13. juni -- Endring i Stortingets forretningsorden 3553
2007
Møte onsdag den 13. juni 2007 kl. 10
President: E i r i n F a l d e t
D a g s o r d e n (nr. 96):
1. Innstilling fra Stortingets presidentskap om en end­
ring i Stortingets forretningsorden
(Innst. S. nr. 264 (2006­2007))
2. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommune­
sektoren 2008 (kommuneproposisjonen)
(Innst. S. nr. 231 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 67
(2006­2007))
3. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
representantforslag fra stortingsrepresentantene Jø­
rund Rytman, Bård Hoksrud og Ib Thomsen om gjen­
nomføring av forsøk med stemmegivning via Inter­
nett og SMS ved kommune­ og fylkestingsvalget
2007
(Innst. S. nr. 251 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:85
(2006­2007))
4. Forslag fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal på
vegne av Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstin­
gets møte 1. juni 2007 (jf. Innst. O. nr. 71):
«Stortinget ber Regjeringen ved fremleggelsen av
ny utlendingslov komme tilbake med en grundig
drøfting av barns rettigheter og grunnlaget for å inter­
nere barn på utlendingsinternatet på Trandum.»
5. Forslag fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal på
vegne av Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstin­
gets møte 1. juni 2007 (jf. Innst. O. nr. 71):
«Stortinget ber Regjeringen ved fremleggelsen av
ny utlendingslov finne alternative løsninger fremfor å
internere barn på utlendingsinternatet på Trandum,
for eksempel ved å legge en barnevernsinstitusjon til
utlendingsinternatet.»
6. Forslag fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal på
vegne av Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstin­
gets møte 1. juni 2007 (jf. Innst. O. nr. 71):
«Stortinget ber Regjeringen om å justere investe­
ringskostnadene til ombyggingen av bygg til aktivi­
tetssenter og enklere ombygging av nåværende bygg
i forbindelse med statsbudsjettet for 2008, slik at drif­
ten ved utlendingsinternatet kan oppfylle målsettin­
gen om å gi de internerte et økt aktivitetstilbud.»
7. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om Sametingets virksomhet i 2005
(Innst. S. nr. 202 (2006­2007), jf. St.meld. nr. 7
(2006­2007))
8. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om representantforslag fra stortingsrepresentantene
Martin Engeset, Kari Lise Holmberg, Bent Høie og
Jan Tore Sanner om tiltak for å sikre nødvendig ar­
beidsinnvandring og dermed bedre tilgangen på ar­
beidskraft
(Innst. S. nr. 252 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:32
(2006­2007))
9. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om representantforslag fra stortingsrepresentantene
Bent Høie, Trond Helleland, Kari Lise Holmberg,
Øyvind Halleraker og Jan Tore Sanner om informa­
sjon, kommunikasjon og teknologi (IKT) i utlen­
dingsforvaltningen
(Innst. S. nr. 247 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:70
(2006­2007))
10. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige ta­
riffområdet 2007 mv.
(Innst. S. nr. 254 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 82
(2006­2007))
11. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om årsmelding til Stortinget fra Styret for pensjons­
ordningen for stortingsrepresentanter for 2006
(Innst. S. nr. 224 (2006­2007), jf. Dokument nr. 9
(2006­2007))
12. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
årsmelding fra Stortingets kontrollutvalg for etterret­
nings­, overvåkings­ og sikkerhetstjeneste (EOS­ut­
valget) for 2006
(Innst. S. nr. 219 (2006­2007), jf. Dokument nr. 20
(2006­2007))
13. Referat
Presidenten: Representanten Elisabeth Aspaker vil
framsette et representantforslag.
Elisabeth Aspaker (H) [10:00:41]: Jeg har på vegne
av representantene Erna Solberg, André Oktay Dahl og
meg selv gleden av å fremme forslag om innføring av mi­
nimumsstraff når man blir dømt for alvorlige straffbare
handlinger tredje gang eller mer.
Presidenten: Representanten Per­Willy Amundsen vil
framsette et representantforslag.
Per­Willy Amundsen (FrP) [10:01:03]: På vegne av
representantene Jan­Henrik Fredriksen, Jan Arild Ellings­
en, Øyvind Korsberg, Tord Lien og meg selv har jeg gle­
den av å fremme forslag om å avvikle Finnmarkseien­
dommen -- og nedlegge Sametinget.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil
presidenten foreslå at formiddagsmøtet om nødvendig
fortsetter utover den reglementsmessige tid, kl. 16, til da­
gens kart er ferdigbehandlet. -- Det anses vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling fra Stortingets presidentskap om en end­
ring i Stortingets forretningsorden (Innst. S. nr. 264
(2006­2007))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3596)

Trykt 6/7 2007
2007
3554 13. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2008 (kommuneproposisjonen)
S a k n r . 2
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesekto­
ren 2008 (kommuneproposisjonen) (Innst. S. nr. 231
(2006­2007), jf. St.prp. nr. 67 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra kommunal­ og forvalt­
ningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begren­
ses til 1 time og 10 minutter, og at taletiden fordeles slik
på gruppene:
Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 mi­
nutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 10 mi­
nutter og Venstre 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte innenfor den fordelte taletid på inntil tre
replikker etter innlegg av partienes hovedtalere og inntil
fem replikker etter innlegg av medlemmer av Regjerin­
gen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:03:29] (ordfører
for saken): I dag skal vi behandle hvordan vi skal sikre at
kommunene kan gi et godt skoletilbud, en trygg og nær el­
dreomsorg, et godt kulturtilbud og få fylt opp noen hull i
veien -- vi skal behandle kommuneopplegget for 2008.
Først vil jeg begynne med noen fakta. Kommunene får
mellom 1,5 og 1,75 milliarder kr mer i frie midler. Vi til­
fører 425 mill. kr mer til ordningen med ressurskrevende
tjenester. I bunnen for dette opplegget ligger det at vi har
fått 700 mill. kr mer i økt skatteinngang i år, som gjør at
vi har et solid fundament for neste års budsjett. Hvis vi tar
med de øremerkede satsingene, vil kommunesektoren
neste år få mellom 4,5 og 5,25 milliarder kr mer å jobbe
med. Med dette opplegget har vi fått en realvekst på ca.
20 milliarder kr i løpet av årene som har gått etter valget.
Det er et solid fundament kommunesektoren har fått.
Om hundre dager er det igjen valg -- lokalvalg. 431
ordførere og tusenvis av folkevalgte skal be om tillit. Det
vil være et mylder av lokaldebatter. Lokale kandidater
skal peke ut retning og gi sine svar på de utfordringene de
har i sin kommune, slik vi gjorde det for to år siden. De to
første punktene i mitt og Senterpartiets valgprogram var
skole og omsorg. Løsningen vi i Senterpartiet, Arbeider­
partiet og SV pekte på, var styrket kommuneøkonomi. Vi
pekte på fellesskapsløsninger. Retningen vi ønsket var ty­
delig, og folk bestemte i valg.
Da er spørsmålet etter to år: Kan vi se noen retnings­
endring etter stortingsvalget? Er det en vesentlig forskjell
mellom debatten i dag, når Haga er minister, og debatten
for fire år siden, da Solberg var minister? Jeg tror ikke jeg
trenger å svare. Alle som kan se, ser det. Retningen er
endret. En ny kurs er staket ut. Og som saksordfører er jeg
glad for å si at det i dag er ro rundt kommunenes økonomi.
Et bredt flertall i komiteen har sluttet seg til de rammer
Regjeringen har lagt til grunn.
I innstillingen er det i hovedsak to syn på hvorfor end­
ringen har kommet. Noen ser det som en tilfeldighet. Vi
andre ser det som et resultat av valget. De politiske partie­
ne som satset på velferd og fellesskap, gikk fram. De som
satset på det motsatte, gikk tilbake. Erna Solbergs linje ble
forkastet i valg.
Norge er et land med en mangfoldig geografi og en
veldig forskjellig befolkningssammensetning i ulike deler
av landet. I Norge har vi hatt vilje til å utjevne forskjeller,
og det ser vi ikke minst i inntektssystemet. Flertallet og
Regjeringen ønsker en innretning på neste års kommune­
opplegg som fører til at alle skal få ta del i velferdsvek­
sten. Mindretallets skattegrep, med Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre, ville ha ført til at bare noen få kommu­
ner hadde fått del i veksten. En sånn politikk ville etter
min mening ha ført til økt sentralisering.
For fire år siden var det et gryende kommuneopprør.
Det var stagnasjon og delvis nedbygging av den offentlige
velferden. Det var mange konfliktfylte prosesser som tok
fokuset vekk fra det viktigste, nemlig å gi god omsorg og
sørge for en god skole. Ifølge en KS­undersøkelse i 2003
reduserte 56 pst. av kommunene ett eller flere tjenestetil­
bud. Reduksjonene rammet spesielt to kjerneområder,
nemlig skole og omsorg. Nå ser vi en helt annen virkelig­
het. Rapportene viser at det har gått fra kutt til styrking.
De ekstra pengene er i stor grad brukt der de trengs mest.
I 2006 ble det opprettet 16 100 flere barnehageplasser,
en større økning enn noen gang før. Det ble 3 900 nye års­
verk i pleie­ og omsorgssektoren. Det er flere unge i
videregående opplæring enn før, og flere får førstevalget
oppfylt. Den politiske retningsendringen velgerne bad
om, har begynt å virke. Nå er det lokalvalg, og grunnlaget
er snart på plass, slik at man får reell lokal handlefrihet.
Man kan se på mulighetene for utvikling i sitt lokalmiljø
i stedet for nedbygging. Demokratiet funker, retningen er
snudd.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per­Willy Amundsen (FrP) [10:08:26]: La meg først
få starte med å gratulere regjeringspartiene med å ta et
stort skritt i retning av stykkprisfinansiering. Finan­
sieringsordningen for ressurskrevende tjenester er omlagt
fra og med neste år. Det er veldig bra. Man går fra å ha et
veldig komplisert og uoversiktlig system, som rammer
kommunene rimelig tilfeldig, til et system som i større
grad følger den enkelte bruker. Systemet har riktignok et
innslagspunkt og en egenandel for den enkelte kommune,
men likevel er det i prinsippet det samme som det Frem­
skrittspartiet alltid har jobbet for i denne sal, nemlig en
stykkprisfinansiering, hvor man dekker utgiftene til den
enkelte bruker. Det lover bra. Vil regjeringspartiene utvi­
de denne ordningen til å gjelde andre typer grunnleggende
tjenester, slik at det også kanskje kan gjelde f.eks. for el­
dre?

3555
13. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2008 (kommuneproposisjonen)
S 2006--2007
2007
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:09:35]: I de tre re­
gjeringspartiene er vi opptatt av å se folk og se på om de
løsningene som vi kommer med, er tilpasset den virkelig­
heten som er ute. Vi har et pragmatisk forhold til politikk
for nettopp å løse de utfordringene vi står overfor. Vi så at
ordningen for ressurskrevende tjenester ikke var god nok.
For å finne en god løsning, la vi inn mer midler, 425 mill.
kr, og vi la inn et forutsigbart system. Vi mener at det var
klokt og riktig i forhold til den spesielle gruppen, der én
enkeltperson kan slå ut et helt kommunebudsjett. Det er
viktig med forutsigbarhet for kommunene, slik at hvis de
flytter en sterkt multihandikappet til sin kommune, vet de
hvilke midler de får.
Jeg mener det var klokt og riktig at vi gjorde den endrin­
gen. Men dette er ikke noe tegn på at vi ønsker stykkprisfi­
nansiering. Vi ser på hvert område, vi tenker praktisk og
klokt. Jeg synes vi har kommet fram til en god løsning som
sikrer den enkelte person, men også gir større forutsigbar­
het for de kommunene som har mange tunge brukere.
Bent Høie (H) [10:10:40]: Representanten Trygve
Slagsvold Vedum har gjort historieforfalskning til en
sport. Han starter konsekvent historieskrivingen i 2006
når det gjelder kommunenes økonomi. Regjeringens be­
regningsutvalg har flere ganger slått fast at endringen i
kommunenes økonomiutvikling skjedde i 2004, og ho­
vedårsaken til dette er høyere skatteinngang. De forklarer
også utviklingen i 2006 og 2005 på samme måte.
Statsråd Åslaug Haga svarte i januar 2006 på spørsmål
fra meg at 2004 var året med historisk vekst i kommune­
nes økonomi. Man må tilbake til 1997 for å finne en til­
svarende vekst. Årsaken den gangen også var at økonomi­
en ble snudd.
Slagsvold Vedum prøver i sitt innlegg å gi en framstil­
ling av at også denne utviklingen skyldes at det var regje­
ringsskifte høsten 2005. Det har Regjeringens eget bereg­
ningsutvalg bevist er feil. Hva er det representanten
Slagsvold Vedum vet, som Regjeringens beregningsut­
valg ikke vet i denne saken?
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:11:52]: I valgkam­
pen for fire år siden gikk Høyre til valg med slagordet:
Mer igjen for pengene. Man fokuserte veldig på effektivi­
sering, rasjonalisering, kommunesammenslåinger, store
prosesser som gjaldt det strukturelle. Nå i år har Høyre
gått med på veldig mange av de samme merknadene som
flertallet har. Det er jeg glad for. Jeg tror at Høyre også har
sett at den linjen de førte, spesielt de første årene de satt i
regjering, var feilslått og skapte mange konflikter og få re­
sultater. Da vi overtok regjeringsmakten, var det et helt
annet økonomisk opplegg som lå fra Bondevik­regjerin­
gen, enn det som vi vedtok. Vi plusset på over 4 milliarder
kr i vårt opplegg i Stortinget, og vi fikk i fjor et kjempeløft
i kommuneopplegget, med over 6 milliarder kr når sum­
mene ble summert opp. Så det var et taktskifte etter stor­
tingsvalget, og det tror jeg alle kan se hvis de ønsker å se.
Bjørg Tørresdal (KrF) [10:12:54]: Kristelig Folke­
parti er glad for hver eneste krone som kommer ekstra til
kommunene til velferd, uansett om det kommer fra skat­
teinntekter eller via rammeoverføringer. Er det ikke slik at
ca. halvparten av inntektene til kommunene kommer fra
skatteinntekter? Så hvis ikke skatteinntektene øker, og
hvis vi ikke har et godt næringsliv som går godt, vil veldig
mye av kommunens økonomi ikke bli bedret.
Jeg snakket med Sandnes kommune, som jeg selv bor
i, om fjorårets resultat. Jeg spurte: Hvordan kan det ha seg
at det er bedre resultater enn på lenge i 2006? Jo, det
skyldtes først og fremst skatteinntektene som hadde økt,
økt utbytte fra kraftselskap, og for det tredje økte ramme­
overføringer. Er det ikke slik, Trygve Slagsvold Vedum, at
vi må ta med alle faktorene og en god næringspolitikk når
vi skryter av kommuneøkonomien?
Presidenten: Presidenten vil minne om at all tale skal
rettes til presidenten.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:13:52]: Denne re­
gjeringen har latt kommunene beholde skatteveksten,
nettopp fordi vi synes det er så viktig at kommunene får
en vekst, og at de kan utføre de viktige oppgavene de har.
Derfor har de fått beholde skatteveksten. Man kunne valgt
å gjøre det motsatte, men vi har takket være politisk vilje
ikke gjort det, for vi ønsker å styrke fellesskapet.
Så har vi i tillegg valgt å øke rammeoverføringene til
kommunal sektor. Det ligger også inne i årets kommune­
proposisjon at man ønsker å satse mer på å øke ramme­
overføringene, nettopp for at man skal få en god forde­
lingsvirkning, slik at alle kommunene skal få del i vel­
standsveksten, ikke kun de med skattesterke innbyggere.
Så i sum har vi gjort to ting: Vi har økt rammeoverførin­
gene, og så har vi latt kommunal sektor beholde skatte­
veksten. Det er et politisk valg som må tas, og det har vi
gjort, fordi vi ønsker å styrke velferden. Det ser vi resul­
tatene av i dag, og det er jeg glad for at Kristelig Folke­
parti også ser er en god og fornuftig politikk.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Silvia K. Kosmo (A) [10:15:10]: Når vi nå behandler
kommuneproposisjonen for 2008, kan vi begynne å se
mye av helheten ved politikken den rød­grønne regjerin­
gen står for. Flertallsregjeringen har bidratt til å løfte øko­
nomien i offentlig sektor.
Når det gjelder det økonomiske opplegget for kommu­
ner og fylkeskommuner i 2008, legger Regjeringen frem­
deles opp til en realvekst i de samlede inntekter. Denne
veksten legger forholdene til rette for at den positive ut­
viklingen i kommunene kan fortsette. Fra 2005 har inn­
tektene i offentlig sektor økt reelt med 8 pst. Regjeringen
har tydelig satset på velferdsløsninger, og det er gledelig
at vi nå har begynt å snakke om kvalitet framfor kvantitet.
Regjeringen tar sikte på å støtte og også videreutvikle
KOSTRA som verktøy for det videre kvalitetsutviklings­
arbeidet. Det er tilfredsstillende for Arbeiderpartiet. Det
er flere utfordringer og oppgaver som vi er opptatt av. Ar­
beiderpartiet jobber målrettet videre med Soria Moria­er­
klæringen. Derfor varsles det videre om satsinger og fo­
Forhandlinger i Stortinget nr. 235
235

2007
3556 13. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2008 (kommuneproposisjonen)
kusområder i kommuneproposisjonen også for 2008. Vi
er opptatt av å se både på det vi får til, og det vi ikke har
klart å få til hittil. En utfordring på kort sikt er den demo­
grafiske utviklingen for fylkeskommunene, som har en
kraftig økning i antall 16--18­åringer i videregående sko­
le. Dette håper vi å ivareta gjennom at fylkeskommunene
vil få en noe høyere prosentvekst i frie inntekter enn kom­
munene neste år.
Først og fremst vil jeg si at jeg er meget tilfreds med å
kunne spore en ganske tydelig satsing på barn og unge i
proposisjonen. Barnehagesatsingen opprettholdes selv­
følgelig. Der er vi målrettet, og full barnehagedekning er
i sikte. Det jobbes også videre for å innlemme barnehage­
midler i rammefinansieringen, og denne reformen er en
stor oppgave. Det dreier seg om mange tusen barn som
skal ha rett til plass, de skal kunne forvente kvalitet, og de
skal ha forutsigbarhet. Når barnehagene overføres kom­
munene, er det viktig at vi har dialog i fokus, slik at over­
gangen kan bli så smidig som mulig.
Så er det skolesatsing. Vi har fremdeles behov for flere
lærerårsverk, og dette jobbes det med. Tallene er på vei
opp, med 600 nye årsverk i 2006. Når vi arbeider for å
skape større trygghet og mer aktivitet i skolen, må vi også
sørge for at barna får dyktig veiledning og trygge voksne
rundt seg. Det er derfor gledelig at Regjeringen setter i
gang forsøk med en utvidet skoledag. Det er et steg i riktig
retning. Vi har behov for at elevene får et større utbytte av
skoledagen. En styrking av realfag, leksehjelp og fysisk
aktivitet håper vi vil gi resultater.
En førsteklassing får i dag kun opplæring organisert i
tre timer, mens hverdagen tilsier i gjennomsnitt seks timer
med SFO. Dette mener vi er uutnyttede muligheter hos
lærevillige og aktive seksåringer.
Proposisjonen viser også at det er viktig for Regjerin­
gen at vi har fokus på barns helse og utvikling. I fjor kom
meldingen Oppskrift for et sunnere kosthold, en melding
der alle regjeringsmedlemmene med sine respektive de­
partementer har skrevet under for å bidra til helsebringen­
de tiltak for barn og unge. Jeg er meget tilfreds med at vi
innfører en frukt­ og grøntordning fra neste år. Det vil
kanskje bidra til at flere vil nærme seg disse «fem om da­
gen», og personlig opplever jeg det som et kvalitetsløft for
den offentlige skolen. I første omgang innfører vi det på
ungdomsskolene. Det er for å kunne gi kommunene litt tid
på seg til å finne fram til gode løsninger for at det om litt
også kan omfatte barnetrinnet.
Jeg må også kort nevne at komiteen ønsker at Regjerin­
gen arbeider videre med å finne fram til en låneordning
for opprusting av skolebygg -- det blir altså en viderefø­
ring.
Til tross for økte inntekter til kommunene de senere
årene er det fremdeles en skjevhet i fordelingen som be­
grunnes i faktorer i inntektssystemet. Sørheim­utvalget er
nedsatt, og det er viktig at vi lar utvalget jobbe. Slik kan
vi få en helhetlig vurdering av hvordan vi kan ivareta de
kommuner som kommer dårligst ut, bl.a. min kommune i
Vestfold. Dette er et meget komplisert system med mange
faktorer, men vi er ivrige etter å finne fram til bedre løs­
ninger enn vi har i dag.
Arbeiderpartiet jobber videre mot Soria Moria­erklæ­
ringen, og målet i 2009 -- slik statsråden også har uttalt seg --
er å kunne si at det er en balanse mellom oppgaver og
midler. Det kunne vært fint.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ib Thomsen (FrP) [10:20:15]: Representanten Kosmo
kom ikke inn på eldreomsorg. Da Arbeiderpartiet kom i
regjeringsposisjon, lovte de at de skulle sørge for at vi
fikk en eldreomsorg som skinte, og at det skulle være et
nasjonalt, prioritert mål. Nå har vi lest i kommunepropo­
sisjonen at ressurskrevende tjenester også skal være et na­
sjonalt prioritert område for regjeringspartiene, og at de ut
fra det har lagt opp til en øremerket finansiering for dette.
Det står følgende i innstillingen:
«Flertallet er likevel enig i at øremerking i en viss
grad skal brukes som styringsvirkemiddel for å nå na­
sjonalt prioriterte mål.»
Da er spørsmålet mitt til representanten Kosmo: Vil
Arbeiderpartiet også bruke øremerket finansiering for å
oppnå målet om en eldreomsorg som skinner?
Silvia K. Kosmo (A) [10:21:09]: Når det gjelder ram­
meoverføringer generelt, så vet Fremskrittspartiet også at
Arbeiderpartiet er for at lokalpolitikerne selv skal få styre
mest mulig av inntektene.
Når det gjelder eldreomsorgen, er det sånn at jeg tror at
den styrkingen av kommuneøkonomien vi har gjort i den
perioden som har vært nå, har bidratt til at vilkårene er
blitt helt annerledes innen eldreomsorgen. Vi kan vise til
flere årsverk, og når det gjelder den videre utviklingen,
tror jeg vi vil kunne se mer kvalitetsrettede tiltak fram­
over. Vi har begynt å snakke om brukerstyring i egne rek­
ker når det gjelder hjemmehjelpstjenester osv. Jeg har stor
tiltro til at eldreomsorgen blir godt ivaretatt hos lokalpoli­
tikerne våre. Eldreomsorgen vil også bli et aktuelt tema
for oss i valgkampen.
Kari Lise Holmberg (H) [10:22:20]: Representanten
sa heller ikke noe om kommunestruktur. Men det gjorde
statsminister Jens Stoltenberg for drøyt et år siden. Da sa
han:
«Frivilligheten vil stå sterkere dersom lokale politi­
kere i det minste viser vilje til å utrede sammenslåing.»
Og han sa videre, til Kommunal Rapport:
«For meg er det åpenbart at den kommunestruktu­
ren som var riktig før, ikke nødvendigvis er riktig i
framtiden. Endringer i teknologi, infrastruktur og de­
mografi gjør at vi hele tiden må vise vilje til omstilling
og ha en dynamisk tilnærming til debatten om kommu­
negrensene.»
Dette mener statsministeren. Dette har han sagt. Like­
vel fjerner Regjeringen nå tilskuddet som Bondevik II­re­
gjeringen innførte for å stimulere til frivillige kommune­
sammenslutninger. En god prosess ble satt i gang av vår
regjering, men nå er det slutt. Med statsministerens stand­
punkt, er det klok politikk når Regjeringen nå fjerner det

13. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2008 (kommuneproposisjonen)
3557
2007
økonomiske incitamentet som kunne fått kommunene til
å vurdere å endre kommunegrensene frivillig?
Silvia K. Kosmo (A) [10:23:27]: I proposisjonen vi­
ses det til ganske liten frivillig aktivitet fra kommunenes
side når det gjelder å søke om disse midlene.
Vi holder på med ganske store strukturendringer også
i regionaldebatten -- gjennom forvaltningsreformen. Jeg
er personlig fremdeles veldig opptatt av at sammenslåin­
gene skal være frivillige, og at det skal være naturlig for
kommunene å søke samarbeid andre steder. Interkommu­
nale selskaper og utviklingen av disse gjennom mange sa­
ker vi har behandlet i komiteen tidligere i år, viser at kom­
munene nettopp er opptatt av å finne gode, effektive løs­
ninger for innbyggerne sine.
Jeg tror ikke nødvendigvis at sammenslåinger alltid er
den rette løsningen. Jeg tror det må være opp til kommu­
nene selv å løse dette.
Bjørg Tørresdal (KrF) [10:24:24]: Regjeringen har
lovet en opptrappingsplan når det gjelder kommuneøko­
nomien, men den varslede økningen på 1,5--1,75 milliar­
der kr vil kun dekke de økte utgifter i forbindelse med be­
folkningsutviklingen, som representanten var inne på i sitt
innlegg. Ifølge det KS sa i høringen, betyr dette status quo
i kommuneøkonomien. Det høye nivået vil en fortsette på,
men det er altså ingen opptrapping.
Mitt spørsmål er, enkelt og greit: Hvor blir det av løf­
tene om en opptrappingsplan, og hvor blir det av midler
til vedlikeholdsetterslep, til å fylle svømmebassengene
med vann osv. -- den posten som en aldri klarer å dekke før
det blir en opptrapping?
Silvia K. Kosmo (A) [10:25:09]: Jeg er ikke enig i re­
presentanten Tørresdals beskrivelse, at det ikke har vært
noen opptrapping.
Slik økonomien har utviklet seg, har det også -- som jeg
nevnte i innlegget mitt -- vært en reell vekst på 8 pst. i
kommunene. Jeg synes det er bra. Samtidig skal vi foku­
sere på å jobbe videre, slik at offentlig sektor ikke igjen
blir hengende etter.
Jeg tror at når vi fokuserer på kjerneområdene våre, på
velferdsløsningene, har denne regjeringen et godt ut­
gangspunkt i Soria Moria­erklæringen. Vi er målrettede
der. Jeg tror også at representanten fra Kristelig Folkeparti
har sett at dette fungerer, siden vi har kommet til så stor
enighet i forbindelse med kommuneproposisjonen.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Ib Thomsen (FrP) [10:26:12]: Fremskrittspartiet har
et annet kommunalpolitisk utgangspunkt enn det andre
partier har. Kjernen i politikken er å øke enkeltmennes­
kets handlefrihet gjennom å begrense offentlige inngrep
og restriksjoner. Det offentlige skal derfor ikke ta på seg
oppgaver som enkeltpersoner, bedrifter eller private kan
løse like godt -- eller bedre.
Jeg vil framheve at kommunenes og lokaldemokratiets
rolle er å sikre enkeltmennesket valgfrihet og mulighet til
i større grad å påvirke beslutninger som angår dem selv.
Samtidig ser jeg at det på grunn av bl.a. stordriftsfordeler
er hensiktsmessig at en del klart avgrensede offentlige
oppgaver løses og finansieres av staten.
Fremskrittspartiet mener at lokal selvbestemmelse sik­
rer nærhet til beslutninger, medbestemmelse for innbyg­
gerne og levende demokrati. Jeg mener at kommunene
bør ha den nødvendige friheten til å legge til rette for
vekst og velstandsøkning. Jeg vil påpeke at økonomisk
vekst og velstandsøkning er en pågående prosess som
Norge også tar del i, og at denne prosessen øker enkelt­
menneskets muligheter og handlefrihet.
Jeg mener at dagens inntektssystem gjør at kommuner
som legger til rette for næringsliv og nettoinnflytting, bare
får beholde en liten del av merinntektene de greier å ge­
nerere. Jeg og Fremskrittspartiet er bekymret for at det
ikke gir kommunene sterke nok incentiver til å føre en po­
litikk lokalt som er til det beste for kommunenes innbyg­
gere og for landet sett under ett.
Mange har sett fordelene av konkurranse på en rekke
andre områder og ser et stort potensial hvis kommunene
på samme måte konkurrerer om å tiltrekke seg næringsliv
og dyktige samfunnsborgere. Dagens system medfører en
for stor omfordeling til enkelte kommuner på bekostning
av andre.
Jeg vil uttrykke skepsis til Regjeringens manglende til­
tak for effektivisering og modernisering i kommunal sek­
tor. Jeg vil også påpeke at en effektivisering på 1 pst. i
kommunesektoren vil frigjøre om lag 2,4 milliarder kr,
som kan benyttes til enda bedre tjenester. Hadde man hatt
en effektivisering på 2 pst., ville man sågar ha fått inn
4,4 milliarder kr, og man kunne ha droppet eiendomsskatt
i kommunene. Jeg vil framheve at selv om kommunesek­
toren nå har et godt fundament, står den overfor store ut­
fordringer i framtiden.
Jeg konstaterer at det fortsatt er langt fram til en eldre­
omsorg som skinner, noe ikke noen av de tidligere talerne
fra regjeringspartiene har vært inne på. Eldreomsorgen i
Norge har vært under kontinuerlig debatt siden 1980­tal­
let. Kommunenes ansvar for eldreomsorgen blir ivaretatt
svært forskjellig fra kommune til kommune. Vekslende
regjeringer har lagt fram planer, handlingsplaner og for­
slag til endringer, men situasjonen i eldreomsorgen og
kritikken mot det kommunale tilbudet har ikke stilnet
eller endret seg vesentlig. Økte bevilgninger til kommu­
nene, som blir gjenstand for kommunestyrers og ­admi­
nistrasjoners prioriteringer, fører ikke til satsing på eldre­
omsorg.
Jeg synes det er et stort paradoks at verdens rikeste
land, med selvskryt om en velferdsstat som alle andre
land visstnok ser opp til, fremdeles har en jevn nyhetsdek­
ning i media om store problemer og elendige tilstander i
eldreomsorgen.
Fremskrittspartiet ønsker å styrke kommunenes øko­
nomi, og mener det særlig er behov for økt innsats innen­
for eldreomsorgen. Styrkingen på ca. 1,5 milliarder kr i
frie inntekter som Regjeringen legger opp til, dekker

2007
3558 13. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2008 (kommuneproposisjonen)
knapt nok de 1,5 milliardene Regjeringen selv hevder må
til for å dekke utgifter knyttet til den demografiske utvik­
lingen dersom gjennomsnittskostnadene i tjenesteproduk­
sjonen skal holdes konstant.
Jeg konstaterer at det fortsatt er langt fram til en eldre­
omsorg som skinner, som jeg sa tidligere. Jeg vil vise til
Fremskrittspartiets omfattende og helhetlige represen­
tantforslag med i alt 19 konkrete tiltak som bør gjennom­
føres, og som vil løfte eldreomsorgen opp på det nivået
den bør være på i Norge.
Fremskrittspartiet mener det er behov for å tilføre 1 mil­
liard kr mer til kommunene i 2008 enn det Regjeringen
legger opp til, og vil øremerke deler av kommunenes inn­
tektsvekt i 2008 til grunnleggende velferdstjenester. Der­
for hadde jeg håpet at Regjeringen også så muligheter der,
som de gjør med ressurskrevende tjenester -- at man gikk
inn og øremerket og mente at dette også skulle være na­
sjonale, prioriterte mål. Det er nettopp eldreomsorgen
som burde fått det løftet.
Jeg vil vise til Fremskrittspartiets representantforslag
om å oppheve eiendomsskatteloven. Jeg er av den oppfat­
ning at eiendomsskatt er en uheldig form for dobbeltbe­
skatning som rammer svært skjevt, og at folk allerede har
betalt skatt av pengene de bruker til å investere i bolig. Jeg
vil vise til at mange har store boliglån, og de ender der­
med opp med å betale eiendomsskatt på en eiendom som
banken eier.
Jeg vil påpeke at Regjeringens politikk overfor brukere
av ressurskrevende tjenester har klare svakheter. For det
første innebærer den en lav dekning av kommunenes reel­
le utgifter til brukere med stort behov for hjelp, samtidig
som det nærmest vil stimulere kommuner til å ta i bruk sy­
kehjemsplasser for behandling av brukere med spesielle
behov -- det er fordi sykehjemsplass de aller fleste steder
i landet koster mindre enn 770 000 kr, ca. 575 000 kr. Jeg
vil vise til at det for den enkelte kommune kan dreie seg
om årlige bevilgninger på 2--3 mill. kr pr. bruker, noe som
vil gi seg store utslag i kommunenes økonomiske balanse.
Den ideelle modellen er at staten sikrer 100 pst. fi­
nansiering av behovet til brukere med særskilte behov.
Med Fremskrittspartiets modell ville debatten om ulike fi­
nansieringsmodeller vært helt overflødig, da den til fulle
ville ivaretatt brukernes reelle behov. Inntil stykkprisfi­
nansiering er innført, vil vi forholde oss til dagens system,
og ønsker å senke innslagspunktet i finansieringsordnin­
gen for brukere med særskilte behov til 400 000 kr pr. bru­
ker, og endre ordningen slik at den enkelte kommunes ut­
gifter utover innslagspunktet legges til grunn for den stat­
lige kompensasjonen, gjennom senket innslagspunkt og
økt dekningsgrad.
Jeg vil vise til at Fremskrittspartiet i forrige periode, i
samarbeid med Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet -- altså de nå sittende regjeringspartiene --
hadde en slik finansieringsmodell. Jeg er meget skuffet
over at regjeringspartiene ikke følger opp det som de lovet
da de selv satt i opposisjon. Med andre ord står Frem­
skrittspartiet alene om denne modellen.
Jeg mener avslutningsvis at fokus i barnevernet må
være på førstelinjetjenesten. Finansiering av opplæring i
barnevernsinstitusjoner bør ses i sammenheng med dette
fokuset. Finansiering via fylkeskommunene er en omvei,
og mindre hensiktsmessig. Jeg ser med bekymring på den
dårlige gjennomføringen av barnevernsreformen det siste
året. Høringen i Stortingets kontroll­ og konstitusjonsko­
mite viste at reformen sannsynligvis var mangelfullt for­
beredt, og det økonomiske behovet var underestimert. I
flere år har Fremskrittspartiet pekt på at den årlige øknin­
gen innenfor dette kapittelet ikke synes å ha styrket før­
stelinjearbeidet i barnevernet, til tross for at en del av in­
tensjonen med å overføre forvaltningen av barnevernet fra
fylkeskommunen til staten nettopp var å få en bedre sty­
ring og økonomisk kontroll med barnevernet.
Fremskrittspartiet er i utgangspunktet svært kritisk til
innlemmingen av flere øremerkede tilskudd i det ordinæ­
re rammetilskuddet. Omleggingen av flere øremerkede
tilskudd er ikke tilrådelig innenfor det inntektssystemet
som finnes i dag. Argumentasjonen om at innlemmingen
er basert på en antagelse om at lokalpolitikerne vet best å
prioritere riktig er svært betegnende, nettopp fordi tiltake­
ne som faller utenfor øremerking, vil bli satt opp mot and­
re viktige, men dessverre underfinansierte oppgaver. Det
betyr at når det øremerkede tilskuddet overføres til ram­
mefinansieringen, må disse institusjonene konkurrere om
kronene til andre viktige tilbud, med det resultat at et av
tilbudene vil tape kampen om kronene. Jeg konstaterer at
dette allerede har skjedd i flere kommuner, og at den fri­
heten Regjeringen har annonsert at kommunene nå får,
faktisk er en falsk frihet.
Jeg ønsker å ta opp Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten: Representanten Ib Thomsen har tatt opp
de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Silvia K. Kosmo (A) [10:36:11]: Tidligere i år gikk
Fremskrittspartiet ut med sin politikk omkring organise­
ringen av SFO. Der beskrives SFO som et fritidstilbud
som Fremskrittspartiet mener foreldrene må ta ansvar for
selv. I dag tilbyr SFO foreldrene tilsyn med barna i det jeg
vil kalle kjernearbeidstiden -- mellom kl. 7 og kl. 17. Kan
representanten Ib Thomsen kort beskrive hvordan Frem­
skrittspartiet har tenkt at det nye foreldrestyrte tilbudet
skal organiseres?
Ib Thomsen (FrP) [10:36:45]: Ordningen med SFO
er klart til beste for barnet. Om man skal utvikle SFO i
framtiden, mener jeg at alle partiene på Stortinget bør og
må være med på det. Det er et tilleggstilbud til skolen.
Etter mitt og Fremskrittspartiets synspunkt skal det ikke
være skole, men en tilleggsytelse. Finansieringen av SFO
foregår gjennom kommunene, i samarbeid med foreldre­
ne. Fremskrittspartiet har sagt at vi ønsker at skolene skal
styres av foreldrene -- man skal altså ha et styre bestående
av foreldre, lærere og skoleledelse. På den samme måten
mener vi at SFO bør styres.
Bjørg Tørresdal (KrF) [10:37:45]: Representanten
fra Fremskrittspartiet var opptatt av eldreomsorgen, og

13. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2008 (kommuneproposisjonen)
3559
2007
det er en veldig viktig sak, som også Kristelig Folkeparti
er opptatt av. Men ser ikke Fremskrittspartiet at den størs­
te utfordringen i eldreomsorgen i årene som kommer, er
arbeidskraft? Det hjelper ikke å sette av 1 milliard kr eks­
tra til kommunene dersom det ikke er noen mennesker
-- noen hender og noen hoder -- som kan ta seg av de om­
sorgstjenestene som kommunene skal tilby. Der er det alt­
så mangel på sammenheng i Fremskrittspartiets politikk.
Jeg kan ikke på noe punkt se at en snakker positivt om
arbeidsinnvandring eller andre offensive tiltak som vil
hjelpe til med å skaffe nok hender og hoder til å gi en ver­
dig eldreomsorg.
Mitt spørsmål blir: Hva er svaret på utfordringen når
det gjelder arbeidskraft innen helse og omsorg?
Ib Thomsen (FrP) [10:38:34]: Jeg hørte at represen­
tanten sa at det ikke var noen sammenheng i Fremskritts­
partiets eldrepolitikk. Det skuffer meg veldig, spesielt når
Fremskrittspartiet har lagt fram et helhetlig forslag med
nettopp 19 konkrete tiltak som bør gjennomføres for å
heve eldreomsorgen i landet.
Det er ingen tvil om at kommunene er underfinansiert
i forhold til de oppgaver som de blir pålagt av staten, spe­
sielt hvis vi skal ha en eldreomsorg som skinner, slik både
statsministeren og regjeringspartiene har lovet. Jeg tror
nok at vi i første omgang må finansiere ordningen slik
som vi ønsker å ha den, før vi begynner å kritisere andre
partier for at det ikke er en sammenheng i deres politikk.
Jeg synes representanten i hvert fall bør lese Fremskritts­
partiets 19 konkrete punkter når det gjelder eldreomsorg.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:39:38]: I Norge
har vi en lang tradisjon for utjevning, og vi har hatt en vil­
je til å bruke politikk for å utjevne forskjeller.
I innlegget sitt sier representanten Thomsen at dagens
system fører til for stor omfordeling mellom kommunene.
Thomsen tar altså til orde for det motsatte av utjevning.
Forstod jeg Thomsen rett i det han sa, at han mener det er
feil at det er en utjevning mellom kommunene i Norge,
slik at man får noenlunde det samme tjenestetilbudet i
hele landet? Synes Thomsen det hadde vært bedre hvis
f.eks. alle Akershus­kommunene hadde hatt mer skatte­
vekst, mens andre kommuner hadde fått kutt i sine vel­
ferdstilbud? Er det altså det motsatte av utjevning Thom­
sen tar til orde for? Synes han det er galt med omforde­
ling, og mener han at de som har mye fra før, skal få enda
mer? Er det det som er Fremskrittspartiets svar på kom­
munenes utfordringer?
Ib Thomsen (FrP) [10:40:31]: Til det vil jeg svare at
kommunalkomiteen har vært på reiser rundt omkring i
landet og besøkt en del fylkeskommuner og en del kom­
muner. Når man kommer til de enkelte kommuner, forstår
man at de føler at det er en skjevfordeling av midler. Av
de signalene vi får fra kommunene i dag, virker det ikke
som om Senterpartiets oppskrift fungerer helt og fullt. Det
siste vi kan se her, dreier seg jo om akkurat dette med fi­
nansieringen av ressurskrevende tjenester og brukere. Her
ser man at det var en helt skjev fordeling, og man valgte
nærmest å øremerke midlene til denne tjenesten.
Så ja, man bør øremerke mer til kommunene og sørge
for at tjenestene blir opprettholdt i forhold til de nasjona­
le, prioriterte mål som man bør ha.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Bent Høie (H) [10:41:48] Før jeg glemmer det, vil jeg
ta opp de forslagene som Høyre er med på -- og fremmer --
i innstillingen.
Vi kan også i år slå fast at avstanden mellom partiene
når det gjelder kommunenes økonomiske handlingsrom,
er minimal. Høyre kommer i sitt alternative statsbudsjett
til å legge seg på et opplegg som gir kommunene en øko­
nomisk handlefrihet på om lag samme nivå som Regjerin­
gens.
Utenom den ekstraordinære veksten som kom i kom­
munenes skatteinntekter i 2006, innbærer den økonomis­
ke veksten i kommunene i 2007 og det opplegget Regje­
ringen har foreslått for 2008, et veldig nøkternt opplegg.
I innværende år betyr det faktisk en reduksjon i frie
inntekter. Dette bekrefter Regjeringens beregningsutvalg,
som i sin aprilrapport slår fast -- og jeg siterer:
«Regnet i forhold til det oppjusterte inntektsnivået
for 2006 ligger det an til en reduksjon i frie inntekter
fra 2006 til 2007.»
Årsaken til dette -- og nå må jeg be representanten
Trygve Slagsvold Vedum lytte ekstra nøye -- er at Regje­
ringen ikke videreførte de ekstraordinære skatteinntekte­
ne som kom i 2006, men trakk inn en betydelig del av det­
te i opplegget for 2007.
Opplegget for 2008 holder noenlunde tritt med befolk­
ningsutviklingen. Kommunenes Sentralforbund har jo
vært tydelig på dette i høringene med komiteen, og det lar
seg også lese ut av proposisjonen.
Det er riktig at kommunenes inntekter har vokst årlig
fra og med 2004, med en topp i 2006. Men fra i år og inn
i neste år har dette flatet ut. Regjeringspartiene må snart
slutte å tro at de fortsatt er i 2006.
Når vi også i år har et opplegg på nivå med Regjerin­
gens, er det meget spesielt å høre på de to foregående ta­
lerne fra regjeringspartiene. Jeg kunne altså valgt å gi en
like rosenrød framstilling av utviklingen i kommuneøko­
nomien som disse, fordi Høyre har støttet det samme opp­
legget. Men hva skulle hensikten med det være? Det vil
bare undergrave lokaldemokratiet. Vi har nå faktisk en re­
gjering som har nådd halvgått løp av sin regjeringstid. Når
de blir stilt til ansvar for problemer i samfunnet, har de to
faste, innøvde svar -- uansett spørsmål. Det ene svaret er
at kommunenes økonomi er blitt bedre, så dermed bør
kommunene ordne opp. Det andre svaret er at de skylder
på den forrige regjeringen. En regjering som bare blir fire
år, og som dermed allerede har nådd halvveis, må slutte å
skylde på andre og være voksen nok til selv å ta ansvar.
Det nytter ikke lenger å skylde på den forrige regjeringen,
og det nytter ikke lenger å skylde på landets lokalpolitike­
re.

