3133 29. mai -- 1) Seniorane -- ein viktig ressurs i norsk arbeidsliv 2) Forslag fra repr. Svendsen, Eriksson og Hages�ter om at arbeidstakere over 67 �r f�r utbetalt full opptjent pensjon uavhengig av hvor mye de har i arbeidsinntekt S 2006--2007 2007 M�te tirsdag den 29. mai 2007 kl. 10 President: C a r l I . H a g e n D a g s o r d e n (nr. 85): 1. Innstilling fra arbeids� og sosialkomiteen om Senio� rane -- ein viktig ressurs i norsk arbeidsliv (Innst. S. nr. 200 (2006�2007), jf. St.meld. nr. 6 (2006�2007)) 2. Innstilling fra arbeids� og sosialkomiteen om repre� sentantforslag fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Robert Eriksson og Gjermund Hages�ter om at arbeidstakere over 67 �r f�r utbetalt full opp� tjent pensjon uavhengig av hvor mye de har i arbeids� inntekt (Innst. S. nr. 201 (2006�2007), jf. Dokument nr. 8:47 (2006�2007)) 3. Interpellasjon fra representanten Laila D�v�y til hel� se� og omsorgsministeren: �Uheldige hendelser rammer kanskje s� mange som 10 pst. av pasientene p� norske sykehus, og sannsynligvis vil det skje oftere i fremtiden. Det er viktig � satse p� tiltak for at dette kan forebygges. I statsbudsjettet for 2005 ble Sosial� og helsedirektora� tet bedt om � starte implementeringen av et system for registrering, analyse og forebygging av uheldige hendelser i helsetjenesten, med den hensikt � oppret� te meldingssystem som har kvalitetsforbedring og ikke straffereaksjon som form�l. I februar i �r er Na� sjonal enhet for pasientsikkerhet etablert, uten et eget meldingssystem. B�de England, Danmark og Sverige er kommet i gang med meldingssystemer, og det med gode erfaringer. Vil statsr�den s�rge for at Nasjonal enhet for pasi� entsikkerhet f�r mulighet til � bygge opp et nasjonalt meldingssystem, for � sikre et mest mulig fullstendig bakgrunnsmateriale for � analysere uheldige hendel� ser og l�re av disse?� 4. Interpellasjon fra representanten Vigdis Giltun til helse� og omsorgsministeren: �Det er fremdeles mangel p� behandlingstilbud til pasienter med ulike typer spiseforstyrrelser, samtidig ser man at private behandlingsinstitusjoner og syke� hus har ledig kapasitet. Manglende samhandling mellom prim�r� og spesialisthelsetjenesten, og RHF� enes �konomiske hensyn, f�rer ofte til at disse pasi� entenes behov for behandling og oppf�lging ikke blir tilstrekkelig ivaretatt. Det er ogs� behov for �kt sats� ning p� forskning rundt �rsaksforhold og behandling av spiseforstyrrelser. Dette gjelder b�de personer med anoreksi eller �matfobi�, selektivt matinntak, og personer som av ulike �rsaker har ekstrem overvekt med rett til helsehjelp. Hva vil statsr�den gj�re for at tilbudet til disse pa� sientgruppene skal bli forutsigbart og samtidig tilpas� set hver enkelt sitt individuelle behov?� 5. Referat Presidenten: Representantene Borghild Tenden, Thomas Breen, May�Helen Molv�r Grimstad, Alf Ivar Samuelsen, Heikki Holm�s, Christian Tybring�Gjedde, Hans Olav Syversen og Sigvald Oppeb�en Hansen, som har v�rt permittert, har igjen tatt sete. Den innkalte vararepresentanten for S�r�Tr�ndelag fylke, Hanne Dyveke S�ttar, har tatt sete. Valg av settepresidenter Presidenten: Presidenten vil foresl� at det velges tre settepresidenter for Stortingets m�ter i dag og for resten av innev�rende uke -- og anser det som vedtatt. Presidenten vil foresl� Anders Anundsen, Solveig Horne og Kenneth Svendsen. -- Andre forslag foreligger ikke, og Anders Anundsen, Solveig Horne og Kenneth Svendsen anses enstemmig valgt som settepresidenter for innev�rende ukes m�ter. S t a t s r � d B j a r n e H � k o n H a n s s e n overbrakte 10 kgl. proposisjoner (se under Referat). Presidenten: Representanten Anders Anundsen vil fremsette et representantforslag. Anders Anundsen (FrP) [10:05:20]: Det er en glede � kunne legge frem representantforslag fra representante� ne Jon J�ger G�svatn, �se M. Schmidt og meg selv om endring av vilk�r for studiefinansieringsordninger slik at skillet mellom borte� og hjemmeboende studenter fjernes, samt at inntekts� og formuesgrensene �kes. Presidenten: Forslaget vil bli behandlet p� regle� mentsmessig m�te. Etter �nske fra arbeids� og sosialkomiteen vil presi� denten foresl� at sakene nr. 1 og 2 behandles under ett -- og anser det som vedtatt. S a k n r . 1 Innstilling fra arbeids� og sosialkomiteen om Senior� ane -- ein viktig ressurs i norsk arbeidsliv (Innst. S. nr. 200 (2006�2007), jf. St.meld. nr. 6 (2006�2007)) S a k n r . 2 Innstilling fra arbeids� og sosialkomiteen om repre� sentantforslag fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Robert Eriksson og Gjermund Hages�ter om at arbeidstakere over 67 �r f�r utbetalt full opptjent pen� sjon uavhengig av hvor mye de har i arbeidsinntekt (Innst. S. nr. 201 (2006�2007), jf. Dokument nr. 8:47 (2006�2007)) Presidenten: Etter �nske fra arbeids� og sosialkomi� teen vil presidenten foresl� at taletiden blir begrenset til 10 minutter til hvert parti og 5 minutter til statsr�den. Forhandlinger i Stortinget nr. 208 208 2007 3134 29. mai -- 1) Seniorane -- ein viktig ressurs i norsk arbeidsliv 2) Forslag fra repr. Svendsen, Eriksson og Hages�ter om at arbeidstakere over 67 �r f�r utbetalt full opptjent pensjon uavhengig av hvor mye de har i arbeidsinntekt Videre vil presidenten foresl� at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hoved� talere og fem replikker med svar etter innlegg fra med� lemmer av Regjeringen -- innenfor den fordelte taletid. Videre foresl�r presidenten at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Martin Engeset (H) [10:07:28] (ordf�rer for saken): Det er gledelig � konstatere at det gjennom denne innstil� lingen er bred politisk enighet om � understreke behovet for en god seniorpolitikk og hvor viktig det er � beholde seniorene i arbeidslivet lengst mulig. Som p� s� mange omr�der i samfunnslivet er det imidlertid lettere � bli enig om m�lene enn om virkemidlene. Behovet for arbeidskraft i samfunnet i dag er meget stort. Det har derfor sjelden v�rt s� gode muligheter for � lykkes med inkludering av eldre arbeidstakere i arbeids� livet som det er n�. Jeg hadde derfor store forventninger til Regjeringens stortingsmelding om seniorpolitikken. Jeg ble dessverre skuffet. N�r det er sagt: Den forelig� gende stortingsmeldingen er god hva gjelder � beskrive virkeligheten og skissere hvilke utfordringer vi st�r over� for p� seniorpolitikkens omr�de. N�r det gjelder forslag til konkrete tiltak og forpliktende signaler om hvilke poli� tikkendringer Regjeringen kan tenke seg � g� inn for, er imidlertid stortingsmeldingen meget tynn. Det tas knapt et eneste standpunkt. Mitt m�l som saksordf�rer har der� for v�rt � hjelpe Regjeringen i det videre arbeidet gjen� nom � v�re tydelig p� hvor Regjeringen kan p�regne op� posisjonens st�tte n�r eller hvis Regjeringen t�r � konklu� dere p� de vanskelige omr�dene. Det er en enstemmig komite som sl�r fast f�lgende ut� gangspunkt for seniorpolitikken: Seniortiltak i arbeids� livet skal ha det grunnleggende form�l at gjennomsnittlig avgangsalder skal stige. En aktiv og god seniorpolitikk m� v�re innrettet for � bygge opp under verdiskapingen i samfunnet. Samfunnet er avhengig av at arbeidskraften ikke er ensidig sammensatt aldersmessig, fordi eldre ar� beidstakere representerer stabilitet, kompetanse og erfa� ring. For egen del vil jeg legge til: Det m� v�re det enkelte individs og dets kompetanse, evner og muligheter som setter grenser for yrkesdeltakelse, og ikke hvor gammel en er. I innstillingen uttrykker komiteen glede over at Regje� ringen i stortingsmeldingen sl�r fast at �Diskriminering av arbeidstakarar p� grunn av alder er uetisk og ulovleg i forhold til arbeidsmilj�lova�. Skal dette kunne bli noe mer enn en passiv m�lsetting uten reelt innhold, m� den konkrete politikken endres p� en rekke omr�der. For det f�rste m� velferds� og pensjonspolitikken legges opp slik at den stimulerer den enkelte aktivt til � st� lenger i jobb. For det andre: De ulike incentivsystemer av �konomisk art m� legges opp slik at det l�nner seg for den enkelte ar� beidsgiver � ta godt vare p� sine eldre arbeidstakere. Seniorforskningen viser at eldre arbeidstakere ofte er mer effektive enn sine yngre kolleger. Der yngre arbeids� takere jobber raskere eller betjener flere henvendelser enn seniorene, kompenserer seniorene ved bedre menneske� kontakt, mer strukturert arbeid og ved at arbeidskraften er mer p�litelig. Et mangfold p� arbeidsplassen hvor ogs� seniorer inkluderes i virksomheten, vil v�re til fordel b�de for den enkelte arbeidstaker, arbeidsmilj�et, arbeids� giveren og for samfunnet. Dette tror jeg ogs� mesteparten av n�ringslivet etter hvert har forst�tt. Innen store deler av offentlig sektor henger man imid� lertid etter. Det er et ansvar for enhver arbeidsgiver, b�de i privat og offentlig sektor, � legge forholdene slik til rette for de eldre arbeidstakerne at flest mulig blir i stand til � st� i jobb lengst mulig. Det � ha en jobb � g� til, f�le at en f�r brukt seg selv og sin kompetanse samt v�re del av et faglig og sosialt fellesskap har en betydelig egenverdi som strekker seg langt utover fordelene for den enkelte ar� beidstaker. Dette er verdifullt ogs� sett i et st�rre folkehel� seperspektiv, ved at arbeid generelt sett har en helsefrem� mende effekt og forhindrer ensomhet. Selv om det er positive trekk ved utviklingen, synes det fortsatt � v�re altfor enkelt � skyve eldre arbeidstakere ut av arbeidslivet ved omstillinger, nedbemanninger og fu� sjoner. Nylig har vi sett dette i forbindelse med fusjonen mellom Statoil og Norsk Hydros olje� og gassdivisjon. Her tilbys alle ansatte over 58 �r meget lukrative sluttpak� ker til en samlet kostnad p� 3,4 milliarder kr. Det er en en� stemmig komite som sl�r fast at dette er i strid med inten� sjonene i avtalen om et inkluderende arbeidsliv, og at det ogs� er et brudd med hovedintensjonen i det nylig inng�t� te pensjonsforliket. Komiteens medlemmer fra Frem� skrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre fin� ner det kritikkverdig at det i et selskap hvor staten selv har aksjemajoriteten, legges opp til en seniorpolitikk som bryter med en politikk som regjering og storting har stilt seg bak. Jeg m� nok legge til at jeg er litt overrasket over at ikke ogs� regjeringspartiene var med p� den siste delen av denne kritikken. Det er p� den enkelte arbeidsplass lokalt at seniorpoli� tikken m� finne sitt konkrete innhold. Her kan det legges opp til en aktiv og m�lrettet seniorpolitikk, med en meny av konkrete tiltak som kan settes inn overfor de eldre ar� beidstakere som har behov for en litt lettere hverdag for � kunne st� lenger i jobb. Eksempler p� slike konkrete tiltak kan v�re kortere arbeidsdag i perioder, mer fritid, fleksi� bel arbeidstid, inntak av ekstrahjelp, f�rre kvelds�, natte� eller helgevakter, mindre rengj�ringsarealer, ansvar for et mindre antall brukere og mentoroppgaver overfor yngre ansatte. Det er bekymringsfullt at det innen offentlig sektor er et s�rlig stort antall mennesker i arbeidsf�r alder som g�r av med avtalefestet pensjon. I dag deler mange kommuner p� kostnadene ved tidligpensjonering gjennom kollektive pensjonskasser som KLP. Dette f�rer til at kostnadene ut� jevnes mellom kommuner med h�y andel tidligpensjonis� ter og kommuner med lav andel tidligpensjonister. Dette bidrar til at kostnadene ved tidligpensjonering for den en� kelte enhet ikke kommer frem, slik at det mangler et �ko� nomisk incentiv for virksomhetsledere til � holde seniore� ne i arbeid fremfor � la dem g� av med tidligpensjon. 29. mai -- 1) Seniorane -- ein viktig ressurs i norsk arbeidsliv 2) Forslag fra repr. Svendsen, Eriksson og Hages�ter om at arbeidstakere over 67 �r f�r utbetalt full opptjent pensjon uavhengig av hvor mye de har i arbeidsinntekt 3135 2007 En samlet opposisjon fremmer derfor f�lgende forslag: �Stortinget ber Regjeringen fremme de n�dvendige forslag, slik at kostnadene ved tidligpensjonering i of� fentlig sektor skal synliggj�res i den enkelte offentlige enhetens virksomhetsbudsjett.� S� noen ord om s�raldersgrenser: S�raldersgrenser som system bygger p� den prinsipielt uholdbare forestil� ling at grupper av arbeidstakere sett under ett ikke kan fortsette i arbeid utover en gitt alder. Et slikt system tar overhodet ikke hensyn til at det er store individuelle vari� asjoner n�r det gjelder fysisk og psykisk helse. Systemet tar heller ikke hensyn til at kravene til tjenesten, innholdet i jobben og arbeidets art kan endre seg betydelig over tid. I fremtiden m� det v�re slik at det blir arbeidets art og ri� siko, ikke en bestemt alder, som avgj�r behovet for tidlig� pensjonering. Rett nok er det slik at yrker er forskjellige, men det er da vitterlig ogs� vi mennesker. Under arbeidet som saksordf�rer gikk jeg inn p� Fornyingsdepartemen� tets nettsider og tok en utskrift av notatet Aldersgrensene i staten. Ut kom det intet mindre enn 32 tettskrevne sider med ulike s�raldersgrenser. F�rst noen facts om denne ordningen. Tre av ti menn i staten g�r av p� s�raldersgrenser. Stadig flere seniorer i staten ser p� det som vanlig � g� av ved fylte 62 �r, og ho� vedtyngden av pensjonering i staten skjer mellom 55 og 65 �r. Bare tre av ti i s�kalte arbeideryrker var fremdeles yrkesaktive i staten etter fylte 62 �r. If�lge Fafo var gjen� nomsnittlig pensjonsalder i politi� og lensmannsetaten 54,7 �r i �r 2000. N�r vi holder oss med denne type ordninger, kan en knapt undre seg over at vi mangler arbeidskraft p� mange omr�der. Gjennom s�raldersgrenser og AFP�ordningen har det dannet seg en ny norm for avgang. En samlet ko� mite er meget bekymret for denne utviklingen. Dersom det ikke lykkes � snu denne utviklingen, vil dette under� grave b�de hovedm�let i det inng�tte pensjonsforliket og fremtidens velferd. Regjeringen varsler at den vil ha en gjennomgang av de ulike s�raldersgrenser i staten. En enstemmig komite uttrykker store forventninger til denne gjennomgangen. Dersom Regjeringen her viser at den har politisk kraft og mot, skal Regjeringen f�le seg trygg p� at den har opposi� sjonens fulle st�tte. Det er verdt � merke seg at mange av dem som fratrer sin stilling ved oppn�dd s�raldersgrense, fortsetter � ar� beide i omtrent samme omfang som tidligere, men i andre stillinger. En unders�kelse viste at dr�yt 50 pst. av de pen� sjonerte innen politi og forsvar med en s�raldersgrense p� 60 �r var i arbeid. Dette viser at mange arbeidstakere som har g�tt av ved s�raldersgrense, fortsatt har arbeidsevne. Bestemmelsene om s�raldersgrenser reguleres b�de gjen� nom lov og gjennom fremforhandlede avtaler. Endringer i bestemmelsene om s�raldersgrenser vil s�ledes v�re et ansvar som hviler p� b�de den lovgivende myndighet og p� partene i arbeidslivet. Det er viktig � innrette arbeidslivet slik at de som kan og vil jobbe lenger, f�r mulighet til det. Samtidig er det viktig � erkjenne at det � beholde eldre arbeidstakere er n�dvendig for � sikre verdiskapingen i samfunnet. I den gode saks tjeneste m� vi imidlertid v�re varsomme med � innf�re en rekke ulike sentralt vedtatte ordninger som skal gjelde for alle over en viss alder, for slike ordninger kan lett medf�re at den eldre arbeidskraften blir for dyr. Re� sultatet av en slik politikk vil igjen bare f�re til at utst�tin� gen av eldre arbeidstakere fortsetter. Jeg vil ta opp de forslag som fremg�r av innstillingen. Presidenten: Representanten Martin Engeset har tatt opp de forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Dagfinn Sundsb� (Sp) [10:18:40]: Seniormeldingen ble jo lagt fram samtidig som vi fikk framlagt pensjons� meldingen og velferdsmeldingen. Jeg er litt overrasket over at representanten Engeset ikke har tatt inn over seg at det ogs� av seniormeldingen klart framg�r at mange av de konkrete tiltak som vil gj�re det mulig for eldre � v�re lenger i arbeidslivet, ligger i pensjonsmeldingen og vel� ferdsmeldingen som vi har behandlet, og som det har v�rt stor tilslutning til i Stortinget. Men det var ikke n�dven� digvis dette jeg skulle sp�rre om, for det vet nok Engeset. Det jeg vil sp�rre om, gjelder dette med tiltak for � f� arbeidstakere i alderen 67--70 �r til � st� lenger i arbeid. H�yre �nsker � fjerne alle begrensninger her, noe som bl.a. f�rer til at om man er 67 �r og �nsker b�de pensjon og full l�nn, skal man f� det uten noen begrensninger. Dette vil koste ca. 500 mill. kr. Jeg er enig med Engeset og H�yre i at det er viktig med tiltak. Men er det ikke mulig � se for seg at det g�r an � finne tiltak som kan bidra i samme retning -- og ikke bruke alle de 500 millionene p� dette ene? Martin Engeset (H) [10:19:50]: For det f�rste er jeg overrasket over at det sp�rsm�let stilles, for jeg har for� st�tt det slik at representanten Sundsb� og de r�d�gr�nne er enig i at det er grunn til � avslutte ordningen med av� korting av pensjon for dem mellom 67 og 70 �r, men at uenigheten s� langt har g�tt p� tidspunktet. Vi mener at det er n�dvendig � gj�re dette n�, mens de r�d�gr�nne fremholder at dette m� utredes n�rmere og ikke kan gjen� nomf�res f�r i 2010. I tillegg til dette enkeltst�ende tiltaket, som selvf�lge� lig vil ha effekt for gruppen mellom 67 og 70 �r, er det grunn til � sette inn en rekke tiltak som ikke n�dvendigvis koster penger, men som likevel kunne ha effekt for alle dem som g�r av lenge f�r de fyller 67 �r. S� her er det ikke snakk om enten--eller, men om b�de--og. Karin Andersen (SV) [10:20:47]: Det kunne kan� skje v�re fristende � sp�rre H�yre hvorfor de ikke frem� met forslag om en slik endring da de sj�l satt i regjering, eller kanskje � utfordre H�yre p� hvilke gode seniortiltak de fremmet da de satt i regjering. Men jeg skal la det ligge. Jeg har lyst til � utfordre representanten Engeset p� om han ikke mener at de aller viktigste tiltakene for at folk faktisk skal greie � st� lenger i arbeid, m� settes inn f�r de er 67 �r. Jeg er enig i at det er �nskelig at man f�r fjernet denne avkortingen av l�nnsinntekten etter fylte 67 �r, men 2007 3136 29. mai -- 1) Seniorane -- ein viktig ressurs i norsk arbeidsliv 2) Forslag fra repr. Svendsen, Eriksson og Hages�ter om at arbeidstakere over 67 �r f�r utbetalt full opptjent pensjon uavhengig av hvor mye de har i arbeidsinntekt det er jo ikke slik at det er der utst�tingen fra arbeidslivet skjer. Tiltak som virkelig vil v�re effektive b�de for den enkelte og for samfunnet, er man faktisk n�dt til � sette inn p� et langt tidligere tidspunkt. Da vil det ogs� v�re et stort ansvar for arbeidsgiverne � sikre at arbeidstakerne faktisk blir sett og f�r muligheter til � utvikle seg, som Engeset sier. Er ikke det en mye viktigere innfallsvinkel enn bare � fokusere p� dem som er over 67 �r? Martin Engeset (H) [10:22:04]: Her er det ikke snakk om bare � fokusere p� dem som er over 67 �r -- det f�ler jeg i grunnen at det er representantene Sundsb� og Andersen som gj�r. Dette er ett punkt av mange i innstil� lingen, og jeg tror nok det fremgikk relativt tydelig av mitt innlegg, hvis representanten Andersen h�rte godt etter, at det er et mye st�rre problem knyttet til dem som g�r av lenge f�r de fyller 67 �r, og ogs� de som g�r av lenge f�r de fyller 60 �r. Svaret p� det er et arbeidsliv som inklude� rer alle, hvor de eldre arbeidstakerne tas hensyn til og ar� beidsoppgavene legges til rette slik at det blir mulig � st� lenger i jobb. Det er det som er viktigst for oss. S� er det alts� et viktig punkt i tillegg for gruppen 67-- 70 �r, som b�r og kan gjennomf�res snarest mulig og ikke utsettes p� ubestemt tid. Eva Kristin Hansen (A) [10:23:08]: Jeg har lyst til � f�lge opp det representanten Andersen spurte om i sin re� plikk, nemlig hvorfor H�yre ikke fremmet disse forslage� ne da de selv satt i regjering, og hvilke konkrete forslag H�yre fremmet da de satt i regjering. Martin Engeset (H) [10:23:26]: Det er jo slik at man gjennom en del �r n� har sett for seg at endringer i pen� sjonssystemet skulle gjennomf�res fra det tidspunkt man faktisk fikk behandlet og vedtatt en ny pensjonsreform. Det har vi n� gjort. I det bildet ser ikke vi noen grunn til � vente til 2010 med � oppheve ordningen med avkortning for gruppen mellom 67 og 70 �r. I tillegg har vi det forhold at det for tiden er et akutt behov for mer arbeidskraft. Det problemet har tiltatt i styrke i den senere tid, og derfor haster det med � gjennomf�re dette. Det kommer ikke en dag for tidlig. Jeg skulle gjerne sett at det hadde blitt gjen� nomf�rt f�r, men n� har vi muligheten. Jeg konstaterer dessverre at de r�d�gr�nne stemmer dette ned. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Dagfinn Sundsb� (Sp) [10:24:40]: Vi lever lenger og har friskere eldre enn noen gang f�r. Samtidig utgj�r den tid vi er i arbeidslivet, en kortere del av v�rt liv enn noen gang. Noen vil mene at dette er uttrykk for velferds� samfunnets positive utvikling, andre -- og Senterpartiet med dem -- vil mene at det ogs� er uttrykk for feil m�te � forvalte menneskelige ressurser og kompetanse p�. I et samfunn hvor mangel p� arbeidskraft er en hovedutfor� dring, b�de for � kunne �ke verdiskapningen og for � kun� ne tilby de velferdstjenester samfunnet �nsker � gi befolk� ningen, er det naturlig at hovedfokuset i seniorpolitikken rettes inn mot hvordan vi skal �ke avgangsalderen fra ar� beidslivet. Men denne saken handler ogs� om hvordan vi skal gi v�re seniorer likeverdige muligheter for deltakelse i samfunns� og arbeidsliv. Det oppn�r vi ved at vi som myndighetsansvarlige gj�r budsjett� og lovvedtak som oppleves positivt. S� m� samfunnsliv og arbeidsliv f�lge opp ved � legge til rette for � bruke seniorenes ressurser p� premisser som stimulerer til yrkesdeltakelse. Forutsetningen for � lykkes med � f� flere til � st� len� ger i arbeid er alts� f�rst og fremst knyttet til at vi har et arbeidsliv som verdsetter aldersspredning i arbeidsstok� ken, som vektlegger verdien av mange �rs kompetanse og erfaring, og som ikke ensidig dyrker fornyelse. Dagens debatt vil i stor grad dreie seg om v�rt arbeidsfelt som po� litikere: hvordan lovverket og politikkutformingen kan legge til rette for � styrke arbeidslinjen. Gjennom treparts� samarbeidet gjennom avtalen om inkluderende arbeidsliv, gjennom Senter for seniorpolitikk, i samarbeid med orga� nisasjonslivet og ikke minst som offentlig arbeidsgiver har vi store muligheter for � bidra til at seniorene i st�rre grad f�r brukt sine ressurser. IA�avtalens betydning kommer klart fram av de opp� lysninger som gis i seniormeldingen. Mens 40 pst. av IA� bedriftene har utarbeidet konkrete seniorpolitiske tiltak, er denne andelen bare 9 pst. for bedrifter som ikke inng�r i avtalen. IA�partene foreslo � fjerne ordningen med redu� sert arbeidsgiveravgift for arbeidstakere over 62 �r. Det har Stortinget sluttet seg til. S� lenge en fra arbeidsgiver� siden er enig i at de 800 mill. kr som til sammen l� i av� giftsreduksjonen, ikke gav de �nskede resultater og burde omdisponeres til andre tiltak, ser jeg ingen grunn til � til� tre Fremskrittspartiets �nske om � f� denne ordningen p� plass igjen. Det er nok viktigere � se p� andre stimule� ringstiltak. Senest under komiteens bes�k i Arendal for� rige uke m�tte vi lokale myndigheter som fant andre vir� kemidler som virket i riktig retning i forhold til � f� ar� beidstakere til � st� lenger -- Arendal og Kristiansand er to alen av samme stykke i den sammenheng. I Arendal har de, som i en rekke andre kommuner og fylker, tilbudt ar� beidstakere som vil fortsette etter fylte 62 �r, �kt ferie eller redusert arbeidstid med full l�nn. Men ogs� det � til� by seniorer etterutdanning p� linje med �vrige medarbei� dere og gjennomf�ring av milepelsamtaler med vekt p� seniorkarrieren er tiltak som er pr�vd og som viser resul� tater. Penger og fritid er viktig, men � bli sett og verdsatt som arbeidstaker er like viktig, viser det seg. Arbeidslivet har rett og slett en stor utfordring i � dokumentere at de innfrir her. Fusjonen mellom Statoil og Norsk Hydro, som allere� de er nevnt av representanten Engeset, er en stor sak, som det kan knyttes mange synspunkter til. Hele arbeids� og sosialkomiteen er enig i at m�ten det nye selskapet �nsker � gjennomf�re sine nedbemanningstiltak p�, er kritikk� verdig. � begrense tilbudet om lukrative sluttpakker til ansatte over 58 �r mener vi er i strid b�de med intensjo� nene i IA�avtalen og med hovedintensjonene i det nylig inng�tte pensjonsforliket, hvor hovedm�let er � skape et �konomisk b�rekraftig pensjonssystem gjennom at flest mulig st�r lenger i jobb. Aldersbestemte sluttpak� 29. mai -- 1) Seniorane -- ein viktig ressurs i norsk arbeidsliv 2) Forslag fra repr. Svendsen, Eriksson og Hages�ter om at arbeidstakere over 67 �r f�r utbetalt full opptjent pensjon uavhengig av hvor mye de har i arbeidsinntekt 3137 2007 ker er aldersdiskriminering, og det er naturlig at Regje� ringen som en av IA�avtalens parter medvirker til at det innf�res nulltoleranse overfor denne type avtaler i fram� tiden. Regjeringen varsler i seniormeldingen at den vurderer � �ke den n�v�rende aldersgrensen i arbeidsmilj�loven fra 70 til 72 �r. Fremskrittspartiet fremmer forslag om � fjerne alle lovbestemte aldersgrenser for yrkesdeltakelse. H�yre og Venstre �nsker en vurdering av om det er grunn� lag for en s�rskilt aldersgrense i lovverket i det hele tatt. I Senterpartiet har vi merket oss at b�de arbeidstaker� siden og arbeidsgiversiden mener det er rett � beholde en aldersgrense for � sikre at ansattes arbeidskarriere kan av� sluttes p� en verdig m�te. Men det er riktig � f� vurdert en �kning, og vi im�teser en videref�ring av det arbeidet Re� gjeringen signaliserer i meldingen at den n� vil ta fatt p�. Gjennom pensjonsmeldingen og Stortingets behand� ling av denne har vi lagt grunnlaget for at man i framtiden skal kunne ta ut hel eller delvis alderspensjon fra fylte 62 �r, og at alderspensjon og arbeidsinntekt skal kunne kom� bineres uten at pensjonen avkortes. AFP�avtalen st�r for� an en gjennomgang fra partene i arbeidslivets side, og for� utsetningen er at det nye pensjonssystemet som fjerner begrensningene for � kombinere pensjon og arbeid, skal innf�res fra 2010. Fremskrittspartiets representantforslag om at alle over 67 �r skal f� utbetalt full pensjon uavhengig av hvor mye de har i arbeidsinntekt, f�r ikke st�tte av komiteens fler� tall. Det er jo ikke riktig det representanten Engeset sa, at det bare er � innf�re de tiltakene n�r det gjelder pensjons� poeng som vi n� har vedtatt skal gjennomf�res fra 2010, fra 2008, for det er jo et helt annet system som ligger til grunn for alderspensjonering i de to systemene. Derfor er det ikke s� enkelt � gj�re dette som � si at det bare er � for� skuttere noe vi har vedtatt skal gjelde fra 2010, for det m� tas en rekke grep for at det skal komme p� plass. Merutgiftene for folketrygden gjennom �kte pensjons� utbetalinger ved � gjennomf�re forslaget ansl�s til 500 mill. kr, eller til 335 mill. kr i netto inntektstap n�r en ogs� tar i betraktning de �kte skatteinntekter som vil bli betalt inn. Flertallet deler Regjeringens oppfatning om at saken m� utredes n�rmere for � kartlegge de �konomiske kon� sekvenser og f�lgene av � endre pensjonsregelverket i for� hold til dagens ordninger, og understreker at dette arbei� det b�r gis h�y prioritet. Fra Senterpartiets side legger vi vekt p� at vi ikke skal trenge � vente tre �r og til en ny pensjonsordning kommer p� plass, f�r det fremmes tiltak for � bedre vilk�rene for � kombinere pensjon og arbeid. Vi trenger � starte n�. Vi trenger ogs� � se p� hva vi skal gj�re de kommende tre �rene, for vi trenger arbeidskraften, og vi har behov for � gi seniorene det h�ndslag som bedre ordninger vil inne� b�re. En seniorpolitikk som f�rer til at eldre blir oppfattet som en positiv ressurs for arbeidslivet, er uttrykt som en m�lsetting fra Regjeringen i seniormeldingen. Det er vik� tig at Regjeringen fjerner hindringer for � oppn� dette s� snart som r�d, alts� at man ikke bare sier at dette er noe man skal vente med i tre �r. Fra Senterpartiets side vil vi understreke at vi ikke n�dvendigvis m� fjerne alle avkortningsregler for alders� pensjonister som har arbeidsinntekt, for � oppn� at langt flere velger � kombinere arbeid og pensjon, eller � utsette pensjonering. Dagens tak p� 2 G kan utvides, reduksjonen i alderspensjon med 40 pst. av inntekt over 2 G kan en� dres, slik det har v�rt gjort f�r. Man kan ogs� velge � jus� tere bestemmelsen om at avkortningen bortfaller for alle over 70 �r, slik at den innf�res fra et tidligere alderstall. Det finnes alts� ulike m�ter � m�te denne utfordringen p�. Fra Senterpartiets side vektlegger vi sterkt at Regjeringen allerede n� setter seg ned og gjennomg�r dette og kommer tilbake til Stortinget med forslag om � justere de ordnin� ger vi har, fram mot 2010, og at vi ikke n�dvendigvis skal gj�re det ved � fjerne alt, slik Fremskrittspartiet og H�yre her vil foresl�. Jeg vil ikke her og n� gi konkrete r�d om hvilke tiltak som skal iverksettes, men det viktige er at man starter arbeidet med � finne konkrete tiltak som viser at man rekker ut h�nden. F�rste anledning til � komme til� bake til dette er jo allerede i budsjettet til h�sten, og jeg h�per det kommer noe allerede da. