2007
3492 12. juni -- Forslag fra repr. Syversen, Høybråten, Molvær Grimstad og Holten Hjemdal om preferansebehandling
og redusert toll for å fremme økt handel med utviklingsland
Møte tirsdag den 12. juni 2007 kl. 15.22
President: E i r i n F a l d e t
D a g s o r d e n (nr. 95):
1. Innstilling fra utenrikskomiteen om representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syver­
sen, Dagfinn Høybråten, May­Helen Molvær Grim­
stad og Line Henriette Holten Hjemdal om preferan­
sebehandling og redusert toll for å fremme økt handel
med utviklingsland
(Innst. S. nr. 209 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:38
(2006­2007))
2. Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til rati­
fikasjon av avtale om Republikken Bulgarias og Ro­
manias deltakelse i Det europeiske økonomiske sam­
arbeidsområde (EØS) med tilliggende avtaler, samt
inngåelse av avtale om midlertidig anvendelse
(Innst. S. nr. 257 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 72
(2006­2007))
3. Innstilling fra utenrikskomiteen om samarbeidet i
Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa
(OSSE) i 2006
(Innst. S. nr. 258 (2006­2007), jf. St.meld. nr. 27
(2006­2007))
4. Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra
Stortingets delegasjon til Organisasjonen for sikker­
het og samarbeid i Europa (OSSEs) parlamentariske
forsamling for 2006
(Innst. S. nr. 175 (2006­2007), jf. Dokument nr. 17
(2006­2007))
5. Innstilling fra utenrikskomiteen om samarbeidet i
NATO i 2006
(Innst. S. nr. 232 (2006­2007), jf. St.meld. nr. 28
(2006­2007))
6. Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra
Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske
forsamling for 2006
(Innst. S. nr. 174 (2006­2007), jf. Dokument nr. 16
(2006­2007))
7. Innstilling fra utenrikskomiteen om Noregs deltaking
i Europarådet i 2006
(Innst. S. nr. 233 (2006­2007), jf. St.meld. nr. 29
(2006­2007))
8. Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra
Stortingets delegasjon til Europarådets parlamenta­
riske forsamling for 2006
(Innst. S. nr. 172 (2006­2007), jf. Dokument nr. 13
(2006­2007))
9. Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra
Stortingets delegasjon til Den vesteuropeiske unions
(VEUs) parlamentariske forsamling for 2006
(Innst. S. nr. 176 (2006­2007), jf. Dokument nr. 18
(2006­2007))
10. Innstilling fra finanskomiteen om forvaltningen av
Statens pensjonsfond i 2006
(Innst. S. nr. 228 (2006­2007), jf. St.meld. nr. 24
(2006­2007))
11. Innstilling fra finanskomiteen om representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syver­
sen, Bjørg Tørresdal og Ingebrigt S. Sørfonn om vi­
dereutvikling av etiske retningslinjer for Statens pen­
sjonsfond -- Utland
(Innst. S. nr. 229 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:57
(2006­2007))
12. Innstilling frå finanskomiteen om Statsrekneskapen
for 2006
(Innst. S. nr. 226 (2006­2007), jf. St.meld. nr. 3
(2006­2007))
13. Forslag fra stortingsrepresentant Christian Tybring­
Gjedde på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra
Odelstingets møte 29. mai 2007 (jf. Innst. O. nr. 66):
Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag til endringer i foretakspensjonsloven, slik at
det klart fremgår at grunnpensjonen for gifte og sam­
boende pensjonister, er i tråd med folketrygdloven.
14. Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om Veivi­
seren. For det norske filmløftet
(Innst. S. nr. 277 (2006­2007), jf. St.meld. nr. 22
(2006­2007))
15. Innstilling frå familie­ og kulturkomiteen om endring
i kringkastingsavgifta for 2007 og omlegging av av­
giftsinnkrevjinga i NRK
(Innst. S. nr. 266 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 63
(2006­2007))
16. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
forslag til endring i instruks for Stortingets ombuds­
mann for forvaltningen
(Innst. S. nr. 220 (2006­2007))
17. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
årsmelding for 2006 fra Stortingets ombudsmann for
forvaltningen
(Innst. S. nr. 221 (2006­2007), jf. Dokument nr. 4
(2006­2007))
18. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
særskilt melding fra Stortingets ombudsmann for for­
valtningen. Ombudsmannens undersøkelse av Politi­
ets utlendingsinternat på Trandum
(Innst. S. nr. 246 (2006­2007), jf. Dokument nr. 4:1
(2006­2007))
19. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens melding om virksomheten i 2006
(Innst. S. nr. 218 (2006­2007), jf. Dokument nr. 2
(2006­2007))
20. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli--31. de­
sember 2006
(Innst. S. nr. 222 (2006­2007))
21. Referat
S a k n r . 1
Innstilling fra utenrikskomiteen om representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen,
Dagfinn Høybråten, May­Helen Molvær Grimstad og
Line Henriette Holten Hjemdal om preferansebehandling

12. juni -- Forslag fra repr. Syversen, Høybråten, Molvær Grimstad og Holten Hjemdal om preferansebehandling
og redusert toll for å fremme økt handel med utviklingsland
3493
2007
og redusert toll for å fremme økt handel med utviklings­
land (Innst. S. nr. 209 (2006­2007), jf. Dokument
nr. 8:38 (2006­2007))
Marit Nybakk (A) [15:22:37] (ordfører for saken):
Dokument nr. 8­forslaget dreier seg om sammenhengen
mellom norsk utenrikspolitikk og handelspolitikk og de
tollfritakene som både Norge, EU og noen øvrige indus­
triland gir de minst utviklede land gjennom tollprefe­
ransesystemet GSP, Generalized System of Preferences.
En enstemmig komite er enig i at GSP­systemet bør utvi­
des til å omfatte flere lavinntektsland som i dag ikke defi­
neres som MUL­land.
Det er viktig at Norge er pådriver for et handelssystem
som setter utviklingslandene i sentrum. Både eksportsub­
sidier og dumping av matvarer hindrer for eksempel utvik­
lingslandenes muligheter. En del av en mer langsiktig
strategi for å gi utviklingslandene økt markedsadgang for
sine eksportprodukter er å utvide ordningen med tollfri
adgang for MUL­land. Handel har, som vi vet, brakt mil­
lioner ut av fattigdom og bidratt til vekst og utvikling.
Jeg legger til at for de fattigste landene er det likevel
nødvendig gjennom både bistand og øvrig utviklingspoli­
tikk -- og innen WTO­systemet -- å bidra til at de faktisk
har produkter å selge. Vi må ha en strategi for å formali­
sere den uformelle sektoren som i mange MUL­land er
svært stor. Vi må, bl.a. gjennom «Aid for Trade», bidra til
å sikre infrastruktur og skape produksjon. Her kan også
norsk næringsliv bidra mye. Dette var vi også inne på i ut­
viklingsdebatten etter redegjørelsen til Erik Solheim på
fredag. Samtidig må vi sikre retten til egen matproduk­
sjon, og at man gjennom matvarebistand og de store mat­
kjedene ikke dumper mat som ødelegger det lokale land­
bruket. Derfor må det være en sammenheng mellom utvik­
lingspolitikk og handelspolitikk. Jeg vil gi ros til Kristelig
Folkeparti som har fremmet forslaget om å utvide GSP­
ordningen og se den nettopp i sammenheng med utvi­
klingspolitikken.
Mens komiteen har hatt dette forslaget til behandling,
har Regjeringen hatt en interdepartemental gruppe i ar­
beid. Gruppen foreslår å utvide nettopp denne ordningen
med 14 flere lavinntektsland. Rapporten har vært ute på
høring og ligger nå i Regjeringen til behandling. Komi­
teen er enig i innholdet i Dokument nr. 8­forslaget, men
vil på grunn av den framlagte rapporten avvente Regjerin­
gens behandling. Derfor vedlegges i dag innstillingens II
protokollen.
Med dette anbefaler jeg komiteens enstemmige innstil­
ling.
Morten Høglund (FrP) [15:25:38]: Som saksordfø­
reren redegjorde for, er det en enstemmig komite som
støtter dette positive initiativet.
Jeg vil bare knytte noen korte kommentarer til de
merknadene som Høyre og Fremskrittspartiet har lagt
frem i saken, hvor vi påpeker viktigheten av det som nå
skjer i Doha­runden, og som er aktuell politikk for øye­
blikket. Som utenriksministeren sa i denne sal for vel en
ukes tid siden, kan det skje fremskritt i Doha­runden. La
oss håpe det, for er det noe som vil være avgjørende for
utviklingslandene, er det at man får til noe positivt der.
Jeg vil samtidig si at Norge må ha -- som vi for så vidt
har -- en utviklingspolitisk dimensjon i vårt Doha­for­
handlingsmandat. Men noen av oss er litt redde for at de
defensive interessene får for stort spillerom, og at vi der­
for ikke møter utviklingslandene på den måten vi ideelt
sett burde; Norge kunne gjerne strekke seg lenger. Jeg vil
si at i hvert fall for Fremskrittspartiets vedkommende er
ikke alliansen med Sveits på landbruksområdet det vi
oppfatter som den største håndsrekning til utviklingslan­
dene. GSP­ordningen og fremskritt der er bra. Et positivt
resultat av Doha­runden vil være enda bedre.
Finn Martin Vallersnes (H) [15:27:18]: FNs tusen­
årsmål er ambisiøse, og vi er snart halvveis til 2015. På
fattigdomsområdet er det bedring i en del land som har
klart å finne frem til økt internasjonal integrering, ikke
minst gjennom økonomisk samkvem og handel. Blant
landene i Sør­ og Øst­Asia er det flere gode eksempler på
det. Men fattigdomsproblemet er allikevel stort, i to om­
råder. Det er i Latin­Amerika, hvor det kanskje mer er et
fordelingsproblem enn et ressursproblem, og i Afrika sør
for Sahara. Det er særlig disse landene vi retter fokus mot
i dagens forslag og ved tidligere forslag -- f.eks. i vårt
eget, Høyres, forslag til budsjettet for i år, der vi gikk enda
lenger.
I budsjettet for i år gjorde vi det ut fra en manglende tro
på at Doha­runden, utviklingsrunden, skulle bringe denne
saken videre i overskuelig fremtid. Det er vi fortsatt skep­
tiske til, selv om det ennå er et ganske lite åpent tidsvindu
i forhold til det amerikanske forhandlingsmandatet. Innen
Stortinget trer sammen på ny til høstsesjonen vil vi vite
mer om nettopp det. Vi imøteser hvilke konkrete forslag
regjeringspartiene da vil fremme på bakgrunn av for det
første dagens enstemmige innstilling i foreliggende sak
fra utenrikskomiteen, og for det andre den interdeparte­
mentale rapporten som nå foreligger. Og som jeg nok må
si, vi opplever i en viss grad at den nå blir brukt som et på­
skudd for at Regjeringen ikke ønsker å gå inn i sakens re­
aliteter på dette tidspunktet.
Jeg skal ikke benytte anledningen til å gjenta vårt syn
på handelens betydning som del av utviklingspolitikken.
Det fremgår av sakens merknader, ikke minst av våre
merknader og forslag til budsjettet 2007. Jeg vil bare slå
fast at dess lenger det trekker ut med sluttføringen av
Doha­runden, dess viktigere blir det å etablere bilaterale
avtaler i mellomtiden -- viktig ikke minst for u­landene. I
tillegg bør vi øke oppmerksomheten om hvordan bi­
standsmidlene kan nyttes til å styrke u­landenes forutset­
ninger for faktisk å ta del i og kvalifisere seg for interna­
sjonal handel og verdensmarkedets krav til logistikk, in­
frastruktur, dokumentasjon og kvalitetsnormer. Dette er et
felt som rommer alt fra å slutte med dumping av billige
varer fra i­land i u­land, via transport og innfrielse av krav
til tekniske, veterinærmessige og helsemessige normer, til
det å bygge seg opp via lokale til regionale og internasjo­
nale markeder. Her er det mye å ta tak i.

2007
3494 12. juni -- Forslag fra repr. Syversen, Høybråten, Molvær Grimstad og Holten Hjemdal om preferansebehandling
og redusert toll for å fremme økt handel med utviklingsland
Heikki Holmås (SV) [15:30:14]: Jeg synes det er vel­
dig positivt at komiteen har kommet til en enstemmig inn­
stilling på dette feltet, og det er flere grunner til det.
Det ene er -- og det er en innfallsvinkel som har vært
benyttet og vært en del av debatten lenge -- at vi må prio­
ritere de fattigste landene. Spørsmålet er: Hvordan klarer
vi å prioritere de fattigste landene? Jeg synes den innfalls­
vinkelen komiteen har valgt, er god, men samtidig vil jeg
jo benytte anledningen til å spørre særlig Høyre, og også
Fremskrittspartiet, om dette nå markerer en -- for å si det
forsiktig -- modning av standpunktet deres i forhold til
handel. Tidligere har vi hatt enkelte representanter fra
Unge Høyre, både tidligere leder Ine Marie Eriksen Sørei­
de og nåværende leder Torbjørn Røe Isaksen, som har ar­
gumentert veldig hardt for at det er full liberalisering og
full frihandel som hjelper de fattigste landene opp. Men
det som ligger til grunn her, og som vi har funnet enstem­
mighet om i komiteen, er en større fokusering på å gi mar­
kedsadgang til de fattigste landene. Hvis det er tilfellet,
synes jeg det er veldig positivt, og det kan godt hende Val­
lersnes vil benytte anledningen til å si noe om det på et se­
nere tidspunkt i debatten.
Det andre er problemstillingen som går på de fattigste
landene, nemlig det vi konkluderer med om GSP­gjen­
nomgangen som er foretatt av utvalget, og som jeg synes
er veldig spennende. Det er at det er en god del av de fat­
tigste landene som ikke tilfredsstiller de strengt byråkra­
tiske reglene som ligger der, noe det i utvalget er foreslått
å åpne opp for. Det har vært påpekt også blant en god del
av organisasjonene som har jobbet med de fattige lande­
ne, og viser at hvis man først er lutfattig, er det helt nød­
vendig å ha programmer som «Aid for Trade», som Re­
gjeringen har et opplegg på. I tillegg er det nødvendig
med programmer for å se på byråkratiet, for å sørge for at
de fattigste landene i større grad fanges opp.
Så er det landbruket, som jo alltid er et av de store dis­
kusjonstemaene. Spørsmålet er hvem som vil tjene på en
full handelsliberalisering. Det er jo ingen tvil om at det er
de økonomiene som er best rigget for å eksportere til Nor­
ge, som vil være de som har muligheten til å utnytte en åp­
ning i landbruksadgangen. Jeg synes jo det er atskillig
mer positivt å rette virkemidlene som ligger her, inn mot
de fattigste landene.
I tillegg mener jeg det er nødvendig at vi erkjenner at
det må finnes en asymmetri. Ganske mange som er opp­
tatt av, og som selv er lokalisert i de fattigste landene i Af­
rika, sier nemlig at det er viktig ikke å ta utgangspunkt i
om Afrika klarer å fø seg selv. For det er helt klart at Af­
rika har muligheten til å gjøre det, og vil også få mulighe­
ten og anledningen til å gjøre det nettopp gjennom at det
finnes en asymmetri i den handelen som finner sted. Vi er
kjent med -- det ble også tatt opp av både Bill Clinton, da
han var i Norge, og andre -- hvordan land som egentlig er
i utmerket stand til å fø seg selv, opplever dumping av
matvarer fra EU og andre land, og dermed at grunnlaget
for å bygge opp et eget marked på området ødelegges.
Dette er noe av det vi er nødt til å adressere både i den
helhetlige handelspolitikken vår, og i Doha­runden vide­
re.
Jeg ser jo at bl.a. Venstre, og i øyeblikket husker jeg
ikke om Kristelig Folkeparti er med på det, benytter inn­
stillingen i revidert til allerede å gå videre i denne saken
og åpne for handelsadgang for flere land. Det synes jeg er
litt spesielt, all den tid vi nå sier at vi har en prosess gåen­
de. Men ok, da får vi diskusjonen opp én gang til. Fra Re­
gjeringens side er det varslet at de jobber med det nå, det
har vært ute på høring, høringsuttalelsene er kommet inn,
og vi synes det er all right å ta en skikkelig runde på dette
før vi går videre.
Når 50 pst. av de matvarene vi spiser i Norge, er impor­
tert, sier det seg selv at det viktigste vi kan gjøre for å for­
bedre u­landenes og de fattige landenes muligheter for å
øke eksporten til Norge, er å sørge for å dreie en større an­
del av den importen vi allerede har av matvarer, over til de
fattigste landene. Det er dette arbeidet jeg mener vi nå er
kommet et skritt videre med, og som jeg ser fram til å se
om vi klarer å fullføre i løpet av høsten.
Dagfinn Høybråten (KrF) [15:35:14]: Da Kristelig
Folkeparti fremmet dette Dokument nr. 8­forslaget, hadde
vi som mål å få til noe som kunne skape flertall og prak­
tiske resultater.
Dagens regjering, representert ved utviklingsministe­
ren, varslet i Stortinget at det skulle foretas en full gjen­
nomgang av GSP­ordningen, med sikte på å foreslå end­
ringer i 2007­budsjettet. Men det skjedde ikke. Derfor be­
stemte vi i Kristelig Folkeparti oss for å legge fram et eget
forslag for å fortgang i arbeidet.
Sist gang vi fikk til en bedre markedsadgang for de fat­
tige utviklingslandene, var under Bondeviks andre regje­
ring, i 2002. Fra 1. juli det året ble det innført full toll­ og
kvotefri markedsadgang for alle lovlige varer fra de minst
utviklede landene, de såkalte MUL­landene.
Det har vært fremmet forslag senere, uten at dette har
fått flertallsgjennomslag. Vi tenkte derfor nøye gjennom
utformingen av vårt forslag denne gangen. Vi ønsker ikke
å foreslå tiltak som kan rasere norsk landbruk. Vi vil hel­
ler ikke foregripe de tunge takene som Norge trolig må ta
som følge av WTO­forhandlingene.
På den annen side ser vi et handlingsrom, fordi det
fortsatt eksisterer en rekke handelshindringer overfor ut­
viklingsland, uten at det egentlig vil utgjøre noe vesentlig
problem for norske næringer om vi forbedret markedsad­
gangen for en del lavinntektsland utover gruppen av de al­
ler fattigste landene. Det er dette vi denne gang har hatt
som mål å få gjort noe med.
Vi tok derfor opp to forslag. For det første:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå tolltariffer
og GSP­ordningen, og vurdere hvordan sammenhen­
gen mellom norsk utviklingspolitikk og handelspoli­
tikk kan styrkes på dette området, og orientere Stortin­
get om dette på en egnet måte.»
Og for det andre:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
tollfritak eller lavere tolltariffer overfor flere utvik­
lingsland, da spesielt landene i gruppen mellom MUL
og mellominntektsland, i skatte­, avgifts­ og tollforsla­
get for 2008.»

12. juni -- Forslag fra repr. Syversen, Høybråten, Molvær Grimstad og Holten Hjemdal om preferansebehandling
og redusert toll for å fremme økt handel med utviklingsland
3495
2007
Vi er svært fornøyd med at samtlige partier på Stortin­
get har gitt sin tilslutning til Kristelig Folkepartis forslag
om å bedre handelsbetingelser for import av varer fra u­
land til Norge, og da særlig import av varer fra fattige land
som ikke har fått innvilget fullt tollfritak allerede.
I dag vil Stortinget vedta det første forslaget, og inn­
holdet i det andre forslaget har fått alle partienes støtte i
utenrikskomiteens enstemmige merknader. Komiteen ber
Regjeringen fremme forslag om tollreduksjoner eller toll­
fritak overfor disse landene i innstillingen. Dette er glede­
lig, og det vil bidra til å styrke sammenhengen mellom
norsk utviklingspolitikk og norsk handelspolitikk.
Det foreligger, som saksordføreren var inne på, nå en
rapport fra et interdepartementalt utvalg om mulige tiltak
for å bedre markedsadgangen fra u­land til Norge, og den­
ne rapporten har vært nyttig i gjennomgangen av saken.
Den interdepartementale arbeidsgruppen har fremmet fle­
re konkrete forslag for å bedre betingelsene for import av
u­landsvarer til Norge. Det er foreslått å innvilge fullt toll­
fritak til 14 nye utviklingsland med lave nasjonale inntek­
ter og å redusere andre tollsatser på varer fra andre utvi­
klingsland med 20 prosentpoeng. Uten at jeg vil gå inn på
alle enkeltheter i disse forslagene, vil jeg generelt si at
dette er meget gode forslag. Det vil være naturlig at Re­
gjeringen følger dem opp, som en oppfølging av dette for­
slaget som behandles i dag.
Det er en enstemmig utenrikskomite som i merknade­
ne sier seg enig i innholdet i vårt forslag II i Dokument
nr. 8:38. Derfor regner jeg med at Regjeringen vil fremme
forslag om fullt tollfritak eller lavere tolltariffer overfor
flere utviklingsland, da spesielt landene mellom MUL­
gruppen og mellominntektsland allerede til høsten, dvs. i
skatte­, avgifts­ og tollforslaget for 2008. Det er ingen
grunn til å vente. Dette bør gjennomføres ved første natur­
lige korsvei. Etter min oppfatning er det når vi har de år­
lige skatte­ og avgiftsvedtakene og tolltariffvedtakene.
For vår del har vi ønsket å gå raskere fram. I revidert
nasjonalbudsjett har vi lagt inn 1 mill. kr for å gi inndek­
ning for fullt tollfritak for alle varer fra 14 nye lavinntekts­
land, som den interdepartementale arbeidsgruppen har
foreslått det bør innføres fullt tollfritak for. Det innebærer
altså at vi allerede i revidert nasjonalbudsjett foreslår å
følge opp arbeidsgruppens anbefaling når det gjelder de
14 nevnte landene, og at tollfritak for de fire store landene
vurderes i budsjettopplegget for 2008.
Det Dokument nr. 8­forslaget Stortinget nå behandler,
er fra vår side et ledd i oppfølgingen av Kristelig Folke­
partis program for inneværende stortingsperiode, hvor
dette står eksplisitt nevnt. For Kristelig Folkeparti er det
viktig å skape bedre sammenheng i Norges samlede poli­
tikk overfor utviklingslandene. Det vi gjør gjennom utvik­
lingsbistanden, gjennom gjeldslettetiltak og gjennom
handelspolitikken, påvirker de fattige landenes utvik­
lingsmuligheter. Vårt forslag om bedre markedsadgang
for flere utviklingsland er et ledd i strategien for å skape
en mer helhetlig norsk utviklingspolitikk.
La meg avslutningsvis også understreke at økt tollfri­
het ikke må brukes som en dårlig unnskyldning for å ra­
sere eller svekke norsk bistand. Tollfrihet skal ikke erstat­
te bistand. Tollfrihet er et annet virkemiddel som skal bi­
dra til det samme overordnede mål. I en helhetlig utvik­
lingspolitikk er det ikke billigere varer for norske
forbrukere som er hovedmålet, det er bedre økonomi og
tryggere næringsgrunnlag for produsenter i utviklings­
land.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [15:40:48]: Først vil jeg slut­
te meg til de intensjonene som Kristelig Folkeparti har
hatt med dette Dokument nr. 8­forslaget, og de merknade­
ne som komiteen og flertallet i komiteen har fremmet i
innstillingen.
Det er rom i Norge for at vi både øker handelen med
fattige utviklingsland, og utvider kvotene for en del av
disse landene. Regjeringen har arbeid på gang for å få til
dette. Allerede i Soria­Moria­erklæringen stadfestet
Senterpartiet og våre regjeringskolleger at Regjeringen
skal «øke importkvotene for fattige land, også ikke­MUL
land», samt «målrette bistand mot å sette MUL­land i
stand til å utnytte sine handelspreferanser».
Senterpartiet har tidligere tatt til orde for å styrke sva­
kere utviklingslands markedsadgang og konstaterer at det
i liten grad er konflikt mellom de minst utviklede landene
og andre svakere utviklingsland når det gjelder produk­
sjon, eksportinteresser og muligheter, og norsk behov for
importvern. Dette ble bekreftet av John Mutunga, lederen
for den kenyanske bondebevegelsen, KENFAP, på konfe­
ransen «Kan Afrika fø seg selv?» sist uke. Det kenyanske
bønder ønsker å selge til Norge, er ikke i konflikt med det
som Norge ønsker å produsere for eget forbruk, sa han.
Han understreket retten til å produsere mat for innenlands
bruk, men ikke til å dumpe subsidierte varer på verdens­
markedet og lokale markeder.
Det er et faktum at av 50 pst. av den jordbruksimporten
som Norge har, kommer 70 pst. fra EU. Mye av dette kun­
ne like gjerne komme fra utviklingsland. Senterpartiet har
derfor tatt til orde for at Norge utfordrer EU til at nye kvo­
ter gjennom bl.a. EØS­avtalens artikkel 19­forhandlinger,
beregnet for gjensidig markedsadgang, skal komme utvi­
klingslandene til gode. Allerede i dag gis det stadig bedre
preferanser til EU enn til utviklingslandene. Utviklings­
landene får stadig større vansker med å konkurrere med et
EU som har stor overproduksjon og solide subsidier som
støtter dumping på verdensmarkedet.
Hva er det jeg vil si med dette? Mitt poeng er at økt
markedsadgang i form av generelle tollreduksjoner ikke
kommer til å hjelpe for de fattigstes markedsadgang til
Norge eller noe annet sted. Det har Null for MUL­ordnin­
gen vist med all tydelighet. Markedsadgangstiltak må
først komme gjennom målrettede tiltak, kombinert med
støtte til økt produksjon og oppfyllelse av helse­ og mil­
jøkrav. Generelle tollettelser har en tendens til bare å ut­
nyttes av land med markedsmakt, EU, USA og til en viss
grad Brasil og Argentina. Derfor må vi bruke GSP­ord­
ningen, som man foreslår. Men Senterpartiet mener at en
skal utnytte fleksibiliteten i GSP­ordningen til å foreta
målrettede tiltak, kombinert med utviklingshjelp og bi­
stand for å utvikle nye systemer for å styrke nasjonale og
lokale produsenter.

2007
3496 12. juni -- Forslag fra repr. Syversen, Høybråten, Molvær Grimstad og Holten Hjemdal om preferansebehandling
og redusert toll for å fremme økt handel med utviklingsland
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2007 var det en
samlet utenrikskomite som viste til de mange undersøkel­
ser som bekrefter at Afrika har problem med produksjons­
kapasiteten, både for eget marked og for de handelsmulig­
heter som måtte åpne seg. Komiteen merker seg også at
flere undersøkelser viser at investeringer i Afrika i stor
grad retter seg mot råstoffutvinning. Derfor bad komiteen
om at Regjeringen i den nye helhetlige Afrika­politikken
legger spesielt vekt på næringsstrategier for Afrika. Ko­
miteen ser de ulike regionale samarbeidskonstellasjonene
i Afrika som mer relevante i en slik strategi enn om lande­
ne strategien satser på, tilhører gruppen av de minst utvi­
klede.
Dette er viktig kunnskap. Vi kan ikke regne med å opp­
nå ønsket utviklingseffekt ved å gjennomføre en generell
liberalisering basert på bruttonasjonalprodukt eller andre
monetære kriterier. Senterpartiet vil hevde at vi må ta for
oss de regionale konstellasjonene, f.eks. i Afrika, i Latin­
Amerika, i Karibia og i Asia. Vi må bidra til å styrke pro­
duksjonskapasiteten og til at disse landene kan få beskytte
egne markeder og regionale markeder.
For eksempel har Kenya de siste årene hatt en solid
vekst, men av dette har 80 pst. av eksportveksten gått til
naboland i COMESA­området -- sørlige og østlige Afrika.
Kenya er det eneste lavinntektsland i Det øst­afrikanske
fellesskap, sammen med tre MUL­land: Uganda, Rwanda
og Tanzania. Det er slike regionale strukturer vi kan styr­
ke med målrettende tiltak.
Dette budskapet kom på nytt fra utenriksministermøtet
i African Union i Durban i mai: regionale samarbeids­
strukturer må være byggesteinene for Afrikas integrering
i den globale økonomi. UNCTAD har nettopp lansert en
rapport som uttrykker en bekymring over at nord--sør­
handelsavtaler forstyrrer regional integrasjon og sør--sør­
handelsavtaler. Den sier at det er det regionale samar­
beidet som kan danne grunnlaget for bedre utvikling i sør.
Benjamin Mkapa, tidligere president i Tanzania, sier noe
av det samme i sin vurdering av UNCTAD­rapporten på
vegne av South Centre i Genève, som han leder.
Komiteen har i innstillingen til Dokument nr. 8­forsla­
get bedt Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et
mer konkret forslag til hvordan dette kan gjøres. Regjerin­
gen har selv gjort et arbeid, og rapporten hadde hørings­
frist 6. juni.
Senterpartiet merker seg at også Bondelaget i sin hø­
ringsuttalelse er positiv til tiltak som kan styrke utvi­
klingslandenes import til Norge og bruken av GSP­ord­
ningen for dette. Bondelaget viser også til at effektiviteten
vil bli best med målrettede tiltak. Samtidig bes det om en
vurdering av konsekvensene i Norge av foreslåtte tiltak.
Senterpartiet er enig i dette. Vi må gjennomføre dette på
en ansvarlig måte og ikke redusere effekten av eksisteren­
de preferanser for verken MUL­landene eller de andre
landene vi ønsker å hjelpe. Rapporten om markedsadgang
for utviklingsland, som Regjeringen har hatt på høring,
foreslår i tillegg MUL­status for 14 land med lavt BNP, og
en generell tollreduksjon for andre utviklingsland. Det
siste mener jeg vil være å undergrave alle de preferansene
vi gir de svakeste.
Senterpartiet håper at vi kan få til målrettede tiltak som
virker, framfor en generell liberalisering og tollreduksjon
som de største kan dra nytte av. Derfor ser vi fram til at
Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag om
slike målrettede tiltak for markedsadgang, kombinert med
støtte til produksjonskapasitet, organisering av markeds­
systemene, sysselsetting og regional utvikling for MUL­
landene og andre lavinntektsland.
Anne Margrethe Larsen (V) [15:49:32]: Takk til for­
slagsstillerne for å ha satt et viktig tema på dagsordenen,
nemlig handel og utviklingsland.
Venstre peker på tre ulike typer tiltak i sin utviklings­
politikk: å fremme handel, stimulere til næringsutvikling
og yte bistand. Det er et viktig tiltak for oss å fremme han­
del, herunder bedre og mer rettferdige rammebetingelser
for handel. I tillegg ønsker vi å hjelpe utviklingsland med
å nå fram til våre markeder med sine produkter. Når det
gjelder næringsutvikling i sør, fokuserer vi på små og
mellomstore bedrifter. Samtidig vil Venstre ha et fortsatt
høyt nivå på bistanden, noe vi bidrog til under Bondevik
II­regjeringen.
Økt handel er en viktig forutsetning for å fremme ut­
vikling. Sett i lys av det er vi enige i nødvendigheten av å
rydde opp i det generelle tollpreferansesystemet, GSP­
ordningen, for å styrke sammenhengen mellom utvi­
klings­ og handelspolitikk. Vi stiller oss derfor helt og
holdent bak forslagene i dette Dokument nr. 8­forslaget.
Jeg har her lyst til å nevne at vi i forbindelse med revidert
budsjett foreslår at flere fattige land skal få tollfrihet til
Norge.
Eksportdrevne økonomier i Asia er lysende eksempler
på at handel kan fremme utvikling. Samtidig vil jeg minne
om at bedret markedsadgang til Norge ikke er en tryllefor­
mel som gjør at utviklingen vil skyte fart i fattige utvi­
klingsland.
Importen fra de minst utviklede land utgjorde bare
0,2 pst. av Norges samlede import i 2005. Trenden for de
aller fleste utviklingsland har vært negativ de siste årene,
til tross for GSP­ordningen. Dette gjelder både som andel
av total norsk import og målt i nominell verdi i kroner.
Når det gjelder landbruksprodukter, har de minst utvi­
klede land toll­ og kvotefri markedsadgang til Norge. Det­
te innebærer en betydelig konkurransefordel i forhold til
andre land og vis­à­vis norske produsenter. Like fullt er
importen av landbruksvarer fra de minst utviklede lande­
ne ubetydelig, og viser nesten ingen tegn til vekst.
Blant de få positive trekkene når det gjelder u­landsim­
port, er klesimport fra Bangladesh og blomsterimport fra
Tanzania. Dette viser at fri markedsadgang ikke er nok for
å fremme eksport fra utviklingsland til Norge. Jeg vil her
peke på tre grunner. Det ene er at Norge er et høyt utviklet
og kresent marked som ligger langt unna. For å kunne ek­
sportere til et slikt marked kreves et stort apparat, her­
under en velfungerende logistikk og et effektivt salgsledd.
De færreste utviklingsland har tilgang til dette.
Den andre grunnen er mangelen på kunnskap. Utvi­
klingsland trenger mer kunnskap om og kapasitet til å et­
terleve reglene i Norge og andre land når det gjelder tek­

12. juni -- Forslag fra repr. Syversen, Høybråten, Molvær Grimstad og Holten Hjemdal om preferansebehandling
og redusert toll for å fremme økt handel med utviklingsland
3497
2007
niske produktstandarder som regulerer handel med mat,
dyr og planter.
Den tredje grunnen er at mange land ikke har like god
markedsadgang for industriprodukter til Norge som de
fattigste utviklingslandene. EU­landene og en rekke and­
re land har gjennom EØS­avtalen, EFTA­avtalen og
EFTAs handelsavtaler tollfri adgang. GSP­ordningen kan
kun bidra til at u­landene ikke har dårligere vilkår enn
mange i­land. Utover fjerning av gjenværende toll på klær
og andre tekstilvarer vil GSP­ordningen være av begren­
set betydning for å øke importen av industrivarer fra utvik­
lingsland.
For å øke importen fra utviklingsland til Norge kreves
også andre virkemidler enn nulltoll og fravær av import­
kvoter. Sentrale stikkord her er investeringer, teknologi­
overføring og handelsrettet utviklingssamarbeid.
Jeg tror faktisk sistnevnte kan være et område hvor det
er ønskelig å tenke nytt med hensyn til hvordan man kan
få på plass en større varestrøm fra fattige utviklingsland til
Norge. Det er f.eks. erfaringer innen økologisk landbruk
med å etablere såkalt helkjedeavtaler, der statlige midler
bidrar til å få på plass varestrømmer på noen områder. Det
er en idé som kunne overføres til andre varegrupper.
Jeg tror nøkkelen er å få på plass noen varestrømmer som
teller noe, og så vil handelen kunne generere ny handel.
Slike virkemidler vil være målrettet for å øke ekspor­
ten spesifikt til Norge. De bør imidlertid også innrettes
slik at de kan bidra til en generell økning av u­landenes
eksport til andre land der de måtte finne markeder. For
mange fattige land kan det være større eksportmuligheter
i mer utviklede utviklingsland som f.eks. Sør­Afrika og
India, enn i Norge. For mange fattige land kan det rett og
slett være mest realistisk å videreutvikle handelen med
sine nærområder.
Venstre stiller seg helhjertet bak en opprydding innen
vår GSP­ordning. Samtidig erkjenner vi at dette vil ha lite
å si for vår totale import fra utviklingsland.
Av mye større betydning i så måte er Doha­runden.
Den nærmer seg nå sannhetens øyeblikk. Jeg merket meg
at utenriksministeren sa fra denne talerstol mandag 4. juni
at enighet om utfallet i Doha­runden kunne komme «vel­
dig fort hvis det nå blir akselerasjon inn mot slutten av
denne måneden». Vi ser med spenning fram til dette, og
forutsetter at Regjeringen gjør hva den kan for å bidra til
et positivt resultat.
Doha­runden skulle bli utviklingslandenes runde. Den
skulle bevirke kvantesprang mot en mer rettferdig og ut­
viklingsfremmende internasjonal handel. Hvis det viser
seg å ikke være mulig å redde Doha­runden før tiden løper
ut, vil dette innebære et stort tilbakeslag med hensyn til å
bruke handel til å fremme utvikling.
Til slutt vil jeg nevne at et sammenbrudd av Doha­run­
den trolig vil medføre en enda sterkere satsing på regiona­
le og bilaterale handelsavtaler. Norge deltar her aktivt
gjennom inngåelse av en rekke slike avtaler gjennom
EFTA. Det er først og fremst de rike landene som tjener
på slike avtaler, mens de fattigste blir stilt på sidelinjen.
De vil ikke ha ressurser og kompetanse til å delta i den vi­
dere liberaliseringen av verdenshandelen.
Jeg håper derfor i det lengste at Doha­runden kommer
i mål, og at ikke utviklingslandenes interesser blir glemt.
Hvis ikke vil det multilaterale frihandelssystemet bli
svekket, noe som kan gjøre det vanskeligere å bruke han­
del som et middel for å fremme utvikling i fattige land.
Uansett utfallet av Doha­runden bør Norge bidra aktivt til
å videreutvikle og styrke WTO. Systemet må reformeres,
åpnes og demokratiseres.
Presidenten: Den reglementmessige tiden for formid­
dagsmøtet er snart omme. Presidenten vil foreslå at dette
møtet fortsetter til behandlingen av sak nr. 1 er avsluttet.
-- Det anses vedtatt.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [15:57:13]: Jeg
skal ikke trekke tiden unødig ut. Jeg vil slutte meg til det
som er sagt om det store bildet om Doha­runden. Det av­
gjørende store spørsmålet er å få på plass en ny global
handelsavtale, og Norge vil bidra til det. Vi må være men­
talt og politisk forberedt på at det kan skje fort, selv om
det nå mot slutten av denne måneden er tilspisset og gans­
ke steile fronter.
Jeg har to korte kommentarer. Det er to forslag i dette
Dokument nr. 8­forslaget. Arbeidsgruppen som jeg har
nedsatt, har kommet med sin rapport. Den er oversendt til
komiteen som en slags bakgrunnsinformasjon. Komiteens
innstilling er jo en type høringsuttalelse, omtrent. Men det
er kommet en rekke andre høringsuttalelser, som det ble
nevnt her, med frist 6. juni. Dem går vi nå igjennom, og vi
vil så behandle saken så raskt som mulig over sommeren.
Så ønsker vi å se på sammenhengen mellom utvi­
klingspolitikk og handelspolitikk, og utviklingsministe­
ren har nedsatt et utvalg for å se på såkalt koherens, eller
sammenheng, i norsk politikk på ulike områder i forhold
til utviklingsland.
Når det gjelder spørsmålet om fullt tollfritak eller lave­
re tolltariffer overfor flere utviklingsland, har den forelig­
gende rapporten anbefalt at ordningen med toll­ og kvote­
fri adgang skal utvides til å gjelde 14 lavinntektsland, i til­
legg til de 50 MUL­landene som ordningen gjelder for i
dag. Det har kommet en rekke positive syn på dette i hø­
ringen, men det er også kommet negative reaksjoner. Det­
te må vi vurdere, og det er som vi kunne forvente. Vi vil
foreta en grundig vurdering av argumentene som fremmes
i rapporten og i høringsuttalelsene, og komme tilbake til
Stortinget med Regjeringens konklusjoner.
Så vil jeg til sist bare si, som det er påpekt fra enkelte
talere, at det ikke er snakk om enten handel eller bistand,
men om begge deler, slik at de tiltakene vi her treffer, bør
være ledsaget av en norsk strategi for såkalt Aid for Trade,
og jeg håper at vi kanskje i diskusjonen om dette kan
komme tilbake og se de to dimensjonene i sammenheng.
Peter Skovholt Gitmark (H) [15:59:26]: Jeg tenkte
jeg skulle begynne med å være litt personlig og si: Jeg tror
på frihandel. Jeg tror faktisk at hvis jeg selv skulle hatt en
formålsparagraf, hadde frihandel vært et av momentene
jeg hadde trukket inn. Jeg mener sterkt at frihandel og
handel virker. Frihandel henter mennesker ut av fattig­

2007
3498 12. juni -- Forslag fra repr. Syversen, Høybråten, Molvær Grimstad og Holten Hjemdal om preferansebehandling
og redusert toll for å fremme økt handel med utviklingsland
dom. Det skaper arbeidsplasser. Det fører til en generell
velstandsutvikling. Det fører til større valgfrihet, og som
en bieffekt av det -- for så vidt ikke viktig -- så skaper det
også billigere varer. Men det er frihandel kombinert med
-- som utenriksministeren sa -- målrettet bistand som vir­
ker best for å få mennesker ut av fattigdom.
Vi ser at vi på den ene siden ligger i verdenstoppen når
det gjelder bistand, men på den andre siden, nærmest på
en hyklersk måte, skjuler oss bak all verdens regulativer
når det gjelder handel, kvoter, toll mv. Det var grunnen til
at Høyre i sitt alternative budsjett for 2007 ønsket å utvide
ordningen med toll­ og kvotefrihet for de såkalte MUL­
landene til å gjelde ytterligere nesten 50 land. Det ville ha
vært et betydelig bidrag til å øke handelen inn til Norge.
Men jeg stiller en del spørsmål knyttet til å utvide ord­
ningen, og også når det gjelder dem som er innenfor ord­
ningen, for flere av de landene som er innenfor dagens
ordning, og som vil være innenfor den ordningen som
også Kristelig Folkeparti foreslår, er blant verdens dikta­
turer. Det er ikke enkelt å åpne opp og nærmest premiere
land som Nord­Korea og Zimbabwe med handelsmulig­
heter til Norge. Det må problematiseres. Det er åpenbart
at land vi åpner opp markedsadgang til, vil ha en sterkere
sjanse for å bli vinnere i framtiden.
Men når jeg nå går tilbake igjen til bistanden, er det for
å si at norsk målrettet bistand også må bidra til å åpne opp
for handel nettopp til Norge. Det kan gjøres så enkelt som
å gjøre ordningen når det gjelder MUL, bedre kjent. Dette
er en lite kjent ordning blant de landene som har mulighet
for å eksportere i dag. Det går på å hjelpe til for å nå f.eks.
veterinærhensyn som Norge krever, som både er kost­
nadsdrivende og problematisk å tilfredsstille. Og det går
ikke minst på at norsk bistand i mye sterkere grad må gå
ut på å bygge opp infrastruktur i de landene hvor vi er in­
volvert, slik at varene man produserer, kan nå et marked.
La meg så si at det er helt naturlig at vi først, spesielt
blant de fattigste landene, fokuserer på landbruksproduk­
ter. Historisk sett vet vi at et land nærmest går i trapper.
Man går fra å være et landbruksproduserende land til å få
kunstgjødsel, til å kunne produsere til utover egen befolk­
ning, til å kunne selge dette videre til naboland og til an­
dre, til å gå videre til tekstilvarer og sko, til maskiner, og
så til litt mer avanserte maskinvarer, til teknologi, og til
slutt er det tjenester. Vi kjenner igjen dette fra land i Sør­
øst­Asia, og vi kan se på Norge som et annet eksempel. Vi
finner dette stigtrinnet stort sett overalt hvor vi ser på vel­
standsutvikling.
Så må jeg nevne Samuelsens innlegg så vidt, fordi re­
presentanten tar opp viktigheten av at u­land skal ha mu­
ligheten for å beskytte seg selv. Det er et skudd i foten.
Hovedproblemet til u­land i dag er at hoveddelen av deres
handel nettopp ikke foregår i den regionen de er en del av.
Det foregår i altfor liten grad handel generelt. Hvis man
da gjør som representanten Samuelsen sier, og bidrar til å
bygge opp tollmurer landene imellom, som er naboland,
vil det utelukkende bety at man forlenger avstanden til
markedet og vil selge mindre. Og når land A og land B har
forskjellige varer som produseres, vil det fremdeles være
altfor liten handel og dermed altfor liten grad av mennes­
ker som skaper arbeidsplasser og hentes ut av fattigdom.
Når vi snakker om handel og frihandel, føler jeg at vi
har et behov for også å ta steget litt ut av MUL­landene.
Jeg har valgt å knytte et par kommentarer til Kina.
Vi kjenner alle «made in Kina»­etiketten og vet at den
blir stadig mer utbredt, at verden ikke lenger bare er leker,
tekstiler og sko fra Kina, men i stadig større grad elektro­
nikk, bildeler og datamaskiner.
Går man tilbake og ser på 1978, var jo det året for den
store reformprosessen for Deng Xiaoping, som mente at
åpning mot utsiden, eller «duiwai kaifang», var en statlig
styring av eierskap som hadde blitt oppgitt i sterkere grad
og redusert, mot at friheten ble økt. Fra 1950 til 1975 var
Kinas BNP pr. innbygger stabilt på omtrent en femtedel
av verdensgjennomsnittet. Nå er tallet 85 pst. Den årlige
vekstraten har ligget på 8--10 pst. de siste årene, eller over
lang tid. Selv om Kinas andel av verdens vareeksport er
på formidable 10 pst., må man regne med en kraftig øk­
ning. Kinas befolkning teller som kjent 20 pst. Det vil der­
for være landets store arbeidskraftreserve som vil bidra til
fortsatt vekst når det gjelder både produksjon og eksport.
Kinas enorme eksport ses av mange på som en trussel.
I 2006 hadde Kina et handelsoverskudd med USA på as­
tronomiske 230 milliarder dollar. Dette er overhodet in­
gen trussel. Kinas økte handel med omverdenen integre­
rer landet i den verden de så lenge var isolert fra. Det hen­
ter hundrevis av millioner mennesker ut av fattigdom, og
norske og amerikanske forbrukere får -- som en bieffekt av
dette -- billigere varer. I tillegg importerer Kina nå stadig
flere varer, og Kina får selv et handelsunderskudd fra et
stadig større antall land, bl.a. en del i Afrika.
Frihandel skaper vinnere, og det er det vinnerlaget vi
må bygge opp under.
President: Det blir replikkordskifte.
Heikki Holmås (SV) [16:06:30]: Jeg følte bare et lite
behov for å arrestere Peter Skovholt Gitmark, for jeg følte
jeg gav ham en utfordring nettopp i forhold til hva det er
som er Høyres politikk.
Jeg oppfatter at Peter Skovholt Gitmark, i hvert fall i
utgangspunktet, sier at full frihandel er et mål mellom al­
le. Men jeg oppfatter at han skyver det målet ganske langt
fram i tid sånn som det ligger nå, og nå har man lagt seg
på en linje med gradvis innfasing av de forskjellige lande­
ne.
Jeg vil bare påpeke at det er en ganske stor forskjell
mellom det som ble sagt nå, og det som Peter Skovholt
Gitmark var med på i finansinnstillingen i fjor. Der står
det at man ønsker å utvide det eksisterende norske tollfri­
taket til å «omfatte nærmere 90 ytterligere lavinntekts­ og
midlere inntekts utviklingsland i løpet av 2007». Det er i
realiteten alle de som står i denne listen som jeg har her,
som man ønsker skal ha null toll. Det er noe helt annet enn
det det er lagt opp til fra utvalget, som ligger her.
Er det slik at Høyre allerede før vi har begynt denne
debatten, har konkludert med at de ønsker nullfritak for

12. juni -- Forslag fra repr. Syversen, Høybråten, Molvær Grimstad og Holten Hjemdal om preferansebehandling
og redusert toll for å fremme økt handel med utviklingsland
3499
2007
alle, fra de fattigste landene til Brasil, så er jo det en grei
opplysning for debatten.
Peter Skovholt Gitmark (H) [16:07:45]: La meg be­
gynne svaret mitt nå som jeg begynte innlegget mitt i sted
med å si at «jeg tror på frihandel». Det gjør Høyre også.
Vi vet at frihandel faktisk fungerer. Vi håper virkelig at
WTO­prosessen som vi ser fremover, vil medføre økt
grad av frihandel.
Når vi la inn i budsjettet for 2007 at i overkant av 90
land ville være inkludert i den norske ordningen med toll­
og kvotefritak, var ikke det bare ut fra et ønske om å gjøre
de norske forbrukerne til vinnere, men det var også fordi
vi ønsket å hente mennesker ut av fattigdom. Det er et
ledd i å få økt frihandel og åpne opp Norge. Vi begynner
med Norge først. Jeg synes det er problematisk at dagens
regjering dessverre begynner med en del landbruksinte­
resser, jf. Samuelsens innlegg.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Bjørn Jacobsen (SV) [16:08:51]: Det er godt at det er
stor semje om eit så godt forslag. Eg har nokre ankepunkt.
Skal vi gjere noko som ikkje fungerer godt nok -- skal
vi gjere meir av det, før vi får det til å fungere? Det har jo
vist seg at MUL­ordninga ikkje har fungert. Det er langt
frå Matagalpa i Nicaragua til ein butikk på Karl Johan
-- akkurat som det er langt «fra Namsos å te Royal Albert
Hall». Vi snakkar om nasjonsbygging, og vi snakkar om å
«empower» land til å kunne delta i ein handel.
Eg er positivt innstilt til at vi no kan prøve det ut, for
kanskje ligg løysinga i dei landa som ligg litt lenger oppe
i form av å vere i stand til å handle. Eg er veldig positiv til
at vi no utvidar til dei mellomlanda for å sjå om vi der kan
gjere oss erfaringar. Men vi må også ned og finne ut kvifor
det ikkje fungerer for MUL­landa. Om ikkje, fungerer det
berre som eit avlatsopplegg. Vi kan seie: Vi har frihandel,
vi har sagt velkommen -- utan å gjere folk i stand til å
komme. Det er ikkje marknadskreftene som kan ordne det
-- der må vi vere med og fasilitere. Det har Kyrkja gjort
saman med handelsnæringa. Saman med ICA har dei, 300
meter frå der eg bur i Molde, opna ein butikk som er eit
bindeledd direkte mellom meg og den fattige bonden i Af­
rika. Vi vil ha meir av det, meir av positive tiltak frå næ­
ringslivet og frå bøndene sjølve. Vi veit at også norske
samvirkeorganisasjonar er inne her.
Eg trur det kjem til å skje mykje på dette området. No
når Regjeringa kjem med nye forslag, trur eg vi er på rett
veg. Dei erfaringane vil vere dei viktigaste. Vi må få kjøtt
på dette handelsbeinet utan å gå inn i for eller imot frihan­
delsdebatten altfor mykje.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 3548)
Stortinget tar da pause fram til kl. 18.
Møtet hevet kl. 16.11.

