3041
22. mai -- Tilleggsbevilgning til utlendingsforvaltningen
S 2006--2007
2007
Møte tirsdag den 22. mai 2007 kl. 10
President: C a r l I . H a g e n
D a g s o r d e n (nr. 81):
1. Innstilling fra Stortingets presidentskap om valg av
medlemmer til Riksrettsutvalget og Stortingets an­
svarskommisjon
(Innst. S. nr. 204 (2006­2007))
2. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om tilleggsbevilgning til utlendingsforvaltningen -- økt
saksbehandlingskapasitet, nedbygging av restanser og
sterkere vektlegging av barns tilknytning til riket
(Innst. S. nr. 196 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 56
(2006­2007))
3. Forslag fra stortingsrepresentant Per­Willy Amund­
sen på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra
Odelstingets møte 15. mai 2007 (jf. Innst. O. nr. 60):
«Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme de
nødvendige forslag som medfører at Norge i fremti­
den skal føre en asylpolitikk der en streng fortolkning
av Flyktningkonvensjonen og andre internasjonale
konvensjoner Norge er forpliktet av legges til grunn,
slik at dagens ordning med opphold på humanitært
grunnlag faller bort.»
4. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om pensjonar frå statskassa
(Innst. S. nr. 197 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 59
(2006­2007))
5. Interpellasjon fra representanten André Oktay Dahl
til justisministeren:
«Den svenske justisministeren ønsker en lovend­
ring som åpner for at det kan avkreves urin­ eller
blodprøve av alle, uansett alder, som mistenkes for å
bruke narkotika. Den svenske regjeringen vil igang­
sette en utredning som skal komme med forslag til
hvordan loven kan endres. I Norge satses det, som i
mange europeiske land, på forebygging av bruk av
dop blant barn og unge gjennom skolen. Dette er en
fornuftig strategi, såfremt de forebyggende tiltakene
rent faktisk bidrar til å avholde stadig yngre mennes­
ker fra å misbruke henholdsvis alkohol og narkotika.
Mye tyder imidlertid på at spesielt skolen til dels fun­
gerer som frisoner for bruk av narkotika, og at innsat­
sen mot narkotikamisbruk skjer lite samordnet og til
dels tilfeldig.
Vil statsråden se hen til utredningen i Sverige, og
på hvilken måte vil statsråden sørge for bedre koordi­
nering av antinarkotikaarbeidet?»
6. Interpellasjon fra representanten Gunn Olsen til jus­
tisministeren:
«Sommeren 2006 var det mange alvorlige ulykker
med fritidsbåter. Politiets egne statistikker, f.eks. fra
Kragerøskjærgården, synliggjør at høy fart, ruspåvirka
fører, manglende lanterner og manglende bruk av fly­
temidler er blant de vanligste problemene og dermed
medvirkende årsaker til ulykker og utrygghet på sjøen.
Hva vil statsråden gjøre med dette?»
7. Referat
Presidenten: Den innkalte vararepresentant for
Akershus fylke, Inge Hallgeir Solli, har tatt sete.
Fra Senterpartiets stortingsgruppe foreligger søknad
om sykepermisjon for representanten Alf Ivar Samuelsen
fra og med 22. mai og inntil videre.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Janne Sjelmo Nordås, innkalles
for å møte i permisjonstiden.
3. Janne Sjelmo Nordås innvelges i Lagtinget for den tid
hun møter for representanten Alf Ivar Samuelsen.
Presidenten: Janne Sjelmo Nordås er til stede og vil
ta sete.
Valg av settepresidenter
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges tre
settepresidenter for Stortingets møter i dag og for resten
av inneværende uke -- og anser det som vedtatt.
Presidenten foreslår Anders Anundsen, Kenneth
Svendsen og Per Ove Width.
-- Andre forslag foreligger ikke, og Anders Anundsen,
Kenneth Svendsen og Per Ove Width anses enstemmig
valgt som settepresidenter for inneværende ukes møter.
Representanten Trond Helleland vil fremsette et repre­
sentantforslag.
Trond Helleland (H) [10:01:39]: På vegne av stor­
tingsrepresentantene Erna Solberg, Øyvind Halleraker og
meg selv har jeg den glede å fremme forslag om å utarbei­
de en handlingsplan for krysningsspor og andre tiltak som
kan løse kapasitetskrisen for gods på jernbanen.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Innstilling fra Stortingets presidentskap om valg av
medlemmer til Riksrettsutvalget og Stortingets ansvars­
kommisjon (Innst. S. nr. 204 (2006­2007))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3052)
S a k n r . 2
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om tilleggsbevilgning til utlendingsforvaltningen -- økt
saksbehandlingskapasitet, nedbygging av restanser og
sterkere vektlegging av barns tilknytning til riket (Innst.
S. nr. 196 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 56 (2006­2007))
Kari Lise Holmberg (H) [10:02:56] (ordfører for
saken): Jeg hadde egentlig ikke tenkt å be om ordet i den­
ne saken. Med unntak av Fremskrittspartiet er det en en­
stemmig komite som slutter seg til Regjeringens anmod­
Forhandlinger i Stortinget nr. 202
202

2007
3042 22. mai -- Interpellasjon fra repr. Dahl
om antinarkotikaarbeidet
ning om budsjettendringer, fordi det har vært en større øk­
ning i saksbehandlingsmengden i UDI. Vi ser på dette mer
som en teknisk sak. Det er nødvendig å justere budsjettet
ut fra de faktiske forholdene. Dette blir derfor mer å ta til
etterretning.
Per­Willy Amundsen (FrP) [10:03:44]: La meg først
få lov til å korrigere saksordføreren. Fremskrittspartiet står
faktisk bak innstillingen -- det er en enstemmig innstilling.
Det som har vært avgjørende for oss, er at vi konstate­
rer følgende: Restansene på utlendingsfeltet har økt. Vi
har lang saksbehandlingstid, og lang saksbehandlingstid
er i konflikt med målsettingen om god integrering. Rask
saksbehandling er en forutsetning for å få til en bedre in­
tegrering.
Med Fremskrittspartiets politikk ville problemstillin­
gen selvfølgelig vært en annen. Vi ville hatt en mye ras­
kere saksbehandlingstid på utlendingsområdet, av flere
årsaker. Med klare regler og begrenset rom for skjønn vil
saksbehandlingen bli enklere og greiere. Vi vil også ha
klare begrensninger i anke­ og gjenopptakelsesprosesser.
Og ikke minst: Med strengere regler på utlendingsområ­
det vil også tilstrømningen gå ned.
Med Fremskrittspartiets politikk ville behovet for økte
bevilgninger ikke være til stede. Det fremgår også av
Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor vi kutter
på dette feltet -- under forutsetning av at vi gjennomfører
Fremskrittspartiets innvandringspolitikk, for med Frem­
skrittspartiets innvandringspolitikk vil behovet for res­
sursbruk på dette området gå ned, fordi tilstrømningen vil
gå ned, og effektiv saksbehandling vil gjøre behovet for
ressurser mindre.
I motsetning til det saksordføreren opplyste tidligere,
stiller Fremskrittspartiet seg bak innstillingen. Det er en
samlet komite som står bak dette forslaget. Det er fordi vi,
gitt dagens system, må forholde oss til at utlendingsfeltet
er slik som det er -- ineffektivt og med altfor mange mu­
ligheter for gjenopptakelse, anke osv. Det er faktisk slik at
Norge tiltrekker seg mange -- det er mange som ønsker seg
til Norge -- på bakgrunn av det vi kaller en snillistisk ut­
lendingspolitikk. Det må vi ta inn over oss. Derfor ser
også vi behovet for å tilføre utlendingsforvaltningen mid­
ler, og vi stiller oss dermed bak forslaget.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 3052)
S a k n r . 3
Forslag fra stortingsrepresentant Per­Willy Amund­
sen på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 15. mai 2007 (jf. Innst. O. nr. 60):
«Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme de
nødvendige forslag som medfører at Norge i fremtiden
skal føre en asylpolitikk der en streng fortolkning av
Flyktningkonvensjonen og andre internasjonale konven­
sjoner Norge er forpliktet av legges til grunn, slik at da­
gens ordning med opphold på humanitært grunnlag faller
bort.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3053)
S a k n r . 4
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om pensjonar frå statskassa (Innst. S. nr. 197 (2006­
2007), jf. St.prp. nr. 59 (2006­2007))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3053)
S a k n r . 5
Interpellasjon fra representanten André Oktay Dahl
til justisministeren:
«Den svenske justisministeren ønsker en lovendring
som åpner for at det kan avkreves urin­ eller blodprøve av
alle, uansett alder, som mistenkes for å bruke narkotika.
Den svenske regjeringen vil igangsette en utredning som
skal komme med forslag til hvordan loven kan endres. I
Norge satses det, som i mange europeiske land, på fore­
bygging av bruk av dop blant barn og unge gjennom sko­
len. Dette er en fornuftig strategi, såfremt de forebyggen­
de tiltakene rent faktisk bidrar til å avholde stadig yngre
mennesker fra å misbruke henholdsvis alkohol og narko­
tika. Mye tyder imidlertid på at spesielt skolen til dels fun­
gerer som frisoner for bruk av narkotika, og at innsatsen
mot narkotikamisbruk skjer lite samordnet og til dels til­
feldig.
Vil statsråden se hen til utredningen i Sverige, og på
hvilken måte vil statsråden sørge for bedre koordinering
av antinarkotikaarbeidet?»
Presidenten: Presidenten ber om unnskyldning over­
for statsråden for at vi må vente noen sekunder for å se om
representanten André Oktay Dahl, som selvfølgelig burde
være til stede, kommer.
Etter at representanten André Oktay Dahl var kommet
inn i salen, fortsatte
presidenten: Representanten bes i fremtiden passe
klokken.
André Oktay Dahl (H) [10:09:23]: Akkurat nå kjen­
nes det som om jeg har prøvd ut noe av det jeg skal snakke
om her i dag. --
Skolen er en viktig arena for å sørge for at barn og unge
får et så godt utgangspunkt som mulig for å fikse livet se­
nere. En trygg oppvekst kombinert med en skole som tar
den enkelte elev på alvor, og som ruster den enkelte til å
møte livet utenfor skoleporten, er viktige faktorer, men ikke
alltid nok med tanke på at unge mennesker starter tidligere
og tidligere med å eksperimentere med narkotika.