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Kenneth Svendsen (FrP) [10:34:10]: I dag er den �vre aldersgrensen 70 �r, noe som utst�ter arbeidstakere over denne grensen, og som ogs� Senter for Seniorpoli� tikk �nsker � forandre p�. Regjeringspartiene �pner for at denne grensen skal kunne �kes fra 70 til 72 �r. Fremskrittspartiet har foresl�tt � oppheve den �vre grensen, og at det skal v�re den en� kelte arbeidstakers helse, basert p� individuelle vurderin� ger som for alle andre i samfunnet, som skal avgj�re om en skal kunne fortsette i arbeidslivet eller ikke. I en merknad fra komiteen skriver bl.a. Arbeiderpartiet at �diskriminering av arbeidstakarar p� grunn av alder er uetisk og ulovleg i forhold til arbeidsmilj�lova�. Da er mitt sp�rsm�l: Er det ikke like aldersdiskrimine� rende om grensen for � skyve personer ut av arbeidslivet er 70 eller 72 �r? Burde ikke personer som er over 72 �r, og som har helse til � kunne fortsette, kunne f� gj�re det? Dagfinn Sundsb� (Sp) [10:35:14]: Det sitatet som ble referert, er ikke bare Arbeiderpartiets. Det er ogs� Senterpartiets og SVs, og jeg stiller meg bak det. Jeg stil� ler meg ogs� bak de vurderinger som er gjort i meldingen ut fra forarbeidene og utredningene og de h�ringsuttalel� ser vi fikk b�de fra arbeidstaker� og arbeidsgiversiden, om at en mener det er riktig � ha en �vre aldersgrense, med den begrunnelse at det kan oppleves som uverdig � skulle f� en individuell diskusjon om hvorvidt en er egnet for ar� beidslivet eller ikke n�r en er 73, 74 eller 75 �r. Derfor st�tter jeg det Regjeringen har sagt. Vi �nsker ikke at dette kun skal skje p� et individuelt niv�, og det gj�r vi med henvisning til entydige r�d b�de fra arbeids� taker� og arbeidsgiversiden. Det synes jeg vi b�r lytte til, for de sitter kanskje n�rmere problemet enn vi gj�r her. 2007 3138 29. mai -- 1) Seniorane -- ein viktig ressurs i norsk arbeidsliv 2) Forslag fra repr. Svendsen, Eriksson og Hages�ter om at arbeidstakere over 67 �r f�r utbetalt full opptjent pensjon uavhengig av hvor mye de har i arbeidsinntekt Martin Engeset (H) [10:36:23]: Jeg har to sp�rsm�l til representanten Sundsb�. For det f�rste: I innstillingen sier en enstemmig komi� te, alts� ogs� regjeringspartiene: �Komiteen har store forventninger til den forest� ende gjennomgangen av s�raldersgrensene.� Jeg kunne godt tenke meg at Sundsb� p� vegne av de r�d�gr�nne her i salen gjorde litt rede for hvilke forvent� ninger han har til sin egen statsr�d og til sin egen regjering i forhold til endringene i systemet for s�raldersgrenser. Det neste sp�rsm�let g�r p� den ordningen som knytter seg til 85��rsregelen. Politifolk med skrivebordsarbeid har en ordin�r pensjonsalder p� 67 �r, 70 minus tre �r. Vi har sett en del eksempler p� at folk med denne typen jobb like f�r de fyller 57 �r s�ker seg over i operativ tjeneste, som har en s�raldersgrense p� 60 minus tre �r, alts� 57 �r. Og vips, i l�pet av noen uker kan man alts� plutselig f� en ordin�r avgang p� 57 �r, mens man i hele sitt yrkesaktive liv har jobbet i en stilling som tilsa at man skulle g� av ved 67 �r. Man vinner alts� ti �r. Synes representanten Sundsb� dette er en grei ord� ning? Dagfinn Sundsb� (Sp) [10:37:45]: N�r vi �nsker en gjennomgang av s�raldersgrensene, er det fordi veldig mange er omfattet av dem, og at det kan v�re grunn til � stille sp�rsm�l ved om det er naturlig � opprettholde s� mange s�raldersgrenser for en s� bred gruppe arbeidsta� kere. Samtidig vil nok jeg si at n�r vi valgte � trekke oss ut av den merknaden som bl.a. H�yre spilte inn, knyttet til politiet spesielt, er det fordi man heller ikke skal stigma� tisere en gruppe. Jeg synes kanskje det ogs� er litt p� siden � antyde at en hel yrkesgruppe reelt misbruker de regler som vi i dag har for s�raldersgrenser. Det er det som fak� tisk st�r, og som Engeset refererte til. Det er grunn til � g� gjennom s�raldersgrensene, det er grunn til � trekke tilba� ke s�raldersgrenser som ikke er viktige i forhold til at ar� beidstakere har en spesiell fysisk utfordring. Men det er ingen grunn til � si at dette blir misbrukt generelt av alle som er omfattet av dem. �se Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:39:01]: I se� niormeldingen varsler Regjeringen at man skal utrede � heve pensjonsalderen fra 70 til 72 �r. I Kristelig Folkeparti synes vi det er positivt � ta p� alvor at seniorene har en sta� dig bedre helse, og at de derfor b�de kan og b�r bidra i samfunnet lenger enn f�r. Etter Kristelig Folkepartis syn er det en naturlig konsekvens av en trolig framtidig he� ving av pensjonsalderen � heve aldersgrensen f.eks. for � kunne velges til legdommer tilsvarende. Vi fremmet et forslag om det som regjeringspartiene stemte imot. De ville holde fast ved en aldersgrense p� 70 �r for � kunne velges til legdommer. Mener representanten Sundsb� at det er en logisk sammenheng mellom dette standpunktet og intensjonene i seniormeldingen om en framtidig he� ving av pensjonsalderen til 72 �r? Dagfinn Sundsb� (Sp) [10:40:00]: N�r det gjelder aldersgrense for legdommere, m� jeg medgi at jeg stiller svakt b�de med hensyn til � kunne g� inn i argumentasjo� nen og med hensyn til bakgrunnen for det standpunktet vi har tatt. N�r det gjelder dette med � heve aldersgrensen fra 70 �r til 72 �r, vil jeg bare understreke -- og her g�r jeg ut fra at vi er enige -- at det ikke er snakk om at folk n� skal st� i arbeid til de er 72 �r. Det er blitt tegnet et bilde av at det ikke er noen pensjonsalder p� 67 �r lenger -- n� skal den heves til 72 �r. Det er reglene i arbeidsmilj�loven vi snak� ker om, og hvor lenge man har rett til � kunne st� i arbeid dersom man �nsker det. Da synes flertallet, regjeringspar� tiene sammen med Kristelig Folkeparti, at det er betime� lig � f� det utredet av Regjeringen, og jeg im�teser de vur� deringene som skal gj�res i samarbeid med arbeidslivets parter. Jeg h�per vi f�r det til, men tror det faktisk er riktig � ha en eller annen form for aldersgrense. S� kan man gjerne ogs� arbeide videre med individuelle avtaler mellom arbeidsgiver og den enkelte. Men det har noe � gj�re med at en som gruppe skal ha en rettighet, og s� f�r resten v�re individuelt. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Kenneth Svendsen (FrP) [10:41:25]: Det er en vik� tig melding som i dag behandles, og jeg vil derfor starte med � rette en takk til Senter for seniorpolitikk og Senior� saken for deres utrettelige arbeid for at seniorene skal f� de samme rettigheter og muligheter som alle andre. Det skulle v�re den st�rste selvf�lge at de hadde det, men dessverre finnes det en mengde aldersdiskriminering rundt om i samfunnet -- alt fra lover og forskrifter via pen� sjonsordninger som stenger eldre ute fra arbeidslivet, til holdninger hos arbeidsgivere og offentlige etater. Mange av disse holdningene kan vi i denne salen gj�re noe med, b�de gjennom � forandre aldersdiskriminerende lover og forskrifter og ved � skape holdninger hos dem som har ansettelsesansvar i offentlige etater, p� en slik m�te at flere eldre blir i arbeidslivet lengst mulig. Dess� verre er det ofte slik at det er det private n�ringsliv som ser mulighetene, og offentlig sektor som er sinken, noe vi har sett n�r det gjelder ansettelse av funksjonshemmede, hvor Arbeids� og sosialdepartementet som skulle g� foran som et godt eksempel, er sinken og privat sektor g�r foran. Det er derfor ekstra viktig at vi i denne salen tar tak i dette p� alvor og f�lger opp statsapparatet slik at eldre ikke dis� krimineres. Det er nettopp derfor Fremskrittspartiet har v�rt p�driver for holdningsskapende kampanjer, og spe� sielt kampanjer som drives av organisasjoner som Senter for seniorpolitikk og Seniorsaken. Det kan v�re vanskelig � finne fram til de rette tiltake� ne for � unng� diskriminering av eldre, og finne tiltak som er treffsikre n�r det gjelder � legge til rette for at eldre kan st� lenger i arbeid eller f� seg arbeid n�r en har passert 60 �r. Fremskrittspartiet har derfor lagt fram flere forslag, bl.a. fremmes det forslag om � g� tilbake til en ordning med lavere arbeidsgiveravgift ved ansettelse av personer over 62 �r, en ordning Regjeringen fjernet i �rets budsjett. Fremskrittspartiet er sikker p� at en slik ordning som pre� mierer arbeidsgivere som ansetter seniorer, er en treffsik� 29. mai -- 1) Seniorane -- ein viktig ressurs i norsk arbeidsliv 2) Forslag fra repr. Svendsen, Eriksson og Hages�ter om at arbeidstakere over 67 �r f�r utbetalt full opptjent pensjon uavhengig av hvor mye de har i arbeidsinntekt 3139 2007 ker ordning. Dessverre har denne ordningen v�rt altfor lite markedsf�rt. Fremskrittspartiet vil ogs� utrede en ord� ning med l�nnstilskudd til bedrifter som tar inn arbeidsta� kere over 62 �r som har g�tt langtidsledige. Vi tror en slik ordning vil v�re treffsikker og kunne hjelpe denne grup� pen tilbake til arbeidslivet. AFP�ordningen slik den fungerer i dag, er en tidligpen� sjoneringsordning som bare gjelder deler av arbeidsstok� ken. Samtidig er det en ordning som alle skattebetalere er med p� � finansiere. Dette mener Fremskrittspartiet er urettferdig. AFP�ordningen var opprinnelig tenkt for in� dustriarbeidere som ble tidlig utslitt og hadde et behov for � slutte f�r oppn�dd pensjonsalder. Fremskrittspartiet er tilhenger av en AFP�ordning som gj�r at sliterne i sam� funnet kan g� ut av arbeidslivet p� en verdig m�te, men det skal gjelde alle slitere, uansett om de er organisert eller ikke. En slik ordning m� v�re fleksibel og justeres underveis. Nye teknikker gj�r at yrker som tidligere var s�kalt tunge yrker, ikke trenger � v�re det i dag. Det som er viktig for Fremskrittspartiet, er at disse sliterne skal ha muligheten til en verdig pensjonering framfor � g� over p� uf�retrygd, samtidig som ordningen skal gjelde alle tunge yrker, uansett tilknytning til en organisasjon eller ikke. Fremskrittspartiet mener det er grunnlag for � se p� de forskjellige s�raldersgrensene. Flere av disse grensene bidrar til � presse arbeidstakere ut av arbeidslivet lenge f�r en har fylt 60 �r. Det kan nok v�re slik at enkelte yrker kan ha belastninger som rettferdiggj�r en tidlig pensjone� ring, men dette b�r i langt st�rre grad v�re individuelt til� passet. Derfor har Fremskrittspartiet foresl�tt at det b�r utredes om de yrker som har s�raldersgrense, b�r legges inn under en ny AFP�ordning. Flertallet i denne salen har vedtatt at n�r pensjonsrefor� men skal innf�res, skal ogs� avkortingen i pensjonen som i dag er for dem mellom 67 og 70 �r, oppheves. Dette har Fremskrittspartiet fremmet forslag om ved flere anlednin� ger, noe som ogs� gj�res i dag. Siden alle ser ut til � v�re enige om dette, vil jeg gjerne ha svar p� hvorfor ikke re� gjeringspartiene vil v�re med p� � fjerne denne urettfer� dige ordningen med en gang, slik at ikke dagens pensjo� nister fortsatt blir utestengt fra arbeidslivet. La meg sl� fast at eldre er og blir en stor ressurs med en mengde erfaring og stabilitet. Dette er noe samfunnet m� ta vare p� gjennom � la eldre delta i arbeidslivet lengst mulig. Gjennom � stemme for Fremskrittspartiets forslag som framlegges i dag, vil dette muliggj�res p� en langt bedre m�te. Jeg tar herved opp de forslagene vi er alene om eller har framsatt sammen med andre. Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har tatt opp de forslag han selv refererte til. Det blir replikkordskifte. Dagfinn Sundsb� (Sp) [10:46:22]: Fremskrittspartiet �nsker � fjerne alle hindringer for � kunne st� i arbeid mellom 67 og 70 �r. Man skal kunne ta ut full pensjon og ha full l�nn. Det skal ikke v�re noen begrensninger. Det betyr at mange vil kunne f� 160 pst. l�nn fra de er 67 �r til de er 70 �r. Dette skal dekkes inn over statsbudsjettet f�rst og fremst gjennom at vi �ker utbetalingen fra folketryg� den. Det er ikke dette som kommer i 2010. Da kommer et system som er tilpasset at vi har en slik situasjon. Mener Fremskrittspartiet at det er umulig � tenke seg det vi n� ber departementet gj�re: g� gjennom ordninger som gj�r dette enklere, fortest mulig, men at man ikke n�dvendig� vis skal ha denne retten til 160--170 pst. l�nn fra 67 �r til 70 �r, at det kanskje finnes andre tiltak som kan virke i samme retning, men som ikke har de store utslagene, og som kan v�re like bra � f� som overgangsordninger? Kenneth Svendsen (FrP) [10:47:30]: Jeg kunne svart et klart nei. Det er slik i mange andre land. Arbeids� og sosialkomiteen bes�kte New Zealand, der vi s� at de har den samme ordningen som vi foresl�r i dag. Det er faktisk slik at arbeidstakere i denne aldersgruppen har jobbet et langt liv. De har opparbeidet seg rettigheter, og s� blir de 67 �r. Da kan de velge, etter v�rt syn, om de vil ta ut disse rettighetene i form av pensjon, og om de vil ar� beide videre samtidig. � arbeide videre vil gi �kt velferd for oss alle i samfunnet, det vil gi �kt velferd for dem som �nsker � arbeide videre, og vi vil f� en �kt verdiskaping i samfunnet med deres bidrag. S� dette er en vinn�vinn�si� tuasjon. Jeg m� si at de beregninger som Finansdeparte� mentet har foretatt, er veldig lite dynamiske. De tar ikke inn over seg den verdiskapingen seniorene vil gi tilbake til samfunnet. Jeg tror det er et plussregnestykke for hele samfunnet hvis vi f�r dem til � jobbe videre. Karin Andersen (SV) [10:48:39]: Jeg m� sp�rre Fremskrittspartiet om de ikke er klar over at da det ble gjort endringer i arbeidsgiveravgiften for dem over 62 �r, var det etter en avtale mellom partene i arbeidslivet og sta� ten, der partene var enige om at dette virkemidlet ikke n�dvendigvis hadde den virkningen man �nsket, og man valgte � disponere pengene p� en annen m�te. Mener Fremskrittspartiet at man skal bryte IA�avtalen p� dette punktet? Kan Fremskrittspartiet i s� fall legge fram doku� mentasjon som kan vise at disse pengene faktisk har f�rt til den virkningen man �nsket? Det er en ganske stor sum som blir brukt til dette. De pengene blir n� brukt til helsetjenester i stedet. Det er grunn til � unders�ke effekten av alle de ordninger man setter inn. De kan v�re veldig godt ment, men det er ikke dermed sikkert at de virker for det. S� jeg er veldig spent p� om Fremskrittspartiet, i motsetning til b�de Regjerin� gen og partene i arbeidslivet, kan p�vise at den ordningen faktisk har hatt en effekt. Kenneth Svendsen (FrP) [10:49:47]: For det f�rste er det beklagelig at vi m� gi ekstraordin�re bevilgninger over statsbudsjettet for � sette helsevesenet i stand til � gj�re den oppgaven de i utgangspunktet skulle gj�re uten disse tilskuddene. S� er vi enige om at erfaringen med ordningen ikke har v�rt den aller beste. Men som jeg sa i mitt innlegg, har det ikke v�rt noen markedsf�ring av dette. Det er klart at n�r 2007 3140 29. mai -- 1) Seniorane -- ein viktig ressurs i norsk arbeidsliv 2) Forslag fra repr. Svendsen, Eriksson og Hages�ter om at arbeidstakere over 67 �r f�r utbetalt full opptjent pensjon uavhengig av hvor mye de har i arbeidsinntekt arbeidsgivere ikke vet at de kan f� fortjeneste ved � anset� te seniorer, ved at de f�r lavere arbeidsgiveravgift, vil de selvf�lgelig heller ikke gj�re det. Jeg tror heller ikke det vil bli oppfattet som et brudd p� IA�avtalen at vi g�r inn og gir en lavere arbeidsgiveravgift samtidig som vi bruker mer penger p� helse, slik at de som st�r i k� for � f� be� handling, blir behandlet raskt og kommer raskt tilbake i arbeidslivet, for det er det som er m�let. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Karin Andersen (SV) [10:51:00]: F�rst vil jeg slutte meg til det som representanten Sundsb� sa i sitt innlegg. Fra SVs side er det viktig � understreke at n�r vi �nsker at flere skal st� i arbeidslivet, tror vi det f�rst og fremst har � gj�re med forhold i arbeidslivet om det lar seg gj�re eller ikke. Saksordf�reren var ganske kritisk til manglende tiltak fra Regjeringens side. Da har jeg lyst til � minne om at det at f.eks. arbeidsmilj�loven er en reell vernelov, som denne Regjeringen har sikret og som den forrige var i ferd med � gj�re endringer p� som ikke var positive, er et veldig viktig tiltak. Tiltak mot sosial dumping, som denne Re� gjeringen arbeider aktivt med, er viktig. Det er klart at hvis det er sosial dumping i arbeidslivet, vil det gj�re at ogs� seniorer f�r enda st�rre problemer med � henge med. Et nytt pensjonssystem har v�rt nevnt. St.meld. nr. 9 for 2006--2007 inneholder en rekke tiltak og en rekke mu� ligheter for den nye arbeids� og velferdsforvaltningen til � kunne bist� folk som trenger � komme ut i arbeidslivet b�de med tiltak og med virkemidler. Jeg har ogs� behov for � nevne et av de sliteryrkene der folk har sluttet tidlig, enten g�tt av med uf�retrygd tidlig eller g�tt av med AFP tidlig, som sjelden blir nevnt n�r man snakker om sliterne, nemlig kvinnene i offentlig sek� tor. Noe av det aller viktigste for at dem som jobber i om� sorgssektoren, er jo at det er nok folk p� jobb, slik at de ikke blir utslitt. Det er en av de viktige grunnene til at den� ne regjeringen har styrket kommune�konomien kraftig, slik at det skal v�re mulig � ansette nok folk s� man ikke sliter helsa av seg p� jobben og dermed ikke blir i stand til � st� lenge i arbeid. Jeg gikk i dag tidlig inn p� hjemmesiden til Hedmark fylkeskommune; de skal nemlig behandle seniorpolitikk i juni m�ned. De har de samme tiltakene som har v�rt nevnt fra flere kommuner og flere bedrifter, men jeg syns at noe av det de skriver, er viktig � legge merke til. Det st�r: �Dette arbeidet� -- alts� arbeidet med en bedre senior� politikk -- �m� ta sikte p� reelt sett � lette/tilrettelegge seniorenes arbeidssituasjon p� en slik m�te at de blir i stand til � forlenge sin yrkeskarriere fra fylte 62 �r.� Det mener jeg er en viktig innfallsvinkel som jeg av og til syns mangler i debatten, fordi det h�res ut som om det viktigste hinderet for at folk skal st� i arbeid, er noen stat� lige regler om aldersgrense. Jeg mener vi skal g� igjen� nom disse aldersgrensereglene. Jeg tror at noen av dem absolutt kan justeres. Men det er ikke det som er det store problemet som gj�r at folk f�ler at de ikke makter � st� i arbeidslivet lenge. Det st�r ogs� i dette sakspapiret som Hedmark fylkeskommune skal behandle i juni: �Vantrivsel som konsekvens av bl.a. f�lelsen av � komme til kort, av � f�le seg utst�tt og mest av alt av det ikke � bli �sett�, gj�r at ansatte enten velger � g� av med AFP, eller de blir sjuke og senere kanskje ogs� uf�retrygdet.� Jeg tror noe av det aller viktigste med hele denne saken vi behandler i dag, er holdningene som har v�rt i forhold til seniorer i flere �r. Det har jo lenge v�rt s�nn at n�r det har v�rt annonsert etter folk, skal man helst v�re topp ut� dannet, man skal v�re under 30 �r, man skal ha masse er� faring, og man skal v�re forholdsvis hipp og in, i det hele tatt tilh�re den yngre generasjon. Jeg f�ler at disse holdningene er i ferd med � snu. Kon� junkturene er faktisk slik at arbeidsgivere n� ser at de tren� ger seniorene, men jeg f�ler ogs� at holdningene til denne monokulturen, det � dyrke ungdommen som det eneste som gjelder i arbeidslivet, er i ferd med � snu. Og det er klokt, for, som forsker ved NOVA Per Erik Solheim sier, vi blir antakeligvis ikke dummere med �rene. Det er fullt mulig � fylle p� med kunnskap og kompetanse ogs� n�r man er over 50 �r og over 60 �r, men det er uhyre viktig at arbeidsgiver da griper fatt i dette f�r problemene oppst�r. Jeg tror kanskje noe av det viktigste med seniorpolitikken som skal drives i de ulike virksomhetene, er � gripe fatt i dette f�r problemet oppst�r. Fra 45--50��rsalderen er man alts� n�dt til � ha en plan for oppdatering av kompetanse og kunnskap. Man er n�dt til � ha en gjennomgang av hvordan man skal planlegge den framtidige driften i virk� somheten, slik at man tar vare p� kompetansen til de ar� beidstakerne man har. Det er nok et langt alvorligere problem for den enkelte og for b�rekraften i hele systemet at folk st�tes ut tidlig, enn avkortingen mellom 67 og 70 �r, sj�l om SV ogs� �nsker � f� den redusert og helst fjernet. Men jeg er enig i det som representanten Sundsb� sa om det, at det er mu� lig � tenke seg flere metoder � gj�re det p�. Prinsippet om at det skal g� an � kombinere arbeid og pensjon, slik som det nye pensjonssystemet legger opp til, er SV enig i. Det er skissert veldig mange gode virkemidler som kan fungere godt for dem som st�r i arbeid, og som jeg tror at alle seri�se arbeidsgivere vil vurdere sterkt. Det ser vi ogs� n� gj�res, b�de i offentlig sektor og ikke minst i pri� vat sektor, der f.eks. tilbud om noe mer fritid er av de til� takene som veldig mange eldre setter stor pris p�. Jeg har ogs� lyst til � minne om at det er satt i gang fors�k med sekstimersdag i staten ogs�, spesielt i forhold til seniorer. Det er et sv�rt interessant fors�k � f�lge, fordi seniorer nok har et �nske om noe mer fritid, og at det oppfattes som noe som gj�r at det blir mulig � st� lenger i arbeids� livet. Jeg har ogs� lyst til � st�tte dem som har v�rt oppe her og sagt at den type aldersdiskriminering som l� i sluttpak� keavtalen mellom Hydro og Statoil, nemlig at man gav en entydig beskjed om at i denne bedriften har ingen over 58 �r noen framtid, kan vi ikke godta. Derfor har vi �nsket at Regjeringen skal sikre at denne type f�ringer ikke gjentar seg. 29. mai -- 1) Seniorane -- ein viktig ressurs i norsk arbeidsliv 2) Forslag fra repr. Svendsen, Eriksson og Hages�ter om at arbeidstakere over 67 �r f�r utbetalt full opptjent pensjon uavhengig av hvor mye de har i arbeidsinntekt 3141 2007 De som nok har det vanskeligst av de eldste arbeidsta� kerne, er tross alt ikke de som er i jobb, men de som er s� uheldige at de mister jobben n�r de er i 55--60��rsalderen. Jeg har m�tt ganske mange av dem. Det er vanskelig � f� jobb igjen, fordi arbeidsgivere p� mange m�ter foretrek� ker yngre arbeidstakere, men ogs� litt fordi, som saksord� f�reren var inne p�, veldig gode ordninger for den grup� pen faktisk kan virke litt mot sin hensikt -- hvis man skal ansette et menneske som kanskje skal ha mer fri eller h�y� ere l�nn, eller man risikerer at vedkommende g�r av med pensjon ganske raskt. Det er et paradoks som vi m� ta med oss n�r vi skal se p� de tiltakene vi har i seniorpolitikken, slik at det vi �nsker � bidra med p� en positiv m�te, ikke virker negativt for dem det gjelder. Til slutt har jeg lyst til � si at komiteen har hatt kontakt med en del folk i denne aldersgruppen som har brukt opp rettighetene sine i dagpengeordningen og etter hvert har kommet over p� det som i NAV n� kalles ventest�nad, og mange av dem er i en vanskelig situasjon. Jeg har h�rt at noen har tatt litt til orde for at man �nsker � se p� ordnin� gen med ventest�nad og kanskje fjerne den. Jeg vil fra SVs side advare p� det sterkeste mot det. Alternativet til en ventest�nad for denne aldersgruppen er � havne p� so� sialhjelp. Reglene for sosialhjelp kjenner vi alle. Det betyr at man m� avhende det man eier av eiendom, og annet man har skaffet seg, kanskje gjennom et langt arbeidsliv. Det betyr at man n�r man kommer til 67 �r, skal m�te pen� sjonsalderen uten fast eiendom og et sted � bo som man eier sj�l. Derfor synes jeg at det er utrolig viktig at NAV n� set� ter i gang et godt arbeid for � hjelpe folk i den aldersgrup� pen tilbake i arbeidslivet. Men like viktig er det at vi har inntektssikringsordninger for den gruppen som ikke har rett til � ta ut AFP, slik at de helt p� sluttampen av det yr� kesaktive livet sitt ikke kommer i en situasjon der de m�� ter pensjonsalderen etter � ha m�ttet avhende alt de har spart opp f�r i livet sitt. A n d e r s A n u n d s e n hadde her overtatt pre� sidentplassen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Kenneth Svendsen (FrP) [11:01:30]: Representanten Andersen brukte mye av tiden sin p� AFP�ordningen. Som representanten vet, var AFP�ordningen opprinnelig laget for at sliterne skulle kunne ha en verdig avgang fra arbeidslivet. Hvem som er slitere, har i dag forandret seg. Mange av dem som er slitere, kan v�re butikkansatte, lagerarbeide� re, etc., etc. Mange av disse kommer ikke inn under ord� ningen med AFP. AFP�ordningen er delfinansiert av skattebetalerne, men kun 60 pst. av skattebetalerne kan delta i ordningen. Da er mitt sp�rsm�l: Hvordan kan SV forsvare at de sli� terne som ikke er organisert, men er med p� � betale ord� ningen, ikke har noen slags rett til AFP�ordning? B�r ikke dette v�re en ordning som gjelder alle sliterne i samfun� net? Karin Andersen (SV) [11:02:28]: SV og jeg �nsker � arbeide for at flere skal omfattes av denne avtalen, for dette er jo en avtale mellom partene i arbeidslivet. Vi �ns� ker at flere skal bli organisert og f� mulighet til AFP. S� registrerer jeg debatten om sliterne og hvem det er. Jeg tror det er veldig vanskelig � finne ut av. Det var jo nettopp derfor AFP ble slik den ble -- det var umulig � fin� ne ut hvem det egentlig var som var sliterne, f.eks. ved � sette et stempel p� �n yrkesgruppe framfor en annen. Da var man fort over i det som uf�retrygden inneb�rer, nem� lig en nitid pr�ving av helse. Det tar lang tid, og man �ns� ket � ha et alternativ til den ordningen. SV kommer til � forsvare AFP�ordningen. Vi �nsker ogs� at flere skal kunne inng� avtaler slik at de omfattes av AFP�ordningen. Det er helt riktig at det innenfor deler av arbeidslivet som ikke er organisert og har denne avta� len, ogs� finnes dem som absolutt trenger den. Martin Engeset (H) [11:03:48]: Etter et noks� sprin� gende innlegg fra representanten Karin Andersen er det mye man kunne ta fatt i. Jeg skal ta utgangspunkt i den lille visitten hun hadde til dette med 6�timersdagen. Jeg har forst�tt det slik at SV gjennom en del �r har v�rt det eneste partiet her p� Stor� tinget som aktivt har �nsket en 6�timersdag for alle, med full l�nnskompensasjon. Etter innlegget n� forst�r jeg det dit hen at ambisjonene er vesentlig redusert. N� snakkes det om en fors�ksordning bare for de eldre. Men jeg tror jeg har oppfattet det slik at SV p� sikt �nsker at det skal v�re 6�timersdag for flest mulig, med full l�nnskompen� sasjon. Gitt at en 6�timersdag med full l�nnskompensasjon bare skal gjelde for de eldre, vil ikke det bety at en slik ordning vil stigmatisere de eldre arbeidstakerne, ved at ar� beidskraften blir for dyr, og at utst�ting av eldre arbeids� takere vil tilta i styrke? Karin Andersen (SV) [11:04:54]: Representanten Engeset har helt rett i at 6�timersdagen er en sak som SV har sl�ss for lenge. Men jeg ble veldig forundret over at representanten Engeset, som nettopp har st�tt p� talersto� len og talt varmt for et av de tiltakene som mange bedrif� ter og offentlige organisasjoner med stort hell har g�tt inn for, nemlig � innf�re 6�timersdagen for eldre arbeidstake� re, n� plutselig mener det er stigmatiserende. Det er det selvf�lgelig ikke. Dette er et av tiltakene som flere bedrif� ter har gjennomf�rt, som de har f�tt god aksept for, og som faktisk gj�r at eldre arbeidstakere st�r lenger i ar� beidslivet. Det er vanskelig � forst� at dette skal v�re vel� dig positivt s� lenge H�yre snakker om det, men sv�rt ne� gativt n�r SV snakker om det. Det er riktig at det vi gj�r n�, er � gjennomf�re disse fors�kene. M�lsettingen er sj�lsagt � se om dette virker positivt. I s� tilfelle er det absolutt i SVs interesse at denne type arbeidstidsordninger ogs� blir vurdert for andre grupper. �se Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:06:07]: S�r� aldersgrenser og ordninger med avtalefestet pensjon har 2007 3142 29. mai -- 1) Seniorane -- ein viktig ressurs i norsk arbeidsliv 2) Forslag fra repr. Svendsen, Eriksson og Hages�ter om at arbeidstakere over 67 �r f�r utbetalt full opptjent pensjon uavhengig av hvor mye de har i arbeidsinntekt medf�rt at hovedtyngden av pensjoneringen i staten skjer mellom 55 og 65 �r. Bare tre av ti i arbeidsstyrken var f.eks. fremdeles yrkesaktive i staten etter fylte 62 �r. Kristelig Folkeparti mener utfordringen med tidlig av� gang fra arbeidslivet m� m�tes med ulike tiltak for � mo� tivere den enkelte til lengre yrkesaktivitet. Det er tverrpo� litisk enighet om at for � sikre at flere st�r lenger i arbeid, m� noe ogs� gj�res med AFP�ordningen og med alders� grensene. Hvordan mener representanten Karin Andersen ord� ningen med avtalefestet pensjon m� endres for � sikre at den st�tter opp om pensjonsreformens m�lsettinger om at flere skal st� lenger i arbeid? Karin Andersen (SV) [11:07:02]: Dette er jo et tema som vi nettopp har behandlet i forbindelse med pensjons� innstillingen. Der skal denne saken jobbes videre med etter de f�ringer som er lagt inn i stortingsmeldingen fra Regjeringens side. Men jeg har igjen lyst til � minne om at dette faktisk er en avtale mellom partene i arbeidslivet, og at det derfor skal p� det bordet. Det gjenst�r ogs� � se hvordan man der kommer fram til en enighet om hvordan denne ordningen skal videref�res. Fra SVs side har jeg lyst til � si at vi mener at AFP er en sv�rt viktig ordning, at den er n�dvendig, og at den ogs� har v�rt god fordi den har gjort at folk har kunnet g� av med pensjon n�r de har v�rt utslitt. S� jeg reagerer kanskje litt p� at den blir om� talt veldig negativt bestandig. I tillegg til det nevner representanten s�raldersgrense� ne, og vi har sagt at vi har behov for � g� gjennom dem. Jeg tror at en del av dem kan endres, men det er jo hensyn som er ivaretatt n�r man har satt disse aldersgrensene, som jeg ikke tror man bare kan se bort fra med et penne� str�k. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. �se Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:08:41]: �Senior� er en hedersbetegnelse. Seniorene har erfaring, de har kunnskap, de er t�lmodige. De virker positivt inn p� arbeidsmilj�et, og det som m�tte mangle av effektivi� tet, tas igjen gjennom strukturert og m�lrettet arbeid. Det er ogs� dokumentert at seniorer som gis tilrettelagt opp� l�ring, sjelden vegrer seg for ny kunnskap eller omstillin� ger. Likevel viser en meningsm�ling fra MMI at halvparten av arbeidsgiverne her i landet ikke engang vil vurdere � ansette en arbeidss�ker som har mindre enn ti �r igjen av sin yrkeskarriere. Det er alvorlig! Vi vet ogs� at eldre arbeidstakere ofte opplever � bli presset ut av bedriftene. Ved omstillinger blir tidligpen� sjonering, uf�retrygd og ventel�nn aktivt brukt for � kvit� te seg med de eldste. Sist ute med en slik r� personalpoli� tikk er Statoil og Hydro. I disse bedriftene er staten stor� aksjon�r, likevel satser de 3,4 milliarder kr p� � bli kvitt ansatte over 58 �r. Diskriminering av eldre i arbeidslivet er en av v�r tids st�rste utfordringer. Norge trenger flere i arbeid. Ferske tall fra NHO viser at det allerede i �r mangler opp mot 9 000 arbeidstakere bare i industrien. Vi vet at behovet for arbeidskraft vil �ke framover, ikke minst innen helse og omsorg, og samtidig vet vi at arbeidskraftbehovet ikke kan dekkes uten at flere st�r lenger i jobb. Sp�rsm�let er: Hvordan skal vi s� f� dette til? Vi ser heldigvis positive tegn p� at bedrifter som tren� ger flere ansatte, rekrutterer seniorer. Vi ser ogs� at det utvikles en egen personalpolitikk for seniorer p� mange arbeidsplasser. Tilbud om redusert stilling, mer ferie, mindre belastende arbeidsoppgaver eller tillatelse til � trene i arbeidstiden kan gj�re videre arbeid mer attrak� tivt enn f.eks. AFP. Men fortsatt er det s� altfor mange mennesker over 50 �r som ikke gis mulighet til � bidra med sine kunnskaper og sin innsikt i arbeidslivet. Det er ille for den enkelte, og det er sl�sing med samfunnets ressurser. Diskriminering av eldre arbeidstakere er forbudt. Like� vel skjer det, dessverre. Arbeidsgivere plikter � tilretteleg� ge arbeidet i tr�d med den enkeltes behov og forutsetnin� ger. Likevel presses folk ut av jobbene sine n�r de trenger litt ekstra tilrettelegging. Dette er uakseptabelt. For � for� hindre slike handlinger m� lovverket benyttes, og negati� ve holdninger m� bekjempes. Det er et stort dilemma at det i dag koster mer for be� driftene � ansette og l�re opp nye medarbeidere, enn det koster � st�te ansatte ut av arbeidslivet. Jeg tror det er helt n�dvendig � gj�re noe med dette for at vi skal n� m�let om at flere skal st� lenger i arbeid. Det er bred politisk enighet om hovedelementene i se� niorpolitikken. Fremskrittspartiet, H�yre og Venstre ut� gj�r imidlertid et mindretall n�r de g�r inn for at pensjons� alderen skal fastsettes individuelt. I Kristelig Folkeparti er vi �pne for � heve pensjonsal� deren fra 70 til 72 �r. Vi mener ogs� det er behov for en gjennomgang av s�raldersgrensene med sikte p� � opphe� ve flere av disse og heve andre. Men vi er skeptiske til en ordning som inneb�rer at pensjonsalderen skal fastsettes gjennom avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i det enkelte tilfellet. Vi tror en slik l�sning vil v�re konflikt� skapende og redusere muligheten for en verdig avgang fra arbeidslivet. Skal vi n� m�let om �kt pensjonsalder og flere seniorer i arbeid, m� b�de politikerne og arbeidsgiverne bidra. Myndighetene m� p� ulike m�ter gi incentiver for lengre yrkesdeltakelse, og arbeidsgiverne m� tilrettelegge ar� beidsforholdene slik at de eldste arbeidstakerne f�ler seg �nsket og opplever mestring og mening. Ikke minst er det n�dvendig � endre AFP�ordningen slik at den bygger opp under det som bl.a. er pensjonsreformens m�lsetting, nemlig at flere skal st� lenger i arbeid. Avslutningsvis skal representanten Engeset ha honn�r for � ha ledet komiteens arbeid med seniormeldingen p� en god og m�lrettet m�te. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Dagfinn Sundsb� (Sp) [11:13:52]: Da begynner jeg replikken med � si meg enig med siste taler, som gav Engeset honn�r for hans ledelse av komiteens arbeid. 29. mai -- 1) Seniorane -- ein viktig ressurs i norsk arbeidsliv 2) Forslag fra repr. Svendsen, Eriksson og Hages�ter om at arbeidstakere over 67 �r f�r utbetalt full opptjent pensjon uavhengig av hvor mye de har i arbeidsinntekt 3143 2007 Jeg vil bare henlede oppmerksomheten p� et forslag som Kristelig Folkeparti er med p� sammen med de andre opposisjonspartiene -- et forslag knyttet til at statlig sektor skal gj�re mer for � redusere avgangen til AFP gjennom konkrete tiltak for � holde den enkelte arbeidstaker i ar� beid. Jeg opplever kanskje at det er litt � sl� inn �pne d�rer, for er det p� noe punkt Regjeringen er veldig konkret i meldingen, er det n�r det gjelder � bidra til at staten styr� ker sin oppmerksomhet p� dette. En viser til at statlige be� drifter er med i IA�avtalen, og en viser til en egen senior� politikk i tariffavtalene. Ville det ikke v�re riktigere � henlede oppmerksomheten p� hvordan staten kan bidra til at langt flere bedrifter blir med i IA�avtalen, enn bare � fo� kusere p� statlige bedrifter? �se Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:14:34]: Jeg tror det er viktig at vi har mange innfallsvinkler for � f� flere eldre til � st� i arbeid. Jeg tror det er viktig at staten gj�r sitt, bl.a. fordi, som jeg nettopp sa i replikken til SV, bare tre av ti statsansatte st�r i arbeid etter at de er 62 �r. Vi har ogs� ordningen med ventel�nn, som ofte brukes ved omstillinger i staten. Mange av dem som er arbeidsta� kere der, har h�y kompetanse, og det m� v�re viktigere � bruke den kompetansen enn at de skal g� passive p� en ventest�nad. I tillegg tror jeg noe av det aller viktigste vi kan gj�re, er � endre holdninger. Her synes jeg det gj�res en god jobb fra Senter for seniorpolitikk, som kommer med konkrete forslag til hvordan en skal ansette flest mu� lige eldre og beholde flest mulige eldre. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Per Rune Henriksen (A) [11:16:20]: Som b�de inn� stillingen og debatten her i dag viser, er det egentlig gans� ke bred enighet om b�de utfordringene og m�lene for se� niorpolitikken. Hele samfunnet har v�rt inne i en prosess de siste 15 �rene, kan vi vel si, hvor vi har sett at dette med mangel p� arbeidskraft og de demografiske utfordringene vi st�r overfor, er blitt mer og mer p�trengende. Vi s� det gjennom arbeidet med pensjonskommisjonen, og ikke minst ser vi det vel i disse dager, n�r vi har den konjunk� tursituasjonen vi har, med en skrikende mangel p� ar� beidskraft i mange sektorer. Da blir problemstillingen med tidlig avgang spesielt p�trengende og derfor viktig � adressere. Det ser ut for meg som om vi er p� et godt spor n�r det gjelder � f� en bred politisk enighet om de viktigste tema� ene. Vi framhever alle IA�avtalen og den betydningen denne avtalen har. Det er en avtale mellom staten og par� tene i arbeidslivet. Vi anerkjenner betydningen av det tre� partssamarbeidet som vi har i Norge. Vi er ogs� veldig enige om verdien av tiltakene som gjennomf�res p� den enkelte arbeidsplass som vi har sett n�r komiteen har v�rt p� tur. Kristiansand og Arendal har v�rt tatt fram som ek� sempler. Jeg fikk senest i dag, f�r jeg gikk i salen, telefon fra en tillitsvalgt ved en st�rre industriarbeidsplass i Ber� gen som ville r�df�re seg for � finne gode seniortiltak, nettopp fordi de mangler arbeidskraft og �nsker � gj�re noe med det. Holdninger til seniorer i arbeidslivet er vel kanskje noe vi sliter med fra gamle dager, da det egentlig var om � gj�� re � f� flest mulige unge inn p� arbeidsplassene -- repre� sentanten Karin Andersen kalte det en monokultur -- hvor man skulle v�re ung og ekspansiv og henge med hele vei� en. Det er det vi sliter med fortsatt, og jeg synes at avtalen i StatoilHydro som det har v�rt referert til, ang�ende tid� ligavgang der, vel kanskje er et av de mest groteske ek� semplene vi har sett i den senere tid p� denne typen hold� ninger til seniorer. Jeg er helt enig i at dette er en veldig kritikkverdig av� tale. Uansett hvem som eier bedriften, og hva slags ret� ningslinjer de velger � styre etter, er det en kritikkverdig avtale. Men jeg trekker litt p� smileb�ndet n�r det i merk� naden fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre legges stor vekt p� at det er �kritikkverdig at det i et selskap hvor staten selv har aksjemajoriteten, leg� ges opp til en seniorpolitikk som bryter med en politikk som regjering og storting har stilt seg bak�. N� er vi mange stortingsrepresentanter som har enga� sjert oss veldig mye i Statoil--Hydro�fusjonen og hatt me� ninger om b�de styresammensetning, ledelse, plassering av hovedkontor og strategier for selskapet, og vi har be� standig m�tt en fy�holdning fra de borgerlige partiene til at vi engasjerer oss i det. Dette har vi ikke noe med s� len� ge det er et aksjeselskap, er vi blitt fortalt. Men avtaler om seniorpolitikken skal vi �penbart ha noe med. Jeg mener at selvf�lgelig skal vi det. Vi skal ha meninger om alt det� te som politikere. Det er noe uenighet i denne salen om seniorpolitikken som utkrystalliserer seg i sp�rsm�let om s�raldersgrenser og om AFP. Jeg mener at det er gode grunner til at vi har s�raldersgrenser i en del bransjer og yrker, og det b�r ogs� v�re s�raldersgrenser i noen av disse bransjene og yrkene. Det er ikke dermed sagt at det man en gang gjorde avtaler om som s�raldersgrense, skal v�re spikret for evig tid, men som prinsipp skal vi ha s�raldersgrense. Det er min holdning til det. N�r det gjelder AFP, m� det v�re klart at dette er en framforhandlet rettighet. Man har gitt avkall p� noe for � f� disse tingene. Derfor ser ikke jeg det poenget som Fremskrittspartiet pr�ver � kj�re p� her, at dette er noe som alle skulle ha automatisk rett til. Det er en avtale mellom partene i arbeidslivet som staten ogs� er med p�, og det vil det fortsatt v�re, s� vidt jeg kan se. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Kenneth Svendsen (FrP) [11:21:48]: Jeg vil g� inn p� det siste som representanten Henriksen kom fram med, dette med AFP�ordningen. AFP�ordningen ble, som Hen� riksen sikkert vet, organisert for at sliterne innenfor indus� trien skulle kunne g� av p� en verdig m�te. Fellesforbun� det var vel de f�rste som tok opp dette. Samfunnet har forandret seg. Det er mange andre slite� re i dag som ikke er organisert og dermed ikke kommer inn under ordningen. Urettferdigheten i dette er at de er 2007 3144 29. mai -- 1) Seniorane -- ein viktig ressurs i norsk arbeidsliv 2) Forslag fra repr. Svendsen, Eriksson og Hages�ter om at arbeidstakere over 67 �r f�r utbetalt full opptjent pensjon uavhengig av hvor mye de har i arbeidsinntekt med p� � betale for ordningen. Karin Andersen svarte p� mitt sp�rsm�l at hun vil arbeide for en utvidelse av AFP� ordningen gjennom at flere organiserer seg. Det ville jo v�re organisasjonstvang � gjennomf�re en s�nn ordning. Vil det ikke v�re rett at alle som er med p� � betale inn til staten i skatter og avgifter, skal kunne delta i en ordning som er finansiert bl.a. gjennom skatter og avgifter? Per Rune Henriksen (A) [11:22:56]: Som det sies her, er det et godt prinsipp at de som er med p� � betale for ordninger, ogs� f�r nyte godt av ordningene. N� er det s�nn i arbeidslivet at noen velger � fagorga� nisere seg og gjennom � betale kontingent er med p� � bi� dra til at vi har et organisasjonsapparat som framforhand� ler l�nn og sosiale vilk�r, herunder avtalefestet pensjon, og p� den m�ten f�r arbeidslivet framover. Vi har ingen politikk i Norge p� at de som ikke er med, blir sjaltet helt ut. Men n�r det gjelder avtalefestet pensjon, er det en av� tale som gjelder i tariffbundne bedrifter. Det fins veldig mange fagorganiserte som ikke er omfattet av avtalefestet pensjon, og det fins veldig mange uorganiserte som er omfattet av avtalefestet pensjon. S� her er det ikke snakk om organisasjonstvang eller noe som helst. Det er snakk om en avtale mellom tre par� ter hvor alle partene m� v�re med og betale. De uorgani� serte har valgt (presidenten klubber) � st� utenfor, og der� med er de ikke med som part. Presidenten: Presidenten vil minne om at n�r den r�de lampe slukker, er ogs� taletiden over. Martin Engeset (H) [11:24:22]: Det er interessant � registrere at den avtalen, eller det tiltaket, som Statoil-- Hydro�fusjonen avstedkom knyttet til eldre arbeidstakere, har blitt et s�pass sentralt punkt i debatten. Det viser vel at dette ikke var noe � rope veldig mye hurra for. Jeg re� gistrerer at representanten Henriksen bruker meget krafti� ge ord om den avtalen. Han karakteriserer det som en gro� tesk avtale. Det er interessant. Men da synes jeg det er litt p�fallende at han og hans parti ikke kunne v�re med p� merknaden i saken hvor Fremskrittspartiet, H�yre, Kriste� lig Folkeparti og Venstre �finner det kritikkverdig� at det� te har skjedd. Det synes jeg er noks� p�fallende. Jeg synes nok dette f�r litt for mye preg av � protestere for verden, men f�lge med p� ferden, n�r vi samtidig vet at det st�rste politiske engasjementet knyttet til den fusjonen blant de r�d�gr�nne representantene har dreid seg om alt mulig an� net, nemlig navn og lokalisering av hovedkontor. Per Rune Henriksen (A) [11:25:32]: Jeg er enig med representanten Engeset i at det er veldig bra at vi fo� kuserer p� den typen avtaler. Timingen til Statoil og Hydro da de inngikk denne avtalen, var ikke helt god, sett i sam� menheng med at det er i akkurat samme periode vi be� handler b�de pensjonsmeldingen og n� seniorpolitikken. N�r det gjelder merknadene i innstillingen, vil jeg si at det vesentlige er det som ligger som felles komitemerk� nad. At dette skal v�re spesielt kritikkverdig fordi det er en bedrift hvor staten har aksjemajoritet, anser jeg ikke som det mest vesentlige. Selvf�lgelig mener b�de Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet at det er kritikkverdig det som har skjedd. Ellers hadde ikke vi v�rt med p� en merknad som sier: �Komiteen mener dette er i strid med intensjonene i avtalen om et inkluderende arbeidsliv (...) som skal s�rge for at eldre blir lenger i jobb.� Andr� N. Skjelstad (V) [11:26:44]: Det kunne selv� f�lgelig v�re fristende g� et skritt videre p� StatoilHydro. Men jeg g�r heller tilbake og vinkler det p� noe av det re� presentanten Henriksen sa i sted. Han var ganske konse� kvent p� s�raldersgrensene, men slik jeg har oppfattet de� batten tidligere i dag, var ikke hans medsammensvorne i de andre regjeringspartiene like tydelige p� det. Med det arbeidsmarkedet vi har i dag, og s� konsekvent som Hen� riksen avviser � vurdere s�raldersgrensene n�r vi vet at mange i dag g�r av som 55��ringer, og at den store avgan� gen i mange av de statlige selskapene er n�r man er rundt 55--60 �r -- selv kunne jeg, hvis jeg hadde fortsatt i staten, g�tt av som 57��ring -- synes jeg kanskje Henriksen kunne utdypet litt hvorfor det ikke er mulig � vurdere noe for� hold ved s�raldersgrensene i det hele tatt. Per Rune Henriksen (A) [11:27:44]: Jeg pr�vde i mitt innlegg � gi uttrykk for nettopp det motsatte av det som representanten Skjelstad har oppfattet, nemlig at s�r� aldersgrenser som en rettighet mener jeg vi skal ha en del steder, men der hvor man har dem, er det ikke skrevet i stein at s�raldersgrensen skal v�re x antall �r for enhver stilling til evig tid. Dette m� jo vurderes etter hvert som stillingens karakter endres, og selvf�lgelig ogs� den gene� relle utviklingen i folkehelsen. Men det er gode grunner til at man har f�tt s�raldersgrenser i en del av de yrkene som har det i dag. Det kan vi ikke bare feie helt vekk i denne debatten. Derfor sier jeg som s� at vi skal ha s�ral� dersgrenser. Men det er klart at det kontinuerlig m� foreg� en vurdering av de aldersgrensene som er. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Andr� N. Skjelstad (V) [11:29:07]: M�let med St.meld. nr. 6 er � f� flere til � st� lenger i arbeid og der� med �ke den reelle pensjoneringsalderen. Det norske samfunnet trenger arbeidskraften til seniorene for � sikre �konomisk vekst og �kt velferd. Dette er en utfordring som vi deler med de fleste landene i Europa. De n�rmeste �rene kommer andelen personer mellom 55 og 66 �r til � vokse kraftig. Det vil derfor v�re av av� gj�rende betydning at vi greier � f� flere enn i dag til � del� ta i arbeidslivet lenger. Derfor har opposisjonen v�rt kri� tisk til at meldingen er en smule tynn n�r det kommer til konkrete tiltak. Meldingen mangler en definisjon av hvem seniorer er. P� den annen side er det grunn til � gi ros fordi meldingen er oppdelt til dels etter hva det er behov for innenfor de ulike aldersgruppene. Dette tror Venstre er fornuftig og kunne med fordel ha v�rt gjort i enda st�rre grad. Jeg 29. mai -- 1) Seniorane -- ein viktig ressurs i norsk arbeidsliv 2) Forslag fra repr. Svendsen, Eriksson og Hages�ter om at arbeidstakere over 67 �r f�r utbetalt full opptjent pensjon uavhengig av hvor mye de har i arbeidsinntekt 3145 2007 konstaterer at en del instanser vil helt ned i 45+ for � starte seniorarbeidet. De av oss som fortsatt har et stykke igjen til 50, er nok litt fremmede for tanken om at seniorarbei� det b�r starte s� tidlig for alle yrkesgrupper. Etter Venstres mening er en rimelig definisjon av seniorer de siste 10--15 �rene av arbeidslivet. Personalpolitikken b�de i offentlig og i privat sektor m� sette arbeidsmilj�et og kompetanseutvikling for seni� orene p� dagsordenen i langt st�rre grad enn tilfellet er i dag. En del store private bedrifter har innf�rt livsfasepoli� tikk som en del av sitt personalarbeid. Dette tror vi er for� nuftig, og det er ogs� fornuftig at den enkelte arbeidsplass eller bedrift har b�de ideer og frihet til � finne gode l�s� ninger som passer ulike yrkesgrupper og ulike yrkesliv. Dette blir sannsynligvis enda viktigere i framtiden, siden det allerede n� er en tendens til i enkelte yrker at skillet mellom jobb og privatliv i st�rre grad viskes ut, og mange �nsker seg et fleksibelt arbeidsliv. Forutsetningene for � f� en h�y yrkesdeltakelse vil, som flere har nevnt her i dag, v�re at det m� l�nne seg � arbeide. Meldingen peker p� at internasjonale studier vi� ser at utformingen av pensjonssystemet er den viktigste forklaringsfaktoren for tidspunktet som den enkelte ar� beidstaker velger � tre ut av arbeidslivet. En annen faktor som spiller en rolle, er om det iverksettes seniorarbeid p� arbeidsplassene. � bli sett og satt pris p� av arbeidsgive� ren sk�rer h�yt n�r folk som har g�tt av, blir spurt om hva som kunne f�tt dem til � st� lenger i arbeid. God ledelse og et bevisst forhold til seniorarbeid er en sv�rt viktig faktor for � holde seniorene lenger i arbeid. Livslang l� ring er av det gode for mennesker, og det har stor betyd� ning for at folk velger � st� lenger i arbeid. Andre viktige faktorer er arbeidet mot diskriminering og mot utst�ting. Samtidig pekes det i meldingen p� at se� niorene selv har et stort ansvar for � holde p� og videreut� vikle kompetansen gjennom hele yrkeskarrieren samt � klargj�re sine �nsker og behov overfor arbeidsgiverne. Det er viktig at arbeidsgiverne ser eldre arbeidstakere og deres behov for videre kompetanse. Det er sv�rt vanske� lig � ramme det som best kan betraktes som en ukultur, nemlig at eldre arbeidstakere ikke blir tilgodesett n�r se� minarer eller annen kompetanseutvikling blir fordelt. Dette er som sagt vanskelig � komme til livs med lovver� ket, fordi det ofte dreier seg om usynlige strukturer p� den enkelte arbeidsplass. Her er det viktig med holdningsska� pende arbeid og en tydelig ledelse som arbeider aktivt for � forhindre slike uheldige strukturer. Det b�r bli vanligere for seniorene � bytte arbeidsopp� gaver og jobb. Dette er en utvikling som vi i Venstre me� ner for de fleste yrkesgrupper vil g� av seg selv i takt med �kende kompetanse og utdanning hos befolkningen som helhet. Det er selvf�lgelig noen unntak fra denne litt opti� mistiske holdningen. Det er yrkesgrupper som fortsatt har tunge fysiske yrker. S�rlig i omsorgsyrkene vil det v�re en fordel om arbeidstakere ikke blir i samme arbeid i 40 �r. Muligheter for � finne lettere arbeidsoppgaver og vari� ere mellom stillinger vil med stor sannsynlighet virke po� sitivt inn for folk i disse yrkesgruppene, noe jeg vil kom� me tilbake til litt senere. Men det viktigste for � hindre tidlig avgang fra ar� beidslivet er etter Venstres mening at vi greier � gj�re en bedre jobb med � utjevne helseskiller mellom ulike yrkes� grupper. Stat og kommune har et klart ansvar for � tilret� telegge samfunnet slik at det minimaliserer risikoen for helseskader. �kt satsing p� rehabilitering og forebyggen� de arbeid er viktig for � s�rge for at seniorer forblir i hel� sevesenet. For disse yrkesgruppene m� forebygging av helseskader starte p� et mye tidligere tidspunkt enn det gj�res i dag. Til tross for at det gj�res en del bra arbeid p� dette omr�det, er jeg overbevist om at det er et st�rre po� tensial � hente ut via variasjon, mer tilrettelagt arbeid i pe� rioder og flere tekniske hjelpemidler. Norge har en h�yere andel eldre arbeidstakere enn mange andre land. Dette gir et godt utgangspunkt for en forbedret seniorpolitikk. Det er likevel problematisk at kun 1 pst. av arbeidsstyrken er over 66 �r. Vi vet at syssel� settingsprosenten faller fra midten av 50��rsalderen. Det er likevel f�rst n�r en passerer 62 �r, at sysselsettingspro� senten faller sterkt. Det er lite arbeidsledighet blant seniorene, men blant arbeidsledige seniorer finnes mange langtidsledige. Seni� orene har et noe h�yere sykefrav�r enn gjennomsnittet. Andelen uf�repensjonister �ker fra 23 pst. i aldersgrup� pen 55--59 �r til 36 pst. i aldersgruppen 60--64 �r. Nesten 25 pst. av innbyggerne i Norge vil i 2050 v�re 65 �r eller eldre. Venstre st�tter Regjeringens vurdering om at ar� beidsmilj�loven skal legge bedre til rette for at seniorene kan st� lenger i arbeid. V�re velferdsordninger vil v�re avhengig av at vi lykkes med � hindre at for mange velger tidlig pensjon og forsvinner ut av arbeidslivet. Venstre er positive til tiltakene som er foresl�tt med hensyn til � vurdere � heve lovens aldersgrense fra 70 til 72 �r samt stimulere til mer aktiv seniorpolitikk i staten ved � la den enkelte etat b�re kostnaden ved avgang med AFP. Det samme gjelder forhold som � vurdere den statli� ge ventel�nnsordningen samt � vurdere s�raldersgrense� ne i staten. Dette har, som flere har pekt p�, gitt seg uhel� dige utslag for enkelte yrkesgrupper, som neppe var inten� sjonen da ordningene ble iverksatt. I det hele tatt alle tiltak som i st�rre grad legger bedre til rette for � kombinere ar� beid og pensjon, vil vi v�re positive til. Venstre er s�rlig opptatt av at alle over 62 �r unng�r avkorting i pensjon hvis de velger � arbeide mer, og gene� relt av mer fleksibelt arbeidsliv for seniorer. Vi vil �pne for � lage mer individuelle avtaler for dem over 62 �r, og se p� arbeidstidsbestemmelser for seniorer med tanke p� � lage mer fleksible l�sninger. Vi vet at f�rtidspensjon og spesielt AFP er en viktigere avgangs�rsak for personer over 62 �r enn uf�repensjonering. Spesielt for kvinner i tunge omsorgsyrker vil dette v�re av betydning, sammen med mer individuell tilrette� legging p� den enkelte arbeidsplass. Arbeidstakere i om� sorgsyrker er spesielt utsatt for skader og belastningsli� delser, og for � m�te utfordringene knyttet til en aldrende befolkning vil det v�re av betydning � beholde folk i dis� se yrkene p� arbeid s� lenge som mulig. Dette kan bl.a. inneb�re fleksible turnusordninger og mer vekt p� teknis� ke hjelpemidler for � unng� tunge l�ft. Dette er bakgrun� 2007 3146 29. mai -- 1) Seniorane -- ein viktig ressurs i norsk arbeidsliv 2) Forslag fra repr. Svendsen, Eriksson og Hages�ter om at arbeidstakere over 67 �r f�r utbetalt full opptjent pensjon uavhengig av hvor mye de har i arbeidsinntekt nen for at vi �nsker at hver enkelt ansatt over 45 �r i tunge omsorgsyrker i st�rre grad b�r kunne f� en vurdering av sin arbeidssituasjon, med vekt p� individuell tilretteleg� ging. I B�rum kommune kan alle ansatte over 62 �r fra 1. juni velge mellom uttak av bonus p� 20 000 kr i �ret, re� dusert arbeidstid med 80 pst. jobb for 100 pst. l�nn og �kt fritid med ti dager pr. �r, og 15 dager etter fylte 64 �r. And� re kommuner har valgt andre og enda mer gunstige l�s� ninger. Siden norske kommuner har forskjellig �konomi, har vi foresl�tt at Regjeringen tilrettelegger for en statlig pr�veordning, slik at kommuner med d�rlig �konomi kan s�ke � finansiere tiltak for arbeidstakere over 62 �r. Dette vil gi mer like vilk�r i en periode da enkelte kommuner vil f� st�rre utgifter knyttet til avgang med AFP. Jeg tar opp Venstres forslag. Presidenten: Representanten Andr� N. Skjelstad har tatt opp det forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Dagfinn Sundsb� (Sp) [11:37:01]: Venstre har en merknad som de st�r alene om, og som har en, sett fra min side og jeg tror ogs� fra mange andres side, underlig til� n�rming ved at en �nsker � �pne for mer midlertidige an� settelser for personer over 62 �r, alts� at arbeidsmilj�lo� vens bestemmelser om stillingsvern skal reduseres for dem som st�r svakest, de over 62 �r. Det vil vel ofte v�re slik at er du over 62 og skal inn i et arbeidsforhold, vil du kanskje i st�rre grad enn hvis du er 40, v�re redd for at dette ikke er en stilling du skal kunne st� i til du �nsker � pensjonere deg. Ser Venstre det dilemma som ligger i at vi reduserer ansettelsesvernet for eldre arbeidstakere, samti� dig som ogs� Venstre er opptatt av at eldre skal kunne st� lenger i arbeid og v�re trygge for at en har en arbeidsgi� verpolitikk som ivaretar dem? Andr� N. Skjelstad (V) [11:38:05]: Her leser repre� sentanten Sundsb� merknaden som noen annen kanskje leser noe annet. Dette er � lage fleksible ordninger, og det er slett ikke meningen � svekke stillingsvernet eller noe liknende. Jeg m� si at fleksible ordninger, ogs� for dem som er eldre ar� beidstakere, vil v�re sv�rt positivt. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Statsr�d Bjarne H�kon Hanssen [11:38:45]: Jeg h� per det b�de h�res og leses som det jeg sier. Jeg mener at situasjonen som vi n� st�r i overfor seni� orer, og ikke minst seniorer i arbeidsmarkedet, er preget av at det er grunnlag for optimisme. Jeg er i den heldige situasjonen som arbeids� og inkluderingsminister at sam� menliknet med mange av dem som har hatt tilsvarende oppgaver f�r meg, er det n� gjennomg�ende grunnlag for optimisme. Det som fra f�r av har v�rt veldig sterke poli� tiske ambisjoner, blir n� faktisk m�tt med en situasjon i arbeidsmarkedet og i n�ringslivet som gj�r at vi f�r en voldsom draeffekt ut av det faktum at det n� er et s� stort underskudd p� arbeidskraft. Koplingen mellom gode po� litiske intensjoner, kloke politiske grep og den situasjonen vi har, og vil komme til � ha i arbeidsmarkedet, gj�r at det absolutt er grunnlag for optimisme. Det er absolutt mulig� het for at vi n� vil f� veldig positive effekter i arbeidsmar� kedet knyttet til en bedre h�ndtering b�de av seniorer og ogs� av andre grupper som historisk har st�tt svakt p� ar� beidsmarkedet. Bare for noen dager siden offentliggjorde NAV sin sis� te bedriftsunders�kelse. De har v�rt i kontakt med bedrif� ter rundt omkring og spurt om hvor mange ledige jobber de har. Da oppgir bedriftene til NAV at det n� er om lag 88 000 ledige stillinger i norsk n�ringsliv. S� vet vi at det er under 50 000 registrerte ledige. S� det er mange flere ledige stillinger enn registrerte ledige. Det er en gjennomg�ende mangel p� arbeidskraft, og n�r jeg som arbeidsminister er i dialog med arbeidslivet, er den ene bedriften etter den andre klar p� at den viktigs� te begrensende faktor i utviklingen av bedriften for tiden ikke er mangel p� oppdrag, ikke er mangel p� evne til � produsere, ikke er mangel p� marked, men mangel p� ar� beidskraft. S� kan en si at det kan jo hende at dette er situasjonen bare fordi vi n� er inne i en h�ykonjunktur. Men n�r vi ser p� den demografiske utviklingen i Norge i �rene som kommer, vil, tror jeg, situasjonen med mangel p� arbeidskraft prege norsk arbeidsliv, selv om helt sik� kert h�ykonjunkturen vil bli avl�st p� et aller annet tids� punkt av en lavere konjunktur. Veksten i arbeidsstyrken i �rene som kommer, vil nettopp komme i den m�lgruppen som vi i dag diskuterer, alts� de som er fra 60 �r og opp� over. Det er der vi har en vekst i arbeidsstyrken i Norge i �rene som kommer. De bedriftene som vil lykkes i framtiden, er de bedrif� tene som greier � gj�re bedriftene sine til inkluderende ar� beidsplasser. De bedriftene som vil lykkes i framtiden, er ikke minst de bedriftene som greier � gjennomf�re en god seniorpolitikk. I s� m�te kan en ogs� snu det motsatt: Greier ikke bedriftene i framtiden � gjennomf�re en god seniorpolitikk, vil de mislykkes som bedrifter. Vi f�r en betydelig drakraft, sammen med situasjonen p� arbeids� markedet, i den gode sak vi diskuterer i dag. Vi ser at stadig flere bedrifter innser nettopp disse fak� ta. N�r vi n� ser at en bedrift som Storebrand f.eks. satser aktivt p� seniorpolitiske tiltak og virkelig jobber m�lbe� visst for � f� seniorer til � st� lenger, og lykkes godt i s� m�te, er det selvf�lgelig fordi, vil jeg tro, Storebrand er opptatt av alle sine ansatte, men det er selvf�lgelig ogs� fordi ledelsen i Storebrand ser at skal de lykkes som be� drift, er de n�dt til � ta bedre vare p� seniorene. Derfor er det ogs� god �konomisk l�nnsomhet som er betraktninge� ne bak den seniorpolitiske utviklingen i en bedrift som Storebrand. Bedrift etter bedrift er n� p� det sporet. Det som imidlertid er en utfordring, som vi m� ta inn over oss, er at denne gryende erkjennelsen i n�ringslivet, det at stadig flere bedrifter ser at seniorpolitikk er god bu� tikk, at det er l�nnsomt, m�tes pr. i dag med en situasjon der de �konomiske incentivene for den enkelte til � velge � st� i jobb er altfor d�rlige. Bedriftene ser at dette er l�nn� somt, men den enkelte som da m� velge � st� lenger, m�� 29. mai -- 1) Seniorane -- ein viktig ressurs i norsk arbeidsliv 2) Forslag fra repr. Svendsen, Eriksson og Hages�ter om at arbeidstakere over 67 �r f�r utbetalt full opptjent pensjon uavhengig av hvor mye de har i arbeidsinntekt 3147 2007 tes med et system med s� godt som ingen incentiv. Hva tenker jeg da p�? Jo, f.eks. det faktum at vi i folketrygden har en regel som sier at n�r du har 40��rs opptjening, har du full opptjening. Hvis du startet tidlig og har 40��rs opptjening den dagen du er 60 �r, vil vi m�te mange med � si: Kan ikke du velge � st� litt lenger i jobb, bedriften din tilrettelegger n� for at du skal st� lenger i jobb. S� sp�r vedkommende: Ja, hva vil jeg i s� fall tjene i pensjon p� det? Svaret v�rt pr. i dag er null. Du vil ikke tjene noe i forhold til den alderspensjonen du f�r fra du er 67 �r. Det er klart at det som system er vi n�dt til � ta inn over oss og endre, og det har vi da ogs� gjort. Minstepensjonsfella er et annet eksempel. AFP er et tredje eksempel, ikke i den forstand at vi ikke skal ha en AFP. Det er viktig at folk skal kunne g� av med AFP. Men det som er grunnleggende feil i dagens AFP�system, er jo at man f�r like mye i alderspensjon den dagen man er 67 �r, om man velger � slutte som 62��ring. Alts�: Man f�r ingen -- null -- effekt i alderspensjonen fra 67 �r om man velger � jobbe til man er 63--64--65 �r. S� det skal v�re gode ordninger for 62��ringene, men det m� l�nne seg � jobbe noe lenger. S� er det slik at det er stor variasjon i hvordan incenti� vene overfor den enkelte er regulert, enten gjennom lov eller gjennom tariffavtalene. Derfor tiln�rmer vi oss n� alle disse problemstillingene i en helhetlig sammenheng, der vi ikke minst legger vekt p� � ha en tett dialog med en samlet fagbevegelse. Det betyr f.eks. at i l�pet av v�ren n� vil jeg ta initiativ til at det nedsettes et utvalg ledet av meg, best�ende av lederne i de �tte hovedsammenslutningene i arbeidslivet -- fire arbeidsgiver� og fire arbeidstakerorga� nisasjoner -- der vi starter arbeidet med � utrede hvordan AFP kan tilpasse seg det pensjonsforliket som vi har inn� g�tt her i Stortinget i april i �r. P� samme m�te vil vi ogs�, ikke n�dvendigvis gjennom et utvalg, men gjennom et samarbeid, tiln�rme oss arbeidet med s�raldersgrenser, som flere her har v�rt opptatt av. Vi ser det i en helhet, og vi ser det i en sammenheng med pensjonsreformen. For� m�let med alt det vi gj�r med b�de AFP, s�raldersgrenser, offentlige tjenestepensjonsordninger osv., er at vi skal f� et helhetlig system der det gjennomg�ende vil v�re slik at det er l�nnsomt � jobbe. Dette tar selvf�lgelig sin tid. Selv om tidsintervallet er fram mot 1. januar 2010, er det viktig at det suppleres med et arbeid p� andre fronter enn det som gjelder bare pen� sjonssystem og helhet i pensjonssystemet. Det b�r f�lges opp av kunnskapsformidling, av holdningsarbeid. Jeg vil dele den rosen som flere representanter har gitt uttrykk for n�r det gjelder Senter for seniorpolitikk, som gj�r et vel� dig viktig arbeid i s� m�te. Det er jo ogs� derfor at denne regjeringen har �kt st�tten til Senter for seniorpolitikk, slik at vi kan forsterke arbeidet med kunnskapsformidling og holdningsdannende arbeid. Vi arbeider med arbeids� milj�loven, der vi n� er i dialog med partene om en heving av aldersgrensen fra 70 til 72 �r, og vi arbeider ogs� med sikte p� � lovhjemle rett til deltid for seniorer. Det siste sp�rsm�let som vi jobber med for tiden, er sp�rsm�let om avkortingsregler for kombinasjonen arbeid og pensjon mellom 67 og 70 �r. Det er mange argumenter for � gj�re noe med det, men det er i alle fall ingen tvil om at det er en budsjettsak. Derfor ber jeg om forst�else for at jeg m� f� lov til � se p� den saken i en budsjettsammenheng, og dermed ogs� komme tilbake til saken i en budsjettsam� menheng. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Kenneth Svendsen (FrP) [11:49:00]: Da h�per jeg at statsr�den ogs� ser p� den velferden man vil gi en �k� ning av i forbindelse med budsjettet, og den verdiskapnin� gen som seniorene st�r for. Statsr�den var inne p� dette med at Storebrand, og mange andre for �vrig, har lyktes med � f� seniorer i ar� beid, som selvf�lgelig er en veldig gevinst. Men proble� met oppst�r jo n�r man passerer 67 �r og f�r en avkortning av l�nna. Det er jo ganske logisk at n�r man kommer opp til det taket, f�r man ikke betalt for � jobbe, og da er inci� tamentet for � fortsette � jobbe ogs� borte. Derfor er det veldig viktig at man f�r fjernet denne ordningen. Jeg m� si at Fremskrittspartiets syn er at dette er en opparbeidet rettighet pensjonistene har. N�r kan man regne med at man kommer tilbake til Stortinget for � f� fjernet denne avkortningen? Statsr�d Bjarne H�kon Hanssen [11:49:59]: I min dialog med arbeidslivet om seniorpolitiske tiltak m� jeg innr�mme at jeg ikke har m�tt noen som har l�ftet fram pensjonssystemets virkninger for dem mellom 67 og 70 �r som en hovedsak for � f� stimulert til seniorpolitiske tiltak i arbeidslivet. Det er en rekke andre tiltak som nevnes, f�r den tid. Den st�rste utfordringen i norsk arbeidsliv er jo ikke � f� 67��ringer til � jobbe videre, men det er � f� folk til � jobbe i hvert fall n�rmere 67��rsalderen enn det som skjer i dag. Like fullt kan det, som jeg sa i mitt innlegg, v�re noen effekter knyttet ogs� til dette tiltaket. Derfor utreder vi det. Svendsen har jo selv sagt at han mener at en del av de �konomiske beregninger som er foretatt, i liten grad tar hensyn til mulige dynamiske effekter. Derfor synes jeg det er rett at vi f�r sett p� det, og s� melder tilbake i en budsjettsammenheng. F�rste anledning i s� m�te er jo budsjettet i h�st. Martin Engeset (H) [11:51:20]: Jeg takker statsr� den for et interessant og spennende hovedinnlegg. Det var ikke mye jeg var uenig i, s� jeg f�r heller ta opp ting han ikke kom inn p�. Og det er den ordningen som det nye StatoilHydro n� legger opp til knyttet til sin seniorpoli� tikk, som vel ingen i Stortinget er veldig begeistret for, som det fremg�r av innstillingen. Jeg har lyst til � sp�rre statsr�den om han mener at det � bruke 3 400 mill. kr fra StatoilHydros side p� � kvitte seg med alle over 58 �r er en riktig bruk av samfunnets ressurser. For det er jo slik at dette er en regning som fel� lesskapet i stor grad f�r -- 75 pst. er det vel som faktisk dekkes av fellesskapet, siden beskatningen av oljeselska� per er som den er. Hva vil statsr�den gj�re for at man skal Trykt 13/6 2007 2007 3148 29. mai -- 1) Seniorane -- ein viktig ressurs i norsk arbeidsliv 2) Forslag fra repr. Svendsen, Eriksson og Hages�ter om at arbeidstakere over 67 �r f�r utbetalt full opptjent pensjon uavhengig av hvor mye de har i arbeidsinntekt unng� denne typen avtaler i fremtiden, for staten er jo inne i veldig mange ulike selskaper? Statsr�d Bjarne H�kon Hanssen [11:52:26]: Jeg er enig i at den avtalen som Statoil har inng�tt, gir feil signa� ler, og derfor har jeg ogs� for lenge siden tatt det opp di� rekte med Statoils direkt�r. Samme dag som den ble of� fentliggjort, tok jeg kontakt med Statoils direkt�r og sa at jeg mente at dette representerte feil signaler. Det viktigste vi kan gj�re for � unng� at statlige og pri� vate virksomheter gj�r den samme feilvurderingen i fram� tiden, er nettopp � peke p� det jeg pr�vde � peke p� i hovedinnlegget mitt, at de bedriftene som n� velger � f�re en personalpolitikk som ikke tar hensyn til seniorene, svekker sin egen mulighet til � gj�re det bra som bedrift i framtiden. Derfor tror jeg det viktigste vi kan gj�re, er � argumentere for det vi n� argumenterer for. Jeg er i hvert fall ikke i den posisjon (presidenten klubber) at jeg vurde� rer at vi skal bruke f.eks. generalforsamlingen i Statoil til � instruere i personalpolitikken. Jeg tror heller ikke Enge� set er p� det sporet. Presidenten: Presidenten vil minne om at n�r den r�de lampen slukkes, er det en sterk indikasjon p� at tale� tiden er omme. �se Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:53:52]: Jeg vil fortsette i samme spor som representanten Engeset. Det er en kjensgjerning at flere statlig eide virksomheter ved nedbemanning aktivt bruker ventel�nnsordninger, AFP og overgang til uf�retrygd for � kvitte seg med eldre arbeidstakere. Det siste, og groveste, eksempelet er nett� opp StatoilHydro. Selv om det finnes gode eksempler p� kommuner som driver en offensiv seniorpolitikk, vet vi at forvaltningen generelt ikke tilrettelegger godt nok for at de ansatte skal st� lenger i jobb. Hvilke grep vil Regjeringen ta for � sikre en god seniorpolitikk i forvaltningen? Og hvordan mener statsr�den at statlig eierskap b�r brukes, kanskje positivt, for � forhindre diskriminering av eldre arbeidstakere i be� drifter hvor staten er storaksjon�r? Statsr�d Bjarne H�kon Hanssen [11:54:53]: N� skal jeg v�re litt forsiktig med � redegj�re for statens arbeids� giverpolitikk med bred penn, for, som sp�rreren er klar over, tilligger det en annen statsr�ds konstitusjonelle an� svarsomr�de � f�re statens arbeidsgiverpolitikk. Men det jeg er kjent med, er at statsr�d Heidi Grande R�ys har l�f� tet disse sp�rsm�lene tungt inn i tarifforhandlingene. Det har f�rt til at statens tariffpolitikk har endret seg klart i ret� ning av langt mer positive holdninger til seniorpolitiske tiltak ogs� i staten som arbeidsgiveromr�de. Jeg vil advare litt mot � bruke det faktum at staten er eier av en del bedrifter som innfallsvinkel til seniorpolitis� ke tiltak. Jeg tror vi skal bruke seniorpolitikken som inn� fallsvinkel, ikke eierpolitikken. Andr� N. Skjelstad (V) [11:56:07]: Det var ikke s� mye � v�re uenig i i statsr�dens hovedinnlegg. Det var in� teressant. Men jeg kunne �nsket litt utdyping av en del av omr�dene han kun sveipet igjennom. Jeg er enig i det statsr�den sier, at kompetanse er noe av det kanskje aller viktigste som seniorene innehar i ar� beidslivet. Men jeg kunne nok ha tenkt meg � f� en utdy� ping av det han bare s� vidt var innom, og som ogs� st�r i meldingen, at man skal vurdere s�raldersgrensene n�r� mere. Statsr�den kunne kanskje tenke litt h�yt om den vurderingen framover? Statsr�d Bjarne H�kon Hanssen [11:56:49]: Jeg skj�nner jo at det i og for seg kunne v�rt interessant om jeg hadde tenkt litt h�yt, men jeg tror at i den grad jeg gj�r det, er akkurat den arenaen jeg har her, kanskje ikke den helt ideelle. Faktum er at i arbeidet med pensjonsreformen -- som jo er en reform med mange ledd, der vi n� er et stykke p� vei, men der mye gjenst�r -- er en vurdering av s�raldersgren� sene en del av den helheten vi skal igjennom. I departe� mentet er vi n� i gang med � legge opp et arbeid knyttet til det. S� vil vi p� et egnet tidspunkt komme tilbake til Stor� tinget med det, ikke minst med de sp�rsm�lene som er re� gulert av lov i s� m�te. Det er viktig � understreke at selv om vi har v�rt gjen� nom et stort forlik i Stortinget, for bare noen f� m�neder siden, har vi p� ingen m�te avklart alt som er knyttet til pensjonsreformen. Det er mye arbeid igjen, og det kom� mer vi til. Dagfinn H�ybr�ten (KrF) [11:58:05]: Mye g�r rett vei n�r det gjelder � inkludere seniorer i arbeidslivet, og statsr�den dvelte i hele sitt innlegg ved det som g�r rett vei. Det som imidlertid begynner � bli mer og mer pinlig, er at det offentlige ikke p� samme m�te som n�ringslivet ser l�nnsomheten i og n�dvendigheten av � integrere eld� re arbeidstakere, enn si funksjonshemmede og andre som er i utkanten av arbeidsmarkedet. Derfor synes jeg det blir for lettvint n�r statsr�den sier at han ikke vil bruke eier� skapspolitikken, og han henviser til statsr�den for statlig sektor n�r det gjelder staten. Han kunne ogs� henvist til kommunalministeren. Men jeg sp�r n� arbeidsministeren om dette: Hvis vi ikke f�r en helt annen holdning til inklu� dering av eldre arbeidstakere i det offentlige, vil da denne politikken lykkes? Og hva vil statsr�den gj�re, i s� fall, for � rette opp det inntrykket som man n� har? Statsr�d Bjarne H�kon Hanssen [11:59:14]: Det er fristende rent retorisk � starte med � si at dette er vel ikke en utvikling som har skutt fart de siste 16--17 m�nedene. Det m� i s� fall ha preget hverdagen ogs� til den forrige regjeringen. Jeg deler den grunnleggende analysen i det H�ybr�ten sier, nemlig at det at bedrifter ikke vil lykkes hvis de ikke f�rer en god seniorpolitikk, ogs� gjelder statlig virksom� het. Statlig virksomhet vil ogs� mislykkes i sine oppgaver dersom man ikke greier � rekruttere, og hovedutfordrin� gen i rekrutteringsarbeidet er ikke minst knyttet til senior� politikk. Derfor deler jeg Stortingets oppfatning, som g�r i retning av at noe av det viktigste er � s�rge for � f� hvert 3149 29. mai -- 1) Seniorane -- ein viktig ressurs i norsk arbeidsliv 2) Forslag fra repr. Svendsen, Eriksson og Hages�ter om at arbeidstakere over 67 �r f�r utbetalt full opptjent pensjon uavhengig av hvor mye de har i arbeidsinntekt S 2006--2007 2007 (Statsr�d Hanssen) enkelt kostnadssted i staten til � se helheten i sine �kono� miske valg -- at det � f�re en d�rlig personalpolitikk har negative konsekvenser, og at det � f�re en god personal� politikk har gode konsekvenser. Jeg tror noe av det vik� tigste er at staten blir en stor organisasjon der den enkeltes valg f�r konsekvenser for det enkelte arbeidssted. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Carl I. Hagen (FrP) [12:00:45]: Jeg synes det i dag er grunn til � gratulere Stortinget. Det er f�rste gang vi har en debatt basert p� en melding om seniorpolitikk, og det er med bakgrunn i en enstemmig merknad i Budsjett� innst. S. nr. 11 for 2004--2005. N�r man tidligere har snak� ket om dem som er litt oppi �rene, er det bare problemene man har snakket om, og da s�rlig problemene i eldreom� sorgen. Jeg synes det at vi n� har f�tt en egen melding, f�tt regjeringsapparatet til � g� inn i seniorpolitikk, til ogs� � tenke p� alle de friske eldre, de eldre som kan arbeide, ja faktisk ogs� p� at eldre som er trygdet eller pensjonert, vil bruke sin restarbeidsevne, er positivt. N� har vi kanskje gradvis begynt � f� til en holdningsendring ogs� i det of� fisielle Norge. Det er en begynnelse. Vi har en enorm jobb foran oss, det tror jeg alle vet, men det er en begynnelse. Jeg har lyst til � si at flere av oss, inkludert meg selv, kanskje m� bli litt flinkere til ikke bare � snakke om og v�re opptatt av kostnadene og problemene i eldreomsor� gen og helsesektoren ved at folk lever lenger, for det er faktisk bra. Jeg synes vi skal v�re glade, forn�yde og stol� te over at folk lever lenger enn f�r og har det bra, og at de som trenger hjelp, f�r det. Vi b�r ikke skape den entydige holdning, som kanskje flere av oss har v�rt med p� � ska� pe, at det at folk blir eldre, er negativt for samfunnsutvik� lingen. Det er det alts� ikke, etter min oppfatning. Vi b�r bli flinkere til � skape en positiv holdning til at det har lyk� tes oss � f� til et samfunn, med n�ringsliv, offentlig hel� sevesen og eldreomsorg, der folk lever lenger, og der vel� dig mange har det bra. De aller fleste har det bra, selv om vi i andre sammenhenger kan diskutere hva vi kan gj�re for at de som ikke har det bra, som trenger pleie og om� sorg, skal kunne f� det. Arbeidslivet er selvsagt sentralt i denne meldingen om seniorpolitikk. Jeg har lyst til � ta til orde for at alle ar� beidsgivere, og kanskje s�rlig -- som flere har sagt -- det offentlige, m� pr�ve � g� foran ved � legge forholdene til rette for at eldre arbeidstakere, som enten er pensjonert eller trygdet, skal kunne arbeide mer. Da er et n�kkelord fleksibilitet. Det m� v�re noe annet enn valget mellom en fulldagsjobb og ingen jobb. Det kan v�re deltidsjobb, fire timer om dagen, men det kan ogs� v�re ordninger -- og det tror jeg man b�r legge seg p� minne -- der man kanskje arbeider i 14 dager og s� har fri 14 dager uten l�nn. Vi m� lage fleksible arbeidsordninger for dem som er enten tryg� det eller uf�retrygdet, men som kan ha restarbeidsevne, og for alderspensjonister som fremdeles har lyst til � ha en god del fri, men ogs� gjerne vil v�re med i det fellesska� pet som arbeidslivet er, og tjene litt i tillegg til pensjonen. Hadde man 14 dager p� og 14 dager av uten l�nn -- det er greit -- ville man i hvert fall f�tt de 14 dagene hvor ved� kommende var p� jobb, som man i dag muligens ikke f�r i det hele tatt fordi det ikke er lagt til rette for det valget. Der hvor det er mulig � lage fleksible ordninger, ogs� av annen varighet enn hver eneste dag, burde man kunne gj�� re det. Jeg vil gi statsr�den den utfordring at man kanskje kunne nedsette en gruppe i regjeringssystemet, regje� ringsapparatet eller i departementet for � utrede hvordan det offentlige, s�rlig staten, som arbeidsgiver der det er mulig, kan lage kombinasjonsstillinger, hvordan man kan v�re �pen hvis man til en stilling plutselig f�r en s�knad fra to personer som vil dele den i 14 dager hver, og ikke si � nei, det g�r ikke, det blir s� vanskelig. Man m� pr�ve � v�re �pen for fleksibilitet. Og selvsagt er kombinasjonen trygd, pensjon og arbeidsinntekt noe jeg vet Regjeringen jobber videre med. Der m� vi finne bedre l�sninger med tilskudd som gj�r at de mange som gjerne vil bidra med restarbeidsevnen, kan f� gj�re det. Til slutt vil jeg si at jeg tror ogs� at alle vi som sitter i denne sal, alle de som for s� vidt har ledende stillinger, som i hvert fall jeg har hatt en lang stund, ogs� m� se p� folkevalgte organer. Gruppen over 60 �r, fra 65 til 70, glimrer med sitt frav�r i kommunestyrer, fylkesting og storting. Det er ingen enkel l�sning, men det er faktisk veldig mange eldre som er opptatt av at det ikke er noen p� 75, 80 eller 82 �r i kommunestyrer, fylkesting eller for den saks skyld her. Jeg synes ogs� vi som driver med po� litisk arbeid, m� bli flinkere til � se p� hva vi kan gj�re med v�re egne holdninger. Man snakker om kvotering, som jeg ikke vil ha noe av, men man kan i hvert fall v�re oppmerksom p� at det er annet enn kj�nn og geografi � ta hensyn til n�r man setter opp lister. S o l v e i g H o r n e hadde her overtatt president� plassen. Dagfinn H�ybr�ten (KrF) [12:06:06]: Det har v�rt mange relativt rosenr�de beskrivelser av situasjonen for eldre p� arbeidsmarkedet i Norge. Det er veldig mange positive trekk i bildet, men vi har fortsatt en lang vei � g�. Det er grunn til � minne om at det utenfor arbeidslivet st�r 700 000 trygdede p� ulike ordninger, og mange skulle gjerne v�rt inkludert. Den jobben b�r vi klare mer av n�r arbeidslivet og arbeidsmarkedet n� er som det er. Eldre opplever seg ofte utenfor. Mange f�ler seg med rette glemt, og det er grunn til � sp�rre hvor vi g�r som samfunn hvis vi ikke f�r snudd den type holdninger. Jeg bes�kte for en tid tilbake en byggevarebedrift i Mandal. Sjefen der opplevde, som s� mange andre, problem med � f� tak i kvalifisert arbeidskraft. Han gikk utradisjonelle veier og inviterte seniorer, som av en eller annen grunn ikke lenger klarte � st� i full jobb, til � s�ke deltidsjobb i bedriften. Han fikk 80 s�knader til det jeg tror var tre stil� linger. S� lot han hver enkelt jobbe s� mye som de �nsket, og s� mye som helsa og trygdekontoret tillot -- og det siste er jo ikke s� veldig mye. Det er ogs� en p�minnelse om at det haster med reformarbeidet som n� er p� gang. Han s� p� hva hver enkelt kunne bidra med, i stedet for � fokusere p� hindringene, og det ble en knallsuksess. Ar� Forhandlinger i Stortinget nr. 209 209 2007 3150 29. mai -- 1) Seniorane -- ein viktig ressurs i norsk arbeidsliv 2) Forslag fra repr. Svendsen, Eriksson og Hages�ter om at arbeidstakere over 67 �r f�r utbetalt full opptjent pensjon uavhengig av hvor mye de har i arbeidsinntekt beidskraftbehovet er dekket, kundene er forn�yde, de �v� rige medarbeidere liker den tilf�rselen dette er i arbeids� fellesskapet, og seniorene selv trives og blomstrer som aldri f�r. Det var en fantastisk opplevelse som jeg hadde unt hver eneste stortingsrepresentant � f� med seg. Jeg er overbevist om at dette er en tenkning og praksis som vil tvinge seg fram, b�de i n�ringslivet og i det offentlige. Vi trenger som politikere � tenke nytt. Vi m� v�ge utradisjo� nelle l�sninger. Vi m� skape en kultur, der vi ser etter mu� lighetene og ikke etter begrensningene. Jeg vil hevde at det i dag foreg�r en enorm sl�sing med menneskelige ressurser i norsk arbeidsliv. Det er ikke smart, det er ikke inkluderende, og det er ikke b�rekraftig i det lange l�p. Det er rett og slett ikke rett. Vi har ikke r�d til � g� glipp av seniorenes kunnskap og erfaring. Utst�� ting av eldre skjer ogs� til tross for at det er dokumentert at eldre arbeidstakere har stor kompetanse, at de er p�lite� lige, produktive og har en positiv innvirkning p� arbeids� milj�et. Jeg er overbevist om at det har � gj�re med for� dommer og negative holdninger etter �rtier med ung� domsdyrkelse i dette landet. Arbeidsgivere tror det er mer l�nnsomt � satse p� en 30��ring enn p� en som er eldre enn 55 �r. Jeg har en viss erfaring som leder i det offentlige, og jeg vet at 30��ringer ofte blir i virksomheten fire--seks �r, mens en 55��ring med stor sannsynlighet blir i bedriften fram til pen� sjonsalder. Arbeidsgivers ansettelses� og oppl�rings� kostnader gir alts� best avkastning i forhold til de som t�r � satse p� seniorer. Det l�nner seg � ansette seniorer, som statsr�den var inne p�, men l�nnsomheten m� ikke bli hovedargumentet for � holde eldre mennesker lenger i arbeid. Utst�ting av eldre arbeidstakere er en gradering av menneskeverdet. Det � arbeide for � inkludere seniorene i arbeidslivet er det samme som � jobbe for at respekten for enkeltmennesket skal tas p� alvor. Vi m� legge det til rette slik at vi kan innfri m�let om at mennesker kan arbeide s� lenge de vil og s� lenge de orker. Jeg er veldig glad for � ha v�rt med p� et pensjonsfor� lik i Stortinget som legger opp til dette, hvor hele det of� fentlige pensjonssystemet i folketrygden skal stimulere folk til � st� lenger i jobb. Vi har der ogs� lagt grunnlaget for tilpasninger i AFP som skal bidra til det samme m�let. Det er maktp�liggende for meg � f� sagt at den f�ringen for det som skal skje n�r det gjelder AFP, m� ligge fast, slik at de framtidige AFP�ordningene bygger opp under dette grunnleggende m�let med hele pensjonsreformen. De karene som jeg m�tte i Mandal, kunne tenkt seg � jobbe mer enn bare det som tilsvarer 1 G. Men der setter systemet stopp i dag for disse folkene. Det reformarbeidet som vi n� er midt oppe i, vil �ke fleksibiliteten, som flere har v�rt inne p�, og det vil bidra til at vi f�r en st�rre del av de store ressursene som ligger her. Men f�rst og fremst tror jeg vi f�r et mer mangfoldig, balansert og bedre ar� beidsliv. Det er ikke � forakte, det heller. Jeg er glad for at Stortinget har f�tt denne anledningen til � dr�fte en seniorpolitikk i sin fulle bredde. Represen� tanten Hagen nevnte det ikke selv -- s� jeg kan vel si at det var representanten Carl I. Hagen som skrev til dav�rende arbeidsminister, og det ble et bredt flertall i Stortinget som bad om denne meldingen. Jeg er glad for at den har kommet, og jeg er glad for det arbeidet som n� er godt i gang. Presidenten: De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Eirin Faldet (A) [12:11:59]: Ny arbeidsmilj�lov tr�dte i kraft 1. januar 2006. Etter arbeidsmilj�loven er det forbudt � behandle personer ulikt p� grunn av alder. Dette var en meget nyttig presisering. Arbeidsmilj�loven skal sikre et godt og forsvarlig arbeidsmilj� som ikke sliter ut arbeidstakerne, og Regjeringen �nsker at arbeidsmilj�lo� ven skal legge til rette for at seniorene kan st� lenger i ar� beid. Vi vet at mange blir mobbet ut av arbeidsmarkedet p� grunn av alder, og det til tross for at mange eldre sitter p� en kompetanse som samfunnet og arbeidsgiver har bruk for. Jeg er glad for at seniorpolitikken har f�tt et helt annet fokus enn det den hadde for f� �r siden. Ikke minst har Statens seniorr�d medvirket til � skape en positiv hold� ning til seniorer og �ke engasjementet deres i samfunnsli� vet. Dessuten har Statens seniorr�d gitt r�d om tiltak som kan fremme h�yere yrkesdeltakelse for seniorer. En p�stand vi ofte h�rer, er at seniorer har lavere pro� duktivitet enn yngre. Det er derfor godt for meg � im�teg� denne p�standen, noe ogs� meldingen gj�r: �Det er ingen eintydig samanheng mellom alder og produktivitet.� Videre st�r det i meldingen: �Eigenskapar som ofte blir styrkte med alderen, er til d�mes erfaring, sosiale evner og ansvarskjensle.� Dette er i h�yeste grad egenskaper arbeidsgiverne bur� de sette h�yt ved ansettelse. Dette, samt behovet for kom� petanse, har gjort at en kommune i Hedmark, L�ten kom� mune, allerede fra 1. juli vil tilby seniorene 30 000 kr og en ekstra ferieuke. Begrunnelsen er at et stadig strammere arbeidsmarked bidrar til problemer med � fylle opp ledige stillinger p� de fleste omr�der innen kommunens virk� somheter. I tillegg er det stadig flere som velger � tidlig� pensjonere seg. For � m�te denne situasjonen og samtidig dra nytte av godt kvalifisert arbeidskraft, vedtok formann� skapet � innf�re en mer radikal seniorpolitikk. Dette for� tjener L�ten kommune honn�r for, og jeg h�per at flere kommuner kan f�lge etter. For det er jo slik at seniorer er unge mennesker som har levd litt lenger. Kari Kj�naas Kjos (FrP) [12:15:14]: H�y sysselset� ting er viktig for landet. � v�re en del av arbeidslivet er viktig for den enkelte. Regjeringen sier i meldingen: �Ut fr� eit samfunnsperspektiv burde dei som har eller kan skaffe seg ein god jobb, og som har helse til det, kunne velje � arbeide fram til dei er minst 70 �r.