2007
3560 13. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2008 (kommuneproposisjonen)
Denne kommuneproposisjonen er fullstendig blottet
for svar på kommunenes nye utfordringer.
Kommunene opplever nå prisen på en stadig økende
rente, de opplever at de ikke får tak i folk til de viktigste
jobbene, at lønningene øker, og de opplever at de ikke får
drahjelp fra Regjeringen når det gjelder å forbedre kvali­
teten på tjenestetilbudet.
Jeg tror mange ordførere reagerte med vantro da de les­
te Dagens Næringsliv i går, der KS­direktøren mener at
økt rente ikke er problematisk for kommunene. Mange
kommuner opplever tvert imot at økt rente spiser opp mu­
ligheten de har til å gi et bedre tjenestetilbud. Øker renten
i 2008 med 2 prosentpoeng, ja, da er hele veksten i de frie
inntektene for Kommune­Norge spist opp. Det er ikke
minst utfordringen med mangel på folk til å løse oppgave­
ne som driver renten. Dette problemet slår dobbelt ut for
kommunene. De må konkurrere med svært betalingsvilli­
ge bedrifter. Jeg tror mange kommuner nå er redde for at
hele kjernekompetansen på f.eks. byggesakskontoret skal
forsvinne til byggebransjen. Da får begge parter et stort
problem.
Det hjelper ikke Rogaland fylkeskommune at de har
økonomi til å bygge en ny videregående skole for å være
forberedt på alle de nye 16­åringene som nå skal begynne
i skolen, når ikke en eneste bedrift var interessert i å levere
anbud for å bygge en slik skole i Vågen i Sandnes. NAVs
siste arbeidsmarkedsrapport tilsier at det er 88 000 udek­
kede årsverk i årene framover, samtidig som det er 47 000
registrerte ledige. Høyre har gang på gang fremmet for­
slag spesielt rettet mot Kommune­Norge om å gjøre noe
med denne situasjonen. Mange av de 700 000 som i dag
lever av trygd, har lyst til å jobbe mer. Høyre har fremmet
forslag om dette, og Regjeringen har avvist det. Høyre har
fremmet forslag som ville gjort det lønnsomt for landets
spreke pensjonister å jobbe -- Regjeringen har stemt imot.
Høyre har fremmet forslag som gjør at folk som har lyst
til å jobbe i flere år, skal ha muligheten til det -- Regjerin­
gen har stemt imot. Høyre fremmer i dag i en senere sak
elleve forslag for å gjøre det lettere å komme til Norge
hvis du har jobb -- Regjeringen stemmer imot.
Regjeringen må ta ansvaret for denne situasjonen. Vi
har verken tid eller råd til å vente på en stortingsmelding
i 2008. Klarer vi ikke å løse disse problemene nasjonalt,
vil ikke kommunene lokalt kunne skape mer kunnskap i
skolen, mer kvalitet i omsorgen eller trygge og trivelige
lokalsamfunn. Derfor må Regjeringen nå slutte å skylde
på lokalpolitikerne, og selv ta ansvar for de problemene
som de skaper for kommunene.
Høyre fremmer i dag forslag sammen med Frem­
skrittspartiet om å få en opptrappingsplan for å utvide
skoledagen i grunnskolen. Høyre vil utvikle en heldags
kunnskapsskole som består av seks klokketimer på barne­
trinnet og sju klokketimer på ungdomstrinnet, med et fri­
villig skolefritidstilbud i for­ og etterkant av skoledagen.
En slik utvidelse av timetallet må skje gradvis, i takt med
at vi klarer å rekruttere flere lærere og at kompetanseløftet
for lærerne videreføres. Derfor trenger vi en opptrap­
pingsplan, slik vi i dag foreslår. Regjeringen tar ikke den­
ne utfordringen i kommunene på alvor.
I framtidens omsorgstjenester må borgerne bli møtt
med omtanke, respekt og kunnskap. Det gir kommunene
et enormt ansvar, for samtidig som vi krever bedre tjenes­
ter, vil antall pleietrengende eldre dobles i løpet av de nes­
te 35 år. Samtidig har det vært en fordobling av antall yngre
omsorgstrengende de siste ti år. Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre inviterte derfor regjerings­
partiene med på å utforme en forpliktende økonomisk
handlingsplan for å ruste opp omsorgstjenestene. Regje­
ringen takket nei, og kommunene får dermed ikke den
nødvendige forutsigbarheten for å kunne møte disse enor­
me utfordringene. Høyre har fremmet 35 forslag som ville
gjort det lettere for kommunene å få tak i kunnskapsrike
og omsorgsfulle medarbeidere for å løse disse utfordring­
ene -- Regjeringen sa nei.
Omtanke og respekt dreier seg òg om å la folk fortsette
å bestemme over livet sitt. Vi kan ikke møte mennesker
med en holdning om at alle skal med på de samme A4­
løsningene. Det er dette valgfrihet i omsorgen dreier seg
om -- hvem som skal komme inn i hjemmet ditt for å hjel­
pe deg med de mest intime behovene. Da er det ikke et
spørsmål om hvilken logo som er på jakken, men om du
som borger føler trygghet for at den jobben som skal gjø­
res, blir gjort på en skikkelig måte. Vi har nå en regjering
som har gjort det til en målsetting å bekjempe de kommu­
nene som har valgt å møte innbyggerne med respekt for
deres egne valg.
I dag kan vi lese i Aftenposten om Kjell A. Wahl som
måtte kjempe i flere år for å få en personlig assistent. I en
ny rapport avdekkes det at sterkt funksjonshemmede har
det dårligste tilbudet. Det er nå snart to år siden Regjerin­
gen overtok ansvaret, og på skrivebordet lå det klart et ut­
kast til lovfesting av retten til personlig assistent. Ingen­
ting er gjort. Når Kjell A. Wahl blir spurt om hva som er
tøffest, sier han: «En bolig, og det å få vasket seg og få
mat, er ikke nok til et verdig liv. Vi har også behov for nye
impulser, sosial kontakt, se en utstilling og å gå på konser­
ter.» Retten til personlig assistent dreier seg om å få tilba­
ke makten i sitt eget liv.
Høyre har tiltro til at lokalpolitikerne er best til å finne
de gode løsningene lokalt. De er best egnet til å prioritere
mellom skole og omsorg, kultur og næringsutvikling.
Men skal de lykkes, trenger de handlingsrom og tillit. Det
er ikke penger som gir omsorg, men kompetente mennes­
ker med omtanke. Det er ikke penger som gir kunnskap,
men flinke og engasjerte lærere. Det er ikke penger som
gir trygghet i lokalsamfunnet, men naboer som bryr seg
om og tar vare på hverandre.
Presidenten: Representanten Bent Høie har tatt opp
de forslagene han selv har referert til.
Det blir replikkordskifte.
Tore Hagebakken (A) [10:51:34]: Det framgår av inn­
stillingen at Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener
at etikk i kommunal sektor i stor grad dreier seg om hvor­
dan sektoren er organisert, og at åpenhet, fri konkurranse
og like rammebetingelser for privat og kommunal virk­
somhet er av avgjørende betydning.

13. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2008 (kommuneproposisjonen)
3561
2007
Mine spørsmål er: Er Høyre helt sikker på at bare kon­
kurransen er fri nok, vil etikken bedres? Mener Høyre at
etikken pr. definisjon er bedre i det private enn i det of­
fentlige? Og: Kan Høyre fortelle meg hvordan etikken
-- f.eks. i forhold til etterlevelse av arbeidsmiljøloven
m.m. -- blir bedre ivaretatt om kommunale oppgaver settes
ut på anbud?
Bent Høie (H) [10:52:16]: Det å ha åpenhet og kon­
kurranse dreier seg bl.a. om at samfunnet som helhet får
innsikt i det som kommunen driver med. Det at en ikke
har f.eks. åpne anbud, lave grenser for åpne anbud, legger
til rette for en kultur der bekjentskap og vennskap er fø­
rende for hvem som får gjort jobber for kommunen.
En må være klar over at rundt omkring i landet er det
veldig ofte kommunen som er den største oppdragsgive­
ren, og er det slik at én eller to personer i kommunen av­
gjør store oppdrag for enkeltbedrifter, er det stor fare for
at vennskap og bekjentskap er det som blir førende. Der­
for har Høyre fremmet en rekke forslag sammen med op­
posisjonspartiene, som gjør det mulig for andre bedrifter,
for samfunnet som helhet og for media å ha innsikt i disse
prosessene. Vi er svært skuffet over at Regjeringen ikke er
villig til å støtte disse forslagene.
Rolf Reikvam (SV) [10:53:31]: Det var et litt merke­
lig innlegg. Det var jo et sammenhengende angrep på alt
som var galt i kommunal sektor -- absolutt alt var galt. Det
var merkelig fordi dette jo kommer fra en representant fra
det partiet som hadde den forrige kommunalministeren.
Uansett hvordan man snur og vender på det, er det ikke
mer enn to år siden. Jeg skal ikke skylde på den forrige re­
gjering, det er ikke poenget mitt, men det var jo tross alt
den som hadde ansvaret for denne sektoren for to år siden
-- og nå er absolutt alt galt. Dette er ikke troverdig.
Jeg vil over til et konkret spørsmål, og det går på for­
ståelsen av den økonomiske veksten som har vært i kom­
munesektoren. Jeg er enig med representanten Høie i at
halvparten av den veksten kommunene har hatt de siste
årene, kommer fra økte skatteinntekter, som ikke vi skal
ta æren for. Det skal jeg ikke prøve å gjøre.
Men mitt grunnleggende spørsmål er: Er representan­
ten Høie enig i at ca. halvparten av veksten som har kom­
met til kommunesektoren de siste årene, er et resultat av
økte overføringer fra staten, sammenliknet med 2005, da
den forrige regjeringen hadde ansvaret?
Bent Høie (H) [10:54:36]: Overføringene fra staten
sammenhengende fra 2001 og videre har stort sett vært
preget av at staten har bidratt med det som kreves for å
holde den demokratiske utviklingen. Det som har gjort
kommunene i stand til å øke kvaliteten på sine tjenestetil­
bud fra og med 2004, er de økte skatteinntektene. Det be­
tyr at det kommuneopplegget som Åslaug Haga har lagt
fram for i år og for neste år, kan sammenliknes veldig godt
med det kommuneopplegget som Erna Solberg la fram i
alle sine fire år som statsråd. Den eneste forskjellen var at
da Høyre overtok i 2001, var landets økonomi skakkjørt
av Jens Stoltenberg. Jens Stoltenberg har nå god drahjelp
fra Kristin Halvorsen til igjen å sette landet over styr.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:55:38]: At Norge
går over styr, var jo en underlig bemerkning, men jeg tar
gjerne ansvaret for det «styret» som er i ferd med å skje i
kommunal sektor, og som er veldig bra. Vi har hatt to
gode kommuneopplegg siden vi fikk makten, og jeg er
stolt over det vi har fått til.
Vi i regjeringspartiene har tro på utjevning og moder­
nisering -- Høyre kan tydeligvis ikke ha det. Vi har et øns­
ke om å ha bredbåndsdekning i hele landet. I innstillingen
ønsker ikke Høyre å satse på bredbånd, av en eller annen
merkelig grunn som jeg ønsker å få svar på nå. De ønsker
ikke å gå inn i de bredbåndsmerknadene vi har i forhold
til å sørge for at alle uansett bosted skal ha bredbåndsdek­
ning. Det er noe av det viktigste man kan gjøre, nettopp
for å modernisere offentlig sektor og gi mulighet til vekst
og utvikling i alle deler av landet, som jeg trodde Høyre
også var enig i. Det undrer meg at Høyre, som hadde en
distriktsprofil en gang i tiden, ikke ønsker å være med på
den bredbåndssatsingen som denne Regjeringen har.
Bent Høie (H) [10:56:38]: Det må bero på en misfor­
ståelse, for i det kapitlet skriver Høyre innledningsvis at
vi viser til våre merknader til revidert nasjonalbudsjett.
Dette er et spørsmål som behandles i forbindelse med re­
vidert nasjonalbudsjett, og der støtter Høyre satsingen på
bredbånd.
Det som er spesielt, er jo at vi nå er i en situasjon der
debatten så langt har vært preget av at regjeringspartiene
gir en rosenrød framstilling av situasjonen i Kommune­
Norge. Vi er enig i at Kommune­Norge har hatt en god
økonomisk utvikling siden 2004, men situasjonen i Kom­
mune­Norge er ikke rosenrød. Mange kommuner opple­
ver store, nye utfordringer. Det er ganske bemerkelsesver­
dig at ingen representanter fra regjeringspartiene til nå har
vært villige til å peke på kommunenes nye utfordringer,
som er et resultat av Regjeringens manglende politikk for
å møte utfordringer knyttet til arbeidsmarkedssituasjonen,
utfordringer knyttet til utviklingen på renter, og utfordrin­
ger knyttet til bedring av kvaliteten i skolen og i omsorgs­
tjenesten.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Rolf Reikvam (SV) [10:58:04]: Historieskriving er
ikke et enkelt fag. Spesielt vanskelig blir det når den som
er en sentral aktør i historien, skal skrive sin egen historie.
De tidligere regjeringspartiene har behov for å skrive en
historie som er mindre ubehagelig enn den ellers ville ha
vært. Spørsmålet er: Når startet forbedringene i kommu­
nenes økonomi? 2004 er året da det ble lysning, ifølge de
tidligere regjeringspartiene. Parameteren er det netto
driftsresultatet.
En slik historieskrivning halter på flere områder. Netto
driftsresultat sier ingenting om tjenestetilbudet. Det er en
dårlig parameter for den økonomiske situasjonen i kom­
munesektoren. Vi kan være enige om at forbedringene i

2007
3562 13. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2008 (kommuneproposisjonen)
netto driftsresultat, som har kommet de siste årene -- og
som startet i 2004, det er riktig -- skyldes to forhold: Kom­
munene trengte noen tid på å tilpasse seg lavere inntekter,
som de hadde vært utsatt for i perioden fram til 2004. De
hadde behov for å redusere sitt aktivitetsnivå og fjerne
stillinger. Og så slo det igjennom med full kraft i 2004, og
kommunene fikk økte skatteinntekter fra 2004 og utover.
Hvis vi ser på årene 2006 og 2007, og også det som det
er lagt opp til i 2008, vil kommunene få økte inntekter i
størrelsesordenen 20 milliarder kr. Cirka halvparten av
dette skyldes økte skatteinntekter, mens det resterende er
økte overføringer fra staten. Jeg synes vi kan være enige
om at slik er det. I store trekk er det en korrekt beskrivelse
av situasjonen. Utover det har ikke vi behov for å skryte
av annet enn at vi har økt overføringene. Halvparten av de
forbedringene som har kommet, skyldes økte overførin­
ger. Det er veldig bra, og det har vært helt avgjørende for
kommunesektoren.
Fra 2008 legger vi opp til at kommunene skal få kom­
pensasjon for økte demografikostnader, ved at det er lagt
inn 425 mill. kr i forbindelse med kostnadskrevende tje­
nester, osv. Hvis vi forutsetter at skattesatsene i 2008 vil
bli uendret -- det vil vi komme tilbake til i statsbudsjettet --
tror jeg at det ligger til rette for økte skatteinntekter i
2008, hvis den økonomiske utviklingen fortsetter slik som
iallfall de som lager prognoser, antyder. Så 2008 kan også
bli et godt år for kommunesektoren.
Jeg har også lyst til å understreke -- det sier også komi­
teen -- at når det gjelder demografikostnader, som vi leg­
ger opp til å kompensere, skal fylkeskommunene, som vil
få de største utgiftene fordi det er der det største deltallet
kommer, ha en andel som står i forhold til de økte kostna­
dene. Det er viktig å understreke. Jeg regner med at depar­
tementet tar det med seg.
Tidlig på 1990­tallet skrev den amerikanske økono­
men John Galbraith en bok med tittelen «Den tilfredse
majoritet». Dette var en bok som tok et voldsomt oppgjør
med den politikken som ble ført under Margaret Thatcher
og George Bush, den eldre, i USA. Den liberalismen som
startet på 1980­tallet, har fortsatt, og den har vi levd vide­
re med.
For den tilfredse majoritet er sikkert ikke den mange­
len på boliger som vi har og har hatt i dette landet, veldig
påtrengende. Boligpolitikken har lidd under mange tiårs
forsømmelse. Det er på tide at det blir tatt et skikkelig løft
i forhold til boligpolitikk. Jeg håper inderlig at 2008 kan
bli året da vi løfter fram den sosiale boligpolitikken. Sva­
rene når det gjelder boligpolitikken, ligger i samspillet
mellom kommunene, Husbanken og boligkooperasjonen.
Der ligger svaret, og vi må i 2008 klare å reise disse spørs­
målene og få fram boliger, utleieboliger, osv., slik at vi
kan avvikle boligmangelen for at de 5 000 som står uten
bolig i dette landet, kan få boliger. Å ta dette løftet blir en
av de største utfordringene i 2008.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per­Willy Amundsen (FrP) [11:03:33]: Fremskritts­
partiet har opp gjennom tidene, og særlig i de debattene vi
har hatt i Stortinget i forbindelse med kommuneproposi­
sjonen, fått gjennomgå fordi vi ønsker stykkprisfinan­
siering, fordi vi ønsker at pengene skal følge den enkelte
bruker, for å sikre gode, forutsigbare rammevilkår og rett­
ferdighet når det gjelder tjenestene.
Nå har Regjeringen kommet med en omlegging av res­
surskrevende tjenester, et system som begynner å ligne
mer og mer på Fremskrittspartiets stykkprisfinansiering.
Riktignok opererer man med et altfor høyt innslagspunkt,
og dekningsgraden for staten er for lav, men i prinsippet
snakker vi om et lignende system, der pengene følger den
enkelte bruker.
Jeg håper at det signaliserer at det blir slutt på den kri­
tikken Fremskrittspartiet alltid har fått for stykkprisfinan­
sieringen, for det er åpenbart at Regjeringen tenker i den
retning. Har SV erkjent at et system der pengene følger
den enkelte bruker, er et langt mer rettferdig og forutsig­
bart system?
Rolf Reikvam (SV) [11:04:40]: Jeg registrerer at Frem­
skrittspartiet stiller det samme spørsmålet hele tiden til re­
gjeringspartiene. Dette var jo et tema som jeg ikke berørte
i mitt innlegg, men jeg skal likevel benytte anledningen til
å kommentere dette, i og med at jeg blir spurt om det.
Den endringen som vi legger opp til når det gjelder res­
surskrevende tjenester, er ikke en endring av system.
Også i dag har vi et system for ... -- Jeg vil be represen­
tanten ikke riste på hodet, for man skal ikke stå og riste på
hodet når jeg prøver å gi et svar, selv om det er en teknikk
som han har lært av Carl I. Hagen. -- Også i dag har vi et
system hvor man har kompensasjon for spesielt ressurs­
krevende tjenester. Vi øker innslagspunktet, det er for så
vidt riktig, og vi øker også kompensasjonsgraden fra 70
pst. til 85 pst. På den måten treffer vi bedre de kommune­
ne som har de største utgiftene. Så dette er en forbedring
av dagens system, ikke et nytt system. Hvis Fremskritts­
partiet ikke har forstått det, har de ikke fulgt med i timen.
Kari Lise Holmberg (H) [11:05:58]: Rolf Reikvam
brukte mye tid på historiebeskrivelse i sitt innlegg. Nå vil
jeg se litt på SV og SVs historie. På SVs landsmøte var
partileder og finansminister Kristin Halvorsen bekymret
over at kommunene ikke hadde brukt nok penger på skole
og flere lærere. Hun sa i landsmøtetalen bl.a. at vettet
dessverre ikke er like jevnt fordelt over det politiske land­
skapet. Hun sa videre:
«Utdanning er så viktig at vi må sikre oss at skolene
får del i den økonomiske veksten. Hvis ikke det skjer
vil diskusjonen om økt statlig styring av sektoren tren­
ge seg på.»
Det var hennes ord.
Dette gjør oss i Høyre litt bekymret, for vi regner ikke
med at finansministeren kommer med tomme løfter eller
tomme trusler. Men vi undres på hvordan SV vil gjen­
nomføre endringene dersom utviklingen fortsetter. Så vidt
jeg kan skjønne, må det enten være ved å innføre øremer­
kede midler eller ved å endre lovverket. Hva er det Rolf
Reikvam vil at Regjeringen skal gjøre?

13. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2008 (kommuneproposisjonen)
3563
2007
Rolf Reikvam (SV) [11:06:57]: Satsing på skole, økt
lærertetthet, flere lærere og flere timer er jo et statlig an­
svar. Det er ting som vi er opptatt av for å styrke skolens
innhold. Vi ser jo at en del kommuner prioriterer utdan­
ning og skole høyere enn andre, og at noen ikke prioriterer
utdanning så høyt som vi skulle ønske. Det er en del av det
lokale selvstyret, som vi aksepterer. Jeg føler meg rimelig
trygg på at med de økte overføringene og med de økte
skatteinntektene som kommunene får framover, vil vi få
økt satsing også på utdanning -- en satsing som står i for­
hold til det som er våre ambisjoner, og det vi ønsker. Så
jeg føler meg rimelig trygg på at det kommunale demo­
krati funker uten mer statlig styring, øremerking eller noe
sånt. Selv om det ikke har gått helt som vi ville, føler jeg
meg rimelig trygg på at kommunene vil satse på utdan­
ning og skole.
Bjørg Tørresdal (KrF) [11:08:11]: Representanten
poengterte at det både er økte skatteinntekter og økte ram­
meoverføringer som har satt oss i den situasjonen at det er
en positiv utvikling i kommunesektoren, og den startet i
2004. Alt det er Kristelig Folkeparti enig i. Det handler
om å være redelig med hensyn til historieskriving. Det be­
gynte i forrige stortingsperiode, har fortsatt i denne, og
Kristelig Folkeparti er glad for hver eneste krone. Det
som er den store utfordringen ved en slik opptrapping, er
at man også er realistisk framover.
Hva handler dette om? Jo, det handler om å ikke skape
forventninger man ikke kan innfri. Når man både skal klare
å ta høyde for alle økte utgifter i forbindelse med demogra­
fiutviklingen -- altså de økte kostnadene ved befolknings­
utviklingen -- og i tillegg styrke bemanningen i sykehjem,
i skole osv. får man ikke da et troverdighetsproblem? Er det
ikke et spørsmål om hvor mye en kan klare å få til for de
økte utgiftene? Jeg har hørt KS si at det er status quo. Er
SV enig i at det ikke er ytterligere opptrapping -- man kan
ikke få til nye ting -- og at det er status quo for neste år?
Rolf Reikvam (SV) [11:09:18]: Hvis vi ser på det
som ligger i proposisjonen nå, er jeg for så vidt enig med
representanten i at det stort sett er status quo. Det er noen
små forbedringer for å kompensere for økte kostnader
som et resultat av økte utgifter, som en konsekvens av
endret befolkningssammensetning osv. Det er for så vidt
korrekt nok, men så regner noen av oss med at den økono­
miske veksten vil fortsette inn i 2008.
Jeg tror det er god grunn til å regne med en forholdsvis
sterk skattevekst også i 2008, sammenliknet med 2007.
Jeg er helt sikker på at det ligger en forholdsvis sterk vekst
for kommunesektoren i dette budsjettet, ved at vi kombi­
nerer økt skattevekst som en konsekvens av økonomisk
vekst og at staten gjennom sine overføringer kompenserer
for økte utgifter, som er et resultat av økte kostnader for
kommunene.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Bjørg Tørresdal (KrF) [11:10:35]: Regjeringen vars­
ler i kommuneproposisjonen for 2008 at den vil viderefø­
re et høyt nivå på overføringene til kommunene. Men Re­
gjeringen trapper ikke ytterligere opp. Det legges opp til
en økning på mellom 1,5 og 1,75 milliarder kr i de frie
inntektene. Det er ikke mer midler enn det som er strengt
tatt nødvendig for å ivareta de økte behov som følge av
demografiutviklingen, som flere i dag har vært inne på.
Det blir flere eldre og flere elever i videregående skole. I
tillegg kommer det utgifter til bl.a. NAV­reformen og
kommunale råd for funksjonshemmede.
Dette er en videreføring av dagens nivå, ikke en opp­
trapping, slik vi har blitt forespeilet. Dersom Regjeringen
skal realisere den uttalte målsetting om å få til totalt 2 000
flere årsverk innen pleie og omsorg, vil kommuneøkono­
mien bli trangere til neste år. Når det er sagt, er Kristelig
Folkeparti glad for hver eneste krone som overføres til
kommunene. I vårt alternative budsjett for 2008 vil vi leg­
ge oss på minst samme nivå som regjeringspartiene.
Kommunene er den viktigste leverandøren av grunn­
leggende velferdstjenester i samfunnet. Handlefrihet og
forutsigbarhet er viktig hvis kommunene skal kunne leve­
re best mulig til innbyggerne. Det er viktig at staten styrer
mest gjennom rammer og minst mulig gjennom øremer­
kinger. Da styrkes handlefriheten og lokaldemokratiet.
Da viser vi at vi har tillit til at våre lokalpolitikere, f.eks.
i Sandnes og Gjesdal, kan ta gode beslutninger og priori­
tere akkurat like godt som oss som sitter sentralt i Oslo.
Jeg vil minne regjeringspartiene om at kommunenes øko­
nomi har forbedret seg årlig fra 2004. Det ser ut til at re­
gjeringspartiene, med få unntak, konsekvent starter histo­
rieskrivingen fra 2006 og gir et feilaktig bilde av årsaken
til forbedringen i kommunenes økonomi.
Det må være et samsvar mellom de oppgavene og de
forventningene som blir pålagt kommunene, og de midle­
ne som blir overført fra staten til kommunene. Jeg konsta­
terer at Regjeringen ennå ikke har fremmet den langsikti­
ge og forpliktende opptrappingsplanen som ble lovet.
Kanskje statsråden kan svare på hvor det blir av den?
Det er også nødvendig at vi ikke kun fokuserer på å øke
antall stillinger. Vi trenger strategier for hvordan vi skal
klare å rekruttere ny kvalifisert arbeidskraft, både innen­
for eldreomsorgen og innenfor skole­ og barnehagesekto­
ren. Vi trenger arbeidsinnvandring, og da må vi ikke nøle
med å fremme en politikk som fremmer arbeidsinnvand­
ring.
Regjeringen foreslår en ny og bedre finansieringsmo­
dell for ressurskrevende tjenester fra 2008, slik Kristelig
Folkeparti har gjort i sitt alternative budsjett for innevæ­
rende år. Ordningen styrkes med 425 mill. kr. Det er bra.
Kommunenes egenandel reduseres altså fra 30 til 15 pst.
Dette er gledelig, og noe som en samlet kommunalkomite
i Stortinget har etterlyst. Det blir også foreslått å endre re­
gelverket for toppfinansieringsordningen for ressurskre­
vende tjenester, slik at det bosettingsstimulerende særtil­
skuddet som gis for enkelte flyktninger med alvorlige
funksjonshemninger eller adferdsvansker, ikke skal trek­
kes fra ved utmåling av tilskudd. Det handler om de flykt­
ningene ingen vil bosette. Dette tilskuddet tilsvarer inntil
700 000 kr pr. bruker pr. år i inntil fem år. Kristelig Folke­
parti er glad for en slik ordning, som vil kunne stimulere

2007
3564 13. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2008 (kommuneproposisjonen)
til raskere bosetting av denne vanskelige og sårbare grup­
pe flyktninger.
Statsråden har sikkert merket seg de siste ukers uro
rundt dagens finansieringsordning for norskopplæring for
innvandrere. Jeg er tilfreds med at flertallet i komiteen,
alle unntatt Fremskrittspartiet, mener at det er viktig at det
blir gitt god, tilpasset norskopplæring, og i merknader ber
Regjeringen gjennomgå dagens finansieringsordning, slik
at alle sider ved ordningen blir evaluert. Dersom vi virke­
lig mener at norskopplæring for innvandrere er en forut­
setning for god integrering, må vi sørge for at denne ord­
ningen blir bedre og ikke dårligere i tiden som kommer.
Til slutt vil jeg vise til innstillingen og ta opp det for­
slaget Kristelig Folkeparti er med på.
Presidenten: Representanten Bjørg Tørresdal har tatt
opp det forslaget hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Inger Løite (A) [11:15:19]: Kristelig Folkeparti har
sammen med Høyre og Venstre en merknad som sier at
staten bør styre gjennom rammer, da styrkes handlefrihe­
ten og lokaldemokratiet. Kristelig Folkeparti støtter også
regjeringspartiene i hovedgrepene når det gjelder å inn­
lemme øremerkede tilskudd. Barnehagene med sine mil­
liarder av kroner kan innlemmes, men tilskuddet til sam­
livstiltak med snaue 10 mill. kr skal ikke legges i ramme­
tilskuddet, ifølge Kristelig Folkeparti.
Kan representanten Tørresdal fortelle hvorfor Kristelig
Folkeparti har så liten tillit til lokalpolitikerne på dette
området, og hvilke prinsipp som ligger til grunn for at de
fraviker rammetilskuddet?
Bjørg Tørresdal (KrF) [11:16:09]: Ja, det vil Kriste­
lig Folkeparti gjerne svare på.
Kristelig Folkeparti er også med på en merknad,
sammen med regjeringspartiene, om at når det gjelder nye
ordninger, er det viktig å øremerke til en har kommet godt
i gang med dem, til de er oppe og går og er blitt innført i
alle kommuner. Samlivskurs er et prøveprosjekt i enkelt­
kommuner i Norge. Når vi har kommet så langt at vi har
tilbud om samlivskurs i alle kommuner, ønsker vi å inn­
lemme det i rammene. Dette er på prosjektstadiet forelø­
pig. Vi ønsker det i alle kommuner, og så går vi for en
rammefinansiering.
Per­Willy Amundsen (FrP) [11:16:54]: Kristelig
Folkepartis resonnement rundt arbeidsinnvandring må
åpenbart hvile på en tankekortslutning. Man legger til
grunn en situasjon hvor antall eldre i befolkningen vil
øke, og slik vil det forbli på langt sikt, en situasjon hvor
den demografiske sammensetningen i Norge vil endres og
forbli slik stabilt. Det betyr at hvis man skal bruke ar­
beidsinnvandring for å bøte på disse utfordringene, vil det
være en arbeidsinnvandring man må gjenta gang på gang
på gang, og dermed øker også behovet, når disse mennes­
kene blir eldre, for ytterligere tjenester i deres eldre tilvæ­
relse.
Man kan ikke bygge løsningene på arbeidsinnvandring
her. Man må ta konsekvensen av helheten i økonomien,
og så må man ikke minst bruke markedet og bruke prisin­
gen av disse tjenestene for å få rekruttert flere inn i om­
sorgsyrket.
Da er spørsmålet: Er det slik at Kristelig Folkeparti
ønsker å presse lønningene til sykepleiere og hjelpeplei­
ere? Er det ikke slik at ved å øke arbeidsinnvandringen av
hjelpepleiere og sykepleiere, vil det de facto holde lønns­
nivået nede?
Bjørg Tørresdal (KrF) [11:18:08]: Jeg vil bare gjen­
ta at det ikke bare er Kristelig Folkeparti, men også NHO
og de fleste politiske partier i denne sal som ser at vi har
behov for arbeidsinnvandring for å møte utfordringene
med den demografiutviklingen vi har i landet vårt.
For at det skal være nok folk både i privat næringsliv
og i offentlig velferd, har vi behov for flere som kan være
med og bidra til å bygge landet vårt videre. Derfor legger
vi opp til en offensiv politikk for å tiltrekke oss arbeids­
kraft, gjerne ung arbeidskraft. Det vil imøtekomme en del
av det som representanten var inne på. Derfor har Kriste­
lig Folkeparti foreslått i en sak senere i dag at vi gir uten­
landske studenter som studerer i Norge, en mulighet til å
få arbeidstillatelse i inntil fem år i forbindelse med studi­
ene. Da vil de bli ytterligere kvalifisert før de reiser hjem,
og de vil kunne bidra med arbeidskraft til landet vårt.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:19:08]: I kommu­
neproposisjonen for fire år siden kom ordningen med
kompensasjon for ressurskrevende brukere. Så svekket
den forrige regjeringen ordningen da de gikk av, og nå ret­
ter vi opp, slik at ordningen blir sterkere enn den var tid­
ligere. Vi legger inn 425 mill. kr. Det gir mer frie midler.
Det må du ta med i historieskrivingen din når du sier at det
ikke blir mer i frie midler til kommunesektoren.
Så vil jeg komme med en liten korreksjon til til histo­
rieskrivingen til Kristelig Folkeparti, og jeg vil lese orde­
ne fra Kristelig Folkepartis egen ordfører i Tysnes:
«Eg har store problem med å forsvara mykje av det
regjeringa driv på med. Ein kan ikkje halda fram som
ordførar når ein ikkje kan forsvara si eiga regjering.»
Han sa videre:
«Distriktspolitikken, samferdselspolitikken og alt
som er knytt til kommuneøkonomien gjer meg ille til
mote.»
Mener representanten Tørresdal at Kristelig Folkepar­
tis egne ordførere gav et vrengebilde av situasjonen da
dere hadde makten, eller mener representanten Tørresdal
nå at de gav et rett bilde, at det er bra at det har skjedd en
endring i kommuneøkonomien, og at det igjen er mulig å
drive en god omsorg og få en god skolepolitikk rundt om­
kring i hele landet?
Presidenten: All tale skal rettes til presidenten.
Bjørg Tørresdal (KrF) [11:20:21]: Først må jeg si at
situasjonen i 2003, altså for fire år siden, var mye vanske­
ligere for kommunesektoren. Det var lavere skatteinn­

13. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2008 (kommuneproposisjonen)
3565
2007
gang, det var høyere pensjonskostnader -- det var totalt
sett en vanskeligere situasjon, og det var behov for en
opptrapping. Der er Kristelig Folkeparti helt enig med
ordføreren i at det var uholdbart dersom en ikke fikk en
opptrapping av kommuneøkonomien. En vet at denne ne­
gative trenden snudde i 2004, og Kristelig Folkeparti er
meget glad for at en både har økt rammene og har latt
kommunene beholde det meste av den økte skatteinngan­
gen. Jeg er helt enig i at situasjonen var uholdbar i mange
kommuner, og at det ikke nødvendigvis var den største
forståelse for dette på sentralt hold. Kristelig Folkeparti
har blitt veldig oppmerksom på situasjonen ute i norske
kommuner og er glad for at den nå er endret.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Vera Lysklætt (V) [11:21:30]: Jeg vil få starte med å
rose Regjeringen for tre ting i denne proposisjonen. Det er
toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester,
plan for innlemming av øremerkede tilskudd og viderefø­
ring av konsultasjonsordningen med KS, som forrige re­
gjering innførte.
Særlig toppfinansieringsordningen for ressurskreven­
de tjenester fortjener ros. Det er viktig å møte disse bru­
kerne med alternativer og særlig tilrettelagte tjenester.
Altfor mange har i dag institusjon som eneste alternativ.
Mange unge som ikke burde være der, er å finne i en al­
dersinstitusjon. Jeg er glad for at Regjeringen så at det
gikk i feil retning i fjor, og nå retter opp med å ta et langt
steg i riktig retning.
Når det gjelder det økonomiske opplegget for kommu­
nesektoren i 2008, følger Venstre Regjeringens opplegg
langt på vei, men vi er litt uenig i hvordan kommunene
skal få inntektene. Venstre ønsker å beholde en selskaps­
skattesats på 4,25 pst. Det betyr omtrent 1 milliard kr mer
til kommunene. I tillegg vil vi at kommunene skal få stør­
re frihet til å fastsette sin egen skattøre. Vi vil med andre
ord la kommunene få beholde mer av sine egne skatteinn­
tekter og trekke inn mindre i statskassen for å gjøre kom­
munene til statsfilialer.
En annen bekymring er den raske veksten i offentlig
sektor, som er med på å presse den totale økonomiske si­
tuasjonen. Rentenivået stiger gradvis og påfører kommu­
nesektoren gradvis økte utgifter, samtidig som vi vet at en
sterk økonomisk vekst også virker sentraliserende.
Det som Venstre er minst fornøyd med i Regjeringens
opplegg, er satsingen på klimareduksjoner og miljø i
kommunesektoren. De såkalte grønne energikommunene,
som Regjeringen har presentert et opplegg for, vil i svært
liten grad kunne bidra til å ta ut potensialet på 15 pst. re­
duksjon i klimautslippene i Norge, noe kommunene fak­
tisk kan bidra med. 14 av 431 kommuner monner lite i na­
sjonal sammenheng.
Venstre ønsker en sterkere satsing på kommunesekto­
ren som miljø­ og klimapådriver og har satt av 100 mill.
kr til en slik satsing allerede i vårt forslag til revidert na­
sjonalbudsjett for 2007. Det trengs en systematisk dugnad
for å få vedtatt klimaplaner i alle kommuner og å få satt i
gang tiltak. Det er i seg selv en utfordring, da mange av
kommunene mangler stillinger som jobber med miljøtil­
tak.
Vi fremmer også et forslag om å gjøre kommunene til
førstelinjetjeneste for miljøinformasjon. Når flesteparten
av norske kommuner i dag ikke har en egen stilling som
jobber med miljøspørsmål, blir lite informasjon samlet og
tilrettelagt for innbyggerne. Dette er et paradoks, når vi
vet at vi har ansvaret for bl.a. vann, avløp, renovasjon,
arealbruk, transportplanlegging, og altså rår over utslipp
og virkemidler som har et potensial til å bidra til å reduse­
re norske klimautslipp med 15 pst.
Venstre savner også en oppfølging av lokaldemokrati­
kommisjonen. Vi mener at kommuneproposisjonen egner
seg som en årlig statusrapport for lokaldemokratiet, en
slags rikets demokratitilstand. En liten start kan vi si det
er når et eget prosjekt om rekruttering av kvinner til lokal­
politikken er nevnt i proposisjonen. Men vi trenger også å
nevne status over innvandrere som engasjerer seg i poli­
tikk, hvordan det er med barn og unges deltakelse, hvor
mange innbyggerinitiativ som er tatt det siste året, og hvor
mange lokale folkeavstemninger vi har hatt det siste året.
Vi ser også en stadig økende tendens til etablering av in­
terkommunale selskaper, og slik et mer indirekte demo­
krati.
En stor utfordring for Regjeringen er flyttestrømmen
som pågår fra den nordlige landsdelen og indre deler av
Østlandet. Dette skaper store utfordringer for kommune­
sektoren i disse delene av landet, ikke minst innen pleie
og omsorg. Indirekte får disse kommunene også utford­
ringer knyttet til skatteinngang, fordi det private nærings­
livet, særlig småbedriftene, blir rammet av knapp tilgang
på arbeidskraft. Spesielt i Nord­Norge er offentlig sektor
i ferd med å få store rekrutteringsproblemer. Å dempe
flyttestrømmer er en av utfordringene, en annen er å legge
til rette for økt arbeidsinnvandring.
Vi beklager at regjeringspartiene ikke ville ta denne
diskusjonen i forbindelse med Dokument nr. 8:32­forsla­
get om arbeidsinnvandring, representantforslaget fra
Høyre. Et av forslagene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre går på et såkalt nabolandvisum. Venstre ønsker å
få utredet en såkalt pomorsone mellom Finnmark og Mur­
mansk, som kan være en av flere mulige avgrensninger.
En slik sone kan framstå som en viktig arena for samar­
beid mellom norske og russiske interesser og for utveks­
ling av arbeidskraft.
Jeg tar herved opp Venstres forslag.
Presidenten: Representanten Vera Lysklætt har tatt
opp de forslagene hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Tore Hagebakken (A) [11:27:02]: Aller først: Takk
til representanten Vera Lysklætt for honnør til Regjerin­
gen for det som har skjedd når det gjelder ressurskrevende
tjenester.
Dernest vil jeg spørre representanten Lysklætt om det
var vondt å være medlem i Venstre og sitte i regjering og
avslutte regjeringskarrieren med kraftige kutt i nettopp
denne ordningen. Ettersom det snart nærmer seg to år si­

2007
3566 13. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2008 (kommuneproposisjonen)
den Venstre gikk ut av regjering, er det nærliggende å
spørre Venstre, som jeg vet er gode på bunnen når det gjel­
der fellesskapsløsninger og å sikre velferden: Er tiden
snart inne for endelig å bryte med høyresiden og finne seg
bedre og kanskje mer nærliggende politiske venner?
Vera Lysklætt (V) [11:27:51]: Jeg takker for spørs­
målet. Jeg vet at representanten Hagebakken prisverdig
har vært veldig opptatt av denne ordningen med ressurs­
krevende tjenester.
Det virker som det er bred enighet om at ingen partier
har god samvittighet for vedtaket i 2005, heller ikke regje­
ringspartiene, som i tillegg til å være med på å redusere
kompensasjonen også har hevet innslagspunktet for refu­
sjon i 2007. Desto mer gledelig er det at Regjeringen for
2008 foreslår en modell der refusjonsgraden økes til
85 pst. I tillegg legges det opp til å forenkle modellen og
gi økt forutsigbarhet for kommunene.
Som jeg sa i mitt innlegg, fortjener Regjeringen ros for
dette initiativet. Venstre støtter fullt og helt opp om å pri­
oritere dem som trenger det mest.
G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:28:58]: Jeg deler
representanten Lysklætts bekymringer for flyttestrømmer,
at noen kommuner på grunn av skatteinngang får en dår­
ligere mulighet til å ha et godt tjenestetilbud enn andre
kommuner. Derfor ønsker vi omfordeling. Så jeg deler de
vurderingene.
Men det som da undrer meg, er at når representanten
Lysklætt kommer med den betenkningen i sitt innlegg,
fremmer hun i samme innstilling et forslag som vil ha ak­
kurat motsatt effekt av det Lysklætt snakker for, nettopp
at kommunenes andel av selskapsskatten skal økes til
4,25 pst., når vi vet hvilket utslag det vil gi. Det vil føre til
at nesten all vekst i kommunal sektor kommer til de store
byene med høy skatteinngang og store bedrifter, og ingen
vekst kommer f.eks. til store deler av Finnmark, Hedmark
og andre områder der det ikke er så sterkt næringsgrunn­
lag.
Er det ikke da en inkonsekvens når representanten Lys­
klætt snakker for de skattesvake kommunene i første om­
gang, og for distriktene i annen omgang, men senere i dag
kommer til å stemme for et forslag som gir de samme
kommunene mindre inntekter? Så jeg oppfordrer Venstre
til å skifte standpunkt i løpet av dagen.
Vera Lysklætt (V) [11:30:08]: Venstre ønsker å be­
holde en selskapsskattsats på 4,25 pst. Det vil bety 1 mil­
liard mer til kommunene. I tillegg vil vi at kommunene
skal få større frihet til å fastsette sin egen skattøre.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Statsråd Åslaug Haga [11:30:49]: Regjeringspartie­
nes mål er at Kommune­Norge skal skinne, og at folke­
valgte og ansatte i kommunene skal rette ryggen. Så kan
en jo sjølsagt spørre om hvorfor det er så viktig. Jo, vi me­
ner at det er viktig, fordi norske kommuner som system er
helt geniale. Ansatte og folkevalgte i kommunene gir folk
de viktigste tjenestene i hverdagen. Kommunene er den
demokratiske arenaen som vi har nærmest folk, og kom­
munene er en motor i samfunnsutviklingen lokalt. Det er
helheten i oppgaveporteføljen som gjør kommunene til
geniale instrumenter for å dyrke fellesskapet og felles­
skapsløsningene. Dette helhetlige systemet legger til rette
for nærhet, for åpenhet, for kloke prioriteringer og god
ressursutnyttelse. Jeg registrerer at noen argumenterer for
mer øremerking og stykkprisfinansiering. Vel, da ødeleg­
ger man nettopp det geniale i dette systemet.
For at kommunene skal fylle sine funksjoner og oppfat­
tes som geniale av innbyggerne, må de ha et solid økono­
misk fundament. Styrking av kommuneøkonomien har
vært helt sentralt for å realisere Regjeringas visjoner om
hva kommunene skal være for landets innbyggere. Fra
2005 til 2008 vil realveksten i kommunesektorens inntekter
bli om lag 20 milliarder kr. I tillegg vet vi at det er 6 milli­
arder kr i 2006 som følge av ekstraordinære skatteinntekter.
Det er gledelig at satsingen på kommunesektoren alle­
rede har gitt resultater i form av bedre tjenester til innbyg­
gerne. 21 900 flere barn fikk barnehageplass i 2005 og
2006. Det ble til sammen 5 800 nye årsverk i pleie­ og
omsorgssektoren i 2005 og 2006, og målet om 10 000 nye
årsverk i løpet av stortingsperioden er faktisk snart nådd.
Den gode utviklingen fortsetter i 2007. Tall fra Statistisk
sentralbyrå indikerer en vesentlig økning i kommunenes
tjenester fra første kvartal 2006 til første kvartal 2007.
Som det framgår av stortingsproposisjonen, er det i 2008
rom for 2 000 nye årsverk i pleie­ og omsorgstjenesten,
fortsatt satsing på barnehager og psykiatri og tiltak innen­
for skolen. Regjeringa styrker kommunesektorens frie
inntekter med mellom 2,6 og 2,9 milliarder kr sammen­
liknet med statsbudsjettet for 2007. Det er disse tallene
som gir uttrykk for det økte handlingsrommet kommune­
ne har i 2008. Innenfor dette ligger det en styrking av
toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester
med 425 mill. kr.
I forbindelse med behandlingen av fjorårets budsjett sa
jeg at min dårligste samvittighet var at vi ikke greide å få
på plass en ny og forbedret ordning for ressurskrevende
tjenester. Jeg er glad for at vi nå har en ny ordning på
plass, en ordning som skaper større forutsigbarhet for
kommunene, og som dermed også gir grunnlag for bedre
tjenester til dem som har behov for denne formen for tje­
nester.
Nå har vi i løpet av to år -- og vi går inn i det tredje med
styrking av kommuneøkonomien -- greid å skape et øko­
nomisk fundament som gjør det mulig for kommunene å
ivareta samfunnsutviklerrollen på en bedre måte. Det er
først og fremst de forventningene vi har til kommunene
nå. Ja, vi skal fortsette å styrke de grunnleggende tjenes­
tene som kommunene har ansvar for, men vi ser også fram
til at kommunene i større grad tar tak i næringsutvikling,
systematiserer arbeidet med frivillig sektor, styrker kul­
turarbeidet ytterligere, får energi­ og miljøplaner på plass,
tar tak i stedsutvikling osv.

13. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2008 (kommuneproposisjonen)
3567
2007
Det er gledelig å kunne få lov til å presentere et opp­
legg for kommuneøkonomien til neste år som vil gi økt
optimisme, og som vil gi mange nye muligheter.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ib Thomsen (FrP) [11:36:08]: Jeg skal ikke spørre
om hvorfor Regjeringen nå har sett lyset vedrørende fi­
nansieringen av ressurskrevende tjenester, men jeg skal
spørre om hva statsråden mener om ordføreren fra Skip­
tvet som skal på sydentur med 16 elitekommunepolitikere
fra sin egen kommune, som bonus for en godt utført jobb
i kommunestyreperioden.
Det er ikke bare eldreomsorgen eller skoletilbudet som
ikke skinner, det skinner heller ikke av barnehagekøer,
vedlikeholdet i kommunen eller vedlikeholdet av kommu­
nale veier. Hva tenker statsråden når men leser om slikt?
Hvilke signaler mener statsråden det sender når man bru­
ker kommunale midler på en slik måte? Og er ikke stats­
råden bekymret for alle de uløste oppgavene som finnes i
kommunal sektor, når vi ser et slik pengebruk i enkelte
kommuner?
Statsråd Åslaug Haga [11:37:15]: Jeg uttaler meg
aldri om enkelttilfeller i kommunene, ei heller i denne sa­
ken.
Det jeg har behov for å si, er at jeg er levende opptatt
av at kommunene bruker de økte ressursene de nå har fått,
på en god måte. Hvis man velger å gi bonuser, eller man
velger å bruke penger på andre måter som folk er i tvil om
er riktig, ja, da blir det jo viktig at folk bruker stemmeret­
ten sin til høsten og sier fra om hva de mener. Det er det
systemet vi har i Norge: Vi kan sette inn nye lokalpoliti­
kere hvis vi mener at de sittende gjør ukloke ting.
Mitt utgangspunkt er at kommunene skal forvalte sitt
pund på en måte som ivaretar innbyggerne på best mulig
vis.
Bent Høie (H) [11:38:33]: Statsråden sa i sitt innlegg
at vi nå har hatt to år med vekst i kommunenes økonomi
og er på vei inn i det tredje. Igjen velger statsråden å se
bort fra sine egne dokumenter som viser de hyggelige tal­
lene. Det bør være hyggelige tall for en statsråd som har
ansvar for kommunesektoren, at veksten i kommunenes
inntekter ikke bare er to år gammel, men faktisk fire år
gammel. Det er ganske rart at statsråden ikke velger å gi
en korrekt framstilling, som en av og til er nødt til å gjøre
når en blir konfrontert med konkrete spørsmål og da også
refererer til sitt eget tekniske beregningsutvalg.
Nå er det jo slik at statsråden og jeg har møttes i denne
salen nå jevnlig i to år for å diskutere hvordan utviklingen
i kommunenes økonomi har vært. Mange vil gjerne hevde
at vi bør slutte å møtes på denne måten! Jeg vil komme
med en utstrakt hånd, fordi representanten Rolf Reikvam
i dag hadde et innlegg som etter min oppfatning gav en
realistisk framstilling av situasjonen. Var det noe i det inn­
legget som statsråden var uenig i?
Statsråd Åslaug Haga [11:39:43]: Jeg treffer gjerne
representanten Høie i ulike settinger, jeg, for å diskutere
kommuneøkonomi og andre ting!
Det er ingen tvil om at vi igjen legger fram et godt opp­
legg for kommunene. Det er vi stolt av, og det er vi glad
for å kunne gjøre.
Jeg synes ikke det er riktig at jeg kommenterer enkelt­
innlegg fra regjeringssidens representanter, men det jeg
synes det har blitt lagt for lite vekt på i denne diskusjonen
når man snakker om de frie inntektene til neste år, er det
handlingsrommet som kommunene får ved at vi har styr­
ket ordningen for ressurskrevende tjenester med 425 mill.
kr. Det bidrar til en bedre ordning, og det er også en ord­
ning som øker handlingsrommet for kommunene.
Det er besynderlig at Høyre holder på med alle tallene
sine. Dra en tur ut i kommunene, snakk med ordførere,
snakk med rådmenn -- da vil man få bekreftet at det er en
helt ny verden ute i Kommune­Norge, det er en helt annen
optimisme å spore enn det var under det forrige regimet.
Bjørg Tørresdal (KrF) [11:41:03]: Når det gjelder
fordelingen av selskapsskatten for 2008, var det lagt opp
til en endring i beregningsmåten som førte til store utslag
for enkeltkommuner. Denne endringen var ikke omtalt i
proposisjonen, og komiteen har nå bedt Regjeringen kom­
me tilbake til denne saken i forbindelse med statsbudsjet­
tet for 2008 til høsten.
Mitt spørsmål til statsråden blir: Er det ikke viktig at
denne type beregningsendringer, som kan føre til endrin­
ger i kommunenes inntekter på opp til 180 mill. kr, blir
omtalt og blir gjenstand for politisk debatt i denne sal?
Statstråd Åslaug Haga [11:41:46]: Jeg er opptatt av
å gi korrekt og fyllestgjørende informasjon til Stortinget.
Jeg opplever ikke at det er stilt spørsmål ved det i denne
saken.
Det vi snakker om, er tekniske endringer som gjøres i
underliggende organer i Finansdepartementet. Nå har
Stortinget bedt om å få en ytterligere redegjørelse for dis­
se tekniske endringene som er gjort i et underliggende or­
gan til Finansdepartementet, og det skal sjølsagt bli tilstilt
Stortinget.
Åge Starheim (FrP) [11:42:29]: Kommunane ligg
dårleg an om rentene fortset å auke, seier KS. Ifølgje
sjefsøkonom Per Richard Johansen i KS har kommunane
tapt 600 mill. kr på ei renteauke på 1 prosentpoeng. Årsa­
ka til at renteendringa no slår langt verre ut for kommu­
nane, er m.a. at kommunanes gjeld er langt større enn tid­
legare. Samtidig er fordringane som gjev renteinntekter,
omtrent like store som før. Det står ikkje noko særleg meir
i banken enn tidlegare, og dermed vil vidare renteauke slå
hardt ut.
Bekymrar det ikkje statsråden at vi kan risikere at
kommunane ikkje vil få den hevinga av fridomen som det
blir lagt opp til om rentene fortset å auke i den grad som
også finansministeren har førespegla?

2007
3568 13. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2008 (kommuneproposisjonen)
Statsråd Åslaug Haga [11:43:32]: Vi skal glede oss
over at norsk økonomi går godt. Det gir økte inntekter til
kommunene. Men det er også slik at vi er i en situasjon i
norsk økonomi hvor presset er stort. Som sentralbanksje­
fen har varslet over lang tid, må vi være innstilt på at vi vil
få en viss renteøkning i små og ikke så hyppige skritt.
Regjeringa fører en ansvarlig økonomisk politikk. Vi
er opptatt av at vi ikke kan føre mer ressurser inn i økono­
mien enn at vi holder renten i sjakk, i motsetning til hva
Fremskrittspartiet mener at man kan, nemlig at det ikke er
noen grenser for hvilke ressurser man kan føre inn i øko­
nomien. Med Fremskrittspartiets opplegg ville vi ha ga­
ranti for en rask renteoppgang. Vårt opplegg, som er et
ansvarlig opplegg, gjør at vi må forvente en slik utvikling
som sentralbanksjefen har varslet.
Bjørg Tørresdal (KrF) [11:44:58]: Jeg vil gjerne be­
nytte anledningen til å spørre litt mer om fordeling av sel­
skapsskatt for 2008, som jeg stilte spørsmål om i stad. Da
svarte statsråden at underliggende etater hadde gjort en
teknisk endring. Men denne endringen er jo ganske om­
fattende. Det er snakk om at konsekvensen for Stavanger
kommune kunne bli 180 mill. kr dersom man gjør denne
endringen. Er det ikke betenkelig at underliggende direk­
torater til Finansdepartementet, som Skattedirektoratet,
gjør slike beregningsendringer uten at det har vært gitt
signaler om det fra politisk hold?
Statsråd Åslaug Haga [11:45:35]: Her er utgangs­
punktet at man legger til rette for en mer korrekt håndte­
ring av selskapsskatten. Det er jeg sjølsagt opptatt av at vi
skal gjøre. Så kommer vi tilbake til Stortinget med en full
orientering om dette når vi har fått den tilstrekkelige in­
formasjonen fra underliggende organer.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.
Tore Hagebakken (A) [11:46:21]: Det har vært mye
oppmerksomhet rundt denne toppfinansieringsordningen
for ressurskrevende tjenester. Det er bra, for nå blir det en
langt bedre og ikke minst en langt mer rettferdig ordning.
Dette betyr svært mye for mange av landets kommuner.
Likevel vet vi at noen kommuner fortsatt vil oppleve at
kostnadene på dette området er høye, og kostnadene er
krevende med hensyn til tjenestetilbudet for øvrig. Jeg vil
bare si litt om dette, slik at de kommunene dette gjelder,
skal være klar over at vi kjenner til utfordringene som lig­
ger her.
Dette gjelder særlig kommuner, ofte mindre kommu­
ner, med mange brukere i forhold til folketallet. Det betyr
at det blir mange egenandeler å dekke før toppfinan­
sieringsordningen slår inn for hver enkelt bruker. Så vi
mener at her må man kunne tildele skjønnsmidler for å
rette opp situasjonen for disse kommunene, noe som også
sies både av Regjeringen i proposisjonen og av flertallet i
innstillingen.
Ellers er jeg glad for at det gjøres viktige grep for at
kommunene skal ta imot flere flyktninger med store res­
sursbehov. For at det skal bli lettere for kommunene å
kunne gjøre det, går vi inn for at kommunene skal få be­
holde det bosettingsstimulerende særtilskuddet, samtidig
som man får full uttelling i toppfinansieringsordningen.
Det representerer en betydelig bedring på mange hundre
tusen kroner, kanskje opp mot en million kroner pr. bru­
ker når man ser hele endringen av systemet vårt her i
sammenheng. Dermed har jeg forventninger om at langt
flere, helst alle, i denne kategorien nå kommer ut av asyl­
mottak og over i bosetting. For er det noen som virkelig
trenger å få raskere bosetting, så er det denne gruppen.
Dette krever et samarbeid mellom staten og kommunene,
men med det vi nå har gjort, tar staten et større finansielt
ansvar.
Videre bør man merke seg at vi i innstillingen ber Re­
gjeringen vurdere endringer i regelverket med bakgrunn i
at enkeltpersoner i dag faller ut av toppfinansieringsord­
ningen ved fylte 67 år. Dagens regler kan ha noen uheldi­
ge konsekvenser, og i påvente av en ønsket endring her,
sier vi at skjønnsrammer også på dette området kan bru­
kes for å kompensere kommuner som kommer dårlig ut,
eller som møter økte kostnader av en viss størrelse i denne
sammenhengen.
Så må jeg si noe om det som jeg velger å kalle for «po­
pulismemilliarden» fra Fremskrittspartiet. Etter at den
rød­grønne regjeringen har styrket kommuneøkonomien
og vil fortsette med det, slik at vi i 2008 ligger nesten
20 milliarder kr over det som var nivået i 2005, kommer
altså Fremskrittspartiet og sier at de går inn for en milliard
kroner mer. Og når man da kjenner Fremskrittspartiets
fortid når det gjelder kommuneøkonomi, framstår det som
en renspikket taktisk manøver noen måneder før kommu­
nevalget. Dessuten er det i høy grad et spørsmål om Frem­
skrittspartiet i sum i det hele tatt er i nærheten av å bedre
kommunenes situasjon. Jeg mener klart nei. Jeg tenker på
mitt eget fylke: Hvordan ville det se ut i kommuner i Val­
dres og Gudbrandsdalen med Fremskrittspartiets land­
brukspolitikk? Vi ville hatt en kraftig avfolking av distrik­
tene over hele landet, med tilsvarende fortetting, press­
problemer og kapasitetsmangel i større byer. Sett i lys av
at Fremskrittspartiet vil tilnærmet rasere norsk landbruk
samt gjennomføre kraftig kutt i statlige distriktspolitiske
virkemidler, så er Fremskrittspartiets påslag til kommune­
ne, for øvrig fremmet i trygg forvissning om at det ikke vil
bli vedtatt, langt fra imponerende.
Når det så gjelder Høyres linje i kommunepolitikken,
er det ikke så helt lett å få tak i den. Selv om de står
sammen med Fremskrittspartiet i mye, er det noe som
også kan virke forholdsvis snilt og greit. Høyre er sterkt
opptatt av skattøren. Høyre har aldri vært kjent for å være
opptatt av fordelingspolitikk, og vi ser av og til til fulle
hvordan dette også slår ut i forhold til kommuneøkono­
mien. Man skal vektlegge skatten mer og mer, man skal
legge mer vekt over på selskapsskatt, som om man ikke
skjønner hvor ulike forutsetninger de enkelte kommuner
har for å skaffe seg skatteinntekter. Ved å skape store for­
skjeller mellom kommuner skaper man store forskjeller
mellom folk, og det er en utvikling som vi på ingen måte
ønsker, så her står vi mot hverandre virkelig skarpt --
høyresiden, ikke minst Høyre, på den ene siden, og vi som

13. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2008 (kommuneproposisjonen)
3569
2007
utgjør de rød­grønne, på den andre. Jeg er svært overras­
ket over at Venstre også er på gal side her.
Åge Starheim (FrP) [11:51:53]: I innstillinga til
St.prp. nr. 67 står det m.a.:
«Det er et mål for Regjeringen å styrke lokaldemo­
kratiet. Desentralisering av makt og myndighet gjen­
nom rammefinansiering og rammelovgivning er nød­
vendig for å kunne gi innbyggerne tjenester de er til­
fredse med og for å skape en positiv utvikling i hvert
enkelt lokalsamfunn.»
Det er med litt undring ein les dette og så registrerer at
det største regjeringspartiet, Arbeidarpartiet, røysta imot
grunnlovfesting av det lokale sjølvstyret i Noreg og m.a.
skreiv i merknadene at det etter deira oppfatning vanske­
leg kunne vere påkravd med grunnlovfesting av det lokale
sjølvstyret i Noreg.
I innstillinga til kommuneproposisjonen peikar regje­
ringspartia på at det trengst eit kontinuerleg arbeid med
fornying og effektivisering i alle delar av kommunal sek­
tor. Det vert vist til at ein i forvaltningsreforma legg opp
til vesentlege endringar i arbeidsfordelinga mellom for­
valtningsnivåa, noko som vil få positiv effekt på fornying
og effektivisering av offentleg sektor. Framstegspartiet vil
påstå at resultatet vert det stikk motsette. Etter vårt syn er
det ei forenkling frå dagens system til ein tonivåmodell
med berre stat og kommune som kunne ha gitt den ønskte
effektiviseringa.
Framstegspartiet er skuffa over at omstilling og effek­
tivisering ikkje har tilstrekkeleg merksemd frå Regjeringa
si side. Regjeringa fekk tidleg hausten 2006 mange inn­
spel på gode effektiviserings­ og moderniseringstiltak frå
ei rekkje kommunar. Desse forslaga er ikkje følgde opp,
og Regjeringa har ikkje lagt fram ein samla plan for for­
nying og effektivisering, slik dei lovde.
Framstegspartiet har difor saman med Høgre følgjande
framlegg:
«Stortinget ber Regjeringen redegjøre for konklu­
sjon og fremdrift i prosjektet «Effektivitet og effektivi­
tetsutvikling i kommunesektoren». Det bes videre om
at det legges frem en sak hvor effektiviteten og effekti­
vitetsutviklingen i kommunesektoren kartlegges, og at
det foretas en gjennomgang av de virkemidlene som er
benyttet for å oppnå høy effektivitet og god kvalitet i
kommunesektoren.»
Framstegspartiet er også skuffa over at kommunepro­
posisjonen ikkje nemner utfordringsrett, som er eit veleig­
na verkemiddel for konkurranseutsetjing i kommunal sek­
tor. Vi vil likevel vise til at kommunane har moglegheit til
å innføre utfordringsrett lokalt, og vi ønskjer at Regjerin­
ga utarbeider klare planar for rettleiing til dei kommunane
som ønskjer å sette i gang slike tiltak.
Framstegspartiet vil påpeike at konkurranseutsetjing
ikkje er det same som privatisering, men er eit verkemid­
del for å optimalisere tilbodet til kommunens innbyggja­
rar. For desse er det likegyldig om det er eit privat eller eit
offentleg selskap som vinn ein anbodsrunde, fordi det er
kvaliteten på og omfanget av tenestene som er det avgje­
rande for brukarane.
Etikk er viktig for offentleg sektor. Departementet har
etablert Forum for etikk i kommunesektoren og starta ein
gjennomgang av regelverk av betyding for etiske forhold
i sektoren. Det trengst kontinuerleg fokusering på arbei­
det med å førebyggje og avdekkje uetisk og kriminell åt­
ferd i sektoren. Det trengst gjennomgang og forbetringar
av kontrollrutinar når noko galt vert avdekt. Det er viktig
at det enkelte kommunestyre og fylkesting utøver eit nød­
vendig skjønn når det gjeld å peike ut ordførarar og andre
folkevalde til styreverv i kommunale, interkommunale og
eventuelt andre selskap.
Framstegspartiet meiner at etikk i kommunal sektor i
stor grad dreier seg om korleis sektoren er organisert, og
at openheit, fri konkurranse og like rammevilkår for privat
og offentleg verksemd er avgjerande. Her har Regjeringa
sagt nei til ei rekkje framlegg som ville ha styrkt kontrol­
len med ressursbruken i offentleg sektor. Vi meiner at fel­
les for desse sakene er at Regjeringa ikkje har teke på al­
vor situasjonen i Kommune­Noreg, og ikkje har gitt kom­
munane betre reiskap for å hindre korrupsjon og under­
slag. Er det noko som undergrev folk sin tillit til det
offentlege, er det avsløring av korrupsjon og underslag,
som dessverre av og til kjem fram i media. Det viser seg
svært ofte at dei kommunane der dette skjer, ikkje har
nødvendige og gode nok kontrollsystem som kunne ha
hindra dette, at dei ikkje har kontrollsystem i det heile,
eller lèt igjen auga for det som skjer.
Vi har alle eit stort ansvar for å syte for intern kontroll
og rutinar som sikrar ein god etisk standard innanfor of­
fentleg sektor.
Inger Løite (A) [11:56:43]: Som saksordføreren så rik­
tig sa, har vi fått en ny retning i samfunnsutviklingen og
ikke minst en mye større økonomisk handlefrihet for
Kommune­Norge. Mange kommuner har igjen fått mulig­
het til å styrke de mest grunnleggende og viktigste vel­
ferdstjenestene, som skole, barnehage og eldreomsorg.
Flere har i dag påpekt at ingen fra regjeringspartiene
har sagt noe om eldreomsorg. Jeg vil bruke min taletid til
å si noe om det.
Jeg registrerer at opposisjonen er opptatt av eldreom­
sorg, men de har også en tendens til å svartmale situasjo­
nen. Det finner jeg litt merkelig, når vi vet hvordan de
strupte kommuneøkonomien i sin regjeringstid.
For Arbeiderpartiet har en god og likeverdig eldreom­
sorg alltid vært en av våre viktigste saker. Ennå er vi ikke
i mål, men vi har tatt et krafttak for å øke både kapasiteten
og kvaliteten. Vi er i rute med de 10 000 nye årsverkene,
og veksten i 2006 var på hele 3 900 årsverk, den sterkeste
veksten på mange år. Vi ønsker en eldreomsorg som pre­
ges av trygghet og valgfrihet. Alle bør ha en reell mulig­
het til å velge om de ønsker et tilbud tilrettelagt i hjemmet,
i omsorgsbolig eller på sykehjem. Jeg er glad for at Regje­
ringen har varslet at det kommer et nytt investeringstil­
skudd neste år til å bygge flere sykehjem og omsorgsboli­
ger.
Regjeringens politikk fører fram, uten øremerking av
midler og detaljstyring av kommunene. Men det er selv­
sagt også avgjørende hvem som styrer kommunene. Vi ser

Trykt 6/7 2007
2007
3570 13. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2008 (kommuneproposisjonen)
mange eksempler på det. Jeg hørte av innlegget til repre­
sentanten Ib Thomsen fra Fremskrittspartiet at han var
veldig opptatt av eldreomsorgen. I Oslo sitter Fremskritts­
partiet med eldrebyråden. I en fersk rapport fra Kommu­
nerevisjonen slås det fast at antall sykehjemsplasser i ho­
vedstaden har gått ned, og ventelisten for å få plass har
knapt vært lengre. Er det den valgfriheten Fremskrittspar­
tiet snakker om? Vi vet altså at det er høyresiden som har
styrt Oslo siden 1999. Det skinner dessverre ikke av el­
dreomsorgen i Oslo.
I Arendal har de i år budsjettert med 50 nye stillinger i
omsorgen. Dette kommer i tillegg til de 40 stillingene de
allerede har økt med etter regjeringsskiftet. Det er i Aren­
dal­målestokk en formidabel økning.
Dersom vi skal lykkes med å få en eldreomsorg slik vi
ønsker den, trenger vi mange og dyktige ansatte. En av de
store utfordringene i årene som kommer, vil være mangel
på arbeidskraft. Her er det viktig at kommunene som ar­
beidsgiver gjør det de kan for å mobilisere arbeidskraft­
ressurser. Dette kan gjøres ved å fjerne ufrivillig deltid,
redusere sykefravær og stimulere eldre arbeidstakere til å
stå lenger i arbeid. Alt dette forutsetter et nært og godt
samarbeid mellom kommunen som arbeidsgiver og de an­
satte og deres organisasjoner. Her har de rød­grønne et
stort fortrinn. Vi tror på og ønsker samarbeid med de an­
satte -- og vi kan samarbeide med de ansatte. Samarbeid
om omstilling og fornyelse er et mye bedre virkemiddel
enn høyresidens ensidige kjør om konkurranseutsetting
og privatisering.
Arild Stokkan­Grande (A) [12:01:08]: For en regje­
ring vi har! For en strålende kommunalminister dette lan­
det har i Åslaug Haga!
I denne saken fortsetter Regjeringen sitt prosjekt for
mer velferd og mer fellesskap. Velgerne jaget Bondevik­
regjeringen ut av regjeringskontorene. Og hvorfor gjorde
de det? Jo, de ville ikke ha noe mer av privatisering og
nedbryting av offentlig sektor.
Regjeringens prosjekt handler om å styrke lokaldemo­
kratiet, men vel så viktig: å gi tusenvis av barn barnehage­
plass og gi de eldre en mer verdig og trygg omsorg. Reak­
sjonene fra folk går ikke på at man er uenig i de tiltakene
Regjeringen fremmer, det går snarere på at man skulle
ønske at ting gikk raskere. Det er Regjeringen helt enig i.
Jeg ber opposisjonen merke seg at det er ikke noe folke­
krav å gjeninnsette Bondevik­regjeringen.
Flere partier har den siste uken lagt fram såkalte hand­
lingsplaner for integrering, eller alternative utlendingslo­
ver. Mens disse partiene prater og prater, er Regjeringen i
full gang med å handle, og denne saken vi diskuterer nå,
er nok et bevis på det. Det er nok å nevne økning av inte­
greringstilskuddet, videreføring av forsøk med språkkart­
legging, gratis kjernetid i barnehagen og videreføring av
«Ny sjanse»­programmet. Vi skal bedre finansieringsord­
ningen for norskopplæring til innvandrere, og vi skal sør­
ge for at den blir bedre tilpasset den enkeltes forutsetnin­
ger. Vi skal gi kommuner som har asylmottak, en mer re­
ell kompensasjon for de utgiftene som knyttes til det å
være vertskommune. Vi skal endre regelverket for toppfi­
nansieringsordningen for ressurskrevende tjenester, slik
at det bosettingsstimulerende særtilskuddet for flyktnin­
ger med alvorlige funksjonshemninger eller atferdsvan­
sker ikke skal trekkes fra ved utmåling av tilskudd. Vi kan
ikke akseptere at disse menneskene blir sittende i mottak
i årevis, og dette grepet skal stimulere til raskere bosetting
av denne særskilte gruppen flyktninger.
En annen sak jeg gjerne vil knytte noen kommentarer
til, er bedre samordning av hjelpetiltak for mennesker i
krisesituasjoner. Representantene kan tenke seg å få en te­
lefon om at en søster er drept av sin ektemann foran øyne­
ne på barna deres.
For noen uker siden møtte jeg to kvinner som har opp­
levd dette, da søsteren deres ble drept. En av døtrene fikk
skuddsår i hånden idet hun strekte seg fram for å prøve å
beskytte moren mot å bli skutt. Livet ble over natten
snudd på hodet. Plutselig fikk de ansvar for tre barn. I en
situasjon der de egentlig hadde mer enn nok med å hånd­
tere barnas sorg, sin egen sorg og sjokket, måtte de på
egen hånd lete seg fram i byråkratisk jungel og kjempe
utallige kamper for å klare seg i den nye hverdagen.
Slike opplevelser hører vi dessverre fra flere i lignende
situasjoner. Folk har måttet selge hus, har sagt opp jobben
og kanskje blitt uføre i sånne prosesser. Det er uholdbart.
Jeg mener at når mennesker havner i slike krisesituasjo­
ner, må det offentlige stille opp. Det må umiddelbart være
noen som tar kontakt med de nærmeste pårørende og sier
til dem: Dere er nå i en unntakstilstand, og jeg er her for å
hjelpe dere. Jeg skal ta ansvar for å finne ut av systemet i
forhold til deres behov, slik at dere kan konsentrere dere
om å takle sorgen og komme dere gjennom dette. -- Kall
det gjerne et kriseombud.
Jeg er glad for at komiteen i stor grad er samlet i ønsket
om å be Regjeringen vurdere hvordan hjelpetiltakene for
mennesker i en krisesituasjon kan samordnes bedre i de
enkelte kommunene. Det kan være stor samfunnsøkono­
misk gevinst i dette, og jeg tror det vil være utrolig viktig
for dem det gjelder.
Vi kan aldri gardere oss mot at slike forferdelige hen­
delser skjer, men vi kan bidra til at de menneskene som
blir rammet, ikke får en dobbelt belastning.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Saera Khan (A) [12:06:10]: En av de viktigste utford­
ringene og krevende oppgavene for denne regjeringen er
å utjevne forskjeller i samfunnet. Vi ser tendenser til of­
fentlig fattigdom i Norges største byer. Det er arbeidsle­
dighet, mennesker som lider av psykiske lidelser og dis­
kriminering -- og rusproblemene øker. Dette bør være
høyt prioriterte oppgaver for oss som er ansvarlige politi­
kere.
I Soria Moria­erklæringen ser den rød­grønne regjerin­
gen en sterk og klar sammenheng i sosialpolitikken, hvor
NAV­reformen vil få en sentral rolle, hvor en sosial bolig­
politikk blir viktigere, hvor fattigdomsavskaffelse, habili­
tering og behandlingstiltak for rusmiddelavhengige også
blir en viktig del av sosialpolitikken vår. Innenfor rusom­