Norske myndigheter har i likhet med sine nordiske kol­
legaer lagt til grunn en bred innfallsvinkel for å oppnå må­
let om det såkalte narkotikafrie Norden. Om dette målet i
praksis er umulig å oppnå, bør det imidlertid ikke føre til

22. mai -- Interpellasjon fra repr. Dahl
om antinarkotikaarbeidet
3043
2007
at vi legger ambisjonsnivået lavere, verken når det gjelder
politiinnsats, satsing på ungdomspsykiatri, rehabilitering,
tilrettelagt opplæring i skolen som motvirker sosiale for­
skjeller og ikke bare lar sosiale problemer gå i arv, et bed­
re fungerende barnevern, bedre samhandling mellom of­
fentlige hjelpeinstanser, en ny sjanse­politikk som sørger
for at unge uføretrygdede av partydopgenerasjonen kom­
mer tilbake i arbeid, eller når det gjelder det å legge vekt
på ansvarliggjøring av den enkelte i forhold til eget liv og
alles evne til å ta ansvar for andre, uten at det begrenser
seg til å ta en telefon til politiet eller til kommunen. Alt
dette er temaer som kunne fortjent hver sin interpellasjon,
hvor vi har mye igjen å gjøre, og som danner deler av bak­
teppet for det som er det mer konkrete spørsmålet som jeg
reiser her i dag.
Statsråden er opptatt av en kunnskapsbasert justispoli­
tikk. Det er også Høyre, og vi kunne ha ønsket at hvile­
skjæret i forskningsinnsatsen, hvor justis utgjør det mins­
te av stebarna i Regjeringens budsjett, snart var over. Uan­
sett -- og for innledningsvis å fjerne enhver tvil -- tror vi
ikke at rusmiddeltesting av ungdom i seg selv er en løs­
ning på de utfordringene vi står overfor i forhold til ung­
doms rusmiddelmisbruk, men det kan være en liten, men
viktig brikke, i tillegg til at anti­narkotikaarbeidet koordi­
neres på en langt bedre måte enn i dag. Når et klart min­
dretall av norske kommuner har etablert en SLT­ordning
som fungerer, og etableringen av politiråd noen steder kan
fryktes å bli borte hals over hode uten å være avklart i for­
hold til SLT, kan det tenkes at det blir flere kokker og mer
søl -- til verste for barn og ungdom i risikosonen som av
ulike grunner står i fare for å utvikle et rusproblem, og
som man på grunn av allerede manglende samhandling
ikke greier å fange opp. Å bruke ord som «bekymrings­
fullt» om en situasjon hvor spesielt skolen til dels funge­
rer som en frisone for bruk av narkotika, er å underdrive
kraftig. Innsatsen mot narkotikamisbruk er lite samordnet
og til dels tilfeldig, og vi har alle et felles ansvar for å ta
situasjonen på alvor.
Når det gjelder selve spørsmålet om rusmiddeltesting,
er dette selvfølgelig et spørsmål som må reguleres og ha
en klar hjemmel, slik den svenske regjeringen nå legger
opp til. Det har derimot ennå ikke vært foretatt en omfat­
tende vurdering av dette spørsmålet i Norge -- så vidt jeg
forstår etter å ha avklart det med utredningsseksjonen her
i huset. Vi har tidligere sett hvordan f.eks. ca. 50 elever i
ungdomsskolen og videregående skole ved den norske
privatskolen like ved Torrevieja på Costa Blanca i Spania
i sin tid gjennomførte et program der de i full forståelse
med foreldrene til slutt ble testet for rusmiddelmisbruk,
og hvor man de to første årene avdekket en rekke episoder
med rusmiddelmisbruk som muliggjorde å sette inn tiltak
overfor den enkelte elev. Kravet om narkotikatesting
fremgikk av skolens hjemmeside på Internett som en del
av inntaksreglementet. Utdanningsdirektøren i Oslo og
Akershus påpekte, korrekt nok den gang, at dette på det
tidspunktet det ble gjort, var en lovstridig praksis.
I Storbritannia ble det første eksemplet på innføring av
tilfeldige tester av elever for å finne ut om de bruker stoff,
gjort på en ungdomsskole i Kent i januar 2005. Det var her
snakk om tester hvor foreldrene gav sitt samtykke, og in­
gen elever ble testet mot sin vilje.
Vi ser også av debatten i Sverige at det er en rekke for­
hold man ved en eventuell revisjon av lovverket må ta inn
over seg. Ved siden av det nær sagt selvfølgelige juristar­
gumentet om integritetskrenkelse, som vi også legger
vekt på, kan det argumenteres med at prøveresultatene
ikke nødvendigvis er 100 pst. treffsikre. Gjør man det
ikke på riktig måte, kan det bli en slags kvittering på at
man ikke misbruker rusmidler, selv om man gjør det.
Uansett illustrerer debatten i både Sverige, i andre eu­
ropeiske land og i USA at vi er inne på et område hvor det
er behov for bedre oversikt over hvordan man rent faktisk
avdekker narkotikamisbruk i norsk skole, og at vi klargjør
rammene for det arbeidet som gjøres i dag.
Om vi ikke skal gå så langt som den svenske regjerin­
gen nå legger opp til i Sverige, er det viktig at vi griper
inn på et tidlig tidspunkt overfor utsatte grupper, og det
kan praktisk gjennomføres ved at urinprøver foretas ba­
sert på samtykkeerklæring og i samarbeid med skolehel­
setjenesten. Så kan man selvfølgelig spørre hvorvidt det
er sannsynlig at elevene går med på dette, men det kan
for så vidt være et godt indisium på at han eller hun fak­
tisk er en misbruker. I tillegg kan det være en god måte
å opprette kontakt mellom skolen og foreldrene på, ved
siden av at det forhåpentligvis vil ha en preventiv virk­
ning. Jeg vil også si at dette kan være en måte å fylle de­
ler av det voksentomme rommet på, som for mange ser
ut til å bli stadig større. Dokumenteres et eventuelt mis­
bruk, vil dette videre kunne brukes til å dokumentere
misbruket overfor behandlingsinstitusjoner. Det er fort­
satt ikke lett for f.eks. barnevernet å dokumentere rus­
middelmisbruk i dag.
Når det gjelder en eventuell innvending om at urinprø­
ver vil virke stigmatiserende, tror jeg de fleste skjønner at
man selvfølgelig ikke skal legge opp til en praksis hvor
det skiltes med hvem som innkalles til samtale og urin­
prøve. Det kan være mange gode grunner til å innkalle en
elev til en samtale, uten at det nødvendigvis dreier seg om
narkotikamisbruk, og samtalen må selvfølgelig være taus­
hetsbelagt.
Jeg vet at dette er ett av mange områder hvor statsråden
har uttrykt ønske om større engasjement. Det er behov for
mer kunnskap om i hvilken grad alle våre tiltak som har
merkelappen «forebyggende tiltak», faktisk bidrar til å
avholde stadig yngre mennesker fra å misbruke henholds­
vis alkohol og narkotika. Derfor mener jeg at dette er en
viktig brikke, som jeg håper statsråden vil bekrefte at han
vil vurdere i Regjeringen, i likhet med den svenske regje­
ringen.
Statsråd Knut Storberget [10:16:12]: Innlednings­
vis vil jeg gi honnør til interpellanten for å reise et viktig
spørsmål, ikke bare når det gjelder kriminalitetsbekjem­
pelse, men også når det gjelder sosialpolitiske problemer:
Hvordan kan vi evne å forebygge rusproblemer bedre,
ikke minst med tanke på barn og unge? Jeg vil også gjøre
det helt klart at Regjeringen er åpen for impulser og inn­
spill som kan gjøre arbeidet mot rusmiddelmisbruk bedre

2007
3044 22. mai -- Interpellasjon fra repr. Dahl
om antinarkotikaarbeidet
og føre til at færre kommer ut i et uføre som det er tungt å
komme ut av.
Jeg er enig med representanten André Oktay Dahl i at
det fortsatt er mye å vinne på å styrke samarbeidet mellom
ulike etater og videreutvikle samordningen av antirusar­
beidet for å kunne forebygge utviklingen av rusmiddel­
misbruk, særlig blant unge mennesker. Jeg er imidlertid
ikke overbevist om at testing av elever i skolen med tanke
på narkotikamisbruk er veien å gå. Det vil etter mitt
skjønn være et stort inngrep i den personlige integritet om
man f.eks. skulle åpne for at skolene sjøl skulle få anled­
ning til å ta urin­ eller blodprøve, noe jeg oppfatter også
interpellanten langt på vei er enig i, sjøl om det skulle
foreligge en mistanke om det fra skolens side. Her må
man, etter min vurdering, veie de ulike hensynene mot
hverandre, slik at vi ikke overreagerer, men møter proble­
met med tiltak som vi vet vil kunne hjelpe. Jeg er imidler­
tid åpen for innspill som kan gi kunnskap og vesentlige
bidrag for å hindre rusmiddelmisbruk blant barn og unge.
I så måte vil jeg følge med på det arbeidet som nå skal skje
i Sverige.
For øvrig er jeg orientert om at man også internasjonalt
har vært opptatt av testing i skolen. Blant annet har man i
Europarådets Pompidou­gruppe utredet og vurdert narko­
tikatesting i skolen. Sjøl om man også har sett noen muli­
ge fordeler ved testing, pekte Pompidou­gruppens etikk­
utvalg i sluttbehandlingen av forrige periodes arbeidspro­
gram på flere ulemper som må vurderes om man eventuelt
skal gjennomføre slike tester. Samlet ble ikke slike tester
tilrådd, og man pekte på at tester kunne undergrave den
nødvendige tillit man må ha i skolen, for god pedagogisk
praksis og tillit mellom lærere, elever og foreldre. Videre
ble det pekt på at det for tiden ikke er noe som taler for at
narkotikatesting i skolen har noen positiv effekt for å
hindre misbruk.
Fra Regjeringas side vil det imidlertid, som også inter­
pellanten var inne på, være aller viktigst å legge til rette
for å forebygge rusmiddelmisbruk, særlig blant unge. Jeg
vil i den sammenheng minne om mitt svar den 10. mars
2006 på skriftlig spørsmål nr. 536 fra representanten
André Oktay Dahl, om testing av arbeidstakere ved mis­
tanke om narkotikamisbruk på arbeidsplassen, hvor jeg
pekte på at det vil være langt mer virkningsfullt å fortsette
den forebyggende innsatsen mot rusmiddelmisbruk innen
arbeidslivet, enn å teste arbeidstakerne der man har mis­
tanke om narkotikamisbruk. På samme måte som arbeids­
miljøloven i særlige tilfeller gir anledning på saklig
grunnlag til å iverksette kontrolltiltak for å sikre et ar­
beidsmiljø som kan gi full trygghet mot fysiske og psykis­
ke skader, vil man også i skolen ha anledning, der det
foreligger konkret mistanke mot bestemte personer, til å
iverksette tiltak, herunder aksjonere fra politiets side ved
brudd på narkotikalovgivningen. Det er, enkelt og greit,
ulovlig. Skolen er i så måte ikke noen lovløs frisone. Men
den enkelte lovbryter har krav på rettferdig og forutsigbar
behandling fra samfunnets side -- uansett alder, sjølsagt.
