2007 3378 8. juni -- Redegj�relse av utviklingsministeren om utviklingspolitikk M�te fredag den 8. juni 2007 kl. 10 President: T h o r b j � r n J a g l a n d D a g s o r d e n (nr. 93): 1. Redegj�relse av utviklingsministeren om utviklings� politikk 2. Innstilling fra energi� og milj�komiteen om sammen� sl�ing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet (Innst. S. nr. 243 (2006�2007), jf. St.prp. nr. 60 (2006�2007)) 3. Innstilling fra energi� og milj�komiteen om represen� tantforslag fra stortingsrepresentantene �yvind Vaksdal, Solveig Horne og Ketil Solvik�Olsen om fornyet behandling av vedtatt vern av �b�dalsvass� draget i Sauda (Innst. S. nr. 236 (2006�2007), jf. Dokument nr. 8:72 (2006�2007)) 4. Innstilling fra finanskomiteen om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2006 (Innst. S. nr. 228 (2006�2007), jf. St.meld. nr. 24 (2006�2007)) 5. Innstilling fra finanskomiteen om representantfor� slag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syver� sen, Bj�rg T�rresdal og Ingebrigt S. S�rfonn om vi� dereutvikling av etiske retningslinjer for Statens pen� sjonsfond -- Utland (Innst. S. nr. 229 (2006�2007), jf. Dokument nr. 8:57 (2006�2007)) 6. Innstilling fr� finanskomiteen om Statsrekneskapen for 2006 (Innst. S. nr. 226 (2006�2007), jf. St.meld. nr. 3 (2006�2007)) 7. Forslag fra stortingsrepresentant Christian Tybring� Gjedde p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 29. mai 2007 (jf. Innst. O. nr. 66): �Stortinget ber Regjeringen fremme de n�dvendi� ge forslag til endringer i foretakspensjonsloven, slik at det klart fremg�r at grunnpensjonen for gifte og samboende pensjonister er i tr�d med folketrygdlo� ven.� 8. Referat Presidenten: Representanten Gunvald Ludvigsen vil framsette et representantforslag. Gunvald Ludvigsen (V) [10:02:39]: P� vegner av Trine Skei Grande, Odd Einar D�rum og meg sj�lv vil eg leggje fram eit representantforslag om tiltak mot kj�nns� lemlesting. Presidenten: Forslaget vil bli behandlet p� regle� mentsmessig m�te. F�r sakene p� dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten foresl� at formiddagsm�tet om n�dvendig fortsetter utover den reglementsmessige tid, kl. 16, til da� gens kart er ferdigbehandlet. -- Det anses vedtatt. S a k n r . 1 Redegj�relse av utviklingsministeren om utviklings� politikk Statsr�d Erik Solheim [10:03:17]: For et par uker siden m�tte jeg lederen for FNs anti�aidsorganisasjon, Peter Piot, i Gen�ve. Det var et tankevekkende m�te. Inntil nylig -- fra 1980 til �r 2000 -- var aids en verdens� omspennende epidemi som ikke bare truet med � drepe enkeltmennesker, men med � undergrave hele samfunn. Den fattige del av verden hadde ingenting � m�te aidsepi� demien med. Behandlingstilbud mot aids ble s� sent som i �r 2000 ansett for helt umulig og s� dyrt at det ikke var verd � tenke p� det i det hele tatt i utviklingsland. N�, bare seks �r senere, er to millioner mennesker i mellominntekts� land og lavinntektsland kommet til behandling. Stadig flere blir behandlet og kan leve livet ut med sykdommen og forh�pentlig d� av noe annet i h�y alder. Aidsepidemien rammer de mest produktive delene av befolkningen, og det � f� mennesker med aids ut i arbeid igjen er dermed ogs� en viktig del av det � skape �kono� misk framgang. Det frigj�res ogs� plass p� sykehus som var overfylt av aidspasienter, til behandling av andre syk� dommer. Og, kanskje aller mest gledelig: En god del afri� kanske land ser n� en nedgang i antall smittede i de unge �rskullene. En har alts� klart � snu epidemien. Det er mange fak� torer som har bidratt til dette relativt optimistiske bildet: Det er medisinsk forskning, og det er at man innen WTO har f�tt en avtale om fleksibilitet i patentregelverket. Det er betydelig grunn til s�rlig � hylle ekspresident Clinton for den innsatsen han har gjort, som har v�rt helt avgj�� rende for at prisen p� aidsmedisin n� er kanskje en tiende� del av hva den var. Mange frivillige organisasjoner har ut� f�rt et helt avgj�rende arbeid for � motvirke fordommer og stigmatisering av aidssyke. Alle forst�r at dette ikke er noen full seier, og kanskje s�rlig den helsearbeiderkrisen som Stortinget diskuterte for bare en m�ned siden, er en avgj�rende faktor som gj�r at vi ikke fullt ut klarer � f� brukt alle de delseirene vi har vunnet. De billige medisinene og programmene mot for� dommer n�r ikke langt nok ut, simpelthen fordi man ikke har det kvalifiserte personellet til � bringe dette ut. Men dog, bildet, som Peter Piot sa, er helt annerledes enn for bare seks �r siden. -- For f�rste gang, sa han, er jeg opti� mist med hensyn til at menneskeheten vil ri av aidsstor� men. Det starter her fordi kampen mot aids viser at vi tren� ger ut�lmodighet, vi trenger trass, og vi trenger den kom� binasjonen av politisk kamp, holdningsendring og mer penger som viser seg � gi resultater. Dette er ogs� en vik� tig p�minnelse i den hjemlige nytter�n�egentlig�bistand� debatten. Jeg har bedt om � f� redegj�re for en del utviklingspo� litiske temaer. Redegj�relsen er lang nok som den er, jeg ber derfor om forst�else for at en rekke temaer ikke kan bli tatt opp. Jeg f�r ikke snakket grundig om helse, ikke om utdanning, ikke om handelsregimer, ikke om fiskeri, 8. juni -- Redegj�relse av utviklingsministeren om utviklingspolitikk 3379 2007 ikke om datateknologi, ikke om en rekke vesentlige tema� er. Jeg vil heller ikke i denne sammenheng snakke om kvinnesp�rsm�l, selv om det er �n av de fem s�ylene i Re� gjeringens utviklingspolitikk, fordi vi har til hensikt � leg� ge fram en egen stortingsmelding om dette til h�sten -- om kvinner og likestilling innen utviklingspolitikken. Jeg vil f�rst og fremst snakke om de endringene som Regjeringen arbeider med i utviklingspolitikken. Det symboliseres kanskje best ved at vi n� i l�pet av v�ren har opprettet tre nye s�kalte ambassadekontorer -- i Lapas i Bolivia, i Bujumbura i Burundi og i Dili p� �st�Timor. Disse tre stedene symboliserer hva vi er ute etter. I Bolivia er vi ute etter � hjelpe den f�rste urfolksdominerte regje� ring i verden med � bygge et fornuftig og b�rekraftig sys� tem for h�ndtering av sine gassressurser. I Bujumbura handler det om � gj�re FNs fredsbyggingskommisjon til et nyttig verkt�y og hjelpe til � stabilisere det land i ver� den som sammen med Rwanda har hatt de fleste massak� rene og de st�rste massemordene de siste ti�rene, til noe som forh�pentligvis kan v�re en permanent fred. Og i �st�Timor handler det om begge disse to tingene samti� dig: b�de om oljeforvaltning og om fredsbygging. Noen har kritisert denne regjering for � ville politisere bistanden. Jeg vil bare si at det er en kritikk jeg im�teser med stolthet, fordi politikk er det vesentligste i all bistand. -- For � sitere den tyske forfatteren Berthold Brecht, som en gang bemerket at sult oppst�r ikke, den organiseres av kornhandlerne. Det er ikke slik at verdens fattigdom er tilfeldig. Den skyldes internasjonale maktstrukturer. Den skyldes d�rlig politikk i mange land, svake og ogs� korrupte og udugeli� ge ledere, og den skyldes en nedarvet historie gjennom hundrevis av �r. Det er kombinasjonen av en klokere po� litikk og langt st�rre ressurser til utvikling som kan gj�re at vi n�r som f�rste generasjon m�let om � avvikle den ab� solutte fattigdom i verden. Utgangspunktet til denne re� gjering er maktstrukturer og ikke veldedighet. Det er po� litikk og ikke penger. Og som Stortinget veldig godt vet, er selvsagt penger viktig, men politikk er aller viktigst. Vi g�r inn i utviklingspolitikken med et dobbelt motiv. Norge �nsker � vise solidaritet. Vi �nsker � bli sett av ver� den som et rikt, men sjener�st land, ikke som et rikt, men kjipt land. Solidaritet trenger ingen begrunnelse. Det er innbakt i alle store religioner og alle vesentlige tankesys� temer som kloden har utviklet, og i alle kulturer. Det er de som mener at Norge ikke b�r vise solidaritet, som venn� ligst m� komme opp med begrunnelsen for dette synet. Men solidaritet er ogs� i norsk egeninteresse. Alle de store truslene mot Norge er globale, enten det gjelder in� ternasjonal terrorisme, klimaendringer, kjernev�pen eller smittsomme sykdommer som kommer fra andre deler av verden og hit. Nesten alle de virkelig store truslene mot Norge henger til sjuende og sist sammen med fattigdom og med svake stater. Sikkerhet er en forutsetning for utvikling, men uten ut� vikling f�r vi heller ingen sikkerhet. Dette er bakgrunnen for at utenriksministeren, forsvarsministeren og jeg selv arbeider tett sammen om viktige utfordringer i skj�rings� punktet mellom sikkerhet og utvikling, og at Norge har tatt en lederrolle i Afghanistan med � se sikkerhet og ut� vikling i sammenheng og s�rge for at de store ordene som kommer internasjonalt om at uten utvikling i Afghanistan blir det heller ingen sikkerhet, ogs� blir omsatt i virkelige penger. Realiteten er dessverre fortsatt at verdenssamfun� net bruker utrolig mange ganger s� mye penger p� sikker� het som p� utvikling i Afghanistan, og det er en strategi som i det lange l�p neppe kan lykkes. Den r�de tr�d i denne redegj�relsen er at � l�fte men� nesker ut av fattigdom gj�r vi lettest gjennom sterke og velfungerende stater. Det er moralsk riktig � gj�re dette, men det er ogs�, i v�r norske opplyste egeninteresse, sim� pelthen i den globale fellesinteressen � gj�re det. Vi har det siste �ret hatt en fornyet debatt og st�rre in� teresse for utviklingspolitikken, ogs� med kritisk me� ningsutveksling i media. Det ser jeg veldig, veldig positivt p�. Jeg �nsker at denne debatten skal skj�re klar av de to ytterpunktene. Det ene ytterpunktet er det professor Terje Tvedt kaller det norske godhetsregimet, nemlig den id� at fordi det � gi bistand er noe man gj�r av et godt hjerte og med gode motiver, trenger vi ikke v�re s� n�ye med re� sultatene. Men selvsagt er det resultatene som hjelper ver� dens fattige, ikke motivene. Det andre ytterpunktet er at man plukker opp det siste man har h�rt p� en eller annen pub om et eller annet mislykket bistandsprosjekt et eller annet sted i verden, og s� generaliserer p� den basis som om det skulle gjelde alle. Mellom disse to ytterpunktene trenger vi en kritisk debatt. Soria Moria�erkl�ringen sl�r fast at Regjeringen -- og Stortinget -- �nsker at 1 pst. av den norske bruttonasjonal� inntekten skal g� til utviklingsform�l. Ingen trenger � v�re det minste i tvil om at jeg skal sl�ss med alle mine krefter for � f� dette til. Men det er samtidig sant at det er mer viktig hvordan vi bruker de 0,97 pst. vi allerede gir, enn om vi klarer � �ke bistandsbudsjettet med 0,3 promil� le. Vi skal ha et konstant fokus p� resultater. Men vi skal samtidig v�re klar over at det selvsagt er s�nn at de land som har mest behov, ogs� er de som oftest er minst i stand til � forvalte bistanden p� en fornuftig m�te. Hvis vi �ns� ker � v�re effektive, s� hadde vi vel gitt pengene til Sverige eller til Sveits eller de mest velfungerende statene p� kloden. De vil kunne forvalte dem bedre enn Malawi og Zambia. Men vi �nsker � gi der hvor behovet er st�rst, og p� en mest mulig effektiv m�te. Det virkelig gledelige som har skjedd p� G8�m�tet denne uken, er at amerikanerne n� har kommet til den europeiske og den internasjonale konklusjon at klimaend� ringene er der, at de er menneskeskapte, og at vi m� gj�re noe med dem. Det betyr at den debatten, som Stortinget ogs� har hatt en masse av, hvorvidt det finnes en eller an� nen professor et eller annet sted i verden som kan sies � s� tvil om klimaendringene, kan n� internasjonalt anses for over. Dette er akseptert av Kina, av USA, av EU, av alle vesentlige akt�rer. Og s� er neste fase: Hva gj�r vi med det? Klimaendringene er menneskeskapte -- og det er en god nyhet, for det gj�r ogs� at det er mulig � gj�re noe med dem. Men klimaendringene rammer verden p� en ek� stremt urettferdig m�te. De fattigste landene, som knapt Trykt 21/6 2007 2007 3380 8. juni -- Redegj�relse av utviklingsministeren om utviklingspolitikk har bidratt til utslippene, er de som ser ut til � f� de har� deste f�lgene av dem. Og aller hardest vil klimaendringe� ne ramme Afrika. Det skyldes at Afrika har mye svakere stater enn nesten noe annet sted p� kloden. Disse statene har mer begrensede ressurser enn nesten noe annet sted p� kloden. Afrika har de mest t�rkeutsatte omr�dene p� klo� den, og man antar at det vil bli mer t�rke som f�lge av kli� maendringene. Afrika, eller i hvert fall en del afrikanske land, er sterkt utsatt for sykloner -- Madagaskar er et ek� sempel p� det -- og man har f�tt mange flere sykloner i den siste tid. Og Afrika har en mye, mye st�rre andel av be� folkningen sysselsatt i jordbruket enn noe annet konti� nent. Jordbruket er selvsagt det som lettest vil bli rammet av klimaendringene. Men klimaendringene er et biprodukt av v�r velstand, ikke av Afrikas velstand. Vi har derfor et s�rlig ansvar for � bidra til � bekjempe f�lgene av klimaendringer, og Re� gjeringen vil l�fte milj� og klima helt til topps i utvi� klingspolitikken. Det vil vi gj�re ved � assistere afrikans� ke land i � tilpasse seg klimaendring. Det kan v�re � byg� ge opp en katastrofeberedskap for sykloner, det kan v�re � omstille landbruket til et landbruk som t�ler bedre t�rke, det kan v�re � bidra til de offentlige systemene svake sta� ter har, for i det hele tatt � kunne ta tak i klimaendringene, og det kan v�re � bidra med forskning og kunnskap som gj�r det lettere � fatte de riktige beslutningene. Vi har ogs� et s�rlig alvorlig spesialproblem i form av at for en del sm� �ystater, 20, 30, 40 i tallet, kan selve statsdannelsen v�re i fare som f�lge av klimaendringene. Kina, USA, Norge er jo stater som ikke er truet av klima� endring, mens for Grenada eller Maldivene kan selve sta� tens eksistens v�re truet av klimaendringer. Den s�rlige innsatsen �nsker Regjeringen � gj�re i det �stlige og det s�rlige Afrika, fordi det er omr�der vi har et langvarig historisk forhold til, og derfor er det mer sann� synlig at vi kan bidra her enn andre steder, hvor vi ogs� vil fors�ke � gj�re noe. S� er det det andre aspektet av klimaendringene, nem� lig hvordan f�r vi redusert utslippene? I India og Kina �p� nes et nytt kullkraftverk omtrent hver tiende dag. Proble� met med dette er selvsagt at investeringsbeslutninger som tas i dag, har konsekvenser for mange, mange �r, kanskje ti�r framover. Det l�ser fast teknologi og gj�r det vanske� ligere � endre seg. Kina g�r om kort tid forbi USA som verdens st�rste utslippsland, selv om vi m� huske at Kinas utslipp pr. innbygger likevel ikke er mer enn 1/5 av de amerikanske eller de norske. Det er alts� i absolutte tall Kina er de st�rste, ikke i forhold til hver enkelt kineser. La oss ikke glemme det perspektivet. Men land som India, Indonesia, Brasil og Kina, for den del S�r�Afrika, som er den niende st�rste utslippsnasjon i verden p� grunn av sitt s�rlig forurensende kull, er land som er i rask �konomisk framgang, og som ikke n�dven� digvis trenger norske penger. Det de trenger, er samarbeid med Norge om teknologi. Vi vil se p� hvordan vi kan bi� dra til teknologioverf�ring i samarbeid mellom norsk n� ringsliv og disse landenes n�ringsliv og gjennom statlige programmer for rene energikilder, energieffektivisering og utslippsreduksjoner. Vi er beredt til � bruke bistands� midler for � f� dette til, ogs� overfor land som i og for seg, som Kina, ikke har pengeproblemer n�r man ser det iso� lert. Det er tre naturlige hovedinnsatsomr�der for Norge med tanke p� � f� ned utslippene i andre deler av verden. Det ene er fornybar energi. Det sentralafrikanske landet Tsjad har 10 millioner innbyggere, omr�det er dobbelt s� stort som Frankrike, og gjennomsnittlig �rlig elektrisitets� forbruk pr. innbygger i Tsjad er 10 kWh. I Norge er det 25 000 kWh. Utviklingsland som Tsjad, som er blant de aller vanskeligst stilte, har et enormt utappet potensial for fornybar og ikke forurensende energi. Det er et tankekors at det omtrent ikke er bygd et eneste vannkraftverk i Afri� ka de siste 15 �rene, mye som f�lge av Verdensbankens feilsl�tte politikk. Man trodde at privat sektor kunne fikse dette alene, mens det har vist seg alle steder at det er part� nerskap mellom privat og offentlig sektor, slik vi har hatt det i Norge, som lettest gj�r noe s� viktig som vannkraft� utbygging. Norge har s�rlige fortrinn p� � kunne hjelpe afrikanske land med vannkraftutbygging, men paradok� salt nok -- og man kan for s� vidt forst� det n�r man ser ut av vinduet i dag, men ikke resten av �ret -- har vi ogs� be� tydelige fortrinn n�r det gjelder solenergi. Vannkraft og solenergi vil v�re s�rlige satsingsomr�der for Norge n�r det gjelder � assistere med fornybar energi, og m�let m� v�re at afrikanske land kan hoppe over et teknologisk niv� og g� fra dagens veldig, veldig svake standard og over til de fornybare energiformene som sol og vannkraft, p� samme m�ten som Afrika hoppet over det teknologiske niv�et med fastlinjetelefon. Det finnes nesten ingen steder i Afrika. N� kan man bruke mobil n�r sagt overalt. Jeg tror ikke jeg har v�rt et sted i Afrika de siste to �rene hvor jeg ikke har kunnet bruke mobiltelefonen, s� det sier jo noe om hvor utbredt den plutselig er blitt. I tillegg til � satse p� fornybar energi vil vi satse p� energieffektivisering. Under den kinesiske statsminister Wens bes�k i Japan nylig ble det hevdet i media at Japan er �tte ganger mer energieffektiv enn Kina. Jeg har ikke kontrollert tallet, men det illustrerer hvilket enormt poten� sial det er for � effektivisere produksjonen og f� mer ut av den samme energimengden. Det er all grunn til � tro at det er tilsvarende potensial i land som India, Indonesia, Brasil og S�r�Afrika. Det tredje og siste innsatsfeltet er CO 2 �rensing og de� ponering. Her vil vi se p� hvilke muligheter det er for samarbeid rundt v�rt Mongstad�prosjekt og andre norske teknologiutviklingsprosjekter for � utvikle teknologi som ogs� kan v�re nyttig for utviklingsland. Som et ledd i arbeidet med � n� v�re klimam�l vil Re� gjeringen se p� muligheten for � bruke den s�kalte gr�nne utviklingsmekanismen under Kyoto�avtalen. Den dreier seg om at rike og fattige land samarbeider om � redusere utslipp i utviklingsland, og at klimakvoten som opparbei� des gjennom denne utslippsreduksjonen, tilf�res klima� regnskapet i det industrialiserte landet. Jeg tror det er et betydelig potensial i den gr�nne utviklingsmekanis� men, men den vil veldig sjelden generere eller gi nok pen� ger til at man p� basis av utslippskvoten kan bygge f.eks. et vannkraftverk eller et solenergiprosjekt av noen st�rrel� 3381 8. juni -- Redegj�relse av utviklingsministeren om utviklingspolitikk S 2006--2007 2007 (Statsr�d Solheim) se. Men kombinasjonen av bistandsmidler, private inves� teringer, offentlige midler fra fattige land og den gr�nne utviklingsmekanismen vil kunne gi betydelig vekst i de fornuftige energiformene som vannkraft, solenergi og energieffektivisering i fattige land. Det er denne kombina� sjonen vi vil se p�, og vi vil ogs� se p� hvordan vi kan strukturere hele det norske apparatet slik at vi f�r en mest mulig fornuftig form p� dette, igjen i samarbeid mellom privat og offentlig sektor. S� vil jeg bare likevel minne om den edrueligheten som ligger i at vi kan bruke penger fra bistandsbudsjettet til investeringer i vannkraft og solenergi n�, men i det �ye� blikk dette skaper en klimakvote for Norge, vil det m�tte f�res ut av bistandsregnskapet i henhold til de internasjo� nale reglene og finansieres over Finansdepartementets eller et annet departements budsjett. Men jeg ser ingen hindring for � bruke pengene n�, selv om vi da f�r denne motregningen om tre--fire �r n�r et prosjekt er utviklet, s� sant prosjektet i seg selv er fornuftig. Zambias tidligere president, Kenneth Kaunda, sa en� gang at Zambia var delvis selv skyld i den �konomiske krisen i landet, og han sa: Dette er den forbannelse det er � bli f�dt med en kobberskje i munnen. Det er dette som kalles ressursforbannelsen, det paradoks at internasjonalt sett har mange land nesten uten ressurser de senere �r ut� viklet seg mye raskere enn mange land med en stor res� sursmengde. I Zambia var det kobber. I mange andre land var det olje og gass. Vi skal v�re s� ydmyke � erkjenne hvor vanskelig dette er, at vi tenker p� at selv et land som Nederland, som alts� er blant de mest velfungerende og beste samfunn man kan tenke seg p� kloden, likevel utvik� let begrepet �den nederlandske syke� om sin manglende evne til � h�ndtere store gassinntekter p� 1970�tallet. Det� te er et begrep som har g�tt inn i det internasjonale voka� bular. Norges erfaring med forvaltning av petroleumsinntek� ter er n�rmest enest�ende gode. Det er et av de omr�dene der vi ikke trenger � sl� oss for brystet for � vise hvor flin� ke vi er, for andre ser det uten at vi trenger � nevne det for dem. Bare i l�pet av den siste m�neden har jeg f�tt hen� vendelse fra utenriksministeren i Mongolia, energiminis� teren i Barbados og fra regjeringen i Jemen om ikke disse tre landene kunne inkluderes i Olje for utvikling�pro� grammet. Dette er alts� ikke land som vi i utgangspunktet har et veldig utstrakt naturlig samarbeid med, s� det illus� trerer den enorme interessen det er for dette omr�det. Det er derfor et av de viktigste satsingsomr�dene for Regjerin� gens utviklingspolitikk. Vi �nsker ikke � bidra til � bekjempe ressurskrisen ale� ne. Vi �nsker � gj�re det sammen med viktige internasjo� nale organisasjoner, og vi har utviklet en gruppe hoved� land som vi �nsker � utvikle et langsiktig samarbeid med. Blant de landene er Nigeria, Angola, �st�Timor, Mosam� bik, Bolivia, Madagaskar, Vietnam og Sudan. Det kan bli flere, men det er land hvor vi vil gj�re en ekstra stor inn� sats. Den mest begrensende faktor p� dette omr�det er dyktige fagfolk. Og s� vil vi tilby et mer minimumspreget opplegg for andre land, n�r sagt for et hvilket som helst land som ber oss om det. S� ser vi p� basis av det om mer kan utvikles. I land som Vietnam, �st�Timor og Mosam� bik begynner man allerede � h�ste frukter av norsk inn� sats. Dette ble omhandlet i en dansk rapport som nettopp ble framlagt. Andre steder er man i oppstartingsfasen. N�r det tar tid � utvikle dette til sitt fulle potensial, er det ogs� fordi vi m� kvalitetssikre dette i Norge. Norge kan ikke bidra internasjonalt med noe annet enn f�rste� klasses kompetanse. Det er kompetanse p� et vell av for� skjellige samfunnsomr�der, ikke minst p� finans og pen� geforvaltning. Derfor har vi utviklet et samarbeid mellom Finansdepartementet, Olje� og energidepartementet, Mil� j�verndepartementet og Arbeids� og inkluderingsdeparte� mentet, ved Petroleumstilsynet, slik at vi i sum kan bidra med all den kompetanse og faglige ekspertise Norge har p� dette omr�det. Vi har ogs� laget en bred samarbeidsavtale med Ver� densbanken om petroleum og styresett, og vi er i ferd med � se p� muligheten for en tilsvarende avtale med FNs ut� viklingsprogram og FNs milj�program. Vi har laget en avtale om strategisk samarbeid med George Soros og hans institutt, Revenue Watch, som alts� er en viktig fri� villig organisasjon internasjonalt, som bidrar til � presse p� for �penhet i energisektoren og i gruveindustrien. Og vi skal styrke milj�dimensjonen i Olje for utvikling�pro� grammet i tr�d med de �nsker som er kommet fra en rekke frivillige organisasjoner. La meg bare avslutningsvis p� dette omr�det si at n�r vi legger s�nn vekt p� Olje for utvikling, er det ikke fordi vi tror dette er det enkleste vi gj�r. Det er ganske sikkert det omr�det hvor det er st�rst potensial for skandaler, for kontroverser, for problemer med hensyn til hva vi gj�r in� ternasjonalt, og for negative reaksjoner. S� det er ikke p� grunn av at det ikke er fare for vanskeligheter, at vi gj�r dette, men fordi mulighetene til � bety noe av stort om� fang er s� store p� dette omr�de. I det �yeblikk vi klarer � assistere et land i vesentlig � f� kontroll over sine penge� str�mmer, vil det landet selv kunne ta h�nd om sin egen utvikling p� en m�te som til n� har v�rt ukjent i mange land. La meg nevne en passant at da jeg m�tte lederen for H�yres s�sterparti i Bolivia -- som jo var en sterk og ivrig tilhenger av at Norge skulle bidra med petroleumsr�d til Bolivia -- sa han at det jo er et tankekors at Bolivia, som vel etter Haiti er det fattigste land p� den vestlige halvku� le, f�r de laveste prisene for sin gass. S�nn kan det selv� f�lgelig ikke fortsette. N� m� vi passe p� ikke � tro at bistand kan l�se alle problemer. Bistand er en liten del av det som skaper utvik� ling, ikke den ene avgj�rende. S�rlig tror jeg bistand har vist at den bare i begrenset grad kan bidra til den selvfor� sterkende �konomiske vekst som vi i de senere �r har sett i land som f.eks. Kina. Derfor er jeg sterkt opptatt av at vi i tillegg til og sammen med bistand ogs� oppmuntrer norsk n�ringsliv til � investere mer i fattige land. Vi �ns� ker � bruke bistanden som et virkemiddel for � legge til rette for flere private investeringer. Vi m� bidra til at Afri� ka f�r en st�rre del av verdens�konomien ogs� p� andre omr�der enn n�r det gjelder naturressurser. Forhandlinger i Stortinget nr. 224 224 2007 3382 8. juni -- Redegj�relse av utviklingsministeren om utviklingspolitikk Afrika tapte i perioden 1970--1990 halvparten av sin andel av verdensmarkedene. Det tapte de i hovedsak til de raskt voksende industrilandene i Asia og til dels Latin� Amerika. Dette tapet alene var p� �rlig basis 400 milliar� der norske kroner, alts� det dobbelte av den samlede bi� standen i samme periode. Afrika har 10 pst. av verdens befolkning, men bare 1 pst. av verdens handel. Det sam� lede bruttonasjonalprodukt for Afrika s�r for Sahara er p� st�rrelse med Belgias, og det er bare halvparten av Belgi� as om vi tar ut S�r�Afrika og Nigeria av det regnskapet. Afrika har et s�rlig stort problem med hensyn til n� ringsvennlighet. Verdensbanken utarbeider indekser over hvilke land som f�rer den mest n�ringsvennlige politik� ken, og blant de 35 minst n�ringsvennlige land i verden er det 27 av disse som befinner seg i Afrika s�r for Sahara. P� bakgrunn av alt dette har jeg engasjert meg sterkt i en dialog og et partnerskap med norsk n�ringsliv for � oppmuntre til flere investeringer, men ogs� for � opp� muntre n�ringslivet til et st�rre milj�� og samfunnsan� svar. Nettopp derfor var det ogs� s� viktig � f� NOR� FUND ut av krisen. La meg ogs� gi honn�r til NOR� FUNDs nye styreleder, Kristin Clemet, og daglig leder Kjell Roland for at de ser ut til � ha l�st de problemene som var i NORFUND -- Stortinget skal bli orientert om dette p� annet vis -- og vil klare � f� institusjonen p� of� fensiven igjen. Det er veldig flott � se. Denne innsatsen for n�ringsutvikling er ogs� bakgrun� nen for at vi i januar oppnevnte veiledningskontoret for n�ringsutvikling i s�r, som skal gj�re det lettere f�rst og fremst for sm� og mellomstore bedrifter � f� den informa� sjon og r�dgivning de trenger for � kunne investere i fatti� ge land. Dette er ogs� bakgrunnen for at Regjeringen har �kt bevilgningen igjen til utenlandsordningen under Ga� rantiinstituttet for Eksportkreditt, og selvsagt vil se p� mulighetene for � �ke den ytterligere. Vi har ogs� i samarbeid med privat sektor fors�kt � ut� vikle det vi kaller det norske mikrofinansinitiativet. Det er Storebrand, DnB NOR og Ferd som er de tre partnerne p� dette tidspunktet. Vi �nsker etter hvert � f� med flere. M� let er � utvikle et norsk mikrofinanssystem som store fi� nansinstitusjoner kan bidra inn i, men som ogs� mennes� ker som �nsker � sette av sine sparepenger til dette, kan investere i. N�ringslivet skal bidra med kapital og kunn� skap om finans. Staten skal bidra ogs� med kapital, men f�rst og fremst med kunnskap om utviklingen i de landene man �nsker � satse i. Mikrofinans skal ikke bygge veier, skoler og sykehus i noen skala. Mikrofinans har vist et potensial for � bringe hundrevis av millioner av mennesker ut av fattigdom og utl�se kreativitet og entrepren�rskap. For � v�re sikker p� at vi f�r et system som finansielt er s� sunt at det kan virke over lang tid, vil det ta noe tid med det juridiske og finan� sielle arbeidet, men vi h�per � v�re i gang med dette nors� ke mikrofinansinitiativet fra nytt�rsleite. Korrupsjon er r�te i samfunnssystemet og en trussel mot all utvikling. Korrupsjon �delegger institusjoner og stater, det f�rer til �konomisk utarming ved at d�rligere l�sninger blir valgt, og det er sosialt og moralsk demora� liserende i et land. Framfor alt er det et tyveri av et enormt omfang, hvor det i mange land g�r mye mer midler ut av landet i form av korrupsjon enn det som kommer inn en annen d�r i form av bistand fra rikere land. Vi skal ha en absolutt nulltoleranse for korrupsjon i v�rt system. I alle tilfeller, unntatt der hvor det kan sette enkeltmennesker i fysisk fare, skal det f�re til umiddelbar offentliggj�ring av all den informasjon vi har, og selvsagt til politianmeldelse av korrupsjon i v�rt eget system og av korrupsjon i alt Norge gir penger til. Samtidig er det selvsagt mange di� lemmaer p� dette omr�det, for vi �nsker � bidra i de lan� dene hvor behovet for hjelp er st�rst. Det er ofte blant de mest korrupte landene. Skal ikke barn l�re � lese fordi re� gjeringen er korrupt? Vi �nsker kontroll med midlene, men vi �nsker ogs� lave administrasjonskostnader. Hvis vi holder administrasjonskostnadene for lave, vil vi ikke klare � kontrollere midlene p� en god nok m�te. Vi �nsker en dialog med alle regjeringer, men samtidig kan selvsagt dialog oppfattes som legitimering av korrupte regjeringer, enten de er demokratiske eller diktatoriske. Vi vil fortsette arbeidet med � forbedre institusjoner og hjelpe til med � bygge mer rettferdige rettssystemer. Vi vil ytterligere styrke v�r innsats overfor parlamenter og frie partier, frie medier og et aktivt sivilt samfunn. Jeg vil s�rlig trekke fram det Eva Joly, Norges og en av Europas mest kjente korrupsjonsjegere, har gjort ved � bygge et nettverk av en rekke av de mest framst�ende korrupsjonsjegerne i mange fattige land, hvor de blir sett, hvor de kan f� faglige r�d, hvor de kan koble seg opp mot de beste advokater og de beste finansfolk, som kan gi dem synspunkter og r�d, og hvor de ogs� f�r den beskyttelse som ligger i at det inter� nasjonale samfunn interesserer seg for dem. Jeg kan ikke nevne alle, men la meg nevne Nuhu Ribadu, som er sjef for Nigerias antikorrupsjonsarbeid. Han og hans kompe� tente stab alene har brakt tilbake 30 milliarder norske kro� ner til deres rettmessige eiere, som selvsagt er Nigerias befolkning, og i noen tilfeller enkeltmennesker eller en� keltst�ende forretningsfolk og andre i Nigeria. Norge bi� drar med et �konomisk sikkerhetsnett til disse korrup� sjonsjegerne, fordi vi skj�nner at mange av dem lever et meget farlig liv, i land hvor det ofte ikke er noen h�y pris for � f� tatt noen av dage. Utviklingsland tappes �rlig for enorme ressurser. Vi m� derfor selvf�lgelig ogs� se p� de internasjonale ram� mebetingelsene som gj�r dette mulig. Korrupsjon er alltid tosidig. Det er noen som tar imot korrupsjon, men det er ogs� noen som bestikker. Korrupsjonspenger som g�r ut av fattige land, g�r alltid inn et sted, enten det er skattepa� radiser eller rike, vestlige land. Vi m� se p� alle disse si� dene og pr�ve � v�re offensive i hva vi kan gj�re interna� sjonalt for � bekjempe korrupsjonen i det internasjonale systemet. En viktig del av det er FNs konvensjon mot kor� rupsjon, som Norge var tidlig ute med � ratifisere, hvor et vesentlig element er mulighetene for � kunne tilbakef�re de midlene som er stj�let fra et fattig land, og hvor man ofte trenger hjelp fra rettsvesenet i rikere land. Jeg vil videre nevne at i arbeidet mot korrupsjon m� vi ogs� ta tak i korrupsjonsproblemer i FN og i organisasjo� ner som vi ellers har et stort hjerte for. Norge har sammen med Frankrike tatt initiativ til � se n�rmere p� praktiserin� 8. juni -- Redegj�relse av utviklingsministeren om utviklingspolitikk 3383 2007 gen av immunitet og andre privilegier for ansatte i inter� nasjonale organisasjoner. Hvis man oppfatter immunitet i internasjonale organisasjoner som en beskyttelse av en korrupt kultur og av at enkeltpersoner kan berike seg selv, er vi p� ville veier, og vi bringer bare van�re inn over FN� systemet og over hele systemet for diplomatisk immuni� tet, slik det er nedfelt i Wien�konvensjonen. Immunitet var tenkt som beskyttelse mot overgrep fra et lands regje� ring mot diplomater, ikke som en beskyttelse for mennes� ker som beriker seg selv p� det internasjonale samfunnets -- og de fattiges -- bekostning. Vi vil i n�r framtid legge fram nye retningslinjer for h�ndtering av korrupsjonssaker i hele utenrikstjenesten, og et system for at de sakene som eksisterer, kommer fram, slik at media og andre kan ha oversikt over dem. Vi vil ogs� lage et system for varsling av kritikkverdige for� hold, slik at de som oppdager noe, f�ler at de kan n� fram med sitt syn. Vi vil arbeide internasjonalt p� dette omr� det, ikke minst gjennom det s�kalte EITI -- �Extractive In� dustries Transparency Initiative� -- som er et initiativ for �penhet i olje� gass� og gruvesektoren. �penhet og innsyn i pengestr�mmene skal v�re en norm, og vi er stolte over at det ble internasjonal enighet om � legge sekretariatet for denne organisasjonen til Oslo. Det vil bli �pnet i sep� tember. I tidligere redegj�relser har jeg tatt opp de gjentatte sultkatastrofene i Afrika og manglende politiske handlin� ger for � redusere disse. Sult er et lite framtredende feno� men i Asia og Latin�Amerika, iallfall i form av altomfat� tende sultkatastrofer. Det er n�rmest et rent afrikansk fe� nomen. Grunnen til dette er ikke at det ikke produseres nok mat i verden, og langt fra at det ikke er potensial for � produsere mye mer mat. �rsaken er, som alt annet, po� litisk, og handler om makt. Det handler om makt i det in� ternasjonale systemet, hvor rike land dumper overskudds� korn. Europa og Nord�Amerika dumper overskuddskorn i fattige land, �delegger lokale markeder og driver lokale produsenter ut av produksjon og hindrer dem i � investere i et langsiktig jordbruk. Det handler ogs� om makt i man� ge afrikanske land, hvor ogs� demokratiske ledere synes � interesse seg sv�rt lite for sultkatastrofer i sine egne land, med mindre det kan gi seg utslag i valgene. Det er ogs� tekniske svar p� sultkatastrofer, men det er hovedsa� kelig politiske svar, som dreier seg om makt i det interna� sjonale systemet og makt i det enkelte land. Jeg vil sterkt oppfordre norske og andre frivillige orga� nisasjoner som deler ut billig mat som man skaffer seg i v�r del av verden, til � revurdere og tenke n�ye gjennom hva de gj�r. Min innstilling er at norske bidrag til sultka� tastrofer, s� sant det overhodet er mulig, skal v�re i form av penger og ikke i form av mat, slik at det kan bidra til � skape det langsiktige, lokale markedet som hindrer at man f�r nye katastrofer. Billig landbruksimport og matvare� hjelp gj�r i mange tilfeller at afrikanske b�nder ikke en� gang er konkurransedyktige p� sine egne hjemmemarke� der. I tillegg til disse maktpolitiske aspektene vil vi ogs� se p� mer teknologiske aspekter. Vi vil fors�ke � utvikle et samarbeid med Yara, som er en helt sentral akt�r p� gj�d� selsomr�det, for � se hva vi kan gj�re sammen for � bidra til en afrikansk gr�nn revolusjon, men p� en milj�forsvar� lig m�te. Den amerikanske stjernejournalisten Thomas L. Freedman skriver et sted at hvis ikke vi opps�ker tvil� somme nabolag, vil de komme og opps�ke oss. Fred, for� soning og konfliktl�sing er blant Regjeringens utviklings� politiske og utenrikspolitiske hovedsatsinger. Det har v�rt en interessant debatt om dette i norsk offentlighet i den senere tid. Initiativet til den ble tatt av professor �y� vind �sterud. Jeg vet det er mange i denne sal som har v�rt engasjert i den debatten. La meg derfor kommentere den lite grann. Det er opplagt for alle at stater kan brytes ned utenfra. Vi har i den senere tid sett mange eksempler p� hvordan milit�r intervensjon o.a. har brutt ned en stat som fantes, som eksisterte. Det ville simpelthen v�re ulogisk og una� turlig � tro, hvis det internasjonale samfunnet og utenfor� st�ende makter kan bryte ned en stat, at de ikke ogs� kan gj�re noe for � bygge opp en stat. �yvind �steruds ene hovedpoeng har v�rt at det er veldig lite sannsynlig at man kan bidra til vesentlig statsbygging utenfra. Mitt ut� gangspunkt er det motsatte. Jeg tror det er sv�rt mye det internasjonale samfunnet kan gj�re for � bidra til stats� bygging. Tyskland og Japan er gode eksempler p� hvordan en annen makt kan bidra. I Japans tilfelle var det USA og, av alle amerikanere, general Douglas MacArthur, som neppe var den aller fremste -- hva skal man si -- sosialdemokra� tiske demokrat i verden, som satte Japan p� et demokra� tisk spor i 1945. Og Japan har v�rt der siden. Det kunne selvsagt ikke gj�res hvis det ikke fantes forutsetninger for det i det japanske samfunnet, men det var USA som gjor� de det. Tyskland har en liknende historie. Jeg tror at grunnen til at denne debatten har f�tt et s�nt omfang, er at man har for h�yt ambisjonsniv� om hva statsbygging skal v�re. Hvis man mener at det vi skal bi� dra til, er en perfekt stat, s� perfekt at man f�r en Jens Stoltenberg som statsminister p� sosialdemokratiets grunnvoll, er sjansen for � lykkes relativt liten. Men hvis v�rt ambisjonsniv� er en god del lavere -- og ambisjonsni� v�et er mye lavere i de landene som har v�rt �delagt av krig og konflikt -- nemlig at staten gradvis skal begynne � levere, at det skal v�re en grad av lov og orden, at folk ikke skal beh�ve � leve i frykt hver dag, at det skal v�re s�pass stabilitet at n�ringsvirksomhet kan komme i gang, at folk skal h�res og lyttes til og kunne ta del i demokra� tiske prosesser, s� er det masse som kan gj�res for � bidra til statsbygging og det enorme framskrittet det betyr, uten� fra. Land, for � nevne noen, som Mosambik, �st�Timor, El Salvador, Namibia og Kambodsja, er alle land som har hatt fredsbevarende styrker. Ingen av landene er perfekte. Ingen av disse landene er sm� �Norger�. Ferden videre kan fortsatt v�re skj�r, men det er enorme framskritt i dis� se landene, og enhver innbygger i landene vil si at situa� sjonen er utrolig mye bedre enn bare for f� �r tilbake. S� statsbygging kan vi gj�re en god del for utenfra, men i er� kjennelse av at det aller viktigste i en statsbygginsprosess selvsagt kommer innenfra. 