3603
14. juni -- Dagsorden
S 2006--2007
2007
Møte torsdag den 14. juni 2007 kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 97):
1. Innstilling frå næringskomiteen om jordbruksopp­
gjøret 2007 -- endringer i statsbudsjettet for 2007
m.m.
Innst. S. nr. 285 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 77 (2006­
2007))
2. Innstilling fra næringskomiteen om reindriftsavtalen
2007/2008, om dekning av kostnader vedrørende ra­
dioaktivitet i reinkjøtt, og om endringer i statsbud­
sjettet for 2007 m.m.
(Innst. S. nr. 284 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 74
(2006­2007))
3. Forslag fra stortingsrepresentant Hans Frode Kiel­
land Asmyhr på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra Odels­
tingets møte 31. mai 2007 (jf. Innst. O. nr. 72):
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen
stortingsmelding om reindrift innen våren 2008.»
4. Forslag fra stortingsrepresentant Hans Frode Kiel­
land Asmyhr på vegne av Fremskrittspartiet over­
sendt fra Odelstingets møte 31. mai 2007 (jf. Innst.
O. nr. 72):
«Stortinget ber Regjeringen utrede en omlegging
til stasjonær reindrift i Vest­Finnmark.»
5. Forslag fra stortingsrepresentant Hans Frode Kiel­
land Asmyhr på vegne av Fremskrittspartiet over­
sendt fra Odelstingets møte 31. mai 2007 (jf. Innst.
O. nr. 72):
«Stortinget ber Regjeringen fjerne § 8 i FOR 2001­
05­04 nr 468: Forskrift om erstatning for tap og føl­
gekostnader når tamrein blir drept eller skadet av rov­
vilt.»
6. Innstilling fra næringskomiteen om representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Bent Høie, Ivar
Kristiansen, Kari Lise Holmberg og Torbjørn Hansen
om å fjerne Statens landbruksforvaltnings mulighet
til å fremme innsigelse i saker som er avgjort i fylkes­
landbruksstyrene
(Innst. S. nr. 286 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:49
(2006­2007))
7. Forslag fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg på
vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra
Odelstingets møte 11. juni 2007 (jf. Innst. O. nr. 91):
«Stortinget ber Regjeringen utrede nærmere kon­
sekvenser av en gjennomføring av en regel der dom­
stolene gis adgang til å innhente uttalelse fra Den
etiske nemnden for patentsaker.»
8. Forslag fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg på
vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra
Odelstingets møte 11. juni 2007 (jf. Innst. O. nr. 91):
«Stortinget ber Regjeringen utrede nærmere kon­
sekvenser av en gjennomføring av en regel om admi­
nistrativ overprøving av patenters gyldighet.»
9. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om trygde­
oppgjeret 2007
(Innst. S. nr. 281 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 83
(2006­2007))
10. Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen
på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre
oversendt fra Odelstingets møte 7. juni 2007 (jf.
Innst. O. nr. 92):
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en sjekkliste
med konkrete kontrollpunkter som oppdragsgiver
skal kreve dokumentert hos et bemanningsforetak
eller en underentreprenør ved kontraktsinngåelse.
Listen kan blant annet bygge på følgende punkter:
a) Dokumentasjon for at underentreprenøren har av­
gitt løfte om å følge kravene til lønns­ og arbeids­
vilkårene i allmenngjøringsforskriftene
b) Dokumentasjon for at underentreprenørene er re­
gistrert hos og har sendt opplysninger til skatte­
myndighetene
c) Dokumentasjon for at underentreprenøren er re­
gistrert i Brønnøysundregistrene
d) Krav om fremleggelse av skatteattest
e) Krav om fremleggelse av firmaattest fra hjemlan­
det.»
11. Forslag fra stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie
Duesund på vegne av Kristelig Folkeparti oversendt
fra Odelstingets møte 7. juni 2007 (jf. Innst. O. nr. 92):
«Stortinget ber Regjeringen arbeide videre med
forslag om å innføre et utvidet oppdragsgiveransvar
etter allmenngjøringsloven, og snarest mulig komme
tilbake til Stortinget med et konkret forslag som nær­
mere beskriver hvordan ansvaret skal gjennomføres.»
12. Forslag fra stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie
Duesund på vegne av Kristelig Folkeparti oversendt
fra Odelstingets møte 7. juni 2007 (jf. Innst. O. nr. 92):
«Stortinget ber Regjeringen arbeide videre med
forslag om å innføre innsynsrett for tillitsvalgte i
lønns­ og arbeidsforhold på områder som er undergitt
allmenngjøringsvedtak, og snarest mulig fremme
forslag som gir tillitsvalgte, uavhengig av om de er
tilknyttet en organisasjon som er part i den aktuelle
allmenngjorte tariffavtale, slik innsynsrett.»
13. Forslag fra stortingsrepresentant Anders Anundsen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 7. juni 2007 (jf. Innst. O. nr. 88):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om ny
lov om friskoler som åpner for likebehandling
mellom skoler uavhengig av eierskap, både hva gjel­
der økonomi og godkjenning av skoletilbud.»
14. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 7. juni 2007
(jf. Innst. O. nr. 88):
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til
Stortinget med en egen sak om tilskuddsordningene
når gjennomgangen av utregningsmodellen for sko­
lene er gjennomført.»
15. Forslag fra stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn
på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre oversendt fra Odelstingets
møte 7. juni 2007 (jf. Innst. O. nr. 89):
«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig, og se­
nest innen utgangen av 2008, komme tilbake til Stor­
Forhandlinger i Stortinget nr. 238
238

2007
3604 14. juni -- Dagsorden
tinget med en egen sak om fagskoleutdanningens
fremtidige utviklingsmuligheter, finansiering og
plass i utdanningssystemet.»
16. Forslag fra stortingsrepresentant Jon Jæger Gåsvatn
på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre
oversendt fra Odelstingets møte 7. juni 2007 (jf.
Innst. O. nr. 89):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at akkredi­
terte fagskoler får mulighet til å opprette studietilbud
på lavere grad av inntil ett års varighet som ledd i
elevens forberedelse til videre fagskoleutdanning.»
17. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om ein del saker på Samferdselsdepartementets
område
(Innst. S. nr. 274 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 68
(2006­2007))
18. Innstilling frå transport­ og kommunikasjonskomite­
en om delvis bompengefinansiering av prosjekt og
tiltak på Haugalandet i Rogaland og Hordaland
(Innst. S. nr. 214 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 57
(2006­2007))
19. Innstilling frå transport­ og kommunikasjonskomiteen
om utbygging og finansiering av rv 17 Tverlandet­
Godøystraumen og rv 80 Røvika­Strømsnes i Bodø og
Fauske kommunar i Nordland (Vegpakke Salten fase I)
(Innst. S. nr. 244 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 61
(2006­2007))
20. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om samtykke til ratifikasjon av en multilateral av­
tale av 9. juni 2006 om etablering av et felles euro­
peisk luftfartsmarked (ECAA­avtalen)
(Innst. S. nr. 259 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 71
(2006­2007))
21. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om samtykke til deltaking i ei avgjerd i EØS­ko­
miteen om innlemming i EØS­avtala av EUs Marco
Polo II­program til fremjing av eit meir miljøvennleg
godstransportsystem (2007­2013)
(Innst. S. nr. 260 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 75
(2006­2007))
22. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om revisjon og sluttføring av Østfoldpakka fase 1
-- utbygging og finansiering av prosjektet E18 Kros­
by­Knapstad -- plassering av bomstasjon på fylkes­
veg 311 Osloveien
(Innst. S. nr. 275 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 79
(2006­2007))
23. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Siv Jensen, Arne Sortevik, Hanne Dyveke Søttar
og Bård Hoksrud om å sikre trygg ferdsel og gjen­
opprette tilliten til sikkerheten i norske veitunneler
(Innst. S. nr. 267 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:73
(2006­2007))
24. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Borghild Tenden og Odd Einar Dørum om en
gjennomgang av gjennomføringen av sikkerhetskon­
trollene ved flyplassene
(Innst. S. nr. 276 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:76
(2006­2007))
25. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om:
1) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Martin Engeset og Svein Flåtten om å utrede tun­
nel Horten­Moss som fergeavløsningsprosjekt og
2) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Ulf Leirstein og Anders Anundsen om å utrede en
statlig fullfinansiert Oslofjord­forbindelse mellom
Østfold og Vestfold
(Innst. S. nr. 280 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:82
(2006­2007) og Dokument nr. 8:86 (2006­2007))
26. Forslag fra stortingsrepresentant Per Sandberg på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstin­
gets møte 5. juni 2007 (jf. Innst. O. nr. 74):
«Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning
med en statlig medfinansiering for tiltak rettet mot
sikkerhet og terrorberedskap.»
27. Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene Olemic
Thommesen, Sonja Irene Sjøli og Jan Tore Sanner
om å gi rett til foreldrepenger uavhengig av 6­måne­
dersregelen i forbindelse med etterfølgende barn, når
barn fødes med kort mellomrom
(Innst. S. nr. 245 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:62
(2006­2007))
28. Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om sam­
tykke til deltakelse i en beslutning i EØS­komiteen
om innlemmelse i EØS­avtalen av rammeprogram­
met til EU for forbrukerpolitikk (2007­2013)
(Innst. S. nr. 265 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 73
(2006­2007))
29. Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene May­He­
len Molvær Grimstad, Bjørg Tørresdal og Laila
Dåvøy om kommunalt selvstyre når det gjelder ut­
plassering av gevinstautomater
(Innst. S. nr. 279 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:59
(2006­2007))
30. Forslag fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande
på vegne av Venstre oversendt fra Odelstingets møte
12. juni 2007 (jf. Innst. O. nr. 97):
«Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake
til Stortinget på egnet måte med supplerende lovfor­
muleringer til en kulturlov som på en bedre måte ser
kulturtiltak i sammenheng gjennom en forenkling og
samling av dagens oppstykkede regelverk på feltet,
og samtidig konkretiserer de statlige kulturforpliktel­
sene.»
31. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om utbyg­
ging av Gjøa, Vega og Vega sør
(Innst. S. nr. 278 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 64
(2006­2007))
32. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om utbyg­
ging og drift av Valhall videreutvikling
(Innst. S. nr. 282 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 76
(2006­2007))

14. juni -- Minnetale over tidligere stortingsrepresentant
Arnt Gudleik Hagen
3605
2007
33. Innstilling fra forsvarskomiteen om Ombudsmanns­
nemnda for Forsvarets innberetning om virksomhe­
ten i tiden 1. januar­31. desember 2006
(Innst. S. nr. 271 (2006­2007), jf. Dokument nr. 5
(2006­2007))
34. Innstilling fra forsvarskomiteen om endringar i «Re­
gulativ for tillegg mv. til utskrivne vernepliktige
mannskap»
(Innst. S. nr. 283 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 85
(2006­2007))
35. Forslag fra stortingsrepresentant Solveig Horne på
vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra
Odelstingets møte 11. juni 2007 (jf. Innst. O. nr. 82):
«Stortinget ber Regjeringen om å evaluere hvor­
vidt ordningen med individuelle planer i soningen
fungerer som forutsatt og fremlegge den evaluerin­
gen med eventuelle forslag til nødvendige tiltak for
Stortinget senest høsten 2008.»
36. Forslag fra stortingsrepresentant Solveig Horne på
vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra
Odelstingets møte 11. juni 2007 (jf. Innst. O. nr. 82):
«Stortinget ber Regjeringen vurdere og om nød­
vendig fremlegge forslag om en ordning for psykisk
syke som begår alvorlig kriminalitet, der kriminal­
omsorgen har hovedansvaret for den ytre sikkerhe­
ten, permisjonsordninger mv. og psykiatrien innenfor
disse rammene har hovedansvaret for behandling og
omsorg.»
37. Forslag fra stortingsrepresentant Solveig Horne på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstin­
gets møte 11. juni 2007 (jf. Innst. O. nr. 82):
«Stortinget ber Regjeringen innføre en prøveord­
ning med bruk av GPS­elektronisk overvåkning som
et hjelpemiddel for kriminalomsorgen og politiet i
forhold til personer som er ute på prøve. I første om­
gang bør dette gjelde gjengangere og personer som
har begått alvorlig kriminalitet.»
38. Forslag fra stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker
på vegne av Høyre oversendt fra Odelstingets møte
11. juni 2007 (jf. Innst. O. nr. 82):
«Stortinget ber Regjeringen vurdere etablering av
et prøveprosjekt med frivillig studentkollektiv (jf.
Danmark) som legger til rette for at bokollektivet blir
arena for rehabilitering av lovbrytere i passende alder
og som følger et utdanningstilbud på dagtid.»
39. Referat
Minnetale over tidligere stortingsrepresentant
Arnt Gudleik Hagen
Presidenten: Ærede medrepresentanter!
Tidligere stortingsrepresentant Arnt Gudleik Hagen
døde 27. mai, 78 år gammel.
Hagen ble født 17. august 1928 på hjemgården i Torvik
i Romsdal, der han vokste opp sammen med sju søsken.
Han ble utdannet sivilagronom ved Statens Småbrukslæ­
rerskole i Asker i 1953 og fikk sin første arbeidsplass som
herredsagronom i Vestnes. I årene 1955­58 var han avde­
lingssjef i Nord­Norges salgslag i Harstad og Vadsø, før
han vendte tilbake til hjemfylket og Molde, der han hadde
sitt bosted resten av livet.
Hagen arbeidet som disponent i Møre og Romsdal
Eggsentral fra 1958 og formelt fram til 1973, men det ble
etter hvert politisk arbeid som krevde all hans store ar­
beidskraft.
22 år gammel ble han i 1950 med i det politiske arbei­
det i Bygdefolkets Ungdomsfylking. Fra 1959 til 1964 var
han leder av denne organisasjonen, som i 1962 skiftet
navn til Senterungdommens Landsforbund. Han ble vara­
representant til Stortinget fra 1961 og valgt til fast repre­
sentant fra 1965 til 1977. I sine år på Stortinget var han
bl.a. medlem av samferdselskomiteen, justiskomiteen,
sjøfarts­ og fiskerikomiteen og kommunal­ og miljøvern­
komiteen.
Hagen kom på Stortinget samtidig med regjeringsskif­
tet fra Gerhardsen til Borten, og fikk raskt store og viktige
oppgaver i Senterpartiets gruppe, først som varamedlem,
senere som medlem og nestleder. Senere ble han også
medlem av sentralstyret i Senterpartiet og leder av pro­
gramkomiteen. Han hadde et nært forhold til statsminister
Borten -- et vennskap som varte så lenge Borten levde.
Etter 12 år på Stortinget valgte Hagen å forlate rikspo­
litikken. Han søkte og fikk stillingen som utbyggingssjef
i Møre og Romsdal -- en stilling han hadde fra 1977 til
1994. Her fikk han utfolde sine store krefter på å skape
positive og konkrete resultat i form av styrkede bedrifter
og nye arbeidsplasser, også i utkantkommunene -- et ar­
beid han skriver om i boka han utgav i 1998, med den tref­
fende tittelen «I kamp for distrikta».
Engasjementet for de svake i samfunnet og for distrik­
tene preget Hagens politiske engasjement og arbeid gjen­
nom alle år. Dette fikk han vist gjennom sitt mangeårige
virke som stortingsrepresentant, senere i en rekke verv i
offentlige styrer og råd. Fra 1961 til 1983 var Hagen sty­
remedlem av Distriktenes Utbyggingsfond, de siste tolv
årene som nestformann.
Vi er takknemlige for den betydelige samfunnsinnsat­
sen som Arnt Gudleik Hagen har nedlagt, og lyser fred
over hans minne.
Representantene påhørte stående presidentens minne­
tale.
Presidenten: Fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe
foreligger søknad om sykepermisjon for representanten
Thore A. Nistad fra og med 14. juni og inntil videre.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Morten Ørsal Johansen, innkal­
les for å møte i permisjonstiden.
3. Morten Ørsal Johansen innvelges i Lagtinget for den
tid han møter for representanten Thore A. Nistad.
Presidenten: Morten Ørsal Johansen er til stede og vil
ta sete.

2007
3606 14. juni -- 1) Jordbruksoppgjøret 2007 -- endringer i statsbudsjettet for 2007 m.m.
2) Reindriftsavtalen 2007/2008 m.m.
Representanten Anders Anundsen vil framsette to re­
presentantforslag.
Anders Anundsen (FrP) [10:05:29]: Det er en glede
å kunne legge frem representantforslag fra stortingsrepre­
sentantene Gjermund Hagesæter, Kåre Fostervold, Jon
Jæger Gåsvatn, Åse M. Schmidt og meg selv om å innføre
en ordning med skattestimulans/skattefradrag for bedrif­
ter som gjennomfører etter­ og videreutdanningstiltak
som gir formalkompetanse til ansatte.
Det er også en glede å legge frem representantforslag
fra stortingsrepresentantene Jon Jæger Gåsvatn, Åse M.
Schmidt og meg selv om å utvide rammene for gavefor­
sterkningsordningen.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten fore­
slå at sakene nr. 1 og nr. 2 behandles under ett.
-- Det anses vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling frå næringskomiteen om jordbruksopp­
gjøret 2007 -- endringer i statsbudsjettet for 2007 m.m.
(Innst. S. nr. 285 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 77 (2006­
2007))
S a k n r . 2
Innstilling fra næringskomiteen om reindriftsavtalen
2007/2008, om dekning av kostnader vedrørende radio­
aktivitet i reinkjøtt, og om endringer i statsbudsjettet for
2007 m.m. (Innst. S. nr. 284 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 74
(2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 10
minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 mi­
nutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 mi­
nutter og Venstre 5 minutter. I tillegg foreslås det at stats­
råden får en taletid på inntil 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg fra partienes hovedtalere og fem replikker med
svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen -- innen­
for den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Sigrun Eng (A) [10:08:06] (ordførar for sak nr. 1): I
årets forhandlingar mellom staten og dei to jordbruksor­
ganisasjonane gav avtala bøndene ei auka inntektsramme
på 975 mill. kr. I tillegg vil 173 mill. kr i frigjorde midlar
for inneverande år kome til utbetaling. Oppgjeret gir ein
inntektsvekst på om lag 10 pst. -- eller 17 000 kr pr. års­
verk.
Hovudmålet med jordbruksavtala er sjølvsagt å leggje
til rette for produksjon av trygg og rein mat. Samstundes
skal landbruket bidra til sysselsetjing og busetjing over
heile landet. Vi skal ta heile landet i bruk! Difor skal vi
framleis leggje til rette for lokal matproduksjon og ein de­
sentralisert næringsmiddelindustri.
Vi vil ha kortreist mat, dvs. at det skal vere kort avstand
mellom jord og bord. Maten treng ikkje reise halve jord­
kloden rundt før han kjem fram til oss som forbrukarar. Vi
må ta vare på og utvikle norsk tradisjonsmat, med sine
smaksforskjellar og sitt mangfald. Verdiskapingspro­
grammet, som er ein del av jordbruksavtala, er viktig i den
samanhengen.
Av omsyn til eiga forsyning, men òg av omsyn til mat­
varetryggleik og ­beredskap, bør vi i størst mogleg grad
vere sjølvforsynte med dei matvareprodukta som vi har
naturgitte vilkår for å produsere.
Eg overlèt til dei respektive partia å gjere greie for sine
synspunkt og sin politikk. Lat meg òg opplyse at rein­
driftsavtala, som vi behandlar i lag med jordbruksavtala,
vil saksordføraren, Arne L. Haugen, gjere greie for i eit
seinare innlegg.
Dei raud­grøne partia er opptekne av at landet skal ha
eit variert landbruk. Vi skal ha ulike former for samdrift,
og det skal vere rom for enkeltmannsføretak. Heiltidsbøn­
dene skal ha ei inntekt til å leve av, på lik linje med andre
yrkesgrupper. Alle gardens ressursar skal gi grunnlag for
dette. Vi får færre, men meir effektive bønder. No er det
mindre enn 50 000 bønder her til lands. Arealet pr. bruk
har på få år dobla seg. Talet på dyr har òg auka -- eller flata
ut, for nokre grupper. Automatiseringa og effektiviseringa
har gått fort. Alt er ikkje som det var før krigen, sjølv om
nokon ser ut til å tru det.
Når ein les høgrepartia sine merknader til jordbruks­
oppgjeret, kan ein få inntrykk av at landbruket taper på
alle frontar. Rett nok har landbruket store utfordringar,
men det må vere måte på svartmaling. Arbeidarpartiet har
framleis tru på norsk landbruk. Sjølv om talet på bønder
har gått ned, vil eg minne om at reduksjonen av land­
bruksarealet er svært liten, berre 0,9 pst. dei siste ti åra. Vi
produserer langt meir kjøt enn nokon gong, men vi for­
bruker òg meir -- og vi kastar meir! For meg er det ein tan­
kekross når Statistisk sentralbyrå sine tabellar syner at
matavfallet i snitt utgjer vel 250 kg pr. person pr. år. Da er
det iallfall ikkje matbudsjettet som tyngjer hushaldsbud­
sjettet. Vi bruker trass i alt berre ca. 11 kr pr. hundrelapp
til innkjøp av mat.
Etter mitt syn er det eit paradoks at vi importerer jord­
bruksprodukt som vi har gode føresetnader for å produse­
re sjølve. Vi burde kunne regulere produksjonen av desse
produkta på ein slik måte at vi på den eine sida unngår
overproduksjon, og at vi på den andre sida har stor import
til andre tider. Det er tankevekkjande at vi i dag importerer
sau frå New Zealand, for er det noko vi kunne vere sjølv­
forsynte med, må det vere norsk sauekjøt. Når vi no betrar
vilkåra for sauehaldet, har vi i Arbeidarpartiet eit håp om
at årets avtale er ein stimulans for næringsaktørane.

14. juni -- 1) Jordbruksoppgjøret 2007 -- endringer i statsbudsjettet for 2007 m.m.
2) Reindriftsavtalen 2007/2008 m.m.
3607
2007
I Budsjettnemnda for jordbruket har partane vore eini­
ge om å endre berekningsgrunnlaget for oppgjeret. Det
betyr at realrenta blir berekna på den same måten som i
mange andre sektorar. Dei tekniske berekningane tek
høgd for dei raske endringane som finn stad i jordbruket.
Eg er einig med landbruksministeren i at dette burde ha
vore gjort for fleire år sidan.
Eg ventar ikkje at alle skal vere nøgde med alt i dette
oppgjeret. Men det er eit godt oppgjer. Etter to år med ei
raud­grøn regjering har vi snudd utviklinga i landbruket.
Det er rom for både store og små. Optimismen er tilbake
i norske bygder. Bøndene får meir betalt for produksjonen
sin. Tiltak som organisasjonane lenge har vore opptekne
av, blir styrkte. Eg tenkjer spesielt på den landsdekkjande
landbruksvikarordninga, som nok har vore god i nokre
kommunar, men som har mangla i storparten av kommu­
nane.
I det heile blir velferdsordningane styrkte. Særleg unge
menneske som anten er i ferd med å overta ein gard eller
er i ein småbarnssituasjon, er opptekne av dette. Dei som
arbeider i jordbruket, har òg krav på ferie, slik at ungane
som veks opp på ein gard, òg kan få nokre feriedagar til
andre opplevingar, til liks med skulekameratane.
Eg tenkjer vidare på ekstratilskotet der ein i større grad
gir prisauke for at dyra skal få vere ute og beite ned kratt
og villnis og dermed demme opp for gjengroing. Med dei
verkemidla som no ligg i avtala, sørgjer vi for at landbru­
ket leverer rein og god mat, samtidig som vi får naturen
attende som vårt fellesgode -- til rekreasjon og naturopp­
leving.
Landbruket er òg grunnlaget for store delar av norsk
reiseliv. NHO og andre paraplyorganisasjonar har vore ty­
delege på det. Gjengroing er eit veksande problem, boksta­
veleg talt. Tidlegare denne veka hadde VG eit stort oppslag
med titelen «Norge gror igjen». På få tiår er opne landskap
blitt reine jungelen. Grunnen til det er ein kraftig redusert
beitebruk. Eit varmare klima set ekstra fart på gjengroinga.
VGs bilete seier meir enn ord og viser kva som skjer med
kulturlandskapet når det ikkje blir brukt. Gjennom årets
jordbruksavtale håper vi å snu denne utviklinga. Den beste
måten å halde krattskogen i sjakk på, er å sende dyra ut på
beite. Dessutan er det god dyrevelferd.
Eg er derfor glad for den kraftige auken i beitetilskotet
på 72 mill. kr. I tillegg blir omsetjingskravet for produk­
sjonstilskot redusert frå 30 000 kr til 20 000 kr pr. føretak,
noko som er svært positivt, og som særleg kjem dei små
bruka til gode.
Det er òg viktig at vi legg til rette for tilleggsnæringar,
slik at landbruket sine ressursar kan utnyttast til beste for
lokalsamfunna. Ein levande gard gir eit mangfald av mog­
legheiter, aktivitetar og meiningsfylte arbeidsoppgåver,
nærleik til dyr, natur, kultur og menneske. Spesielt det by­
nære landbruket har ein stor marknad for såkalla «Inn på
tunet»­tenester, som handlar om å skape aktivitet og ar­
beidsplassar som er tilpassa ulike menneske sine behov,
med garden som utgangspunkt. Ein gard kan òg vere ein
viktig arena for læring, eit alternativt klasserom som gir
undervisninga ein ny dimensjon. Dette vil òg gi ungane
auka kunnskap om landbruket.
Vi har ei målsetjing i Soria Moria­erklæringa om
15 pst. økologisk produksjon innan 2015. Ambisiøst? Ja,
men ikkje umogleg. Verkemiddelet er meir stimulering til
omlegging, og folk etterspør meir enn tilbodet er. Ein flas­
kehals er den økologiske kornproduksjonen og at kraftfôr­
kostnadene har gått i veret over fleire år utan at ein har sett
inn tiltak der.
Det er mykje fokusering på miljøtiltak om dagen. Det vil
vere nødvendig med mange store og mindre tiltak på alle
frontar, om vi skal nå dei måla dei raud­grøne har sett seg.
Skogbruket er og kan bli ein enda større bidragsytar der. I
dag tek skogen opp om lag 50 pst. av CO 2 ­utsleppa i Noreg.
Med dei føringane som denne Regjeringa har lagt, og som
blir styrkte i denne avtala, kan både biobrensel og biodriv­
stoff frå skogen verkeleg bli eit godt bidrag. Moglegheitene
er mange -- det er kartlagt at det kan liggje mellom 5 000 og
10 000 nye arbeidsplassar der. Skogspleie, skogplanting og
hausting av naturressursane er viktig. Eg må seie meg einig
med statsråden i at vi kan hauste av skogen der andre land
må ta i bruk dyrka mark for å nå sine mål.
WTO blir den største utfordringa landbruket og næ­
ringsmiddelindustrien har stått overfor nokon gong. Utan­
riksministeren sa frå denne talarstolen tysdag at forhand­
lingsresultatet kunne vere like rundt hjørnet -- eller langt
unna. Partane hadde spissa posisjonane sine. Vi må ta i
bruk alle dei verkemidla som ein kan, når avtala er i hamn.
Det står ikkje på viljen til å gjere det, og eg finn grunn til
å sitere frå Soria Moria­erklæringa, der ein seier at Regje­
ringa vil ha
«en totalgjennomgang av WTO­forhandlingenes kon­
sekvenser for norsk landbruk. I en nær dialog med nærin­
gen vil vi legge grunnlaget for utforming av virkemidler i
tråd med Stortingets mål for landbrukspolitikken og inter­
nasjonale forpliktelser».
Alle land har rett til ein viss eigenproduksjon, og den
økologiske produksjonen omhandlar ikkje avtala. Ramma
for årets avtale og fordelinga av henne er i stor grad i tråd
med Noreg sine forpliktingar i WTO, og har med andre
ord ei innretning som er «klarert». Auken i velferdsord­
ningane, auken i midlane for å få til ei god avløysarord­
ning og auken på tilskot til dyr som i stor grad gjer seg
nytte av utmark og grovfôr, er slike eksempel.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kåre Fostervold (FrP) [10:18:45]: Saksordføreren var
i slutten av sitt innlegg inne på WTO­avtalen. Dette opp­
gjøret er betegnet som et veldig godt oppgjør, kanskje det
beste noensinne. Det er også blitt betegnet som en kurs­
endring. Jeg må derfor anta at dette oppgjøret er fremtids­
rettet og tar opp i seg de nye utfordringene som vi vil mø­
te.
Derfor lurte jeg på om saksordføreren kan redegjøre
for hvilke offensive grep i dette oppgjøret som tar opp i
seg de utfordringene som en ny WTO­avtale vil medføre.
Sigrun Eng (A) [10:19:24]: Som eg sa i innlegget
mitt, er mykje av det som eigentleg er klarert i den fram­

2007
3608 14. juni -- 1) Jordbruksoppgjøret 2007 -- endringer i statsbudsjettet for 2007 m.m.
2) Reindriftsavtalen 2007/2008 m.m.
tidige WTO­avtala, alt gjennomført i denne jordbuksavta­
la. Nøytrale tiltak og beitetilskot var noko av det eg nemn­
de, og landbruksvikarordningane, alt som har med økolo­
gisk satsing å gjere -- det er fleire tiltak som vi eigentleg
alt har begynt å jobbe mot.
Men ikkje minst er det viktigaste den formuleringa eg
siterte frå Soria Moria om at når ei avtale er klar -- og det
er ho vitterleg ikkje enno, sjølv om ho kan vere nære ved
eller langt unna, alt etter som -- vil partane og Regjeringa
gå saman om å finne dei løysingane som gjer at dette blir
den minst smertefulle vegen for ei framtidig land­
bruksnæring i Noreg.
Torbjørn Hansen (H) [10:20:24]: Før i tiden var det
et visst fellesskap mellom Høyre og Arbeiderpartiet når
det gjaldt jordbrukspolitikk. Begge partier mente at jord­
bruket står for mange viktige funksjoner i samfunnet, men
det var også enighet om at det var behov for modernise­
ring, mer lønnsomhet og mer robuste bruk i jordbruket. I
dag oppfatter jeg at Arbeiderpartiet er blitt ganske taust i
den jordbrukspolitiske debatt, og at det er Norges Bonde­
lag og Senterpartiet som styrer det som skjer på jord­
bruksområdet. Representanten Eng holdt nettopp et inn­
legg som varmt forsvarer Senterpartiets løsninger og ideer
på jordbruksområdet. For eksempel er Regjeringen veldig
avmålt og lunken i forhold til samdrift, som jeg tror de
fleste oppfatter som den mest framtidsrettede formen for
melkeproduksjon i Norge.
Ser ikke Arbeiderpartiet noe behov for å reformere
jordbrukspolitikken?
Sigrun Eng (A) [10:21:15]: På lik linje med repre­
sentanten Hansen er Arbeiderpartiet oppteke av at ein skal
få lønsemd og mangfald i næringa. Eg gjentek det eg sa:
Vi vil ta høgd for at vi skal ha samdrift, og at det skal vere
lønsemd for dei som driv enkeltmannsføretak. Vi har ik­
kje lagt skjul på at vi meiner det skal vere rom for både
delar. Vi har ikkje sett på bremseklossar for at nokon som
vil ha samdrift, ikkje skal få begynne med det. Det kan ein
sjå heilt tydeleg av talmaterialet. No er det ca. 2 000 sam­
drifter på mjølkeproduksjon. Det har akselerert rimeleg
fort med dei føresetnadene som er der.
Elles kjenner eg meg ikkje heilt att når representanten
seier at eg legg fram Senterpartiet sin politikk. -- Nei, re­
gjeringspartia står saman om det vi legg fram i dag. Eg
trur eigentleg at interne diskusjonar har vi gjort oss ferdi­
ge med, i den grad tre ulike parti kan det. Vi står saman
om det som er lagt fram her i dag.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:22:29]: I talen til års­
møtet i Norges Bondelag sa bondelagsleiaren at sjølv om
det var einigheit om avtala, var ikkje resultatet tilfreds­
stillande, sett frå Bondelaget si side. Han grunngjev dette
m.a. med at det dei oppnådde, var absolutt rettmessige
krav, men dei gjekk ikkje langt nok. Han seier òg at det ik­
kje er deira oppgåve å ta ned dei forventningane som po­
litikarane sjølve har skapt. I brev til næringskomiteen fø­
reset Bondelaget at satsinga må fortsetja dei komande åra,
altså ei ytterlegare auka ramme, mens regjeringspartia på
si side hevdar at årets oppgjer til fulle er ei oppfølging av
løfte og lovnader. Det er altså ein stor forskjell på korleis
aktørane sjølve oppfattar det, og korleis regjeringspartia
oppfattar det.
Mitt spørsmål er då: Meiner saksordføraren at næringa
har misforstått og overtolka dei løfta som Regjeringa og
regjeringspartia har gjeve i den seinare tida?
Sigrun Eng (A) [10:23:29]: Nei, men det er vel slik
med alle som forhandlar, at ein som regel dett ned eit styk­
ke midt imellom. Kravet og tilbodet er vel nesten aldri
samanfallande, ut ifrå andre forhandlingar som vi kjenner
til.
På spørsmålet om dette er ei tilfredsstillande avtale, er
svaret: Ja, Soria Moria­erklæringa er tufta på fire år. Vi sy­
nest vi har vist -- både med kroner og med retning -- at vi
går den vegen som er angitt i Soria Moria­erklæringa. Det
vil vi fortsetje med i dei to åra som vi har framfor oss òg.
Eg trur landbruket sjølv skal få oppleve og sjå at det er ein
annan landbrukspolitikk som blir ført no, enn at det berre
skal vere satsing på dei store.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:24:41]:
Årets jordbruksoppgjør må være en skuffelse for alle de
aktørene i landbruket som trodde på de løftene som de
rød­grønne partiene kom med før valget i 2005, og som de
har markedsført også etter at de kom i regjeringsposisjon.
Mange har trodd på løftene om at landbruket skulle få
en inntektsøkning over offentlige budsjetter som nesten
over natten skulle gi landbruket milliardbeløp i inntekts­
økning. De må være skuffet i dag, og det har de all grunn
til å være. Det er god grunn til å si at de rød­grønne par­
tiene har ført hele næringen bak lyset. Det bevitner også
den stillhet som har vært etter at årets avtale ble inngått,
med et resultat på godt under 1 milliard kr.
Det er grunn til å spørre seg: Hvor er det blitt av alle
hurraropene over avtalen? Hvor er det blitt av alle leser­
innleggene -- og hyllester -- som skryter av årets oppgjør?
Hvor er det blitt av Lundteigen? Det har vært helt stille.
Jeg synes det er betegnende, og det viser at det er stor mis­
nøye med årets avtale.
Kun noen kritikere som allerede er støtt ut i skyggen,
har tort å stå frem, fordi de ikke har noe mer å risikere.
Tidligere generalsekretær i Norges Bondelag, Amund
Venger, og den modige, tidligere lederen i Småbrukarla­
get, Anne Osland, har tort å si ifra.
Når organisasjonene legger frem et krav på 2,1 milliar­
der kr, og får godt under halvparten, forstår jeg at skuffel­
sen er stor. Men Bondelaget kan ikke noen gang bryte for­
handlinger i et landbruksoppgjør hvor Senterpartiet er
motparten, fordi båndene er så tette. Den største feilen
Regjeringen har gjort, er å ikke fortelle sannheten til bøn­
dene.
Arbeiderpartiet, som selv hevder at de har et offensivt
program for offentlig sektor, trenger sårt den arbeidskraf­
ten som landbruket kan bidra med. Arbeiderpartiet kan
heller ikke akseptere at det pumpes nye milliarder inn i

14. juni -- 1) Jordbruksoppgjøret 2007 -- endringer i statsbudsjettet for 2007 m.m.
2) Reindriftsavtalen 2007/2008 m.m.
3609
2007
landbruket, når utfordringene står i kø i mange andre sek­
torer. Derfor synes Arbeiderpartiet det er greit at landbru­
ket avgir ca. 2 000 årsverk pr. år.
Fremskrittspartiet stiller seg sterkt kritisk til den jord­
brukspolitikken som har vært ført i etterkrigstiden, og
som fortsatt ønskes videreført av den sittende regjeringen.
Vi kan derfor ikke på noen måte stille oss bak den frem­
forhandlede jordbruksavtalen. Den bærer ikke bud om
noen ny innretning i landbrukspolitikken -- dette til tross
for at både landbruket og andre aktører som er knyttet opp
mot landbruket, har bedt om en kursomlegging av land­
brukspolitikken. Den politikken som har vært ført mot
landbruket gjennom mange år, er et sosialistisk eksperi­
ment som har bidratt til at den norske bonden har blitt fan­
get inn i et nett og et system som det nå er tilnærmet umu­
lig å komme ut av.
Jordbrukspolitikken er preget av en sterk iver etter å re­
gulere jordbruksnæringen helt ned til den minste detalj,
hvor offentlige byråkrater og et særdeles detaljert regel­
verk har tatt over styringen av hvordan utviklingen i jord­
bruket skal skje. Den styringen som den enkelte bonde
skal ha over sin egen eiendom og arbeidsplass, har blitt
borte, og bøndene er i dag mer å anse som offentlig ansat­
te og utøvere av offentlig politikk enn som selvstendig
næringsdrivende innenfor matproduksjonsbransjen, slik
de burde ha vært. Dette har ført til at kreativitet, satsings­
evne og ønske om å ta risiko nærmest har blitt fraværende
i store deler av landbruket. Jordbruksavtalesystemet har
blitt så innviklet og komplisert at få utenom det sentrale
byråkratiet i Landbruks­ og matdepartementet har mulig­
het til å sette seg inn i alle systemets sider og forstå det
fullt ut. Det er heller ikke noe annet land i OECD­området
som har funnet det formålstjenlig å praktisere et system
med en jordbruksavtale.
Det er god grunn til å anta at det omfattende regelver­
ket i landbruket skaper et enormt byråkrati både i offentlig
forvaltning og hos aktørene i næringen, som legger bånd
på store ressurser som heller kunne ha vært benyttet til
verdiskaping i landbruket og tilflytt aktørene i næringen
som inntekt, fremfor som offentlige overføringer som i
dag.
Statsråd Terje Riis­Johansen ønsker ikke å svare på
hvor mange offentlig ansatte som er knyttet til landbruket
i statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning, til
tross for at både pressen og forskere har kunnet påvise at
antallet ligger på 5 000--10 000. Lite gjøres for å redusere
et så stort antall.
Det vil bli et sterkt redusert importvern i kjølvannet av
den internasjonale utviklingen gjennom WTO­forhand­
lingene. Mitt inntrykk er at Norge og G10­landene får li­
ten sympati for sine ønsker om å verne sitt nasjonale land­
bruk. Dette er ressurssterke land som skyver u­landene
foran seg. Det er umoralsk av den rike verden å stenge
sine grenser for produkter fra u­land, for å verne et nasjo­
nalt landbruk som egentlig er av liten betydning sysselset­
tingsmessig.
Fremskrittspartiet mener at vi må benytte den tiden vi
nå har, til å omstille både landbruket og næringsmiddelin­
dustrien til en hverdag med langt tøffere konkurranse fra
utlandet. Vi må bruke den tiden vi nå har, for å unngå for
store omveltninger når en avtale er på plass. Robust pro­
duksjon basert på markedsøkonomiske kriterier må ha
topp prioritet og må utvikles før importvernet faller. Den
norske næringsmiddelindustrien er under press fra utlan­
det, og det er viktig at den norske landbrukspolitikken sik­
rer at industrien får råvarer til en konkurransedyktig pris.
For å oppnå dette er det nødvendig med en strukturrasjo­
nalisering av landbruket, slik at enhetskostnadene går ned.
Industrien er konkurransedyktig i forhold til utenlandske
aktører når det gjelder foredling og industriell produksjon,
men råvarekostnadene er for høye i forhold til kostnadene
i våre naboland og kan med økt import true viktige ar­
beidsplasser og verdiskaping i industrien. Industrien kan
også utnytte sin kapasitet bedre, slik at kostnadene også
der går betydelig ned. Næringsmiddelindustrien står for
om lag 20 pst. av sysselsetting og verdiskaping i industri­
en. Regjeringen må derfor ha en aktiv holdning til dette og
ikke, som i dag, forholde seg helt passiv til den utvikling
som gradvis skjer. Resultatet av en slik politikk vil gjøre
stor skade i næringsmiddelindustrien.
Landbrukspolitikken medfører betydelige kostnader i
form av offentlige utgifter, høye matvarepriser og inn­
skrenket næringsfrihet for bøndene. Alle de begrensnin­
ger og hindringer som er lagt gjennom konsesjonsbe­
grensninger, administrative priser, produksjonskvoter og
selektive støtteordninger, har vært ødeleggende for bøn­
dene. Fremskrittspartiet vil derfor prioritere kraftfull om­
legging, der deregulering, avbyråkratisering og konkur­
ranse settes i høysetet.
I 2004 utarbeidet analyseselskapet ECON en rapport
på vegne av Landbruks­ og matdepartementet som kon­
kluderer med at mange reguleringer i landbruket med for­
del kan oppheves, da de først og fremst legger en vesentlig
begrensning på utviklingen av næringen og virker nega­
tivt med tanke på verdiskapingen. Det som fremkommer i
denne rapporten, bør gjennomføres snarest, slik at ny
vekst og optimisme i landbruket kan sikres.
Vi ser i denne stortingsperioden, med den sittende
statsråden, at det på alle områder er en reversering av
landbrukspolitikken. Vi ser bl.a. at det skal bli vanskelige­
re å få fradelt areal fra landbrukseiendommer, det skal bli
vanskelig å bygge kårboliger, osv. Det er bare én part som
vil lide for dette, og det er bøndene. Med Regjeringens
politikk vil avgangen fra landbruket og avbefolkningen av
Distrikts­Norge fortsette.
Vi er også blitt invitert til å si noen ord om reindrifts­
avtalen. Fremskrittspartiet er imot reindriftsavtalen, fordi
vi mener det er feil å kanalisere offentlige midler inn i en
næring som må slankes betydelig. Det er enighet i Stortin­
get om at situasjonen i deler av Finnmark er uholdbar, og
at vi står overfor en økologisk katastrofe med mange dy­
retragedier som resultat. Vi mener at antall rein må redu­
seres. Da må midlene over reindriftsavtalen betydelig
ned. Vi har liten tro på at de virkemidler som blir lagt inn
i den nye reindriftsloven, vil gi oss den reduksjonen i an­
tall rein som er nødvendig, og at staten derfor må benytte
alle virkemidler som den har tilgjengelig, for å nå dette
målet.

2007
3610 14. juni -- 1) Jordbruksoppgjøret 2007 -- endringer i statsbudsjettet for 2007 m.m.
2) Reindriftsavtalen 2007/2008 m.m.
Jeg viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader og
innlegg i Stortingets nylige behandling av reindriftsloven.
Det vil kreve betydelig mot og handlekraft dersom man
skal få reindriften inn på rett kjøl.
Jeg vil til slutt få ta opp de forslag som Fremskrittspar­
tiet står sammen med andre partier eller alene om.
Presidenten: Representanten Hans Frode Kielland
Asmyhr har tatt opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Sigrun Eng (A) [10:33:58]: No har vi fått høyre mykje
om Framstegspartiet sine overordna mål. Men kan Fram­
stegspartiet fortelje oss f.eks. kva prisen på mjølk vil bli
for oss forbrukarar om deira politikk blir gjennomført?
Fraktutjamninga er på 1,4 milliardar kr, og ho ligg i jord­
bruksavtala. Ho må i alle fall bli sterkt redusert eller borte
med dei forslaga som Framstegspartiet legg for dagen.
Vil resultata av Framstegspartiet sin politikk føre til at
bøndene berre skal leve av heimeysting og kinning? Er det
berre Trøndelag, Jæren og det sentrale Austlandet som
skal få overleve i ei verd der strukturrasjonaliseringa skal
rå og dereguleringa er svaret på det meste?
Spørsmålet blir: Blir det lik pris til oss forbrukarar,
same kor vi bur? Så langt er ikkje bygdene tømde for folk,
sjølv om vi alle ser ei viss sentralisering.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:34:59]: Jeg
oppfattet at det var mange spørsmål i dette innlegget.
Fremskrittspartiet er, i motsetning til Arbeiderpartiet,
forbrukernes parti. Vi er det partiet som står på lag med
forbrukerne. Det er klart at Fremskrittspartiet, som jeg sa
i mitt innlegg, ønsker at prisene på matvarer til forbruker­
ne skal ned. Men det betyr ikke umiddelbart at bonden
skal tape inntektsmessig på det. Økt samarbeid, økt bruk
av samdrifter og kostnadsreduksjoner må til. Der kan også
staten bidra, som også Fremskrittspartiet har flere forslag
om, bl.a. når det gjelder skatter og avgifter. Så tror jeg det
er viktig at mange bønder i distriktene må begynne å se
seg om etter andre nisjer, der den forrige regjeringen gjor­
de et veldig godt arbeid, som dessverre ikke har fått den
samme satsing under den nåværende regjeringen.
Aud Herbjørg Kvalvik (SV) [10:36:11]: På side 21 i
innstillingen står Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre
sammen om en merknad der de sier at vi må «forsvare frihan­
delens fortrinn som virkemiddel for å utrydde fattigdom».
SV mener også at handel er bra, men vi mener at han­
del må være rettferdig. Det vil aldri være rettferdig for et
underutviklet land å konkurrere på samme marked, med
samme regler, som rike, utviklede land som har land­
bruksindustri og sterke, store selskaper.
Mener Fremskrittspartiet at de fattige utviklingslande­
ne kan konkurrere på like vilkår og overleve i den konkur­
ransen? Ser ikke Fremskrittspartiet at en slik konkurranse
bare vil gi fordeler for store, rike selskaper fra USA, EU
og Australia, som i dag slår ut de fattigste landenes mulig­
heter til å få omsatt varene sine, og som i tillegg driver ut­
strakt dumping av varer?
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:37:04]: Jeg
er markedsliberalist, og det tar jeg som et hederstegn. Jeg
tror på frihandel. Frihandel tar folk ut av den fattige ver­
den og inn en verden med den type levestandard som vi
har hatt gleden av. Vi var også et fattig land en gang, og
på grunn av markedsøkonomi osv. har vi kommet ut av
fattigdommen. Frihandel -- handel mellom landene -- bi­
drar til demokratiutvikling. Vi har aldri hatt så mange de­
mokratier i verden som det vi har nå. Så jeg synes heller
at representanten Kvalvik burde se seg om og se hvilke
fortrinn frihandel innebærer.
Når det gjelder fattige land, synes jeg det er fullstendig
umoralsk at vi skal kreve at de skal åpne sine grenser for
våre landbruksvarer. Jeg mener at vi bør gi fattige land til­
gang til våre markeder, samtidig som de bør få en viss be­
skyttelse for sine produkter.
Lars Peder Brekk (Sp) [10:38:23]: Representanten
Kielland Asmyhr understreker i sitt innlegg at han ønsker
mer «strukturrasjonalisering av landbruket», og han påpe­
ker at enhetskostnadene må ned. Fremskrittspartiet mener
altså at vi har for mange bønder i Norge, og at de tjener
for mye.
Han understreker i sitt svar på den forrige replikken at
han er «markedsliberalist». Fremskrittspartiet ønsker ikke
et grensevern som sikrer selvberging av mat, og Frem­
skrittspartiet vil avvikle samvirket og lover og regler som
har som siktemål å gi den enkelte produsent trygghet.
Fremskrittspartiet foreslår i sitt alternative budsjett å kutte
6,7 milliarder kr på jordbruksavtalen for 2007, på ett år, og
så sier Kielland Asmyhr at ønsket om billigere mat skal
oppnås ved å betale produsentene mindre. Det vil ramme
hardest de produsentene som har størst produksjon.
Spørsmålet mitt er: Hvor få bønder ønsker Fremskritts­
partiet vi skal ha i dette landet? Det andre spørsmålet er:
Hvor skal de drive sin produksjon?
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:39:30]:
Først vil jeg avvise påstanden om at Fremskrittspartiet vil
avvikle samvirket. Det er en påstand som flere represen­
tanter fra de rød­grønne partiene har kommet med i en del
debatter her i Stortinget. Det er ikke riktig. Vi vil øke kon­
kurransen innenfor denne næringen, men det betyr ikke at
vi vil avvikle samvirket.
Når det gjelder antall bønder, skal ikke vi politikere
sette noe tall på hvor mange bønder det skal være. Denne
næringen skal utvikle seg på lik linje med alle typer næ­
ringer, og jeg synes heller at Lars Peder Brekk burde stå
til rette for den politikken han står for, og som bidrar til at
det blir stadig færre bønder. Han bør ikke skylde på Frem­
skrittspartiet for at det har blitt 20 000 færre bønder siden
år 2000.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Torbjørn Hansen (H) [10:40:43]: Høyre vil i dag
stemme imot forslaget til jordbruksavtale og reindriftsav­
tale på prinsipielt grunnlag. La meg likevel slå fast at
Høyre er opptatt av å opprettholde et aktivt jordbruk over

14. juni -- 1) Jordbruksoppgjøret 2007 -- endringer i statsbudsjettet for 2007 m.m.
2) Reindriftsavtalen 2007/2008 m.m.
3611
2007
hele landet. Høyre vil opprettholde kulturlandskapet, og
Høyre vil opprettholde norsk matproduksjon. Vi må slå
fast at jordbruket, til tross for jevn og ganske kraftig tilba­
kegang i antall årsverk, er en viktig næring for landet og
særlig for Distrikts­Norge.
Det er likevel liten tvil om at hovedmålsettingene i
jordbrukspolitikken, som de fleste partier er enig om, kan
oppnås til en lavere samfunnsmessig kostnad enn det som
ligger i avtalen. Selv om vi har en robust offentlig økono­
mi i Norge, vil unødvendig subsidiering av enkeltnærin­
ger innebære en kostnad både for næringslivet ellers og
for skattebetalerne. Til syvende og sist vil slik subsidie­
ring begrense ressurstilgangen til andre viktige samfunns­
oppgaver.
Det er etter min oppfatning fullt mulig å gjøre jordbru­
ket mer robust enn det det er i dag, også med et lavere sub­
sidienivå.
Da Regjeringen og bøndenes organisasjoner kom i mål
med årets oppgjør, kunne vi på tv se lederen av Senterpar­
tiet og landbruksministeren feire avtalen med sjampanje.
Det var en underlig forestilling. Bøndene krevde 2,1 mil­
liarder kr, et krav som er helt i samsvar med de forhåpnin­
gene Senterpartiet tidligere i år sådde hos bøndene.
Fasiten ble under halvparten. Årets opplegg medfører
at flere tusen bruk forsvinner også til neste år, og dette er
jo lysår unna statsrådens ambisjoner i erklæringen i 2005
om at hvert bruk nedlagt er et personlig nederlag. Det er
kanskje ikke rart at Åslaug Haga var lettet over å få til en
slik avtale.
Sjampanjefeiringen reflekterer uansett et trist fenomen
i norsk jordbrukspolitikk, nemlig en betydelig avstand
mellom målsettinger, retorikk, løfter, festtaler og virkelig­
heten i jordbruket.
Nytt i årets oppgjør er debatten om endringene i bereg­
ningsmetoden for bondens inntekt. Denne konflikten før­
te til at lederen i Bonde­ og Småbrukarlaget, Anne Os­
land, trakk seg i protest. Endringene gjør at bondens inn­
tekt på teoretisk plan øker med nærmere 10 000 kr, ifølge
Osland. Dette framstår som en ren rosemaling og pynting
av Regjeringens jordbrukspolitikk, uten at det blir noen
som helst økonomisk konsekvens for bonden.
Høyre ønsker en ny kurs i jordbrukspolitikken. Det er
lite som tyder på at dagens jordbruksoppgjør, verken i
vedtaket for 2007 eller i forhold til langsiktige grep, løser
framtidens utfordringer for jordbruksnæringen.
Vi nærmer oss med raske skritt 2024 og kravet til løs­
drift. Løsdriftkravet vil kreve store nyinvesteringer i mo­
derne driftsbygninger og moderne anlegg for melkepro­
duksjon. Løsdriftkravet gjør det nødvendig med betydeli­
ge strukturendringer og større enheter innenfor melkepro­
duksjon. Til dette svarer Regjeringen med å lansere det
såkalte folkefjøset -- et konsept hvor bøndene nærmest
ved egen, manuell innsats skal ruste opp sine mindre an­
legg til framtidens løsdriftkrav. Jeg kan godt forstå at
mange bønder som i framtiden skal leve av sine bruk, ikke
er spesielt entusiastiske for dette konseptet.
Jordbruket vil også stå overfor store utfordringer når
WTO­avtalen foreligger, eller dersom det blir etablert bi­
laterale avtaler som går i samme retning. En WTO­avtale
er positiv for norsk verdiskaping, men krever omstilling
av jordbruket. Vi registrerer at Senterpartiet også på dette
området har fått et tøft møte med virkeligheten, og at Re­
gjeringen, etter at den tiltrådte, har kommet med en lang
rekke nye innrømmelser på jordbrukets bekostning i
WTO­forhandlingene. Men dessverre er ikke kursendrin­
gen og realitetsorienteringen i Senterpartiets WTO­poli­
tikk kombinert med en tilsvarende nyorientering på jord­
bruksområdet.
Både løsdriftkravet, WTO og bøndenes behov for inn­
tektsvekst og konkurransedyktige arbeidsvilkår presser
fram omstilling i retning av større driftsenheter.
Høyre er med på merknaden om at det bør legges til ret­
te for en variert driftsstruktur. Det er bra at vi har mange
deltidsbønder i Norge. Disse bidrar positivt både til kultur­
landskapet og til gode bygdemiljøer. Det må legges til rette
for at flest mulig skal kunne drive slik de selv vil, og det må
være mulig å drive småskala jordbruk i Norge også i fram­
tiden, ved siden av annet arbeid. Men når man skal stake ut
kursen for framtidsjordbruket, mener Høyre at man skal ha
et større fokus på den profesjonelle heltidsbonden.
Det er mange yngre mennesker som ser framover 10,
20, 30 år og vurderer å gå inn i jordbruket. De ønsker å ha
et inntektsnivå som er på linje med andre næringsdriven­
de. De vil ha en arbeidssituasjon, ikke minst knyttet til fe­
rie og fritid, som gir grunnlag for et godt familieliv, og de
vil ha en trygghet for de verdier som de eventuelt investe­
rer i sin næringsvirksomhet. Jeg mener derfor at Regjerin­
gens målsetting om å styrke strukturprofilen, som inne­
bærer økt favorisering av småbruk, og som går igjen i den­
ne jordbruksavtalen, er å gå dramatisk i feil retning.
Jeg vil heller anbefale merknaden og forslaget som
Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre står bak, om oppmy­
king av regelverket for melkeproduksjon, særlig i forhold
til maksimalkvoter på enkeltbruk, muligheten for kvote­
leie, friere omsetning av kvoter og oppheving av av­
stands­ og antallsbegrensninger for samdrifter.
Det er interessant i en tid med mye debatt om klimaut­
fordringer at større bruk og samdrifter har et stort poten­
sial for å redusere klimautslipp fra gjødselskjellere gjen­
nom bygging av gassturbiner som omdanner utslipp til
energi. Jordbruket er en stor kilde til klimautslipp. Poten­
sialet for å redusere utslippene samtidig som næringen får
en mer framtidsrettet struktur, er veldig spennende.
Jeg vil også peke på at større bruk kan ha en positiv
virkning i forhold til dyrevelferd. Såkalte dyretragedier på
gårdsbruk oppstår nesten utelukkende på småbruk. Profe­
sjonell drift på større bruk med løsdrift og moderne infra­
struktur vil, etter min mening, også gjøre hverdagen bedre
for dyrene.
Det er bred oppslutning rundt behovet for markedsord­
ninger på visse områder av jordbruket. Når det gjelder
markedsordningen for melk, har denne vært et stridstema
i forhold til konkurransepolitikk i flere år. Etter at Stolten­
berg II­regjeringen overtok, har håndteringen av markeds­
ordningen for melk vært underlig, med trenering av Re­
gjeringens eget vedtak om taksering av Tine og en på kan­
ten til useriøs behandling av Q­meierienes søknad om
omstillingstøtte.

2007
3612 14. juni -- 1) Jordbruksoppgjøret 2007 -- endringer i statsbudsjettet for 2007 m.m.
2) Reindriftsavtalen 2007/2008 m.m.
Det er en kjent sak at Bondelaget er mot konkurranse på
meierivarer. Argumentasjonen til statsråden har gått i sam­
me retning som argumentasjonen fra Bondelaget om at de
private aktørene selv har skylden for dårlig lønnsomhet.
Derfor er det oppsiktsvekkende og positivt at Regjerin­
gen gjør retrett på dette og nå gir de uavhengige aktørene
forbedringer i de økonomiske rammevilkår. Dette må
oppfattes som en innrømmelse av at de mindre aktørene
har vært diskriminert i markedsordningen for melk, slik
som de selv og Høyre har hevdet hele tiden. Høyre er
overrasket, men også positiv til at Konkurransetilsynet nå
får et større ansvar for å kontrollere konkurransen om
meierivarer i sluttbrukermarkedet.
Når det gjelder næringsmiddelindustrien, er det bekla­
gelig å registrere at føljetongen om utenlandsk bearbei­
ding har fått en ny og dramatisk utvikling. Regjeringen
har gått tilbake på sitt eget vedtak i statsbudsjettet for
2007 og lanserer nå en helt ny ordning med kvoteauksjon,
som ikke har vært ute på høring. Prosessen er i seg selv
kritikkverdig, og resultatet framstår som dårlig utredet.
Høyre har stilt spørsmål om de juridiske sidene ved den
nye forskriften. Uansett er denne type handelshindringer
gårsdagens løsninger. Det er et paradoks for Høyre at det­
te korstoget, som særlig rammer en spesiell aktør, skjer
uten at det har noen som helst betydning for bøndenes av­
setning av egen produksjon.
Det er uheldig at vi har en regjering som i sak etter sak
forsøker å forskjellsbehandle næringsvirksomhet, basert
på om de er organisert som samvirkeforetak eller ikke.
Høyre har i denne perioden fremmet en rekke forslag
knyttet til deregulering av lovverk som begrenser bondens
eiendomsrett. Vi støttet Venstres forslag om å fjerne de­
lingsforbudet i jordloven. I tillegg har vi foreslått å fjerne
boplikt og prisregulering av jordbrukseiendom, og vi har
foreslått å fjerne fylkesmannens mulighet til å overprøve
vedtak fattet av fylkeslandbruksnemnda.
Jo mer vi går inn i enkeltsaker og enkeltpersoners
skjebner for dem som blir rammet av regelverket, dess
mer urimelig framstår det i forhold til eiendomsretten til
den enkelte bonde. Ser vi reguleringssystemet i et dis­
triktspolitisk perspektiv, blir svaret heller ikke annerledes.
Det er et paradoks at partier som er opptatt av distrikts­
politikk, overkjører folk som vil etablere næring eller nye
boliger i distriktene. Arealvernet er til for jordbruket, men
jordbruket er også til for distriktene. Det er viktig for en
distriktskommune å kunne utnytte arealene sine til inves­
teringer som skaper aktivitet og framtidig grunnlag for
bosetting. Da er det dårlig distriktspolitikk å overkjøre
denne type lokaldemokratiske beslutninger basert på na­
sjonale jordbrukspolitiske målsettinger.
Jeg synes det er ganske underlig at vi har en statsråd
som ikke ser at overkjøring av et samlet kommunestyre,
da også inkludert senterpartipolitikere, er et angrep på lo­
kaldemokratiet og folkestyret. Jeg vil i den anledning an­
befale statsråden å besøke Fusa i Hordaland. Der kjemper
ordføreren fra Senterpartiet en innbitt kamp for å gi et fa­
miliebruk muligheten til å sette opp en ny bolig, slik at ge­
nerasjonsskiftet kan skje på en måte som gjør at bruket
fortsatt i framtiden vil være i drift.
Avslutningsvis vil jeg gjenta at Høyre stemmer mot
jordbruksavtalen og reindriftsavtalen på prinsipielt
grunnlag. Vi mener det er uheldig at enkelte bransjeorga­
nisasjoner skal forhandle fram sine rammevilkår på denne
måten. Det er uheldig i forhold til legitimiteten i nærin­
gen, og det er uheldig i forhold til at budsjettsaker bør be­
handles i forbindelse med budsjettbehandlingen, hvor alle
utgifter på statsbudsjettet blir sett i en sammenheng. I og
med at de myndighetsbestemte rammevilkår for både
reindrift og jordbruket er komplisert, viktig og omfatten­
de, ønsker Høyre istedenfor å etablere en konsultasjons­
ordning for disse næringer i forkant av budsjettbehandlin­
gen. Vi vil understreke at vår stemmegivning mot jord­
bruksavtalen ikke i seg selv er et signal om at vi vil endre
innholdet i verken jordbruksavtalen eller reindriftsavta­
len. Den type føringer kommer i forbindelse med andre
forslag.
Jeg vil også ta opp de forslag Høyre fremmer i innstil­
lingen enten alene eller sammen med andre.
Presidenten: Representanten Torbjørn Hansen har tatt
opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Arne L. Haugen (A) [10:51:10]: Vi har nettopp hørt
at Høyre vil opprettholde et aktivt og variert landbruk
over hele landet. Men jeg ser det slik at Høyre faktisk har
nærmet seg Fremskrittspartiets landbrukspolitikk ganske
sterkt gjennom de siste jordbruksoppgjørene som har vært
behandlet her i huset, og som bl.a. manifesterer seg gjen­
nom et forslag nå i dag om å øke taket på melkekvoter og
åpne opp for at samdriftene blir større, og at antallet med­
lemmer blir større.
Så opplevde vi at samarbeidspartneren til Høyre frem­
met et forslag her i salen i går om å avvikle Finnmarksei­
endommen og nedlegge Sametinget. Det har selvfølgelig
ikke direkte så mye med jordbruksavtalen å gjøre, men
jeg vil bare stille det enkle spørsmålet om dette på noe vis
reduserer Høyres entusiasme i forhold til sin nyvunne
partner i landbrukspolitikken.
Torbjørn Hansen (H) [10:52:25]: Jeg synes ikke det
er naturlig å gå inn i partnerskapsdebatten her i salen i
dag, men jeg registrerer at regjeringspartiene forsøker å
klistre Høyres politikk opp mot Fremskrittspartiet. Jeg vil
bare slå fast saklig sett at det er mindre forskjell på Sen­
terpartiets jordbrukspolitikk og Høyres jordbrukspolitikk
enn det er forskjell på Høyres jordbrukspolitikk og Frem­
skrittspartiets jordbrukspolitikk. Det finner man lett ut
ved å sette opp støttenivåene ved siden av hverandre, hvor
man ser at det er mindre forskjell på det vi foreslår, og det
regjeringspartiene foreslår, i forhold til Fremskrittspartiet.
Det er også slik at Høyre ønsker å opprettholde ordninger
som sikrer et aktivt jordbruk i hele landet, selv om vi vil
ha større driftsenheter. Det er også slik at vi ser at det er
behov for markedsordninger for jordbruket i framtiden.
Jeg mener at Høyre står for en moderat og framtidsret­
tet jordbrukspolitikk som befinner seg i sentrum av norsk

14. juni -- 1) Jordbruksoppgjøret 2007 -- endringer i statsbudsjettet for 2007 m.m.
2) Reindriftsavtalen 2007/2008 m.m.
3613
2007
politikk, og som er realistisk og positiv for jordbruket i
framtiden. Vi er nødt til å ta inn over oss at det skjer end­
ringer i jordbruket, og vi må ha et system som gjør at bøn­
dene kan ha en positiv tro på framtiden.
Aud Herbjørg Kvalvik (SV) [10:53:37]: I innstillin­
gen, på side 6, står det i en merknad fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre:
«Årets fremforhandlede avtale innebærer verken i
ramme, innretning eller struktur en kursendring.»
Det må bety at Høyre ikke ser forskjell på denne regje­
ringens landbrukspolitikk og den de selv stod for i forrige
periode. Det er jo slik at seriøse partier stemmer for avta­
ler som er inngått mellom parter, som de er enige om.
Når Høyre nå velger å stemme imot avtalen, spør jeg:
Betyr det at Høyre var og er uenig både i den landbruks­
politikken den forrige regjeringen førte, og den land­
brukspolitikken som den nåværende regjering fører?
Torbjørn Hansen (H) [10:54:37]: Jeg tror at også
partiet Sosialistisk Venstreparti nå har innsett at det kan
være nyanseforskjeller mellom det man står for primært,
og det man må gå inn på i regjeringsposisjon. Når vi er i
opposisjon, markedsfører vi vår egen, primære jordbruks­
politikk, som er litt annerledes enn det som var Bondevik
II­regjeringens politikk.
Merknaden i innstillingen er imidlertid ganske riktig.
Det er ingen stor endring i kurs eller innretning på jord­
brukspolitikken i forhold til det som var i forrige periode,
og det må jo være et ganske alvorlig løftebrudd i forhold
til det som bl.a. Senterpartiet gikk til valg på.
Men når det gjelder å stemme imot jordbruksavtalen
og en inngått avtale, mener jeg at det demokratisk er rett
at det er i denne salen vi bestemmer disse tingene. Det er
helt legitimt at vi i forbindelse med jordbruksavtalebe­
handlingen i Stortinget signaliserer at vi ønsker å ha en
annen måte å innrette jordbrukets rammevilkår på, en
måte som er mer i samsvar med det som skjer i resten av
verden, og en måte som er mer framtidsrettet og moderne
i forhold til jordbrukets krav.
Lars Peder Brekk (Sp) [10:55:56]: Høyres represen­
tant Torbjørn Hansen understreker at de vil stemme imot
årets jordbruksavtale av prinsipielle årsaker. De har et
ønske om at jordbrukets utfordringer skal løses gjennom
ordinære budsjettprosesser.
Da har jeg lyst til å gå tilbake til hva Høyre foreslo i
sine forslag til statsbudsjett i 2007 når det gjaldt jordbru­
ket. Der kom det fram at de ønsket å redusere jordbruks­
avtalen med 1,8 milliarder kr i en allerede framforhandlet
avtale for 2007. Det utgjorde et kutt på 30 000 kr pr. års­
verk, og det utgjorde en inntektsreduksjon i jordbruket på
18 pst. på et år. En sier også i tillegg at en ønsker å redu­
sere overføringene mer.
Da lurer jeg litt på hvordan det stemmer med det som
Høyres representant Hansen nå sier, at de fleste målene
skal opprettholdes, produksjonen av trygg mat, arealene,
kulturlandskapet, jordbruk i hele landet, matsikkerhet,
selvforsyning i lokalsamfunn der jordbruket er viktig,
innovasjon, entreprenørskap, osv. Stemmer politikken?
Torbjørn Hansen (H) [10:57:01]: Det er ingen tvil
om at det er en god sammenheng i vår alternative jord­
brukspolitikk. Hvis man ser på de grunnleggende økono­
miske forhold rundt f.eks. etablering av større samdrifts­
bruk, vil den type bruk spare samfunnet for ganske store
økonomiske utgifter i forhold til en tilsvarende produk­
sjon på mange småbruk. Derfor er det fullt mulig å legge
til rette for et meget robust jordbruk, også med et lavere
støttenivå.
Det jeg tror mange bønder opplever i dag, er at man har
en regulering av jordbruket som gjør at alle bruk blir
mindre og mindre lønnsomme, og det er ingen som ser
den store optimismen i forhold til framtiden. Den er vi
nødt til å skape gjennom å gi bøndene mulighet til å utvik­
le sin næringsvirksomhet istedenfor å gi dem mer regule­
ring kombinert med moderate inntektsøkninger. Hvis man
kombinerer de endringene som vi gjør i budsjettene, med
en gradvis deregulering av driften og styrker bondens ei­
endomsrett, mener jeg at norske bønder vil komme bedre
ut.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Aud Herbjørg Kvalvik (SV) [10:58:15]: SV arbeider
for en norsk landbrukspolitikk som legger til rette for sys­
selsetting og gode boplasser i distriktene, som setter dyre­
velferd høyt, som styrker den økologiske produksjonen,
og som bruker både innmarks­ og utmarksressursen på en
bærekraftig måte. Derfor er det med glede jeg nå vil gjøre
rede for hvorfor SV vil anbefale Stortinget å stemme for
både årets jordbruksoppgjør og årets reindriftsoppgjør
-- avtaler som staten har blitt enig med både Bondelaget
og Bonde­ og Småbrukarlaget om.
Landbrukspolitikken favner bredt og er delvis vevd
sammen med viktige distriktspolitiske og også sikkerhets­
politiske mål. Norsk landbruk skal produsere ren og trygg
mat, men også fellesgoder som naturopplevelser, og land­
bruket legger derved et grunnlag for en robust reiselivs­
næring.
«Ta landet i bruk» er navnet på strategidokumentet for
landbrukspolitikken som Landbruks­ og matdepartemen­
tet la fram i januar i år. «Ta landet i bruk» kan også stå
som en sterk oppfordring til å bruke landarealet til jord­
bruk, skogbruk, hagebruk og reindrift og til også å bruke
de ressursene som finnes i form av kunnskapsrike og ar­
beidsomme folk, bygninger, husdyr, maskiner og utstyr.
Landbruksproduksjonen i Norge er i hovedsak å be­
trakte som et småskalalandbruk, i hvert fall i global sam­
menheng. Den gjennomsnittlige norske gården har de sis­
te årene krevd arbeidsinnsatsen fra en hel familie, men
den har stort sett bare gitt inntekt til en halv familie.
Denne inntektssituasjonen, kombinert med et arbeids­
marked som skriker etter arbeidskraft, gjør at det på de
fleste gårdsbruk er én som jobber på gården, og én som
jobber utenfor bruket. Samtidig er det sånn at inntektene

2007
3614 14. juni -- 1) Jordbruksoppgjøret 2007 -- endringer i statsbudsjettet for 2007 m.m.
2) Reindriftsavtalen 2007/2008 m.m.
i landbruket ikke er likt fordelt. Det finnes noen bruk med
svært gode landbruksinntekter, og så finnes det fortsatt
utrolig mange bruk som har svak inntjening, og som sliter
med å holde hjulene i gang. Derfor er det godt for SV å
kunne si at årets oppgjør svarer på behovene til de midlere
brukene, eller skal vi kalle det familiebrukene, og de
minste brukene.
SV vet godt at det i noen områder i Norge er rom for å
rasjonalisere, strukturere, effektivisere, mekanisere og jeg
hadde nær sagt robotisere landbruket, og på den måten
legge til rette for en videre og enda sterkere reduksjon i
antall bruk. Når det er en linje som SV ikke vil stimulere
ytterligere til, henger det sammen med at disse midlere og
små brukene, der i alle fall én person har «hjertet på går­
den», er bærebjelke for øvrig næringsliv, privat tjeneste­
yting og offentlige tjenester i store og små bygdesamfunn
over hele landet.
Velpleide kulturlandskap -- om det er i seterdaler, flat­
bygder, fjellgårder eller kystjordbruket, representerer li­
met mellom Geirangerfjorden, Bryggen i Bergen, Nidar­
osdomen, Lofoten og Nordkapp.
Norge er et land med relativt små inntektsforskjeller
mellom dem som har lønnet arbeid, og andelen av hus­
holdningsbudsjettet som brukes på mat, er nå i gjennom­
snitt 10,5 pst. Vi har ikke kostbar mat i Norge for dem som
er i arbeid. Likevel er det liten vilje til å bruke mer penger
på mat. Tvert imot er det mange her i landet som tar seg
bryet med å dra med seg billig flesk hjem fra Danmark
etter en ferietur.
Jeg er stolt over denne jordbruksavtalen, fordi den har
en innretning som er i overensstemmelse med våre priori­
teringer. Innenfor rammen på 975 mill. kr har vi fått på
plass en styrking av miljøprofilen. Vi har fått på plass
fangdammer, forsterkede tiltak for kulturlandskapet og
ikke minst en økning i beitetilskuddet på 72 mill. kr til
sammen. Samtidig vil en økt satsing på bioenergi også
være med på å styrke miljøprofilen i avtalen.
For SV er det gledelig at avtalen reduserer omsetnings­
kravet fra 30 000 til 20 000. Besetningen på de minste
sauebrukene gjør en betydelig innsats for å holde utmarka
åpen. Sammen med det nye husdyrtilskuddet på sau er
disse tiltakene svært viktige for å stimulere til fortsatt drift
på de minste brukene.
Økologisk produksjon har vært en kjerne i SV­politik­
ken. Vi er derfor glad for at det nå jobbes for å få bedre
balanse mellom den økologiske produksjonen og forbru­
ket. I denne sammenhengen vil jeg også si at jeg er glad
for at vi har fått på plass innfraktstilskuddet for leieslakt
for mobile slakterier.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Øyvind Korsberg (FrP) [11:03:36]: Jeg har kikket
litt i SVs partiprogram, og det er ganske morsomt når det
er debatt her i salen. I SVs partiprogram står det bl.a. at
man skal bedre de fattige lands markedsadgang i Norge.
Da er spørsmålet: Hvordan er de fattige lands markedstil­
gang til Norge ivaretatt i dette jordbruksoppgjøret?
Jeg la også merke til at representanten Kvalvik var stolt
av jordbruksavtalen. Fra 1989 til 2006 er det nærmest en
halvering av antall jordbruksbedrifter. I avtalen som vi be­
handler nå, legger man opp til en reduksjon på 1 600 jord­
bruksbedrifter. Da er mitt spørsmål opp mot SVs partipro­
gram: Er dette god SV­politikk, og er representanten
Kvalvik stolt av det Regjeringen gjør i så måte?
Aud Herbjørg Kvalvik (SV) [11:04:40]: Takk til re­
presentanten som stiller to viktige spørsmål.
Først om fattigdom og frihandel, som vi jo har vært
inne på før i dag i denne debatten. Det som er vår oppgave
framover, er å se på hvor vi handler maten vår. Vi må sør­
ge for å handle med de landene som trenger utvikling
mest. Til forskjell fra Fremskrittspartiet tror ikke vi at fri­
handel vil løse problemene for de fattigste og nest fattig­
ste landene. Frihandel styrker jo bare dem som er sterke
fra før. Historien viser at land som har tatt seg ut av fattig­
dommen, aldri har gjort det i et frihandelsmarked. De har
hatt en egenbeskyttelse for egen produksjon. Skal vi hjel­
pe de fattigste landene, må vi altså fortsette en slik linje
der vi lar dem sikre egen produksjon. Konkurransen med
de store selskapene er de ikke i stand til å vinne.
Så hadde representanten et spørsmål om vår politikk i
forhold til avgangen fra brukene. Jeg ser at tiden min har
gått ut, men forhåpentligvis får jeg sjansen til å svare på
det etterpå.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [11:06:03]: Norsk jord­
bruksproduksjon står for hele 9 pst. av de totale norske
klimautslippene, og det er ganske mye. Hoveddelen av det
er fra gjødselkjellerne som slipper ut store mengder av
klimagassen metan. Vi vet at en moderne og framtidsret­
tet løsning på problemet kan være å bygge en gassturbin
over gjødselkjelleren som omdanner utslippene til energi.
En slik løsning krever noe større bruk enn disse 1970­talls
folkefjøsene som vi har en del av. Det vil derfor være god
økonomi å bygge disse sammen med f.eks. samdriftsfjøs
som kan ha nok energi til mange husstander, og samtidig
sikre en bedre økonomi for bøndene. En slik modernise­
ring av norsk landbruk vil bidra til å redusere norske ut­
slipp kraftig. Dessverre har vi en regjering med den uttalte
målsetting at ikke ett bruk skal legges ned, og som stritter
imot samdrift fordi de tror at små folkefjøs er det som kan
redde næringen.
Ser ikke SV at større bruk med nye moderne melkefjøs
vil kunne redusere de norske klimautslippene fra jordbru­
ket kraftig?
Aud Herbjørg Kvalvik (SV) [11:07:15]: Jeg vil gjer­
ne takke representanten fra Høyre for spørsmålet. Det er
viktig for oss å få anledning til å si at ingen partier har i
den grad som SV snakket om miljøet. Vi er veldig glad for
at det er mange som nå er enig med oss i at vi må gjøre en
betydelig innsats for å forbedre klimaet vårt.
Når det gjelder landbrukets innsats, vil jeg si de er på
riktig vei. Utslippene fra landbruket har gått ned. Vi skal,
sammen med andre, sørge for at også overføringene til in­
vesteringer i landbruket blir fulgt nøye for å kunne møte

14. juni -- 1) Jordbruksoppgjøret 2007 -- endringer i statsbudsjettet for 2007 m.m.
2) Reindriftsavtalen 2007/2008 m.m.
3615
2007
utfordringene med utslipp av bl.a. metangass fra landbru­
ket.
Vi er veldig for at folk finner sammen, to og to bruk
f.eks. i samdrift, for å kunne ta i bruk nye løsninger. Vi vil
fokusere sterkt på miljøutfordringen framover. Jeg er vel­
dig glad for at Høyre har samme innstilling til det.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:08:24]: Eg vil følgja
litt opp den førre replikken. Kristeleg Folkeparti meiner
det bør opprettast eit fond for å finansiera biogassanlegg
som er baserte på metangass frå husdyrhald. Dei andre
opposisjonspartia har ei litt anna tilnærming til korleis kli­
magassen frå jordbruket skal kunna utnyttast, men dei er
klåre på at noko må gjerast.
Det som er påfallande, er at Regjeringa og regjerings­
partia ikkje synest å vera interesserte i klimagassreduk­
sjon for jordbruket i det heile. Det kom for så vidt litt fram
av svaret på førre replikken, der representanten Kvalvik sa
at dei skal følgja utviklinga. Det er ikkje så veldig aktivt
og progressivt.
Mitt spørsmål er: Kva tenkjer SV, som tidlegare hadde
ein tydeleg miljøprofil, om dette svært aktuelle klima­
spørsmålet?
Aud Herbjørg Kvalvik (SV) [11:09:21]: Takk til re­
presentanten Ingebrigt Sørfonn for spørsmålet.
Jeg tror faktisk at Kristelig Folkeparti vet at SV har et
sterkt og ekte miljøengasjement. Når det gjelder biogass­
anlegg og i det hele tatt ny teknologi for å ta vare på ut­
slipp, ønsker SV å ligge i front i utviklingen
Det jeg prøvde å si innlegget mitt i stad, var at vi styr­
ker miljøprofilen i avtalen. Vi har satt av 72 mill. kr til en
økning av beitetilskuddet. Vi har en økt satsing på bio­
energi på til sammen 190 mill. kr. Vi har satt av et eget
miljøprogram, og vi kommer til å fortsette å utvikle gode
løsninger for å ta vare på utslipp fra landbruket. Jeg er vel­
dig glad for at Kristelig Folkeparti nå signaliserer at de vil
støtte SV i alle slike forslag framover.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:10:37]: Debatten så
langt har vore prega av to heilt ulike verder. På den eine
sida har me regjeringspartia, som marknadsfører årets
jordbruksoppgjer som eit historisk oppgjer og ein ny kurs
for landbruksnæringa, heilt og fullt i tråd med det som var
lova både i valtalar og i regjeringserklæringa. På den and­
re sida finn me Framstegspartiet og -- om ikkje like ytter­
leggåande -- Høgre, som vil ha vekk jordbruksavtala, re­
dusera statlege overføringar og fjerna særordningar for
landbruket.
For å ta regjeringsfraksjonens omtale av avtala først,
vil eg konkludera med at det ikkje er innhaldet, men inn­
pakninga som er det største problemet.
Kristeleg Folkeparti er nøgd med at det vert lagt fram
for Stortinget eit jordbruksoppgjer som er bygt på semja
mellom avtalepartane. For Kristeleg Folkeparti har det
alltid vore viktig at jordbruksoppgjeret skal vera basert på
semje mellom organisasjonane i næringa. Det har me stått
for i posisjon, og difor har me heller ikkje problem med å
seia at me er nøgde med at det vart semje i år òg.
Me er òg nøgde med at avtala gjev ei rimeleg bra inn­
tektsutvikling for bøndene, rett nok basert på at føresetna­
dene bak oppgjeret held mål. Dersom dei politiske måla
om å oppretthalda eit levande landbruk over heile landet
med variert bruksstruktur skal takast alvorleg, er utsiktene
til ei inntekts­ og velferdsutvikling minst på line med and­
re grupper i samfunnet heilt avgjerande.
Når det gjeld sjølve historieskrivinga og adjektivbru­
ken i omtala av oppgjeret, konstaterer eg at tonen er ve­
sentleg meir dempa hos bøndene sjølve enn i den politiske
leiinga i Landbruksdepartementet og i den raud­grøne lei­
ren i Stortinget.
«Forhandlingsresultatet er imidlertid ikke i tråd med
de ambisjoner som er uttrykt og de forventninger som er
skapt fra Regjeringshold gjennom vinteren», seier Noregs
Bondelag i brevet sitt til næringskomiteen av 31. mai i år.
Seinast i dag kan me lesa i Nationen at bøndene meiner
at det var ingen grunn for Senterpartiets sjampanjefeiring
av jordbruksoppgjeret. Det verkar som om det faktisk
hadde vore meir grunnlag for å skåla i surmjølk!
Det ligg an til ei god inntektsutvikling for bøndene -- ei
totalramme der ein faktisk må tilbake til sentrumsregje­
ringas tid for å finna betre tal. Men hovudinnretninga og
verkemiddelbruken i jordbrukspolitikken ligg stort sett
fast, òg om ein samanliknar med tidlegare regjeringar.
Det bringar meg over til den andre sida i denne debat­
ten -- Høgre og Framstegspartiet. Framstegspartiet har all­
tid vore ein varm talsmann for rasering av eit landsdek­
kjande norsk landbruk, så deira standpunkt i dag er ikkje
noko nytt.
Når det så gjeld Høgre, må eg konstatera at avtala ikkje
representerer noka større kursendring samanlikna med
Samarbeidsregjeringas politikk. Det gjer derimot Høgres
politikk slik han vert uttrykt i komiteinnstillinga.
Som nemnt gjev Kristeleg Folkeparti si tilslutning til
avtala slik ho ligg føre, med dei løyvingane som følgjer av
det. Men me vil likevel peika på nokre utfordringar som
må takast meir på alvor i dei komande landbruksoppgjera.
For det første vert meir enn halvparten av ramma teken
ut gjennom auka målprisar. På storfe og svinekjøt er au­
ken i målprisane faktisk høgare enn det bondeorganisasjo­
nane kravde innleiingsvis. Det resulterer i eit auka press
på næringsmiddelindustrien. Eg håpar at regjeringspartia
har merka seg ei betydeleg uro og misnøye i denne bran­
sjen. Skal me ha ein livskraftig næringsmiddelindustri i
åra framover, finst det sjølvsagt grenser for kor stor pris­
forskjell det kan vera på råvarer til industrien. Det betyr at
inntektsmålsetjinga i større grad enn kva som har vore til­
fellet i år, må sikrast gjennom direkte budsjettstøtte i åra
framover.
For det andre må miljøutfordringane i endå sterkare
grad inn i jordbruksforhandlingane. Landbruket er ei vik­
tig kjelde til norske klimautslepp, m.a. i form av metan­
gass frå husdyrhald. Kristeleg Folkeparti meiner at støtte­
ordningar for investeringar i biogassanlegg bør forbetrast
kraftig, slik at slike investeringar vert interessante òg for

2007
3616 14. juni -- 1) Jordbruksoppgjøret 2007 -- endringer i statsbudsjettet for 2007 m.m.
2) Reindriftsavtalen 2007/2008 m.m.
bønder med meir normale bruk. Dette vil resultera i mind­
re klimautslepp, samtidig som det vil gje både energi og
gjødsel av høgare kvalitet.
Kristeleg Folkeparti gjev si støtte til årets jordbruks­
oppgjer. Det same gjeld reindriftsavtala.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Steinar Gullvåg (A) [11:15:44]: Selv om represen­
tanten Sørfonn slår et slag for surmelken, konstaterer jeg
at han likevel er ganske tilfreds med årets jordbruksopp­
gjør.
Men i sine komitemerknader går Kristelig Folkeparti
tilbake til jordbruksoppgjørene under tidligere landbruks­
minister Gjønnes for å finne en sammenlikning til årets
jordbruksoppgjør. Jeg har ikke grunnlag for å vurdere
oppgjørene på det tidspunkt mot det som gjøres nå, men
mellom disse periodene har vi jo Sponheim. Jeg kan for­
stå at man ikke er spesielt entusiastisk i forhold til det som
skjedde i denne perioden, men hva tror representanten
Sørfonn er årsaken til at pessimismen spredte seg på nors­
ke bygder og i norsk landbruk under Bondevik­regjerin­
gen, og hva kan det komme av at forventningene er så
mye høyere nå?
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:16:45]: Når det gjeld
pessimisme i landbruket, har representanten Gullvåg og
partiet hans god erfaring. Då sentrumsregjeringa tok over
i 1997, var det ein betydeleg pessimisme i landbruket.
Dette vart snudd under sentrumsregjeringa.
Og berre for å minna litt om kva som eigentleg skjed­
de, sidan representanten Gullvåg ikkje har oversikt over
det: Jordbruksoppgjeret i 1998 hadde ei totalramme på
1,3 milliardar kr. Overføringane var på nesten 600 mill. kr
-- 575 mill. kr. I 1999 var det ei totalramme på 1,1 milli­
ardar kr. Overføringane var på 540 mill. kr. Så eg kjenner
meg ikkje igjen i beskrivinga. Det vart snudd til optimis­
me. Eg forstår, når eg legg godviljen til, at representanten
Gullvåg har eit behov for å gjera eit retorisk poeng av at
det er forskjell på den jordbrukspolitikken som vert ført
no, og den som vart ført under den førre regjeringa, men
det er faktisk ikkje grunnlag for ein slik retorikk.
Aud Herbjørg Kvalvik (SV) [11:18:02]: Høyre og
Fremskrittspartiet står i mange merknader i innstillingen
sammen om forholdsvis radikale forslag, som SV mener
vil få dramatiske konsekvenser for norsk landbruk, slik vi
ser det i dag, og dermed også for distriktspolitikken. Jeg
vil si at Høyre viser sitt sanne ansikt.
Hvordan tenker Kristelig Folkeparti at dette vil påvirke
et framtidig samarbeid? Kan Kristelig Folkeparti se for
seg å gå inn i en regjering der jordbruksforhandlingene
blir avviklet?
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:18:43]: Eg trur re­
presentanten Kvalvik er einig med meg i at me skal vere
glade for at me lever i eit fritt land, der det er høve til å
meina og gje uttrykk for det som ein vil.
Men til realiteten i spørsmålet: Eg kan visa til praksis,
nemleg at det kan vera ulik tilnærming i politikken i pri­
mærstandpunkta, men me viste i Samarbeidsregjeringa at
det var mogleg å finna saman til ein landbrukspolitikk
som det var einigheit om, og som gav optimisme og utvik­
ling, og som faktisk berre i liten grad er forskjellig frå den
politikken som vert ført i dag. Så dette at partia i opposi­
sjonstilvære gjev uttrykk for primærpolitikken sin, føler
eg ikkje som noko problem i det heile.
Lars Peder Brekk (Sp) [11:19:49]: Kristelig Folke­
parti peker i innstillingen til denne saken på at tidligere
statsråd Gjønnes gjorde avtale med landbrukets organisa­
sjoner som hadde en klart høyere samlet ramme enn årets
ramme. Det er også påpekt av representanten Sørfonn.
Rammene var riktignok på 1,4 milliarder kr i 1998 og
1,1 milliarder kr i 1999, men rammene kan ikke ses iso­
lert, uavhengig av pris­, kostnads­ og markedsutviklingen
i samme perioden. Blant annet økte rentenivået med tre
prosentpoeng i samme perioden.
Tar man realiteten i utslagene i den perioden som
Gjønnes satt ved roret, økte inntektene med 14 000 kr pr.
årsverk i treårsperioden, og fra 1997 til 1999 økte inntek­
tene kun med 2 000 kr pr. årsverk. Så slik sett synes jeg
representanten Sørfonns skryt av denne perioden ikke
passer så godt.
Jeg har videre lyst til å si at det å diskutere om man skal
skåle i surmelk eller sjampanje, passer seg ikke her. Så jeg
spør: Er ikke dette en riktig beskrivelse av situasjonen?
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:20:55]: Først vil eg
oppmoda representanten om å skilja mellom det å konsta­
tera fakta og skryt.
Så vil eg peika på det uomtvistelege faktum, som ein
kan spørja nesten kvar bonde om, nemleg at det under
sentrumsregjeringa -- som representanten Brekk sitt parti
òg var med i, med Gjønnes som landbruksminister --
skjedde ei positiv utvikling, og det vart ein optimisme i
norsk landbruk. Dersom ein ser på jordbruksoppgjera i to
av desse åra som er nemnde, 1998 og 1999, er det iallfall
eit uomtvisteleg faktum at overføringane var mykje større
i dei åra enn i dette oppgjeret i år, som vert kalla for eit
historisk oppgjer. Overføringane var på 575 mill. kr i
1998 og på 540 mill. kr i 1999.
Presidenten: Replikkordskiftet er da omme.
Lars Peder Brekk (Sp) [11:22:27] (komiteens le­
der): Bøndene har ansvaret for noen av samfunnets vik­
tigste oppgaver. Det gjelder matproduksjon og arealfor­
valtning. Likevel er det slik at denne viktige gruppen tje­
ner mindre enn de aller fleste andre grupper i landet.
Gjennomsnittlig godtgjøres arbeidet og egenkapitalen
som settes inn i jordbruket, med vel 170 000 kr pr. årsverk
-- altså før årets oppgjør. I tillegg er det et stort sprik
mellom inntektene innad i jordbruket, slik at mye av ar­
beidet i realiteten har betydelig lavere vederlag.
Årets jordbruksoppgjør alene er langt fra tilstrekkelig
til å rette opp tiår med forsømmelser av jordbruket. Slik

14. juni -- 1) Jordbruksoppgjøret 2007 -- endringer i statsbudsjettet for 2007 m.m.
2) Reindriftsavtalen 2007/2008 m.m.
3617
2007
sett har kritikerne av jordbruksoppgjøret noe rett. Årets
oppgjør alene vil ikke være tilstrekkelig til å snu alle ne­
gative utviklingstrekk i næringen. De fleste, også de ster­
keste kritikerne, må imidlertid erkjenne at årets oppgjør er
det beste på mange år. Etter mitt syn inneholder jord­
bruksoppgjøret en rekke positive signaler som bør gi
grunnlag for framtidstro i næringen.
Som nevnt er rammen for oppgjøret på 975 mill. kr og
er den største på svært mange år. Hvor stor den reelle inn­
tektsutviklingen i landbruket blir samlet sett, avhenger
bl.a. av kostnadsutviklingen og effektiviseringen i nærin­
gen. Men intensjonen i oppgjøret er klart. Bøndene skal
ha en gjennomsnittlig inntektsutvikling på om lag 17 000 kr
pr. årsverk. Dette er om lag det samme kronemessige til­
legg som andre grupper får, ifølge prognosene. Ambisjo­
nene når det gjelder inntektsutvikling har ikke vært høye­
re på mange år, og det er etter min mening et minimums­
mål at bøndene får samme inntektsutvikling i kroner som
andre grupper i samfunnet.
I tillegg er praksisen med «gjenbruk» av penger stop­
pet. Ubrukte midler fra fjorårets oppgjør kommer i tillegg
til rammen og utbetales i 2007. Oppgjøret innebærer der­
for også en betydelig forbedring av 2007­inntektene.
Samtidig er dette et meget viktig prinsipp, en systemend­
ring som sikrer -- og i framtiden skal sikre -- en mer rede­
lig framstilling av inntektsutvikling ved framtidige opp­
gjør.
400 mill. kr av inntektsveksten kommer i form av økte
budsjettbevilgninger. Budsjettbevilgningene er målrettet
for å sikre inntektsutvikling på ordinære familiebruk.
Noen eksempler på dette er:
-- Bunnfradraget er redusert med 1 000 kr pr. bruk.
-- Driftstillegget i melkeproduksjon er økt med 6 000 kr.
-- Det er innført et eget driftstillegg i saueproduksjonen
på 7 500 kr pr. bruk for å bremse opp den dramatiske
nedgangen i saueholdet.
-- Omsetningskravet for utbetaling av produksjonstil­
legg er senket fra 30 000 kr til 20 000 kr.
-- Beitebruk er prioritert gjennom økt tilskudd til dyr på
beite.
-- Distriktsjordbruket er i tillegg prioritert gjennom økte
distriktstillegg på kjøtt og melk.
-- Prisene heves betydelig på alle områder hvor man
mener det er mulig å ta ut økte markedspriser, og
kornprisen er for første gang på svært lang tid hevet.
Dette er klare signaler til næringen om at det er en
framtid også for bruk av ordinær størrelse. Sponheim­
epoken, da alt dreide seg om stordrift eller nisjer, er over!
For Senterpartiet er det særdeles viktig.
Nisjeproduksjon, matmangfold og nye næringer er en
riktig og nødvendig tilpasning hvis bygdene skal overle­
ve, men uten en ryggrad i form av tradisjonelle familie­
bruk kan neppe jordbruket løse sine samfunnsoppgaver.
Det er denne bruksgruppen som prioriteres ved årets opp­
gjør, og som bør bli prioritert framover.
For å skape framtidstro og rekruttering kreves imidler­
tid mer enn bare penger ved ett enkelt jordbruksoppgjør.
For den som skal velge om en vil ta over et gårdsbruk eller
bygge en ny driftsbygning, er tidsperspektivet 20--30 år.
For Senterpartiet har det derfor vært avgjørende å få
gjennomslag for en politikk som kan vare over tid. Vi for­
venter og arbeider for at årets satsing følges opp i de kom­
mende jordbruksoppgjør. Vi startet i fjor, vi følger opp i
år, og vi skal videreføre denne kursendringen i kommende
oppgjør.
Til tross for årets avtale viser Budsjettnemndas tall at
det er langt igjen til jordbruket har fått et akseptabelt inn­
tektsnivå. Det er langt igjen til prioriteringen av distrikts­
jordbruk, familiejordbruk og miljøvennlig jordbruk har
fått fullt gjennomslag. Det skal vi arbeide med videre
framover. Det er også grunn til i framtiden å se på om de
fellesfinansierte tiltakene knyttet til velferd, frakt osv. er
tilstrekkelig ivaretatt.
Innstillingen viser at det er klare forskjeller mellom
partiene i landbrukspolitikken. At Høyre og Fremskritts­
partiet nå har funnet sammen i spørsmålet om å fjerne for­
handlingsretten og overlate til Stortinget å fastsette bøn­
denes rammevilkår som en del av den ordinære budsjett­
prosessen om høsten, viser at en annen regjering enn den
nåværende ville kunne true både forhandlingsrett og ram­
mevilkår. Den som tror at jordbruket ville komme ut som
vinner i kampen om budsjettmidlene i en annen regjering,
forholder seg ikke til verden slik den virkelig er. De som
ønsker å avvikle hele systemet, representerer iallfall ikke
krefter som står på barrikadene for å forsvare et landbruk
over hele landet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kåre Fostervold (FrP) [11:27:45]: Det tilfaller en
regjering, uansett hvilken sammensetning den har, å skry­
te av et oppgjør som man har skrevet under på. Men man
kan jo stille seg spørsmål om Senterpartiet i denne saken
er veldig fornøyd, for i ett medieoppslag ser vi sjampan­
jeskål og feiring, og i et annet medieoppslag ser vi sam­
ferdselsministeren fra Senterpartiet kritisere oppgjøret
fremforhandlet av bl.a. hennes parti.
Det er tydeligvis forskjellige meninger i Senterpartiet
om denne fremforhandlede avtalen. Jeg ønsker derfor å
stille representanten spørsmålet: Var det grunn til å feire
resultatet av oppgjøret med sjampanje, eller var dette bare
et presseutspill i et forsøk på å skjule en dårlig fremfor­
handlet avtale for landbruket?
Lars Peder Brekk (Sp) [11:28:39]: Årets avtale inne­
bærer for første gang på veldig mange år at bøndene får
en inntektsutvikling i kroner lik andre grupper, ca. 17 000 kr.
Det er særdeles viktig at man greide å oppnå det i land­
bruksoppgjøret. Jeg er glad for at staten og organisasjone­
ne ble enige. Det i seg selv er grunnlag nok for å feire.
Det er også grunnlag for å feire at vi fikk fjernet prin­
sippet om at man kunne overføre bevilgninger fra ett år til
et annet -- at man unngikk gjenbruk av midler. Det er også
et viktig prinsipp som sikrer inntekter til landbruket, og
som man har grunn til å feire. Hvorvidt man skal feire
med sjampanje og bløtkake eller med surmelk, som ble
nevnt her i salen i dag, kan man diskutere. Men jeg har
lyst til å understreke at vi i Senterpartiet tar steg for steg i

Trykt 6/7 2007
2007
3618 14. juni -- 1) Jordbruksoppgjøret 2007 -- endringer i statsbudsjettet for 2007 m.m.
2) Reindriftsavtalen 2007/2008 m.m.
arbeidet for å videreutvikle inntektene i landbruket. Vi
ønsker, som jeg sa i innlegget mitt nettopp, å gå videre. Vi
ser at det er behov for ytterligere økning av inntektene i
landbruket, slik at vi kan få sammenlignbare situasjoner
med andre grupper.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [11:29:54]: Landbruks­
ministeren har uttalt at ethvert bruk som legges ned, er et
nederlag. Vi ser likevel at landbruk legges ned daglig --
også under denne regjeringen. Det har med andre ord vært
mange tusen enkeltnederlag for ministeren siden 2005.
Det er også slik at selv om overføringene til jordbruket
økes noe, vil nedgangen bare fortsette. Denne utviklingen
har vært tilnærmet konstant de siste 30--40 år.
Selv om det er nedgang i sysselsettingen og i antallet
bruk, opprettholdes produksjon og areal dyrket mark på
omtrent samme nivå. Det handler om teknologisk utvik­
ling og effektivisering, og det er bra. Men når antallet
bruk er viktigste måleparameter for suksess i jordbruks­
politikken til denne regjeringen, hvordan kan da Senter­
partiet være tilfreds med den politikken som føres, når re­
sultatet allikevel er den samme utviklingen som tidligere?
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Lars Peder Brekk (Sp) [11:31:06]: Jeg vil støtte land­
bruksministeren når han sier at nedlegging av bruk er et
tap, og det er trist at vi på det viset tynner ut utviklingen i
mange distriktssamfunn. Det er viktig at vi har en land­
brukspolitikk som opprettholder så mange bruk som mu­
lig.
Så vil jeg gi tilslutning til den beskrivelsen som Rø­
bekk Nørve gir her. Teknologisk utvikling, endringer i
samfunnet og konkurranse med andre grupper fører til
endringer i antall bruk. Det er det ikke mulig å stoppe. Så
vi vil også i framtiden se at bruk vil komme til å bli ned­
lagt. Men Senterpartiets målsetting er at man skal jobbe
hardt for å hindre denne nedleggingen, og da er det ikke
minst viktig å bedre inntekten. Og da må man spørre seg:
Hvor er Høyres svar -- inntektsmessig -- når det gjelder ut­
viklingen av landbruket? Vi ser ikke annet enn at Høyre
foreslår reduserte inntekter til landbruket, og det vil for­
sterke strukturutviklingen.
Leif Helge Kongshaug (V) [11:32:21]: Venstre og
Senterpartiet har tidligere hatt mange felles interesser i
landbrukspolitikken, men nå ser det ut til at vi skiller lag
på en del fundamentale områder, selv om det er mange
ting som fortsatt er felles.
Venstre er opptatt av at det skal gis handlingsrom, at
det skal stimuleres til kreativitet, at man skal framelske
samarbeid og nye løsninger i landbruksnæringen. Dette
mener Venstre er viktig for at folk skal gis muligheter, og
for at Bygde­Norge skal bebos.
Mange mindre melkebruk ser at de enkeltvis er for små
til fortsatt lønnsom drift. Mange ønsker derfor samarbeid.
Mener representanten for Senterpartiet at det er god land­
brukspolitikk at i en bygd med f.eks. seks melkebruk skal
bare fem få lov til å gå sammen i en samdrift, mens den
sjette enten må fortsette alene eller legge ned? Og er dette
god bygdepolitikk?
Lars Peder Brekk (Sp) [11:33:23]: Hvis jeg ikke tar
feil, ble en del av det regelverket som gjelder samdrift,
innført under forrige regjering. Det var da snakk om totalt
antall tonn i produksjonen og også begrensninger i antall
bruk som kan delta i samdriften. Det er, så vidt jeg vet,
ikke skjedd noen endringer i årets landbruksoppgjør som
forandrer på den politikken.
Mitt utgangspunkt er at det bør settes rammer for sam­
driften på den nivået vi har i dag -- kanskje burde nivået
vært enda lavere. Det burde heller vært mulig å se på an­
tall bruk som kan delta, der skal jeg gi Kongshaug rett.
Det bør vurderes i framtiden.
Ellers har jeg lyst til å understreke at Venstre og
Senterpartiet har mange felles interesser, selv om vi kan­
skje ser litt ulikt på mulighetene til nisjeproduksjon, til­
leggsaktiviteter. Der er det viktig for Senterpartiet å un­
derstreke at hele utviklingen i landbruket er avhengig av
at vi kan sikre familiejordbruket i framtiden, og da må ni­
sjeproduksjon og annen produksjon komme som et til­
legg.
Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.
Leif Helge Kongshaug (V) [11:34:57]: La meg få star­
te med å gratulere Regjeringen med å ha forhandlet fram
en avtale. På samme måte som under den forrige regjerin­
gen er det forhandlet fram en avtale som næringen lett
motstrebende har skrevet under på.
Det er grunn til å understreke at kommende jordbruks­
avtale inneholder en rekke sentrale elementer fra den for­
rige regjeringens landbrukspolitikk. Årets framforhandle­
de avtale innebærer verken i ramme, innretning eller
struktur en dramatisk kursendring, slik regjeringspartiene
hevder.
Det er imidlertid på det rene at innretningen i avtalen i
små skritt går i feil retning: Det blir mer regulering, og det
blir mindre handlefrihet for dem som vil satse. Det er
f.eks. veldig uklare signaler når det gjelder investerings­
midlene i dagens politikk. Det er tydelig at så lenge man
vil investere i Regjeringens kjerneprosjekt, det såkalte fa­
miliebruket, er alt vel og bra, men dersom man vil opp og
fram, satse nytt og annerledes, virker det som om det er
bråstopp.
Ellers lurer jeg på -- og mange med meg: Hva er egent­
lig størrelsen på et familiebruk? Det skulle vært en glede
om statsråden i sitt innlegg kunne definert det, slik at også
vi andre har noe å forholde oss til når det gjelder dette
kjerneprosjektet fra Regjeringens side.
Det er grunn til å minne om at den landbrukspolitikken
som ble ført i forrige periode, skapte ny optimisme i næ­
ringen og grunnlag for satsing for dem som ville skape
seg et levebrød innenfor den utvidede landbrukspolitik­
ken. Det er viktig at denne politikken fortsetter, og ikke
det trangsynet som preger flere av signalene som nå kom­
mer.