� Stortinget kan ikke vedta at folk skal �nske � st� lenger i arbeid. Jobben m� gj�res ute i bedriftene. H�y yrkesdel� tagelse blant eldre oppn�s best dersom arbeidstakere og arbeidsgivere har felles interesse i � tilrettelegge for dette. 29. mai -- 1) Seniorane -- ein viktig ressurs i norsk arbeidsliv 2) Forslag fra repr. Svendsen, Eriksson og Hages�ter om at arbeidstakere over 67 �r f�r utbetalt full opptjent pensjon uavhengig av hvor mye de har i arbeidsinntekt 3151 2007 Stortinget p� sin side kan vedta at det skal l�nne seg � job� be. To viktige forutsetninger er AFP og avkortingen i al� derspensjonen for dem som kan tenke seg � st� i arbeid etter fylte 67 �r. Ingen av disse to viktige forutsetningene �nsker Regjeringen � ta stilling til. AFP oppleves som lykken for noen. Men sp�rsm�let er om samfunnet og arbeidslivet har r�d til at friske oppeg� ende personer kan velge � slutte � arbeide i en alder av 62 �r fordi de har lyst til � reise, v�re mer p� hytta eller kose seg med barnebarna. Mange av dem koser seg, men det er sl�sing av god arbeidskraft. AFP var opprinnelig en tid� ligpensjoneringsordning for arbeidstakere med lange yr� keskarrierer i typisk slitsomme yrker. Den har etter hvert blitt en allmenn ordning. For mange l�nner det seg i liten grad � fortsette i arbeid utover fylte 62 �r. AFP har i man� ge sammenhenger ogs� blitt brukt av bedrifter som har �nsket nedbemanning, og mange har f�lt seg presset ut av arbeidslivet mot sin vilje. I andre sammenhenger har AFP hindret mennesker i slutten av 50��rene i � komme tilbake til arbeidslivet. Disse f�ler skam over � v�re arbeidsledig i en tid hvor arbeidslivet skriker etter arbeidskraft. Flere av dem opplever n�rmest �konomisk ruin og forteller at det g�r p� helsa l�s. Disse godt voksne arbeidsledige ser ingen bedring av sin situasjon ut fra denne meldingen. De er rett og slett for dyre � ansette. Arbeidsgiverne frykter at de blir sittende igjen med AFP�regningen. Det er viktig at merkostnaden knyttet til eldre arbeids� takere minimaliseres gjennom utforming av regelverket. Til slutt vil holdningene til eldre arbeidstakere v�re en viktig forutsetning for � lykkes i m�let om at flest mulig skal st� lengst mulig i arbeid. Stadig flere kommuner og bedrifter har sett hvor viktige seniorene er, og flere og fle� re tilbyr skolering, lenger ferie, kortere arbeidsdag eller bonus mot at de st�r lenger i arbeid. Jeg har stor tro p� at det vil v�re mulig � f� flere til � st� lenger i arbeid, men da er regjeringspartiene n�dt til � ta de grep som er n�dvendig for at prinsippet om at det skal l�nne seg � jobbe, blir oppfylt. I dag er dessverre re� gjeringspartiene ikke villige til � ta disse grepene. Karin Andersen (SV) [12:18:25]: Det er et par punkter i debatten som jeg har behov for � kommentere. Representanten Hagen etterlyste at Regjeringen skulle komme med tiltak som gj�r det mulig for eldre arbeidsta� kere f.eks. � jobbe deltid, der han eksemplifiserte det med 14 dager p� jobb og 14 dager av. Der kan jeg si at Regje� ringen har varslet en slik endring i arbeidsmilj�loven. Statsr�den sa ogs� i sitt innlegg at det skal bli en rettighet for eldre arbeidstakere � ha en deltidsstilling. Det tror jeg mange vil sette pris p�, og det er noe som mange ogs� vil kunne benytte seg av n�r vi f�r det nye pensjonssystemet p� plass, hvor man kan kombinere arbeid og pensjon p� en lettere m�te. Det er ogs� n�dvendig � f� p� plass ordnin� ger der man kan kombinere arbeid og trygd p� en bedre m�te, slik at avkortingen ikke blir s� sterk at det ikke l�n� ner seg � arbeide. Et annet tema som har v�rt oppe, gjelder tiltakene som det blir tatt til orde for, og som sikkert virker bra i mange sammenhenger, for � redusere belastningen for eldre ar� beidstakere ved skiftarbeid. Det tror jeg er bra. Men sam� tidig vet vi jo at skift� og turnusarbeid er veldig slitsomt. Derfor etterlyser jeg at man p� dette omr�det m� ha en helhetlig arbeidsgiverpolitikk. Vi ser at i en del av de yr� kene hvor man g�r turnus og skift, er utst�tingen veldig h�y. S� man m� v�re forsiktig slik at man ikke hoper opp arbeidsmilj�belastningen p� noen aldersgrupper som gj�r at risikoen for � bli utst�tt for dem med helseproblemer �ker. Man m� alts� ha en helhet i dette. Det er ogs� slik at heltidsarbeid b�r v�re en rett og deltidsarbeid en mulig� het for alle arbeidstakere. Det er mange unders�kelser som ogs� tyder p� at mange yngre arbeidstakere som job� ber deltid, �nsker � jobbe heltid, og at det i seg sj�l for mange er et godt arbeidsmilj�tiltak. Jeg vil understreke igjen at en god seniorpolitikk m� starte med en helhetlig arbeidsgiverpolitikk, som sikrer at folk ikke mister helsa p� jobben i yngre alder. Det er litt seint � begynne � reparere p� det n�r folk begynner � n�r� me seg 60��rsalderen. Derfor m� man sikre at belastnin� gen gjennom hele yrkeslivet blir slik at man faktisk greier � st� i arbeid til pensjonsalderen. Det helhetlige perspek� tivet er b�de offentlige og private arbeidsgivere n�dt til � ha hvis de i framtida skal lykkes med � redusere den ufri� villige utst�tingen av arbeidslivet. Gjermund Hages�ter (FrP) [12:21:37]: Grunnen til at eg tek ordet, er at eg synest det er heilt uforst�eleg at det ikkje kan vere semje om forslag nr. 4. Eg synest �g det er trist at dette er eit forslag som ikkje eingong f�r fleirtal i denne salen. Forslaget g�r p� den ordninga som gjeld for dei som er mellom 67 og 70 �r, n�r det gjeld trekk i pensjonen. I dag er reglane slik at dersom ein 67��ring jobbar meir enn 2G, som i dag utgjer 125 784 kr, vil ein i praksis, dersom ein har ein nokolunde grei pensjon, ha ei effektiv skattlegging p� 85 pst. Det er d� inkludert 40 pst. kutt i pensjonen, som ein f�r n�r inntekta passerer 2G. Det betyr at ein arbeids� takar som i utgangspunktet har 200 kr pr. time, vil sitje igjen med 30 kr netto pr. time, dersom han tener meir enn dette bel�pet. Det er openbert -- iallfall for dei aller fleste -- at ein slik regel vil presse mange arbeidstakarar ut av ar� beidslivet. Og det er ein situasjon som korkje den enkelte arbeidstakaren eller samfunnet vil vere tente med. Departementet seier at dei ikkje har teke omsyn til dy� namiske effektar n�r det gjeld dette. Det dei d� seier, er at ein alts� ikkje har teke omsyn til kor mange som p� grunn av ein slik regel vil bli pressa ut av arbeidslivet. Dersom ein ikkje hadde kutta 40 pst. i pensjonen, ville ein som har 200 kr timen, ha sete igjen med 110 kr, mens ein no -- p� grunn av dette kuttet -- vil sitje igjen med berre 30 kr. Det hadde derfor vore ein fordel for alle at ein hadde endra dette umiddelbart. Det ville ha f�rt til at vi hadde f�tt fleire som ville ha arbeidd meir. Det igjen ville ha f�rt til at det hadde blitt lettare � utf�re arbeid og tenester i samfunnet -- p� veldig mange omr�de i dag er det knapt med arbeidskraft -- og det ville ogs� ha f�rt til at finansmi� nisteren hadde f�tt inn fleire skattekroner. Det siste er kanskje ikkje det viktigaste, men eg er heilt overtydd om at dei ekstra skatteinntektene som finansministeren ville 2007 3152 29. mai -- Interpellasjon fra repr. D�v�y om � opprette et system for registrering, analyse og forebygging av uheldige hendelser i helsetjenesten ha f�tt ved � endre denne regelen, langt ville ha overstige det ho ville ha tapt i auka pensjonsutbetalingar. Alle ville alts� ha tent p� ei slik endring. Derfor er det b�de uforst�eleg og ufatteleg at ikkje eit samla fleirtal vil st�tte forslag nr. 4 -- fr� Framstegspartiet, H�gre og Venst� re -- i innstillinga. Dagfinn Sundsb� (Sp) [12:24:52]: Vi er heldigvis i en situasjon hvor de fleste talere -- ogs� de fra opposisjo� nen -- bruker taletiden til � rose Regjeringen for tiltakene. Og de opplever at det er framdrift i arbeidet for � gi eldre arbeidstakere mulighet til � st� lenger i arbeid. Det er po� sitivt. Jeg registrerer ogs� at Fremskrittspartiets Kj�naas Kjos og Hages�ter g�r til skarpe angrep fordi man ikke gj�r noe -- som Kj�naas Kjos sier -- med AFP eller med det som gjelder avkorting av pensjonen for dem som etter fylte 67 �r �nsker � st� i arbeid utover en inntekt p� 2G. For det f�rste: N�r det gjelder AFP, gikk alle partier -- unntatt Fremskrittspartiet -- i forbindelse med behand� lingen av pensjonsmeldingen for ikke lenge siden inn for en vesentlig omlegging, ikke minst med sikte p� � fjerne hindringer for � kunne ha st�rre fleksibilitet med hensyn til det � st� lenger i arbeid. Det er alts� ikke lenge siden vi gjorde noe med dette. Det vil bli implementert fra 2010, n�r pensjonsreformen trer i kraft. N�r det gjelder arbeidstakere over 67 �r og deres mu� lighet til � unng� avkorting i pensjonen n�r inntekten overstiger 2G, opplever jeg det slik at statsr�den har gitt oss positive signaler om at dette vil det bli arbeidet med. Jeg er fremdeles overrasket over at man �nsker alt eller ingenting, at man ikke engang er interessert i � diskutere l�sninger som vil gi en st�rre mulighet, men som ikke n�dvendigvis vil gi -- noe jeg henviste til -- ca. 160--170 pst. i inntekt fra et �r til et annet. Det er ikke sikkert at det er dette som er n�dvendig for � stimulere denne gruppen til � bruke sin arbeidskraft etter fylte 67 �r, men at vi ser p� om de tiltakene som foreligger i dag -- og som begren� ser -- kan justeres noe. Det vil ogs� ha f�rre budsjettvirk� ninger enn det � g� for alt eller ingenting. Jeg konstaterer at det er et godt arbeid p� gang, som alle tilsynelatende er tilfredse med. Da f�r vi vel ogs� ta inn over oss at det er naturlig at man ved avslutningen av debatten pirker borti detaljene. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1 og 2. (Votering, se sidene 3167 og 3168 ) S a k n r . 3 Interpellasjon fra representanten Laila D�v�y til hel� se� og omsorgsministeren: �Uheldige hendelser rammer kanskje s� mange som 10 pst. av pasientene p� norske sykehus, og sannsynligvis vil det skje oftere i fremtiden. Det er viktig � satse p� tiltak for at dette kan forebygges. I statsbudsjettet for 2005 ble Sosial� og helsedirektoratet bedt om � starte implemente� ringen av et system for registrering, analyse og forebyg� ging av uheldige hendelser i helsetjenesten, med den hen� sikt � opprette meldingssystem som har kvalitetsfor� bedring og ikke straffereaksjon som form�l. I februar i �r er Nasjonal enhet for pasientsikkerhet etablert, uten et eget meldingssystem. B�de England, Danmark og Sverige er kommet i gang med meldingssystemer, og det med gode erfaringer. Vil statsr�den s�rge for at Nasjonal enhet for pasi� entsikkerhet f�r mulighet til � bygge opp et nasjonalt mel� dingssystem, for � sikre et mest mulig fullstendig bak� grunnsmateriale for � analysere uheldige hendelser og l�re av disse?� Presidenten: Denne interpellasjonen vil bli tatt opp av representanten Dagfinn H�ybr�ten. Dagfinn H�ybr�ten (KrF) [12:28:47]: De fleste men� nesker som har v�rt p� sykehus, kan fortelle om noe som ikke burde ha skjedd. En pasient fikk infeksjon i s�ret etter en operasjon, r�ntgenbilder ble forvekslet, det ble gitt feil medisin, osv. Selv om noe gikk galt, beh�ver ikke det bety at noen gjorde en feil. Det kan kalles uheldige hendelser og defi� neres som �en utilsiktet og u�nsket f�lge av medisinsk unders�kelse og/eller behandling�. En uheldig hendelse f�r ikke alltid uheldige f�lger. Til sammenligning skjer det ofte nestenulykker i trafikken. Men ofte f�r uheldige hendelser f�lger, som f.eks. forver� ring av symptomer og plager, forlenging av sykdom og behandlingstid og -- i verste fall -- d�d. Konsekvensene va� rierer derfor sterkt. En viktig side ved konsekvensene er at de ikke bare er kroppslige, men ogs� psykiske. For noen kan bitterhet og skuffelse vare livet ut. Det er av stor betydning for den en� kelte hvordan det som gikk galt, blir h�ndtert. P� den ene siden kan det bortforklares, p� den annen side kan det ryd� des opp i og beklages. B�de pasient, p�r�rende, personell og, til slutt, helsetjenesten blir ofre n�r noe skjer som ikke skulle ha skjedd. Det tapper sykehuset for penger gjen� nom mer behandling, det skaper frustrasjon, og det �de� legger samholdet. N�r uheldige hendelser i helsetjenestene settes p� dagsordenen, handler det i denne sammenheng ikke om � finne syndebukker. Menneskelige feil skyldes ofte for� hold den enkelte ikke hadde kontroll over. �rsakene til uheldige hendelser er mange: feilvurde� ringer av hva en pasient kan t�le av behandling, tekniske feil i utf�relsen av behandlingen og utilstrekkelig kunn� skap hos den som behandler. Men ogs� systemfeil, dvs. uheldig organisering, d�rlige rutiner, stress, d�rlige eller manglende retningslinjer og d�rlig samarbeid er viktige �rsaker. Dette kan i varierende grad forebygges. If�lge en unders�kelse p� Harvard University kan 58 pst. av slike hendelser forebygges. Det er knyttet usikkerhet til en vurdering av hvor man� ge uheldige hendelser som skjer i helsetjenestene. Statens helsetilsyn sammenlikner de tall vi har om dette, med top� pen av et isfjell. Det er ikke betryggende. Med andre ord er det grunn til � tro at det er store m�rketall. Det er grunn 29. mai -- Interpellasjon fra repr. D�v�y om � opprette et system for registrering, analyse og forebygging av uheldige hendelser i helsetjenesten 3153 2007 til � anta at hele 10 pst. av pasientene p� norske sykehus opplever uheldige hendelser. Det vil si at dette utgj�r et al� vorlig problem. De b�r derfor forebygges, f�rst og fremst av hensyn til pasientene selv, man ogs� av hensyn til p� r�rende, de ansatte og helsetjenesten. Tilliten til helsetje� nesten svekkes n�r noe g�r galt. �konomisk betyr det mye � kunne forebygge uheldige hendelser, for det f�rer til tapt produksjon av helsetjenester og �kt liggetid dersom man ikke klarer det. Flere forhold peker i retning av at en rekke uheldige hendelser vil skje i framtiden dersom vi ikke gj�r noe for � forebygge dem. �kende alder p� befolkningen, mer komplisert medisinsk behandling, sterkere spesialisering, urealistiske krav til helsetjenesten fra pasientene og p�r�� rende og stadig st�rre krav til effektivitet og rasjonalise� ring p� sykehusene virker inn. Hva skal s� til for � redusere disse hendelsene? Det er n�dvendig � fokusere mer p� pasientsikkerhet i norske sykehus og iverksette tiltak for � trygge tjenestene. Kanskje er det viktigste grepet � skape en kultur for � rap� portere de tingene som ikke skulle ha skjedd, for deretter � bruke det til � l�re av det. Arbeidsmilj�et m� preges av �penhet, tillit, romslig� het, hjelpsomhet og samarbeid for � kunne redusere fore� komsten av uheldige hendelser. Det er viktig � erkjenne at det ligger i medisinens natur at alle kan gj�re feil f�r eller senere. I forebyggingsarbeidet m� denne erkjennelsen formidles i utdanningene til helsepersonell. Helsetjenes� ten kan ikke l�re av sine feil hvis den ikke innr�mmer sine feil. Det er kanskje noe av problemet ved ikke � ha et helhetlig meldesystem for denne typen hendelser. � innr�mme feil m� ikke oppleves som et personlig nederlag. Derfor er det viktig � skape trygghet omkring rapporteringen. Alle hendelser og nestenhendelser m� rapporteres til sikkerhetsledelsen ved sykehuset. Alle hendelsene, iallfall de alvorlige, m� rapporteres videre til et nasjonalt senter for pasientsikkerhet. Det vil gi b�de lo� kal forankring og nasjonal oversikt og nasjonalt ansvar. Det norske meldesystemet i dag gir ikke et godt nok grunnlag for � l�re av uheldige hendelser. Meldesentralen i Statens helsetilsyn f�r meldinger om alvorlige hendelser fra fylkeslegene, som har f�tt meldingene fra sykehusene. Til tross for tiltak for � gj�re disse meldingene mer ano� nyme vil personell fortsatt f� en f�lelse av � bli avsl�rt og bli framstilt som syndebukker. Dette vil v�re til hinder for at de melder om uheldige hendelser. Dessuten vil jeg hev� de at dagens system for meldinger er altfor oppdelt, frag� mentert, uoversiktlig og lite tjenlig i forhold til det som m� v�re hovedhensikten med hele dette arbeidet, nemlig � sikre og f�lge opp kvaliteten p� tjenestene. Jeg vil foresl� f�lgende: 1. Det m� skapes kultur for � melde om uheldige hendel� ser. 2. Meldingene b�r v�re anonyme. Det kan sikres gjen� nom en nasjonal enhet og uten at sanksjoner er knyttet til disse meldingene. 3. Den nasjonale enheten m� f� inn mange nok hendelser for � se dem i sammenheng. Det enkelte sykehus har ikke nok hendelser av de mer sjeldne slagene. 4. Den nasjonale enheten m� jobbe m�lrettet med hele dette feltet. Den norske l�geforening etterlyste under sitt lands� styrem�te sist uke et meldesystem for feil, uten at det skal medf�re straff, og der man kan melde anonymt. De �nsker at utilsiktede hendelser skal brukes til l�ring og forbedringsprosesser. Legeforeningen la ogs� fram en unders�kelse som viste at nesten �n av ti nordmenn er bekymret for � bli feilbehandlet ved innleggelse i syke� hus i Norge. Nasjonal enhet for pasientsikkerhet er etter hva jeg kjenner til, etablert i disse dager. Det vil sikkert statsr�den si mer om. Det er bra, og det er et viktig skritt p� veien for � l�re av uheldige hendelser. Men enheten er etablert uten et nasjonalt, anonymt og helhetlig meldesystem. Enheten mangler derfor en viktig kilde for informasjon og kunn� skap for � styrke pasientsikkerheten. I Australia, Danmark og England er det etablert helhet� lige nasjonale systemer for � melde uheldige hendelser anonymt og uten straffetiltak. Kunnskapen sammenfattes, og det iverksettes tiltak for � redusere forekomsten av sli� ke forhold. I Australia har arbeidet med pasientsikkerhet p�g�tt i mange �r. Det er utviklet et rapporteringssystem, et klas� sifikasjonssystem og et analyseapparat som utgj�r en hel� het. Rapporteringssystemet inneb�rer en mest mulig full� stendig og detaljert rapport om hendelsen. Den kan v�re anonym, den er frivillig, og den er garantert uten konse� kvenser for den som rapporterer. I Danmark rapporteres alle utilsiktede hendelser og nestenhendelser. Rapporte� ringen er anonym hvis �nskelig og garantert uten straffe� reaksjon. Arbeidet er forankret lokalt, men koplet til et nasjonalt nettverk. Dette m� f�lges opp med en tilbake� melding til personalet, tiltak og et m�lrettet forebyggende arbeid. I England rapporteres alle uheldige hendelser, sm� og store. Det kommer inn vel 60 000 rapporter hver m� ned. I Sverige er det utarbeidet en forskrift for kvalitet og pasientsikkerhet som legger ansvaret for uheldige hendel� ser p� ledelsen, og det er utarbeidet en h�ndbok for arbei� det. Etter min mening st�r den norske helsetjenesten i fare for � stenge av for viktig informasjon som kan hjelpe tje� nesten til � bli bedre, ved ikke � ha et helhetlig organisert meldesystem. Jeg understreker at dette er noe annet enn de tilsynsfunksjoner knyttet til alvorlige feil og mangler som Statens helsetilsyn m� ha. Dette er en kanal for l� ring. Etter min oppfatning trengs det en nasjonal, samlet kanal for slik l�ring av uheldige hendelser. Det vil gi bed� re kvalitet, og det vil gi �kt trygghet for den enkelte om at ting som skjer, men som ikke skulle ha skjedd, faktisk blir fulgt opp. Det vil ogs� gi en trygghet rundt rapporteringen som gj�r at den enkelte medarbeider t�r � si ifra n�r noe g�r galt, og ikke lar v�re � si ifra om noe som er ganske viktig, av frykt for represalier. Det kan v�re avgj�rende for at kvaliteten i tjenesten skal bli bedre. Jeg har f�lgende sp�rsm�l til statsr�den -- fortsatt p� vegne av representanten D�v�y: Vil statsr�den s�rge for at det etableres et nasjonalt meldesystem for uheldige hen� delser i helsesektoren, som sikrer anonymitet og er uten 2007 3154 29. mai -- Interpellasjon fra repr. D�v�y om � opprette et system for registrering, analyse og forebygging av uheldige hendelser i helsetjenesten straffetiltak, slik at man kan l�re av disse hendelsene og oppn� bedre pasientsikkerhet p� norske sykehus? Statsr�d Sylvia Brustad [12:38:05]: Jeg vil gjerne slutte meg til interpellantens og representanten H�ybr� tens p�peking av at vi m� satse p� tiltak som forebygger feil og uhell i helsetjenesten. Det er ogs� helt avgj�rende at det legges til rette for � l�re av de feil som er gjort, slik representanten H�ybr�ten p�pekte. Vi m� b�de l�re og forebygge p� alle niv�er. For � f� en spydspiss i dette ar� beidet har jeg besluttet � opprette en ny, uavhengig enhet som skal fremme pasientsikkerheten i norske sjukehus. Pasientsikkerhetssenteret skal spille p� lag med helsetje� nesten i arbeidet med � l�re av og forebygge u�nskede hendelser. Uheldige hendelser p� sjukehus og hvordan disse skal meldes, har v�rt et tema b�de i v�rt land og internasjo� nalt gjennom flere �r, og som kjent pr�ver n� flere land ut ulike modeller. England, Danmark og Sverige har, slik representanten H�ybr�ten ogs� var inne p�, etablert meldingssystemer av relativt ny dato. Fra Danmark vet vi at den nyetablerte, anonyme meldeordninga f�r inn stadig flere rapporter om uheldige hendelser til den sen� trale databasen. Erfaringene s� langt er, slik jeg er blitt kjent med, b�de positive og negative. Det p�pekes fore� l�pig bl.a. flere utfordringer med et anonymt meldesys� tem, bl.a.: -- Informasjon og oppl�ring i bruk av systemet krever tid og ressurser. -- Det antas fortsatt � v�re underrapportering. -- Analyse og statistikk brukes forholdsvis lite. -- Oppf�lging av meldingene fra sentralt hold oppleves ikke helt tilfredsstillende. -- Det etterlyses bedre tilbakemeldinger og l�ringsinfor� masjon fra den nasjonale �meldesentralen� tilbake til helsetjenesten. Meldingssystemet har eksistert i for kort tid til � p�vise antall feil som er redusert etter at systemet ble innf�rt. Den svenske regjeringa har nylig foresl�tt en tiltaks� pakke for �kt pasientsikkerhet som bl.a. inneholder et styrket system for avviksrapportering. Socialstyrelsen �nsker � opprettholde et system med ikke�anonyme mel� dinger, og man tenker seg � stille krav om at helseperso� nell skal rapportere til ansvarlig behandlingsniv� innen sju dager etter at en uheldig hendelse er erkjent. En inter� essant forskjell mellom den svenske og den danske mo� dellen ligger, slik jeg ser det, i synet p� anonymitet. Vi vet ogs� at denne diskusjonen p�g�r hos oss, og jeg er kjent med at ogs� Legeforeningen nylig hadde dette oppe p� sitt m�te. Vi var som kjent tidlig ute i Norge med � p�legge plikt til � registrere feil og uheldige hendelser. Vi valgte for mange �r siden � legge prinsippene om internkontroll til grunn ogs� i helsetjenesten. Dette er regler som p�legger alle som yter helsetjenester, � ha rutiner for � avdekke, ret� te opp og forebygge u�nskede hendelser. Helsetjenesten har med andre ord plikt til � ha et system for l�ring og for� bedring. De u�nskede hendelsene skal gjennomg�s med tanke p� �rsaker og konsekvenser, og der det er fare for at alvorlige hendelser kan gjenta seg, skal det iverksettes til� tak for � hindre det. Jeg vil kort redegj�re for de viktigste meldeordninge� ne. For det f�rste har vi meldeplikten etter lov om spesia� listhelsetjeneste � 3�3. If�lge denne bestemmelsen skal helsepersonell melde alvorlige hendelser som medf�rte eller kunne medf�rt skade p� pasient, til Helsetilsynet i fylket. Dette skal s� melde videre til Meldesentralen i Sta� tens helsetilsyn. Denne meldeordninga har som m�l � av� klare bakgrunnen for uheldige hendelser og forebygge at tilsvarende hendelser skjer igjen. Ordninga har alts� l� ring og kvalitetsforbedring som form�l, og ikke straffere� aksjon, slik det ofte blir framstilt. Disse meldingene bru� kes ogs� av Helsetilsynet i fylkene som informasjonskilde og som grunnlag for dialog med helseforetakene om kva� litetsforbedringer. Meldingene brukes ogs� til risiko� og s�rbarhetsvurderinger n�r Helsetilsynet velger omr�der for tilsyn. I 2005 kom det inn 1 945 meldinger om alvorlige hen� delser til Meldesentralen. Helsetilsynet antar at det skjer flere alvorlige hendelser som burde ha v�rt meldt. 34 pst. av de meldte hendelsene f�rte til betydelig personskade i 2005. Av disse var det 6 pst. som skyldtes feil ved bruk av legemidler. Over halvparten av hendelsene gjaldt forhold som kunne f�rt til betydelig personskade. Helsetilsynet mener det er viktig � opprettholde denne meldeordninga -- f�rst og fremst for � trygge pasientene, men ogs� fordi den er nyttig ved ut�velsen av tilsynet med helsetjenesten. I en anonym meldeordning vil de alvorlige hendelsene v�re vanskelige � spore. Det vil v�re vanske� lig � g� tilbake til hver enkelt alvorlig hendelse, analysere hvorfor den skjedde, og s� sette i verk forebyggende tiltak mot liknende hendelser. Helsetilsynet mener det er viktig � ha st�rre �penhet rundt melding av feil og u�nskede hendelser, og at det ikke er tilr�delig � avvikle dagens meldeordning. Det finnes som kjent ogs� en rekke andre meldeordnin� ger, slik representanten H�ybr�ten var inne p�, gjennom Sosial� og helsedirektoratet, Direktoratet for samfunns� sikkerhet og beredskap, Statens legemiddelverk, Arbeids� tilsynet, politiet og helsemyndighetene. Alle helseregionene arbeider n� med � f� p� plass nye systemer og elektroniske verkt�y for h�ndtering av alle typer u�nskede hendelser, ogs� pasientskader. Fra 1. janu� ar 2004 har Norge som kjent hatt et anonymisert system for overv�king av blodprodukter. Dette er et system som er basert p� frivillighet. Systemet er effektivt n�r en skal avdekke uheldige hendelser, og det har allerede f�rt til forbedringer i regelverket som gjelder denne tjenesten. Dette er en anonymisert modell som jeg gjerne vil skal fortsette, og vi vil bruke erfaringene i arbeidet med � ut� vikle gode meldeordninger for resten av Helse�Norge. Sjukehusene i Helse �st er i ferd med � ta i bruk elek� troniske meldesystemer for klager, avvik og hendelser. Meldingene skjer �pent innenfor sjukehusene, men infor� masjonen er anonymisert n�r den sendes videre. For � f� inn mange meldinger er det en lav terskel for � bruke systemene. Haukeland Universitetssjukehus har ogs� kommet langt med � innf�re et elektronisk melde� 29. mai -- Interpellasjon fra repr. D�v�y om � opprette et system for registrering, analyse og forebygging av uheldige hendelser i helsetjenesten 3155 2007 system med lav terskel. De har, s� vidt jeg kjenner til, god erfaring med systemet, der meldingene f�rst blir behand� let i faggrupper og deretter brukes til l�ring. Jeg kommer til � interessere meg sterkt for erfaringene med disse mo� dellene. Gjennom disse nye meldesystemene kan det hentes fram anonymiserte oversikter og rapporter som kan vide� reformidles til den nasjonale enheten for pasientsikkerhet ved Kunnskapssenteret, som nylig er opprettet. En arbeidsgruppe med representanter fra Legeforenin� gen, Norsk Sykepleierforbund, brukerorganisasjonene, regionale helseforetak og Sosial� og helsedirketoratet har vurdert de meldeordningene vi har i dag. De mente at det ikke var tilr�delig � avvikle noen av de etablerte ordnin� gene. If�lge denne gruppa var det heller ikke enkelt � inn� lemme dem i en ny, felles meldeordning der hensynet til anonymitet for den som melder, ville redusere muligheten for � analysere hva som hadde skjedd og forebygge nye hendelser. Arbeidsgruppa pekte p� at vi allerede har veldig mye informasjon om feil og u�nskede hendelser i de melde� ordningene vi har i dag, og at det er lite � vinne p� � etab� lere en helt ny nasjonal meldeordning. Utfordringa, slik arbeidsgruppa ser det, er at vi ikke bruker informasjonen til � l�re av feil og forebygge skader. Arbeidsgruppa an� befalte derfor at vi opprettet en nasjonal enhet for pasient� sikkerhet, og det har jeg gjort. Denne enheten skal bl.a. drive med informasjon, undervisning og nettverksarbeid om hva som kan og b�r gj�res for � bedre pasientsikker� heten. Arbeidet skal bidra til � bygge en god meldekultur i helsetjenesten. M�lgruppa er helsetjenesten, brukere, ansvarlige myndigheter og tjenesteprodusenter. Enheten skal f� informasjon fra de meldeordningene vi har, og skal samarbeide tett med Norsk Pasientskadeerstatning og Helsetilsynet. I �rets oppdragsdokument til de regionale helseforeta� kene har jeg sagt at u�nskede hendelser skal rapporteres til Nasjonal enhet for pasientsikkerhet. Helseforetakene skal samarbeide med enheten om hvilke data som skal sendes og i hvilken form dette skal gj�res. De skal