2007 3384 8. juni -- Redegj�relse av utviklingsministeren om utviklingspolitikk �sterud har ogs� kritisert den norske fredsmeklings� innsatsen og lansert den tanke at varig fred etter en bor� gerkrig oppst�r lettere n�r den ene parten i en krig har vunnet, enn hvis man fors�ker � megle seg fram til fred. Jeg mener dette er et farlig synspunkt. Hvor lenge skal man tillate at en krig eller en konflikt f�r lov til � utspille seg f�r man fors�ker � megle? Er ikke denne �gi krigen en sjanse�tanken� farlig hvis man tenker p� hvilke enorme �deleggelser krig nesten alltid f�rer til -- d�d og lidelse? M�let for norsk fredsbyggingsinnsats og norsk megling i konflikter er ikke � skape en absolutt himmel. Det er � unng� det aller, aller verste -- massemord og drap i stor skala, og ufattelige �deleggelser p� materiell og eiendom. Ikke�innblanding -- jeg viser til Rwanda, hva det betydde at verdenssamfunnet satt og s� p� et folkemord med 800 000 d�de -- m� v�re det vanskeligste av alt � forsvare moralsk. Bruk av milit�r innsats for � l�se konflikter m� alltid v�re den siste utvei. Det kan v�re n�dvendig der det er grove brudd p� menneskerettigheter, og der en viss grad av milit�r innsats er n�dvendig for � f� til den sivile opp� byggingen som gir fred. Men utgangspunktet m� alltid v�re � fors�ke � gj�re alt annet f�rst og i tillegg. Vi skal ikke glemme Edmund Burkes, den konservati� ve tenkers, ord: Alt som skal til for at ondskapen triumfe� rer, er at gode menn -- det var ikke kvinner den gangen -- ikke l�fter en finger. Derfor vil Regjeringen g� videre med den kunnskap Norge har ervervet seg i fredsengasje� ment, og styrke v�rt engasjement i Midt�sten, p� Sri Lan� ka, i Sudan og andre steder. Noen steder spiller Norge den sentrale rollen. Noen steder spiller vi en sentral rolle. Andre steder er vi hjelpere for andres viktige innsats. Utviklingen p� Sri Lanka har det seneste �ret g�tt fra vondt til verre. Det er antatt at mer enn 3 000 mennesker ble drept i fjor -- trolig flere enn f.eks. i Darfur. Det er et par hundre tusen nye internt fordrevne. Mange, mange hundre er forsvunnet, og man m� dessverre si at det er li� ten sannsynlighet for at de fleste av dem vil bli funnet i god behold. Likevel: Trass i tilbakeslag, trass i vedvaren� de negativ omtale av Norge i mange srilankiske aviser, er det et sterkt �nske fra Sri Lankas regjering og de tamilske tigrene om at Norge skal fortsette arbeidet som tilretteleg� ger. Vi samarbeider tett med India, USA, EU og Japan, som de viktigste utenlandske akt�rene, for den del ogs� med Kina, om v�r tilretteleggerrolle p� Sri Lanka. Vi er i daglig kontakt med b�de tigrene og Sri Lankas regjering, og vi vil legge til rette for forhandlinger i det �yeblikk b�de regjeringen og tigrene samtidig finner ut at tiden er moden. I Sudan g�r gjennomf�ringen av fredsavtalen mellom nord og s�r fra 2005 saktere enn planlagt. Husk at det er det mest viktige og det st�rste sp�rsm�let i Sudan, for hvis ikke den fredsavtalen fungerer, vil hele landet bryte sammen. Det er ogs� frykt for ytterligere vold og humanit�r kol� laps i Darfur. Norge er sterkt engasjert i � st�tte den pro� sessen som g�r mellom nord og s�r, og vi er engasjert i ar� beidet som det internasjonale samfunnet gj�r for � f� gjenopptatt fredsforhandlingene for Darfur. Norge er inn� stilt p� � bidra med en fredsstyrke for Darfur, samtidig som mange nordmenn allerede er engasjert i FN�styrken i Sudan. La meg legge til at da visepresident Salva Kiir var i Norge for en ukes tid siden, var det grunnlag for en god del mer optimisme enn det som s� langt har v�rt reflektert i mediene. Han mente at de avtalene han og president al� Bashir for ti dager siden har inng�tt om samarbeid innen oljesektoren og om de mest vanskelige grensesp�rsm�le� ne, s�rlig et omr�de som heter Abyei, gir grunnlag for en positiv tro p� at fredsprosessen mellom nord og s�r n� vil skyte fart framover. Han og den s�rsundanesiske regjering vil fors�ke � bringe sammen alle geriljagruppene i Darfur i n�r framtid, trolig i juli, slik at de kan utvikle en felles plattform. Det er forutsetningen for � gjenoppta forhand� lingene med myndighetene i Khartoum. Selv om mye for� toner seg m�rkt, er det ogs� enkelte lyse ting i Sudan. Nepal er kanskje det land i verden der man den siste ti� den har gjort st�rst framgang mot fred. Det gledelige er at dette har v�rt en helt nepalsk prosess. India har bidratt ve� sentlig utenfra, Norge har i en liten skala fors�kt � bidra, men framfor alt har de politiske partiene og maoistene kommet sammen for selv � skape fred i Nepal. Det er enorme forventninger rundt denne prosessen. Det ligger an til valg til en grunnlovgivende forsamling i november, og at denne grunnlovgivende forsamlingen vil ta stilling til om Nepal skal bli republikk eller fortsette som konge� d�mme. Norge har v�rt en aktiv st�ttespiller i denne prosessen. Vi har bidratt med milit�re observat�rer. Vi har bidratt med eksperter p� sp�rsm�l knyttet til barn i konflikt, valg� systemer, administrasjon av maoistenes leirer, og vi har bidratt p� ulike m�ter til � st�tte partene og FN. Den nors� ke generalen Jan Erik Wilhelmsen leder den milit�re de� len av FNs innsats i Nepal. Jeg er s� vidt jeg vet den eneste statsr�d fra noe land i verden som har m�tt maoistenes le� der, Prachanda, ogs� for � bidra til at han ser den interes� sen som er fra det internasjonale samfunnets side for at han fortsetter fredsprosessen med statsminister Koirala og andre ledere. Norge vil fortsette � st�tte fredsprosessen i Nepal. Som p�pekt av professor �sterud og mange andre, ser man i en sv�rt stor del, kanskje halvparten, av alle freds� slutninger tilbakefall til konflikt i l�pet av de f�rste �rene etter at man har skapt fred. Derfor gir det ikke mening � snakke om konflikt og postkonflikt. Det er nesten alltid en gradvis prosess, hvor ingen med sikkerhet kan si n�r en postkonflikt igjen kan bli konflikt. Om noen for to �r si� den skulle sagt hva som var en vellykket fredsprosess, vil� le de sikkert pekt p� Libanon -- som n� er tilbake til kon� flikt igjen. Det er aldri slik at det er en rettlinjet bevegelse. Det er vanskelig, og vi m� gripe inn og bidra p� mange forskjellige m�ter og i forskjellige ledd i en slik prosess. Men en viktig del av dette er opprettelsen av FNs fredsbyggingskommisjon. Norge har v�rt en p�driver for opprettelsen av denne. Vi er den st�rste finansielle bi� dragsyter til fredsbyggingskommisjonen, og den er et helt vesentlig nytt instrument for � unng� at land som Burundi og Sierra Leone, de to sakene de har tatt opp, overlates til 8. juni -- Redegj�relse av utviklingsministeren om utviklingspolitikk 3385 2007 seg selv i den mest kritiske fasen. FNs fredsbyggingskom� misjon har satt Burundi �verst p� dagsordenen. De har bedt Norge om � ta lederrollen i arbeidet for Burundi, og det har vi p�tatt oss. Det er viktig for FN at dette lykkes. Det gj�r FN relevant, og det har betydning internasjonalt. Det er selvsagt mer viktig for Burundi at de lykkes. For � illustrere hvor skj�rt det er i Burundi, har de n� for f�rste gang hatt en folkevalgt regjering som har sittet mer enn ett �r -- etter 40 �rs selvstendighet, med statskupp, massakrer, milit�rregimer osv. Denne regjeringen n�r� mer seg n� sin to�rsdag, og fortjener all mulig st�tte i � lykkes med � skape varig fred i Burundi. Norges FN�am� bassad�r, Johan L�vald, arbeidet utrettelig i New York for � samle det internasjonale samfunnet om fredsbyggingen i landet. Norge har sammen med Nederland p�tatt seg rol� len som �hovedsponsorer� for giverprosessen og den po� litiske utviklingen i Burundi, selv om selvsagt S�r�Afrika og Tanzania er de mest avgj�rende i selve fredsprosessen. Det vi fors�ker � f� til, er at det politiske, sikkerhetsmes� sige, �konomiske, det utviklingsmessige -- alt sammen -- g�r sammen, slik at Burundi skritt for skritt kan g� mot b�de rikdom, iallfall mindre fattigdom, og fred. Burundis utenriksminister bad for �vrig for kort tid siden om at Norge skulle utnevne en spesialutsending sammen med Nederland for � v�re forvalteren av st�tteprosessen for Burundi i det internasjonale samfunnet. Det g�r mot slutten. Regjeringen legger avgj�rende vekt p� arbeidet med FN. Jeg har sagt tidligere at denne regjeringen elsker FN, og vi vil gj�re hva vi kan for at FN skal lykkes. Nettopp derfor skal vi v�re kritiske til FN. FN har et sterkt og �kende behov for reform. I mange land arbeider opptil 20 ulike FN�organisasjoner parallelt med relativt liknende sp�rsm�l -- med hver sin bilpark, hver sine kontorer, hver sin leder, hvert sitt budsjett osv. Det h�yniv�panelet som statsminister Stoltenberg var medle� der i, leverte sin rapport som heter �Levere sammen som en�, hvor m�let selvsagt er at alle disse tingene skal trekke i samme retning. Generalsekret�r Ban Ki�Moon har gitt sin st�tte til hovedlinjene i forslagene. Norge er en p�dri� ver for � sette dette ut i livet. Som et ledd i dette arbeidet har Regjeringen gitt fler�r� ige indikative bidrag til FNs viktigste utviklingsprogram� mer, slik at de kan planlegge med lengre horisont, og vi har gitt vesentlige tilleggsmidler til �tte pilotland. Det er �tte land som kom fram og foreslo seg selv som pilotland -- Tanzania, Mosambik, Vietnam, Pakistan, for � nevne dem jeg kommer p� i forbifarten. De vil pr�ve ut dette, og dermed se p� hvordan man kan vinne erfaringer som kan brukes andre steder. Albania er for �vrig det europeiske landet. Norge vil s�rlig vektlegge likestilling og milj� i arbei� det med � st�tte dette pilotarbeidet. Det er motstand mot reformer fra mange hold. Og det er bare en m�te � vinne fram med reformer p�, og det er � v�re tydelig og klar og ogs� sende penger dit hvor de reformerer seg, og holde til� bake penger der hvor de ikke reformerer seg. Som kjent g�r Paul Wolfowitz av som leder av Ver� densbanken. Jeg har fulgt denne saken tett. Svein Aass, den nordisk�baltiske representanten i styret i Verdensban� ken, bidro til den prosessen som f�rte til dette utfallet, bl.a. ved � kreve full �penhet om alt som skjedde. Det var til sjuende og sist en riktig beslutning som Wolfowitz tok, og jeg har gitt ham honn�r for � ta denne beslutningen. N� m� man legge dette bak seg, man m� se framover, og om� d�mmet til Verdensbanken m� gjenopprettes. Man m� ogs� passe p�, fra norsk side, at det positive Wolfowitz tross alt gjorde, s�rlig var to ting, nemlig � sette Afrika i sentrum for Verdensbankens virksomhet og gj�re kampen mot korrupsjon til et hovedanliggende for Verdensbanken -- og disse tingene videref�res av en ny ledelse. Verdens� banken m� ta l�rdom av denne prosessen og se p� hva som kan gj�res for � f� det til bedre med regelverk og sys� temer for at slike problemer som man har hatt, ikke gjen� tar seg. Ordningen med at den amerikanske presidenten utpe� ker sjefen for Verdensbanken, og at noen f� europeiske land deler ansvaret for lederskapet i Det internasjonale pengefondet, er utdatert. Dette kan ha gitt mening i Bret� ton Woods i 1944, utvilsomt, men at det i dag skal v�re s�nn at ingen kineser, inder, afrikaner, s�ramerikaner eller nordmann, for den del, kan bli leder av Verdensbanken hvis vedkommende er kompetent til det, er absurd. Norge vil sammen med andre land -- Australia er et land som har samme synspunkt som oss -- fors�ke � legge trykk bak de� sign av en ny prosess slik at neste gang det velges en leder for Verdensbanken, s� skal det v�re p� basis av kompe� tanse og internasjonal konkurranse mellom ulike kandida� ter. N�r det er sagt, har amerikanerne kommet med forslag om Robert Zoellick som ny leder for Verdensbanken. Det er utvilsomt en kompetent person med lang erfaring i �ko� nomiske sp�rsm�l og i utviklingssp�rsm�l, og en person som jeg har l�rt � kjenne som en som er lett � samarbeide med, og som lytter. Han kommer til Norge i slutten av neste uke. Og jeg ser det som en fj�r i hatten for Norge at han velger Norge som ett av de veldig f� landene han da �nsker � bes�ke i forkant av sitt p�troppende verv som le� der for Verdensbanken. Det er behov for en helt ny gjennomtenkning av alle ut� viklingsbankenes strukturer og oppgaver. Asiabanken -- hva trenger man den for n�r nesten alle asiatiske land n� kan finansiere sin egen utvikling? I Latin�Amerika har en del land g�tt sammen om � lage parallelle strukturer til Verdensbanken. Alt dette m� tenkes igjennom p� nytt. Og hvis eller n�r Zoellick blir utnevnt som sjef for Verdens� banken, s� vil jeg sterkt tilskynde at man foretar en slik gjennomtenkning sammen med de andre utviklingsban� kene. Soria Moria�erkl�ringen sl�r fast at Norge ikke skal gi bistand til programmer som stiller krav om liberalisering og privatisering. Oppfatningene om hvorvidt Verdensban� ken gj�r dette fortsatt, er delte. Norge tok derfor initiativet til en konferanse om dette i Oslo ganske nylig, og vi har tatt initiativ til en internasjonal studie for � se p� dette. Konklusjonene er relativt klare, nemlig at det har v�rt en drastisk reduksjon i antallet programmer hvor Verdens� banken krever privatisering og liberalisering p� ideolo� gisk grunnlag, eller overhodet, men samtidig forekommer 2007 3386 8. juni -- Redegj�relse av utviklingsministeren om utviklingspolitikk det. Den �konomiske r�dgivning som Verdensbanken og Pengefondet gir i mange land, kan ogs� inneholde betyde� lige elementer av dette fortsatt. Vi har f�tt Verdensbanken til � rapportere om oppf�lgingen av sine egne prinsipper p� dette omr�det. Vi arbeider tett sammen med Storbritan� nia og andre land som har samme synspunkt som oss. Hva som kommer ut av dette, vil ogs� ha betydning for hvor mye penger Regjeringen vil foresl� � gi til Verdensban� kens utviklingsfond i den p�fyllingsrunden som n� kom� mer. Det siste �ret har vi i en rekke sammenhenger h�rt den internasjonale gjeldsbevegelsen si: Se til Norge. Jeg leg� ger ikke skjul p� at dette er noe jeg er stolt av, og som Stortinget kan v�re stolt av, for dette er noe som regjering og storting har f�tt til i fellesskap. Jeg takker Stortinget for den st�tte som er gitt til � f� ryddet opp i det som fra denne talerstol en gang ble stemplet som den st�rste skamplett i norsk utviklingspolitisk historie, gjelden fra den norske skipseksportkampanjen. Den gjelden til Ecuador, Egypt, Jamaica, Peru og Sierra Leone er n� slettet. Vi har gjort det uten � r�re bistandsbudsjettet, og vi har gjort det uten � rapportere de slettede bel�pene som bistand. Det er satt sluttstrek -- ferdig med det. Det tjener Stortinget til �re at det var s� stor st�tte for det i dette hus. Et nytt stort problem som er i ferd med � dukke opp, er de s�kalte Gribbefondene. Det er alts� private personer uten noen moral -- m� man kunne si -- som kj�per opp fat� tige lands gjeld for en billig penge for s� � saks�ke dette landet og kreve hele det opprinnelige bel�pet tilbake, pluss renter og renters rente. Gribbefondene venter nok aldri � f� tilbake hele bel�pet, men de h�per at de kan f� tilbake en god del mer enn hva de kj�pte for. En domstols� avsigelse i en britisk domstol viser at det er betydelig pro� fittpotensial for dette i den saken som der var framme, i Zambia. Norge har i den senere tid s�rlig engasjert seg i forhold til Nicaragua og Mosambik for � initiere interna� sjonale prosesser for � f� kj�pt opp gjelden fra disse lan� dene slik at de ikke skal bli ofre for disse Gribbefondene. Norge var det f�rste landet som annonserte bidrag til den� ne gjeldsoperasjonen for Nicaragua. Det f�rte til at mange andre land har kommet p� banen, at operasjonen n� er fullfinansiert, og at Nicaragua n� er tatt ut av disse grib� benes kl�r. Og Norge er beredt til � v�re med p� flere sli� ke operasjoner. Til slutt: N�r det gjelder gjeldsslette, la meg nevne Li� beria -- kanskje det klareste av alle internasjonale eksemp� ler, et land som i 25 �r har v�rt i hendene p� absolutte kjeltringer. Massemordere og korrupte diktatorer har styrt landet, og de har opparbeidet en ufattelig gjeld, og s� skal alts� en ny demokratisk lovlig valgt anstendig regjering ha ansvaret for � tilbakebetale denne gjelden. Det er full� stendig uakseptabelt! Gjeldssletting er ogs� en av de fremste prioriteringene i forhold til Liberia. Jeg vil bes�ke Liberia om ti dager for � diskutere med president Johnson Sirleaf og finansministeren om hva mer vi kan gj�re for � hjelpe dem. Men Norge har tatt initiativ til -- og har kon� taktet en rekke internasjonale regjeringer, sammen med Verdensbanken -- en opprydding i Liberias gjeld. Vi har allerede bevilget v�r tilm�lte andel av Liberias gjeldsslet� ting, for � g� foran og bidra til sletting av den. I det hele tatt vil Vest�Afrika av mange grunner -- �konomiske, sik� kerhetspolitiske og andre -- komme h�yere p� dagsorde� nen i verden framover. Jeg vil bes�ke Vest�Afrika og ogs� Liberia om halvannen uke. Vi skal v�re ydmyke overfor de utviklingspolitiske ut� fordringene. Ingen skal si at utviklingspolitikk er enkelt. Norge roser seg selv. Vi er en h�yteknologinasjon. Vi er verdensledende p� flere felter -- innen oljepolitikk og f.eks. tunnelbygging -- men ogs� her i Norge gj�r vi feil. Selv om vi er verdensledende innen olje, fikk vi Mong� stad�utbyggingen. Selv om vi ganske sikkert er verdens beste tunnelbyggernasjon -- iallfall n�r det gjelder antall tunneler -- fikk vi problemer med Hanekleivtunnelen. Jeg tar ikke stilling til de enkelte elementer i dette. Det m� v�re anledning til � gj�re feil ogs� i Norge. Men ingen kan forvente at det skal gj�res f�rre feil n�r man driver ar� beid i land hvor betingelsene er s� utrolig mye vanskeli� gere enn i Norge, som de er i mange utviklingsland. Feil� kildene er flere. Fundamentet er skj�rere. Vi m� simpelt� hen regne med at det blir feilet oftere hvis vi er engasjert i Burundi eller i Liberia, enn hvis vi er engasjert i Norge. Derfor er det helt avgj�rende med en kontinuerlig de� batt og et kritisk s�kelys p� alt vi gj�r. Jeg er beredt til dia� log med Stortinget om hva Stortinget �nsker av meldinger og rapporter om hvordan vi lettest kan legge til rette for en diskusjon her i huset. Vi skal rette all oppmerksomhet mot resultatene av v�r virksomhet. Vi har satt ned et tverr� politisk utvalg, Utviklingsutvalget, som skal se p� sum� men av v�r virksomhet. V�r kamp mot urett, fattigdom og lidelse trenger ingen begrunnelse. Dersom vi ikke bidrar for � redusere fattig� dom, urett og krig -- hvis resultatene ikke finnes -- har det vi gj�r, heller ingen hensikt. Presidenten: Under henvisning til � 34 a i forret� ningsordenen vil presidenten foresl� at det �pnes for en kommentarrunde med ett innlegg p� inntil 5 minutter fra hver partigruppe og med et sluttinnlegg p� inntil 5 minut� ter fra utviklingsministeren. -- Ingen innvendinger har kommet mot presidentens forslag, og det anses vedtatt. Marit Nybakk (A) [11:02:39]: Jeg vil f�rst takke for en grundig redegj�relse om utviklingspolitikk. Jeg har notert noen stikkord -- ut�lmodighet, trass, solidaritet, bi� stand, makt -- likevel med den konklusjon at politikk er viktigst, n�r det kommer til stykket. Jeg kan slutte meg til det. Det er ikke s� ofte vi debatterer bistand og utvikling. Derfor er slike redegj�relser viktige. P� bakgrunn av da� gens redegj�relse mener Arbeiderpartiet at det n� er be� hov for en ny stortingsmelding om nettopp v�r utviklings� politikk. Det b�r i hvert fall komme en stortingsmelding i hver periode. Utviklingsministeren sa en del om FN�reformene. Vi kanaliserer en stor del av bistanden v�r nettopp gjennom FN�systemet. Vi st�tter dette veldig sterkt. Som statsr�d Solheim sa: Vi elsker FN, men det betyr ogs� at vi m� v�re kritiske. 8. juni -- Redegj�relse av utviklingsministeren om utviklingspolitikk 3387 2007 Derfor er det viktig at vi deltar i prosessen med refor� mer i verdensorganisasjonen. Jens Stoltenberg har v�rt en av lederne for h�yniv�panelet som foresl�r en samordning av FN�enhetene p� landniv�. Blant fors�kslandene er Mo� sambik, Tanzania og Vietnam. Dette er viktige samar� beidsland for norsk utviklingspolitikk. Det blir interessant � f�lge med p� dette, men jeg vil understreke at ogs� vi har et ansvar for � f�lge den prosessen i det enkelte landet, f.eks. i Mosambik. Tidligere generalsekret�r i FN, Kofi Annan, sa i et foredrag i FNs kvinnekommisjon 28. februar 2005: �Det er ingen utviklingsinnsats som er mer effektiv enn styrking av kvinners stilling.� La meg legge til at s� lenge kvinnene undertrykkes -- nedverdiges, holdes nede, lever i fattigdom -- f�r vi ikke til utvikling. Da n�r vi ikke FNs tusen�rsm�l. Jeg har nettopp kommet hjem fra Lima, fra en konfe� ranse for kvinnelige parlamentarikere og forskere fra seks s�ramerikanske land. Disse kvinnene satt med t�rer i �y� nene og lyttet til hva jeg kunne fortelle om norsk og nor� disk likestillingspolitikk, og om hvordan vi hadde f�tt det til. De ante ingenting om dette fra f�r. N� gikk det plutse� lig opp for dem at dr�mmene deres kunne g� i oppfyllelse, dette var faktisk mulig � oppn�. N�r det gjelder v�r bistand til Latin�Amerika, la oss vektlegge det vi virkelig kan bidra med, nemlig v�re erfa� ringer med velferdspolitikk, likestilling, demokrati og forvaltning av naturressurser, noe statsr�den brukte en god del tid p� � omtale. Jeg er derfor glad for at Regjeringens handlingsplan for kvinnerettet bistand n� kommer som en stortingsmel� ding om kvinners rettigheter og likestilling i utviklingspo� litikken, med temaer som kj�nnslemlestelse, trafficking, hiv/aids, reproduktiv helse og oppl�ring i demokrati, i til� legg til Norges oppf�lging av sikkerhetsr�dsresolusjon 1325. Ogs� den milj�rettede handlingsplanen er et viktig bi� drag til fattigdomsbekjempelse -- erkjennelsen av hva de viktigste utfordringene innen milj�� og naturressurser er, og hva Norge kan bidra med b�de innen bistand og som en god samarbeidspartner i utenrikspolitikken. Som statsr�den nevnte, p�g�r det en debatt om hvor� vidt bistand virker. Vi vet at bistand betyr mye for vel� ferdsutvikling. Vi vet at millioner av barn i dag reddes av vaksinasjonsprogrammet GAVI. Jeg har selv sett hvordan FN�prosjekter i Afrika forebygger hiv/aids og bidrar til � lindre/behandle sykdommen. S� kan det kanskje ogs� v�re greit � huske p� at norske selskapers petroleumsinntekter fra Afrika er like store som -- om ikke st�rre enn -- de samlede norske bistands� midlene til samme kontinent. Utviklingspolitikk er likevel mye mer enn bistand. Skal vi f� bukt med fattigdommen, m� land og regioner ha fred. Vi m� ha sterke, velfungerende stater, en �pen �ko� nomi, velferds og n�ringsutvikling. �Aid for Trade��pro� sjektet er viktig. Handelen har brakt millioner ut av fattig� dom og bidratt til vekst og utvikling. Derfor m� arbeidet for � gi u�landene bedret markedsadgang styrkes. Det be� tinger imidlertid at de har noe � selge. Norsk n�ringsliv kan bidra mye for � sikre infrastruk� tur og skape produksjon. Vi m� ha en strategi for � forma� lisere den uformelle sektoren. Likevel er det viktig � sikre retten til egen matproduksjon, retten til rent vann, og at man ogs� innen WTO�systemet f�r lov til � ha overgangs� ordninger som gj�r at man kan beskytte sin egen matpro� duksjon. Morten H�glund (FrP) [11:08:08]: Jeg vil ogs� f� takke for en sv�rt omfattende redegj�relse. Statsr�den startet med � si noe om at det var en del temaer han ikke fikk plass til innenfor den taletiden som han hadde tenkt � benytte. Allikevel er jeg vel litt overrasket over at et tema som f.eks. kvinnerettet bistand ikke kunne nevnes, n�r man bruker �n time p� � snakke om viktige utviklingspo� litiske trekk. N�r det gjelder det konkrete som ble tatt opp, og det var mye som ble tatt opp, regner jeg jo med -- og det er det vel ogs� lagt opp til -- at Stortinget kommer utf�rlig tilbake til de enkelte tingene. Jeg vil i mine f� kommen� tarer holde meg til de mer tradisjonelle utviklingspoli� tiske deler av redegj�relsen. Men jeg har stor respekt for at alt henger sammen med alt, for det var jo mye i denne redegj�relsen som kunne v�rt sagt ogs� av andre stats� r�der og ministre i Stoltenberg�regjeringen. Det er vel ogs� et tegn p� hvordan verden er i ferd med � endre seg, og hvordan noe av det mer tradisjonelle m�nsteret for fordeling av ansvar m� ses p�. Jeg har respekt for det. Statsr�den �nsker debatt. Det er bra. Statsr�den har selv bidratt, og han er flittig og aktiv i avisen. Han gjentok noe av det samme i dag. I Aftenposten 3. juni var det et innlegg av Erik Solheim som het �Bistand ingen mirakel� kur�. Han skyter litt p� dem som kommer med kritikk. Solheim sier i denne artikkelen: �Skal ordskiftet bli meningsfullt m� det v�re mer konkret.� Man m� ikke spre myter -- dette ble for s� vidt ogs� gjentatt i dag. Jeg oppfatter vel ikke at man, enten det er statsr�den, Regjeringen eller andre som forsvarer det ni� v�et vi har p� bistand, er veldig mye mer konkret tilbake. Ja, n�r det gjelder vaksiner og aids -- det ble ogs� nevnt av representanten Nybakk -- er det veldig mange positive ny� heter. Men hvis vi ser p� den makro�konomiske utviklin� gen for landene i det sydlige Afrika -- og statsr�den kan g� tilbake hvor langt han vil i historien, fra bistandens barn� dom, og se p� hva som har skjedd -- f�ler jeg vel ikke at man har lagt frem dokumentasjon p� hvor vellykket bi� standen har v�rt. N�r man ber om at man er konkret i kri� tikken, f�r man ogs� v�re konkret i forsvaret av bistand og i forhold til det overordnede. En frivillig organisasjon vil kunne se dette mer p� et mikroniv�, men n�r man som en stat eller som en del av et multilateralt system, innen f.eks. FN, sammen med Verdensbanken, pr�ver � l�se noen av klodens st�rste oppgaver, m� man stille krav om at man kan dokumentere resultater. S� brukes det som et bevis, i hvert fall slik jeg oppfatter det, at n� begynner stadig flere land � gi bistand, og de som har gitt, gir mer. Nok et sitat er: 2007 3388 8. juni -- Redegj�relse av utviklingsministeren om utviklingspolitikk �Det h�rer ogs� med til bildet at George W. Bush har flerdoblet USAs bistand til Afrika. Jeg mener be� visbyrden ligger hos dem som generelt og uten forbe� hold mener at bistand ikke virker.� At Regjeringen n� bruker Bush' utenrikspolitikk som fasit p� hva som er rett og galt, er jo interessant. For Frem� skrittspartiet er det alts� viktig � ta selvstendige beslutnin� ger. Jeg synes ikke at vi har f�tt svar p� de sp�rsm�l som vi har stilt, og som andre har stilt, i debatten. Helt til slutt noen f� andre kommentarer. Det skjer ogs� en spennende debatt i Sverige knyttet til endret foku� sering p� utviklingspolitikken. Jeg vil s�rlig nevne det i forhold til reformbehovet i FN, som ogs� ble tatt opp i re� degj�relsen. Sammen med Sverige, og gjerne Danmark og andre, kan vi legge et utrolig press p� organisasjonen for � dra den i den retningen vi vil. Vi ser en �kende inter� esse for det p� svensk side. Handel ble ikke nevnt s�rlig mye. Utenriksministeren var her p� mandag og sa at vi kunne f� en avtale og en av� klaring i WTO i Doha�runden, kanskje tidligere enn man� ge av oss hadde trodd. Da er det ogs� viktig at utviklings� ministeren er p� banen og bidrar til at det utviklingspoli� tiske perspektivet i den norske forhandlingsposisjonen blir ivaretatt. Det jeg bare vil peke p� da, er at den avtalen vi n� har inng�tt med Sveits om � st� last og brast med Sveits i forhandlingene, neppe er det mest utviklingspoli� tisk fremmende vi kan gj�re i Doha�runden. Finn Martin Vallersnes (H) [11:13:35]: Denne uken var det en konferanse om Afrika i Oslo, med bl.a. innlegg av direkt�ren for Etiopias milj�vernmyndigheter og grunnleggeren av Institute for Sustainable Development i Etiopia, Tewolde Egzhiabher. Under tittelen �Kan Afrika f� seg selv?� konkluderte han: �Sp�rsm�let er ikke om Afrika kan f� seg selv, men om Afrika kan f� lov til � f� seg selv.� Jeg g�r ikke n� inn p� argumentasjonen hans og forhis� torien om slaveriets utbytting av Afrikas arbeidskraft, via kolonialismen til v�r tids p�virkning og styring, ofte p� utenverdenens premisser. Det kunne v�rt et tema for seg selv, med behov for mye selvransakelse. Men jeg tar med Tewoldes konklusjon: �Afrika m� f� ro til � utvikle seg innenfra.� Som i tidligere debatter om norsk utviklingspolitikk vil jeg understreke to forhold. For det f�rste har v�r egen utvikling av styresett, rettsstat og institusjoner tatt �rhun� drer. For det andre m� vi innse at ogs� nye land, som gir seg inn p� utvikling av menneskerettigheter og v�rt styre� sett, trenger tid til ikke bare � fatte de n�dvendige vedta� kene, men til � restrukturere hele samfunn, bygge sivilt samfunn nedenfra -- og det m� skje p� deres egne premis� ser, forankret i historie, tradisjoner og kultur. Da er det ikke sp�rsm�l om hvor lang tid det tar, men om det g�r i riktig retning og har en tilfredsstillende pro� gresjon. Det er derfor det blir s� mislykket og kontraproduktivt n�r en fra vestlige donorland forventer m�lbare og tydeli� ge resultater av sin egen innsats innenfor tidsrammer som dikteres bl.a. av giverlandets valgperioder, mens motta� kerlandets forutsetninger tilsier utvikling over �rtier og kanskje generasjoner. N� skal en ikke ta slike synspunkter som jeg nevner her, til inntekt for at vi ikke vil se p� bru� ken og kontrollere virkningen av innsatsen v�r. Jeg har brukt mye tid p� denne talerstolen de siste seks �rene til � etterlyse en systematisk dokumentasjon og eva� luering av virkningene av norsk bistand. Det har v�rt be� hov for � utvikle nye rutiner og metoder, og det begynner � skje positive ting, selv om vi fortsatt vet for lite om lang� tidsvirkningene av mye av det vi driver p� med. Som statsr�den ogs� nevnte, har det i et helt �r p�g�tt en debatt om norsk bistand: Virker den, virker den ikke, eller er den direkte skadelig? Professor �yvind �sterud har v�rt sitert f�r. Jeg minner om hans kronikk �Lite land redder verden� i Aftenposten den 7. juni i fjor, hvor han viste til at vestlige land de siste 50 �r har brukt 20 trillio� ner kr p� bistand. Han hevder videre: �Bistand kan gi en vekstimpuls, men kan ogs� pas� sivisere, svekke lokalt n�ringsliv, hemme utviklingen av lokal ekspertise og holde korrupte regimer ved mak� ten.� Han legger til at feilen best�r �i � forveksle innsatsm�l med faktiske virkninger -- mer varmende for giverne enn for mottagerne�. Jeg synes riktignok at �sterud har noen poenger, men han kommer dessverre i skade for � helle barnet ut med badevannet. For det er sannelig ogs� positi� ve utviklingstrekk � fortelle om, som flere andre har v�rt inne p� f�r i dag, om det n� gjelder barned�delighet, antall barn i skole, ekstrem fattigdom eller forventet levealder. Vi skal likevel ta inn over oss at tallene er globale, og at de ser vesentlig verre ut Sub�Sahara. Det b�de professorene, statsr�den og vi heldigvis kan v�re enige om, er at det finnes noen grunnleggende forut� setninger for en positiv utvikling. Det er 1. fred og sikkerhet 2. en velfungerende stat, og da tenker jeg b�de p� repre� sentativt styre, rettssikkerhet og en offentlig forvalt� ning som t�ler internasjonal revisjonsgranskning 3. et velfungerende n�ringsliv, som ofte m� bygge p� et etablert og utviklet lokalt og regionalt marked, f�r det eksponeres for internasjonalisering og globaliserin� gens utfordringer og muligheter Tar vi konsekvensene av dette, m� mer av bistanden rettes nettopp mot utviklingen av velfungerende stater og tilrettelegge for b�rekraftig, lokal n�ringsutvikling. Vi m� f� en utviklingspolitisk debatt som er mer preget av virkning enn av prosenter. Bistanden m� i �kende grad skje p� mottakerens pre� misser. Vi skal selvf�lgelig fortsette b�de revisjon og eva� luering av virkningen. Samtidig m� vi innse at tidsram� mer og utviklingsperspektiver m� tilpasses mottakerlan� dets forutsetninger, evne og kapasitet, og ikke v�re egne behov og rutiner. N�r det gjelder de enkelte temaene som statsr�den om� taler for �vrig, regner jeg med � kunne komme tilbake til dem n�r komiteen behandler redegj�relsen. Vi kommer ogs� mer detaljert inn p� sp�rsm�let om handelsadgang for u�land i debatten om Dokument nr. 8:38 f�rstkom� mende tirsdag. 8. juni -- Redegj�relse av utviklingsministeren om utviklingspolitikk 3389 2007 �got Valle (SV) [11:18:52]: Ogs� jeg vil takke for en veldig omfattende og innsiktsfull redegj�relse. Jeg er spe� sielt glad for at utviklingsministeren var s� tydelig p� at mye av verdens fattigdom skyldes maktstrukturer, og da er det disse maktstrukturene vi m� gj�re noe med. Utviklingspolitikken har blitt en viktig del av utenriks� politikken. Derfor trengs det grundige debatter, ogs� her i Stortinget. Jeg syns det er bra at utviklingsministeren in� viterer det sivile samfunnet og organisasjoner til � komme med innspill. Denne �penheten trengs for at vi skal kunne mobilisere for en politikk som faktisk vil kunne l�fte ver� dens fattige ut av fattigdommen. Det har v�rt en debatt forut for denne redegj�relsen. Det har f�rt til at jeg har f�tt en erkjennelse. Jeg tror at vi trenger �rlige utviklingsmeldinger, slik som Stortinget fikk tidligere. P� den m�ten vil vi kunne l�fte opp dette viktige politikkomr�det, og det kan f� den oppmerksom� heten og den behandlingen som er n�dvendig. Blant de st�rste utfordringene verden st�r overfor, ogs� utviklingsmessig, er �kende militarisering, opprustning og de klimatiske endringene som er skapt av mennesker. La meg f�rst kommentere milit�r opprustning, som er drevet fram av det milit�rindustrielle komplekset. Det koster 20 milliarder kr pr. �r � skaffe alle mennesker nok reint vann, mat og grunnskole. 20 milliarder kr er 3 pst. av den rike verdens milit�rutgifter, der USA st�r for den st�rste delen. Utdanning av �n soldat i rike land koster det samme som � gi skolegang til 10 000 barn i et utviklings� land. NATOs og USAs planer om missilforsvar m� kriti� seres av mange grunner. Det gj�r verden farligere, ogs� i et utviklings� og ressursbruksperspektiv. Utviklingsministeren var inne p� og gjorde grundig rede for klimaendringene og klimautfordringene. Det er viktig � ta for seg minst to perspektiv. Det ene er at den rike delen av verden st�r for det aller meste av utslippene, og m� dermed ogs� ta det st�rste ansvaret. Det betyr at vi m� ta en betydelig del av kutta som vi er forpliktet til, her heime. En slik atferd vil faktisk utl�se et ansvar hos f.eks. Kina. Ved � utvikle teknologi her heime, kan vi overf�re teknologi til land som har et rettmessig krav p� �kono� misk vekst, men en vekst som ikke f�rer til nye utslipp. Fattige land m� gjennom milj�bistand f� muligheten til � utvikle rein energi, fordi manglende energi rammer spe� sielt kvinner, og det hindrer utvikling og fattigdomsre� duksjon. Men like viktig som tilgang til ekstra rein energi er hjelp til � utbedre og st� imot de klima�deleggelsene som vil komme uansett. Uten det vil verden oppleve 400 millioner flere fordrevne klimaflyktninger i 2050. Norsk bistand m� bidra til overlevelsesstrategier for menneske� ne, men ogs� for naturen. Lokale tilpasningsstrategier, f.eks. i Afrika, er avhengig av at naturressursene ikke �de� legges, ved f.eks. bygging av store dammer. Olje for utvikling kan v�re et minefelt hvis det ikke samtidig utvikles klima� og sivilsamfunnskomponenter. Olje for utvikling m� samkj�res med handlingsplanen for milj�rettet utviklingsbistand og ikke v�re et redskap for en maktelite som ufortr�dent driver videre med korrup� sjon, eller for den saks skyld at StatoilHydro skal kunne f� st�rre profitt -- apropos neste sak som vi skal debattere. Nesten til slutt vil jeg si noe om utviklinga i Palestina. Med egne �yne har jeg nettopp sett hvordan okkupanten Israels grove brudd p� menneskerettigheter og internasjo� nale avtaler, som bygging av separasjonsmuren, bosettin� ger, konfiskering av land, f�rer til at b�nder ikke f�r dyr� ket jorda si og ikke f�r solgt varene sine, at barn ikke kom� mer seg til skolen, og at helsetilbudet blir rasert. Flere in� ternasjonale rapporter dokumenterer akkurat dette. Derfor m� vi v�re tydelige p� at 40 �rs okkupasjon er nok. Okkupasjonen m� opph�re, for det er den viktigste forutsetningen for utvikling i Palestina og i dette omr�det. Utviklingsministeren var innom Verdensbanken og sa at det er en gammeldags ordning at USA utpeker lederen i Verdensbanken. Det st�tter jeg helt og fullt. Det er slik at ledelsen av denne banken m� v�re utpekt p� grunnlag av kompetanse, ikke p� grunnlag av nasjonalitet. Det var for �vrig viktige perspektiver utviklingsministeren kom med rundt utviklinga av Verdensbanken. �se Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:24:30]: Ut� viklingspolitikk er ikke veldedighet. Kristelig Folkeparti ser kampen mot fattigdom og for utvikling som en rett� ferdssak, med innsats for at menneskerettighetene kan innfris for alle. Samarbeidsregjeringens stortingsmelding Felles kamp mot fattigdom tok utgangspunkt i FNs tusen�rsm�l om ut� vikling og fattigdomsbekjempelse. Tusen�rsm�lene skal n�s innen 2015. Vi er snart halvveis, men oppf�lgingen internasjonalt er langt fra god nok. N� er det avgj�rende viktig � beholde fokus og styrke innsatsen. Da utviklingsminister Solheim f�rst skrev brev til Stortingets presidentskap og bad om � f� holde denne re� degj�relsen, var det derfor et par setninger vi i Kristelig Folkeparti noterte oss med s�rlig glede. La meg sitere fra statsr�d Solheims brev: �For kun to �r siden ble Stortingsmelding nr 35 Fel� les kamp mot fattigdom lagt fram. Behandlingen viste at det er bred enighet i Stortinget om de overordnede linjene p� feltet. Denne enigheten ligger fast med Stor� tingets n�v�rende sammensetning.