3349
7. juni -- Forslag fra repr. Eriksen Søreide, Gundersen, Erna Solberg, Sanner, Aspaker,
Dahl og Holmberg om tiltak for å begrense frafallet i videregående opplæring
S 2006--2007
2007
Møte torsdag den 7. juni 2007 kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 92):
1. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen om representantforslag fra stortingsrepre­
sentantene Ine Marie Eriksen Søreide, Gunnar Gun­
dersen, Erna Solberg, Jan Tore Sanner, Elisabeth
Aspaker, André Oktay Dahl og Kari Lise Holmberg
om tiltak for å begrense frafallet i videregående opp­
læring
(Innst. S. nr. 242 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:55
(2006­2007))
2. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen om representantforslag fra stortingsrepre­
sentantene Odd Einar Dørum, Trine Skei Grande og
Lars Sponheim om å utarbeide forpliktende nasjona­
le rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall
kvalifiserte lærere i grunn­ og videregående skole
(Innst. S. nr. 239 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:68
(2006­2007))
3. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen om representantforslag fra stortingsrepre­
sentantene Anders Anundsen, Siv Jensen, Carl I.
Hagen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse M. Schmidt om å
gjennomføre folkeavstemning om forholdet mellom
stat og kirke samtidig med kommunevalget 2007
(Innst. S. nr. 241 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:80
(2006­2007))
4. Referat
Presidenten: Representantene Henning Skumsvoll,
Laila Dåvøy og Odd Einar Dørum, som har vært permit­
tert, har igjen tatt sete.
Fra Høyres stortingsgruppe foreligger søknad om sy­
kepermisjon for representanten Petter Løvik fra og med
7. juni og inntil videre. Denne søknaden foreslås behand­
let straks og innvilget. -- Det anses vedtatt.
Fra første vararepresentant for Møre og Romsdal fyl­
ke, Elisabeth Røbekk Nørve foreligger søknad om å bli
fritatt for å møte i Stortinget i tiden fra og med 7. juni til
og med 11. juni under representanten Petter Løviks per­
misjon, av velferdsgrunner.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentantene, Rolf Jarle Brøske og Elisabeth
Røbekk Nørve, innkalles for å møte i permisjonstiden.
Presidenten: Rolf Jarle Brøske er til stede og vil ta se­
te.
S a k n r . 1
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om representantforslag fra stortingsrepresentantene
Ine Marie Eriksen Søreide, Gunnar Gundersen, Erna Sol­
berg, Jan Tore Sanner, Elisabeth Aspaker, André Oktay
Dahl og Kari Lise Holmberg om tiltak for å begrense fra­
fallet i videregående opplæring (Innst. S. nr. 242 (2006­
2007), jf. Dokument nr. 8:55 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra kirke­, utdannings­ og
forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 5 minutter til hvert parti.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Anna Ljunggren (A) [10:03:44] (ordfører for saken):
Frafallsproblematikken er noe som alle partier, i likhet
med fagmiljøet, er bekymret for. Det er et enormt engasje­
ment her på Stortinget for å få ned antall drop­out. Det har
vist seg ved behandlingen av St.meld. nr. 16, «... og ingen
stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring», et Doku­
ment nr. 8­forslag fra Fremskrittspartiet, behandlet i salen
tidligere i vår, og dette forslaget fra Høyre. Jeg vil poeng­
tere at i stortingsmeldingen er det skissert en rekke tiltak
for å begrense frafallet og styrke rådgivningstjenesten.
Meldingen er behandlet i Stortinget.
I Dokument nr. 8:55 har Høyre fremmet tolv forslag.
Alle er kommentert i innstillingen, men jeg ønsker allike­
vel å kommentere enkelte av dem. Grunnen til at vi ikke
støtter alle forslagene, er stort sett at vi er politisk uenige.
I forslag nr. 1 ønskes det full åpenhet om skolene, noe
vi mener det er i dag. Det er åpenhet om skolenes tilstand
og resultater. Foreldre, foresatte, elever og skoleeier har
tilgang til resultater fra nasjonale prøver og ellers å få vite
hvordan skolen ligger an. Men vi ønsker ikke å legge opp
til en rangering. De det gjelder, har full tilgang på resulta­
tene.
I forslag nr. 2 bes det lagt fram en konkret opptrap­
pingsplan for gratis leksehjelp. Vi ønsker å utvide skole­
dagen fra 21 til 28 timer pr. uke på de laveste trinnene. In­
nenfor denne utvidingen skal det bl.a. legges til rette for
leksehjelp og læringsstøtte. Dette vil, i likhet med det som
er skissert i forslaget, være gratis.
Forslag nr. 4 omhandler skole--hjem­samarbeid. Vi
mener at det ligger en rekke tiltak i St.meld. nr. 16, og at
Regjeringen har en klar målsetting om å involvere forel­
drene sterkere i barnas skolegang. Utvidingen av FUG til
å omfatte også videregående trinn 1 er et av de konkrete
forslagene vi ser positivt på.
Forslag nr. 6 dreier seg om overgangen fra ungdoms­
skole til videregående opplæring. Tall viser at mange fal­
ler fra i denne overgangen. Ved innføring av Kunnskaps­
løftet får ungdomsskoleelever snusen i hva fagene på
videregående omhandler, via programfag til valg. Andre
forhold som vil lette overgangen, er endringene i forskrif­
tene som ble gjennomført i 2006, der det åpnes for at Opp­
følgingstjenesten kan samarbeide med rådgivningstjenes­
ten i ungdomsskolen for å hindre frafall. Det finnes også
en rekke gode tiltak i kommuner og fylkeskommuner for
å lette denne overgangen.
Forhandlinger i Stortinget nr. 222
222

2007
3350 7. juni -- Forslag fra repr. Eriksen Søreide, Gundersen, Erna Solberg, Sanner, Aspaker,
Dahl og Holmberg om tiltak for å begrense frafallet i videregående opplæring
Forslag nr. 7 ønsker komiteen å oversende departe­
mentet. I mange fylker fungerer «partnerskap for karriere­
veiledning» veldig bra. Eksempler på fylker som har inn­
ført dette med positive resultater, er Nordland, Telemark
og Akershus. Vi ber departementet vurdere disse og se på
sjansene for en landsdekkende implementering.
Forslag nr. 8 omhandler forsøk med å gi kommunene
muligheten til å drive videregående opplæring. Regje­
ringspartiene ser det som mest hensiktsmessig at fylkes­
kommunene har ansvaret for videregående opplæring.
Forslag nr. 9 går ut på å gi videregående skoler som
greier å redusere antallet drop­out, økonomiske incenti­
ver. Vi mener at ekstra pengestøtte ikke skal være grunnen
til at videregående skoler jobber for å redusere frafallet.
Jeg vil takke Høyre for engasjementet rundt drop­out.
Det er ingen tvil om at Regjeringen og posisjonen på Stor­
tinget også ser med bekymring på denne problematikken.
I dag stilles det enorme krav til kompetanse, og sånn skal
det jo være. Men det gjør det vanskelig for de skolesvake
å komme seg gjennom sin utdanning og få et klart bevis
på det de har gjort, og det de faktisk kan. Jeg vil gi kunn­
skapsministeren honnør for å ha inngått samarbeid med
partene i arbeidslivet for å få til en lærekandidatordning
der elever kan få bevis for at deler av yrkesopplæringen
deres er gjennomført og godkjent innenfor visse yrker.
Anders Anundsen (FrP) [10:07:57]: Stortinget har
behandlet flere saker om frafallet i videregående opplæ­
ring, og regjeringspartiene nøyer seg i denne saken først
og fremst med å si at de tiltak som er under gjennomfø­
ring, vil være tilstrekkelige for å redusere frafallet.
Fremskrittspartiet frykter at regjeringspartienes passi­
vitet i forhold til nye tiltak vil føre til at frafallsprosenten
i videregående skole fortsatt vil være høy. I St.meld. nr. 16
for 2006­2007 fremkommer det at 44 pst. av elevene som
startet videregående opplæring våren 2003, uteble fra un­
dervisningen året etter. Hva som skjer med dem som faller
fra, er usikkert. Noen tar seg sikkert et pauseår, andre byt­
ter utdanningsløp. Men det er et faktum at svært mange
bare forsvinner, uten at det offentlige skolesystemet vet
hvor de blir av.
Frafallsutfordringen er ikke særnorsk. I Danmark ble
det nylig gjennomført en større lovrevisjon for å samord­
ne tiltakene mot frafall i videregående opplæring bedre. I
Danmark starter ca. 95 pst. av ungdommen rett på
videregående opplæring. Ca. 82 pst. fullfører. Disse talle­
ne viser at frafallsproblematikken i Norge faktisk er dra­
matisk større enn i Danmark, og det er grunn til å være
svært bekymret for utviklingen. For å øke gjennomførings­
andelen i Danmark skal skolene pålegges plikt til å gi
elevene sosial og psykologisk bistand samt å innføre en
egen mentor­ og kontaktlærerordning. I tillegg skal alle
skolene ha egne handlingsplaner, som skal inneholde kon­
krete strategier og mål for å øke gjennomføringen. Alt
skal evalueres og offentliggjøres hvert eneste år. Regjerin­
gen har satt seg som konkret mål at gjennomføringen skal
økes fra 82 pst. i dag til 85 pst. i 2010.
Noen slik målsetting finnes ikke i Norge. Derfor kunne
jeg tenke meg å utfordre statsråden på hvorvidt han kan
være like konkret som den danske regjeringen. Hva er den
norske regjeringens konkrete mål for gjennomføring av
videregående opplæring? Hva skal målet være i 2010?
Forslagene som legges frem i dette representantforsla­
get, er ikke revolusjonerende. Det er ikke i veldig stor
grad nytenkning. Det er et knippe forslag som til sammen
kan bidra til å øke elevenes evne til å gjennomføre videre­
gående opplæring, samtidig som det legges opp til en fort­
satt meget sterk fokusering på frafallsproblematikken.
Regjeringens svar er med ett unntak -- nå ser det ut til at
det blir to -- at den ikke vil foreta seg noe annet enn det den
allerede gjør. Det er litt vanskelig å forstå.
Frafallet i videregående opplæring bekymrer oss alle
-- i alle meldinger, i alle taler. Likevel er det grunn til å
anta at det bør bekymre oss enda mer enn det faktisk gjør,
særlig når en sammenligner oss med andre land. For å løse
store skolepolitiske utfordringer er det nødvendig med et
bredt politisk engasjement, eller en form for politisk verk­
sted. Det har jo tidligere vært så hederlig omtalt fra både
statsrådens side og fra regjeringssjefen at en skal samar­
beide på tvers av de tradisjonelle partipolitiske skillelin­
jer. Fremskrittspartiet mener at dette er et helt typisk ek­
sempel på en sak hvor en kunne gått sammen i mye større
grad enn hva resultatet viser.
Likevel: Jeg er glad for at vi i kirke­, utdannings­ og
forskningskomiteen har et godt samarbeid, og at regje­
ringspartiene i hvert fall er med på ett felles forslag -- og
nå ser det ut til at det kanskje blir to -- i denne saken. Det
er i hvert fall bedre enn at de ikke er med på noe. Flere av
merknadene til regjeringspartiene trekker i riktig retning,
så det er håp, bare vi lar tiden virke. Det er håp om at de
forslagene som vil bli tatt opp på vegne av mindretallet i
ulike kombinasjoner, til slutt vil få gjennomslag.
Gunnar Gundersen (H) [10:12:03]: Frafallsproble­
matikken i den videregående skolen er meget alvorlig.
Frafall er et signal om at noen har valgt feil, møtt en ut­
fordring de ikke kom forbi, eller at de rett og slett ikke
fikk det studiet de trodde de skulle få. Utfordringen er
spesielt stor på yrkesfag. Statsråden har flere ganger sagt
at St.meld. nr. 16, om utdanningens betydning for sosial
utjevning, tar for seg denne utfordringen. Det gjentas også
av flertallet i denne innstillingen.
Det fokuset på kunnskap, på krav til den enkelte og på
registrering og kartlegging av tilstanden i skolen som star­
tet med Kunnskapsløftet, er en del av det å finne svaret på
utfordringen. St.meld. nr. 16 gjentar mye av analysene fra
St.meld. nr. 30 for 2003­2004 som lå til grunn for Kunn­
skapsløftet, men vi mener at diagnosen må følges opp av
en mye bredere og mer åpen holdning til forsøk. Statsrå­
den er for tilbakelent i forhold til dette.
Frafall er en mangslungen utfordring. Vi mener der­
med også at man trenger mange forskjellige innfallsvin­
kler. Statsråden er opptatt av å ensrette Skole­Norge. Vi er
opptatt av å finne løsninger for den enkelte og på utfor­
dringen. De frafallsprosenter vi ser i den videregående
skolen, er et tegn på at langt fra alle finner seg til rette i
dagens skole. Det skulle tilsi en ydmykhet overfor et
mangfold i angrepsvinkler på utfordringene.

7. juni -- Forslag fra repr. Eriksen Søreide, Gundersen, Erna Solberg, Sanner, Aspaker,
Dahl og Holmberg om tiltak for å begrense frafallet i videregående opplæring
3351
2007
Vi som forslagsstillere burde kanskje være fornøyd -- to
forslag har fått full tilslutning. Ett bekrefter flertallet vil bli
omtalt når statsbudsjettet fremmes til høsten, og flere for­
slag har fått såkalt hederlig omtale. Det er en bedre skjebne
enn de fleste forslag fra opposisjonen under denne regje­
ring, slik også forrige taler var inne på. «Nesten, nesten,
setter ingen mann på hesten», heter det. Vi takker for he­
deren, men savner vilje til noe mer konkret enn hederlig
omtale. Det er for så vidt underlig, fordi flere av forslagene
vil neppe kreve betydelige ressurser for å testes ut, men det
krever vilje til å la systemet jobbe på alternative måter.
Jeg vil kommentere et par av våre forslag helt spesifikt.
Flertallet mener at man praktiserer åpenhet om resultate­
ne i skolen, men gjentar at det bare er visse grupper denne
åpenheten skal gjelde. Vi er egentlig i tvil om både hva
man mener, og hvordan man skal praktisere dette. Jeg satt
tilfeldigvis og lyttet til NRK Radio den 16. mai mens jeg
kjørte hjem for å feire nasjonaldagen etter at vi var ferdige
her i Stortinget. Der deltok Heikki Holmås fra SV. Temaet
var klimapolitikk, og han sa at SAS risikerte å bli useriøse
i klimapolitikken, fordi de nølte med å offentliggjøre
hvem som kjøper klimakvoter for sine reiser. Ja vel, tenk­
te jeg. Han har kanskje ikke tenkt på at det faktisk kan
overføres til SV på skoleområdet. Det er lokaldemokratiet
som er skoleeiere i Norge. For å få et aktivt, lokalt skole­
eierskap må allmennheten være opptatt av skolen. Når
flertallet sier at skoleeier skal ha tilgang på resultatene,
håper vi de mener alle skoleeierne. Da burde man kunne
si at det skal være full åpenhet om resultatene i skolen, og
ikke åpenhet bare overfor visse grupper. Dette er viktig
for å få nødvendig engasjement rundt skolen.
Flertallet kommenterer også at intensjonen i vårt opp­
rinnelige forslag om at «bransjene i næringslivet får an­
ledning til å drive hele eller delvis egne opplæringsløp in­
nen yrkesfagene», er oppfylt. Odelstinget skal senere i
dag diskutere Ot.prp. nr. 37, som setter en stopper for
mange av disse forsøkene.
Det er på yrkesfag frafallsproblematikken er størst. Det
er et paradoks i en tid der næringsliv og mange yrker skri­
ker etter ny faglært arbeidskraft, at man ikke snarere øns­
ker næringslivets egne initiativ velkomne i stedet for å
stoppe initiativene.
Signalene er mange på at tilbudene som gis i dag, tren­
ger nye ideer og nytt blod. Det mangfold man kunne ha
fått på dette området, dekkes ikke opp av de tiltak som
flertallet peker på innenfor de tilbud som vi har i dag. Det
er synd at ensretting av skolen er viktigere enn å involvere
flere i å finne gode løsninger på utfordringene.
Vi kommer nok til å diskutere frafallsproblematikken
flere ganger. Vi vil alltid være klar til å møte utfordringene.
Jeg vil med dette ta opp forslagene 1--10 i innstillin­
gen.
Presidenten: Representanten Gunnar Gundersen har
tatt opp de forslag han viste til.
Åsa Elvik (SV) [10:17:02]: Lat meg begynne med å
takke saksordføraren for godt arbeid med å lose komiteen
gjennom behandlinga av denne saka, og for ei veldig
oversiktleg og fin utgreiing av innstillinga, og også av
fleirtalet sin posisjon i saka. Eg skal berre knyte nokre
kommentarar til dette frå SV si side.
Då eg såg at forslaget frå Høgre blei fremma, og vi
skulle begynne å jobbe med det i komiteen, førebudde eg
meg ved å gå tilbake til innstillinga til St.meld. nr. 16. I
den innstillinga er fråfallsproblematikken omtalt på elleve
sider. Det må seiast å vere fyldig omtale frå Stortinget si
side av eit alvorleg problem. Eg har lyst til å benytte an­
ledninga i dag til å takke statsråden for å ha brukt så my­
kje energi til å rette fokus mot denne problematikken.
Dette var eit av dei første initiativa som statsråden tok då
han sette seg i stolen, som det heiter, hausten 2005. Han
sette ned ei gruppe som kom med den såkalla GIVO­rap­
porten. Eg er ganske sikker på at hadde det ikkje vore for
at statsråden hadde eit så sterkt personleg engasjement for
dette, hadde ikkje det fått så stor og brei omtale i St.meld.
nr. 16, og eg trur heller ikkje at så mange av oss andre had­
de kome til å bli smitta av engasjementet.
Dette er ei utruleg viktig sak. Det er ei sak som aktøra­
ne innafor Skole­Noreg er veldig opptekne av. Det er ei
sak som vi her på Stortinget skal ta på det ytste alvor. For
fråfall i vidaregåande er jo blitt eit sånt teknisk omgrep. Vi
har brukt det så mange gonger at vi gløymer at dette hand­
lar om enkeltpersonar som er i ein situasjon der dei kan­
skje gjer nokre val som ikkje er til det beste, korkje for dei
sjølve eller for samfunnet. Då er det utruleg viktig at vi er
audmjuke i forhold til denne problemstillinga, at vi ser at
dette er eit samansett problem, som krev mange ulike løy­
singar.
Den tilnærminga som Regjeringa valde i samband med
St.meld. nr. 16, meiner eg var veldig god. Det var ei brei
tilnærming. Det var nokre viktige, store reformer som vi
begynte å starte på, f.eks. i forhold til at vi no legg til rette
for ei deling av rådgivingstenesta.
Eg må seie at eg reagerer litt på tonen til opposisjonen
her i dag når dei seier at her er det berre snakk om fine ord,
og at ein snakkar om ei problemstilling i festtalar. Det er
jo ikkje realiteten. Regjeringa følgde opp forslaget i
St.meld. nr. 16 om ei styrking av rådgivingstenesta i sam­
band med revidert nasjonalbudsjett, som altså kom berre
ein månad etter at Stortinget hadde behandla St.meld. nr.
16. Det kallar eg handling. Det kallar eg ikkje berre å
snakke om ei problemstilling i festtalar.
Vi veit at det er yrkesfaga som slit mest med omsyn til
fråfall. Komiteen brukte ganske mykje tid då han behand­
la St.meld. nr. 16 på å diskutere den problemstillinga, og
vi peika på at kanskje kunne ein av grunnane til fråfallet
vere at folk som var heilt teoritrøtte, som det heiter i
daglegtale, og valde yrkesfag, likevel møtte ei teoritung
vidaregåande opplæring. Eg er veldig glad for at statsrå­
den har sett ned ei gruppe som skal sjå på yrkesfaga sin
status.
Saksordføraren var innom dei konkrete forslaga som er
fremma frå Høgre i denne saka, så eg skal ikkje gå kon­
kret inn på fleire av dei. Ho har gjort greie for korleis vi
vil stille oss i forhold til dei. Vi har hatt ei open haldning
til forslaga. Vi har ingen intensjon om å riste på hovudet

2007
3352 7. juni -- Forslag fra repr. Eriksen Søreide, Gundersen, Erna Solberg, Sanner, Aspaker,
Dahl og Holmberg om tiltak for å begrense frafallet i videregående opplæring
av idear som blir fremma i ein såpass alvorleg problema­
tikk, berre fordi dei kjem frå opposisjonen. Det er ikkje
vår haldning. Det materialiserer seg jo òg i at vi faktisk
støttar nokre av dei forslaga som er fremma frå Høgre.
Eg synest at opposisjonen skal leggje av seg ein tone
som gir inntrykk av at vi ikkje tek problematikken på al­
vor. Dette handlar ikkje om volum på ord som ein brukar,
dette handlar om at ein faktisk handlar. Eg meiner at fleir­
talet og statsråden har vist handling, og vi kjem til å halde
fram med å ta denne problematikken på alvor.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:21:19]: Regjeringen og
Stortinget har en felles og stor bekymring. Det er at så
mange ikke fullfører videregående opplæring. Statistik­
ken som vi både har hørt referert her fra talerstolen i dag,
og som vi også kjenner godt til fra før, viser at en av tre
ikke fullfører yrkesrettet utdanning.
For først å kommentere litt representanten Elviks inn­
legg, om at det var St.meld. nr. 16 som smittet stortings­
representantene til et engasjement for denne saken. Jeg
mener at det faktisk er feil. Dette er en bekymring som
flere av representantene fra denne komiteen har tatt opp i
Stortinget mange, mange ganger. Jeg tror at vi kan ha
gjensidig respekt for at dette er noe som bekymrer enhver
representant som jobber for å bedre skolen og å ha en god
norsk skole.
Jeg er helt enig med forslagsstillerne i at frafallsproble­
matikken har varierte årsaker, og at det dermed er grunn
til å forsøke ulike virkemidler for å møte utfordringene.
Derfor vil Kristelig Folkeparti stille seg bak de fleste for­
slagene i dokumentet.
Mange av forslagene har vi kommentert også i innstil­
lingen til St.meld. nr. 16, og jeg vil derfor i denne omgang
konsentrere meg om to av forslagene, nemlig nr. 1 og nr. 3
i innstillingen.
I innstillingens forslag nr. 3 bes Regjeringen legge
fram en konkret tiltakspakke for hvordan man kan bidra
til å gi foreldre virkemidler for å engasjere seg positivt i
barns skolegang.
Dette er et godt forslag, og jeg synes det er trist at ikke
flertallet, regjeringspartiene, er med på dette.
I stortingsmeldingen om sosial utjevning i skolen vekt­
la Regjeringen at skolen reproduserer de ulikhetene som
finnes i hjemmet. Regjeringens konklusjon var at det da
skulle settes inn tiltak i utdanningssystemet for å kompen­
sere dette.
Vi påpekte den gang at for å gi elever med lavt utdan­
ningsnivå hjemme et bedre læringsnivå, må vi satse mer
på et hjem--skole­samarbeid, hvor man styrker hjemmets
forståelse av skolen og av at hver eneste forelder, uansett
bakgrunn, er en av de viktigste ressursene for barnets læ­
ring.
I innstillingen til saken vi i dag debatterer, sier regje­
ringspartiene at hjem--skole­samarbeid er viktig, men de
vil likevel ikke være med på en tiltakspakke som systema­
tiserer og styrker en slik type samarbeid. Jeg mener det
burde vært mulig å forplikte seg på dette området med
konkrete tiltak. Vårt fellesprosjekt bør være å sette i gang
tiltak som gjør at vi kommer dit at alle foreldre ser at de
er ressurser for sine barn. Dette er lærerne opptatt av, dette
er foreldreutvalgene opptatt av, og forskning viser at dette
er viktig.
I innstillingens forslag nr. 1 bes Regjeringen om å leg­
ge fram en konkret opptrappingsplan for at alle elever
som ønsker det, skal få gratis leksehjelp.
Jeg har registrert at Regjeringen i revidert nasjonalbud­
sjett foreslår midler til forsøk med bl.a. leksehjelp, og det
er bra. Dessverre går altfor mye av midlene til å teste ut
regjeringspartienes drøm om en heldagsskole, men vi skal
la det ligge i denne omgang. For Kristelig Folkeparti har
det vært viktig å understreke at for mange barn kan det
være viktig å få støtte og hjelp til lekser, når hjemmet ikke
kan gi det. Det som er viktig å påpeke er at det drives man­
ge gode tilbud i det frivillige. Frivillige organisasjoner,
som f.eks. Røde Kors, driver med leksehjelp i mange dis­
trikts­ og lokalforeninger. En plan for å kunne tilby en mer
systematisk leksehjelp til barn som ønsker det, slik det
foreslås i forslag nr. 1, må derfor etter Kristelig Folkepar­
tis mening også ivareta og gi muligheter til at organisasjo­
ner med stor kompetanse på området kan tilby lignende
tilbud.
Kristelig Folkeparti er med på de forslagene som går
fram av innstillingen.
Odd Einar Dørum (V) [10:26:01]: Av og til er det
viktig å lytte til kloke mennesker. Det skal vi gjøre gene­
relt. En av dem var i Oslo forleden. Han var amerikansk
president. Etter å ha hatt den makten, sa han -- etter mine
avislesninger -- at det han hadde oppdaget etterpå, og som
hadde seget inn på ham, var hvor viktig det var som poli­
tiker å finne de menneskene som hver for seg gjorde en
praktisk forskjell i hverdagen, og at det å ta vare på dem,
var det som fikk ting til å fungere. Så sa han også etter­
tenksomt at vi politikere med mye makt -- og jeg vil jo si
at han har hatt mye makt -- sitter ofte og vedtar ting, men
vi skjønner ikke denne dynamikken, og vi jobber ikke nok
med den.
Jeg tror at representantene fra regjeringspartiene skal
oppleve opposisjonspartienes engasjement her i at mange
av oss -- jeg skal tale for meg selv -- vandrer gjennom ver­
den og livet, og at vi ser slike mennesker som gjør en for­
skjell. Vi ser de tiltakene som gjør en forskjell, og etter
hvert ser vi summen av de tiltakene som gjør en forskjell.
De fleste i utdanningskomiteen delte en erfaring i In­
dia, hvor vi hørte en skoleadministrator i en stat med
mellom 80 og 90 mill. innbyggere, i en by med 8 mill. inn­
byggere, fortelle om hvordan man systematisk, nesten på
individnivå, skulle man tro, går inn for å finne ut hvorfor
noen faller fra. Da er man jo veldig praktisk. Det er denne
praktiske tilnærmingen hos de gode folkene, enten de
gode folkene er gode lærere, gode rådgivere, engasjerte
foreldre eller ansvarlige elever, vi prøver å finne fram til
med alle forslagene som er her.
La meg ta et eksempel fra noe av det representanten
Eriksen tok opp, hvordan man kan gjøre noe med foreldre.
På noen av mine besøk til skoler i Oslo ser jeg jo hvordan
man helt systematisk tar med foreldrene, ikke for å plage
dem, men for å finne fram til hvordan de med noe for­

