2007
3108 25. mai -- Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn og Schmidt om en bedre rådgivningstjeneste
og bruk av arbeidsuka for elever i ungdomsskolen
Møte fredag den 25. mai 2007 kl. 10
President: C a r l I . H a g e n
D a g s o r d e n (nr. 84):
1. Innstilling fra næringskomiteen om samtykke til god­
kjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 153/2006
av 8. desember 2006 om innlemmelse i EØS­avtalen
av forordning 1419/2006 om sjøtransport
(Innst. S. nr. 198 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 42
(2006­2007))
2. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen om representantforslag fra stortingsrepre­
sentantene Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og
Åse M. Schmidt om en bedre rådgivningstjeneste og
bruk av arbeidsuka for elever i ungdomsskolen
(Innst. S. nr. 195 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:44
(2006­2007))
3. Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Elisabeth
Aspaker, André Oktay Dahl og Kari Lise Holmberg
om å gi hjemmelsgrunnlag til politiet til å gripe inn
overfor frembydelse av seksuelle tjenester, organisert
tigging mv.
(Innst. S. nr. 165 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:39
(2006­2007))
4. Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen, Ke­
til Solvik­Olsen, Per Sandberg, Øyvind Vaksdal og
Solveig Horne om å klargjøre at foreldelse ikke skal
kunne påberopes av statlige myndigheter i saker der
staten selv kan mistenkes for å ha bidratt til å holde
vesentlige opplysninger tilbake
(Innst. S. nr. 186 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:35
(2006­2007))
5. Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim, Trine
Skei Grande og Gunvald Ludvigsen om helseforsik­
ringer og personvern
(Innst. S. nr. 187 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:36
(2006­2007))
6. Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene André Oktay Dahl, Eli­
sabeth Aspaker og Torbjørn Hansen om skjerpet kon­
troll med private vaktselskaper
(Innst. S. nr. 152 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:19
(2006­2007))
7. Referat
Presidenten: Fra representanten Ola T. Lånke fore­
ligger søknad om sykepermisjon fra og med 25. mai og
inntil videre.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Solveig Kopperstad Bratseth,
innkalles for å møte i permisjonstiden.
3. Solveig Kopperstad Bratseth innvelges i Lagtinget for
den tid hun møter for representanten Ola T. Lånke.
Presidenten: Solveig Kopperstad Bratseth er til stede
og vil ta sete.
Representanten Olemic Thommessen vil fremsette et
representantforslag.
Olemic Thommessen (H) [10:01:45]: Jeg har gle­
den av å fremsette et forslag på vegne av Karin S. Wold­
seth, Modulf Aukan, Trine Skei Grande og meg selv om
ulike finansieringsmodeller for offentlig finansiering av
private barnehager.
Presidenten: Representanten Anders Anundsen vil
fremsette et representantforslag.
Anders Anundsen (FrP) [10:02:15]: Det er en glede
å kunne legge frem forslag fra stortingsrepresentantene
Ulf Erik Knudsen, Bård Hoksrud, Gjermund Hagesæter
og meg selv om å fjerne forskjellen mellom private og of­
fentlige kreditorer når det gjelder gebyr for forsinket be­
taling.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil
presidenten foreslå at formiddagsmøtet om nødvendig
fortsetter utover den reglementsmessige tid, kl. 16.00, til
dagens kart er ferdigbehandlet.
-- Det anses vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling fra næringskomiteen om samtykke til god­
kjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 153/2006 av
8. desember 2006 om innlemmelse i EØS­avtalen av for­
ordning 1419/2006 om sjøtransport (Innst. S. nr. 198
(2006­2007), jf. St.prp. nr. 42 (2006­2007))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3127)
S a k n r . 2
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om representantforslag fra stortingsrepresentantene
Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse M. Schmidt
om en bedre rådgivningstjeneste og bruk av arbeidsuka
for elever i ungdomsskolen (Innst. S. nr. 195 (2006­
2007), jf. Dokument nr. 8:44 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra kirke­, utdannings­ og
forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled­
ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.

25. mai -- Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn og Schmidt om en bedre rådgivningstjeneste
og bruk av arbeidsuka for elever i ungdomsskolen
3109
2007
Torfinn Opheim (A) [10:04:49] (ordfører for sa­
ken): Representantforslaget som vi behandler i dag, dreier
seg om et viktig område i skolen, nemlig rådgivning. Med
utgangspunkt i at rådgiverrollen er i endring, både i det in­
dividorienterte arbeidet med enkeltelever og i det system­
orienterte arbeidet, ser vi at rådgivning har en sentral rolle
i skolen.
Forslagsstillerne viser til at rådgivningstjenesten har
vært i fokus i mange år, men er likevel ikke helt fornøyd.
Det er viktig å ha med seg noen store saker som har vært
til behandling tidligere her i Stortinget, når vi i dag har til
behandling en sak om rådgivningstjeneste. Vi trenger ikke
å gå så langt tilbake i tid for å se at skolens innhold har
vært og er sterkt i fokus. La meg kort nevne Kunnskaps­
løftet, som ble innført ved skolestart i 2006, og St.meld.
nr. 16 for 2006­2007, ... og ingen sto igjen, som vi be­
handlet senest i år. Det ligger føringer i Kunnskapsløftet
om bedre rådgivning til elevene i forbindelse med person­
lige vanskeligheter og om valg av yrke og utdanning.
Det nye programfag til valg er også et tiltak for å redu­
sere feilvalg, ved at elever på ungdomsskolen skal få
«snuse» på fag i den videregående skolen. Dette vil kunne
bidra til økt engasjement og bedre forutsetninger for sene­
re utdanningsvalg eller yrkesvalg.
I St.meld. nr. 16 ble rådgivningstjenesten drøftet. Det
ble vist til arbeid som pågår, samtidig som det ble initiert
tiltak framover. Dette går også fram av komitebehandlin­
gen. Det er ikke politisk uenighet om at en god og riktig
rådgivning er viktig av mange årsaker. Det som i det siste
har fått mye oppmerksomhet, er at mange elever gjør feil­
valg i studieretning, at for mange elever dropper ut eller
slutter av studieløp, og at det kanskje er en sammenheng
mellom feilvalg, drop­out og for dårlig rådgivning, videre
at samarbeidet mellom skoleeierne, altså kommune og
fylkeskommune, helt åpenbart kunne vært bedre, selv om
det finnes gode og interessante prosjekter i enkelte fylker
og det helt klart kunne vært trukket større veksler på næ­
ringslivet og/eller andre aktører som kunne vært relevant
for videre utdanning eller yrkesvalg.
God og riktig rådgivning er også viktig som et virke­
middel for å utjamne forskjeller, noe som også understøt­
tes ved at det er bred enighet også internasjonalt om at god
veiledning kan forhindre frafall i utdanningsløp og i ar­
beidsliv. Skoleeier har selvsagt et stort ansvar for at råd­
givningstjenesten er god, og skoleeier står fritt i organise­
ringen av rådgiverfunksjonen. Det skjer mye positivt når
det gjelder samarbeid mellom skoler og næringsliv, og det
er viktig at vi drar erfaring fra et slikt samarbeid.
Til slutt: Representantforslaget viser at det er utålmo­
dighet med hensyn til å få til en bedre rådgivningstjeneste.
Dette kommer også til uttrykk ved at Stortinget skal be­
handle nok et representantforslag om noen få dager som
også dreier seg om frafall i den videregående skole. Det er
ingen tvil om at det vil være mye fokusering på rådgiv­
ningstjenesten framover -- både som følge av tidligere be­
handling her i Stortinget og behandlingen vi har i dag, og
også som følge av det arbeidet Regjeringen har signalisert
skal gjøres. Det er bra for eleven, bra for skolen, bra for
næringslivet, og det er effektivt for samfunnet.
Anders Anundsen (FrP) [10:08:35]: La meg først få
si takk til saksordføreren som har gjort en utmerket jobb
med å samle komiteen om viktige ting i innstillingen, som
vi forventer også blir fulgt opp av departementet.
Forslaget fra Fremskrittspartiet er tredelt. Først dreier
det seg om hvordan arbeidsuka bedre kan brukes aktivt
knyttet til rådgivningen i forhold til fremtidig yrkesvalg,
så om hvordan en skal etablere et eget rådgivningsverktøy
for å sikre individuell oppfølging av den enkelte elev, og
så til slutt om hvordan samhandlingen mellom kommuner
og fylkeskommuner kan bedres for å gi den enkelte elev
et bedre rådgivingstilbud.
Forslaget har et alvorlig bakteppe. Nærmere 40 pst. av
elevene faller fra i videregående opplæring. Bakgrunnen
er mangeartet, og det er en rekke ulike årsaker til at vi er
i den situasjonen. Men disse forslagene er i alle fall tre
konkrete tiltak for å bidra til å redusere frafallet. Noe av
frafallet skyldes antakelig at vi har mangelfulle rutiner for
oppfølging av enkeltelever. Selv om samtlige i denne sal
er enige om at vi skal satse på en bedre rådgivningstjenes­
te, er dessverre realiteten ute på veldig mange skoler at vi
får såkalt usynlige elever som ikke får den rådgivningen
de har behov for. Årsaken er at vi ikke har et systemverk­
tøy for individuell oppfølging. Vi har fokusert på dette
fordi vi mener det er nødvendig å sikre at hver enkelt elev
får tilfredsstilt sitt rådgivningsbehov, og får den oppføl­
gingen som er nødvendig for å komme inn på rett hylle yr­
kesmessig senere i livet. Dette må systematiseres bedre,
og vårt forslag er et forsøk på å bidra til det.
Arbeidsuka brukes i dag ganske tilfeldig fra skole til
skole, og den brukes i liten grad som en del av yrkesvei­
ledningen. Vi mener det er en utfordring fordi arbeidsuka
er en veldig god mulighet til å prøve ut ulike yrker som en
elev kan tenke seg å vurdere for fremtiden. Et eksempel er
at når Jamie Olivers kokkeprogram kom på norsk fjern­
syn, økte innsøkningen til kokkelinja radikalt. Det som
også skjedde, var at en fikk et stort frafall fra den samme
linja senere. Årsaken var naturligvis at mange som så
Jamie Olivers flotte kokkekunnskaper på fjernsynet, for­
stod at når man var kokk, var man verken på fjernsynet
eller veldig ofte opptatt med gourmetproduksjon av mat,
men stod bak en vegg og stekte hundre kilo løk. Kanskje
kunne elever brukt arbeidsuka til å få den erfaringen, slip­
pe å ta det feilvalget og dermed få en raskere og bedre
gjennomføring av utdanningen sin.
Jeg er glad for at komiteen samlet nå sier at det skal
stilles krav til at utplasseringen i arbeidsuka gjennomfø­
res som en del av veiledningsarbeidet, slik at utplasserin­
gen skal ha en relevans for eleven, gi eleven bedre mulig­
het til å velge fremtidig yrkes­ og utdanningsretning. Jeg
forventer at statsråden merker seg dette og legger det til
grunn i sin kommunikasjon med kommuner og fylkes­
kommuner om hvordan rådgivningen skal være for frem­
tiden.
Det tredje forslaget handler om bedre samhandling
mellom fylkeskommune og kommune. Enkelte steder
fungerer dette samarbeidet godt, men på de fleste steder
opplever man en rekke barrierer til hinder for at samar­
beidet mellom fylkeskommunen og kommunen på råd­

2007
3110 25. mai -- Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn og Schmidt om en bedre rådgivningstjeneste
og bruk av arbeidsuka for elever i ungdomsskolen
givningssiden skal fungere godt nok. Det skyldes natur­
ligvis at det er to forskjellige forvaltningsorgan, som har
forskjellig ansvar innenfor opplæringen. Kommunene
skal forholde seg til rådgivningstjenesten i grunnskolen,
mens videregående skole håndteres av fylkeskommunen.
Dette forslaget vil presse på for å få til en bedre samhand­
ling mellom fylkeskommune og kommune når det gjelder
rådgivningstjenester. Kanskje kan man få til en ordning
hvor fylkeskommunen i større grad tar ansvar for yrkes­
veiledningen i grunnskolen, for å peke på hvilke mulighe­
ter som foreligger i videregående skole, og hva som er de
praktiske forholdene knyttet til en slik utdanning.
Jeg er glad for at det er stor enighet om viktige deler av
forholdene knyttet til rådgivningstjenesten i merknads
form. Jeg har et visst håp om at dette også følges nøye opp
av departementet. Likevel ønsker jeg å ta opp, på vegne av
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Ven­
stre, forslagene nr. 1 og 2 i innstillingen og på vegne av
Fremskrittspartiet forslag nr. 3.
Presidenten: Representanten Anders Anundsen har
tatt opp de forslag han refererte til.
Gunnar Gundersen (H) [10:13:45]: Rådgivnings­
tjenesten er viktig av flere årsaker, ikke bare for å motvir­
ke frafall; det er også viktig å geleide elevene inn på de
riktige valgene, som representanten Anundsen og i og for
seg også saksordføreren har vært inne på. For de elever
som velger feil løp i videregående opplæring, blir det et
bortkastet år. For noen blir det en dyrekjøpt erfaring, fordi
det fører til tap av motivasjon for skolegang. Det er kan­
skje ikke så rart, hvis elevene ender opp med noe de ver­
ken mestrer eller har interesse for. Også for skoleeier er
det en ulempe når elever velger feil, og dermed bruker
ekstra tid i videregående opplæring. Den akkumulerte ek­
strakostnaden fylkene har i forhold til feilvalg, er stor. I
Akershus fylkeskommune alene beregnet man den til å
være 36 mill. kr i 2004.
Enighet i komiteen om rådgivningstjenesten er viktig.
De rød­grønne mangler vilje til å være mer konkret i for­
hold til å løse oppgavene. Vi er litt bekymret for at man
kanskje ikke angriper problematikken bredt nok. For
Høyre er dette et svært viktig felt å styrke. Derfor har vi i
et annet dokument, Dokument nr. 8:55 for 2006­2007, om
frafall i videregående opplæring, som kommer til behand­
ling senere, og også under behandlingen av St.meld. nr. 16
for 2006­2007 fremmet forslag for å gjøre den yrkes­ og
utdanningsrettede rådgivningen elevene mottar, både
kvantitativt og kvalitativt bedre. Vi har foreslått et prøve­
prosjekt hvor rådgivere som er ansatt i den videregående
skolen, i hovedsak jobber på ungdomsskolen, slik at råd­
giverne faktisk kan bli kjent med de elevene som skal ha
råd, og slik at elevene får relevante råd. Dessuten er det
viktig at det er de rådgiverne som kjenner videregående
opplæring best, som gir råd om utdanningsløp i videre­
gående skole.
Det er også viktig å se det 13­årige skoleløpet i sin hel­
het. I den forbindelse har Høyre foreslått et utvidet forsøk
med kommunal drift av videregående skoler, og ikke
minst i forhold til en samlet disposisjon av rådgivere vil
det være klokt. Vi støtter da selvfølgelig forslag nr. 2 i
innstillingen. Høyre har også bedt Regjeringen gjennom­
føre et forsøk med regionale veiledningssentre fristilt fra
enkeltskoler som har til oppgave å utnytte infrastruktur,
ressurser og kompetanse på en optimal måte til gode for
elevene. Vi slutter oss derfor til forslaget i innstillingen.
Programfag til valg er en viktig ny mulighet som
Kunnskapsløftet gir for å knytte grunnskole og videre­
gående opplæring bedre sammen. Men foreløpig ligger
faget i støpeskjeen i forhold til at lokale skoleeiere skal ut­
arbeide egne læreplaner.
Utplassering i næringslivet er et viktig tiltak, både i
forhold til yrkesrådgivning og for å gi elevene ny motiva­
sjon, som representanten Anundsen var inne på. NHO or­
ganiserer et slikt tiltak som heter NIS, Næringsliv i sko­
len. Et av formålene med NIS er å gi elevene et bedre
grunnlag for yrkes­ og utdanningsvalg. Samarbeidet
mellom Hurum ungdomsskole og nabobedriften Södra
Cell Tofte er et kjempegodt eksempel på hva dette kan dri­
ves til. Bedriften tilbyr en «fabrikksti» som gir en praktisk
presentasjon av ulike yrker ved bedriften. Alle elevene i
niende og tiende klasse får anledning til å hospitere hos
bedriften så ofte som inntil tre dager i uken i en periode
som kan strekke seg til opptil et helt skoleår. Elevene har
prosjektoppgaver som energi, kjemi og papirproduksjon
knyttet til bedriften. Elevrådet får 100 000 kr til disposi­
sjon fra bedriften for å gi ungdom i nærmiljøet et bedre
tilbud.
Södra Cell Tofte har oppnådd et av sine mål, nemlig
flere lærlinger fra sitt nærområde og en stabil arbeids­
kraft. Elevene har fått en god forståelse av mulige yrker.
Høyre mener at det velkjente begrepet «arbeidsuke» med
fordel kan videreutvikles i en slik retning, og støtter der­
for også Fremskrittspartiets forslag nr. 1.
Statsråd Øystein Djupedal [10:18:38]: Rådgivere
har en svært viktig rolle i dagens skole og en sentral opp­
gave i forhold til å få færre til å gjøre feilvalg og flere til
å gjennomføre videregående opplæring. Jeg er derfor vel­
dig tilfreds med at det er et sterkt engasjement i Stortinget
for å bedre og profesjonalisere rådgivningstjenesten. Det
er ikke noen hemmelighet at den i mange år dessverre
ikke har fått den fokuseringen som den fortjener gjennom
ulike regjeringer, og ikke minst i skolen selv. Rådgivning
er viktig, ikke minst for at ungdom skal gjøre riktige valg,
og vi ser at det er et bredt ønske i Stortinget om å styrke
den.
I St.meld. nr. 16 for 2006­2007 har dette fått bred om­
tale, og også i komiteens behandling. Vi følger opp dette
nå i revidert nasjonalbudsjett her i Stortinget med en styr­
ket bevilgning til rådgivningstjenesten på ungdomstrin­
net. Det gjør vi bl.a. fordi vi ser at det er nødvendig med
en større grad av profesjonalitet i rådgivningstjenesten. Så
legger vi også til rette for, som komiteen vil være kjent
med, en forskriftsendring når det gjelder deling av rådgiv­
ningstjenesten i en sosialpedagogisk del og i en del som
går på yrkes­ og fagretning. Dette gjør vi også fordi vi ser
at det her er to helt ulike roller, og der det er mulig å dele