Jeg minner i denne sammenheng om at dette også kom
fram da politiet i Oslo i mars/april 2005 gjennomførte en
aksjon på Sogn videregående skole mot besittelse og opp­
bevaring av narkotika, etter henvendelse fra skolen. Både
fra skolens og politiets side hadde det vært en økende be­
kymring når det gjaldt bruk og omsetning av narkotika på
skolen. Majorstua politistasjon hadde i lengre tid hatt et
nært samarbeid med skolen og kunne aksjonere målrettet.
Sjøl om aksjonen kom i stand etter henvendelse fra sko­
len, ble innsatsen planlagt og gjennomført i samarbeid
med SLT­koordinator ved den aktuelle bydelen, barne­
vernstjenesten og barnevernsvakten ved Oslo politidis­
trikt -- så her var det flere med. Disse var med for å ivareta
eventuelle pågrepne under 18 år. Som rettsgrunnlag for å
ransake 15 elever og deres skap på skolen forelå ransa­
kingsbeslutning fra Oslo tingrett. Jeg sier dette, for det
finnes altså virkemidler i nåværende lovgivning for nett­
opp å gå inn og sjekke der man har berettiget mistanke.
Å forebygge rusmiddelmisbruk er en helt sentral del av
arbeidet for å skape gode oppvekstvilkår for barn og unge.
Da har jeg lyst til å si at det er jo ikke slik at det ser hel­
svart ut når det gjelder narkotikabruk blant barn og unge i
Norge. For manges vedkommende og i mange undersø­
kelser har vi faktisk sett en positiv utvikling. Det er få som
bruker sterkere narkotiske stoffer. Så vidt jeg husker, er
det vel under 20 pst. av ungdommene som har forsøkt å
bruke hasjisj, og tallet er ikke stigende. Det er grunn til å
peke på at mye av den forebygging som er gjort, ikke bare
under denne regjeringa, men også under tidligere regje­
ringer, faktisk har virket. Jeg vil her særlig peke på to ele­
menter, og det henger sammen med det å se rusmiddel­
misbruk under ett. Det er i de kommunene og det er på de
skolene som ligger i kommuner hvor det føres en liberal
alkoholpolitikk, hvor alkoholbruken er høyere enn andre
steder, at det også testes og brukes mer narkotika. Det har
vi god forskning rundt, så et av de viktigste elementene
for å kunne forebygge narkotikamisbruk og narkotikates­
ting er faktisk at man fører en restriktiv ruspolitikk gene­
relt. Det gjelder både tilgjengelighet, skjenking og salg av
alkoholholdige drikkevarer, da de fleste som prøver hasj­
isj, ofte gjør det i alkoholrus.
Det andre elementet i dette er at det dominerende rus­
middelet blant videregående skolers elever og ungdoms­
skoleelever faktisk er alkohol. Jeg er glad for at interpel­
lanten også har med seg i sitt innlegg at det gjelder å fore­
bygge både narkotika­ og alkoholmisbruk. Jeg vil hilse
alle mulige initiativ, særlig fra Høyre, hjertelig velkom­
men når det gjelder det å kunne forebygge og drive fore­
byggende aktivitet i spørsmålet om alkoholmisbruk. Byer
og tettsteder hvor det skapes flere tilgjengelige skjenke­
steder, større tilgjengelighet når det gjelder salg av alko­
holholdige drikkevarer, og hvor man har lengre åpningsti­
der, gir klare signaler til ungdom om at dette er aksepterte
varer, dette er noe vi ikke ønsker å sette stengsler for. Det
er dårlig forebyggende politikk. Det at man har veldig
mange skjenkesteder og veldig mange salgssteder, bidrar
også til at man ofte senker terskelen for å skjenke og selge
til mindreårige. Konkurransen blir tøff, og kontrollen blir
ikke så god som den skulle ha vært. Jeg mener at vi ser
tegn til dette i mange større byer, også her i Oslo. Det er
på høy tid at de som sitter med det politiske ansvaret for å
drive forebygging på dette området, faktisk tar dette an­

22. mai -- Interpellasjon fra repr. Dahl
om antinarkotikaarbeidet
3045
2007
svaret. Hvis man skulle legge forskningen til grunn -- og
jeg forstår at interpellanten også er opptatt av det -- vil noe
av det viktigste være at man tar tak i den tøffe forebyggin­
gen, slik at man ikke bidrar til at alkoholforbruket blant
unge, og eldre, blir høyt. Dette er faktisk en av de indika­
torene som bidrar til at unge mennesker, og også eldre
mennesker, lettere forsøker bruk av narkotiske stoffer.
Forebyggingsarbeidet i Norge har gjennom år vært
bredt. Det henger sammen med restriktiv alkoholpolitikk,
men det henger også sammen med mange gode samar­
beidsprosjekter. Jeg kunne ha nevnt mange av dem i den­
ne sammenheng.
Når det gjelder politiet, vil jeg særlig trekke fram de
bekymringssamtaler som nå foretas mellom politi og for­
eldre, i de tilfeller der man har grunn til å tro at det bl.a.
brukes rusmidler. Bekymringssamtalene er en god arena
for å gå inn på dette feltet, og kanskje en bedre arena enn
det testingen i seg sjøl ville være.
Interpellanten er vel kjent med at Regjeringa nå er i
ferd med å etablere en rekke politiråd rundt i det ganske
land. Jeg tror avgjort det er viktig at politiet får bedre kon­
takt med politikere og beslutningstakere i kommunene,
slik at de bl.a. kan komme med de signaler som skal til for
å kunne drive effektiv forebygging, bl.a. med hensyn til
rusmiddelpolitikk. I de politirådene som allerede er etab­
lert -- og det er med glede jeg ser at etableringen går ras­
kere enn det vi hadde forventet, noen ganger kan det gjøre
det i politikken også -- ser vi at det reises politiske debatter
om det interpellanten nå trekker fram, nemlig hvordan
man kan forebygge bedre. Det er tross alt bedre å forhin­
dre at kriminalitet skjer, og forhindre at vi får flere med
rusproblemer, enn at vi stadig må reparere og reagere. Da
er det stort sett for seint -- i forhold til det å skape mindre
skader.
André Oktay Dahl (H) [10:26:22]: Etter at jeg i me­
dia har kommet med dette utspillet, har jeg fått henvendel­
ser fra politi, barnevern, skole, aktører for dem som jobber
mot vold blant ungdom, enkeltpersoner med rusmisbru­
kere som foreldre og som har vært rusmisbrukere selv,
som har sagt at dette er et godt forslag. Det kan selvfølge­
lig være delte meninger om det, men jeg legger vekt på at
det er et fagmiljø som jeg synes det er grunn til å basere
seg på, som sier at man skal ha en kunnskapsbasert poli­
tikk når det gjelder justis.
En viktig bit med hensyn til at f.eks. barnevernet ikke
greier å gripe inn tidlig nok, er at de mangler dokumenta­
sjon for å fatte nødvendige vedtak så de kan gjennomføre
nødvendige tiltak. Ved å få muligheten til å teste barn i ri­
sikosonen for eventuelt rusmiddelmisbruk kan man av­
dekke at det er benyttet narkotika. Da har barnevernet mu­
lighet til å gripe inn på et tidlig tidspunkt. Det tror jeg kun­
ne være et viktig bidrag til å styrke barnevernets mulighet
til å hjelpe de barna som dessverre i altfor mange år har
gått, og som fortsatt går, for lut og kaldt vann i dette lan­
det.
Jeg mener at det handler om vilje til i hvert fall å utrede
et spørsmål som man ser på i vårt naboland. Dette handler
ikke om moralisme, det handler ikke om å sette noen i
fengsel -- det handler om å avdekke at noen har et pro­
blem, slik at man kan få satt i gang tiltak så tidlig som mu­
lig. Vi ser at en del skoler er i ferd med å utvikle seg til
frisoner for narkotika. Det betyr ikke at alle bruker narko­
tika, eller at alle har et problem, men det betyr at stadig
flere av et ganske stort mindretall står i fare for å utvikle
et narkotikaproblem.
Så til forebygging og alkohol: Alkohol er et lovlig mid­
del -- det er ikke narkotika -- men det er ingen grunn til
ikke å ta på alvor de konsekvenser som alkoholmisbruk
har for dem det gjelder. Jeg skulle også ønske at vi i den
debatten fokuserte mest på de personene som på grunn av
et savn eller et tomrom i både hode og hjerte fyller det
med alkohol framfor noe annet. Da må vi fokusere på hva
som gjør at folk har et alkoholproblem. Det kan kanskje
være mangel på psykiatrisk tilbud, rehabiliteringstilbud,
det kan være et barnevern som ikke griper inn på riktig
tidspunkt, eller en skole som sørger for å reprodusere so­
siale forskjeller -- alle de sosiale faktorene som gjør at
man får en skjev start i livet og faller utenfor.
Når det gjelder Oslo, er det faktisk slik at lokale myn­
digheter her har satt i gang en storstilt aksjon for å gjøre
noe med det aller viktigste, nemlig å sørge for at mindre­
årige f.eks. ikke serveres alkohol på utesteder. Man har
hatt en storstilt aksjon og skal fortsette utover sommeren
for å ta useriøse aktører i bransjen. Dette bør man fortsette
med.
Ellers registrerer jeg at Regjeringens varslede rusplan,
som skulle kommet i fjor høst, ennå ikke har kommet.
Man øker ikke innsatsen i psykiatrien, man kutter i den,
samt i rehabiliteringstilbudet. Vi har et barnevern i krise,
og nå vil man altså ikke vurdere å følge de rådene man får
fra en del politifolk, barnevern, skole og enkeltpersoner
som har følt på kroppen hva et rusproblem betyr både for
dem selv og familien.