7. juni -- Forslag fra repr. Eriksen Søreide, Gundersen, Erna Solberg, Sanner, Aspaker,
Dahl og Holmberg om tiltak for å begrense frafallet i videregående opplæring
3353
2007
skjellig utgangspunkt i livet kan bli medvirkende til sine
barns innsats på skolen. Selve systematikken i det er ba­
sert på å sørge for at barn blir sett og skal være med. Hvis
vi tar det et skritt videre, f.eks. til skoler hvor det er store
språklige minoriteter, og ser den jobben som legges i å
knytte de praktiske kontaktene som er inkluderende, er
det i jakten på det. Når opposisjonen på dette punkt er kri­
tisk, og jeg er blant dem, er det fordi vi under behandlin­
gen av St.meld. nr. 16 savnet en bred gjennomgang f.eks.
av forholdet til språklige minoriteter.
Hvis vi så ser på alle dem som av forskjellige grunner
trenger en eller annen form for tilpasset opplæring, i be­
tydningen spesialopplæring, er det et sterkt inntrykk når
du vandrer rundt på skoler og hører at pedagogisk forsk­
ning har funnet ut at det som lærere med lang fartstid for­
teller deg fungerer, det skal egentlig ikke skje. Og når du
personlig har snakket med både lærere og elever som for­
teller historien om hvordan de er snudd fra å være avskre­
vet som ingen ting til å si at de står der med skinnende
øyne og blikk og gjør noe, skjønner vi alle sammen -- i
hvert gjør jeg det -- at da er det veldig viktig å få tak i alle
slike forslag.
Rent politisk er dette et utålmodig, stille opprør i den
forstand at vi bit for bit ønsker å ha visse praktiske gjer­
ninger på bordet. En statsråd kan kritiseres for at det ikke
alltid kommer nok penger. Den debatten skal vi ta når vi
har den. Men den makt som ligger i en departementsledel­
se i å iverksette «politics by walking around», det å sette
det ene eksempelet sammen med andre, det å smitte, det å
inspirere, det å sørge for at tingene henger sammen, det er
essensen i det opposisjonen har fremmet her i dag. Disse
konkretiseringene tror vi på. Ingen skal tillegge oss noe
annet. Og jeg tror at alle vi som jobber her, uansett poli­
tisk bakgrunn, er opptatt av å få til disse tiltakene. Vi er
opptatt av hver på vår måte å gjøre det Clinton i grunnen
formulerte på vegne av oss alle. En god del av oss har
skjønt det -- uten at vi skjønte at det var slik som Clinton
sa det, før han sa det. Det er i grunnen sånn vi har holdt på
hele tiden, f.eks. her. Når man snakker helt konkret om
hvordan rådgivning skal foregå, og man snakker helt kon­
kret om hvordan noen som kanskje ikke får det til på én
måte, kan få det til på en annen måte -- f.eks. i næringslivet --
da er vi praktiske og vet at vi må være helt målrettet for
å forebygge frafall, og at vi må mobilisere alle gode kref­
ter.
Venstre står sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti
og Fremskrittspartiet på mange punkter, og med Høyre og
Fremskrittspartiet på to punkter -- vi følger dem ikke på
to. Summen av opposisjonens forslag er et bidrag til en
sjekkliste for å hindre frafall i skolesystemet, for å se
mennesker og sørge for at de kan mestre livet, se at de har
dette glimtet i øyet som sier at dette har jeg fått til. Jeg tror
ingen skal lese det på noen annen måte.
Jeg vil advare mot at vi kanoniserer stortingsmeldinger
i stortingssalen. Jeg tror vi skal vise hverandre gjensidig
respekt for at vi vil politikk for å få til resultater.
Statsråd Øystein Djupedal [10:31:08]: Manglende
gjennomføring av videregående opplæring er alvorlig
både for den enkelte elev og for samfunnet som helhet.
Dette er et problem Regjeringen med det aller største al­
vor har tatt tak i. Noe av det første jeg gjorde da jeg kom
i min statsrådsstol, var å sette ned en arbeidsgruppe som
skulle gi meg råd om hvordan vi skulle begrense og hindre
frafall. En sånn gruppe hadde aldri vært sammensatt før,
og den ble satt sammen av de fremste eksperter på dette
området. Svært mange av de forslag som arbeidsgruppen
kom opp med, er fulgt opp gjennom St.meld. nr. 16, og jeg
er også glad for å kunne si: med Stortingets brede tilslut­
ning.
Det er mange årsaker til at elever og lærlinger avbryter
videregående opplæring. Det betyr at det må iverksettes
en rekke ulike tiltak for å redusere frafall, og at innsatsen
må settes inn tidlig. La meg derfor også si at jeg er glad
for den brede enighet som er mellom partiene her på Stor­
tinget om å ta tak i dette, og at man også er opptatt av å
bruke mange ulike virkemidler for å møte hver enkelt
ungdom.
La meg kort nevne noen av de tiltakene Regjeringen
har satt i gang med, og som viser hvilken kraft vi bruker
på dette, og la meg da også henvise til at Stortinget ved en
rekke anledninger har omtalt og behandlet disse spørsmål
-- senest i Dokument nr. 8:55, som nylig er behandlet her.
Det første poenget er rådgivningstjenesten. Svært
mange understreker rådgivernes betydning i ungdoms­
skolen og i den videregående skole. Vi har i revidert na­
sjonalbudsjett foreslått en styrking på 15 mill. kr, og vi
foreslår også en splitting av rådgivningstjenesten i en so­
sialpedagogisk tjeneste og en fag­ og yrkesveiledende tje­
neste. Jeg er tilfreds med at vi har fått noen penger til dette
nå i første runde, og det synes som om Stortinget er glad
for og enig i det. Det betyr at rådgivningstjenesten vil bli
prioritert framover. Grunnen til det er at svært mange an­
tyder at feilvalg er årsaken til at man ramler fra, at man
har startet på en utdanning som man ikke riktig visste hva
var, og oppdager at det egentlig ikke er noe man trives
med. Derfor er rådgivning viktig.
I forbindelse med Kunnskapsløftet er det to viktige
fagområder som nå endres. Det ene er programfag til valg
på ungdomstrinnet, og det andre er prosjekt til fordypning
på videregående. Begge disse vil innføres som obligato­
riske fra neste høst, og det vil gi elevene smakebiter av det
de senere kan velge. Jeg har i likhet med stortingsflertallet
stor tro på at disse smakebitene vil kunne bidra til at flere
gjør riktige valg.
Et annet tiltak som foreslås i GIVO­rapporten, og som
vi nå er i gang med i tre fylker i noen ulike fag, er det som
heter praksisbrev. Det er altså et formalisert toårig løp.
Man går rett fra ungdomsskolen over i et løp med ut­
gangspunkt i praksisbasert utdanning, men hvor man se­
nere eventuelt kan ta teori. Vi er interessert i å se om det
finnes et arbeidsliv der ute som ønsker kandidater som har
gjennomført dette. Det betyr at vi ikke kan starte dette i
full skala før vi i samarbeid med arbeidslivets parter har
sikret at dette har en kvalitet som gjør at det er bra.
La meg understreke at vi ønsker at de fleste skal fases
inn i et lærlingløp, altså et fireårig løp med to år på skole
og to år i lære, fordi vi har tro på at teori også er viktig.

2007
3354 7. juni -- Forslag fra repr. Eriksen Søreide, Gundersen, Erna Solberg, Sanner, Aspaker,
Dahl og Holmberg om tiltak for å begrense frafallet i videregående opplæring
Men for noens vedkommende kan et sånt praksisbasert to­
årig løp være svaret, og tre fylker vil være i gang fra høs­
ten av innenfor noen fag. Så får vi se om det er en suksess.
I så fall vil vi utvide dette og komme tilbake med en mer
utvidet ordning. Men la meg understreke: Vi må passe på
at vi ikke leder ungdommene våre inn i blindgater. Det må
finnes et arbeidsliv som etterspør dem som har gått på
praksisbrev, slik at de får en fullverdig jobb etterpå, og
slik at dette ikke bare blir en blindgate. Det er det mange
som advarer mot. Derfor er det nødvendig å gå forsiktig
fram, høste erfaring og få visshet om at det vi gjør, er rik­
tig for å hjelpe ungdommene våre.
Vi har gjennom et omfattende program som heter
Kunnskapsløftet -- fra ord til handling, nettopp innvilget
mer enn 10 mill. kr i støtte til åtte nye prosjekter som skal
styrke gjennomføringen i videregående opplæring. Pro­
sjektene involverer 12 skoleeiere og 22 skoler, og det er
lagt til rette for et godt samarbeid mellom ungdomstrinnet
og videregående opplæring. Det er altså en mer omfatten­
de satsing på ulike forsøk -- igjen, for å høste erfaring og
for å være sikre på at det vi gjør, er riktig. La meg igjen
understreke følgende: Vi har ikke nok kunnskap om dette,
men det vi vet, er at problemet er betydelig.
Når jeg snakker med mine europeiske kolleger, er ikke
dette noe særnorsk fenomen. Dessverre er det mange
europeiske land, for ikke å si alle, som sliter med disse ut­
fordringene med frafall. Årsakene er sammensatt, men
det er interessant å se at når jeg presenterer St.meld. nr. 16
-- som vi har oversatt til fransk og engelsk nettopp for at
mine kolleger i utlandet skal kunne høste av den erfaring
som vi har -- synes de det er et veldig godt stykke arbeid
som er gjort i Norge, og det skaper inspirasjon i andre
land som sliter med de samme problemene. Erfaringsut­
veksling mellom land er viktig simpelthen fordi hele kon­
tinentet sliter med det samme frafallsproblemet, med mar­
ginalisering av store ungdomsgrupper som ikke passer
inn i det skolesystemet vi har laget.
Jeg er glad for Stortingets sterke engasjement for dette,
og den innstillingen som vi i dag behandler, er et uttrykk
for en utålmodighet i Stortinget som jeg setter pris på. Det
Stortinget også skal vite, som er understreket av represen­
tanter fra regjeringspartiene, er at statsråden personlig er
sterkt engasjert i dette, og at Regjeringen vil gjøre det som
skal til for å lykkes.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Åse M. Schmidt (FrP) [10:37:00]: Nå refererte stats­
råden til at vi hadde behandlet Dokument nr. 8:55 for en
tid tilbake, men det er jo det vi behandler nå!
Det er en spesiell gruppe vi ikke har nevnt, men som
alle vet er spesielt berørt av dette. Det er guttene. Det er
veldig ofte guttene som faller ut av den videregående opp­
læringen. Jeg synes forslag nr. 6 i innstillingen faktisk be­
rører dette. Det å kunne få en læreplass når man er prak­
tisk orientert, det å få bedrifter til å gi forskjellige tilbud
til denne gruppen, er viktig. Derfor stusser jeg litt over at
ikke statsråden kan være med på forslag nr. 6, som berører
dette i innstillingen. Vi vet, som sagt, at gutter -- og særlig
gutter med innvandringsbakgrunn -- vil ha godt av å kunne
få tilbudt læreplass med den pedagogiske opplæringspak­
ken som ligger i dette forslaget. Hvorfor deler ikke stats­
råden dette synet?
Statsråd Øystein Djupedal [10:38:03]: La meg først
få korrigere når det gjelder det dokumentforslaget jeg
henviste til. Det var dokumentforslag nr. 8:44 som ble be­
handlet i Stortinget for kort tid tilbake, om rådgivningstje­
nesten.
Når det gjelder det forsøket vi er i gang med, med prak­
sisbrev -- og nå tar jeg dette på husken -- tror jeg det er Te­
lemark, Vestfold og muligens Akershus som er i gang in­
nenfor noen fag, naturbruk, tømrerfaget og et fag til. Det
er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunen og ar­
beidsgivere og arbeidstakere, som en del av dette. Der vil
vi høste erfaring. Da er vi litt tilbake til den gamle be­
driftslæra, som fantes den gang jeg var ung. Da gikk man
rett fra skolen ut i læra. Så gikk man i læra i noen år, og så
tok man teorien etter hvert.
Slik har ikke vårt mer skjematiske skolesystem vært.
Det finnes i dag en mulighet for fylkeskommunen til å ha
den typen bedriftslære, men vi ser at få benytter det. Så vi
har tro på at dette praksisbrevet kanskje kan være et svar
for mange.
Gunnar Gundersen (H) [10:39:21]: Det skal egent­
lig et ganske godt øye til for å se veldig stor forskjell på
mange av analysene i St.meld. nr. 16 og i St.meld. nr. 30
for 2003­2004 fra Bondevik II­regjeringen. Så lenge vi
fortsetter med denne debatten, kommer vi nok til å minne
om at det lå noen analyser her før dagens regjerings tid.
Men på ett område skiller man seg litt ut, og det gjelder
åpenhet. Det har hele tiden ligget som en forutsetning i
St.meld. nr. 30 at det skulle være full åpenhet. Jeg noterer
meg også at statsråden og dagens regjering har kommet
langt i forhold til åpenhet. Man snakker bl.a. om at skole­
eier skal ha full tilgang på informasjon, og statsråden har
tidligere bekreftet overfor meg at det lokale skoleeierskap
er viktig for å få gjennom den nasjonale skolepolitikk.
Som jeg kjenner vårt system, er det viktig at man da
har en offensiv debatt rundt skoler lokalt for å få gjennom
de nasjonale målsettingene. Hvordan tenker statsråden
seg det gjort, når man ikke skal ha full åpenhet om resul­
tatene? Hvordan tenker han seg at allmennheten da skal
bli engasjert i skolepolitikk lokalt?
Statsråd Øystein Djupedal [10:40:34]: Resultatene av
nasjonale prøver skal offentliggjøres for dem det angår.
Det blir for eleven, for læreren, selvfølgelig, for foreldre
og for skolen. Grunnen til at vi ikke ønsker en rangering,
er at en rangering vil bidra til feil fokus. Nasjonale prøver
er et verktøy for å gjøre elevenes prestasjoner bedre, for å
måle om man har ervervet de grunnleggende ferdigheter
man skal ha. Jeg er glad for at representanter fra de bor­
gerlige partiene i etterkant har sett at det de gjorde i regje­
ring den gang, ikke var godt nok. Det ble evaluert sønder
og sammen, for å være helt ærlig, av ILS. Det betyr at vi
nå har kommet tilbake til en helt annen innretning.

7. juni -- Forslag fra repr. Eriksen Søreide, Gundersen, Erna Solberg, Sanner, Aspaker,
Dahl og Holmberg om tiltak for å begrense frafallet i videregående opplæring
3355
2007
La meg også understreke det siste poenget, med offent­
liggjøring. Jeg registrerer at Høyre synes at dette er veldig
positivt. Men de har ikke mye faglig støtte for det. De sis­
te som uttaler seg om dette, er OECD i den omfattende
rapporten som ble presentert i Trondheim for bare få da­
ger siden. La meg bare få sitere på engelsk, så skal vi prø­
ve å oversette etterpå:
«(...) publication can damage equity if the media
transforms even a sophisticated range of data about
schools into crude league tables of so­called «good
schools» and «bad schools».»
De advarer altså mot dette, fordi det vil føre til en se­
gregering og stempling av skoler, og på den måten er også
OECD nå en ny aktør som stiller seg bak Regjeringens ut­
danningspolitikk.
Odd Einar Dørum (V) [10:41:58]: Jeg tillater meg å
stille statsråden et spørsmål på basis av forslag nr. 3, om
hvordan foreldrene kan engasjeres -- men jeg vil gi det et
spesielt innhold. Jeg tror dette er særdeles viktig i alle
sammenhenger hvor man har med språklige minoriteter å
gjøre. Det gjelder f.eks. den byen vi er i nå, det gjelder
Drammen, Kristiansand osv. Jeg vil stille spørsmålet til
statsråden om hvilke konkrete tiltakspakker han har for å
sørge for at foreldre i slike sammenhenger kan mobilise­
res, kan engasjeres. Vi har nemlig mange gode erfaringer
i Skole­Norge. Jeg må innrømme at jeg kjenner dem flere
steder, men best i Oslo. Jeg synes at disse erfaringene skal
man virkelig ta vare på. Jeg kan selv måle dem fra det
tidspunktet da man på en skole i Oslo bestemte seg for at
alle hadde et keitete forhold til uteliv, så da stilte man jo
likt. Så endte man opp med at sari­damer, som mente at
barn ikke skulle være sammen på leirskole, ble med -- alt­
så systematisk og godt samarbeid mellom lærere og forel­
dre.
Jeg vil gjerne spørre statsråden om hvilke praktiske
opptrappingsplaner han har på dette området, for jeg tror
det er viktig.
Statsråd Øystein Djupedal [10:43:03]: Jeg er kjent
med representanten Dørums sterke engasjement for dette.
Jeg tror det er veldig positivt at sentrale rikspolitikere går
inn i disse krevende problemstillingene. Det er helt åpen­
bart veldig positivt. Vår regjering har lagt fram en ganske
omfattende plan som heter «Likeverdig utdanning i prak­
sis», og som bygger videre på veldig mye godt arbeid av
tidligere regjeringer, nemlig at vi må ha dialog og spesiel­
le tiltak for å møte disse utfordringene. Vi ser jo at for før­
stegenerasjons innvandrere er det betydelige utfordringer.
De er litt mindre for andregenerasjons innvandrere, men
igjen, det er akkurat som representanten Dørum trekker
fram: Foreldrene, de voksne, er på mange måter krumtap­
pen i dette. Det å ha en dialog med dem er helt avgjøren­
de. Det betyr at på hver enkelt skole skal man selvfølgelig
ta tak i dette. Skoleeier må ta tak i dette. På mange skoler
her i Oslo, som det refereres til, men også i Drammen og
andre byer, er det gjort et forbilledlig arbeid. La meg si at
på en del skoler som har et betydelig innvandrerinnslag,
ser vi nå at norskprestasjonen er veldig høy. Vi ser at inte­
greringen går veldig godt. La meg understreke: Det enga­
sjementet over år har vært veldig viktig, og vår regjering
viderefører det.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Gunnar Gundersen (H) [10:44:27]: Jeg tok egentlig
ordet for å be om at forslag nr. 5 gjøres om til et oversen­
delsesforslag, som jeg ble gjort oppmerksom på at jeg
skulle ha gjort. Så det er herved gjort.
Jeg har lyst til å kommentere litt av det statsråden sa i
replikksvaret, om rapporten fra OECD. Jeg har ikke fått
studert den så inngående ennå, men jeg synes nok at man
sammenlikner litt epler og bananer når man sammenlik­
ner den tidligere friskoleloven i Norge med mye av det
man finner i utlandet. Når det gjelder elever som går på
den typen skoler ute, er det snakk om helt andre prosent­
enheter enn i Norge. Det som er det typiske, er at statsrå­
den kommer inn på rangering. Det er ingen som noen
gang har ønsket at resultatene skal brukes til rangering.
Det jeg spurte om, var hvordan man skal skape det lokale
engasjementet rundt skolen uten å vite hvordan situa­
sjonen er i skolen. Vi skal jo huske på at mye av det som
brakte oppmerksomhet rundt den norske skolen, var fak­
tisk internasjonale undersøkelser som sammenlignet den
norske skolen med andre skoler -- internasjonalt. Dette må
selvfølgelig gjøres på en forsvarlig måte uten at man gjør
det populistisk. Det er det ingen som ønsker. Men at det
ligger mye god informasjon der, også for lokaldemokra­
tiet, det er jeg ganske sikker på. Det fikk jeg egentlig ikke
svar på.
Statsråd Øystein Djupedal [10:45:51]: Jeg oppfatter
vel dette som et spørsmål som jeg må replisere på.
Hvis man går litt tilbake, vil man se at prosessen rundt
nasjonale prøver var en ytterst krevende prosess i norsk
skole, nemlig at de kom veldig brått på, og de hadde også
litt diffuse mål. Det gjorde at da de kom, oppfattet både
foreldre, lærere og elever dette som konfliktfylt, og ikke
som et operativt verktøy. Så har man da etterpå analysert
dette, og ILS har gått nøye gjennom det. Man fant noe po­
sitivt ved det, men særlig de skriftlige prøvene ble evalu­
ert som svært mangelfulle. Grunnen til det var jo at det
ikke var gjort et godt nok arbeid i forberedelsen av disse i
skolen. Særlig prøvene på videregående skolenivå ble jo
et meget konfliktfylt tema.
Det vi da har gjort, er at vi har startet en prosess. Vi har
brukt nesten to år på det. Vi startet den med en gang vi
kom inn i regjeringskvartalet. Vi tok en pause i de nasjo­
nale prøvene som ikke holdt faglig mål, så gav vi de frem­
ste fagmiljøene i Norge anledning til å utvikle nye nasjo­
nale prøver innenfor norsk muntlig, engelsk muntlig og
matematikk. De har da brukt ett år på dette. I høst ble det
pilotert i skolen, og erfaringen av det gjør at man har gjort
noen justeringer. Tanken er at man skal innføre dette i full
skala innenfor disse tre disipliner i skolen fra høsten av.
Så vil vi høste erfaring av det og gå videre. Men tankegan­