� Stortingets sammensetning er ikke endret siden utvik� lingsministeren skrev dette. Derfor forundrer det meg at statsr�den i sitt siste brev til Presidentskapet skriver at han har �foretatt en betydelig omlegging av utviklingspolitik� ken�. Hvis statsr�den n� vil foreta en betydelig omlegging av politikken, m� han f�rst forelegge Stortinget en melding om dette og f� den akseptert f�r betydelige endringer blir gjennomf�rt. P� dette punktet m� vi ha ryddighet i forhol� det mellom Stortinget og den ut�vende makt, regjeringen. Jeg merket meg varselet om en egen melding om kvinner og likestilling. Rammen for dagens debatt tillater ikke dr�fting av alle sp�rsm�l utviklingsministeren var innom. La meg bare kort ta noen hovedpoeng for Kristelig Folkeparti. Vi er snart midtveis i perioden for gjennomf�ringen av FNs tusen�rsm�l for utvikling og fattigdomsbekjempelse. N� m� vi holde fokus, styrke innsatsen og ikke minst satse sterkt p� � n� m�lene om redusert barned�delighet, bedre 2007 3390 8. juni -- Redegj�relse av utviklingsministeren om utviklingspolitikk m�drehelse og utdanning for alle, ogs� for jentene. Like� stilling er viktig. Det er ogs� kampen mot hiv/aids. Bistand trengs, men skal utviklingsm�lene n�s, kreves ogs� politiske reformer, bedre handelsvilk�r, gjeldslette, godt styresett og mer til -- kort sagt: en helhetlig utvik� lingspolitikk. Mange utviklingsland har tapt mer p� forverrede bytte� forhold i verdenshandelen enn det de har mottatt i bistand, sa ministeren. WTO�forhandlingene m� bli en reell utvik� lingsrunde. En forbedring av fattige u�lands markedsvil� k�r i Norge kan Stortinget senere i dag ogs� bidra til under behandlingen av Kristelig Folkepartis Dokument nr. 8� forslag om tollettelser. Gjeldslette er viktig, og jeg vil bruke anledningen til � sp�rre statsr�den p� nytt om status for Verdensbankens lo� vende utredning om illegitim gjeld. Reformer for godt styresett og bekjempelse av korrup� sjon er avgj�rende viktig. Samfunnets ressurser m� ikke havne i lomma p� rike eliter, men g� til utvikling for de brede, fattige befolkningslag. Derfor tok tidligere statsr�d Hilde Frafjord Johnson initiativet til Olje for utvikling, nettopp for � sikre mer oljeinntekter for allmennyttige ut� viklingsform�l. Godt styresett og kamp mot korrupsjon er avgj�rende. Det forutsetter en effektiv stat med styringsevne og rett� ferdighetssans, men ikke alltid mer stat. Skal staten kon� trolleres og demokratiet fungere, trengs en uavhengig si� vil sektor. Frivillige organisasjoners rolle i langsiktig bi� stand m� ikke svekkes, som vi har sett tendenser til. N�r det gjelder tiltak for det globale klima, f.eks. kvo� tekj�p og bevilgninger til Clean Development Mecha� nism, m� dette etter mitt syn dekkes med addisjonelle midler og ikke av rammen for offentlig bistand. Ogs� her m� vi tenke fordeling. Afrika rammes av klimaforverring og m� f� en st�rre del av disse midlene. Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:29:44]: F�rst vil jeg benytte anledningen til � takke utviklingsministeren for den redegj�relsen som ble lagt fram i dag. Det var en s�r� deles grundig redegj�relse. Det er en livlig og offentlig debatt i media og p� konferanser om nettopp dette tema. Jeg synes det er viktig at vi f�r anledning til � diskutere og reflektere over norsk utenrikspolitikk i Stortinget. Det blir naturligvis en kort debatt n� p� tampen av v�rsesjonen, men det er bedre enn ingen debatt i det hele tatt. Den �konomiske situasjonen i Norge er slik at vi kan ta noen nye grep i utviklingspolitikken innenfor den sat� singen som Stortinget har gitt sin tilslutning til tidligere, samtidig som vi ikke trenger � redusere andre viktige bud� sjettposter. Stortinget har lagt f�ringene i statsbudsjettet for 2007. Jeg mener at redegj�relsen viser at det er viktige initiativ som n� f�lges opp. Jeg er glad for at vi ogs� fra ministerens side f�r melding om at vi skal f� en egen mel� ding om utviklingspolitikk for kvinner og andre beslekte� de tema. Jeg st�tter videre tanken om en �rlig utviklings� melding som vi kan f� til debatt. Det er n�dvendig � prioritere p� den korte tiden vi har til disposisjon i dag. Derfor vil jeg spesielt gripe fatt i et sp�rsm�l som er grunnleggende for fattigdomsbekjem� ping, nemlig jordbruksbistanden. Stortinget har vedtatt en handlingsplan for jordbruksbistand. I behandlingen av statsbudsjettet for 2007 understreket vi p� nytt viktigheten av denne handlingsplanen. I mange utviklingsland, og spesielt i Afrika, er det jordbruket som livn�rer opp til 80 pst. av befolkningen. Disse folkene bor p� landsbygda og driver stort sett sm� skala jordbruk. Mange av disse bruker ogs� brorparten av sin produksjon til eget forbruk, eller den er en del av en bytte�konomi. Det er ikke slikt som synes i landets brut� tonasjonalprodukt, men det er like fullt viktig og kan gi n�ring til bonden og hennes familie. I disse dager holdes det en stor konferanse i Oslo der dette sp�rsm�let stilles: Kan Afrika f� seg selv? Matde� partementet er medarrang�r, og mat� og landbruksminis� teren og utviklingsministeren har v�rt med p� � �pne kon� feransen. Det er en mangfoldig representasjon fra Afrika. Jeg har forst�tt at de afrikanske deltakerne delvis har blitt provosert av tittelen, og svarer umiddelbart et klart: Ja, Afrika kan f� seg selv. S� fortsetter de med � si: Men da m� de industrialiserte landene fokusere mindre p� eks� port, p� � f� noen f� plantesorter fram, krav om patent p� levende organismer og bruk av genmodifiserte organis� mer. Siden den gr�nne revolusjonen ble etablert, har handlingsplanene fra det internasjonale samfunnet skiftet fortere enn vekstene i Afrika klarer � vokse opp av jorda. Det er i alle fall blitt hevdet. Jeg er glad for at den landbruksstrategi som Stortinget har vedtatt, passer med det syn at vi skal satse p� de sva� keste, at vi skal ivareta mangfoldet og bygge p� den kom� petanse som b�ndene selv har. Det er trist at vi har kommet s� langt i dag at vi snakker om � tilpasse oss klimaendringene, men det er et faktum. N�r breene p� de store fjellene i �st�Afrika smelter, for� svinner en viktig kilde til vann i elvene, kunne nobelpris� vinner Wangari Maathai fortelle p� verdens milj�dag. Klimaendringene rammer de fattigste hardest. Derfor er tilpasningsstrategiene viktige. Det er viktig � bygge opp humus i jorda, slik at den holder p� vannet, og det er vik� tig � dyrke et mangfold av sorter som t�ler t�rke og flom, og som er robuste mot insekter. Det er mange andre tema som jeg gjerne skulle ha tatt med i dag. Men det f�r vi komme tilbake til n�r saken p� nytt legges fram for Stortinget. Men la meg f� lov til � un� derstreke at det jobbes i Forum for Utvikling og Milj� og i NHOmed � utvikle nasjonale og internasjonale retnings� linjer for bedrifters og finansieringsinstitusjoners sam� funnsansvar. Dette m� st�ttes. Arbeidet med � f� p� plass slike retningslinjer vil ha stor betydning ogs� for utvik� lingspolitikken. Anne Margrethe Larsen (V) [11:35:16]: Jeg mener at utviklingspolitikk er et s� stort og viktig tema at det for� tjener en god prosess her i Stortinget. Men jeg har lyst til � knytte noen overordnede kommentarer til redegj�relsen. Dersom Regjeringen n� tar sikte p� � legge fram en ny bistandsmelding, vil den avl�se St.meld. nr. 35 for 2003� 2004 Felles kamp mot fattigdom, fra Bondevik II�regje� ringen. Her ble en grunnleggende ny bistandspolitikk pre� 8. juni -- Redegj�relse av utviklingsministeren om utviklingspolitikk 3391 2007 sentert, noe man omtalte som �den nye m�ten � bedrive bistandspolitikk p�. Sentrale stikkord her er fattigdoms� orientering, mottakerorientering, eierskap til egen utvik� ling, en rettighetsbasert utvikling, sterkere kvinneper� spektiv og giverkoordinering. Videre pekes det i meldin� gen p� prioriterte innsatsomr�der. Med dette som bakteppe er jeg spent p� hvilken ny po� litikk den r�d�gr�nne regjeringen vil legge fram i sin bi� standsmelding. Umiddelbare sp�rsm�l som jeg stiller meg, er om fattigdomsorienteringen vil bli svekket. Vil Regjeringens politisk motiverte satsing p� mellominn� tektslandene i S�r�Amerika bli fulgt opp av nye skritt bort fra fattigdomsorientering? Et annet sp�rsm�l g�r p� konsentrasjonsprinsippet. Som nybakt minister framholdt utviklingsministeren at han ville konsentrere innsatsen: Hvis man ville alt, ville man ikke f� til noe. Siden har vi h�rt at norsk bistand ikke skal v�re et mini�FN. Satsingen p� S�r�Amerika repre� senterer imidlertid en betydelig svekkelse av dette erkl�r� te konsentrasjonsprinsippet. Jeg har med interesse fulgt den bistandspolitiske de� batten i senere tid, og jeg mener at en slik debatt er positiv. Det som sl�r meg, er at i motsetning til nesten alle andre politikkomr�der er det en vedvarende kamp om virkelig� hetsforst�elsen i forbindelse med bistanden. Enkelte sy� nes � mene at bistand ikke virker, at den fremmer avhen� gighet, at den klientifiserer fattige land, at den bidrar til � forlenge vanstyret til despoter, og at den styres av en bi� standslobby. Andre tar bistanden i forsvar. De viser til at bistanden, til tross for en rekke feil og mangler, har bidratt til � bedre levevilk�rene for mange fattige i den tredje ver� den. I Venstre erkjenner vi ydmykt at utvikling er en kom� pleks prosess. Forutsetningene for � fremme utvikling va� rierer jo fra land til land og over tid. Utviklingsland i ulike faser trenger ulike tiltak for � lykkes i sin kamp mot fat� tigdom. Vi er ogs� ydmyke med tanke p� at det kreves mye kunnskap for � kunne blande seg inn i fjerntliggende lands indre anliggender p� en konstruktiv m�te. Det er nettopp det man i realiteten gj�r med bistand. Venstre vil peke p� tre ulike tiltak i sin utviklingspoli� tikk: � fremme handel, stimulere til n�ringsutvikling og yte bistand. Et viktig tiltak for oss er alts� � fremme han� del, herunder sikre mer rettferdige rammebetingelser for internasjonal handel. Utviklingsministeren nevnte ikke dette punktet s� mye i sin redegj�relse, men jeg regner med at han vil komme tilbake til det. I tillegg �nsker vi � hjelpe utviklingsland med � n� fram til v�re markeder med sine produkter. N�r det gjelder n�ringsutvikling i s�r, fokuserer vi p� sm� og mellomstore bedrifter. Samtidig vil Venstre ha et fortsatt h�yt niv� p� bistan� den, noe vi bidro til under Bondevik II�regjeringen. Venstre mener ogs� at bistand er virkningsfullt for � n� m�l som et godt helsevesen, et omfattende utdanningssys� tem og institusjoner som sikrer eiendomsrett, rettssikker� het og demokrati, og som ogs� fokuserer p� kvinnerettet bistand. I land med svake demokratiske og rettslige insti� tusjoner b�r det stilles klare krav om reformer. Venstre vil prioritere � bist� slike land med � utvikle n�dvendige samfunnsinstitusjoner. En grunnleggende forutsetning for utvikling er velfungerende stater. Jeg vil advare mot � se seg blind p� hvorvidt bistanden utgj�r 1 pst. av brutto nasjonalinntekt eller ikke. Dette er i Norge blitt en �velse som har bidratt til � dekke over andre viktige sider ved v�r utviklingspolitikk. Bistanden er bare et middel, ikke et m�l i seg selv. Venstre �nsker � bidra til � komme ut av denne ensidige fokuseringen p� bistand. Vi �nsker � se bistand, handel og n�ringsutvik� ling i sammenheng. Det kan v�re en lang og smertefull vei, fra gode hensikter til gode resultater innen bistanden. Jeg ser at det er mange gode intensjoner og viktige grep med sikte p� � heve kvaliteten i bistanden. Utfordrin� gen for Utenriksdepartementet og Norad blir � sette dette ut i livet p� en effektiv m�te, fordi bistandens troverdighet er s� avgj�rende. Statsr�d Erik Solheim [11:40:40]: Jeg takker for mange gode innspill i debatten. Jeg foresl�r rett og slett en dialog mellom utenrikskomiteen og meg selv om hva som er den fornuftige formen for redegj�relser: orienteringer til Stortinget, en stortingsmelding -- en samlet stor stor� tingsmelding eller en kortere som kommer hvert �r. Jeg er �pen for en dialog. Regjeringen er veldig klar over hvem som er sjefen. Det er Stortinget som er sjefen, og Stortin� get vil f� det Stortinget ber om. S� vi tar en diskusjon om det. Jeg hadde tenkt at det var naturlig � komme med en st�rre stortingsmelding etter at Utviklingsutvalget hadde f�tt lov til � legge fram sin innstilling, men �nsker Stortin� get den tidligere, f�r vi det til tidligere. Jeg tror en dialog om formen vil v�re det fornuftige. B�de �got Valle og Marit Nybakk var jo inne p� dette. �got Valle bad om at Olje for utvikling�programmet ogs� m� f� bli en viktig komponent i det sivile samfunn. Det er noe som ikke har v�rt bra nok til n�, som vi helt klart skal f� til. Olje for utvikling er ikke bare noe for olje� eksperter og statlige systemer -- og framfor alt, ikke f�rst og fremst teknologi. Det dreier seg om politikk. Et sivilt samfunn som presser p� i hvert land, er blant de viktigste faktorene for �penhet og for � unng� korrupsjon. S� spurte representanten Woie Duesund om Verdens� bankens studie av illegitim gjeld. Jeg kan ikke svare p� hvor langt den har kommet, men la meg finne ut av det, s� skal representanten f� svar s� fort som overhodet mulig. Representanten Samuelsen var inne p� sammenhengen mellom milj� og utvikling. Det er temaer som jeg mener er veldig viktige. Selvsagt kan Afrika f� seg selv. Afrika er et underbefolket kontinent. Afrika har en liten befolk� ning og enorme arealer, men de har ikke f�tt til den tekno� logiske revolusjon som den gr�nne revolusjon var i �sten. Det er maktstrukturer som hindrer Afrika i � f� seg selv. Representanten Larsen fra Venstre sa mye fornuftig, men for at vi ikke skal snakke forbi hverandre, la meg snakke rett fra posen. Jeg mener at begrepet �fattigdoms� orientering� er totalt tanketomt. Det er en form for bi� standssjargong som vi har utstyrt oss med de senere �r, og som ikke betyr noe. La oss se p� hva ordet betyr: Enten betyr fattigdomsorientering at norsk bistand m� ha som m�l � avvikle fattigdom. Det er selvsagt! Hva i all verden 2007 3392 8. juni -- Sammensl�ing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet skulle vi ellers holde p� med? Ellers betyr fattigdomsori� entering, hvis man skal v�re mer konkret, at de prosjek� tene man driver, fokuserer veldig sterkt p� at det enkelte prosjekt umiddelbart skal hjelpe de fattige. Men det er jo stikk i strid med den erfaring vi har med hvordan Norge utviklet seg. Som det er sagt her tidligere: Sam Eyde an� satte ikke de aller fattigste, og Martin Tranm�l organiser� te ikke de aller fattigste. Man brakte samfunnet framover og dermed de fattige. Det er jo det Kina har gjort ogs�. Uten at det er mitt yndlingssitat fra Deng Xiaoping, sa han at noen m� bli rike f�rst, for � f� produksjonen og utvik� lingen i gang. N�r det gjelder fattigdomsorientering, m� vi under dis� se ordene, og der er jeg paradoksalt nok mer enig med Vallersnes. Det er � skape fungerende stater, et fungeren� de sivilt samfunn og n�ringsutvikling. Det er det som kan gi den selvforsterkende �konomiske framgangen som vi har sett i asiatiske land. Det vil drive millioner av mennes� ker ut av fattigdom. Det er ikke � tro at hvert enkelt pro� sjekt n�dvendigvis m� hjelpe den fattige. S� til den store debatten med Fremskrittspartiet: Jeg mener det er veldig lett � dokumentere -- det erkjente ogs� H�glund -- at bistand har bidratt til vesentlige, po� sitive resultater n�r det gjelder helse, vesentlige, positi� ve resultater n�r det gjelder utdanning, og mye positivt n�r det gjelder konflikth�ndtering og reduksjon og fore� bygging av konflikter. Jeg tror det er begrenset hva bi� stand alene kan gj�re n�r det gjelder den selvforsterken� de �konomiske utviklingen som f.eks. Kina eller Korea har v�rt inne i. Da kan bistanden bidra til � legge til ret� te, skape forvaltningssystemer, bidra til � gj�re handel lettere, bidra til � bygge kompetanse -- mange tiltak rundt det -- skape utdanning og f� fram utdannede men� nesker som kan drive utviklingen framover. Men n�r det gjelder selve den �konomiske utviklingen, er det mer begrenset hva bistand kan gj�re. Men jeg tror det er helt avgj�rende at vi ser bistandens rolle som ett element i utviklingen -- ingen mirakelkur som alene kan skape ut� vikling, men som et viktig element som sammen med politikk, n�ringsutvikling, handel og fredsbygging kan bidra til rask utvikling. La meg til slutt sette det i perspektiv: 40 pst. av stats� budsjettet i Tanzania -- Norges i mange �r fremste bi� standsmottaker -- kommer fra bistand. Det er 7 milliarder kr. De 40 prosentene er like mye som det dette storting be� vilger til f.eks. jernbaneutbygging i Norge. Det totale statsbudsjettet i Tanzania er p� 19 milliarder kr, Oslo kommunes budsjett er p� 30 milliarder kr -- s� � tro at bi� stand alene kan skape mirakler i et land som Tanzania, er � tro p� julenissen. Men det kan v�re ett viktig bidrag, og i Tanzania g�r det tross alt framover, trass i at bistanden er s� liten som den egentlig er. Presidenten: Debatten om redegj�relsen er dermed avsluttet. Under henvisning til � 34 a f�rste ledd bokstav c i for� retningsordenen vil presidenten foresl� at utviklingsmi� nisterens redegj�relse oversendes utenrikskomiteen til behandling. -- Det anses enstemmig vedtatt. S a k n r . 2 Innstilling fra energi� og milj�komiteen om sammen� sl�ing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet (Innst. S. nr. 243 (2006�2007), jf. St.prp. nr. 60 (2006� 2007)) Presidenten: Etter �nske fra energi� og milj�komite� en vil presidenten foresl� at debatten blir begrenset til 1 time og 5 minutter, og at taletiden blir fordelt slik p� gruppene: Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 mi� nutter, H�yre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 mi� nutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 mi� nutter og Venstre 5 minutter. Det foresl�s i tillegg at statsr�den f�r en taletid p� inntil 5 minutter. Videre vil presidenten foresl� at det blir gitt anledning til replikkordskifte p� inntil tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen -- innen� for den fordelte taletid. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inn� til 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. Tore Nordtun (A) [11:47:36] (ordf�rer for saken): Opprettingen av det statlige oljeselskapet Statoil, som skjedde i 1972, var en historisk beslutning. Det var p� mange m�ter innledningen til en ny industriepoke i Nor� ge. Og det var framsynte politikere som fattet vedtaket den gang. En av grunnpilarene var at her skulle man ha en sterk statlig deltakelse p� norsk sokkel, b�de gjennom det stat� lig eide Statoil, gjennom Hydro, som ogs� skulle v�re tungt inne, og fra statens side. Det er f� land som kan vise til en s� god forvaltning av sine naturressurser som nett� opp Norge. Olje� og gassn�ringen har v�rt med p� � ut� vikle en ny og framtidsrettet industri som har f�rt til sys� selsetting, vekst og velstand over det ganske land. Dette kan vi v�re stolt av! Forslaget som vi har til behandling i dag om en sam� mensl�ing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet, har et betydelig industrielt perspektiv, b�de nasjonalt og internasjonalt. Det foresl�tt sammensl�tte selskapet StatoilHydro blir en meget sterk akt�r i en global verden. Den internasjonale konkurransen er knallhard. Det kreves derfor muskler i form av b�de st�rrelse og menneskelige kunnskaper for � matche det internasjonale markedet og bransjen. Med de grepene vi n� gj�r, vil StatoilHydro etter v�r oppfatning v�re godt rustet til � m�te denne konkur� ransen. Det nye selskapet vil ogs� st� godt rustet finansi� elt, teknologisk og organisasjonsmessig -- med andre ord langt bedre rustet enn da de stod alene. Vi snakker her om det som n� vil bli verdens st�rste offshoreselskap. V�r kompetanse p� dette omr�det er helt i verdenstoppen. Det betyr ikke at vi ikke skal prioritere norsk sokkel. Fortsatt innenlandsk satsing er en hovedpri� 8. juni -- Sammensl�ing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet 3393 2007 oritet, og den internasjonale biten vil komme i tillegg og gi selskapet en ny, spennende tilleggsdimensjon. Norge har gjennom ti�r opparbeidet seg stor kunnskap og innsikt n�r det gjelder utvinning av olje og gass. S�r� skilt stor er v�r kunnskap n�r det gjelder � operere p� store havdyp i krevende farvann. Vi bidrar med dette vedtaket til � sikre og videreutvikle norsk kompetanse og kunn� skap, og vi sikrer disse verdiene en framtid utover norsk sokkel. Dette er p� mange m�ter et historisk vedtak nett� opp for framtiden. Derfor er jeg glad for at en enstemmig komite n� innstiller p� hovedpunktet, nemlig ja til fu� sjon. Jeg med mitt st�sted i Rogaland er selvsagt glad for at Stortinget s� ettertrykkelig sl�r fast at det sammensl�tte selskapet skal videreutvikles nettopp fra Stavanger. Ho� vedkontoret til StatoilHydro skal ligge i Stavanger, og det sikrer Stavanger som europeisk oljehovedstad ogs� for framtiden. Samtidig sikrer det framtiden for selskapet og v�r felles oljekompetanse. Stavanger har landets fremste oljemilj�, og et framtidig utgangspunkt i dette milj�et vil v�re med p� � sikre framtidig verdiskaping og videreut� vikling for denne viktige n�ringen. Dette er ogs� i tr�d med det Stortinget sa i 1972. Vi er opptatt av � videreutvikle det norske oljemilj�et. Derfor legger vi i innstillingen til grunn at satsingen p� forskning og utvikling minst m� v�re p� h�yde med den selskapene har i dag. Det er knyttet s�rlig spenning og forventning til fram� tidig aktivitet i nordomr�dene. Vi kommer senere i debat� ten tilbake til hvor viktig det er at det som skjer i nordom� r�dene, vil f� konsekvenser i form av sysselsetting, orga� nisasjonsoppbygging, verdiskaping og utvikling p� land. Det er store utfordringer knyttet til fusjonen -- selvf�l� gelig er det det p� norsk sokkel. StatoilHydro blir en stor akt�r innenlands. En grunnleggende forutsetning for � iverksette fusjo� ner i Norge av en slik st�rrelse som den vi tar stilling til i dag, er at vi m� ivareta et bredt samfunnshensyn. S�rlig m� vi se p� om fusjonen f�rer til �kt markedsmakt og tap av mangfold. Av den grunn vil vi f�lge n�rt hva som vil skje i framtiden, utviklingen innenfor de ulike konkurran� seflatene innenlands, utviklingen innenfor leverand�rin� dustrien, og sist, men ikke minst hvordan de ulike tilsyns� myndighetene fra statens side fungerer og skal fungere framover p� dette omr�det. Jeg understreker at med til� synsmyndighetene -- andre talere vil komme tilbake til det -- mener jeg b�de Olje� og energidepartementet, Oljedirek� toratet, Petoro, Petroleumstilsynet, osv. Konkurransen mellom Statoil og Hydro har v�rt en meget viktig kilde til informasjon for styresmaktene. Sammensl�ingen kan n� f�re til at noe av det informa� sjonsgrunnlaget blir redusert. Jeg vil minne om at en i Regjeringens framlegg til re� vidert nasjonalbudsjett foreslo � oppheve taket p� 60 an� satte i Petoro. Det er et signal om � styrke nettopp disse omr�dene, og vi vil komme tilbake til det videre i proses� sen. N�r det gjelder leverand�rindustrien, vil jeg minne om at jeg ikke ser s� m�rkt p� det som enkelte framstiller det. Dette er ogs� en givende mulighet til ytterligere � bli �l�f� tet� ut i verden av det nye store selskapet. Det vil bety nye utfordringer for norsk leverand�rindustri, men jeg tror det vil ha spesielt positive ringvirkninger n�r det gjelder � komme ut. Jeg vil ogs� understreke et viktig punkt, nemlig at det nye selskapet, som det st�r i proposisjonen og som de har gitt uttrykk for selv, n� skal satse innenfor fornybar ener� gi. Det har de allerede gjort, men de skal videreutvikle det. Det er vanskelig � ta for seg disse utfordringene knyttet til fusjonen uten samtidig � knytte noen kommentarer til opposisjonens forslag i denne saken. At H�yre og Frem� skrittspartiet g�r inn for en massiv privatisering og utsalg av fellesskapets naturressurser, undrer meg ikke. Det har v�rt en politikk de har f�rt hele tiden. Der i g�rden er jo dette velkjent politikk. Men at Kristelig Folkeparti er med p� denne ferden, er litt merkelig. Jeg tror at Kristelig Folkeparti er blitt litt villedet i denne sammenhengen. Jeg konstaterer med stor tilfredshet at Kristelig Folkeparti slutter seg til at vi kj�per oss opp til 67 pst. i selskapet over tid. Jeg vil minne om at Kristelig Folkeparti tidligere har st�tt sterkt p� og har tradisjon for at naturressursene tilh�rer fellesskapet. La oss se n�rmere p� noen av konsekvensene av oppo� sisjonens framlegg. Det inneb�rer en storstilt overf�ring av ressurser p� norsk sokkel fra StaoilHydro, som i stor grad er eid av alle, til private, en overf�ring som skal g� for seg for � svekke selskapet som vi gjennom ti�r har v�rt med p� � bygge opp, alt for s�kalt � redusere felles� skapets makt over norsk sokkel. Jeg vil understreke at makten ligger her, den ligger i Stortinget og i norsk olje� politikk. Slik har det v�rt, og slik skal det ogs� bli i fram� tiden. Derfor er vi n� n�ye b�de i proposisjonen og i inn� stillingen p� at vi skal f�lge med og iverksette n�dvendige tiltak, ut fra det jeg tidligere har sagt bl.a. om tilsynsmyn� dighetene. Da skal vi ogs� sette inn n�dvendige tiltak. Derfor fremmer vi heller ikke forslag i dag, eller er med p� forslag som ikke er tuftet p� realiteter og fakta, men mer p� kortsiktig populisme. At makten i norsk energipolitikk skal v�re i det norske storting, er hovedgrunnen til at vi n� s�rger for at staten nettopp �ker sin eierandel fra 62 pst. til 67 pst. Det er i tr�d med Regjeringens eierskapsmelding. Vi vil ha 2/3 statlig eierskap i det nye selskapet. Dette er ogs� i tr�d med v�r historie og v�re tradisjoner innenfor denne sekto� ren. V�re naturressurser skal tilh�re hele folket og ikke bare noen private akt�rer. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ketil Solvik�Olsen (FrP) [11:57:18]: I valgkampen var Arbeiderpartiet veldig aktiv med � understreke beho� vet for en aktiv n�ringspolitikk. Overfor Bondevik II�re� gjeringen ble det flere ganger p�pekt at verkt�ykassen var tom. I denne saken virker det derimot ikke som om Regje� ringen har en verkt�ykasse. Det eneste proaktive tiltaket som har kommet fram fra Regjeringens side for � sikre 2007 3394 8. juni -- Sammensl�ing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet mangfold p� sokkelen, for � sikre forskning og leveran� d�rindustrien, har v�rt at en hever taket p� 60 ansatte i Pe� toro. P� alle �vrige omr�der sier Regjeringen at en skal f�re dialog, og at en skal f�lge n�ye med p� det som skjer, men en varsler alts� ingen konkret retning. Hvor er det blitt av verkt�ykassen til Regjeringen i denne saken? Tore Nordtun (A) [11:58:04]: Regjeringen f�rer en aktiv n�ringspolitikk. Hvorfor ligger denne saken i den� ne sal i dag? Jo, det er et initiativ fra selskapenes side selvf�lgelig, men her f�rer vi en n�ringspolitikk hvor vi egentlig signaliserer klart hva vi vil med dette selskapet framover, hvor stor eierandel vi vil ha i selskapet, og hva som skal v�re selskapets visjoner b�de nasjonalt og in� ternasjonalt. Vi sitter ikke med hendene i fanget. Vi vi� deref�rte ogs� dette i eierskapsmeldingen, som Stortin� get tidligere har behandlet. Der sier vi helt klart fra hvil� ke institusjoner vi har med � gj�re her, som vi alle sammen er s� glad i, og som vi skal v�re med og vide� reutvikle. Vi sitter ikke passive, vi tar tiltakene. Vi sier ogs� i forhold til det som replikanten sp�r om n�, at dette er ting som vi er opptatt av. Vi vil f�lge opp videre nett� opp dette med tilsyn. Per�Kristian Foss (H) [11:59:17]: Det har v�rt en lang tradisjon i norsk oljepolitikk med bred politisk enig� het. Det har skjedd gjennom jevnlige konsultasjoner mellom regjering og opposisjon s� langt tilbake som ogs� representanten Nordtun var inne p� i sitt innlegg, i viktige petroleumsskattesp�rsm�l og i andre viktige oljepolitiske saker. Men s� ikke i denne saken. Her ble opposisjonen meddelt konklusjonen som et faktum via morgennyhete� ne. Det har ikke v�rt noen konsultasjon p� kompenseren� de tiltak. Konkurransetilsynets rapport har v�rt fors�kt holdt tilbake fra offentligheten, og dermed ogs� for Stor� tinget, og Stortinget var ikke informert om saken. Mitt sp�rsm�l er om representanten Nordtun har s� pass kontakt med Regjeringens leder, alts� statsministe� ren, at han kunne reflektere litt over om dette er en ar� beidsulykke, i denne, som han kalte, historiske beslut� ning, eller om det er en ny linje fra Regjeringen? Tore Nordtun (A) [12:00:10]: Jeg synes Per�Kristian Foss tar opp meget viktige sp�rsm�l. Jeg refererte i mitt innlegg til det som skjedde i 1972 osv., og siden har suk� sessen fulgt norsk oljepolitikk. Vi har hatt et ganske ro� bust flertall i denne sal, og f�ringene om rammebetingel� sene har v�rt st�dige og ligget fast over tid. Jeg f�r h�pe at det fortsatt vil gj�re det i framtiden. Jeg bare konstaterer at n�r det gjelder den saken som det dreier seg om i dag, nemlig fusjonen, var ogs� H�yre tidlig p� banen og sa ja til denne fusjonen. Hvilke kontak� ter det har v�rt, uttaler jeg meg ikke om. Jeg sitter ikke i den posisjonen her. Jeg har konstatert hvordan vi har be� handlet saken i komiteen -- og vi har hatt visse kontakter -- men det vi tar stilling til i dag, er tross alt hovedsaken, nemlig ja eller nei til fusjonen og eventuelt det � kj�pe seg opp fra 62 til 67 pst. Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:01:22]: Jeg regner med at det i arbeidet med denne stortingspro� posisjonen har v�rt en dialog mellom stortingsgruppene og Regjeringen. Mitt enkle sp�rsm�l er da: Kjente representanten Nordtun til Konkurransetilsynets rapport da denne dialo� gen p�gikk? Tore Nordtun (A) [12:01:46]: Vi har v�rt kjent med de ulike dialogene som har p�g�tt under saken etter at den kom til Stortinget, og den korrespondansen som har v�rt mellom statsr�den og komiteens medlemmer. N�r det gjelder Konkurransetilsynet og hva som er gjort av prosedyrer i forkant f�r saken kom opp, m� jeg i aller h�yeste grad vise til at de tilsynsorganene som E�S og EU har i disse sp�rsm�lene, har gjort en meget grundig vurdering av saken. Jeg bare konstaterer at de har konklu� dert med at det er i tr�d med god skikk at disse selskapene sl�r seg sammen, og det kolliderer ikke med tilsynsmyn� dighetene ut fra det EU har uttalt. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Ketil Solvik�Olsen (FrP) [12:03:20]: Det er med blandede f�lelser jeg st�r her i dag n�r vi skal behandle en s� viktig sak som fusjonen mellom Statoil og oljedelen i Hydro. Fremskrittspartiet har i lang tid -- ja lenge f�r dette ble et tema for Stortinget og denne regjeringen -- v�rt positive til en fusjon mellom disse to selskapene. Tidligere parti� formann i Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, luftet ideen for flere �r siden. Han fikk da ingen st�tte, men n� er det alts� et enstemmig storting som sier at dette er en fornuf� tig ting � gj�re. Samtidig konstaterer jeg at de politiske grep som var n�dvendige for oljepolitikken i sin helhet, og som var for� ventet av et samlet storting, ikke ble levert i denne saken. Av stortingsproposisjonen ser vi veldig tydelig at Regje� ringen n�yer seg med � observere hva som skal skje i framtiden, og skal f�re dialog med partene. Derimot har opposisjonen framlagt en helhetlig politikk som ivaretar verdiskapingen i tillegg til de interessene StatoilHydro har. Og innlegget fra talsmannen fra de r�d�gr�nne parti� ene, Tore Nordtun, styrker denne f�lelsen, for hans inn� legg, og ikke minst hans svar p� mitt sp�rsm�l om hva Re� gjeringen har gjort med tanke p� verdiskapingen p� sok� kelen, alts� den aktive n�ringspolitikken, ble besvart med entydige refleksjoner om StatoilHydro som selskap. Men norsk sokkel og norsk verdiskaping er mye mer enn StatoilHydro. Det burde i hvert fall v�re mye mer enn StatoilHydro. Ut fra den helhetlige politikken som oppo� sisjonen presenterer, vil Fremskrittspartiet helhjertet st�t� te fusjonen, men vi skulle ha �nsket at vi kunne bidra til at flertallet p� Stortinget leverte en mer aktiv politikk. Fusjonen er utvilsomt positiv for StatoilHydro. Vi tror at selskapet vil st� seg bedre samlet enn det de ville gjort hver for seg, i hvert fall p� de fleste omr�der. Selskapene vil kunne f� ut synergier, og Regjeringen nevner vel at en regner med en besparelse p� ca. 4 milliarder kr i �ret gjen� 8. juni -- Sammensl�ing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet 3395 2007 nom synergieffekter. En vil kunne spare penger p� drift av felt ved � se ting i en helhet n�r man gj�r innkj�p og nye investeringer. Ved fors�k p� � f� aktivitet i utlandet vil en kunne unng� un�dvendig konkurranse seg imellom om noe som det fra et norsk perspektiv vil v�re helt un�dven� dig � konkurrere om. Det nye selskapet st�r teknologisk sterkt. Det er vant til � l�se store utfordringer, noe vi ser p� Ormen Lange, p� Sn�hvit og ikke minst p� mange av de eldre feltene i Nordsj�en. Det er en viktig bedrift i mange deler av lan� det, og derfor er det godt at det har kommet en del avkla� ringer om lokalisering av hovedkontor, og en del av den aktiviteten som skal skje rundt omkring. Vi savner riktig� nok litt mer tyngde p� hva som skal skje i nordomr�dene, men veldig mye er bra avklart. Det er godt. Der tror jeg heller ikke det er s� veldig mye uenighet i denne salen. Det uenigheten g�r p�, er alts� ikke det som g�r konkret p� StatoilHydros drift i framtiden, men det g�r p� de oljepolitiske f�ringene, alts� det som denne sal faktisk var mest opptatt av, nemlig politikken som skal f�� res. For fusjonen medf�rer en av de st�rste og viktigste endringene i norsk oljevirksomhet noen gang. Det var op� posisjonen flink til � p�peke veldig tidlig, selv om enkelte media sier at det ikke har skjedd f�r de siste uker. Hvis en ser p� referatet fra sp�rretimen 10. januar i �r, vil en se at fusjonen ble tatt opp som et tema. Erna Solberg fra H�yre og undertegnede uttrykte glede over fusjonen isolert sett, men p�pekte at vi fryktet at det nye selskapet blir en enorm kjempe som f�r diktere det som skjer p� sokkelen, med de bekymringene det betyr for den totale verdiska� pingen, for leverand�rindustrien, for forskningsaktivite� ten osv. Det er ogs� interessant � merke seg at olje� og energiministeren i sitt svar bekrefter at StatoilHydro blir en dominerende akt�r p� norsk sokkel, og dominerende akt�rer trodde jeg vi �nsket � unng�, at det var noe som faktisk ble oppfattet som negativt. Dermed forutsatte alle i denne sal -- i hvert fall fra opposisjonens side -- at det po� litiske h�ndverket som ble f�rt fra Regjeringen fram til proposisjonen ble framlagt, tok utfordringene p� alvor, og at man fremmet tiltak som faktisk stod i stil med st�rrel� sen p� fusjonen. Da vi fikk proposisjonen noen m�neder senere, var det bare � konstatere at den var en stor skuffel� se. Regjeringen er flink til � beskrive utfordringene og den eksisterende situasjon, men den er veldig d�rlig til � omgj�re dette til politisk handling. Regjeringen leverer ikke det politiske h�ndverket mange forventer, og l�s� ningen er, som jeg har nevnt, at en skal f�lge n�ye med og f�re dialog. Men s� har det i etterkant av proposisjo� nens framleggelse kommet ett proaktivt grep, og det er at en fjerner taket p� 60 ansatte i Petoro. Petoro er alts� det eneste proaktive grepet av betydning som Regjerin� gen framlegger i tidenes st�rste endring i norsk oljevirk� somhet. Denne passiviteten kan koste samfunnet dyrt, for selv om en kan glede seg over milliardutbytte fra StatoilHydro hvert �r, vil alts� bare en marginal reduk� sjon av verdiskapingen p� sokkelen totalt sett ha et mye st�rre siffer enn det en kan f� av �kt utbytte fra Statoil� Hydros satsing i utlandet. Da m� en jo stille sp�rsm�let: Hva skal en med en aktiv n�ringspolitikk n�r Regjerin� gen mangler retningssans? Opposisjonen har derimot v�rt aktiv og pekt p� en rek� ke viktige suksessfaktorer for den gode verdiskapingen p� sokkelen. Vi har pekt p� viktigheten av konkurranse og mangfold, p� viktigheten av konkurrerende oljeselskap, og ikke bare at staten skal v�re en dominerende eier eller v�re dominerende i selskapet. Vi har pekt p� viktigheten av et bredt forskningsarbeid, en vital leverand�rindustri og kompetanse og kapasitet i forvaltningsleddene. Vi har sagt at det er viktig � opprettholde nesten�suksessfaktore� ne. Vi har derfor fremmet en rekke tiltak som faktisk Re� gjeringen selv burde ha fremmet i proposisjonen, fordi det er ganske selvsagt at de blir gjennomf�rt. De burde heller ikke v�re kontroversielle. Men vi merker oss at Regjerin� gen allikevel ikke har gjort det. Det gjelder krav som at en f.eks. reduserer StatoilHydros dominerende markedssitu� asjon p� sokkelen, gjennom � legge en del prinsipp til grunn n�r en skal tildele nye lisenser, at en f.eks. hadde bedt StatoilHydro om � redusere eierandeler i marginale felt, slik at en f�r flere operat�rer inn som kan v�re kon� kurrenter, b�de for � stimulere til forskning og for � stimu� lere leverand�rindustrien. Vi har konkret bedt om at man styrker Petoro og Oljedirektoratet. Vi har bedt om at det iallfall m� fremlegges en evaluering av situasjonen for le� verand�rindustrien og av forskningssituasjonen. Ikke en� gang det, en evaluering, klarer de r�d�gr�nne partiene � si at de vil v�re med p� � st�tte. Nei, regjeringspartiene