3571
13. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2008 (kommuneproposisjonen)
S 2006--2007
2007
(Khan)
sorgen er det behov for å styrke kapasiteten når det gjelder
både forebygging, oppfølging, behandling, omsorg og et­
tervern. Det vil være behov for en rekke nye tiltak, som
lavterskel russentre, arbeidstreningsplasser, botilbud med
bemanning, motiveringsklinikker, oppfølging og oppføl­
gingsstillinger i kommunene. Tiltakene på feltet må også
omfatte behandlings­ og rehabiliteringstiltak i kriminal­
omsorgen og særlige tiltak for barn og kvinner.
God kvalitet i behandlingen av rusmiddelavhengige
krever raskere hjelp og samhandling mellom veldig man­
ge ulike nivåer, inkludert tiltak som reduserer nyrekrutte­
ringen av rusmiddelavhengige. Derfor er fokuset på barn
og unge veldig, veldig nødvendig for å styrke det forebyg­
gende arbeidet.
Vi er spesielt bekymret over at det psykososiale tilbu­
det for barn og unge i kommunene ikke er godt nok ut­
bygd. Det samme gjelder skolehelsetilbudet for barn og
unge. Men i opptrappingsplanen for psykisk helse legges
det nå opp til å få en egen veileder for psykisk helsearbeid
blant barn og unge, og det er vi fornøyd med.
I løpet av 2007 forventes det også at flere boliger blir
ferdigstilt.
Blant mottakerne av kommunale tjenester øker fore­
komsten av psykiske lidelser. Derfor er det utrolig viktig
at vi klarer å utarbeide individuelle tilbud i tråd med dette.
Det er i 2007 satt av 2,8 milliarder kr til drift av slike tje­
nestetilbud. Vi har også orientert om at det snart kommer
en opptrappingsplan for rusfeltet som vil legge et godt
fundament for innsats på dette feltet.
Vi gleder oss over at dette nå er nevnt i kommunepro­
posisjonen (presidenten klubber), og ser fram til at opp­
trappingsplanen for rusfeltet og opptrappingsplanen for
psykisk helse blir fulgt opp.
Presidenten: Presidenten vil oppfordre alle til å re­
spektere taletida.
Kari Lise Holmberg (H) [12:09:33]: Det blir vans­
kelig for meg å la være å kommentere at både Trygve
Slagsvold Vedum fra Senterpartiet og Arbeiderpartiets
Arild Stokkan­Grande inntok talerstolen med svært høy
sigarføring. Da er det vel kanskje på tide å minne noen på
at valgseieren vel ikke var på bakgrunn av noe overvel­
dende flertall. Var det ikke heller sånn at valgsystemet
vårt gjorde at denne regjeringen inntok kontorene? Og
unnlater ikke de samme personene å si noe om at det var
mange valgløfter i den valgkampen som kanskje ikke er
blitt eller vil bli innfridd?
For meg, fra Telemark, sitter det langt inne at man i
valgkampen sa at nei, Union skal reddes, bare vi kommer
i regjeringskontorene. I dag er Union lagt ned. Industribe­
drifter skulle ikke selges til utlandet. Det har skjedd. Man
lovet et industrikraftregime. I dag er det protest utenfor
Løvebakken.
Det hører altså til historien at svartmalingen renner av,
og den bør renne av. For en skal ikke glemme de økte skat­
teinntektene som kommunene har fått fordi Høyre i regje­
ring drev en sunn økonomisk politikk. Og mindre renteut­
gifter i kommunene gir store utslag -- høyere skatteinntek­
ter, lavere renteutgifter. Det var ikke for ingenting at avi­
sene ved regjeringsskiftet skrev at Regjeringen kom til
dekket bord.
Nå er det jo sånn at Høyre ligger på omtrent samme
nivå som regjeringspartiene når det gjelder kommuneøko­
nomien og kommuneproposisjonen. Og vi ønsker også
det gode for kommunene. Men det som bekymrer oss i
Høyre, er at regjeringspartiene setter så sterke begrens­
ninger. De gir ikke svar på de store utfordringene fram­
over heller. Rentene stiger igjen, og foreløpig lar Regje­
ringen det skje. Vi har mangel på arbeidskraft. Den er slå­
ende, og den er presserende, men Regjeringen vil fortsatt
ikke gjøre noe med det. De kommer fortsatt til å stemme
imot våre forslag. De vil vente på en stortingsmelding
som skal utredes og behandles, og da blir ingenting gjort
før tidligst i 2009.
Regjeringen har svært få incitamenter til effektivitet og
rasjonell drift i kommunesektoren. Noe av det som jeg for­
undres mest over, er nei­et til åpenhet og konkurranse i sek­
toren, nei­et til at frivillige, privatpersoner og bedrifter kan
få lov til å supplere det offentlige med tjenester til innbyg­
gerne. (Presidenten klubber.) Det vil gi mer fleksible og
gode løsninger, færre køer, et bedre tilbud i kommunene.
Bendiks H. Arnesen (A) [12:12:55]: Jeg har ikke for
vane å drive med høy sigarføring, men jeg tar ordet for å
poengtere hvor viktig det økonomiske løftet har vært for
innbyggerne i kommunene i dette landet. Det er kommu­
nene som står nærmest innbyggerne, og som er det nivået
som gir mest av direkte tjenester til innbyggerne.
Hvordan hadde situasjonen i kommunene vært i dag
dersom ikke velgerne i 2005 hadde satt foten ned for den
utarmingspolitikken som ble drevet av den forrige regje­
ringen? Ansatte i kommunene kunne ikke springe fortere,
og tilbudene var skåret så langt ned at ikke mer kunne kut­
tes. Derfor var det på høy tid at vi fikk et nytt stortingsfler­
tall, en ny regjering og en snuoperasjon for økonomiut­
viklingen i kommunene.
Jeg besøker ofte små og mellomstore kommuner, med
politisk ledelse utgått fra forskjellige partier, men ingen
har hittil gitt uttrykk for at denne økonomiske forbedrin­
gen for kommunene var feil, tvert imot. I mine 24 år som
kommunepolitiker fikk jeg være med på å bygge opp
mange viktige tilbud for innbyggerne i våre kommuner.
De lokalpolitikerne som senere måtte kutte viktige tilbud
for innbyggerne, hadde en lite givende jobb. Verst var det
når lovpålagte oppgaver stod for hugg. Jeg håper at da­
gens opposisjonspartier nå forstår hvor feil dette var, og at
de vil erkjenne at dette var en feilslått politikk.
Privatisering og konkurranseutsetting var dagens op­
posisjonspartiers svar på hvordan økonomien skulle rettes
opp, men flere og flere oppdaget snart at det er en grense
for hvor fort ansatte kan springe, og hvor mye markedet
kan styre i en kommune. Flere og flere oppdaget også
snart at de private tilbyderne ikke stod i kø i små og mel­
lomstore kommuner.
Vi er nå kommet inn i en langt bedre situasjon for kom­
munene, hvor det igjen leveres flere viktige tjenester til
Forhandlinger i Stortinget nr. 236
236

2007
3572 13. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2008 (kommuneproposisjonen)
innbyggerne. Fra 2005 til 2007 har sektoren hatt en reell
inntektsvekst på 14,5 milliarder 2007­kroner. Dette mer­
ker innbyggerne og folkevalgte ute i kommunene meget
godt i sin hverdag.
Uten velgernes klare valg av nytt politisk flertall i 2005
ville ikke situasjonen ha vært så positiv som den nå er. Jeg
håper velgerne vil minnes dette når de til høsten igjen skal
slippe en stemme ned i valgurnen.
Peter Skovholt Gitmark (H) [12:16:22]: Ni ganger
har renten blitt hevet under Kristin Halvorsen som finans­
minister -- ni ganger, det merker også kommunesektoren.
Kommunesektoren sliter fremdeles med stor gjeld, og når
oppgjøret for i år og for neste år blir reelle nulloppgjør,
dvs. at de frie midlene kun dekker den demografiske ut­
viklingen, blir jo armslaget som denne regjeringen lovte
kommunesektoren, ikke det store armslaget. Man fikk i
hvert fall som forventet fra rød­grønne politikere.
Nå ser vi gang på gang at når aviser bl.a. i Vestfold har
tatt opp situasjonen for kommunesektoren og valget, er
svaret fra rød­grønne politikere bl.a. i Sandefjord at nei, vi
ser at vi har et problem nå, men Regjeringen ordner det
helt sikkert. Vel, Regjeringen har ikke ordnet det overho­
det. Regjeringen kommer ikke til å ordne det. Regjeringen
flyter på en medgangsbølge skapt av helt andre enn Re­
gjeringen selv.
Vi vet at Regjeringen faktisk nå går inn for å ødelegge
noe av den oppgangsbølgen som finnes, bl.a. ved å fjerne
noen av incitamentene for lokal verdiskaping. Selskaps­
skatten er i så måte svært viktig for å gjøre kommunene
bedre i stand til å se at deres innsats har en effekt på fram­
tidig verdiskaping.
Det som er tydelig, i tillegg til de nye renteøkningene,
er løftebruddene som har kommet. Jens Stoltenberg og
hans rød­grønne medhjelpere lovte i 2005 at eldreomsor­
gen skulle skinne. Det er ingenting nå som tyder på at el­
dreomsorgen skinner noe særlig mer enn den gjorde da, ei
heller at den skinner noe som helst klarere i rød­grønne
kommuner, snarere tvert imot. Vi vet at i kommuner hvor
man gir den enkelte frihet til å velge selv, er man i sterkere
grad fornøyd. Barnehageplass til alle skulle medført at
Kristin Halvorsen nå gikk av. Hun biter seg fast i pulten
på finansministerens kontor, og har tenkt å bli værende et
godt stykke til. Bassengene skulle fylles. Lærertettheten
skulle opp. Jeg antar at alt dette er godt plantet innenfor
løftebrudd og kommer til å være det gjennom hele perio­
den.
Der man har klart å innfri, er bl.a. i forholdet til skatte­
økninger. Vi vet at skattene skulle opp -- ja, og der innfrir
Regjeringen. Vi må iallfall gi ros på ett punkt, at man har
klart å innfri ett eneste løfte, da i forhold til 2004­nivå. Nå
har man gått utover det.
I dag ser vi en protestaksjon på plenen utenfor, hvor
vanligvis SV står. Nå er det LO, og det gjelder industri­
kraftregimet, der man naturlig nok ikke har klart å innfri.
Det lå jo også i kortene da valgløftet ble gitt.
Signe Øye (A) [12:19:46]: Det er optimisme blant
kommunepolitikerne for tiden, og ikke bare blant lokalpo­
litikere fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. Det er
unisont -- alle partiene er nå veldig fornøyde. For etter fire
år med sultefôring av kommunene under den forrige re­
gjeringen vil nå kommunene til neste år få hele 20 milli­
arder kr mer enn i 2005. Det er mye penger, men det var
nødvendig. Kommunene satser nå på skole, barnehager,
eldre og helse. Tjenestene blir flere, og de blir bedre. Det
er slik det må være.
Det er i kommunene velferden skapes. Det er offentli­
ge tjenester folk vil ha. Det er ikke lommeboka som skal
avgjøre hvilken omsorg du har råd til når du blir gammel.
Og kommunene bruker pengene der det trengs mest: på
skole, på barnehager og på eldre. Alt pratet fra denne ta­
lerstolen om at kommunene bruker pengene til dyre råd­
hus, som spesielt Fremskrittspartiet har hevdet, er nå til­
bakevist.
Kommunene ansetter flere hender i eldreomsorgen.
Regjeringen har stanset opp privatiseringen av skolen, og
bassengene fylles opp. Mye er blitt bedre. Men vi erkjen­
ner at mye gjenstår. Det var mye å ta igjen. Med solide
overføringer til kommunene også i årene som kommer, vil
lovnadene i valgkampen i 2005 og i Soria Moria­erklæ­
ringen etter hvert komme på plass.
I forrige stortingsperiode ble skattene redusert for per­
soner med de høyeste inntektene og de største formuene,
samtidig som eldreomsorgen og skolene stadig ble dårli­
gere.
Rygge kommune er den eneste blå flekken i Østfold.
Den styres av Høyre og Fremskrittspartiet. Det er en kom­
mune som har gått med store underskudd i mange år, og
de ble nå nødt til å innføre eiendomsskatt, en skatt som de
egentlig er imot. Ikke engang økte skatteinntekter, som
høyrepartiene her i Stortinget i dag har hevdet har vært så
viktig for kommunene, var nok for Rygge kommune. Det
er ingen tvil om at Høyre og Fremskrittspartiet i kommu­
nen mener at de fikk for lite overføringer fra Erna Solberg,
og at det er det som har brakt dem opp i den vanskelige
situasjonen de har kommet i -- foran et valg. Vi håper vi
får bort den blå flekken også i Rygge.
I valgkampen lovte Arbeiderpartiet å satse på felles­
skapet framfor skattelette til de rikeste de neste fire årene.
Det gir oss 50 milliarder kr ekstra til de viktigste oppga­
vene, som barnehager, eldreomsorg, helse og utdanning.
Allerede nå etter to år ser vi at kursen er endret, og at det
gir resultater. Det er ingen løftebrudd, som det ble hevdet
i forrige innlegg. I år gleder kommunepolitikerne seg til
valgkampen.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:23:04]: Etter å ha
fulgt med på denne debatten her, blir jeg optimist på de
rød­grønnes vegne. Det har jo vært en rekke med det jeg
vil definere som overivrige Høyre­representanter på taler­
stolen, spesielt den siste, som snakket om å bite seg fast i
forskjellige typer skrivebord rundt omkring her i landet,
og man beskriver hvor fantastisk alt var under regjeringen
Bondevik II, at ordførerne jublet og alt var bare lykke og
såre vel. Hvis det er virkelighetsoppfatningen til Høyre,
ønsker jeg dere lykke til i valgkampen. Jeg ønsker dere
lykke til i møte med virkeligheten i de lokale debattene

13. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2008 (kommuneproposisjonen)
3573
2007
rundt omkring i hele landet. Jeg tror dere kommer til å gå
på en kjempesmell hvis dere fortsetter med den samme re­
torikken som her i salen. Ingen vil forstå dere. Alle vil si
at der sitter de i sitt hus inne i Oslo og tror de forstår vir­
keligheten. Jeg har en anbefaling: Kom dere ut, snakk
med folk, se på hvilken virkelighetsendring det har vært i
løpet av de siste to årene, takket være at vi har fått en ny
retning og vilje til å prioritere annerledes, vilje til å prio­
ritere fellesskap framfor skattelette. Det tror jeg alle som
ser, ser. Så på en måte håper jeg at dere fortsetter slik, for
det gjør at dere kommer til å tape valget.
Så er det innretningen av selskapsskatten. Jeg undrer
meg over at f.eks. representanten Starheim fra Sogn og
Fjordane er en virkelig hard forkjemper for at en skal øke
kommunenes andel av selskapsskatten, på bekostning av
andre inntekter til kommunal sektor. For det er det som
kommer til å skje. Hvordan vil det slå ut for Sogn og Fjor­
dane? Jo, Sogn og Fjordane kommer garantert til å tape på
det, kommune etter kommune, distriktskommune etter
distriktskommune kommer til å tape på det. Så jeg ønsker
Starheim lykke til i valgkampen i Sogn og Fjordane med
å forsvare at han skal ta penger ut fra kommunene i Sogn
og Fjordane og flytte dem til Oslo, Stavanger, Bærum og
andre kommuner som i utgangspunktet har kommet vel­
dig godt ut av det løftet som denne regjeringen har gjen­
nomført.
Og når finanspolitisk talsperson i denne debatten fra
Høyre kommer inn i salen, tar det helt av. 20 milliarder kr
er relativt mye penger, så han bør stikke fingeren i jorda
og se at det er et reelt løft. Når han sier at det ikke er gjort
noen ting på omsorg, når vi sannsynligvis i løpet av året
klarer å få til 7 800 flere årsverk innenfor omsorgssekto­
ren enn det var for tre år siden, er det noe underlig. Og vi
klarte i fjor å få på plass 16 100 barnehageplasser, en
enorm utbygging som vi aldri har sett maken til. Jeg kan
ikke forstå at en person som har respekt for seg selv, går
inn og kommer med en masse lettvintheter, og ikke kaller
dette en reell endring. Jeg tror at hvis Høyre fortsetter på
den måten, taper de valget, og det er jeg glad for.
Gerd Janne Kristoffersen (A) [12:25:53]: I de to siste
årene har kommuneøkonomien bedret seg kraftig. Det
skal Regjeringen ha all ros for, og ikke minst har kommu­
nal­ og regionalministeren bidratt kraftig til denne satsin­
gen på kommunene. Statsråden har tydeliggjort hva det
handler om, nemlig utviklingen av velferdssamfunnet vårt
og hvordan vi fordeler velferden rettferdig i dette landet.
Nå ser vi at kommunene satser kraftig på å utvikle
gode tjenester for innbyggerne sine, og vi ser vekst i an­
tallet ansatte innenfor de store velferdsområdene omsorg
og skole. Det er svært gledelig. Men det er fremdeles
grunn til oppmerksomhet rettet mot kommunesektoren,
og jeg vil spesielt rette oppmerksomheten mot skolen,
som har store utfordringer framover.
I fjor høst innførte vi Kunnskapsløftet. I forlengelsen
av det har vi også fokusert mye på hvordan alle barn skal
få ta del i kunnskapssamfunnet, gjennom behandlingen av
St.meld. nr. 16, «...og ingen sto igjen». Min store bekym­
ring har imidlertid vært om antallet lærere i grunnskolen
igjen skal stige. For skal vi lykkes med våre ambisjoner i
Kunnskapsløftet og i å få alle med, må det flere lærere inn.
Derfor er det gledelig at tall fra Kunnskapsdepartementet
viser at det ble 600 flere lærere i 2006. Men det er ingen
grunn til for kommunene å være tilfreds med det, for vi
trenger flere.
I bladet Utdanning 8. juni leser vi at Utdanningsfor­
bundet og KS skal samarbeide om en god skole og god ut­
danning. De har sammen utarbeidet en felles skolepolitisk
plattform som tydeliggjør at arbeidstakere og arbeidsgi­
vere ønsker mye av det samme. De forplikter seg til sam­
arbeid og dialog om å utvikle en god skole og utdanning
som har fokus på flere ting, bl.a. kompetanse og ressurs­
grunnlag som muliggjør tilpasset opplæring, systematisk
vurdering av egen praksis og kontinuerlig forbedringsar­
beid samt moderne bygninger, undervisningsutstyr og
uterom av høy kvalitet som medvirker til lærings­ og ar­
beidsmiljø.
Avtalen inneholder også en rekke andre målsettinger,
men jeg synes at de jeg refererer, synliggjør godt at kom­
munene har høye ambisjoner på skolens vegne. Det er
gledelig, men krever også at vi følger opp både med til­
strekkelige ressurser og med tydeliggjøring av våre for­
ventninger om å satse på en god skole for alle.
En bekymring i denne sammenheng er det store etter­
slepet som finnes i kommunene med hensyn til vedlike­
hold og nybygg innenfor skolesektoren. Det store investe­
ringsbehovet kan komme til å bety at det i enkelte kom­
muner spares på driftsmidlene, og dermed føre til at det
ikke ansettes nok lærere til å nå målene KS har satt seg
sammen med Utdanningsforbundet.
Jeg stoler på at statsråden i sin dialog med KS nettopp
framholder viktigheten av at de målsettingene de har satt
seg sammen med Utdanningsforbundet, blir fulgt opp i
alle kommuner. Det vil være en garanti for at vi utvikler
et kunnskapssamfunn der ingen står igjen.
Tore Hagebakken (A) [12:29:17]: Det var vel Kari
Lise Holmberg som sa noe om høy sigarføring fra Arild
Stokkan­Grande. Jeg tror nok også representanten Bent
Høie fra Høyre kunne delta i kretsmesterskapet her inne i
sigarføring! Høyre strutter av selvtilfredshet med hensyn
til hvilken banebrytende innsats de i forrige regjering
gjorde for velferd i norske kommuner. Samtidig reiser til­
litsvalgte i Høyre land og strand rundt og skryter av at det
egentlig er Høyre som har ansvaret for den sterke veksten
i kommuneøkonomien. Det er mildt sagt et originalt re­
sonnement bak dette, at kommuneøkonomien er sterk på
grunn av sterk vekst i skatteinntektene, som i sin tur er et
resultat av Høyres skattepolitikk.
Om det var slik, ville det i så fall være første gang i his­
torien at den dynamiske skattepolitikken, som det het på
1980­tallet, virket -- at store skattelettelser gir økte offent­
lige inntekter. Det er også litt pussig at virkningen overfor
kommunesektoren først setter inn etter at vi rød­grønne
har inntatt regjeringskontorene. Dette må jo selvsagt være
ergerlig -- og er det tydeligvis -- for Høyre. Men det er nok
en helt annen dynamikk som slår inn -- den rød­grønne
velferdsdynamikken.

2007
3574 13. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2008 (kommuneproposisjonen)
Høyres leder var kommunalminister i fire år. Hvis det
var slik at forrige regjering virkelig ville bruke mer pen­
ger på kommunesektoren, kunne de ha sagt fra om det, og
da tror jeg de ville hatt støtte i Stortinget, men det var ikke
akkurat der problemet lå.
Høyre må ta ansvar for problemene i kommunesekto­
ren da de satt ved makten. På den andre siden er jeg sikker
på at Høyre steg i anseelse hos sine kjernevelgere for skat­
telettelsene som ble gitt. Det gir sikkert stor grad av selv­
tilfredshet når skattelette og ikke velferd er viktigst.
Høyre skriver i innstillingen at regjeringen Stoltenberg
«er motstander av stort sett alle ordninger som innebærer
valgfrihet for den enkelte bruker». Det er så feil som det
går an å få blitt. Nå kan ungene på skolen få være med og
bestemme hvor skoleturen skal gå. I forrige periode var
kassa tom. Det var ikke noe valg. Det var ikke noen sko­
letur. Høyres snakk om å ha frie valg er bare fine ord, for
det var Høyre som valgte. Og i valget mellom velferd og
skattelettelse til de rikeste var det de rikeste som vant.
Men Høyre og den daværende regjeringen tapte valget,
som Kari Lise Holmberg var innom, med liten margin.
Men om marginen var liten, er den politiske forskjellen
stor. Det er det veldig mange, ikke minst i Kommune­
Norge, som er veldig glad for.
T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Steinar Gullvåg (A) [12:32:17]: Veksten i kommu­
nesektoren fortsetter, og det er nødvendig for å sikre vel­
ferdstilbudet i norske kommuner. Etter en periode med
budsjettnedskjæringer og nedbygging av kommunale tje­
nester har norske kommunepolitikere de to siste årene
kunnet konsentrere seg om noe mer oppbyggelige gjer­
ninger. Kommunenes samlede inntekter er hevet kraftig,
og igjen satser norske kommuner på skole og omsorg.
Det står likevel ikke til å nekte at veksten i kommune­
sektoren nok ikke fordeler seg likt utover landet. Noen
kommuner kommer bedre ut enn andre, og slik vil det for­
modentlig også være i framtida. Det er, vil jeg tro, ganske
umulig å lage et inntektssystem som fanger opp alle for­
hold i kommunesektoren.
Men det kan ikke være naturgitt at det alltid er de sam­
me kommunene og de samme fylkene som støtt kommer
dårligst ut, og som alltid befinner seg nederst på alle kom­
muneøkonomiske statistikker. Det kan selvfølgelig bero
på en forestilling om at vi der nede på solkysten i Vestfold
lever våre bekymringsløse liv uten andre behov enn sol og
vind. Men nettopp sol og vind er årsak til en demografisk
utvikling som påfører kommunene i vårt fylke ekstra be­
lastninger. Folk i moden alder bosetter seg i stigende grad
i vårt milde klima, og de blir unektelig eldre og eldre.
Sånn sett får Vestfold etter hvert et Florida­preg. Eldre­
omsorgen er derfor en spesielt krevende oppgave for Vest­
fold­kommunene.
Jeg er glad for at det såkalte Sørheim­utvalget nå vur­
derer endringer i inntektssystemet. Utvalget skal levere
sin innstilling i høst, og Regjeringen tar sikte på å gjøre
endringer fra 2009.
Jeg har i den forbindelse merket meg at flertallet i
kommunalkomiteen ønsker en vurdering av kostnads­
nøklene i inntektssystemet ut fra de erfaringene vi har
høstet med fordelingsvirkningene av dagens system. Det
er med en viss forventning jeg ser fram til dette.
Rolf Reikvam (SV) [12:34:47]: Rokkansenteret i Ber­
gen kom med en rapport om boligbygging for kort tid si­
den. De har laget rapporten på oppdrag fra departementet,
og de har en del konkrete forslag som jeg håper vil kunne
bli god politikk i 2008.
Vi er nødt til, som jeg sa i mitt hovedinnlegg, å gjenrei­
se den sosiale boligbyggingen. Det er uverdig at vi fortsatt
har så mange bostedsløse i dette landet. Det er uverdig at
så mange ikke har muligheten til å komme inn i boligmar­
kedet på grunn av de høye inngangsbillettene.
Det som ble påpekt i rapporten, er at vi må få til et tet­
tere samarbeid mellom kommunene, Husbanken, bolig­
kooperasjonen osv. for å få fram nok utleieboliger til en
pris som folk har muligheter til å betale. Vi må selvsagt
også øke byggingen av studentboliger.
I 2008 må vi starte den sosiale boligpolitikken, med
bygging av flere boliger, slik at alle har muligheten til å
komme inn på boligmarkedet. Jeg håper inderlig at vi i
budsjettene og på andre måter i 2008 kan vise at vi gjen­
reiser den sosiale boligbyggingen.
Låneordningen for skolebygg er oppbrukt. Det betyr at
den rammen vi bevilget på 15 milliarder kr, er fylt opp.
Fortsatt er det store behov, og denne ordningen har faktisk
fungert veldig godt. Den har vært et godt incitament.
Kommunene har søkt, kommunene har fått en rentesubsi­
die, og vi har fått fikset på og pusset opp skolebyggene vå­
re. Så jeg håper, slik komiteen også skriver i sin merknad,
at vi får på plass en ordning. Jeg tror at en tilsvarende ord­
ning som vi har hatt til nå, bør etableres på nytt, og at den
statlige finansieringen til boligbygging vil fortsette.
Vi har en del problemer i forhold til å legge om det
økonomiske systemet, jf. den endringen vi gjorde når det
gjelder ansvaret for undervisningen i barnevernsinstitu­
sjoner, der fylkeskommunen tok over. Vi la finansieringen
inn i rammeoverføringen. I og med at disse institusjonene
ikke er jevnt fordelt ut over landet, får vi et problem. Der
har vi en utfordring. Vi har løst problemet, tror vi. Nå har
vi kanskje ikke vært 100 pst. heldige, men stort sett har vi
funnet en grei måte å gjøre det på i 2007. Men når vi ser
framover, og vi skal gjøre den typen endringer, er det vik­
tig at vi finner ordninger som gjør at de fylkeskommunene
eller kommunene som får de økte utgiftene, også får kom­
pensasjonen, og da er ikke det generelle inntektsoverfø­
ringssystemet det som fungerer best. Så vi må alltid være
på vakt når vi endrer den typen systemer, slik at vi finner
ordninger som treffer dem som skal ha pengene, nemlig
de fylkeskommunene eller kommunene som får de økte
utgiftene.
Ingrid Heggø (A) [12:38:44]: Det var med undring eg
las opposisjonen sine merknader til kommuneproposisjo­
nen, og eg har sete og høyrt på debatten her i dag. Ein prø­
ver faktisk å få det til å sjå ut som om det ikkje har skjedd

13. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2008 (kommuneproposisjonen)
3575
2007
ein merkbar auke i kommunane sine inntekter under den
raud­grøne regjeringa.
Ærleg talt: Ordførarar frå både Høgre og Framstegs­
partiet har for lengst innrømt at det var at ei guds lukke at
det vart eit regimeskifte. Ingen av Høgre­ordførarane
rundt om i landet har heva stemma og sagt nei takk, eg vil
ikkje ha desse ekstra pengane, eg sender dei like godt til­
bake. For det er ikkje vekslepengar vi har gitt dei. Det er
eit reelt lyft på 14,5 milliardar kr frå 2005 til 2007. Det er
masse pengar.
Så høyrde eg at Framstegspartiet var bekymra for at det
skulle verta renteauke. Ja, eg òg hadde vorte bekymra om
eg hadde lagt fram deira forslag til budsjett. Det må eg
berre innrømma. Høgre er bekymra for Regjeringa sin
næringspolitikk. Vel, det er iallfall eit faktum at 100 000
av dei arbeidsledige er komne i arbeid etter regjerings­
skiftet. Er ikkje dette positivt, då?
Hovuddelen av den offentlege tenesteproduksjonen
vert utført i kommunane, i både små og store kommunar.
Dette grip direkte inn i kvardagen til folk på alle alders­
trinn. At vi har sett inn turboen når det gjeld barnehage­
satsing, og fått bygt 16 100 nye plassar -- i tillegg til at det
ikkje har kosta oss skjorta -- må då alle synast er kjempe­
flott. Kan ein ikkje gi litt skryt for det? Dette gjer sjølv­
sagt at enda fleire kan delta i arbeidslivet, og dei kan vera
trygge på at barna har eit godt tilbod når dei sjølve er på
arbeid. Berre då har vi som foreldre det godt òg.
Når det gjeld barnehagesektoren, er eg veldig er stolt
over Regjeringa si satsing, men eg er ikkje fornøgd før
alle er med. Alle som ønskjer det, skal ha eit tilbod om
barnehageplass.
Innfasing av SFO med ein time ekstra er eit anna viktig
tiltak som kjem. Som forelder er eg veldig glad for dette,
og det trur eg alle er, same kva for parti dei høyrer heime i.
Når kommunane jublar over lottogevinst frå Regjerin­
ga, sutrar opposisjonen på Stortinget. Ein skulle nesten tru
at ingen av dei hadde gamle foreldre -- som no kan få den
hjelpa dei treng -- eller at ingen har trong for barnehage­
plass, for å nemna to ting.
Regjeringa har oppfylt lovnaden i Soria Moria­erklæ­
ringa og gitt kommunane auka handlingsrom. Dette for­
tener ho ros for. At ikkje alt er fryd og gaman i kommu­
nane, innrømmer vi glatt. Vi er stolte over kor langt vi er
komne, men vi er ikkje fornøgde før alle er med.
Martin Engeset (H) [12:42:03]: Jeg hadde i utgangs­
punktet ikke tenkt å delta i denne debatten, for jeg tenkte
at dette var vel kommunalkomiteens domene. Men etter å
ha fulgt store deler av debatten klarte jeg ikke lenger å
holde meg. Jeg syntes det ble litt i overkant mye selvskryt
og litt i overkant mye angrep på andre partiers politikk, og
da fant jeg behov for å komme med en liten merknad, bl.a.
til representanten Signe Øye, og også til Hagebakken,
som var frempå her for en kort tid siden.
Når man hører disse innleggene, er det helt typiske bil­
det at alt som går godt i Norge, er det kongelige norske ar­
beiderpartis fortjeneste, og alt som går galt eller har gått
galt, og som er skakt og skjevt og vondt og vanskelig, er
andres skyld. Det er helt typisk. Det er svært liten plass for
nyanser og erkjennelse av at ting faktisk henger sammen.
Ja, vi har en kommuneøkonomi i dag som er i klar bed­
ring, men det har den altså vært lenge. Vi må også er­
kjenne at det boet som Bondevik­regjeringen overtok i
2001, ikke akkurat innbefattet en kommuneøkonomi som
var preget av gull og grønne skoger. Det var en kommu­
neøkonomi som hadde store problemer, med et betydelig
antall kommuner som gikk med underskudd, og hvor vi
-- riktignok -- brukte et par, tre år på å snu økonomien. Det
greide vi, og det er tydelig dokumentert både av
KOSTRA­tall og av Statistisk sentralbyrå. Fra 2004 snud­
de det.
For å nevne mitt eget fylke som eksempel: I 2005, det
siste året Erna Solberg -- som har vært mye omtalt i denne
debatten -- var kommunalminister, var det 15 av 18 kom­
muner i mitt fylke som gikk med overskudd. I 2006 var
det 16 av 18 kommuner som gikk med overskudd. Dette
viser at økonomien snudde lenge før de rød­grønne tok
plass i regjeringskontorene.
Dette med skattelettelse har vært et sentralt poeng for
de rød­grønne representantene. Hvis det har vært så for­
ferdelig med disse skattelettelsene, hvorfor i all verden
skrur ikke de rød­grønne da skattenivået tilbake til 2001­
nivå? Hvorfor har de da valgt å beholde 16 av de 24 mil­
liardene som ble gitt i skatte­ og avgiftslettelser? Det er i
grunnen pussig, hvis dette er årsaken til alt som er vondt
og vanskelig. Hvorfor har man ikke da nullet ut alle skat­
telettelsene istedenfor å beholde nesten 70 pst. av dem?
-- Jeg bare spør.
Men hovedproblemet og hovedutfordringen, ikke
minst for flere befolkningsrike fylker og kommuner i øst­
landsområdet, er et helt urimelig inntektssystem for kom­
munene. Der har vi forventninger, ja, flere har nok det.
Men jeg er fryktelig redd for at de nok en gang blir skuffet
av en kommunalminister fra et parti som ikke er spesielt
opptatt av å legge opp til endringer som gagner fylker og
kommuner der det bor folk.
Bent Høie (H) [12:45:42]: Dette har på mange måter
blitt en litt tilbakeskuende debatt, fordi enkelte av regje­
ringspartienes medlemmer rett og slett ikke klarer å høre
på en korrekt framstilling av utviklingen i Kommune­
Norge. Derfor vil jeg igjen trekke fram representanten
Rolf Reikvams innlegg som et innlegg som jeg tror gir en
framstilling alle egentlig burde kunne slutte seg til, men
gjør en det, ville selvfølgelig Tore Hagebakkens innlegg
vært umulig å holde. Og det hadde ikke vært noe særlig
hyggelig fram mot en valgkamp der en har bestemt seg for
å framføre det samme budskapet som en gjorde for to år
siden. Jeg tror det er et budskap som ikke vil falle i noe
særlig god jord, for situasjonen i Kommune­Norge er ikke
på noen som helst måte så rosenrød som enkelte her vil ha
det til.
Jeg er bekymret over at regjeringspartiene nå har gjen­
nomført en debatt om kommuneøkonomien i 2008 uten at
noen av representantene har berørt de sentrale utfordring­
ene kommunene står overfor neste år. Det lover ikke godt.
Det lover ikke godt at ingen fra regjeringspartiene har
trukket fram de betydelige utfordringene Kommune­Nor­