25. mai -- Forslag fra repr. Erna Solberg, Aspaker, Oktay Dahl og Holmberg om å gripe inn
overfor frembydelse av seksuelle tjenester, organisert tigging mv.
3111
2007
dette, vil det føre til at man får en større grad av profe­
sjonalitet inn i rådgivningstjenesten, som er det vi øn­
sker.
Det er også, som en oppfølging av St.meld. nr. 16, un­
der etablering et rådgivningsverktøy på nettet for å sikre
individuell oppfølging. Vi ønsker nå å få utarbeidet en
helhetlig oversikt og en beskrivelse av yrker og karriere­
veier på Internett. Termen «yrker og karriereveier» er
valgt for å dekke både det faktum at i en del bransjer kan
samme yrke eller samme funksjon få endret betegnelse
over tid samt at en del utdannelser har generell, bred yr­
kesanvendelse, dvs. at den kan brukes i en rekke ulike yr­
ker og funksjoner i arbeidslivet.
Yrkesbeskrivelse finnes nå på ulike nettsteder, men det
finnes ikke en samlet oversikt. Det finnes heller ikke noen
samlet oversikt over hvilke nettsteder som tilbyr ulike ty­
per yrkesbeskrivelse, eller noen felles standard for hvil­
ken informasjon som kan presenteres for hvert yrke og
hver karrierevei.
Det er likeledes en rekke yrker og karriereveier det
ikke finnes beskrivelse av på nettet overhodet. Videre er
det en utfordring for brukerne at de offentlige aktørene på
dette markedet kun har ansvaret for å informere om enkel­
te deler av yrkesområdet. Dette kan gjøre det vanskelig å
finne fram til relevante kilder og til korrekt informasjon.
Vi har derfor besluttet å legge dette oppdraget ut på an­
bud, og tar sikte på offentliggjøring av anbudskonkurran­
sen innen sommeren. Det bør være et mål at brukerne på
en enkel måte kan finne fram til ønsket informasjon om
yrkesbeskrivelse og karriereveiledning.
Økt fokusering på rådgivningstjenesten, og ikke minst
økt fokusering på frafall, Stortingets interesse for dette og
departementets oppfølging vil føre til at vi får en bedre
rådgivningstjeneste over år. Jeg er glad for det engasje­
mentet Stortinget viser for å bedre rådgivningstjenesten,
og det betyr at vi følger opp, og på den måten vil flere av
ungdommene våre lykkes i skolen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 3127)
S a k n r . 3
Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Elisabeth
Aspaker, André Oktay Dahl og Kari Lise Holmberg om å
gi hjemmelsgrunnlag til politiet til å gripe inn overfor
frembydelse av seksuelle tjenester, organisert tigging
mv. (Innst. S. nr. 165 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:39
(2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Hilde Magnusson Lydvo (A) [10:23:07] (ordfører for
saken): Som saksordfører vil jeg legge fram flertallets syn
i innstillingen. Innstillingen omhandler tre forslag: hjem­
melsgrunnlaget for politiet når det gjelder å gripe inn
overfor frambydelse av seksuelle tjenester og organisert
tigging, og bruk av politiets reservestyrker.
Innledningsvis vil jeg påpeke at Stortinget enstemmig
opphevet løsgjengerloven i 2005 med virkning fra 1. juli
2006. Flertallet i komiteen ønsker å imøtegå de utford­
ringene som er nevnt i forslaget, ved i større grad å bruke
sosialpolitiske ordninger enn å foreta lovendringer. Jeg
viser til Regjeringens handlingsplan mot trafficking, som
har en rekke gode tiltak med tanke på de problemstillin­
gene forslagsstillerne reiser, og at straffeloven § 224 skal
omhandle organisert tigging.
Det er et fattigdomsproblem at mennesker kommer til
Norge fra ulike deler av verden for å tigge og prostituere
seg. Det er mer enn en lovendring i politivedtektene som
må til for å få bukt med disse problemene. Regjeringen
ønsker å ha en helhetlig politikk, og at det skal være et
bedre samarbeid mellom de offentlige institusjoner. Det
er spørsmål om bolig, det er spørsmål om jobb, og det er
spørsmål om helse.
Når det gjelder Høyres merknad om turistvisum, vil
jeg peke på at man ved enkelte flyplasser i Norge er streng
når det gjelder de vilkårene som skal til for å få turistvi­
sum til Norge. Man sjekker om de har bosted, og om de
har penger til livsopphold. Vi har altså allerede et regel­
verk, som kanskje med fordel kan brukes mer for å be­
grense tilstrømningen av dem som kommer hit for å tigge,
og som ikke er her på ferie.
Videre jobbes det i departementet med et lovforslag
som vil forby kjøp av sex. Det vil nok føre til at gatepro­
stituerte forsvinner fra deler av gatebildet, fra der folk
flest ferdes. Flertallet ønsker å uttrykke et verdisyn, der
det tas utgangspunkt i et ønske om å hjelpe den enkelte til
å få et verdig liv.
Forslag nr. 1 omhandler politivedtekter for Oslo kom­
mune, som er vedtatt i Oslo bystyre 5. november 2006.
Vedtektene skal stadfestes av Politidirektoratet. Det er
ennå ikke gjort i dette tilfellet, og jeg ønsker å avvente ut­
fallet av Politidirektoratets vurdering av vedtektene.
Forslag nr. 2 går på at vi skal fremme en lovregel som
åpner for å bortvise personer som frambyr seksuelle tje­
nester, tigging eller salg på en måte som endrer et områ­
des karakter. Her viser jeg til det jeg sa innledningsvis. Jeg
mener det er andre virkemidler enn lovhjemler som bør
tas i bruk for å imøtegå problemene, og jeg synes at det å
definere et endret områdes karakter blir en for skjønns­
messig vurdering til at personer som er i en vanskelig livs­
situasjon, skal bli jaget rundt i byen.
Når det gjelder tigging og prostitusjon, står vi overfor
et kriminalpolitisk veivalg. Flertallet mener at dette vei­

2007
3112 25. mai -- Forslag fra repr. Erna Solberg, Aspaker, Oktay Dahl og Holmberg om å gripe inn
overfor frembydelse av seksuelle tjenester, organisert tigging mv.
valget bør trekkes opp av Stortinget, ikke av politivedtek­
ter lokalt.
Det tredje forslaget omhandler økt bruk av politiets re­
servetjeneste, at de i sommermånedene skal avhjelpe
situasjonen for politiet når det gjelder ovennevnte utford­
ringer. Bruken av reservetjenesten er til vurdering i depar­
tementet. Jeg er derfor veldig glad for å kunne si at Regje­
ringen i revidert nasjonalbudsjett bevilger 30 mill. kr til
politiet i Oslo, noe som vil gjøre det mulig for dem å være
mer synlige og kunne sikre ro og orden i gatebildet i Oslo
i sommer.
Torill Ø. Hanssen (FrP) [10:27:10]: Bander gjør tig­
ging til en jobb, der skuespiller­ og forkledningskunst er
et must når det gjelder å lure oss snille og godtroende til å
tro at vi gir til mennesker som trenger hjelp. Vi mennesker
vil gjerne gi og hjelpe våre neste som ikke har det så bra,
men med de medieoppslagene som har vært den siste ti­
den, vet vi at vi blir lurt, og vi kommer til å tenke oss godt
om før vi gir igjen.
Kan man si at vanlige mennesker som bor i slike om­
råder, har en trygg tilværelse i hverdagen? Jeg hadde i
hvert fall ikke latt mitt barn eller mine barnebarn ferdes i
et slikt område. Og hvilke rettigheter har så vi?
Med den nye politireformen skulle det bli mer synlig
politi i gatene. Har det blitt det? Nei! Som vanlig har Re­
gjeringen laget et glansbilde. Man har ikke gitt politiet de
muligheter og de midler som trengs for at de skal kunne
gjøre jobben sin. Stortinget bør være lydhør overfor de
kommunene som opplever slike problemer, og man bør
gripe tak i dette gjennom politivedtektene, som gir adgang
til bortvising av aggressive og sjenerende tiggere og pro­
stituerte som forstyrrer ro og orden.
Fremskrittspartiet vil i denne saken stemme for forslag
nr. 5, fra Venstre.
André Oktay Dahl (H) [10:29:17]: Bakgrunnen for
vårt forslag er den situasjonen som vi har sett utvikle seg
spesielt i Oslo sentrum, men også i en del omkringliggen­
de distrikt. Mange oppfatter dette forslaget som veldig
drastisk og radikalt, men det er i realiteten mindre inngri­
pende enn det flertallet i denne salen kommer til å gjøre
ved å kriminalisere sexkjøp. Det er riktignok ikke et lov­
forbud rettet mot den enkelte prostituerte, men det kom­
mer til å fungere mot den enkelte prostituerte. Jeg synes
nesten det var litt rørende å høre saksordføreren prate om
noen kriminalpolitiske veivalg, for det man med det ved­
taket har gjort, er det stikk motsatte, så sånn sett er det
spesielt.
Vi mener at vårt forslag, kombinert med endrede vi­
sumregler, kunne vært en bedre balansegang, kombinert
med økt fokus på menneskehandel -- et syn vi for øvrig de­
ler med Regjeringen -- enn å kriminalisere sexkjøp.
Regjeringen har foreslått økte midler til Oslo­politiet.
Det er en bra start, men langt fra nok. I en situasjon hvor
f.eks. en kvinnelig politijurist blir gravid, venter man i tre
måneder med å ansette en ny. Det som skjer da, er jo at sa­
kene hoper seg opp, og at man faktisk ikke får satt ballen
i mål når det gjelder f.eks. trygdejuks eller skattesvik.
I Oslo by er alt dette en viktig faktor med hensyn til
utrygghet, for situasjonen ellers i Oslo by er jo at den går
til det bedre. Fafos siste levekårsundersøkelse viser at by­
ens tilstand blir stadig bedre. Oslo kommune har tatt an­
svar for sin del ved å etablere politiråd, og de har etablert
et forpliktende samarbeid mellom politi, skjenkemyndig­
heter og kommunen. De vil utvikle et såkalt vertskapsbe­
vis som kommer til å virke betryggende, fordi man kan få
i fokus de som er seriøse, og de som er useriøse, på en
mye bedre måte enn i dag.
Skal man hjelpe folk ut av et rusproblem, er Høyre helt
enig i at sosialpolitiske tiltak er det aller viktigste. Man får
aldri tvunget mennesker ut av et rusproblem, for ruspro­
blemet er gjerne et symptom på et savn eller tomrom i
hode eller hjerte som man prøver å fylle opp, men dess­
verre med helt feil ting.
Vårt forslag er et supplement som tar inn over seg folks
behov for trygghet for ikke å bli overfalt på gaten. Jeg sy­
nes ikke det er greit at man nærmest skal føle seg redd for
å gå alene i byen om kvelden fordi tre--fire prostituerte
kaster seg over deg. Jeg vet at mange i denne salen er opp­
tatt av at det er en integritetskrenkelse når en mann trakas­
serer en kvinne på et utested, men for veldig mange menn
føles det også som en integritetskrenkelse når man ikke
kan gå alene i byen en kveld uten at tre--fire prostituerte
drar deg i armen og tar deg i skrittet. Det er et paradoks at
alle reagerer på det første, mens færre reagerer på det sis­
te.
Til slutt vil jeg si at vi trekker vårt forslag nr. 2, og
Høyres og Fremskrittspartiets felles forslag trekkes også,
til fordel for det Venstre­forslaget som tar opp i seg de
gode hensiktene og formålene. I tillegg tar jeg opp vårt
forslag nr. 3.
Presidenten: Representanten André Oktay Dahl har
tatt opp forslag nr. 3 og meddelt at forslagene nr. 1 og 2
ikke blir tatt opp, men er trukket.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [10:32:45]: Senterpartiet er
opptatt av trygge lokalsamfunn. Derfor er jeg enig med
forslagsstillerne i at aggressiv og pågående tigging, pros­
titusjon og salg kan være uheldig, men politiet har jo alle­
rede i dag anledning til å vise bort folk som opptrer truen­
de og plagsomt.
Ordlyden i representantforslaget tyder på at det ikke
bare er de aggressive aktivitetene som oppleves som pro­
blemfylte, men like mye det visuelle uttrykket. Noe av
diskusjonen om forholdene i Oslo har jo nettopp vært
knyttet til de visuelle uttrykkene i turistgatene våre. Jeg
mener vi skal være forsiktige -- veldig forsiktige -- med å
la oss rive med av en debatt hvor vi skal rydde bort et
symptom, men hvor vi lar virkeligheten være omtrent den
samme. Det vil jeg være redd for, hvis vi ikke går grundi­
gere inn i dette enn ved å gi tilslutning til de forslag som
er framlagt. Jeg klarer ikke å fri meg fra en tanke om at
her er man ute etter å få noe ut av syne, men at vi fortsatt
skal måtte leve med problemene.
Det arbeides nå med en lovgivning som forbyr kjøp av
seksuelle tjenester. Det er jeg glad for. Jeg mener det går

25. mai -- Forslag fra repr. Erna Solberg, Aspaker, Oktay Dahl og Holmberg om å gripe inn
overfor frembydelse av seksuelle tjenester, organisert tigging mv.
3113
2007
på det prinsipielle og på tiltak som har en annen inngang
enn det at vi skal rydde opp i bybildet. Det går på spørs­
målet om menneskehandel, og det går på uverdige forhold
knyttet til respekt for menneskeverdet. Jeg mener at Stor­
tinget vil være tjent med å få den type prinsipiell gjen­
nomgang av disse spørsmålene, framfor å gjøre dette til et
spørsmål om politivedtekter og en ryddigere by. Jeg vil
beklage det hvis det blir utfallet av dagens debatt.
Aud Kvalbein (KrF) [10:35:12]: I Kristelig Folke­
parti ønsker vi å signalisere forbud mot kjøp av seksuelle
tjenester. Vi ønsker et slikt forbud fordi vi ikke aksepterer
at mennesker omsettes som en handelsvare. Hvert men­
neske er ukrenkelig. Kjøp og salg av menneskekroppen
bør derfor bli forbudt i Norge. Et forbud mot kjøp av sek­
suelle tjenester vil virke preventivt og dermed redusere
antallet horekunder. Dette vil igjen gjøre det mindre lønn­
somt å drive med prostitusjon, og prostitusjonens omfang
vil bli redusert.
Vi vet at menneskehandel er verdens hurtigst voksende
kriminelle aktivitet. Ifølge FN er utbyttet på nærmere 100
milliarder kr pr. år. Vi vil ikke få bukt med denne kyniske
og svært brutale formen for kriminalitet dersom vi ikke
angriper den på bred front. Å gjøre handel med kvinne­
kroppen mindre lønnsomt er et nødvendig virkemiddel
for å redusere menneskehandelens omfang. I Kristelig
Folkeparti er vi derfor glad for at regjeringspartiene nå
støtter vårt standpunkt om kriminalisering.
Det er avgjørende viktig at innbyggerne opplever at de
kan bevege seg fritt omkring i byene. Vi kan ikke tillate at
prostitusjon, narkotikaomsetning og kriminalitet gjør at
noen områder nærmest blir utilgjengelige for publikum
og umulige å drive næringsvirksomhet i.
Kristelig Folkeparti er opptatt av at vi nå får en bortvis­
ning som ikke blir oppfattet som en renovering av gatene,
og at det er hovedformålet. Vårt engasjement for å redu­
sere prostitusjonsomfanget er på ingen måte begrunnet i
ønsket om rene og pene gater, men i ønsket om å sikre den
enkelte grunnleggende menneskerettigheter.
Med samme begrunnelse har Kristelig Folkeparti støt­
tet forbudet mot organisert tigging. For oss har det vært
svært viktig å forhindre økt stigmatisering eller vanskeli­
gere levekår for mennesker som allerede er hardt prøvet.
I Oslo er vi vel kjent med at prostituerte, tiggere og sel­
gere tidvis har vist en provoserende og aggressiv atferd.
Slik atferd kan vi ikke akseptere. Byer som Oslo trenger
hjemmel i de lokale politivedtektene som gir politiet mu­
lighet til å bortvise mennesker som har en atferd som for­
styrrer den alminnelige ro og orden eller ferdsel, på eller
i umiddelbar nærhet av offentlig sted. En slik hjemmel vil
gjøre det mulig å bortvise alle som opptrer på en uaksep­
tabel måte i det offentlige rom, ikke bare navngitte grup­
per på samfunnets skyggeside.
Kristelig Folkeparti har i dag fremmet forslag i tråd
med det jeg nå har anført, og som jeg hermed tar opp.
Kristelig Folkeparti er også opptatt av andre tiltak som
vi vet reduserer kriminalitet og bidrar til økt trygghet. Det
er en vel dokumentert sammenheng mellom alkohol og
voldskriminalitet. Derfor må vi stramme inn på antallet
skjenkebevillinger og differensiere åpningstidene i byom­
råder med store kriminalitetsutfordringer. Jeg ser fram til
et tverrpolitisk samarbeid om ulike tiltak for å sikre økt
trygghet for alle innbyggere i Norge.
Presidenten: Representanten Aud Kvalbein har tatt
opp det forslaget hun refererte til.
Odd Einar Dørum (V) [10:39:00]: I bakteppet for
denne saken, som ikke er i saken, ligger spørsmålet om
menneskehandel og alvorlig organisert kriminalitet. Der­
etter ligger det i saken et debattema som ikke er oppe i
dag, men som alle er engasjert i, nemlig hvorvidt det er
rett eller galt å kriminalisere horekunder. Og endelig lig­
ger det i saken hva som i det offentlige rom, jeg gjentar, i
det offentlige rom, er akseptabel eller uakseptabel atferd
uansett hvem som utøver den. Jeg skal kommentere det på
den måten.
For det første er jeg svært glad for at den sittende re­
gjering holder et kraftig trykk på det som andre har påbe­
gynt, nemlig å bekjempe menneskehandel. Jeg ser svært
positivt, på vegne av Venstre, på den innsatsen som nå ut­
øves i Oslo politidistrikt, og som begynner å gi resultater.
Dernest er jeg helt overbevist om at respekt for den al­
minnelige, skal vi kalle det, høflige omgangstone i gata
-- f.eks. at jeg skal slippe at noen kaster seg over meg fordi
de skal spørre om 15 meningsmålingsspørsmål, i en slags
spissrotgang i byen, som man opplever som Oslo­bor­
ger -- handler om atferd og høflighetsregler. Vi pleier ofte
å si i skolen at foreldres minsteoppgave er å lære sine barn
at de ikke uten videre kaster seg over andre barn. Det er
en slags norm som gjelder mellom oss mennesker.
Det forslaget jeg har framlagt, og som jeg synes det er
hyggelig at både Høyre og Fremskrittspartiet nå gir støtte
til, er intet annet enn uttrykk for en slik norm. Enten en
driver med prostitusjon, tigging eller salg, kan det ikke
være en akseptabel norm at en opptrer på en annen måte
enn det vi prøver å lære ungene våre at de skal gjøre og
ikke gjøre når de beveger seg inn i skolehverdagen. Det er
dette syn og denne norm som et overveldende flertall i
Oslo bystyre, inkludert det største regjeringspartiet, har
vedtatt som forslag til en politivedtekt. Det er ikke for å
drive sosial renovasjon. Denne byen har en byrådsleder
som er en sterk motstander av en slik tenkning.
Det går altså an å sortere flere tanker, og det går an å
slåss for de normene som vi kaller normale normer
mellom mennesker, uansett bakgrunn, uansett hva en he­
ter og uansett hvor en bor, som er slik at vi ikke kaster oss
over andre slik uten videre. Forslaget som Venstre nå
fremmer, handler om det, og er identisk med -- det er noe
omskrevet, fordi det må være slik i Stortinget -- forslag til
politivedtekt på dette punkt vedtatt med et overveldende
flertall i Oslo bystyre.
Så er jeg personlig helt enig med dem som sier at hvis
man skal sikre norm i et gaterom, f.eks. på Karl Johan,
som er Norges mest trafikkerte sted, ja, så utløste det jo
underverker sist sommer da patruljerende politi viste seg.
Bare ved at de gikk litt fram og tilbake og opp og ned gata,
falt jo en god del av normene på plass. Noen kloke men­