Statsråd Knut Storberget [10:29:38]: Jeg har lyst til
å gjenta at vi tar imot alle gode innspill med takk. Det er
absolutt grunn til å invitere til debatt hvor vi kan tenke
nytt i forhold til forebygging. Men jeg vil nok advare litt
mot å skape en forebyggende ruspolitikk som baserer seg
nærmest på automatisk testing, og hvor det er prøveresul­
tatene som skal avgjøre hvem av ungdommene vi skal se,
og hvem av ungdommene vi skal snakke med.
Hele tanken bak den rød­grønne regjeringas velferds­
politikk og satsing i forhold til offentlig sektor er faktisk
at det skal bli lettere å se barn og unge. Vi skal utvikle en
skole som skal ha tid til å kunne ta seg av de elevene som
sliter -- enten med skolefag eller med rusproblemer. Det
vil være trist om vi får et samfunn som bare reagerer fordi
det blir utslag på en eller annen kjemisk prøve. Vi bør fak­
tisk ha muligheten til å oppdage at barn -- våre barn, våre
ungdommer -- sliter med rusproblemer, og så alvorlige
rusproblemer som narkotikamisbruk vil innebære, uten at
vi nødvendigvis er avhengig av prøver fra Rettstoksikolo­
gisk institutt.
Jeg ønsker meg et samfunn hvor vi har mulighet til å
oppdage det på helt andre måter -- oppdage det via bekym­
ringssamtaler, via et politi som faktisk har tid til å drive

2007
3046 22. mai -- Interpellasjon fra repr. Dahl
om antinarkotikaarbeidet
bekymringssamtaler, via lærere som har tid til å gå i posi­
sjon i forhold til barn og som har muligheten til å snakke
med foreldre slik at man kan få tatt det opp på den beste
sosiale måten. Det som også bidrar til at man kan sette i
verk tiltak, er dialog, både med barn og unge, men også
med dem som står rundt. Jeg er redd for at en prøve sna­
rere enn motsatt vil virke passifiserende slik at man ikke
får satt i verk tiltak, ikke får den nødvendige dialogen og
tilliten. En bør ha en helsesøster som har tid og anledning
til å kunne avdekke, men også til å kunne snakke videre
og i en god time diskutere hva gjør vi nå, når vi står over­
for en slik situasjon. Jeg mener at forebyggingsaspektet i
dette må ses bredere enn bare å kunne avdekke at vi har et
rusproblem.
Når vi står overfor ungdom med rusproblemer, er det
ofte slik at vi ser dem og vet at det er problematisk -- men
problemet er at det har ikke blitt grepet fatt i tidlig nok.
Der har vi alle et felles ansvar, og jeg mener at mye av det
Regjeringa gjør når det gjelder satsing overfor både kom­
muner, helsesektor, barnevern og politi bidrar til at vi let­
tere ser, men også at vi i mye større grad har mulighet til
å sette i verk tiltak som hjelper.
Hilde Magnusson Lydvo (A) [10:32:50]: Det er et
viktig tema interpellanten tar opp i dag. Regjeringen har
allerede satt i gang flere gode tiltak -- og vil sette i gang
gode tiltak -- i forhold til forebygging og rehabilitering av
unge som får et rusproblem. Det er trist at vi har unge
mennesker som får et rusproblem allerede mens de går på
skolen, både på ungdomsskole og gymnas. Jeg føler at når
det gjelder å teste den enkelte, som er forslaget her, skal
vi være varsomme -- nettopp ut fra argumentasjonen som
går på tilliten til skolen og til det offentlige. Man må hel­
ler bruke andre virkemidler for å hjelpe den enkelte: mu­
lighet til å ha tett kontakt med foreldrene, en god dialog
mellom skole og foreldre, og at man der det er vanskelig,
har en helsesøster for ungdom som kan være med på å
støtte, eller at barnevernet kommer inn der det er nødven­
dig.
Vi har også organisasjoner i dag som jeg vil framheve,
som Ungdom mot Vold. De jobber veldig bra på dette fel­
tet og tar seg av ikke bare dem som utøver vold, men også
dem som har et rusproblem og som kan bli utvist fra sko­
len på grunn av det -- slik at de får en oppfølging og har
noe å drive med i den perioden de er utvist, og ikke begår
nye kriminelle handlinger eller blir værende i det rusmil­
jøet de eventuelt er en del av.
Det er også veldig viktig at ungdommer som er moti­
vert for å få rehabilitering, får det, og at det er plasser til
dem når de er klare for det. Hvis misbruket fører til krimi­
nelle handlinger og man kommer i fengsel eller skal sone
straff for den kriminelle handlingen, er det viktig at Re­
gjeringen satser på flere § 12­soningsplasser, at man sat­
ser på utdanning i fengsel, nettopp for å gi disse ungdom­
mene et fundament til å komme seg ut av rusmisbruket.
Det er viktig å ha fokus på forebygging av misbruk, at
man jobber med opplysningstjenester slik at ungdom får
opplysninger om hva som følger av et rusmisbruk, av det
å begynne med narkotika. Det som det er vist til her --
både den aksjonen Oslo­politiet gjorde på Sogn videre­
gående skole og at vi har begynt med et politiråd som er
forlengning av SLT -- er viktige eksempler på at det nytter
å drive forebyggende for å imøtegå disse problemene.
Det interpellanten Oktay Dahl tar opp, om at Oslo
kommune jobber aktivt med å ta de skjenkestedene som
skjenker mindreårige, er også viktig, og det synes jeg de
skal ha honnør for.
Når vi skal se på barn og unge som har et rusproblem,
er det viktig som statsråden sier, at vi ser helheten i ruspo­
litikken vår. Det henger sammen med skjenketidene og
med hvor mange skjenkesteder man har, og at man har al­
ternative steder for ungdom å oppholde seg som ikke er
relatert til rus. Det Regjeringen har lagt opp til i Soria Mo­
ria­erklæringen, og den politikken vi fører -- at vi ser hel­
heten i ruspolitikken, jobber godt forebyggende og har et
tilbud om rehabilitering når det er ønskelig -- er veldig
viktig.
Kari Lise Holmberg (H) [10:36:37]: Det er et viktig
tema som blir brakt på banen her av André Oktay Dahl i
dag. Narkotikaproblemer og ­misbruk har fått store di­
mensjoner i vårt samfunn, og det er derfor grunn til å ta
det på største alvor.
Jeg synes likevel at statsråden i sitt innlegg la vel mye
vekt på en generell alkoholpolitikk. Det vil jeg ta avstand
fra -- ikke fordi jeg er uenig i at det er viktig å føre en for­
utsigbar, strukturert og fornuftig alkoholpolitikk, men en
generell alkoholpolitikk er bare én dimensjon i denne sa­
ken. Jeg er derimot glad for at statsråden sa at forebygging
har virket. Det er jo det som er så vanskelig med forebyg­
ging; det er så vanskelig å måle. Vi vet at ute i kommune­
ne diskuteres både alkoholpolitikk og mange forebyggen­
de tiltak, men det er vanskelig å prioritere det, vanskelig å
bruke mye penger på det, fordi man har så lite resultater å
vise til. Derfor er det viktig når statsråden faktisk står her
og sier at forebygging har virket. Det må vi tro på. Vi kan
ikke la være å tro på at forebygging virker.
Det er også andre tiltak som jeg har lyst til å komme
inn på som en vinkling her, og det gjelder samfunnsfor­
holdene våre generelt. Voksentomme rom ble brukt som
et moment i debatten her i stad. Det å se barna, det å se de
unge, er noe av det viktigste vi voksne kan gjøre. Vi må
ha toleranse og respekt for barn og unge. Vi som voksne
skal være høflige, og vi skal kreve det samme tilbake.
Med skam å melde, jeg synes kanskje at vi i vårt land ikke
har vært flinke nok på dette området. Skolene har høflig­
hetsuker og høflighetskampanjer. Det burde vært unød­
vendig. Det skulle vært automatikk i det og en selvfølge
at barn har ærbødighet for voksne, og at barn hilser. Men
da må også respekt og toleranse gå den andre veien, fra de
voksne. Her tror jeg vi har mistet noe på veien i vårt vel­
ferdssamfunn, dessverre. Et samfunn uten slike verdier vil
være et fattig samfunn, og det vil også legge en grobunn
for at barn blir ensomme, isolerte, og at de kan komme ut
med sosiale problemer og misbruksproblemer. Derfor må
vi ta dette på største alvor.
Denne debatten dreier seg om skolen, og den er ingen
lovløs frisone, som det helt riktig ble sagt. Skolen kobler

22. mai -- Interpellasjon fra repr. Dahl
om antinarkotikaarbeidet
3047
2007
inn politiet når elever gjør noe man ikke har lov til å gjøre.
Skolene driver viktig forebyggende arbeid. Det er viktig
at de får muligheter til det, at de fokuserer på det, og at de
skjønner at den jobben de gjør med forebygging, er viktig.
Veldig mange skoler har elevomsorgsgrupper hvor man
rundt det enkelte barn som er i en faresone eller i en be­
kymringssituasjon, lager et nettverk med både helseper­
sonell, barnevern og foreldre, og hvor alle instanser er
inne og skal følge opp dette barnet. Det er et kjempeviktig
tiltak, som, hvis det blir brukt riktig, vil være god fore­
bygging.
Så har vi kommuner som har SLT, samordning av lo­
kale tiltak, hvor politiet er inne i bildet, og hvor man også
vil kunne fange opp.
Det er ett tiltak jeg kunne tenke meg å høre statsrådens
refleksjoner rundt, og det er viktigheten av å ha faste per­
soner på hver enkelt skole som kan være et nettverk, med
politi, helsepersonell og skole -- altså en trekant som kan
følge barna. Men det må være faste personer som hele ti­
den er i nærkontakt med barn som er i en bekymringssitu­
asjon. Jeg har tro på slike nettverk og på at de kan fungere,
for de vil se barna, og de vil kunne følge barna med inter­
esse.
Så har man testing, som denne debatten dreier seg om.
Jeg tror ikke en skal være så redd for testing og si nei. Vi
snakker om juristspråk, men vi skal også snakke om bar­
nas beste, og hva som er til barnas beste. Det kan være at
en ikke skal si nei umiddelbart til all bruk av testing. La
oss se på det forsøket som foregår i Sverige, la oss få ut­
redninger, og la oss få litt mer debatt om testing for dem
som kanskje kunne trenge det. Jeg tror faktisk det vil være
mange.