3619
14. juni -- 1) Jordbruksoppgjøret 2007 -- endringer i statsbudsjettet for 2007 m.m.
2) Reindriftsavtalen 2007/2008 m.m.
S 2006--2007
2007
(Kongshaug)
Sannheten er at Bygde­Norge skriker etter en ny og
moderne politikk. Svaret er ikke å rasere det bestående,
men en fornuftig oppmyking av et rigid regelverk og et
oppgjør med sementerte holdninger. Det er trist å registre­
re den reversering som nå skjer. Der hvor vi tilpasset re­
gelverket til det moderne liv og samfunn, strammes det nå
inn for fullt. Noe av det siste Lars Sponheim gjorde som
landbruksminister, var å foreslå å oppheve delingsforbu­
det i jordloven -- som i virkeligheten var å tilpasse land­
bruket og distriktene til framtiden. Det skal være mulig å
bo på en landbrukseiendom uten å måtte drive tradisjonelt
landbruk. Det skal være mulig for flere å dele en eiendom
som i dag bare brukes og bebos av én. Det skal være mulig
å bo på bygda uten å måtte bosette seg i et trangt boligfelt
og uten å måtte drive tradisjonelt landbruk. Regjeringen
har reversert denne politikken og strammet ytterligere inn
gjennom å innskjerpe kravene for å få bygge hus nr. to på
en landbrukseiendom. Dette reduserer muligheten for nye
generasjoner til å etablere seg og derved sikre fortsatt drift
av gården. Mener virkelig Regjeringen at det er bare der
man går i fjøset, det er viktig å legge til rette for genera­
sjonsskifte?
Jeg stiller meg undrende til at det er mulig for en regje­
ring å stelle seg slik at dette oppgjøret blir møtt med så
mye generell misnøye. Årsaken til reaksjonene er åpen­
bar: Regjeringen har på område etter område skapt for­
ventninger som den ikke har mulighet til å leve opp til.
Det har for øvrig også vært merkelig å følge den pro­
sessen som førte fram til at Budsjettnemnda for jordbruket
endret beregningsmåten for realkapital foran dette oppgjø­
ret. Det har vært hevdet i denne sal at dette utelukkende
var endringer som var gjort på faglig grunnlag, uten poli­
tisk innblanding. I avisen Nationen den 4. juni i år får vi
servert en helt annen historie. Anne Osland, som gikk av
som leder i Småbrukarlaget i protest mot de nye bereg­
ningsmåtene til Budsjettnemnda for jordbruket, forteller
at både statsråden og departementsråden personlig forsøk­
te å overtale henne til å godta den nye beregningsmåten.
For å rydde all tvil til side ber jeg om at statsråden benytter
anledningen i dag til å gi en presis informasjon i saken.
I gårsdagens utgave av Nationen hadde journalisten
greid det kunststykket å plassere Venstre sammen med
Fremskrittspartiet i landbrukspolitikken. Dette er rent tøv,
forårsaket i beste fall av bevisst og umoralsk journalis­
tikk, i verste fall av manglende leseforståelse og oppfat­
telsesevne. Det er synd å måtte bruke tid fra denne taler­
stol på slik lavmålsjournalistikk, og jeg ber om at også de
som skal opplyse folket i media, er etterrettelige, og setter
seg inn i sakene som foreligger.
Jeg er glad for at det er flere partier som står sammen
med oss om modernisering av landbrukspolitikken, men
ellers er det Venstre, sammen med Kristelig Folkeparti,
som nå er det egentlige og gjenværende sentrum i norsk
landbrukspolitikk.
La meg understreke at Venstre har tradisjon for å stem­
me for avtaler som er framforhandlet mellom staten og
ulike organisasjoner. Venstre vil således stemme for fore­
liggende jordbruksavtale og reindriftsavtale, selv om vi
mener at sentrale elementer i jordbruksavtalen ikke er til­
passet framtidens utfordringer.
Jeg tar til slutt opp Venstres forslag i innstillingen.
Presidenten: Representanten Kongshaug har teke opp
det forslaget han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Steinar Gullvåg (A) [11:40:14]: Vi hørte nettopp at
representanten Kongshaug åpenbart er svært tilfreds med
Sponheim­perioden i norsk landbrukspolitikk. Jeg regis­
trerte også at representanten Sørfonn fra Venstres tidlige­
re regjeringspartner Kristelig Folkeparti sprang relativt
lett forbi akkurat denne perioden. Nå vet man jo aldri med
Venstre, og jeg registrerer at i innstillingen går Venstre
faktisk nå inn for at vi skal foregripe en framtidig WTO­
avtale på det vis at vi umiddelbart skal fjerne eksportsub­
sidiene på ost. Det vil som kjent føre til en umiddelbar
nedleggelse av omkring 3 000 bruk. Synes Venstre at det­
te er en rimelig pris å betale for et slikt forslag, eller har
Venstre andre løsninger å vise til som kan kompensere for
dette?
Leif Helge Kongshaug (V) [11:41:40]: Kristelig
Folkeparti og Venstre har samarbeidet godt i landbruks­
politikken. Jeg har stor respekt for at representanten fra
Kristelig Folkeparti nevner sin statsråd i den sammenhen­
gen, og jeg håper at representanten Gullvåg også har re­
spekt for at jeg er stolt over min representant som var
statsråd i forrige periode.
Når det gjelder det konkrete spørsmålet, er det jo nett­
opp avvikling av eksportstøtte som er Regjeringens hold­
ning i WTO­forhandlingene. I Hongkong­runden i de­
sember 2005 ble det jo vedtatt at all eksportstøtte skal bort
i 2013, med en halvering i løpet av 2010. Det er ikke lenge
til. Jeg tror og har tillit til at Tine her vil være kreativ og
legge om, slik at brukene som skal levere melk, fortsatt
har mulighet til det.
Jeg tror dette er viktig med tanke på vår troverdighet i
framtidige WTO­forhandlinger. Et rikt land som Norge må
ikke drive med eksportstøtte hvis vi skal bli trodd på at vi
trenger vårt eget landbruk i beredskapssammenheng, bl.a.
Lars Peder Brekk (Sp) [11:42:59]: Jeg registrerer at
representanten Kongshaug tar et generaloppgjør med Na­
tionen i sitt innlegg.
Jeg har lyst til å følge opp den diskusjonen som startet,
for vi opplever jo at det er flere fellesmerknader mellom
Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet nå enn tidligere. Det
kommer bl.a. til uttrykk i ønsket om færre og større mel­
kebruk, ved at kvotene slippes fri og begrensningene på
samdrift avvikles. De har også felles standpunkt mot Re­
gjeringens begrensninger på utenlandsk bearbeiding av
kjøtt. Det registrerer vi.
Samtidig registrerer vi at Venstre vil beholde avtalein­
stituttet. Men det er en motsetning i merknaden fra Ven­
stre, der de på den ene siden sier at landbruket må «få en
mer sentral rolle i å oppfylle samfunnsmål om livskraftige
lokalsamfunn, levende kulturlandskap og natur­ og miljø­
Forhandlinger i Stortinget nr. 239
239

2007
3620 14. juni -- 1) Jordbruksoppgjøret 2007 -- endringer i statsbudsjettet for 2007 m.m.
2) Reindriftsavtalen 2007/2008 m.m.
goder», og på den andre siden sier at de vil videreføre
jordbruksforhandlingene som en ren inntektsavtale. Betyr
dette at Venstre også er på glid når det gjelder avtaleinsti­
tuttet, og at de på sikt ønsker å fjerne avtaleinstituttet?
Leif Helge Kongshaug (V) [11:44:14]: Når det gjel­
der jordbruksforhandlingene som avtaleinstitutt for rene
inntektsforhandlinger, vil Venstre stå på det. Det må være
helt klart.
Når det gjelder innledningen til representanten Brekk,
om at vi står mye sammen med Fremskrittspartiet, så er
det riktig. Vi er veldig glad for at Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre har funnet sammen på mange områder,
ikke minst på det med å endre på et rigid regelverk -- som
i tillegg nå blir kraftig reversert. Det kan ikke være gode
signaler å gi Bygde­Norge at brukere som ser at de har for
liten kvote til å investere på den kvoten de har, og skaffer
seg større kvote, får nei når de søker om lån, fordi det ikke
er en prioritert sak i de såkalte familiebrukene. Men hadde
de villet investere på en kvote som de hadde, som i ut­
gangspunktet var ulønnsom, ville de bli prioritert med in­
vesteringsmidler. Dette er helt bak mål.
Steinar Gullvåg (A) [11:45:42]: Jeg registrerte at re­
presentanten Kongshaug ikke svarte på mitt spørsmål. Jeg
registrerer videre at Venstre fortsatt står på sitt forslag om
en umiddelbar avvikling av eksportsubsidiene på ost, med
de følger som jeg beskrev i min tidligere replikk.
Nå viser da representanten Kongshaug til Tine, som
skal løse de problemer som oppstår ved en avvikling av
eksportsubsidiene på osteprodukter. Kan representanten
Kongshaug nå gi Tine noen anvisning på hvordan disse
problemene skal løses, slik at man fjerner trusselen om å
nedlegge 3 000 norske gårdsbruk?
Leif Helge Kongshaug (V) [11:46:37]: Det er ganske
interessant at representanten Gullvåg her ber meg om å gi
anvisning til Tine. Dette overlater jeg helt til Tine. Men
situasjonen er jo den at det er Regjeringens posisjon at ek­
sportstøtte skal avvikles. Jeg kan likeså godt da sende
spørsmålet i retur til Gullvåg: Hvilken resept vil du gi
Tine for at de gårdsbrukene som det blir påstått skal ned­
legges, fortsatt skal ha drift? For det er Regjeringens po­
litikk vi her snakker om. Jeg viste til Hongkong­runden i
stad. Som sagt skal eksportstøtte -- hvis det går igjennom
-- være avviklet i løpet av 2013, med en halvering i 2010.
Også med tanke på vår troverdighet i forhandlingene el­
lers, på at vi trenger et norsk landbruk i beredskapsmessig
sammenheng og ut fra kulturlandskap og mangfold, må vi
ikke ri to hester på samme tid. Vi vet hvordan det går, iall­
fall når hestene springer i forskjellig retning.
Presidenten: Presidenten vil minne om at all tale skal
gå via presidenten.
Replikkordskiftet er over.
Arne L. Haugen (A) [11:48:08] (ordfører for sak
nr. 2): Jeg skal legge fram næringskomiteens innstilling
om reindriftsavtalen.
Det er et flertall i komiteen som støtter den framfor­
handlede avtalen mellom Norske Reindriftsamer Lands­
forbund og staten. Det synes jeg er bra.
Reindrift er en liten næring i nasjonal målestokk, men
både i samisk og i lokal sammenheng har den stor betyd­
ning økonomisk, sysselsettingsmessig og kulturelt. På
bakgrunn av nasjonale forpliktelser etter Grunnloven og
folkerettens regler om urbefolkning og minoriteter må
reindriftspolitikken ses i både en samepolitisk og en sam­
funnspolitisk sammenheng.
Det er NRL som forhandler om reindriftsavtalen med
staten, men Sametinget har observatørstatus. Sametinget
har også hatt møte med departementet i forkant av at sta­
tens tilbud ble lagt fram, der det ble gitt anledning til å
komme med innspill. Jeg har registrert at disse innspillene
i det vesentlige var sammenfallende med NRLs krav.
Årets forhandlinger om reindriftsavtalen er, i likhet
med tidligere år, gjennomført med basis i de mål og ret­
ningslinjer som Stortinget har trukket opp under behand­
lingen av St.meld. nr. 28 for 1991­92, En bærekraftig
reindrift. Årets avtale har en ramme på 97,0 mill. kr, og
det er en økning på 4,5 mill. kr i forhold til forrige avtale.
I tillegg til dette bevilges det også i år 3 mill. kr til tiltak
mot radioaktiv forurensning av reinkjøtt.
Jeg minner om at næringskomiteen over mange år har
vært veldig opptatt av å utvikle en økologisk og økono­
misk bærekraftig reindrift. Å sikre økt verdiskaping i rein­
kjøttbransjen er grunnleggende for en positiv utvikling i
næringen. Det er viktig at vi gjennom reindriftsavtalen sti­
mulerer til reell markedsrettet produksjon og verdiska­
ping, og flertallet i næringskomiteen finner det hensikts­
messig at man opprettholder de produksjonsavhengige til­
skuddene til næringen, som bidrar til økologisk bærekraft,
ved at det stimulerer til økt slakteuttak. En slik fokusering
på produksjon er også med på å underbygge et mer næ­
ringsrettet fokus i reindriften, noe som etter min mening
stimulerer dem som har reindrift som hovednæring.
Stortinget har nylig vedtatt en ny reindriftslov, og det
er store forventninger til at den skal gi både næringen og
forvaltningen de virkemidlene som trengs for at målene
om økologisk og økonomisk bærekraft blir innfridd. Hvis
både reindriftsnæringen og forvaltningens representanter
nå tar tak i disse utfordringene med gjensidig respekt og
med vilje til å forstå hverandre og samarbeide, ja så er jeg
optimist.
Innstillingen viser at både Fremskrittspartiet og Høyre
er imot at en næring skal ha anledning til å inngå en slik
næringsavtale som reindriftsavtalen er. Jeg skal begrense
meg til å ha én kommentar til dette prinsipielle spørsmål
nå, og den har en meget praktisk tilnærming. Jeg tror ut­
fordringene i næringen, i hvert fall i deler av landet, er av
en slik karakter at det er svært viktig med nær dialog og
forståelse mellom partene. En avvisning av avtalen vil
etter mitt syn kunne få helt uforutsigbare og kaotiske kon­
sekvenser, dette sagt spesielt med bakgrunn i det forslaget
som ble fremmet av Fremskrittspartiet her i Stortinget i
går.
Med dette viser jeg til flertallsinnstillingen og anbefa­
ler Stortinget å støtte denne.

14. juni -- 1) Jordbruksoppgjøret 2007 -- endringer i statsbudsjettet for 2007 m.m.
2) Reindriftsavtalen 2007/2008 m.m.
3621
2007
Statsråd Terje Riis­Johansen [11:52:19]: Jordbruks­
avtalen som behandles i dag, viderefører -- og forsterker --
den kursendringa i landbrukspolitikken som ble påbegynt
i fjor. Den gir jordbruket et inntektsløft. Det er helt nød­
vendig etter at jordbruket -- også i prosent -- har hatt en
klart svakere inntektsvekst enn andre grupper de siste åre­
ne. Avtalen legger til rette for en inntektsvekst på 17 000 kr
pr. årsverk -- i forhold til 2007 før oppgjøret. Vi må tilbake
til tida rundt opptrappinga på 1970­tallet for å finne et
oppgjør hvor jordbruket var forutsatt å få en så sterk vekst
i forhold til andre grupper. Det er bra, og det er et nødven­
dig løft, ikke minst sett på bakgrunn av forrige stortings­
periode og under den forrige regjeringa, da jordbruket
sakket kraftig akterut inntektsmessig, også da prosentvis.
Og når jeg hører debatten her i salen, hvor det blir stilt
spørsmål om hvorfor forventningene til denne regjeringa
er store, må jeg jo si at det er bare å sette seg ned med sta­
tistikken og se på inntektsutviklinga -- eller mangel på
inntektsutvikling -- under forrige regjering. Da forstår en
at forventningene om en ny politikk er store.
Årets jordbruksoppgjør gir også helt andre svar enn det
høyrepartiene la opp til under behandlinga av budsjettet
for 2007, med kutt på henholdsvis 6 og 2 milliarder kr. Så
ser vi av innstillinga Venstres høyredreining i landbruks­
politikken. Det synes jeg er skuffende, men det tydelig­
gjør samtidig skillelinjene i norsk politikk.
På enkeltbruksnivå viser referansebruksberegningene
isolerte inntektsutslag av tiltakene i avtalen på om lag
24 500 kr pr. årsverk, og de grasbaserte produksjonene
kommer vesentlig bedre ut enn det.
Det har i år vært mye diskusjon rundt Budsjettnemndas
arbeid. Nemnda har i år som tidligere avgitt omforent ma­
teriale og levert det grunnlaget den mener vil være det rik­
tigste forhandlingsmaterialet. Det er Budsjettnemndas be­
slutning. For ordens skyld vil jeg bemerke at verken jeg
eller daværende leder av Norges Bonde­ og Småbrukarlag
satt eller sitter i Budsjettnemnda for jordbruket.
Et solid inntektsløft var altså et hovedtema i forhand­
lingene. Det er nødvendig. For selv om utviklinga er po­
sitiv på en del områder i jordbruket, er den svakere i om­
råder som Vestlandet, Agder, Telemark og Nord­Norge.
Samtidig er det underdekning av norskprodusert kjøtt fra
grasbaserte dyr. Det er et alvorlig varsku for meg. For kla­
rer vi ikke å sikre produksjonen av storfe­ og sauekjøtt, ja
da ryker
-- arealbruken mange steder
-- beiting og kulturlandskapspleie
-- viktige bidrag til sysselsetting og økonomisk aktivitet
i mange distrikter
Derfor er de grasbaserte produksjonene sterkt priori­
tert. Utviklinga på disse områdene er et tidlig tegn på et
kritisk punkt i forhold til måloppnåelsen i landbrukspoli­
tikken. Derfor er bruken av avtalemidlene i så måte mål­
rettet og effektiv.
Et særlig viktig samfunnsmessig bidrag fra norsk land­
bruk ligger i en variert bruksstruktur med produksjon over
hele landet. Derfor er jeg fornøyd med at vi i tillegg til et
vesentlig inntektsløft også styrker strukturprofilen i til­
skuddene. Det bidrar til lønnsom drift i ulik skala. Inn­
gangsbilletten senkes, bunnfradraget senkes, tilskuddene
for de første dyrene økes, det etableres et eget driftstil­
skudd til sauehold, og beiteordninga styrkes vesentlig.
Det er det beste bidraget vi kan gi til en fortsatt variert
bruksstruktur og et åpent landskap. Og jeg er overbevist
om at en fortsatt variert bruksstruktur er avgjørende for et
levende landbruk som bruker det jordbruksarealet vi har i
Norge.
Så styrker jordbruksavtalen en rekke spesifikke miljø­
virkemidler, med sikte på redusert forurensning og med
tanke på å ivareta kulturlandskapet og verdensarvområde­
ne. Det etableres et eget klimaprogram og en forsøksord­
ning for bedre håndtering av husdyrgjødsel og mindre ut­
slipp. Når jeg hører enkelte representanters innspill i de­
batten her i dag om klimapolitikk, skulle en tro at klima­
problemene var noe som dukket opp da denne regjeringa
tok over. Det hadde vært mulig å sette inn klimatiltak også
for tidligere regjeringer.
Etter mange år med misnøye i meierisektoren tar vi
grep for å skape ro og forutsigbarhet i denne sektoren. Det
skjer etter lengre tids jobbing med saken og utstrakt dia­
log med aktørene. Jeg er stolt og glad over å kunne gjen­
nomføre disse nødvendige endringene. Og jeg må konsta­
tere at rammevilkårene som ble fastsatt av den forrige re­
gjeringa, ikke var gode nok til å sikre konkurransen.
Et godt jordbruksoppgjør krever vilje til å satse på
jordbruk. Det har vi fått til. Mens forrige regjering redu­
serte budsjettoverføringene med 600 mill. kr, har vi økt
dem med det samme i løpet av to år. Det er nødvendig
med et økt budsjett på dette området for å nå de ambisiøse
og gode målene vi har satt oss, rett og slett for å sette land­
bruket i stand til å løse de viktige oppgavene det har.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [11:57:32]: Det
var mye i statsrådens innlegg som det kunne vært interes­
sant å komme med en kommentar til.
Jeg tror vi kan være enige om at oppspillet til jord­
bruksforhandlingene i år ble meget spesielt, og det endte
med at lederen i Småbrukarlaget trakk seg, fordi, hevdet
hun, både statsråden personlig og departementsråden tok
kontakt med henne på forhånd, før forhandlingene begyn­
te, for å endre beregningsmåten for bøndenes inntekter.
Det er en spesiell fremgangsmåte at staten som part i sa­
ken, med de to fremste representantene for Landbruksde­
partementet, begynner å skulle presse en part til å endre
disse tallene.
Kan statsråden bekrefte at han tok denne kontakten, og
vil statsråden i fremtiden endre sin opptreden slik at han
ikke går frem på denne måten?
Statsråd Terje Riis­Johansen [11:58:42]: Jeg hadde
i vår en telefonsamtale med lederen av Norges Bondelag,
Bjarne Undheim, og en telefonsamtale med lederen av
Norsk Bonde­ og Småbrukarlag, Anne Osland. Innholdet
i de telefonsamtalene har jeg ikke tenkt å gjengi, men jeg
kan gjengi det jeg akkurat sa på talerstolen, at verken le­
deren av Norsk Bonde­ og Småbrukarlag, lederen av Nor­

2007
3622 14. juni -- 1) Jordbruksoppgjøret 2007 -- endringer i statsbudsjettet for 2007 m.m.
2) Reindriftsavtalen 2007/2008 m.m.
ges Bondelag eller jeg sitter i Budsjettnemnda for jord­
bruket.
Torbjørn Hansen (H) [11:59:13]: Selv om striden
rundt markedsordningen for melk ser ut til å finne en løs­
ning, registrerer vi at statsrådens angrep på samvirkefore­
takenes konkurrenter fortsetter. Prosessen rundt uten­
landsk bearbeiding har gått over stokk og stein, og siste
nytt nå er at Regjeringen har lagt fram en ny forskrift som
skal gjelde fra 1. juli. Denne forskriften er vesentlig for­
andret i forhold til det som Stortinget vedtok i forbindelse
med statsbudsjettet, og man legger nå fram en kvoteord­
ning som ikke har vært ute på høring. Denne forskriften
ser ut til å være spesialdesignet for å ta en enkelt konkur­
rent til Notura­systemet ut av det norske markedet. Aften­
posten avslørte tirsdag at forskriften kan være i strid med
EØS­avtalens forpliktelser om fri bevegelse av tjenester,
og i dag står det i samme avis at Regjeringen ikke vil opp­
gi sine vurderinger knyttet til dette spørsmålet. Forskrif­
ten vil uansett ha konsekvenser for konkurranse­ og for­
brukerpolitikken.
Kan statsråden fortelle oss litt om hva som er Regjerin­
gens vurderinger av de forbrukermessige konsekvensene
av denne forskriften? Og er forskriften avklart med våre
handelspartnere i EU?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:00:18]: Jeg har ori­
entert mine respektive kollegaer i EU om de beslutninge­
ne som er fattet i Norge rundt dette spørsmålet, så vi har
hatt en god prosess på det. I tillegg er det viktig å påpeke
at dette er et nasjonalt anliggende. Dette er ikke noe som
ligger innunder EØS­avtalen. Sånn sett er dette på samme
måte som når det ble gjort endringer i disse ordningene av
tidligere regjeringer, beslutninger som denne regjeringa
har fattet basert på norske vurderinger, men hvor det selv­
sagt er viktig å ha en dialog med dem som representanten
Hansen refererer til som våre handelspartnere.
Det som er hele hensikten med dette, er å sørge for at
vi har en forutsigbar situasjon i norsk næringsmiddelindu­
stri over tid. At norsk mat tas ut av landet for å bearbeides
i land med lavere lønnskostnader, for så å tas inn igjen
tollfritt, vil føre til en uforutsigbar situasjon, og det vil
føre til en gradvis endring av produksjonsstedene i næ­
ringsmiddelindustrien. Det er ikke noen framtidsrettet
ordning, og derfor er det viktig nå å få lagt på plass en ord­
ning som er forutsigbar, og som gir gode rammer for næ­
ringa videre.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:01:42]: Etter det eg
forstår av media, pressar Senterpartiet på for at ein bety­
deleg del av lyfta Noreg skal ta for å redusera klimautslep­
pa, skal skje innanlands. Viss så er tilfellet, har Senterpar­
tiet full støtte frå Kristeleg Folkeparti. Det er eit faktum at
9 pst. av dei innanlandske klimautsleppa kjem frå land­
bruket, hovudsakleg i form av metangass.
Utbygging av biogassanlegg på gardane er eit konkret
verkemiddel for å sikra dette, men med dagens utforming
av stønadsordningane er det berre dei største bruka som
greier å realisera dette. Så anten må stønadsordningane
endrast, eller så må ein få til ei kraftig strukturrasjonalise­
ring, og det er vel ikkje ønskjeleg ut frå den politikken
som Regjeringa har forfekta.
Så mitt spørsmål er: Ønskjer statsråden ein kraftig re­
duksjon av klimautsleppa frå landbruket? Korleis meiner
han at dette bør skje, og kor raskt bør dette skje?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:02:43]: Aller først
må jeg si at jeg ble litt skuffet nå over at ikke representan­
ten Sørfonn tok opp inntektsutviklinga i sin replikk, for
det hadde jeg veldig lyst til å diskutere her nå. Men vi kan
diskutere klima isteden.
Jeg er selvsagt der at jeg svarer ja på spørsmålet fra re­
presentanten Sørfonn når det gjelder ønsket om å gjøre
noe med klimautslippene i Norge generelt og i landbruket
spesielt. Utslipp fra landbruket er en vesentlig del av ut­
slippene i Norge, og vi bør få til bedre løsninger enn det
som er i dag, både for håndtering av husdyrgjødsel i kjel­
lere, spredningsmetoder og utlufting i fjøs. Det er et om­
råde som vi jobber med. Det var med respekt å melde ikke
så mye som var gjort på det området da vi tok over. Men
vi jobber med dette området, og jeg er innstilt på å nå de
målene som jeg hører representanten Sørfonn er opptatt
av: å få gode klimaløsninger også som en del av den nors­
ke landbrukspolitikken.
Leif Helge Kongshaug (V) [12:03:48]: Etter forhand­
linger er det sjelden noen av partene som er helt fornøyd,
unntaket er kanskje Senterpartiet ved denne anledningen,
som skålte i sjampanje etter forhandlingene. Muligens var
det en mediegimmik -- jeg vet ikke.
Forhandlinger er å gi og ta. Det som er viktig, er at en
følger spillereglene og er ærlig og forutsigbar i sin fram­
gangsmåte. Ifølge en artikkel fra Anne Osland opplevde
hun ikke arbeidet i Budsjettnemnda som ryddig, spesielt
ikke inngrepet for å endre beregningsmåten for realkapi­
tal. Hvorfor mener statsråden at det var så viktig å få gjort
denne endringen i ellevte time? Og ville det vært like vik­
tig hvis endringen førte til reduserte inntekter for 2007
istedenfor økte inntekter?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:04:38]: For det førs­
te var ikke dette noen prosess i ellevte time. Dette var en
prosess som gikk i Budsjettnemnda over en lengre perio­
de. Jeg orienterte jo også om dette i Stortinget tidligere i
vår, og mener det samme nå som jeg mente da, at det opp­
siktsvekkende ved dette er at det ikke har vært gjort før.
Endringer i realrenten, som jo ikke er en del av bondens
regnskap, skaper stor uforutsigbarhet i grunnlagsmateria­
let for jordbruksoppgjøret og gir grunnlag for inntektsøk­
ninger og inntektsreduksjoner i jordbruksoppgjørene som
kun er av teoretisk verdi, og som sånn sett er uheldig i for­
hold til forhandlingene.
Jeg har sagt i Stortinget tidligere, og jeg mener det fort­
satt, at det mest overraskende er at det ikke har skjedd før.
Sånn sett er jeg glad for at det som ble gjort i år, ble gjort.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

14. juni -- 1) Jordbruksoppgjøret 2007 -- endringer i statsbudsjettet for 2007 m.m.
2) Reindriftsavtalen 2007/2008 m.m.
3623
2007
Kåre Fostervold (FrP) [12:05:48]: Årets jordbruks­
oppgjør viser ingen reell kursendring for landbruket. Fort­
satt forsøker man å fremforhandle en landsdekkende av­
tale og velger å gi inntrykk av at denne avtalen, som de
foregående, skal føre til et stort inntektsløft for alle dem
som velger landbruket som sin hovedinntektskilde.
Historien viser oss at dette ikke er sant, for tallene viser
oss at hvert år legges driften ned ved tusenvis av bruk. Det
kan derfor være behov for for visse partier å prøve å skjule
dette faktum bak fylte sjampanjeglass. Dessverre for bøn­
dene forsvinner ikke realitetene selv om man velger å skå­
le i et utmerket landbruksprodukt.
Samtidig er det skuffende nok en gang å observere at
Regjeringen ikke velger å ta inn over seg at det foregår
ting på den internasjonale arena. Ingenting i den avtalen
vi behandler i dag, viser et offensivt grep for å møte de
kommende utfordringer en ny WTO­avtale vil gi landbru­
ket. Regjeringen velger å ignorere utfordringene, noe som
dessverre vil føre til at man bare vil få en tøffere overgang
når denne avtalen er på plass. Det er litt som å kjøre mo­
torsykkel i 160 km/t, hive hjelmen, lukke øynene og satse
på at det ikke kommer en sving. Det blir en farefull måte
å ferdes på i trafikken.
Det er skuffende at Regjeringen altså heller ikke denne
gangen går inn for endringer i avtalen som vil hindre land­
brukspolitikken i å kjøre i grøfta.
Det er å håpe at man i fremtiden vil se på bonden slik
Fremskrittspartiet gjør, nemlig som en selvstendig næ­
ringsdrivende. Det ville være positivt for norsk landbruk,
fordi man da kan fokusere på hvilke hindringer som ligger
i veien for at man skal kunne drive lønnsomt, og hvordan
man gjennom dergulering av regelverk og reduksjon av
offentlig byråkrati, skatter og avgifter kan gjøre næringen
mer attraktiv og lønnsom.
Regjeringen fortsetter i stedet å føre en politikk som
har sørget for 20 000 færre bønder siden 2000. Å føre en
politikk der man bestemmer pris, omfanget av produksjo­
nen eller hva som kan produseres, vil til enhver tid be­
grense skapertrangen og nytenkningen.
Regjeringen velger altså å fortsette en politikk som
bygger på prinsippene om at matvareproduksjon kan sty­
res av byråkrater og politikere, og at Regjeringen kan
planlegge en inntekstøkning for en næring som har inn­
tektene sine fra matvareproduksjonen. Det er sant at man
kan få en økt inntekt gjennom denne avtalen, men man
kan ikke fremstille det som at alle i landbrukssektoren vil
få 17 000 kr i økt inntekt, noe som enkelte regjeringsre­
presentanter gjør.
Fremskrittspartiet ønsker et fritt landbruk som gir den
enkelte produsent et reelt valg når det gjelder produksjo­
nen, innenfor de rammer som markedet, egeninteresser og
økonomi setter. Jeg har tillit til at skapertrangen og krea­
tiviteten også er til stede innen landbrukssektoren, men vi
mangler incentivene for å dyrke frem dette.
Restriksjonene på driftsformer bør liberaliseres, slik at
bøndene blir likestilt med det øvrige næringsliv. Støtte­
ordninger og reguleringer må gradvis reduseres, eventuelt
kombineres med kompensasjonsordninger som i en perio­
de gir støtte til dem som på en negativ måte blir vesentlig
berørt av endringer i landbrukspolitikken. Det samme bør
gjelde for skatter og avgifter, slik at produsentene kan
konkurrere på like vilkår uten annen innblanding fra det
offentlige enn hva som måtte fremkomme av helse­ og
miljøkrav, samt krav til dyrevern.
Det er kanskje på tide at også bonden får nyte godt av
de fordeler som markedsøkonomien har gitt alle andre.
Hvorfor bonden ikke kan levere produktet han selv har
produsert, til den han ønsker, og til høyest mulig pris, vil
for meg alltid fremstå som merkelig. I stedet velger regje­
ringspartiene å øse ut fellesskapets ressurser for å semen­
tere en driftsstruktur som uansett regjering vil endres.
Derfor er dette, slik jeg ser det, misbruk av milliarder av
kroner hvert år i et forsøk på å stoppe en utvikling som
uansett vil skje. På tross av disse milliardoverføringene
blir det altså lagt ned fire til fem bruk hver dag. En slik
milliardsatsing på alle andre områder innenfor nærings­
politikken med et slikt resultat ville antakeligvis ha ført til
at en statsråd måtte ha gått av.
Det er dessverre et faktum at den gjennomregulerte po­
litikken som har vært ført på dette området i alle år, og
som ikke har stoppet nedgangen i antallet næringsdriven­
de innenfor landbruket, fortsatt er den prioriterte politik­
ken fra denne regjeringen.
Gunvor Eldegard (A) [12:11:14]: Me har no årets
jordbruksavtale til behandling. Eg vil starta med å seia at
eg er veldig glad for at me kom fram til ei løysing som
både Bondelaget og Småbrukarlaget slutta seg til.
Dette var eit oppgjer som det var store forventningar
til, det har mange vore inne på så langt i debatten. Men det
skulle berre mangla. Me har ei regjering no som har sig­
nalisert veldig klart og tydeleg at ho vil satsa på jordbru­
ket.
Resultatet i år vart eit historisk godt oppgjer, som føl­
gjer opp fjorårets avtale med nok eit lyft til jordbruket.
Med ei auka inntektsramme på 975 mill. kr, som svarar til
ein inntektsvekst på om lag 17 000 kr pr. årsverk frå 2007
til 2008, er det all grunn til å vera fornøgd. Dette gjev ein
inntektsauke på 10 pst. Til samanlikning har den årlege
inntektsveksten dei siste åra i snitt vore 2 3/4 pst. i land­
bruket, mens andre grupper i snitt har fått 4 pst.
I fordelinga vart partane m.a. samde om å prioritera det
grasbaserte husdyrhaldet. Nokre har kalla denne avtala
for tidenes saueoppgjer, og det er all grunn for sauebøn­
dene til å vera nøgde. Eg har von om at dette no snur den
utviklinga me har sett dei siste åra, der dei minste saue­
bruka går ut. Talet på dei er faktisk halvert på fem år. Det
er spesielt ille for kulturlandskapet at sauen forsvinn, og
det er òg verdt å merka seg at det er ei underdekning av
sau i marknaden. Me burde ha alle føresetnadar for saue­
hald her i landet.
Regjeringa har sett seg ambisiøse mål om økologisk
produksjon. Målsetjinga er å auka etterspørselen etter
norskproduserte varer. Gjennom årets avtale vert økono­
mien for dei som har eit langsiktig perspektiv på omleg­
ging til økologisk drift, styrkt. Økologisk produksjon er
også miljøvennleg dersom me produserer den og har
moglegheit for å få råvarer her heime. Det vert jo eit para­

2007
3624 14. juni -- 1) Jordbruksoppgjøret 2007 -- endringer i statsbudsjettet for 2007 m.m.
2) Reindriftsavtalen 2007/2008 m.m.
doks når ein må henta råvarer til den økologiske matpro­
duksjonen frå andre sida av kloden, i alle fall når me skal
sjå det i ein miljøsamanheng. Denne avtala satsar òg på
miljøet. Me satsar på bioenergi, det er eitt døme, men eg
har lyst til å seia litt om andre miljøtiltak.
Morsavassdraget har fått ekstra merksemd i dette opp­
gjeret. Stønad til bl.a. fangdammar er eit tiltak som er med
på å betra vasskvaliteten der. Men alle kommunane som
er innanfor dette vassdraget, frå Ski kommune i nord til
Rygge kommune i sør, har gjort ein kjempeinnsats her.
Med løysingar som bl.a. fangdammar, som betrar vass­
kvaliteten, vil dette på sikt gje resultat. Det er viktig at det
framleis er eit lokalt trykk, men det er òg viktig at me kan
gje ekstra midlar over avtala.
Eg har lyst til å knyta nokre kommentarar til dei beho­
va for nyinvesteringar som jordbruket står overfor, ikkje
minst for å møta krava som er sette til dyrevelferd, og nye
reglar om lausdriftsfjøs frå 2024. Her må me samarbeida
med næringa for å gjera denne overgangen så smidig som
mogleg, og investeringsverkemidla bør prioriterast til om­
bygging eller nybygg som følgje av desse krava.
Det må ikkje vera tvil om at norsk landbruk faktisk er
omstillingsdyktig. Eg er imponert over den kreativiteten
og evna til innovasjon som eg ser i norsk landbruk. Den
svartmålinga som spesielt Framstegspartiet driv med når
det gjeld norsk jordbruk, tek me i Arbeidarpartiet difor
sterkt avstand frå.
Likevel synest eg det er moro å sjå at ein samla komite
legg vekt på at grunnmuren i framtidslandbruket er å ut­
vikla landbruket som matprodusent, og at det skal leggjast
til rette for ein variert bruksstruktur som både tek omsyn
til tradisjonelle familiebruk og gjev høve for ulike former
for samarbeid. Det kan jo sjå ut som om det er tverrpoli­
tisk semje om framleis å ha det fantastisk fine landbruket
me har.
Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har
ei taletid på inntil 3 minutt.
Steinar Gullvåg (A) [12:16:36]: Avisen Nationen for­
midler denne uken et internt fremskrittspartibudskap. Tre
av partiets ordførerkandidater tar til orde for en ny land­
brukspolitisk erkjennelse i partiet. Knut Flølo, frem­
skrittspartiordfører i Vestnes kommune, sier, som sant er,
at om vi innfører fri konkurranse på dette området, er det
slutt. Norge ligger som kjent der det ligger, konstaterer
han omtenksomt.
Denne ganske innlysende landbrukspolitiske erkjen­
nelsen fornektes av Fremskrittspartiets næringsfraksjon,
som anser dagens bønder nærmest som offentlig ansatte
mer enn selvstendig næringsdrivende matprodusenter.
Partiet vil redusere landbruksstøtten, fjerne jordbruksav­
talen, åpne grensene og øke konkurransen fra utlandet
uten videre -- og samtidig skal landbrukspolitikken ikke
lenger forankres i distriktspolitikken. Og slik svarer
Fremskrittspartiet sine egne ordførerkandidater: Sammen
med Høyre avviser Fremskrittspartiet jordbruksoppgjøret
på prinsipielt grunnlag. De er imot et system der bøndenes
organisasjoner årlig forhandler med staten om bøndenes
inntekter og velferdsordninger, akkurat som de har vært
motstandere av sentrale lønnsoppgjør mellom arbeidsli­
vets parter.
Det er ganske interessant at de flagger slike synspunk­
ter i forbindelse med tidenes jordbruksoppgjør, det året
Regjeringen og bøndenes organisasjoner for første gang
på flere år har sørget for en inntektsutvikling i landbruket
på linje med andre yrkesgrupper, og vel så det. Det er i seg
selv en kraftig advarsel til Bygde­Norge fra høyrepartie­
ne.
Landbrukspolitikken viser etter mitt syn høyre--ven­
stre­dimensjonen i norsk politikk. Regjeringspartiene
ønsker et landbruk som produserer trygg mat, og som sik­
rer matforsyning, bosetting og sysselsetting i store deler
av landet. Da må vi ha en variert bruksstruktur tilpasset
produksjonsvilkårene i de ulike delene av landet. Vi tren­
ger faktisk et importvern, en livskraftig foredlingsindustri
og sterke samvirkeorganisasjoner som kan sikre bøndene
omsetning av produktene deres. Motstykket til dette er
Fremskrittspartiets og Høyres -- og til dels Venstres -- mar­
kedsretting av landbruket, med økt import av landbruks­
produkter, avregulering og økt konkurranse. Det er en
landbrukspolitikk for de største og sterkeste og for de bre­
de bygder. Resultatet av denne politikken er, akkurat som
Fremskrittspartiet sier, å løsne båndene mellom distrikts­
og landbrukspolitikken, fordi det i realiteten betyr en av­
vikling av distriktsjordbruket.
Bendiks H. Arnesen (A) [12:19:49]: Jeg er glad for at
vi har et velfungerende landbruk som produserer kvali­
tetsmat i alle deler av landet. Matproduksjonen er det vik­
tigste, men landbrukets betydning for å holde kulturland­
skapet i hevd og for bosettingen og levende bygder er
også svært viktig.
Jeg er glad for den inntektsøkningen som ligger i avta­
len, og for prioriteringen av distriktsjordbruket. Dette er
en utvikling som er helt nødvendig, og som må viderefø­
res, slik at bøndene kan sikres en inntekt på linje med and­
re grupper i samfunnet.
Det er bra at en samlet komite har merket seg det store
behovet for investeringer i landbruket. Jeg opplever at det
nå er optimisme i næringen, og at det derfor er vilje til sat­
sing.
I noen deler av landet er det lettere å gjennomføre store
investeringer i landbruket ved hjelp av private långivere
enn det er i andre deler av landet. I den nordlige landsde­
len er det mange unge, aktive bønder som sliter med in­
vesteringene på grunn av mangel på kapital. Jeg håper
derfor at finansieringsmulighetene for landbruket kan bli
slik at det kan investeres i næringen i alle deler av landet.
Jeg slutter aldri å undre meg over Fremskrittspartiets
landbrukspolitikk. Det synes som om Fremskrittspartiet
ikke har fått med seg at det har foregått en formidabel om­
stilling og modernisering av norsk landbruk. Enda verre
er det at Fremskrittspartiet ikke forstår at det er umulig for
bøndene å omstille topografi og klimatiske forhold. Jeg
leser i alle fall Fremskrittspartiets merknader slik, og dis­
se merknadene har jo vært de samme i mange år. Hva
slags frihet og konkurranse er det Fremskrittspartiet snak­

14. juni -- 1) Jordbruksoppgjøret 2007 -- endringer i statsbudsjettet for 2007 m.m.
2) Reindriftsavtalen 2007/2008 m.m.
3625
2007
ker om, når vi vet hva slags dramatiske forskjeller det er i
konkurransebetingelsene i landbruket?
Som representanten Gullvåg var inne på, stod det en
artikkel i Nationen den 11. juni, hvor man klart ser at det
ulmer i Fremskrittspartiet når det gjelder partiets land­
brukspolitikk. Her framgår det at flere av partiets lokalpo­
litikere har satt ned foten og ikke vil ha den politikken de­
res eget parti forfekter her i Stortinget.
Jeg er glad for at meningsmålinger viser at folk flest
støtter opp om en landbrukspolitikk der staten er sterkt
medvirkende.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:22:53]: Utviklinga i
jordbruket det siste året bekrefter min vurdering av fjor­
årets jordbruksoppgjør i denne saken. Påstanden om at
det ser ut som om forhandlingene som ble lagt til grunn
ved jordbruksforhandlingene i fjor, holder stikk, har bare
hold i nye regnemåter i Budsjettnemnda for jordbruket.
Beregnede inntekter pr. årsverk blir på denne måten økt
med om lag 10 000 kr. Den økonomiske rammen i årets
jordbruksoppgjør er større enn på flere år, med en netto
varig økning i inntektsmuligheten på 415 mill. kr. Dette
er positivt, men sjølsagt langt fra historisk godt, og endrer
ikke jordbrukets utviklingskurs. Men det har positiv be­
tydning for nedleggingstempo og arealer som går ut av
bruk.
Opposisjonen har ingen felles politikk, men alle oppo­
sisjonspartienes politikk ville resultert i lavere inntekts­
muligheter. Det har vi også historisk erfaring for.
Ifølge St.prp. nr. 68 for 2005­2006, om jordbruksopp­
gjøret i fjor, økte inntektene for andre yrkesgrupper med
57 pst. fra 1996 til 2005, dvs. fra litt over 200 000 kr til
360 000 kr. Om jordbrukernes inntekter hadde økt med
samme prosent, slik Stortinget hvert år skaper inntekten,
skulle inntekten nå ha vært på 230 000 kr pr. årsverk. Til
tross for at 30 000 årsverk er blitt borte, har vederlag til
arbeid og egenkapital pr. årsverk i normaliserte regnskap
fra Budsjettnemnda for jordbruket falt fra 60 til 40 pst. i
forhold til andre yrkesgrupper på ti år.
Dette går gærent. Nå importeres også sauekjøtt til gras­
landet Norge. Samfunnsoppgaver som den norske be­
folkninga ønsker at jordbruket skal utføre, vil ikke bli ut­
ført når mange yrkesutøvere mister framtidshåpet i nærin­
ga. Noen få ungdommer satser i næringa. De særpreges av
stor gjeld, enormt arbeidspress og etablerer en stor trans­
portbedrift med store negative miljøkonsekvenser. Disse
ungdommene er helt avhengige av store økte bevilgninger
over statsbudsjettet, mer enn hele nettoinntekten er fra
statens bevilgninger. Bare de få ungdommene som har
stor egenkapital, store egne arealer, solid utdannelse og
som gjør en unik arbeidsinnsats med tilsvarende forsakel­
se av fritid, skal stå for volumet av norsk matproduksjon.
Dette er et fundamentalt brudd med vår familiebrukstra­
disjon, men når det gjelder f.eks. melk, helt i tråd med det
som stortingsmeldinga til Kåre Gjønnes la opp til. Denne
kursen er ikke bærekraftig på noen måte, aller minst der­
som WTO­avtalen skulle gjennomføre det opposisjonen
ønsker, nemlig ytterligere svekket importvern. Da vil
markedsprisene bli enda lavere.
Det er behov for nytenkning. Jordbruket har en enda
viktigere rolle framover i forhold til matvaresikkerhet og
produksjon av økt fornybar energi. Landbruksdeparte­
mentet presenterer på Grüne Woche et godt bilde av hva
som trengs framover. Det må nå drøftes og settes i system.
Det haster med å sikre en variert bruksstruktur med fami­
liebruk og ikke aksjeselskap over hele landet, for å gjøre
den jobben som befolkninga ønsker skal bli gjort. Det
trengs en opptrappingsplan for jordbruket for å tette ga­
pet, som er blitt dramatisk siden 1993. Jordbruksforhand­
lingene må baseres på samme kalenderår som det som
gjelder for andre yrkesgrupper -- altså for inneværende år
-- da legger vi samme tallmateriale til grunn som for andre
grupper, og da har vi også mulighet til å se på utviklinga i
inntektsnivå.
André N. Skjelstad (V) [12:26:15]: Jeg skal ikke bru­
ke mye tid på de nye regnemåtene i Budsjettnemnda, som
skulle utgjøre selve grunnlaget for jordbruksoppgjøret,
det faste, nøytrale, faglig funderte utgangspunkt. Men jeg
fikk med meg at Norsk Bonde­ og Småbrukarlags leder,
Anne Osland, gikk av på grunn av uenighet i Budsjett­
nemnda tidligere i år. Regjeringen og Norges Bondelag
ønsket beregningsmåter som har én ting til felles: Bønde­
ne skulle komme bedre ut på statistikken enn de ville ha
gjort med den gamle regnemåten -- og dagens regjering
bedre ut politisk.
Det ble skapt enorme forventninger til årets jordbruks­
oppgjør. Resultatet er nok ikke like entydig som de for­
ventningene som ble skapt -- for å sitere lederen av Nord­
Trøndelag Bondelag:
«Det er klart jeg er skuffet, men det var likevel rik­
tig å skrive under avtalen.»
Skuffelsen er begrunnet i Regjeringens signaler for
oppgjøret om at den ville satse på landbruket. Han sier vi­
dere at han ikke synes at disse signalene er fulgt opp i
årets avtale. Ut fra et annet ståsted får en tro at landbruket
vil vurdere Regjeringen utelukkende etter hva den leverer
i framtiden, og ikke etter hva de sier. Én ting er at en svek­
ker politikernes troverdighet -- at en lover og lover og ikke
holder -- men for næringens del er det en manglende grad
av forutsigbarhet som er med på å svekke bondens moti­
vasjon og framtidstro.
Det er selvfølgelig gode elementer i dette oppgjøret. Et
av de positive elementene er å etablere driftstilskudd for
sau. Forhåpentligvis kan dette være med på å motvirke det
store frafallet av driftsenheter innenfor saueholdet, men
kanskje også være med på å stagge noe av den gjengroin­
ga vi ser av tidligere beitemark. Landbruket produserer
kulturlandskap. Vi kan ikke importere landskap, slik vi
kan f.eks. med kjøtt. Reiselivsnæringen lever av vårt
vakre landskap. Derfor er det viktig for flere at dette blir
tatt godt vare på.
En må kunne gi bonden valgfrihet. Men valgfriheten
må ikke føre til at en ikke velger i det hele tatt -- det blir
det mest dramatiske valget. En kan ikke la det skure og gå
over lang tid. Det er derfor viktig med gode og forutsig­
bare velferdsordninger. Dette har en klar sammenheng
med å motivere og rekruttere nye brukere. Det er også vik­

2007
3626 14. juni -- 1) Jordbruksoppgjøret 2007 -- endringer i statsbudsjettet for 2007 m.m.
2) Reindriftsavtalen 2007/2008 m.m.
tig å ha en større grad av fleksibilitet bl.a. gjennom å åpne
for muligheten for å leie melkekvoter. Dette vil åpne for
at flere får en annen mulighet enn å tvinges til å selge mel­
kekvoten. En burde også være villig til å se på de geogra­
fiske begrensningene og antall deltakere og deltakelse i
samdriftene.
Landbruket er en svært kapitalkrevende næring. Næ­
ringen står framfor store utbyggingskostnader i tiden som
kommer. Et rigid lovverk er med på å vanskeliggjøre ka­
pitaltilgangen for landbruket.
G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Torny Pedersen (A) [12:29:13]: Jeg ser av et leser­
innlegg i Nationen 11. juni i år at landbruksministeren
mener beitenekt skal være siste utveg for å hindre ufor­
svarlige lidelser eller fare for lidelser for dyr på utmarks­
beite. Jeg er meget fornøyd med denne uttalelsen, for der
rovviltproblemene er store, er beitenekt en ekstra belast­
ning, både psykisk og økonomisk for dem det gjelder. Jeg
sier det slik at disse bøndene har nok med å slåss mot fir­
beinte rovdyr om de ikke skal være nødt til å slåss mot to­
beint mattilsyn.
Sittende regjering har allerede satt i verk mange tiltak
for å begrense tapene av husdyr på utmarksbeite. Vi er
ikke i havn ennå, men endelig har en regjering skjønt at
skal Mattilsynet kunne fatte beslutning om beitenekt, som
må være siste utveg, så må det kompenseres, og dette
skjer nå fra 2007.
Jeg sitter i energi­ og miljøkomiteen og er meget opp­
tatt av våre verdensarvområder. Da er det gledelig å lese
at næringskomiteen gjennom jordbruksoppgjøret har ved­
tatt å bevilge 3 mill. kr til en verdensarvssatsing over
Landbrukets utviklingsfond. Av våre sju verdensarvsom­
råder er det to som trenger et ekstra løft i forhold til kul­
turlandskap. Det er Vestnorsk Fjordlandskap og Vegaøy­
ene. Begge disse områdene trenger forsterkede tiltak for å
opprettholde kulturlandskapet, spesielt for å forhindre
gjengroing og for å stimulere til større beitebruk.
Med denne satsingen kan vi være på vei mot å oppfylle
målsettingen i St.meld. nr. 16 for 2004­2005 Leve med
kulturminner, der det heter at de norske verdensarvsstede­
ne skal stå fram som eksempler på «beste praksis» i kul­
turminneforvaltningen.
Den stortingsmeldingen ble lagt fram av Bondevik II­
regjeringen, og det er da helt merkelig at Høyre nå ikke er
med på merknaden i Innst. S. nr. 285, som virkelig kan gi
et løft til de UNESCOs verdensarvsområder som har med
landbruk og kulturlandskap å gjøre.
Jeg mener det kan være av stor interesse om man kun­
ne følge opp et større kulturlandskapsprosjekt, eksempel­
vis Vegaøyene -- inkludert buffersonen. Dette vil kunne gi
oss nyttig informasjon både om kostnadssiden og om næ­
ringsmessige positive resultater av en slik satsing i distrik­
tet.
Skal landbruket i framtiden «produsere» kulturland­
skap, så må man styre mer målrettet mot bruk av beitedyr.
Valg av areal vil bli en utfordring, og til det trenger vi
kunnskap. Her mener jeg Miljøverndepartementet, Land­
bruksdepartementet og Kommunal­ og regionaldeparte­
mentet må bidra til et informasjonsarbeid som også kan
brukes generelt i samfunnet i kampen mot gjengroing.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [12:32:34]: Jeg er redd
for at intensjonene med dagens reindriftsavtale ikke vil bli
oppnådd. De tiltak man her går inn på, vil ikke klare å få
til en bærekraftig næring som vil ivareta økonomiske,
økologiske og kulturelle sider. Vi vet alle at det er langt
mellom ord og handling når det dreier seg om det store
problemet i Vest­Finnmark: altfor mange dyr.
Reintallet i Vest­Finnmark er i dag så høyt at man reg­
ner med at det er ca. 30 000 dyr for mye. Det burde være
rimelig enkelt å forstå for de fleste at næringen selv ikke
er den rette instansen til å bestemme over antall dyr. Det
kan nevnes at slaktevekten på en årskalv i Øst­Finnmark i
mange tilfeller er like høy eller høyere enn en kalv på hal­
vannet år i Vest­Finnmark.
Dyretragedier skjer hver eneste dag, og økologien er
meget langt unna å være i balanse. Det vi opplever, er at
det er ingen av regjeringspartiene som tar dette på alvor.
Jeg må stoppe opp og undre meg litt: Hvem er det som sit­
ter med ansvaret for disse dyretragediene som har skjedd,
og som vil komme til å skje? Er det Stortinget? Er det Sa­
metinget? Er det Norske Reindriftsamers Landsforbund?
Er det Reindriftsstyret? Eller er det fylkesmannen? En
kan saktens undre seg, for her er ansvaret fullstendig pul­
verisert.
Det man burde gjøre i Vest­Finnmark spesielt, er å gå
over fra nomadisk reindrift til stasjonær reindrift. Når an­
tall dyr er det største problemet for å få en balanse i øko­
logien, er det slik at ved en stasjonær reindrift kan en fa­
milie overleve på under 1 000 dyr, mens ved nomadisk
reindrift må en familie ha over 2 000 dyr. Når antall dyr er
problemet, burde man forstå at de tiltak som er gjennom­
ført både i Sverige og Finland vedrørende stasjonær drift,
også må gjennomføres i Norge. Hvis ikke vil vi få en høy­
fjellsørken i Vest­Finnmark.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [12:35:42]: Enkelte
hevdar at alle problem har ei enkel løysing. Det er feil.
Enkle løysingar vil skape nye problem i landbruket der­
som me skal halde fast på dei politiske målsetjingane som
ligg der, i tillegg til sjølve matproduksjonen.
Skal me sikre busetjing, kulturlandskap, produksjon
og foredling over heile landet, og samtidig ha konkurran­
sedyktige forbrukarprisar, finst det ingen enkle løsyingar.
Når me så har å gjere med ei kjede av aktørar, med til
dels motstridande interesser, er det snakk om ein vanske­
leg balansegang. For oss som politikarar kan det vere ei
enkel og dermed feil løysing å overlate næringa til seg
sjølv og til marknadskreftene, slik Framstegspartiet hev­
dar gong på gong. Da kan me skyte ein kvit pinn etter eit
livskraftig jordbruk og levande bygder over heile landet.
Dermed seier eg ikkje at alt skal vere som før. Det vil vere
å lure både seg sjølv og næringsutøvarane. Da vil me møte

14. juni -- 1) Jordbruksoppgjøret 2007 -- endringer i statsbudsjettet for 2007 m.m.
2) Reindriftsavtalen 2007/2008 m.m.
3627
2007
veggen ganske brutalt og få svenske og finske tilstandar i
distrikta. Det ønskjer me sjølvsagt ikkje.
Vår jordbrukspolitikk fram til i dag har vore basert på
solidaritet internt i næringa. Eg vil påstå at me i denne næ­
ringa finn noko av det mest solidariske me har att. Det er
nok å nemne at mjølka blir henta hos produsenten utan
omsyn til kvar garden ligg, og betalinga er lik for lik kva­
litet.
Den såkalla kanaliseringspolitikken, eller arbeidsde­
linga mellom sentrale område og distrikt, er òg eit døme
på solidaritet. Eit avgjerande spørsmål blir derfor: Klarar
me å bevare denne solidariske haldninga inn i ei ny tid,
eller vil me også her oppleve ei utvikling mot at kvar og
ein er si eiga lykkes smed? Det uroar meg at enkelte i næ­
ringa og enkelte politiske parti set spørjeteikn ved om so­
lidariteten må takast alvorleg.
Eg ser ingen grunn til å skjule kva eg sjølv meiner.
Dersom dei solidariske løysingane forsvinn, vil me gå
mot ei utvikling ingen med sikkerheit på førehand kan
seie konsekvensen av.
Ein ting er i alle fall sikkert, utfordringa for landbruket
blir ikkje mindre. Norsk jordbruk må bli flinkare til å ut­
nytte dei moglegheitene som marknaden gir. Landbruket
må møte behova til forbrukarane, og nordmenns matvanar
endrar seg radikalt. -- Da har tida mi gått ut, ser eg.
Gunnar Gundersen (H) [12:39:04]: Det er litt un­
derlig å følge debatten. De rød­grønnes oppfatning av seg
selv må være ganske annerledes enn den man har ute.
Som representanten Oppebøen Hansen var inne på, har
vi noen overordnede målsettinger i landbrukspolitikken.
Nå burde man snart begynne å ta inn over seg at ingen av
de målene nås. Jeg tror at den sjampanjeskålingen, som i
og for seg har vært kommentert tidligere, kommer til å bli
stående som litt av et symbol på hvordan man kan provo­
sere næringen når det gjelder resultater. For etter to år med
Soria Moria­forhandlinger i landbruket er egentlig frus­
trasjonen på topp. Da kan man spørre seg hvorfor.
Representanten Kvalvik fra SV var inne på at man had­
de fått en innretning etter deres smak. Min kommentar til
det er jo at alle bindes til masta, og så senker man båten
sakte, men sikkert. Ingen får egentlig muligheten til å føl­
ge egne strategier, og det er ganske kritisk. For som repre­
sentanten Eldegard var inne på, så er det faktisk veldig
mye kreativitet i landbruket. Bonden er flink, men hans
omstillingsevne innrettes jo på en måte som gjør at han
kjører seg enda lenger inn i en bakevje.
Spørsmålet er når man skal begynne å ta inn over seg
at situasjonen i landbruket i dag faktisk er helt annerledes
enn den man hadde for 30--40 år siden. Man snakker her
om det tradisjonelle familiebruket. Og representanten
Kvalvik var også inne på at én jobbet ute og én jobbet
hjemme. Det er en romantisering av hvordan situasjonen
faktisk er. Familiebruket er en plass for isolasjon. Det er
ganske mye forskning fra Landbrukshøgskolen som viser
det. Det er samdrift som er framtiden, men der er tydelig­
vis ikke Regjeringen. Det som er realiteten, er at begge sø­
ker jobb ute i dag, og at man ønsker ordnede forhold, og
både sosial og faglig utveksling innenfor landbruket. Så
bosetting og drift i framtiden blir mer avhengig av om
man finner sysselsetting andre steder. En satsing på jord­
bruket vil være avhengig av at man kan satse profesjonelt.
Da må man ta inn over seg at et landbruk i framtiden kre­
ver også en helt ny angrepsvinkel. Det er tragisk at man i
dag egentlig ser en reversering.
Jordbruksoverføringene i dag er bare 0,5 pst. av BNP.
På 1980­tallet var de 2 pst. Det illustrerer at landbruket er
blitt marginalisert, og da tar jeg i og for seg også med meg
skogbruket. På veldig mange områder er det også en vik­
tig næring, og det er et viktig grunnlag for Distrikts­Nor­
ge. Det er viktig å få frigjort den egenkapitalen og de ka­
pitalmulighetene som ligger der, og få frigjort kreativite­
ten. Da kan man kanskje også borge for optimisme fram­
over. Den retningen det går i i dag, er den stikk motsatte.
Ingrid Heggø (A) [12:42:31]: Representanten Eng
gjorde greie for denne saka på ein veldig god måte, og eg
støttar synspunkta hennar hundre prosent. Eg vil fokusera
lite grann på den dreiinga, i rett retning, dette oppgjeret
har for akkurat min region, Sogn og Fjordane.
Det er ikkje berre den totale pengepotten som tel, men
også innretninga, som det vart sagt her. Dette oppgjeret
har ein profil i rett retning for småbruka, som vi har rike­
leg av på Vestlandet.
Landbruket skal produsera rein og trygg mat, og eit ak­
tivt distriktslandbruk er eit viktig verkemiddel for å halda
oppe hovudtrekka i busetnadsmønsteret som vi har i No­
reg.
Når Noreg med «the Fjords» vert kåra til verdas beste
reisemål -- ja, så er kulturlandskapspleie eit stikkord her.
Koplinga mellom aktive småbønder med dyr på beite og
reiselivssatsinga er heilt openberr. Derfor er den stimulan­
sen som er komen for nettopp å vareta beitinga, veldig
viktig. Dyr på beite er faktisk det einaste som monner når
vi skal halda krattskogen vekke.
Eg vil òg peika på eit anna moment, og det er at no byr­
jar den vedtekne rovdyrpolitikken å verka. Det at vi i år
har fått teke ut jerv som ikkje er i kjerneområde, er til stor
hjelp for bøndene.
Til slutt vil eg peika på at systemet med jordbruksfor­
handlingane verkar faktisk, der partane er aktive i utfor­
minga av rammevilkåra for næringa, og det er viktig. Det­
te forpliktar både staten og næringane.
Sogn og Fjordane er eit spennande fylke med mykje
landbruk. Eg håpar verkeleg at årets landbruksoppgjer vil
bidra til både å bremsa og stogga den negative utviklinga
med at mange har lagt ned småbruka sine. Profilen i årets
oppgjer er i alle fall i rett retning. Eg synest òg vi skal ta
med oss det positive signalet at både Bondelaget og Små­
brukarlaget har godkjent denne avtala.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [12:44:46]: Senterpartiet i re­
gjering skaper håp om en landbrukspolitikk som gir fram­
tidstro for bygdesamfunnet.
Jeg er glad for vår troverdighet på disse områdene, selv
om det, som i dag, er en yndet sport for andre partier å lete
etter noe som kan være et uttrykk for at Senterpartiet tross

2007
3628 14. juni -- 1) Jordbruksoppgjøret 2007 -- endringer i statsbudsjettet for 2007 m.m.
2) Reindriftsavtalen 2007/2008 m.m.
alt ikke har fått alt helt som de vil. Det er riktig: Vi får ikke
alt helt som vi vil i en samarbeidsregjering, men de resul­
tater vi kan vise til, er markante. Dem er det ingen grunn
til å overse, og de blir ikke oversett ute i bygdene.
For å være mer konkret: Jeg tror ikke det er mange ut­
øvende bønder -- eller bygdefolk generelt -- som opplever
Venstres nyorienterte landbrukspolitikk som en fram­
strakt hånd med framtidsmuligheter i. Mange kunne nok
ønsket seg mer fra Senterpartiet, men jeg har ikke sett
særlig etterspørsel etter Venstres medisin, slik den er pre­
sentert i innstillingen og av representanten Kongshaug.
Jeg merket meg også at representanten Kongshaug på­
stod at det nå er Kristelig Folkeparti og Venstre som står
igjen som forsvarere av den landbrukspolitikken sentrum
en gang stod for. Den påstanden var drøy. For det første:
Hvor er det ideologisk uttrykt i de merknader vi skal lese,
at Venstre og Kristelig Folkeparti nå har utmeislet en fel­
les landbrukspolitikk som representerer sentrum? Merk­
nadene viser jo rett og slett at Venstre og Kristelig Folke­
parti skiller lag, at de ikke står sammen.
For det andre var Kongshaugs negative omtale av fami­
liebruket ganske oppsiktsvekkende, sett ut fra hva sen­
trumspartiene tradisjonelt har stått for: Jordbruket ses på
som et bidrag til bosetting -- det skal være lys i vinduene
-- og til småskalaproduksjon, og det har betydning for dis­
triktspolitikken generelt. Angrepet på familiejordbruket,
som Kongshaug -- fra Venstre -- og Høyre er representan­
ter for, er vel et av de mest negative signaler til organisa­
sjonene i landbruket, sett ut fra hva de har krevd fra Re­
gjeringen i dette jordbruksoppgjøret.
Jeg har faktisk mer forståelse for Kristelig Folkepartis
tårer over at vi ikke fullt ut imøtekommer forventningene
fra organisasjonene. Dette må forstås slik at de i hvert fall
har forlatt for godt den plattformen de stod på i forrige re­
gjering, og at de framover vil være pådrivere for en annen
politikk -- gjennom en regjering som de tross alt kan snak­
ke med.
Jeg er også litt overrasket over at Kristelig Folkeparti
omtaler så negativt den inntektsutvikling som vil skje
gjennom økte markedspriser i dette jordbruksoppgjøret.
Den økningen i konsumprisen for mjølk som dette jord­
bruksoppgjøret kan føre til, vil vel være mindre -- i hvert
fall ikke mer -- enn emballasjeavgiften som i fjor ble påført
mjølkekartongene. De prisøkninger vi forhåpentligvis
kan ta ut på kjøtt, gjelder et marked som etterspør norske
produkter, og hvor vi i dag må importere. Det er altså rom
for økt norsk produksjon. Jeg forstår ikke akkurat den bi­
ten av Kristelig Folkepartis angrep på jordbruksoppgjøret.
Arne L. Haugen (A) [12:48:18]: Jeg er også av dem
som synes saksordføreren gjorde godt greie for avtalen,
som etter mitt syn er et skritt videre i rett retning, ved at
man bringer bøndenes inntekter på linje med inntektene
til andre grupper i samfunnet.
Her er det selvsagt mye å kommentere. Det er positive
saker, som det er lett å applaudere, men det er også en del
utfordringer, som det å balansere bondens inntekter med
behovet for å utvikle en politikk som også ivaretar fored­
lingsindustrien vår.
Prisfastsettelsen på matvarer er en krevende problem­
stilling. I en tid da vi aldri har brukt mindre av våre inn­
tekter på mat, og mange kunne tenke seg å betale mer for
kvalitativt gode og trygge matvarer, ser vi at råvareprisene
i foredlingsindustrien stiger faretruende sett i forhold til
konkurransen fra importvarene. Dette må handteres, slik
at foredlingsindustrien, vår nest største industribransje,
får rammevilkår som sikrer muligheten for ekspansjon og
videre utvikling. Derfor tror jeg at bøndenes inntekter i
framtidens jordbruksoppgjør kanskje i større grad må sik­
res gjennom budsjettoverføringer enn gjennom målpris­
økning.
Jeg må kommentere Fremskrittspartiets beskrivelse av
landbruksbyråkratiet som den store hemsko for bondens
mulighet til å utnytte bruket sitt. Jeg må si at for meg er
dette en helt virkelighetsfjern beskrivelse av byråkratiet i
den regionen jeg kommer fra. Der har vi samlokalisert
landbruksforvaltningene for to kommuner i den kommu­
nen som har de beste forutsetningene for å kunne drive en
nyskapende og utviklingsorientert rådgiving. Dessuten
har vi samlokalisert forvaltningen med forsøksringen,
regnskapslaget, Allskogs to medarbeidere, Tines rådgive­
re og andre som driver tjenesteyting rettet mot bonden.
Dette blir et helt unikt kompetansemiljø som bonden trek­
ker veksler på, et eksempel på en moderne organisering
som nå skjer mange plasser rundt om i landet der det sat­
ses på landbruk.
Noe av det flotteste med denne regjeringen -- sett fra
mitt spesielle ståsted -- er skogpolitikken. Skogfondsord­
ningen har bidratt til sterkt økende optimisme og aktivitet.
Med den muligheten vi har for økt avvirkning av skogen,
fra nåværende nivå på 8--11 mill. m 3 til et nivå på i hvert
fall 15 mill m 3 , er det et stort potensial når det gjelder bio­
brensel, massevirke og skurlast. I tillegg får vi de positive
effektene, ved at skogen årlig tar opp CO 2 tilsvarende
50 pst. av de totale utslippene av klimagasser. Men da må
skogen drives aktivt. Det er levende skog som er betingel­
sen for at skogen skal være effektiv med hensyn til å ta
opp CO 2 .
Det er fantastisk befriende og inspirerende at Regjerin­
gen nå har brakt oss ut av den handlingslammelse og pas­
sivitet som preget Bondevik II­regjeringens skogpolitikk.
Torbjørn Hansen (H) [12:52:24]: Jeg synes dette har
vært både en interessant og en underholdende debatt.
Særlig underholdende er det at Arbeiderpartiets Steinar
Gullvåg angriper Venstres forslag om å fjerne eksportstøt­
ten til osteproduksjon. Dette er et forslag som Regjerin­
gen selv har fremmet i WTO­forhandlingene. Det er helt
åpenbart, mener jeg, at å fjerne eksportstøtten på jord­
bruksprodukter er nødvendig for å sikre fattige land mar­
kedsadgang i den vestlige verden. Dette handler om inter­
nasjonal solidaritet, så her virker det som om Arbeider­
partiet har stokket beina litt i forhold til egne standpunkt.
Mer betenkelig er det at replikkordskiftet med statsrå­
den viser nok et eksempel på en statsråd som ikke svarer
på spørsmål i Stortinget. Jeg spurte om Regjeringens vur­
dering av de forbrukermessige og konkurransemessige si­
dene av forslaget om nye regler for utenlandsk bearbei­

14. juni -- 1) Jordbruksoppgjøret 2007 -- endringer i statsbudsjettet for 2007 m.m.
2) Reindriftsavtalen 2007/2008 m.m.
3629
2007
ding. Det er i mine øyne helt åpenbart at en slik ordning
som nå blir foreslått, med kvoteregulering, vil ramme
konkurransen. Den vil svekke mangfoldet for forbruker­
ne, og den vil føre til økte priser i butikkene. Samtidig har
dette forslaget null betydning for bøndenes avsetning av
egne produkter. Hvis statsråden tar ordet på nytt, ville det
vært interessant å høre mer om Regjeringens vurdering av
de konkurransemessige og forbrukermessige sidene av
den nye forskriften.
Jeg synes også det er interessant at regjeringspartiene
ikke har noen særlige ideer om hvordan man skal møte ut­
fordringene knyttet til løsdrift og WTO­forhandlinger.
Representanten Eldegard sa at hun vil ha en dialog med
næringen knyttet til investeringsbehovet i jordbruket. Det
mener jeg ikke er tilfredsstillende. Vi vet at Regjeringen
og Senterpartiet ikke ønsker å legge fram en ny stortings­
melding om jordbruket. Samtidig er det store utfordringer
i denne næringen. Jeg synes det er uheldig at man ikke tar
disse utfordringene inn over seg i større grad.
Jeg synes det er ganske åpenbart at samdrift og stor­
drift er nødvendig. Det er gode løsninger for å sikre bon­
dens økonomi. Det reduserer behovet for overføringer.
Det gir bedre muligheter i forhold til miljø­ og klimapoli­
tikken, det bedrer dyrevelferden på brukene, og det gir en
bedre familiesituasjon med hensyn til ferie og fritid. I den
sammenheng mener jeg at satsingen på det såkalte folke­
fjøset blir en total avsporing.
Jeg vil så gi honnør til representanten Lundteigen for å
gi en mer realistisk presentasjon av inntektssiden i dette
jordbruksoppgjøret. Det er påfallende forskjell på de hur­
rarop vi har hørt fra en del representanter fra regjerings­
partiene, og det bildet som Lundteigen selv tegnet i sitt
innlegg.
Jeg er også helt enig i Lundteigens utsagn om at det er
behov for nytenkning. Den nytenkningen tror jeg ikke
kommer til å skje med denne regjeringen. Jeg mener at vi
er nødt til å anerkjenne de utfordringene som er i jordbru­
ket, og ha en reell diskusjon om hvordan man skal møte
disse utfordringene i framtiden.
Sigrun Eng (A) [12:55:31]: Etter å ha sete og notert
litt etter dei innlegga som har kome, og sidan saka går mot
slutten, kunne eg tenkje meg å kome med nokre kommen­
tarar.
Eg vil begynne med harseleringa, som eg nær sagt kal­
lar det, frå Framstegspartiet om det store byråkratiet. Dei
refererer til -- angjeve med rimeleg god margin -- 5 000--
10 000 personar. Eg går ut frå at òg Framstegspartiet er
einig i at vi skal ha eit godt mattilsyn, og berre i Mattilsy­
net, slik det er i dag, er det kanskje nærare 2 000 enn 1 000
stillingar. Sannsynlegvis er det ei veksande næring.
Eg konstaterer òg at for Framstegspartiet er deregule­
ring og strukturrasjonalisering løysinga for morgonda­
gens landbruk. Eg fekk ikkje noko godt svar då eg hadde
ein replikk til Framstegspartiet. Eg gjev dei ei ny mogleg­
heit: Vil vi som forbrukarar få like mjølkeprisar?
Elles har eg lyst til å distansere meg litt frå det som er
sagt om at dyretragediar berre heng saman med småbruk.
Ja, det er kanskje ei overvekt der, men du verda så mange
andre element som ein må leggje inn i det. Det er ikkje
nødvendigvis relatert berre til dyr og bonde eller brukar.
Problema er samansette og har mange element i seg. Eg
synest vi skal ta høgde for mange andre vurderingar òg.
Så til marknadsordninga for mjølk og den omlegginga
som er gjord der. Vi skal ha konkurranse -- ja, det er jo gitt
da, at vi skal få ein høgare pris på mjølka. Det var vel det
vi meinte med det.
Det har vore, og det vil vere, ei avskaling innanfor
landbruket. Det vil ikkje minst vere ei avskaling når det
gjeld framtidas bønder. Dei har skaffa seg utdaning, som
kanskje ligg på sida av det ordinære landbruket. Dei sy­
nest at einsemda i landbruket til dels kan vere stor. Det er
ein stram arbeidsmarknad, som skrik etter arbeidskraft,
og som gir regulert fritid. Av den grunn er det mange ele­
ment som kan trekkje aktørar vekk frå næringa. Løn er
iallfall ein viktig kompensasjon i så måte.
Så kan heller ikkje eg la vere å kome inn på rovdyrpro­
blematikken. Eg synest han er svært alvorleg. I mitt om­
råde, der eg bur, er folk forbanna, for å seie det rett ut. Det
er ikkje sikkert at det er eit parlamentarisk uttrykk, men
det får våge seg. Folk som føler rovdyra, om ikkje på
kroppen, ser at dyra som dei er opptekne av -- som er deira
fag, deira yrke, som dei er stolte av -- blir rivne i hel, med­
an dei sjølv skal sitje makteslause på grunn av at vi ikkje
har ei god nok forvaltning, eller iallfall at konsentrasjonen
har blitt for stor. Rovdyra går etter matfatet. Det burde
vere ei kjensgjerning. Eg etterlyser klårare meiningar frå
Mattilsynet, for å få opp auga på dei som det er nødvendig
å få dei opp på.
Elles vil eg avslutningsvis -- eg ser at klokka går -- seie
at eg har stor tillit til dei folka som skal gjere sitt i sam­
band med at jordbruket står for ein del av utslepps­ og
miljøproblematikken. Folk som ikkje har møkk -- om ein
ikkje bruker omgrepet møkk, men jord -- under neglene,
er jordnære og flinke til å ta realiteten inn over seg. Eg trur
rett og slett at eit godt samarbeid dei imellom vil gje oss
dei forbetringane som vi har behov for.
Presidenten: Presidenten vurderer representantens
vurdering av hva som er gode parlamentariske uttrykk.
Leif Helge Kongshaug (V) [13:00:09]: Statsråden
pekte i sitt innlegg på at Venstre har stått for en høyredrei­
ning i norsk landbrukspolitikk. Senere har representanten
Dagfinn Sundsbø vært inne på det samme. Jeg håper at de
som uttalte seg om det, ikke baserer seg på Nationen, men
at de faktisk har lest de merknadene som næringskomite­
en har avgitt i forbindelse med landbrukspolitikken.
Det er slik at Venstre står sammen med Kristelig
Folkeparti i noen merknader. Venstre står sammen med
Høyre og Fremskrittspartiet i en del merknader. Venstre
står også sammen med regjeringspartiene i en del merk­
nader. Det er jo det som er sentrumspolitikken: å kunne
stå sammen til begge sider.
Dessverre ser ikke Senterpartiet de utfordringene som
næringsutøverne i landbruket står overfor i dag i det kon­
kurranseutsatte arbeidsmarkedet som vi har. Det er et glo­
hett arbeidsmarked, og hvis vi reverserer landbrukspoli­

2007
3630 14. juni -- 1) Jordbruksoppgjøret 2007 -- endringer i statsbudsjettet for 2007 m.m.
2) Reindriftsavtalen 2007/2008 m.m.
tikken istedenfor å modernisere den, gjør vi landbruket en
bjørnetjeneste.
Mitt ønske er at Senterpartiet ser på sitt eget ståsted og
sine egne bevegelser med hensyn til i hvilken retning de
har gått.
Så registrerte jeg da jeg spurte om statsråden kunne
fortelle meg hva et familiebruk er, at jeg ikke fikk svar på
det. Representanten Dagfinn Sundsbø påstod at jeg snak­
ket negativt om familiebruk. Jeg gjorde jo ikke det. Jeg
ber representanten høre godt etter når vi har ordet. Jeg kan
sitere hva jeg sa.
Men det som jeg er opptatt av å få vite, er: Hva er
egentlig et familiebruk? Er det ikke slik at det bor familier
på alle bruk, stort sett, i dette landet, kanskje bortsett fra
der det er samdrifter og en har organisert det på en annen
måte?
Jeg oppfattet Senterpartiets definisjon av familiebruk
slik at det er bruk slik som de er i dag. Det kommer folk
til meg som sier at de har så og så stor kvote. De har regnet
på det og finner ut at det ikke er lønnsomt å bygge ut for
den kvoten, og de har skaffet seg ny kvote. Så søker de
Innovasjon Norge om støttemidler. Der får de til svar: Nei,
du stiller med prioritet bak dem som skal bygge ut på ek­
sisterende kvote.
Skjønner man ikke da hvilket dilemma næringsutøver­
ne står overfor? En er ikke prioritert hvis en vil bygge ut
på grunn av lønnsomhet, men en er prioritert hvis en byg­
ger ut på eksisterende kvote. Selvfølgelig må næringsutø­
veren selv -- det vet jeg -- se på lønnsomheten. Det er jo det
som er avgjørende når en går inn i slike investeringer.
Det kunne ha vært interessant å få høre hva et familie­
bruk egentlig er. Det har vært harselert mye med den for­
rige regjerings politikk, og man har sagt at det bare er ni­
sjeproduksjon og volumproduksjon. Vi er også interessert
i familiebruk, men vi har en annen oppfatning av bevegel­
sen i dette.
Steinar Gullvåg (A) [13:04:01]: Vi har nå hørt flere
av Høyres talere avskrive norsk landbruk. Lengst går re­
presentanten Gundersen, som overhodet ikke kan se noen
framtid for norsk landbruksproduksjon. Dette er ganske
omsvøpsfritt uttrykt. Samtidig er det selvfølgelig en gans­
ke fellende dom over hans egen regjering, slik den førte
landbrukspolitikken i forrige stortingsperiode.
Jeg må si at bøndene har jammen litt å frykte dersom
disse partiene -- og da regner jeg selvfølgelig Fremskritts­
partiet med til høyrepartiene -- skulle få avgjørende inn­
flytelse på norsk landbrukspolitikk.
Disse høyrepartiene har altså i dag lansert en rekke for­
slag som i sum vil få betydelige virkninger for norsk land­
bruk. De vil for det første endre forskriften om utenlandsk
bearbeiding av kjøtt­ og meierivarer, slik at importerte
lavprisprodukter lettere slipper inn på det norske marke­
det. De vil oppheve konsesjonsgrensene for eggproduk­
sjon, slik at alle kan produsere akkurat så mye de vil. De
vil fjerne landbruksavtalen, slik at Stortinget ensidig kan
fastsette bøndenes inntekter, og Høyre vil erstatte den
med en konsultasjonsordning. De vil myke opp regelver­
ket for omsetning av melkekvoter, slik at de største kan
kjøpe ut de minste. Og Venstre vil avvikle eksportsubsi­
diene på ost fra neste avtaleår, med den følge som jeg har
beskrevet i en replikk tidligere. Det er altså en pris som
Venstre åpenbart er villig til å betale. De vil foregripe en
WTO­avtale på dette viset, de vil ikke engang vente til av­
talen ligger der.
Utfordringen i norsk landbrukspolitikk de neste årene
vil være å oppebære lønnsomme arbeidsplasser, bosetting
og sysselsetting i distriktene og samtidig sørge for at for­
edlingsindustrien fortsatt er konkurransedyktig under et
nytt internasjonalt handelsregime. Det vil unektelig føre
til omlegginger i norsk landbrukspolitikk. Men velger vi
den medisinen som høyrepartiene forskriver, vil en ned­
bygging av importvernet og fjerning av eksportsubsidier
føre til en storstilt nedlegging av bruk og avfolking av
bygdene.
Regjeringen viser en annen vei, med innføring av pro­
duksjonsuavhengige tilskuddsordninger som beitetil­
skuddet og arealtilskuddet, og med satsing på lokal mat,
grønn omsorg, reiseliv, bioenergi -- altså områder som kan
gi viktige tilskudd til gårdsdriften, og som kan utligne det
landbrukspolitiske paradoks som ligger i et rimelig inn­
tektsnivå i landbruket og forsvarlige råstoffpriser.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [13:07:19]: Først
vil jeg kommentere noe som flere talere har gjort til et po­
eng i forhold til at det har vært et oppslag i Nationen hvor
enkelte av Fremskrittspartiets ordførere har kritisert
Fremskrittspartiets landbrukspolitikk. Til det er å si at de
synspunkter som disse personene forfekter i det intervju­
et, ikke er i tråd med Fremskrittspartiets landsmøtevedtat­
te program. Det er heller ikke i tråd med Fremskrittsparti­
ets regler for god organisasjonskultur å opptre på den må­
ten. Det er altså ikke noe opprør i Fremskrittspartiet ved­
rørende Fremskrittspartiets landbrukspolitikk, men vi har
fortsatt god bruk for våre kurs i god organisasjonskultur.
Jeg er en fremtidig bonde, i motsetning til de fleste her
i salen. Jeg vil ha meg frabedt Regjeringens landbrukspo­
litikk. Jeg tror de fleste som har en entreprenørånd, og
som ønsker å satse, ikke går inn i landbruket med de ret­
ningslinjer som ligger for landbruket i dag. Med alle de
muligheter de har, vil de velge andre typer arenaer for å få
utløp for sin entreprenørlyst. Man går ikke inn i en bransje
hvor det er statlig fastsatte inntektsmål, og hvor det er
statlig fastsatte regler både her og der. Da finner man noe
som er noe mer spennende.
Jeg registrerer at flere talere fra regjeringspartiene har
prøvd å ha en viss entusiasme rundt dette oppgjøret. Jeg
synes ikke de har lyktes noe særlig med det.
Man sier at landbruket skal ha en inntektsvekst som er
sammenliknbar med andre gruppers, og da ønsker jeg å
stille følgende spørsmål: Hvilke andre yrkesgrupper er
det som er sammenliknbare med landbruksyrket? Er det
lærere? Er det sykepleiere? Hvilke andre grupper er det
som har en virksomhet som kan være sammenliknbar med
en gårdbrukers? Det må jo være en næringsdrivende, en
som driver en virksomhet -- det er ingen andre næringsdri­
vende som mottar sine inntekter over offentlige budsjet­
ter.