2007
3500 Em. 12. juni -- Samtykke til ratifikasjon av avtale om Republikken Bulgarias og Romanias
deltakelse i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde mv.
Møte tirsdag den 12. juni 2007 kl. 18
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 95)
S a k n r . 2
Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til rati­
fikasjon av avtale om Republikken Bulgarias og Romani­
as deltakelse i Det europeiske økonomiske samarbeids­
område (EØS) med tilliggende avtaler, samt inngåelse av
avtale om midlertidig anvendelse (Innst. S. nr. 257
(2006­2007), jf. St.prp. nr. 72 (2006­2007))
Vidar Bjørnstad (A) [18:01:18] (ordfører for sa­
ken): EØS­avtalen er Norges viktigste tilknytningsfor­
hold til EU, og har bl.a. sikret norsk næringsliv adgang til
EUs indre marked siden 1994. EØS­avtalen har fungert
godt. Det er avgjørende for Norge at EUs utvidelse også
følges av en utvidelse av EØS til nye medlemsland, sist nå
Romania og Bulgaria. Bare slik vil man kunne videreføre
utviklingen av et felles regelverk for EU og EØS og hind­
re mulige nye handelsbarrierer. Hovedspørsmålet i for­
handlingene dreide seg om finansielle bidrag til sosial og
økonomisk utjevning og markedsadgang for fisk og fiske­
produkter.
Vi har registrert at forhandlingene var krevende, da
EUs krav var likebehandling av finansielle bidrag i for­
hold til forrige utvidelsesrunde, og Romania og Bulgaria
kom på den andre siden av forhandlingsbordet sammen
med EU. Det understreker et poeng som også ble påpekt
av utenriksministeren i hans redegjørelse forrige mandag,
at medlemslandenes interesser hver for seg har avgjøren­
de betydning for EUs posisjon.
Norge vil med den foreliggende avtalen bidra vesentlig
til økonomisk og sosial utvikling i Bulgaria og i Romania,
to av de fattigste landene i Europa. Samtidig har vi fått et
godt resultat når det gjelder markedsadgang for norsk fisk
og fiskeprodukter, og samtidig avvikling av flere tekniske
vilkår for eksporten til EU.
Komiteen er spesielt fornøyd med at halvparten av
midlene til sosial og økonomisk utjevning skal gå til bila­
terale samarbeidsprogram med Bulgaria og Romania,
som vil bli direkte forvaltet av Norge, og forutsetter sam­
arbeidsprosjekter med norske aktører innenfor prioriterte
områder som angitt i proposisjonen. Det er nettopp slike
prosjekter som kan bygge varige forbindelseslinjer
mellom våre land. Det kan gjelde både privat og offentlig
sektor, institusjoner, arbeidslivets parter og frivillige or­
ganisasjoner.
Etter bortfall av tidligere Øst­Europa­midler ved for­
rige utvidelse og finansielle bidrag i den sammenheng,
har finansiering for å muliggjøre deltakelse fra norske ak­
tører i et utvidet EØS, vært sterkt etterspurt.
Jeg er spesielt fornøyd med at Regjeringen legger vekt
på mulig deltakelse fra arbeidslivets parter i samarbeids­
prosjekter, og viser her til hele fagområdet, sosial dimen­
sjon og sosial dialog i EU og EØS­området, men det gjel­
der også andre frivillige organisasjoner.
Jeg er kjent med at utenriksministeren har fått en sam­
let henvendelse fra arbeidslivets parter i Norge, som nå
ber om at man ser på muligheter for å styrke denne mulig­
heten innenfor de landene som var med i den forrige utvi­
delsesprosessen, men det er en sak vi må ta i en annen
sammenheng.
Komiteen ber avslutningsvis om at Regjeringen også
evaluerer disse samarbeidsordningene etter avtaleperio­
dens slutt. Med dagens vedtak her i Stortinget får vi på
plass en avtale om et utvidet EØS, som omfatter alle lan­
dene i EU, og slik viderefører vi en godt fungerende EØS­
avtale av avgjørende betydning for norske interesser.
Morten Høglund (FrP) [18:04:55]: Jeg vil slutte
meg til det som saksordføreren sier. Jeg vil også fra vår
side gi honnør til Regjeringen for innretningen på finan­
sieringsmekanismen, som vi nå føler har fått en mye bed­
re og aktiv form enn det vi har hatt tidligere. Det at vi nå,
på en kanskje bedre måte, kan bringe norske miljøer inn i
disse bilaterale samarbeidsprogrammene, synes vi er vik­
tig. Det var en viss frustrasjon over det i de forrige regi­
mene. Det er store summer det er snakk om, og vi mener
at vi bør ha en mer direkte inngripen i det, som vi nå for­
står at vi får.
Jeg vil også at vi tar med oss det vi nå har lært, i fram­
tidige forhandlinger, enten når eksisterende avtaler skal
reforhandles, eller når det kommer nye land til. Vi mener
at vi må forsøke å prioritere land der behovet er størst. Det
er ingen tvil om at det er store behov i Bulgaria og i Ro­
mania, men det kan være land som har nytt godt av våre
finansielle bidrag over lang tid, og hvor behovene kanskje
ikke er så store lenger. Det kan også om noen år gjelde for
noen av de ti landene som vi tok inn i forrige runde, slik
at vi hele tiden oppdaterer dette og målretter det mye mer.
Da tror vi at dette kanskje kan få den støtten man trenger
å ha for denne type finansielle bidrag, som dessverre, kan­
skje, ser ut til å ha kommet for å bli, i hvert fall i en viss
periode framover.
Finn Martin Vallersnes (H) [18:06:40]: La meg
først slutte meg til de innledende bemerkninger fra saks­
ordføreren.
Jeg er veldig tilfreds med at vi har en enstemmighet i
saken. Det er også et uttrykk for den brede støtten til re­
sultatet. Jeg har lyst til å si at det er nok mange som er
oppmerksomme på at disse ordningene er kostbare, men
det må veies opp mot hvor viktige de er for oss -- og ikke
minst for Romania og Bulgaria. Med så stor andel av mar­
kedet beliggende innen EU, innser vi alle nødvendigheten
og viktigheten av å inngå den type avtaler.
Det har vært en del oppmerksomhet omkring selve
prosessen, og det er jo mulig det blir flere prosesser og
nye forhandlinger i fremtiden. Vi hadde håpet at de for­
skjellige rundene man har hatt om denne type avtaler,
etter hvert ville gitt oss noen -- hva skal vi si -- kriterier, pa­
rametrer, grunnlag for hvordan man faktisk konstruerer
og beregner beløpene og ordningene. Jeg har inntrykk av

Em. 12. juni -- Samtykke til ratifikasjon av avtale om Republikken Bulgarias og Romanias
deltakelse i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde mv.
3501
2007
at det har vært vanskelig. Det er mulig at utenriksministe­
ren mener at man har kommet noe nærmere det etter den­
ne forhandlingsrunden enn man var tidligere, men det er
en av grunnene til at vi er særlig positive til at man i de
felles merknadene også anmoder Regjeringen om å foreta
en evaluering når avtaleperioden er ute. Det tror jeg kan
være verdifullt, delvis for å se om innretningen har vært
nyttig, men også generelt sett for å se om man har opp­
nådd et forventet positivt resultat i forhold til tilskudds­
ordningenes omfang.
La meg avslutningsvis bare nevne en liten sak som har
noe med dette å gjøre. Det er vedrørende utdanningstilla­
telse for studenter fra Romania og Bulgaria. Siden disse
forhandlingene har tatt lengre tid enn antatt, og alle lande­
ne i EU/EØS må sluttbehandle avtalen, vil den neppe tre
i kraft før et godt stykke ut på høsten. Det har vi forstått
fører til problemer for noen ganske få rumenske og bul­
garske borgere som har lagt opp til å ta utdanning i Norge,
f.eks. på videregående skoler. UDI kan pr. i dag ikke for­
skjellsbehandle søknader fra rumenske og bulgarske
statsborgere siden det ikke er noe formelt nytt juridisk
grunnlag før avtalen iverksettes. Det medfører at enkelte
vil tape ett års utdanning, til tross for at avtalen etter alle
solemerker vil være i havn et par måneder etter skolestart
i høst. Høyres gruppe ved parlamentarisk leder har derfor
sendt et brev til arbeids­ og inkluderingsministeren og
bedt om å få vurdert om det er mulig å gi en instruks, slik
at rumenske og bulgarske statsborgere kan få oppholdstil­
latelse for utdanning, i tråd med de rettighetene de vil få
som EØS­medlemmer når de øvrige landenes behandlin­
ger er ferdig.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [18:10:13]: De forhandlin­
gene som Regjeringen har ført med EU, er av stor prinsi­
piell og økonomisk betydning for sjømatnæringen og lo­
kalsamfunnene langs kysten.
Vi vet at selv om hovedspørsmålet i forhandlingene var
de finansielle ordningene, har mye av det problematiske i
forhandlingene knyttet seg til kompensasjon for tapt fri­
handel. Norge har gjennom bilaterale avtaler hatt full toll­
og kvotefri markedsadgang for bl.a. sjømatprodukter til
Bulgaria og Romania. Samtidig har EUs urettmessige
antidumpingtoll og hindringer for norsk sjømat i det indre
markedet begrenset norsk eksport av disse varene. Det
siste problemet er ikke løst. Men EØS­avtalens protokoll 9
har ikke hatt tollettelser for laks, makrell, sild, reker, kam­
skjell og sjøkreps. Dette har vi nå fått endret.
Jeg vil benytte anledningen til å berømme den linjen
Regjeringen har holdt i disse viktige forhandlingene.
Stortingsproposisjonen viser tydelig at Regjeringen har
ført en aktiv europapolitikk også på dette området. Til
tross for at EU ikke har villet koble det finansielle bidra­
get og kompensasjonsforhandlingene, har Regjeringen
stått på sitt, og det har virket.
Regelverket i Verdens handelsorganisasjon garanterer
at tredjeland ikke skal komme dårligere ut av at nye land
blir medlemmer av en regional handelsavtale. Det betyr at
EU måtte gi Norge kompensasjon i form av bedret mar­
kedsadgang til unionen da Romania og Bulgaria ble inn­
lemmet i det indre markedet, og det ble satt en strek over
Norges frihandelsavtale med disse landene. EU var for­
pliktet til å forhandle med Norge for å kompensere for
tapt markedsadgang -- både dagens adgang og den framti­
dige.
Vi har fått til kompensasjon i form av en bedret og mer
ryddig markedsadgang til hele EUs indre marked for vik­
tige sjømatprodukter. Dette var verdt både at EU i kam­
pens hete suspenderte EØS­avtalen, og at vi godtok en fi­
nansiell støtte på det nivå som vi til slutt aksepterte.
For Senterpartiet var det avgjørende at vi fikk sikret va­
rige løsninger for tapt markedsadgang for sjømat, ikke
minst fordi det var en rekke uavklarte saker for norsk fis­
kerinæring i forbindelse med siste utvidelse. For nærin­
gen har den direkte kompensasjon i form av økning i toll­
frie kvoter stor verdi -- 17 900 tonn, herunder 25 pst. øk­
ning for reker. Dessverre gjelder den bare fram til 2009.
Men det er en god start. Tilsvarende var kvoter på sild og
makrell fra 2004 knyttet til «industriell bearbeiding», noe
som hindret forhandlere som ikke selv bearbeider fisken,
i å handle. Det medfører tyngre byråkrati og utgjør et tek­
nisk handelshinder. Dette er nå fjernet.
EU har forpliktet seg til å harmonisere opprinnelsesre­
gelverket i handel med fisk mellom EU og Norge, jf. de
strenge reglene fra Fiskebrevet av 1973. Partene har nå
forpliktet seg til å komme sammen for å forhandle om det­
te innen utgangen av 2007.
En kommentar mot slutten av denne delen av innleg­
get: Importtoll på foredlede produkter av sild og makrell
har gjort at det i praksis er umulig å satse på EU som mar­
ked for norske aktører. Forbrukerferdige produkter har
møtt tollsatser på 20--25 pst. De nye tollfrie kvotene vil
være til stor hjelp for en svekket foredlingsindustri.
Det har for oss vært av stor viktighet at vi har fått brev
fra næringen som anerkjenner det arbeidet som er gjort i
Regjeringen. Vi har fulgt dette arbeidet tett, og det har bå­
ret frukter. Men la meg samtidig få lov til å ta et sideblikk
på en annen del av den samme problematikken.
Jeg vil på Senterpartiets vegne si at vi ser positivt på
EUs og EØS' utvidelse med Romania og Bulgaria når dis­
se landene ønsket det. Dette er fattige land i Europa, og vi
ser det som viktig at vi bidrar til å redusere de økonomiske
forskjellene mellom disse landene og resten av EU.
Det har i løpet av forhandlingene blitt fokusert i media
på at EU frøs EØS­forhandlingene midlertidig på grunn
av Norges manglende vilje til å betale støtte til de nye
medlemslandene. I media har det vært gitt inntrykk av at
det fra Norges side har vært en uvillighet -- ja, til og med
gjerrighet -- mot å bidra til å finansiere utviklingen av de
nye og finansielt fattige landene som nå har blitt med i
EU. Dette er ikke sant. EU har valgt å kalle det finansielle
bidraget for medlemsavgift. Dette har bidratt til å tilsløre
den andre delen av forhandlingene, som min partifelle
Lars Peder Brekk tok opp i sitt innlegg i Odelstinget.
Informasjon som vi har fått fra ulike norske aktører,
deriblant Verdens Naturfond, som har jobbet aktivt i Øst­
Europa, gav inntrykk av at finansieringsordningene gjen­
nom EU­kommisjonen var lite effektive og til dels i strid
med EUs nye miljøkrav. Derfor er Senterpartiet svært

2007
3502 Em. 12. juni -- 1) Samarbeidet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i 2006
2) Årsrapport fra Stortingets delegasjon til OSSEs parlamentariske forsamling for 2006
godt fornøyd med at nesten halvparten av finansieringen
går gjennom bilaterale ordninger, med fokus på miljø og
bærekraftige sertifiseringsordninger, og at denne finan­
sieringsordningen administreres fra Norge.
Senterpartiet er også fornøyd med at opptil 90 pst. av
den bilaterale støtten kan gå i regi av frivillige organisa­
sjoner og arbeidslivets parter. Dette er viktig for Senter­
partiet. Vi ser fram til og håper at norske nasjonale aktører
vil bidra til revitalisering av landbruksdistrikter, sikring
av tradisjonell kunnskap og langsiktig miljøplanlegging
som viktige element i et slikt samarbeid.
Senterpartiet er avslutningsvis også godt fornøyd med
at finansieringsordningene er møtt med krav om styring,
revisjon og økt kontroll med midlene. Vi håper dermed at
vi kan få et sammenlikningsgrunnlag mellom den støtte
som betales via EU­kommisjonen, og de bilaterale ord­
ningene, og at vi får mest mulig utvikling av Romania og
Bulgaria for de bidrag som Norge skal yte.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2
(Votering, se side 3548)
Presidenten vil foreslå at sakene nr. 3 og 4 behandles
under ett.
-- Det anses vedtatt.
S a k n r . 3
Innstilling fra utenrikskomiteen om samarbeidet i
Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa
(OSSE) i 2006 (Innst. S. nr. 258 (2006­2007), jf. St.meld.
nr. 27 (2006­2007))
S a k n r . 4
Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra
Stortingets delegasjon til Organisasjonen for sikkerhet og
samarbeid i Europa (OSSEs) parlamentariske forsamling
for 2006 (Innst. S. nr. 175 (2006­2007), jf. Dokument
nr. 17 (2006­2007))
Øyvind Vaksdal (FrP) [18:18:46] (ordfører for sak
nr. 3): Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Euro­
pa har siden starten utviklet seg til å bli en viktig aktør på
områder som spenner fra våpenkontroll til antiterrortiltak,
demokratiutvikling, menneskerettigheter og situasjonen
for nasjonale minoriteter.
OSSE er i dag den eneste sikkerhetsorganisasjonen der
alle europeiske land, innbefattet Russland og landene i
Kaukasus, land i Sentral­Asia, USA og Canada deltar på
like fot. Organisasjonen spiller ved tilstedeværelse i de
ulike land en aktiv rolle i demokratiutvikling, særlig i de
landene som er inne i omstillingsprosesser i Sentral­Asia
og Kaukasus.
OSSE har, i et Europa som har vært gjennom store for­
andringer, vist evne til smidighet og klart å tilpasse seg til
de store endringene i den sikkerhetspolitiske arkitektur.
Organisasjonen har et særlig ansvar for å bidra til demo­
kratiutvikling i deltakerlandene, dette bl.a. for å forebyg­
ge destabiliserende, interne og regionale konflikter. Det er
derfor avgjørende at medlemslandene står ved sine for­
pliktelser.
En viktig del av organisasjonens arbeid er å oppretthol­
de demokratiske standarder i deltakerlandene, ved å ta et
særlig ansvar i forhold til valg og valgobservasjoner. Det­
te utføres både gjennom den parlamentariske forsamling
og gjennom ODIHR. Det har imidlertid utviklet seg en
vanskelig situasjon mellom disse knyttet til valgobserva­
sjoner, noe man fra norsk side bør ta tak i for å skape ro
og klarhet. Interne uoverensstemmelser må ikke komme i
veien for viktig demokratifremmende arbeid.
Utenrikskomiteen er tilfreds med at Regjeringen vil vi­
dereføre og styrke innsatsen for sikkerhetssektorreformen
med vekt på politi­ og justissektoren. Det er avgjørende
for å bygge velfungerende rettsstater at man styrker inn­
satsen for å bekjempe korrupsjon og organisert kriminali­
tet. Fra norsk side har man påtatt seg et særlig ansvar for
dette gjennom omfattende internasjonalt engasjement fra
norsk politi og andre aktører innenfor justissektoren.
Det er viktig at alle deltakerland føler eierskap til orga­
nisasjonen og arbeider for organisasjonens verdier og
standarder.
Kasakhstan har nå lansert sitt kandidatur til formanns­
vervet i OSSE i 2009. En enstemmig utenrikskomite
slutter seg til Regjeringens holdning i saken og vil støtte
Kasakhstans kandidatur, under forutsetning av at det fra
Kasakhstans side vises vilje til å gjennomføre politiske
og demokratiske reformer med støtte til OSSEs standar­
der.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [18:21:57]:
Stortinget vedtok 19. desember i fjor en anmodning til
Regjeringen om å øke ressursene til opposisjonen og det
sivile samfunn i Hviterussland, og bad om at det ble utar­
beidet en bred strategi for demokratistøtte til det sivile
samfunn og opposisjonen i dette landet, jf. vedtak nr. 316
for 2006--2007. Jeg viser her til utenrikskomiteens innstil­
ling om forslag fra representantene Solberg, Vallersnes og
Lønning, dvs. Innst. S. nr. 44 for 2006--2007 og Doku­
ment nr. 8:104 for 2005--2006.
Det er etter mitt syn relevant å presentere Regjeringens
svar på denne anmodningen nå i dag under behandlingen
av utenrikskomiteens innstillinger til stortingsmeldingene
om Norges arbeid i OSSE og deltakelse Europarådet i
2006 -- det er altså sakene nr. 3 og 4, som presidenten har
annonsert, og nr. 7 og 8 på dagens sakskart.
Regjeringen deler Stortingets bekymring når det gjel­
der utviklingen i Hviterussland. Vi har her å gjøre med et
autoritært styre, hvor demokratiske rettigheter og grunn­
leggende menneskerettigheter systematisk settes til side.
Dette utgjør et europeisk unntak, og denne situasjonen be­
klager vi.
Gitt vanskene med å nå fram med demokratistøtte i
landet, er de regionale tilnærmingene gjennom bl.a. Euro­
parådet og OSSE av stor verdi. De andre europeiske lan­
dene står i disse to store organisasjonene samlet om å øve
påtrykk og press på regimet. Det er på høy tid at Hvite­
russlands innbyggere får de samme muligheter og rettig­
heter som andre borgere i Europa.

Em. 12. juni -- 1) Samarbeidet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i 2006
2) Årsrapport fra Stortingets delegasjon til OSSEs parlamentariske forsamling for 2006
3503
2007
Regjeringen er opptatt av at Norge skal ta sin del av an­
svaret for å bidra til dette. Vi ønsker å styrke kontakten og
samarbeidet med de demokratiske krefter og strømninger
som vi vet eksisterer i Hviterussland.
Som et ledd i arbeidet med å systematisere vår innsats
er vi i ferd med å sluttføre en ny samlet strategi med mål­
settinger og tiltak. Basert på mitt inntrykk fra tidligere
drøftelser i denne sal er jeg glad for at det synes å være
bred parlamentarisk støtte for en slik tilnærming.
La meg gi en kortfattet vurdering av situasjonen i Hvi­
terussland før jeg går nærmere inn på strategien.
Når det gjelder situasjonen for det sittende regimet, er
det min vurdering at president Lukasjenkas maktposisjon
er under sterkt press. Det skyldes først og fremst de toll­
og prisøkninger på energi som Russland innførte ved års­
skiftet.
Dette har hatt som konsekvens at Hviterusslands vikti­
ge inntekter fra videreeksport av olje er blitt dramatisk
kuttet -- ja, det er snakk om at om lag 20 pst. av statens
inntekter kan falle bort. Dette vil kunne føre til dårligere
levestandard for brede lag av befolkningen -- med dertil
økende misnøye.
Samtidig ser vi at det autoritære styresettet med stor
sannsynlighet vil bli videreført -- i det minste på kort sikt.
De nåværende makthavere vil neppe velge en kurs som
kan true deres egne posisjoner.
Til tross for dette nedslående bildet, tror jeg likevel at
vi har et mulighetenes vindu for å utvikle kontaktene med
Hviterusslands sivile samfunn, forvaltning og næringsliv.
Det vil her være snakk om små skritt, men små skritt som
vil kunne legge grunnlaget for en styrket demokratisk ut­
vikling på noe lengre sikt.
Hva bygger jeg så dette på? Det sivile samfunn i Hvi­
terussland er blitt styrket de senere årene på grunn av ut­
videt reisevirksomhet og flere kontakter til utlandet.
Vi erfarer også at landets små og mellomstore bedrifter
har klart å styrke sin stilling til tross for vanskelige ram­
mebetingelser. Det samme gjelder deler av den offentlige
sektor, hvor myndigheter på ulike nivåer i økende grad er
opptatt av å knytte kontakter og samarbeide med euro­
peiske land.
Dessuten ser vi klare tegn til at befolkningen ønsker
demokratiske og økonomiske reformer, og vi ser samtidig
at demokratibevegelsen etter lengre tids splittelse nå har
samlet seg i «United Democratic Forces» -- UDF -- der fire
av de viktigste politiske opposisjonspartiene deltar.
Fra norsk side ønsker vi å støtte denne utviklingen ak­
tivt. Regjeringen har derfor, som nevnt, utarbeidet en stra­
tegi for vår tilnærming til Hviterussland. Denne vil bli
gjort ferdig og være tilgjengelig på Regjeringens nettsider
om kort tid.
Ett konkret tiltak vil være å invitere lederne av UDF til
Norge i løpet av året, for på den måten å bygge ut kontak­
tene med de demokratiske kreftene.
Samtidig vil vår kritiske holdning til hviterussiske
myndigheter forbli uendret.
Norge vil fortsatt stå sammen med EU og andre land i
kravet om en positiv intern utvikling i Hviterussland.
Normalisering av vårt forhold til landet er avhengig av
en grunnleggende demokratisk omlegging. Inntil det
skjer, vil vi videreføre innreiseforbudet og frys av midler
for et antall myndighetspersoner, i tråd med de tiltak EU
har iverksatt.
Vi vil likeledes fortsette å ta opp kritikkverdige forhold
med landets myndigheter, både i FN og i regionale orga­
nisasjoner som OSSE, Europarådet, Nordisk Råd og
NATO. Senest kritiserte vi den manglende forsamlingsfri­
het i landet på ILOs sesjon i Genève 8. juni i år.
Regjeringen påpeker i strategien viktigheten av å styr­
ke samarbeidet med andre land om den overordnede til­
nærmingen til Hviterussland.
Som ledd i dette vil vi også oppfordre russiske myn­
digheter til å medvirke til en demokratisk utvikling i lan­
det.
Jeg vil gjerne framheve spesielt at vi innleder et tettere
samarbeid med Sverige når våre naboer nå åpner ambas­
sade i Minsk. I slike internasjonale forhold er det rasjonelt
og riktig å søke en form for «arbeidsdeling», og vi ser ty­
delig at Sverige har en positiv og førende rolle blant de
europeiske lands innsats når det gjelder å støtte en demo­
kratiutvikling i Hviterussland.
I tillegg vil vi øke og systematisere støtten til demokra­
ti­ og menneskerettighetsprosjekter i landet. Det er helt
avgjørende å støtte det sivile samfunn.
Denne støtten vil i all hovedsak bli kanalisert via nors­
ke og internasjonale frivillige organisasjoner, i fellespro­
sjekter med andre land, i regi av FNs utviklingsprogram
-- UNDP -- Europarådet, OSSE og Nordisk Ministerråd.
Befolkningen må få bedre tilgang til uavhengig informa­
sjon, og vi må bidra til å skape uavhengige møteplasser.
Samtidig vil vi fortsette å støtte menneskerettighetsfor­
kjempere og beskytte ofre for forfølgelse.
Den norske Helsingsforskomiteen er vår viktigste
samarbeidspartner for demokratifremmende tiltak inne i
Hviterussland. Helsingforskomiteen har opparbeidet seg
et bredt kontaktnett både i Minsk og i regionene og sam­
arbeider med et vidt spekter av frivillige organisasjoner,
presse­ og journalistorganisasjoner. Komiteen tilbyr
sammen med hviterussiske aktører juridisk og praktisk bi­
stand, støtte til regionale aviser og alternative kulturtil­
bud.
Norge er ikke alene om å støtte landets sivile samfunn,
men de tilbakemeldinger vi får, tyder på at vår innsats tro­
lig når ut til flere organisasjoner på grasrota utenfor ho­
vedstaden Minsk.
De begrensninger hviterussiske myndigheter legger på
opposisjonen og landets frivillige organisasjoner, gjør det
også nødvendig å støtte hviterussere i eksil i nabolandene.
Jeg har her tro på å støtte unge miljøer. Vi vil trappe opp
støtten til det hviterussiske universitetet i eksil i Vilnius
-- det heter European Humanities University -- for her snak­
ker vi om å støtte morgendagens ledere i Hviterussland.
Som ledd i strategien vil Regjeringen oppmuntre insti­
tusjoner som f.eks. Norsk Utenrikspolitisk Institutt, For­
svarets forskningsinstitutt og Fredsforskningsinstituttet
til å utvikle prosjekter og kontakter mellom forsknings­

2007
3504 Em. 12. juni -- 1) Samarbeidet i NATO i 2006 2) Årsrapport fra Stortingets delegasjon
til NATOs parlamentariske forsamling for 2006
og utdanningsinstitusjoner i Norge og i Hviterussland --
for nettopp å styrke også vår egen kompetanse på landet.
Samtidig med alle disse tiltakene er det etter Regjerin­
gens syn viktig også å styrke kontakten med hviterussiske
myndigheter, i form av mer regelmessige kontakter på
embetsnivå.
Tilsvarende vil vi vurdere å tilby offentlige tjeneste­
menn på lavere nivå deltakelse i opplæringsprogrammer i
Norge. Dette er en form for samarbeid vi har gode erfarin­
ger med i andre sammenhenger. Jeg tror også det er rom
for å vurdere næringslivssamarbeid innen f.eks. innen
energi og miljø.
Styrket innsats overfor Hviterussland må følges av
økte budsjettmidler. Jeg er tilfreds med at vi fra i fjor til år
har økt den økonomiske rammen fra 4 mill. kr til 9 mill.
kr, mot beskjedne 1 mill. kr i 2005. Denne innsatsen vil
bli trappet ytterligere opp neste år -- etter vår plan.
Avslutningsvis vil jeg framheve at Regjeringen ser en
klar merverdi i norske politiske partiers og parlamentari­
keres kontakt med hviterussiske politikere på ulike nivåer.
Disse kontaktene er med på å bidra til en positiv utvikling
i landet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene
nr. 3 og 4.
(Votering, se side 3548)
Presidenten vil foreslå at sakene nr. 5 og 6 behandles
under ett -- og anser det som vedtatt.
S a k n r . 5
Innstilling fra utenrikskomiteen om samarbeidet i
NATO i 2006 (Innst. S. nr. 232 (2006­2007), jf. St.meld.
nr. 28 (2006­2007))
S a k n r . 6
Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra
Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske for­
samling for 2006 (Innst. S. nr. 174 (2006­2007), jf. Do­
kument nr. 16 (2006­2007))
Marit Nybakk (A) [18:30:12] (ordfører for sakene):
Grovt sett kan man si at to saker preget arbeidet i NATO,
og for så vidt også i NATOs parlamentarikerforsamling, i
2006: forberedelsene og gjennomføringen av toppmøtet i
Riga og operasjonen i Afghanistan.
Hvis jeg skulle trekke fram noe særskilt fra Riga­mø­
tet, måtte det være at Balkan for alvor nå deltar i det euro­
atlantiske samarbeidet. Albania, Kroatia og Makedonia
fikk alle tre MAP­status og er dermed på NATOs vente­
værelse. Ikke alle tre kommer nødvendigvis lenger i 2008.
Det avhenger av både politiske, økonomiske og militære
reformer, i tillegg til at det særlig i Kroatia er en heller
lunken stemning i befolkningen knyttet til et framtidig
NATO­medlemskap. Serbia, Montenegro og Bosnia­Her­
cegovina ble på samme toppmøte tatt inn i Partnerskap for
fred­programmet, ikke minst takket være et veldig aktivt
og konstruktivt arbeid fra bl.a. norsk og italiensk side.
Norges ambassade i Beograd har da også over noe tid vært
NATOs kontaktambassade, nå avløst av Italia.
Norge har også finansielt bidratt til omstrukturering av
Serbias væpnede styrker, og det er i den forbindelse grunn
til å gi honnør til enkeltpersoner som har bidratt sterkt
-- det gjelder bl.a. Kai Eide og Haakon Blankenborg, for
det enorme arbeidet som de har nedlagt, og regjeringsre­
presentantene som deltok i Riga. For øvrig har Norge nå
overtatt kontaktambassaden i Sarajevo.
Den FN­mandaterte ISAF­operasjonen ble i 2006 utvi­
det til å omfatte hele landet, og teller nå ca. 35 000 styk­
ker. I Riga forpliktet stats­ og regjeringssjefene seg til å
stille tilstrekkelige styrker og gi disse den nødvendige
fleksibilitet. Men like viktig er det økende fokuset på å
bedre balansen mellom sivil og militær innsats.
Det er viktig at NATO lykkes i Afghanistan, men det
vil også avhenge av de lovnader som ble gitt i 2002 etter
at Taliban var jaget ut av Kabul og det ble innkalt til freds­
konferanse om Afghanistans framtid. Afghanistan har be­
hov for midler til infrastruktur, til velferd, til oppbygging
av offentlig forvaltning, til politi og rettsvesen og til å
bedre kvinnenes hverdag. Regjeringens autoritet må styr­
kes og bistanden koordineres bedre. Samtidig er ISAF­
styrkens nærvær helt nødvendig for å sikre trygghet og
stabilitet.
Også NATOs parlamentarikerforsamling har i perio­
den vært opptatt av Afghanistan -- noe jeg regner med at
Per Ove Width vil komme nærmere inn på -- både for å få
medlemslandene til å stille med de nødvendige styrker og
for å øve press for mer utviklingsbistand.
Interessant er det at innsatsstyrken NATO Responce
Force i 2006 faktisk ble satt inn i humanitære hjelpeorga­
nisasjoner både etter orkanen Katrina i USA og etter jord­
skjelvkatastrofen i Pakistan. Norge bidrog med 10 mill. kr
til finansiering av flytransport.
Så vil jeg bare nevne at jeg synes det er viktig -- og det
sier også meldingen -- at Norge jobber for å øke fokuset
på arbeidet med kjernefysisk nedrustning i NATO. Komi­
teen har for øvrig registrert at det av stortingsmeldingen
går fram at Norge i 2006 stilte seg kritisk til utviklingen
av et alliert territorielt missilforsvar.
NATOs parlamentarikerforsamling engasjerer seg på
de fleste områder som dekkes av Atlanterhavspakten, og
spiller en viktig rolle også fordi de vedtakene som går fra
NATOs parlamentarikerforsamling, naturligvis går til
NATO, til NATOs råd og til regjeringene i NATO. NATOs
parlamentarikerforsamling har også et motstykke til
NATO­Russian Council i en egen Russland­komite. Jeg
må imidlertid få lov til å si at mens det praktiske samar­
beidet i NATO­Russland­rådet fungerer godt, strever nok
parlamentarikerforsamlingen med å finne forholdet, eller
hva slags forhold de skal ha, til sine russiske kolleger.
Så er det én ting som vi har funnet grunn til å skrive i
innstillingen. Det er at parlamentarikerforsamlingen i
NATO er særdeles mannsdominert, både hva angår ande­
len av de totale delegatene og assosierte medlemmer, og
-- kanskje enda mer -- i verv, i ledelse og i komiteer.
Til slutt vil jeg få legge til, før Per Ove Width får ordet
som delegasjonsleder, at den norske delegasjonen er aktiv

Em. 12. juni -- 1) Samarbeidet i NATO i 2006 2) Årsrapport fra Stortingets delegasjon
til NATOs parlamentariske forsamling for 2006
3505
2007
på sesjonene og aktiv i komiteer og i underkomiteer. La
meg også nevne at Jan Petersen i perioden ble valgt til en
av visepresidentene.
Per Ove Width (FrP) [18:36:10]: NATOs parlamen­
tarikerforsamling er en internasjonal organisasjon for par­
lamentarikere fra NATOs 26 medlemsland. I tillegg deltar
13 assosierte land og observatører fra ytterligere land og
internasjonale organisasjoner.
Det har i parlamentarikerforsamlingen vært en svært
aktiv deltakelse fra Stortingets delegasjon i alle komiteer
og plenumssesjoner. Det er derfor positivt at tre represen­
tanter fikk verv i forsamlingen. Som Marit Nybakk nevn­
te, er Jan Petersen valgt til forsamlingens visepresident,
Jan Arild Ellingsen til viseordstyrer for en av underkomi­
teene og Sverre Myrli til rapportør for rapporter om
MAP­landene. Norge tok videre på seg å ta imot viten­
skaps­ og teknologikomiteen på besøk, hvilket ble vellyk­
ket gjennomført sist uke. Delegasjonen er også i gang
med å planlegge forsamlingens vårsesjon som skal finne
sted i Oslo i 2009.
Afghanistan stod gjennomgående høyt på dagsordenen
i mange av møtene, spesielt under høstens sesjon i Que­
bec ble balansens bidrag fra ulike NATO­land debattert.
Kanadierne var særlig tydelige på at de ikke ville fortsette
å bidra like sterkt med styrker uten at andre kom på banen
tilsvarende. Det ble imidlertid lagt minst like stor vekt på
betydningen av sivil innsats.
Situasjonen på Balkan er fortsatt viet mye oppmerk­
somhet både i rapporter og i diskusjon. Det gjaldt de så­
kalte MAP­landene, de forventet neste i køen til NATO­
medlemskap: Kroatia, Albania og Makedonia. Men også
situasjonen i Serbia, Bosnia­Hercegovina og ikke minst
Kosovo er mye diskutert.
En tredje region som er gitt mye plass, er Svartehavs­
regionen med landene Georgia og Ukraina og til dels Hvi­
terussland. Noen mener at disse dominerer uforholdsmes­
sig sterkt. Hvis det skal trekkes noen konklusjon med hen­
syn til mulig framtidig medlemsstatus for Ukraina og Ge­
orgia, må det være at det er svært langt igjen.
Forholdet til Russland er også preget av diskusjonen
knyttet til Svartehavslandene. Det gjenstår å finne en god
samarbeidsform med Russland både i plenumssesjoner og
i NATOs Russland­komite.
Det legges vekt på kunnskap og dialog med Middel­
havslandene, og forsamlingens Middelshavsgruppe avla
flere besøk i Midtøsten.
På dagsordenen stod videre ikke­spredning av masse­
ødeleggelsesvåpen og atomenergipolitikk. Det har vært dis­
kutert hvorvidt energisikkerhet har noe på forsamlingens
dagsorden å gjøre, og i så fall hvordan. Særlig de baltiske
og sentral­/østeuropeiske land fortsetter å fokusere på dette.
Det er også fortsatt omstridt hvorvidt forsamlingen
skal engasjere seg som valgobservatør. I 2006 ble det
gjennomført i OSSE­regi med hensyn til Ukraina. For i år
har det vært NATO PA­observatører ved valget i Serbia i
januar, og det legges opp til deltakelse under høstens valg
i Russland. Stortingets delegasjon har deltatt med en ob­
servatør på disse.
NATOs parlamentarikerforsamling gir god mulighet til
å styrke Stortingets kontakt og dialog om forsvarspolitis­
ke spørsmål med parlamentarikere i andre NATO­land
samt partnerland og assosierte land i Øst­Europa. Det er
derfor et viktig forum å delta i.
Bjørn Jacobsen (SV) [18:40:13]: Det vi diskuterer i
dag, er dei såkalla transatlantiske banda. Dei har vi for så
vidt diskutert i denne perioden og i førre periode og då
sjølvsagt med bakgrunn i dei nykonservative hos ein av
våre viktigaste allierte, USA. Eg har lyst til å referere litt
til det idégrunnlaget som har lege i botnen for dette sam­
arbeidet, og også samarbeidet i andre organisasjonar, som
har skapt veldig mange av dei grunnleggjande problema,
og sjølvsagt også internt dei splittingane som har lege til
grunn. Eg siterer Robert Kagan, ein av dei såkalla nykon­
servative saman med bl.a. Richard Perle og Wolfowitz:
«Det er på tide å slutte å late som om europeere og
amerikanere har en felles oppfatning av verden, eller i
det hele tatt at de bebor den samme verden (...) Europa
beveger seg bort fra fokuset på makt henimot en selv­
tilstrekkelig verden av lover, transnasjonale forhand­
linger og samarbeid. De trer inn i et posthistorisk para­
dis av fred og fruktbarhet, en realisering av Kants «evi­
ge fred». USA forblir imidlertid forankret i historien
og utøver makt i en anarkistisk hobbesiansk verden
hvor internasjonale regler og rett ikke er til å stole på,
og hvor sikkerhet og forsvar for en liberal orden frem­
deles beror på besittelsen og utøvelsen av militær­
makt.»
Dette er det som ligg til grunn for nærmast alle dei pro­
blema vi slit med, anten det er alliansen av villige eller
forkjøpskrig i Irak, aggressiv krigføring i Afghanistan, ra­
kettskjold, delvis også i forhold til energi og artikkel 5, at
ein ønskjer å løyse energiproblem med militærmakt, dei
siste dagars opplegg for det som hører til Europarådet, og
hemmeleg fengsel i Europa, og overflygingar.
Så har vi også den siste tida lært oss eit nytt ord som
heiter SACEUR. Eg må innrømme at eg kom litt i same
tankar som: Kven er han der Artium som alle skal ta? Eg
trudde ei stund at SACEUR var ein franskmann, men han
er faktisk ikkje det. Det er den institusjonen i NATO som
leiar styrkegenereringsprosessen. Vi har hatt litt folkeopp­
lysning både her i Stortinget og i folket elles om korleis
den heile tida gåande prosessen føregår, med tilpassing av
spørsmål og spørsmål til dei enkelte land ut frå kva NATO
trur ein kan bidra med. Og då skal eg skryte av NATO.
NATO har komme med spørsmål som har vore rimeleg
avstemde og avpassa i forhold til kva Noreg eventuelt
kunne bidra med, og har lytta til dei debattane som har
vore i det norske politiske miljøet, ved ikkje å leggje inn
forslag til styrkebidrag som ville irritere altfor mykje.
Eg synest at kanskje den viktigaste prosessen som har
gått føre seg internt i NATO den seinare tida, er den med
det sivile sporet. Vi har klart via, synest eg iallfall, ein
utanriksminister, ein forsvarsminister og sjølvsagt også
ein utviklingsminister å komme veldig godt på sporet in­
ternt i NATO med å vere i front når det gjeld det sivile
sporet. Eg blir stolt av å sjå på at Noreg går i front for å

Trykt 6/7 2007
2007
3506 Em. 12. juni -- 1) Samarbeidet i NATO i 2006 2) Årsrapport fra Stortingets delegasjon
til NATOs parlamentariske forsamling for 2006
finne andre land som kan tenkje seg å gå saman med oss
om SIMIC, sivilt­militært samarbeid, for å løyse den
gordiske knuten. Vi kan gå så langt som til å seie at det
faktisk har komme litt betre helsestell i nordre Afghanis­
tan, og litt betre skolestell har komme på plass, utan at
vi skal skryte for mykje av det. Men det å få til den ba­
lansegangen er ikkje lett, det er som å løyse den gordiske
knuten. Då må ein trekkje fram det sivile, med bevisst­
heita bak at det militære ikkje er det som løyser noko,
men kan vere til stades for å sikre nasjonsbygging -- det
gjeld sjølvsagt også NGO­ar og andre som ønskjer å bi­
dra til det som er målet for all militærmakt, nemleg å
vere fri for frykt.
Eg blei imponert over Sevilla­møtet, som heilt klart og
tydeleg sa etter at ein hadde vore i Pakistan og hjelpt til
med midlar etter jordskjelvet, at det skal ikkje brukast no­
kon NRF. Etter at NATO Response Force kom på plass i
Riga, skal dei brukast til dei som lir, dvs. sivile. Dei skal
ikkje inn i noko som udefinert kan vere ein angrepskrig
iallfall. Så der har vi gjort eit betydeleg arbeid, og det er
berre ein start. Eg håpar sjølvsagt at Regjeringa held fram
med det gode arbeidet der.
Så over til dette med rakettskjold. Det kan sjå ut som
om vi er i ein situasjon der vegen blir til mens vi går.
Noreg har alltid vore imot dette, vore skeptisk til det, men
så viser det seg at vi er imot i namnet, men ubevisst for i
gagnet, delvis iallfall. Når det gjeld det direkte amerikan­
ske, hadde førre regjering i Noreg eit gjenkjøpsopplegg i
forhold til eit norsk firma som bygde eit understell til ein
radar. Det blei ikkje eingong bygt i Noreg, så norske ar­
beidarar fekk ikkje nytte av det gjenkjøpsregimet. Men vi
blei involverte i dette utan at Stortinget var informert, har
det kome fram i Bergens Tidende, og til og med var det
visse i regjeringas sikkerheitsutval som heller ikkje var in­
formerte. Det kan tyde på at her var det prosessar som ik­
kje var gode nok. No er denne saka til behandling i kon­
troll­ og konstitusjonskomiteen, så dette får vi take når
den tida kjem.
Så er det noko som vi faktisk er for, utan at vi har de­
battert det så mykje, men vi løyver pengar til det, riktig­
nok i ein sekkepost -- vi bør vel for framtida få det ordna
slik at det kjem fram kva desse 75 mill. kr går til, nemleg
til såkalla troppeforsvar. Så kjem det nye opp at vår vikti­
gaste allierte, USA, ønskjer å samarbeide med det såkalla
nye Europa, eller det såkalla meir villige Europa -- to land
der, Tsjekkia og Polen -- om rakettar og skjold, altså utan
å følgje prinsippet. Det undrar meg at eg som SV­ar og ei­
gentleg NATO­motstandar skal stå her og måtte gjere
NATO betre og referere til den tida det faktisk var rådslag
i NATO. NATO var ein rådslagingsorganisasjon, dei gjekk
faktisk mange rundar, og tok ikkje berre einsidig kontakt
med enkeltland for så å presse gjennom ein politikk som
iallfall vil måtte trenge litt lengre tid både for å gro og for
i det heile å ha ein sjanse til å kunne bli vedteken, noko
som ikkje eg trur er realistisk når vi ser på kva alle eksper­
tane på området seier tydeleg og klart: Dette fører til opp­
rusting, ein ny spiral, som ingen er tent med, når vi veit at
verda er i ein slik situasjon at dei områda ein bør pøse inn
milliardar av økonomiske ressursar på, sjølvsagt andre
ressursar også, er klima og energi og ikkje eit nytt rus­
tingskappløp.
Så kan vi -- dersom det skulle bli slik, vi kan sjølvsagt
håpe og tru at Tsjekkia og Polen ikkje går med på dette --
kome i den situasjonen at delar av Europa vil vere dekte
av eit rakettskjold. Då kjem sjølvsagt spørsmålet opp:
Skal vi ha ein slik situasjon at Europa skal vere ulikt dekt?
Vi veit at det er krefter i NATO som taler for at då får vi
take den såkalla troppebeskyttelsen vi har, og leggje den
på, så vil vi kunne få ei dekning av heile Europa -- etter
mitt skjønn igjen med opprusting som den verkeleg store
følgja.
Vi diskuterte for om lag ei veke sidan EU, med regio­
nalisering, og vi kan sjå på om det også føregår ei form for
regionalisering i NATO. Sannsynlegvis gjer det det, og
der vil eg jo ikkje minst gje Regjeringa ros for å ha fått til
ein ny nordisk forsvarsavtale med konkretisering gjen­
nom den avtalen som er underskriven med Sverige, sam­
arbeid på artilleri. Vi kjenner jo alle til dette med norsk­
islandsk, dansk­islandsk samarbeid. Her blir det eit bein
til å stå på, i ein region innafor NATO, i ein region i Euro­
pa. Det er mykje spennande som står her. Dette treng på
ingen måte å vere i konflikt med det vi har gjort før, men
det viser at sikkerheitsbehova i dei ulike regionane vil
kunne vere forskjellige, og det er ingen ting i vegen for at
det vil kunne føre til meir samarbeid -- kan vi slå våre ho­
ser i hop og få noko effektivt ut av det? For oss i Noreg
ligg sjølvsagt dette med nordområda, energi og miljø heilt
klart bak der som eit insentiv for å take, og ikkje minst
tore å take, nye initiativ. Vi veit at på forsvarssamarbeid er
det enormt mykje offentlege midlar å spare. SV har føre­
slått tidlegare at vi burde samarbeide om noko så enkelt
som eit skytefelt. Vi ville ha spart 3 milliardar kr på det.
Vi skal ikkje take ein gammal forsvarsdebatt opp her på
ny, men vi veit at samarbeid både vil kunne skape økono­
miske fordelar og sjølvsagt knyte nye band i forhold til
nye utfordringar, og vi vil ikkje minst dra med oss andre
land og få dei interesserte i dei same problemstillingane
som vi er. Det må vi også tore å kunne gjere sjølv om vi
er medlem av NATO­fellesskapet. Vi veit at dette også
kan vere ein spore til at Russland­NATO­rådet og også det
som føregår i NATO PA­forsamlinga, kan bli enda betre.
Dersom vi ivrar for det, vil kanskje også andre finne på å
ivre for det.
Til slutt vil eg seie to ord om Russland. Eg er einig med
dei som har sagt at ein ikkje skal leggje altfor mykje vekt
på dei russiske argumenta i forhold til rakettskjold. Men
vi har grense mot Russland, vi har hatt eit langt og nært
føreseieleg forhold til Russland. Vi bør i det minste lytte
til kva dei har å seie, og vi bør bidra slik at den debatten
som har gått, blir dempa mest mogleg. Det gjer vi ved
også å tore å take desse tinga opp når dei ulike ministrane
er på dei ulike møta, ikkje minst innafor NATO­ramma.
Det føler eg meg rimeleg trygg på at våre statsrådar vil
gjere.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [18:52:16]: Først vil jeg
rette en takk til saksordføreren for en særdeles grundig re­
degjørelse for de to sakene som ble tatt under ett, og