2007
3114 25. mai -- Forslag fra repr. Erna Solberg, Aspaker, Oktay Dahl og Holmberg om å gripe inn
overfor frembydelse av seksuelle tjenester, organisert tigging mv.
nesker sa da følgende: Tenk hvor mange grisete debatter
vi hadde sluppet hvis vandringen hadde begynt litt tidlige­
re.
Jeg tilhører dem som ser positivt på at Regjeringen har
lagt inn 30 mill. kr til Oslo­politiet. Jeg tilhører også dem
som mener dette ikke er nok, men det skal være en debatt
på et annet tidspunkt. Her skal det være nok å si at det som
roses skal, det roser vi. Den strid vi skal ha når det gjelder
å gjøre ting bedre eller ikke, tar vi andre steder.
Det er på dette grunnlag jeg tar ordet, og jeg vil gjerne
si følgende: Jeg var aktivt med på, med et pådrivende stor­
ting, å avkriminalisere tigging. Jeg er også aktivt for, og
glad for, den bestemmelsen vi har om å gå etter organiser­
te bander, som spesialiserer seg, og som vi finner igjen i
alle europeiske storbyer. De ter seg omtrent på den samme
måten enten en er i Lisboa, i Paris eller i Oslo. Jeg er for
at man retter seg mot dette organiserte kriminelle fenome­
net og rammer det for det det er. Det er positivt.
Jeg er imot at det som er sosialpolitiske problemer,
skal løses kriminalpolitisk. Det er en linje jeg virkelig
vedstår meg. Derfor er også Venstre imot kriminalisering
av sexkjøp. Vi tror ikke at det kommer til å gjøre livet bed­
re for de prostituerte, og vi tror ikke det kommer til å gjøre
livet lettere for de politifolkene som skal skaffe vitner. Jeg
skal ikke kommentere det ytterligere, fordi det er velkjent
i denne sal hvilket syn den sittende justisminister har. Det
er også velkjent at det er en ryddig mann, som er en de­
mokrat og medlem av et politisk parti. Jeg har bare lyst til
å markere det på den måten. Det er min ærlige overbevis­
ning at skal man bekjempe menneskehandelen, og skal
man gjøre livet bedre for utsatte jenter, skal man i hvert
fall skaffe flest mulige vitner og ikke færrest mulige vit­
ner. Og så hadde det jo vært hyggelig om Sverige, som
man stadig titter mot, hadde evaluert sine erfaringer. Det
hadde vært hyggelig. Jeg tar det ikke lenger, men jeg følte
at dette måtte jeg si på talerstolen i dag.
Forslaget til Venstre, som jeg tar opp, handler om nor­
male atferdsregler, helt uavhengig av hva en heter og hvor
en bor. De bør gjelde også i det offentlige rom.
Presidenten: Presidenten konstaterer at representan­
ten Odd Einar Dørum har fremsatt det forslag han referer­
te til, og som er omdelt på representantenes plasser i sa­
len.
Ved en inkurie ble det ikke oppfattet at representanten
Kirsti Saxi hadde bedt om ordet, og hun får ordet nå før
statsråden -- Kirsti Saxi.
Kirsti Saxi (SV) [10:44:23]: Jeg vil først si at SV
stiller seg bak innlegget til saksordføreren, og jeg ønsker
bare å understreke regjeringspartienes mening.
Vi står her overfor et kriminalpolitisk veivalg, og poli­
tikken her bør trekkes opp av Stortinget og ikke av politi­
vedtekter lokalt, for å sikre likebehandling.
Når et enstemmig storting nylig vedtok å avkriminali­
sere tigging, var dette basert på en erkjennelse av at det er
galt å straffe offentlig lidelse, og et prisverdig signal om
en mer human tilnærming til fattigdomsproblematikken.
Tigging og prostitusjon er ikke først og fremst et ordens­
problem, men den synlige dokumentasjonen på fattigdom
og lidelse. Det er derfor viktig og riktig det vi nå har un­
derstreket, at tigging først og fremst må møtes med so­
sialpolitiske virkemidler, ikke med kriminalpolitiske vir­
kemidler.
Det er mange grupper i Oslo og andre steder i landet
som av og til har en atferd som virker både truende, ag­
gressiv og pågående. Vi skal selvsagt ha normer og regler
for hva som er akseptabel atferd i et samfunn, og disse
skal selvfølgelig gjelde alle, uavhengig av om de er pro­
stituerte, tiggere eller stortingsrepresentanter.
Det er også viktig å understreke at politiet i dag har
hjemler for å opprettholde alminnelig ro og orden. Men
mye tyder på at noe av tiggervirksomheten, særlig i Oslo,
har fått et mer profesjonelt og organisert preg. SV mener
derfor at det er viktig at eventuell tvangsmessig tigging
fanges opp av lovverket.
Vi viser til Innst. O. nr. 10 for 2005­2006, der vi bad
Regjeringen følge opp forslaget om å innlemme organi­
sert tigging i straffeloven § 224 om menneskehandel, altså
den såkalte trafficking­paragrafen, fordi vi mener det vil
være viktig for å stille bakmennene for tigging til ansvar.
Det er riktig og viktig at departementet også vurderer
nødvendige rettslige tiltak for å møte bekymringen knyt­
tet til aggressiv og pågående prostitusjon, tigging og salg,
men jeg vil understreke viktigheten av å se på sektorover­
gripende tiltak for å begrense tilstrømningen.
Når det gjelder Oslo, har f.eks. tiltak som bladet =Oslo
gjort mye for å forebygge tigging. Ikke minst har mange
tiggere fått tilbake sin verdighet. Jeg vil avslutte med å si­
tere fra en lederartikkel i det nevnte bladet, der det står
følgende:
«Veien til ro og trygghet går ikke gjennom straff,
men gjennom toleranse og raushet».
L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi­
dentplassen.
Statsråd Knut Storberget [10:47:44]: La meg aller
først få lov til å gi uttrykk for at det er gledelig at denne
debatten viderefører mye av det som et samlet storting
mente var viktig da vi avkriminaliserte tigging på bak­
grunn av initiativ fra den forrige regjeringa. De veivalg vi
tok for å møte de problemene vi ser i Oslos gater og i and­
re bygater, sier noe om hva slags veivalg vi ønsker å ta når
det gjelder visuelle uttrykk i gatebildet som noen av oss
ikke liker.
Jeg er veldig glad for at representanten Sundsbø og
andre har vært inne på gode prinsipielle vurderinger rundt
dette, særlig hensiktsmessigheten i å kriminalisere et bil­
de, kriminalisere en situasjon, som vi faktisk ikke liker.
Noen ganger kan en slik kriminalisering bare bli en sove­
pute i forhold til alle øvrige tiltak som vi vet den forrige
regjeringa var opptatt av skulle settes i verk, og som også
den regjeringa jeg representerer, mener er viktige for å få
bukt med disse utfordringene.
Jeg har merket meg at komiteens flertall i større grad
ønsker å bruke sosialpolitiske virkemidler framfor lov­
endringer mot tigging. Dette standpunktet støtter jeg hel­

25. mai -- Forslag fra repr. Erna Solberg, Aspaker, Oktay Dahl og Holmberg om å gripe inn
overfor frembydelse av seksuelle tjenester, organisert tigging mv.
3115
2007
hjertet. Straffeansvaret for tigging bør ikke gjeninnføres
-- verken i form av et straffebud eller indirekte i form av
en omfattende bortvisningsadgang.
Likevel vil jeg si: Uavhengig av hvordan Venstres for­
slag i dag vil bli håndtert, oppfatter jeg strømningene og
vinklingene i det forslaget som langt mer konstruktive
enn i mange andre forslag. Og uavhengig av dette forsla­
gets skjebne vil jeg ta det med meg i det videre arbeidet
med denne problemstillinga. Jeg syns faktisk elementer i
det forslaget er gode, og at det er et innspill som vi også
vil kunne dra stor nytte av i framtidige debatter.
Jeg sier det, fordi jeg faktisk tror at det i denne debatten
er viktig at vi i så stor grad som mulig står samlet, for det
dreier seg om veldig prinsipielle og viktige føringer for
hvordan vi skal anrette kriminalpolitikken og sosialpoli­
tikken og politikken som sådan. I så måte syns jeg det er
et konstruktivt innspill som kan bidra til at man også i det
offentlige rom og i den offentlige debatt faktisk reiser vik­
tige temaer på en anstendig måte.
Som nevnt i innstillinga fra justiskomiteen vedtok
Oslo bystyre 15. november 2006 ny politivedtekt for Oslo
kommune. Vedtekten er til vurdering i Politidirektoratet,
som har som oppgave å stadfeste politivedtekter. Jeg vil
avvente Politidirektoratets vurdering av vedtektsforslaget
før jeg ser nærmere på om det er behov for å endre hjem­
melsgrunnlaget for politivedtekter i politiloven og også en
eventuell oppfølging av det forslaget som Venstre har
fremmet.
På dette tidspunkt vil jeg derfor ikke utelukke at det
kan være behov for å gi politiet hjemmel til å bortvise per­
soner som driver med aggressiv og pågående tigging. Jus­
tiskomiteens flertall bad i Innst. O. nr. 61 for 2005­2006
departementet om å vurdere nødvendige rettslige tiltak
for å møte bekymringa knyttet til aggressiv og pågående
prostitusjon, tigging og salg. Departementet vil løpende
vurdere utviklinga og behovet for en snever utvidelse av
hjemmelsgrunnlaget for kommunenes politivedtekter.
Som nevnt vil jeg komme tilbake til saka når Politidirek­
toratet har vurdert Oslo kommunes politivedtekt.
Når det er sagt, er det viktig å merke seg at politiet al­
lerede kan bortvise personer som begår straffbare hand­
linger, bl.a. etter politiloven § 7. Politiet kan f.eks. bortvi­
se personer som opptrer truende, straffeloven § 227, ved
utilbørlig atferd forstyrrer den alminnelige fred eller ro
eller ferdsel, straffeloven § 350, eller opptrer skremmende
eller plagsomt, straffeloven § 290a. Så det er noen hjemler
der. Jeg tror representanten Dørum er inne på noe vesent­
lig i sitt innlegg. Det handler jo om å håndheve en del av
bestemmelsene, men det handler også om å vise ansikt og
vise tilstedeværelse fra de offentlige myndighetenes side,
slik Oslo politidistrikt gjorde i fjor sommer. Det er ikke til
å legge skjul på at den satsinga som Regjeringa gjør i for­
hold til politiet, er nettopp ment å kunne ivareta en slik
type politiaktivitet også i framtida, også i Oslo.
I innstillinga gir komiteens medlemmer fra Høyre ut­
trykk for at de forventer en betydelig styrking av politiets
budsjett ved behandlinga av revidert nasjonalbudsjett. Jeg
kan jo glede Høyres medlemmer med at politietaten fore­
slås styrket ytterligere i revidert nasjonalbudsjett.
Når det gjelder pågående frambydelse av seksuelle tje­
nester, er det grunn til å avvente situasjonen. Der vil vi om
kort tid sende på høring et forslag om å forby kjøp av sek­
suelle tjenester.
Presidenten: Det vert replikkordskifte.
Thore A. Nistad (FrP) [10:52:53]: Oslos gater er
ikke særlig attraktive store deler av året. En mindre opp­
rydding er det vanligvis i turisttiden, men når høsten kom­
mer, er vi tilbake til den vanlige, normale hverdagen.
Hvert år ser det ut til å bli verre og verre, at virksomheten
blir mer og mer organisert.
Jeg vil spørre statsråden: Organiserer politiet sin virk­
somhet godt nok? Kan han gjøre seg noen tanker om hvor­
dan de skal organisere sin hverdag bedre? Og: Bruker po­
litiet de midlene de får, både penger og utstyr, effektivt og
godt nok?
Til slutt: Kan politiet bli litt mer synlig i gatene, og
ikke bare akkurat i turisttiden, men gjennom hele året?
Hele tiden er det slik her i Stortinget at vi diskuterer og
diskuterer, men vil statsråden se på noen av de arbeidsme­
todene og mulighetene som politiet nå har?
Statsråd Knut Storberget [10:54:11]: Dette syns
jeg er veldig gode spørsmål. Jeg syns vi politikere kanskje
skal konsentrere oss mer om dette i framtida enn bare å
diskutere kroner og øre til politiet. Som ansvarlig for eta­
ten mener jeg derfor at vi i mye større grad burde vært
konfrontert nettopp med denne type spørsmål. Det er bak­
grunnen for at Regjeringa har tatt grep når det gjelder
spørsmålet om hvordan vi organiserer arbeidet i forhold
til de prostituerte og de som utsettes for menneskehandel.
Jeg mener at det var helt nødvendig at vi fikk etablert en
gruppe i Oslo som skapte tillit mellom ofrene og dem som
faktisk skal drive etterforskning av bakmenn. Jeg er vel­
dig glad for at vi har fått på plass en slik gruppe. Det sam­
me kan vi si om gjengprosjektet. Jeg tror det er veldig vik­
tig å se på om det er en mulighet for å få mer ut av politi­
kronene enn det vi får i dag, bl.a. ved at man samarbeider
over politidistriktets grenser og også med andre spesial­
enheter.
Jeg vil selvfølge også invitere Fremskrittspartiet til å
være med på å forebygge bedre og drive en bedre alkohol­
og ruspolitikk i Oslo kommune.
Aud Kvalbein (KrF) [10:55:24]: Til tross for bety­
delig motstand i Regjeringen mot å kriminalisere kjøp av
seksuelle tjenester, har landsmøtene til de tre regjerings­
partiene besluttet å forby kjøp av seksuelle tjenester. Det
er selvfølgelig Kristelig Folkeparti veldig glad for. Prosti­
tuerte er likeverdige medmennesker, og samfunnet bør
ikke sitte stille og se på at denne gruppen mennesker for­
nedres gjennom andres kjøp av deres kropp.
Justisministeren har forsikret at Regjeringen vil følge
opp landsmøtevedtakene om kriminalisering, og jeg hørte
at statsråden kom noe inn på oppfølgingen av dette. Jeg
vil tillate meg å spørre statsråden om når Stortinget kan
forvente å få seg forelagt et lovforslag om dette?