2007
3356 7. juni -- Forslag fra repr. Eriksen Søreide, Gundersen, Erna Solberg, Sanner, Aspaker,
Dahl og Holmberg om tiltak for å begrense frafallet i videregående opplæring
gen er hele tiden at denne offentliggjøringen, som jo lett
kan bli resultatet, tar fokuset bort fra læring. Jeg må si at
jeg er veldig enig i at det er viktig at man har fokus på
kunnskap om skolen, derfor er de nasjonale prøvene et
viktig verktøy, og det understrekes også av OECD i den
rapporten som jeg henviste til. Men poenget med offent­
liggjøring er at det tar fokuset bort fra den prosessen som
er i klasserommet og på skolen. Det betyr at vi ikke vil
legge til rette for rangering, og vi ser også at det tar fokus
bort. Mange land har vært gjennom det, og ifølge OECD
kan det medføre -- hvis man altså offentliggjør resultatene
på nasjonalt nivå, som Høyre ønsker -- at man da stempler
skoler som gode eller dårlige, og at det dermed blir kre­
vende.
Vårt utgangspunkt er at nasjonale prøver skal være en
selvfølgelig del av den norske skolen som ikke oppleves
som konfliktfylt. Vi har derfor også flyttet dem til høsten
og ikke våren, for da er det ikke en ny eksamen, men bare
en vanlig prøve i skolen. Vi har også lagt til rette for at det
skal være en omfattende veiledning av lærere i forkant.
Alle elever vil få informasjon ved starten av skoleåret til
høsten om de nasjonale prøvene, slik at også foreldrene er
oppdatert og vet hva som skal komme.
Men la meg avslutte med engasjementet rundt skolen.
Ja, heldigvis er det sånn at engasjementet rundt skolen er
sterkt. I alle skolekretser i Norge er det et sterkt engasje­
ment for offentlig fellesskole, helt uavhengig av nasjonale
prøver. Det er fordi foreldre og lokalsamfunn er opptatt av
at barna skal ha en god skole. Det henger ikke sammen
med offentliggjøring av resultater på skolen -- tvert imot
vil offentliggjøring av resultatene være et hinder for gode
læringsprosesser på skolen. For de skolene som da kom­
mer dårlig ut av disse evalueringene, vil bli stemplet som
dårlige skoler og dermed få et handikap i forbindelse med
læringsprosess. Så vår tilnærming av dette har nå støtte
fra OECD også, og det er jeg glad for, men ikke minst har
det bred støtte i Skole­Norge, og det er kanskje det aller
viktigste.
Anders Anundsen (FrP) [10:49:17]: Jeg kan ikke dy
meg for å si at det er interessant å merke seg at kunnskaps­
ministeren før han ble kunnskapsminister var veldig opp­
tatt av å fjerne de nasjonale prøvene. Nå innføres de sam­
me nasjonale prøvene med noen få endringer, pluss at de
da ikke skal offentliggjøres. Det siste er egentlig det mest
alvorlige, at Regjeringen ikke gjennomfører det den har
sagt den skal gjennomføre. Men når statsråden her sier at
det skal være åpenhet for elevene, for foreldrene og sko­
lene, er det vel og bra. Men hva skal skolene, elevene og
foreldrene bruke disse undersøkelsene til hvis de ikke kan
løfte blikket, se seg rundt og si: Hvordan ligger denne
skolen an i forhold til de andre skolene? Hva må vi gjøre
for å bli bedre innenfor disse spesielle områdene? Man
kunne jo tenkt seg denne modellen overført til Idretts­
Norge og sett for seg et alternativt verdensmesterskap i
stille lengde, hvor det ikke er konkurranse mellom delta­
kerne, men hvor deltakerens mål er å hoppe lenger enn det
han gjorde i siste hopp! Det ville blitt en ganske treg kon­
kurranse. I tillegg er altså åpenhet rundt disse resultatene
viktig for beslutningstakerne. Da jeg var lokalpolitiker
selv, og vi hadde skoleporten.no med relevante opplysnin­
ger om skoler i min egen kommune, brukte jeg denne por­
talen mye for å se hva de andre skolene kunne lære av de
skolene som var bra. Det viste seg at det var ingen skoler
som var dårlig i alt, det var veldig mange skoler som var
bra i noe. Og det viste seg at de fleste skolene hadde noe
å lære av andre. Det er en kunnskap jeg som lokalpolitiker
ikke kunne fått hvis jeg ikke kunne satt meg ned og sam­
menlignet resultatene ved de ulike skolene. Derfor er det­
te et litt mer alvorlig problem enn at det bare handler om
offentliggjøring eller ikke offentliggjøring av nasjonale
prøver. Og det viktigste måtte jo da være å finne et red­
skap som gjør at dette kan brukes på en skikkelig måte i
de beslutningene som fattes av skoleeier.
I tillegg svarte ikke statsråden på utfordringen fra
Fremskrittspartiet hva gjelder mål for frafallsprosent i
2010. Er det slik at statsråden kunne tenke seg å sette seg
et mål, som de har gjort i Danmark, slik at man får noe å
strekke seg etter? Eller er det slik at vi bare skal lene oss
tilbake og se hvordan de iverksatte tiltakene ender opp?
Odd Einar Dørum (V) [10:51:53]: Når det er mulig i
en indisk delstat -- Andra Pradesh -- å sette seg et mål for
hvordan man skal bekjempe frafall, så må det være mulig
å gjøre det i Norge, i et land som er langt mer oversiktlig.
Vi er i en situasjon hvor vi med sosialt vett kan se individ
for individ, og vi kan summere det opp. Vi setter oss jo
mål på en rekke samfunnsmessige områder, med rette -- vi
setter oss likestillingsmål, helt riktig. Og det å sette seg
mål betyr jo ikke noe annet enn at du bestemmer deg, på
godt norsk, for å mobilisere for å nå det med et sett av for­
skjellige virkemidler. Jeg synes representanten Anund­
sens spørsmål er veldig berettiget.
Jeg tok i grunnen ordet også for å si at det har jo skjedd
en ganske viktig kulturpolitisk utvikling gjennom de siste
fire--fem--seks årene. Vi har kommet i den situasjonen at
pr. i dag har statsråden nylig -- i en avis -- tatt et selvkritisk
oppgjør med hvordan SV tidligere ikke verdsatte kunn­
skap i skolen godt nok, og har vært prisverdig tydelig på
hvor viktig det er. Det er fint. Det samme har representan­
ten Anniken Huitfeldt gjort, på vegne av Det norske arbei­
derparti. Fint.
Da bør man jo ikke undre seg over at når noen som satt
i en regjering, plutselig oppdager at man har en stor pro­
sent av funksjonelle analfabeter -- folk som ikke kan lese
og skrive -- må de gjøre noe. Kunnskapsløftet, som ble
skapt under Bondevik II -- og ført videre av denne regje­
ringen -- er jo en norsk dugnad, et skippertak for å rette
opp noe som er galt.
Hvis man leser stortingskomiteens behandling når det
gjelder de nasjonale prøvene, erkjenner man at første ge­
nerasjons prøver ikke er ideelle. Man starter med noe, og
så må det gå seg til på veien.
La oss bare gi hverandre det, da, at det skippertaket ble
satt i gang. Og så skal jeg være skikkelig nok til å si at når
alle sammen er enige om at vi skal ta det skippertaket, for­
di det har vært en felles tradisjon -- i hvert fall for de sosi­
alistiske partiene og Venstre -- at kunnskap gir makt. Og

7. juni -- Forslag fra repr. Eriksen Søreide, Gundersen, Erna Solberg, Sanner, Aspaker,
Dahl og Holmberg om tiltak for å begrense frafallet i videregående opplæring
3357
2007
kunnskap har alltid vært definert som både praktisk og
teoretisk kunnskap.
I den sammenhengen vil vi ha prøvene nettopp som et
virkemiddel, fordi elever skal kunne mestre situasjonen
sin. Men enda viktigere -- som jeg tror forener i hvert fall
opposisjonen i denne debatten: Vi vil jo at det skal være
en ærlig debatt om innholdet i skolen lokalt -- ikke for å ta
noen, men for å stille spørsmål om hvordan elever, lærere
og foreldre i sum kan snakke om det som er vesentlig,
som f.eks.: Hvordan får lærerne nok dyktiggjøring gjen­
nom videreutdanning og etterutdanning? Hvordan kan
foreldrene engasjeres? Hvordan kan elevrådene mobilise­
res?
For ca. 20 år siden var det slike debatter fordi vi hadde
skolestyrer. Omtrent alt dette er delegert bort -- det har for­
svunnet i administrative strukturer. Å gjenreise denne lo­
kale debatten, med den skolestrukturen vi har i Norge, er
vesentlig, nettopp for å sørge for at vi skaper det som vi
oppfatter som statsrådens hensikt i St.meld. nr. 16, nem­
lig: ... og ingen stod igjen.
Statsråden og regjeringspartiene skal oppfatte at oppo­
sisjonen ønsker å gi bidrag til en kraftfull gjenreisning av
en klok debatt lokalt om innholdet i skolen. Da må man
snakke sant om det som er vanskelig, og glede seg over
det som er bra. Det er det som er doseringen.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:55:16]: Det fram­
kommer ikke noe sted i OECD­rapportene -- som statsrå­
den viser til -- at man advarer mot bruk av nasjonale prø­
ver, snarere tvert imot. Det er OECD som helt siden 1985
overfor Norge har etterlyst et nasjonalt kvalitetsvurde­
ringssystem der nasjonale prøver er en del.
Vi visste før veldig lite om skolen. Mange «synset», og
mange trodde de visste, men få hadde kunnskap om det
som skjedde i skolen, og om hvorfor det som skjedde,
skjedde.
Så fikk vi i løpet av den forrige regjeringsperioden på
plass et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, der nasjona­
le prøver er én av flere indikatorer. Det er faktisk veldig
mange indikatorer, som handler om alt fra trivsel til antall
pc­er pr. elev til mobbing osv. Det ville være ganske rart
hvis læringsutbyttet, som er det viktigste som skjer på en
skole, ikke skulle være en del av det nasjonale kvalitets­
vurderingssystemet og de indikatorene vi har på en god
eller en dårlig skole.
Det er også slik -- og det syns jeg er veldig gledelig --
at mange lokalpolitikere nå har fått noe å diskutere på
kommunestyremøtene som omhandler innholdet i skolen.
Tidligere var de henvist til nesten bare å diskutere krets­
grenser og skolebygg, for det var det eneste man egentlig
visste noe om og hadde et forhold til. Nå diskuteres det
kvalitet i skolen og innhold i skolen, og det er bra.
Så mener jeg også at det er viktig at vi har åpenhet om
resultatene. Da det viste seg at elevene i Oslo­skolen leste
svært dårlig, og at mange lå under kritisk grense i lesing,
var det jo nettopp mye av den offentlige debatten om det
som bidrog til at de elvene som i dag går på 2. trinn, leser
voldsomt mye bedre enn de elevene som gikk på 2. trinn
da undersøkelsene ble klare.
Oslo kommune har tatt viktige grep for å bedre lesefer­
digheten hos alle elever, og det fortjener Oslo kommune
stor ros for. Men det sier også noe om viktigheten av
åpenhet. Kunnskap i skolen forutsetter kunnskap om sko­
len. Og dersom vi ikke er villige til å se resultatene av den
skolen vi driver, i øynene, klarer vi heller aldri å forbedre
den -- eller å få de resultatene og det læringsutbyttet for
elevene som jeg tror vi alle sammen ønsker.
Statsråd Øystein Djupedal [10:57:56]: La meg sva­
re på de utfordringene som kom fra Stortingets represen­
tanter.
Det er helt riktig som representanten Søreide sier.
OECD går inn for nasjonale prøver. Det sa jeg også i mitt
innlegg. Det var offentliggjøring av resultat på skolenivå
det var en problematisering rundt, ikke minst det meget
krevende ved å offentliggjøre den typen resultat og hva
det kan medføre av læringsprosesser i den enkelte skole.
Når vi går inn for offentliggjøring av nivået for dem
det angår, vil jo det selvfølgelig bidra til at skolen selv har
læringsprosesser -- sammen med skoleeier -- som forbe­
drer resultatene, hvis det viser seg at de ikke var gode nok.
Men det betyr ikke at vi legger til rette for at dette skal
rangeres og offentliggjøres.
La meg understreke at min kollega Bertel Haarder,
som kommer fra et helt annet parti enn vårt og fra en helt
annen regjering -- tvert imot fra en borgerlig regjering i
Danmark støttet av Dansk Folkeparti -- nå har fått vedtatt
i Folketinget en lov mot offentliggjøring av resultater av
nasjonale prøver. De går altså så langt at de lovfester at
dette ikke kan publiseres. Grunnen til det er selvfølgelig
at det i utgangspunktet vil ødelegge læringsprosessen i
dansk skole. Men det betyr ikke at man tar bort de nasjo­
nale prøver, tvert imot -- Danmark har langt flere nasjona­
le prøver enn vi har. Men de har altså vedtatt en lov. Det
har ikke vår regjering. Vi har ikke kommet til Stortinget
og sagt at dette ikke kan offentliggjøres.
Det er klart at hvis man systematisk samler inn prøver
fra skoler, er det sikkert mulig å finne resultater. Men vi
skal gjøre alt vi kan for å hindre denne rangeringen, for
det vil være skadelig for læringsprosessen på den enkelte
skole.
Representanten Anundsen utfordret meg på antall fra­
fall. La meg bare si det jeg tror nesten alle vil kunne si: Én
som faller ut av skolen, er én for mye -- for vi ser dessverre
veldig stor sammenheng med hensyn til at de som faller
ut, fort havner utenfor skolesystemet og utenfor arbeidsli­
vet, med alle de sosiale konsekvenser det får for samfun­
net og for den enkelte.
Vi har nå et bredt sett av tiltak som vi setter inn, i håp
om å fange opp flere. Vi prøver å erverve kunnskap om år­
saken til frafall. Og jeg tror også -- må jeg bare si -- at det
ikke er noen uenighet mellom oss og opposisjonen om at
vi skal gjøre alt som står i vår makt for å hindre frafall. Og
det er det vi gjør -- på bred basis.
La meg også understreke følgende: De forsøkene vi nå
har med heldagsskole, er en viktig bit av helheten i dette.
Vi har tester i 2. klasse, kartleggingsprøver i lesing og ma­
tematikk, for å se om det er nødvendig med spesielle til­

2007
3358 7. juni -- Forslag fra repr. Dørum, Skei Grande og Sponheim om å sikre tilstrekkelig
antall kvalifiserte lærere i grunn­ og videregående skole
tak. Vi vil på direktoratets hjemmesider legge til rette for
et helt sett av kartleggingsprøver som skolene kan laste
ned gratis og ta ut, og veiledningsmateriell for den enkelte
pedagog, i mange fag, på mange klassetrinn. Poenget er at
det kan brukes når skolen eller pedagogen føler at det er
nødvendig for å se om undervisningen er i tråd med de
planene som er lagt i læreplanverket for Kunnskapsløftet.
Det kan skje på forskjellige tidspunkt, på forskjellige
klassetrinn, i forskjellige fag, nettopp fordi kartleggingen
skal vise hvordan læringsarbeidet går på skolen, ikke for
noe annet. Dette er et verktøy for den enkelte pedagog
overfor elevene, for at elevene skal lykkes og mestre bed­
re.
Her er vi ved skolens grunnidé: Skolen skal være en
arena for læring og mestring. Disse to tingene -- læring og
mestring -- er de mest sentrale begrepene i skolen. Det
skal vi legge til rette for at barna våre skal lykkes med.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 3375)
S a k n r . 2
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om representantforslag fra stortingsrepresentantene
Odd Einar Dørum, Trine Skei Grande og Lars Sponheim
om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringspla­
ner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i
grunn­ og videregående skole (Innst. S. nr. 239 (2006­
2007), jf. Dokument nr. 8:68 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra kirke­, utdannings­ og
forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 5 minutter til hvert parti.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Gunnar Gundersen (H) [11:02:21] (ordfører for sa­
ken): Personalsituasjonen i skolen er sentral for at man
skal nå målene for skolen. Som saksordfører kan jeg slå
fast at det er full enighet i komiteen om at rekrutteringen
til skolen er en helt sentral utfordring. Den er kompleks,
og utviklingen påvirkes av mange faktorer. For alle anses
læreren å være skolens og elevenes viktigste ressurs, som
må ha en status og få en fokusering som gjør at lærerens
status står i stil med den sentrale rollen han har.
I dokumentet foreslås dette møtt med egne forplikten­
de rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kva­
lifiserte lærere, først i videregående opplæring og så i
grunnskolen. Det pekes på Utdanningsforbundets alders­
statistikk for lærere, som er en sentral indikator på at dette
er en alvorlig utfordring.
Departementet støtter seg til de framskrivninger av læ­
rersituasjonen som SSB foretar, sist gjort i 2005. En sam­
let komite ber departementet framskynde en ny framskri­
ving fra SSB og ber om at denne ses i lys av det økte ti­
metallet som er varslet i grunnskolen.
En samlet komite retter også fokus mot at ungdoms­
trinnet i skolen har hatt «for lite fokus i forhold til sin
egenart», og at det må jobbes for å gi de elevene som kom­
mer til kort teoretisk, en mer praktisk orientert skolehver­
dag. Det kan bidra til å løse frafallsproblematikken i
videregående opplæring, som vi akkurat diskuterte.
Høyre støtter forslagsstillernes ønske om forpliktende
rekrutteringsplaner. Den aldersfordeling som framkom­
mer i dokumentet, og signalene fra forskjellige organisa­
sjoner viser at utfordringen er stor og mangslungen. Den
spenner fra å utvikle en seniorpolitikk i skolen, som går
på å invitere de tre av fire som kan tenke seg å jobbe len­
ger i skolen enn i dag, til å gjøre det, til fagspesifikke ut­
fordringer innenfor bl.a. realfag og å sikre læreryrket en
status som gjør at den riktige kompetansen søker seg til
dette yrket. Vi har merket oss at tall fra Samordna opptak
i år viser en nedgang i søkertall på 17 pst., noe vi ser som
svært bekymringsfullt.
Høyre ønsker å jobbe mot en heldagsskole innen 2013.
Det blir mange nye timer som skal fylles med kvalitet og
god undervisning. Det vil kreve mange nye lærerårsverk.
En gjennomgang av hele problematikken, gjennom for­
pliktende rekrutteringsplaner, ville avdekke hvilke tiltak
som eventuelt måtte settes i verk for å nå målene.
Vi noterer oss at statsråden har utviklet en retorikk og
har kommet med forslag om flere timer i skolen. Vi håper
han også har tenkt å fylle dem med kvalitet, og at han ikke
glemmer at vi har utfordringer med kvaliteten på de time­
ne skolen allerede disponerer. Så langt har vi sett lite til en
vilje til at retorikken og forslagene følges opp av en vilje
til finansiering. Heller ikke revidert budsjett har avdekket
noe taktskifte på dette området. Høyre vil understreke at
en satsing på flere timer og på heldagsskole må finansier­
es med friske midler og ikke gå på bekostning av å styrke
lærernes kompetanseheving mv. Vi tror bevisstheten om
at det å fylle nye timer med kvalitet trenger mer fokuse­
ring. Vi støtter derfor forslaget om rekrutteringsplaner.
Rekruttering er et arbeidsgiveransvar. Det er overlatt til
andre, men det er også mange av de andre utfordringene i
skolen som vi diskuterer. Det må ikke forhindre at man er
svært aktiv i forhold til å skaffe seg oversikt over situa­
sjonen og utviklingen på sentralt nivå. Den økonomiske
utviklingen i Norge og i resten av verden er nå så sterk at
rekrutteringsproblematikken kan bli prekær om en ikke
har analysert utfordringene grundig. Læreryrket er for
sentralt i samfunnet til at man kan ha en avslappet hold­
ning til dette.
Gerd Janne Kristoffersen (A) [11:06:55]: Represen­
tantene fra Venstre tar opp en problemstilling som er høy­
st relevant, da lærere er en svært viktig yrkesgruppe med
tanke på hvordan skolen skal utvikle seg. Det handler jo i
neste omgang om hvordan samfunnet vårt skal utvikle seg
framover -- om vi greier å utvikle kunnskapssamfunnet for
alle, også for dem som har utfordringer utover det flertal­
let møter i skolehverdagen. Dette er vi enige om, men det