14. juni -- 1) Jordbruksoppgjøret 2007 -- endringer i statsbudsjettet for 2007 m.m.
2) Reindriftsavtalen 2007/2008 m.m.
3631
2007
Jeg registrerer at både Arne L. Haugen og Sigrun Eng
prøver å latterliggjøre Fremskrittspartiets synspunkter når
det gjelder landbruksbyråkratiet. Det synes som om regi­
onen som Arne L. Haugen hører til, har gjort noen gode
grep når det gjelder landbruksbyråkratiet. Mitt poeng -- og
vårt poeng -- er å få på bordet hva landbruksbyråkratiet er,
og hvor mange det er som arbeider i landbruksbyråkratiet.
Men landbruksministeren er ikke i stand til å svare på for­
holdsvis enkle spørsmål.
Gunnar Gundersen (H) [13:10:34]: Jeg må ta ordet
når representanten Gullvåg kommer med påstander om at
jeg vil avskrive jordbruket. Tvert om, jeg trodde jeg sa
det motsatte. Jeg er forholdsvis optimistisk når det gjel­
der landbrukets og jordbrukets muligheter, men da må
man faktisk gjenoppfinne den selvstendig næringsdriven­
de bonden som får utnyttet sin kreativitet og sin tilpas­
nings­ og omstillingsevne til å skape det bruket han fak­
tisk mener har mulighet til å overleve framover. Da er jeg
optimist, og det trodde jeg faktisk jeg hadde gitt uttrykk
for.
Gullvåg snakker også om storstilt nedbygging. Hva er
det vi har hatt? Vi har gått fra 150 000 til 50 000 bruk med
den landbrukspolitikken man faktisk fortsatt står og priser
opp i skyene. Det kaller jeg å trekke ned rullegardinen og
glemme å se hvordan verden ser ut. Det har verken Dis­
trikts­Norge eller landbruket særlig godt av.
Så en liten kommentar til representanten Eng, som har
tenkt å gjøre Mattilsynet til en vekstbransje i Norge. Da
blir jeg nokså skremt. Vi trenger Mattilsynet, men vi tren­
ger jo ikke et mattilsyn som har dobbelt så mange ansatte
som tilsvarende tilsyn i f.eks. Sverige har. Da er det i hvert
fall på tide å se hvor effektivt det fungerer.
Jeg satte i og for seg mer pris på at representanten Eng
tok opp dette med rovdyrproblematikken. Jeg registrerer
at det nå er reaksjoner i helt andre områder enn i dem som
rammes hardest. Jeg kommer selv fra et område som lig­
ger innenfor ulvesonen, og der har man i praksis utradert
husdyrbruket. Det er en landbrukspolitikk som også føres
videre med dagens regjering. Jeg hadde satt pris på at Eng
også hadde tatt opp det, slik at man fikk en reell diskusjon
om hva den rovdyrpolitikken som nå føres, betyr for man­
ge ute i Distrikts­Norge. Der synes jeg Eng hadde et vel­
dig godt poeng.
Statsråd Terje Riis­Johansen [13:12:48]: Jeg har noen
korte svar på og kommentarer til noe av det som har kom­
met fram.
Først til representanten Torbjørn Hansen, som vil ha et
utdypende svar i forhold til utenlandsk bearbeiding, og
det han refererer til som innstramminger rundt det. Det vi
nå legger opp til, er å ramme inn ordningen og innføre
kvoter. Det skaper forutsigbarhet, men det gjør det samti­
dig mulig fortsatt å benytte utenlandsk bearbeiding som
en suppleringsordning i forhold til eksisterende produk­
sjon, f.eks. hvis en ved en bedrift ønsker en prøveproduk­
sjon av et produkt som det ikke er mulig å få til i Norge.
Når det gjelder det forbrukerpolitiske aspektet og den inn­
strammingen som Torbjørn Hansen refererte til i forhold
til dagens situasjon, er det ikke slik at det ikke er mulig å
foreta suppleringsproduksjon ute, slik noen bedrifter har
gjort i dag.
Så var det representanten Kongshaug som også utfor­
dret litt i forhold til noen problemstillinger. Det gikk på
om noen av oss bare hadde lest Nationen, eller om vi had­
de lest innstillingen med tanke på Venstres høyredreining
i landbrukspolitikken. Jeg kan forsikre om at jeg har gjort
begge deler. Jeg leste hele innstillingen senest i dag mor­
ges, og jeg synes ikke det er så veldig vanskelig å lese hva
som står i merknadene fra Høyre, Fremskrittspartiet og
Venstre. Jeg synes også representanten Kongshaug under­
bygger det i innlegget han holdt i salen i dag. Det bør være
en ærlig sak. Hvis dét er Venstres plassering i det land­
brukspolitiske landskap, regner jeg med at Venstre ved­
kjenner seg det.
Når det gjelder familiebruk og definisjonen av det, er
familiebruk et bruk hvor familiens arbeidsinnsats er basi­
sen for den virksomheten som foregår på gårdsbruket. Det
er i og for seg i tråd med tradisjonen rundt den norske
landbruksmodellen, og det er en tradisjon som det er vik­
tig å ta med seg videre.
Nå har jeg fått mulighet til å reise ganske mye rundt i
landet, ikke minst de siste ukene. Når representanten
Kongshaug her gir inntrykk av at den sittende regjeringen
har stengt døra for optimisme og nyskaping ute på bygda,
må jeg med handa på hjertet si at ute på bygda har jeg fort­
satt til gode å oppleve noe folkekrav om gjeninnføring av
Venstres landbrukspolitikk, ikke minst gjeninnføring av
en inntektsutvikling på 2 3/4 pst. pr. år, som vi hadde i lø­
pet av den perioden som var -- en inntektsutvikling som
har gjort at krav og forventninger om økte inntekter er slik
de er i år. Folk føler at de over lang tid har kommet på et­
terskudd som følge av den politikken som Kongshaug nå
har gjentatt er løsninga for landbrukspolitikken framover.
Så til det jeg egentlig tok ordet for: I løpet av 14 sek­
under får jeg bare si at jeg selvsagt også er glad for at det
er inngått en reindriftsavtale i år. Den har en profil som
skal legge til rette for størst mulig slakteuttak og en god
omsetning av reinkjøtt i markedet, noe som er sentrale bi­
drag med tanke på en forsvarlig ressursutnytting og en
god økonomi i næringa. Jeg viser ellers til Stortingets be­
handling av reindriftsloven og til at avtalen følger de te­
maene som er tatt opp der.
Øyvind Korsberg (FrP) [13:16:20]: Det har vært in­
teressant å følge debatten. Mange har pekt på utviklingen
videre framover for jordbruket. Jeg synes det i en slik de­
batt også er naturlig å kikke litt tilbake på den utviklingen
som har vært innenfor jordbruket.
Fra 1989 til 2006 har antall jordbruksbedrifter blitt re­
dusert med 44 pst. -- nesten en halvering. Det har skjedd
uten at Fremskrittspartiet har vært i regjeringskontorene.
Vi har riktignok vært med på noe subsidiær støtte til noen
statsbudsjetter, men det er altså helt andre partier som har
ansvaret for den utviklingen som har vært. Da synes jeg
det er ganske merkelig at det rettes så kraftig skyts mot
Fremskrittspartiet i denne debatten -- når man har den his­
torien med seg.

2007
3632 14. juni -- 1) Jordbruksoppgjøret 2007 -- endringer i statsbudsjettet for 2007 m.m.
2) Reindriftsavtalen 2007/2008 m.m.
Den har vi også med oss når vi behandler denne saken
i dag. Som det står i proposisjonen, vil altså 1 600 jord­
bruksbedrifter bli nedlagt dette året. Noen velger å feire
det med sjampanje, andre vil feire det med surmelk --
egentlig burde det ha vært gravøl man eventuelt markerte
noe sånt med. Jeg synes det er trist at de næringsutøverne
som driver innenfor denne sektoren, opplever en slik arro­
ganse fra denne regjeringen -- men det får bli Regjerin­
gens ansvar.
Så har jeg lyst til å kommentere litt av det Sigrun Eng
var inne på med hensyn til rovdyrproblematikken. Jeg må
jo beundre representanten Eng, som har frekkhetens nå­
degave. I forrige periode behandlet vi rovviltmeldingen.
Da var det et flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti, SV og Venstre, som inngikk et forlik
om rovdyrmeldingen. Fremskrittspartiet og Senterpartiet
advarte på det sterkeste mot den politikken man la opp til.
At Senterpartiet har forlatt den politikken man stod for i
forrige periode, får vi bare registrere. Så snart de kjente
lukten av regjeringskvartalene og skimtet noen svarte,
fine biler som kunne frakte statsrådene rundt, kastet de
den politikken over bord. Det er altså kun Fremskrittspar­
tiet som kan stå med rak rygg i denne salen og fortelle om
at den rovdyrpolitikken som nå føres, er det de andre par­
tiene som har ansvaret for.
Når Sigrun Eng prøver å påstå at det er Mattilsynet
som har skylden for dette, må jeg si at frekkheten nesten
mangler sidestykke i denne salen. Det er nesten litt skam­
melig å komme med slike beskyldninger.
Presidenten: Presidenten synes ikke «frekkhetens nå­
degave» passer godt i det parlamentariske språket.
Lars Peder Brekk (Sp) [13:19:46]: Det siste innleg­
get viser jo at adrenalinet stiger litt i denne debatten.
Jeg har lyst til å kommentere representanten Hans Fro­
de Kielland Asmyhrs interne oppgjør med egne ordførere
fra Stortingets talerstol. Det er sjelden å høre slike klare
ord om dårlig organisasjonskultur framført her fra taler­
stolen. Det som antakelig er problemet for Kielland
Asmyhr, er at disse tre ordførerne sier at man må se litt
mer til Senterpartiets politikk, som de mener bidrar til å
sikre landbruket i deres kommuner. Det synes jeg er viktig
å ta med seg.
Ellers har jeg lyst til å nevne at Fremskrittspartiet prø­
ver å selge markedsliberalismen under slagordet «Slipp
bonden fri». Da er det interessant å spørre: Frihet til hva?
Frihet til å arbeide mer for mindre betaling? Frihet fra so­
lidariske ordninger? Frihet fra å ha naboer? -- Jeg synes
det er viktig å ta med seg det. Frihet til å ha litt ferie og
fritid? Frihet til å delta i en beinhard internasjonal land­
brukskonkurranse? Frihet fra å motta støtte til kulturland­
skapspleie?
Det som er situasjonen, er at Fremskrittspartiets frihet
er tapsbringende og lite verdt for bonden. Det hjelper også
lite å være mot vern og mot rovdyr hvis man gjennom po­
litiske vedtak i Stortinget gjør det ulønnsomt å dyrke jor­
da, pleie kulturlandskapet og produsere mat. Fremskritts­
partiets markedsliberalisme, Fremskrittspartiets avvik­
ling av landbrukspolitikken vil være mer ødeleggende for
bygdene enn rovdyr og uheldige vernetiltak til sammen.
Sigrun Eng (A) [13:21:56]: Kor frekk eg er, får vere
opp til kvar enkelt å bedømme. Men eg føler behov for å
kommentere det Korsberg sa, og for så vidt òg det Gun­
dersen sa.
Eg kan iallfall vise til det som eg har gjort i Nordisk
Råd, der eg har teke opp forslag om ei nordisk forvalting
av rovdyr. Så får vi sjå kva det blir til -- for rovdyra van­
drar langt, og det er store utfordringar. Eg har ikkje tenkt
at vi skal føre nokon annan rovdyrpolitikk enn at vi skal
ha ein «omforent» rovdyrpolitikk, der rovdyret òg skal ha
sin plass. Ein skal kunne hauste når bestandsmålet er nådd
-- og så skal eg ikkje lage noko nummer av det.
Mattilsynet har skylda for at det blir som det blir -- nei,
det har eg aldri meint. Det er eit tilsyn vi pratar om. Mat­
tilsynet skal ha nok folk til å gjere dei jobbane vi ber dei
om. Når vi ser på oppgåve etter oppgåve -- kanskje ikkje
minst innafor servicenæringa, der dei største oppgåvene
iallfall er å finne pr. dato -- vil eg tru at Mattilsynet, på lik
linje med det eg har erfart når det gjeld andre tilsyn, vil
vekse og setje trykket inn der det skal vere.
Når det gjeld Mattilsynet og rovdyr, meiner eg at Mat­
tilsynet skal gi tydelege og klare signal når ikkje beiting
kan gå føre seg. Eg har ikkje skylda på Mattilsynet på no­
kon som helst måte. Vi må få ein instruks -- slik at vi har
noko å leve av -- i respekt for bondens arbeid.
Presidenten: Representanten Kielland Asmyhr har
hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merk­
nad, begrenset til 1 minutt.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) (fra salen): Det
hadde også min forgjenger, og hun fikk 3 minutter.
Presidenten: Presidenten vil opplyse om at det er en
annen regel for saksordførere.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [13:24:03]: Jeg
vil ikke anbefale noen å se til Senterpartiets politikk. Man
kan egentlig spørre seg: Hva er egentlig Senterpartiets po­
litikk? Vi har sett her at man har priset den inngåtte jord­
bruksavtalen, mens Lars Peder Brekk sier at årets oppgjør
ikke er tilstrekkelig, selv om han har forsøkt å gi inntrykk
av noe annet i sine mange leserbrev i det siste -- for øvrig
nesten den eneste fra regjeringspartiene som har sendt ut
leserbrev om jordbruksoppgjøret.
Representanten Per Olaf Lundteigen er ærlig -- og det
skal han ha skryt for. Han sier at avtalen er langt fra histo­
risk god, kursen er ikke bærekraftig, og det er behov for ny­
tenkning. Man trenger en opptrappingsplan for jordbruket.
Mye av det som Lundteigen og Brekk har vært inne på,
kan antageligvis også opposisjonen slutte seg til, og man
kan da stille seg spørsmålet: Hva er egentlig Senterparti­
ets politikk?
Lars Sponheim (V) [13:25:25]: Det har ikke vært
spesielt oppmuntrende å følge denne debatten fra sidelin­

14. juni -- 1) Jordbruksoppgjøret 2007 -- endringer i statsbudsjettet for 2007 m.m.
2) Reindriftsavtalen 2007/2008 m.m.
3633
2007
jen periodevis i dag, gitt det som jeg mener er de store ut­
fordringene framover. Jeg er helt sikker på at når det kom­
mer en dag om fire--fem år da en skal iverksette en WTO­
avtale, har den kraftige sentraliseringsbølgen som nå rir
landet -- den har aldri vært større enn det den er akkurat
nå, under den rød­grønne regjeringen -- satt sine spor, og
en kan stille seg spørsmålet: Hva gjorde en for å ruste
jordbruket, f.eks. i forbindelse med jordbruksavtalen i
2007, til å være i stand til å møte denne utfordringen? Jeg
er ganske sikker på at en kommer til å riste litt på hodet
over at en ikke gjorde de rette tingene.
-- Jeg ser det lyser her, president, men jeg går ut fra at
jeg har 3 minutters taletid, og ikke 1 minutt. --
Det er slik at det er et oppbrudd i en mer moderne ret­
ning rundt omkring i mange bygder. Når det gjelder livet
der: Hvordan organiserer man arbeidet gårdsbruk imel­
lom? Hvordan lever man? Utdanningsnivået øker. Alt det­
te gjør at folk tilpasser seg en framtid, og det er behov for
at vi får en jordbrukspolitikk som går etter dette. Uansett
blir det færre tradisjonelle bruk i drift, dette som blir kalt
familiejordbruk i konservativ forstand, som statsråden
snakker om osv., men det er en mulighet for mange flere
til å bo og leve sitt liv med ulikt sammensatt næringsliv,
med basis i gårdsbruk og gårdsbrukenes ressurser, på en
helt annen måte. Det er det som kan skape liv i bygdene
og kompensere for bortfallet av tradisjonelt jordbruk. I
denne debatten har framtidsperspektivet vært fraværende
-- et slikt perspektiv er det eneste som kan sikre bygdene
liv og modernitet.
Jeg synes det er oppsiktsvekkende at ingen prøver å se
det vi gjør i dag, i lys av det vi med all sannsynlighet vil
stå overfor når det gjelder WTO­utfordringene framover.
Mange av de virkemidlene vi kjenner, vil bli endret. Vi vet
at denne regjeringen og den forrige regjeringen -- som
hadde de samme holdningene til dette -- allerede har inn­
rømmet at her blir det store endringer, f.eks. i målprissys­
temet, ved at de politisk bestemte priser må bort. Det vil
bli betydelige endringer i hele landbrukspolitikken, og det
er, etter mitt skjønn, helt avgjørende hvis norske bygder
og landbruket skal komme ut av dette på en god måte, at
vi kommer i gang i dag. Det er ikke veldig mye i det Stor­
tinget behandler i dag, som peker i en slik retning, men jeg
har lyst til å si til denne regjeringens ros at den heller ikke
har reversert de viktige tingene fra den forrige regjeringen
som drar i en moderne retning. De tunge, viktige struktur­
grepene ligger der, og den avgjørende politikken ligger
fast. Det er bare retorikken en bruker for å støye vekk den­
ne politikken, som er problemet. Hvorfor går det ikke an
å snakke ærlig om det som er den faktiske situasjonen for
bygdene? Det er det eneste som kan bringe framtid.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [13:28:42]: Dette har for
så vidt vore ein interessant debatt, men eg har ikkje opplevd
han som spesielt oppbyggjeleg. Evna og viljen til å lyfta
blikket og sjå framover har ikkje vore påfallande i debatten.
Debatten har vore ganske prega av sterke frontar spesielt
mellom regjeringspartia og Høgre og Framstegspartiet.
Det som har vore påfallande, er at statsråden fleire
gonger har peika på at det meste av vanskane har si årsak
i den førre regjeringa. Det har vorte ein vane for ganske
mange statsrådar i denne regjeringa -- sannsynlegvis ein
illustrasjon på at det er litt usemje i Regjeringa òg på det
landbrukspolitiske området.
Eg vil gjerne streka under at for Kristeleg Folkeparti er
det viktig å prøva å medverka til at landbruksnæringa skal
ha gode vilkår som gjev grunnlag for optimisme og fram­
tidstru. Når det gjeld både optimisme og framtidstru, er
det jo spørsmål om ei inntektsutvikling på linje med andre
yrkesgrupper, men det er også spørsmål om velferdsord­
ningar som er gode, og som er tilpassa ei moderne tid og
moderne familiar.
Så fekk eg eit spørsmål frå representanten Sundsbø,
som ikkje skjønte heilt kvifor me åtvara mot ein for sterk
auke i målprisane. Eg skal prøva å gjenta dette -- om pe­
dagogikken min er god nok, det får stå si prøve. Poenget
er at viss ein legg for mykje på målprisane og ikkje på
overføringane, er prisen til forbrukarane ein ting -- dei
fleste norske forbrukarar kan nok greia det, men me har
grupper, m.a. småbarnsfamiliar, som kan få problem. Det
som eg understreka i innlegget mitt, er at dei som har det
største problemet, er næringsmiddelindustrien. Legg me
for mykje på prisane, vil næringsmiddelindustrien vår få
betydelege problem, og faren for utflagging og nedleg­
ging er så absolutt til stades. Me treng næringsmiddelin­
dustrien vår -- difor denne vektinga av at ein i framtida bør
sikta seg inn på at meir vert gjeve til overføringar, nettopp
for å unngå ei nedlegging/utflagging av næringsmiddelin­
dustrien vår.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:31:31]: Representan­
ten Asmyhr er tydelig, det er bra. Markedsliberalist er et
hederstegn. Kritikk fra Fremskrittspartiets ordførere er i
strid med Fremskrittspartiets organisasjonskultur, når de
offentlig kritiserer Fremskrittspartiets politikk. Noen
kjenner seg kanskje igjen. Dette er et toppoppslag, og
fortsettelsen blir spennende.
Representanten Sponheim er misfornøyd, men Spon­
heim: Du får fram ditt eget partis syn. Venstre vil svekke
importvernet, kjøre WTO foran seg, og de vet at innenfor
WTO er det nasjonal handlefrihet dersom det er politisk
vilje. Senterpartiet er enig med deg i at det er endring på
bygdene -- ja, vi er nødt til å tenke annerledes, men vi må
tenke langsiktig. Senterpartiet er enig med deg i at den tra­
disjonelle bruken må endres. Det du kaller -- unnskyld,
president -- det representanten Sponheim kaller for tradi­
sjonell bruk, er en brukstenkning som har en kort historisk
periode i Norge, representert ved ideologi fra Norges
landbrukshøgskole fra 1955.
Det er behov for nytenkning, og jeg er glad for den
støtte som er gitt, men ved nytenkning må vi altså ha noen
faste punkter. Sjøl professor Normann Aanesland ved
Universitetet for miljø­ og biovitenskap på Ås er for im­
portvern, hele forutsetningen for en nasjonal politikk. Ved
nytenkning må vi ha klart for oss hva landbruk er. Land­
bruk kan være bruk av land, og det er innvinning av sol­
energi. Første bud er at vi i Norge bruker arealet, ikke
minst gras­ og utmarksarealer. Tilført energi må være et
supplement. Fotosyntesen er basisen. Det er det som ska­

Trykt 6/7 2007
2007
3634 14. juni -- 1) Jordbruksoppgjøret 2007 -- endringer i statsbudsjettet for 2007 m.m.
2) Reindriftsavtalen 2007/2008 m.m.
per aktivitet, og det er det som til de grader er miljøvenn­
lig. Det er det som er en av de store tingene ved klimaut­
fordringa.
Vi er nødt til å ha et mangfoldig jordbruk som stimule­
rer til å utnytte alle landbrukets eiendomsmuligheter. Vi
må ha heltid og deltid, og vi må ha langsiktighet. Familie­
brukene har sin store forse gjennom sin langsiktighet. Det
er fullstendig suverent i landbrukssammenheng i forhold
til statseierskap eller aksjeeierskap, men vi er nødt til å
være positive til omstilling. Vi er nødt til å kunne presen­
tere norsk jordbruk på en slik måte at det kan konkurrere
om arbeidskraft og ungdom. Da må vi ha lønnsomhet for
framtidsrettede driftsmåter. Vi må drøfte hva som er bæ­
rekraftig økonomisk. Vi må ha en robust økonomi, og en
robust økonomi må være en økonomi som reduserer av­
hengigheten av statsbudsjettet, og som reduserer betyd­
ningen av bankenes lånerente for det økonomiske sluttre­
sultatet. Vi har virkemidlene. Det er store muligheter til
forenklinger, men politikerne må være tydelige og si hva
en vil. Det krever både produsenter og forbrukere.
Lars Sponheim (V) [13:34:50]: Jeg er glad vi har re­
presentanten Lundteigen i denne debatten, for da kommer
også et sannhetens ord fram fra regjeringssiden, og det er
nødvendig. Jeg synes Lundteigen rydder godt. For det
første er familiejordbruk og familieeierskap en slags sam­
lebetegnelse for det som ikke er statseierskap til norske
gardsbruk. Det synes jeg er kjempebra, for vi lever alle i
familier på ulike måter, enten vi deltar i en samdrift som
ligger en kilometer lenger borte, går sammen med kona i
fjøset hver dag, eller vi sammen med kona reiser på lønns­
arbeid hver dag, men kommer tilbake og tar fjøset om
kvelden, på fritiden. Slik er det heldigvis. Jeg synes det
var en god rydding, og den satte også statsrådens syn på
familiejordbruket i et spesielt lys.
Venstre er for importvern. Vi er for å svekke import­
vernet -- i den grad vi er det -- akkurat så mye som det Re­
gjeringen er. For å få en WTO­avtale som Norge trenger,
og som den fattige verden trenger, er det nødvendig å gi
innrømmelser. Vi har gitt støtte til Regjeringens innrøm­
melser, hva man er villig til å svekke importvernet med
når det gjelder reduksjoner, i forbindelse med en framti­
dig WTO­avtale. Vi har pekt på at hvis vi kommer i gang
nå på en del områder, kan møtet med den nye virkelighe­
ten kanskje bli mykere enn det det ville blitt ellers. For ek­
sempel når det gjelder den melken som i dag går til subsi­
diert Jarlsbergost sendt til USA, kan Tine få nødvendig ar­
beid med å finne annen anvendelse for den melken. Det er
ikke avvikling av 3 000 gardsbruk, som representanten
Gullvåg i sin kunnskapsløshet påstår her i dag, men det er
altså melk som produseres fra et visst antall, 2 000--3 000,
gardsbruk, som da må finne en annen anvendelse. Det
gjelder det å komme i gang med og ikke vente.
Så er jeg også enig i den historiske analysen av fami­
liejordbruket, i den forstand at en familie lever av en en­
kelt produksjon, f.eks. 12, 15, 16 kyr, eller hva som skal
stå i folkefjøset til statsråden. Det er en ganske ny oppfin­
nelse i norsk jordbruk. Det tradisjonelle har vært et man­
gesysleri, hvor en driver tradisjonelt gardsbruk, driver an­
nen næringsdrift ved siden av og i sum lager ganske ro­
buste gardsbruk. Jeg mener det er det vi må komme mer
tilbake til. Jeg vil bare peke på at en undersøkelse for få år
siden viste at det på norske gardbruk i dag, utenom tradi­
sjonelt jordbruk, allerede utøves kanskje så mye som
20 000 årsverk. Det er et fargerikt fellesskap av nærings­
drift på norske gardsbruk allerede i dag. Det har lurt seg
fram, så å si, uten landbrukspolitikkens oppmerksomhet,
ganske enkelt fordi folk tilpasser seg, folk skjønner hva
framtiden er, og de satser på rett måte. Hvis vi hadde gjort
dette til en politikk, i tillegg til og ved siden av den tradi­
sjonelle satsing, kunne vi virkelig klart å få til en nærings­
utvikling og en framtid rundt omkring på norske gards­
bruk som ville være betydelig.
Senterpartiets talere i denne debatten i dag har margi­
nalisert denne utradisjonelle satsingen. Det er noe man
kan drive ved siden av, sa komiteens leder, bare vi har de
tradisjonelle 12--15 kyrne og medlemskapet i Senterpar­
tiet og grønn lue fra Felleskjøpet på hodet.
T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har
hatt ordet to ganger før og får ordet til en kort merknad,
begrenset til 1 minutt.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:38:16]: Familieeierska­
pet har et fortrinn som er helt unikt. Statseierskap er helt
uinteressant i Norge. Det som derimot representanten
Sponheim er en aktiv tilhenger av, er aksjeeierskapet, den
kortsiktige interessen i aksjeeierskapet, med begrenset
ansvar. Representanten Sponheim innførte det og likebe­
handlet det. Det var en stor feil.
Representanten Sponheim snakker om et robust jord­
bruk. Ikke noen gårdsbruk er mindre robuste enn det som
representanten Sponheim snakker mest om, for de bruka
har den største gjelda og er mest avhengige av høye priser
fra markedet, noe som vil gå dramatisk nedover når repre­
sentanten Sponheim forfekter en systematisk uthuling av
importvernet i denne innstillinga.
For øvrig: det tradisjonelle jordbruket -- det er ikke noe
som heter at vi har en standard for hva som er jordbruket
framover. Jeg sa at mangfold og allsidighet er det som
trengs. Utnyttelsen av de fortrinn som er på den enkelte
eiendom, og de fortrinn som er hos yrkesutøverne, skal
framheves. Det er ikke A4 vi snakker om, men det er noe
nytt, og det er kanskje å ivareta en del av den tradisjonen
som vi hadde før en del landbruksøkonomer fikk for stor
makt over jordbrukspolitikken.
Presidenten: Representanten Lars Sponheim har hatt
ordet to ganger før og får ordet til en kort merknad, be­
grenset til 1 minutt.
Lars Sponheim (V) [13:40:06]: Jeg vet ikke om det
var det jeg registrerte, at representanten Lundteigen
skammer seg over å være landbruksøkonom. Jeg gjør ikke
det. Jeg synes det er all right å vite hva en snakker om, og

3635
14. juni -- Forslag fra repr. Kielland Asmyhr, oversendt fra Odelstinget, om erstatning for tap
og følgekostnader når tamrein blir drept eller skadet av rovvilt
S 2006--2007
2007
(Sponheim)
kunne slå litt på kalkulatoren samtidig som man har et po­
litisk perspektiv på det en gjør.
Det er det private, personlige eierskapet, enten det er i
rammen av en familie eller enkeltpersoner, som er det av­
gjørende for jordbruket, og det må være et mangfold av
løsninger. I det mangfoldet ligger det å åpne opp også for
aksjeselskaper, f.eks. som driftsselskaper, ikke til å eie ei­
endommer, men til å drive, for å få fram den moderne
fleksibilitet, det mangesysleri, som mange av oss har slåss
for.
Så har jeg lyst til å understreke at uansett hvor mange
ganger representanten Lundteigen eller andre fra regje­
ringspartiene måtte påstå det, er det ikke noen svekkelse
av importvernet som ligger her fra Venstre. Tvert imot
handler det om å ruste opp jordbruket til å tåle den svek­
kelse av importvernet som Regjeringen allerede har til­
budt WTO. Det kommer til å bli nødvendig å komme i
gang med det arbeidet meget fort.
Øyvind Korsberg (FrP) [13:41:24]: Det er ikke med
vilje man forlenger debatten. Det blir sikkert sent nok i
kveld. Men i og med at jeg ikke skal votere, synes jeg det
er greit å bruke litt tid i selve debatten.
Representanten Sigrun Eng var inne på rovdyrproble­
matikken her tidligere og sa at man fokuserer på det i Nor­
disk Råd. Jeg er sikker på at rovdyrene som herjer rundt
omkring i saueflokkene, skjelver av frykt når de hører at
Nordisk Råd skal kikke på dette. Jeg har sittet åtte år i
Nordisk Råd, og jeg må si at det er ikke det mest effektive
og målrettede rådet som jeg har opplevd.
Selvfølgelig har rovdyrene sin plass, men den rovdyr­
politikken som føres, er det Stortinget som har vedtatt.
Det er altså Regjeringen og Stortinget som eventuelt skal
vedta en ny rovdyrpolitikk. Det skjer ikke. Det betyr at
den rovdyrherjingen som skjer rundt omkring i landet,
som rammer norske bønder, kommer til å fortsette. Der
har Regjeringen ingen vilje til å gjøre noe. Senterpartiet
har lagt seg paddeflat for den rovdyrpolitikken som de
selv er imot -- de var i hvert fall imot den tidligere.
Så har det blitt kommentert at noen ordførerkandidater
fra Fremskrittspartiet har vært imot partiets landbrukspo­
litikk. Til det er å si at det opplever sikkert alle partier av
en viss størrelse, at man har noen som er uenig i den poli­
tikken som føres. For en uke siden hadde vi en debatt om
strukturmeldingen, og da manglet det ikke på advarsler
fra de rød­grønne politikerne rundt omkring i Norge mot
den politikken Regjeringen fører. Sågar var det flere en­
stemmige kommunestyrevedtak som advarte mot struktu­
rering av båter under 15 meter. Så jeg tror man skal være
litt forsiktig med å kritisere Fremskrittspartiet hardt på
akkurat det området. Så er det jo slik at et parti har ved­
tatt et partiprogram. Det plikter vi å følge overfor de vel­
gerne som har stemt på oss. Det gjør vi også i denne sa­
ken. Så kommer det en ny debatt om selve partiprogram­
met.
Det som er gledelig i denne debatten, er Venstres posi­
sjon. At Venstre etter hvert har nærmet seg Fremskritts­
partiet, synes vi er gledelig. Det kom fram både gjennom
det Leif Helge Kongshaug sa i dag på talerstolen, og det
han refererte til i Nationen, og også gjennom representan­
ten Sponheims innlegg her i dag. Vi synes det er flott at
det ser ut som om det kan bli en samling på ikke­sosialis­
tisk side om å utforme en ny og bedre og mer framtidsret­
tet landbrukspolitikk.
Presidenten: Representanten Steinar Gullvåg har hatt
ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset
til 1 minutt.
Steinar Gullvåg (A) [13:44:43]: Jeg vil kort bemerke
at pompøsitet aldri kan dekke over det faktum at fjernin­
gen av eksportsubsidiene til osteproduksjon tilsvarer at
man også fjerner i størrelsesorden 3 000 gårdsbruk.
Ellers har jeg lagt merke til -- senest i det siste innlegget
-- at det ikke bare er journalister som leser Venstres merk­
nader feil, det er flere av oss.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene
nr. 1 og 2.
(Votering, se sidene 3711 og 3712)
S a k n r . 3
Forslag fra stortingsrepresentant Hans Frode Kiel­
land Asmyhr på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra Odelstin­
gets møte 31. mai 2007 (jf. Innst. O. nr. 72):
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen stor­
tingsmelding om reindrift innen våren 2008.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3713)
S a k n r . 4
Forslag fra stortingsrepresentant Hans Frode Kiel­
land Asmyhr på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra
Odelstingets møte 31. mai 2007 (jf. Innst. O. nr. 72):
«Stortinget ber Regjeringen utrede en omlegging til
stasjonær reindrift i Vest­Finnmark.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3713)
S a k n r . 5
Forslag fra stortingsrepresentant Hans Frode Kiel­
land Asmyhr på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra
Odelstingets møte 31. mai 2007 (jf. Innst. O. nr. 72):
«Stortinget ber Regjeringen fjerne § 8 i FOR 2001­
05­04 nr 468: Forskrift om erstatning for tap og følge­
kostnader når tamrein blir drept eller skadet av rovvilt.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3714)
Forhandlinger i Stortinget nr. 240
240

2007
3636 14. juni -- Forslag fra repr. Høie, Kristiansen, Holmberg og Torbjørn Hansen om å fjerne Statens
landbruksforvaltnings mulighet til å fremme innsigelse i saker som er avgjort i fylkeslandbruksstyrene
S a k n r . 6
Innstilling fra næringskomiteen om representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Bent Høie, Ivar Kristi­
ansen, Kari Lise Holmberg og Torbjørn Hansen om å
fjerne Statens landbruksforvaltnings mulighet til å frem­
me innsigelse i saker som er avgjort i fylkeslandbrukssty­
rene (Innst. S. nr. 286 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:49
(2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [13:47:40]
(ordfører for saken): Næringskomiteen har hatt til be­
handling Dokument nr. 8:49 for 2006­2007, som er frem­
met av flere stortingsrepresentanter fra Høyre. Komiteen
har ikke lyktes med å komme frem til en omforent innstil­
ling om forslaget, og forslaget vil derfor ikke bli vedtatt.
Regjeringspartiene står samlet om å avvise forslaget og
får støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti, men disse
partiene har sine egne merknader i innstillingen
Fremskrittspartiet og Høyre står samlet om å anbefale
de synspunkter som blir fremmet i forslaget, og fremmer
et felles forslag om at Stortinget skal be Regjeringen om
å avvikle ordningen med at Statens landbruksforvaltning
har anledning til å fremme innsigelse mot kommunale
arealplaner etter plan­ og bygningsloven i de saker der
fylkesmannen har innstilt på bruk av innsigelse, og fyl­
keslandbruksstyret ikke fremmer innsigelse.
Jeg regner med at de forskjellige fraksjoner som står
samlet i innstillingen, redegjør for sine særstandpunkter i
egne innlegg. Jeg vil nå redegjøre for de synspunkter
som komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har i
saken.
For Fremskrittspartiet reiser denne saken en rekke de­
mokratiske spørsmål. I arealsaker er det i utgangspunktet
en svært grundig behandlingsprosess i kommunene som
gjerne går over lang tid, og som involverer hele kommu­
nen gjennom flere høringsrunder og offentlige debatter.
Kommunestyrene har gjerne flere debatter om saken før
endelig vedtak fattes lokalt. Som kjent for Stortinget er
kommunestyrene demokratisk valgte organer på lik linje
med fylkesting og storting. Kommunestyremedlemmene
har en lokal forankring og er valgt inn med krav om at de
er bosatt i kommunen. De har i tillegg et lokalt engasje­
ment for sitt politiske virke. Derfor mener Fremskrittspar­
tiet at det er kommunepolitikerne i de lokale prosessene
som er best egnet til å fatte beslutninger i arealsaker. Det
er de lokale folkevalgte som står til ansvar overfor sine
egne innbyggere, og arealpolitikken er et svært viktig po­
litisk instrument lokalt til å bidra til næringsutvikling eller
boligbygging.
Når Regjeringen ønsker en sterkere statlig styring med
arealpolitikken, kan det kun være fordi den har mistillit til
de lokalt valgte kommunestyrer og fylkesting. Det er et
paradoks at det er Senterpartiet som står bak dette ønsket
om innstramning, all den tid partiet ofte fremhever det lo­
kalet demokratiet som viktig. Å frata lokalpolitikerne et
av de viktigste instrumentene de har for å drive med lokal­
politikk, er demokratifiendtlig.
Fylkeslandbruksstyrene representerer også et folke­
valgt nivå ved at representantene utpekes av fylkestingene.
Det er vanligvis også fylkestingspolitikerne som er med­
lemmer av fylkeslandbruksstyret. At Regjeringen da synes
det er helt riktig at fylkesmannen, som kun er en statlig
embetsmann, kan anke fylkeslandbruksstyrets vedtak inn
til et annet statlig organ, Statens landbruksforvaltning, er
etter Fremskrittspartiets oppfatning en hårreisende oppfat­
ning. Det uttrykker alt annet enn en demokratisk holdning
og viser noe av statens holdning til lokalt folkevalgte: De
er greie å ha så lenge de gjør som onkel stat ønsker.
På toppen av dette synes Regjeringen det er helt greit
at Statens landbruksforvaltning overstyrer de vedtak som
da er fattet av fylkeslandbruksstyret, og legger ned innsi­
gelser mot lovlig fattede vedtak. Dette er en fullstendig
uakseptabel holdning, og min erfaring som tidligere med­
lem av et fylkeslandbruksstyre er at dette er holdningen til
representanter fra de aller fleste partier, også fra de nåvæ­
rende regjeringspartiene.
Alle partier er enige om at det er viktig å ta godt vare
på dyrket mark, men i noen tilfeller må andre viktige sam­
funnshensyn komme foran, ofte i saker som gjelder lokal
næringsutvikling, boligutbygging og styrking av sen­
trumsfunksjoner. Men jeg synes det er viktig at de hold­
ningene som regjeringspartiene viser i denne innstillin­
gen, kommer klart frem når vi nå står overfor et lokalvalg
hvor mange vil fremme viktigheten av de beslutningene
som fattes lokalt. Spesielt interessant blir det å høre hva
Senterpartiets ledere vil si i de kommende debatter om
dette temaet.
De partier som er opptatt av lokalt demokrati, folkesty­
re og nærhet mellom velgere og politikere, gjør klokt i å
stemme for Fremskrittspartiet og Høyres forslag i denne
saken. Ved å stemme for innstillingen mister man all tro­
verdighet i saker som gjelder lokalt folkestyre.
Herved tar jeg opp det forslaget som Fremskrittspartiet
og Høyre har i innstillingen.
Presidenten: Representanten Hans Frode Kielland
Asmyhr har tatt opp det forslaget han refererte til.
Torbjørn Hansen (H) [13:52:45]: Først vil jeg takke
saksordføreren for utmerket arbeid i denne saken.
Dette er en viktig og prinsipiell sak for mange kommu­
ner. Den handler om lokaldemokrati og hvor mye lokalpo­
litikere og lokale myndigheter skal bestemme over sin
egen kommune. Høyre er opptatt av lokaldemokrati og lo­
kalt selvstyre. Derfor er Høyre sterkt kritisk til budskapet
i brevet fra Landbruks­ og matdepartementet og Miljø­

14. juni -- Forslag fra repr. Høie, Kristiansen, Holmberg og Torbjørn Hansen om å fjerne Statens
landbruksforvaltnings mulighet til å fremme innsigelse i saker som er avgjort i fylkeslandbruksstyrene
3637
2007
verndepartementet som ble sendt 21. februar 2006, om at
Statens landbruksforvaltning blir gitt anledning til å frem­
me innsigelse mot kommunale arealplaner etter plan­ og
bygningsloven i saker der fylkesmannen har innstilt på
bruk av innsigelse og fylkeslandbruksstyret har vedtatt noe
annet. Den innsigelsesrett som Statens landbruksforvalt­
ning blir gitt i vedtak som er fattet i fylkeslandbruksstyret,
er i realiteten en total overkjøring av det lokalpolitiske
skjønnet som blir utvist i arealsaker. Dette medfører at fyl­
keslandbruksstyret -- med sitt lokalpolitiske skjønn -- i sli­
ke saker blir redusert fra å være besluttende myndighet,
slik som det var før, til å bli en høringsinstans. Dette er
etter min mening et grovt inngrep i det lokale folkestyret.
Sammensetningen av fylkeslandbruksstyrene er et ut­
trykk for folkeviljen gjennom valg. Fylkeslandbrukssty­
rene består av lokalt valgte medlemmer som er oppnevnt
av fylkestingene. Mange av medlemmene av fylkesland­
bruksstyrene er ofte selv også medlemmer av fylkestin­
get. På denne måten vil den rådende oppfatningen lokalt
framkomme i fylkeslandbruksstyrenes behandling av sa­
ker som krever lokal kunnskap, og som er viktig i saker
hvor det utøves et lokalt skjønn. Når det gjelder Statens
landbruksforvaltning, kan man ikke hevde at de har den
samme lokale kunnskapen eller den samme lokale forank­
ringen.
Jeg mener også at det sendes ut et helt feil signal til lo­
kalbefolkingen, til lokalt folkevalgte og til kommunene,
når statlige organer gis brede fullmakter til å overstyre
vedtak som er forankret i flere lokale folkevalgte organer.
Dette kan i verste fall bidra til at folk ikke lenger ønsker å
engasjere seg i lokal­ og fylkespolitisk arbeid. Denne
frustrasjonen er svært reell. Dette er en frustrasjon vi opp­
lever i mange kommuner som blir overkjørt av staten i
arealsaker. Det å frata fylkeslandbruksstyrene denne rol­
len er et uttrykk for at denne regjeringen mener at lokal­
politikere ikke er i stand til å ivareta sine egne forvalt­
ningsinteresser.
Jeg mener dette er uttrykk for en ganske nedlatende
holdning til folkestyret. Enda mer nedlatende er det å hev­
de at byråkrater hos fylkesmannen er bedre i stand til å
ivareta dette ansvaret. Fylkesmannen, som i utgangspunk­
tet var saksforberedende og innstillende myndighet, har i
realiteten også fått en vetorett på bekostning av lokalde­
mokratiet.
Denne vetoretten som nå er blitt gitt til Statens land­
bruksforvaltning, er blitt brukt flittig. Av de 13 sakene
som Statens landbruksforvaltning mottok i fjor, endte ti
med innsigelse fra staten. Dette viser at nyordningen fra
Regjeringen, med innsigelsesrett til Statens landbruksfor­
valtning, har store konsekvenser på bekostning av lokal­
demokratiet.
Jeg mener også det er en overdreven frykt fra flertallet
i innstillingen i forhold til jordvern. Tall fra Statistisk sen­
tralbyrå viser at arealet som omdisponeres, har gått ned­
over fra 2002 til 2005. Hvis vi ser på statistikken over det­
te i en lengre tidsperiode, ser vi et trendbrudd fra 2002 til
2005, hvor omdisponeringen særlig av dyrket areal går
kraftig ned. Hvis man ser på statistikken, er omdispone­
ringen i 2002 ca. 15 000 daa, i 2005 er den ca. det halve,
ca. 7 500 daa. Det viser jo at lokalpolitikerne opptrer
svært ansvarlig i denne type spørsmål.
Dette synes jeg gjør at begrunnelsen for flertallets
holdning i denne saken virker ganske dårlig forankret i
virkeligheten rundt omkring i kommunesektoren.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [13:57:10]: Aller først vil
eg gje uttrykk for både støtte til og sympati for det prin­
sippet som Høgre og Framstegspartiet gjer seg til tals­
menn for i denne saka, nemleg at ein skal respektera det
lokalpolitiske skjønnet. Men som både Høgre og Fram­
stegspartiet er kjende med frå andre saker, kan det av og
til vera fleire prinsipp som må vegast opp mot kvarandre
når ein skal finna fram til praktiske løysingar.
Framstegspartiet er f.eks. ein sterk talsmann for meir
bruk av øyremerking og mindre lokal fridom når det gjeld
korleis pleietenestene skal utformast. Seinast i denne veka
har både Framstegspartiet og Høgre, rett nok med ulike
politiske løysingar, snakka varmt i denne salen for å redu­
sera lokalpolitikarane sin rett til å vega kvaliteten i det
kommunale tenestetilbodet opp mot retten til å skriva ut
eigedomsskatt.
Eg skal sjølvsagt ikkje gå inn i dei debattane no. Poen­
get er at alle parti må gjera avvegingar mellom fleire om­
syn som isolert sett kan peika i ulike retningar når det
gjeld å finna praktiske politiske løysingar.
Etter mi meining er det betre å seia klårt at slike avve­
gingar vert gjorde, framfor å skifta prinsipiell argumenta­
sjon alt etter kva som passar i standpunktet i den enkelte
sak.
For Kristeleg Folkeparti er det i denne saka ei avveging
av lokal eller regionalpolitisk mynde opp mot omsynet til
gjennomføring av nasjonale mål for å ta vare på dyrka
mark, som eit breitt fleirtal i Stortinget har gjeve si tilslut­
ning til.
Det som vert spesielt problematisk om Statens land­
bruksforvaltning sin rett til å varsla motsegn vert teken
vekk, er at det systematisk vil svekkja jordvernet til fordel
for utbyggingsinteressene. Kanskje er dette ein vesentleg
del av intensjonen med framlegget -- kva veit eg.
Eit vedtak om å seia nei til å byggja ned dyrka mark
kan gjerast om. Det kan i praksis ikkje eit vedtak om ned­
bygging. Det er irreversibelt over mange valperiodar. Det­
te talar etter Kristeleg Folkepartis meining for at det bør
vera eit reint landbruksfagleg organ som skal vurdera lo­
kale planar opp mot nasjonalt og demokratisk fastsette
mål, og om naudsynt også varsla motsegn. Så får endelege
avgjerder skje etter dei prosessar som plan­ og bygnings­
loven fastset.
Utfordringa i dag er ikkje at jordvernet står for sterkt.
Utfordringa er faktisk å halda på den dyrka marka vi har,
spesielt i nærleiken av byar og andre større bukonsentra­
sjonar.
Difor meiner me at framlegget frå Høgre går i feil ret­
ning, og difor kan me i Kristeleg Folkeparti heller ikkje
støtta dette.
Lars Peder Brekk (Sp) [14:00:48] (komiteens leder):
De fleste innsigelsessaker på landbruksområdet dreier seg

2007
3638 14. juni -- Trygdeoppgjeret 2007
om plan­ og reguleringssaker som griper inn i verdifulle
jordbruksarealer.
Det er riktig å si at våre mest verdifulle jordbruksarealer
bygges ned i et urovekkende tempo. Det er et nasjonalt mål
at det årlige tapet av slike arealer skal halveres innen 2010.
Dette er et mål som Stortinget har sluttet seg til, i sammen­
heng med St. prp. nr. 1 fra 2004­2005 fra regjeringen
Bondevik II. Flertallet er helt enig i denne målsettingen.
Det er nødvendig å styrke jordvernet, og det synes ver­
ken forslagsstillerne eller saksordføreren å være opptatt
av i det hele tatt. Det som legges fram i dag fra forslags­
stillerne, er en bagatellisering av denne problemstillingen.
Det er vanskelige jordvernsaker i mange kommuner. Inn­
sigelsesretten er siste alternativ og heldigvis ikke nødven­
dig å bruke så ofte. Men vi er opptatt av at innsigelsesret­
ten er den eneste muligheten myndighetene har til å gripe
inn og verne dyrket mark i forbindelse med plansaker. For
Senterpartiet og flertallet er det ikke aktuelt å svekke dette
redskapet. Tvert imot har Regjeringen styrket innsigelses­
retten, da den gav Statens landbruksforvaltning innsigel­
sesmyndighet i saker etter plan­ og bygningsloven der fyl­
kesmannen har innstilt på bruk av innsigelse, men hvor
fylkeslandbruksstyret ikke følger opp anbefalingen. Fler­
tallet stiller seg bak dette og avviser de forslag som er
framkommet fra Høyres representanter.
Avslutningsvis vil jeg vise til at Landbruks­ og matde­
partementet har satt ned et jordvernutvalg som skal vurde­
re eksisterende virkemidler på området, og foreslå tiltak
som kan styrke det jordvernet forslagsstillerne fra Høyre
her går inn for å svekke.
Leif Helge Kongshaug (V) [14:02:56]: Det de to sis­
te representantene målbærer, får Venstres fulle støtte i
denne saken.
Det er ikke en bærekraftig og god situasjon at av det re­
lativt lille arealet dyrket mark vi har her til lands -- 2--3 pst.
av landarealet -- blir stadig mer bygd ned, og i økende
tempo. Nedbyggingen fra 2005 til 2006 er av Statistisk
sentralbyrå anslått å være ca. 10 pst. Venstre er urolig for
denne tendensen.
Vi har nasjonale målsettinger om redusert nedbygging
av jordbruksareal -- og det er viktig på dette området at vi
innretter oss slik at et rent jordbruksfaglig organ kan vur­
dere om lokale arealplaner er i grunnleggende konflikt
med nasjonale jordbrukspolitiske mål.
Nedbygging av dyrket mark er i praksis irreversibelt.
Så kan man selvfølgelig diskutere lokalt folkestyre og
statlig overstyring i denne forbindelsen, men av og til står
prinsipper opp mot hverandre, som det tidligere har vært
sagt. I denne saken er det for Venstre viktig å ha en mulig­
het til å gripe inn når vedtak blir gjort på tvers av nasjona­
le målsettinger.
Ellers har jeg også lyst til å vise til at regionalmeldin­
gen nylig har vært behandlet i Stortinget. Jeg kan ikke
huske at det der kom fram noe forslag om å frata Statens
landbruksforvaltning den retten vi diskuterer i dag.
Jeg viser for øvrig til merknaden fra Venstre og
Kristelig Folkeparti, og støtter med dette flertallsinnstil­
lingen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 3714)
S a k n r . 7
Forslag fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg
på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra
Odelstingets møte 11. juni 2007 (jf. Innst. O. nr. 91):
«Stortinget ber Regjeringen utrede nærmere konse­
kvenser av en gjennomføring av en regel der domstolene
gis adgang til å innhente uttalelse fra Den etiske nemnden
for patentsaker.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3714)
S a k n r . 8
Forslag fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg
på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra
Odelstingets møte 11. juni 2007 (jf. Innst. O. nr. 91):
«Stortinget ber Regjeringen utrede nærmere konse­
kvenser av en gjennomføring av en regel om administrativ
overprøving av patenters gyldighet.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3714)
S a k n r . 9
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om trygde­
oppgjeret 2007 (Innst. S. nr. 281 (2006­2007), jf. St.prp.
nr. 83 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra arbeids­ og sosialkomi­
teen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5
minutter til hver partigruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen -- innenfor den
fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Robert Eriksson (FrP) [14:06:43] (ordfører for sa­
ken): Drøftingene om årets trygdeoppgjør mellom Regje­
ringen og organisasjonene ble gjennomført 21. og 22. mai
i år. Regjeringen og organisasjonene ble enige om å øke
grunnbeløpet i folketrygden med 3 920 kr fra 1. mai i år.
Dette innebærer at det gjennomsnittlige grunnbeløpet
øker med 5,38 pst. fra 2006 til 2007.
Organisasjonene fremmet også krav om et tillegg på
0,25 pst. utover Regjeringens anslag til lønnsvekst som
skulle øremerkes en økning av særtillegget for minstepen­
sjonistene. De fremmet dessuten krav om en økning av
unge uføres tilleggspensjon med 1 pensjonspoeng, fra da­
gens nivå på 3,30 til 4,30.

14. juni -- Trygdeoppgjeret 2007 3639
2007
Partene ble enige om en protokolltilførsel når det gjel­
der minstepensjonistene og de unge uføre.
Med dette anbefaler jeg komiteens tilrådning.
I festtalene fra regjeringspartiene har vi ofte hørt at de
eldre er en ressurs, at det er de som har bygd opp landet
og utviklet samfunnet, slik at vi som er unge i dag, kan
kjøre fort fram der de eldre gikk foran og brøytet vei.
Dessverre følges slike taler sjelden opp i form av hand­
ling. Da er man plutselig over i en helt annen verden.
Årets trygdeoppgjør er nok et bevis på dette.
Regjeringen har i snart to år snakket varmt om å be­
kjempe fattigdommen. Ja, de har faktisk gått så langt at de
har uttalt at de skal avskaffe all fattigdom. Men fortsatt
velger altså disse partiene å holde ca. 240 000 minstepen­
sjonister og 60 000 uførepensjonister under EUs fattig­
domsgrense.
En økning i minstepensjonistenes inntekt er mer et mo­
ralsk spørsmål enn et økonomisk spørsmål. Det er etter
Fremskrittspartiets syn direkte umoralsk å holde inntekte­
ne til våre minstepensjonister så lave at de av EU er vur­
dert som å ligge under fattigdomsgrensen. De dette gjel­
der, har gjennom et langt liv med lange arbeidsdager og
stor innsats bygd opp den velferdsstaten vi andre i dag ny­
ter godt av. Jeg tviler på at disse samfunnsbyggerne, som
nå er minstepensjonister, hadde forventet at det samfun­
net de bygde opp i slit og nøysomhet, skulle gi dem en al­
derdom i fattigdom.
Mange vil sikkert si at jeg overdriver, men jeg gjør
dessverre ikke det. Jeg har fått flere henvendelser fra min­
stepensjonister som sier de spiser grøt tre dager i uka, og
at de om vinteren for å spare strøm må gå fullt påkledd i
sin egen leilighet for å holde varmen. Dette gjør de nett­
opp på grunn av økonomien og for å få endene til å møtes.
Andre har ikke råd til å hente ut forskrevne medisiner på
apoteket eller å dra på ferie -- altså å være en naturlig del
av vårt samfunns­ og kulturliv. Jeg har også truffet min­
stepensjonister som sier at de rett og slett ikke orker å dra
i gebursdagsselskap til barn og barnebarn, nettopp fordi
de ikke har råd til å komme med gaver.
Fremskrittspartiet er opptatt av at landets minstepen­
sjonister skal ha mulighet til en verdig tilværelse. De skal
ha mulighet til å ta vare på sin helse, til å få behandling og
medisiner på linje med andre borgere i dette landet. Vi
godtar rett og slett ikke at minstepensjonistene skal ha et
livsgrunnlag som ligger under det EU karakteriserer som
fattigdomsgrensen. Derfor fremmer Fremskrittspartiet i
forbindelse med årets trygdeoppgjør konkrete forslag om
å heve minstepensjonen til 2 G. Dette ville ha ført til at
nesten 300 000 minstepensjonister og uførepensjonister
ville ha kommet over EUs fattigdomsgrense. En enslig
minstepensjonist ville med dette forslaget fått økt sin inn­
tekt med 20 836 kr pr. år, fra dagens 112 788 kr til
kr 133 624 kr. For ektepar der begge er minstepensjonis­
ter, ville pensjonen ha økt med til sammen 47 172 kr til
253 884 kr pr. år.
I tillegg foreslår Fremskrittspartiet å øke tilleggspen­
sjonen for unge uføre fra dagens nivå på 3,30 pensjonspo­
eng til 4,30 pensjonspoeng -- altså det som organisasjone­
ne krever. Fremskrittspartiet foreslår også at man innen
2009 skal ha fjernet all avkorting for gifte og samboende
pensjonister.
Regjeringspartiene kunne i dag ha støttet Fremskritts­
partiets forslag og på den måten sørget for flertall i denne
sal for å løfte om lag 300 000 kvinner og menn ut av fat­
tigdommen. Men dessverre har regjeringspartiene valgt å
la dem forbli fattige og heller støtte seg til festtalere.
Med dette tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag, som
er inntatt i innstillingen.
Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt
opp de forslagene han refererte til.
Sverre Myrli (A) [14:12:06]: Ofte i debatter i Stor­
tinget gir medrepresentanter ros til saksordfører for ryd­
dig arbeid og ryddig presentasjon. Det er dessverre ikke
mulig å gjøre i denne saken, for saksordføreren, som vi
nettopp hørte, pratet stort sett om noe helt annet enn det
saken i dag dreier seg om.
Folketrygden er et unikt system, et solidarisk system,
der vi stiller opp for hverandre i ulike faser av livet. Men
folketrygden har noen svakheter. Derfor ønsker stortings­
flertallet å endre den. Vi ønsker å rydde opp i en del uri­
meligheter, særlig hva gjelder samordnings­ og avkor­
tingsregler. Fremskrittspartiet ønsker ikke å være med på
denne oppryddinga, all den tid de har satt seg utenfor den
nye pensjonsreformen. Når saksordføreren prater om så
mye som ikke har med dagens sak å gjøre, måtte jeg også
kommentere det innledningsvis.
Så til det saken i dag dreier seg om, trygdeoppgjøret
for 2007. Stortinget fastsatte i 2003 regler for regulering
av trygder og pensjoner. Disse reglene er fulgt ved årets
trygdeoppgjør. Årets trygdeoppgjør er rekordhøyt. Folke­
trygdens grunnbeløp øker med 6,23 pst. Minstepensjonen
for enslige blir nå 119 820 kr i året, 9 985 kr i måneden.
Med årets trygderegulering sikres trygdede og pensjonis­
ter en klar økning i kjøpekrafta. Stortingsflertallet er godt
fornøyd med årets trygdeoppgjør.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [14:14:37]: Trygdeoppgjøret er
framforhandlet og anbefalt av partene innenfor de rammer
som er lagt av Stortinget. En årslønnsvekst på 5,38 pst. er
bra, men det er kronene vi lever av, og 7 000 kr i inntekts­
økning for en enslig minstepensjonist er vesentlig mindre
enn det som blir folk flest til del etter årets oppgjør.
I Senterpartiet vil vi derfor si oss spesielt tilfreds med
protokollen partene i trygdeoppgjøret har samlet seg om.
I samarbeid med organisasjonene vil staten kartlegge ut­
viklingen i levekår og inntekt og vurdere mulige tiltak for
disse gruppene som grunnlag for Regjeringens ordinære
budsjettbehandling. Det vil være et nyttig og nødvendig
arbeid.
Det er nå ti år siden Stortinget vedtok en opptrapping
av minstepensjonistenes levekår gjennom en heving av
særtillegget. For dem som ikke har mer å leve av enn min­
stepensjonen, er det trangt også nå. Årets oppgjør på
7 000 kr gir bedre prosentvis vekst enn for andre, som jeg
nevnte, men er likevel 10 000 kr mindre enn den gjen­
nomsnittlige lønnsvekst er beregnet til.

2007
3640 14. juni -- Trygdeoppgjeret 2007
Fremskrittspartiet fremmer forslag som representerer
svært store tilleggsbevilgninger, og som også endrer for­
delingsprofilen i trygdeoppgjøret.
En økning av særtillegget for å sikre en merinntektsut­
vikling for minstepensjonistene er utvilsomt et grep som
må vurderes. Jeg ser fram til det arbeidet som nå skal gjø­
res for å kartlegge utviklingen i levekår blant minstepen­
sjonistene. Det er ikke sikkert vi når de vanskeligst stilte
med de tiltakene Fremskrittspartiet foreslår, som å fjerne
avkortningen mellom gifte og samboende pensjonister.
Faktum er at det er enslige minstepensjonister som kom­
mer dårligst ut, i hvert fall i de analyser vi har fått utarbei­
det for Senterpartiets del. De viser at mens gifte minste­
pensjonister har økt sin inntekt fra 50 pst. av årslønnsinn­
tekten for lønnsmottakere i 1990 til 63 pst. i 2004, har ens­
lige minstepensjonister en langt svakere økning: De har
fortsatt bare 35 pst. av årsinntekten for lønnstakere. Er det
fattigdomsutvikling vi vil motvirke, kan det hende vi må
gå inn med mer målrettede virkemidler enn det som ligger
i mindretallsforslaget i dag. Så kan en ut fra andre vurde­
ringer mene at dagens avkortingsregler er urimelige.
For Senterpartiet er bedring av minstepensjonistenes
levekår et høyt prioritert område. Vi imøteser derfor det
arbeidet som nå settes i gang, vi er glad for at Regjeringen
har stilt seg bak dette, og mener det er viktig at vi i bud­
sjettarbeidet framover viser evne til å følge opp med for­
slag for å bedre minstepensjonistenes levekår.
André N. Skjelstad (V) [14:17:43]: Trygdeoppgjøret
er av stor betydning for nesten en fjerdedel av landets inn­
byggere, og dermed en av de viktigste forhandlingene om
inntekt som er gjennomført i år. Venstre er glad for proto­
kolltilførselen om at en foretar en gjennomgang av min­
stepensjonisters og unge uføres levekår. Pensjon er deres
eneste inntekt, og de har svært begrenset mulighet til an­
nen inntekt. Spesielt for unge uføre er det problematisk at
de ikke kommer i inntektsgivende arbeid og får sjansen til
å investere i bolig eller være med på den materielle vel­
standsutviklingen som tilfaller de fleste av oss. Man kan
spørre seg om særlig de unge funksjonshemmede er født
til fattigdom. Dette må vi som politikere finne en løsning
på.
Det er viktig å understreke at minstepensjonistene ikke
er en homogen gruppe. En del minstepensjonister i dis­
triktene har relativt sett gode levekår fordi de gjennom li­
vet har skaffet seg materielle verdier gjennom bolig og på
annen måte. Men for en del av minstepensjonistene, spe­
sielt de som bor i bynære områder, er situasjonen en an­
nen. Det er viktig å se nærmere på deres levekår og helse­
tilstand. Det er på det grunnlaget Venstre ønsker å øke
minstepensjonen til to ganger grunnløpet. Derfor har vi i
komiteens innstilling fremmet et eget forslag hvor vi ber
Regjeringen legge fram en forpliktende opptrappingsplan
for minstepensjonen, opp til to ganger grunnbeløpet. Vi
fremmer det forslaget, for i Venstre mener vi at skal vi
klare å løse fattigdomsproblemet, må vi ha tiltak som ret­
ter seg mot dem som trenger det mest. Vi ønsker å se på
dette i løpet av denne stortingsperioden, for å få et løft for
de eldre som i dag lever av minstepensjon.
Avslutningsvis fremmer jeg Venstres forslag.
Presidenten: Representanten André N. Skjelstad har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Martin Engeset (H) [14:19:45]: At Fremskrittspartiet
ønsker å benytte denne anledningen til å gjøre minstepen­
sjonistene som gruppe og deres økonomiske kår til en ho­
vedsak, var vel ikke akkurat noen bombe. Jeg tror det er
viktig å legge vekt på det også representanten Skjelstad
var inne på, at i denne typen saker skal man være forsiktig
med å generalisere. Minstepensjonistene er ingen homo­
gen gruppe. Det er store variasjoner blant dem, ikke minst
i forhold til hvilke boligkostnader man har, og hvilket om­
råde av landet man bor i, for vi vet at det er betydelige for­
skjeller i levekostnadene, avhengig av hvordan man bor.
Det har over tid vært fremmet en del påstander i den
politiske debatten knyttet til dette temaet. I proposisjonen
-- og også i innstillingen -- er det tatt inn en tabell som vi­
ser at for perioden 2001--2006 har minstepensjonistene
hatt en økning i sin pensjon på 22,8 pst., mens lønnstakere
har hatt en lønnsutvikling på 22,9 pst. Med årets oppgjør
vil man altså for minstepensjonistenes del komme litt for­
an lønnsutviklingen. Sånn sett har man i hvert fall de siste
syv--åtte årene hatt en regulering som er helt i tråd med det
målet og den ambisjonen som Stortinget har satt for disse
trygdeoppgjørene.
I forbindelse med behandlingen av trygdeoppgjøret i
fjor stilte vi på vegne av Høyres gruppe et spørsmål til
statsråden, hvor vi bad om en beregning av kostnadene
knyttet til de tilleggsforslag som Fremskrittspartiet da
fremmet, og også en vurdering av utviklingen for minste­
pensjonister i forhold til yrkesaktive. Da fikk vi som svar
-- og det var basert på beregninger fra Statistisk sentralby­
rå og Det tekniske beregningsutvalget, opplyste departe­
mentet -- at gjennomsnittlønnen for et normalårsverk for
en yrkesaktiv i 2005 var 14,3 ganger høyere enn i 1967,
da folketrygden ble innført, mens minstepensjonens ut­
vikling fra 1967 og fram til 2005 var 20 ganger så høy. Så
det er mange måter å regne på, og jeg er den første til å
erkjenne at det er mange minstepensjonister som har det
trangt, men årsakene til det er sammensatte. Det henger
bl.a. sammen med hvilken skattepolitikk som føres av
flertallet i denne forsamling, og det henger også sammen
med hvilken boligbeskatning man legger opp til, både i
forhold til skattelover og i forhold til kommunestyrenes
eiendomsskattevedtak. Der er det en del mins­
tepensjonister som virkelig har fått svi.
Hovedpoenget er vel hva man sitter tilbake med til å
dekke sine levekostnader etter at skatter og avgifter er be­
talt.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [14:23:24]: Det er
ingen tvil om at det er en viktig sak vi behandler i dag. Det
er en sak som berører veldig mange.
Jeg skal ikke begynne å mimre, jeg skal ikke gå langt
tilbake i historien, men i forrige stortingsperiode hadde vi
faktisk, i hvert fall ved to anledninger, ganske kraftige
oppgjør i denne salen knyttet til trygdeoppgjøret. Vi opp­

14. juni -- Trygdeoppgjeret 2007 3641
2007
levde også i forrige stortingsperiode det historiske i at
Stortinget valgte å stemme ned forslaget til trygdeoppgjør
fra Regjeringen. Hele den prosessen i forrige stortingspe­
riode førte til at vi fikk de vedtakene som det er referert til
i dag, altså at vi fikk veldig tydelige retningslinjer for
hvordan trygdeoppgjøret skal gjennomføres. Jeg satt da
selv som nestleder i sosialkomiteen og var, sammen med
daværende leder i sosialkomiteen, John I. Alvheim, vel­
dig aktivt med i utformingen av de retningslinjene.
Så ville historien det slik at jeg fra og med høsten 2005
fikk æren av å gjennomføre trygdeforhandlinger i tråd
med de retningslinjene. Det som har vært veldig viktig for
meg og for Regjeringen, er fullt ut å etterleve de retnings­
linjene som er der. Ikke minst har vi fått prøvd oss på det
i år, for noe av grunnen til at trygdeoppgjøret er så pass
stort i år, er at vi har et etterslep fra i fjor. Retningslinjene,
slik de ble formulert av undertegnede og Alvheim den
gangen i forrige periode, ble utformet slik at de nettopp
skulle sørge for at vi fikk tak i etterslepet, og for at det
skulle bli slutt på en debatt om det skulle betales, og hvor­
dan det skulle beregnes. Det har vi nå tydelige retnings­
linjer på, og dem følger vi selvfølgelig inntil det eventuelt
kommer nye retningslinjer vedtatt i denne sal.
For meg har det vært viktig å bidra til at vi følger ret­
ningslinjene, og jeg er selvfølgelig glad for at det bidrar
til at vi får et godt trygdeoppgjør, i tråd med det faktum at
det har vært en god lønnsutvikling. Det er jo også sam­
menhengen der som sørger for at vi får et godt trygdeopp­
gjør.
Så er jeg enig med dem som fra denne talerstol tar opp
det faktum at blant minstepensjonister og blant unge uføre
-- og i og for seg også blant en del av pensjonistene med
en liten tilleggspensjon -- finnes det folk som har en vans­
kelig økonomisk situasjon. Og det kan ikke være sånn at
vi fra Regjeringens side slår oss på brystet og sier at vi er
svært fornøyd med den økonomiske situasjonen til alle
minstepensjonister, unge uføre og altså folk med en liten
tilleggspensjon. Derfor har det heller ikke vært vanskelig
for organisasjonene å få oss i Regjeringen med på en pro­
tokolltilførsel som nettopp går på både å analysere situa­
sjonen bedre og, ikke minst, evne å komme opp med en
meny av mulige målrettede tiltak for å bedre de persone­
nes økonomiske situasjon.
Jeg mener at hvis vi virkelig er opptatt av dem som har
dårligst råd blant minstepensjonistene, er det bedre å fo­
kusere på andre tiltak enn en generell heving av særtilleg­
get. For da bruker vi svært mye penger, også overfor per­
soner som i prinsippet ikke har dårlig råd, ikke har en
vanskelig økonomisk situasjon. Så hvis vi først og fremst
er opptatt av minstepensjonistene med en dårlig økono­
misk situasjon, bør vi ta på oss arbeidet med å finne fram
til målrettede tiltak som virker spesielt i retning av dem.
Jeg erkjenner at det ikke behøver å være en helt enkel
oppgave, men det er åpenbart at bostøtteordningen kan
være et veldig godt virkemiddel i så måte. Det er også en
av begrunnelsene for at vi nå gjennomgår bostøtteordnin­
gen.
Oppsummert føler jeg at vi følger retningslinjene, slik
Stortinget har fastsatt dem. Jeg deler den analysen som
går i retning av at det fortsatt er pensjonister som har en
krevende økonomisk situasjon, og jeg deler analysen om
at vi har en forpliktelse til å gjøre noe med den, men jeg
er ikke enig i at vi her i dag skal bruke virkemiddelet sær­
tillegget, og jeg er heller ikke overbevist om at særtilleg­
get er det beste virkemiddelet for å nå målene.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Robert Eriksson (FrP) [14:28:58]: Jeg forundrer meg
litt over den uttalelsen statsråden kom med i Dagbladet i
dag. Han sier:
«Det er svært mange minstepensjonister som ikke
har dårlig råd. En minstepensjonist som er gift med en
rik skipsmegler, og som aldri har jobbet en eneste dag,
har det veldig godt med sin minstepensjon.»
Med respekt å melde tror jeg faktisk at antallet minste­
pensjonister som ikke har råd til varm mat hver dag, som
ikke har råd til å hente ut medisiner eller gå til frisør, og
som gruer seg til neste strømregning, er langt større enn
antallet minstepensjonister som er gift med en rik skips­
megler.
Vi vet at 80 pst. av minstepensjonistene er enslige
kvinner. Den eneste måten de kan klare å komme seg opp
på en bedre inntekt på, er faktisk ved en økning i særtil­
legget, slik Fremskrittspartiet foreslår.
Mener virkelig statsråden, i en tid da det ser ut som om
nasjonen vil gå med et overskudd på 338 milliarder kr, at
vi ikke har råd til å bruke 2,5 milliarder kr til å løfte alle
disse menneskene ut av fattigdomsproblematikken?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [14:30:15]: De for­
slagene som Fremskrittspartiet fremmer i dagens innstil­
ling, har ikke en prislapp på 2,5 milliarder kr. Den samle­
de årsvirkningen av de forslagene som Fremskrittspartiet
fremmer i dag, er på over 7 milliarder kr. I min verden --
jeg er klar over at det ikke er Robert Erikssons verden -- er
det sånn at det utenfor enhver budsjettsammenheng å
fremme forslag som har et samlet proveny på over 7 mil­
liarder kr på årsbasis, det krever en annen behandlings­
form enn det som Fremskrittspartiet legger opp til. Det
gjør det.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [14:31:14]:
Kristelig Folkeparti støtter trygdeoppgjøret, men vi er
også opptatt av å legge bedre til rette for å kombinere pen­
sjon og arbeid, sånn som hovedmålene i pensjonsrefor­
men, velferdsmeldingen og seniormeldingen la til rette
for. Kristelig Folkeparti har forståelse for at det kan være
vanskelig å gjennomføre dette for dem som er over 67 år
i dag, parallelt med implementeringen av pensjonsreform
og andre store velferdsreformer, og har derfor akseptert at
avkortingen først fjernes fra 2010. Nå har imidlertid stats­
ministeren uttalt til Pensjonistforbundet at avkorting er en
uting, den skal bort så fort som mulig. Jeg vil derfor spør­
re statsråden om det er sånn at Stortinget er blitt forledet
til å tro at det ikke fins kapasitet til å fjerne avkortingen
allerede fra neste år. Eller er det kanskje Pensjonistfor­
bundet som er forledet?

2007
3642 14. juni -- Trygdeoppgjeret 2007
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [14:32:10]: Sånn
som jeg har forstått statsministerens uttalelser, ønsker han
med det å gi uttrykk for at man fra 1. januar 2010 skal fjer­
ne avkortingen. Men så mener jeg veldig bestemt at jeg
har sagt klart i denne sal at vi har det spørsmålet også til
vurdering opp mot de budsjettene vi skal lage fram til
1. januar 2010. Jeg kan verken love eller utelukke at Re­
gjeringen vil komme til å fremme dette forslaget som en
del av budsjettet før 1. januar 2010. Men fra 1. januar
2010 vil systemet legges om slik at vi ikke får noen avkor­
ting mellom arbeidsinntekt og pensjonsinntekt.
André N. Skjelstad (V) [14:33:15]: Flertallet, inklu­
dert Venstre, viser til protokolltilførselen, som også stats­
råden har vært inne på tidligere. Jeg mener at bostøtte er
mer målrettet. Men i forbindelse med den evalueringen
som vil skje, kan det tenkes at et av virkemidlene kan
være likt det som står i Venstres forslag om en opptrap­
pingsplan. Når jeg og statsråden er enige om at minste­
pensjonister slett ikke er en homogen gruppe, som jeg tid­
ligere har sagt, kan vel det også være et av virkemidlene.
Ser statsråden det?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [14:34:01]: Jeg har
ikke noe behov for nå å starte utelukkingen av tiltak. Vi tar
protokolltilførselen i trygdeavtalen veldig på alvor, fordi
jeg, som jeg sa i hovedinnlegget mitt, erkjenner at det er
utfordringer på dette feltet. Derfor trenger vi en meny av
forslag som vi kan vurdere effekten av og kostnadene ved,
både i budsjettarbeidet nå i høst og også senere.
Vi skal gjøre denne jobben på en ordentlig og grundig
måte i samarbeid med organisasjonene. Og det er på man­
ge måter det nye her: Vi har så langt fått noen innspill,
men vi har ikke sittet i et forum der vi har samarbeidet om
å kartlegge mulige virkemidler overfor de gruppene som
vi er opptatt av å hjelpe.
Carl I. Hagen (FrP) [14:35:04]: Senterpartiets Dag­
finn Sundsbø sa meget korrekt og klokt at pensjonister le­
ver ikke av prosenter, men av kroner. Det er mye av pro­
sentregningen som er slik at selv om man har en bra pro­
sentøkning, blir kroneantallet for minstepensjonistene
mye, mye mindre, som også Sundsbø påpekte, enn det
gjør for dem som er i inntektsgivende arbeid, som har
langt høyere inntekter. Jeg lurer på om statsråden er enig
i at det er kroner minstepensjonistene må betale regninge­
ne sine med. De kan heller ikke betale regningene med
protokolltilførsler, som man skulle tro hr. Sundsbø mente
da han viste til protokolltilførselen i trygdeoppgjøret. Er
det noen andre måter å styrke økonomien til minstepen­
sjonistene på enn faktisk å øke minstepensjonen? Og er
det noen andre måter å øke minstepensjonen på enn å øke
særtillegget?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [14:36:06]: Minste­
pensjonister, som alle andre, lever av kroner. Derfor er det
veldig gledelig at Stortinget i dag vedtar et trygdeoppgjør
som gir en klar reallønnsforbedring for pensjonistene,
også for minstepensjonistene. Etter dette vil minstepen­
sjonistene få flere kroner i pungen til å betale regninger
med, og de får større vekst i antall kroner enn i størrelsen
på regningene. Så dette er et godt oppgjør som styrker
reallønnen også til minstepensjonistene.
Det finnes andre måter å tilføre kroner på i pengeboka
til minstepensjonister enn å øke særtillegget, f.eks. å heve
bostøtten. Det står ikke merkelapp på disse pengene, så
om pengene kommer i form av økt bostøtte, vil det gi
samme positive effekt i pengeboka til en minstepensjonist
som om man eventuelt får dem via særtillegget i pensjo­
nen.
Carl I. Hagen (FrP) [14:37:06]: Det er helt riktig som
statsråden sier, men hvis man ønsker å bedre minstepen­
sjonene til alle minstepensjonister, kan man ikke bruke
bostøtten, for jeg er fullt klar over at det ikke er alle som
har bostøtte, av ulike årsaker. Statsråden husker vel også
at i trygdeoppgjøret anmodet faktisk organisasjonene om
en ekstrapott på 0,25 pst., som man skulle bruke til å øke
særtillegget. Det er akkurat nøyaktig det samme som
Fremskrittspartiet i dag foreslår, vi foreslår altså opp til
2 G, og vi bevilger midlene. Vi har også foreslått en annen
ting som organisasjonene var opptatt av. Kan statsråden
gå lenger når det gjelder å love minstepensjonistene og or­
ganisasjonene at de to kravene som gjelder unge uføre, og
som gjelder minstepensjonen, vil bli oppfylt i statsbud­
sjettforslaget for 2008?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [14:38:07]: I min
verden -- og jeg er litt i tvil om det er Carl I. Hagens verden
-- har vi en ramme å forholde oss til. Og hvis jeg ønsker å
styrke situasjonen til de minstepensjonistene som har dår­
ligst råd, vil det være en fordel å bruke begrensede ressur­
ser mer målrettet enn bare å heve særtillegget for alle, for
da vil vi også bruke en betydelig pengesum på pensjonis­
ter, minstepensjonister, som ikke har dårlig råd. Så hvis
bekymringen er pensjonistene med dårligst råd, vil en få
mer igjen for pengene ved å bruke dem mer målrettet enn
ved å heve særtillegget. Det er det sporet vi nå følger, etter
avtale med pensjonistorganisasjonene.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Robert Eriksson (FrP) [14:39:17]: Jeg blir litt for­
undret over de svarene som statsråden gir. Han sier han er
opptatt av å bedre situasjonen for de minstepensjonistene
som har dårligst råd. Som jeg prøvde å si i replikken,
80 pst. av dagens minstepensjonister er enslige kvinner
som lever langt under fattigdomsgrensen til EU. Men det
er tydelig at statsråden synes det er greit at vi skal ha så
mange tusen mennesker som lever under fattigdomsgren­
sen som EU har satt. Det tillegget Regjeringen kommer
med, og som blir vedtatt i Stortinget i dag, er 19 kr -- 19
kr for en minstepensjonist som allerede ikke har råd til å
gå og kjøpe varm mat hver dag. Det vil si det samme som
at den minstepensjonisten ikke har råd til å gå på Rimi og
kjøpe det billigste Fjordland­produktet, som er fiskesup­

14. juni -- Trygdeoppgjeret 2007 3643
2007
pe, for de 19 kronene. Det er det tillegget som kommer fra
Regjeringen, og som skal være med og begrense fattig­
dommen. Jeg synes dette på mange måter er veldig, veldig
skuffende.
Og så til Sundsbø, som sier i sitt innlegg at han også er
opptatt av de minstepensjonistene som har det vanskelig.
Men Fremskrittspartiet gjør ikke noe med det, sier han, og
viser til at vi foreslår å fjerne avkortingen for gifte og
samboende pensjonister. Ja, vi foreslår å fjerne avkortin­
gen for gifte og samboende pensjonister, men så bør også
Sundsbø lese innstillingen, for vi foreslår å øke særtilleg­
get for alle minstepensjonister, som faktisk gjør at de min­
stepensjonistene som har det vanskeligst, blir løftet opp
over fattigdomsgrensen og kan ha en langt mer verdig
hverdag og en bedre økonomisk situasjon. De kan faktisk
ha varm mat hver dag, de får råd til å gå til frisøren, og de
får råd til å dra på gebursdag til sine barn og barnebarn.
Men det er tydelig at flertallet i denne salen ikke unner
den generasjonen som har bygd opp dette landet, å ha en
slik hverdag. Med respekt å melde, jeg er svært skuffet
over de holdningene. Jeg er ung i dag, jeg er en ungdom
som kan gå rundt og meske meg i det velferdssamfunnet
som den generasjonen har bygd opp. Men hva gir vi dem
tilbake? Jo, vi gir dem, som jeg sa i mitt hovedinnlegg, et
liv og en alderdom i fattigdom. Jeg synes dette er direkte
umoralsk av stortingsflertallet, og jeg skulle så gjerne ha
sett at flertallet i denne salen hadde støttet vårt forslag.
Men i stedet ønsker man fortsatt å bruke særskilte ordnin­
ger og støtteordninger som gjør at pensjonistene også i
framtiden må komme til staten med lua i hånda for å få til
livsopphold.
Martin Engeset (H) [14:42:36]: Det har vært frem­
holdt i debatten at pensjonistene ikke lever av prosenter,
men av kroner. Det tror jeg pensjonistene har til felles
med de fleste. Med det som utgangspunkt var jeg litt nys­
gjerrig på Fremskrittspartiets forslag, for det er klart at in­
tensjonen er den beste. Jeg var litt nysgjerrig på hvor mye
dette faktisk kostet, og på hvilken måte de behandlet det
budsjettmessig.
I denne saken fremmes det forslag som fra 1. mai gir
en økt kostnad på 4 132 000 000 kr. På årsvirkningen ut­
gjør det nok, som statsråden sier, om lag 7 milliarder kr,
eller litt i overkant. Da var jeg litt nysgjerrig på hvordan
Fremskrittspartiet i sitt reviderte nasjonalbudsjett hadde
behandlet dette spørsmålet, og der har jeg ikke funnet at
de har lagt inn en eneste krone til økte pensjoner. Men
hvordan forholdt det seg da med Fremskrittspartiets alter­
native budsjett for 2007? Jo, der hadde de riktignok lagt
inn noe i økte pensjoner, til sammen ca. 2 milliarder kr --
altså bare 2 milliarder kr av en økning som de nå foreslår
på 7 milliarder kr. De dekker altså ikke med sine alterna­
tive forslag mer enn 30 pst. av kostnadene med sine egne
forslag. 70 pst. av denne økningen er det da ikke budsjett­
messig dekning for, ei heller forslag om bevilgninger til,
og jeg synes det blir litt spesielt med det skuespillet vi ser
her nå, hvor man forsøker å fremstille seg selv som min­
stepensjonistenes beste venn, når man ikke engang evner
i sine egne statsbudsjettforslag å foreslå økninger som
kunne finansiert dette. For minstepensjonistene kan heller
ikke leve av demonstrasjonsforslag i Stortinget uten bud­
sjettmessig dekning.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [14:44:49]: Det jeg går ut fra
vi er enige om, er at det blant minstepensjonistene er grup­
per som tilhører de fattigste i dette landet, som det er viktig
å sette inn målrettede tiltak for dersom vi ønsker å oppnå
våre mål om å avskaffe fattigdom. Og det ønsker vi.
Så er spørsmålet om det er det Framskrittspartiet er ute
etter i sitt forslag. De sier at det er de ute etter, på den ene
siden. På den andre siden lager de en sjablongmessig øk­
ning som representerer 7 milliarder kr i kostnader, antake­
lig langt mer enn det som er nødvendig for med målrette­
de tiltak å heve de fattigstes mulighet for å komme opp på
et inntektsnivå som er på nivå med i hvert fall EUs fattig­
domsgrense.
Man bestemmer seg ikke for hva man egentlig vil. Det
er helt all right at Fremskrittspartiet mener det er å riktig
å bruke 7 milliarder kr på overtid -- for å si det slik -- som
det ikke er dekning for i noen av disse andre budsjetter, til
å øke pensjonene, men de må ikke samtidig si at dette er
det samme som at hver og en av dem er de som i dag lever
under den fattigdomsgrensen de definerer. Det er rett og
slett ikke tilfellet, og derfor er det bra at Regjeringen har
fått organisasjonene med på en protokolltilførsel, hvor
man går gjennom dette, får dokumentasjon på dette, og er
villig til å sette inn målrettede tiltak for å oppnå det man
vil. Det var mitt poeng, og det bør være sakens hovedsak.
Carl I. Hagen (FrP) [14:46:38]: Først til Martin En­
geset.
Så vidt jeg kan se, har Fremskrittspartiet gjort nøyaktig
det samme som flertallet i komiteen. Vi har fremmet for­
slag med de bevilgningsmessige forhold som vårt forslag
nødvendiggjør, og det samme er gjort når det gjelder virk­
ningene av økningen av grunnbeløpet fra flertallets side.
Ingen av disse er, så vidt jeg vet, med i behandlingen av
revidert nasjonalbudsjett, verken flertallets eller mindre­
tallets, i tråd med det som er vanlig praksis.
Så må jeg få lov til å si at jeg håper at de fleste repre­
sentanter vil være korrekte når vi kommer ut i valgkamp.
Jeg har sett et par steder at Venstre har hevdet at de har
fremmet forslag om å heve minstepensjonen til 2 G. Det
er det altså bare Fremskrittspartiet som har forslag om i
dag. Det å be Regjeringen i et anmodningsforslag om å
komme med en plan for opptrapping er noe helt annet, det
er bare å be Regjeringen vurdere noe i forbindelse med
budsjettene til høsten. Det har ingen konsekvenser. Så jeg
håper at Venstre ikke vil gå rundt og si at de har fremmet
forslag om å heve minstepensjonen til 2 G -- hvis de da
ikke stemmer for Fremskrittspartiets forslag i dag. For det
er i dag det er til behandling.
Det er det samme når man har snakket om å fjerne av­
kortningen av pensjonen for pensjonister som er 67 år, og
som tjener mer enn 2 G. Der har statsministeren vel vars­
let at det skal man gjøre i 2010. Og det respekterer jeg er
Arbeiderpartiets holdning, at den avkortningen skal man
gjøre noe med om noen år. Noen andre partier har hevdet

2007
3644 14. juni -- Forslag fra repr. Woie Duesund, oversendt fra Odelstinget, om å innføre innsynsrett
for tillitsvalgte i lønns­ og arbeidsforhold på områder som er undergitt allmenngjøringsvedtak mv.
at de gjerne vil gjøre det tidligere. Det bør de heller ikke
gå rundt og si. For det å fjerne den avkortningen er en lov­
sak. Det gjøres ingen endring ved å si «Stortinget ber Re­
gjeringen», og komme med anmodningsforslag som Re­
gjeringen omtrent står fritt til å vurdere om den vil følge
eller ikke. Det er en endring av folketrygdloven som må
gjøres for å fjerne den avkortningen for gruppen mellom
67 og 70 år, og det var bare Fremskrittspartiet som stemte
for den nødvendige lovendring da det ble behandlet i
Odelstinget i går. Alle andre partier, som også i den of­
fentlige debatt har presentert sitt standpunkt som om de
ønsker å gjøre dette med én gang -- bl.a. Høyre -- stemte
altså imot å gjøre den nødvendige lovendring som fjernet
avkortningen. Så jeg håper at vi i valgkampsammenheng
blir spart for dem som prøver å påstå at de står for noe, når
de selv nettopp har stemt imot de tingene i Stortinget -- i
går og i dag.
Presidenten: Martin Engeset har hatt ordet to ganger
og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Martin Engeset (H) [14:50:05]: Det siste innlegget
gjorde det nødvendig.
Når det gjelder avkortningen for gruppen 67--70­årin­
ger, har Høyre fremmet forslag en rekke ganger, og kom­
mer til å ta opp saken også under morgendagens behand­
ling av revidert nasjonalbudsjett. Men i motsetning til
Fremskrittspartiet er vi faktisk ganske opptatt av at de lov­
endringer som det gjøres vedtak om, også skal ha en reell
økonomisk dekning. Det forsøket representanten Hagen
gjorde på å innbille folk at de hadde dekning for de milli­
ardøkninger de har lagt inn i komiteens innstilling, var et
veldig dårlig forsøk. For det finnes altså ikke én krone
ekstra i Fremskrittspartiets reviderte nasjonalbudsjett til
de milliardøkningene de nå foreslår i pensjoner. I sitt al­
ternative statsbudsjett i desember 2006 har de lagt inn
bare 2 milliarder kr i økte pensjoner, mens de her foreslår
økte utgifter på 7 milliarder kr. Så pensjonistene hadde
nok blitt fryktelig skuffet hvis de først hadde fått et vedtak
som de etterpå oppdaget at det ikke var penger til. Så dette
er å føre folk bak lyset.
Carl I. Hagen (FrP) [14:51:25]: Bevilgningene til de
formålene vi nå diskuterer, er overslagsbevilgninger. Det
betyr at det er lovendringer og satsendringer som styrer
bevilgningene. Meg bekjent har vi gjort nøyaktig det sam­
me som Regjeringen når det gjelder revidert nasjonalbud­
sjett. Vi har i dag foreslått å bevilge pengene. Når man set­
ter opp et statsbudsjett på slutten av året, er det som da blir
resultatet, ut fra det som er skjedd, og det gjøres endringer
i forhold til vedtatte budsjetter og de salderingsendringe­
ne man gjør om høsten, på ofte 10 milliarder kr.
Jeg vil gjerne også si til Martin Engeset: Høyre sier at
de har fremmet forslag om å fjerne avkortningen. Den
tekniske måten å gjøre det på er å endre folketrygdloven,
og da vil automatisk resultatet påvirke overslagsbevilg­
ningene ved at det er mindre avkortning. Det kan faktisk
også bli større inntekt til det offentlige hvis vi fjerner av­
kortningen, for det er nok en del nå som ville ha jobbet
mye mer og derved betalt inn mer i trygdepremie og skatt,
hvis de jobbet etter at de fikk pensjon 67 år gamle.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
(Votering, se side 3714)
S a k n r . 1 0
Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre oversendt
fra Odelstingets møte 7. juni 2007 (jf. Innst. O. nr. 92):
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en sjekkliste
med konkrete kontrollpunkter som oppdragsgiver skal
kreve dokumentert hos et bemanningsforetak eller en un­
derentreprenør ved kontraktsinngåelse. Listen kan blant
annet bygge på følgende punkter:
a) Dokumentasjon for at underentreprenøren har avgitt
løfte om å følge kravene til lønns­ og arbeidsvilkårene
i allmenngjøringsforskriftene
b) Dokumentasjon for at underentreprenørene er regist­
rert hos og har sendt opplysninger til skattemyndighe­
tene
c) Dokumentasjon for at underentreprenøren er regist­
rert i Brønnøysundregistrene
d) Krav om fremleggelse av skatteattest
e) Krav om fremleggelse av firmaattest fra hjemlandet.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3717)
S a k n r . 1 1
Forslag fra stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie
Duesund på vegne av Kristelig Folkeparti oversendt fra
Odelstingets møte 7. juni 2007 (jf. Innst. O. nr. 92):
«Stortinget ber Regjeringen arbeide videre med for­
slag om å innføre et utvidet oppdragsgiveransvar etter
allmenngjøringsloven, og snarest mulig komme tilbake til
Stortinget med et konkret forslag som nærmere beskriver
hvordan ansvaret skal gjennomføres.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3717)
S a k n r . 1 2
Forslag fra stortingsrepresentant Åse Gunhild Woie
Duesund på vegne av Kristelig Folkeparti oversendt fra
Odelstingets møte 7. juni 2007 (jf. Innst. O. nr. 92):
«Stortinget ber Regjeringen arbeide videre med for­
slag om å innføre innsynsrett for tillitsvalgte i lønns­ og
arbeidsforhold på områder som er undergitt allmenngjø­
ringsvedtak, og snarest mulig fremme forslag som gir til­
litsvalgte, uavhengig av om de er tilknyttet en organisa­
sjon som er part i den aktuelle allmenngjorte tariffavtale,
slik innsynsrett.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3717)

14. juni -- 1) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område 2) Forslag fra repr. Siv Jensen, Sortevik, Søttar
og Hoksrud om å sikre trygg ferdsel og gjenopprette tilliten til sikkerheten i norske veitunneler
3645
2007
S a k n r . 1 3
Forslag fra stortingsrepresentant Anders Anundsen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 7. juni 2007 (jf. Innst. O. nr. 88):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om ny
lov om friskoler som åpner for likebehandling mellom
skoler uavhengig av eierskap, både hva gjelder økonomi
og godkjenning av skoletilbud.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3717)
S a k n r . 1 4
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 7. juni 2007
(jf. Innst. O. nr. 88)
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med en egen sak om tilskuddsordningene når gjen­
nomgangen av utregningsmodellen for skolene er gjen­
nomført.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3717)
S a k n r . 1 5
Forslag fra stortingsrepresentant Jon Jæger Gås­
vatn på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte
7. juni 2007 (jf. Innst. O. nr. 89):
«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig, og senest
innen utgangen av 2008, komme tilbake til Stortinget med
en egen sak om fagskoleutdanningens fremtidige utvi­
klingsmuligheter, finansiering og plass i utdanningssyste­
met.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3717)
S a k n r . 1 6
Forslag fra stortingsrepresentant Jon Jæger Gås­
vatn på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre
oversendt fra Odelstingets møte 7. juni 2007 (jf. Innst. O.
nr. 89):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at akkrediterte
fagskoler får mulighet til å opprette studietilbud på lavere
grad av inntil ett års varighet som ledd i elevens forbere­
delse til videre fagskoleutdanning.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3718)
Vi har nå kommet til sak nr. 17.
Etter ønske fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en vil presidenten foreslå at sak nr. 23 behandles sammen
med sak nr. 17.
-- Det anses vedtatt.
S a k n r . 1 7
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om ein del saker på Samferdselsdepartementets områ­
de (Innst. S. nr. 274 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 68 (2006­
2007))
S a k n r . 2 3
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om representantforslag fra stortingsrepresentantene
Siv Jensen, Arne Sortevik, Hanne Dyveke Søttar og Bård
Hoksrud om å sikre trygg ferdsel og gjenopprette tilliten
til sikkerheten i norske veitunneler (Innst. S. nr. 267
(2006­2007), jf. Dokument nr. 8:73 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra transport­ og kommuni­
kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir
begrenset til 1 time og 10 minutter, og at taletiden blir for­
delt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 mi­
nutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 mi­
nutter og Venstre 5 minutter.
I tillegg foreslås det at statsråden får en taletid på inntil
5 minutter.
Videre foreslås det at det blir gitt anledning til replikk­
ordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra
partienes hovedtalere og fem replikker med svar etter inn­
legg fra medlemmer av Regjeringen -- innenfor den for­
delte taletid.
Videre blir det foreslått av de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Per Sandberg (FrP) [14:57:30] (komiteens leder og
ordfører for sak nr. 17): Vi står foran en rekke saker som
skal behandles av transport­ og kommunikasjonskomite­
en. Vi starter med St.prp. nr. 68 for 2006­2007, som ved­
rører en rekke saker innenfor områder som luftfart, veifor­
mål, jernbane -- og noen særskilte tiltak innenfor trans­
port.
Jeg skal prøve å kommentere de enkelte områdene med
få ord, men på noen områder må jeg bruke litt flere.
Når det gjelder flysikkerhet, peker komiteen på at det
har vært viktig og nødvendig med en helhetlig gjennom­
gang av flysikkerheten, særlig i forbindelse med de om­
stillingsprosessene som har vært. Det som komiteen er litt
uenig om, er hvem som eventuelt er rette instans for å føl­
ge opp de tilrådingene som har kommet fra Statens hava­
rikommisjon. Uenigheten ligger rett og slett i om det er
departementet eller Luftfartstilsynet som burde ha gjort
denne jobben. Mindretallet, som består av Fremskrittspar­
tiet, har mye større tiltro til tilsynet, som burde ha gjort
den jobben -- men vi er fullstendig klar over at man ikke
får en fullstendig habilitet om tilsynet hadde gjort også
den jobben.