2007
3116 25. mai -- Forslag fra repr. Ellingsen, Solvik­Olsen, Sandberg,
Vaksdal og Horne om foreldelse
Statsråd Knut Storberget [10:56:08]: Som represen­
tanten Kvalbein sikkert er klar over, stod det jo i Regjerin­
gas handlingsplan at man ville vurdere spørsmålet om kri­
minalisering av sexkjøp. Bakgrunnen for at man hadde
vurderingsformuleringa, var at man ønsket å avvente noe
erfaringene fra Sverige.
Det er klare vedtak i regjeringspartienes landsmøter og
i sentrale organer som har gjort sitt til at vi selvfølgelig nå
har satt fullt trykk på arbeidet med bestemmelsene om
kriminalisering av kjøp. Jeg vil ta sikte på å få sendt dette
ut på høring så raskt som mulig. Vi har ambisjoner om å
gjøre det allerede før sommerferien. Det betyr at vi ikke
skal tilsidesette vanlig lovprosess når det gjelder dette for­
slaget. Jeg tror det er viktig å få høringsinnspill, fordi det
er andre tiltak som også må på plass hvis vi skal ha god
nytte og effekt av forbudet, bl.a. sikre at vi får minst mulig
ulemper av forbudet. Sånn sett avventer jeg spennende
høringsinnspill om dette, og deretter vil vi komme tilbake
så raskt som mulig.
Odd Einar Dørum (V) [10:57:19]: Statsråden og jeg
deler det syn at når politiet viser seg, har de så stor respekt
at de setter normer -- rett og slett bare ved å være til stede.
Mitt spørsmål til statsråden går i grunnen på en bekym­
ring jeg har hatt over noen år, og det er status og posisjon
for det vi kan kalle politiets utadrettede arbeid -- det som
på politispråk heter ordenstjenesten. Det er den delen av
politiet som dukker opp når noen har tørrkokt en kjele,
slik at det lukter svidd eller er enda farligere. Det er også
den delen av politiet som dukker opp på et drapsåsted.
Hvilke tanker har statsråden gjort seg for å styrke sta­
tus og posisjon slik at man kan rekruttere gode folk til
denne tjenesten, at de står i tjenesten, og at de forblir i tje­
nesten? Jeg tror det er en tjeneste som er helt avgjørende
for den generelle og brede tillit mellom norsk politi og
folk her i landet, borgerne. Jeg tror det er en slik tjeneste
vi snakker om når man vandrer på Karl Johan og møter ut­
satte mennesker på en klok måte, for det vet jeg at politiet
gjør.
Statsråd Knut Storberget [10:58:22]: Også i kjøl­
vannet av representanten Nistads spørsmål mener jeg at
dette er et av de elementene som det er veldig viktig å vur­
dere når vi skal vurdere hvordan vi organiserer politiet.
Jeg mener at vi fortsatt har mye å hente ved å se på
hvordan vi organiserer politidistriktene, i hvilken grad vi
har for tunge beslutningsstrukturer i politiet, at vi har for
mye administrasjon og for få folk ute. Det er en prosess
som jeg absolutt tar på alvor.
Samtidig mener jeg at vi ikke kommer utenom at vi har
behov for å styrke ressurstilfanget til politiet med mer
penger. Det er også derfor Regjeringa gjør det.
Det tredje elementet, og det er kanskje det viktigste, er
at vi faktisk trenger flere politifolk i Norge. Vi har hatt for
lite opptak til Politihøgskolen. Derfor er det en av årsake­
ne til at Regjeringa nå satser på et rekordstort opptak til
Politihøgskolen, med 432 studenter, forhåpentligvis man­
ge med minoritetsbakgrunn og ellers folk med utenlandsk
bakgrunn. En av grunnene til det er at vi ønsker å få flere
folk ute i gatene.
Gjengprosjektet vårt er også et prosjekt som bidrar til
å få politiet mer synlig, bl.a. på Furuset.
Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.
Fleire har ikkje bedt om ordet i sak nr. 3.
(Votering, sjå side 3127)
S a k n r . 4
Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen, Ketil
Solvik­Olsen, Per Sandberg, Øyvind Vaksdal og Solveig
Horne om å klargjøre at foreldelse ikke skal kunne påbe­
ropes av statlige myndigheter i saker der staten selv kan
mistenkes for å ha bidratt til å holde vesentlige opplysnin­
ger tilbake (Innst. S. nr. 186 (2006­2007), jf. Dokument
nr. 8:35 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presi­
denten gjere framlegg om at debatten blir avgrensa til
5 minutt til kvart parti og 5 minutt til statsråden.
Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det blir gitt
høve til replikkordskifte på inntil tre replikkar med svar
etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innafor den for­
delte taletida.
Vidare gjer presidenten framlegg om at dei som måtte
teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei
taletid på inntil 3 minutt. -- Det er vedteke.
Elisabeth Aspaker (H) [11:00:59]: Vi behandler i dag
et forslag knyttet til spørsmålet om foreldelse i den såkal­
te nordsjødykkersaken.
Aller først ønsker jeg å understreke at dette er en sak
som alle partier et opptatt av skal få en verdig og korrekt
behandling i rettsvesenet. Det dreier seg om mennesker
som har lagt ned en stor innsats som hele det norske sam­
funnet har kunnet høste fruktene av siden oppstarten i
Nordsjøen for mer enn tre tiår siden. Derfor har også
nordsjødykkersaken tidligere vært gjenstand for en bred
behandling i Stortinget.
En samlet justiskomite har tidligere i liknende saker
lagt til grunn at staten skal være varsom med å påberope
seg foreldelse der hvor det reises krav om bl.a. erstatning
som en følge av feil eller forsømmelser begått av det of­
fentlige. Det er mange gode grunner til at det fortsatt skal
være slik. De som blir offer for slike feil og forsømmelser
fra statens side, er ofte i en utsatt posisjon, og det kan ta
mye tid og krefter å kjempe mot et helt system som i ut­
gangspunktet naturlig nok mener at det er blitt foretatt
forsvarlige avgjørelser og vurderinger. Det er derfor mye
som taler for at man i slike saker utviser varsomhet med å
påberope foreldelse dersom det er gode grunner for at det
har tatt tid, og det er gode sjanser for at kravet ellers vil
føre fram.
Justisministeren har under den brede vurderingen som
nå og tidligere har blitt foretatt av saken, understreket at
denne forsiktighetslinjen fortsatt ligger fast, og viser til at

25. mai -- Forslag fra repr. Ellingsen, Solvik­Olsen, Sandberg,
Vaksdal og Horne om foreldelse
3117
2007
det med grunnlag i det etter departementets syn ikke er
aktuelt for staten å påberope seg foreldelse i nordsjødyk­
kersaken så lenge det gjenstår prinsipielle spørsmål som
ikke har fått sin avklaring.
Med bakgrunn i dette finner komiteens flertall at det
ikke er et begrunnet behov for å foreta ytterligere justerin­
ger i foreldelsesloven § 6, som for øvrig fungerer på en til­
fredsstillende måte.
Det er i denne sammenheng også relevant å vise til den
naturlige arbeidsfordelingen som er mellom lovgiver og
domstolene, hvor det i det fleste tilfeller fører til gode re­
sultater dersom det er rom for å tilpasse løsningen i saken
til de hensynene som gjør seg gjeldende.
En generell lovendring vil ikke nødvendigvis passe
like godt for andre saker -- det kan føre til mindre gode re­
sultater der og et mer komplisert regelverk generelt, sam­
tidig som det i noen saker vil være relevant å påberope
foreldelse hvis det ellers er klart at kravet ikke vil føre
fram ut fra f.eks. løsninger i liknende saker.
Justiskomiteens flertall er tilfreds med at departemen­
tet har varslet at de vil legge til grunn en forsiktighetslinje
i de foreliggende behandlingene, og rår Stortinget til at
forslaget vedlegges protokollen.
Hilde Magnusson Lydvo (A) [11:03:52]: Represen­
tantforslaget reiser to spørsmål. Det første spørsmålet er
om Regjeringen skal si fra seg muligheten til å påberope
seg foreldelse i den konkrete saken om nordsjødykkerne
og deres eventuelle erstatningskrav mot staten.
Reglene vi har for foreldelse, åpner for at den som på­
stås å være ansvarlig, kan unnlate å påberope seg foreldel­
sesreglene. I svaret fra Arbeids­ og inkluderingsdeparte­
mentet vises det til St.meld. nr. 47 for 2002­2003, der de­
partementet sier at staten ikke ønsker å påberope seg for­
eldelse dersom det gjenstår prinsipielle spørsmål som
ikke har fått sin rettslige avklaring. Jeg mener derfor at
punkt 1 i forslaget er i varetatt.
Det andre spørsmålet som reises, er om vi trenger en
lovhjemmel for å hindre at staten påberoper seg foreldelse
i saker der statlige myndigheter selv kan mistenkes for å
ha forsøkt å skjule sine handlinger.
Når det gjelder å reise sak om erstatning, er det to hen­
syn å ta -- hensynet til at bevis skal sikres, og at det derfor
bør komme et erstatningskrav innen rimelig tid etter at
skaden er inntrådt. Videre er det hensynet til forutsigbar­
heten for skadevolder -- vil det skje noe i denne saken,
eller kan jeg legge den bak meg og gå videre i livet?
Når det gjelder saker hvor staten er skadevolder, er det
i praksis lagt opp til en forsiktighetslinje som tilsier at sta­
ten ikke påberoper seg foreldelse der skadelidte vil lide et
uforskyldt tap. Hver sak og hvert sakskompleks må imid­
lertid vurderes konkret.
Fristene etter foreldelsesloven er rommelige, noe som
bør gi den skadelidte god tid til å vurdere om erstatnings­
søksmål bør anlegges, samtidig som reglene ivaretar ska­
devolders interesse for å få avklart saken innen rimelig
tid. Jeg støtter derfor flertallet i komiteen, og ser ikke be­
hovet for å endre reglene i foreldelsesloven § 9 for å opp­
nå det forslagsstillerne ønsker med sitt punkt 2 i forslaget.
Thore A. Nistad (FrP) [11:06:22]: Det er synd at
flertallet i komiteen ikke ser nødvendigheten av en lov­
endring på dette feltet. Det synes jeg er en passiv hold­
ning.
Det er Stortinget som vedtar lover, og det er således
Stortinget som avgjør om det er grunnlag for å vedta lov­
endringer. Men Fremskrittspartiet registrerer at flertallet
mener at de forhold som påpekes i forslaget fra Frem­
skrittspartiet, er ivaretatt gjennom forsiktighetslinjen når
det gjelder å påberope seg foreldelse i slike saker. Dette er
en meget snever sirkulasjonsargumentasjon. All den tid
staten ut fra en rekke hensyn kan hemmeligholde doku­
menter, vil det være vanskelig å avgjøre om man faktisk
har fulgt denne linjen. All erfaring viser at fakta vil kom­
me fram før eller siden. Det ville være tragisk om det blir
for sent for den som kanskje hadde hatt krav på erstatning.
Således påhviler det den til enhver tid sittende regjering et
stort ansvar for hvorvidt historien vil vise om dette vil bli
stående som en skamplett i rettsstaten Norge eller ikke.
Det er ikke tvil om at staten hadde den nødvendige kunn­
skap om faren ved dypdykking, og nå nekter altså Regje­
ringen å vedkjenne seg det juridiske ansvar.
Noe av det viktigste er hvor mange dykkere som virke­
lig er omkommet. Dette er blitt unndratt offentligheten i
80 år. Om staten her påberoper seg foreldelse, vil det opp­
leves som grovt støtende for folks alminnelige rettsfølel­
se.
Så vil jeg ta opp det forslaget som er tatt inn i innstil­
lingen.
Presidenten: Representanten Thore A. Nistad har
teke opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Knut Storberget [11:08:20]: Jeg registre­
rer at komiteens flertall ikke støtter forslagene.
Når det gjelder forslagets punkt 1, om at Regjeringen i
forbindelse med nordsjødykkersaken skal avstå fra å på­
berope seg foreldelse, hører det konkrete sakskomplekset
inn under arbeids­ og inkluderingsministeren. Jeg har der­
for innhentet synspunkter fra ham.
På bakgrunn av dette vil jeg innledningsvis understre­
ke at Regjeringen har utlevert store mengder dokumenter
til dykkerne og deres representanter. Ingen dokumenter er
hemmeligstemplet for 60 eller 80 år. Innsynsbegjæringer
er blitt behandlet etter reglene i offentlighets­ og forvalt­
ningsloven, og de få dokumenter som er holdt tilbake, er
taushetsbelagt og inneholder hovedsakelig opplysninger
om enkeltpersoners psykiske eller fysiske helse.
Staten signaliserte i St.meld. nr. 47 for 2002­2003,
Gransking av pionerdykkernes forhold i Nordsjøen, at
man ikke kunne se bort fra at enkelte dykkere kunne vinne
fram med erstatningssøksmål mot staten. Spørsmålet om
foreldelse ble berørt i samme melding. Det sies i denne
forbindelse at departementet antar at det ved et eventuelt
erstatningssøksmål fra dykkerne ikke vil være aktuelt for
staten å påberope seg foreldelse. Komiteen har gjentatt
det samme i Innst. S. nr. 137 for 2003­2004.
Det er derfor ikke aktuelt for staten å påberope seg
foreldelse dersom det gjenstår prinsipielle spørsmål

2007
3118 25. mai -- Forslag fra repr. Sponheim, Skei Grande og Ludvigsen
om helseforsikringer og personvern
som ikke har fått sin rettslige avklaring. Det samme vil
gjelde for saksøkere som på grunnlag av juridiske og
faktiske anførsler har en mulighet til å nå fram med sin
sak. Det er imidlertid ikke ønskelig å frafalle mulighe­
ten til å gjøre foreldelse gjeldende mot krav som åpen­
bart ikke vil føre fram. Av hensyn til slike søksmål an­
ses det iallfall på det nåværende tidspunkt som hen­
siktsmessig at staten beholder muligheten til å gjøre
foreldelse gjeldende.
Når det gjelder forslagets punkt 2, om en endring av
foreldelsesloven § 9, er jeg glad for at komiteens flertall
mener at det ikke er grunnlag for noen slik endring. Jeg vil
først si kort noe om hvorfor vi har foreldelsesregler. For­
slagsstillerne synes å mene at formålet med foreldelseslo­
ven er å hindre at «pengekrav eksisterer i urimelig lang
tid». Det synes jeg blir for enkelt. Et viktig hensyn bak
reglene om foreldelse av erstatningskrav er jo nettopp at
den som er blitt skadet, bør oppfordres til å fremme sitt
krav innen rimelig tid etter at skaden er konstatert. Det er
særlig to grunner til det, som faktisk også tjener den som
er berettiget kravet. Det første er jo bevishensynet. Å fin­
ne ut hva som har skjedd, kan bli vanskeligere etter som
årene går. Det rammer også den som har krav på erstat­
ning. Bevis vil etter hvert bli svekket eller gå tapt, f.eks.
fordi dokumenter er blitt borte, eller fordi personer ikke
lenger er i live. Det andre hensynet er innrettelseshensy­
net. Den som påstås å være ansvarlig, vil etter hvert inn­
rette seg på at det ikke foreligger grunnlag for erstatnings­
ansvar, bl.a. hvis det mulige kravet ikke er kjent, eller hvis
det kunne framstå som tvilsomt om det kunne foreligge et
krav. Disse hensynene gjør seg gjeldende også for erstat­
ningskrav mot det offentlige, selvfølgelig.
Jeg mener at dagens foreldelsesregler for erstatnings­
krav er rimelige, og har vanskelig for å se at det er behov
for andre regler. De hensyn som forslagsstillerne synes å
være opptatt av, er etter mitt syn allerede godt ivaretatt
gjennom reglene i foreldelsesloven, bl.a. § 9. Jeg viser her
til det jeg har sagt i brev av 16. februar 2007 til komiteen,
som er tatt inn som vedlegg i innstillingen.
Eventuelle uheldige utslag av foreldelsesreglene i kon­
krete enkeltsaker kan avbøtes på andre måter enn ved lov­
endring. Billighetserstatning og frafallelse av foreldelses­
innsigelsen er to instrumenter som absolutt er aktuelle i de
sakene som jeg er gjort kjent med, bl.a. gjennom denne
debatten.
Så til det konkrete forslaget. Dette er etter mitt syn
uklart og uhensiktsmessig, og jeg viser her til det jeg har
sagt i brevet til komiteen om dette.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jan Fredrik Vogt (FrP) [11:12:38]: Det kan nok en
gang være grunnlag for å stille spørsmål om hvordan vi
ute i samfunnet skal vite at man følger en forsiktighetslin­
je, så lenge man ikke ser om den linjen i ettertid har vært
fulgt. Jeg tror nordsjødykkerne oppfattet situasjonen som
om man har spilt en slags poker med staten, hvor den ene
parten spiller med åpne kort og den andre parten holder
kortene tett til seg.
Vi har vært inne på det med bevishensyn, at det bl.a. er
derfor man har foreldelsesloven. Jeg synes man her legger
mye ansvar på den som er offer. Jeg mener at når staten er
den eventuelle parten som skal yte erstatning, kan ikke de
samme hensyn gjøre seg gjeldende for erstatningsbeløp i
forhold til foreldelse og forutsigbarhet, som når f.eks. to
bedrifter, eller to privatpersoner, har en tvist om et beløp
-- spesielt ikke når staten har særrettigheter.
Så jeg lurer på om statsråden ser nyansene her, når sta­
ten er skadevolder med spesielle rettigheter i forhold til
når andre er skadevoldere.
Statsråd Knut Storberget [11:13:37]: Ja. Det ser
jeg. Det er ikke det samme når staten er motpart i disse sa­
kene, i erstatningssaker hvor det er begått skade, som når
f.eks. to bedrifter står mot hverandre. Selv om jeg nok
skulle mene at det private næringsliv og institusjoner som
tjener mye penger i kommersiell interesse, også har et be­
tydelig ansvar for å bøte på skade påført arbeidstakere
-- kanskje vel så mye som staten har.
Men poenget er jo at staten nettopp har lagt til rette for at
man tar det ansvaret på alvor, bl.a. gjennom den forsiktig­
hetslinjen man har ved å påberope seg foreldelse, og, som
jeg sa i mitt innlegg, ved alle de andre virkemidlene man har
overfor dem som lider skade, bl.a. spørsmålet om billighets­
erstatningsinstrumentet, som har vært veldig aktuelt overfor
store grupper mennesker. Både den nåværende regjering og
den forrige regjering har jobbet mye med det.
Når det gjelder pokerspill i nordsjødykkersaken, er det
etter den siste tids hendelser noe usikkert for meg hvem
som egentlig spiller poker.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til re­
plikk.
Fleire har heller ikkje bedt om ordet i sak nr. 4.
(Votering, sjå side 3128)
S a k n r . 5
Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim, Trine Skei
Grande og Gunvald Ludvigsen om helseforsikringer og
personvern (Innst. S. nr. 187 (2006­2007), jf. Dokument
nr. 8:36 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presi­
denten gjere framlegg om at taletida blir avgrensa til 5 mi­
nutt for kvart parti og 5 minutt til statsråden.
Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det blir gitt
høve til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer
av Regjeringa innafor den fordelte taletida.
Vidare vil presidenten gjere framlegg om at dei som
måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
-- Det er vedteke.
André Oktay Dahl (H) [11:16:03] (ordfører for sa­
ken): Forslagsstillerne tar opp et tema som berører mange
og skaper stort engasjement, ikke uten grunn.