7. juni -- Forslag fra repr. Dørum, Skei Grande og Sponheim om å sikre tilstrekkelig
antall kvalifiserte lærere i grunn­ og videregående skole
3359
2007
kan være ulik oppfatning om hvorvidt vi har behov for en
nasjonal rekrutteringsplan for lærere.
Kunnskapsministeren sier at han følger utviklingen
nøye, og at det på dette tidspunktet ikke er grunn til stor
bekymring. Men vi vet at mange variabler spiller inn med
hensyn til hvor mange som søker lærerutdanning. Med det
stramme arbeidsmarkedet vi har nå, må vi sørge for at det
blir attraktivt å være lærer. Det betyr at lærerutdanningen
må ha høy kvalitet, og at den arbeidsplassen lærerne skal
inn i, er attraktiv med hensyn til både lønn og arbeidsmil­
jø.
Som stortingspolitikere skal vi i hvert fall være oss vel­
dig bevisst at når vi snakker om kvalitet i skolen og våre
forventninger til den, så skal også skoleeierne være i stand
til å følge opp. Dette så vi tydelig i årene med vanskelig
kommuneøkonomi. Det var stor forskjell på det som ble
uttalt sentralt, og hva som var mulig lokalt. Det oppfattes
ikke som en høyning av kvaliteten når lærerårsverk for­
svinner og mulighetene til faglig utvikling blir kraftig re­
dusert, og det var tilfellet i Kommune­Norge over flere år.
Nå håper jeg vi er ferdige med den tiden, og at vi igjen ser
stillingsvekst i skolen. Det vil lette presset på den enkelte
lærer, slik at det blir mulig å innfri forventningene vi har
til skolen, og dermed oppfatte at en har en god arbeids­
plass som en vil anbefale unge mennesker å søke seg til.
Vårt bidrag gjennom «Kompetanse for utvikling» er også
en vesentlig faktor i den sammenhengen.
Likedan er det viktig at de store oppslagene i media om
elendige skolebygg, manglende læremidler, osv. kommer
bort. For hvem vil utdanne seg til et yrke der det er dårlig
arbeids­ og læringsmiljø? Fysisk arbeidsmiljø betyr svært
mye for at også alt det andre på en arbeidsplass skal fun­
gere. Derfor satser Regjeringen på en rentekompensa­
sjonsordning for skolebygg og på å styrke den generelle
kommuneøkonomien, og det er jeg svært glad for. Jeg tror
det er feil å si at de fysiske forholdene betyr lite for kvali­
teten, og i rekrutteringssammenheng er jeg overbevist om
at det er særdeles viktig.
KS er, sammen med fagorganisasjonene i skolen, vik­
tige samarbeidsparter for oss når vi ønsker å utvikle sko­
len. Det gjelder i rekrutteringssammenheng, og det gjel­
der ikke minst når vi ønsker å beholde lærerne lenger i
skolen før de pensjonerer seg. Vi har ordninger for lærer­
ne i dag, med mulighet for nedsatt leseplikt ved fylte 55
år og senere ved fylte 60 år. Men vi kan sikkert legge enda
bedre til rette for seniorene, og da er dialogen med KS
som den største arbeidsgiveren viktig. Statsråden sier da
også at han har og vil ha dialog framover med KS, og det
er jeg tilfreds med.
Videre er det viktig å se på de ulike trinnene i grunn­
skolen med tanke på hvor det er mest utfordrende å arbei­
de. I den sammenhengen vil jeg gjerne peke på ungdoms­
trinnet. En samlet komite sier at dette trinnet ikke er tatt
tilstrekkelig hensyn til gjennom de mange reformene vi
har hatt i grunnskolen. Heller ikke gjennom Kunnskaps­
løftet har vi de spesielle utfordringene som ligger her, til­
strekkelig i fokus. Lærere som jeg møter som jobber i
ungdomsskolen, sier at de sliter med å gjøre undervisnin­
gen tilpasset ungdommene som er der. Det vil jeg gjerne
at vi skal fokusere på framover, og det er jo også naturlig,
i og med at frafallsproblematikken i den videregående
skolen henger sammen med at mange detter av lasset i
ungdomsskolen.
Når vi snakker om rekruttering av lærere, kommer vi
ikke utenom lærerutdanningene. NOKUTs evaluerings­
rapport viste at her var det mye å gripe fatt i. Kunnskaps­
ministeren arbeider med oppfølgingen av denne rappor­
ten. Det gjør også lærerutdanningene selv. Ikke minst ser
de på hvorledes de kan få til et nærmere samarbeid med
den praktiske delen, noe som er helt nødvendig. Det som
studentene lærer ved utdanningsinstitusjonene, må henge
sammen med det som de møter i skolehverdagen. Mange
slutter på lærerutdanningene etter å ha opplevd en prak­
sissituasjon som er utilfredsstillende.
Det arbeides også på mange andre områder, bl.a. ved å
tilpasse utdanningene til kravet om fordypning i de fagene
en skal undervise i, og til de trinnene en skal undervise
ved.
Alt i alt skjer det mye i forhold til lærerutdanningene
og læreryrket som jeg tror vil bidra positivt til rekruttering
av lærere.
Anders Anundsen (FrP) [11:12:21]: Det er ikke be­
standig like lett å vite hvordan fremtiden vil se ut. Likevel
får vi tidvis visse innblikk i enkelte utviklingstrekk som
skaper politiske utfordringer. Forslaget fra Venstre berø­
rer ett av disse. Vi ser alt nå at det sannsynligvis i årene
fremover vil være et betydelig behov for flere kvalifiserte
lærere. Samtidig som presset i arbeidsmarkedet er stort og
NOKUT gir allmennlærerutdanningen strykkarakter, un­
dres vi politisk på hvordan vi skal gi våre fremtidige sko­
lebarn en opplæring som er fremragende, også sett med et
blikk på den internasjonale kunnskapskonkurransen. År­
saken er at vi er i ferd med å «rake opp for» lærere. I år
har vi også opplevd at søkningen til allmennlærerutdan­
ningen har gått ned med hele 17 pst. Kvaliteten på søkerne
er noe redusert, og årsakene er sikkert sammensatte. Det
bidrar imidlertid ikke til å lette på utfordringene at årsake­
ne til redusert søkning er uklare og mangeartede.
Fremskrittspartiet mener at initiativet fra Venstre om
en egen rekrutteringsplan for å sikre tilstrekkelig antall
kvalifiserte lærere i grunnopplæringen i to trinn er et godt
initiativ. En skulle kunne driste seg til å tro at også regje­
ringspartiene mente det, men det mener de altså ikke. De
viser tvert imot til at det ikke vil være noe problem å re­
kruttere et tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i årene
som kommer. Det skjer til tross for at kunnskapsministe­
ren i Verdens Gang den 15. mai deler Utdanningsforbun­
dets bekymring for lærermangelen. Det er et paradoks at
Regjeringen på den ene siden er bekymret for lærerman­
gelen når den uttaler seg til VG, men at den overfor Stor­
tinget viser til at det ikke er noen særlig utfordring. Sam­
tidig understrekes det overfor Stortinget at det er igangsatt
tiltak som følge av behandlingen av St.meld. nr. 16, og da
kan en jo merke seg at det er igangsatt tiltak for å rette opp
en situasjon som Kunnskapsdepartementet mener ikke
eksisterer. Det er et paradoks at Regjeringen ikke ser noe
behov for en rekrutteringsplan for allmennlærere, mens

2007
3360 7. juni -- Forslag fra repr. Dørum, Skei Grande og Sponheim om å sikre tilstrekkelig
antall kvalifiserte lærere i grunn­ og videregående skole
man samtidig i St.prp. nr. 67, kommuneproposisjonen,
selv foreslår en egen rekrutteringsplan for førskolelærere.
Fremskrittspartiet er enig med forslagsstillerne i at det
er viktig og nødvendig å sikre at en på lang sikt har et til­
strekkelig antall kompetente lærere. Hvis vi svikter denne
oppgaven nå, vil vi aldri kunne hevde oss i den internasjo­
nale kunnskapskonkurransen. Vi vil bli sittende igjen og
fortsatt se på at internasjonale kunnskapsundersøkelser
plasserer Norge langt under midten.
Fremskrittspartiet mener en slik rekrutteringsplan vil
bidra til å forebygge en mulig kompetansesvikt i grunn­
opplæringen, og vi undrer oss sterkt over at regjeringspar­
tiene så langt virker ganske avslappet til hele problemstil­
lingen. Jeg håper likevel at kunnskapsministeren mener
alvor når han har sagt at han ønsker å følge nøye med. Det
tar tid å utdanne lærere med kompetanse. Det kommer en
dag da det er for sent å iverksette tilstrekkelig gode tiltak.
Prisen for denne typen sommel er det elevene som må be­
tale.
Lena Jensen (SV) [11:15:51]: Temaet som tas opp i
dette Dokument nr. 8­forslaget, er viktig og relevant. For
å få til den satsingen på kunnskap og kvalitet i skolen som
Regjeringen ønsker, må vi ha gode og kompetente lærere.
Læreren er den viktigste personen i skolen. Det er viktig
å ha en skole som setter elevene og elevenes lærepotensial
i sentrum. Lærere og skoleledere er derfor nøkkelperso­
nell i utviklingen av hele kunnskaps­ og velferdssamfun­
net vårt.
SV er veldig glad for at Regjeringen setter lærerne så
høyt og jobber med rekruttering av kompetente lærerkref­
ter til norsk skole på alle nivå. I innstillingen retter komi­
teen fokus mot de utfordringene man har innenfor ung­
domstrinnet. Dette er jeg også veldig glad for at Regjerin­
gen har iverksatt tiltak på.
Det er nødvendig hele tiden å følge med på utviklingen
som skjer innenfor rekrutteringen av lærerne. Det er også
viktig å fokusere på kommunenes ansvar når det gjelder å
ansette lærere og styrke skolen generelt. Denne regjerin­
gen har økt de frie midlene til kommunene, og fra vår side
mener vi at fortsatt går altfor lite av disse midlene til sko­
len.
Jeg mener også det er viktig å bruke lærerkrefter uten­
fra. Jeg leste i gårsdagens avis at en skole i Troms nettopp
har gått i gang med glassblåsing på ungdomstrinnet i pro­
gramfag til valg. Jeg mener at å styrke denne type kompe­
tanse overfor andre yrkesgrupper inn i skolen er viktig for
utviklingen av skolen. Å ha en praktisk tilnærming til læ­
ring er viktig. De fleste av oss lærer gjennom praktisk til­
nærming. Dette understreker også forskning.
Jeg er veldig fornøyd med at Regjeringen ønsker å ut­
vide timetallet på småskoletrinnet fra første til fjerde trinn
fra 23 timer i uka opp til 28 timer. Dette vil gi mer rom for
fysisk aktivitet, tid for leksehjelp og ernæring. Ikke minst
vil man få en mer praktisk innretting av opplæringen. SV
er opptatt av matte og norsk. Vi er opptatt av at realfagene
skal styrkes. Men vi vet alle at disse typer fag krever en
praktisk tilnærming, og denne type praktisk tilnærming
krever tid.
I St.meld. nr. 16 for 2006­2007, ... og ingen sto igjen.
Tidlig innsats for livslang læring, som Regjeringen la
fram, er slike forslag godt begrunnet, også sett i forhold til
det Dokument nr. 8­forslaget vi tidligere behandlet om
frafall i den videregående skolen. Vi vet at frafallet vises
i den videregående skolen, men starter alt fra elevene be­
gynner i skolen. At elevene får en god start, er veldig vik­
tig.
Det er også avgjørende å ha en god skoleledelse som
fokuserer på læring og læringsprosesser inn mot skolen.
Jeg er glad for at også her har Regjeringen, da den kom i
gang med Øystein Djupedal som kunnskapsminister, fo­
kusert på dette og bevilget mer penger til etterutdanning
innen skoleledelse.
Jeg vil utfordre statsråd Djupedal til å komme tilbake
til Stortinget med en redegjørelse om det arbeidet statsrå­
den gjør når det gjelder lærerutdanningen, slik at vi får en
diskusjon i Stortinget om denne. Det er viktig å komme i
gang, og jeg er veldig glad for at Regjeringen har kommet
med tiltak etter den evalueringsrapporten vi fikk, som
mildt sagt ikke bare var fornøyelig lesning. Men vi må få
en bred debatt om dette i Stortinget, slik at vi kan få løftet
læreren fram som den aller viktigste ressursen i skolen. I
innstillingen har man også fokusert på at man ønsker å
øke lærernes status. Gjennom en redegjørelse i Stortinget
tror jeg vi kan være med på å løfte både lærerens posisjon
og stilling og få til en mye bedre lærerutdanning.
Dagrun Eriksen (KrF) [11:20:57]: Jeg vil først be­
nytte anledningen til å berømme forslagsstillerne for et
godt forslag, som vi i Kristelig Folkeparti kan stille oss
helhjertet bak. Jeg må nok også si at jeg synes det er litt
rart at det kun er opposisjonen som finner å kunne støtte
denne type forslag. Her hadde regjeringspartiene og stats­
råden muligheten til å få et helt samlet storting med trøkk
bak seg for å utarbeide en nasjonal plan for rekruttering av
lærere. Dessverre velger regjeringspartiene å avstå fra
denne muligheten, og det er litt uforståelig, sett med
Kristelig Folkepartis øyne.
Lærermangelen i skolen vil om få år bli ganske prekær.
Allerede nå merkes den gjennom at det er vanskelig å få
tilstrekkelig med vikarer bl.a. til å kunne videreføre un­
dervisningen når lærerne deltar i kompetansehevingstil­
tak. Utdanningsforbundet er tydelig på at en må sette inn
tiltak straks. Spesielt gjelder dette i videregående skole.
Lærerutdanningen har vært debattert mye det siste året
etter at NOKUTs evaluering av lærerutdannelsen kom. Vi
kan vel si at resultatene var en tilnærmet slakt av allmenn­
lærerutdanningen. Vi politikere i storting og regjering
gjorde da, som vi ofte pleier, vi rykket ut med malende be­
skrivelser av hvor elendig situasjonen var, og vi lovet
handling.
Jeg tror at vi både med tanke på debatten den gang og
med tanke på framtidige evalueringer av andre utdannin­
ger, som vi vet kommer, bør tenke litt over hva slags sig­
naler vi sender til de unge, som kanskje går med tanker
om hvilken utdanning de skal velge. Vi må passe oss for
at vi i vår behandling av evalueringene ikke svekker den
statusen lærerutdanningen har og bør ha. Lærerutdannin­

7. juni -- Forslag fra repr. Dørum, Skei Grande og Sponheim om å sikre tilstrekkelig
antall kvalifiserte lærere i grunn­ og videregående skole
3361
2007
gen må ha en status som gjør den attraktiv for å få rekrut­
tert gode studenter til læreryrket. Derfor er det minst like
viktig at de tiltak som vi nå setter inn for å rette opp svak­
hetene, gjøres, og søkes å gjøres, like kjent som beskrivel­
sen av situasjonen.
Økt lærerrekruttering handler bl.a. om å gjøre læreryr­
ket attraktivt. Jeg mener at dagens lærere kan være de bes­
te til å rekruttere unge dersom de selv trives, har gode ar­
beidsforhold og en lønn som står i forhold til ansvar og
oppgaver.
Økt lærerrekruttering handler også om en god senior­
politikk, om å ta vare på de gode lærerne vi allerede har.
Tall fra Utdanningsforbundets medlemspanel viser at så
mange som tre av fire lærere ønsker å arbeide etter fylte
60 år. Samtidig viser tallene at det kanskje i liten grad leg­
ges til rette for dette. Jeg mener det er avgjørende at vi i
sterkere grad legger arbeidsforholdene bedre til rette, slik
at de som ønsker det, får en mulighet til å arbeide lengst
mulig.
Ungdomstrinnet står overfor helt spesielle utfordrin­
ger. Evalueringen av Reform 97 viste at ungdomstrinnet
på mange måter var uteglemt gjennom de reformene som
lå forut for Kunnskapsløftet. En av utfordringene handler
om en altfor teoretisk undervisning. Jeg mener det er vik­
tig å kunne tilby elever som kommer til kort på det teore­
tiske, en mer praktisk skolehverdag. Vi må ha et ung­
domstrinn som kan ivareta både de teoristerke og de prak­
sissterke elvene. Derfor er det viktig at det rekrutteres læ­
rere med kunnskap om ungdomstrinnet, som kan møte
elevene på en best mulig måte. Lykkes vi med det, vil vi
også kunne gjøre noe med det som vi diskuterte i forrige
sak, nemlig å hindre frafallet i videregående skole.
Kristelig Folkeparti støtter de forslagene som står i
innstillingen.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Odd Einar Dørum (V) [11:25:29]: Først en litt per­
sonlig bekjennelse. Jeg regner meg selv som et produkt av
en gnistrende god sjuårig folkeskole. Det er lenge siden
det var slik i Norge. Jeg var utsatt for gnistrende gode læ­
rere, og jeg gjorde en feil -- jeg takket dem ikke i tide. Det
å fremme forslaget i dag, som Venstre gjør, om å sikre en
rekruttering av mange nok og gode nok lærere, både til
videregående skole og grunnskole, er min takk post fes­
tum.
Det er også noe mer. Det er min sterke overbevisning,
som jeg selv og mange andre opplevde, at elever fortjener
gode lærere, og lærerne fortjener å vite at samfunnet sy­
nes de er viktige.
Jeg ser det slik: Tenke det -- ja, det gjør regjeringspar­
tiene. De vil gjerne tenke på at vi skal få flere lærere. Ville
det -- ja, det vil de gjerne. Men gjøre det -- nei, det kan de
ikke. Derimot kan statsråden gjerne gjøre det i møte med
media, med et dypt hjertesukk. Da skal man gjerne få
fram lærerne. Statsråden har en beundringsverdig -- og
dette er ikke sarkastisk ment, det er positivt ment -- vilje
til å sørge for at verken han eller partilederen hans blir
hengende å dingle fordi man ikke skaffer nok barnehage­
plasser. Han er opptatt av å rekruttere førskolelærere.
Etter de rundene, som det bare skal gis positive uttalel­
ser om -- fra Anniken Huitfeldt i Arbeiderpartiet, fra Sol­
hjell, og senest fra statsråden -- om å ha en skole som er
god når det gjelder det faglige og pedagogiske innhold,
skulle man tro at det neste trinnet ville være helt umiddel­
bart å ta inn over seg de meldingene som kommer fra Ut­
danningsforbundet, Lektorlaget og Tekna, nemlig at det er
nødvendig å begynne å tenke på rekruttering av lærere,
fordi vi vet hvor mange som kan tenke seg å gå av før al­
dergrensen, i løpet av f.eks. ti år.
For å sikre at de som allerede er der, kan tenke seg å
fortsette å være der, er det klokt å lage en seniorpolitikk
som er slik at folk synes at det skinner av den. For å ta vare
på realfag er det klokt å stille seg spørsmål om man kan
rekruttere ingeniører og andre, som jeg har fått e­post fra,
og som sier at de gjerne gjør det, men da må noen i hvert
fall gi dem et stipend for den pedagogiske tilleggsutdan­
nelsen de må ha for å kunne gjøre det. Det må jo i hvert
fall være slik at når omtrent alle mener at for å få de læ­
rerne som er der, til å forbli i skolen og ikke gå før alders­
grensen, må man gi dem et kompetanseår -- altså en syste­
matisk videreutdanning.
Det er et ganske sterkt tankekors at samtidig med at
den svenske regjering nå lanserer lærerløftet -- som er en
systematisk videreutdanning i Sverige, og som starter i
2008 og skal vare i tre år i første omgang -- er svaret i
Norge at statsråden har stor sinnsro. Det er nesten som å
tenke på min avdøde partifelle, Gunnar Knudsen, som rett
før utbruddet av første verdenskrig i 1914 mente at solen
skinte i Europa, og at alt var i orden. Etterpå smalt det. Jeg
er sikker på at han angret på det.
Poenget med å fremme en plan er å skape en systema­
tikk for å ta vare på dem som er der, klok seniorpolitikk
og rekruttering fra andre yrker. Men systematikken er jo
også å få på plass den systematiske videreutdanningen.
Jeg lurer på, på vegne av Venstre, om dette ikke bunner i
noe annet, nemlig følgende: Regjeringspartiene har alle­
rede brukt pengene sine, de har brukt dem for i første om­
gang å bygge ut en heldagsskole for de aller yngste. Ja vel,
men hvis man vil bruke penger på det, så har man fortsatt
et lærerproblem. Man må jo ha noen lærere til å være der.
Hvis man har brukt pengene til noe som forutsetter lærere,
må det jo være gnistrende logisk å prøve å få tak i lærerne
og sørge for at de er på plass.
For meg er det en kontrast mellom viljen til å satse po­
sitivt steinhardt for å få til barnehageplasser og det man
systematisk mangler -- ikke ord, ikke tanker, men praktisk
handlingsevne til å gjøre noe med kunnskap, skolen, høy­
ere utdanning og forskning. Det er jo et helt systematisk
skille her. For meg er dette bortimot ubegripelig. Det er jo
svært bra at statsråden og alle andre -- Arbeiderpartiet in­
kludert -- fører en god dialog med Kommunenes Sentral­
forbund, men vi må vel anta at forskjellige organisasjoner,
som Utdanningsforbundet, Lektorlaget og Tekna, har en
viss brukerinnsikt i hvordan medlemmene deres tenker
om hva som skal til for at de står løpet ut og fortsetter også
når de har passert 50 år. De må også ha tanker om hva som

2007
3362 7. juni -- Forslag fra repr. Dørum, Skei Grande og Sponheim om å sikre tilstrekkelig
antall kvalifiserte lærere i grunn­ og videregående skole
skal til for å rekruttere yngre mennesker. Vi må legge til
grunn at de mener det. Vi må også legge til grunn at de tror
at alle myndigheter mener alvor med å satse på skole og
satse på en opprusting av skolen på forskjellige måter.
Jeg lærte den gangen jeg var litt innom latin, at man sa:
Jeg kom, jeg så, jeg vant. Statsråden har vel antakelig be­
stemt seg for linjen: Jeg kom, jeg så, jeg fortsetter å tenke.
Venstre tar på vegne av opposisjonen, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre, opp de to forslagene som oppfor­
drer til å omsette tenkningen i konkret handling.
Presidenten: Representanten Odd Einar Dørum har
tatt opp de forslag han refererte til.
Statsråd Øystein Djupedal [11:30:55]: Rekruttering
av lærere til grunnskole og videregående opplæring er et
meget viktig tema. Regjeringen er meget opptatt av dette
og har gjort en masse som jeg har behov for å komme til­
bake til. Regjeringen går ikke inn for å utarbeide en ny
plan for rekruttering til yrket nå, fordi de tiltakene vi alle­
rede har satt i verk eller er i ferd med å sette i verk, vil gi
bedre effekt enn å lage en ny strategi. En god dialog med
skolens folk, både elevorganisasjoner og lærere, og ikke
minst skoleeiere er en viktig bit i dette.
Mange faktorer spiller sammen når unge mennesker
skal velge utdanning og yrke. Utdanningen skal framstå
som attraktiv, og yrket skal fortone seg som spennende og
innholdsrikt. Det er flere utdanningsveier som fører fram
til læreryrket. I grunnskolen er det flest allmennlærere,
både med og uten faglig fordypning, mens det i videre­
gående opplæring er et bredt spekter av faglærere.
Evalueringen av allmennlærerutdanningen viser at vi
har noen utfordringer. På bakgrunn av de områdene eva­
lueringen peker på, har jeg bedt den enkelte institusjon
om å redegjøre for tiltak på deres nivå. Oppsummeringen
av disse tilbakemeldingene viser at utfordringene tas på
alvor, og at det skjer mye positivt utviklingsarbeid ved
den enkelte lærerutdanningsinstitusjon.
For å kunne sette i verk relevante tiltak på nasjonalt
nivå har jeg invitert en rekke enkeltpersoner og organisa­
sjoner til å komme med innspill til forbedringer i lærerut­
danningen. Fristen for disse innspillene er satt til 1. okto­
ber, og jeg ser fram til en spennende prosess videre. Men
jeg må understreke at jeg er enig i at 17 pst. nedgang i an­
tall primærsøkere til lærerutdanningen i høst er uheldig.
Jeg forventer imidlertid at den videre prosessen vil bidra
til å styrke utdanningen og ikke minst gi den et bedre om­
dømme og på den måten sørge for at flere ønsker å bli læ­
rere.
Allerede til høsten setter vi i gang to prosjekt med nye
utdanninger. Høgskolen i Vestfold har fått tillatelse til å
starte et prosjekt for ungdomsskolelærerutdanning med
40 plasser, og Høgskolen i Telemark starter en praksisba­
sert allmennlærerutdanning med 30 plasser. Begge disse
tilbudene har jeg stor tro på, og jeg er glad for at vi får et
tilbud spesielt rettet mot ungdomstrinnet og ikke minst et
tilbud som tar praksis i utdanningen på alvor.
I 2006 økte vi kapasiteten i lærerutdanningen med 500
nye studieplasser. Det er videreført. Dimensjoneringen av
utdanningstilbudene må vi vurdere fortløpende, men an­
tall studieplasser er som kjent ingen garanti for verken
kvantitet eller kvalitet på lærere som begynner i skolen.
Skolen må være et sted der unge mennesker ønsker å
arbeide. Ansvaret for det er det mange som deler, men ho­
vedansvaret ligger hos den enkelte skoleeier. Likevel skal
det også legges til rette for sentrale myndigheter slik at
læreryrket blir attraktivt og lærerrollen har status. Stortin­
get kjenner til den store satsingen på kompetanseutvik­
ling, veiledning av nyutdannede lærere og ikke minst til­
takene som ligger i St.meld. nr. 16 for 2006­2007. Vi gjør
med andre ord svært mye av det som vil bli omfattet av en
eventuell rekrutteringsplan. Alle tiltak som er nyttige for
de lærerne som er i skolen, er også viktige som rekrutte­
ringstiltak, fordi de gir signaler om at lærerutdanningen
og læreryrket er viktig.
Et annet signal om at læreryrket er viktig, er de vurde­
ringene vi nå gjør av forskriften om krav til kompetanse.
Jeg tror at faglig kompetanse er et sentralt kriterium for å
lykkes med læringsarbeidet blant elevene, og derfor har vi
nå startet med første trinn av en omfattende prosess, der
kravene til kompetanse for tilsetting i skolen vil bli skjer­
pet.
Kombinert med skjerping av krav må vi også vurdere
hvordan vi skal legge til rette for at lærere blir værende i
yrket. Jeg observerer at flere kommuner setter inn tiltak
som kan bidra til at lærere vurderer en videre yrkeskarri­
ere istedenfor tidlig pensjon. Jeg er derfor i dialog med
KS om hvordan dette kan gjøres og hvilken virkning det
kan vise seg å ha. La meg også understreke at Regjeringen
i siste lønnsoppgjør bidrog med penger som var øremer­
ket seniortiltak, som vi håper har effekt gjennom lønns­
oppgjøret. Vi er avhengige av god kunnskap om situa­
sjonen i skolen, og vi har derfor bedt SSB om en oppgra­
dering av grunnlaget for framskriving av lærere.
Når jeg sier at jeg vil følge utviklingen nøye, er det
med tanke på hvilken kunnskap vi til enhver tid har om
feltet, kombinert med effekten av de tiltakene vi setter i
verk. Feltet er sammensatt og komplisert, og en god utvik­
ling er avhengig av summen av tiltak. La meg derfor til
slutt understreke det representanten Dagrunn Eriksen sa i
sitt innlegg, og peke på hvor viktig det er at vi alle gir vår
skjerv for å styrke lærerutdanningens og læreryrkets sta­
tus: Vi må omtale skolen og læreryrket med respekt og an­
erkjennelse. Vi har mye å være stolte av i norsk grunnopp­
læring, og det er viktig at vi som politikere ikke glemmer
å gi honnør til lærerne for den jobben de gjør. Selv om vi
har utfordringer både når det gjelder lærerutdanningen og
læreryrket, må vi sette disse inn i en positiv helhet som bi­
drar til å rekruttere, utvikle og beholde de beste lærerne,
og ikke framstille skolen som noe annet enn det den fak­
tisk er, en arena for veldig dyktige mennesker som under­
viser barna våre.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Åse M. Schmidt (FrP) [11:36:17]: Det noe som be­
kymrer meg, og det er at man har lett for bare å bruke ord.
Det er også nevnt av flere representanter her i dag. Men