2007
3646 14. juni -- 1) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område 2) Forslag fra repr. Siv Jensen, Sortevik, Søttar
og Hoksrud om å sikre trygg ferdsel og gjenopprette tilliten til sikkerheten i norske veitunneler
Videre skal vi behandle utvidelse av bompengeinnkre­
ving for å finansiere Nidelv bru i Trondheim. Det er ikke
ukjente saker for komiteen, enten det er nye bompenge­
prosjekt eller utvidelse av eksisterende prosjekt. Sam­
mensetningen i komiteen er vel heller ikke noen overras­
kelse. Her er det et stort flertall som velvillig gir mulighe­
ter til å videreføre bompengeordningen, mens det er et
mindretall, som består av Fremskrittspartiet, som ikke er
noe særlig glad for denne utviklingen. Det vi er enige om,
er selvfølgelig at også Nidelv bru er et meget viktig pro­
sjekt og et meget viktig ledd når det gjelder å gjøre noe
med hovedveinettet i Trondheim. Jeg registrerer at flertal­
let, alle unntatt Fremskrittspartiet, også her viser til det lo­
kale initiativ -- og jeg skal komme litt tilbake til det lokale
initiativ senere i mitt innlegg. Jeg registrerer også at fler­
tallet faktisk berømmer fylkeskommunene og tre kommu­
ner for dette initiativet. Min kommentar fra Fremskritts­
partiets side er at heller ikke når det gjelder et så viktig
prosjekt som Nidelv bru i Trondheim, vil flertallet i komi­
teen at de ansvarlige skal ta ansvaret.
Videre til en liknende sak -- forlengelse av bompenge­
ordningen i Kristiansand. Forskjellen er at man her ønsker
en forlengelse av eksisterende bompengeordning, for
andre gang, for å finansiere gang­ og sykkelveier. Mitt
spørsmål er nærmest om ikke dette er en utvikling man
etter hvert vil se i større og større grad, i og med at det
også foreligger planer om en lovendring. Man snakker om
delvis bompengefinansiering, men realiteten er at det of­
fentlige bistår med 2 mill. kr av de 69 mill kr. Sånn sett er
det vel bare en delvis offentlig finansiering. Flertallet, alle
unntatt Fremskrittspartiet, mener at dette vil være positivt
for bilistene, folkehelsen og klimaet, og derfor vil man
bruke bompenger. Fremskrittspartiet mener akkurat det
samme. Vi mener faktisk at vi vil få akkurat de samme po­
sitive resultatene for bilistene, folkehelsen, klimaet, sik­
kerheten osv. om de ansvarlige for infrastrukturen tok an­
svaret.
Svinesundsforbindelsen: Her er det litt mer enighet i
komiteen. Det er registrert at det har vært meget høye inn­
krevingskostnader, og det blir det gjort noe med. Komi­
teen er enig, men opposisjonen påpeker det oppsiktsvek­
kende i at statens bompengeselskap faktisk driver dyrere
enn andre. Fremskrittspartiets kommentar er at på tross av
at man får ned innkrevingskostnadene, er det en reell
kostnadsøkning for bilistene.
E39 Stangeland--Sandved og Renndalen--Staurset: Ko­
miteen er også her enig i at det er viktig å få på plass ny
infrastruktur. Her registrerer jeg at flertallet, alle unntatt
Fremskrittspartiet, for første gang antyder en rushtidsav­
gift. Fremskrittspartiet kommenterer på en litt ironisk
måte at det nærmest har blitt en selvfølge at lokalsamfunn
må forskuttere for en fattig stat, og det bemerkes også iro­
nisk fra meg at flertallet ser det som rimelig at de som for­
skutterer, også tar renten og prisøkningen for en fattig
stat.
Haukelitunnelene: Her slutter flertallet seg til Regje­
ringens forslag til høydeutbedring og er fornøyd med Re­
gjeringens håndtering og forslag. Fremskrittspartiet er
imidlertid ikke videre fornøyd, men det går konkret på
Vegvesenets håndtering. Her har Vegvesenet gått langt ut­
over de vedtak og føringer som er lagt av Stortinget gjen­
nom to runder. Derfor ønsker Fremskrittspartiet, for å sta­
tuere et eksempel og kanskje få orden på sakene, at Riks­
revisjonen bør inn og se på den type saker.
Rv. 2 Kløfta--Nybakk: Her er det et forslag om å øke
bompengesatsene, fordi man er enig i at man må fullføre
og bli ferdig med prosjektet, og at hele strekningen utvi­
des til firefelts vei. Også her skriver flertallet at det er en
delvis bompengefinansiering. Jeg håper at deler av flertal­
let under debatten vil fortelle meg hva en delvis bompen­
gefinansiering er, når regelen er bompengefinansiering.
Det vi snakker om her, er jo en delvis statlig medfinan­
siering. Jeg registrerer videre at Fremskrittspartiet blir an­
grepet med påstand om at vi ikke har dekning for våre for­
slag. Når det gjelder vårt forslag i denne saken, går det rett
og slett ut på at pengene skal komme i 2008. Vi kunne
selvfølgelig foreslått en ekstrabevilgning akkurat nå, men
i forhold til framdriften i prosjektet er det greit nok at pen­
gene kommer i 2008. At flertallet i komiteen allerede nå
på en måte slår fast at Fremskrittspartiet ikke har dekning
for dette prosjektet i 2008, er vel litt tidlig. Det gjenstår å
se.
Vi er enige om at en direkte utbygging til firefelts vei
vil gi lavere kostnader, og at prosjektet selvfølgelig vil gi
økt sikkerhet og framkommelighet. Jeg har nesten lyst til
også å kommentere Regjeringens veiløft, men det kom­
mer jeg kanskje litt tilbake til senere.
Rv. 150 Ulvensplitten--Sinsen: Komiteen påpeker hva
som har vært uheldig i forhold til framdriften. Jeg regis­
trerer at et flertall, bestående av Arbeiderpartiet, SV og
Senterpartiet, i dette tilfellet er glad -- og det er veldig bra
når vi nå snart skal ha sommerferie -- for at Regjeringen
har funnet en løsning. Det er vel å ta hardt i at det er Re­
gjeringen som har funnet en løsning på dette problemet.
Fremskrittspartiet, sammen med Høyre, mener at
framdriften i og håndteringen av denne saken er uheldig,
og at det planforslaget som foreligger, ikke er en optimal
løsning for framtidige trafikkutfordringer.
Oslopakke 3: Mange milliarder skal brukes. Vi kunne
ha diskutert lenge Oslopakke 3, men jeg registrerer at
Fremskrittspartiet står alene i denne saken, og at den vil
gå sin gang, inntil Stortinget på et eller et annet tidspunkt
vil få seg forelagt hele Oslopakke 3. Det ser ut til at det er
langt fram, men etter Fremskrittspartiets syn burde selv­
følgelig staten her ta et mye større ansvar. Jeg registrerer
at flertallet i stor grad legger fra seg sitt eget ansvar ved å
peke på det store lokale initiativ i Oslo.
Jeg registrerer også at det er nødvendig med en lovend­
ring for å få Oslopakke 3 på plass ved at man i større grad
skal få bruke bompenger til å finansiere ikke bare investe­
ringer i kollektivtrafikk, men også i drift. Jeg stiller store
spørsmålstegn ved hvorvidt det er mulig innenfor dagens
EØS­avtale osv. Men det kommer vi tilbake til.
Jeg registrerer også at flertallet i denne salen mener at
Fremskrittspartiets byråd i Oslo burde gått av. Jeg skal
ikke si så mye om det, annet enn at hvis man skulle følge
prinsippet om at en byråd må gå av fordi man følger opp
et flertallsvedtak som man er imot, ville det ikke bli man­

14. juni -- 1) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område 2) Forslag fra repr. Siv Jensen, Sortevik, Søttar
og Hoksrud om å sikre trygg ferdsel og gjenopprette tilliten til sikkerheten i norske veitunneler
3647
2007
ge statsråder igjen i denne regjeringen. Statsråder fra
Senterpartiet og SV kunne ikke da sitte lenge -- særlig ikke
statsråder fra Senterpartiet som har med veipolitikk å gjøre.
Situasjonen for Oslopakke 3 er altså den at i 2003 fattet
de rød­grønne partiene og Venstre et vedtak om at bom­
pengeordningen skal videreføres i Oslo. Så har mindre­
tallsbyråd i Oslo gjort det beste ut av det.
Rv. 55 Fatlaberget: Dette er en sak som komiteen er
helt enig om. Det er bra. Her gjelder det opprydding etter
et ras.
Rv. 658, tunneler i Møre og Romsdal: Her er også ko­
miteen enig, og man påpeker at her må framdrift og sikker
framferd være det som får prioritet.
Rv. 64: Her er komiteen stort sett også enig, men det vi
er litt uenige om, er hvordan man skal fordele innsparin­
gen og presisere det i større grad. Fremskrittspartiet er av
den formening at hvis man måtte få forbedret inntjening,
ikke bare i dette prosjektet, men også i andre prosjekter,
bør selvfølgelig inntjeningen fordeles etter partenes andel
av finansieringen. I dette tilfellet er det bilistene som bi­
drar med nærmere 78 pst., og da er det enkelt å finne for­
delingen.
Hanekleivtunnelen: Det er et flertall i komiteen som er
veldig fornøyd med oppfølgingen. Komiteen er enig om
at dette er veldig uheldig i mange sammenhenger -- det
skaper usikkerhet, og det har kanskje ikke styrket trover­
digheten til dem som jobber med den typen spørsmål. Vi
fikk internrapporten i går. Jeg må si at jeg er særdeles for­
nøyd med at statsråden nå på en egnet måte vil sette ned
et eksternt granskningsutvalg som i større grad skal se på
hvem som har ansvar, og hva som har gått galt. Det er
strengt tatt nødvendig for å gjenskape sikkerheten og for­
utsigbarheten i forhold til våre tunneler.
I den sammenhengen vil jeg også nevne representant­
forslaget i Dokument nr. 8:73. Der foreslår Fremskrittspar­
tiet en handlingsplan over to år, som vil koste oss 2 milli­
arder kr. Jeg tror det er tverrpolitisk enighet om at alle tun­
nelene våre nå skal rustes opp til den standarden som vi har
satt. Ut fra dagens forhold koster det 2 milliarder kr.
Jeg skal være litt forsiktig med å si at det er usikkert å
kjøre i norske tunneler, men det er klart at når det er do­
kumentert at mange av tunnelene våre har mangler, er det
i seg selv en usikkerhet.
Videre gjelder det veitilsyn: Jeg vil først kommentere
det som går på rådgivende kvalitetsgrupper, som ser ut til
å være en positiv sak. Men det vi er litt uenige om, er
hvorvidt man må gå via en NOU for å finne ut om man har
behov for dette eller ikke. I høringen i komiteen kom det
klart fram at en kommisjon uansett ikke må legge noen
ressurser i å diskutere hvorvidt det er et behov, for det er
på plass. Man bør heller bruke ressursene på å diskutere
mandat. For Fremskrittspartiets del er vi fornøyd med at
flere og flere følger opp dette med et veitilsyn. Men for
oss er det bare et skritt på veien i forhold til å få samlet til­
synene våre i ett transporttilsyn, under et transportdirek­
torat, under et transportdepartement. Hvis man hadde fått
et felles transporttilsyn, kunne man i mye større grad
brukt rådgivende kvalitetsgrupper under dette felles trans­
porttilsynet.
Vinterdrift: Noen peker på at konkurranse er negativt i
forhold til å få sikker vinterdrift. Det er vi ikke enige om
i komiteen. Men det vi registrerer og er enige om, er at det
er stor misnøye. Litt humoristisk kan man si at det virker
som at vinteren kommer veldig overraskende hvert eneste
år. Denne gangen kom den veldig overraskende på Sør­
landet. Men det vi er enige om, er at det finnes et stort for­
bedringspotensial i forhold til funksjonskontrakter og det
som skal gå på vinterdrift. Man må bli mye tydeligere på
hva man bestiller.
Andre saker: Det gjelder Alnabru godsterminal. Frem­
skrittspartiet mener at vi må ha en kvalitetssikring, og er
overrasket over at vi får så store smeller på budsjettet. Jeg
registrerer at nå skal man ikke bare forskuttere veier, men
nå skal også lokalsamfunnet forskuttere jernbanestasjo­
ner.
Når det gjelder sakene ellers som er nevnt her, vil nok
andre fra komiteen kommentere de sakene som gjelder rv.
23, rv. 7, E18 i Bamble og Sotra­sambandet. Jeg vil bare
avslutte med å si at jeg er fornøyd med at komiteen har
sluttet seg til vurderingen av hvorvidt det skal opprettes et
nasjonalt kompetansesenter for atferdsstudier i trafikken
ved SINTEF i Trondheim.
Jeg vil avslutte med å fremme alle de forslagene som
Fremskrittspartiet står bak, og som vi står sammen med
andre om i innstillingen.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Presidenten: Representanten Per Sandberg har teke
opp dei forslaga han gjorde greie for.
Det blir replikkordskifte.
Hallgeir H. Langeland (SV) [15:16:00]: Lat meg tak­
ka saksordføraren for arbeidet han har gjort i denne saka..
Eg vil gjerne gjera merksam på noko som eit fleirtal på
Stortinget, alle unnateke Høgre og Framstegspartiet, skriv
i ein merknad om Stockholm­forsøket, som er av betyde­
leg interesse. Blant anna viser Stavanger Aftenblad til at
ein fjerdedel av bilistane forsvann over natta då dei fekk
rushtidsavgift. Det hadde jo mange positive konsekven­
sar, bl.a. at det blei mindre støy, mindre klimagassforurei­
ning -- i det heile ei rekkje positive ting. Framstegspartiet
i Oslo vil jo no òg vera med på ei kollektivsatsing.
Representanten Sandberg og Framstegspartiet ser at
bilkøane veks i byane, men dei har ingen forslag til korleis
ein kan koma ut av køen. Folk flest blir ståande endå meir
i kø med Framstegspartiet sin politikk, fordi dei kuttar i
kollektivtiltaka. Spørsmålet mitt er følgjande: Kva meiner
Framstegspartiet om eit forsøk som befolkninga i Stock­
holm vil ha meir av?
Per Sandberg (FrP) [15:17:15]: Jeg er glad for spørs­
målet, for vi har løsningen på det. Det finnes ikke argu­
menter imot at ikke staten skal ta ansvaret for at den får
inn nærmere 60 milliarder kr i avgifter og skatter fra bilis­
tene. Her er det betydelige midler som staten kunne ha
brukt på kollektivtrafikken, men særlig på veier. Nå er det

2007
3648 14. juni -- 1) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område 2) Forslag fra repr. Siv Jensen, Sortevik, Søttar
og Hoksrud om å sikre trygg ferdsel og gjenopprette tilliten til sikkerheten i norske veitunneler
slik at etter at prøveordningen i Stockholm nå blir perma­
nent, skal pengene som betales inn av bilistene i Stock­
holm, brukes til å bygge veier, samtidig som myndighete­
ne i Stockholm faktisk bevilger 100 milliarder kr til å byg­
ge nye motorveier.
Min påstand er at når det gjelder de store utfordringene
i Oslo og hvilke ressurser vi skal bruke, så må vi sørge for
å bygge gode ringveier, som f.eks. rv. 35, rv. 23, og veien
mellom Moss og Horten. Først da ser vi hvor mye av tra­
fikken vi greier å flytte ut av Oslo, og da kan vi fokusere
på hvor mye vi kan bruke på kollektivtrafikken.
Truls Wickholm (A) [15:18:26]: Fremskrittspartiet har
flere ganger uttalt at de er en garantist mot bompenger.
Representanten Sandberg har selv uttalt at det å være imot
bompengefinansiering er en prinsippsak for Fremskritts­
partiet. Likevel er det sånn at det største bompengepro­
sjektet vi noen gang har sett i Norge, Oslopakke 3, søkes
gjennomført av Peter N. Myhre fra Fremskrittspartiet.
Terje Søviknes i Os har sitt bompengeprosjekt, og frem­
skrittspartistyrte Fræna søker om bompengeprosjekt.
Fremskrittspartiet støttet i forrige periode tre budsjetter
som hadde store andeler av bompenger, her i Stortinget.
Er det ikke på tide at Fremskrittspartiet nå klargjør poli­
tikken sin? Hva er det egentlig Fremskrittspartiet mener
om bompenger? Er man for, eller er man imot?
Per Sandberg (FrP) [15:19:27]: Fremskrittspartiets
representanter er valgt på et program, og i det programmet
er det ingenting som sier at vi er imot bruk av bompenger.
Det vi er imot, er tvangen, at det ikke finnes noe annet al­
ternativ, bomringer osv. Men den dagen man får bompen­
geprosjekt og det finnes alternative kjøretraseer, blir dis­
kusjonen en helt annen. Vi er selvfølgelig imot på prinsi­
pielt grunnlag at bilistene skal betale for noe de ikke bru­
ker. Det er utgangspunktet vårt.
Så registrerer jeg at Arbeiderpartiet ikke har noe annet
argument å vise til enn Oslopakke 3. Det er altså Ar­
beiderpartiet i Oslo som har vedtatt Oslopakke 3 og tvun­
get et mindretall i byrådet i Oslo til å gjennomføre det. Så
kunne selvfølgelig byrådet ha gått av og nektet å gjen­
nomføre det. Men da hadde det faktisk blitt enda verre, for
da hadde Arbeiderpartiet, SV og de andre som var med­
forslagsstillere, innført rushtidsavgift i tillegg, samtidig
som man hadde fått mindre ressurser over til vei.
Truls Wickholm (A) [15:20:37]: Det er vel noe i nær­
heten av en slags historieforfalskning representanten
Sandberg her kommer med, når han sier at Fremskritts­
partiet i Oslo er blitt tvunget. Det er faktisk sånn at man
har hatt et utvalg, bredt sammensatt av alle partiene i Oslo
og Akershus, som har forhandlet om dette i lengre tid. Det
heter å inngå politiske kompromisser og finne løsninger.
Det fins derimot ett parti i dette området som har gått imot
hele den ordningen, og det er Fremskrittspartiet i Akers­
hus, og de argumenterer og bruker den retorikk som re­
presentanten Sandberg ofte bruker i TV­debatter, men
som han nå ikke bruker her i Stortinget. Så jeg er ganske
forvirret over hva som egentlig er Fremskrittspartiets po­
litikk, for i Akershus er man imot fordi det er prinsipielt
feil, i Oslo er man med fordi det er den eneste riktige løs­
ning for byen. Og her sier nå representanten Sandberg
også to ting på en gang. Hva er egentlig svaret?
Per Sandberg (FrP) [15:21:41]: Jeg synes ikke re­
presentanten Wickholm skal være så frustrert, for det er
ganske enkelt å forstå det jeg sier. Men når man ikke øns­
ker å forstå det, da har man selvfølgelig et problem, men
det er ikke mitt problem, det er representanten Wickholms
problem.
Oslo Fremskrittsparti er ikke for bompenger, og har
ikke gått for det. Og Oslo Fremskrittsparti har også påpekt
at det er ikke den eneste løsningen. Oslo Fremskrittsparti
har foreslått at dette skal staten ta regningen for. Så er det
også slik at Oslo Fremskrittsparti har foreslått en folkeav­
stemning, men har ikke fått gjennomslag for det. Så er det
riktig at det er et utvalg som har forhandlet fram dette med
bakgrunn i det vedtaket som er gjort i 2003 av et flertall i
bystyret i Oslo, der Arbeiderpartiet deltok.
Nå er det jo slik at Oslopakke 3 på et eller annet tids­
punkt skal vedtas. Representanten Wickholm og jeg er i
hvert fall enige om -- selv om det kanskje ikke virker slik
-- at det ikke er byrådet i Oslo som vedtar å innføre bom­
penger. Det er det denne sal som gjør. Og først når vi skal
vedta Oslopakke 3 i denne sal, vil forskjellene komme
fram. Da vil nok Truls Wickholm og undertegnede stå på
hver sin side.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Borghild Tenden (V) [15:23:10] (ordfører for sak
nr. 23): Jeg skal på 5 minutter ivareta jobben som saks­
ordfører for et representantforslag fra Fremskrittspartiet --
samtidig som jeg skal si noe om samleproposisjonen.
Representantforslaget fra Fremskrittspartiet dreier seg
om å ta igjen vedlikeholdsetterslepet i veitunnelene. Dette
skal gjennomføres over to år, med en økonomisk ramme
på 2 milliarder kr. Dette er av sikkerhetshensyn. Flertallet
i komiteen, alle partiene unntatt Fremskrittspartiet, er like
opptatt av sikkerhet som Fremskrittspartiet, men mener at
det er naturlig å behandle spørsmål knyttet til vedlike­
holdsetterslep i tunneler i forbindelse med arbeidet med
kommende Nasjonal transportplan.
Sikkerhet i tunneler er også viet stor oppmerksomhet i
St.prp. nr. 68. Raset i Hanekleivtunnelen i julen og påviste
svakheter i tilstøtende tunneler skapte stor medieopp­
merksomhet. Venstre var allerede samme dag som ulyk­
ken i Hanekleivtunnelen skjedde, ute med krav om et uav­
hengig vegtilsyn, som kan føre tilsyn med infrastrukturen.
Høyre var også på det sporet, noe vi sikkert vil høre om i
innlegg senere i dag.
Høyre og Venstre, med støtte fra Kristelig Folkeparti,
har fremmet et representantforslag om vegtilsyn. Jeg er
derfor svært glad for det som står i proposisjonen, at sam­
ferdselsministeren i sommer vil nedsette et offentlig ut­
valg som skal se på dette forslaget. At utvalget trenger ett
år for å utrede behovet, er for meg en gåte. I en åpen hø­
ring i komiteen om St.prp. nr. 68 brukte samtlige instanser

14. juni -- 1) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område 2) Forslag fra repr. Siv Jensen, Sortevik, Søttar
og Hoksrud om å sikre trygg ferdsel og gjenopprette tilliten til sikkerheten i norske veitunneler
3649
2007
som møtte til høring, nesten hele taletiden sin på ønsket
om et uavhengig vegtilsyn. Disse instansene var NAF,
Norsk Motorcykkel Union, Trygg Trafikk, Rådgivende
Ingeniørers Forening, RIF, Maskinentreprenørenes For­
bund, Byggenæringens Landsforening og Norges Laste­
bileier Forbund. I tillegg har mange, både enkeltpersoner
og organisasjoner, kontaktet meg med ønske om et uav­
hengig tilsyn.
Rapporten fra undersøkelsesgruppen etter raset i Ha­
nekleivtunnelen og revisjonsrapporten fra Statens vegve­
sens internrevisjon viser at uklare ansvarsforhold, under­
vurdering av sikkerhetsarbeidet og manglende bruk av
dokumentasjon er faktorer som førte til at tunnelene ble
dårlig sikret. Dette er forhold som et uavhengig vegtilsyn
kunne ha etterprøvd. Et slikt tilsyn kan derfor bidra til å
forhindre slike situasjoner i framtiden.
Etter Venstres mening må utvalget som skal settes ned,
bruke tiden sin på å utrede tilsynets mandat og myndig­
hetsområde. Behovet er der. Jeg vil på det sterkeste anbe­
fale at man setter opp tempoet litt i denne viktige saken
for sikkerheten på veiene våre.
I stortingsproposisjonen, men spesielt i innstillingen,
kritiseres tidligere samferdselsminister Torild Skogsholm
og beskrives som nærmest handlingslammet i forbindelse
med ulykken i Oslofjordtunnelen. Dette er usant, og det er
sårende for en samferdselsminister som virkelig tok sik­
kerheten på alvor. Det er skuffende at regjeringspartiene
ikke hadde satt seg bedre inn i hva den forrige samferd­
selsministeren faktisk gjorde, før de beskrev det i propo­
sisjonen -- og tydeliggjorde det i innstillingen. Her har
man hatt enten en dårlig informant eller et ønske om å
spre usannheter om den forrige statsråden. Det er fristen­
de å trekke fram et utsagn som lyder som følger: Man blir
ikke større av å gjøre andre mindre.
Jeg vil spørre: Hvor var opposisjonen den gangen?
Hvor var Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, dersom de
ikke syntes den forrige samferdselsministeren gjorde nok
for sikkerheten? En av de viktigste oppgavene Stortinget
har, er å kontrollere regjeringen. Hvorfor gjorde de ikke
jobben sin? Å kritisere en statsråd -- fire år etter raset i Os­
lofjordtunnelen -- som gikk av for to år siden, er, med re­
spekt å melde, stusslig.
Så til slutt: Framdriften av Oslopakke 3 er beskrevet i
samleproposisjonen. Venstre er glad for at samferdselsmi­
nisteren flere ganger i denne sal har sagt at hun vil følge
opp dette lokalt initierte og tverrpolitiske forslaget. Som
vi skriver i innstillingen, er dette et skjørt forlik. At finan­
sieringen og framdriften følges opp, er svært viktig.
Jeg blir imidlertid litt bekymret når samferdselsminis­
teren stadig -- sist i avisen Vegen og Vi -- snakker om å inn­
føre veiprising i de fire største byene våre. Jeg regner
imidlertid med at statsråden står ved sitt løfte til Stortinget
om å følge opp den lokalt initierte Oslopakke 3. Det ville
være fint om hun kunne bekrefte det her i dag.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torstein Rudihagen (A) [15:28:02]: Representanten
Tenden seier at Venstre var raskt ute med å kommentere
det som skjedde i Hanekleivtunnelen. Det skal vere visst!
Representanten Borghild Tenden er raskt på banen -- i me­
dia -- for å kommentere. I Drammens Tidende 24. januar
ville ho ha «fortgang» i arbeidet med utbetringa av Hane­
kleivtunnelen. Ho ville stille spørsmål til samferdselsmi­
nisteren for å få fortgang i arbeidet.
Da det skjedde eit uhell under reparasjonsarbeidet,
trødde ho til på nytt. Ho frykta at departementet hadde
lagt for sterkt press på entreprenøren. Her er markerings­
behovet så stort at logikken sviktar. Kva er det eigentleg
representanten Tenden meiner?
Borghild Tenden (V) [15:28:51]: Representanten me­
ner, og har hele tiden ment, at etter det første raset i Hane­
kleivtunnelen visste man ikke -- på daværende tidspunkt --
at det også var usikkerhet knyttet til andre tunneler på
samme strekning. Man visste heller ikke at det var usik­
kerhet knyttet til det andre løpet.
Statsråden stod selv fram og sa at man hadde full kon­
troll over situasjonen -- og så oppdaget man det ene etter
det andre. Da jeg så det, fokuserte jeg selvsagt på sikker­
heten. Så her er det ingen logisk brist i det hele tatt.
I tillegg var vi raskt på banen med å foreslå et vegtil­
syn, for der svikter det på flere punkter. Det er helt tyde­
lig.
Per Sandberg (FrP) [15:29:56]: Representanten Ten­
den viste til flertallets konklusjon når det gjaldt sikring av
tunneler, at det var naturlig at man tok det i form av en rul­
lering av Nasjonal transportplan.
Nå er det slik at det har vært fokusert mye på dette med
veitunneler, og Hanekleivtunnelen er et eksempel på at
det har utløst 350 mill. kr -- nødvendige millioner -- for å
få reparert disse tunnelene i Vestfold. Vi har også fått klar­
lagt at det mangler i overkant av 2 milliarder kr for å få
sikret våre tunneler fullstendig. Er det ikke da naturlig at
Stortinget vedtar en handlingsplan, og at den sittende re­
gjering følger opp den ved også å komme med bevilgnin­
ger for å få på plass disse nødvendige endringene i tunne­
lene våre? Er ikke det et godt mål med hensyn til det jeg
tror representanten Tenden og jeg selv er enige om: å nå
nullvisjonen vår?
Borghild Tenden (V) [15:30:59]: Det er klart jeg vel­
dig gjerne skulle hatt de to milliardene til sikring av tun­
nelene våre. Men nå er det faktisk slik at Venstre aldri har
-- og kommer sannsynligvis aldri til å få -- så mye penger
som Fremskrittspartiet strør om seg med. Slik er virkelig­
heten. Og det blir veldig vanskelig å diskutere politikk
med partier som har mer penger å rutte med -- det blir nes­
ten håpløst -- for vi taper alltid en slik debatt.
Vi forholder oss til Nasjonal transportplan og til stats­
budsjettene. Vi legger inn penger der, og vi har stadig lagt
inn mer penger enn Regjeringen til rassikring. Jeg er glad
for de friske pengene som nå legges inn av statsråden til
arbeid i Hanekleivtunnelen.
Torstein Rudihagen (A) [15:32:03]: Det var ein kjend
politikar som var veldig djupt såra og vonbroten ein gong

Trykt 6/7 2007
2007
3650 14. juni -- 1) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område 2) Forslag fra repr. Siv Jensen, Sortevik, Søttar
og Hoksrud om å sikre trygg ferdsel og gjenopprette tilliten til sikkerheten i norske veitunneler
i tida. No er faktisk òg Borghild Tenden djupt såra og von­
broten på vegner av tidlegare statsråd Torild Skogsholm.
Det som skjedde etter raset i Hanekleivtunnelen, var jo
at denne regjeringa handla raskt. Ein sette i gang med un­
dersøkingar av andre tunnelar i området, og ein sette i
gang arbeidet med å få reparert tunnelen.
Da det gjekk eit ras i Oslofjordtunnelen, burde det ha
vore ein indikasjon på at ein burde ha undersøkt i alle fall
dei tunnelane som ligg i det same geologiske deltaet. Det
skjedde ikkje.
Så seier Borghild Tenden at vi feilinformerte, at vi had­
de feil informantar. Kan representanten Borghild Tenden
fortelje kva som blei gjort, i og med at ho tydelegvis har
betre informantar med omsyn til det som skjedde på dette
området?
Borghild Tenden (V) [15:32:56]: Jeg vet at det ble
gjort veldig mye for sikkerheten. Jeg vet at Torild Skogs­
holm hadde hyppige møter med Vegdirektoratet. Jeg vet
at hun også bad om at andre tunneler skulle sjekkes.
Det forundrer meg at en tidligere statssekretær kan stå
her og si noe slikt som han sier, når han vet hvordan en
statsråd jobber, og vet at slikt kan skje uten at det blir do­
kumentert eller tilbakerapportert. Det er mye møtevirk­
somhet på tvers mellom statsråden og Vegvesenet og Veg­
direktoratet uten at man kan bevise det i ettertid. Det bur­
de en tidligere statssekretær ha visst.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.
Truls Wickholm (A) [15:34:08]: Denne proposisjo­
nen viser nok en gang at denne regjeringen har en god po­
litikk på samferdselsområdet. En rekke prosjekter har
funnet sin løsning i denne proposisjonen. Det viser at det
finnes en stor vilje til å handle og gjøre noe, ikke bare be
om at noe blir gjort, som vi har hørt om her tidligere.
Ett eksempel på det vi gjør, er prosjektet E6 Trond­
heim--Stjørdal, utvidelsen av bompengeinnkrevingen for
å delfinansiere byggingen av Nidelv bru. Dette prosjektet
omfatter en bru på 132 meter med tilhørende veisystemer,
og det binder sammen E6 og nordre avlastningsvei vest
for Nidelva med E6 øst for Nidelva.
Byggingen av Nidelv bru er helt avgjørende for å få til
god trafikkavvikling i området når nordre avlastningsvei
står ferdig i 2009. Det er derfor vi er godt fornøyd med at
man lokalt har greid å finne en finansieringsløsning som
gjør det mulig å starte byggingen av dette viktige veipro­
sjektet to år før det ligger inne i handlingsprogrammet.
Vi har også merket oss at Fremskrittspartiet har behov
for å så tvil om motivasjonen til de to fylkeskommunene
i Trøndelag, at de har gjort det de har gjort, på grunn av at
de har blitt tvunget, ikke fordi de ville ha et godt veipro­
sjekt ferdig på den tiden de følte at de hadde behov for det.
Vi berømmer derfor dette initiativet som gjør det mulig å
få brua på plass tidligere enn planlagt.
Så til forlengelsen av eksisterende bompengeordning i
Kristiansand i Vest­Agder. Vi er veldig positive til denne
satsingen på gang­ og sykkelveier. Denne regjeringen har
flere ganger tatt til orde for at dette er en viktig satsing,
som må skje i denne perioden. Det er et positivt tiltak
både for folkehelsen og for klimaet. Vi registrerer at det
ble gjort til en morsomhet tidligere fra talerstolen, men
det er faktisk alvorlig ment, og det har positive effekter på
begge disse to områdene.
Samtidig blir også gang­ og sykkelveiene et viktig ledd
i Kristiansands transportsystem. Flertallet vil også peke
på at bilistene vil ha stor nytte av denne satsingen, da folk
kan benytte seg av sykkel­ og gangvei istedenfor av bil, og
belastningene på veiene vil minke.
Under dette punktet gjør også Fremskrittspartiet en
feilaktig henvisning til en forskrift om innkreving av
bompenger, § 5, når de skriver at «bompengesatsene skal
knyttes til kostnadene ved det aktuelle infrastrukturan­
legg». Den forskriften som Fremskrittspartiet her viser til,
er forskriften som implementerer Eurovignettdirektivet,
og ifølge unntaket i artikkel 9.1.b) har ikke dette direkti­
vet innvirkning på bompenger. Innkreving av bompenger
i Kristiansand er definert som et bomringprosjekt, altså
vil ikke forskriften gjelde for bomringen i Kristiansand.
Det har derfor ingen relevans til saken, og blir en noe spe­
siell bruk av argumentasjon.
Det er mange bompengeprosjekter her, men Svine­
sundsforbindelsen er det eneste statlige bompengepro­
sjektet, altså det eneste stedet hvor staten faktisk har be­
stemt at det skal være et bompengeprosjekt. Ellers er det
på bakgrunn av lokale initiativ vi her i Stortinget vedtar
slike prosjekter. Her har det vært en endring i avtalene
mellom Norge og Sverige. Vi merker oss at vi må få til et
mer effektivt takstsystem, og at det er en ineffektivitet
som har oppstått på grunn av ulike valutaer. Dette vil igjen
gi lavere innkrevingskostnader. Det vil gi en bedre flyt i
trafikken, samtidig som den veldig moderate økningen i
trafikantbetalingen vil føre til at brua vil kunne bli nedbe­
talt tidligere enn planlagt. Dette gir lavere rentekostnader
og vil lette belastningen på trafikantene sett over tid, ikke
øke den slik representanten Sandberg tidligere refererte til
her.
På Kløfta--Nybakk i Akershus endres også bompenge­
takstene. Det vedtatte prosjektet Kløfta--Nybakk skal ha
delvis bompengefinansiering som første del av et bom­
pengeopplegg for utbygging av rv. 2 mellom Kløfta og
Kongsvinger. Det blir bygd en firefelts vei på hele strek­
ningen mellom Kløfta og Nybakk, og vi slutter oss til det
som her er lagt fram fra Regjeringen. Det er svært viktig
for effektiviteten, og dermed også for hva slags bompen­
gesats som skal betales, at det kan gjennomføres en kon­
tinuerlig utbygging. Dette vil også komme trafikantene til
gode gjennom lavere kostnader over tid, og bedre og ras­
kere vei raskere. Flertallet har også igjen merket seg at
Fremskrittspartiet ønsker at dette skulle vært finansiert
over statsbudsjettet, og det var vel det Sandberg tok opp i
stad i forhold til at vi poengterte at Fremskrittspartiet ikke
legger inn nok penger i sine budsjetter til å finansiere alle
verbalforslagene. Vi har i denne stortingsperioden sett en
rekke forslag om veier som skal bygges og bompenge­
gjeld som skal slettes, men det var umulig å se igjen de
samme pengene da Fremskrittspartiets forslag til stats­
budsjett ble lagt fram. Vi ser fram til kanskje å se noe annet

3651
14. juni -- 1) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område 2) Forslag fra repr. Siv Jensen, Sortevik, Søttar
og Hoksrud om å sikre trygg ferdsel og gjenopprette tilliten til sikkerheten i norske veitunneler
S 2006--2007
2007
(Wickholm)
i forhold til dette prosjektet, men det har ikke vært tilfellet
tidligere.
Så til den mye debatterte Ulvensplitten og Oslopakke
3. Der har vi, til tross for en stor budsjettsprekk og endrin­
ger i hele kostnadsopplegget, nå greid å finne en løsning
som gjør at dette prosjektet kan bli realisert. Det er takket
være at vi nå behandler Oslopakke 3 i to omganger. Vi be­
handler finansieringsopplegget først, og så de konkrete
prosjektene senere. Dette er faktisk noe vi har hatt møter
med samferdselsbyråden i Oslo om, og som vi har vært
opptatt av at man skulle få til. Jeg vil heller si at dette har
vært et godt samarbeid mellom en fremskrittspartipoliti­
ker som ikke er redd for å bruke bompenger for å få til
noe, og en statsråd som har evner og vilje til å gjøre riktige
ting på samferdselsområdet.
Det er når man tar inn over seg det som vi har sett i
Stockholm, som representanten Langeland nevnte tidlige­
re, at hver fjerde bil forsvant fra veien etter at man gjen­
nomførte Stockholm­forsøket, at man kan se at også bilis­
tene faktisk har noe igjen for at man satser på kollektivtra­
fikken. Det blir bedre kapasitet på veiene av at flere tar
trikken, t­banen og bussen. Og da betaler man for å få
bedre kapasitet. Jeg er ikke så opptatt av om man betaler
for å få litt ekstra asfalt, og at det er det som gir kapasite­
ten. Vi kan også ha større tanker og tenke oss at vi får bed­
re kapasitet ved at flere bruker andre transportmidler. Det
viktigste er at vi har et transportsystem som virker, og
som får folk effektivt fram og tilbake til jobben, ikke hvor
mye asfalt vi faktisk greier å rulle ut på veiene.
På Fatlaberget i Sogn og Fjordane hadde vi et ras den
5. februar i år. Her har Regjeringen foreslått en viktig be­
vilgning, som gjør at kostnaden ved dette ikke blir belas­
tet lokalt.
Jeg vil ikke kommentere Hanekleivtunnelen ytterlige­
re, da representanten Rudihagen vil komme tilbake til
denne i sitt innlegg. Men jeg vil si at vi fra regjeringspar­
tienes side her på Stortinget har vært godt fornøyd med
den handlekraften som statsråden har utvist, en handle­
kraft kombinert med sindighet som har gjort at vi kan ta
riktige og viktige avgjørelser til de rette tidene.
Jeg tror dessverre at det blir det jeg rekker, men én ting
jeg vil nevne på slutten, er at vi nå skifter ut de gamle kø­
fri­brikkene med en ny AutoPASS­teknologi. Dette er en
teknologi som gjør at vi får bedre og igjen raskere trafi­
kantbetaling og et mer effektivt system. Man kan også
tenke seg at dette vil være et system som i framtiden vil
kunne gjøre det mulig å ha rushtidsavgift og veiprising på
en effektiv måte. Vi legger til grunn at dette kan bli en god
infrastruktur for det.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Sandberg (FrP) [15:44:19]: La meg først si at
jeg betviler ikke motivasjonen til fylkeskommunene og
kommunene til å få på plass en nødvendig infrastruktur.
Men jeg tror at når det gjelder fylkeskommunene og kom­
munene er de nå etter hvert ikke noe særlig motiverte for
å bygge statens infrastruktur. Det er jo det som er litt av
poenget. Men de føler seg tvunget fordi den statlige infra­
strukturen er for dårlig.
Mitt spørsmål er: Kan representanten Wickholm doku­
mentere at Fremskrittspartiet ikke har bevilget nok penger
til de prosjekter som er vedtatt? I tilfelle vil jeg gjerne se
den dokumentasjonen.
Spørsmål 2: Har representanten Wickholm sett på va­
lutakursene i dag, verdien på en svensk krone i forhold til
en norsk krone? Nå skal innkrevingen på Svinesund kre­
ves inn i norske kroner istedenfor i svenske kroner. Da er
mitt spørsmål: Blir det dyrere eller billigere når vi bruker
en valuta som har høyere verdi?
Truls Wickholm (A) [15:45:28]: Jeg har nettopp refi­
nansiert min egen leilighet og gikk da fra å ha en nedbe­
talingstid på 25 år til 14 år. Når jeg slipper å betale renter
og avdrag på leiligheten min i alle de årene mellom 14 og
25 år, vil jeg anse at det faktisk blir billigere for meg. På
samme måte er det med Svinesundsforbindelsen, at trafi­
kantene i framtiden vil kunne slippe perioder med bom­
pengeinnkreving, fordi man betaler mer nå.
Det er jo ikke slik at alle de prosjektene som Frem­
skrittspartiet fremmer i denne salen, blir vedtatt. Vi har
f.eks. ikke vedtatt at vi skal slette all bompengegjelden til
alle bompengeselskapene. Fremskrittspartiet har likevel
foreslått det i et Dokument nr. 8­forslag, men har ikke lagt
det inn i sine budsjetter.
Øyvind Halleraker (H) [15:46:43]: God politikk frem­
mer en rekke prosjekter, sier Wickholm.
Ja, vi er etter hvert blitt ganske vant til dette skrytet,
men det som er saken, er jo at storparten av denne satsin­
gen er det trafikantene som betaler. Det syns jeg faktisk at
Truls Wickholm bør presisere hver gang han nevner alle
disse prosjektene.
Det jeg hadde lyst til å spørre hr. Wickholm om, er sa­
ken om vegtilsyn. Der har opposisjonen vært tydelig len­
ge. Interesseorganisasjonene er svært tydelige. Vi har en
statsråd fra Senterpartiet som har tatt grep og satt ned et
utvalg. Men fra Arbeiderpartiet er det altså en øredøvende
taushet. Hva mener egentlig Arbeiderpartiet om opprettel­
se av et vegtilsyn?
Truls Wickholm (A) [15:47:25]: I likhet med forrige
regjering finansierer også den nåværende regjering en del
prosjekter på samferdselssektoren ved bompengeinnkre­
ving, altså at trafikantene er med og betaler. Jeg presiserer
det gjerne og har understreket mange ganger at det ofte er
flotte lokale initiativ som ligger bak det. Vi ser jo også her
i Oslo at trafikantene støtter opp om bompengeringen.
Det er faktisk 54 pst. som er for bompengeringen i Oslo.
Når representanten Halleraker refererer til hva statsråden
har fått til, må jeg si at vi har en trepartiregjering hvor vi står
sammen om de avgjørelsene. Så det Halleraker ser at stats­
råden gjør, er også det Arbeiderpartiet mener om saken.
Per Sandberg (FrP) [15:48:44]: La meg først få lov
til å rette opp de faktiske feil som representanten Wick­
holm kom med.
Forhandlinger i Stortinget nr. 241
241

2007
3652 14. juni -- 1) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område 2) Forslag fra repr. Siv Jensen, Sortevik, Søttar
og Hoksrud om å sikre trygg ferdsel og gjenopprette tilliten til sikkerheten i norske veitunneler
Vi har foreslått å nedbetale gjelden på bomfinansierte
samferdselsprosjekter. Det vil vi finansiere gjennom sal­
deringen i Stortinget. Det er ikke nødvendig å ta alle fi­
nansieringene gjennom budsjettene. Når vi oppdager at vi
plutselig har 10--20 milliarder til gode innenfor ett år, går
det an å bruke noen av disse. Det samme prinsippet har
faktisk Arbeiderpartiet brukt på andre områder når vi har
salderingen til behandling i Stortinget.
Når jeg skal kjøre på ferie til Danmark i sommer, beta­
ler jeg bompenger på Svinesund. Neste gang jeg kjører,
betaler jeg 20 pst. mer. Men det fornekter altså represen­
tanten Wickholm. Sannheten er at det faktisk er dyrere.
Mitt spørsmål til representanten er: Er det mulig for re­
presentanten Wickholm å se en åpning for eller en sann­
synlighet for at staten skal betale sin egen infrastruktur på
et eller annet tidspunkt?
Truls Wickholm (A) [15:49:48]: Jeg nekter ikke for
at trafikanten som kjører gjennom bomstasjonen på Svi­
nesund, som representanten Sandberg nevnte, betaler mer
akkurat den gangen han kjører gjennom. Det står også helt
klart i vår merknad. En moderat økning av prisen der og
da kan forsvares med at vi vil få lavere rentekostnader og
bedre effektivitet ved at vi velger å gjøre det på denne må­
ten.
Er det mulig å få repetert det siste spørsmålet?
Presidenten: Med stor velvilje aksepterer presidenten
det.
Per Sandberg (FrP) [15:50:33]: Ser representanten
Wickholm en mulighet i framtiden for at staten skal fi­
nansiere sin egen infrastruktur?
Truls Wickholm (A) [15:50:46]: Jeg er fornøyd med
den politikken som Regjeringen fører nå. Vi ser at det i
flere byområder i framtiden vil bli nødvendig med veipri­
sing og rushtidssystem. Disse pengene vil kunne anven­
des på gode måter i samferdselssektoren.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Trond Helleland (H) [15:51:34]: Dagens debatt kom­
mer i kjølvannet av gårsdagens hendelser, tunnelsikker­
hetsrapporten og revisjonsrapporten.
Det første dokumentet bærer bud om et nytt, bedre og
mer profesjonelt regime for tunnelbygging og sikring i
Norge. Endelig har Vegvesenet satt seg ned med bransjen
og utarbeidet en solid rapport. Opplegget for kvalitetssik­
ring i alle faser må følges opp. All honnør til bransjen
som, på tross av frustrasjon over tidligere manglende lyd­
hørhet fra Vegvesenet, har bidratt så positivt til denne rap­
porten.
Den andre rapporten fra internrevisjonen i Vegvesenet
fortjener ikke de samme hurrarop, noe som ble tydelig i
går da veidirektør Søfteland måtte forlate skuta. Rappor­
ten er først og fremst et eksempel på hvor galt det går når
granskerne er en del av samme organisasjon som dem
som skal granskes. Å avlevere en rapport som overhodet
ikke forsøker å plassere ansvar, eller som ikke klarer å
plassere ansvar, viser med all tydelighet at tiden er moden
for et frittstående, uavhengig veitilsyn, noe som også kom
klart fram på transportkomiteens høring om samlepropo­
sisjonen. Så å si alle høringsinstanser var stamstemte i sitt
krav om at det nå må opprettes et veitilsyn. Det som også
kom klart fram, var at de samme instansene mente at det
var unødvendig å utrede behovet for et slikt tilsyn. Beho­
vet har vel blitt så altfor tydelig dokumentert det siste året.
Jeg håper statsråden og regjeringspartiene har merket seg
dette, og at vi raskt kommer i gang med den interessante
diskusjonen: Hvilke oppgaver skal et veitilsyn ha? Og
hvordan skal det bygges opp?
Høyre slutter seg til de foreslåtte bevilgninger i til­
leggsproposisjonen, men vil selvsagt følge høstens bud­
sjett med argusøyne. Vi forventer at statsråden holder ord
og sørger for at hver eneste krone som går til opprydding
etter tunnelskandalene i Vestfold, blir kompensert, slik at
dette ikke går ut over de ordinære veibevilgningene.
Høyre er positiv til at statsråden nå vil iverksette en ek­
stern gransking av ansvarsforholdene knyttet til utbyggin­
gen av tunnelene på E18 gjennom Vestfold. Vi forventer
at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en egen
sak om denne skandalen.
I dag har Vegvesenet gitt en klar melding til norske
småbarnsforeldre: Bor du i en større by, vil vi at du skal
betale mye mer dersom du er i en situasjon der du er av­
hengig av bil for å få levert barn til skole og barnehage,
rekke jobben i byen og komme deg hjem før barnehagen
og SFO stenger. Dette er hverdagen for titusenvis av trav­
le småbarnsforeldre. De stiller seg ikke i kø på E18 eller
på E6 fordi de liker det, men fordi de må for å få hverda­
gen til å gå opp.
Veiprising er et usosialt forslag, som Trygve Hegnar på
sin karakteristiske måte har omfavnet: La det bli skikkelig
dyrt å kjøre i rushtiden, da blir det bedre plass på veien for
de som har råd til det. Jeg er overrasket over at represen­
tanten Langeland skryter av at trafikken i Sverige har blitt
redusert med 25 pst., uten å nevne noe om hvem dette går
ut over, nemlig dem med dårligst råd, og dem som er i den
mest pressede tidssituasjonen.
Høyre sier et klart nei til veiprising eller rushtidsavgift.
Vi sier et like klart ja til å utbygge kollektivtrafikken i
storbyene, noe vi til fulle beviste i våre fire år i regjering.
Jeg er glad for at Oslopakke 3 skal gjennomføres uten
bruk av veiprising. Jeg regner med at ivrige veibyråkrater
og flertallspartier respekterer den brede enigheten som
ligger til grunn for Oslopakke 3, og at Regjeringen sørger
for nødvendig finansiering og framdrift. Denne iveren
etter å få rushtidsavgift gir seg utslag i denne innstillin­
gen, der de rød­grønne nærmest ber om at man innfører
rushtidsavgift på Nord­Jæren. Hva med Trondheim som
nettopp fjernet bomringen? Skal den gjeninnføres for å
imøtekomme ønsket fra Vegvesenet og departementet om
å innføre veiprising i de fire største byregionene?
Høyre er glad for at Regjeringen har innsett at det var
et feilgrep å kutte så kraftig i belønningsordningen, og at
pengene nå kommer på plass igjen. Vi vil satse på kollek­
tivtrafikk, vi vil bedre tilbudet, og vi vil gjøre det enklere

14. juni -- 1) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område 2) Forslag fra repr. Siv Jensen, Sortevik, Søttar
og Hoksrud om å sikre trygg ferdsel og gjenopprette tilliten til sikkerheten i norske veitunneler
3653
2007
for folk å benytte kollektivtrafikk til og fra jobb. Men det
må da koordineres og tilrettelegges på en helt annen måte
enn i dag, om man skal få en massiv overgang fra privatbil
til buss, båt og bane.
Det var en svært omfattende samleproposisjon vi fikk
til behandling, og saksordføreren har gått gjennom de
fleste tiltakene. Jeg har lyst til å nevne at en samstemt op­
posisjon har sluttet seg til kravet fra et enstemmig fylkes­
ting i Buskerud om å komme i gang med utbygging av
Ramsrudhellingene på rv. 7 neste år. Komiteen har ved
selvsyn sett hvilken elendig standard denne veien har. Det
vi ber om, er enkelt, nemlig at Vegvesenet holder sine lov­
nader om å komme i gang med utbyggingen i 2008.
En samlet opposisjon krever også framdrift i arbeidet
med rv. 23 fra Røyken til Lier -- en stamvei der tungtrafik­
ken dundrer gjennom boligområder døgnet rundt. Her
trengs det ytterligere trafikksikring, og vi har foreslått
10 mill. kr i revidert.
Jeg tar opp de forslag der Høyre er medforslagsstiller.
Presidenten: Representanten Helleland har teke opp
dei forslaga han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Irene Johansen (A) [15:56:57]: Representanten fra
Høyre har vært svært aktiv i mediene etter raset i Hane­
kleivtunnelen med hensyn til å kreve veidirektørens av­
gang, og ved å framheve sitt eget forslag om at det bør
opprettes et veitilsyn for å gjenopprette tilliten til Vegve­
senet og til sikkerheten i norske tunneler. Det siste gjen­
speiles også i Høyres merknader i saken.
Undersøkelsesgruppen som ble nedsatt etter raset, pek­
te imidlertid også på behovet for forbedringstiltak i Sta­
tens vegvesen når det gjelder slike utbyggingsprosjekter.
Behovet for ytterligere gransking ble understreket av mi­
nisteren i går.
Det kan synes som om representanten fra Høyre kun
fokuserer på ledelsens makt og ansvar i slike saker, og be­
hovet for et uavhengig tilsyn. Ser representanten også be­
hovet for andre tiltak for å sikre tilliten til Statens vegve­
sen og sikkerheten i tunnelene?
Trond Helleland (H) [15:57:55]: Ja, jeg gjorde jo i
mitt innlegg rede for at jeg var veldig positiv til den tun­
nelsikkerhetsrapporten som ble lagt fram i går, etter et
samarbeid mellom bransjen og Vegvesenet. Vi har både i
høringer og i direkte kontakt med både anleggsentrepre­
nører, maskinentreprenører og andre, hørt at Vegvesenet
har vært veldig lite lydhøre overfor dem som nå utfører ar­
beidet på veianleggene våre. Derfor er jeg veldig glad for
at det i denne rapporten -- og det sa jeg også i innlegget
mitt -- pekes på en lang rekke tiltak som er nødvendige, og
som en bør gå i gang med for å bedre sikringsarbeidet og
bedre gjennomføringen av tunnelbygging i Norge.
Jeg tror det er viktig at vi får et uavhengig veitilsyn for
å ha prosesser under kontroll, for å sikre at det vi faktisk
har vedtatt her i huset, blir fulgt opp, og for å sikre at de
retningslinjer som entreprenørene jobber etter, blir ivare­
tatt.
Hallgeir H. Langeland (SV) [15:59:09]: Eg skal gjer­
ne gjenta meg sjølv, for eg synest det er veldig greitt at
Høgre er ute av regjering. No synest eg ofte at dei kjem
med mange gode, kreative løysingar på ulike problemstil­
lingar i samfunnet. Ikkje minst har me sett det når det
gjeld klimapolitikken, der Høgre no har snudd trill rundt
i løpet av berre nokre få månader. Dei ønskjer no å kutta
to tredjedelar i Noreg, og eg synest det er veldig bra at
Høgre blir med på det laget.
Spørsmålet mitt er då knytt opp mot den praktiske po­
litikken i forhold til klima som Høgre står for. Represen­
tanten Helleland gjorde meg ein visitt når det gjeld Stock­
holm­forsøket. Ein kan gjerne vera for kollektivtransport,
slik Høgre seier dei er, men ein må vel vera for tiltak som
verkar, også i høve til klima. Det som blir bevist med
Stockholm­forsøket, der ein altså har rushtidsavgift, er at
alt blir betre: Klimaet blir betre, lufta blir betre, fleire tek
kollektivtransport, og færre er på vegane. Kvifor er Høgre
imot det?
Trond Helleland (H) [16:00:18]: Fordi det er et uso­
sialt forslag, president! Som jeg veldig klart understreket
i mitt innlegg, tror ikke jeg det er mange småbarnsfedre
og småbarnsmødre som setter seg i bilen sin i Drammen,
f.eks., for å kjøre til jobb i Oslo og stå en time i kø -- fri­
villig. Det kan hende de gjør det fordi kollektivtrafikken
er så dårlig tilrettelagt med overgangsmuligheter osv., at
det er den eneste måten å rekke tilbake på før barnehagen
stenger. Den erkjennelsen trodde jeg faktisk Hallgeir H.
Langeland også ville ta inn over seg. Da er det bedre å sat­
se på offensive tiltak, kall det gjerne en gulrotpolitikk, der
en får en bedre tilrettelegging.
Jeg kan ta meg selv som et eksempel. Jeg bruker toget,
stort sett, men med en gang jeg kommer til Drammen
jernbanestasjon, er det slik at bussen akkurat har gått. Da
er det 18 eller 28 minutter til neste buss går. Det er for dår­
lig tilrettelegging. Det gjør at det blir en stor avvisning, og
det gjør at svært mange velger å ta bilen. Derfor er vi imot
rushtidsavgift, fordi det er usosialt og går ut over dem som
har dårligst råd og dårligst tid.
Presidenten: Den reglementsmessige tida for føre­
middagsmøtet er over. Presidenten foreslår at møtet held
fram til replikkordskiftet er fullført, og at Stortinget tek
pause etter det. -- Det er vedteke.
Hallgeir H. Langeland (SV) [16:01:45]: Eg høyrer
argumentasjonen imot dette. Eg synest framleis ikkje det
er logikk i det. Lat meg hoppa over det då, sidan ein ikkje
vil vera med på dette, som folk flest i Stockholm meiner
er veldig bra for lufta, for klimapolitikken, for redusert
støy, osv.
Lat meg ta eit anna, meir ideologisk tema knytt opp
mot forureining og klima, no som Høgre er med oss andre
og vil kutta to tredjedelar.
Dette med valfridom, som er temaet til Høgre stadig
vekk, fritt skoleval, osv., vil jo akkumulera ein betydeleg
trafikk. Er det ikkje betre at ein har ein politikk som gjer
at ein faktisk reduserer transportbehovet knytt til barneha­

2007
3654 14. juni -- 1) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område 2) Forslag fra repr. Siv Jensen, Sortevik, Søttar
og Hoksrud om å sikre trygg ferdsel og gjenopprette tilliten til sikkerheten i norske veitunneler
ge og skule, slik at ein har dette i nærmiljøet sitt og der­
med unngår denne sosiale profilen som Høgre har hengt
seg opp i i høve til rushtidsavgift?
Trond Helleland (H) [16:02:44]: Jeg tror ikke valg­
frihet når det gjelder barnehage eller skole, er avgjørende
for de klimautfordringene Norge står overfor. Men det jeg
ikke vil anbefale, er at vi får et arbeidsmarked der en skal
bo og jobbe akkurat på samme stedet, uten muligheten til
å ha et dynamisk arbeidsmarked. Vi vet at veldig mange
velger å bosette seg utenfor de store byene, fordi det gir
betydelige kvaliteter i forhold til frisk luft og godt opp­
vekstmiljø. Jeg gleder meg til å se når representanten Lan­
geland får gjennomført sine tiltak, der folk nærmest skal
tvinges til å bo og arbeide på samme sted, og fratas mulig­
heten til å transportere seg mellom arbeidssted og skole.
Det representanten Langeland og jeg er enige om, er at
vi må legge bedre til rette for kollektivtrafikken og ha
bedre overgangsmuligheter -- f.eks. våre offensive forslag,
som Langeland har sluttet seg til, når det gjelder bybane
og jernbane på Nord­Jæren.
Presidenten: Da tek Stortinget pause, og nytt møte
blir sett kl. 18.
Stortinget held da fram med behandlinga av sakene
nr. 17 og 23.
Møtet slutt kl. 16.03.

Em. 14. juni -- 1) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område 2) Forslag fra repr. Siv Jensen, Sortevik, Søttar
og Hoksrud om å sikre trygg ferdsel og gjenopprette tilliten til sikkerheten i norske veitunneler
3655
2007
Møte torsdag den 14. juni 2007 kl. 18
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 97)
Man fortsatte behandlingen av
s a k n r . 1 7
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om ein del saker på Samferdselsdepartementets områ­
de (Innst. S. nr. 274 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 68 (2006­
2007))
s a k n r . 2 3
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om representantforslag fra stortingsrepresentantene
Siv Jensen, Arne Sortevik, Hanne Dyveke Søttar og Bård
Hoksrud om å sikre trygg ferdsel og gjenopprette tilliten
til sikkerheten i norske veitunneler (Innst. S. nr. 267
(2006­2007), jf. Dokument nr. 8:73 (2006­2007))
Hallgeir H. Langeland (SV) [18:01:26]: Lat meg
først slå fast at den jobben som Regjeringa v/statsråden
har gjort i forhold til Hanekleivtunnelen, håper eg at andre
som har vore i ein liknande situasjon før, kan læra av, i til­
felle dei nokon gong kjem i posisjon igjen. Men me skal
jo prøva å unngå at dei gjer det, slik at dei slepp det pro­
blemet. Det er sånn ein skal handtera slike saker, og eg er
derfor fornøgd med at me er der me er i dag.
Så vil eg seia at denne saka illustrerer noko av det som
hadde blitt problemet for Framstegspartiet dersom det ik­
kje hadde vore bompengar. Denne proposisjonen inne­
held ekstremt mange vegbyggingsprosjekt som er avhen­
gige av bompengar. Dersom Framstegspartiet hadde styrt
dette landet, hadde dei ikkje, sjølv etter petroleumskoden
klart å byggja så mange vegar som det me klarer å byggja.
Då hadde ein bygd like mange vegar som ein i dag byggjer
jernbanar, og det er som sagt altfor lite. Det ser ein òg av
denne saka. Det er masse vegar, men veldig lite fokus på
jernbane. Denne Regjeringa har trass alt òg heva løyvin­
gane kolossalt til ei offensiv satsing på jernbane, ikkje
minst i det området eg kjem frå, Nord­Jæren, der ein no
byggjer dobbeltspor, og der ein òg legg til rette for dob­
beltspor -- det går eg iallfall ut frå med tanke på det Jern­
baneverket har sagt -- til ein kombibybane som er planlagd
der.
Me ser òg at Rogaland fylke, Stavanger kommune og
andre no offensivt bruker pengar, set av pengar, til den by­
banen, altså dei legg til rette for å kunna byggja bybane,
men dei har framleis ein lang veg å gå når det gjeld å fi­
nansiera dette prosjektet. Det nyttar ikkje berre å ropa på
staten når så store prosjekt som dette skal byggjast.
Det er der hovudutfordringa til høgrepartia er i dag, når
dei ikkje vil vera med på ei formulering knytt opp mot
Stockholm­forsøket, for å få til ei reell satsing på f.eks.
bybaneløysingar på Nord­Jæren, eller andre løysingar
knytte til kollektivtransport i byane. Me veit alle her at
Stockholm­forsøket er vellykka. Me veit at dei brukte
milliardar av kroner for å leggja til rette for kollektivtran­
sport. Me veit at det ikkje skjedde noko med talet på dei
som tok bussen, toget, bybanen og trikken før ein sette inn
ei rushtidsavgift. Då forsvann nemleg kvar fjerde bil på
vegen, altså nesten 25 pst. av personbiltrafikken forsvann.
Det er då det forundrar meg at folk som normalt sett har
ein god og rasjonell logisk tankegang, framleis ropar på at
ein ikkje skal ha slike ting som dette. Etter å ha prøvd det­
te i sju--åtte månader, seier eit fleirtal av Stockholms be­
folkning ved folkeavstemming at dette vil dei ha. Folk
flest i Stockholm vil ha rushtidsavgift når dei ser at det går
an å reisa kollektivt, når dei ser at det faktisk går an å gjera
noko med klimaproblema, med trafikkforureining, luft­
forureining og støyforureining gjennom eit slikt tiltak.
Likevel er opplegget til Høgre og Framstegspartiet
fleire vegar. I byane òg, er svaret. Men det er eit kjempe­
prosjekt, og det er umogleg å få til. Det innser NHO, det
innser lastebileigarar. Fleire og fleire grupper innser at ein
må til med forsøk som liknar på Stockholm­prosjektet.
Det er der utfordinga ligg, det er der me faktisk kan gjera
noko saman, og det er der me no signaliserer frå fleirtals­
partia, og frå tidlegare kollegaer til Høgre -- Kristeleg
Folkeparti og Venstre -- at dette er det lurt å sjå nærmare
på.
Så er det det aspektet som Høgre kjem dragande med,
at det er sosialt urettferdig. Når har Høgre vore opptekne
av det? Det er jo nettopp meir til rikfolk som er kjenne­
teiknet på høgrepartia i Noreg, inklusiv Hellelands parti,
Høgre, og så blir det plutselig eit argument for å gå imot
eit bra prosjekt som faktisk viser seg å verka. Det er heilt
urimeleg. Dessutan er det faktisk slik at det er rike mann­
folk som betaler mest i Stockholm, og som betaler mest i
London. Det er ikkje slik som Høgre smykkar seg med.
Heilt til slutt: Eg er glad for at det no framleis er for­
muleringar knytte opp mot Tauferja, men eg trur òg at ein
i fortsetjinga skal sjå på om ein skal byggja så store ferjer
som den førre hurtigferja, eller om ein heller skal sjå på
om det er andre og betre løysingar. Men det er som sagt
ting Regjeringa ser nærmare på.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Øyvind Halleraker (H) [18:06:55]: Det er en for­
nøyelse å høre SV­representanten Langeland skryte av
veibygging, bompengeprosjekter, broer og tunneler. Det
var ikke hverdagskost i forrige periode, heller ikke utbyg­
ging av viktige felt på sokkelen, som vi skal være med på
litt senere i dag, hvor han også kommer til å stemme for.
Men det var dette med veiprising og Stockholm­forsø­
ket. Jeg må minne Langeland om at Stockholm­forsøket
ikke bare er en suksess. Blant annet oppdaget man at man
måtte ha 500 personer til å sitte og lese videobilder ved
alle passeringene. Det ble altså en meget dyr innkrevings­
kostnad for det forsøket. Jeg syns ikke man skal kimse av
vår bekymring for dem som må betale dette. For en vanlig
familie med 250 dager med arbeidsreiser i året blir det
20 000 kr. Bekymrer ikke det Langeland overhodet?

2007
3656 Em. 14. juni -- 1) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område 2) Forslag fra repr. Siv Jensen, Sortevik, Søttar
og Hoksrud om å sikre trygg ferdsel og gjenopprette tilliten til sikkerheten i norske veitunneler
Hallgeir H. Langeland (SV) [18:08:03]: Lat meg
starta med å seia at eg i innlegget mitt peikte på at viss det
ikkje var for denne regjeringa si vilje til å vera med på uli­
ke spleiselag når det gjeld vegprosjekt, hadde dei ikkje
blitt noko av.
Det som er hovudpoenget for min del, er at vi må skilja
litt mellom by og land. Ute i distrikta treng me sjølvsagt
vegar, me treng skikkelege vegar, me treng rassikring, me
treng ulike prosjekt. Det er i byane eg fokuserer på dette
med rushtid.
Eg synest Høgre gjer seg sjølv ei bjørneteneste ved å
problematisera omkring Stockholm­forsøket. Sjølvsagt er
det ting som kan forbetrast, på same måten som det er ting
som kan forbetrast i det forsøket ein driv på med i Lon­
don. Poenget mitt er at folk vil ha mindre støy, folk vil ha
mindre forureining, folk vil ha betre kollektivtilbod, og
det er den pakka me legg til rette for, som er i samsvar
med det som no òg er blitt Høgre sin klimapolitikk, og
som vil redusera klimagassutsleppa og skapa større trivsel
i byane. Det burde òg vera i høgresida si interesse. Så Hal­
leraker bør eigentleg lytta meir til Langeland.
Per Sandberg (FrP) [18:09:22]: Det er meget inter­
essant å høre på representanten Langeland. Jeg håper jo at
det svaret han gav på den forrige replikken, innebærer at
SV og Fremskrittspartiet nå kan stå sammen om å si nei
til bompengeprosjekt i distriktene, for slik tolker jeg Lan­
geland, og at staten i hvert fall skal finansiere den type in­
frastruktur.
Min utfordring til Langeland gjelder dette med «folk
flest» i Stockholm -- folk flest har i en folkeavstemning
sagt ja til alt dette. Nå er det slik at det var en rekke kom­
muner rundt Stockholm -- og i Stockholm -- som hadde
folkeavstemning, så mitt enkle spørsmål til Langeland er:
Var det samlet sett i disse folkeavstemningene et flertall
eller et mindretall for rushtidsavgift i Stockholm?
Hallgeir H. Langeland (SV) [18:10:05]: Eg synest
det er veldig kjekt at leiaren for transport­ og kommuni­
kasjonskomiteen synest det er interessant å høyra på Lan­
geland, så det håper eg han held fram med å gjera, for det
er nok mykje å læra av SV sin transportpolitikk.
Når det gjeld staten og ansvaret i distriktet, skulle det i
prinsippet vera staten som bygde vegane overalt, men det
er sånn at det ikkje er pengar til det. Det er berre petrole­
umskoden til Framstegspartiet -- altså ikkje FrP­koden,
men petroleumskoden -- som gjer at Framstegspartiet har
pengar til alt som dei trur folk flest vil ha. Men «folk
flest» er kanskje av og til «menn flest». Det har eigentleg
aldri hatt noko med folk flest å gjera det Framstegspartiet
står for.
Det siste spørsmålet representanten stilte, gjaldt kom­
munane rundt Stockholm. Og det er heilt rett -- eg gjev Per
Sandberg, leiaren av transportkomiteen, heilt rett i at viss
ein tek med alle kommunane rundt, var ikkje alle fornøg­
de -- det var eit negativt fleirtal der. Men i den indre kjer­
nen, blant dei som verkeleg blir ramma, og som merkar
dette, var det fleirtal, og der bur folk flest.
Borghild Tenden (V) [18:11:17]: Representanten
Langeland har brukt mye taletid i dag på Stockholm­for­
søket. Men lokalt i Oslo og Akershus har SV gått inn for
Oslopakke 3, og en av de ivrigste talsmennene der som
har vært leder i Samferdselsutvalget i Akershus, er SVs
Erlend Helle. Hva skjer når denne pakken kommer til
Stortinget? Vil representanten Langeland støtte Oslopak­
ke 3, eller vil han fortsatt ivre for veiprising?
Hallgeir H. Langeland (SV) [18:11:56]: Nokre trur
kanskje at eg med min internasjonale sympati, og då i be­
stemte retningar, ikkje høyrer på lokaldemokratiet. Men
det gjer eg. Så når Oslopakke 3 kjem hit, er det klart at eg
støttar det lokale initiativet og dermed ikkje får den Stock­
holm­løysinga eg meiner burde vore i Oslo. Nettopp der­
for fokuserer eg på mitt eige nærområde, Sandnes, Stav­
anger og Nord­Jæren, ved at me der byggjer dobbeltspor
ved denne regjeringa, ved at me der har eit prosjekt når det
gjeld bybane, som ein lokalt må bli flinkare til å fokusera
på korleis ein skal finansiera. Det er bra at Venstre òg er
med når det gjeld Stockholm­forsøket, for det er eit områ­
de som eg trur dette kan funka i.
Oslo -- det er greitt, dei lokale bestemmer der. I andre
område må me jobba for at dei skal få Stockholm­forsø­
ket.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Jan Sahl (KrF) [18:13:00]: Saksordføreren har gjort
grundig greie for hovedinnholdet i innstillingen, så derfor
skal jeg bare kommentere noen viktige punkter for Kriste­
lig Folkeparti.
Kristiansand kommune og Vest­Agder fylkeskommu­
ne går inn for å forlenge gjeldende bompengeordning for
å finansiere tiltak som inngår i et sammenhengende gang­
og sykkelveinett i Kristiansand. Det synes Kristelig
Folkeparti er flott. Det er så viktig å legge til rette for at
folk kan gå og sykle til jobb og til skole. Det er bra for hel­
sa, det er bra for miljøet, og det er bra for trafikksikkerhe­
ten.
Men jeg kan ikke unnlate å benytte denne anledningen
til å kommentere Fremskrittspartiets holdning til sikker­
het i veitrafikken, og jeg benytter denne saken til det.
Fremskrittspartiet er svært opptatt av og ivrer for et
sikkert veinett, og dermed også gang­ og sykkelveier. Her
er det altså spørsmål om å forlenge bomringen i Kristian­
sand for å øke sikkerheten for syklende og gående langs
sterkt trafikkerte veier. Det er lokal vilje til å ta dette løf­
tet, men Fremskrittspartiet vil ha seg frabedt en slik ord­
ning. De henviser til ordinære budsjettposter som repre­
sentanten Sandberg er fullt klar over ikke inneholder disse
midlene i dag. Dette er, etter mitt skjønn, mildt sagt ville­
dende signaler til befolkningen og en holdning til trafikk­
sikkerhet som jeg synes er vanskelig å forstå. Min utford­
ring til Fremskrittspartiet er: Hvorfor er en ikke av og til
villig til å gå på kompromisser og være med på gode løs­
ninger i trafikksikkerhetens navn?

Em. 14. juni -- 1) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område 2) Forslag fra repr. Siv Jensen, Sortevik, Søttar
og Hoksrud om å sikre trygg ferdsel og gjenopprette tilliten til sikkerheten i norske veitunneler
3657
2007
Departementet gjør i proposisjonen rede for omsten­
dighetene rundt raset i Hanekleivtunnelen og for tunnel­
sikkerhet generelt.
Tilliten til sikkerheten i norske tunneler er kraftig
svekket. Folks tillit til Statens vegvesen er også sterkt
svekket. Folk føler nå utrygghet når de kjører inn i en
norsk tunnel, og det er svært uheldig. Vi har utrolig mange
av dem.
Det er ganske forunderlig, for ikke å si sjokkerende, at
ansvaret for det som har skjedd, fortsatt ikke er plassert.
Veidirektøren, som nå har gått av, kunne ikke uttale annet
enn at han ikke visste hvem som satt med ansvaret.
Nå er det viktig at de forslagene og anbefalingene som
har kommet fra undersøkelsesgruppen, følges opp, og at
de nødvendige tiltak iverksettes av Regjeringen. Vi for­
venter også at det kommer en egen sak til Stortinget om
sikkerheten i veitunnelene våre.
Til slutt: Kristelig Folkeparti går inn for opprettelsen
av et uavhengig veitilsyn. Vi ser ikke nødvendigheten av
nye utredninger for å klarlegge behovet for et veitilsyn. Vi
arrangerte egne åpne høringer, der alle instanser som
møtte, var klinkende klare på at vi trenger et veitilsyn. De
siste tiders hendelser bare understreker at tiden nå er full­
moden for å få et slikt tilsyn på plass. Vi støtter selvfølge­
lig et utvalg som skal kartlegge og komme med anbefalin­
ger om ansvarsområde, mandat og organisering for et slikt
tilsyn, og vi ber om at saken får høyeste prioritet i depar­
tementet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torstein Rudihagen (A) [18:17:40]: Det er stor ei­
nigheit mellom regjeringspartia og Kristeleg Folkeparti i
denne innstillinga.
Det er eitt punkt der dei tidlegare regjeringspartia, i
hop med Framstegspartiet, hevdar at den omstillinga som
skjedde i Statens vegvesen ved at ein tok produksjonsav­
delinga Mesta og skilde ho ut som eige entreprenørsel­
skap og la ho inn under Næringsdepartementet, gav ei
innsparing på nesten 1 milliard kr, som kunne brukast til
veg. Eg lurer eigentleg på korleis Kristeleg Folkeparti har
tenkt å dokumentere det. Mitt inntrykk er faktisk, etter
innspel frå det ganske land, at vegvedlikehaldet har blitt
mykje dårlegare. Vi har heva budsjettet for vegvedlikehal­
det for 2007 med 500 mill. kr. Likevel ser ein at det går
store ressursar både til å administrere denne anbodsord­
ninga og ikkje minst til å kontrollere at funksjonskon­
traktane blir oppfølgde. Er ikkje representanten Sahl einig
med meg i at her går kanskje vinninga opp i spinninga,
og at det er litt dristig å påstå at ein her har tent inn 1 mil­
liard kr?
Jan Sahl (KrF) [18:18:45]: Det er et forenklet regne­
stykke som representanten Rudihagen presenterer. Det
går ikke å koble veivedlikehold opp mot det som helt klart
ble bekreftet av den forrige regjering i proposisjoner til
Stortinget, som ikke ble motsagt, at vi sparer i størrelses­
ordenen mellom 800 mill. kr og 1 milliard kr på den om­
stillingen i Statens vegvesen.
Så er det et prioriteringsspørsmål hvordan en velger å
bruke de pengene, om en bruker dem til investeringer,
eller om en bruker dem til å høyne vedlikeholdet. Disse
pengene er satt inn i produksjonen og er kommet den re­
gjeringen som nå representanten Rudihagen er en repre­
sentant for, til gode.
Per Sandberg (FrP) [18:19:52]: Av og til er det vik­
tig å ikke kaste stein når en sitter i glasshus. Det bør repre­
sentanten Sahl tenke nøye over.
Bondevik I og Bondevik II var de to regjeringene som
la opp til en kursendring for å finansiere infrastruktur i
Norge. Etter at Bondevik I og Bondevik II regjerte i så
lang tid som de gjorde, har det gått i retning av at staten
har løpt fra sitt finansieringsansvar for infrastrukturen.
Jeg tror representanten Sahl skal være litt forsiktig
med å kritisere Fremskrittspartiet når vi peker på realite­
tene når det gjelder å finansiere kommunal infrastruktur,
for det ligger i overføringene til primærkommunen og fyl­
keskommunen. Det var slik i fjor at kommunene gikk med
12 milliarder kr i overskudd og fylkeskommunene med
2 milliarder kr i overskudd. Da bør det være på sin plass å
kommentere og plassere ansvaret der det hører hjemme.
De som kjører på E18 i Kristiansand, vil ikke få noen nyt­
te av den sykkel­ og gangstien som Kristiansand kommu­
ne skal bygge i sitt eget transportsystem.
Jan Sahl (KrF) [18:20:58]: Jeg skjønner at represen­
tanten Sandberg følte at jeg kastet stein i mitt innlegg. Det
var overhodet ikke utgangspunktet.
Mitt utgangspunkt var å rekke ut en hånd til Frem­
skrittspartiet, som er ute etter samarbeidspartnere ved det
kommende stortingsvalget. Det forbauser meg at Frem­
skrittspartiet er så opptatt av selvmarkeringer at man ikke
i en eneste sak er villig til å inngå kompromiss med noen
andre partier, spesielt når det gjelder veisaker. Det var mitt
utgangspunkt å forsøke å strekke ut en hånd i en så viktig
sak som dette er, nemlig trafikksikkerhet i Kristiansand,
der det er stor enighet i lokalbefolkningen om at de ønsker
dette. Det er Fremskrittspartiet mot røkla. Hvorfor ikke i
noen situasjoner være med på å strekke ut en hånd og
være med i flertallet?
Per Sandberg (FrP) [18:22:05]: Jo mer jeg lytter til
representanten Sahl fra Kristelig Folkeparti, jo mer over­
bevist blir jeg om at Kristelig Folkeparti blir den store ut­
fordringen for å få til en samarbeidskonstellasjon i 2009.
Det er ikke noen hånd Kristelig Folkeparti rekker ut. Det
Kristelig Folkeparti og representanten Sahl her gjør, er å
kritisere Fremskrittspartiet for ikke å bli like unnfallen og
uansvarlig som Kristelig Folkeparti er når det gjelder
transportsystemet. Vi er det eneste partiet som forholder
oss til norsk lov, bl.a. § 20 i vegloven, mens Kristelig Fol­
keparti, som skal rekke ut hender både hit og dit, ikke
greier å forholde seg til norsk lov og norske regler når det
gjelder å finansiere infrastrukturen vår. Det er staten som
skal finansiere statlig infrastruktur, og det er kommunene
som skal finansiere kommunal infrastruktur. Det er bl.a.

2007
3658 Em. 14. juni -- 1) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område 2) Forslag fra repr. Siv Jensen, Sortevik, Søttar
og Hoksrud om å sikre trygg ferdsel og gjenopprette tilliten til sikkerheten i norske veitunneler
derfor det er lagt inn i rammene til kommunene og fylkes­
kommunene.
Jan Sahl (KrF) [18:23:16]: La meg si til represen­
tanten Sandberg at jeg skjønner at han ikke oppfattet det
jeg sa, som en utstrakt hånd. I sak etter sak gir Frem­
skrittspartiet folk inntrykk av at man sier nei til bompen­
ger, fordi beløpene ligger der, de ligger i budsjettet. Men
hva betyr det, når man ikke er villig til å inngå noe kom­
promiss? Så vidt jeg vet, har ikke Fremskrittspartiet fler­
tall på Stortinget og vil sannsynligvis ikke få noe rent fler­
tall etter valget. I politikken er det et spørsmål om å inngå
kompromisser for å oppnå resultater, og det var min ut­
fordring til Fremskrittspartiet i en så viktig sak som angår
sikkerhet for barn og unge i trafikken.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Jenny Klinge (Sp) [18:24:21]: Det har vore mykje
snakk om tunnelar dette siste halvåret. Likevel er det lov
å håpe at vi politikarar ikkje har utvikla tunnelsyn. Somtid
kan ein likevel i løpet av debattane mistenkje oss for at vi
oppheld oss i kvar våre åtskilde tunnelar. -- Nok om det.
Etter raset i Hanekleivtunnelen har spørsmålet om eit
frittståande vegtilsyn vorte sett på dagsordenen igjen. Det
pragmatiske spørsmålet er om eit slikt tilsyn i større grad
enn med dagens system faktisk vil medføre auka trygg­
leik. Dette er m.a. eit spørsmål om korleis vi brukar res­
sursar og tilgjengeleg kompetanse. Dersom ein skulle
flytte pengar frå drift og vedlikehald av vegar til meir by­
råkrati, oppnår ein ikkje nødvendigvis målet om meir
tryggleik på vegane.
Derfor er fleirtalet i komiteen nøgd med at Regjeringa
meiner det er behov for ei grundig utgreiing av eit slikt
eventuelt sjølvstendig tilsynsorgan med ansvar for tilsyn
med tryggleiken i vegsektoren. Ein viktig del av denne ut­
greiinga vil vere å vurdere ei føremålstenleg ansvarsde­
ling mellom Statens vegvesen, departement og andre eta­
tar og eit slikt tilsyn.
Opposisjonen ønskjer at denne utgreiinga skal gjerast
ferdig fortare enn det Regjeringa legg opp til, og hevdar at
dette er nødvendig for tryggleiken. Det er viktig å presi­
sere at verda før Hanekleiv­saka og verda etterpå ikkje
gjekk frå himmel til helvete langs vegane og i tunnelane
våre.
Dersom det først skal opprettast eit vegtilsyn, vil eg
understreke at det er fornuftig å vurdere dette skikkeleg,
og det å gjere ting skikkeleg tek gjerne litt tid. Hastverk er
lastverk, er det noko som heiter, og når ein meiner at hast­
verk forårsakar redusert tryggleik langs vegane, er det
noko merkeleg å krevje at ein skal ha hastverk i spørsmå­
let om å opprette eit vegtilsyn.
Middelalderens korstog vart gjorde mot fjerne land.
Framstegspartiet er tydelegvis godt nøgd med å kunne
halde seg innanfor landets grenser når dei har funne målet
for sine korstog, nemleg bomstasjonane. I og med at det
er kort veg å fare, vert korstoga desto tettare, og i omtrent
kvar sak der ordet «bompengar» er nemnt, mobiliserer
partiet sterkt. Om det tener til stort anna enn å forlengje
møta, er uklårt, men det skaper i alle fall heftig ordskifte.
Eg skal villig innrømme at Senterpartiet er samd i ein del
av kritikken mot bompengeordningane, for vi meiner
prinsipielt at staten skal dekkje ein størst mogleg del av
veginvesteringane. Derfor aukar vi også samferdselsbud­
sjettet med 2,5 milliardar kr i forhold til det Framstegspar­
tiet var med og vedtok.
Denne regjeringa satsar skikkeleg på samferdsel, og
det ville ha vore spesielt om vi ikkje i tillegg skulle støtte
opp om det som måtte vere av lokale initiativ, der kommu­
nar og fylke ser at lokalsamfunna og næringslivet er tente
med å få gjennomført prosjekt raskare med bompengar.
Derfor tykkjer vi også det er svært positivt når denne sam­
leproposisjonen avklarer at ei ny bru over Nidelva kan
fullførast, og at ein kan finansiere gang­ og sykkelvegtil­
tak i Kristiansand.
Statsråd Liv Signe Navarsete [18:27:51]: St.prp.
nr. 68, som vart lagd fram samtidig med revidert nasjonal­
budsjett, inneheld ei rekkje viktige samferdslesaker. I re­
vidert nasjonalbudsjett føreslår Regjeringa ein auke i løy­
vinga til samferdsle på heile 462 mill. kr. Den største au­
ken gjeld konsekvensane av raset i Hanekleivtunnelen.
Dette gjer at kostnadene i samband med raset ikkje vil gå
ut over andre vegprosjekt, til skilnad frå det som har
skjedd tidlegare.
Representanten Helleland synest ikkje å ha fått med
seg dette i sin referanse til komande budsjett. Løyvingane
til jernbane medverkar m.a. til å betre sporkapasiteten,
noko som er viktig for godstrafikk på jernbana. Dei føre­
slåtte løyvingane til gang­ og sykkelvegar, påskjønings­
ordning for kollektivtransport og løyvingane til kollektiv­
transport i distrikta er viktige i Regjeringa si satsing på
kollektivtrafikk i heile landet.
Eg vil vere den fyrste til å understreke dei uheldige
konsekvensane av raset i Hanekleivtunnelen i romjula.
Detaljane ser eg ikkje grunn til å gå inn i no, då eg gjen­
nom vinteren og våren har orientert Stortinget eit utal
gonger, om alt frå framdrift på reparasjonsarbeidet i Ha­
nekleivtunnelen, til tiltak for aktuelle omkøyringsvegar,
tiltak for å fremje kollektivtransporten i området og spørs­
målet om økonomisk kompensasjon til næringsdrivande
langs den stengde vegstrekninga. Dette er viktige spørs­
mål, men for meg er det sentrale å hindre at ei slik hending
kan skje ein gong til.
I forhold til siste gong det gjekk eit tilsvarande ras i ein
norsk vegtunnel, i Oslofjordtunnelen, har eg difor sett i
gong mykje meir omfattande undersøkingar og arbeid,
både internt i Statens vegvesen og gjennom ekstern assis­
tanse.
I proposisjonen er eg også klar på at eg vil setje i gang
ytterlegare arbeid dersom det er behov for det. Seinast i
går fekk eg overlevert dei siste dokumenta i denne saman­
hengen. Eg fekk då overlevert tilrådinga frå ei arbeids­
gruppe med representantar frå Rådgivende Ingeniørers
Forening, Maskinentreprenørenes forbund, Entreprenør­
foreningen -- Bygg og Anlegg og Statens vegvesen, i til­
legg til ein rapport frå internrevisjonen i Statens vegvesen.

