3427
11. juni -- Dagsorden
S 2006--2007
2007
Møte mandag den 11. juni 2007 kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 94):
1. Innstilling frå finanskomiteen om Kredittmeldinga
2006
(Innst. S. nr. 227 (2006­2007), jf. St.meld. nr. 23
(2006­2007))
2. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Odd Einar
Dørum og Gunnar Kvassheim om økt forskningsinn­
sats ved Zeppelin­observatoriet i Ny­Ålesund
(Innst. S. nr. 269 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:71
(2006­2007))
3. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik­
Olsen, Øyvind Korsberg, Per­Willy Amundsen, Tor­
bjørn Andersen og Tord Lien om å gi kommunene
vetorett mot vindmølleutbygging
(Innst. S. nr. 270 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:58
(2006­2007))
4. Innstilling frå helse­ og omsorgskomiteen om endrin­
gar i statsbudsjettet for 2007 som følgje av takstopp­
gjera for legar, psykologar og fysioterapeutar
(Innst. S. nr. 268 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 80
(2006­2007))
5. Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene Gunvald
Ludvigsen og André N. Skjelstad om å legge til rette
for vaktmestertjenester til eldre
(Innst. S. nr. 248 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:65
(2006­2007))
6. Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene André N.
Skjelstad og Gunvald Ludvigsen om å legge til rette
for at foreldre med funksjonshemmede barn kan mot­
ta en omsorgslønn
(Innst. S. nr. 249 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:66
(2006­2007))
7. Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene Anders
Anundsen, Harald T. Nesvik og Ulf Erik Knudsen om
å sikre opprettholdelse av tilskuddsnivået til kreft­
forskningen i Norge
(Innst. S. nr. 250 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:69
(2006­2007))
8. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 6. juni 2007
(jf. Innst. O. nr. 85):
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at det
er mulig å reservere seg mot å stå i det sentrale regis­
teret som foreslås opprettet i tilknytning til eResept­
løsningen.»
9. Innstilling fra næringskomiteen om samtykke til rati­
fikasjon av Den europeiske patentkonvensjonen
(EPC) av 5. oktober 1973 og tiltredelse av Revisjons­
akten av 29. november 2000
(Innst. S. nr. 253 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 53
(2006­2007))
10. Innstilling fra næringskomiteen om samtykke til inn­
gåelse av avtale av 5. juli 2006 mellom Danmark, Is­
land og Norge om etablering av Nordisk Patentinsti­
tutt
(Innst. S. nr. 237 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 54
(2006­2007))
11. Innstilling fra justiskomiteen om rettferdsvederlag
frå statskassa (Om Stortinget si rettferdsvederlags­
ordning, arbeidet i rettferdsvederlagsutvala m.m.)
(Innst. S. nr. 262 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 65
(2006­2007))
12. Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen,
Laila Dåvøy og Bjørg Tørresdal om tiltak for økt
trygghet i byene
(Innst. S. nr. 217 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:46
(2006­2007))
13. Innstilling fra justiskomiteen om Halden fengsel
(Innst. S. nr. 261 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 84
(2006­2007))
14. Forslag fra stortingsrepresentant Solveig Horne på
vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra
Odelstingets møte 31. mai 2007 (jf. Innst. O. nr. 59):
«Stortinget ber Regjeringen vurdere nærmere lov­
ligheten av unntaket som er foreslått i forslag om kon­
kurranseavgrensende virksomhet i skogbruket i for­
hold til de forpliktelser som følger av EØS­avtalen.»
15. Forslag fra stortingsrepresentant Solveig Horne på
vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra
Odelstingets møte 31. mai 2007 (jf. Innst. O. nr. 59):
«Stortinget ber Regjeringen om at det gjennomfø­
res en bred evaluering av effektene av lovregulering
av samvirkeforetakene, herunder en vurdering av
hvorvidt det har skjedd en ytterligere konkurranse­
vridning i markeder med få og markedsdominerende
samvirker. Regjeringen bes sørge for at slik evalue­
ring skjer innen tre år etter ikrafttredelsen av samvir­
keloven.»
16. Forslag fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen
på vegne av Kristelig Folkeparti oversendt fra Odels­
tingets møte 31. mai 2007 (jf. Innst. O. nr. 59):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
endring i lov om samvirkeforetak (samvirkelova)
som forhindrer innlåsning av kollektiv kapital med
bl.a. adgang til fondsemisjon slik svensk og finsk
samvirkelovgivning gir adgang til. Loven må samti­
dig ha mekanismer som sikrer mot tapping av egen­
kapital.»
17. Innstilling fra forsvarskomiteen om samtykke til del­
taking i ei avgjerd i EØS­komiteen om innlemming i
EØS­avtala av finansieringsordninga til EU for sivil
krisehandtering (2007­2013)
(Innst. S. nr. 263 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 66
(2006­2007))
18. Referat
Presidenten: Representanten Leif Helge Kongshaug
og Eirin Kristin Sund, som har vært permittert, har igjen
tatt sete.
Forhandlinger i Stortinget nr. 227
227

2007
3428 11. juni -- Kredittmeldinga 2006
Det foreligger to permisjonssøknader:
-- Fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om velferdsper­
misjon for representanten Torfinn Opheim fra og med
11. juni og inntil videre
-- Fra representanten Henning Skumsvoll om permisjon i
tiden fra og med 12. juni til og med 15. juni for å delta
i møte i Den vesteuropeiske unions parlamentariske
forsamling i Warszawa
Disse søknader foreslås behandlet straks og innvilget.
-- Det anses vedtatt.
Fra første vararepresentant for Vest­Agder fylke Kjell
Ivar Larsen foreligger søknad om å bli fritatt for å møte i
Stortinget i tiden fra og med 12. juni til og med 15. juni
under representanten Henning Skumsvolls permisjon, av
velferdsgrunner.
Denne søknad foreslås behandlet straks og innvilget.
-- Det anses vedtatt.
Første vararepresentant for Rogaland fylke Unn There­
se O. Sørensen har for tiden fødselspermisjon og er av den
grunn forhindret fra å møte i Stortinget under representan­
ten Torfinn Opheims permisjon fra og med 11. juni og
inntil videre.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i per­
misjonstiden:
For Vest­Agder fylke: Ivar Hognestad
For Rogaland fylke: Espen Torsteinsbø Hansen
Presidenten: Espen Torsteinsbø Hansen er til stede og
vil ta sete.
Valg av settepresidenter
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to
setterpresidenter for Stortingets møte i dag og for resten
av inneværende uke -- og anser det som vedtatt.
Presidenten vil foreslå Gunn Olsen og Sigvald Oppe­
bøen Hansen. -- Andre forslag foreligger ikke, og Gunn
Olsen og Sigvald Oppebøen Hansen anses enstemmig
valgt som settepresidenter for inneværende ukes møter.
S t a t s r å d K r i s t i n H a l v o r s e n over­
brakte 1 kgl. proposisjon (se under Referat).
Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik vil
framsette et representantforslag.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:02:53]: På vegne av re­
presentantene Vigdis Giltun, Jan­Henrik Fredriksen og
undertegnede vil jeg fremme forslag om offentlige kvali­
tetsindikatorer for norske sykehus.
Presidenten: Representanten Laila Dåvøy vil fram­
sette et representantforslag.
Laila Dåvøy (KrF) [10:03:22]: På vegne av repre­
sentantene Åse Gunhild Woie Duesund, Dagfinn Høybrå­
ten og meg selv har jeg den glede å foreslå å innføre en
verdighetsgaranti i eldreomsorgen.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Innstilling frå finanskomiteen om Kredittmeldinga
2006 (Innst. S. nr. 227 (2006­2007), jf. St.meld. nr. 23
(2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 25
minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 30 minutter, Fremskrittspartiet 20 mi­
nutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 mi­
nutter og Venstre 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg fra partienes hovedtalere og fem replikker med
svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen -- innen­
for den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Reidar Sandal (A) [10:05:00] (leiar i komiteen og
ordførar for saka): Kredittmeldinga 2006 gir ein brei pre­
sentasjon av den finansielle stabiliteten i landet vårt. Sær­
leg grundig er informasjonen om finansinstitusjonane og
utviklinga i finansmarknaden. Dette er også eitt av dei ka­
pitla i meldinga som har fanga størst interesse i finansko­
miteen.
Vi kan slå fast at finansinstitusjonane har hatt gode re­
sultat dei siste åra. Generelt kan vi seie at dei har hatt betre
resultat i 2006 enn året før, som også var eit godt år. Den
ansvarlege kapitalen i finansinstitusjonane og evna deira
til å bere risiko er tilfredsstillande. Men veksten i utlåna
frå bankane har likevel ført til ein reduksjon i kjernekapi­
taldekninga.
Eg vil poengtere eit sentralt moment: Den norske låne­
marknaden er i endring. Den innanlandske kredittveksten
til publikum har auka vesentleg dei tre siste åra. I 2006 ut­
gjorde den 14,6 pst., mens det tilsvarande talet i 2003 var
6,8 pst. Dessutan er det eit faktum at veksten i hushalda si
gjeld har vore høgare enn veksten i disponibel inntekt
sidan 1999. Noregs Bank legg til grunn at gjeldsbelastnin­
ga kan komme til å auke også i tida som kjem.
Det er auke i kjøpekrafta i mange yrkesgrupper. Like­
vel opplever vi fallande sparing i norske hushald. Spare­
raten var negativ i andre halvår i fjor. Dette er eit breitt
fleirtal i finanskomiteen uroleg over. Framstegspartiet de­
ler derimot ikkje dette synet. Fleirtalet i komiteen konsta­
terer dessutan at bustadlån no utgjer 51 pst. av samla utlån
frå bankane. Gjelda i norske hushald er nesten to gonger

11. juni -- Kredittmeldinga 2006 3429
2007
disponibel inntekt, og gjeldsgraden er høgare enn noko­
sinne.
Det er påfallande at Framstegspartiet ikkje uroar seg
over gjeldsutviklinga for forbrukarane. Partiet argumen­
terer med at forbrukarane sjølve veit best kor mykje øko­
nomien deira toler. Men erfaring har lært oss at biletet er
meir komplekst. Det har nemleg hendt før at enkelte
lånsøkjarar har overvurdert eigen økonomi. Historia har
òg lært oss at det ikkje er alle representantar for finansnæ­
ringa som er tilbakehaldne nok med å innvilge lån. Verk­
nadene av slike handlingar kan bli dramatiske og langva­
rige for forbrukarar som blir ramma. Derfor må denne
situasjonen vere interessant for dei som arbeider med fi­
nanspolitikk. Det kviler dessutan eit stort ansvar på fi­
nansnæringa for å gi forbrukarane fullstendig og relevant
informasjon før lånedokument blir underskrivne.
Utøvinga av pengepolitikken er eit av hovudkapitla i
Kredittmeldinga 2006. Det er utan tvil dette temaet som
har hatt mest fokus i finanskomiteen. Det kom òg til ut­
trykk under den omfattande høyringa som komiteen had­
de med sentralbanksjef Gjedrem.
Ein sentral premiss for utøvinga av pengepolitikken er
forskrifta på området som blei fastsett 29. mars 2001. For­
skrifta slår fast at pengepolitikken skal sikte mot stabilitet
i den nasjonale og internasjonale verdien av den norske
krona. Dessutan skal ho medverke til stabile forventnin­
gar om utviklinga av valutakursar. Pengepolitikken skal
dessutan støtte finanspolitikken ved å medverke til å sta­
bilisere utviklinga i produksjon og sysselsetjing. Eit sen­
tralt poeng er at pengepolitikken skal rettast inn mot å nå
låg og stabil inflasjon. Det operative målet for pengepoli­
tikken er ein årsvekst i konsumprisane som over tid er nær
2,5 pst.
Regjeringa legg vekt på at pengepolitikken skal vere
framoverretta. I Kredittmeldinga 2006 blir det uttalt at
Noregs Bank set renta med sikte på å stabilisere inflasjo­
nen nær målet på mellomlang sikt. I utøvinga av pengepo­
litikken i 2006 har hovudstyret i Noregs Bank vege omsy­
net til å bringe inflasjonen opp mot målet og omsynet til
å stabilisere utviklinga i produksjon og sysselsetjing.
I finanskomiteen uttaler eit stort fleirtal at dei ulike de­
lane av den økonomiske politikken heng saman. Det blir
også poengtert at innretninga av finanspolitikken eller
budsjettpolitikken vil ha mykje å seie for pengepolitik­
ken. Framstegspartiet distanserer seg klart frå denne opp­
fatninga, no som før.
Eit sentralt tema i den politiske debatten er kor mykje
av petroleumsinntektene som skal brukast. Under høyrin­
ga til finanskomiteen blei dette eit hovudemne. Sentral­
banksjefen blei utfordra på kva konsekvensar det vil ha
for økonomien vår dersom ein aukar bruken av petrole­
umsinntekter. Sentralbanksjef Gjedrem uttalte m.a.:
«Det er slik at økt bruk av oljeinntekter isolert sett
vil føre til en renteøkning i forhold til den man ellers
ville hatt, for en periode. Men denne renteøkningen vil
samtidig føre til en høyere og sterkere kronekurs -- alt­
så via en høyere rente vil en få en sterkere kronekurs,
og etter hvert vil en sterkere kronekurs bidra til en
svekkelse av det konkurranseutsatte næringslivet og en
reduksjon i sysselsettingen i det konkurranseutsatte
næringslivet.»
Sentralbanksjefen sitt syn er formulert krystallklart.
Dersom ein f.eks. sprøyter fleire titals milliardar kroner
meir inn i norsk økonomi enn det som er gjort, vil skade­
verknadene bli svært store. Eksportretta industri og andre
delar av det konkurranseutsette næringslivet vil lide
sterkt. Arbeidsplassar vil gå tapt. Lokalsamfunn kan bli
fullstendig utarma, iallfall for ei tid.
Det er dette som blir konsekvensen av politikken til
Framstegspartiet. Det partiet har fleire gonger føreslått å
bruke fleire titals milliardar kroner meir enn fleirtalet i
Stortinget har bestemt. Vi pliktar å peike på følgjene av
denne politikken. Populismen kan ikkje berre få ha fritt
råderom. Eg er svært tilfreds med at eit breitt fleirtal i
Stortinget avviser ein slik politisk kurs.
Etter høyringa om Kredittmeldinga 2006 har eg regist­
rert at det har vore ein del debatt i media om saka. Frå
Framstegspartiet si side har ein i stor grad forlate disku­
sjonen om verknadene av eigen politikk. I staden slår fi­
nanspolitisk talsperson Ulf Leirstein om seg med negativ
karakteristikk av sentralbanksjef Gjedrem. Eg synest det
er lite tillitvekkjande.
Handlingsregelen skal liggje til grunn for budsjettpoli­
tikken, heiter det i innstillinga frå finanskomiteen. Fram­
stegspartiet står -- forståelig nok -- ikkje bak dette reson­
nementet. Over tid skal bruken av petroleumsinntekter til­
svare realavkastninga av Statens pensjonsfond -- Utland.
På den måten får kommande generasjonar òg nyte godt av
petroleumsformuen vår.
På bakgrunn av offentleg debatt om saka blei spørsmå­
let om bruken av MODAG­modellen frå Statistisk sentral­
byrå også tema då finanskomiteen arbeidde med Kreditt­
meldinga 2006. Det springande punktet var om modellen
er eigna til å vurdere f.eks. renteutviklinga.
Sentralbanksjefen poengterte at auka bruk av petrole­
umsinntekter isolert sett vil føre til ein renteauke i forhold
til det ein elles ville ha hatt, for ein periode. Om Statistisk
sentralbyrå sine vurderingar i saka hadde sentralbanksje­
fen følgjande synspunkt:
«Når man bruker mer oljepenger, som de beregnin­
gene som byrået foretar i disse modellene, egentlig
ikke gir et godt svar på virkningene av, må man huske
at disse store økonomiske modellene består av et knip­
pe relasjoner, likninger, som er beregnet med utgangs­
punkt i historiske data. Så de reflekterer fortiden og
fortidens sammenhenger.»
Bodskapen frå sentralbanksjef Gjedrem var ikkje til å
ta feil av: Dei økonomiske relasjonane som desse model­
lane byggjer på, reflekterer fortida. Desse modellane er
derfor ikkje eigna til å analysere verknader av regimeskif­
te i den økonomiske politikken.
Dersom ein forlèt det som er retningslinjene for den
økonomiske politikken, vil først og fremst aktørane i det
økonomiske livet registrere skiftet. Dei vil vere opptekne
av ikkje berre utslaga for det første året, men også av kva
for utvikling ein vil få dei påfølgjande åra. Det er derfor
all grunn til å tru at dei vil gjere seg opp ei meining om
kva som vil skje i budsjettpolitikken i åra som kjem. Så vil

2007
3430 11. juni -- Kredittmeldinga 2006
dei opptre i dag med utgangspunkt i desse nye forventnin­
gane.
Under høyringa i finanskomiteen uttalte sentralbank­
sjefen følgjande:
«Man kan ikke vente at disse historiske økonomiske
relasjonene som er buntet sammen i en modell, kan
svare på virkningen av slike regimeskifter i den økono­
miske politikken.»
I finanskomiteen står alle, frårekna medlemmene frå
Framstegspartiet, bak desse resonnementa og sluttar seg
til sentralbanksjefen sine vurderingar.
Heldigvis finst det mange teikn i tida som gir stor
grunn til optimisme. Ei av utfordringane våre er avgren­
singar i arbeidskraft. Dette er ei utfordring ikkje berre for
finanspolitikken og pengepolitikken, men også for struk­
turpolitikken. Fleirtalet i finanskomiteen innser at store
fellesoppgåver kan bli skadelidande av mangel på ar­
beidskraft. Berre Framstegspartiet distanserer seg frå den­
ne oppfatninga.
Regjeringspartia vil føre ein finanspolitikk som med­
verkar til å stabilisere den økonomiske utviklinga både på
kort og på lang sikt. Finanspolitikken skal brukast til å
jamne ut svingingane i økonomien for å halde arbeidsløy­
sa nede.
Det er all grunn til å glede seg over mange av dei posi­
tive trekka som blir grundig omtalte i Kredittmeldinga
2006. Vi hadde i fjor og har framleis høg økonomisk vekst
i landet vårt. Sysselsetjinga har auka sterkt, og arbeidsløy­
sa er på full fart nedover. For regjeringspartia er dette
svært sentralt. Varig låg arbeidsløyse er heilt grunnleg­
gjande for den økonomiske politikken som Regjeringa
skal føre.
Trass i dei mange positive utviklingstrekka vil eg ikkje
undervurdere ein del av dei utfordringane vi står overfor.
Eg tenkjer f.eks. på den veksande gjelda i hushalda og
vanskane med å skaffe kvalifisert arbeidskraft i enkelte
næringar.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ulf Leirstein (FrP) [10:18:18]: Det er godt at saks­
ordføreren også bruker mye tid på Fremskrittspartiet og
våre innspill i saken. Det skal jeg få lov til å komme noe
mer tilbake til i mitt innlegg.
Jeg registrerer at representanten er opptatt av hva som
vil være virkningene av hans definisjon av hva som er
Fremskrittspartiets økonomiske politikk. Jeg konstaterer
at siden dagens rød­grønne regjering tok over, har renten
gått jevnt og trutt oppover. Mener man at det er slik at det
kun er med Fremskrittspartiets politikk at renten går opp­
over på grunn av politikken, mens det er slik at når de rød­
grønne styrer, går renten opp kun på grunn av at det er helt
naturlig? Tar man altså ikke noe ansvar for at man har den
utviklingen av norsk rente som man faktisk har?
Reidar Sandal (A) [10:19:02]: Det er sjølvsagt slik at
regjeringspartia tek ansvar for den politikken vi fører. Ren­
ta går opp. Styringsrenta, eller foliorenta, i Noreg er for
augneblinken 4,25 pst., og ho har vore stigande ei tid. Det
er riktig. Men det har vore føresett. Eg viser til at Noregs
Bank allereie våren 2005 kom med prognosar for korleis
renteutviklinga ville bli. Den bana som då var foreskriven,
er stort sett følgd i ettertid, med mindre justeringar.
Vi er i ein situasjon der økonomien vår går veldig godt,
og i ein slik situasjon er det ikkje uvanleg at renta stig.
Men renta i Noreg er ikkje særleg høg. Eg viser til at renta
for Den europeiske sentralbanken er 0,25 pst. lågare enn
vår, mens renta i både England og USA er høgare enn ren­
ta i landet vårt.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:20:16]: Finanskomi­
teens leder var inne på at spareraten er negativ, og at
gjeldsbelastningen hos forbrukerne er økende. Det skulle
vel isolert tilsi at man gjorde noe for at sparingen blant
folk flest burde øke. Men Regjeringen og regjeringsparti­
ene har tvert imot fjernet en del muligheter som ville gitt
økt sparing.
Mitt spørsmål til komiteens leder er: Vil regjeringspar­
tiene se på muligheten for å foreslå tiltak som vil øke spa­
ringen, f.eks. ved at man har ytterligere skatteincentiv i
pensjonssparingen enn det man er enig om?
Reidar Sandal (A) [10:21:02]: Det er riktig at vi had­
de ein negativ sparerate i andre halvår i 2006. Det kan det
for så vidt vere grunn til å vere litt uroleg for. Men eg har
lyst til å peike på at for å spare må faktisk hushalda ha ei
inntekt som overstig nødvendige kostnader. Det er nød­
vendig for at dei skal ha ei spareevne.
Så blir det vist til at ein vil ha skattefavoriserte spare­
ordningar. Erfaringane så langt viser at dei først og fremst
kjem til nytte for dei som har svært god økonomi, og dei
bidreg til forskjell mellom arbeidstakarar med vanlege
inntekter og dei med svært høge inntekter. Eg meiner der­
for dei er lite eigna til å fremme sparing for folk flest.
Så viser eg til at vi har inngått eit pensjonsforlik òg
med dei tidlegare regjeringspartia som legg til rette for ei
viss skattefavorisert individuell pensjonssparing frå 2008.
Det står fast.
Jan Tore Sanner (H) [10:22:21]: Det er selvsagt in­
gen uenighet om at renten var på vei oppover etter den his­
torisk lave renten vi hadde i 2005, konjunkturutviklingen
tilsier det.
Men jeg registrerer at Reidar Sandal i sitt innlegg sier
at finanspolitikken skal brukes til å jevne ut svingninger i
økonomien. Hva er da bakgrunnen for at Regjeringen
både for 2006 og for 2007 har lagt frem et budsjett som
Finansdepartementet betegner som ekspansivt? Hvis det
er slik at vi nå er inne i en høykonjunktur, og det antar jeg
vi er enige om, jevner man jo ikke ut svingningene ved å
gi mer gass i finanspolitikken og stramme til i strukturpo­
litikken. Da skulle man jo gjøre det stikk motsatte, nemlig
bruke finanspolitikken til å dempe presset mot renten. Det
er her Regjeringen svikter, ved at de nå overlater konjunk­
turstyringen fullt og helt til Norges Bank. Jeg ber Sandal
forklare meg hva han mener når han sier at man skal bruke
finanspolitikken til å jevne ut konjunkturene, når man fak­
tisk legger frem et ekspansivt budsjett.

11. juni -- Kredittmeldinga 2006 3431
2007
Reidar Sandal (A) [10:23:33]: Det er ikkje riktig det
som representanten Sanner peika på, at vi frå regjerings­
partia si side ikkje fører ein politikk som bidreg til inn­
stramming. Eg viser til at ein så seint som ved framleggin­
ga av revidert nasjonalbudsjett, som finanskomiteen nyleg
har lagt fram innstilling om, legg opp til å bruke 3,2 mil­
liardar kr mindre i petroleumsinntekter enn det som ville
vore situasjonen om ein følgde handlingsregelen slavisk.
Eg vil òg vise til at frå Regjeringa og regjeringspartia si
side er vi veldig opptekne av å finne balansen mellom
pengepolitikken, som skal utøvast først og fremst av No­
regs Bank, og dei finanspolitiske tiltaka som vi kan ordne
med, og som vi m.a. har gjort ved å dra inn kjøpekraft, i
revidert nasjonalbudsjett for i år. Så låg bruk av hand­
lingsregelen som det no er lagt opp til har aldri før skjedd
i historia.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Ulf Leirstein (FrP) [10:25:06]: Kredittmeldingen gir,
som alltid, også for 2006 en god oversikt over finansinsti­
tusjonene og finansmarkedet. Videre får vi også gjennom
kredittmeldingen absolutt god informasjon knyttet til
både Kredittilsynet og Norges Bank, i tillegg til en rekke
andre forhold. Da saksordføreren la fram innstillingen,
klarte han på en del av områdene stort sett å være relativt
objektiv. Når man kommer til en del vurderinger i det po­
litiske innholdet, er man kanskje en smule uenig i denne
sal. Det skal jeg for så vidt komme tilbake til.
Jeg har også lyst til å si at det er en god praksis at fi­
nanskomiteen, som en del av sin behandling av saken,
faktisk holder høring med sentralbanksjefen om spørsmål
knyttet til pengepolitikken. Dette gir Stortinget en mulig­
het til å stille viktige spørsmål og få sentralbanksjefens
vurderinger, samtidig som man kanskje får en mer up­to­
date orientering fra sentralbanken, knyttet til informasjon
som ligger i kredittmeldingen.
I likhet med fjoråret er det alltid ett spesielt område
som får fokus, og det var saksordføreren også i betydelig
grad inne på. Det er selvfølgelig spørsmålene knyttet til
rente og bruk av oljepenger. Etter mitt skjønn prøver fler­
tallet helt bevisst å si at forskjellen i norsk politikk er
mellom dem på den ene siden som ønsker å følge hand­
lingsregelen og er såkalt veldig ansvarlige, og dem på den
andre siden som angivelig ønsker å bruke mer oljepenger,
og da ifølge flertallsdefinisjonen ikke er ansvarlige. Dette
bildet synes jeg er rimelig lite nyansert.
Det er riktig at Fremskrittspartiet hele tiden har vært
imot handlingsregelen. Mens vi har vært klare på at denne
regelen er lite egnet, velger samtlige andre partier å sverge
troskap til regelen. Men problemet er jo at siden hand­
lingsregelen ble innført våren 2001, har det blitt brukt
mye over 100 milliarder kr mer enn det den såkalte hand­
lingsregelen skulle tilsi. Så her er det et flertall som sier
én ting, og så gjør man i praksis noe helt annet.
Regjeringen la i sitt forslag til statsbudsjett for 2007
faktisk opp til å bruke mer penger enn det handlingsrege­
len skulle tilsi, men i revidert statsbudsjett for inneværen­
de år anslår Regjeringen at man nå for første gang vil
komme under handlingsregelens 4 pst. bruk av oljepen­
ger. Dette skyldes primært en langt bedre inntektsvekst
for staten. Det er helt tydelig at Regjeringen nå med sine
framlegg og sin retorikk er mer opptatt av at man skal kla­
re å følge denne regelen, koste hva det koste vil, framfor
å se på hva som er fornuftig bruk av oljepenger i økono­
mien.
Hovedproblemet med handlingsregelen er at den sterkt
begrenser det finanspolitiske handlingsrommet. En av
handlingsregelens viktigste svakheter er at den ikke for­
holder seg til hvor, når eller hvordan oljeinntektene bru­
kes, og at den ikke skiller mellom oljepenger brukt til
skatte­ og avgiftslettelser, offentlige realinvesteringer
eller offentlig forbruk.
Svært mye av den økonomiske debatten i Norge dreier
seg om hvordan vi som nasjon skal forholde oss til olje­
inntektene. Oljeinntektene er i bunn og grunn inntekter på
lik linje med alle andre inntekter fra norsk produksjon.
Det særegne med oljeinntektene er den høye avkastnin­
gen, relativt til ressursinnsatsen i form av arbeidskraft og
investert kapital. I tillegg tilfaller det aller meste av olje­
inntektene staten direkte som grunneier og skatteoppkre­
ver, og indirekte via statlig eide oljeselskap.
En ansvarlig og langsiktig forvaltning av oljeformuen
må fokusere på å maksimere økonomisk vekst, og at olje­
inntektene i større grad dermed kan konverteres til real­
og humankapital framfor finanskapital. Det hjelper svært
lite for våre kommende generasjoner at de arver vår olje­
formue i form av et oljefond, hvis de samtidig avspises
med mye mindre real­ og humankapital.
Ved bruk av oljeinntekter er det derfor viktig å skille
mellom forbruk og investering samt innkjøp fra utlandet
som ikke skaper press i norsk innenlandsøkonomi, og
andre innkjøp.
Fremskrittspartiet foreslår også samtidig i alle våre al­
ternative statsbudsjett reduksjoner på en rekke områder.
Dette, kombinert med reduksjon av skatter og avgifter og
økning av de offentlige realinvesteringer på områder hvor
det er ledig kapasitet, gir en forsvarlig økonomisk poli­
tikk. Jeg konstaterer at vi får kjeft for at vi angivelig er det
partiet som bruker mest penger, mens vi samtidig kan bli
beskyldt for at vi er det partiet som kutter mest på en del
områder, hvor flertallet er uenig med oss i å kutte som vi
foreslår.
I den situasjonen landet nå befinner seg i, ville det vært
fornuftig å bruke noe mer midler til investeringer på om­
råder hvor det er ledig kapasitet, f.eks. innenfor anleggs­
bransjen. Bransjen selv opplyser om ledig kapasitet. Ved
å bevilge mer midler til dette formålet ville man utnytte
den ledige kapasiteten som finnes i markedet, uten å ska­
pe press i økonomien. I tillegg ville man med fornuftige
investeringer på veisektoren sørge for å bedre effektivite­
ten for næringslivet og innbyggerne og redusere omfanget
av skader. Dette ville være positivt for økonomien.
Med stadig færre arbeidsledige og det faktum at man
på enkelte sektorer har behov for tilgang på arbeidskraft,
ville det etter Fremskrittspartiets oppfatning være fornuf­
tig å investere i økt og raskere pasientbehandling. Dette
ville medføre at arbeidsføre mennesker som venter på en

2007
3432 11. juni -- Kredittmeldinga 2006
operasjon, kunne få denne utført raskt ved enten offentli­
ge eller private institusjoner, eventuelt i utlandet. Dermed
hadde man fått innsparinger på offentlige velferdsordnin­
ger, samtidig som man hadde fått denne arbeidskraften
raskere tilbake i jobb. Dette ville virke pressdempende på
økonomien.
Jeg konstaterer også at stadig flere fagøkonomer er
uenige når stortingsflertallet ensidige fokuserer på slavisk
å følge handlingsregelen. Vi kan også vise til at stadig fle­
re stortingsrepresentanter fra regjeringspartiene og andre
lokale og regionale folkevalgte representanter fra de sam­
me partiene tar avstand fra at handlingsregelen er det
eneste fornuftige. Fremskrittspartiet mener derfor klart at
handlingsregelen burde vært erstattet med retningslinjer
for vekst i statens utgifter.
Så noen ord som jeg ønsker å knytte til renteforskrif­
ten.
I 2001 ble det innført inflasjonsmål for pengepolitik­
ken. Saksordføreren gikk også i sin redegjørelse grundig
gjennom hva forskriften faktisk inneholder. Inneværende
års anslåtte prisstigning er så lav at det isolert sett ikke
skulle tilsi en heving av renten, slik Norges Bank har fore­
tatt. La meg bl.a. vise til professor Ragnar Nymoen, som
i Dagens Næringsliv den 31. mai i år klart slår fast at når
sentralbanksjefen overvurderer inflasjonen, setter han
samtidig styringsrenten høyere enn han burde.
Jeg konstaterer at den praksis som følges av Norges
Bank, ikke er i samsvar med renteforskriftens bestemmel­
ser, og jeg mener at Norges Bank snarest må bringe sin
praksis i samsvar med regelverket. Hvis det er et problem
å følge retningslinjene, får man heller komme tilbake til
myndighetene og si at man faktisk bør gjøre noe med det.
Avslutningsvis: Jeg har registrert at flertallet i komi­
teen også har brukt mye merknadsplass til omtale knyttet
til Det internasjonale valutafondet, IMF. Fremskrittspar­
tiet har heller ikke en nesegrus beundring for alle forhold
knyttet til IMF, og vi har også i merknadsform kommen­
tert det. Men når det gjelder flertallets til dels klare av­
standtagen til IMFs krav til utviklingsland om liberalise­
ring og privatisering, deler ikke Fremskrittspartiet denne
frykten.
Kapitalisme og det frie marked er utvilsomt det red­
skap som har løftet flest mennesker ut av fattigdommen.
Derfor mener vi at en del av de krav og henstillinger som
Valutafondet kommer med, absolutt er på sin plass.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Reidar Sandal (A) [10:32:46]: I innstillinga uttalar
Framstegspartiet at forbrukarane sjølve er best når det
gjeld å vurdere eigen økonomi og kva for lån dei bør ta
opp. Forbrukarane veit altså best kor store lån dei kan
handtere. Framstegspartiet slår seg òg til ro med at banka­
ne har strenge krav på seg når det gjeld å gi forbrukarane
råd, f.eks. om storleiken på lån og om lånevilkår. Ingen
andre parti i finanskomiteen sluttar seg til den vurderinga
som Framstegspartiet har i denne saka.
Spørsmålet mitt til representanten Leirstein må derfor
bli: Avviser Framstegspartiet at det kan vere eit problem
for enkelte forbrukarar at dei, etter aggressiv marknadsfø­
ring frå bankar eller andre kredittinstitusjonar, har teke
opp forbrukslån som dei har vanskar med å handtere?
Ulf Leirstein (FrP) [10:33:50]: Det er helt klart at det
til enhver tid vil være noen mennesker som har opptatt
forbrukslån som de kanskje ikke kan håndtere. Det vet vi.
Vi ser at det er en god del mennesker som har store utford­
ringer med sin gjeld.
Men det Fremskrittspartiet ønsker å påpeke med denne
merknaden, er at vi registrerer at flertallet på mange måter
har en slags skepsis til folks egne valg og folks egne vur­
deringer. Utgangspunktet må være at folk flest faktisk
gjør gode og fornuftige vurderinger, også knyttet til sin
økonomi, og så er det noen som kan få problemer. Men vi
må ikke lage systemer som gjør at vi setter alle i én bås,
som om forbrukerne er mennesker som ikke klarer å ta
fornuftige og gode valg for sin privatøkonomi. Derfor har
vi ikke denne skepsisen til forbrukerne som kommer til
uttrykk i flertallsmerknaden. Fremskrittspartiet har tro på
folk og hvert enkelt menneskes rett til å ta egne valg.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Jan Tore Sanner (H) [10:35:03]: Jeg vil komme med
noen kommentarer til to av de sentrale spørsmålene som
tas opp i kredittmeldingen. Den ene knytter seg til sam­
spillet mellom finanspolitikken og pengepolitikken, og
den andre knytter seg til spørsmål om sparing.
Jeg har ikke tenkt å ta den debatten vi skal ha på fredag,
i dag, men jeg synes allikevel at det er på sin plass å påpe­
ke den endring som er i ferd med å skje i samspillet
mellom finanspolitikken og pengepolitikken. I den for­
rige fireårsperioden var budsjettene som ble lagt frem, om
lag nøytrale. Med andre ord: De virket ikke inn på tempe­
raturen i økonomien. Derimot bidrog strukturpolitikken
til at man gav større rom for at Norges Bank kunne sette
ned renten.
Det vi opplever nå, er at Regjeringen bruker finanspo­
litikken til å øke presset i økonomien. Det bekreftes i re­
vidert nasjonalbudsjett, som nå er lagt frem, at vi for 2007
har fått det mest ekspansive budsjett som er lagt frem i
denne perioden med høykonjunktur. Det betyr jo at når
man strammer til i strukturpolitikken og gir gass i finans­
politikken, overlater man mer av ansvaret for konjunktur­
styringen til Norges Bank. Derfor er det ikke riktig, som
finanskomiteens leder sier, at man strammer inn i revidert
nasjonalbudsjett. Det er heller ikke riktig, som lederen i
finanskomiteen sier, at man trekker inn kjøpekraft i revi­
dert nasjonalbudsjett. Det er riktig at man bruker noe
mindre oljepenger, men man bruker flere andre penger,
slik at totaliteten er at revidert nasjonalbudsjett bidrar til å
øke presset i økonomien, og man overlater da mer av an­
svaret for konjunkturstyringen til Norges Bank.
Handlingsregelen har jo vært selve lakmustesten på en
ansvarlig økonomisk politikk i de senere år. Jeg mener at
i dagens situasjon er det en utilstrekkelig parameter for å
vurdere den økonomiske politikken. Handlingsregelen er
helt sentral som et ankerfeste i finanspolitikken, fordi den

11. juni -- Kredittmeldinga 2006 3433
2007
gir et klart signal om at vi skal ha en jevn innfasing av de
økte inntektene, men kanskje enda viktigere fordi hand­
lingsregelen legger begrensninger på hvor mye av fremti­
dige generasjoners ressurser vi skal bruke i dag. Jeg er
derfor veldig glad for at det er et bredt flertall i Stortinget
som slutter seg til handlingsregelen, og jeg vil også gi
honnør til finansministeren for at hun nå i revidert nasjo­
nalbudsjett har lagt seg på undersiden av handlingsrege­
len, men jeg mener at man burde ha strammet noe mer til.
I dagens situasjon, og ikke minst i årene som kommer, er
det den totale pengebruken gjennom finanspolitikken og
strukturpolitikken som til sammen avgjør om det er en an­
svarlig økonomisk politikk, og ikke handlingsregelen ale­
ne.
At renten har vært på vei oppover etter det rekordlave
nivået i 2005, er det som sagt heller ingen uenighet om,
men spørsmålet er om finanspolitikken bidrar til å presse
renten oppover, eller om finanspolitikken brukes, som ko­
miteens leder var inne på, til å jevne ut forskjellene i kon­
junkturen. Jeg konstater at visesentralbanksjef Jarle Ber­
go etter rentemøtet 30. mai sa at finanspolitikken er blitt
mer ekspansiv i 2007 enn tidligere antatt.
Det andre spørsmålet jeg ønsker å kommentere, knyt­
ter seg til sparing. For første gang siden 1986--1987 opp­
lever vi nå at husholdningenes sparing er negativ. Det be­
tyr at husholdningene som gruppe lånefinansierer alle bo­
liginvesteringene sine og låner i tillegg for å finansiere lø­
pende forbruk. Jeg er glad for at også regjeringspartiene
er bekymret for den utviklingen, men spørsmålet er: Hva
så? Hvilken strategi har Regjeringen for å dempe veksten
i det private forbruket og sikre seg at forbrukerne heller
sparer enn utelukkende forbruker? Jeg synes det er inter­
essant, men ikke spesielt imponerende, at det er under en
finansminister fra Sosialistisk Venstreparti at vi opplever
en forbruksfest uten sidestykke, hvor sparingen faktisk er
negativ. Hvis vi ser på Norge, har vi sammenliknet med
andre europeiske land, en stat som sparer mye, mens pri­
vate sparer lite. Jeg registrerer at regjeringspartiene, når
de skal argumentere imot en mer offensiv sparepolitikk
for å motivere private til å spare mer, her har to argumen­
ter. Det ene er at rike sparer mer enn de som har mindre
penger. Jeg forstår ikke hva som er galt i at folk som har
en relativt romslig økonomi, sparer mer. Hvilke negative
konsekvenser har det at folk som har en romslig økonomi,
binder sine penger opp i langsiktig sparing, bl.a. gjennom
pensjonssparing? Man er så opptatt av å forsøke å vise at
man tar de rike, at man rammer helt vanlige folk. De som
nå rammes av at Regjeringen har kuttet ut individuelle liv­
renter og at man i 2007 kuttet ut privat pensjonssparing
med skattefordel, er jo helt vanlige folk med helt vanlige
inntekter. Det er de som nå har fått 10 000--15 000 kr i
skatteskjerpelse fordi de ikke lenger får fradrag på IPA og
slipper formuesskatt på sin individuelle livrente. Det er
ikke de såkalt rike i Norge som lider under denne antispa­
repolitikken, men det er folk med helt vanlig økonomi.
Det er det ene.
Det andre er at man sier at gjennom å motivere folk til
å spare mer gjennom å bruke skattepolitikken, bidrar man
bare til å flytte sparing fra et produkt til et annet. Da er
mitt spørsmål: Hvilken forskning, hvilken empiri, er det
man viser til? Det kan godt tenkes at man gjennom sosi­
aløkonomisk teori kan komme frem til den konklusjonen,
men spørsmålet er hvilket forskningsmessig belegg man
har for å hevde at skattestimulerte spareordninger ikke bi­
drar til at folk sparer mer. Jeg kunne godt tenke meg å få
meg forelagt den listen, for det har jeg ikke opplevd så
langt.
Det andre spørsmålet er: Hva kommer det av at man
sparer mindre i Norge enn det man gjør i det fleste andre
europeiske land? Hva kommer det av at de land som fak­
tisk motiverer både arbeidstakere og andre til å spare mer
gjennom ganske gunstige spareordninger, har en større
andel privat sparing av BNP enn det vi har i Norge? Ja,
faktisk er det slik at i Norge er den private sparingen som
andel av bruttonasjonalproduktet under halvparten av hva
den er i Danmark, den er over 50 pst. mindre enn det den
er i Sverige, og den utgjør omtrent halvparten av det den
er i Tyskland. Det er disse spørsmålene regjeringspartiene
må svare på. Det ene er: Hvorfor er man så opptatt av å
løpe etter de rike at man rammer helt vanlige folks spare­
ordninger? Og hvilken strategi har man for å øke den pri­
vate sparingen i Norge, når man gjennom merknader ut­
trykker at man er bekymret for sparingen i privat sektor?
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Alf E. Jakobsen (A) [10:43:31]: Høyre har anklaget
Regjeringen, og det har de også gjort i dag, for at vi driver
en ekspansiv finanspolitikk og bidrar til at renten øker. I
innstillingen til revidert foreslår Høyre en innstramming
på 722 mill. kr, og det dreier seg om, så vidt jeg husker,
1 promille av utgiftene. Høyre har også i en pressemel­
ding utdypet hvilken vidundermedisin dette er i forhold til
å tilpasse den økonomiske situasjonen, men også for å
stoppe renteøkningen.
Mener Høyre at dette er tilstrekkelig for å stoppe en
renteøkning som var forutsatt allerede under tidligere fi­
nansminister Per­Kristian Foss?
Jan Tore Sanner (H) [10:44:21]: La meg bare først
vise til at Norges Bank i hvert fall har oppjustert renteba­
nen tre ganger etter stortingsvalget i 2005. Jeg sa også i
mitt innlegg at det at renten er på vei oppover i den høy­
konjunkturen vi er inne i, skal det ikke stor spådomskunst
til for å forutsi. Men spørsmålet er: Bruker man finans­ og
strukturpolitikken for å øke presset på renten, eller forsø­
ker man å bruke finanspolitikken og strukturpolitikken til
å dempe presset på renten?
Det som har vært min anklage mot Regjeringen, er at
man gir mer gass i en høykonjunktur. Jeg tror ikke at 722
mill. kr i seg selv er tilstrekkelig for å stoppe en rente som
er på vei oppover. Men jeg tror at en strammere finanspo­
litikk, kombinert med en aktiv politikk for å legge til rette
for privat sparing, kombinert med en politikk hvor man
legger til rette for å få mer arbeidskraft, kombinert med en
politikk for modernisering av offentlig sektor og mer kon­
kurranse vil bidra til å dempe presset på renten, i motset­
ning til en politikk som bidrar til å øke presset på renten.