Bjørg Tørresdal (KrF) [10:41:57]: Denne saken
handler om hva vi gjør i møte med barn og unge under 18
år som ruser seg -- kanskje den største skrekken for forel­
dre, at ungene deres kommer ut for rusing i mild eller al­
vorlig form. En ønsker det beste for sitt barn, og rus kan
true en positiv framtid for en ungdom. Det kan kanskje
være den aller største bekymringen foreldre har, at skolen
skal være en frisone for rusmisbruk. Skolen må ikke være
det. Men Kristelig Folkeparti tror ikke på testing, en slik
kollektiv testing for å hindre at skolen har rusede elever,
som veien å gå. Her må en bruke andre tiltak. En kan bru­
ke politiet for å avvise rusede ungdommer fra skolen. For
skolens del er ikke testing svaret. Skolen skal være en
medspiller når en ungdom får et rusproblem.
Men hvilke verktøy har skolen til å gjøre dette? Jo, en
har barnevernet. Jeg har som rektor på en ungdomsskole
vært i den fortvilte situasjonen at vi har hatt rusede ung­
dommer der foreldrene vil hjelpe og barnevernet vil hjel­
pe, men barnevernet har bare frivillige tiltak dersom det
«bare» er et rusmisbruk. Barnevernet kan kun gripe inn
med tvang når problemet blir alvorlig nok. Det er et tan­
kekors. Men i en situasjon der foreldrene ønsker hjelp og
tiltak, der barnevernet er på banen med frivillige tiltak,
der læreren og skolen stiller opp i nettverket rundt eleven,
og eleven ikke vil selv, kan det være behov for testing, for
å få eleven -- barnet eller ungdommen -- til å innse at en
har et problem. Skolen kan være en medspiller i dette
-- ikke en tester som kontrollerer for å utvise, men en med­
spiller som er med på å oppdage, avdekke og løse et pro­
blem.
Hva skal en si til foreldre som kommer med sin 14 år
gamle jente til kontaktlæreren og sier: Vi tror at vår datter
ruser seg. Læreren sier: Det tror jeg også. Helsesøster har
knapt tid til å møte barnet, men sier: Ja, her er det et rus­
problem som barnevernet bør ta fatt i, og barnevernet sier:
Vi kan ingenting gjøre så lenge eleven ikke vil. Hva svarer
en disse foreldrene? Kanskje testing kunne vært et skritt i
rett retning.
Kristelig Folkeparti vil at vi skal se til Sverige, at vi
skal utrede og vurdere om et slikt lovforslag kan hjelpe i
situasjoner der vi ønsker å hjelpe ungdom på rett vei. Men
skal dette redskapet, en eller annen form for testing, bli
tatt i bruk, må det skje i samarbeid med foreldrene. Det
hadde vært godt om vi kunne ha en politikk som ikke sa
til foreldrene at de må vente til problemene blir litt mer al­
vorlige før de får hjelp. Vi må ha hjelp nå til dem som har
et rusproblem.
Kristelig Folkeparti er enig med statsråden i at en må
se rusproblematikken under ett. En må ta alle rusproble­
mer på alvor. Det er sant at det er en sammenheng mellom
liberal alkoholpolitikk og bruk av narkotika. Først når en
fokuserer på rus generelt, kan en få gjort noe med proble­
met i forhold til tilgjengelighet. Selvfølgelig skal en drive
holdningsskapende arbeid. Ja, vi skal ha tiltak som be­
grenser omsetning av alkohol og forbyr andre stoffer, men
vi kommer ikke utenom at vi også må ha tiltak i forhold
til dem som blir rusmisbrukere. Det nytter ikke bare å sat­
se alt på informasjon og holdningsskapende arbeid, en må
også ha gode svar til dem som er fortvilet over å ha en
ungdom som ruser seg.
Kristelig Folkeparti ønsker en rusplan der Regjeringen
ikke bare kommer med selvfølgeligheter, men med kon­
krete endringer der samfunnet tar et oppgjør med ruspro­
blematikken. Selv om den kanskje ikke har økt, er den et
stort problem for hver eneste ungdom det gjelder, og fører
til en fortvilet situasjon for foreldre som er oppe i dette.
Så jeg håper at statsråden vil vurdere testing, ikke slik kol­
lektiv testing, men som hjelp i den enkelte situasjon der et
barn ruser seg i ung alder.
André Oktay Dahl (H) [10:46:55]: Det viktigste
med denne debatten er at den viser at alle partier her er
enige om at det er viktig med forebygging i et bredt per­
spektiv. Så er det kanskje litt uenighet om virkemidlene.
Det viktige her, som representanten Bjørg Tørresdal tok
opp, er at forebyggingen skal være samtykkebasert, den
må skje i samarbeid med foreldrene og skolehelsetjenes­
ten på en måte som ikke virker stigmatiserende, men som
bidrar til å skaffe den dokumentasjonen som bl.a. barne­
vernet trenger, slik at de kan gripe inn tidlig -- noe de ikke
kan i dag.
Jeg har fått en henvendelse fra Ungdom mot Vold. De
driver på mange måter et brannslokkingsarbeid og fore­
byggende arbeid som enkelte av våre andre offentlige
hjelpeinstanser ikke helt greier å få til. Det kan være man­

2007
3048 22. mai -- Interpellasjon fra repr. Olsen om alvorlige
ulykker med fritidsbåter
ge grunner til det -- men iallfall, de har samarbeid med syv
skoler. De ser det som jeg vil kalle en tikkende integre­
ringsbombe, rusbombe og kriminalitetsbombe, rett under
føttene våre. De sier at dette er et godt forslag, rett og slett
fordi de ser at det faktisk ikke er slik at innvandrergutter
eller innvandrerjenter ikke nyter verken alkohol eller and­
re rusmidler, selv om det står i Koranen at man ikke skal
gjøre det -- de er i økende grad ofre for rusmisbruk. Jeg sy­
nes det er vel verdt å lytte til dette, om det er det vi kan
kalle grasrotarbeid, feltarbeid eller hva det nå er, når det
gjelder å skaffe kunnskap om hvordan virkeligheten er.
For det er et paradoks i forhold til det representanten Kari
Lise Holmberg tok opp, at vi får flere og flere voksen­
tomme rom jo flere og flere offentlig ansatte vi har fått i alle
ulike hjelpetiltak. Da kan man stille spørsmål om hvordan
det kan ha seg, for befolkningen har faktisk ikke økt i pakt
med antall offentlig ansatte som skal hjelpe ungdom i fare­
sonen. Det er heller ikke slik at prosentandelen ungdom
som er i faresonen, er blitt så mye større, men man greier
altså i mindre og mindre grad å hjelpe noen av dem som er
i gråsonen. Da er en organisasjon som Ungdom mot Vold
en løsning på det. Man ser at dette er et tiltak som kan fun­
gere for den gruppen som de henvender seg til, og vi vil an­
takelig komme til å se utslag på kriminalitetsstatistikken
fremover hvis vi ikke gjør noe nå. Jeg synes det hadde vært
greit om man ikke bare la til grunn at man skal tro at noe
virker, men om man også foretok en utredning, slik at man
kan ha et reelt grunnlag å diskutere sakene på. Det ville
være å ha en kunnskapsbasert justispolitikk.
Når det gjelder SLT, er jo alle enige om at det er viktig
-- men det er et paradoks at man altså har hatt SLT i 15 år
eller mer, og så er det et klart mindretall av norske kom­
muner som har en fungerende ordning. Jeg var i en kom­
mune i går der de har diskutert taushetspliktsregler i 15 år.
Det er først nå de begynner å få til en SLT­modell som
fungerer. Når det gjelder etablering av politiråd, er vi alle
her rørende enige om at det er viktig. Men det holder ikke
med pressemeldinger og ønsker i denne salen, for det er
en del praktiske utfordringer i forbindelse med å etablere
politiråd, ikke minst at de blir koordinert i forhold til alle­
rede eksisterende SLT­arbeid. Jeg synes statsråden i til­
legg til å ha det samme engasjementet som alle oss andre
når det gjelder politiråd og SLT, må ta utfordringene inn
over seg og sørge for at det utformes klare retningslinjer
for hvordan politiråd bør utarbeides i kommunene.
Statsråd Knut Storberget [10:50:14]: Jeg takker alle
for en veldig all right debatt. Jeg håper at vi kan ha flere
debatter av denne art i Stortinget, for jeg tror at vi altfor
ofte har debatter hvor vi er preget av aktuelle hendelser, at
det har skjedd noe som gjør at vi blir hendelsesstyrt og
ikke kunnskapsstyrt, slik interpellanten også har påpekt.
Det gir oss en mulighet ikke bare til å skape det nødven­
dige politiske presset, men også til å sette i verk tiltak
både når det gjelder ressurser og lovregler.
Når det gjelder spørsmålet om testing, har jeg lyst til å
si: Vi skal ha nordisk justisministermøte nå i juni, og dette
er en sak jeg vil ta opp med min svenske kollega og høre
hvordan arbeidet går. Jeg skal i hvert fall i egnet form
komme tilbake til Stortinget med de vurderinger vi gjør i
forhold til de svenske erfaringene.
Så litt om politiråd, som interpellanten var inne på. Jeg
er helt overbevist om at det trengs mer forklaring ute om
hvordan politiråd skal fungere, særlig opp mot SLT -- det
er absolutt et viktig innspill. Det er også bakgrunnen for
at politidirektøren har utgitt en veileder for det arbeidet.
Den er nå under omarbeiding, og den skal også ta med
hvordan dette skal koordineres med SLT­arbeidet ute i
kommunene.
Men det er ikke bare pressemeldinger rundt politiråd
og snakk her i salen, heldigvis, for jeg tror i hvert fall det
er mellom ti og tjue kommuner som nå har etablert dette.
Vi ser allerede at dette reiser akkurat den type debatter
som interpellanten har reist her i Stortinget, men de reises
i de organene hvor beslutningene og makten ligger når det
gjelder mye av forebyggingen, nemlig i kommunene. Skal
vi, som representanten Holmberg var inne på, skape færre
voksentomme rom, er det om å gjøre å få lokalsamfunne­
ne til å trå til. Og jeg er helt overbevist om, som også re­
presentanten Tørresdal var inne på, at vi trenger faste per­
soner, nettverk, rundt dem som sliter. Der skal selvfølge­
lig også politiet være med. Et nært politi har nettopp mu­
ligheten til å kunne knytte kontakt med faste, kjente
personer, slik at man har tillit og fortrolighet i forhold til
disse. Jeg er helt overbevist om at vi vil se god effekt av
den type arbeid framover.