2007
3576 13. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2008 (kommuneproposisjonen)
ge står overfor når det gjelder å få tak i mennesker til å ut­
føre de viktigste oppgavene. Skal vi gi en god omsorg
med kvalitet og kunnskap, har Kommune­Norge store ut­
fordringer med å få tak i nok kvalifisert personell. Altfor
mange som i dag jobber innenfor omsorgstjenesten, er
ufaglærte og jobber i deltidsstillinger. Det er spesielt at in­
gen fra regjeringspartiene har trukket fram de utfordring­
ene Kommune­Norge står overfor nå, knyttet til at rente­
utviklingen er i ferd med å spise opp store deler av den
veksten som det ikke er nødvendig å si noe om, for den er
i hvert fall godt nok utbrodert i deres innlegg -- ingen me­
disin for hvordan den utviklingen skal stoppes. Og ingen
fra regjeringspartiene har snakket om hvordan en kan bi­
dra på andre måter enn gjennom økonomien til å hjelpe
kommunene til å løfte kvaliteten i skolen, til å møte de
enorme utfordringene som skolen nå står overfor, med å
få tak i nye, kvalifiserte og engasjerte lærere, som skaper
en skole der folk går ut med kunnskap.
Det er det disse tre partiene kommer til å tape årets valg
på. De er ikke lenger en del av virkeligheten. De lever på
sin egen rosa sky.
Per­Willy Amundsen (FrP) [12:48:57]: Jeg føler be­
hov for å korrigere noen utsagn som har kommet fra den­
ne talerstolen i løpet av dagen, særlig fra representanten
Hagebakken, som prøver å fremstille Fremskrittspartiets
eldresatsing, hvor vi prøver å få til en ekstra eldremilliard,
som populisme. Ja, han fremstiller det nesten som om det­
te er et valgkamptriks. Det faller selvfølgelig på sin egen
urimelighet, for dersom man går tilbake og ser på vårt al­
ternative statsbudsjett for 2007, og for så vidt også for
2006, vil man se at vi gjør den samme type prioritering i
budsjettene.
Det er også litt merkelig at man prøver å fremstille øre­
merking av penger til eldreomsorgen som negativt. Regje­
ringen øremerker jo midler til barnehagesatsing. Regjerin­
gen øremerker jo midler til barnehageutbygging. Men de
vil altså ikke gjøre det i forhold til de eldre og en eldresat­
sing. Det virker for meg til en viss grad som dobbeltmoral
når man på ett område argumenterer for å bruke virkemid­
ler som skal tjene en gruppe, mens man på andre områder
ikke gjør det. Her bør man, hvis man har så prinsipielle pro­
blemer med øremerking, gjennomføre det over hele linjen.
Representanten Slagsvold Vedum fra Senterpartiet
prøver å fremstille det som om Fremskrittspartiets poli­
tikk vil ramme små kommuner i distriktene. Det er totalt
feil. Er det en politikk som virkelig vil sette de små kom­
munene ute i distriktene i stand til å gjøre den jobben som
er den viktigste, ja, så er det Fremskrittspartiets politikk.
Den viktigste jobben man gjør i små kommuner, som el­
lers rundt om i landet, er å levere gode, grunnleggende
velferdstjenester. Og det gjør vi best gjennom stykkprisfi­
nansiering, som Fremskrittspartiet har foreslått gang på
gang, men som de andre partiene dessverre ikke har ført
videre. I dagens sak legger man opp til en omarbeiding av
hele systemet for de ressurskrevende tjenestene, noe som
er bra, men jeg understreker at det faktisk er et skritt i ret­
ning av stykkprisfinansiering. Der gjør også regjerings­
partiene det motsatte av det man sier.
Representanten Heggø snakket om renteøkning og
prøvde nesten å latterliggjøre Fremskrittspartiets politikk,
som om vår politikk ville medført renteøkning. Da må jeg
bare få lov til å minne om Statistisk sentralbyrås beregnin­
ger av vårt alternative statsbudsjett for inneværende år,
som viser at det ville gitt en lavere renteøkning enn det vi
alle ser at Regjeringens politikk medfører. Det er faktisk
slik at den rentekostnaden som kommunene får, som ut­
slag av økt rente, betyr vel så mye som eventuelle øknin­
ger i frie inntekter.
Presidenten: Rolf Reikvam har hatt ordet to ganger
tidligere i debatten, og får ordet til en kort merknad.
Rolf Reikvam (SV) [12:52:14]: Ifølge Bent Høie le­
ver vi på en rosenrød sky. Jeg føler nok at vi er godt plas­
sert i virkeligheten. Jeg føler nok også at mange av oss har
prøvd å snakke om aktuelle problemer for 2008. Jeg har
to ganger snakket om boligpolitikk. Bent Høie har ikke
kommentert det en eneste gang. Likevel har ikke jeg på­
stått at han ikke lever i virkeligheten, og at han lever på en
rosenrød sky. Jeg føler at vi tar på alvor de utfordringene
vi har. Så har vi åpenbart litt ulike definisjoner av virke­
ligheten.
Grunnen til at jeg bad om ordet, var Martin Engesets
innlegg. Det gjelder måten å definere overskudd og netto
driftsresultat på, og at det er et uttrykk for at nå er økono­
mien snudd. Det er det ikke. Det må vi for all del ikke
framstille det som. Netto driftsresultat, det Martin Enge­
set kalte overskudd, er ikke et uttrykk for at nå er kommu­
neøkonomien god, nå produserer man tjenester, nå får
folk det de egentlig har behov for å etterspørre. Det er det
ikke, så dette blir helt galt, hvis han bruker de definisjone­
ne på denne måten.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:53:38]: Først til re­
presentanten Høie, som sier at vi ikke er opptatt av kvali­
tetsutvikling og de utfordringene kommunene står over­
for. Det er direkte feil. En av de tingene vi har omtalt
grundig i innstillingen, på sidene 21 og 22, er jo nettopp
kvalitetskommuneprosjektet -- hvordan vi kan utvikle
kommunal sektor, og hvordan vi gjennom samarbeid
mellom arbeidstaker og arbeidsgiver kan sørge for at vi
holder folk lenger i arbeidslivet. Vi har en grundig merk­
nad om det i innstillingen. Representanten Løite holdt på
vegne av regjeringsfraksjonen innlegg om nettopp viktig­
heten av en god arbeidsgiverpolitikk.
Så til Fremskrittspartiet og at vi gir en feil framstilling
av virkeligheten. De sier at deres forslag om at man skal
øke selskapsskatten, kommunens andel, til 4,25 pst., og at
man skal beholde en større del av skattøren i kommunene
-- som er et forslag Høyre og Fremskrittspartiet står
sammen om -- ikke vil ha negativ distriktseffekt. Det er di­
rekte misvisende. Det er ingen tvil om at hvis vi hadde
gjort de grepene som Fremskrittspartiet og Høyre tar til
orde for, er det mange kommuner som ville tapt, og noen
som ville vunnet. Hvilke ville tapt? Jo, de kommunene
der det er mange som har lav inntekt, der man har et svakt
næringsgrunnlag. De som hadde vunnet, var de kommu­

13. juni -- Forslag fra repr. Rytman, Hoksrud og Thomsen om gjennomføring av forsøk med
stemmegivning via Internett og SMS ved kommune­ og fylkestingsvalget 2007
3577
2007
nene som har høye inntekter, og der det er et bredt næ­
ringsgrunnlag. Så er det bare å tenke selv: Er det i byene
eller i distriktene? Så det er ingen tvil om at den politikken
vi står for i forhold til utjevning, er den motsatte av den
Høyre og Fremskrittspartiet står for, for de ønsker å flytte
ressurser fra distriktene til mer sentrale områder av lan­
det.
Presidenten: Representanten Hagebakken har hatt or­
det to ganger og får ordet til en kort merknad.
Tore Hagebakken (A) [12:55:28]: Bent Høie skal ha
litt rett. Hvis man har sterkt behov for å fokusere på at noe
begynte å snu i riktig retning før vi kom inn i regjerings­
korridorene, er det litt riktig, for i 2003 inngikk Bondevik­
regjeringen en budsjettavtale med Arbeiderpartiet. Da ble
det lagt inn et par milliarder kroner i potten. Det var en
god begynnelse. Så da kan vi kanskje legge den diskusjo­
nen død. Men det ble ordentlig fart i sakene først da vi fant
andre samarbeidspartnere og vi kunne boltre oss slik vi
primært ønsker. Nå har vi tenkt å boltre oss videre
sammen med kommunene, som er gode lagspillere.
Fremskrittspartiet er for grunnlovfesting av lokalt
selvstyre, men for stykkprisfinansiering så det suser. Det
er en smule motsetningsforhold i det. De må vite lite om
sin egen stykkprisfinansieringsordning, når de sammen­
likner den med ordningen for de ressurskrevende tjenes­
tene, for det er en helt annen sak. Det er en toppfinan­
sieringsordning for å ta bort topper i helt spesielle tilfeller,
som inntektssystemet for øvrig, rammefinansieringen,
ikke klarer å fange opp.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 3596)
S a k n r . 3
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
representantforslag fra stortingsrepresentantene Jørund
Rytman, Bård Hoksrud og Ib Thomsen om gjennomføring
av forsøk med stemmegivning via Internett og SMS ved
kommune­ og fylkestingsvalget 2007 (Innst. S. nr. 251
(2006­2007), jf. Dokument nr. 8:85 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra kontroll­ og konstitu­
sjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir be­
grenset til 5 minutter for hver partigruppe og 5 minutter til
statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletiden.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Ivar Skulstad (A) [12:57:35] (ordfører for saken): En
samlet komite viser til at det er et overordnet mål å arbei­
de for innføring av elektronisk stemmegivning utenfor
valglokale for å gjøre det enklere og mindre kostnadskre­
vende for velgerne å utøve sine demokratiske rettigheter.
Komiteen mener også at slik stemmegivning kan legge til
rette for økt valgdeltakelse i enkelte velgergrupper.
Prinsippet om hemmelige valg er særlig vanskelig å
ivareta i forbindelse med stemmegivning utenfor godkjent
valglokale. Man må selvfølgelig også unngå spekulasjo­
ner om kjøp og salg av stemmer, og om valgresultatets
gyldighet. Ved all elektronisk stemmegivning er det es­
sensielt at man velger en løsning som sikrer retten til ano­
nymitet, og dessuten at det i etterkant ikke kan tas ut av
systemet hva en person har valgt, eller om vedkommende
faktisk har avgitt stemme eller ikke.
Det er delte meninger om i hvor stor grad kravet til
hemmelighold er forenlig med elektronisk stemmegiv­
ning. Denne problemstillingen har ikke like stort fokus i
alle land. I Sveits avgis f.eks. mange stemmer i vanlig
brev. Jeg antar at det hadde vært utenkelig her i landet. I
Estland har man brukt e­stemmegivning, uten at teknolo­
gien sikrer velgeren mot utilbørlig påvirkning. SMS i or­
dinære valg er trolig ikke brukt i noe annet land vi kan
sammenlikne oss med, ikke engang i Finland, der mobil­
telefonindustrien står sterkt.
Representantforslaget i Dokument nr. 8:85 ble innle­
vert den 10. mai i år, og inviterer til pilotforsøk med elek­
tronisk stemmegivning ved høstens valg. Kommunene er
allerede godt i gang med kursing i sine valgsystemer, som
bl.a. baserer seg på vedtak her i Stortinget tidligere i vår.
Det må kunne bemerkes at forslaget kommer i seneste la­
get.
Det er først etter trinnvise, vellykkede forsøk og at sys­
temene kan sikres nødvendig sensitivitet, at det er mulig
å gjennomføre elektroniske valg. Det er disse anbefalin­
gene som ligger til grunn for det arbeidet som Regjerin­
gen er i gang med. En samstemt komite mener at slike for­
søk ikke er avhengig av ordinære valg.
I enkelte kommuner viser valgresultater at kampen om
sistemandatet kan være svært jevn. I stortingsvalg er det
eksempler på at flertall og mindretall endrer seg etter at
fintellingen er gjennomført. Dette viser med all tydelighet
at hver eneste stemme teller, og at noen få stemmer kan få
avgjørende betydning for valgresultatet, og for hvilken re­
presentant som vil bli valgt inn. I lys av dette må man vur­
dere stemmegivning utenfor valglokale i ukontrollerte
omgivelser.
En samlet komite vil særlig peke på to utfordringer
knyttet til å innføre stemmegivning via Internett og SMS.
Det ene er å sikre at personen som stemmer, er den stem­
meberettigede. Det andre er å sikre at valget blir hemme­
lig.
Politisk oppfatning er en sensitiv opplysning som kre­
ver samtykke for behandling. Et slikt samtykke må ver­
nes, slik at det er avgitt frivillig. En sammenligning med
elektronisk behandling av f.eks. selvangivelsen er for så
vidt, teknologisk sett, relevant, men man må faktisk ta inn
over seg at deler av selvangivelsen allerede er offentlig.
Det er vel lite trolig at noen har interesse av å legge press
på noen i forbindelse med levering av selvangivelsen. For
nettbanken finnes det nok av eksempler på politisaker der

2007
3578 13. juni -- Forslag fra repr. Rytman, Hoksrud og Thomsen om gjennomføring av forsøk med
stemmegivning via Internett og SMS ved kommune­ og fylkestingsvalget 2007
det har vært innbrudd eller ureglementert bruk. Bankfor­
bindelsens sporbarhet av transaksjoner er en viktig årsak
til at slike saker blir oppklart. Det samme gjelder for mo­
biltelefonen.
For elektroniske valgsystemer presiserer Datatilsynet
at sporbarhet ikke må forekomme. Dette gjelder ikke for
selvangivelsen og for nettbanken.
Arbeiderpartiet ønsker alle tiltak som kan bidra til å
øke valgdeltakelsen velkomne. E­stemmegivning utenfor
valglokale kan bidra til det. I forbindelse med slike nye
muligheter for å stemme må det stilles strenge krav til sik­
kerhet, slik at velgeren ikke får svekket tillit til stemme­
givningen. En hasteinnføring, allerede nå i høst, kan opp­
fattes som en trendy posisjonering, slik at man kan fram­
stå som det partiet som er mest elektronisk oppdatert. Jeg
er glad for at Regjeringen ikke arbeider med saker på den
måten, men har en ansvarlig offensiv holdning for å utnyt­
te de fordeler som teknologien gir oss.
Jørund Rytman (FrP) [13:02:49]: Jeg regner ikke
med at dette blir noen debatt om det at det er bekymrings­
fullt at valgdeltakelsen synker. Jeg regner heller ikke med
at dette blir en debatt om hvorvidt det faktisk er flere som
vil benytte seg av stemmeretten hvis man får mulighet til
å stemme via Internett eller SMS, og at det er en styrking
av demokratiet om flere benytter seg av stemmeretten.
Jeg tror heller ikke det blir noen debatt om hvorvidt det
er tvil om folk flest ønsker å ha muligheten til å stemme
via Internett eller SMS. Det er utvilsomt et overveldende
flertall som ønsker dette. Derimot registrerer jeg at det ar­
gumenteres mot at man kan støtte Fremskrittspartiets for­
slag om å iverksette et pilotprosjekt der noen kommuner
ved dette valget får tillatelse til å gjennomføre et forsøk i
begrenset omfang med stemmegivning via Internett og
SMS, fordi teknologien ikke er der, og at det er for tidlig
å gjøre dette nå til valget.
Jeg viser til komiteens flertall, alle unntatt Fremskritts­
partiet, som i merknaden skriver at
«det i praksis ikke vil være mulig å gjennomføre for­
søk med slik stemmegivning innenfor forsvarlige pro­
sesser og nødvendig sikkerhet allerede ved høstens
valg».
Vel -- det stiller jeg meg litt undrende til. Hvor har man
det fra? Samtlige av de kommunene som har levert inn hø­
ringsuttalelser, sa ja, og flere av dem bad om å få være
med på et slikt forsøk. Har saksordfører eller noen andre
i komiteen i det hele tatt vært i kontakt med noen i IKT­
miljøet her i Norge om dette? Jeg har det. Jeg har bl.a. pra­
tet med IKT­næringens interesseorganisasjon, IKT Nor­
ge, som sier klart: Norske IT­selskaper har kompetansen
og teknologien, og den er sikker nok. De er villige til å
påta seg oppdrag nå. Norsk IKT­kompetanse og teknologi
er faktisk veldig høyt anerkjent internasjonalt.
IBM har veldig god teknikk på dette. De har for øvrig
nylig kjøpt Nordisk Språkteknologi på Voss. Videre har
Telenor og Netcom teknologi på dette med SMS. Det er
også relativt velkjent teknologi det norske firmaet Carrot
lager, og de håndterer mange av disse løsningene. De er
bl.a. ledende innen dette området internasjonalt. Man har
også dataselskapet Kantega, som har levert løsninger for
nettvalget i sparebankene her i Norge. De sier rett ut at
Norge er i verdenstoppen når det gjelder denne teknologi­
en.
Jeg har også vært i kontakt med det statlige selskapet
ErgoGroup, som er et datterselskap av Posten Norge. De
har en valgavdeling som består av de fremste ekspertene i
Norge på IT­støtte til gjennomføring av valg, enten det er
nasjonale valg til storting og sameting, lokalvalg til kom­
munestyrer og fylkesting, eller om det er valg av ansatte­
representanter til styrer i norske aksjeselskaper. De sier
rett ut at de kan tilby sine løsninger nå til høstens valg
-- hvis det blir flertall for det i dag.
Svart på hvitt står det også i brev datert 12. mars 2007
fra konsernsjef i Posten Norge Dag Mejdell, sendt til
kommunalminister Åslaug Haga. Jeg siterer deler av bre­
vet:
«Posten Norge mener det bør settes i gang flere pi­
loter ved årets kommune­ og fylkestingsvalg. Prøve­
ordningene bør omfatte både flere kommuner og tilret­
telegges for nordmenn bosatt i utlandet slik at vi kan
høste nødvendig erfaringer med elektroniske valg til
fremtidige kommune­ og stortingsvalg. Teknologien er
her, klar til å prøves ut i større skala. Norge som er et
av verdens mest digitaliserte land, bør også på dette
området ligge i forkant og sikre at ikke flere kull av
unge velgere uteblir fra å delta i valg.»
Hvis det virkelig er slik, slik noen her påstår, at den
norske IT­næringen ikke har kapasitet, eller at teknolo­
gien her ikke er god nok, slik flertallet skriver -- ja, da kan
jeg gjerne personlig ta en telefon til det estiske IT­selska­
pet Cybernetica, som står bak teknologien som ble brukt
ved kommunevalget i Estland i 2005, og ved parlaments­
valget i Estland nå i mars 2007. De vil nok mer en gjerne
påta seg det.
Hører man på motstanderne av dette forslaget, så høres
det ut som at forslaget går ut på å erstatte dagens valgord­
ning. Det gjør det jo ikke. Det er jo et forsøk i begrenset
omfang -- altså to eller tre kommuner -- og da som et supp­
lement til dagens måte å gjøre det på.
Jeg vil også presisere at det er jo velgeren selv som be­
stemmer om en ønsker å stemme via Internett eller SMS,
på samme måte som en selv bestemmer om en vil bruke
nettbank, og om en vil levere selvangivelsen over SMS
eller Internett.
Jeg vil da avslutningsvis ta opp Fremskrittspartiets for­
slag.
Presidenten: Representanten Jørund Rytman har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Ola T. Lånke (KrF) [13:08:04]: Å iverksette et pilot­
prosjekt hvor det åpnes for forsøk med stemmegivning
over Internett og SMS ved kommune­ og fylkestingsval­
get til høsten, er i og for seg et interessant forslag, som det
kunne ha vært grunnlag for å diskutere seriøst. Men for­
slaget har framfor alt én avgjørende, negativ hake ved seg,
som det også er pekt på av saksordføreren: Det kommer
altfor sent. Det er uten tvil den viktigste grunnen til at fle­

13. juni -- Forslag fra repr. Rytman, Hoksrud og Thomsen om gjennomføring av forsøk med
stemmegivning via Internett og SMS ved kommune­ og fylkestingsvalget 2007
3579
2007
re av oss har valgt ikke å ta det opp til overveielse i denne
forbindelse. Det er også grunnen til at jeg i utgangspunk­
tet ikke så behov for å gå i noen debatt om forslaget.
Når det nå er tatt så sterkt til orde for å gjennomføre
det, synes jeg allikevel ikke det kan stå helt uimotsagt.
Som vi registrerer, har et stort flertall i komiteen gått imot
forslaget, i hovedsak på den bakgrunn som jeg har skissert
nå.
Fra Kristelig Folkepartis side kan jeg bare si at med
den utviklingen vi er vitne til innenfor elektronisk kom­
munikasjon i dag, skulle det bare mangle at man ikke ville
være villig til å se de på mulighetene som ligger i å bruke
denne teknologien, f.eks. til å øke valgdeltakelsen ved of­
fentlige valg. Dette forutsetter en forsiktig utprøving, som
saksordføreren riktig har påpekt.
Selvsagt må en slik utprøving av elektronisk stemme­
givning foregå i kontrollerte former, hvor det stilles ufra­
vikelige krav til sikkerhet mv. Dette er nærmere beskrevet
i komiteens merknader. Det sier seg selv at det vil være
ganske umulig å foreta en slik utprøving på forsvarlig
måte allerede til høsten, så kort tid unna.
Det er også et ufravikelig krav til ethvert forsøkspro­
sjekt at det må være nøye planlagt. Det må være planlagt
slik at det kan gi læring i etterkant, at man kan høste erfa­
ringer, som så kan brukes til å utforme en mer permanent
ordning. Et hastverksprosjekt, som dette ville være, er
dømt til å mislykkes. Det kan ikke Stortinget være bekjent
av å sette i gang. Så klart er det bare. Dette er ikke noe
man bare kan vedta å «outsource» til et privat IKT­selskap
-- så seriøst det enn måtte være -- i løpet av noen få som­
meruker. Det tror jeg alle og enhver vil skjønne. Jeg regis­
trerer likevel at Fremskrittspartiet synes å mene at det er
realistisk. Det får stå for deres regning. Et feilslått pro­
sjekt på dette området kan i beste fall dreie seg om bort­
kastet tid og penger og i verste fall bidra til å ødelegge for
senere prosjekter, bl.a. fordi det skapes mistillit til bruken
av teknologien. Det ville være ganske alvorlig. Offentlige
valg kan være sårbare mekanismer. Det eksperimenterer
man ikke med, uten at det er grundig forberedt.
Summa summarum undrer det meg derfor at Frem­
skrittspartiet bare velger å lukke øynene for realitetene og
fortsatt setter alt inn på å få dette forslaget vedtatt. Alle
må se at det er helt urealistisk. Vi er allerede midt i juni.
Valget er 10. september. Selvsagt er det slik man kan gjøre
det når man på forhånd vet at et forslag ikke vil gå igjen­
nom. Så kan det selvsagt brukes for hva det er verdt i et­
tertid, men seriøst håndverk er det langt fra å være.
Statsråd Åslaug Haga [13:12:13]: Jeg er helt sikker
på at vi på et eller annet tidspunkt kommer til å stemme
gjennom SMS eller Internett. Slik sett er det en spennende
diskusjon Fremskrittspartiet har innledet til her. Men jeg
er glad for at flertallet i Stortinget holder hodet kaldt og
ikke går med på et forslag som vil kunne sette på spill til­
liten til hele vårt valgsystem. Den norske måten å avgi
stemme på er kanskje ikke så moderne, men valgsystemet
vårt har tillit. Det er en langt viktigere verdi.
Ei arbeidsgruppe har på vegne av Kommunal­ og regi­
onaldepartementet utredet spørsmålet om vi bør innføre
det å kunne stemme elektronisk. Deres rapport, som heter
«Elektronisk stemmegivning -- utfordringer og mulighe­
ter», er meget grundig. Der tar en for seg alle utfordring­
ene knyttet til denne typen stemmegivning.
Jeg mener, som sagt, at vi på et eller annet tidspunkt
skal tilby velgerne å avgi stemme elektronisk, som et
supplement til stemmegivning med papirstemmesedler,
men å gå over til å stemme elektronisk innebærer en stor
reform av valgsystemet vårt. En valgreform må forbere­
des skikkelig, slik at vi opprettholder det høye tillitsnivå­
et.
Vi må også være sikre på at de systemene som skal
brukes, fungerer som de skal. Elektronisk stemmegivning
reiser flere prinsipielle og vanskelige spørsmål ikke bare
av teknisk art -- som Fremskrittspartiet later til å synes --
men også, kanskje viktigere, av juridisk, demokratisk og
administrativ art.
Den mest sentrale problemstillingen er hvordan vi skal
ivareta hensynet til det grunnleggende prinsippet om
hemmelig stemmegivning. Valgmyndighetene er forplik­
tet til å legge forholdene til rette, slik at alle velgere «får
avgitt sin stemme usett og beskyttet mot utilbørlig påvirk­
ning» -- som det står i regelverket -- og som alle aktører,
også internasjonalt, er opptatt av. Prinsippet om at man
skal kunne avgi sin stemme «usett» og beskyttet mot
«utilbørlig påvirkning», setter jeg veldig høyt. Vi må fin­
ne løsninger på hvordan vi skal håndtere dette, før vi be­
veger oss inn i en ny ordning.
Summa summarum: Elektronisk stemmegivning er
framtida, men jeg ønsker at vi skal skynde oss langsomt.
Det er nettopp det vi gjør. Det foreligger en plan for hvor­
dan vi kan gjøre forsøk. Det vil bli gjennomført forsøk al­
lerede i høst i forbindelse med skolevalg i Buskerud. Jeg
mener at det er en form for utprøving som vil være klok.
Vi kan ikke sette tilliten til valgsystemet over styr. Alle
som avgir stemme, skal være sikre på at deres stemme tel­
ler med. Det er valgmyndigheten, vi som politiske myn­
digheter, som må styre denne utviklingen, ikke private IT­
selskaper.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ib Thomsen (FrP) [13:16:33]: Jeg opplever at stats­
råden er meget skeptisk til en slik nyordning, nytenkning,
som vil kunne øke valgdeltagelsen. Jeg har lyst til å spørre
statsråden om hun tror at mobiltelefonen og Internett er
kommet for å bli, men det gjør jeg ikke. Det kan virke for
useriøst. Jeg vil spørre statsråden om hva hun vil gjøre
med den dramatisk nedadgående valgdeltagelsen som vi
opplever rundt omkring i Norge, hvis hun ikke vil ta ny
teknologi i bruk.
Statsråd Åslaug Haga [13:17:11]: Jeg har nettopp
sagt at jeg tror at stemmegivning over Internett og ved
bruk av mobiltelefon er framtida. Det tror jeg grunnleg­
gende på. Vi skal jobbe i den retninga, fordi samfunnet
vårt beveger seg i en retning hvor det er minst like naturlig
å bruke elektronikk som å forholde seg til ting på andre
måter. Men vi er ikke der i dag at vi har løst problemene.

2007
3580 13. juni -- Forslag fra repr. Rytman, Hoksrud og Thomsen om gjennomføring av forsøk med
stemmegivning via Internett og SMS ved kommune­ og fylkestingsvalget 2007
Det første punktet er at vi må være helt sikre på at det ikke
er «tull» i systemene som innebærer at stemmer kan kom­
me på avveie eller bli misbrukt, og det andre punktet er at
vi ikke har løst problemet med at stemme skal avgis usett
og uten utilbørlig press.
Jeg forstår at Fremskrittspartiet er lite opptatt av at
man skal være sikker på at folk kan avgi stemme usett og
uten utilbørlig press, men Regjeringa er meget opptatt av
nettopp det forholdet.
Jørund Rytman (FrP) [13:18:29]: Nå var det mye jeg
fikk lyst til å spørre om, men jeg har bare 1 minutt.
Avslutningsvis sa statsråd Haga i sitt innlegg at vi ikke
kan overlate dette til private IT­selskaper. Det er altfor se­
riøst til å kunne overlates til private. Vil det si at statsråd
Haga ikke har tillit til private IT­selskaper, ikke engang
det statlige datterselskapet av Posten Norge AS, Ergo­
Group? De har faktisk vært ansvarlige for valgløsninger
så lenge jeg kan huske -- de siste ti årene.
Statsråd Åslaug Haga [13:19:07]: Jeg har sjøl jobbet
i et IT­selskap, og jeg har sett kompleksiteten i teknologi­
en. Pr. i dag er vi som valgmyndighet ikke trygge på at
f.eks. en stemme ikke kan spores, at vi kan være 100 pst.
sikre på hvem det er som avgir stemmen, og at man ikke
kan misbruke koder og inntak på ulike måter. Pr. i dag er
vi som valgmyndighet ikke sikre på at vi har patente nok
teknologiske systemer.
Det store, springende punktet, sett fra mitt ståsted,
handler om hvordan vi skal løse utfordringene knyttet til
at det ikke skal sitte noen på nakken til en når en avgir
stemme. En skal altså ikke være under utilbørlig press når
en avgir stemmen. Vi har ikke løst problemet med hvor­
dan vi skal sikre oss at folk er usett i det øyeblikket de av­
gir stemmen elektronisk.
Lodve Solholm (FrP) [13:20:16]: Eg vart litt sjok­
kert over at statsråden kunne få seg til å seie at Framstegs­
partiet ikkje er interessert i hemmeleghald, og ikkje er in­
teressert i at stemma skal vere upåverka av andre. Eg lurer
på kvar statsråden har det ifrå.
Statsråd Åslaug Haga [13:20:36]: Jeg har ganske en­
kelt lyttet til innleggene her i dag, og jeg har registrert at
det man vektlegger primært, er de teknologiske mulighe­
tene man har. Jeg har hørt svært lite refleksjon rundt pro­
blemstillingene knyttet til at stemmer skal avgis usett og
uten utilbørlig press. Ingen ting ville glede meg mer enn
om dette er en problemstilling som Fremskrittspartiet er
mer opptatt av enn det de har gitt inntrykk av i ordskiftet
i denne salen.
Lodve Solholm (FrP) [13:21:12]: Eg synest at det
hadde vore litt fornuftig av statsråden å lese innstillinga,
for Framstegspartiet er med i fleirtalet heilt fram til det
som går på tidsaspektet. Alle dei atterhalda som er tekne
av saksordføraren, støttar Framstegspartiet. Eg synest det­
te er langt over grensa i høve til det eg hadde forventa av
ein seriøs statsråd.
Statsråd Åslaug Haga [13:21:47]: Det er svært fris­
tende å stille et spørsmål tilbake til Fremskrittspartiet, og
det er: Hvordan mener Fremskrittspartiet at man har løst
problemstillinga knyttet til at en stemme skal kunne avgis
usett og uten utilbørlig press?
Jørund Rytman (FrP) [13:22:16]: Nå var det jeg som
tok replikk på statsråd Haga, og ikke omvendt. Jeg tegner
meg på talerlisten, og da skal jeg svare på det som statsråd
Haga utfordret Fremskrittspartiet på.
Jeg tenkte å spørre statsråd Haga, som refererte til at
arbeidsgruppen ikke vil tillate dette som et forsøk. Slik
jeg har forstått det, er det faktisk tre--fire kommuner i
Norge som allerede har gjennomført forsøk med elektro­
nisk stemmegivning i kontrollerte omgivelser. Det er
nevnt i rapporten. Forsøket var en suksess.
Det vi nå foreslår, er trinn 2. Jeg vil da sitere arbeids­
gruppen:
«(...) arbeidsgruppen anbefaler at man gjør forsøk
med elektronisk stemmegivning i ukontrollerte omgi­
velser i mindre skala for spesielle grupper (for eksem­
pel utenlandsboende, funksjonshemmede eller enkelt­
kommuner).»
Er statsråd Haga enig med arbeidsgruppen i at det bør
være forsøk med dette i noen kommuner, eller er hun ikke
enig i det?
Statsråd Åslaug Haga [13:23:10]: Når det gjelder
stemmegivning i kontrollerte omgivelser, er det sjølsagt
helt uproblematisk. Det er bare en smartere måte å telle
opp på. Vi vil oppfordre alle til å gå videre med det.
Det som er den store utfordringa, er knyttet til hva man
gjør i ukontrollerte omgivelser. Vi vil jobbe videre med å
finne fram til løsninger hvor vi også kan gjennomføre
valg elektronisk i ukontrollerte omgivelser, men pr. i dag
har vi ikke den tilstrekkelige sikkerheten rundt dette til at
det kan gjøres.
Men vi har et offensivt forhold til dette og jobber sys­
tematisk mot at vi skal komme dit hvor jeg føler meg sik­
ker på at vi kommer, nemlig at stemmer også kan avgis pr.
nett og pr. mobil.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Ib Thomsen (FrP) [13:24:23]: For å ha et levende
demokrati er det viktig at alle velgerne benytter sin stem­
merett. PC, Internett, mobiltelefoner og SMS­er tror jeg
har kommet for å bli. Det er midler som vi bør ta i bruk,
og som vi bør ta i bruk nå.
Forslaget er tenkt som et pilotprosjekt i noen kommu­
ner ved kommune­ og fylkestingsvalget nå til høsten. I
den høyteknologiske verden vi lever i, er det fornuftig at
vi benytter oss av den tekonologein vi til daglig bruker,
også nå til valget. Erfaringer fra andre land har vist at det
er fullt mulig å gjennomføre valg bl.a. via Internett. Vi ser
også hva som er mulig ved innlevering av selvangivelsen,
som i dag skjer via SMS og Internett, samtidig som vi kla­
rer å ta vare på personsikkerheten.

13. juni -- Forslag fra repr. Rytman, Hoksrud og Thomsen om gjennomføring av forsøk med
stemmegivning via Internett og SMS ved kommune­ og fylkestingsvalget 2007
3581
2007
Én av årsakene til at Fremskrittspartiet ønsker en slik
ordning, er den synkende valgdeltakelsen, som vi er be­
kymret for, som vi også har i Norge. Særlig ser vi det blant
de unge, som er den helt klare målgruppen for en slik ord­
ning. Mange ville nok ha sagt at stortingsrepresentanter
som skal ta stilling til dette forslaget, ikke er den største
målgruppen.
Jeg tror derfor at hvis man gjør det enklere for velgerne
å stemme, er det stor sannsynlighet for at flere vil benytte
seg av stemmeretten, noe som kan bidra til å snu trenden
og øke deltakelsen.
Når vi ser hva valgdeltakelsen i Estland har ført til
-- man har der hatt en økende valgdeltakelse; 5,5 pst. av
avgitte stemmer ble avgitt nettopp via Internett -- har vi da
råd til å la være å prøve dette? Det er sikkert noen gam­
melmodige stortingsrepresentanter som er skeptiske til
denne nye utviklingen.
Så vil jeg bare minne om at dagens valgordning, med
papirvalg, ikke er sikker nok, ettersom Norge senest ved
siste valg fikk kritikk fra internasjonale valgobservatører.
Den er heller ikke sikker nok. Hvorfor ikke sette i gang pi­
lotprosjektet? Det bør være en tankevekker for dem som
er skeptiske til stemmegivning over Internett.
Avslutningsvis er nok ikke aldrende stortingsrepresen­
tanter som skal ta stilling til dette forslaget, den største
målgruppen.
Svein Roald Hansen (A) [13:27:18]: Det er heldig­
vis sjelden at Fremskrittspartiet viser fram sine useriøse
sider så tydelig som de gjør i denne saken.
Det er ingen uenighet om behovet for og ønsket om å
få opp valgdeltakelsen. Derfor har man for lenge siden
satt ned en arbeidsgruppe for å jobbe med disse spørsmå­
lene. Men Fremskrittspartiet går ikke inn i de reelle pro­
blemstillingene, og de reelle problemstillingene er ikke
om IT­næringen i Norge kan levere elektroniske valg­
urner. Det kan de. De reelle problemstillingene er, som
både saksordføreren og kommunalministeren har pekt på:
Hvordan være sikker på at valget forblir hemmelig, at
man ikke kan spore hvem som har stemt hva, og fremfor
alt -- når man skal gjøre det utenfor kontrollerte omgivel­
ser -- hvordan være sikker på at den som har stemt, er den
som har stemt, og uten utilbørlig press? Det går man over­
hodet ikke inn i. I stedet forsøker man her å framstille det
som om det er noen gamle stortingsrepresentanter som
-- i motsetning til noen moderne, framtidsrettede unge
stortingsrepresentanter -- ikke har skjønt at IT og SMS har
kommet for å bli. Det er et debattnivå som selv Frem­
skrittspartiet burde holde seg for god til.
Så viser representanten Lodve Solholm til at man er
med på flertallsmerknadene. Men samtidig viser debatten
at man ikke har tatt inn over seg realitetene og alvoret i
disse merknadene.
Spørsmålet Fremskrittspartiet bør svare på -- i tillegg til
hvordan man skal forholde seg til de reelle problemstillin­
gene knyttet til den typen stemmegivning i ukontrollerte
omgivelser -- er: Hvorfor ble dette forslaget levert så sent?
Dette er jo ikke noe som noen har kommet på i løpet av
denne våren. Det har vært arbeidsgrupper i sving, og det
har vært jobbet med dette lenge. Hvorfor ble det levert så
sent at det nesten ikke var mulig å få behandlet det -- det
er 90 dager til valget?
Hvis Fremskrittspartiet hadde vært interessert i å få
dette forslaget vedtatt, hadde det vært levert for et år si­
den. Nå er det levert så sent, i den hensikt at det skal bli
nedstemt. Man vil forsøke å framstille det som om det er
noen unge, moderne som skjønner hva som kommer, og
noen gamle som ikke har skjønt det. Så useriøst som
Fremskrittspartiet har behandlet denne saken, håper jeg
det blir lenge til vi opplever igjen.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har
ei taletid på inntil 3 minutt.
Jørund Rytman (FrP) [13:30:13]: Her var det mye å
ta tak i.
For å ta det siste først: Hvorfor har Fremskrittspartiet
ikke foreslått dette tidligere? Hvis komiteen hadde jobbet
litt mer med saken, hadde de kanskje funnet et forslag fra
to eller tre år tilbake -- Dokument nr. 8:76 for 2003­2004,
representantforslag fra Øystein Hedstrøm, Lodve Sol­
holm, Ulf Erik Knudsen og Christopher Stensaker -- om
akkurat det samme. Undertegnede tok også kontakt gjen­
nom et skriftlig spørsmål til statsråd Haga for ca. seks må­
neder siden, om dette. Så dette er ikke noe nytt fra Frem­
skrittspartiet.
Den norske IT­næringen sier selv at teknologien er der,
og den er sikker nok. Jeg mener det ikke er noen vits i å
diskutere det videre.
Haga er veldig usikker på hvordan man kan unngå at
velgerne blir utsatt for press, eller at noen står bak deg og
du eventuelt får en pistol i tinningen med trusler om å
stemme på det og det partiet osv. De har hatt den samme
debatten i andre land også, og man må jo se på hvordan de
har løst det. Jeg begynner å lure på omman faktisk har satt
seg inn i dette. I Estland, f.eks., er det forhåndsvalg, slik
at man kan stemme i forkant. Blir man eventuelt utsatt for
press der og da, kan man logge seg inn igjen og stemme
på nytt, helt fram til valgdagen. Det kan også åpnes for at
man faktisk kan gå inn i stemmelokalet på valgdagen og
stemme på vanlig måte -- hvis man har blitt utsatt for
press. Det er forskjellige måter å løse det på, og poenget
til Fremskrittspartiet er at vi må gjøre et forsøk, ikke bare
prate om det.
Jeg vil også minne om at denne arbeidsgruppen som
det hele tiden henvises til, ble oppnevnt av Kommunal­ og
regionaldepartementet 26. mai 2004. Det er tre år siden.
Det er også en god stund siden arbeidsgruppens rapport
ble ferdig, og det er faktisk slik at den teknologiske utvik­
lingen går veldig fort, og at det har skjedd mye de to--tre
siste årene.
Videre stusser jeg litt over at det er utelatt noen erfarin­
ger og henvisninger i denne rapporten. Etter hva jeg leste
meg fram til, fra andre kilder enn arbeidsgruppens rap­
port, bl.a. på Internett, har den sveitsiske byen Bülach tes­