7. juni -- Forslag fra repr. Dørum, Skei Grande og Sponheim om å sikre tilstrekkelig
antall kvalifiserte lærere i grunn­ og videregående skole
3363
2007
det å være konkret og det å være tydelig med hensyn til
hva man vil gjøre, er egentlig det aller viktigste.
Og som sagt: Det er stor grunn til bekymring når søker­
prosenten til allmennlærerutdanningen viser så stor ned­
gang fra i fjor til i år. Da er det ikke nok bare å følge med
på situasjonen, da må tiltakene inn -- nå! Det må på plass
en rekrutteringsplan for grunnskolen. Da undres jeg når
jeg hører at statsråden ønsker en slik plan for barnehage­
sektoren, men altså ikke for grunnskolen og videregående
skole.
Er det slik at alle de barna som nå befinner seg i en sko­
lehverdag, på sett og vis skal ofres fordi statsråden egent­
lig vil starte på scratch? Vi har ikke tid til å vente. Bekref­
ter ikke det vår oppfattelse av at det først og fremst har
gått lite grann prestisje i barnehagesaken, og at den ordi­
nære skolen har blitt taperen?
Statsråd Øystein Djupedal [11:37:24]: Man må være
litt varsom med hvordan man framstiller disse tallene. En
nedgang på 17 pst. er selvfølgelig ikke ønskelig. Men la
meg understreke at vi har en rekordstor søkning til førsko­
leutdanningen. Det vi også vet, er at det fremdeles er en
betydelig oversøkning til lærerutdanningen, noe som gjør
at man fremdeles har flere kvalifiserte kandidater å velge
mellom.
Vi tar denne utfordringen på alvor, og derfor kommer
vi nå med, som jeg sa i mitt innlegg, en rekke tiltak for å
styrke læreryrkets status og styrke lærerutdanningen som
sådan. Vi er i dialog med hver enkelt institusjon. Vi ser at
ved noen av våre institusjoner er det en tredjedel som
ramler fra første året av lærerutdanningen. Det betyr at
mange unge mennesker kommer inn på lærerutdanningen
og ikke får den støtte og veiledning de trenger for å loses
fram til å bli gode lærere. Det er et institusjonsansvar.
Når en tredjedel ramler fra på noen institusjoner, er det
klart at det kan vi ikke leve med. Men dette kan ikke stats­
råden gjøre noe med direkte, hvis jeg ikke går i dialog
med den enkelte dekan, med den enkelte institusjon. Det
er den prosessen vi nå er i gang med. Man kan jo like eller
mislike det, men politikk og prosesser tar ofte litt tid. Det
betyr at dialogen med institusjonene, med organisasjone­
ne, er prosesser som nødvendigvis må ta noe tid. Det fins
ikke noen kvikk­fiks på dette.
Gunnar Gundersen (H) [11:38:45]: Jeg noterte meg
at statsråden mener at alle skal omtale skolen i positive
vendinger, og det tror jeg alle gjør. Det er vel ingen som
ikke legger vekt på hvor sentrale lærerne er. Likevel ser vi
at det er 17 pst. nedgang i antall søknader til lærerutdan­
ningen, og vi vet, både ut fra signalene her i salen og fra
andre steder, at det vil komme store nye utfordringer når
det gjelder det å rekruttere lærere.
Jeg registrerer bare at det er en betydelig forskjell på
hvordan opposisjonen ser på utfordringen, og hvordan
Regjeringen ser på den. Vi vet at vi står overfor en utvidet
skoledag, og vi vet at dette kommer til å medføre krav når
det gjelder rekruttering av lærere. I et slikt lys ville jeg tro
at det hadde vært verdifullt å jobbe fram en rekrutterings­
plan bare for å få belyst problemstillingen med et totalt
overblikk -- statsråden var i og for seg inne på en rekke sli­
ke separate tiltak. Det undrer meg fortsatt -- liksom Dag­
run Eriksen var inne på -- at det ikke er mulig å få et solid
flertall for å utvikle den type planer her i Stortinget.
Statsråd Øystein Djupedal [11:39:59]: I mitt inn­
legg trakk jeg fram en rekke av de tiltak vi er i gang med.
Vi har opprettet 500 nye studieplasser innenfor lærerut­
danningen, og vi vil opprette flere hvis det er nødvendig.
Men det er klart at det å opprette nye studieplasser ikke gir
noen effekt hvis en tredjedel ramler fra før de har kommet
i gang med studiet. Å ta tak i den enkelte institusjon og
sørge for at flere av disse ungdommene som faktisk har
kommet inn på lærerutdanningen, fortsetter i læreryrket
og lærerutdanningen, og gi dem støtte og veiledning un­
der studiet, er en veldig viktig bit.
Mange ungdommer søker sikkert på flere utdanninger
og havner kanskje på en utdanning de i utgangspunktet
ikke ønsket. Men man skal ikke underslå at denne kontak­
ten på den enkelte institusjon dypest sett kanskje er noe av
det aller viktigste. De mange tiltak vi kommer med for å
heve status og kvalitet på lærerutdanningen, er også en
viktig bit. Mange av de tingene vi er i gang med, krever
ingen egen rekrutteringsplan, for vi er allerede i gang, og
vi er i dialog. Og vi har god tro på at dette vil ha effekt.
Hvis en tar satsingen på realfag -- som den forrige re­
gjeringen prisverdig begynte, og som vi viderefører med
fornyet kraft -- ser vi at det tar mange år før en nedadgå­
ende trend snur. Det betyr at vi er i gang med å snu en ned­
adgående trend, i samarbeid med Stortinget.
Dagrun Eriksen (KrF) [11:41:15]: Drømmen om hel­
dagsskolen har resultert i at de aller minste nå skal få yt­
terligere syv timer i uken på skolen. I forbindelse med be­
handlingen av St.meld. nr. 16 for 2006­2007 og andre sa­
ker har vi snakket om frafallet i videregående skole og i
skolen generelt, og det viser at vi har en utfordring når det
gjelder det å skape mestrere gjennom skoleløpet.
Kristelig Folkeparti støtter tanken om både mer fysisk
aktivitet og mer praksisrettet teori, men vi burde vel kan­
skje først og fremst sørge for at vi hadde nok og bra nok
personell. Mener statsråden at det nå er en viktig priorite­
ring å få flere timer, i stedet for å satse på å få de timene
vi allerede har i skolen, til å bli gode, og med mange nok
lærere til stede?
Statsråd Øystein Djupedal [11:42:09]: Svaret vil være:
begge deler.
Vi starter nå et omfattende forsøk med heldagsskole.
Det vil kreve flere pedagoger, og det betyr at vi må rekrut­
tere flere lærere. Som jeg har sagt gjentatte ganger: Det å
få flere til å velge læreryrket, til å forbli i læreryrket gjen­
nom utdanning, og ikke minst sørge for seniortiltak slik at
voksne lærere velger å forbli lærere, innebærer et sett av
tiltak. Her er vi i gang med en dialog med skoleeiere og
med institusjonene, og ikke minst et samarbeid med Stor­
tinget, som jo har et sterkt engasjement. La meg si at det
setter jeg pris på.

Trykt 21/6 2007
2007
3364 7. juni -- Forslag fra repr. Dørum, Skei Grande og Sponheim om å sikre tilstrekkelig
antall kvalifiserte lærere i grunn­ og videregående skole
Dette med lærerutdanningen er en helt avgjørende fak­
tor, som jeg registrerer at mange har vært opptatt av i sine
innlegg.
La meg tillate meg å replisere til representanten Jen­
sen, som spurte om jeg ville komme til Stortinget med en
redegjørelse om tiltak når det gjelder lærerutdanningen, at
jeg selvfølgelig vil gjøre det hvis det er Stortingets ønske.
Lærerutdanningen er en av våre aller viktigste utdannin­
ger -- om ikke den viktigste. Med det brede engasjementet
jeg registrerer i Stortinget, vil jeg gjerne kunne komme hit
og redegjøre for hva Regjeringen gjør, og forsterke dialo­
gen for å understreke hvor viktig læreryrket er.
Men til det konkrete spørsmålet: Jeg oppfatter ikke at
det er noen motsetning mellom de to tingene -- vi har bruk
for begge deler.
Odd Einar Dørum (V) [11:43:23]: Dette har med ret­
te vært en god diskusjon med oppmerksomhet mot grunn­
skolen, men det er jo i den videregående skolen vi vet at
vi kan miste inntil 50 pst. av lærerne. De går av for alders­
grensen i løpet av det nærmeste ti årene.
Jeg må spørre statsråden: Når f.eks. Utdanningsfor­
bundet «mener forslagsstillerne peker på helt sentrale ut­
fordringer. Lærere og skoleledere er nøkkelpersonell i ut­
viklingen av kunnskaps­ og velferdssamfunnet», og når
Lektorlaget sier at man «bør ta for seg tiltak for å heve læ­
reryrkets status, for å rekruttere lærere fra andre yrkes­
grupper, for systematisk og forpliktende kompetansehe­
ving hos lærerne», og når den svenske regjering for øye­
blikket har satt i gang et lærerløft for nettopp å innføre et
kompetanseår for å sikre lærere, er det da slik at alle disse
egentlig ikke ser det de ser? Jeg må jo spørre statsråden
om det. Alle disse meldingene er jo sterke meldinger om
at man må ta tak i både små og store initiativ for å rekrut­
tere lærere. Hva vil statsråden gjøre for å sørge for at vi
har tilstrekkelig rekruttering, i første omgang i den
videregående skolen?
Statsråd Øystein Djupedal [11:44:29]: Jeg oppfatter
ikke at det er noen stor uenighet mellom opposisjonen og
posisjonen i dette spørsmålet. Spørsmålet om man skal ha
en plan eller ha mange ulike tiltak som sammen fører i
samme retning, er en stor del av det samme.
Jeg er helt enig i at vi har bruk for flere lærere og dyk­
tige lærere som forblir i skolen. Det engasjementet har re­
gjeringspartiene vist gjennom praktisk handling i to år, og
det vil vi fortsette med.
Når det gjelder rekruttering til videregående skole, er
det riktig at de nok står overfor en større utfordring, særlig
når det gjelder realfag og språk. Der har jeg god tro på at
den femårige masterutdanningen som nå er ved NTNU og
Universitetet i Oslo, der de første kandidatene om kort tid
vil bli uteksaminert, vil være et godt svar på den gamle
lektoren vi hadde i skolen i Dørums og Djupedals tid
-- den gangen vi hadde lektorer med støvfrakk. Det er mu­
lig at vi nå får dem tilbake, uten støvfrakk. Den femårige
masterutdanningen som nå er ved våre to store universite­
ter, har jeg stor tro på vil være ett tiltak. Samtidig er dia­
logen med skoleeier og de seniortiltak vi satte i inn i for­
bindelse med statsbudsjettet, der vi bidro med 90 mill. kr
i en omforent løsning mellom KS og Utdanningsforbun­
det, noe jeg håper også vil bidra til at flere velger å forbli
i skolen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Vera Lysklætt (V) [11:45:59]: Det er en veldig viktig
sak vi setter i fokus i dag, nemlig rekruttering av kvalifi­
serte lærere i skolen.
I Finnmark var det i desember 2006 hele 724 lærere i
grunnskolen og videregående skole som var 50 år eller el­
dre, viser tall fra Utdanningsforbundet. Mer enn halvpar­
ten av lærerne i videregående skole er over 50 år. Høgsko­
len i Finnmark anslår at det vil bli behov for 600 nye læ­
rere de neste ti årene, og det er høyst usikkert om antallet
nyutdannede lærere vil kunne kompensere for disse utvik­
lingstrekkene. Bekymringen er også stor for rekrutterin­
gen til grunnskolen.
I fjor var det bare 12 søkere til lærerutdanningen ved
Høgskolen i Finnmark. Ved Samisk høgskole i Kautokei­
no innførte man i 2003 inntak av lærerstudenter kun an­
nethvert år grunnet lave søkertall. Det er med andre ord et
åpenbart behov for både en nasjonal og en fylkesvis plan
for å rekruttere nye lærere og i større grad beholde eldre
lærere.
Virkemiddelordningen for lærere i Nord­Norge opp­
hørte i 2003, og man ser en klar tendens til at andelen
ufaglærte på skoler i fylket igjen øker. Virkemiddelord­
ningen hadde en positiv effekt på søkertallet. Flere ønsket
å bli lærere på bakgrunn av virkemidler som var gunstige
i forhold til å bosette seg og jobbe i fylket.
Fra høsten av prøver man å gå nye veier ved Høgskolen
i Finnmark, noe som er veldig bra. Prosjektet Utinor blir
igangsatt, hvor det i større grad enn tidligere vil bli lagt
vekt på natur og uteområder i utdanningen. Dette ser ut til
å vekke stor interesse blant søkerne. Nærmere 100 søkna­
der har kommet inn for neste skoleår, men en vet ennå
ikke hvor mange av disse som blir tatt opp til studiet. Egne
lokaltilpassede lærerstudier som dette kan være en god
måte å legge til rette på slik at flere ønsker å ta lærerutdan­
ning.
Læreryrket må dessuten gjøres mer attraktivt, og statu­
sen til yrket må heves. En endring og utvidelse av all­
mennlærerutdanningen vil bl.a. kunne bidra til det, i til­
legg til at det må settes et større fokus på arbeidsmiljø og
de forhold lærerne jobber under så vel i den norske som i
den samiske skolen. Skolen i de samiske områdene av lan­
det har spesielt et stort behov for utvikling av nye lære­
midler og lærebøker. Et annet viktig forslag er at vi må se
på hvordan vi i større grad kan trekke veksler på den kom­
petansen som finnes utenfor skolen. Det er et stort behov
for realfagskompetanse, og derfor innehar så vel ingeniø­
rer som økonomer viktig kompetanse som skolen har be­
hov for. Vi ønsker derfor en ordning med stipend til dem
som ønsker å ta en pedagogisk tilleggsutdanning.

3365
7. juni -- Forslag fra repr. Dørum, Skei Grande og Sponheim om å sikre tilstrekkelig
antall kvalifiserte lærere i grunn­ og videregående skole
S 2006--2007
2007
(Lysklætt)
Og sist, men ikke minst ønsker vi seniortiltak for å
kunne beholde verdifull kompetanse. Så mange som tre
av fire lærere ønsker å arbeide etter fylte 60 år. I dag leg­
ges det dessverre ikke godt nok til rette for det. Redusert
arbeidstid og arbeidsbyrde kan her være veien å gå, slik at
de som ønsker det, kan jobbe lenger i skolen.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [11:49:28]: I Norge
er spørsmålet om lærerrekruttering veldig sammensatt.
En ting er jo spørsmålet om hvor mange som søker seg inn
til lærerutdanningene hvert eneste år. Som vi har hørt flere
ganger her i dag, har altså søkningen til allmennlærerut­
danningene gått ned med 17 pst. fra i fjor til i år. Det betyr
at det er ca. 3 100 studenter som kommer til å begynne
ved allmennlærerutdanningene nå i høst.
Men problemet strekker seg videre. NIFU STEP har
beregnet at allmennlærerutdanningene er de utdanningene
med høyest frafall av alle utdanninger. 27 pst. av studen­
tene faller fra i løpet av studiet. En femtedel av dem faller
fra allerede det første året. Det må vi igjen kombinere med
at veldig mange av dem som er lærere i dag, er i ferd med
å gå av for aldersgrensen, og mange av dem ønsker å gå
av tidligere enn normal pensjonsalder skulle tilsi.
Vi har altså en kombinasjon av skjev alderssammenset­
ning blant dem som er lærere, dårlig rekruttering til all­
mennlærerutdanningene, mange lærere som i dag gjør
andre ting enn å jobbe i skolen og være lærere, og på top­
pen av det hele har vi altså et stort frafall når de som har
valgt lærerutdanningen, begynner å studere.
KS har gjort beregninger på at en utvidelse av skoleda­
gen til 28 timer i uka vil kreve 4 000--5 000 nye lærerårs­
verk. Per i dag virker det ikke som Regjeringa eller stats­
råden klarer å gi noe svar på hvor de lærerne skal hentes
fra. Vi vet også at vi har store utfordringer når det gjelder
å holde lærerne i yrket over lengre tid.
Det svarbrevet datert 2. mai 2007 som statsråden gav
til komiteen gir etter min oppfatning ikke særlig stor
grunn til ro. Selv om statsråden i brevet gir uttrykk for at
det ikke er grunn til uro, mener jeg det er stor grunn til be­
kymring nettopp fordi situasjonen i dag faktisk er enda
mer dramatisk enn da SSB gjorde sine siste framskrivin­
ger i 2005.
Vi vet også at vi er nødt til å handle aktivt i dag hvis vi
skal ha godt utdannede lærere og mange nok lærere i
framtida. Statsråden har helt rett i at det er ingenting som
skjer over natta her, det tar lang tid. Derfor er det selvføl­
gelig veldig uheldig at også lærerutdanningsinstitusjone­
ne nå opplever å bli rammet av det kuttet som kom i basis­
bevilgningene til høyere utdanning i budsjettet for 2007.
Jeg vil oppfordre statsråden nok en gang til å se på om
det ikke er mulig å ha en noe mer offensiv holdning til det
forslaget som opposisjonspartiene nå står sammen om, og
om det ikke er mulig å være mer imøtekommende når det
gjelder å ta de problemene vi ser, på alvor, og ikke minst
kompleksiteten i problemene. Det er ikke én faktor her
som er avgjørende, det er ganske mange. Det alvoret må
også statsråden ta inn over seg.
Odd Einar Dørum (V) [11:52:45]: La meg bruke noe
felles kulturgods -- det er iallfall blitt slik etter hvert --
nemlig Vømmøl Spellmannslag. Det var ikke helt felles
på den tiden de dukket opp, men det er blitt det nå. De har
sagt følgende kloke ord: «Det er itjnå som kjem tå seg
sjøl». Det er fortsatt like gyldig, det.
Statsråden er jo i stand til å sette seg ned systematisk
for å skaffe førskolelærere, han har en imponerende evne
til å sørge for at det blir barnehager både her og der, så
jeg begriper ikke hvorfor man ikke kan se samme energi
når det gjelder det å rekruttere lærere først til videregåen­
de skole og så til grunnskolen. Er problemet at forslaget
støttes av Utdanningsforbundet, Lektorlaget og Tekna?
Er problemet at det er fremmet av Venstre? Er problemet
at det ikke er fremmet av regjeringspartiene? Eller er
problemet i sin innerste kjerne at statsråden i praksis, for
å få til barnehagesatsing, er nødt til å betale en regning
på indre bane i Regjeringen, hvor det ikke er vilje til å
bruke de pengene som skal til bl.a. for å sikre seniortilta­
kene, som jo vil koste noe, ikke er vilje til å bruke de
pengene som skal til for å satse på en systematisk videre­
utdanning i en eller annen form, rett og slett fordi de pen­
gene som skal brukes til dette, er brukt? Eller er proble­
met at de pengene man skal bruke, skal man bruke til en
gratis midttime på SFO, eller man skal bruke dem til å ha
en utvidelse av skoledagen til å begynne med? For hvis
det er problemet, er det jo fullt mulig å omdisponere de
pengene slik at de meningsfylt kan brukes, slik represen­
tanten Eriksen spurte om. Da svarte statsråden «begge
deler».
Ja vel, hvis det er slik at man ikke får til begge deler,
får jo spørsmålet bli: Er statsråden villig til å sikre seg at
de pengene som man har i systemet, i hvert fall blir brukt
til å sikre kvaliteten på innholdet i skolen, rekruttering
gjennom seniortiltak, fra andre yrker, systematisk kompe­
tanseheving gjennom videreutdanning i kloke former?
Jeg skal ikke insistere på at statsråden skal akseptere Ven­
stres forslag i første omgang, men i hvert fall finne en sys­
tematikk på dette. Hvis det er slik at man har valget
mellom å bruke pengene til dette, eller å bruke dem til å
gjøre noe med heldagsskolen, er i hvert fall Venstres en­
tydige råd -- og det oppfatter jeg også er opposisjonens råd --
å bruke pengene først på å sikre grunnlaget. Jeg blir bare
stående igjen når statsråden sier at han står så nær oss. Da
er det jo bare en ting som mangler, og det er å ta ut sin leg­
ning og ville handle. Da er det fortsatt ingen som kan si
det bedre enn Vømmøl Spellmannslag: «Det er itjnå som
kjem tå seg sjøl».
Jeg ble såpass engasjert i det første innlegget at jeg
gjorde meg skyldig i den ukorrekthet å glemme å ta med
Fremskrittspartiet blant de partier som støtter forslaget.
Det forslaget jeg tok opp, var på vegne av Fremskrittspar­
tiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Så da skulle
det formelt være i orden. Presidenten var også så overbæ­
rende at jeg ikke fikk et undrende spørsmål. På den måten
er dette en dag da vi bare lytter intenst til hverandres gode
vilje, og ikke henger oss opp i alle formaliteter. Men det
er nå herved i orden.
Forhandlinger i Stortinget nr. 223
223