Til slutt vil jeg si at når det gjelder ruspolitikken, er det
ikke slik at vi bare skal drive alkoholpolitikk eller bare
narkotikapolitikk. Vi skal drive begge deler. Men det er et
paradoks at det ungdom først og fremst sliter med i Norge
-- 60--70 pst. av dem som kommer ut i rusmisbruk -- er al­
koholproblemer. Det er det elementet som går igjen som
indikator for hva som fremmer bruk og testing av narko­
tika. Det fordrer også at vi må gjøre noe annet enn bare å
henge opp plakater og drive informasjonskampanjer. Det
fordrer ganske tøff forebyggingspolitikk også i alkohol­
politikken.
Presidenten: Dermed er sak nr. 5 ferdigbehandlet.
S a k n r . 6
Interpellasjon fra representanten Gunn Olsen til jus­
tisministeren:
«Sommeren 2006 var det mange alvorlige ulykker
med fritidsbåter. Politiets egne statistikker, f.eks. fra Kra­
gerøskjærgården, synliggjør at høy fart, ruspåvirka fører,
manglende lanterner og manglende bruk av flytemidler er
blant de vanligste problemene og dermed medvirkende
årsaker til ulykker og utrygghet på sjøen.
Hva vil statsråden gjøre med dette?»
Gunn Olsen (A) [10:54:08]: En ny høysesong nær­
mer seg for båtfolket, og det er veldig bra at så mange
mennesker har anledning til å feriere i båt langs vår kyst
og i vår fine skjærgård. Det er veldig hyggelig å bo midt i
ferien til folk. Det er stort sett hyggelig når alle båtturiste­
ne kommer. Det skaper liv langs kysten og gir arbeids­

22. mai -- Interpellasjon fra repr. Olsen om alvorlige
ulykker med fritidsbåter
3049
2007
plasser og vekst, og det gir god rekreasjon for tusenvis av
mennesker om sommeren. Men dette skal kombineres
med det livet som leves langs kysten hele året.
Mange har sin arbeidsplass på sjøen -- fiskere, ferge­
mannskap, taxibåtmannskap og alle de som frakter ulike
tjenester både til de fastboende på øyene og til dem som
har sine hytter og feriehus i skjærgården og langs kyststri­
pa, og faktisk alle de som bruker båt som sitt naturlige
framkomstmiddel fordi de bor i skjærgården. Jeg vil tro
det er ganske krevende å være styrmann på ei ferge når
hundrevis av båter ferdes i alle retninger, på kryss og
tvers, både foran og bak ferga.
Visesangeren Alf Cranner, som sjøl er fra Kragerø,
har betegnet dette godt i en av sine viser, som han skrev
for veldig mange år siden. Han var ganske forutseende
da han skrev om at neste år er det «sikkert at vi får en ny
europavei på sjøen». Og det er jo nettopp det vi har fått.
Europaveien er flyttet ut på vannet. Det er vanskelig å
forestille seg at det i og rundt f.eks. Kragerø beveger seg
mellom 10 000 og 15 000 småbåter om dagen bare inne
i skjærgården. Tellinger viser at mellom 300 000 og
400 000 båter passerer i løpet av noen få sommeruker.
Dette er ikke spesielt for Kragerøskjærgården, det gjel­
der store deler av vår kyststripe. Det betyr at vi har store
utfordringer.
Jeg tror ingen ønsker en utvikling som den vi har sett
de siste åra: flere ulykker, flere med døden til følge. Man­
ge familier er rett og slett redde for å dra ut på sjøen med
ungene. Flere jeg kjenner, har faktisk solgt båten sin fordi
de føler seg utrygge på sjøen.
Det er sjølsagt like alvorlig med ulykker på sjøen som
på veien. Vi må ta tak i denne utviklingen når trenden
går mot flere, større og raskere båter, flere førere med
mangelfull kompetanse og generelt en dårlig holdning
overfor andre i båt og ved sjøen. Det sier seg sjøl at høy
fart, uten lanterner, i mørket er livsfarlig. Aldersgrense i
båt er et problem. Minstealder bør etter min oppfatning
vurderes.
Politiets kontroller viser nedlåste flytevester, som in­
gen rekker å ta på seg dersom ulykken er ute. Jeg har re­
gistrert at et utvalg har anbefalt båtførerbevis ut fra stør­
relse og motorkraft. Dette håper jeg blir innført. Men det
bør være påbudt å ha vesten på seg. Det er ikke noe poeng
å ha den nedlåst under dørken.
Jeg mener det bør være aktuelt å vurdere promillegren­
se på sjøen. Kanskje inndraging av førerkort er et virke­
middel?
Jeg ønsker ikke å ta gledene fra folk. Jeg er sjøl opp­
vokst i en tid da koggen og prammen var et framkomst­
middel på sjøen. En pils eller to på hjemveien fikk sjelden
konsekvenser i den farta der. Men livet på sjøen er så for­
andret at båt og alkohol faktisk ikke hører sammen.
Når trafikken er så stor på sjøen, tror jeg det er avgjø­
rende viktig å ha nok politiressurser ute. Det har uten tvil
en god effekt å ha politibåten synlig i havnebassenget.
Men sjøen er mer enn havnebassenget, og sommerlivet er
mer enn sjøen. Tusenvis av fjorder og leder er det umulig
å ha oppsyn med, i tillegg til at folk skal ferdes trygt også
på land.
Jeg mener at en rekke tiltak er viktig å vurdere for å få
bedret kulturen og for å få respekten for sjøen under hu­
den på folk.
Vi som bor langs kysten, og alle de som skal feriere i
skjærgården og langs kysten, vil ha trygghet og sikkerhet
satt på dagsordenen. Jeg ønsker at Stortinget -- og justis­
ministeren -- skal bidra til dette.
Statsråd Knut Storberget [10:59:05]: Innlednings­
vis vil jeg gjøre det helt klart at Regjeringen, på lik linje
med interpellanten, ser på det å sørge for trygghet i sam­
funnet -- også på sjøen -- som et svært viktig velferds­
spørsmål og en klart prioritert oppgave.
Jeg har stor forståelse for at representanten tar opp pro­
blemstillingen, ikke bare i lys av at hun er fra Kragerø,
men også ut fra politiets egne statistikker og de erfaringer
vi har høstet, særlig i løpet av de siste somrene, båtenes
kraft og -- jeg holdt på å si -- omfang, og selvfølgelig også
det forhold at vi nå står foran en ny båtsesong.
Småbåt­ og fritidsbåttrafikken i Norge har økt betrak­
telig de siste årene. Som en naturlig følge av dette stiger
også antall uhell og ulykker til sjøs. På et område hvor det
skal være trivelig, som interpellanten var inne på, hvor
man skal ha ferie, kan vi ikke tillate en slik utvikling. Det­
te medfører sjølsagt et økt behov for kontroll og overvå­
king til sjøs, primært fra politiets side. Denne overvå­
kings­ og kontrolloppgaven tilligger politimesteren i det
enkelte politidistrikt. Oppgaven må tilpasses og utføres
innenfor rammen av de midler politidistriktet er tildelt, og
innenfor prioriteringer som er gitt av overordnet myndig­
het. Innsatsen og kontrollen med småbåttrafikken må
selvsagt avpasses etter de øvrige politioppgaver og ut­
fordringer som finnes i politidistriktene.
I forbindelse med denne interpellasjonen har jeg vært i
kontakt med Politidirektoratet, og etter de tilbakemeldin­
ger jeg har fått derfra, er det mitt inntrykk at de politimes­
trene som har kystlinje og utfordringer med småbåttra­
fikk, ivaretar utfordringene og oppgavene innenfor dette
området på en tilfredsstillende måte. Dette innebærer at
de politidistrikter som har stor småbåttrafikk, særlig i fe­
rietiden, som f.eks. på Østlandet og Sørlandet, avsetter en
rimelig og avstemt mengde tid og ressurser til denne vik­
tige oppgaven. Etter lokale avveininger finnes det et bety­
delig antall politibåter spredt rundt i de aktuelle politidis­
trikter, med varierende omfang av tjenesteoppsett og pa­
truljevirksomhet. Sjøl var jeg med en slik båt i fjor som­
mer i Oslofjorden og fikk se hvor nyttige nettopp disse
båtene var, og hvilken innsats man gjorde, i denne anled­
ning fra Østfold politidistrikt.
Politidirektoratet koordinerer denne type tjeneste i
kraft av overordnet myndighet, bl.a. ved avholdelse av et
årlig sjølederseminar for personell på politibåter, der årets
utfordringer og tjenesteutførelse blir gjennomgått mer i
detalj. For inneværende år -- 2007 -- er det signalisert at ni­
vået på denne tjenesten ikke skal være mindre enn i 2006,
snarere tvert imot. Regjeringa har som kjent valgt i revi­
dert nasjonalbudsjett å foreslå økning av ressursene til po­
litiet over hele landet, også i Oslo, samtidig som vi har
foretatt økning i politibudsjettene fra vi kom i posisjon.

2007
3050 22. mai -- Interpellasjon fra repr. Olsen om alvorlige
ulykker med fritidsbåter
Det er jo meningen at dette skal bidra til at distriktene skal
settes bedre i stand til bl.a. å håndtere slike problemer som
vi ser på sjøen, særlig i ferien. Jeg vil også på bakgrunn av
denne interpellasjonsdebatten ha kontakt med politidirek­
tøren og Politidirektoratet fram mot sommerferien for å
sikre at interpellantens engasjement og påtrykk vil gis den
nødvendige oppmerksomhet i Politi­Norge når sommer­
sesongen setter inn for fullt.
I tillegg til tjenesteutførelse med politiets tjenestefar­
tøyer vil jeg også bemerke den ikke uvesentlige innsats
som ytes av Kystvakten i nært samarbeid med politiet.
Kystvakten er utstyrt med begrenset politimyndighet og
samarbeider nært med politiet både sentralt og lokalt med
indre oppsyn, også med henblikk på overvåking og kon­
troll av båttrafikken. Det er kjent på Stortinget, og Stortin­
get har også sluttet seg til de forslag som har kommet fra
Regjeringa om å styrke Kystvaktens budsjetter og innsats.
I tillegg samarbeider politiet med en rekke organisasjoner
som er sentrale på kystområdet, ikke minst Redningssel­
skapets fartøyer.