25. mai -- Forslag fra repr. Sponheim, Skei Grande og Ludvigsen
om helseforsikringer og personvern
3119
2007
At man ikke får forsikring av usaklige grunner, og at
hensynet til det enkelte selskaps økonomi styrer alt, blir i
realiteten en sorteringsprosess -- sortering mellom verdige
og uverdige mennesker. Det er en utvikling ingen ønsker.
Vi har allerede et regelverk som søker å balansere hensy­
net mellom kontraktsfrihet og den enkeltes behov for for­
sikring ut fra bredere samfunnsmessige hensyn.
I forslaget tar man opp en rekke bekymringer for et på­
stått vedvarende og økende press for å gjøre det enklere å
samle, bruke og oppbevare personopplysninger om helse.
I den grad utviklingen og erfaringen viser at den avveinin­
gen og balansegangen som må gjøres, har bikket over,
regner vi med at det blir gjennomdrøftet i komiteen når
Regjeringen i løpet av 2007 skal legge frem forslag for
Stortinget, slik at Stortinget inviteres til å gjennomgå alle
de prinsipielle problemstillingene som både forslagsstil­
lerne, komiteen og statsråden fortjenstfullt nok har vært
opptatt av.
Forholdet mellom forsikringsbransjens behov for in­
formasjon og den enkeltes personvern er en debatt som er
viktig, og som bør løpe kontinuerlig. Dette kommer vi til­
bake til når saken kommer til Stortinget i løpet av høsten.
Hilde Magnusson Lydvo (A) [11:17:29]: Represen­
tantforslaget tar opp en viktig problemstilling. Vi ønsker i
større grad å tegne helseforsikringer. Jeg ser de utfordrin­
ger som ligger i at forsikringsselskapet gjerne vil vite litt
om sykdomshistorikken vår før vi tegner forsikring, slik
at forsikringspremien kan fastsettes i forhold til den risi­
koen selskapet løper, men ønsket om opplysninger må ba­
lanseres med personvernhensynet til forsikringstaker.
Det er viktig at det kommer klart fram hva man gir full­
makt til å innhente av helseopplysninger når vi skriver un­
der forsikringspapirene. Leger eller psykologer som er­
klærer at de er fritatt fra taushetsplikt, må være bevisst på
hvilken informasjon de gir ut, at det er relevant for den
forsikringen som skal tegnes. Hvor mye som skal utleve­
res om psykisk helse for å tegne en kreftforsikring, kan jo
diskuteres. Det er bra at det er krav om at overskuddsin­
formasjon som innhentes, skal slettes eller returneres.
Vi har flere lover i dag som regulerer spørsmål rundt
dette. De selskaper som skal innhente helseopplysninger,
må ha konsesjon. Det gir staten mulighet til å luke vekk
useriøse aktører.
Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en pro­
posisjon om temaet i løpet av 2007. Da vil vi få mulighe­
ten til å diskutere dette viktige temaet på nytt.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [11:19:10]: Senterpartiet er
ikke representert i justiskomiteen. Derfor vil jeg komme
med noen korte merknader til denne saken.
Senterpartiet stiller seg bak komiteens enstemmige
innstilling. Saken omhandler jo interessekonflikter
mellom det som handler om personvern, og de forsik­
ringsmessige interessene. Det er et komplisert område.
Det sier seg sjøl at forsikringsselskapene har behov for
helseopplysninger når det skal tegnes forsikring, likeledes
når det gjelder eventuelle skadeoppgjør. Men det er åpen­
bart at dette kan komme i konflikt med personvernet for
den enkelte. Spørsmålet er ikke minst hvilke opplysninger
som skal gis, og hvem som skal gi opplysningene.
Sylvia Brustad uttaler i Aftenposten i dag, på bakgrunn
av mange enkeltsaker der pasientopplysninger er etter­
spurt og utlevert, at det finnes en rekke eksempler som gir
grunn til å stille spørsmål ved om regelverket er godt nok.
Bergen Senterparti gjorde den 1. desember 2006 en
henvendelse til justisministeren i brevs form der de tok
opp spørsmål vedrørende nektelse av forsikring til barn
som har vært henvist til Pedagogisk­psykologisk tjeneste,
og etterlyste endringer i forsikringsavtaleloven. Et raskt
og positivt svar fra Justisdepartementet fortalte at depar­
tementet arbeider med denne type saker og forbereder en
proposisjon som skal fremmes i løpet av 2007.
Senterpartiet er bekymret for et økende press for å gjø­
re det enklere å samle, oppbevare og bruke personopplys­
ninger om helse. Derfor mener vi det er positivt at både
justisministeren og helseministeren forbereder lovendrin­
ger som bedre skal sikre personopplysninger og få et kla­
rere og dermed også et tryggere regelverk på plass.
Odd Einar Dørum (V) [11:21:33]: Saken dreier seg
etter Venstres mening om noe svært viktig, nemlig folks
tillit til legen sin. Opplysninger om egen helse, både psy­
kisk og fysisk, er noe av det mest sårbare helsevesenet sit­
ter inne med.
I kjølvannet av det forslaget som nå behandles, har
Venstre fått enormt mange henvendelser. Problemstillin­
gene dreier seg om det samme, nemlig at man har blitt
nektet forsikringer på grunn av bagatellmessig bruk av
medisiner, at man en gang har vært hos psykolog, eller at
man har hatt litt problemer etter et samlivsbrudd. Dette er
normale variasjoner i folks helse som ikke burde oppfattes
som helserisiko senere.
Dette er ikke bare et problem i forhold til forsikringer.
Problemet gjelder ulykker, erstatninger, uførepensjon osv.
Etter hvert som det enorme NAV­systemet kobles inn,
kommer det ikke til å bli noe bedre.
I Aftenposten i går kunne vi lese at politiet ønsker
opplysninger om medisinske forhold hos personer som
kan være involvert i kriminalitet. Forsikringsselskap
krever pasientjournaler for at personer skal få forsikring.
Barnevern og trygdeetat vil ha pasientjournaler. Spørs­
målet vi må stille oss, er: Ville vi likt å få våre innerste,
mest personlige opplysninger spredt til så mange ulike
instanser og mennesker? Det er en enorm etterspørsel
etter våre helseopplysninger, fra offentlige myndigheter,
fra forskere og fra kommersielle aktører. Venstres og
mitt inntrykk er at personvernet svært ofte må vike for
saker som betegnes som viktigere. Her trengs det et kraf­
tig varsko for vern av det enkelte menneskes helseopp­
lysninger.
De aller fleste saker og initiativ hvor andre hensyn enn
personvernhensyn blir tillagt størst vekt, springer ut fra
gode hensikter. Etter Venstres mening er det av avgjøren­
de betydning at fortrolig informasjon i størst mulig grad
forblir mellom lege og pasient, slik at helsevesenet har til­
lit i befolkningen. Venstre er svært bekymret for en utvik­
ling på helseområdet hvor det er vanskelig for den enkelte

Trykt 11/6 2007
2007
3120 25. mai -- Forslag fra repr. Dahl, Aspaker og Torbjørn Hansen om skjerpet
kontroll med private vaktselskaper
selv å ha oversikt over hvordan helseopplysninger blir
brukt og lagret.
Det er stor etterspørsel etter pasientinformasjon i en
rekke sammenhenger, og opprettelse av stadig nye regist­
re vil gjøre det vanskeligere for den enkelte å ha oversikt.
Spørsmålet som da kan oppstå, er hva som skjer på lang
sikt hvis den enkelte måtte tenke og føle at en må verge
seg mot helsevesenet. Det er jo ikke ment å være hoved­
hensikten. Det er ikke noen her i denne sal som mener det,
men en levende, åndsbevisst borger bør aldri føle at man
kan komme i nærheten av den situasjonen.
Isolert sett er det mulig å forsvare det meste, og som
regel er hver enkelt sak en tilsynelatende bra sak. Jeg plei­
er å si det slik at Norge av og til ris av de gode hensikters
tyranni. Bit for bit godtar vi noe, men så glemmer vi at vi
av og til skal ha mer enn ett speil for å forstå livet rundt
oss. Jeg føler at andre representanter nettopp har vært inne
på det. Det er summen av alle opplysninger som innhen­
tes, som blir problemet, og ikke minst at elektroniske løs­
ninger som regel åpner for at flere får tilgang til opplys­
ningene. Derfor er det svært viktig at det også er en be­
visst personvernpolitikk på helseområdet, og hvis det er
slik som jeg nå tror å ha oppfattet, at Regjeringen i dag har
satt ned en personopplysningskommisjon, er dette et sær­
deles viktig område å ta opp i en slik sammenheng.
Venstre vil understreke at et sterkt personvern er avgjø­
rende både for den enkeltes frihet og for demokratiet, og
jeg vil gjerne tilføye at vernet om den private sfæren er en
forutsetning for et fritt samfunn. Friheten forutsetter at
hvert menneske vernes mot utilbørlig registrering, over­
våking og inngripen i privatlivet.
Det hører til historiens forhold da vi fikk den amerikans­
ke uavhengighetserklæring og den franske revolusjon, at
kongen ble jaget ut av soverommet, og det ble ryddet opp
mellom privatsfæren og det offentlige rom. Det må være et
tankekors at vi ca. 200 år etterpå er i ferd med å viske ut en
del av grensene mellom privatsfæren og det offentlige rom.
Derfor er det svært viktig at vi nå får sett dette som en hel­
het. Teknologien presser oss, ulike krav presser oss.
Fra Venstres side er vi glade for at Regjeringen kom­
mer med en proposisjon, og vi fremmer ikke vårt forslag
i dag, av følgende grunner: For det første har vi registrert
den åpne holdning justisministeren har gitt i sitt svar, og
for det andre har vi enda sterkere registrert hans åpne
holdning i det offentlige ordskifte. Vi har også registrert
helseministerens holdning i det åpne ordskiftet, og jeg må
innrømme at jeg følte en viss skuffelse over -- la oss kalle
det -- passiviteten i komiteinnstillingen, men det ble noe
rettet opp på grunn av engasjementet fra enkelte represen­
tanter på talerstolen tidligere. Det får være slik at det er
det siste inntrykket som teller. Det er aldri for sent å snu i
livsviktige saker.
På dette grunnlag ser Venstre med positiv forventning
fram til det dokument som statsråd Storberget har bebudet
at han vil komme med til Stortinget, og vi legger til grunn
at vi kan få en bedre beskyttelse når kommersielle aktører
har lyst til å grave seg inn i våre mest personlige og private
forhold. Her står det om privatsfæren, og skillet mellom
den, markedet og det offentlige rom er en av grunnpilare­
ne som hele samfunnet vårt bygger på. Vi har tillit til at
statsråd Storberget i hvert fall vil gi oss en skikkelig an­
ledning til å drøfte dette spørsmålet.
Statsråd Knut Storberget [11:26:43]: Jeg har gle­
den av å kunne meddele at man i statsråd på Slottet anta­
kelig for noen få minutter siden har oppnevnt personvern­
kommisjonen etter iherdig innsats fra bl.a. representanten
Dørum, men også fra Regjeringas side. Jeg tror at det er
veldig viktig for å få sett bredden i alle disse spørsmålene
som nå trekkes opp, og slik at vi ikke blir tjenere for de
gode hensikters tyranni, og kan se helheten i bildet. Dette
er en del av personverndebatten som jo er veldig avgjø­
rende for både folks helse og folks livssituasjon, og som
også er veldig illustrerende i forhold til de utfordringer vi
faktisk står overfor.
En samlet komite uttrykker bekymring med hensyn til
hvorvidt personvernet er tilstrekkelig ivaretatt i forbindel­
se med tegning av personforsikring og i forbindelse med
et forsikringsoppgjør. Jeg deler denne bekymringen. Det
skal ikke være sånn, som også representanten Dørum var
inne på, at det de fleste av oss oppfatter som normale va­
riasjoner i folks helse, og som ikke har noe å si for de
kommersielle interessers vurdering av helserisiko, skal
være særlig sterkt gjeldende når man bl.a. skal vurdere
forsikringsselskapenes mulighet til å nekte forsikring.
På den ene siden ligger det jo i forsikringsinstituttets
natur at et forsikringsselskap har behov for helseopplys­
ninger i forbindelse med tegning av personforsikring. Det
samme gjelder i et eventuelt senere skadeoppgjør. Samti­
dig er det ikke til å komme forbi at dette behovet kan kom­
me i konflikt med den enkeltes personvern. Forsikrings­
selskapene er pålagt å fastsette premier som står i rimelig
forhold til risikoen. Risikoen kartlegges ved innhenting av
opplysninger, og forsikringskunden har følgelig en korre­
sponderende opplysningsplikt. Samtidig setter person­
vernlovgivningen skranker for forsikringsselskapets til­
gang til personopplysninger. Ytterligere krav i den forbin­
delse følger også av konsesjonen til behandling av per­
sonopplysninger.
Som det er gjort kjent, jobber departementet for tida
med å følge opp NOU 2000:23, Forsikringsselskapers
innhenting, bruk og lagring av helseopplysninger. Utred­
ningen berører bl.a. forhold mellom forsikringsbransjens
behov for informasjon og den enkeltes personvern. Jeg tar
fortsatt sikte på å legge fram en proposisjon for Stortinget
allerede nå, i løpet av 2007.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 5.
(Votering, sjå side 3128)
S a k n r . 6
Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene André Oktay Dahl, Elisa­
beth Aspaker og Torbjørn Hansen om skjerpet kontroll
med private vaktselskaper (Innst. S. nr. 152 (2006­
2007), jf. Dokument nr. 8:19 (2006­2007))

3121
25. mai -- Forslag fra repr. Dahl, Aspaker og Torbjørn Hansen om skjerpet
kontroll med private vaktselskaper
S 2006--2007
2007
Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presi­
denten gjere framlegg om at taletida blir avgrensa til 5 mi­
nutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.
Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det blir gitt
høve til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer
av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.
Vidare gjer presidenten framlegg om at dei som måtte
teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei
taletid på inntil 3 minutt.
-- Dette er vedteke.
Solveig Horne (FrP) [11:30:40] (ordfører for saken):
Forslagsstillerne tar opp et veldig viktig tema i den saken
som er fremmet. Det er skapt debatt og engasjement etter
de siste måneders oppslag i media om avsløringer i vek­
terbransjen. Det er grunn til å være bekymret over mang­
lende rutiner og kontroll med bransjen. Det er derfor
denne saken, som vi skal ha en debatt om i dag, er så vik­
tig.
Det er én ting vi ikke må glemme, og det er at vakt­
bransjen domineres av fire store aktører som har 90 pst. av
markedet, og at bransjen selv er en pådriver for å få stren­
gere regler som regulerer og kontrollerer det de holder på
med. Det er i dag kun Oslo politidistrikt som utfører en
skikkelig og ordentlig kontroll.
Det er et økende behov i befolkningen for vektertjenes­
ter. Det kan vi se i dag både på flyplasser, i forbindelse
med livvakttjenester, vakt av hus og butikker og penge­
transporter. Vaktselskapene har i dag et stort ansvar for
verdier og ordensmessige oppdrag. Det ville være utenke­
lig at politiet skulle overta alle de oppgavene som vaktsel­
skapene og vaktbransjen har i dag. Derfor er det viktig at
vi alle er enige om at vaktselskapene skal være et supple­
ment til politiet. Politiet trenger vaktselskapene like mye
som vaktselskapene trenger politiet. De må spille på lag,
spesielt innen vinningskriminaliteten.
I 2001 vedtok et enstemmig storting egen vaktvirk­
somhetslov. Hovedformålet var å øke kvaliteten på vek­
tertjenesten og å bedre kontrollen og å styrke rettssikker­
heten til dem som kommer i kontakt med vekteren. Dette
har ikke blitt fulgt skikkelig opp. Som jeg sa før, er det av
de 27 politidistriktene vi har i dag, kun Oslo som har ført
en ordentlig kontroll.
Det er veldig viktig at vi unngår at dette yrket blir mis­
brukt av kriminelle og kriminelle miljøer. Det er derfor
veldig viktig at de forslagene som ligger i innstillingen i
dag, blir vedtatt.
Det er viktig å få en sentral godkjenningsordning -- et
kontrollorgan, og at man kan få et eget ID­kort. Når vi ser
at statsråd Bjarne Håkon Hanssen går ut og sier at man
kan få et eget ID­kort for bygningsarbeidere som går
rundt og kontrollerer, kan det vel ikke være så vanskelig å
få et ID­kort også for vektertjenesten. I dag godkjenner
politiet ordensvakter, og det må kunne gå an å få en god­
kjenning også av vekterne.
Så til det at politiet skal ha plikt til å varsle ledelsen i
vaktselskapene ved mistanke om kriminalitet. Det sa også
statsråden i et brev til komiteen, men det har ikke blitt
fulgt opp. Og når det gjelder å kunne få lov til å sjekke
vandelen fortløpende, skal vi ha en sak i Odelstinget i dag
om at domstoladministrasjonen skal kunne ha mulighet til
hvert halvår å gå inn og sjekke vandelen til meddommer­
ne. Derfor må det også enkelt kunne gå an å få sjekket
fortløpende vandelen til vekterne.
Vi vet at vekterbransjen er veldig utsatt, og vi ber om å
få utredet forslag om å teste ansatte ved mistanke om mis­
bruk av rusmidler og narkotika. Det er også et av forsla­
gene som mindretallet synes er veldig viktig. Vi må stille
krav til bransjen, og vi må få de useriøse vekk.
I forbindelse med at vaktselskapsloven ble vedtatt i
2001 anslo komiteen enstemmig at politiet trenger fem
nye stillinger for å ha kontroll på dette. Så vet vi at i for­
hold til politireformen har dette kanskje kommet litt i bak­
evja. Men det som er viktig nå, er å få på plass et skikkelig
kontrollorgan. De fem stillingene POD trenger for å få
kontroll med dette, mener jeg er viktige.
Politiet må få de ressursene de etterspør. Reglene har
vi i dag, men dette blir ikke prioritert. Dette er for å unngå
at dette blir misbrukt.
Derfor vil jeg ta opp de forslagene som ligger i innstil­
lingen, unntatt forslag nr. 1, som lyder:
«Regjeringen bes senest i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett sørge for opprettelse av de stillingene
som ble forutsatt av Stortinget ved vedtakelsen av lov
om vaktvirksomhet.»
Nå er revidert lagt fram, og dette har ikke blitt fulgt
opp. Mindretallet vil da komme tilbake igjen til denne sa­
ken i forbindelse med budsjettet.
Presidenten: Er det slik å forstå at forslag nr. 1 er
trekt?
Solveig Horne (FrP) [11:35:26]: Ja.
Presidenten: Representanten Solveig Horne har teke
opp dei forslaga ho nemnde.
Ingrid Heggø (A) [11:35:42]: Justisdepartementet har
alt starta opp arbeidet med ein gjennomgang av lovverket
for m.a. å vurdera om gjeldande regelverk er tilstrekkeleg
for å sikra naudsynt kvalitet og kontroll i vektarbransjen.
Vi ser i denne saka eit prinsipielt skilje mellom fleirta­
let -- Arbeidarpartiet og SV -- på den eine sida og Høgre
og Framstegspartiet på den andre sida. For det første: Ar­
beidarpartiet og SV poengterer at koplinga mellom bruk
av makt og profitt er svært uheldig, og vi er imot privati­
sering av myndigheitenes strengaste tvangsutøving. For
det andre: Å øyremerkja politistillingar til oppfølging ber­
re av vaktselskapa vil vera å setja dette som absolutt første
prioritet av politiet sine oppgåver.
Vi er samde om at det vedrørande vaktselskap er eit
stort forbetringspotensial, og at noko bør gjerast. Fleirta­
let ber om at Justisdepartementet i samband med gjen­
nomgangen av vaktverksemdslova vurderer ei gebyrord­
ning for kontroll med vaktselskapa, eit gebyr som av­
speglar den faktiske kostnaden som politiet har med den­
ne kontrollen. Gebyret må derfor tilbakeførast til det
distriktet som hadde kontrollen. Eit slikt gebyr vil vera i
Forhandlinger i Stortinget nr. 207
207