stimu� lere helseforetakene til � bruke den nye enheten som grunnlag for l�ring og skadeforebygging. I Nasjonal hel� seplan er det ogs� sl�tt fast at enheten skal melde fra der� som det viser seg at vi har utilstrekkelig informasjon om feil og uhell til � drive ordentlig skadeforebyggende ar� beid. Jeg har derfor ikke satt bommen ned for nye initiativ i forhold til framtidige meldingssystemer. Dersom den nasjonale pasientsikkerhetsenheten finner at vi har for d�rlig kunnskapsgrunnlag, slik at vi faktisk ikke vet nok til � kunne l�re, analysere og forebygge uheldige hendel� ser i norsk helsetjeneste, vil jeg selvsagt lytte til de r�d jeg f�r om det. Vi tar pasientsikkerhet i helsetjenesten p� alvor, og det er det grunn til. �penhet er viktig, og vi m� endre kulturen blant helsepersonell for � melde om u�nskede hendelser. Nasjonale helsemyndigheter skal oppmuntre helsetjenes� ten til � ha stor oppmerksomhet p� alt som kan gj�res for � skape trygge tjenester og unng� skader. Et helhetlig ar� beid for � styrke pasientsikkerheten er trolig ikke avhen� gig av � fange opp s� mange som mulig av alle de utilsik� tede hendelsene og nestenuhellene som skjer. Fra andre land vet vi at vi bare trenger et lite antall meldinger for � fange opp hva som skaper farlige situasjoner i helsetje� nesten. Derfor er jeg mer ut�lmodig etter � sette i gang til� tak for � redusere uhell i framtida enn etter � iverksette nye meldeordninger for � registrere uhellene som allerede er skjedd. Dagfinn H�ybr�ten (KrF) [12:48:31]: Jeg takker statsr�den for svaret, som jeg synes var fyllestgj�rende og bredt anlagt -- men som, etter mitt syn, viser problemet ved det systemet vi har i dag. Det er et mangfoldig antall meldinger, ulike systemer har sine forskjellige meldeord� ninger, og de beskytter sine meldeordninger ved � fortelle at man m� ha det akkurat slik det er n�. Det kan godt hen� de at de har rett i det, men jeg synes det er underlig at man da i en rekke andre land, og langt st�rre land enn Norge, klarer � f� til enhetlige systemer, slik som f.eks. i Austra� lia, der man har mange �rs erfaring med at dette fungerer bra. Det er allikevel avgj�rende at den enkelte pasient, den enkelte borger, f�ler seg trygg p� at feil og uheldige hen� delser i helsetjenesten blir registrert og fulgt opp. Med det systemet vi har i dag, vil jeg hevde at norske pasienter ikke kan f�le seg trygge p� at uheldige hendelser blir re� gistrert og fulgt opp. Det er en viktig forutsetning for at vi skal ha en god helsetjeneste med nemlig pasienttrygghet og �sikkerhet, som lider under dagens system. Statsr�den sier at man er sterkt opptatt av pasientsik� kerheten, mest opptatt av � l�re av de feilene man f�r re� gistrert og � f� gjort noe med dem. Jeg er for s� vidt enig i at det er det viktigste -- at man gj�r noe med det man fak� tisk konstaterer og registrerer. Men det bekymrer meg at statsr�den f�lger de r�d hun har f�tt fra de underliggende etater og instanser som hun refererte til, som vil holde p� sine egne ordninger framfor � se til de land som har gode erfaringer med � ta helt nye og samlende grep rundt dette. Det er jeg skuffet over. Jeg konstaterer likevel at statsr�den ikke var helt full� stendig avvisende, at hun vil lytte til innspill som sikkert vil komme i denne debatten, men ogs� innspill fra den nye nasjonale enheten for pasientsikkerhet. Jeg vil oppfordre statsr�den til � s�rge for at det blir innhentet erfaringer -- ikke bare fra Danmark, som har veldig kort erfaring med dette, men ogs� fra Australia, som har mange �rs erfaring. Kanskje b�r man ogs� ta en titt p� hvordan en annen virksomhet som har menneskers liv mellom sine hender hver eneste dag, nemlig luftfarten, gj�r dette med registre� ring av feil. Der har man ogs� mange �rs erfaring med denne type meldesystemer. Jeg tror, i all ydmykhet, at helsetjenesten har noe � l�re. Statsr�d Sylvia Brustad [12:51:43]: Det er ingen uenighet mellom representant H�ybr�ten og meg om at det m� bli enda bedre der det ikke er bra nok, og at alt som kan gj�res, m� gj�res for � hindre at det skjer u�nskede hendelser. N�r det allikevel skjer, m� det l�res av det. Det ligger ogs� til grunn for mitt svar. 2007 3156 29. mai -- Interpellasjon fra repr. D�v�y om � opprette et system for registrering, analyse og forebygging av uheldige hendelser i helsetjenesten Jeg fors�ker � legge til rette for det gjennom det nye nasjonale senteret for pasientsikkerhet som er opprettet ved Kunnskapssenteret. At vi der vil f� et milj� som skal l�re av og f� oversikt over hva som faktisk skjer av feil, har jeg store forh�pninger om. Vi har, som sagt, valgt � beholde de meldeordningene som dreier seg om de mest alvorlige hendelsene, gjennom Statens helsetilsyn. Jeg mener det er viktig. Jeg vil ogs� orientere Stortinget om at Helsetilsynet n� er i ferd med � revidere den blanketten som brukes for � melde feil, og tilsynet er heller ikke fremmed for at navn p� melder kan utg� der, slik at her er det prosesser i gang. God kvalitet forutsetter at sannsynligheten for feil og u�nskede hendelser er redusert til et minimum. Det er kjempeviktig. Da er det ogs� viktig at enhver leder i v�r helsetjeneste har en kultur, en oppf�rsel og en m�te � lede p� som gj�r at de som jobber der, faktisk t�r � melde fra, slik at en kan l�re av det. De som jobber med dette til dag� lig, sier ogs� at det � spore er viktig for � kunne l�re av det. Det er noe av ulempen med et anonymt system, og det er veldig ulik erfaring med hvordan det fungerer. Jeg skal sj�lsagt i den videre prosessen b�de lytte til og l�re av de erfaringer som gj�res i andre land, men det er p� den en� kelte arbeidsplass hovedarbeidet p� dette omr�det m� gj�� res, for � sikre pasientene et best mulig tilbud der de kan v�re trygge. Jeg er ikke l�st for all framtid p� dette omr� det, men jeg synes at vi n� skal gi den nye enheten en sjan� se til � se p� hva de f�r til. Men jeg er mer enn villig til � innhente enda flere erfaringer fra andre land. Det p�g�r ogs� i v�rt land interessante fors�k med, og vi har modeller for, anonyme meldingssystemer. Det be� tyr at jeg ikke har satt ned bommen for hva som skal skje framover, men pr. n� mener vi at det er viktig � pr�ve ut den nyetablerte enheten for pasientsikkerhet, og at det faktisk er et poeng at vi ogs� har systemer som gj�r at en kan spore hva som egentlig skjedde, for at systemet skal kunne l�re av det -- ikke for � ta enkeltpersoner, men for at en skal kunne l�re, for p� den m�ten forh�pentligvis � forebygge at liknende hendelser skjer i framtida. Sonja Mandt�Bartholsen (A) [12:55:00]: Temaet som interpellanten tar opp, er viktig. Pasientsikkerhet m� alltid st� sentralt og i fokus for � bedre kvaliteten i det norske helsevesenet, b�de for � unng� p�kjenninger for den en� kelte og ikke minst ut fra samfunns�konomiske hensyn. Det er et m�l for oss � hjelpe og � behandle sykdom, men vi kan aldri v�re aktsomme nok n�r det gjelder pasi� entsikkerheten, for det kan bestandig skje uhell, skade, s� gar d�dsfall, p� grunn av at noe uforutsett skjer som ikke skulle skjedd. En rapport fra 1999, �To Err Is human: Building A Sa� fer Health System�, anslo at 98 000 d�de p� grunn av svikt i helsetjenesten i USA. Rapporten viser derfor at menneskelig svikt aldri kan unng�s, og at noen tiltak m� gj�res for � bedre pasientsikkerheten. Det er ogs� der vist til at en hele tiden m� fokusere p� � ha en bedre organise� ring, som ogs� interpellanten var inne p�, og et kvalitets� system for � unng� pasientskader. Da Kunnskapssenteret utredet dette i �Pasientsikkerhet i sykehus -- kunnskap eller kampanje?� fra 2007, fant de ut at ikke alt i den rap� porten kunne overf�res til norske forhold, men at det var viktig � ta med det som kunne v�re overf�rbart. Pasientsikkerhet er f�rst og fremst forbundet med rik� tig behandling, det � unng� medisinske feil eller nesten� feil, men det g�r ogs� p� � vite hva slags behandling som hjelper, hva som er best dokumentert, og n�r den skal bru� kes, alts� en sikkerhet for en bedre behandling. Det finnes allerede mange systemer, som statsr�den ogs� har v�rt inne p�, som skal fange opp de feilene som skjer, og som skal meldes, og som ligger til grunn for de forbedringene som etterlyses. Dette m� brukes aktivt, og det m� skapes kulturer p� den enkelte arbeidsplass som gj�r at det er legitimt � melde, og legitimt � gj�re noe med det. Europar�det, WHO og EU anbefaler jo: �No name, no shame, no blame�. Forel�pig har vi med navn, men re� sten b�r gjelde ogs� for Norge. Det er en oppgave � f�lge opp og forbedre de forholde� ne som avdekkes; om ikke, vil alle de meldesystemene vi har, bli systemer som ikke brukes, eller som ingen hefter seg ved. Informasjon og kunnskap m� spres til hver enkelt som har med pasienter � gj�re, og vi m� ha gode verkt�y for � identifisere mulige farer for sikkerheten. Det er ogs� n�d� vendig � se tilbake p� hva som er gjort i utlandet, og � for� bedre det s� vi kan overf�re det til norske forhold. I 2006 anbefalte Europar�det sine medlemmer � foku� sere p� pasientsikkerheten og � forebygge u�nskede hen� delser i helsevesenet. Det er d�t den nye enheten kan bidra med. Den kan st�tte opp om helsetjenestens arbeid med � registrere, analysere, l�re av og forebygge feil og utilsik� tede hendelser. Siden senteret skal drive pedagogisk virk� somhet og ikke f�re kontroll, tilsyn eller sette i verk tiltak som allerede ligger til ansvarlige myndigheter, er det etter mitt synspunkt p� det n�v�rende tidspunkt un�dvendig at dette senteret skal v�re et nytt meldeorgan. Enheten skal ha tilgang til relevant informasjon, som statsr�den har referert til, fra de nasjonale milj�ene, fra sykehusene, fra Statens helsetilsyn og fra Norsk Pasi� entskadeerstatning. Det kan f�re til at mye god informa� sjon gis uten at nye systemer lages. Vi vet alts� veldig mye om hva som skjer, og hvor viktig det er � ta det med seg aktivt i hverdagen og implementere det i alle deler av hel� sevesenet. Den kunnskapen vi allerede har, m� vi ta med -- til beste for pasientene. Statsr�den avsluttet med at hun var �pen med hensyn til hva som vil skje i framtiden, og hvordan dette videre skal organiseres. Jeg har stor tiltro til at det blir fulgt opp videre, slik at vi til enhver tid f�r det beste pasientsikker� hetssystemet som vi kan klare � ha her i Norge. Det har jeg stor tillit til skjer. Harald T. Nesvik (FrP) [12:59:55]: F�rst av alt vil jeg f� takke interpellanten som har tatt opp denne interpel� lasjonen, for han setter faktisk en veldig viktig sak p� dagsordenen. Jeg tror i hvert fall at det lave antall rappor� terte hendelser som vi f�r fra helsevesenet i dag, egentlig b�r v�re et varsko om at vi har et system som ikke funge� rer optimalt, for vi f�r jo ofte melding om hendelser som 29. mai -- Interpellasjon fra repr. D�v�y om � opprette et system for registrering, analyse og forebygging av uheldige hendelser i helsetjenesten 3157 2007 ikke er blitt rapportert. Det er helt forst�elig, for n�r man vanker i dette milj�et til daglig, kan jo redselen for forf�l� gelse og sporbarhet, som statsr�den viste til, nettopp med� f�re at den enkelte blir redd for � si ifra. Jeg tror at det lave antall innrapporterte hendelser i seg selv viser at det er grunn til � gj�re noe med systemet. Vi snakker jo om hvor viktig det er med �whistle�blo� wing� i andre sektorer, for � f� vite hva det er som skjer, og hvor viktig det da er at den enkelte blir beskyttet, nett� opp mot at det skal bekjentgj�res hvem det er som st�r bak selve meldingen. Dette er jo ikke for � straffe noen. Dette er nettopp fordi helsevesenet er helt avhengig av � f� vite hva det er som skjer, ogs� av uheldige hendelser, for � kunne l�re av det, som ogs� statsr�den var inne p� i sitt svar til representanten H�ybr�ten. Jeg tror at den debatten som vi har i dag, er s�rdeles viktig, fordi vi viser at vi tar dette p� alvor. Vi setter det p� dagsordenen. Ogs� i denne salen viser vi at vi faktisk vil ha en debatt om dette, for � gi en del innspill knyttet til det. Det er helt �penbart at det m� en kulturendring til for � vise at det faktisk er lov til � si fra om hendelser, ja, ikke bare at det er lov, men at det n�rmest m� v�re en forplik� telse. Vi m� alle ha �n ting for �yet, og det er � gj�re be� handlingen og hverdagen best mulig for pasientene og dermed gi dem den beste pasientsikkerheten. Det er ogs� viktig at melding m� kunne gis anonymt, nettopp fordi den som rapporterer, er avhengig av � ha trygghet selv, slik at det ikke p� den sykehusavdelingen, eller hvor man jobber, blir en tilbakesporing til den enkel� te. Det g�r jo i en del sammenhenger an � legge sammen to og to n�r man plutselig f�r et bes�k av Helsetilsynet eller andre som skal gjennomg� disse sakene. Det kan g� p� konkrete tilfeller, og da kan det -- i en del tilfeller i hvert fall -- v�re sv�rt lett � finne ut hvem det er som st�r bak. Jeg tror ikke at det ene n�dvendigvis utelukker det an� dre. Nettopp det at myndigheter, s�rlig knyttet til alvorlige hendelser, skal kunne ha den sporbarheten og kunne iverk� sette tiltak som eventuelt � f� Helsetilsynet til � foreta en unders�kelse, er ikke n�dvendigvis til hinder for at man ogs� kan ha et anonymisert system, for � ha det knyttet til oppl�ring, gjennomgang og endring av rutiner. Man er helt avhengig av dette for at helsetjenesten skal bli bedre. Jeg st�tter statsr�den fullt ut med tanke p� at vi ikke m� komme i en situasjon der dagens tilsynsordning skal end� res -- for den er viktig -- for dette g�r ogs� p� det sikker� hetsmessige. Derfor skal vi f�lge den biten opp. Men det er ogs� viktig at vi har den anonymiserte biten. Det blir helt meningsl�st � opprette en nasjonal enhet for pasient� sikkerhet hvis ikke innputten er tilstrekkelig for � gj�re den jobben, nemlig � komme med innspill knyttet til nye rutiner, m�ter � gj�re ting p�, slik at vi som pasienter hele tiden kan f�le trygghet for at alt gj�res til det beste -- for det gj�r man der ute. Helsetjenesten fors�ker hver eneste dag � hjelpe s� mange pasienter som overhodet mulig, uten � gj�re noen feil, men feil oppst�r, selv om vi slett ikke liker det. Sp�rsm�let er: Hvordan griper vi an de feilene for � gj�re ting bedre, slik at f�rrest mulig blir utsatt for u�n� skede hendelser i framtiden? Da tror jeg det er viktig at vi gj�r nettopp slik interpellanten her er inne p�. Vi m� f� p� plass et system som vi kan l�re av, der vi kan f� en skik� kelig innputt, for et system eller en rutine blir aldri bedre enn den kunnskapen vi legger inn i det. Da m� vi ogs� fin� ne flere arenaer som vi kan f� informasjon fra. Om den s� er anonymisert, tror jeg faktisk at det er viktig, fordi det gir en trygghet for at man skal kunne v�re anonym og ikke bli forfulgt p� grunn av at man rapporterer. Helt avslutningsvis m� jeg bare f� lov til � si at vi m� ha s� enkle rutiner som overhodet mulig, uten skjemavel� de. Det er helt vesentlig. K e n n e t h S v e n d s e n hadde her overtatt pre� sidentplassen. Inge L�nning (H) [13:05:30]: Interpellasjonen dreier seg om spesialisthelsetjenesten og det som foreg�r til dag� lig i alle norske sykehus. Det er viktig, men la meg innledningsvis bare minne om at dette er ikke hele bildet n�r det gjelder pasientsik� kerhet i Norge. Det er i dag et stort oppslag i Dagsavisen som omhandler forholdene for pasienter i v�re sykehjem, og som viser til at det er sv�rt mye som tyder p� at det er alvorlige og ganske systematiske mangler n�r det gjelder medisineringen av et stort antall eldre i sykehjem. Det be� tyr at sp�rsm�let om pasientsikkerhet er enda mye mer omfattende enn det som interpellanten har vist til i inter� pellasjonen. I Helse� og omsorgsdepartementets budsjettforslag for 2005 ble det vist til at s�kalte uheldige hendelser �r� lig f�rer til 2 000 d�dsfall og 15 000 varige skader p� pa� sienter. Dette baserer seg p� en rapport som ble utarbei� det av professor Peter F. Hjort p� oppdrag fra Sosial� og helsedirektoratet i 2003. Svakheten ved rapporten er at den ikke baserer seg p� spesifikt norske tall, men p� en beregning ut fra tilsvarende gjennomf�rte unders�kelser i andre land, overf�rt i forhold til antall sykehusinnleg� gelser i Norge. Ikke desto mindre er det grunn til � anta at tallene er noenlunde treffende for virkeligheten. Un� der enhver omstendighet er det et tankekors at kvalitets� sikringstiltak synes � v�re lavere prioritert i helsetjenes� ten enn de er i de fleste bedrifter i dette land som driver med produksjon, eller enn tilfellet er -- som interpellan� ten viste til som parallell -- i sivil luftfart. Man skulle jo forvente at der hvor det dreier seg om levende mennes� ker, skulle kvalitetssikringstiltak v�re vesentlig sterkere og vesentlig h�yere prioritert enn der hvor det gjelder produksjon av varer. La det ogs� v�re nevnt at n�r jeg leser Helsetilsynets rapporter, som kommer fortl�pende, sl�r det meg at det forbausende ofte i rapportene vises til at tilsynet har p� pekt n�yaktig de samme feil tidligere ved gjennomgang av de samme deler av helsetjenesten, uten at det har skjedd noen bedring i mellomtiden. Det m� bety at til tross for at det finnes forskrifter, og til tross for at det fin� nes lovbestemmelser, er det en ikke ubetydelig treghet innebygget i systemene som gj�r at dette p� ledelsesniv� -- statsr�den viste med rette til at dette er et lederansvar, 2007 3158 29. mai -- Interpellasjon fra repr. D�v�y om � opprette et system for registrering, analyse og forebygging av uheldige hendelser i helsetjenesten selvsagt er det det -- ikke prioriteres h�yt nok i den daglige virksomhet. N� er det grunn til � peke p� at det ikke bare er et sp�rs� m�l om rapporteringsrutiner, det er ogs� et sp�rsm�l om hva man m�ler i forhold til, alts� om hvilke standarder man opererer med. I forrige stortingsperiode ble det satt i verk en del tiltak fra departementets side n�r det gjaldt � utarbeide ny vei� leder til forskrift om intern kontroll i sosial� og helsetje� nesten. Det ble etablert ti nasjonale, medisinske kvalitets� registre i regi av de regionale helseforetakene. Disse kva� litetsregistrene er ogs� en vesentlig informasjonskilde n�r det gjelder � avdekke feil og mangler. Det ble innf�rt 18 nasjonale kvalitetsindikatorer for spesialisthelsetjenesten, b�de n�r det gjelder somatiske sykehus, og n�r det gjelder psykisk helsevern. Disse indikatorene skal v�re et vesent� lig grunnlag for styringsinformasjon p� institusjonsniv�. Jeg har ingen ferdig konklusjon n�r det gjelder et even� tuelt anonymt meldingsregister p� nasjonalt niv�. Det fin� nes argumenter for, og det finnes argumenter imot. Men la meg peke p� at den yrkessolidaritet som preger ikke minst legerollen, i utgangspunktet er en positiv form for solida� ritet, men bare p� den betingelse at solidariteten med bru� kerne, pasientene, har forkj�rsrett. Der hvor det er kolli� sjon mellom de to solidaritetshensyn, skal hensynet til pa� sienten ha forkj�rsrett. Rune J. Skj�laaen (Sp) [13:11:01]: Pasientsikker� het skal st� i sentrum for all pasientbehandling. Det m� skje p� alle niv�er, fra den enkelte sykehusavdeling, gjen� nom kvalitetssikringsarbeid lokalt, til regionale og nasjo� nale tiltak som fremmer pasientsikkerheten i v�re syke� hus. Som statsr�den redegjorde for, er det en rekke mel� dingssystemer, og det er viktig at det er forskjellige mel� dingssystemer p� ulike niv�er. Det er avgj�rende at feil blir oppdaget. Enten det gjelder medisinsk utstyr eller det gjelder andre avvik utf�rt av helsepersonell, m� en ha en intern kontroll som avsl�rer avvik. Den interne kontrollen skal bidra til rutiner som b�de avdekker, retter opp og forebygger avvik eller u�nskede hendelser. Nasjonal enhet for pasientsikkerhet skal alts� samle kunnskap og skape anvendbar l�ringsinformasjon til helsetjenesten, til brukere av helsetjenesten og til an� svarlige myndigheter om tiltak som kan settes i verk for � bedre pasientsikkerheten. Det er ogs� vesentlig at den� ne enheten skal v�re uavhengig. Den skal drive infor� masjonsarbeid, undervisning og nettverksarbeid som bygger p� god meldekultur og fremmer erfaringsoverf�� ring. Videre st�r det i retningslinjene at enheten for pa� sientsikkerhet skal �fremme god meldekultur i helsetjenesten ved at en� hetens virksomhet bygger p� informasjon som er ano� nymisert og trygg�. Statsr�den lukker ikke d�ren -- dvs. hun brukte uttryk� ket: setter ikke �bommen ned� -- for at en eventuelt skal se p� meldingssystemene. Det mener jeg for s� vidt er en klok tiln�rming. Men vi har meldingssystemer p� for� skjellige niv�er i dag, som mange mener er ganske gode. Problemet er kanskje ikke at ikke folk melder fra. For noen uker siden var helse� og omsorgskomiteen p� bes�k hos Statens helsetilsyn. Lederen, Lars E. Hanssen, p�pek� te at den store utfordringen ikke var at ting ble meldt, eller at ting ble avdekket. Den store utfordringen var rett og slett at det var mangel p� l�ring innen organisasjoner rundt omkring, og at det var et ledelsesproblem. Som ogs� representanten L�nning nevnte, fortsetter mange i samme spor selv om avvik er avsl�rt. Derfor er kanskje -- som vi h�rte -- den viktigste oppgaven for enheten for pasientsik� kerhet, under Kunnskapssenteret, � bidra til at l�ringspo� tensialet fra u�nskede hendelser som rapporteres, nyttig� gj�res p� en god og samlet m�te i helsetjenestene. Gunvald Ludvigsen (V) [13:15:07]: Rapportering av hendingar og feilbehandling er f�rst og fremst eit sp�rsm�l, trur eg, om bedriftskultur. Det er i alle fall ei vurdering som eg har gjort sj�lv, p� bakgrunn av at eg har vore direkt�r p� eit lokalsjukehus i elleve �r. Den erfarin� ga eg har derifr�, er at det kan vere veldig stor skilnad i meldekultur mellom dei enkelte avdelingane. Vi veit jo at meldekulturen er sv�rt ulik �g mellom sjukehusa i landet v�rt. Betring av bedriftskulturen og meldekulturen trur eg er eit viktig leiaransvar p� den enkelte institusjonen, men det er sj�lvsagt �g viktig at den �vste leiaren for norske helsef�retak, statsr�den, har problemstillinga som dagens interpellant har teke opp, sterkt i fokus. Eg er einig i at sj�lve meldesystemet naturlegvis kan betrast, men som ogs� representanten Nesvik var inne p� tidlegare, m� eit meldesystem vere enkelt � bruke. Blir systemet for komplisert � bruke og for byr�kratisk -- eg har sett desse skjemaa, det er elles mange forskjellige skjema -- er alts� byr�kratiet systemet sin verste fiende. Det er s�rs viktig � f� system som er operasjonelle p� ein fornuftig m�te, eller som i alle fall blir oppfatta som for� nuftige av akt�rane. Vi veit at her er det konkurranse om tida. Det aller viktigaste for betre rapportering til beste for pasientane er, som eg allereie har vore inne p�, � betre meldekulturen. D� er det ogs� mange akt�rar som har eit ansvar. Vi har dei tilsette generelt, naturlegvis, vi har dei tillitsvalde, vi har fagforeiningar, som t.d. legeforeiningar, sjukepleiarforbund, avdelingsleiing, ja, lista kan gjerast n�r sagt uendeleg lang. Hovudansvaret for betring av meldekulturen og bedriftskulturen ligg, etter mitt og Venstre sitt syn, hos toppleiinga, hos f�retaksstyra og til sjuande og sist hos ansvarleg statsr�d. Men ogs� vi som debatterer saka her i dag, kan bidra til betring av melde� kulturen s� vel som av bedriftskulturen. Dagfinn H�ybr�ten (KrF) [13:18:18]: Jeg synes de� batten illustrerer et sterkt engasjement p� tvers av partiene for den viktige problemstillingen som er tatt opp her, nemlig hvordan hele helsetjenesten, b�de prim�rhelsetje� nesten og spesialisthelsetjenesten, kan bli mer l�rende i forhold til de hendelser som ikke burde ha skjedd. Jeg tror det videre er illustrert at det er et behov for en forenkling og mer helhet i systemet. Vi f�r ta til etterret� ning at statsr�den vil g� litt skrittvis fram, men jeg vil un� 29. mai -- Interpellasjon fra repr. Giltun om behandlingstilbud til pasienter med ulike typer spiseforstyrrelser 3159 2007 derstreke at jeg tror det er noks� �penbart et behov for en gjennomgripende endring i kulturen. Hvis kulturen styres av frykt: frykt for � bli rapportert, frykt for � f� straff, frykt for � bli syndebukk, blir det ingen l�rende kultur. Det gjelder i alle organisasjoner, men det gjelder ikke minst i en s� offentlig eksponert tjeneste som helsetjenesten. Der� for tror jeg det er klokt � legge opp til et samlet system som gir maksimal l�ringseffekt, og som samtidig har la� vest mulig terskel i forhold til � melde, slik at man f�r den str�mmen av kunnskap, og f�r den gode l�ringssirkelen i gang. Representanten Skj�laaen sa at problemet er ikke at det ikke meldes. Vel, n�r Statens helsetilsyn i sin evalue� ring av meldeordningen sier at dette er toppen av et isfjell, tror jeg de er i n�rheten av � peke p� et problem -- for � si det mildt. Og n�r Helsetilsynets direkt�r taler om mangel p� l�ringsevne i organisasjonen, alts� evne til � f�lge opp de tingene som blir p�pekt av tilsynet, peker han ogs� p� et grunnleggende problem i helsetjenesten. Det som dette til syvende og sist g�r tilbake p�, er jo: Kan norske pasienter stole p� at helsetjenesten er i stand til � l�re av sine feil, er i stand til � erkjenne dem, melde dem og f�lge dem opp p� en systematisk og god m�te? Jeg vil gjerne sp�rre statsr�den om hun mener at det er slik. Hvis hun svarer ja, er det utmerket. For min del vil jeg til� late meg � sette et sp�rsm�lstegn ved om det er tilfellet. Jeg synes ikke vi som politikere skal sl� oss til ro med det. Tvert imot synes jeg vi burde g� i bresjen for � skape en helt annen kultur rundt disse sp�rsm�lene i den norske helsetjenesten. Det skylder vi de tusener av pasienter som hver eneste dag hengir seg i tillit til at helsetjenesten i Norge faktisk er god p� dette. Statsr�d Sylvia Brustad [13:21:28]: I forhold til det siste sp�rsm�let fra representanten H�ybr�ten: Jeg er ikke forn�yd med alt som skjer i helsevesenet i dag, ei heller i sp�rsm�let om en alltid l�rer av sine feil, for det skjer ikke alltid. Derfor sl�r heller ikke jeg og Regjeringa oss til ro. Det er derfor vi vil videre, og det er derfor vi n� ogs� har opprettet den nye enheten. S� til representanten L�nning, som viser til et oppslag i Dagsavisen i dag som viser at det er flere steder enn i spesialisthelsetjenesten vi har utfordringer. Det er jeg helt enig i. Det nye senteret v�rt skal f�rst og fremst se p� spe� sialisthelsetjenesten, men deretter skal de ogs� se p� hvor� dan kommunene kan komme med i et nasjonalt system. Det tror jeg det �penbart ogs� er behov for. Jeg er glad for at �penhet n� er mer i fokus, fordi det er n�dvendig � vite n�r u�nskede hendelser skjer, hva som skjedde, hvor det skjedde, n�r det skjedde, og hvordan hendelsen utviklet seg. Det er ogs� n�dvendig for dem som var involvert i den hendelsen, � f� tilbakemelding, faktisk, for � kunne l�re av det. Det er bra at det n� er mer omforent i v�re regionale helseforetak, slik jeg oppfatter det, at det skal v�re mer �penhet rundt dette. La meg bare bruke et eksempel. I Helse �st tar de n� innad i foretaket i bruk et elektronisk meldesystem som baserer seg p� �penhet. Der er de enige om at meldinger i utgangspunktet skal signeres, og s� skal de sendes til n�r� meste leder. S� kan foretaket ta ut rapporter om ulike uhell og hendelser som har skjedd, og hva som karakteriserer disse. Disse rapportene er sj�lsagt anonyme og kan sen� des til nye sentre for pasientsikkerhet. Med andre ord: �penhet om hendelsene internt, men anonymitet eksternt. Jeg tror det ligger mye her som en kan og b�r l�re noe av. S� til Statens helsetilsyn, som n� reviderer det nye skjemaet til meldesentralen. Der er det n� slik at helsefore� takene framhever at de jobber med � f� mer �penhet om� kring meldinger om u�nskede hendelser, og en ordning med frivillig underskrift vil undergrave det arbeidet. Men i meldesentralens database, dit Helsetilsynet melder sine u�nskede hendelser, registreres for �vrig n� verken pasi� entnavn eller navn p� helsepersonell. Det fylles ut p� det papirbaserte skjemaet, men legges alts� ikke inn i databa� sen. Med andre ord: Her er det mange m�ter � gj�re det p�, og jeg er helt enig med representanten Nesvik i at det ene utelukker ikke det andre. Vi m� ha systemer som gj�r at pasienter kan v�re trygge s� langt det overhodet er mu� lig, p� det tilbud som helsetjenesten gir, og n�r det skjer feil, som vi selvf�lgelig m� pr�ve � redusere til et absolutt minimum, skal det v�re systemer som s�rger for at det l�res av de feilene, for � hindre at det samme skjer i fram� tida. Dette jobber jeg veldig aktivt med overfor de regio� nale helseforetakene. Jeg har n� ogs� p�lagt dem at alle tilsynsrapporter fra Statens helsetilsyn skal behandles i styrene. Det var ingen selvf�lge f�r. Det er ogs� ett grep for at dette skal tas enda mer p� alvor enn det i noen sam� menhenger har v�rt gjort fram til n�. Presidenten: Sak nr. 3 er dermed ferdigbehandlet. S a k n r . 