2007
3434 11. juni -- Kredittmeldinga 2006
Heikki Holmås (SV) [10:45:40]: I høringen som vi
hadde med sentralbanksjefen, sa sentralbanksjefen, muli­
gens som svar på et spørsmål fra Jan Tore Sanner, at den
nominelle normalrenten ville ligge et sted mellom 5 og
6 pst.
Da er spørsmålet mitt til Jan Tore Sanner: Er Jan Tore
Sanner uenig i vurderingene til sentralbanksjefen, at den
nominelle normalrenten på et langsiktig nivå vil ligge
mellom 5 og 6 pst.?
Det andre spørsmålet til Jan Tore Sanner er: Vi er på
toppen av en høykonjunktur, og har Jan Tore Sanner noen
veldig gode argumenter for en politikk som akkurat på
toppen av høykonjunkturen gjør at vi skal ha en nominell
normalrente som ligger vesentlig lavere enn det sentral­
banksjefen legger opp til?
Jan Tore Sanner (H) [10:46:33]: Det er ikke min opp­
gave som politiker å sette spørsmålstegn ved de faglige
vurderingene som sentralbanksjefen gjør, og det er heller
ikke det denne debatten dreier seg om. Det som er vår ut­
fordring som politikere, er å se på samspillet mellom pen­
gepolitikken og finanspolitikken. Min anklage mot Regje­
ringen er at man nå er i ferd med å skyve vektleggingen
bort fra finanspolitikken som et virkemiddel også i kon­
junkturstyringen, til å overlate ansvaret fullt og helt til
sentralbanken. Ja, man bidrar til og med gjennom budsjet­
tet. Det antar jeg at representanten Heikki Holmås ikke er
uenig i, nemlig at finanspolitikken bidrar ekspansivt, ja,
det skriver til og med departementet i budsjettet.
Så mitt hovedpoeng er at det knytter seg til samspillet
mellom finanspolitikken og pengepolitikken, og ikke til
det å trekke sentralbanksjefens faglige vurderinger i tvil.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:47:45]: Dette var man­
ge store ord.
Dagens Næringsliv 8. juni har en leder med tittelen
«Høyres renterot». De skriver:
«Høyre finanspolitiske talsmann Jan Tore Sanner
skal ha poeng for frekkhet. Han prøver stadig å klistre
ansvaret for de ni renteøkningene siden stortingsvalget
i 2005 på de rødgrønne partiene.»
Videre står det:
«Skal vi le? Skal vi gråte? Ikke godt å si. Kanskje
begge deler.»
Høyres forslag til innstramming i revidert er 722 mill.
kr, derav 672 mill. kr på jordbrukets vegne. Sanner sier at
de 722 mill. kr ikke har noen virkning i seg sjøl.
Mitt spørsmål er: Når tør representanten Sanner, som
finanspolitisk talsmann for Høyre, å få samsvar mellom
det prat og de ord som brukes, og de tiltak som er nødven­
dige, for å få en endret renteutvikling, jf. det han har sagt?
Presidenten: Normalt er uttrykket «frekkhet» ikke et
parlamentarisk uttrykk. Men det var jo et sitat fra et annet
sted, konstaterer presidenten.
Jan Tore Sanner (H) [10:48:55]: Jeg lever godt med
det. Jeg er noe mer i stuss over at representanten Lundtei­
gen bruker Dagens Næringsliv som sannhetsvitne. Det er
ikke hverdagskost i denne sal. Hvis representanten Lund­
teigen hadde lyttet til hva jeg faktisk sa, så ville han ha fått
med seg at mitt poeng var at en innstramning på 722 mill.
kr alene ikke er det som avgjør om finanspolitikken bidrar
til å dempe presset på renten. Man må se det i kombina­
sjon med finanspolitikken og strukturpolitikken. Det
dreier seg om å modernisere offentlig sektor. Det har stop­
pet opp. Det dreier seg om konkurransepolitikken. Den er
lagt om. Det dreier seg om å legge til rette for mer arbeids­
kraft. Der er Regjeringen totalt passiv og viser til at SSB
har dokumentert at uten polakkene ville renten vært
0,75 pst. høyere. Det betyr at legger vi mer til rette for ar­
beidsinnvandring, klarer vi å få flere fra trygd til arbeid, sen­
ker vi skattene på lavere og midlere inntekter og motiverer
vi mer til sparing, vil det i sum bidra til at vårt bidrag ikke er
å øke presset på renten, men til å dempe presset på renten.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Heikki Holmås (SV) [10:50:31]: Jeg vil bare kort
kommentere Fremskrittspartiets innlegg helt i starten, ved
å peke på én ting, nemlig at det er fascinerende hvordan
Fremskrittspartiet, som eneste parti, ikke ser på oljen som
en lagerressurs, som noe vi kan hente ut én gang, og der­
med ikke er å sammenligne med annen produksjon, som
kan bli gående og gående.
Den posisjonen har ikke Fremskrittspartiet tatt inn
over seg, i motsetning til de andre partiene på Stortinget.
Det synes jeg det er verdt at folk legger merke til. At de
kaller det investeringer å investere penger i veiprosjekter,
også de veiprosjektene som har en negativ samfunnsøko­
nomisk konsekvens, synes jeg også er besnærende fra
Fremskrittspartiets side, og det blir ikke berørt i represen­
tanten Leirsteins innlegg.
Men jeg vil snakke om et par elementer i kredittmel­
dingen som jeg synes det er viktig å gripe fatt i. Den ene
biten, som også saksordføreren var inne på, gjelder
gjeldsutviklingen. Jeg må si at jeg synes at enkelte tar for
lett på den gjeldsutvikingen vi har hatt. Når både Kredit­
tilsynets sjef og Norges Bank advarer om at vi er i en
situasjon der en del mennesker låner mye penger som de
ikke vil bli i stand til å håndtere dersom en får en renteøk­
ning innenfor det sannsynlighetsintervallet som Norges
Bank har, da synes jeg det er lettvint av Fremskrittspartiet
å skyve alt ansvaret over på den enkelte forbruker.
Det er to grunner til det. Den ene biten er at ved å si at
det ikke er en samfunnsoppgave å bidra til at mennesker
tar opp lån som de faktisk er i stand til å betjene, utøver
man en viss form for uansvarlighet når det gjelder å ta an­
svar for mennesker, og de folkene er ofte de svakeste, de
som også får problemer og havner i uføre, og ikke klarer
å håndtere renten.
Den andre biten er at store innstramminger i den enkel­
tes økonomi er negativt for samfunnet. Store svingninger
i hvor mye penger mennesker bruker gjennom at de låner
for mye i tider med lav rente og -- jeg holdt på å si -- låner
for mye i tider med høy rente, har også en del negative
samfunnsvirkninger. Vi har alt å tjene på en stabil utvik­
ling, bl.a. i boligprisene. Man var inne på polakkene som

11. juni -- Kredittmeldinga 2006 3435
2007
kommer til Norge. Hvis vi på et tidspunkt har en kjempe­
boom der vi trekker til oss mye arbeidskraft, og på et an­
net tidspunkt har veldig høy arbeidsløshet, er det veldig
negativt for vanlige folk, og det er negativet for produkti­
viteten i arbeidslivet. Derfor er en stabil utvikling helt ve­
sentlig. Hvorledes vi tenker rundt disse tingene, er derfor
også vesentlig. Der mener jeg at Fremskrittspartiet ikke
bidrar godt.
Jeg synes det er positivt at Fokus Bank nå stiller opp og
introduserer 15 års fastrente. Det er en del forskning fra
andre deler av verden som tyder på at økonomier, sam­
funn, med en høyere andel fastrente på boliglån -- som alt­
så utgjør 51 pst. av utlånet fra bankene i Norge -- også har
en mer stabil boligprisutvikling, og dermed også har mu­
ligheten til å ha en mer stabil utvikling generelt i samfun­
net. Dette må det bores nærmere i, men det får vi komme
tilbake til på et annet tidspunkt.
Jeg vil si to ord om Jan Tore Sanner og hans oppfatning
av hva det er som er faglighet, og hva det er som ikke er
faglighet. Jeg synes det er fascinerende hvordan Jan Tore
Sanner, som mente at Høyres budsjett, som vi altså be­
handlet før jul, og som Jan Tore Sanner på det tidspunktet
mente ville ha en positiv effekt, og man ville klare å
stramme inn først og fremst gjennom å kutte i undervis­
ning og bistand til andre land, nå stiller opp med et nytt
budsjett med en innstramming på 722 mill. kr, der noe er
tatt fra jordbruket, og der bl.a. deler av innstrammingen er
tatt gjennom å øke barnehageprisene. Alle vet at hvis man
øker barnehageprisene, vil det være flere folk på margi­
nen som ikke har råd til å sende ungene sine i barnehagen,
og dermed vil man også redusere mulighetene for arbeid.
Jan Tore Sanner går ut i en pressemelding og slår fast:
Høyres forslag vil gi en lavere rente enn forslaget til de
rød­grønne partiene. Da vil jeg spørre: Hvor er det faglige
belegget Jan Tore Sanner har for å hevde akkurat dette?
De siste sekundene vil jeg bruke på en av de tingene
som jeg synes er positivt med det arbeidet som har vært
gjort i storting og regjering de siste årene i forhold til Det
internasjonale pengefondet. Finanskomiteen har vært og
besøkt Pengefondet. Vi har fått høre kritiske røster til en
del av Pengefondets arbeid. De siste dokumentasjonene
som både Regjeringen og andre har lagt fram, følger vi
opp, og vi ber Regjeringen følge det videre opp. Det tror
vi det kan komme mye godt ut av for verdens fattige land.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Gjermund Hagesæter (FrP) [10:56:02]: Represen­
tanten Holmås starta med å seie at det som Framstegspar­
tiet ikkje hadde forstått, var at oljen var ein lagerressurs,
og at den då måtte behandlast spesielt. Det er jo for så vidt
riktig. Men no er det altså slik at heile overskotet til Statoil
går inn i Statens pensjonsfond -- Utland. Det gjeld også
inntektene frå utvinninga av olje i andre land, og også det
overskotet som ein har på bensinstasjonane, både i form
av sal av bensin og sal av pølser i brød, Coca­Cola osv.
Meiner verkeleg representanten Heikki Holmås at inn­
tektene frå sal av Coca­Cola og pølser i brød også må inn
i Statens pensjonsfond -- Utland, slik at framtidige gene­
rasjonar kan nyte godt av det?
Heikki Holmås (SV) [10:57:04]: Jeg er helt enig med
representanten Hagesæter i at måten vi har valgt å gjøre
dette på, er sjablongmessig, det at vi også tar med inntek­
tene fra pølsesalget fra Statoil og putter det inn i Statens
pensjonsfond -- Utland. Men jeg vil spørre representanten
Gjermund Hagesæter: Er det sånn at han mener at vi bur­
de skille ut pølsesalget fra de andre delene av Statoils
virksomhet, og at det da hadde vært greit å gjøre det på
den måten vi gjør, og at Fremskrittspartiet da ville fulgt
handlingsregelen?
Gjermund Hagesæter (FrP) [10:57:29]: Jeg kan sva­
re på det etterpå.
Presidenten: Lars Sponheim er jo ekspert på pølser,
og han er neste replikant.
Heikki Holmås (SV) [10:57:39]: Det er det Bjarne
Håkon Hanssen som er, ikke Lars Sponheim.
Lars Sponheim (V) [10:57:42]: I tillegg til et eget
utenlandsbudsjett hadde det selvsagt vært fristende for en
tidligere matminister også å ha hatt et eget pølsebudsjett i
landet. Men det er ikke det jeg vil spørre om. Det gjelder
rente.
Vi har jo en polemikk mellom posisjonen og opposi­
sjonen om hvem som er skyld i renteøkningen. Jeg vil
bare bidra til å være så mye nøktern å si at om den forrige
regjeringen hadde fortsatt, ville vi også nå hatt en renteut­
vikling mot et normalisert nivå. Det vi er urolig for, er om
den økonomiske politikken for øvrig bidrar til å gi et po­
litisk tillegg på renten i Norge, eller ikke. Man kan være
skråsikker på at den vil det, eller en kan være urolig for
om det kanskje er situasjonen. Jeg velger å være det siste.
Sentralbanksjefen sier f.eks. i sin redegjørelse for finans­
komiteen:
«Renten er derfor også økt noe raskere enn det Nor­
ges Bank da stilte i utsikt som den mest sannsynlige ut­
viklingen.»
Den synes også å stige raskere enn det en trodde bare
for ett år siden.
Da spør jeg representanten Holmås: Tror han det hadde
vært mulig at vi kunne hatt en svakere renteøkning om det
hadde vært ført en mindre ekspansiv finanspolitikk, f.eks.
for inneværende år og for neste år, enn det vi nå er inne i?
Heikki Holmås (SV) [10:58:52]: Det er umulig å sva­
re absolutt. Jeg skal vise den samme rausheten tilbake
igjen til Lars Sponheim. Jeg skal la være å være absolutt i
å si at med en annen politikk er det helt utenkelig at det
ville kunne ført til noe annet. Men jeg vil gjerne påpeke at
det budsjettet som Lars Sponheims parti har, og det Jan
Tore Sanners parti har, etter min oppfatning har marginale
forskjeller i seg. For eksempel var en av reduksjonene til
Lars Sponheims parti at man fjernet de pengene man had­

2007
3436 11. juni -- Kredittmeldinga 2006
de avsatt til klimakvotekjøpet i utlandet på budsjettet til
høsten.
Jeg tror ikke at den politikken som Venstre og Høyre
ville ført, ville ført til noen annen renteutvikling enn den
vi har hatt. En av de tingene som er grunnen til at vi har
den renteutviklingen som vi har, er bl.a. at flere mennes­
ker enn vi trodde, faktisk har kommet seg i jobb. Og det
går ikke an å si at det er en negativ utvikling.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Hans Olav Syversen (KrF) [11:00:11]: Med den grill­
dressdebatten vi hadde litt tidligere i år, var jeg et øye­
blikk i stuss om det var snakk om å skille grillpølser fra
andre pølser når det gjaldt disse budsjettene, men det får
Hagesæter få lov til å komme tilbake til!
Det gikk godt i Norge i 2006, kan vi lese av den kre­
dittmeldingen vi har til behandling. Forbrukernes atferd
sier noe om at forbrukerne også regner med at det vil fort­
sette å gå godt -- om ikke inn i evigheten, så i lang, lang
tid. Det ser vi av flere forhold: Gjeldsbelastningen er
økende, spareraten er negativ for annet halvår 2006, og vi
har sett en ganske eksplosiv vekst i forbruksgjelden.
Jeg har tenkt å dvele et øyeblikk ved dette. Det er de
som har høy boliggjeld, som også ser ut til å ta opp en del
forbruksgjeld, og som kommer verst ut når renten etter
hvert vil øke ytterligere. Det er også de samme personer
som dessverre ser ut til å låne med svært lang avdragstid.
De låner ofte på en slik måte at de første fem årene betaler
de kun rente. De betaler overhodet ikke ned noe på lånet
som sådant. I en slik situasjon er det grunn til å være litt
urolig. Det kunne vært interessant å høre hvilke vurderin­
ger finansministeren gjør seg i så måte. Fra Kristelig Fol­
kepartis side kan vi faktisk ikke se at det ligger inne noen
særskilte tiltak fra Regjeringens side for denne gruppen.
Vi har fra vår side i forbindelse med kredittmeldingen
forslått å se nærmere på ett forhold, nemlig at ved tilbud
om forbrukslån med en meget høy rente -- gjerne med ti
sekunders svarfrist på sms -- bør det være et opphold i tid
mellom at tilbudet gis, og at aksept kan tas imot, for om
mulig å dempe den for mange ganske vanskelige situa­
sjonen hvis man har høy boliggjeld og tar opp ytterligere
forbrukslån med høy rente. I en slik situasjon får man en
spiral hvor man rett og slett ikke makter de økonomiske
forpliktelsene man har tatt på seg. Vi har i alle fall lansert
dette i innstillingen til kredittmeldingen, men må bare
innse at det har ingen andre tatt tak i. Det synes vi er litt
synd.
Så hadde jeg tenkt til å ta opp et annet forhold. Det er
press i økonomien. Samtidig har vi 600 000 personer i yr­
kesaktiv alder som enten er på trygd eller har pensjoner.
Det er faktisk nesten 25 pst. av arbeidsstyrken. Det er altså
mulig å få flere i arbeid, ikke minst i en situasjon hvor ar­
beidslivet trenger det, og hvor det kanskje kunne dempe
presset i økonomien. Jeg tror sentralbanksjefen kalte dette
forholdet «økonomiens akilleshæl» i sin redegjørelse for
finanskomiteen da vi hadde høring om denne meldingen.
Like etter den høringen kom revidert nasjonalbudsjett.
Der må vi konstatere at når det gjelder tiltak overfor dem
som har særskilt behov for bistand for å komme inn i ar­
beidslivet igjen, kutter Regjeringen. Den kutter ikke på
antall plasser, men kutter på kroner på tross av advarsler
fra en lang rekke arbeidsmarkedsbedrifter. Det er en sam­
menheng i politikken som jeg ikke forstår meg på.
Avslutningsvis har jeg lyst til å gi ros til Regjeringen
for det arbeidet de har gjort i forbindelse med Verdens­
banken og IMF. Jeg viser bl.a. til den kondisjonalitetskon­
feransen som ble holdt forrige høst. Da vi hørte utvik­
lingsministerens redegjørelse her på fredag, var han svært
positiv til de resultater som nå ser ut til å kunne vise seg
når det gjelder Verdensbankens langt mindre krasse krav
i så måte. Spørsmålet er også om dette etter hvert overfø­
res til IMF. Som finansministeren ser av flertallets merk­
nader, er det også en antydning fra flertallet om at kanskje
IMF bør overføre noen flere av sine oppgaver til Verdens­
banken og heller konsentrere seg mer om makroøkono­
misk rådgivning. Det kunne vært interessant å høre hva fi­
nansministeren sier til det.
Presidenten: Ingen har bedt om ordet til replikk.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:05:40]: Kredittmel­
dinga for 2006 gir en orientering om situasjonen i norsk
økonomi gjennom generell informasjon om finansinstitu­
sjonene og utviklinga i finansmarkedet samtidig som fi­
nansiell stabilitet blir omtalt både nasjonalt og internasjo­
nalt.
Det var høy temperatur i norsk økonomi i 2006, og
situasjonen er ikke annerledes i 2007. Også internasjonalt
er det sterk økonomisk vekst, der spesielt Kina de siste
årene har medvirket til økt råvareetterspørsel, noe som
Norge har hatt fordel av gjennom høyere priser på salg av
olje, gass og andre råvarer.
Med hensyn til finansiell stabilitet er det for Norge
spesielt grunn til å følge utviklinga i USA nøye. USA er
en av våre største handelspartnere, og har en brutto samla
ekstern gjeld tilsvarende 80 pst. av bruttonasjonalproduk­
tet. Videre har USA økende underskudd på driftsbalansen
på grunn av en negativ handelsbalanse. I tillegg er det nå
varslet økt underskudd på investeringer i USA. Disse for­
holdene kan utgjøre en fare for stabiliteten, som må få økt
oppmerksomhet også i vår debatt her hjemme. Dette er et
tema som en bør gå grundig inn i, seinest i samband med
neste års kredittmelding.
Mange yrkesgrupper i Norge har de siste årene fått økt
kjøpekraft på grunn av lav inflasjon og god lønns­ og inn­
tektsvekst. Jeg nevnte «mange». Det er ikke alle som har
det. De grupper som har svak fagorganisering eller svak
politisk forståelse, har i mange tilfeller lav reallønnsvekst
sjøl under dagens forhold. Det er en stor utfordring for en
regjering som har fordeling og ujamning som et sentralt
varemerke.
Likevel -- de som har stor reallønnsvekst medvirker til
at vi har en stor negativ sparerate for husholdningene også
i andre halvår 2006. Vi er inne i en situasjon med ekspo­
nentiell gjeldsvekst for privat forbruk, anslagsvis 12 pst.,
over flere år, og det er bekymringsfullt. For å kunne låne
mye, må man kunne tjene mye. Det er et klart samsvar.

11. juni -- Kredittmeldinga 2006 3437
2007
De som tjener mest, kan låne mest. Det har vært riktig å
heve renten for å gjøre det dyrere å lånefinansiere privat
forbruk og private investeringer. Framtida er langt mer
krevende. Vi må ha et enda nøyere samspill med finans­
politikken for å unngå uheldig økning av kronekursen.
Men dette er noe langt mer enn statsbudsjettets størrelse.
Det er svært viktig med innretninga for å ivareta forde­
lingshensyn mellom sosiale grupper og geografiske om­
råder og for å ivareta realisering av nødvendige investe­
ringer på statens hånd, slik at Norge blir billigere å drifte,
og systematisk medvirke til satsing på fornybar energi og
dermed utfasing av ikke­fornybar energi: olje, gass og
kull.
Det trengs et fast politisk lederskap for ikke å få det
historiske stempel «de tapte sjansers tid». Som sagt, det er
en svært krevende utfordring.
Opposisjonen har ikke noen alternativ økonomisk po­
litikk på tross av mange ord. De tidligere regjeringsparti­
enes forslag er bare kosmetisk forskjellig fra dem som
den regjeringa vi har i dag, har, mens Fremskrittspartiet
kjører bil uten bremser. Det er svært uvanlig også i privat­
livet å utstyre seg med slike regler.
Det er ikke knapphet på fellesskapsressurser i form av
penger, men det er knapphet på arbeidskraft. Det er svært
viktig med en økende innsats fra Regjeringa si side for å
legge til rette for økt arbeidsinnsats for personer med ar­
beidsevne som altså ønsker å delta mer, enten de da er
pensjonister eller personer som på annen måte er avhen­
gig av sosial bistand. Her må man tørre å tenke nytt, i
kombinasjon med stimulans og innstramminger som i
sum må føre til en forbedring av disse personenes livssi­
tuasjon.
Til slutt: Det internasjonale pengefondet er bygd på
ideologien om fri flyt av kapital. Det er et risikoprosjekt
hvor man forsøker å dempe risikoen, bl.a. gjennom slag­
ordene «Full transparency» og «Early Warning», altså full
åpenhet og tidlig varsling. Historisk veit vi at varslings­
mekanismene har vært for svake i forhold til å avverge in­
ternasjonale negative stabilitetssituasjoner, jf. 1990­tal­
lets krakk på tigerstatenes økonomi i Asia.
Norge har ved sin deltakelse i IMF et ansvar for å med­
virke til å dempe den enøyde fokuseringa på denne fri
flyt­ideologien. Det er derfor svært positivt at alle partier,
minus Høyre og Fremskrittspartiet, i innstillinga sier at
Norge må arbeide for å forhindre at IMF skal bruke kon­
disjonalitet for tvangsprivatisering og liberalisering.
Det er viktig å følge opp på dette punktet -- enda vikti­
gere i tida som kommer.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jørund Rytman (FrP) [11:10:47]: Før denne stor­
tingsperioden hadde Senterpartiet et noe annet syn på
bruk av oljeinntektene, f.eks. kunne man bruke noe mer
på veiinvesteringer.
Da representanten Lundteigen og jeg drev valgkamp i
Buskerud i 2005, var det ikke måte på hvor stor satsing det
skulle være på veiinvesteringer. Og videre: Hvis man i
dag går inn på hjemmesiden til Senterpartiet, ser man at
en av hovedsakene de fronter, og som de lokker velgere til
å stemme på Senterpartiet med, er bedre veier.
Er Lundteigen enig med sin egen regjering når det gjel­
der bruk av oljeinntektene, eller mener Lundteigen at man
kan bruke noe mer av oljeinntektene f.eks. på veiinveste­
ringer?
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:11:34]: Som jeg sa i
mitt innlegg, er situasjonen i dag langt mer krevende enn
det den var for få år siden.
Det innebærer sjølsagt at vi er nødt til å avbalansere
forholdet mer nøye nå, fordi det er mye vanskeligere.
Når det gjelder statsbudsjettet, må vi ha en kombina­
sjon av pengepolitikken og finanspolitikken. Jeg sa at vi
må ha en stram finanspolitikk, men innenfor den stramme
finanspolitikken må fordelingen av finanspolitikken kom­
me langt mer i fokus enn den har vært. En del av innret­
ninga av finanspolitikken må innebære at vi må dempe
ned veksten i driftsutgiftene og øke veksten i investerin­
ger på statens hånd for at vi skal kunne drifte Norge billi­
gere, og for at vi da skal kunne utfase ikke­fornybar ener­
gi til fordel for fornybar energi. Vi må altså holde kursen
når det gjelder hvor vi vil sentralt, også i denne unike og
egentlig positive tida som vi er inne i.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Lars Sponheim (V) [11:12:54]: Jeg skal få bruke mine
5 minutter, eller noen av dem, til å komme med noen re­
fleksjoner med et litt større fugleperspektiv enn det kan­
skje debatten har vært preget av til nå.
Jeg gjør meg noen refleksjoner omkring de gode tidene
i Norge, og hva norsk økonomi er i stand til å tåle av varm­
gang, så å si, uten at det går mer galt enn det det gjør. Fi­
nansministeren og jeg satt sammen i finanskomiteen for
drøyt 10 år siden, og jeg er sikker på at hvis noen da hadde
beskrevet den tilstanden vi har i norsk økonomi nå, med
så lav arbeidsledighet, flere ledige jobber enn det er ar­
beidssøkere, lav prisstigning, og etter måten, må vi si, lav
rente, i forhold til det som har vært historiske nivåer, ville
man ha sagt at det nesten var umulig å få til. Et eller annet
ville ha kokt i økonomien. Men det går altså utrolig bra,
og det ser ut som at noe har skjedd i norsk økonomi gjen­
nom de siste 10--15 årene, som gjør at kapasitetsgrensene
i økonomien er blitt vesentlig mer fleksible og dermed tå­
ler så gode tider.
Jeg har i denne situasjonen lyst til å trekke fram noen
momenter som jeg synes vi må ha med oss. Det ene er at
vi i løpet av disse årene har utviklet en mye mer åpen øko­
nomi -- en global økonomi -- og en friere handel, som
åpenbart er et viktig bidrag til at norsk økonomi tåler å gå
så godt som den gjør nå. Det synes jeg må være et viktig
apropos til de mange som har vært imot at vi skal ha en
mer åpen og mer velfungerende verdensøkonomi. Det er
et viktig bidrag til at vi har gode tider, og det må også
være en viktig påminnelse til oss alle om nødvendigheten
av å få på plass nye WTO­regler, som gjør at denne flek­
sibiliteten kan øke.

2007
3438 11. juni -- Kredittmeldinga 2006
Det andre er EØS­avtalen. Jeg er helt sikker på at vi i
dag ikke hadde kunnet klare å kombinere så mange gode
størrelser i norsk økonomi uten en velfungerende EØS­
avtale. Ikke minst har en utvidelse av EØS gjort at vi har
fått tilgang på dyktig arbeidskraft fra våre nærområder.
Disse er sågar i den situasjon at de leverer arbeidskraften
sin -- jeg tenker særlig på arbeidskraft fra Polen -- til Nor­
ge, og sender etterspørselen hjem igjen til Polen. Det må
være en eventyrsituasjon for Norge når vi trenger kapasi­
tetsutnytting uten å legge mer press inn i økonomien. Jeg
synes også det er et apropos til oss alle. Nå er det vel slik
at det pr. definisjon ikke lenger er EØS­motstandere i den­
ne sal, etter det jeg forstår. Men det sier oss også at vi bør
være opptatt av hvordan vi i framtiden kan få til en fornuf­
tig arbeidsinnvandring på norske betingelser som gjør at
vi kan beholde denne fleksibiliteten i økonomien.
I dette perspektivet har jeg lyst til å trekke fram de
skatteendringene vi har hatt de siste 10--15 årene. To skat­
tereformer har bidratt til lavere satser og et bredere skat­
tegrunnlag. Det har åpenbart ført til at arbeidskraftstilbu­
det i økonomien har blitt større. Flere har lyst til å levere
arbeidskraft fordi marginalsatsene har gått ned, og inves­
teringene har blitt sunnere fordi de ikke er skattemotiver­
te, men økonomisk motiverte. Ikke minst har momsom­
leggingen gjort at vi har fått et bredere inntektsgrunnlag
også når det gjelder forbruksbeskatningen. Vi skal huske
at den internasjonale trenden når det gjelder beskatning,
går i retning av lavere skatt på arbeid og mer skatt på for­
bruk. Det er en utvikling som er godt tilpasset de behov
Norge har framover.
Jeg synes også det er viktig å få fram at min klare erfa­
ring i dette fugleperspektivet på utviklingen i norsk øko­
nomi, som gjør at vi klarer å håndtere gode tider så godt
som vi nå gjør, er at økonomene har blitt dyktigere til å
styre den økonomiske politikken nå enn det de var for 10--
15 år siden. Det har nok noe med omleggingen av penge­
politikken og Norges Banks rolle å gjøre. Jeg tror det er
en viktig årsak til at vi klarer det så bra. Jeg tror også at
det har noe med den av mange utskjelte handlingsregelen
å gjøre. Vi skal huske at den egentlig var en metadon for
et politisk miljø og en økonomi som var i ferd med å bli
beruset på olje. Slik har den langt på vei fungert, men vi
står nok nå i en viss fare for at vi kanskje blir vel avhen­
gige, i så gode tider som vi har nå, av denne handlingsre­
gelen og denne metadonen, at vi fort blir slaver av hand­
lingsregelen i en situasjon der vi må være opptatt av å bru­
ke enda mindre penger.
Til slutt har jeg lyst til komme med noen utfordringer
til finansministeren, enten hun vil svare på dem i innleg­
get sitt eller senere i debatten. Det gjelder finansministe­
rens uttalelse her i Stortinget for noen uker siden om at
hun ikke var så veldig bekymret over manglende sparing.
Nå har hennes komiteleder i Stortinget i dag gitt uttrykk
for en veldig bekymring over manglende sparing i øko­
nomien. Jeg synes finansministeren må bruke anlednin­
gen i dag til å utdype de synspunkter hun kom med i Stor­
tinget om at hun ikke var så bekymret for manglende spa­
ring. Det håper jeg finansminister har mulighet til å svare
på.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torgeir Micaelsen (A) [11:18:02]: Jeg er glad for at
vi har representanter som Sponheim, som løfter blikket og
ser norsk økonomi i et litt større bilde. Jeg er helt enig
med ham. Jeg tror at teorien om en mer åpen økonomi
gjennom EØS­avtalen -- i og med at vi får folk utenfra
som kommer, jobber og tar med seg pengene og bruker
dem et annet sted -- har slått godt ut for norsk økonomi.
Men vi må ha en liten oppklaringsrunde. I et tidligere
replikkordskifte forstod jeg representanten Sponheim dit
hen at han er urolig for at vi har et politisk tillegg i rente­
utviklingen i Norge etter at den rød­grønne regjeringen
tok over, mens jeg oppfattet at han karakteriserte f.eks.
Jan Tore Sanner fra Høyre som mer skråsikker på at vi har
et politisk tillegg. Vi vet samtidig at det er et ganske stort
sprik fra omtrent null i innstramming fra Kristelig Folke­
parti, 250 mill. kr i minus fra Venstre, 700 mill. fra Høyre,
og Fremskrittspartiet ligger vel på omtrent 3,5 milliarder
kr, slik at spennvidden er ganske stor på borgerlig side når
kritikken nå hagler mot Regjeringen. Jeg vil bare ha opp­
klart: Er det slik å forstå at representanten Sponheim er
urolig og ikke skråsikker?
Lars Sponheim (V) [11:19:09]: Jeg er urolig. Jeg er
ikke skråsikker. Jeg er økonom nok til å si at det ikke er
faglig grunnlag for å være skråsikker. Men det er noe med
å være føre var i en slik situasjon. Sentralbanksjefen sier
i sin uttalelse:
«Vår vurdering nå er at nivået på kapasitetsutnyttin­
gen er et par prosent høyere enn det som er mulig å
opprettholde over tid.»
Vi trenger en myk landing. Det er en uro som også re­
gjeringssiden burde dele. Når Venstre har valgt å bruke litt
mindre penger også i revidert, er det ikke fordi vi tror at
det isolert sett vil gi noe renteutslag. Det er å gi et tydelig
signal til Regjeringen om at hvis de ønsker å gå fra et
svakt ekspansivt budsjett til et mer nøytralt og innstram­
mende budsjett for 2008 -- i og for seg også for resten av
dette året -- vil de kunne få bredere støtte for det enn bare
fra egne regjeringspartier. Rentenivået kommer til å bli
høyt nok gjennom den normalisering og det som skjer
utenfor norsk økonomi, uten at vi trenger et rød­grønt ren­
tetillegg.
Heikki Holmås (SV) [11:20:18]: Jeg synes ikke Lars
Sponheim heller skal undervurdere den positive siden ved
at det nå går såpass bra som det gjør. Professor Knut
Røed, som vi var og hørte på, sier at vi nå har en mulighet
til å få flere av de menneskene som vi trodde var perma­
nent utstøtt av arbeidslivet, tilbake i arbeidslivet. Slik sett
øker vi altså den samlede produksjonen i Norge og mulig­
hetene vi har på sikt. Dette er i så fall noe helt nytt. For
hver konjunkturbunn vi har vært i -- det har da vært en
gruppe mennesker som har vært utstøtt -- har vi hatt en
jevn økning. Det er positivt.
Jeg vil bare trekke fram én ting som kanskje er baksi­
den av den medaljen som Lars Sponheim trekker opp, i
forhold til at det går så bra ved at vi har en åpen økonomi.

11. juni -- Kredittmeldinga 2006 3439
2007
Det er at vi har fått et ganske mye bedre arbeidstilbud. Det
gjør at det har vært en forrykking i balansen mellom ar­
beid og kapital. To ting skjer. Det ene er at kapitaleierne
stikker av med en større andel av utbyttet. Det andre er at
forskjellene i de 20 siste årene fram til 2005 har økt. Er
ikke Lars Sponheim enig i at dette er en negativ utvikling?
Lars Sponheim (V) [11:21:28]: Jeg har ingen proble­
mer med å synes at det er greit at de som satser og lykkes,
gjør det bra. Men det er viktig at vi har en fordelingspoli­
tikk og en fordeling av makt i et samfunn som gjør at alle
får være med på gode tider. Jeg er nok ikke så opptatt av
å bekjempe rikdom som det representanten Holmås er,
men jeg er veldig opptatt av å bekjempe fattigdom. For
meg er det ingen åpenbar sammenheng mellom de to stør­
relsene, annet enn i symbolpolitikken.
Når vi snakker om åpenhet i økonomien og hvilken be­
tydning den har for Norge, som jeg gav uttrykk for i mitt
innlegg, deler jeg gjerne med representanten Holmås den
bekymring over at en åpen økonomi, der kapitalen er in­
ternasjonal og farer lynraskt alle veier, vil gi en utvikling
i mange andre land der man ikke får anledning til å få til
en slik god fordeling som her hos oss. Det store problemet
nå er at det er en global økonomi som er i ubalanse med
den globale politikken når det gjelder muligheten til å få
til god fordeling. Det er en utfordring som foreløpig er
uløst, og som det blir viktig å bidra til.
Heikki Holmås (SV) [11:22:31]: Dette gir meg en an­
ledning til å følge opp akkurat det som går på fordeling,
for jeg opplever at det er en liten motsetning mellom to av
setningene til Lars Sponheim. På den ene siden sier han at
det er bra vi har fått til en god fordelingspolitikk i Norge.
På den annen side sier han at han ser at den forrykkingen
av forholdet mellom arbeid og kapital som er i en god del
andre land, gjør at de der ikke blir i stand til å føre den
samme gode fordelingspolitikken som vi har her i Norge.
Så sier Lars Sponheim det som er et mantra fra de tid­
ligere regjeringsmedlemmene, nemlig at de er veldig opp­
tatt av å bekjempe fattigdom. Men spørsmålet mitt til Lars
Sponheim blir da: Når det er sånn som det har vært de sis­
te årene, der man ser at de 10 pst. rikeste har fått mer av
veksten, de har fått 70 milliarder kr mer av samfunnska­
ken enn deres 10 pst. skulle tilsi hvis de hadde stått på
samme prosentandel som for ti år siden -- og dette er i rea­
liteten betalt for med mindre vekst for alle de andre grup­
pene -- ser ikke også Lars Sponheim da at hvis de andre
gruppene hadde hatt 5,7 milliarder kr hver ekstra, ville det
gitt en bedre mulighet for å bekjempe fattigdom?
Lars Sponheim (V) [11:23:38]: Det er kjempegode
tider i Norge. Bedriftene går veldig godt -- heldigvis -- og
det gjør at de kan tilsette mange folk som ikke har hatt
jobb tidligere. Det må være grunnleggende bra. Men vi
kommer altså ikke utenom at de bedriftene som er i stand
til å tilsette flere, og gjør det bra, de må ha noen eiere, og
de gjør det også bra i disse tider -- de gjør det veldig bra.
Så kan man regne på det og si at de relativt sett får en stør­
re andel av merverdiene som skapes, enn det arbeidskraf­
ten gjør. Det er nok en rett utvikling.
Kunne jeg ønske at verden hadde vært helt annerledes?
Det kunne vært en interessant refleksjon rundt dette
spørsmålet -- men sånn er det. Skal vi ha gode bedrifter i
Norge, må vi ha bedriftseiere i Norge. Og skal de gidde å
være bedriftseiere i Norge, må de få lov å gjøre det bra.
Jeg klarer ikke å gjøre det til det store problemet, så sant
vi har ressurser og muligheter til å gjøre noe for de aller
fattigste. Jeg ser ingen klar sammenheng mellom å kaste
ut noen mercedeser fra Holmenkollåsen og å gjøre noe
veldig bra for dem som trenger det mest i andre deler av
denne byen -- i Groruddalen eller hvor det måtte være.
Men vi kan alle omfordele i økonomien, som gjør noe for
de fattigste. Det er det som er det sentrale -- men det er jo
ikke SVs symbol, da.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:25:05]: La meg til­
late meg å kommentere noen av de tingene som har vært
oppe i debatten, som i stor grad er en debatt om den gene­
relle økonomiske situasjonen. Det er jo ikke så unaturlig
når vi behandler Kredittmeldingen.
For det første mener jeg at Fremskrittspartiet har mis­
forstått hva handlingsregelen egentlig går ut på. Når man
snakker om 4 pst.­banen, så handler det først og fremst
om hvordan man forvalter en omplassering fra en ikke
fornybar ressurs til en finansformue med tanke på neste
generasjon. De 4 pst. har jo ikke dalt ned fra himmelen,
det er med utgangspunkt i hva som er en forventet realav­
kastning. Men det er jo ikke sånn at man slavisk skal følge
det. Man skal tvert imot legge det til grunn over tid, og så
skal man ut fra det beregne hva som er situasjonen i norsk
økonomi, hva som er konjunktursituasjonen, og sånn sett
finne det rette nivå for å fase oljepengene inn i økonomi­
en, som flere har vært inne på. Da er det selvfølgelig sånn
at når det er ledig kapasitet, dvs. arbeidsløshet, kan man
ligge over 4 pst., og er det mangel på kapasitet, ligger men
under. Og det er det vi nå gjør for første gang -- 3,8 pst.
Så må jeg si jeg undrer meg litt over at Fremskrittspar­
tiet legger opp sin økonomiske politikk etter hva bygg­ og
anleggsbransjen måtte si de har av ledig kapasitet, for alle
andre undersøkelser vi har, viser jo at det er mangel på
folk til å gjøre bygg­ og anleggsoppdrag. Man kan i nær­
mest hvilken som helst kommune spørre om det er sånn at
det nå er mange som legger inn anbud på å bygge en bar­
nehage -- som de da gjør med begge hender rundt omkring
i kommunene -- og svaret er nei, det er det ikke. Kostna­
dene går opp, det er veldig få som konkurrerer om de store
byggeoppdragene som er. Så jeg vil foreslå at man bruker
f.eks. Norges Banks egen spørreundersøkelse for bedrif­
ter når man vurderer hva som er kapasiteten i økonomien.
Også når det gjelder pengepolitikken, synes jeg Frem­
skrittspartiet virker som om de nærmest ser på Norges
Bank som en slags automat som man putter 2,5 pst. infla­
sjonsmål inn i, og så tyter det ut et rentemål. Man legger
ikke vekt på det som også er en del av instruksen, nemlig
at en skal ta hensyn til produksjon og sysselsetting.