3507
Em. 12. juni -- 1) Noregs deltaking i Europarådet i 2006 2) Årsrapport fra Stortingets
delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling for 2006
S 2006--2007
2007
(Samuelsen)
Senterpartiet stiller seg bak de tilleggskommentarene som
saksordføreren har.
Men når jeg har bedt om ordet, er det fordi jeg ønsker
å gi uttrykk for at det er en ganske sterk bekymring i
Senterpartiet på ett felt, og det er USAs planer om utbyg­
ging av et rakettskjold på europeisk jord. Jeg er glad for at
komiteen enstemmig har kvittert ut med følgende merk­
nad:
«Komiteen har videre merket seg at NATO arbeider
med et missilforsvarssysstem innen alliansen utenom
det amerikanske missilforsvaret som planlegges ut­
plassert i Tsjekkia og Polen.
Komiteen registrerer at Norge i 2006 stilte seg kri­
tisk til utviklingen av et alliert, territorialt missilfor­
svar, og det er knyttet stor usikkerhet til den videre
oppfølgingen av et territorialt missilforsvar i NATO».
Det har i media i den siste tiden vært sterk fokusering
på amerikanske planer om et rakettforsvar i Europa. Skep­
sisen fra vår nabo i øst, Russland, har vært stor.
Under G8­møtet kom det heldigvis fram nye signaler
fra Russland om et mulig samarbeid om et slikt forsvar.
Jeg ser med spenning fram til hva utfallet av dette kan bli.
Jeg håper at vi klarer å beholde den linjen at vi er skeptisk
avventende til et missilforsvarssystem.
Soria Moria­erklæringen er klar og tydelig på at
«Norge skal arbeide for å skrinlegge dagens planer for
rakettforsvar, og ta initiativ til et økt fokus på tidlig
varsling og forebygging av konflikter».
Dette må være Norges klare og tydelige linje i tiden
som kommer. Likevel bør vi følge nøye med i utviklingen
mellom Russland og USA. Vi må følge partenes innspill.
Vi må se på de interne diskusjoner som er. Senterpartiet
ønsker absolutt ikke at vi nå skal hive oss inn i en situa­
sjon der vi får en ny rustningsspiral mellom USA og
Russland, eller mellom andre deler av verden. Kald krig
bør være et tilbakelagt stadium, og også den opprustnin­
gen som vi har sett etter annen verdenskrig.
Derfor håper jeg at vi i tiden som kommer, kan jobbe
med -- etter følgende prioritet: Først må vi jobbe kraftig og
intenst med forebygging av konflikter. Dialog er en bedre
løsning enn direkte konfrontasjon. Lykkes vi ikke, må vi
jobbe videre med tiltak for tidligvarsling -- og det kan
være mange aspekter i den kjeden. Og sist, som den abso­
lutt siste utvei, må man se på oppbygging av et missilfor­
svar.
Jeg håper at en slik linje kan få tilslutning og følges.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [18:56:29]:
Bare en kort kommentar.
Jeg tror det er bred og viktig enighet om hovedsporet i
dette siste spørsmålet, som nå har vært framme i de to sis­
te innleggene. Vi er urolige for tendensen her -- med tanke
på nye våpensystemer og opprustning. Som representan­
ten Jacobsen sa, det er ikke det verden trenger. Og det kan
man utdype og gå i detaljer på. Jeg skal ikke gjøre det her.
Men jeg tror det er bred enighet om det, og Soria Moria­
erklæringen har en klar formulering på dette som Regje­
ringen legger til grunn.
Samtidig må Norge forsøke her å posisjonere seg, slik
at vi er i inngrepet med de prosessene som er i NATO, og
som er blant de allierte. Det er et viktig prinsipp for NATO
som handler om at sikkerheten er udelelig, altså at NATOs
land skal ha den samme sikkerheten, og den skal være so­
lidarisk. Vi arbeider med utgangspunkt i Riga­toppmøtets
vedtak om at man i NATO fortsatt skal arbeide for å kart­
legge de sikkerhetstrusler man står overfor, for å finne ut
hvilke svar som er de beste svar på de truslene. Det er det
sporet vi følger, og vi prøver å posisjonere oss slik at vi
har maksimal innflytelse langs det sporet.
Så må vi også merke oss hva som er debatten i andre
land, hva som er den holdningen som våre NATO­allierte
inntar, og hvordan denne utviklingen går videre. Men det
viktigste for oss i denne sammenhengen er å holde fast
ved de debattene som går i NATO. Der er det slik at Norge
ikke står alene, men har flere som deler vårt syn.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene
nr. 5 og 6.
(Votering, se side 3548)
Presidenten vil nå foreslå at sakene nr. 7 og 8 behand­
les under ett -- og det anses vedtatt.
S a k n r . 7
Innstilling fra utenrikskomiteen om Noregs deltaking
i Europarådet i 2006 (Innst. S. nr. 233 (2006­2007), jf.
St.meld. nr. 29 (2006­2007))
S a k n r . 8
Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra
Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske
forsamling for 2006 (Innst. S. nr. 172 (2006­2007), jf.
Dokument nr. 13 (2006­2007))
Øyvind Vaksdal (FrP) [18:58:50] (ordfører for sak
nr. 7): Jeg vil starte med å understreke Europarådets be­
tydning for å skape dialog og samarbeid for demokratisk
utvikling i hele Europa, bygd på grunnleggende verdier
som menneskerettigheter og rettsstatens prinsipper.
Europarådet har særlig kompetanse når det gjelder
menneskerettigheter, demokratisering, lokaldemokrati og
statsrettslige forhold, og kan gi både råd og rettledning
samt stille krav til medlemslandene på disse områder.
Utenrikskomiteen er enig med Regjeringen i at Euro­
parådet skal utvide og forbedre sin kompetanse innenfor
disse områder, og ikke spre seg for bredt til andre områ­
der.
Samarbeidet med andre organisasjoner må styrkes
samtidig som Europarådet konsentrerer innsatsen der or­
ganisasjonen har kompetanse og spesielle fortrinn.
Jeg kan ikke unngå å komme inn på den vanskelige
situasjonen for Den europeiske menneskerettighetsdom­
stolen i Strasbourg. Ved utgangen av 2006 lå det nærmere
90 000 saker til behandling i domstolen, en økning på
12 pst. fra året før. Det er derfor særdeles viktig at proto­
Forhandlinger i Stortinget nr. 232
232

2007
3508 Em. 12. juni -- Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Den vesteuropeiske
unions parlamentariske forsamling for 2006
koll 14 trer i kraft så snart som mulig. Denne vil åpne for
langt mer effektive prosedyrer i håndteringen av saker,
noe som vil medføre at domstolen kan behandle anslags­
vis 25 pst. flere saker enn i dag.
Domstolen står overfor store utfordringer, og reforme­
ne som ligger i protokoll 14, er nødvendige for å forbedre
både arbeidsforhold og effektivitet ved domstolen. Pro­
blemet er at Russland som det eneste medlemsland ennå
ikke har ratifisert protokollen, og dette gjør at det hele nå
er i ferd med å stoppe opp. Situasjonen blir forverret dag
for dag og vil nå også få konsekvenser for utnevning av
dommere ved domstolen.
Den 20. desember 2006 avslo den russiske Duma med
137 mot 27 stemmer forslaget fra president Putin om å rati­
fisere protokollen. Det har vært gjort mange forsøk på å på­
virke russerne til å ratifisere protokollen, som var klar for un­
dertegning allerede i mai 2004. Jeg er kjent med at utenriks­
ministeren fokuserte på dette under ministermøtet i Strasbo­
urg i mai 2006. Utenrikskomiteen tok også dette opp i møter
med den russiske Dumas utenrikskomite i januar i år.
Jeg deltok på et møte i Europarådets «Comittee on Le­
gal Affairs and Human Rights» i Paris sist fredag, der det­
te nok en gang var tema. Denne gang hadde vi invitert re­
presentanter fra den russiske Dumas juridiske komite til
samtaler om protokoll 14.
Det vil være å gå for langt å sitere disse samtaler her,
men jeg synes disse ble holdt i en god og positiv tone, og
det virket som vi fikk forståelse for våre synspunkter hos
våre russiske kolleger. Jeg er vel noe mer optimistisk etter
dette møtet, men jeg tror fortsatt vi har et stykke igjen å
gå før vi ser en ratifisering fra russisk side.
Jeg vil derfor påpeke at en enstemmig utenrikskomite
understreker at «man må ha fullt fokus på alle nivåer for
å påvirke vårt naboland til å foreta en snarlig ratifisering
av protokollen». Jeg forutsetter derfor at utenriksministe­
ren også framover vil ta dette opp i samtaler med russiske
myndigheter.
Jeg vil til slutt understreke at den styrkingen av dom­
stolen økonomisk som framgår av innstillingen i sak nr. 8,
ikke i vesentlig grad må svekke Europarådets øvrige virk­
somhet.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene
nr. 7 og 8.
(Votering, se side 3549)
S a k n r . 9
Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra
Stortingets delegasjon til Den vesteuropeiske unions
(VEUs) parlamentariske forsamling for 2006 (Innst. S.
nr. 176 (2006­2007), jf. Dokument nr. 18 (2006­2007))
Morten Høglund (FrP) [19:03:11] (ordfører for sa­
ken): Jeg vil bare knytte noen få kommentarer til saken.
Utenrikskomiteen har nå ved et par anledninger foku­
sert på Vestunionen og dens funksjon. Det henger
sammen med at Vestunionen, i motsetning til f.eks. NA­
TOs parlamentarikerforsamling, som vi debatterte her for
en liten stund siden, ikke har et ministernivå å henvende
seg til. Det betyr ikke at man ikke har interessante og
spennende debatter i Vestunionen, noe jeg er godt kjent
med at man har. Det jeg vil fremheve og syntes var veldig
positivt, og som vi også har tatt med i merknadene fra ko­
miteen, er det den norske delegasjonen har valgt å gjøre i
sitt arbeid. De har aktivt gått inn og satt søkelyset på pro­
blemstillinger som er viktige for oss, ikke minst i forhold
til nordområdene.
Jeg er også kjent med at den norske delegasjonen tok
initiativ til et besøk for Vestunionen på Svalbard, noe som
er en god anvendelse av våre ressurser og krefter i denne
forsamlingen. Det er et veldig konstruktivt bidrag, men vi
fra utenrikskomiteens side er vel litt usikre på forsamlin­
gens fremtid. Man kan jo si det slik at når vi nå har gått
gjennom OSSE, Europarådet og NATO, mangler det ikke
på debattarenaer. Internasjonale parlamentarikerforsam­
linger er det flere av, og vi får se hvem som har livets rett
fremover, hvem vi bør prioritere. Men når vi først er til
stede, synes vi det er flott at den norske delegasjonen har
fokusert så sterkt på viktige problemstillinger for Norge.
Gerd Janne Kristoffersen (A) [19:05:16]: Som det
framgår av innstillingen, er VEU­forsamlingens eksistens
og betydning diskutert i mange sammenhenger. Den fel­
les europeiske sikkerhets­ og forsvarspolitikken samt det
militære operativansvaret er overført til EU, og i VEU­
sammenheng står en da igjen med et råd på ambassadør­
nivå på regjeringssiden. Det kan jo være berettiget å dis­
kutere hvorvidt en skal opprettholde VEUs parlamentari­
kerforsamling.
Jeg har svært positive erfaringer med vår deltakelse i
VEU så langt, med hensyn til deltakelse både i den tekno­
logiske komiteen og ikke minst i de to årlige parlamenta­
rikersamlingene i Paris. Svært relevante forsvarspolitiske
og sikkerhetspolitiske saker diskuteres, og spesielt fra bri­
tisk side har det flere ganger blitt framhevet at det er bare
VEU som har den formelle hjemmel for å diskutere den
brede sikkerhets­ og forsvarspolitikken i Europa -- dette så
lenge EUs medlemsland har forkastet utkastet til felles
grunnlov.
Ved parlamentarikersamlingen i Paris i desember i fjor
ble det tatt initiativ fra den norske delegasjonen til å lage
en egen rapport om nordområdene. Dette syntes delega­
sjonen var en naturlig oppfølging av Regjeringens aktive
nordområdepolitikk. Vår delegasjonsleder, Odd Einar
Dørum, ble valgt til corapportør i denne viktige rapporten
for oss. Rapporten ble utarbeidet samtidig som FNs kli­
marapport ble lagt fram, noe som gjorde rapporten ekstra
aktuell for VEUs parlamentarikerforsamling.
Vi hadde et svært vellykket seminar om nordområde­
problematikken på Svalbard i mai og en like vellykket
framlegging av rapporten nå i juni. Interessen for temaene
i rapporten var stor. Det gjaldt både energi­ og sikkerhets­
spørsmål og ikke minst spørsmål knyttet til klimaendrin­

Em. 12. juni -- Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Den vesteuropeiske
unions parlamentariske forsamling for 2006
3509
2007
gene en ser i nordområdene. Bevisstheten omkring klima­
spørsmål er stor i hele Europa, men kunnskapen om det vi
ser av endringer i nord, og konsekvensene for resten av
verden har ikke stor oppmerksomhet. Dette gav da også
mange seminardeltakere uttrykk for, både i og utenfor se­
minarrommet.
Jeg tror samarbeidet i VEU er med og øker forståelsen
for nordområdepolitikken blant europeiske parlamentari­
kere. Det tror jeg er svært positivt i en tid hvor vår regje­
ring har stort fokus på området. Vi så sist i media i går og
i dag at vår utenriksminister har besøkt Finnmark sammen
med en stor svensk delegasjon for å øke svenskenes inter­
esse for området. Mitt inntrykk gjennom VEU­samlinge­
ne er at bevisstheten omkring området ikke er spesielt
stort i europeisk sammenheng, verken når det gjelder
energi­, sikkerhets­ eller klimaspørsmål. Dette kom da
også til uttrykk da vi først fremmet forslaget om en egen
rapport om nordområdene i VEU. Hva var vel av interesse
for europeiske parlamentarikere der oppe i det høye nord
når det var så store sikkerhetsmessige utfordringer sør i
Europa?
Jeg har hatt stort utbytte av min deltakelse i VEU­sam­
menheng, og jeg tror vi skal bruke alle arenaer vi har for
økt forståelse for våre områder, samtidig som også vi har
et stort behov for debatt og samtaler med våre europeiske
parlamentarikerkollegaer om viktige temaer innenfor for­
svars­ og sikkerhetspolitikken. Men det krever at vi også
er villige til å delta i og bidra til debatt i de ulike forsam­
lingene. Uten det vil vi naturligvis ikke ha noe utbytte av
deltakelse. Så får Stortinget vurdere om dette er en arena
som er viktig for oss å delta ved, om den fortsatt opprett­
holdes som et organ innenfor EUs parlamentariske sys­
tem.
Til slutt vil jeg gjerne gi honnør til vår delegasjonsle­
der for vel gjennomført arbeid med og presentasjon av
rapporten om nordområdene, og også skryt til statssekre­
tær Liv Monica Stubholt, som gjorde et stort inntrykk på
forsamlingen i Paris nå i begynnelsen av juni da hun snak­
ket om våre nordområder og svarte på spørsmål fra parla­
mentarikere fra hele Europa. I den grad forsamlingen kan
begeistres, opplevde vi i den norske delegasjonen at det
var det som skjedde under Stubholts innlegg.
Odd Einar Dørum (V) [19:10:13]: Jeg har funnet
det riktig som delegasjonsleder å ta ordet.
Når Stortinget skal vurdere deltakelse i organer, får
man gjøre det på den måten man skal gjøre det, når man
kommer så langt. Jeg synes det er rett å si, med henblikk
på de politikerne man møter i forbindelse med Vestunio­
nen, at det ikke er åpenbart hva som blir framtiden for en
ny grunnlov for Den europeiske union. Det er heller ikke
åpenbart hva som kommer til å bli med, i den forstand at
når det gjelder forsvarsspørsmål knyttet til nasjonale par­
lamenters innsats, mener nok den forsamlingen, som er
preget av entusiastiske tilhengere av Den europeiske uni­
on, at det ikke er gitt hva svaret vil bli. Jeg tror det er klokt
å observere den utviklingen.
Vi som er sendt dit som observatører, har i fellesskap
bestemt oss for at vi skal promotere det som representan­
ten Gerd Janne Kristoffersen var inne på, nemlig det bre­
de, norske, nasjonale behovet for og interessen av at våre
nordområder, nesten uansett hvor vi er, blir sett og for­
stått. På det grunnlag har vi i god tverrpolitisk ånd løftet
dette fram gjennom de politiske gruppene som eksisterer.
Jeg har noen refleksjoner å komme med i den sammen­
heng. Refleksjonene handler ikke bare om VEU, de hand­
ler også om min tidligere situasjon som representant for
Norge som statsråd.
Det er ikke uten videre gitt at situasjonen i Europa nord
for København er vel forstått. Men hvis man først får reist
debattene, spesielt på den måten som også andre har gjort
-- bl.a. har Regjeringen hatt et nordisk statsministermøte i
Ny­Ålesund, og vår utenriksminister har f.eks. anbefalt
folk å reise dit på sitt besøk i Washington -- vekker det et
betydelig engasjement. Samtidig tror jeg vi skal være så
nøkterne at vi ser at det er behov for å gjøre dette mange
steder. Vårt bidrag har vært å gjøre det her hvor vi er. Vi
har opplevd, som representanten Gerd Janne Kristoffer­
sen var inne på, at det førte til en bred oppslutning fra de
ti opprinnelseslandene for Brussel­traktaten, altså den
opprinnelige Vestunionen, men også fra andre. Vi har i et
tett samspill med UDs statssekretær Liv Monica Stubholt
opplevd at det er fullt mulig å løfte en debatt inn i et bredt,
internasjonalt forum.
Jeg må også understreke at når det gjelder rapporten,
som i praksis er laget av en spansk politiker og meg, er det
kanskje første gang man har definert sikkerhetspolitikk
med utgangspunkt i en klimapolitisk analyse. Det er ikke
urimelig å gjøre det i nord -- når man vet at isen smelter
raskere enn før, når man vet at det vil kunne bli åpent hav,
og når man f.eks. vet at det på mange måter kan bli en
situasjon i Nordøstpassasjen som kan gi både muligheter
og utfordringer. Jeg har lært gjennom livets harde skole at
det i en europeisk sammenheng ikke er gitt at Norge skal
bli sett for det vi faktisk gjør, nemlig at vi er en pålitelig
leverandør av viktige energiressurser til det europeiske
kontinent. At det blir sett og akseptert, tror jeg er et selv­
stendig og viktig datum for vårt land å bli registrert for,
ikke på grunn av annet enn at vi faktisk gjør det. Det er en
del av det seige, tillitsbyggende arbeidet vi skal gjøre.
Det å jobbe med et så viktig tema for landet vårt, det å
oppleve at det er mulig å mobilisere engasjement, og det
å oppleve at det engasjementet igjen kan føre til en bred
debatt, som jeg i hvert fall tror øker engasjementet og nys­
gjerrigheten for nordområdene som sådanne, er en positiv
erfaring. Jeg tror det er svært viktig for alle delegasjoner.
Jeg vet det også er gjort i andre sammenhenger.
Jeg pleier ofte fra denne talerstolen å sitere Vømmøl
Spellmannslag. De har et yndlingsrefreng: «Det er itjnå
som kjem tå seg sjøl.» De sier også at hver for oss veier vi
ikke så mye, men sammen veier vi mange tonn. Det er vel
også VEU­delegasjonens konklusjon at det er «itjnå som
kjem tå seg sjøl», men hvis man går sammen, kan man få
det til. Når man gjør det sammen, kan man også sørge for
å utvide bevisstheten om de livsviktige nordområdene.
Norge trenger mange venner i den sammenheng, og jeg
tror vi har gitt et bidrag til at flere kan bli venner og forstå
vår posisjon, som er vel knyttet til den politikken som jeg

2007
3510 Em. 12. juni -- Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Den vesteuropeiske
unions parlamentariske forsamling for 2006
synes Regjeringen har promotert på en utmerket måte i
mange andre sammenhenger -- som ikke er gjenstand for
debatt i dag, men som det er naturlig å kommentere.
Jeg tok til orde på denne måten, for etter at årsmeldin­
gen har kommet, er det som faktisk er bebudet, gjennom­
ført med de resultater vi håpet på, men som vi slett ikke
var sikre på at vi ville få til. Jeg synes det er hyggelig å
kunne meddele det til Stortinget i et slikt plenumsmøte.
Marit Nybakk (A) [19:15:22]: La meg først få un­
derstreke det som andre også har sagt, at de norske repre­
sentantene som sitter i Vestunionens parlamentariske for­
samling, gjør en god jobb, pluss at det er positivt i seg selv
med parlamentarikerforsamlinger. Det betyr at man tref­
fer parlamentarikere fra andre land. Man utveksler syns­
punkter og meninger, og man kan kanskje få lagt fram sa­
ker overfor parlamentarikere fra de landene.
Likevel har utenrikskomiteen i forbindelse med behand­
lingen av de årlige rapportene fra Vestunionens parlamen­
tarikerforsamling, både i denne perioden og i forrige perio­
de, lagt inn i innstillingen et spørsmålstegn og gått ett skritt
videre: Bør vi ikke gå gjennom alle de parlamentarikerfor­
samlingene som Stortinget sitter i, og se hvilke vi bør fort­
sette å være i? Ikke bare det: Kanskje finnes det parlamen­
tarikerforsamlinger som vi ikke deltar i, og som er mye mer
relevante? Vi har i dag bl.a. en parlamentarikerforsamling i
Verdensbanken. Med tanke på det bistandsbudsjettet vi har,
kan det hende at det, når man skal vurdere ressurser til uten­
landsreiser og delegasjoner, er en av de parlamentarikerfor­
samlingene vi bør prioritere.
Når det gjelder Vestunionen, hadde de sitt siste minis­
terrådsmøte i november i 2000 -- altså for godt over seks
og et halvt år siden. De fleste arbeidsoppgaver ble over­
ført til EU. Det er slik at selve parlamentarikerforsamlin­
gen blir da en satellitt som svever litt for seg selv. Det kan
godt hende vi skal fortsette å delta i Vestunionens parla­
mentarikerforsamling. Det har vi ikke tatt stilling til ennå,
og det tar vi ikke stilling til i dag. Det kan også hende at
den blir nedlagt i forbindelse med videreutviklingen av
ESDP. Det gjenstår å se.
I alle fall er det slik at presidentskapet behandlet inn­
stillingen fra i fjor på bakgrunn av en henvendelse fra ad­
ministrasjonen, to ganger, nemlig 15. juni og 16. novem­
ber. Den 16. november konkluderte presidentskapet med
at vi skal gå gjennom de ulike delegasjonene vi deltar i
med utgangspunkt i innstillingen fra utenrikskomiteen fra
i fjor, altså for et år siden, om deltakelse i Vestunionens
parlamentarikerforsamling, og da skal selvfølgelig også
dagens representanter i parlamentarikerforsamlingen bi­
dra med sitt. Jeg gjør oppmerksom på at det ligger impli­
sitt i de beslutninger som er tatt, og de behandlinger vi har
hatt, at om vi eventuelt går ut av Vestunionens parlamen­
tarikerforsamling, vil det i så fall først skje fra neste peri­
ode. For øvrig har ikke Norge stemmerett i Vestunionens
parlamentarikerforsamling. Vi er assosierte medlemmer, i
motsetning til i f.eks. NATO, Europarådet og OSSE.
Hallgeir H. Langeland (SV) [19:19:13]: Eg trur at
VEU har blitt vitalisert etter at Frankrike og Nederland sa
nei til ny grunnlov. Det har ført til mykje større aktivitet
og ei større tru på at ein kan bli til noko. Eg har vore i
VEU frå 1997 til 2001 og no i denne perioden.
Eg trur det er uklokt å diskutera å trekkja Noreg ut så
lenge aktiviteten blant dei andre statane er til stades. For i
motsetnad til i EU er det jo fleire land som er med her som
ønskjer å delta i slike fora som dette, nettopp for å bidra i
den såkalla europeiske fellesskapen.
Det som er mi erfaring, er at Noreg faktisk, gjennom den
delegasjonen som er leidd av Dørum, har teke opp pro­
blemstillingar som er av stor interesse for politikarar i
Europa generelt, for dei andre assosierte medlemene og for
dei andre medlemene som ikkje har stemmerett, som Ny­
bakk var inne på. Der klarer ein å trekkja merksemda mot
nordområda. Akkurat på den same måten som vår regjering
har gjort det på den delegasjonsreisa som ein hadde desse
dagane der oppe, knytt til svensk regjering og næringsliv,
har ein bidrege til, gjennom bl.a. VEU­delegasjonen sitt ar­
beid, å retta merksemda mot nordområda. Fokus i Europa
er utan tvil ikkje der. Det kan me bidra til gjennom å delta i
ulike delegasjonar. Det er mitt utgangspunkt.
I VEU diskuterer ein veldig mykje forsvars­ og tryg­
gingspolitikk, bl.a. rakettforsvar. Då får ein høyra stemma
til andre enn dei som er medlem i NATO. Då får ein høyra
stemma til dei som gjerne føler seg meir trua enn andre av
slike system, fordi fleire land deltek. Så får ein òg høyra
stemma til folk som er opptekne av det som har skjedd
med dei CIA­flya, som ein påstår har vore i Noreg, som
Europarådet har diskutert, og som det er stilt spørsmål om
til utanriksministeren. Kva slags rolle har me hatt i dette?
Slike ting diskuterer ein fritt når ein ikkje er bunden opp
av f.eks. ein organisasjon som NATO eller ein organisa­
sjon som EU.
Utan tvil, for å gjenta meg sjølv, trur iallfall politikara­
ne som er i VEU, at innflytelsen til dette organet no kan
auka på grunn av grunnlovsneiet i Frankrike og Neder­
land.
Eg har lyst til å utfordra utanriksministeren litt, sidan
han har teikna seg, om det som har vore ei mediesak i No­
reg, og som er blitt diskutert i Europa. Det gjeld desse
flya, som bl.a. mi lokalavis, Stavanger Aftenblad, har
skrive mykje om, Noregs rolle i dette, og om han kunne
seia nokre ord. Eg veit han skal koma tilbake til det i eit
brev, men det er eit spørsmål som ikkje minst SV i regje­
ring har vore oppteke av, kva rolle Noreg har spelt. Eg ser
at Bjørn Tore Godal, tidlegare forsvarsminister, seier at
dette har ikkje den regjeringa hatt noko med. Då må det
vera nokon andre. Ser han for seg at ein skal gå inn i kva
som faktisk har skjedd, og kva rolle Noreg eventuelt har
spelt i den saka?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [19:22:57]: La
meg si til det siste spørsmålet at der er mitt svar det det har
vært tidligere, at vi har ikke kjennskap til at det har funnet
sted den type transport over norsk jord. Vi mener at vi har
gitt utfyllende svar på det. Vi noterer oss at det fortsatt
gjøres undersøkelser av det spørsmålet bl.a. i Europarå­
det. Det er stilt et spørsmål til statsministeren som vil bli
grundig besvart. Det er det jeg har å si om den saken.

Em. 12. juni -- 1) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2006 2) Forslag fra repr. Syversen, Tørresdal og Sørfonn
om videreutvikling av etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond -- Utland
3511
2007
Jeg skal være veldig kort i omtalen av Vestunionen, or­
ganisasjonen som er nedlagt, men der parlamentarikerne
består. Det jeg vil gjøre, er fra Regjeringens side å gi en
honnør til de parlamentarikerne som bruker dette organet.
Jeg tror det det er et tegn på, er en felles tilnærming fra det
norske politiske miljø til at vi i vår situasjon, utenfor EU,
som vi kan ha ulike syn på, og med nordområdet og
energidagsordenen, har behov for å bruke absolutt alle til­
gjengelige organer for Norge. Da er det viktig at vi går inn
med den entusiasme og den kreativiteten som vi her har
hørt, med å vise til Svalbard, engasjere og bringe nordom­
rådetematikken på dagsordenen. Dette er en slags «team
Norway»­tilnærming som jeg tror det er konsensus for i
denne sal rundt disse spørsmålene, og det er jeg glad for.
Jeg mener at dette utvikler seg i riktig retning. Det er
riktig som både representanten Gerd Janne Kristoffersen
og representanten Odd Einar Dørum sier, at det er en opp­
overbakke i å informere Europa om denne dimensjonen,
men det er ikke noe vanskelig å tenne interessen for det
om man gjør det på riktig måte.
Jeg hadde som sagt en stor svensk delegasjon med meg
nordover nå tidligere i uken. Den svenske riksdags uten­
rikskomite var på tilsvarende tur bare for noen dager tid­
ligere. Så her er det en bred utvikling på gang, og det me­
ner jeg er svært positivt.
Så takker jeg for de hyggelige ordene som er sagt til
min statssekretær. Hun kan brukes til mye, som f.eks. å re­
presentere meg på dagens møte i Østersjørådet av uten­
riksministere, der jeg da ikke kan være fordi jeg er her.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
(Votering, se side 3549)
Presidenten vil foreslå at sakene nr. 10 og 11 behandles
under ett. -- Det anses vedtatt.
S a k n r . 1 0
Innstilling fra finanskomiteen om forvaltningen av
Statens pensjonsfond i 2006 (Innst. S. nr. 228 (2006­
2007), jf. St.meld. nr. 24 (2006­2007))
S a k n r . 1 1
Innstilling fra finanskomiteen om representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen,
Bjørg Tørresdal og Ingebrigt S. Sørfonn om videreutvik­
ling av etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond --
Utland (Innst. S. nr. 229 (2006­2007), jf. Dokument
nr. 8:57 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 25
minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 30 minutter, Fremskrittspartiet 20 mi­
nutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 mi­
nutter og Venstre 5 minutter -- til sammen 85 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg fra partienes hovedtalere og fem replikker med
svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen -- innen­
for den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Heikki Holmås (SV) [19:27:28] (ordfører for sake­
ne): De tenkte nok ikke på olje, de første som bosatte seg
i Norge da isbreene trakk seg tilbake. Slik sett er det jo på
mange måter bare flaks at geologien har skapt oljen på
havbunnen, men det er ikke flaks, men tvert imot vidsyn
og politiske valg som har gjort at vi i dag har 2 000 milli­
arder kr på bok, et beløp som kommer til å vokse i årene
framover, og der målet er at det skal komme både våre
barn, barnebarn, oldebarn osv. til gode i årene som kom­
mer.
Det er riktig å diskutere både tempoet vi skal ha på ol­
jeutvinningen, hva slags områder vi skal utvinne, og hvor­
dan vi skal organisere utvinningen, slik som debatten om
StatoilHydro viste før helgen.
Når det først er valgt et høyt utvinningstempo, kommer
diskusjonen om hvor raskt vi skal fase inn oljepengene i
økonomien. Derfor har vi laget handlingsregelen som for­
holder seg til at oljen er en lagerressurs, ikke noe vi pro­
duserer, men noe vi henter opp til reservoarene er tømt og
kranen skrus til.
Realavkastningen er anslått til 4 pst. på sikt, justert for
konjunkturene, og derfor er det det vi har lagt til grunn når
handlingsregelen er satt. I tilegg til dette kommer debatten
om hvordan vi best forvalter pengene vi sparer opp i Sta­
tens pensjonsfond. Dette er den første brede meldingen
om forvaltning av Statens pensjonsfond vi har hatt, og det
er flere viktige grep som gjøres. Vi kommer til å fremme
årlige meldinger, og vi får dermed en årlig mulighet til å
føre debatt om pensjonsfondet og forvaltningen av den
enorme formuen som ligger i den, og som er en god mu­
lighet for å ta brede debatter om alle sider ved den forvalt­
ningspolitikken vi fører.
Folketrygdfondet og rolleavklaringen som ble gjort,
ble også diskutert før helgen, og jeg viser til den debatten
vi hadde rundt de avklaringene da. I tillegg øker vi ande­
len av pengene våre på pensjonsfondet, som vi investerer
i i aksjer, fra 40 pst. til 60 pst. Vi endrer vurderingen vår
av hva slags markeder vi investerer i. Vi vil i framtiden in­
vestere i mindre selskaper enn i dag, ved å ta inn nye in­
dekser i vår vurdering i referanseporteføljen.
Vi snur prinsippet om hva slags obligasjoner vi inves­
terer i, fra en liste over land vi kjøper obligasjoner i, til en
liste over land som er utelukket. Vi baserer oss på prinsip­
pet om overlappende konsensus, hvor man altså tar ut­
gangspunkt i hva det er bred enighet om, både i denne sal
og i verden for øvrig.
I tillegg øker vi bruken av eiermakten vår med de 2 000
milliarder kr vi har, for å drive verden i en bedre retning.

2007
3512 Em. 12. juni -- 1) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2006 2) Forslag fra repr. Syversen, Tørresdal og Sørfonn
om videreutvikling av etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond -- Utland
Vi er for et aktivt eierskap og arbeider videre med dette.
Og vi signaliserer noen skritt vi har tenkt å ta.
Utelukking av selskaper i Norden vil gjelde både Sta­
tens pensjonsfond -- Utland og Norge, som en konsekvens
av sammenslåingen av en del av forvaltningen vår som
gjelder Norden.
Jeg vil trekke fram noen av punktene det er diskusjon
om, og så komme tilbake særlig til enkelte av forslagene
fra Fremskrittspartiet etter hvert.
Ett punkt er økningen til 60 pst., det at vi nå skal inves­
tere 60 pst. av midlene i pensjonsfondet i aksjer. Vi inves­
terer mer i aksjer for å tjene nok penger til at vi stadig skal
kunne bruke mer penger på velferd i Norge -- avkastnin­
gen av Pensjonsfondet skal være like høy som mengden
penger vi bruker, 4 pst. på sikt, justert for konjunkturer.
Erfaring viser at vi kan regne med å tjene mer penger på
aksjer enn på andre plasseringer også i framtiden. Når vi
har gode etiske retningslinjer, mener vi at det er en god og
forsvarlig måte å gjøre det på.
I tillegg vil jeg komme inn på den etiske eierskaps­
utøvelsen. Vi har tre måter å utøve det etiske eierskapet
på. Vi er enige om å benytte negativ filtrering ved at vi
ikke investerer i bl.a. atomvåpen, klasebomber og landmi­
ner. Vi mener det er uetisk å tjene penger på dette. Hvis vi
skal tjene penger på sikt og ha et evighetsperspektiv på
forvaltningen vår, er det veldig viktig å legge vekt på de
etiske sidene av dette. Nettopp gjennom å drive økonomi­
en i verden i en riktig og god retning, legger vi fundamen­
tet for en bærekraftig økonomisk utvikling i verdenssam­
menheng.
En annen måte er ad hoc­uttrekning, at vi trekker oss
ut av selskaper vi mener driver med grov eller systematisk
krenkelse av menneskerettighetene eller med grove miljø­
ødeleggelser. Et glanseksempel i den sammenheng er at vi
har trukket oss ut av verdens største selskap, Wal­Mart, på
grunn av menneskerettighetssaker. Det er spennende å se
hvordan de har henvendt seg på nytt, fordi de mener at noe
av det som førte til at de ble utestengt, nå ikke lenger fore­
ligger. Det viser etter min oppfatning klart hvordan sel­
skaper bryr seg om sitt eget omdømme og tar hensyn til
den måten vi utøver eierskapet på. Det viser at det vi gjør,
spiller en rolle. Det er helt riktig det som vi tok utgangs­
punkt i den gangen vi begynte å fremme forslag om etisk
eierskapsutøvelse, i 1997, at dette er noe stadig flere for­
valtere og fond ser på, både i Norge og i utlandet.
I tillegg til disse to momentene mener Kristelig Folke­
parti at vi bør holde oss unna tobakksindustrien. Det er en
sak som har vært oppe til debatt flere ganger tidligere. Vi
legger opp til at i den store evalueringen vi skal ha, og som
vi regner med vil bli lagt fram for behandling i forbindelse
med pensjonsmeldingen i 2009, vil dette bli vurdert vide­
re.
Jeg synes det er spennende -- for ikke å si direkte uhørt --
at Fremskrittspartiet i denne sammenheng og senest for et
år siden fremmet et forslag om igjen å begynne å investere
i landminer, klasebomber og atomvåpen. De var veldig
konkrete og eksplisitte på at den måten å forvalte pengene
på burde man begynne med igjen.
Og jeg merker meg i debatter med Christian Tybring­
Gjedde hvordan han insisterer på at vi gjennom vår etiske
eierskapsutøvelse har ambisjon om å forandre verden, og
mener at våre verdier er bedre enn andres ut fra hva vi in­
vesterer i. Da sier ja, det mener jeg? Det å jobbe mot land­
miner, mot atomvåpen og mot klasebomber er riktig. Vi
har grunnleggende menneskerettigheter og demokrati, og
det mener vi det er viktig å jobbe for. Ikke bare i vårt eget
land, men også i resten av verden skal vi bruke den mulig­
heten vi har til å gjøre det. Jeg kjenner ingen eiere av ak­
sjer eller av andre ting som ikke bruker eiermakten sin til
å utvikle ting i den retning de mener er riktig. Det mener
jeg gjelder for oss også. Her legger jeg merke til at det
eneste som teller for Fremskrittspartiet, er penger -- og det
får de stå for selv.
Vi bruker i tillegg eierskapet vårt til å påvirke selska­
per i riktig retning. Vi arbeider for åpenhet i selskaper og
for demokrati, mot barnearbeid og for at vi ikke skal øde­
legge arbeidet for et bedre klima på jorden.
Jeg mener at vi i tillegg bør utvide eierskapsutøvelsen
vår til å motarbeide prostitusjon og menneskehandel. Det
er i dag av de tre største illegale områdene av økonomien.
Det å motarbeide det ved å ta initiativ ut fra etiske ret­
ningslinjer -- på samme måte som næringsministeren har
varslet når det gjelder norske selskaper der vi er eiere, og
på samme måte som vi har varslet når det gjelder staten --
mener jeg er viktig. Det vil være noe av det som vil bli
vurdert framover i forhold til de etiske retningslinjene.
I tillegg til dette nevnte jeg at vi har trukket oss ut og
bruker overlappende konsensus når det gjelder obligasjo­
ner. Derfor investerer vi ikke penger i selskaper som i re­
aliteten er burmesisk eid. Det har kommet et initiativ fra
Burma­komiteen, som mener det burde være mulig å dis­
kutere om vi også skal bruke negativ filtrering når det
gjelder aksjer som er investert i virksomhet i Burma. Det
mener jeg er det naturlig at vi vurderer videre. Det går an
å argumentere for at hvis man mener det er så viktig å
hindre at penger går til den burmesiske regjering, så bør
også aksjer investert der utelates. Men den diskusjonen
får vi ta i en bredere sammenheng senere.
Det er flere elementer i forhold til Fremskrittspartiets
argumenter om hvordan vi bør bruke penger til å investere
i infrastrukturfond, kapitalforvaltningsmiljøer og andre
ting som det er behov for å komme tilbake til senere i de­
batten. Det tror jeg det blir god anledning til.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [19:37:54]: For
noen dager siden var representanten Heikki Holmås min
motdebattant i Dagsnytt Atten på NRK. Temaet var for­
valtningen av Statens pensjonsfond, og representanten
Holmås forsvarte med stor iver Regjeringens utelukkelse
av investeringer i bl.a. verdens største forsvarsbedrift,
amerikanske Lockheed Martin -- dette fordi bedriften dri­
ver uetisk virksomhet. I samme program, men noen mi­
nutter tidligere, argumenterte forsvarsminister Strøm­
Erichsen fra den samme regjeringen varmt for å hurtigan­

Em. 12. juni -- 1) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2006 2) Forslag fra repr. Syversen, Tørresdal og Sørfonn
om videreutvikling av etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond -- Utland
3513
2007
skaffe, uten konkurranse, transportfly fra nettopp bedrif­
ten Lockheed Martin.
Hvorfor er det slik at denne regjeringen mener at an­
skaffelser fra Lockheed Martin, som gir profitt til bedrif­
ten, er mindre uetisk enn å være aksjeeier i bedriften og få
profitt fra bedriften?
Heikki Holmås (SV) [19:38:41]: Jeg synes det er
veldig spesielt at en mann som har jobbet med innkjøp i
Forsvarsdepartementet, ikke ser at det er en klar forskjell
på det å tjene penger på noe uetisk, og det å kjøpe en vare
til forsvar av eget land som er utviklet på en fullt ut etisk
måte. Mer er det ikke å si om den saken.
Hans Olav Syversen (KrF) [19:39:09]: Ett av de for­
slagene som Kristelig Folkeparti fremmer i representant­
forslaget og i den saken vi nå diskuterer, er at Pensjons­
fondet skal se på muligheten for å investere i mikrokre­
dittfond. Det har i grunnen flertallspartiene hoppet ganske
glatt over i sin merknadsskriving, så da går jeg ut fra at re­
presentanten Holmås i utgangspunktet er enig i det brevet
som er sendt fra finansministeren i sakens anledning. Det
er klart at det er ikke store fond vi snakker om her. Vi me­
ner at man i hvert fall kan vurdere muligheten for det, uav­
hengig av om man også støtter opp under det i det ordinæ­
re statsbudsjettet.
Mitt spørsmål til representanten Holmås er: Ser Holm­
ås noe problem i at det ses på en mulighet for å investere
i den typen fond?
Heikki Holmås (SV) [19:40:13]: Slik som vi også
skriver i merknadene fra flertallets side, henviser vi til
svarene som er gitt av finansministeren på akkurat det
området, der hun nettopp peker på en del av de tingene vi
gjør i forhold til mikrokreditt.
Vi tenker oss at Statens pensjonsfond -- Utland først og
fremst skal benyttes til å investere i bedrifter som har en
viss lønnsomhet, mens vi i utgangspunktet ser på mikro­
kredittfondet som en virksomhet der målet er å hjelpe folk
ut av fattigdom. Derfor har vi sagt at det er viktigere å bru­
ke en del av de andre instrumentene som vi har gjennom
bistandspenger -- vi vet at det er flere bistandsorganisasjo­
ner i Norge som jobber med mikrokredittinvesteringer. Vi
har også hele NORFUND, som vi har jobbet mye med, og
som vi begge er godt kjent med at bistandsministeren har
jobbet mye med. Det er de redskapene vi bruker for å styr­
ke mikrokredittfinansieringen. Om det etter hvert kom­
mer en større satsing på mikrokreditt av rent kommersiel­
le hensyn når det gjelder småselskaper, får vi komme til­
bake til.
Gjermund Hagesæter (FrP) [19:41:35]: Det er jo
ganske interessant å følgje med og sjå at SV no ønskjer å
auke aksjedelen.
For fire år sidan gjekk børsen veldig dårleg. Børsen
hadde falle over lang tid. Då foreslo Senterpartiet, og SV
slutta seg til, at ein skulle redusere aksjedelen i oljefondet.
SV skreiv i innstillinga den gongen:
«Disse medlemmer mener at det er bedre over tid
med en tryggere og lavere avkastning, enn å være
sterkt eksponert i aksjer.»
Mitt spørsmål er da: Kva er det som har skjedd sidan
2003 -- sett bort frå at Oslo Børs har stige 400 pst., og at
også mange andre børsar har stige veldig mykje -- som
gjer at det no er interessant å auke aksjedelen, mens det
for fire år sidan openbert var riktig å redusere aksjedelen
frå 40 til 25 pst.?
Heikki Holmås (SV) [19:42:38]: Det er riktig som
Gjermund Hagesæter sier, at vi skrev det vi skrev i 2003,
men det er ikke riktig at vi stemte for å redusere andelen
til 25 pst. Det vi stemte for, var å få utredet en redusert an­
del på 25 pst. Nå har vi gjennom den utviklingen og de
analyser som er lagt til grunn fra Strategirådet, for det
første fått gode indikasjoner på den sikkerheten som lig­
ger i de langsiktige aksjemarkedene og det å få jevne inn­
tekter inn -- med visse svingninger, ja, men jevne inntekter --
i løpet av 15­årsperioder, som representanten Gjermund
Hagesæter er vel kjent med i forhold til den dokumenta­
sjonen som er framlagt. I tillegg er det slik at en aksjean­
del på 60 pst. er noe mange andre aksjefond som man kan
sammenligne med vårt fond, har på plass.
Så er det én ting til som er veldig viktig, og som Frem­
skrittspartiet i sin tid bidrog med, men som de i dag går
imot, nemlig at vi har fått på plass etiske retningslinjer for
forvaltningen av dette fondet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Alf E. Jakobsen (A) [19:44:07]: Statens pensjons­
fond er nasjonens eller folkets eiendom, og da må vi til
enhver tid sørge for å ha fokus på en forsvarlig forvalt­
ning, noe som både kommer dagens befolkning og kom­
mende generasjoner til gode.
God avkastning er viktig for å sikre velferdsstaten,
men vi bør sørge for at avkastningen og forvaltningen
skjer innenfor etisk forsvarlige rammer, dvs. at vi må
makte å ha flere tanker i hodet samtidig.
Petroleumsressursene kan ved fornuftig bruk gi oss et
stadig bedre grunnlag for å utvikle det norske velferds­
samfunnet. Oljeformuen gir oss muligheter, men medfø­
rer også et betydelig ansvar for å forvalte formuen på en
god og riktig måte.
Det har vært tatt kloke politiske beslutninger som har
høstet anerkjennelse internasjonalt når det gjelder petro­
leumsvirksomheten og ikke minst forvaltningen av olje­
formuen. Vi har ikke løpt løpsk i «godtebutikken» og satt
oljeformuen over styr, med de utfordringer det ville ha
medført for nasjonen Norge.
Parallelt med dette har det vært et forutsigbart uttak av
oljeressursene. Vi har bygd opp en oljeindustri, og vi har
hatt en teknologisk utvikling der norske selskap og norsk
leverandørindustri er blitt anerkjent og etterspurt verden
over.
Jeg kommer fra Hammerfest, dit politiske ledere og
sentrale næringslivsledere fra ulike deler av verden valfar­
ter for å få innsikt i den teknologien og de nyvinningene

2007
3514 Em. 12. juni -- 1) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2006 2) Forslag fra repr. Syversen, Tørresdal og Sørfonn
om videreutvikling av etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond -- Utland
Statoil har gjort i forbindelse med Snøhvit­prosjektet. I
går kom den svenske utenriksministeren sammen med sin
norske kollega og en hær av næringslivsfolk. Straks de var
dratt, kom sentrale politiske rådgivere fra USA på besøk.
I innstillingen fra komiteen er det klare skillelinjer i sy­
net på bruken og utviklingen av etiske retningslinjer og
nødvendigheten av disse, mellom flertallet, som omfatter
alle de øvrige partier, og Fremskrittspartiet. Dette leser
jeg som en veldig bred oppslutning om arbeidet både med
etiske retningslinjer og normer på dette feltet. Slik jeg for­
står Fremskrittspartiets merknader, er det overordnet for
Fremskrittspartiet at markedskreftene skal styre fritt, og
da får det heller være så som så med etikken enten det nå
er i inn­ eller utland. Jeg må si at jeg er dypt uenig i et slikt
syn.
Jeg er glad for at vi som nasjon har etiske retningslinjer
både i forhold til utenlandsdelen av pensjonsfondet og
Statens Pensjonsfond -- Norge, og at vi har et sterkt fokus
på hva som skjer på dette området. På denne måten kan vi
utelukke selskap som driver produksjon eller virksomhet
som innebærer uakseptabelt høy risiko for at fondet med­
virker til grov uetisk aktivitet. Vi må ha en løpende debatt
om hvordan vi kan utvikle virkemidlene på det etiske fel­
tet, og vi bør med jevne mellomrom ha evalueringer, slik
Regjeringen signaliserer for å se om det er forhold som
kan forbedres. På meg virker det som om Fremskrittspar­
tiet tror at det er tilfeldige subjektive beslutninger som fø­
rer til at noen selskaper utelukkes med bakgrunn i etiske
retningslinjer og andre ikke.
Fremskrittspartiet gjør et poeng av at svartelisting av
Burma innebærer en godkjennelse av alle andre staters
obligasjoner. Fremskrittspartiet er på den ene siden be­
kymret for at noen investeringer utelukkes på etisk grunn­
lag, mens de samtidig er kritiske til at Norges Bank ved
investeringer av Statens pensjonsfond -- Utland ikke er av­
skåret fra å investere i flere lands statsobligasjoner.
Jeg ser at Fremskrittspartiet går mot å øke aksjeande­
len i Statens pensjonsfond -- Utland fra 40 til 60 pst., og at
de sier i sine merknader at Regjeringens risikoanalyse av
aksjemarkedet er mangelfull. Dette overrasker meg, da en
slik endring er nøye vurdert av Norges Bank og andre fag­
instanser. Anbefalingene er entydige -- det er mest lønn­
somt på sikt å ha en større andel av fondsmidlene i aksjer.
Fremskrittspartiet argumenter med at det kan være
vanskeligere å komme seg ut i tide i krisesituasjoner eller
ekstreme markedssituasjoner. Slik jeg kan se det, er det
vel ikke lettere å komme seg ut av obligasjoner enn av ak­
sjer ved ekstreme hendelser. Ut fra historien vet vi at slike
ekstreme markedssituasjoner har gitt store tap også i obli­
gasjoner.
Jeg har lyst til å tilføye at fakta er slik at andre store in­
ternasjonale fond har en høyere aksjeandel enn Statens
pensjonsfond -- Utland. Det er nærliggende å tolke dette
slik at disse fondene mener at økningen i forventet avkast­
ning over tid som følge av en høyere aksjeandel, er verd
ulempen i form av større svingninger i fondets resultater.
Det overrasker meg at Fremskrittspartiet legger til grunn
en større uvilje til å ta risiko enn det som er tilfellet i store
fond internasjonalt.
Det er etter mitt syn vanskelig å følge tråden i Frem­
skrittspartiets uvilje mot å ta risiko. Det er ingen konse­
kvent linje i dette. Å øke aksjeinvesteringene i Statens
pensjonsfond -- Utland, der risikoen er betydelig redusert
gjennom at investeringen er spredt på hele 3 400 selskaper
i 27 land, synes partiet er for risikabelt. Å investere 10 pst.
av Statens pensjonsfond -- Utland i Norsk Hydros mulige
oppkjøp -- ifølge rykter -- av det canadiske aluminiumssel­
skapet Alcan, synes partiet er greit. De sier sågar til Dags­
avisen 31. mai 2007 at det ikke skal stå på økonomi. Er det
behov for mer, så er det bare å forsyne seg. Å investere
10 pst. av fondet i et selskap er ikke for risikabelt, og det
er tydeligvis ikke behov for ytterligere analyser, verken av
historie eller forventninger. Veldig forsiktig anslått dreier
dette seg om iallfall 180 milliarder kr. Dersom en fortsatt
skal beholde statens eierandel i Hydro som i dag -- så vidt
jeg husker er den på 43--44 pst. -- har også det en betydelig
prislapp.
Jeg ser at Fremskrittspartiet vil ha Stortinget til å be
Regjeringen utrede mulighetene for å etablere et norsk
kapitalforvaltermiljø med bakgrunn i de investeringene
som foretas gjennom Statens pensjonsfond -- Utland. Jeg
vil peke på at nær 80 pst. av verdien av fondet forvaltes
av Norges Bank, og de resterende 20 pst. er satt ut til de
aller beste forvalterne i hele verden. Det er heller ikke
noe i veien for at norske forvaltere på linje med uten­
landske selskaper kan konkurrere om mandater for å for­
valte Pensjonsfondet. Knut Kjær, som er leder av Norges
Bank Kapitalforvaltning, holdt for en tid tilbake et fore­
drag der han pekte på at en mulig årsak til at så få av de
eksterne forvalterne var norske, rett og slett kunne være
at Norges Bank stiller tydelige krav om at det skal ska­
pes høyere avkastning enn i markedet generelt -- og bak
dette ligger det ofte spesialkompetanse eller spisskom­
petanse.
Norges Bank har oppnådd gode resultater, samtidig
som kostnadene er lave. Ikke minst har de bygd opp en
god kompetanse som også i noen sammenhenger kommer
andre organisasjoner i Norge til gode, dvs. når ansatte i
Norges Bank fra tid til annen skifter arbeidsgiver.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Gjermund Hagesæter (FrP) [19:52:37]: Eg prøver
å få taket på kva som gjer at det no er aktuelt å auke ak­
sjedelen. Representanten Jakobsen viser til analysar, men
eg trur at desse analysane ikkje er av nyare dato, at dette
er analysar som t.d. òg eksisterte i 2002 og 2004, som var
siste gong ein evaluerte aksjedelen i nasjonalbudsjettet i
Stortinget. Den gongen meinte Arbeidarpartiet at det var
riktig å halde seg på ein aksjedel på 40 pst. I dag meiner
ein altså at det er riktig å auke han til 60 pst. Representan­
ten Jakobsen viste til at andre store fond har 60 pst. og
derfor må vi ha det same. Det er jo ein forførande argu­
mentasjon, for då må det vere slik at om andre store fond
reduserer aksjedelen, skal vi gjere det same.
Då er mitt spørsmål: Er det slik at dersom andre store
fond endrar si aksjesamansetning, kjem Statens pensjons­
fond -- Utland til å gjere akkurat det same?