Em. 14. juni -- 1) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område 2) Forslag fra repr. Siv Jensen, Sortevik, Søttar
og Hoksrud om å sikre trygg ferdsel og gjenopprette tilliten til sikkerheten i norske veitunneler
3659
2007
Desse dokumenta har eg sjølvsagt sørgt for er offentleg
tilgjengelege.
Som dei fleste nok har registrert, har eg som ei førebels
vurdering funne at rapporten frå internrevisjonen ikkje er
tilstrekkeleg til at eg på ein grundig måte kan orientere
Stortinget om ansvarstilhøva i samband med raset i Hane­
kleivtunnelen. Eg vil difor no gi eit eksternt miljø i opp­
drag å undersøkje styrings­ og ansvarstilhøva i heile orga­
nisasjonen til Statens vegvesen når det gjeld denne saka. I
tråd med ryddig praksis i forvaltinga har vegdirektøren
bedt om permisjon i den tida ei slik undersøking vert gjen­
nomført.
Det kan ikkje vere tvil om at publikum sin tillit til Veg­
vesenet har vorte påverka, og ikkje i ei positiv retning. Det
viktigaste oppdraget mitt no er difor å sikre at forholda
vert lagde best mogleg til rette, slik at denne tilliten kan
byggjast opp igjen. I proposisjonen har ein presentert dei
vurderingane som så langt er gjorde av årsakene til raset,
og moglege tiltak for å hindre liknande hendingar i fram­
tida. Dette er tiltak på mange ulike nivå, frå konkrete ru­
tineendringar knytte til å drive tunnelarbeid til omfattande
organisatoriske endringar. Fleire av tiltaka, m.a. uavhen­
gige rådgivande kvalitetsgrupper og utgreiingar av eit
sjølvstendig vegtilsyn, vil ha effektar òg utafor tunnelane.
Saman med dei meir tunnelspesifikke tiltaka vil dette etter
mi vurdering medverke til at tilliten til Vegvesenet kan
verte bygd opp igjen.
Eg registrerer at komiteen, i det minste fleirtalet, sy­
nest å dele mi vurdering av behovet for tiltak. Fleirtalet
synest også å vere tilfreds med dei forslaga som eg har
lagt fram.
Som eg har understreka, både i proposisjonen og i brev
av 5. juni 2007 til Stortingets transport­ og kommunika­
sjonskomite som skriftleg svar på spørsmål, vil eg følgje
saka nøye òg med tanke på eventuelt framlegg for Stortin­
get utover den orienteringa som alt er lovd i budsjettfor­
slaget for 2008.
Når det gjeld spørsmålet om vegtilsyn, registrerer eg at
fleirtalet støttar ein prosess slik Regjeringa har føreslått.
Det er eit omfattande spørsmål, som vil kunne ha omfat­
tande konsekvensar for korleis ansvar og rådvelde vert
fordelt i sektoren, og føreset slik sett grundige vurderin­
gar.
Både fleirtalet og mindretalet i komiteen har peikt på
at kvaliteten i vinterdrifta ikkje er tilfredsstillande. Dette
vert også stadfesta av brukarundersøkingar som Statens
vegvesen har gjort. Då eg vart klar over problemet, tok eg
det difor opp i tildelingsbrevet til Statens vegvesen for
2007. Dette er òg følgt opp i eit eige brev til Vegdirekto­
ratet av 6. mars i år. Eg finn det på denne bakgrunnen
noko underleg når mindretalet i komiteen kjem med ka­
rakteristikkar som ansvarsfråskriving. Eg kan forsikre om
at me er sterkt opptekne av å betre kvaliteten og beredska­
pen i vinterdrifta, og at me i den samanhengen vurderer
alle forhold.
Statens vegvesen har prioritert ei oppfølging av entre­
prenøren og òg utforminga av kontrakten, slik at ein best
mogleg kan sikre kvaliteten. Statens vegvesen vil òg sjå
nærare på korleis etaten saman med entreprenørane kan
gjennomføre forbetringar i handteringa av kriser og ek­
straordinære vegtilhøve.
Eg ser at tida ikkje strekk til, og eg teiknar meg til eit
innlegg på 3 minutt.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Trond Helleland (H) [18:33:17]: Vi hadde en høring
i komiteen i forbindelse med samleproposisjonen. Der var
BNL­Byggenæringens Landsforening representert ved
Audun Lågøyr. Han hadde med seg direktør Davik i
Mesta. De var opptatt av at det i november ble gitt et man­
dat til en arbeidsgruppe som skulle samarbeide med an­
leggsbransjen og Vegvesenet om funksjonskontrakter og
vintervedlikehold.
Mandatet ble gitt i november. Etter det hørte ikke byg­
genæringen noe. De sendte brev i mars og fikk heller ikke
svar på det. Vi hadde høring i slutten av mai. I proposisjo­
nen står det at utvalget skal legge fram sitt arbeid 1. juli.
Er det nå opprettet kontakt mellom BNL og Statens veg­
vesen? Synes statsråden at det er tilfredsstillende at en ak­
tør som blir invitert til å delta i et slikt arbeid, ikke hører
noe før like før fristen går ut?
Statsråd Liv Signe Navarsete [18:34:17]: Fristen er
som omtalt. Eg ventar at arbeidet vert lagt fram som be­
stilt, og eg ventar at ein har dei nødvendige kontaktane,
slik at ein får gjort eit grundig arbeid. Eg beklagar dersom
nokon har vorte utelaten frå den kontakten. Eg er ikkje
kjend med dette, men eg skal sjølvsagt undersøkje om det
er tilfellet.
Per Sandberg (FrP) [18:34:47]: Jeg vil følge litt opp
det representanten Helleland sa, om det som går på funk­
sjonskontrakter.
Det kom også fram i høringen, og andre har vel også
vært inne på det, utfordringen i forhold til størrelsen på
funksjonskontrakter. Det ble sagt at det kanskje kunne ha
vært nyttig å dele opp funksjonskontraktene, slik at små
og mellomstore entreprenører i større grad kunne få et ei­
erforhold til denne type funksjonskontrakter. Det ville
kanskje gi bedre kompetanse, mer treffsikkerhet, og ikke
minst kunne vi få utnyttet den ledige kapasiteten som fin­
nes blant små og mellomstore entreprenører. Kan det
være slik at statsråden og Regjeringen på et eller annet
tidspunkt vil vurdere om små og mellomstore entreprenø­
rer også får være hovedkontraktører?
Statsråd Liv Signe Navarsete [18:35:39]: Det er
heilt sikkert fordelar knytte til det å ha små og mellomsto­
re entreprenørar inn i hovudkontrakten. Dilemmaet er
sjølvsagt at det vert mange å følgje opp. Vi får vente på
det som kjem i rapporten der ein gjennomgår funksjons­
kontraktane.
For eigen del har eg i fleire samanhengar, både når det
gjeld drift og vedlikehald og for så vidt også på investe­
ringssida i mindre prosjekt, vore oppteken av at dei små
og mellomstore entreprenørane skal vere i stand til å kon­
kurrere. Eg har ikkje drøfta spørsmålet direkte i samband

2007
3660 Em. 14. juni -- 1) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område 2) Forslag fra repr. Siv Jensen, Sortevik, Søttar
og Hoksrud om å sikre trygg ferdsel og gjenopprette tilliten til sikkerheten i norske veitunneler
med funksjonskontraktar på det grunnlaget, men eg er
open for å gjere ei slik vurdering. Eg synest det kan vere
fornuftig, men eg må òg lytte til eventuelle motførestellin­
gar. Så eg vil gjerne ta med meg dette innspelet vidare.
Borghild Tenden (V) [18:36:42]: Som jeg sa i mitt
innlegg, er jeg glad for det som står i proposisjonen om ut­
redning av et veitilsyn. Men som jeg også sa i mitt inn­
legg, ser jeg ikke helt nødvendigheten av at det skal ta så
lang tid. Det skal settes ned et offentlig utvalg som skal se
på behovet, og først om et år skal man gå videre i saken.
Behovet er der. Det er det flere som påpeker, som jeg også
sa i mitt innlegg. Kunne man ikke heller bruke dette året
her til å se på mandatet og myndighetsområdet til et uav­
hengig veitilsyn?
Statsråd Liv Signe Navarsete [18:37:29]: Eg har
tidlegare svara på det spørsmålet her i Stortinget. Eit
eventuelt vegtilsyn vil endre ansvarsforholda når det gjeld
både tilsyn, vedlikehald og investeringsbehov, betydeleg i
forhold til det me kjenner i dag. Korleis linjene mellom eit
eventuelt vegtilsyn og andre som har ansvar for vegsekto­
ren, skal trekkjast opp, er ikkje eit enkelt og lettvint spørs­
mål å vurdere. I tillegg har det sjølvsagt andre organisato­
riske og økonomiske sider som eg trur trass i alt kan vere
enklare å halde seg til, men spesielt dei avgrensingane,
drøfting og vekting av ansvarsforhold vert viktige fordi
vegsektoren er så stor -- me har over 90 000 km veg. Det
vert ein heilt anna dimensjon på eit eventuelt vegtilsyn
enn dei tilsyna me kjenner i dag. Difor treng me ei grun­
dig vurdering og utgreiing, og me treng å ta oss den tida.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Torstein Rudihagen (A) [18:39:00]: Raset i Hane­
kleivtunnelen på E18 i Vestfold har fått stor omtale i sam­
leproposisjonen. Vi har levd i den trua at vi i dette landet
har den beste kompetansen på tunnelbygging, og derfor
blir det sterke reaksjonar på at eit slikt ras kunne skje, og
også på det som granskingsrapportane har avdekt i etter­
tid. Heldigvis blei ingen skadde, men vi kan ikkje på no­
kon måte godta at vi har rasfarlege tunnelar. Vi må gjere
det som gjerast kan for at trafikantane skal vere trygge
her. Sikringsarbeidet som blei utført i Hanekleivtunnelen,
viser seg å vere skandaløst dårleg. Da inspeksjonen av­
dekte at Løkentunnelen, Bolstadtunnelen og fire andre
tunnelar treng tilleggssikring, blir dette enda meir alvor­
leg.
Den fyrste granskingsrapporten slår klart fast at årsaka
til raset i Hanekleivtunnelen er ei undervurdering av sik­
ringsbehovet i dette vanskelege berget. Kvifor det blei un­
dervurdert, gir ikkje rapporten eit endeleg svar på, men
ein peikar på ei rekkje forhold som i høgste grad er kri­
tikkverdige og kan vere medverkande: dårleg organise­
ring, uklar rollefordeling, uklare ansvarsforhold, mang­
lande ingeniørgeologisk kompetanse, osv. Uansett var det
Statens vegvesen som hadde ansvaret, og som må tole
rettkomen kritikk for måten desse prosjekta blei handterte
på. Dette må òg få konsekvensar for korleis Vegvesenet
styrer og organiserer sine prosjekt. Vi må gjere folk tryg­
ge på at så dårleg arbeid ikkje blir gjort framover.
No kjenner vi også innhaldet i den omtalte internrap­
porten, og han har, som statsråden var inne på, så betyde­
lege manglar at Regjeringa foreslår ytterlegare gransking
av eksternt firma. Ei slik gransking må sjølvsagt stille
spørsmål om og forhåpentleg finne svar på kvifor det ik­
kje blei rapportert til fylkesvegkontoret og Vegdirektora­
tet under arbeidet, og kven sitt ansvar dette er. Det er na­
turleg at vegdirektøren fekk permisjon når denne gran­
skinga blir gjennomført.
Det byggjer ikkje akkurat opp om tilliten til Vegvese­
net det som er kome fram, og det kan ikkje vere tvil om at
her må det til endringar og forbetringar.
I debatten i kjølvatnet av desse hendingane er det stilt
spørsmål ved om trong økonomi på prosjekta og fokuse­
ring på rask framdrift har vore årsak til slurv i arbeidet.
Det har vegdirektøren tilbakevist, men eg trur det uansett
er grunn til å presisere frå Stortingets talarstol -- om nokon
skulle vere i tvil -- at ønsket om rask framdrift og rimeleg
kostnad aldri må få følgjer for tryggleiken.
Eg vil rose samferdselsministeren og Regjeringa for
måten denne situasjonen har blitt handtert på: tiltak for å
få utbetra tunnelane så raskt som mogleg, tiltak i forhold
til omkjøringsvegane, betra informasjon om kollektivtil­
bod og ei tilleggsløyving i revidert på 345,2 mill. kr, som
utover reparasjonsarbeid i tunnelane går til tiltak på om­
kjøringsvegane og andre ekstrautgifter som Vegvesenet
har hatt. Bompengeselskapa får òg dekt tapte inntekter.
Dessutan blei det raskt sett ned ei undersøkingsgruppe
for å finne årsaka og foreslå forbetringstiltak. I proposi­
sjonen er det referert åtte konkrete forslag til forbetringar.
I tillegg er det lagt fram ein rapport frå eit partssamansett
utval og, som vi har vore inne på, ein eigen intern rapport
i Vegvesenet. Det er òg sett i gang inspeksjon av alle tun­
nelane. Eg kan vanskeleg sjå korleis Regjeringa kunne ha
handtert dette på ein annan måte, eller på ein betre måte.
Det er verdt å merke seg det som står i proposisjonen, at
da eit liknande ras gjekk i Oslofjorden i 2003, tok ikkje
daverande statsråd Torild Skogsholm noka aktiv rolle for
å undersøkje rasfaren i andre tunnelar, ikkje eingong i dei
nærmaste områda med liknande geologiske forhold som
Hanekleivtunnelen ligg i.
Det avgjerande no er at alle tunnelane blir kontrollerte,
at tunnelane blir sette i trygg og god stand, og at heilt nød­
vendige organisatoriske endringar i Vegvesenet blir gjor­
de.
På NRK i dag tidleg blei det påstått at Vegvesenet ikkje
hadde god nok kompetanse på tunnelarbeid og tunnelin­
speksjon. Om det skulle vere rett, må iallfall ekstern ek­
spertise brukast, slik at vi kan vere sikre på at vi er på den
trygge sida. Eg er klar over at utfordringa er mangel på in­
geniørgeologar.
Til slutt: Når det gjeld tunnelinspeksjonar, er det grunn
til å merke seg at departementet skriv at ein vegtunnel kan
vere opp til seks­sju gonger dyrare å halde ved like enn
ein veg i dagen. Dette må eg innrømme bekymrar meg. Vi
har 952 tunnelar på riks­ og fylkesvegnettet, og vi har
mange på gang. Når vi reiser rundt med komiteen, blir vi

Em. 14. juni -- 1) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område 2) Forslag fra repr. Siv Jensen, Sortevik, Søttar
og Hoksrud om å sikre trygg ferdsel og gjenopprette tilliten til sikkerheten i norske veitunneler
3661
2007
i tillegg presenterte for ønsket om lange tunnelar under
fjordar og gjennom fjell. Bekymringa mi er at vi i vedli­
kehaldsbudsjettet vårt blir veldig oppbundne i tunneldrift.
Det blir ei stor utfordring å få auka vedlikehaldsbudsjetta
nok til å greie både dette og eit godt vedlikehald på eit
vegnett som roper på meir pengar. Sjølvsagt må vi byggje
tunnelar med vår topografi og geografi, men der det kan
vere gode alternativ med veg i dagen, bør vi vere kritiske
til tunnelbygging.
Øyvind Halleraker (H) [18:44:30]: Høyre har i den­
ne innstillingen en merknad om Sotrasambandet sammen
med Fremskrittspartiet og Venstre. Det er kanskje det ste­
det i Norge hvor vi har raskest voksende trafikkutvikling,
og behovet for en ny broforbindelse er sterkt påtrengende.
Og det går fort. I 1973 var det ferje i dette sambandet. I
dag er det opptil 25 000 kjøretøyer i døgnet, og trafikken
er økende. Så det er behov for en rask avklaring og en ka­
pasitetsutvidelse. KS1­prosessen må derfor gå parallelt
med annen planlegging. Samferdselsministeren er kjent
med denne problemstillingen, og det er mange, mange tu­
sen mennesker i regionen vest for Bergen som setter sin
lit til at hun rydder opp i den usikkerhet som Vegdirekto­
ratet har skapt mot råd fra egen regionvegsjef.
I denne samleproposisjonen har også AutoPASS fått
relativt bred plass. AutoPASS er en suksesshistorie, og
AutoPASS er i bruk på mange vegprosjekter i hele landet.
Det er et viktig mål for Høyre å utvide anvendelsesområ­
det for AutoPASS for å gjøre det enda enklere for trafi­
kanter og brukere. Da mener vi først og fremst å gjøre det­
te tilgjengelig for landets bilferjer og i neste omgang kan­
skje også i f.eks. parkeringsanlegg. Her er det behov for
noe større tempo. Vi kjenner jo til at statsråden i budsjettet
for inneværende år trakk tilbake forsøksordningen med
gratis passasjerer på ferjene, som er nødvendig for å inn­
føre AutoPASS.
NORITS­prosjektet og CECARE­prosjektet i nordisk
og europeisk sammenheng er en videreutvikling av det
norske AutoPASS -- Samordnet betaling. Dette er prosjek­
ter som bedrer interoperabilitet i Norden og Europa, hvor
norsk kompetanse og teknologi er i førstedivisjon. Her har
man altså en stor mulighet til å være med på å prege ut­
viklingen.
Statens vegvesen har tøffe dager for tiden, men på dette
feltet er det virkelig grunn til å gi etaten anerkjennelse.
Her har man gjort en strålende jobb og gjør det fortsatt.
Men AutoPASS må ikke bli noen sovepute i vår innsats
for å holde innkrevingskostnader, og spesielt finanskost­
nader, nede. Finanskostnader er den viktigste paramete­
ren for brukerfinansierte prosjekter. For Høyre er trafikan­
tene det viktigste, og dermed må vi lete med lys og lykte
etter alle forbedringer her.
I samleproposisjonen er også Svinesundsprosjektet be­
skrevet. Det har store driftsomkostninger, og i denne sa­
ken inviteres vi til å endre et uhensiktsmessig opplegg for
trafikantene på Svinesund. Et annet forhold jeg kan nev­
ne, er at prosjektet sliter med atskillig høyere rentekostna­
der enn alle andre bompengeprosjekter, som har annen
type garanti og finansiering. Her er det staten som påtvin­
ger en rente som ikke engang er konkurranseutsatt. Dette
tyder på at staten ikke er flink til å drive bompengesel­
skap. Høyre er opptatt av lokal styring med bompenge­
prosjekter og vil appellere til statsråden om å fastholde at
lokal styring og ledelse ofte er det beste -- så også her.
Svein Gjelseth (A) [18:48:57] : Dei siste to åra har eg
reist mykje rundt om i landet vårt. Eg har besøkt ei rekkje
bedrifter, og eg trur ikkje at eg lyg når eg seier at eg ikkje
har vore innom ei einaste bedrift utan at samferdsel har
vore på dagsordenen. Desse bedriftsbesøka har fortalt
meg kor viktig gode kommunikasjonar er for næringslivet
vårt. Eg har tidlegare sagt frå denne talarstolen kor avgje­
rande det er for næringslivet si konkurranseevne, verdi­
skaping og sysselsetjing at vi har eit godt utbygt og effek­
tivt transportnett. Vi veit også at hovudtyngda av be­
folkninga og næringslivet er lokalisert langs kysten. Det
er også her størsteparten av verdiskapinga skjer.
I regjeringserklæringa har vi ei målsetjing om å flytte
mest mogleg gods frå veg til sjø og bane. Her er vi godt i
gang i høve til fleire viktige transportkorridorar. Eg vil i
den samanhengen nemne både Bergensbana og Nord­
landsbana, som begge fraktar ein vesentleg del av godset
frå dei mange distriktsarbeidsplassane i begge desse
landsdelane.
Sjøtransport og hamner er også ein viktig del av trans­
portpolitikken. Knutepunktshamner der både bane og veg
møter sjø, vert ein stadig viktigare del av infrastrukturen
vår. Likevel, med den geografien vi har i dette langstrakte
landet vårt, vil vegen for all tid vere ei viktig og heilt nød­
vendig transportåre. Gode og trygge vegar er derfor heilt
avgjerande for konkurranseevna til næringslivet, avgje­
rande for at varene skal kome ut på marknaden, og avgje­
rande for at folk skal kome trygt til og frå. Derfor er det
gledeleg at Regjeringa også i samleproposisjonen har med
fleire vegprosjekt som vil gjere kommunikasjonane endå
betre. Eg skal ikkje nemne alle, men eg vil innom nokre.
Når det gjeld utviding av bompengeinnkrevjinga på
strekninga E6 Trondheim--Stjørdal for å delfinansiere
bygging av ny Nidelv bru, er alle partia i komiteen utan­
om Framstegspartiet veldig nøgde med at det her er funne
ei finansieringsløysing som gjer det mogleg å starte byg­
ging av dette viktige vegprosjektet to år før det ligg inne i
handlingsprogrammet. Det same fleirtalet vil rose dei to
fylkeskommunane og Stjørdal, Malvik og Trondheim
kommunar for initiativet og medverknad til finansiering.
Det er nettopp denne kreativiteten som gjer det mogleg å
få brua på plass to år tidlegare enn planlagt.
Ei anna viktig sak som det vert opna for, er å forlengje
eksisterande bompengeordning i Kristiansand for å fi­
nansiere bygging av eit samanhengande gang­ og sykkel­
vegnett i Kristiansand. Gang­ og sykkelvegnettet er ein
viktig lekk i Kristiansand sitt transportsystem, så dette
vert eit stort og viktig framsteg for byen.
Ei anna kreativ løysing for å kome tidlegare i gang enn
planlagt med viktige prosjekt kan vere forskotering. Møre
og Romsdal og Sør­Trøndelag fylke har gått saman og
forskotert utbetringa av eksisterande veg E39 på streknin­
ga Renndalen--Staurset bru i Møre og Romsdal og Sør­

2007
3662 Em. 14. juni -- 1) Ein del saker på Samferdselsdepartementets område 2) Forslag fra repr. Siv Jensen, Sortevik, Søttar
og Hoksrud om å sikre trygg ferdsel og gjenopprette tilliten til sikkerheten i norske veitunneler
Trøndelag. Igjen gir det same fleirtalet i komiteen si til­
slutning til eit positivt initiativ.
Heilt til slutt vil eg rose Regjeringa for handlekraft.
Det gjeld bl.a. Atlanterhavstunnelen i Møre og Romsdal
og presiseringa av vedtaket om fordeling av eventuelle
innsparingar. Presiseringa stadfestar det Møre og Roms­
dal fylke og kommunane Kristiansund, Frei og Averøy
heile tida har lagt til grunn, nemleg at eventuelle innspa­
ringar skal fordelast likt mellom trafikantane og kommu­
nane -- ei viktig sak med stort lokalt engasjement.
Forskjellen på Bondevik II­regjeringa med Framstegs­
partiet som støtteparti og Stoltenberg II­regjeringa er at
denne regjeringa innfrir løfta også i Nasjonal transport­
plan.
Presidenten: De talerne som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Tor­Arne Strøm (A) [18:53:40]: Det meste er sagt
om samleproposisjonen, men jeg vil henlede oppmerk­
somheten på Kap. 4.1 Forhandlingar mellom Samferd­
selsdepartementet og Hurtigruten Group ASA.
Det er viktig det komiteen har sagt i merknads form der
vi viser til at nettolønnsordningen ble innført som et ledd
i å bedre konkurransesituasjonen for Hurtigruta, og at vi
er veldig tilfreds med dette tiltaket. Vi merker oss at par­
tene er enige om å gjennomføre målinger for å følge opp
de krav forskriften om NO x ­avgift pålegger skipsfarten,
og at en vil komme tilbake til resultatet til høsten.
Men det betyr at en ved de forhandlingene som skal
skje, ikke må svekke konkurranseevnen til Hurtigruta.
Denne regjeringen innførte nettolønnsordningen, slik at
konkurransesituasjonen skulle bli bedre for Norges vare­
merke. Da må man se på gode løsninger også i de kom­
mende forhandlinger, slik at man ikke er tilbake til ut­
gangspunktet fra før nettolønnsordningen ble innført. Da
kan det være på sin plass helt til slutt å sitere noe fra det
den nye administrerende direktør, Olav Fjell, uttalte til
NTB den 13. juni 2007. Han sier bl.a. at
«det blir viktig å avstemme de samfunnsmessige for­
ventningene til hurtigrutedriften, mot de offentlige be­
vilgningene til driften. Mindre ansvar eller mer pen­
ger».
Det er faktisk hele essensen. Og videre:
«Selve hurtigrutedriften koster mer enn den gir i
inntekter. For å opprettholde rutetilbudet bidrar myn­
dighetene økonomisk. I arbeidet med å skape et sunt
økonomisk fundament for Hurtigruten er det viktig å få
avstemt forventningene begge veier, sier Olav Fjell til
NTB.
-- Det betyr i klartekst økt offentlig innsats, eller redu­
serte offentlige forventninger?
-- Ja. Det viktigste arbeidet for å realisere potensialet i
merkenavnet og få et sunt økonomisk fundament må
gjøres innad i Hurtigruten, men det blir også viktig å
få avstemt de offentlige forventningene, sier Fjell.»
Da vil jeg si at det var konstellasjonen med Senterpar­
tiet, SV og Arbeiderpartiet sammen med Fremskrittspar­
tiet som fortsatt ville ha Hurtigruta i den tilstanden den
var i, og med det seilingsmønsteret den hadde. Det ville
ikke Bondevik II­regjeringen. Da blir det også veldig vik­
tig ved kjøp av de tjenestene man ønsker, å ha Hurtigruta
som det varemerket det er i dag, også ved et veivalg fram­
over.
Steinar Gullvåg (A) [18:56:54]: Jeg vil innlednings­
vis få lov til å takke samferdselskomiteen for at de på
overtid har kastet seg om og behandlet den fylkeskommu­
nale forskotteringen av en midlertidig togstasjon for San­
defjord Lufthavn Torp. Vestfold fylkesting vedtok så sent
som 14. mai å bevilge 7 mill. kr til å dekke utgiftene til til­
retteleggingen av gamle Råstad stasjon på Vestfoldbanen.
Dermed kan Jernbaneverket nå sette i gang arbeidene i
høst, slik at stasjonen blir klar til bruk i 2008. Tilbringer­
tjenesten til Sandefjord Lufthavn, som faktisk er en av
landets mest trafikkerte flyplasser, har jo vært et problem.
I dag går hovedtyngden av trafikken til og fra flyplassen
med privatbil eller drosje, noe også med buss. Men nå kan
vi altså øke kollektivandelen til Torp. Og alle hjerter gle­
der seg over at flyplassen får en egen jernbanestasjon, selv
om vi gjerne skulle hatt et mer tidsmessig jernbanetilbud
enn det som Vestfoldbanen i øyeblikket er. Det er i grun­
nen bemerkelsesverdig at Fremskrittspartiet av en eller
annen grunn ikke er med på en fellesmerknad i akkurat
denne saken.
Så er det kanskje naturlig at en Vestfold­representant
med bakgrunn i veietaten fletter inn noen kommentarer til
den veiskandalen som nå rulles opp i fylket, og som får
stadig større og nye dimensjoner. Raset i Hanekleivtunne­
len 1. juledag har avslørt at det vi trodde var et veitekno­
logisk praktverk, snarere er det motsatte. Det er trist for
trafikantene, det er trist for fylket, og det er trist for Sta­
tens vegvesen.
Ved siden av ekspertutredningen om raset i Hanekleiv­
tunnelen foreligger det nå en rapport fra internrevisjonen
i Statens vegvesen. Den gir så vidt jeg erfarer, ikke svar på
alle hovedspørsmål, nemlig hvem som i alle deler hadde
ansvar for hva ved gjennomføringen av anlegget.
Derimot er internrevisjonens rapport svært klar på
plasseringen av ansvaret for selve utføringen av anleggs­
arbeidene: Det ligger i byggherrerollen at byggherren har
ansvaret for å følge opp produksjonen. Ansvaret var med
andre ord plassert, men ble ikke tatt.
Jeg har tidligere tatt til orde for at en uhildet instans bør
saumfare alle deler av utbyggingen av E18 i nordre Vest­
fold. For mitt vedkommende synes jeg det hadde vært na­
turlig å tenke på Riksrevisjonen i så henseende. Men jeg
noterer meg at statsråden har til hensikt å engasjere en an­
nen uhildet instans i denne sammenhengen.
G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Statsråd Liv Signe Navarsete [19:00:14]: Eg vil òg
kommentere nokre andre punkt i innstillinga.
Framstegspartiet har hevda at eg har gitt ukorrekt in­
formasjon til Stortinget om Haukelitunnelane, og har kri­
tisert dette. Arbeidet med Haukelitunnelane vil snart

Em. 14. juni -- Delvis bompengefinansiering av prosjekt og tiltak
på Haugalandet i Rogaland og Hordaland
3663
2007
kome i gang, i eit omfang som tilsvarar det som er opp­
havleg føresett. Eg meiner eg heile tida har orientert Stor­
tinget om utviklinga i saka, og då det vart skapt uvisse i
fjor ved at Statens vegvesen hadde lyst ut prosjektet med
større omfang og høgre kostnader enn det Stortinget had­
de sagt, stoppa eg prosjektet, som eg òg orienterte om i
budsjettproposisjonen for 2007. Eg meiner at eg ikkje på
noko tidspunkt har gitt ukorrekt informasjon til Stortin­
get.
Framstegspartiet framhevar både den forlengde inn­
krevjinga i Kristiansand og bruk av bompengar til drift av
kollektivtrafikken som moglege ESA­saker. Direktivet
som regulerer dette, det såkalla Eurovignettdirektivet, slår
klårt fast at bompengeringar i byområde ikkje er omfatta
av direktivet. Det forundrar meg litt at Framstegspartiet
med si interesse for bompengar ikkje er klår over dette.
Jondalstunnelen har òg fått ein visitt, og fleire opposi­
sjonsparti understrekar at det er viktig at bygginga kan ta
til så snart som mogleg. Etter innkalling av regulerings­
plan i Kvinnherad har Miljøverndepartementet i dag
meldt at ein ikkje finn grunnlag for å oppheve denne.
Likevel er ikkje plansituasjonen heilt avklåra, i og med at
fylkesmannen i Hordaland har ei klage under handsaming
som òg gjeld same plan. Når den føreligg, vil eg leggje
fram saka for Stortinget så snart som mogleg.
Når det gjeld lukking av dei ulike tilrådingane frå Ha­
varikommisjonen om luftfart, har me lukka 13 av dei 15
tilrådingane. I og med at Luftfartstilsynet sjølv vart under­
søkt av Havarikommisjonen, var det departementet som
tok på seg oppgåva med å gå gjennom tilrådingane. For å
få heile saka godt belyst har saka vore ute på ymse høy­
ringar, og dei siste høyringsutsegnene kom fyrst på nyåret
i 2007. Etter det fann ein å kunne lukke 13 av tilrådingane.
Vidare skal sjølvsagt fleire tema følgjast opp, både i etats­
møte og i ordinære budsjettprosessar, og me arbeider no
med ein strategiplan for norsk luftfart der eg m.a. vil ta
opp spørsmål knytte til flytryggleik i luftfarten. Eg håpar
å ha ferdig ein slik plan i 2007.
I forhold til Dokument nr. 8:73, frå Framstegspartiet,
er eg tilfreds med at heile komiteen, med unntak av Fram­
stegspartiet sine medlemer, held fast ved at vedtak med
omfattande budsjettverknad i hovudsak skal skje i sam­
band med dei ordinære budsjettprosessane. Eg registrerer
at fleirtalet i komiteen ynskjer å gå vidare langs dei linene
som eg føreslo i St.prp. nr. 68 for å gjenreise tilliten til
tryggleiken i norske vegtunnelar, og er glad for det.
Torstein Rudihagen (A) [19:03:45]: Proposisjonen
har òg ein omtale av vintervedlikehald, og vi var så vidt
innom det i ein replikkrunde med representanten Jan Sahl.
Eg har frå mange kantar registrert ei nokså sterk misnøye
med manglande vedlikehald. Dette gjeld både sommar­
og vintervedlikehald. Regjeringa har no løyvt meir til
vedlikehald enn nokon gong, ein auke på 500 mill. kr. Og
det er veldig bra, slik som òg proposisjonen beskriv, at
Regjeringa no tek initiativ til eit omfattande arbeid for å
gå gjennom alle standardar for drift og vedlikehald av
driftsvegar. Erfaringane tilseier at det må til ei skjerping
av krava i funksjonskontraktane mellom Vegvesenet og
entreprenørane og ei styrking av kontrollen med at arbei­
det blir utført i samsvar med krava. Så dette vil da forhå­
pentlegvis gi eit langt betre vegvedlikehald. Men admi­
nistrasjon og kontroll er ressurskrevjande, og det er, iso­
lert sett, ei overføring av viktige ressursar frå vedlike­
haldsoppgåver til byråkrati og administrasjon. Så når
opposisjonen i ein merknad påstår at omorganiseringa har
gitt 1 milliard kr meir til veg kvart år, er min påstand, som
sagt, at mykje av vinninga går opp i spinninga, og resulta­
tet er dårlegare vedlikehald.
Når Vegvesenet ikkje lenger har såpass som ein spade
som dei kan fylle hola med, blir desse hola ofte ståande.
Det er påfallande at det skal vere så vanskeleg å få utført
sjølv små nødvendige reparasjonar. Sjølvsagt var private
entreprenørar òg svært mykje brukt da Vegvesenet hadde
eiga produksjonsavdeling, ja faktisk var 78 pst. av arbei­
det ute på konkurranse da òg, så det var ikkje noko poeng
i seg sjølv at ein skulle auke konkurransen. Poenget var at
når innkjøparane hadde moglegheit til å gjere det sjølve,
var dei med og pressa prisane ned. Dessutan var det man­
ge gonger at det var meir hensiktsmessig og raskast å gje­
re det sjølv. Tiltaka som var nødvendige på Haukelitunne­
len, kunne f.eks. vore gjorde mykje raskare enn det vi no
opplever. Dessutan blei Vegvesenet tappa for mykje nød­
vendig innkjøps­ og kontrollkompetanse.
Når departementet no tek tak i vedlikehaldsproblema­
tikken på ein god måte, meiner eg òg at vi bør få ei uhilda
evaluering av kva slags effekt desse omstillingane har gitt,
og kva slags konsekvensar det har at Vegvesenet ikkje i
det heile har noka vedlikehalds­ eller produksjonsavde­
ling. Da fekk vi iallfall eit betre grunnlag for å diskutere
dette.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene
nr. 17 og 23.
(Votering, se side 3718 og 3721)
S a k n r . 1 8
Innstilling frå transport­ og kommunikasjonskomite­
en om delvis bompengefinansiering av prosjekt og tiltak
på Haugalandet i Rogaland og Hordaland (Innst. S. nr. 214
(2006­2007), jf. St.prp. nr. 57 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra transport­ og kommuni­
kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til
statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen -- innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Hallgeir H. Langeland (SV) [19:07:27] (ordførar for
saka): Det er ei glede for meg som saksordførar å leggja
fram denne lenge etterlengta pakka for Haugalandsområ­

2007
3664 Em. 14. juni -- Delvis bompengefinansiering av prosjekt og tiltak
på Haugalandet i Rogaland og Hordaland
det. Eg trur noko av grunnen til at det har teke så lang tid,
bl.a. er stor motstand lokalt, med eit stort framstegsparti
som har øydelagt mykje for framdrifta, og eg er glad for
at me no sørgjer for å få dette prosjektet i gang, få tiltaka
gjorde, i staden for å stå på sidelinja og ropa på staten, og
bruka pengar frå oljefondet til alle moglege gode tiltak.
Her har me no ei regjering som faktisk handlar, legg saka
fram, får tiltaka i gang. Ikkje minst gjer me det fordi me
ser at det òg har positive effektar knytte opp mot miljø, og
knytte opp mot å redusera veksten i biltrafikken i byom­
råde. Dessutan gjev det moglegheit til ei betre kollektiv­
satsing i området. Det har ikkje minst Karmøy, Hauge­
sund og Tysvær SV hatt som viktige føresetnader for å
vera med på denne pakka, og det er no heilt klart ein del
av pakke­biletet.
Eg trur at fleire og fleire på Haugaland, når ein kjem i
gang med det og får fart i utbygginga -- ein har jo begynt
med Skåredalskrysset -- vil være nøgde med at me andre
ikkje gjorde som Framstegspartiet, ropte på pengar, men
fekk aldri noko til. Det er her me no viser handling og gjer
det som lokalbefolkninga har bedt oss om.
Så minner eg òg om at mange av dei tinga me gjer, fak­
tisk skjer i eit trafikksikkerheitsperspektiv for å redusera
talet på ulykker på ein del strekningar, sjølvsagt i tillegg
til å få vekk store bilkøar som skaper forureining, og som
gjer at folk flest står i bilkø og roper på meir pengar, i sta­
den for at folk flest faktisk får dei vegane som dei no får
på Haugalandet.
Komiteen har òg gjort det heilt klart at ein ønskjer å få
inn kommunen Karmøy, som ikkje har ønskt å slutta seg
til dette før det kom heilt tydelege kollektivsignal, og der
Framstegspartiet er det største partiet og dermed den
største bremseklossen for ny vegbygging, og fleirtalet i
komiteen er tydeleg på at me må gjera alt me kan for at ik­
kje det skal forseinka prosessen med heile pakka, i og
med at Karmøy kommune òg har tilrettelagt for kor bom­
mane skal stå.
Me gjekk nokre rundar med styringsproblematikken.
Eg må seia at etter å ha besøkt statens vegkontor på Hau­
galandet og snakka med leiaren deira, Astrid Eide, er eg
veldig glad for at sekretariatet dermed blei liggjande lo­
kalt i Haugesund. Me håper òg at fylkeskommunen sør­
gjer for at ein blir godt representert frå lokalpolitisk nivå
i den politiske styringa som skal driva dette prosjektet
fram, slik at det blir godt forankra lokalt.
Så håper jo komiteens fleirtal at ein prioriterer ting
knytte opp mot kollektivtrafikk og trafikksikkerheit, men
overlèt dei endelege beslutningane til det som ligg i pro­
posisjonen, og det som skjer i dei lokale styringsgruppe­
ne.
Me er sjølvsagt òg frå fleirtalet si side opptekne av at
ein ikkje skal ha unødvendig store administrative kostna­
der ved innkrevjing, og at ein ser på moglegheiter for å få
ei meir kostnadseffektiv drift enn det ein har lagt opp til
så langt.
Eg synest det er bra at Regjeringa no får solid støtte for
det aller meste for å utvikla ikkje minst kollektivtilbod og
vegtilbod på Haugalandet, og hadde vel håpt at det største
partiet i området, f.eks. på Karmøy, ville vera med og bi­
dra til løysingar, slik ein gjer i Oslo, slik ein gjer på Os, og
slik ein gjer i andre kommunar der ein faktisk ønskjer re­
sultat av politikken, og ikkje berre roper høgst mogleg på
resultat ein ikkje får.
Øyvind Halleraker (H) [19:12:24]: Nok en gang ser
vi at lokale krefter samler seg om viktige utfordringer i sin
region og ønsker en fortgang for å få løst prosjekter til
beste for næringsliv og folk flest.
Saksordføreren redegjorde greit for Haugalandspak­
ken, som jo vesentlig er prosjekter på E134, rv. 47 og til
dels også på E39 i både Rogaland og Hordaland.
Høyre støtter flertallsinnstillingen i denne saken. Det
er ikke fordi vi er så overbegeistret for nok et bompenge­
prosjekt, men fordi det er viktig å få løst de utfordringene
som ligger i pakken, og ganske særlig fordi det er ønsket
lokalt og fra fylkesnivå. Jeg tillater meg likevel noen
merknader.
I løpet av våren og komiteens behandling av saken har
Karmøy gjort vedtak om å slutte seg til, slik det faktisk
opprinnelig var tenkt. Og det er bra. Det er viktig nå at de­
partementet gjør det som er mulig for å hente inn denne
slakken som oppstod ved at Karmøy på en måte meldte
seg ut av det gode selskap, og at de da får kommunen inn
igjen i Haugalandspakken uten å tape tempo.
Så til organiseringen av arbeidet. Det var i proposisjo­
nen lagt opp til en organisasjonsmodell som var urimelig,
all den tid staten kun bidrar med 26--27 pst. av investerin­
gene. Regjeringspartiene reagerte også på dette, og dette
er man kommet delvis i møte. Vi i Høyre mener fortsatt at
fylkeskommunen og kommunene burde blitt imøtekom­
met fullt ut i dette spørsmålet, så vi stiller oss uforstående
til at regjeringspartiene her ikke støtter fullt ut det ønsket
som er kommet fra lokalt og regionalt hold.
Det virker unektelig ikke bare underlig, men urimelig
at en politisk styringsgruppe ikke skal få holde seg med
det sekretariat de selv ønsker. Statens vegvesen skal jo
både lede og ha sekretariatsfunksjon i den administrative
gruppen og kan selvsagt delta som observatør i styrings­
gruppen. Men at de skal inneha sekretariatsfunksjon, blir
for meg ulogisk og feil. Det undrer meg at statsråden, som
i alle andre sammenhenger er opptatt av lokal og regional
innflytelse -- og det er veldig bra -- ikke skjærer igjennom
her.
Til slutt: Vi ser i prosjekt etter prosjekt med bompen­
gefinansiering at staten pålegger selskapene løsninger
de ikke selv ønsker fullt ut. Ofte er det dyre løsninger
med dårlige oppfølgingsopplegg, dyrt vedlikehold og
mangelfulle og dyre serviceavtaler. I dette prosjektet er
innkrevningskostnadene særlig høye i forhold til inn­
tektsstrømmen, av naturlige årsaker. Men nettopp derfor
blir det ekstra viktig å investere så kostnadseffektivt som
mulig. I Høyre tror vi at selskapene som vet hvor skoen
trykker, og som kanskje skal slite med eventuelle feilin­
vesteringer i hele innkrevingsperioden, er vel så godt
skikket til å foreta denne vurderingen som byråkrater i
Statens vegvesen. På lengre sikt tror jeg faktisk at hele
dette ansvaret for innkrevingsutstyret burde vært over­
latt til selskapene selv.

Em. 14. juni -- Delvis bompengefinansiering av prosjekt og tiltak
på Haugalandet i Rogaland og Hordaland
3665
2007
Per Sandberg (FrP) [19:16:38] (komiteens leder):
Jeg kunne nesten si «same procedure as last time». Det er
vel riktig som representanten Sahl sa i et tidligere innlegg i
dag, at det er Fremskrittspartiet mot røkla. Det er Frem­
skrittspartiet mot dem som ivrer mest for at staten ikke skal
ta sitt nødvendige ansvar for å finansiere infrastruktur.
Jeg registrerer at flertallet, alle unntatt Fremskrittspar­
tiet, er særdeles fornøyd. Flertallet peker på at dette er et
etterspurt lokalt og regionalt prosjekt. Flertallet viser vi­
dere til at dette er et lokalt initiativ, og de har merket seg
at Haugesund kommune har forskuttert E134.
Når flertallet gang etter gang er så opptatt av å vise til
at dette er et lokalt initiativ, tolker jeg det dit hen at de er
nødt til å vise til det for å rense sin egen samvittighet, for
det er altså ikke lokalt man vedtar å kreve bompenger. Det
er dette huset som vedtar finansiering, og det er dette hu­
set som vedtar bompenger. Derfor stiller jeg meg spørs­
målet, når det samme flertallet ønsker seg en kostnadsef­
fektiv innkreving: Hvorfor gjør de det? De bryr seg jo ikke
noe med det, for det er lokalsamfunnet som skal betale li­
kevel.
Hvis man hadde vært opptatt av at det skulle være kost­
nadseffektivt, burde man kanskje ha sett nærmere på at
det er ekstrakostnader her på 340 mill. kr for å finansiere
1,1 milliarder kr. Det burde flertallet vært opptatt av, for
det er en realitet. Når det står at det er delvis bompengefi­
nansiering, er ikke det riktig. Det er jo bompengefinan­
siering som er hovedfinansieringen. 1,1 milliarder kr av
1,7 milliarder kr skal finansieres med bompenger. Men i
realiteten blir det 1,4 milliarder kr i bompenger. 85 pst. av
finansieringen skjer med bompenger. Derfor kunne man
kanskje ha vært mer opptatt av det isteden.
Flertallet følger bare opp regelen ingen bom, ingen vei
-- koste hva det koste vil. I ti bompengeprosjekt som Stor­
tinget har behandlet, har bilistene fått en ekstraregning på
4 milliarder kr i rente­ og innkrevingskostnader ved byg­
ging av bomstasjoner. 4 milliarder kr i ekstraregning -- det
er mye vei, det!
Så vises det igjen til Fremskrittspartiet i en rekke kom­
muner. Jeg registrerte at representanten Langeland viste
til tre--fire og flere kommuner. Ja vel, men fortsatt er det
slik at det er i dette hus man vedtar bompenger. Peter N.
Myhre, som er byråd i Oslo, kan ikke vedta bompenger.
Så registrerer jeg at Fremskrittspartiet, og da særlig
våre representanter i Karmøy, får skylden for at det har
trukket ut i Rogaland. Jeg skal ikke forskuttere noe valg,
men jeg har registrert en meningsmåling i Karmøy der
Fremskrittspartiet har nærmere 44 pst. oppslutning, så det
kan jo bli interessant å se hva som skjer. Det betyr noe!
For når flertallet hele tiden viser til det lokale initiativ, har
det altså vært 30 000 underskrifter mot denne bompenge­
løsningen. Og jeg synes ikke det lukter av lokalt initiativ
heller, når bystyret i Haugesund i sitt vedtak skriver:
«Haugesund bystyre mener at veiutbygging først og
fremst er et statlig ansvar.»
Bystyret sier videre:
«Haugesund bystyre ser seg derfor tvunget til å ak­
septere bompenger for å få løst flere veiprosjekter
(...)»
Det er tvang det handler om. Det er ikke noe lokalt in­
itiativ, og det skjønner jeg godt, for lokale og regionale
politikere er ansvarlige politikere. Og når partiene nesten
konkurrerer om å springe fortest mulig unna det statlige
finansieringsansvaret, da må lokalpolitikerne ta ansvaret.
Det er det som skjer.
Jeg vil avslutte med å fremme Fremskrittspartiets tra­
disjonelle og gode forslag. Og jeg tror ikke det er siste
gang Fremskrittspartiet gjør det heller.
Presidenten: Representanten Per Sandberg har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Jan Sahl (KrF) [19:22:01]: Vi gleder oss over at det
lenge etterlengtede prosjektet Haugalandspakken i dag
endelig vedtas. Det er bra. Og det er glede ikke bare her i
huset, men også lokalt. Denne pakken, med de prosjekte­
ne og tiltakene som den inneholder, gir løsning på mange
og store trafikkutfordringer i Rogaland og i Hordaland.
Det lokale og regionale engasjementet er sterkt, og det har
det vært lenge.
Kristelig Folkeparti har i innstillingen, sammen med
Høyre og Venstre, uttrykt skepsis til at vi her fra Stortin­
get skal gå inn og binde opp prosjektorganisasjonens hen­
siktsmessige prioriteringer og framdrift og dirigere akku­
rat hvor bomstasjonene skal ligge, slik flertallet med litt
vage ord har formulert seg i egen merknad.
Når det gjelder Karmøy, er Kristelig Folkeparti svært
fornøyd med at tiltakene på Karmøy er inne i pakken igjen
etter at flertallet i kommunestyret har ombestemt seg og
nå gjerne vil være med på spleiselaget. Kristelig Folke­
parti er en del av flertallet som ber Regjeringen om å søke
å ta tilbake den tapte tiden, og dermed få Karmøy inn
igjen i Haugalandspakken så fort som mulig, og senest
tidlig på høsten 2007. Det er viktig for framdriften at
bomplasseringen i Karmøy kommune kan planlegges
samtidig med de andre bomstasjonene i Haugalandspak­
ken.
Når det gjelder styring og administrering av Hauga­
landspakken, vil vi peke på at Rogaland fylkeskommune
og kommunene som står bak Haugalandspakken, gjerne
vil styre og administrere pakken på samme måte som på
Nord­Jæren, men gjennom samarbeidsorganet for fylkes­
planen. Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre støtter det­
te ønsket.
Helt til slutt: Kristelig Folkeparti støtter fullt og helt
det arbeidet som er i gang med å revidere lov­ og regel­
verk slik at bompengemidler kan brukes til drift av kollek­
tivtransport. Vi er helt overbevist om at det er viktig å
styrke kollektivtrafikken. Alle tiltak som kan føre til økt
satsing på kollektivtransport, er positive, spesielt på grunn
av de effektene det kan få for klimaet og miljøet framover.
Statsråd Liv Signe Navarsete [19:24:38]: Eg vil
fyrst seie at dette er ein god dag for alle som er opptekne
av å sikre eit meir miljøvenleg, effektivt og sikkert trans­
portsystem på Haugalandet. Denne bompengepakken
løyser finansieringa av mange ulike tiltak og prosjekt som
vil løyse lokale og regionale trafikkproblem i både Roga­

Trykt 6/7 2007
2007
3666 Em. 14. juni -- Delvis bompengefinansiering av prosjekt og tiltak
på Haugalandet i Rogaland og Hordaland
land og Hordaland som utan denne ville vore uløyste i
lang tid.
Haugalandspakken omfattar i hovudsak utbetringstil­
tak på E134 og rv. 47 samt fylkesvegnettet. Det er òg fø­
resett tiltak på E39.
Komiteen peikar på at innkrevjingskostnadene er høge
i dette prosjektet. Vegstyresmaktene vil sjølvsagt syte for
at bompengeinnkrevjinga skjer på ein så effektiv måte
som mogleg. Når det gjeld fleirtalet sin merknad om plas­
sering av bomstasjon ved Skre -- for å unngå overføring av
trafikk til ein aktuell omkøyringsveg -- vil Statens vegve­
sen gjennomføre ei ny vurdering av denne.
Sidan proposisjonen vart lagd fram før påske, har Sta­
tens vegvesen og lokale styresmakter arbeidd aktivt med
å få på plass den nødvendige avklaringa, slik at òg pro­
sjekt og tiltak i Karmøy kommune kan verte ein del av
denne pakken. I det vidare arbeidet med Haugalandspak­
ken vert det teke høgd for at denne delen av den opphav­
lege pakken kan verte realisert så snart som mogleg. Eg
har i brevet mitt av 9. mai til transport­ og kommunika­
sjonskomiteen lova å leggje ei sak om ei slik utviding
fram for Stortinget allereie til hausten. Det vil i den
samanhengen òg vere naturleg å rapportere om dei vurde­
ringane som vert gjorde i samband med plasseringa av
bomstasjonen ved Skre.
Denne bompengepakken er berre startskotet for det ar­
beidet som no skal gjerast. Det som vil vere viktig i opp­
følginga, er å prioritere tiltak og prosjekt for å oppnå dei
målsetjingane som ligg både i proposisjonen, i fylkesdel­
planen og i transportplanen for Haugalandet. I dette arbei­
det har både lokale og regionale styresmakter og regjering
og storting ein viktig å jobb å gjere.
Det har vore reist spørsmål kring problemstillinga med
lånerenta, og det at ein i proposisjonen legg inn eit krav
om at dette skal vere dokumentert. Formuleringa er van­
legvis:
«Lånerenta på 6,5 pst. føreset at det før anleggsstart
ligg føre dokumentasjon frå ein låneinstitusjon om lån
innafor denne renta i ein periode på 10­15 år.»
Situasjonen er gjerne at med standard rente lèt ikkje
prosjektet seg nedbetale innanfor ein normal bompenge­
periode på 15 år. Alternativet vil dermed kunne vere at
prosjektet ikkje vert fremja. Krav om dokumentasjon har
lett vorte oppfatta som krav om fastrenteavtale. Det har
vore reist som innvending at fastrente på sikt kan vere dy­
rare enn flytande rente. Det er rett. Men ein vil i eit kon­
kret prosjekt ikkje ha det endelege svaret før nedbetalinga
er ferdig. Det har òg vore reist som innvending at ei fast­
renteavtale som regel har ein rigid nedbetalingsplan. Det
kan difor vere eit problem å ha heile lånet som fastrente­
lån på bakgrunn av at bompengeinntektene vil kunne
svinge ein del.
Eg meiner det er rett å ha eit slikt krav som nedfelt i
proposisjonen. Dersom ein ikkje greier å oppnå dei føre­
sette rentevilkåra, vil kostnadene veltast over på trafikan­
tane, og i siste omgang kan det òg ramme garantistane.
Det må strekast under at proposisjonen ikkje seier noko
om kva type renteavtale bompengeselskapa skal inngå --
det kan gjerne vere noko anna enn fastrente -- men berre
kor høg den maksimale lånerenta for brorparten av nedbe­
talingstida, eventuelt størstedelen av lånet, skal vere.
Me har alle ei felles interesse i at bompengefinansi­
eringa ikkje vert dyrare enn nødvendig, men eg vil sjølv­
sagt sjå nærare på korleis kravet om dokumentert rente
kan innfriast og bør handterast i komande proposisjonar.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Øyvind Halleraker (H) [19:28:51]: Det var greit at
statsråden tok dette i denne saken, så sparer vi tid i senere
saker i dag. Jeg syns også det var greit at det ble sagt at det
er dokumentasjon på at det er mulig å finansiere prosjekt
innenfor 6,5 pst., som er kravet. Tidligere var det jo slik at
det var 8 pst., og alle måtte forholde seg til at hvis ikke
prosjektet kunne finansieres innenfor 8 pst. rente -- da
hadde vi et høyere rentenivå -- ble ikke prosjektet frem­
met. Så gikk renten kraftig ned, og man har lempet dette
ned til 6,5 pst.
Jeg er veldig beroliget av dette og har for så vidt ikke
behov for å stille noe spørsmål annet enn at jeg virkelig
hørte riktig, at det er dokumentasjon på at det er mulig å
oppnå en rente på 6,5 pst., som er det statsråden mener.
Statsråd Liv Signe Navarsete [19:29:45]: Eg kan
bekrefte at hørsla til representanten er det ingenting i ve­
gen med. Det er rett oppfatta.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Solveig Horne (FrP) [19:30:19]: Det er mange som
har sagt at det er en gledens dag i dag. Men det er en gle­
dens dag med en bismak, for det er også en stor sorgens
dag, med tanke på den finansieringen som ligger i denne
pakken.
Det er blitt så populært blant de rød­grønne å framstille
Fremskrittspartiet som partiet som bare gir skattelette til
de rike, og så framstiller de seg selv som Robin Hood som
tar fra de rike og gir til de fattige. Men i denne saken om
bompengefinansiering av Haugalandspakken må jeg
spørre meg selv om hvem det er som blir skattlagt. Denne
bompengefinansieringen er en moderne form for lande­
veisrøveri og rammer først og fremst dem som har minst,
spesielt dem som har barn som skal fraktes til og fra sko­
ler og barnehager, og voksne som skal på jobb.
Det er visst ikke grense for hvor langt denne regjerin­
gen vil gå når det gjelder å kreve penger av bilistene. Bru­
ken av bompengefinansiering har løpt løpsk under denne
regjeringen og er nå helt uten styring. Av samlet finan­
sieringsplan på Haugalandspakken på 1,7 milliarder kr ut­
gjør 1,1 milliarder kr bompengefinansiering. Hvis ikke
dette er ekstra beskatning av folk flest, ja da vet ikke jeg.
Når det gjelder denne saken, er det visst heller ikke noe
problem for flertallet å ha en rask og effektiv behandling,
så lenge det er snakk om bompengefinansiering. Bruken
av bompengefinansiering i denne saken gir innbyggerne
på Haugalandet hoveddelen av finansieringen, mens sta­

3667
Em. 14. juni -- Delvis bompengefinansiering av prosjekt og tiltak
på Haugalandet i Rogaland og Hordaland
S 2006--2007
2007
(Horne)
ten, som har ansvaret for vei, nesten ikke tar del i det hele
tatt. 85 pst. av det totale beløpet blir betalt av brukerne.
Dette er ekstra skatt. Da er det pussig å høre flertallet her
i salen i dag si at det er så stort lokalt ønske og lokalt ini­
tiativ. Men har de noe valg?
Det er på sin plass å minne flertallet om at bompenge­
finansieringen av Haugalandspakken er svært omstridt lo­
kalt, og at det ble samlet inn over 30 000 underskrifter
mot dette. Innbyggerne ble ikke spurt direkte gjennom lo­
kal folkeavstemming, som Fremskrittspartiet mente burde
blitt gjort her. Det er viktig å merke seg vedtaket fra by­
styret i Haugesund. Bystyret sier rett ut at de føler seg
tvunget til å akseptere bompenger for å få løst viktige pro­
sjekter. At Karmøy kommunestyre har sagt nei, blir ikke
ofret en tanke.
Hallgeir Langeland sier at de roper på penger. Ja, de
roper faktisk på sine egne penger som blir betalt inn i ben­
sin­ og veiavgifter.
Denne saken viser igjen at vi har en handlingslammet
regjering når det gjelder satsing på samferdsel, og da spe­
sielt på vei og vedlikehold. Regjeringens bevilgninger til
samferdselssektoren er altfor lave i forhold til behov og
samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
Løsningen til dagens regjering er å skyve regningen
over på innbyggerne, og det er en ekstra beskatning som
rammer dem som har minst fra før.
Statsråd Liv Signe Navarsete [19:33:27]: Eg kan ik­
kje la vere å svare på den utfordringa som kom no, sjølv
om eg ikkje ynskjer å fyre opp ein bompengedebatt. Vi
har hatt mange nok av dei. Dei er føreseielege. Me veit
nøyaktig kva Framstegspartiet vil seie og gjere.
Men eg vil be folk rundt om i dette land om å begynne
å sjå etter kva Framstegspartiet har fått til. Dei har ei stor
gruppe på Stortinget. Dei har hatt ei stor gruppe i fleire
periodar. I den førre perioden var Framstegspartiet støtte­
parti. Dei påstår at dei ikkje var det, men det var Fram­
stegspartiet som sette inn Bondevik II­regjeringa. Dei
hadde ikkje kome til makta om ikkje Carl I. Hagen hadde
sett dei inn. Kva fekk dei til? Kor mange milliardar vart
samferdsla tilført i førre perioden? Kor mange prosjekt
har Framstegspartiet fått igjennom ved å drive politisk
handverk, inngå kompromiss og finne løysingar? Det er
slik me måler kva ein får til. Så kan me stå og vere ranke
og reine -- det kunne Senterpartiet òg ha gjort. Det hadde
ikkje vorte mykje veg av det.
Per Sandberg (FrP) [19:34:52]: Statsråden fyrer meg
ikke opp i en bompengedebatt, for det er jo ingen som er
så forutsigbar med hensyn til å finansiere veier som da­
gens samferdselsminister -- eller bompengedronningen,
som jeg har uttalt tidligere. Senterpartiet er til og med et
parti som har programfestet at nok er nok når det gjelder
bompenger, men hun er altså den som ivrer mest. Dagens
statsråd er historisk i den forstand at bilistene betaler en
ekstraskatt som er større enn det som staten bidrar til når
det gjelder å bygge stamvei.
Men årsaken til at jeg tok ordet, var det statsråden la
fram for å rense sin egen samvittighet: Det er Fremskritts­
partiet i dag og i går og i forgårs som har ansvaret for at
denne regjeringen ikke finansierer statlig infrastruktur.
Mitt spørsmål kan også være til statsråden: Hva fikk
Senterpartiet til på vei fra 1997 til 2001, under Bondevik
I? Hva fikk Senterpartiet til på vei i forrige periode? Hva
har Senterpartiet fått til på vei når de har sittet med stats­
råd innen det samme feltet i en rekke tidligere regjerin­
ger? Det som har skjedd på veisektoren, har skjedd over
15--16--17 år. Det har blitt nedprioritert, nedprioritert og
nedprioritert med vekslende regjeringer, men hovedsaken
er at Senterpartiet har vært rådende innen samferdsel. Jeg
skjønner godt at statsråden, Senterpartiet, SV og Ar­
beiderpartiet må bruke denne typen argumentasjon for
ikke å få fokus på sin egen udugelighet. For det er det som
skjer.
Men heldigvis: Når statsråden nå fra talerstolen hen­
vender seg til det norske folk, er jeg glad for det. For jeg
tror det norske folk har registrert hva som skjer. De har re­
gistrert at det såkalte distriktspartiet Senterpartiet er det
mest sentraliserende parti i dagens storting og regjering --
fordi de tvinger lokalsamfunnene, og de pålegger lokal­
samfunnene mer og mer utgifter. Da statsråden sendte
brev til de store byene for å få et initiativ til rushtidsvei­
prising, fikk hun ikke det svar fra lokalpolitikerne som
hun ønsket seg. Derfor skal da denne regjeringen nå tvin­
ge veiprising på disse lokalsamfunnene. Da betyr ikke det
lokale initiativet noen ting lenger. Det er bare når det pas­
ser Senterpartiet -- og det passer stort sett Senterpartiet når
de kan pålegge bilistene ytterligere utgifter. Norske bilis­
ter betaler nærmere 60 milliarder kr. Det er kanskje på
tide at de får noe tilbake.
Statsråd Liv Signe Navarsete [19:38:08]: Senter­
partiet og denne regjeringa har lyfta samferdselsbudsjettet
med 2 milliardar kr. For dette året innfrir Regjeringa Na­
sjonal transportplan. Me har følgt det opp i revidert nasjo­
nalbudsjett med ekstramidlar til Hanekleivtunnelen frå
Regjeringa si side, i motsetnad til førre regjering, som
Framstegspartiet støtta, der ein henta pengar til å reparere
Oslofjordtunnelen frå andre prosjekt rundt om i landet.
Ein fann ikkje dei 70 mill. kr i ekstramidlar.
I den første budsjettdebatten eg var med i i Stortinget,
vart eg og Senterpartiet anklaga av Per Sandberg for å dri­
ve ein distriktsfiendtleg samferdselspolitikk. Då eg for ei
tid sidan sa -- og det var litt avisoppslag om det -- at me må
satse meir på kollektivtrafikk i byane og meir på vegmid­
lar i distrikta, gjekk Framstegspartiet høgt på banen og sa
Senterpartiet var ein fare for dei bynære strøka, for vi ville
bruke alle pengane i distrikta. I dag slår han tvert om i ar­
gumentasjonen sin. I dag høyrer eg igjen at me er eit sen­
traliserande parti. Så i alle fall bør Sandberg og Fram­
stegspartiet bestemme seg for kva slags karakteristikk dei
ynskjer å gje oss, utan at det betyr så veldig mykje for Re­
gjeringa eller Senterpartiet kva ein vil kalle oss. Me job­
bar målbevisst for å nå praktiske målsetjingar som betyr
noko for folk. Det betyr noko for folk på Haugalandet at
dei vegane kjem, det betyr noko for folk rundt om elles i
Forhandlinger i Stortinget nr. 242
242

2007
3668 Em. 14. juni -- Delvis bompengefinansiering av prosjekt og tiltak
på Haugalandet i Rogaland og Hordaland
landet at dei får dei vegane dei skal ha. Ja, ideelt sett kun­
ne eg godt ynskt at staten betalte alt. Men hadde Fram­
stegspartiet sete i regjering, hadde dei òg opplevd at ein
må fordele mellom sektorar, og at ein ikkje alltid får dei
pengane ein ideelt sett skulle hatt. I den ideelle framstegs­
partiverda finst det pengar til absolutt alt -- uavgrensa. Det
er ikkje slik i den verkelege verda. Og det som ikkje vert
avgrensa ved at me ikkje har pengar, vert avgrensa ved,
som vi ser, ein økonomi som iallfall ikkje eg ynskjer å
vere med på å bidra til skal få ein endå større rentevekst
og styrkt kronekurs, med fare for utflagging av veldig
mange arbeidsplassar.
Eg har fått eit skriftleg spørsmål frå Framstegspartiet
der dei hevdar at denne regjeringa er den regjeringa som
har opna for 100 pst. bompengefinansiering. Det brevet
og det spørsmålet skal eg sjølvsagt svare på på ordinært
vis. Men det var den framstegspartistøtta Bondevik II­re­
gjeringa som opna for 100 pst. bompengefinansiering,
gjennom prosjektet Svinesundsbrua.
Svein Roald Hansen (A) [19:41:24]: Jeg tror at det
norske folk er i ferd med å oppdage at Fremskrittspartiets
janusansikt viser seg på område etter område, nå også når
det gjelder bompenger. For den ordbruk som Sandberg
benytter når det gjelder bompenger, står jo ikke helt i stil
med det som står i prinsipprogrammet. For der sier de ja
til å bruke bompenger som finansiering på visse forutset­
ninger. I forrige uke, var det vel, var Per Sandberg i Fred­
rikstad, og sa -- hvis han er noenlunde riktig gjengitt i avi­
sene -- ja til å bruke bompenger til å finansiere en ny ring­
vei, forutsatt at det var mulighet til å kjøre alternative ru­
ter. Men Fremskrittspartiet har stemt imot bompengepro­
sjektet E18 og E6 i Østfold til tross for at det er mulighet
for å kjøre alternative ruter. Så hadde det vært opp til
Fremskrittspartiet, og de hadde fått gjennomslag for sin
stemmegivning, så hadde vi ikke hatt noen firefelts E6
som nå snart er ferdigstilt.
Så sier Sandberg at han unnskylder sine partifeller lo­
kalt som altså er i en situasjon hvor de faktisk må ta an­
svar, hvor de må velge mellom et initiativ som betyr vei,
eller kø. Og da ser vi altså at man i Oslo, i Austevoll, i Os
velger vei. Og så sier han at det er de tvunget til av Stor­
tinget, for det er vedtak som gjøres her. Ja, det er riktig,
vedtak gjøres her. Men vedtaket hadde ikke blitt gjort her
hvis det ikke først var gjort et vedtak lokalt som sa ja til
det prosjektet.
Per Sandberg kan bruke så store ord han vil, men det
er et faktum at denne regjering har fulgt opp, som den
første regjering, Stortingets vedtak om vei­ og trans­
portplan som var gjort perioden før. Og det har vært et
historisk løft. At man så skulle ønske seg enda mer, det
er nå så, det ønsket kan man dele. Men å karakterisere
dette som ikke å få til noe på vei, det er en debattform
og noen ord og uttrykk som egentlig bare slår tilbake på
en selv. Jeg tror vi alle tjener på å føre en politisk debatt
med noen ord og uttrykk som står litt mer i stil med re­
alitetene. Og der tror jeg Per Sandberg har et stykke vei
å gå.
Tor­Arne Strøm (A) [19:44:23]: Nå er vi der igjen --
nå braker bompengedebatten løs igjen.
Til representanten Per Sandberg: Vi trenger ikke å ren­
se vår egen samvittighet. Vi har lyttet til lokaldemokratiet,
og sånn som det har blitt rundt omkring, er de fleste inn­
stilt på å få fortgang i prosjektene og gå inn for bompen­
gefinansiering. Så kan man like det eller ikke, men sånn
er det. Hvis det er noen som er udugelig -- for å bruke et
sterkt uttrykk fra denne talerstolen -- må det være den for­
rige regjeringen, Bondevik II­regjeringen, med Frem­
skrittspartiet som støtteparti, for de klarte ikke å følge opp
de lovnadene de hadde gitt. Hvis samferdsel var så viktig
for Fremskrittspartiet, kunne de ha tvunget den regjerin­
gen i kne, men den gang var det ikke interessant. Da var
det kanskje andre arenaer. Nå har de plutselig -- sammen
med de forrige regjeringskameratene -- løftet samferdsel
opp på et veldig høyt nivå.
Jeg er litt forundret over debatten nå. Det må jo være
en slags misunnelse, fordi man ikke i det hele tatt i forrige
periode klarte å innfri de løftene man hadde gått til valg
på, mens denne regjeringen innfrir de løftene den gikk til
valg på.
Rett skal være rett: Fremskrittspartiet var med på --
som det er blitt sagt tidligere fra denne talerstolen -- å løfte
opp Nasjonal transportplan. Da må man regne med at re­
presentanten Per Sandberg står ved det man gjorde i Na­
sjonal transportplan.
Man kunne gjerne ha ønsket seg mer, men denne regje­
ringen er i ferd med å innfri NTP. Jeg ber representanten
Sandberg egentlig om å være så edruelig at han i hvert fall
kan si at denne regjeringen leverer det den har sagt den
skal når det gjelder Nasjonal transportplan.
Presidenten: Presidenten synes nok at «udugelig» er
på grensen med hensyn til hva man bør tillate som parla­
mentarisk språk.
Jenny Klinge (Sp) [19:46:41]: Framstegspartiets Per
Sandberg kom med ganske kraftige karakteristikkar av
Senterpartiet som regjeringsparti -- m.a. vart vel «uduge­
lig» først brukt der. Og han klarar på ein meir eller mindre
elegant måte å hoppe bukk over det faktum at bompenge­
prosjekta er lokalt initierte og ønska av kommunar og fyl­
keskommunar som vil det beste for dei samfunna dei har.
Eg har merka meg at Framstegspartiet, med sin krafti­
ge retorikk, veldig ofte får siste ordet i debattar om bom­
pengar. Og då kjem eg i hug eit sitat -- utan samanlikning
med Per Sandberg eller Framstegspartiet elles -- som er
slik: Menneske som får siste ordet, er sjeldan dei som har
første tanken.
Presidenten: Per Sandberg har hatt ordet to ganger og
får ordet til en kort merknad.
Per Sandberg (FrP) [19:47:41]: Det siste ordet er
ennå ikke sagt når det gjelder bompenger.
Jeg står fast ved at Senterpartiet ikke bare er en fare for
distriktene og de store byene -- det er en fare for det norske

Em. 14. juni -- Utbygging og finansiering av rv. 17 Tverlandet--Godøystraumen og rv. 80
Røvika--Strømsnes i Bodø og Fauske kommunar i Nordland
3669
2007
samfunnet generelt når Senterpartiet får råde. Det viser
alle resultater.
Vi er enige om at det betyr noe for folk og for lokal­
samfunn at det bygges infrastruktur -- det gjør jo det -- men
jeg tror det betyr enda mer for lokalsamfunnene at staten
tar sitt ansvar. Det er jo ikke det det dreier seg om -- om
det betyr noe eller ikke. Det er vi jo enige om. Det vi dis­
kuterer, er hvorvidt staten skal ta sitt ansvar.
Arbeiderpartiet fornekter seg ikke. Jeg unnskylder ikke
mine kolleger i lokalpolitikken -- jeg unnskylder Arbei­
derpartiets, Senterpartiets og SVs. Ingen av disse lokalpo­
litikerne -- fra SV til Fremskrittspartiet -- som jeg har
snakket med rundt omkring i det ganske land, ønsker
bompenger. De er tvunget til det. Det er ikke et lokalt ini­
tiativ som ligger bak -- de gjør det fordi de er tvunget til
det.
Når det gjelder oppfølgingen av Nasjonal transport­
plan: Regjeringen følger ikke opp NTP. Det er allerede et
etterslep på 1,6 milliarder kr på veisektoren, men hvis
statsråden vil ta igjen dette neste år, er vi fornøyd med det.
Øyvind Halleraker (H) [19:49:13]: Jeg trodde dette
skulle bli en kort og grei debatt der de fleste var enige om
saken, men så fikk vi denne bompengedebatten. Det er
greit.
Jeg skal ikke blande meg opp i debatten mellom Regje­
ringen og Fremskrittspartiet, men av og til henger repre­
sentanten Strøm seg på disse debattene. Da svinger han
seg til de store høyder, og hevder at Bondevik­regjeringen
ikke innfridde NTP. Det er som regel påstand nr. 1. Og
hver gang må jeg opp på denne talerstolen og fortelle hr.
Strøm at hvis man regner med OPS­prosjektet i Trønde­
lag, så gjorde Bondevik­regjeringen faktisk det. 600 mill. kr
hadde man ambisjon om, og det greide vi.
Så sier han i neste påstand: Denne regjeringen, imid­
lertid, oppfyller NTP. Ja, la oss se, da. Ingenting er bedre
enn at man greier det, men det er fortsatt to år igjen. Slik
det ser ut ifølge mine budsjettdokumenter, som jeg har fått
fra Regjeringen, ligger man godt og vel 600 mill. kr etter
når det gjelder vei, og 1 milliard kr etter når det gjelder
jernbane. Det er ikke å oppfylle NTP. Det er mulig man
greier det i løpet av hele fireårsperioden -- og har ambisjon
om det -- men da må man si det. Man må være såpass et­
terrettelig.
Statsråd Liv Signe Navarsete [19:51:03]: Veldig
kort: Det vert triksing med tal når representanten Hallera­
ker legg OPS­prosjekta inn som ein del av den førre regje­
ringa si satsing.
OPS­prosjekta belastar mine budsjett årleg -- meir og
meir etter kvart som innbetalingane vert større og større.
OPS­prosjekta vart ikkje dekte inn av den førre regjerin­
ga. Det er me som betalar den rekninga.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 18.
(Votering, se side 3719)
S a k n r . 1 9
Innstilling frå transport­ og kommunikasjonskomite­
en om utbygging og finansiering av rv 17 Tverlandet­
Godøystraumen og rv 80 Røvika­Strømsnes i Bodø og
Fauske kommunar i Nordland (Vegpakke Salten fase I)
(Innst. S. nr. 244 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 61 (2006­
2007))
Presidenten: Etter ønske fra transport­ og kommuni­
kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir be­
grenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til
statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen -- innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Tor­Arne Strøm (A) [19:52:50] (ordfører for saken):
Etter mange år og mange debatter er vi i dag i Stortinget
invitert til å vedta Vegpakke Salten fase I. Den har stor be­
tydning både for Salten og for Nordland fylke. Vegpakke
Salten fase I vil øke standarden betraktelig på de viktigste
veiene inn til fylkeshovedstaden Bodø. Derfor er det en
glede for meg i dag å være ordfører for denne saken.
Rv. 17 er hovedferdselsåren langs kysten mellom Hel­
geland og Salten. I nord starter den i krysset med rv. 80 i
tettstedet Tverlandet to mil utenfor Bodø sentrum. Strek­
ningen som skal utbedres, er de første åtte--ni kilometerne
på rv. 17. Dagens vei er smal og svingete, og det er ikke
plass til verken midtstripe eller fotgjengere. Det har også
vært en del ulykker der de siste årene. Det er stor trafikk
på denne veistrekningen, både fordi mange pendler til
Bodø og også fordi rv. 17, også kalt kystriksveien, er en
svært attraktiv og mye brukt turistrute. Den store turistat­
traksjonen Saltstraumen, som mange her kjenner til, lig­
ger like sør for Godøystraumen på rv. 17, slik at praktisk
talt alle turister til og fra Saltstraumen bruker den vei­
strekningen som nå -- med Stortingets tilslutning -- skal få
sin høyst nødvendige standardheving.
Prosjektet gir 8 km vei i ny trasé, med en veibredde på
7,5 meter. Miljøet for dem som bor langs den eksisterende
veien, blir vesentlig forbedret når gjennomgangstrafikken
forsvinner.
Den andre veistrekningen som inngår i Vegpakke Sal­
ten fase I, er rv. 80, hovedveien mellom fylkeshovedsta­
den Bodø og Fauske. Fauske ligger, som de fleste kjenner
til, ved E6, og rv. 80 er stamveien som knytter Bodø til E6.
Med andre ord: Rv. 80 er en viktig veiforbindelse både for
næringslivet og for befolkningen i Salten. Dagpendlingen
mellom Fauske­området og Bodø er stor. Det største pro­
sjektet som ligger i pakken, gir 5,9 km ny vei mellom Rø­
vika og Strømsnes i Fauske kommune og en innkorting av
strekningen Bodø--Fauske på hele 6 km. Strekningen blir
dermed godt under 6 mil lang.

2007
3670 Em. 14. juni -- Utbygging og finansiering av rv. 17 Tverlandet--Godøystraumen og rv. 80
Røvika--Strømsnes i Bodø og Fauske kommunar i Nordland
Flaskehalsen Mjøneskleiva, midt mellom Bodø og
Fauske på rv. 80, skal utbedres som en del av pakken. Det
er planlagt tiltak mot parkering langs veien, avkjørsel skal
fjernes, og ikke minst blir det bygd 2,5 km ny gang­ og
sykkelvei langs rv. 80 vest for Fauske.
Tiltaket vil selvsagt bedre forholdene for myke trafi­
kanter og øke trafikksikkerheten. I tillegg vil de som bru­
ker Klungsetmarka, som er et populært utfartsområde, ha
nytte av forlenget gang­ og sykkelvei.
Det er gledelig at det er bred lokalpolitisk enighet om
Salten­pakken, og at den fremmes i to faser. På den måten
kan man starte arbeidet med de prosjektene som er kom­
met lengst i planleggingen. Fase II omfatter hovedsakelig
prosjekter og tiltak knyttet til inn­ og utfart i Bodø sen­
trum og utbedring av strekninger og punkter med høy
ulykkesfrekvens på rv. 80 nær Bodø.
Rv. 80 og rv. 17 er hovedpulsårene i Salten­regionen,
med om lag 76 000 innbyggere. Veiutbyggingen i Salten
vil føre til kortere reisetid, tryggere trafikk og bedre bo­
miljø på strekningene. Arbeidet med innkorting og om­
legging av dagens vei og utbygging av gang­ og sykkel­
veier og andre miljø­ og trafikksikkerhetstiltak vil starte
allerede i høst.
Utbyggingen vil ha mange positive virkninger for folk
og næringsliv i Bodø og i hele Salten. Det er avgjørende
viktig for Salten­regionens utvikling som bosteds­, ar­
beids­ og serviceregion at Vegpakke Salten fase I blir star­
tet opp nå, og at Vegpakke Salten fase II blir vurdert i for­
bindelse med rulleringen av Nasjonal transportplan og re­
alisert på et senere tidspunkt.
Gode kommunikasjoner vil være særdeles viktig for at
kommunene omkring Bodø skal kunne opprettholde bo­
settingen sin, gjennom god tilgang til det varierte arbeids­
markedet som bl.a. Bodø som fylkeshovedstad represen­
terer.
Til slutt vil jeg gi både ordføreren i Bodø kommune,
Odd­Tore Fygle, og ordføreren i Fauske kommune, Kjell
Eilertsen, og andre aktører skryt for den jobben de har
gjort med å få Vegpakke Salten fase I på hjul -- til beste for
både næringsliv og ikke minst Saltens befolkning.
Per Sandberg (FrP) [19:57:58] (komiteens leder):
La meg åpne med å gi ros til saksordføreren for behand­
lingen av saken og ikke minst for den beskrivelsen han gir
med hensyn til nødvendigheten av å få på plass denne
type infrastruktur. Saksordføreren har helt rett i at dette er
to riksveistrekninger som det er nødvendig å gjøre noe
med -- av hensyn til næringsliv, miljø, sikkerhet og folk
flest i området.
Så deler vi oss også her, for igjen peker flertallet på at
dette er et lokalpolitisk ønske. Det er jo en repetisjonsø­
velse for bompengetilhengere i alle sammenhenger. Man
stiller ikke spørsmålet om hvorfor det er et lokalpolitisk
ønske her om å innføre bompenger. Men det diskuterte vi
også i forrige sak.
Rv. 80 og rv. 17 er statlig eiendom, og jeg mener fort­
satt at det er staten som skal stå ansvarlig for dem. Jeg ser
også her at kommuner og fylkeskommuner stiller garanti,
mens departementet på en måte stiller kravene. Det har­
monerer ikke i mine ører.
51,6 pst. av kostnadene skal finansieres med bompen­
ger på rv. 17 og i overkant av 60 pst. på rv. 80. Her er vi i
samme situasjon. Selv om det blir lagt fram som om bom­
penger skal tilsvare 305 mill. kr, er altså det samlede be­
løpet -- når en tar med påløpte ekstrakostnader -- 650 mill. kr.
Det koster altså 305 mill. kr å bygge disse prosjektene
mens man da skal kreve inn 345 mill. kr ekstra. Jeg synes
kanskje at det er på tide at man får en debatt som er mer
grundig i forhold til hvorvidt dette er samfunnsøkono­
misk nyttig når man bygger infrastruktur og prisen blir
doblet uten at en får noen ekstra meter med vei. Det er re­
aliteten her. Det er 118 pst. bompenger i dette tilfellet.
Da trenger ikke jeg å gjøre noe annet enn å avslutte
med å fremme Fremskrittspartiets meget gode forslag.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Presidenten: Representanten Per Sandberg har teke
opp det forslaget han refererte til.
Øyvind Halleraker (H) [20:01:13]: Jeg slutter meg
til det Sandberg sa. Saksordføreren redegjorde utmerket
for saken, og vi støtter saken.
I denne saken har vi drøftet spørsmålet om fastrenteav­
tale, og at det skulle foreligge en avtale før avtalen
mellom selskapet og staten ble skrevet. At det ikke skal
forstås slik, har vi nå avklart i en sak tidligere i dag -- det
skal forstås dit hen at det skal foreligge en dokumentasjon
om at en slik rente er mulig. Det er jeg veldig glad for. Det
betyr også at jeg vil anmode presidenten om at det forsla­
get vi har i innstillingen, gjøres om til et oversendelsesfor­
slag.
Presidenten: Representanten Halleraker har da gjort
om forslag nr. 1 til eit oversendingsforslag.
Jan Sahl (KrF) [20:02:29]: Som jeg før har sagt, er
det stor glede når vi står framfor oppstart av et nytt sam­
ferdselseprosjekt. Jeg kan ikke legge skjul på at det er eks­
tra stor glede når et stort samferdselsprosjekt i hjemfylket
er under oppstart.
Vi befinner oss i et sterkt pressområde i Nordland med
stor trafikkvekst og sterkt ulykkesbelastede veier. Vi er
glad for at utredningsarbeidet igangsettes nå, og for at det
er lokalpolitisk enighet om opplegget. Det er all grunn til
å gi ros til Fauske og Bodø kommuner som har funnet en
felles løsning, som har klart å bli enige om et bompenge­
opplegg, og som framskynder dette svært viktige prosjek­
tet med mange år.
Det er et lokalpolitisk ønske å komme i gang med fase
I­prosjektene så fort som mulig. Det er derfor bra at den
lokalpolitiske enigheten nå har ført til at Vegpakke Salten
kan løses i to faser, slik at man i første omgang kan kom­
me i gang med prosjekt I mens man får ferdig planer for
del II.

Em. 14. juni -- Revisjon og sluttføring av Østfoldpakka fase 1 3671
2007
I fase I inngår utbygging av rv. 17 Tverlandet--Godøy­
straumen og rv. 80 Røvika--Strømsnes i Bodø og Fauske
kommuner. I tillegg inngår to mindre tiltak på rv. 80. Fase
II omfatter, som det tidligere er sagt, utbedringer av inn­
og utfartsårene til og fra Bodø sentrum og utbedring av
spesielt ulykkesbelastede strekninger på rv. 80. Rv. 80 og
rv. 17 er hovedpulsårene i Salten, og vegutbyggingen i
Salten vil gi viktige forbedringer. Høy ulykkesfrekvens
og dårlig standard og de gode mulighetene for å få kuttet
ned på lengden på strekningen har vært bakgrunnen for
det sterke ønsket om å få gjort noe med denne streknin­
gen.
Rv. 17 er hovedferdselsåren langs kysten mellom Hel­
geland og Salten og har dårlig standard og smal bredde.
Med tiltakene i Saltenpakken får vi nå tryggere trafikk,
kortere reisetid og reduserte miljøulemper. Vi ser også
fram til fase II i Saltenpakken, da inn­ og utfartsårer til og
fra Bodø sentrum skal forbedres og spesielt ulykkesbelas­
tede punkt på den strekningen skal få sin utbedring.
Ellers er vi glade for merknaden som Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre står for når det gjelder låneavtalen.
Vi støtter det som representanten Halleraker har sagt, etter
positive signaler fra ministeren, om at forslaget oversen­
des uten realitetsvotering.
Statsråd Liv Signe Navarsete [20:05:35]: Det er
mange som gler seg til at framkomst og tryggleik på to av
dei viktigaste vegstrekningane i Nordland vert betra. Til­
taka i denne proposisjonen kjem næringslivet og dag­
pendlarar i distriktet til gode, men ikkje minst skal utbyg­
ginga òg betre tilhøva for dei som er busette langs strek­
ningane som får ny veg. Det er teke lokalt initiativ til del­
vis bompengefinansiering.
Dette er fyrste fase i ei større pakke. Fase I femner om
tiltak på og langs rv. 17 og rv. 80 i Bodø og Fauske kom­
munar. Rv. 17, som vi ofte kallar kystriksvegen, og som
har status som nasjonal turistveg, skal leggjast ommellom
Godøystraumen og Tverlandet, der standarden i dag er
spesielt låg i høve til trafikkmengda. På rv. 80 er hovud­
prosjektet ei innkorting på 6,2 km av strekninga mellom
Røvika og Strømsnes. Dette vil gi store framkomstgevin­
star, samstundes som det betrar trafikktryggleiken og mil­
jøet for randbusetnaden langs den opphavlege vegen. I til­
legg til dette ligg utbetringar ved Mjøneskleiva og gang­
og sykkelveg mellom Stranda og Klungset i Fauske i fase
I.
Eg reknar med at den nye rv.17 kan opnast i 2009,
medan prosjekta på rv. 80 truleg vil vere avslutta i 2010.
Innkrevjinga av bompengar tek til etter opninga av dei re­
spektive vegane. Det er elles godt samsvar mellom bilis­
tane som har nytte av dei einskilde prosjekta, og dei som
er med på å finansiere dei, så prinsippa i retningslinene for
bompengeprosjekt vert overhaldne.
Eg er glad for at transport­ og kommunikasjonskomi­
teen si innstilling i saka er positiv og svarar til proposisjo­
nen. Eg har òg merka meg at spørsmåla frå komiteen i
samband med denne saka har konsentrert seg om låneren­
te og standardavtale. Då dette vart teke opp under saka om
Haugalandspakken, skal eg ikkje bruke tid på å gå inn på
det i denne saka. Men eg vil igjen gjerne understreke at
proposisjonen ikkje seier noko om kva type renteavtale
bompengeselskapet skal inngå -- det kan gjerne vere anna
enn fastrente -- berre kor høg den maksimale lånerenta for
brorparten av nedbetalingstida skal vere.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 19.
(Votering, sjå side 3720)
S a k n r . 2 0
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om samtykke til ratifikasjon av en multilateral avtale
av 9. juni 2006 om etablering av et felles europeisk luft­
fartsmarked (ECAA­avtalen) (Innst. S. nr. 259 (2006­
2007), jf. St.prp. nr. 71 (2006­2007))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 3720)
S a k n r . 2 1
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om samtykke til deltaking i ei avgjerd i EØS­komiteen
om innlemming i EØS­avtala av EUs Marco Polo II­pro­
gram til fremjing av eit meir miljøvennleg godstransport­
system (2007­2013) (Innst. S. nr. 260 (2006­2007), jf.
St.prp. nr. 75 (2006­2007))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 3720)
S a k n r . 2 2
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om revisjon og sluttføring av Østfoldpakka fase 1 -- ut­
bygging og finansiering av prosjektet E18 Krosby­Knap­
stad -- plassering av bomstasjon på fylkesveg 311 Oslo­
veien (Innst. S. nr. 275 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 79
(2006­2007))
Presidenten: Etter ønske frå transport­ og kommuni­
kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir av­
grensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsrå­
den.
Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve høve til
fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Re­
gjeringa, innanfor den fordelte taletida.
Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne
seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid
på inntil 3 minutt.
-- Det er å sjå på som vedteke.
Irene Johansen (A) [20:10:55] (ordfører for saken):
Innstillingen fra komiteen i denne saken fremmes av alle
partier med unntak av Fremskrittspartiet, som jeg regner
med fremmer sine egne synspunkter og forslag i saken.

2007
3672 Em. 14. juni -- Revisjon og sluttføring av Østfoldpakka fase 1
Komiteens flertall hadde i behandlingen av St.prp. nr. 1
for 2005­2006 følgende merknad:
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet, er kjent med at Østfold fylkeskom­
mune i sitt vedtak til høringsuttalelse til Nasjonal
transportplan og handlingsprogram våren 2005, ba om
at Østfoldpakka fase 1 revideres i 2006. Flertallet støt­
ter en slik revisjon og ber om at Regjeringen følger opp
dette. Det er i denne sammenheng ønskelig at det kan
legges opp til mest mulig kontinuerlig utbygging av
E18.»
Jeg er glad for at Regjeringen har fulgt opp dette i den
saken som skal behandles her i dag. Det er et stort lokalt
engasjement fra kommuner og fylkeskommunen i Østfold
for å få gjennomført Østfoldpakka fase 1 og 2 slik denne
pakken ble vedtatt i forbindelse med St.prp. nr. 26 for
1999­2000, og senere behandlinger av flere andre stor­
tingsproposisjoner og stortingsmeldinger.
Hovedelementene i Østfoldpakka fase 1 er utbyggin­
gen av firefelts motorvei på E6 og E18, og videre utbyg­
ging av dobbeltsporet jernbane fra Moss og sørover. Fase
1 er under gjennomføring, og E6 ferdigstilles neste år,
men det er fortsatt mye som gjenstår på E18 og jernbanen
før begge deler er fullt bygd ut.
Regjeringen har støttet det lokale engasjementet og har
i samarbeid med fylkeskommunen og kommunene jobbet
fram det opplegget som legges fram til behandling i dag.
Opplegget innebærer en framskynding av anleggsstart på
utbyggingen av veiprosjektet E18 parsellen Krosby--
Knapstad i Østfold, i forhold til opprinnelig planlagt i
NTP. Dermed kan nye 8 km firefeltsvei på E18 gjennom
Østfold åpnes for trafikk i løpet av sommeren 2008.
For å få til dette har fylkestinget godtatt å frafalle kra­
vet om at staten skal dekke 50 pst. av de samlede utbyg­
gingskostnadene for E6 og E18, medregnet den norske
delen av Svinesundsforbindelsen, og akseptert at innkre­
vingsperioden forlenges til 20 år både på E6 og E18, med
en økning av bompengetakstene på E18 med 25 pst. fra
2010. Videreføringen gjøres også uten at staten har for­
pliktet seg til en sluttdato for hele E18­utbyggingen, slik
fylkeskommunen opprinnelig ønsket.
Med dette er det vist stor lokal vilje til å bidra for å få
E18 utbygd. E18 er hovedferdselsåren for dem som bor i
den regionen, og det er hovedferdselsåren mellom hoved­
stedene i Sverige og Norge. Innbyggerne her er levende
opptatt av å skape tilvekst i regionen gjennom gode kom­
munikasjoner og tilrettelegging for næringsutvikling og
regionalutvikling, og har bl.a. etablert et felles Interreg­
prosjekt med støtte fra EU for å jobbe med dette. Denne
saken har derfor vært fulgt med stor interesse også på
svensk side, og behandlingen av denne saken her i dag blir
slik sett møtt med entusiasme på begge sider av grensen.
Strekningen som skal bygges, er den mest trafikkbelas­
tede delen av E18 i Østfold. Utbyggingen vil derfor føre
til en reduksjon av trafikken og miljøproblemene i Spyde­
berg sentrum, og trafikksikkerheten blir vesentlig bedret
på denne strekningen. Dette er veldig viktig for dem som
ferdes her til daglig. Det er ut fra dette mange grunner til
den lokale viljen til å bidra.
Kostnadene for utbyggingen av E18 gjennom Østfold
har blitt høyere enn tidligere forutsatt. Dette skyldes i ho­
vedsak at det legges opp til utbygging av firefeltsvei fra
Momarken til Akershus' grense, i stedet for tofeltsvei som
opprinnelig planlagt. Finansieringsopplegget innebærer
som sagt endringer i bompengeopplegget for E6 og E18,
noe som muliggjør en overføring av ca. 390 mill. kr i stat­
lige midler fra E6 til E18 i perioden 2006--2009. I tillegg
har staten forpliktet seg til å bidra med 480 mill. kr i peri­
oden 2010--2013, noe som er ca. 210 mill. kr mer enn det
som var lagt til grunn i NTP. Det er derfor også vist stor
vilje fra statens side til å videreføre utbyggingen.
Det er med dette ikke rom for ytterligere utvidelse av
bompengeopplegget av Østfoldpakka. De gjenstående
strekningene på E18 i Østfold må derfor finansieres med
statlige midler. Jeg er glad for at videre utbygging av
E18 vil bli vurdert i kommende revisjon av NTP, etter­
som verken framdrift eller finansiering er omtalt i gjel­
dende NTP.
Av proposisjonen framgår det at bompengeselskapet
må dokumentere at rentesatsen på lånet i forbindelse med
prosjektene i pakken ikke vil overstige 6,5 pst. de nær­
meste 10--15 årene, altså tilsvarende problemstilling som
har vært berørt tidligere. Jeg vil som saksordfører presise­
re at dette likevel ikke nødvendigvis må skje i form av en
ordinær fastrenteavtale, og at departementet utover dette
ikke legger noen føringer for hvordan bompengeselskape­
nes låneavtaler ser ut.
Plassering av bomstasjonen på fylkesvei 311, Oslo­
veien, er også omtalt i saken. Departementet er i gang
med en vurdering av dette, men peker på at dagens plas­
sering er lagt til grunn i saken.
Med dette anbefaler jeg innstillingen.
Per Sandberg (FrP) [20:16:00] (komiteens leder):
Egentlig kunne jeg bare nøyd meg med å fremme Frem­
skrittspartiets forslag i innstillingen, men noen kommen­
tarer ønsker jeg likevel å komme med også her.
Jeg registrerer at Fremskrittspartiet i innstillingen på
side 5 viser til at man i proposisjonen sier:
«En utvidelse av bompengeperioden til 20 år bryter
med hovedregelen om at innkrevingsperioden skal av­
grenses til 15 år. For å sikre forsert utbygging av E18
Krosby--Knapstad, tilrår Samferdselsdepartementet
likevel et opplegg med 20 års innkrevingsperiode.»
-- Nye grep hele tiden for å finansiere nasjonale trans­
portkorridorer med bompenger.
Saksordføreren skal ha ros for sin framleggelse. Jeg re­
gistrerer at saksordføreren nå også inkluderer svenskene,
som tiljubler norske bompenger. Nå er det ikke lenger
bare et nasjonalt initiativ, nå er også svenskene med og er
positive.
I innstillingen viser flertallet gjentatte ganger til det lo­
kale engasjementet:
«Flertallet merker seg det sterke lokale engasjemen­
tet», de merker seg «samarbeid med Østfold fylkeskom­
mune», de merker seg at det er «i tråd med lokale ønsker
og vedtak», de merker seg at fylkestinget har vedtatt, de
merker seg at fylkestinget «har frafalt», de merker seg at

Em. 14. juni -- Revisjon og sluttføring av Østfoldpakka fase 1 3673
2007
fylkeskommunen har garantert, de merker seg at Østfold
fylkeskommune har «gitt sin tilslutning».
Det er det det går ut på. Flertallet bruker hele tiden de
lokale og regionale politikerne og nærmest lemper ansva­
ret over på dem for at det blir innført bompenger. Det sy­
nes jeg er beklagelig når vi snakker om nasjonale trans­
portkorridorer. Det viser bare manglende politisk vilje til
å finansiere statlig infrastruktur. Vi er alle enige om at
denne nasjonale transportkorridoren, med de forbedringe­
ne som skal gjøres, vil bety økt sikkerhet. Den vil bety
bedre miljø, og den vil bety mye for næringsvirksomhet
og folk flest.
Nå har vi behandlet tolv bompengeprosjekt. Når det
gjelder disse tolv bompengeprosjektene, skal det altså be­
tales 200 mill. kr for å bygge og rive bomstasjoner -- ikke
én meter vei. Det skal brukes 900 mill. kr for å kreve inn
bompengene -- ikke én meter vei. Det skal brukes 3,5 mil­
liarder kr for å betale renter -- ikke én meter vei. Her skal
det altså betales over 4 milliarder kr som det ikke blir én
eneste meter vei av! Er det ikke snart på tide å diskutere
hvorvidt dette er nyttig? Hvor mye er man villig til å kreve
at bilistene skal betale for ikke å få noe vei? Det er jo det
som i realiteten skjer. Over 10 milliarder kr krever man
inn i bompenger, og bare halvparten går til å finansiere
vei. Jeg synes det er på tide at flere enn Fremskrittspartiet
reagerer på den type avbetalingssystem på veiene våre,
særlig når det er andre som skal betale avdrag på statens
veier.
Jeg fremmer Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.
Presidenten: Representanten Per Sandberg har teke
opp dei forslaga han refererte til.
Martin Engeset (H) [20:20:28]: Jeg skal ærlig med­
gi at jeg har gått inn i behandlingen av denne saken med
noe blandede følelser. På den ene side er det positivt at
man nå kommer i gang med denne viktige parsellen, uten
at anleggsarbeidet stopper opp, slik det lenge så ut til.
Men på den annen side er det viktig å være klar over at
dette er en meget begrenset parsell, som ikke innebærer
noen løsning på det som har vært hovedkravet fra Østfold,
nemlig en fullføring av hele E18 gjennom Indre Østfold.
Til vi når dit, er det meget langt igjen.
Det er også viktig å være klar over at E18 ikke er en
hvilken som helst vei. Det er faktisk den nest viktigste
veien for Norge når vi snakker om landeveistransport inn
og ut av landet. Det er bare E6 over Svinesund som har
høyere volum og større trafikk. Vi vet også at det er et dra­
matisk høyt antall dødsulykker på E18. Derfor er jeg glad
for at det på et langt tidligere tidspunkt, i forrige stortings­
periode, ble lagt til grunn at de første planene om en mo­
torvei på store deler av strekningen som skulle være to­
felts, ble omarbeidet til å være en firefelts motorvei med
atskilte kjørefelt i hver retning. Trafikksikkerhetsmessig
er det en veldig viktig forbedring, og det er også noe av
årsaken til at kostnadene i prosjektet har steget betydelig.
Da forslaget kom fra Regjeringen for et par uker siden,
kunne man ved første øyekast få inntrykk av at dette var
en fantastisk god nyhet, fordi det nærmest ble presentert i
media som om utbyggingen av E18 gjennom Indre Øst­
fold visstnok skulle forseres med fem år. Det tok imidler­
tid ikke mange minuttene før vi oppdaget at dette, etter
mitt skjønn, var et nokså utspekulert forsøk på å overselge
en nyhet. Her var det ikke snakk om noen spesielt offensiv
satsing fra Regjeringens side. Det var snarere det endelige
bevis på det jeg vil karakterisere som et gedigent løfte­
brudd og en velgerbløff.
Saken er nemlig den at i Smaalenenes Avis, som holder
til i Askim, for 16. april 2005 formulerte Åslaug Haga,
senterpartileder og førstekandidat for Senterpartiet i
Akershus, og Østfolds førstekandidat for Senterpartiet,
Knut J. Herland, i et leserinnlegg som de selv hadde skre­
vet, følgende krystallklare løfte til Østfolds velgere:
«Senterpartiet vil forplikte seg til å gjennomføre ut­
byggingen av E18 gjennom Indre Østfold innen 2009.»
Klarere kan det ikke sies. Dette stod altså på trykk den
16. april 2005.
Gjennom det forslaget vi nå behandler, foreslår Regje­
ringen, med Senterpartiets egen samferdselsminister i
spissen, at en mindre parsell på ca. 8 km fra Krosby til
Knapstad skal forseres ved økt bruk av bompenger, og
ferdigstilles sommeren 2010. Men fortsatt vil det altså
være tre store og viktige parseller som gjenstår, til en sam­
let kostnad på 1,1 milliard kr. Regjeringens forslag inne­
holder dessverre verken planer for forsering av de gjen­
værende parseller eller noen som helst signaler om når en
sammenhengende E18 gjennom Indre Østfold vil kunne
være ferdigstilt. Det er derfor ingen overdrivelse å kalle
dette et gedigent løftebrudd og en velgerbløff.
Denne saken har skapt ganske betydelig raseri i store
deler av Østfold. For å illustrere hvilket nivå dette raseriet
har nådd, vil jeg sitere en lederartikkel i Smaalenenes
Avis, som redaktøren skrev, og som stod på trykk den
14. november 2005:
«Åslaug Haga, Sp's leder og landets kommunalmi­
nister er en politisk svindler og løgner.»
Her hadde man altså garantert at man skulle sørge for
en ferdigstillelse i 2009. Nå har vi fått dokumentert at det
er svært usikkert når man kan bli ferdig. Man kan ikke
skissere når det vil skje.
Det er derfor med blandede følelser jeg må kommente­
re denne saken, og jeg må si jeg hadde forventet mer, med
utgangspunkt i det man faktisk lovet.
Jan Sahl (KrF) [20:25:50]: Noen få ord om den nye
utviklingen i Østfoldpakka fase 1. Stortinget har jo tidli­
gere samtykket til Østfoldpakka med delvis bompengefi­
nansiert utbygging av E6 og E18 i Østfold. Ved en rekke
anledninger har Stortinget senere vedtatt endringer i pak­
ka.
I dag vedtas nye endringer, og Kristelig Folkeparti
støtter det. Det er positivt at vi får til en oppfølging av det
som fylket har vært opptatt av lenge. Østfold fylkeskom­
mune har i flere sammenhenger gått inn for at fase 1 av
Østfoldpakka skulle revideres. Sentrale krav fra fylkes­
kommunen har bl.a. vært at staten må sørge for en statlig
finansieringsandel på 50 pst., sørge for ferdigstillelse av

2007
3674 Em. 14. juni -- Revisjon og sluttføring av Østfoldpakka fase 1
E18 i 2009­2010 og forsert anleggsstart for strekningen
Krosby--Knapstad til 2006.
I dag kommer revisjonen, med forsert anleggsstart for
strekningen, og det er bra. Men det er tre elementer som
jeg vil peke spesielt på.
Da vi i samferdselskomiteen behandlet Østfoldpakka i
forbindelse med St.prp. nr. 26 for 1999­2000, var det for­
utsatt 50/50 kostnadsdeling mellom bompenger og statli­
ge midler. Det prinsippet brytes nå, og det er uheldig.
Departementet opplyser også at opplegget de har fore­
slått for fylket, og som fylket har akseptert, innebærer
brudd på retningslinjene for bruk av bompenger. Det er
også uheldig. På bakgrunn av at fylkestinget i Østfold har
sluttet seg til det forslaget til utbyggings­ og finan­
sieringsopplegg som Samferdselsdepartementet har fore­
lagt fylkeskommunen, støtter vi altså likevel Regjerin­
gens forslag i proposisjonen.
Mitt siste poeng er at det er uheldig at det ikke forelig­
ger noen klar sluttdato for E18­utbyggingen. I forbindelse
med statsbudsjettet for 2005 ble det avklart at fullføringen
av E6­utbyggingen skulle framskyndes til 2008. Det fore­
ligger ikke noen avklaring for når E18 skal stå ferdig. Et
sentralt krav fra fylket har vært ferdigstillelse av E18 i
2009­2010. Nå startes utbyggingen av E18 på strekningen
Krosby--Knapstad opp uten at staten forplikter seg til en
sluttdato for hele E18­utbyggingen.
Det er riktig at vi ikke har hatt noen slik sluttdato tidli­
gere heller. Men den forrige regjeringen gjorde en skikke­
lig innsats for forsering av E6. Den ble framskyndet til
2008. Vi får håpe og tro at den sittende regjering klarer å
gjøre en tilsvarende innsats for E18, slik at vi får en slutt­
dato og kan få ro rundt dette prosjektet.
Statsråd Liv Signe Navarsete [20:29:06]: Eg vil
fyrst få rette ein stor takk til transport­ og kommunika­
sjonskomiteen for at komiteen har teke tak i denne saka så
raskt som ein har gjort her. Det er heilt avgjerande for
framdrifta i saka at Stortinget si behandling skjer før feri­
en tek til -- så eg er svært glad for at ein har vore så roms­
leg at ein har fått det til.
Regjeringa har gjennom sitt forslag i saka lagt til rette
for at utbygginga av E18 gjennom Østfold ikkje stoppar
opp i 2007. Eg er svært nøgd med at komiteen gjennom si
innstilling har slutta seg til Regjeringa sitt opplegg, slik at
utbygginga kan halde fram.
At ein i dag likevel ikkje har noko klart tidspunkt for
når det resterande av E18­utbygginga i Østfold kan stå
ferdig, må etter mi meining ikkje skyggje for det faktum
at Regjeringa no har teke eit steg i retning av at E18 gjen­
nom heile Østfold kan stå ferdig som ny veg om nokre år.
Så får me i samband med Nasjonal transportplan for plan­
perioden 2010--2019 avklåre korleis opplegget for den vi­
dare framdrifta av utbygginga skal verte.
Eg finn merknaden frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og
Venstre noko underleg, der dei synest det er kritikkverdig
at det ikkje ligg føre vidare planar for forsering eller tids­
punkt for sluttføring. Eg vil få minne om at skulle me
følgt opplegget til den førre regjeringa i NTP 2006--2015,
ville parsellen Krosby--Knapstad fyrst ha vorte begynt på
mot slutten av tiårsperioden. Difor tek Martin Engeset feil
i sin kritikk av Regjeringa. Han burde rose oss for å ha for­
sert dette prosjektet fram med fire, fem år. Dersom E18
var prioritert i handlingsprogrammet i NTP, skulle eg òg
ha følgt opp det, men forslaget i Nasjonal transportplan
som førre regjering la fram, var jo 1 milliard kr lågare på
veg. Så dersom førre regjering sitt handlingsprogram had­
de lege til grunn, hadde E18 vore skyvd ut i ei svært uviss
framtid. Det er dagens regjeringsparti, i lag med Fram­
stegspartiet, som iallfall har fått handlingsprogrammet
opp på eit nivå som gjer det mogleg å få i gang neste par­
sell av E18 no.
Det same mindretalet ivrar for å ta i bruk OPS på E18
i Østfold. Eg vil i den samanhengen få vise til kva den før­
re regjeringa sa i NTP 2006--2015. Eg siterer:
«Samferdselsdepartementet mener de tre prøvepro­
sjektene vil kunne gi et godt grunnlag for å trekke kon­
klusjoner om videreføring av bruk av modellen også på
andre prosjekter, og vil komme med en samlet vurde­
ring av erfaringene når alle anskaffelsesprosessene er
gjennomført.»
Den sitjande regjeringa har følgt opp dette. Det er no
under sluttføring ei ekstern evaluering, og me vil kome til­
bake til Stortinget i budsjettproposisjonen til hausten. Det
vil vere eit grunnlag for å ta stilling til eventuell vidare
bruk av OPS i Noreg.
Eg vil til slutt få syne til at samarbeidet med Østfold
fylkeskommune og fylkesordførar Arne Øren i denne
saka har vore svært godt. Det hadde ikkje vorte mogleg
med ei slik forsering av prosjektet mellom Krosby og
Knapstad utan dei vedtaka som Østfold fylkeskommune
har gjort. Eg vil difor gje ein stor honnør til lokale styres­
makter som gjennom si handtering av saka har gjort det
mogleg for Regjeringa å leggje fram desse planane, planar
som vil kome trafikantane til gode gjennom betre stan­
dard på E18 gjennom Østfold.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Martin Engeset (H) [20:33:04]: I innstillingen fra
komiteen skriver Høyre og Venstre at de
«peker på at samferdselsministeren har skapt ytterli­
gere usikkerhet om når en sammenhengende E18 kan
ferdigstilles ved at hun har åpnet for utredning av et
helt nytt traséalternativ gjennom Akershus (Sørmarka­
alternativet), stikk i strid med Vegvesenets anbefalin­
ger».
Nå vet vi at Ås kommune, som opprinnelig initierte at
Sørmarka­alternativet plutselig skulle kastes inn i traséde­
batten, har trukket sitt ønske om at dette skal utredes. Nå
er Ås kommune og Ski kommune enige om at det ikke
skal være med blant alternativene som skal utredes.
Så sier stortingsrepresentant Signe Øye til Smaalene­
nes Avis den 13. juni:
«Jeg håper ikke statsråden fortsetter å ri kjepphester
når alle lokale aktører er enige.»
Da er mitt spørsmål: Vil samferdselsministeren nå
også for sin del skrinlegge Sørmarka­alternativet som en
mulig trasé?