2007
3440 11. juni -- Kredittmeldinga 2006
Jeg synes denne diskusjonen om investeringer og drift
er ganske interessant. Det er helt tydelig at det er noen
som har en dragning mot disse investeringene som står
som monumenter til neste generasjon. Men hvis man tar
utgangspunkt i det som virkelig har betydning for hvor­
dan man forvalter formuen i Norge, ville veldig mye av
det vi gjør i forhold til mennesker og kunnskap være det
viktigste vi investerte i. Det at et hvilket som helst veipro­
sjekt skal være en viktigere investering for framtidige ge­
nerasjoner enn en økning i barnevernet eller flere timer i
skolen, det er en veldig merkelig logikk.
Når det gjelder Høyres Jan Tore Sanner, synes jeg det
er fascinerende å se med hvilken sigarføring Høyre deltar
i debatten. Det er jo ikke sånn at Høyre legger fram en
innstramming i finanspolitikken som skulle tilsi at man
med noen som helst slags redelighet kunne påberope seg
et rentenivå som automatisk ville ligge lavere. Også
Høyre legger opp til å bruke mindre oljepenger, som Re­
gjeringen, men flere andre penger, som Regjeringen. Her
er vi altså langt inne i symbolpolitikken. Og det Høyre
foreslår for barnehagesektoren, bringer oss motsatt vei av
å skape mer kapasitet.
Så et par ting om noe annet som Kredittmeldingen
også handler om. Jeg mener det er grunn til -- det er flere
som har vært inne på det -- å være veldig bevisst på gjelds­
utviklingen i husholdningene -- særlig blant de yngste, og
særlig blant dem som nå tar opp lån på 100 pst. og med
lang avdragsfrihet. Det er klart at det er en sårbar gruppe
når det gjelder renteøkninger. Jeg er glad for at Kredittil­
synet melder at de ønsker å se nærmere på bankenes ut­
lånspraksis.
Så er jeg også glad for den interessen som er rundt IMF
og videre utvikling av IMF, og som kommer til uttrykk i
komiteens innstilling.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ulf Leirstein (FrP) [11:30:07]: Jeg blir noe forundret
når finansministeren så kategorisk sier at det ikke finnes
kapasitet innenfor bygg­ og anleggsbransjen. Man gjør på
mange måter en kardinalfeil, for man sier rett og slett at
man ser på bransjen samlet. Men det er altså forskjell på
bygg og anlegg. Jeg registrerer at finansministeren mener
det er greit å høre på hva Norges Bank har av data om den­
ne bransjen. Fremskrittspartiet tar heller et møte med
bransjen, så får vi vite nøyaktig hva som er situasjonen.
Anleggsbiten av denne bransjen har ledig kapasitet, det
kan en bare slå fast.
Men det jeg ville tilbake til, var det med Norges Bank.
Fremskrittspartiet mener at hovedstyret i Norges Bank
overvurderer inflasjonen. Dermed settes renten høyere
enn den skulle i henhold til renteforskriften. Synes ikke fi­
nansministeren det er problematisk at man har en situa­
sjon hvor Norges Bank overdriver hva inflasjonen faktisk
vil være, slik at man setter renten høyere enn man skal?
Her er det en forskrift som skal følges. Jeg vil gjerne ha
finansministerens betraktninger rundt hvordan dette fak­
tisk blir fulgt opp, og om hun ikke ser det som problema­
tisk.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:31:21]: Jeg har in­
genting imot, og jeg vil anbefale alle, å snakke med både
bygg­ og anleggsbransjen og alle mulige andre bransjer.
Men de har som jobb å skaffe seg selv best mulige betin­
gelser. Så hvis man bruker bygg­ og anleggsbransjen og
alle andre næringer som fasit for hva som er fornuftig
samfunnsøkonomisk politikk og fornuftig generell poli­
tikk, da vil jeg advare litt. Jeg vil i hvert fall oppmuntre
Fremskrittspartiet til å bruke noen flere kilder. Det er an­
leggsbransjens jobb å si at de har ledig kapasitet. Da tjener
de mest penger. Så enkelt er det.
Så til rentefastsettingen og Norges Bank. Jeg mener at
Fremskrittspartiet har et altfor snevert syn på hva som
egentlig er instruksen til Norges Bank. De skal også ta
hensyn til produksjon og sysselsetting, og det er ikke slik
nå at inflasjonen har vært lav fordi det har vært dårlige ti­
der. Det er tvert imot slik at vi er i en spesiell internasjonal
økonomisk situasjon som gjør at vi importerer veldig mye
lav prisstigning. Så jeg mener at den måten Norges Bank
forvalter sitt mandat på, er i full overensstemmelse med
det som er instruksen.
Jan Tore Sanner (H) [11:32:33]: For første gang si­
den 1986/1987 er husholdningenes sparing negativ, dvs.
at husholdningene som gruppe lånefinansierer sine bolig­
kjøp og lånefinansierer i tillegg forbruk.
Jeg registrerer at finansministeren i sitt innlegg sier at
hun er bekymret. Men at finansministeren er bekymret,
imponerer ikke spesielt. Spørsmålet er hva hun gjør. Hva
vil finansministeren gjøre for å motivere folk til å spare
mer? Den diskusjonen har vi vært igjennom gjentatte gan­
ger. Bidraget fra Regjeringen har vært at man har kuttet ut
private spareordninger, og det har vært begrunnet i at fi­
nansministeren hevder at sparemotivasjon gjennom skat­
telettelser bare bidrar til at folk flytter sparing fra ett pro­
dukt til et annet produkt. Da vil jeg gjerne vite: Hvilke
empiriske studier er det finansministeren viser til for å be­
legge sine påstander om at skattemotiverte spareordnin­
ger ikke bidrar til å øke sparingen?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:33:43]: De erfarin­
gene vi har fra den typen virkemidler i norsk økonomi, til­
sier at vi ikke oppmuntrer til økt sparing generelt dersom
vi innfører en ordning med spesielt gunstig skattestimu­
lans, men at vi oppmuntrer folk som uansett sparer, til å
flytte penger fra én konto til en annen. Jeg kan gjerne
komme tilbake til representanten Sanner med en nærme­
re, faglig, begrunnelse for dette i et skriftlig svar hvis han
ønsker det.
Det er vanskelig å være bombastisk, slik representan­
ten Sanner er, på dette. Jeg har på følelsen at det represen­
tanten først og fremst er ute etter, er skattefritak eller skat­
testimulering, og så stiller man spørsmål etterpå. I Norges
Banks rapport Finansiell stabilitet som kom for en uke si­
den, tar sparingen seg litt opp igjen, selv om vi har hatt

11. juni -- Kredittmeldinga 2006 3441
2007
mange runder her i Stortinget om IPA­ordningen, som
ikke gjelder for i år.
Hans Olav Syversen (KrF) [11:34:58]: Finansminis­
teren har jo tidligere vært opptatt av at de som taper mest
på en stadig høyere rente, er de som har de minste margi­
nene -- de som kanskje lever på grensen til hva de tåler når
det gjelder økte renter. Så ser vi at det er en sterk forbruks­
lånsvekst, og det med en rente som ligger opptil to--tre
ganger boliglånsrenten. Vil finansministeren se på noen
virkemidler for å prøve å dempe den type lån, f.eks. ved å
dempe -- hva skal vi si -- aggressiviteten fra dem som tilbyr
slike lån, gjennom at det må gå en viss tid fra et lån av den
karakter tilbys, til aksept kan gis?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:36:01]: Dette er jo et
tema som jeg har vært opptatt av, som vi har under over­
våkning hele tiden, og der vi har gjennomført tiltak. For
eksempel har vi gjennomført at man må ha en mulighet til
å finne ut hva den reelle renta er, og at det skal oppgis av
disse som nå tilbyr forbrukslån. For vi vet at mange av
dem som tar opp forbrukslån, ikke setter seg ned og reg­
ner ut summen av gebyrer og renter og hvor dyre pengene
egentlig er. Noen av de eksemplene vi ser, er at folk kan
slå til på et tilbud om forbrukslån på en sms ved en bar­
krakk seint på kvelden -- det er kunder som tidligere har
registrert seg og blitt testet som kunder, og som deretter
kan få påfyll. Dette er også en praksis som vi skal se nær­
mere på.
Jeg deler representanten Syversens bekymring for at
når forbruket er så høyt blant så mange, er det noen som
kan fristes til et betydelig høyere forbruk enn de egentlig
har økonomisk evne til å bære, og at det er viktig at de
ikke blir spesielt utsatt for aggressiv markedsføring.
Lars Sponheim (V) [11:37:27]: Sentralbanksjefen sa
i høringen i finanskomiteen:
«Vår vurdering nå er at nivået på kapasitetsutnyttin­
gen er et par prosent høyere enn det som er mulig å
opprettholde over tid.»
Første spørsmålet mitt vil være om finansministeren
og Finansdepartementet er enig i en sånn vurdering. Hvis
det er tilfellet, har vi jo behov for å se hvordan kapasiteten
kan tas noe ned for å kunne opprettholdes på et høyt nivå
over tid. De gamle reglene vi har lært gjennom arbeidet
med økonomisk politikk, er at det er tre pilarer som må
gjøre dette: Det er partene i arbeidslivet gjennom modera­
te lønnsoppgjør, det er politikerne gjennom finanspolitik­
ken, og gjør ikke de to jobben, sitter sentralbanksjefen der
med renteknappen og er klar til å bruke den til enhver tid.
Det bør være vår jobb å unngå at den må brukes for hardt.
Nå er lønnsoppgjørene ferdig. De har holdt seg innen­
for rammen, kanskje med et liten pluss bak, men mye ty­
der på at de lokale glidninger kanskje kan bli for store. Og
da legges hele trykket tilbake på finanspolitikken. Er fi­
nansministeren klar til å bruke finanspolitikken i budsjet­
tet for 2008 til å ta ned den nødvendige kapasitet og foreta
den myke landing som nå trengs?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:38:38]: Allerede i
revidert nasjonalbudsjett for 2007 gjør vi endringer i den
økonomiske politikken på bakgrunn av det som nå er situ­
asjonen. Det er derfor vi har lagt oss på 3,8 pst. istedenfor
4 pst., som lå til grunn for 2007. Det er først og fremst for­
di 2006 var et bedre år enn det vi trodde, og fordi vi selv­
følgelig følger denne utviklingen veldig nøye, som Lars
Sponheim er inne på.
Vi deler synspunktene til Norges Bank i forhold til ka­
pasitetsutnyttelse. Men det som har overrasket oss gjen­
nom mange runder under denne høykonjunkturen, er at
kapasitetsgrensen har gått lenger ut enn vi i utgangspunk­
tet skulle tro. Det betyr at vi er mye mer integrert i en in­
ternasjonal økonomi og et internasjonalt arbeidsmarked
enn det vi trodde fra før, og at vi har klart å få ledig kapa­
sitet inn. Vi vet at den grensen går et eller annet sted, men
vi er ikke helt sikre på hvor den er. Det er den balansegan­
gen vi må gå, for dette er ikke et område for gambling,
men et område for å klare å finne ut hvordan vi kan lande
mykt og holde lav arbeidsløshet så lenge som mulig.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [11:40:08]: Under
pressekonferansen om forvaltningen av Statens pensjons­
fond gjorde statsråden det til et hovedpoeng at en høyere
andel aksjer i Statens pensjonsfond -- Utland på sikt vil
gjøre at handlingsregelens 4 pst. vil utgjøre mer penger,
fordi avkastningen på aksjer historisk sett aldri har vært
høyere. Så la hun til: Dette vil innebære at vi kan bruke
mer penger på velferd. Dersom man aksepterer statsrå­
dens resonnement, nemlig at avkastningen vil bli høyere,
og at dette tillater mer bruk av penger på velferd, hvorfor
velger da statsråden allerede i årets reviderte budsjett å
bruke mindre enn det handlingsregelen tillater? Hvorfor
betyr enda høyere avkastning at vi kan bruke mer penger
på velferd i fremtiden, når vi ikke engang kan bruke den
avkastningen som handlingsregelen i dag gir?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:40:57]: Jeg mener at
Fremskrittspartiet har misforstått hva handlingsregelen
egentlig går ut på. Handlingsregelen dreier seg om å be­
regne en forventet realavkastning av Statens pensjonsfond
-- den er beregnet til 4 pst. -- og at man holder seg til den
over tid. Det betyr ikke at 4 pst. er fasit fra år til år, for
handlingsregelen innebærer også at man skal ta utgangs­
punkt i det som er kapasiteten og situasjonen i norsk øko­
nomi for hvor mye man varierer fra 4 pst. Det betyr at når
det er høykonjunktur, som det er nå, er det ikke unaturlig
at vi -- for første gang -- ligger under 4 pst. Men det betyr
også at det var fullt ansvarlig i en lavkonjunktur, som det
har vært i perioder vi har ligget over 4 pst., å bruke noe
mer.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Alf E. Jakobsen (A) [11:42:05]: Når vi nå behandler
Kredittmeldinga 2006, er det flere ting å glede seg over,
bl.a. at finansinstitusjonene har hatt gode resultater i året
som har gått. Utsiktene til finansiell stabilitet er tilfreds­
stillende, selv om det er trekk ved den økonomiske utvik­

Trykt 6/7 2007
2007
3442 11. juni -- Kredittmeldinga 2006
lingen vi bør følge nøye. Det gjelder ikke minst den øken­
de gjeldsbelastningen til husholdningene kombinert med
økende bruk av lån med avdragsfrihet og lengre løpetid,
som flere har vært inne på.
Etter min mening må det være større fokusering på
bankenes praksis ved utmåling av boliglån. Bankene må
ha en forpliktelse i forhold til nøktern informasjon om
konsekvensene av renteøkning. Jeg kommer selv fra et
område med høye boligpriser og har sett de utfordringer
det medfører for boligetablerere, ikke minst ungdom i eta­
bleringsfasen.
Et annet forhold vi må se i sammenheng med dette, er
at det er de husholdningene med høyest gjeldsbelastning
som har minst andel av finansformuen, dvs. at for disse
hjelper det ikke at husholdningene samlet sett har høy fi­
nansformue. De med høyest gjeldsbelastning har dermed
ikke noe å trekke på dersom det skulle bli betalingsutfor­
dringer.
Jeg ser av pressemelding fra Høyres finanspolitiske
talsmann, Jan Tore Sanner, i forbindelse med avgivelsen
av revidert -- og jeg må understreke at jeg har lest den nøye --
at han fastslår at det er det ekspansive budsjettet til den
rød­grønne regjeringen som er årsaken til renteøkninge­
ne. Samtidig vil han at Høyre og Bondevik II­regjeringen
skal ha æren for at økonomien går godt. De aller fleste vet,
og det vet også representanten Jan Tore Sanner, at disse
tingene henger i hop.
I politikken kan hukommelsen være underlig kort for
enkelte politikere. Når de kommer fra posisjon til opposi­
sjon blir hukommelsen enda kortere.
Det er grunn til å friske opp hukommelsen til Høyre.
Da Per­Kristian Foss styrte Finansdepartementet, sa Nor­
ges Bank i mars 2005 at styringsrenta gradvis ville øke fra
det daværende nivået på 1 Ÿ pst. til 4,2 pst. i 4. kvartal
2007 og 4,8 pst. i 4. kvartal 2008. Legger vi dette til
grunn, var iallfall over 80 pst. av den samlede renteøknin­
gen banken ser for seg, forutsett allerede da Høyre var i
regjering og styrte Finansdepartementet.
Hovedgrunnen til rentestigningen er at når det er vel­
dig lav rente, blir det vekst i økonomien, dvs. at det er
egendynamikken i rentesettingen både ute og hjemme
som er den viktigste drivkraften til renteøkninger.
Dagens Næringsliv sier i lederen 8. juni at Høyres fi­
nanspolitiske talsmann, Jan Tore Sanner, skal ha poeng
for politisk frekkhet. For meg er det vanskelig å finne
noen gode grunner til ikke å forstå intensjonen i karakte­
ristikken, men jeg vil ikke være i nærheten av å bruke sli­
ke uttrykk som politisk frekkhet fra denne talerstolen.
Hva består så Høyres bidrag til innstrammingen i revi­
dert nasjonalbudsjett av? De foreslår å bruke 722 mill. kr
mindre, som er anslagsvis 1 promille av utgiftene i stats­
budsjettet. Dette er altså det store grepet som Høyre gjør
for å få et opplegg som bedre er tilpasset den økonomiske
situasjonen, og som vil gi en lavere rente enn de rød­grøn­
nes forslag. Ja, ja, slik kan det også sies i et valgår.
Riktignok føler jeg i debatten i dag at Høyres finanspo­
litiske talsmann har vært noe på retrett i dette spørsmålet
i forhold til den høye sigarføringen i pressemeldingen i
forbindelse med at revidert nasjonalbudsjett ble avgitt.
Jeg tror at det vil være klokt, ja veldig klokt, å dempe seg
i forhold til den høye sigarføringen.
Gjermund Hagesæter (FrP) [11:46:45]: Sjølv om det
er kredittmeldinga vi behandlar i dag, kunne ein iallfall
innleiingsvis i debatten få inntrykk av at det var heilt and­
re ting ein debatterte, nemleg Framstegspartiet sitt alter­
native statsbudsjett, og også bruken av oljepengar. Sidan
det blei brakt på bane, ønskjer eg også å seie nokre ord om
akkurat det.
Når det gjeld utsegna til sentralbanksjefen om at der­
som ein brukar meir pengar, kan det skape press i norsk
økonomi, trur eg nok absolutt alle er einige i at dersom ein
brukar meir pengar på nøyaktig same måten som Regje­
ringa brukar pengar i dag, kan det skape press i norsk øko­
nomi, og også renteoppgang. Men det er altså ikkje det
Framstegspartiet gjer, og det er heller ikkje det Fram­
stegspartiet meiner. Vi har ei heilt anna innretning på fi­
nanspolitikken vår enn det regjeringspartia og Regjeringa
har. Eg vil berre gjenta kva som låg i vårt alternative stats­
budsjett. Vi brukte riktignok 15 milliardar kr meir i olje­
pengar enn Regjeringa, men vi hadde 12 milliardar kr
meir i nettokutt i offentlege utgifter -- og 12 pluss 15 blir
altså 27 milliardar kr meir i skatte­ og avgiftslette enn Re­
gjeringa foreslo i sitt budsjett. Det har vi fått Statistisk
sentralbyrå til å gå gjennom. Dei har, i motsetning til sen­
tralbanksjefen, gått grundig gjennom dette og rekna på
det, og dei har også slått fast at dersom vårt alternative
statsbudsjett hadde blitt vedteke, ville det gitt ei rente som
var 0,6 pst. lågare enn den renta som utviklar seg med den
politikken som Regjeringa står bak. Det er ei rekkje for­
hold og faktorar som gjer at Statistisk sentralbyrå har
kome fram til det, og ein av dei vesentlegaste faktorane er
jo at skattelette for lønnsinntekter vil auke arbeidstilbo­
det. Det er spesielt ein effekt som gjer seg gjeldande når
det gjeld skattelette til dei som har lågare og midlare inn­
tekter. Det er ofte personar som jobbar i under 100 pst.
stilling, og som dermed kan auke sin arbeidskapasitet der­
som ein får meir igjen netto pr. time ved å jobbe.
Ein annan faktor som også kan påverke dette, er at når
ein flyttar pengar frå privat sektor til offentleg sektor,
medfører det også ein reduksjon av etterspørsel av varer
og tenester i utlandet og ei auking av etterspørsel av varer
og tenester i Noreg. Private brukar nemleg ein langt større
prosentdel av si inntekt til å kjøpe varer og tenester i ut­
landet enn det offentlege gjer. Det betyr altså at når ein
flyttar pengar frå privat sektor til offentleg sektor, vil det
medføre eit press i økonomien.
Det er også slik at enkelte avgiftslettar som vi har gått
inn for, medfører ei vriding av etterspørselen. Eg vil ta eit
eksempel, nemleg at vi har gått inn for å redusere ein­
gongsavgifta på bil, og det er riktig at å redusere ein­
gongsavgifta på bil vil skape ein større etterspørsel etter
nye bilar enn dersom prisen er høgare på bilane. Det vil
medføre at vi får ein nyare bilpark, ein nyare bilpark vil
forureine mindre, den vil vere meir miljøvennleg, den vil
også vere meir trafikksikker, og ein meir trafikksikker bil­
park vil redusere talet på trafikkulykker. Så er det det po­
enget at bilane blir ikkje produserte i Noreg, dei blir produ­

3443
11. juni -- Kredittmeldinga 2006
S 2006--2007
2007
(Hagesæter)
serte i utlandet, slik at når vi får ein auka etterspørsel etter
bilar, vil altså ikkje det skape noko press i norsk økonomi.
Heller tvert imot, for ein nyare bilpark vil medføre mindre
behov for bilverkstadtenester enn om ein har ein eldre bil­
park. Eg synest at dersom vi skal diskutere dette som går
på auka oljepengebruk og Framstegspartiet sitt alternative
statsbudsjett, må ein snart kome på bana med kva det er
ein er ueinig i. Kva for verknader som SSB har lagt vekt
på, er det ein er ueinig i? Det må ein kome på bana og seie,
og ikkje berre seie at ein er ueinig med SSB.
Marianne Aasen Agdestein (A) [11:52:04]: De vir­
kelig store cabincruiserne har inntatt norsk skjærgård.
Dyre kabrioleter og firehjulstrekkere blir et stadig vanli­
gere syn. Boligprisene slår nye rekorder, og det er lånefest
i Norge. Og det som bl.a. preger denne lånefesten, er at
avdragsfrihet og lengre nedbetalingstid er blitt langt van­
ligere.
Flertallet i komiteen er bekymret over disse tendense­
ne, i motsetning til Fremskrittspartiet, som i mindre grad
har tatt inn over seg at det er hvordan låneopptaket foregår
i gode tider, som avgjør hvordan låntakerne takler gjelden
i dårligere tider.
Mens den materielle velstanden når stadig nye rekor­
der i Norge, er situasjonen langt mindre lystig for et fler­
tall av jordens befolkning. For det store flertallet av dem
vi deler kloden med, er brutal fattigdom virkeligheten.
Som et rikt land har vi makt. Og et av de stedene vi har
makt, er som medlem av IMF. Det internasjonale valuta­
fondet, IMF, skal sikre stabilitet i det internasjonale pen­
gesystemet. Det er deres formål, og de skal forebygge
økonomiske kriser i medlemsland, låne til land med beta­
lingsproblemer og som er i krisesituasjoner, eller gi tek­
nisk assistanse.
Men IMF har over tid utvidet sitt virkeområde. Dette
har kommet fram i en egen granskningsrapport, den såkal­
te Meland­rapporten, omtalt i innstillingen. Der fastslås
det at IMF har trådt ut av sitt bed og over i Verdensban­
kens. De har med andre ord drevet utviklingspolitikk uten
å ha den nødvendige spisskompetanse, og uten den nød­
vendige legitimitet. Dette ryddes det nå opp i, og det er
bra. Det er også bra for verdens fattige at de såkalte kon­
disjonalitetsprinsippene tones ned, dvs. krav til privatise­
ring og liberalisering. Dette gir også den nordisk­baltiske
gruppa en sjanse til å få gjennomslag for våre positive er­
faringer knyttet til den nordiske velferdsmodellen, som
også viser seg å være svært så robust i en global økonomi,
tross mange liberalistiske økonomers dystre spådommer.
IMF bør altså ikke lenger blande seg opp i om og i hvor
stor grad medlemslandene skal liberalisere og privatisere,
for det er uheldig at demokratiske land tvinges til å gjen­
nomføre privatisering av internasjonale institusjoner som
i utgangspunktet har en annen oppgave, nemlig å stabili­
sere pengepolitikken. I stedet bør IMF hjelpe mange fat­
tige land med fagøkonomisk assistanse, slik at kunnskap
om pengepolitikken kan brukes til økonomisk utvikling
for de landene som har så mange millioner fattige, og som
trenger en bedre framtid. Det er den beste form for bistand
som IMF kan gi, i tillegg til kjerneområdene jeg tidligere
har nevnt, og som de selvfølgelig fortsatt må skjøtte.
Så får vi håpe for de aller fattigstes del at både Ver­
densbanken og IMF kan bli enda bedre på å løse sine opp­
gaver. Dessuten håper vi selvfølgelig også på en myk lan­
ding for den høykonjunkturen Norge er inne i, og at alle
låntakere vil tåle det som kommer etter dette, også de som
har valgt avdragsfrihet og lang bindingstid på sine lån.
Torgeir Micaelsen (A) [11:55:30]: Representanten
Gjermund Hagesæter fra Fremskrittspartiet er overrasket
og i stuss over at Fremskrittspartiets merknader i kreditt­
meldingen er det som blir temaet i denne salen når vi de­
batterer nettopp dette temaet. For meg kommer ikke det
akkurat som noen bombe, for dette er et parti som stiller
seg helt på sidelinjen og trosser et så å si samlet fagmiljø
i Norge og internasjonalt som sier hva som vil skje med
en innretning og en pengebruk som det legges opp til i
budsjettene til Fremskrittspartiet. Fordi vi er så redde for
hva som vil skje med f.eks. nyutdannede venner som sitter
på store boliglån, eller med folk med dårlig råd som har
boliglån -- hva som vil være konsekvensene av å gjøre det
på den måten -- er vi nødt til å bruke tid på det.
La oss bare gå inn i noen av sannhetsvitnene. Et av ek­
semplene som er brukt her, er, som representanten Leir­
stein viste til i sitt innlegg, en enkelt økonom. Så har vi
også hørt Leirstein henvise til byggebransjen, at de mener
at her er det rom for å gjøre både det ene og det andre. Ja,
det blir jo litt som å gå inn til en butikksjef, eller butikk­
handler, og si: Har du lyst til å selge mer? Han svarer jo
ikke nei på det. Det ville veldig få gjøre. Som man roper i
skogen, får man svar -- selv om det sikkert finnes enkelt­
steder i Norge der det er ledig kapasitet på det feltet.
Så til trumfkortet, som er SSB­beregningen av hva som
vil være utslaget på renten med Fremskrittspartiets bud­
sjett. Ja, la oss gå litt inn i motforestillingene, da. For det
første: Under halvparten av de budsjettøkningene Frem­
skrittspartiet har foreslått, er med i beregningene til SSB.
Da ble det tatt utgangspunkt i 15 milliarder kr i økt olje­
pengebruk. Utenlandsbudsjettet på 7 milliarder kr og slet­
ting av bompengegjeld på 12 milliarder kr er holdt helt
utenfor. Så det totale tallet skulle vært 35 milliarder kr,
ikke 15 milliarder kr.
Så er det vel, så vidt jeg har forstått, slik at MODAG­
modellen og SSB ikke sier noe om renten, men at vurderin­
gen er mer gjetning. Det har jo også Ådne Cappelen i SSB
bekreftet i presentasjonen av disse tallene. Han sier bl.a.:
«Norges bank er ikke bare opptatt av inflasjonen,
men også å dempe presset i økonomien. Beregningene
viser at presset i økonomien vil øke, og en kunne der­
for tenke seg at Gjedrem vil øke renten for å redusere
presset.»
Et annet sitat fra samme presentasjon:
«Vi vet jo ikke hvordan Norges Bank tenker.»
Jo, vi vet hvordan Norges Bank tenker. Det har vi fått
svar på nå gjennom flere høringer flere år på rad. Vi kan
jo bare helt kort henvise til den 10. mai i år, hvor Gjedrem
i den åpne høringen i finanskomiteen konkluderte om
denne rapporten:
Forhandlinger i Stortinget nr. 228
228

2007
3444 11. juni -- Forslag fra repr. Dørum og Kvassheim om økt forskningsinnsats
ved Zeppelin­observatoriet i Ny­Ålesund
«Nå har ikke vi finstudert Statistisk sentralbyrås
analyse som du» -- altså spørsmålsstilleren -- «viste til,
men vi har sett at de har vært i tvil om hvilke rentevirk­
ninger det ville gi. Den tvilen kan vi i og for seg bidra
til å dempe.»
Så fortsetter han, og helt på slutten sier han også noe
som også Gjermund Hagesæter var innom, at det er inn­
retningen på budsjettet som er avgjørende for hvordan
renteutviklingen vil være. Der slår sentralbanksjefen fast
at:
«Det er hovedmekanismen, enten økt oljepenge­
bruk skjer på utgiftssiden i budsjettene eller på redu­
serte skatter og avgifter» -- som da vil ha de samme
«følger».
Det var litt fritt sitert, bare så vi har det med.
Så vi vet utmerket godt hva som skjer. Det er derfor vi
bruker mye tid på dette. Det er derfor et samlet internasjo­
nalt fagmiljø, og så å si et samlet norsk fagmiljø, advarer
mot å gjøre dette. Derfor synes jeg det er rett og rimelig at
den enkeltfaktoren som kanskje har størst innvirkning på
livet til folk flest, nemlig at renten ikke stuper i været og
struper norsk økonomi, også blir et tema når man debatte­
rer en kredittmelding.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, får en
taletid på inntil 3 minutter.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:59:46]: Jeg vil prøve å
ta med en annen side ved kredittmeldingen som jeg synes
er viktig. Men la meg innledningsvis få lov til å gi støtte
til det arbeidet som finanskomiteen har gjort med meldin­
gen. For oss i utenrikskomiteen er det ikke uten betydning
hva Det internasjonale pengefondet, IMF, gjør, og hvilken
politikk det fører. Det er nødvendig at det er samsvar
mellom alle deler av politikken overfor de fattige land.
Utenriksdepartementet har allerede tatt skritt overfor Ver­
densbanken for å identifisere hvilke program som bidrar
til å privatisere og liberalisere i utviklingsland, og betin­
gelsen for lån.
Jeg vil derfor poengtere viktigheten av at Stortinget in­
viteres til å diskutere IMFs politikk overfor utviklingslan­
dene i sammenheng med bistandspolitikken og andre
politikkområder som til sammen utgjør det internasjonale
press for å markedsrette sårbare sektorer og redusere det
politiske handlerommet i utviklingsland. Soria Moria­er­
klæringens formulering om kondisjonalitet er at «Norsk
bistand skal ikke gå til program som stiller krav om libe­
ralisering og privatisering.» Derfor er det viktig at Regje­
ringen orienterer Stortinget om hvordan arbeidet med å
forhindre IMFs bruk av kondisjonalitet for å fremme pri­
vatisering og liberalisering best kan motvirkes, bl.a. gjen­
nom effektiv bruk av styrerepresentasjon og gjennom å
holde tilbake eller avslutte finansiering til program der
IMFs kondisjonalitetskrav brukes. I den sammenheng har
jeg merket meg Regjeringens håndfaste avgjørelse i for­
bindelse med infrastrukturfondet.
Kritikken av låneordningen «Poverty Reduction and
Growth Facility» og det faktum at IMF mangler tilstrek­
kelig kompetanse til å følge opp arbeidet overfor de fattig­
ste landene, tilsier at Norge bør arbeide for at IMF avslut­
ter arbeidet med fattigdomsreduksjon i disse landene og
overlater dette til programmer under styring av FN­orga­
nisasjoner.
Alle faglige vurderinger tyder på at det mest rasjonelle
er at omfanget av IMFs oppgaver reduseres og tydeliggjø­
res innenfor det som er IMFs offisielle mandat, knyttet til
finansiell stabilitet, kortsiktige lån og globale ubalanser,
slik som kilder til handelsunderskudd og handelsover­
skudd, som nevnt i meldingen. Dette vil medvirke til å
styre IMF i retning av sitt vedtatte mandat fra Bretton
Woods i 1948.
La meg avslutningsvis få poengtere at Regjeringen
jobber for en mer åpen og demokratisk styring av IMF og
Verdensbanken. Men fremdeles har industrialiserte land
mer enn 60 pst. av stemmevekten i IMF. Det er derfor vik­
tig at IMF ikke engasjerer seg i interne politiske priorite­
ringer. Vi må ha sterk respekt for demokratiet, og det kre­
ver at ikke utenforliggende krefter bestandig overstyrer
nasjonale og lokale prioriteringer.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 3486)
S a k n r . 2
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Odd Einar
Dørum og Gunnar Kvassheim om økt forskningsinnsats
ved Zeppelin­observatoriet i Ny­Ålesund (Innst. S. nr. 269
(2006­2007), jf. Dokument nr. 8:71 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen
vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 mi­
nutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen -- innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:04:27]
(ordfører for saken): At miljø­ og klimapolitikken er fak­
tabasert, er viktig, fordi en på bakgrunn av et solid fakta­
grunnlag vil kunne ta de til enhver tid rette avgjørelser.
Men skal miljø­ og klimapolitikken fattes på bakgrunn av
fakta, må det legges til rette for dette. Det må prioriteres.
Å overvåke klima­ og miljøsituasjonen fra Svalbard er
gunstig, da vi vet at de lokale kildene til forurensning er
ubetydelige, samt at hav­ og luftstrømmer gjør Svalbard
til et godt sted å drive observasjon fra.
2007 er Det internasjonale polaråret. Det er et viktig år,
da vi gjennom dette året får et løft for internasjonal forsk­
ning i Arktis og Antarktis. Polaråret vil gi oss ny kunn­
skap, bl.a. på klimaområdet. Trolig vil også Polaråret for
2007--2008 være det største internasjonale forsknings­

11. juni -- Forslag fra repr. Dørum og Kvassheim om økt forskningsinnsats
ved Zeppelin­observatoriet i Ny­Ålesund
3445
2007
samarbeidet noensinne, da over 60 land og kanskje over
50 000 forskere kommer til å delta i dette.
Den første luftmålestasjonen på Zeppelinfjellet i Ny­
Ålesund ble åpnet i 1990. I 1998 besluttet Miljøvernde­
partementet at det skulle bygges et nytt, moderne sta­
sjonsanlegg på Zeppelinfjellet som hadde kapasitet til å
videreføre daværende aktiviteter og imøtekomme framti­
dens behov. Den nye stasjonen ble åpnet i 2000 og er i dag
et flaggskip med hensyn til forskning og overvåking av
klimagasser og forskning og overvåking av ozon og UV­
stråling.
Den norske aktiviteten ved Zeppelin­stasjonen er en
viktig bunnplanke for at også utenlandske forskningsmil­
jøer vil bruke fasilitetene og informasjonen som Zeppe­
lin­observatoriet kan framskaffe. Det er derfor av stor be­
tydning å opprettholde Zeppelin­observatoriet som et vik­
tig forskningsmiljø innen miljø­ og klimaforskning, sett i
lys av de store utfordringer vi står overfor innen dette fel­
tet.
Jeg har som saksordfører i denne saken opplevd at det
er enighet i komiteen om at Zeppelin­stasjonen er unik i
verdenssammenheng, bl.a. i forhold til å måle luftforu­
rensning, og at komiteens medlemmer også er enige i be­
tydningen av observatoriet som helhet. Flertallet i komi­
teen viser imidlertid til budsjettbehandlingen til høsten
angående økte bevilgninger, mens det er et mindretall i
komiteen som er litt utålmodige etter å få brukt laborato­
riet fullt ut. Til dette trengs det midler. Men jeg håper og
forutsetter, også på bakgrunn av det brevet som komiteen
har fått fra statsråden, at vi i løpet av høsten skal kunne si
at vi bruker Zeppelin­observatoriet fullt ut.
Torny Pedersen (A) [12:07:58]: Det er nedfelt i Soria
Moria­erklæringen at Regjeringen ser nordområdene som
Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som
kommer.
Svalbard er en viktig del av våre nordområder, og en
vedvarende satsing på Svalbard er i samsvar med målene
for norsk svalbardpolitikk, som markerer vår suverenitet.
Dette gjenspeiler seg i Regjeringens arbeid med å få Sval­
bard inn på Unescos verdensarvliste. Det gjenspeiler seg
i St.meld. nr. 14 for 2006­2007 om et giftfritt samfunn,
der Svalbard er omtalt i forbindelse med forskningen på
spesielt langtransporterte miljøgifter. Det gjenspeiler seg
også i St.meld. nr. 8 for 2005­2006 om den helhetlige for­
valtningsplanen for Barentshavet og Lofoten, der Regje­
ringen satser på en utvidet overvåking. Og det gjenspeiler
seg i brevet fra miljøvernministeren til komiteen, der Ny­
Ålesund og forskningsstasjonen på Zeppelinfjellet, 474
meter over bebyggelsen, er beskrevet i positive ordelag.
I mars i år startet Det internasjonale polaråret, IPY. Det
er en storsatsing i Arktis som skal gå fram til mars 2009.
Her har over 60 nasjoner meldt sin interesse.
I svalbardbudsjettet for 2006--2007 kan man lese at un­
der IPY vil en tverrfaglig måleinnsats gi datasett for bedre
klimamodeller og prognoser, inkludert havstrømmer og
klimakoblinger mellom lave og høye bakkedata. Regje­
ringen har vedtatt at Norge skal gå sterkt inn i dette sam­
arbeidet og ta mål av seg til å ha en hovedrolle i dette ar­
beidet. Dette har Regjeringen bevilget ekstra midler til.
Videre sier Regjeringen i budsjettet for Svalbard 2006--
2007 at de har som mål å bygge Ny­Ålesund videre ut
som et internasjonalt forskningssenter i Arktis, innenfor
rammene av infrastruktur og annen kapasitet. I 2006 had­
de åtte land egne forskningsstasjoner, og snart kommer
India, og med en slik utvikling er det viktig at infrastruk­
turen på Ny­Ålesund er tjenlig.
Kings Bay AS eier og driver forskningsstasjonen Ny­
Ålesund og skal tilrettelegge og tilby tjenester for forsk­
ning på stedet. Selskapets viktigste varemerke er å tilby et
nært uberørt naturmiljø til det internasjonale forsknings­
miljøet. Et av verdens viktigste laboratorium for klima­
forskning må være i en slik forfatning at det til enhver tid
er mulig med en effektiv målevirksomhet.
Ny­Ålesund er unik. Her er isolasjon et av stedets for­
trinn, og det høyteknologiske samfunnet har verken gate­
lys eller mobiltelefoner. Apparatene må ikke forstyrres.
Men de har dessverre en kraftstasjon som i dag er den
største forurensingskilden på stedet. Slik bør det ikke væ­
re. Bare en best mulig renset energiproduksjon i Ny­Åle­
sund vil være det rette for å stille i konkurranse som polar­
og klimaforskningsstasjon. En søknad om dette ligger i
Næringsdepartementet.
Verden står overfor store klimautfordringer, og Norge
skal være en aktiv deltaker i klimaforskningsarbeidet.
Det er riktig som Venstre hevder i representantforsla­
get, at den norske delen av forskningsvirksomheten ved
Zeppelin­stasjonen har gått ned. Jeg mener det er viktig at
vi ser på dette forholdet, at vi nå i to år legger vekt på å
være førende i arktisk forskning -- dette er også Forsk­
ningsrådets agenda -- og at Ny­Ålesund utnyttes optimalt
hele året.
Med Kinas raske utvikling ser vi en økende vekst av
forurensning i Arktis. Kinesisk kull inneholder store
mengder kvikksølv som frigjøres i atmosfæren. Vindene
fører dette med seg til Arktis og til Svalbard. Det er derfor
gledelig at Regjeringen legger opp til en ekstra målings­
kampanje for kvikksølv og bevilger ekstra penger til det­
te.
Det er ingen politisk uenighet om verdien av Zeppelin­
stasjonen, og det er vel heller ingen uenighet om at større
statlige bevilgninger vil gi enda større grunnlag for helår­
ig utnyttelse av stasjonen. Som statsråden sier i sitt brev
til komiteen, vil dette bli vurdert i forbindelse med bud­
sjettet for 2008.
Tord Lien (FrP) [12:13:38]: Et øyeblikk trodde jeg
nesten dette skulle bli en solid debatt om nordområdene,
og det er det for så vidt også i noen grad. Jeg skal ikke bru­
ke mye tid på Regjeringens nordområdesatsing, for den er
vi ikke nødvendigvis like fornøyd med som siste taler.
Men representanten Pedersen har et godt poeng: Komi­
teen er i all hovedsak enig om denne saken. Svalbard ge­
nerelt og ikke minst Zeppelinfjellet spesielt er et fantas­
tisk sted å drive forskning fra, ikke minst på luftkvalitet og
forurensning. Det er også et fantastisk sted for dem som