Em. 12. juni -- 1) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2006 2) Forslag fra repr. Syversen, Tørresdal og Sørfonn
om videreutvikling av etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond -- Utland
3515
2007
Alf E. Jakobsen (A) [19:53:50]: Det er ikke slik,
men det er en viss indikator, at når store internasjonale
fond har en høyere aksjeandel enn Statens pensjonsfond --
Utland, kan det være et moment man bør ta med i en slik
vurdering.
Jeg har bare lyst å minne representanten Gjermund Ha­
gesæter om et intervju med ham i Finansavisen, der spørs­
målet gikk på når det var gunstig eller ikke gunstig å ha
store markedsandeler i aksjer. Der ble det, slik jeg leste
det intervjuet i Finansavisen, uttrykt rimelig tvil fra repre­
sentanten Gjermund Hagesæter om når det var gunstig
eller ikke gunstig.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [19:55:15]: Først
til representanten Alf E. Jakobsen: Fremskrittspartiet øns­
ker ikke -- jeg understreker ikke -- å gi penger til Norsk
Hydro slik at de kan kjøpe den bedriften de ønsker i Ca­
nada. Vi ønsker ikke å gjøre det. Dersom Hydro ønsker en
emisjon, mener vi at staten skal følge sin aksjeandel i emi­
sjonen og være med på den, hvis de ønsker det, for å fi­
nansiere oppkjøpet i Canada.
Norge er i en unik finansiell situasjon. Vi er styrtrike.
Stortingsmeldingen vi behandler i dag, viser med all tyde­
lighet dette. Det gir landet unike muligheter. Vår finansi­
elle rikdom skaper forventninger, og den skaper forplik­
telser. Den store utfordringen denne salen står overfor, er
å ta inn over seg at vår rikdom gir oss rom for finansielle
beslutninger som ikke noe annet storting har hatt tidlige­
re.
I politisk sammenheng betyr dette at partiene må er­
kjenne at de argumentene som ble fremført, og de priori­
teringene som ble gjort tidligere, ikke har samme gyldig­
het i dag. Fremskrittspartiet har innsett dette, og vi har
valgt å fokusere på mulighetene og forpliktelsene våre
ekstra inntekter gir hver enkelt innbygger i dette landet.
Med 2 000 milliarder kr på bok, en sum som estimert vil
øke til 10 000 milliarder kr i 2030, bør Norge ha som am­
bisjon å skape verdens beste infrastruktur, intet mindre.
Stortingsmeldingen om forvaltningen av Statens pen­
sjonsfond, og ikke minst retorikken som er ført i forkant,
gjennomsyres av manglende politisk evne til å kunne se
ting i sammenheng. Istedenfor å se på landets enorme inn­
tekter som en mulighet, velger man å behandle de økte
inntektene som en utfordring. Istedenfor å spørre hvordan
disse inntektene kan gjøre flere mindre avhengige av of­
fentlige overføringer på sikt, velger man en snever tilnær­
ming, hvor stadig flere gjøres avhengige av offentlige
ytelser for å få hverdagen til å gå rundt.
Ja, det oppfattes faktisk som om enkelte føler seg noe
utilpass med at vi faktisk har disse pengene. Vi er på man­
ge måter blitt så rike og mette at vi burde skamme oss.
Ikke minst gjelder dette de mange i denne salen som gikk
inn i politikken for å «ta de rike» og gi pengene deres til
andre.
Nå er rollene snudd på hodet. Nå er det politikerne som
selv er blitt kapitalister og aksjeinvestorer. Nå er det fi­
nansminister Kristin Halvorsen som vokter over verdens
største fondspengebinge. Det er finansministeren som
holder pressekonferanse hvor hun presenterer investe­
ringsalternativer og avkastningsmuligheter. Nå er det hun
som har overtatt finansanalytikernes språkdrakt, der hun
med den største selvfølgelighet fremfører budskapet om
avkastning i forhold til markedsutviklingen, om risiko­
analyse og langsiktighet. Det skulle ikke forundre meg
om finansministeren fra høsten 2009 blir å finne som ka­
pitalforvalter i et av våre store meglerhus.
Men mens finansministerens pressekonferanse om for­
valtningen av pensjonsfondet var like proft gjennomført
som resultatfremleggelsen av et børsnotert selskap, så var
innholdet heller magert. Ja, faktisk virket det som om fi­
nansministeren hadde glemt at pengene hun forvalter,
ikke er hennes egne, men at de tilhører hver enkelt inn­
bygger i dette landet i denne generasjonen og kommende
generasjoner.
Fremskrittspartiet aksepterer verken Halvorsens lo­
gikk eller retorikk for å øke aksjeandelen i Statens pen­
sjonsfond. Statens pensjonsfond -- Utland er etter hvert
blitt en betydelig aktør på verdens internasjonale finans­
markeder. Det å utvide fondets aksjeandel er en beslut­
ning som fører med seg et stort ansvar. Det er derfor viktig
at de analysene beslutningen bygger på, er solide og uan­
gripelige. Det er dessverre ikke tilfellet.
Fremskrittspartiet mener at risikoanalysen som er fore­
tatt, er mangelfull og lite relevant. Det er et meningsløst
prosjekt å tenke på aksjemarkedet i et 100­årsperspektiv,
ikke minst fordi sammenligningsgrunnlaget blir mangel­
fullt. Sannheten er jo at et flertall av de landene fondet ek­
sponeres for, i løpet av de siste 100 årene har vært utsatt
for indre uro, revolusjon, nasjonalisering av bedrifter eller
konfiskering av børsverdier. På hvilket grunnlag skal vi i
dag slutte at de neste 100 årene blir særlig annerledes? Er
det virkelig noen i denne salen som mener at det å øke vår
aksjeeksponering i eksempelvis India, Pakistan, Indone­
sia eller Sør­Amerika er en klok måte å forvalte våre
fremtidige pensjoner på?
Pensjonsfondets investeringer kan ikke sammenliknes
med regulære investeringer foretatt av forvaltningsselska­
per. Dette fordi beslutningsmekanismene i fondet er poli­
tiske og pr. definisjon derfor ikke er egnet for raske be­
slutninger, og man vil dermed ikke kunne selge seg ut av
politisk urolige markeder i tide. Så mens andre investorer
hurtig kan snu seg rundt og selge seg ut av politisk ustabi­
le markeder i løpet av minutter, vil vårt pensjonsfond måt­
te avvente eierens politiske signaler.
Videre er risikoen knyttet til historiske hendelser sterkt
undervurdert, og fremstillingen i meldingen gir ikke et
rettferdig bilde av den risikoen fondet blir utsatt for. For
hvordan vil eksempelvis børsmarkedene reagere dersom
Iran utvikler atomvåpen og velger å bruke disse mot Isra­
el? Eller hva vil skje med børsmarkedene dersom religiø­
se ekstremister sprenger en såkalt skitten bombe et eller
annet sted i Europa? Fremskrittspartiet vil, bl.a. på grunn
av ovennevnte, gå imot Regjeringens ønske om å øke Sta­
tens pensjonsfonds aksjeeksponering.
Fremskrittspartiet foreslår imidlertid, i tråd med anbe­
falingen fra Norges Bank, å bruke 10 pst. av fondets kapi­

2007
3516 Em. 12. juni -- 1) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2006 2) Forslag fra repr. Syversen, Tørresdal og Sørfonn
om videreutvikling av etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond -- Utland
tal til investeringer i eiendom. Vi mener en differensiering
i flere investeringsinstrumenter vil redusere fondets risi­
koeksponering og derigjennom sikre våre investeringer
bedre. Ettersom kjøp av eiendom vil måtte bli foretatt
over en lengre tidsperiode, er det ingen grunn til at ikke en
slik beslutning kan fattes allerede i dag.
Som nevnt i våre merknader, deler Fremskrittspartiet
Regjeringens betraktninger om at kapitalen i Statens pen­
sjonsfond kun kan benyttes én gang, mens realavkastnin­
gen kan brukes hvert år uten at formuesverdien reduseres.
Et slikt resonnement betyr derimot ikke at en slik bruk av
petroleumsinntektene nødvendigvis er den mest sam­
funnsøkonomiske. Fremskrittspartiet understreker derfor
at investeringer i realkapital i form av nasjonal infrastruk­
tur i svært mange tilfeller vil gi en langt høyere avkast­
ning på sikt enn passivt eierskap i utenlandske bedrifter.
Investeringer i eksempelvis samferdsel, forskning og
teknologiutvikling innenfor petroleumsnæringen vil kun­
ne danne grunnlag for økt økonomisk vekst og samtidig
sikre oss et bedre grunnlag for alternative næringsveier
den dagen olje­ og gassforekomstene er ferdig utnyttet.
Fremskrittspartiet fremmer derfor to forslag om oppret­
telse av fondsstrukturer i tråd med dette.
Fremskrittspartiet har lenge argumentert for at en stør­
re andel av Statens pensjonsfond -- Utland med fordel kan
forvaltes fra Norge. Vi var derfor gledelig overrasket da
Arbeiderpartiets Jan Bøhler tidligere i år gjorde Frem­
skrittspartiets tanker til sine. Vår enorme finanskapital er
å betrakte som et komparativt fortrinn, og vi må evne å
bruke dette fortrinnet med klokskap. Fremskrittspartiet
fremmer derfor i dag forslag hvor vi ber Regjeringen ut­
rede mulighetene for å utvide det norske kapitalforvalter­
miljøet med bakgrunn i investeringene som foretas gjen­
nom Statens pensjonsfond -- Utland.
Med bakgrunn i representanten Bøhlers og andre ar­
beiderpartirepresentanters utspill i mediene om dette reg­
ner vi selvfølgelig med at forslaget får Arbeiderpartiets
støtte. Muligens ønsker representanten Bøhler å plassere
et slikt kapitalforvaltermiljø i Groruddalen. Der kan det jo
utgjøre en slags næringslivsklynge sammen med Statoil­
Hydros nye hovedkvarter, Vålerenga Fotballs nye stadion
og den gjenopprettede politiposten på Furuset, som også
er varslet fra representanten Bøhlers side.
Jeg ønsker også å knytte noen bemerkninger til Regje­
ringens varslede utvidede bruk av etiske retningslinjer for
fondets investeringer.
Kapitalisme og det frie marked, som er skjellsord blant
mange i denne sal, er utvilsomt det redskap som har fått
flest mennesker ut av fattigdommen. USA, Kina, Indone­
sia, Malaysia, Tyrkia, Japan, Sør­Korea, Russland, det
meste av Europa og store deler av Sør­Amerika er alle ek­
sempler på det, og det er faktisk også Norge.
Fremskrittspartiet ser med bekymring på at Norges fi­
nansminister ønsker å erstatte det frie markedet med kon­
troll, styring og rigide etiske bestemmelser. Vi vil ikke
være med på en utvidet praktisering som innebærer at det
er Regjeringens selektive og subjektive syn på etikk som
skal danne grunnlaget for hvordan folkets penger forval­
tes. Vi leser stadig om nye produkter som smale interes­
segrupper mener bør rammes av de etiske retningslinjene.
Og Regjeringen er lydhør! Regjeringen er lydhør fordi
den -- i likhet med interessegruppene -- enten ikke liker det
utvalgte bedrifter produserer, eller måten disse produkte­
ne produseres på.
Regjeringen har allerede ekskludert verdens største
forsvarsmateriellprodusenter fra sin investeringsporteføl­
je, og parallelt med denne meldingen behandler vi et for­
slag som vil utelukke tobakksselskaper. Hvor skal dette
egentlig ende? Hva med bryggerier som produserer alko­
holholdig drikker, landbruksbedrifter som produserer
genbehandlet mat, eller forlag som utgir bøker og filmer
med voldelig eller pornografisk innhold? Eller hva med
eiendomsselskaper som driver kasinoer i Macao eller Las
Vegas? Hvorfor ikke også utelukke selskaper som ikke
har 40 pst. kvinnerepresentasjon i styrene, eller bedrifter
som bruker opsjoner i sine avlønningssystemer? Eller hva
med de bedriftene som ikke har etniske minoriteter i le­
delsen? Og hvorfor skal egentlig Regjeringen investere i
selskaper som bidrar til økte klimautslipp, som f.eks. fly­
og bilprodusenter? Og hva med energiprodusentene? Og
avslutningsvis: Hvorfor ikke ekskludere investeringer i
bedrifter fra land med politiske holdninger vi ikke liker?
Her er det bare Regjeringens fantasi som setter grenser.
Men bare for å vise hvor selektiv og dobbeltmoralsk
Regjeringen håndhever og praktiserer de etiske retnings­
linjene, kan det nevnes at Regjeringen utelukker investe­
ringer i bedrifter som produserer komponenter til atomvå­
pen. Samtidig har Norge gjennom hele den kalde krigen
vært beskyttet av NATOs atomvåpenparaply, riktignok
mot SVs stemmer, men beskyttelsen sikret i hvert fall fre­
den og seier i den kalde krigen.
Som jeg nevnte til representanten Holmås: Forsvars­
ministeren anskaffer årlig våpen for flere milliarder kro­
ner fra bedrifter som finansministeren utelukker. Det ser
altså representanten Holmås ingen inkonsekvens i, for
han mener det er stor forskjell på å la bedriften få profitt
og at vi profitterer. Det er litt vanskelig å forstå forskjellen
her, men han mente det gikk godt med én setnings svar,
fordi det var så innlysende, ifølge representanten Holmås.
Så innlysende er det faktisk ikke for meg.
Hvorfor er det etisk korrekt å utelukke investeringer i
alle de største forsvarsmaterielleverandørene i verden,
mens Regjeringen samtidig opprettholder eierskap i f.eks.
nasjonal forsvarsindustri som Kongsberg og NAMMO?
Ja, ikke bare eier Regjeringen nasjonal forsvarsindustri, vi
bruker sågar nær 600 mill. kr i året som vi gir til Forsva­
rets forskningsinstitutt for at de skal utvikle enda mer dø­
delige våpen, enda mer effektive våpen. Det er faktisk
Forsvarets forskningsinstitutts rolle, bl.a., og det bruker
altså Regjeringen 600 mill. kr på. Det er da etisk, for det
går over statsbudsjettet, Forsvarsdepartementets budsjett.
Men det å investere i bedriften Lockheed Martin, verdens
største forsvarsmateriellprodusent, som har opprettholdt
freden for oss i den kalde krigen, er uetisk. Hele bedriften
er uetisk. Det er skammelig!
I meldingen slutter alle partiene seg til Regjeringens
forslag om å utelukke investeringer i staten Burma -- in­
kludert Fremskrittspartiet. Ja, for man kan jo ikke like

Em. 12. juni -- 1) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2006 2) Forslag fra repr. Syversen, Tørresdal og Sørfonn
om videreutvikling av etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond -- Utland
3517
2007
Burma. For hvem er egentlig tilhenger av militærjuntaen
i dette politisk betydningsløse landet? Det må føles virke­
lig befriende for alle oss i denne salen når vi nå kan slå oss
på vårt politisk korrekte bryst og si: Se hvor prinsippfaste
vi er, vi boikotter Burma!
Det vi samtidig gjør, er selvfølgelig at vi definerer Bur­
ma som verdens verste, eller skal jeg si mest uetiske,
land? Er Burma virkelig verdens verste eller mest uetiske
land? Eller er det slik at en boikott av Burma ikke fører til
noen internasjonale reaksjoner? Det er ingen land som
forsvarer Burma. Derfor er det politisk helt uproblema­
tisk, selvfølgelig, å utelukke dem.
Men hvorfor utelukker ikke Regjeringen samtidig land
som Saudi­Arabia, Syria, Venezuela, Sudan, Zimbabwe,
Cuba, Iran, Pakistan og Kina, bare for å nevne noen som
daglig bryter menneskerettighetene -- ja, hvor faktisk
menneskerettighetsbrudd inngår som en del av landenes
statsforvaltning og rettsapparat? Hvorfor er det verre når
militærjuntaen i Burma fengsler folk uten dom, enn når
andre land gjør akkurat det samme? Og hvorfor er det ver­
re å fengsle folk uten dom enn å frata kvinner deres
grunnleggende rettigheter? Eller hvorfor er det aksepta­
belt å kjøpe statsobligasjoner i land som praktiserer døds­
straff for å konvertere fra islam til kristendom, eller i land
hvor kristne forfølges og kirker brennes? Sannheten er at
Burma er et politisk korrekt land å boikotte -- et land som
overhodet ikke gir noen politiske signaler, bortsett fra den
gode samvittigheten enkelte i denne salen er ute etter.
Helt til slutt ønsker jeg å ta opp de forslagene som er
fremsatt av Fremskrittspartiet.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Presidenten: Representanten Christian Tybring­
Gjedde har teke opp dei forslaga han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Reidar Sandal (A) [20:08:17]: I motsetning til regje­
ringspartia meiner Framstegspartiet at ein større del av
Statens pensjonsfond -- Utland skal forvaltast i Noreg, rett
nok ved å gå vegen om ei utgreiing.
Det finst mange gode argument for at så ikkje bør skje.
Hovudpoenget er at Noregs Banks mandat er å tene pen­
gar til det norske folket. Derfor brukar Noregs Bank dei
kapitalforvaltarane som kan skaffe best avkastning. Flyt­
tar ein forvaltninga til Noreg, kan vi tape avkastning. Det
blir stilt lågare krav til norske forvaltarar enn til dei som
er utanlandske. Ein oppnår berre nokre få ekstra arbeids­
plassar her i landet.
Spørsmålet mitt til representanten Tybring­Gjedde blir
derfor: Korfor skal vi bruke fellesskapet sine sparepengar
til å subsidiere norske forvaltarar, ei gruppe som allereie
tener vesentleg meir enn folk flest?
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [20:09:24]: Jeg
tror ikke Reidar Sandal helt har forstått prinsippene rundt
et kapitalforvaltermiljø. Det er ikke slik at det er 200 men­
nesker med skjorte og slips nede på Aker Brygge som skal
tjene penger. Det å skape et miljø, å skape en forsikrings­
bransje rundt miljøet, og det å skape interesse for å reise
kapital i Norge i stedet for å reise til London eller til New
York, er det som er hele poenget. Hvis vi hadde kommet
med akkurat den samme argumentasjonen til en som job­
bet i London City, så hadde han ikke forstått hva vi snak­
ket om. Det er titusenvis av mennesker i London knyttet
til kapitalforvaltermiljøet.
Og hvorfor ikke, når vi har denne ressursen? Vi har helt
unike ressurser i Norge når det gjelder kapital. Da burde
vi gå i bresjen. Vi burde være de ledende i Norden, ikke la
Stockholm­børsen ta over dette miljøet. Vi bør etablere
dette miljøet i Norge, og vi har bedt Regjeringen utrede
hvordan dette kan gjøres. Det er forsøk på å få vedtatt det
i dag, vi ønsker at Regjeringen skal utrede det. Vi tror det
er mulig, vi tror det er fornuftig, vi har pengene, vi bør
gjøre det.
Heikki Holmås (SV) [20:10:24]: Jeg må si jeg synes
dette er trist. Jeg synes virkelig det er trist at et parti som
i sin tid var med på å få gjennomslag for etiske retnings­
linjer i Norge, nå fullstendig har abdisert fra dette, ved å
latterliggjøre etiske retningslinjer og nevne forbud mot
kasinoer i en aktuell framtid for å dekke over det faktum
at Fremskrittspartiet faktisk går inn for at vi skal tjene
penger på atomvåpen, landminer og klasebomber.
Men dette til side, den debatten har vi hatt med Frem­
skrittspartiet flere ganger, og det er greit å høre argumen­
tene.
Men jeg ville gripe fatt i en annen ting. Det er altså slik
at man mener at investeringer i realkapital i mange tilfel­
ler, som man sier, vil være mer samfunnsøkonomisk lønn­
somt enn de 4 pst. som vi forventer i realavkastning på
børsen. Det er ikke vi uenig i. Men er det slik at Frem­
skrittspartiet på den måten de ønsker å rigge dette fondet,
kan garantere at de herfra og inn i evigheten kun vil gå inn
for prosjekter i veisektoren som er samfunnsøkonomisk
lønnsomme?
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [20:11:39]: Nei,
det tror jeg ikke vi kan. Men det er veldig trist at Holmås
er lei seg.
Gode fondsstrukturer vil skape avkastning, og vi har
derfor etablert disse to fondene for at de kan gi avkast­
ning, slik at vi kan garantere at infrastrukturen prioriteres.
Da blir vi ikke avhengig av de årlige budsjetteringene og
prioriteringene til enhver sittende regjering, men vi får en
garantert avkastning på det fondet på 300 milliarder kr,
der vi vil bruke de 4 pst. i gjennomsnittlige avkastninger
på investeringer i veier. Det er så åpenbart, hvor enn vi rei­
ser i dette landet, at det folk klager på, er infrastrukturen.
Det er samferdselssektoren som trenger en virkelig opp­
rustning. Da nytter det verken med Nasjonal transportplan
eller med Regjeringens store ambisjoner som den hevder
den har gjennom Soria Moria. Jeg kan garantere at i 2009,
når denne regjeringen går av, er folk like misfornøyd med
samferdselsstrukturen som de var da Regjeringen gikk inn
i regjeringskontorene.

2007
3518 Em. 12. juni -- 1) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2006 2) Forslag fra repr. Syversen, Tørresdal og Sørfonn
om videreutvikling av etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond -- Utland
Fremskrittspartiet ønsker å gjøre noe med det. Vi har
pengene, og vi bør skape verdens beste infrastruktur. Vi
bør love velgerne våre ved valget i 2009 at det skal vi gjø­
re. Det kommer i hvert fall Fremskrittspartiet til å gjøre.
Hans Olav Syversen (KrF) [20:12:47]: Det høres
nesten ut som representanten Tybring­Gjedde blir mer og
mer overbevist av sin egen argumentasjon, etter som inn­
legget skrider fram. Til slutt satt jeg i grunnen med det
spørsmålet, siden to tredjedeler av hans innlegg dreide seg
om de etiske retningslinjene: Hvorfor skroter ikke Frem­
skrittspartiet i det hele tatt de etiske retningslinjene? Det
er vel egentlig konklusjonen på hele Tybring­Gjeddes
innlegg. Vil man ikke egentlig fjerne dem helt? Er ikke
det konsekvensen av den argumentasjonen som føres?
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [20:13:25]: Nei,
det er ikke riktig -- dessuten brukte jeg en tredjedel av mitt
innlegg på de etiske retningslinjene.
Fremskrittspartiet har sagt at vi ønsker å motarbeide
f.eks. korrupsjon. Det har ingenting med markedsøkono­
mi å gjøre. De landene -- det er mange land som driver
med korrupsjon -- og de bedriftene som driver med kor­
rupsjon, har ingen retningslinjer. Det kan vi nemlig ikke
lovregulere gjennom noe reguleringsapparat, om det gjel­
der OECD, IMF, FN, EU eller EØS. De som driver med
korrupsjon, og som vi oppdager driver med korrupsjon,
mener jeg skal utelukkes. Der må vi være ganske nådelø­
se. Det er et godt eksempel.
Jeg mener at barnearbeid også har vært et eksempel på
det. Men det forutsetter at alternativet for disse barna er
skolegang. Vi skal ikke mer enn 200 år, kanskje 300 år, til­
bake i tid, da drev Norge også med barnearbeid, i landbru­
ket og i gruvene. Hvis en utenlandsk regjering hadde
kommet og sagt til oss at det får dere ikke lov til, det er
uetisk, tror representanten at norske bedrifter hadde fun­
net seg i det? Poenget er at man er på forskjellige utvi­
klingsnivåer, og vi implementerer våre utviklingsnivåer
fra 2007 for land som er på et lavere utviklingsnivå enn
oss. Og det kaller vi for etikkimperialisme.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Jan Tore Sanner (H) [20:14:59]: Det var ikke veldig
åpenbart hva Tybring­Gjedde nå sa i sin siste svarreplikk.
Jeg husker veldig godt forrige periode, da Fremskrittspar­
tiet, sammen med Kristelig Folkeparti og Sosialistisk
Venstreparti, var pådrivere for å få etablert de etiske ret­
ningslinjene. Ja, det var vel slik at partiformann Jensen da
gikk sammen med SVs fraksjonsleder i finanskomiteen,
Øystein Djupedal, om å pålegge dette på et tidspunkt
-- slik at Fremskrittspartiet har en forhistorie her. Når
Tybring­Gjedde da slår fast at han i og for seg ønsker da­
gens etiske retningslinjer, men at han ikke liker dem helt
slik, er det ikke helt åpenbart hvordan det skulle praktise­
res av dem som har ansvaret.
La nå det ligge.
Jeg tok vel egentlig ordet i begeistring over represen­
tanten Heikki Holmås' innlegg. Han høres jo nå nesten ut
som en Høyre­mann i sitt forsvar for markedet og børsen.
Borte er alle ord om å bære havre til en død hest, nå var
det børsen og markedet som skaffer mer penger til vel­
ferd. Det synes jeg er veldig hyggelig. For jeg er helt
enig i at en velfungerende markedsøkonomi og investe­
ringer i markedet er viktig for verdiskapingen, fordi det
skaper velferd. Jeg er også enig med representanten
Holmås i at på grunn av vidsyn og politiske valg har vi
i dag et par tusen milliarder kr i Pensjonsfondet, noe
som gir oss trygghet for fremtiden. Men jeg kan ikke
helt la være å påpeke at her ligger det jo en betydelig
snuoperasjon hos Sosialistisk Venstreparti, som stort
sett har vært mot utbygging av de fleste olje­ og gassfelt
i Nordsjøen, og som var mot at man skulle investere
40 pst. i aksjer, som, ifølge finansministeren, ville ha
bidratt til at man ville ha tapt 59 milliarder kr -- som nå
kan investeres i fremtidig velferd. Og det var vel først
etter at SV kom i regjering, at man ble en ihuga tilhen­
ger av handlingsregelen.
Men når det er sagt, gleder jeg meg over at man i dag
er mer på linje. Derfor kan jeg også meddele finansminis­
teren at Høyre er enig i de forslagene som ligger i stor­
tingsmeldingen. Det er i all hovedsak en oppfølging av
den linje som også Høyre førte i regjering. Vi støtter for­
slaget om å øke aksjeandelen til 60 pst., og vi støtter de
andre forslagene som ligger i stortingsmeldingen.
Vi mener også at det er riktig å foreta en evaluering av
de etiske retningslinjene og se om man eventuelt skal vi­
dereutvikle de etiske retningslinjene. Derfor er vi heller
ikke rede i dag til å gå inn på noen av de forslagene som
Kristelig Folkeparti reiser. Vi mener, i likhet med finans­
ministeren, at det er fornuftig nå å foreta en reell evalue­
ring.
Det er helt opplagt at når en stat investerer flere tusen
milliarder kr internasjonalt, oppstår det noen dilemmaer.
Det er nettopp på grunn av disse dilemmaene at det er rik­
tig å ha etiske retningslinjer. Vi mener derfor at vi nå skal
la dagens etiske retningslinjer virke, og så får vi komme
tilbake til en evaluering av praktiseringen av dem vi har,
og eventuelt en diskusjon om de skal videreutvikles.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Alf E. Jakobsen (A) [20:19:15]: I forhold til i en tid­
ligere sak i Stortinget er det vanskeligere å finne områder
der Høyre og regjeringspartiene er uenige her, men det er
ett punkt, som representanten for så vidt berørte litt, der
Høyre går ut av flertallet. Det er punktet om etiske hen­
syn. I merknaden peker man på at det er gjennom eier­
skapsutøvelsen og trusselen om utestenging vi har størst
mulighet til å påvirke selskaper. Så gir vi tilslutning til en
del satsingsområder i 2007--2010, og så peker det samme
flertallet på områder som vil være viktige å ha med i eva­
lueringen av de etiske retningslinjene.
Hva er det i dette som Høyre har motforestillinger til?
Det ville kanskje vært greit å få avdekket om det er områ­
der i dette -- som går på satsingsområder -- som Høyre ikke
snakker høyt om.

Em. 12. juni -- 1) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2006 2) Forslag fra repr. Syversen, Tørresdal og Sørfonn
om videreutvikling av etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond -- Utland
3519
2007
Jan Tore Sanner (H) [20:20:15]: Vi har ikke behov
for i denne saken å skrive i det lange og brede. Vi er til­
freds med den måten som finansministeren har videreført
de etiske retningslinjene på som ble innført i vår regje­
ringstid, og vi har ikke behov for verken å pålegge finans­
ministeren noe i denne saken, eller å utdype hvilke hensyn
hun bør ivareta videre på dette området. Vi slutter oss til
den praktiseringen som føres, og den meldingen som er
lagt frem.
Heikki Holmås (SV) [20:20:57]: Det var jo vennlig
gjort av Jan Tore Sanner å tildele meg et judaskyss fra ta­
lerstolen der oppe. Man får vel bare ta imot og si takk.
Representanten har jo rett i et par ting, nemlig at vi har
ønsket en annen utvikling og utvinningstakt fra Nordsjø­
en. En av grunnene til det er den betydningen vi mente det
kunne ha for økonomien, for det er klart at oljeindustrien
og svingningene der er en destabiliserende faktor for
norsk økonomi. Det viktigste argumentet vårt har jo hele
tiden vært klimaet. Og selv om Høyre argumenterte hardt
imot den gangen, er det vel ikke noen tvil om at vi hadde
rett med hensyn til den betydningen oljeutvinning har for
den samlede påvirkningen på klimaet.
Det jeg tenkte jeg bare skulle påpeke for representan­
ten, er at jeg synes det er fascinerende at Høyre på et vis
har abdisert fra etikkfronten når det gjelder oljemeldin­
gen, ved å si at de legger seg flate, Regjeringen har et godt
syn på den etiske problemstillingen. I sin tid var Høyre
hardt imot, men de følger altså opp det som står her, og
danser etter SVs pipe. Det er vi fornøyd med.
Jan Tore Sanner (H) [20:22:09]: Nå var det jo fak­
tisk ment som en kompliment å si at representanten
Holmås hørtes ut som en Høyre­mann. Jeg beklager hvis
han oppfatter det som et judaskyss. Jeg synes det på man­
ge måter var et godt innlegg han holdt.
Men jeg må også si at vi abdiserer ikke på noen måte
fra debatten, for vi mener at debatten er veldig viktig. Jeg
understreket i mitt innlegg at når den norske stat investe­
rer flere tusen milliarder kroner i det internasjonale mar­
kedet, oppstår det en del dilemmaer, og de dilemmaene
fordrer at vi har noen etiske retningslinjer. Det støtter vi,
og vi skal delta i den diskusjonen.
Men jeg synes at når finansministeren varsler at hun vil
foreta en evaluering av praktiseringen av dagens regler og
en eventuell videreutvikling av retningslinjene, vil vi av­
vente den diskusjonen. Da har ikke vi noe behov for å for­
håndsproklamere hvordan vi vil forholde oss til det. Vi
mener at den etiske debatten fortjener at vi får mer kjøtt
på det beinet som vi da skal diskutere.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til re­
plikk.
Hans Olav Syversen (KrF) [20:23:31]: Replikkord­
skifter med bibelsk bakgrunn har en tendens til å trigge
noen hver i denne salen, så jeg kan vel fortsette med å si
at hvis representanten Holmås vender det andre kinnet til,
så kan det jo hende at han får et kyss til, uten at jeg vil ha
det navnet på meg som han refererte til.
Fra Kristelig Folkepartis side vil vi gi ros for det fak­
tum at man nå legger fram en egen melding om forvaltnin­
gen av Pensjonsfondet, for det gir oss en bedre mulighet
enn vi har hatt tidligere, til å se litt overordnet på den store
formuen som vi nå plasserer eller omplasserer.
Når det gjelder selve resultatet for i fjor, ser vi at det er
en god avkastning i tråd med -- hva skal vi si -- de interna­
sjonale konjunkturer. Vi har en avkastning på 5,9 pst. når
det gjelder Statens pensjonsfond -- Utland.
Så noen ord om investeringsstrategien. Det er jo slik at
Regjeringen nå foreslår at vi går fra 40 pst. aksjeandel til
60 pst. aksjeandel. Det er klart at det er en risikovurdering
her -- målet om høy avkastning avveid mot risiko, og av­
veid mot den risiko det er å plassere i andre verdipapirer.
Fra Kristelig Folkepartis side gikk vi i sin tid inn for en
aksjeandel på 30 pst. Det er vel ca. ti år siden man gikk til
det skritt å ha en aksjeandel på 40 pst., og vi registrerer vel
også at særlig SV har endret syn siden den gang. Det var
jo ikke bare fravær av etiske retningslinjer som var be­
grunnelsen da SV gikk imot å investere i aksjer, men også
det faktum at man plasserte midler i internasjonale aksjer
gjennom private kapitalforvaltningsfirmaer. Det ville iføl­
ge SV den gangen medføre en «privatisering av oljefon­
det». Jeg er helt enig i at man har revurdert det standpunk­
tet og kommet fram til det som er den anbefaling Regje­
ringen gir i dag.
Så til dette med etikk og eierskapsutøvelse, hvor Re­
gjeringen, ved finansministeren, har svart Stortinget på de
representantforslag som vi fra Kristelig Folkeparti har
fremmet. Jeg er enig med finansministeren i at det er vik­
tig å bevare en bred politisk oppslutning om de etiske ret­
ningslinjene. Samtidig synes vi det er grunn til å ha en på­
driverrolle i dette. Det bør være en stadig utvikling om­
kring dette temaet. Jeg håper Regjeringen vil være med på
å fange opp innspill som kan være med på å styrke den
etiske profilen av fondet. Jeg må si at også flertallsmerk­
nadene bærer bud om det. Det synes vi er positivt, og det
skal representanten Holmås ta som en kompliment -- uten
baktanker.
Vi konstaterer at man er enig i at man bør se på «best
practice»­utøvelse i en større grad enn i dag, og at man er
interessert i å se på dialog med andre uavhengige miljøer,
ofte representert ved NGO­er, om eierskapsutøvelsen.
Man er også villig til å se på å utelukke investeringer i en­
kelte typer produkter.
Fra Kristelig Folkepartis side innebærer det at vi da
fremmer på ny tre av de forslagene som opprinnelig ble
presentert i representantforslaget, nemlig dette med å
utelukke tobakksprodusenter, det å vurdere «best i klas­
sen»­investeringer i større grad, og dette med å se på
muligheten for investeringer i mikrokredittfond og ven­
turefond.
Alt i alt er vi veldig tilfreds med det som ser ut til å bli
flertallets syn i behandlingen av både meldingen og vårt
eget representantforslag.
Jeg tar dermed opp Kristelig Folkepartis forslag.