4 Interpellasjon fra representanten Vigdis Giltun til helse� og omsorgsministeren: �Det er fremdeles mangel p� behandlingstilbud til pasienter med ulike typer spiseforstyrrelser, samtidig ser man at private behandlingsinstitusjoner og sykehus har ledig kapasitet. Manglende samhandling mellom prim�r� og spesialisthelsetjenesten, og RHF�enes �konomiske hensyn, f�rer ofte til at disse pasientenes behov for be� handling og oppf�lging ikke blir tilstrekkelig ivaretatt. Det er ogs� behov for �kt satsning p� forskning rundt �r� saksforhold og behandling av spiseforstyrrelser. Dette gjelder b�de personer med anoreksi eller �matfobi�, se� lektivt matinntak, og personer som av ulike �rsaker har ekstrem overvekt med rett til helsehjelp. Hva vil statsr�den gj�re for at tilbudet til disse pasi� entgruppene skal bli forutsigbart og samtidig tilpasset hver enkelt sitt individuelle behov?� Vigdis Giltun (FrP) [13:26:02]: Spiseforstyrrelser er knyttet til vestlig kultur og har en sterk fokusering p� kroppen som symbol p� psykologisk og sosial mestring. Spiseforstyrrelser er p� mange vis et �nytt� fenomen, og dessverre er ikke kunnskapen om de forskjellige lidelsene god nok. 2007 3160 29. mai -- Interpellasjon fra repr. Giltun om behandlingstilbud til pasienter med ulike typer spiseforstyrrelser Hvor er egentlig skillet mellom en med anoreksi, som av og til overspiser og hyppig kaster opp, og en med buli� mi som er undervektig? Flere kan ogs� ende opp utenfor disse kategoriene, som �atypiske�. Det betyr ikke n�d� vendigvis at de er mindre plaget, men det er vanskeligere � stille rett diagnose. Mange beveger seg mellom de for� skjellige diagnosegruppene. Det starter kanskje med ano� reksisymptomer, for senere � bli mer bulimiske sympto� mer og etter noen �r ender det opp med overspising. Det som ofte utl�ser anoreksi, kan v�re stress og pu� bertet, og for mange kan mobbing ha v�rt den utl�sende faktoren. Sykdommen forbindes ofte med unge jenter, men gutter rammes faktisk ogs�. For mange er ikke poli� klinisk behandling et godt nok behandlingstilbud. Som regel har pasientene v�rt syke i flere �r f�r de f�r tilbud om d�gnkontinuerlig behandling. Motivasjon er �ferskva� re�, og det er viktig at ventetiden p� behandling er kort. Dette gjelder ogs� de d�gnbaserte tilbudene. P� nyhetene fredag 20. april fikk vi se en ung jente med anoreksi som stod utenfor sykehuset i Fredrikstad. Hun hadde blitt utskrevet fra psykiatrisk avdeling ved sykehu� set, og var fortvilet over at hun ikke fikk den hjelpen hun hadde behov for. Hun fikk kun tilbud om samtale p� DPS �n gang i uken. Det hun �nsket, var � f� et tilbud p� Capio� senteret i Fredrikstad. Det er mange slike tilfeller hvor anoreksipasienter ikke har kunnet benytte det skjermede og tilrettelagte behandlingstilbudet som Capio�senteret har kunnet tilby. Dessverre har senteret kun en rammeav� tale med Helse �st, og pasientene er derfor helt avhengige av at helseforetakene er villige til � kj�pe plasser. Gjen� nom hele �ret har senteret hatt ledig kapasitet p� ca. 30 pst. Dette virker ganske meningsl�st for pasienter som st�r uten behandlingstilbud. Capio Anoreksi Senter over� sender i disse dager en s�knad til Helse� og omsorgsde� partementet om � bli godkjent som sykehus. De har tidli� gere s�kt om innlemmelse i Fritt sykehusvalg Norge, men de har f�tt avslag p� s�knaden med begrunnelse i at for� melle kriterier som en godkjenning som sykehus m� v�re oppfylt. Det gjenst�r n� � se hva som blir svaret p� s�kna� den som er sendt inn, men av hensyn til pasientene f�r vi h�pe at de n� kan innlemmes i Fritt sykehusvalg Norge. Per i dag finnes det ingen norske utredningsverkt�y for barn med spiseproblemer. Nasjonalt forskningsnettverk innen spiseforstyrrelser, Forskningsinstituttet, Modum Bad har f�tt en rammebevilgning for tre �r fra og med 2006, og det er veldig bra. Det er et stort behov for � for� ske p� spiseproblemer, b�de n�r det gjelder � finne �rsak, stille rett diagnose og gi rett behandling Det finnes mange tilstander man b�r vite mer om, f.eks. selektivt matinntak, barn som kun spiser enkelte matsorter, barn som ikke spi� ser av f�lelsesmessige �rsaker, barn med svelgeproble� mer, matfobi, og noen har noe som kalles tilbaketrekning. De vil ikke spise, drikke, snakke eller stelle seg. Mange av disse tilstandene er psykisk betinget og trenger god faglig oppf�lging. Det er ogs� behov for � forske p� spiseproblemer hos voksne, noe en mye omtalt sak bekrefter: Torsdag 3. mai viste NRK�nyhetene en 20 �r gammel jente fra Sarpsborg som veide 32 kilo. Hun har sannsyn� ligvis diagnosen selektivt matinntak, noe som ikke er ukjent n�r det gjelder barn, men som de fleste vokser av seg. I lokalavisen har vi kunnet lese om denne unge kvin� nens fortvilte kamp for � f� rett diagnose og behandling. Hun har ikke anoreksi, men blir kun tilbudt behandling som om hun hadde det. Mange f�ler at m�tet med helse� vesenet er som � m�te veggen. Disse pasientene gjenkjen� ner ikke det som skal v�re sykehusenes ambisjoner, � lyt� te til pasienten og � ha en god dialog. N�r det gjelder god samhandling mellom sykehuset og pasientens prim�r� kontakt, mangler det i mange tilfeller totalt. Hvor er sam� handlingen vi s� fint snakker om? De siste �rene har mange begynt � definere en tredje spiseforstyrrelse. Det dreier seg om overspisingslidelse, med ekstrem overvekt som en vanlig konsekvens. Over� spiseren beholder maten i kroppen. Noen spiser mye i l�� pet av kort tid, som regel fet og kaloririk mat, mens andre sm�spiser hele tiden, slik at det i sum blir mer enn krop� pen trenger. Mange overspisere g�r p� evig slankekur, og en del har strenge fasteperioder mellom overspisingsperi� odene, for � holde vekten nede. Noen g�r opp og ned 30 kg, noe som vitner om en utrolig disiplin og viljestyr� ke, men som sier mye om hva disse personene sliter med. For noen kan overspisingslidelse v�re deres m�te � debu� tere p� som spiseforstyrret. For andre er dette et senere stadium p� vei fra anoreksi eller bulimi. Mange sterkt overvektige f�r n� hjelp til � g� ned for � redusere faren for sekund�rsykdommer som diabetes, be� lastningslidelser, hjertesykdom, h�yt blodtrykk og psy� kisk sykdom. P� S�ndagsrevyen 13. mai fikk vi se en overvektig kvinne som hadde v�rt p� livsstilsendringsopphold p� Tons�sen, og som hadde klart � g� ned mye i vekt. Hun ut� trykte sterk bekymring p� vegne av seg selv og et stort an� tall brukere som fryktet at de ikke ville f� n�dvendig opp� f�lging. Et vellykket basisopphold er ikke nok til � endre mange �rs overvektproblem. Forutsetningen for at slike opplegg skal lykkes bedre enn en hvilken som helst annen slankekur, er tett oppf�lging over flere �r. Helseforetakene har inng�tt forskjellige avtaler med opptreningsinstitusjoner som n� fors�ker � f� mest mulig ut av de tildelte midler. Oppf�lgingsoppholdene varierer b�de i lengde og hyppighet, og denne variasjonen gjen� speiler i liten grad pasientenes behov. Den gjenspeiler kun de �konomiske rammene. Mange frykter dessverre at avkorting av oppf�lgings� tilbudet kan f�re til at resultatene av satsingen uteblir, eller at de blir minimale. Det kan bli mange bortkastede helsekroner, men aller verst er det for pasientene, som nok en gang vil kunne oppleve det store nederlaget ved ikke � lykkes, med de fysiske og psykiske plagene det kan med� f�re. NAV gikk tidligere i �r ut med en invitasjon i forbin� delse med ekstramidler som ble stilt til r�dighet for � f� sykmeldte raskere tilbake i arbeid. Tons�sen hadde plan� lagt � tilby et eget opplegg for sykmeldte overvektige, til� passet forutsetningene i tilbudsgrunnlaget. Dette viste seg ikke � v�re mulig, fordi NAV forlangte at de som leverte tilbud, m�tte ta imot pasienter med alle typer diagnoser. 29. mai -- Interpellasjon fra repr. Giltun om behandlingstilbud til pasienter med ulike typer spiseforstyrrelser 3161 2007 Det blir ikke lett n�r en del institusjoner har m�ttet spesi� alisere seg nettopp for � kunne tilby spesialiserte tjenester, slik som helseforetakene �nsker. I dag har flere av opptre� ningsinstitusjonene stor ledig kapasitet, samtidig som de fleste s�knadene om opphold avvises. Spiseforstyrrelser er et komplisert samspill mellom biologi og psykologi. Forskning viser at noen er predispo� nert for spiseforstyrrelser gjennom gener og biologi. Per� sonlighet og sosiokulturelle faktorer er ogs� viktige. Den siste tiden har det v�rt mye fokusering p� overvekt, kost� hold og mosjon. N�r vi kjenner til at det finnes mange ukjente faktorer, b�r kanskje politikerne og myndighetene v�re varsomme med hvilke signaler som gis, av hensyn til alle dem som lider av, eller st�r i fare for � utvikle, spise� forstyrrelser. Spiseforstyrrelser er en alvorlig sykdom, som i ytterste konsekvens kan f�re til d�den. Mye forskning gjenst�r, og helsepersonell trenger mer kunnskap. Det er et stort udek� ket behov for spesialisert behandling basert p� kunnskap om alle typer spiseforstyrrelser. Fremskrittspartiet mener at det m� legges til rette for at flere kan f� hjelp gjennom � ta i bruk ledig kapasitet ved private institusjoner, ved � benyt� te seg av tilbud i utlandet og ikke minst ved � innlemme de private institusjonene i Fritt sykehusvalg Norge. Statsr�d Sylvia Brustad [13:34:36]: Norske unger beveger seg mindre enn f�r, og gjennomsnittsvekta har g�tt opp de siste ti�ra. Samtidig kan kroppsfiksering v�re medvirkende til at barn og unge sulter seg sjuke. Den opp� voksende generasjon eksponeres for kropps� og skj�nn� hetsidealer der en slank kropp er forbundet med vellyk� kethet. Barn og unge som er p� s�k etter verdier og iden� titet, blir utsatt for sterk p�virkning gjennom reklame i media og i andre kanaler. Spiseforstyrrelser og sjuklig overvekt ang�r mange, b�de pasienter og p�r�rende. Det finnes ingen oversikt over sjuklig overvekt i Norge, men vi vet at antallet �ker. Beregninger viser at om lag 50 000 norske kvinner mellom 15 og 45 �r har en behandlingstrengende form for spiseforstyrrelse. Mellom 10 og 20 pst. av dem som utvik� ler spiseforstyrrelser, er menn. Tilstanden er forholdsvis sjelden hos unge under 15--17 �r, men det er foruroligende at ogs� enkelte unger helt ned til 10--12 �rs alder utvikler spiseforstyrrelser. Vi vet at mennesker med spiseforstyrrelser kan ha om� fattende somatiske komplikasjoner i tillegg til de psykiske plagene mange av dem har. D�deligheten er derfor, som interpellanten sa, h�y. B�de sjukehus og poliklinikker har hatt �kning i antall pasienter med alvorlige spiseforstyr� relser. De aller fleste vil ha behov for poliklinisk behandling, mens en liten del med alvorlig sjukdom vil ha behov for sjukehusinnleggelse. Det gis behandling for spiseforstyr� relser ved alle landets poliklinikker b�de innen psykisk helsevern for voksne og for barn og unge. Pasienter med mindre alvorlige former for spiseforstyrrelser behandles i prim�rhelsetjenesten. Det har skjedd en vesentlig styrking av tilbudet til barn og unge i kommunene. Dette gjelder helsestasjon, skole� helsetjeneste og annet forebyggende/psykososialt arbeid. I St.meld. nr. 20 for 2006�2007 har Regjeringa varslet at skolehelsetjenesten er ett av de omr�dene vi skal styrke videre. Ved flere helsestasjoner er det etablert egne tilbud til ungdom med spiseforstyrrelser, og det er et veldig bra tiltak. Regjeringa har i statsbudsjettet for 2007 gitt klare f�� ringer om at det kommunale psykiske helsearbeidet skal styrkes. Dette vil bedre tilbudet til mennesker med spise� forstyrrelser i prim�rhelsetjenesten og bidra til at hjelp kan iverksettes tidlig, noe vi vet er veldig avgj�rende med tanke p� et godt behandlingsresultat. Det er viktig at behandlingstilbudet til mennesker som rammes av spiseforstyrrelser, er helhetlig og tverrfaglig n�r det er n�dvendig. Som nevnt er det viktig at helsetje� nestene i kommunene f�lger opp p� et s� tidlig stadium som mulig, slik at de f�rreste utvikler alvorlige proble� mer som gj�r det n�dvendig med behandling i spesialist� helsetjenesten. For � f� til god oppf�lging og behandling av spiseforstyrrelser er det viktig med tverrfaglig kompe� tanse og samarbeid mellom somatisk sektor og psykisk helsearbeid b�de i kommunehelsetjenesten og i spesialist� helsetjenesten. Jeg er opptatt av at individuelle planer i st�rre grad blir brukt for � sikre et godt og helhetlig tje� nestetilbud, og at det ogs� tydeliggj�r hvem som har an� svaret for � f�lge opp hver enkelt. I statsbudsjettet for 2004 ble det lagt til grunn at de re� gionale helseforetakene skulle bygge opp kliniske spesial� enheter for spiseforstyrrelser som kan tilby de alvorligst sjuke behandling. Slike enheter er allerede realisert i Hel� se �st, Helse Vest og Helse Midt�Norge. I Helse Nord holder de p� � etablere en klinisk spesialenhet for barn og unge som skal ligge i Troms�, og en for voksne i Bod�. Begge skal ferdigstilles i 2008. Helse S�r har etablert et faglig nettverk, og planlegger � etablere et regionalt kom� petansesenter som skal ivareta behandlingsbehovet for de aller sjukeste. Det er opp til de regionale helseforetakene om de �ns� ker � organisere tjenester til pasienter med spiseforstyrrel� ser ved egne helseforetak/behandlingsinstitusjoner, eller om de vil kj�pe tjenester hos private. De regionale helse� foretakenes s�rge for�ansvar inneb�rer at de m� ha en klar vurdering av egne tilbud og befolkningas behov innenfor de ulike fagomr�dene. Helse �st har en rammeavtale for kj�p av enkelttjenester ved Capio Anoreksi Center i Fred� rikstad, slik interpellanten ogs� var inne p�. Denne tjenes� ten, slik jeg har blitt informert om den, benyttes i den grad helseforetakene mangler egen kapasitet, eller n�r det fore� ligger s�rlige grunner for � f� behandling ved Capio. Hel� se �st opplyser at det har v�rt tre fristbrudd n�r det gjel� der spiseforstyrrelser ved Lillestr�mklinikken, men at de individuelle fristene for �vrig overholdes. Jeg forutsetter at Helse �st i slike tilfeller vurderer Capio Anoreksi Cen� ter eller andre alternativer, slik at de som trenger hjelp, faktisk f�r det n�r de trenger det. En kartlegging fra Sosial� og helsedirektoratet viser at det er generelt god kompetanse p� spiseforstyrrelser ved poliklinikker for b�de voksne og barn, men at det mangler spisskompetanse p� omr�det mange steller. Derfor er det 2007 3162 29. mai -- Interpellasjon fra repr. Giltun om behandlingstilbud til pasienter med ulike typer spiseforstyrrelser etablert et nasjonalt klinisk nettverk for at foretak og be� handlere kan innhente kunnskap og kompetanse og ut� veksle erfaringer. B�de brukere og representanter fra hel� seregionene er med i nettverket. Det er ogs� etablert et eget skoleprogram som er kalt �Kropp og selvf�lelse�, som skal bidra til bedre kompetansen, og at det etableres samarbeidsrutiner mellom niv�ene i behandlingsappara� tet. En ny rapport; Forebygging og behandling av spisefor� styrrelser -- M�l og anbefalinger til prim�rhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste, skal sendes p� h�ring fra Sosi� al� og helsedirektoratet i l�pet av kort tid. Som kjent ved� tok Stortinget i fjor v�r endringer i lov om psykisk helse� vern, bl.a. om bruk av tvang i behandling av alvorlige spi� seforstyrrelser. Denne lovendringa tr�dte i kraft 1. januar i �r, og Sosial� og helsedirektoratet arbeider n� med � re� videre retningslinjene p� dette omr�det. Folkehelseinstituttet holder n� p� med flere forsk� ningsprosjekter for � bedre kunnskapsgrunnlaget. Blant annet har de prosjekter om genetiske og milj�messige faktorer, om f�lgene av spiseforstyrrelser i svangerskap og studier av hvordan kvinner med langtkommen anorek� si har opplevd sjukdommen og den behandlinga de har f�tt. For � m�te utviklinga med en stadig st�rre andel av overvektige mennesker i Norge satser Regjeringa b�de p� forebygging og behandling. Forebygging av overvekt blir ivaretatt gjennom det generelle folkehelsearbeidet, men det er fortsatt mye ugjort. I 2004 og 2005 fikk de regiona� le helseforetakene i oppdrag � opprette behandlingstilbud til sjuklig overvektige. Det er n� opprettet regionale sentra med tverrfaglig bemanning og med tilbud om kirurgisk behandling og/eller hjelp til livsstilsendring. Flere steller er det heldigvis ogs� opprettet tiltak for barn og unge. So� sial� og helsedirektoratet er n� i gang med � utarbeide na� sjonale faglige retningslinjer b�de for � forebygge, stille diagnosen s� tidlig som mulig og � gi oppf�lging i pri� m�rhelsetjenesten. Dette betyr at vi er i ferd med � bygge opp kunnskaps� grunnlaget om spiseforstyrrelser og fedmebehandling i den generelle helsetjenesten, og at spesialisttilbudene bygges ut. Derfor er vi mange steller p� god vei til � f� gjort noe mer �g for dem som rammes, men det er slett ikke s�re vel p� dette omr�det alle steller, slik ogs� repre� sentanten Giltun har p�pekt i sin interpellasjon. Departementet har gitt de regionale helseforetakene klare signaler om at behandling av spiseforstyrrelser og fedmebehandling er en prioritert oppgave. De regionale helseforetakene f�lger opp med store investeringer til forskning og til videreutvikling av det kliniske tilbudet. Jeg tror likevel at vi m� forvente at flere vil henvende seg til helsetjenesten i framtida, nettopp fordi det har blitt mer �penhet rundt denne type problemer, og fordi tjenestetil� budet heldigvis mange steller har blitt bedre. S� med and� re ord: Regjeringa er veldig opptatt av det som represen� tanten Giltun her tar opp. Jeg var senest for noen f� dager siden og bes�kte et tilbud i Stavern i Vestfold, som var meget bra, og som kunne vise til gode resultater. S� det p�g�r mye interessant, men vi er n�dt til � f� til tilbud som fungerer i alle deler av landet. Der er vi ikke enn� helt i m�l. Vigdis Giltun (FrP) [13:43:54]: Jeg takker statsr�den for svaret, og jeg vet fra andre saker at statsr�den er opp� tatt av de problemene som overvekt og spiseforstyrrelser kan f�re til. N�r det gjelder poliklinikkene, DPS�ene, som skal be� handle de fleste pasientene, er det dessverre slik at det er stor mangel p� personale. Det er ogs� stor mangel p� spisskompetanse blant personalet p� DPS�ene. S� der mangler det en god del. Ventetider er ogs� et problem n�r man skal over fra en DPS og f� tilbud om d�gnbehandling. Individuelle planer er viktig ogs� for disse pasientgruppene, og det er ogs� viktig at disse individuelle planene kanskje er litt langsik� tige, slik at de som g�r inn i et behandlingstilbud, vet hva de skal forholde seg til over tid. Fremskrittspartiet er opptatt av at ogs� disse pasiente� ne skal f� velge hva slags behandlingstilbud som passer best for dem. Vi vet at de private klinikkene i mange til� feller har et tilbud som pasientene �nsker � nyttiggj�re seg, et tilbud som de kjenner til at andre har god erfaring med. S� det er viktig at ikke bare sykehusene selv f�r vel� ge hvem som skal innlemmes, og hvem som kan gi tilbud, men at ogs� pasientenes syn blir bedre ivaretatt. N�r det gjelder kirurgisk behandling, har man en del erfaringer fra operasjoner p� 1980�tallet, og jeg h�per at Regjeringen tar med seg de erfaringene som viser at det trengs en veldig god oppf�lging i ettertid. Det er ikke slik at man kan foreta et kirurgisk inngrep, og s� ordner alt seg. Veldig mye beror p� pasienten selv, spesielt over tid. Erfaringer fra Sykehuset �stfold fra 1980�tallet viser at hele 20 pst. av de pasientene fikk alvorlige psykiske lidel� ser. 2 pst. begikk selvmord. Det viste seg ogs� at for de fleste var den typen operasjon mislykket i forhold til � oppn� gode resultater over tid. De fleste har g�tt opp igjen -- b�de det de gikk ned, og vel s� det. Jeg mener � ha h�rt at resultatet av de operasjonene som foretas n�, er at en del av dem som g�r ned i vekt, kan f� andre typer problemer, som bl.a. problemer med alko� hol. Det er alts� psykiske �rsaker, i tillegg til det med mat� inntak, som kanskje er det mest alvorlige, og som egentlig er �rsaken til at lidelsen er der. Det er viktig at man ogs� har dette med seg i et behandlingsperspektiv og ikke slip� per fra seg pasienten rett etter en kirurgisk behandling, eller kort tid etter. Statsr�d Sylvia Brustad [13:47:00]: Det kan nok v�re mange �rsaker til at mennesker f�r spiseforstyrrel� ser, og jeg er enig med representanten Giltun i at spiss� kompetansen ikke er god nok over alt enda. Men vi jobber veldig med det, og jeg er ogs� enig med representanten Giltun i at individuelle planer er s�rdeles viktig her, som p� andre omr�der, slik at folk f�r den hjelpen de faktisk trenger. Jeg deler ogs� oppfatningen av at det er viktig at man f�lges opp etter en behandling -- enten det er gjennom ki� rurgisk inngrep eller det er p� andre m�ter, f.eks. livsstils� 29. mai -- Interpellasjon fra repr. Giltun om behandlingstilbud til pasienter med ulike typer spiseforstyrrelser 3163 2007 endring, trening, kosthold osv., fordi det kanskje er i ti� den etterp� at utfordringene blir ganske store, og at vi da m� ha et system for � f�lge opp det. Igjen tilbake til Sta� vern: Det var interessant � se hvordan man fulgte opp pa� sientene etterp�, og det er jo det som i det lange l�p er viktig. S� er det videre viktig for meg � si at pasienter med spi� seforstyrrelser har de samme rettigheter etter pasientret� tighetsloven som andre pasienter. Det betyr ogs� retten til fritt sjukehusvalg. Det er helt klart. Men retten til fritt sju� kehusvalg gjelder i forhold til behandlingssteder med sju� kehusgodkjenning, alts� distriktspsykiatriske sentre. N�r det gjelder private sjukehus, er det et vilk�r at de har avta� le med et regionalt helseforetak, som gir pasienten en slik valgrett. Og bare for � kommentere veldig kort: Capio Anoreksi Senter i Fredrikstad, som representanten Giltun bl.a. nevnte, har s� langt ikke sjukehusgodkjenning og er ikke et DPS. Jeg forst�r det dit hen at Capio har varslet at de �nsker � s�ke om godkjenning for � bli et slikt sjukehus. Vi har meg bekjent enn� ikke mottatt noen slik s�knad, men de kan selvf�lgelig s�ke om det, slik at de vet hva de har � forholde seg til. Jeg har ogs� hatt kontakt med Helse �st i forhold til det jeg sa i mitt hovedsvar. N�r det foreligger fristbrudd, m� Helse �st s�rge for at pasienter som tren� ger hjelp, f�r det, og at de ogs� da utnytter den kompetan� sen som ligger ikke minst ved Capio Anoreksi Senter i Fredrikstad. S� er det ogs� slik at avtalen med det senteret skal re� forhandles. Avtalen g�r egentlig ut ved utgangen av dette �ret, og det er viktig at man s�rger for at det er gode nok tilbud for mennesker med spiseforstyrrelser ogs� i denne delen av landet. N� er det meg bekjent bygd opp bedre til� bud i det offentlige n�r det gjelder dette, men det er ingen tvil om at Capio Anoreksi Senter besitter mye kompetan� se, som kanskje kan utnyttes enda mer. Dag Ole Teigen (A) [13:50:03]: F�rst vil jeg takke representanten Giltun for at hun har reist denne debatten. Spiseforstyrrelser rammer kvinner og menn i alle al� dre, men unge kvinner mellom 15 og 35 �r utgj�r den st�rste gruppa. Blant jenter mellom 13 og 25 �r er spise� forstyrrelser den vanligste psykiske lidelsen. Selv om unge mennesker utgj�r den st�rste gruppa, er ikke dette noe en vokser av seg, men et alvorlig problem som de fleste trenger hjelp til � komme ut av. Mange lever hele li� vet uten � f� skikkelig hjelp. Det kan v�re sammensatte �rsaker til at noen utvik� ler en spiseforstyrrelse. Bakgrunnen kan ligge i psyko� logiske og sosiale faktorer, men ogs� kulturelle faktorer som slankepress, et uoppn�elig og usunt kvinneideal og kvinneroller i stor endring kan bidra til � utl�se en spi� seforstyrrelse. Uansett kan en spiseforstyrrelse v�re et symptom p� andre f�lelsesmessige konflikter, der kontroll, eller man� gel p� kontroll, over kropp og matinntak skal kompensere for andre problemer som man ikke klarer � l�se eller sky� ve bort p� andre m�ter. I tillegg presenterer gutter og menn oftere en historie med mobbing. � leve med en spiseforstyrrelse har alvorlige konse� kvenser ikke bare psykisk, som depresjoner, konsentra� sjonsproblemer, angst og skamf�lelse, men ogs� sosialt, som problemer med � f�lge skoleundervisning eller ar� beidsforpliktelser, periodevis isolasjon fra familie og ven� ner, og vanskeligheter for � knytte n�re menneskelige for� hold. Spiseforstyrrelser kan ogs� medf�re fysiske konse� kvenser som underern�ring, mangelsymptomer, �delagt ford�yelse og store tannskader. S�rlig anoreksi kan v�re en d�delig lidelse. If�lge Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser er de vanligste d�ds�rsakene hjertestans og underern�ring, men ogs� selvmord. Ut av dette kan vi dra et viktig poeng. Spiseforstyrrel� ser er en psykisk lidelse og m� behandles som det. Men de fysiske konsekvensene kan v�re mye mer alvorlige enn ved de fleste andre psykiske lidelser. De mest alvorlig syke blir derfor gjerne behandlet intraven�st, som soma� tiske pasienter. Det kan selvsagt v�re helt n�dvendig, men selv om en helbreder det fysiske, er kjernen av pro� blemet igjen. Derfor er samspillet mellom psykiatrien og somatikken sv�rt viktig for den pasientgruppa vi debatte� rer. Dette samspillet har potensial til � fungere bedre enn det gj�r i dag. Det er et sterkt skille mellom psykiatri og somatikk, og det kompliserer ansvarsforholdene for de pasientene som har en fot i hver gruppe. En jente minte meg om at et behandlingsopplegg som hjelper for �n, ikke n�dvendigvis hjelper for en annen. Forskjellige opplegg kan ogs� v�re riktig i ulike faser av behandlingen. I begynnelsen kan det v�re n�dvendig med opplegg som inneb�rer strenge rutiner, mens n�r man er p� bedringens vei, kan det v�re viktig � ha mulighet til � kombinere behandling med � g� p� skole og � tilbringe tid sammen med sitt sosiale nettverk. Derfor er det ogs� vik� tig at den enkelte f�r bidra i utformingen av sin egen be� handling. En jente som visste at hun trengte hjelp, og som fikk tilbud om innleggelse, takket nei fordi hun var redd for � miste skolegang, mens en annen jente som �nsket full innleggelse, bare fikk tilbud om dagbehandling. Det kan hende det fantes faglige begrunnelser for beg� ge avgj�relsene, men spiseforstyrrelse er en sykdom der det ofte tar altfor lang tid f�r man innser at man trenger hjelp -- og n�r man da ber om hjelp, er det viktig at man f�ler at man blir tatt p� alvor, og at man f�r et opplegg som man f�ler seg tilfreds med. S� vil jeg ogs� rette oppmerksomheten mot betydnin� gen av � ivareta den spisskompetansen som finnes i tunge, samlede fagmilj�er. Ikke minst kan slike milj�er gi gode r�d n�r det gjelder behandlingsopplegg for de sykeste pa� sientene. Samtidig er ogs� god forebygging og det � bli fanget opp tidlig, avgj�rende viktig. Jeg er glad for at Regjeringen vil styrke skolehelsetje� nesten. Sammen med fastlegen utgj�r helsestasjonstjenes� ten og skolehelsetjenesten en viktig rolle i forebyggingen av ulike helseproblemer for unge som har behov for � snakke og f� luftet bekymringer som ang�r dem selv eller deres venner. Gode venner som tar ansvar, er uvurderlige. Jeg er glad for at Regjeringen har varslet en ventetids� garanti for unge mennesker under 23 �r med psykiske pro� Trykt 13/6 2007 2007 3164 29. mai -- Interpellasjon fra repr. Giltun om behandlingstilbud til pasienter med ulike typer spiseforstyrrelser blemer eller rusmiddelavhengighet. Jeg er ogs� glad for at departementet har gitt de regionale helseforetakene klare signaler om at behandling av spiseforstyrrelser er en pri� oritert oppgave. Som b�de interpellanten og statsr�den var inne p�, finnes det et godt tilbud ved Capio i Fredrikstad, men den kompetansen er ikke tilgjengelig for pasienter alle steder i landet med mindre man betaler for det. Derfor er det viktig � bygge opp kompetansen i det offentlige, og det er viktig � sikre at alle f�r like god tilgang til et best mulig behandlingstilbud. Sonja Irene Sj�li (H) [13:55:03]: Jeg vil gi honn�r til representanten Giltun, som tar opp disse problemstil� lingene. Selv om det har v�rt satset mye de siste �rene, er det fremdeles mangler i behandlingstilbudet, og det er for d�rlig samhandling mellom prim�r� og spesialisthelsetje� nesten. Det opplever iallfall sv�rt mange pasienter. Spiseforstyrrelser er et betydelig helseproblem i de vestlige