Em. 14. juni -- Revisjon og sluttføring av Østfoldpakka fase 1 3675
2007
Statsråd Liv Signe Navarsete [20:34:16]: Eg opna
for ei KS1­utgreiing som òg impliserer eit austleg alterna­
tiv. Den meldinga har gått frå departementet til Statens
vegvesen. Eg gjer som eg plar gjere, nemleg å lytte til lo­
kale styresmakter. At dei på eit seinare tidspunkt har gjort
om sitt vedtak, er så, men mitt oppdrag er gjeve, og vil
verte ståande. Så vil prosessen vise om det alternativet i
det heile har livets rett. Det vil kosta lite og inkje. Det vil
ikkje bety noko for framdrifta i saka at det alternativet òg
vert med i KS1­utgreiinga. Eg vil minne om at KS1 hand­
lar om ei kvalitetssikring i tidleg fase og ikkje er noko
anna enn ei vurdering av om ein skal gå vidare med ut­
greiing av prosjektet. I neste fase vil det sjølvsagt verte
andre vurderingar som må leggjast til grunn.
Borghild Tenden (V) [20:35:25]: Dette er i forlen­
gelsen av forrige spørrer.
Vi vet jo at det jobbes med en markalov. Miljøvernmi­
nisteren arbeider med den nå. Er det ikke da på tide at
statsråden nå bidrar til å legge denne store lokale stridsøk­
sen død, høre på det store flertallet og ikke bare på Ås
Senterparti, som er det eneste partiet som nå går for Ski
øst­alternativet? Eller er det slik at statsråden på ramme
alvor ser for seg en firefelts motorvei gjennom Sørmarka,
mens Regjeringen samtidig skal fremme en lov om ster­
kere markavern?
Statsråd Liv Signe Navarsete [20:36:17]: Som eg
sa i mitt førre svar, er oppdraget gjeve i høve til ei KS1­
utgreiing, og eg kan ikkje skjøne at det er noko å tape på
at KS1­utgreiinga òg belyser eit austre alternativ. Om det
på noko som helst tidspunkt vert aktuelt å byggje der, får
tida vise, men den samfunnsmessige kostnaden som det
representerer i høve til andre alternativ, er det utan omsyn
interessant for Regjeringa å få belyst. Oppdraget blir stå­
ande, men det er ikkje dermed sagt at ein skal gå vidare
med planlegging av det alternativet. KS1­uttgreiinga får
vise om det er grunnlag for det.
Øyvind Halleraker (H) [20:37:06]: Jeg har ved flere
anledninger gitt statsråden anerkjennelse for at hun lytter
til lokale vedtak og ønsker. Det hevder hun at hun også har
gjort i denne saken, Men det innebærer også at man en­
drer oppfatning når de lokale tar seg på tak og endrer sine
vedtak.
Jeg må nok si -- jeg tegnet meg til replikk før Tenden --
at det er ganske paradoksalt at den samme regjeringen
som vil legge fram en egen markalov, som selvsagt blir
svært streng i håndteringen i forhold til vern og inngrep, i
denne saken vil ha utredet om det er mulig å bygge en fi­
refelts motorvei gjennom marka.
Jeg vil så sterkt jeg kan, oppfordre til at man tenker
igjennom dette på nytt, og trekker det forslaget fra KS1,
slik at framdriften kan holdes.
Statsråd Liv Signe Navarsete [20:38:09]: Eg har
tidlegare gjort greie for at framdrifta ikkje vert forstyrra
av at dette alternativet skal utgreiast. Eg har fått forsikrin­
gar frå Statens vegvesen at så ikkje skjer, og eg held meg
til det.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.
Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på
inntil 3 minutt.
Signe Øye (A) [20:38:49]: Det er moro å få være med
på å vedta enda en ny firefelts parsell på E18. I og med at
jeg bor på Knapstad, vil jo jeg være en av dem som virke­
lig kommer til å merke den nye parsellen, og det gleder
jeg meg til. Så dette er ingen trist dag for meg, slik som
Martin Engeset gav uttrykk for.
Det har vært mange runder her i huset for å få framdrift
på veien. Ikke minst så det helmørkt ut da inneværende
Nasjonal transportplan kom fra Bondevik­regjeringen --
ved samferdselsminister Skogsholm fra Venstre, som vil­
le sette en stopper for hele den videre utbyggingen -- der
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre gikk inn for at
veien først skulle være ferdig etter 2015. Det var trist. Ar­
beiderpartiet ville ha en raskere utbygging.
Så fikk vi ny regjering, ny samferdselsminister og nye
friske penger til veiutbygging, som har gjort det mulig å
få fortgang med ny firefelts E18 gjennom Østfold. Jeg skal
legge til at trafikantene også tar en stor andel av kostnade­
ne. Det må vi ha med oss. Men da blir det helt uforståelig
at Venstres representant i komiteen går ut i avisen og be­
klager sterkt at Regjeringen ikke følger opp E18 i Østfold.
Det er jo nettopp det den gjør. Regjeringen leverer også
her. Samferdselsministeren ordner opp, og det skal hun ha
ros for. Alternativet til Venstre, hva var det? Jo, det var at
ferdigstillelse skulle skje etter 2015. Vi skulle leve med en
vei der bilistene betalte bompenger, men det skulle ikke
skje noe på ti år -- ingen anleggsmaskiner, ingen framdrift.
Det var det Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti la opp
til i inneværende Nasjonal transportplan.
Arbeiderpartiet har ambisjoner om å få veien ferdig
lenge før det. I dagens lokalaviser leser vi om siste inn­
spurt på enda en ny trasé, Sekkelsten--Momarken, og
statsråden kan igjen klippe en ny snor. Snart er det sam­
menhengende vei. Folk er tilfredse. De ser at det har
skjedd mye etter regjeringsskiftet.
Vi kan ikke si at det ikke skjer noe. Jeg tror, som også
statsråden var inne på, at når vi får ny Nasjonal transport­
plan, får vi også en sluttdato, og at den ikke er altfor langt
fram i tid. Men da blir det også et paradoks når Frem­
skrittspartiet i behandlingen av saken, der vi skulle tjene
på ikke å få stopp, sier at de ikke vil behandle denne sa­
ken, men at de vil utsette saken til Stortinget møtes igjen.
Det kan jo ikke være slik at dette er en vanskelig sak å be­
handle. Vi har behandlet denne saken -- jeg vet ikke hvor
mange ganger -- og det er ikke noe nytt. Det er bare å få
vedtak på plass, og så blir det ny vei.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [20:42:14]: I mitt tredve­
årige virke i norsk helsevesen har jeg i tjue år arbeidet i
nær tilknytning til akuttmottaket ved Østfold sykehus. Jeg
har vært med på å ta imot utallige skadde og lemlestede
og drepte trafikkofre fra stamveiene som går gjennom fyl­

2007
3676 Em. 14. juni -- Revisjon og sluttføring av Østfoldpakka fase 1
ket. Noe av det jeg har sett, har for alltid brent seg inn på
netthinnen, og enkelte episoder ligger i underbevisstheten
og har en tendens til å dukke opp når en helst skulle ligge
i dyp søvn.
Det er derfor med stor interesse jeg har fulgt med og
deltatt i debatten for å få på plass ny firefelts E6 og E18
gjennom Østfold. Disse stamveiene er nasjonen Norges to
viktigste hovedfartsårer ut og inn av landet, to veier som
går gjennom noen av de folkerike områdene vi har, og
som er meget viktige både for næringsliv og for personbe­
fordring.
I en årrekke har Østfolds befolkning betalt inn rundt
6 pst. av de totale veiavgiftene, mens kun 1 pst. har kom­
met tilbake til fylket. Og en spør seg: Er det rettferdig? Vi
har sett at det har dukket opp veier, tunneler og broer
rundt om i Distrikts­Norge, hvor det bor få mennesker og
det er liten trafikk, og hvor betalingen fra Østfolds bilister
har vært en del av finansieringsgrunnlaget for disse pro­
sjektene, samtidig som veinettet i Østfold har vært kraftig
underdimensjonert og i særdeles dårlig forfatning. Og
man spør seg: Hva slags prioriteringer er dette?
Østfold har i lang tid blitt stemoderlig behandlet på
veisiden, samtidig som fylkets bilister har blitt utnyttet
økonomisk. Etter hvert ble imidlertid tallet på skadde og
drepte i fylket så høyt at selv det politiske flertallet fra
Distrikts­Norge ikke torde annet enn å gå inn for utbyg­
ging av firefelts E6. Men igjen kom kravene fra staten om
ytterligere betaling fra fylkets bilister. Skulle Østfold få
firefelts vei, måtte det være 50 pst. brukerbetaling, var
kravet fra Stortingets flertall. Samtidig fortsatte skadde og
drepte å komme inn i akuttmottaket.
At staten senere er gått fra løftene om et spleiselag og
lar Svinesundsbrua bli 100 pst. bompengefinansiert, er
nok et eksempel på at statlige myndigheter ikke er til å
stole på. Klatteutbyggingen av E18 gjennom Østfold er et
grelt eksempel på manglende helhetlig planlegging og fi­
nansiering. Den rundt 5,5 mil lange strekningen skifter
standard utallige ganger, til stor fortvilelse for dem som
må benytte denne veien. Først nå skal vi få i gang utbyg­
ging av Krosby--Knapstad, den mest trafikkerte delen av
denne veien, og selv det skjer ikke uten en ny form for ut­
pressing. Nå må Østfold akseptere hele 20 års nedbetaling
med bompenger. Jammen sa jeg lokalt initiativ!
Selv etter dette vedtaket vil det fortsatt være uklarheter
rundt tre viktige parseller på E18, og da har jeg unnlatt å
nevne den uavklarte problematikken på Akershus­siden.
Denne seigpiningen og kyniske tilnærmingen jeg opple­
ver at Østfolds befolkning har blitt utsatt for, har fått meg
til å stille meg selv spørsmålet: Hva er egentlig et mennes­
ke verdt? Hvilken pris setter det politiske flertallet på en
drept person eller en som blir skadd for livet? Hva slags
kalkyler benytter departementet?
Nasjonen Norge er i en økonomisk unik situasjon, men
velger å investere pengene i utlandet. Hvis det er noen
som -- i motsetning til Fremskrittspartiet -- tror fullt og fast
på at det vil skape inflasjon og økt kronekurs hvis det in­
vesteres mer i veiformål, må det være andre måter å be­
grense en slik utvikling på enn å gamble med trafikante­
nes liv og helse.
Jeg vil henstille til Stortinget å stemme for forslagene
fra Fremskrittspartiet. Det skylder etter min mening den
norske stat Østfolds befolkning, ikke minst i respekt for
dem som unødig har blitt drept og skadd i Østfold­trafik­
ken.
Irene Johansen (A) [20:45:38]: Fremskrittspar­
tiet setter spørsmålstegn ved den lokale viljen og de lokale
vedtak om bompengepakker og betviler at man virkelig
ønsker dette -- jeg undres: med hvilken begrunnelse?
Hvorfor mistenker representanten Sandberg politikerne
lokalt for at de ikke vet sitt eget beste, eller ikke mener det
de vedtar?
Alle partier går inn for bompengefinansiering av veiut­
bygging, også Fremskrittspartiet, hvis det er alternative
veier til bomveien. Det er det her, på rv. 120. Hvorfor går
da ikke Fremskrittspartiet inn for denne saken? Og hvor­
for vurderer ikke Fremskrittspartiet alternative veier i alle
bompengesakene? Isteden fokuserer Fremskrittspartiet i
sak etter sak på sin tilsynelatende motstand mot bompen­
ger -- for motstanden rekker ikke utenfor denne bygnin­
gen. Lokalt går nemlig også Fremskrittspartiet inn for
bompengeprosjekter når ansvaret tynger. Men de vet kan­
skje ikke hva de driver med, ifølge representanten Sand­
berg.
Den siste som har foreslått bompengefinansiering av
veiprosjekter, er leder i Moss Fremskrittsparti, Ulf Leir­
stein, også medlem av finanskomiteen på Stortinget. Han
sa til Moss Avis her i vår at han vil foreslå for Stortinget
å utrede en tunnel mellom Moss og Horten -- noe som vi
skal behandle senere i dag -- finansiert gjennom å bruke
ferjebillettprisen som bomavgift. Han fikk ikke gjennom­
slag for det i stortingsgruppen sin. Likevel: Presset må
være stort på Fremskrittspartiets stortingsgruppe for å
endre politikk på dette området, spesielt når også lederen
av transportkomiteen, Per Sandberg, oppfordrer til bom­
pengeprosjekter, bl.a. i Fosen og i Fredrikstad, som de sis­
te vi har hørt om. Hva er det egentlig Fremskrittspartiet
står for i bompengesaken?
Per Sandberg (FrP) [20:47:34]: La meg først ta tak i
det som representanten Øye var inne på da hun påstod at
vi ville utsette saken. Hun sa at dette var en veldig enkel
sak, for det var ikke noe nytt her. Da har ikke Signe Øye
lest innstillingen, for det er jo en samlet komite som peker
på at dette er en ny måte å løse finansieringen på -- det er
noe nytt. Det står også i proposisjonen, som jeg siterte fra
i mitt forrige innlegg, at man her bryter hovedregelen om
at innkrevningsperioden skal avgrenses til 15 år. Så det er
noe helt nytt. Men det forundrer meg ikke, som jeg også
sa i mitt hovedinnlegg, at det kommer nye kreative ideer
og brudd på norske lover og hovedregler for å tyne bilis­
tene mer og mer.
Jeg vil ha meg frabedt at representanter tillegger meg
noe som jeg ikke har gjort, at man nærmest står på denne
talerstolen og fremmer løgner om undertegnede. Under­
tegnede har ikke i noen sammenheng, ikke på noe tids­
punkt, oppfordret til å bruke bompenger. Ikke på noe tids­
punkt har jeg gjort det, så det vil jeg ha meg frabedt. Men

Em. 14. juni -- Forslag fra repr. Tenden og Dørum om en gjennomgang av gjennomføringen
av sikkerhetskontrollene ved flyplassene
3677
2007
det føyer seg bare inn i rekken av mangel på argumenter,
og så må man finne opp argumenter for å få oppmerksom­
heten bort fra sin egen unnfallenhet, for å få oppmerksom­
heten bort fra at det er staten som har ansvaret.
Jeg mistenker ikke noen lokalpolitikere for noe, i hvert
fall ikke når det gjelder å ha kompetanse, eller ikke å ha
kompetanse, men når jeg reiser rundt, enten som enslig
fremskrittspartirepresentant, eller som leder i transport­
og kommunikasjonskomiteen, eller sammen med hele ko­
miteen, går alle signalene jeg får -- fra SV, Arbeiderparti­
et, Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti -- ut på at
det er staten som skal finansiere. Men når staten ikke gjør
det, føler altså vi at vi blir tvunget til å gjøre det. Det er
ikke å mistenke noen lokalpolitikere for noe, for jeg tror
faktisk det er enighet i min komite om at staten i større
grad skal finansiere veier. Jeg tror faktisk det er flertall for
det i den sittende regjering også. Men det skjer ikke, og da
er det noen som må angripe Fremskrittspartiet for å rense
sin egen samvittighet og få god nattesøvn.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 22.
(Votering, sjå side 3720)
Sak nr. 23 blei behandla saman med sak nr. 17.
S a k n r . 2 4
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om representantforslag fra stortingsrepresentantene
Borghild Tenden og Odd Einar Dørum om en gjennom­
gang av gjennomføringen av sikkerhetskontrollene ved
flyplassene (Innst. S. nr. 276 (2006­2007), jf. Dokument
nr. 8:76 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske frå transport­ og kommuni­
kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir av­
grensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsrå­
den.
Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve høve til
fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Re­
gjeringa innanfor den fordelte taletida.
Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne
seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid
på inntil 3 minutt.
-- Det blir sett på som vedteke.
Trond Helleland (H) [20:52:28] (ordfører for sa­
ken): Nå har vi beveget oss langs veien lenge, så det er på
tide å komme seg opp i luften hvis vi klarer å passere sik­
kerhetskontrollen! Det er utgangspunktet for denne sa­
ken, et representantforslag fra Borghild Tenden og Odd
Einar Dørum som etter min mening har fått en oppsikts­
vekkende stor tilslutning i komiteen. Det tyder på, gjen­
nom alle vitnesbyrd både her fra huset og ellers, at det er
et eller annet som ikke fungerer som det skal med sikker­
hetskontrollene på norske flyplasser.
Det er en samlet komite som slutter seg til store deler
av merknadene. Jeg skal gå gjennom dem. Utgangspunk­
tet er naturligvis at vi må ha en sikkerhetskontroll som
stopper dem som skal stoppes, men samtidig er en samlet
komite opptatt av at passasjerer og ansatte blir behandlet
med respekt og høflighet i forbindelse med nødvendige
sikkerhetskontroller.
Komiteen har merket seg at mange og sterke reaksjo­
ner på at så ikke var tilfellet, i vinter førte til krav om bed­
re opplæring og rutiner. Samferdselsministeren skriver i
brev til komiteen, datert 30. mai:
«Sikkerhetskontroll og service kan oppfattes som to
motsetninger. Sikkerhet er en service som nødvendig­
vis innebærer tiltak som kan oppfattes som mistenke­
liggjørende og dels ubehagelige. Det er en kontinuerlig
prosess internasjonalt for å utvikle bedre tekniske løs­
ninger på dette området. Alle aktører i luftfarten er
tjent med at alle reisende har en positiv opplevelse av
å reise. Dette krever at alle aktører ser på hva som kan
gjøres for å gjøre reisen så positiv som mulig, samtidig
som flysikkerheten ivaretas.»
Dette slutter naturligvis en samlet komite seg til.
Vi har også merket oss at når det gjelder sikkerhets­
kontroll av ansatte, flygere og kabinpersonale, er det
nedsatt et samarbeidsutvalg bestående av en lang rekke
aktører, inkludert Luftfartstilsynet, Avinor, flyselskape­
ne, SAS Ground Services osv., som har fått i oppdrag å
levere en samlet rapport til luftfartsdirektøren innen
1. juli 2007 med forslag til tiltak på kort og noe lengre
sikt.
Det er helt grunnleggende viktig for både samfunns­
sikkerheten og flysikkerheten at tilgang til fly og flyplas­
ser sikres på en måte som gjør at reisende kan føle seg
trygge. Faren for terrorhandlinger, særlig rettet mot flytra­
fikk, er fortsatt stor og gir grunn til stor årvåkenhet og om­
fattende sikkerhetstiltak ved flyplassene. Sikkerhetskon­
troller av passasjerer, flymannskap og ansatte er en del av
disse sikkerhetstiltakene og samtidig de mest synlige til­
takene.
Sikkerhetskontrollene av mannskap og passasjerer er i
sitt innhold og omfang utvidet mange ganger. Komiteen
mener det nå er nødvendig med en bred gjennomgang av
gjennomføringen av slike kontrolltiltak på norske flyplas­
ser.
Vi er kjent med at rammer og opplegg for sikkerhets­
tiltak må følge internasjonale avtaler og internasjonalt
samarbeid. Det er bra at vi gjør det, og slik bør det også
være. Komiteen viser også til at i tiden som er gått etter
11. september 2001, er stadig nye og mer omfattende sik­
kerhetstiltak kommet til, også når det gjelder sikkerhets­
kontroll av flypassasjerer og flymannskap.
Komiteen er likevel ikke overbevist om at et utvidet
omfang av denne typen tiltak i transportsektoren er en del
av en ønskelig samfunnsutvikling, og stiller seg nå i ut­
gangspunktet negativ til eventuelle ytterligere skjerpelser
i sikkerhetskontrollen dersom ikke trusselnivået tilsier
dette.
Komiteen vil peke på at arbeidet med å begrense om­
fanget av sikkerhetskontrollen må utføres på en interna­
sjonal arena, slik samferdselsminister Navarsete nylig
gjorde i møtet med europeiske kolleger. Komiteen støtter
statsrådens initiativ.

2007
3678 Em. 14. juni -- Forslag fra repr. Tenden og Dørum om en gjennomgang av gjennomføringen
av sikkerhetskontrollene ved flyplassene
I går kunne vi høre at Avinor lanserte behov for 3 mil­
liarder kr til nye sikkerhetstiltak. Jeg regner med at stats­
råden ikke uten videre godkjenner dette, men arbeider vi­
dere for internasjonal aksept for at Norge med sine 46 fly­
plasser, desidert flest flyplasser pr. innbygger, ikke har be­
hov for de samme tiltakene på alle våre kortbaneflyplas­
ser som på Gardermoen. Komiteen ønsker trygge flyplas­
ser, men samtidig en passasjerbehandling som er til å leve
med.
Per Sandberg (FrP) [20:57:24] (komiteens leder):
Her er det et stort engasjement. En samlet komite er en­
gasjert. Jeg tror også at det er et lokalt engasjement og
et regionalt engasjement. Vi ønsker å fortelle om og
gjøre noe med den situasjonen vi har på flyplassene
våre.
Det er meget vanskelig å balansere mellom krav til sik­
kerhet og god service -- det tror jeg vi alle sammen er eni­
ge om. Spørsmålet er nå -- og jeg har registrert at statsrå­
den på en god måte har gått ut og signalisert at hun ønsker
å jobbe for dette -- hvorvidt vi er kommet dit hen at folk er
fornøyd, nå er det nok. Det er slik at et demokratisk og
fredelig samfunn som Norge kanskje nå skal velge en an­
nen kurs og ikke la seg presse lenger til å plage de reisen­
de, ikke lenger la seg presse av et trusselbilde. Det er jo
det de ønsker, de ekstreme grupperingene som er årsaken
til de nødvendige tiltakene -- de ønsker å spre frykt og
oppgitthet.
Som jeg sa, jeg er klar over statsrådens engasjement,
og jeg er klar over at det er nedsatt et samarbeidsorgan.
Fremskrittspartiet mener i hvert fall at det allerede nå bør
kunne iverksettes tiltak som skaper minst mulig forsinkel­
ser, og som ikke minst, som også saksordføreren var inne
på, bedrer servicen. Derfor har Fremskrittspartiet frem­
met forslag om det, og jeg benytter også anledningen til å
fremme forslagene i innstillingen.
Det må gå an eksempelvis å kunne se på de løsningene
de vurderer i Tyskland, som å sluse folk ut fra hvilket
kjønn de har. Mange av de tilbakemeldingene jeg får, er
meget omfattende når det gjelder behandling av kvinner i
denne typen kontroll. De føler seg nærmest trakassert. Det
må være mulighet for å vurdere hvorvidt en skal ha en an­
nen type slusing for de som er ansatt og jobber der. Det er
mange som etter hvert føler det som en parodi når man
legger så strenge restriksjoner på hva man kan ta med seg
inn i terminalen -- og så kan man bare hente ut det som
man måtte ha blitt fratatt når man har kommet seg inn i
terminalen.
Det er også et paradoks at man slipper igjennom mis­
tenkelige personer, og så tømmer man da terminalen, og
alle passasjerene blir stående foran sikkerhetskontrollen.
Da står det tusenvis av mennesker foran sikkerhetskon­
trollen, og i tilfelle det skulle vært noen som hadde en an­
nen agenda, er det jo lett å skjønne hva som hadde skjedd
i denne køen. Så jeg tror vi alle sammen er opptatt av å
gjøre noe, og Fremskrittspartiet -- og jeg -- mener at vi al­
lerede nå kan legge noen føringer, slik at vi får endret den
praksisen som ligger til grunn.
Presidenten: Kan presidenten oppfatte representan­
ten Sandberg som at han tok opp både forslag nr. 1 og for­
slag nr. 2?
Per Sandberg (FrP) (fra salen): Ja.
Presidenten: Representanten Per Sandberg har teke
opp dei nemnde forslaga.
Hallgeir H. Langeland (SV) [21:01:18]: Eg synest
saksordføraren la denne saka nyansert og godt fram i for­
hold til kva me i komiteen er einige om, og poengterte det
som var viktig.
Eg skal berre koma inn på eit par ting. Eg synest at det
som me har sett dei siste månadene, er ei betring av smi­
digheita i kontrollane. Det har gått betre, og at det har fak­
tisk blitt eit noko betre servicenivå enn det var i starten,
for då var det betydeleg irritasjon og store køar og mykje
trøbbel i samband med desse tryggingskontrollane. Men
det er framleis stor frustrasjon over at ein skal hiva vass­
flaska før ein går igjennom, og så kan ein kjøpa seg ein ny
på den andre sida -- eller ein kan kjøpa ein tannkremtube
på den andre sida. Det er ein del ting som folk ikkje for­
står, så det er absolutt behov for å ha den kritiske distan­
sen som komiteen her har, at ein må gå gjennom dette på
ein skikkeleg måte -- me ønskjer ikkje meir av dette.
Det er klart at viss terroristar vil gjera noko, så hjelper
det ikkje nødvendigvis å ha harde tryggingskontrollar på
alle folk. Det vil det vera såpass avansert frå terroristane
si side at det vel neppe er nok med «security» på den må­
ten me har i dag. Det må me òg ha litt i bakhovudet, synest
eg.
Så er det jo det at når ein er så streng på flyplassane, og
når ein skal bli strengare på hamnene, kva blir det neste
då? Kva blir dette samfunnet til slutt, som heile vegen må
ha ei mengd med vaktselskap som skal ta seg av dei ulike
områda?
Allereie er jo dette for stort. Haldninga som komiteen
har, er at ein er negativ til å gå vidare med dette, men at
ein skal gjera det som samferdsleministeren skriv til oss i
komiteen. Me skal samarbeida om dette, me skal ha grup­
per på dette, og me skal jobba internasjonalt.
Så har eg lyst til å koma med ein refleksjon til slutt.
Etter «9/11» er det jo klart at det kom mange nye tiltak for
oss alle i vestlege land. Samtidig er det jo sånn at me no
opererer ute i verda med våre styrkar. Me har heldigvis
trekt oss ut av Irak, men me er med NATO i Afghanistan.
Eg synest at når ein har ein debatt om tryggingskontrollar
og tryggleik, skal ein spørja seg om det å vera med som
verdspoliti i forhold til USA sine ulike tiltak rundt om, i
Irak og Afghanistan og andre plassar, faktisk fører til dår­
legare tryggleik i Noreg. Å delta i sånne operasjonar som
eigentleg er sette i gang av USA, men som me blir med på
på grunn av NATO, skapar det meir tryggleik i Noreg?
Eller skapar det meir utryggleik?
Så vil eg òg minna oss alle om at me ikkje sjølve må
vera med og bidra til å spreia tendens til frykt knytt opp
mot grupperingar, religionar eller hudfarge o.l., som kan

Em. 14. juni -- Forslag fra repr. Tenden og Dørum om en gjennomgang av gjennomføringen
av sikkerhetskontrollene ved flyplassene
3679
2007
svekkja det biletet me har av Noreg som ein fredeleg na­
sjon.
T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Jan Sahl (KrF) [21:04:58]: Jeg vil aller først rose
forslagsstillerne for å ha satt sikkerhetskontrollen på fly­
plassene i fokus, noe som har vakt betydelig støy og hen­
vendelser til komiteens medlemmer.
Det er absolutt på sin plass å sette spørsmålstegn ved
at overvåkningssamfunnet sniker seg tettere og tettere inn
på oss. I ytterste konsekvens kan vi aldri sikre oss 100 pst.
mot at katastrofen skjer, og da må det til slutt bli en vur­
dering av hvor grensen går for at nok er nok når det gjel­
der kontrollfunksjoner. Jeg er fullstendig klar over at vi
her har et internasjonalt regelverk å forholde oss til, og jeg
er glad for at ministeren har satt det i fokus.
I Kristelig Folkeparti er vi også glade for at det er ned­
satt et samarbeidsutvalg som skal vurdere sikkerhetskon­
trollene ved våre flyplasser, og legge til rette for at nød­
vendige kontrollrutiner gjennomføres så smidig som mu­
lig for de reisende, for de ansatte, for flygere og kabinper­
sonale. Vi registrerer også at klagestormen som vi
opplevde for en tid tilbake, nå har lagt seg, og at rutinene
for kontroll i større grad fungerer på en smidig måte. Fær­
re melder tilbake at de føler seg krenket av det som skjer
på flyplassene våre.
Men det er svært viktig at vi hele tiden vurderer de til­
takene som vi gjennomfører, og stiller kritiske spørsmål
til om de tiltakene vi har satt i verk, er optimale, eller om
justeringer må til.
Jeg vil henvise til et par artikler som stod i Lofotposten
for en tid tilbake, og be ministeren vurdere det som skjed­
de på lufthavnen på Leknes. En person sa der at han til­
hørte Norsk Kartzoologisk Forening, som har tre med­
lemmer. Han sa egentlig at det bare er tull, men han har
selv lagd seg et identitetskort med bilde, med navn og
med fødselsdato. Dette kortet stilte han opp med på fly­
plassen, og det gikk helt greit. Han har brukt det på flere
reiser. Når avisen spør, sier Avinor at det er helt greit bare
man har et kort med bilde, navn og fødselsnummer -- uten
at noen kontrollerer fødselsnummeret. Men når vi som
stortingsrepresentanter kommer med våre offisielle kort,
sier de: Nei, du slipper ikke gjennom, for her står det ikke
noen fødselsdato. Her er det noen hull i systemet som jeg
ikke skjønner. Jeg kan altså lage meg et kort med rett
navn, men med en helt tilfeldig fødselsdato, bare jeg pas­
ser på at billetten og kortet har samme navn, går det greit
-- det er ingen offentlig bekreftelse på at så er tilfellet. Jeg
mener at man må vurdere de sikkerhetstiltakene man har,
og man må være villig til å justere hvis det er noe man
trenger å justere. Jeg mener at på dette området trenger vi
en justering.
Borghild Tenden (V) [21:08:43]: Først vil jeg takke
saksordføreren, og så vil jeg si at Venstre selvsagt synes
det er svært viktig å ivareta flysikkerheten på en slik måte
at reisende kan føle seg trygge, at de ikke opplever uøn­
skede situasjoner, og at Norge følger opp internasjonale
forpliktelser. Sikkerhetskontroller av reisende og ansatte
på flyplassene er derfor et viktig virkemiddel for å styrke
sikkerheten og tryggheten innen luftfarten.
Bakgrunnen for dette representantforslaget er imidler­
tid at mange føler at sikkerhetskontrollene oppleves som
meningsløse og krenkende. Dette bør vi ta på alvor. Det er
mange eksempler på hvordan sikkerhetskontrollene opp­
leves av folk. Vi har hørt noen eksempler her i dag.
Ansatte i flyselskapene opplever kroppsvisitasjon før
ombordstigning i flyet, mens de fra cockpiten i flyet har
adgang til potensielle våpen, f.eks. brannøks. Både ansat­
te og reisende blir fratatt potensielle stikkmidler som kni­
ver i sikkerhetskontrollene, mens det ved flere flyplasser
er fullt mulig å ta med seg kniv fra restauranten innenfor
sikkerhetsområdet. Slike eksempler er det vanskelig å for­
klare logikken i. Jeg har ved enkelte anledninger blitt kon­
frontert med denne typen konkrete eksempler, uten at jeg
har hatt noen gode svar. En enkel forbedring når det gjel­
der det siste eksemplet, er å gjennomføre kontrollene rett
før ombordstigning i flyet, slik det er ved en rekke flyplas­
ser i andre land.
Venstre vil peke på at enkelte reisende føler seg kren­
ket i kontrollene. Jeg har selv opplevd en liten gutt som
rett foran en lang kø måtte ta ut alt han hadde i stappfulle
lommer. Han virket både engstelig og nervøs og ropte de­
sperat på sin mor. Ved bare å ta gutten et par meter bort fra
køen på en vennlig måte kunne dette vært mindre kren­
kende for den lille gutten. Enkelte reisende har gitt ut­
trykk for at de opplever noen kontrollører som uhøflige,
og at unødvendige kroppsvisitasjoner gjennomføres. Som
representanten Per Sandberg sa, gjelder dette spesielt en
del kvinner. Ofte mangler det også serviceområder i etter­
kant av kontrollene, slik at reisende som har behov for å
ta på seg sko, belter, jakker eller pakke vesker, ikke har til­
gang til bord og stoler. Dette er uheldig, særlig for reisen­
de som har nedsatt funksjonsevne.
Til slutt: Jeg registrerer at det er nedsatt et samarbeids­
utvalg bestående av 15 foreninger/organisasjoner som
skal levere en samlet rapport den 1. juli. Jeg merker meg
også at samferdselsministeren har hatt kontakt med euro­
peiske kolleger for å begrense omfanget av sikkerhetskon­
trollene. Dette er selvsagt svært prisverdige tiltak, men
Venstre er utålmodig. Vi mener at vi bør gå fortere fram.
Dette bør helst skje før sommeren, med den hektiske rei­
sevirksomheten som er da. Jeg utfordrer derfor samferd­
selsministeren på følgende: Når kan man se en endring i
rutiner og servicenivå på norske flyplasser? Og vil hun ta
noen konkrete grep før fellesferien og den store reisevirk­
somheten?
Forhold som bør vurderes, er tiltak som kan opprette
og vedlikeholde et høyt servicenivå for de reisende, sikre
arbeidsforholdene for flymannskapet, slik at de ikke vir­
ker uheldige og byråkratiske, og unngå kontrolltiltak som
i sin utførelse virker krenkende.
Det bør definitivt være mulig å kombinere sikkerhets­
tiltak og sikkerhetskontroll på en god måte som også iva­
retar servicen overfor passasjerene. Dette bør etter Ven­
stres mening kunne iverksettes før fellesferien.

2007
3680 Em. 14. juni -- Forslag fra repr. Engeset og Flåtten om å utrede tunnel Horten--Moss og forslag fra repr. Leirstein
og Anundsen om å utrede en statlig fullfinansiert Oslofjord­forbindelse mellom Østfold og Vestfold
Statsråd Liv Signe Navarsete [21:12:39]: Repre­
sentantane Tenden og Dørum ber i forslaget Regjeringa
om å setje i verk ein gjennomgang av gjennomføringa av
tryggingskontrollane ved flyplassane, for på ein best
mogleg måte å ta vare på flytryggleiken og auke service­
nivået overfor alle reisande.
Eg er fornøgd med at komiteen understrekar verdien av
tryggingskontrolltiltaka som grunnleggjande viktig både
for samfunnstryggleik og flytryggleik.
Eg registrerer at komiteen er oppteken av at passasjerar
og tilsette vert behandla med respekt og omsyn i samband
med nødvendige tryggingskontrollar på flyplassane våre.
Eg er også oppteken av dette og har registrert mange og
sterke reaksjonar på gjennomføringa av tryggingskontrol­
lane over lengre tid.
Som saksordføraren siterte frå brevet mitt til komiteen,
meiner eg at tryggingskontroll og service kan oppfattast
som to motsetnader. Tryggleik er ein service som nødven­
digvis inneber tiltak som kan oppfattast som mistenkje­
leggjerande og ubehagelege. Det er ein kontinuerleg pro­
sess internasjonalt for å utvikle betre tekniske løysingar
på dette området. Eg har på møte både med mine nordiske
kollegaer og den tyske samferdselsministeren, som no har
leiarskapen i EU, teke opp dette spørsmålet. I EU er òg
dette ei sak som vert drøfta, og ein har avgjort å utsetje
fase 2 om storleik på handbagasje til 6. mai 2008, samti­
dig som kravet også skal inngå i ei ny og betre konse­
kvensvurdering i løpet av året.
Eg vil minne om at tryggingkontrollane er ein konse­
kvens av EØS­avtalen og vedtak i EU, som dermed får
konsekvensar for oss.
Luftfartstilsynet har gitt uttrykk for auka fokusering på
opplæring for alle involverte, både tilsette, flygarar, ka­
binpersonale og tryggingskontrollørar i «menneskelege
faktorar» og samhandling på tvers av fagfelt i luftfarten.
Det har vore endringar til det betre, både fysiske og når
det gjeld handtering frå dei tilsette si side.
Når det gjeld tryggingskontroll av dei tilsette, flyga­
rar og kabinpersonale, fokuserer ein allereie på saka
gjennom etableringa av eit samarbeidsutval som innan
1. juli 2007 skal levere ein samla rapport til luftfartsdi­
rektøren med forslag om tiltak på kort og noko lengre
sikt, for å betre situasjonen. Dei tiltaka som vert føre­
slått, må sjølvsagt liggje innanfor rammene av det som
internasjonale avtalar og internasjonalt samarbeid for­
pliktar oss til.
Arbeidet er altså allereie godt i gang, og eg forventar at
Luftfartstilsynet involverer alle dette vedkjem, for å finne
løysingar innanfor gjeldande regelverk som kan føre til ei
smidigare gjennomføring av gjeldande tryggingskontroll­
tiltak. Eg har full tillit til at Luftfartstilsynet i oppfølginga
av rapporten frå samarbeidsutvalet vil fokusere på ei ef­
fektiv og profesjonell gjennomføring av tryggingskon­
trolltiltaka overfor alle -- passasjerar så vel som tilsette,
flygarar og kabinpersonale.
Eg har nyleg hatt møte med Norsk Flygerforeining og
har stor sympati for at ei gruppe som er gitt stor tillit, og
som har ansvar for tryggleiken til alle om bord i eit fly, re­
agerer på at dei skal granskast frå ytst til inst i tryggings­
kontrollen fleire gonger dagleg. Eg vil ta med meg deira
innspel i det vidare arbeidet.
Når det gjeld innføring av skjerpa tryggingskontrollreg­
lar, er me bundne av internasjonale reglar. Me må difor
jobbe innanfor desse rammene for å få gjennomslag for
nasjonale synspunkt. Samstundes er eg samd med komi­
teen når dei gir uttrykk for skepsis til om utvida omfang
av denne typen tiltak i transportsektoren er ein del av ei
ønskjeleg samfunnsutvikling. Eg er også oppteken av at
eventuelle ytterlegare skjerpingar av tryggingskontrollen
må verte gjenstand for grundige konsekvensvurderingar,
der det også vert teke omsyn til trusselnivået. Eg vil halde
fram med dialogen med mine kollegaer i andre land for å
fremje desse synspunkta.
Når det gjeld Avinor sine planar, som dei nyleg har lagt
fram, handlar dei i stor grad om utvida sikringssone på
flyplassane. Det vart frå førre regjering bestilt ein rapport
frå eit konsulentselskap som tilrådde 70 meter sikringsso­
ne. Det er no omgjort til 40 meter sikringssone, etter grun­
dige vurderingar frå Luftfartstilsynet si side. Likevel vil
det medføre store kostnader, og det er desse kostnadene
som i stor grad ligg inne i den utgreiinga som Avinor har
lagt fram.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 24.
(Votering, se side 3721)
S a k n r . 2 5
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om:
1) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Martin Engeset og Svein Flåtten om å utrede tunnel Hor­
ten­Moss som fergeavløsningsprosjekt og
2) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Ulf Leirstein og Anders Anundsen om å utrede en statlig
fullfinansiert Oslofjord­forbindelse mellom Østfold og
Vestfold (Innst. S. nr. 280 (2006­2007), jf. Dokument
nr. 8:82 (2006­2007) og Dokument nr. 8:86 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra transport­ og kommuni­
kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til
statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen -- innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Irene Johansen (A) [21:18:32] (ordfører for saken):
Dokument nr. 8:82 og 8:86 for 2006­2007 omhandler for­
slag om å utrede en tunnel mellom Horten i Vestfold og
Moss i Østfold til erstatning for dagens ferjesamband
mellom disse to byene og fylkene. I Dokument nr. 8:82
foreslås det at dette prosjektet bør utredes som et ferjeav­

Em. 14. juni -- Forslag fra repr. Engeset og Flåtten om å utrede tunnel Horten--Moss og forslag fra repr. Leirstein
og Anundsen om å utrede en statlig fullfinansiert Oslofjord­forbindelse mellom Østfold og Vestfold
3681
2007
løsningsprosjekt i samarbeid med lokale myndigheter,
herunder mulige finansieringsløsninger, mens det i Doku­
ment nr. 8:86 foreslås at dette prosjektet skal fullfinansi­
eres av staten.
Det er en enstemmig komite som fremmer innstillin­
gen overfor Stortinget.
Forslag om et nytt samband mellom Østfold og Vest­
fold har vært diskutert og vurdert flere ganger de siste åre­
ne. I et brev fra departementet av 6. juni i år om saken på­
pekes at det i Borre kommune allerede i 1987 er gjort lo­
kale vedtak om å utrede fast veiforbindelse mellom Øst­
fold og Vestfold, og at Statens vegvesen i 1988 lagde en
rapport som gav en vurdering av en slik tverrforbindelse.
Rapporten konkluderte den gang bl.a. med at prosjektet
var teknisk og økonomisk gjennomførbart og ville kunne
ha betydelige samfunnsmessige fordeler, men at det også
kunne være ulemper knyttet til miljø og driftskostnader.
Det ble foreslått at prosjektet ble videreført gjennom en
veiutredning, og det ble vurdert som aktuelt å bompenge­
finansiere prosjektet.
I 1993 ble det utredet ikke bare fast veiforbindelse,
men også fast jernbaneforbindelse mellom Østfold og
Vestfold. Utredningen konkluderte med at en ytre oslo­
fjordforbindelse kunne være samfunnsøkonomisk lønn­
som selv om den ville ha begrensede næringsmessige ef­
fekter på kort sikt. Tross alle disse utredningene ser det
for meg ut til at man ikke riktig har gått grundigere inn og
utredet dette, og konkludert.
Komiteen har i innstillingen sagt at vi stiller oss posi­
tive til en eventuell videre utredning av saken, men det er
viktig å understreke at det er berørte kommuner og fylkes­
kommuner som må ta et eventuelt videre initiativ til dette,
og at komiteen ikke har tatt stilling til verken prosjektet
eller eventuell finansiering. Men det kan være gode grun­
ner til å få prosjektet utredet.
Ferjesambandet Horten--Moss er landets mest trafikker­
te ferjesamband med over 1,3 millioner kjøretøy årlig. En
stor andel av disse er tunge kjøretøy. Trafikken som dette
sambandet fører med seg, utgjør en stor miljømessig og tra­
fikkmessig belastning for begge disse byene. Svevestøvmå­
linger i Moss i vår viser konsentrasjoner langt over tillatte
verdier på enkelte tider av døgnet. Veitrafikken gjennom
byen er en medvirkende årsak til dette. Ferjetrafikken kom­
mer i støt hver halvtime og er medvirkende til lange trafik­
køer gjennom byene, spesielt i rushtiden og i feriesesong. I
begge kommunene pågår det utredningsarbeid med trafikk­
løsninger for lokal­ og gjennomgangstrafikk. Et alternativt
samband i tunnel eller over bru ville fjerne ferjetrafikken
fra sentrum av disse byene og bidra til en bedre trafikkav­
vikling over fjorden og i byene. Dette kan i seg selv være
en god grunn til å utrede et nytt samband.
En kanskje viktigere grunn til at jeg synes et slikt pro­
sjekt kan være interessant å utrede, er ønsket om å binde
landet tettere sammen i denne delen av landet og legge til
rette for samhandel, ferdsel og regional utvikling på tvers
av fjorden, som ferjereisen stenger for i dag. En halvtime
med ferje kan synes lite, men det er lenge nok til at de fær­
reste tar ferja over fjorden for å jobbe, handle eller benytte
seg av tilbudene der. Man reiser heller langs fjorden. Jeg
vil peke på mulighetene en ny forbindelse kan gi for å
etablere et felles arbeids­, bolig­ og servicemarked i disse
regionene, og å skape vekst og ny næringsvirksomhet i
dette området som er i ferd med å utvikle seg til en forstad
til Oslo.
En interessant del av en eventuell utredning vil derfor
være å se på hvilke konsekvenser et slikt samband ville
kunne ha for samfunnsutviklingen i regionen.
Komiteen har pekt på at man i en eventuell videre ut­
redning bør se på tidligere utredninger av vei­ og jernba­
nesamband og muligheten for også å utrede brualternativ.
Jeg registrerer at i Danmark ønsker politikere på Jyl­
land ny bru over Kattegat, fra Kalundborg over Samsø til
Hov, for å binde sammen Sjælland og Jylland -- et interes­
sant prosjekt med samme perspektiver, nemlig å knytte
landet tettere sammen og legge til rette for tettere sam­
handling og regional utvikling. Men her ønsker de altså
bru.
Vi har mange tunneler i dette landet, noe som gir høye
kostnader både til utbygging, drift og vedlikehold. Der­
som man skal utrede saken, ville det være interessant å få
vurdert et brualternativ på strekningen, som også kunne
være et landemerke i Oslofjorden.
Ifølge ovennevnte brev fra departementet har Vestfold
fylkesting i vedtak av 26. april 2007 bedt om en statusrap­
port for den undersjøiske forbindelsen mellom Østfold og
Vestfold, og Østfold fylkesting og Regionrådet for Vest­
fold, Buskerud og Telemark har bedt om at tverrforbindel­
sen blir utredet. Det vil derfor være naturlig at alle berørte
og interesserte kommuner og fylker får seg forelagt denne
statusrapporten, og at man etter dette lokalt vurderer en
eventuell videre utredning av saken.
Jeg vil følge videre utvikling i saken med interesse.
Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling.
Anders Anundsen (FrP) [21:23:38]: Allerede tidlig
på 1980­tallet begynte noen lokale politikere å drømme
om en ferjefri forbindelse mellom Østfold og Vestfold.
Det første politiske vedtaket ble fattet i 1987, og bakgrun­
nen er selvfølgelig de store trafikale utfordringene som
dette sambandet medførte allerede da, og som det ikke
minst i dag medfører.
Som det står i innstillingen, går det 1,3 millioner kjø­
retøy årlig med Horten--Moss­ferja i dag, og det fører til
store trafikkbelastninger, sikkerhetsbelastninger, støybe­
lastninger og ikke minst miljømessige konsekvenser for
de to lokalsamfunnene. Utfordringen har vært at proses­
sen har tatt tid, og til tross for ulike utredninger har man
aldri konkludert med at bygging skal skje, verken av tun­
nel eller noe annet.
Det er egentlig litt artig i april som fylkestingsrepre­
sentant å være med på å fatte et vedtak om at man skal
iverksette prosesser for å finne ut status, og i dag, i juni,
som stortingsrepresentant være med på å se at en samlet
komite og et samlet storting står bak at en ønsker å gå vi­
dere med en eventuell utredning. Det er således en gle­
dens dag, og jeg synes det er hyggelig at komiteen er så
tydelig på at dette er noe de vil vurdere å prioritere. Det er
viktig for hele regionen.

Trykt 6/7 2007
2007
3682 Em. 14. juni -- Forslag fra repr. Engeset og Flåtten om å utrede tunnel Horten--Moss og forslag fra repr. Leirstein
og Anundsen om å utrede en statlig fullfinansiert Oslofjord­forbindelse mellom Østfold og Vestfold
Men det er en viss forskjell på disse to forslagene. Ho­
vedforskjellen er at forslaget fra Fremskrittspartiet går på
en ordning mellom Vestfold og Østfold og ikke nødven­
digvis mellom Horten og Moss. En annen forskjell er fi­
nansieringen. Saksordføreren var klar og tydelig på at en
av fordelene med en fastlandsforbindelse mellom Østfold
og Vestfold vil være et felles bolig­ og servicemarked. Det
er jeg enig i. Men det blir mye vanskeligere å få til et slikt
felles bo­, service­ og arbeidsmarked hvis man setter opp
en tollstasjon midt på brua eller midt i tunnelen. Da vil det
i seg selv være en skranke -- en skranke som vi på mange
måter allerede i dag har i forhold til ferjetrafikken -- som
vil føre til at utviklingen av denne fellesregionen og utvik­
lingen av disse felles arbeids­, bolig­ og servicemarkede­
ne i det minste vil ta mye mer tid og vil være mer proble­
matisk enn hvis en hadde finansiert dette, slik Frem­
skrittspartiet vil, med statlige midler.
Det er et viktig prosjekt. Det er stor trafikkbelastning,
og det vil være veldig viktig for disse regionene å få dette
skikkelig. Det er riktignok et godt skritt videre. Det er en
god dag for innbyggerne i Horten og Moss, og det er en
god dag for innbyggerne i Vestfold og Østfold.
Jeg synes det er interessant å merke seg at komiteen
har tatt frem brualternativet. Etter debattene tidligere i dag
og for så vidt andre tunneldebatter forstår jeg at skepsisen
til tunnelbygging i dette landet er i ferd med å bre seg. Jeg
merker meg det med interesse og ser frem til at utrednin­
gen om en forbindelse mellom Østfold og Vestfold også
vil inneholde en vurdering av et brualternativ.
Martin Engeset (H) [21:27:33]: Først av alt har jeg
lyst til å gi honnør både til transport­ og kommunikasjons­
komiteen og til sakens ordfører for en rask og effektiv be­
handling. Det var mye om å gjøre å rekke en stortingsbe­
handling før Stortinget går fra hverandre og tar pause, slik
at det ikke skulle være tvil om hvor Stortinget står i for­
hold til dette spørsmålet. Det er jeg glad for, så all honnør
for det.
Det er nok riktig at saken har en relativt lang historie,
men det er jo først nå man på en måte får en større tyngde
inn i prosjektet ved at saken er brakt inn i landets nasjo­
nalforsamling, og at man får en foreløpig vurdering av et
utredningsoppdrag gjennom denne behandlingen. Det er
jeg veldig glad for.
I begynnelsen av mars i år tok Østfold Høyre, Moss
Høyre, Vestfold Høyre og Horten Høyre initiativ til en
slik sak. Fylkestinget i Vestfold fulgte senere opp med et
eget vedtak, og fylkestinget i Østfold gjorde det samme
med et tilsvarende vedtak tidligere denne uken. Slik sett
har denne saken nå en forankring i folkevalgte organer på
begge sider av fjorden, representert ved fylkestinget i
Vestfold og fylkestinget i Østfold. Det er jeg også veldig
glad for, for det er en styrke for saken i det videre arbeidet.
Det er riktig at saken har vært utredet på detaljnivå tid­
ligere, og i statsrådens brev er det vist til at den rapporten
som ble gjennomført i 1998, konkluderte med at prosjek­
tet var teknisk og økonomisk gjennomførbart, og at det
ble vurdert som aktuelt å bompengefinansiere prosjektet
med satser som er på nivå med eller i underkant av antatt
takstnivå på ferjene. Det er derfor vi fra Høyres side har
tatt utgangspunkt i dette som et såkalt ferjeavløsningspro­
sjekt.
Vi er jo kjent med at konsesjonen for ferjesambandet
Moss--Horten løper ut i 2016. Det er klart at dette er et
stort prosjekt, som krever grundige utredninger, og som
sikkert er teknisk krevende og trenger lang planleggings­
tid og også lang byggetid. Men jeg synes nok vi bør ha så­
pass ambisjoner, hvis utredningen blir så positiv som den
som var tidligere og det kan bekreftes gjennom en grun­
digere utredning, at en slik forbindelse over eller under
fjorden med eller uten jernbane kan være ferdig i 2016.
Det burde være realistisk.
Flere har pekt på at dette er landets mest trafikkerte fer­
jesamband. Det er grunn til å understreke at et slikt pro­
sjekt vil ha en rekke positive effekter. Det vil nærmest
være et kinderegg.
For det første vil både byene og lokalsamfunnene
Moss og Horten -- på begge sider av fjorden -- få betydeli­
ge miljøgevinster og trafikale gevinster. I dag er situa­
sjonen slik at trafikken tar et trafikalt kvelertak på disse
lokalsamfunnene store deler av døgnet syv dager i uken
365 dager i året.
For det andre vil et slikt prosjekt knytte østsiden og
vestsiden av Oslofjorden sammen som arbeids­ og bolig­
marked, med alle de positive ringvirkningene det vil ha
for vekst og fremgang i disse to fantastiske fylkene og øst­
landsområdet for øvrig.
For det tredje vil et slikt prosjekt kunne sikre en bety­
delig avlastning på trafikken gjennom Oslo og sikre en
mye lettere forbindelse for all den godstrafikken som skal
videre sørover mot Sverige og kontinentet eller østover
mot Sverige, Finland og Øst­Europa.
Jeg ser på denne behandlingen og den innstillingen
som ligger til grunn, som en viktig delseier. Dersom ut­
redningen når den foreligger, bekrefter det vi tror og antar
og håper, vil det på mange måter bli slik, tror jeg, at bordet
fanger. Da vil man være forbi punktet som kalles «point
of no return». Da vil det bli umulig for noen som helst å
kunne gå imot et slikt godt og velbegrunnet prosjekt. Så
jeg venter spent på at utredningen kommer i gang, og hå­
per at dette er starten på begynnelsen av realisering av en
gammel drøm og en stor visjon.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [21:32:51]:
Det er meget bra at en samlet komite er positiv til å utrede
en tunnel eller bruforbindelse mellom Moss og Horten,
eller Østfold og Vestfold. Vi snakker om et av landets
mest trafikkerte ferjesamband slik det er i dag.
Når vi skal ut og kjøre, planlegger vi kjøretid ut fra den
lengden vi skal kjøre. Men skal vi krysse Moss, en hvil­
ken som helst dag, må vi legge inn at der står det stille. Så
kan vi bruke den tiden vi står stille, til å titte på husene,
titte på folkene som bor i Moss, og vi kan vurdere ulike
andre sider av Moss sentrum. Men det er ikke alltid det vi
ønsker når vi skal på vår kjøretur. Derfor er det bra både
for Moss og for Horten, eller for hele forbindelsen, hvis
det velges en annen løsning mellom Østfold og Vestfold,
som Fremskrittspartiets forslag legger opp til. Det vil

3683
Em. 14. juni -- Forslag fra repr. Engeset og Flåtten om å utrede tunnel Horten--Moss og forslag fra repr. Leirstein
og Anundsen om å utrede en statlig fullfinansiert Oslofjord­forbindelse mellom Østfold og Vestfold
S 2006--2007
2007
(Holten Hjemdal)
hjelpe på de trafikale utfordringene både i Moss og Hor­
ten.
Allerede i 1988 var det en utredning som sa at dette var
teknisk og økonomisk mulig. Det er godt å ta med seg.
Men så har vi nå noen utfordringer knyttet til miljø og
også driftskostnader, som rapporten fra Statens vegvesen
konkluderte med.
Det er bra at vi nå skal gå videre. Jeg synes det er gle­
delig at en samlet komite også trekker fram jernbane i for­
hold til de klima­ og miljøutfordringene vi står overfor. Så
vil framtiden vise om det blir bru, tunnel, vei eller vei/
jernbane. Vi skal iallfall love at vi som representerer den­
ne regionen, skal vente utålmodig. Vi skal vente, for vi
trenger nå de faglige konklusjonene. Men utålmodigheten
skal vi love er der!
Statsråd Liv Signe Navarsete [21:35:25]: Det blir i
dei to Dokument nr. 8­forslaga stilt forslag om å utgreie
sider ved eit eventuelt fast samband mellom Østfold og
Vestfold.
Eg har i svar til komiteen gjort greie for status i saka.
Som det går fram av svaret, skal Statens vegvesen hausten
2007 leggje fram for fylkeskommunale styresmakter ei
oppsummering og vurdering av saka. Eg har merka meg
at komiteen ser det som naturleg at «alle berørte og inter­
esserte fylker får seg forelagt saken».
Eg vil vidare peike på, slik eg òg har gjort i svaret til
komiteen, at det må gjennomførast ei såkalla KS1, dvs.
ei kvalitetssikring i tidleg planfase, dersom lokale sty­
resmakter i denne saka skulle ynskje å starte planleg­
ging i høve til plan­ og bygningslova. KS1 gjeld alle
statlege investeringsprosjekt over 500 mill. kr, og skal
gjennomførast på oppdrag frå fagdepartementet, i dette
tilfellet Samferdselsdepartementet, og Finansdeparte­
mentet.
Fyrste steg i ei KS1 vil vere å lage ei konseptvalutgrei­
ing, ei såkalla KVU, der m.a. behov for eit slikt fast sam­
band og ulike alternativ skal omhandlast. Komiteen har i
innstillinga bede om at brualternativ må inngå i ei even­
tuell vidare utgreiing, og har òg vist til tidlegare utgreiin­
gar der jernbanesamband inngjekk. Eg vil peike på at KS1
nettopp er ein eigna reiskap for å gjere vurderingar av uli­
ke alternativ. Det er denne KVU­en som vil verte under­
lagd kvalitetssikring, KS1, hjå eit eksternt konsulentmil­
jø.
Ein KS1­prosess vil ta nærare to år. Det er likevel ikkje
slik at dette vil forlengje den samla tida til planlegging til­
svarande. Gjennom KS1 vil det skje avklaringar som gjer
at planlegginga etter plan­ og bygningslova kan verte en­
klare og gå raskare. Det vil ikkje vere mogleg å finne ei
avklaring i denne saka innan Nasjonal transportplan for
perioden 2010­2019 vert lagd fram, ifølgje opplysningar
eg har fått frå Statens vegvesen òg når det gjeld deira
framdriftsplan og talet på prosjekt som allereie ligg i kø
for KS1 i dette området.
Eg vil i denne samanhengen til slutt få understreke at
KS1 ikkje er eit instrument for prioritering. KS1 er meint
å vere grunnlag for å kunne velje konsept for store inves­
teringstiltak og ta stilling til kva ein skal gå vidare med i
planlegging.
Presidenten: De talerne som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Steinar Gullvåg (A) [21:38:22]: Som det går fram av
komiteinnstillingen, går planene om en veitunnel mellom
Horten og Moss tilbake til 1988 og til hovedflyplassaken.
Den gang ble planene lagt til side til fordel for Oslofjord­
forbindelsen, altså tunnelen under Drøbaksundet, som
egentlig ble lansert som en kompensasjon for at flyplas­
sen skulle legges til Gardermoen. Nå skulle det som kjent
gås noen runder før så skulle skje. Ikke desto mindre ble
Oslofjordforbindelsen åpnet i 2000, men rasjonelt sett og
i forhold til samferdselspolitisk nytteverdi er det mellom
Horten og Moss at tverrforbindelsen under Oslofjorden
burde ha gått.
Når samferdselskomiteen nå ønsker en ny utredning av
vei­ og jernbanetunnel under fjorden, åpner det helt nye
samferdselspolitiske perspektiver på begge sider av Oslo­
fjorden. Fjorden har tradisjonelt vært forbindelsesåren
mellom Østfold og Vestfold, men i vår hastige tid har den
snarere vært en barriere enn en kommunikasjonskanal. En
veitunnel eller vei­ og jernbanetunnel under fjorden ska­
per nye regionale utviklingsmuligheter i hele området, fra
Grenland via Oslo til Østfold. Jeg vil videre anta at fly­
plasstrianglet, Gardermoen--Torp--Rygge, og nye dobbelt­
spor for jernbanen på begge sider av fjorden også åpner
perspektiver for kommunikasjon, bosetting, sysselsetting
og næringsutvikling i hele området.
Jeg har merket meg at fylkestinget i Vestfold og Øst­
fold og Regionrådet for Buskerud, Telemark og Vestfold
har bedt om en statusrapport og en ny vurdering av tverr­
forbindelsen mellom Horten og Moss, og dermed skulle
alt ligge til rette for at forbindelsen nå plasseres inn i sin
rette sammenheng, nemlig Nasjonal transportplan. Uten
at jeg skal foregripe en ny utredning, vil jeg tro at en slik
tverrforbindelse lar seg finansiere med bompenger. Det
eneste som da vil kunne forpurre dette prosjektet, er enten
uoverstigelige teknologiske og økonomiske problemer
eller at Fremskrittspartiet skulle få avgjørende innflytelse
på samferdselsplanleggingen på begge sider av Oslofjor­
den. Ettersom Fremskrittspartiet får nærmest allergiske
reaksjoner hver gang de hører snakk om bompenger, får
vi håpe at høstens kommunevalg ikke setter noen stopper
for all videre planlegging.
Svein Flåtten (H) [21:41:18]: Dette er på mange vis
en litt underlig sak, hvor to nærmest likelydende forslag
har vært behandlet samtidig i komiteen. Jeg synes komi­
teen har håndtert dette på en utmerket måte. Den har sett
på det som er det viktige, ikke konsentrert seg om uenig­
hetene i de to forslagene, for de finnes, men om det vikti­
ge, å få til en utredning av mulighetene for å få bygd en
veiforbindelse mellom to av de mest sentrale østlandsfyl­
kene, som vil kunne etablere det gjensidige og felles næ­
ringsliv og arbeidsmarked som flere har snakket om her,
Forhandlinger i Stortinget nr. 243
243

2007
3684 Em. 14. juni -- Forslag fra repr. Thommesen, Sjøli og Sanner om rett til foreldrepenger uavhengig
av 6­månedersregelen i forbindelse med etterfølgende barn
på en ganske annen måte enn i dag. Det hindres i dag selv­
sagt av den manglende infrastrukturen, men også av en
manglende historikk for samarbeid mellom de to fylkene.
Det er ikke mange saker hvor regjeringspartiene kom­
mer representantforslag fra opposisjonen i møte i Stortin­
get. Det tar jeg som det første tegn på at dette prosjektet
er viktig også for posisjonen, og det er jo gledelig å regi­
strere at representanten Gullvåg fra Vestfold er entusias­
tisk og gledesstrålende over et Høyre­forslag.
Jeg benytter også anledningen til å arrestere mine to
medrepresentanter fra Vestfold, både Anders Anundsen
og Steinar Gullvåg, for deres historieskrivning -- det har
vært planlagt tunnel her lenge før 1987. Allerede i 1961
sa veisjef Alf Torp at man måtte få til en forankret brotun­
nel når fergekapasiteten sprenges. Jeg vet ikke hva en for­
ankret brotunnel er, muligens er det sterkere tunneler enn
dem man bygger i våre dager.
Jeg tror at dagens delvise velsignelse her i Stortinget av
å få til en utredning vil utløse stor lokalpolitisk aktivitet i
de respektive fylkeskommuner og aktuelle kommuner på
begge sider av fjorden. Selvsagt er dette bare et bitte lite
skritt på veien. Men det som er viktig, er at det har vært
en samlet komite, og slik sett er det svært lovende. Det
som er et lite skår i gleden, er det jeg oppfatter fra statsrå­
den som en svært lang utredningstid, som, så vidt jeg kan
forstå, bringer utredningen forbi neste planleggingstids­
punkt i Nasjonal transportplan. Men, som sagt, det ble
tenkt allerede i 1961. Østfoldingene og vestfoldingene er
tålmodige mennesker, som venter på at fremtiden kan
bringe dem sammen.
Presidenten: Presidenten tar seg den frihet å minne
om tidspunktet på kvelden. Med det opplegget vi har for
debatter videre nå, blir vi ikke ferdig før tidligst kl. 2, med
minst en halvtimes votering deretter, så det er en fordel å
ha debatter om de saker som det er uenighet om i komite­
en, og ikke om enstemmige innstillinger.
Anders Anundsen (FrP) [21:44:38]: Jeg skal ikke
bidra til å forlenge debatten stort i det perspektivet, men
man skal lytte til dem som har levd lenger enn en selv, og
det var jo artig da å høre representanten Flåtten si at saken
faktisk har røtter helt tilbake til 1961. Da er det kanskje på
tide å gjøre noe, og derfor er det godt at vi har saken.
Det som gjorde at jeg var nødt til å ta ordet, var at jeg
var veldig optimistisk da jeg var her og holdt mitt første
innlegg. Så ble jeg litt mer pessimistisk etter at statsråden
holdt sitt innlegg, for jeg forstod det slik at statsråden leg­
ger til grunn at dette ikke vil være et aktuelt prosjekt å få
inn i Nasjonal transportplan fra 2010. Det betyr altså at vi
må vente til 2014, hvilket gjør i hvert fall Høyres ambi­
sjonsnivå i forhold til tidsperspektiv og gjennomføring
helt urealistisk. Så jeg håper at statsråden vil presse på for
at denne KS1­prosessen kan ta kortere tid enn to år, og
legge til rette for at Statens vegvesen kan presse ytterlige­
re på for å gjøre det mulig å få dette inn i NTP fra 2014.
Jeg har tillit til at statsråden vil bidra til det.
Statsråd Liv Navarsete [21:45:57]: Berre ein liten
tilleggsmerknad frå mi side.
Det er ei mengd prosjekt som ligg i Nasjonal transport­
plan som skal utgreiast, prosjekt som ligg i siste planperi­
ode, og som etter at den førre regjeringa innførte eit sys­
tem med kvalitetssikring i tidleg fase -- KS1 -- har påført
Statens vegvesen mykje ekstra planleggingsarbeid. Det
betyr at i tillegg til Statens vegvesen sitt arbeid med å
samle inn det nødvendige grunnlagsmaterialet, skal arbei­
det ut til eit eksternt konsulentselskap, som då skal gjen­
nomføre ein uavhengig analyse. Det seier seg sjølv at det­
te tek tid.
Det ligg alt ei mengd prosjekt i kø for å verte handsa­
ma, og dette prosjektet kjem opp no utan at det har lege
inne i handlingsprogrammet. Så om eg skal presse på for
å få dette inn, betyr det at andre prosjekt som det er knytt
store forventningar til, og som allereie ligg i handlings­
programmet, då eventuelt må skyvast ut.
For ein statsråd er det ikkje så lettvint at ein berre kan
lyfta ting opp av hatten. Då må ein også sjå litt på kva
slags vedtak Stortinget allereie har gjort, og kva konse­
kvensar dette vil få for andre.
Så det eg har prøvt å vere ærleg på her, er at -- ja, me
skal sjølvsagt ta tak i dette prosjektet, og eg har sjølvsagt
registrert ein samla komite si haldning til det. Men me må
òg ta omsyn til at det som sagt alt ligg ein kø av prosjekt,
og at ei KS1­utgreiing vil ta tid. Det gjer det. Om lag to år
er det som alt vert skissert frå Vegvesenet i forhold til dei
prosessane. Og det gjeld ikkje dette prosjektet mindre enn
andre prosjekt.
Men som sagt: Eg tek sjølvsagt med meg den haldnin­
ga som komiteen samla har til prosjektet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 25.
(Votering, se side 3721)
S a k n r . 2 6
Forslag fra stortingsrepresentant Per Sandberg på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 5. juni 2007 (jf. Innst. O. nr. 74):
«Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning med
en statlig medfinansiering for tiltak rettet mot sikkerhet
og terrorberedskap.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3721)
S a k n r . 2 7
Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene Olemic
Thommesen, Sonja Irene Sjøli og Jan Tore Sanner om å
gi rett til foreldrepenger uavhengig av 6­månedersrege­
len i forbindelse med etterfølgende barn, når barn fødes
med kort mellomrom (Innst. S. nr. 245 (2006­2007), jf.
Dokument nr. 8:62 (2006­2007))

Em. 14. juni -- Forslag fra repr. Thommesen, Sjøli og Sanner om rett til foreldrepenger uavhengig
av 6­månedersregelen i forbindelse med etterfølgende barn
3685
2007
Presidenten: Etter ønske fra familie­ og kulturkomi­
teen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5
minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled­
ning til replikker, og at de som måtte tegne seg på talerlis­
ten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 mi­
nutter.
-- Det anses vedtatt.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [21:49:22]
(leiar i komiteen og ordførar for saka): Komiteen er einig
med forslagsstillarane bak representantforslaget i Doku­
ment nr. 8:62, Olemic Thommessen, Sonja Irene Sjøli og
Jan Tore Sanner, i at gode trygdeordningar har bidrege til
valfridom og likestilling i familien og i arbeidslivet.
Når det gjeld sjølve forslaget om å leggje fram ulike
modellar til endring i folketrygdlova om rett til fødsels­
pengar uavhengig av seksmånadersregelen i samband
med etterfølgjande barn når barn blir fødde med kort mel­
lomrom, blir det avvist av eit fleirtal i komiteen. Eg reknar
med at dei ulike partia vil gjere greie for sitt syn på saka.
Gjennomsnittsalderen for når ein får sitt første barn,
har gått opp. Mange familiar ønskjer å få sitt andre barn
etter kort intervall. Enkelte opplever det som ein hemsko
at dei må ut og vere yrkesaktive i seks nye månader for å
opparbeide ny rett til foreldrepengar. Kristeleg Folkeparti
meiner det er viktig at den enkelte familie sjølv må få av­
gjere om dei ønskjer å vere yrkesaktive mellom to barne­
fødslar, når det er mindre enn 24 månader mellom svan­
gerskapa, samtidig som dei bør sikrast rett til foreldrepen­
gar som ved førre fødsel.
Dei som uansett vel å vere heime mellom to barne­
fødslar utan å ha opparbeidd nye rettar, opplever då at
også far mistar sine rettar, fordi hans rettar er knytte opp
til at mor har vore yrkesaktiv. Så innføring av søskenbo­
nus kan gi gevinst for både mor og far og barn. Søskenbo­
nus vil auke valfridomen og fleksibiliteten når det gjeld
korleis småbarnsforeldre organiserer kvardagen sin mens
barna er små. Kristeleg Folkeparti er sjølvsagt oppteke av
at far skal bruke meir tid saman med barna. Kristeleg
Folkeparti har i regjering vore med på å fremme forslag
om, og fått vedteke, å utvide pappakvoten frå fire til seks
veker. Stoltenberg­regjeringa har ikkje fremma forslag
om noka utviding. Bondevik II­regjeringa betra rettane til
fedrane, og vi har følgt opp dette arbeidet vidare på Stor­
tinget etter at vi forlét regjeringskontora. Vi ventar no på
at Regjeringa vil følgje etter i dette arbeidet.
Eg har merka meg at eit av argumenta departementet
bruker mot forslaget, er at dei som ikkje er i jobb og får
barn, får ein eingongsstønad på 33 500 kr pr. barn. Kriste­
leg Folkeparti ønskjer å auke eingongsstønaden kraftig
ved fødsel og adopsjon, slik at også denne gruppa kjem
betre ut.
Kristeleg Folkeparti og Venstre har eit felles forslag i
innstillinga der vi går inn for å sikre rett til foreldrepen­
gar som ved førre fødsel når det er mindre enn 24 måna­
der mellom svangerskapa. Subsidiært støttar vi Høgre sitt
forslag om ei utgreiing av ulike modellar. Kristeleg Folke­
parti har programfesta søskenbonus, og vi synest ikkje
vi treng utgreiingar for å konkludere. Men sidan vi ikkje
får fleirtal for dette, støttar vi Høgre sitt forslag subsidi­
ært.
Eg vil med dette ta opp forslaget frå Kristeleg Folke­
parti og Venstre i innstillinga.
Presidenten: Representanten May­Helen Molvær
Grimstad har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Gunn Karin Gjul (A) [21:53:09]: Vi som er små­
barnsforeldre i dag, er fantastisk privilegerte. Vi har en
foreldrepermisjonsordning som sett i et internasjonalt
perspektiv er unik. Folk fra andre europeiske land valfar­
ter til Norge og de skandinaviske landene for å se på ord­
ningene våre.
Sett utenfra oppleves det som et økonomisk under at
det er mulig å ha verdens høyeste yrkesdeltakelse blant
kvinner, samtidig som norske kvinner føder flere barn enn
noen andre kvinner i Europa. Dette ville ikke ha vært mu­
lig uten gode velferdsordninger.
Vi kan dessuten med overbevisning dokumentere at
våre gode velferdsordninger for småbarnsforeldre, som
foreldrepenger og barnehageplasser, bidrar til økt verdi­
skaping, nettopp fordi det gir kvinner mulighet til å kom­
binere jobb og omsorg for små barn.
Dagens fødselspermisjonsordning er god, men den har
også sine svakheter. Men Arbeiderpartiet er overbevist
om at en innføring av søskenbonus ikke vil bidra til en
forbedring av foreldrepermisjonsordningen. Vi mener da­
gens regleverk allerede tar høyde for kort tidsrom mellom
fødslene.
Folketrygdeloven § 14­6 fastsetter som vilkår for rett
til foreldrepenger at stønadsmottaker skal ha vært yrkes­
aktiv i minst seks av de siste ti måneder før fødselen, men
den har en utvidet forståelse av vilkåret om yrkesaktivitet.
Blant annet likestilles tidsrom der det er gitt en ytelse til
livsopphold i form av sykepenger, foreldrepenger eller
dagpenger under arbeidsløshet, med yrkesaktivitet etter
denne bestemmelsen. Det innbærer at å motta foreldre­
penger for det første barnet, teller med i opptjenings­
grunnlaget til det neste barnet. Stønadsmottaker kan der­
for ha en periode med ulønnet permisjon i inntil fire må­
neder mellom fødslene uten at foreldrepengerettigheter
for det neste barnet går tapt.
Etter dagens regelverk er det derfor ikke slik at kvinner
må ut i arbeid i seks måneder mellom fødslene for å få rett
til en ny periode.
For den rød­grønne regjeringen er det et mål å legge til
rette for at fedre kan ta mer del i omsorgen for små barn.
Vi mener det tjener alle parter, og aller mest barna, som
får mulighet til å være mye sammen med begge foreldre­
ne.
Dersom foreldrene i større grad deler permisjonen likt
mellom seg, vil ikke problemet med manglende opptje­
ningstid oppstå. For oss er det viktig å stimulere til en ut­
vikling i retning av større deling av permisjonen.
En søskenbonus vil ha den motsatte effekten. Ordnin­
gen er skreddersydd for mødre som tar ut mesteparten av
permisjonen selv, og som fortsetter i ulønnet permisjon

2007
3686 Em. 14. juni -- Forslag fra repr. Molvær Grimstad, Tørresdal og Dåvøy om kommunalt
selvstyre når det gjelder utplassering av gevinstautomater
fram til neste fødsel. Når mor legger opp til å være hjem­
meværende i lange perioder, vil det legge begrensninger
for fars mulighet til å ta ut lønnet permisjon. Jeg mener
derfor at dette vil bidra til å forsterke dagens tradisjonelle
kjønnsrollemønster, der mor tar lengst permisjon og far
jobber like mye som før han fikk barn.
Arbeiderpartiet vil advare mot ordninger som stimule­
rer til at kvinner blir hjemmeværende lenge, og som svek­
ker deres rettigheter og posisjon i arbeidslivet.
Skal vi komme videre i likestillingen mellom menn og
kvinner, er vi avhengig av at det blir mer likestilling i
hjemmet. Mens kvinner er hjemme og tar seg av små
barn, raser menn fra kvinnene på karrierestigen, og kvin­
ner blir parkert i lønnsutviklingen -- dette til tross for at
kvinner kan skilte med både bedre karakterer og høyere
utdanning enn sine menn.
Arbeiderpartiet kan ikke støtte forslag som for det
første diskriminerer menns mulighet til å være mer
sammen med sine barn, og som for det andre vil svekke
kvinners rettigheter på arbeidsmarkedet. Derfor går vi
imot et forslag om søskenbonus.
Olemic Thommessen (H) [21:57:24]: Høyre mener
det er svært viktig å legge til rette for god befolkningstil­
vekst i vårt land. I troen på tilværelsens muligheter mener
vi at barn er ønsket -- for seg selv, for sine foreldre og nær­
meste og for fellesskapet som helhet.
Dette tilsier selvsagt at ethvert samfunn må gjøre det
mulig, på beste måte, å innrette seg slik at det å ha barn
blir en naturlig og overkommelig del av livet. Høyre er
derfor opptatt av gode ordninger for småbarnsfamiliene.
Vi mener det er behov for tilrettelegginger, noe som er
bakgrunnen for det forslaget vi har lagt frem.
Norske kvinner er opptatt av utdanning og yrkesdelta­
kelse. Dette forklarer hvorfor norske kvinner er stadig
eldre når første barn kommer. Familiene er da ofte i en
livssituasjon hvor de har store økonomiske forpliktelser i
form av boliggjeld og studiegjeld. Samtidig har man ofte
innrettet sine økonomiske forpliktelser på grunnlag av to
inntekter. Behovet for økonomisk stabilitet for denne
gruppen oppleves derfor som svært viktig, og sterk reduk­
sjon i inntekten kan få store konsekvenser, selv når bort­
fallet kun gjelder for noen få måneder.
Høyre mener det er et urimelig krav at disse kvinnene,
som bidrar med stor verdiskaping i samfunnet, ikke gis
den fleksibilitet det ofte er behov for i en fase av livet hvor
tidsklemma, økonomiske forpliktelser og omsorgsrollens
utfordringer oppleves som tyngende.
Disse kvinnene er sterkt motivert for arbeidsdeltakel­
se, og vi finner ikke grunnlag for å hevde at den fleksibi­
litet vi her ønsker å innføre, verken er likestillingsfiendt­
lig eller svekker fars rolle i forhold til barneomsorg. At
man er ute av arbeidslivet noen få år av et langt yrkesliv,
er trolig for mange heller en god investering i forhold til å
mestre en travel hverdag når kombinasjonen hjem og ar­
beid igjen blir en realitet. Vi mener at det bør utvises litt
større raushet i forhold til en forholdsvis liten gruppe fa­
milier som får barn med kort mellomrom. Vi vil gi et klart
signal om at vi ønsker at yrkesaktive kvinner med høy ut­
danning også skal ha mulighet til å få mange barn.
Å få barn sent i livet har både positive og negative si­
der. Det er positivt at man får barn på et tidspunkt da det
er ønsket, og voksne foreldre har ofte en modenhet i for­
hold til den omsorgsrollen de går inn i. De negative sidene
kan være at man opplever svangerskap og fødsel som en
større fysisk påkjenning, og vi vet også at faren for å få
barn som gir særskilte utfordringer, øker. Ved rask ny gra­
viditet ser vi det som en god investering både i helse og i
familien at mor ikke må presses ut i jobb for ikke å miste
retten til foreldrepenger. Får man første barn sent i livet,
er det også naturlig at barn nummer to og tre kommer med
korte mellomrom, tatt i betraktning at den biologiske
klokken setter sine begrensninger.
Vi mener en offensiv familiepolitikk må være å forhol­
de seg til det faktum at kvinner i dag får barn senere i livet,
og at de derfor får barn med kort mellomrom. Vi kan ikke
forstå, slik det hevdes fra regjeringspartiene, at kvinner
ender opp ved kjøkkenbenken eller får svekkede rettighe­
ter og dårligere posisjoner i arbeidslivet ved ikke å hales
ut i arbeidslivet noen få måneder mellom to fødsler.
Jeg tar med dette opp Høyres forslag.
G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Presidenten: Representanten Olemic Thommessen
har tatt opp det forslaget han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 27.
(Votering, se side 3722)
S a k n r . 2 8
Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om samtyk­
ke til deltakelse i en beslutning i EØS­komiteen om inn­
lemmelse i EØS­avtalen av rammeprogrammet til EU for
forbrukerpolitikk (2007­2013) (Innst. S. nr. 265 (2006­
2007), jf. St.prp. nr. 73 (2006­2007))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3722)
S a k n r . 2 9
Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene May­Helen
Molvær Grimstad, Bjørg Tørresdal og Laila Dåvøy om
kommunalt selvstyre når det gjelder utplassering av ge­
vinstautomater (Innst. S. nr. 279 (2006­2007), jf. Doku­
ment nr. 8:59 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra familie­ og kulturkomi­
teen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5
minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Em. 14. juni -- Forslag fra repr. Molvær Grimstad, Tørresdal og Dåvøy om kommunalt
selvstyre når det gjelder utplassering av gevinstautomater
3687
2007
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Gunn Karin Gjul (A) [22:02:19] (ordfører for sa­
ken): Fra og med 1. juli vil dagens spilleautomater være
historie. Vi vil da gå fra å ha et av Europas mest liberale
spillregimer til et svært restriktivt system.
Med unntak av Fremskrittspartiet var alle partiene med
på et vedtak i Stortinget i juni 2003 om å forby dagens au­
tomater og erstatte dem med et spilltilbud i regi av Norsk
Tipping.
Bakgrunnen for vedtaket den gangen var den kraftige
økningen i spilling på automater. I løpet av Bondevik­re­
gjeringens periode eksploderte spilling på automater. I
2001 var omsetningen på rundt 8 milliarder kr. I 2005 var
den kommet opp i vanvittige 28 milliarder kr i året. Paral­
lelt med veksten i spillingen økte de sosiale problemene
dramatisk.
I løpet av de samme fire årene ble det ikke satt inn et
eneste tiltak som bremset spillingen. I stedet satt Kristelig
Folkeparti, Høyre og Venstre passivt og ventet på at regje­
ringsadvokaten skulle vinne fram i rettsprosessene om
innføringen av Norsk Tippings spillmonopol, som Kriste­
lig Folkeparti og de to andre regjeringspartiene hadde fått
vedtatt i Stortinget.
Men idet Kristelig Folkeparti forlot regjeringskontore­
ne, skjedde det en total snuoperasjon i partiets politikk.
De vendte ryggen til spillforliket de sjøl hadde tatt initia­
tiv til.
Kristelig Folkeparti lot automatspillingen øke fra 8 til
28 milliarder kr i sin regjeringstid. Nå sier partiet at de vil
ha totalforbud. Konfrontert med spørsmål om hvorfor de
mener det nå, sier Kristelig Folkeparti at det er fordi de
har fått mer kunnskap om de sosiale problemene. Det er
usant. Kunnskapen var der da de satt i regjering, og det
kan dokumenteres. Hele Norges prosedyre i rettssakene
om Norsk Tippings automatmonopol bygger nemlig på en
grundig dokumentasjon av de sosiale problemene auto­
matene har skapt. Likevel tok ikke Kristelig Folkeparti og
de andre regjeringspartnerne affære.
Først da det kom en ny regjering i 2005, kom endelig
tiltakene som fikk bremset dette. Seddelforbud ble inn­
ført, noe som har hatt stor effekt. Visste ikke Kristelig
Folkeparti og de tidligere regjeringskameratene da de satt
i regjering, at spilleavhengige puttet på 200­lapp etter
200­lapp?
Nattestenging av automater er innført for å sørge for at
ingen står hele natten og spiller. Hadde Kristelig Folke­
parti lukket øyne og ører for de tragiske historiene om fe­
dre eller mødre som lot barna sove i bilen mens de sjøl
stod hele natten foran automatene?
Merking, avgift, mer forskning, støtte til de spilleav­
hengige og de pårørendes organisasjoner er andre tiltak
som er gjennomført. Hvorfor gjorde ikke Kristelig Folke­
parti noe av dette da de sjøl satt i regjering?
Kan grunnen til at man ikke gjorde noe, være frykten
for å tape rettssaken i EFTA­domstolen? I så fall har da­
gens regjering gjort den frykten til skamme. Den rød­
grønne regjeringen klarte å vinne fram i EFTA­domstolen
parallelt med at man iverksatte en rekke tiltak.
Fra 1. juli vil dagens automater bli forbudt og fjernet.
Fra 1. januar neste år skal Norsk Tippings spillterminaler
innføres. Likevel er det stor forskjell på det dagens regje­
ring gjør, og det Kristelig Folkeparti vedtok. Statsråd Gis­
ke har gitt Norsk Tipping beskjed om mye strengere reg­
ler enn det Svarstad Haugland la opp til. Spillene som lig­
ner dagens automater, blir forbudt, omsetningen blir lave­
re, spillene skal gå langsommere og seddelforbudet vil bli
videreført. Vi skal være sikre på at ingen nye spill skaper
slike problemer som de gamle. Omsetningen vil bli lavere
enn med Svarstad Hauglands opplegg, nettopp fordi
tryggheten må gå foran.
Disse strammere reglene kunne den forrige regjerin­
gen også ha innført. Det gjorde den ikke. Det måtte et re­
gjeringsskifte til.
Heldigvis vil ikke Kristelig Folkepartis helomvending
og forbudsforslag få flertall. Stortingsflertallet sier nei,
men også Lotteritilsynet er imot et forbud. De mener det
vil føre til et illegalt marked, økt kriminalitet og fortsatt
sosiale problemer.
Et forbud ville føre til et dramatisk inntektstap for fri­
villigheten. De som er avhengig av hjelpen fra Blindefor­
bundet, Kreftforeningen, Redningsselskapet, Røde Kors
og Norsk Folkehjelp er blant dem som blir rammet. Idret­
ten vil rammes aller hardest. Nå sier Kristelig Folkeparti
at det bare er å finne en milliard ekstra på statsbudsjettet.
Så enkelt er det ikke.
Kristelig Folkepartis spillpolitikk står ikke til troende.
De hadde ikke en milliard til å løse det på den måten da
de satt i regjering. De har det heller ikke i dag.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [22:07:36]: I denne saken
vil Fremskrittspartiet henvise til Innst. S. nr. 166 for
2006--2007, som ble behandlet av Stortinget for en måned
siden.
I denne innstillingen sier Fremskrittspartiet at vi øns­
ker at beslutninger skal fattes så nærme landets innbygge­
re som mulig, og dette innebærer en betydelig desentrali­
sering av makt, der innbyggerne får større påvirknings­
mulighet overfor sin egen tilværelse enn i dag. Vi mener
kommunene ikke bare skal administrere statlige ordnin­
ger, men ha reell innflytelse over politikken på områder
som angår innbyggerne.
I dag er det slik at kommunene har betydelig bestem­
melsesrett når det gjelder f.eks. skjenkebevillinger, åp­
ningstider, alkoholsalg fra butikk osv. Fremskrittspartiet
er opptatt av at inntektene til de frivillige organisasjone­
ne må ivaretas i denne saken. Om vi skal ha en lokal
spillpolitikk, må også kommunene ta et økt ansvar for de
frivillige organisasjonenes økonomi. Om man skal ha en
lokal modell, kan ikke den baseres bare på et ensidig
statlig ansvar for disse inntektene, kommunene må også
på banen.
Fremskrittspartiet har tillit til lokaldemokratiet og øns­
ker altså å utvide lokalpolitikkens virkeområde, slik at
også politikken i forbindelse med spilleautomater og and­

2007
3688 Em. 14. juni -- Forslag fra repr. Molvær Grimstad, Tørresdal og Dåvøy om kommunalt
selvstyre når det gjelder utplassering av gevinstautomater
re pengespill bør bestemmes lokalt. Vi fremmet derfor
følgende forslag i Innst. S. nr. 166:
«Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme en
sak for Stortinget, der det legges opp til at politikk
knyttet til pengespill og spilleautomater bestemmes av
kommunene. Saken må ta hensyn til inntektene til de
frivillige organisasjonene.»
Vi ønsket altså en lokal frihet, at kommunen skal kun­
ne si ja til poker, kasino, automatspill osv., eller at de skal
kunne velge å si nei til det. Interessant nok fikk dette syn
og forslag også støtte fra partiet Høyre.
For øvrig er dette andre gang at dette forholdet tas opp
av Fremskrittspartiet i denne sesjonen. Vi tok også opp et
liknende forslag i Innst. S. nr. 17 for 2006--2007.
Man vil kanskje spørre seg hvorfor Fremskrittspartiet
ikke kan hoppe på Kristelig Folkepartis forslag. Det er
flere grunner til det. For det første er vi opptatt av inntek­
tene til den frivillige sektor, som ikke er hensyntatt i for­
slaget fra Kristelig Folkeparti, men er hensyntatt i det for­
slag Fremskrittspartiet fremmet i mai.
For det andre er ikke Kristelig Folkepartis forslag et
forslag om reell frihet for kommunene. Man kan ikke si at
noen har frihet dersom de kun kan vedta å gå i en strenge­
re retning, ikke i en mer liberal retning.
Med denne begrunnelse mener vi at forslaget skal av­
vises, og har gitt uttrykk for det i innstillingen. OmKriste­
lig Folkeparti hadde ønsket reelt lokalt selvstyre i denne
saken, har de hatt to muligheter til å stemme for dette tid­
ligere i denne stortingssesjonen, senest i mai.
Så en liten kommentar til partiet Høyre. Jeg har undret
meg litt over at partiet i løpet av en måneds tid har klart å ha
to relativt forskjellige syn på saken. I Innst. S. nr. 166, som
jeg siterte fra, gikk man inn for full lokal frihet i spillpolitik­
ken, men nå gjelder dette altså kun automater, selv om det
for en måned siden åpenbart gjaldt hele spekteret av spill.
Jeg går ut fra at vi vil få interessant og lærerik informa­
sjon fra representanten fra Høyre om hvordan en slik snu­
operasjon og endring av politikken i løpet av en knapp
måned er mulig.
Olemic Thommessen (H) [22:12:16]: Det er godt re­
presentanten Knudsen ikke skal behøve å vente lenge, et­
tersom han er så spent.
La meg starte med å si at gevinstautomatene gjennom
de siste årene har vært en politisk temmelig het potet. Au­
tomatenes store økonomiske betydning for frivilligheten
på den ene siden og de sosiale problemene som følger av
automatene på den andre, har skapt konflikter og behov
for politiske grep.
Forståelsen for spilleproblemer og det politiske klima
i denne saken er totalt snudd på hodet siden Valgerd Svar­
stad Haugland tok tak i problemene og frem til i dag. Bon­
devik­regjeringen måtte tåle store politiske belastninger,
som alle som var med den gangen, også statsråden, vil
huske. Man mottok hundrevis av mail fra aksjoner,
idrettslag, kor og teatergrupper. I dag er stemningen
snudd på hodet, og heldigvis later det ikke til å være vans­
kelig for Regjeringen å finne oppslutning for en restriktiv
politikk på området.
Bakgrunnen for den saken vi nå behandler, er som
kjent den aksjonen som mange av landets ordførere, ledet
av Høyres ordfører i Drammen, har satt i gang. Deres krav
er en kommunal reservasjonsrett knyttet til utplassering
av automater i egen kommune -- en ordning som på mange
måter vil være parallell til den ordningen vi i dag har for
vinmonopolutsalgene. Høyre støtter dette kravet.
I forbindelse med behandlingen av regionalmeldingen
-- og nå må representanten Knudsen lytte, for nå kommer
vi til det han spurte etter -- gikk Høyre inn på merknader
formulert av Fremskrittspartiet, der man i en drøftelse av
utvidelse av lokalpolitikkens virkeområde gikk inn på en
merknad om at politikk i forbindelse med spilleautomater
og andre pengespill bør bestemmes lokalt. Dette er en
romslig formulering, og utgangspunktet var at man ønsket
dette temaet utredet. Formuleringen har altså gledet dem
som har ønsket å feilinformere om Høyres standpunkter
og dermed avlede oppmerksomheten fra sakens kjerne.
La det derfor være helt klart: Høyre støtter Regjeringens
linje om en restriktiv politikk basert på nasjonale ram­
mebetingelser. Den eneste reelle forskjellen er at vi me­
ner det er grunnlag for å gi en lokal kommunal reserva­
sjonsrett. Dette er forhold vi mener det er mulig å kom­
binere.
Mye har skjedd siden Valgerd Svarstad Haugland vant
forståelse hos de frivillige organisasjonene for å ta opp
spilleproblemene. Høyre føler seg fortsatt forpliktet til å
være med på å gi økonomisk bistand for at organisasjone­
ne skal tilpasse seg en ny økonomisk virkelighet under et
strengere automatregime. Imidlertid har vi nå lagt rettssa­
ker bak oss, omsetningen på automatene har vært innom
store høyder før de nå er på retur, seddelforbudet virker,
og selve automatene er utviklet slik at kontroll og sterkere
regulering er mulig. Alle disse forholdene tilsier en ny
gjennomgang av hva som er de faktiske økonomiske rea­
litetene for de frivillige organisasjonene, hvordan over­
gangen skal tas, og hvordan disse midlene i fremtiden skal
fordeles.
Høyre mener at lokaldemokratiet er godt i stand til å
håndtere den lokale reservasjonsretten. Vi mener dette
kunne være utgangspunkt for gode debatter om frivillig­
hetens kår i kommunene. Det betyr ikke at vi går inn for
et fullt frislipp med kasino og poker, eller hva man nå
måtte ønske seg. Det tror jeg burde være klart for de fleste.
Vi har i gjentatte debatter og også i kommentarer til f.eks.
Fremskrittspartiets tidligere Dokument nr. 8­forslag vært
veldig klare på hva det dreide seg om. At man da med hen­
syn til utredning gikk inn på dette med andre pengespill,
det er det altså ikke dekning for i forhold til hva som er
Høyres standpunkter i dette forslaget.
La meg også kommentere representanten Gunn Karin
Gjuls angrep på Kristelig Folkeparti i denne saken, som
jeg synes, oppriktig talt, er lite raust og treffer ganske dår­
lig. Valgerd Svarstad Haugland tok opp et spørsmål som
ingen andre på det tidspunktet var villig til å ha fingrene i
-- kanskje med unntak av SV. Hun tok en meget betydelig
politisk belastning da hun gjorde det. Det var ganske tøffe
tak som et samlet storting, uten Fremskrittspartiet, stod
sammen om å bære igjennom. Så pass raus synes jeg man

Em. 14. juni -- Forslag fra repr. Molvær Grimstad, Tørresdal og Dåvøy om kommunalt
selvstyre når det gjelder utplassering av gevinstautomater
3689
2007
kan være; hun fortjener kreditt for at hun faktisk gjorde
det og tok belastningene.
Så tar jeg opp Høyres forslag.
Presidenten: Representanten Olemic Thommessen
har tatt opp det forslaget han refererte til.
Magnar Lund Bergo (SV) [22:17:36]: Jeg ville ald­
ri ha trodd, da jeg selv i 2002 tok opp saken om pengespill
for første gang, at vi fem år senere skulle stå og krangle
om hvem som ville være mest restriktiv i forhold til pen­
gespill.
Jeg er kjempeglad for at undersøkelser nå viser at over
70 pst. av Norges befolkning ønsker automatene bort. Jeg
er kjempeglad for at det er over 200 ordførere som sier at
de ikke vil ha sånne automater der de er ordfører. Jeg tar
dette som et uttrykk for at de ikke ønsker aggressive spill.
Jeg tar det ikke som et uttrykk for at de ønsker å forby alle
typer spill.
Det har ikke alltid vært slik. I 1999 prøvde den forrige
borgerlige regjeringen, Bondevik I, å sette inn en del tiltak
mot spillavhengighet. Allerede da var det synlig for dem
som ville se, at dette var særdeles problematisk. Stortinget
ble lobbet ned, og det var ingen på Stortinget -- ikke SV,
ikke Kristelig Folkeparti, ikke Arbeiderpartiet, ingen po­
litikere -- som klarte å stå imot det presset som var. Det var
ikke bra.
I 2002 reiste jeg et Dokument nr. 8­forslag for å ta tak
i problemene på nytt. Jeg fikk ikke tilslutning til det, men
jeg fikk tilslutning til at det ikke skulle deles ut flere lisen­
ser, at det skulle settes et tak, og at Norsk Tipping ikke
skulle sette i gang med nye spill før regjeringen hadde
kommet med en ny melding. Så kom regjeringen med en
ny melding.
Det er riktig som representanten Thommessen sier, og
jeg har rost Valgerd Svarstad Haugland veldig mange gan­
ger for den jobben hun gjorde. Men det var noen som øns­
ket å gå vesentlig lenger den gangen. Det var ikke det at
vi ikke visste. Allerede den gangen hadde vi tall som viste
at det var over 20 000 spillavhengige i Norge. For meg var
i hvert fall det grunn god nok til å reagere. Og vi foreslo --
sammen med Fremskrittspartiet, faktisk -- at 1 pst. av inn­
tektene skulle gå til behandling. Nei, det ble stemt ned av
representanten Molvær Grimstad og Kristelig Folkeparti.
Vi foreslo at vi burde se på de etiske sidene av markeds­
føringen av spill i Norge. Det ble stemt ned av Kristelig
Folkeparti. Vi foreslo i 2003 at vi skulle undersøke mulig­
hetene for å forby spill på Internett. Det ble stemt ned av
Molvær Grimstad. Vi foreslo at vi skulle utrede mulighe­
ten for å forby spill på mobiltelefon. Det ble stemt ned av
Molvær Grimstad. Vi ønsket å sette en grense for gevins­
ter på spill på 300 kr, som de har i Danmark og i Sverige.
Det ble stemt ned av Molvær Grimstad. Vi foreslo at vi
skulle ta vekk sedlene, og at det bare skulle være myntinn­
kast; det gjorde vi i 2003. Det ble stemt ned av Molvær
Grimstad. Vi sa at vi burde ikke ha 10 000, men at vi burde
ha 5 000 automater maks. Det ble stemt ned av Molvær
Grimstad. Vi sa at vi bør ha en aldersgrense i Norge på 18
år for alle spill. Det ble stemt ned av Molvær Grimstad.
Det var mulig å se allerede den gangen at hadde vi gjort
det, hadde det kanskje ikke vært 70 000 spillavhengige.
Kanskje hadde vi klart å stoppe det på 20 000. Ikke uve­
sentlig!
Kommunalt selvstyre, som er ønsket, mener jeg er en
avsporing. Jeg ønsker en nasjonal spillpolitikk, og jeg tar
statsrådens ord for det han sier om de nye terminalene
som jeg ser på i den framtidige teknologiske plattformen
for Norsk Tipping, som Norsk Tipping også skal ha da­
gens spill på, og dem tror jeg ikke det er noen i salen som
ønsker å forby -- som tipping, Lotto og oddsen. Forresten
er SV svært kritisk til oddsen, og det er faktisk Norsk
Tipping selv også, for det gir en god del spillavhengig­
het.
Vi har sagt vi vil ikke akseptere spill på de nye termi­
nalene som er mer aggressive enn noen av de spillene
Norsk Tipping har i dag. Statsråd Giske har gitt oss en be­
kreftelse på at slik skal det være. Og da er det ikke noe
grunnlag for at enkelte kommuner skal reservere seg mot
det. For jeg har ikke sett noen ordførere som har tatt til
orde for at de vil reservere seg mot fotball, mot Lotto, mot
Flax osv. Der skal grensen gå. Og i den grad det blir kon­
flikt mellom inntektsmål og sosiale hensyn, skal inntekts­
målet vike.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [22:22:54]
(leiar i komiteen): I VG den 4. april i år uttrykte Raude­
krossen­president Thorvald Stoltenberg bekymring for at
«jaget mot Giske­automatene vil gå ut over fattige, rus­
misbrukere og psykisk syke». Kristeleg Folkeparti synest
det er eit større problem at 70 000 speleavhengige delfi­
nansierer Raudekrossen sine hjelpeprosjekt.
Staten skal sjølvsagt sikre frivillig sektor gode ramme­
vilkår. Men det kan vi klare utan å utplassere nye speleau­
tomatar frå Norsk Tipping. Vi må bryte koplinga mellom
inntekter frå avhengnadsskapande spel og finansiering av
frivillig sektor. Det blir opplevt som problematisk og nær­
mast uanstendig for mange lokallag å vite at organisasjo­
nen dei er medlem av, anten det er Raudekrossen, Red­
ningsselskapet, Kreftforeningen eller andre, tek imot pen­
gar frå speleavhengige til drift. Da må vi finne andre løy­
singar i fellesskap. Det er Kristeleg Folkeparti villig til,
men då må vi slutte å eksperimentere med folks liv og hel­
se ved å plassere ut nye automatar.
Regjeringa sin spelpolitikk er både usosial og usolida­
risk. Kristeleg Folkeparti har tidlegare foreslått eit total­
forbod mot gevinstautomatar i solidaritet med dei 70 000
speleavhengige. Dette forslaget blei dessverre ikkje ved­
teke.
På bakgrunn av dei mange personlege tragediane i
kjølvatnet av gevinstautomatane har mange kommunar
valt å bli eller ønskjer å bli spelfrie. Det meiner vi i Kris­
teleg Folkeparti at dei må få moglegheit til. Per dags dato
har 209 ordførarar slutta seg til eit opprop der dei tek av­
stand frå gevinstautomatar og ønskjer lokal sjølvråderett
når det gjeld automatplassering.
Frå 1. juli vil landet vere fritt for speleautomatar. Då
setelforbodet blei innført i juli i fjor, gjekk førespurnade­
ne til Hjelpetelefonen for speleavhengige ned med 45 pst.