2007
3366 7. juni -- Forslag fra repr. Dørum, Skei Grande og Sponheim om å sikre tilstrekkelig
antall kvalifiserte lærere i grunn­ og videregående skole
Presidenten: Da har representanten Odd Einar Dørum
foretatt en oppretting når det gjelder forslagsstillerne. Det
skal selvfølgelig bli tatt vare på.
Lena Jensen (SV) [11:56:19]: Representanten Erik­
sens og representanten Dørums innlegg kan ikke stå uimot­
sagt.
Disse representantene prøver å si at Regjeringen ikke
har tiltak, og at det bare er snakk om ord. Men når vi ser
på redegjørelsen fra statsråden i denne debatten om de til­
takene man gjør, f.eks. når det gjelder seniortiltak, når Re­
gjeringen har gått inn med tiltak når det gjelder lærerut­
danningen, når det vil komme en redegjørelse for Stortin­
get om de tiltak man ser for seg, både de man har satt i
gang og de man vil gjøre for lærerutdanningen, når denne
regjeringen har satt i gang 500 nye studieplasser på lærer­
utdanningen osv., osv., viser det at Regjeringen har satt i
gang tiltak. Det er ikke bare ord.
Denne debatten har også vist at på det nåværende tids­
punkt har man ikke behov for en rekrutteringsplan, fordi
man gjennomfører tiltakene på ulike måter. Og disse tilta­
kene blir gjennomført.
Men fra opposisjonens side er det jo faktisk bare ord. I
denne debatten har de ikke fremmet noen konkrete tiltak
i det hele tatt for hva en slik plan bør inneholde, annet enn
det som statsråden har redegjort for, og som han gjennom­
fører. Det er slik at det er viktig med lærerrekruttering.
Lærere og skoleledelse er den aller viktigste ressursen i
skolene våre, både for å gi kompetanse og for å forme det
samfunnet som vi har i dag. Da mener jeg at når opposi­
sjonen tilegner seg den måten å snakke på i Stortinget,
som om denne regjeringen og flertallet i denne salen ikke
er opptatt av rekruttering til læreryrket, så er dette full­
stendig feil.
Statsråd Øystein Djupedal [11:58:33]: La meg sva­
re på noen av de utfordringene som har kommet, for dette
er en sentral debatt. La meg understreke det. Jeg tror ingen
i Stortinget ikke mener at dette er en sentral debatt, og at
det er utfordringer vi som samfunn står sammen om.
Så er spørsmålet om man skal ha en plan, eller om man
skal gjøre mange enkelttiltak som peker i samme retning.
Jeg oppfatter at mye av debatten her egentlig er en skinn­
debatt, for i substans er vi enige. Når det gjelder oppføl­
gingen av lærerutdanningen, eller NOKUTs evaluering,
registrerer jeg et bredt engasjement i Stortinget for at vi er
nødt til å gjøre noe med det. Det kan man ikke gjøre på an­
nen måte enn ved å gå inn og snakke med hver enkelt in­
stitusjon. Det betyr at vi tidlig sendte ut et brev til hver en­
kelt lærerutdanningsinstitusjon om hvilke tiltak de skal
gjøre for å følge opp NOKUTs rapport. Den mottok jeg
1. mars. I etatsstyringssamtaler med hver enkelt institu­
sjon stiller vi nå krav på en helt annen måte for at vi skal
møte ikke minst frafallsproblematikken. Derfor er det helt
sentralt, som også representanten Eriksen Søreide tar opp,
at det er svært mange ungdommer som ramler fra i lærer­
utdanningen. Det er vi veldig opptatt av.
Det betyr at svaret ikke bare er nye studieplasser i læ­
rerutdanningen. Det er også et svar, men det er klart at vi
må sørge for at alle de som er der, blir der, og at de får en
faglig oppfølging og veiledning som gjør at de har lyst til
å bli flinke lærere i norsk skole. Det er klart at det er et in­
stitusjonsansvar. Stortinget kan si at det er viktig, ja, men
jeg må gå inn i dialog med hver enkelt institusjon for å
sørge for at de tar det ansvaret. Og det gjør de. Det å få fle­
re lærere, eller kanskje flere studenter til å bli i lærerut­
danningen, er kanskje det viktigste enkelttiltak.
Seniortiltakene som vi var med på å finansiere under
lønnsoppgjøret sist, var forhandlet fram mellom Utdan­
ningsforbundet og KS. Vi bidrog med 90 mill. kr i siste
sving, og det bidrog heldigvis til at vi ikke fikk konflikt i
læreroppgjøret. Bare det at det ikke ble konflikt, var i seg
selv meget viktig. Disse tiltakene håper jeg har den effekt
at seniorene forblir lenger i skolen, fordi de voksne, litt
gråhårede lærerne er en veldig viktig ressurs. Det er et
skoleledelsesansvar å bidra til at de finner sin plass i sko­
len. Vi ser f.eks. at noen driver med forsøk der yngre læ­
rere og godt voksne lærere underviser sammen i klassen,
for på den måten å få samspill mellom erfarne og nye læ­
rere, og også samspill mellom unge og voksne lærere. Det
er et veldig viktig tiltak som jeg tror flere også skal prøve
på.
At skoleeierne har et ansvar for å bidra til at godt voks­
ne lærere har sin plass i skolen, er viktig. Men her igjen
-- og det tror jeg understrekes av flere i denne debatten:
Det finnes ingen lettvinte svar, og det er ikke ett tiltak som
er svaret her. Men Regjeringen har altså på bred basis
iverksatt mange tiltak -- la meg bare si det, for jeg registre­
rer jo at opposisjonens retorikk er høy. Jeg tror nok man
vil se at mange av de tiltakene er veldig gode, treffsikre,
og dialogen mot organisasjoner og institusjoner er det
som dypest sett vil ha størst effekt. Det betyr at vi nå ber
SSB om en framskriving på nytt for å se om situasjonen er
annerledes enn den var ved den forrige SSB­undersøkel­
sen vi hadde. Hvis det viser seg at den er mer dramatisk,
vil vi selvfølgelig komme tilbake til Stortinget og vurdere
hvordan vi da håndterer det. Men pr. dato er det riktig som
flertallet skriver, det er ikke grunnlag for veldig dramatikk.
Men det er grunnlag for tiltak, som vi er i gang med.
Dagrun Eriksen (KrF) [12:01:51]: La meg få kom­
mentere representanten Jensens innlegg.
Da vi i Kristelig Folkeparti og resten av opposisjonen
gjøv løs på Soria Morias formuleringer, sa Jens Stolten­
berg, statsministeren vår: Mål oss ikke på det vi sier, men
mål oss på det vi faktisk gjør. Ja, vi hører hva de sier, og
vi registrerer hva Regjeringen gjør. Det vi kan registrere i
dag, er at regjeringspartiene ikke vil stemme for forslag
som sier at man snarest mulig, og senest innen utgangen
av 2007, skal iverksette en forpliktende nasjonal rekrutte­
ringsplan for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere
i den videregående skolen. Det gjør man ikke. Og man vil
heller ikke senest innen utgangen av 2008 iverksette en
forpliktende nasjonal rekrutteringsplan for å sikre til­
strekkelig antall kvalifiserte lærere i grunnskolen.
Vi har tatt dem på ordet. Vi måler dem på hva de gjør,
og ikke bare på hva de sier. Dette er resultatet. Jeg skulle
ønske at de hadde benyttet sjansen til å få et helt storting

7. juni -- Forslag fra repr. Anundsen, Siv Jensen, Hagen, Jæger Gåsvatn og Schmidt om folkeavstemning
om forholdet mellom stat og kirke samtidig med kommunevalget 2007
3367
2007
-- Venstre har tatt initiativet, opposisjonen følger med -- til
å sette dette på dagsordenen. Vi trenger ikke flere redegjø­
relser og debatter. Nå trenger vi handling.
Presidenten: Odd Einar Dørum har hatt ordet to gan­
ger og får ordet til en kort merknad på inntil 1 minutt.
Odd Einar Dørum (V) [12:03:44]: Jeg konstaterer at
regjeringspartiene ikke synes det er noen grunn til å legge
vekt på hva jeg sier. Men de burde i hvert fall lyttet til stor­
tingsrepresentant Sigvald Oppebøen Hansen fra Arbei­
derpartiet, som i 1998 fremmet et initiativ lignende det jeg
fremmer i dag. Han sier selv til bladet Utdanning at han
ble usedvanlig godt mottatt av daværende statsråd Lille­
tun, og han råder alle i Stortinget til å opptre likedan nå
når dette initiativet fremmes av Venstre. Jeg lar bare de or­
dene stå der, for det er kanskje den tyngste kommentaren
som i det hele tatt kan komme. Dette er en stortingsrepre­
sentant med lang erfaring, også fra utdanningsspørsmål,
og som i et tidligere regime, av en annen regjering, ble
møtt på en annen måte. Men nå får vi høre at det bare er
skinnuenighet. Det er bare å lese Oppebøen Hansens inn­
legg slik som det er sitert i bladet Utdanning, for øvrig et
blad som kan anbefales å leses av de fleste. Her finner
man de sitatene som jeg synes setter denne debatten i et
meget skarpt og viktig relieff.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 2.
(Votering, se side 3376)
S a k n r . 3
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om representantforslag fra stortingsrepresentantene
Anders Anundsen, Siv Jensen, Carl I. Hagen, Jon Jæger
Gåsvatn og Åse M. Schmidt om å gjennomføre folkeav­
stemning om forholdet mellom stat og kirke samtidig med
kommunevalget 2007 (Innst. S. nr. 241 (2006­2007), jf.
Dokument nr. 8:80 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra kirke­, utdannings­ og
forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 5 minutter til hvert parti.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen -- innenfor den fordelte taletid -- og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Inger S. Enger (Sp) [12:05:58] (ordfører for saken):
Stortinget skal nå behandle Dokument nr. 8:80, fra Frem­
skrittspartiet, om å gjennomføre folkeavstemning om for­
holdet mellom stat og kirke samtidig med kommuneval­
get i 2007. Forslaget ble kjent for komiteen i mai. Vi følte
at tida var knapp, men valgte likevel å behandle dette do­
kumentet.
Nå er det en kjent sak at det er ulike meninger mellom
partiene som utgjør flertallet i denne saken, når det gjelder
folkeavstemning i forholdet mellom stat og kirke. Ellers
kan det sies at både lokale og nasjonale folkeavstemnin­
ger utgjør en viktig del av det politiske systemet i Norge.
Allerede i 1892 innførte Stortinget det lokale folkeav­
stemningsinstituttet i forbindelse med valg av språk
-- dansknorsk eller landsmål -- i skolen.
Siden 1905 har det vært seks nasjonale folkeavstem­
ninger, og bare siden 1970 har det funnet sted over 500 lo­
kale folkeavstemninger -- om språk, alkohol, kommune­
grenser og navn. Alle slike avstemninger -- både før og nå
-- er rådgivende. Det er representative politiske organ, alt­
så som kommunestyrer og nasjonalforsamlingen, som har
beslutningsmonopol. Med andre ord: Valgte politikere får
siste ordet.
Tilbake til denne konkrete saken. Her har hele komite­
en, unntatt forslagsstillerne, samla seg om ikke å gå inn
for forslaget. Bakgrunnen for å avvise dette kan nok være
noe ulik, men et samla flertall -- altså alle unntatt Frem­
skrittspartiet -- uttaler at uavhengig av holdning til bruk av
folkeavstemningsinstituttet i forbindelse med dette saks­
forholdet mener flertallet det verken vil være praktisk
gjennomførbart eller tilstrekkelig tid til å gi velgerne et
tilfredsstillende beslutningsgrunnlag, å skulle tillyse fol­
keavstemning allerede i september i inneværende år. Det
er det forslaget som framsettes i representantforslaget.
På et seinere tidspunkt la Fremskrittspartiet fram nok
et forslag -- det var ønsket om en folkeavstemning om for­
holdet stat--kirke «på egnet tidspunkt». Flertallet ønsker
ikke å gå inn for et slikt forslag, der det vesentligste
-- nemlig sjølve saksforholdet -- ikke er klarlagt ennå. For­
holdet mellom stat og kirke er ikke et så presist tema at
man kan tillyse folkeavstemning på det.
Så går jeg over til Senterpartiets synspunkt. I saksdo­
kumentet er det vist til en uttalelse i Aftenposten hvor jeg
uttaler at stat--kirke­saken er egnet til folkeavstemning.
Det er rett. Senterpartiet har ved flere anledninger tatt til
orde for at en rådgivende folkeavstemning knyttet til
spørsmålet om en videreføring eller avvikling av dagens
kirkeordning kan være bra. Slik sett er vi på linje med
dem som står bak representantforslaget vi debatterer her i
dag. Forslaget speiler en del vurderinger, meninger og
standpunkt som Senterpartiet deler og kan slutte seg til.
Vi mener det er spesielt viktig å lodde folkeviljen i sa­
ker som innebærer vesentlige endringer i konstitusjonelle
forhold, noe statskirkeordningen definitivt kan gjøre, som
tidligere nevnt. Men i denne saken avventer vi en stor­
tingsmelding med tydeligere beslutningsgrunnlag.
Senterpartiet har et landsmøtevedtak som innebærer at vi
ønsker folkeavstemning dersom bånda mellom stat og kir­
ke klippes over, mens endringer innenfor nåværende kir­
keordning ikke vil kreve folkeavstemning, etter Senter­
partiets mening. Derfor står vi i denne saken bak flertal­
lets merknader.
For å presisere: Senterpartiet ønsker å se an den videre
prosessen i stat--kirke­debatten og forbeholde oss retten
og muligheten til å ta initiativ til å avvikle en rådgivende
folkeavstemning i denne saken på et seinere tidspunkt. Vi
avventer altså en tydeliggjøring av sakens handlingsalter­
nativer fra Regjeringas side. Like fullt: Det er mye som ta­

2007
3368 7. juni -- Forslag fra repr. Anundsen, Siv Jensen, Hagen, Jæger Gåsvatn og Schmidt om folkeavstemning
om forholdet mellom stat og kirke samtidig med kommunevalget 2007
ler for at det nettopp i saker som dette kan være fornuftig
-- og ikke minst kan det bidra til et mer levende folkestyre --
med en folkeavstemning.
Anniken Huitfeldt (A) [12:10:52]: Arbeiderpartiet vil
ikke støtte forslaget fra Fremskrittspartiet. Alle ønsker vi
at folkets vilje skal komme til uttrykk i denne saken. Der­
for har vi arrangert den mest omfattende høringsprosess i
noen sak.
Problemet med dette representantforslaget er at det
ikke angir hva folkeavstemningen egentlig skal handle
om. Skal det være paragrafen om at staten skal ha en of­
fentlig religion, om oppdragelsesplikten, om antall stats­
råder som skal utgjøre kirkelig statsråd, eller om Kongens
rolle innenfor kirken? Hvis vi ikke har klart for oss hva
denne folkeavstemningen skal handle om, kan vi ende i en
situasjon hvor vi har arrangert en folkeavstemning, men
hvor det blir full strid om hva denne folkeavstemningen
egentlig skal få av konsekvenser for landets konstitusjon.
Dermed kan en folkeavstemning bidra til å øke konflikt­
nivået, og ikke føre til et omfattende kompromiss.
Jeg er overbevist om at dette Stortinget kommer til å
komme fram til et omfattende kompromiss i spørsmålet
om forholdet mellom stat og kirke. Da vil Fremskrittspar­
tiets klare syn, som motstander av statskirken, også være
en del av denne omfattende diskusjonen. Jeg ser fram til
en grundig debatt om dette spørsmålet i løpet av perioden.
Anders Anundsen (FrP) [12:12:37]: Jeg vil først få
lov til å takke saksordføreren, i hvert fall for den delen
hvor hun representerte Senterpartiets politikk, for både
moralsk støtte og gode refleksjoner.
Når det gjelder Arbeiderpartiets innlegg, har jeg lyst til
å si at det er en kjent tilnærming fra Arbeiderpartiets side
at statskirkeordningen ikke er et hele, men delt inn i for­
skjellige bestemmelser i Grunnloven. Formelt er det na­
turligvis slik at det er ulike bestemmelser i Grunnloven
som til sammen utgjør statskirkeinstituttet. Reelt må vi
som et ansvarlig politisk organ ta stilling til helheten. Det
betyr at en må ha en helhetlig vurdering -- det forventer
jeg kommer frem også i meldingen fra Regjeringen til
høsten -- av statskirkeordningen som sådan og hvilke re­
sultater det vil føre til for Grunnloven. I forslaget til Frem­
skrittspartiet står det klart at vi ønsker en prosess frem til
en folkeavstemning, hvor vi skal klargjøre hvordan denne
voteringen skal skje.
Forholdet mellom stat og kirke har vært gjenstand for
en rekke utredninger. Det har vært utredet en masse for­
skjellige tilknytningsformer mellom stat og kirke. Det sis­
te er Gjønnes­utvalgets innstilling. Utvalget har innstilt på
at det bør skje et skille mellom kirke og stat.
Dette fikk i gang en landsomfattende debatt om hvor­
dan fremtidens folkekirke skulle se ut. Kirken selv er delt
i spørsmålet om det fortsatt skal være en statskirke eller
ikke. De politiske partiene er delt på tvers av tradisjonelle
partigrenser, og Arbeiderpartiet har lansert sin egen mo­
dell, som verken har vært til høring eller til vurdering av
andre enn Arbeiderpartiet selv.
De tre regjeringspartiene har tre ulike standpunkt i
spørsmålet, og opposisjonen er ikke samlet i sine konklu­
sjoner. Dette er med andre ord et spørsmål som det til
tross dets viktighet ikke er helt enkelt å ha en entydig
holdning til i det politiske miljø, selv om Fremskrittspar­
tiet er helt tydelig på at vi ønsker et skille mellom kirke og
stat, fordi vi på den måten mener at vi vil få en kirke som
er selvstendig og fri fra politiske styring.
Samtidig må også vi erkjenne at det for å endre kirke­
ordningen er nødvendig med en helhetlig behandling av
alle bestemmelsene i Grunnloven som berører forholdet
mellom stat og kirke. Disse endringene må altså oppnå
kvalifisert flertall i Stortinget for at kirkeordningen skal
kunne moderniseres. En slik endring vil påvirke hver en­
kelt av oss i større eller mindre grad, og da mener vi det
er viktig at hver enkelt av oss får muligheten til å si sin
mening, særlig når det politiske lederskap svikter.
Når politisk ledelse spriker i alle retninger i et så viktig
spørsmål, har de folkevalgte muligheten til å be folk om
et råd om retningsvalg. Derfor mener Fremskrittspartiet
det i dagens situasjon vil være en fordel å be om folkets
råd. Etter at folk har sagt sitt om hovedretningen, vil vi
kunne sette oss ned tverrpolitisk og følge opp.
Fremskrittspartiet mener det er fornuftig å legge en
slik folkeavstemning til høstens valg, men registrerer at
komiteen for øvrig mener det vil være praktisk umulig.
Derfor har vi selvfølgelig lagt fram et subsidiært forslag
-- i tillegg til det primære -- som sier at det vil være åpent
når folkeavstemning kan gjennomføres, men det vil like­
vel sikre at folket blir hørt før beslutning tas. Da kan det
jo være at Senterpartiet -- om ikke i denne omgang -- vil
støtte forslaget i neste omgang.
Forholdet mellom stat og kirke er et ømtålig emne for
mange. Det er også spørsmålet om det er naturlig å avhol­
de folkeavstemning om en slik sak. Jeg har naturligvis re­
spekt og forståelse for det, men jeg frykter at vi nå er i ferd
med å etablere en situasjon hvor det ikke vil bli mulig å
komme til nye og fornuftige reformer i forholdet mellom
stat og kirke.
Slik situasjonen er nå, vil det altså ikke bli flertall for
å endre forholdet mellom stat og kirke. Det er ikke grunn­
lag politisk for tilstrekkelig enighet i spørsmålet. Det ek­
sisterer intet politisk lederskap i Regjeringen som bidrar
til å forene interesser eller være en drivende kraft i forhold
til fremtidige endringer. Kirkestatsråden burde vært den
som kunne drive prosessen videre og inn i et konstruktivt
spor. Han har isteden valgt å være Arbeiderpartiets tals­
mann i saken og forholder seg tydeligvis ikke lenger til at
Regjeringen består av ytterligere to partier, et som vil be­
holde dagens ordning, og et som vil skille kirke og stat.
Det er ingen ting som tyder på at Regjeringen vil bli
enig med seg selv, og selv om den skulle bli det, er det
fortsatt langt igjen frem til et grunnlovsmessig flertall. I et
slikt utydelig politisk terreng vil en stå seg på, etter Frem­
skrittspartiets mening, å gi folket muligheten til å gi Stor­
tinget et råd om retning i arbeidet med en så viktig sak.
Derfor tar jeg opp Fremskrittspartiets primære og subsidi­
ære forslag.

7. juni -- Forslag fra repr. Anundsen, Siv Jensen, Hagen, Jæger Gåsvatn og Schmidt om folkeavstemning
om forholdet mellom stat og kirke samtidig med kommunevalget 2007
3369
2007
Presidenten: Representanten Anders Anundsen har
tatt opp de forslag han refererte til.
Gunnar Gundersen (H) [12:17:38]: Høyre kommer
ikke til å støtte forslaget. Som representanten Anundsen
var inne på, har dette spørsmålet vært underlagt en rekke
utredninger, og de avslører til fulle hvor komplekst spørs­
målet er. Jeg tror nok flertallet i komiteen så avgjort har
tatt stilling til det forslaget som går på at det skal være fol­
keavstemning før september. Det kan jo være interessant
å spørre Fremskrittspartiet hvordan man faktisk skal få
lagt fram et beslutningsgrunnlag for folk, slik at man kun­
ne få tatt et fornuftig standpunkt før september, i en folke­
avstemning. Jeg tror det nærmest er umulig, og derfor går
vi heller ikke inn for forslaget.
Vi synes faktisk at Fremskrittspartiet burde gå litt i seg
selv hvis man virkelig ønsker tilslutning til et slikt forslag,
for som debatten her viser, kan selv ikke de partiene som
har gått inn for at det skal være en folkeavstemning, gå
inn for forslaget, nettopp av den grunn at det på det nåvæ­
rende tidspunkt er umulig å vite hva folket egentlig skal ta
stilling til og råde Stortinget om.
Så her burde man ta den tiden man trenger, og even­
tuelt komme tilbake til spørsmålet når det er aktuelt. Slik
ser vi det.
Dagrun Eriksen (KrF) [12:19:13]: Det er ikke tvil
om at debatten som har gått både i det politiske miljøet, i
kirkemiljøet, i Kommune­Norge og blant folk flest etter at
Gjønnes­utvalgets innstilling kom, viser at Den norske
kirke har en ganske sentral plass i folks bevissthet. Den
betyr noe i folks liv. Skal vi gjøre endringer i en statskir­
keordning som har vært gjeldende i 500 år, må vi finne
fram til, mener Kristelig Folkeparti, en nyordning som
kan være slitesterk i årene framover.
Vårt syn på folkeavstemning er kommet fram ved flere
anledninger. Vi i Kristelig Folkeparti mener at dette ikke
er egnet for en folkeavstemning, fordi det ikke handler om
kun et ja eller et nei. Det er mange både eventualiteter og
elementer som må være på plass for å skape en helhet, og
det har ikke Stortinget eller det politiske miljøet hatt mu­
lighet til å lage en prosess på.
For Kristelig Folkepartis del har landsmøtet vårt gitt
oss klare pålegg om at det bl.a. skal være en forpliktelse
med hensyn til en verdiparagraf før vi gjør noen endrin­
ger. Så det blir helt umulig å kunne klare å få til et avstem­
ningsgrunnlag på dette.
Det Kristelig Folkeparti derimot har gjort, er at vi på
Stortinget har tatt initiativ til dialog og oppfordret alle
partiene til å sette seg ned for å drøfte den videre gangen
i saken. Dette initiativet opplever vi er blitt tatt godt imot
og fulgt opp. Regjeringen har sagt at den mot slutten av
året ønsker å legge fram en sak om det framtidige forhol­
det mellom stat og kirke. Her vil Kristelig Folkeparti un­
derstreke betydningen av at dette ikke er en sak som bør
avgjøres på de rød­grønnes bakrom, men at det bør være
en grundig og god prosess i saken fremover. Jeg håper
også at forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet vil delta
konstruktivt i denne prosessen, og at det ikke bare er
spørsmålet om vi skal ha folkeavstemning eller ikke, som
engasjerer Fremskrittspartiet i denne saken.
Odd Einar Dørum (V) [12:21:53]: For ordens skyld:
Selv om det ikke er hovedtema -- som er forholdet mellom
kirke og stat -- så er Venstres posisjon klar: Vi ønsker for
det første at staten ikke skal være knyttet til en bestemt
konfesjon, og for det andre at Kirken ikke skal ha staten
som overstyrer. Vi har sagt at hvis det er vilje til å kunne
samle seg om slike prinsipper, er vi åpne for å diskutere
en verdiparagraf. Vi er åpne på det, og vi er villig til å gå
inn og diskutere det.
Venstre har også gjort det veldig klart at vi ikke ser for
oss en kirkeordning hvor statsreligionen avskaffes, mens
staten fortsetter å styre kirken. Det er posisjonen.
Men det som er temaet i dag, er i grunnen ikke dette,
selv om det er et bakteppe. Det er folkeavstemning. Det
kunne jo tenkes, hvis man skulle være riktig opportunis­
tisk -- sett fra vårt standpunkt -- at det ved en folkeavstem­
ning kanskje kunne være en bedre sjanse for vårt syn enn
for de kompromisser som hamres ut på Arbeiderpartiets
landsmøte. Men det er ikke vårt standpunkt til en folkeav­
stemning. Det standpunktet vi har til folkeavstemning,
har vi hatt hele tiden, helt uavhengig av politiske vinder
og konjunkturer.
Venstre har aldri ment -- og vi mener heller ikke nå -- at
statskirkespørsmålet egner seg til en folkeavstemning.
Etter min og Venstres mening er det kanskje ett argument
som er det dominerende blant alle argumenter for at vi
ikke skal ha det, og det er at alle trosspørsmål til syvende
og sist også handler om minoriteters posisjon og ivareta­
kelse i samfunnet. Det er et så grunnleggende hensyn at vi
av den grunn ikke ønsker den polariseringen som en fol­
keavstemning vil føre med seg. Alle andre hensyn kan
man lett veie inn. Jeg skal ikke prøve å veie andres moti­
ver annet enn å ta for gitt at folk mener akkurat det de sier.
Fra vår side har dette alltid vært det avgjørende argumen­
tet for at vi ikke har ønsket folkeavstemning, heller ikke i
den tiden da vi trodde at Arbeiderpartiet var mer åpent
enn det det i praksis er nå, men vi får se hva som kommer
ut av dette senere. Det er heller ikke slik at vi ved endrede
konjunkturer endrer et slikt prinsipielt standpunkt. Vi står
på det prinsipielle standpunktet. Det betyr at Venstre ut fra
den overbevisning vi har hatt lenge, kommer til å stemme
mot både det primære og det subsidiære forslaget.
Statsråd Trond Giske [12:24:27]: Som kjent har et
offentlig oppnevnt utvalg utredet statskirkeordningen og
eventuelle endringer i den, og utvalgets utredning, NOU
2006:2, har vært på en omfattende høring. Både utrednin­
gen, høringen og den offentlige debatten ellers har vist at
dette er en kompleks sak, som engasjerer dypt og bredt.
Jeg er glad for at så mange, både lokalt og nasjonalt, har
engasjert seg i debatten.
Spørsmål om religion og tros­ og livssynsfrihet skaper
stort engasjement og sterke følelser. Det er lett å forstå,
fordi det berører de mest fundamentale sidene ved det å
være menneske -- vår identitet, respekt for andre, de store
spørsmålene i livet, normer for hvordan vi bør leve vårt