2007
3520 Em. 12. juni -- 1) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2006 2) Forslag fra repr. Syversen, Tørresdal og Sørfonn
om videreutvikling av etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond -- Utland
Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen tar
teke opp dei forslaga han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Marianne Aasen Agdestein (A) [20:28:45]: Først vil
jeg rose Kristelig Folkeparti for det engasjementet partiet
viser for å videreutvikle etiske retningslinjer for Statens
pensjonsfond -- Utland.
Utfordringen ligger i å finne gode metoder og utvikle
metodikk for å klare å gjennomføre det i praksis. Da er jeg
egentlig litt nysgjerrig på et av de forslagene som står i det
opprinnelige representantforslaget, nemlig punkt 3, som
ble fremmet nå nettopp. I det forslaget brukes begrepet
«bærekraftig utvikling». Hva legges det i det? Hvordan
skal man håndtere et slikt begrep i forhold til krav til sel­
skaper, når det er så mange steder vi har eierinteresser, og
det er så mange forskjellige produksjonsmetoder og om­
råder vi er engasjert i?
Hans Olav Syversen (KrF) [20:29:41]: Det er ingen
enkel sak -- det erkjenner vi fullt ut, og det er også derfor
vi ber om en vurdering av det. Vårt poeng er at disse in­
vesteringene også skal vurderes ut fra en avveining
mellom forventet avkastning og den risikoen de innebæ­
rer. Vi er klar over at slike markeder er begrensede, men
vi mener allikevel det bør gis anledning til å se på mulig­
heten for å kunne gå inn i den type mikrokredittfond som
det her er snakk om. Når det gjelder den konkrete utfor­
mingen av de krav som representanten Aasen Agdestein
er inn på, må det bli en del av den vurderingen vi foretar.
Det er jo ikke helt ukjent også i andre sammenhenger der
Norge bidrar til å investere i den type fond, om enn ikke
via Pensjonsfondet, men i andre sammenhenger.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til re­
plikk.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [20:31:02]: Staten Norge
er i en spesielt gunstig situasjon. Vi har knapphet på fag­
folk. Vi har ikke knapphet på penger. Utfordringa for Re­
gjeringa er å utøve et lederskap slik at det blir nok fagfolk
til den jobben som Soria Moria­erklæringa har skapt for­
ventninger om skal bli utført i denne stortingsperioden.
Det er altså et spørsmål om utøvelse av politisk lederskap.
Det står ikke på penger. Den norske stat har nok penger til
å bygge landet -- utdanning, forskning, infrastruktur og
fornybar energi -- på en måte som statsledere i Den euro­
peiske unionen bare kan se langt etter.
I tillegg til nasjonale investeringer har Norge enorme
pengebeløp som må plasseres utenlands i Statens pen­
sjonsfond -- Utland, på folkemunne kalt oljefondet. Hvor­
dan Stortinget velger å plassere penger som står på dette
fondet, er en avveining av krav til avkastning, risiko og
hvilke etiske krav som skal følges. Dette er en politisk be­
slutning. Her er det ingen fasit. Måten denne finanskapi­
talen i oljefondet investeres i utlandet på, kan være et lite
signal fra den sjølstendige stemmen som Norge har i ver­
den. Dess større oljefond, dess viktigere signalmuligheter.
Her er det etter Senterpartiets syn en positiv utvikling
på gang i befolkningen, med et ønske om en stadig sterke­
re vektlegging av etiske hensyn. I dag er det bare selska­
per som bidrar til grov uetisk virksomhet, som utelukkes
fra oljefondet. Terskelen er lagt høyt. Derfor har oljefon­
det en lang vei å gå for å realisere den intensjonen som
kommer ganske sterkt til syne her i dag.
Et viktig tema i dag er økning av aksjeandelen fra 40
til 60 pst., dette på bekostning av hvor mye som skal plas­
seres i statsobligasjoner. Ut fra Finansdepartementets his­
toriebeskrivelse trenger ikke dette å innebære større risiko
med den risikospredningsstrategi som Norges Bank føl­
ger for både aksjer og statsobligasjoner.
Det store spørsmålet ved drøfting av hvor pengene skal
plasseres, er etter Senterpartiets syn stabiliteten i verdens­
økonomien framover. Her er det mørke skyer. Det er en
stor risiko når fellesskapet Norge har plassert så mange
sparepenger i finanspapirer utenlands, samtidig som det
er en bekymringsfull utvikling i USAs økonomi/økono­
miske stabilitet, med store underskudd både på statsbud­
sjettet og handelsbalansen som landet har med utlandet.
Sett i dette lys er det derfor ikke prosentfordelinga
mellom aksjer, statsobligasjoner og eventuelt investerin­
ger i eiendom som bør påkalle størst oppmerksomhet
framover, men derimot de indikatorer som viser endringer
i risiko med hensyn til internasjonal økonomisk stabilitet.
Det internasjonale pengefondet har lenge hatt friest
mulig flyt av kapital som sin ideologi, samtidig som de
etter eget utsagn praktiserer «full transparency» og «early
warning» -- altså full åpenhet og tidlig varsling -- i sitt in­
formasjonsarbeid om internasjonal økonomisk stabilitet.
Imidlertid har denne strategien vist seg å være ganske
ufullstendig. Senest ved det store økonomiske krakket i ti­
gerstatene i Asia viste en jo at disse varslingssystemene
ikke fungerte i praksis. Fri flyt av kapital er derfor et stort
internasjonalt risikoprosjekt sett i forhold til alles ønske
om valutastabilitet.
Forvaltningen av Statens pensjonsfond er derfor et
svært viktig spørsmål. Mange føler framtidsutrygghet for
hva som vil kunne skje med fondet -- etter mitt og Senter­
partiets syn: en sunn skepsis. En forsiktig plasseringsstra­
tegi for oljefondet, på samme måte som et mer forsiktig
utvinningstempo av olje og gass, er derfor etter Senterpar­
tiets syn mest i tråd med holdningene til folk flest.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jørund Rytman (FrP) [20:35:19]: Her om dagen var
jeg inne på nettsiden til Senterpartiet igjen, og i den for­
bindelse kom jeg over en interessant opplysning om ti
gode grunner til å stemme Senterpartiet. Jeg fant riktig­
nok bare fire--fem gode grunner. Men punkt 9 var litt in­
teressant. Overskriften var nasjonal næringslivsstrategi.
Her lover Senterpartiet at man vil videreutvikle nærings­
livet i Norge med utgangspunkt i bl.a. den kapitalen
Norge har.
Videre fant jeg en resolusjon som var vedtatt på lands­
møtet til Senterpartiet 17. mars 2007 -- det er altså ikke så
veldig lenge siden. Den ser slik ut -- jeg vet ikke om Lund­

Em. 12. juni -- 1) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2006 2) Forslag fra repr. Syversen, Tørresdal og Sørfonn
om videreutvikling av etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond -- Utland
3521
2007
teigen husker den. Der var det et avsnitt som også går på
kapitaltilgang og forvaltning. I punkt 2 står det:
«Videreutvikle norsk finansnæring gjennom at eta­
blerte finansmiljøer i hhv, Oslo, Bergen, Trondheim,
Stavanger og Tromsø gis mulighet til å ta forvaltnings­
oppdrag for Statens Pensjonsfond -- Utland.»
Det er ganske likelydende forslag som det Fremskritts­
partiet har.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [20:36:29]: Det som re­
presentanten Rytman tar opp her, er helt korrekt. Senter­
partiet ønsker altså å kombinere en plassering av finansi­
ell formue i utlandet og nasjonal næringslivsstrategi på
nøkkelnæringer her i landet. Vi er derfor positive til at vi
sikrer et eierskap i HydroStatoil som er betydelig. Vi er
positive til at en kan se nye selskaper etableres som kan
videreutvikle fornybar energi, på tilsvarende måte som
Statkraft har utviklet det på vannkraftsektoren.
Når det gjelder finansmiljøer, er vi positive til at en in­
nenfor forvaltningen av Statens pensjonsfond -- Innland,
altså Folketrygdfondet, tar en del av den kapitalen og
splitter opp i nye fond, som forvaltes av ulike finansmil­
jøer i Trondheim og Bergen eksempelvis.
Gjermund Hagesæter (FrP) [20:37:35]: Som SV
har også Senterpartiet ei forhistorie når det gjeld aksjede­
len i oljefondet. I utgangspunktet var Senterpartiet skep­
tisk, og seinast i 2003 fremma dei også eit forslag som
gjekk ut på å redusere aksjedelen frå 40 pst. til 25 pst. Då
var aksjemarknaden nede, han var lågt prisa. I dag har han
stege veldig sterkt, og no har ein altså endra oppfatning og
ønskjer å auke aksjedelen.
Eg vil også sitere ein merknad frå Senterpartiet frå den
behandlinga for fire år sidan:
«I denne samanhengen føretrekkjer Senterpartiet
ein meir risikoavers investeringsprofil der variansen
vert redusert gjennom relativt høgare investeringar i
obligasjonar. Mogelegvis impliserer dette ein kostnad
i form av lågare forventa avkastning, men dette er i
beste fall ei kvalifisert gissing.»
Mitt spørsmål er: Kva har skjedd sidan 2003?
Per Olaf Lundteigen (Sp) [20:38:40]: Det er riktig
det som sies her om Senterpartiets skepsis til aksjeinves­
teringer. På slutten av 1990­tallet var Senterpartiet imot å
investere i oljefondet i aksjer.
Det som har skjedd siden den gang, er at oljefondet har
fått en størrelse som er himmelhøy i forhold til det som
det var da. Da må en justere plasseringene etter den nye
situasjonen.
Når det er sagt, vil jeg si at det er klart at vi har et valg
med hensyn til i hvilken grad vi skal plassere vår finansi­
elle kapital i spredte aksjer og i en rekke papirer, både i
børspapirer og obligasjoner, eller om vi skal plassere dem
på en mer strategisk måte. Vi har nå så store fondsoppbyg­
ginger at vi er nødt til å gå over på en bredere skala. Det
som da er situasjonen, er at med den risikoanalyse som nå
gjelder, og en risikospredning både på aksjer og obliga­
sjoner, er det egentlig et internasjonalt krakk som er utfor­
dringa vår. Det vil ramme, som sagt tidligere, både aksjer
og obligasjoner svært sterkt.
Gjermund Hagesæter (FrP) [20:39:43]: Det er litt
interessant det som representanten Lundteigen no seier,
for eg kan ikkje sjå at det blei sagt noko om det under
saksbehandlinga i 2003, der Senterpartiet argumenterte
med at på grunn av at oljefondet ikkje er større enn det er,
må ein redusere aksjedelen. No er det det at oljefondet er
blitt så pass stort at ein er nøydd til å auke aksjedelen.
Då er det nærliggjande å spørje: Er det slik at når Sta­
tens pensjonsfond -- Utland aukar ytterlegare til 3 000 til
4 000 til 5 000 milliardar kr, skal aksjedelen altså aukast
ytterlegare frå 60 pst. til 70, 80 90 pst. eller kanskje endå
høgare? Er det det som er nøkkelen for Senterpartiet, at jo
større fondet blir, jo større skal aksjedelen bli?
Per Olaf Lundteigen (Sp) [20:40:31]: Nei, det er
ikke Senterpartiets linje. Vi er ikke fremmede for at en
ved en ytterligere økning av oljefondet i en størrelsesor­
den som her blir nevnt, også kan være positiv til å plassere
finanskapital i eiendom i utlandet. I det hele tatt må en ha
en pragmatisk holdning til dette ut fra det som er situasjo­
nen. Det som er den store risikoen, er internasjonale krakk
og stabiliteten internasjonalt. Derfor må vi jobbe på flere
plan for å sikre internasjonal stabilitet, og for at vi har en
spredning av våre verdier, slik at vi er best mulig skjermet
mot eventuelle sjokk i økonomien.
Presidenten: Då er replikkordskiftet over.
Statsråd Kristin Halvorsen [20:41:34]: Det er førs­
te gang en regjering legger fram for Stortinget en egen
stortingsmelding om Statens pensjonsfond og forvaltnin­
gen av det. Det er fordi vi ønsker å ha oppmerksomhet på
en så viktig jobb som det er å forvalte en formue av en slik
størrelsesorden som det vi har nå, og for å invitere Stor­
tinget til å kunne konsentrere seg om det på en helt annen
måte enn når dette er en del av nasjonalbudsjettet og man
i budsjettbehandlingen ofte har oppmerksomheten rettet
mot mange andre ting.
Det er nå ti år siden det første innskuddet kom i fondet.
Fondet er på ca. 2 000 milliarder kr. Vi forvalter et av ver­
dens aller største fond.
Nå kan man la seg forlede en liten stund til å tenke at
dette er vår nettoformue. Det vet vi jo at det ikke er. Vi
skylder mye i pensjon, men vi har en rikdom som de fleste
andre misunner oss fordi vi har denne bufferen mot de for­
pliktelsene vi har framover, og vi har en mulighet til å
overføre til våre statsbudsjetter fra Pensjonsfondet -- hvil­
ket vi gjør -- i et omfang som gjør at hver 10--12 kr over
statsbudsjettet kommer fra inntekter fra olje­ og gassekto­
ren.
Det følger et stort forvalteransvar med en så stor for­
mue, og det følger det ansvaret med at vi skal forvalte den
med tanke på kommende generasjoner, ikke bare med tan­
ke på oss som lever nå, og at vi skal bidra til stabilitet både
når det gjelder produksjon og sysselsetting.

Trykt 6/7 2007
2007
3522 Em. 12. juni -- 1) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2006 2) Forslag fra repr. Syversen, Tørresdal og Sørfonn
om videreutvikling av etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond -- Utland
Vi har høstet internasjonal interesse og anerkjennelse
for måten vi forvalter Statens pensjonsfond på. Senest i
forrige uke var den russiske finansministeren i Norge for
å høre hvordan vi gjorde det. Den chilenske finansminis­
teren har vi både snakket med og vært på tur hos. Mange
andre land som har denne utfordringen å forvalte en ikke
fornybar ressurs, har sett hen til Norge. Det er hyggelig
for oss, og det forplikter på samme tid.
Vi er glad for at Statens pensjonsfond oppnådde en høy
avkastning i 2006. Vi vet at vi har et profesjonelt forval­
termiljø i Norges Bank. Vi vet at de skaper mer avkast­
ning i forhold til forvaltningen, selv om utgangspunktet i
en høykonjunktur er positivt. Det er viktig å legge seg det
veldig sterkt på minne, fordi vi forvalter folkets penger
-- de som lever i dag, og kommende generasjoner.
Det er Finansdepartementet som er ansvarlig for for­
valtningen av fondet. Det er vi som fastlegger rammeverk,
den overordnede investeringsstrategien, og de etiske ret­
ningslinjene, og det er vi som følger opp de operative for­
valterne som er Norges Bank og Folketrygdfondet. Vi har
høye ambisjoner for hvordan vi forvalter dette. Det er et
viktig utgangspunkt -- det har det vært for tidligere regje­
ringer, og det har det vært for oss -- at det er bred enighet
i Stortinget om både forvaltningen av fondet og de etiske
retningslinjene. Det er et mål i seg selv. Dette er et fond
som vi forvalter i fellesskap og derfor er det viktig.
Det som skaper størst diskusjon i denne sammenhen­
gen, er selvfølgelig forslaget i meldingen om å utvide ak­
sjeandelen fra 40 pst. til 60 pst. Jeg tror ikke man kunne
hatt en finansminister med større skepsis til et slikt forslag
enn det jeg selv hadde da vi gikk inn i dette. Men jeg er av
den meget sterke overbevisning at det til fellesskapets
beste er riktig å utvide aksjeandelen fra 40 pst til 60 pst.
Vår skepsis ved tidligere runder har dreid seg om at vi
ikke hadde etiske retningslinjer -- det har vi nå. Det skal
jeg komme litt tilbake til. Videre gjorde avveiningen
mellom risiko og avkastning at man burde satse mer mo­
derat i forhold til avkastningskrav, og det siste punktet er
at vi manglet erfaring. Alle disse tre tingene er nå argu­
menter i forhold til hvorfor det er riktig å utvide aksjean­
delen.
Jeg har lagt størst vekt på at det er veldig lett å tenke
seg dette som om man er en liten aksjonær og har tenkt å
selge aksjene sine om fem år. Slik kan vi ikke tilnærme
oss debatten om plassering av Statens pensjonsfond. Vi er
en langsiktig eier, vi har hundreårsperspektiv på dette, og
den avveiningen vi nå gjør mellom risiko og avkastning,
betyr ikke at vi går bort fra at vi skal ha en moderat risi­
koprofil på Statens pensjonsfond, men det betyr at vi på
trygg grunn kan øke aksjeandelen, fordi dette er i et lang­
siktig perspektiv. Det betyr at vi kan ha større svingninger
i avkastningen framover, men vi vet at vi kan håndtere
større svingninger.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [20:46:55]: Den
som står alene, står sterkt.
Norge har i hele etterkrigstiden vært beskyttet av
NATOs militære, kollektive forsvar -- NATOs doktrine. I
den doktrinen inngikk forsvaret av Europa med atomvå­
pen. Faktisk var det «First Use» som var doktrinen, dvs.
at vi kunne bruke atomvåpen hvis det var et stort konven­
sjonelt angrep fra øst.
De fleste forsvarsanalytikere sier i dag at det var
NATOs forsvarskonsept og doktrine som gjorde at vi vant
den kalde krigen. Vi stod tøft på, og vi vant den kalde kri­
gen, og vi har fred.
For å kunne bli beskyttet av atomvåpen trenger vi pro­
dusenter som produserer komponenter til atomvåpen. Nå
har altså Regjeringen valgt å utelukke bedrifter som pro­
duserer komponenter til atomvåpen.
Er statsråden enig i at dette er en ganske lite prinsipiell
holdning, at man i det ene øyeblikket skal bli beskyttet av
komponenter til atomvåpen, for i neste øyeblikk ikke å
akseptere å investere i bedrifter som beskytter andre land
som trenger beskyttelse av atomvåpen?
Statsråd Kristin Halvorsen [20:48:05]: Jeg må si at
jeg er veldig overrasket over Fremskrittspartiets absolutte
snuoperasjon når det gjelder de etiske retningslinjene for
Statens pensjonsfond. Det var bred enighet i Stortinget da
disse ble vedtatt i november 2004, og det kan ikke være
noen overraskelse for Fremskrittspartiet eller andre at det
var et mål å utelukke nettopp disse inhumane våpnene fra
selskapet. Det har vi gjort. Flesteparten av de selskapene
som er utelukket fra Statens pensjonsfond, er det fordi de
produserer klasevåpen, landminer eller komponenter til
atomvåpen. Dette er våpen som ved normal bruk må reg­
nes for å være inhumane.
Jeg er jo klar over at Fremskrittspartiet er ihuga tilhen­
gere av norsk medlemskap i NATO, men at det var Lock­
heed Martin vi var medlem av, var en stor overraskelse.
Det er to helt forskjellige ting å investere i et selskap som
profiterer på å produsere våpen som ved normal bruk er
inhumane, og det å kjøpe et produkt som man ønsker å bi­
dra med til Det norske forsvaret. Det er to helt forskjellige
ting det å gå inn i butikken Lockheed Martin og plukke
med seg det man vil, og det å investere i en bedrift som
produserer noe man mener er inhumant.
Svein Flåtten (H) [20:49:36]: Vi har tidligere i de­
batten gitt uttrykk for at vi støtter finansministeren i hen­
nes forslag om å øke aksjeandelen til 60 pst. -- det skulle
bare mangle når en finansminister fra Sosialistisk Ven­
streparti går i spissen for det.
Nå er det slik at disse pengene kommer fra et sted, bl.a.
kommer de i stor utstrekning fra oljeutvinningen. Som re­
presentanten Jan Tore Sanner var inne på i et tidligere inn­
legg i dag, har Sosialistisk Venstreparti hatt et annet syn
på en del av oljeutvinningene, bl.a. den store utvinningen
på Snøhvit­feltet som representanten Jacobsen refererte
til tidligere her i dag.
Betyr dette at SV nå har skiftet syn også på tempoet i
oljeutvinningen, som de tidligere mente burde være lang­
sommere?

3523
Em. 12. juni -- 1) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2006 2) Forslag fra repr. Syversen, Tørresdal og Sørfonn
om videreutvikling av etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond -- Utland
S 2006--2007
2007
Statsråd Kristin Halvorsen [20:50:37]: Jeg er vel­
dig stolt over at SV har holdt fram et annet perspektiv i
diskusjonen om hvordan vi skal utvinne og forvalte vår
oljeformue. En alternativ måte å forvalte oljeformuen på
-- altså til å pumpe den opp, veksle den om i en finansfor­
mue, sette den inn på Statens pensjonsfond -- er jo å la ol­
je­ og gassformuen bli der den er. Og det har vært vårt ar­
gument hele veien, at det faktisk går an å forvalte oljefor­
muen ved ikke å pumpe den så fort opp som stortingsfler­
tallet har ønsket, av økonomiske grunner, men også fordi
vi mente at det var en langt mer forsvarlig klimapolitikk.
Hans Olav Syversen (KrF) [20:51:25]: Finansmi­
nisteren var inne på noen av grunnene til at SV har skiftet
syn når det gjelder å investere i aksjer, bl.a. nevnte hun at
det nå er etiske retningslinjer. Hun nevnte også to andre
grunner som gjør at en skeptisk Kristin Halvorsen allike­
vel går inn for utvidelsen til 60 pst.
Det som jeg ikke hørte noe resonnement rundt, var det
SV anførte i 1997, nemlig at det å plassere midler i uten­
landske aksjer gjennom private kapitalforvaltningsfirma­
er, som det het, ville medføre en privatisering av oljefon­
det. Det samme skjer jo i dag.
Så mitt spørsmål er: Hva er det som har skjedd på det
punktet når det gjelder Kristin Halvorsens syn på forvalt­
ningen?
Statsråd Kristin Halvorsen [20:52:24]: Det er jo
utenkelig at man skulle ha et pensjonsfond på 2 000 mil­
liarder norske kroner og investere alt statlig og helst i Nor­
ge. Det lar seg ikke gjøre. Det vi gjør gjennom vår inves­
teringsstrategi, er å binde dette til realverdier når vi inves­
terer i aksjer spredt over hele verden.
Det vi også oppnår gjennom å øke aksjeandelen fra 40
pst. til 60 pst. etter hvert som vi kjøper oss opp, er at vi,
med utgangspunkt i dagens formue på Pensjonsfondet, får
400 milliarder kr til som vi kan investere og bruke etiske
retningslinjer for, når vi bedriver vår etiske eierskapsutø­
velse. Vi bruker vår makt som eier i en globalisert, inter­
nasjonalisert økonomi, der kapitalen flyter fritt, slik at
våre sparepenger skal være med på å gjøre verden litt bed­
re.
Gunnar Kvassheim (V) [20:53:32]: Det har i debat­
ten vært vist til at Lockheed Martin Corporation ble ute­
lukket av Statens pensjonsfond av den forrige regjeringen.
Dagens regjering foreslår nå å kjøpe fire transportfly av
typen Hercules til 3,6 milliarder kr fra det samme selska­
pet som ble utelukket fra Pensjonsfondet av etiske grun­
ner.
Jeg synes at finansministeren skal gis anledning til å
reflektere mer nyansert rundt det dilemmaet dette må væ­
re. Er det ikke et paradoks at man ikke kan bruke midler
fra oljeformuen som er plassert i Pensjonsfondet, til å in­
vestere i dette firmaet, mens man kan bruke avkastningen
av fondet over statsbudsjettet til kjøp av nye fly fra det
samme selskapet, og på den måten være med og bidra til
at dette selskapet beriker seg?
Statsråd Kristin Halvorsen [20:54:27]: Det er litt
overraskende for meg at flere representanter og nå også
Venstre har oppdaget dette såkalte paradokset. Dette ble
nemlig nøye behandlet av Graver­utvalget, som ble ned­
satt for å se på om vi skulle ha etiske retningslinjer. Utval­
get konkluderte med det som har vært SVs ønske siden
1999, at vi skulle ha det. De fant til og med metodene for
hvordan vi skulle kombinere hensynet til langsiktig av­
kastning med en etisk ansvarlig utvikling av verden. Da
ble nettopp dette «paradokset» tatt opp. Graver­utvalget
sa klart og tydelig ifra. Stortinget sluttet seg til det. Vi kan
stille våre egne betingelser for hvordan vi skal plassere
våre sparepenger. Det dreier seg om hvordan vi forvalter
vår formue og vårt eierskap.
Så kan det tenkes at vi trenger varer til f.eks. å forsvare
vårt land. Det betyr at vi kjøper dem fra selskaper som vi
ikke er inne i på eiersiden av etiske grunner. Men vi kjøper
ikke det som er bakgrunnen for at vi utelukker dem. Vi
kjøper ikke landminer, klasevåpen og atomvåpen.
Gjermund Hagesæter (FrP) [20:55:50]: No har vi
fått fleire forklaringar på kvifor det var lurt å redusere ak­
sjedelen i 2003, og kvifor det var lurt å auke han no. Den
eine forklaringa, frå representanten Holmås, var at ein no
hadde fått ny informasjon som ein ikkje hadde i 2003. Re­
presentanten Lundteigens forklaring var at fondet var blitt
så stort at ein derfor måtte auke den prosentvise delen av
aksjane.
No blir det sagt her at det ikkje var etiske retningslinjer
i 2003 som gjorde at ein ønskte å redusere. Det som er litt
underleg og spesielt, er at SV ikkje har sagt noko om det­
te, korkje i debatten eller i merknadene. Det ein viser til
her, er at det er stor risiko ved å ha mykje pengar i aksjar,
og at ein vil vekk frå den risikoen.
Spørsmålet mitt til finansministeren er: Kan finansmi­
nisteren garantere at om vi no får ein langvarig nedgang i
aksjemarknaden, slepp ein å oppleve at SV og Senterpar­
tiet kjem springande med nye forslag om å redusere aksje­
delen?
Statsråd Kristin Halvorsen [20:56:56]: Det kan jeg
gjøre, for dette er et bevisst valg. Det er nettopp fordi vi
har en så langsiktig horisont for investeringene våre i Sta­
tens pensjonsfond at vi har kommet til den konklusjonen
at det var riktig å utvide fra 40 pst. til 60 pst. Både repre­
sentanten Holmås og representanten Lundteigen har helt
rett. Det er gjort flere vurderinger. Bakgrunnen for SVs
skepsis i sin tid hadde også med de etiske retningslinjene
å gjøre.
Det som hele denne stortingsmeldingen dokumenterer,
er at dersom vi ser på aksjemarkedet 100 år bakover i tid,
og ser for oss at vi har like lang tidshorisont framover i tid,
viser det at meravkastningen ut fra å investere i aksjer er
mange ganger høyere enn å investere i obligasjoner. Når
vi avveier dette, er muligheten for en ekstra avkastning
ved å gå opp fra 40 pst. til 60 pst. 240 milliarder kr over
en 15­årsperiode, mens risikoen øker moderat. Dette er
avveininger man må gjøre hele tiden. Jeg registrerer at
Fremskrittspartiet har en totalt annen vurdering av dette i
Forhandlinger i Stortinget nr. 233
233

2007
3524 Em. 12. juni -- 1) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2006 2) Forslag fra repr. Syversen, Tørresdal og Sørfonn
om videreutvikling av etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond -- Utland
dag enn tidligere, overraskende nok. Men det er jo 240 mil­
liarder kr de da kan risikere å måtte si nei takk til om
15 år.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Marianne Aasen Agdestein (A) [20:58:34]: Slik fi­
nansministeren nettopp poengterte, besøker delegasjoner
fra mange ulike steder i verden Norge med det for øye å
lære om forvaltningen av den norske petroleumsformuen.
Takket være fornuftige politikere før oss har Norge lagt til
grunn en langsiktig forvaltning av finansformuen som ol­
je­ og gassinntektene gir oss. Dette har gitt oss en økono­
misk frihet uten sidestykke, både historisk og sammenlig­
net med alle andre land. Stortinget er nå blitt invitert til å
ta standpunkt til hvordan denne formuen skal fordeles
mellom ulike investeringsobjekter.
Jeg er glad for at Finansdepartementet har bidratt til at
finanskomiteen på en eksemplarisk måte har fått tilgang
til gode utredninger og landets beste ekspertise på områ­
det, slik at beslutningsgrunnlaget har vært så optimalt
som mulig. En så vesentlig beslutning, med så store kon­
sekvenser for landets økonomi på sikt, må være basert på
en grundig politisk prosess.
Det er også svært gledelig at et relativt bredt flertall i
Stortinget er enige om å øke aksjeandelen fra 40 pst. til 60
pst. På dette politikkområdet bør langsiktighet være et
bærende prinsipp. Vi kan ikke bytte investeringsstrategi i
takt med ulike valgresultat.
Når de faglige rådene som ligger til grunn for denne
beslutningen, er såpass sterke, gjør det inntrykk. Økt ak­
sjeandel vil gi økt avkastning. Risikoen for at det motsatte
skal skje, er relativt beskjeden, ifølge Norges Bank. I den
sammenheng er det grunn til å understreke at rådene gjel­
der for investorer som kan sitte lenge uten å måtte selge
når aksjekursene faller. Det vil altså si at vi har med en
nærmest evigvarende tidshorisont å gjøre. Statens pen­
sjonsfond -- Utland er en slik investor. Det er viktig å ha
in mente i denne debatten.
At ett parti i denne sal ikke ønsker å øke aksjeandelen
i fondet, er et legitimt standpunkt. Begrunnelsen som gis,
er derimot underlig. Fremskrittspartiet hevder at analysen
beslutningsgrunnlaget bygger på, er mangelfull, fordi
man ikke har tatt med i analysegrunnlaget at man kan stå
overfor ekstreme hendelser. Så pekes det på at spredning
av masseødeleggelsesvåpen til land som styres av religiø­
se ekstremister, kan ha langt større konsekvenser på ver­
dens finansmarkeder enn hva historisk erfaring gir grunn­
lag for. Det er klart at noe slikt vil ha en dramatisk effekt,
men ikke bare på aksjemarkedet. Det vil ha en dramatisk
effekt på obligasjonsmarkedet, og det vil ha en dramatisk
effekt på eiendomsmarkedet, som Fremskrittspartiet ivrer
for å gå inn i. Der skal 10 pst. av fondet investeres, ifølge
Fremskrittspartiet, og det til tross for at vi ikke har fått et
så omfattende analysemateriale som for aksjemarkedet.
En mulig atomkrig eller en annen dramatisk hendelse
vil trolig virke svært negativt på alle former for investe­
ringsobjekter. Krig er ødeleggende for all økonomisk ak­
tivitet. Det bør vi være enige om. Det vi nå skal ta stilling
til, er fordelingen mellom ulike investeringsobjekter, og
da blir atomkrigtrusselen nærmest for irrelevant å regne.
Siden Fremskrittspartiet mener at risikoanalysen er så
mangelfull, lurer jeg dessuten på hvordan det kan ha seg
at så mange andre store fond -- private fond, pensjonsfond
osv. -- har valgt en aksjeandel som er større en 40 pst. Me­
ner Fremskrittspartiet at de store kapitalistiske selskapene
med de best betalte økonomene i markedet, som jobber
med og står bak verdens største fond, baserer seg på man­
gelfulle analyser? I så fall blir det logisk å anta at Frem­
skrittspartiet mener disse godt betalte og dyktige folkene
også baserer seg på mangelfulle analyser. I mine øyne er
det Fremskrittspartiets argumentasjon som er basert på
mangelfulle analyser, ikke de analysene vi har fått fra
Norges Bank eller Strategirådet.
Ingen kan se inn i framtiden. Verdens økonomier er i
stadig endring. Derfor er det vrient for oss alle å spå om
hva som skjer framover. Like fullt må vi bestrebe oss på å
ta så rasjonelle valg som mulig i denne saken, noe et bredt
flertall heldigvis står sammen om.
G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Gjermund Hagesæter (FrP) [21:02:59]: På mange
måtar er dette ein litt underleg debatt med underlege kon­
stellasjonar, for SV og Senterpartiet, som tradisjonelt har
vore imot aksjar heile tida heilt til no, dei argumenterer
her for å auke aksjedelen, medan Framstegspartiet, som i
utgangspunktet tradisjonelt har vore tilhengar av at vi
skulle ha aksjar i oljefondet, vi argumenterer mot dei
raud­grøne partia, som altså går inn for å auke aksjedelen,
noko Framstegspartiet ikkje ønskjer.
No er det sjølvsagt ikkje noko fasitsvar på kva som er
riktig her. Det er heilt korrekt, slik som representanten Ja­
kobsen poengterte, at heller ikkje Framstegspartiet veit
kva tid toppen og botnen er i aksjemarknaden.
Men det vi veit, er at aksjemarknaden har utvikla seg
veldig godt dei siste åra, slik at dei fonda som har vore
tungt eksponerte i aksjar, har tent gode pengar på det til i
dag. Vi veit også at aksjar i dag er prisa til historisk høge
kursar i forhold til bokførte verdiar. Nesten aldri tidlegare
har aksjane vore så høgt prisa som dei er i dag.
Finansministeren gjorde eit poeng av at når ein ser det­
te i eit historisk perspektiv på 100 år, vil ein ikkje tape
pengar på aksjar. Vel, dersom ein hadde investert i aksjar
for 100 år sidan i Russland, før revolusjonen, ville ein ik­
kje ha sete igjen med noko av dei investeringane. Det vi­
ser at det ikkje er noko fasitsvar på dette, og det er eit ut­
gangspunkt som vi alle må ha med oss.
Statens pensjonsfond -- Utland er det norske folket sine
pengar. Derfor er det viktig at vi forvaltar desse pengane
i tråd med innbyggjarane sine ønske. Då må ein sjølvsagt
leggje opp til ei god avkastning, utan at ein tek altfor stor
risiko. Ei større eksponering i aksjemarknaden kan gi
auka avkastning, men det gir også auka risiko.
Det er mange forhold som styrer det. I tillegg til den
økonomiske utviklinga i selskapa og i samfunnet blir også
aksjemarknaden påverka av psykologien i marknaden.

Em. 12. juni -- 1) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2006 2) Forslag fra repr. Syversen, Tørresdal og Sørfonn
om videreutvikling av etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond -- Utland
3525
2007
Aksjemarknaden blir styrt av grådigheit og frykt. På same
måten som det var frykta som gjorde at SV og Senterpar­
tiet gjekk inn for å redusere aksjedelen i oljefondet i 2003,
er det i dag grådigheita som gjer at dei same partia ønskjer
å auke aksjeandelen i oljefondet. Ein har sett ein auke i ak­
sjekursane, og så tenkjer ein at dette vil ein vere med på.
I 2003 hadde vi nemleg hatt ein langvarig nedgang i
aksjemarknaden, og det var blant folk flest stor frykt for
at denne nedgangen skulle fortsetje. No har vi hatt ein
langvarig oppgang. Oslo Børs har stege med 400 pst. på
fire år. Grådigheita gjer at fleire og fleire blir positive til
aksjar og dermed driv verdas aksjemarknader oppover
heilt til frykta tek over.
Denne drivkrafta kan også formulerast slik at når den
siste pessimisten er blitt optimist, er det ikkje lurt å auke
eksponeringa i aksjar, fordi det då ikkje er fleire nye opti­
mistar igjen til å presse kursane vidare oppover.
Då vil eg gjerne fortelje den klassiske historia om kvi­
for milliardæren John D. Rockefeller selte seg ut av aksje­
marknaden.
Rockefeller hadde gjort det svært godt på aksjemark­
naden, spesielt i 1920­åra. I 1929 gjekk han til skopussa­
ren, og han fann då ut at også skopussaren var blitt positiv
til aksjemarknaden. Då selte han alle sine aksjar. Han
tenkte som så at når skopussaren også er blitt positiv til
aksjar, så er det ikkje så mange nye som kan bli positive
til aksjar, og dermed er toppen nådd. Kort tid etter at han
hadde selt seg ut, kom det store krakket i 1929.
Denne historia handlar ikkje om at det er noko gale
med skopussarane, men poenget er at dei representerer ei
gruppe som tradisjonelt ikkje har vore opptekne av aksjar.
SV og Senterpartiet er heller ikkje tradisjonelt opp­
tekne av aksjar. Derfor er det i seg sjølv eit faresignal når
desse partia argumenterer sterkt for å kjøpe fleire aksjar.
Torgeir Michaelsen (A) [21:07:48]: Det er spennen­
de tider når man får lov til å være med og omdanne en for­
mue på havets bunn til finanspapirer og andre herligheter.
Mange har forventninger til oss yngste på Stortinget om
at vi skal ordne opp i både det ene og det andre, og mange
har faktisk vært på døra hos meg med synspunkter på for­
valtningen av Statens pensjonsfond. Mange gode formål
har vært nevnt, alt fra at vi skal investere i spesielle miljø­
teknologier, til at vi skal løse bistandsutfordringer i fattige
land, trekke oss ut av selskap man ikke liker, eller andre
ting. Men jeg har ikke hatt ett eneste menneske, ikke én
eneste lobbyist, som har kommet på døra mi på kontoret
og sagt at nå må vi få investert eller reinvestert i atomtek­
nologi, i klasebomber, i barnearbeidselskaper e.l. Ikke ett
eneste menneske har vært og spurt om det. Og det er ikke
så veldig rart, for her er jo Fremskrittspartiet så til de gra­
der på kollisjonskurs med hva vanlige folk oppfatter som
helt vanlig folkeskikk.
Når en stor kapitalist, med folkets stemmer i ryggen og
folkets penger, skal ut og forvalte sin egen formue, er det
selvsagt at det finnes universelle, helt grunnleggende
menneskerettigheter og den type ting vi skal følge. Og
selvsagt er det dilemmaer og paradokser man da vil stå
oppe i. Men det å da kaste seg på ryggen og si at beklager,
dette er altfor vanskelig, folk får gjøre som de vil, her får
markedet rå, jungelloven må rå -- det blir for enkelt, og det
synes jeg er vanvittig defensivt av Fremskrittspartiet i
denne salen. Jeg gleder meg til dette budskapet skal runge
ut i alle valglokaler og fra alle stands Fremskrittspartiet
skal ha framover. Da kommer det kanskje noen reaksjo­
ner, og neste gang vi skal debattere dette, vil kanskje pipa
ha en annen lyd.
Når det er sagt, er det helt riktig at det er dilemmaer.
Jeg synes vi skal lytte til Kristelig Folkepartis innspill om
mikrokreditt, om tobakk, om alle disse temaene. Men jeg
ser jeg fram til en evaluering av hele ordningen. Jeg er liv­
redd for at vi på en måte skal bruke opp instrumentet vårt
der vi forvalter fellesskapets ressurser for kommende ge­
nerasjoner, og som, som finansministeren helt riktig sier,
kanskje har et 100 års­, et 200 års­ eller et evighetsper­
spektiv, at vi skal være forsiktige med å bruke pensjons­
fondet til noe annet enn det det egentlig er, innenfor etiske
retningslinjer. Hovedmålet må være å forvalte en formue
til det beste for de neste generasjoner, og da skal man
være forsiktig med å utelukke alt man ikke nødvendigvis
liker -- lovlige varer, f.eks., innenfor tobakk eller innenfor
andre temaer.
Ja, jeg vet ikke -- vi skal diskutere det -- men jeg er
grunnleggende skeptisk. Men etiske retningslinjer på
bånn, noe jeg tror alle egentlig vil slutte seg til, mener jeg
vi må ha.
Så helt kort til slutt, knyttet til at vi øker aksjeandelen
til 60 pst. I Arbeiderpartiet har vi vært for det. Det var ikke
noe problem for oss, for å si det sånn. Det var et fornuftig
forslag, for vi har fått solid dokumentasjon på at med bare
en viss moderat risikoprofil kan vi få betydelig merav­
kastning ved å gjøre det. Og det er klart at nei, vi kan ikke
gardere oss mot noen ting, akkurat som Marianne Aasen
Agdestein var innom.
De siste 100 åra har vi vært igjennom et par revolusjo­
ner, to verdenskriger, frykten for atomkrig, kald krig. Det
har skjedd litt av hvert, for å si det pent. Vi har også opp­
levd, ved årsskiftet 1999/2000, et dramatisk fall i aksje­
markedene gjennom IT­bobla i Asia og andre steder, som
nå Norge -- altså pensjonsfondet -- profitterer stort på. Og
hvorfor det? Jo, fordi vi kjøpte oss opp, som en av de få
aktørene etter at aksjemarkedet hadde falt. Det hadde vi
mulighet til fordi vi er en langsiktig investor og ikke
trengte å selge oss ut fordi alle andre gjorde det. Det viser
jo at dynamikken gjennom å være nærmest en evighetsin­
vestor er helt annerledes enn det den er for mange andre
investorer.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [21:12:31]: Jeg øns­
ker å knytte noen kommentarer til enkelte av bemerknin­
gene som er kommet etter mitt innlegg.
Jeg må si at her er det veldig, veldig mye uvitenhet,
ikke minst når det gjelder hva forsvarsindustrien faktisk
driver med. Verdens største forsvarsbedrifter driver ikke
og fatter beslutninger på de mørke styrerommene og sier

2007
3526 Em. 12. juni -- 1) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2006 2) Forslag fra repr. Syversen, Tørresdal og Sørfonn
om videreutvikling av etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond -- Utland
at i dag produserer vi litt atomvåpen fordi det er noen kun­
der som gjerne vil ha det. Lockheed Martin, Northrop
Grumman, Boeing, EADS -- alle de store bedriftene -- er
initiert fra sine egne nasjonale regjeringer, så når vi boi­
kotter eller utelukker Lockheed Martin, er det det samme
som å kritisere Amerikas regjering. Denne rød­grønne re­
gjeringen er sikkert veldig fornøyd med det, men det er
slik det foregår.
Det er faktisk slik at Lockhead Martin ikke engang vet
hvor disse komponentene skal passe inn på de atomvåp­
nene de er med og produserer, og de produserer aldri et
helt atomvåpen, bare komponenter som settes sammen av
andre, for å skape trygghet og leveringssikkerhet rundt
dette.
Og så sier statsråden at det ikke er et paradoks at vi an­
skaffer våpen fra Lockhead Martin når vi ikke kan inves­
tere i det selskapet. Jo, selvfølgelig er det det. Men sann­
heten er jo at vi ikke kan kjøpe fra andre, for det finnes in­
gen andre leverandører som produserer transportfly, som
vi kan kjøpe fra. Vi har boikottet EADS også. Det finnes
ingen leverandører som kan levere det vi trenger for å for­
svare Norge. Samtidig sier vi at dette er en uetisk bedrift.
Og kom ikke her og si at det lille kontoret er uetisk, men
ikke det kontoret, og: Jeg anskaffer fra disse menneskene,
de er etiske, for de produserer transportfly, men disse pro­
duserer komponenter til atomvåpen, så de er uetiske. Det
er helt umulig å forstå, og det er helt umulig å forsvare.
Det klarte heller ikke Heikki Holmås -- han svarte i én set­
ning som ingen forstod. Og alle forstår at han ikke kunne
forsvare det, for det er ikke mulig å forsvare det. Skal man
være prinsippfast, må man slutte å anskaffe fra disse be­
driftene. Det hadde det stått respekt av, men det kommer
ikke denne regjeringen til å gjøre.
Til representanten Sandal, som sier at vi trenger de
beste forvalterne: Jeg tror det er mange norske forvaltere
som føler seg ganske støtt over den type bemerkninger.
Det er mange norske forvaltere som er meget gode -- in­
ternasjonalt anerkjente forvaltere som gjør det veldig bra,
men disse er utelukket fra å delta og konkurrere om opp­
drag med våre penger. Det er også meningsløst.
Man skal huske at Amerika og de store landene har et
globalt ansvar. Lille Norge sitter oppe i nord og kritiserer
alle andre, mens disse landene har et globalt ansvar. Det
er faktisk en balanse som de skal prøve å opprettholde,
mens vi sitter og kritiserer. Og så kritiserer vi selvfølgelig
dem det er lettest å kritisere, nemlig de som angivelig er
våre venner. De er lettest å kritisere. Men kritiserer vi dem
som virkelig begår menneskerettighetsbrudd, alle de lan­
dene jeg ramset opp i sted? Nei, det er politisk vanskelig.
Det er for vanskelig å boikotte Iran. Det er for vanskelig å
boikotte Saudi­Arabia. Det er for vanskelig å boikotte Sy­
ria, men det hadde vært prinsippfast. Da hadde vi skapt
oppmerksomhet. Men det gjør vi ikke. Vi boikotter Bur­
ma, et land som ingen bryr seg om.
Statsråd Kristin Halvorsen [21:15:54]: Med den
kjærlighetserklæringen som representanten Tybring­
Gjedde kommer med til forsvarsindustrien generelt og
Lockheed Martin spesielt, har Fremskrittspartiet bare en
ting å gjøre, og det er å foreslå å endre de etiske retnings­
linjene, så vi ikke lenger skal utelukke selskaper som in­
vesterer i klasevåpen, landminer og atomvåpen eller pro­
duserer det. Det er den eneste logiske slutningen. Det er
ingen problemstillinger rundt dette som er nye nå. Vi kan
sette helt andre krav til selskaper vi ønsker å gå inn i på
eiersiden og ønsker å profittere på, enn til selskaper vi
skal kjøpe fra, selv om ikke det fins noen klar fasit på hvor
disse grensene går.
Så til flere andre rariteter som har kommet fra Frem­
skrittspartiet i debatten. Eksemplet med Rockefeller som
oppdager at skopusseren plutselig har sansen for aksjer, er
egentlig veldig betegnende. For hvis Rockefeller hadde
hatt litt is i magen og eid disse aksjene ett--to år til, hadde
han faktisk hatt en meget pen avkastning av dem. I mel­
dingen er det gått veldig nøye igjennom. Det framgår av
meldingen på hvilken måte aksjemarkedet tar seg opp
igjen etter krakk. Det kan representanten Hagesæter bare
ta utgangspunkt i, det står på side 53 i meldingen. Men
skopusseren, derimot, kan godt tenkes å ha fått hetta og
solgt seg ut mens aksjene var på bunnen. Det norske pen­
sjonsfondet kjøpte seg f.eks. opp under forrige nedgangs­
konjunktur, som flere talere har vært inne på, og har gjort
gode penger på det, nettopp fordi vi er så langsiktige i in­
vesteringene.
Så må jeg bare be representanten Hagesæter om ikke å
fly land og strand rundt og si at dette er som om vi skulle
plassert hele Statens pensjonsfond i Russland før revolu­
sjonen. Litt mer kunnskap kan man godt bidra til å spre.
Han vet utmerket godt at måten Statens pensjonsfonds
plasseringer er gjort på, er med stor grad av risikospred­
ning i mange tusen selskaper i mange, mange land.
Så er det et dilemma at det ikke bare er Burma som
bryter menneskerettighetene, det er jeg helt enig i. Men
det er viktig at man legger seg noen strenge kriterier på
minne i forhold til hvordan vi nå endrer fra å ha en positiv
landliste til å ha en negativ. Det vi har bestemt oss for som
et utgangspunkt, er at de landene som vi utelukker, skal
være omfattet av sanksjoner som det er bred internasjonal
enighet om. Det er det når det gjelder Burma. Vi følger de
sanksjonene som EU har. Her er vi inne i dilemmaer. Det
er vi i alt etisk arbeid. Men dette er et felt der Norge høster
internasjonal anerkjennelse for at vi trår riktig. Det er fak­
tisk flere internasjonale fond som følger vår politikk.
Heikki Holmås (SV) [21:19:31]: Det er flere ting
som det er greit å kommentere på slutten av debatten
-- dvs. nå ser jeg at det ikke er slutten av debatten likevel.
La meg begynne med de etiske dilemmaene, som også
finansministeren var inne på. Det er klart at det er fullt
mulig å sette opp flere forskjellige problemstillinger her.
Jeg mener at det i forhold til Lockheed Martin f.eks. er
fullt mulig å trekke opp den prinsipielle linjen som er i
Fremskrittspartiets grenseland og si at i det øyeblikk en
bedrift driver på med noe som helst uetisk, skal ikke vi ha
noe som helst mer med den å gjøre. Jeg gir Fremskritts­
partiet det, det er fullt mulig å tenke sånn. Men en annen
og like fullt gyldig prinsipiell innfallsvinkel er å velge å si
at vi skiller mellom det som handler om å eie og tjene pen­

Em. 12. juni -- 1) Forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2006 2) Forslag fra repr. Syversen, Tørresdal og Sørfonn
om videreutvikling av etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond -- Utland
3527
2007
ger på uetisk virksomhet, og det å kjøpe noe som ikke er
framstilt ved den samme tingen som vi anser som uetisk.
Hvis det er sånn at Fremskrittspartiet avviser det og mener
at nei, det er det ikke -- jeg opplever at det er det Christian
Tybring­Gjedde sier -- stusser jeg på følgende: Når Carl I.
Hagen var med på å beslutte at dette var de etiske ret­
ningslinjene vi skulle gå for, som var nøye drøftet av Gra­
ver­utvalget, er det da sånn at Carl I. Hagen ikke skjønte
at det han drev på med, var en indirekte kritikk av USA,
som Tybring­Gjedde nå mener å ha oppfattet at det er?
Skjønte han det ikke, mens Fremskrittspartiet nå skjønner
det? Skjønte altså ikke Fremskrittspartiet hva de var med
på den gangen de gikk med på de etiske retningslinjene
sånn som de ligger nå? Det var temmelig klart for oss an­
dre, for å si det på den måten.
I tillegg er det andre ting som det hadde vært interes­
sant å få vite. Fremskrittspartiet er det eneste parti som
ikke knytter realavkastningen på Pensjonsfondet opp mot
det vi faktisk trekker inn i økonomien og faser inn i øko­
nomien på lang sikt. Da stusser jeg rett og slett på: Hva er
det da som er Fremskrittspartiets helhetlige forhold til
Pensjonsfondet? Hvis vi bruker det siste årets budsjett,
ligger de på en bruk av oljefondet på mellom 5 og 6 pst.
Er det en linje? Er Fremskrittspartiets politikk å bruke
mellom 5 og 6 pst. av oljefondet istedenfor 4, sånn at ol­
jefondet over tid skal avta og brukes opp? Eller er det sånn
at de har tenkt å øke dette med omtrent 1 pst. i året, slik at
det første året skal det brukes 5--6 pst. av oljefondet, neste
år 6 pst., så 7 pst., så 8 pst., så 9 pst.? Det hadde vært en
interessant debatt for Fremskrittspartiet å gå inn i i for­
hold til denne posisjonen. Men det gjør ikke Fremskritts­
partiet. Isteden sier de at vi skal opprette et infrastruktur­
fond på 300 milliarder kr, som de argumenterer med skal
brukes til samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer.
Men Christian Tybring­Gjedde sier: Nei, vi skal ikke bru­
ke dem til samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer.
Da lurer jeg på hvordan dette henger sammen.
Hans Olav Syversen (KrF) [21:22:56]: Til noen av
de innleggene som er holdt, må jeg komme med noen
kommentarer.
Til Torgeir Micaelsen, som var inne på de etiske ret­
ningslinjene og var litt skeptisk til å gå lenger i forhold til
disse fordi han syntes det ble vanskelig med avveiningen:
Ja, det er vanskelig med avveiningene, og vi holder fast
ved det utgangspunktet at det også er en etisk forpliktelse
å ha høyest mulig avkastning. Der er vi ikke uenige. Men
når det gjelder tobakksindustrien, og hvorfor vi har fore­
slått akkurat et uttrekk av den, er det noen spesielle grun­
ner til det. For det første er det hvert år mer enn 4 millio­
ner mennesker som dør for tidlig på grunn av røyking.
Gro Harlem Brundtland, for å bruke en person som jeg
regner med at Micaelsen har et forhold til, sa som gene­
raldirektør i Verdens Helseorganisasjon at tobakk var det
eneste lovlige produkt som ved normal bruk påførte for­
brukeren en for tidlig død. Vi er vel kjent med at den in­
ternasjonale tobakksindustrien i årtier har kjent til de al­
vorlige skadevirkningene røyking medfører, men har tiet
om det.
Vi er også klar over -- og det tror jeg også representan­
ten Micaelsen er -- at når tobakksindustrien møter økende
reguleringer og motstand i de rike landene, hva gjør de
da? Jo, da kaster de seg over utviklingslandene, hvor de
ikke møter den motstanden, og kommer med aggressiv
markedsføring for å gjøre nye generasjoner og nye forbru­
kere avhengige av deres produkter. Dette mener vi i
Kristelig Folkeparti det ut fra en etisk vurdering er grunn­
leggende galt å medvirke til. Derfor opprettholder vi vårt
forslag, og jeg er også glad for at flertallet er med på en
merknad hvor man vil være med på å vurdere dette i likhet
med andre produkter som kan ha de samme effekter.
Så til representanten Tybring­Gjedde: Ingen bryr seg
om Burma, sa representanten Tybring­Gjedde. Kanskje
noen burde det, da. Jeg synes faktisk ikke at Fremskritts­
partiets manglende interesse for Burma skal gjøres til et
allment politisk problem. Det er greit at Fremskrittspartiet
ikke bryr seg om Burma, men jeg vil helst ha meg frabedt
å få samme merkelapp fra representanten Tybring­Gjedde
som et allment uttrykk for hvordan holdningen er her i
landet.
Tybring­Gjedde var også opptatt av dette med etisk im­
perialisme, at vi ikke måtte overføre våre standarder til
andre land. Men så hadde han selv et unntak: Han ville
ikke godta noen form for korrupsjon. Så der synes også
representanten Tybring­Gjedde at det bør være en etisk
standard, og det er jeg i hvert fall glad for.
Gjermund Hagesæter (FrP) [21:26:17]: Grunnen til
at eg tek ordet, er finansministeren si utsegn som gjekk
nærast på at aksjeinvesteringar er risikofritt, og at sjølv
om det kjem eit krakk, vil marknaden nesten same kva ta
seg opp igjen i løpet av eitt til to år. Det er eit veldig farleg
utgangspunkt dersom ein skal gå inn i aksjemarknaden, at
ein trur at det er risikofritt og altså ikkje tek inn over seg
den risikoen det inneber å eksponere seg sterkare i aksjar.
Det blir vist til 1929­krakket. Dette var eit krakk som
først og fremst ramma USA, og når det gjaldt aksjemark­
naden i USA, gjekk det eit betydeleg tal år før han tok seg
opp igjen. Verdsøkonomien og verdas aksjemarknader ut­
viklar seg ikkje fullt så negativt, men same kva er vi
nøydde til å ha som utgangspunkt at ein kan få nedgangs­
periodar som overstig langt meir enn dei eitt til to åra som
finansministeren skisserer.
Ein annan ting er at dette med at aksjar teoretisk sett,
og også historisk sett, har gitt ei betre avkasting enn obli­
gasjonar, ikkje er nokon ny kunnskap som SV­finansmi­
nisteren har funne ut no. Dette var jo tilfellet både i 2003,
då SV ønskte å redusere aksjedelen i oljefondet, og også i
utgangspunktet då det var sterke krefter som ønskte at vi
ikkje skulle ha aksjar i det heile. Det spørsmålet eg stiller
meg då, er: Kva skjer dersom vi får ein nedgangsperiode
som strekkjer seg over to, tre, fire, fem år? Vil då SV og
Senterpartiet på nytt begynne å argumentere for og leggje
fram forslag om at vi skal redusere aksjedelen, slik dei
gjorde i 2003? Det har finansministeren gitt ein garanti for
ikkje kjem til å skje, men eg er ikkje 100 pst. overbevist
om at det kjem til å vere tilfellet. Det som vil vere veldig
uheldig, er at ein kanskje kjem i ein situasjon der ein au­