Avslutningsvis vil jeg også nevne at det i tillegg til po­
litiets kontrollvirksomhet er viktig å styrke båtførernes
kunnskaper om og holdninger til forholdene til sjøs. Vi får
flere båtførere, mange av dem er rimelig unge, og vi har
god velstand i Norge, slik at det kjøpes mange dyre og
kraftige båter. Justiskomiteens medlemmer fra Arbeider­
partiet fremmet i november 2004 et forslag om innføring
av obligatorisk båtførerbevis, Dokument nr. 8:21 for
2004--2005. I begrunnelsen ble det vist til mye av det re­
presentanten tar opp i sitt spørsmål, nemlig at de fleste
ulykker med fritidsbåt er forårsaket av høy fart, bruk av
rusmidler, manglende redningsutstyr og manglende mari­
tim kompetanse. De tiltak som representanten nevner i sitt
innlegg, både i forhold til promille og båtførerbevis, er jo
sentrale når vi nå skal følge opp dette arbeidet, som ble
initiert av Arbeiderpartiet i 2004.
Forslaget den gangen fikk ikke flertall, jf. Innst. S.
nr. 102 for 2004--2005. Jeg tok imidlertid i fjor på nytt ini­
tiativ til at det nå vurderes innført en obligatorisk båtfører­
sertifisering. I samarbeid med Nærings­ og handelsdepar­
tementet og Sjøfartsdirektoratet ble det etablert en bredt
sammensatt arbeidsgruppe. Rapporten fra den arbeids­
gruppen ble levert Sjøfartsdirektoratet 7. mai i år. Ar­
beidsgruppen har konkludert med at en innføring av en
obligatorisk båtførerprøve vil være et viktig skritt for å
bedre sikkerheten ved bruk av fritidsbåter. Tilsvarende
anser jeg det som svært viktig at folk innehar visse mins­
tekunnskaper om ferdsel til sjøs for å føre båt. Det må
imidlertid også være en fornuftig og balansert avgrensing
av eksempelvis typen båter som omfattes av et slikt på­
legg, kunnskapskrav, sanksjoner etc. En ordning med
obligatorisk båtførersertifisering kan være et veldig viktig
skritt i retning av å skape større trygghet på sjøen. Dette
er derfor nå til vurdering i de respektive departementene,
og vi vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når
det gjelder dette spørsmålet.
A n d e r s A n u n d s e n hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Gunn Olsen (A) [11:06:26]: Jeg vil takke justismi­
nisteren for svaret. Jeg er veldig glad for at han så sterkt
signaliserer at han skal fokusere på de utfordringene som
her er kommet fram.
Jeg har selvfølgelig forståelse for at justisministeren
ikke kan være konkret i alle sine svar på de utfordringene
jeg tar opp. Men jeg opplever at justisministeren tar dette
på største alvor. Jeg er svært glad for signalet om båtfører­
bevis. For meg er det logisk at når småbåttrafikken er så
tett som den er, kan ikke reglene på sjøen være så romsli­
ge som nå.
Jeg mener fortsatt at promillegrense bør vurderes. Det
er selvsagt at vi tar på oss sikkerhetsbeltet når vi setter oss
i bilen. Det er liksom ikke bare slik at det skal være mon­
tert i bilen. Vi må ha et førerbevis for å kjøre moped, og
det er faktisk aldersgrense for å gjøre det. Da synes jeg i
hvert fall det er tiltak som bør vurderes.
Så var det godt å høre justisministeren si at det er det
lokale politiet som skal passe på sivilbefolkningen. Pri­
mært er det politiets oppgave og ikke Kystvaktens. Jeg er
glad for å høre at den tjenesten vi her snakker om, ikke
skal være mindre i 2007 enn det den var i 2006.
Jeg har bare lyst til en gang til å pirke borti dette med
promille. En stor kontroll som ble foretatt på Telemarks­
kysten i fjor sommer, viste at alle -- alle -- som ble stoppet,
hadde promille. 17 av dem hadde en promille på over 0,8.
Det syns jeg er et så sterkt signal at jeg håper at justismi­
nisteren legger seg det på minne. Han har for så vidt også
signalisert at promille er noe av det som han kan tenke seg
å vurdere ved en seinere anledning.
Statsråd Knut Storberget [11:09:03]: Når det gjel­
der den aktiviteten som skjer på sjøen, må vi sette inn ak­
kurat de samme tiltak og gjøre de samme vurderinger som
ble tatt opp i den forrige interpellasjonsdebatten, og det er
spørsmål om forebygging. Det er faktisk mye bedre at vi
klarer å forebygge, enn at det smeller på sjøen. Vi vet at
det kan være ganske så alvorlige ulykker med fatale utfall.
Dette er et område som man kanskje har fått inntrykk
av nærmest er lovløst. Er man ute på det åpne hav, har
man liksom fri flate. Det kan vi ikke tillate. Det er helt av­
gjørende at vi får satt inn forebyggende tiltak. Politiet vil
aldri alene kunne reagere så sterkt at vi får antall ulykker
ned mot null, særlig ikke når vi ser den sterke veksten og
aktiviteten vi har når det gjelder småbåter. Jeg er glad for
at interpellanten fokuserer så klart på dette.
Jeg tror også at politiet vil være de mest sentrale aktø­
rene for nettopp det å kunne drive forebygging. Derfor
tror jeg at det arbeidet som nå er gjort med hensyn til båt­
førerbevis, blir sentralt når Regjeringa nå skal sette seg
ned for å se på hva slags tiltak man kan sette i verk. Som
jeg sa i mitt hovedinnlegg, har vi dette til vurdering. Det
er også naturlig å se på den åpenbare sammenhengen
mellom båtkjøring i alkoholpåvirket tilstand og skader på
sjøen. Akkurat de samme problemene som vi sliter med
på land, sliter vi i kanskje enda større grad med på sjøen.
Det er knyttet spesielle tradisjoner til dette. Jeg mener vi
kan sette i verk regler, enten det går på promillegrense
eller andre tiltak, det være seg informasjonstiltak eller de­

22. mai -- Interpellasjon fra repr. Olsen om alvorlige
ulykker med fritidsbåter
3051
2007
ler av sertifiseringen, som gjør sitt til at vi i hvert fall får
en mye større bevissthet rundt denne problemstillingen.
Jeg kan love, som jeg også sa i mitt hovedinnlegg, at de
innspill som har kommet fra interpellanten, også når det
gjelder spørsmål om rus, skal vi ta med oss når vi nå skal
vurdere tiltak.
Ingrid Heggø (A) [11:11:35]: Eg vil gje ros til repre­
sentanten Gunn Olsen for å setja lys på eit så viktig tema
som dette, nemleg tryggleiken til sjøs.
Det eg vil fokusere mest på her, er ei ordning med obli­
gatorisk båtførarsertifikat. Eg ser på dette som eit av dei
viktigaste verkemidla for å få ned talet på ulykker til sjøs.
Det har, som det har vore sagt her, skjedd mykje i sam­
funnet dei siste åra. Før var båtfolket gjerne født og opp­
vakse med båt. Dei lærde seg å handtere båten frå dei var
små. Dei kunne lesa sjøkart. Dei kjende leia ut og inn og
visste kvar kvart eit skjær låg, og ikkje minst hadde dei re­
spekt for sjøen og naturkreftene.
Velferdsutviklinga gjer at det no ofte er pengeboka
som avgjer kva slags båt vi kjøper, ikkje behovet. Det er
pengeboka som styrer kor stor båten skal vera, og kva
slags utstyr båten skal ha. Båtane gjer stadig større fart og
har stadig større motorar.
Som det har vore sagt her mange gonger, er det langt
frå alle som beherskar desse store båtane. Dei kan ikkje
eingong bruke utstyret om bord.
Det er to ting eg vil poengtera her. Det er faktisk uvet­
tig køyring vi vil til livs når vi snakkar om obligatorisk
sertifikat. Vi vil ikkje påleggje dei med landstadsjollar å
ta sertifikat, heller ikkje båtfolket som har ført båt i mange
år. Dei må på ein uproblematisk og grei måte kunne få ta
eit slikt sertifikat. Men det vi vil til livs, er den råkøyringa
mange driv med, gjerne i pappas båt.
Politiet er, som det har vorte sagt her, styrkt i budsjetta.
Det er sjølvsagt viktig at politiet brukar tid og ressursar på
å tryggja skjergarden både med oppsyn og kontrollar.
Budsjettmessig har vi iallfall sett politiet i stand til å ha
minst like mange kontrollar denne sommaren som i fjor
sommar. Dei bør faktisk òg kunna klara meir.
Til sjøs som til lands er det viktig med ein restriktiv
ruspolitikk. Eg er veldig einig i det som er sagt her. Det er
òg viktig med eit haldningsskapande arbeid. Eg vil derfor
rosa eit klart stortingsfleirtal for å halda oppe den restrik­
tive ruspolitikken som vi faktisk har i Noreg, og så må vi
begynna å tenkja meir over konsekvensane dersom det
vert fri flyt av alkohol nærmast til alle tider av døgnet.
Det er for meg eit paradoks at vi krev sertifikat for å
køyra ein moped med 5 hk på landevegen, medan ein på
sjøen kan føra ein båt på opptil 50 fot med f.eks. 200 hk
utan sertifikat.
Eg har stor forståing for den problemstillinga som er
teken opp her. Eg er glad for at vi den 7. mai fekk den ut­
greiinga om tryggleiken til sjøs som vi har venta på. Det
som er viktig no, er at vi greier å følgja opp med tiltak, og
som sagt ser eg på obligatorisk båtsertifikat som eit veldig
viktig verktøy her. Eg er derfor glad for det signalet som
justisministeren gav, om at vi skal få fortgang i dette ar­
beidet.
Odd Einar Dørum (V) [11:15:27]: Det er ofte man
får gjenvisitt av temaer, og dette er et slikt tema.
Det vanskelige skjæringspunktet i saken er å skjelne
mellom alle dem som har båtvett og mestrer båt godt, og
dem som ikke gjør det. Selv tror jeg kanskje at en nyttig
tilnærming til det er å se på hva slags motorytelse man er
ansvarlig for å forholde seg til. Hvis man tenker på den
måten, kan man kanskje også få en fornuftig sortering av
tiltakene. Noen ganger er det enklere, noen ganger er det
mer krevende. Jeg er helt sikker på at den arbeidsgruppen
som er nedsatt, fører til at man også vil prøve å få kontroll
på det. Veldig ofte tenker vi i standarder, og så bommer vi
på det bakenforliggende holdningsarbeidet.