st�t� ter faktisk ingen av forslagene fra opposisjonen. Med l�f� te om en aktiv n�ringspolitikk er det ganske oppsiktsvek� kende. Denne saken kunne v�rt en signatursak for Regjerin� gen for � vise det de mener i praksis b�de med en aktiv n�ringspolitikk og aktivt eierskap. Istedenfor ender vi opp med aktiv observasjon. Der de r�d�gr�nne anklaget Bondevik II�regjeringen for � ha en tom verkt�ykasse, st�r Stoltenberg II�regjeringen igjen uten en verkt�ykasse. Mens Regjeringen -- med statsministeren i spissen -- har st�tt utenfor direkt�rens kontor med pompong og cheer� leader�fakter, har alts� r�d�gr�nne stortingsrepresentanter st�tt utenfor de samme kontorene og bedt folk g� planken, eller aller n�digst skal de f� overleve som postbud. Det eneste som har bidratt til et heftig engasjement i debatten i de r�d�gr�nnes leir, har v�rt diskusjonen om hva navnet p� selskapet skal v�re. Hva barnet skal hete, har alts� v�rt det mest attraktive � debattere. S� fort stor� tingsproposisjonen ble framlagt og dette ble avgjort, har det v�rt stille som i graven. Det er symbolsk riktig, for det er ogs� i graven den aktive n�ringspolitikken har havnet. Dette var ikke uventet n�r man har sett hvordan de r�d� gr�nne har oppf�rt seg p� Stortinget etter valget, og sett i lys av de andre l�ftene de har kommet med om en aktiv n�ringspolitikk og et aktivt eierskap. Det ble jo lovt at en skulle redde Union. Den bedriften er i graven. Industri� kraftregimet ble f�rst lovt f�r jul i fjor, s� i revidert i �r, og det er fortsatt ikke framlagt. Det ble lovt aktive grep for � innfri l�fte om gassr�r til Grenland. S� langt har vi sett at det har blitt utsatt med to �r, uten at Regjeringen har frem� met noen nye tiltak som ikke Bondevik II�regjeringen al� Trykt 21/6 2007 2007 3396 8. juni -- Sammensl�ing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet lerede har iverksatt. Det var ogs� et l�fte om at en skulle redde petrokjemiindustrien fra � bli solgt til utlandet. Den siste bedriften ble solgt i forrige uke. Det som allikevel er mest kritikkverdig her, sett fra Stortingets synspunkt, er ikke at Regjeringen bryter sine l�fter om en aktiv n�ringspolitikk eller et aktivt eierskap. Det er egentlig heller ikke det at Regjeringen st�r i fare for � skusle vekk store verdier p� sokkelen, og at man �deleg� ger konkurransen og kun pr�ver � kompensere for det ved � �ke eierandelen. Det som er mest kritikkverdig her, er informasjonsbiten, som mange f�ler har v�rt d�rlig. Re� gjeringen har flertall p� Stortinget -- det vet de �penbart, og det gir utslag. Fra regjeringspartienes side fors�ker en ikke i s�rlig grad � inng� brede forlik i en s� viktig sak som dette. Man tar ogs� veldig lett p� informasjonsflyten. I en s� tung sak som dette burde en gjort sitt ytterste for � sikre et bredt kompromiss som g�r p� tvers av regje� ringskonstellasjoner i framtiden. Her snakker vi om en viktig sak som har s� store konsekvenser for verdiskapin� gen og inntektene til den norske stat i lang tid framover at en burde v�re sikker p� at de vedtak som n� blir gjort, er robuste, uansett om man f�r et regjeringsskifte i 2009, eller kanskje f�r den tid, slik at det ikke blir et incentiv i seg selv for nye partikonstellasjoner til � pr�ve � gj�re endringer. Det har ikke skjedd. De r�d�gr�nne oppf�rer seg som om de skal v�re styrende for all framtid, mens gallupene viser at mye tyder p� at det kan endre seg i 2009. N�r vi ser hva slags krav som stilles fra enkelte r�d� gr�nne representanter i klimapolitikken, er det mye som kan tyde p� at en heller ikke trenger � vente til 2009 f�r det skjer endringer. N�r det gjelder oljeindustrien og oljepolitikken, der en har hatt et m�l i lang tid om � sikre langsiktighet, langsik� tige, forutsigbare rammebetingelser, og der en har pr�vd � f� de brede kompromissene i Stortinget, er det trist � konstatere at den tiden er forbi, at en n� n�yer seg med knappest mulig flertall, og at vi opplever to meget sterke fronter i komiteen. Opposisjonspartiene har v�rt veldig villige til � inng� kompromiss for � f� de langsiktige lin� jene, men regjeringspartiene har ikke hatt noen ting � gi. Dette er sannsynligvis fordi vi i dag ser at oljepolitikken utformes av de to st�rste motpolene historisk sett, Ar� beiderpartiet og SV. N�r de endelig klarer � bli enige, vil alt som minner om et kompromiss med et annet parti bety at en flytter det skj�re balansepunktet, slik at minste felles multiplum blir ulevelig for ett av partiene. N�r vi ser p� innstillingen i dag, ser vi at opposisjonen faktisk har elleve felles forslag i en s� viktig sak -- elleve felles forslag i oljepolitikken. Det er faktisk elleve flere felles forslag enn det de r�d�gr�nne partiene klarte � enes om i hele forrige periode ved behandlingen av de to stor� tingsmeldingene som var om oljepolitikken. Det sier litt om hvordan opposisjonen i dag �nsker � samarbeide, der Arbeiderpartiet og SV ikke klarte � samarbeide i forrige periode. N�r det gjelder informasjonsflyten og Konkurransetil� synets rapport, som representanten Foss var inne p�, blir det for meg som stortingsrepresentant en bismak i mun� nen n�r en viser til at Konkurransetilsynets rapport kunne en f� tak i, for den l� tross alt p� en postliste internt i Re� gjeringen. Det er mulig at Fremskrittspartiet, med v�re 38 representanter og noen titalls r�dgivere og konsulenter, hadde hatt tid til � rote gjennom alle postlister som sviver i regjeringsapparatet til enhver tid, men jeg tror ikke at f.eks. Venstre og Kristelig Folkeparti ville hatt den kapa� siteten. N�r en ser hva slags arbeidspress Regjeringen dyt� ter p� opposisjonen i de siste ukene av sesjonen, skal en ikke forvente at opposisjonen har tid til � lete gjennom alle slags interne saksganger i Regjeringen. En m� forvente at Stortinget faktisk f�r de dokumen� ter som er relevante for denne saken. S� f�r opposisjonen og partiene p� Stortinget selv bestemme om dette er av viktighet for saken, eller om en skal ta lett p� det. Det f�r v�re opposisjonspartienes, eller skal vi si alle stortings� partienes, valg og ikke noe Regjeringen sitter og vurde� rer p� egne vegne og gjerne filtrerer ut de dokumentene som den ikke ser p� som veldig fordelaktig for sin egen saksbehandling. S� jeg h�per at statsr�den vil komme inn p� dette ganske grundig og forklare hvorfor Stortin� get ikke fikk Konkurransetilsynets rapport tilsendt umiddelbart, og hvordan han vil unng� at dette skjer i framtiden, og at en gjerne ogs� f�r en tydelig unnskyld� ning for at dette skjedde. Det er Stortinget en forholder seg til, og ikke bare fire opposisjonspartier som sitter i mindretall. Til slutt vil jeg komme inn p� representanten Nordtun, som beskylder H�yre og Fremskrittspartiet for � drive med utsalg av naturressurser. Hvis jeg ikke husker feil, var representanten Nordtun selv med p� � delprivatisere Stat� oil for noen �r siden. Da var det helt greit. Man snakket ikke om at man mistet kontroll over naturressursene den gangen. Naturresursene tilh�rer fellesskapet, og forvaltes dermed av storting og regjering. S� er det staten ved stor� ting og regjering som gir enkeltselskap eller et konsorti� um av selskaper lisens til � utvinne disse. Men kontrollen og eierskapet ligger fortsatt hos staten og dermed folk flest. Nordtun gir et inntrykk av at ved � selge seg ned til en mindre prosent eierandel i staten, mister en kontrollen p� dette. Det er � sette dette fullstendig p� hodet. Det viser hvordan en pr�ver � fjerne fokus fra det som er viktig i denne saken -- dessverre. Jeg tar opp forslagene som Fremskrittspartiet er med� forslagsstiller til. S i g v a l d O p p e b � e n H a n s e n hadde her teke over presidentplassen. Presidenten: Representanten Ketil Solvik�Olsen har teke opp dei forslaga han sj�lv refererte til. Det blir replikkordskifte. Torny Pedersen (A) [12:18:57]: Fremskrittspartiet mener at staten er en d�rlig eier, bl.a. fordi staten ikke til enhver tid maksimerer selskapenes verdier. I forbindelse med saken om sammensl�ing av Statoil� Hydro er det grunn til � anta at denne programformulerin� gen og holdningen er uteglemt, for i et forslag i innstillin� gen sier bl.a. Fremskrittspartiet: 3397 8. juni -- Sammensl�ing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet S 2006--2007 2007 (Pedersen) �Stortinget ber Regjeringen stille krav om at StatoilHydro medvirker til at de nye operat�rene f�r en tilstrekkelig eierandel ved at det ogs� overdras passen� de eierandeler i felt og lisenser innen en fastsatt tids� frist.� Det er et forslag som utvilsomt vil svekke selskapets verdier, alts� ikke slik Fremskrittspartiet faktisk mener m�let m� v�re, nemlig selskapenes verdimaksimeringer. Mener representanten at Fremskrittspartiet i denne saken underbygger eget program? Ketil Solvik�Olsen (FrP) [12:20:08]: Nei, p� ingen m�te. Jeg tror representanten Pedersen her pr�ver � dra paralleller som ikke lar seg dra i denne sammenheng. Det en mener med forslaget, er at vi �nsker � ivareta fellesskapets maksimale verdiskaping, gjennom at en re� duserer en meget dominerende eier og dermed sikrer kon� kurransen p� sokkelen. Fremskrittspartiet har stor tro p� at konkurranse bringer fram gode ting i de akt�rene som bidrar til det, gitt at du har et godt regelverk i bunnen og ikke bare driver med anarki. Men ved at du f�r en bedre konkurranse, �ker du verdiskapingen. N�r vi sier at et av kravene for � tillate en slik fusjon burde v�re at en ogs� s� p� den portef�ljen som Statoil� Hydro sitter p�, ville StatoilHydro selv kunne si om det vil v�re akseptabelt for � fortsette fusjonen, eller om de ikke ville synes det var det. Legg merke til at Fremskritts� partiet og opposisjonspartiene ikke sier at en skal ta store eierandeler fra de store operat�rselskap. Men p� en del sm� omr�der der en faktisk kan f� andre selskaper inn p� en enkel m�te, og gjerne overdra operat�rskapet ogs�, vil det v�re fornuftig. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [12:21:23]: Fram� stegspartiet og H�gre er i ein merknad opptekne av at �staten som medeier i et b�rsnotert og kommersielt Stat� oil, er seg sitt ansvar bevisst�. Det er noko som Senterpar� tiet er einig i. Samtidig er dei opptekne av at politisk uvisse er uhel� dig. Det er �g signal som kan redusera verdien p� selska� pet. D� er det med undring vi registrerer at dei fremmar ei heil rekkje forslag som i media blir framstilte som eit f�� revarsel om omkamp p� viktige omr�de etter valet i 2009, om ein kjem i posisjon. Er ikkje det nettopp � spreia poli� tisk uvisse, � gje signal som kan redusera verdien p� sel� skapet? Ketil Solvik�Olsen (FrP) [12:22:33]: Jeg vil p� veg� ne av opposisjonen presisere at vi ikke varsler omkamp om selve fusjonen. Den g�r sin gang, og de som er private eiere, skal vite at en ny regjering, fra opposisjonspartiene, ikke vil pr�ve � �delegge de verdiene -- de ligger fast. Man kan hel� ler sette sp�rsm�lstegn ved hvorfor Regjeringen synes dette er viktig, og bruker som eneste argument for � kj�pe seg opp til totredjedelers eierskap i StatoilHydro at man vil unng� at mindretallet kan hindre vedtektsendringer. Det vi varsler, er en omkamp om oljepolitikken. Hvis ikke et opposisjonsparti, eller noe parti, skal kunne varsle at man �nsker � f�re en annen politisk linje enn den sitten� de regjering, kan man jo bare slutte med valgkamper. Det er nettopp det som er poenget, man sl�ss i valgkamper -- og til daglig p� Stortinget -- om � p�virke retningen i den politikken. Selvsagt vil andre partier i regjering p�virke retningen, og s� f�r velgerne selv velge om de �nsker en ny retning, eller om de �nsker � fortsette den kursen som den sittende regjering har. Terje Aasland (A) [12:23:46]: Fremskrittspartiet �ns� ker prim�rt et statlig nedsalg i StatoilHydro til 34 pst., og etter Fremskrittspartiets egne tall vil dette utgj�re verdier p� om lag 150--180 milliarder kr. Det kunne v�rt kjekt � vite, om representanten kan utdype det noe, hva form�let er. Er det � svekke statens eierrolle og dermed innflytelse i selskapet, som Fremskrittspartiet selv omtaler som en �dominerende� gigant, eller er det for � oppfylle partipro� grammet, som sl�r fast at slike nedsalg skal v�re en over� f�ring av aksjer til norske borgere, uten vederlag? Hvorfor fremmes ikke denne programposten n�? Det kunne ogs� v�rt interessant � vite. Dette stortinget har jo v�rt vitne til at Fremskrittspartiet har fremmet program� formulering etter programformulering, men ikke akkurat dette punktet. Er det fordi det er en av sv�rt mange pro� gramformuleringer i Fremskrittspartiets program som er urealistiske? Ketil Solvik�Olsen (FrP) [12:24:47]: Programfor� muleringene i Fremskrittspartiets program er meget rea� listiske, og hvis representanten Terje Aasland savner noen av forslagene p� Stortinget, m� han gjerne ta dem opp selv, s� skal vi gladelig st�tte dem. N�r Fremskrittspartiet snakker om nedsalg av Statoil� Hydro, er jo det fordi vi tror at den kapitalen som staten har investert i StatoilHydro, kunne ha blitt brukt bedre for folk flest gjennom andre form�l. StatoilHydro vil jo best� som selskap, og alle erfaringer ved det nedsalget som har v�rt allerede, tyder p� at Statoil har kommet godt ifra det og ikke tapt som selskap -- tvert imot har det sannsynligvis styrket det, fordi man har f�tt mer gjennomsiktighet i det som skjer, �kt dynamikken i selskapet og stimulert det p� mange andre m�ter. Sp�rsm�let som man ogs� m� stille, er: Hvilken poli� tisk betydning har det om staten eier 34 pst. eller 67 pst.? Spesielt ut fra den politikken som Regjeringen n� har f�rt, hvilken betydning ville den forskjellen hatt? Det eneste man gj�r i denne fusjonen, er � si at man �nsker �kt eier� skap, men man forteller ikke hva man skal bruke det til. Egentlig er det jo meningsl�st � sitte med stor kapital bun� det opp. Presidenten: Replikkordskiftet er slutt. B�rge Brende (H) [12:26:23]: Saksordf�reren, Tore Nordtun, fremstilte det i replikkordskiftet etter sitt inn� legg n�rmest som en gest overfor Stortinget at vi har sa� ken om fusjonen mellom Statoil og Hydros olje� og gass� divisjon til behandling. Dette er faktisk symptomatisk for den selvbevisste holdningen som de r�d�gr�nne utviser Forhandlinger i Stortinget nr. 225 225 2007 3398 8. juni -- Sammensl�ing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet ogs� p� dette omr�det. Tore Nordtun vet meget godt at selv om vi har en flertallsregjering, m� denne saken for� melt sett forelegges Stortinget. Men som det er blitt sagt i debatten, det har ikke v�rt noen som helst underh�nds� kontakt mellom Regjeringen -- ingen av Regjeringens medlemmer -- og opposisjonen f�r saken ble kjent, eller under sakens behandling i Stortinget. Statsr�d Enoksens hadde et l�fte om kompenserende tiltak da fusjonen ble kjent. Det er overhodet ikke inn� fridd. Og til alt overm�l har man valgt ikke � informere Stortinget korrekt om de konkurransemessige implikasjo� nene og uttalelsene som har kommet underveis. Fra H�yres side tok vi fusjonen til etterretning da stats� minister Stoltenberg presenterte den like f�r jul. Vi ser at dette er en industrielt initiert fusjon, og at det er gode ar� gumenter for at disse to selskapene sammen internasjo� nalt kan gj�re det bedre enn i dag. Men som vi sa, selska� pet blir for dominerende p� norsk sokkel. Det svekker konkurransen p� norsk sokkel, slik at vi forutsatte og for� utsetter at det m� gjennomf�res tilstrekkelig med kom� penserende tiltak. I 1984 tok Gro Harlem Brundtland kontakt med K�re Willoch for � f� til en l�sning for norsk sokkel som kunne v�re forutsigbar i mange �r framover. Denne regjeringen har valgt totalt � ignorere opposisjonen og de konkurran� semessige aspektene. Det vi ser i Stortinget i dag, er fak� tisk en samlet ikke�sosialistisk opposisjon som har frem� met elleve konkrete forslag til kompenserende tiltak. Det er faktisk en ganske t�ff dom over d�rlig politisk h�nd� verk fra den r�d�gr�nne regjeringens side. Det er ogs� ganske t�ft at de r�d�gr�nne partiene p� Stortinget ikke har f�tt en millimeters mulighet til � bevege seg i Stortin� get. Og hvorfor spiller dette noen rolle? Jo, det er faktisk ikke noen styrke for Norge at en samlet opposisjon m� fremme elleve tiltak. Hadde man kunnet ha en dialog b�de i forkant og underveis, hadde det faktisk v�rt mulighet til at vi kunne ha f�tt et bredt nasjonalt kompromiss om norsk olje� og gasspolitikk fremover, hvis arrogansen og selvbevisstheten ikke hadde v�rt s� h�y. Hva om man kunne hatt forutsigbarhet ogs� i �rene framover? Men n� vet alle som f�lger med i norsk politikk, at frem til stor� tingsvalget i 2009 er det en samlet opposisjon som har hatt ulikt syn i forhold til Regjeringen p� n�dvendigheten av kompenserende tiltak, og som mener at n�r ett selskap dominerer mer enn 80 pst. av operat�ransvaret p� norsk sokkel, s� er det ikke bra. Man sier at konkurranse fungerer. Det er ingen uenig� het om at konkurranse fungerer. Men hvorfor er det slik at konkurranse ikke skal fungere p� sokkelen? Selvsagt fun� gerer konkurranse ogs� p� sokkelen. Vi vet at konkurran� se mellom Hydro og Statoil har f�tt frem ulike teknologis� ke l�sninger. Ta f.eks. Trollfeltet, der et av selskapene mente at man burde ta ut oljen f�rst. Det andre mente at man burde starte med gassen. Heldigvis tok man oljen f�rst, slik at man kunne bruke gassen til trykkst�tte for � f� opp oljen, og norske skattebetalere har hatt gleden av � f� mange millioner kroner i ekstra skatteinntekter fordi det har v�rt en riktig ressursdisponering. Det kan jo selvsagt ogs� komme til sp�rsm�l i tiden fremover der selskapets interesser ikke n�dvendigvis er totalt overensstemmende med den norske stats interesser. Hvem skal da se selskapet i kortene? Da m� man selvsagt styrke konkurransen p� norsk sokkel. Man m� ogs� styrke de institusjonene som ligger der. S� f�r alts� saksordf�re� ren i et replikkordskifte med en av representantene seg til � si at det er �kortsiktig populisme� n�r man bl.a. legger fram et forslag om � styrke Petoro. Jeg hadde h�pet at vi i dag kunne hatt bred enighet om dette, med noen kompenserende tiltak, slik at det hadde v�rt forutsigbarhet rundt norsk olje� og gasspolitikk i �re� ne fremover. Men det er Regjeringen som m� ta ansvaret for at opposisjonen er blitt totalt neglisjert, og at dette har blitt en d�rlig l�sning for v�rt land. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Tore Nordtun (A) [12:31:48]: Jeg benytter replikken til en aldri s� liten filosofering over innlegget til H�yres hovedtalsmann i energisaker. Det var et innlegg som var blottet for industripolitikk, hvorfor vi foretar denne fusjonen, og hvorfor H�yre st�t� tet fusjonen. Det var en 5 minutters tirade om hvorfor man ikke b�r st�tte fusjonen -- og s� stemmer man for den! I tillegg snakket han om at vi skal ha forutsigbarhet i norsk oljepolitikk over tid. Selvf�lgelig skal vi det. Det var en av grunnpilarene i mitt hovedinnlegg. Men forutsigbarhet var ikke mye til stede i B�rge Brendes innlegg. Jeg m� sp�rre B�rge Brende: Skal B�rge Brende n� varsle omkamp om norsk oljepolitikk -- for dette dreier seg om det -- i 2009, hvis vi skulle v�re s� uheldige � f� en annen regjering? Hvor er det industripolitiske aspektet i Brendes innlegg? B�rge Brende (H) [12:32:55]: Jeg synes det er all grunn til � spisse �rene n�r Tore Nordtun snakker om � mangle industripolitiske ambisjoner. Det er nemlig et om� r�de hans parti har ganske god greie p�. S� tror jeg at Tore Nordtun m� ha hatt et ferdigskrevet manuskript p� replikken sin som ikke var helt tilpasset det innlegget jeg holdt. Hvis representanten Tore Nordtun hadde tatt seg bryet med � h�re p� hva jeg sa, ville han h�rt at jeg innledet med at det var klare fordeler for disse to selskapene med en fusjon, internasjonalt. Derfor tok H�yre ogs� fusjonen til etterretning. Mange var overras� ket over det. Men vi forutsatte at det da m�tte komme kompenserende tiltak. Hvor ble det av de kompenserende tiltakene? De er ikke her. Hvis det er slik at representanten Nordtun n� er be� kymret for at det senere kan komme forslag om endringer i oljepolitikken, burde han ha tenkt p� det da vi hadde sa� ken til behandling i komiteen. Det burde ogs� statsr�d Enoksen ha tenkt p� i forkant, slik at det kunne ha blitt en dialog med opposisjonen. Men Regjeringen m� ta ansvar for at det har v�rt null dialog, null initiativ og ikke den statsmannsaktige innsats som tidligere regjeringer har vist p� dette omr�det. 8. juni -- Sammensl�ing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet 3399 2007 Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [12:34:18]: Eg m� f� lov til � seia innleiingsvis at det har vore interessant � f�lgja personen B�rge Brende i ulike roller -- som milj�� vernminister, som n�ringsminister og no i dei oppg�vene han har i Stortinget. Eg vil gi han rett i at ei samansl�ing isolert sett kan trekkja i retning av mindre konkurranse, men det blir sam� tidig opna eit rom for ny politikk, for betre tilsyn og for aktiv tilrettelegging for nye og mindre akt�rar. Med ut� gangspunkt i erfaringane hans som n�ringsminister er sp�rsm�let mitt: N�r kan staten best vareta sine interesser -- ved nedsalg i det nye selskapet, eller ved p� sikt � kj�pa seg opp til eit fleirtal p� to tredelar? B�rge Brende (H) [12:35:22]: F�rst: Det er hyggelig at representanten Magnhild Meltveit Kleppa har fulgt mitt politiske virke. N�r det gjelder saken om Statoil og Hydro, har jeg i ulike debatter hatt f�lelsen av at Senterpartiet faktisk har hatt en del sans for de argumentene som bl.a. H�yre har fremmet om behov for kompenserende tiltak, slik at man hadde s�rget for at det i fremtiden ogs� vil v�re konkur� ranse p� sokkelen. Derfor synes jeg at det egentlig er synd at vi ikke har kommet litt lenger i � kunne f� til enighet om dette. Jeg tror at man faktisk har g�tt glipp av en his� torisk sjanse fordi Regjeringen ikke har v�rt med p� det. S� til sp�rsm�let om eierskap. H�yres syn er at det hol� der at staten eier halvparten av det fusjonerte selskapet, 51 pst. I dag eier staten under 50 pst. i Hydro. Det har ogs� v�rt en helt grei eiersits. Det som er problemet, er at for stort statlig eierskap faktisk kan f�re til at selskapene styrer staten, ikke omvendt. Vi m� passe oss for at det ikke er halen som vifter med hunden. Asmund Kristoffersen (A) [12:36:39]: N�r jeg h�� rer det representanten B�rge Brende sier, m� jeg f�rst si at H�yre har en ikke bare �refull forhistorie n�r det gjelder oljepolitikk -- selv om dav�rende finansminister Foss for noen �r siden p� en prisverdig m�te stod oppreist mot ol� jeselskapenes r�kj�r for lavere skatt. Hvis det var slik at H�yres oljepolitikk fra 1970�tallet hadde v�rt gjeldende, hadde statskassen v�rt slankere og overf�ringene til distriktene mindre. Jeg vil ogs� tro at norsk oljepolitikk hadde sett litt annerledes ut. N� benytter H�yre og Fremskrittspartiet muligheten til � pr�ve � svekke det statlige eierskapet i StatoilHydro. Da er mitt sp�rsm�l: Hvilke grep vil H�yre ta for � sikre at Stortinget og Regjeringen har n�dvendig innflytelse over norsk petroleumspolitikk, med en svekket eierrolle i StatoilHydro? Presidenten: F�r representanten B�rge Brende sva� rer, vil presidenten be representanten vurdere om forslag nr. 13 skal framsetjast? B�rge Brende (H) [12:37:59]: Takk for det. Herved fremmer jeg p� vegne av H�yre forslag nr. 13. S� til representanten Kristoffersen. Jeg h�rte ikke noe dokumentasjon p� p�standen om hvorfor -- angivelig -- statskassen hadde v�rt slankere med v�r olje� og gasspo� litikk fra 1970�tallet. Tvert imot tror jeg at vi har v�rt en garantist for at det skal v�re konkurranse p� sokkelen. Vi hadde Saga i sin tid. De forsvant, og n� st�r vi igjen med ett fusjonert selskap. Jeg tror at vi alle b�r kunne adressere den utfordringen det medf�rer p� norsk sokkel, og det gj�res faktisk ogs� fra Regjeringens side i proposisjon, men man foresl�r ingen konkrete tiltak for � gi svar p� dette. N�r det gjelder eierandeler, tror jeg at man kan oppn� absolutt alt det man �nsker, ved at staten eier mer enn halvparten av selskapet. Men det b�r ikke v�re noen indi� kasjon p� at man skal begynne � detaljstyre selskapet, tvert imot -- hvis det er det som er form�let med eierskapet for den r�d�gr�nne siden. Presidenten: Representanten B�rge Brende har teke opp det forslaget han refererte til. Replikkordskiftet er slutt. Heidi S�rensen (SV) [12:39:47]: Beklager at jeg har brukt litt tid p� � ta talerstolen ned, men det har v�rt h�ye m�rke menn foran meg p� talerstolen i dag. La meg starte med � si at jeg deler saksordf�rerens oppfatning n�r han i innledningen sier at det vi gj�r i dag, er et historisk vedtak. Norsk oljehistorie er snart 40 �r, og vi har g�tt gjennom mange epoker fra da vi opprettet Stat� oil i 1972. Vi hadde tilbake i tid en situasjon hvor vi hadde tre oljeselskap -- et statlig, et halvstatlig og et privat. S� forsvant det private inn i Hydro, og vi fikk to selskaper. S� fikk vi delprivatisering av Statoil, og i dag skal vi fatte et vedtak om at vi skal ha ett stort oljeselskap i Norge. Man kan aldri fatte historiske vedtak og v�re knallsikker p� ut� fallet. Historiske vedtak kjennetegnes ved at det er en viss usikkerhet knyttet til dem, s� ogs� med dette vedtaket. Det er i dag faktisk en samlet komite som st�tter fusjo� nen. Hvis man g�r tilbake i tid, vil man kunne se at dette er det bredeste flertallet i norsk oljehistorie noensinne -- selv om debatten s� langt kanskje ikke har b�ret preg av det. Hovedbegrunnelsen for sammensl�ingen har fra de to selskapenes side v�rt det industrielle perspektivet, b�de internasjonalt og i Norge. Det er en samlet komite som mener at fusjonen representerer netto fordeler for aksjon�rene i de to selskapene, sammenliknet med det � ikke foreta seg noen ting. Disse fordelene er mye knyttet til selskapenes internasjonale virksomhet. Statens fordeler ved fusjonen er �kt utbytte fra vekst ute og eventuelt st�rre inntjening. Men det er ogs� rett � si at disse verdiene er marginale sett i forhold til inntekte� ne staten har fra norsk sokkel, og s�nn vil det fortsette � v�re i �rene som kommer. Fusjonen vil ha positive virkninger for deler av norsk leverand�rindustris industrialiseringsmuligheter, men bare hvis de klarer � opprettholde sitt teknologiske leder� skap. Komiteen er ogs� samlet i det synet at fordelene ved fusjonen knyttet til internasjonalisering m� veies opp mot noen av de ulempene en vil se p� norsk sokkel p� grunn 2007 3400 8. juni -- Sammensl�ing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet av tapt mangfold og tap av konkurranse. Men komiteen legger til grunn at staten ved fusjonen skal ivareta et bre� dere samfunnssyn, s�rlig n�r fusjonen f�rer til �kende markedsmakt og tapt mangfold. Det vil ogs� p�ligge de underliggende etatene b�de i Milj�verndepartementet og i Olje� og energidepartementet en viktig og st�rre rolle i tiden som kommer. S�nn sett er det etter v�rt syn n�dven� dig � se for seg en styrking av b�de Statens forurensnings� tilsyn og Petroleumstilsynet i tiden framover. Jeg vil ogs� si at det er gledelig at en enstemmig komi� te understreker at vi er glad for at det nye selskapet skal v�re et energiselskap som skal ha et stort engasjement p� felt som ny fornybar energi og skal v�re en av de viktigste akt�rene vi har n�r det gjelder utvikling knyttet til CO 2 � deponering og fangst. Dette er viktige oppgaver for dette feltet. I debatten i dag har jeg h�rt representantene fra Frem� skrittspartiet og H�yre snakke om disse elleve kompense� rende tiltakene som skal demme opp for de negative virk� ningene av fusjonen. Ja, det kan h�res imponerende ut. Men det har v�rt lite om innholdet i dem. Jeg er ikke like imponert over alle de tiltakene. La meg referere noen av dem. Forslag 1 er bare � vedta en kritikk av at Konkurranse� tilsynets rapport ikke ble framlagt for Stortinget. Forslag 8 er at Stortinget skal be Regjeringen om en stortingsmelding om hvordan fusjonen er gjennomf�rt. Forslag 9 er � be om en stortingsmelding om petrole� umspolitikken. Forslag 10 er � be om en evaluering av situasjonen for leverand�rindustrien. Forslag 11 er � be om at Petroleumstilsynet f�r et dist� riktskontor i Harstad. I hvert fall ingen av de fem forslagene vil v�re i n�r� heten av � v�re kompensatoriske i forhold til de negative konsekvensene en s�nn fusjon eventuelt vil ha. La meg helt til slutt si: Det har v�rt mange som har v�rt engasjert i debatten. Her en s�ndag morgen h�rte jeg til og med at Spr�kr�det hadde p�pekt at stavem�ten for StatoilHydro var feil. Man har ikke den formen i Norge, man burde ha en bindestrek. Vi har ikke tatt stilling til det, men f�ler oss bekvem med � st�tte innstillingen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ketil Solvik�Olsen (FrP) [12:44:56]: Representan� ten S�rensen gikk igjennom listen med elleve forslag fra opposisjonen og sa at det er ikke alle hun er like imponert over. De forslagene som hun ikke nevnte, antar jeg hun da er imponert over. Det er i s� fall noe som Regjeringen bur� de merke seg -- at opposisjonen har kommet fram til flere forslag som ogs� SV synes ville v�rt viktige for � sikre at oljepolitikken i Norge tar hensyn til at en f�r en helt ny situasjon p� sokkelen. Man f�r �n dominerende akt�r, for � bruke oljeminis� terens egne ord, og da b�r man ogs� ha en ny politikk som tar hensyn til at en har �n dominerende akt�r i stedet for to store konkurrerende akt�rer. Det eneste Regjeringen har lagt fram av konkrete proaktive tiltak, er � heve taket p� antall ansatte i Petoro. Eller kan representanten S�ren� sen vise til andre konkrete tiltak fra Regjeringen, siden hun ikke er s� imponert over forslagene fra opposisjonen? Heidi S�rensen (SV) [12:46:04]: La meg presisere at det er vel ingen av forslagene jeg er veldig imponert over. S�nn sett skulle jeg ikke ha noe behov for � stemme for noen av de forslagene. Derimot er det s�nn at jeg synes at forslagene overhodet ikke st�r i forhold til den kritikken som fremmes mot fusjonen mellom Statoil og Hydro. Hvis den kritikken er s� fundamental, er s� grunnleggende som b�de representanten Brende fra H�yre og represen� tanten Solvik�Olsen sier i sine innlegg, synes jeg den na� turlige konklusjonen ville v�rt � stemme imot. Og det er et �rlig standpunkt, det kan vi respektere. Men � p�st� at disse egentlig relativt sm� tiltakene som opposisjonen fremmer forslag om i fellesskap, skal v�re i stand til � demme opp for de enorme negative konsekvensene som opposisjonen beskriver, det tror jeg ikke er riktig. Jeg de� ler heller ikke beskrivelsen av hvor negative disse konse� kvensene kommer til � v�re. Ivar Kristiansen (H) [12:47:09]: SV skriver i inn� stillingen at partiet er enig med styrene i Statoil og Hydro n�r hovedbegrunnelsen for sammensl�ingen er � styrke selskapets fremtidige internasjonale rolle. N� har jeg jo det inntrykket at entusiasmen kanskje har fortapt seg noe n�r det gjelder Statoils skjebne i Venezuela for tiden, men sp�rsm�let er -- etter at vi h�rte nyhetene forleden om at Statoil planlegger etablering i Irak: Er det dette SV mener n�r de med s� stor entusiasme g�r inn for � styrke selska� pets internasjonale rolle? Heidi S�rensen (SV) [12:48:18]: Representanten Ivar Kristiansen vet utmerket godt at SV gjennom mange, mange �r har representert en alternativ r�st ved � v�re kri� tisk til Statoils internasjonale engasjement, og vi har i mange �r tatt opp menneskerettighetssp�rsm�l, milj�� sp�rsm�l og andre etiske forhold knyttet til selskapets virksomhet ute. Vi har sett at den utviklingen kommer til � fortsette. Det kommer til � v�re mer internasjonalisering -- det kommer til � v�re en av de viktige strategiene til det nye selskapet. For oss har det v�rt viktig at det skal skje p� s� milj�messig gode m�ter som mulig og med s� h�ye etiske standarder som mulig. Og vi skal v�re varsomme, spe� sielt n�r vi g�r inn i konfliktomr�der, og spesielt n�r vi g�r inn i land som er kjent for stor korrupsjon. Oljevirksomheten opererer i mange av de mest kon� fliktfylte deler av verden, og det � kunne v�re et sterkt ol� jeselskap med stor oppmerksomhet rundt disse sp�rsm� lene er ekstremt viktig ogs� for � v�re med og sette en bedre standard internasjonalt. Derfor er ogs� internasjo� naliseringen en av de viktige begrunnelsene for denne sammensl�ingen. Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:49:22]: Representanten S�rensen begynte sitt innlegg med � vise til historien, og det er det jeg har lyst til � gripe fatt i, i for� 8. juni -- Sammensl�ing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet 3401 2007 hold til de erfaringene vi har med � ha relativt likeverdige selskaper. Er representanten S�rensen enig i at vi har f�tt teknologiutvikling, forskningsmessig utvikling og ogs� �kte verdier nettopp gjennom det at vi har hatt noks� like� verdige selskaper? Deler representanten S�rensen en slik vurdering -- at dette har v�rt positivt? Heidi S�rensen (SV) [12:50:19]: Det har �penbart v�rt positivt p� norsk sokkel at vi har hatt flere selskap � spille mellom, for det har v�rt en konkurranse p� norsk sokkel. Det vi ser n�, er en stadig mer internasjonal konkurran� se, og de sp�rsm�lene en m� stille seg, er: Vil det som var riktig de siste 30 �rene, v�re det som er mest teknologi� drivende, forskningsdrivende, de neste 30? Man kan ogs� se p� andre sektorer. Det er vel ikke s�nn at hvis det hadde v�rt to mobilselskap i Finland og ikke bare ett, Nokia, hadde de drevet bedre? Hvis Sverige hadde hatt tre Erics� son�selskaper, hadde det v�rt bedre enn ett? Det er ikke gitt at det som var riktig de siste 30 �r, kom� mer til � v�re riktig framover. Jeg tror ikke at Finland hadde hatt et sterkere mobilselskap hvis de hadde hatt to Nokia. Slik kan det ogs� v�re med Norge n�r vi skal ut i et internasjonalt marked. Det er vanskelig � forklare hvis man skal bygge opp under engasjementet fra statens side, at man skal ut og argumentere for to norske selskap, beg� ge hovedsakelig eid av staten, i stedet for � v�re ute og kjempe for ett. Det er en av de viktigste begrunnelsene for sammensl�ingen. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:51:51]: I dag behandler Stortinget en sv�rt viktig sak for Norge. Statoil og Hydro er to store og viktige selskaper i norsk n�ringsliv, og begge har en omfattende virksomhet b�de i Norge og internasjonalt. Selskapene er viktige virkemid� ler for � n� sentrale m�lsettinger innen petroleumspolitik� ken s� vel som viktige politikkomr�der innen �konomi, sysselsetting, forskning og milj�. Siden fusjonsplanene ble offentliggjort, har Kristelig Folkeparti st�ttet disse. Det er det tre avgj�rende grunner til: -- Det er industrielt riktig for bedre � kunne utnytte Stat� oils og Hydros kompetanse og ressurser. -- Det bedrer selskapenes stilling i den internasjonale konkurranse. -- Det �ker eiernes �konomiske verdier. Samtidig mener vi at Regjeringen m� vurdere konse� kvensene av fusjonen for norsk petroleumspolitikk. Den� ne fusjonen f�rer til omfattende endringer som f�r konse� kvenser p� en rekke omr�der. Vi trenger derfor en gjen� nomtenkning av sentrale virkemidler og en bevisst kon� kurransepolitikk for � sikre fellesskapets verdier. Det gjelder forvaltningen av olje� og gassressursene, men ogs� rammevilk�rene for andre oljeselskaper og leveran� d�rindustrien. Vi opplever at Regjeringen s� langt ikke har g�tt inn i disse sp�rsm�lene. Regjeringen inntar p� mange m�ter en vente og se�holdning. For oss viser Regjeringens doku� ment behovet for en ny stortingsmelding om petroleums� politikken. Vi foresl�r da ogs� dette i dag. StatoilHydro vil f� en sv�rt dominerende posisjon p� norsk sokkel. 68 pst. av selskapets reserver ligger her. I in� ternasjonal m�lestokk vil selskapet fortsatt v�re et mel� lomstort selskap. Men hovedbegrunnelsen for fusjonen er � �ke selskapets konkurransekraft internasjonalt, og vi m� forvente �kt aktivitet ute i �rene framover. Likevel vil sel� skapets virksomhet p� norsk sokkel v�re omfattende. Og her ligger den politiske utfordring for norsk sokkel. Fusjonen utfordrer mangfoldet og konkurransen i norsk petroleumssektor p� en rekke omr�der. Det kan f� konsekvenser for leverand�rindustrien, teknologiutvik� ling, forskning og myndighetsut�velse -- for � nevne noe. I sum dreier det seg om muligheten for � ivareta fellesska� pets ressurser og verdier p� en best mulig m�te. P� denne bakgrunn har Kristelig Folkeparti funnet det n�dvendig � v�re med som forslagsstiller p� flere forslag som skal sik� re mangfold og konkurranse i sektoren. Vi mener det er n�dvendig � gi myndighetsorganer som Oljedirektoratet og SFT �kte ressurser, og vi mener Petoro AS m� f� flere ressurser og �kt bemanning. I debatten har mye av fokuset v�rt knyttet til navn, ho� vedkontor, funksjonsfordeling i selskapet og statlige eier� andeler. Alle disse sakene er viktige, men det har ogs� v�rt mye symboldiskusjoner. For Kristelig Folkeparti er det viktig � holde fram at selskapets forretningskontor fortsatt skal ligge i Stavanger. Vi er enige i at de fagmilj�� ene som selskapene i dag har fordelt over hele landet, skal ivaretas og videreutvikles, og at de viktigste forretnings� og virksomhetsomr�dene m� drives fra Stavanger, Oslo, Bergen og Trondheim. Kristelig Folkeparti forventer ogs� at Nord�Norge f�r flere oppgaver og arbeidsplasser i takt med at olje� og gassvirksomheten �ker i Norskehavet og Barentshavet. I Kristelig Folkeparti er vi sv�rt forn�yd med at en samlet komite mener at det sammensl�tte selskapet b�r defineres som et energiselskap. Det betyr at selskapet f�r en bredere aktivitet enn olje og gass, f.eks. innen fornybar energi. I et langsiktig framtidsperspektiv er dette viktig. Kristelig Folkeparti er ogs� enig i at staten kj�per seg opp til 67 pst. av aksjene i det sammensl�tte selskapet. Kristelig Folkeparti mener at Regjeringens h�ndtering av denne saken i forhold til viktig informasjon til Stortin� get, er kritikkverdig. En vurdering av konkurransesitua� sjonen som f�lge av fusjonen er relevant for utformingen av olje� og gasspolitikken. N�r denne informasjonen ikke ble ansett som viktig i startfasen, forteller det mye om at fokuset var p� selskapsfusjonen og ikke implikasjonene for petroleumspolitikken. Men Stortingets oppgave er � vurdere alle relevante forhold i enhver sak, og Regjerin� gen har en informasjonsplikt overfor Stortinget. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Torny Pedersen (A) [12:57:10]: Noen ganger er det vanskelig � forst� hva Kristelig Folkeparti egentlig mener med sin politikk. Dagens tilfelle gjelder Kristelig Folke� 2007 3402 8. juni -- Sammensl�ing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet partis holdning til statlig eierskap. Kristelig Folkeparti �nsker, som vi, � �ke eierandelen i StatoilHydro til 67 pst., og det er flott at de er med p� det. Men de �nsker ikke � v�re med p� resten av merknaden, som viser til statens m�l med eierskapet i det sammensl�tte selskapet. Er det bare prosent som er viktig? Har ikke Kristelig Folkeparti noen mening om statens eierskap i et s� stort selskap? Eller er det kanskje en skjult agenda som ikke t�ler dagens lys? Blir det bedre eierskap ved � v�re med p� elleve for� slag som ikke blir vedtatt? Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:58:00]: Jeg er glad for dette sp�rsm�let. Representanten Torny Pedersen vet godt hva Kristelig Folkepartis begrunnelse var for � v�re med p� nettopp denne delen av merknadene til regjeringspartiene. Resten av v�r begrunnelse i forhold til oppkj�p har vi i forbindelse med eierskapsmeldingen. Der har vi v�re merknader p� det. Vi har ingen skjulte agendaer. Vi har tro p� selskapet, og at det er en solid investering. Som ogs� representanten Nordtun var inne p�, st�r Kristelig Folkeparti p� at vi �ns� ker � ivareta fellesskapets ressurser, og Statoil er som s� dant et viktig selskap. Vi har ingen skjulte agendaer, men gj�r dette i full �penhet. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til re� plikk. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [12:59:19]: I 1931 vart det danna ei koalisjonsregjering i Storbritannia med Labour�politikaren Ramsey MacDonald som statsminis� ter. Noko av det fyrste den regjeringa gjorde, var � forlata gullstandarden. Verdien til pund sterling skulle ikkje len� ger vera kopla til gull. Ein tidlegare statsr�d under Mac� Donald, Sidney Webb, uttalte d�: �Nobody ever told us we could do that!� Politikkskiftet var s� radikalt, s� i strid med vanleg tenking og s� raskt gjennomf�rt at det nesten ikkje var til � tru. Dette politikkskiftet endra mentale kart, andre land f�lgde etter. Diskusjonar om �konomisk poli� tikk vart annleis etter dette, ordskifta m�tte f�rast innan� for eit nytt paradigme, ein ny tenkjem�te. Samansl�inga av Statoil og Hydro si petroleumsverk� semd handlar ikkje om � forlata gullstandarden. Den kan og b�r likevel sj�ast p� som ei radikal endring. Samansl� inga har kome raskt p�. Den vil endra debattar om olje, gass og energipolitikk i framtida. Slik sett er det snakk om eit paradigmeskifte. I dag skal Stortinget gjera vedtak som vil bli st�ande, som vil f�ra til store endringar som vil bli forska p� og f� ein plass i norsk historie, nett som opprettinga av Statoil i si tid, nett som det breie kompromisset Stortinget samla seg om i 1984, d� for � avgrensa Statoil si makt og p�ver� knadskraft i det norske samfunnet. Opprettinga av SD�E og debatten rundt Statoil si rolle i norsk samfunnsliv i 1984 er b�de l�rerik og tankevek� kjande ogs� i dag. StatoilHydro blir eit stort selskap, defi� nitivt ein gigant jamf�rt med andre norske verksemder og ikkje minst vurdert i forhold til det norske politiske syste� met. Dette er ei utfordring, b�de i forhold til bruk og for� deling av makt. Senterpartiet er difor s�rleg n�gd med at staten i framtida skal eiga 67 pst. av aksjane i det nye sel� skapet. Dette handlar djupast sett om folkestyre, om de� mokratisk fundert makt til � m�ta dei utfordringane denne samansl�inga vil kunna f�ra med seg. Nasjonal, demokra� tisk makt og eigarskap g�r som ein raud tr�d gjennom norsk olje� og gasshistorie. Slik skal det halda fram: Fol� ket, borgarane sine valde representantar, er dei som legg dei overordna f�ringane p� kva dette selskapet skal vera, korleis det skal drivast og oppf�ra seg, b�de i det norske samfunnet og internasjonalt. Samansl�inga vil endra mykje. Noko ligg fast: Hovud� kontoret skal vera i Stavanger. Stavanger skal halda fram som geografisk tyngdepunkt og utgangspunkt for framti� dig aktivitet i s�r og nord. Like viktig er dette: ein offen� siv, aktiv politikk overfor det nye selskapet for � sikra best mogleg ressursforvaltning og auka verdiskaping fr� pe� troleumsverksemda. Tidlegare har sterk og intens konkur� ranse mellom nettopp Statoil og Hydro medverka til det. Ei samansl�ing trekkjer isolert sett i retning av mindre sunn kappestrid. Men den opnar ogs� eit rom for ny poli� tikk, for betre tilsyn, for aktiv tilrettelegging for nye, mindre akt�rar, nettopp fordi norsk sokkel ogs� i framtida vil vera avgjerande for inntekter fr� petroleumsverksemd og finansiering av offentlege gode og velferd. Dei grunnleggjande motiva bak og den djupe argumen� tasjonen for denne samansl�inga botnar i visjonar om storfelt internasjonal satsing, ikkje berre i velfungerande, demokratiske land med robuste institusjonar, som USA og Canada. Selskapet vil ogs� engasjera seg meir ambisi� �st i land der rike naturressursar -- historisk sett -- like my� kje har vore ei forbanning som ei velsigning, land der res� sursane ikkje utan vidare har f�rt til auka velferd for breie lag, man jamvel har for�rsaka krigar og �ydeleggjande korrupsjon og vanstyre. Etikk, s�meleg og legitim �tferd og opne prosessar vil difor i aukande grad vera p�kravd og representera harde verdiar som StatoilHydro m� leva og driva i samsvar med, ikkje minst p� grunn av majori� tetseigaren i selskapet. Indirekte handlar dette om Noreg sitt omd�mme. Senterpartiet er glad for at Stortinget st�r samla bak samansl�inga. Dette er ein historisk dag. I denne salen b�r vi leva opp til det: ein �rleg, kritisk debatt og s� ei verdig avslutting -- vedtak som f�rer b�de oss, Statoil og Hydro inn i ei ny framtid. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ketil Solvik�Olsen (FrP) [13:04:49]: Det er litt opp� siktsvekkende � registrere at samtlige r�d�gr�nne politi� kere s� langt har snakket veldig mye om StatoilHydro og hvor flott denne fusjonen er, men fokuserer veldig lite p� de oljepolitiske sidene av saken. Det er jo nettopp det at Stortinget n� kunne hatt en betydning ved � p�virke olje� politikken slik at en klarer � unng� de negative sidene som fusjonen kan medf�re for den totale verdiskapingen. Re� presentanten var ogs� inne p� dette i sitt innlegg, der hun viste til at dette handler om makt, og at StatoilHydro vil f� stor makt. S� blir alts� det eneste konkrete som en viser 8. juni -- Sammensl�ing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet 3403 2007 til fra de r�d�gr�nnes side, at en skal kj�pe seg opp i sel� skapet til 67 pst. eierandel. Det vil koste 25--30 milliarder kr, men den �konomiske fornuften i det vil jo avhenge av hva slags utbytte en forventer � f� fra selskapet i forhold til alternative investeringer av den samme kapitalen. Sp�rsm�let blir jo da politisk sett: Hva tror Regjeringen og de r�d�gr�nne partiene en kan oppn� ved � eie 67 pst. i forhold til � eie kun 62 pst.? Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [13:05:59]: Eg er overraska over at det synest som om ein s� til vanleg vel� informert representant som Ketil Solvik�Olsen ikkje har lese proposisjonen meir grundig enn han no gir uttrykk for. Han gjentek gong etter gong at det einaste Regjeringa har gjort, er � oppheva taket p� tilsette i Petoro. Det er jo slik at det her blir gitt ei vurdering av ein konkurransesi� tuasjon som det er viktig � f�lgja n�ye, b�de i forhold til petroleumstilsyn, til Petoro, til SFT og til Oljedirektora� tet. Men det er jo budsjettsp�rsm�l. S� til sp�rsm�let om � eiga 67 pst. eller 62 pst. Den som eig 67 pst. av aksjane, har ogs� styring over vedtek� tene, noko som faktisk er sv�rt viktig i eit stort selskap som dette. B�rge Brende (H) [13:07:11]: Slik jeg har oppfattet det, har det v�rt en debatt i Senterpartiet om denne fusjo� nen, og ikke minst om n�dvendigheten av kompenserende tiltak. Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen har bl.a. ut� talt at det er helt feil at en s� viktig beslutning for n�rings� livet og Norge kommer uten at det har v�rt en prinsipiell og �pen debatt, og at det vil f� dramatiske konsekvenser for norsk industri som leverer til oljeselskapet, n�r det bare er �n innkj�per i det norske markedet -- dramatiske konsekvenser. N�r man n� ser at Regjeringen har malt seg inn i et hj�rne og en samlet opposisjon n� fremmer elleve forslag til kompenserende tiltak og alternative tiltak i forhold til det Regjeringen har kommet med, ser da parlamentarisk leder i Senterpartiet at det kanskje ville ha v�rt en fordel ogs� for Norge fremover om man hadde satt seg ned og iallfall hatt en dialog med opposisjonen, og fors�kt � komme frem til enighet her? For s� langt unna hverandre har man tross alt ikke v�rt. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [13:08:19]: Kva dialog som har vore og ikkje vore, kjenner eg naturleg nok lite til. Eg kan bekrefta at det har vore debatt i Senterpar� tiet. Det skulle jo elles berre mangla i ei s� stor og viktig sak. N�r det gjeld det � ha store og opne prinsipielle de� battar om denne saka, trur eg representanten B�rge Bren� de meir enn nokon veit at det er noko som heiter b�rssen� sitive omsyn, og som set grenser for det. Men s� til dei elleve forslaga. Eg m� faktisk seia at eg er sv�rt overraska over -- ja, eg synest det er oppsiktsvek� kjande -- at opposisjonen har vore s� lite konstruktiv og har samla seg her om elleve forslag, som m� oppfattast som den reine demonstrasjonen med omsyn til at heile Stortinget i dag st�r felles om denne fusjonen, og at man� ge av dei forslaga som er fremma, er omtalte i proposisjo� nen ogs� som tiltak fr� Regjeringa. Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [13:09:41]: I 2003 behandlet Stortinget v�r kontrollfunksjon, og en samlet komite sier at det er vanskelig � stille krav i forhold til informasjon fra Regjeringen, men at det er viktig at det stilles krav. Og da er det tre krav de tar fram, nemlig at Regjeringen har �r�deretten over det offentlige utredningsapparat�, og at den dermed har �et s�rskilt ansvar for � sikre at Stor� tinget gis et forsvarlig beslutningsgrunnlag�, og komiteen viser til at �opplysningsplikten er et viktig kriterium for Stortingets etterf�lgende kontroll�, og den understreker at �det m� stilles krav til utf�rligheten i den informasjon som fremlegges�. Mitt sp�rsm�l er: Mener representanten at dette har skjedd i denne saken fullt ut? Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [13:10:33]: Eg ser at det er eit forslag i denne innstillinga som omtalar det. Eg er einig i at dei tre punkta som representanten Holten Hjemdal her viste til, skal ein f�lgja s� langt som det let seg gjera. S� m� eg jo �g seia at dette er ei sak som gjeld konkur� ransesituasjonen. Det h�yrer d� med at norske styresmak� ter har opptredd korrekt i forhold til E�S�avtalen, og at EU�kommisjonen ikkje s�g konkurransemessige problem ved fusjonen. S� kan vi lika eller ikkje lika at det �g er ei viktig side av vurderinga av konkurranseforhold. Men slik er det no bestemt, utan korkje min eller Holten Hjemdal sin med� verknad. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Gunnar Kvassheim (V) [13:11:58] (komiteens le� der): Venstre responderte positivt p� meldingen om fusjon mellom Statoil og Hydro. Men klarere enn noen andre partier var det kanskje Venstre som betonte motforestil� lingene. Det framstod som et �penbart problem at to kon� kurrerende selskap gikk sammen, to konkurrerende sel� skap som har bidratt til � skape store verdier til fellesska� pet, �g fordi de har konkurrert med hverandre. Vi la til grunn at Regjeringen ville ta utfordringene knyttet til fusjonen p� alvor, og komme med kompense� rende tiltak. I dag vet vi at s� ikke ble tilfellet. Det inne� b�rer ogs� at vi som hadde denne forventningen, burde v�rt mer forbeholdne f�r vi konkluderte, enn tilfellet var. Vi burde avventet Regjeringens framlegg f�r vi konklu� derte. Venstre stemmer i dag for fusjon. Sammensl�ingen mellom Statoil og Hydro er godt industrielt begrunnet. Det framst�r som en �penbar fordel internasjonalt at disse to selskapene kan arbeide sammen. Men Venstre vil ogs� understreke at det nye selskapet st�r godt rustet til � ta fatt p� utfordringene som er knyttet til norsk sokkel -- jeg vil ogs� betone godt rustet, dersom en �nsker det, til � enga� 2007 3404 8. juni -- Sammensl�ing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet sjere seg i et bredt energiperspektiv som g�r utover det som selskapet tradisjonelt har hatt som hovedfokus. Jeg er skuffet og overrasket over at en r�d�gr�nn regje� ring ikke har v�rt mer opptatt av konkurransesituasjonen p� norsk sokkel, for konkurransesituasjonen p� norsk sok� kel avgj�r inntektsstr�mmen til staten. Det burde en r�d� gr�nn regjering v�re opptatt av. I tillegg til � fokusere for lite p� konkurransesituasjo� nen og verdiskapingen knyttet til den er det �penbart at Regjeringen tok altfor lett p� konkurransesituasjonen ogs� i et videre perspektiv. Jeg er ogs� skuffet over at Re� gjeringen er s� lite forpliktet n�r det gjelder styrking av Oljedirektoratet og Petoro. Det kan virke som om Regje� ringen har tenkt at med et sterkt statlig eierskap ordner det meste seg. En ser at Regjeringen mer har opptr�dt som eier enn som myndighetsut�ver. Det var jubel p� fusjonsdagen, og s� ble det stort sett med det. Det illustreres veldig godt ved den h�ndteringen en har hatt av konkurransesp�rsm�l knyttet til fusjonen. Det burde v�rt s�nn at Regjeringen var aktiv p�driver for � f� belyst disse sp�rsm�lene for � f� informert Stortinget om hva som er gjort p� dette omr�det. S� har alts� ikke skjedd. Vi vet at Fornyings� og administrasjonsdepartementet utarbeidet et utkast til svar p� komiteens sp�rsm�l om konkurransesituasjonen, og at dette utkastet til svar er endret og omarbeidet i Olje� og energidepartementet, slik at innholdet ble misvisende. Det kan alts� virke som om det ikke er tale om en glipp, men om noe som har skjedd med overlegg. Det ble framstilt som at en flertallsregjering skulle inneb�re st�rre forutsigbarhet, styrking av demokratiet og prosesser som var til gode for fellesskapet. Jeg v�ger den p�stand at en mindretallsregjering ikke hadde v�get � komme til Stortinget og tatt s� lett p� konkurransesitua� sjonen knyttet til norsk sektor og konkurransemyndighe� tens rolle som det dagens regjering har gjort. Jeg tror tvert imot at det er det at vi har en flertallsregjering, som har gjort at den har kunnet komme til Stortinget med en s� lettvinn omgang med disse sp�rsm�lene som tilfellet er. Jeg har avslutningsvis lyst til � vektlegge det samme som representanten fra Kristelig Folkeparti gjorde, at vi n� har et selskap som skal v�re mer enn et olje� og gass� selskap. Det skal v�re et energiselskap, med alle de ut� fordringene som er knyttet til et slikt bredt engasjement. Jeg har ogs� lyst til � understreke betydningen av at det er klargjort gjennom innstillingen at selskapets forretnings� og hovedkontor skal v�re i Stavanger, og at det skal v�re utgangspunkt for selskapets videre virksomhet, sammen med de �vrige lokalitetene som selskapet har. Det er vik� tig � spille p� ressurser i hele landet for at dette selskapet skal kunne ivareta de viktige funksjonene det har. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Asmund Kristoffersen (A) [13:17:14]: Venstre er i dag med p� en rekke av de tidligere omtalte forslagene som svekker statens rolle i styringen av norsk sokkel, bl.a. ved � pr�ve � vingeklippe StatoilHydro. N�r det gjelder mulighetene til � styre, er det flere sider her. Det ene er � sikre statens framtidige inntekter, som Venstre egentlig �nsker � svekke ved p� en noks� u�rb�� dig m�te � si at � �ke eierandelen bare er symbolpolitikk. En annen ting er statens muligheter til � stille krav til milj�standarder gjennom bl.a. teknologiutvikling i sel� skapet. Dette krever b�de langsiktighet, strategi og et ei� erskap som er tydelig. Tiltak krever mulighet for politisk styring. Sp�rsm�let blir da: Tror Venstre at det er best for milj�et at staten gjennom StatoilHydro f�r et svekket ei� erskap? Gunnar Kvassheim (V) [13:18:22]: Det skulle v�rt interessant � sp�rre statsr�den om han tror at forskjellen mellom de eierandelene Venstre g�r inn for, p� 62,5 pst. og 67 pst., har stor innflytelse p� selskapets milj�standar� der. Da burde man i tilfelle kj�pe seg opp umiddelbart og ikke over tid, slik Regjeringen legger opp til. Jeg uteluk� ker at forskjellen p� de to eierandelene har noe som helst � bety for selskapets milj�standarder. Med det sp�rsm�let fikk vi en god illustrasjon p� at Re� gjeringen er knyttet til statens oppgave som eier og ikke som tilrettelegger for aktiviteter som skal gi inntekter til fellesskapet. Det at staten m� forholde seg til en s� stor akt�r og mindre konkurranse n�r en skal ha aktivitet p� norsk sokkel, kan, if�lge mange som har kikket p� dette, redusere inntektene til fellesskapet. Det er en mye st�rre bekymring enn den angivelige bekymringen knyttet til forskjellen p� et eierskap p� 62,5 pst., og et p� 67 pst., som sp�rreren betoner i sitt sp�rsm�l. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til re� plikk. Statsr�d Odd Roger Enoksen [13:19:47]: Jeg er glad for at en samlet komite har gitt sin tilslutning til Re� gjeringens forslag om � g� inn for sammensl�ingen av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet. De globale forutsetningene for olje� og gassvirksom� heten endres i stadig �kende tempo. Akt�rene m� tilsva� rende foreta n�dvendige tilpasninger for � opprettholde og styrke sin konkurranseevne. Sammensl�ingen vil etter Regjeringens oppfatning gi et konkurransedyktig energiselskap som legger grunnlag for industriell utvikling b�de i Norge og internasjonalt. Selskapet vil bli verdensledende innenfor deler av sin virksomhet, spesielt innen operasjoner p� dypt vann. Det er en historisk beslutning Stortinget tar i dag som det er grunn til � v�re stolt av. Beslutningen har stor be� tydning ikke bare for de to selskapene, men vil ha det ogs� for det norske samfunnet. Sammensl�ingen gj�r at vi kan m�te de framtidige utfordringene olje� og gassvirksomhe� ten st�r overfor, p� en bedre m�te. Norge har en betydelig teknologisk kompetanse innen� for olje� og gassn�ringen. Norsk leverand�rindustri skal ha en stor del av �ren for den teknologiutviklingen som har funnet sted. N�ringen har g�tt fra � v�re nasjonal til � bli en av v�re mest konkurransedyktige n�ringer inter� nasjonalt. P� ti �r har leverand�rindustrien tredoblet sin 8. juni -- Sammensl�ing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet 3405 2007 internasjonale omsetning og har n� virksomhet s� � si over hele verden. Jeg har registrert at komiteens mindretall er skeptisk til om det sammensl�tte selskapet vil evne � bidra til videre verdiskaping p� norsk sokkel. Regjeringen har en langt mer positiv tiln�rming til dette. Regjeringen legger til grunn at sammensl�ingen vil gi betydelige positive virk� ninger for olje� og gassvirksomheten og verdiskapingen i n�ringen i �rene som kommer. Vi har konkludert med at sammensl�ingen ikke vil f�re til redusert verdiskaping p� norsk sokkel, men vi ser selvsagt at sammensl�ingen rei� ser flere utfordringer b�de for ressursforvaltningen og for kommersielle akt�rer innenfor petroleumsvirksomheten. Disse er gitt en bred gjennomgang i stortingsproposisjo� nen. Dette gjelder ogs� leverand�rindustrien. Olje� og energidepartementet vil i tiden framover f�lge utviklingen i denne industrien n�ye. Myndighetene vil styrke dialogen med oljeselskapene og leverand�rindus� trien om tema innenfor kontraktsstrategi, innkj�pspolitikk og satsing p� forskning. Det er grunnleggende viktig for meg at det fortsatt skal v�re sterk konkurranse og mang� fold blant leverand�rene for � sikre de beste tekologiske l�sningene. Det sammensl�tte selskapet vil ogs� ha en sterk egeninteresse av � sikre en effektiv leting, utbygging og drift samt � opprettholde en sterk og mangfoldig leve� rand�rindustri. Regjeringen vil se til at myndighetsappa� ratet har n�dvendig kompetanse og kapasitet til � f�lge opp petroleumsvirksomheten p� en tilfredsstillende m�te. Eventuelle forslag om �kte bevilgninger vil bli fremmet i den ordin�re budsjettprosessen. I forbindelse med b�rsnoteringen av Statoil i 2001 ble det besluttet at staten ikke skulle ha mindre enn to tred� jedels eierskap i Statoil. Regjeringen er opptatt av et sterkt, statlig eierskap og mener det er naturlig � videre� f�re denne politikken ogs� for det sammensl�tte selska� pet. Jeg er ogs� glad for at dette synet st�ttes av Kristelig Folkeparti. Ved tildeling av utvinningstillatelser er Norge forplik� tet til � f�lge prosedyrene som f�lger av EUs konsesjons� direktiv. Tildelinger skal foreg� i samsvar med grunnleg� gende prinsipper om ikke�diskriminering. Dette inneb� rer at Olje� og energidepartementet ikke vil kunne unnlate � tildele andeler i utvinningstillatelser til StatoilHydro med den begrunnelse at selskapet er stort eller har en sterk posisjon p� norsk sokkel. Jeg vil f�ye til at ikke minst Statoil og Hydro har st�tt for en stor del av kartleggingen og virksomheten i Barentshavet og i Norskehavet. Dagens mangfold og konkurransen p� sokkelen vil ogs� etter sammensl�ingen bli ivaretatt bl.a. av de andre etablerte akt�rene, den �kte aktiviteten til de nye akt�re� ne, konsesjonsverket og av stemmereglene i utvinningstil� latelsen. Statoil og Hydro opererer i dag 80 pst. av pro� duksjonen p� sokkelen, men i �rene framover vil en rekke andre akt�rer styrke sin posisjon i virksomheten. De fire st�rste funnene som planlegges utbygd, opereres av andre selskaper enn Statoil og Hydro -- Shell p� Onyx, BP p� Skarv og Idun, Total p� Victoria, Gaz de France p� Gj�a og Eni p� Goliat. I tillegg overtar Shell operat�rskapet p� Ormen Lange til h�sten. I tillegg vil jeg nevne at nye akt�rer, dvs. akt�rer som har kommet inn p� norsk sokkel etter 2000, har f�tt �ken� de betydning i konsesjonsrundene. I den siste konsesjons� runden, TFO 2006, ble Statoil og Hydro tildelt bare 18 pst. av operat�rskapene, og i 73 pst. av utvinningstilla� telsene hadde verken Statoil eller Hydro deltakerandel. V�r olje� og gasspolitikk skal v�re langsiktig og gjen� kjennelig. Den skal legge til rette for vekst og videreut� vikling. Dagens vedtak styrker grunnlaget for dette. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Siv Jensen (FrP) [13:25:02]: Nye StatoilHydro blir en sv�rt dominerende akt�r p� norsk sokkel. Og nettopp i s�nne saker er det helt avgj�rende at beslutningsgrunn� laget som legges frem for Stortinget, er korrekt og til� strekkelig. I denne saken har statsr�d Enoksen ettertrykkelig be� vist evne til � feilinformere Stortinget, og han har unnlatt � legge frem tilstrekkelig og n�dvendig informasjon om det beslutningsgrunnlaget som skulle frem for Stortinget. Vi ser i stadig flere saker at den sittende regjering unnlater � overholde informasjonsplikten sin overfor Stortinget, og opptrer mer og mer arrogant i kraft av � ha flertall. Den type lettvint omgang med landets nasjonalforsamling b�r Regjeringen tenke seg om to ganger f�r den fortsetter � ha. Mitt sp�rsm�l til statsr�den blir: Tar han selvkritikk p� mangel p� h�ndtering overfor Stortinget, og er han n� vil� lig til � beklage den h�ndteringen som har v�rt gjort fra Regjeringens side i denne saken? Statsr�d Odd Roger Enoksen [13:26:16]: La meg f�rst nok en gang f� lov til � si at det jeg var opptatt av, og pr�vde � svare Stortinget p�, var realiteten i saken, nemlig at norske myndigheter ikke hadde sett noen grunn til � ut� tale seg til EUs konkurransemyndigheter i forbindelse med fusjonen, og at Regjeringen og min hensikt selvsagt var � belyse konsekvensene av sammensl�ingen. Proble� met var imidlertid at det var ikke det Stortinget spurte om. Stortinget spurte om noe annet. Derfor er det ingen grunn til � si noe annet enn at dette ikke ble h�ndtert slik det skulle v�rt fra min side. Jeg er opptatt av at Stortinget skal ha all den informasjonen som Stortinget b�r ha for � kunne gj�re en best mulig jobb. Etter 12 �r i dette huset har jeg stor respekt for Stortingets rolle og for at Stortinget har krav p� og skal ha all n�dven� dig informasjon. Det betyr selvsagt ikke at alt underlags� materiale uten videre blir oversendt til Stortinget, men n�r Stortinget sp�r om det, skal Stortinget selvsagt f� infor� masjonen. Det skjedde ikke i denne sammenheng. Jeg skal gj�re mitt beste for � unng� at slike tilfeller skal opp� st� i framtiden. Per�Kristian Foss (H) [13:27:31]: La meg bare be� gynne med � fastsl� at denne regjeringen har flertall for � opptre arrogant. Regjeringen har flertall i Stortinget for � la v�re � f�re noen som helst dialog med Stortinget. Men det vil gi konsekvenser for politikken, og det henger ikke 2007 3406 8. juni -- Sammensl�ing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet i hop med Senterpartiets stadig uttrykte �nske gjennom tre--fire ti�r i Stortinget om � etablere et bredt politisk grunnlag for en oljepolitikk, som vi alle er s� avhengige av, under skiftende regjeringer. La meg minne om at forrige gang vi hadde en flertalls� regjering -- og der satt Senterpartiet som medlem -- gikk den regjeringen faktisk i dialog med Stortinget for � for� andre sin egen proposisjon for � f� til bredere l�sninger med det dav�rende opposisjonspartiet, Arbeiderpartiet. Statsr�den sa n� at han ikke har h�ndtert det slik det skulle v�rt -- sp�rsm�let om informasjon om Konkurran� setilsynets uttalelser og forholdet til EU og norsk konkur� ransetilsyn. Betyr det at statsr�den n� har beklaget at han har feilinformert Stortinget, eller betyr det ikke det? Statsr�d Odd Roger Enoksen [13:28:34]: Jeg vil nok en gang understreke at jeg verken har gjort fors�k p� eller mener � ha feilinformert Stortinget. Jeg har ikke be� svart sp�rsm�let fra Stortinget slik jeg burde ha gjort, for� di Stortinget i realiteten spurte om noe annet enn det det fikk svar p�. Jeg skulle selvsagt ha svart ja, Regjeringen har bedt Konkurransetilsynet om � vurdere denne saken, og at det har v�rt en del av Regjeringens ordin�re saks� behandling. Det skulle ha v�rt svart slik allerede p� det f�rste sp�rsm�let. Jeg tror representanten Foss med det skj�nner at jeg gjerne skulle sett at det hadde v�rt besvart p� en annen m�te, og slik det burde ha v�rt besvart. N�r det gjelder Regjeringens manglende vilje til sam� arbeid om denne saken, m� jeg si at av de forslag som blir framsatt fra opposisjonen, er det i grunnen to forslag som burde ha v�rt vedtatt i dag, hvis de skulle kunne effektu� eres. Det er forslagene om p�legg om nedsalg av eieran� deler, og det er overdragelse av operat�rskap. Begge de forslagene er Regjeringen uenig i. Andre forslag vil vi f� rikelig anledning til � komme tilbake til i andre sammen� henger. Og jeg er selvsagt opptatt av samarbeid ogs� med opposisjonen. Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [13:29:58]: P� nyhetene i g�r h�rte vi at Statoil vurderer � etablere seg i Irak. Representanten S�rensen hadde tidligere i denne debatten et spennende svar. Tre av de punktene hun trakk fram, var menneskerettigheter, milj� og korrupsjon. Mener statsr�den at disse omr�dene er viktige? Hvis han eventuelt gj�r det: Hvilken betydning f�r dette for statsr�den i denne konkrete saken, og i andre generelle sa� ker? Vi vedtar en fusjon, vi skal ut i verden, og vi skal bli sterke. Statsr�d Odd Roger Enoksen [13:30:43]: Svaret p� sp�rsm�let om jeg deler representanten S�rensens syn p� dette er kort og godt ja. Det er n�dvendig at norske sel� skap som opererer ute, ivaretar de retningslinjer som vi har nasjonalt, at de opererer under norsk lov og interna� sjonalt regelverk, og at de utviser en h�y standard i etiske og milj�messige sp�rsm�l p� samme m�te ute som man gj�r hjemme. I forhold til Irak er det slik at norske myndigheter st�t� ter gjenoppbyggingen av et samlet Irak. Norske myndig� heter bidrar s� godt vi kan p� mange omr�der. At norske selskap skal ut og etablere seg, ja, det vil komme til � v�re situasjonen i framtiden. Det betyr ogs� dessverre at nors� ke selskap fra tid til annen b�de vil vise seg � v�re inne i, og vil g� inn i, omr�der som er kompliserte. Det betinger desto strengere oppmerksomhet nettopp mot etikk, milj� o.l., som er etterspurt fra selskapenes side. Som eier er ogs� vi opptatt av � se til at s� skjer. Lars Sponheim (V) [13:31:55]: Det kom fram i Ber� gens Tidende tidligere denne uken at det svaret til Stortin� get som statsr�den i dag sier skulle v�rt h�ndtert annerle� des, er omarbeidet i hans eget departement i forhold til ut� kastet fra Fornyings� og administrasjonsdepartementet, i retning av at det var blitt misvisende. Innholdet var endret og misvisende. Kan statsr�den bekrefte at svaret ble justert, slik at vi i dag st�r i en situasjon hvor Stortinget er feilinformert? Statsr�den er i den situasjonen at han i denne sak har liggende et forslag fra et knapt mindretall i denne sal, som sier at det er sterkt kritikkverdig at Regjeringen ikke in� formerte Stortinget. Da statsr�den var i spontansp�rreti� men i Stortinget for kort tid siden, gikk han s� langt som � si at han beklageligvis kom i skade for ikke � gi den rette informasjonen. Det har han ikke sagt i dag. Han har sagt at det ikke er h�ndtert slik det skulle v�rt. Er det � forst� slik at n�r statsr�den har brukt ordet �be� klageligvis� om dette svaret, kan han st� fast ved svaret i dag og bekrefte det, og er det � oppfatte som om at stats� r�den faktisk har beklaget det? Statsr�d Odd Roger Enoksen [13:33:09]: Jeg vil nok en gang understreke at jeg bestemt vil hevde at jeg ikke har feilinformert Stortinget. Jeg har dessverre ikke svart p� det sp�rsm�let som Stortinget stilte. Det burde jeg ha gjort. Det er vanlig praksis at flere departementer samar� beider n�r man f�r sp�rsm�l som gjelder flere departe� menters arbeidsomr�de. Det er ikke alltid at det utkastet som kommer fra et departement, blir brukt n�yaktig slik utkastet kommer. Dette vet representanten Sponheim alt om fra sine mange �r i regjering. Det er mitt departement som utformer det endelige svaret -- og -- ja, det er riktig at det utkastet som kom fra Fornyings� og administrasjons� departementet, ikke ble brukt fullt ut slik utkastet forel� fra deres side. Jeg har i tre replikker n� svart at jeg gjerne skulle sett at jeg svarte p� sp�rsm�let som ble stilt, og at jeg ogs� al� lerede i mitt f�rste svar hadde sagt at Konkurransetilsynet selvsagt hadde v�rt inne. I det ligger det at jeg oppretthol� der det svaret som jeg har gitt tidligere, p� det som repre� sentanten Sponheim sp�r om. Siv Jensen (FrP) [13:34:26]: Det er relativt �penbart at statsr�den ikke tar alvoret i denne saken inn over seg. Det er alts� fremf�rt meget sterke merknader fra en samlet opposisjon i innstillingen til denne saken, hvor op� posisjonen uttrykker sterk kritikk av statsr�dens h�ndte� ring av saken. Jeg registrerer at p� samtlige sp�rsm�l som statsr�den n� har f�tt i replikkordskiftet, unng�r han � sva� 8. juni -- Sammensl�ing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet 3407 2007 re p� sp�rsm�lene. Han svarer p� noe annet. Derfor skal jeg gi statsr�den anledning �n gang til til � svare. Beklager statsr�den, eller beklager statsr�den ikke, den m�ten han har h�ndtert denne saken p� overfor Stortin� get? Det er et enkelt sp�rsm�l, og det fortjener et ordentlig svar. Statsr�d Odd Roger Enoksen [13:35:14]: Represen� tanten Jensen skal f� et ordentlig svar. Jeg tar i aller h�y� este grad denne saken p� alvor. Som jeg sa: Etter 12 �r i Stortinget, og etter � ha arbeidet i opposisjon det meste av den tiden, er jeg b�de fullt innfor� st�tt med og fullt oppmerksom p� betydningen av at Regje� ringen gir de opplysninger som Stortinget ber om, og som Stortinget trenger for � kunne utf�re et ordentlig arbeid. Derfor har jeg gjentatte ganger sagt at det svaret som jeg gav p� dette sp�rsm�let, skulle ha v�rt utformet p� en helt annet m�te, for sp�rsm�let ble ikke besvart. Jeg var opptatt av � svare p� det som jeg mente var realitetene i saken, men det var ikke det Stortinget spurte om. Derfor skulle det ha v�rt besvart p� en helt annen m�te. Jeg tar alvoret inn over meg, og jeg tror jeg s� ettertrykkelig har sagt at dette skulle ha v�rt h�ndtert p� en annen m�te, at representanten Jensen ikke kan v�re tvil om jeg tar dette p� alvor. T h o r b j � r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt presidentplassen. Torny Pedersen (A) [13:36:35]: Den 18. desember 2006 var en merkedag for Norge. Da meldte styrene i Statoil ASA og Norsk Hydro ASA at de var enige om � anbefale sammensl�ing mellom Hydros petroleumsvirk� somhet og Statoil. De politiske diskusjonene er mange og sp�rrende, men det er vel ikke tvil om at sammensl�ingen vil skape en sterk og levedyktig norsk akt�r i den globale olje� og gass� industrien. Andre sp�rsm�l gjelder den sterke dominansen som det sammensl�tte selskapet f�r. Dette er omstendelig tatt opp i innstillingen fra komiteen. De borgerlige partiene har en rekke forslag i s� m�te, forslag som b�rer mer preg av � ville v�re uenig enn av sakens faktiske realiteter. Vi vil f�lge situasjonen n�ye, og eventuelle tiltak vil bli iverksatt dersom det er p�krevd. De r�d�gr�nne partiene vil fortsatt arbeide for � bevare mangfoldet og konkurransen p� sokkelen, og til det har vi et godt redskap, nemlig � ut�ve et sterkt eierskap. Det kan de borgerlige tenke p� i sin privatiseringsiver. Jeg er av den formening at dagens mangfold og kon� kurranse vil bli holdt ved like av de andre etablerte akt�� rene, nye akt�rer, konsesjonsverket og stemmereglene i utvinningstillatelsene. De fire st�rste funnene, som ogs� statsr�den var inne p�, som planlegges utbygd, opereres av andre selskaper enn Statoil og Hydro. Jeg nevner Shell, BP, Total og Gaz de France. Eni er operat�r p� Goliat, og Shell overtar operat�ransvaret p� Ormen Lange til h�sten. Statoil og Hydro er selskaper som er fremst i rekken p� offshoreteknologi, og det vil komme godt med n�r olje� og gassutviklingen beveger seg nordover. Vi vet at Norskehavet og Barentshavet har noen flere utfordringer enn Nordsj�en, spesielt n�r det gjelder milj� og klima. Dette ble det tatt h�yde for da vi behandlet for� valtningsplanen for Lofoten og Barentshavet, og jeg for� venter at milj�utfordringene har f�tt sin gjennomgang, og at svarene foreligger senest i 2010. Blant annet har Statoil til n� v�rt meget interessert i Nordland VII og Troms II, og jeg tar som en selvf�lge at interessen ikke er mindre etter sammensl�ingen. Det sammensl�tte selskapet vil st� enda sterkere for framtidig satsing og deltakelse i nord� omr�dene, og da snakker jeg om Norskehavet nord og Ba� rentshavet med den russiske delen. Konsernsjef Helge Lund i Statoil varsler, i en artikkel i Nordlys 31. mai 2007, at det blir mer leting utenfor Nord� Norge, og sier at det er ingen grunn til � tro at satsingen til StatoilHydro i nord vil dempes n�r man blir ett fusjonert selskap. Han sier ogs� at letemilj�et i Harstad blir styrket som en konsekvens av fusjonen. Jeg mener det er helt n�dvendig at Harstad som kompetansemilj� styrkes i for� hold til �kt aktivitet i nord. Dette er i samsvar med det hele komiteen uttrykker i innstillingen, hvor man stiller krav til b�de selskapet og myndighetene. Det m� stilles krav til lokal verdiskaping allerede ved godkjenning av framtidige utbyggingsplaner, og aktiviteten i nord m� f� konsekvenser n�r det gjelder framtidig utvikling, verdiskaping og sysselsetting p� land i regi av selskapet. Vi har tre baseorganisasjoner i nord. Disse tror jeg de borgerlige har glemt i sin kritikkiver. De heter Br�nn�ysund, Sandnessj�en og Hammerfest. De skal ogs� brukes aktivt i forbindelse med nye utbygginger p� sokkelen. Selskapet skal ogs� utvikle disse, samtidig som det blir n�dvendig � utvikle tilsynsoppgavene etter hvert som aktiviteten forsterkes. De fleste folkene i nord, ikke minst i Nordland, er op� timistiske n�r det gjelder framtiden. Gjennom forvalt� ningsplanen og gjennom de f�ringer Stortinget n� legger for det nye selskapet med hensyn til aktiviteter p� land, og det mangfoldet vi fortsatt skal ha, s� g�r dette rett inn i Re� gjeringens langsiktige strategi for nordomr�dene, der ogs� forskning, utvikling og kunnskap er n�kkelfaktorer. Ivar Kristiansen (H) [13:42:08]: Jeg synes ogs� den� ne saken, om ikke p� noen god m�te akkurat, illustrerer dagens flertall og Regjeringens linje i � forholde seg til Stortinget. Det er heller en mangel p� vilje og linje i dette sp�rsm�let, og det st�r i grell kontrast til det argumentet og de understrekingene man h�rte om f�r valget, om be� hov for en flertallsregjering i Norge som kunne bidra til � skape stabilitet, som kunne bidra til � skape langsiktighet. S� g�r man i denne store saken tilbake p� banen, n�r opposisjonen stiller n�dvendige og kritiske sp�rsm�l til� bake. Man besvarer dette i form av ren symbolpolitikk om behov for samfunnsstyring, behov for statlig eierskap, som om det spiller noen rolle i denne sammenhengen om staten er eier av 50 