2007
3446 11. juni -- Forslag fra repr. Dørum og Kvassheim om økt forskningsinnsats
ved Zeppelin­observatoriet i Ny­Ålesund
er der, vil jeg tro. Komiteen har besøkt stedet, som nevnt,
og hadde en fantastisk opplevelse der oppe.
Dette handler imidlertid ikke bare om vitenskap. Det
handler også lite grann fortsatt om norsk suverenitetshev­
delse på Svalbard. Fremskrittspartiet er av den oppfatning
at Stortingets primæroppgaver når det gjelder Zeppelin­
stasjonen, er å sørge for at infrastrukturen i området er
drevet på et godt og forsvarlig vis, at stasjonen har nok
midler til drift og vedlikehold, og når det er behov for det,
får den opprustningen som skal til for fortsatt å ha en in­
ternasjonalt ledende infrastruktur for forskning på luft­
kvalitet. Derfor er Fremskrittspartiet glad for at Regjerin­
gen gir uttrykk for at man er enig i det, og at man kommer
til å satse videre på infrastrukturen på Zeppelinfjellet også
i framtiden.
Det internasjonale polaråret vil også helt åpenbart
være til nytte for Zeppelin, fordi aktivitetene i nordområ­
dene, i hele verden, kommer til å øke. Da er det bra at
Norge har noe sånt som Zeppelin­stasjonen å stille med.
Når det gjelder alle miljøproblemene vi står overfor,
uansett om det er Kyoto­utfordringen, CO 2 eller utslipp
av kvikksølv, har man behov for mer kunnskap. Man har
et behov for mer kunnskap om alle disse tingene. I lys av
det, og med den vanvittige miljøretorikken som mange
ganger kommer fra spesielt regjeringspartiene, er det et
paradoks at man har valgt å ta et hvileskjær i forhold til
realfaglig forskning og utdanning generelt. Det er ingen
tvil om at Zeppelin­ og NILU­miljøet er viktige i forhold
til norsk realfaglig forskning og utvikling. Men det er alt­
så ikke de eneste forskningsorganisasjonene vi har i dette
landet, som jobber med disse tingene. Det er mulig at
noen av disse blir styrket, men helheten er at denne regje­
ringen har svekket forskningen på realfag -- biologi, kjemi
osv.
Jeg tror også representanten Torny Pedersen er inne på
noe viktig når hun snakker om at man har satt i gang et
prosjekt for å forske på kvikksølvnivåene, som har økt i
polare områder på grunn av at utslipp fra kinesiske kull­
kraftverk har økt dramatisk. Akkurat det er det Frem­
skrittspartiet prøver å peke på i innstillingen, nemlig at
når Regjeringen og andre aktører har behov for kunnskap
om noe, bestiller man den. En større del av forskningen i
Norge bør være oppdragsbasert. Det må bli mer strategi
fra denne salen og mindre detaljstyring. Derfor har Frem­
skrittspartiet landet på at vi i hovedsak støtter forslaget fra
Regjeringen i dagens votering.
Ivar Kristiansen (H) [12:17:52]: Jeg tar opp forsla­
get fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i innstillin­
gen, siden ingen har husket på å gjøre det.
Vi ynder å bruke Svalbard, i mange slags sammenhen­
ger, som utstillingsvindu for vår politikk. Dit inviterer vi
gjerne til statsministermøter, eller inviterer framtidige
amerikanske presidentkandidater, for å fortelle om hva
slags unikt geografisk område vi har, som faktisk er per­
manent bebodd, også for visuelt å illustrere hvor sårbart
dette området kan være hvis verden utvikler seg i en ret­
ning som ingen ønsker, og som vi vekselvis prøver å gjøre
noe med for å forhindre at det skal gå i gal retning. Derfor
er det slik i denne saken at vi alle sammen ønsker å ruste
opp både miljø­ og klimaforskning. I denne sammenhen­
gen er det all grunn til å gi honnør til forslagsstillerne for­
di de tar opp denne spesielle saken.
Zeppelin­observatoriet er unikt. Det har unik plasse­
ring og funksjon. Men det denne saken handler om, er at
denne institusjonen ikke har utviklet seg som forutsatt.
Den har ikke utviklet seg slik man beregnet da man kana­
liserte investeringsmidler og driftsmidler til å bygge opp
denne institusjonen. Det er helt korrekt når forslagsstiller­
ne peker på at dagens bevilgninger ikke gir rom i det hele
tatt for å utnytte det unike forskningspotensialet som ob­
servatoriet besitter.
Når vi har de ambisjonene vi har for å frambringe forsk­
ningsresultat, er bevilgningstakten slik at utviklingen på
Zeppelin­observatoriet går i diametralt motsatt retning av
det som er ønskelig. Da må det jo ringe noen varselklok­
ker når vi ser at antall forskerdøgn de siste tre årene er re­
dusert med 35 pst. Man skulle kanskje tro at pila gikk den
stikk motsatte vei.
Vi har faktisk vært i stand til å utvikle et ganske unikt
internasjonalt forskningsmiljø på Svalbard, både gjennom
universitetsetablering der oppe og i regi av det miljøet
som er rundt Kings Bay og i Ny­Ålesund. Problemet er at
bevilgningstakten ikke følges opp. Jeg tror et annet pro­
blem er at både universitetsmiljøet og forskningsinstitu­
sjonene der opp på mange måter ramler mellom to stoler.
Det er ingen som føler slektskap godt, sterkt og robust nok
til å ivareta disse miljøenes interesser, og det må vi gjøre
noe med, hvis vi vil nå de målene vi setter oss. Det er fak­
tisk mest av alt det denne saken handler om. Det er allere­
de etablert et robust miljø som nå driver på et minimum,
som faktisk har kapasitet, og som i forhold til målsettinger
og ønsker skulle utviklet seg i en helt annen retning enn
det de institusjonene gjør.
Hva gjør vi da med dette? Noen må ikle seg en leder­
trøye i forbindelse med disse spørsmålene. Vi kan ikke
anvende et slags kelnerspråk, dette er ikke mitt bord, ikke
mitt ansvar, som jeg har en viss følelse av at både univer­
sitets­ og Kings Bay­miljøet på Svalbard lider under for
tiden. Da er min oppfordring at noen må sørge for å gå
grundig inn i spørsmålene: Hvorfor har vi denne reduk­
sjonen i antall forskerdøgn? Hva kan vi gjøre for å mar­
kedsføre Ny­Ålesund på en annen og bedre måte enn det
vi har gjort hittil? Den jobben må -- iallfall inntil noen an­
nen får den stafettpinnen -- departementet påta seg. Jeg
går ut fra at statsråden får anledning til å komme inn på
denne utfordringen i sitt innlegg.
Presidenten: Representanten Ivar Kristiansen har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Odd Einar Dørum (V) [12:22:58]: Etter å ha jobbet
med denne saken på egne vegne og sammen med Venstre
i ett og et halvt år går det raskere enn Moses' ferd gjen­
nom Sinaiørkenen -- i den forstand at det gikk ikke 40 år,
men det har gått ett og et halvt år. Hvis man skal måle det
i antall velvillige ord som er mottatt på ferden, kan man si
at politikken har tre holdninger: tenke det, ville det og gjø­

11. juni -- Forslag fra repr. Dørum og Kvassheim om økt forskningsinnsats
ved Zeppelin­observatoriet i Ny­Ålesund
3447
2007
re det. Tenke det har omtrent samtlige gjort som inntil
denne debatten har uttalt seg, også ulike statsråder. Ville
det har jeg også oppfattet at de har gjort, men å gjøre det
-- nei.
Da kan jeg starte med å gi en gledelig opplysning til
forsamlingen. Som norsk delegasjonsleder og i godt
teamarbeid med hele delegasjonen og i samarbeid med
sittende regjering har Vestunionens parlamentarikerfor­
samling nettopp drøftet nordområdene med hovedper­
spektiv klimautfordring. Neste perspektiv: energisitua­
sjon. Og siste perspektiv: sikkerhetspolitikk. I den utred­
ningen, som passerer enstemmig, peker man spesielt på
Ny­Ålesund. Da skal jeg ta med dette perspektivet: Når
man er i Paris, konstaterer man jo selvfølgelig -- noe jeg
vet etter å ha vært på toppen av Zeppelin­observatoriet --
at Eiffeltårnet er lavere enn toppen av Zeppelin­observar­
oriet. Alle som har lyst til å teste sine grenser på et eller
annet område, anbefaler jeg å ta turen opp. Det er en in­
teressant opplevelse, spesielt når man kommer på toppen,
og også underveis.
Jeg sier det på denne måten fordi jeg har fulgt Svalbard
i mange år i ulike politiske roller. Jeg har vært i Ny­Åle­
sund mange ganger, og jeg var senest på Zeppelin­obser­
vatoriet sist sommer. Jeg er glad for at Stortinget har den­
ne debatten vi har nå. Jeg har tatt opp saken med flere
statsråder, med ulike parlamentariske ledere i omtrent alle
de sammenhenger man kan tenke seg. Men som sagt, etter
ett og et halvt år får vi den reaksjonen som komiteen har
gitt, og jeg ser det positive i det.
La meg da si følgende: Når jeg har tatt opp Zeppelin­
observatoriet, er det fordi at jeg oppfatter det nærmest
som et fyrtårn. Det er rett og slett et unikt sted å drive vi­
tenskapelige undersøkelser i enhver klimasammenheng,
og Norge har gjort et krafttak for å etablere det. Etter min
kunnskap er det tre ting man kan gjøre på observatoriet:
Punkt 1: Bruke mer penger for å ha folk -- og de skal ikke
være på stedet, de kan f.eks. være på Norsk institutt for
luftforskning, NILU -- som gjør at man kan måle mer av
det man faktisk kan måle, og deretter analysere det. Det er
det enkleste. Punkt 2: Å ruste opp infrastrukturen, slik at
man kan måle mer. Punkt 3: Å ha folk for å ta ut det man
da kan måle av. Summen på dette er et sted mellom 7--10
mill. kr. Det er vekslepenger både i en polarårsammen­
heng og i en klimapolitisk sammenheng, men det er utro­
lig vel anvendte penger. Komiteen har med sine ulike
fraksjoner meget godt beskrevet hvor viktig Zeppelin­ob­
servatoriet er.
Så har komiteen tatt med et bakteppe, som flere har
vært inne på, og senest representanten fra Høyre. Det er jo
helt sant at i Ny­Ålesund, hvor vi har bygd opp en glitren­
de infrastruktur, er den norske innsatsen ikke like sterk
som den som kommer utenfra. Det er helt klart at da må
det være en mangel på koordinering og mangel på vilje til
å satse og å bruke den strukturen, som er forunderlig. At
andre land er der, må vi bare glede oss over. At Hillary
Clinton tok med seg John McCain og andre og dro dit, må
vi glede oss over. At den konservative partilederen i Stor­
britannia dro dit, det må vi glede oss over. At statsminister
Jens Stoltenberg dro dit og hadde nordisk statsminister­
møte der, det må vi glede oss over. Men ved all denne gle­
de burde det dryppet noen penger. Jeg håper jeg snakker
så direkte at det ikke bare kommer -- vi lever ikke bare av
luft og kjærlighet, selv om jeg er tilhenger av begge deler.
Når det gjelder dette, trenger man i tillegg til luft, kjærlig­
het, tro og håp -- penger. De tiltakene håper jeg nå skal
komme til Zeppelin­observatoriet.
Så kan vi si: Hvorfor driver vi med dette? Jo, fordi
Norge har alle muligheter til å være i verdenstoppen på
mange viktige områder og spesielt på et tema som klima,
og hvorfor i all verden skal vi da legge de ambisjoner til
side når vi kan være ikke bare god, men særdeles god, og
vi har alle mulighetene for å være det?
Jeg er også glad for at mindretallet har tatt opp det for­
slaget som er fremmet. På den måten blir det tydeliggjort
ved en votering. Jeg håper -- jeg får holde meg til den bi­
belske uttrykksmåten om tro, håp og kjærlighet, men
kjærligheten er den største -- at gjennom kjærlighetens
forløsende ord som har kommet til uttrykk her, mykner
alle hjerter i Finansdepartementet på budsjettkonferanser
så mye at de millionene som skal til på Zeppelin­obser­
varoriet, kommer. Jeg bruker bildespråk, for tidligere har
det ikke hjulpet med noe annet språk, så det er på tide nå
å bruke bildespråket. Men av hensyn til alle gode krefter i
denne salen -- menneskeheten og Norges mulighet til å tje­
ne menneskeheten på en god måte -- håper jeg at det som
da ligger fra flertallet, fører til handling. Så er jeg glad for
at mindretallet har tatt opp dette forslaget.
Jeg håper da inderlig at denne saken ikke skal ende
som Moses' vandring, slik at staven til slutt må gå fra Mo­
ses til Josva for å komme inn i det forjettede land. Da går
det litt for mange år. Høstens budsjett bør være siste runde
for å la denne saken sirkulere.
Statsråd Helen Bjørnøy [12:28:12]: Vi er helt avhen­
gig av en effektiv overvåking som setter oss i stand til å
følge utviklingen i miljøtilstanden og oppdage nye
miljøproblemer tidlig.
Vi trenger en god overvåking som grunnlag for de pri­
oriteringene vi skal gjøre av ulike miljøtiltak, både for å
nå ut med viktig informasjon, for å skape bevissthet om
miljøet og for å kunne følge opp på en tilfredsstillende
måte forpliktelser vi har i forhold til internasjonale avta­
ler.
Forurensningen fra de industrialiserte områder i Sen­
tral­Europa og USA føres med hav­ og vindstrømmer til
polarområdene i nord og til Svalbard. Svalbard har derfor
en spesielt viktig geografisk plassering i forhold til over­
våking av langtransportert forurensning. Videre er lange
kontinuerlige tidsserier med målinger helt nødvendige for
å kunne konstatere trender i konsentrasjoner av både kli­
magasser og ozonreduserende stoffer i atmosfæren.
Målingene ved Zeppelin­stasjonen i Ny­Ålesund på
Svalbard har pågått siden 1989 og regnes som svært påli­
telige fordi lokale kilder til forurensning på Svalbard er
ubetydelige. Zeppelin­stasjonen er derfor en nøkkelsta­
sjon i Arktis' globale miljøproblemer.
Miljøverndepartementet har de siste årene brukt i gjen­
nomsnitt om lag 3,8 mill. kr årlig til målinger ved stasjo­

2007
3448 11. juni -- Forslag fra repr. Solvik­Olsen, Korsberg, Amundsen, Torbjørn Andersen
og Lien om å gi kommunene vetorett mot vindmølleutbygging
nen på miljøgifter i luft, klimagasser, sur nedbør og ozon.
Dette vil bli videreført i 2007. I tillegg legges det i år opp
til en ekstra målekampanje for kvikksølv, slik at totalbe­
løpet i 2007 vil komme opp i om lag 4,1 mill. kr.
Miljøverndepartementet finansierer også driften av an­
legget med om lag 1,5 mill. kr årlig. I tillegg foretar de­
partementet nødvendig opprusting av det bygningsmessi­
ge og bevilget i den forbindelse senest i 2006 650 000 kr
til dette formålet.
Som det skulle framgå, er jeg som miljøvernminister
enig i at Zeppelin­stasjonen har spesiell betydning for
overvåking og forskning på langtransportert luftforuren­
sing, klimagasser, ozon og UV­stråling. En videre opprus­
ting av stasjonen vil bli vurdert i forbindelse med budsjet­
tet for 2008.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Odd Einar Dørum (V) [12:31:24]: Jeg er glad for at
statsråden uttrykker seg så konkret som hun gjør nå.
Mitt spørsmål går på om statsråden vil forvisse seg om
-- være helt sikker på -- at man nå bevilger nok penger til
å ta ut det som pr. i dag kan måles ved stasjonen, og at man
har folk til å gjøre akkurat den jobben, for det bygger ikke
på ny infrastruktur eller nye målemuligheter. Det bygger
på eksisterende målemuligheter.
Så mitt spørsmål er: Vil statsråden forvisse seg om at
vi i dette året faktisk måler alt det vi kan måle, og at vi har
folk til å analysere de dataene vi kan måle, på Zeppelin­
observatoriet?
Statsråd Helen Bjørnøy [12:32:05]: Etter min vur­
dering er kapasiteten på stasjonen godt utnyttet og vil bli
ytterligere utnyttet gjennom Det internasjonale polarårets
store prosjekt, POLARCAT, hvor en vil bruke stasjonen
for målinger. Et felles anliggende for alle som er opptatt
av både Zeppelin­stasjonen, klima og luftforurensing, er
at stasjonen skal bli utnyttet så godt som mulig.
Så ser vi at det selvfølgelig er avhengig av en kontinu­
erlig oppgradering av infrastrukturen, og det vil jeg kom­
me tilbake til i forbindelse med budsjettet for 2008.
Ivar Kristiansen (H) [12:33:00]: Statsråden sier at
kapasiteten er godt utnyttet.
Det er vel det stikk motsatte som kommer frem både i
forslaget og i komitemerknadene, hvor man henviser til
en nedadgående trend med hensyn til antall forskerdøgn
osv. Reduksjonen er ganske dramatisk.
Hvis man ser noen år fremover, noe vi er nødt til å gjø­
re i denne viktige saken, vil dette handle om å påta seg an­
svaret for at institusjonen får både en definert plass i
forskningssystemet i Norge og -- ikke minst -- muligheter
for å drive med både nasjonal og internasjonal markeds­
føring av seg selv.
Vil statsråden påta seg ansvaret for at observatoriet gis
ressurser, og at institusjonen får en solid markedsføring
nasjonalt og internasjonalt?
Statsråd Helen Bjørnøy [12:34:10]: Jeg har akkurat
forsikret om at ytterligere bevilgninger til Zeppelin­sta­
sjonen vil bli behandlet og vurdert i forbindelse med bud­
sjettet for 2008.
Jeg har lyst til igjen å framheve at stasjonen er særdeles
viktig for det norske forskningsmiljøet, men også for
mange av de internasjonale nettverkene.
Vi har en litt spesiell situasjon nå i forbindelse med Det
internasjonale polaråret. Da er stasjonen selvfølgelig eks­
tra godt utnyttet, fordi den har flere koordinerende funk­
sjoner. I det store internasjonale prosjektet POLARCAT,
som altså er en del av Det internasjonale polaråret, brukes
stasjonen på en veldig gunstig måte.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Flere har heller ikke bedt om ordet i sak nr. 2.
(Votering, se side 3486)
S a k n r . 3
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik­
Olsen, Øyvind Korsberg, Per­Willy Amundsen, Torbjørn
Andersen og Tord Lien om å gi kommunene vetorett mot
vindmølleutbygging (Innst. S. nr. 270 (2006­2007), jf.
Dokument nr. 8:58 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen
vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 mi­
nutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen -- innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Heidi Sørensen (SV) [12:36:42] (ordfører for saken):
Komiteen har behandlet forslaget fra Fremskrittspartiet
på følgende måte: Alle partier, unntatt Fremskrittspartiet,
viser til brevet fra olje­ og energiministeren vedrørende
dette forslaget, som går ut på, under I, å gi kommuner
vetorett når det gjelder utbygging av vindkraft, og, under
II, å lage en unntaksbestemmelse.
Olje­ og energiministeren skriver i sitt brev:
«(...) lovfestet vetorett med tilhørende unntaksbe­
stemmelse, vil ikke endre på det faktum at en ved kon­
sesjonsbehandling av vindkraftanlegg og andre energi­
anlegg ofte står overfor vanskelige avveiinger mellom
ulike hensyn og interesser.»
Det er ikke til å komme forbi at vertskommunenes syn
i mange sammenhenger må veies opp mot andre interes­
ser i den konkrete saken. I konsesjonsbehandlingen fore­
tas det også en helhetsvurdering i hver enkelt sak. Gis en
vetorett, vil det ikke bli en slik helhetsvurdering. Det vil
også være forskjellige grunner til at en kommune går imot
at konsesjon gis. En unntaksbestemmelse må derfor utfor­

11. juni -- Forslag fra repr. Solvik­Olsen, Korsberg, Amundsen, Torbjørn Andersen
og Lien om å gi kommunene vetorett mot vindmølleutbygging
3449
2007
mes generelt, og den vil gi liten veiledning i konkrete sa­
ker.
Statsråden skriver også at det er noe spesielt å behand­
le et vindkraftanlegg annerledes enn andre energianlegg
og innføre en særregel for vindkraftanlegg som går ut
over den ordinære energiplanleggingen man driver. På
denne bakgrunn anbefaler flertallet i komiteen, alle unn­
tatt Fremskrittspartiet, at forslaget ikke bifalles.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:38:42]: Det er en smu­
le resignert jeg tar ordet i denne saken, for maken til arro­
ganse fra flertallet som det vi i dag ser, har jeg sjelden sett.
En gidder bare å skrive to linjer i innstillingen, der en ab­
diserer fra egne meninger i saken og viser fullt og helt til
hva statsråden mener. Ingen andre partier enn Frem­
skrittspartiet har altså gitt uttrykk for å ha noe spesielt
standpunkt i en så viktig problemstilling -- en går ikke inn
i materien i noen som helst grad.
Dette er en viktig prinsipiell problemstilling, for det
kommer mange tilsvarende saker framover. Alle partiene
i denne salen som nå danner et flertall, har sagt at en har
som målsetting å bygge vindkraftverk tilsvarende 3 TWh.
Det er mange potensielle prosjekter, selv om Regjerin­
gens politikk når det gjelder fornybar energi, har gjort at
en del av dem har blitt skrinlagt. Det er ingen tvil om at en
vil kunne innfri målsettingen om 3 TWh. Det gjør en,
samtidig som det er et høyt og økende konfliktnivå der
vindkraftprosjekt ønskes bygd.
Det spørsmålet som Fremskrittspartiet prøver å reise,
er i hvilken grad kommunene skal kunne ha en reserva­
sjonsrett når det gjelder prosjekt som ligger innenfor de­
res kommunegrense, og der de lokale folkevalgte -- jeg
snakker ikke om en protestgruppe -- sier at akkurat dette
prosjektet ønsker vi ikke i vår kommune.
La meg understreke at en i Austevoll kommune ikke
har vært mot alt som heter vindkraftprosjekter. Tre andre
kraftprosjekter ønsket en i utgangspunktet å si ja til, men
ett av dem mente en ble for dominerende på denne øy­
gruppen. Som en konsekvens av at en vil tvinge dem til å
ta imot det vindkraftanlegget de var imot, har de sagt nei
til alle fire prosjektene. De er riktignok til behandling.
Men prinsippet som vi diskuterer her, burde Stortinget ha
en formening om -- ikke bare abdisere og overlate saken
til statsråden.
Jeg har vært i Austevoll kommune sammen med min
partifelle Tord Lien. Det er en flott øygruppe. De vind­
møllene som vi diskuterer her, vil bli meget synlige. De
vil ligge i et område som jeg ville tro at mange i denne sa­
len ellers ville ønsket å verne på strengeste måte. Men si­
den en skal bygge vindmøller, er det greit. Det er et para­
doks at i mange av disse kommunene det gjelder, nektes
en f.eks. å få bygge hytte i standsonen. Men hvis en skal
bygge vindmøller i samme området, er det helt greit. Kan­
skje en del kommuner burde si at kravet for å få bygge
hytte i strandsonen er at hytta er utformet som en vind­
mølle. Da ville den i hvert fall blitt godkjent av NVE. Det
blir det ganske håpløst for kommunene å forholde seg til.
Statsråden viser i sitt svar til den generelle kraftforsy­
ningen og at det er statsrådens ansvar. Det er det ingen
som benekter. Ingen har heller vært mer opptatt av kraft­
forsyningen i Norge de siste årene enn nettopp Frem­
skrittspartiet. Vi har fremmet en rekke forslag, både små
og store, om kraftig økt utbygging av ny energiproduk­
sjon, men har fått dem nedstemt. Da er spørsmålet: Når en
i alle andre saker viset til at miljøhensyn skal veie så utro­
lig tungt, hvorfor er det slik at når vi snakker om vindmøl­
ler, skal ikke miljøet bety noe i det hele tatt fordi det er po­
litisk korrekt?
Fremskrittspartiet har etterlyst en mer helhetlig tilnær­
ming, både når det gjelder energiforsyning generelt, f.eks.
ved å be om at Regjeringen annethvert år framlegger en
melding om rikets energitilstand, tilsvarende meldingen
om rikets miljøtilstand -- det har regjeringspartiene stemt
imot -- og man har konkret når det gjelder vindmøller,
bedt om at det framlegges en samlet plan, slik at vi kan
koordinere vindmølleprosjektene og luke ut de dårligste,
de mest konfliktfylte, på et tidlig tidspunkt. Også det har
blitt nedstemt. Konsekvensene av at det ble nedstemt, dis­
kuterer vi her i dag.
Fremskrittspartiet mener at det må være et viktig prin­
sipp at en bygger ut ny kraftproduksjon der en får mest
igjen for pengene og minst konflikt, både for miljøet og
for lokalbefolkningen. I denne saken er det konflikt både
med miljøet og ikke minst med lokaldemokratiet.
Når Regjeringen sier at kraftforsyningen er så viktig at
vi ikke kan ignorere dette, bør vi se på det første Regjerin­
gen gjorde etter at den kom inn i lokalene sine. Det var å
verne Vefsna -- et prosjekt som alle de fire vertskommune­
ne var positive til. Fylkeskommunen var positiv til det,
stort sett alle politiske partier og organisasjoner var posi­
tive til det, kraftselskapet sa at det var et av de beste kraft­
prosjektene de hadde igjen -- men det ble altså vernet av
miljøhensyn. Så ikke kom her og snakk om at kraftforsy­
ningen er det vesentlige!
Vi vet at det er en rekke kommuner rundt i landet som
ønsker vindkraftanlegg, så det er heller ikke problemer
med å nå den målsettingen som stortingsflertallet har på­
tatt seg. Spørsmålet er om ikke de få kommunene som
ønsker å reservere seg mot vindmøller, burde få anledning
til det. Iallfall i forhold til den valgkampen vi nå står over­
for, der lokaldemokratiet kommer til å være et honnørord,
burde en i dag vise at en faktisk mener alvor når en snak­
ker om lokaldemokratiet. Det er trist for dem på Austevoll
i dag som føler at deres mange henvendelser til Stortinget
ikke har blitt hørt, når en sågar ikke orker å skrive mer enn
to linjer om saken i komiteinnstillingen.
Jeg tar herved opp forslagene fra Fremskrittspartiet.
Presidenten: Representanten Ketil Solvik­Olsen har
tatt opp de forslagene han refererte til.
Ivar Kristiansen (H) [12:44:18]: Bare en kort rede­
gjørelse for hvorfor vi ikke støtter Fremskrittspartiets for­
slag i denne saken. Det skyldes i alle fall ikke arroganse.
Selv om vi ikke har skrevet så veldig mye i innstillingen,
er det grunn til å slå fast at det bildet som presenteres her
av representanten Solvik­Olsen, at lokaldemokratiet i stor

2007
3450 11. juni -- Forslag fra repr. Solvik­Olsen, Korsberg, Amundsen, Torbjørn Andersen
og Lien om å gi kommunene vetorett mot vindmølleutbygging
grad blir satt til side under utbyggingssøknader og i be­
handlingssituasjoner, nok ikke er helt korrekt. Vertskom­
munenes vurdering skal tillegges meget stor vekt i enhver
konsesjonssak. Slik skal det være, etter Høyres oppfat­
ning.
Når vi ikke støtter dette forslaget, er det fordi vi har satt
oss noen ganske ambisiøse mål for å fremskaffe ny forny­
bar energi i dette landet. Dem kan man selvfølgelig ikke
nå ved først og fremst å tvinge lokaldemokratiet i kne,
men noen nasjonale mål og føringer innenfor denne mål­
settingen og denne politikken må det være. Jeg tror at ut­
fordringen med å nå det antallet TWh som vi har satt oss
som mål, etter hvert kommer til å bli så tøff, både økono­
misk og praktisk, at målet ikke kan nås uten at vi risikerer
å touche borti en og annen konflikt. Konflikter vil det bli
på dette området; det tror jeg er ganske forutsigbart.
Vi har en forsyningsplikt i dette landet, og nettopp i det
området som Fremskrittspartiet har hentet sitt eksempel
fra, vet vi at om få år er vi i en situasjon der regionen må
tilføres kraft, sannsynligvis i betydelig grad utenfra. Da
vet vi at her vil vi støte på andre utfordringer, som etable­
ring av overføringskapasitet, høyspentnett osv., osv. Dette
kan også være en kime til konflikter. Ikke minst ser vi fra
de områdene som må levere, at her kan vi komme i situa­
sjoner hvor bygging av høyspentnett osv. vil gå ut over det
lokale og det regionale miljø og være en kime til strid i det
vide og det brede.
Vi er nødt til å nå våre mål når det gjelder utvikling av
ny fornybar energi. Samtidig har vi forståelse for det som
representanten Solvik­Olsen fremhevet i sitt innlegg, at
dette skal skje i forståelse, med lokaldemokratiet osv.
Men til å innføre vetorett i disse spørsmålene tror jeg ikke
vil være veien å gå.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:47:31]:
Energi og miljø blir, slik jeg ser det, ett av århundrets store
spørsmål. Klimaendringene er allerede i gang, og den glo­
bale temperaturen stiger. Vi vet at klimaendringene er et
resultat av at vi mennesker har brukt fossil energi, og at vi
slipper ut klimagasser til atmosfæren. Vi har også mange
nok rapporter om hvilke tiltak som må til. Vi vet at vi må
tenke nytt, og at ren og miljøvennlig energiproduksjon er
framtidas energiproduksjon.
Norge har en unik mulighet til å produsere utslippsfri
kraft, bl.a. fra vind. Vi har de beste vindforholdene i hele
Europa. Når det gjelder Regjeringens målsetting om
30 TWh fra fornybar energi, må også vindkraft inngå som
en viktig komponent.
Det er i denne saken, som i de fleste andre, viktig med
gode prosesser. Når det gjelder vindkraftutbygging, er det
viktig at kommunene og grunneierne opplever å være en
del av prosessene. Ved at de er en del av prosessene, kan
også mye ryddes av veien underveis, og med gode proses­
ser der kommuner og grunneiere opplever å være en vik­
tig del, får man også et mye større eierforhold til de utbyg­
gingene som skal skje. Det er en fordel for prosjektene.
Slik Kristelig Folkeparti ser det, trengs det ikke nye
strukturer, men at en bruker de strukturene som finnes, og
at en opptrer med klokskap.
Det er mange vindkraftanlegg som er planlagt, som
Fremskrittspartiet skriver i sine merknader. Jeg tror ikke
man trenger å være spåkone for å si at mange av disse ikke
vil bli satt i gang. Først og fremst skyldes nok det den lave
støtteordningen når det gjelder vindkraft, som flertallet i
denne salen har bestemt, men det er også slik at mange
prosjekter ikke vil bli satt i gang, fordi de ikke er forenlige
med de ulike retningslinjene som vi har i forhold til kon­
sesjonsbehandling for vindkraft. Slik må det også være.
Jeg tror representanten fra Høyre er inne på noe, at
med vindkraft vil det være konflikter. Derfor er det så vik­
tig at vi så langt det er mulig, prøver å ha gode prosesser
med de berørte partene.
Statsråd Odd Roger Enoksen [12:50:47]: Represen­
tantene fra Fremskrittspartiet foreslår at det etableres
rettslige ordninger som gir kommunene vetorett mot
vindkraftutbygging. Som jeg har redegjort for i brev til
komiteen, går jeg imot dette forslaget.
Energibalanse og forsyningssikkerhet er et statlig an­
svar. Kraftsystemet er en kompleks struktur, der produk­
sjon, overføring og forbruk må ses i sammenheng både
nasjonalt og over landegrensene.
Ingen energitiltak er uten konflikter. Samtidig er det et
stort behov for fornybar og klimavennlig energi. I konse­
sjonsbehandlingen foretar vi en avveining av alle relevan­
te hensyn i lokal, regional og nasjonal målestokk. Søkna­
dene er gjenstand for en omfattende og åpen prosess, der
det legges vekt på medvirkning og offentlighet gjennom
bl.a. lokale folkemøter og flere høringsrunder.
Bruk av naturressurser til fornybar energi må skje der
ressursene er. Dermed er det slik at fordelene ved en ut­
bygging ikke nødvendigvis tilfaller kun det lokalsamfun­
net som får byrdene ved et tiltak.
Kommunenes syn i utbyggingsspørsmålet tillegges be­
tydelig vekt. Derfor er det viktig at tilpasning og utførelse
skjer så skånsomt som mulig i tråd med vertskommunens
interesser, når et tiltak først er besluttet.
Siden vertskommunens innstilling tillegges betydelig
vekt, er det i saker med tunge hensyn til energibalanse og
forsyningssikkerhet at regionale og nasjonale hensyn må
veie tyngre.
Forslagsstillerne foreslår en kommunal vetorett for en
utvalgt type energianlegg, nemlig vindkraft. Samtidig
mener forslagsstillerne i sitt partiprogram at utbygging av
ny vannkraft må skje etter samfunnsmessige vurderinger.
Jeg mener at all ny energiproduksjon må skje etter
samfunnsmessige vurderinger. Etter mitt syn forutsetter
dette en helhetlig og overordnet behandling som også
vektlegger vertskommunens syn betydelig. Dette er bak­
grunnen for at jeg går imot forslaget om å gi kommunene
vetorett i vindkraftsaker.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:53:02]: I statsrådens be­
grunnelse for hvorfor han ikke ville anbefale Fremskritts­
partiets forslag, forholder han seg kun til forslag nr. 1.
Forslag nr. 2 derimot sier jo at statsråden skal kunne kom­

11. juni -- Forslag fra repr. Solvik­Olsen, Korsberg, Amundsen, Torbjørn Andersen
og Lien om å gi kommunene vetorett mot vindmølleutbygging
3451
2007
me med forslag til retningslinjer der en skal se bort fra
forslag nr. 1. Altså: Der kraftforsyningen er av så stor na­
sjonal betydning at en ikke kan akseptere at en kommune
sier nei, skal en kunne trumfe det gjennom. Men da blir
det unntaket istedenfor regelen.
Når statsråden tar hensyn til forslag nr. 2 i tillegg til
forslag nr. 1, stiller ikke saken seg da litt annerledes?
Statsråd Odd Roger Enoksen [12:53:50]: Som jeg sa
i mitt innlegg, er det slik at siden det legges betydelig vekt
på vertskommunens innstilling, er det i saker med tunge
hensyn til energibalanse og forsyningssikkerhet at regio­
nale og nasjonale hensyn må veie tyngre enn de kommu­
nale interessene. I det ligger det at man allerede praktise­
rer den typen retningslinjer i forhold til lokaldemokratiet.
Jeg mener at dette er godt ivaretatt i dag, og det blir gått
grundig inn i hver enkelt sak, det blir sett på fordeler og
ulemper for den enkelte kommune, og miljømessige hen­
syn blir avveid. Det er ikke slik som representanten sa i
sitt innlegg, at miljømessige hensyn ikke veier tungt ved
utbygging av vindkraft. Jo, de gjør det, miljømessige hen­
syn blir også tillagt betydelig vekt.
Tord Lien (FrP) [12:54:56]: Vi er alle kjent med at
en del av Hordaland er i ferd med å stå overfor en alvorlig
kraftutfordring takket være mange års unnfallenhet, men
vi skal ikke skylde på statsråden som er her i dag.
Så er spørsmålet, når man snakker om dette med regio­
nale og nasjonale hensyn osv.: Mener statsråden at vind­
møllene på Austevoll vil være noe signifikant bidrag for å
berge kraftforsyningen i Hordalandsområdet, eller er det
knapt nok et merkbart bidrag i den sammenheng?
Statsråd Odd Roger Enoksen [12:55:41]: Saken om
bygging av vindkraft på Austevoll ligger til klagebehand­
ling, og er nå under behandling i NVE. Når klagebehand­
lingen i NVE er avsluttet, vil saken bli oversendt mitt de­
partement. Jeg vil derfor ikke uttale meg om den saken i
dag.
For å illustrere noen av de utfordringer vi står overfor,
er det riktig som representanten sier at det er betydelige
utfordringer med kraftoppdekking i denne regionen. Et
annet krevende prosjekt som vi vil få til behandling om en
tid, er bygging av ny kraftlinje til dette området, som også
vil representere betydelige miljømessige belastninger i
enkelte områder i Hordaland. Man kan jo stille seg spørs­
mål om hvorfor det er slik at kommunen skulle ha vetorett
i forhold til utbygging av vindmølle og ikke i forhold til
utbygging av kraftlinje, som for mange oppleves like
skjemmende.
Jeg prøver med dette å illustrere at utbygging eller
overføring av energiproduksjon er krevende uansett hva
slags form det har.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Tord Lien (FrP) [12:57:06]: Opptil flere at dem som
har hatt ordet så langt, har sagt at komiteen har behandlet
denne saken. Jeg er nesten tilbøyelig til å si at komiteen
ikke har behandlet saken.
Da jeg kom inn hit som fersk stortingsrepresentant i
2005, var noe av det første jeg lærte, at det vi diskuterer i
stortingssalen, er innstillingen fra komiteen.
Innstillingen fra flertallet er på to linjer, og så kan man
gjerne kalle det å ha behandlet saken, og man kan gjerne
kalle det ikke å være arrogant, som representanten Ivar
Kristiansen gjorde. Jeg er ikke sikker på om jeg er helt
enig i det.
Dette handler om mange forhold. Som i mange andre
saker som vi behandler i energi­ og miljøkomiteen, hand­
ler dette om lokaldemokratiet. Så kan man kalle det arro­
ganse eller ikke, men vi har altså en skogvernpolitikk som
går på tvers av lokaldemokratiet, vi har vassdragsvern,
motorferdsel i utmark, rovdyrpolitikk, nasjonale lakse­
fjorder og strandsoner. Alle er politikkområder som fler­
tallet, med Høyre og Arbeiderpartiet vekselvis i spissen,
kjører på tvers av lokaldemokratiske interesser.
Så var det snakk om regionale og nasjonale målsettin­
ger, og så kommer representanten Holten Hjemdal og
snakker om at klimaet er så viktig. Det er jo sant at vi alle
sammen i denne sal er enige om at det er behov for å byg­
ge ut mer fornybar kraft i dette landet. Det er et åpenbart
og stort behov for å bygge ut mer fornybar kraft i dette
landet.
Det flertallet som snakker om at man skal tvinge kom­
munene langs kysten av Norge til å bygge vindmøller, be­
står av de samme partiene som står i spissen for å verne
vassdragene i Norge. Det er altså en stor lokalpolitisk vel­
vilje rundt omkring i norske kommuner til å bygge ut mer
vannkraft. Det er mindre miljøinngrep å bygge ut vann­
kraft enn å bygge ut vindkraft med dagens teknologi. Det
tror jeg den lille delen av havørnbestanden som er igjen på
Smøla, er med på å bekrefte. Denne utbyggingen har også
lavere kostnader og har langt større relevans i forhold til
forsyningssikkerheten.
Så er det et lite paradoks i denne saken. Flertallet sier i
dag at dette er for viktig til å la lokaldemokratiet bestem­
me. Men så står det i en redegjørelse fra Sametingsrådet
til Sametinget at samene skal gis innsigelsesrett i forhold
til vindmølleutbygging. Det er ikke en anklage mot Høy­
re, Kristelig Folkeparti og Venstre, men de tre andre par­
tiene har, ifølge Sametingsrådet, lovet Sametinget full
innsigelsesrett i spørsmål om utbygging av vindmøller.
Da anbefaler jeg de kommuner som i dag ikke blir rammet
av samisk innsigelsesrett, å skaffe seg noe reindrift i kom­
munen sin, så man i hvert fall får mulighet til innsigelse
mot vindmølleutbygging.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, sjå side 3486)