2007
3582 13. juni -- Sametingets virksomhet i 2005
tet ut stemmegivning via SMS i forskjellige politiske sa­
ker. Det er ikke kun i England, som rapporten henviser til.
Videre gjennomførte det demokratiske partiet i Arizona i
USA i år 2000, altså for hele syv år siden, sitt primærvalg
via Internett. Fortsatt sier vi her i Norge, syv år etter: Nei,
dette kan vi ikke teste ut i noen få kommuner. Det er use­
riøst.
Svein Roald Hansen (A) [13:33:26]: Det er sjelden
jeg får så klart bekreftet det jeg sa om hvorfor Fremskritts­
partiet har vært så sene med å levere dette representantfor­
slaget. For det var dét Rytman gjorde da han viste til at de
hadde foreslått dette tidligere, for to--tre år siden. Ja, nett­
opp -- og han hadde stilt spørsmål for seks måneder siden.
Hvorfor har man da ventet i fem måneder med å legge inn
et representantforslag som krever grundig behandling, og
som krever lovendring? Hvorfor har man ventet så lenge?
Jo, nettopp fordi man ønsket en debatt hvor man skulle
forsøke å sette et stempel på noen, ikke for at man skulle
få det vedtatt.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, sjå side 3598)
S a k n r . 4
Forslag fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal
på vegne av Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstin­
gets møte 1. juni 2007 (jf. Innst. O. nr. 71):
«Stortinget ber Regjeringen ved fremleggelsen av ny
utlendingslov komme tilbake med en grundig drøfting av
barns rettigheter og grunnlaget for å internere barn på
utlendingsinternatet på Trandum.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 3598)
S a k n r . 5
Forslag fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal
på vegne av Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstin­
gets møte 1. juni 2007 (jf. Innst. O. nr. 71):
«Stortinget ber Regjeringen ved fremleggelsen av ny
utlendingslov finne alternative løsninger fremfor å inter­
nere barn på utlendingsinternatet på Trandum, for ek­
sempel ved å legge en barnevernsinstitusjon til utlen­
dingsinternatet.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 3598)
S a k n r . 6
Forslag fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal
på vegne av Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstin­
gets møte 1. juni 2007 (jf. Innst. O. nr. 71):
«Stortinget ber Regjeringen om å justere investe­
ringskostnadene til ombyggingen av bygg til aktivitets­
senter og enklere ombygging av nåværende bygg i forbin­
delse med statsbudsjettet for 2008, slik at driften ved ut­
lendingsinternatet kan oppfylle målsettingen om å gi de
internerte et økt aktivitetstilbud.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 3598)
S a k n r . 7
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om Sametingets virksomhet i 2005 (Innst. S. nr. 202
(2006­2007), jf. St.meld. nr. 7 (2006­2007))
Vera Lysklætt (V) [13:35:41] (ordfører for saken): Det
er en glede for meg å ha vært saksordfører for Sametin­
gets årsmelding også i år. Jeg vil takke komiteen for et
godt samarbeid og vil uttrykke stor tilfredshet med at det
er en så bred enighet her i landet i synet på samiske spørs­
mål. En samlet komite, dvs. samtlige partier med unntak
av Fremskrittspartiet, står sammen om samtlige merkna­
der i denne saken.
Det er ikke mulig i et kort innlegg å komme inn på alt
som berører de samiske samfunn. Jeg må trekke fram noe,
og det er ikke slik at det som ikke blir nevnt, ikke anses
som viktig.
Sametingets årsmelding for 2005 gjør rede for arbeidet
i Sametinget, de oppgavene Sametinget skal forvalte, og
økonomiske og administrative utfordringer. Siden inngå­
elsen av avtalen om konsultasjonsprosedyrer 11. mai
2005 har det blitt avholdt konsultasjoner med Sametinget
i en rekke saker. Det er utarbeidet en veileder for statlige
myndigheters konsultasjoner med Sametinget og eventu­
elle øvrige samiske interesser. Flertallet merker seg at
statlige forvaltningsmyndigheter også kan ha konsulta­
sjonsplikt overfor andre berørte samiske interesser enn
Sametinget, f.eks. direkte med reindriftsnæringen.
Komiteens flertall er kjent med at Sametinget står
overfor mange utfordringer i arbeidet med å bevare den
samiske kulturen og språket i framtiden. Sametinget er nå
inne i sin femte periode som folkevalgt organ, og Same­
tingets oppgaver og ansvar er omfattende. Flertallet ser
derfor fram til å få en prinsippmelding om samepolitikken
til behandling til høsten -- en melding som omhandler bl.a.
Sametingets formelle stilling og budsjettprosedyrene
mellom Regjeringen og Sametinget.
Flertallet deler Sametingets og Arbeids­ og inklude­
ringsdepartementets oppfatning om at det har vært behov
for en større og helhetlig gjennomgang av Sametingets
valgordning for å se nærmere på alle sider ved valget, bl.a.
valgkretsinndeling, antall representanter fra de ulike valg­
kretsene og selve valgoppgjøret.
Et sentralt element i den brede enigheten om finn­
marksloven var at det skal opprettes en kommisjon som
skal kartlegge kollektive og private bruks­ og eierrettighe­
ter som samer og andre har opparbeidet seg i Finnmark.
Det skal også etableres en særdomstol for å pådømme
tvister som kan oppstå i kjølvannet av kartleggingen.
Flertallet ser det som viktig av utarbeidelsen av for­
skrifter om en lokal og rettighetsbasert forvaltning av fis­

13. juni -- Sametingets virksomhet i 2005 3583
2007
keressursene i Tana­ og Neidenvassdragene får høy prio­
ritet. Det samme gjelder arbeidet med utredningen av sa­
mers og andres rett til å fiske utenfor kysten av Finnmark.
Komiteens flertall viser til at utkastet til en nordisk
samekonvensjon nå har vært ute til høring, og ser fram til
å følge det videre arbeidet med konvensjonen i Norge,
Sverige og Finland. En nordisk samekonvensjon foreslås
å ha som målsetting å lette samhandlingen mellom samer
på tvers av landegrensene.
Komiteens flertall mener det er viktig at tiltakene i
handlingsplanen «Mangfold og likeverd» blir videreført.
En likeverdig helse­ og sosialtjeneste i hele landet må
være målet. Dette gjelder bl.a. behovet for samisktalende
helsepersonell og personell innen barnevern, psykisk hel­
se og omsorgstjeneste. Den samiske befolkningen må sik­
res nødvendig helsehjelp og informasjon på sitt eget
språk. I områder med sør­ og lulesamisk bosetting er det
særlig store utfordringer på dette området.
Samiske barn og unge har krav på en likeverdig og kul­
turelt tilpasset barnevernstjeneste. Fagfolk, behandlings­
institusjoner, kommunale og offentlige organer må ta ut­
gangspunkt i samiske barns og unges språklige og kultu­
relle identitet og levemåte i sine hjelpetiltak.
Statusen til det samiske språket må heves, slik at det
bevares for framtiden, og det må sikres utviklingsmulig­
heter. Språket er et av de mest grunnleggende elementer i
samisk kultur. Et levende språk forutsetter at det kan være
i aktiv bruk i den samiske befolkningen både i hjemmet
og i det offentlige rom. Samiske språk har i liten grad ut­
viklet moderne ord og uttrykk. Økte ressurser til et konti­
nuerlig terminologiarbeid er derfor viktig.
Arbeidet med å vitalisere, bevare og utvikle de samiske
språkene er derfor veldig viktig. Samiske elever har i dag
en individuell rett til opplæring i samisk språk uansett
hvor i landet de bor, men for at samiske elever skal få opp­
læring på samisk, må de være en gruppe på minst ti elever.
Flertallet har merket seg at departementet har til vurde­
ring om retten til opplæring på samisk skal bli en indivi­
duell rett, og det er veldig bra.
Læremiddelsituasjonen i den samiske skolen må for­
bedres betraktelig. Først da blir rettighetene til samisk­
opplæring reelle. Det er nå viktig at det blir utviklet flere
og nye læremidler tilpasset Kunnskapsløftet Samisk enn
de som er tilgjengelige i dag, inklusiv samiske digitale læ­
remidler til bruk i fjernundervisning. Det er også behov
for å få utviklet et gjennomgående samisk læreplanverk
for hele grunnopplæringen og planer for aktuelle samiske
fag og lærefag.
Flertallet vil også framheve viktigheten av at Elgå opp­
vekstsenter i Elverum blir sikret midler slik at språkmoti­
veringsprosjektet ved skolen kan videreføres i framtiden.
De statlige samiske videregående skolene i Karasjok
og Kautokeino må også gis en mulighet for å kunne ha et
variert linjetilbud med både allmennfaglige og yrkesfagli­
ge studieretninger i framtiden. Begge skolene har en sent­
ral plass i grunnopplæringen for samiske elever fra hele
landet og er dermed av stor betydning for den videre ut­
vikling og ivaretaking av den samiske kulturen og det sa­
miske språket.
Det er veldig positivt at et nytt vitenskapsbygg er under
oppføring i Kautokeino, hvor grunnsteinsnedleggelsen
for bygget fant sted nå på mandag. Det har lenge vært et
ønske om å samlokalisere flere sentrale samiske institu­
sjoner, for slik å kunne etablere et samlet kompetansesen­
ter i et større miljø. Det er også behov for et felles samisk
forskningsutvalg for Norge, Sverige og Finland. Det vil
kunne bidra til en god ressursutnyttelse ved at forskning i
de tre nordiske landene koordineres.
Komiteens flertall mener det er viktig at bevilgningene
til samiske kulturinstitusjoner er tilstrekkelige, slik at dis­
se kan utbygges og vedlikeholdes. Det er derfor positivt at
byggingen av Østsamisk museum vil bli igangsatt. Det er
også et stort behov for at prosjektene ved Aja samiske
senter i Kåfjord, Saemien Sijte i Snåsa og kunstmuseet i
Karasjok blir realisert. Det er ikke holdbart i lengden at
verdifull samisk kunst står lagret i en kjeller ved Sámiid
Vuorká­Dávvirat i Karasjok.
Flertallet mener også samiske teater og festivaler er
viktige arenaer for den samiske kunsten og kulturen og ut­
gjør viktige møteplasser for den samiske befolkningen og
andre. Som samisk nasjonalteater må Beaivvás Sámi
Teáhter få bedre forhold å arbeide under, og et eget teater­
bygg bør derfor være målet.
Komiteens flertall mener at det nå er på høy tid at
landsdekkende samiske dagsaviser både på samisk og
norsk blir en realitet. Vi har merket oss at bl.a. flertallet i
ulike kommunalkomiteer de siste fire årene har framhevet
det sterke ønsket og det store behovet som er i det samiske
samfunnet for landsdekkende samiske dagsaviser. Det er
helt avgjørende for informasjonsformidling, identitetsut­
vikling og demokratiet i det samiske samfunnet at det nå
blir gitt rammebetingelser for dette.
Store deler av det samiske verdigrunnlaget er fra gam­
melt av og fram til i dag knyttet til et liv i nær tilknytning
til naturen. Samtidig har det samiske samfunnet i stor grad
tilpasset seg dagens kunnskaps­ og informasjonssamfunn.
Det er viktig å legge til rette slik at livskraftige rein­
drifts­, fiskeri­, landbruks­ og kombinasjonsnæringer kan
opprettholdes og utvikles i de samiske områdene. Virke­
midlene må dessuten være tilstrekkelige, slik at bl.a. do­
udji, innlandsfiske og andre utmarksnæringer sikres utvik­
lingsmuligheter.
De samiske samfunn må sikres grunnlag for en bære­
kraftig utvikling i framtiden. Det er derfor helt nødvendig
å sikre beitegrunnlaget for en bærekraftig reindriftsnæ­
ring, da den utgjør en svært viktig bærebjelke i den samis­
ke kulturen og i det samiske språket. Dette er beitegrunn­
laget for en næring som skal være med og sikre en vide­
reføring av den samiske kulturen og språket for kommen­
de generasjoner. Så lenge arealgrunnlaget for næringen
stadig innskrenkes, blir det også vanskelig å bli à jour med
reintalltilpasningen. Det er derfor avgjørende at det ikke
igangsettes f.eks. store vindkraftprosjekter med tilhøren­
de infrastruktur, som anleggsveier og linjetraseer, før sa­
miske interesser er konsultert.
Komiteens flertall mener det er viktig at vi også bidrar
til å sikre grunnlaget for et robust jordbruk i de samiske
områdene. Jordbruk er en viktig samisk næring. Dessver­

2007
3584 13. juni -- Sametingets virksomhet i 2005
re har veldig mange gårdsbruk blitt lagt ned de siste årene.
Det må settes søkelys på rekrutteringen til jordbruket, og
det er nødvendig med tiltak for å gjøre det mer attraktivt
for unge å ta over gårdsbruk.
Store rovdyrtap fører til svekket bærekraft både for
jordbruk og reindrift. Det er derfor viktig at Sametinget
kan ha en reell innflytelse på rovdyrpolitikken i disse om­
rådene.
Komiteens flertall ser fram til framleggelsen av utred­
ningen om samers og andres rett til fiske i havet utenfor
Finnmark. Dette er en oppfølging av vedtak fattet av Stor­
tinget under behandlingen av finnmarksloven. Det er vik­
tig at ressursgrunnlaget i de sjøsamiske kyst­ og fjordom­
rådene sikres for framtiden. Forskning på kongekrabbe­
invasjonen i kyst­ og fjordområdene i Finnmark må også
ha høy prioritet. Kongekrabben har hatt store og negative
konsekvenser for fiskerne i de sjøsamiske kyst­ og fjord­
områdene.
Motorisert ferdsel i utmark må reguleres, men det må
også tas hensyn til at aktiv bruk av utmark og høsting av
utmarksressurser står sentralt i den samiske kulturutøvel­
sen og i det samiske levesettet, og at dette er viktige inn­
tektskilder for mange.
Petroleumsvirksomhet i Barentshavet kan få direkte
betydning for samiske interesser, særlig ved ilandføring
av olje og gass. Det er viktig med konsultasjoner med Sa­
metinget i forbindelse med planlegging av eventuelle
ilandføringer. Det er også av stor betydning at vi har en ol­
jevernberedskap som kan takle eventuelle ulykker under
de tøffe klimatiske forholdene vi har i dette området.
Det er stor enighet i Stortinget om at urfolksdimensjo­
nen skal være en viktig del av norsk nordområdepolitikk.
Klimaendringene vi opplever i de arktiske områdene, og
økt press på naturressursene, kan få uante konsekvenser
for urfolk i nord. Sametinget må derfor få en aktiv rolle i
det videre arbeidet med vår nordområdesatsing.
På vegne av flertallet har jeg gleden av å anbefale inn­
stillingen.
Per­Willy Amundsen (FrP) [13:48:29]: Det er mitt
og Fremskrittspartiets håp at dette er den siste stortings­
perioden vi behandler Sametingets virksomhet i denne sa­
len. Sametinget bør nedlegges.
Sametinget er et etnisk sammensatt organ -- et organ
som etter Fremskrittspartiets syn er totalt uforenlig med et
liberalt demokrati. Det er forskjellsbehandling satt i sys­
tem, basert på etnisitet og kulturell bakgrunn. En nasjon
som Norge som slår seg på brystet og ønsker å være et li­
beralt demokrati, kan ikke være bekjent av å ha en poli­
tikk hvor vi har ulike rettigheter og ulike ordninger for
ulike deler av befolkningen, basert på etnisk tilhørighet
eller på kulturell tilhørighet.
De stadig nye rettighetene som samene etter hvert har
blitt tilkjent, og som det stadig kommer nye krav om, er
dessverre noe som er i ferd med å skape konflikter i Nord­
Norge -- konflikter som ikke eksisterte tidligere. Dette har
kanskje gått pressefolk i Akersgata -- og kanskje de fleste
representanter som ikke kommer fra den nordnorske de­
len av landet -- hus forbi, fordi det ikke skrives all verden
om dette i hovedstadspressen. Men det er faktisk slik at
mange nordlendinger føler den situasjonen man er i ferd
med å få i Nord­Norge nå, som problematisk.
Arbeiderpartiet og Regjeringen burde kanskje lytte til
sine egne ordførere, ikke minst i Finnmark, som varsler et
opprør -- et ordføreropprør -- mot de særrettighetene som
ikke minst kom som et produkt av finnmarksloven. La oss
lytte til dem og høre hvordan de oppfatter situasjonen i de
nordligste fylkene.
Vi ser at det stadig fremmes nye krav, f.eks. om særret­
tigheter til olje og gassressurser, basert på etnisitet. Men
spørsmålet er: Hvor skal dette ende?
Nylig fikk vi informasjon om og innsyn i at Sametinget
har hatt såkalte konsultasjoner med Regjeringen i forbin­
delse med utarbeidelse av en ny plan­ og bygningslov,
hvor man skal tilkjenne Sametinget et slags veto i forhold
til nordnorske kommuner og kommuner i andre deler i
landet -- 189 berørte kommuner. Man skal ha en innsigel­
sesrett -- en veldig sterk sådan -- som kan overstyre og leg­
ge føringer for arealforvaltningen i disse kommunene.
Dette var ukjent for de berørte kommunene før de leste
om det på Sametingets nettsider. Dette er den situasjonen
og den utviklingen vi har i Nord­Norge, og jeg vil si at det
er en særdeles uklok politikk at man i denne sal med vel­
signelse fra samtlige partier, med unntak av Fremskritts­
partiet -- og det er jeg stolt av -- har stått for en politikk
hvor man har tildelt en etnisk minoritet i Norge særrettig­
heter som andre ikke har. Jeg må få lov til å minne om at
vi faktisk har flere minoriteter i Norge, også i de nord­
norske fylkene, som etter hvert, naturlig nok, vil kunne
komme med tilsvarende krav. Dette skaper presedens i
forhold til de nye etniske minoritetene vi har fått i Norge
de siste tiårene gjennom innvandring. Jeg er redd for at
denne salen er i ferd med å skape en politikk, og allerede
har gjort det, som vil være meget problematisk i fremtiden
når man snakker om like rettigheter for alle mennesker,
ikke minst i de tre nordligste fylkene.
Derfor fremmer Fremskrittspartiet i dag et Dokument
nr. 8­forslag hvor vi tar et oppgjør med denne etniske for­
skjellsbehandlingen som Regjeringen står for -- og det
føyer seg for så vidt godt inn i politikken som Regjeringen
står for på andre områder -- og foreslår opphevelse av
finnmarksloven og nedleggelse av Sametinget. Frem­
skrittspartiet fremstår som det eneste partiet i dette stor­
ting som ikke aksepterer forskjellsbehandling av mennes­
ker på bakgrunn av etnisitet eller kultur. Det er beklagelig.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:54:01]: Det
kunne vært fristende å knytte mange kommentarer til det
siste innlegget, men jeg skal bare nytte denne anledningen
til å si at behandlingen av Sametingets årsmelding natur­
lig nok er preget av at man er tilbakeskuende. Det er en
melding om en aktivitet som har vært. Jeg ønsker å bidra
til at Stortinget får anledning til å diskutere viktige same­
politiske veivalg videre. Jeg mener at selv om man ikke
har Fremskrittspartiets utgangspunkt, står vi i denne salen
overfor en del prinsipielle problemstillinger som det er
viktig at vi går inn i. Det er nok å nevne spørsmål knyttet
til f.eks. Sametingets formelle stilling, altså om Sametin­

13. juni -- Sametingets virksomhet i 2005 3585
2007
get skal være et eget rettssubjekt, og hvordan budsjettet
for Sametinget skal håndteres. Det er også en svært viktig
sak knyttet til forslaget om en nordisk samekonvensjon
som tar utgangspunkt i at samene er ett folk i tre land, og
om vi kan se på om vi i et nordisk perspektiv kan gjøre
f.eks. kulturpolitikken og arealpolitikken enklere, som
også saksordføreren var inne på.
Derfor tar jeg, som saksordføreren var inne på, sikte på
å komme til Stortinget på slutten av året med en prinsipp­
melding om samepolitikken, altså ikke knyttet til den ak­
tiviteten som har vært, men til viktige prinsipielle politis­
ke spørsmål i tiden som kommer. Det vil Stortinget få
bred anledning til å behandle.
Bare noen få kommentarer til innlegget fra represen­
tanten Amundsen. Jeg føler vel at det som er den store
prinsipielle forskjellen mellom det syn Fremskrittspartiet
representer, og det som de andre partiene representer, er
spørsmålet om Norge er ett land med to folk. Jeg opplever
jo at når det gjelder den problemstillingen, tar det store
flertallet i Stortinget utgangspunkt i det faktum at Norge
er ett land med to folk. Nettopp det faktum gjør at vi, hel­
digvis, og med rette, er forpliktet av brede, godt anerkjen­
te internasjonale avtaler om å tilrettelegge demokratiet
slik at begge folkegruppene får sine representative orga­
ner. Det betyr ikke at Stortinget ikke også er et storting for
samene i Norge, men i tillegg har det andre folket i Norge
anledning til, gjennom sitt folkevalgte organ, å gi uttrykk
for sine synspunkter.
Når Fremskrittspartiet her gir uttrykk for at de er det
eneste partiet som har et annet syn på samepolitikken gitt
i denne sal, er jo sannheten den at Fremskrittspartiet, nok
en gang, går på tvers av en hel rekke internasjonale avtaler
som Norge har inngått, og som jeg er stolt over at vi ved­
står oss i et internasjonalt samfunn.
Så bare også en veldig kort merknad til dette spørsmå­
let om ny plan­ og bygningslov og innsigelsesrett for Sa­
metinget. Representanten Amundsen sier nå at dette kom­
mer som en overraskelse på kommunene i Finnmark, og
sikkert også da på fylkeskommunen i Finnmark. Faktum
er at NOU­en som tar utgangspunkt i en ny plan­ og byg­
ningslov, der dette forslaget er med, har vært på en bred
høring hos alle kommunene i Norge, også hos fylkeskom­
munen i Finnmark. Alle berørte parter har hatt muligheten
til å uttale seg i en høringsprosess om det forslaget. Så det
å si at det ikke har vært grunnlag for en høring, og ikke har
vært mulig å uttale seg, er en faktisk feil. Og det er klart
at når man bygger sin politikk på en feil, er det ikke rart
det går ille.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per­Willy Amundsen (FrP) [13:58:50]: Først til det­
te med overraskelsen blant ordførerne i Finnmark. Det er
et faktum, og det synes jeg Regjeringen og statsråden bør
ta med seg, at ordførere i Finnmark, ikke minst fra Arbei­
derpartiet, føler dette som overraskende. Kanskje de så
for seg noe annet i NOU­en, kanskje så de for seg noe an­
net i den prosessen som har vært tidligere, men faktum er
at når de nå ser -- og erfarer -- virkningen av den politikken
Regjeringen står for, virkningen av finnmarksloven osv.,
er det altså slik at svært mange av Arbeiderpartiets egne
folk er imot finnmarksloven i dag.
Så til dette med brede internasjonale avtaler som stats­
råden henviste til. Det er én avtale som det henvises til i
forhold til Sametinget og samiske rettigheter, og det er
ILO­konvensjonen nr. 169, som knapt nok kan kalles en
særlig bred avtale. Det er snakk om at 17 land har tiltrådt
denne, og ingen andre enn Norge blant de landene der det
bor samer -- altså Norge, Sverige, Finland og Russland --
har tiltrådt den konvensjonen.
Hvordan kan statsråden hevde at dette er brede, inter­
nasjonale avtaler?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [14:00:01]: Det er
vel ikke slik at urfolks rettigheter bare er hjemlet i ILO­
konvensjon nr. 169. Det er vel nok et eksempel på at man­
gelfulle analyser ligger bak Fremskrittspartiets stand­
punkt. Hvis man gjennomgår helheten i FNs håndtering
av urfolkspørsmål, og også andre menneskerettighetsorg­
aners håndtering av spørsmålet om urfolk, ser man at de­
res rettigheter er hjemlet i en langt større bredde enn bare
i ILO­konvensjonen.
Så er det et faktum at den innsigelsesretten som disku­
teres i forbindelse med plan­ og bygningsloven, er omtalt
i NOU­en, og den har vært på høring ute i kommunene.
Jeg må si at jeg tror at ordførerne i Finnmark -- og det po­
litiske systemet der -- kan lese. De har lest forslaget, og det
har vært på høring.
Per­Willy Amundsen (FrP) [14:01:08]: Jeg prøver å
oppfordre statsråden til å sette seg ned og lese litt i media,
i aviser fra Finnmark. Da vil han kanskje se at situasjonen
er litt annerledes enn det han prøver å fremstille den som.
Den er tvert imot snarere slik at ordførere i Finnmark, ikke
minst fra Arbeiderpartiet, føler at dette er vedtak som er
presset nedover hodet på dem, særlig når det er konsulta­
sjoner i forkant av en høring blant kommunene.
Men tilbake til dette med internasjonale konvensjoner.
Kan statsråden henvise til noe sted i de internasjonale
konvensjonene som Norge har tiltrådt, med unntak av
ILO­konvensjon nr. 169, som danner grunnlag for at vi
skal ha en etnisk basert sammensatt valgt forsamling av
samer i Norge? Dette er noe som opprinnelig var påtenkt
og tiltenkt indianere i Sør­Amerika. Det var ikke tiltenkt
samer i Norge, for å ta det som utgangspunkt. Da blir det
litt merkelig at man henviser til alle andre konvensjoner.
Gi meg ett eksempel på en konvensjon som begrunner Sa­
metinget i Norge.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [14:02:20]: Jeg opp­
lever til stadighet når jeg diskuterer med representanten
Amundsen, at når han møter motstand mot det han gir ut­
trykk for, bare glir han av gårde og skifter standpunkt.
Nå sier Amundsen at her har det vært konsultasjoner
før kommunene ble hørt. Det er nok en gang faktisk feil.
NOU­en er hørt med forslaget. Alle høringsuttalelsene
har kommet inn, og på det grunnlaget har man ført kon­
sultasjoner. Så det er å villede Stortinget. Man legger vekt

Trykt 6/7 2007
2007
3586 13. juni -- Forslag fra repr. Engeset, Holmberg, Høie og Sanner om tiltak for å sikre nødvendig
arbeidsinnvandring og dermed bedre tilgangen på arbeidskraft
på gale opplysninger. NOU­en er hørt. Den har vært sendt
til alle kommunene i Finnmark. Alle har hatt muligheten
til å uttale seg før konsultasjonene ble gjennomført. Det er
greit nok at man er uenig, men man må forholde seg til det
faktum at man er hørt.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.
Fleire har heller ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, sjå side 3598)
S a k n r . 8
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om representantforslag fra stortingsrepresentantene
Martin Engeset, Kari Lise Holmberg, Bent Høie og Jan
Tore Sanner om tiltak for å sikre nødvendig arbeidsinn­
vandring og dermed bedre tilgangen på arbeidskraft
(Innst. S. nr. 252 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:32
(2006­2007))
Presidenten: Etter ønske frå kommunal­ og forvalt­
ningskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir av­
grensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsrå­
den.
Vidare vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg frå medlemer av Regjeringa -- innafor den fordelte
taletida.
Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne
seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid
på inntil 3 minutt.
-- Det er vedteke.
Vera Lysklætt (V) [14:04:49] (ordfører for saken):
Komiteens flertall, alle partiene bortsett fra Fremskritts­
partiet, deler forslagsstillernes syn på at Norge kommer til
å få et stort udekket arbeidskraftbehov som ikke kan løses
innenlands.
Komiteens flertall er enige om at det allerede nå er et
akutt behov for arbeidskraft i visse bransjer. Behandling
av dokumenter viser videre at det er bred politisk enighet
om at vi må finne gode løsninger for å dekke dette ar­
beidskraftbehovet. En samlet komite er enig i at vi i større
grad enn i dag må utnytte de ubrukte reserver av arbeids­
kraft vi har i Norge. Komiteens medlemmer er enig i at vi
verken kan eller bør basere oss på at arbeidskraftbehovet
skal dekkes av innvandrere alene. Flertallet av komiteens
medlemmer mener imidlertid at vi uansett kommer til å ha
et underskudd på arbeidskraft.
Venstre vil understreke at vi står overfor både en lang­
siktig utfordring og et akutt behov. Den langsiktige utfor­
dringen knytter seg til den demografiske utviklingen, dvs.
eldrebølgen. Vi i Venstre er glad for at Regjeringen jobber
med en stortingsmelding som tar for seg denne problem­
stillingen på en grundig måte. Vi er opptatt av at problem­
stillingen i framtiden ikke kommer til å være hvordan vi
kan holde utenlandsk arbeidskraft utenfor Norges grenser,
men hvordan vi skal få tak i de beste arbeidstakerne.
At det arbeides med en stortingsmelding med langsik­
tige løsninger, er en fattig trøst for de bedriftene som alle­
rede i dag sliter med å ansette folk. Flere som vi i Venstre
har snakket med, sier at byråkrati og køer venter arbeids­
søkende, og at dette hemmer arbeidsinnvandringen. UDI
opplyser at gjennomsnittstiden for saksbehandling av ar­
beidsinnvandringssaker har gått ned, men sier samtidig at
det er fordi de nå prioriterer de enkle sakene, mens de mer
kompliserte som krever mer papirarbeid, blir skjøvet på.
Dette fører til at restansene øker, og at teknologibedrifter
med ordnede arbeidsforhold og som er avhengig av per­
sonell med høy kompetanse, blir tapere når saksbehand­
lingstiden er så lang som den er.
Min kollega Trine Skei Grande snakket i februar med
en bedrift som kunne fortelle at det å få en ingeniør fra In­
dia kunne ta seks måneder. Dette er et stort problem, for
det er ingen hemmelighet at mange personer som har fått
tilbud om jobb i Norge, blir lei av ventingen og takker ja
til tilbud fra andre land i stedet. Vi har også hørt bedrifter
klage over at det er vanskelig å få informasjon, at til­
gjengligheten på telefonen hos UDI er begrenset, og at in­
gen kan svare på hvor lenge det er igjen før man får svar
på søknaden. Dette kan kanskje være noe av forklaringen
på hvorfor vi ikke fyller opp kvoten når det gjelder fag­
lærte spesialister. Det er viktig at vi tar disse akutte ut­
fordringene på alvor. Derfor støtter vi Høyres forslag om
å sette i verk flere tiltak nå og ikke vente til Regjeringen
legger fram sin stortingsmelding om migrasjon våren
2008.
Venstre innser at økt arbeidsinnvandring fører til et økt
behov for gode kontrollrutiner. Alle som jobber i Norge,
skal sikres et godt arbeidsmiljø og normale lønnsbetingel­
ser. Det har dessverre dukket opp flere eksempler på at ar­
beidsinnvandrere har jobbet under arbeidsforhold og med
lønnsbetingelser som er langt dårligere enn det som er
normalt i Norge. Det er selvfølgelig uakseptabelt.
Venstre er opptatt av at arbeidsinnvandring foregår i
kontrollerte former. De som kommer til Norge for å gjøre
en ærlig innsats, skal behandles med respekt og verdighet.
Derfor ønsker vi å styrke Arbeidstilsynet, slik at det of­
fentlige forsterker sitt ansvar for å forhindre at utenlands­
ke arbeidstakere utnyttes.
Jeg vil avslutningsvis uttrykke glede over at det nå
nærmest er politisk enighet om at norsk regelverk og by­
råkrati ikke er tilpasset dagens og framtidens behov når
det gjelder arbeidsinnvandring. Det er viktig at vi nå viser
vilje til å endre og justere reglene etter dette behovet.
Venstre ønsker derfor å støtte de fleste forslagene som do­
kumentet reiser. I tillegg anbefaler vi Regjeringen å inn­
føre et jobbsøkervisum, og at de som allerede har et kon­
kret jobbtilbud og en arbeidskontrakt i Norge, i utgangs­
punktet får oppholdstillatelse for ett år om gangen. Venst­
re ønsker også at utenlandske studenter automatisk skal få
seks måneders visum for å søke jobb etter fullført utdan­
nelse. Gjennomføres disse tiltakene, mener Venstre vi vil
være bedre rustet til å møte morgendagens utfordringer.
Jeg tar herved opp de forslagene Venstre er medfor­
slagsstiller til, og som er tatt inn i innstillingen.

3587
13. juni -- Forslag fra repr. Engeset, Holmberg, Høie og Sanner om tiltak for å sikre nødvendig
arbeidsinnvandring og dermed bedre tilgangen på arbeidskraft
S 2006--2007
2007
Presidenten: Representanten Vera Lysklætt har teke
opp dei forslaga ho refererte til.
Arild Stokkan­Grande (A) [14:10:17]: Jeg vil starte
med å påpeke at presidenten har en usedvanlig flott dress
på seg i dag! (Presidenten og representanten hadde like
dresser på seg.)
Det er bra at forslagsstillerne reiser en debatt om hvor­
dan vi kan møte morgendagens behov for arbeidsinnvand­
ring. Norge og Europa vil i løpet av de nærmeste ti årene
komme til å trenge arbeidskraftinnvandring, bl.a. fordi an­
delen eldre i tiden framover vil stige kraftig i forhold til
yrkesaktive.
For det første må vi jobbe for økt sysselsetting i Norge.
Mange jobber ufrivillig deltid, særlig innenfor helsevese­
net. Dette har Regjeringen allerede tatt fatt i. Vi må sørge
for at flere kommer i arbeid, at det er færre som varig går
på trygd, og at eldre kan stå lenger i arbeid -- også gjen­
nom forsøk med 6­timersdag og ved seniortiltak.
Vi har også en lang rekke innvandrere som bor i Norge
i dag, som står utenfor arbeidslivet. Vi må sørge for at de
kan komme seg ut i jobb for å løse viktige oppgaver i sam­
funnet, og også fordi det vil gjøre det lettere å lykkes med
integreringen dersom de som flytter til Norge, føler at det
er bruk for dem.
Men behovet for arbeidskraft kan ikke alene dekkes
innenlands. Derfor jobber Regjeringen nå med en stor­
tingsmelding om arbeidsinnvandring.
Flere av forslagene i dokumentet vi nå behandler, job­
ber Regjeringen allerede med, og departementet vil kom­
me med forslag til endringer etter hvert som aktuelle tiltak
er tilstrekkelig utredet. I den nye utlendingsloven vil det
også komme forslag til endringer vedrørende arbeidsinn­
vandring. Regjeringen har også i lang tid jobbet med tiltak
mot sosial dumping. Dette er noen eksempler på viktige
tiltak som allerede er gjennomført.
Å påstå at Regjeringen er passiv, som opposisjonen
prøver seg på, er derfor feilaktig. Opposisjonen bør heller
konsentrere seg om å være konstruktiv. Det vil den nok
lykkes bedre med.
Alle i denne salen er enige om at arbeidsinnvandring
bør skje i ordnede former. Da er det viktig å bruke tid på
å utrede hvordan de ulike tiltakene vil slå ut, og vurdere
dem grundig.
Det er flere forhold vi må ta stilling til: Hvordan kan vi
gjøre Norge mer attraktivt på det globale arbeidsmarke­
det? Vi må også vurdere ulike velferdsordninger for de ar­
beidstakerne som hentes inn. Vi må sikre at de arbeidsta­
kerne som flytter hit, kan bli stående i arbeid lenge, at de
ikke jobber livet av seg i en periode, til de ikke klarer mer
og havner på trygd. Vi må også vurdere hvordan dette vir­
ker på avsenderlandet, bl.a. gjennom «brain drain» osv.
I Polen ser vi nå en formidabel velstandsøkning. Det
blir en utfordring for Norge å trekke til seg arbeidskraft i
framtiden når velferd og lønn øker i de tidligere østeuro­
peiske landene.
Utfordringene som vi i dag diskuterer, og som Regje­
ringen har en voldsom fokusering på, ser det dessverre
ikke ut til at Fremskrittspartiet tar inn over seg. I merk­
nads form skriver de bl.a. at demografiutfordringene er
betydelig overdrevet. De vil ikke løfte en eneste finger for
de bedriftene som har behov for arbeidskraft. For det førs­
te mener de at dagens arbeidsinnvandring er tilstrekkelig,
og for det andre mener de at bedriftene selv må ta hele
jobben hvis de har behov for arbeidskraft. De skriver vi­
dere at behovet skal dekkes innenfor Europa, til tross for
at vi vet at de fleste europeiske land har det samme beho­
vet for arbeidsinnvandring, og at vi derfor må leve med en
ganske knallhard konkurranse. Videre skriver de at de vil
ha maks. 1000 innvandrere fra ikke­vestlige land pr. år. Til
Fremskrittspartiets opplysning kan jeg si at vi i dag har
107 000 innvandrere i arbeidslivet fra ikke­vestlige land.
Jeg tror utrolig mange pasienter, eldre og ikke minst
næringslivet er glad for at vi hittil ikke har fulgt Frem­
skrittspartiets naive linje. Fremskrittspartiets linje er kort­
siktig og direkte uansvarlig. Men som det populistiske
partiet Fremskrittspartiet er, tror jeg ikke det vil gå lang
tid før de også innser at vi i framtiden faktisk har behov å
ha mennesker til å jobbe på sykehus, i institusjoner for
eldre og til å kjøre buss og trikk. Da kommer nok også de
diltende etter, men som i klimasaken vil de nok komme
sørgelig sent.
Presidenten: Presidenten takkar representanten Stok­
kan­Grande for komplimenten innleiingsvis, og set pris
på at representanten Stokkan­Grande også har god
klessmak!
Per­Willy Amundsen (FrP) [14:15:28]: I edruelig­
hetens navn synes jeg vi skal prøve å trekke denne debat­
ten litt ned på landjorden, der den hører hjemme. Her
blander man begreper så det holder. Dette er egentlig
minst to veldig ulike debatter, men så langt har de som har
vært fremme her, pratet som om dette var én sak, og sauset
alt i hop.
La oss ta utgangspunkt i det som kanskje er det viktig­
ste. Det gjelder den såkalte ekspertkvoten, som gjelder
personer som har kompetanse som er vanskelig å finne i
Norge, som vi har mangel på i Norge, f.eks. geologer, som
vi har underskudd på. Der har vi en ekspertkvoteordning
som gjør det mulig å hente personer utenfor EØS­området
til Norge gjennom arbeidsinnvandring. Dette er det et
bredt flertall for i Stortinget. Fremskrittspartiet står også
bak de merknadene fra komiteen som går på å forenkle re­
gelverket, gjøre det mer smidig, mindre byråkratisk og re­
dusere saksbehandlingstiden osv., med tanke på å tjene de
bedriftene som trenger den spesialkompetansen som vi
mangler i en del sammenhenger. Det er en debatt hvor vi
alle stort sett er enige. Så får vi se senere hvorvidt den ord­
ningen skal utvides. Fremskrittspartiets utgangspunkt er
at en trenger i hvert fall ikke å utvide den når vi ikke en­
gang greier å fylle opp kvoten hvert år.
Så er det en helt annen debatt som Arild Stokkan­
Grande og flere sauser i hop med denne ekspertkvoten.
Det er debatten om den såkalte massive arbeidsinnvand­
ringen Norge kommer til å trenge i fremtiden, som alle
prater om, og som er blitt en veldig stor sak. Her ber jeg
om edruelighet.
Forhandlinger i Stortinget nr. 237
237