2007
3528 Em. 12. juni -- Statsrekneskapen for 2006
kar aksjedelen når børsen er på topp, og så fell det, og så
senkar ein aksjedelen. Det å kjøpe dyrt og selje billig, blir
det som kjent ikkje spesielt mykje pengar av. Då er det
lurare å kjøpe billig og selje dyrt.
Presidenten: Christian Tybring­Gjedde har hatt ordet
to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til
1 minutt.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [21:29:20]: Jeg
tror sannelig at statsråden ikke får jobben hos kapitalfor­
valteren allikevel. Hun var inne på at Rockefeller burde
ventet, han skulle bare ha sittet inne i markedet. Hele po­
enget med aksjeinvesteringer er at da er bedriften gått
konkurs! Da er det ikke noen bedrifter, da er det ikke noe
mer kapital igjen. Det hjelper ikke å sitte med 1 000 aksjer
i en bedrift som er konkurs. Det er jo det som er hele po­
enget.
Så til det å investere i et hundreårsperspektiv. Analysen
er rett og slett ikke god nok, når bedriftene kan gå konkurs
i mellomtiden. Det er det som er det essensielle, vi klarer
ikke å selge oss ut. Andre forvaltere, som forvalter andre
pensjonsfond, kan selge seg ut.
Og så Norge og atomvåpen: Vi har vært beskyttet av
atomvåpen under hele den kalde krigen. Statsråden gav
ikke noe svar på hvorfor vi i 50 år skulle beskyttes av
atomvåpen, men i dag skal hindre alle andre i å bli beskyt­
tet av atomvåpen. Altså: Vi ble beskyttet av Lockheed
Martin og de komponentene de produserte, men nå kan
ikke andre land nyte godt av den samme beskyttelsen som
vi gjorde -- og vi vant den kalde krigen.
Partiet SV vil boikotte varer fra Israel, men investerer
i bedrifter i Israel. Det er den motsatte logikken av at det
er ok å anskaffe, men ikke ok å investere. Det er den mot­
satte logikken som brukes i forhold til Israel.
Statsråd Kristin Halvorsen [21:30:47]: Bare slik at
ikke karikaturene av det jeg har sagt fra talerstolen, blir
stående:
Jeg har ikke sagt at ikke det betyr økt risiko å øke ak­
sjeandelen. Det betyr en moderat økning i risikoen, men
det betyr samtidig at avkastningen øker betydelig. Det er
denne avveiningen vi nå står overfor, der vi har kommet
til den konklusjonen at fordi vi er så langsiktige eiere, er
dette en fornuftig ting å gjøre for Statens pensjonsfond.
Så har jo Tybring­Gjedde rett i at hvis vi plasserer
2 000 milliarder kr i ett selskap, som går konk, er de pen­
gene tapt. Men vi er inne i mange selskaper, med små ei­
erandeler, og det kan hende at hvis børsen faller 1 år, 2 år,
3 år framover, har vi kjøpt dyrt. Men vi trenger jo ikke å
selge billig. Vi kan stå inne i aksjemarkedet, og vi kan i
tillegg kjøpe billig og selge dyrt på et senere tidspunkt.
Det var det som skjedde sist gang børsen gikk ned.
Jeg ber om at Stortinget slutter seg til konklusjonen om
at det er en avveining mellom forskjellige hensyn som har
gjort at vi nå endrer denne sammensetningen, og at Frem­
skrittspartiet har en helt annen fasit enn det vårt eget stra­
tegiråd og Norges Bank har, og de aller fleste andre fond
i verden har. Det får være opp til dem. Vi har nå gjort vår
avveining.
Heikki Holmås (SV) [21:32:31]: Ja, vi får runde av
debatten. Det er jo noen spennende betraktninger bare å se
at noen av de partiene som ellers vanligvis er mest for ak­
sjer, i denne sammenhengen er mest skeptisk -- og så kun­
ne jeg ha fortsatt det resonnementet, men jeg vil la være å
gjøre det.
Det andre er spørsmålet om Burma, som i og for seg er
et greit spørsmål. Det er jo ikke noen tvil om at hvis SV
hadde vært alene, hatt 60 pst. oppslutning og styrt landet
i 20 år, er det mulig at vi ville brukt eiermakten vår til å
gjennomføre utelukking på en bredere basis. Men vi har
vært opptatt av at det her er nødt til å være overlappende
konsensus. Det betyr en bredde -- vi må sørge for at det
ikke blir slik at vi spiller pingpong med spørsmålet om vi
skal utelukke eller ikke utelukke land og områder, avhen­
gig av valgresultatet. Dette har på en måte vært etiske ret­
ningslinjer, og vi har vært avhengig av en bredde.
Et siste spørsmål, som jeg bare må få et svar på, enten
her eller utenfor: 12 milliarder kr ekstra foreslår Frem­
skrittspartiet å bruke gjennom dette infrastrukturprogram­
met sitt. Er det i tillegg til de bevilgningene som allerede
ligger inne, eller er det istedenfor de bevilgningene som
ligger inne? -- Istedenfor de bevilgningene som ligger
inne, nikker Christian Tybring­Gjedde. Det er greit å få
vite, for da er jo det bare halvparten av dagens fond, så det
spiller jo på mange måter ingen rolle.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene
nr. 10 og 11.
(Votering, se side 3549)
S a k n r . 1 2
Innstilling frå finanskomiteen om Statsrekneskapen
for 2006 (Innst. S. nr. 226 (2006­2007), jf. St.meld. nr. 3
(2006­2007))
Reidar Sandal (A) [21:34:37] (leiar i komiteen og
ordførar for saka): Det finst talrike eksempel på at verk­
semd her i landet har gitt gode resultat i 2006. Slik er det
for svært mange føretak i privat sektor. Det same er biletet
for statleg verksemd i fjor. Alt dette er gledeleg.
Regjeringa har lagt fram Statsrekneskapen for 2006.
Den viser at det samla overskotet i statsbudsjettet og Sta­
tens pensjonsfond -- Utland auka med 119,5 milliardar kr
frå 2005 til 2006. Den viktigaste årsaka til dette er vesent­
leg auke i staten sine inntekter frå petroleumsverksemda.
I 2006 var overskotet i alt vel 367 milliardar kr.
Statsrekneskapen for 2006 viser at det oljekorrigerte
underskotet i fjor var 44 milliardar kr. Det er vel 13 milli­
ardar kr lågare enn det som var lagt til grunn ved nysalde­
ringa.
Godt over halvparten av det sistnemnde beløpet knyter
seg til høgare inntekter frå skattar og avgifter. Oppjuste­
ringa av skatte­ og avgiftsinntektene kjem særleg av at
inntektene frå meirverdiavgift og arbeidsgivaravgift auka

Em. 12. juni -- Veiviseren. For det norske filmløftet 3529
2007
kraftig på slutten av fjoråret. Den sterke veksten er ein
klar illustrasjon på den høge aktiviteten i norsk økonomi.
Samla sett viser rekneskapen mindreutgifter på 2,8 mil­
liardar kr i forhold til nysaldert budsjett. Innanfor ein del
område er utgiftene vesentleg lågare enn det som var bud­
sjettert. Eksempel på det er stønader under folketrygda og
Statens Pensjonskasse. Utanom reduksjonen i dagpengar
er mykje av forklaringa å finne i lågare utgifter til sjuke­
pengar og grunn­ og hjelpestønad.
Då Stortinget behandla nysaldert budsjett for 2006,
blei det lagt til grunn ein reell, underliggjande vekst i ut­
giftene på 2 pst. Når vi no les statsrekneskapen for i fjor,
kan vi konstatere at veksten er rekna til 1 pst., dvs. ei ned­
justering med 1 prosentpoeng.
Dei samla skatte­ og avgiftsinntektene frå Fastlands­
Noreg auka med 8,6 pst. i fjor, til 562,5 milliardar kr. Al­
ler størst var den prosentvise veksten i inntektene frå
meirverdiavgift. Dei steig med i alt 12,7 pst. Andre sær­
avgifter og tollinntekter hadde i same periode ein auke på
7 pst. På dei andre inntektspostane var veksten noko låga­
re.
Statsrekneskapen fortel at dei samla innbetalte skatta­
ne og avgiftene frå petroleumsverksemda og CO 2 ­avgifta
blei 217,3 milliardar kr i fjor.
Kapitalen i Statens pensjonsfond -- Utland auka med
nesten 393 milliardar kr i 2006. Han utgjorde 1 782,8 mil­
liardar kr ved utgangen av fjoråret.
Det er all grunn til å glede seg over at økonomien her i
landet er solid. Statsrekneskapen for 2006 er eit svært
godt eksempel på det. Han legg grunnlaget for ei god ut­
vikling av velferdsstaten vår i tida som kjem.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [21:38:51]: I statsregn­
skapet er vi vitne til en enestående skatte­ og avgiftsvekst
som følge av økt aktivitet og skattereglene i 2006. Det er
en skattevekst som er 20,8 milliarder kr høyere enn i sal­
dert budsjett, og en økning på 8,6 milliarder kr i forhold
til det som ble lagt til grunn i nysaldert budsjett, som vi
fikk høsten 2006.
Det er noen enorme skatte­ og avgiftsøkninger i for­
hold til det som en etter beste skjønn har budsjettert med.
Og det er en nærmest ufattelig økning i Statens pensjons­
fond -- Utland med hele 392,7 milliarder kr, til 1 782,8
milliarder kr ved utgangen av 2006.
Men det viktigste å fokusere på i årets statsregnskap er
at netto petroleumsinntekter, jf. nysaldert budsjett, er re­
dusert med 2,5 milliarder kr. Netto petroleumsinntekter
blir enda lavere i 2007, tross høye olje­ og gasspriser. Så
forventes olje­ og gassinntektene å gå litt opp i 2008 og
2009, for så å falle, på tross av økte gassinntekter fram­
over.
Vi kommer raskt i en ny situasjon. Dette må vi ta inn
over oss i en aktiv, strategisk næringslivssatsing, og flere
bør nå stille spørsmålet: Hva vil vi med Norge? Det haster
med å investere for framtida i andre sektorer enn olje og
gass. Det trengs tid til omstilling. 10--20 år er nødvendig
for å legge stein på stein for å få en samfunnsutvikling ba­
sert på eksempelvis fornybar energi. Dette bør vi ta inn
over oss. Det er et klart signal at vi altså har 2,5 milliarder
kr mindre i netto petroleumsinntekter enn det som var lagt
til grunn i nysaldert budsjett, og utviklinga bikker raskt i
retning av fallende inntekter.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 12.
(Votering, se side 3550)
S a k n r . 1 3
Forslag fra stortingsrepresentant Christian Tybring­
Gjedde på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra
Odelstingets møte 29. mai 2007 (jf. Innst. O. nr. 66):
Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag til endringer i foretakspensjonsloven, slik at det
klart fremgår at grunnpensjonen for gifte og samboende
pensjonister, er i tråd med folketrygdloven.
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3550)
S a k n r . 1 4
Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om Veivise­
ren. For det norske filmløftet
(Innst. S. nr. 277 (2006­2007), jf. St.meld. nr. 22 (2006­
2007))
Presidenten: Etter ønske fra familie­ og kulturkomi­
teen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til
1 time og 5 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på
gruppene:
Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 mi­
nutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 mi­
nutter og Venstre 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den for­
delte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Karin S. Woldseth (FrP) [21:43:00] (ordfører for sa­
ken): Det har vært en hektisk, men svært lærerik oppgave
å få være saksordfører for Veiviseren -- For det norske
filmløftet. Jeg vil takke komiteen for et svært konstruktivt
samarbeid for å greie å få denne stortingsmeldingen i
havn før sommeren.
Film er et av vår tids viktigste kulturuttrykk, ikke bare
fordi vi her kan møte alt fra musikk, levende bilder, dans
og ikke minst litteratur, formidlet ut til et bredt publikum
over hele landet, men fordi film når ut til begge kjønn i
alle aldre, enten gjennom kinolerretet eller gjennom tv­
ruten. Filmen engasjerer, involverer og får oss til både å le
og gråte. Derfor er norsk filmpolitikk svært viktig, og det

2007
3530 Em. 12. juni -- Veiviseren. For det norske filmløftet
fundamentet som legges i dag, får betydning for svært
mange mennesker.
Komiteen slutter seg i hovedsak til de mål Regjeringen
har satt seg, og ser nødvendigheten av en opprydding og
effektivisering gjennom samling av flere enheter til det
som etter hvert skal bli det nye filminstituttet.
Det er store mål i filmmeldingen. Man ønsker seg
minst 25 langfilmer i året, økt talentutvikling, sterke pro­
duksjonsmiljøer og en økonomisk solid bransje. Man øns­
ker seg 25 pst. markedsandel for norske filmer, og eksport
av norsk film og tv­drama skal dobles. Man ønsker seg
kultur og mangfold og en filmkultur for alle.
Dette er ikke småtteri, men det er ikke vanskelig å slut­
te seg til det. Vi ønsker alle at filmbransjen skal fortsette
å vokse og være en berikelse for oss alle. Men det er alli­
kevel slik at opposisjonen og regjeringspartiene går i hver
sin retning når det gjelder enkelte av forslagene som er
kommet.
Jeg har kort tid, og i stedet for å bruke tiden på det vi
er skjønt enige om, synes jeg det er viktig å få fram uenig­
hetene.
Det er ikke vanskelig å se av merknadene at det kom­
mer fram en blokkdeling, der regjeringspartiene -- eller
flertallet i komiteen -- står på den ene siden og opposisjo­
nen på den andre. Dette er i grunnen litt overraskende,
særlig med tanke på hvordan dette artet seg i forrige peri­
ode, da de nåværende regjeringspartiene og Fremskritts­
partiet med flertall fikk gjennom ulike elementer av den
filmpolitikken som faktisk er i dag. Men det ser ut som om
det skjer noe med en når en havner i regjeringskvartalet.
Forslag man tidligere fremmet, går man fra, og selv om
jeg er sikker på at Regjeringen har gode intensjoner med
alle sine forslag, har man åpenbart glemt å lytte både til
bransje og til brukere. Derfor vil jeg bruke resten av tiden
jeg har, til å fokusere på de temaene hvor vi, enten
sammen med resten av opposisjonen eller alene, er uenige
med Regjeringen i deres nye politikk.
For det første er vi svært skeptiske til at svært mye
makt nå skal samles i ett rike -- det nye filminstituttet --
med mindre man har tenkt å opprette råd og utvalg hvor
både bransje og brukere er delaktige i den prosessen som
nå vil finne sted.
Men det som gjør meg svært betenkt, er at man nå po­
litisk skal styre virkemidlene innenfor filmbransjen. Hvor
ble det av et fritt kulturliv, som jeg synes vi har hørt fra
alle regjeringspartiene i tidligere debatter?
Hvis ikke det nye instituttet kan greie å fordele tilskud­
dene til de ulike sjangrene, som jo sitter på en masse kom­
petanse, da blir jeg bekymret. Hvis statsråden tror han vil
greie det bedre, ja da har statsråden langt bedre innsikt i
dette enn jeg først var klar over.
Det kommer mer, for, som om ikke det nye instituttet er
stort nok, så vil man også innlemme Den norske filmkom­
misjonen, som er den eneste nasjonale filminstitusjonen
utenfor Oslo, i instituttet. Dette sender ikke bare underlige
signaler utover i landet, men også til det nettverket som
Den norske filmkommisjonen skal nå, nemlig utenlandske
produsenter, som man ønsker skal komme til Norge. Svært
mange av de utenlandske produsentene vil nok være litt
skeptiske til at staten i så stor grad legger føringer for den
frie kunst. Den norske filmkommisjonen bør være en selv­
stendig enhet og på en måte frikoblet fra det statlige insti­
tuttet. Det er greit med sentralisering, men ikke alt trenger
å ligge i Oslo. Faktisk er det vel neppe et bedre sted å selge
locations til utlandet fra enn Bergen. Derfor har vi fremmet
forslag om at Den norske filmkommisjonen blir der den er,
og at den bør bli fristilt instituttet.
Så til den regionale satsingen. I filmmeldingen står det
veldig fint, som vi alle er enig i, at hele landet skal tas i
bruk. Når Regjeringen like fullt finner det nødvendig å
sette begrensninger på filmfondene, slik at de ikke kan in­
vestere i langfilm støttet av staten og ikke kan bruke in­
vesteringsmidlene slik de vil, bidrar dette til å begrense
bevegelsesfriheten og investeringsfriheten til de regionale
filmfondene. Også her skal staten ha en finger med i spil­
let. Alle støtter selvsagt at vi skal ta hele landet i bruk, og
at vi skal bygge opp kompetanse rundt omkring i regione­
ne, som kan være et springbrett for f.eks. nye talenter,
men investorer vil like mye som fondene selv også ha av­
kastning av sine investeringer, og det er vel neppe noen
tvil om at det i all hovedsak er langfilmer som gir avkast­
ning. Det kan sås tvil om filmfondene noen gang vil virke
etter intensjonene som lå til grunn, og det kan nok dukke
opp spørsmål om de som har lagt penger inn i fondene, ser
for seg at dette er noe de vil fortsette å være med på. Man­
ge vil stille seg spørsmålet om dette gradvis og litt skjult
er en måte å la makten forbli i Oslo på -- noe som etter
Fremskrittspartiets syn er svært leit. Derfor fremmer vi
forslag om at Regjeringen ikke må legge slike begrensnin­
ger på de regionale filmfondene, men la dem få leve fritt
og bruke sine midler slik de selv ønsker. Og la meg presi­
sere: Det er svært kompetente personer som forvalter dis­
se fondene.
Det tredje mindretallsforslaget som ligger i innstillin­
gen, er forslaget om at Regjeringen før den tar noen av­
gjørelse om hvor arkiv og restaurering av film skal finne
sted, faktisk utreder hvorvidt det lar seg gjennomføre.
Som det går fram av brevet fra statsråden datert 29. mai
2007, er han av den oppfatning at restaurering og arkive­
ring skal samles i Nasjonalbiblioteket. Det som forundrer
meg, er at statsråden ikke tar inn over seg at mye av det
filmarkivet som finnes i dag, faktisk er donert. Hva med
disse donasjonene? De vil ikke lenger være etter forutset­
ningen til dem som donerte, og kanskje vil med dette ver­
difullt materiale gå tapt. En donasjon kan vel trekkes til­
bake, antar jeg.
Et annet problem er at det er en vesensforskjell på den
type film Nasjonalbiblioteket arkiverer, og spillefilm. De
sistnevnte krever både avansert utstyr, lagring og ikke
minst kompetanse. Derfor fremmer vi forslag om at man
må komme tilbake til Stortinget med en nasjonal forvalt­
ningsplan for filmarkivet, slik at vi kan være sikre på at
verdifullt materiale ikke går tapt.
Dette er tre forslag som opposisjonen står mer eller
mindre samlet bak. Til slutt vil jeg fokusere på et par
punkter som Fremskrittspartiet står alene om.
Det første jeg vil ta opp, gjelder eksport og profilering
av norsk film i utlandet. Fremskrittspartiet er av den opp­

Em. 12. juni -- Veiviseren. For det norske filmløftet 3531
2007
fatning at i den grad staten skal bidra til kulturell profile­
ring av norsk film i utlandet, må det være gjennom annet
enn at man faktisk betaler f.eks. utenlandske distributører
for å vise dem. Det må være mer hensiktsmessig, i den
grad man ønsker å bruke norsk film for å markedsføre
Norge, å faktisk bruke Innovasjon Norges eller UDs kom­
petanse her. Fremskrittspartiet venter på den varslede
handlingsplanen for kultur og næring, hvor dette helt klart
burde være en faktor.
Så til innkjøpsordningene for norsk film. Fremskritts­
partiet kan ikke forstå at det ikke virker konkurransevri­
dende hvis folkebibliotekene får en innkjøpsordning for
norsk film på lik linje med litteratur og musikk. Det finnes
allerede en bransje som står for både salg og utleie av
film, som helt klart vil få problemer hvis man innfører en
innkjøpsordning for film.
Fremskrittspartiet har sett at Regjeringen har en ambi­
sjon om at innen 2010 skal andelen kvinner i nøkkelposi­
sjoner i norsk filmproduksjon være minst 40 pst., og at
særlige virkemidler skal tas i bruk for at dette skal oppnås.
Dette kan ikke Fremskrittspartiet støtte, dels fordi det
bare er tre år igjen til 2010, og det betyr at man vil få det
veldig travelt. I tillegg kan man lese i meldingen at man
skal bruke sanksjonsmidler i tildelingen av f.eks. pakke­
tilskudd, hvis dette målet ikke nås. Vi har ikke tro på at å
svinge pisken over en fri og uavhengig filmbransje vil
være en gunstig løsning, eller at man oppnår det målet
man har satt seg, ved straffetiltak.
Jeg vil avslutningsvis oppsummere på denne måten: Det
er mye bra og mange gode intensjoner, både for barn og un­
ge, og for oss som kinogjengere og for bransjen som sådan.
Men jeg er bekymret for maktkonsentrasjonen og hierarki­
et. Jeg er bekymret for at man trekker all kompetanse til Os­
lo, at talentene ikke får muligheten til å prøve seg regionalt,
slik at vi mister en del av dem ut av Norge, og at dette vil
gå ut over en bransje som er i vekst, og som blomstrer.
Som Marc Chagall sa: «Det er veivisernes skjebne at
de ikke kan følge fremskrittet». Vi får håpe at enkelte de­
ler av denne veiviseren lider samme skjebne som den
Chagall skisserte for oss.
Jeg tar hermed opp de tre forslagene som vi har frem­
met.
Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth har
tatt opp de forslagene hun refererte til.
Tove Karoline Knutsen (A) [21:54:18]: Stortings­
melding nr. 22, Veiviseren, bærer bud om en ny offensiv
for norsk film. Det er en melding som synliggjør og vide­
refører den styrkinga av filmfeltet som denne regjeringa
har stått for fra første dag. Meldinga peker framover mot
ei ytterligere styrking gjennom å definere viktige filmpo­
litiske mål, bl.a. disse:
-- produksjon av minst 25 langfilmer i året
-- et sterkt produksjonsmiljø, med økt talentutvikling,
profesjonalitet og kontinuitet i alle ledd
-- en økonomisk solid bransje gjennom målrettede til­
skuddsordninger, økte private investeringer og økte
markedsinntekter
-- et mangfold i uttrykksform, produksjonskostnad og
målgrupper, basert på sterke filmmiljøer i alle deler av
landet
-- minst 40 pst. kvinner i nøkkelposisjoner innen 2010
-- sikre den norske filmarven og gjøre den tilgjengelig
på alle plattformer
-- sikre et bredt filmtilbud i fjernsyn, biblioteker og digi­
tale kinoer over hele landet
-- styrke filmens posisjon blant barn og unge som film­
publikum og filmskapere
Hovedprinsippene for en oppgavefordeling mellom
staten og bransjen føres videre og klargjøres ytterligere i
den framlagte filmmeldinga. Gjennom noen viktige grep
ivaretas den overordnede filmpolitikken av regjering og
storting, mens det kunstneriske innholdet i filmproduk­
sjonen defineres ut fra et filmfaglig skjønn.
Et viktig redskap for en god nasjonal filmpolitikk er
det nye filminstituttet som foreslås opprettet, og som skal
ivareta de nåværende oppgavene til Norsk filmfond,
Norsk filminstitutt og Norsk Filmutvikling. En slik samlet
virksomhet ble også foreslått i Einarsson­utvalgets rap­
port, og de høringsinstansene som har uttalt seg, har vært
positive til forslaget. Målet med en slik organisering må
være at de ulike oppgavene på filmområdet kan ses i sam­
menheng, samtidig som de enkelte enhetene i instituttet
har klart definerte ansvarsområder.
Det er likevel ikke til å underslå at mange har uttrykt
bekymring for at et slikt stort filminstitutt kan bety en for
stor maktkonsentrasjon innen norsk film. Det er ei be­
kymring jeg forstår. Derfor er det bra at både filmmeldin­
ga, høringsuttalelser og en samlet komite har fokus på
nettopp denne problemstillinga. Det kan i så måte være
relevant å vise til rapporten «Rekruttering til norsk film­
produksjon» som på initiativ fra bl.a. Norsk filmfond ble
utarbeidet av ACNielsen i august 2006. Denne rapporten
konkluderte med at filmbransjen slik den er i dag, ikke er
åpen og inkluderende nok for nye talenter, og at maktfor­
holdene innen bransjen kan synes uklare. Både filmmel­
dinga og flere høringsinstanser foreslår i den forbindelse
ulike tiltak for det nye filminstituttet for å bøte på dette
-- noe komiteens flertall har sluttet seg til:
-- klare grenseflater mellom de ulike enhetene i institut­
tet, slik at de kan operere ut fra definerte virkeområder
-- en tydelig politisk styring med fordelinga av midler til
de ulike enhetene
-- et bredt sammensatt styre, som for øvrig bør ha god
regional representasjon
-- bransjeråd med bred representasjon
-- sterke filmregioner
Vi tror at dette kan balansere ønsket om desentralise­
ring og demokratisering av filmfeltet med nødvendighe­
ten av strukturer som både ivaretar en rasjonell, samord­
net drift og filmfeltets autonomi på det kunstneriske plan.
Jeg er hjertens enig i det som står i filmmeldinga, at det
nå trengs en helhetlig strategi for de regionale filmmiljø­
ene. Meldinga understreker at filmskaping og filmutvik­
ling i regionene må ses på som en viktig og naturlig del av
den nasjonale filmsatsinga. Kunnskapen om det audiovi­
suelle feltet, og evnen til å uttrykke seg gjennom billed­

2007
3532 Em. 12. juni -- Veiviseren. For det norske filmløftet
mediet, er i vår tid blitt tilgjengelig for stadig flere men­
nesker, uansett bosted. Det er ikke sånn lenger at film­
kompetanse innehas kun av en liten elite. Barn og unge i
dag behersker teknologien og det kunstneriske uttrykket
som audiovisuelle medier gir rom for. Det blir stadig flere
profesjonelle filmarbeidere, og de kommer fra hele lan­
det. Og mange ønsker å bo og arbeide der de kommer fra.
Derfor er det gledelig at filmmeldinga beskriver en
sterkere satsing på de regionale filmmiljøene. Filmsentre­
ne får ansvar for større deler av verdikjeden med kompe­
tanseutvikling for flere grupper og tilskuddsordninger for
kort­ og dokumentarfilm. Det er også flott at meldinga tar
til orde for at staten vil søke å gå inn med midler i de re­
gionale fondene, forutsatt at fondene selv klarer å skaffe
til veie minst samme beløp. Samtidig har man tatt vekk re­
gelen som gjaldt under forrige regjering, at de statlige
midlene ikke kunne brukes til spillefilm. Fra nå av kan de
regionale fondene gå inn i alle formater -- både med stat­
lige og regionale midler.
Jeg har merket meg at enkelte har uttrykt bekymring
for at de statlige midlene i de regionale fondene har en av­
grensing mot Norsk filmfond, dvs. at de regionale fonde­
ne ikke kan benytte sine statlige midler til å toppfinansiere
filmprosjekter som har fått finansiering fra det sentrale
fondet. Jeg er overbevist om at den bekymringa er ube­
grunnet. Jeg tror vi vil kunne få gode synergier mellom
statlige midler i regionale fond og Norsk filmfond, bl.a.
ved at de regionale fondene kan bruke sine statsmidler til
å utvikle gode regionale prosjekter, som da ved et seinere
høve kan søke produksjonsstøtte fra Norsk filmfond.
Dessuten er disse midlene, sammen med regionalt anskaf­
fet kapital, viktige for å tiltrekke seg internasjonale film­
produksjoner -- ja, her har faktisk regionene et stort for­
trinn.
Det er viktig å internasjonalisere norsk film. Ved sam­
arbeid på tvers av nasjonsgrenser kan man både bygge
kompetanse og utveksle kunnskap. Og god hjelp vil man
ha av den nyoppretta incentivordninga for film, som gir
utenlandske produsenter 15 pst. rabatt på det beløp pro­
duksjonen legger igjen på norsk location. Og så er det
sånn at med statlige midler i regionale fond har man mu­
lighet til å få fram andre historier, få andre livsskjebner
framstilt på film enn det Norsk filmfonds konsulenter vel­
ger ut. Jeg har på alle måter tru på konsulentenes faglige
bakgrunn og skjønn, men jeg er overbevist om at det er
klokt å slippe til flere blikk på hva slags fortellinger som
kan formidles på film. Det kan gi oss større mangfold og
bedre filmer. Det kan vi få til nå med både statlige og re­
gionale midler i de regionale fondene, midler som altså nå
kan rettes inn på alle formater, også langfilm.
Så vil jeg særlig nevne betydninga av de regionalt an­
skaffa midlene i fondene, som jo ikke minst vil kunne
spille sammen med f.eks. det nasjonale filmfondet og bi­
dra til den dynamikken filmfeltet trenger. Det er jo dette
som er investeringskapital. Da blir det viktig å se til at vi
får inn i disse fondene en type offentlig og privat risikoka­
pital, næringskapital, som så kan investeres i filmprosjek­
tene. Jeg vil i så måte nevne Regjeringas handlingsplan
for kultur og næring som kommer. Uten å forskuttere hva
den planen vil inneholde, så er det ikke usannsynlig at
man her vi holde fram film som en svært viktig kulturnæ­
ring.
Jeg har i den forbindelse en strålende historie fra nord
som jeg har fortalt mange ganger før, men jeg gjentar den
gjerne på en dag som denne. I 2006 omsatte FilmCamp
Målselv i Troms -- som både har fond og infrastruktur for
film -- for totalt 126 mill. kr gjennom innspilling av norske
og utenlandske filmer på campen og i regionen for øvrig.
FilmCamp investerte 9 mill. regionale kroner i disse pro­
duksjonene, og den målbare avkastninga av aktiviteten i
regionen var på over 36 mill. kr. Da har man ikke tatt med
alle de unge filmskaperne som fikk jobb i forbindelse med
produksjonen, og som på den måten fikk lønna arbeid og
kunne videreutvikle sin filmkompetanse gjennom samar­
beid med høgt profesjonelle og erfarne nasjonale og inter­
nasjonale filmskapere. Jeg er overbevist om at både cam­
pen, andre regionale fond og andre regioner har store mu­
ligheter til fullt ut å delta i realiseringa av det store film­
løftet som er beskrevet i St.meld. nr. 22.
En viktig ordning for utenlandssamarbeid på filmfel­
tet er Norsk filmkommisjon, som har som hovedoppga­
ve å legge til rette for utenlandske filmproduksjoner i
Norge og formidle kontakt med relevante nasjonale ak­
tører. Filmkommisjonen arbeider i skjæringspunktet
mellom kultur og næring og har brei kontakt med både
reiseliv og næringsliv for øvrig. Filmkommisjonen er i
dag lokalisert i Bergen som egen stiftelse, men er nå
foreslått organisert under det nye filminstituttet. Interna­
sjonalt er det sånn at de enkelte lands filmkommisjoner
har ulik organisering. Noen er frittstående, mens flertal­
let er underlagt ulike statlige etater eller bransjeorgani­
sasjoner. Jeg trur det er viktig å slå fast at filmkommisjo­
nens arbeid også med den foreslåtte organiseringa kan
ha samme virkeområde og samme arbeidsmessige arm­
slag som før. Så tenker jeg også at det kan være sånn at
filmkommisjonen fortsatt skal kunne være lokalisert i
Bergen, sjøl om den nå administrativt blir underlagt det
nye filminstituttet.
Så vil jeg til slutt holde fram den offensive likestil­
lingspolitikken som filmmeldinga legger opp til. Meldin­
ga tar til orde for mange gode tiltak for å få flere kvinner
på alle nivåer innen film, og det er en god ambisjon at in­
nen 2010 skal det være minst 40 pst. kvinner i nøkkelpo­
sisjoner i norsk film. Både stipender, mentorordninger, ta­
lentutviklingsmidler og ulike deler av tilskuddsordninge­
ne blir nå innrettet på å nå likestillingsmålene. Liknende
mål er nedfelt i andre lands filmpolitikk, bl.a. i Sverige,
hvor målsettinga er 40 pst. kjønnsfordeling innen 2009.
Det er komiteflertallets mening at kulturlivet generelt bør
ha god kjønnsbalanse, slik at både kvinners og menns liv
og historier blir reflektert og fortalt gjennom ulike
kunstuttrykk.
St.meld. nr. 22 foreskriver et løft for filmen og for
Norge som filmland. Den legger til rette for at det skal
være gode filmmiljøer over hele landet. Den peiker på at
film er en internasjonal kunstform, og den tar klare grep
for å bringe norsk film ut i verden og filmverdenen hit til
Norge.

Em. 12. juni -- Veiviseren. For det norske filmløftet 3533
2007
T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Olemic Thommessen (H) [22:04:46]: Høyre støtter i
alle hovedtrekk de målsettingene meldingen staker ut i
forhold til filmpolitikken.
Som utredning betraktet er meldingen et godt grunn­
lag, ikke minst sett i sammenheng med Einarsson­rappor­
ten, i forhold til det videre filmpolitiske arbeidet vi skal
inn i.
Imidlertid er Høyre skeptisk til den politiske hoved­
kursen vi ser profilen av. I våre øyne handler dette om å
nå målene gjennom sterkere statlig styring og et fastere
offentlig grep om utviklingen i bransjen. Høyre vil her
stake ut en annen vei der maktfordeling og mangfold er
nøkkelord.
Filmmiljøet i Norge er ikke stort som bransje betraktet.
Dette, sammen med det faktum at statlige tilskudd over
tid vil være den viktigste inntektskilden, gjør at det er eks­
tra viktig at man minimaliserer den sentraliserende virk­
ning de statlige midlene representerer. Makter man ikke
det, vil man få et mindre dynamisk og skapekraftig film­
miljø i vårt land. Privat finansiering er selvsagt her en del
av bildet. Høyre vil være opptatt av å legge til rette for økt
privat finansieringsandel. Men det er langt frem til at dette
kan bli så omfattende at det vil være noen reell motkraft
til de offentlige midlene.
Når Regjeringen nå legger opp til å samle de største ak­
tørene i Filmens Hus inn i det nye filminstituttet, følger de
en lang linje i filmpolitikken der målsettingen har vært
mer effektiv bruk av ressursene. Høyre støtter dette målet,
men finner grunn til å rope et varsku når konsentrasjonen
av kunnskap og penger etter hvert blir så stor at den nye
institusjonen totalt vil dominere det norske filmlandska­
pet. Effektivisering er bra, men vi skal også huske på at
det er rammebetingelsene for et kunstfag vi snakker om.
Da må vi også sørge for at miljøet har den nødvendige
indre dynamikk, at motsetninger finnes, og at alternativer
har et rom å søke i.
Meldingens drøftelse av dette er etter Høyres oppfat­
ning ikke problematiserende nok, og Regjeringens resept
for hvordan maktkonsentrasjonen skal håndteres, ikke
særlig lovende. Sterkere politisk styring, styrerepresenta­
sjon og tette skott mellom avdelinger i det nye instituttet
rokker ikke ved det forhold at lojalitetsbåndene vil gå til
den samme institusjonen, og at aktørene rekrutteres fra
miljøer som alle er rettet inn mot den samme pengebin­
gen. Sterkere politisk styring er i tillegg et skritt i feil ret­
ning i forhold til det faglige fundamentet og ønsket om
avstand.
Litt motvillig kan imidlertid Høyre være med på en
sterkere samordning av virksomhetene i Filmens Hus.
Dette fordrer imidlertid at man bevisst søker å bidra til
sterke miljøer utenfor Oslo som kan bidra til det nasjonale
mangfoldet en vital bransje trenger. Her er det det svikter.
Tross mange fagre ord om sterke regionalt baserte miljøer
tas det grep som reelt sett vil virke motsatt.
Det viktigste forholdet her er de begrensninger som
legges på de regionale filmfondenes bruk av statlige mid­
ler på spillefilm. Dette vil true filmfondene og svekke den
sentrale rollen disse er tiltenkt som produksjonsmessig
ankerpunkt i de enkelte regionene.
Fylkeskommunenes deltakelse i disse fondene har i
stor grad vært motivert ut fra en forretningsidé om at film­
produksjon i et samfunnsregnskap bringer med seg mer
enn de investeringene og tilskuddene som kommer lokalt
fra. Dette dreier seg om økonomiske bidrag gjennom kjøp
av varer og tjenester. I tillegg dreier det seg også om mar­
kedsføring av stedene der kjente filmer spilles inn, altså et
reiselivsperspektiv. Begge disse effektene er nært knyttet
opp til spillefilm. Begrensningen her vil således sterkt ut­
fordre de fylkeskommunale bidragene.
Ettersom deltakelse i norske filmer blir sterkt margina­
lisert, betyr det at fondene må legge om til nisjeproduk­
sjon innenfor reklame og tv der dette ikke kombineres
med spillefilm, eller til utenlandske produksjoner. Her
finnes sikkert muligheter. Spørsmålet er bare om de fon­
dene vi har, er robuste nok til å klare en slik omstilling. De
er alle nystartede, har begrensede ressurser og i betydelig
grad en kompetanse som er relatert nettopp til spillefilm.
Høyre mener man i meldingen her burde ha gått dypere
inn i alternativer og redegjort for hvordan man kunne ha
løst utfordringene med hensyn til begrensninger av den
statlige andelen av en films totalkostnader.
Når det gjelder å satse på utenlandsk film, er de regio­
nale fondene trolig for små til at de ut fra økonomiske for­
hold vil trekke til seg slike produksjoner i et særlig om­
fang. Her er den foreslåtte incentivordningen et positivt
bidrag, men trolig for liten til at det vil ha nevneverdig ef­
fekt. Høyre hadde her foretrukket en avgiftsbasert refu­
sjonsordning.
Viktig for det å få utenlandske produksjoner til Norge
er også virksomheten til Norsk filmkommisjon i Bergen.
Denne foreslås nå integrert i den nye virksomheten i Fil­
mens Hus.
Jeg merker meg med interesse at representanten Knut­
sen tenker seg at filmkommisjonen fortsatt kan være i
Bergen. Det er i så fall en interessant utvikling i den sa­
ken, men det rokker jo ikke ved at filmkommisjonen fort­
satt vil være underlagt det store statlige organet.
Høyre merker seg at man her bryter med den linjen
som normalt følges for filmkommisjonene rundt i verden,
nemlig at disse skal drive med størst mulig integritet i for­
hold til den nasjonale filmindustrien. Utenlandske produ­
senter skal vite at kommisjonen opptrer på deres vegne,
og at den ikke arbeider ut fra vikarierende motiver av
noen art. Høyre mener derfor at den norske filmkommi­
sjonen må fortsette som egen virksomhet og med fordel
være lokalisert i Bergen. Flytting fra Bergen sammen­
holdt med de begrensninger som legges på FUZZ, frem­
står som et anslag mot det miljøet i Norge som burde ha
de beste forutsetninger for å bli en motsats til miljøet i Os­
lo. Det er synd at man her ikke trekker i riktig retning for
miljøet i Bergen.
Ikke minst i lys av at man nå praktisk sett henviser de
regionale fondene til å øke produksjonen for tv, burde
man også sterkere signalisere at NRK bør sette ut en stør­
re del av sin produksjon. Høyre har ved flere anledninger

2007
3534 Em. 12. juni -- Veiviseren. For det norske filmløftet
pekt på viktigheten av at NRK styrker sin rolle som nasjo­
nal oppdragsgiver og lokomotiv i utviklingen av norsk
film­ og tv­industri. Høyre ønsker derfor også på et gene­
relt grunnlag at NRK setter ut flere oppgaver. Dette er
tema vi får anledning til å komme tilbake til, når vi til høs­
ten skal behandle den fremlagte saken om NRK.
Høyre noterer også at Regjeringen, ikke overraskende,
ønsker et fortsatt statlig engasjement i Filmparken, Norsk
Filmstudio, på Jar. Meldingen beskriver her at deler av
studiovirksomheten ikke er mulig å få lønnsom, mens en
del av de øvrige aktiviteter har en inntjening som kan gjø­
re det mulig å drive det hele samlet, uten statlige tilskudd.
Høyre mener en bør være varsom med en slik sammen­
blanding. For det første er det lite tilfredsstillende for
virksomheten at man må drive videre med «lik i lasten».
Hva som finansierer hva, vil lett bli en spire til konflikt og
et ubehagelig element ved ethvert årsoppgjør. I tillegg til
dette skaper det uklare rammer for prising og avtalefes­
ting av oppdrag som meget fort kan bli konkurransevri­
dende for andre leverandører i bransjen. Dette vet vi alle­
rede er en problemstilling på Jar. Høyre mener det hadde
vært bedre å kalle en spade for en spade -- skille ut de de­
lene som ikke lønner seg, og drive dem med statlige pen­
ger, hvoretter det øvrige kan selges til private aktører.
Høyre støtter det grepet som er tatt når det gjelder di­
gitalisering av kinoene. Vi har store forventninger til at
dette vil styrke kinoene og det filmkulturelle miljøet lan­
det over.
Høyre tror at arbeidet for barn og unge godt kan drives
videre som i dag, med to aktører på området. Særlig gjel­
der dette for dem som driver filmkulturelt arbeid, som fes­
tivaler, filmproduksjon for barn osv. Med to institusjoner
har aktørene flere steder å henvende seg, kanskje med litt
ulik profil. Når nå flertallet antakelig vinner frem med å
legge alt inn i én fold, håper jeg i det minste man finner
ordninger som ikke distanserer arbeidet for barn og unge
fra det filminstituttet som nå vil dominere det norske film­
miljøet, og overlegent sitte på de største ressursene.
Ved forrige korsvei, da Norsk film ble lagt ned, la man
stor vekt på nødvendigheten av å styrke produsentmiljøe­
ne. Dette er fortsatt en viktig oppgave og bør være under­
liggende når man kommer til de konkrete utformingene
av politikken på de forskjellige områdene. På dette punk­
tet er det mye bra i meldingen.
Høyre ønsker altså en annen kurs i filmpolitikken. Vår
kurs vil være motivert av maktspredning og mangfold.
Det betyr en sterkere regional satsing, flere institusjoner
og større virksomheter ut av Oslo, flere oppgaver ut fra tv­
stasjonene, ganske særlig fra NRK, og sterkere satsing på
filmkulturelle tiltak landet over.
May Hansen (SV) [22:14:27]: Norsk film har over
lengre tid hatt en svært positiv utvikling. Det produseres
mange norske filmer årlig, og besøkstallene på norske
filmer på kino har hatt en sterk vekst. Publikums hold­
ning til norsk film er langt mer positiv, særlig blant ung­
dom.
Regjeringa fortsetter å støtte opp om og viderefører
den norske filmsuksessen gjennom St.meld. nr. 22 for
2006­2007, Veiviseren, og tar et helhetlige grep som om­
fatter og identifiserer hele verdikjeden på filmfeltet, hvor
de ulike sentrale og regionale ordningene/institusjonene
er tenkt inn i en samordnet, komplementær modell. Dette
representerer en organisatorisk nytenkning og en styrking
av filmmiljøene over hele landet, i tråd med uttalte mål for
feltet gjennom Kulturløftet, Soria Moria­erklæringen og
en målbevisst, offensiv politisk satsing på filmfeltet.
Regjeringa ønsker en opptrapping av de statlige til­
skuddene til filmproduksjon og en gjennomgang av de
statlige virkemidlene som skal sikre at tilskuddene brukes
effektivt og målrettet.
I St.prp. nr. 1 for 2000­2001 ble det fastslått at det skul­
le foretas en ny evaluering av tilskuddsordningene innen
fem år. På bakgrunn av flere rapporter som i hovedsak
omhandlet de statlige tilskuddsordningene og andre øko­
nomiske virkemidler, ønsket Kultur­ og kirkedepartemen­
tet i tillegg en gjennomgang av organiseringen av virke­
middelapparatet på filmsektoren. Høsten 2006 ble det
derfor satt ned et utvalg under ledelse av Kristenn Einars­
son som skulle foreslå organisering av de statlige virke­
midlene på filmområdet.
Hovedprinsippene for en oppgavedeling mellom staten
og bransjen føres videre og klargjøres ytterligere i den
framlagte meldinga. På den måten ivaretas den overord­
nede filmpolitikken av regjering og storting, mens det
kunstneriske innholdet i filmproduksjonen defineres ut
fra et filmfaglig skjønn.
Forutsetningen for en samordning av virkemiddelap­
paratet er at den ikke må bidra til å samle for mye makt på
for få hender. Det er svært viktig, som veldig mange har
vært inne på her tidligere, å følge opp tiltakene som igang­
settes for å motvirke maktkonsentrasjon. Jeg vil også un­
derstreke fra SVs side at det er helt klart at Norsk film­
kommisjon fortsatt kan ligge i Bergen.
Bygdekinoene må bevares, da de er viktige kulturare­
naer rundt omkring i landet. Det er viktig at barn og unge
skal prioriteres i filmpolitikken. Filmmeldinga definerer
klart barn og unge som målgruppe, og Film&Kino er til­
tenkt et overordnet ansvar for dette, bl.a. på grunn av sitt
store nettverk av visningsarenaer over hele landet. Det
samme gjelder opprettelsen av en festivalstøtte, som også
skal finansieres via Film&Kino.
Det er viktig at det nå legges til rette for filmproduk­
sjon over hele landet. De regionale filmsentra og de regio­
nale filmfond vil, sammen med de sentrale ordninger,
ivareta hele verdikjeden innenfor filmfeltet.
En av SVs og spesielt mine store kjepphester innenfor
kulturpolitikken er at kulturlivet generelt bør ha en god
kjønnsbalanse, slik at både kvinners og menns kunst­ og
kulturuttrykk blir reflektert og fortalt. Det foreslås nå
konkrete tiltak med hensyn til likestillingsperspektivet i
meldinga. Det er foreslått flere tiltak for å få flere kvinner
inn på alle nivåer i norsk film. Det er en god ambisjon at
det innen 2010 skal være minst 40 pst. kvinner i nøkkel­
posisjoner i norsk film. På filmområdet er det i dag en klar
overvekt av menn i viktige posisjoner, noe som er meget
spesielt, fordi det i dag utdannes mange kvinner innen
film.