2007
3452 11. juni -- Forslag fra repr. Ludvigsen og Skjelstad om å legge
til rette for vaktmestertjenester til eldre
S a k n r . 4
Innstilling frå helse­ og omsorgskomiteen om endrin­
gar i statsbudsjettet for 2007 som følgje av takstoppgjera
for legar, psykologar og fysioterapeutar (Innst. S. nr. 268
(2006­2007), jf. St.prp. nr. 80 (2006­2007))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 3486)
S a k n r . 5
Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene Gunvald
Ludvigsen og André N. Skjelstad om å legge til rette for
vaktmestertjenester til eldre (Innst. S. nr. 248 (2006­
2007), jf. Dokument nr. 8:65 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske frå helse­ og omsorgskomi­
teen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til
5 minutt til kvart parti.
Vidare vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemmer av
Regjeringa -- innanfor den fordelte taletida.
Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne
seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid
på inntil 3 minutt.
-- Det er vedteke.
Første talar er Dag Ole Teigen, på vegner av ordføraren
for saka.
Dag Ole Teigen (A) [13:02:09]: Det er en samlet ko­
mite som er enig med forslagstillerne i at det forebyggen­
de helsearbeidet må ha konkrete målsettinger om å redu­
sere skader og fallulykker hos eldre mennesker, og at til­
gang til enkle vaktmestertjenester er et viktig tiltak i en
slik sammenheng.
Gjennom en grundig innstilling fra helse­ og omsorgs­
komiteen hadde Stortinget tidligere i vår en bred behand­
ling av Regjeringens stortingsmelding Mestring, mulig­
heter og mening, om framtidens omsorgsutfordringer.
I komiteens innstilling til denne meldingen skrev ko­
miteens flertall at tilbud om enkle vaktmestertjenester er
et ledd i det forebyggende arbeidet. En styrking av tilbu­
det om hjelp til enkle dagligdagse gjøremål vil kunne bi­
dra til å forebygge skader og fall og gi en mulighet til å
forebygge lårhalsbrudd og fallulykker som særlig rammer
eldre.
Å forebygge skader og ulykker blant eldre mennesker
er av stor betydning, og i tillegg bør det tilrettelegges for
at eldre mennesker skal kunne ha muligheten til å bo i
egen bolig så lenge de ønsker det. Derfor oppfordrer ko­
miteen Regjeringen til å stimulere til bygging og utbe­
dring av boliger med stor grad av tilgjengelighet.
I omsorgsmeldingen varslet Regjeringen et nytt inves­
teringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger. Dette til­
skuddet skal også gis til tilpasning av egen bolig og at­
komst til boligen, f.eks. investering i heis.
Jeg synes også det er relevant å nevne et tiltak som Re­
gjeringen tar opp i hovedstadsmeldingen, som er til be­
handling i kommunal­ og forvaltningskomiteen nå, der
Regjeringen vil støtte utviklingen av en bomiljøvaktmes­
terordning for å stimulere integrering i bomiljøene. Bo­
miljøvaktmestere skal hjelpe nyinnflyttede mennesker til
å finne seg til rette, og ordningen finansieres av Husban­
ken og groruddalsmidlene.
Etter flertallets mening er det kommunene, med sin
nærhet til innbyggerne, som skal ha mulighet til å utforme
tjenestetilbudet ut fra lokale forhold. Kommunene må
selv vurdere om det er hensiktsmessig å bygge tilhørende
vaktmesterleiligheter i sine eldreboliger og seniorboliger.
Denne Regjeringen satser på å bedre omsorgstjeneste­
ne gjennom å styrke kommuneøkonomien. Til nå i denne
stortingsperioden har kommunenes samlede økonomi
blitt styrket med 18 milliarder kr, inkludert økt skatteinn­
gang som kommunene beholder. Vi vet at kommunene
bruker en stor del av sine økte inntekter på å bedre om­
sorgstjenestene.
Dersom brukeren oppfyller vilkårene i sosialtjeneste­
loven og har behov for praktisk bistand, vil de tjenestene
en vaktmester skal utøve, normalt sett dekkes av sosialtje­
nestelovens bestemmelser om dette. Kommunene kan
selv bestemme hvordan denne type tjenester skal organi­
seres. Mange kommuner har gode ordninger med ambule­
rende vaktmestertjenester, slik at eldre kan få hjelp til bl.a.
snømåking, vedbæring og lyspæreskifting, og annen
praktisk hjelp.
Flertallet foreslår på denne bakgrunn at dokumentet
vedlegges protokollen.
Harald T. Nesvik (FrP) [13:05:22]: Først av alt vil
undertegnede få lov til å gi forslagsstillerne fra Venstre
honnør for å ha tatt opp denne problemstillingen, til tross
for at man nettopp har behandlet omsorgsmeldingen.
Fremskrittspartiet har også, gjennom sitt Dokument
nr. 8:83 for 2006­2007 tatt opp disse problemstillingene,
nemlig hvordan man skal klare å legge til rette for de eldre
boligmessig, med vaktmestertjenester og andre ting, i for­
bindelse med utbyggingsplaner, slik at de eldre får den
hjelpen de skal ha.
Fremskrittspartiet er medforslagsstiller til de to forsla­
gene som er framlagt. Jeg tar dem herved opp, slik at de
kommer til votering.
Fremskrittspartiet har i sitt Dokument nr. 8­forslag,
som vil bli behandlet til høsten, foretatt en grundig gjen­
nomgang av hele eldreomsorgspolitikken. Det skal bli
spennende å se hvorvidt man da går grundigere inn i den
problemstillingen, for det er behov for det. Det er et så
stort behov blant de eldre at man kan ikke bare skyve dette
over til kommunene og si at dette er kommunenes ansvar.
Det er nettopp slik jeg forstår forslagsstillerne i utgangs­
punktet, at vi er nødt til å gi noen signaler. Vi er nødt til å
gi noen signaler om at kommunene skal prioritere dette,
for at folk skal ha mulighet til å kunne bo lenger i sin bo­
lig.
Stedfortreder for sakens ordfører, representanten
Teigen, viser til hva man har utredet, hva man skal se på,

11. juni -- Forslag fra repr. Ludvigsen og Skjelstad om å legge
til rette for vaktmestertjenester til eldre
3453
2007
og han viser også til det varslede tilskuddet som er om­
handlet i omsorgsmeldingen, knyttet til at man bl.a. skal
se på et tilskudd til heis og ombygging.
Problemstillingen for oss andre i salen -- og sikkert
også de fleste -- er at vi ennå ikke konkret vet størrelsen på
dette tilskuddet, og hvordan det skal utformes. Da er det
viktig at man gir en del signaler i forkant om nettopp hva
man mener. Dette er en av de tingene som er veldig vikti­
ge.
Når det gjelder forslag nr. 2, går det ut på at Stortinget
ber Regjeringen legge til rette for at eldreboliger og seni­
orboliger bygges med tilhørende vaktmesterleiligheter,
slik at eldre i større grad kan bo hjemme. Dette er viktig
nettopp for å legge tingene til rette. Fremskrittspartiet ser
bl.a. dette som en del av Omsorg Pluss­systemet som
Fremskrittspartiet har gått i bresjen for i flere kommuner
-- og som vi også ønsker å jobbe for senere.
Men det er helt åpenbart at vi i denne salen bør gi noen
klare signaler og føringer, slik at disse tingene kommer på
plass. Det er ikke tilfellet i dag.
Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har
teke opp dei forslaga han refererte til.
Sonja Irene Sjøli (H) [13:08:20]: Målet med forsla­
get vi nå har til behandling, er at eldre kan bo hjemme i
sin egen bolig så lenge som mulig. Det er en målsetting
som Høyre deler fullt og helt.
Virkemidlet som foreslås, er at kommunene skal tilby
eldre som trenger det, praktisk bistand og hjelp, og vakt­
mestertjenester i eget hjem, og det synes jeg er en god tan­
ke. I tillegg foreslås det at Regjeringen skal legge til rette
for at det bygges vaktmesterboliger i tilknytning til eldre­
boliger og seniorboliger.
Høyre er enig i at praktisk bistand i hjemmet utvilsomt
er viktig for mange eldre, og at dette vil kunne gjøre det
lettere for mange å bli boende i eget hjem lenger. Det er
en viktig verdi. I henhold til lov om sosiale tjenester har
kommunene allerede i dag plikt til å yte praktisk bistand
til å klare dagliglivets gjøremål. Det er riktig at lov om so­
siale tjenester åpner for bruk av skjønn. Høyre mener
imidlertid at kommunene selv må ha den friheten som
skjønnsutøvelsen åpner for, til selv å vurdere hvordan til­
budet til den enkelte skal utøves. Det er så vidt store for­
skjeller på kommunene at vi mener at de vurderinger som
skal gjøres, både må og bør tas av dem som er nærmest
brukerne, nemlig lokalpolitikerne. Vi har tillit til at de fol­
kevalgte lokalt har nødvendig innsikt i de lokale behov og
organiserer en slik tjeneste dersom det er hensiktsmessig.
Høyre ønsker imidlertid å støtte oppfordringen om at
Regjeringen skal legge til rette for å stimulere til bygging
og utbedring av boliger med stor grad av tilgjengelighet,
slik at eldre kan ha mulighet til å skaffe seg hensiktsmes­
sige boliger på egen hånd. Det er jo allerede i dag en del
offentlige støtteordninger, men det er grunn til å tro at det­
te er et område hvor det kan bli bedre, og ikke minst hvor
behovet blir større i framtiden. Høyre støtter derfor fler­
tallets tilrådning, at det vedlagte forslaget vedlegges pro­
tokollen.
Laila Dåvøy (KrF) [13:10:52]: Tiden er inne til å ta
et sterkere løft for å øke kvaliteten og kompetansen på
omsorgstjenestene som tilbys eldre. Derfor var skuffelsen
stor da Regjeringen sa nei til å få til et tverrpolitisk vedtak
om å lage en forpliktende plan for å sikre eldre mennesker
en verdig og trygg alderdom. Også i forbindelse med om­
sorgsmeldingen diskuterte vi vaktmestertjenester.
Omsorgsmeldingen gav oss en god oversikt over de
enorme utfordringene som venter oss. Ved behandlingen
hadde Kristelig Folkeparti en lang rekke forslag som vi så
for oss kunne inngå i en forpliktende plan. Satsing på flere
sykehjem og omsorgsboliger, mer kunnskap og kompe­
tanse hos helse­ og omsorgspersonell, og dermed høyere
kvalitet på omsorgen og mer innhold i hverdagen for eldre
mennesker var blant forslagene vi gjerne ville hatt inn i en
tverrfaglig og tverrpolitisk plan.
Antall eldre stiger, og mange har god helse og store
ressurser. Det må gjøres en innsats for at det fortsetter li­
vet ut. Vi er opptatt av at det satses på forebyggende hel­
searbeid, og i arbeidet med omsorgsmeldingen støttet vi
forslaget om å satse på vaktmestertjenester for eldre. Det
er viktig å legge til rette for at eldre mennesker kan klare
seg selv i egen bolig så lenge som mulig. Hjelp til praktis­
ke ting vil nettopp kunne forebygge fallulykker.
Eldre har ulike behov, og tiltak må tilpasses den enkel­
te. Det viktigste forebyggende tiltaket for eldre er ifølge
Nasjonalforeningen for folkehelse satsing på eldresentre.
Derfor har også Kristelig Folkeparti i forbindelse med be­
handlingen av revidert nasjonalbudsjett foreslått at det
settes av 10 mill. kr til å etablere et stimuleringstilskudd
til utvikling av allerede eksisterende eldresentre, og til
etablering av nye. Det må iverksettes tiltak slik at når eld­
re lever lenger, skal de også ha bedre helse. Eldresentre
gir flere eldre mennesker mulighet til å leve aktive liv, og
dette er et viktig grep for å sikre en verdig alderdom. Alle
eldre bør ha rett til dag­ eller aktivitetstilbud.
En satsing på eldresentre i omsorgsplanperioden fram
til 2015 vil være viktig, siden den store økningen i antall
eldre kommer fra 2020. Det vil være av stor verdi å ha en
så frisk og selvhjulpen eldre befolkning som mulig, for
dermed å redusere presset på helse­ og omsorgstjenestene
i kommunene -- og dermed behovet for helsepersonell,
som det vil være stor etterspørsel etter.
Det ser ut til at vi i årene framover vil få en eldre be­
folkning som vil ha større mestringsevne og mer individu­
alistiske verdier, og det kan også bety at eldre vil være
mer aktive når det gjelder egen innsats for sine levekår og
sin velferd. Framtidens eldre vil også ha høyere materiell
standard enn tidligere generasjoner eldre. Med bedre øko­
nomi blant eldre bør det legges til rette for at de i større
grad kan ta ansvar for sin egen boligsituasjon og klare seg
selv. Og nettopp med en slik utvikling vil vaktmestertje­
nester for eldre være viktig for at de kan ta ansvar for egen
bosituasjon.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [13:14:20]: Jeg tror alle er
enige om at målet med forslaget, nemlig at folk kan bo
hjemme så lenge som mulig, er noe vi er felles om. Folk
ønsker det faktisk også. Min erfaring, når jeg snakker med

2007
3454 11. juni -- Forslag fra repr. Ludvigsen og Skjelstad om å legge
til rette for vaktmestertjenester til eldre
eldre mennesker, er at de ønsker å bo hjemme så lenge
som mulig. Det å skulle flytte fra hjemmet sitt, som de
kanskje har bodd i i 40--50 år, er en ganske tøff opplevelse
for mange.
Kommunene har plikt til å yte praktisk bistand dersom
en søker oppfyller de kravene som sosialtjenesteloven
fastsetter. Kommune kan og skal selvfølgelig avgjøre
hvordan de i samarbeid med brukeren kan løse dette på en
best mulig måte, altså hvordan praktisk bistand skal ytes.
Når vi reiser rundt som stortingspolitikere og ser på det
kommunale tilbudet rundt omkring, ser vi jo det at kom­
munene løser dette på mange forskjellige måter. Jeg hus­
ker en kommune jeg var og besøkte, der var det vaktmes­
teren på skolen som gjorde vaktmestertjenester for de eld­
re rundt omkring, skrudde opp håndtak og rekkverk slik at
de ikke skulle falle, osv. -- altså enkle, praktiske ting.
Når det gjelder forslaget om at det skal være en vakt­
mesterbolig knyttet til eventuelt omsorgsboliger osv., sy­
nes jeg ikke det er en sak vi skal bestemme her på Stortin­
get. Det som må være det vesentlige, er rett og slett at de
eldre som bor hjemme, får den nødvendige praktiske hjel­
pen som de har behov for, og som kommunen innvilger at
de skal få.
Jeg har lyst til å si at eldre mennesker må jo ellers, på
lik linje med alle andre, kunne kjøpe seg tjenester -- om
røret springer lekk eller andre ting skjer i hjemmet. Eldre
skal ikke behandles på en annen måte på slike områder
enn befolkningen ellers. Mange eldre har også økonomi
til å sitte i eget hus og til å kunne løse disse oppgavene på
en god måte.
Det kommunen kan gjøre når folk ikke lenger er i stand
til å gjøre disse tingene selv, er å bistå til at det er et appa­
rat som settes i verk. Det opplever jeg faktisk at de aller
fleste kommunene rundt omkring har på plass, som gjør
at man får løst de presserende oppgavene som eldre men­
nesker måtte ha. Det er ikke bare i de eldres interesse hel­
ler, tror jeg, at de skal bo lenge hjemme. Det er faktisk
også i kommunens interesse at folk skal bo hjemme så
lenge som mulig. Det som er vesentlig, er jo at en får nød­
vendig hjelp til ting som en ellers ikke kan løse på en god
måte. Det å bestemme på Stortinget at slik og slik skal
ting være, ønsker ikke Senterpartiet å delta i. Men jeg vil
samtidig gi uttrykk for at det er viktig at disse tjenestene
finnes, og vi ser jo at kommunepolitikere rundt omkring
finner gode måter å løse dette på.
Gunvald Ludvigsen (V) [13:18:17]: Venstre meiner
Regjeringa må bidra til at kommunane fokuserer meir på
førebygging innanfor eldreomsorgstenesta. Det er det
som er bakgrunnen for forslaga som blir fremja i dag. Eit
forslag om enkle vaktmeistertenester er etter Venstre sitt
syn eit viktig ledd i ei slik førebygging. Førebygging slik
forslaget legg opp til, vil vere samfunnsøkonomisk gun­
stig, samtidig som det vil setje eldre menneske i stand til
å leve eit trygt og verdig liv i eigne heimar lenger.
Vi kan rett nok, som andre har vist til i debatten i dag,
vise til sosialtenestelova, og dessutan kan vi vise til at det
er kommunane som har ansvaret. Det er heilt klart, der har
ikkje vi heller noko anna syn, men det som er poenget, er
at vi veit at skilnadene mellom kommunane er svært store,
og at potensialet for dette tenestetilbodet er så lite utnytta.
Derfor meiner Venstre at Regjeringa bør bidra til tilrette­
legging og ikkje minst fokusere på eit tiltak som vil ha
stor betydning for eldre som vil bu lengst mogleg heime,
og som samtidig er god og fornuftig samfunnsøkonomi.
Det er rett som andre har sagt her, at i omsorgsmeldin­
ga var det ein fleirtalsmerknad, som er teken inn i innstil­
linga på side 1, som nettopp uttrykkjer at ei styrking av til­
bodet om hjelp til enkle daglegdagse gjeremål vil vere
skade­ og fallførebyggjande og eit verkemiddel til å hind­
re lårhalsbrot og andre fallulykker som rammer mange
eldre i heimen. Eg må berre seie at eg er veldig glad for at
ein samla komite i denne saka forsterkar dette synspunk­
tet og seier:
«(...) det er av stor betydning å forebygge skader og
ulykker blant eldre mennesker, samt at det bør tilrette­
legges for at eldre mennesker skal kunne (...) bo i egen
bolig så lenge de selv ønsker.»
Det var eit sitat frå innstillinga.
Fallulykker er alvorlege, og dei kan rett og slett med­
føre døden. Når vi veit at ein tredjedel av alle dødsfall som
følgje av ulykker er fallulykker hos personar over 80 år,
burde etter mitt syn alle ha stor merksemd på problemstil­
linga. Faren for varig hjelpavhengigheit er også stor der­
som brot blir konsekvensen av fallet. Dessutan veit vi at
alle fallulykker med døden til følgje skjer i dei eldre sine
eigne heimar. Dette understrekar at saka vi no diskuterer,
treng ein høgare prioritet.
Det er mykje som er enkelt å gjere når ein er ung og
frisk, men verre når ein er gammal og svak til beins. Skal
ein skifte ei lyspære, er gammal og litt svimmel og må
opp på ein krakk, er det fort gjort å falle ned og bryte lår­
halsen -- det er stort sett den som blir råka. Etter eit lår­
halsbrot hamnar ein på sjukehus og deretter på sjukeheim,
kanskje for resten av livet.
Hovudpoenget med Venstre sitt forslag er å fokusere
på at relativt enkle tiltak kan bidra til betre liv for mange
eldre, samtidig som samfunnet får ein gevinst. Det har i
nokre kommunar blitt sett i verk slike enkle tiltak med
stor suksess. Representanten Skjælaaen viste til nokre. Eg
kan konkret vise til Harstad, t.d. Der blei det påvist for pe­
rioden 1988--1993 at brot ved fall i heimene blant eldre
over 65 år gjekk ned med 26 pst. Ute om vinteren, etter
nokre tiltak, sandstrøing osv., blei fallprosenten redusert
med heile 49 pst. Det er somme som har vore flinke, men
det er relativt få som verkeleg har teke ut denne mogleg­
heita.
Desse tiltaka gjekk m.a. ut på at faktisk pensjonistar,
altså amatørvaktmeistrar, utførte enkelt installasjonsar­
beid for andre eldre, og pensjonisttenesta leverte sand til
eldre, til å strø trapper og inngangsparti med. Vi har også
lese om andre kommunar, f.eks. Os i Østerdalen, som har
hatt liknande prosjekt, med like stor suksess.
Det er altså ikkje tvil om at enkle tiltak bidreg til store
reduksjonar i beinbrot blant eldre. Vårt innspel i denne
saka er at fokuseringa på slike enkle tiltak generelt er for
lita. Derfor meiner vi at Regjeringa bør vere ein sterkare
pådrivar overfor kommunane.

11. juni -- Forslag fra repr. Ludvigsen og Skjelstad om å legge
til rette for vaktmestertjenester til eldre
3455
2007
Statsråd Sylvia Brustad [13:23:29]: Mange kommu­
ner tilbyr allerede egen hjemmevaktmester eller ambule­
rende vaktmestertjenester som en del av sitt hjemmetje­
nestetilbud. Kommunenes sosiale tjenester skal bl.a. om­
fatte praktisk bistand til dem som har et særlig hjelpebe­
hov på grunn av sjukdom, funksjonshemning og alder,
eller av andre årsaker. Dersom brukeren oppfyller vilkå­
rene i sosialtjenestelova og har behov for praktisk bistand,
vil tjenestene normalt også omfatte vaktmestertjenester.
Det er imidlertid opp til den enkelte kommune hvordan
dette tjenestetilbudet organiseres.
I likhet med forslagsstillerne og de talerne jeg så langt
har hørt, er jeg også opptatt av gode forebyggende tiltak
som kan sørge for at eldre kan bo hjemme så lenge som
mulig, og som kan forhindre at eldre legges inn i institu­
sjon før det er nødvendig. Det er vanlig å anta at godt ut­
bygde heldøgns hjemmetjenester som hjemmesjukepleie,
hjemmehjelp, hjemmevaktmester osv., og dagaktivitets­
tilbud, bidrar til å forebygge eller utsette innleggelse i in­
stitusjon.
Vi vet at Regjeringas innsats for å styrke kommune­
økonomien har resultert i rekordsatsing på omsorgstjenes­
ter i kommunene. Vårt mål for denne styrkinga har vært å
skaffe flere hender i omsorgssektoren og legge til rette for
en større faglig bredde blant de ansatte. Det ser ut til at
kommunene nå rekrutterer yrkesgrupper som tidligere har
vært lite representert, på grunn av dårlig kommuneøkono­
mi. Slike yrkesgrupper bidrar til å sikre gode aktivitetstil­
bud og styrke forebyggingsperspektivet.
Representanten Ludvigsen har helt rett i at dagens se­
niorbefolkning viser en klar tendens til økt mobilitet.
Mange ønsker å flytte fra eneboliger og rekkehus til ulike
former for blokkbebyggelse og bofellesskap der det er til­
gang på servicetjenester. Det viser også Ivar Brevik og
Lene Schmidt i NIBR­rapporten «Slik vil eldre bo». Flyt­
teårsakene er jo, som vi vet, oftest at det er for mye arbeid
med hus og hage, og at boligen er dårlig tilpasset nedsatt
funksjonsevne. Ønskene går naturlig nok i retning av bo­
liger som ligger sentralt, med lett adkomst fra bil til inn­
gangsdør, og med nærhet til kulturaktiviteter, parkanlegg
og sosiale nettverk, for å nevne noe.
I mange byer og større kommuner bygges det nå bolig­
anlegg med slike servicefunksjoner, som f.eks. bemannet
resepsjon og vaktmestertjenester. Vi ser at mange eldre re­
aliserer sine boligønsker og flytter til boliger som har dis­
se kvalitetene.
Som kjent har Regjeringa varslet et nytt investerings­
tilskudd til nye sjukehjemsplasser og omsorgsboliger.
Målgruppa for denne ordninga er mennesker med behov
for heldøgns omsorgstjenester. I tilknytning til boliger
med heldøgnstjenester vil det så godt som alltid være en
vaktmesterordning.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Harald T. Nesvik (FrP) [13:26:36]: Forebyggingsper­
spektivet er viktig også innenfor eldreomsorgen, noe
statsråden var inne på i sitt innlegg. Stortinget har også
hørt om de 18 milliarder kr i økte rammer for kommune­
ne, inklusiv skatteinngangen. Det er også fastlagt, så vi
skal ikke bruke så mye tid på det.
For en tid tilbake fremmet Fremskrittspartiet et forslag
knyttet til oppsøkende virksomhet innenfor hjemmesyke­
pleien i kommunene for å få avdekket i en tidlig fase det
som har å gjøre med tilrettelegging i hjemmet, bruk av
medisiner, hvordan hjemmet ser ut, blodtrykksmåling
osv., nettopp med henblikk på det forebyggende aspektet.
Dette ble innført som en forsøksordning i noen kommu­
ner. Spørsmålet mitt til statsråden er: Er statsråden kjent
med om det nå har vært foretatt en grundig evaluering av
dette prosjektet, og vil statsråden nå sørge for at dette
kommer videre?
Statsråd Sylvia Brustad [13:27:34]: For det første:
Når det gjelder beløpet og hvor mye mer kommunene har
fått, vil nok kommunene sitte igjen med mer enn 18 mil­
liarder kr pluss innen utgangen av dette året. La oss ikke
ha en lang diskusjon om det, men de har i hvert fall fått
betydelig mer penger. Det fører til det faktum at det nå an­
settes f.eks. flere aktivitører og den typen hjelp som gjør
at dagtilbud kan styrkes, og det er bra.
Når det gjelder spørsmålet om oppsøkende virksomhet
og evalueringa av det, tør jeg ikke svare på det her og nå,
men det skal jeg selvfølgelig sjekke opp. Jeg synes jo det
er interessant med de forsøkene som har vært gjort, uten
at jeg kjenner alle resultater av dem. Vi vet også at det er
ulik organisering rundt om i kommunene. Så jeg skal
sjekke hvordan det går med evalueringa. Regjeringa synes
også det er interessant å se nærmere på den typen løsnin­
ger, men generelt sett mener vi at vettet er noenlunde likt
fordelt, slik at her kan det organiseres slik de som bor
nærmest brukeren, mener er best.
Gunvald Ludvigsen (V) [13:28:40]: Eg hadde lyst til
å komme litt tilbake til økonomien her. Ifølgje statistikken
var det i 2005 78 000 eldre over 80 år som var mottakarar
av heimetenester, og i institusjon var det opplyst at det var
31 000 over 80 år -- altså er det ein differanse her på
47 000.
Det betyr at det er ein stor latent etterspørsel etter insti­
tusjonsplassar. Det er sikkert statsråden klar over. Vi veit
at en sjukeheimsplass i gjennomsnitt kostar 560 000 kr
-- det er eit tal vi har operert med -- og dersom vi kan unn­
gå å byggje og drifte f.eks. 2 000 sjukeheimsplassar ved
hjelp av enkle tiltak som vi har skissert i vårt forslag, vil
det økonomisk vere ei kjempeavkastning. Vi vil snakke
om 2 000 gonger 560 000 kr, og det blir iallfall over 1 mil­
liard kr.
Så mitt spørsmål til statsråden er: Bør ikkje skadeføre­
bygging blant eldre f.eks. ved hjelp av dei tiltaka vi har
skissert, få større merksemd frå Regjeringa?
Statsråd Sylvia Brustad [13:29:58]: Det som dreier
seg om det forebyggende tilbudet også overfor eldre men­
nesker, har fått stor oppmerksomhet, ikke minst har vi
omtalt det i den omsorgsmeldinga som Stortinget nylig
har behandlet, og som representanten i høyeste grad har
vært med på. Hvordan man organiserer dette, mener vi må

2007
3456 11. juni -- Forslag fra repr. Skjelstad og Ludvigsen om å legge til rette for at foreldre
med funksjonshemmede barn kan motta en omsorgslønn
være opp til kommunene. Men som jeg prøvde å si noe
om i mitt hovedinnlegg, har mange tilbud om vaktmester­
tjenester, og vi har også en sosialtjenestelov som sier noe
om det, dersom brukeren trenger det. Det er selvfølgelig
vår oppgave å påse at kommunene faktisk følger opp de
lover og regler som gjelder.
Jeg mener at med den kommuneøkonomien som det nå
er lagt til rette for, vil det også være mye større muligheter
til å gjøre enda mer når det gjelder det skadeforebyggende
arbeidet. Jeg er helt enig med representanten Ludvigsen i at
vi må legge til rette for at eldre kan bo hjemme så lenge som
mulig. Vi vil også gjennom det nye investeringstilskuddet
som kommer fra neste år, kunne bidra til ikke bare å bygge
sjukehjemsplasser, men også å bygge flere omsorgsboliger
og heiser i blokker, som gjør at folk faktisk kan bo hjemme
lenger enn det som for en del er tilfellet i dag.
Laila Dåvøy (KrF) [13:31:13]: Jeg ønsker å spørre
statsråden om dette med at vettet er likt fordelt. Det er nok
sikkert riktig. Samtidig er det veldig ulik prioritering fra
kommune til kommune også innenfor eldreomsorgen, det
være seg når det dreier seg om å ha vaktmestertjeneste
eller andre gode tilbud.
I dag har Kristelig Folkeparti fremmet et forslag om en
verdighetsgaranti for eldre -- jeg skal selvfølgelig ikke
spørre statsråden om hva hun mener om det. Men det er
noe med hvordan vi skal klare å få likeverdighet når vi
ikke -- i hvert fall ikke Regjeringen -- er villig til å knytte
det opp til tiltak, gode forslag, til en slags rett til den en­
kelte eldre, men bare stole på at det lokale selvstyret på en
måte fordeler vettet likt og gjør det samme for alle. Vi ser
jo gang på gang at så ikke skjer.
Statsråd Sylvia Brustad [13:32:12]: Jeg er uenig med
representanten Dåvøy, som sier at Regjeringa mener at det
bare er kommunene som skal mene noe om dette. Det er
jo feil. Vi har en hel rekke lover som skal gjelde for hver
enkelt, og som vi selvfølgelig forsøker å påse blir fulgt
opp i praksis. I den meldinga som Dåvøy var saksordfører
for, omsorgsmeldinga, har vi også varslet en konkret plan
om hvordan dette skal følges opp videre framover. Vi skal
kombinere det med mer penger til kommunene slik at det
kan følges opp med ytterligere konkrete tiltak, slik vi har
varslet.
Det som også er gledelig å se, er at det meste av den
økte bevilgningen til kommuneøkonomien har gått til om­
sorg i kommunene, og mye av det har gått nettopp til el­
dreomsorgen. Det synes jeg viser at vettet er noenlunde
likt fordelt, og at kommunene gjør det de mener er vik­
tigst i sine kommuner. Det er jeg veldig glad for. Denne
regjeringa har tenkt å fortsette med å gi penger til kommu­
nene, slik at de får ytterligere mulighet for å gjøre det.
Men selvfølgelig skal vi fra statens side sørge for at vi
også gjør det for å sikre alle eldre som trenger det, verdig­
het i det tilbudet de skal få.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.
Fleire har heller ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, sjå side 3487)
S a k n r . 6
Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene André N.
Skjelstad og Gunvald Ludvigsen om å legge til rette for at
foreldre med funksjonshemmede barn kan motta en om­
sorgslønn (Innst. S. nr. 249 (2006­2007), jf. Dokument
nr. 8:66 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske frå helse­ og omsorgskomi­
teen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til
5 minutt til kvart parti.
Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve høve til
fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Re­
gjeringa innanfor den fordelte taletida.
Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne
seg på talalistar utover den fordelte taletida, får ei taletid
på inntil 3 minutt.
-- Det er å sjå på som vedteke.
Harald T. Nesvik (FrP) [13:34:22] (komiteens leder
og ordfører for saken): Forslagsstillerne André N. Skjel­
stad og Gunvald Ludvigsen fremmer i dette Dokument
nr. 8:66 forslag om at det må legges til rette for at foreldre
med funksjonshemmede barn kan motta en omsorgslønn
begrenset oppad til 80 pst. av 6 G.
Det er en enstemmig komite som i sine merknader bl.a.
viser til at kommunene i dag har plikt til å sette av midler
til omsorgslønn i sine budsjetter og ikke kan avslå en søk­
nad fordi om dette ikke er gjort. Kommunene kan derimot
legge en viss vekt på sin egen økonomi i vurderingen av
om det skal tilbys omsorgslønn i det enkelte tilfellet.
Vi ser stadig eksempler på store forskjeller kommune­
ne imellom knyttet til omsorgslønn. Det kan variere med
mange tusen kroner fra kommune til kommune ved helt
like tilfeller. Dette er ikke holdbart fordi vi faktisk er bor­
gere i samme land og burde ha krav på de samme rettig­
hetene knyttet til de velferdsordningene som vi her snak­
ker om.
Det er også svært viktig å legge merke til hva et flertall
-- alle med unntak av regjeringspartiene -- også sier i sine
merknader, der det lyder som følger:
«Flertallet viser til at det er store forskjeller fra
kommune til kommune, og mener dette ikke er til­
fredsstillende.»
Hvis vi faktisk mener at dette ikke er tilfredsstillende,
må vi gjøre noe med det. Man må fremme forslag om end­
ringer, eller i hvert fall støtte opp om de forslagene som er
kommet.
Det er en delt komite i denne saken. Flertallet går inn
for å vedlegge saken protokollen. Men så er det også to
andre forslag, og jeg tar herved opp forslag nr. 1, fra
Fremskrittspartiet. Forslaget går ut på at vi ikke bare kan
ta ut én gruppe og si at denne gruppen skal tilgodeses nå,
og så vil vi se på de andre gruppene på et senere tidspunkt.
Når vi først skal gjøre denne jobben og se på omsorgs­
lønnsproblematikken, må det være riktig av oss å verdset­
te andre like høyt som denne gruppen. Jeg kan nevne dette
med ektefelle som har omsorg for sin ektefelle, og dette

11. juni -- Forslag fra repr. Skjelstad og Ludvigsen om å legge til rette for at foreldre
med funksjonshemmede barn kan motta en omsorgslønn
3457
2007
med barn som har omsorg for sine foreldre. Det er en rek­
ke andre som også bør kunne komme innenfor denne ord­
ningen, og da blir det galt bare å ta ut en spesiell gruppe,
selv om -- og det understreker jeg -- dette er en gruppe som
har det veldig tøft. Det er store utfordringer. Man har en
knallhard hverdag for å prøve å få endene til å møtes,
samtidig som man skal ta vare på sitt funksjonshemmede
barn. Men dette gjelder også andre. Så det er ikke til for­
kleinelse for denne gruppen at vi nå fremmer forslag om
at det skal foretas en helhetlig gjennomgang av ordningen
med omsorgslønn, slik at like tilfeller behandles likt uan­
sett bostedsadresse når det gjelder omsorgslønnens stør­
relse. Saken er bare den at vi er nødt til å se alt i en sam­
menheng. Vi er nødt til å få vurdert også de andre gruppe­
ne som mottar omsorgslønn, og ikke bare ta ut én. Jeg
frykter at hvis så skjer, blir det med det, og så tar det lang
tid før de andre kommer etter. Det kan ikke Fremskritts­
partiet akseptere.
Vi håper at flere kan slutte seg til vårt forslag, for det
er på høy tid å se på omsorgslønnsproblematikken gene­
relt sett. Vi må bli kvitt forskjellene knyttet til bosteds­
adresse. Det er slik at i én kommune får man et visst beløp
i omsorgslønn, men hvis man bare flytter over kommune­
grensen, som vi også har sett eksempler på i media, kan
man få flere tusen kroner mer i omsorgslønn. Dette kan
faktisk ikke fortsette. Det er ikke verdig overfor innbyg­
gerne.
Fremskrittspartiet har et annet system -- det er ikke til
å stikke under stol. Fremskrittspartiet ønsker at staten skal
overta det finansielle knyttet til omsorgslønnbiten, slik at
vi nettopp kan få en lik behandling. Inntil så skjer, håper
jeg i hvert fall at denne salen kan stemme for og gi støtte
til et forslag om å få en helhetlig gjennomgang. Da får vi
i hvert fall saken tilbake igjen, og vi får vurdert alle grup­
per under ett og ikke bare én gruppe.
Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har
teke opp det forslaget han refererte til.
Gunn Olsen (A) [13:39:17]: Foreldre med funksjons­
hemmede barn har en svært krevende hverdag, ofte med
svært belastende omsorgsoppgaver. Jeg tror ikke det er
noen uenighet om at vi alle har et ansvar for å gjøre dagen
lettere for disse familiene.
For Arbeiderpartiet er det viktig å legge vekt på at om­
sorgslønn alene ikke er et godt nok virkemiddel. Om­
sorgslønn alene må ikke få det utslaget at foreldre, ofte
mødre, føler seg tvunget til å gå ut av sitt ordinære arbeid
for å ha fulldøgnsjobb med egne barn. Selv om mange,
særlig mødre, har redusert arbeidstid for å ta seg av om­
sorgsoppgavene i hjemmet, er det nok svært viktig at det
er mulig å kombinere disse oppgavene. Svært mange gir
uttrykk for at jobben utenfor hjemmet er avgjørende vik­
tig for de oppgaver som også skal løses hjemme.
Det er en krevende omstilling for de familiene som får
et funksjonshemmet barn. Det er viktig at de får anledning
til å delta i samfunnsliv og arbeidsliv på lik linje med fa­
milier med funksjonsfriske barn.
Dette har ingenting å gjøre med at vi ikke ønsker en
best mulig hverdag for alle foreldre med funksjonshem­
mede barn. Men det er viktig også å ha et likestillingsper­
spektiv med seg. Det er fortsatt slik at det er mødrene ofte
som har de tyngste oppgavene i hjemmet.
Det er kort tid siden vi i salen behandlet omsorgsmel­
dingen. I meldingen var familier med funksjonshemmede
barn et tema. Komiteen har i forbindelse med den meldin­
gen pekt på de store utfordringene disse familiene står
overfor. I tillegg til å være både foreldre og pleie­ og om­
sorgspersoner er en del av livet møtevirksomhet, det å
skrive søknader, innhente dokumentasjon fra ulike hjelpe­
instanser osv. Legebesøk, besøk hos fysioterapeut og kon­
troller tar ofte mye av dagen til disse foreldrene.
Det er svært viktig for oss i Arbeiderpartiet at det fort­
satt blir sterkt fokusert på avlastning og støttekontakter,
men også på pleiepenger og omsorgslønn når det kan bi­
dra til å ta vare på pårørende som har ansvar for familie­
medlemmer med omsorgsbehov. Det er viktig å under­
streke, slik komiteen har gjort i denne saken, at kommu­
nene i dag har plikt til å sette av midler til omsorgslønn i
sine budsjetter. Men kommunen kan legge vekt på sin
egen økonomi i vurderingen av det som skal gis til om­
sorgslønn.
Som en parallell til forrige sak vil jeg si at jeg er enig
med representanten Ludvigsen i at det er veldig viktig at
kommunene fokuserer på de utfordringene vi står overfor
med hensyn til også denne gruppen, slik at det blir størst
mulig likhet, uavhengig av hvilken kommune man bor i.
Det er arbeids­ og inkluderingsministeren som koordi­
nerer oppfølgingen av strategiplanen nå for familier med
barn som har nedsatt funksjonsevne. Det gjennomføres en
rekke tiltak knyttet til den planen i regi av flere departe­
menter. Jeg føler at det er noe av det representanten
Harald T. Nesvik etterlyser i sitt forslag. Vi har som mål
at barn med nedsatt funksjonsnevne og deres familier skal
ha samme muligheter til et selvstendig og aktivt liv. Re­
gjeringen har varslet at de tar sikte på å revidere strategi­
planen på dette området i løpet av dette året. Det er grun­
nen til at vi ikke støtter forslaget fra Fremskrittspartiet i
dag.
Sonja Irene Sjøli (H) [13:43:09]: Innledningsvis vil
jeg gjøre oppmerksom på en liten endring. Høyre er ved
en feiltakelse ikke kommet med i flertallet i innstillingen
som tilrår at forslaget vedlegges protokollen. Der skal
Høyre med.
Familiemedlemmer og andre pårørende som yter om­
sorg for sine nærmeste, gjør en betydelig innsats både for
sin familie og for samfunnet. I et samfunnsøkonomisk
perspektiv vil det være hensiktsmessig å legge til rette for
at slik omsorg kan ytes uten at den som påtar seg slike
oppgaver, rammes av økonomiske problemer eller andre
tilleggsbelastninger.
Høyre er helt enig med forslagsstillerne i at foreldre
med funksjonshemmede barn bør ha en god omsorgslønn,
og at hvorvidt man skal motta omsorgslønn eller ikke,
ikke skal være betinget av hvilken kommune man bor i. Vi
vet at foreldre som har funksjonshemmede barn, som fle­

Trykt 6/7 2007
2007
3458 11. juni -- Forslag fra repr. Skjelstad og Ludvigsen om å legge til rette for at foreldre
med funksjonshemmede barn kan motta en omsorgslønn
re har vært inne på, har et stort omsorgsansvar, og at de
møter mange hindringer. Som en følge av dette får mange
også problemer med å kombinere krevende omsorgsopp­
gaver med kravene og forventningene i arbeidslivet. Det
er utfordringer på mange plan både praktisk og sosialt så
vel som økonomisk.
Høyre mener det er viktig at vi finner gode løsninger
på denne utfordringen, og jeg er enig i at en bedret om­
sorgslønn er et av flere virkemidler. Det er mange som i
dag omfattes av denne ordningen, og som benytter seg av
ordningen med omsorgslønn. Det er også grunn til å tro at
enda flere burde omfattes av ordningen. Det kan være uli­
ke grunner til at man ønsker å være hjemme for en kortere
eller lengre periode for å ta vare på sine nærmeste. En inn­
snevring i forhold til funksjonskrav eller diagnose er der­
for lite hensiktmessig sett fra vårt ståsted.
Høyre mener derfor det er riktig og viktig å se på hvor­
dan vi kan gjøre ordningen bedre og mer treffsikker -- ikke
bare for foreldre med funksjonshemmede barn, men også
for andre som har omsorgsoppgaver i familien.
Jeg vil derfor vise til forslaget som Høyre har fremmet
i Stortinget, Dokument nr. 8:88 for 2006­2007, der vi nett­
opp anmoder Stortinget om å be Regjeringen om å
«utrede og fremme forslag om hvordan den som utfø­
rer nødvendige omsorgsoppgaver for sine nærmeste,
kan sikres rett til fri fra arbeidet».
I tillegg anmoder vi Stortinget om å be Regjeringen om å
«utrede og fremme forslag om hvordan den som utfø­
rer nødvendig omsorgsarbeid, kan sikres inntekt til sitt
livsopphold».
Vi er opptatt av omsorgslønn, men ikke bare det. Det
kan være flere virkemidler, og det er viktig at vi ser på
hele området og hele ordningen når det gjelder å legge til
rette for å få en fleksibel ordning både for foreldrene og
for de omsorgstrengende.
Avslutningsvis vil jeg bare gjenta at vi er med på inn­
stillingens forslag til vedtak om å vedlegge forslaget pro­
tokollen.
Laila Dåvøy (KrF) [13:46:34]: Familier med funk­
sjonshemmede barn må få den hjelpen de trenger for å få
en så normal hverdag som mulig, med mulighet til både
familieliv og arbeidsliv.
I en interpellasjon i Stortinget i januar i år tok Kristelig
Folkeparti saken opp med helse­ og omsorgsminister
Sylvia Brustad. Særlig etterspurte vi om statsråden vil
sørge for at det i alle kommuner er en koordinator for fa­
milier med funksjonshemmede barn som kan hjelpe forel­
drene med å bearbeide reaksjoner og få hjelp til å få svar
på de spørsmål som melder seg når man får et barn som
ikke er som alle andre. Støtte til foreldrene i en slik situa­
sjon er av stor betydning. Koordinatoren i kommunen bør
ha oversikt over og informere om hvilke tjenester kom­
munen kan tilby familien, være behjelpelig med å fylle ut
søknader og å innhente nødvendig dokumentasjon, koor­
dinere ansvarsgruppemøter og sikre at individuell plan
blir en realitet. Det er unødig bruk av ressurser at alle for­
eldre skal sette seg inn i alt dette selv når mange problem­
stillinger i utgangspunktet er like.
Felles for familier med funksjonshemmede barn er at
hverdagen ofte er preget av belastende omsorgsarbeid. En
av foreldrene er ofte i deltidsstilling eller hjemme på full
tid på grunn av barnets store hjelpebehov, og fordi det er
vanskelig å kombinere familieliv med en yrkesaktiv tilvæ­
relse. Mange bruker mye tid på å skrive og følge opp søk­
nader og klager, å innhente faglig dokumentasjon fra uli­
ke hjelpeinstanser samt delta i omfattende møtevirksom­
het med dem som skal yte familien hjelp. Koordineringen
av tjenestene og oppfølginger og medisinske kontroller
kan for enkelte være en heldagsjobb i seg selv.
Økt bruk av avlastning, støttekontakt, omsorgslønn og
pleiepenger kan bidra til å ta vare på pårørende som har
ansvar for familiemedlemmer med omsorgsbehov. Det
kan også medvirke til at denne innsatsen opprettholdes og
styrkes.
Regjeringen Bondevik II la fram «Strategiplan for fa­
milier med barn som har nedsatt funksjonsevne». Ett av
tiltakene i den var å se på en samordning av omsorgslønn,
pleiepenger og hjelpestønad. Det er et viktig poeng at de
som er i arbeid, fortsatt har mulighet til det, selv om de får
et funksjonshemmet barn.
Samtidig må ikke støtteordningene kun være for dem
som er i arbeid. Foreldrenes valgfrihet må sikres, og der­
for må det fortsatt være mulig å motta lønn for omsorgs­
arbeid, selv om man ikke er i arbeid utenfor hjemmet.
Omsorgslønn er en ordning som gjør at foreldre og pårø­
rende kan ta vare på sine funksjonshemmede og hjelptren­
gende selv. Kristelig Folkeparti støtter derfor en gjennom­
gang av omsorgslønnordningen med tanke på likebehand­
ling og omsorgslønnens størrelse.
Vi mener det også må tilrettelegges for at det offentlige
løfter det tyngende omsorgsarbeidet fra foreldrene og de
pårørende, slik at disse har mulighet til å leve et mer nor­
malt liv, med en god balanse mellom familieliv og ar­
beidsliv. Det er mulig innenfor mye av dagens regelverk,
samtidig som vi ser at noen endringer bør gjøres.
Kristelig Folkeparti har også tidligere foreslått at i de
tilfeller hvor omsorgstrengende familiemedlemmer dør,
må det finnes en mulighet for at familien beholder om­
sorgslønn og eventuelle andre økonomiske tilskudd i inn­
til tre måneder etter at f.eks. et funksjonshemmet barn dør.
I slike tilfeller bør omsorgslønn gi rett til arbeidsledig­
hetstrygd.
«Delt glede er dobbelt glede, delt sorg er halv sorg.»
Foreldre med funksjonshemmede barn bør få dele belast­
ningene med et funksjonshemmet barn med andre, og de
bør få dele gleden over å ha et spesielt familiemedlem
også med andre.
Jeg gjør til sist oppmerksom på at Kristelig Folkeparti
støtter Fremskrittspartiets mindretallsforslag.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [13:50:56]: Forslagsstillerne
ønsker å gi foreldre med barn med nedsatt funksjonsevne
bedre økonomiske forhold gjennom en ordning med om­
sorgslønn som er annerledes enn for andre omsorgslønns­
mottakere.
Som vi har hørt tidligere, har kommunene i dag plikt til
i sine budsjetter å sette av midler til omsorgslønn. Kom­