2007
3588 13. juni -- Forslag fra repr. Engeset, Holmberg, Høie og Sanner om tiltak for å sikre nødvendig
arbeidsinnvandring og dermed bedre tilgangen på arbeidskraft
Hva er det egentlig man snakker om? Man tar gjerne ut­
gangspunkt i f.eks. eldrebølgen, og så sier man at sammen­
setningen av befolkningen i løpet av så og så mange år
kommer til å endre seg, slik at vi får veldig mange eldre.
Folk lever lenger i Norge -- og det er jo bra, skulle en tro.
Befolkningssammensetningen blir slik etter hvert at det
blir veldig mange eldre, noe som vil kreve flere hender i el­
dreomsorgen. Det er vi skjønt enige om. Men det vil være
en vedvarende, en konstant tilstand fordi hele befolknings­
utviklingen har endret seg. Da kan man ikke bøte på det
ved med jevne mellomrom å hente inn arbeidsinnvandrere
fra land utenfor EU for å møte utfordringen der og da. Det
må man jo da gjenta med x antall års mellomrom. Det vil
ikke løse noe som helst problem. Disse folkene vil også bli
gamle en gang og vil trenge omsorg. Så dette løser ingen
problemer. Det har de aller fleste økonomer skjønt. NHO
har også advart mot det. Så dette er å blande kortene.
Man må faktisk tenke helt annerledes. Det handler om
å omstille norsk økonomi. Norsk økonomi må omstille
seg til en ny virkelighet, hvor vi kommer til å trenge en
større andel tilsatte i Norge som leverer helse­ og om­
sorgstjenester. Det må være den reelle situasjonen.
Det betyr at vi må snu om på hvordan vi bruker ar­
beidsfaktorene i samfunnet. Det er grunnleggende økono­
mi. Hvis man prøver å si at vi er nødt til å hente arbeids­
innvandrere fra land utenfor EU for å bøte på dette, er det
å føre folk bak lyset. Det man i realiteten sier da, som man
ikke tør å si høyt, er at man skal underby lønnen til norske
sykepleiere, til norske hjelpepleiere, for å kunne levere de
tjenestene fra land utenfor EU i framtiden. Det er det man
ikke sier. Det er det som er realiteten.
Hvis man derimot lar markedet fungere -- og jeg vet det
er vanskelig for mange partier å svelge det, særlig regje­
ringspartiene -- er det faktisk slik at markedet er utmerket
i stand til å løse den utfordringen helt selv. Behovet og et­
terspørselen etter helse­ og omsorgsarbeidere vil selvføl­
gelig medføre en økt prising av nettopp de tjenestene, noe
som betyr at flere vil velge det yrket -- klassisk tilbud/et­
terspørsel.
Så er det altså slik at vi har en uutnyttet arbeidskraftre­
serve i Norge. Det er folk som er i andre livssituasjoner,
og som kanskje kunne vært i jobb, men også folk i offent­
lig sektor. Vi bruker i altfor stor grad vår arbeidskraft som
tilsatte i offentlig sektor i stedet for i verdiskapende næ­
ringer. Omstilling og slanking av offentlig sektor vil også
frigjøre arbeidskraft som vi kan bruke i denne sammen­
hengen.
Kari Lise Holmberg (H) [14:20:59]: I Dagens Næ­
ringsliv i går kunne vi lese et fornuftig, men likevel for­
nøyelig intervju med arbeids­ og inkluderingsministeren.
Det var fornuftig fordi statsråden erkjenner at arbeidsmar­
kedet ville vært i en kritisk situasjon uten de 100 000 ar­
beidsinnvandrerne vi nå har fra det tidligere Øst­Europa.
Kostnadspresset ville vært større og rentene høyere. Men
det var fornøyelig fordi statsrådens parti i forrige stor­
tingsperiode sa noe helt annet. Da var de imot økt arbeids­
innvandring og også skeptiske til utvidelsen av EU­ og
EØS­området.
Artikkelen var fornuftig fordi statsråden erkjenner et
fortsatt arbeidskraftbehov, og er bekymret for om vi greier
i tilstrekkelig grad å få mange til å komme i årene fram­
over. Den var fornøyelig, eller rettere sagt uforståelig, for­
di han nå ikke benytter denne anledningen til å gå for våre
elleve tiltak for å sikre nødvendig arbeidsinnvandring og
dermed bedre tilgangen på arbeidskraft.
Vi må ta i bruk alle kilder til arbeidskraft, sier adminis­
trerende direktør Lars Haukaas i NAVO. Vi kunne lese i
Aftenposten i går at norske bedrifter vil ansette som aldri
før. Nesten tre av ti norske bedrifter vil ansette folk. Det
gjør de norske bedriftslederne til de mest optimistiske i
Europa. Norge har nå det heteste arbeidsmarkedet, noe
som gjør utfordringene spesielt store, siden arbeidsledig­
heten er på et rekordlavt nivå.
Hva gjør så Regjeringen i en slik situasjon? Jo, statsrå­
den sier at Stortinget skal vente på en stortingsmelding
som kommer våren 2008, for å se alt i sammenheng. Dette
er ikke noe annet enn en utsettelse -- en fullstendig unød­
vendig utsettelse, fordi elleve konkrete forslag ligger på
bordet, klare til å vedtas og iverksettes.
Selv regjeringspartiene sier i merknads form at Norge
og Europa de nærmeste tiårene kommer til å trenge ar­
beidskraftinnvandring, og at dette ikke bare kan dekkes
innenlands. Fafo mener vi bør ha et regelverk som på en
enklere måte gjør det mulig for arbeidsgivere å kunne bru­
ke utenlandsk arbeidskraft. Det er beklagelig at Regjerin­
gen tror den har god tid. Men det står i motsetning til hva
både NHO og KS gav uttrykk for i komitehøringene. Det­
te haster nå i 2007, for situasjonen på arbeidsmarkedet er
akutt, og det blir for lenge å vente på regelendringer som
tidligst kan tre i kraft i 2009. Skal kua dø mens gresset
gror?
Jeg finner det høyst merkelig og ganske forstemmende
at regjeringspartiene og delvis Fremskrittspartiet ikke kan
stemme for, for dermed å få vedtatt og utført tiltak som
næringslivet selv ber om.
For det første burde det være en smal sak å kunne gi vi­
sum med lang varighet for arbeidstakere ansatt i bedrifter
som er lokalisert både i utlandet og i Norge. For det andre
vil det også være høyst påkrevd å endre regelverket slik at
det i byråkratiet og saksbehandlingen skilles klart mellom
arbeidsinnvandring på den ene siden og asylinnvandring
og opphold på humanitært grunnlag på den andre siden.
Dette påpeker også Fafo i sin rapport. Det er en foreldet
form for saksbehandling som bør erstattes med en modell
med forhåndsgodkjenning av bedrifter og et hurtigprose­
dyresystem. For det tredje er det nødvendig å forenkle
prosedyrer for forlengelse og fornyelse av arbeidstillatel­
ser. Det burde være unødvendig å oppleve at flere bedrif­
ter sier det er vanskelig og tungvint å få fornyet arbeids­
tillatelsene for sine ansatte.
Disse tre forslagene er alle eksempler på hva vi mener
raskt må gjøres for å lette det presset bedriftene er utsatte
for i jakten på arbeidskraft. Det burde også bli satt fullt
trykk på å skaffe landet høykompetent arbeidskraft. Der­
for foreslår vi skatteincentiver.
Ytterligere sju gode forslag sier regjeringspartiene nå
nei til i påvente av en handlingsplan som altså tidligst kan

13. juni -- Forslag fra repr. Engeset, Holmberg, Høie og Sanner om tiltak for å sikre nødvendig
arbeidsinnvandring og dermed bedre tilgangen på arbeidskraft
3589
2007
få virkning i 2009. Det er for sent for næringslivet. De vil
ha handling nå, ikke bare fagre ord og løfter. Det er ikke
planer vi trenger, men handling og konkrete tiltak. Da må
jeg jo få sette et spørsmålstegn ved Arbeiderpartiets an­
tydninger om at man ønsker en konstruktiv opposisjon.
For hva er vel mer konstruktivt enn når vi i opposisjons­
partiene setter oss ned og jobber fram elleve konkrete til­
tak som næringslivet etterspør? Det burde Regjeringen og
regjeringspartiene kunne ta imot med en utstrakt hånd.
Bjørg Tørresdal (KrF) [14:26:17]: Vi trenger flere
arbeidere her i landet! Etterspørselen etter arbeidskraft er
i mange bransjer større enn tilbudet. Arbeidsinnvandring
gjør det imidlertid mulig fortsatt å holde et høyt produk­
sjonsnivå, samtidig som lønnsutviklingen er moderat og
prisveksten begrenset. Ferske beregninger viser dessuten
at dersom det ikke hadde kommet arbeidstakere til Norge
fra andre land, ville rentenivået ha vært 0,75 pst. høyere
enn i dag. Det er ingen tvil om at vi som nasjon er avhen­
gig av utenlandske arbeidere. I likhet med forrige taler vil
også jeg si at det er fortvilende å være vitne til at Regje­
ringen har en så langsom holdning til dette spørsmålet.
Regjeringen har varslet at den jobber med en stortings­
melding om arbeidsinnvandring som skal komme i 2008.
Eventuelle regelendringer vil dermed tre i kraft tidligst i
2009.
Det må iverksettes tiltak som kan virke på kort sikt, og
som kan løse de akutte behovene. Det er på høy tid at re­
gelverket for arbeidsinnvandring forenkles og endres.
Mange av forslagene i Dokument nr. 8:32 er tiltak som
kan iverksettes som strakstiltak. Norge trenger arbeids­
innvandring, og det vil være umåtelig dumt om vi behand­
let arbeidsinnvandrerne på en slik måte at de i framtiden
foretrekker å arbeide andre steder.
Jeg vil understreke at sosial dumping er en av arbeids­
livets største utfordringer. Dette krever at myndighetene
raskt utarbeider en helhetlig strategi for å møte utfordrin­
gene. Når Regjeringen legger opp til å bruke nærmere tre
år på å utarbeide en stortingsmelding som omhandler te­
maet, er det grunn til å utvise utålmodighet. Kristelig
Folkeparti er veldig overrasket over og kritisk til at Regje­
ringen har en så passiv holdning til et så viktig tema.
I dag blir høyt kvalifisert arbeidskraft dårlig utnyttet.
La meg gi et eksempel: Vi har en kvote for hvor mange
spesialistarbeidstillatelser som kan gis hvert år. Denne
kvoten er dessverre langt fra oppfylt. Det kan ha sammen­
heng med for få søkere, men jeg må si at jeg undrer meg
når en albansk jente med 3­årig universitetsutdannelse fra
Blindern, ikke får arbeidstillatelse her i Norge. Jeg må si
det med en viss ironi: Heldigvis var hun spesialist nok til
å få jobb ved Albanias ambassade i Sverige. Kanskje det
ikke bare er antall søkere som er for lavt, men det er for
trang port til å komme inn. Jeg tror vi må revurdere våre
holdninger til arbeidsinnvandring. Norges behov for økt
arbeidsinnvandring bør reflekteres i regelverk og behand­
ling av søknader om arbeidstillatelser.
Sammen med Høyre og Venstre foreslår vi i Kristelig
Folkeparti å gi utenlandske studenter som har tatt høyere
utdanning i Norge, en mulighet til å få være her litt lenger,
til å få arbeidstillatelse i inntil fem år etter fullført utdan­
nelse. Så kan de øke sine kvalifikasjoner og sin kompetan­
se. Den utenlandske studenten kan allerede norsk og vil
nyte godt av god arbeidserfaring. Norge trenger definitivt
ekstra hender og hoder.
Kristelig Folkeparti stiller seg positive til de fleste av
forslagene fra bl.a. Høyre. Forslag nr. 4 representerer der­
imot et etisk dilemma. Forslaget går ut på å «vurdere for­
enkling/endring av regelverket for arbeidsinnvandrere fra
ikke­EU­land som ønsker å ha ektefelle/barn med til Nor­
ge». Kristelig Folkeparti mener at regler for familiegjen­
forening skal være like for alle innvandrere fra land uten­
for EU, uavhengig av om vedkommende har en nytteverdi
for landet i form av å være arbeidskraft eller ikke. Jeg stil­
ler spørsmål ved hvilke etiske vurderinger som ligger bak
en slik differensiering som foreslås. Jeg mener vi heller
må arbeide for en forenkling og raskere saksbehandling
for familiegjenforening generelt.
Til slutt vil jeg vise til innstillingen og ta opp de forsla­
gene Kristelig Folkeparti er med på der.
G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Presidenten: Representanten Bjørg Tørresdal har tatt
opp de forslagene hun refererte til.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [14:30:47]: Jeg de­
ler mange av de analysene som framføres fra denne taler­
stolen, om at det er en krevende situasjon i det norske ar­
beidsmarkedet. Jeg vil bare komme med et par tall for å
illustrere det.
NAV hadde en bedriftsundersøkelse for kort tid tilba­
ke, der man var i direkte kontakt med bedrifter. Et av
spørsmålene som ble stilt, var hvor mange ledige stillin­
ger man hadde. Når NAV oppsummerer dette, var det for
bare to--tre uker siden 88 000 ledige stillinger i Norge. For
14 dager siden la NAV også fram ledighetsstatistikken,
som viste 42 000 helt ledige. De to tallene illustrerer at det
er over dobbelt så mange ledige stillinger som det er helt
ledige i Norge. Det beskriver selvfølgelig at det er et pres­
set arbeidsmarked. Situasjonen i arbeidsmarkedet er slik,
til tross for det faktum at vi har en betydelig arbeidsinn­
vandring til Norge. Vi har god oversikt over hvor mange
som har fått enkelttillatelser og jobber i norske bedrifter.
Men vi har ikke fullt så god oversikt når det gjelder tjene­
steinnvandring. I pressen har jeg sagt at vi kan regne med
at vi har om lag 100 000 arbeidstakere i Norge fra EØS­
området som smører det norske arbeidsmarkedet.
Det disse tallene beskriver, er at situasjonen er alvorlig.
Men de beskriver jo også at Norge har en svært offensiv
arbeidsinnvandringspolitikk. Vi er blant de land i Europa
som har desidert flest arbeidsinnvandrere. Når jeg møter
europeiske kollegaer, snakker vi mye om hvordan Norge
har greid å tilrettelegge for en arbeidsinnvandring som har
hatt stor positiv effekt for Norge.
Jeg synes det er viktig å prøve å gi en balansert beskri­
velse av situasjonen. Vi har en alvorlig situasjon. Den må
vi ta inn over oss, samtidig som det er helt åpenbart at vi

2007
3590 13. juni -- Forslag fra repr. Engeset, Holmberg, Høie og Sanner om tiltak for å sikre nødvendig
arbeidsinnvandring og dermed bedre tilgangen på arbeidskraft
har lyktes med å dempe presset i norsk økonomi gjennom
at vi over mange år har lagt til rette for arbeidsinnvand­
ring.
Jeg mener at de forslagene som er fremmet fra Høyre,
er konstruktive bidrag til å kunne gå enda videre med å
legge til rette for økt arbeidsinnvandring, som jeg mener
Norge trenger. Derfor tar jeg seriøst disse forslagene med
meg, uten at det betyr at jeg på vegne av Regjeringen føler
at jeg kan utkvittere alle i dag.
Jeg skal gi ett eksempel. Overgangsordningene trekkes
ofte fram som grepet for virkelig å få økt arbeidsinnvand­
ring. Jeg er veldig i tvil om fjerning av overgangsordnin­
gene vil føre til at vi får flere arbeidsinnvandrere. Jeg tror
kanskje tvert imot. Det faktum at vi har overgangsordnin­
ger som sikrer norske lønns­ og arbeidsvilkår for enkeltar­
beidstakere, kan virke rekrutterende og positivt for Norge.
Vi ser jo at vi rekrutterer bedre i forhold til arbeidsinn­
vandring enn alle de land som ikke har overgangsordnin­
ger. Det at vi har overgangsordninger, og at vi dermed
greier å tilby arbeidstakere ordnede lønns­ og arbeidsvil­
kår, kan like godt virke positivt rekrutterende som nega­
tivt.
La meg bare bruke dette som et konkret eksempel på at
jeg ikke synes svarene er helt åpenbare og enkle, men at
det er konstruktive bidrag som vi virkelig tar med oss i det
videre arbeid.
Vi gjør fortløpende vurderinger. Vi fremmer konkrete
forslag når vi finner det forsvarlig, men vi ønsker også å
invitere Stortinget til en helhetlig gjennomgang. Vi tror vi
har tid til det. Derfor vil vi først og fremst gjøre det i to
omganger. For det første vil vi nå i juni fremme forslag
om ny utlendingslov, som formelt har lovsiden rundt mye
av arbeidsinnvandringen. Rett over nyttår vil vi så komme
med den første omfattende, helhetlige stortingsmeldingen
om arbeidsinnvandring, der vi også skal ta tak i de pro­
blemstillingene som representanten Amundsen var inne
på: Hvilke behov har vi? Hva vil virkningene totalt sett
være for norsk økonomi? Hvis vi prøver å se 30 år fram i
tid, hvor vil vi da være? Hva trenger vi da? Hvilke forde­
ler og ulemper er det? Hvordan skal vi legge nasjonale
strategier for å møte de utfordringene?
Helt til slutt: Jeg tror at det er klokt av Stortinget å ta
seg tid til den helhetlige gjennomgangen som Regjerin­
gen inviterer til.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bent Høie (H) [14:36:18]: Jeg tror det er stor enighet
om virkelighetsbeskrivelsen. Vi møter store utfordringer,
i og med at vi på mange måter har tatt ut mange av de mu­
lighetene vi hadde til å få arbeidsinnvandring fra EØS­
området. Norge har vært dyktig til det. Vi hadde et histo­
risk fortrinn gjennom at vi lenge hadde hatt sesongar­
beidsinnvandring, som har hjulpet oss i den situasjonen.
Utfordringen nå er imidlertid at vi møter sterkere kon­
kurranse når det gjelder arbeidskraft. Norge er i den situ­
asjon, i motsetning til stort sett alle andre land i Europa,
at vi har tatt ut vår hjemlige arbeidskraftreserve gjennom
at vi, heldigvis, har en historisk lav ledighet, og at vi, hel­
digvis, stort sett har en stor andel av kvinnene i arbeid.
Det gjør at hvis vi ikke nå tar riktige grep på dette områ­
det, kan Norge sakke akterut i en situasjon der det ellers
er stor internasjonal vekst.
Vil vi oppleve at Regjeringen kommer til Stortinget
med noen av disse forslagene nå, enten i utlendingsloven
eller fortløpende i løpet av høsten, eller må vi vente til
2008 og risikere nedgangstider før disse forslagene blir
fremmet?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [14:37:30]: Jeg tar
spørsmålet positivt. Det er krevende å svare helt eksplisitt
i forhold til akkurat de forslagene, men f.eks. når det gjel­
der spørsmålet om visum med lang varighet for arbeidsta­
kere ansatt i bedrifter, som er forslag 11, vil vi ganske
snart sende på høring et forslag til endring av reglene om
flerreisevisum som åpner for at slikt visum ikke bare kan
gis for ett år om gangen, men for hele fem år. Det er jo et
eksempel på at vi jobber med en del av de forslagene som
Høyre fremmer, også på kort sikt.
Vi sendte i forrige uke på høring et forslag om at EØS­
arbeidstakere kan begynne å jobbe med én gang man har
lagt inn en fullverdig søknad. Så har man lagt fram en
fullverdig søknad, kan man bare starte i jobben. Man tren­
ger ikke å vente på innvilgelse før man starter. Dette er ek­
sempler på kortsiktige tiltak som vi vil gjøre nå og fortlø­
pende utover.
Per­Willy Amundsen (FrP) [14:38:53]: Det er bra å
konstatere at Fremskrittspartiet og statsråden i hvert fall
på to punkter er enige: at man ikke skal forhaste seg med
å fjerne overgangsordningen, og at man bør ta seg skikke­
lig god tid for å vurdere arbeidsinnvandring ut fra alle
synspunkter før man trekker noen konklusjoner. Det er
Fremskrittspartiet veldig enig med statsråden i.
Men så har jeg lyst til å utfordre statsråden med hensyn
til å være konkret og ærlig. Hvis man velger å se bort fra
markedsmekanismene og bruker en storstilt arbeidsinn­
vandring -- som jeg tror er begrepet statsråden har brukt
tidligere -- for å dekke behovet innenfor pleie­ og om­
sorgsyrkene i framtiden, kan statsråden være ærlig på det
og vedgå at det også vil bety lavere lønnsøkninger for
hjelpepleiere og sykepleiere i fremtiden?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [14:39:58]: Det som
har skjedd så langt i de tre--fire siste årene siden EØS­om­
rådet ble åpnet opp i så stor grad, er at Norge har hatt høy
vekst som nasjon. Reallønnen har steget svært mye. Vi er
blant de beste land i Europa når det gjelder reallønnsøk­
ning, og vi har hatt den høyeste arbeidsinnvandringen. Så
så langt har jo tesen til representanten Amundsen vist seg
ikke å stemme i virkelighetens verden. Vi har hatt både
reallønnsøkning og en klar vekst i arbeidsinnvandring.
Jeg tror at det er en veldig forenklet teori som legges til
grunn, i den forstand at hvis man nå sier at offentlig sektor
bare må tilfredsstille sitt arbeidskraftbehov ved å øke løn­
ningene, og det bare fører til at også privat sektor må sva­
re, og det fører til en lønnsspiral der kostnadene vokser
uten at reallønnskraften øker, er jo ikke det en ønsket

13. juni -- Forslag fra repr. Engeset, Holmberg, Høie og Sanner om tiltak for å sikre nødvendig
arbeidsinnvandring og dermed bedre tilgangen på arbeidskraft
3591
2007
lønnsutvikling, fordi det fører bare til nominell lønnsøk­
ning uten at man får en reallønnsøkning.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Bent Høie (H) [14:41:36]: Det var to innlegg som
fikk meg til å ta ordet. Det første var fra representanten
Arild Stokkan­Grande, som utfordret opposisjonen til å
være mer konstruktiv. Jeg må si at det er et relativt provo­
serende budskap i en situasjon der Arild Stokkan­Grande
utmerket godt vet at opposisjonen i denne saken ved flere
anledninger har henvendt seg til regjeringspartiene og
ønsket å drøfte fram enighet om forslag og innstilling. Så
jeg håper ikke vi får den type utsagn i fremtidige debatter
i en situasjon der opposisjonen så til de grader ønsker
samarbeid med Regjeringen.
Men så var det fremstillingen fra Fremskrittspartiet om
at markedet ville løse dette. Høyre er også et parti som har
stor tro på markedet, men i en situasjon der tilgangen på
arbeidskraft er begrenset, er det selvfølgelig sånn at man­
gel på arbeidskraft vil føre til lønnsøkning. Hvis konse­
kvensen av det er at en forskyver balansen mellom offent­
lig og privat sektor -- som vil være konsekvensen hvis
lønnsøkningen blir så stor i offentlig sektor at den tapper
arbeidskraft over til seg -- håper jeg at Fremskrittspartiet i
dag vil gå ut på plenen til dem som står utenfor og demon­
strerer, og være ærlige overfor dem og fortelle dem at
norske industriarbeidsplasser skal eksporteres i rekordfart
ut av landet. Det vil nemlig være konsekvensene av Frem­
skrittspartiets politikk, fordi disse arbeidsplassene vil få
en trippel smell. De vil mangle arbeidskraft. De vil opple­
ve en økt renteutvikling og en økt kronekurs, og de vil
oppleve at de vil tape i konkurranse med andre om ar­
beidskraften. Men da synes jeg at Fremskrittspartiet skal
være ærlige på det og si at Fremskrittspartiet velger en
restriktiv innvandringspolitikk foran norske industriar­
beidsplasser. Men Carl I. Hagen har jo i et tidligere be­
rømt innlegg svart på den utfordringen med å si: So what!
Det synes jeg at Fremskrittspartiet skulle begynne å gjen­
ta og være ærlige i forhold til.
Arild Stokkan­Grande (A) [14:44:25]: Det er to inn­
legg som jeg føler behov for å knytte noen kommentarer
til. For å ta det siste innlegget først: Jeg startet mitt inn­
legg med å berømme forslagsstillerne for å reise en viktig
debatt. Det er konstruktivt. Men når man har sett svaret fra
statsråden, og når man har hatt rik mulighet til å følge med
på hva som faktisk har vært av forslag tidligere, er det en
ganske stor overdrivelse å påstå i merknads form og også
i debatten her at Regjeringen er passiv i dette spørsmålet.
Derfor mener jeg fortsatt at opposisjonen lykkes bedre når
man er konstruktiv, enn når man kommer med slike
grunnløse påstander.
Så til Per­Willy Amundsen, som påstår fra talerstolen
her at det ikke vil løse noen verdens problemer å importe­
re arbeidskraft. Da er det fristende å spørre Amundsen
hva som er hans resept på de utfordringene vi står overfor,
bl.a. innenfor eldreomsorgen. Er det å føre en eldrepoli­
tikk i hele landet lik den Fremskrittspartiet og Høyre fører
i Oslo, hvor 270 eldre i fjor ble nektet plass på institusjon
fordi det ikke var plasser nok? Er det det som er resepten?
I så fall kan man jo langt på vei lykkes uten å importere
noe arbeidskraft. Eller er det f.eks. at bedriftseierne i
framtiden må takke nei til nye ordrer? Det kunne vært in­
teressant å få svar på de spørsmålene når Amundsen nå
skal ha ordet etterpå.
Per­Willy Amundsen (FrP) [14:46:29]: For å ta det
siste først: Arild Stokkan­Grande etterlyser vårt alterna­
tiv. Det har jeg jo nettopp gjort rede for. Vi tror på mar­
kedsmekanismene. Vi ønsker å la markedsmekanismene
fungere. Det vil bety at flere vil jobbe i omsorgssektoren
i fremtiden, og til høyere lønninger. Slik fungerer marke­
det hvis vi lar det fungere.
Men så -- til representanten Bent Høie -- må vi gjøre
andre ting samtidig, og det handler om å redusere omfan­
get av offentlig sektor, slik at vi ikke binder opp for mye
av vår arbeidsstyrke i offentlig sektor. Der er Fremskritts­
partiet og Høyre skjønt enige. Samtidig kan vi gjennom å
åpne i langt større grad for private helse­ og omsorgstil­
bud møte utfordringen på det området.
Ny teknologi vil i fremtiden selvfølgelig gjøre seg
gjeldende innenfor pleie og omsorg, som det gjør på alle
andre områder -- noe som kanskje betyr at i takt med høy­
ere prising av arbeidskraft vil også arbeidsintensiviteten
innenfor pleie og omsorg bli lavere. Det er mange mulig­
heter her.
Poenget er at å slå fast i utgangspunktet at vi trenger ar­
beidsinnvandring -- massiv sådan -- fra land utenfor Euro­
pa, på tross av at vi snart har en halv milliard mennesker
å hente arbeidskraft fra innenfor EU/EØS­området, å bare
slå det fast uten videre uten å tenke på konsekvensene av
det på lang sikt, det er hva jeg vil kalle uansvarlig politikk.
En slik ny politikk vil være ikke­reversibel, og den kan ha
store konsekvenser for samfunnet. Derfor er det viktig at
man setter seg ned og tenker nøye igjennom dette og, ikke
minst, lytter til kritiske økonomer som mener at her er det
mye fusk i faget, og at her bør man tenke seg nøye om før
man implementerer nye politiske virkemidler.
For det er et faktum, som jeg sa i stad, at antall eldre i
Norge kommer til å utgjøre en større del av befolkningen
på lang sikt. Det er ikke en kortsiktig affære. Det kommer
til å forbli sånn over lengre tid. Da vil arbeidsinnvandring
kun løse problemet midlertidig, for når den generasjonen
man henter inn som arbeidsinnvandrere for å bøte på ut­
fordringene i helse­ og omsorgsyrkene, blir gamle, må vi
hente inn nye, som igjen vil kreve pleie og omsorg.
Så det er bare å utsette problemet. Og mens man utset­
ter problemet, vil problemet vokse seg større. Det er ikke
en fornuftig politikk. Det mener i hvert fall ikke Frem­
skrittspartiet. Dette bør man gå grundig igjennom og se på
konsekvensene av før man kommer med lettvinte løsnin­
ger på store utfordringer i fremtiden.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
(Votering, se side 3598)

2007
3592 13. juni -- Årsmelding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings­,
overvåkings­ og sikkerhetstjeneste for 2006
S a k n r . 9
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om
representantforslag fra stortingsrepresentantene Bent Høie,
Trond Helleland, Kari Lise Holmberg, Øyvind Halleraker
og Jan Tore Sanner om informasjon, kommunikasjon og tek­
nologi (IKT) i utlendingsforvaltningen (Innst. S. nr. 247
(2006­2007), jf. Dokument nr. 8:70 (2006­2007))
Kari Lise Holmberg (H) [14:50:22]: Jeg kan bare
henvise til forrige sak, og jeg skal ikke drøye debatten
med å ta alle argumentene om igjen, men si at dette egent­
lig er to sider av samme sak. Denne saken er et tillegg til
den forrige vi behandlet. For ytterligere å styrke mulighe­
tene for forenkling av saksbehandlingen fremmes det i
denne saken et forslag i fire punkter om IKT i utlendings­
forvaltningen. Jeg skal ikke referere hva forslaget inne­
holder, bare si at det ikke kun går på forenkling og effek­
tivisering av selve byråkratiet og forvaltningen, men også
på å gjøre det lettere for dem som kommer til landet, å for­
stå det samfunnet de kommer til. Så det er to sider av den­
ne saken som er viktige.
Bakgrunnen for at jeg sier det, er at jeg for bare et par
uker siden var sammen med noen kollegaer fra Telemark
på besøk hos den litauiske ambassadøren i Oslo. Det vik­
tigste budskapet vi fikk hos ambassadøren, var den dyre­
kjøpte erfaringen litauerne har med manglende norsk
mottakerapparat for arbeidsimmigranter. Når landet vårt
trenger og etterspør utenlandsk arbeidskraft, bør vi også
være i stand til å ta vel imot dem -- derfor vårt forslag i
denne saken.
Jeg skal ikke framheve mer av våre kritiske innvendin­
ger om passivitet og at dette ikke skjer fort nok, bare si at
vi mener selvfølgelig det samme i denne saken som i den
forrige saken.
Da skal jeg helt avslutningsvis sitere Max Frisch. Han
sier følgende:
«Man roper på arbeidskraft. Men det er mennesker
som kommer.»
Litauerne -- og andre arbeidsimmigranter -- ville fått en
bedre tilværelse i Norge hvis Regjeringen hadde fått opp
farten og vi raskt kunne gjennomføre forenklinger som
kommer dem til gode.
Med dette tar jeg opp forslaget fra Høyre.
Presidenten: Representanten Kari Lise Holmberg har
tatt opp det forslaget hun refererte til.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [14:53:05]: Jeg skal
ikke polemisere. Men noe av det første jeg bet meg merke
i da jeg tok over som ansvarlig statsråd på dette feltet, var
at deler av det elektroniske saksbehandlingssystemet i
UDI var svært gammeldags. Det går først og fremst på at
man ikke greier å behandle dokumenter elektronisk, og
man bærer saksmapper mellom politi, UDI og UNE. Det
er klart at det etter hvert blir betydelige saksdokumenter
-- mange hundre sider med dokumenter -- som er et vesent­
lig bidrag til at ting går sent.
Dette var ikke en situasjon som oppstod 17. oktober
2005. Det var en situasjon som preget UDI i de fire årene
før den tiden også, mens Høyres leder var ansvarlig. Man
kan si at jo da, jeg har brukt litt tid på å få på plass de be­
vilgningene som gjør at vi nå er i gang med å investere i
et elektronisk saksbehandlingssystem i UDI. Men nå er vi
i gang, og de første 15 millionene ligger vel nå i revidert
nasjonalbudsjett. Jeg skulle gjerne hatt de 15 millionene
på plass den 18. oktober 2005, men nå er de på plass. Jeg
synes det er en feil beskrivelse å si at dette først og fremst
gir uttrykk for sendrektighet fra Regjeringen, med tanke
på hva slags elektronisk saksbehandlingssystem jeg arvet
fra den forrige regjering.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
(Votering, se side 3599)
S a k n r . 1 0
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariff­
området 2007 mv. (Innst. S. nr. 254 (2006­2007), jf.
St.prp. nr. 82 (2006­2007))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3600)
S a k n r . 1 1
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om
årsmelding til Stortinget fra Styret for pensjonsordningen
for stortingsrepresentanter for 2006 (Innst. S. nr. 224
(2006­2007), jf. Dokument nr. 9 (2006­2007))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3601 )
S a k n r . 1 2
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
årsmelding fra Stortingets kontrollutvalg for etterret­
nings­, overvåkings­ og sikkerhetstjeneste (EOS­utvalget)
for 2006 (Innst. S. nr. 219 (2006­2007), jf. Dokument
nr. 20 (2006­2007))
Berit Brørby (A) [14:55:45] (ordfører for saken):
Vinteren 1994--95 vedtok Stortinget å opprette et tredje
fast parlamentarisk kontrollorgan, EOS­utvalget. Uroen
rundt de hemmelige tjenester på 1990­tallet gjorde at det
ble stilt spørsmål ved tilliten til tjenestene, og det ble fra
mange hold stilt krav om innsyn og folkevalgt kontroll.
Loven om kontroll med hemmelige tjenester forelå i
februar 1995, og et drøyt år senere trådte EOS­utvalget i
funksjon. Formålet med kontrollen er, heter det i formåls­
paragrafen:
«1. å klarlegge om og forebygge at det øves urett mot
noen, herunder påse at det ikke nyttes mer inngri­
pende midler enn det som er nødvendig etter forhol­
dene,

13. juni -- Årsmelding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings­,
overvåkings­ og sikkerhetstjeneste for 2006
3593
2007
2. å påse at virksomheten ikke utilbørlig skader
samfunnslivet,
3. å påse at virksomheten holdes innen rammen av
lov, administrative og militære direktiver og
ulovfestet rett.»
Hensynet til rikets sikkerhet og forholdet til fremmede
makter ble også omfattet av mandatet.
EOS­utvalget ble gitt vide fullmakter. Etter en innkjø­
ringsperiode med avklaring av regelverk, rutiner og refor­
mer i alle de tre tjenestene virker det som om utvalget har
funnet fram til en god arbeidsform. Og la meg understreke
hvor viktig det er at vi har et organ som på vegne av Stor­
tinget fører kontroll med de hemmelige tjenestene. På den
måten sikrer vi oss mot at overvåking, informasjonsut­
veksling eller etterretning skjer i strid med grunnleggende
menneskerettigheter og rettsstatsprinsipper. Kontrollen
bidrar også til å bygge opp tillit til tjenestene og til å gi
dem legitimitet i befolkningen.
Årsmeldingen slår fast at det heller ikke i 2006 er av­
dekket rutinesvikt eller graverende saker verken i Politiets
sikkerhetstjeneste, Nasjonal Sikkerhetsmyndighet eller
Etterretningstjenesten, og at samarbeidsforholdene
mellom tjenestene og utvalget er gode. Årsmeldingen er
oversiktlig og informativ.
I forbindelse med årsmeldingen for 2005 kom imidler­
tid komiteen med styringssignaler på en del områder. Det
gjaldt bl.a. spørsmål om grensedragningen mellom politis­
ke ytringer og ytringer som vurderes som oppfordring til
terrorisme, om terskelen for registrering, viktigheten av å
slette opplysninger det ikke lenger er behov for, om innsikt
i samarbeidsrelasjonene mellom de organiserte EOS­tje­
nestene og andre myndigheter og om premisser for sikker­
hetsklarering. Videre var komiteen opptatt av at utvalget
sikres tilstrekkelig kompetanse til å følge med i de til dels
vanskelige tekniske deler av tjenestenes virksomhet. Noen
av anførslene er kommentert og fulgt opp, andre ikke.
En enstemmig komite ber om at de styringssignaler
Stortinget gir under behandlingen av de årlige meldinger,
for framtiden eksplisitt utkvitteres eller kommenteres i
påfølgende årsmelding. Dette gjelder også spørsmål fra
behandlingen av årsmeldingen for 2005, bl.a. om registre­
ring av personer på grunnlag av uttalelser til media om
støtte til opposisjonsgrupper som brukte voldelige virke­
midler, hvor det ble bedt om en egen redegjørelse.
Som det framgår av innstillingen, har komiteen merk­
nader til en rekke spørsmål. Tiden tillater ikke full gjen­
nomgang, men noen kommentarer.
En viktig forutsetning for kontroll er mulighet for et­
terprøving og sporbarhet. Dette må også gjelde for de
hemmelige tjenestene. Jeg forutsetter at kontroll med at
avgjørelser lar seg dokumentere og etterprøve, er en vik­
tig del av utvalgets oppgave.
I vårt demokratiske samfunn er åpenhet en felles verdi.
Sikkerhetsgradering må derfor forbeholdes saker hvor det
er et reelt behov for det. Meroffentlighet og avgradering
må vurderes løpende, og kravene i gjeldende regelverk
må etterleves.
Komiteen er tilfreds med at utvalget tar tak i problem­
stillinger rundt prosedyrene ved oppføring på og sletting
fra FNs såkalte terrorlister. Likeledes er kontrollen med
arkiver og registre viktig for å sikre at personer ikke urett­
messig er registrert. Sletting av opplysninger som ikke
lenger har noen relevans, så vel som oppdatering og sik­
ring av relevante opplysninger, er nødvendig både for å
sikre personvernet og for at tjenesten skal få et effektivt
virkemiddel i sitt arbeid. Jeg er glad for at utvalget vil føl­
ge opp Stortingets ønske om å ha særlig oppmerksomhet
rettet mot PSTs anvendelse av den utvidede lovhjemmel
til å ta i bruk tvangsmidler under etterforskning i avver­
gende øyemed som tjenesten fikk i 2005.
Resultatene av undersøkelsen av ordningen fra 1999
med oppnevning av særskilt advokat for mistenkte når det
framsettes begjæring for retten om å ta i bruk skjulte
tvangsmidler, er oppløftende. At advokatene i ca. 55 pst.
av tilfellene ikke har innsigelser mot begjæringen, og at
PST ikke får medhold i 15 pst., viser hvor viktig det er å
sikre mulighet for kontradiksjon i slike saker. Det er posi­
tivt at utvalget også i årene som kommer, vil ha fokus på
hvorledes ordningen fungerer.
Jeg har også med interesse merket meg redegjørelsen
for PSTs samarbeid med tollmyndighetene, og vil under­
streke viktigheten av at begrunnelser for anmodning om
bistand og grunnlaget for å iverksette tollkontroller lar seg
etterprøve av kontrollorganet. Som det framgår av innstil­
lingen, forutsetter komiteen at det utarbeides retningslin­
jer for samarbeidet mellom PST og tollmyndighetene, og
at det informeres om framdriften i dette arbeidet i forbin­
delse med EOS­utvalgets årsmelding for 2007.
Jeg har forståelse for at det føres en restriktiv praksis
med hensyn til sikkerhetsklarering av vernepliktige som
har vært i befatning med narkotika, ja, at det for Forsva­
rets militære organisasjon, FMO, gjelder et prinsipp om
nulltoleranse for narkotikabruk. Jeg er imidlertid enig
med utvalget i at det må skje en individuell vurdering, og
hvor spørsmålet om hvor stor sikkerhetsmessig vekt det
etter samfunnsutviklingen er riktig å legge på enkeltståen­
de tilfeller av bruk av lette narkotiske stoffer i ungdomsti­
den, må tillegges vekt. Det er viktig å gi ungdommen in­
formasjon om konsekvensene av handlinger som kan ska­
pe problemer i forbindelse med klarering til førstegangs­
tjenesten.
I årsmeldingen redegjøres det for to saker om brudd på
dokumentsikkerheten i FMO. Det er positivt at sakene har
ført til skjerpet kontroll når det gjelder sikkerhetslovens
bestemmelser om autorisasjon og om sikkerhetsmessig
ledelse.
Tiden tillater vel ikke at jeg går inn på flere av de man­
ge interessante problemstillinger årsmeldingen berører.
La meg bare si helt til slutt at opprettelsen av EOS­utval­
get har gitt de resultater forslagsstillerne håpet på, nemlig
en reell kontroll av og økt tillit til de hemmelige tjeneste­
ne.
Inge Ryan (SV) [15:04:31]: Jeg vil takke saksordfø­
reren for en god gjennomgang. Jeg er enig med saksord­
føreren i at EOS­utvalget har vært en suksess. Vi har nå
hatt det i over ti år. SV var i sin tid pådriver for å få det
opprettet, etter Lund­kommisjonen, og formålet var at