pst. eller 67 pst. eller der omkring. S� simulerer man at man er overrasket over at noen tillater seg � stille kritiske sp�rsm�l ved etableringen av et sel� skap som ikke bare er stort i Norge. Det blir Nordens su� verent st�rste foretak. Det er et selskap som �rlig skal om� 2007 3408 8. juni -- Sammensl�ing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet sette for rundt en fjerdedel av Norges brutto nasjonalpro� dukt. Da skulle det jammen bare mangle om det ikke er opposisjonens rolle � stille de kritiske sp�rsm�l, som man gj�r i denne saken, i og med den betydning selskapet har nasjonalt og skal ha internasjonalt. I en periode hvor vi ser at produksjonen p� norsk sok� kel faller, mens den utvikles internasjonalt, er vi ogs� av� hengige av at vi har et grunnlag her hjemme, slik at begre� pet som har v�rt suksessfaktoren til begge disse selskape� ne tidligere, skal st� ved lag. Vi er n�dt til � stille oss selv sp�rsm�let: Hvorfor har vi lyktes i norsk olje� og gasspo� litikk, som vi har gjort? Jo, det er selvf�lgelig fordi vi har hatt tro p� mangfold. Vi har rendyrket begrepet mangfold. Vi har hatt en �pen linje til det � v�re internasjonalt ori� entert. Jeg vil ogs� understreke at vi gjennom politisk konsensus har v�rt i stand til ogs� � etablere det enorme cluster vi har i stavangerregionen, som har gjort at vi har v�rt i stand til � bygge opp en kunnskapsbase p� viktige omr�der, som sl�r alle i den internasjonale konkurransen. Derfor er det n�dvendig med et selskap som videre skal ha den store n�kkelrollen p� norsk sokkel innenfor norsk oljepolitikk. Vi fra opposisjonens side frykter at den dy� namikken vi ser i dag i form av mangfold, i form av kon� kurranse, i form av risikovillighet og effektivitet skal g� litt tapt p� veien med den dominans den nye konstruksjo� nen skal ha p� norsk sokkel. Dermed er det heller ikke rart at noen i denne debatten stiller sp�rsm�l om den gj�kun� geeffekten som denne fusjonen kan ha i norsk politikk eller i norsk n�ringsliv. Jeg g�r ut fra at heller ikke posisjonen har unng�tt � legge merke til den redsel og de kritiske sp�rsm�l som har kommet, bl.a. fra norsk og internasjonal leverand�rindus� tri. Derfor er det viktig at man tar seg bryderiet med � g� inn i denne form for debatt, og ikke besvarer dette bare i form av ren symbolpolitikk. S� en liten visitt til foreg�ende taler. Jeg m� bare sl� fast at jeg er skuffet over b�de Regjeringens, men ogs� funksjonsprotokollens, tiln�rming til det som blir frem� tiden p� mange m�ter i det videre engasjementet innen� for leting og utvikling, nemlig Norskehavet og Barents� havet. Det virker fortsatt som begrepet �naboskap i nord� b�de fra Statoils side og fra Hydros side er et be� grep man ikke enn� tar p� tilstrekkelig alvor. Med his� torien som bakgrunn har ingen av de nevnte to selskap som n� sl�r seg sammen, tatt initiativ til p� egen kj�l � foresl� etablering av enten det er forsynings�, helikop� ter� eller driftsorganisasjon i nord. Det vil jeg bare si, at hvis man i nord skal innta tribunen og sitte igjen med ri� sikofaktoren i den videre drift, vil man ogs� i denne sa� ken se at de fremste tilhengerne av der vi skal v�re p� plass fremover, fort vil kunne bli de fremste motstan� derne hvis man skal sitte igjen p� tribunen og med risi� koen. Statsr�d Dag Terje Andersen [13:47:46]: Sammen� sl�ingen av Hydros og Statoils petroleumsvirksomhet skaper et sterkt olje� og gasselskap. Derfor er det helt na� turlig at det er det som st�r i fokus i diskusjonen i debatten her. Dette er bra ogs� sett fra statens st�sted som domine� rende eier i Norsk Hydro. Fra dette st�stedet vil jeg trekke fram en annen viktig side ved denne sammensl�ingen, og det er ogs� omtalt i proposisjonen. Hydro g�r n� videre som aluminiumsselskap. Med en omsetning p� i overkant av 100 milliarder kr vil det derfor bli blant de aller st�rste selskapene p� Oslo B�rs. Det blir det tredje st�rste b�rsnoterte aluminiumsselskapet i ver� den. Selskapet vil ha ca. 25 000 ansatte, og 7 000 av dem har virksomheten sin i Norge. Det er et stort selskap b�de etter norsk og internasjonal standard. Og det er alts� det selskapet som skal b�re Hydro�navnet videre. I eierskapsmeldingen la Regjeringen til grunn at staten skal fortsette som en langsiktig eier og opprettholde den statlige eierandelen i Hydro. Dette gj�r vi for � ta vare p� den modellen som har gitt Hydro suksess, og som har bi� dratt til oppbygging av industriell kompetanse, viderefor� edling, arbeidsplasser og til god forvaltning av store nors� ke naturressurser. Det statlige eierskapet sikrer selskapet langsiktig stabilitet p� eiersiden, og at hovedkontorfunk� sjoner forblir i Norge. Jeg konstaterer at Stortinget slutter seg til det. Jeg forventer at rendyrkingen av aluminiumsvirksom� heten vil styrke selskapet, at det kan bidra til � trygge ar� beidsplassene i Norge, og at Norsk Hydro videreutvikler sin virksomhet i Norge i pakt med de gode tradisjonene i selskapet. Et godt samspill mellom ledelse og ansatte og vilje til � gjennomf�re omstillinger i lag har st�tt bak den industrielle utviklingen som Hydro har vist oss. Hydro blir n� et fokusert aluminiumsselskap. Som eier m� vi bidra til at selskapet fortsatt b�rer med seg evnen til � utvikle ny framtidsrettet virksomhet. Fra Regjerin� gens side er vi spesielt opptatt av at det parallelt med at virksomheten utvikles internasjonalt, ogs� legges til rette for �kt videreforedling og utvikling i Norge. Statens do� minerende eierandel skal bidra til � sikre at Hydro har et langsiktig perspektiv p� sin virksomhet, som er n�dven� dig for � bygge sterke industrielle strukturer. Ogs� i framtiden vil Hydro, som andre selskaper, om� stille og fornye virksomheten sin og produktene sine. God omstillingsevne avhenger av godt samarbeid med selska� pets ansatte, tillitsvalgte og ber�rte lokalsamfunn. Bare gjennom et slikt samarbeid kan det skapes trygghet ogs� under omstilling. Om Stortinget n� vedtar Regjeringens forslag i St.prp. nr. 60, vil vi skape et sterkt petroleumsselskap i Statoil� Hydro, som med den �kende globale konkurransen om ol� je� og gassressurser vil st� langt bedre rustet enn selska� pene ville ha gjort hver for seg. Men i tillegg til dette har det ut av Hydro ogs� kommet to andre solide internasjo� nale selskaper som er verdensledende p� sine omr�der. Yara videref�rer gj�dselvirksomheten i det gamle Hydro, og har p� kort tid blitt et ledende selskap i Norge og inter� nasjonalt innenfor sin sektor. N� skaper vi et aluminiums� selskap som b�r kunne ha samme ambisjoner. Bare ver� dien av dette aluminiumsselskapet i seg selv vil kunne bli i samme st�rrelsesorden som et samlet Norsk Hydro var ved �rtusenskiftet. Dette b�r med all tydelighet illustrere at statlig eier� skap ikke er til hinder for at selskap kan utvikle seg med 8. juni -- Sammensl�ing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet 3409 2007 den dynamikk som omgivelsene og utviklingen krever, og gj�r mulig. Hydros utvikling viser at statlig eierskap kan bidra til � utvikle store verdier b�de for aksjon�rer og for samfun� net. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ketil Solvik�Olsen (FrP) [13:52:35]: Statsr�den snak� ket litt om at han ville gj�re StatoilHydro til et sterkt sel� skap. � �ke statens eierandel i selskapet har v�rt de r�d� gr�nne partienes mest offensive fors�k p� � vise at de er aktive i denne saken. Representanten Kristoffersen, fra Arbeiderpartiet, var inne p� at staten m�tte ha en sterk eierandel, 2/3, for � sik� re at StatoilHydro tok milj�hensyn og jobbet aktivt p� det omr�det. Da er sp�rsm�let: Tror statsr�den at StatoilHy� dro vil opptre mer milj�vennlig hvis staten eier 67 pst. av selskapet istedenfor f.eks. dagens andel av selskapet? Statsr�d Dag Terje Andersen [13:53:21]: Som det g�r fram av proposisjonen, er det ikke minst muligheten til -- i tillegg til enkelttemaer om det vi forventer av v�re selskaper -- � ha kontroll over vedtektene for et s� sentralt selskap i norsk n�ringsliv framover som er begrunnelsen for at vi vil opprettholde andelen p� 2/3, slik vi tidligere sa om det tidligere Statoil, ut fra hvor viktig selskapet ale� ne var. N�r et nytt selskap n� blir enda tyngre, enda viktigere og f�r enda mer innflytelse n�ringspolitisk, skulle det bare mangle at vi ikke har den samme ambisjonen for den statlige eierandelen som vi hadde for Statoil alene, f�r de to selskapene ble sl�tt sammen. Det gir, som sagt, mulighet til � ha full kontroll, der� som vi �nsker det, over vedtektsendringer n�r det even� tuelt m�tte v�re n�dvendig. Men det understreker selvf�l� gelig ogs� v�r mulighet til � f� gjennomslag for det som er omtalt i eierskapsmeldingen, med hensyn til b�de gene� relle forventninger til selskaper der staten er eier, og spe� sifikt for Statoil, som det store og viktige selskapet det er. B�rge Brende (H) [13:54:38]: Det er interessant � h�re n�ringsministeren understreke at det er avgj�rende at staten eier 2/3 n�r det gjelder et selskap som er s� sen� tralt i Norge. Vi har en regjering som vil bruke politisk styring n�r det ikke er n�dvendig, som f.eks. ved � kj�pe seg opp til 67 pst. eierskap i det sammensl�tte selskapet, men som samtidig svikter n�r det er behov for politisk styring, n�r politikerne skal blande seg inn ved � sikre konkurransen i markedet. Hvis man skal f�lge n�ringsministerens resonnement, at det i sentrale selskaper er n�dvendig � eie 2/3 om en skal sikre politisk styring, blir sp�rsm�let: Har n�rings� ministeren ogs� planer om � �ke statens andel utover de 43 pst. som staten eier i Hydro, for � sikre politisk sty� ring? Hvis ikke, hva er forskjellen? Statsr�d Dag Terje Andersen [13:55:45]: En �pen� bar forskjell er st�rrelsen og det omr�det som StatoilHy� dro skal jobbe p�. Vi har, som jeg sa tidligere, v�rt klare p� den sentrale rollen som Statoil har innenfor olje� og gassvirksomhe� ten, og den betydning det har at selskapet gjennom de konsesjoner det har f�tt, forvalter viktige naturressurser i Norge. Det sier seg selv at n�r vi har st�tt for dette som en po� litikk for Statoil, blir den i seg selv enda viktigere ved at vi n� sl�r sammen Statoils olje� og gassvirksomhet med Hydros olje� og gassvirksomhet -- rett og slett fordi det nye selskapet blir enda st�rre og f�r en st�rre betydning. N�r det gjelder konkurranseforholdene for leverand�r� industrien, som jeg ogs� er opptatt av, har olje� og energi� ministeren svart grundig p� det tidligere i denne debatten. La meg bare understreke at det nye selskapet gjennom sin internasjonale konkurransekraft i �r �pner for nye mu� ligheter for norsk leverand�rindustri, som vi kan f�re p� plussiden med hensyn til utviklingen ogs� for den om� kringliggende delen av n�ringen. Ingebrigt S. S�rfonn (KrF) [13:57:07]: Planane om etableringa av StatoilHydro har skapt betydeleg uro i le� verand�rindustrien. Det er ikkje s� vanskelig � forst�, for f�rre oppdragsgjevarar for leverand�rindustrien betyr ein d�rlegare konkurransesituasjon N�r me i tillegg f�r eit selskap som er s� stort som StatoilHydro, kan det lett skje at leverand�rindustrien vert meir avhengig av eitt selskap. Sj�lv om dette selskapet skulle ta med seg leverand�rindustrien utanlands, er det likevel ganske mykje skepsis. Det er, som sagt, ei betydeleg uro i leverand�rindus� trien, i lokalsamfunna, hos familiar og hos enkeltpersonar. Sp�rsm�let mitt er d�: Forst�r n�ringsministeren denne uroa, og har han tankar om dette, utover det � f�lgja utvik� linga og � vera i dialog med dei partane det vedkjem? Statsr�d Dag Terje Andersen [13:58:03]: Svaret p� det f�rste sp�rsm�let er ja. Svaret p� det andre sp�rsm�let er ja. Olje� og energi� ministeren har allerede, b�de i proposisjonen og i debat� ten her, og gjennom opphevelsen av taket p� antall ansatte i Petoro, som det g�r fram av revidert nasjonalbudsjett, understreket behovet for � f�lge med videre, og hvordan vi kan gj�re det. N�r det gjelder eventuelle tiltak i Oljedirektoratet og annet, er det et budsjettsp�rsm�l. Det vil bli vurdert n�r budsjettet skal behandles. Utover dette er det ikke noen tvil om at den usikkerhe� ten som deler av leverand�rindustrien kan ha f�lt, i veldig stor grad vil bli p�virket av det som olje� og energiminis� teren har v�rt inne p�, at en gjennom de siste tildelingene har sett et �kende innslag av flere internasjonale akt�rer. Det er flere akt�rer i Nordsj�en n� enn det var tidligere. Det bidrar til et mangfold som gir leverand�rindustrien en mulighet. 2007 3410 8. juni -- Sammensl�ing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet La meg understreke at den muligheten vi f�r interna� sjonalt, ogs� vil skape nye industrielle muligheter for norsk leverand�rindustri. Lars Sponheim (V) [13:59:24]: 2/3, eller 67 pst., ei� erandel, som vil v�re resultatet for det nye selskapet etter dagen i dag, gir etter mitt skj�nn ett eneste operativt grep for eieren, nemlig at man har makt til � foresl� vedtekts� endringer n�r man m�tte �nske det. Om noen overhodet hadde klart � samle alle de �vrige aksjon�rene om � bli enige om � v�re imot det, ville det ikke ha v�rt tilstrek� kelig. Sp�rsm�l 1: Kan statsr�den bekrefte at det er det eneste operative grepet av betydning med hensyn til � g� opp til 67 pst. eierskap? StatoilHydro f�r �n marsjordre fra Stortinget i dag, og det er: G� ut og gj�r verden! Staten eier 2/3. Det vil ikke overraske meg om vi p� et eller annet tidspunkt v�kner opp til en nyhet om at Statoil har funnet seg en ny partner en plass ute i verden, og vil bli enda st�rre. Sp�rsm�l 2 er: Betyr det at 67 pst. st�r fast, og dermed vil v�re en begrensning p� det nye StatoilHydros muligheter til f.eks. � fusjonere med et oljeselskap og virkelig gj�re verden, som i dag er marsordren fra Stortinget? Statsr�d Dag Terje Andersen [14:00:27]: Til det f�rste sp�rsm�let: Det er klart at det kan formuleres slik at det � ha 2/3, og alts� kunne endre vedtektene dersom en �nsker det -- aktivt -- er det operative m�let og den sikrin� gen vi er ute etter, ved � f� Stortingets tillatelse til over tid � kj�pe oss opp til 67 pst. Men i det ligger det mange vur� deringer. Det leder til det andre sp�rsm�let som represen� tanten Sponheim stiller. Det som i hvert fall er sikkert, er at med den eierstyr� ken som vi n� f�r i det nye selskapet, har vi full kontroll dersom eier i framtiden skulle bli n�dt til � vurdere den ty� pen problemstillinger, som p� dette tidspunkt er hypote� tiske. Det at vi �nsker en stor eierandel, er et signal om hvor viktig vi synes det er � ha den styringen som ligger i det � ha 2/3 flertall. Det er ogs� svaret p� hvorfor det er s� vik� tig selv om det skulle bli diskutert annet industrielt sam� arbeid -- men som alts� i denne sammenheng bare er hy� poteser. Ketil Solvik�Olsen (FrP) [14:01:45]: Statsr�den er veldig offensiv og forteller om alt som kan gj�res hvis en bare eier 2/3 av selskapet. I Venezuela omfattes n� Statoil av en nasjonaliseringsprosess. Selskapet er, sammen med mange andre utenlandske oljeselskaper, tvunget til for� handlingsbordet for � snakke om en s�kalt kompensasjon for at den venezuelanske staten overtar eierskapet i en del av anleggene. Analytikere antyder at Statoil vil f� et tap p� minst 1 milliarder kr -- de har investert ca. 1 milliarder dollar i Venezuela. Da er mitt sp�rsm�l: Hva har staten -- som vil f� 2/3 ei� erskap i StatoilHydro, eller 62,5 pst. -- gjort som aktiv eier for � sikre verdiene som staten er eier i, i disse omr�dene? Statsr�d Dag Terje Andersen [14:02:41]: Jeg er redd for at representanten Solvik�Olsen n� blander myndig� hetsrollen og eierskapsrollen. Den sittende regjering er nettopp opptatt av ikke � blande disse rollene. Det som gj�res i Venezuela og i andre land, er selvf�l� gelig forretningsmessige vurderinger. Det f�lger av den nye selskapsformen som Statoil har. Det er ikke slik at vi er inne forretningsmessig og kvalitetssikrer den typen av� taler. N� kan det vel ogs� sies at n�r vi snakker om aktivt statlig eierskap, tror jeg nok at representanten Solvik� Olsen har f�tt med seg at det har noen andre nyanser og val�rer enn det som er tema for aktivt eierskap og aktiv n�ringspolitikk i Venezuela. Vi mener alts� at den muligheten som ligger i � ha et sterkt eierskap i Statoil, har vist seg � v�re riktig, og vil v�re riktig i det nye selskapet. Men jeg konstaterer at det er grunnleggende uenighet mellom v�re to partier. Frem� skrittspartiet vil selge seg ut. De vil redusere inntektene fra selskapet. Vi vil alts� ikke det. Vi vil ha kontroll. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Terje Aasland (A) [14:04:05]: Det er en stor indus� triell beslutning som n� skal tas. Det handler om � legge til rette for et nytt selskap som kan tilegne seg marginene, vinne konkurransen og innta en bedre og sterkere posi� sjon, f�rst og fremst internasjonalt. Dimensjonene er p� en m�te understreket av opposisjonen, som til tross for sin kritikk velger ikke � stemme imot. Jeg har stor forst�else for at sammensl�ingen kan av� stedkomme utfordringer som skaper bekymring, men det er i all hovedsak positive reaksjoner som har kommet i kj�lvannet, etter at sammensl�ingen ble kunngjort. Utfordringene knyttet til selskapets dominans p� norsk sokkel, forholdet til leverand�rindustrien, sp�rsm�l om forsknings� og utviklingsinnsatsen framover og verdi� maksimeringen av naturressursene er alt h�yst berettiget. Behandlingen har pekt p� disse utfordringene som s�rde� les viktige. Det kan ikke n� herske noen tvil om hva regje� ringspartiene legger til grunn for sine synspunkter, n�r vi i dag gir fullmakt til � gjennomf�re sammensl�ingen. Flertallet uttaler i innstillingen at selskapet skal ha som form�l � sikre industriell kompetanse, arbeidsplasser og forvaltning av store norske naturressurser. Samtidig un� derstreker flertallet at det ogs� er viktig � opprettholde forsknings� og utviklingsoppgaver p� et niv� som minst tilsvarer det samlede niv� de sammensl�ende selskaper hadde forut for sammensl�ingen. Flertallets grunnlag for sammensl�ingen kan vanskelig uttrykkes klarere. Jeg vil utdype noen f� forhold som ikke direkte er be� r�rt, som har betydning. Selskapenes ideologiske sty� ringssett, med fokus p� �core business�, eller rendyrking av kjernevirksomhet, er i h�yeste grad omdiskutert. La meg ta noen eksempler: Statoils utsalg av Borealis i Bam� ble for noen f� �r siden, og n� nylig Hydros utsalg av Hyd� ro Polymers, er en rendyrking av kjernevirksomheten. 8. juni -- Sammensl�ing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet 3411 2007 Til tross for disse historiene forventer vi at det nye sel� skapet skal ha viktige tilleggsfunksjoner, bl.a. innenfor fornybar energi og satsing p� CO 2 �h�ndtering. Dersom disse omr�dene, som ikke er tillagt kjernevirksomheter, ikke f�lges opp gjennom satsing, er dette alts� ikke i tr�d med Stortingets grunnlag for sammensl�ingen. Selv om ikke eierskapet ut�ves av Stortinget, vil jeg underbygge f�lgende: Fra opposisjonens side er det sagt at denne fusjonen er en omfattende endring i norsk petro� leumspolitikk. Min definisjon er at norsk petroleumspoli� tikk ikke ut�ves gjennom eierskapet, ei heller av selska� pet, men av Stortinget. Det er, og m� v�re, slik at det er Stortinget som legger grunnlaget for petroleumspolitik� ken. At noen er bekymret og ogs� til tider skuffet over at oljeselskapene har stor innflytelse p� norsk petroleums� politikk, kan v�re forst�elig, men vi m� alts� ikke under� grave Stortingets rolle. Det er Stortinget og ikke Statoil� Hydro eller andre oljeselskap som bestemmer grunnlaget for selskapenes rammebetingelser og driftssituasjon. Det er Stortinget som legger grunnlaget og premissene i olje� og petroleumspolitikken. Bj�rg T�rresdal (KrF) [14:07:29]: Dette er en stor sak. Sammensl�ingen av Statoil og Hydros petroleumsvirk� somhet har et betydelig industrielt perspektiv. Det handler om forvaltningen av olje� og gassressursene i Norge. Det handler om at det sammensl�tte selskapet vil v�re enda sterkere og mer konkurransedyktig internasjonalt, og ikke minst handler det om at vi skal f� et nytt selskap som skal utvikle seg til � bli et enda bredere energiselskap med et engasjement for fornybar energi. Til det siste har vi b�de fagkompetanse, �konomiske ressurser og ikke minst en forpliktelse. Derfor m� arbeidet med CO 2 �h�ndtering og med � utvikle ny fornybar energi etter Kristelig Folkepar� tis mening v�re viktige satsingsomr�der for det nye sam� mensl�tte selskapet. Som sagt tidligere i denne debatten, er Kristelig Folke� parti opptatt av at en tenker n�ye gjennom alle konsekven� sene av denne fusjonen. Det handler om � sikre fellesskapets verdier og ta et ansvar for de globale milj�utfordringene. Kristelig Folkeparti er enig i at staten over tid �ker sin eierandel i StatoilHydro til 67 pst., slik at det statlige ei� erskapet og muligheten til styring sikres. Jeg er glad for at en samlet komite understreker at ho� vedkontoret for det nye selskapet skal v�re i Stavanger, slik Statoils hovedkontor er i dag. Det er viktig � ta vare p� og videreutvikle det fantastiske milj�et og den kompe� tansen som er bygd opp i Stavanger�regionen. Vi m� ikke beg� den alvorlige feilen det vil v�re � undergrave Stav� anger som Europas oljehovedstad. Norge har en enest� ende posisjon her, og en flytting av Statoil vil bryte den opp. Det taper Stavanger p�. Men f�rst og fremst taper Norge som nasjon p� det. Vi kan se p� det som skjedde i Skottland. Den skotske oljebyen Aberdeen ble lenge betraktet som -- akkurat -- Europas oljeby nummer �n. Aberdeen og Storbritannia mistet posisjonen til Stavanger og Norge, da BP etablerte hovedkontoret sitt utenfor London. Videre mener jeg at hvis en hadde flyttet hovedkontor� funksjonen fra Stavanger til Oslo, ville v�rt en omvendt distriktspolitikk. Stavanger har i dag hovedkontorfunk� sjonen for oljeselskapene, Oljedirektoratet og Petrole� umstilsynet samt en unik industriklynge bygd opp av sto� re og sm� leverand�rer. Det er viktig � ivareta og videre� utvikle de fagmilj�ene som selskapene i dag har langs hele kysten. Bendiks H. Arnesen (A) [14:10:33]: Virksomheten som er knyttet til petroleumsaktiviteten, er noe av det aller viktigste for sysselsetting og velferd i hele landet, og mu� lighetene for �kt aktivitet er stor. Derfor er det s� stor in� teresse i hele landet knyttet til denne saken. Jeg ser av innstillingen at en samlet komite omtaler nordomr�dene, og den viser til at det sammensl�tte sel� skapet StatoilHydro prioriterer nordomr�dene h�yt. Det er betryggende at en samlet komite er opptatt av dette, og at de har denne oppfatningen av det sammensl�tte selska� pets framtidsplaner for nordomr�dene. Jeg vil imidlertid tilf�ye at selskapets framtidsplaner ikke bare m� v�re knyttet til det � hente ut ressursene. Vi er mange som ser for oss en stor olje� og gassaktivitet i nord, men selskapene skal v�re klar over at landsdelens innbyggere forventer at en betydelig virksomhet i lands� delen skal f�lge med. StatoilHydro skal v�re oppmerksom p� at signaler om nedtrapping av viktige funksjoner i nord kan virke nega� tivt p� innbyggernes holdning til utvinning og �pning av nye arealer i landsdelen. Vi trenger st�tte og engasjement fra innbyggerne i nord for � kunne �pne nye arealer og dermed �ke utvinningen der. Jeg registrerer i disse dager at det er kommet signaler om at StatoilHydro vil flytte viktige funksjoner fra sitt kontor i Harstad. Jeg kan ikke innest� for hvor omfattende disse flytteplanene er, jeg vil bare tilf�ye at det er meget uheldig dersom viktige funksjoner og kompetanse fjernes fra det meget velfungerende kompetansemilj�et som er bygd opp i Harstad. Jeg h�per at disse signalene er over� drevne, men det hersker en skeptisk holdning hos alle som har i frisk erindring at Hydro for noen �r siden med et pen� nestr�k la ned nesten hele sin aktivitet i Harstad og flyttet den til Oslo. Dette skapte ikke akkurat entusiasme hos be� folkningen. Vi er mange som sp�r oss hvorfor ikke mer kan ledes fra nord, n�r det er s�pass mye god kompetanse p� plass der allerede. Jeg er sv�rt tilfreds med at en samlet komite mener at det m� stilles strenge krav til lokal verdiskaping ved god� kjenning av framtidige utbyggingsplaner. Dette m� ned� felles s� klart at det ikke kan misforst�s fra selskapenes si� de. Elisabeth Aspaker (H) [14:13:46]: Stortinget be� handler i dag den kanskje aller viktigste saken om norsk petroleumspolitikk p� 35 �r. Ikke siden opprettelsen av Statoil i 1972 har regjering og storting tatt en viktigere strategisk beslutning for norsk petroleumsutvikling. Det er n� myndighetene og Stortinget har muligheten til � v�re med og legge l�ypa for det fusjonerte StatoilHy� Trykt 21/6 2007 2007 3412 8. juni -- Sammensl�ing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet dro. Derfor var det en kolossal skuffelse for hele Nord� Norge da den r�d�gr�nne regjeringen la fram fusjonssa� ken, med noen generelle vendinger om nordomr�dene, og uten at Harstad -- med Statoils solide kompetansemilj� -- overhodet var nevnt. Dette er oppsiktsvekkende, og Re� gjeringen som n�rmest gj�r krav p� � eie nordomr�depo� litikken, er avsl�rt. Nord�Norge er p� sett og vis kj�rt av lasset. Vestlandet og Midt�Norge har f�tt utpekt strategiske brohoder for pe� troleumsn�ringen. Men n�r det gjelder Nord�Norge og nordomr�dene, som er utpekt til landets framtidige olje� og gassprovins, har verken Regjeringen eller regjerings� partiene gjennom komitebehandlingen v�rt i stand til � fornye Harstads status som oljehovedstad i nord, slik H�yre har tatt til orde for -- dette til tross for at petrole� umsmilj�ene i nord er langt mer modne i dag enn da Stor� tinget p� 1970�tallet utpekte Harstad som hovedsenter for petroleumsvirksomhet i nord, og til tross for at Statoil i Harstad har bygd opp et solid kompetansemilj� med n�r� mere 300 ansatte, selskapets spydspiss for leting og pro� duksjon i nordlige havomr�der. Hvordan er det mulig at de r�d�gr�nne regjeringsparti� ene, med en olje� og energiminister fra landsdelen, kunne svikte s� fatalt n�r det gjaldt som aller mest? Alt r�d�gr�nt snakk om nordomr�dene blir bare hulere og hulere. H�yre etterlyser innhold i nordomr�depolitik� ken. Regjeringspartiene snakker om � bygge kompetanse� arbeidsplasser og realisere mulighetene i nord, men svik� ter gang p� gang i avgj�relsens time. I StatoilHydro�saken hadde regjeringspartiene en gyllen sjanse til � bevise at de faktisk mener alvor med sine mange honn�rord om nord. Den forspilte man. Min stortingskollega fra Troms, Ben� diks Harald Arnesen fra Arbeiderpartiet, har ved flere an� ledninger bedt meg om � ta det med ro, underforst�tt: Bare regjeringspartiene fikk litt tid p� seg, skulle ting falle p� plass. S� feil kunne Bendiks Harald Arnesen ta. Det grenser til det uvirkelige at to nordnorske statsr� der, den ene nyvalgt nestleder i Arbeiderpartiet, og 13 r�d�gr�nne stortingsrepresentanter har akseptert at Regje� ringen satte bom for � plassere Harstad som et nordlig strategisk brohode p� StatoilHydros norgeskart. R�d� gr�nne representanter fra nord har en utfordring n�r man skal forklare landsdelen hvordan dette kunne skje. Det fusjonerte StatoilHydro med en statlig eierandel p� bortimot 70 pst. blir et av myndighetenes viktigste verkt�y i videreutviklingen av petroleumsn�ringen. Som den desidert st�rste eieren har staten avgj�rende innflytel� se over sammensetningen av selskapets styrende organer. Jeg vil derfor sterkt appellere til Regjeringen at man n� finner plass ogs� til folk nordfra i det fusjonerte selskapets styre og bedriftsforsamling. Steinar Gullv�g (A) [14:17:14]: Jeg la merke til at representanten B�rge Brende i sitt replikkordskifte hen� viste til filmen �Wag the Dog�. M� jeg f� minne om at plottet i denne politiske thrilleren er at man startet en krig for � dekke over andre tvilsomme politiske aff�rer. Kan� skje kan dette bildet ha st�rre relevans i akkurat denne sa� ken enn det Brende �penbart selv var klar over. Det er med er en blanding av forventning og skepsis jeg im�teser etableringen av StatoilHydro -- forventning fordi sammensl�ingen av Statoil og Hydros petroleums� virksomhet gir det nye selskapet enorme industrielle mu� ligheter, skepsis fordi de to selskapenes atferd de siste �re� ne kan reise tvil om StatoilHydro vil bli den industrielle motoren her til lands som mange av oss mener at selska� pet b�r og skal v�re. Jeg registrerer selvf�lgelig at de to selskapene be� grunner fusjonsavtalen med sine internasjonale ambisjo� ner. Likevel vil Norge og norsk kontinentalsokkel fort� satt v�re selskapets viktigste aktivitetsomr�de. N�r vi kjenner de mulighetene som ikke minst foredlingen av gass og v�tgass som petrokjemisk r�stoff vil skape i Norge, s� er det litt underlig at dette ikke har st�rre plass i den avtalen som Stortinget i dag behandler. Faktisk kan Statoils salg av Borealis i 2005 og Hydros nylige salg av Polymers, tyde p� at selskapene ikke er spesielt interes� sert i nedstr�msvirksomhet. Tar de med seg denne hold� ningen inn i det nye selskapet, kan det bety at norsk in� dustri i realiteten ber�ves muligheten for � v�re med p� denne delen av oljeeventyret. Her skal det straks f�yes til at britisk eide Ineos, som kj�pte Polymers, og som nylig ogs� tok over Borealis, later til � ha industrielle ambisjo� ner i Norge og �nsker � utvikle selskapene. Det er som kjent langt bedre � ha eiere som �nsker � satse, enn eiere som ikke gj�r det. P� et industriseminar i Stortinget senest i g�r sa direk� t�r Kjell Skjeggerud i Norcem: �Mye handler om � over� bevise de gutta som sitter p� pengesekken et sted nede i Tyskland om at det kan v�re vel verdt � bruke noen kroner i Norge -- ikke bare i �sten og Kina.� Dersom hovedakt�� rene i norsk industri selger seg ut p� viktige omr�der, er det et kraftig signal til v�r omverden. La meg til slutt si at jeg st�tter fullt ut komitemerkna� den som flertallet har laget, der de sier at styrene skal ha en normal funksjonstid, og at styret i det nye selskapet skal vurderes etter sine gjerninger. Bent H�ie (H) [14:20:37]: Dette er en trist dag for Stortinget og en trist dag for norsk oljepolitikk. Regjerin� gen har i denne saken bevisst valgt � bryte en over 30 �r lang tradisjon med brede kompromisser n�r det gjelder store endringer i nasjonens oljepolitikk. I alle disse kom� promissene har alltid Arbeiderpartiet, H�yre og Kristelig Folkeparti v�rt med. N� har Regjeringen valgt � bygge Norges nye oljepolitikk p� st�tte fra SV, et parti som kon� sekvent har v�rt imot disse kompromissene, og p� Sen� terpartiet, som selv valgte � melde seg ut i det siste olje� kompromisset i 2001. Det vi n� ser, er at vi har en regjering som legger vekt p� selskapets interesser foran fellesskapets interesser. Ei� erskapet er ikke blitt et virkemiddel for fellesskapets in� teresser, men et virkemiddel til hinder for fellesskapets in� teresser. Den beste illustrasjonen p� det er m�ten Regje� ringen i denne saken har h�ndtert informasjonen til Stor� tinget p�. Her i Stortinget har vi i dag g�tt en runde med den ansvarlige statsr�den, og en samlet opposisjon har kommet med en sterk, samlet kritikk. Statsr�den unnlot 3413 8. juni -- Sammensl�ing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet S 2006--2007 2007 (H�ie) bevisst � bruke ordet �beklage� og sa konsekvent at han tok saken med det st�rste alvor. Vel, alvoret var som bl�st av fjeset da statsr�den satte seg ned og smilte sammen med sin kollega n�ringsminis� teren og styrelederen i det nye selskapet. Det var faktisk den eneste gangen under hele saken at de tre har smilt samtidig. Alvoret var vekk. Det viser den arrogansen som denne regjeringen har overfor Stortinget i denne saken. Jeg tror �g at selskapet b�r ta inn over seg at vi n� har en regjering som tilstreber � v�re selskapets beste venner, men at disse s�kalte vennene faktisk kan bli selskapets verste fiender med tanke p� det omd�mmet som selskapet er avhengig av, b�de overfor omverdenen, overfor kon� kurrenter og overfor leverand�rer, fordi en regjering som er i stand til � behandle en sak p� en s� arrogant og kl�nete m�te, kan bli en belastning ogs� for selskapet som har en slik hovedeier. Komiteen har i innstillingen sterke f�ringer n�r det gjelder Stavanger som europeisk oljehovedstad. Det er ikke noe negativt � si om de f�ringene, men de er ikke verdt papiret de er skrevet p�, hvis ikke Regjeringen f�l� ger dem opp i praktisk politikk og i sine f�ringer overfor det nye styret. Til n� har ikke Regjeringen vist vilje til � f�lge opp den politikken. Presidenten: Tord Lien er neste taler. Tord Lien er ikke til stede. Da g�r vi til neste taler, Peter Skovholt Gitmark. Peter Skovholt Gitmark (H) [14:24:11]: Dette er trolig stortingssesjonens viktigste industripolitiske sak, og Regjeringen leverer overhodet ikke annet enn retorikk. Man kan i mangel p� andre uttrykk si at Regjeringen har blitt nikkedukker for industrien selv, eller i beste fall et haleheng, for StatoilHydro vil bli en ekstremt domineren� de akt�r. Selskapet vil v�re operat�r for 80 pst. av dagens olje� og gassproduksjon p� norsk sokkel, og det vil, sammen med SD�E, disponere om lag to tredjedeler av de gjenv�rende ressursene p� sokkelen. Jeg skj�nner godt at det b�de fra norsk leverand�rin� dustri, fra andre oljeselskaper og fra forskningsmilj�er har v�rt uttrykt b�de skepsis og bekymring n�r det gjelder selskapets nye posisjon. Konkurransetilsynet har jo gjen� nom sin rapport, en rapport som for �vrig Regjeringen pr�vde � unnlate � informere Stortinget om, identifisert flere omr�der hvor fusjonen kan virke negativt. Regjerin� gens unnfallenhet med hensyn til � involvere Stortinget er problematisk og arrogant. Mens opposisjonen har struk� ket ut en h�nd og �nsker et bredt forlik, har Regjeringen svart nei, og at man ikke �nsker dialog. Det m� stilles strenge krav til fusjonen, slik at den kan godtas. StatoilHydro m� redusere sitt operat�rskap p� norsk sokkel, og det samme m� gjelde selskapets samlede markedsposisjon p� felt som er under utbygging eller i sen planleggingsfase, ikke minst n�r det gjelder letelisenser. Regjeringen m� i sin alenegang s�rge for at de mest aktive nr. 2�selskapene f�r en st�rre tildeling av leteareal. Petoro og Oljedirektoratet m� styrkes, b�de n�r det gjelder kunn� skap og bemanning. Da blir det ekstra viktig at staten ut�ver sitt eierskap slik at det fremmer konkurranse og mangfold p� norsk sokkel og i det norske samfunnet som helhet. S� langt har ikke Regjeringen foresl�tt et eneste kompenserende tiltak. Det vil kunne f� dramatiske konsekvenser for hele Norge, men spesielt for norsk leverand�rindustri og norsk petro� leumsforskning. Det er problematisk n�r man ser p� Re� gjeringens historie p� konkurranseomr�det og p� sak etter sak hvor Konkurransetilsynet som tilsynsmyndighet er blitt overkj�rt ut fra rene politiske og taktiske hensyn. Det er ogs� problematisk at Regjeringen tilsynelatende ikke makter � se forskjell p� sin myndighetsrolle og sin eierrol� le. Mens man p� den ene siden ikke har noen skrupler med � bruke eiermakten, er tilsynsmakten og myndighetsrol� len fullstendig frav�rende. Svein Roald Hansen (A) [14:27:32]: Representanten Ketil Solvik�Olsen sa i debatten at han ikke kunne se be� tydningen av � eie 67 pst. i forhold til 34 pst., som Frem� skrittspartiet mener er tilstrekkelig at staten eier i Statoil� Hydro. I tillegg til vedtektsvernet er jo svaret at det avhen� ger av hvem som eier de resterende 66 pst. Hvis disse ak� sjene, eller over 50 pst. av selskapets aksjer, er p� en annen eiers hender, vil denne eieren styre utbyttepolitik� ken. Gjennom det kan man gj�re mye galt med et selskap. Man kan bl.a. tappe det for ressurser, for ikke � si t�mme det. Solvik�Olsen forstod heller ikke hvorfor staten skulle ha s� store verdier plassert i StatoilHydro. Hvorfor ikke like gjerne i dette selskapet som i andre selskaper gjen� nom Pensjonsfondet? Avkastningen er god, og utsiktene til verdistigning minst like god som i andre plasseringsal� ternativer. Hvorfor skal ikke staten velge dette selskapet for kapi� talplassering n�r aksjene er s� ettertraktet? Det er jo sp�rsm�let Solvik�Olsen burde stilt seg, ikke det motsatte. Eller er det slik at Fremskrittspartiet tenker seg at de mil� liardene et nedsalg ville frigj�re, skal brukes til � finansi� ere Fremskrittspartiets kostbare l�fter? Representanten B�rge Brende trakk linjene tilbake til 1984 og Statoil�forliket. Per�Kristian Foss sa i et sp�rsm�l til statsr�den at regjeringen den gang gikk i dialog med det st�rste opposisjonspartiet, Arbeiderpartiet. Dette er ikke noen presis beskrivelse av bakgrunnen for den hen� vendelsen Gro Harlem Brundtland gjorde til dav�rende statsminister K�re Willoch. Det var Arbeiderpartiet som i et brev til regjeringen tok initiativ til et bredt forlik om Statoils rolle i utviklingen av norsk oljen�ring. Det ble gjort fordi Willoch�regjeringen var godt i gang med H�y� res politiske m�l, � vingeklippe Statoil. Gjennom Arbei� derpartiets initiativ den gang gav Arbeiderpartiet st�tte til den holdningen H�yres regjeringspartnere, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, hadde til Statoils viktige rolle i norsk oljepolitikk. Sammen greide vi � stanse H�yres am� bisjoner om redusere Statoils rolle og muligheter. Det tror jeg alle skal v�re glade for i dag. Forhandlinger i Stortinget nr. 226 226 2007 3414 8. juni -- Sammensl�ing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet Det gledelige er jo at et enstemmig storting i dag st�t� ter fusjonen og ser verdien og n�dvendigheten av � ha et sterkt selskap for � bygge videre p� den imponerende his� torie som utviklingen av norsk oljen�ring -- som Statoil og Hydro i realiteten har st�tt for -- er. Det er viktig � sam� le kreftene for � m�te framtidens utfordringer. For �vrig er jeg glad for at man b�de i innstillingen og i debatten i all hovedsak har konsentrert seg om det Stor� tinget skal bry seg med i forbindelse med denne fusjonen, og ikke om sider ved det nye selskapet som det er klokest at selskapets styrende organer selv tar h�nd om. E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas� sen. �yvind Korsberg (FrP) [14:30:38]: Det som fikk meg til � ta ordet i debatten n�, var den replikkordvekslin� gen som var mellom representanten Ketil Solvik�Olsen og n�ringsministeren n�r det gjelder Venezuela. Jeg ser n� at n�ringsministeren ikke er til stede i salen -- Fremskritts� partiet er for s� vidt vant til at n�ringsministeren ikke er til stede -- men det hadde jo v�rt litt hyggelig om han kun� ne f�lge i alle fall denne debatten. Det som er litt viktig for oss � f� klarhet i, er Statoils skjebne i Venezuela. Vi trekker ikke i tvil at de investerin� gene som Statoil har gjort, har v�rt gjort i god tro og ser ut til � v�re fornuftige investeringer. At s� de politiske spillereglene i Venezuela endrer seg, er det som bekymrer Fremskrittspartiet. Da forventer jeg i l�pet av debatten at Regjeringen av� klarer og kommer med opplysninger om hva Regjeringen har gjort for � forsvare norske interesser i Venezuela. Det gjelder for s� vidt ikke bare Statoil, men det dreier seg om hvordan norske myndigheter ved Regjeringen opptrer for � forsvare norske bedrifter som er i utlandet. Det gjelder f.eks. innenfor oppdrett i Chile. Telenor har et stort enga� sjement i Russland, og da kunne det v�re interessant � f� noen betraktninger om akkurat det. Man kan ogs� legge merke til at Statoil vurderer � satse i Irak. Det kan nok v�re en risikosport med politisk usikkerhet, og da kan det v�re interessant � h�re hvordan Regjeringen har tenkt � h�ndtere det p� politisk niv�. S� har det v�rt en del snakk om den aktive n�ringspo� litikken. I denne saken tror jeg at det eneste som har v�rt aktivert, er vel makuleringsmaskinene i regjeringskvarta� let n�r det gjelder Konkurransetilsynets rapport. Det at man overkj�rer Konkurransetilsynet, er jo ikke noe nytt fra denne regjeringen. Det er jo faktisk mer en vane at man gj�r det. Det er en rekke eksempler i s� m�te. Man har Statkraft og Trondheim Energi, man har Gilde/Prior osv. S� det er tydeligvis en r�d tr�d i det Regjeringen gj�r i s� m�te. Men det som kanskje er nytt n�, er at man rett og slett ikke informerer Stortinget om de innspillene som kommer, og det synes jeg er mildt sagt sv�rt uheldig. Helt avslutningsvis: Jeg synes det er trist at flertallet, med andre ord regjeringspartiene, ikke kan v�re med p� � gi noen positive signaler nordover. Det er vel i tr�d med den nordomr�destrategien Regjeringen har. Det vil si at den er fullstendig frav�rende. Svein Fl�tten (H) [14:34:02]: Norsk oljepolitikk har i stor grad v�rt en konsensuspolitikk, faktisk ogs� n�r det gjelder de store delprivatiseringer som har skjedd i de sto� re nasjonale selskapene. Derfor er det trist at Regjeringen heller ikke i denne sa� ken vil g� i dialog med Stortingets opposisjon. Dette var en gyllen mulighet til � sette realiteter bak retorikken om dialog. Da kunne man kanskje f�tt konsensusl�sninger om kompenserende tiltak, som ville f�tt betydning for det tomrom som n� oppst�r i mangfoldet og konkurransen p� norsk sektor, s�rlig innenfor leverand�rindustrien. Alle som har v�rt i n�rheten av norsk leverand�rin� dustri, vet at de store, nasjonale oljeselskapene er frykt� inngytende kunder, men de har i hvert fall v�rt to. Saks� ordf�reren og posisjonen understreker i merknader vik� tigheten av at myndighetene f�lger med p� dette, og at departementet er i l�pende dialog med leverand�rindus� trien. Men noen dialog med opposisjonen for � skape mer forutsigbare forhold for leverand�rindustrien holder posisjonen seg langt unna. Det er derfor grunn til � sette et stort sp�rsm�lstegn ved ektheten i posisjonens till�p til krokodillet�rer i merknadene om leverand�rindu� strien. Den passive holdningen til kompenserende tiltak er ett av de endelige bevis p� at aktiv eierskapspolitikk er og forblir retorikk uten innhold, og uten vilje til innhold. Ikke bare har Regjeringen abdisert i forhold til � v�re ak� tiv som eier, men man har ogs� via n�rmest prokura� turknep avsatt Konkurransetilsynet som konkurranse� regulerende myndighet, i tillegg til at man senere feilin� formerer Stortinget. N�ringsministeren, har vi h�rt her i dag, har lovprist sammenslutningen med henvisninger til internasjonalise� ring, markedsandeler og konkurransestyrke -- ja, det var som � h�re en hvilken som helst privatkapitalistisk eier ut� tale seg om at det ble mer plass i markedet. Men n�rings� ministeren er jo ikke en hvilken som helst privatkapitalis� tisk eier. Han eier p� vegne av staten. Alle de titusener av ansatte rundt om i leverand�rin� dustrien og i de hundrevis av bedriftene som har ventet p� den aktive n�ringspolitikken, og som har ventet p� grepe� ne som skulle tas n�r sjansen b�d seg, tror jeg etter n� ringsministerens innlegg i dag har f�tt det endelige bevi� set p� at aktiv n�ringspolitikk var tomme ord i valgkam� pen, og at det er fortsatt tomme ord. N�ringsministeren vil aldri greie � fylle det med innhold, og det ser det heller ikke ut som om han vil. Inge L�nning (H) [14:37:15]: N�ringsministeren hadde noen ytringer om forholdet mellom statens eierrol� le og statens myndighetsut�verrolle som jeg fant bemer� kelsesverdige, fordi det virker som om n�ringsministeren ikke ser noe problem i forholdet mellom de to rollene, men antar at de g�r h�nd i h�nd nesten pr. definisjon. Det er oppsiktsvekkende. For hvis ikke n�ringsministeren ser at det er et innebygget strukturelt spenningsforhold, kan� 8. juni -- Sammensl�ing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet 3415 2007 skje til og med et motsetningsforhold, mellom de to rolle� ne, n�r staten investerer tyngre og tyngre i en domineren� de akt�r p� et omr�de hvor det er norske myndigheter som ut�ver kontroll, skal man jo n�r sagt v�re blind for ikke � se at jo mer staten satser p� sin eierrolle, desto mindre vil den evne � fylle myndighetsrollen p� en troverdig m� te, simpelthen fordi eierinteressene vil veie mye tyngre enn interessen for � opprettholde lik konkurranse. Det er jo det som helt �penbart har skjedd i denne saken, at myn� dighetsrollen er blitt uinteressant, fordi eierskapsrollen er s� interessant akkurat i �yeblikket. S� er det jo et annet aspekt som er enda mer alvorlig, for n�r dette selskapet skal vokse, og n�r statens domine� rende eierrolle ogs� skal vokse, er det jo i et internasjonalt perspektiv. Det er ikke prim�rt med tanke p� norske far� vann. Da inntreffer det en ny sammenblanding av rollene, som er enda mye farligere. For noen uker siden var Irans utenriksminister p� bes�k i Norge. Han kom reisende h�nd i h�nd med den derv�rende olje� og energiminister og m�tte sine respektive motparter i regjeringskvartalet i Norge. Det forteller meg �n ting, nemlig at n�r staten �ker sin allerede dominerende eierrolle i forbindelse med et in� ternasjonalt firma som b�rer den norske stats navn, Sta� toil, har man langt p� vei �outsourcet� norsk utenrikspo� litikk gjennom sine eierskapsinteresser. Risikoen for at man i fremtiden kommer til � kompromittere Norges utenrikspolitiske interesser til fordel for eierskapsinteres� sene, �ker dramatisk. Allerede i dag identifiseres jo Stat� oil, n�r selskapet opererer i forskjellige verdensdeler, med den norske stat, for det er ikke alle som kjenner detaljene i den norske aksjelovgivning der ute i verden. Det man n� gj�r, er jo � invitere hele verden med p� nettopp den misfor� st�elsen -- � sette likhetstegn mellom kongeriket Norge og kongeriket Norges �konomiske interesser i oljemarkedet. Gunnar Gundersen (H) [14:40:33]: Jeg har lyst til � ta ordet p� grunn av dette med konkurransepolitikk, og dette er en s�rdeles viktig sak for nasjonen. Selv om en er fra Hedmark, og kanskje ikke er den mest utpregete de� battant i forbindelse med oljeindustrien, tar jeg ordet like� vel. Det � sikre konkurranse og konkurranse i alle marke� der er noe av det viktigste for � sikre god ressursforvalt� ning og effektiv ressursbruk framover. P� samme m�te som representanten L�nning noterer jeg meg at Regjerin� gen g�r over til � forvalte den dominerende akt�ren fram� for � v�re regulator og forvalter av konkurransebetingel� sene. Det er ganske lenge siden man i USA sa at �what's good for GM is good for the U.S�. Det har man forlatt for veldig lenge siden, men jeg f�ler at vi kanskje er p� tur til � g� inn i noe av den samme problematikken. Jeg ser veldig klart at det kan v�re gode argumenter for at StatoilHydro m� opparbeide internasjonal konkurranse� dyktighet, men jeg er ganske overrasket over at man ikke problematiserer det mer. Det er klart at her skal vi inn i re� gimer og deler av verden der b�de risiko og mange andre elementer burde ha v�rt diskutert ganske inng�ende. Nasjonalt er det definitivt en utfordring fordi det fak� tisk er hele oljemilj�et som m� utvikle internasjonal kon� kurransedyktighet. Det inkluderer leverand�rindustrien, og det inkluderer, som jeg har sagt tidligere, ressursfor� valtning. Der vil en slik markedskonsentrasjon som StatoilHydro n� f�r med 80 pst. markedsandel, bli ganske s� skremmende. Jeg noterte meg at representanten S�rensen ikke var s�rlig imponert over de forslag med krav om tiltak som opposisjonen har fremmet. Da vil jeg bare p�peke at de g�r p� at man skal redusere operat�rskap p� feltene over tid, at man skal stille krav om at de aktive nr. to�selskape� ne m� f� st�rre tildeling av leteareal. Det g�r p� � styrke Petoro og Oljedirektoratet, og det g�r p� at det m� stilles krav om at StatoilHydro medvirker til at de nye operat�� rene f�r en tilstrekkelig eierandel ved at det ogs� overdras passende eierandeler i felt og lisenser innen en fastsatt tidsfrist. Opposisjonen krever ogs� at Regjeringen ut�ver sitt eierskap slik at det fremmer konkurranse og mangfold b�de p� norsk sektor og i det norske samfunn som helhet. Vi krever at Regjeringen s�rger for at ved framtidige kon� sesjonstildelinger skal det ved like kvalifikasjoner legges s�rlig vekt p� spredning av operat�ransvaret. Det er ingen sm� krav, og de er ganske s� krevende � fylle opp, men det er desto viktigere for forvaltningen av norsk oljeformue framover. Ketil Solvik�Olsen (FrP) [14:43:56]: Jeg vil f�lge opp litt der forrige taler slapp. Forslagene fra opposisjonen har blitt omtalt av posisjo� nen. Blant annet sa representanten Meltveit Kleppa at de m�tte bli sett p� som demonstrasjonsforslag. Jeg vet ikke om det skyldes maktarroganse fra Meltveit Kleppa, eller om en er n�rtagende n�r andre partier har andre oppfat� ninger enn Senterpartiet. Regjeringen og regjeringsparti� ene burde tatt dette som et sterkt signal om at den samlede opposisjonen mener at her mangler det politiske grep, og at det skaper en stor bekymring for framtidig verdiskap� ing for oljevirksomheten. Representanten S�rensen sa derimot at forslagene er relativt ubetydelige, og derfor bryr hun seg egentlig ikke om dem. Da burde det jo nettopp v�re ekstra lett for re� gjeringspartiene � st�tte disse forslagene og sikre at det blir en helhetlig og robust behandling og fattet enstemmi� ge vedtak i denne saken. Vi ser at det ikke skjer. Dermed tror jeg nok at det er maktarrogansen som sl�r til. S� har det v�rt mye debatt om eierandelen. Det har v�rt veldig f� fra de r�d�gr�nne som har fors�kt � si hva de konkret �nsker � gj�re for � �ke eierandelen til 67 pst., og hvordan det vil tilf�re selskapet signaler, ressurser og kompetanse som ikke andre eiere ogs� kunne gjort. Representanten Kristoffersen sa at det var viktig � �ke eierandelen for dermed � kunne sikre at Statoil og Hydro opererte milj�vennlig. Hva sier det om troen p� myndig� hetene som lovgiver og oppf�lger av lovverket? Er det ikke slik at man forventer at alle oljeselskap, uavhengig av statens eierandel, faktisk f�lger de lover og regler som blir vedtatt. Hvis en ikke er forn�yd med milj�vennlighe� 2007 3416 8. juni -- Sammensl�ing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet ten til StatoilHydro, burde en ikke da ha hevet de generel� le milj�kravene for alle selskaper? Representanten Pedersen sa at det statlige eierskapet er et apparat for �kt konkurranse. Ja, hvordan da? Hva vil Regjeringen p�legge StatoilHydro n�r det gjelder konkur� ranse, ved � eie 67 pst., som de ikke kunne gjort like mye med dagens eierskap, eller med 51 pst., eller for den saks skyld med 34 pst.? Representanten Svein Roald Hansen nevnte vedtekts� vernet som viktig for � eie 67 pst. Ja, vedtektsvernet opp� rettholder man ved � eie en tredjedel. Som Fremskritts� partiet sier: Det eneste man oppn�r ved � eie 67 pst., er at man kan overkj�re de andre eierne n�r man skal gj�re endringer i vedtektene. Hvilken respekt viser det for andre eiere i StatoilHydro? Den eneste �konomiske gevinsten av � �ke eierandelen er at man f�r en �kt andel av det ut� byttet som uansett kommer. Det eventuelle tapet med den� ne fusjonen vil v�re redusert verdiskaping p� hele sokke� len. Det f�r staten 100 pst. av effekten p�. Det er sannsyn� ligvis vanvittig mye st�rre enn den lille gevinsten man kan f� av �kt utbytte ved at StatoilHydro engasjerer seg i utlandet i st�rre grad enn i dag. Det burde v�re en st�rre bekymring for den r�d�gr�nne regjeringen og de r�d� gr�nne partiene, spesielt da for de r�d�gr�nne partiene som var p� h�ring i energi� og milj�komiteen og fikk h�re hva professor og forsker Osmundsen sa om akkurat dette temaet. Bendiks H. Arnesen (A) [14:47:22]: Jeg skal ikke forlenge denne debatten, men representanten Aspaker er som vanlig sterk i sine utsagn -- s� ogs� fra Stortingets ta� lerstol i dag. N�r vi ser hennes utsagn om denne saken i pressen og i de mange oppslagene i Harstad Tidende, skulle en forvente noe mer fra H�yre og fra hennes side av h�ndfaste ting. Jeg merker meg at en samlet komite, inklusiv H�yre, sier at de registrerer at det sammensl�tte selskapet priori� terer nordomr�dene h�yt. Samtidig er representanten Aspaker veldig skuffet, og det har representanten ogs� gitt utrykk for i mange nummer av Harstad Tidende i den siste tiden. Hun er skuffet over manglende satsing. Hva er egentlig H�yres oppfatning i denne sammenheng? Er man skuffet, eller er man tilfreds, slik det st�r i en samlet ko� mitemerknad? S� synes jeg heller ikke at H�yre og Aspaker har noe � sl� seg p� brystet for n�r det gjelder etablering av en av� deling av Petroleumstilsynet i Harstad. Jeg ser av innstil� lingen at opposisjonen igjen vil utrede et avdelingskontor av Petroleumstilsynet i Harstad, og det er tilf�yd �eller p� annen m�te�. Det kunne jo v�re interessant � vite hva det� te �p� annen m�te� betyr. Jeg undres over hvorfor H�yre ikke var like aktiv i det sp�rsm�let mens de hadde plass i regjeringskontorene, men ble det umiddelbart etter at de hadde forlatt regjeringskontorene. Tord Lien (FrP) [14:49:30]: Det er mange paradok� ser i denne saken. Ett av dem er at det har v�rt mye prat om sammensl�ingen av de to selskapene, fusjonen mellom Statoil og Hydro, men det har v�rt lite snakk om konkurranseforholdene p� sokkelen. All den tid man vet at st�rstedelen av inntektene til staten fra petroleumsvirk� somheten i Norge ikke kommer fra utbytte fra Hydro og Statoil, men fra skatter og avgifter og SD�E, er dette et paradoks. Det er ogs� et paradoks -- vel, ikke et paradoks, men ikke overraskende i det hele tatt -- at Arbeiderpartiet har pr�vd � legge all vekt p� � f� fokuset bort fra nettopp dette forholdet og vil bare snakke om fusjonen mellom Hydro og Statoil, fordi Regjeringen leverer ingenting i forhold til disse tingene. For meg er det jo grunn til � peke p� at historien om Statoil og Hydro er en suksesshistorie. Historien om Hy� dro, Statoil og Saga er en suksesshistorie. Storting og re� gjering st�ttet etablering av selskapene og la til rette for vekst i alle tre selskapene. Konkurranse p� sokkelen var m�let. �n akt�r skulle ikke bli for dominerende. Dette mente Arbeiderpartiet i gamle dager, mens n� sier repre� sentanten Torny Pedersen fra Arbeiderpartiet at en stor akt�r fremmer konkurranse. Det fremmer konkurranse i forvaltningen av naturressursene olje og gass i Norge. Da kommer vi til paradoks nummer tre eller fire -- det vil referatet vise. For bare en uke siden vedtok vi at n�r det gjelder den andre store naturressursen man h�ster langs kysten av Norge, nemlig fisk, skal en akt�r ha lov til � eie bare 25 pst. I norsk oppdrett skal en akt�r bare eie 25 pst. N�r det gjelder olje og gass, skal en akt�r kunne eie 80 pst. Jeg h�per noen kan forklare meg hvorfor det er for� nuftig. S� er det slik at vi alle er enige om at fusjonen er bra p� grunn av internasjonal konkurranse. Det er nyttig for Hydro og Statoil � sl� seg sammen. Det er forh�pentligvis -- det jeg tror vi alle er enige om -- nyttig for norske stats� finanser. Dagens stortingsforhandlinger begynte med at utviklingsministeren var her. I lys av det han snakket om, h�per jeg vi er enige om at StatoilHydro som akt�r i utlan� det ogs� m� v�re nyttig for vertslandet. Hvis de ikke er nyttig for vertslandet, b�r vi kanskje vurdere om vi skal v�re med. Da m� vi sp�rre oss selv: Hvis vi legger til grunn at StatoilHydro er en akt�r i utlandet, er det ikke da nyttig at utenlandske akt�rer f�r mulighet for vekst ogs� i Norge? Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [14:52:47]: Det er en viktig sak vi i dag debatterer, fordi det er viktige akt�rer som skal fusjonere. Disse selskapene har ogs� en viktig rolle i forhold til � n� m�lsettinger som et stort fler� tall i det politiske livet �nsker seg. I forrige uke hadde vi i denne salen en spennende de� batt om seniorpolitikk, Det er �nskelig at vi har en senior� politikk som setter folk i stand til � st� lenger i arbeid, og da er det uheldige signaler det nye fusjonerte selskapet legger opp til, der vi ser at en g�r i motsatt retning. Selska� pets bruk av sluttpakker for eldre arbeidstakere er ganske gammeldags personalpolitikk. Jeg forventer at staten framf�rer kritikk av en slik seniorpolitikk p� selskapets generalforsamling, fordi denne personalpolitikken bryter med det flertallet -- og egentlig et samlet storting -- �nsker seg i denne saken. 8. juni -- Sammensl�ing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet 3417 2007 Statsr�d Dag Terje Andersen [14:54:18]: Jeg tok ordet fordi jeg fikk en direkte henvisning fra to H�yre�re� presentanter. F�rst til representanten L�nning som m� ha misforst�tt min replikk noe alvorlig, fordi jeg nettopp understreket behovet for � skille mellom eierrollen og myndighetsrol� len. Det var alts� ikke motsatt, som innlegget fra L�nning kunne gi inntrykk av. Det er vanskelig � skj�nne hvorfor det � skulle eie 67 pst. i et viktig olje�, gass� og energisel� skap skulle v�re noe stort problem f.eks. i forhold til uav� hengighet n�r det gjelder utenrikspolitikk, n�r vi fram til i dag alts� eier 70,9 pst. av det st�rste olje� og gasselska� pet i Norge. Det f�r meg til � g� over til representanten Fl�ttens inn� legg om n�ringspolitikk generelt knyttet opp mot det ak� tive eierskapet. N�r det blir p�st�tt at det ikke har skjedd noe, lurer jeg p�: Hvor i all verden var representanten Fl�tten da n�ringsn�ytraliteten ble byttet ut med en m�l� rettet n�ringspolitikk, noe som f�lges opp gjennom skipsfartspolitikken b�de med nettol�nnsordninger, �kte bevilgninger til forskning p� milj�vennlig skipsfart, nye tiltak innenfor b�de forskningsfond og Innovasjon Nor� ge? Eller -- n�r vi gj�r det samme innenfor marin sektor, satser p� ferskfiskstrategier, stopper ulovlig fiske? Eller -- n�r vi satser p� energisektoren p� en langt breiere front enn den forrige regjeringen var i stand til, b�de n�r det gjelder feed�in�ordningen, satsingen p� Enova osv? Eller -- n�r vi innenfor milj�sektoren satser milliarder p� � ut� vikle renseteknologi p� Mongstad? Eller -- n�r vi innenfor reiselivssektoren, fordi vi er m�lrettet, har doblet bevilg� ningene fra den forrige regjeringen? Eller -- n�r det gjel� der andre deler av den aktive n�ringspolitikken, der vi i g�r kunne si fra at vi endelig har f�tt p� plass en handels� avtale med Canada, som har ligget i d�dvannet s� lenge den forrige regjeringen satt, noe som ogs� er bra for norsk n�ringsliv? Det er v�r tredje st�rste handelspartner hvis vi regner EU som en enhet. Eller -- n�r vi legger fram en serveringslov som skal bygge opp under det seri�se n� ringslivet? Eller -- n�r vi gjennom eierskapspolitikken b�de i forhold til Store Norske Spitsbergen Kullkompani n� i revidert, eller tidligere NAMMO, eller Bane Tele, vi� ser aktivt eierskap, eller n�r vi �ker GIEKs rammer? F�r H�yres representanter rekker � stille sp�rsm�l fra Stortinget, er saken ordnet opp i. Vi har lagt fram mye ryddigere signaler til v�re eiere, fordi vi �nsker � v�re ryddige eiere gjennom en profesjonell eierskapspolitikk, noe som kommer til � bli understreket n�r jeg p� b�rsen skal legge fram det f�rste eierskapsdokumentet 13. juni. Eller hvor var han n�r vi n� s�rger for � skaffe et nytt egenkapitalinstrument til bedrifter i vekstfasen? Jeg lurer p�: Hvor i all verden var Svein Fl�tten da alt dette skjedde, n�r han ikke har f�tt med seg at det er en ny n�ringspolitikk, en ny aktiv n�ringspolitikk? Terje Aasland (A) [14:57:39]: Det er to forhold som ofte er nevnt i denne debatten. Det ene er Konkurransetil� synets rapport. Men innholdet i rapporten er ikke nevnt, og det er heller ikke noen som har uttrykt bekymring over annet enn det som st�r i proposisjonen n�r det gjelder Konkurransetilsynets rapport. Det er det ene. Det andre gjelder eierandelen -- om den skal v�re 67 pst., under 67 pst., eller om den skal v�re 34 pst. Jeg synes det er ganske vesentlig i forhold til et s� vik� tig selskap som forvalter naturressursene, ikke bare p� vegne av selskapet, men ogs� p� vegne av den norske stat, at en faktisk har vedtektskontroll, for det er slik at selska� pet skal forest� avsetningen av statens petroleum. I tillegg til det er det uttrykt bekymring fra Bent H�ie om forret� ningskontoret blir omgjort til hovedkontor. Han ber bl.a. Regjeringen p�se at hovedkontoret forblir i Stavanger. Det andre forholdet som det er gitt uttrykk for fra Ven� stres representant Gunnar Kvassheim, er at selskapet skal v�re et energiselskap. Jeg forventer at Gunnar Kvassheim i det legger at selskapet skal satse p� ny fornybar energi, CO 2 �h�ndtering osv. Det er da ikke helt uten betydning � ha vedtektskontroll i selskapet hvis en �nsker � oppn� det som bekymringen er uttrykk for, i ytterste konsekvens, n�r det gjelder det som har blitt sagt fra denne talerstol av opposisjonen. Elisabeth Aspaker (H) [14:59:14]: Jeg vil starte med � takke representanten Bendiks H. Arnesen for at han p� en god m�te markedsf�rte alle de gode oppslagene som H�yre har f�tt i lokalpressen i forhold til StatoilHydro�sa� ken. Jeg var ogs� helt forberedt p� at representanten ville pr�ve seg p� en ny forsvarstale, fordi hans egen regjering ikke ville ta Harstad i sin munn i det virkelig avgj�rende �yeblikket. Det er simpelthen noe bemerkelsesverdig at Stortinget i oljealderens barndom, p� 1970�tallet, da vi visste fint lite om hva slags ressurser som fantes i nord, var villig til � peke p� Harstad. I dagens situasjon -- med kunnskap om at s� mye som 25 pst. av verdens petrole� umsreserver trolig befinner seg i nordomr�dene -- velger alts� det r�d�gr�nne stortingsflertallet � blokkere et klart signal fra Stortinget om at Harstad skal v�re senter for en petroleumsn�ring p� frammarsj i nord. Vi er vitne til et uhyre trist linjeskifte i Arbeiderpartiets petroleumspoli� tikk. H�yre er helt uenig i det som antydes i innlegg fra representanter fra regjeringspartiene, om at det skal v�re � blande seg inn i selskapets indre anliggender n�r man peker p� at ogs� den nordlige landsdelen skal ha et kom� petansemilj� som skal kunne videreutvikle den n�ringen fra et nordnorsk st�sted. Med innp� 70 pst. eierskap og ol� je� og gassn�ringen utpekt som en drivkraft for � realisere visjonene i nordomr�destrategien, ville det v�re helt legi� timt at dette huset ogs� hadde en klar oppfatning i saken og pekte p� noen virkemidler, og Statoils kompetansemil� j� i Harstad er et slikt virkemiddel. Jeg har store ambisjoner p� Nord�Norges vegne. Det m� v�re hevet over enhver tvil at landsdelen har kompe� tente b�de fagmilj�er og kandidater n�r det kommer til det tidspunktet hvor det skal settes sammen styrende organ i selskapet. Jeg h�per at Regjeringen bidrar til at man re� flekterer den kompetansen som er i landsdelen n�r man kommer til det tidspunktet. Jeg mener det ville v�re verdifullt for selskapet � trek� ke aktivt veksler p� den n�kkelkompetansen som finnes i nord om nord, for p� best mulig m�te � realisere den tverr� 2007 3418 8. juni -- Sammensl�ing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet politiske m�lsettingen om at �kt aktivitet i nord skal gi �kte ringvirkninger i nord. H�yre har brukt alle mulige anledninger til � fremme forslag til hvordan vi skal f� til �kte ringvirkninger, mens representanten Bendiks H. Arnesen og Arbeiderpartiet har brukt de samme anledningene til � stemme ned H�y� res gode forslag hver gang, inkludert forslaget om � vur� dere en avdeling for Petroleumstilsynet i nord. S� jeg har forventninger til selskapet, men vi har fra H�yre side ogs� forventninger til at staten b�de skal satse mer p� Oljedirektoratet og ogs� satse p� Petroleumstilsy� nets tilstedev�relse i nord. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [15:02:30]: Det er nok mykje meir som kunne vore sagt b�de om prosessen, om det vedtaket som skal gjerast i dag, og om framtida. Lat meg berre ta nokre f� punkt avslutningsvis. For det fyrste: Dei signala som selskapet gir til sine se� niorar, er oppsiktsvekkjande. Dei er i sterk motstrid til da� gens statlege offisielle politikk. Dette er nok �g noko som statsr�dar som er i kontakt med ulike statlege selskap, m� merka seg og f�lgja opp. For det andre til det som er sagt om Stavanger som europeisk oljehovudstad. Der er det to viktige aspekt. No er konsernfunksjonane fordelte. Det Regjeringa i sin kon� takt med styremedlemmer og selskap m� passa p�, er b�de at det ikkje skjer ei stille og forsiktig snikflytting til Oslo av ytterlegare funksjonar, og at det skjer ei fordeling av ringverknader nordover langs kysten. Det siste borgar Re� gjeringas nordomr�desatsing for. S� har det vore stilt sp�rsm�l her til meg og Senterpar� tiet om maktarroganse, dialog og h�rs�rheit n�r det gjeld forslag som er fremma i salen. Mi linje er nok meir dialog enn h�rs�rheit og maktarroganse, men eg er overraska over nokre av desse forslaga -- eg st�r ved det -- fordi det �g i proposisjonen framg�r at Regjeringa er oppteken av konkurransesituasjonen p� norsk sokkel, at ho er oppte� ken av � styrkja tilsyna, og at ein kjem tilbake til dette i budsjettsamanheng. S� vil det vere overordna i mange �r framover � sikra utvikling og forvalting av ressursane p� norsk sokkel p� beste m�te. Det er der hovudsatsinga framleis ligg, sj�lv om ein her �g s�kjer internasjonalt. Eg synest at det er ro� ande det vi har sett i dag av engasjement og uro b�de fr� dei vi kan seia er i posisjon, og dei som er i opposisjon, alts� betydninga av � ha eit vake auge med denne fusjonen framover. Det er ein historisk dag. Eg kjenner meg trygg p� at denne regjeringa vil f�lgja dette n�ye opp framover. Inge L�nning (H) [15:06:01]: Jeg skal n�ye meg med � registrere n�ringsministerens meget rosende egen� attest for den aktive n�ringspolitikk. Selvros skal man som kjent n�ye seg med � lytte til, for den kommer fra hjertet. La meg bare bemerke rent generelt at n�r det gjel� der denne regjeringens bruk av akkurat virkemidlet selvros, tror jeg det ville v�re klokt om den av og til passerte hjer� nen p� vei fra hjertet til munnen. Det kunne ikke skade! N�r det gjelder n�ringsministerens fors�k p� oppkla� ring av forholdet mellom rollene, m� jeg si at jeg er like klok eller kanskje til og med litt mindre klok. Jeg oppfat� tet at n�ringsministeren sa at han �nsket � skille mellom de to rollene. Men det er jo nettopp der problemet ligger. Jeg m� f� lov til � bruke et bilde: Det er ikke s� lett n�r man l�per inn p� fotballbanen med angrepsspissdrakten p� og engasjerer seg for fullt i spillet, � samtidig spille rol� len som dommer og bl�se i fl�yten. Men det er n�yaktig det dobbeltheten her dreier seg om, fordi rollene skal ut� �ves samtidig, og de skal langt p� vei ut�ves av de samme akt�rene. Da er det ikke s� vanskelig � forst� at i behand� lingen av denne saken n�r det gjelder de norske perspek� tivene, har man i realiteten bare v�rt opptatt av eierinte� ressene. Av den grunn har man f.eks. administrert det til� synsorganet staten selv har opprettet, effektivt utover si� delinjen, fordi den andre rollen ikke passet akkurat i �yeblikket. S� til det internasjonale perspektiv. Statsr�den kan vel ikke unng� � se at n�r et hovedmotiv er � gj�re selskapet vesentlig st�rre enn f�r, og til en vesentlig mer slagkraftig akt�r internasjonalt, vil den norske stats eierrolle bli lagt enda mer merke til. N�r man med vilje trapper opp eier� andelen nettopp for � tydeliggj�re at det er den norske stat som er den dominerende akt�r, forsterker man jo det pro� blemet som har v�rt der i mange �r, nemlig at norsk uten� rikspolitikk b�de her hjemme og ute mistenkes for at den lar seg p�virke -- bevisst, halvbevisst, ubevisst -- av de kommersielle hensyn som staten som eier har. Vi kommer til � oppleve enda oftere i fremtiden at det blir stilt sp�rs� m�l ved hvorvidt staten g�r p� gummis�ler i forhold til be� stemte regimer, fordi de �konomiske interessene veier tyngre enn interessen for de prinsippene som vi ellers be� kjenner oss til. B�rge Brende (H) [15:09:21]: Det har v�rt en styrke for landet v�rt at vi har kunnet finne felles l�sninger i mange av de store og aller viktigste sakene. Etter krigen var vi enige om hovedlinjene i landets sikkerhetspolitikk. N� senest i v�r ble vi enige om et pensjonsforlik for � sik� re forutsigbarhet for fremtidige og n�v�rende pensjonis� ter. Vi h�per ogs� p� et klimaforlik n�r Stortinget f�r kli� mameldingen fra Regjeringen. Kanskje det beste eksem� plet p� omr�der hvor vi har lyktes med � f� til brede l�s� ninger i Stortinget, har v�rt innenfor olje� og gasspoli� tikken. Det var i lang tid bred enighet om at vi m�tte ha tre norske oljeselskaper som konkurrerte med hverandre, Sa� ga, Hydro og Statoil. S� ble det to selskaper, for Saga ble innlemmet i Hydro, og n� har vi ett selskap som vil f� mer enn 80 pst. av operat�ransvaret p� norsk sokkel -- og vi h�rer veldig f� bekymringsmeldinger fra de r�d�gr�nne i Stortinget. Det er selvsagt og har v�rt et poeng at det � sikre kon� kurransen p� sokkelen, det gj�r vi ikke minst for at den norske stat skal f� mest mulig skatteinntekter igjen for det engasjementet. Gjennom konkurranse f�r vi det, og gjen� nom konkurranse er det ogs� til fordel for leverand�rene. S� jeg hadde h�pet at vi ogs� denne gangen kunne f�tt gjennomslag for n�dvendige kompenserende tiltak, men det har vi ikke f�tt. 8. juni -- Sammensl�ing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet 3419 2007 Ellers har det ogs� v�rt en del forvirring om hva man skal bruke det �kte statlige eierskapet i StatoilHydro til. Representanter har v�rt fremme her og sagt at det skal man bl.a. bruke til � p�legge selskapet strengere milj�krav, og at de skal v�re gode p� milj�. Men da tror jeg at dette er, i likhet med en del misforst�elser i Regje� ringen, et symptom p� at man ikke helt har forst�tt hva som er eierrollen og hva som er myndighetsrollen. Vi har verdens strengeste milj�krav til olje� og gassindustrien i Norge, men det er p�lagt av Statens forurensningstilsyn. Da kan myndighetene bestemme om selskapet er statlig eid eller ikke statlig eid. Det er statens oppgave � p�se at det er konkurranse i markedet, men p� det omr�det fikk ikke engang Stortinget vite at Konkurransetilsynet hadde synspunkter. Statsr�den har valgt ikke � gjenta det han sa i Stortingets spontansp�rretime, at det var beklagelig at man ikke fikk den informasjonen til Stortinget. Jeg skulle �nske at statsr�den hadde gjort det her i dag, slik at man da ogs� kunne ha sett n�rmere p� det forslaget som ligger der. Men man m� selvsagt ikke det heller n�r man sitter i flertallsregjering. Ellers merket jeg meg n�ringsministerens valgtale her. Jeg har forst�tt det slik at vi n� f�rer en aktiv n�ringspo� litikk i landet. Det kan n�ringsministeren bevise gjennom at han i dag har fremlagt en serveringslov. Den aktive n� ringspolitikken kokte ned til en serveringslov. Det er in� teressant. Svein Fl�tten (H) [15:12:53]: Jeg kunne forst� av n�ringsministerens innlegg at det r�rte ved strenger i hans hukommelse rundt dette med aktiv n�ringspolitikk som han ikke likte. Refleksen er, som alltid, to svar fra n�ringsministeren. Det ene er n�ringsn�ytralitet, som han beskylder H�yre for -- et begrep som ble innf�rt av Jens Stoltenberg i denne sal, s� vidt jeg husker -- og det andre han s�ker tilflukt i, er subsidiene til fergerederiene. I tillegg til det har statsr�den fortl�pende gitt til beste litt om alle de saker som ligger p� hans bord av sm�tt og stort, og der regner vi med at det ligger mye etter to �r med h�ytrykk i norsk n�ringsliv -- et h�ytrykk som ble skapt av den forrige regjeringen gjennom en politikk som brakte renten ned, ikke minst ogs� i forhold til de vekst� fremmende skattelettelsene som ble gitt. Jeg fikk ikke noe svar fra n�ringsministeren om det aktive, statlige eierskapet, som jeg etterlyste i mitt inn� legg. Jeg har lyst til � gi et r�d til n�ringsministeren, for dette er noe jeg tror forventes av en leverand�rindustri av sm� og store bedrifter. Jeg s� i en lokal avis i Larvik at n� ringsministeren for et par dager siden la ned grunnsteinen til Color Lines nye fergekai i Larvik. Jeg anbefaler stats� r�den � legge ned grunnsteinen ogs� til den aktive n� ringspolitikken. Det venter mange p�. Statsr�d Odd Roger Enoksen [15:14:44]: Jeg skal gj�re et fors�k p� � besvare noe av det som er tatt opp un� derveis i debatten. Tord Lien stilte sp�rsm�let: Er det ikke naturlig at utenlandske selskap f�r vokse i Norge, n�r vi forventer at StatoilHydro skal vokse ute? Jo, utenlandske selskap er velkommen p� norsk sokkel. De har v�rt det helt fra star� ten p� norsk oljealder, og de vil ogs� v�re det i framtiden. Men som jeg sa i mitt hovedinnlegg: Vi er forpliktet til � f�lge EUs konsesjonsdirektiv ved tildeling av utvinnings� tillatelser. Tildelingen skal i henhold til dette foreg� i samsvar med prinsippet om ikke�diskriminering. Det inneb�rer at Olje� og energidepartementet ikke kan unn� late � tildele andeler i utvinningstillatelser til StatoilHy� dro med den begrunnelse at selskapet er stort eller har en sterk posisjon p� norsk sokkel. N�r det er sagt, er det imidlertid slik som jeg ogs� sa i mitt hovedinnlegg, at de fire st�rste funnene som n� plan� legges utbygd, skal opereres av andre selskaper enn Stat� oil og Hydro. I tillegg var det alts� slik at under TFO 2006 ble Statoil og Hydro i den siste tildelingsrunden kun til� delt 18 pst. av operat�rskapene. I hele 73 pst. av utvin� ningstillatelsene hadde verken Statoil eller Hydro delta� kerandeler. Hva viser dette? Jo, det viser at vi g�r i retning av en utvikling der de nye selskapene og andre selskaper p� sokkelen i tiden framover f�r en st�rre andel av aktivi� teten. Det har skjedd ikke minst p� grunn av den politikk som den forrige regjeringen stod for, der man �pnet for nye selskap p� norsk sokkel, noe som gj�r at vi i dag har n�rmere 50 selskaper som er prekvalifisert for deltakelse p� norsk sokkel. Elisabeth Aspaker er skuffet i forhold til aktivitet i nord. Regjeringen har gjennom forvaltningsplanen lagt forutsigbare rammer for aktiviteten i nord. Vi har �pnet store, nye omr�der. Det har blitt gjort nye funn. Vi har satt i gang b�de geologiske og milj�messige unders�kelser i nye omr�der som ikke har v�rt unders�kt p� ti �r, for p� den m�ten � kunne foreta en evaluering av forvaltnings� planen i 2010. La det ikke herske tvil om at Regjeringens vilje til � satse i nord absolutt er til stede. Det betyr ogs� aktivitet i Harstad, som har v�rt -- og vil v�re -- Nord� Norges petroleumshovedstad. S� har flere hevdet at Regjeringen har kneblet Konkur� ransetilsynet, og at Konkurransetilsynet ikke har spilt den rollen de skal. Det er feil. Det har ogs� fornyingsministe� ren gjentatte ganger understreket. Konkurransetilsynet er p� ordin�r m�te bedt om komme med sitt syn p� sammen� sl�ingen. De g�r ikke inn p� det sp�rsm�l som vi har be� r�rt tidligere i debatten. Men det er alts� slik at Norge etter E�S�avtalen er underlagt konkurransereglene i EU/ E�S. Derfor er EUs konkurransemyndigheter rette in� stans. Konkurransetilsynet er underliggende etat til Forny� ingsdepartementet og dermed et forvaltningsniv� for For� nyingsdepartementet, og har p� ordin�r m�te utredet kon� kurransesp�rsm�l. Jeg ser at tiden er ute. Da kan jeg like godt tegne meg til et nytt treminutters innlegg. Tord Lien (FrP) [15:18:32]: Statsr�d Andersen sa at Inge L�nning ikke hadde fulgt med i debatten. Jeg f�ler at L�nning svarte godt p� det. S� kom Terje Aasland opp p� talerstolen. Da tror jeg at jeg m� si at Terje Aasland heller ikke kan ha fulgt med p� debatten i noen s�rlig grad. Han mener fortsatt -- og det gj�r ogs� alle Arbeiderpartiets re� 2007 3420 8. juni -- Sammensl�ing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet presentanter i debatten, paradoksalt nok -- at denne debat� ten handler om en rapport som ingen fikk se f�r etter mye mas, og om vi skal