3459
11. juni -- Forslag fra repr. Skjelstad og Ludvigsen om å legge til rette for at foreldre
med funksjonshemmede barn kan motta en omsorgslønn
S 2006--2007
2007
(Skjælaaen)
munene kan ta stilling til hvilken tjenesteform som skal
velges, når store omsorgsbehov skal dekkes. Det er også
rett, som mange sier, at det er store forskjeller i omfanget
av omsorgslønn fra kommune til kommune, og også at
størrelsen på omsorgslønnen varierer.
Det er viktig å understreke at omsorgslønn er en av fle­
re ytelser, og det er heller ikke lett sånn umiddelbart å
sammenlikne dem, og si at det er stor forskjellsbehand­
ling når det gjelder de totale ytelsene, fra en kommune til
en annen kommune, fordi omsorgslønn altså er bare én
ordning blant flere som skal sikre at foreldre med barn
med nedsatt funksjonsevne er sikret rimelige ordninger.
I regjeringserklæringen står det at Regjeringen vil
«styrke ordningen med omsorgslønn». Derfor vil Senter­
partiet vise til den merknaden fra regjeringspartiene der
det står at en arbeidsgruppe ledet av Arbeids­ og inklude­
ringsdepartementet skal legge fram forslag til tiltak, slik
at man bedre skal kunne kombinere yrkesdeltakelse med
omsorgsoppgaver for de nærmeste pårørende. Der vil alle
ordningene bli vurdert. Vi har jo pleiepengeordningen. Vi
har hjelpestønadsordningen, bestemmelser om permisjo­
ner, og vi har bestemmelser om omsorgslønn, som jeg tid­
ligere har nevnt. Det arbeidet som denne gruppen jobber
med, er en del av en strategiplan som skal bidra til at barn
med nedsatt funksjonsevne og familiene deres skal ha
samme mulighet til et selvstendig og aktivt liv. Det er et
viktig mål.
Senterpartiet avviser altså ikke forslaget, men vi mener
det er viktig å se det helhetlige bildet for situasjonen for
familier med barn med funksjonshemning, og ikke om­
sorgslønn isolert. Derfor vil vi avvente arbeidet i Arbeids­
og inkluderingsdepartementet.
Gunvald Ludvigsen (V) [13:54:12]: Det som eg høy­
rer frå dei andre representantane her, er at ein stort sett er
einig i sak, og at det her er ei gruppe som treng hjelp. Alle
er sikkert einige om at familiar med funksjonshemma
barn har ein tøff kvardag. Venstres forslag inneber at dei
foreldra som ønskjer å ta vare på ungane heime, bør få eit
tilrettelagt og godt hjelpeapparat og ei omsorgslønn som
det er mogleg å leve av.
Vi har alle historier om folk vi kjenner som slit i kvar­
dagen og nesten gir opp, fordi omsorgsoppgåvene er i ferd
med å kvele dei. Eg må berre seie at eg er glad for det som
har kome til uttrykk frå representantar frå andre parti om
intensjonen i forslaget om omsorgslønn til foreldre med
funksjonshemma barn. Vi veit at det er mange som slit i
samfunnet vårt på forskjellige måtar, og at det er mange
som kunne ha fortent lønn for dei omsorgsoppgåvene dei
gjer.
Så er det sagt at omsorgslønn er ei ordning som er i
bruk. Eg vil iallfall påstå at ho i liten grad er i bruk. Ut­
greiingar som er gjorde, tyder på at omsorgslønn mindre
og mindre er i bruk.
Det som det kunne ha vore interessant å få vite, var kor
mykje pengar ein bruker rundt omkring i norske kommu­
nar til omsorgslønn. Eg trur ikkje det er godt å finne talet,
for, så vidt eg skjøner, er det ganske uoversiktleg. Når vi
skal diskutere dette viktige temaet, bør vi iallfall ha ei
ordning der vi kan finne ut kva vi snakkar om, og kva mid­
lar vi bruker. Ein kan ikkje berre vise til desse 18 milliar­
dane, eller kva det no er. Eg trur at vi må ta tak i dette, for
det er mange som høyrer om omsorgslønn og trur at dei
har ein rett. Når dei så kjem til kommunen og søkjer, får
dei rett og slett avslag. Det har iallfall eg høyrt frå mange
hald.
Eg vil konkludere med at det er svært forskjellig nivå
på omsorgslønna, og mange får altså avslag. Det er ei
ukjend ordning, og eg trur også at det er eit stor byråkrati.
For Venstre er det alltid eit poeng å finne løysingar som er
gode for det enkelte individet og for den enkelte familien,
ikkje minst på ein ubyråkratisk måte. Vi veit at dei som
vel å bli heime med funksjonshemma barn, også treng
noko å leve av. Vi har jo sett tak på ei ordning som skal
sikre at folk skal få lik lønn over heile landet.
Venstre er glad for at ein lever svært forskjellige liv, og
at fridomen til å gjere dette er grunnleggjande for kvart
menneske. Men vi veit at familiar med funksjonshemma
barn i dag ikkje har den fridomen. Seks av ti kvinner med
funksjonshemma barn vel å bli heime. For dei som øn­
skjer det, bør det leggjast til rette for gode ordningar. Men
vi ønskjer sjølvsagt ikkje at dette skal fortrengje oppbyg­
ging av gode institusjonar eller andre former for tilrette­
lagde tilbod, slett ikkje.
Det er viktig at ordningane verkar så kjønnsnøytrale
som i det heile mogleg. Mange foreldre ønskjer ikkje å
vere heime, som det er sagt. Dei vil kome seg ut i arbeid,
og det er ei moglegheit vi naturlegvis også må leggje til
rette for, slik at folk kan vere i arbeid. Det er iallfall trist
å høyre at ein del foreldre i dag bevisst flytter til gode
kommunar, kommunar som har betre løysingar, i håp om
å betre livssituasjonen for barna og seg sjølv.
No sa representanten Skjælaaen at det er vanskeleg å
samanlikne, fordi vi har pleiepengar og eg veit ikkje kva.
Men eitt er sikkert, og det er at dei som har skoen på, kan
samanlikne. Dei flytter ikkje utan at det er grunn til å flyt­
te. Så det er klinkande klart at det her er ulike tilbod, og
det blir oppfatta som særleg urimeleg.
Som eg nemnde tidlegare, meiner vi at ei ordning med
omsorgslønn for familiar med funksjonshemma barn er ei
forenklingsreform som vil gjere kvardagen lettare, slik at
foreldra slepp nokre av dei vanskane som systemet i dag
legg opp til. Vi ønskjer å gi dei foreldra som vel å vere hei­
me med funksjonshemma barn, ei anstendig lønn å leve
av. Vi hadde håpt at Regjeringa ville forplikte seg til å
setje ein minstestandard som var lik over heile landet.
Eg tek opp Venstres forslag, nr. 2.
Presidenten: Representanten Gunvald Ludvigsen har
teke opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Sylvia Brustad [13:59:38]: Regjeringa er
også opptatt av å legge til rette for at nære pårørende som
ønsker det, skal kunne påta seg tyngre omsorgsoppgaver.
Da er det ingen tvil om at omsorgslønn er ett mulig viktig
virkemiddel. Foreldre som har unger med omfattende
funksjonshemninger, er en viktig og også en sårbar mål­
Forhandlinger i Stortinget nr. 229
229

2007
3460 11. juni -- Forslag fra repr. Skjelstad og Ludvigsen om å legge til rette for at foreldre
med funksjonshemmede barn kan motta en omsorgslønn
gruppe. Jeg kjenner godt til at mange av disse familiene
gjør en kjempeinnsats, og at mange til tider opplever det
som svært krevende å greie de tunge omsorgsoppgavene.
Vi må ta det ansvaret vi har for å få til helhetlige og
gode løsninger tilpasset hver enkelt familie og de pårøren­
de. Det er et viktig mål at mennesker som har ekstra tyn­
gende omsorgsoppgaver, ikke skal få for store belastnin­
ger, ikke skal tape inntekt i forhold til andre familier, og
ikke helt eller delvis blir presset ut av arbeidslivet.
Vi er opptatt av å finne løsninger der vi kan ta vare på
omsorgsinnsatsen fra de pårørende. Det er også som kjent
en viktig sak i oppfølginga av stortingsmeldinga om fram­
tidas omsorgstjenester.
Som kjent er omsorgslønn i dag en ytelse som kan
komme på toppen av vanlig arbeids­ eller trygdeinntekt.
Omsorgslønn kan gi en viss erstatning for eventuelt tap av
arbeidsinntekt, men omsorgslønn er ikke en ordning som
gir individuell rett til kompensasjon for all tapt arbeids­
fortjeneste. Kommunen har som kjent ansvar for å fi­
nansiere tjenester til den som har omsorgsbehovet. Kom­
munen har ikke ansvar for å erstatte tapt arbeidsinntekt til
omsorgsytere. Det er mye som spiller inn når kommunene
skal beslutte hva slags tjenester som skal gis den enkelte
etter sosialtjenesteloven. Det kan sjølsagt være spørsmål
om type og grad av behov, og det kan være familie­, ar­
beids­ og boligsituasjon og pårørendes evne, vilje og mu­
lighet til å gi omsorg og pleie. Det vil derfor variere om
det eventuelt skal innvilges omsorgslønn og i tilfelle hvor
mye.
Jeg mener det er veldig viktig at foreldre til funksjons­
hemmede unger skal ha tilbud om gode og forutsigbare
tjenester. Det er også svært viktig at disse foreldrene har
en forutsigbar og forsvarlig inntekt. Ikke minst gjelder
dette mødrene til disse ungene. Forskning viser at mødre
til funksjonshemmede unger ikke deltar i arbeidslivet i
samme grad som andre mødre. Vi vil være med på å legge
til rette for at disse familiene også skal ha en reell mulig­
het til å velge å delta i arbeidslivet på lik linje med andre
foreldre. Da må vi se ordninga med omsorgslønn i sam­
menheng med barnehagetilbud, skolefritidsordning, kom­
munale omsorgstjenester, pleiepengeordninga i folketryg­
den og permisjonsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven.
Dette er spørsmål som arbeids­ og inkluderingsministe­
ren, kunnskapsministeren og jeg nå samarbeider om. Her
vil vi også se nærmere på situasjonen til nære pårørende
som yter omsorg til personer over 18 år. Med andre ord:
Vi går nå også gjennom om det bør være mulig å utvide
ordninga med permisjonsordninger i tilfeller der en har
tunge omsorgsoppgaver, enten det gjelder for unger eller
for andre nære pårørende.
T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Harald T. Nesvik (FrP) [14:03:11]: I Innst. S. nr. 150
for 2006­2007 i forbindelse med behandlingen av
St.meld. nr. 25 for 2005­2006 uttalte regjeringspartiene at
de
«ber Regjeringen utrede muligheten for å etablere en
overgangsordning med inntektssikring og tilknyttet
kvalifiseringstiltak til dem som mangler inntekt og
kvalifikasjoner for å komme i arbeid etter langvarig
omsorgsinnsats overfor pårørende».
Dette er viktig å få på plass for dem som gjør en inn­
sats, slik at de skal få mulighet til å komme seg videre i
ettertid. Spørsmålet mitt til statsråden er: Når kan en slik
utredning foreligge, slik at man kan få tiltak på plass, og
slik at man har den sikkerheten?
I Innst. S. nr. 249 skriver regjeringspartienes medlem­
mer følgende:
«Disse medlemmer vil vise til Soria Moria­erklæ­
ringen som sier at Regjeringen vil styrke ordningen
med omsorgslønn.»
Tenker Regjeringen seg her bare en videreføring av da­
gens system, eller vil man også vurdere en statlig finan­
sieringsordning på linje med pleiepenger, sykepenger o.l.,
som er statlige finansieringsordninger?
Statsråd Sylvia Brustad [14:04:23]: Som jeg også sa
i mitt hovedinnlegg, er vi i gang med en gjennomgang av
ulike typer ordninger rettet mot mennesker som har nær
familie med tunge hjelpebehov, bl.a. omsorgslønn. Jeg
kan med én gang si at Regjeringa ikke har noen planer om
å statliggjøre den, men vi er jo også opptatt av det faktum
som representanten Nesvik viste til i sitt innlegg, at det er
veldig store variasjoner mellom en del kommuner. Det
kan ha gode forklaringer, som representanten Skjælaaen
sa, men det er ikke alltid sikkert at det har det. Alt dette
går vi nå gjennom. Når utredning vil foreligge, tør jeg
ikke å love -- iallfall ikke akkurat hvilken dato -- men vi
jobber med dette i disse dager, og jeg håper at vi skal kun­
ne komme langt i løpet av inneværende år.
Gunvald Ludvigsen (V) [14:05:19]: Eg oppfattar stats­
rådens hovudinnlegg slik at vi er nokså einige i fakta­
beskrivinga, at her har vi eit område der det trengst inn­
sats. Statsråden var vel også inne på det i sitt innlegg, men
iallfall nemnde eg at seks av ti mødrer sluttar i yrket sitt
eller reduserer arbeidstida når dei får eit funksjonshemma
barn, medan berre 8 pst. av fedrane endrar jobbsituasjo­
nen sin. Etter kvart som borna blir eldre, aukar forskjellen
i disfavør av mødrene til funksjonshemma born. Iallfall
meiner Venstre at dette kan ikkje vere ei vilja utvikling.
Eg veit at statsråden også er oppteken av likestilling.
Trur ikkje statsråden at ei rimeleg omsorgslønn til foreld­
re med funksjonshemma barn i tillegg til hovudformålet
ville vore eit godt bidrag i likestillingsarbeidet i Noreg?
Statsråd Sylvia Brustad [14:06:19]: Jeg meiner ab­
solutt at omsorgslønn i gitte situasjoner er en god løsning,
men det må vurderes individuelt hva man skal stille opp
med av tilbud for øvrig, og hva som passer hver enkelt fa­
milie best.
Jeg er også enig med representanten Ludvigsen i at det
er et paradoks, eller hva man vil kalle det, at det stort sett

11. juni -- Forslag fra repr. Anundsen, Nesvik og Knudsen om å sikre opprettholdelse
av tilskuddsnivået til kreftforskningen i Norge
3461
2007
er kvinnene som mister tilknytninga til arbeidslivet -- om
ikke helt, så i hvert fall et langt stykke på vei. Det er Re­
gjeringa særlig opptatt av. Vi er opptatt av at alle må ha
mulighet til å kunne ta vare på sine unger eller sine foreld­
re i gitte situasjoner, og at man samtidig skal kunne ha
muligheten til å beholde tilknytninga til arbeidslivet. Det
er bakgrunnen for de gjennomgangene vi nå har av om­
sorgslønn og andre typer tjenester, men også av permi­
sjonsordninger, som jeg vet veldig mange tenker på, f.eks.
når unger blir sterkt skadet i ulykker og derved blir funk­
sjonshemmet, og man ikke har muligheten til å stille opp.
Dette går vi nå igjennom.
Sonja Irene Sjøli (H) [14:07:31]: Jeg er enig med
statsråden i at vi må se på alle ordningene som finnes i
dag, at vi må ta en total gjennomgang og se hvordan vi
kan finne gode og fleksible løsninger, og at det må bli en
individuell vurdering. Som jeg nevnte i mitt innlegg, har
Høyre fremmet et forslag om å utrede hvordan den som
utfører nødvendige omsorgsoppgaver for sine nærmeste,
kan sikres rett til fri fra arbeidet, og jeg kunne tenke meg
å høre statsrådens vurdering av et slikt forslag.
Statsråd Sylvia Brustad [14:08:10]: Jeg tror repre­
sentanten Sjøli skjønner at jeg ikke kan svare på det her
og nå, men det går jo absolutt inn i det Regjeringa holder
på å vurdere: Hvordan skal vi sikre at foreldre kan få fri
fra jobben -- med lønn -- for å ta seg av noen av sine nær­
meste i kritiske situasjoner eller i tider hvor det er nødven­
dig? Hva Høyre mener om det, har vi fått med oss i det
innlegget som representanten her viser til, og vi vil selv­
følgelig ha det med oss i vurderinga. Jeg opplever at det
ikke er noen uenighet om å finne fram til ordninger som
er mer fleksible enn det en del føler på kroppen at dagens
ordninger er.
Laila Dåvøy (KrF) [14:08:58]: Jeg har et spørsmål til
statsråden om dette som jeg også var inne på i mitt innlegg,
at støtteordningene ikke bare bør gjelde dem som er i ar­
beid. Når vi diskuterer dette, legger Regjeringen i alle
sammenhenger veldig stor vekt på, synes jeg, at det skal
gjelde for folk som er i arbeid. Og bedre støtteordninger
for dem er viktig. Mitt spørsmål er imidlertid om statsrå­
den kan bekrefte at den gjennomgangen som nå foretas,
også vil gjelde for andre. Av ulike årsaker er det jo slik at
kanskje ikke alle vil være i arbeid når man får omsorgs­
oppgaver.
Statsråd Sylvia Brustad [14:09:31]: Jeg kan bekref­
te at vi går igjennom alle sider av saken, også for dem som
ikke er i arbeidslivet. Men det er vel et faktum at de fleste
-- i hvert fall i utgangspunktet -- er i arbeidslivet, og at det
er en utfordring når en får funksjonshemma unger, og
kanskje spesielt sterkt funksjonshemma unger, at mødre­
ne forblir hjemme, mens noen av dem kanskje absolutt
hadde ønsket seg noe tilknytning til arbeidslivet. Så vi er
nødt til å få til at en også kan ha det, og jeg vil bekrefte at
vi går igjennom alle sider av det, i vid forstand.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 3487)
S a k n r . 7
Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene Anders
Anundsen, Harald T. Nesvik og Ulf Erik Knudsen om å
sikre opprettholdelse av tilskuddsnivået til kreftforsknin­
gen i Norge (Innst. S. nr. 250 (2006­2007), jf. Dokument
nr. 8:69 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra helse­ og omsorgskomi­
teen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til
5 minutter til hvert parti.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover dette, får en taletid på inntil 3 mi­
nutter.
-- Det anses vedtatt.
Sonja Irene Sjøli (H) [14:11:02]: Kreft er, som for­
slagsstillerne peker på, en utbredt folkesykdom, og fram­
skrivninger viser at forekomsten vil øke i årene framover.
Over 173 000 mennesker i Norge har eller har hatt kreft.
Årlig rammes ca. 24 000 mennesker, og ca. 10 000 dør
som følge av kreftsykdom. I 2020 vil dette tallet ha økt
med ca. 25 pst., først og fremst fordi kreft oftest rammer
eldre mennesker, som utgjør en stigende andel av befolk­
ningen. Bak disse harde fakta er det mange menneske­
skjebner, både pasienter og pårørende, som opplever at li­
vet ikke blir slik man hadde ønsket. Heldigvis kan stadig
flere kureres og reddes, ikke minst fordi kreftforskningen
gir bedre muligheter for tidlig diagnostisering og effektiv
behandling.
Nasjonal kreftplan (1999--2003) innebar en offentlig
styrking av kreftområdet med i overkant av 2 milliarder
kr. Hovedmålsettingene i kreftplanen var å redusere antall
nye krefttilfeller gjennom en langsiktig strategi for fore­
bygging samt å bedre tilbudet innen diagnostikk og be­
handling. Innenfor rammen av planen ble det øremerket
100 mill. kr til kreftforskning over en femårsperiode.
Samarbeidsregjeringen tok initiativ til å videreføre dette
arbeidet, og nedsatte en arbeidsgruppe som presenterte
sine anbefalinger i 2004. Helse­ og omsorgsminister Bru­
stad har prisverdig nok fulgt opp dette og lagt fram en ny
kreftstrategi for perioden 2006--2009.
En samlet komite deler forslagsstillernes intensjon om
å sikre økt satsing på kreftforskning i årene framover. Det
understrekes at satsingen på forskning generelt og medi­
sinsk forskning spesielt må styrkes. Offentlige midler til
forskning -- herunder kreftforskning -- kanaliseres fra uli­
ke departementer til universiteter, underliggende organer,
de regionale helseforetakene og Norges forskningsråd.
De nevnte midlene som ble bevilget under kreftplanen, er
videreført gjennom en strategisk satsing på kreftforskning

2007
3462 11. juni -- Forslag fra repr. Anundsen, Nesvik og Knudsen om å sikre opprettholdelse
av tilskuddsnivået til kreftforskningen i Norge
i regi av Norges forskningsråd. I frivillig sektor er Kreft­
foreningen en meget stor bidragsyter innenfor kreftforsk­
ningen, med ca. 110 mill. kr årlig. Det forskes også i lege­
middelindustrien, først og fremst innen klinisk utprøving.
Jeg vil også peke på at det foregår et spennende samarbeid
mellom offentlige og private aktører i regi av Oslo Cancer
Cluster.
Når forslaget fra Fremskrittspartiet ikke får flertall, er
det fordi de øvrige partiene ikke ser det foreslåtte tiltaket
som det riktige virkemiddelet for å sikre fortsatt høy og
økt satsing på kreftforskning. En slik satsing bør kanali­
seres gjennom ordinære finansieringskilder, som f.eks.
gjennom Forskningsrådet eller de regionale helseforeta­
kene. Dette vil sikre at midlene benyttes der de vurderes å
ha størst nytte slik det vurderes på faglig grunnlag.
Mange frivillige organisasjoner rammes økonomisk av
den nye ordningen med monopol på drift av spilleautoma­
ter. Samarbeidsregjeringen foreslo derfor en kompensa­
sjonsordning for de frivillige organisasjonene. Represen­
tanter for alle opposisjonspartiene har også fremmet et
forslag om bedre rammevilkår for frivillige organisasjo­
ner, herunder bedre økonomiske driftsvilkår. Det er imid­
lertid viktig at de frivillige organisasjonene behandles på
en likeverdig måte. Kompensasjonsordningene bør derfor
ikke utformes slik at de bare tilgodeser enkelte formål og
foreninger.
Avslutningsvis vil jeg peke på at Norges forskningsråd
i 2004 foretok en evaluering som viste at det finnes flere
forskningsmiljøer i Norge som er viktige bidragsytere in­
nen internasjonal kreftforskning. Kreftregisteret spiller en
viktig rolle for disse gode resultatene. Mange sentrale
fagfolk har framhevet at det nære samarbeidet mellom
Kreftregisteret og de kliniske forskningsmiljøene er av­
gjørende for at norsk kreftforskning skal lykkes. Både
fagfolk og folkevalgte er nå bekymret for at registeret skal
omorganiseres og underlegges Folkehelseinstituttet. Selv
om det er framkommet kritikk av forvaltningsmessige
forhold ved registerets virksomhet, må ikke dette brukes
som en agenda for en omorganisering som vil svekke
kreftforskningen i Norge og internasjonalt. Jeg ber stats­
råden merke seg at hele komiteen står bak en merknad der
det vises til at sosialkomiteen i budsjettinnstillingen for
2001--2002 enstemmig gikk inn for at Kreftregisteret
skulle være en enhet innenfor Radiumhospitalet. En sam­
let helse­ og omsorgskomite forutsetter at kreftforsknin­
gen sikres gode rammebetingelser også framover, både fi­
nansielt og organisatorisk.
Dag Ole Teigen (A) [14:16:17]: Bakgrunnen for for­
slaget om å sikre opprettholdelse av tilskuddsnivået for
kreftforskning i Norge er vedtaket Stortinget har gjort om
å gi Norsk Tipping enerett på å drive spilleautomater.
Spilleavhengighet er blitt et alvorlig samfunnsproblem
som må møtes med tiltak fra myndighetenes side. Fra
2001 til 2005 økte omsetningen i automatmarkedet dra­
matisk, fra 8,5 milliarder kr i 2001 til 27 milliarder kr i
2005.
I kjølvannet av en slik eksplosiv spillvekst fulgte alvor­
lige sosiale tragedier, med depresjoner, oppløste familier
og folk som mistet hus og hjem. Dette var en del av bak­
grunnen for at Stortinget i 2003 vedtok å la Norsk Tipping
AS få enerett til gevinstautomatene.
Samtidig gikk ikke Stortinget inn for noe forbud mot
automater under behandlingen i 2003. Erfaringene med
forbud er negative, samtidig som det er viktig å sikre at or­
ganisasjoner som Kreftforeningen unngår alvorlige pro­
blemer med sin drift.
Med reformen vil de frivillige organisasjonene tape
bortimot 2,3 milliarder kr i automatinntekter. Likevel har
de gitt støtte til opprydningen. De har forberedt seg på la­
vere inntekt gjennom oppbygging av fond og reserver.
I denne stortingsperioden har Regjeringen innført sed­
delforbud, avgift på automatene, økt bevilgningene til
forskning og hjelpetiltak, gitt støtte til organisasjonene for
de spilleavhengige og de pårørende og fremmet flere and­
re tiltak for å begrense spillingen. Resultatet er at omset­
ningen i 2006 og 2007 for første gang gikk ned, og at de
sosiale problemene ble redusert.
Jeg vil gjerne slutte meg til forslagsstillernes vurdering
av kreftforskningens betydning og betydningen av det ar­
beidet som blir gjort bl.a. av Kreftforeningen. Kreft er en
alvorlig, tragisk og snikende sykdom som rammer en stor
del av befolkningen i løpet av livet, og som er en av de
vanligste dødsårsakene i Norge. Antallet krefttilfeller
øker, hovedsakelig fordi levealderen har økt, men ikke
bare derfor.
Forskning på behandlingsmetoder og behandlingsre­
sultat er av sentral betydning for å sikre at Norge er i front
innen kreftbehandling, slik at flest mulig overlever. Vi må
hele tiden ta utgangspunkt i de beste resultatene og legge
til rette for å overføre de beste behandlingsmetodene til
alle sykehus og avdelinger. I dette spiller kreftforskningen
en avgjørende rolle.
Komiteen skriver i merknadene at den offentlige innsat­
sen innenfor forskning generelt og medisinsk forskning
spesielt bør styrkes. Samtidig mener komiteens flertall at
det er naturlig å sikre et likeverdig inntektsgrunnlag for
alle frivillige og humanitære organisasjoner som mister
automatinntekter. Det er mange humanitære og frivillige
organisasjoner som må omstille sin virksomhet i lys av at
Norsk Tipping har fått enerett til å drive spilleautomater.
Komiteen viser videre til at Regjeringen har varslet en
stortingsmelding om rammevilkårene for frivillighet.
Denne skal legges fram for Stortinget i løpet av 2007. Det
er ti år siden regjeringen Jagland la fram en slik melding
om forholdet mellom frivillige organisasjoner og staten,
en melding som ble supplert av regjeringen Bondevik I
året etter.
Kultur­ og kirkeminister Trond Giske har sagt at dette
skal bli en sektorovergripende melding som både skal be­
skrive frivillig sektor og stake ut den politiske kursen for
det offentliges rolle overfor de frivillige. De frivillige or­
ganisasjonene vil bli trukket inn i dette arbeidet gjennom
sitt samarbeidsorgan Frivillighet Norge.
Vigdis Giltun (FrP) [14:20:10]: Kreft er fremdeles en
sykdom som rammer stadig flere, men heldigvis har
forskningen ført til stadig bedre behandlingsmetoder som

11. juni -- Forslag fra repr. Anundsen, Nesvik og Knudsen om å sikre opprettholdelse
av tilskuddsnivået til kreftforskningen i Norge
3463
2007
fører til at flere overlever. Det kommer stadig nye medisi­
ner og behandlingsmetoder med færre bivirkninger. Men
fremdeles er ordet «kreft» noe man forbinder med mye li­
delse, og som fremdeles i mange tilfeller fører til en altfor
tidlig død. Mye gjenstår av forskning og kunnskap før
man kjenner alle årsakene til kreft, og før det finnes bivirk­
ningsfrie behandlingsmetoder som fjerner sykdommen.
Da komiteen besøkte Kreftforeningen tidligere i år, ble
vi informert om de dramatiske følgene det ville få at auto­
matinntektene skulle forsvinne. Det var bare Fremskritts­
partiet som virkelig reagerte da den informasjonen kom.
Kreftforeningen har kuttet 50 mill. kr på driften etter at
et flertall på Stortinget vedtok å ta fra dem automatinntek­
tene. Halvparten av tapet går direkte ut over kreftforsk­
ningen i Norge. Kuttet vil bremse en forskning som alle­
rede får langt mindre enn ønskelig.
«Alle universiteter og sykehus med kreftavdelinger vil
merke det.» Dette uttalte professor Øystein Bruserud ved
Hematologisk seksjon på Haukeland Universitetssjuke­
hus. Forskningsmiljøene mener at staten må gå inn og er­
statte tapet. Det mener også Fremskrittspartiet.
Store gjennombrudd i kreftforskningen gjør at vi nå
står overfor helt nye muligheter for å behandle sykdom­
men. I Bladet Forskning nr. 4 2006 var det fremdeles stor
optimisme å spore hos en av våre kjente forskere, Krauss.
Han uttalte at stamcelleteknologien kommer til å bli utro­
lig sentral i framtiden, og han hadde stor tro på at Regje­
ringen ville satse betydelig på området. Han ser for seg at
stamcelleforskningen vil få stor betydning, og regner med
at det kommer til å skje mye spennende i forhold til lov­
givningen og finansieringen framover.
Det som nå er i ferd med å skje, med dramatiske kutt i
finansieringen innenfor kreftforskningen, kan man vel
heller kalle tragisk enn spennende. Hvis man skal ha for­
håpninger om at Norge skal komme mer på banen inter­
nasjonalt og ha mulighet til å tiltrekke seg internasjonale
toppforskere til dette feltet, må det satses tilstrekkelig
med midler, og det må være en viss forutsigbarhet i for­
hold til hvor mye som skal satses på den typen forskning.
Flertallet i komiteen, dvs. alle utenom Fremskrittspar­
tiet, mener at det er naturlig å sikre et likeverdig inntekts­
grunnlag for alle frivillige og humanitære organisasjoner,
og ser det ikke som hensiktsmessig å gi særskilte kom­
pensasjonsordninger. Hva er likeverdig, og hvorfor ble
ikke dette gjort før inntektene forsvant? Man må jo gjøre
ting i riktig rekkefølge hvis det ikke skal få dramatiske
følger.
Komiteen er enige om at den offentlige innsatsen in­
nenfor forskning generelt og medisinsk forskning spesielt
bør styrkes, men når sies det lite om. For Fremskrittspar­
tiets del snakker vi om en styrking utover de 2/3 av finan­
sieringen som Kreftforeningen har tatt ansvaret for å fi­
nansiere, slik at ikke bare den offentlige delen styrkes,
men at kreftforskningen totalt sett styrkes. Så lenge Kreft­
foreningen har tatt ansvar for å finansiere hele 2/3 utover
det som finansieres av legemiddelindustrien, vil tapte
spilleinntekter helt klart få store følger for forskningen.
Norge har ikke problemer med å styrke forskningen
økonomisk på dette området. Det handler kun om politisk
velvilje, og det haster. Det er faktisk ikke mulig å ta noe
hvileskjær innenfor forskningen. Et slikt hvileskjær er,
som flere har sagt før meg, rett og slett et feilskjær.
Dette handler om at også et rikt land som Norge må ta
ansvaret for en av verdens mest alvorlige og dødelige syk­
dommer på alvor. Dette ansvaret kan ikke Stortinget fra­
skrive seg. Når Stortinget fatter et vedtak som fjerner det
økonomiske grunnlaget for kreftforskningen, må det er­
stattes umiddelbart. Fremskrittspartiet mener det er et
viktig offentlig ansvar å bidra til kompetansevekst og
forskning på viktige folkesykdommer og kan vanskelig se
at det er forsvarlig å akseptere en reduksjon i nivået på
kreftforskningen. Vi mener det burde vært lagt opp til en
opptrapping og ikke et kutt.
Kreftforskning bør være et av de viktigste satsingsom­
rådene i årene som kommer, og Kreftforeningen bør der­
for få full inntektskompensasjon, slik at de kan videreføre
sitt verdifulle arbeid i kampen mot kreft. Jeg vil derfor på
vegne av Fremskrittspartiet ta opp forslagene i innstillin­
gen.
Presidenten: Representanten Vigdis Giltun har tatt
opp de forslagene hun refererte til.
Laila Dåvøy (KrF) [14:25:03]: Ingen skal være i tvil
om at Kristelig Folkeparti har hatt et brennende engasje­
ment for at mennesker som sliter med spilleavhengighet,
må få hjelp. En del av denne hjelpen må være å fjerne spil­
leautomatene slik at man slipper å gå forbi automater når
man skal handle mat eller gjøre andre hverdagsaktiviteter.
Mange frivillige organisasjoner har store inntekter fra
spilleautomatene, så også Kreftforeningen. Men da det
ble klart hvor mange som led av spilleproblemer, ble det i
2003 inngått en avtale mellom de store frivillige organisa­
sjonene og staten for å sikre kontroll med gevinstautoma­
tene og samtidig sikre de frivillige organisasjonene et ri­
melig og forutsigbart tilskudd fra staten. Når vi nå ser at
de sosialpolitiske konsekvensene av spilleautomatene er
blitt enda større enn i 2003, og at så mange som 70 000 er
spilleavhengige, mener Kristelig Folkeparti at et statlig
monopol er et for svakt virkemiddel.
Vi vil allikevel opprettholde forpliktelsen når det gjel­
der å sørge for gode rammevilkår for frivillige lag og orga­
nisasjoner. Vi mener at debatten om frivillighetens ramme­
vilkår bør tas uavhengig av debatten om spilleautomater,
og vi viser derfor til Dokument nr. 8:107 for 2005­2006,
der vi sammen med de andre opposisjonspartiene ber Re­
gjeringen komme med en stortingsmelding som gjennom­
går rammevilkårene for de frivillige organisasjonene, med
fokus bl.a. på tilgang til frie midler, gjennomgang av inn­
tektsmulighetene, regelverket rundt merverdiavgift og
skattefritak på gaver til frivillige formål. Kristelig Folke­
parti mener frivillig sektor heller må få økte midler over
statsbudsjettet enn å få inntekter fra spilleautomater.
Det problematiske i denne saken er kombinasjonen av
at inntektene kommer fra en sårbar gruppe, samtidig som
inntektene brukes til svært idealistiske formål. Et av disse
formålene er kreftforskningen. Som følge av en stadig
eldre befolkning vil antallet krefttilfeller øke i årene fram­

2007
3464 11. juni -- Forslag fra repr. Anundsen, Nesvik og Knudsen om å sikre opprettholdelse
av tilskuddsnivået til kreftforskningen i Norge
over. Det er 26 pst. forventet økning av kreft fram mot
2020 sammenliknet med 2001. Også livsstilsfaktorer som
overvekt, lav fysisk aktivitet og tobakksrøyking er blant
faktorer som forklarer kreftøkningen. Ca. 10 500 mennes­
ker dør av kreft hvert år. Det er store muligheter til å hjel­
pe mange mennesker som følge av satsing nettopp på
kreftforskningen.
Vi er opptatt av at det legges til rette for å satse på
forskning innen helse generelt og innen kreft spesielt.
Norge har et stort potensial når det gjelder å satse på å ut­
vikle nye medisiner og nye behandlingsformer. Vi har
gode muligheter bl.a. som følge av høyt kunnskapsnivå i
befolkningen, og vi har god tilgang på biologiske ressur­
ser. Bioteknologisk forskning og utvikling kan frambrin­
ge nettopp nye medisiner og behandlingsformer som kan
hjelpe syke mennesker. Leting etter verdifulle stoffer i na­
turen kan utnyttes bedre.
Bioprospektering har jeg lyst til å nevne, dvs. leting
etter organismer, mekanismer, molekyler og gener med
tanke på kommersiell utnytting. Det kan være viktig. Et
eksempel: Ny forskning viser at ulike kreftkulturer dør
når de utsettes for stoffer som man finner i blomsten reve­
bjelle. Revebjelle er beryktet for sin giftighet, men har
lang tradisjon i folkemedisinen. Den er allerede brukt i
behandling av hjertesvikt, men kan inneholde flere mulig­
heter. Dette er ett eksempel.
Kristelig Folkeparti mener det ikke er hensiktsmessig
å innføre særlige kompensasjonsordninger for enkelte
foreninger eller formål ut fra gjeldende vedtak på områ­
det, men imøteser økt satsing på forskning ut fra gunstige
forutsetninger for å lykkes i kampen mot kreft.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [14:29:13]: Kreftforskning er
viktig, og Senterpartiet mener også at kreftforskningen
må styrkes. En rekke kreftformer har vært gjenstand for
forskning, som så har ført til nye oppdagelser, og dermed
også til nye medisiner og nye behandlingsformer. Så det
er ingen tvil om at kreftforskning er et område som det
satses mye på i dag, og som det kommer til å bli satset
mye på i årene som kommer.
I dag finansieres kreftforskningen gjennom offentlige
midler fra Forskningsrådet, gjennom helseforetakene, fri­
villige organisasjoner som Kreftforeningen, f.eks., og
ikke minst også legemiddelindustrien.
Når Norsk Tipping har fått spillemonopolet, fører det
til at frivillige organisasjoner må omstille seg og finne nye
inntektskilder. Det er naturlig for Senterpartiet å sikre et
likeverdig inntektsgrunnlag for alle frivillige og humani­
tære organisasjoner. Senterpartiet mener at det ikke er rett
å innføre særskilte kompensasjonsordninger for spesielle
formål, og støtter derfor ikke forslaget i dokumentet.
Statsråd Sylvia Brustad [14:31:24]: Å forske mer på
kreft for å utvikle enda bedre behandlingsmetoder og me­
disiner er veldig viktig.
Medisinsk og helsefaglig forskning er et prioritert om­
råde i forskningspolitikken. Denne regjeringa arbeider for
å sikre gode rammevilkår for medisinsk og helsefaglig
forskning, og det gjelder selvsagt også kreftforskninga.
Det er et arbeid vi er godt i gang med.
Vi har i dag mange gode forskningsmiljøer, ikke minst
på kreftområdet, f.eks. Rikshospitalet--Radiumhospitalet.
Likevel er det behov for å styrke forskningsinnsatsen in­
nen medisin og helse ytterligere for å få mer kunnskap på
enkelte fagområder, og for å møte de store folkesjukdom­
mene som vi vet allerede er der, men som vil komme enda
mer i tida framover. Gjennom Nasjonal helseplan har vi
lagt en helhetlig strategi for å styrke både medisinsk og
helse­ og sosialfaglig forskning i åra som kommer.
Det finansieres bl.a. gjennom tilskudd til Norges forsk­
ningsråd, de regionale helseforetakene, universiteter, høy­
skoler og instituttsektoren, inkludert Folkehelseinstituttet.
I tillegg er legemiddelindustrien og frivillig sektor viktige
bidragsytere til medisinsk og helsefaglig forskning. Den­
ne type alternativ finansiering bidrar til å heve den samle­
de forskningsinnsatsen og til at flere aktører engasjerer
seg i forskning. Og det er bra.
Som et ledd i oppfølgingen av stortingsmeldinga har
Kunnskapsdepartementet etablert en ny finansieringsord­
ning der staten yter 25 pst. av gavebeløpet til grunnforsk­
ning på visse vilkår. Målet er å stimulere til økt privat fi­
nansiering av forskning. Som Stortinget kjenner til, vil
denne ordninga fra 2007 også omfatte gaver fra frivillige
organisasjoner. Regjeringa har varslet en stortingsmel­
ding om rammevilkårene for frivillighet som en oppføl­
ging av Dokument nr. 8:107 for 2005­2006 om de frivilli­
ge organisasjonenes inntektsgrunnlag. I Nasjonal helse­
plan er det framhevet at det er behov for å koordinere de
ulike virkemidlene på en enda bedre måte, fordi vi er nødt
til å utnytte de samlede ressursene bedre enn det som er
tilfellet i dag når det gjelder helseforskning.
Som flere talere har vært inne på, er kreft en stor og
økende sjukdomsgruppe fram mot 2020. På dette feltet er
det store muligheter for å utvikle nye, bedre og mer effek­
tive metoder både for å kunne stille diagnose tidligere og
for å få mer effektiv behandling enn det vi kjenner i dag.
Gjennom Nasjonal strategi for kreftområdet for 2006--
2009 har Regjeringa signalisert en videre satsing for å
imøtekomme utfordringene på kreftområdet.
Under Nasjonal kreftplan i perioden 1998--2003 ble
det laget en strategi for offentlig kreftforskning som er fi­
nansiert gjennom Norges forskningsråd. Siden 2002 er
det hvert år bevilget ca. 21 mill. kr gjennom en satsing på
dette. Norges forskningsråd vurderer denne satsinga som
vellykket og mener at den er av vesentlig betydning for å
avhjelpe de store utfordringene som kreftforskninga står
overfor. Jeg ønsker derfor å videreføre denne satsinga i
åra framover, slik at kreftforskninga i Norge er sikret gode
vilkår. Jeg mener også at videreføring av denne bevilgnin­
ga kan være med på å minske uheldige effekter av tapte
automatinntekter som har vært til rådighet for kreftforsk­
ninga.
I tillegg har Forskningsrådet finansiert ca. 100 kreftre­
levante prosjekter i 2006. Disse prosjektene utgjorde hele
21 pst. av Forskningsrådets prosjektportefølje innen hel­
seforskning i 2006. En analyse av klinisk forskning i
Skandinavia viser at Norge publiserer mer forskning enn