2007
3594 13. juni -- Årsmelding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings­,
overvåkings­ og sikkerhetstjeneste for 2006
Stortinget måtte ha bedre kontroll med de hemmelige tje­
nestene. Gjennom dette utvalget har vi altså fått til det, og
når vi reiser rundt på besøk i andre land, i hvert fall i de
nordiske, blir vi stadig vekk spurt om hvordan vi har or­
ganisert dette arbeidet -- man kikker altså til Norge når det
gjelder den måten vi velger å kontrollere de hemmelige
tjenestene på, gjennom vårt eget parlament.
Jeg tillater meg i denne sammenheng å rette en spesiell
takk til Stein Ørnhøi, som var en av initiativtakerne til å få
utvalget opprettet i sin tid, og som også har vært medlem
av utvalget i mer enn et tiår. Han gir seg nå. Jeg vil bare si
at jeg syns han har gjort en glimrende jobb for å sørge for
at utvalget har gjort jobben sin, og stadig tatt tak i nye ut­
fordringer, slik at vi i dag har et utvalg, slik som saksord­
føreren sier, som fungerer svært godt.
Innstillinga fra komiteen viser at vi stort sett er enige
om det meste. Blant annet er SV svært glad for at man på­
peker at dersom det kommer nye metoder inn, skal også
utvalget bli informert om det, slik at det ikke oppstår nye
situasjoner som kan bli krevende med hensyn til rettssik­
kerheten m.m.
Men det er et problem som bekymrer oss, som det
framgår av den merknaden som SV står alene om i innstil­
linga. Det handler om utlevering av materiell om enkelt­
personer, eller opplysninger om enkeltpersoner, til andre
lands etterretningstjenester. Her sier EOS­utvalget at det
er vanskelig å få til rutiner som kan kontrollere hvordan
disse opplysningene blir brukt. Jeg og SV håper at man
jobber videre med hvordan man kan sikre seg at disse
opplysningene ikke blir misbrukt, for når man gir ut opp­
lysninger om enkeltpersoner til andre lands etterretnings­
tjenester, er det viktig at de ikke blir brukt på en måte som
de ikke er tenkt brukt til. Det vil med andre ord true retts­
sikkerheten dersom man ikke har en kontroll med hvor­
dan de blir brukt. Så vi håper at man i det videre arbeid
jobber for at den typen opplysninger også blir kontrollert
på en tilfredsstillende måte.
Ola T. Lånke (KrF) [15:07:20]: Jeg vil også vise til
saksordførerens grundige gjennomgang, og kan for så
vidt slutte meg til det som hun sa. Likevel tillater jeg meg
å ta tid til noen få merknader.
EOS­utvalget er et av Stortingets viktigste kontrollor­
ganer. Det er viktig at vi har folkevalgt kontroll med de
hemmelige tjenestene, slik også andre har uttrykt det. Slik
kan befolkningen ha trygghet for at tjenestene følger de
retningslinjer som er trukket opp, og ikke arbeider i strid
med grunnleggende menneskerettigheter og rettsprinsip­
per.
Det er positivt at EOS­utvalget heller ikke i 2006 har
avdekket rutinesvikt eller graverende enkeltsaker. Vi no­
terer oss det. I kontrollen av Politiets sikkerhetstjeneste og
med klareringsmyndighetene har imidlertid utvalget hatt
kritiske merknader i enkelte saker.
I den løpende inspeksjonsvirksomheten i Politiets sik­
kerhetstjeneste er det fortsatt kontroll med arkiver og re­
gistre som er kjernen. Dette er av betydning for å sikre at
enkeltmennesker ikke uriktig står oppført i slike registre,
og at det som eventuelt står der, er korrekt.
Det har ellers vært interessant å merke seg at advokater
i 55 pst. av tilfellene ikke har hatt innsigelser mot begjæ­
ringer om å ta i bruk skjulte tvangsmidler. Politiets sikker­
hetstjeneste har ikke fått medhold i 15 pst. av sakene, og
da bare i saker hvor advokater har tatt til motmæle.
Komiteen har i innstillingen kommet med noen syns­
punkter på den strenge praksis Forsvaret har når det gjel­
der sikkerhetsklarering av vernepliktige som har vært i
befatning med narkotika. La meg si helt klart: Kristelig
Folkeparti har nulltoleranse når det gjelder narkotika, i
alle sammenhenger. Men det betyr ikke at et feilskjær i
ungdomstiden skal ødelegge for en person resten av livet.
Det må gå an å legge det bak seg. Det må derfor vurderes
i hvert enkelt tilfelle hvorvidt dette i seg selv innebærer en
sikkerhetsrisiko.
Heller ikke i 2006 har det kommet inn klager på Etter­
retningstjenesten, og det er positivt. Ved behandlingen av
forrige årsmelding var rekkevidden av etterretningsloven
som selvstendig hjemmelsgrunnlag for bruk av inngripen­
de metoder et tema. Dette ble særlig sett på i sammenheng
med om lovligheten av metoden var vurdert og godkjent
av ansvarlige politiske myndigheter. Dette er fulgt videre
opp fra Forsvarsdepartementets side. Jeg er glad for at de­
partementet har orientert EOS­utvalget om viktigheten av
at nye metoder klareres med departementet, og at klare­
ring så langt som mulig skal skje skriftlig. Det er også po­
sitivt at departementets gjennomgang så langt viser at tje­
nesten forelegger alle prinsipielle saker for departemen­
tet. La meg understreke at det er viktig at dette også skjer
i fortsettelsen.
Statsråd Knut Storberget [15:10:45]: Jeg har innled­
ningsvis lyst til å gi uttrykk for honnør og begeistring for
det arbeidet som gjøres i EOS­utvalget, Stortingets organ.
Det er svært nyttig, og vi trenger det. I den tida vi lever i,
kan krav om utvidet metodebruk, bruk av mer tvang når
det er berettiget, det å få kontroll, innsyn, for å avdekke
både kriminelle handlinger, forberedelse til kriminelle
handlinger og andre uønskede handlinger, uønsket atferd,
raskt overskygges av behovet for rettssikkerhet for den
enkelte, og ikke minst det behovet vi alltid vil ha for å sik­
re legitimitet og tillit til de metodene som bl.a. politiet
bruker. De siste dagers debatt viser jo klart og tydelig
hvor viktig det er å ha den dimensjonen med når vi skal
utvikle nye metoder, og også se på i hvilken grad kontrol­
len faktisk fungerer effektivt. I så måte kunne jo denne de­
batten i Stortinget kanskje ha vært mer omfattende og hatt
flere deltakere for å se på hvordan vi sikrer nettopp det.
Innledningsvis vil jeg også si at i det arbeidet som vi dri­
ver med i departementene og i Regjeringa for å sikre disse
metodenes legitimitet, er nettopp det arbeidet som gjøres på
kontrollsiden og også av Stortingets kontrollutvalg, særs
viktig. I løpet av det siste halvåret har både forsvarsminis­
teren og jeg hatt den glede å avlegge besøk både hos PST,
E­tjenesten og NSM, bl.a. med henblikk på å se på hvordan
man oppfatter kontrollaspektet og samarbeidet med kon­
trollinstansene, og ikke minst samarbeidet mellom disse
tjenestene. Det er gledelig å få høre at også de som blir kon­
trollert, føler at det er veldig riktig og veldig viktig.

13. juni -- Årsmelding fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings­,
overvåkings­ og sikkerhetstjeneste for 2006
3595
2007
Innledningsvis viser jeg også til at EOS­utvalget på ge­
nerelt grunnlag gir uttrykk for at man i 2006 ikke har av­
dekket graverende enkeltsaker eller rutinesvikt i forbin­
delse med kontrollen av PST, som ligger under Justisde­
partementet, og at dette også er gjeldende for utlevering
av personopplysninger til utenlandske samarbeidende tje­
nester. EOS­utvalget gir videre uttrykk for at det ikke har
forekommet problemer i samarbeidsforholdet mellom ut­
valget og PST, at tjenesten forholder seg profesjonelt til
kontrollen, og at utvalget legger til grunn at tjenesten gir
utvalget all informasjon som kan være av kontrollmessig
relevans. Det er tilfredsstillende.
Utvalget har i 2006 mottatt 14 klager fra enkeltperso­
ner rettet mot PST, mot henholdsvis tolv i 2004 og ti i
2005. Jeg registrerer at antallet klagesaker er relativt sta­
bilt, og at det ikke er uttalt kritikk mot PST i noen av sa­
kene. Men selvfølgelig skulle vi helst ha vært også disse
foruten.
Kontrollen med tjenestens arkiver og registre utgjør
kjernen i EOS­utvalgets løpende inspeksjon overfor PST,
og tjenestens relativt nye arbeidsregister SMART, som det
heter, har gjort det mulig for utvalget å utføre en bedre
kontroll enn tidligere. I denne forbindelse registrerer jeg
med tilfredshet at utvalgets kontroll av arbeidsregisteret
ikke har avdekket kritikkverdige forhold av generell ka­
rakter.
Den rutinemessige og stikkprøvebaserte kontrollen
med tjenestens behandling av personopplysninger er av
grunnleggende betydning for å kunne vurdere på en for­
svarlig måte om PST i praksis overholder kravet om en in­
dividuell vurdering før opplysninger om enkeltindivider
blir registrert, og at den skjønnsmessige terskelen for re­
gistrering ikke legges for lavt. I denne forbindelse tar jeg
til etterretning at EOS­utvalget i løpet av 2006 har tatt opp
enkelte registreringer med PST og stilt spørsmål ved
grunnlaget for registrering eller for videreføring etter fem
år. Dette har ført til at tjenesten i noen tilfeller har revur­
dert og slettet registrering, og i andre tilfeller har registre­
ringsgrunnlaget blitt bedre klarlagt som følge av undersø­
kelsen.
Disse forholdene vil også bli fulgt opp gjennom Justis­
departementets inspeksjonsvirksomhet i PST.
Så til noen særskilte forhold som er berørt i årsmeldin­
gen.
Når det gjelder PSTs samarbeid med tollmyndighete­
ne, har utvalget i 2006 foretatt undersøkelser hos tollmyn­
dighetene av grunnlaget for to tollkontroller av personer
og bagasje som ble utført etter anmodning fra PST. Toll­
myndighetene var ikke i stand til å dokumentere hva som
hadde vært begrunnelsen for denne kontrollen, et forhold
utvalget kritiserte fordi det medførte at det ikke var mulig
å slå fast ut fra tollmyndighetenes opplysninger om kon­
trollen var foretatt innenfor tollovens rammer.
Justisdepartementet har merket seg at utvalget har tatt
opp enkelte generelle spørsmål med Toll­ og avgiftsdirek­
toratet angående etterprøvbarheten av samarbeidet med
PST og det rettslige grunnlaget for samarbeidet. Videre
ser en at kontroll­ og konstitusjonskomiteen forutsetter at
det utarbeides retningslinjer for samarbeidet mellom PST
og tollmyndighetene, og forventer å bli informert om
framdriften i dette arbeidet i forbindelse med EOS­utval­
gets årsmelding for 2007, noe vi merker oss.
Når det gjelder PSTs bruk av skjulte tvangsmidler i et­
terforskningssporet, inkludert i avvergende øyemed og i
det forebyggende sporet, jf. endringer i straffeprosesslo­
ven og politiloven som trådte i kraft i august 2005, er det
til det å si at her er det særs nyttig med det arbeidet som
gjøres av EOS­utvalget. Der ligger det ikke bare et dom­
stolsmessig/kontrollmessig aspekt. Det ligger også et
konstitusjonelt ansvar for regjeringa og for justisministe­
ren i det forebyggende sporet.
Kontrollen i enkeltsaker i 2006 har ikke gitt grunnlag
for å rette kritikk mot PST. Den samlede bruken av de nye
hjemlene er fortsatt beskjeden, men det har vært en øken­
de tendens utover i året 2006. Det gjelder i både avvergen­
de og forebyggende øyemed. Det er ikke til å legge skjul
på at dette er noe vi fokuserer sterkt på der hvor det kon­
stitusjonelle ansvaret slår inn over Justisdepartementets
politiske ledelse og regjeringa.
Undersøkelsen viser også at de advokatene som opp­
nevnes i slike saker for å ivareta mistenktes interesser, i
flertallet av sakene ikke har hatt innsigelser mot PSTs be­
gjæringer. Samtidig har PSTs begjæringer om bruk av
skjulte tvangsmidler helt eller delvis ikke blitt tatt til følge
av retten i ca. 15 pst. av sakene, som også saksordføreren
var inne på. Som utvalget skriver, gir tallmaterialet ikke
grunnlag for å trekke sikre konklusjoner om hvilken be­
tydning advokatenes utføring av oppdraget har for saks­
behandlingen og mistenktes rettsstilling. Men tallene an­
tyder at kontradiksjon kan ha stor betydning for utfallet,
ettersom retten kun har motsatt seg begjæringer i saker
hvor advokaten har tatt til motmæle.
Utvalget uttaler at de på bakgrunn av forutsetninger
gitt av Stortinget -- at hjemmelen til å bruke tvangsmidler
i forebyggende øyemed skulle være et begrenset supple­
ment og en smal sikkerhetsventil for PST, og at tjenesten
alltid skulle velge etterforskningssporet der det var mulig --
fortsatt vil følge opp dette.
Dette var et vesentlig og viktig poeng bl.a. for meg da
Stortinget etter en grundig debatt åpnet for bruk av
tvangsmidler i forebyggende øyemed, og der det opprin­
nelige forslaget under Stortingets behandling ble klargjort
og, etter min mening, innsnevret,
Til slutt, når det gjelder sikkerhetsgradering, mer­
offentlighet og avgradering: Justisdepartementet har mer­
ket seg utvalgets vurdering av praksis for innsyn i doku­
menter i PSTs besittelse, hvor det understreker viktighe­
ten av at sikkerhetsgradering forbeholdes saker hvor det
er et reelt behov for det. Videre må spørsmål om merof­
fentlighet og avgradering vurderes i tråd med kravene i
gjeldende regelverk.
Justisdepartementet vil følge opp samtlige punkter i
sin kontrollvirksomhet med tjenesten.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [15:19:00]: Jeg
har lyst til å begynne med å si at EOS­utvalget gjør en vik­
tig jobb for Stortinget, også når det gjelder kontrollen av
de tjenestene som er omtalt her.

2007
3596 13. juni -- Voteringar
Jeg har også lyst til å takke for en god gjennomgang
ved saksordføreren, som viser til de merknadene som er
kommet i forbindelse med årsrapporten. Jeg vil understre­
ke at vi fra Forsvarsdepartementets side tar fatt i alle de
merknader som kommer i forbindelse med behandlingen
i komiteen, og ser det som viktig at vi kan følge dem opp
og kvittere dem ut.
Det er tre forhold som har vært nevnt her, som jeg har
lyst til å si litt om. Det første dreier seg om den lange saks­
behandlingstiden for klarering av vernepliktige. Opp til
80 pst. av vernepliktsmassen blir sikkerhetsklarert til for­
ventet nivå i løpet av den tiden de går på rekruttskolen. De
fleste sakene blir dermed ferdigbehandlet innenfor rime­
lig tid. Den resterende del av saksmengden er saker hvor
det normalt foreligger negativ informasjon som gjør at sa­
ken krever ytterligere undersøkelser. I disse sakene blir
behandlingstiden gjerne lang. En av årsakene til dette er
sikkerhetslovens strenge krav til grundig og individuell
behandling, hvilket skal verne om vedkommendes retts­
sikkerhet. Imidlertid er saksbehandlingstiden i klarerings­
saker en problemstilling som vi nå er bevisste på, og som
vi skal gjøre noe med. Tiltak som vi nå vurderer for å få
ned behandlingstiden, er å øke bemanningen ved Forsva­
rets sikkerhetsavdeling, få bedre elektronisk understøttel­
se av saksbehandlingsprosessen og saksbehandlingsme­
todikk. For øvrig vil Forsvarsdepartementet om dette ned­
sette en arbeidsgruppe som skal se nærmere på eventuelle
andre tiltak, herunder regelverket, som kan bidra til kor­
tere saksbehandlingstid for de vernepliktige.
Restriktiv praksis med hensyn til klarering i forbindel­
se med dem som har vært borte i narkotika, kanskje i ung­
domsårene, har vært tatt opp av flere her. Jeg vil begynne
med å slå fast at Forsvarets personell skal ha en høy etisk
standard. Jeg er helt sikker på at det er det en meget bred
enighet om. I dette ligger også et forbud mot å benytte
ulovlige rusmidler. Dette har også med sikkerhet å gjøre
for de mannskapene vi har. I henhold til reglene i sikker­
hetsloven er dette et forhold som må vektlegges i forbin­
delse med en klareringsavgjørelse. Imidlertid kan det ikke
være slik, som noen har vært inne på, at befatning med
narkotika en eller annen gang i løpet av ungdommen
automatisk skal føre til nektelse eller tap av klarering. Jeg
er derfor helt enig med komiteen når den påpeker viktig­
heten av en individuell behandling og krav om vurdering
av hvor stor sikkerhetsmessig vekt det etter samfunnsut­
viklingen er riktig å legge på enkeltstående tilfeller av
bruk av lette narkotiske stoffer. Jeg er derfor tilfreds med
at Nasjonal sikkerhetsmyndighet som tilsynsmyndighet
er bevisst på viktigheten av den individuelle vurderingen
vedrørende denne problemstillingen.
Avslutningsvis vil jeg bare si, med henvisning til akku­
rat dette, at Forsvaret har samarbeidet med Verneplikts­
verket, Politidirektoratet og Nasjonal sikkerhetsmyndig­
het og tatt initiativ overfor Kunnskapsdepartementet for å
informere ungdom i forbindelse med ungdomsskolen om
hva som kan være konsekvensene av å komme i en uøn­
sket situasjon tidlig i ungdomsårene. Det kan føre til at
man ikke får klarering. Dette er viktig, og jeg er i hvert fall
veldig glad for at Kunnskapsdepartementet har bedt Ut­
danningsdirektoratet om å se på denne saken og ta det opp
som en del av arbeidet med lærings­ og oppvekstmiljø.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.
(Votering, se side 3601)
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n tok her
over presidentplassen.
Etter at det var ringt til votering, sa
presidenten: Stortinget skal votere i sakene nr. 1--12.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde tilrådd:
I
I Stortingets forretningsorden skal § 12 annet ledd
nr. 10 bokstav a lyde:
a. statsrådets protokoller mv., jf. Grunnloven § 75 bok­
stav f,
II
Endringen under I trer i kraft straks.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det sett fram 14 for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, frå Ib Thomsen på vegner av Framstegs­
partiet, Høgre og Venstre
-- forslaga nr. 2--5, frå Ib Thomsen på vegner av Fram­
stegspartiet og Høgre
-- forslaga nr. 6--8, frå Ib Thomsen på vegner av Fram­
stegspartiet
-- forslag nr. 9, frå Bent Høie på vegner av Høgre og
Venstre
-- forslag nr. 10, frå Bjørg Tørresdal på vegner av Kris­
teleg Folkeparti og Venstre
-- forslaga nr. 11--14, frå Vera Lysklætt på vegner av
Venstre
Det blir først votert over forslaga nr. 11--14, frå Vens­
tre. Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­
budsjettet for 2008 redegjøre for den stadig økende
sentraliseringen som skjer under den rød­grønne regje­
ringens ledelse.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å utvide mandatet
til Sørheim­utvalget til også å omfatte utgiftsdelen av
inntektssystemet, samt å vise nye kilder for inntekter
til kommuner og de nye fylkene. Herunder naturres­
surs­/grunnrenteskatt.»

13. juni -- Voteringar 3597
2007
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om, i kommunepropo­
sisjonen for 2009, å legge fram et forslag til nytt inn­
tektssystem for kommunene hvor et friere skatteøre er
en del av systemet.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i den årlige kommune­
proposisjonen rapportere om status for lokaldemokra­
tiet (Rikets lokaldemokratistatus), som en forpliktende
oppfølging av Lokaldemokratikommisjonen.»
V o t e r i n g :
Forslaga frå Venstre blei med 94 mot 7 røyster ikkje
vedtekne.
(Voteringsutskrift kl. 15.33.50)
Presidenten: Det blir så votert over forslag nr. 10, frå
Kristeleg Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forslag til statsbud­
sjett for 2008 om å legge fram et forslag til hvordan
kommunene kan bli førstelinjetjeneste for miljøinfor­
masjon.»
V o t e r i n g :
Forslaget frå Kristeleg Folkeparti og Venstre blei med
89 mot 13 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 15.34.14)
Presidenten: Det blir så votert over forslag nr. 9, frå
Høgre og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for
2008 styrke kommunesektoren gjennom mer frie øko­
nomiske midler, blant annet ved å øke kommunens an­
del av skattøret.»
V o t e r i n g :
Forslaget frå Høgre og Venstre blei med 82 mot 20
røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 15.34.38)
Presidenten: Det blir så votert over forslaga nr. 6--8,
frå Framstegspartiet. Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen avvikle dagens ramme­
finansieringssystem og erstatte dette med et nytt sys­
tem for direkte statlig stykkprisfinansiering av grunn­
leggende velferdstjenester som helse, omsorg, grunn­
skole, videregående utdanning samt sosiale tjenester.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen bevilge 1 mrd. kroner
mer til kommunene i 2008 enn det Regjeringen har vars­
let i kommuneproposisjonen, og øremerke 2 mrd. kroner
av veksten i kommunenes inntekter til eldreomsorg.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i arbeidet med ny
idrettsmelding, vurdere om anleggsmidlene kan forde­
les lokalt.»
V o t e r i n g :
Forslaga frå Framstegspartiet blei med 81 mot 21 røys­
ter ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift kl. 15.35.00)
Presidenten: Det blir så votert over forslaga nr. 2--5,
frå Framstegspartiet og Høgre.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen følge opp samarbeids­
prosjektet «Framtidens kommunestruktur -- kommuner
med ansvar for egen utvikling» med sterke positive in­
sentiver for å få til en ønskelig endring i kommune­
strukturen, herunder særskilte tilskudd til infrastruktu­
ren.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen redegjøre for konklu­
sjon og fremdrift i prosjektet «Effektivitet og effektivi­
tetsutvikling i kommunesektoren». Det bes videre om
at det legges frem en sak hvor effektiviteten og effekti­
vitetsutviklingen i kommunesektoren kartlegges, og at
det foretas en gjennomgang av de virkemidlene som er
benyttet for å oppnå høy effektivitet og god kvalitet i
kommunesektoren.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen iverksette en informa­
sjonskampanje overfor kommunene som forteller om
mulighetene knyttet til utfordringsrett.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med et forslag til opptrappingsplan for utvidelse
av skoledagen i grunnutdanningen.»
V o t e r i n g :
Forslaga frå Framstegspartiet og Høgre blei med 66
mot 35 røyster ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift kl. 15.35.24)
Presidenten: Det blir så votert over forslag nr. 1, frå
Framstegspartiet, Høgre og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for
2008 legge til grunn at satsen for den kommunale an­
delen av selskapsskatten holdes på 4,25 prosent.»
V o t e r i n g :
Forslaget frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre blei
med 60 mot 41 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 15.35.50)
Komiteen hadde tilrådd:
Stortinget gir Kommunal­ og regionaldepartementet
fullmakt til å fordele etter skjønn 2 371 mill. kroner for
2008. Beløpet foreslås bevilget over kap. 571 Rammetil­
skudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fyl­
keskommuner.

2007
3598 13. juni -- Voteringar
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har Jørund Rytman sett
fram eit forslag på vegner av Framstegspartiet. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber Regjeringen iverksette et pilotpro­
sjekt der noen kommuner ved kommune­ og fylkes­
tingsvalget i 2007 får tillatelse til å gjennomføre et for­
søk i begrenset omfang med stemmegivning over In­
ternett og SMS.»
Det blir votert alternativt mellom dette forslaget og til­
rådinga frå komiteen.
Komiteen hadde tilrådd:
Dokument nr. 8:85 (2006­2007) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Jørund Rytman, Bård Hoks­
rud og Ib Thomsen om gjennomføring av forsøk med
stemmegivning via Internett og SMS ved kommune­ og
fylkestingsvalget 2007 -- bifalles ikke.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen
og forslaget frå Framstegspartiet blei tilrådinga vedteken
med 80 mot 21 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 15.37.14)
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Det blir votert over forslag frå stortings­
representant Bjørg Tørresdal på vegner av Kristeleg
Folkeparti oversendt frå Odelstingets møte 1. juni 2007:
«Stortinget ber Regjeringen ved fremleggelsen av
ny utlendingslov komme tilbake med en grundig drøf­
ting av barns rettigheter og grunnlaget for å internere
barn på utlendingsinternatet på Trandum.»
Etter det presidenten har grunn til å tru, vil Venstre
støtte forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget frå Kristeleg Folkeparti blei med 87 mot 14
røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 15.37.52)
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Det blir votert over forslag frå stortings­
representant Bjørg Tørredsdal på vegner av Kristeleg
Folkeparti oversendt frå Odelstingets møte 1. juni 2007:
«Stortinget ber Regjeringen ved fremleggelsen av
ny utlendingslov finne alternative løsninger fremfor å
internere barn på utlendingsinternatet på Trandum, for
eksempel ved å legge en barnevernsinstitusjon til ut­
lendingsinternatet.»
V o t e r i n g :
Forslaget frå Kristeleg Folkeparti blei med 94 mot 7
røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 15.38.22)
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Det blir votert over forslag frå stortings­
representant Bjørg Tørresdal på vegner av Kristeleg
Folkeparti oversendt frå Odelstingets møte 1. juni 2007:
«Stortinget ber Regjeringen om å justere investe­
ringskostnadene til ombyggingen av bygg til aktivi­
tetssenter og enklere ombygging av nåværende bygg i
forbindelse med statsbudsjettet for 2008, slik at driften
ved utlendingsinternatet kan oppfylle målsettingen om
å gi de internerte et økt aktivitetstilbud.»
V o t e r i n g :
Forslaget frå Kristeleg Folkeparti blei med 94 mot 7
røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 15.38.48)
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde tilrådd:
St.meld. nr. 7 (2006­2007) -- om Sametingets virksom­
het i 2005 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Under debatten er det sett fram fire for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, frå Vera Lysklætt på vegner av Framsteg­
spartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre
-- forslaga nr. 2 og 3, frå Vera Lysklætt på vegner av
Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 4, frå Vera Lysklætt på vegner av Høgre og
Venstre
Det blir votert over forslag nr. 4, frå Høgre og Venstre.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å:
1. Snarest mulig fjerne overgangsreglene i forhold til
arbeidstakere fra EØS­land.
2. Vurdere forenkling/endring av regelverket for ar­
beidsinnvandrere fra ikke­EU­land som ønsker å ha
ektefelle/barn med til Norge.»

13. juni -- Voteringar 3599
2007
V o t e r i n g :
Forslaget frå Høgre og Venstre blei med 82 mot 20
røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 15.40.30)
Presidenten: Det blir votert over forslaga nr. 2 og 3,
frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gi utenlandske studen­
ter som har tatt høyere utdanning i Norge, mulighet til
å få arbeidstillatelse i inntil 5 år etter fullført utdannel­
se for å øke sin kompetanse.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å:
1. Snarest mulig utforme en strategi for å informere
utenlands (både innenfor EØS­området og utenfor)
om muligheter for arbeid i Norge, herunder mulig­
heten for norskkurs i utlandet og bruk av «jobbavis»
eller lignende for å spre informasjon.
2. Utrede en modell med forhåndsgodkjenning av be­
drifter og et hurtigsporsystem.
3. Endre reglene for arbeidstillatelse som faglært/spe­
sialist, slik at kravene til kompetanse i større grad
bestemmes av arbeidsgiverne.
4. Vurdere skatteincentiver for kompetent utenlandsk
arbeidskraft med sikte på å gjøre Norge mer attrak­
tivt for høykompetent arbeidskraft.
5. Åpne for naboland­visum for russiske statsborgere.»
V o t e r i n g :
Forslaga frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre
blei med 75 mot 27 røyster ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift kl. 15.40.56)
Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 1, frå
Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å:
1. Forenkle prosedyrene for forlengelse/fornyelse av
arbeidstillatelser.
2. Styrke Arbeidstilsynet for å sikre en god oppfølging
av handlingsplanen mot sosial dumping.
3. Styrke samordningen mellom UDI, politiet, utesta­
sjonene og likningsmyndighetene for å gjøre saks­
behandlingen mer brukervennlig, og sikre en
respons­ og behandlingsgaranti.
4. Utrede muligheten for visum med lang varighet for
arbeidstakere ansatt i bedrifter som er lokalisert
både i Norge og i utlandet. Visumet må gi rett til
ubegrenset inn­ og utreise fra Norge. Dette må skje
innenfor rammen av våre Schengen­forpliktelser.»
V o t e r i n g :
Forslaget frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folke­
parti og Venstre blei med 53 mot 49 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 15.41.22)
Komiteen hadde tilrådd:
Dokument nr. 8:32 (2006­2007) -- om representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Martin Engeset, Kari
Lise Holmberg, Bent Høie og Jan Tore Sanner om tiltak
for å sikre nødvendig arbeidsinnvandring og dermed bed­
re tilgangen på arbeidskraft -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Under debatten har Kari Lise Holmberg
sett fram eit forslag på vegner av Høgre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen:
1. Sørge for elektronisk behandling av søknader om
arbeids­ og oppholdstillatelse og fornyelse av disse
ved å utarbeide en elektronisk søknadsmodul på
UDIs Internett­sider, med guider på engelsk og de
språk utenom engelsk som erfaringsmessig har et
stort antall søkere. Søknadsmodulen skal samhand­
le/kommunisere med saksbehandlingssystemene
hos utlendingsmyndighetene. De elektroniske saks­
behandlingssystemene hos politi, UDI og relevante
statlige etater må kommunisere seg imellom og ge­
nerere et elektronisk statusbilde som gjør det mulig
for søkere og alle saksbehandlere raskt å kunne se
på en illustrasjon med forklarende tekst, hvor en sak
befinner seg i saksflyten. Søknadsmodulen må indi­
kere eventuelle manglende dokumenter eller andre
forhold som hindrer fremdrift i søknadsbehandlin­
gen på de ulike stadier i flyten og generere varsel
om dette, så rask retting muliggjøres.
2. Sørge for at søkere tildeles en elektronisk id ved
første oppmøte hos politiet. Slik kan man oppnå at
mest mulig av etterfølgende korrespondanse kan
skje elektronisk. Guider tilbys på flere språk. Ar­
beidsgivere tilbys en eID som gjør at bedriften elek­
tronisk kan oversende søknader og dokumenter, og
etter arbeidstakers samtykke følge søknadsbehand­
lingen.
3. Sørge for at den veiledende brosjyre som Sentral­
kontoret for utenlandssaker i samarbeid med UDI,
Arbeids­ og velferdsetaten (NAV), Arbeidstilsynet
og Petroleumstilsynet skal være i ferd med å utar­
beide om hvordan man skal gå frem som utenlandsk
arbeidstaker i Norge, og som snart skal være klar,
gjøres tilgjengelig på Internett på relevante offentli­
ge portaler, og et tilstrekkelig antall relevante språk.
4. Vurdere å opprette en Internett­portal etter mønster
av www.workindenmark.dk.»
V o t e r i n g :
Forslaget frå Høgre blei med 88 mot 14 røyster ikkje
vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 15.42.40)

2007
3600 13. juni -- Voteringar
Komiteen hadde tilrådd:
Dokument nr. 8:70 (2006­2007) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Bent Høie, Trond Helleland,
Kari Lise Holmberg, Øyvind Halleraker og Jan Tore San­
ner om informasjon, kommunikasjon og teknologi (IKT)
i utlendingsforvaltningen -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Votering i sak nr. 10
Komiteen hadde tilrådd:
I
I statsbudsjettet for 2007 vert det gjort følgjande end­
ringar:
II
Stortinget samtykkjer i at det med verknad frå 1. mai
2007 vert føreteke regulering av løningane mv. for ar­
beidstakarar i det statlege tariffområdet som er medlem­
mer av LO Stat, YS Stat, Akademikerne og Unio i sam­
svar med forhandlingsforslaget i protokoll av 9. mai 2007.
III
Stortinget samtykkjer i at det med verknad frå 1. mai
2007 vert føreteke regulering av løningane mv. for ar­
beidstakarar i det statlege tariffområdet som er medlem­
mer av NITO og NFF i samsvar med forhandlingsforsla­
get i protokoll av 9. mai 2007.
IV
For embets­ og tenestemenn som ikkje er medlemmer
av organisasjonar som nemnde i romartal II og III og difor
ikkje får sine løns­ og arbeidsvilkår fastsette i hovudtariff­
avtale, skal det gjelde same løns­ og arbeidsvilkår som
etter romartal II og III. Embets­ og tenestemenn som er
tekne ut av hovudtariffavtalen, får sine løns­ og arbeids­
vilkår fastsette administrativt i eigen kontrakt.
V
Pensjonar i Statens Pensjonskasse vert regulerte i sam­
svar med auken i grunnbeløpet i folketrygda per 1. mai
2007.
Statens pensjonskasse vert gitt fullmakt til å regulere
og tilpasse pensjonar som på grunn av særlege pensjons­
tekniske forhold ikkje med rimeleg resultat kan regulerast
i samsvar med punkt 1.
Fornyings­ og administrasjonsdepartementet får full­
makt til å regulere pensjonar av statskassa på same måte
som for statspensjonistar etter punkt 1.
VI
Stortinget samtykkjer i at Finansdepartementet får
fullmakt til å fordele løyvinga under kap. 2315 Lønsregu­
lering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet, post
1 Driftsutgifter, på dei av postane i statsbudsjettet som har
lønsløyving.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
2315 Lønsregulering for arbeidstakarar i det statlege tariffområdet
1 Driftsutgifter, vert løyvd med ............................................................................................ 800 000 000
1503 Midlar til opplæring og utvikling av tillitsvalde
70 Tilskot, vert auka med ....................................................................................................... 5 092 000
frå kroner 86 127 000 til kroner 91 219 000
1541 Pensjonar av statskassen
1 Driftsutgifter, overslagsløyving, vert auka med ................................................................ 971 000
frå kroner 20 900 000 til kroner 21 871 000
1542 Tilskot til Statens Pensjonskasse
1 Driftsutgifter, overslagsløyving, vert auka med ................................................................ 474 285 000
frå kroner 7 484 000 000 til kroner 7 958 285 000
70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsløyving, vert auka med ......... 5 549 000
frå kroner 83 000 000 til kroner 88 549 000
1546 Yrkesskadeforsikring
1 Driftsutgifter, overslagsløyving, vert auka med ................................................................ 1 621 000
frå kroner 96 800 000 til kroner 98 421 000
1547 Gruppelivsforsikring
1 Driftsutgifter, overslagsløyving, vert auka med ................................................................ 3 270 000
frå kroner 78 700 000 til kroner 81 970 000

Trykt 6/7 2007
3601
13. juni -- Referat
2007
Votering i sak nr. 11
Komiteen hadde tilrådd:
Dokument nr. 9 (2006­2007) -- årsmelding til Stortin­
get fra Styret for pensjonsordningen for stortingsrepre­
sentanter -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Votering i sak nr. 12
Komiteen hadde tilrådd:
Dokument nr. 20 (2006­2007) -- årsmelding fra Stor­
tingets kontrollutvalg for etterretnings­, overvåkings­ og
sikkerhetstjeneste (EOS­utvalget) for 2006 -- vedlegges
protokollen.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
S a k n r . 1 3
Referat
1. (266) Representantforslag fra stortingsrepresentan­
tene Trine Skei Grande, Gunvald Ludvigsen og Odd
Einar Dørum om tiltak mot kjønnslemlestelse (Doku­
ment nr. 8:102 (2006­2007))
2. (267) Representantforslag fra stortingsrepresentan­
tene Harald T. Nesvik, Vigdis Giltun og Jan­Henrik
Fredriksen om offentlige kvalitetsindukatorer for
norske sykehus (Dokument nr. 8:103 (2006­2007))
3. (268) Representantforslag fra stortingsrepresentan­
tene Åse Gunhild Woie Duesund, Laila Dåvøy og
Dagfinn Høybråten om innføring av verdighetsgaran­
ti i eldreomsorgen (Dokument nr. 8:104 (2006­
2007))
Samr.: Nr. 1--3 blir sende helse­ og omsorgskomi­
teen.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandla.
Ber nokon om ordet etter forretningsordenens § 37a
før møtet blir avslutta? -- Det er ikkje skjedd.
Møtet slutt kl. 15.46.