2007
3690 Em. 14. juni -- Forslag fra repr. Molvær Grimstad, Tørresdal og Dåvøy om kommunalt
selvstyre når det gjelder utplassering av gevinstautomater
Freistingane vil endeleg vere borte for fleirtalet av dei
speleavhengige når speleautomatane blir fjerna 1. juli.
Ifølgje psykiater Hans Olav Fekjær er det ingenting
som heiter «snille» automatar, når dei samtidig skal trekk­
je inn mange hundre millionar kroner årleg til dei frivilli­
ge organisasjonane.
Då statsråd Giske blei pressa i vår, sa han at dei nye au­
tomatane er like uskyldige som Lotto. Er automatane så
uskyldige som han hevdar, skal ein få problem med å be­
tale investeringskostnadene på 700 mill. kr. Og 90 pst. av
inntektene frå automatane kjem frå folk som i større eller
mindre grad er speleavhengige.
Statsråd Giske snakkar om Norsk Tippings automatar
som uskyldige, men på pressekonferansen 22. mai sa han
at han tok sikte på ei årsomsetning på 6--7 milliardar kr.
Alle forstår at dette ikkje er «snille» automatar.
Da Valgerd Svarstad Haugland starta som kulturminis­
ter, hadde vi ei omsetning på automatspel av same omfang
som statsråd Giske no ønskjer å få. Han vil altså rykkje til­
bake til start, til ein situasjon lik den som var då Kristeleg
Folkeparti første gong sa at nok er nok, og tok første steg
for å rydde opp i automatmarknaden.
Framstillinga som representanten Gjul gav av Kriste­
leg Folkeparti sitt engasjement innanfor spelproblema­
tikk, er gal. Magnar Lund Bergo snakka om det engasje­
mentet som han har hatt. SV har vore offensiv på dette
området tidlegare. Det skal dei ha ros for. Derfor blir det
så ufatteleg, når ein no ser at spelproblematikken har auka
så kraftig og den sitjande regjeringa har moglegheit til å
vere med og få dette på riktig kjøl, at dei er med på seila­
sen.
Trond Giske brukte valkampen i 2005 til å snakke om
at no skulle fellesskapet prioriterast. I årets valkamp er
Arbeidarpartiets slagord at alle skal med. Men kva då med
dei 70 000 speleavhengige? Er ikkje dei ein del av det
gode selskapet? Tusenvis av foreldre brukar alle pengane
dei har -- og meir til -- på automatspel. Då er det ei mager
trøst for sonen til ein speleavhengig at idrettslaget han ik­
kje har råd til å delta i, får ny kunstgrasbane.
Dei som spelar mest, er låginntektsgrupper, trygda og
innvandrarar. Sjølv med lågare omsetnad på speleauto­
matane vil inntektene frå speleautomatane sannsynlegvis
i hovudsak kome frå låginntektsgruppene. Regjeringas
spelpolitikk bidreg til å halde ved lag sosiale forskjellar.
Kristeleg Folkeparti starta eit viktig arbeid. Vi har gått
eit skritt vidare. Det er ikkje riktig at ingenting blei gjort
då vi sat i regjering. Den handlingsplanen som Regjeringa
fekk, låg frå den førre regjeringa. Ein del av tiltaka har
blitt gjennomførte, og ein del har vi i Kristeleg Folkeparti
vore med og påverka og teke opp må gjennomførast.
På pressekonferansen den 22. mai sa kulturministeren
at det berre er kioskeigarar som har vetorett i automatsa­
ka. Regjeringa har altså overlate lagnaden til dei speleav­
hengige til landets kioskeigarar. Kristeleg Folkeparti mei­
ner at lokalpolitikarane er betre eigna til å bestemme om
ein kommune skal vere spelfri.
Erling Sande (Sp) [22:28:10]: Det temaet som vi
drøftar i denne saka, speleautomatar, har etter kvart vorte
drøfta mange gonger, anten i denne salen, i media eller
andre plassar. I dag diskuterer vi om det er riktig å gje
kommunane sjølvstyre når det gjeld utplassering av det
som då blir dei nye terminalane til Norsk Tipping, som
etter planen skal utplasserast i 2008.
For Senterpartiet er det viktig å understreke følgjande:
Speleproblema må takast på alvor. Mange i dette landet er
avhengige av spel, anten det er speleautomatar, nettspel
eller andre ting. Tal frå Hjelpelinja har vist at det store
fleirtalet av dei som kontakta Hjelpelinja, var avhengige
av speleautomatar. Derfor er det viktig at vi no får fjerna
dei skadelege speleautomatane innan utgangen av denne
månaden. Etter kvart skal dei altså erstattast av dei nye
spelterminalane.
Speleavhengnad påfører samfunnet store kostnader,
men endå verre: Det fører til store personlege lidingar.
Så må frivillig sektor bli mindre spelavhengig.
Senterpartiet er oppteke av å sikre frivillig sektor. Fri­
villig sektor har fyrst og fremst ein eigenverdi gjennom å
aktivisere folk i fellesskap til meiningsfylte og samfunns­
nyttige aktivitetar. Men det er ingen tvil om at frivillige
organisasjonar òg yter omfattande økonomiske bidrag til
samfunnet gjennom produksjon av tenester og omfattande
ulønna innsats, utan at dette kjem presist og direkte til ut­
trykk i nasjonalrekneskapen. Det skjer òg viktig førebyg­
gjande arbeid i frivillig sektor.
For Senterpartiet var det eit viktig mål å sikre dei fri­
villige organisasjonane meir frie midlar over statsbudsjet­
tet, slik at ein reduserer den delen av inntektene til sekto­
ren som kjem frå spel.
Vidare er Senterpartiet oppteke av det lokale sjølvsty­
ret. Men vi er ikkje tilhengar av å skubbe vanskelege saker
og problem over på kommunane, og det er nettopp det det
forslaget vi handsamar i dag, er eit forsøk på. Det er eit
forsøk på å ordne det slik at stortingsrepresentantar skal
kunne stå med nyvaska hender når frivillig sektor kjem
med lua i handa og ber om støtte til arbeidet sitt. Så skal
vi peike på lokalpolitikarar og ordførarar og seie at det er
deira ansvar. Det er dei som har sagt nei til terminalar. Det
er ingen andre land i Europa som har ein slik spelpolitikk.
Den største utfordringa med forslaget er den inkonse­
kvensen som ligg i det. Kristeleg Folkeparti ser ut til å leg­
gje til grunn at dei nye spelterminalane til Norsk Tipping
er mykje meir avhengigheitsdannande enn andre typar
spel, som t.d. nettspel og oddsen. Vi har ikkje noko fakta­
grunnlag som tilseier det, men eg kan for så vidt akseptere
at Kristeleg Folkeparti meiner det. Men dersom ein legg
til grunn at desse automatane er farlege -- dersom det er
det ein legg til grunn -- stemmer ein jo i dag med vitande
og vilje for eit forslag som opnar for at enkelte kommunar
kan plassere ut det ein reknar som farlege automatar. For
det er jo slik at seier ein ja til dette forslaget, vedtek ein
ikkje berre at kommunane kan seie nei, ein seier òg at
kommunane kan velje å seie ja.
Om ein meiner at dei nye terminalane er like skadelege
som dei gamle, er jo det einaste riktige å forby dei.
Senterpartiet kjem til å ha eit vake auge på dei nye
spelterminalane, og vi kjem til å halde fram arbeidet for å
redusere speleproblema.

Em. 14. juni -- Forslag fra repr. Molvær Grimstad, Tørresdal og Dåvøy om kommunalt
selvstyre når det gjelder utplassering av gevinstautomater
3691
2007
Trine Skei Grande (V) [22:32:15]: Jeg tror at jeg vil
begynne med den setningen i Gunn Karin Gjuls innlegg
som jeg var mest enig med henne i. Det var setningen: Så
enkelt er det ikke.
Det er tydelig at dette ikke er så lett for Regjeringa, og
man bruker statsrådens gode, gamle prinsipp om at an­
grep er den beste måten å sikre seg at man ikke ser hvilken
broket forsamling man har med seg for å kjempe kampen.
Men jeg må si at da jeg hørte på Magnar Lund Bergo, fikk
jeg nesten litt medynk med representanten. Det er godt
jobbet, for det er første gang jeg har hatt medynk med
ham. Jeg må si at det nederlaget som SV og Senterpartiet
har lidd i regjering i denne saken, kan det umulig være lett
å tale så flammende for, enten det er Senterpartiet, som ta­
ler flammende mot lokaldemokratiet, det er SV ved May
Hansen, som f.eks. i Aftenposten den 15. mai -- det er ikke
så lenge siden -- sa at «for SV er det helt uaktuelt å tvinge
kommuner i denne saken», eller det er Magnar Lund Ber­
go sjøl, som den 30. mars -- det er heller ikke så lenge si­
den -- i Dagbladet, side 17, sa:
«EFTA­dommen har gitt oss en mulighet til å be­
stemme sjøl. Den muligheten bør vi gripe og la være å
sette ut nye spilleautomater.»
Dette sa SVs Magnar Lund Bergo. Jeg skjønner at det­
te ikke er så lett. Man burde kanskje ha valgt en litt annen
profil, ettersom flere av oss faktisk leser aviser.
Men jeg vil bruke tida til å kommentere det denne sa­
ken faktisk handler om. Denne saken handler om synet
på lokaldemokratiet og om hvordan man ut fra ønsket
om å ha en nasjonal politikk også kan ha en lokal poli­
tikk på de ulike områdene. Venstre mener at det bør være
en nasjonal spillpolitikk. Som liberalere har vi et forhold
til spill som det man har til alkohol: Det er noe som kan
være til glede for noen og være en tragedie for andre. Da
er det faktisk også slik at fordi det fører til glede for no­
en, kan man ikke forby det, men man må ha restriktive
holdninger knyttet til reguleringen av det. Det er det li­
berale svaret.
Vi i Venstre ønsker ikke bare et ja eller et nei fra kom­
munestyrene i denne saken. Vi ønsker at man egentlig lo­
kalt bør ha en handlingsplan når det gjelder spillpolitikk,
at man bør ha en holdning til antall, til plassering, til til­
gang, og også til hvem som bør være kommisjonær for
Norsk Tipping, for snart kommer det ikke til å være så
veldig stor forskjell på det å være kommisjonær og det å
ha spilleautomater utsatt.
Så er det ett spørsmål som jeg syns er interessant. Her
forutsetter man at når 200 ordførere har sagt at de ønsker
dette, betyr det at alle disse kommer til å si nei. Betyr det
at man tror at alle de gangene man gir lokaldemokratiet
makt til å mene noe, så er det en soleklar mening at alle
ordførerne kommer til å si nei? Jeg vet at Venstre mange
steder i kommunestyret, som f.eks. i bystyret i Oslo, har
stemt for at kommunene skal ha makt, men de kommer
ikke til å stemme for et nei. Det å ha kommunal makt be­
tyr ikke at man bare har makt til å si nei. Det betyr at man
også har makt til å si ja. Men da må man faktisk få satt det
inn i en sammenheng, få regulert det, få bestemme hvor­
dan man vil ha det i sin kommune, og også få bestemme
hvilke områder som er utsatt, og hvilke områder som ikke
er utsatt -- faktisk få en bevissthet i lokaldemokratiet om
hvordan dette skjer.
Så vil jeg benytte det siste minuttet jeg har, til kanskje
å komme med noen innspill til frivillighetsmeldingen, for
jeg er litt skremt over spesielt representanten Sande. Jeg
skjønner at den meldingen ikke er helt ferdig, så kanskje
det kan være håp for oss siden vi kan komme med noen
innspill også fra denne talerstol. Det er viktig, når man
skal forholde seg til spillene og til spillpolitikken i Norge,
at man klarer å ha et lite blikk på hva som er historien bak
spillene. Det er ikke så lenge siden frivillige organisasjo­
ner i Norge fikk avslag på støtte fra staten til prosjektene
sine, fordi de ikke hadde brukt automatmarkedet tilstrek­
kelig. Det er ikke mange år siden organisasjoner som tak­
ket nei til spilleautomater, ikke fikk støtte fra statlige pro­
sjekter, fordi man hadde valgt å takke nei til spilleautoma­
ter.
Det er viktig å huske på at Norsk Tippings inntog i spill
etter spill etter spill, med en stadig vekst, et stadig mono­
pol og en stadig mer aggressiv markedsføring, også histo­
risk er en ganske viktig rolle de har tilranet seg. Det vik­
tige prinsippet her er knyttet til frie inntekter som organi­
sasjonene har styring på sjøl, kontra de inntektene som
staten bestemmer hvilke organisasjoner skal ha. De debat­
tene vi i dag har om hvorvidt en kan få offentlig støtte ut
fra hvilke meninger en har, syns jeg åpner noen viktige
prinsipper. Sjøl om Senterpartiet er blitt sablet ned i denne
saken innad i Regjeringa, hadde jeg håpet at i hvert fall de
partiene som har en viss tradisjon for forståelsen av frivil­
lige organisasjoners egen frihet, faktisk var i stand til å
skjønne forskjellen mellom de to sortene penger når det
kommer til frivillighetspolitikken.
Statsråd Trond Giske [22:38:00]: Når Venstre snak­
ker om å bli sablet ned i regjering, antar jeg at vi hører på
et parti som snakker av erfaring. I denne saken var det fak­
tisk slik at SVs og Senterpartiets stortingsgrupper på helt
fritt grunnlag sluttet seg til den spillpolitikken som Regje­
ringen står fast på. Det var ikke noe kompromiss mellom
partiene, de tre partiene var enige.
Jeg registrerer at de gamle regjeringspartiene fortsetter
sitt korstog mot frivilligheten etter å ha kjempet mot end­
ringen i tippenøkkelen, etter å ha kjempet mot frivillig­
hetsregister, mot regler for innsamlingsaksjoner som gjør
det lettere og tryggere å være giver. Etter at de fjernet
kompensasjonen som frivilligheten var lovet i overgangs­
året mellom automater og spillterminaler, gjør de nå en
helomvending fra det forliket som de gjorde med frivillig­
heten da automatreformen ble innført.
Det var ikke uten grunn at det var et samstemmig stor­
ting, med unntak av Fremskrittspartiet, som i sin tid men­
te at det skulle være en nasjonal spillpolitikk. 431 for­
skjellige spillregimer i Norge tjener ingen. Norsk Tip­
pings spilltilbud med moderate spill har i 60 år bidratt til
å forhindre problemer med avhengighet og kriminalitet.
Erfaringene viser at Norsk Tippings tilbud bidrar til at
folk flest ikke spiller seg fra gård og grunn, og de hindrer
at det vokser fram store illegale markeder.

2007
3692 Em. 14. juni -- Forslag fra repr. Molvær Grimstad, Tørresdal og Dåvøy om kommunalt
selvstyre når det gjelder utplassering av gevinstautomater
Representanten Molvær Grimstad sa at det var umulig
å ha et milliardmarked for et spill uten at det skapes pro­
blemer. Vel, Lotto omsetter hvert år for rundt 4 milliar­
der kr. Det blir interessant å høre representanten Molvær
Grimstads utlegging i debatten her etterpå om de store
spilleavhengighetsproblemene som Lotto medfører i Nor­
ge.
Årsaken til at det i 2003 ikke ble totalforbud, var bl.a.
at man hadde erfaringer fra Sverige som viste at et total­
forbud bidrog til et stort illegalt spillmarked med mafia­
virksomhet og kriminelle gjenger som drev det, og til nye
spilleavhengighetsproblemer. Derfor valgte man å ha et
nasjonalt, strengt regime som erstatning for spilleautoma­
tene.
Norsk Tippings nye spill skal ikke påtvinges kommu­
nene. Dersom ingen i en kommune ønsker å inngå avtaler
med Norsk Tipping, blir det ingen spillterminaler i den
kommunen. Slik er situasjonen også i dag, selvsagt -- med
oddsen, fotballtippingen og Lotto. Jeg har ikke registrert
at noen påstår at Regjeringen tvinger kommunene til å til­
by oddsen.
Det mest overraskende i debatten de siste månedene
har vært at en del av opposisjonspartiene har bestemt seg
på forhånd for at de nye terminalene vil skape spilleav­
hengighet, uten at de noensinne har sett en slik terminal,
ei heller spillene som vil være på dem. Disse spillene be­
skrev egentlig representanten Magnar Lund Bergo på en
veldig god måte. Dette er framtidens teknologi -- det er
rett og slett en datamaskin. I likhet med datamaskiner flest
er de ikke skadelige i seg selv, med mindre du får dem
over deg på en eller annen måte. Det er innholdet som er
det vesentlige. Alle disse datamaskinene er koplet opp i et
nettverk hvor man kan endre eller fjerne spill med et tas­
tetrykk fra Norsk Tippings sentral på Hamar.
Spørsmålet blir: Er det ikke bedre at vi har en nasjonal
ekspertise i Lotteritilsynet, Kulturdepartementet og andre
steder som jevnlig følger disse spillene og bestemmer hva
som skal tilbys, enn at vi bygger opp denne ekspertisen i
431 kommuner? Jeg ser at Venstre i sin merknad sier at
staten skal betale for disse byråkratiene og apparatene i
hver eneste kommune som da skal vurdere hvert enkelt
spill på terminalene. Det skal bli et interessant system, når
den ekspertisen skal bygges ut i alle kommuner. Jeg går ut
fra at det er på faglig grunnlag kommunene skal vurdere
hvilke spill man skal tillate på terminalene i sin kommu­
ne, og hvilke spill man skal forby. Eller skal man forby
terminalene helt? Hvis dette blir framtidens kanal for Lot­
to, mener Molvær Grimstad at da skal også Lotto ryke,
fordi man skal hindre de andre spillene på spillterminale­
ne?
Kristelig Folkeparti bruker sterke ord om Regjeringens
spillpolitikk. Den forskjellen som er på vår spillpolitikk
og den forrige regjerings, er at vår er mye strengere. Vi
har innført seddelforbud, det gjorde ikke Kristelig Folke­
parti. Vi har innført nattestenging, det gjorde ikke Kriste­
lig Folkeparti. Vi har redusert inntektsmålsettingen, det
gjorde ikke Kristelig Folkeparti. Vi har forbudt enarmet
banditt­spill på de nye spillterminalene, det gjorde ikke
Kristelig Folkeparti. Vi vil antakelig redusere antallet, det
gjorde ikke Kristelig Folkeparti. Det var heller aldri snakk
om noe lokalt forbud under Kristelig Folkeparti.
Når Kristelig Folkeparti bruker slike ord om en så
streng spillpolitikk, hvilke ord bruker representanten
Molvær Grimstad da om den politikken som hennes re­
gjering førte i fire år, hvor spillingen økte fra 8 milliar­
der kr til 28 milliarder kr.? Det er nå veldig moderne og
populært for opposisjonen å kreve beklagelser fra statsrå­
der. Jeg mener faktisk helt alvorlig at Kristelig Folkeparti
burde gå opp og si unnskyld til alle dem som ble spilleav­
hengige på grunn av den eksplosive veksten -- som man
ikke gjorde noe med.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Olemic Thommessen (H) [22:43:23]: Til statsrådens
innlegg om at vi, under forutsetningen av lokalt selvstyre,
måtte ha ekspertise i 431 kommuner: Det er fullt mulig å
ha den lokale reservasjonsretten. Det er det vi snakker om,
uten at man skal behøve å ha ekspertise alle steder. Vi er
fortsatt inne på at vi skal ha spillmonopolet. Hele det ap­
paratet og hele den ekspertisen og alle de sikkerhetsforan­
staltninger som statsråden viser til, hele det systemet som
er bygget opp, vil det fortsatt være mulig å ha i en sentral,
nasjonal løsning og et nasjonalt regelverk. Forskjellen er
altså bare at noen kommuner ville kunne ønske ikke å ha
disse spillene i sin kommune.
Jeg tror, i likhet med Skei Grande, at hvis dette er så
bra som statsråden legger opp til, er det kanskje mange
kommuner som vil velge å ha spillene. Jeg tror også at
man ville kunne komme inn på gode diskusjoner om fri­
villighetens kår i de enkelte kommunene.
Statsråd Trond Giske [22:44:28]: Jeg skjønner ikke
hva man skal basere disse beslutningene på, hvis det ikke
er faglighet. Det må jo være hva som er risikoen for spil­
leavhengighet ved spillene. Her har vi gjort en rekke ting
som den forrige regjering ikke gjorde. Vi har innført sed­
delforbud og strengere regler for omsetningshastighet og
for hvilke typer spill som vi skal ha, vi har forbudt de en­
armede bandittene osv., ut fra et faglig vurdert skjønn. Det
må jo være den type faglighet man også bruker i kommu­
nene. Hvis 431 kommuner skal ta disse beslutningene, må
man ha den ekspertisen. Jeg mener at vi har et nasjonalt
ansvar, ikke bare for å si nei til farlige spill i alle kommu­
ner. Det kan ikke være slik at hvis vi mener at et spill er
farlig, så skal det være helt greit for en ordfører i en kom­
mune å si at nei, det er ikke så farlig likevel. Det må være
vi som tar ansvaret for at befolkningen i Norge er trygg i
forhold til spill. Det gjorde ikke den forrige regjering. Det
gjør dagens regjering.
Jeg skjønner jo heller ikke hvordan det skal være i
framtiden hvis spillterminalene f.eks. også kan tilby Lot­
to. Hvordan skal det være, at en ordfører sier nei til at
kiosken på hjørnet kan ha en terminal som tilbyr Lotto i
sin kommune.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [22:45:42]:
Statsråden veit utmerkt godt at Kristeleg Folkeparti var

Em. 14. juni -- Forslag fra repr. Molvær Grimstad, Tørresdal og Dåvøy om kommunalt
selvstyre når det gjelder utplassering av gevinstautomater
3693
2007
engasjert òg då vi var i regjering, i forhold til spelproble­
matikken og den handlingsplanen som blei utarbeidd. Då
vi kom i opposisjon, måtte vi òg presse på for å få gjen­
nomført nettopp dei tiltaka som statsråd Giske skryter av
at dei har gjennomført.
Statsråden uttala at om vi ikkje vann fram i EFTA­
domstolen og kunne få gjennomført eit monopol, ønskte
statsråden eit totalforbod mot automatar. Kristeleg Folke­
parti står ved det vi har lova når det gjeld frivillige lag og
organisasjonar, altså dei 933 mill. kr. Då ønskjer eg å
spørje statsråden: Om vi ikkje hadde vunne gjennom, vil­
le statsråden då ha ignorert løftet til dei frivillige? Det han
angrip oss for no, er at vi primært ønskte eit forbod, ut frå
det som vi har foreslått i denne perioden, og sekundært at
kommunane kunne ha høve til å seie nei.
Det førstkomande halvåret vil vere eit halvår utan spe­
leautomatar og utan tiltak i forhold til ein svart spelmark­
nad.
Statsråd Trond Giske [22:46:48]: Jeg sa før rettssa­
ken var avgjort, at det er helt uaktuelt å videreføre dagens
regime. For meg var det ulevelig å ha et system hvor man
omsatte for 28 milliarder kr, og hvor mange, mange tusen
var spilleavhengige. Heldigvis vant vi den rettssaken, så
vi kan gjennomføre den politikken som Kristelig Folke­
parti stod for, bortsett fra at vi gjennomfører den på en
mye strengere måte. Det er rett og slett ikke riktig når
Kristelig Folkeparti sier at man ikke hadde kjennskap til
det den gangen, og at man nå har snudd, for nå vet man
mer. I de dokumentene som Kristelig Folkepartis statsråd
og regjeringsadvokaten la fram under rettssakene -- også
da de satt i regjering -- står dette så godt og gripende be­
skrevet at det rett og slett er tilnærmet en forbrytelse at
man ikke gjorde mer da man satt i regjering.
Hvordan kunne man la spillingen øke til 28 milliar­
der kr? Hvorfor innførte man ikke seddelforbudet? Kan
ikke representanten Molvær Grimstad ta en replikk til og
forklare det norske folk hvorfor man ikke tok opp et så en­
kelt forslag, som lå på bordet fra de spilleavhengige?
Hvorfor innførte man ikke merking? Hvorfor lot man ikke
folk som stod og spilte, gå hjem om natten? Man stod bare
og så på.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [22:47:57]:
Kristeleg Folkeparti var engasjert i regjering, og vi er en­
gasjert i opposisjon og ser at vi må gå endå lenger enn det
vi gjorde då vi var i regjering. Men statsråden svarer ikkje
på spørsmålet. Statsråden sa at får vi ikkje fleirtal for eit
monopol, vil ein ha eit totalforbod, han såg inga anna løy­
sing enn det. Det høyrest ut som om statsråden aldri tenk­
te tanken i forhold til å sikre frivilligheit.
Det same gjeld svart spelemarknad, som er ei av
grunngivingane for å ha eit forbod. Vi vil få eit halvt år
med automatfri sone -- det er fantastisk. Men er statsråden
bekymra for den svarte spelmarknaden?
Statsråd Trond Giske [22:48:33]: Representanten
siterer meg feil. Jeg sa at uansett hvordan rettssaken går,
skal alle dagens automater bort fra 1. juli, og så skal vi
vurdere hva vi gjør. Dagens marked er uaktuelt å videre­
føre.
Nå har jo Kristelig Folkeparti fått hard medfart her,
både fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet
og SV. Men jeg mener faktisk at vi har et krav på å få vite
hvorfor man lot omsetningen gå fra 8 milliarder kr til
28 milliarder kr uten å gjøre noen ting.
Jeg registrerte at Kristelig Folkepartis leder var på be­
søk i Drammen kretsfengsel. Jeg antar at de aller fleste av
dem som hadde problemer med spilleavhengighet som
var der, ble spilleavhengige da Kristelig Folkeparti satt i
regjering. Bad Høybråten der om unnskyldning for at man
ikke gjorde mer? Bad han om unnskyldning for at man
ikke innførte nattestenging? Bad han om unnskyldning
for at man ikke innførte seddelforbudet? Bad han om unn­
skyldning for at man ikke ryddet mer opp?
Nå har vi redusert omsetningen med mange milliarder
bare på grunn av seddelforbudet. Henvendelsene til Hjel­
pelinjen ble halvert da seddelforbudet kom på plass.
Hvorfor innførte man ikke det? Hvis ikke representanten
Molvær Grimstad kan stå her og svare på det, mener jeg
at hun har veldig liten troverdighet med den populistiske
linjen som Kristelig Folkeparti kjører nå.
Olemic Thommessen (H) [22:49:52]: Jeg vil tilbake
til det med ekspertisen i de 431 kommunene.
Selvfølgelig er det slik at man må ha en diskusjon ut
fra hva man står overfor av typer spill. Men på samme
måte som i alkoholpolitikken går jeg da virkelig ut fra at
de sentrale myndigheter som forvalter dette, og som står
for spillene, også kan spre sin kunnskap utover i landet.
Man har da ikke lokal forskningsvirksomhet, eller lokal
ekspertise, spesielt rettet inn mot bevilgninger og alkohol­
politiske diskusjoner. Det går på mengde og ting som
statsråden kjenner til. Innenfor den rammen som er gitt,
kan jeg ikke skjønne at det er noe uforsvarlig i det hele tatt
at lokale politikere tar slike beslutninger.
Mener virkelig statsråden, som Senterpartiet gav ut­
trykk for her, at dette er vanskelige spørsmål, som lokale
politikere bør være forskånet for?
Statsråd Trond Giske [22:50:55]: Lotteritilsynet er
blant dem som advarer mot å lage lokale spillregimer. De
sier at det ikke finnes ett land i verden som har delegert til
kommunenivå å styre spillmarkedet, for også med et regio­
nalt forbud kan man få illegale markeder, og det vil være
tilnærmet umulig for Lotteritilsynet å følge med i 431 for­
skjellige spillmarkeder.
Jeg skal gi Høyre honnør for én ting, og det er at Høyre
i hvert fall klart sier at dersom det er lokale forbud, må
også lokalpolitikerne ta ansvaret for frivillighetens kom­
pensasjon. Det er ikke det budskapet som Høyre­ordføre­
ren i Drammen eller Høyre­ordførere mange andre plas­
ser kommuniserer. De sier at det er en selvfølge at staten
skal betale dette. Det er også et argument. Vi vil ikke at
frivillige lag, idrettslag og organisasjoner skal bli kastet ut
i uvisshet og uforutsigbarhet fordi vi får 431 forskjellige
regimer.

2007
3694 Em. 14. juni -- Forslag fra repr. Molvær Grimstad, Tørresdal og Dåvøy om kommunalt
selvstyre når det gjelder utplassering av gevinstautomater
Bare en siste ting: Venstre sa her i stad at alle de som
kjører ordføreropprør, ikke var for forbud. Jo, de står på
en liste på et nettsted som heter automatfri.no. Jeg antar
det forteller det meste om hva de egentlig mener.
Dagrun Eriksen (KrF) [22:52:10]: Dette synes jeg
er trist. Jeg er glad for at det er sent på kvelden. Jeg håper
faktisk at ingen av de som er spilleavhengige, har hørt
statsrådens replikkveksling og angrep på Kristelig Folke­
parti i denne saken.
Kristelig Folkeparti har hele tiden vært opptatt av å stå
i bresjen for å komme lengst mulig, slik det politiske mil­
jøet ønsket. Hvorfor satt statsråden og hans parti ganske
stille og lot Kristelig Folkeparti ta «krigen» sist, når
Kristelig Folkeparti også nå ønsker å gå enda lenger, av
hensyn til alle de spilleavhengige som har fått problemer
med automatene?
Jeg synes at det blir uverdig av statsråden å være så
«høy» i denne saken, når man ikke har en veldig god sak.
Statsråd Trond Giske [22:53:10]: Det er virkelig
ikke Regjeringen som bruker de store ordene i denne sa­
ken. Hvis man ser på referatet fra representanten Molvær
Grimstads innlegg, vil man se at hun snakker om Regje­
ringens politikk på spillområdet i svært negative ordelag.
Før vi innfører monopolet, har vi redusert omsetningen
på automatene med mange milliarder kroner. Henvendel­
sene til Hjelpelinjen ble halvert. Disse tiltakene kunne ha
vært innført i forrige periode. Jeg kan gjenta spørsmålet til
Kristelig Folkepartis nestleder, for hun har også mulighe­
ten til tegne seg til et treminutters innlegg: Hvorfor gjorde
man ingenting for å redusere omsetningen på automate­
ne? Den gikk fra 8 milliarder kr til 28 milliarder kr. Det
ligger dype sosiale tragedier i den passiviteten. Det er vel
og bra at man kjørte rettssak i EFTA, vel og bra at man ar­
gumenterte imot, men det må også handles. Man kan ikke
komme etterpå og stemple andres politikk, som er langt
strengere enn den man selv la opp til. I 2004 ble regelver­
ket for de framtidige spillterminalene laget. Vi har stram­
met det kraftig inn.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Bjørg Tørresdal (KrF) [22:54:29]: I Lyngen kom­
mune har 12 av 13 familier mistet sitt spilleproblem etter
at kommunen ble automatfri. Men hvorfor skal bare noen
få kommuner få muligheten til å bli automatfrie? 209 ord­
førere rundt om i landet stiller seg det spørsmålet og har
sluttet seg til et opprop der de tar avstand fra gevinstauto­
mater. De ønsker lokal selvråderett over automatplasse­
ringen, ettersom de nå blir påtvunget gevinstautomater de
ikke ønsker. Ordførerne er ikke interesserte i å eksperi­
mentere med Norsk Tippings såkalte snille automater. De
opplever selv hva gevinstautomatene gjør med folk og
økonomien deres. De vil forebygge framfor å reparere.
I tillegg til at man i dag kan tape opptil 400 kr i minut­
tet på automatene, rammes de med dårlig økonomi har­
dest. Dette gjenspeiler seg i utplasseringen av automate­
ne. Oslos gevinstautomater er f.eks. plassert ut på Østkan­
ten, men er nesten ikke å finne på Vestkanten. Kjøpesen­
trene CC Vest og Stovner Senter omsetter for omtrent like
mye, men automatomsetningen er ti ganger så stor på
Stovner Senter som på CC Vest.
Det hevdes at uten Norsk Tippings spilleautomater vil
illegale automater oppstå, men Regjeringen har bestemt at
det skal være en automatfri periode fra 1. juli 2007 fram
til 31. desember 2007, og da vil det i så fall være en like
stor utfordring med illegale automater i den perioden,
uten at det er blitt satt i verk tiltak for å motvirke dette fra
Regjeringens side. Det hevdes også at mange automat­
spillere vil gå over til å spille på Internett, men dette er i
svært liten grad påvist hos Hjelpelinjen, behandlingsinsti­
tusjoner og selvhjelpsorganisasjoner for spilleavhengige.
Ikke engang da seddelforbudet ble innført, og omsetnin­
gen på gevinstautomatene raste med flere milliarder, så
man en merkbar økning på pengespill på nett.
Det skal ikke være opp til kioskeierne, men lokalpoli­
tikerne å bestemme hvorvidt en kommune skal være spil­
lefri. Derfor mener Kristelig Folkeparti det er viktig å gi
kommunene fullmakt til å kunne takke nei til disse utnyt­
tende gevinstautomatene.
I Soria Moria­erklæringen under kapitlet «Folkestyre»
står det:
«Folkestyret er under press. Beslutningene overfø­
res i økende grad til aktørene i markedene, til kapital­
sterke privatpersoner, organisasjoner, byråkrater og
andre som ikke står til ansvar overfor folket i valg. Det­
te fører til sviktende tillit, avmakt og mindre engasje­
ment og deltakelse i samfunnsspørsmål hos folk flest.
Dersom viktige politiske målsettinger skal ivaretas, må
markedene korrigeres gjennom styring fra folkevalgte
organer.»
Dersom regjeringspartiene skal ta sin egen politikk på
alvor, vil det bety at det er lokalpolitikerne som skal be­
stemme, ikke kioskeierne.
Tove Karoline Knutsen (A) [22:57:43]: Automatsa­
ka har vært en av de heftigste sakene i vårsesjonen. Det er
ikke så rart, for problemer knytta til spilleavhengighet for­
årsaket av de nåværende automatene har ramma familier
og enkeltpersoner hardt. Det var jo kunnskapen om dette
som førte til at et samla storting, med unntak av Frem­
skrittspartiet, i 2003 støtta Bondevik­regjeringas forslag
om å innføre statlig spillmonopol. Det gjorde man fordi
man allerede den gang hadde god kunnskap om proble­
mene, og man var enig om virkemiddel for å få bukt med
dette.
Det var imidlertid først da regjeringa Stoltenberg var
på plass, at det ble tatt konkrete politiske grep for å gjøre
noe med uvesenet underveis mot et spillmonopol. Seddel­
forbud, nattestenging og informasjon har bedret situasjo­
nen, og den 1. juli er det slutt for de gamle og skumle au­
tomatene.
Men så har de politiske standpunktene endra seg, og
det er ikke lett å finne logikken i de ulike posisjonene.
Kristelig Folkeparti har gått fra å være sterk tilhenger av

Em. 14. juni -- Forslag fra repr. Molvær Grimstad, Tørresdal og Dåvøy om kommunalt
selvstyre når det gjelder utplassering av gevinstautomater
3695
2007
et statlig spillmonopol via et forslag om totalforbud mot
automater, til dagens forslag som går på å gi kommunene
vetorett mot utplassering av de nye og langt mindre ag­
gressive terminalene.
Høyre på sin side har pendla mellom å støtte innføring
av statlig monopol til å foreslå -- sammen med Fremskritts­
partiet -- at kommunene må få ansvar for egen spillpolitikk,
til nåværende posisjon hvor Høyre både sier ja til statlig
spillmonopol og ja til kommunalt veto mot automater.
Det er bare Fremskrittspartiet, så vidt jeg kan se, som
har holdt stand og ment det samme heile tida; full kom­
munal bestemmelsesrett i spillpolitikken, hvor partiet hel­
ler ikke unnslår seg for å nevne kasinoer og andre penge­
spill som mulige kommunale tilbud. Og sånn går dagene.
Det er sjølsagt nødvendig å justere standpunkter for
politikere fra tid til annen, men det er merkelig at man her
så til de grader har skiftet mening, til tross for god kunn­
skap om problemene allerede i 2003.
Kommunal og regional sjølråderett er svært viktig,
men det finnes politikkområder som først og fremst kre­
ver en sentralt utmeisla politikk. Ikke minst er jeg skeptisk
til å bygge parallelle kommunale administrasjoner på et
felt som bør handteres samla og sentralt. Jeg har gått ut fra
at forslagsstillerne mener at kommunal vetorett når det
gjelder de nye terminalene, også må gjelde generelt, dvs.
også eventuelle framtidige spill. Og da har jeg også gått ut
fra at man mener at kommunalt veto må tas på bakgrunn
av en grundig vurdering og inngående kjennskap til det
aktuelle spillet. Da må vel også den enkelte kommune
sørge for å ha den nødvendige kompetanse for å gjøre sli­
ke vurderinger, for dette er mer ulike og kompliserte saker
enn det alkoholpolitikken byr på.
Jeg mener forslagsstillerne har unnlatt å nærme seg
denne saka prinsipielt. Det man her foreslår, kan faktisk
bli en både byråkratisk og krevende oppgave for de kom­
munene som ønsker å gjøre en seriøs og grundig jobb på
vegne av innbyggerne sine. Jeg mener at det å forvalte en
god og sosialt ansvarlig spillpolitikk, krever et betydelig
apparat, god kompetanse og kontinuerlig forskning, ut­
prøving og årvåkenhet. Jeg er av den oppfatning at det er
en oppgave vi skal la staten, med løpende og god kontakt
med kommunene, ta ansvar for på vegne av oss alle.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [23:01:02]: Me begyn­
ner å forstå at det har gått prestisje i denne saka for kultur­
ministeren, for han verkar ein smule fastlåst. I replikkrun­
den greidde han ikkje å halda seg frå å skulda på førre re­
gjering -- det har jo vorte bortimot eit varemerke for denne
regjeringa. Men å kritisera Kristeleg Folkeparti for at me
var handlingslamma i speleautomatsaka medan me sat i
regjering, er ganske drygt, og det fell på si eiga urimeleg­
heit.
Det som er komplett umogleg å forstå for meg, er at
Senterpartiet og SV godtek eit opplegg som i realiteten
betyr at speleavhengige skal finansiera norsk frivilligheit.
Det er uforståeleg at SV sviktar somme av samfunnet sine
mest utsette for å berga freden i regjeringa. Det er ufor­
ståeleg at Senterpartiet legg så mykje inn på støtta statsråd
Giske at dei nektar kommunane sjølvstyre i denne saka.
Eller meiner Senterpartiet og SV at det er ordførarane i
landet som ikkje forstår dette, og at dei 209 ordførarane
som til no har skrive under på oppropet for lokalt sjølvsty­
re, har misforstått det heile? Meiner Senterpartiet at leia­
ren i Senterungdommen har misforstått når han seier:
«Dette går ikke an! Giske driver utpressing av lo­
kalpolitikerne (...) Ingen kommunepolitikere skal tvin­
ges til å velge mellom idrettsanlegg og sosiale tragedi­
er i eget lokalsamfunn (...)»
Kanskje meiner Regjeringa at 70 pst. av det norske fol­
ket som ønskjer automatane vekk, ikkje forstår saka? 9 av
10 kr frå automatinntektene kjem frå speleavhengige. Dei
nye automatane er snillare, heiter det, dei skapar ikkje
speleavhengigheit. Likevel er Regjeringa sitt argument
for å behalda automatane at staten treng dei for å få inn
pengar til frivillig sektor. Ja, forstå det den som kan! Eg
har forstått at Senterpartiet og SV har tenkt å stemma imot
folket, ordførarane og dei speleavhengige sine krav, og for
ein ny siger for fleirtalsregjeringa -- men eg har inga for­
ståing for det.
Magnar Lund Bergo (SV) [23:03:33]: Jeg kan vel
kanskje åpne med å si at det føles litt klamt med den med­
ynk representanten Skei Grande har med meg. Men hun
har samtidig helt rett: På et tidspunkt gav jeg uttrykk for
at jeg ikke ønsket de nye terminalene til Norsk Tipping
satt ut. Det bygde jeg på de terminalene som Valgerd
Svarstad Haugland viste oss i 2004. Vi hadde ikke fått
noen signaler om at de spillene skulle endres. Etter det har
jeg vært på besøk hos Norsk Tipping. De har også innsett
at disse terminalene, på det tidspunktet, hadde spill som
var avhengighetsskapende og aggressive. Jeg hadde også
møter med statsråd Giske om det samme, som forsikret
oss om at disse spillene skal bort. De spillene som skal
være på terminalene, skal ikke være mer aggressive enn
noen av de andre spillene som Norsk Tipping har i dag.
For meg er det forsikring god nok, og det var også forsik­
ringer som gjorde at vi så oss i stand til å akseptere, som
jeg også sa i stad, den nye teknologiske plattformen for
Norsk Tipping.
Så til representanten Molvær Grimstad. I 2003 og
framover hadde jeg mange møter med daværende statsråd
Svarstad Haugland. Det var SV som var garantisten for at
hun kunne dra dette akkurat så langt hun ville. Jeg tror det
gikk fram av mitt forrige innlegg at vi ville gå mye lenger.
Hun visste at alle tiltak hun ville iverksette, ville vi støtte.
Det må være ubehagelig å vite at det i den perioden lå for­
slag på bordet som helt klart ville ha stoppet ny rekrutte­
ring til spilleavhengighet. I perioden fra 2003 til den for­
rige regjeringen gikk av, fikk vi, som undersøkelser viser,
50 000 nye spilleavhengige uten at det ble løftet en finger.
Det må være ubehagelig.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [23:05:58]:
Vi kan godt diskutere fortida -- opp og ned i mente. Vi kan
diskutere kven som har sagt det eine eller det andre, og

2007
3696 Em. 14. juni -- Forslag fra repr. Molvær Grimstad, Tørresdal og Dåvøy om kommunalt
selvstyre når det gjelder utplassering av gevinstautomater
kor langt dei ulike ville gå. Eg kan bruke lang tid på det,
men løyser det problemet som vi har i dag? Nei, det gjer
faktisk ikkje det. Dersom vi lyttar til foreininga for spele­
avhengige, og dersom vi lyttar til Hans Olav Fekjær, som
er psykiater og ekspert på dette området, kva for råd gir
dei til oss? Råda er eintydige: Ver så snill, ikkje la spele­
automatane stå overalt, eller: Lat oss få lov til å vere spe­
lefri.
Så kan statsråd Trond Giske hisse seg opp over forhis­
toria og bruke all energi på det, men vi ønskjer faktisk å
sjå på kva vi kan gjere for å løyse dette problemet i fram­
tida.
Ut frå eit oppslag som eg såg i media etter at Kristeleg
Folkeparti kom med sitt forslag, kunne ein tolke det som
at SV sitt gruppestyre støtta Kristeleg Folkeparti sitt Do­
kument nr. 8­forslag om at kommunane ikkje skulle på­
tvingast automatane. På Senterpartiet si heimeside står
det jo at dei på sikt ønskjer å fjerne desse automatane.
Statssekretæren i Kommunal­ og regionaldepartementet
har skrive innlegg og signert med tittelen: Det finst ingen
snille automatar. Så seier statsråd Giske at regjeringspar­
tia er einige om denne spelpolitikken, men oppslag som
har kome etter denne tida og i denne tida, viser at regje­
ringspartia sprikjer i sine fråsegner. Åslaug Haga sa i
spontanspørjetimen at på sikt bør ein fjerne desse auto­
matane.
Så kva kan vi gjere for å løyse dei problema som vi er
oppe i, og kva kan vi gjere i forhold til dei sosiale trage­
diane som dette medfører? Då hjelper det ikkje for meg at
vi kunne ha gjort ting litt slik eller litt slik osv. Når eg ser
framover, så ønskjer eg å lytte til dei som har problem i
dag, og så kunne vi sikkert ha sagt at vi kunne nok ha gjort
endå meir før. Vi greip tak i det, men vi kunne sikkert ha
gjort endå meir. Men ein løyser ikkje dette problemet i
dag med å sjå bakover. Eg ønskjer å sjå framover, og eg
kunne ønskje at Regjeringa ville vere med.
Erling Sande (Sp) [23:08:52]: Det er mogleg at re­
presentanten Ingebrigt Sørfonn ikkje var i salen då eg
heldt innlegget mitt. Men eg sa iallfall klart og tydeleg at
Senterpartiet ynskjer å gjere frivillig sektor mindre spele­
avhengig.
Men innlegget til Sørfonn blir ikkje mindre interessant
når han siterer Senterungdommens leiar, som seier noko
sånt som at vi vil ikkje overlate til kommunane å måtte
velje mellom ny idrettshall og å unngå sosiale problem.
Nei, det vil jo ikkje vi. Det er jo Kristeleg Folkeparti som
vel det med det forslaget som ligg her i dag. Det er Kris­
teleg Folkeparti som vil lempe dette problemet ut av dette
huset og over på kommunane, slik at kommunane nettopp
står overfor det valet, slik at dei frivillige organisasjonane
nettopp går til ordførarar og lokalpolitikarar når dei skal
ha pengar til sin aktivitet.
Representanten Sørfonn må lese forslaget, for det er
nettopp det som ligg i dette forslaget. Kristeleg Folkeparti
argumenterer i dag som om dette skulle vere eit forbods­
forslag. Hadde det vore det, hadde alle Kristeleg Folke­
partis innlegg stemt ganske bra. Men dette er eit forslag
om å overlate dette problemet til kommunane.
Så ein ting til. No har altså Kristeleg Folkeparti tre
gonger blitt utfordra på kva Kristeleg Folkeparti gjorde i
førre periode for å kome i møte denne veldige auken i om­
setnad på automatane. Eg registrerer at no har det vore to
innlegg frå Kristeleg Folkeparti frå denne talarstolen, og
det har ikkje kome eit moment, ikkje ein ting er nemnd av
tiltak som Kristeleg Folkeparti gjorde for å avgrense den
eksplosive veksten på dette området då Kristeleg Folke­
parti sat med statsråden og Kristeleg Folkeparti sat med
regjeringsmakt.
Dagrun Eriksen (KrF) [23:10:50]: Jeg synes det er
tappert av statsråden og andre fra regjeringspartiene å
prøve å gjøre dette til en vinnersak for seg. Jeg har fulgt
denne saken i mange år.
Ja, vi visste mye da monopolet ble vedtatt, men det var
det lengste vi kunne klare å komme. Jeg husker et arbei­
derparti som satt ganske musestille da Kristelig Folkeparti
og Valgerd tok den utrolig tøffe kampen det var å begynne
å røre i dette markedet. Det var så mye økonomi på spill.
Det var så mye usikkerhet i Frivillighets­Norge om hva
som ville skje med dem. Ting måtte modnes. Hvis repre­
sentanten Sande og statsråden etterlyser hva Kristelig
Folkeparti gjorde, kan jeg si at Kristelig Folkeparti stod på
barrikadene for å begynne å tørre å ta i noe som alle hadde
sittet musestille og sett på.
Jeg beundrer sterke politikere. Jeg beundrer sterke po­
litikere som viser handlekraft, men jeg beundrer dem mer
når den handlekraften går i favør av dem som trenger det
mest i solidaritet, og ikke for å prøve å forsvare en sak
som ikke er god. Vi har elta statsråden, og vi har heiet på
statsråden når han har kommet med tiltak for innstram­
minger i markedet som skal hindre at flere blir spilleav­
hengige.
Så har jeg også lyst til å si fra denne talerstolen -- i og
med at jeg satt i komiteen i forrige periode -- at SV også
har rett i at de stod på barrikadene i denne saken. SV gikk
også foran. De hadde et Dokument nr. 8­forslag som re­
presentanten fra SV snakket om her, men Kristelig Folke­
parti og SV hadde ikke fått politisk flertall for å få dette
igjennom.
For at dette skulle bli gjennomført, var det noe som
måtte modnes i vår nasjon. Det måtte modnes i det frivil­
lige Norge. Det måtte modnes i det politiske miljøet. Og
når noen spør om vi diskuterer forbud her i dag, har jeg
lyst til å si, også til representanten Sande, at et forslag om
forbud er fremmet her i denne salen, og det stemte Senter­
partiet imot. Det var Kristelig Folkepartis primære for­
slag. Når det ikke går, så ønsker vi at de 200 ordførerne
som har ønsket det, da skal få en mulighet til selv å si nei.
Det er kommunalt selvstyre.
Jeg skulle ønske at den handlekraften og energien vi
ser fra mange politikere i dag, hadde gått i favør av og til
solidaritet med dem som faktisk trenger oss mest, og det
er de spilleavhengige.
Gunn Karin Gjul (A) [23:14:14]: Jeg kan ikke si
noe annet enn at jeg lar meg provosere av Kristelig Folke­
partis tog mot denne talerstolen. Kristelig Folkeparti prø­

Em. 14. juni -- Forslag fra repr. Molvær Grimstad, Tørresdal og Dåvøy om kommunalt
selvstyre når det gjelder utplassering av gevinstautomater
3697
2007
ver på en måte å framstille seg som så mye mer edel enn
alle oss andre, og så mye bedre i politikken enn alle oss
andre på dette området.
Jeg har lyst til å utfordre Kristelig Folkeparti, for jeg
vil at de skal nevne ett tiltak som Kristelig Folkeparti
gjennomførte i regjering for å redusere problemet med
spilleavhengighet. Ikke et eneste tiltak kom de med, men
jeg vil gjerne at de skal nevne det, hvis de klarer det.
For det andre sier de i dag at spilleavhengige finansier­
er frivilligheten. Hvorfor mente de at spilleavhengige ikke
finansierte frivilligheten da de sjøl satt i regjering? Kan
noen forklare meg det?
Molvær Grimstad vil ikke snakke om det som har
skjedd. Hun ønsker å se framover. Ja, det kan være greit.
Men hadde ting blitt gjort på et tidligere tidspunkt, kunne
mange enkeltskjebner vært spart. Hvis man hadde gått inn
med f.eks. nattestenging eller seddelforbud på et tidligere
tidspunkt, kunne mange familier ha sluppet de tragediene
som de opplever i dag. Det hadde Kristelig Folkeparti og
de andre regjeringspartiene mulighet til. Det er ikke slik
som Kristelig Folkepartis nestleder nå påstår, at dette
måtte modnes. Dette var ting man kunne ha gjennomført
i regjering uten at man var nødt til å gå til Stortinget og
spørre, fordi det kan skje gjennom forskrifter. Denne re­
gjeringen har gjennomført den spillpolitikken som vi har
i dag. Den forrige regjeringen kunne ha gjort det samme.
Tidligere i debatten ble jeg beskyldt av Olemic Thom­
messen for ikke å vise raushet i forhold til Svarstad Haug­
land. Er det en politiker i de tidligere regjeringspartiene
jeg virkelig mener man kan være raus overfor, er det Svar­
stad Haugland. Hun bidro til at man fikk et forlik i Stor­
tinget som denne regjeringen har stått last og brast om.
Det som er det triste, er at de tidligere regjeringspartnerne
har snudd Svarstad Hauglands glimrende politikk ryggen.
Det er de som har snudd ryggen til dette, og som ikke i
dag vil bidra til at vi får en spillpolitikk som både balan­
serer inntektene til frivilligheten og sørger for at vi får
minsket de problemene vi har i forhold til spillegalskap.
Presidenten: Magnar Lund Bergo har hatt ordet to
gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgren­
sa til 1 minutt.
Magnar Lund Bergo (SV) [23:16:50]: Det var hyg­
gelig å høre representanten Dagrun Eriksen i en debatt
igjen. Det er lenge siden vi har vært i samme debatt.
Du sa det som var sant. Du sa at det var det lengste vi
kunne komme. Det var i hvert fall nesten sant, for, som jeg
sa i mitt forrige innlegg, hadde jeg ganske mange møter
med Svarstad Haugland i den perioden. Som Molvær
Grimstad sa: Vi tror kanskje det er litt uenighet i Regjerin­
gen. Ja, det er forskjellige syn på denne saken i Regjerin­
gen, slik som det var i den forrige regjeringen, så det er
grenser for hva vi kunne få til. Det stod aldri på oss.
I 2003 var det en stor belastning det Valgerd Svarstad
Haugland gjorde, og det har jeg skrytt av mange ganger.
Det var en enda større belastning for oss som ville gå enda
lenger, men vi var villige til å ta den belastningen. I dag er
det ikke noen belastning lenger. I dag spretter det opp ka­
niner i alle hjørner som skal være med og bekjempe spil­
leavhengighet, fordi det nå er en vinnersak. Nå er det lett
å være med, og det er særdeles lett for ordførere som ikke
skal betale én krone.
Presidenten: Presidenten vil minne om at all tale skal
gå via presidenten.
Olemic Thommessen (H) [23:18:09]: Det er ganske
spesielt å høre at de spørsmålene vi nå diskuterer, er for
vanskelige, for kompliserte, for tyngende for lokale poli­
tikere. Det later til å være Senterpartiets hovedargument
for ikke å støtte det lokale selvstyret i denne saken -- tenk
det. Jeg har faktisk tillit til at lokale politikere også kan ta
de vanskelige beslutningene, at de faktisk også kan ta de
beslutningene som er krevende, og som sikkert også ville
bli krevende her.
Jeg synes kanskje også at representanten fra Senterpar­
tiet kunne legge seg et hakk lavere i retorikken i forhold
til fortreffelighet når det gjelder å være restriktiv på dette
området. Jeg kan ikke akkurat huske at det var tett med
forslag fra Senterpartiet heller i forrige periode når det
gjaldt å stramme inn. Når situasjonen var den at vi mottok
hundrevis, kanskje tusentalls av mailer fra fotballag, fra
kor, fra idrettsforeninger landet over, var det ikke akkurat
den samme stemningen rundt denne talerstolen i forhold
til det å flagge det å ha en restriktiv linje. Det var det fak­
tisk Bondevik­regjeringen som tok belastningen med, og
ikke så lite Valgerd Svarstad Haugland personlig som
statsråd i den regjeringen.
Det skal bli interessant å gå tilbake -- og det synes jeg
noen bør ta seg bryet med, for jeg må innrømme at min
erindring ikke er tilstrekkelig til at jeg kan huske nøyaktig
alle forslag og hvem som stemte hva på hva -- og se hvem
som stemte hva til hva. Min ærbødige påstand er at det
ikke er mange andre enn Lund Bergo som kan stå oppreist
på denne talerstolen og på en måte ha ryggen fri i forhold
til den tonen som er lagt an i disse spørsmålene.
Jeg synes redelighet i politikken er viktig. Jeg synes
kanskje denne saken burde fortjene å kjølne litt i forhold
til akkurat det. Jeg synes man bør ha en litt sterkere erind­
ring om hva man faktisk tidligere har ment, og tidligere
har jobbet for.
Statsråd Trond Giske [23:21:01]: Det siste innleg­
get synes jeg var et enestående innlegg i forhold til en ap­
pell til Kristelig Folkeparti om å erindre hva man selv har
stått for. Det er jo ikke det at det ikke er lov å skifte me­
ning, men her går man på talerstolen, som Ingebrigt S.
Sørfonn gjør, og sier at nå legger Regjeringen opp til at de
spilleavhengige skal finansiere norsk frivillighet, og så
gjennomfører altså Regjeringen Kristelig Folkepartis po­
litikk, bortsett fra at den er langt strengere! Jeg ser repre­
sentanten Sørfonn rister på hodet. Det er jo full anledning
til å gå på talerstolen og si hva som er forskjellen på da­
gens regjerings politikk og det Svarstad Haugland stod
for. Bortsett fra at det er innført seddelforbud, nattesten­
ging, merking, avgift, støtte til de spilleavhengiges foren­
ing, reduserte inntektsmål, fjerning av enarmede banditter

Trykt 6/7 2007
2007
3698 Em. 14. juni -- Forslag fra repr. Molvær Grimstad, Tørresdal og Dåvøy om kommunalt
selvstyre når det gjelder utplassering av gevinstautomater
og et par andre tiltak, er politikken den samme som
Kristelig Folkepartis politikk, dvs. at de hadde sedler, de
hadde nattåpent, de hadde mulighet for enarmede bandit­
ter, og de hadde flere automater og større inntektskrav.
Når man bruker så sterke ord som at spilleavhengige skal
finansiere norsk frivillighet, hvilke ord vil representanten
Sørfonn bruke om den politikken som Kristelig Folkepar­
tis regjering stod for? Det er ikke slik at en ikke kjente til
problemene. Det står beskrevet i dokumentene fra Kriste­
lig Folkepartis egen regjering. Det var derfor man møtte i
rettssaken i EFTA, fordi de store sosiale problemene var
kjent.
Så sier man at man ikke hadde politisk handlingsrom.
Jo! Det er helt korrekt som Gunn Karin Gjul sier: Seddel­
forbud kunne blitt innført ved forskrift. Nattestengning
kunne blitt innført ved forskrift. Det er innført ved for­
skrift. Man hadde ikke trengt å gå til Stortinget. Men som
representanten Lund Bergo sier her, man hadde jo fått
SVs støtte helt sikkert for de tiltakene.
Tror virkelig Dagrun Eriksen at opposisjonen i Stortin­
get ville motsatt seg at folk ble nektet å spille fra kl. 24
eller 02 om natta til 07 om morgenen? Vi hindret i hvert
fall at de ikke stod på bensinstasjonen med ungene liggen­
de i bilen. 28 milliarder kr var resultatet da Dagfinn Høy­
bråten gikk av som helseminister da Kristelig Folkeparti
gikk ut av regjeringen.
Man skal ikke snakke om fortiden, sier May­Helen
Molvær Grimstad. Ja, det er en stor trøst for dem som sit­
ter med stor gjeld, sosiale tragedier -- alvorlige forhold. Vi
reduserte altså spillingen med mange milliarder kroner
før vi vant rettssaken.
Det er helt greit å skifte mening, men man må i hvert
fall bruke ord om andres politikk som er langt strengere,
som er så noenlunde i overensstemmelse med hva man
selv stod for. Det er ikke tilfellet i denne saken. Det hadde
saken fortjent, fordi den er litt for alvorlig til å drive po­
pulistisk utspillspolitikk på.
Presidenten: Representanten Erling Sande har hatt
ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad,
avgrensa til 1 minutt.
Erling Sande (Sp) [23:24:29]: Eg må berre kort få
kommentere representanten Olemic Thommessens inn­
legg om lokalt sjølvstyre. Det var interessant. Tidlegare i
debatten vart Thommessen utfordra av representanten
Knudsen frå Framstegspartiet om kvifor ein ikkje kunne
vere med på å tildele det lokale sjølvstyret større kontroll
over spelpolitikken. Då var Thommessen på denne talar­
stolen og sa: Nei, dette gjeld berre speleautomatar. Det er
jo ikkje slik at vi opnar for kasino og liknande ting.
Så det enkle spørsmålet til Thommessen må jo vere:
Kvifor i all verda vil han ikkje overlate det til lokale sty­
resmakter? Er det slik at lokale styresmakter kan finne på
i innføre kasino over heile landet? Kvifor er ein så redd
for å ta steget heilt ut og overlate heile spelpolitikken til
lokalt sjølvstyre.
Presidenten: Representanten Molvær Grimstad har
hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort
merknad, avgrensa til 1 minutt.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [23:25:30]:
Det begynner å bli seint på natt, og folk begynner å bli
leie. Det verkar som at utan omsyn til kva vi seier, så vil
statsråden hisse seg opp like sterkt over den same bodska­
pen med det same åtaket, og same kva ein forklarer, vil ik­
kje den bodskapen gå inn.
Kristeleg Folkeparti har vore aktive og engasjerte. Det
var vi som tok tak i spelproblematikken, vi jobba vidare
med den og la fram handlingsplan som denne Regjeringa
har hatt moglegheit til å gjennomføre. Vi har lagt til rette.
Det eg også konstaterer, er at statsråden vil framstille
det som om det er brei einigheit i Regjeringa om dette,
medan både Senterpartiet på si heimeside seier dei vil bli
kvitt dei såkalla snille automatane, og SV ein augneblink
var på glid til å støtte Kristeleg Folkepartis forslag, men
er blitt drege inn. Det verkar som om åtak er det beste for­
svar, og at Regjeringa synest dette er ei belastande og
vanskeleg sak. (Presidenten klubbar.)
Eg skal avslutte debatten for mitt vedkommande, for
det er framleis mange saker som skal opp til behandling.
Eg trur ikkje vi kjem vidare no, men vi skal i alle fall
framleis kjempe, og eg håpar at vi når fram til slutt.
Presidenten: Presidenten har ei viss kjensle av at den­
ne debatten òg begynner å ende ut i eit spel ein fort kan bli
avhengig av!
Presidenten vil minne om at klokka er mange, og at vi
framleis har saker att på dagsordenen.
Olemic Thommessen har hatt ordet to gonger tidlegare
og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Olemic Thommessen (H) [23:27:17]: Jeg er sikker
på at representanten Sande har lest mye Holberg, for han
resonnerer omtrent som Erasmus Montanus. Men det er
altså slik at Mor lille er heller ikke denne gang en sten!
Det finnes en ganske grei forklaring på hvorfor vi ikke
ønsker kasinoer land og strand rundt, selv om vi synes at
kommunene må kunne ha en oppfatning om frivillighets­
politikken i egen kommune og reservasjonsrett i forhold
til et kontrollert system.
Det er riktig at det kreves en ekspertise. Riktignok er
det feil som det hevdes fra Arbeiderpartiet, at man må ha
den i 431 kommuner. Men departement, tilsyn og Norsk
Tipping vil ha ekspertise, så her vil det være en kontroll
på rammebetingelsene. Det bør ikke frata de lokale poli­
tikerne muligheten. Det er noe helt annet enn å legge opp
til et vidt spekter av spill. Da måtte man ha denne eksper­
tisen spredt rundt.
Statsråd Trond Giske [23:28:32]: Dette er kanskje
en av de mest debatterte sakene i løpet av våren ute i me­
dia og andre steder, så det bør vel settes av litt tid til å dis­
kutere den også i stortingssalen, der den faktisk bestem­
mes.

3699
Em. 14. juni -- Utbygging av Gjøa, Vega og Vega sør
S 2006--2007
2007
(Statsråd Giske)
Jeg konstaterer nå på tampen av debatten at Kristelig
Folkeparti -- jeg tror de nå har hatt ordet åtte ganger -- ikke
følger den oppfordringen vi har gitt dem, å nevne ett enes­
te tiltak som bremset spillveksten i forrige periode. Det er
selvsagt slik fordi det ikke ble innført noen tiltak som
bremset spillveksten.
Så til slutt: Det framstilles som at nå skal disse spille­
avhengighetsproblemene fortsette. Nei! Om 16 dager
fjernes alle de automatene som har skapt disse probleme­
ne, fra alle norske kommuner. Det kommer ikke til å bli
innført et eneste spill i en eneste kommune som skal skape
slike problemer igjen.
Kristelig Folkeparti argumenterer med at det må være
lov at kommunene sier nei til skadelige spill. Jeg vil argu­
mentere med at det skal være ulovlig for kommunene å si
ja til skadelige spill. Vi skal ikke ha skadelige spill i noen
kommuner. Det er helt riktig som representanten Erling
Sande bl.a. har sagt her, at hvis man mener at spillene er
skadelige, da er det eneste logiske argumentet å stå på at
det må forbys i hele Norge -- ikke at det skal forbys i
Drammen, men være lov i Lier, eller forbys på Hønefoss,
men være lov på Jevnaker. Det hjelper ingen spilleavhen­
gige i Norge.
Så aller sist. Jeg registrerer også at Kristelig Folkeparti
i denne debatten i hvert fall ikke har brukt mye tid på fri­
villigheten, som er avhengig av trygge, forutsigbare ram­
mer. Man har sagt at man skal kompensere. Det siste den
avgåtte Bondevik­regjeringen gjorde før de gikk ut av
kontorene i 2005, var å sette en strek over de 900 mill. kr
som frivilligheten skulle ha i kompensasjon i overgangs­
året mellom automatinntekter og inntekter fra Norsk Tip­
ping i framtiden. Jeg ser at representanten Molvær Grim­
stad rister på hodet. Da foreslår jeg at hun leser St. prp.
nr. 1 for 2005­2006 fra Kultur­ og kirkedepartementet, for
der er nemlig hele den summen -- 900 mill. kr -- som fri­
villigheten var lovt, fjernet.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 29.
(Votering, sjå side 3722)
S a k n r . 3 0
Forslag fra stortingsrepresentant Trine Skei Grande
på vegne av Venstre oversendt fra Odelstingets møte
12. juni 2007 (jf. Innst. O. nr. 97):
«Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake til
Stortinget på egnet måte med supplerende lovformulerin­
ger til en kulturlov som på en bedre måte ser kulturtiltak
i sammenheng gjennom en forenkling og samling av da­
gens oppstykkede regelverk på feltet, og samtidig konkre­
tiserer de statlige kulturforpliktelsene.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 3722)
S a k n r . 3 1
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om utbyg­
ging av Gjøa, Vega og Vega sør (Innst. S. nr. 278 (2006­
2007), jf. St.prp. nr. 64 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske frå energi­ og miljøkomite­
en vil presidenten føreslå at taletida blir avgrensa til 5 mi­
nutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.
Vidare vil presidenten føreslå at det blir gjeve høve til
replikkordskifte på inntil tre replikkar med svar etter inn­
legg av medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte ta­
letida.
Vidare vil presidenten føreslå at dei som måtte teikne
seg på talerlista utover den fordelte taletida, får ei taletid
på inntil 3 minutt.
-- Det er å sjå på som vedteke.
Ola Borten Moe (Sp) [23:32:28] (ordfører for sa­
ken): Dette gjelder utbyggingen av Gjøa, Vega og Vega
sør. Gjøa er et gass­ og kondensatfelt som ligger 65 km
sørvest for Florø. Statoil skal være operatør i utbyggings­
fasen, mens Gaz de France Norge AS -- GdF -- tar over i
driftsfasen.
Jeg skal fortsette med å si at planlagt produksjonsstart
er fjerde kvartal 2010, og den økonomiske levetiden er be­
regnet til 14 år. Det koster knapt 27 milliarder kr. I tilknyt­
ning til Gjøa bygges Vega og Vega sør ut. Dette er gass­
og kondensatfelt. Hydro er operatør både i utbyggingsfa­
sen og i driftsfasen, mens GdF vil stå for det daglige ar­
beidet og den daglige driften. Produksjonsstart er parallelt
med for Gjøa, og dette representerer en investering på
7,3 milliarder kr. Samlet er investeringene på nesten
35 milliarder kr. Det er et betydelig løft, men investerin­
gene vurderes som økonomisk robuste.
Det er flere interessante momenter i dette utbyggings­
prosjektet. For det første velges det en transportløsning
for rikgass og stabil olje som skal skipes til henholdsvis
St. Fergus i Skottland og til Mongstad.
Da Stortinget for vel to år siden vedtok Statfjord sen­
fase, var det en stor diskusjon knyttet til ilandføring av
gass. Der bestemte man seg for å sende gassen via
FLAGS­systemet til utlandet, slik som man gjør på Gjøa
nå. I tilknytning til dette kom det opp et forslag til stor­
tingsvedtak fra de nåværende regjeringspartiene og Frem­
skrittspartiet om at det skulle legges fram en stortingsmel­
ding om en helhetlig gjennomgang av den norske
gasstrukturen og norsk gassforvaltning. Bakgrunnen for
dette var et ønske om å utvikle de industrielle mulighetene
som utvinningen av naturgass kan bety på land i Norge.
Jeg har lyst til å benytte anledningen til å spørre statsråden
om når han ser for seg at en slik melding kan legges fram.
For det andre legges det her opp til kraft fra land --
elektrifisering. Dette er et svært viktig klimatiltak for en
sektor som står for en fjerdedel av våre samlede utslipp. I
forhold til en tradisjonell løsning vil dette bety reduserte
utslipp på opp mot 110 000 tonn i året, og det er mye.
Forhandlinger i Stortinget nr. 244
244

2007
3700 Em. 14. juni -- Utbygging av Gjøa, Vega og Vega sør
Dette er i tillegg en flyterigg. Flyterigger har tidligere
ikke vært elektrifisert. Hvis man nå løser dette på Gjøa,
åpner det seg store muligheter for denne teknologien også
på en rekke andre installasjoner. Jeg har derfor lyst til å ut­
trykke stor tilfredshet over det arbeidet som dyktige fag­
folk har gjort for å få gjennomført dette.
Det som nå vil skje med miljøvennlige kraftløsninger
på Gjøa, og løsninger som vi vil vedta for Valhall senere i
kveld, er kanskje en indikasjon på at andre og bedre kraft­
løsninger er på full fart inn i norsk oljeindustri.
Vi er også opptatt av at aktiviteten på sokkelen skal gi
ringvirkninger på land. Fra komiteens side presenteres det
en klar intensjon om at så mye aktivitet som mulig skal ha
utgangspunkt i Florø.
Videre har utgangspunktet for energiforsyningen vært
et viktig tema. Det store bildet er tydelig på at BKK­om­
rådet er preget av overbelastning og en anstrengt kraftsi­
tuasjon. I Sogn og Fjordane er situasjonen motsatt. Det
som måtte være av overskudd innenfor BKK­området, er
høyst midlertidig og vil forsvinne etter hvert som planlag­
te utbedringer av nettet kommer. Det er derfor både viktig
og riktig at kraftforsyningen legges til Lutelandet, slik
som komiteen har forutsatt. En bonus er at dette også gir
muligheter for videre utvikling i området. Dette er under
forutsetning av at det er teknisk mulig og miljømessig for­
svarlig. I det ligger det at det er mulig å få fram kraft til
utlandet tidsnok til at planlagt produksjonsstart kan gjen­
nomføres uten forsinkelser.
Dette er ikke noen forhåndsgodkjenning av nye og
nødvendige kabelstrekk. Gjennom konsesjonsbehandlin­
gen vil selvsagt de nødvendige miljøhensynene bli ivare­
tatt på vanlig måte. Her blir det nå viktig at alle gode kref­
ter i Sogn og Fjordane får planlagt, godkjent og bygd dette
prosjektet tidsnok.
Jeg har også lyst til å peke på at Oljedirektoratet karak­
teriserer utvinningsgraden i Gjøa­prosjektet som lav, og at
en samlet komite nå stiller seg bak et ønske om å få økt
den, og imøteser at så skjer.
Med dette anbefaler jeg innstillingen fra energi­ og
miljøkomiteen.
Asmund Kristoffersen (A) [23:37:46]: Saksordfø­
reren har redegjort for saken og komiteens innstilling på
en meget klar og grundig måte. Jeg vil likevel understreke
at utbyggingen av Gjøa, Vega og Vega sør representerer et
flott tillegg til olje­ og gassproduksjonen vår. Selv om det­
te ikke er de helt store utbyggingene på sokkelen, repre­
senterer denne utbyggingen og senere driftsfaser meget
stor verdiskaping i landet vårt. Eksempelvis er investe­
ringsutgiftene ved utbyggingen bare av Gjøa beregnet til
å bli 26,7 milliarder kr, med årlige driftsutgifter på ca.
800 mill. kr.
Jeg er opptatt av at hver gang vi foretar slike utbyggin­
ger, skal vi være oppmerksomme på oljenæringens «bi­
bel», som er petroleumsloven. Den forteller oss at vi skal
ta hensyn til norsk næringsliv og industriell utvikling, og
at distriktspolitiske interesser skal veie tungt. Dette gjel­
der for de vurderingene som gjøres, både av utbyggerne
og av myndighetene, inkludert regjering og storting. Der­
for har det vært et prinsipp i petroleumsforvaltningen at
ressursene skal være under norsk kontroll, og at verdiska­
pingen bør skje i Norge. Derfor er også komiteen i sin ful­
le rett når vi ønsker at effekten av Gjøa­utbyggingen også
skal komme Sogn og Fjordane til gode. Dette poengterer
vi gjennom våre merknader, som er klare føringer for
både berørte oljeselskaper, direktoratet og departementet.
Vi har en enorm petroleumsvirksomhet langs kysten
vår, ikke minst utenfor Sogn og Fjordane, med f.eks.
Snorre, Gullfaks, Oseberg og Troll, men svært lite av det­
te har ført til landbasert virksomhet i fylket. Nå plikter
mange å gjøre det de kan for at effekten av Gjøa kan bli
en suksesshistorie for Sogn og Fjordane. Økonomien i
Gjøa tilsier at de hensyn som petroleumsloven sier vi skal
ta, bør etterkommes.
Olje­ og energidepartementet har lagt et godt grunnlag,
og vi i komiteen har vært meget tydelige på hva vi vil.
Produksjonsprosessene på plattformen, unntatt gass­
kompressor for gasseksport, skal dekkes av strøm fra
land, slik Borten Moe nevnte. Med den knapphet på kraft
som man kan komme til å få i Hordaland, tilsier det var­
somhet med å hente strøm til plattformen derifra. I Sogn
og Fjordane er situasjonen motsatt, og det er behov for ut­
vikling av f.eks. Lutelandet. Derfor sier også komiteen,
unntatt Fremskrittspartiet, at tilkobling til nettet fra Lute­
landet skal legges til grunn om det er teknisk mulig og
miljømessig forsvarlig. Jeg sitter ikke inne med noen opp­
lysninger som skulle tilsi at det er vanskeligere teknisk
eller miljømessig mer uforsvarlig å velge Lutelandet enn
andre alternativ.
Det er også grunn til å understreke at Stortinget gjen­
nom denne innstillingen er tydelig på at logistikkorgani­
sasjonen med forsyningsbase og helikopterbase, inkludert
driftsstøttepartnernes landorganisasjon, legges til Florø.
Det betyr at basene skal fungere som baser for forsyning,
innkjøp til drift og transport av personell, og inneholde la­
ger og verksted for både utbygging og driftsfase. Alt dette
vil gi Gjøa en god og tidsmessig utbygging og drift, og lo­
kalsamfunnene deres rettmessig del av virksomheten.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [23:42:46]: Dette er en sak
der komiteen stort sett er enige om det meste. Når det gjel­
der petroleumsdelen, er det enighet i komiteen. Når det
gjelder ønsket om kraft fra land, er man også enige.
Jeg tror ikke det er noen i komiteen som er imot at man
skal prøve å elektrifisere mer på sokkelen. Men det som
er viktig å understreke i dette bildet, er kraftbalansen. Nå
er riktignok situasjonen, isolert sett, i denne saken grei,
ifølge BKK Nett. Der man tenker å ta ut strøm, er det
overskudd, selv om det er et betydelig underskudd i regi­
onen som helhet, men akkurat nå vil det fungere greit.
Den form for elektrifisering av sokkelen som vi nå ser, er
også grei rent tidsmessig, for her gjør man det uansett si­
den man skal bygge nytt. Det er et fornuftig tidspunkt, i
motsetning til det en del miljøvernere sier om at man skal
elektrifisere hele sokkelen med en gang -- koste hva det
koste vil.
Det som er interessant, er at man i denne saken har et
samlet storting som er for økt petroleumsvirksomhet i

Em. 14. juni -- Utbygging av Gjøa, Vega og Vega sør 3701
2007
Norge. Til og med SV er med på laget, og det sier jo at vis­
se partier beveger seg langt for å sitte med makten.
Når det gjelder synergieffekten av landinvesteringer, er
det stor enighet. Florø blir sentral i denne saken. Det blir
et logistikknutepunkt, og Gaz de France legger vekt på lo­
kale ringvirkninger utover det.
Når det gjelder det representanten Asmund Kristoffer­
sen var inne på, kraftforsyning og tilkobling via Lutelan­
det, har alle partier sagt at det er spennende å se på denne
muligheten. Det blir litt feil når Kristoffersen utelater
Fremskrittspartiet. Det som Fremskrittspartiet derimot
har påpekt, og som jeg synes er litt underlig at ingen andre
har sagt noe om, er hvorfor man skal velge Lutelandet.
Der kan man faktisk legge til grunn at det er en noenlunde
forsvarlig økonomisk sikkerhet i dette, og at man har en
framdrift som opprettholder prosjektets lønnsomhet. Det
er mye i denne verden som er teknisk mulig. SFT har nett­
opp lagt fram en rapport som viser at det er teknisk mulig
å gjennomføre 22 pst. kutt i CO 2 ­utslippene i Norge --
hvis du ikke tar hensyn til kostnader. Det er mulig å sende
folk til månen hver dag, hvis du ikke tar hensyn til kost­
nader. Men tar du hensyn til kostnader, er det ikke nød­
vendigvis fornuftig.
Jeg tror det går an å få til mye rart på Lutelandet som
kan realiseres i denne forbindelse. Men at en komite uten
et eneste argument sier at en skal gjøre dette hvis det bare
er teknisk mulig, uten å tenke på kostnader, framdrift og
andre ting, uten et eneste forbehold, synes jeg er ganske
rart. Jeg håper ikke det blir måten en skal drive distrikts­
politikk på i oljevirksomheten framover.
Det eneste forslaget som en da egentlig skal stemme
over utover å godkjenne saken, er et forslag fra opposisjo­
nen om at en skal evaluere regelverket rundt kabling og
høyspentlinjer ved store kraftlinjer.
I denne saken legges det jo opp til at en skal trekke
90 km med kraftlinjer for å få elektrisitet via Lutelandet.
Og det er jo alle for. Men når man vet hva slags konflikt­
nivå som det ofte blir i sånne saker, og som enkelte har på­
pekt eksisterer i Lutelandet, men som ikke minst eksiste­
rer andre steder i regionen, så synes jeg det ville være på
sin plass at en samlet komite stod bak et forslag som ikke
forplikter noen til å innta et standpunkt utover at en vil se
på dagens regelverk. Det ville jo vært helt i tråd med det
som nesten alle partienes landsmøter har vedtatt denne
våren, nemlig at en skal prøve å redusere konfliktnivået.
En skal se på om regelverket er så godt som det burde
være når en skal trekke nye kraftlinjer. Og er det noen mu­
ligheter for at en kabler litt av og til for å bevare naturen,
så er det positivt. Da er det rart at regjeringspartiene, som
på sine landsmøter har vært mest offensive i forhold til
nettopp dette temaet, velger å si nei takk til en sånn evalu­
ering. Jeg skal ikke gå mer inn på den debatten, for det har
vi hatt en interpellasjon om. Da var det veldig mange som
ønsket alle som levde med disse problemstillingene nær
seg, lykke til og sa at en skulle se på saken. Nå ser en på
saken, og da stemmer en imot. Det er trist.
Men nå når vi nærmer oss midnatt, kan vi alle glede
oss over det som nå skjer på Gjøa og Vega. En kan sende
hilsen til Sogn og Fjordane og ønske dem lykke til med
det som skal skje i Florø. Som nesten Stavanger­gutt vet
jeg hvor mye bra olje kan bringe med seg. Det er ikke bare
svart, det som kommer opp. Det tror jeg også representan­
ten Langeland vil være enig i. Så får jeg håpe at statsråden
vil komme litt inn på hva slags kriterier han legger i for­
muleringene «teknisk mulig» og «tilkobling».
På vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Fremskrittspartiet tar jeg opp forslaget fra mindretallet.
Presidenten: Representanten Ketil Solvik­Olsen har
teke opp det forslaget han refererte til.
Øyvind Halleraker (H) [23:48:14]: Feltene Gjøa og
Vega ligger utenfor kysten av Vestlandet, rett nord for
Trollfeltet, altså i det vi kaller modent område av norsk
kontinentalsokkel. Det viser at selv om vi har gått inn i en
såkalt moden fase av olje­ og gassproduksjon, står vi fort­
satt foran spennende og utfordrende prosjekter, også på en
moden del av sokkelen. Selv om de store feltene som Ose­
berg, Troll og Statfjord er bygget ut, fins det fortsatt et be­
tydelig potensial for petroleumsutvinning i mindre felt
som Gjøa og Vega.
En ting som gjør utbyggingen av Gjøa særlig spennen­
de, er at mesteparten av den elektriske kraften plattformen
på feltet vil forbruke, er planlagt dekket med strøm fra
land. Sammenlignet med en løsning der all kraft blir pro­
dusert fra gassturbiner på plattformen, gir dette reduksjo­
ner i årlige CO 2 ­ og NO x ­utslipp tilsvarende henholdsvis
50 000--100 000 tonn CO 2 og 50--100 tonn NO x .
Petroleumsvirksomheten står for ca. en fjerdedel av de
norske klimautslippene, og det er denne sektoren som har
stått for den sterkeste økningen de senere årene. Elektrifi­
sering av sokkelen er derfor et viktig klimatiltak. Vi i
Høyre vil derfor gi Statoil honnør for at de har valgt å leg­
ge opp til å forsyne Gjøa­plattformen med elektrisk kraft
fra land. Statoil foreslår i sin plan for utbygging og drift
av Gjøa å forsyne plattformen med kraft fra Mongstad.
Dette er én god løsning. Fra 2010 vil energiverk Mong­
stad være på plass med betydelig økt kraftproduksjon. På
grunn av lokale flaskehalser i kraftnettet vil også kraftfor­
syningen til Gjøa gi en god utnyttelse av kraftsystemet
rundt Mongstad. Men kraftforsyningen til Gjøa åpner
også for et annet spennende prosjekt på land, nemlig Lu­
telandet i Sogn og Fjordane, der det er planlagt omfatten­
de ny industri i et ellers næringsfattig område. Skal dette
la seg realisere, er man avhengig av god kraftforsyning og
gassforsyning til området.
Jeg tror derfor det er klokt at NVE nå har bedt Statoil
om å utrede tilknytning til Lutelandet som alternativ
kraftforsyning. En forutsetning for dette bør uansett være
at man velger en skånsom måte for kraftframføring, og
unngår skjemmende kraftlinjer i vakker og sårbar vest­
landsnatur. Jeg viser i denne sammenheng til merknad og
forslag i saken, og syns i likhet med Solvik­Olsen at det
er underlig at særlig SV og Senterpartiet i denne saken
ikke står på sine landsmøtevedtak.
Men SV er ikke lenger hva det var. Den proposisjonen
vi behandler her i dag, kommer til å bli vedtatt enstem­
mig. Det har ikke alltid vært tilfellet i slike saker. Da jeg

2007
3702 Em. 14. juni -- Utbygging av Gjøa, Vega og Vega sør
satt i energi­ og miljøkomiteen i forrige periode, var det
ganske vanlig at SV stemte imot proposisjoner om utbyg­
ging av olje­ og gassfelt. Jeg husker godt hvordan SV ar­
gumenterte og kjempet mot både Snøhvit og Kristin, slik
de i tidligere perioder hadde stemt imot Åsgard, Heidrun
og Norne. Nå har SV blitt som fromme lam i petroleums­
politikken -- dette til tross for at Gjøa også vil slippe ut
produsert vann, som SV tidligere var så redd for. Nå har
vi Kristin Halvorsen, som snakker om økonomisk ansvar­
lighet. Vi har en Hallgeir Langeland, som går inn for alle
vegprosjekter, og vi har en Heidi Sørensen, som er for økt
petroleumsutvinning. Hvem skulle trodd det i forrige pe­
riode? I opposisjon ville SV redusere tempoet i leting
etter olje og utbygging av nye olje­ og gassfelt, samtidig
som de ville øke investeringene i fornybare energikilder
og i forskning og utdanning spesielt. I regjering gjør de
det motsatte. SV stemmer nå for forslag om utbygging av
nye olje­ og gassfelt, samtidig som de reduserer investe­
ringene i nye fornybare energikilder og lar forskningen ta
et hvileskjær. Ja, sannelig, tidene forandrer seg.
Hallgeir H. Langeland (SV) [23:53:08]: Eg synest
det er ganske morosamt å høyra på Høgre, eg, når dei held
innlegg og fortel om SV. Det må jo vera ein lette for
Høgre å vera ute av regjering, for no kan dei endeleg seia
-- og gjera noko -- som har med politikk å gjera. Så eg sy­
nest Halleraker fortener å bli halden utanfor regjering så
lenge han sit på Stortinget. Då kan me jo få det litt moro­
samt av og til og gjerne få nokre politiske forslag som har
noko ved seg, som me òg har begynt å få frå Høgre.
Så vil eg seia at eg er veldig glad for at mange er opp­
tekne av SVs posisjon i dag, for det som er realiteten, er
jo at det er gammal, god SV­politikk me no vedtek når det
gjeld elektrifisering av sokkelen. SV har hatt det i sitt par­
tiprogram i evigheiter og blitt latterleggjort fleire gonger
her i denne salen. Me hadde til og med eit forlik med Hal­
leraker og Bondevik II i 2002 om klimaplanen, der me
bad den regjeringa om å komma med forslag om elektri­
fisering, noko dei aldri gjorde noko særleg ut av. Men no
skjer det altså i dag. Det er bra at Statoil og Regjeringa og
partia er einige om dette, og at Framstegspartiet og Høgre
og dei som har motarbeidd alle moglege gode miljøfor­
slag, faktisk er med på laget til SV i dag. Det set eg pris
på.
Så vil eg òg få be energi­ og miljøkomiteen og ikkje
minst dei som er opptekne av elektrifisering, om å gå inn
i nye prosjekt. BP har jo svære elektrifiseringsprosjekt på
søndre sektor. Dei ønskjer å få hjelp av olje­ og energimi­
nisteren og Regjeringa til å få elektrifisering i gang der. Så
her er det berre å fortsetja den gode politikken som ein no
har begynt på, og som er historisk i dag. Eg håper at ikkje
minst dei gamle opposisjonspartia vil vera med vidare på
dei miljøpolitiske framstega som denne regjeringa står for
i mange saker.
Så vil eg til slutt berre seia to ting. Dette er ein stor dag
for oss i Regjeringa, fordi me no får til elektrifisering. Det
er òg sånn at me frå SV si side har andre prosjekt me gjer­
ne skulle hatt fram, f.eks. det som Halleraker nemnde om
Kristin og Grane, som me skulle ha gått imot. Men det me
gjorde, var at me ønskte å ha CO 2 ­deponering og gass­
kraftverk med CO 2 ­fanging offshore for å produsera
straumen der ute på dei prosjekta.
Så hugsar sikkert Halleraker og andre at SV stemde for
Ormen Lange, men me åtvara sterkt alle parti mot å byg­
gja ut der utan å tenkja på kraftbalansen, som no alle in­
klusiv Høgre, og ikkje minst Børge Brende, snakkar om
når dei er komne ut av regjeringskontora.
Så dette er ein stor dag for SV og ein stor dag for oss i
regjering, fordi me kan leggja fram ei slik sak.
Eg sluttar meg heilt til dei merknadene som Kristoffer­
sen og saksordførar Borten Moe hadde, og som sagt -- eg
gjentek meg sjølv -- viss det skal skje positive ting knytte
opp mot miljøet i Noreg, er det viktig at ein beheld den
raud­grøne regjeringa og held Framstegspartiet og Høgre
og andre ute av regjering, for elles skjer det ingenting som
er av positiv karakter knytt opp mot miljø­ og klimaspørs­
mål -- sjølv om alle utanom Framstegspartiet no er med på
at 2/3 skal kuttast i Noreg.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [23:57:06]:
Det var interessant å høre avslutningen til representanten
fra SV -- at alle partier med unntak av Fremskrittspartiet
er for å kutte 2/3 i Norge. Da kom jo kanskje katten ut av
sekken i forhold til Arbeiderpartiets syn på hva som kom­
mer i klimahandlingsplanen om noen uker.
Men over til den saken vi diskuterer i dag. Når vi i dag
godkjenner planer for utbygging og drift av Gjøa, Vega og
Vega sør og gir tillatelse til anlegg og drift av rørsystemet
til disse feltene, åpner vi et nytt område i Nordsjøen for
olje­ og gassproduksjon. Nå er det slik at all utvidelse av
olje­ og gassvirksomhet vil gi utslipp til naturen. Slik bi­
drar også dette anlegget isolert sett til økt klimautslipp.
Men samtidig er det viktig å ha et helhetlig perspektiv på
aktiviteten på sokkelen. Utbyggingen av Gjøa og Vega bi­
drar i så måte til å opprettholde olje­ og gassproduksjonen
vår.
I et miljøperspektiv er det interessant at man legger
opp til en delvis elektrifisering av produksjonen på Gjøa
med el fra land. En slik vurdering er ønskelig for alle
framtidige utbyggingsprosjekter på sokkelen, da dette vil
representere en betydelig reduksjon i klimautslippene,
sammenlignet med stasjonære generatorer. Elektrifisering
av norsk petroleumsvirksomhet er og bør være et sentralt
virkemiddel i forhold til å klare å redusere våre enorme
klimautslipp. Lavutslippsutvalget har jo også dette som et
av sine sentrale tiltak i sin rapport til oss. Kristelig Folke­
parti er glad for at produksjonen på Gjøa delvis elektrifi­
seres.
Så har vi fått en debatt om hvor strømmen skal komme
fra. Kristelig Folkeparti har stor forståelse for at man vel­
ger Mongstad som kraftkilde. Det gir nok den beste drifts­
sikkerheten i forhold til kraftforsyning, men samtidig er
Kristelig Folkeparti åpen for å vurdere andre trasévalg
enn en sjøkabel rett fra Mongstad. Vi merker oss at NVE
har bedt om en utredning av alternative energitilknytnin­
ger fra Luteland i Sogn og Fjordane, og det er viktig å se
dette i sammenheng med den totale forsyningssikkerhe­
ten i regionen. Kristelig Folkeparti mener at dersom til­