2007
3370 7. juni -- Forslag fra repr. Anundsen, Siv Jensen, Hagen, Jæger Gåsvatn og Schmidt om folkeavstemning
om forholdet mellom stat og kirke samtidig med kommunevalget 2007
liv, ja selve mulighetene til å leve et godt liv er berørt av
disse spørsmålene. Derfor kan vi trygt si at spørsmålet om
hvordan vi skal organisere forholdet mellom staten og
Den norske kirke og tros­ og livssynspolitikken mer gene­
relt, er svært viktig både for mange enkeltpersoner og for
samfunnet som helhet. Derfor er også tro og livssyn vik­
tige politiske spørsmål.
Regjeringen har i St.prp. nr. 1 for 2006­2007 varslet at
det vil bli lagt fram en stortingsmelding om det framtidige
forholdet mellom staten og Den norske kirke. Meldingen
er nå under utarbeidelse, og som jeg tidligere har infor­
mert Stortinget om, vil den etter planen bli presentert mot
slutten av dette året. Formålet med meldingen vil være å
gi Stortinget et godt grunnlag for å ta stilling til om stats­
kirkeordningen skal videreføres, reformeres eller avvik­
les. Regjeringen har hele tiden hatt en felles overordnet
målsetting om å finne en samlende løsning på statskirke­
spørsmålet. Derfor vil vi legge stor vekt på at stortings­
meldingen vi legger fram, skal bidra til god debatt og en
ryddig behandling i Stortinget.
I den offentlige debatten om statskirkeordningen har
flere allerede tatt til orde for at det bør gjennomføres en
folkeavstemning som ledd i behandlingen av saken, og
komiteens mindretall har fremmet forslag om det.
Regjeringen har ennå ikke tatt stilling til spørsmålet
om folkeavstemning. Jeg mener at det vil være naturlig at
stortingsmeldingen også tar den problemstillingen opp til
drøfting. Folkeavstemninger gjennomføres svært sjelden
i Norge, og jeg mener at vi bør vurdere spørsmålet grun­
dig dersom det skulle bli spørsmål om å gjennomføre en
folkeavstemning i denne saken. Som rimelig er, vil det ta
lang tid å gjennomføre eventuelle endringer i organiserin­
gen av forholdet mellom stat og kirke. Jeg mener også at
spørsmålet om det skal gjennomføres folkeavstemning,
ikke må avgjøres i all hast -- og jeg oppfatter at mindretal­
let i komiteen legger opp til et slikt hastverk. En bør ta
stilling til spørsmålet på et bedre grunnlag enn det som nå
foreligger, og i god tid før en eventuell gjennomføring.
Jeg legger, som flertallet i komiteen, til grunn at det
åpenbart ikke er forsvarlig å skulle gjennomføre en folke­
avstemning allerede i september i år, og at det heller nep­
pe vil være praktisk mulig å få det til.
Mindretallet i komiteen foreslår subsidiært at Stortin­
get skal be Regjeringen fremme forslag om folkeavstem­
ning på et «egnet tidspunkt».
Selv om Regjeringen ennå ikke har tatt stilling til dette
spørsmålet, er jeg personlig foreløpig skeptisk. Min skep­
sis bunner i flere forhold som til dels henger sammen.
Først og fremst legger jeg vesentlig vekt på at de politiske
myndigheter har et ansvar for -- og bør legge vinn på -- å
samarbeide om å finne fram til brede og samlende løsnin­
ger i dette spørsmålet. Folkeavstemninger er etter erfaring
ikke bestandig egnet til å finne de brede, samlende løsnin­
ger.
Kirkepolitikken har i stor grad vært basert på bred
enighet om samlende premisser og løsninger i Stortinget.
Det ønsker Regjeringen å bygge videre på. Mer enn noen
gang tidligere er det viktig å legge til rette for slik sam­
ling. Samtidig oppfatter jeg denne målsettingen som mer
krevende enn noen gang tidligere. Spørsmålene om orga­
nisering av forholdet mellom stat og kirke og mellom stat
og tro og livssyn kan være kontroversielle ut fra flere og
tydeligere perspektiver enn tidligere.
For det andre mener jeg at sakens karakter gjør den
dårlig egnet for folkeavstemning. Saken er svært kom­
pleks, og det kan være vanskelig å formulere den eller de
problemstillingene som folket eventuelt skal ta stilling til,
på en hensiktsmessig og dekkende måte. En kan risikere
at nødvendige nyanser blir borte. Vi vet allerede at de uli­
ke spørsmålene som statskirkediskusjonen reiser, kan fin­
ne ulike løsninger der en kombinerer ulike elementer i alle
de delspørsmålene som saken reiser.
For det tredje vil jeg påpeke at endringer i Grunnloven
skal foreslås i én stortingsperiode, men kan først vedtas i
den neste perioden. Det må stemmes over det i to stor­
tingsperioder. Folk har dermed også en anledning gjen­
nom et stortingsvalg til å påvirke sammensetningen av
Stortinget ut fra stat--kirke­spørsmålet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Åse M. Schmidt (FrP) [12:29:46]: Det finnes saker
som engasjerer folk, og det finnes saker som alle har en
mening om -- og dette er en sånn sak.
Det ble nevnt her fra en representant at det har vært en
bred høring. Ja, det har vært sendt ut mye. Jeg er fremde­
les kommunestyremedlem, og har vært med på å behandle
dette i vårt bystyre. Men er det noen i denne sal som tror
at den lille mann på hjørnet eller damen på butikken på et
eller annet vis til nå har kunnet påvirke noe når det gjelder
syn eller meninger som bør komme fram? Det er viktig at
folk føler at de er med på en beslutning, at de føler at de
bli hørt, at de er med på på alle mulige måter å kunne si
hva de ønsker.
Jeg er enig med statsråden i at det er komplekst, det er
vanskelig. Men sånne saker må fram. De må opp, og de
må plasseres der de hører hjemme, og det er blant folk
flest. Hvordan vil statsråden klare å få fram folkets syn,
når han ikke vil høre hva de ønsker?
Statsråd Trond Giske [12:30:54]: Jeg må si at man
har et ganske snevert idégrunnlag for hvordan man skal få
folk flest til å bli hørt, hvis folkeavstemning er den eneste
måten det kan gjøres på. Vi har gjennomført en av histo­
riens største høringer, med 2 500 høringsinstanser. Samt­
lige menighetsråd, samtlige tros­ og livssynsorganisasjo­
ner, alle kommuner, alle de store og små politiske organi­
sasjonene og mange andre er blitt hørt og har fått anled­
ning til å diskutere dette spørsmålet. Den diskusjonen
håper vi at vi skal fortsette med gjennom arbeidet med
stortingsmeldingen, og ikke minst når Stortinget får saken
til behandling -- og kanskje også i valgkampen i 2009,
som skal sette sammen det stortinget som skal foreta de
endelige valgene om hvordan Grunnloven eventuelt skal
endres. Høringsresultatene endte i at det var et flertall som
ønsket videreføring av dagens statskirke. Jeg registrerer at
Fremskrittspartiet har vedtatt at man ønsker en oppløs­
ning av statskirken, så det er ikke nødvendigvis sånn at de

7. juni -- Forslag fra repr. Anundsen, Siv Jensen, Hagen, Jæger Gåsvatn og Schmidt om folkeavstemning
om forholdet mellom stat og kirke samtidig med kommunevalget 2007
3371
2007
politiske partiene konkluderer med det samme som det
folk flest gir uttrykk for gjennom en høringsprosess. Det
å lytte kan vi jo kanskje lære litt om, noen hver.
T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Anders Anundsen (FrP) [12:32:13]: Underveis i stats­
rådens innlegg ble jeg i grunnen litt glad, fordi jeg synes
statsråden på en god måte åpnet for at en skulle få en skik­
kelig gjennomgang av folkeavstemningstemaet i den
varslede stortingsmeldingen. Men gleden gikk over rela­
tivt raskt, for det tok ikke lang tid før statsråden ramset
opp en rekke personlige meninger knyttet til folkeavstem­
ning. Da er jeg egentlig først og fremst interessert i å få
statsrådens forsikring om at hans personlige meninger
knyttet til spørsmålet om folkeavstemning ikke vil påvir­
ke stortingsmeldingen i så stor grad at vi ikke får en skik­
kelig, ryddig og objektiv gjennomgang av det spørsmålet.
Statsråd Trond Giske [12:32:59]: Det er nettopp det
at jeg legger mine personlige meninger og mitt personlige
engasjement inn i stortingsmeldingen, som gjør at den blir
ryddig og ordentlig. Når jeg uttrykker skepsis -- men trek­
ker ingen konklusjon -- mot folkeavstemning, bunner det
i de forhold som jeg påpekte i mitt innlegg, men kanskje
aller mest i at det er veldig vanskelig å finne brede kom­
promisser gjennom folkeavstemning. Når man skal ha
folkeavstemning, må man legge et veldig skarpt og kon­
kret forslag til grunn, og man må si ja eller nei til det. Som
vi har sett i debatten så langt, inneholder spørsmålet om
organiseringen mellom stat og kirke veldig mange ulike
spørsmål. Skal vi endre § 2 i Grunnloven eller skal vi be­
holde den? Skal eventuelt den delen som går på statens
forhold til religion, fjernes? Skal vi flytte utnevningen av
biskoper fra kirkelig statsråd til andre kirkelige organer?
Skal økonomien i Kirken organiseres på en annen og ny
måte? Hvordan skal alle disse spørsmålene kombineres?
Det er det veldig vanskelig å komme fram til gode, brede
og samlende kompromisser om, hvis man skal ha en fol­
keavstemning.
Inge Lønning (H) [12:34:19]: Jeg deler alle statsrå­
dens kritiske overveielser rundt bruk av folkeavstemning
i denne saken. Der tror jeg vi er helt ut enige. Men jeg sy­
nes det er et snev av inkonsekvens når statsråden i neste
øyeblikk bruker høringsprosessen som om den var en fol­
keavstemning. Det har jo enda større svakheter hvis man
bare begynner å telle opp antall kommunestyrer som har
svart sånn og antallet som har svart sånn, antall menig­
hetsråd osv. Det finnes som kjent kommuner i dette land
med under 500 innbyggere, og det finnes kommuner med
over 500 000 innbyggere. Så det blir direkte å villede folk,
hvis man bruker en enkel opptelling på den måten.
I tillegg til det har både folkeavstemningsinstituttet og
høringsinstituttet den iboende svakhet at det er noen som
formulerer spørsmålene, og de har meget lett for å formu­
lere spørsmålene ut fra de svarene de ønsker. Deler stats­
råden mitt syn på det?
Statsråd Trond Giske [12:35:28]: Selvsagt kan et­
hvert svar bli påvirket av det spørsmålet som stilles. Nå vil
jeg si at når det gjelder den høringsrunden vi har hatt om
stat og kirke, er egentlig spørsmålet å kommentere Gjøn­
nes­utvalgets innstilling. Det er det som ligger til grunn.
Men i tillegg stilte vi en del konkrete spørsmål for lettere
å kunne oppsummere høringssvarene. Når det var 2 500
høringsinstanser, trengs det en viss systematisering. Men
det stod alle høringsinstanser helt fritt også å gi sine egne
frie vurderinger helt uavhengig av dem.
Jeg er også helt enig i at man på en måte sammenligner
epler og pærer når man f.eks. teller opp kommuner. Da får
man en litt annen opptelling enn hvis man ser på befolk­
ningstall. Men på akkurat samme måten er det når man
teller opp organisasjoner. LO -- som uttaler seg for stats­
kirke -- er betydelig større enn små organisasjoner, som
kanskje har uttalt seg mot. Jeg tror at man ikke kan dra en
klar matematisk konklusjon, men man kan i hvert fall se
av høringsuttalelsene at det ikke er noe bredt folkekrav å
skille stat og kirke.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Inge Lønning (H) [12:36:51]: Jeg tolker foreløpig
debatten slik at forslagsstillerne egentlig bare for syns
skyld har opprettholdt forslag nr. 1, men er enig med ko­
miteflertallet i at det ved nærmere ettersyn var et urealis­
tisk og ugjennomførbart forslag. Da synes jeg vel at man
like godt kunne ha droppet det og nøyd seg med det sub­
sidiære forslaget -- men la gå.
Grunnen til at jeg bad om ordet, var at debatten jo alltid
når det gjelder forslag om folkeavstemning, blir en blan­
ding av en mer prinsipielt betont debatt om folkeavstem­
ning i sin alminnelighet og forholdet mellom det repre­
sentative beslutningssystem og bruk av rådgivende folke­
avstemning -- det er jo tilfellet i denne saken òg -- men
enda mer fordi jeg ble litt perpleks over saksordførerens
innlegg. Hvis jeg oppfattet henne riktig, så er jo hennes
beskrivelse av Senterpartiets syn på spørsmålet praktisk
talt sammenfallende med det subsidiære forslaget, men
jeg oppfattet det slik at Senterpartiet allikevel ikke vil
slutte seg til det subsidiære forslaget.
Nå har det forslaget selvfølgelig én avgjørende man­
gel, om det eventuelt skulle bli vedtatt, nemlig at det er
formulert så åpent at det kan tolkes nær sagt hvordan som
helst. Det er ikke engang nødvendig i det hele tatt å se det
i sammenheng med den pågående prosessen, for «egnet
tidspunkt» kan jo være et tidspunkt om 100 år, for den
saks skyld. Så jeg synes vel kanskje presisjonsnivået kun­
ne ha vært litt høyere.
Men det grunnleggende problem blir stående -- nemlig
at det er meget vanskelig å formulere spørsmål som egner
seg til folkeavstemning, fordi de som regel er nødt til å
forløpe i ja/nei­kategorier, altså valget mellom to helt kla­
re alternativ. Og den eneste måten man kan tenke seg det
på i denne saken, er jo det som -- så vidt jeg forstår -- er
Senterpartiets taktiske ønskescenario, nemlig for eller

2007
3372 7. juni -- Forslag fra repr. Anundsen, Siv Jensen, Hagen, Jæger Gåsvatn og Schmidt om folkeavstemning
om forholdet mellom stat og kirke samtidig med kommunevalget 2007
imot status quo. All folkeavstemningsforskning viser at
formulerer man spørsmålet slik, er man nesten 99 pst. sik­
ker på at svaret blir mot forandring og for status quo. Men
Senterpartiet ønsker å ha det bare i reserve -- dersom det
bærer i retning av et standpunkt man altså ikke deler selv.
Mitt spørsmål til saksordføreren er: Blir ikke det en i
overkant taktisk bruk av folkeavstemning? For da er det jo
ikke interessen for hva folket måtte mene, som driver det
hele, men det å bruke en folkeavstemning som et instru­
ment for å få gjennomslag for en bestemt politikk.
Inger S. Enger (Sp) [12:39:57]: Det er vel derfor vi
er valgt, både Lønning og jeg, tenker jeg, for å prøve å få
gjennomslag for en spesiell politikk -- altså for vårt partis
politikk. Jeg skjønner godt at Lønning prøvde å riste litt i
meg i forhold til dette med «egnet tidspunkt». Men det er
altså slik at vi i Senterpartiet ikke ønsker en folkeavstem­
ning hvis -- som jeg uttrykte det -- båndet mellom stat og
kirke ikke glipper. Det er også det ulike meningsmålinger
og også høringsinstanser faktisk har gitt uttrykk for. Men
hvis en i en stortingsmelding får fram saker hvor dette ser
annerledes ut, hvor stat og kirke skiller lag, så mener vi
det er riktig at en får en folkeavstemning i den sammen­
hengen.
Jeg vil med det samme jeg har ordet, også gjerne ta opp
én ting i forhold til Dagrun Eriksens innlegg, hvor hun sa
at hun håpa at ikke avgjørelsen i denne viktige saken ble
tatt på «de rød­grønnes bakrom». Da syns jeg det er mor­
somt å tenke på at vi i dag skal diskutere privatskoleloven,
hvor altså Kristelig Folkeparti er vel inne i varmen, for å
bruke det uttrykket. Jeg tenker også at i en stat--kirke­sak
er det svært viktig at man får et bredt kompromiss.
Anders Anundsen (FrP) [12:42:02]: Jeg vet ikke om
det er noen trøst at Kristelig Folkeparti eventuelt er på vei
inn i varmen. Det er i alle fall ingen trøst i denne sammen­
heng.
Jeg tar først og fremst ordet fordi vi ble utfordret på
noen spørsmål fra en del av talerne. Hovedinntrykket mitt
er at vi egentlig kommer nærmere en skikkelig vurdering
av folkeavstemningsinstituttet i denne saken etter at stor­
tingsmeldingen er lagt frem, og jeg er glad for at statsrå­
den er så tydelig i sine forsikringer om at det skal være en
ryddig og god gjennomgang av hvorvidt dette spørsmålet
er egnet for folkeavstemning. Fremskrittspartiet mener
det er det. Senterpartiet mener det er det, men stemmer litt
annerledes i salen i dag.
Det er en kompleks problemstilling -- EU­spørsmålet
var også relativt komplekst -- men det er slik at en må lage
et grunnlag for en folkeavstemning i fellesskap.
Kristelig Folkeparti fryktet at Fremskrittspartiet ikke
ville delta aktivt og konstruktivt i den fortsatte behandlin­
gen av stat--kirke­spørsmålet, men jeg kan forsikre dem
om at det vil vi gjøre. Og vi mener naturligvis at det for­
slaget vi har lagt frem i dag, er et sånt konstruktivt bidrag,
fordi det ville kunne gi en liten push til det politiske miljø
for å komme ut av den grøfta som vi egentlig er i, hvor den
politiske avstanden mellom partiene er så stor at det i alle
fall ikke ser ut til å kunne bli grunnlovsmessig flertall for
endringer, til tross for at alle partier unntatt ett -- Senter­
partiet -- ønsker endringer.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [12:43:49]: Jeg hadde
egentlig ikke tenkt å ta ordet, men jeg kunne ikke stå imot
fristelsen under Inger Engers andre innlegg, for det er jo
en ganske merkelig og etter min oppfatning uprinsipiell
holdning til folkeavstemningsinstituttet hvis det er sånn at
det er greit og det er ønskelig med en folkeavstemning
dersom stat og kirke skal skille lag, men at man ikke skal
ha en tilsvarende folkeavstemning og be om folkets råd
hvis man skal fortsette som i dag.
Forholdet mellom kirke og stat handler jo vel så mye
om hva slags stat vi skal ha, som hva slags kirke vi skal
ha. Det minner påfallende om den holdningen Senterpar­
tiet hadde til folkeavstemning i EU­spørsmålet. Så vidt
jeg husker, var det ingen andre partier enn Senterpartiet
som gav klart uttrykk for at de ikke kom til å følge folkets
råd dersom folkets råd var motsatt av det Senterpartiet øn­
sket. Altså: De kom til å følge folkets råd i en folkeav­
stemning dersom folket svarte nei. Dersom folket svarte
ja, hadde Senterpartiet gitt klart uttrykk for at de ikke kom
til å følge folkets vilje. Så selv om vi ikke i dag skal ha den
store prinsipielle debatten om folkeavstemninger og hel­
ler ikke den store prinsipielle debatten om forholdet
mellom stat og kirke, og hva slags stat vi skal ha, syns jeg
det er grunn til å minne om, når først folkeavstemninger
blir et tema, at det er nødvendig å ha en prinsipiell hold­
ning til folkeavstemninger i større grad enn det Senterpar­
tiet her oppviser, dersom det skal være grunnlag for å dis­
kutere spørsmålet om folkeavstemning også i denne sa­
ken.
Det er flere partier her, og statsråden inkludert, som
har gitt uttrykk for synspunkter jeg deler når det gjelder
spørsmålet om muligheten for å avholde folkeavstemning
i denne saken, og spesielt muligheten for å gjøre det innen
det tidsrommet Fremskrittspartiet opprinnelig ønsker.
Men jeg syns i hvert fall det hører med til debatten og til
historien at det er viktig å ha prinsipielle holdninger til
folkeavstemninger, og at de skal gjelde begge veier: at de
ikke bare skal gjelde dersom folkets råd stemmer overens
med det rådet vi gjerne vil høre, eller den meningen vi sjøl
gjerne har.
Statsråd Trond Giske [12:46:21]: Som sagt kommer
vi tilbake med en vurdering av denne saken i forbindelse
med stortingsmeldingen som kommer til høsten, så vi får
jo muligheten til å diskutere det da. Men det kunne være
interessant også å få høre fra forslagsstillerne hva man al­
lerede nå har tenkt seg skal være temaet for denne folke­
avstemningen, for det er helt åpenbart det problematiske
spørsmålet. Skal man si ja eller nei til en statskirke? Hva
innebærer det i så fall å si ja? Hva innebærer det å si nei?
Hvilket handlingsrom har Stortinget og Regjeringen etter
at man eventuelt har fått et ja eller et nei, til å finne ulike
løsninger? Det mener jeg må være et minimum av en klar­
gjøring i en slik debatt, og det vil også være et grunnlag
for oss når vi skal jobbe videre.