kulturer. Tradisjonelt er spiseforstyrrelse en ty� pisk jentelidelse, som s�rlig rammer jenter i ten�rene og unge kvinner. Det er imidlertid unders�kelser som viser at andelen av gutter og menn som blir rammet, er �kende, og at barn rammes i st�rre grad enn tidligere. Som statsr�den ogs� nevnte, er det sv�rt mange som har denne lidelsen. Med andre ord st�r vi overfor et stort og alvorlig helsepro� blem, som trenger �kt oppmerksomhet. Alle mennesker er forskjellige, og spiseforstyrrelse er en psykisk lidelse som kan ha ulike �rsakssammenhenger. Derfor er det viktig med et individuelt behandlingsopp� legg. Hva som er n�dvendig for den enkelte som utvikler spiseforstyrrelse, avhenger bl.a. av graden av sykdom, hvilke faktorer som har v�rt utl�sende, og hvilken grad av selvinnsikt man har i egen sykdom. � bli frisk av spise� forstyrrelse er en lang prosess, og mange vil kanskje aldri bli helt friske, men m� leve resten av livet med et proble� matisk forhold til mat. Som jeg nevnte innledningsvis, er det gjort mye for � bedre behandlingstilbudet og kapasiteten, slik ogs� stats� r�den var inne p� i sitt innlegg. I Opptrappingsplanen for psykisk helse, som ble lagt fram i 1998, var strategier for forebyggende og behandlende tiltak mot spiseforstyrrel� ser ett av satsingsomr�dene. I �r 2000 ble det utarbeidet en egen strategiplan for spiseforstyrrelser som inneholder en rekke konkrete tiltak rettet mot forebygging, �kt behand� lingskapasitet, kompetanseoppbygging og forskning. De aller fleste vil vel ha behov for poliklinisk behandling, men en liten del med alvorlig sykdom vil ogs� ha behov for sykehusinnleggelse. Det gis behandling for spisefor� styrrelse ved alle landets poliklinikker innen psykisk hel� severn for voksne, barn og unge. Pasienter med mindre al� vorlige former for spiseforstyrrelse behandles av sine fastleger. Under Samarbeidsregjeringen ble det gjort en stor inn� sats ogs� p� dette omr�det. Det ble opprettet et nasjonalt klinisk nettverk for spiseforstyrrelser med representanter fra samtlige helseregioner. Det ble ogs� etablert et nasjo� nalt forskningsnettverk som skal formidle forskning og bidra til kompetanse, forebygging og behandling av spise� forstyrrelser. Det ble etablert en behandlingsenhet i hver helseregion med klinisk kompetanse p� spiseforstyrrelse. Pasienter som har denne lidelsen, fikk ogs� behandling i Sverige og England gjennom prosjektet �Kj�p av helse� tjenester i utlandet� i perioden 2001--2003, for � avvikle k�ene til en slik behandling. Det ble ogs� bevilget midler til et kompetansehevningsprosjekt, Kropp og selvf�lelse, som er en del av strategiplanen. Dette bidrar til � heve kompetansen i prim�rhelsetjenesten. Det er veldig be� tryggende at statsr�den og Regjeringen f�lger opp dette arbeidet og utvider og styrker tilbudet videre, b�de i spe� sialisthelsetjenesten og i skolehelsetjenesten. H�yre gikk generelt inn for en sterkere satsing p� psy� kisk helse i budsjettet for 2007. Blant annet skulle 50 mill. kr g� til kj�p av psykiske helsetjenester til barn og unge, f.eks. behandlingstilbud til pasienter med spiseforstyrrel� ser. Vi har ogs� v�rt opptatt av � satse mer p� forebygging og � bedre hjelpen til barn som er i risikosonen for � ut� vikle problemer. Derfor er det, som statsr�den ogs� var inne p�, viktig � bygge ut skolehelsetjenesten og tilbudene til barn av foreldre med rusproblemer og psykiske lidel� ser. Jeg er ogs� veldig positiv til at statsr�den har tatt et initiativ til � lovfeste retten til oppf�lging av disse barna. H�yre har ogs� g�tt inn for � utvide bruken av private akt�rer for � bidra til raskere helsehjelp og et st�rre mang� fold av tilbud. Jeg mener man m� s�ke � utnytte ledig ka� pasitet ogs� i det private tilbudet. Helt avslutningsvis vil jeg komme inn p� situasjonen for de p�r�rende. Det er sv�rt vanskelig � v�re p�r�rende til personer med spiseforstyrrelser. Mange utvikler skyld� f�lelse og stiller sp�rsm�l ved om de har gjort noe som har framkalt sykdommen. Mange f�ler seg helt maktesl�se. De forst�r ikke det som skjer, og de har f�tt lite informa� sjon om sykdommen, samtidig som de plages av skyldf�� lelse. Derfor er det viktig at behandlingen av personer med spiseforstyrrelser inkluderer hele familien -- foreldre, s�sken, ektefelle og eventuelt barn. L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi� dentplassen. May Hansen (SV) [14:00:23]: Jeg vil takke interpel� lanten for at hun setter pasienter med spiseforstyrrelser og deres mangel p� behandlingstilbud i fokus. Jeg er veldig glad for at statsr�den er s� klar p� at dette er en prioritert oppgave for Regjeringa, og jeg tror det er veldig viktig det hun sier, at vi m� styrke skolehelsetjenesten. Det er alle� rede gjort, og vi m� styrke prim�rhelsetjenesten og helse� stasjonene, slik at vi kommer inn tidligst mulig, spesielt fordi barn er en s� stor, �kende gruppe. I mange �r har denne pasientgruppen v�rt i fokus i me� dia, og SV har gjennom mange �r ved flere representanter satt disse pasientene og deres behov for behandling i fo� kus. Dette handler ofte om svingd�rspasienter som g�r ut og inn av helsevesenet. Det er uhensiktsmessig for den det gjelder, og det koster un�dvendige helsekroner. Det � ikke f� adekvat behandling gj�r at man trenger behandling fle� re ganger. Mange er syke i �revis, og mange har en meget d�rlig livskvalitet. Det er veldig mange som har erfart at 3165 29. mai -- Interpellasjon fra repr. Giltun om behandlingstilbud til pasienter med ulike typer spiseforstyrrelser S 2006--2007 2007 (May Hansen) behandlingstiltak ikke er tilgjengelig n�r de trenger det, og som ogs� har erfart at man ikke f�r behandling n�r man er motivert for det. Mange mottar ogs� over lang tid be� handling som ikke er tilpasset deres behov. Det er ulike �rsaker til sykdommen, og derfor trenger man et differen� siert behandlingstilbud. Noen har en �kt s�rbarhet for ut� vikling av spiseforstyrrelser, og den utl�sende �rsaken kan v�re sammensatt og ikke minst krisepreget. Det er derfor viktig med et behandlingstilbud som er tilpasset den enkelte, og som er tilgjengelig n�r man trenger det. Dette er pasienter med anoreksi, bulimi, matfobi og selek� tivt matinntak og personer som av ulike �rsaker har ek� strem overvekt, og som har rett til helsehjelp. Interpellanten og jeg er begge fra �stfold, hvor det har v�rt mange saker som har v�rt i fokus i media. Jeg har f�tt flere henvendelser fra fortvilte pasienter -- og deres p�r�rende -- som ikke f�r den behandlingen de �nsker. Mange opplever det � ligge p� en psykiatrisk avdeling med ulike pasientgrupper som sv�rt krevende. De opple� ver at de blir sykere av det og f�r st�rre problemer med matinntak. Jeg har ved flere anledninger tatt opp dette med fylkeslegen i �stfold, og jeg vet positivt at de har v�rt inne i flere saker. Denne pasientgruppen opplever ikke at den har fritt sykehusvalg. Flere pasienter fra �st� fold har blitt avvist ved Regional avdeling for spisefor� styrrelser p� Ullev�l p� grunn av at de ikke har kapasitet. Jeg vet ogs� om eksempler fra �stfold hvor barn har st�tt p� venteliste i m�nedsvis til de ble gamle nok til � bli lagt inn i p� avdeling for voksenpsykiatri. Det er �konomi som har blitt brukt som argument. Pasienter med spisefor� styrrelser skal etter pasientrettighetsloven ha de samme rettigheter som andre pasienter, ogs� retten til fritt valg av sykehus. Det har ikke denne pasientgruppen i �stfold i dag. I forrige stortingsperiode gikk man til det skritt � sende pasienter til behandling i utlandet, som forrige taler var inne p�. Den behandlingsmetoden som tilbys der, er n� til� gjengelig i Norge ved Capio Anoreksi Senter i Fredrik� stad. Capio har gjort en avtale med Helse �st, men er ikke godkjent som sykehus og er derfor ikke en helseinstitu� sjon som pasientene har rett til � velge ved fritt sykehus� valg. Capio Anoreksi Senter i Fredrikstad har n� s�kt om godkjenning som sykehus, og jeg h�per at dette vil gi rett til behandling ved denne institusjonen framover. En kartlegging som Sosial� og helsedirektoratet har gjennomf�rt i landets helseregioner, viser at det er gene� rell kompetanse p� spiseforstyrrelser ved poliklinikkene, for b�de voksne og barn og ungdom, som statsr�den ogs� var inne p�. Men det at man mangler spisskompetanse p� omr�det, er alvorlig. Dette er en alvorlig sykdom, som kan ha d�delig utgang. Det er mange -- flere og flere -- barn som er rammet. Det er ogs� en sykdom som n� i st�r� re grad rammer begge kj�nn. Vi trenger et mer differensi� ert og sammensatt behandlingstilbud. Det m� satses p� forskning, p� behandling og p� �rsakssammenhenger. Som jordmor har jeg truffet mange kvinner som har en ek� stremt d�rlig livssituasjon p� grunn av ubehandlet spise� problematikk. Jeg er glad for at vi har en statsr�d som n� skal sette dette i fokus. Vi har n� ogs� sagt at barn skal ha behandlingsgaranti. Jeg tror at vi trenger et differensiert og ulikt behandlingstilbud, og s� m� vi trekke erfaringer ut fra det. Bj�rg T�rresdal (KrF) [14:05:41]: Spiseforstyrrel� ser kan ses p� som en ny folkesykdom i landet v�rt. Til tross for det blir det gjort sv�rt lite forebyggende arbeid. Jeg vil bruke denne anledningen til � henlede oppmerk� somheten p� hvor viktig det er med lavterskeltilbud og forebyggende arbeid. Mange er rammet av spiseforstyr� relser uten � v�re syke nok til � f� tilbud om behandling fra spesialisthelsetjenesten. De er ikke syke nok til � f� hjelp, men de er heller ikke friske. De er bare ikke syke nok. Mange har opplevd � m�tte vente p� den hjelpen de trenger, til de blir syke nok til � bli innlagt. Det er alvorlig. Det finnes gode krefter som arbeider med forebygging og lavterskeltilbud. Et eksempel som jeg vil trekke fram, er Senter for Spiseforstyrrelser i Stavanger. Senteret er enest�ende i landet, og har siden 1994 drevet mye arbeid for lite penger. Gjennom alle disse �rene har senteret opp� arbeidet seg god kompetanse p� feltet. De driver bl.a. med r�d og veiledning, kurs og grupper for brukere og p�r�� rende, undervisning, temam�ter, individuelle samtaler og par�grupper. Forebygging er en veldig viktig del av deres arbeid. Senteret driver forebyggende prosjekt i samarbeid med ungdomsskoler, videreg�ende skoler og helses�stre� ne i Stavanger kommune. Senteret har fast driftsavtale med Helse Stavanger og s�ker st�tte til kurs og grupper gjennom Funksjonshem� medes Studieforbund. De har bare 1,8 �rsverk og et �rlig budsjett p� 1,4 mill. kr. Senteret har i alle �r m�ttet leve med stor finansiell usikkerhet ettersom de er helt avhen� gige av positive svar p� s�knader om midler fra �r til �r. Dette skaper en utrygg situasjon b�de for ansatte, brukere og p�r�rende, og det er et tankekors at et senter som driver med et s� viktig arbeid og sitter p� en stor kompetanse, skal streve med �konomien, slik de gj�r. De har i mange �r drevet p� sparebluss og st�r i fare for � m�tte legge ned dersom det ikke skjer en radikal endring i de �konomiske betingelsene de m� leve med. En nedleggelse av dette sen� teret vil bety en sv�rt alvorlig og dramatisk situasjon for alle brukerne av senteret. Det er vanskelig � f� tilsvarende hjelp andre steder. Jeg h�per at statsr�den kan gripe inn og engasjere seg i denne situasjonen og ta vare p� de gode kreftene vi har i dette arbeidet. Det er sv�rt viktig � forebygge langtidssykdom, og sentre av typen i Stavanger hjelper brukere inn i behand� ling p� et tidlig tidspunkt. Man f�r vurdert type sykdom og alvorlighetsgrad, og alvorlig syke brukere sluses inn i behandlingsapparatet. Det har en samfunns�konomisk ef� fekt i form av b�de �konomisk besparing, f�rre sykemel� dinger og f�rre innleggelser p� sykehus. Senteret i Stavanger har et enormt potensial for ek� spansjon. De har kunnskaper og kompetanse, men de mangler ressurser. De trenger flere stillinger og �nsker � gi tilbudet helt gratis til sine brukere. Med mer ressurser vil de kunne drive ambulert hjelp og r�dgivning til famili� er som er rammet av spiseforstyrrelser, og dessuten v�re Forhandlinger i Stortinget nr. 210 210 2007 3166 29. mai -- Interpellasjon fra repr. Giltun om behandlingstilbud til pasienter med ulike typer spiseforstyrrelser mer tilgjengelige b�de p� telefon og Internett. De har mange henvendelser som de er n�dt til � si nei til. For � sikre kvalitet og tilbud over hele landet mener Kristelig Folkeparti at det er n�dvendig med et nettverk av slike lavterskelsentre i hver eneste region eller fylke. Dette vil f�re hjelpen n�rmere dem som er rammet av spi� seforstyrrelser. Hele landet vil nyte godt av at et slikt kompetansemilj� blir bygd opp. Jeg h�per statsr�den tar med seg dette i sitt videre arbeid, som et viktig supple� ment, og at hun s�rger for at et slikt nettverk av lavterskel� tilbud kan bygges opp over hele landet. Gunvald Ludvigsen (V) [14:09:58]: Ogs� eg vil gi honn�r til interpellanten, som har teke opp denne pro� blemstillinga. Spiseforstyrringar rammar jo mange og spenner over eit sv�rt breitt spekter, fr� lettare problem til alvorlege spiseforstyrringar med dramatiske konsekven� sar for dei som blir ramma, og ikkje minst for familien deira. Det er grunn til � stille sp�rsm�l om kva det er ved v�r kultur i nesten heile den vestlege verda som gjer at s� mange slit med spiseforstyrringar og andre former for sj�lvskading. Korfor trur s� mange unge og vaksne at det viktigaste i v�r kultur er � sj� bra ut? Vi kan sj� til media, vi kan sj� til reklamebransjen og det generelle fokuset p� kva slags rollemodellar vi omgir oss med. Men det forkla� rer neppe alt. Vi kjenner alle nokon som er ramma av spi� seforstyrringar. Rundt rekna 120 000 menneske i Noreg har spiseforstyrringar. D� tenkjer eg p� anoreksi, bulimi og overspising. If�lgje Statens helsetilsyn har n�r 40 pst. av dei med bulimi ogs� rusmisbruksproblem. Dette fortel jo at det er mange som blir ramma av forstyrringar, som ogs� har andre store helseproblem. N�r s� mange blir ramma, blir det naturlegvis ogs� eit samfunnsproblem. Spiseforstyrringar er, som vi har f�tt h�re f�r i debatten her, kompliserte tilstandar som kan innehalde b�de soma� tiske, biologiske, psykiatriske, sosiale og kulturelle aspekt. Dette betyr at for sv�rt mange av dei som blir ramma, krevst det eit breitt, tverrfagleg og heilskapleg be� handlingsopplegg. I behandlinga av overvekt konstaterer vi at Regjeringa vurderer � innf�re m�ling og veging av barn som verke� middel. Det set vi i Venstre sp�rsm�lsteikn ved. Det er grunn til � �tvare mot ei slik utvikling. Det er ikkje, s� vidt eg kjenner til, p�vist gode nok og langtidsverkande meto� dar for behandling av overvekt som fokuserer p� veging og m�ling. For barn og unge er det heller grunn til � snak� ke om sunt kosthald og betre tilrettelegging av fysisk ak� tivitet. Det som kjenneteiknar spiseforstyrringar, er jo nettopp det sjuke forholdet til vekt og eige sj�lvbilete. Eit positivt fokus p� meistring, og vekk fr� den stigmatiseran� de veginga, vil etter manges meining verke positivt inn p� b�de overvektstilstandar og undervektstilstandar. I dag er det ting som tyder p� at talet p� tilfelle av ano� reksi er i ferd med � flate ut. Ein del av desse tilstandane blir av psykologar rekna for � vere kulturelle fenomen som g�r i syklusar. Tilstanden er eit uttrykk for eigenkon� troll utl�yst av psykiske problem, traume o.l. I dag kan det verke som om problemet med sj�lvskading er veksande. Korleis kan vi gjere v�re unge meir robuste? Mykje ty� der p� at eit skikkeleg l�gterskeltilbod, ei l�gterskeltenes� te med helses�ster, kan fange opp dei lettare og midlare tilstandane. Det finst mange eksempel p� at helses�ster i samarbeid med lege, psykolog og eventuelt familietera� peut har gode resultat. Derfor har Venstre eit stort enga� sjement for helses�stertenesta. Helses�ster fangar lettare opp dei som har meir alvorlege tilstandar, og kan vise des� se til meir tilrettelagde tilbod. Og vi veit at tidleg interven� sjon har sv�rt mykje � seie for vellykka resultat. Vigdis Giltun (FrP) [14:14:20]: Jeg vil takke statsr� den og alle som har deltatt i dette som jeg ser p� som en veldig god debatt -- en debatt hvor vi har tatt for oss alle de forskjellige typene spiseforstyrrelser, og hvor man har hatt oppe de forskjellige problemstillingene som disse pa� sientene st�r overfor. Vi har ogs� v�rt innom veldig mye av det behandlingstilbudet som eksisterer i dag. Det som det har v�rt bred enighet om, er at behandlingstilbudet ikke er godt nok. Jeg setter ogs� pris p� at regjeringsmedlemmenes re� presentanter har �nsket at det skal bli fritt sykehusvalg ogs� for disse pasientgruppene. Det betinger at Capio� senteret og eventuelt andre opptreningssentre, som Tons� �sen og Skogli, som i dag har 30 pst. ledig kapasitet, f�r andre typer avtaler og blir tilgjengelige for de pasientene som �nsker tilbud der. Det er ikke lett for private � utvikle og opprettholde gode tilbud over tid med s� usikre avtaler som de har i dag. Men det har vist seg at de er veldig vik� tige bidragsytere, og at veldig mange �nsker seg nettopp til disse private tilbudene. Jeg h�per at statsr�den tar med seg det n�r det framtidige tilbudet skal vurderes. Ellers var det interessant � h�re om forebyggingstilta� kene i Stavanger. Det kunne ogs� v�rt interessant � h�re om det var gjort noen evalueringer av om det hadde hjul� pet, og om det var en lavere sykdomsforekomst der. Dette er tiltak som godt kan utvikles andre steder. Og helses�s� tertjenesten er selvsagt viktig som forebygging n�r det gjelder barn. En annen ting som kan v�re forebyggende, er rett og slett at barna begynner � l�re � lage mat p� skolen, l�rer riktig kosthold der, og at det blir en del av dette. I dag er det veldig mye fokusering p� slanking. Snakk om at man veier for mye, kan faktisk sl� helt motsatt ut av det man �nsker, og heller f�re til et st�rre problem ikke minst psy� kisk. N�r vi vet hva som ligger til grunn for mange typer spiseforstyrrelser, m� man kanskje v�re varsom med de signalene man gir. Jeg vil igjen takke alle som har deltatt i debatten, og h�per at dette kan bidra til bedre forhold for alle de pasi� entgruppene som har v�rt nevnt her. Statsr�d Sylvia Brustad [14:17:02]: Jeg er ogs� glad for at det er stor fokusering p� denne viktige saken, og jeg tar med meg de innspillene som har kommet i denne de� batten b�de fra Rogaland og �stfold og andre steder. Jeg er helt enig med de talerne som har v�rt inne p� hvor viktig det er � styrke skolehelsetjenesten og helsesta� sjonene. For vi vet ganske mye om dette etter hvert: N�r 29. mai -- Voteringer 3167 2007 en del barn og ungdommer kommer og sier at de har vondt i magen, er det ofte andre ting som ligger bak. Det er s�r� deles viktig at det er voksenpersoner der som kan ta en samtale og bidra n�r ungdommen faktisk trenger det. Vi vet ogs� at det ofte ligger �rsaker bak spiseforstyrrelser som det b�r tas tak i p� et langt tidligere tidspunkt. Derfor er Regjeringa s�rdeles opptatt av � f� opp antallet helse� s�stre i skolen og p� v�re helsestasjoner, og at vi f�r flere psykologer og psykiatere inn i skolen, slik det n� fors�kes ut i flere kommuner, med veldig gode resultater. S� vil jeg bare sl� fast at fritt sjukehusvalg gjelder for mennesker med spiseforstyrrelser. Men for at det skal gjelde, m� det v�re sjukehusavdelinger eller DPS�er. N�r det gjelder Capio, som flere talere har v�rt inne p�, er det meg bekjent enn� ikke kommet noen s�knad til oss om � bli en sjukehusavdeling. Det jeg er orientert om, er at Capio har s�kt om � f� v�re med i fritt sjukehusvalg. Men for � bli det, m� man alts� enten v�re godkjent som en sjukehusavdeling eller et DPS. N�r den s�knaden kom� mer, skal den selvf�lgelig bli behandlet p� vanlig m�te. Jeg har f�tt opplyst fra Helse �st at de generelt sett ikke mangler plasser til behandling av spiseforstyrrelser, men jeg h�rer det som er sagt fra denne talerstolen her i dag, bl.a. at mennesker er blitt avvist ved Ullev�l. Det skal jeg unders�ke n�rmere. Jeg er ogs� klar over at en del enkeltpasienter har et til� bud i det offentlige, men heller �nsker � v�re ved Capio. Det har helseforetakene b�de plikt og rett til � vurdere, men det er ingen pasienter som etter loven, slik den fun� gerer i dag, har krav p� � f� noe behandlingstilbud ved Capio. Jeg mener allikevel at avtalen med Capio gir st�rre fleksibilitet i forhold til � ivareta de ulike behandlingsbe� hov til hele pasientgruppa i regionen. S� igjen: Det er generelt f� fristbrudd for pasienter med spiseforstyrrelser i Helse �st. Men jeg forutsetter at n�r det skjer, som det finnes noen eksempler p�, vurderer Hel� se �st kj�p fra Capio. Jeg kommer til � f�lge denne saken n�ye videre over� for Capio spesielt, men ikke minst generelt ogs� overfor alle dem som sliter med dette. Heldigvis f�r mange god behandling, men det gjelder dessverre enn� ikke alle, s� jeg tar med meg viktige innspill i denne saka videre. Presidenten: Dermed er debatten i sak nr. 4 over. C a r l I . H a g e n gjeninntok her presidentplas� sen. Etter at det var ringt til votering, uttalte presidenten: Stortinget g�r til votering. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten er det satt fram ti for� slag. Det er -- forslagene nr. 1--3, fra Martin Engeset p� vegne av Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslag nr. 4, fra Martin Engeset p� vegne av Frem� skrittspartiet, H�yre og Venstre -- forslagene nr. 5--8, fra Kenneth Svendsen p� vegne av Fremskrittspartiet -- forslag nr. 9, fra Martin Engeset p� vegne av H�yre og Venstre -- forslag nr. 10, fra Andr� N. Skjelstad p� vegne av Venstre Forslag nr. 10, fra Venstre, tas opp til votering. Forsla� get lyder: �Stortinget ber Regjeringen tilrettelegge for en stat� lig pr�veordning slik at kommuner med d�rlig �kono� mi kan s�ke � finansiere tiltak for arbeidstakere over 62 �r.� V o t e r i n g : Forslaget fra Venstre ble med 103 mot 6 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.29.18) Presidenten: Forslagene nr. 5--8, fra Fremskrittsparti� et, tas opp til votering. Forslag nr. 5 lyder: �Stortinget ber Regjeringen sammen med partene i arbeidslivet og Senter for seniorpolitikk utrede ordnin� ger som gir langtidsarbeidsledige arbeidstakere over 62 �r muligheten til � g� tilbake til arbeidslivet, her� under skal lavere arbeidsgiveravgift og l�nnstilskudd utredes.� Forslag nr. 6 lyder: �Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats� budsjettet for 2008 fremme forslag om � tilbakef�re satsen for arbeidsgiveravgift for personer over 62 �r til samme niv� som for budsjett�ret 2006.� Forslag nr. 7 lyder: �Stortinget ber Regjeringen utrede, vurdere og leg� ge frem forslag til en ny AFP�ordning basert p� f�lgen� de: -- AFP�ordningen tilbakef�res til � gjelde de �tunge� yrkene -- vurderer hvilke kriterier som skal legges til grunn for �tunge� yrker -- utreder kostnadene ved at ordningen skal gjelde alle arbeidstakere som har �tunge� yrker -- utreder om, og hvordan de som i dag er omfattet av s�raldersreglene, kan innbefattes i en ny AFP�ord� ning� Forslag nr. 8 lyder: �Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om fjerning av alle lovbestemte aldersgrenser for yrkes� deltakelse.� V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 85 mot 24 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.29.37) 2007 3168 29. mai -- Referat Presidenten: Forslag nr. 9, fra H�yre og Venstre, tas opp til votering. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme en lovsak for Stortinget med det siktem�l � fjerne lovbestemte s�r� aldersgrenser for ulike grupper. Stortinget ber Regje� ringen videre om � gj�re det n�dvendige arbeid for at aldersgrenser i arbeidslivet i fremtiden skal baseres p� individuelle forhold.� Presidenten antar at Fremskrittspartiet n� �nsker � st�t� te dette forslaget subsidi�rt. V o t e r i n g : Forslaget fra H�yre og Venstre ble med 66 mot 43 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.30.01) Presidenten: Forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet, H�yre og Venstre, tas opp til votering. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i lov om folketrygd, slik at alle over 67 �r f�r utbetalt full opptjent pensjon uavhengig av hvor mye de har i arbeidsinntekt.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, H�yre og Venstre ble med 66 mot 43 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.30.19) Presidenten: Forslagene nr. 1--3, fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre, tas opp til votering. Forslag nr. 1 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme de n�dvendige forslag slik at ordningen med ventel�nn for nye tilfel� ler avvikles.� Forslag nr. 2 lyder: �Stortinget ber Regjeringen fremme de n�dvendige forslag, slik at kostnadene ved tidligpensjonering i of� fentlig sektor skal synliggj�res i den enkelte offentlige enhetens virksomhetsbudsjett.� Forslag nr. 3 lyder: �Stortinget ber Regjeringen om � tilrettelegge for at offentlig sektor kan redusere avgangen til AFP, gjen� nom konkrete tiltak for � holde den enkelte arbeidsta� ker i arbeid.� V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 59 mot 50 stemmer ikke bi� falt. (Voteringsutskrift kl. 14.30.40) Komiteen hadde innstilt: St.meld. nr. 6 (2006�2007) -- om Seniorane -- ein viktig ressurs i norsk arbeidsliv -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstilt: Dokument nr. 8:47 (2006�2007) -- forslag fra stortings� representantene Kenneth Svendsen, Robert Eriksson og Gjermund Hages�ter om at arbeidstakere over 67 �r f�r utbetalt full opptjent pensjon uavhengig av hvor mye de har i arbeidsinntekt -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: I sakene nr. 3 og 4 foreligger det ikke noe voteringstema. S a k n r . 5 Referat 1. (237) Utbygging og drift av Valhall videreutvikling (St.prp. nr. 76 (2006�2007)) Enst.: Sendes energi� og milj�komiteen. 2. (238) Samtykke til deltaking i ei avgjerd i E�S�ko� miteen om innlemming i E�S�avtala av rammepro� grammet til EU for forbrukarpolitikk (2007�2013) (St.prp. nr. 73 (2006�2007)) Enst.: Sendes familie� og kulturkomiteen, som forelegger sitt utkast til innstilling for utenrikskomi� teen til uttalelse f�r innstilling avgis. 3. (239) Samtykke til godkjenning av avgjerd i E�S� komiteen nr. 152/2006 av 8. desember 2006 om inn� lemming i E�S�avtala av direktiv 2006/70/EF av 1. august 2006 om gjennomf�ringstiltak for direktiv 2005/60 EF -- definisjon av �politisk utsett person� mv. (St.prp. nr. 70 (2006�2007)) Enst.: Sendes finanskomiteen, som forelegger sitt utkast til innstilling for utenrikskomiteen til uttalelse f�r innstilling avgis. 4. (240) Investeringar i Forsvaret (St.prp. nr. 78 (2006� 2007)) Enst.: Sendes forsvarskomiteen. 5. (241) Reindriftsavtalen 2007/2008, om dekning av kostnader vedr�rende radioaktivitet i reinkj�tt, og om endringer i statsbudsjettet for 2007 m.m. (St.prp. nr. 74 (2006�2007)) 6. (242) Jordbruksoppgj�ret 2007 -- endringer i stats� budsjettet for 2007 m.m. (St.prp. nr. 77 (2006�2007)) Enst.: Nr. 5 og 6 sendes n�ringskomiteen. 7. (243) Samtykke til ratifikasjon av en multilateral avtale av 9. juni 2006 om etablering av et felles euro� peisk luftfartsmarked (ECAA�avtalen) (St.prp. nr. 71 (2006�2007)) 29. mai -- Referat 3169 2007 8. (244) Samtykke til deltaking i ei avgjerd i E�S�ko� miteen om innlemming i E�S�avtala av EUs Marco Polo II�program til fremjing av eit meir milj�vennleg godstransportsystem (2007�2013) (St.prp. nr. 75 (2006�2007)) Enst.: Nr. 7 og 8 sendes transport� og kommunika� sjonskomiteen, som forelegger sitt utkast til innstil� ling for utenrikskomiteen til uttalelse f�r innstilling avgis. 9. (245) Revisjon og sluttf�ring av �stfoldpakka fase 1 -- utbygging og finansiering av prosjektet E18 Krosby� Knapstad -- plassering av bomstasjon p� fylkesveg 311 Osloveien (St.prp. nr. 79 (2006�2007)) 10. (246) Representantforslag fra stortingsrepresentan� tene Erna Solberg, �yvind Halleraker og Trond Hel� leland om � utarbeide en handlingsplan for krys� ningsspor og andre tiltak som kan l�se kapasitetskri� sen for gods p� jernbanen (Dokument nr. 8:92 (2006� 2007)) Enst.: Nr. 9 og 10 sendes transport� og kommuni� kasjonskomiteen. 11. (247) Samtykke til ratifikasjon av avtale om Repu� blikken Bulgarias og Romanias deltakelse i Det euro� peiske �konomiske samarbeidsomr�de (E�S) med tilliggende avtaler, samt inng�else av avtale om mid� lertidig anvendelse (St.prp. nr. 72 (2006�2007)) Enst.: Sendes utenrikskomiteen. Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens � 37 a f�r m�tet heves? -- M�tet er hevet. M�tet hevet kl. 14.33.