Em. 14. juni -- Utbygging av Gjøa, Vega og Vega sør 3703
2007
kobling via Luteland er teknisk mulig og miljømessig for­
svarlig, ja så bør denne løsningen velges.
Det er imidlertid riktig å påpeke at kabel­ og linjefø­
ring via Lutelandet kan innebære negative miljømessige
konsekvenser. Dette trasévalget kan også forsinke pro­
sjektet og føre til en mindre sikker driftssituasjon. Dette
er hensyn som hører hjemme i den vurderingen en nå
foretar, som vi forventer svar på når den foreligger.
Spørsmålet om trasévalg for kabel­ og linjeføring via
Lutelandet reiser også spørsmålet om økt bruk av sjø­ og
jordkabel i utbygging av kraftforsyning. Kristelig Folke­
parti mener Regjeringen må foreta en evaluering av gjel­
dende regelverk for kabling, og vi er derfor med på min­
dretallsforslaget i innstillingen om dette.
T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Gunvald Ludvigsen (V) [00:01:04]: Først vil eg tak­
ke saksordføraren for ei veldig god og grundig utgreiing
om denne viktige saka, ei viktig sak ikkje minst for Sogn
og Fjordane.
Venstre sluttar seg til planane for utvikling av ressurs­
ane på Gjøa. Det er store positive effektar knytte til pro­
sjektet i form av sysselsetjing og aktivitet innanfor indus­
trien. Vi har merka oss at departementet meiner utbyggin­
ga kan bli gjennomført innanfor akseptable rammer for
miljø, fiskeri og tryggleik.
Produksjon av Gjøa­, Vega­ og Vega sør­ressursane vil,
som andre har vore inne på, føre til relativt store årlege ut­
slepp til luft, tilsvarande 142 000 tonn CO 2 , 150 tonn NO x
og 70 tonn VOC. Det er ganske store utslepp, når vi veit
at vi har store forpliktingar til å redusere klimautslepp i
framtida.
Men heldigvis er biletet betre enn det kunne ha vore.
Det er veldig positivt at kraftbehovet til plattforma i ho­
vudsak er tenkt dekt gjennom kraftkabel frå land. Dette er
eit svært viktig miljøtiltak på sokkelen, som i større grad
bør nyttast i forhold til nye, men òg eksisterande installa­
sjonar.
Framtidige utbyggingsprosjekt bør alltid innehalde ei
vurdering av om strømforsyning frå land er fornuftig, då
dette vil representere ein betydeleg reduksjon i klima­
gassutsleppa samanlikna med stasjonære generatorar. Ut
frå eit samfunnsmessig miljøperspektiv bør slike vurde­
ringar vege tungt.
I samband med elektrifisering har NVE bedt Statoil ut­
greie alternativ energitilknyting frå Lutelandet i Sogn og
Fjordane. Eg må seie at det er veldig positivt at alternativ
kraftforsyning blir utgreidd. Dersom tilkopling via Lute­
landet er teknisk mogleg -- eg er ikkje nokon teknikar,
men eg kan ikkje kome på noko som skulle hindre det --
og dersom det er miljømessig forsvarleg, legg iallfall
Venstre til grunn at løysinga via Lutelandet blir vald.
I denne samanhengen meiner Venstre, på same måten
som dei andre partia som er med på det forslaget som er
fremma, at Regjeringa må føreta ei evaluering av gjeldan­
de regelverk for kabling, særlig med tanke på varetaking
av viktige natur­ og kulturverdiar, og leggje dette fram
som ei eiga sak for Stortinget, som det framgår av forsla­
get.
Venstre har notert seg at leiinga av driftsorganisasjo­
nen er tenkt lagd til Gaz de France sin driftsorganisasjon
i Stavanger, men at GdF sin logistikkorganisasjon vil bli
lagd til Florø, med forsyningsbase og helikopterbase som
skal fungere som basar for forsyningar, driftsinnkjøp,
transport av personell og lager/verkstad både i utbyg­
gings­ og driftsfasen. I tillegg forstår eg det slik at GdF
krev at driftsstøttepartnaren sin landorganisasjon også
skal samlokaliserast med GdF si logistikkavdeling i Flo­
rø, noko som også er veldig viktig for området.
Venstre er veldig glad for at ein samla komite er såpass
tydeleg med omsyn til baseaktivitetane i Florø. Dette er
viktige signal både til utbyggjar og driftsoperatør, og det
er viktige signal til næringslivet i Florø­området og til hei­
le Sogn og Fjordane fylke.
Venstre støttar det komiteen seier om at operatøren på
sikt bør vurdere moglegheitene for at større delar av
driftsorganisasjonen for Gjøafeltet kan bli lagde til Florø.
Venstre meiner at Sogn og Fjordane har lege for mykje i
skuggen når det gjeld næringsutvikling knytt til olje­ og
gassutvinninga rett utanfor eiga «stovedør». Komitemerk­
nadene i denne saka uttrykkjer tydelege forventingar om
at skuggetilværet skal bli slutt, noko som etter Venstre sitt
syn er svært gledeleg.
Statsråd Odd Roger Enoksen [00:05:56]: Jeg er
glad for at komiteen har gitt sin tilslutning til Regjerin­
gens forslag om utbygging av Gjøa, Vega og Vega sør.
Disse er betydningsfulle prosjekt, som vil gi viktige bi­
drag til den totale produksjonen og aktivitetsnivået på
sokkelen. Prosjektene bidrar til en utvikling av et område
hvor vi i dag ikke har infrastruktur, og det gis store mulig­
heter for utvikling av nye ressurser og økt leteaktivitet i
området. I forbindelse med de årlige tildelingene i for­
håndsdefinerte områder er det tildelt flere letetillatelser i
dette området.
Hydro er operatør for utbygging og drift av Vega og
Vega sør. Operatøransvaret for utbygging av Gjøa er lagt
til Statoil, mens Gaz de France overtar som operatør i
driftsfasen. Gaz de France etablerte seg på norsk sokkel i
2001, og Gjøa er selskapets første operatørskap. Jeg ser
det som svært positivt at nye aktører utvikler sin virksom­
het og bidrar til mangfold og konkurranse på sokkelen.
Det meste av utstyret på plattformen vil bli drevet med
kraft fra land. Unntaket er kompressoren for gasseksport,
som vil bli drevet med en gassturbin. Dette er en energi­
effektiv løsning der varme fra gassturbinens kraftgenere­
ring benyttes i produksjonsprosessen. Løsningen bidrar
også til å redusere klimagassutslippene. Sammenliknet
med en «tradisjonell løsning», der all kraft blir produsert
på plattformen, fører den planlagte løsningen til reduksjo­
ner i årlige CO 2 ­ og NO x ­utslipp tilsvarende 50 000 -- 100 000
tonn CO 2 og 50--100 tonn NO x .
Statoil har lagt til grunn at Gjøa skal få dekket 42 MW
av kraftbehovet med kraft fra land fra høsten 2010, og at
plattformen skal tilknyttes kraftnettet ved Mongstad i
Hordaland. Selv om kraftverket på Gjøa er av mindre om­

2007
3704 Em. 14. juni -- Utbygging av Gjøa, Vega og Vega sør
fang, er det viktig å se prosjektet i sammenheng med ener­
giutviklingen i regionen. Det samlede kraftforbruket i
området har økt sterkt i de senere årene. Det vil fortsette
å øke i årene som kommer. Det har samtidig kommet lite
ny produksjons­ og overføringskapasitet i området. Det er
derfor bl.a. nødvendig med en omfattende forsterkning av
overføringsnettet for å sikre en tilfredsstillende forsy­
ningssikkerhet i området. Konsesjonssøknad for kabel
mellom Gjøa og Mongstad er nå til behandling i NVE
etter energiloven. I den forbindelse har NVE bedt Statoil
utrede Lutelandet i Sogn og Fjordane som alternativ nett­
tilknytning. NVE foretar i sin behandling av konsesjons­
søknaden en helhetlig vurdering av begge prosjektene.
Jeg vil her påpeke at konsesjonsbehandlingen er uavhen­
gig av håndteringen av stortingsproposisjonen. NVE har
også flere konsesjonssøknader for nettforsterkningspro­
sjekter på Vestlandet til behandling, bl.a. kraftlinjen
Sima--Samnanger. Regjeringen vil legge stor vekt på for­
syningssikkerheten i regionen ved behandling av de aktu­
elle nettforsterkningsprosjektene.
I innstillingen legger energi­ og miljøkomiteens flertall
til grunn at kraft fra Lutelandet blir valgt dersom det er
teknisk mulig og miljømessig forsvarlig. Kraftforsynin­
gen til Gjøa og Vega vil bli vurdert skikkelig og grundig i
forbindelse med konsesjonsbehandlingen. Jeg legger til
grunn at det er en forutsetning at løsningen med kraft fra
Lutelandet, i likhet med kraft fra Mongstad, må kunne
gjennomføres innenfor tidsrammen for Gjøa­prosjektet,
slik også saksordføreren understreket i sitt innlegg.
Driftsorganisasjonen for Gjøa legges til Gaz de France
sitt hovedkontor i Stavanger, men en del av driftsorgani­
sasjonen -- driftsstøtte -- settes ut til en underleverandør.
En betingelse for underleverandøren er at landorganisa­
sjonen samlokaliseres med Gaz de France sine aktiviteter
i Florø. Gaz de France legger logistikkorganisasjonen for
Gjøa til Florø, med forsyningsbase og helikopterbase.
Driftsoperatøren ønsker også å legge til rette for nye ar­
beidsplasser gjennom prekvalifisering av lokalt nærings­
liv i Sogn og Fjordane. Dette gir nye muligheter for vekst
og utvikling av de lokale leverandørbedriftene.
Jeg er svært fornøyd med at leveransene til Gjøa, Vega
og Vega sør, som kommer i tillegg til leveransene til Snor­
re og Visund, vil bidra til en ytterligere styrking av forsy­
nings­ og helikopterbasen i Florø. Utbyggingene vil bidra
positivt i regionen og gi nye muligheter for vekst og utvik­
ling av langvarig og lokalt forankret næringsliv.
Utbygging av Gjøa, Vega og Vega sør er en av de størs­
te utbyggingene i årene framover og fører til en område­
utvikling av en del av sokkelen som ikke har infrastruktur
i dag. Feltene er ventet lang levetid og vil føre til vesent­
lige ringvirkninger både nasjonalt og regionalt. Disse pro­
sjektene viser at norsk sokkel fremdeles har mye å by på.
Avslutningsvis til Borten Moes spørsmål om gassmel­
ding med bakgrunn i Stortingets vedtak i forbindelse med
Statfjord senfase: Arbeidet med en slik helhetlig gjen­
nomgang pågår nå og vil bli forelagt Stortinget i løpet av
neste år, altså 2008.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [00:11:08]: Som statsrå­
den var inne på, har komiteen bedt om at alternativ kraft­
forsyning blir utredet. De øvrige partiene har sagt at til­
kobling via Lutelandet skal velges, så lenge det er teknisk
og miljømessig mulig. Nå sa også statsråden at han ville
ta med en tidsdimensjon i den sammenheng, og det er for­
nuftig. Spørsmålet er: Vil han ta med en økonomisk di­
mensjon når valget skal tas, og når vil dette valget bli
gjort?
Statsråd Odd Roger Enoksen [00:11:41]: NVE har
bedt om at den utredningen blir gjennomført relativt raskt
fra Statoils side, og for meg er det faktisk viktig at det som
NVE har bedt om, blir gjort, nettopp av hensyn til forsy­
ningssikkerhet i Bergensområdet, hvor kraftsituasjonen er
anstrengt. Det er da også bakgrunnen for at NVE har bedt
om denne alternative utredningen. Så det viktigste i denne
sammenheng er faktisk tidsperspektivet. Så som det er
sagt bl.a. fra saksordføreren, innebærer det også et bety­
delig ansvar for aktørene i Sogn og Fjordane, at man på
den siden kan bidra. Kostnader er det selvsagt nesten
umulig å uttale seg om på dette tidspunkt. Det viktigste i
denne sammenheng er faktisk tidsaspektet.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [00:12:35]: President! Får
jeg en replikk til, hvis ingen andre tegner seg?
Presidenten: Ketil Solvik­Olsen får ordet til en ny re­
plikk.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [00:12:41]: Komiteen sier
også at en ønsker å bruke Florø mest mulig i utbyggings­
fasen. Enkelte har påpekt at det ikke er kapasitet til det, så
en må gjøre noe med kapasiteten i Florø. Hva gjør stats­
råden for å sikre at det følges opp?
Statsråd Odd Roger Enoksen [00:12:58]: Det er jo
slik som komiteen har understreket, at det er mulig å utvi­
de kapasiteten i Florø. Det forutsetter da også at operatø­
ren i utbyggingsfasen følger opp slik Stortinget ber om,
og vurderer de mulighetene som foreligger. Og jeg vil
selvsagt som statsråd også se til at de vedtak Stortinget
fatter, og det Stortinget ber om, blir gjennomført, så langt
som det overhodet er praktisk mulig.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Reidar Sandal (A) [00:13:47]: Utanfor kysten av
Sogn og Fjordane finst det, gledeleg nok, store ressursar
av olje og gass. Tampen­feltet åleine har nesten 30 pst. av
dei norske petroleumsressursane. Når det derimot kjem til
sysselsetjinga, er utteljinga for Sogn og Fjordane svært
svak. Berre 1 pst. av dei som arbeider innanfor petrole­
umssektoren, høyrer heime i dette fylket. Vi kan derfor slå
fast at det er eit sterkt misforhold mellom ressurs­ og ak­
tivitetsdelinga.

Em. 14. juni -- Utbygging av Gjøa, Vega og Vega sør 3705
2007
Petroleumslova slår fast at det òg skal takast distrikts­
omsyn ved utbygging av olje­ og gassfelt i Noreg. I erklæ­
ringa som ligg til grunn for Regjeringa sitt arbeid, blir det
poengtert at
«det vedtatte mønsteret for drifts­ og basestruktur i
oljesektoren skal ligge fast og brukes aktivt i forbin­
delse med nye utbygginger på sokkelen».
Utbygging og drift av Gjøa­ og Vega­felta handlar òg
om korleis ringverknadene blir for det området som ligg
nærmast desse petroleumsressursane. Eg registrerer at
energi­ og miljøkomiteen har gjort eit viktig arbeid med
denne saka. Det er gjort klare forbetringar på fleire områ­
de i forhold til opplegget som er skissert i proposisjonen.
Det vil eg gi honnør for, og det var absolutt nødvendig.
Utbyggingsoperatøren Statoil har lagt opp til at tilfør­
sel av elektrisk energi skal skje frå Mongstad. Operatøren
skal no greie ut eit alternativ med energiforsyning frå Lu­
telandet i Fjaler kommune. Meldinga frå fleirtalet i komi­
teen og i Stortinget er følgjande: Elforsyninga skal skje
frå Lutelandet dersom det er teknisk mogleg og
miljømessig forsvarleg. Eg legg til grunn at olje­ og ener­
giministeren lojalt følgjer opp saka i samsvar med for­
ventningane i Stortinget.
Når det gjeld forsyningar til utbyggingane, slår komi­
teen fast at planlagde forsyningar i all hovudsak skal skje
frå Florø. Det skal gjelde både for Gjøa­ og Vega­utbyg­
ginga. Det er ein annan realitet enn utbyggingsoperatøra­
ne har lagt opp til.
All transport av personell med helikopter burde ha
skjedd frå Florø både i drifts­ og utbyggingsfasen. Fleir­
talet i komiteen meiner det er kurant å auke kapasiteten i
Florø, slik at all planlagd transport av personell kan skje
derfrå også i utbyggingsfasen. Eg tolkar det slik at dette
synspunktet omfattar begge utbyggingane. Eksponerings­
tida i helikopter må reduserast. Det var ein berande kon­
klusjon i samband med Norne­ulykka. Den føresetnaden
blir uomtvisteleg best teken vare på ved utflyging frå Flo­
rø.
Driftsorganisasjonen har ein nøkkelfunksjon under ut­
bygging og drift av olje­ og gassfelt. Komiteen poengterer
at det er gode grunnar til at både logistikk og teknisk lei­
ing av driftsorganisasjonen bør plasserast i Florø. Utbyg­
gingsoperatøren skal leggje til rette for dette så langt som
mogleg. Også på dette området går komiteen klart lenger
enn proposisjonen legg opp til.
Eg baserer meg på at olje­ og energiministeren følgjer
aktivt og lojalt opp forventningane til og føringane frå
fleirtalet i Stortinget. Eg lovar at eg òg i tida som kjem, vil
ha stort engasjement i saka.
Erling Sande (Sp) [00:17:15]: Vi har eit mål om at
aktiviteten på sokkelen skal gje ringverknader i form av
kompetanse og arbeidsplassar på land.
Det fylket som eg representerer, har store delar av pe­
troleumsressursane rett utanfor kysten. Likevel har ein
berre ein forsvinnande liten del av arbeidsplassane i næ­
ringa.
Vi veit at det i Sogn og Fjordane var eit stort ynske om
ilandføring av gass til fylket. Det er eit ynske eg deler,
men når andre løysingar her er valde, er det sentralt at ut­
bygginga gjev andre ringverknader til fylket. Regjeringa
har lagt fram ein grundig proposisjon som komiteen har
supplert med viktige merknader og presiseringar.
Det er tydeleg slått fast at Florø skal vere utgangspunk­
tet for basar for forsyning, driftsinnkjøp, transport av per­
sonell og lager/verkstad i både utbyggings­ og driftsfasen
både til Gjøa, Vega og Vega sør.
Vidare er det viktig at eit stort fleirtal i komiteen legg
til grunn at straumen til Gjøa skal hentast frå Lutelandet,
så sant dette er teknisk mogleg. Det er ikkje berre ei for­
nuftig energipolitisk avgjerd. Det opnar i tillegg for vidare
utvikling av eit spennande industriområde. Dette er ein
bonus som vi må gle oss over.
Statsråden har tidlegare lagt til rette for eit påkoplings­
punkt på gassrørleidninga som skal gå til Mongstad, i til­
legg til ein dimensjon på leidninga som gjer at det kan
førast gass òg til Sogn og Fjordane. Det er òg med på å
styrkje sjansane for utvikling på Lutelandet, og det skal
statsråden ha ros for.
Så blir det slått fast at logistikkdelen av driftsorganisa­
sjonen til Gaz de France skal ligge i Florø, og selskapet
har signalisert at dei vil krevje at driftsstøtteoperatør blir
samlokalisert med logistikkorganisasjonen til Gaz de
France i Florø. Dette har komiteen understreka. Særleg
interessant er det at komiteen slår fast at operatøren òg
skal leggje til rette for at den tekniske delen av driftsorga­
nisasjonen blir lagd til Florø, og på sikt endå større delar
av driftsorganisasjonen. Dette er gledeleg og vil styrkje
den kompetansen som er på drift i Florø i dag.
Ola Borten Moe (Sp) [00:19:50]: Jeg må få kom­
mentere noe av det Solvik­Olsen tok opp i sitt innlegg.
Blant annet problematiserte han dette med kraftunder­
skudd i BKK­området.
Hvis man hadde gått inn og lest de brevene vi har fått,
ville man ha sett at det er ingen som er uenig i at BKK­
området som sådant har et stort og etter hvert dramatisk
kraftunderskudd. Men det er riktig at det er kraftunder­
skudd/kraftoverskudd bak såkalte snitt.
Hvis man så leser resten av brevet, ser man at de snit­
tene er planlagt utbedret, ikke minst den strekningen som
heter Mongstad--Kolsnes. Den vil gjøre at det ikke lenger
er et overskudd av kraft på Mongstad, og dette er planlagt
ferdig i 2011. All den tid Gjøa skal være i drift i oktober
2010, er det altså snakk om tre måneder med en slik teo­
retisk situasjon. Ellers ville det vært en betydelig svekkel­
se av forsyningssikkerheten i BKK­området, samtidig
som man ikke får tatt ut den kraften man har for mye av i
Sogn og Fjordane.
Det er derfor slik, i hvert fall når man kommer fra
Trøndelag og nå får erfare hva dårlig planlegging på kraft­
siden har å si når Ormen starter uten at ny produksjon er
inne, at vi i alle fall må sørge for at vi ikke gjør de samme
tabbene her. Det virker det som om Fremskrittspartiet har
et ønske om å gjøre.
Så drar Solvik­Olsen noen resonnement knyttet til
elektrifisering av sokkelen, og sier at Fremskrittspartiet er
for elektrifisering av sokkelen fordi det i gitte tilfeller kan

2007
3706 Em. 14. juni -- Utbygging og drift av Valhall videreutvikling
være fornuftig. Jeg er usikker på hvor mye Fremskritts­
partiet mener at man ønsker å elektrifisere norsk sokkel.
Man har i alle fall ikke vært spesielt progressive på det
området tidligere. Man har ikke villet bruke de virkemid­
lene som har vært nødvendige, verken når det har vært
snakk om CO 2 ­avgift eller kvoteplikt. Jeg er helt sikker på
at skal man lykkes med å elektrifisere sokkelen på en for­
nuftig måte, er man nødt til å ville det, og man er nødt til
å gi signaler fra dette huset for at så skal skje. Derfor er
jeg glad for at det er et så bredt flertall som er glad for det
arbeidet som Statoil og andre har lagt ned.
Når det gjelder kablingsproblematikken, synes jeg
man snakker med to tunger. Der sier man på den ene siden
at man trenger en gjennomgang av regelverket, og på den
andre siden sier man at man er nødt til å tenke over de
økonomiske konsekvensene. Det er i grunnen det som er
dagens politikk, og man har mulighet til å legge alle høy­
spentlinjer i Norge i kabel. Det er selvsagt teknisk mulig.
Det er et spørsmål om kostnader, som Solvik­Olsen så
vakkert uttrykte det. Da er det kanskje ærligere om man
sier hvilke strekninger man vil kable, og hvilke streknin­
ger man ikke vil kable.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [00:23:16]: Av og til virker
det som om representanten Borten Moe gjørs på å misfor­
stå for å kunne skape debatt, og jeg er som regel dum nok
til å bite på.
La meg først reflektere litt over hva statsråden har sagt.
Statsråden har altså gått med på det som er Fremskritts­
partiets merknad i denne saken. Han skal ta hensyn til
ikke bare det tekniske og miljømessige, men også til øko­
nomi og framdrift. Det er veldig hyggelig. Det viser at
statsråden handler forsvarlig og tenker gjennom det han
gjør, i stedet for flertallet i komiteen, som skriver noe som
åpenbart ikke er godt fundert.
Nå ser jeg fram til NVEs arbeid. Jeg ser fram til å få en
god rapport og får håpe og krysse fingrene for Lutelandet
og for at vi kan få etablert noe der. Så får en også håpe at
den klimakvoteloven som Stortinget skal vedta neste uke,
ikke blir så streng som Regjeringen har lagt opp til, slik at
samtlige bedrifter som kunne tenke seg å etablere seg på
Lutelandet, ikke får en eneste klimakvote og dermed hel­
ler ikke vil finne det økonomisk å starte opp.
Så til elektrifisering. Fremskrittspartiet har vært posi­
tiv til elektrifisering. Jeg forstår ikke hvorfor representan­
ten Borten Moe later som det motsatte. Det vi har sagt, og
som er i tråd med flertallets syn, er at vi må gjøre det når
det er fornuftig, og ikke sånn som representanten Lange­
land, som later som om du kan gjøre det når det passer
deg, bare fordi det er symbolsk viktig, uavhengig av kost­
nad, uavhengig av feltets gjenværende levetid, og uavhen­
gig av om det er teknisk mulig på kort sikt. Jeg viser her
til Fremskrittspartiets Dokument nr. 8­forslag om tiltak
for å innfri Kyoto­avtalen, der elektrifisering av sokkelen
er nevnt.
Så til høyspentpolitikk. Hvis det er sånn at Borten Moe
er så fornøyd med dagens høyspentpolitikk, hvorfor
trengte da Senterpartiet en lang resolusjon om temaet
nettopp for å påpeke at her var det mange forhold som
man måtte legge vekt på? Hvis det er sånn at politikken
faktisk fungerer, er det vel ikke noen vits i å ha en resolu­
sjon på et landsmøte, faktisk ikke på to eller tre regje­
ringspartiers landsmøter heller, hvis politikken fungerer.
En pleier vel å ta opp i resolusjoner politikk og situasjoner
som en ikke er så fornøyd med. Det er jo nettopp derfor
Fremskrittspartiet og resten av opposisjonen har sett på
muligheten for å gjennomføre en evaluering, slik at Sen­
terpartiets landsmøtes røst blir hørt og ikke bare ignorert,
sånn som representanten Borten Moe gjør her.
Helt til slutt en liten visitt til representanten Langeland.
Det er mulig han slapp en nyhet som ingen andre enn han
selv kjente til, om at nå er det bare Fremskrittspartiet som
ikke ønsker to tredjedels kutt. Men faktum er at inntil Ar­
beiderpartiet snur, er det et stort flertall i denne sal for å
gjennomføre et CO 2 ­kutt der en får mest nytte av det. Det
er et stort mindretall som mener at det er geografiske
grenser som skal gjelde for kuttene. Så en bør ta hensyn
til hvem som utgjør flertallet i akkurat den saken.
Presidenten: Neste taler er representanten Ola Borten
Moe.
Mens Borten Moe beveger seg mot talerstolen, vil pre­
sidenten nok en gang minne om tiden. Vi har minst en
halv times votering etter at sakskartet er avsluttet, og pre­
sidenten anser det ikke å være spesielt demokratisk når
det er altfor mange debatter og voteringer midt på natten.
Ola Borten Moe (Sp) [00:26:35]: Jeg skal være vel­
dig kort.
Når det gjelder kabling, åpner gjeldende politikk for
kabling der spesielle miljøhensyn taler for det. Det er ikke
sånn at man trenger å gjøre om på en instruks eller på en
politikk. Det Senterpartiets landsmøte bad om, var at dis­
se vurderingene ble gjort i hvert enkelt tilfelle, og så gav
vi et signal om at vi ville vektlegge de miljømessige kon­
sekvensene noe tyngre. Så opplever vi at Fremskrittspar­
tiet trekker fram dette og sier at man skal utrede en ny po­
litikk. Så sier man på den annen side at man er nødt til å
ta kostnadene med i betraktningen. Mitt poeng er at da må
man heller være ærlig og si hvor man ønsker at det skal
være kabling, og hvor man ønsker at linjene skal gå i luf­
ten, slik de gjør i dag.
Når det gjelder Lutelandet, står det i flertallsmerkna­
den at det kan bli valgt såfremt det er «teknisk mulig og
miljømessig forsvarlig». Det er definert til å gå på tid. Det
er den tydelige bestillingen som ligger fra Stortinget til
statsråden, og som statsråden selvsagt forventes å følge
opp.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 31.
(Votering, se side 3722)
S a k n r . 3 2
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om utbyg­
ging og drift av Valhall videreutvikling (Innst. S. nr. 282
(2006­2007), jf. St.prp. nr. 76 (2006­2007))

Em. 14. juni -- Ombudsmannsnemnda for Forsvarets innberetning om virksomheten
i tiden 1. januar--31. desember 2006
3707
2007
Torbjørn Andersen (FrP) [00:28:20] (ordfører for
saken): Jeg vil som ordfører for denne saken få framføre
en forholdsvis kortfattet redegjørelse vedrørende innstil­
lingen fra komiteen om utbygging, drift og videreutvik­
ling av Valhallfeltet i Nordsjøen.
Valhallfeltet er et betydelig petroleumsfelt i Nordsjø­
en. Feltet ble godkjent av Stortinget allerede i 1997, bare
seks år etter at den første oljeproduksjonen i Norge startet
på Ekofisk i 1971. Produksjonsstart for Valhallfeltet var i
1982.
Valhallfeltet har i dag, etter hele 25 års produksjon,
fortsatt betydelige utvinnbare petroleumsreserver. Jeg sy­
nes det er verdt å merke seg at opprinnelig ble de utvinn­
bare reservene på Valhallfeltet anslått til 40 millioner Sm 3
oljeekvivalenter. Pr. 1. januar 2007 var det imidlertid blitt
produsert hele 118 millioner Sm 3 oljeekvivalenter, altså
nær tre ganger mer enn det som opprinnelig var de anslåt­
te utvinnbare reservene i dette feltet. I dag er de gjenvæ­
rende reservene på Valhallfeltet beregnet til hele 76 milli­
oner Sm 3 oljeekvivalenter, noe som altså er rundt det dob­
belte av de totale petroleumsreservene som Valhallfeltet
opprinnelig var beregnet til å inneholde for 30 år siden.
Dette er det interessant å merke seg, og man må anse dette
som svært gledelig.
Allerede i 1984 oppdaget man at havbunnen på Val­
hallfeltet var begynt å synke, og fram til i dag har havbun­
nen sunket med 5,7 m på grunn av petroleumsutvinnin­
gen. Dette gir betydelige utfordringer for operatørene.
Denne nedsynkingen av havbunnen medfører at det må
gjøres noe med de eksisterende petroleumsinstallasjonene
på feltet, dersom de gjenværende utvinnbare petroleums­
ressursene skal kunne hentes opp. Om ikke tiltak i forhold
til nedsynking blir gjennomført nå, vil oljeproduksjonen
på Valhallfeltet synke med hele 28 pst. pr. år, og en ned­
stenging av feltet vil måtte skje allerede i 2009. En ned­
stenging av Valhallfeltet er imidlertid slett ikke ønskelig
så lenge feltet fortsatt har betydelige, utvinnbare petrole­
umsreserver.
Disse realitetene medfører behov for tiltak, og man har
sett det som økonomisk lønnsomt å bygge et nytt feltsen­
ter for å kunne øke utvinningsgraden og forlenge leveti­
den for Valhallfeltet. Det nye feltsenteret er basert på en
ny, integrert produksjons­ og boligplattform samt at det
legges en ny kabel for strømforsyning fra Lista på
78 MW. Produksjonsstart for de nye plattforminstallasjo­
nene er beregnet til slutten av tredje kvartal 2010. Ek­
sportkapasiteten vil etter utbyggingen bli på hele 120 000
fat olje pr. døgn og 4,1 millioner Sm 3 gass pr. døgn.
En enstemmig komite slutter seg til innholdet i St.prp.
nr. 76 for 2006--2007 om utbygging og drift av Valhall vi­
dereutvikling. Komiteen er av den oppfatning at dette er
et godt prosjekt av flere grunner. Blant annet betyr kabel­
strøm fra land og bruk av fakkelgassen at CO 2 ­utslippene
vil bli redusert med hele 97 pst., fra 450 000 tonn CO 2 pr.
år i dag til rundt 15 000 tonn pr. år etter videreutviklingen.
Komiteen har også merket seg at nåverdien av prosjek­
tet er beregnet til 27,6 milliarder kr basert på en balanse­
pris på 23 dollar pr. fat. Alt i alt anser komiteen utbyg­
ging, videreutvikling og fortsatt drift av Valhallfeltet som
et meget godt prosjekt innenfor norsk petroleumsvirk­
somhet, og anbefaler av disse grunner enstemmig tilrådin­
gen fra Regjeringen i denne saken.
Jeg anbefaler med dette, som saksordfører, komiteens
tilråding for Stortinget.
Tore Nordtun (A) [00:34:00]: Saksordføreren har
redegjort grundig for denne saken. Det han sier, slutter vi
oss selvfølgelig til. Jeg skal ikke tilføye så mye, men jeg
tok ordet i saken fordi det er nødvendig å understreke,
som saksordføreren også var inne på, at det på mange må­
ter er et litt historisk sus over komiteens enstemmige inn­
stilling til vedtak her i kveld. Vi skal nemlig ta stilling til
det som på mange måter har vært en arbeidshest på norsk
sokkel i mange år. Mannskapene har gjort en glimrende
jobb der ute, og det har brakt inn mye penger til statskas­
sen, til fellesskapet, for å utvikle det norske samfunn. Så
skjer det samme her som på Ekofisk­feltet, at det er en be­
tydelig nedsynking -- 5,7 m fra oppstart. Det er mye. Så
var det situasjoner sist vinter, når det var urolige værfor­
hold, som gjør at man må stenge ned feltet hvis man ikke
gjør noe. Derfor synes jeg operatørene er tidlig på banen,
er framtidsrettet i sine synspunkter på hva som skal skje,
og dermed legger grunnlaget for nye investeringer på et
felt de ser for seg fortsatt skal ha storproduksjon fram til
2049. Det står det respekt av.
Det jeg også synes er viktig å understreke, som saks­
ordføreren sa, er at operatørene, bl.a. BP, har vært aktive
og sett hva som må gjøres i forhold til de miljøutfordrin­
gene vi har på norsk sokkel. Det at man nå elektrifiserer
feltet fra 2009 og legger ut kabel fra Vest­Agder fylke til
feltet, vil medføre en formidabel reduksjon av CO 2 ­ut­
slippene, hele 97 pst., samtidig som NO x ­en vil gå bety­
delig ned, med over 90 pst. Ikke minst, som en represen­
tant har vært inne på tidligere i en annen sak, vil dette med
injisering av vann i havbunnen føre til at utslippene blir
mye mindre. Så totalt sett synes jeg dette er en god sak, og
det er en meget framtidsrettet sak nå som elektrifiseringen
er inne i bildet, og vi vil få en betydelig reduksjon i utslip­
pene.
Med disse ordene vil jeg si at denne saken fortjener å
bli igangsatt straks.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 32.
(Votering, se side 3723)
S a k n r . 3 3
Innstilling fra forsvarskomiteen om Ombudsmanns­
nemnda for Forsvarets innberetning om virksomheten i ti­
den 1. januar­31. desember 2006 (Innst. S. nr. 271
(2006­2007), jf. Dokument nr. 5 (2006­2007))
Per Roar Bredvold (FrP) [00:37:23] (ordfører for
saken): Årlig gir Ombudsmannsnemnda for Forsvaret en
innberetning om virksomheten i Forsvaret. Dette er for
mange, og kanskje spesielt for Stortinget, et interessant og
viktig dokument. Her kan vi lese om virksomheten, både

2007
3708 Em. 14. juni -- Endringar i «Regulativ for tillegg mv. til
utskrivne vernepliktige mannskap»
det som er positivt, og det som Forsvaret kanskje ikke har
vært like heldig med.
Ombudsmannsnemnda har som formål å bidra til å sik­
re de allmennmenneskelige rettigheter for Forsvarets per­
sonell og behandle sakstema av prinsipiell karakter eller
som har allmenn interesse.
Komiteen er opptatt av at nemnda ved sin virksomhet
skal bidra til å effektivisere Forsvaret, og erindrer at dette
formål og resultat har framkommet gjennom tidligere års
dokumenter fra nemnda. Komiteen ser med bekymring på
at det under nemndas fem befaringer i 2006 har framkom­
met reaksjoner på at de økonomiske/regnskapsmessige
prosedyrer i Forsvaret ikke synes å fungere tilfredsstillen­
de.
Vi har merket oss at mange avdelinger har vakante stil­
linger som ikke blir besatt, og vi er i denne sammenheng
bekymret over at reduksjonene i årsverk kan gjøre organi­
sasjonen sårbar i forhold til vernebestemmelsene Helse­
Miljø­Sikkerhet, og ser problemstillingen i synspunktet
om at det har vært for stor fokus på antall hoder i Forsva­
ret, og for liten fokus på arbeidsoppgavene som skal løses.
Vi er derfor tilfreds med at det her synes som om det er en
bedret situasjon. Samtidig er det vesentlig at det fortsatt
holdes god kontroll med utviklingen i Forsvarets drifts­
kostnader.
Komiteen merker seg at problemer med tilgang på le­
ger, sykepleiere og sykevoktere fortsatt ikke er helt til­
fredsstillende løst. Komiteen er i likhet med nemnda opp­
tatt av at soldatene skal få et tilfredsstillende legetilbud
under tjenesten. Komiteen setter pris på at temaet senska­
der etter internasjonale operasjoner også i 2006 har stått
sentralt i nemndas arbeid.
Ellers tar vi til etterretning at mangelfull rapportering
om disiplinærsituasjonen også i 2006 har vært urovekken­
de, og er enig med nemnda i at den mangelfulle rapporte­
ringen er uakseptabel. Komiteen er bekymret for denne si­
tuasjonen, og forutsetter at dette er forhold som rettes
opp.
Komiteen merker seg at Ombudsmannen i 2006 har be­
handlet 78 registrerte klagesaker mot 106 saker året før,
og registrerer denne positive utviklingen. Vi tar til orien­
tering at omstillingen og nedbemanningen i Forsvaret
ikke har medført noen økning i antallet skriftlige klagesa­
ker fra befalet, og det er heller ingen nevneverdig økning
i antall klager fra sivile personer i Forsvaret.
Komiteen merker seg at resultatene fra vernepliktsun­
dersøkelsen i 2006 viser en utvikling i positiv retning, at
førstegangstjenesten oppleves som meningsfylt, og at den
enkeltes trivsel er generelt økende, noe som er viktig.
Som særmerknad registrerer Fremskrittspartiet at det
er en åpenbar og generell misnøye med oppleggene med
horisontal samhandling. Vi er bekymret over disse signa­
ler. Horisontal samhandling har vært en av kjerneomleg­
gingene innen logistikk i Forsvaret, og vi er undrende til
at en slik innføring fortsatt vekker misnøye. Fremskritts­
partiet forutsetter at Forsvarsdepartementet foretar en
kontinuerlig kvalitetssikring og vurdering av de innførte
rutiner og kvalitetsverktøy, og at dette derfor ikke vil
framstå som en utfordring i framtiden.
Fremskrittspartiet ser også med bekymring på at det
har vært avdekket kritikkverdige forhold vedrørende de
vernepliktiges arbeidssituasjon og sikkerhet, og forventer
at dette vil bli grepet fatt i og brakt i orden.
Bendiks H. Arnesen (A) [00:41:33]: Jeg vil berøm­
me Ombudsmannsnemnda for en meget god og oversikt­
lig melding, som gir et godt bilde av situasjonen. Jeg er
spesielt tilfreds med at nemnda er opptatt av Forsvarets
familiepolitikk, og at konklusjonen er klar på at det her
har skjedd gode forbedringer i 2006.
Familieliv, trygghet og forutsigbarhet er viktige kjer­
neverdier for alle yrkesgrupper. Også Forsvarets ansatte
må kunne kombinere en yrkeskarriere med et godt fami­
lieliv. Jeg er glad for at mye positivt skjer på dette områ­
det, og jeg føler det betryggende at nemnda fokuserer så
sterkt på disse forholdene. Jeg er ikke i tvil om at dette er
forhold som vil ha avgjørende betydning for rekrutterin­
gen til Forsvaret i årene som kommer.
Jeg ser også på verneplikten som meget viktig for å
kunne rekruttere fagfolk til vårt framtidige forsvar. I den
sammenheng er det, som saksordføreren var inne på,
svært gledelig at resultatene fra vernepliktsundersøkelsen
2006 viser en positiv retning, at førstegangstjenesten opp­
leves som meningsfylt, og at den enkelte trives i Forsva­
ret.
Jeg mener også at det er svært viktig at kvinnene nå in­
viteres til sesjon. Når ca. 6 500 kvinner ved utgangen av
2006 hadde takket ja til frivillig sesjon, viser det med all
tydelighet at tiden er moden for å ta ytterligere grep i den­
ne sammenheng. Flere og flere ser det som en folkerett at
kvinnene skal ha denne retten på lik linje med menn.
Mye kunne vært omtalt i denne sammenheng, men jeg
skal avslutningsvis nøye meg med å si at jeg tror at For­
svaret i dag fungerer godt. Vi vet at det fortsatt er store
omstillinger og endringer på gang i Forsvaret. I den sam­
menheng er det viktig at vi har alle sidene av saken med
oss, også de menneskelige. Jeg føler det betryggende at
Ombudsmannsnemnda følger denne utviklingen så nøye.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 33.
(Votering, se side 3723)
S a k n r . 3 4
Innstilling fra forsvarskomiteen om endringar i «Re­
gulativ for tillegg mv. til utskrivne vernepliktige mann­
skap» (Innst. S. nr. 283 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 85
(2006­2007))
Jan Petersen (H) [00:44:42]: (komiteens leder og ord­
fører for saken): Denne saken er jo enkel, og kaller for så vidt
ikke på annet enn en anbefaling. Men den illustrerer også
dessverre et poeng som jeg bare skal bruke et par minutter på.
Dette er en meget enkel sak. Proposisjonen er prisver­
dig kortfattet, det kan ikke ha tatt mange minuttene å skri­
ve den. Det kan heller ikke ha tatt mange minuttene å reg­
ne ut de beløpene som skal bevilges. Og jeg registrerer at

Em. 14. juni -- Endringar i «Regulativ for tillegg mv. til
utskrivne vernepliktige mannskap»
3709
2007
disse beregningene er foretatt på bakgrunn av det statlige
lønnsoppgjøret som var ferdig for mange uker siden. På
den bakgrunn er det pussig at denne saken først ble refe­
rert i Stortinget for tre dager siden. Hva departementet har
gjort med den i så lang tid, det er et spørsmål. Dette er
dessverre et kjent fenomen. Man har i den offentlige de­
batten stadig omtalt transportflysaken, som kommer til
behandling på tirsdag, hvor opposisjonspartiene i komi­
teen etter opplegget fikk tre og en halv dag på gjøre klar
sine anbefalinger til sine grupper. Ved forlengelse av se­
sjonen fikk vi jo noen dager ekstra. Men dette var jo de­
partementets opplegg.
Vi ser det også i den saken som kommer til behandling
i morgen, bevilgning til UNIFIL 2, hvor departementet
hadde lovet å få proposisjonen ferdig tidlig i 2007. Det
skjedde ikke, men det ble altså smuglet inn i revidert na­
sjonalbudsjett flere måneder etter at oppdraget ble avslut­
tet, slik at en kunne få inntrykk av at budsjetteringsopp­
legget er å summere, og så fremme forslag. Dette synes
jeg ikke er spesielt tilfredsstillende, og vil gjerne spørre
statsråden om hun synes at hun legger vel til rette for Stor­
tingets behandling av forsvarsspørsmål.
Per Roar Bredvold (FrP) [00:47:10]: Soldatinnryk­
ket i januar beskrives som noe av det verste Verneplikts­
verket har opplevd. 13 412 unge menn og kvinner ble kalt
inn -- 275 pst. flere enn det var behov for. Halvparten fikk
utsettelse. 4 865 møtte til innrykk, men allerede etter en
uke var en tredjedel sendt hjem.
Hvorfor sier jeg dette i en debatt om regulativ for til­
legg mv. til utskrevne vernepliktige mannskap? Jo, stadig
færre av våre gutter avtjener verneplikten, samtidig som
alle partier sier at man skal øke statusen og gjøre det mer
rettferdig å avtjene verneplikten. Da mener Fremskritts­
partiet at det ikke er nok å øke tjenestetillegget med 4 kr
dagen. Da er det ikke nok å øke korporaltillegget med en
halv krone dagen -- for dem som har det. Da er det ikke
nok å øke utdanningsbonusen med 50 øre dagen for dem
som er under utdanning. Og det er heller ikke nok å øke
dimisjonsgodtgjørelsen med 798 kr for tolv måneder i en
militær uniform. Det er 2,18 øre mer pr. dag i økning --
ikke så veldig imponerende, synes jeg.
Man kan kanskje si at det å øke med 3,4 pst. er bra.
Men når vi regner 3,4 pst. av en svært lav inntekt, monner
dette svært lite.
Ellers vil Fremskrittspartiet også beklage meget sterkt
at Regjeringen også i denne saken kom veldig sent, slik
Fremskrittspartiet ser det, og at vi ikke får nok tid til å be­
handle saken på en tilfredsstillende måte. Derfor forlan­
ger Fremskrittspartiet at man neste gang kommer tidligere
med sakene slik at behandlingen kan gjøres på en forsvar­
lig måte. Dette fortjener de jenter og gutter som avtjener
verneplikten.
Så kan man kanskje si at økonomi ikke er alt for å øke
statusen ved å avtjene verneplikten. Jeg er enig i det, men
det er en del av det, og en viktig del.
Signe Øye (A) [00:49:31]: Jeg skal være veldig kort.
Like vanlig som at Stortinget har sene kveldsmøter helt
på slutten av vårsesjonen, like vanlig er det at vi på denne
tiden behandler den såkalte soldatproposisjonen, der vi
foretar reguleringer basert på lønnsoppgjøret i staten. Så
dette er ikke noe uvanlig.
I og med at det har kommet fram klage på at vi har fått
for liten tid, og at dette har kommet for sent, så har jeg gått
inn og sett på hva som har skjedd de siste seks årene med
soldatproposisjonen. Det er faktisk slik at soldatproposi­
sjonen er behandlet på omtrent samme tid og med om lag
de samme tidsfrister de siste seks årene. Så dette er ikke
noe uvanlig, og dette må vi klare. Det sies jo at forsvars­
komiteen ikke har så veldig stort press -- så dette skulle gå
bra.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [00:50:48]:
Jeg har lyst til å understreke at jeg er opptatt av å legge til
rette for at det skal bli god saksbehandling i Stortinget.
Likevel er det slik at vi også må følge lover, regler og ved­
tatte reglement når det f.eks. gjelder soldatproposisjonen,
som er en følge av lønnsoppgjøret, men der man ikke bare
kan legge på 3,4 pst. i departementet og sende til Stortin­
get. Den saken skal innom flere andre departementer for
kvalitetssikring og høring. Derfor tar det noe tid, og derfor
er det også helt vanlig at den legges fram på denne tiden.
Så var det spørsmålet om vi kunne komme tidligere
med de andre sakene. Når det gjelder UNIFIL, har vi varslet
at den operasjonen var en av dem som skulle tilleggsfinan­
sieres, og vi har da tatt det med i revidert nasjonalbudsjett.
Når det gjelder investeringsproposisjonen, så kommer
den hver vår, som et tillegg til budsjettet. Jeg ser veldig
godt at den store saken der som dreier seg om nye trans­
portfly, hadde det vært ønskelig at Stortinget hadde fått
bedre tid på. Jeg er jo glad for at Stortinget og forsvarsko­
miteen også har gjennomført en høring om denne saken.
Men jeg vil også si at kvalitetssikringen av transportfly­
saken ble gjennomført helt fram til dagen før den gikk i
statsråd, og det var ikke veldig lett da å komme til Stortin­
get med den før saken hadde vært i statsråd.
Jan Petersen (H) [00:52:51]: Beklager å måtte bruke
tid på dette midt på natten den nest siste dagen, men det
er jo månedsvis siden vi har hatt saker som har gjort det
mulig å komme i dialog med statsråden om denne type
ting.
Soldatproposisjonen er ikke det store spørsmålet. Vi er
vesentlig mer effektive enn regjeringsapparatet når det
gjelder den, så vi greier det på tross av fristene. Det som
er poenget her, er at alle de sakene vi har hatt, er blitt be­
handlet på denne måten.
Når jeg tar opp saken om UNIFIL nå og ikke i morgen,
er det fordi Regjeringen selv, i skriftlig svar til komiteen,
sa at saken skulle forelegges oss tidlig i 2007. Det har ikke
skjedd. Jeg tror man bare rett og slett har glemt hva man
har skrevet, hvis jeg oppfattet statsrådens svar riktig. Det
hadde vært nyttig å få saken slik Regjeringen lovte oss
den.
Når det gjelder investeringsproposisjonen, må man
huske at også Stortinget må ha tid til å behandle en sak.

2007
3710 Em. 14. juni -- Forslag fra repr. Horne, oversendt fra Odelstinget, om en prøveordning
med GPS­elektronisk overvåkning i kriminalomsorgen
Det er ikke bare Regjeringens problemer som er det av­
gjørende. Hvis man ikke greier å legge opp et behand­
lingsløp som gjør at opposisjonspartier får mer enn tre og
en halv dag på saker -- selv om de er kurante -- er det noe
galt med selve behandlingsopplegget.
Jeg vil insistere på at man kanskje tenker igjennom dis­
se tingene. Det er ikke tilfredsstillende at vi kl. 00.30 om
natten dagen før Stortinget skulle gått fra hverandre, har
den første dialogen med statsråden på fire måneder.
Presidenten: Presidenten må korrigere: Klokken er
nesten 01.00. Det sier jo en del.
Presidenten vil minne om hva som står i forretningsor­
denen, nemlig at en skal debattere det som saken dreier
seg om. Og nå behandler vi regulering av mannskapenes
lønninger.
Per Ove Width (FrP) [00:54:46]: Jeg skal ikke si
mange ordene på denne tiden av døgnet. Jeg hører stadig
at vi må prøve å effektivisere oss, i motsetning til det Re­
gjeringen har gjort i de siste sakene.
Jeg slutter meg helt til komiteens leder, Jan Petersen,
når han kritiserer det som er gjort -- eller det som ikke er
gjort.
Det forundrer meg at Signe Øye kan si at dette er van­
lig, slik er det blitt gjort de siste seks årene. Det er da in­
gen unnskyldning for at man ikke skal kunne forbedre
seg. Dette må vi klare, sier hun. -- Ja visst klarer vi det.
Komiteen er innstilt på at disse sakene er viktige for dem
det gjelder. Derfor tar vi fatt på dem og får dem unna, for
å si det slik.
Jeg synes denne siste saken, om soldatene og deres
inntekt, fortjener en helt annen og grundig behandling.
Selv om saken kan virke enkel i utgangspunktet, er den
veldig stor og viktig for dem det gjelder.
Som komiteens leder sa når det gjelder transportflysa­
ken, er det kritikkverdig at Regjeringen og statsråden be­
handler komiteen på denne måten. Vi føler at vi ikke får
gjort en god nok jobb. Jeg håper ikke man fortsetter med
dette. Vi kan ikke leve med at vi får saker på den måten.
En så stor og viktig sak som transportfly til 4 milliarder kr
kan vi i hvert fall ikke behandle på strak arm. Slik føler vi
det -- noen av oss i hvert fall -- og dette går ikke jeg med
på lenger. Hvis det skal fortsette på den måten, må vi til
enhver tid få lov til å kritisere framferden til statsråden og
departementet.
Per Roar Bredvold (FrP) [00:56:46]: I innlegget
mitt var jeg ganske kvass på dette med hvor lite soldatene
fikk, og jeg hadde håpet at statsråden kunne kommentere
det lite grann.
Synes statsråden at det er å heve statusen til det å være
soldat i tolv måneder å øke dimisjonsgodtgjørelsen med 2
kr og 18 øre dagen? Synes statsråden at det er nok å øke
utdanningsbonusen med 50 øre dagen? Synes statsråden
at det er nok å få 50 øre ekstra pr. dag hvis man er korporal
og har ekstra ansvar? Synes statsråden at det er nok å få
4 kr ekstra pr. dag for tolv måneders tjeneste -- for dem
som sliter?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [00:57:41]:
Man kan alltid komme med vurderinger om hva som er
nok.
Godtgjørelsen til soldatene har økt betydelig i det siste,
og vi er opptatt av at den også skal økes framover.
Når det gjelder f.eks. dimisjonsgodtgjørelsen, har det
for så vidt vært en avtale med de vernepliktiges egne til­
litsvalgte -- og også en målsetting -- at den skal komme
opp i 25 000 kr. Vi ser veldig godt at en skikkelig godtgjø­
ring til soldatene også er viktig for å øke de vernepliktiges
status.
Denne saken gjelder en automatisk regulering av sol­
datgodtgjøringene som står i forhold til det statlige lønns­
oppgjøret. Den store debatten får man eventuelt ta i for­
bindelse med budsjettet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 34.
(Votering, se side 3723)
S a k n r . 3 5
Forslag fra stortingsrepresentant Solveig Horne på
vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra
Odelstingets møte 11. juni 2007 (jf. Innst. O. nr. 82):
«Stortinget ber Regjeringen om å evaluere hvorvidt
ordningen med individuelle planer i soningen fungerer
som forutsatt og fremlegge den evalueringen med eventu­
elle forslag til nødvendige tiltak for Stortinget senest høs­
ten 2008.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3724)
S a k n r . 3 6
Forslag fra stortingsrepresentant Solveig Horne på
vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra
Odelstingets møte 11. juni 2007 (jf. Innst. O. nr. 82):
«Stortinget ber Regjeringen vurdere og om nødven­
dig fremlegge forslag om en ordning for psykisk psyke
som begår alvorlig kriminalitet, der kriminalomsorgen
har hovedansvaret for den ytre sikkerheten, permisjons­
ordninger mv. og psykiatrien innenfor disse rammene har
hovedansvaret for behandling og omsorg.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3724)
S a k n r . 3 7
Forslag fra stortingsrepresentant Solveig Horne på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 11. juni 2007 (jf. Innst. O. nr. 82):
«Stortinget ber Regjeringen innføre en prøveordning
med bruk av GPS­elektronisk overvåkning som et hjelpe­
middel for kriminalomsorgen og politiet i forhold til per­
soner som er ute på prøve. I første omgang bør dette gjel­
de gjengangere og personer som har begått alvorlig kri­
minalitet.»

Em. 14. juni -- Voteringer 3711
2007
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3724)
S a k n r . 3 8
Forslag fra stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker
på vegne av Høyre oversendt fra Odelstingets møte
11. juni 2007 (jf. Innst. O. nr. 82):
«Stortinget ber Regjeringen vurdere etablering av et
prøveprosjekt med frivillig studentkollektiv (jf. Danmark)
som legger til rette for at bokollektivet blir arena for re­
habilitering av lovbrytere i passende alder og som følger
et utdanningstilbud på dagtid.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3724)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget går da til votering.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram 14 for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Hans Frode Kielland Asmyhr på veg­
ne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre
-- forslagene nr. 2 og 3, fra Hans Frode Kielland
Asmyhr på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og
Venstre
-- forslag nr. 4, fra Hans Frode Kielland Asmyhr på
vegne av Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslagene nr. 5--11, fra Hans Frode Kielland Asmyhr
på vegne av Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 12, fra Torbjørn Hansen på vegne av Høyre
-- forslagene nr. 13 og 14, fra Leif Helge Kongshaug på
vegne av Venstre
Det voteres først over forslagene nr. 13 og 14, fra Ven­
stre.
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen både i forbindelse med
statsbudsjettet for 2008 og i forbindelse med jord­
bruksforhandlingene i 2008­2009 styrke tilskuddsord­
ningene som bidrar til et mer miljøvennlig landbruk og
til kulturlandskapspleie.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med sta­
tens tilbud i jordbruksforhandlingene 2008­2009 frem­
me forslag om å avvikle de norske eksportsubsidiene
til osteproduksjon gjennom omsetningsavgiften.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Venstre ble med 95 mot 7 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.07.41.)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Høy­
re. Forslaget lyder:
«Forslaget til ny jordbruksavtale bifalles ikke. Stor­
tinget ber Regjeringen om å fremme forslag om over­
føringer til jordbruksnæringen i statsbudsjettet etter
forutgående konsultasjoner mellom de berørte organi­
sasjoner i næringen og Regjeringen.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 86 mot 14 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.07.56)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5--11, fra
Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 5 lyder:
«Forslaget til jordbruksavtale bifalles ikke.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag til
overføringer til jordbruket i statsbudsjettet uten
forutgående forhandlinger.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å foreta en bereg­
ning av hvor mange som arbeider med landbruksrela­
terte spørsmål i offentlig forvaltning.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme en handlings­
plan om avbyråkratisering av landbruket.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med frem­
leggelsen av statsbudsjettet for 2008 konkretisere hvil­
ke skatter og avgifter som landbruket blir ilagt som
næring.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med frem­
leggelsen av statsbudsjettet for 2008 fremme konkrete
tiltak for skatte­ og avgiftsreduksjoner for landbruket.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
ordning med omsettelige produksjonskvoter for ku­
melk, som ikke begrenses til fylkes­ eller regionnivå,
men gjøres landsomfattende.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.08.42)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Frem­
skrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å oppheve konse­
sjonsgrensene innen eggproduksjon.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 67
mot 37 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.08.57)

2007
3712 Em. 14. juni -- Voteringer
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3,
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med sta­
tens tilbud i jordbruksforhandlingene 2008­2009 frem­
me forslag om oppmyking av regelverket innenfor
melkeproduksjonen. Sentrale elementer i en slik opp­
myking må være økt maksimalkvote for enkeltbruk,
mulighet til å leie kvoter, en friere omsetning av mel­
kekvoter og oppheving av de geografiske begrensnin­
gene og antall deltakere for deltakelse i samdrifter.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å fremme sak for
Stortinget om endring av forskrift om utenlandsk bear­
beiding av kjøtt­ og meierivarer.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre
ble med 61 mot 43 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.09.15)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Frem­
skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. For­
slaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å intensivere arbei­
det med utvikling av nisje­ og spesialprodukter i land­
bruket.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble med 54 mot 50 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 01.09.34)
Komiteen hadde innstilt:
I
I statsbudsjettet for 2007 vert gjort følgjande endrin­
gar:
II
Stortinget samtykker i at 169 mill. kroner av bevilgnin­
gen på post 74 utbetales høsten 2007 som en ekstra utbe­
taling til foretak som fikk innvilget søknad om produk­
sjonstilskudd etter søknadsomgangen i august 2006, med
anslagsvis 1 000,­ kroner pr. foretak, samt 16 kroner pr.
dekar grovfôr og 7 kroner pr. dekar annet areal.
III
Stortinget gir Landbruks­ og matdepartementet full­
makt til å iverksette tiltak i henhold til den inngåtte jord­
bruksavtalen, herunder tiltak som er knyttet til bevilgnin­
ger i 2008.
Presidenten: Fremskrittspartiet og Høyre har varslet
at de vil stemme imot innstillingen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 67 mot 37 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 01.10.56)
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for­
slag. Det er
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
50 Fondsavsetninger, ø k e s med ............................................................................... 77 975 000
fra kr 751 003 000 til kr 828 978 000
70 Markedsregulering, kan overføres, r e d u s e r e s med ........................................ 5 168 000
fra kr 201 000 000 til kr 195 832 000
73 Pristilskott, overslagsbevilgning, ø k e s med ........................................................ 5 100 000
fra kr 2 077 316 000 til kr 2 082 416 000
74 Direkte tilskudd, kan overføres, ø k e s med ......................................................... 85 088 000
fra kr 6 714 969 000 til kr 6 800 057 000
77 Utviklingstiltak, kan overføres, r e d u s e r e s med ............................................ 9 373 000
fra kr 227 430 000 til kr 218 057 000
78 Velferdsordninger, kan overføres, r e d u s e r e s med ........................................ 104 646 000
fra kr 1 609 154 000 til kr 1 504 508 000
I n n t e k t e r :
4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
70 Tilbakebetalte tilskudd til reguleringsanlegg, b e v i l g e s med ......................... 47 975 000
85 Markedsordningen for korn, ø k e s med ............................................................... 1 000 000
fra kr 112 000 000 til kr 113 000 000

Em. 14. juni -- Voteringer 3713
2007
-- forslagene nr. 1 og 2, fra Hans Frode Kielland Asmyhr
på vegne av Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 3 fra Torbjørn Hansen på vegne av Høyre
Det voteres først over forslag nr. 3, fra Høyre. Forsla­
get lyder:
«Forslaget til ny reindriftsavtale bifalles ikke. Stor­
tinget ber Regjeringen om å fremme forslag til overfø­
ringer til reindriftsnæringen i statsbudsjettet etter for­
utgående konsultasjoner mellom reindriftsnæringen og
regjeringen.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 89 mot 15 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.11.24)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2,
fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«Forslag til ny reindriftsavtale bifalles ikke.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i en overgangsperiode
fremme forslag til subsidier og andre økonomiske til­
tak overfor reindriftsnæringen i forbindelse med stats­
budsjettet uten forutgående forhandlinger.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 24
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.11.41)
Komiteen hadde innstilt:
I
I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endringer:
II
Stortinget gir Landbruks­ og matdepartementet full­
makt til å iverksette tiltak i henhold til den inngåtte rein­
driftsavtalen, som er knyttet til bevilgninger i 2008.
Presidenten: Det er varslet at Fremskrittspartiet og
Høyre vil stemme mot innstillingen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 66 mot 37 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 01.12.11)
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Hans Frode Kielland Asmyhr på vegne av
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
oversendt fra Odelstingets møte 31. mai 2007:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen
stortingsmelding om reindrift innen våren 2008.»
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 54
stemmer for forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre og 48 stemmer mot.
(Voteringsutskrift kl. 01.12.40)
Gerd Janne Kristoffersen (A) (fra salen): Presi­
dent! Jeg har stemt feil.
Presidenten: Da tar vi voteringen om igjen.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble med 53 mot 49 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 01.13.07)
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Hans Frode Kielland Asmyhr på vegne av
Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte
31. mai 2007:
«Stortinget ber Regjeringen utrede en omlegging til
stasjonær reindrift i Vest­Finnmark.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 76 mot 26
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.13.30)
Kap. Post Formål Kroner
Utgifter
1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen
75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd, r e d u s e r e s med .......................... 3 000 000
fra kr 47 500 000 til kr 44 500 000
51 Tilskudd til Utviklings­ og investeringsfondet, ø k e s med ............................ 3 000 000
fra kr 37 300 000 til kr 40 300 000
(Ny) 82 Kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt, b e v i l g e s med ................ 3 000 000

Trykt 6/7 2007
2007
3714 Em. 14. juni -- Voteringer
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Hans Frode Kielland Asmyhr på vegne av
Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte
31. mai 2007:
«Stortinget ber Regjeringen fjerne § 8 i FOR 2001­
05­04 nr 468: Forskrift om erstatning for tap og følge­
kostnader når tamrein blir drept eller skadet av rov­
vilt.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.13.52)
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten har Hans Frode Kiel­
land Asmyhr satt fram et forslag på vegne av Fremskritts­
partiet og Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen avvikle ordningen med
at Statens landbruksforvaltning har anledning til å
fremme innsigelse mot kommunale arealplaner etter
plan­ og bygningsloven i saker der fylkesmannen har
innstilt på bruk av innsigelse, og fylkeslandbruksstyret
ikke fremmer innsigelse.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:49 (2006­2007) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Bent Høie, Ivar Kristiansen,
Kari Lise Holmberg og Torbjørn Hansen om å fjerne Sta­
tens landbruksforvaltnings mulighet til å fremme innsi­
gelse i saker som er avgjort i fylkeslandbruksstyrene -- bi­
falles ikke.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble innstillin­
gen bifalt med 66 mot 38 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.14.37)
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Øyvind Korsberg på vegne av Fremskrittspar­
tiet og Høyre oversendt fra Odelstingets møte 11. juni
2007:
«Stortinget ber Regjeringen utrede nærmere konse­
kvenser av en gjennomføring av en regel der domsto­
lene gis adgang til å innhente uttalelse fra Den etiske
nemnden for patentsaker.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 67
mot 37 ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.14.57)
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Øyvind Korsberg på vegne av Fremskrittspar­
tiet og Høyre oversendt fra Odelstingets møte 11. juni
2007:
«Stortinget ber Regjeringen utrede nærmere konse­
kvenser av en gjennomføring av en regel om adminis­
trativ overprøving av patenters gyldighet.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 66
mot 37 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.15.16)
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1 og 2, fra Robert Eriksson på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 3, fra André N. Skjelstad på vegne av
Venstre
Det voteres først over forslagene nr. 1 og 2, fra Frem­
skrittspartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«Særtillegget i folketrygden økes til 100 pst. av
grunnbeløpet fra 1. mai 2007.»
Forslag nr. 2 lyder:
«I statsbudsjettet for 2007 blir det gjort følgende
endringer:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
660 Krigspensjon
70 Tilskott, militære, overslagsløyving, blir auka med ............................................... 9 000 000
frå kr 225 000 000 til kr 234 000 000
71 Tilskott, sivile, overslagsløyving, blir auka med .................................................... 23 000 000
frå kr 545 000 000 til kr 568 000 000

3715
Em. 14. juni -- Voteringer
S 2006--2007
2007
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.15.50)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 3, fra
Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en forplik­
tende opptrappingsplan for minstepensjon opp til 2
ganger grunnbeløpet.»
Fremskrittspartiet har varslet at de vil støtte forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Venstre ble med 74 mot 30 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.16.11)
664 Pensjonstrygden for sjømenn
70 Tilskott, blir auka med ............................................................................................ 48 000 000
frå kr 698 000 000 til kr 746 000 000
666 Avtalefesta pensjon
70 Tilskott, blir auka med ............................................................................................ 38 000 000
frå kr 950 000 000 til kr 988 000 000
2620 Stønad til einslig mor eller far
70 Overgangsstønad, overslagsløyving, blir auka med ................................................ 94 000 000
frå kr 2 355 000 000 til kr 2 449 000 000
2652 Medisinsk rehabilitering mv.
70 Rehabiliteringspengar, overslagsløyving, blir auka med ........................................ 321 000 000
frå kr 7 965 000 000 til kr 8 286 000 000
2653 Ytingar til yrkesretta attføring
70 Attføringspengar, overslagsløyving, blir auka med ................................................ 429 000 000
frå kr 10 715 000 000 til kr 11 144 000 000
2655 Uførhet
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med ..................................................... 946 000 000
frå kr 16 980 000 000 til kr 17 926 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med .................................................. 2 314 000 000
frå kr 25 600 000 000 til kr 27 914 000 000
72 Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med ........................................................... 585 000 000
frå kr 1 320 000 000 til kr 1 905 000 000
73 Førebels uførepensjon, overslagsløyving, blir auka med ........................................ 7 000 000
frå kr 160 000 000 til kr 167 000 000
74 Tidsavgrensa uførestønad, overslagsløyving, blir auka med .................................. 256 000 000
frå kr 6 340 000 000 til kr 6 596 000 000
76 Yrkesskadetrygd, overslagsløyving, blir auka med ................................................ 3 000 000
frå kr 75 000 000 til kr 78 000 000
2670 Alderdom
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med ..................................................... 2 143 000 000
frå kr 36 100 000 000 til kr 38 243 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med .................................................. 2 189 000 000
frå kr 52 680 000 000 til kr 54 869 000 000
72 Ventetillegg, overslagsløyving, blir auka med ........................................................ 3 000 000
frå kr 68 000 000 til kr 71 000 000
73 Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med ........................................................... 2 103 000 000
frå kr 4 640 000 000 til kr 6 743 000 000
2680 Ytingar til gjenlevande ektefellar
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med ..................................................... 51 000 000
frå kr 1 220 000 000 til kr 1 271 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med .................................................. 43 000 000
frå kr 1 050 000 000 til kr 1 093 000 000
72 Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med ........................................................... 37 000 000
frå kr 60 000 000 til kr 97 000 000»
Kap. Post Formål Kroner
Forhandlinger i Stortinget nr. 245
245

2007
3716 Em. 14. juni -- Voteringer
Komiteen hadde innstilt:
I
Grunnbeløpet i folketrygda blir sett til kr 66 812 med
verknad frå 1. mai 2007.
II
I statsbudsjettet for 2007 blir det gjort følgjande end­
ringar:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
660 Krigspensjon
70 Tilskott, militære, overslagsløyving, b l i r a u k a med .................................... 9 000 000
frå kr 225 000 000 til kr 234 000 000
71 Tilskott, sivile, overslagsløyving, b l i r a u k a med ......................................... 23 000 000
frå kr 545 000 000 til kr 568 000 000
664 Pensjonstrygden for sjømenn
70 Tilskott, b l i r a u k a med ................................................................................. 48 000 000
frå kr 698 000 000 til kr 746 000 000
666 Avtalefesta pensjon
70 Tilskott, b l i r a u k a med ................................................................................. 38 000 000
frå kr 950 000 000 til kr 988 000 000
2620 Stønad til einslig mor eller far
70 Overgangsstønad, overslagsløyving, b l i r a u k a med .................................... 94 000 000
frå kr 2 355 000 000 til kr 2 449 000 000
2652 Medisinsk rehabilitering mv.
70 Rehabiliteringspengar, overslagsløyving, b l i r a u k a med ............................. 321 000 000
frå kr 7 965 000 000 til kr 8 286 000 000
2653 Ytingar til yrkesretta attføring
70 Attføringspengar, overslagsløyving, b l i r a u k a med ..................................... 429 000 000
frå kr 10 715 000 000 til kr 11 144 000 000
2655 Uførhet
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med ......................................... 706 000 000
frå kr 16 980 000 000 til kr 17 686 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med ....................................... 1 064 000 000
frå kr 25 600 000 000 til kr 26 664 000 000
72 Særtillegg, overslagsløyving, b l i r a u k a med ................................................ 55 000 000
frå kr 1 320 000 000 til kr 1 375 000 000
73 Førebels uførepensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med ............................ 7 000 000
frå kr 160 000 000 til kr 167 000 000
74 Tidsavgrensa uførestønad, overslagsløyving, b l i r a u k a med ....................... 256 000 000
frå kr 6 340 000 000 til kr 6 596 000 000
76 Yrkesskadetrygd, overslagsløyving, b l i r a u k a med ..................................... 3 000 000
frå kr 75 000 000 til kr 78 000 000
2670 Alderdom
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med ......................................... 1 498 000 000
frå kr 36 100 000 000 til kr 37 598 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med ....................................... 2 189 000 000
frå kr 52 680 000 000 til kr 54 869 000 000
72 Ventetillegg, overslagsløyving, b l i r a u k a med ............................................ 3 000 000
frå kr 68 000 000 til kr 71 000 000
73 Særtillegg, overslagsløyving, b l i r a u k a med ................................................ 193 000 000
frå kr 4 640 000 000 til kr 4 833 000 000
2680 Ytingar til gjenlevande ektefellar
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med ......................................... 51 000 000
frå kr 1 220 000 000 til kr 1271 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med ....................................... 43 000 000
frå kr 1 050 000 000 til kr 1 093 000 000
72 Særtillegg, overslagsløyving, b l i r a u k a med ................................................ 2 000 000
frå kr 60 000 000 til kr 62 000 000

Em. 14. juni -- Voteringer 3717
2007
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspar­
tiet, Høyre og Venstre oversendt fra Odelstingets møte
7. juni 2007:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en sjekkliste
med konkrete kontrollpunkter som oppdragsgiver skal
kreve dokumentert hos et bemanningsforetak eller en
underentreprenør ved kontraktsinngåelse. Listen kan
blant annet bygge på følgende punkter:
a) Dokumentasjon for at underentreprenøren har
avgitt løfte om å følge kravene til lønns­ og arbeidsvil­
kårene i allmenngjøringsforskriftene
b) Dokumentasjon for at underentreprenørene er re­
gistrert hos og har sendt opplysninger til skattemyn­
dighetene
c) Dokumentasjon for at underentreprenøren er re­
gistrert i Brønnøysundregistrene
d) Krav om fremleggelse av skatteattest
e) Krav om fremleggelse av firmaattest fra hjemlan­
det.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble
med 61 mot 43 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.16.44)
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Åse Gunhild Woie Duesund på vegne av
Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstingets møte
7. juni 2007:
«Stortinget ber Regjeringen arbeide videre med for­
slag om å innføre et utvidet oppdragsgiveransvar etter
allmenngjøringsloven, og snarest mulig komme tilba­
ke til Stortinget med et konkret forslag som nærmere
beskriver hvordan ansvaret skal gjennomføres.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 93 mot 10
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.17.04)
Votering i sak nr. 12
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Åse Gunhild Woie Duesund på vegne av
Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstingets møte
7. juni 2007:
«Stortinget ber Regjeringen arbeide videre med for­
slag om å innføre innsynsrett for tillitsvalgte i lønns­
og arbeidsforhold på områder som er undergitt all­
menngjøringsvedtak, og snarest mulig fremme forslag
som gir tillitsvalgte, uavhengig av om de er tilknyttet
en organisasjon som er part i den aktuelle allmenngjor­
te tariffavtale, slik innsynsrett.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 95 mot 9
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.17.24)
Votering i sak nr. 13
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Anders Anundsen på vegne av Fremskrittspar­
tiet oversendt fra Odelstingets møte 7. juni 2007:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om ny
lov om friskoler som åpner for likebehandling mellom
skoler uavhengig av eierskap, både hva gjelder økono­
mi og godkjenning av skoletilbud.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 77 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.17.43)
Votering i sak nr. 14
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 7. juni 2007:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med en egen sak om tilskuddsordningene når
gjennomgangen av utregningsmodellen for skolene er
gjennomført.»
Det er en enstemmig komite som står bak forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 15
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Jon Jæger Gåsvatn på vegne av Fremskrittspar­
tiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 7. juni 2007:
«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig, og se­
nest innen utgangen av 2008, komme tilbake til Stor­
tinget med en egen sak om fagskoleutdanningens
fremtidige utviklingsmuligheter, finansiering og plass
i utdanningssystemet.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke­
parti og Venstre ble med 54 mot 50 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.18.25)

2007
3718 Em. 14. juni -- Voteringer
Votering i sak nr. 16
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Jon Jæger Gåsvatn på vegne av Fremskrittspar­
tiet, Høyre og Venstre oversendt fra Odelstingets møte
7. juni 2007:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at akkrediter­
te fagskoler får mulighet til å opprette studietilbud på
lavere grad av inntil ett års varighet som ledd i elevens
forberedelse til videre fagskoleutdanning.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble
med 61 mot 43 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.18.46)
Votering i sak nr. 17
Presidenten: Under debatten er det satt fram 14 for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Per Sandberg på vegne av Frem­
skrittspartiet og Høyre
-- forslagene nr. 2 og 3, fra Trond Helleland på vegne av
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslagene nr. 4--14, fra Per Sandberg på vegne av
Fremskrittspartiet
Det voteres først over forslagene nr. 4--14, fra Frem­
skrittspartiet.
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget vedtar at bygging av ny Nidelv bru gjen­
nomføres med statlig finansiering. Stortinget ber Re­
gjeringen sørge for bevilgninger i de årlige budsjetter
fra 2008.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen avstå fra å bruke veg­
trafikken som finansieringskilde for tiltak som måtte
være ønskelige i kommuner som ligger langs statens
riksvegnett.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Gang­ og sykkelvegnett i Kristiansand blir å fi­
nansiere innenfor ordinære budsjettposter og bevilg­
ninger, uten anledning til å belaste biltrafikken.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Bompengeordningen i Kristiansand forlenges
ikke, men avsluttes ved nedbetalt prosjekt.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at forskotte­
ringen ved forseringen av utbygging av E39 Stange­
land­ Sandved i Sandnes kommune, Rogaland, blir re­
fundert inkludert kompensasjon for renter og prisøk­
ning i perioden.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at forskotte­
ringen ved utbetringen av eksisterende veg på streknin­
gen E39 Renndalen­Staurset bru i Møre og Romsdal
og Sør­Trøndelag, blir refundert inkludert kompensa­
sjon for renter og prisøkning i perioden.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at Riksrevi­
sjonen gjennomgår Statens vegvesens håndtering av
prosjektet med høydeutbedring i Haukelitunnelene, og
at Stortinget på en egnet måte får tilbakemelding om
resultat av undersøkelsen og den interne oppfølging i
etaten.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at for å holde
framdrift og kontinuerlig utbygging til firefelts veg på
hele strekningen rv 2 Kløfta­Nybakk, innarbeides stat­
lige bevilgninger til merkostnaden ved dette i de årlige
budsjettene fra 2008.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen påse at innsparinger
eller bedret inntjening i bompengeprosjekter fordeles
etter partenes andel av finansieringen.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig legge
frem egen sak om riksvegferjesambandene som omfat­
ter behovene for endring av og utvidelse av kriteriene
for klassifisering, samt omdisponering av ferjemate­
riell på basis av endring i vegnett og drift av nye fer­
jer.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen pro­
posisjon høsten 2007 med ekstraordinære bevilgninger
til inndekning av vedlikeholdsetterslepet på stam­ og
riksvegnettet.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.19.22)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra
Høyre*. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen opprette et frittstående
vegtilsyn for å styrke trafikksikkerhetsarbeidet.»
Fremskrittspartiet har varslet at de vil støtte forslaget.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 61
stemmer mot og 43 stemmer for forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 01.19.42)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 3, fra
Høyre**. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen arbeide videre med å
utvide AutoPASS­ordningen til også å omfatte riks­
vegferjene.»
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 76
stemmer mot og 28 stemmer for forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 01.20.53)
* Se korrigering neste side
** Se korrigering neste side

Em. 14. juni -- Voteringer 3719
2007
Trond Helleland (H) (fra salen): President! Forsla­
gene nr. 2 og 3 er på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre.
Presidenten: Da må vi ta voteringen om igjen.
Jan Tore Sanner (H) (fra salen): President! Forslag
nr. 2 skal støttes av Fremskrittspartiet.
Presidenten: Da voteres det over forslag nr. 2, fra
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Fremskrittspartiet
vil støtte dette.
V o t e r i n g :
Forslag nr. 2, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Ven­
stre, ble med 54 mot 50 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.22.08)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
V o t e r i n g :
Forslag nr. 3, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Ven­
stre, ble med 77 mot 27 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.22.33)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra
Fremskrittspartiet*. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem vurderinger
om Nasjonalt kompetansesenter for adferdsstudier i
trafikken i forbindelse med statsbudsjettet for 2008.»
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 75
stemmer mot og 27 stemmer for forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 01.22.50)
Trond Helleland (H) (fra salen): Forslaget er fra
Fremskrittspartiet og Høyre.
Presidenten: Da tar vi voteringen over forslag nr. 1 på
nytt.
V o t e r i n g :
Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre, ble med
66 mot 37 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.23.19)
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykkjer i at:
1. Trøndelag Bomveiselskap AS får høve til å utvide
bompengeordninga på E6 Trondheim­Stjørdal for å
delfinansiere bygging av ny bru over Nidelva i sam­
svar med vilkåra i St.prp. nr. 68 (2006­2007) og Innst.
S. nr. 274 (2006­2007).
2. Kristiansand bompengeselskap AS får høve til å for­
lengje eksisterande bompengeordning i Kristiansand
for å finansiere utbygging av gang­ og sykkelvegtiltak
i samsvar med vilkåra i St.prp. nr. 68 (2006­2007) og
Innst. S. nr. 274 (2006­2007).
Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet
ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 79 mot 23 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 01.23.40)
Videre var innstilt:
3. Jernbanestrekninga Skoppum­Horten blir lagt ned.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 18
Presidenten: Under debatten har Per Sandberg satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget
lyder:
«Stortinget godkjenner gjennomføring av de omtal­
te stam­ og riksvegprosjekter i Haugalandspakken med
statlig finansiering. Stortinget legger til grunn at dette
skjer gjennom de årlige statsbudsjettene der midlene
gjøres overførbare slik at de enkelte prosjekter kan
gjennomføres uavhengig av budsjetterminer.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
I
Stortinget samtykkjer i at bompengeselskapet får løy­
ve til å krevje inn bompengar til delvis bompengefinan­
siering av Haugalandspakka etter vilkåra i St.prp. nr. 57
(2006­2007) og Innst. S. nr. 214 (2006­2007).
II
Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå av­
tale med bompengeselskapet og fastsetje nærare reglar for
finansieringsordninga. Avtalen må vere underskriven før
innkrevjinga startar.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 81 mot 23 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.24.18)
* Se korrigering nedenfor

2007
3720 Em. 14. juni -- Voteringer
Votering i sak nr. 19
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Øyvind Halleraker på vegne av Høy­
re, Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 2, fra Per Sandberg på vegne av Frem­
skrittspartiet
Forslag nr. 1 er av forslagsstillerne omgjort til oversen­
delsesforslag og lyder i endret form:
«Det henstilles til Regjeringen, med bakgrunn i
bompengeselskapenes utvetydige ansvar for finansi­
ering og forvaltning av låneporteføljene til bompenge­
prosjekt, å sørge for at staten ikke krever at bompenge­
selskapene påtar seg finansieringsansvar de selv ikke
har samtykket til, i strid med standardavtalen mellom
staten og bompengeselskaper.»
Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjerin­
gen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget vedtar at de to omtalte prosjektene i
St.prp. nr. 61 (2006­2007), rv 17 Tverlandet­Godøy­
straumen og rv 80 Røvika­Strømsnes, gjennomføres
med statlig finansiering. Stortinget ber Regjeringen
sørge for statlig forskottering for å sikre fremdriften i
arbeidet, og å innarbeide statlige bevilgninger i de år­
lige budsjetter fra 2008.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og inn­
stillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
I
Bompengeselskapet får løyve til å ta opp lån og krevje
inn bompengar for finansieringa av Vegpakke Salten fase
I. Vilkåra går fram av St.prp. nr. 61 (2006­ 2007) og Innst.
S. nr. 244 (2006­2007).
II
Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå av­
tale med bompengeselskapet og fastsetje nærmare reglar
for finansieringsordninga.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 80 mot 23 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.25.08)
Votering i sak nr. 20
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker i ratifikasjon av en multilateral
avtale av 9. juni 2006 om etablering av et felles europeisk
luftfartsmarked (ECAA­avtalen).
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 21
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget gjev sitt samtykke til at Noreg tek del i ei av­
gjerd i EØS­komiteen om innlemming i EØS­avtala av
EUs Marco Polo II­program til fremjing av eit meir mil­
jøvennleg godstransportsystem.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 22
Presidenten: Under debatten har Per Sandberg satt
fram to forslag på vegne av Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen avklare snarlig frem­
drift av gjenstående strekninger på E18 mellom Akers­
hus og riksgrensen basert på full statlig finansiering.
Stortinget ber Regjeringen organisere dette arbeidet
enten som et OPS­prosjekt eller som et samlet prosjekt
med egen avklart statlig prosjektfinansiering som sik­
rer kontinuerlig anleggsdrift fra oppstart.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget vedtar en ytterligere forsering av utbyg­
gingen av E18 som omtalt i St.prp. nr. 79 (2006­2007)
og basert på statlig finansiering. Stortinget ber Regje­
ringen sørge for nødvendig statlig forskottering for å
sikre fremdriften i arbeidet og innarbeide statlige be­
vilgninger i årlige budsjetter fra 2008.»
Det vil bli votert alternativt mellom disse forslagene og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
I
Stortinget samtykker i at bompengeselskapet får full­
makt til å innkreve bompenger til sluttføring av Østfold­
pakka fase 1 i tråd med vilkårene i St.prp. nr. 79 (2006­
2007) og Innst. S. nr. 275 (2006­2007).
II
Samferdselsdepartementet gis fullmakt til å inngå av­
tale med bompengeselskapet og fastsette nærmere regler
for finansieringsordningen i tråd med vilkårene i St.prp.
nr. 79 (2006­2007) og Innst. S. nr. 275 (2006­ 2007).
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslagene fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bi­
falt med 81 mot 23 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.26.15)

Em. 14. juni -- Voteringer 3721
2007
Votering i sak nr. 23
Presidenten: Under debatten har Per Sandberg satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget
lyder:
«1. Stortinget ber Regjeringen legge frem en stor­
tingsproposisjon om innen utgangen av 2009 å ta igjen
vedlikeholdsetterslepet i vegtunnelene. Vedlikeholds­
tiltakene skal gjennomføres over 2 år og med en øko­
nomisk ramme på 2 mrd. kroner.
2. De nødvendige bevilgninger tilpasses kapasitet
og praktisk gjennomføring ved at det beregnede total­
beløpet gjøres overførbart.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 22
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.26.42)
Komiteen hadde innsttilt:
Dokument nr. 8:73 (2006­2007) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Arne Sortevik,
Hanne Dyveke Søttar og Bård Hoksrud om å sikre trygg
ferdsel og gjenopprette tilliten til sikkerheten i norske vei­
tunneler -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 24
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Per Sandberg på vegne av Frem­
skrittspartiet Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 2, fra Per Sandberg på vegne av Frem­
skrittspartiet
Det voteres først over forslag nr. 2, fra Fremskrittspar­
tiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om at utvidet sikker­
hetskontroll av flypassasjerer og ytterligere restrik­
sjoner vedrørende håndbagasje ikke gjennomføres
før en grundig vurdering av nåværende opplegg er
gjennomført, og før konsekvenser av eventuelle nye
tiltak også er vurdert i forhold til personvern og ser­
vice.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.27.29)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Ven­
stre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at gjennomfø­
ring av sikkerhetstiltak og sikkerhetskontroller ved fly­
plassene endres og gjennomføres på en måte som ska­
per minst mulig forsinkelser, som ivaretar god service
overfor reisende og ansatte og som ikke virker kren­
kende på personer som blir sikkerhetskontrollert.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke­
parti og Venstre ble med 54 mot 49 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.27.48)
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:76 (2006­2007) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Borghild Tenden og Odd Ei­
nar Dørum om en gjennomgang av gjennomføringen av
sikkerhetskontrollene ved flyplassene -- vedlegges proto­
kollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 25
Komiteen hadde innstilt:
I
Dokument nr. 8:82 (2006­2007) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Martin Engeset og Svein
Flåtten om å utrede tunnel Horten­Moss som fergeavløs­
ningsprosjekt -- vedlegges protokollen.
II
Dokument nr. 8:86 (2006­2007) -- representantforslag fra
stortingsrepresentantene Ulf Leirstein og Anders Anundsen
om å utrede en statlig fullfinansiert Oslofjord­forbindelse
mellom Østfold og Vestfold -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 26
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Per Sandberg på vegne av Fremskrittspartiet
oversendt fra Odelstingets møte den 5. juni 2007:
«Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning
med en statlig medfinansiering for tiltak rettet mot sik­
kerhet og terrorberedskap.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.28.29)

2007
3722 Em. 14. juni -- Voteringer
Votering i sak nr. 27
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra May­Helen Molvær Grimstad på veg­
ne av Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 2, fra Olemic Thommessen på vegne av
Høyre
Det voteres først over forslag nr. 1, fra Kristelig Folke­
parti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak som
sikrer kvinner rett til foreldrepenger som ved forrige
fødsel, når det er mindre enn 24 måneder mellom svan­
gerskapene.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med
89 mot 14 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.29.01)
Presidenten: Forslag nr. 2, fra Høyre lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem ulike mo­
deller for endring i folketrygdloven, som har til hensikt
å gi rett til foreldrepenger uavhengig av 6­månedersre­
gelen i forbindelse med etterfølgende barn, når barn
fødes med kort mellomrom.»
Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de øns­
ker å støtte forslaget fra Høyre subsidiært.
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:62 (2006­2007) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Olemic Thommessen, Sonja
Irene Sjøli og Jan Tore Sanner om å gi rett til foreldrepen­
ger uavhengig av 6­månedersregelen i forbindelse med et­
terfølgende barn, når barn fødes med kort mellomrom --
avvises.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre ble innstillingen bifalt med 77 mot
27 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.29.58)
Votering i sak nr. 28
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget gir samtykke til at Norge deltar i beslutning
i EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av ram­
meprogrammet til EU for forbrukerpolitikk (2007­2013).
V o t e r i n g :
Komiteen innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 29
Presidenten: Under debatten har Olemic Thommes­
sen satt fram et forslag på vegne av Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at kom­
munene gis hjemmel til å nekte utplassering av gevin­
stautomater fra Norsk Tipping A/S.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:59 (2006­2007) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene May­Helen Molvær Grim­
stad, Bjørg Tørresdal og Laila Dåvøy om kommunalt
selvstyre når det gjelder utplassering av gevinstautomater
-- avvises.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble
innstillingen bifalt med 74 mot 27 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.31.05)
Votering i sak nr. 30
Presidenten: Det blir votert over forslag fra stortings­
representant Trine Skei Grande på vegne av Venstre over­
sendt fra Odelstingets møte 12. juni 2007:
«Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake til
Stortinget på egnet måte med supplerende lovformule­
ringer til en kulturlov som på en bedre måte ser kultur­
tiltak i sammenheng gjennom en forenkling og sam­
ling av dagens oppstykkede regelverk på feltet, og
samtidig konkretiserer de statlige kulturforpliktelse­
ne.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Venstre ble med 96 mot 7 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.31.29)
Votering i sak nr. 31
Presidenten: Under debatten har Ketil Solvik­Olsen
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering av
lovverket rundt utbygging av kraftlinjer, deriblant ret­
ningslinjer for valg av jordkabel og luftspenn, og frem­
legge en sak om dette for Stortinget.»

Em. 14. juni -- Voteringer 3723
2007
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble med 54 mot 50 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 01.31.56)
Komiteen hadde innstilt:
I
Stortinget samtykkjer i at Olje­ og energidepartemen­
tet godkjenner plan for utbygging og drift av Gjøa og plan
for utbygging og drift av Vega og Vega sør.
II
Stortinget samtykkjer i at Olje­ og energidepartemen­
tet gjev løyve til plan for anlegg og drift av røyr frå Gjøa.
III
Stortinget samtykkjer i at Petoro AS, som er rettshavar
for statens deltakardel (SDØE), kan delta i utbygging og
drift av Gjøa, utbygging og drift av Vega og Vega sør, og
anlegg og drift av røyr frå Gjøa. SDØE sin del av dei an­
slåtte investeringskostnadene for utbyggingene utgjer
10,3 mrd. 2006­kroner.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 32
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartementet
godkjenner plan for utbygging og drift av Valhall videre­
utvikling.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 33
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 5 (2006­2007) -- om Ombudsmanns­
nemnda for Forsvarets innberetning om virksomheten i ti­
den 1. januar­31. desember 2006 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 34
Komiteen hadde innstilt:
I statsbudsjettet for 2007 blir det gjort følgjande end­
ringar:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
450 Sivile vernepliktige
1 Driftsutgifter b l i r a u k a med .................................................................... 946 000
frå kr 100 437 000 til kr 101 383 000
1720 Felles leiing og kommandoapparat
1 Driftsutgifter b l i r a u k a med ..................................................................... 93 000
frå kr 2 117 386 000 til kr 2 117 479 000
1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under FST
1 Driftsutgifter b l i r a u k a med ..................................................................... 453 000
frå kr 2 060 291 000 til kr 2 060 744 000
1731 Hæren
1 Driftsutgifter b l i r a u k a med .................................................................... 4 463 000
frå kr 3 784 037 000 til kr 3 788 500 000
1732 Sjøforsvaret
1 Driftsutgifter b l i r a u k a med .................................................................... 1 346 000
frå kr 2 693 410 000 til kr 2 694 756 000
1733 Luftforsvaret
1 Driftsutgifter b l i r a u k a med .................................................................... 791 000
frå kr 3 392 486 000 til kr 3 393 277 000
1734 Heimevernet
1 Driftsutgifter b l i r a u k a med .................................................................... 1 292 000
frå kr 1 064 891 000 til kr 1 066 183 000
1740 Forsvarets logistikkorganisasjon
1 Driftsutgifter b l i r a u k a med .................................................................... 1 791 000
frå kr 2 478 362 000 til kr 2 480 153 000

Trykt 6/7 2007
2007
3724 Em. 14. juni -- Referat
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 35
Presidenten: Det blir votert over forslag fra stortings­
representant Solveig Horne på vegne av Fremskrittspar­
tiet og Høyre oversendt fra Odelstingets møte 11. juni
2007:
«Stortinget ber Regjeringen om å evaluere hvorvidt
ordningen med individuelle planer i soningen fungerer
som forutsatt og fremlegge den evalueringen med
eventuelle forslag til nødvendige tiltak for Stortinget
senest høsten 2008.»
Venstre har varslet at de ønsker å støtte forslaget.
Jan Sahl (KrF) (fra salen): President! Kristelig
Folkeparti vil også støtte forslaget. Vi vil også støtte for­
slaget i sak nr. 38.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 54
mot 50 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.33.24)
Votering i sak nr. 36
Presidenten: Det blir votert over forslag fra stortings­
representant Solveig Horne på vegne av Fremskrittspar­
tiet og Høyre oversendt fra Odelstingets møte 11. juni
2007:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere og om nødven­
dig fremlegge forslag om en ordning for psykisk syke
som begår alvorlig kriminalitet, der kriminalomsorgen
har hovedansvaret for den ytre sikkerheten, permi­
sjonsordninger mv. og psykiatrien innenfor disse ram­
mene har hovedansvaret for behandling og omsorg.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 67
mot 37 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.33.43)
Votering i sak nr. 37
Presidenten: Det blir votert over forslag fra stortings­
representant Solveig Horne på vegne av Fremskrittspar­
tiet oversendt fra Odelstingets møte 11. juni 2007:
«Stortinget ber Regjeringen innføre en prøveord­
ning med bruk av GPS­elektronisk overvåkning som et
hjelpemiddel for kriminalomsorgen og politiet i for­
hold til personer som er ute på prøve. I første omgang
bør dette gjelde gjengangere og personer som har be­
gått alvorlig kriminalitet.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 22
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.34.00)
Votering i sak nr. 38
Presidenten: Det blir votert over forslag fra stortings­
representant Elisabeth Aspaker på vegne av Høyre over­
sendt fra Odelstingets møte 11. juni 2007:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere etablering av et
prøveprosjekt med frivillig studentkollektiv (jf. Dan­
mark) som legger til rette for at bokollektivet blir arena
for rehabilitering av lovbrytere i passende alder og som
følger et utdanningstilbud på dagtid.»
Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de ønsker
å støtte forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 75 mot 29 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.34.27)
S a k n r . 3 9
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Ber noen om ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 01.35.
1790 Kystvakten
1 Driftsutgifter b l i r a u k a med 344 000
frå kr 816 689 000 til kr 817 033 000
Kap. Post Formål Kroner