For min del har jeg veldig ofte -- jeg er ikke båtfører,
men elsker folk som fører sørlandssnekker med Marna
motor som sier tokk­tokk -- i Blindleia vært vitne til men­
nesker som disponerer båten sin a) fornuftig b) svært for­
nuftig og c) oppfører seg som om de kjører bil på gal måte
på vann -- for å si det på den måten. De ville sikkert ha
kjørt bilen helt galt også, og så oppfører de seg med båten
som om de kjører bil på vannet. Det som da skjer, er at de
egentlig ikke har respekt for elementene. Jeg har lært meg
at de som ikke har respekt for elementene, i grunnen opp­
fører seg som om det ikke er vannet de er i.
Så vet vi at vi har en brytning her: I noen deler av lan­
det vårt har folk fortsatt en dyp respekt for vann, for hav,
for sjø. Det sørget f.eks. for at vi berget utrolig mange liv
da hurtigbåten «Sleipner» gikk ned for en del år siden. De
båtene som berget veldig mange, var ikke bygd for å ta om
bord mennesker, men de som mestret disse supplybåtene
og de andre båtene, visste hva elementene var, visste hva
sjøen var. Så de er motstykket.
Så er spørsmålet hvordan vi på en klok måte kan sørge
for å bringe denne kystkulturen over til fritidskulturen og
sørge for at den gode fritidskulturen påvirker den andre.
Jeg velger å holde innlegget på denne måten fordi statsrå­
den i veldig mange sammenhenger på en åpen måte har
sagt at man må finne kloke prosesser for å sørge for at folk
får med seg det -- skal vi kalle det -- vettet som ikke kan
kommanderes inn i hodet av noen andre, men som allike­
vel bør være der.
Med disse ordene signalerer jeg at Venstre også er åpen
for ulike tiltak for å forebygge alle former for ulykker på
sjøen, men vi er også pragmatiske og ser hvilke tiltak som
lykkes. Vi vil gjerne at tiltakene skal være målrettete, slik
at vi ikke setter i gang et generelt og stort apparat og så
ikke treffer der vi skal treffe. Derfor disse små ord på slut­
ten av denne debatten.
Gunn Olsen (A) [11:18:26]: Jeg vil takke for en fin
debatt uten stor strid.
Som representanten Heggø formulerte det, er jo ikke
dette for å gjøre det vanskelig for folk. For folk som har
kjørt båt i årevis, må man jo kunne vurdere en grei over­
gang. Det er jo ikke det som er poenget. Poenget er å gjøre
det trygt for folk, bevisstgjøre folk om sikkerhet på sjøen,
og at vi må ha respekt for sjøen og for folk og hverandre.
Det å sette dette temaet på dagsordenen tror jeg er vik­
tig, fordi det synliggjør at Stortinget faktisk følger med på

2007
3052 22. mai -- Voteringer
utviklingen, både på sjøen og ellers, og at Regjeringen tar
ansvar for det. Jeg er veldig glad for at justisministeren
har en så åpen tilnærming til de utfordringene vi står over­
for.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget går til votering i sakene
nr. 1--4 på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidentskapet hadde innstilt:
Som medlemmer av Stortingets ansvarskommisjon for
tidsrommet 1. juni 2007 til 1. juni 2013 velges: Erling J.
Husabø, Bergen (leder), Siri S. Frigaard, Oslo og Kjell­
bjørg Lunde, Bergen.
Som medlemmer av Stortingets ansvarskommisjon for
tidsrommet 1. juni 2007 til 1. juni 2010 velges Ellen
Holager Andenæs, Oslo og Gunnar Larsen, Oslo.
II
Som medlemmer av Riksrettsutvalget for tidsrommet
1. juni 2007 til 1. juni 2013 velges: Wenche Cumming,
Finnsnes, Bjarne Mørk­Eidem, Oslo, Eirik Moen Oslo,
Jorunn Ringstad, Askvoll, Tor Mikkel Wara, Oslo og
Gunhild Øyangen, Agdenes.
Som stedfortredere til Riksrettsutvalget for tidsrommet
1. mars 2007 til 1. mars 2013* velges:
1. Lars Gunnar Lie, Fjell
2. Knut Hanselmann, Askøy
3. Kjell Engebretsen, Drøbak
4. Oddbjørg Ausdal Starrfelt, Bryne
III
Stortingets presidentskap får fullmakt til å fastsette
godtgjørelser for medlemmene av Stortingets ansvars­
kommisjon, for kommisjonens sekretariat og for Riks­
rettsutvalget.
IV
Det samtykkes i at Stortinget i 2007 kan overskride be­
vilgningen på kap. 41 post 1 Driftsutgifter for å dekke
nødvendige utgifter til Stortingets ansvarskommisjon og
Riksrettsutvalget.
V o t e r i n g :
Presidentskapets innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstilt:
I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endringer:
* Skal være 1. juni 2007 til 1. juni 2013, jf. rettelse i Stortingets møte
23. mai, side 3055)
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med ......................................... 2 300 000
fra kr 7 048 783 000 til kr 7 051 083 000
441 Oslo Politidistrikt
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440, post 1, forhøyes med ........................................ 9 000 000
fra kr 1 406 106 000 til kr 1 415 106 000
634 Arbeidsmarkedstiltak
71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak, reduseres med .................................................................. 24 000 000
fra kr 3 662 600 000 til kr 3 638 600 000
73 Investeringer i skjermede tiltak, reduseres med ................................................................. 10 000 000
fra kr 27 000 000 til 17 000 000
690 Utlendingsdirektoratet
1 Driftsutgifter, forhøyes med ............................................................................................... 82 500 000
fra kr 416 300 000 til kr 498 800 000
691 Utlendingsnemnda
1 Driftsutgifter, reduseres med .............................................................................................. 7 000 000
fra kr 118 500 000 til kr 111 500 000
21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, forhøyes med .................................................. 4 100 000
fra kr 9 100 000 til kr 13 200 000
2650 Sykepenger
74 Refusjon bedriftshelsetjeneste, reduseres med ................................................................... 14 000 000
fra kr 19 000 000 til kr 5 000 000
* Skal være 1. juni 2007 til 1. juni 2013, jf. rettelse i Stortingets møte 23. mai, side 3055.

22. mai -- Referat 3053
2007
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Det blir votert over forslag fra Frem­
skrittspartiet, oversendt fra Odelstingets møte 15. mai
2007 (jf. Innst. O. nr. 60). Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme de
nødvendige forslag som medfører at Norge i fremtiden
skal føre en asylpolitikk der en streng fortolkning av
Flyktningkonvensjonen og andre internasjonale kon­
vensjoner Norge er forpliktet av legges til grunn, slik
at dagens ordning med opphold på humanitært grunn­
lag faller bort.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 22
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 11.27.26)
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstilt:
Følgjande personar vert gitt mellombels pensjonar frå
statskassa:
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: I sakene nr. 5 og 6 foreligger det ikke
noe voteringstema.
S a k n r . 7
Referat
1 (232) Representantforslag fra stortingsrepresentan­
tene Erna Solberg, Inge Lønning, Sonja Irene Sjøli og
Martin Engeset om forslag til lovbestemmelser som
gir rett til permisjon og ordninger for inntektssikring
i forbindelse med omsorgsoppgaver (Dokument
nr. 8:88 (2006--2007)
Enst.: Sendes arbeids­ og sosialkomiteen.
2. (233) Representantforslag fra stortingsrepresentan­
tene Svein Flåtten, Erna Solberg og Olemic Thom­
I n n t e k t e r
3440 Politidirektoratet­ politi­ og lensmannsetaten
6 Gebyrer -- utlendingssaker, forhøyes med ........................................................................ 24 800 000
fra kr 75 000 000 til kr 99 800 000
Kap. Post Formål Kroner
Opplysningar om søkjaren Pensjon
Nr. Namn Alder ved
avskjeden (for
enkjer og
enkjemenn, no­
verande alder)
Pensjons­
ansien­
nitet
Vedteke Brutto Gitt frå Merknad
Utanriksdepartementet
1 Avramovic Dragoslav 65 ­ 10.01.06 2 864 01.06.05
2 Gao Jingsheng 60 ­ 13.02.06 1 500 01.06.06
3 Wenche Hauschultz 69 ­ 06.03.06 2 550 01.07.06
4 Josefina Caripa 62 ­ 14.03.06 701 01.03.06
5 Elijah Nyambaka 57 ­ 19.05.06 401 01.06.06
6 Elna Margrethe Eger 65 ­ 24.05.06 2 682 01.08.06
7 Abera Negasse 44 ­ 14.06.06 1 120 01.02.06
8 Mansyur Azharie 60 ­ 14.06.06 605 01.05.07
9 Jimenez Marie Angelis Cabas 65 ­ 14.06.06 963 01.01.07 uførepensjon
10 Santosh Kumar Gosain 60 ­ 14.06.06 793 01.08.06
11 Alberto Nicolas Vazquez 63 ­ 14.07.06 1 514 01.10.06
12 Neelakandan Somasundam 58 ­ 21.08.06 1 639 01.08.06
13 Hira Lal Nagar 60 ­ 14.12.06 640 01.01.07
14 Editho Patenio 53 ­ 14.12.06 1 720 01.09.06 uførepensjon

2007
3054 22. mai -- Referat
messen om å øke fradragsbeløpet og utvide ordnin­
gen med skattefradrag for gaver til frivillige organi­
sasjoner, til også å omfatte gaver inkludert kontingent
i lokale, frivillige organisasjoner (Dokument nr. 8:89
(2006--2007)
3. (234) Representantforslag fra stortingsrepresentan­
tene Jan Tore Sanner, Børge Brende og Svein Flåtten
om å utelate utmarksverdier av elgjakt fra formues­
beregningen innenfor områder med etablert ulverevir
og høy rovdyrbelastning (Dokument nr. 8:90 (2006--
2007)
Enst.: nr. 2 og 3 sendes finanskomiteen.
4. (235) Representantforslag fra stortingsrepresentan­
tene Carl I. Hagen, Siv Jensen og Harald T. Nesvik
om en fremdriftsplan for å sikre en varm, valgfri og
verdig eldreomsorg som skinner (Dokument nr. 8:83
(2006--2007)
Enst.: Sendes helse­ og omsorgskomiteen.
5. (236) Representantforslag fra stortingsrepresentan­
tene Trygve Slagsvold Vedum og Per Olaf Lundtei­
gen om gjennom ny lov å sikre at vann­ og avløpsin­
frastrukturen forblir heleid av det offentlige i all
framtid (Dokument nr. 8:91 (2006--2007)
Enst.: Sendes kommunal­ og forvaltningskomite­
en, som forelegger sitt utkast til innstilling for energi­
og miljøkomiteen til uttalelse før innstilling avgis.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenes
§ 37 a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet slutt kl. 11.29.