Em. 12. juni -- Veiviseren. For det norske filmløftet 3535
2007
SV mener også at det er svært viktig å gjøre norsk film
tilgjengelig for hørselshemmede. Dette vil lett la seg gjen­
nomføre med ny teknologi og digitalisering.
SV er glad for at målet er at det skal produseres minst
20 langfilmer hvert år, og at 25 pst. av kinobesøket skal
være på norske filmer. Vi ser framtida for filmfeltet i
Norge lyst i møte.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [22:19:39]:
Det er ei offentleg oppgåve å sikre at det i eit lite land som
Noreg er eit tilbod av film og andre audiovisuelle produk­
sjonar som reflekterer vår historie, vår kultur og vårt
språk. For å få dette til er det nødvendig med omfattande
støtte til norsk film.
Kristeleg Folkeparti sluttar seg til hovudmålet i mel­
dinga som er å sikre eit godt og mangfaldig audiovisuelt
tilbod basert på norsk kultur, norsk språk og norske sam­
funnsforhold. Kristeleg Folkeparti sluttar seg også til for­
slaget om ei samordning av verkemiddelapparatet for å nå
dette målet, med unntak av framlegget om Norsk film­
kommisjon. Vi fremmar forslag saman med dei andre op­
posisjonspartia, der vi ber Regjeringa sørgje for at Norsk
filmkommisjon òg i framtida blir ei sjølvstendig eining
med hovudsete i Bergen.
Å halde ved lag ein levande nasjonal film­ og tv­pro­
duksjon er ein viktig del av bevaringa av den norske kul­
turen, men det er også ei næring. I løpet av dei siste 20--
25 åra har det vore ei aukande internasjonal fokusering på
samanhengen mellom kultur, næring og økonomisk utvik­
ling. Stortingsmeldinga om kultur og næring frå Bonde­
vik II­regjeringa synleggjer den verdiskapinga som skjer
innanfor kultursektoren.
Vi opplever ein vekst i kulturbasert næringsutvikling.
Det er gledeleg å konstatere at mange, ikkje minst lokalt,
no er svært opptekne av ei tettare tilnærming mellom kul­
tur og næring. Eg vil i den samanhengen få etterlyse den
sektorovergripande handlingsplanen for kultur og næring
som Kristeleg Folkeparti og eit fleirtal i Stortinget frem­
ma forslag om då stortingsmeldinga om kultur og næring
blei handsama.
Det er viktig å ha ein levande filmproduksjon ute i dis­
trikta. Dei regionale filmsentra er viktige institusjonar
som sikrar filmproduksjonar som reflekterer menneske og
miljø i det mangfaldige landet vi bur i. Eg meiner at dette
er tiltak som kan ha ein positiv kultur­ og næringspolitisk
effekt, men berre dersom regionane sjølve investerer i uli­
ke filmaktivitetar, slik at kapitaltilgangen til filmbransjen
blir større. Satsing på film og andre audiovisuelle produk­
sjonar i regionane er avgjerande for å vidareutvikle lokale
filmmiljø med høg kompetanse, noko som òg vil styrkje
og vidareutvikle norsk filmbransje.
Kristeleg Folkeparti meiner at den regionale filmsat­
singa er ein viktig del av den samla nasjonale filmpoli­
tikken. Formålet med det statlege tilskotet er å utløyse
fleire lokale midlar. Kristeleg Folkeparti er derfor samd
med Regjeringa i at dei statlege midlane og dei mat­
chande regionale midlane ikkje skal brukast til finansi­
ering av filmar som får produksjonstilskot frå Norsk
filmfond.
For å sikre lokal forankring må det òg etter Kristeleg
Folkeparti sitt syn vere ein føresetnad at statlege midlar
ikkje utgjer meir enn maksimalt 50 pst. av totalkostnade­
ne ved prosjekta. Dette vil sikre at dei samla midlane til
filmtiltak aukar. I tillegg vil ei slik ordning gi synergief­
fektar for næringsliv og sysselsetjing i regionane.
Kristeleg Folkeparti er òg samd med Regjeringa i at for
å samle kompetanse om restaurering og bevaring av film
bør det samla ansvaret bli lagt til Nasjonalbiblioteket,
framfor eit delt ansvar, som i dag, mellom Nasjonalbibli­
oteket og Norsk filminstitutt. Dei faglege prioriteringane
av kva for filmar som skal bli restaurerte, må gjerast i nært
samarbeid med Norsk filminstitutt.
Kringkastingslova vernar barn mot reklame i norske
tv­ og radiostasjonar som har sine sendingar frå Noreg.
Kristeleg Folkeparti meiner det bør vere reklamefrie so­
ner spesielt for dei yngste barna. Kino er dessutan eit ster­
kare medium enn fjernsyn, og sidan barn og unge dagleg
blir utsette for eit stadig aukande kommersielt press, mei­
ner Kristeleg Folkeparti at det bør vere nokre reklamefrie
soner. Derfor ønskjer vi å innføre eit forbod mot vising av
reklame i samband med filmar for barn frå sju år og ned­
over.
Kristeleg Folkeparti er oppteke av at alle, uavhengig av
funksjonsevne, skal ha tilgang til og glede av film på kino.
Av den grunn meiner vi det bør vere eit krav om at også
norske filmar på kino er teksta. Kristeleg Folkeparti vil vi­
dareføre ordninga med tilskot til teksting av norske filmar
på kino, og meiner det er viktig at dette arbeidet blir følgt
opp vidare, slik at alle som har utfordringar med å forstå
det som blir sagt, får ei teksting som er mykje betre enn
den som er i dag.
Erling Sande (Sp) [22:24:51]: Innleiinga i den delen
av merknadene som heile komiteen står bak, startar med
følgjande: «Komiteen, (...) er av den oppfatning at film er
et av vår tids viktigste kulturuttrykk.» Eg trur dette er ei
vurdering som komiteen deler med mange andre, og det
seier litt om kor viktig den delen av kulturlivet som står på
dagsordenen vår i dag, er.
Senterpartiet er oppteke av at vi har ein framtidsretta
politikk for filmområdet, og meiner at den meldinga vi i
dag handsamar, markerer ein endå meir offensiv kurs for
det viktige filmområdet. Regjeringa har med denne mel­
dinga sett djerve mål for filmpolitikken og vist konkrete
tiltak for å nå måla. Auka produksjon av norske filmar,
styrkt kompetanse og økonomi i bransjen, publikums­
auke, kvalitetsfokus, likestilling og tilgang for alle er no­
kre av dei målsetjingane som Regjeringa har sett, og som
meldinga beskriv vegen fram mot.
Regjeringa signaliserer ei samordning av ressursane på
filmområdet slik at ein sikrar ein meir målretta innsats.
Senterpartiet vil, til liks med dei andre partia, understreke
at dette ikkje må bidra til å samle for mykje makt på for
få hender. Det nye filminstituttet skal ha eit heilskapleg
ansvar som tek opp i seg oppgåvene til Norsk filmfond,
Norsk filminstitutt og Norsk filmutvikling. Det har vore ei
frykt for at den nye organiseringa, der Norsk filmkommi­
sjon blir lagd under det nye filminstituttet, skal føre til at

2007
3536 Em. 12. juni -- Veiviseren. For det norske filmløftet
kommisjonen blir flytta frå Bergen til Oslo. Det er slett in­
gen automatikk i ei slik utvikling, og Senterpartiet legg til
grunn at så ikkje skjer. Vi meiner den nye organiseringa er
ei fornuftig samordning og styrking av den kompetansen
vi har når det gjeld å trekkje utanlandsk filmproduksjon til
Noreg i dag.
Vidare er det lagt opp til at Nasjonalbiblioteket får ar­
kivering og restaureringsansvaret for film, og at FILM &
KINO får auka ansvar for born og unge og festivalstøtte.
Særleg viktig har det vore for Senterpartiet å sikre at alle
kinoar blir med i digitaliseringslyftet, og at ein på den må­
ten sikrar eit kinotilbod med god kvalitet over heile landet
òg for framtida. Det er viktig for Senterpartiet at born og
unge over heile landet får tilgang på film av god kvalitet.
Her passar det å nemne eit anna viktig tiltak frå Regjerin­
ga si side, nemlig innkjøpsordninga for norsk film til fol­
kebiblioteka. Eg nemnde tidlegare at film er eit av dei vik­
tigaste kulturuttrykka i vår tid, og då seier det seg sjølv at
tilgangen på norsk film også spelar ei viktig rolle for iden­
titet og språk. Senterpartiet deler vidare målet om at støt­
teordningane for filmproduksjon skal samordnast, og at
det skal skiljast mellom tilskotsordningar baserte på kom­
petanseheving/utvikling, kunstnarisk baserte støtteord­
ningar og tilskot til marknadsføring/lansering.
Senterpartiet er oppteke av at den aktiviteten som skjer i
filmmiljøa rundt om i landet, skal gje ringverknader. Det er
viktig at staten viser vilje til å støtte arbeidet i regionane og
dermed til kompetanseutvikling og produksjon ved dei re­
gionale filmsentra. Vi er samde i den funksjonsfordelinga
mellom regionale senter og regionale fond som blir skissert
i meldinga. Vi meiner likevel at det òg må kunne tenkjast
eit mogleg samarbeid og synergiar mellom dei regionale
sentra og andre aktørar, som f.eks. dei regionale fonda.
Senterpartiet meiner vidare at det er riktig at dei statle­
ge midlane i det spleiselaget dei regionale fonda represen­
terer, ikkje skal nyttast til langfilm dersom dei langfilm­
prosjekta er støtta av Norsk filmfond. Dei regionale mid­
lane skal det likevel ikkje leggjast denne typen føringar
på, og det er vi nøgde med.
Lat meg til slutt få gje ros til statsråden for å lyfte like­
stillingsarbeidet i norsk film, ved å setje heilt konkrete
mål for dette feltet i stortingsmeldinga.
Trine Skei Grande (V) [22:29:22]: Det er sagt mye
bra fra alle om de tingene som det er bred enighet om i
Stortinget, og som vi alle støtter opp om. Filmen som vik­
tig kunstuttrykk og meningsformidler i samfunnet i dag er
det bred enighet om. Det som er interessant, er at vi kan
se at filmen utvikler seg i forhold til kvaliteten og graden
av kunst­ og kulturformidling, men også i forhold til at det
er lettere for flere å bruke den som kunstformidling og
bruke den som meningsformidler. Dette betyr at også
ungdom i dag -- det ser de av oss som er innom YouTube
med jevne mellomrom -- bruker filmmediet som formidler
av både kunst, kultur og meningsytringer på en helt annen
måte enn det som var mulig da jeg gikk på skolen.
Det er mye bra i meldinga, og det er også mye det er
enighet om, men i mine minutter velger jeg selvfølgelig
ikke å gå inn i det.
Det som bekymrer meg -- på lik linje med andre -- med
grepene i meldinga, er en veldig stor maktkonsentrasjon,
en opprydding som jeg tror kommer til å gå ut over mang­
foldet, og gå ut over at det også finnes motmakt i et miljø.
Dette er ikke snakk om kampen for at det skal bli for mye
i Oslo, det vil jeg sjelden være med på, eller kampen for å
beholde noe i Bergen. Dette er ikke snakk om geografisk
plassering, det er snakk om maktstrukturen innenfor et
kunstuttrykk, hvor jeg begynner å bli alvorlig bekymret
for at vi rasjonaliserer oss bort fra mangfoldet og rasjona­
liserer oss bort fra motmakten. De regionale fondene var
jo der nettopp for å være den regionale makten og mot­
makten. Det å begrense deres makt innenfor filmverdenen
tror jeg er en ganske skummel vei å gå.
Vi etterlyser en nasjonal forvaltningsplan i forhold til
de grepene som gjøres med Filmarkivet. Venstres hold­
ning er ikke at vi er imot Nasjonalbibliotekets rolle, men
det er en manglende forståelse -- slik jeg ser det -- for
Filmarkivets rolle og måten de har jobbet på. Ikke bare
er dette bygd på donasjoner, det er også bygd på veldig
mye spleis, dugnad og samarbeid mellom produsenter
og arkivet, mellom kompetansen som er der, og ønsket
om f.eks. å gi ut noe på nytt igjen. Dette er ikke bare
snakk om en oppbevaring, det er faktisk snakk om å ha
kontakten med produsenter og markedet, og det er den
kompetansen som jeg tror Filmarkivet har i dag. Man
kan gjerne fysisk plassere noe akkurat hvor man vil, men
det å ha makten og kompetansen ett sted er viktig, uten
at man skal koble det opp mot de andre maktstrukturene
innenfor arkivsiden.
Filmkommisjonen er det mange som har snakket om.
Jeg synes ikke poenget er hvorvidt den skal ligge i Ber­
gen;det er maktfordelinga som er poenget. Da går det an
at noen har fått lov til å si at den fortsatt skal ligge i Ber­
gen i dag, men det er ikke det som er hovedpoenget bak
Venstres støtte til forslaget.
Vi er også skeptiske til samlinga av makt i forhold til
Den kulturelle skolesekken. Det å kunne ha to aktører
som fokuserer både på konsumenten og på produsenten i
forhold til barn og unge, synes jeg er viktig.
Så en liten kommentar om likestilling. Venstre synes
veldig mange av tiltakene, og spesielt ambisjonene in­
nenfor disse, er veldig bra, men jeg er veldig skeptisk til
bruk av kvotering -- som jeg vil påstå at det var mitt parti
som fant på -- innenfor kunst­ og kulturverdenen. Jeg
synes at det er underlig at man er veldig opptatt av å
samle all makten ett sted, for så å bruke kvotering som
virkemiddel når makten slår feil. Jeg tror jo at man får
fram likestilling ved å spre makt, ved å kunne spre mu­
ligheter til å danne motmakt, som faktisk gjør det mulig
for mange av de damene som trenger et push, å komme
fram videre. Det får de ikke ved å høre at de er kvotert
inn. Det får de ved å høre at vi har noen motmakter i
systemet.
Ellers er Venstre også veldig for alt som er sagt om det
som gjøres med teksting. Vi er veldig skeptiske til rekla­
mepresset, spesielt mot barn, og har på det punktet støttet
Kristelig Folkeparti, som vi har stått sammen med også i
flere andre saker.

Em. 12. juni -- Veiviseren. For det norske filmløftet 3537
2007
Statsråd Trond Giske [22:34:28]: Film er en av de
kunstformene som skaper bredest interesse, og som når
flest. Film kan være stor kunst, den kan gripe oss følelses­
messig, åpne nye horisonter, utfordre og engasjere oss.
Derfor er det et viktig kulturpolitisk mål at vi har mu­
lighet til å se gode filmer på vårt eget språk, fra vår egen
virkelighet og med våre egne historier. Derfor trenger vi
en sterk og god norsk filmbransje.
Det går godt i norsk film for tiden. Publikum strømmer
til norske filmer, allerede har mer enn én million kjøpt bil­
lett til norske filmer på kino i år, nye talenter kommer til
og norske filmer vinner priser i utlandet. Men vi skal nå
enda høyere. Filmmeldingen setter ambisiøse mål på veg­
ne av norsk film og filmpolitikk.
Vi skal nå flere med norsk film. Ambisjonen er at hver
fjerde billett på kinoene er til norske filmer. Det betyr om­
trent tre millioner besøkende. Vi skal lage flere filmer, vi
skal eksportere mer film, og vi skal ha høyere kvalitet i
norsk film -- fantastiske, konkrete målsettinger. Det er jo
betegnende at når vi har en debatt om dette, er det bred
enighet, det er den største og mest ambisiøse satsingen på
film noensinne foretatt i Norge.
Jeg er også glad for at en samlet komite slutter seg til å
slå sammen de statlige virksomhetene Norsk filminstitutt,
Norsk filmfond og Norsk filmutvikling til et nytt norsk
filminstitutt. Her er jeg litt usikker på hva man snakker om
når det gjelder maktkonsentrasjon, for slik jeg leser inn­
stillingen, støtter jo et bredt flertall denne sammenslåin­
gen til én filminstitusjon. Ved å slå kreftene sammen unn­
går vi overlappende ansvarsområder, det blir én institu­
sjon å forholde seg til for brukerne, og vi kan koordinere
innsatsen mye bedre. I et lite filmland som Norge tross alt
er, er vi nødt til å bruke de statlige og offentlige midlene
på en god måte, ubyråkratisk og enkelt.
Så sies det at det blir sterkere politisk styring, fordi det
står i meldingen at vi ønsker å beholde et system hvor det
er vi som politikere og bevilgende myndigheter som be­
stemmer hovedpottene av penger til filmproduksjon, til
Filminstituttets aktiviteter, og til filmutviklingen. Men det
er jo nøyaktig slik det er i dag det. I de samme pottene be­
stemmes det jo i dag hvor mye Filmfondet skal ha, hvor
mye Filminstituttet skal ha, og hvor mye filmutviklingen
skal ha. Men istedenfor at vi gjør det i tre forskjellige in­
stitusjoner, gjør vi det innenfor én institusjon. Så det blir
ikke noe mer maktkonsentrasjon enn i dag, eller mer po­
litisk styring. Og vi skal selvsagt ikke legge oss opp i hvil­
ken sjanger film som lages. Bortsett fra i forhold til barn,
unge og dokumentarer, er filmkonsulentene de faglig an­
svarlige, akkurat som i dag. Så her tror jeg det må være en
eller annen slags misforståelse.
Det er selvsagt pengene som er avgjørende for om vi
får til en satsing på film. Vi har økt filmbudsjettene siden
vi overtok med 60 mill. kr -- 60 mill. kr. Det er da grunn
til å minne om at fra 2001 til 2005 ble filmbudsjettene kut­
tet med 17 mill. kr, så her er det ikke bare snakk om et
mye raskere tempo, men om en helt annen retning.
Nå skal vi ha hele landet med. Det er stor interesse
rundt i Norge for å bidra til filmproduksjon. Det er posi­
tivt. Derfor har vi bare i 2007 økt støtten til de regionale
filmfondene med 5 mill. kr. Det er mulig at det tidligere
ikke var noen begrensninger på de statlige midlene, for
det var jo stort sett ikke noen statlige midler å ha begrens­
ninger på. Men det vi sier, er at disse pengene i de regio­
nale filmfondene kan brukes helt fritt til langfilm, i mot­
setning til slik det var før. Da Olemic Thommessens parti
satt i regjering, var det forbudt å bruke pengene til lang­
film overhodet. Man skulle bruke dem til kortfilm og do­
kumentarfilm. Nå kan man bruke pengene til langfilm,
slik man vil, med ett unntak: ikke til de filmene som alle­
rede får statlige penger. De lokale pengene kan man selv­
sagt bruke fritt, også til de filmene som får støtte fra
Norsk filmfond. Grunnen til at vi gjør det slik, er at vi ikke
trenger mer byråkrati for å fordele statlige midler til de
samme filmene. Det er egentlig overraskende at Høyre og
Fremskrittspartiet er imot å ha en ubyråkratisk og fornuf­
tig bruk av statlige midler. For øvrig viser jeg til innlegget
fra Tove Karoline Knutsen, som på en glimrende måte be­
skrev regionenes rolle.
Så til slutt om Norsk filmkommisjon: Det er vel kan­
skje betegnende at opposisjonen når det gjelder historiens
største filmsatsing, begrenser seg til å bruke hovedtiden
sin på en institusjon som har to stillinger. To stillinger i
Bergen er det som sentraliseringen står og faller på -- ikke
fordi de skal flyttes fra Bergen til Oslo, men fordi de skal
være en del av den institusjonen som skal være den store
slagkraften. Hvis det er det som er det store ankepunktet
mot filmmeldingen, tror jeg ikke vi har bommet så frykte­
lig.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Karin S. Woldseth (FrP) [22:39:33]: Det er ikke bare
det som er ankepunktet.
Det kan jo høres ut som statsråden faktisk tror at det er
lokaliseringen av Norsk filmkommisjon som er det sen­
trale punktet. Det sentrale punktet ble belyst av både meg
og representanten Thommessen, med at Norsk filmkom­
misjon skulle være fristilt fra det nye instituttet.
Jeg kunne tenke meg å høre om statsråden mener at
Norsk filmkommisjon skal slås sammen med instituttet
-- at det nå tyder på at det blir liggende i Bergen, men altså
innunder det nye instituttet.
Statsråd Trond Giske [22:40:20]: Alt dette er used­
vanlig merkelig.
For det første mener jeg, som det står i meldingen, og
som komiteen har sluttet seg til, at filmkommisjonen skal
bli en del av den nye institusjonen. Men om de stillingene
skal ligge i Bergen, eller om de skal ligge i Oslo, eller om
de skal ligge i Tromsø, blir det opp til den nye institusjo­
nen å bestemme. Vi kan ikke både sitte her i Stortinget og
politisk styre og sentraldirigere og samtidig instruere om
at to stillinger skal ligge det ene eller det andre stedet. Det
får den nye institusjonen bestemme. Jeg har ingenting mot
at den ligger i Bergen. Men nå vil jeg legge til at den per­
sonen som blir ansvarlig for filmproduksjonen, sannsyn­
ligvis er den personen som bør være minst i den byen hvor
institusjonen ligger, for vedkommende skal reise hele ver­

Trykt 6/7 2007
2007
3538 Em. 12. juni -- Veiviseren. For det norske filmløftet
den rundt og tiltrekke internasjonale filmproduksjoner til
Norge.
Det å satse på Bergen som filmby, som er en viktig sat­
sing, handler om veldig mange ting. Det handler om å få
statlige penger til de regionale fondene, det handler om
Bergen internasjonale filmfestival, det handler om Bergen
kino, det handler selvsagt om filmfondet FUZZ, det hand­
ler om Vestnorsk filmsenter, det handler om TV 2, det
handler om uavhengige produksjonsselskap som trenger
styrket satsing på film. Den satsingen gjennomfører vi nå.
Olemic Thommessen (H) [22:41:41]: Når det gjel­
der hvilke føringer som har ligget på de regionale fondene
tidligere, tror jeg at statsråden bør lete litt i hukommelsen
når det gjelder den beskrivelsen han nettopp gav.
Det er riktig at det har vært en diskusjon om hvorvidt
det skal være føringer for de statlige midlene. De regiona­
le midlene har det jo aldri vært føringer for. Fylkeskom­
munene bruker pengene sine på hva de vil, og det vil de
gjøre i fremtiden også. Sånn sett er ikke det noen frigjø­
ring i forhold til det statsråden legger opp til. Men det har
vært en diskusjon hele tiden. Stortinget har drevet frem et
ønske om å få regionale filmfond som kan drive etter
Trollhättan­modellen -- litt sånn pluss/minus. Der har re­
gjeringspartiene vært med på komitemerknader hele ti­
den. Blant annet i Budsjett­innst. S. nr. 2 for 2004­2005 sa
man:
«Komiteen er også kjent med at departementet med
denne begrunnelse» -- det gikk på at statlige midler
skulle brukes til infrastruktur -- « har lagt noen føringer
i forhold til Film 3. Komiteen mener det fortløpende
må arbeides for å finne frem til ordninger som kan fun­
gere tilfredsstillende ut fra de målsettinger komiteen
gir uttrykk for.»
Så fortsetter det. Jeg er sikker på at statsråden husker
historien rundt både disse merknadene og andre.
Det er jo noe helt annet enn det man har kommet frem
til nå. Nå har man gitt opp å finne frem til de gode løsnin­
gene som vi etterspurte i fire år.
Statsråd Trond Giske [22:43:07]: Høyre satt i regje­
ring i fire år. I alle de fire årene -- i den grad det ble gitt
støtte til Film 3, som jo kom inn etter hvert, og som er
kraftig opptrappet etter regjeringsskiftet, og som vil bli
økt framover -- var det altså overhodet ikke anledning til å
bruke pengene til spillefilm. Nå blir det anledning til å
bruke pengene på så mange spillefilmer man vil, også de
statlige midlene, bortsett fra til de filmene som allerede
får statlige midler gjennom Norsk filmfond. Det må jo
være en fantastisk forbedring, slik representanten Tove
Karoline Knutsen beskrev.
Når det gjelder å innføre en refusjonsordning, var Høy­
re, så vidt jeg husker, imot det da de satt i regjering. Nå
sier de at man skal ha en avgiftsordning isteden. Det var
man også imot den gangen. Der ønsker jeg velkommen et­
ter.
Og så må jeg si at det er et paradoks at man kritiserer
Regjeringen for å drive med sentralisering når ikke en
eneste ting flyttes til Oslo. Men samtidig går opposisjo­
nen mot den eneste virkelig store desentraliseringen,
nemlig at Filmarkivet flyttes til Mo i Rana. Man kan ikke
både kritisere Regjeringen for å være for sentralisering,
og så stemme mot desentralisering selv.
Karin S. Woldseth (FrP) [22:44:20]: Jeg tror stats­
råden må ha misforstått litt, for i forslaget fra Fremskritts­
partiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber vi altså
«Regjeringen om å sørge for at Norsk filmkommisjon
fortsatt blir en selvstendig enhet med sitt hovedsete i Ber­
gen». Da har vi ikke på noen måte akseptert at det slås inn
under og administreres av Norsk filminstitutt.
Men jeg har et annet spørsmål til statsråden. Jeg har
hatt noen henvendelser fra de regionale filmfondene. De
forteller meg at de har hatt møte med statsråden, hvor de
er blitt forespeilet at man skal finne en løsning slik at de
regionale filmfondene faktisk kan bruke ressurser til spil­
lefilm -- også den statlige delen. Da lurer jeg på om stats­
råden kan bekrefte overfor meg at det har vært slike mø­
ter, og at de regionale filmfondene er blitt forespeilet at
man skal finne en løsning på sikt.
Statsråd Trond Giske [22:45:21]: La meg først si at
jeg erkjenner at opposisjonen har et annet syn på om film­
kommisjonen skal slås sammen med det nye filminstitut­
tet. Det er greit, der er vi uenige. Men mitt poeng er bare
at dette dreier seg om en institusjon med to årsverk, slik at
det er på en måte ikke norsk filmbransjes fall om det går
opp eller ned med sentralisering.
Så om de regionale filmfondene. Vel, vi har funnet en
løsning. Kravet i filmmeldingen var jo at det skulle være
matchende midler i tillegg til de statlige som skulle være
bundet til ikke å brukes til de filmene som allerede får
statlig støtte. Det har komiteen endret på og sagt at vel, det
er bare de statlige midler man trenger, ikke matchings­
midlene. Det er en kraftig forbedring fra i dag. Man kan
da altså bruke alle de lokale midlene til alle typer spille­
filmer, og man kan bruke statlige midler til alle, bortsett
fra til dem som allerede får penger fra Norsk Filmfond.
At Fremskrittspartiet av alle skal være med på å bygge
opp mange institusjoner i Norge som skal lage 25 spille­
filmer i året, og som skal fordele de samme statlige pen­
gene, synes jeg er rart.
Jeg synes det er kjempefint hvis vi får en konkurranse
mellom regionene for å tiltrekke seg filmproduksjoner,
men da bør det skje ved å generere stadig flere lokale mid­
ler for å trekke disse produksjonene dit, ikke ved at vi
sprer statlige midler gjennom mye mer byråkrati. Det
skulle jeg faktisk tro at Fremskrittspartiet var enig i.
Olemic Thommessen (H) [22:46:49]: Den beskri­
velsen statsråden har i forhold til hvordan de regionale
fondene ble, nær sagt, styrt fra departementet, er i beste
fall upresis. Det ble laget en film, f.eks. «Pitbullterje», der
Film 3 gjorde en suksess, vi jeg si, i forhold til å investere
i en film som kastet av seg. Det var en film finansiert i ho­
vedsak av Norsk Filmfond, og det ble løst.
Det var uklart hvordan dette skulle håndteres, og fort­
satt synes jeg det fremstår som uklart. Det kunne vært in­

3539
Em. 12. juni -- Veiviseren. For det norske filmløftet
S 2006--2007
2007
(Thommessen)
teressant å høre hva som er statsrådens begrunnelse for
hvorfor man ikke skal kunne bruke disse statlige midlene.
Er det, som han var inne på, dette med oppklatting -- jeg
tror jeg har sett et sitat fra statsråden tidligere hvor han
snakker om oppklatting av midler -- eller er det andre, mer
formelle årsaker som ligger bak?
Så sier representanten Knutsen at statlige midler kan
brukes til utvikling av prosjekter. Betyr det f.eks. at det at
et manus er utviklet av statlige midler, ikke vil være i
veien for at man skal kunne få midler fra Norsk Filmfond?
Statsråd Trond Giske [22:48:09]: Staten har et
verktøy for å fordele de statlige midlene til spillefilm, og
det er Norsk Filmfond -- det blir det nye filminstituttet.
Her er det enten en 50--50­ordning eller en konsulentord­
ning som gir penger til inntil 25 filmer i året.
Så er det veldig viktig å få enda mer penger til norsk
film. Det er de regionale filmfondene en viktig bidrags­
yter til gjennom fylkeskommunale og kommunale midler,
i tillegg til at de stimulerer til private investeringer. Så sier
vi at vi til og med der skal støtte med statlige penger. De
kan fritt bruke alle sine lokale midler, og de statlige mid­
lene, med den ene begrensningen at de statlige ikke kan
brukes på de filmene som vi allerede gir penger til fra
Norsk Filmfond, eller det nye filminstituttet. Det er altså
en mye bedre situasjon enn i dag. Man kan ha coproduk­
sjoner med utlandet, man kan investere i langfilmer som
ikke får støtte fra Norsk Filmfond, og man kan bruke de
lokale midlene til å investere også i de filmene som får
støtte fra Norsk Filmfond. Jeg skjønner ikke at dette skal
være uklart. Dette er en kraftig forbedring. Til sjuende og
sist er det jo de pengene vi bruker på regionale filmfond,
som blir avgjørende.
Det å se for seg at disse regionale filmfondenes hoved­
oppgave skal være å bruke statlige midler for å lokke de
ulike filmene fra Norsk Filmfonds støtteordning ut i dis­
triktene, er bortkastede ressurser.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Espen Johnsen (A) [22:49:47]: Film­Noreg er inne i
ei god tid. Med den meldinga Regjeringa har lagt fram, og
som vi no behandlar, blir den tida enda betre.
Etter at vi tok over regjeringsmakta, har satsinga på
norsk film teke seg kraftig opp. Vi har auka budsjettet be­
tydeleg etter at det var kutt i førre periode. No får vi ei
melding som bekreftar den kursen Regjeringa har valt, ei
melding som trekkjer opp store og ambisiøse mål på veg­
ner av filmbransjen i heile landet og på vegner av oss som
er kinopublikum.
Regjeringa legg opp til at det er fleire barn og unge
som får uttrykkje seg gjennom å oppleve film no enn tid­
legare. Det er stadig fleire produsentar, regissørar, manus­
forfattarar og andre som syter for fleire og betre norske
filmar enn nokon gong tidlegare. Det er høg kvalitet på dei
som tek utdanninga si på Lillehammer og kjem inn i bran­
sjen. Og ikkje minst er det eit mål at det er endå fleire som
skal få oppleve endå meir god norsk film på kino.
Det vi synest er det gledelege med filmmeldinga, i til­
legg til mykje anna, er at ein her tek eit heilskapleg grep
for å sikre at film, både som kulturuttrykk og som næ­
ringsgrein, blir tilgjengeleg for heile landet. Det gjer at
det er fleire som får uttrykkje seg, elles skjulte talent blir
oppdaga. Det betyr at vi får fortalt historier frå alle delar
av landet på film, mangfaldet blir større. Og det betyr at
viljen og evna til å satse på film som næringsutvikling blir
teken i bruk. Det gjeld anten det er på Lillehammer og i
innlandet, det er i Bergen eller Stavanger, i Midt­Noreg,
eller i Målselv og Nord­Noreg -- alt saman er ein styrke
for norsk film.
I førre periode måtte vi som no er regjeringspartia,
presse på og jobbe fram vilje til å satse på film i regiona­
ne. Det er det vi no følgjer opp i denne meldinga og denne
innstillinga.
Eg meiner alt no ligg til rette for at dei regionane i lan­
det som er villige og gode nok, kan oppnå store resultat
som vil glede filmmiljø og filmpublikum. Der den førre
regjeringa var handlingslamma og motvillig, tek vi no
grep.
Det har lenge vore eit ønske frå dei regionale filmfonda
at dei også skal kunne investere i spelefilm. Det får dei no
lov til. For eksempel har Film 3 på Lillehammer fram til i
dag berre hatt moglegheit til å nytte dei statlege midlane
til produksjon av kortfilm og dokumentarfilm og infra­
strukturtiltak. No kan dei regionale fonda med denne inn­
stillinga og den politikken som Regjeringa fører, investere
i alle format, anten det er kortfilm eller dokumentarfilm,
tv­drama, samproduksjonar med utlandet eller spelefilm­
produksjonar. Den einaste avgrensinga er at ein ikkje først
skal bruke statlege pengar frå det nye filminstituttet og
deretter kome med meir statlege pengar frå regionane.
Elles er det inga avgrensing, og filmar som ikkje er støtta
frå filmfondet, kan fritt støttast akkurat som ein sjølv vil.
Regionane har derfor fått ei moglegheit dei ikkje hadde
med den førre regjeringa, og i tillegg har dei fått ei meir
sjølvstendig rolle og moglegheit til å ta eigne, sjølvsten­
dige kulturpolitiske og kunstnarleg val. Det er òg ein styr­
ke for den regionale satsinga.
Det er også slik at vi no får på plass ei incentivordning
for utanlandske produksjonar som kjem til Noreg. Noreg
er eit høgkostland, og heldigvis for det. Men det gjer at vi,
for å kunne konkurrere, er avhengige av ei og anna gulrot,
eit og anna lokkemiddel. Med vår natur og vår kultur er vi
ein attraktiv location for mange, og ikkje minst vil det
gjelde mange stader i Distrikts­Noreg.
Den førre regjeringa fekk aldri på plass ei slik ordning.
No gjer vi det. Det kjem til å bety fleire investerte kroner
i Noreg, ikkje minst i dei områda der ein produksjon føre­
går -- det er viktig næringsutvikling. Men det betyr også
god marknadsføring av Noreg i utlandet, og det betyr ik­
kje minst ei ytterlegare styrking av filmmiljøet i Noreg.
Incentivordninga har mange positive effektar som vi skal
ta med oss.
Vi får også på plass støtte til regionale filmsenter, slik
at det kan utviklast endå fleire talent, meir kompetanse,
større fokus på barn og unge og eit endå betre grunnlag
for norsk film.
Forhandlinger i Stortinget nr. 234
234

2007
3540 Em. 12. juni -- Veiviseren. For det norske filmløftet
Det er stor vilje til å satse på film regionalt og lokalt.
Det er bra. Derfor er det rett at det blir innført ei ordning
der dei statlege midlane skal matchast med minst like my­
kje lokale og regionale midlar. Då ser ein kven som ver­
keleg vil satse, og ein bidreg til meir midlar til film totalt.
Det er vi alle interesserte i. Filmbransjen, særleg lokalt,
har vore oppteken av det. No blir det også gjennomført.
Med den filmmeldinga som vi no behandlar, har Re­
gjeringa lagt opp til den mest ambisiøse filmpolitikken
nokon gong, ikkje minst gjeld det den regionale satsinga
på film i Noreg.
Målsetjingane er dei mest ambisiøse, og eg trur vi vil
sjå at resultata vil bli dei aller beste for norsk film når den­
ne politikken blir sett ut i livet.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
May Hansen (SV) [22:54:49]: Kristelig Folkeparti
og Venstre skriver i innstillinga her at de er opptatt av et
reklameforbud på kino for barn under sju år. Et slikt for­
slag fremmet vi i forbindelse med behandlinga av Ot.prp.
nr. 72 for 2005­2006. SV fremmet dette forslaget, ved un­
dertegnede, for fire år siden, var det vel. Det lå over til
denne regjeringa til behandling, fordi den forrige kultur­
ministeren fra Kristelig Folkeparti ikke ville behandle det.
Vi ser nå i sak etter sak at Kristelig Folkeparti fremmer de
samme forslagene som SV fremmet i forrige periode. Det
er vi selvfølgelig fornøyd med.
Vi henviser også i innstillinga til regjeringspartienes
behandling av Ot.prp. nr. 72, Innst.O. nr. 15 for 2006­
2007.
Det heter der:
«Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå
Fremskrittspartiet og Høgre, legg til grunn at eit forbod
mot reklame før framsyning av barnefilm på kino kan
bidra til å redusere det kommersielle presset mot barn.
Kino er et sterkt medium som kan ha stor påverknad på
barn.
Eit anna fleirtall, alle unnateke medlemene frå
Fremskrittspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og
Venstre, viser til at kulturministeren i svar til komiteen
(vedlegg) seier Regjeringa fortløpande vil følgje med
på utviklinga når det gjeld reklame på barneframsynin­
gar. Vidare skal det gjerast undersøkingar på dei øko­
nomiske konsekvensene for kinoane ved eit eventuelt
framtidig forbod.
Fleirtalet er oppmerksame på at digitaliseringa av
kinoane vil innverke på denne problematikken. Dette
fleirtalet ber Regjeringa kome tilbake til Stortinget i
egna form.»
Jeg mener at merknaden fra Venstre og Kristelig
Folkeparti i dagens innstilling er godt ivaretatt ved den be­
handlinga vi hadde av Ot.prp. nr. 72. Jeg antar at Regje­
ringa følger opp dette, og at statsråden kommer tilbake til
Stortinget.
Så vil jeg også si at jeg er veldig glad for at vi nå får en
støtteordning for filmfestivaler. Jeg vil da peke på Anima­
sjonsfestivalen i Fredrikstad, som denne komiteen en­
stemmig i forrige periode og i denne perioden har sagt bør
få støtte. Så jeg er veldig, veldig glad for at vi nå får den
type støtteordning, og forventer da at Animasjonsfestiva­
len blir tilgodesett.
Olemic Thommessen (H) [22:57:42]: Jeg merket meg
at statsråden mente at flyttingen av filmarkivet til Mo i
Rana liksom var det store grepet for desentralisering. Fra
vår side er vel i og for seg ikke poenget at man legger opp
til et felles lagringssystem i Mo i Rana, det synes vi er
greit, men hele poenget med vår innsigelse på det punktet
går jo på hvilken faglig forankring man har i forhold til å
ivareta film. Der synes jeg man har kommet frem til en
ganske god idé, som jeg håper statsråden vil plukke opp,
nemlig at vi bør ha en samlet strategi for restaurering av
film i Norge, også det som allerede ligger i Mo i Rana, for
det er betydelige mengder, og det er lite gjort med det.
Ellers må jeg si at jeg nok en gang forundrer meg over
Senterpartiets forhold til sentralisering med hensyn til å ta
vare på regioner. Det er en tilbakevendende øvelse. Her er
representanten Sande panegyrisk i forhold til en melding
som altså dreier seg om en dramatisk maktkonsentrasjon
i Oslo, som får alle piler til å peke til Oslo, som slår bena
under kanskje de viktigste delene av det som skal være
vekstfaktoren i regionene, som henviser den regionale sat­
singen til å bli et spørsmål om statlige bevilgninger i
fremtiden, istedenfor å skape miljøer som kan stå på egne
ben og representere egen programtenkning. Det er det
partiet som lovet at man skulle flytte aktivitet ut fra byen,
og at man skulle styrke regionene.
Vi ser det i sak etter sak: Man svikter regionene. Man
legger seg flat for en sentraliseringslinje, og det er påfal­
lende. Her hadde man hatt en mulighet til iallfall å gjøre
seg gjeldende på noen punkter, til å ivareta vekst og gi
vekstmulighet -- for det er ikke bare spørsmål om penger,
det er også et spørsmål om struktur. Viktigheten av de re­
gionale fondene, ved siden av alle de tiltakene som stats­
råden ramset opp her tidligere, i form av sentre og lokale
filmkulturelle tiltak, ligger nettopp i at det er i fondene
man har kimen til det å få en egen programtenkning, et
eget finansieringsgrunnlag -- kort og godt egne lokalt ba­
serte prosesser som ikke nødvendigvis følger pisken etter
de trendene som Oslo­miljøet representerer.
Tove Karoline Knutsen (A) [23:00:43]: Jeg må inn­
rømme at det er en gåte for meg hva representanten
Thommessen mener når han sier at den regionale satsinga
som ligger i filmmeldinga, er dårlig. Det er bare å slå fast
én gang for alle: Det kommer mer penger i de regionale
fondene. De regionale fondene kan både med statlige og
regionale midler med denne filmpolitikken operere i alle
formater, også langfilm, og man har muligheten gjennom
det å fortelle egne regionale historier. Det ligger fast. Det
står svart på hvitt i filmmeldinga og i flertallets merknad.
Jeg har lyst til å si litt om Nasjonalbiblioteket. Film­
meldinga tar til orde for å overføre innsamlings­ og beva­
ringsfunksjonene av filmarven fra Norsk filminstitutt til
Nasjonalbiblioteket. Det trur komiteens flertall, regje­
ringspartiene, er riktig -- også Kristelig Folkeparti. Det er

Em. 12. juni -- Veiviseren. For det norske filmløftet 3541
2007
behov for en klargjøring av ansvarsfordelinga mellom
disse virksomhetene. Det er det nye filminstituttet som vil
få ansvaret for formidlinga framover, mens Nasjonalbibli­
oteket vil ha kompetanse på digitalisering, restaurering og
bevaring, og dermed få ansvaret for innsamling og beva­
ring av film og videogram. De har jo allerede et sånt an­
svar for alle allment tilgjengelige dokumenter.
Nasjonalbiblioteket har også veldig gode fysiske for­
hold for å arbeide med film, bl.a. to gode magasiner for
lagring, ett for nitratfilm og ett sikringsmagasin i fjell for
acetatfilm, magnetbånd og polyester.
Nasjonalbiblioteket har også landets eneste restaure­
ringslaboratorium for film, et laboratorium som bl.a.
Norsk filminstitutt bruker. Det er ti personer som har spe­
sialkompetanse for magasinering og laboratoriearbeid
som er ansatt i Nasjonalbiblioteket, og både Filminstitut­
tet og biblioteket bruker internasjonale fagfolk når man
trenger det. Det er også sånn at både Nasjonalbiblioteket
og Norsk filminstitutt er godkjent for medlemskap i den
internasjonale federasjonen for filmarkiv, og fyller der­
med de faglige internasjonale kravene til sånt arbeid. Vi
trur at de to institusjonene vil kunne ha et godt og frukt­
bart samarbeid også framover. Vi er fornøyd med beslut­
ninga om at f.eks. rekkefølgen for utvalgte filmer som
skal restaureres, vil bli tatt i nært samarbeid mellom Na­
sjonalbiblioteket og det nye filminstituttet, med utgangs­
punkt i noen kriterier og prioriteringer som er skissert i
den verneplanen for levende bilder i Norge som kom i
2001.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [23:03:45]:
Det var representanten Espen Johnsen som fekk meg til å
teikne meg til eit treminuttsinnlegg. Eg trur dei fleste kun­
ne tenkje seg å bruke sommarnatta til andre ting enn å sitje
her og diskutere dette, men når representanten Johnsen
kjem med den påstanden at den førre regjeringa var hand­
lingslamma når det gjaldt filmpolitikk, blir eg ganske
oppgitt, fordi den førre regjeringa var absolutt oppteken
av filmpolitikk og såg betydninga av det.
Det som denne regjeringa har lagt fram, har Kristeleg
Folkeparti gitt ros for i dag. Vi er ikkje einig i alt, men vi
synest det er veldig mykje bra i det som denne regjeringa
har gjort når det gjeld film. Men så er det også ting som
regjeringspartia og Arbeidarpartiet lova då dei var i oppo­
sisjon, som dei ikkje har innfridd. Vi har ikkje drege fram
det i dag, for vi veit at når ein sit i regjering, kan det vere
krevjande å få innfridd alt ein har ønske om. Men repre­
sentanten Johnsen tok fram dette med utanlandske pro­
duksjonar; det er eit skritt i riktig retning, det som skjer.
Det var ikkje slik at Bondevik II­regjeringa ikkje ønsk­
te å gi noko på det feltet. Men det som historia viser -- med
dei innstillingane som var -- var at opposisjonen påla den
førre regjeringa å fremje ei stortingsmelding, med tre må­
naders frist. I desember, ved budsjettbehandlinga, sa dei
at 1. mars skulle ein ha ei stortingsmelding. Trond Giske
har ikkje produsert ei einaste stortingsmelding på tre må­
nader etter at dei kom til makta. Det seier seg sjølv at ting
tar tid. Og det viser seg også at når ein får ein så kort tids­
frist på seg, får ein ikkje utgreidd sakene så godt som ein
ønskjer.
Ein liten replikk til statsråden i samband med ein de­
batt som har vore tidlegare: Kulturkomiteen har behandla
omtrent alle saker som Regjeringa har fremja. Men det er
ei sak som kom 15. mai til komiteen, ei ganske omfattan­
de sak, som vi ikkje har fått behandla før sommaren, fordi
ho kom veldig seint. Elles er det ikkje riktig at komiteen
har hatt så stort arbeidspress at vi ikkje har fått behandla
dei sakene som vi har.
Denne komiteen har teke jobben sin på alvor, behandla
sakene grundig og ordentleg. Men når statsråden kjem ek­
stremt seint med tjukke, omfattande saker, reknar vi med
at statsråden vil ha ei forsvarleg og ordentleg behandling
og ikkje ei hastebehandling -- når vi ser at det tek lang tid
å få sakene fram til komiteen.
Karin S. Woldseth (FrP) [23:06:44]: Komiteen kjen­
ner meg sikkert som en svært tålmodig og rolig person.
Men da representanten Espen Johnsen holdt sitt innlegg,
var det ikke fritt for at jeg nærmest hoppet i stolen, og til
å være så sent ble jeg også forferdelig provosert. Det re­
presentanten Johnsen nemlig sa, det jeg fikk med meg i
hvert fall, var at det var vi -- og da var det selvsagt Arbei­
derpartiet, SV og Senterpartiet han refererte til -- som
kjempet fram de regionale filmfondene. Da tror jeg, med
all respekt for Espen Johnsen, at han faktisk må lese his­
torien. Han bør nok også lese i forrige periodes budsjetter.
Der ligger det merknader om de regionale filmfondene fra
andre enn Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet.
Han bør også lese de filmsakene vi hadde i forrige pe­
riode, hvor han vil se at det var et flertall bestående av Ar­
beiderpartiet, Senterpartiet, SV og Fremskrittspartiet som
faktisk fattet vedtak som vi sendte til Regjeringen. Det
hadde aldri gått hvis ikke vi hadde hatt et godt samarbeid
og stod sammen om film. Det var ikke noen røde faner og
flagg som kjempet fram noen regionale filmfond, det var
helt andre som kjempet fram dem.
Tove Karoline Knutsen sier at regionale filmfond nå
kan brukes i alle sjangere. Da er det noe jeg ikke har for­
stått. Det står i meldingen at de regionale filmfondene kan
gå inn i langfilm, det er riktig, men ikke hvis disse lang­
filmene får tilskudd fra staten. De statlige pengene som de
regionale fondene får, kan ikke gå inn i langfilmer som får
tilskudd fra staten. Hvis det er noe jeg har misforstått her
nå, håper jeg at statsråden eller eventuelt Tove Karoline
Knutsen avklarer den misforståelsen. Det er dette som
også blir misforstått ute i de regionale filmfondene. -- Så
det hadde jeg satt stor pris på.
Erling Sande (Sp) [23:10:05]: Det er nesten freistan­
de å samanlikne representanten Thommessen sitt innlegg
med eit nedlagt meieri på den måten at det inneheldt rør
og tomme tankar.
Det er slik at ein klagar Senterpartiet for ei enorm
maktflytting frå regionane til Oslo. Kva består denne
maktflyttinga av? Då må Thommessen kome opp og vere
konkret. I innstillinga står det jo tydeleg at Thommessen