11. juni -- Forslag fra repr. Anundsen, Nesvik og Knudsen om å sikre opprettholdelse
av tilskuddsnivået til kreftforskningen i Norge
3465
2007
gjennomsnittet for de nordiske landene på store fagfelt
som hjerte­ og karsykdommer og kreft, mens vi hadde lav
forskningsproduktivitet innenfor andre fagområder.
Regjeringa legger opp til at vi fortsatt skal forske mye
på dette området, og vi skal forske mer enn vi gjør i dag.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Anders Anundsen (FrP) [14:35:53]: Statsråden føy­
er seg inn i rekken av talere i dag som har talt varmt om
hvor viktig det er å sikre en god og stabil ramme for kreft­
forskningen i Norge.
Statsråden sa at det er viktig å forske mer på kreft, og
hun sa også at det har vært et prioritert område i forsk­
ningspolitikken. Da regner jeg med at statsråden mener
at det har vært et prioritert område for den offentlige an­
delen av forskningen. Hvorfor er det da slik at det er
Kreftforeningen som finansierer 70 pst. av kreftforsknin­
gen i Norge, utenom den som gjøres av legemiddelindus­
trien?
Statsråd Sylvia Brustad [14:36:36]: La meg først si
at Kreftforeningen gjør en utrolig viktig jobb, også når det
gjelder forskning innenfor kreft i Norge. Det har den gjort
i mange år. Men det er altså slik at fra 2006 til 2007 har
tilskuddet fra det departementet jeg styrer, Helse­ og om­
sorgsdepartementet, til Norges forskningsråd økt med
19 pst., for å nevne ett eksempel. Det har i henhold til sta­
tistikk vært en økning i forsknings­ og utviklingsbevilg­
ningene til helseforskning fra 2005 til 2006 på 100 mill.
kr, altså fra 1,5 milliarder kr til 1,6 milliarder kr. Vi gir
også hvert år fra Helse­ og omsorgsdepartementet midler
til Norges forskningsråd, 174 mill. kr, og til helseforeta­
kene, over 400 mill. kr. I tillegg setter også de regionale
helseforetakene av betydelige midler sjøl. Alt dette,
sammen med den nyordninga vi nå er i gang med -- også
for å få flere private, frivillige på banen på dette området
-- er med på å kunne gi flere pasienter forhåpentligvis bed­
re tilbud og bedre medisiner i tida framover.
Vigdis Giltun (FrP) [14:37:56]: Vi hører at det er stor
optimisme; at kreftforskningen ikke skal bli skadeliden­
de. Den optimismen deler ikke professoren ved Hauke­
land sykehus. Som jeg nevnte i innlegget mitt, sier han at
dette kuttet vil bremse en forskning som allerede får langt
mindre enn ønskelig. Han sier at alle universiteter og
sykehus med kreftavdelinger vil merke det.
Nå nevnte også statsråden i sitt innlegg at det skulle
satses veldig mye. I en annen setning var det snakk om at
minskingen ikke skulle bli så uheldig. Det skulle demme
litt opp for den uheldige effekten dette vil få.
Hvorfor har ikke Regjeringen tenkt på disse uheldige
effektene før de fratar noen inntektene i stedet for å ta det
i etterkant? Noen måtte kunne forutsi at det ville bli så
store tap.
Statsråd Sylvia Brustad [14:38:51]: Hvilken retning
det måtte gå i når det gjaldt spilleautomater, er jo noe
Stortinget har ment noe om for en tid tilbake, så det bør
ikke være ukjent for noen. Og Regjeringa følger opp de
vedtakene som Stortinget har gjort i den saken. Mange li­
der av spilleavhengighet, med de følger som det har i ne­
gativ retning både for dem det gjelder, og for mange av
deres familier. Det har Regjeringa tatt på alvor. Samtidig
er vi opptatt av alle dem som har nytt og nyter godt av
penger fra dette. At det skulle bli endringer her, er ikke
noe som plutselig har oppstått i år. Det er noe som ligger
tilbake i tid, og som også Fremskrittspartiet kjenner godt
til.
Det er en del organisasjoner som ikke har basert seg på
spilleautomater i så stor grad på som f.eks. Kreftforenin­
gen har gjort. Men jeg står fast på at denne regjeringa vil
gjøre det den kan for fortsatt å satse betydelig på kreft­
forskning. Vi kan jo bare nevne ett tall til til Fremskritts­
partiet, og det er at i 2005 brukte de regionale helsefore­
takene 1,2 milliarder kr til helseforskning av sine budsjet­
ter. Det er et betydelig beløp. Vi kommer heldigvis stadig
videre, og vi skal videre på den veien.
Anders Anundsen (FrP) [14:40:14]: Statsråden set­
ter inntektsgrunnlaget til Kreftforeningen opp mot forsla­
get om å sikre kreftforskningen. Det ene er en konsekvens
av det annet, men det viktigste må jo være et perspektiv
for å løse de utfordringene kreftforskningen nå vil stå
overfor, når bidraget fra Kreftforeningen går ned.
Statsråden er flink til å ramse opp en rekke generelle
tiltak, særlig innenfor helseforskningen, som er gjennom­
ført. Men vi er jo kjent med hvilke tall det faktisk dreier
seg om. Vi vet hvor mange penger Kreftforeningen har
brukt til kreftforskning i 2006. Vi vet hvor mye det er bud­
sjettert for i 2007. Og da vil jeg gjerne utfordre statsråden
til å si hvor mye av det beløpet som Kreftforeningen nå
ikke kommer til å bruke på kreftforskning i 2008, statsrå­
den helt konkret vil bidra med i statsbudsjettet for 2008
for å sikre at kreftforskningen får bedre eller i hvert fall li­
keverdige vilkår med det de har i dag, til tross for at bidra­
get fra Kreftforeningen går ned.
Statsråd Sylvia Brustad [14:41:13]: Det vet represen­
tanten godt at jeg ikke kan svare på. Representanten er
sikkert også kjent med at kultur­ og kirkeministeren nå
jobber med en melding om frivillighet, hvor også dette vil
bli tema. Så er det ikke sånn at jeg bare viser til en rekke
generelle tiltak. Nei, jeg viser til hva vi faktisk bruker, og
hvilken økning det har vært siden denne regjeringa tok
over, nettopp på forskning innenfor helse og kreft spesielt.
Og det er ikke små tall. Men det er også helt riktig at vi er
nødt til å bruke mye penger på dette, for det er dessverre
så mange mennesker som blir rammet av det.
Vi ser at de endringer som her skjer, vil være en utford­
ring for Kreftforeningen Vi ser fram til å ha en god dialog
med dem i tida framover. Men dette er ikke noe som er
oppstått nå, og det er heller ikke en nyhet for noen at dette
skjer nå. Men fra det offentliges side, i samråd og samar­
beid med private og frivillige aktører på banen, skal vi
fortsatt styrke forskningen på kreft i tida framover. Det er
det aller viktigste.

11. juni -- 1) Samtykke til ratifikasjon av Den europeiske patentkonvensjonen av 5. okt. 1973
og tiltredelse av Revisjonsakten av 29. nov. 2000 2) Samtykke til inngåelse av en avtale mellom Danmark,
Island og Norge om etablering av Nordisk Patentinstitutt
2007
3466
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Anders Anundsen (FrP) [14:42:34]: Jeg må erkjen­
ne at jeg er litt skuffet i dag, for jeg hadde trodd at forsla­
get fra Fremskrittspartiet skulle bli mottatt på en helt an­
nen måte av de andre partiene enn det har blitt. Jeg mener
at vi er vitne til en ansvarsfraskrivelse, og jeg er overras­
ket over at samtlige partier unntatt Fremskrittspartiet luk­
ker øynene for det som er problemstillingen.
Vi har hørt saksordføreren i dag og en rekke andre ta­
lere være helt tydelige på hvor viktig det er å sikre omfan­
get av forskning på kreft. Saksordføreren sa til og med at
det handler ikke bare om tall, det handler om enkeltskjeb­
ner -- og det er det det gjør. Forskningen på kreft redder
enkeltmennesker -- enkeltskjebner.
Vi er i en situasjon hvor saksordføreren sier at det er
viktig at penger til kreftforskningen skal kanaliseres gjen­
nom de ordinære kanalene. Det er jo tilfellet i dag. Til
tross for det står altså Kreftforeningen for 70 pst. av forsk­
ningsbidraget! Det må mer enn indikere at det offentlige
så langt ikke har tatt det ansvaret de har for å sikre god
kvalitet på kreftforskningen.
Fremskrittspartiet mener det er uakseptabelt, og når
det ikke fremmes noen alternative forslag i dette doku­
mentet -- som det hadde vært muligheter til hvis flertallet
hadde vært interessert i å fokusere på problemstillingen --
er realiteten at kreftforskningen ikke blir styrket. Forsla­
get handler ikke, som noen har indikert, først og fremst
om å sikre inntektene til Kreftforeningen, men det handler
om å sikre kreftforskningen.
I 2006 bevilget Kreftforeningen 129 mill. kr til forsk­
ning. I 2007 er tallet gått ned til 124 mill. kr, og da tapper
de 19 mill. kr fra egenkapitalen sin. Kreftforeningen vars­
ler at de vil redusere kreftbidraget ytterligere fordi inntek­
tene fra spilleautomater går ned. Hva resulterer så disse
kronene i? Det er så lett å snakke om penger. I realiteten
står Kreftforeningen alene for 13 forskere, hvorav fem
nye i 2006, 55 postdok­stillinger, hvorav 23 nye i 2006, 88
rekrutteringsstipendier, hvorav 18 nye i 2006 og ca. 60
tekniske hjemler. Det er mye forskningskapasitet. Og så
langt i dag har vi ikke hørt ett eneste ord fra statsråden om
hvordan hun skal kompensere inntektsbortfallet til kreft­
forskningen. Det er et faktum at det offentlige har nedpri­
oritert kreftforskning i altfor mange år, og jeg registrerer
med beklagelse at flertallet i denne sal sier at det fortsatt
skal være sånn.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 3488)
S a k n r . 8
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 6. juni 2007
(jf. Innst. O. nr. 85):
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at det
er mulig å reservere seg mot å stå i det sentrale registeret
som foreslås opprettet i tilknytning til eReseptløsningen.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3488)
Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten fore­
slå at sakene nr. 9 og 10 behandles under ett. -- Det anses
vedtatt.
S a k n r . 9
Innstilling fra næringskomiteen om samtykke til rati­
fikasjon av Den europeiske patentkonvensjonen (EPC) av
5. oktober 1973 og tiltredelse av Revisjonsakten av 29. no­
vember 2000 (Innst. S. nr. 253 (2006­2007), jf. St.prp.
nr. 53 (2006­2007))
S a k n r . 1 0
Innstilling fra næringskomiteen om samtykke til inn­
gåelse av avtale av 5. juli 2006 mellom Danmark, Island
og Norge om etablering av Nordisk Patentinstitutt
(Innst. S. nr. 237 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 54 (2006­
2007))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver partigruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til 5 replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen -- innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Øyvind Korsberg (FrP) [14:47:22] (ordfører for sa­
ken): Det er en samlet komite, med unntak av Kristelig
Folkeparti, som står bak innstillingen i disse to sakene
-- samtykke til ratifikasjon av Den europeiske patentkon­
vensjonen, EPC, og inngåelse av avtale mellom Danmark,
Island og Norge om etablering av Nordisk Patentinstitutt.
Den europeiske patentkonvensjonen er en gammel sak
-- en internasjonal avtale fra 1973 -- og den har vært tatt
opp gjentatte ganger i denne salen, senest i 2005 i forbin­
delse med et Dokument nr. 8­forslag fra Fremskrittsparti­
et. EPC gjør at patentsøkeren gjennom én søknad kan få
patent i alle land som er tilsluttet konvensjonen. Det med­
fører at det blir både enklere og billigere for norske be­
drifter å søke patent, og man vil også få samme konkur­
ransebetingelser som andre europeiske konkurrenter. Det
er også viktig at Norge får formell innflytelse i organisa­
sjonen, og komiteen la også vekt på at de fleste hørings­
instansene var positive til inngåelse i EPC.
Ved tilslutning til EPC vil en betydelig del av arbeids­
oppdraget til Patentstyret bortfalle. Komiteens flertall har
vært oppmerksom på at den kompetanse som Patentstyret
har, bør videreføres og ivaretas, spesielt med hensyn til
små og mellomstore bedrifter. Derfor er det positivt at
man har klart å etablere et nordisk patentinstitutt i samar­
beid med andre land, som ivaretar den spesialkompetanse
man har, og som gir mulighet for nye arbeidsoppgaver.

11. juni -- 1) Samtykke til ratifikasjon av Den europeiske patentkonvensjonen av 5. okt. 1973
og tiltredelse av Revisjonsakten av 29. nov. 2000 2) Samtykke til inngåelse av en avtale mellom Danmark,
Island og Norge om etablering av Nordisk Patentinstitutt
2007 3467
Jeg regner med at Kristelig Folkeparti redegjør for sitt
syn i disse to sakene, og som det fremgår av innstillingen,
har regjeringspartiene kommet med egne merknader. Jeg
har bare lyst til å komme med den kommentaren at de har
kommet veldig sent, og det har vært veldig vanskelig for
resten av komiteen å vurdere innholdet i en så pass vrien
sak. Men vi står samlet bak innstillingen.
Gunvor Eldegard (A) [14:50:24]: I Soria Moria­er­
klæringa seier me at me skal forbetra norsk patentpoli­
tikk. Det gjer me no. Etter årelang venting vert Noreg en­
deleg medlem av Den europeiske patentorganisasjonen,
EPO. Mange har faktisk venta på dette i 30 år. Eg er særs
nøgd med at det er Stoltenberg­regjeringa som har teke
steget.
Den viktigaste konsekvensen av ei tilslutning til EPO
vil vera at norske bedrifter får tilsvarande konkurransevil­
kår som sine utanlandske konkurrentar. Hovudskilnaden
på å stå utanfor og innanfor EPO er at ein patentsøknad
initiert i Noreg berre kan leia til patent som gjeld i Noreg,
dersom me ikkje er medlem. Ønskjer bedrifta å få patentet
godkjent i resten av Europa, eller berre i nokre av landa,
må ho starta ein ny prosess med ein fullmektig i eit av
EPO­landa. Dette gjev både ekstrakostnader og forsein­
kingar. No vert det både enklare og billegare for bedrifte­
ne å sikra seg patent i Europa, og dei treng berre å senda
éin søknad til EPO.
Eg har tru på at medlemskap òg vil gjera Noreg til eit
meir attraktivt land for utanlandske investorar, fordi pa­
tentering vert like enkelt og billeg som i resten av Europa,
og utanlandske investorar kan òg vera trygge på at me her
i landet har dei same rammevilkåra som andre land på det­
te området.
I ein global kunnskapsøkonomi vert det meir og meir
viktig at bedriftene sikrar sine immaterielle rettar til den
kunnskapen dei har internt, gjennom patent. Undersøkin­
gar syner at norske bedrifter ligg langt bak dei internasjo­
nalt beste i å beskytta sin intellektuelle kapital, og det sy­
nest eg er bekymringsfullt. Eg er ikkje i tvil om at bedrif­
tene vil tena på å innta ei meir bevisst holdning til dette.
For å nå vår målsetjing om auka verdiskaping er det
viktig å byggja meir kunnskap, teknologi, utvikling og de­
sign inn i produkta våre. Ei slik utvikling er avhengig bl.a.
av at bedriftene vert sikra avkasting av sine eigne investe­
ringar i forsking og utvikling. For å sikra at bedrifta sjølv
tener på si eiga nyskaping, må ein beskytta dei industrielle
rettane, og dette bør etter mi meining vera eit viktig ele­
ment i forretningsstrategien til ei bedrift.
Eg er glad for den jobben Patentstyret gjer med å auka
bevisstheita omkring industrielle rettar som eit strategisk
verkemiddel, og at dei m.a. gjennomfører tiltak som rettar
seg inn mot små og mellomstore bedrifter.
Dette dreier seg om innovasjonspolitikk. Oppfinningar
speler ei nøkkelrolle for den økonomiske utviklinga i
norsk næringsliv. Bruk av patentbeskyttelse stimulerer til
vidare forsking, teknologisk utvikling og innovasjon. Eit
patent er bevis på innovasjon og nytenking i di bedrift.
Kompetanse er viktig for å sikra at Patentstyret også
etter norsk tilslutning til EPO skal kunne vareta rolla som
nasjonalt kompetansesenter for industrielle rettar og utfø­
ra sine myndigheitsoppgåver knytte til bl.a. søknadsbe­
handling. Det er difor naudsynt å sørgja for at Patentstyret
får eit volum av kompetansegivande aktivitet som gjer det
forsvarleg å halda oppe tilstrekkeleg høg fagleg kompe­
tanse på dei ulike tekniske områda. Ein skal no inngå ei
avtale med Danmark og Island om etablering av eit utvida
nordisk samarbeid mellom våre land sine patentverk inn­
an eit nordisk patentinstitutt.
Internasjonalt samarbeid er naudsynt, og Noreg har
moglegheita til å vera med på å påverka politikken sidan
kvart land vil ha si eiga stemme i EPO. Likevel trur eg det
er viktig med eit godt nordisk samarbeid, da har me mog­
legheit for enda sterkare påverknad.
Danmark har 15 års fartstid i EPO, og har fått mykje ut
av medlemskapen. Det danske patentstyret er i ferd med å
opparbeida seg internasjonal IPR­kompetanse, som gjer
at dei hjelper andre land der etterspørselen overgår tilbo­
det. Landet er primus motor for at bedrifter kan forsikra
seg mot eventuelle rettssaker om brot på immaterielle
rettar.
Eg trur me har mykje å læra av Danmark, som på få år
har erobra posisjonen som EUs mest aktive nasjon når det
gjeld beskyttelse av varemerke og design målt i forhold til
innbyggjartalet. Sidan Danmark vart medlem av EPO i
1990, er danskane sin patentaktivitet tredobla. Stikk i strid
med mange av spådommane har den danske patentbran­
sjen klart å erstatta bortfallet av nasjonale patentsaker
med større inntekter frå rådgiving og beskyttelse for den
internasjonale marknaden.
Det er ei viktig avgjerd me tek her i dag, om å slutta oss
til EPO, til beste for norske bedrifter og norske oppfinnin­
gar.
Torbjørn Hansen (H) [14:55:42]: Først vil jeg på
vegne av Høyre takke saksordføreren for et godt gjen­
nomført arbeid -- det gjelder både St.prp. nr. 53 og St.prp.
nr. 54 for 2006­2007. Dette er en viktig sak for næringsli­
vet, og det er bra at disse sakene nå blir vedtatt i vårsesjo­
nen. Begge saker handler om å tilrettelegge for et mer
konkurransedyktig næringsliv i forhold til effektiv og
ubyråkratisk beskyttelse av patenter.
Globalisering betyr muligheter og utfordringer. For
Norge og norsk næringsliv har økt globalisering åpnet
store markeder og gitt oss unike muligheter. Vi eksporte­
rer i dag for betydelige verdier verden over. Men en større
flyt av varer, tjenester, idéer og arbeidskraft over grensene
og kontinentene byr også på utfordringer.
Konkurransen blir skjerpet, og den som ligger i forkant
i forhold til teknologisk utvikling, blir vinneren. Norge
har vist gjennom resultater at vi er rimelig konkurranse­
dyktige på en del områder.
En parameter på innovasjon er antall innsendte patent­
søknader. Bare i 2006 ble det innlevert hele 6 076 patent­
søknader til det norske patentstyret.
Kappløpet mellom bedrifter, forsknings­ og utvik­
lingsmiljøer og de landene vi konkurrerer med, er bein­
hard. Dette gjør dessverre også at det er en betydelig fare
for at fristelsen kan bli stor og veien altfor kort for enkelte

11. juni -- 1) Samtykke til ratifikasjon av Den europeiske patentkonvensjonen av 5. okt. 1973
og tiltredelse av Revisjonsakten av 29. nov. 2000 2) Samtykke til inngåelse av en avtale mellom Danmark,
Island og Norge om etablering av Nordisk Patentinstitutt
2007
3468
til å kopiere naboens eller konkurrentens teknologi eller
oppfinnelse. Behovet for å beskytte de teknologiene og
oppfinnelsene som setter oss i posisjon til å konkurrere, er
avgjørende. Det er derfor gledelig at vi nå får ratifisert
Den europeiske patentkonvensjonen.
Fra Høyres side er vi opptatt av at Norge skal framstå
som et attraktivt land å drive forskning og utvikling i. Vi
er avhengig av å ha konkurransedyktige rammebetingel­
ser, også på patentområdet i forhold til de landene vi kon­
kurrerer med. Patentkonvensjonen er et viktig bidrag for å
sikre at vi skal kunne være en ledende forsknings­ og ut­
viklingsnasjon. Det har også kommet en klar og god tilba­
kemelding fra næringslivet om at det er viktig for oss å
implementere patentkonvensjonen i norsk lovgivning så
raskt som mulig. For Høyre har det vært viktig å lytte til
hva næringslivet selv har ment i denne saken.
Vår deltakelse i Patentkonvensjonen sikrer oss at de
fleste patenter som i dag meddeles Patentstyret, også vil
bli meddelt Det europeiske patentverket. Det er en åpen­
bar fordel for norske bedrifter enkelt og effektivt å kunne
sikre seg patent ute i Europa på samme betingelser som
sine europeiske konkurrenter.
Jeg har merket meg en omfattende runde med spørsmål
mellom regjeringspartiene og Regjeringen i denne saken.
Det er intet nytt at SV og Senterpartiet må drive en viss sa­
nering av valgløfter. Det nye her er at debatten i saken
ikke fremstod som helt avklart da den ble fremmet for
Stortinget.
I innstillingen til St.prp. nr. 54 understreker flertallet at
norske myndigheter fortsatt vil ha full kontroll over hvilke
patenter som skal gjelde her i landet. Flertallet legger av­
gjørende vekt på at det skal være mulig å sette til side
EPO­patenter gjennom norsk domstolsbehandling.
Jeg merker meg at forsker og jurist Morten Walløe
Tvedt ved Fridtjof Nansens Institutt vurderer dette på en
litt annen måte, i og med at et stort flertall av patentene vil
komme til Norge helt uten særlig behandling. Han uttaler
følgende til Nationen 8. juni i år:
«Antallet patenter vil øke eksplosivt, og norske for­
skere og bedrifter som Norsvin og Geno får et mye
større antall eksklusive rettigheter å forholde seg til.
Forvaltningen blir samtidig overført til utlandet.»
Han uttaler videre at et EPO­medlemskap vil svekke
Norges brobyggerrolle.
Jeg oppfatter dette som litt andre toner enn forsøket fra
regjeringspartiene på å avfeie de reelle konsekvenser av
saken gjennom merknader om mulig domstolsbehandling
av enkeltpatenter. Men dette vil tiden vise.
Til slutt: Spørsmålet om norsk tilslutning til EPC har
vært debattert flere ganger siden EPC ble etablert i 1973.
Jeg vil nok en gang understreke at vi i Høyre er glad for
at vi i dag ratifiserer denne avtalen, slik at også Norge blir
fullverdig deltaker i Den europeiske patentkonvensjonen.
Aud Herbjørg Kvalvik (SV) [15:00:03]: Jeg må også
si takk til saksordføreren, som har prøvd å lose oss gjen­
nom tre kompliserte patentsaker.
Jeg synes det er komplisert. Det er et regelverk som er
omfattende, og det har tatt tid å finne ut av det. Når det er
sagt, kan man jo også gjøre det veldig enkelt. Man kan si
at et patent er så enkelt som en tidsbegrenset rett til å ut­
nytte en oppfinnelse kommersielt. Patentet gir altså opp­
finneren en slags beskyttelse eller en forsikring mot at
andre stjeler oppfinnelsen og gjør seg rik på noe man ikke
har funnet opp selv.
Så er det slik at et patent bare virker i det landet det er
meddelt. Det gjør jo at patent på oppfinnelser meddelt i
Norge bare gir beskyttelse i Norge og ikke i Sverige,
Tyskland og England. Da er utfordringen for Stortinget å
finne ut av hvordan vi skal så godt som mulig ta vare på
gründerne våre, som er avhengige av å stå i en tøff kon­
kurranse hver eneste dag.
Hensikten med å søke om deltakelse i EPO er å forbed­
re den norske patentpolitikken og derigjennom også sikre
norske oppfinnelser og norske oppfinnere. Vi mener at
gode løsninger på patentrettigheter vil gjøre det både enk­
lere og billigere for norske bedrifter å sikre seg patent ute
i Europa. Så er det også sånn at de immaterielle rettighe­
tene overstiger langt de fysiske og materielle verdiene i de
aller fleste bedriftene. Dette er særlig gyldig i de mest inn­
ovative sektorene. Når immaterielle rettigheter blir be­
skyttet, gir det innehaveren et langt bedre grunnlag for å
forhandle avtaler med finansiører. Jeg har sett i mitt virke
at det ofte er problematisk å komme i posisjon for å tjene
penger på en god oppfinnelse, fordi man ikke har trygghet
for at oppfinnelsen beholdes hos den som eier den.
Jeg skal ikke gå inn på teknikalitetene i innstillingen.
De er delvis belyst av andre talere før meg. Men jeg skal
si noe om det SV har brukt tid på her.
Vi har prøvd å finne ut om det er uheldige sider ved å
ratifisere Den europeiske patentkonvensjonen og tiltre­
delse av Revisjonsakten. Vi har lyttet godt på høringene,
og vi har særlig sett på forholdet som gjelder Den etiske
nemnden for patentsaker, og den rollen som vi har hatt
som brobygger mellom utviklingslandene for å sikre de­
res interesser i patentsaker.
Vi er fornøyd med at det fortsatt skal være norsk poli­
tikk å ta vare på prinsippene om respekt for menneske­
verd, og at patentdirektivet blir gjennomført og praktisert
i samsvar med Biodiversitetskonvensjonen. Vi er tilfreds
med at landbruksunntaket i patentloven ikke blir berørt
ved norsk tiltredelse av EPC.
Det vi er spesielt godt fornøyd med, er at vi gjennom
forslaget i Ot.prp. nr. 33 for 2006­2007, som vi kommer
tilbake til siden i dag, vil be Regjeringen vurdere mulig­
heten for at Den etiske nemnden på selvstendig grunnlag
kan gripe inn i patentsaker i Norge.
Når det gjelder søknader om patent knyttet til naturlig
forekommende biologisk materiale, har det vært vanske­
lig å påvise forskjeller mellom praksis i Norge, det Patent­
styret har gjort, og Det europeiske patentverket. Vi tror at
vi skal få til å harmonisere dette på en god måte, og vi ser
fram til at norske oppfinnere og norske oppfinnelser skal
bli tatt vare på og kunne stå i en tøff konkurranse. Vi vil
anbefale Stortinget å stemme for innstillingen.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.

11. juni -- 1) Samtykke til ratifikasjon av Den europeiske patentkonvensjonen av 5. okt. 1973
og tiltredelse av Revisjonsakten av 29. nov. 2000 2) Samtykke til inngåelse av en avtale mellom Danmark,
Island og Norge om etablering av Nordisk Patentinstitutt
2007 3469
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [15:03:59]: Spørsmålet
om å ratifisera Den europeiske patentkonvensjonen, inn­
melding i Den europeiske patentorganisasjonen og imple­
mentering av konvensjonen i norsk rett heng naturleg
saman, sjølv om handsaminga her på huset er delt mellom
Stortinget og Odelstinget. Eg vel difor å omtala alt dette i
innlegget mitt som ein heilskap.
Kristeleg Folkeparti si handsaming av patentspørsmål
frå tidlegare er vel kjend. Det å ta dissens i ei regjering på
framlegg frå regjeringa er svært alvorleg. Difor må slike
reaksjonar sparast til dei svært sjeldne tilfella, der det
dreier seg om så grunnleggjande prinsipp at partiet ikkje
har noka reell moglegheit for å finna fram til kompromiss,
og der det berre er to reaksjonsmåtar: enten å gå ut av re­
gjering eller å ta dissens.
Kristeleg Folkeparti tok dissens i ei einaste sak i Sam­
arbeidsregjeringa med Høgre og Venstre i førre periode.
Det var i spørsmålet om implementering av patentdirekti­
vet. Så viktige prinsipp gjaldt det for oss i den saka.
For Kristeleg Folkeparti har patenteringsdebatten
dreidd seg om menneskeverd, miljø og utviklingslanda
sine interesser. Plantar, dyr og naturleg førekomande mate­
riale må sjåast på som ein del av skaparverket, som me er
sette til å forvalta. I denne forvaltartanken ligg det naturleg
at det er ein eigenverdi som me må verna. I forhold til dette
vert det difor spesielt problematisk med patentdirektivet,
som EPO naturleg nok etterlever, at det i så liten grad skil
mellom levande materiale som ein finn i naturen, og det
som har vorte påverka og utvikla. Det at ein kan få patent
på oppdagingar og oppfinningar framfor andre ting, har­
moniserer ikkje særleg godt med ein slik etisk tankegang.
Det er sannsynleg at ca. 90 pst. av verdas genressursar
finst i tropiske område, dvs. at det i all hovudsak dreiar
seg om utviklingsland. Det me i Kristeleg Folkeparti
fryktar i denne samanhengen, er at patentdirektivet vil
føra til ei massiv og ukontrollert utnytting av genressurs­
ane i desse landa utan at landa vert sikra vederlag for det.
Dette er eigentleg argument mot sjølve patentdirekti­
vet, som vart implementert ved norsk lov i 2003. Det er ik­
kje det me i dag tek standpunkt til, men me tek standpunkt
til følgjande: Vert ein restriktiv norsk praksis til patente­
ring styrkt eller svekt ved tilslutnad til Den europeiske pa­
tentkonvensjonen? Vert brubyggjarrolla mellom u­landa
og i­landa sine interesser meir eller mindre truverdig ved
ein medlemskap i EPO?
I innstillingane har regjeringspartia, så godt dei har
kunna, argumentert for at dei avbøtande tiltaka, om ikkje
i form, så i alle fall i realiteten, vert førte vidare sjølv med
tilslutning til konvensjonen. Eg skal ikkje gå inn på detalj­
argumentasjonen for eller mot dette. Men eg stiller berre
spørsmålet: Er det ei overordna oppgåve for EPO å verna
om menneskeverd og miljø? Er det ei overordna oppgåve
å setja strenge etiske rammer for utviklinga? Er det ei
overordna oppgåve for EPO å kjempa for u­land sine
rettar og vederlagsfritt utnytta sine eigne naturressursar?
Er det ei overordna oppgåve å sikra at praksisen til dei
mest restriktive landa vert lagd til grunn internasjonalt?
Svaret på desse spørsmåla er nei. EPO si oppgåve er å
sørgja for at patentkonvensjonen vert etterlevd, og at pa­
tentsøkjarane sine rettar vert respekterte. Grensene
mellom patent på genmodifiserte organismar og patent på
konvensjonelt foredla matplantar vert stadig meir utyde­
lege i EPO sin praksis. Dei er ein motpart i møte med u­
landa, ikkje ein partnar.
Det er svært usannsynleg at tilslutning til patentkon­
vensjonen og medlemskap i EPO fører til at norsk paten­
teringspraksis går i rett lei, sett med Kristeleg Folkeparti
sine auge.
Regjeringa har gjennomført to tiltak som skal sikra at
ein norsk, restriktiv praksis kan førast vidare. No kan det
stillast store spørsmål ved om denne praksisen verkeleg er
så restriktiv. Det kan vera eit argument -- som
Miljøverndepartementet har landa på -- at i praksis har ik­
kje dei avbøtande tiltaka betydd all verda. Men domstola­
ne skal altså få høve til å henta inn fråsegn frå den etiske
nemnda ved eventuelle søksmål om å forby patentvedtak
frå EPO i Noreg.
Det vert innført ei ordning med administrativ overprø­
ving.
Det første tiltaket har nok i praksis svært avgrensa ver­
di. Det andre tiltaket er positivt i seg sjølv, sjølv om det
verkar imot at NHO vil ha det vekk.
Langt på veg får ein eit klart inntrykk av at no går me
i feil retning. Det er eit steg som Kristeleg Folkeparti ikkje
vil vera med på. Derfor kjem me til å stemma imot både
tilslutning til patentkonvensjonen og implementering av
han i norsk rett.
Lars Peder Brekk (Sp) [15:09:29] (komiteens leder):
Senterpartiet aksepterer et norsk medlemskap i Den euro­
peiske patentorganisasjonen. Men dette er en sak med
mange sider.
Formålet med medlemskapet er -- som andre har sagt
før meg -- å gi norsk næringsliv patentvilkår på linje med
konkurrenter i Europa. Norsk og europeisk patentpraksis
er allerede svært likeartet, ettersom EØS' patentdirektiv
ligger til grunn for begge.
På et sentralt område er det imidlertid viktige nyanser
-- når det gjelder patent på liv. Den forrige regjeringen og
det forrige stortingsflertallet gjorde adgang til patent på
liv til en del av norsk lov, gjennom ratifisering av patent­
direktivet.
Senterpartiet stemte imot patentdirektivet da Stortinget
hadde det til behandling. Dersom det var denne saken som
lå på bordet i dag, ville vi fortsatt stemt imot. Senterpartiet
ønsker en innstramming av norsk lov når det gjelder pa­
tent på liv. Samtidig erkjenner vi at dette, gitt arven fra
den forrige regjeringen, må skje på basis av et lovverk vi
er imot.
De avbøtende tiltakene Stortinget vedtok i tilknytning
til patent på liv, skulle være et sikkerhetsnett for etisk kon­
troversielle saker og skal fortsatt stå ved lag når det gjel­
der søknader til det norske Patentstyret.
Senterpartiet og stortingsflertallet ønsker en evalue­
ring av hvilken effekt tiltakene har hatt i løpet av den pe­
rioden de har vært gjeldende, og ber Regjeringen even­
tuelt foreslå justeringene, slik at tiltakene kan fungere i
tråd med intensjonen.