2007
3122 25. mai -- Forslag fra repr. Dahl, Aspaker og Torbjørn Hansen om skjerpet
kontroll med private vaktselskaper
samsvar med gebyr f.eks. ved våpenkort, Mattilsynet sine
kontrollar, o.l. I tillegg ber vi om at det vert vurdert ei år­
leg avgift i staden for eingongsavgift, slik som vi har i
dag.
Både den førre regjeringa, Bondevik II, og denne re­
gjeringa har vore heilt samde i at øyremerking av stillin­
gar til kontroll av vaktselskap vil vera feil. Politidirekto­
ratet si oppfølging av vaktverksemdslova er vorten utført
ved at arbeidet på vanleg måte har vorte prioritert innanfor
Politidirektoratet og politidistrikta sine ordinære budsjett.
Vi har merka oss at Høgre også meinte dette så lenge dei
sat i regjering.
Det tredje punktet vi er prinsipielt usamde om, er vars­
lingsplikt. Dette krev ei grundig kartlegging før det even­
tuelt vert innført. Ei openberr innvending er at straffbare
forhold som er utan relevans for vedkommande sin dug­
leik til å utføra arbeidet, vil verka ekskluderande for dei
som har sona ferdig, som alt har gjort opp for seg. Dette
er i grunnen å seia i klartekst at ein ikkje trur på rehabili­
tering.
Det fjerde punktet vi er usamde om, er at vektarbran­
sjen er såpass spesiell at han skal få blankofullmakt til å
testa sine tilsette ved mistanke om bruk av narkotika eller
rusmiddel. Det er i framlegget ikkje snakk om å inngå ein
frivillig avtale mellom arbeidsgivar og arbeidstakar, men
ei blankofullmakt til arbeidsgivar, òg ved mistanke. All
slik gransking vil vera hefta med feilkjelder, og det bør
etter fleirtalet sitt syn vera ein uhilda instans som har prø­
vetaking og evaluering av resultata. Påtalemakta bør
framleis kartleggja om noko ulovleg har skjedd.
Fleirtalet ser altså ingen openberre grunnar til at vakt­
selskapa skal ha andre reglar og premissar enn andre of­
fentlege og private tenesteytande næringar.
Når det gjeld punktet om lovendring for å krevja poli­
tiattest, viser vi til at dette også er mogleg innanfor dagens
lovverk.
André Oktay Dahl (H) [11:39:10]: Etter TV 2s av­
sløringer tror jeg de fleste er opptatt av at det gjøres noe
for å skape trygghet for at det blir gjort noe med de delene
av vaktbransjen som er useriøse og snuser på organisert
kriminalitet, og ikke av reprise på budskapet om snøen
som falt en eller annen gang under forskjellige regjeringer
-- det er heldigvis ikke kommet ennå. Men ingen partier i
denne salen har fulgt opp lov om vaktvirksomhet godt nok
siden vi fattet vedtak i sin tid i denne salen.
Representanten Horne har sagt det meste i sitt innlegg
i forhold til behovet for bedre kontroll. Men fremover er
det også viktig å stille spørsmålet: Hva betyr egentlig
vaktbransjen for Norge? Den består av 10 000--12 000
personer og har en omsetning på 6--7 milliarder kr, fordelt
på 260 selskaper. I forhold til den debatten som har vært
knyttet til hvordan man sørger for bedre kontroll med den
delen av gråsonemarkedet som TV 2 har avdekket, og mu­
ligheten for bransjen selv til å ta enda større ansvar i for­
hold til opplæring og sikkerhet -- jeg sier bevisst enda stør­
re, fordi det spleiselaget som var forutsatt ved innføring
av loven, tverrpolitisk har blitt nedprioritert, mens bran­
sjen har etablert Sikker Vakt og Vekterskolen -- har vi ikke
fulgt opp.
Men et annet vel så viktig spørsmål er: Hva ville pro­
venyeffekten vært uten bransjen? Det kunne egentlig vært
morsomt å få beregnet hva effekten ville vært i forhold til
de krav politiet og det offentlige ville fått hvis man forut­
satte at man la ned de 10 000--12 000 arbeidsplassene. For
i tillegg til ikke å komme med et eneste alternativ til Høy­
res og Fremskrittspartiets forslag, fremstilles det mellom
linjene også som om den private sikkerhetsindustrien stje­
ler oppgaver fra politiet, og det pakkes inn noen honnør­
ord om at det offentlige skal ha monopol på maktbruk.
Representanten Heggø viste til at Regjeringen går imot
privatisering av maktbruk, og at man ikke vil ha noen kob­
ling av makt og profitt. Jeg mener at det er på grensen til
frekt å tillegge Høyre den type prinsipielle holdninger til
et så alvorlig spørsmål, og jeg vil faktisk be representan­
ten Heggø om å bekrefte at Høyre ikke har det syn at vi
vil la private utøve politiets tvangsmyndighet og makt­
bruk. Jeg vil be om konkretisering av hvor det står i vårt
program, hvor det er hentet fra. Det er ingen som er ueni­
ge om det, faktisk. Jeg ville trodd at Arbeiderpartiets re­
presentant var opptatt av at gråsonevaktmennesker driver
trakassering av unge kvinner på en del utesteder f.eks. i
denne byen, fordi man ikke har kontroll med de enkelt­
mannsselskapene som tilbyr sine tjenester. Da skulle jeg
ønske at man var hakket mer offensiv i forhold til å kom­
me med konkrete tiltak fremfor å drive med den type po­
lemikk vi har sett her nå.
Situasjonen er den at vaktbransjen gjør oppgaver som
politiet ikke har vært interessert i, eller sjelden har gjort.
Målet må være å få til et godt samarbeid mellom det of­
fentlige og det private, politiet og vaktbransjen. Jeg vil på
vegne av Høyre si at bransjen selv leverer sikkerhet hver
eneste dag, og det er egentlig ikke mye forlangt at det of­
fentlige også nå sørger for å bidra med gode kontrollruti­
ner utover det bransjen selv kan sørge for, selv om man
aldri kan gardere seg 100 pst. For det er ingen holdbar
situasjon at det nærmest er noen få mennesker -- ildsjeler --
som driver dugnad, som sørger for kontrollen i Oslo poli­
tidistrikt, mens kontrollen har vært nærmest fraværende i
resten av landet.
Men én ting, avslutningsvis, som har vært positivt med
at Høyre og Fremskrittspartiet har fått fokus på denne sa­
ken, er at nå er det faktisk flere politidistrikter som har
gjennomført kontroll, og man har funnet at ting er i orden.
Helt avslutningsvis vil jeg si at det er viktig at man ikke
stigmatiserer dem som jobber i vaktbransjen, rett og slett
fordi det går på helsa løs for enkelte. Det er vektere i Ber­
gen f.eks. som har blitt hetset og ropt etter på gata fordi
man antok at det var vektere som drev med vold og syste­
matisk drev og trakasserte folk. Jeg synes det er viktig at
vi alle sammen nå i fellesskap går inn for å sørge for en
god tillit til vaktbransjen også, slik at enkeltmenneskene,
de 10 000--12 000 som jobber der, får en verdig arbeidssi­
tuasjon. Da slipper vi den type hendelser som vi også har
sett i Bergen i etterkant av de uheldige episodene, og som
Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å -- preventivt -- kom­

25. mai -- Forslag fra repr. Dahl, Aspaker og Torbjørn Hansen om skjerpet
kontroll med private vaktselskaper
3123
2007
me med tiltak mot, så man sørger for at det ikke skjer
igjen.
Kirsti Saxi (SV) [11:43:55]: Som tidligere hørt i de­
batten mener regjeringspartiene at bruk av maktmidler
skal håndteres av det offentlige og være underlagt offent­
lige instrukser. SV og Regjeringen ønsker ikke en privati­
sering av politi og fengselsvesen og mener at myndighe­
tenes strengeste tvangsutøvelse skal utøves av det offent­
lige.
Likevel er det utvilsomt at vaktselskaper bidrar til at
mange bedrifter og privatpersoner opplever økt trygghet,
og det er derfor viktig å sikre god kvalitet i og kontroll
med vekterbransjen. Som sagt har Justisdepartementet
startet en gjennomgang av vaktvirksomhetsloven for å ty­
deliggjøre ansvarsgrenser mellom politi og vaktselskaper
og for å sikre nettopp nødvendig kvalitet og kontroll med
bransjen.
Når det gjelder forslaget om lovendring for å kreve po­
litiattest, viser vi til brev fra justisministeren om at dette
er mulig også i dag innenfor gjeldende lovverk. En regel­
endring er derfor ikke nødvendig.
Når det gjelder forslaget om at politiet skal ha plikt til
å varsle ledelsen i et vaktselskap dersom en av deres an­
satte har begått straffbare handlinger eller er under etter­
forskning mistenkt for alvorlige straffbare handlinger,
mener vi at dette er noe som krever grundig kartlegging
og utredning før man eventuelt vurderer å innføre en slik
regel.
SV og Arbeiderpartiet mener at en viktig innvending
mot et slikt forslag er at det i noen tilfeller kan være snakk
om straffbare forhold som ikke er relevante for den tidli­
gere straffedømtes evne til å utføre arbeidet. En slik regel
vil da kunne virke ekskluderende i forhold til å komme ut
i arbeid etter endt soning. Regjeringen har et sterkt fokus
på å hjelpe tidligere straffedømte til å kunne komme tilba­
ke til samfunnet etter endt soning, og dette er noe SV har
vært spesielt opptatt av.
Selv om politiet ikke har en plikt til å informere vakt­
selskapet, må det kunne forventes at en slik varsling skjer
i de tilfellene hvor politiet mener at vedkommende er
uskikket til å arbeide som vekter på grunn av tidligere
straffbare forhold.
Til slutt vil jeg knytte noen kommentarer til forslaget
om å teste vektere ved mistanke om misbruk av rusmidler.
Dette mener vi kan virke krenkende på den ansattes inte­
gritet, og vil nødvendigvis måtte innebære at en uhildet
instans vil måtte ta prøvene og være ansvarlig for test­
resultatene. Vi mener at ved mistanke om lovbrudd er det
påtalemyndighetens ansvar å kartlegge om noe ulovlig
har skjedd.
Som vi har vist til i innstillingen, finnes det visse næ­
ringer, som f.eks. lete­ og borevirksomheten i Nordsjøen,
som har egne systemer for en slik prøvetaking, fordi det
er sikkerhetsmessig særlig nødvendig å sikre rusfrihet i
det arbeidsmiljøet. Vi mener at private vaktselskaper ikke
står i en særstilling i forhold til andre private og offentlige
tjenesteytende næringer som skulle tilsi at man burde
åpne for slike kontroller i regi av arbeidsgiver.
A n d e r s A n u n d s e n hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Odd Einar Dørum (V) [11:47:44]: Først noen prin­
sipielle betraktninger. Det er helt åpenbart at samfunnets
tvangsmakt er offentlig. Jeg vil gjerne si det, fordi vi av og
til får tilløp til forslag lokalt, ikke minst i denne byen, om
at vi også skal ha et kommunalt politi. Venstre er en prin­
sipiell og sterk motstander av en slik tenkemåte. Vi har et
nasjonalt, enhetlig politi, og slik skal det være.
Men det er et faktum at vi har en vekterbransje, og da
skal jeg si to ting før jeg sier noe mer om det. Vi har fort­
satt i Norge et bedre forholdstall mellom den bransjen to­
talt og politiet enn i mange andre land. Venstre har den
oppfatning at vi i et land som vårt trenger flere politifolk.
Det skal vi komme tilbake til i andre sammenhenger.
Så tilbake til bransjen. Min erfaring med bransjen er at
det er mange seriøse aktører, men de seriøse aktørene har,
i et samfunn hvor mange opplever utrygghet, krav på et
praktisk håndslag fra myndighetenes side. Jeg opplever at
hensikten bak forslaget er å sette trykk på en slik tenk­
ning. Jeg oppfatter at hensikten bak forslaget er spesielt at
når man f.eks. fort tar inn folk fra andre land -- det skjer
f.eks. på Gardermoen at man står overfor vektere som er
tyske, fint, det er ikke noe galt med tyske borgere -- er det
veldig greit, når man snakker med noen, at man vet at de
vet hvor de er, og at de vet hvordan de skal håndtere andre.
Det er noe med måten vi introduserer noen til en jobb på.
Vi er for arbeidsinnvandring, men det er noe med de ge­
nerelle kravene.
Så jeg vil gi ros til forslagsstillerne for at de tar opp
dette, og jeg må innrømme at utviklingen på området har
forbauset meg. Jeg oppfatter det slik at regjeringspartiene
et godt stykke på vei erkjenner at slik er det, men så blir
det ofte slik som det er i Stortinget når noen har et repre­
sentantforslag, at det ikke er like greit å stemme for det.
Nå velger jeg å ta dette i beste mening. Jeg velger å tilleg­
ge den sittende regjering og den sittende justisminister det
at dette er et forhold man vil ha kontroll med. Jeg legger
det til grunn. Jeg legger også til grunn at ingen bør fortol­
ke verken Høyre eller Fremskrittspartiet slik at det at noen
tar opp vaktselskapene, er et uttrykk for at man vil priva­
tisere politiet. Det er en tanke hvis åpenbare vanvidd er så
klar at den bør ikke engang gjengis fra denne talerstolen.
Jeg vil oppfatte det som litt fornærmende å be noen be­
krefte at de ikke mener det heller. Jeg legger til grunn at
det er ingen her i salen som kan mene noe så spesielt.
Så tilbake til de konkrete forslagene, og jeg kommer til
å sortere noe. Jeg oppfatter det slik at forslag nr. 1 er truk­
ket. Venstre kommer til å stemme for forslagene nr. 2, 5
og 6, fordi de er åpenbart svært prinsipielle og bærende i
tenkningen om å gi støtte til de seriøse aktørene innenfor
vekterbransjen. De er også helt sentrale i det å skape et
ryddig samarbeidsforhold mellom politiet, som samfun­
nets tvangsmyndighet på den sivile siden, og vekterbran­
sjen.
Forslag nr. 2 går på hvordan man skal kvalitetssikre
dem man ansetter. Forslag nr. 5 går på den videre utbyg­
ging av en godkjenningsordning som er beskrevet fra ta­

2007
3124 25. mai -- Forslag fra repr. Dahl, Aspaker og Torbjørn Hansen om skjerpet
kontroll med private vaktselskaper
lerstolen tidligere. Forslag nr. 6 går nettopp på å vite hvem
folk er, gjennom den ID­ordningen man snakker om.
Når det gjelder forslagene nr. 3 og 4, synes jeg at regje­
ringspartiene har hatt gode kommentarer til forslag nr. 3.
Venstre mener at man prinsipielt ikke skal være fradømt
en jobb fordi man har gjort noe straffbart. Men det kan
være konkrete begivenheter som ligger bak når en dom­
stol vil gi uttrykk for at man skal være fradømt en jobb.
Jeg oppfatter det slik at politiet her bør utøve det skjønn
som flertallet har gitt uttrykk for i sine kommentarer.
Når det gjelder det å nærme seg rus, har jeg den samme
betraktning som flertallet, at jeg vil legge til grunn det for­
hold, som bør være på en hvilken som helst arbeidsplass,
at man ikke ruser seg. Men jeg vil nok følge den utviklin­
gen spesielt og ha det for øye, men jeg kvier meg for å gå
så langt som forslagsstillerne gjør. Det er åpenbart at det
er situasjonen i politiet, at man ikke kan ha det slik. Men
jeg har sympati med hensikten med forslagene nr. 3 og 4,
men vil ikke stemme for dem i dag. Ved voteringen i dag
ber jeg om at forslagene blir delt opp på en slik måte at
Venstre gis mulighet til å stemme for forslagene nr. 2, 5
og 6, som er framlagt.
Så vil jeg avslutte der jeg begynte. Jeg vil rose for­
slagsstillerne fordi de har trykk på et viktig samfunnsom­
råde. Jeg vil uttrykke glede over at vi i Norge ikke har
kommet så langt som en del andre samfunn, at vi har fått
en vekterstat i stedet for en stat hvor det fortsatt er sterke
sosiale kontrollmekanismer mellom folk, og hvor det fort­
satt er slik at politiet har solid og stor tillit, for det er situa­
sjonen i vårt samfunn.
Derfor påkaller det oss alle når vi senere behandler po­
litiets situasjon, at vi sørger for at det er nok folk, at det er
nok ressurser. Det er en debatt som hører hjemme i en helt
annen sammenheng. Men nok en gang: Jeg tar forslags­
stillerne i beste mening, og jeg tror representanten Dahl
skal oppfatte sitt eget spørsmål som klart besvart.
Statsråd Knut Storberget [11:52:57]: Innlednings­
vis vil jeg bemerke at det er lagt til grunn i Regjeringas
plattform, Soria Moria­erklæringen, at lov om vaktvirk­
somhet av 5. januar 2001 skal gjennomgås med sikte på
en klarere regulering.
Jeg har merket meg merknadene fra flertallet i justis­
komiteen vedrørende Dokument nr. 8­forslaget som vi be­
handler nå, om skjerpet kontroll med private vaktselska­
per, herunder forutsetningen om at flertallets innspill blir
tatt med i den videre behandlingen når det gjelder gjen­
nomgang av lovverket. Selvfølgelig vil det bli gjort.
Justisdepartementet har startet opp arbeidet med gjen­
nomgang av vaktvirksomhetsloven, dette med hensyn til
om reguleringen er tilstrekkelig for å sikre god kvalitet i
bransjen, om regelverket i tilstrekkelig grad sikrer retts­
sikkerheten til dem som kommer i kontakt med bransjen,
og om kontrollreguleringen er tilstrekkelig.
Når det gjelder forslag nr. 1 i Dokument nr. 8­forslaget,
om stillinger, kan det vises til de svar som jeg tidligere har
gitt til Stortinget i forbindelse med skriftlig spørsmål om
samme tema, og som i stor grad er de samme svar som
også den forrige regjering gav på den samme problemstil­
lingen i forbindelse med øremerking av stillinger. Med
hensyn til forslag nr. 2 vedrørende vandelskrav for de an­
satte, kan det vises til bestemmelser i vaktvirksomhetslo­
ven § 7, jf. forskriften § 4. Av forskriften § 4 tredje ledd
framgår det at det også kan kreves politiattest etter tilset­
ting når særlige grunner foreligger. Jeg har også merket
meg at flertallet i komiteen har vist til dette.
Det tredje forslaget gjelder varslingsplikt, noe som i
dag er regulert i forskrift til vaktvirksomhet § 4 tredje
ledd.
Med hensyn til det fjerde forslaget vil jeg bemerke at
dette er et prinsipielt spørsmål som eventuelt må ses i en
bredere sammenheng, og som også vil ha aktualitet for en
rekke andre yrkesgrupper enn vektere.
Når dette er sagt, vil jeg også -- i likhet med komiteen --
vise til at hovedformålet med vaktvirksomhetsloven bl.a.
var å øke kvaliteten på vektertjenestene, bedre den offent­
lige kontrollen og styrke rettssikkerheten for dem som
kommer i kontakt med vekterne. Det er også gitt forskrif­
ter til denne loven.
Politidirektoratet har videre gitt politidistriktene nær­
mere retningslinjer for behandling av saker knyttet til
vaktvirksomhetsloven, bl.a. i rundskriv 2006/008 av
10. mai 2006. I dette rundskrivet har direktoratet gitt nær­
mere retningslinjer om politiets saksbehandling og kon­
troll med vaktselskaper -- behandling av saker knyttet til
vaktvirksomhetsloven. En viktig målsetting er at saksbe­
handlingen skal være ensartet uansett hvilket politidistrikt
saken hører under.
Vekterbransjen har vært i fokus den senere tid. Vekter­
nes oppgaver er i hovedsak begrenset til å observere, kon­
trollere og rapportere.
Det er viktig å sikre at vaktvirksomhet drives av seriø­
se utøvere. Dette for å sikre et minimumsnivå som alle ak­
tører i vaktbransjen må tilfredsstille, og som kundene kan
være forvisset om er oppfylt når de kjøper vakttjenester,
og selvfølgelig også med tanke på publikums tillit. Bran­
sjen har også selv bidratt til å rette fokus mot sikkerhet og
ansettelser. Bransjen har gjort to viktige tiltak for egen­
kontroll, henholdsvis etablering av Sikker Vakt, bransjens
kontrollorgan, og Vekterskolen, som har som oppgave å
sikre en enhetlig opplæring av vektere.
Justisdepartementet har også hatt møte med fagfore­
ningene for de ansatte i vekterbransjen. Departementet ser
denne dialogen som viktig for å sørge for en positiv utvik­
ling av bransjen, seriøse aktører og gode rutiner for egen­
kontroll. Videre er en god dialog med politiet viktig.
Som nevnt innledningsvis er departementet i gang med
en gjennomgang av lovverket om vaktvirksomhet. I for­
bindelse med dette vil også Politidirektoratets og politi­
distriktenes erfaring med loven og politiets kontroll og
oppfølging av loven være av betydning. På denne bak­
grunn har departementet innhentet nærmere opplysninger
fra direktoratet om hva som er status i arbeidet med bedret
kontroll med vaktselskaper.
Vi vil nå gjennomgå dette materialet. Videre vil det bli
vurdert nedsatt en arbeidsgruppe med nærmere fastsatt
mandat for å gjennomgå loven. Dette med hensyn til om
reguleringen er tilstrekkelig for å sikre god kvalitet i bran­