2007
3542 Em. 12. juni -- Veiviseren. For det norske filmløftet
støttar den samordninga som skjer i det nye filminstituttet,
så det kan ikkje vere det representanten siktar til.
Det er ikkje slik at Regjeringa svekkjer dei regionale
miljøa. Nei, ho styrkjer dei. Kva er Høgre sitt svar? Jau,
det er faktisk å leggje ned ein av dei institusjonane som i
den nye filmpolitikken er tiltenkt ei aktiv rolle som bi­
dragsytar til dei regionale filmfonda, nemleg fylkeskom­
munen. Det hadde vore interessant å høyre frå represen­
tanten Thommessen kven som skal ta den rolla når det re­
gionale nivået er vekk, og syte for at dei regionale film­
fonda også får ein regional medverknad økonomisk.
Presidenten: Presidenten vil bemerke at å sammen­
ligne medrepresentanter med nedlagte meierier neppe er
god parlamentarisk tale.
Statsråd Trond Giske [23:11:42]: La meg først be­
gynne med å ta sterkt avstand fra det representanten Es­
pen Johnsen sa i sitt innlegg her i stad. Den forrige regje­
ringen var slett ikke handlingslammet i sin filmpolitikk.
Man klarte ganske effektivt å få kuttet filmbudsjettene i
Norge med 17 mill. kr fra 2001 til 2005, så handlingslam­
melse kan det overhodet ikke kalles.
Jeg tror egentlig ikke det var vond vilje fra kulturmi­
nisteren den gangen, selv om jeg ikke tror det var film
som lå henne nærmest, men det var en brutal virkelighet,
med en finansminister som ikke var villig til å satse på
kulturen, med det resultatet at man måtte skjære der man
fant det for godt.
Så litt om hva som gjør at en del av disse debattene om
kultur i Stortinget blir ganske opphisset. Det tror jeg rett
og slett skyldes at opposisjonen til en viss grad har lagt
seg på en linje hvor man går på talerstolen og påstår nær­
mest hva som helst, uten dokumentasjon.
Når Olemic Thommessen går opp her og sier at dette
er en dramatisk sentralisering av makt til Oslo­regionen,
må han underbygge hva denne dramatiske sentraliserin­
gen består i. Ikke kan det være sammenslåingen av Film­
fondet, Filminstituttet og Filmutviklingen, for det er jo
Høyre for. Det er ikke det som ligger i den dramatiske
maktkonsentrasjonen.
Der vi holder igjen litt på maktkonsentrasjon, er der vi
skal ha politisk styring over pengepottene til henholdsvis
filmproduksjon, filmkultur og filmutvikling, slik vi har i
dag. Men der er faktisk Høyre uenig. Der mener de at
makten skal sentraliseres enda sterkere, for det skal Film­
instituttet selv få styre over.
Ikke kan det være det vi har gjort med Filmarkivet, for
her står Høyre for en linje hvor det fortsatt skal ligge i Os­
lo, og ikke flyttes til Mo i Rana. Så det kan ikke være det
det er snakk om som den dramatiske sentraliseringen.
Ikke kan det være de regionale fondene, for det blir
ikke mer sentralisering, det blir mindre sentralisering.
10 mill. kr mer har fondene fått siden vi overtok, de skal
få enda mer. De får større handlingsrom til å investere i
spillefilm. Det legges kun én begrensning. Den begrens­
ningen som har vært tidligere om at man ikke kunne bruke
statlige penger på spillefilm, fjernes. Den eneste begrens­
ningen ligger i at man ikke kan bruke de pengene til filmer
som allerede har fått penger fra Oslo. Så det kan heller
ikke være den sentraliseringen, for det er en desentralise­
ring. Da gjenstår det sannsynligvis at det er det faktum at
den ene filmstillingen i Norsk filmkommisjon og de to
årsverkene i Norsk filmkommisjon skal legges inn under
samme paraplyen som Filminstituttet -- det er den drama­
tiske filmsentraliseringen. Jeg mener det må være et slags
nivå på å dokumentere hva man står og påstår. Når man
sier at det er en dramatisk sentralisering, må man komme
opp her og si hva denne sentraliseringen består i. Ellers er
det umulig å føre diskusjoner.
Jeg har sett at Filmkommisjonens leder, Truls Kontny,
skriver tåredryppende innlegg om sin egen stilling i avise­
ne, og at det er dramatisk for norsk filmverden at han skal
være under Norsk filminstitutt. Jeg tror norsk filmbransje
kommer til å leve veldig godt med det.
Presidenten: Tove Karoline Knutsen har hatt ordet to
ganger tidligere og får ordet til en kort merknad.
Tove Karoline Knutsen (A) [23:15:13]: Jeg har bare
lyst til å støtte statsråden i det han sa nå. Sjøl om et sånt
stort institutt med en leder og et styre kan virke som en
tung maktkonsentrasjon, er jeg faktisk ganske sikker på at
det nye filminstituttet kommer til å bli en mye ryddigere
organisering av filmfeltet enn det vi har i dag, hvor det lig­
ger mange litt ulike og til dels motstridende oppgaver i en
og samme enhet. Jeg tipper at det nye instituttet vil få en
mye ryddigere og mer oversiktlig organisering.
Så til representanten Karin S. Woldseth: Ja, både stat­
lige og regionale midler i de regionale fondene kan brukes
til alle formater, også langfilm. Den ene begrensningen
ligger i at de statlige midlene ikke skal gå til å toppfinan­
siere dem som har fått støtte fra Norsk filmfond fra før.
Men det er fullt mulig for regionale aktører å bruke de
statlige midlene man har i fondene, til å fortelle egne histo­
rier, de regionale historiene. Det er det som er det spennen­
de, som er det nye, og som er det fantastiske med det som de
regionale fondene fra nå av kommer til å representere.
Presidenten: Olemic Thommessen har hatt ordet to
ganger tidligere og får ordet til en kort merknad.
Olemic Thommessen (H) [23:16:42]: Sentraliserin­
gen ligger selvsagt i at all makt samles i det nye filmfon­
det. Vi har gjort det helt klart at det er under sterk tvil vi
går inn for den samlingen. Det som har vært en viktig
forutsetning fra Høyres side, er at vi greier, når dette
skjer i Oslo, å bygge opp miljøer utover i landet, som
kan være en reell motkraft til dette. Jeg har i denne de­
batten forsøkt å påpeke en rekke forhold som handler om
akkurat det, nemlig hva som skal til for å bygge opp de
miljøene.
Denne debatten har tydeligere enn noen gang vist, nett­
opp som jeg sa, at alle piler peker til Oslo. Det er i Oslo
pengene blir liggende, det er i Oslo makten over program­
meringen blir liggende, det er i Oslo hele -- hva skal jeg si --
tyngdepunktet av både penger og kompetanse blir liggen­
de. Det er klart at det dreier seg om en sterk sentralisering,

Em. 12. juni -- Endring i kringkastingsavgifta for 2007 og omlegging
av avgiftsinnkrevjinga i NRK
3543
2007
og de signalene som Regjeringen selv har pekt på, fordi
Regjeringen selv har vært oppmerksom på dette, er etter
min oppfatning ikke tilfredsstillende.
Statsråd Trond Giske [23:18:05]: Representanten
Thommessen har brukt opp taletiden sin, så jeg skal ikke
plage ham med nye runder med dette. Men jeg vil bare
kort si at hvis Thommessen virkelig mente det han sa, bur­
de han for det første støttet Regjeringen og stortingsfler­
tallet i at vi bør ha politisk debatt om de ulike pottene in­
nenfor dette nye instituttet, slik at ikke all makt konsentre­
res der, men at vi også får en åpen diskusjon om priorite­
ringene. Jeg mener at her går Høyre selv inn for en
sentralisering.
Så kan det jo ikke være å gi de regionale filmfondene
en alternativ makt å si at jo, dere skal få lov til å bruke
hovedpotten av pengene som dere har fått av staten, på de
filmene som Norsk filmfond har bestemt skal lages. Det
er jo bare en annen kanalisering, det forandrer ingenting
av Norsk filmfonds prioriteringer. Det er bare å få litt eks­
tra penger fra de regionale -- man bruker egentlig opp de
regionale filmfondenes muskelkraft til bare å putte penger
inn i de prioriteringene som Filmfondet gjør, så det er å
styrke sentraliseringen, ikke å svekke den. Så jeg forstår
det ikke. Men, vel, vi får fortsette diskusjonen i andre
sammenhenger. Det er i hvert fall en kraftig styrking av de
regionale filmfondene, som skjer både gjennom meldin­
gen og ikke minst, selvsagt, gjennom de pengene vi bru­
ker på de regionale filmfondene.
Til slutt vil jeg si at nå har vi diskutert årsverk -- jeg vet
ikke hvor mange årsverk, noen få -- for Filminstituttet,
som driver med arkiv, og to årsverk i Bergen, hvor man
driver med filmkommisjon, og vi har diskutert om film­
fondene regionalt skal kunne gi penger til de filmene som
Norsk filmfond har bestemt skal lages, eller ikke.
Det er jo detaljer, så vi må kanskje i denne debatten
også få fram at dette faktisk er en historisk dag for norsk
film, fordi et samlet storting slutter seg til alle de fire gan­
ger tre, altså tolv, hovedmålene for en ambisiøs filmpoli­
tikk, slutter seg til hovedlinjene i strukturendringene, og
slutter seg til at vi nå skal gjennomføre tidenes satsing på
film. Det er en styrke for norsk filmbransje at vi er samlet
om det, og at komiteen faktisk i de store linjene er sam­
stemt. Det betyr at vi i denne salen er villige til å forplikte
oss også med hensyn til budsjettene framover og si at
norsk film skal løftes i Norge og internasjonalt. Vi skal
rett og slett bli en filmnasjon.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 14.
(Votering, se side 3550)
S a k n r . 1 5
Innstilling frå familie­ og kulturkomiteen om endring
i kringkastingsavgifta for 2007 og omlegging av av­
giftsinnkrevjinga i NRK (Innst. S. nr. 266 (2006­2007),
jf. St.prp. nr. 63 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra familie­ og kulturkomi­
teen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til
5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled­
ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Espen Johnsen (A) [23:21:40] (ordførar for saka):
Det er eit breitt fleirtal i komiteen som sluttar seg til pro­
posisjonen frå Regjeringa om endringar i lisensinnkrev­
jinga og reduksjon i kringkastingsavgifta for 2007.
Lisenssaka har vore diskutert fleire gonger i løpet av
vinteren og våren. Bakgrunnen har vore at NRK i førre
stortingsperiode blei pålagd å leggje om sine rekneskaps­
rutinar, slik at periodane for innbetaling av lisensen skulle
følgje kalenderåret. Grunnen var at NRK blei pålagd
moms.
I budsjettet for i år følgde stortingsfleirtalet dette opp
og vedtok at omlegging av lisensinnkrevjinga skulle føl­
gje kalenderåret, mens lisensbetalarane skulle betale like
mykje som før, på same tid som før, og få sjå like mykje
fjernsyn som før.
Lisensbetalarane skulle med andre ord ikkje merke no­
kon forskjell, sjølv om rekneskapsførselen i NRK blei en­
dra.
Eg vil framleis hevde at det hadde vore fullt mogleg å
gjennomføre det Stortinget vedtok før jul i fjor, utan at det
på nokon måte ville gått ut over eller ramma fjernsynssjå­
arane på nokon måte. Departementet var også innstilt på
det.
Når det likevel viste seg at dei økonomiske konsekven­
sane for NRK sin del ville bli så store som NRK sa dei vil­
le bli, var det rett av Regjeringa å leggje fram ei ny sak for
Stortinget.
Det justerte forslaget Regjeringa har kome med, vare­
tek i det vesentlege dei føresetnadene regjeringspartia og
Kristeleg Folkeparti la til grunn -- med unntak av at vi
framover må betale lisensen innan 31. januar og 31. juli,
og at det for 2007 blir ein rabatt i lisensen på 346 kroner.
Ein sikrar NRK sin økonomi og likviditet, og ein sikrar
at TV­sjåarane får sjå like mykje fjernsyn som før, og til
same pris. Det er det aller viktigaste.
Det er eit breitt fleirtal, alle partia med unntak av
Framstegspartiet, som no står bak den nye modellen for li­
sensinnkrevjing og den reduksjonen i kringkastingsavgif­
ta for 2007 som Regjeringa har foreslått.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [23:23:46]: De er vel godt
kjent i denne sal at Fremskrittspartiet ønsker en omorga­
nisering av NRK og en reduksjon og på sikt en avvikling
av lisensen. Jeg skal la det forholdet ligge i denne sam­
menheng.
De endringer som var planlagt når det gjaldt lisensen,
skapte betydelig usikkerhet i desember--januar. Vi tolker
det slik at fremlegget som vi nå behandler, vil rydde opp
i dette. Men Fremskrittspartiet mener at lisensbetalerne
ikke skal svi for den rentesmellen som kommer. Riktig­

2007
3544 Em. 12. juni -- Årsmelding for 2006 fra Stortingets
ombudsmann for forvaltningen
nok er det bare 5 kr pr. lisens det er snakk om, men for
Fremskrittspartiet handler dette også om en prinsipiell til­
nærming.
Jeg tar derfor opp det forslaget som er å finne i innstil­
lingen.
Presidenten: Representanten Ulf Erik Knudsen har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.
(Votering, se side 3550)
S a k n r . 1 6
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
forslag til endring i instruks for Stortingets ombudsmann
for forvaltningen (Innst. S. nr. 220 (2006­2007))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3551)
S a k n r . 1 7
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
årsmelding for 2006 fra Stortingets ombudsmann for for­
valtningen (Innst. S. nr. 221 (2006­2007), jf. Dokument
nr. 4 (2006­2007))
Lodve Solholm (FrP) [23:26:33] (leiar i komiteen
og ordførar for saka): Stortinget skal i dag handsame års­
meldinga for 2006 frå Stortinget sin ombodsmann for for­
valtninga, Dokument nr. 4 for 2006­2007.
Komiteen er samstemd i det meste, med unntak av eit
lite avsnitt om språkleg jamstelling. Eg reknar med at re­
presentantar frå fleirtalet grunngir dette sjølve.
Det er rett å peike på ombodsmannen sin viktige funk­
sjon i eit ope, pluralistisk og demokratisk samfunn. Ein
kan vel seie det slik at ordninga med ein ombodsmann for
forvaltninga har vore vellukka, og det er rett å seie at man­
ge land har kopiert ordninga. Når vi er med og driv fram
demokratiutviklinga i andre land, er ein institusjon som
ombodsmannen for forvaltninga med som ein del av opp­
legget. Det er òg interessant å leggje merke til at ordet
«ombudsmann» er eit ord som er brukt i mange språk.
Eg synest det er rett og rimeleg å gi ros til ombodsman­
nen for det arbeidet som har vore utført. Ein legg merke
til at talet på saker som har vore tekne opp på eige initiativ,
er aukande. Dette gir funksjonen eit sterkare element av
dynamikk. Men det er viktig å peike på at dette ikkje må
gå ut over det andre arbeidet.
Komiteen finn årsmeldinga innhaldsrik, informativ og
godt strukturert. Årsmeldinga gir eit særs godt bilete av ei
rekkje ulike problemstillingar i høve ulike forvaltnings­
område, samstundes som ho tek opp brukarane sin situa­
sjon, stilt overfor forvaltninga si praktisering av lover og
forskrifter. Lovgivinga er ein dynamisk prosess der det
alltid vil vere rom for betringar. Årsmeldinga er eit godt
instrument til å vurdere korleis enkelte lover og forskrifter
verkar i praksis.
Det skal ikkje utøvast urett mot den einskilde borga­
ren. Dette er eit viktig prinsipp i ein rettsstat og eit viktig
grunnlag for ombodsmannen sin kontrollfunksjon.
Ombodsmannen reiser i kapittel III spørsmålet om av­
grensing av den offentlege forvaltninga og såleis av Sivil­
ombodsmannen sitt arbeidsområde. Det er vist til utvik­
linga der delar av den offentlege forvaltninga blir organi­
sert i eigne rettssubjekt, og dei følgjer det kan få for for­
valtningslova og offentleglova sine verkeområde.
Komiteen viser til instruksen for ombodsmannen, der
det i § 1 heiter:
«Stortingets ombudsmann for forvaltningen -- Sivil­
ombudsmannen -- skal arbeide for at det i den offentli­
ge forvaltning ikke blir gjort urett mot den enkelte bor­
ger og at embets­ og tjenestemenn og andre som virker
i forvaltningens tjeneste ikke gjør feil eller forsømmer
sine plikter.»
I 1980 kom formuleringa «den offentlige forvaltning»
inn i ombodsmannslova § 4 til erstatning for «offentlige
forvaltningsorganer». Lovendringa blei grunngitt med at
ombodsmannen sitt arbeidsområde også omfattar tilhøve
der forvaltningsmynde blir utøvd av institusjonar som ik­
kje er organ i den offentlege forvaltninga.
Komiteen er samd med ombodsmannen i at dette er ei
viktig problemstilling, og viser til at denne også er drøfta
i høve til endringane som er vedtekne i offentleglova, jf.
Innst. O. nr. 41 for 2005­2006. Med utgangspunkt i om­
bodsmannen si oppgåve med å forhindre at den einskilde
borgar blir utsett for feil eller urett av forvaltninga, vil det
ikkje vere i tråd med intensjonane bak ombodsmannsord­
ninga om det blir gitt høve til å organisere seg bort frå om­
bodsmannen sitt arbeidsområde.
Det er òg heilt klart etter komiteen si meining at sjølv­
stendige rettssubjekt som utøver forvaltningsoppgåver,
fell inn under ombodsmannen sitt ansvarsområde. Det er
også slik, som det også er skrive i årsmeldinga, at sjølv­
stendige rettssubjekt med verksemder knytte til offentlege
interesser òg vil kome inn under ombodsmannen sin kon­
troll. Vanleg kontroll av dette ligg til Riksrevisjonen eller
politiske styringsorgan.
Komiteen har merka seg at ombodsmannen har bede
Regjeringa gjere greie for om innføring av moms på ad­
vokattenester kan vere i strid med Grunnlova § 98. Vi ser
fram til denne utgreiinga.
Vidare er vi også merksame på ombodsmannen si otte
over at ytringsfridomen til offentleg tilsette synest å vere
under press, trass i grunnlovsendringa som vart gjord i
2004. Føremålet med denne endringa var nett å styrkje
den fridomen, at offentleg tilsette kunne ytre seg fritt.
26 klager som ombodsmannen mottok i 2006, var sa­
ker som omhandla barnevernet. Dette er vanskelege saker,
der barnet er den sentrale parten, og der det er mange
kryssande interesser. Dei er sterkt kjensleladde. Dei fleste
av desse sakene kunne ikkje ombodsmannen handsame.
Det er derfor viktig og riktig det initiativet som ombods­
mannen har teke for å få til eit forskingsprosjekt om kva­
litetskontroll av dei sakene barnevernet ikkje vil handsa­
me.

Em. 12. juni -- Særskilt melding fra Stortingets ombudsmann for forvaltningen.
Ombudsmannens undersøkelse av Politiets utlendingsinternat på Trandum
3545
2007
Kvart år kjem det inn ei rekkje klager frå grunneigarar
som har fått avslag på søknad om dispensasjon for å byg­
gje i strandsona. Dette er saker som er i grenseområdet
mellom forvaltning og politikk. Sett ut frå det må ombods­
mannen si rolle avgrensast til å peike på om det er feil
bruk av lova, eller om det er feil forvaltningsmessig hand­
saming.
Med desse orda legg komiteen fram innstillinga om si­
vilombodsmannen si årsmelding for 2006.
Svein Roald Hansen (A) [23:32:57]: Sivilombuds­
mannen har levert en årsmelding for 2006 som er omfat­
tende, informativ og godt strukturert -- og i år også med
bilde.
Saksordføreren kommenterte de fleste viktige sidene
av årsmeldingen, så jeg skal bare konsentrere meg om
noen få av problemstillingene.
Ombudsmannen reiser i årsmeldingen spørsmålet om
avgrensning av den offentlige forvaltning og således av si­
vilombudsmannens ansvarsområde. Det er en viktig pro­
blemstilling i lys av den utvikling som er skjedd innen or­
ganiseringen av offentlig forvaltning.
Utgangspunktet må være at det ikke skal være mulig å
organisere seg vekk fra sivilombudsmannens kritiske
blikk. Komiteen er derfor enig med sivilombudsmannen i
at selvstendige rettssubjekter faller inn under ombuds­
mannens ansvarsområde når deres virksomhet er knyttet
til forvaltningsoppgaver eller bestemte offentlige interes­
ser. Men det må understrekes at dette må ses i sammen­
heng med sivilombudsmannens instruks, som altså gjel­
der å se til at den enkelte borger ikke utsettes for urett av
forvaltningen.
Det må og skal være en grenseoppgang mellom dette
ansvaret og ansvaret for andre typer kontroll med forvalt­
ningen generelt, også det som er organisert som selvsten­
dige rettssubjekter. Den siste form for kontroll vil tilligge
Riksrevisjonen og/eller organenes politiske styringsmyn­
digheter.
Denne problemstillingen gjelder også et annet tema
som omtales i årsmeldingen, nemlig klagesaker som
gjelder dispensasjoner i strandsonen. Sivilombudsman­
nen bruker i sin beskrivelse av arbeidet med de klager
som mottas om slike saker, formuleringer som kan reise
spørsmål om denne grenseoppgangen er tilstrekkelig
klar.
Når sivilombudsmannen ber om Miljøverndeparte­
mentets syn på hvorvidt dagens dispensasjonspraksis er i
overensstemmelse med de nasjonale målsettingene som
har vært uttrykt vedrørende strandsonen, uttrykker han
seg på en måte som kan reise tvil om det er urett mot en­
keltborgere som kontrolleres, eller om det likner mer på
en mer tradisjonell forvaltningskontroll. Det siste tilligger
Riksrevisjonen.
La meg også understreke komiteens påpekning av be­
hovet for å balansere ressursbruken mellom de klagesaker
ombudsmannen får inn, og de saker han tar opp på eget
initiativ. Det siste er utvilsomt en viktig del av sivilom­
budsmannens oppgave. Men omfanget må ikke bli så stort
at det går ut over behandlingskapasiteten når det gjelder
de saker som kommer inn, og som nødvendigvis må ha
førsteprioritet.
Sivilombudsmannen får i innstillingen vel begrunnet
ros i tilknytning til årsberetningen. Derfor vil jeg tillate
meg å peke på én ting som forundrer. Sivilombudsmannen
bruker 5 1/2 side i sin årsmelding til å argumentere for en
omkamp på et vedtak som et enstemmig odelsting fattet så
sent som i fjor. Det er, for å bruke et parlamentarisk ut­
trykk: utidig -- spesielt fordi det i debatten ble gjort helt
klart at lovendringen ikke skulle medføre materielle end­
ringer i sivilombudsmannens innsynsrett.
Når det gjelder flertallets merknad om bruk av ny­
norsk, er det jo sånn at loven unntar bl.a. sivilombuds­
mannen fra å måtte benytte begge målformer. Det er altså
en henstilling. Loven forbyr jo ikke sivilombudsmannen å
gjøre det i noen av de sakene han også framlegger for
Stortinget. Sivilombudsmannen behersker jo det målføret
utmerket, så jeg tror ikke det skulle by på problemer.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 17.
(Votering, se side 3551)
S a k n r . 1 8
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
særskilt melding fra Stortingets ombudsmann for forvalt­
ningen. Ombudsmannens undersøkelse av Politiets utlen­
dingsinternat på Trandum (Innst. S. nr. 246 (2006­
2007), jf. Dokument nr. 4:1 (2006­2007))
Ola T. Lånke (KrF) [23:37:00] (ordfører for saken):
Forholdene ved politiets utlendingsinternat på Trandum
var kritikkverdige da Sivilombudsmannen besøkte stedet
i mars 2006. Sivilombudsmannen grep fatt i saken, og alt
tyder på at besøket og oppfølgingen av det satte fortgang
i arbeidet med å bedre forholdene.
Med unntak av Fremskrittspartiet, som har noen egne
synspunkter og forslag, står komiteen samlet i sine merk­
nader i denne saken.
Bakgrunnen for opprettelsen av utlendingsinternatet
var kritikk fra flere hold om at de personer dette gjelder,
ble plassert i vanlige fengsler sammen med personer som
var dømt for straffbare forhold. En av instansene som tok
opp dette, var Europarådets torturkomite, CPT.
Av rent konkrete forhold ved internatet har Sivilom­
budsmannen bl.a. tatt opp forhold rundt sikkerhetscellene
og tvangsbruk, kommunikasjonskontroll, samtykke til in­
ternering, bruk av innleide vektere, aktivitetstilbudet til de
internerte, mattilbudet og inspeksjoner. Jeg skal bare kort
si litt om noen av disse forholdene.
Det bør være en selvfølge at folk lever under skikkeli­
ge forhold selv om de er i et utreiseinternat og forhåpent­
ligvis bare skal være der i kort tid. Frysetørret middags­
mat er f.eks. ikke hva vi bør tilby, og heldigvis er det blitt
endret. Det samme gjelder forholdene i sikkerhetscellene.
Disse ble også omtalt som «unsuitable for detention of
any kind» -- upassende for forvaring av noe slag -- av CPT.
Slike uttalelser kan vi ikke være bekjent av å få.

2007
3546 Em. 12. juni -- Særskilt melding fra Stortingets ombudsmann for forvaltningen.
Ombudsmannens undersøkelse av Politiets utlendingsinternat på Trandum
Inspeksjoner av internatet hver halvtime kan også vir­
ke ganske voldsomt, må vi innrømme. Særlig om natten
må det ha virket forstyrrende. Samtidig er det viktig å un­
derstreke at hyppige inspeksjoner kan være nødvendig for
å ivareta sikkerheten og tryggheten til dem som oppholder
seg der. Men dette må gjøres på en måte som ikke virker
krenkende, og som ivaretar den enkeltes rett til privatliv.
Noe av det aller mest alvorlige som framkommer i Si­
vilombudsmannens rapport, er mangelen på regelverk.
Det er kritikkverdig at internatet har vært i drift så lenge
uten at det har vært utarbeidet klare regler forankret i lov
og forskrift for driften av internatet og for bruken av fri­
hetsberøvende tiltak, makt og tvang.
Parallelt med behandlingen av denne saken i kon­
troll­ og konstitusjonskomiteen har kommunal­ og for­
valtningskomiteen hatt lovendringer til behandling som
gir den nødvendige lovforankring for driften av utlen­
dingsinternatet. Denne saken er nylig behandlet her i sa­
len. Sivilombudsmannen gir kommentarer til lovutkas­
tet i sitt dokument, og han er positiv til de nye lovregle­
ne. Så langt jeg kan se, vil regelverket bedre og rette
opp de kritikkverdige forholdene Sivilombudsmannen
har tatt opp.
Sivilombudsmannen har også tatt til orde for å opprette
et eksternt tilsynsråd som skal føre tilsyn med driften av
internatet og behandlingen av utlendingene som opphol­
der seg der. Dette stiller komiteen seg positivt til.
Så langt har det både vært tvangsinternerte og personer
som har underskrevet samtykkeerklæringer, på Trandum.
Dette har ikke vært noen heldig kombinasjon. Med det
nye regelverket skal det ikke lenger åpnes for personer i
utlendingsinternatet etter samtykke. Det må finnes andre
løsninger for disse.
En del -- også familier med barn -- oppholder seg i in­
ternatet over lengre tid. Deres behov for aktivitetstilbud
av ulike slag har ikke vært godt nok ivaretatt så langt. Et
nytt aktivitetshus er nå bygd, og det nye regelverket pre­
siserer rett til fysisk aktivitet og opphold i friluft og at det
skal tilbys et rimelig antall aktiviteter innendørs og uten­
dørs. Dette regner jeg med blir fulgt opp i praksis.
Kristelig Folkeparti er spesielt opptatt av barnas situa­
sjon på Trandum. Dette er ikke et sted hvor det burde vært
barn. Kristelig Folkeparti fremmet derfor forslag ved lov­
behandlingen for bedre å ivareta de barna som er i en slik
situasjon at de skal interneres. Jeg håper det raskt blir fun­
net andre løsninger for disse barna.
Denne saken viser at det er nyttig at Sivilombudsman­
nen besøker forvaltningsorganer og institusjoner og un­
dersøker forhold som virker kritikkverdige. Den videre
saksgang tyder på at Sivilombudsmannens engasjement
har hatt betydning for at kritikkverdige forhold er blitt ret­
tet opp.
Carl I. Hagen (FrP) [23:42:38]: På en måte hadde
jeg lyst til å holde et skikkelig tordeninnlegg når det gjel­
der innvandringspolitikk og behovet for lukkede mottak,
men jeg vil nøye meg med å vise til våre særmerknader i
komiteens innstilling og ta opp Fremskrittspartiets to for­
slag.
Presidenten: Representanten Carl I. Hagen har tatt
opp de forslag han refererte til.
Inge Ryan (SV) [23:43:32]: Jeg skal starte med å gi
ros til saksordføreren, som jeg syns la fram denne saken
på en veldig god måte. Mye av det jeg hadde tenkt å si i
mitt innlegg, det sa saksordføreren, så jeg skal ikke gjenta
det, men slutter meg fullt og helt til alle de synspunkter
som saksordfører Ola T. Lånke la fram.
Jeg vil også gi ros til Sivilombudsmannen, som har tatt
tak i denne saken. Det er ingen tvil om at det har vært
uverdige forhold på Trandum. Heldigvis kan vi se at for­
holdene i dag er bra, men vi vet at det er folk som har opp­
holdt seg der under uverdige forhold i over et år. At Sivil­
ombudsmannen går inn i det, og at det fører til at vi får be­
drede forhold der, er veldig bra. Jeg håper at Sivilombuds­
mannen har fokus på den type saker også framover.
Så må jeg si at for min del og for SVs del må vi stille
oss en del spørsmål. Hvor mange lignende saker har vi
rundt omkring i Norge? Vi har så lett for å kritisere feil vi
har gjort tidligere: Hva slags feil gjorde den norske stat,
det norske samfunn, mot taterne? Hva slags feil har vi
gjort mot ulike minoriteter opp gjennom årene -- mot den
samiske minoriteten, mot de reisende, osv. -- som vi i dag
faktisk må be om unnskyldning for? Vi vet at folk fra kon­
gefamilien har måttet gå og be om unnskyldning på vegne
av det norske folk. Men hva gjør vi feil i 2007? Skal vi vir­
kelig ha flyktningleirer i Norge? Skal verdens beste land
å bo i, ha flyktningsleirer og, som Fremskrittspartiet vil,
lukkede mottak? Jeg tror det blir nye runder hvor vi må be
om unnskyldning for den måten vi velger å behandle folk
på. Det som er avslørt på Trandum, er avslørt, men vi vet
også at det fins andre steder der folk som søker asyl -- og
det å søke asyl er lovlig -- blir behandlet på en uverdig må­
te. Derfor tror jeg vi skal ha langt større fokusering på
hvordan vi behandler folk som kommer til landet, enten
de søker asyl, eller det er andre årsaker til at de søker om
å få komme inn til Norge.
Det er helt uverdig at vi opererer med flyktningleirer i
Norge. Det trenger vi ikke i dette landet. Derfor må vi fo­
kusere på det framover. Jeg må si jeg tar sterkt avstand fra
den merknaden som Fremskrittspartiet har lagt inn, og det
forslaget de har levert, om at man skal ha det enda stren­
gere ved opphold i mottak og i måten man behandler den­
ne gruppa på.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [23:46:30]: FN sin
høgkommissær for flyktningar har hovudsetet sitt i Ge­
nève. Den som besøkjer UNHCR, blir møtt i foajeen av
ein statue av Fridtjof Nansen. Vi blir altså møtte av ein
som var med og lyfta fram uttrykka menneskeverd, inter­
nasjonal solidaritet og norsk engasjement på det feltet.
Det er ikkje tvil om at norsk flyktningpolitikk i dag
inneheld vanskelege avvegingar. Men det kan heller ikkje
vera tvil om at sivilombodsmannen sitt besøk på Trandum
var høgst nødvendig og var ei viktig prioritering frå sivil­
ombodsmannen si side. Det gav høve til korrigering av ein
kurs som neppe kunne seiast å vera i Nansens ånd.

Em. 12. juni -- Riksrevisjonens melding om virksomheten i 2006 3547
2007
Eg skal ikkje leggja så mykje til. Eg vil òg gi ros til
saksordføraren, som har leidd oss gjennom denne saka
både med merknadene som eit breitt fleirtal står bak, og
med innlegget sitt i dag. Men eg synest det er trist at ikkje
eit samla storting kan stå bak desse merknadene.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 18.
(Votering, se side 3551)
S a k n r . 1 9
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens melding om virksomheten i 2006 (Innst.
S. nr. 218 (2006­2007), jf. Dokument nr. 2 (2006­2007))
Carl I. Hagen (FrP) [23:48:42] (ordfører for saken):
Det er en samstemt komite som merker seg at 2006 var det
første året i en ny strategisk planperiode for Riksrevisjo­
nen hvor det fokuseres på en omlegging til en mer helhet­
lig rapportering til Stortinget.
Komiteen sier seg også samstemt fornøyd med at Riks­
revisjonen nå retter oppmerksomheten mot korrupsjon og
misligheter i det offentlige ved at de ser viktigheten av å
bygge en motmakt mot tendensen til at korrupsjon utvik­
ler seg. Riksrevisjonens bestrebelser med å innrette revi­
sjonen slik at revisjonen blir bidragsyter til å bekjempe
økonomisk kriminalitet og skjerpet kontroll med statlige
innkjøp, er helt på linje også med komiteens prioriterin­
ger.
Videre har komiteen merket seg at rapportering til
Stortinget i Dokument nr. 1 ble lagt om høsten 2005, idet
Riksrevisjonen nå rapporterer mer helhetlig om departe­
mentenes forvaltning og gjennomføring av budsjettene. I
denne forbindelse ser komiteen at Riksrevisjonen har be­
sluttet å endre sin planperiode slik at revisjonsåret løper
fra 1. mai til 30. april. Dette vil bety at virksomhetene vil
motta avsluttende revisjonsbrev innen 31. mai etter regn­
skapsåret, og at tidspunktet for rapporteringen til Stortin­
get vil bli fremskyndet slik at Dokument nr. 1 vil bli frem­
lagt for Stortinget når Stortinget trer sammen i begynnel­
sen av oktober. Komiteen tror dette vil være en fornuftig
ordning også for komiteens arbeid med disse sakene i
Stortinget.
Videre har vi merket oss at Riksrevisjonen i 2006 be­
sluttet å opprette en enhet med ansvar for kapasitetsutvik­
ling av riksrevisjoner i utvalgte samarbeidsland, og at
man dermed kan bidra til utvikling av godt styresett og
bekjempelse av korrupsjon i disse landene. I den sammen­
heng er det inngått en samarbeidsavtale mellom Utenriks­
departementet og Riksrevisjonen som skal sikre at Riks­
revisjonens utviklingssamarbeid støtter opp om norske ut­
viklings­ og utenrikspolitiske mål, et samarbeid som ko­
miteen ser meget positivt på, særlig i og med at
bekjempelse av korrupsjon i mange utviklingsland kan­
skje vil være den beste form for bistand til disse landene,
slik at man på lang sikt, hvis man får det til og får mer or­
den på styringen av sine land, ikke vil være så avhengig
av årlig bistand.
Så er det et flertall i komiteen som overfor Riksrevisjo­
nen, som ikke er bundet av målloven, påpeker at det er
fullt mulig også for Riksrevisjonen å bruke sidemål. Det
vet vi selvsagt at det er, men Fremskrittspartiet finner in­
gen grunn til å være med på en merknad, da vi har full til­
lit til at riksrevisor og riksrevisorkollegiet er klar over at
de har anledning til å bruke sidemål dersom de ønsker det.
Jeg har selvsagt også merket meg at det ikke fra flertallets
side er fremmet noe forslag i noen som helst retning, ver­
ken om lovendringer eller noe som helst annet. Så dette er
en vennligsinnet oppfordring. Vi ser ingen grunn til å
være med på den.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [23:52:31]: Eg vil
gjerne ta nokre minutt av Stortinget si tid ein sein kvelds­
time nettopp for å grunngi den merknaden som Fram­
stegspartiet og Carl I. Hagen ikkje finn å kunna vera med
på.
På 1800­talet valde Stortinget fem statsrevisorar for
eitt år om gongen. Mellom 1883 og 1887 var ein av desse
revisorane Arne Garborg. Han var ikkje berre ein av No­
regs fremste intellektuelle, men også ein av dei som stod
i bresjen for landsmålet. I hans tid som statsrevisor bad
Stortinget, i 1885, regjeringa om
«at træffe fornøden Forføining til, at det norske Fol­
kesprog som Skole­ og officielt Sprog sidestilles med
vort almindelige Skrift­ og Bogsprog».
Dette jamstellingsvedtaket har seinare lege til grunn
for norsk språkpolitikk.
Eit breitt fleirtal i komiteen står bak ein merknad som
legg til grunn at Riksrevisjonen -- i Arne Garborg si ånd --
no skal bruka begge dei norske skriftspråka i sine publi­
kasjonar. Venstre er ikkje representert i komiteen. Venstre
stod bak og dreiv igjennom jamstellingsvedtaket i 1885.
Eg kan vanskeleg sjå for meg at dei er usamde i dette. --
Eg registrerer at eg konkurrerer med samtalar bak i salen,
men eg synest faktisk at dette er verdt å ta med seg for
kontroll­ og konstitusjonskomiteen.
Dei detaljerte reglane for målbruk i statstenesta i lov
om målbruk i offentleg teneste gjeld ikkje for Riksrevisjo­
nen, men det gjer derimot det overordna målet med lova:
språkleg jamstelling i Noreg. Vi går ikkje inn for å endra
lova, merknadene står jamsides lova og kastar lys over
den vegen som Riksrevisjonen no skal gå. Fleirtalet i ko­
miteen ber også Riksrevisjonen om å laga oversikter i sine
årsmeldingar over fordelinga mellom nynorsk og bokmål
i skriftene sine.
Riksrevisjonen er ein viktig institusjon i det norske
samfunnet. Slik skal det vera. Orda deira veg tungt i det
offentlege ordskiftet. Difor kan Riksrevisjonen også spela
ei konstruktiv rolle i arbeidet for språkleg jamstelling. Det
er det Stortinget i dag seier at Riksrevisjonen skal gjera.
I vekeavisa Dag og Tid den 1. juni, etter at innstillinga
frå komiteen var kjend, uttalte riksrevisor Jørgen Kosmo:
«Vi skal selvsagt forsøke å etterkomme komiteens
ønske om å levere rapporter på nynorsk, i den grad det
er mulig ut fra de ressurser vi disponerer.»
Eg synest det er eit imøtekommande svar, og legg til
grunn at Riksrevisjonen så vel som andre av Stortinget

2007
3548 Em. 12. juni -- Voteringer
sine underlagde organ tek klåre og kraftige signal frå Stor­
tinget på djupt alvor. Det ligg i denne merknaden altså ei
oppfordring om at dei ressursane som Riksrevisjonen dis­
ponerer, blir nytta i samsvar med Stortinget sine føreset­
nader.
Lat meg avslutta med å seia: Tidlegare statsrevisor
Arne Garborg brukte også begge dei offisielle språka i
Noreg. I 1890 gav han ut romanen «Hjaa ho mor». Same
året kom den dansk­norske utgåva av same bok, då med
tittelen «Hos Mama». Om nynorskversjonen skreiv han i
eit brev til Bolette C. Pavels i 1890:
«Hvis De klarer å læse den om igjen, så læs den paa
Dansk -- og sig, om de synes den er bedre eller daarli­
gere paa det Sprog. Det gjør mit Hjerte godt, at De sy­
nes den norske virker som Original. Det er jo heller
ikke egentlig nogen Oversættelse -- kun Gjenfortæl­
ling.»
Riksrevisjonen skal altså ikkje levera alt på begge
språk, men variera. Det ser vi fram til.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 19.
(Votering, se side 3551)
S a k n r . 2 0
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli­31. desem­
ber 2006 (Innst. S. nr. 222 (2006­2007))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3551)
T h o r b j ø r n J a g l a n d gjeninntok her presi­
dentplassen.
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget skal nå votere i sakene
nr. 1--20.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstilt:
I
Stortinget ber Regjeringen gjennomgå tolltariffer og
GSP­ordningen og vurdere hvordan sammenhengen
mellom norsk utviklingspolitikk og handelspolitikk kan
styrkes på dette området, og orientere Stortinget om dette
på egnet måte.
II
Dokument nr. 8:38 (2006­2007) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Dag­
finn Høybråten, May­Helen Molvær Grimstad og Line
Henriette Holten Hjemdal om preferansebehandling og
redusert toll for å fremme økt handel med utviklingsland,
II -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker til ratifikasjon av avtale om Repu­
blikken Bulgarias og Romanias deltakelse i Det europeiske
økonomiske samarbeidsområde (EØS) med tilliggende av­
taler, samt inngåelse av avtale om midlertidig anvendelse.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 27 (2006­2007) -- om samarbeidet i Orga­
nisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i
2006 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 17 (2006­2007) -- om årsrapport fra
Stortingets delegasjon til Organisasjonen for sikkerhet og
samarbeid i Europas (OSSEs) parlamentariske forsamling
for 2006 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 28 (2006­2007) -- om samarbeidet i NATO
i 2006 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 16 (2006­2007) -- årsrapport fra Stortin­
gets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling for
2006 -- vedlegges protokollen.

Em. 12. juni -- Voteringer 3549
2007
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 29 (2006­2007) -- om Noregs deltaking i
Europarådet i 2006 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 8
Dokument nr. 13 (2006­2007) -- årsrapport fra Stortin­
gets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsam­
ling for 2006 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 9
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 18 (2006­2007) -- om årsrapport fra
Stortingets delegasjon til Den vesteuropeiske unions
(VEUs) parlamentariske forsamling for 2006 -- vedlegges
protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Under debatten er det satt fram 7 for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1--4, fra Christian Tybring­Gjedde på
vegne av Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 5--7, fra Hans Olav Syversen på vegne
av Kristelig Folkeparti
Forslagene nr. 5--7, fra Kristelig Folkeparti, tas opp til
votering.
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utelukke investeringer i
tobakksprodusenter fra referanseindeksen og investe­
ringsuniverset til Statens pensjonsfond -- Utland.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere om «best i
klassen»­investeringer i børsnoterte aksjer kan legges
som en føring for mindre deler av forvaltningskapita­
len.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere om investerin­
ger i mikrokredittfond og venturefond, med tilleggs­
krav om bærekraftig utvikling, kan være aktuelle in­
vesteringsalternativer i forbindelse med en utvidelse
av Statens pensjonsfond -- Utlands investeringsmulig­
heter til ikke­børsnoterte aktivaklasser.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 96 mot 8
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.06.08)
Presidenten: Forslagene nr. 1--4, fra Fremskrittsparti­
et, tas opp til votering.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene for
å etablere et norsk kapitalforvaltermiljø med bakgrunn
i investeringene som foretas gjennom Statens pen­
sjonsfond -- Utland. Dette kan fortrinnsvis gjøres ved
at utenlandske forvalterselskap pålegges å opprette
eller utvide sin norske virksomhet.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen opprette et infrastruk­
turfond, pålydende 300 mrd. kroner. Avkastningen
øremerkes veginvesteringer med 70 pst., jernbane­ og
kollektivtiltak, inkludert bussbasert kollektivtrafikk
25 pst. og bredbånd 5 pst. Fondet etableres over tre år
hvor 100 mrd. kroner av årlige inntekter fra petrole­
umsvirksomheten avsettes inntil fondet er fullfinan­
siert. Fondet skal følge de samme investeringsprinsip­
per som Statens pensjonsfond -- Utland.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen opprette et fond for
energi­ og petroleumsforskning pålydende 10 mrd.
kroner. Fondet skal bidra til å sikre nødvendig teknolo­
gisk forskning og utvikling og sikre den globale kon­
kurranseevnen i næringen.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen etablere følgende in­
vesteringsstrategi for Statens pensjonsfond -- Utland:
-- Aksjer 40 pst. (intervall 35 pst.­45 pst.)
-- Obligasjoner 50 pst. (intervall 45 pst.­55 pst.)
-- Eiendom 10 pst. (intervall 5 pst.­15 pst.)»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.06.28)
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 24 (2006­2007) -- om forvaltningen av Sta­
tens pensjonsfond i 2006 -- vedlegges protokollen.

2007
3550 Em. 12. juni -- Voteringer
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Under debatten har Christian Tybring­
Gjedde satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«Dokument nr. 8:57 (2006­2007) -- representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen,
Bjørg Tørresdal og Ingebrigt S. Sørfonn om videreut­
vikling av etiske retningslinjer for Statens pensjons­
fond -- Utland -- bifalles ikke.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:57 (2006­2007) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Bjørg
Tørresdal og Ingebrigt S. Sørfonn om videreutvikling av
etiske retningslinjer for Statens pensjonsfond -- Utland --
vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 80 mot 24 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.07.19)
Votering i sak nr. 12
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 3 (2006­2007) -- Statsrekneskapen for
2006 -- blir å leggje ved protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 13
Presidenten: Det voteres over forslag fra represen­
tanten Christian Tybring­Gjedde på vegne av Fremskritts­
partiet oversendt fra Odelstingets møte 29.mai 2007.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag til endringer i foretakspensjonsloven, slik at det
klart fremgår at grunnpensjonen for gifte og samboen­
de pensjonister, er i tråd med folketrygdloven.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 24
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.07.53)
Votering i sak nr. 14
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for­
slag. Det er:
-- forslag nr. 1, fra Karin S. Woldseth på vegne av Frem­
skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslagene nr. 2 og 3, fra Karin S. Woldseth på vegne
av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre
Det voteres først over forslagene nr. 2 og 3, fra Frem­
skrittspartiet, Høyre og Venstre.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med en egen sak om nasjonal plan for forvalt­
ning av filmmateriell.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen ikke legge begrensnin­
ger på investeringer som gjøres av de regionale film­
fondene.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre
ble med 63 mot 42 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.08.35)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Ven­
stre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å sørge for at Norsk
filmkommisjon fortsatt blir en selvstendig enhet med
sitt hovedsete i Bergen.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble med 55 mot 50 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 00.08.54)
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 22 (2006­2007) -- Veiviseren. For det nors­
ke filmløftet -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 15
Presidenten: Under debatten har Ulf Erik Knudsen
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forsla­
get lyder:
«Stortinget samtykker i at for 2007 skal kringkas­
tingsavgiften for fjernsynsmottakere være 1 623 kro­
ner eksklusiv merverdiavgift.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.

Em. 12. juni -- Voteringer 3551
2007
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker i at for 2007 skal kringkastings­
avgifta for fjernsynsmottakarar vere 1 628 kroner ekskl.
meirverdiavgift.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 81 mot 23 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.09.40)
Votering i sak nr. 16
Komiteen hadde innstilt:
I
I Instruks for Stortingets ombudsmann for forvaltnin­
gen gjøres følgende endring:
§ 12 annet ledd nytt siste punktum skal lyde:
I meldingen skal ombudsmannen også orientere om
sitt arbeid med å overvåke og kontrollere at offentlig for­
valtning respekterer og sikrer menneskerettighetene.
II
Endringen trer i kraft 1. juli 2007.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 17
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 4 (2006­2007) -- om årsmelding for 2006
fra Stortingets ombudsmann for forvaltningen -- vedleg­
ges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 18
Presidenten: Under debatten har Carl I. Hagen satt
fram to forslag på vegne av Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen umiddelbart sørge for
det nødvendige antall plasser i lukkede mottak for ID­
løse asylsøkere, asylsøkere som vurderes å utgjøre en
sikkerhetsrisiko, samt asylsøkere som har fått avslag
på sine asylsøknader inntil utvisning er effektuert.»
Forslag nr. 2 lyder:
«I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endrin­
ger:
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.10.28)
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 4:1 (2006­2007) -- om særskilt melding
fra Sivilombudsmannen. Ombudsmannens undersøkelse
av Politiets utlendingsinternat på Trandum -- vedlegges
protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 19
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 2 (2006­2007) -- Riksrevisjonens mel­
ding om virksomheten i 2006 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 20
Komiteen hadde innstilt:
Statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli­ 31. de­
sember 2006 -- vedkommende:
Statsministerens kontor
Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
Barne­ og likestillingsdepartementet
Finansdepartementet
Fiskeri­ og kystdepartementet
Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse­ og omsorgsdepartementet
Justis­ og politidepartementet
Kommunal­ og regionaldepartementet
Kultur­ og kirkedepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks­ og matdepartementet
Miljøverndepartementet
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
690 Utlendingsdirektoratet
21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, økes med ....................................................... 10 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser, økes med ............................................................................ 40 000 000»

2007
3552 Em. 12. juni -- Referat
Nærings­ og handelsdepartementet
Olje­ og energidepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet og
Utenriksdepartementet -- utviklingssaker
-- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
S a k n r . 2 1
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger
noen ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 00.15.