eie 62 pst. eller 67 pst. av Statoil. Men det er ikke det denne debatten burde ha handlet om. Hvis det er slik at den faktisk har gjort det, er det synd. Denne debatten burde ha handlet om hvordan Stor� tinget, det lovgivende og bevilgende organ i dette land, kan sikre at konkurransevilk�rene for verdiskapingen p� den norske sokkelen blir like god etter fusjonen mellom Hydro og Statoil som den var f�r. Tidligere har det v�rt et m�l � ha sterke og store akt�rer i norsk oljesektor. Det har egentlig Arbeiderpartiets representanter i dag sl�tt fast ikke er s� viktig. Jeg minner om at petroleumsskatten i 2006 var p� 184 milliarder kr. Utbyttet fra Statoil var p� 12 milliarder kr. Det er selvf�lgelig et betydelig bel�p, men lite i forhold til petroleumsskatten -- under en tidel av petroleumsbeskatningen. S� er det litt s�tt n�r alle snakker om Stavanger. Det h�res nesten ut som om vi kan vedta, eller ikke vedta, at Stavanger skal v�re Europas oljehovedstad. Da oljeutvik� lingen i Norge begynte, gjorde visjon�re politikere i Ro� galandsomr�det og Stortinget mange gode grep for � gj�re Stavanger til Europas oljehovedstad. Den er det i dag. Det enkleste og viktigste grep Stortinget kan gj�re for � s�rge for at Stavanger ogs� i framtiden er Europas og en av ver� dens ledende oljehovedsteder, er � s�rge for �kt aktivitet p� norsk sokkel, noe �kt konkurranse og flere akt�rer p� banen vil medf�re. Representanten Meltveit Kleppa var opptatt av at op� posisjonen n�rmest opptrer useri�st, og at de forslagene vi fremmer, ikke burde v�rt fremmet, fordi det er demon� strasjonsforslag. S� sier hun at Regjeringen er opptatt av � stimulere til konkurranse, og at det st�r i proposisjonen. Det er helt �penbart at det st�r flere steder i proposisjonen at Regjeringen er opptatt av � stimulere til konkurranse. Men Regjeringen er opptatt av mye rart. De er opptatt av gr�nne sertifikater, industrikraftregime, de skal bekjempe fattigdommen, og de skal lage en skinnende eldreomsorg. Alt dette er de opptatt av, men de leverer ikke resultater. Derfor hadde jeg v�rt mye tryggere og ville ha sovet mye bedre i natt dersom Stortinget hadde f�tt lov til � gj�re noen vedtak som sikret konkurranse og verdiskaping p� norsk sokkel. Lars Sponheim (V) [15:21:54]: Jeg vil gjerne f� knytte noen kommentarer til noe av det som har kommet fram i debatten, og som jeg m� si gj�r meg en del urolig. Det gjelder f�rst og fremst det syn som representanter for regjeringspartiene har p� mindretallseierne i et slikt sel� skap. Uansett utfallet av de forslagene som ligger p� bor� det, det vi vet blir resultatet, er at staten selv med 67 pst. av eierskapet skal ha med private eiere som har tillit til at staten opptrer ryddig og utelukkende med selskapets eget beste som form�l. Det har kommet uttalelser i dag, f.eks. fra Svein Roald Hansen, som antydet at hvis man ikke eide 67 pst., kunne eierne g� l�s p� � tappe selskapet for ressurser. Terje Aaslands syn er at det er n�dvendig med s� stort eierskap for � sikre at det skal bli et energiselskap eller at man f�r til CO 2 �h�ndetering. Og Asmund Kristof� fersen uttaler at det var n�dvendig for � f� gjennomf�rt milj�standarder. Dette er, etter mitt skj�nn, for det f�rste et h�pl�st syn p� mindretallseieres og alle eieres ansvar for � sette sel� skapets beste aller f�rst. Det skaper en politisk usikkerhet, skapt av regjeringsflertallet i denne sal i denne debatten, noe jeg m� si gj�r meg veldig urolig. N� vet jeg at depar� tementet holder tungen mer rett i munnen enn det uttalel� ser fra Regjeringens st�ttegrunnlag her i Stortinget tilsier at de gj�r, men allikevel sender det farlige signaler til min� dretallseiere. I den grad man s� � si kan sende b�rsmeldin� ger fra denne sal, synes jeg det er viktig � be alle mindre� tallseierne om � filtrere vekk alle disse fors�kene p� � til� legge denne nye eiermakten politiske motiver og hensik� ter med sitt eierskap. Det andre som er beklagelig, er at vi i dag kommer til � forlate denne sal med et mindre bredt grunnlag for b�de oljepolitikk og basis for dette selskapet enn det som burde v�re n�dvendig. Det ogs� skaper dessverre en un�dven� dig usikkerhet for framtiden. Til slutt: Etter � ha hatt dette -- skal vi si -- sidel�pet, men allikevel ikke uviktige l�pet knyttet til sakens realite� ter omkring statsr�den som ikke har gitt den n�dvendige informasjon til Stortinget og har innr�mmet det, forlater vi ogs� denne sal i dag med en svekket statsr�d, svekket n�r det gjelder � h�ndtere dette store feltet. Statsr�den sa tidligere i Stortinget i en spontansp�rre� time at han beklageligvis kom i skade for ikke � gi Stor� tinget denne n�dvendige informasjonen. Jeg synes stats� r�den skulle gjenta det i dag. Jeg synes det ville styrke og ikke svekke statsr�den, for statsr�den har uansett behov for � reparere sitt forhold til Stortinget etter denne dagen. Statsr�d Odd Roger Enoksen [15:25:03]: Jeg har faktisk problemer med � forst� dem som sier at det brede forliket i petroleumspolitikken er brutt med det vedtak som Stortinget gj�r i dag. Det er faktisk et enstemmig storting som slutter seg til fusjonen mellom Statoil og Hy� dros olje� og gassvirksomhet. S� er det framsatt en rekke forslag fra opposisjonen i tillegg til den beslutning som skal gj�res, men n�r det gjelder et par av disse forslagene, er regjeringspartiene di� rekte uenige. Hvis vi skulle p�legge StatoilHydro � selge seg ned i andeler slik at det skulle ha betydning for balan� seforholdet p� norsk sokkel p� kort sikt, ville man m�tte selge seg ned p� felt av betydelig st�rrelse. Noe av dette er gjengitt p� side 44 i proposisjonen, venstre spalte: Overdragelse av felt som f.eks. Veslefrikk, Brage og Heidrun til andre operat�rer vil kun redusere produksjo� nen selskapet har i dag, fra 80 pst. til 76 pst. Det er alts� en relativt beskjeden reduksjon av betydelige felt, som al� likevel vil ha s� liten betydning. Overdragelse av opera� t�rskap er en komplisert sak, som det er redegjort for ganske grundig i proposisjonen. N�r det s� gjelder andre forslag, m� jeg si at der kan det ligge til rette for samarbeid, og ikke minst kan man kom� me tilbake til en del av de ting som opposisjonen har tatt opp, bl.a. p� et senere tidspunkt komme tilbake med en sak om hvordan fusjonen er gjennomf�rt. V�ren 2008 er 8. juni -- Sammensl�ing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet 3421 2007 muligens litt tidlig, men la oss diskutere det. Jeg er innstilt p� at Stortinget skal f� se p� gjennomf�ringen av fusjonen p� en fornuftig m�te. Stortinget vil f� seg forelagt en stor� tingsmelding om petroleumspolitikk. Jeg vil ogs� komme til � legge fram en sak om evalue� ring av situasjonen innenfor leverand�rindustrien. Det er ett av de temaene som jeg har tatt opp f�r. Men n�r posi� sjonen, flertallet, likevel ikke stemmer for dette, f�yer det seg inn i en god tradisjon hvor stortingsflertallet ikke har noe behov for � instruere regjeringen. Med dette vil jeg legge til rette for � im�tekomme opposisjonen og posisjo� nen. S� er det et enstemmig storting -- alts� alle partier -- som understreker behovet for mangfold og konkurranse. Det er ikke noe spesielt for verken flertallet eller mindre� tallet i denne sal. Alle partier understreker ogs� betydnin� gen av h�y verdiskaping p� sokkelen. S� det er alts� ikke slik at vi har brutt den linjen som man har fulgt i mange �r. Stortinget er enig om � gi en bred tilslutning til fusjo� nen mellom disse to selskapene. Det er det vesentligste sp�rsm�let vi behandler i dag. En rekke av de andre for� slagene vil vi ha mulighet til � komme tilbake til i framti� dige saker. �yvind Korsberg (FrP) [15:28:25]: Det er en stor i dag i og med at vi endelig har f�tt noe vi alle har ventet p�: Vi har f�tt en ny serveringslov, og Regjeringen har vir� kelig f�tt fart p� den aktive n�ringspolitikken. Jeg m� si at den loven har jeg ventet p� like lenge som jeg har ventet p� kelnere av og til. Det er vel bare � fastsl� at den verk� t�ykassen det har v�rt snakk om tidligere, er borte, og smykkeskrinet til tidligere statsr�d Odd Eriksen er borte, men n� har endelig serveringsbrettet kommet. Det blir jo artig � f� et nytt begrep � forholde seg til. Ellers n�r det gjelder den aktive n�ringspolitikken, re� gistrerer jeg at den har v�rt totalt frav�rende i en del and� re saker, den siste gjaldt Hydro Polymer, som ble solgt ut uten at statsr�den grep inn. Det er mulig at han satt p� en restaurant og klekket ut den nye serveringsloven, p� sam� me m�ten som Stoltenberg satt p� Bali og klekket ut klimapolitikken. I mitt forrige innlegg kom jeg med en utfordring til statsr�dene om � f� vite litt mer om situasjonen i Venezu� ela, ikke i form av de investeringene Statoil har gjort der, men rett og slett hvordan det med � ivareta norske interes� ser i Venezuela har v�rt h�ndtert fra Regjeringens side. Venezuela har alts� endret spillereglene. Store verdier st�r p� spill for Statoil, og ogs� for den norske regjeringen og det norske folk. Jeg synes det n�rmest er litt arrogant at man ikke kommer opp og kommenterer direkte utfordrin� ger man f�r i denne salen. N� tror jeg man kan vente seg en viss arroganse fra denne regjeringen framover, men jeg synes det er uheldig at man fra Regjeringens side overser de utfordringer man f�r, og heller n�rmest driver valgpro� paganda fra denne talerstolen. S� jeg vil utfordre begge statsr�dene igjen til � komme opp og fortelle hvordan Regjeringen har h�ndtert den situasjonen som er i Venezuela. Det er sikkert ogs� inter� essant for det �vrige n�ringsliv � vite hvordan Regjerin� gen h�ndterer uforutsette ting som skjer i andre land, og der det er stor politisk usikkerhet. Det tror jeg er et krav som b�r v�re rimelig � stille, s� jeg forventer at statsr�de� ne kommer opp og kommenterer det konkret. Presidenten: B�rge Brende har hatt ordet to ganger og f�r ordet til en kort merknad, p� inntil 1 minutt. B�rge Brende (H) [15:31:29]: Jeg merket meg at statsr�d Enoksen slo fast at opposisjonen hadde en rekke konstruktive forslag -- med to unntak -- som man ville se n�rmere p� fra Regjeringens side. Litt interessant er det jo da at Senterpartiets parlamentariske leder tidligere i de� batten hevdet at disse forslagene fra opposisjonen var rene demonstrasjonsforslag, og at Tore Nordtun mente at det var kortsiktig populisme som l� bl.a. i forslaget knyttet til Petoro. At statsr�den n� har kommet til den erkjennelse at dette er konstruktive forslag, er selvsagt greit, men det hadde jo v�rt en id� om han hadde kommet p� det tidlige� re. N� ser jeg at statsr�den ber om ordet, og det er greit -- han har vel f�tt med seg at dette er det siste innlegget jeg kan holde i salen i dag. Men jeg vil ogs� si at det hadde kledd statsr�den om han i alle fall kunne ha strekt seg s� langt, n�r han ikke har informert Stortinget riktig, at han gjentok sin beklagelse p� dette punkt. Ketil Solvik�Olsen (FrP) [15:32:52]: Statsr�den -- olje� og energiministeren -- forstod ikke at det brede for� liket i petroleumspolitikken var brutt i denne sak, for alle st�ttet jo fusjonen. Ja, alle st�tter fusjonen, men det som opposisjonen her i hele dag har pr�vd � fokusere p�, er at petroleumspolitikken ikke er blitt endret tilsvarende. Det at vi har hatt forlik i petroleumspolitikken i 2002, 2004 og 2005 -- og gjerne ogs� om forvaltningsplanen, hvis en sier det var en petroleumsmelding -- var jo basert p� helt andre premisser for hvordan konkurransen og mangfoldet p� sokkelen er. N� har vi g�tt fra � ha to store selskap som alts� petro� leumspolitikken har tatt hensyn til, til � ha ett stort sel� skap. Dermed f�r man en helt annen situasjon, og da er det man etterlyser: Hva slags f�ringer skal Regjeringen ha? Hva slags konkrete tiltak kommer det? Hva slags styrking blir det av Oljedirektoratet og Petroleumstilsynet, bl.a., for � sikre at den nye situasjonen ivaretas? Der har ikke Regjeringen gjort annet enn � si at ja, de skal vurdere situasjonen fortl�pende, en skal ha l�pende dialog. Men en har ogs� lovt ganske lenge n� at det skulle komme et industrikraftregime ganske snart. Og en lovte at det skulle komme tidenes satsing p� fornybar energi. For energi� og milj�komiteen er s� mange l�fter brutt at det nytter ikke bare � si at en skal f�lge med situasjonen i petroleumsn�ringen veldig grundig, og dermed skal ko� miteen liksom sl� seg til ro med at ok, da er denne saken ogs� l�st. Erfaringene viser at sakene blir ikke l�st bare ved at Regjeringen �f�lger saken n�ye�. Den politikken Stortinget la til grunn tidligere, p� kompromiss, er alts� ikke dekkende for den situasjonen som er n�. Derfor burde statsr�den forst� at det er ikke 2007 3422 8. juni -- Sammensl�ing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet nok at Stortinget st�tter fusjonen -- for den har vi tro p� -- for StatoilHydro. Men vi mangler troen p� at Regjeringen vil f�lge opp med politikk, alts� oljepolitikk, som sikrer verdiskapingen, mangfoldet, forskningen, sysselsettin� gen, leverand�rindustrien og -- nesten -- forvaltningsled� dene i denne saken. Det er ikke nok � si at Petoro skal f� lov til � ansette noen flere. N�r inntekten for samfunnet fra petroleumsvirksomheten, alts� statens inntekter, er p� over 300 milliarder kr, og en �kning i eierskapsandelen i StatoilHydro med dagens utbytte gjerne vil gi en �kning p� en halv milliard kroner i �ret, er ikke den halve milli� arden s�rlig stor i forhold til over 300 milliarder kr for to� tal virksomhet. Derfor er det viktig at det er politikken her en skulle sl�tt fast, og ikke bare skrytt av at en skal bruke 25--30 milliarder kr p� � kj�pe seg opp i eierandel, og at en er veldig godt forn�yd med det. T h o r b j � r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt presidentplassen. Ingebrigt S. S�rfonn (KrF) [15:35:46]: Det lir nok mot slutten av debatteringa i denne saka, men iallfall p� eitt punkt er det nokre av oss som f�ler at det framleis heng ei usikkerheit i lufta. G�r me tilbake til Stortingets behandling av Stortingets kontrollfunksjon, som var opp� takten til grunnlovsforslaget om opplysningsplikta, vert det sagt veldig tydeleg i merknaden bl.a.: �Komiteen vil hevde at regjeringen m� ha plikt til � la alvorlige faglige motforestillinger fremg� av saken selv om disse er i strid med regjeringens forslag.� Og det er det delar av denne saka dreiar seg om: alvor� lege motf�restellingar som ikkje har vorte meddelte Stor� tinget. No har statsr�den fleire gonger i dag sagt at han meiner det same som han meinte i spontansp�rjetimen den 30. mai i �r. Han har �g sagt at han gjerne s�g at brevet hadde vore besvart p� ein annan m�te, og han seier at det ikkje var behandla slik som det skulle fr� hans side. Men g�r me tilbake til 30. mai, er det to utsegner eg gjerne vil f� lov til � referera. For det f�rste sa statsr�den: �Men beklageligvis var mitt svar p� det punkt upre� sist.� Erna Solberg hadde si utfordring, der ho sa: �Jeg synes statsr�den burde beklage dette fra denne talerstol.� P� det svarte statsr�den: �Nei, det ser jeg faktisk ingen grunn til.� P� bakgrunn av dette hadde det vore greitt om statsr� den rydda til sides den usikkerheita som framleis gjer seg gjeldande p� dette punktet. Statsr�d Odd Roger Enoksen [15:37:54]: La meg bare kort understreke at de konkurransemessige forhold p� norsk sokkel, ikke minst for leverand�rindustrien, og en rekke av disse problemstillingene er grundig behandlet og omtalt i proposisjonen. Jeg m� si til Ketil Solvik�Olsen at jo, det er en endring p� gang. Det er sv�rt mange nye selskap som er kommet inn p� norsk sokkel, og som har mulighet til � delta p� norsk sokkel. Det er st�rre interesse fra de internasjonale selskapene enn det har v�rt p� relativt lang tid, for n� � delta og ha aktivitet p� norsk sokkel. Det er positivt, og det er en utvikling jeg h�per fortsetter, og som Regjerin� gen vil legge til rette for, for � ha st�rst mulig verdiskap� ing og ogs� bidra til � skape konkurranse p� norsk sokkel. Opposisjonens forslag inneb�rer at StatoilHydros eierandeler skal reduseres, og at operat�rskap skal tas fra det nye selskapet. Det mener Regjeringen og flertallet ikke er en hensiktsmessig og m�lrettet politikk for � m�te utfordringen p� norsk sokkel. Det betyr selvsagt ikke at ikke Regjeringen vil b�de f�lge med, iverksette andre til� tak og ogs� over tid iverksette kompenserende tiltak hvis konkurransen skulle bli svekket som f�lge av at vi n� f�r ett selskap. Det er det alts� verken n�dvendig eller tiden for � gj�re i dag. Det vi i dag tar stilling til, er fusjon. Jeg erkjenner at de to forslag som opposisjonen har framsatt om � redusere eierandeler og frata operat�rskap, er rele� vant � behandle i denne sammenhengen. Men det er alts� flertallet uenig i. S� m� jeg si at jeg har gjort et fors�k p� � v�re im�te� kommende overfor en rekke av de forslag som er framsatt av opposisjonen. Jeg hadde for s� vidt ikke trodd at det skulle bli galt oppfattet p� noen m�te. Det er rett og slett en utstrakt h�nd for ogs� i disse sp�rsm�lene � legge til rette for et samarbeid hvor vi i fellesskap har mulighet til � videref�re den politikk som et bredt flertall i Stortinget har st�tt sammen om i mange �r, og som har skapt den suksessen som norsk petroleumsn�ring i dag er -- ikke bare oljeselskapet, men ogs� leverand�rindustrien. Og s� kort til slutt til �yvind Korsberg -- for � rekke � svare p� det denne gang: Jo, det er selvf�lgelig slik som b�de �yvind Korsberg og Inge L�nning har v�rt innom, at st�rre aktivitet ute og stort statlig eierskap i et selskap gj�r ting komplisert n�r man skal inn i omr�der hvor man har regimer som vi ikke alltid liker � forholde oss til. Det er noe av risikoen n�r vi ogs� vet at ressurser er samlet i mange av disse land. Men det er ogs� noe som vi derfor m� v�re bevisste p�, og som vi m� ivareta med aktsomhet b�de som myndigheter og som eiere, og som selskapene ogs� har et s�rlig ansvar for � h�ndtere p� en best mulig m�te. Det jeg p� mine mange reiser bruker mest tid p� � promotere, er faktisk ikke oljeselskapene, men det er le� verand�rindustrien, som etter hvert spiller en sv�rt stor rolle ute. Og ogs� til �yvind Korsberg: Venezuela er beklagelig� vis ikke det aller enkleste landet for tiden � pr�ve � p�vir� ke utviklingen i. Det ser vi ogs� gjennom det oljeselska� pene n� er utsatt for, ikke bare de norske, men ogs� mange andre oljeselskaper. Men ogs� overfor Venezuela jobber vi som myndigheter langsiktig for � pr�ve � bidra til en bedre utvikling. Jan Tore Sanner (H) [15:41:58]: Det er ganske in� teressant � f�lge hvordan n�ringsministeren fors�ker seg p� en avledningsman�ver i denne viktige debatten, ved � dra inn begrepet �aktiv n�ringspolitikk�. Jeg synes i og for seg at en av LOs fremste menn, Leif Sande, har be� skrevet Regjeringens n�ringspolitikk p� en utmerket m� 8. juni -- Forslag fra repr. Vaksdal, Horne og Solvik�Olsen om fornyet behandling av vedtatt vern av �b�vassdraget i Sauda 3423 2007 te, eller faktisk med sterkere ord enn det jeg ville ha valgt, n�r han sa at Regjeringen har seks i retorikk, men null i innhold. Jeg synes det var relativt sterkt, jeg ville i hvert fall gitt den en toer. Ellers registrerer jeg ogs� at Enoksen sier at de konkur� ransemessige forholdene knyttet til fusjonen er vurdert. Vurdert av hvem? Hvem er det som har vurdert de kon� kurransemessige forholdene og konkludert med at det ikke er behov for � komme med kompenserende tiltak? Ja, det er �penbart Regjeringen som har vurdert, og det er Re� gjeringen som har konkludert, men man var jo da ikke vil� lig til � lytte til konkurransemyndighetene. Enoksen sier at man har ikke kneblet Konkurransetil� synet. Men det er jo ikke sant. Man valgte ikke � sende det brevet som Konkurransetilsynet til og med hadde tilrette� lagt p� engelsk, videre til kommisjonen. Man kunne ha valgt � legge til rette for en nasjonal vurdering av konkur� ranseforholdene p� sokkelen gjennom Konkurransetilsy� net. Det valgte man ikke � gj�re. Og man skulle selvsagt ha informert Stortinget p� vanlig m�te. Det valgte man heller ikke � gj�re. En flertallsregjering kan velge � opptre s� arrogant overfor Stortinget, men klokt er det ikke. Jeg vil kanskje si at en flertallsregjering b�r v�re ekstra forsiktig med � opptre s� arrogant overfor Stortinget som det man har valgt i denne saken. Fremfor � g� opp p� talerstolen og be� klage, slik Enoksen ville ha gjort hvis han hadde sittet i en mindretallsregjering, velger han � ydmyke hele Regjerin� gen. Det Enoksen gj�r med sin opptreden, er � ydmyke hele Regjeringen fordi man gj�r det klart overfor Stortin� get at den arbeidsformen som Enoksen har valgt i denne saken, er en arbeidsform som Regjeringen f�ler seg kom� fortabel med. S� jeg tror at b�de Enoksen og Regjeringen ville ha st�tt seg p� at man beklaget overfor Stortinget at man ikke hadde informert p� en skikkelig m�te, og s� kunne vi diskutere hva denne saken virkelig gjelder, nem� lig hvordan vi skal sikre verdiskapingen p� sokkelen og velferden for fremtiden. Presidenten: �yvind Korsberg har hatt ordet to gan� ger og f�r ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. �yvind Korsberg (FrP) [15:45:02]: Jeg vil takke statsr�den for at han brukte 20 sekunder p� � gi meg et svar n�r det gjelder Venezuela. Men det var i realiteten ikke et svar, for det jeg stilte sp�rsm�l om, var faktisk: Hva har Regjeringen gjort? Det som har skjedd i Venezuela, har jo ikke skjedd over natta, det har jo v�rt varslet i lang tid. Jeg er helt enig i at dette med Venezuela er ikke enkelt. Men statsr�den sa at man hadde jobbet �langsiktig�, og da vil jeg gjerne vite hva som ligger i den langsiktige jobben som er gjort, og hva som er gjort helt konkret n�r det gjelder sp�rsm�let om Venezuela. Eller er det slik at man m� g� gjennom postlistene i departementet for eventuelt � finne ut hva som har v�rt gjort eller ikke gjort? Eller er det slik at man unnlater � svare p� den type sp�rsm�l i stortingssalen? Jeg f�r jo da h�pe at media kan stille de samme sp�rsm�lene, for n�r det gjelder � bli oppdatert p� det som skjer innen� for departementet til statsr�d Enoksen, m� man jo f�lge med b�de i Dagens N�ringsliv og i andre media. S� jeg vil oppfordre statsr�den til � komme opp og v�re mye mer konkret p� hva Regjeringen har gjort for � forsvare norske interesser i Venezuela. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se side 3425) Da vil presidenten foresl� at vi ringer inn til votering for � avgj�re om vi skal fortsette med behandlingen av fi� nanskomiteens saker etter behandlingen av sak nr. 3, fra energi� og milj�komiteen, eller om vi skal utsette -- det er mulig -- finanskomiteens saker til tirsdag. -- Ingen innvendinger er kommet, og det vil bli ringt til votering. Etter at det var ringt til votering, uttalte presidenten: Presidenten har sammenkalt for � av� gj�re om vi skal fortsette behandlingen av de gjenst�ende sakene, dvs. de sakene der det foreligger en innstilling fra finanskomiteen, eller om vi skal utsette behandlingen av dem. Det blir da aktuelt � behandle dem p� tirsdag. Det vil ta minst 2 timer � behandle disse sakene, og det er alts� mulig � gj�re det en annen dag. Presidentens forslag er at vi gj�r det siste, alts� at vi ut� setter sakene nr. 4, 5, 6 og 7 og behandler dem p� tirsdag, men at vi behandler sak nr. 3, som ikke vil ta veldig lang tid. Det er jo opp til Stortinget � avgj�re hva man vil gj�re, men det er presidentens forslag. �nsker noen ordet? -- Kan presidenten da anta at Stortinget �nsker � utsette sakene nr. 4, 5, 6 og 7, og ferdigbehandle sak nr. 3 n�? -- Det anses enstemmig vedtatt. Det tar ikke veldig lang tid � debattere sak nr. 3, og det blir votering i sakene nr. 1--3 umiddelbart etter det. S a k n r . 3 Innstilling fra energi� og milj�komiteen om represen� tantforslag fra stortingsrepresentantene �yvind Vaksdal, Solveig Horne og Ketil Solvik�Olsen om fornyet behand� ling av vedtatt vern av �b�dalsvassdraget i Sauda (Innst. S. nr. 236 (2006�2007), jf. Dokument nr. 8:72 (2006�2007)) Presidenten: Etter �nske fra energi� og milj�komite� en vil presidenten foresl� at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsr�den. Videre vil presidenten foresl� at det gis anledning til replikkordskifte p� inntil tre replikker med svar etter inn� legg fra medlemmer fra Regjeringen. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inn� til 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Terje Aasland (A) [15:55:08] (ordf�rer for saken): Jeg viser til Dokument nr. 8:72 og forslaget som der fram� settes av forslagsstillerne, hvor de ber Regjeringen ta ini� 2007 3424 8. juni -- Forslag fra repr. Vaksdal, Horne og Solvik�Olsen om fornyet behandling av vedtatt vern av �b�vassdraget i Sauda tiativ til fornyet behandling av vedtatt vern av �b�dals� vassdraget i Sauda. Jeg vil ogs� vise til brev fra Olje� og energideparte� mentet datert 21. mai 2007, og framheve f�lgende: Ved konsesjonsbehandlingen av Sauda�utbyggingen i 2003 ble flere vassdrag, bl.a. �b�dalsvassdraget, tatt ut av det oms�kte prosjektet, bl.a. p� grunn av kulturlandskapet i omr�det og vassdragets milj�kvaliteter. I forbindelse med suppleringen av verneplanen ble ikke vassdraget gjort til gjenstand for h�ring, men jeg vil legge til at vassdraget derimot ble omfattende gjennom� g�tt og utredet i forkant av vernesp�rsm�let. I tillegg til dette har saken v�rt underlagt vurderinger i flere omgan� ger i etterkant. P� denne bakgrunn finner komiteens flertall, alle med unntak av Fremskrittspartiet, ikke grunnlag for � s� tvil om det vedtaket forrige storting fattet, og ser derfor heller ikke noe grunnlag for fornyet behandling. Komiteens inn� stilling er derfor at forslaget ikke bifalles. Ketil Solvik�Olsen (FrP) [15:56:44]: Denne saken handler ikke konkret om � v�re for eller imot vern av �b�dalsvassdraget i Sauda. Det handler derimot om hvor� dan sentrale myndigheter behandler lokalsamfunn, og om de demokratiske spillereglene. �b�dalsvassdraget ble vernet under arbeidet med sup� pleringen av verneplanen, slik saksordf�reren var inne p�. Det som er spesielt, er at en ikke gjennomf�rte ordin�r saksbehandling. Det innr�mmer statsr�den i brevet til ko� miteen, der han skriver at det ikke ble gjort grundig be� handling. Det ble ikke tilstrekkelig konsekvensutredet, og ber�rte parter ble ikke h�rt i forkant av vernet. Flere av disse uttrykker fortsatt frustrasjon over at in� gen har villet lytte til deres virkelighetsbeskrivelse. De f�� ler seg alts� regelrett overkj�rt av storsamfunnet. Selv om hensikten med vernet kanskje var god, er det ikke slik en skal behandle lokalsamfunn -- store eller sm�. Saken er spesielt aktuell siden vassdraget er godt egnet for sm�kraftprosjekt. En vet hvordan kraftbalansen er i mange deler av landet. Sauda�omr�det er ikke veldig godt stilt p� sikt n�r en tar med Haugalandsomr�det. Flertallet p� Stortinget var i realiteten egentlig imot vernet, i hvert fall hvis vi skal tro det de sa ute i media, b�de fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Arbeiderpartiets Rolf Terje Klungland, som da var i energi� og milj�komiteen, sa s�gar p� Stortinget: �Vi registrerer at regjeringspartiene� -- som da var Bondevik II�partiene -- �ikke vil gjennomf�re en ordi� n�r behandling av vassdragene Vaulo m/Langfossen og Salt�na samt �b�dalsvassdraget f�r vernevedtak fattes, men vi tar det til etterretning. Vi har likevel be� hov for � bemerke at dette er feil, og at enkelte partier i denne sammenheng m� ha samvittighetskvaler i for� hold til prinsippet om lokaldemokrati og lokal med� virkning.� Dette med samvittighetskvaler m� jo ogs� gjelde b�de Senterpartiet og Arbeiderpartiet, som alts� stemte for det� te vernet, til tross for at de jo s� at prosessen her var full� stendig galimatias. N� har Senterpartiet og Arbeiderpartiet sjansen til � lette sin d�rlige samvittighet og kvitte seg med problem� stillingen. Da er det veldig trist � konstatere at Arbeider� partiet og Senterpartiet her bare legger saken i en skuff, glemmer gamle synder og g�r videre i h�p om at folk ikke skal huske det. Men folk husker slike ting, fordi de tror -- de har i hvert fall stolt p� det s� langt -- at n�r Stortinget vedtar demokratiske spilleregler, skal de ogs� f�lges. Det er veldig trist � registrere at det ikke skjer i denne saken. Dermed tar jeg opp forslaget fra Fremskrittspartiet. Presidenten: Representanten Ketil Solvik�Olsen har tatt opp det forslaget han refererte til. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [15:59:56]: Eg har ikkje tenkt � bidra til noka ytterlegare forlenging av debat� ten i Stortinget denne fredags ettermiddagen. Men eg f�� ler behov for � knyta nokre merknader til b�de Framstegs� partiet si framstilling og komiteen si behandling av denne saka. Det er Stortinget som gjer endelege vedtak om vern av vassdrag. Ulike omsyn tilseier at det skal vera tungt � ta opp igjen ei vernesak. N�r Framstegspartiet gjer det i dag, kan mykje seiast i tilknyting til det. N�r det gjeld framstil� linga deira av saka, meiner eg det er korrekt at �b�dals� vassdraget og dei utgreiingane som vart f�retekne der, galdt sp�rsm�l om utbygging meir enn sp�rsm�l om vern. Difor vart f.eks. desse 18 grunneigarane som hadde s�kt om bokstaveleg talt � l�na vatnet i eit juv som ingen ser, for deretter � la det g� ut i Sauda sentrum, ikkje meir h�yr� de enn s�knaden deira, som l�g inne, vart behandla. Difor er det �g slik at Sauda kommune heller ikkje vart h�yrd i forhold til vern. Dei uttalte seg om utbygging. Det er mitt ynske for ettertida at b�de kommunar og grunneigarar skal verta h�yrde p� ein annan og betre m�te enn det som var tilfellet d� H�gre, Kristeleg Folkeparti og Venstre i si tid behandla denne saka. No er dei store vassdragsutbyggingane si tid forbi. Det er likevel slik at sp�rsm�let om sm�kraftverk har vorte meir aktuelt i mange elvar. Det er �g slik at det g�r f�re seg mange diskusjonar lokalt i forholdet mellom grunneigarar og kommunar og lokalsamfunn kontra storsamfunn. Eg har ikkje noko anna forslag � fremja. Eg kjem til � st�tta tilr�dinga fr� komiteen. Men eg synest dette er ei p�minning om at vi m� vera mykje meir n�ye i handterin� ga av ulike saker. Og eg synest faktisk at komiteen i si handtering av denne saka kanskje kunne ha skrive litt meir om kva type utgreiing som her vart f�reteken, slik at ikkje desse grunneigarane for ettertida, ei heller Sauda kommune, sit igjen med det inntrykket at dei ikkje vart h�yrde. Det er sagt i brev fr� statsr�den, og det er f�lgt opp fr� komiteen, at det vart f�reteke ulike utgreiingar og avklaringar i forkant. Men det er eit faktum at det ikkje var vern Sauda kommune uttalte seg om. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 3426) 8. juni -- Voteringer 3425 2007 Etter at det var ringt til votering, uttalte presidenten: Stortinget skal n� votere i sakene nr. 2 og 3. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten er det satt fram 13 for� slag. Det er -- forslagene nr. 1--11, fra Ketil Solvik�Olsen p� vegne av Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslag nr. 12, fra Ketil Solvik�Olsen p� vegne av Fremskrittspartiet og H�yre -- forslag nr. 13, fra B�rge Brende p� vegne av H�yre Det blir anledning til stemmeforklaring. Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [16:12:27]: P� bakgrunn av statsr�dens to siste innlegg gj�res forsla� gene nr. 8--10 om til oversendelsesforslag. Presidenten: Forslagene nr. 8--10, fra Fremskrittspar� tiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre, er dermed omgjort til oversendelsesforslag. Forslag nr. 8 lyder i endret form: �Det henstilles til Regjeringen i v�rsesjonen 2008 � legge frem en stortingsmelding om hvordan fusjonen er gjennomf�rt.� Forslag nr. 9, fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre, lyder i endret form: �Det henstilles til Regjeringen � fremme en stor� tingsmelding om petroleumspolitikken.� Forslag nr. 10, fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre, lyder i endret form: �Det henstilles til Regjeringen � fremlegge en sak med en evaluering av situasjonen innen leverand�rin� dustrien og petroleumsforskning i statsbudsjettet for 2009.� Presidenten foresl�r at forslagene oversendes Regje� ringen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt. Det voteres over forslag nr. 13, fra H�yre. Forslaget ly� der: �Stortinget ber Regjeringen redusere det statlige eierskapet i StatoilHydro til en eierandel p� 51 pst.� Presidenten har forst�tt at Fremskrittspartiet �nsker � stemme for forslaget subsidi�rt. V o t e r i n g : Forslaget fra H�yre ble med 67 mot 34 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.13.06) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Fremskrittspartiet og H�yre. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen �pne mer attraktive omr�der for leteboring, slik at man stimulerer flere sel� skaper til � konkurrere om letearealer p� norsk sok� kel.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og H�yre ble med 67 mot 34 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.13.21) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2--7 og 11, fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslag nr. 2 lyder: �Stortinget ber Regjeringen bruke petroleumslo� ven til � stille krav i forbindelse med fusjonen, som medf�rer at den sterke markedsposisjonen det samle� de selskapet StatoilHydro vil f� p� sokkelen gjennom 80 pst. operat�rskap for produserende felt, reduseres. Regjeringen bes ogs� stille krav om at det samlede selskapets markedsposisjon for felt under utbygging eller i sen planleggingsfase, samt letelisenser, reduse� res.� Forslag nr. 3 lyder: �Stortinget ber Regjeringen s�rge for at de mest ak� tive nummer to�selskapene m� f� st�rre tildeling av le� teareal.� Forslag nr. 4 lyder: �Stortinget ber Regjeringen s�rge for at det statlige forvaltningsselskapet Petoro styrkes og kan finansiere sin aktivitet over SD�E�regnskapet innenfor n�rmere gitte rammer, og slik f�r st�rre ressurser til � f�lge opp sine andeler i de store feltene. Regjeringen bes tilsva� rende om � styrke Oljedirektoratet.� Forslag nr. 5 lyder: �Stortinget ber Regjeringen stille krav om at StatoilHydro medvirker til at de nye operat�rene f�r en tilstrekkelig eierandel ved at det ogs� overdras passen� de eierandeler i felt og lisenser innen en fastsatt tids� frist.� Forslag nr. 6 lyder: �Stortinget ber Regjeringen ut�ve sitt eierskap slik at det fremmer konkurranse og mangfold b�de p� norsk sokkel og i det norske samfunnet som helhet.� Forslag nr. 7 lyder: �Stortinget ber Regjeringen s�rge for at ved fremti� dig konsesjonstildeling skal det ved like kvalifikasjo� ner legges s�rlig vekt p� spredning av operat�ran� svar.� Forslag nr. 11 lyder: �Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan Petro� leumstilsynet og tilsynsoppgavene best kan ivaretas n�r petroleumsaktiviteten �ker i de nordlige havomr� dene, enten ved opprettelse av et avdelingskontor i Harstad eller p� annen m�te.� V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 55 mot 46 stemmer ikke bi� falt. (Voteringsutskrift kl. 16.13.42) Trykt 21/6 2007 2007 3426 8. juni -- Referat Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Frem� skrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre. For� slaget lyder: �Stortinget finner det sterkt kritikkverdig at Regje� ringen ikke informerte Stortinget om Konkurransetil� synets behandling av Statoil/Hydro�saken.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 55 mot 46 stemmer ikke bi� falt. (Voteringsutskrift kl. 16.14.04) Komiteen hadde innstilt: I Stortinget samtykker i at N�rings� og handelsdeparte� mentet f�r fullmakt til p� generalforsamlingen i Norsk Hydro ASA � stemme for styrets forslag om utskillelse av petroleumsvirksomheten som ledd i sammensl�ing av Norsk Hydro ASAs petroleumsvirksomhet med Statoil ASA p� i hovedsak de vilk�r som det er redegjort for i St.prp. nr. 60 (2006�2007). II Stortinget samtykker i at Olje� og energidepartementet f�r fullmakt til p� generalforsamlingen i Statoil ASA � stemme for styrets forslag om sammensl�ing av Statoil ASA og Norsk Hydro ASAs petroleumsvirksomhet p� i hovedsak de vilk�r som det er redegjort for i St.prp. nr. 60 (2006�2007). V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Videre var innstilt: III Stortinget samtykker i at Olje� og energidepartementet kan kj�pe aksjer i det sammensl�tte selskapet slik at sta� tens eierandel over tid �kes til 67 pst. IV Olje� og energidepartementet gis fullmakt til � utgifts� f�re kj�p av aksjer i det sammensl�tte selskapet uten be� vilgning under kap. 1811 StatoilHydro ASA, post 96 Ak� sjekj�p, i bevilgningsregnskapet for 2007. Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet, H�yre og Venstre �nsker � stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 59 mot 42 stem� mer. (Voteringsutskrift kl. 16.14.38) Votering i sak nr. 3 Presidenten: Under debatten har Ketil Solvik�Olsen satt fram et forslag p� vegne av Fremskrittspartiet. Forsla� get lyder: �Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til fornyet behandling av det vedtatte vern av �b�dalsvassdraget i Sauda, og sikre at grunnleggende demokratiske for� valtningsprinsipper blir lagt til grunn, slik at alle ber�r� te parter blir h�rt f�r endelig vedtak fattes.� Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen. Komiteen hadde innstilt: Dokument nr. 8:72 (2006�2007) -- representantforslag fra stortingsrepresentantene �yvind Vaksdal, Solveig Horne og Ketil Solvik�Olsen om fornyet behandling av vedtatt vern av �b�dalsvassdraget i Sauda -- bifalles ikke. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 78 mot 22 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.15.21) S a k n r . 8 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. M�tet hevet kl. 16.17.