25. mai -- Forslag fra repr. Dahl, Aspaker og Torbjørn Hansen om skjerpet
kontroll med private vaktselskaper
3125
2007
sjen, og ut fra de andre hensyn som jeg har nevnt tidligere.
I dette arbeidet vil det bli sett hen til merknadene fra fler­
tallet i komiteen og også de øvrige forslag med hensyn til
hva som ønskes vurdert i forbindelse med gjennomgan­
gen av loven.
Avslutningsvis vil jeg også nevne at Justisdepartemen­
tet, som sagt, har hatt møte med fagforeningene. Departe­
mentet ser denne dialogen som viktig for å sikre en positiv
utvikling i bransjen, og særlig i spørsmålet om egenkon­
troll.
Jeg vil også peke på det arbeidet som Politiets data­ og
materielltjeneste har gjort med å vaske lister i forhold til
den vandelskontroll som foretas. Jeg mener at det faktisk
er et veldig viktig grep foretatt i 2006, hvor man har mu­
lighet til mye mer effektiv vandelskontroll enn det vi tid­
ligere har sett, og som kanskje er mye viktigere enn det
forslaget som har ligget tidligere, om et antall stillinger
for å sitte og kontrollere. At man faktisk får et system som
gjør at man jevnlig kan vaske disse listene, tror jeg er lurt.
Jeg mener at både Politiets data­ og materielltjeneste og
politidirektøren i så måte er på rett vei.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Thore A. Nistad (FrP) [11:58:22]: Vi har mange
løyver i dette landet, og vi har løyver som lett kan inndras,
f.eks. taxiløyver, hvis vedkommende har gjort noe som er
galt. Men for vekterbransjen, der det, som statsråden tok
opp, har vært noe fokus på at det har vært en del brodne
kar som har vært ansatt, er det ikke noe løyve eller ID­kort
som politiet lettvint kan dra inn.
Ser statsråden at her er det en forskjell, at for en del
næringer foreligger det ID­kort eller løyver man lett kan
dra inn hvis noe er gått galt, mens for denne bransjen, som
er litt spesiell, og som er spesielt viktig for både nærings­
livet og for vanlige folk, finnes det ikke noen slags løyve
som lett kan inndras av politiet?
Statsråd Knut Storberget [11:59:19]: Nå er jo løy­
ver og ID­kort egentlig to forskjellige saker. Man kan jo
operere med ID­kort selv om man ikke har løyvesystem,
og vice versa. De kriteriene som allerede ligger i loven for
å kunne drive denne type virksomhet, er jo nettopp den
gjennomgangen vi nå skal ha.
Jeg er enig med spørreren, representanten Nistad, i at
dette er en virksomhet som absolutt trenger offentlig re­
gulering, og jeg skal love at vi i den gjennomgangen som
vi nå har varslet, og i den arbeidsgruppen som er nedsatt,
også skal ta med de forslagene som ligger i Dokument
nr. 8­forslaget og se om de er relevante. Det gjelder bl.a.
spørsmålet om godkjenningsordningene er gode nok i en
så viktig utøvelse av næring, og også spørsmålet om ID­
kort.
André Oktay Dahl (H) [12:00:25]: Det er greit å få
avklart i dag at man ikke ønsker å stemme for Høyre og
Fremskrittspartiets forslag for å sikre bedre kontroll med
den useriøse delen av bransjen og bidra til at den seriøse
delen av bransjen kan styrke sin kontrollvirksomhet og
kvalitet. Men utover å peke på bransjen selv og komme
med hentydning til utredninger: Hvilke konkrete tiltak ser
statsråden for seg kan gjennomføres for å sikre bedre of­
fentlig kontroll som del av det spleiselaget som var forut­
satt da lov om vaktvirksomhet ble vedtatt?
Riktignok er representanten Dørum en meget sympa­
tisk mann, men ingen talsmann for de sittende regjerings­
partiene. Kan statsråden avklare at han selv ikke legger til
grunn at Høyre ønsker å privatisere maktbruk?
Statsråd Knut Storberget [12:01:08]: Uten nødven­
digvis å forsvare mye: Jeg opplever jo representanten
Dørums innspill i dette som veldig konstruktivt.
Dette er forhold som den forrige regjeringa jobbet mye
med, og som den nåværende regjering jobber mye med.
Jeg er glad for at vi har løftet debatten fra det sporet som
handlet om fem øremerkede stillinger, hvor jeg forstod at
min forgjenger var like enig som jeg er i at det handler
denne saken egentlig ikke om. Den handler egentlig om i
hvilken grad vi skal tilnærme oss regulering.
Jeg har, som Stortinget sikkert har skjønt, ikke til hen­
sikt å avfeie disse forslagene nå, all den tid vi jobber med
gjennomgangen av vaktselskapsloven. Jeg vil bare under­
streke betydningen av at vi har en veldig tydelig og klar
regulering, og en effektiv regulering, som vi klarer å
håndheve. Der vil jeg si, hvis jeg forstår representanten
Dahl dit hen at jeg skal peke på noe konkret, at det som
jeg nevnte i mitt innlegg om politiets data­ og materiell­
tjenestes innsats nå for å foreta vasking av lister, er veldig
effektivt, i den grad man ønsker at vandelskriteriene skal
gjennomføres effektivt.
André Oktay Dahl (H) [12:02:19]: Jeg hadde et
spørsmål til til statsråden. Det var om statsråden kan av­
krefte at Høyre legger til grunn at man skal privatisere en
form for maktbruk.
Statsråd Knut Storberget [12:02:33]: Tida går, og
jeg har mer enn nok med å forsvare og fortelle om Regje­
ringas gode initiativer til å måtte begynne å forklare hva
Høyre egentlig mener om privatisering av maktbruk. Det
må jo Høyre stå for sjøl. Men jeg har opplevd det slik at
Høyre har vært en pådriver i bl.a. å privatisere fangetrans­
porten, og har vært uenig i at Regjeringa har reversert
det. Det er et viktig element av offentlig tvangsbruk, når
man transporterer mennesker under tvang. Skal det skje
privat, oppfatter jeg ikke at Høyre har hatt noen renhårig
linje i forhold til det viktige prinsippet som jeg mener lig­
ger der, at når det offentlige og staten skal utøve tvang
overfor borgerne, bør det gjøres i egen regi, bl.a. for å sik­
re at det skjer forsvarlig og innenfor de gjeldende ret­
ningslinjer, og at det ikke går kommersielle interesser i
det.
Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.
Presidenten er i tvil om hvorvidt det å karakterisere an­
dres politikk som «renhårig» er i tråd med forretningsor­
denen, men vil la tvilen komme statsråden til gode.

2007
3126 25. mai -- Forslag fra repr. Dahl, Aspaker og Torbjørn Hansen om skjerpet
kontroll med private vaktselskaper
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Jan Fredrik Vogt (FrP) [12:04:02]: Etter å ha hørt
noen av innleggene fra de sosialistiske partiene her, Ar­
beiderpartiet og SV, har jeg et inntrykk av at kanskje man­
ge av dem ikke helt vet hva vekterbransjen dreier seg om,
eller at de prøver å skjule det. Jeg ser fram til at Regjerin­
gen nå legger fram et forslag om hvordan man skal tilnær­
me seg vekterbransjen, så vi får debatten vekk fra billig
retorikk om privatisering av makt, som hittil har vært de
sosialistiske partienes tilnærming. For det er ikke det det
dreier seg om. Det det dreier seg om, er å få kontroll med
en bransje som er avhengig av tillit.
Bransjen driver bl.a. med flyplassikkerhet på Garder­
moen. Jeg vet ikke om Regjeringen har planer om å fjerne
det i neste budsjett, få offentlig ansatte og bruke politi på
det, eller om det er samfunnsøkonomisk riktig å bruke
vekterbransjen på det. Vil statsråden og Regjeringen bru­
ke penger på å la politiet kjøre verditransport, eller vil de
si at det kanskje er samfunnsøkonomisk bedre at vekter­
bransjen gjør det? Vil man ansette politi eller offentlig an­
satte ved alle bommene som popper opp under denne re­
gjeringen? Jeg tror ikke det. Der sitter det også vektere.
Jeg tror det er samfunnsøkonomisk riktig at man har en
vekterbransje, og at man gir den oppgaver. Men gir du den
oppgaver og tillit, må du også sørge for at den tilliten er
reell.
Justiskomiteen har vært en runde på Balkan nå. Vi har
stadig nye EU­land, som også kan komme hit og tilby sine
tjenester, kanskje også vektertjenester. Og nettopp i man­
gel av politi, som har vært et problem under både denne
og tidligere regjeringer, har det vokst fram en privat vakt­
virksomhet -- også i slike land. Vil man la dem jobbe her
i Norge uten at vi har kontroll, uten at politiet har et van­
delskrav, uten at vi kan inndra løyvene til de enkelte kri­
minelle vektere som kanskje kommer hit, og som dessver­
re er her?
Representantene fra Arbeiderpartiet har også snakket
om de ansatte og arbeidernes situasjon, og hvor stigmati­
serende og ille den kontrollen kanskje er. Jeg har selv job­
bet som vekter, og finansiert mine studier som vekter. Da
kjørte jeg bl.a. verditransport. Den ble få måneder etter at
jeg sluttet, ranet i Drammen, på pengesentralen. Var det
én ting jeg ønsket, var det at jeg visste at den personen
som satt ved siden av meg, hadde en hederlig vandel, at
han hadde hederlige hensikter, at selskapet visste om det,
og at jeg kunne ha tillit til den personen. Vi har sett mange
ran -- i Sverige også -- dessverre, flere ran av penge­
transporter. Nettopp for å unngå det, nettopp får å ha tillit
og trygghet på arbeidsplassen er det viktig med denne
kontrollen. Derfor håper jeg at man ikke tar den mistenke­
liggjøringen i forhold til makt og kapital. Jeg mener også
at maktmisbruk bør unngås enten det er offentlige eller
private som utøver det.
Jeg vil avslutte med å si at vi må tenke framover her, vi
må erkjenne at vaktbransjen er her. Så får vi gjøre vårt for
å se hva den bør gjøre, hva den skal gjøre. Men inntil det
må vi i hvert fall ha en god kontroll med virksomheten.
Ingrid Heggø (A) [12:07:20]: Eg skal utdjupa litt det
eg sa innleiingsvis i innlegget mitt i stad, for eg har ikkje
lyst til at representanten Dahl skal mista nattesøvnen før
han reiser på pinseferie.
Det eg begynte med, var at Arbeidarpartiet og SV po­
engterer at koplinga mellom bruk av makt og profitt er
uheldig, og at vi er mot privatisering av myndigheitenes
strengaste tvangsutøving. At vi poengterer dette, betyr
faktisk ikkje at alle andre meiner det motsette. Utgangs­
punktet vårt er at bruk av maktmiddel skal handterast av
det offentlege og vera underlagt offentlege instruksar. Vi
ynskjer ikkje ei privatisering av politi og fengselsvesen.
Vi har derfor m.a. teke initiativ for å stansa privat fange­
transport og heller satsa på det offentlege, og på meir ra­
sjonelle løysingar.
Eg har lyst til å seia litt meir om vektarbransjen, sidan
eg no har ordet igjen. Det er utvilsamt slik at vaktselskap
bidreg til at mange bedrifter og privatpersonar opplever
auka tryggleik, og at bransjen såleis har ein viktig funk­
sjon. Då er det viktig med ei klar arbeidsdeling mellom
vaktselskapa og politi og fengselsvesen. Derfor går vi no
gjennom vaktverksemdslova for å tydeleggjera ansvars­
grensene mellom politi og vaktselskap, slik det òg fram­
går av Soria Moria­erklæringa. Vi har sett mange eksem­
pel på useriøse aktørar i bransjen, der ukvalifiserte vekta­
rar nesten snarare bidreg til auka utryggleik enn til auka
tryggleik. Det er eit problem for samfunnet, og ikkje
minst for dei seriøse aktørane i bransjen. Det trur eg vi
alle her er einige om.
André Oktay Dahl (H) [12:09:19]: Jeg synes repre­
sentanten fra Fremskrittspartiet stilte veldig betimelige
spørsmål om hvordan Regjeringen ser for seg at viktige
samfunnsoppgaver blir løst i fremtiden. Jeg har ikke sett
forslag om å fjerne antallet vektere på Gardermoen til for­
del for f.eks. politiansatte. Med hensyn til de integritets­
krenkende episodene som har vært på Gardermoen, hvor
folk faktisk har følt seg trakassert og stigmatisert, så skul­
le man tro, med det genuine engasjementet fra Arbeider­
partiet mot maktmisbruk og kommersialisering av makt­
midler, at man skulle sett et enormt engasjement i forhold
til hva som har skjedd der. Det har jeg ikke sett. Antakelig
er det en erkjennelse av at det vil koste penger, og at man
ikke har penger til det på justisbudsjettet.
Til slutt skal jeg forsikre representanten Heggø om at
det skal hakket mer til enn å høre tradisjonell arbeiderpar­
tiretorikk og ansvarsfraskrivelse for å fjerne nattesøvnen
til en Høyre­mann.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 3128)
C a r l I . H a g e n gjeninntok her presidentplas­
sen.