11. juni -- 1) Samtykke til ratifikasjon av Den europeiske patentkonvensjonen av 5. okt. 1973
og tiltredelse av Revisjonsakten av 29. nov. 2000 2) Samtykke til inngåelse av en avtale mellom Danmark,
Island og Norge om etablering av Nordisk Patentinstitutt
2007
3470
Et norsk EPO­medlemskap vil medføre at en stor andel
av norske patentsøknader vil bli sendt Den europeiske pa­
tentorganisasjonen. Det er ikke mulig fra norsk side å kreve
EPO­søknader behandlet i tråd med våre avbøtende tiltak.
Det bør være kjent at Senterpartiet er kritisk til avgivel­
se av nasjonal myndighet på områder av stor samfunns­
messig betydning. Når vi nå aksepterer norsk tilslutning
til Den europeiske patentkonvensjonen, har det vært av
helt avgjørende betydning at Justisdepartementet så enty­
dig har forsikret at det norske Patentstyret og de norske
domstolene vil kunne kjenne EPO­patenter ugyldig i
Norge dersom de strider mot det som heter «offentlig or­
den og moral». Vi vil altså fortsatt ha et etisk sikkerhets­
nett, som kan stoppe etisk kontroversielle patenters gyl­
dighet i Norge, eksempelvis i forhold til grenselandet
mellom oppdagelser og oppfinnelser.
Samtidig med at vi nå aksepterer norsk medlemskap i
Den europeiske patentorganisasjonen, tar stortingsflertallet
grep for å styrke den offentlige «discussion» om patent på
liv. Genteknologien utvikles raskere enn de fleste av oss
overskuer, og en våken offentlighet betinger at kritisk ek­
spertise kan rope varsku når grensen er i ferd med å bli flyttet.
Den etiske nemnda for patentsaker skal fra nå av uttale
seg om enkeltsøknader på eget initiativ. I dag kan den kun
uttale seg om saker den får seg forelagt av Patentstyret.
Gjennom de år nemnda har eksistert, har den kun hatt to
saker til behandling. Nemnda skal for framtiden kunne ta
for seg både ordinære norske patentsøknader og patenter
gitt av EPO, dette som ledd i en alminnelig norsk prosess
for overprøving av EPO­patenters gyldighet i Norge. En
klage fra nemnda må veie tungt. Dersom etisk nemnd in­
nenfor et fastsatt tidsrom kommer til at et patent ikke bør
gis, skal klagen behandles i Patentstyret. Dette er en ve­
sentlig styrking av nemndas rolle.
Flertallsinnstillingen tydeliggjør og styrker også norsk
solidaritet med u­landenes interesse på patentområdet.
Norge har over tid vært en sterk støttespiller for utvik­
lingslandene og brobygger når det gjelder deres krav om
suverenitet over egne biologiske ressurser. Flertallet slut­
ter opp om Regjeringens arbeid for å få innført obligato­
riske krav om opprinnelsesangivelse og sporbarhet i all
internasjonal patentrett og ønsker at den norske innsatsen
på feltet skal styrkes. Dette gjelder både for biologisk ma­
teriale og for tradisjonell kunnskap, i tråd med formålet til
FNs konvensjon om biologisk mangfold.
Et hovedkrav fra utviklingslandenes side er at biopro­
spektører må ha vertslandets tillatelse til å ta ut genetisk
materiale samt avtale om overskuddsdeling ved kommer­
sialisering av slikt materiale. Flere utviklingsland har inn­
ført et eget slikt lovverk, såkalt sui generis­lovverk.
Regjeringen arbeider med oppfølgingen av NOU
2004:28, Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk
mangfold. Den bebudede naturmangfoldloven vil være en
utmerket anledning til å presentere et norsk sui generis­
lovverk -- for å befeste vår støtte til disse prinsippene og
bidra til at en standard etableres internasjonalt.
Leif Helge Kongshaug (V) [15:14:56]: Venstre er enig
med de talerne som har hatt ordet her tidligere, og som
målbar at dette er kompliserte og sammensatte saker. På
bakgrunn av tidligere behandlinger her i Stortinget og sa­
kens forhistorie har det også vært en vanskelig sak for
Venstre. Jeg vil innledningsvis bringe til torgs at vi støtter
de forslagene til vedtak som ligger her i dag.
Venstre er enig i at det er viktig å forbedre norsk pa­
tentpolitikk, slik at vi kan sikre patentrettigheter på høyde
med våre konkurrentland. En tilslutning til Den europeis­
ke patentkonvensjonen, EPC, vil gjøre det enklere og bil­
ligere for norske bedrifter å sikre seg patent i hele Europa.
Dette vil føre til mer like konkurransevilkår med uten­
landske konkurrenter. Det vil bli enklere for små bedrifter,
ja alle bedrifter, og selvfølgelig for dem som har det van­
skeligst: gründere i en oppstartingsfase. I tillegg vil nors­
ke bedrifter få mulighet til å delta i nettverket for det
europeiske industri­ og patentsamarbeidet som er etablert.
I praktiseringen av regelverket forutsetter Venstre at
det grunnleggende prinsipp om respekt for menneskeverd
blir fulgt. Det legges også til grunn at Norge fortsatt vil
være en brobygger og et kontaktledd til u­landene.
Videre er det for Venstre viktig at det som blir gjort i
praksis, er i samsvar med Biodiversitetskonvensjonen.
Venstre forutsetter også at det gjennom Regjeringens
forarbeid til saken har vært sikret nødvendige tiltak, slik
at en kan ha en fortsatt restriktiv praktisering for å motvir­
ke at det blir for enkelt å få patent, og at patentbeskyttel­
sen strekkes for langt. Det er spesielt viktig innenfor ut­
nyttelsen av biologisk materiale.
Vi er inne i en tid med sterk globalisering. Konkurran­
sen for næringslivet er hard. Vi har et utadvendt nærings­
liv i dette landet, og konkurransen går selvfølgelig over
landegrensene. Derfor er det viktig at disse sakene blir be­
handlet nettopp med tanke på norsk næringslivs framtid.
Jeg slutter meg til dem som har gitt ros til saksordføre­
ren for et godt arbeid. Til slutt viser jeg til komiteens
merknader som Venstre er med på.
Statsråd Dag Terje Andersen [15:18:14]: Jeg er glad
for at komiteen har lagt opp til et positivt vedtak i denne
saken.
Etter mer enn 30 års venting er det på tide at norsk næ­
ringsliv nå får anledning til å sikre sine rettigheter på sam­
me vilkår som sine europeiske konkurrenter.
Gjennom vedtaket om å tiltre Den europeiske patent­
konvensjonen tar vi et viktig skritt for å forbedre norsk pa­
tentpolitikk.
Forskning og innovasjon vil være avgjørende for å få
til framtidig verdiskaping. I en kunnskapsdominert øko­
nomi med stadig sterkere konkurranse blir behovet for å
sikre rettighetene til kunnskapen større. Slike rettigheter
kan være kraftige verktøy for små norske bedrifter i kon­
kurransen med bedrifter fra hele verden. Det er grunnen
til at Regjeringen har en så aktiv politikk for immaterielle
rettigheter.
Tiltredelse til Den europeiske patentkonvensjonen vil
gjøre det enklere og billigere å skaffe seg patentbeskyttel­
se i hele Europa.
Trygghet for at vi har de samme rammebetingelser
som andre land på dette området, kan også gjøre Norge til

11. juni -- Rettferdsvederlag frå statskassa 3471
2007
et mer attraktivt land å investere i for utenlandske nyska­
pende virksomheter. I tillegg får norske bedrifter, eksper­
ter og myndigheter bedre tilgang til det europeiske kom­
petansemiljøet på patentområdet som EPO representerer.
Norsk deltakelse gjør det lettere å styrke det nordiske
samarbeidet på patentområdet.
Videre får vi medbestemmelse i EPO på linje med de
andre medlemslandene. Dermed kan vi utøve vår innfly­
telse også i dette viktige forumet.
Reglene for hvilke oppfinnelser som kan patenteres,
har vært de samme i den norske patentloven og Den euro­
peiske patentkonvensjonen siden gjennomføringen av pa­
tentdirektivet i 2004. For å motvirke at gjennomføringen
av patentdirektivet skulle få uheldige virkninger, ble det
samtidig gjort enkelte forandringer i patentloven.
I debatten som har gått i denne saken i de siste månede­
ne, har det kommet opp en del misforståelser om virknin­
gene av å tiltre EPC. Jeg er glad for at det nå er ryddet opp
i disse misforståelsene. Det vil f.eks. ikke forekomme at
europeiske patenter som gjelder i Norge, bare foreligger på
utenlandske språk, som fransk, tysk eller engelsk. Patenter
som blir meddelt av Det europeiske patentverket, skal
oversettes til norsk for at de skal få virkning her i landet.
Det såkalte landbruksunntaket i patentloven vil heller
ikke bli påvirket av et norsk EPO­medlemskap. Patent­
beskyttet materiale som er solgt til en gårdbruker, kan
brukes til formeringsformål på gården. Det betyr at bon­
den fortsatt kan bruke av sin potethøst til å sette om igjen
om han ønsker det -- uhindret av patenter.
Til sjuende og sist vil det være norske myndigheter
som avgjør om et patent skal settes til side som ugyldig i
Norge. I slike saker vil norsk lov gjelde. Det vil være ad­
gang til å bringe spørsmålet om et patents gyldighet inn
for domstolene, og det åpnes for administrativ overprø­
ving hos Patentstyret.
Det er også viktig å huske på at et patent kun er en tids­
begrenset enerett til å utnytte en oppfinnelse kommersielt,
men ikke nødvendigvis et klarsignal til å gjøre det, hvis
det øvrige lovverket sier noe annet.
Tiltredelsen til EPC er ett av flere tiltak Regjeringen
har tatt initiativ til for å forbedre norsk patentpolitikk.
Det er gledelig at det også er blitt enighet om inngåelse
av en avtale med Danmark og Island om å opprette Nor­
disk Patentinstitutt. Dette skal bidra til å sikre spesielt de
små og mellomstore bedriftene et tilstrekkelig godt tilbud
av offentlig, patentfaglig kompetanse også i framtiden.
Vi har videre sett behov for å øke kunnskapen om in­
dustrielle rettigheter i næringslivet og i virkemiddelappa­
ratet. En tiltaksplan for et rådgivende utvalg ble levert på
mitt bord i desember i fjor, og departementet ser nå på
hvilke konkrete tiltak vi skal gå videre med.
Det neste skrittet vil være det arbeidet vi nå har startet
med å lage en melding om innovasjonspolitikken, og den
skal legges fram for Stortinget i 2008. Jeg ser for meg at
meldingen blir et godt egnet sted for å ta politikken for
immaterielle rettigheter enda et skritt videre.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Karin Yrvin (A) [15:22:44]: Som mange av dere fikk
jeg mitt første kjennskap til patenter gjennom å lese Do­
nald Duck. Petter Smart var jo stadig utsatt for tyver som
forsøkte å stjele ideer og nye oppfinnelser. Senere fikk jeg
som tillitsvalgt ved Universitetet i Oslo virkelig øynene
opp for hvor viktig det er å sikre immaterielle rettigheter,
for der lå forskningsresultater av store verdier usikret.
Det er nå en milepæl at Regjeringen etter 30 års av­
ventning skal ratifisere Den europeiske patentkonvensjo­
nen. Med dette tiltaket hjelper vi norske bedrifter å sikre
seg verdier i den internasjonale konkurransen.
Prosessen knyttet til om Norge vil ratifisere konvensjo­
nen, som vi undertegnet i 1973, har vært lang, møysom­
melig og det man kan kalle grundig. Denne regjeringen
tok fatt i saken umiddelbart etter at de flyttet inn i regje­
ringskontorene, og det er tydelig å se at statsråden er i
gang med å gi landet en ny politikk. Med medlemskap i
det europeiske patentsystemet viser Regjeringen handle­
kraft. Det er aktiv næringspolitikk i praksis.
Jeg håper og tror at flere bedrifter i kjølvannet av tiltre­
delsen vil satse mer offensivt på å sikre industrielle rettig­
heter. Medlemskapet er gunstig for norsk næringsliv.
Økt internasjonal konkurranse gjør at næringslivet får
et stadig større behov for å beskytte sine immaterielle ver­
dier. Blant dem igjen er industrielle rettigheter spesielt
viktig fordi de er så slagkraftige. Det gir ekstra stor fordel
i konkurransen fordi de er registrert og kan gjennomtvin­
ges ved domstolens hjelp.
Det er ikke lenger et kretsmesterskap vi er deltakere i,
men et verdensmesterskap. Medlemskapet vil gjøre det
billigere og lettere for norske bedrifter å sikre seg rettig­
hetene til sine innovasjoner. Med dette tiltaket hjelper vi
norske bedrifter å sikre seg verdier i den internasjonale
konkurransen, samtidig som vi gir Norge medbestemmel­
se i Europa på et svært sentralt politikkområde.
Vi måvære klar over at det på sikt vil bli flere patenter med
utenlandske innehavere å forholde seg til. Dette innebærer at
norske bedrifter vil få mer globaliserte konkurransevilkår,
også her hjemme. MedNorge som medlem blir det både vik­
tigere og lettere for bedriftene å gjennomføre en bevisst stra­
tegi for industrielle rettigheter -- viktigere fordi bedrifter fra
andre land lettere kan få patent i Norge, og lettere fordi det
blir enklere og billigere å sikre seg patent i hele Europa.
Det at Regjeringen og Stortinget nå ratifiserer Den
europeiske patentkonvensjonen etter over 30 års avvent­
ing, er et tiltak som forbedrer rammebetingelsene for
norsk næringsliv, og en viktig milepæl for en aktiv og
handlekraftig næringspolitikk.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene
nr. 9 og 10.
(Votering, se side 3488)
S a k n r . 1 1
Innstilling fra justiskomiteen om rettferdsvederlag
frå statskassa (Om Stortinget si rettferdsvederlagsord­
ning, arbeidet i rettferdsvederlagsutvala m.m.) (Innst. S.
nr. 262 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 65 (2006­2007))

2007
3472 11. juni -- Forslag fra repr. Syversen, Dåvøy og Tørresdal om tiltak
for økt trygghet i byene
Hilde Magnusson Lydvo (A) [15:25:58] (ordfører for
saken): St.prp. nr. 65 for 2006­2007 omhandler tildeling
av billighetserstatning, med det mer treffende nynorsk­
ordet «rettferdsvederlag». Dette er Stortingets egen er­
statningsordning for enkeltpersoner som har kommet sær­
lig uheldig ut. Disse kan søke om skjønnsmessig kompen­
sasjon fra staten. Stortinget har to billighetserstatningsut­
valg.
Jeg viser til at det er Stortingets billighetserstatnings­
utvalg som gjør vedtak i saker om billighetserstatning,
men det er Stortinget som behandler saker der det er aktu­
elt å tilkjenne kompensasjon på over 200 000 kr -- med
unntak av saker etter St.meld. nr. 24 for 2004­2005 der
billighetserstatningsutvalget er gitt fullmakt til å gi opptil
300 000 kr -- og saker av særlig politisk art.
I denne proposisjonen blir det lagt fram fem saker for
Stortinget der det blir tilkjent billighetserstatning på over
200 000 kr. Komiteen slutter seg enstemmig til den fram­
lagte proposisjonen, som omhandler fem søknader.
Videre har vi tatt med en tilleggssak i denne stortings­
proposisjonen. Jeg viser til at fristen for krigsbarn til å
søke om billighetserstatning etter St.meld. nr. 44 for
2003­2004 går ut 1. juli 2007. Komiteen er kjent med at
interesseorganisasjoner for krigsbarn har henvendt seg for
å få en utsettelse av fristen. Jeg er glad for å kunne med­
dele at en samlet komite anbefaler at fristen for å søke ut­
settes til 1. januar 2008.
Det antas at mellom 10 000 og 12 000 personer er så­
kalte tyskerbarn eller krigsbarn, etterkommere av norske
kvinner og tyske menn i forbindelse med krigsårene
1940--1945. Ved å forlenge søknadsfristen for billighets­
erstatning med et halvt år håper vi at enda flere krigsbarn
vil søke om erstatning for de ulemper de var utsatt for un­
der og etter annen verdenskrig.
Statsråd Knut Storberget [15:28:04]: La meg kort
kommentere denne saken, siden proposisjonen for så vidt
også har en mer prinsipiell tilnærming i forhold til billig­
hetserstatningsordningen.
Billighetserstatningsordningen er Stortingets egen ve­
derlagsordning for enkeltpersoner som har kommet svært
dårlig ut. Jeg har også, som representanten Lydvo var inne
på, stor sans for nynorskbegrepet «rettferdsvederlag». Det
sier godt hva dette dreier seg om. Et slikt rettferdsvederlag
fra statskassen kan bidra til å gjenopprette verdighet og gi
en følelse av at rettferdighet har skjedd fyllest for den det
gjelder. Jeg har notert at justiskomiteen enstemmig går
inn for å gjøre vedtak om forhøyet billighetserstatning til
de fem søkerne det gjelder i denne omgangen. Det er jeg
også glad for.
Jeg har merket meg at justiskomiteen anbefaler at fris­
ten for krigsbarn til å søke rettferdsvederlag foreslås for­
lenget til 1. januar 2008, og dette er jeg også enig i. Den
opprinnelige fristen ble vedtatt i Stortinget i forbindelse
med behandlingen av St.meld. nr. 44 for 2003­2004. Jeg
legger til grunn at det er Stortingets ønske at fristen nå for­
lenges, og skal sørge for at dette blir formidlet videre.
Til det mer prinsipielle og for så vidt også konstitusjo­
nelle: Arbeidet med denne stortingsproposisjonen har gitt
grunnlag for å vurdere hvordan rapportering fra billig­
hetserstatningsutvalgene best kan skje. Departementet vil
nå gjøre en ny vurdering av rapporteringsordningen der
rapporteringen og den konstitusjonelle ansvarsfordelin­
gen vil bli særlig vurdert. Jeg viser i den forbindelse til de
synspunkter som bl.a. er referert i foreliggende proposi­
sjon, og som kom til uttrykk i vedlegg til St.meld. nr. 44
for 2003­2004, om at billighetserstatningsordningen er
Stortingets egen ordning og prinsipielt sett ikke er noe for
Regjeringa. Jeg vil komme nærmere tilbake til Stortinget
om disse spørsmål på egnet måte, etter en nærmere dialog
med bl.a. utvalgene.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 11.
(Votering, se side 3488)
S a k n r . 1 2
Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Laila
Dåvøy og Bjørg Tørresdal om tiltak for økt trygghet i by­
ene (Innst. S. nr. 217 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:46
(2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen -- innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Hilde Magnusson Lydvo (A) [15:31:23] (ordfører for
saken): Ingen er uenig i at vi ønsker oss tryggere storbyer,
men jeg vil understreke at Oslo er en trygg hovedstad
sammenlignet med andre storbyer, selv om det selvsagt
ikke skal være en sovepute. Oslo har utfordringer og mu­
ligheter til forbedring.
Komiteen er enig om at vi har som mål at vi i Norge
skal føle oss trygge både i bygd og by. Storbyene har alli­
kevel særlige utfordringer. Spørsmålet blir hvilke tiltak vi
skal satse på for å nå målet. Representantforslaget inne­
holder 16 forslag om tiltak for tryggere byer. Jeg vil ikke
gå konkret inn på alle forslagene, men vil framheve noen.
Komiteen mener at for å nå målet om tryggere byer er
forebyggende arbeid viktig. Jeg vil vise til prosjektet
Sammen Lager vi et Trygt Oslo, SaLTo, i noen bydeler i
Oslo, som er ett av fire prosjekter som til sammen utgjør
tiltaket Oppfølgingsteam for unge lovbrytere, der staten
samfinansierer de fire prosjektlederne med kommunene.
De tre andre prosjektstedene er Kristiansand, Stavanger
og Trondheim.
SaLTo er basert på erfaringene fra SLT­arbeidet, Sam­
ordning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak, som
er et samarbeid mellom kommune og politidistrikt, nå

11. juni -- Forslag fra repr. Syversen, Dåvøy og Tørresdal om tiltak
for økt trygghet i byene
3473
2007
innført i ca. 170 kommuner og bydeler. SLT­samarbeid er
etablert i alle Oslos bydeler. Det er tilsatt SaLTo­koordi­
natorer i hver bydel og barnevernskonsulenter ved hver
politistasjon. Dette arbeidet fører til at ulike instanser som
er i kontakt med utsatt ungdom, koordinerer sine aktivite­
ter og kan komme inn med ulike forebyggende tiltak og
annen oppfølging. Ordningen med politiråd, som vi ved­
tok i politirollemeldingen i fjor, vil kunne være med på å
videreføre dette arbeidet. Komiteens flertall viser til at en­
kelte av de framlagte forslagene er regulert i lov allerede
i dag.
Jeg viser til at kommunene har et selvstendig ansvar
for skjenkepolitikken, og at det eksisterer lovhjemler for
å begrense antall skjenkesteder og åpningstider. Flertallet
vil derfor oppfordre aktuelle bykommuner til å ta i bruk
lovverket, for om nødvendig å redusere antall skjenkeste­
der og åpningstider i utsatte områder.
Ellers vil jeg framheve at det er ingen tvil om at bruk
og tilgjengelighet av alkohol henger sammen med antall
ordensforstyrrelser, vold og ulykker, og at antall skjenke­
steder og skjenketider har betydning for omfanget av
nevnte lovbrudd. Jeg vil vise til at næringsministeren vil
gå inn for en strengere serveringslov, noe som vil være
med på å regulere de useriøse aktørene i bransjen, bl.a.
gjennom økt adgang til stenging av serveringssteder.
Når det gjelder forslag 16, vil jeg peke på at Regjerin­
gen jobber med ny plandel til plan­ og bygningsloven,
hvor vi følger opp det vi sa i Soria Moria­erklæringen om
at kommunene skal forplikte seg til å ta kriminalitetsfore­
byggende hensyn inn i planleggingen.
Politiet har en viktig rolle i arbeidet med å gjøre byene
tryggere, og flertallet ser at en økt satsing på politiet ge­
nerelt samt økt opptak på Politihøgskolen, hvor vi også
fokuserer på å få inn elever med minoritetsbakgrunn, er
rette veien å gå. Politiet i Oslo fikk 30 mill. kr ekstra i re­
vidert nasjonalbudsjett. Oslo­politiet har hatt flere vellyk­
kede aksjoner mot menneskehandel og organisert gjeng­
kriminalitet i det siste -- så det nytter!
Jeg ser av en pressemelding fra politiet den 6. juni i år
at flere politimenn skal patruljere i hovedstadens gater i
sommer. Det skal være mer politi til fots i gatene, og det
er bra.
Regjeringen har lagt fram en hovedstadsmelding med
en rekke gode tiltak når det gjelder bl.a. forebygging, po­
liti og frivillig arbeid, som vil være med på å gjøre hoved­
staden og andre byer i Norge tryggere.
Flertallet i komiteen anbefaler at forslagene vedlegges
protokollen.
Solveig Horne (FrP) [15:35:38]: Det er et viktig tema
som representantene fra Kristelig Folkeparti tar opp i den­
ne saken. Vi skulle vel alle ønske at vi levde i en perfekt
verden, uten vold, trusler eller bråk verken i hjemmet eller
i bybildet. Nå er nå engang verden litt annerledes, og det
er viktig at vi politikere engasjerer oss for et trygt og godt
samfunn som fremmer trivsel, trygghet og det gode liv.
Spørsmålet blir da hvordan, og hvilke tiltak og virkemid­
ler vi skal bruke.
Forslagsstillerne viser til at økt tilgjengelighet og utvi­
dede skjenketider er en viktig årsak til at det er ordenspro­
blemer i byene i dag. Jeg kan være enig med forslagsstil­
lerne i at det kan oppleves som utrygt å gå ut en tur i hel­
gene i enkelte byer, men å gjøre dette til et spørsmål om
skjenketider er litt for enkelt. Jeg vil påstå at manges drik­
kevaner har mye av skylden for dette. En trenger ikke rei­
se langt utenfor Norges grenser før en ser at folk har en
helt annen oppførsel en lørdagskveld, og hvor det er hyg­
gelig å ta med barna ut om kvelden.
Erfaringer viser oss at årsakene til utfordringene er
mangesidige, og Fremskrittspartiet er derfor ikke enig i
forslagsstillernes konklusjon. For Fremskrittspartiet er
det ikke forbudslinjen som er løsningen. Vi tror at veldig
mye kan løses lokalt i den enkelte kommune og også i
samarbeid med politiet. Derfor er det så viktig at den en­
kelte kommune har opprettet SLT­samarbeid, Samord­
ning av Lokale kriminalitetsforebyggende Tiltak, og Poli­
tiråd.
Jeg som har vært kommunepolitiker i over ti år, stusser
over mange av forslagene i denne saken. Jeg trodde
Kristelig Folkeparti var et parti som hegnet om lokalde­
mokratiet og ikke ønsket at staten skal gå inn og styre alt.
Den utfordringen som vi i dag debatterer, og som vi kan
være enige om at vi har, må først og fremst løses lokalt i
den enkelte kommune, og da er det viktig at lovverket er
på plass.
Fremskrittspartiet er av den klare oppfatning at når for­
valtningen av skjenkeloven er tillagt kommunene, må det
være opp til den enkelte kommune å bestemme hvordan
loven skal forvaltes innenfor de rammer som loven tilsier.
Fremskrittspartiet mener at det skal være lett å få en
skjenkebevilling, men det skal være enda enklere å miste
den. Derfor er kontrollene så viktige.
Mange av de forslagene som forslagsstillerne kommer
med, innebærer en overstyring av lokaldemokratiet. Det
som er viktig for oss her i dag, er å oppfordre kommunene
til aktivt å bruke det lovverket som en allerede har, på en
hensiktsmessig og god måte.
Forebyggende tiltak må stå helt sentralt i arbeidet for
trygge byer og lokalsamfunn. Her står lokalpolitikerne i
en særstilling. Det er viktig å sette forebygging på dags­
ordenen og la forebyggende arbeid få status.
Vi er uenige om hvilke virkemidler som bør tas i bruk,
og hvor inngripende disse skal være overfor dem som la­
ger bråk og skaper uorden og frykt. Kriminalitet, bråk og
uorden skal ikke begrense folks frihet og rettmessige livs­
utfoldelse.
Politiets ressurser må økes, slik at politiet kan være
mer synlige i bybildet. Tilstedeværende og mer synlig po­
liti vet vi er gode forebyggende tiltak.
Vi vet at i dag er det flere politidistrikter som sliter med
å få besatt vakante stillinger. Politiet har store budsjett­
messige utfordringer, og det er et problem. Mer synlig po­
liti gir mindre bråk og mindre kriminalitet. Det å jobbe
med forebyggende tiltak innen politiet må få en mye høy­
ere status. På den måten kan en forebygge mer alvorlig
kriminalitet.

Trykt 6/7 2007
2007
3474 11. juni -- Forslag fra repr. Syversen, Dåvøy og Tørresdal om tiltak
for økt trygghet i byene
Jeg kunne gått inn på flere av de enkelte forslagene,
men viser til Fremskrittspartiets merknader i innstillin­
gen. Vi er ikke enig i alle forslagene, og vi er nok uenig i
noen av de virkemidler som Kristelig Folkeparti og for­
slagsstillerne mener må tas i bruk, men jeg håper likevel
at denne debatten fortsetter også ute i de enkelte kommu­
nene, og at våre lokalpolitikere er seg sitt ansvar bevisst.
Jeg vil med dette ta opp mindretallsforslagene fra
Fremskrittspartiet.
Presidenten: Representanten Solveig Horne har tatt
opp de forslag hun refererte til.
André Oktay Dahl (H) [15:39:59]: Det kan sikkert
være en ikke helt ubetydelig kilde til irritasjon, og det kan
sikkert innimellom føles litt anmassende for regjerings­
partiene, at opposisjonen med jevne mellomrom fremmer
forslag som den til enhver tid sittende regjering arbeider
med. Likevel er det viktig at vi har debatter underveis, slik
at Regjeringen får med seg noen innspill på veien i det
gode arbeidet som denne regjeringen innimellom gjør. Da
kan det hende man senere får tilbake noen forslag i litt an­
nen innpakning og med noen andre forslagsstillere, men
poenget er at vi til syvende og sist får vedtatt gode forslag.
Det tror jeg er en viktig dynamikk i den justispolitiske de­
batten vi har, noe statsråden har vært opptatt av ved tidli­
gere anledninger. Jeg tror det ligger en viktig dynamikk i
at vi erkjenner og har en noenlunde lik virkelighetsforstå­
else, selv om vi til dels har ulike virkemidler, fordi vi
vektlegger enkeltmenneskers og kommuners evne til å ta
ansvar for seg selv og andre noe ulikt.
Jeg synes likevel at noen av forslagene her i dag er et
paradoks. Vi hadde en veldig heftig debatt om behovet for
å grunnlovfeste det lokale selvstyret for ganske kort tid si­
den. Og jeg må vel på Høyres vegne si at dette ikke varte
så lenge, da man allerede i dag vil innføre et regelverk
som vil innskrenke det kommunale selvstyret ytterligere.
Men jeg har lyst til å ta opp én ting som jeg synes er
veldig positivt. Når det gjelder vårt felles ønske om å re­
kruttere flere ungdommer med minoritetsbakgrunn til po­
litiet, er det faktisk verdt å se at et tverrpolitisk ønske nå
begynner å bli realisert. Det viser at det hjelper å holde
trykket oppe over lengre tid, og at man ikke gir seg selv
om utfordringene ikke løses med en gang. Nå så vi tallene
for Politihøgskolen, og vi så at det var en betydelig øk­
ning. Det er positivt.
Men selv om vi er i ferd med å lykkes, støtter vi likevel
forslaget om å fremlegge en konkret plan om hvordan
man skal rekruttere enda flere personer med minoritets­
bakgrunn til politiet for å holde det nødvendige trykket
oppe. Det er også positivt at Regjeringen innser at man
vedtok et noe stramt budsjett for politiet i forbindelse med
statsbudsjettet før jul, og nå i revidert delvis ønsker å til­
bakeføre de reelle kuttene man foretok.
Selv om fremlagte rapporter viser behovet for at poli­
tiet i langt større grad samarbeider på tvers og ikke holder
informasjonen for seg selv, for å oppklare mer kriminali­
tet, må ikke det bli en unnskyldning for ikke å sørge for en
forpliktende opptrapping fremover for å fylle de altfor
mange ledige uniformsjakkene. Der har Regjeringen vars­
let en innsats, og den kommer vi til å følge nøye. Vi kom­
mer til å støtte ethvert forslag om å øke politiets budsjetter
fremover for å fylle noen av de jakkene, ikke minst for å
løse de utfordringene vi ser bl.a. i Oslos gater. Samtidig er
det også viktig å gjøre noe med de utfordringene politiet
har når det gjelder å samarbeide mer, slik at vi ikke har
altfor mange lommemenn flyende rundt som man ikke
greier å fange fordi politiet mangler IKT­kunnskap i de
ulike politidistrikter.
Det skal ikke lønne seg å drive kriminalitet. Ofre for
denne type kriminalitet skal vite at en lovbryter får en re­
aksjon. Enhver lovbryter, uavhengig av alder og livssitu­
asjon, må møtes av en tilpasset reaksjon med utgangs­
punkt i lovbruddets art. En slik grensesetting har stor ver­
di når det gjelder å forhindre at unge mennesker innleder
en kriminell karriere.
Jeg oppfatter at veldig mye i forslaget fra forslagsstil­
lerne består i å signalisere noen verdier. Vi er enig i de
verdiene, selv om vi ikke er enig i alle tiltakene. Men jeg
har lyst til å ta opp én verdi som jeg dessverre ser at vi er
i ferd med å miste, nemlig behovet for voksenkontakt. Vi
har fått flere offentlig ansatte som skal ta vare på ungdom
som faller utenfor. Flere og flere faller utenfor, samtidig
som vi får flere og flere offentlig ansatte som skal ta vare
på barn. Jeg har møtt en del unge mennesker som har hatt
et rimelig negativt møte med hjelpeapparatet, f.eks. en
ung rusmisbruker som bad om hjelp til selvhjelp. Det hun
fikk beskjed om av saksbehandler, var: Slutt å manipulere
meg!
Dette er ett av flere eksempler på hva en del unge men­
nesker som er i ferd med å falle utfor, møter både hos
NAV, på sosialkontor og andre steder. Og det er en viktig
verdi at vi faktisk signaliserer -- ikke bare fra denne taler­
stol, men videre ut til apparatet -- at når man er en del av
et hjelpeapparat, er man faktisk der for å hjelpe den enkel­
te, ikke bare for å hjelpe ut fra et ønske om å beholde sin
egen jobb. Jeg tror veldig mange av dem som faller uten­
for, rett og slett faller utenfor fordi de fikk feil hjelp, og
fordi de ikke fikk den støtte og respekt de fortjente da de
bad om hjelp. Det er en verdi som jeg synes vi bør gå
sammen om å få signalisert ut til større deler av apparatet
som håndterer denne type saker.
Avslutningsvis tar jeg opp våre forslag, og jeg tror også
jeg skal ta opp de fellesforslag som Høyre og Fremskritts­
partiet har, siden foregående taler ikke gjorde det -- så her­
ved er det gjort.
Presidenten: Representanten André Oktay Dahl har
tatt opp de forslag han refererte til.
Hans Olav Syversen (KrF) [15:45:12]: Det kan være
grunn til å minne om noe av bakgrunnen for at dette repre­
sentantforslaget kom for noen måneder siden, og det også
i relasjon til det flere av de foregående talerne har vært
inne på, nemlig den såkalte innstrammingen i det kommu­
nale selvstyret. Det var faktisk slik at politimesteren i den­
ne byen bad om, på bakgrunn av en svært negativ volds­
utvikling i Oslo sentrum, at antall skjenkesteder i enkelte

3475
11. juni -- Forslag fra repr. Syversen, Dåvøy og Tørresdal om tiltak
for økt trygghet i byene
S 2006--2007
2007
(Syversen)
gater i Oslo sentrum ble redusert med 25 pst. Etter at han
sa det, kom flere av politimestrene i de øvrige større bye­
ne med samme melding: at det har vært en klar økning i
alkoholrelatert vold i deres byer. Det var noe av bakgrun­
nen.
Vi må bare registrere at denne debatten har pågått i fle­
re måneder, og det har kommet ganske mye positivt ut av
den -- det har vært oppe i Oslo bystyre, og jeg vet at det
også har vært oppe i flere av bystyrene i andre av våre
større byer. På den måten kan vi allerede si at dette har
vært et bidrag i en større kommunal oppvåkning om sam­
menhengen mellom vold og alkohol, og den mer generelle
problemstillingen knyttet til hva vi gjør for å få tryggere
bysamfunn.
Jeg skal heller ikke gå gjennom alle forslagene, det gir
ikke tiden anledning til, men la meg bare slå fast at alko­
holloven også er en lov som er vedtatt i denne sal, og som
setter rammer for kommunenes virksomhet. Så er det helt
riktig at gjennom de forslagene vi presenterer her, bruker
vi litt sterkere lut enn det som har vært vanlig i føringer
knyttet til enkelte problemområder. Det gjelder f.eks.
hvilken vekt politiets uttalelser skal ha i skjenkesaker, og
det gjelder også at man vil pålegge kommunene å innføre
mer differensierte stengetider for skjenkestedene, for å
nevne noe.
Så til et annet moment som har vært oppe i debatten,
og det er at en undersøkelse viser at ungdom under alders­
grensen får kjøpt alkohol både på skjenkesteder og også
på Vinmonopolet -- ungdom til dels langt under 18 år. Et
av forslagene her går langt i å få til en endring slik at det
kan gjøres noe med dette. For meg er det som fremkom i
den undersøkelsen, uhyre nedslående, og det bør tilsi at vi
gjør noe for å hindre at dette får et slikt omfang som un­
dersøkelsen har avdekket. Men jeg ser at flertallet henvi­
ser til det kommunale selvstyret i så måte.
Så til noe av det positive, som også representanten
Dahl var innom. Etter at dette representantforslaget ble
fremmet, har det jo vist seg at det har kommet inn langt
flere minoritetsspråklige enn tidligere på Politihøgskolen
til høsten. Det er svært positivt, uten at vi av den grunn
trekker det forslaget.
Saksordfører viste også til dette med kriminalitetsfore­
byggende hensyn i arealplanleggingen. Jeg vet bl.a. at Det
kriminalitetsforebyggende råd i flere omganger har arbei­
det med akkurat dette. I en situasjon hvor vi mange steder
har en rivende byutvikling, er dette virkelig et tema som
jeg skulle ønske at kommunene i hvert fall tar opp på egen
kjøl, dersom man ikke får det inn i en eller annen fasong
i plan­ og bygningsloven.
I hovedstadsmeldingen som ble presentert for kort tid
siden, understreket også Regjeringen behovet for et nær­
værende politi. Vi har merket oss forslaget om en viss øk­
ning i politibudsjettet i revidert nasjonalbudsjett som skal
vedtas fredag. Like fullt vil det stå vakante stillinger i po­
litiet også etter fredagens vedtak, og like fullt vil politipos­
ter i Oslo være nedlagt etter fredagens vedtak. Og jeg tror
vi ikke skal undervurdere et synlig politi i lokalmiljøet.
Som avslutning vil jeg si at mange av de merknadene
som ledsager dette representantforslaget, anser vi som po­
sitive. De har tatt opp i seg mye av representantforslaget.
Vi fra Kristelig Folkeparti støtter selvfølgelig de framlag­
te forslagene fra mindretallet, og i tillegg tar jeg opp for­
slagene nr. 9--17.
Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har
tatt opp de forslagene han refererte til.
Erling Sande (Sp) [15:50:47]: Dei fleste av oss opp­
lever landet vårt som trygt å bu i, men ikkje alle. Forslags­
stillarane adresserer ei utfordring til oss som nasjonale
politikarar så vel som til dei lokale politikarane. Vi har eit
felles ansvar for å sikre at òg storbyane i landet er trygge,
og for å sikre at dei mange som føler utryggleik ved å fer­
dast ute i det offentlege rom, skal sleppe å kjenne det slik.
Tryggleik er eit av dei mest grunnleggjande behova for
oss menneske. Det er grunnleggjande viktig for demokra­
tiet, og det er grunnleggjande viktig òg for økonomisk ut­
vikling. På bakgrunn av det er det all grunn til å ta for­
slagsstillarane sitt initiativ på alvor. Eg har lyst til å gi ros
til Kristeleg Folkeparti for den tankegangen som ligg til
grunn for forslaget, nemleg at vi som politikarar ikkje ber­
re har ansvar for å reparere skadane etter kvart som dei
oppstår, men òg tenkje førebyggjande og hindre at skada­
ne oppstår. Dermed har vi høve til ikkje berre å spare sam­
funnet for store ressursar, men fyrst og fremst hindre stor
menneskeleg liding. Dette er noko som Senterpartiet har
vore oppteke av lenge.
Forslagsstillarane nemner rusfrie møteplassar som
viktig. Det er utvilsamt heilt rett. Derfor gleder vi i
Senterpartiet oss over den endringa i Kristeleg Folkeparti
sin politikk som har skjedd på dette området. Under den
førre regjeringa, der forslagstillarane var representerte,
forsvann rekordmange rusfrie ungdomsklubbar i kommu­
nal regi. Grunnen var det økonomiske strupetaket den då­
verande regjeringa tok på kommunane. Det gledelege er
at etter at den nye regjeringa tiltredde, har vi sett teikn på
det motsette -- nemleg eit betre tilbod for ungdom rundt
om i kommunane. Ei rekkje av dei tiltaka vi her diskute­
rer, handlar også om ein god kommuneøkonomi.
Ei rekkje av forslaga rettar seg mot skjenkjepolitikken,
som er kommunane sitt ansvar. Det er ingen tvil om at det
er ein samanheng mellom rus og kriminalitet. Derfor er
det viktig at kommunane tek ansvaret for skjenkjepolitik­
ken alvorleg. Vi må ha tillit til at dei gjer det. Det er over­
raskande at Kristeleg Folkeparti i ein merknad frå helse­
og sosialkomiteen nemner at dei vil overføre delar av det­
te ansvaret til staten. Særleg kjem dette i eit underleg lys
når Kristeleg Folkeparti i andre saker, t.d. i spelpolitikken,
vil overføre makt frå staten til kommunane med grunngje­
ving nettopp i det viktige kommunale sjølvstyret -- og så
kritiserer andre parti for ikkje å ha tillit til dei lokalt fol­
kevalde. Her er det ingen samanheng i politikken.
Senterpartiet er oppteke av å styrkje det kriminalitets­
førebyggjande arbeidet. Vi vil bidra til å halde fokus på
dette i tida som kjem.
Forhandlinger i Stortinget nr. 230
230

2007
3476 11. juni -- Forslag fra repr. Syversen, Dåvøy og Tørresdal om tiltak
for økt trygghet i byene
Odd Einar Dørum (V) [15:53:49]: Representanten
Syversen setter temaet trygghet på dagsordenen, og det er
positivt. Debatten fører så med seg andre betraktninger
som jeg kort skal kommentere.
For det første har Venstre tidligere fremmet et grunn­
lovsforslag om lokalt selvstyre. Det står vi fast på. Det vil
ha konsekvenser for voteringen over en serie forslag som
er fremmet både i komiteen og av representanten Syver­
sen i dag. Jeg synes det er helt rett at vi lokalt kan ha po­
litisk strid, konkurranse og debatt om hvordan vi bruker
dette selvstyret på en klok og bra måte. Dernest synes jeg
det er positivt at representanten har tatt opp temaet forhol­
det mellom politi og andre gode krefter i samfunnet for å
forebygge vold og bekjempe vold når den finner sted. Noe
av det har Stortinget diskutert tidligere, f.eks. i forbindel­
se med St.meld. nr. 42 for 2004­2005, Politiets rolle og
oppgaver. Men jeg har noen korte kommentarer:
For det første tror jeg at de forslagene som er fremmet
om å holde trykk på det som ble tatt opp i politirollemel­
dingen om at det er viktig å stimulere og heie på utviklin­
gen i politiet, og at man måler det som skjer i politiet, også
på en annen måte enn å telle oppklaringsprosenter, det er
et nødvendig initiativ fra Stortinget, for jeg tror ikke slikt
kommer av seg selv. Jeg har en viss erfaring for å si det.
Venstre kommer derfor til å stemme for forslag nr. 2, som
handler om dette, og som er tatt opp av Høyre og Frem­
skrittspartiet.
Vi kommer også til å stemme for forslag nr. 1, om nær­
værende politi, rett og slett fordi det gir et trykk på to
punkter: For det første er det størrelsen på politibudsjettet,
hvor vi til liks med Kristelig Folkepartis representant,
som hadde ordet her i stad, har funnet grunn til å styrke
dette i revidert nasjonalbudsjett. Vi ser også positivt på at
Regjeringen har gjort det, både for Oslos vedkommende
og for andre steder. Jeg vil i den sammenhengen gjerne si
at det er svært viktig at man får skapt en debatt om hva
som gir trygghet og posisjon i politiet for å utøve det vi
kan kalle for gatearbeid. Det gir ofte stor status i politiet å
bli spesialist inne på et kontor og etterforske, mens feltar­
beiderne i dette liv -- det være seg i den ene eller den andre
yrkesgruppe -- ikke alltid verdsettes like mye. Det er svært
viktig i politiet, og jeg opplever at forslag nr. 1 rett og slett
går til kjernen av det.
Forslag nr. 8 går også ut på trygghet, nemlig å rekrut­
tere minoriteter. Jeg er enig med representanten Syversen
i at selv om det har vært jobbet bevisst når det gjelder det­
te i mange år, og selv om det er en viss gledelig utvikling
nå, er det bare å holde trykket -- ikke som noen kritikk om
at de som jobber nå, ikke jobber, men fordi det bare er sik­
kert og systematisk arbeid som gir resultat på det området.
Det er også tatt opp et forslag fra mindretallet i komi­
teen om å ha et enda sterkere trykk på raskere saksbe­
handling i domstolene ved det vi kan kalle for en mer ak­
tiv prosessledelse. Det er et godt forslag, et viktig forslag.
Dette vedtas ikke ved regler, det må skapes en kultur. Jeg
vet, og representanter i justiskomiteen vet, at det er lagt
ned arbeid for å få det til. Å stimulere den utviklingen vi­
dere er bra. Det har også vært holdt norske møter med for­
svarere og representanter for aktoratet ved domstoler, og
alle har vært enige om at dette er fullt mulig, bare man
skaper kulturen. Vi vet fra mange domstoler at man har
fått resultater. Oslo tingrett har fått gode resultater, men
det er også mange andre steder man kan lete etter og se på
disse spørsmålene.
Venstre kommer til å stemme for ett av de mange
Kristelig Folkeparti­forslag som er lagt fram i dag. Det
gjelder spørsmålet om å lovfeste provokasjon. Venstre har
tidligere tatt opp at det er riktig å gjøre det. Det er svært
viktig at det ikke er en ulovfestet politimetode, men at den
er lovfestet -- av hensyn både til kriminalitetsbekjempel­
sen og til dem som skal utøve jobben.
Rent avslutningsvis vil jeg gjerne vende tilbake til et
punkt jeg var ved underveis, om at det ikke gir høy nok
status i politiet å være kjent i et lokalmiljø på gata. Kan­
skje gir det bedre status på små steder rundt omkring i
Norge, kanskje bedre status i andre byer enn Oslo -- men
det gir ikke høy status i Oslo. Alle de som kjenner politi­
ets arbeid i denne byen, vet at det å tenke systematisk om­
kring hva en kan gjøre med dette -- både gjennom rekrut­
tering, gjennom karriereveier og gjennom lønnssystemer
-- er viktig. Vi klarer å belønne feltarbeidere som pro­
grammerer i databransjen, for vi skjønner at det er viktig.
Etter hvert har vi skjønt at det er viktig å ta vare på gode
feltarbeidere innenfor sosialt arbeid og barnevern. Selv
om det ikke har fått så mange praktiske utslag, snakker vi
i hvert fall litt om det. For lærernes del er vi bevisst på det
og prøver helt klart å gjøre noe, og mange partier i salen
fremmer forslag om dette. Men når vi kommer til denne
viktige delen av politiets arbeid, er det mye tystnad. Jeg
føler -- basert mye på tidligere erfaring, men også på nylig
innhentet erfaring -- at det er riktig å holde trykk på dette.
Jeg takker representanten Syversen for at han, som
mange andre, skaper en arena. Jeg vil også si at denne ho­
vedstaden er en bra by, som det ble sagt i åpningen av de­
batten her. Det er grunn til å ta på alvor det som er galt,
men også grunn til å glede seg over det som er bra. Det er
grunn til å hedre alle dem som gjør en kjempeinnsats, ikke
minst i politiet, for å skape trygghet. Det er mange som
jobber mye, selv om de ofte er for få, men de som gjør
jobben, er bra.
Presidenten: Den reglementsmessige tiden for for­
middagens møte er omme. Kveldsmøte vil bli satt kl. 18.
Møtet hevet kl. 16.