7. juni -- Forslag fra repr. Anundsen, Siv Jensen, Hagen, Jæger Gåsvatn og Schmidt om folkeavstemning
om forholdet mellom stat og kirke samtidig med kommunevalget 2007
3373
2007
La meg også bare anføre en grunn til til den skepsisen
som jeg har mot folkeavstemning. Det er at tros­ og livs­
synsspørsmål handler delvis om vårt samfunn i det store
og majoritetens forhold til sin kirke i Norge. Men det
handler også om noen grunnleggende minoritetsrettighe­
ter, altså menneskerettighetsspørsmål i forhold til tros­ og
livssynsfrihet, som ikke bestandig egner seg for majorite­
tens beslutningsrett gjennom en folkeavstemning, men
hvor vi er nødt til å avveie hensynet mellom det majorite­
ten ønsker, og det som er viktige minoritetsprinsipper. Det
perspektivet bør man også ta inn over seg når man vurde­
rer slike grunnleggende spørsmål for hvordan et samfunn
organiseres.
Inger S. Enger (Sp) [12:48:07]: Jeg er veldig glad
for at Trond Giske sier at folkeavstemning skal bli en
sentral del i den stortingsmeldinga som kommer. Det tror
jeg vi alle vil være tjent med, om en er for folkeavstem­
ninger, eller om en er mot folkeavstemninger. For det er
tross alt mange som er opptatt av dette temaet.
Når det gjelder statskirka, får vi jo si det sånn at alt som
har med kirkelig virksomhet å gjøre, griper dypt inn i
folks liv. Hvis jeg skal forsvare hvorfor vi ikke ønsker en
folkeavstemning hvis det er som nå, er det fordi folk føler
trygghet rundt den ordninga som er nå. Vi veit hva vi har,
og vi aksepterer selvfølgelig en modernisering, altså at
det kan gjøres endringer innenfor dagens kirkeordning
-- det er Kirkemøtet vel i gang med å gjøre. Men hvis det
skal bli store endringer, mener vi at det er riktig at folket
blir spurt.
Vi har rådgivende folkeavstemninger i dette landet, og
så er da spørsmålet: Skal man høre på et råd eller ikke? Ja,
man skal høre på et råd, men det er de valgte politikerne
som til sjuende og sist skal ha siste ordet. Jeg hører i salen
i dag at det faktisk er representanter som ikke vil ha fol­
keavstemning, og de syns heller ikke at høringsuttalelsene
og svarene der har så stor betydning. Da tillegges jo de
valgte politikerne svært stor makt. Det er riktig at vi har
det, men samtidig må vi være villig til å lytte til folkets råd
på ulike måter.
Presidenten: Anders Anundsen har hatt ordet to gan­
ger før, og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 mi­
nutt.
Anders Anundsen (FrP) [12:50:07]: Statsråden ut­
fordret på hva som skal være tema i en folkeavstemning.
Det kan jo hende han selv vil gi svaret i den stortingsmel­
dingen han skal legge frem til høsten.
I motsetning til Arbeiderpartiet mener Fremskrittspar­
tiet at forholdet mellom stat og kirke er en helhet. Det er
bare Arbeiderpartiet som deler opp stat--kirke­forholdet i
ulike grunnlovsbestemmelser. Fremskrittspartiet er av
den oppfatning at de ulike grunnlovsbestemmelsene er en
konsekvens av statskirkeordningen, og da er det ikke una­
turlig å legge prinsippet om en statskirke eller ikke ut til
folkeavstemning. Så vil det ha konsekvenser for de grunn­
lovsbestemmelsene som er relevante i forhold til kirkesty­
ret.
Jeg reagerer også litt på at en på en måte antyder, og
det er gjort tidligere her også, at en folkeavstemning om
forholdet mellom stat og kirke vil være en folkeavstem­
ning om minoritetsrettigheter. Det vil det ikke være. Det
er ingen som setter religionsfrihet opp til folkeavstem­
ning, og det har heller ikke Fremskrittspartiet foreslått.
Dette er et spørsmål om forholdet mellom staten og Kir­
ken og en organisering av Kirken.
Inge Lønning (H) [12:51:30]: Representanten Inger
S. Enger mente å ha hørt at statsråden sa at spørsmålet om
folkeavstemning skulle bli «en sentral del» av stortings­
meldingen. Det hørte ikke jeg, og det ville overraske meg
om det skulle være «en sentral del» av en omfattende mel­
ding om sakskomplekset.
Når jeg bad om ordet, var det fordi jeg gjerne vil takke
Inger S. Enger fordi hun bidrog til å klargjøre det jeg spur­
te om, ved at hun bekreftet helt entydig at for Senterpartiet
er folkeavstemning et partitaktisk spørsmål og ingenting
annet, dvs. folkeavstemning er noe man bruker som ledd
i den politiske prosess i Stortinget. Da må jeg nok si at jeg
deler representanten Ine Marie Eriksen Søreides syn, at
det blir en form for dobbeltkommunikasjon som jeg tror
er egnet til å undergrave velgernes tillit til vårt politiske
beslutningssystem. Det er jo Stortinget som suverent av­
gjør om det vil uteske folkets svar på et spørsmål, og det
er selvfølgelig riktig at formelt sett kan ingen folkeav­
stemning binde Stortinget. Men moralsk sett er det jo like
entydig for meg at hvis Stortinget ber velgerne om å uma­
ke seg og gå til urnene og svare på et spørsmål fordi Stor­
tinget anser det veldig viktig, da har man inngått en still­
tiende moralsk forpliktelse til å ta hensyn til det svaret
man får tilbake, enten man liker svaret og kan bruke det
for egne formål, eller man ikke liker svaret. Så jeg vil ad­
vare innstendig mot at Stortinget driver svarteperspill
med velgerne ved å bestemme folkeavstemning i et spørs­
mål samtidig som de folkevalgte reserverer seg i forhold
til at de bare vil rette seg etter utfallet dersom de får det
svaret de selv ønsker.
Statsråd Trond Giske [12:53:56]: Jeg skal ikke ta or­
det til diskusjonen om folkeavstemningens logikk og om
Lønning har rett i at 99 pst. av folkeavstemningene ender
med status quo. Det lover i så fall godt for framtidige fol­
keavstemninger om EU­spørsmålet!
Men jeg tok ordet fordi Fremskrittspartiets represen­
tant sa at han mente at statskirkespørsmålet var en helhet.
Representanten Lønning har her i salen tidligere med stor
tyngde ment at § 2, § 16, § 21 osv. henger sammen i en
helhet, og at dersom man avvikler statskirkeordningen,
må man også avvikle henvisningen i § 2 til statens religion
og kristendommen. Jeg tolker da representanten fra Frem­
skrittspartiet dit hen at han deler det synet at vi gjennom
å oppheve statskirkeordningen slik Fremskrittspartiet vil,
også må endre § 2 fullt ut, slik at man ikke lenger har en
henvisning til Norge og kristendommen. Det er oppkla­
rende, for det gjør landskapet ryddigere. Jeg registrerer at
Kristelig Folkeparti har et helt annet syn på den saken,
men det gjør jo at debatten blir klarere.

2007
3374 7. juni -- Forslag fra repr. Anundsen, Siv Jensen, Hagen, Jæger Gåsvatn og Schmidt om folkeavstemning
om forholdet mellom stat og kirke samtidig med kommunevalget 2007
Anniken Huitfeldt (A) [12:55:25]: Jeg registrerer at
Fremskrittspartiets holdning i dette spørsmålet er at folket
skal stemme over dagens ordning eller ingen statskirke
overhodet, ingen henvisning til religion i Grunnloven
overhodet. Dermed kan vi komme i en situasjon hvor vi
forandrer en mange hundre år lang tradisjon i Norge i en
folkeavstemning kanskje med et knappest mulig flertall.
Det tror jeg kommer til å øke motsetningene i Norge i
spørsmål om våre felles verdigrunnlag og viktige syn som
handler om hensynet til våre minoriteter. Det kommer til
å skape motsetninger og viser veldig klart at Fremskritts­
partiet ikke er interessert i å være med på å skape brede
kompromisser og omfattende løsninger om det som skal
være et felles verdigrunnlag i vårt samfunn.
Presidenten: Inge Lønning har hatt ordet to ganger og
får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Inge Lønning (H) [12:56:40]: Tredje og absolutt sis­
te gang -- president! Jeg bad om ordet fordi jeg føler behov
for å oppklare en misforståelse. Statsråden kom i skade
for å gjengi mitt syn feil. Mitt syn, som jeg har argumen­
tert for også i denne sal, er at dersom man ønsker å behol­
de statsreligionen i § 16 og § 4, er man nødt til også å be­
holde den i § 2, og det er noe helt annet enn det statsråden
utla det som.
Åsa Elvik (SV) [12:57:32]: SV hadde ikkje føresett at
denne debatten skulle utvikle seg slik som han har gjort
her i dag, eller ta så mykje rom og tid på Stortinget sin
dagsorden, så derfor hadde vi eigentleg ikkje tenkt å ta or­
det, fordi vi er einige i innstillinga, 100 pst. Eg tek likevel
ordet for å seie at det at vi ikkje tek ordet, ikkje i det heile
er noko uttrykk for passivitet frå vår side. Tvert imot, det­
te er ei sak som engasjerer veldig mange i SV, og som vi
har gode og grundige diskusjonar om. Dette spørsmålet,
som er fremma av representantane frå Framstegspartiet,
avviser vi saman med fleirtalet i komiteen, men vi har ik­
kje teke stilling til spørsmålet om folkeavstemming.
Eg trur at det står noko i Stortingets forretningsorden
om at debatten i ei sak skal handle om det saka handlar
om. Eg synest kanskje at denne debatten har teke ei litt
anna retning enn akkurat det den saka vi har til behand­
ling, handlar om, og eg synest at dette er eit altfor viktig
spørsmål til at vi skal bruke ein slik type debatt til høgt­
tenking, som eg synest debatten har bore preg av.
Så frå vår side: Det er eit spørsmål som engasjerer par­
tiet sterkt, og vi ser med glede fram til å gå inn i diskusjo­
nane om innhaldet i den komande stortingsmeldinga og til
den påfølgjande behandlinga i Stortinget. Vi tek absolutt
spørsmålet på alvor, så det at vi teiknar oss litt seint, er
meir fordi vi er overraska over at debatten blei slik som
han blei, enn at vi synest at spørsmålet er uviktig.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [12:59:25]: Jeg skal slutte
meg til at jeg synes debatten har tatt litt av i forhold til det
som egentlig var temaet, og hadde vel heller ikke ventet at
vi skulle få en prinsipiell debatt i forhold til folkeavstem­
ninger generelt. Jeg synes også representanten Anniken
Huitfeldt drar tolkningen av vårt svar på hva som burde
være temaet for en slik folkeavstemning, vel langt. Vi
snakker altså her om en rådgivende folkeavstemning,
hvor vi ønsker å sette fokus på skillet mellom kirke og
stat. Fremskrittspartiet er også veldig opptatt av at vi fort­
satt skal kunne ha en folkekirke, og vi er fortsatt opptatt
av å ta vare på norsk kulturarv og den kristne tro, som vi
bygger vårt samfunn på, så det vil være et tema vi kom­
mer tilbake igjen til. Men denne saken dreier seg om
spørsmålet om å legge dette ut til folket for å få en avkla­
ring på om vi skal ha et skille mellom kirke og stat.
Statsråd Trond Giske [13:00:27]: Jeg synes at det at
debatten tok av, eller utviklet seg -- eller hvilket ord man
bruker -- har vært usedvanlig nyttig. Særlig synes jeg det
siste innlegget var forbilledlig uoppklarende. Når man går
på talerstolen her og sier at vi vil ha en folkeavstemning i
september om skille mellom stat og kirke, men at alt det der
med om vi skal ha en bred folkekirke, det får vi komme til­
bake til, synes jeg det i sannhetens navn er en utrolig mer­
kelig tilnærming til beslutningsprosessen om denne stor­
tingsperiodens kanskje viktigste grunnlovsmessige spørs­
mål, fordi dette berører alle mennesker i Norge på en helt
fundamental måte. Jeg synes rett og slett ikke at folk flest
fortjener å bli møtt med en slik nonchalant holdning til ting
som berører deres liv i veldig mange viktige sammenhen­
ger, enten man tilhører Den norske kirke, andre tros­ og
livssynssamfunn, eller ingen tros­ og livssynssamfunn.
Det er helt riktig som representanten Eriksen Søreide
sier, at dette ikke bare dreier seg om hvilken kirke vi skal
ha. Det dreier seg om hvilken stat vi skal ha. Når man da
gjennom et Dokument nr. 8­forslag inviterer Stortinget til
å si at man skal ha en folkeavstemning i september, må
man i hvert fall kunne gå opp på talerstolen i Stortinget og
si hva man skal ha folkeavstemning om.
Representanten Lønning har rett i at den interpella­
sjonsdebatten vi hadde her tidligere, dreide seg om hvor­
vidt man kunne endre § 2 uten å endre §§ 4 og 16. Men så
vidt jeg registrerte i forbindelse med Gjønnes­utvalgets
arbeid, mener jo Lønning også at noe i § 2 skal bort, altså
ikke hele § 2, men at henvisningen til «Den evangelisk­
lutherske Religion» som statens religion ikke bør stå i § 2.
Når Fremskrittspartiet sier at dette er en helhet, må
man jo tolke det dit at det er en pakke, enten--eller, og at
et nei til statskirken ved folkeavstemning i september må
føre til at alle disse paragrafene endres. Ellers, hvis man
mener at det er kompromissløsninger imellom her, må
man spesifisere hva denne folkeavstemningen skal dreie
seg om. Tenker man seg et slags «mulitiple choice»­skje­
ma for velgerne, hvor de kan krysse av på folkeavstem­
ningen § 2, § 4, § 16, § 21 osv., finansiering kommunalt
eller selvstendig, Opplysningsvesenets fond følger med
eller følger ikke med, osv., da mener jeg at man har abdi­
sert som parlamentariker. Det er heller ikke den måten
folkeavstemninger noensinne er blitt brukt på i vår politis­
ke historie.
Odd Einar Dørum (V) [13:03:10]: Jeg tror det står i
en klok bok at det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal

7. juni -- Voteringer 3375
2007
du gjøre mot dem. Jeg har dyp respekt og nesten beundring
for statsrådens evne til å være en parlamentarisk sjonglør,
så jeg skal ikke la kommentaren til Fremskrittspartiet bli
kommentert fra min side, annet enn på følgende måte:
Statsråden representerer et politisk parti som på sitt
landsmøte mente at det er viktig å avvikle statsreligionen
i Norge, men fortsatt beholde statens styring av Kirken.
Om det er et prinsipielt standpunkt, er det ikke et religi­
onsprinsipielt standpunkt, men det er uttrykk for det prin­
sipp at det er alltid best når Arbeiderpartiet har styringen,
uansett hva innholdet er. Jeg skal ikke rippe opp i det yt­
terligere, men jeg vil si at jeg synes det er representanter
for det partiet som har holdt prinsipielle og ryddige inn­
legg i sakens anledning, og disse håper jeg skal ligge til
grunn når vi senere får en debatt.
Jeg vil gjerne være så klar da og si at siden jeg er med­
lem av Den norske kirke, synes jeg veldig lite om den ord­
ning som statsråden har tatt til orde for og fått gjennom­
slag for på sitt partis landsmøte, nemlig at de som er kir­
kemedlemmer, heretter skal bli en del av statens religions­
vesen, mens staten for øvrig avvikler det hele. Altså:
Staten avvikler med andre ord bindingen til en konfesjon,
mens den beholder sitt styre av det som er igjen. Det synes
jeg er en total mangel på prinsipper i forhold til ideologi
og religionsdebatt på de fleste måter, men jeg skjønte vel
at det kanskje ble litt urolig i statsrådens indre sinn når vi
kom i nærheten av dette, og at det derfor var bedre å riste
litt på Fremskrittspartiet -- det er bedre å feie for andres
dør enn å feie for sin egen. Men dette synes jeg ble et stivt
stykke, spesielt når statsråden, som representerer et slikt
standpunkt, bestemmer seg for å ta andre. Litt ettertanke
før stortingsmeldingen kommer skaper kanskje et grunn­
lag for en dialog her i Stortinget. Det er det statsråden tid­
ligere har tatt til orde for, men det blir neppe noen bred
dialog i Stortinget hvis det skal tuftes på det prinsipp at
statsreligionen avvikles, mens statens styring av statskir­
ken fortsetter.
Statsråd Trond Giske [13:05:31]: Vi har få anled­
ninger i denne sal til å diskutere statskirkespørsmålet.
Dette er én av dem, og sånn sett er det bra at det er en
grundig debatt, for det er en viktig sak.
Nå tror jeg at representanten Dørum vil være tjent med
å se på Stortingets kart, og se at diskusjonen i dag dreier
seg om spørsmålet om folkeavstemning eller ei. Det er det
Dokument nr. 8­forslaget dreier seg om. OmArbeiderpar­
tiets landsmøtevedtak er egnet til et bredt kompromiss
eller ei, det er kanskje en litt annen diskusjon, men siden
representanten Dørum tar det opp, kan jeg gjerne svare på
det.
Det er fullt mulig å endre § 2 uten å endre de andre pa­
ragrafene. Det gjorde Sverige da de tok sitt første steg mot
en oppløsning av statskirkeordningen. I mange år hadde
man fjernet den paragrafen som henviste nasjonens reli­
gion til kristendommen, samtidig som man opprettholdt
andre paragrafer. Ja, man har sågar etter at man har opp­
løst statskirkeordningen helt, beholdt den paragrafen som
sier at Kongen skal tilhøre den svenske kirken. Så her er
det altså mange praktisk mulige løsninger.
Det er mulig at Dørum ikke er interessert nok i spørs­
målet om folkeavstemning, og at han derfor må ta for seg
andre temaer her. Men når han sier at staten skal beholde
sitt styre over Kirken, er det helt feil. Det forumet, det or­
ganet, som har myndighet i Kirken, er statskirkemedlem­
mene, medlemmene i Den norske kirke i den norske re­
gjering. Vi er en fullverdig del av Den norske kirke, vi er
et organ i Den norske kirke, og vi er ikke da staten som
styrer over Kirken. Vi er en gruppe statskirkemedlemmer
som har en bestemt myndighet i Den norske kirke. Såpass
bør man ta med seg i ballasten hvis du skal gjøre mot and­
re det du vil at andre skal gjøre mot deg selv. Da tror jeg
punkt nr. 1 er å være nøyaktig i hva man beskriver, og
punkt nr. 2: heller ikke utlegge andres standpunkt anner­
ledes enn de er.
Presidenten: Odd Einar Dørum har hatt ordet to gan­
ger og får ordet til en kort merknad.
Odd Einar Dørum (V) [13:07:52]: Parallellen til
Sverige er ikke dekkende, men jeg rekker ikke å utdype og
kommentere det nå.
Selvfølgelig kjenner jeg Stortingets dagsorden, og jeg
regner med at også statsråden kjenner den.
Jeg regner med at også statsråden er tilhenger av en fri
debatt og frie assosiasjoner. Han er jo selv en glad tilhen­
ger av det når det passer seg, så jeg regnet med at han ville
tillate at også andre deltar i den samme sporten. Eller har
spillereglene muligens endret seg, siden statsråder kan ha
ordet flere ganger enn representanter?
Jeg tror statsråden skal legge til grunn at jeg gikk på
skolen, lærte å lese og tenke, og at også andre medlemmer
av Arbeiderpartiet enn ham selv besitter denne egenska­
pen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se 3377)
Etter at det var ringt til votering, sa
presidenten: Stortinget skal nå votere i sakene nr. 1--3.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram ti for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1--6, fra Gunnar Gundersen på vegne av
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre
-- forslagene nr. 7 og 8, fra Gunnar Gundersen på vegne
av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre
-- forslagene nr. 9 og 10, fra Gunnar Gundersen på
vegne av Fremskrittspartiet og Høyre
Under debatten har forslagsstillerne gjort om forslag
nr. 5 til oversendelsesforslag, og det endres i tråd med det­
te. Forslaget lyder i endret form:
«Det henstilles til Regjeringen å sette i gang et prø­
veprosjekt med yrkesrådgivning i ungdomsskolen,
hvor rådgiverne kommer fra den videregående skolen,
men i hovedsak jobber på ungdomsskolen. Det lokale

2007
3376 7. juni -- Voteringer
næringslivet kan også med fordel trekkes inn som bi­
dragsytere i et slikt prøveprosjekt.»
Presidenten foreslår at dette forslaget oversendes Re­
gjeringen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Det voteres over forslagene nr. 9 og 10, fra Frem­
skrittspartiet og Høyre.
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen åpne for et utvidet for­
søk med kommunal drift av videregående skoler, for å
bygge ned barrierene mellom ungdomsskole og
videregående skole.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere et system hvor
videregående skoler som greier å redusere antallet
elever som avbryter opplæringen før skolegangen er
gjennomført, får økonomiske incentiver.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 69
mot 38 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.17.37)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7 og 8,
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre.
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for full åpenhet
om skolenes tilstand og resultater, ikke bare for bruker­
ne, men også for offentligheten.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen åpne for at bransjene i
næringslivet får anledning til å drive hele eller delvis
egne opplæringsløp innen yrkesfagene, både innenfor
den offentlige skolen og som friskoler.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre
ble med 65 mot 43 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.17.53)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1--4 og 6,
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Ven­
stre.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en konkret
opptrappingsplan for at alle elever som ønsker det, skal
få tilgang til gratis leksehjelp.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sette i gang et prøve­
prosjekt i et antall kommuner med sommerskole basert
på Oslo kommunes erfaringer med dette fra 2006.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en konkret
tiltakspakke for hvordan man kan bidra til å gi foreldre
virkemidler for å engasjere seg positivt i sine barns
skolegang.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer
som skal sikre nødvendig informasjonsutveksling
mellom grunnskole og videregående skole, slik at elev­
er som har behov for det, får et tilrettelagt tilbud fra
skolestart i videregående opplæring.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utvikle en pedagogisk
opplæringspakke som tilbys lærebedriftene og den an­
svarlige for lærlingen i bedriften.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble med 60 mot 48 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 17.18.15)
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget ber Regjeringen vurdere ulike tiltak som kan
få unge som har avbrutt skolegangen uten å ha gjennom­
ført, tilbake til et opplæringsprogram. I den forbindelse
bes det blant annet vurdert hvordan elevbedrifter kan be­
nyttes.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Odd Einar Dørum
satt fram to forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig, og se­
nest innen utgangen av 2007, iverksette en forplikten­
de nasjonal rekrutteringsplan for å sikre tilstrekkelig
antall kvalifiserte lærere i den videregående skolen.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig, og se­
nest innen utgangen av 2008, iverksette en forplikten­
de nasjonal rekrutteringsplan for å sikre tilstrekkelig
antall kvalifiserte lærere i grunnskolen.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble med 59 mot 49 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 13.19.01)
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:68 (2006­2007) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Odd Einar Dørum, Trine Skei
Grande og Lars Sponheim om å utarbeide forpliktende

7. juni -- Referat 3377
2007
nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig an­
tall kvalifiserte lærere i grunn­ og videregående skole --
vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har Anders Anundsen
satt fram to forslag på vegne av Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige
forslag for Stortinget slik at det avholdes folkeavstem­
ning om forholdet mellom stat og kirke samtidig med
kommunevalget 2007.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for og
fremme forslag om folkeavstemning om forholdet
mellom kirke og stat på egnet tidspunkt.»
Det voteres alternativt mellom disse forslagene og inn­
stillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:80 (2006­2007) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen, Siv Jen­
sen, Carl I. Hagen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse M. Schmidt
om å gjennomføre folkeavstemning om forholdet mellom
stat og kirke samtidig med kommunevalget 2007 -- bifal­
les ikke.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslagene fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bi­
falt med 84 mot 24 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.20.10)
S a k n r . 4
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens
§ 37 a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 13.21.