25. mai -- Voteringer 3127
2007
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget går til votering i sakene nr. 1--
6 på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker i godkjenning av EØS­komiteens
beslutning nr. 153/2006 av 8. desember 2006 om innlemmel­
se i EØS­avtalen av forordning 1419/2006 om sjøtransport.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt frem 3 for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1 og 2, fra Anders Anundsen på vegne
av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre
-- forslag nr. 3, fra Anders Anundsen på vegne av Frem­
skrittspartiet
Det voteres først over forslag nr. 3, fra Fremskrittspar­
tiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere muligheten for
å etablere et rådgivningsverktøy som sikrer muligheten
til individuell rådgivningsoppfølging av den enkelte
elev.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 86 mot 24
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 12.19.42)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 1 og
2, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan ar­
beidsuka til elever i grunnskolen bedre kan brukes ak­
tivt knyttet opp mot fremtidig utdanningsvalg.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan sam­
handlingen mellom kommuner og fylkeskommuner
kan bli bedre, med sikte på en forbedret rådgivning til
den enkelte elev i forbindelse med utdanningsvalg og
redusert andel feilvalg.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble med 60 mot 50 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 12.20.04)
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:44 (2006­2007) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen, Jon Jæger
Gåsvatn og Åse M. Schmidt om en bedre rådgivningstje­
neste og bruk av arbeidsuka for elever i ungdomsskolen
-- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten er det satt frem 3 for­
slag. Det er
-- forslag nr. 3, fra André Oktay Dahl på vegne av Høyre
-- forslag nr. 4, fra Aud Kvalbein på vegne av Kristelig
Folkeparti
-- forslag nr. 5, fra Odd Einar Dørum på vegne av
Venstre
Forslag nr. 3 er inntatt i innstillingen. Forslagene nr. 4
og 5 er omdelt på representantenes plasser i salen.
Det voteres først over forslag nr. 4, fra Kristelig Folke­
parti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendig lov­
endringsforslag som åpner for at man i kommunale po­
litivedtekter kan innta forbud mot pågående adferd
som forstyrrer den alminnelige ro, orden eller ferdsel
på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 102 mot 8
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 12.21.05)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 3, fra
Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen klarlegge hjemmels­
grunnlaget for politireservens virksomhet, og legge til
rette for at det kan organiseres en sommerøvelse hvor
mannskaper fra politireserven deltar med sikte på å
forebygge en økende aggressiv tigger­, salgs­ og pro­
stitusjonsvirksomhet.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 98 mot 12 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 12.21.24)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Ven­
stre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendig lov­
endringsforslag som åpner for at man i kommunale po­
litivedtekter kan bestemme at ingen på eller i umiddel­
bar nærhet av offentlig sted må fremby seksuelle tje­
nester eller bedrive tigging eller salg som på en pågå­

2007
3128 25. mai -- Voteringer
ende måte forstyrrer den alminnelige ro, orden eller
ferdsel.»
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har
varslet at de ønsker å støtte forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Venstre ble med 61 mot 48 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 12.21.49)
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:39 (2006­2007) -- om representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Elisabeth
Aspaker, André Oktay Dahl og Kari Lise Holmberg om å gi
hjemmelsgrunnlag til politiet til å gripe inn overfor fremby­
delse av seksuelle tjenester, organisert tigging mv. -- avvises.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 74 mot 32 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 12.22.27)
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Thore A. Nistad satt
frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget
lyder:
«1. Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med
«Nordsjødykker­saken» om å avstå fra påberoping av
foreldelse.
2. Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
lov om endring i lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse
av fordringer (foreldelsesloven) § 9, med sikte på å
klargjøre at foreldelse ikke skal kunne påberopes av
statlige myndigheter i saker der staten selv kan misten­
kes for å ha forsøkt å skjule sine handlinger.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:35 (2006­2007) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen, Ketil
Solvik­Olsen, Per Sandberg, Øyvind Vaksdal og Solveig
Horne om å klargjøre at foreldelse ikke skal kunne påbe­
ropes av statlige myndigheter i saker der staten selv kan
mistenkes for å ha bidratt til å holde vesentlige opplysnin­
ger tilbake -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 85 mot 24 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 12.23.23)
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:36 (2006­2007) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim, Trine Skei
Grande og Gunvald Ludvigsen om helseforsikringer og
personvern -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten har Solveig Horne satt
frem fem forslag, forslagene nr. 2--6 på vegne av Frem­
skrittspartiet og Høyre.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
endringer i lov om vaktvirksomhet med sikte på å klar­
gjøre at politiattest kan kreves også etter ansettelse, og
at det enkelte selskap gis anledning til å innhente dette
ved mistanke om kriminelle handlinger begått av egne
ansatte.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at politiet skal
ha plikt til å varsle ledelsen i et vaktselskap dersom en
av deres ansatte har begått straffbare handlinger, eller
er under etterforskning mistenkt for alvorlige straffba­
re handlinger.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede forslag om å tes­
te vektere i vekterselskap ved mistanke om misbruk av
rusmidler.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen opprette en nasjonal
godkjenningsordning og kontroll av vektersel­
skap.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre et krav til na­
sjonalt vekter­ID­kort for å kunne arbeide som vekter i
Norge. Kortet skal kunne inndras av politiet dersom
man viser seg uegnet.»
Venstre har varslet at de ønsker å stemme for forslage­
ne nr. 2, 5 og 6, men ikke for forslagene nr. 3 og 4.
Åse Gunhild Woie Duesund -- til stemmeforklaring.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [12:24:35]:
Kristelig Folkeparti vil stemme for forslag nr. 2 og forslag
nr. 6.
Presidenten: Er det flere stemmeforklaringer? -- Det
er det ikke.
Da voteres det først over forslagene nr. 2 og 6, deretter
over forslag nr. 5, og til slutt over forslagene nr. 3 og 4.

25. mai -- Ad opplysninger i media om plassering av psykisk syk
asylsøker i åpent mottak
3129
2007
V o t e r i n g :
1. Forslagene nr. 2 og 6, fra Fremskrittspartiet og Høyre,
ble med 61 mot 49 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift 12.25.03)
2. Forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet og Høyre, ble med
68 mot 41 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 12.25.25)
3. Forslagene nr. 3 og 4, fra Fremskrittspartiet og Høyre,
ble med 75 mot 35 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 12.25.48)
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:19 (2006­2007) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene André Oktay Dahl, Elisabeth
Aspaker og Torbjørn Hansen om skjerpet kontroll med
private vaktselskaper -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
S a k n r . 7
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens
§ 37 a før møtet heves?
-- Siv Jensen har bedt om ordet.
Ad opplysninger i media om plassering av psykisk syk
asylsøker i åpent mottak
Siv Jensen (FrP) [12:26:40]: Jeg har bedt om ordet i
henhold til forretningsordenens § 37 a annet ledd. For or­
dens skyld: Stortingspresidenten har samtykket i dette.
Grunnen til at jeg ber om ordet, er at det i gårsdagens
utgave av Dagsrevyen kom frem at en psykisk syk asylsø­
ker nå er prøveløslatt fra fengslet i Trondheim og -- mot
alle anbefalinger -- utplassert på et åpent mottak i Vadsø.
Det skjer til tross for at vi har flere forsterkede mottak,
hvor hensikten er at man også skal ha forsterket psykia­
trisk bemanning. Det betyr at denne mannen, som er dømt
for drapsforsøk -- han har knivstukket et menneske, med
syv knivstikk, fordi han ikke fikk lov å låne en mobiltele­
fon -- og som erklæres som psykisk ustabil, nå blir utplas­
sert på et åpent mottak i Vadsø, til fare for beboerne i om­
rådet og til fare for andre på det samme mottaket.
Jeg mener at Regjeringen må gi en redegjørelse for hva
de har tenkt å gjøre i denne saken. Det er helt uforsvarlig
at en person som vurderes som så farlig at fengslet i
Trondheim ikke ville løslate ham, prøveløslates -- for det
er prøveløslatelse det er snakk om -- når man allikevel har
kommet frem til at vedkommende skal ut på et åpent mot­
tak. Det mener jeg at Regjeringen bør redegjøre for, og jeg
har bedt om at statsråd Bjarne Håkon Hanssen kom til
Stortinget ved stortingsmøtets slutt for å gjøre det. Han er
i Trondheim, har jeg fått vite, men jeg har også forstått at
statsråd Storberget er til stede og kan redegjøre for saken.
Det er jeg glad for, for dette må stride mot enhver persons
rettsoppfatning.
Vi har et system hvor vi har etablert forsterkede mottak
med nettopp ekstra psykiatrisk bemanning for å ta hånd
om denne type personer. Likevel har man klart å komme
til denne konklusjonen. Jeg mener at det er Regjeringens
ansvar å sørge for at det umiddelbart blir iverksatt tiltak,
slik at ikke denne personen gjennom helgen kan vandre
fritt i Vadsø. Da er hele hensikten med forsterkede mottak
borte. Dette synes jeg, med all respekt, at Regjeringen må
ta tak i umiddelbart, for denne type ting kan ikke skje.
Jeg regner med at Regjeringen gjør sitt for å løse dette
-- på denne siden av pinsen.
Presidenten: Presidenten vil gjøre Stortinget opp­
merksom på at det er lenge siden § 37 a annet ledd ble be­
nyttet. I mellomtiden er også enkelte deler av forretnings­
ordenen endret. Sist dette paragrafleddet ble benyttet, ble
et slikt spørsmål behandlet etter de gamle regler om
grunngitte spørsmål, som ikke lenger eksisterer. Til Stor­
tingets kunnskap vil presidenten følge det gamle syste­
met. Det betyr at den som får samtykke fra stortingspresi­
denten til å reise spørsmål etter § 37 a annet ledd, får en
taletid på inntil 5 minutter. Det medlem av Regjeringen
som skal svare, får en taletid på inntil 5 minutter. Deretter
får spørreren anledning til å stille et tilleggsspørsmål på
1 minutt, og statsråden får tilsvarende 1 minutt på å svare.
Ingen andre har anledning til å gripe ordet.
-- Statsråd Knut Storberget får ordet!
Statsråd Knut Storberget [12:30:32]: Jeg kan forsi­
kre representanten Siv Jensen og for så vidt også Stortin­
get om at grep allerede er tatt i denne saken. Det forhin­
drer meg likevel ikke i å si at vi her i stortingssalen skal
utvise en viss varsomhet med å drive konkret saksbehand­
ling rundt enkeltmennesker. Det er mange elementer som
fortjener en grundig behandling i denne typen saker, først
og fremst for å sikre det som er Regjeringas to hovedmål:
1. Mennesker som utgjør en sikkerhetsrisiko for seg sjøl
eller for andre, skal omgis med en type sikkerhet som
forhindrer tilbakefall, i den grad man har begått tidli­
gere kriminalitet.
2. I den grad det ikke er grunnlag for at vedkommende
skal være her i landet, skal vedkommende sendes ut så
raskt som mulig.
Jeg vil allikevel si at det allerede er tatt initiativ til,
gjennom det departementet jeg styrer, politiet, en full
gjennomgang av denne saken, på bakgrunn av det vi fikk
opplyst i går kveld via media.
Det første og viktigste som må iverksettes, er selvføl­
gelig at politiet får nødvendig kontroll i forhold til denne
typen situasjon. Det er allerede igangsatt.
Det andre er, noe som er viktig, og som representanten
Jensen også berørte, at fengselet har gitt til kjenne at de
ikke ønsket å løslate vedkommende. Jeg har bedt om en
rapport vedrørende akkurat det forholdet -- om bakgrun­

2007
3130 25. mai -- Ad opplysninger i media om plassering av psykisk syk
asylsøker i åpent mottak
nen for dette, og om årsaken til at vedkommende nå be­
finner seg der han gjør. Jeg ber om forståelse for at vi ikke
har fått denne informasjonen ennå. Jeg er selvfølgelig pa­
rat til å gi den informasjonen også til Stortinget når den
kommer.
Det er helt på det rene at vi har flere alternativer og
spørsmål når det gjelder hvordan man skal møte mennes­
ker som er i en situasjon hvor man utgjør en sikkerhetsri­
siko. Politikontroll har jeg vært inne på. Spørsmålet om
forsterket mottak er berettiget. Jeg har fått opplyst at min
statsrådkollega Bjarne Håkon Hanssen er parat til å svare
på dette når han vender tilbake til Oslo. Han stiller i Stor­
tinget i neste uke i den grad det er behov for det, for å re­
degjøre nettopp for hans konstitusjonelle ansvarsområde.
Jeg vil også peke på at de som nå er ansvarlige i forhold
til spørsmål om lov om psykisk helsevern, og særlig hel­
seministeren, har bedt om en redegjørelse om hva slags
tiltak som faktisk er satt i verk i forhold til den delen av
situasjonen, men også generelt når det gjelder i hvilken
grad man kan bruke de spor som ligger innunder lov om
psykisk helsevern, hvor man også kan anvende tvang når
vedkommende er ferdig med å sone sin straff, som synes
å være tilfellet i denne saken.
Så er det kjent for Stortinget at Regjeringa har igang­
satt arbeidet med å gå igjennom hele forvaringsinstituttet,
slik at nettopp farlige fanger skal kunne få plass etter å ha
begått en alvorlig straffbar handling, og slik at man har
mulighet til å forlenge oppholdet i den grad det er behov
for det ut fra et sikkerhetsmessig aspekt.
Jeg peker også på at i dette skisma i forhold til å vur­
dere mer sikkerhet, har Regjeringa nå også tatt et initiativ
til å sende ut mennesker som ikke har oppholdstillatelse
her i landet. Jeg har fått opplyst i dag, men må ta forbe­
hold om det på grunn av at dette kom raskt på, at vedkom­
mende vi her snakker om, faktisk ble innvilget opphold i
2003. Men det tar jeg forbehold om. Det vil vi også infor­
mere om.
Når det gjelder de som ikke har opphold i landet, er det
tatt grep fra Regjeringas side, og det vil vi forsterke. Vi ser
at det nytter. Når folk har sonet sin straff, og vi har mulig­
het for retur, får de i dag et større press på seg i forhold til
det å måtte reise tilbake. Det har vi gjort via to grep: Først
og fremst foretar vi en full gjennomgang av mulighetene
for å inngå både bilaterale og multilaterale avtaler, men vi
går nå i mye større grad inn i fengslene og ser på hvem
som er berettiget for utsendelse ved ferdigsoning, og de
blir nå faktisk også sendt ut.
Mitt håp er at vi i løpet av året i år vil se at det har gitt
resultater -- at faktisk flere blir sendt ut. Jeg tror at det også
har betydning for sikkerheten. Mennesker i mange situa­
sjoner vil faktisk ha behov for å komme hjem til sitt eget
land. En får større muligheter for å starte sosial rehabili­
tering når man er i sitt eget hjemland, og i så måte mini­
maliserer det også sikkerhetsrisikoen.
Det er ingen tvil om at Regjeringa tar en slik situasjon
på alvor. Vi har bedt om en full gjennomgang av denne sa­
ken -- fra helsesporet, justissporet og også integrerings­
sporet, som er Arbeids­ og inkluderingsdepartementets
ansvar. Vi er parat til å gi informasjon når den foreligger.
Siv Jensen (FrP) [12:35:56]: Jeg setter pris på at jus­
tisministeren på så kort varsel gav en såpass fyldig rede­
gjørelse. Men det jeg ber om, er selvsagt at Stortinget på
egnet måte får en fyldig redegjørelse om hva som faktisk
har gått galt i denne saken. Det skjønner jeg at statsråden
ikke kan gi i dag.
Det jeg også ber om, er at man foretar seg noe helt kon­
kret når det gjelder denne personen, slik at han ikke kom­
mer til å oppholde seg i et åpent mottak gjennom pinsen.
Vi har forsterkede mottak. Det bør være full anledning til
å omplassere vedkommende til et forsterket mottak med
psykiatrisk bemanning. Hvis ikke denne personen er kva­
lifisert for et forsterket mottak, hvem i all verden er det
da? Det er det jeg ber Regjeringen ta affære i forhold til.
Hvis ikke en flertallsregjering kan gjøre det, er det noe al­
vorlig galt med det norske systemet, med Regjeringens
styringsrett og med muligheten til å gripe inn i denne ty­
pen saker. Jeg forventer at Regjeringen tar affære -- at den
sørger for at denne personen blir satt i et forsterket mottak
og ikke i et åpent mottak.
Jeg registrerer fra mediene at denne personen er prøve­
løslatt. Det innebærer åpenbart at vedkommende ikke har
sonet ferdig. Likevel har man gjort det. Jeg forventer og
forlanger at Regjeringen tar et hastegrep. Så setter jeg pris
på at statsråd Bjarne Håkon Hanssen er villig til å komme
til Stortinget neste uke og gi en fyldigere redegjørelse.
Det regner jeg med blir iverksatt. Men det blir eventuelt
om saksbehandlingsfeil og om hvordan man skal hindre at
slike saker oppstår i fremtiden.
Men igjen: Jeg forlanger og forventer at Regjeringen
foretar seg noe øyeblikkelig i denne konkrete saken.
Statsråd Knut Storberget [12:37:49]: Hvis vi skul­
le ha håndtert sikkerhetsmessige problemer i det norske
samfunn på den måten at man nærmest fattet politiske
vedtak vedrørende enkeltpersoner, er jeg redd for at vi vil­
le lide stor sikkerhetsmessig risiko. Derfor tror jeg det er
viktig at de organer som faktisk er satt til å håndtere disse
sakene, også gjør det. Vi kommer ingen vei hvis vi ikke
bygger på et system som faktisk bidrar til det.
Men jeg mener også at jeg i mitt hovedsvar til repre­
sentanten Jensen gav uttrykk for at Regjeringa tar denne
saken svært alvorlig, og at vi faktisk skaffer det som skal
til for å fatte nødvendig vedtak. Det er allerede satt i verk
tiltak både gjennom helsesporet og også fra politiets side
for å bidra til sikkerhet. Den informasjonen som nå blir
skaffet til veie, vil selvfølgelig også danne grunnlag for en
raskest mulig vurdering fra Regjeringas side i forhold til
spørsmålet om plassering i et spesielt skjermet mottak.
Jeg skal i hvert fall forsikre representanten Jensen om at
det vil bli gjort i løpet av kort tid, og faktisk er under ar­
beid.
Men jeg vil advare mot en personifisering av denne
type debatt som bidrar til at vi faktisk på sikt sitter igjen
med et resultat som betyr svekket sikkerhet.
Presidenten: Dermed er det spørsmålet ferdigbe­
handlet.

Trykt 11/6 2007
3131
25. mai -- Ad opplysninger i media om plassering av psykisk syk
asylsøker i åpent mottak
2007
Forlanger noen flere ordet i henhold til forretningsor­
denens § 37 a før møtet heves?
-- Erna Solberg har bedt om ordet.
Erna Solberg (H) [12:39:42]: Jeg er litt usikker på
hvordan forretningsordenen er på dette punktet, men jeg
vil gjerne kommentere det spørsmålet som ble tatt opp.
Presidenten: Nei.
Erna Solberg (H) [12:39:50]: Det er ikke slik at jeg
kan kommentere det spørsmålet? --
Presidenten: Nei. Presidenten redegjorde for den må­
ten han ville takle det på, og da var det ingen som hadde
innvendinger mot presidentens redegjørelse om at andre
ikke ville bli gitt ordet. Men presidenten skal selvsagt, på
anmodning fra Erna Solberg, forske tilbake i hvordan
denne type spørsmål er behandlet tidligere. Hvis det er
slik, som Erna Solberg antyder, at andre også skal få or­
det, vil det bli gjennomført neste gang. Men det er en god
stund siden dette har skjedd. Presidenten redegjorde for
behandlingsmåten av spørsmålet fra Siv Jensen, og det
kom ingen innvendinger på det tidspunktet.
Erna Solberg (H) [12:40:26]: Jeg mener, ifølge det
som står, at hvert parti har rett til å kunne holde et innlegg
i oppfølgingen av en redegjørelse fra en statsråd i salen.
Vi får ta det senere.
Presidenten: Det skal vi gjøre. Presidenten skal un­
dersøke dette. Det var ingen redegjørelse fra statsråd Knut
Storberget. Dette var et spørsmål i henhold til § 37 a annet
ledd, et spørsmål og et svar.
Spørsmålet om andre også skal kunne ha ordet i den
type saker, skal presidenten selvsagt få undersøkt. Hvis
Presidenten har tatt feil, ber presidenten om unnskyld­
ning. Men presidenten redegjorde på forhånd for hvordan
det skulle gjøres, og ingen innvendinger kom på det tids­
punktet.
Forlanger noen flere ordet i henholdt til forretningsor­
denens § 37 a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 12.40.