9. mai -- Muntlig spørretime 2859
2007
Møte onsdag den 9. mai 2007 kl. 10
President: C a r l I . H a g e n
D a g s o r d e n (nr. 76):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Presidenten: Den innkalte vararepresentanten for Te­
lemark fylke, Sindre Fossum Beyer, har tatt sete.
Representanten Anders Anundsen vil fremsette et re­
presentantforslag.
Anders Anundsen (FrP) [10:01:23]: Det er en glede
å kunne legge frem forslag fra representantene Harald T.
Nesvik, Jan Henrik Fredriksen, Vigdis Giltun og meg selv
om å fastsette krav til responstid for ambulansetjenesten i
hele landet.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil
møte til muntlig spørretime:
-- utenriksminister Jonas Gahr Støre
-- statsråd Øystein Djupedal
-- statsråd Karita Bekkemellem
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte
ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Anders Anundsen.
Anders Anundsen (FrP) [10:02:34]: Jeg har et spørs­
mål til kunnskapsministeren.
«Skolens største uløste problem og utfordring er
bråk og uro. Det er en tidstyv av rang. Årsaken er at
skolen mangler struktur.»
Fremskrittspartiet har sagt dette lenge, men denne gan­
gen er sitatet fra professor Terje Ogden ved Universitetet
i Oslo, i en uttalelse til Gudbrandsdølen Dagningen 4. mai
i år. Han sier også:
«Lærernes snillhet blir oppfattet som svakhet. Læ­
rerrollen må bli mer avklart og tydelig, og lærerne må
bli flinkere i elevbehandling.»
Barneombud Reidar Hjermann sier til Dagsavisen
8. desember 2004:
«Barn kan lage uro når de ikke føler seg trygge i læ­
ringssituasjonen. Det er et tydelig tegn på at elevene
ikke aksepterer læreren som en leder for elevene.»
Fremskrittspartiet har i mange år stått alene om å hev­
de at det er en sammenheng mellom læringsmiljø og læ­
ringsutbytte. At støy og uro bidrar til å redusere lærings­
utbyttet bekreftes nå både av forskere og av internasjonale
undersøkelser. Lærerens rolle i klasserommet har endret
seg mye de siste 10--15--20 årene. Lærerens kompetanse
når det gjelder ledelse, er helt avgjørende for å holde ro og
orden i klasserommet, og den er helt avgjørende for at læ­
ringsutbyttet skal bli godt.
Derfor har Fremskrittspartiet fremmet flere forslag for
å bedre lederrollen til lærerne. Vi har bl.a. fremmet for­
slag om å la lederutdanning være en del av den obligato­
riske allmennlærerutdanningen. Vi har fremmet forslag
om et etter­ og videreutdanningstilbud for lærere, fokusert
på klasseledelse, alt for å gjøre læringsmiljøet bedre.
Hvordan vil statsråden nå sikre at lærere skal bli i stand
til å håndtere lederansvaret i klasserommet allerede fra
neste høst? Selv om statsråden prater til media, har hand­
ling uteblitt. Har statsråden nå tenkt å gjøre noe konkret
med det største problemet i norsk skole, eller er planen
fortsatt å sitte helt i ro og vente og håpe på at det går over?
Statsråd Øystein Djupedal [10:04:44]: Det repre­
sentanten tar opp, er et veldig viktig spørsmål. Det er en
betydelig utfordring i norsk skole. Vi ser av elevundersø­
kelsen at elevene selv rapporterer at det de er mest misfor­
nøyd med i skolen, er at det er uro, og at uroen helt åpen­
bart går ut over læringsmiljøet.
Det å skape lærere som har autoritet, uten å være auto­
ritære, er en betydelig utfordring. Her må vi starte med
lærerutdanningen. I lærerutdanningen har det å lage
trygghet rundt lærerens rolle stor betydning for hvordan
læreren oppfattes i klasserommet. Det ser vi også av den
omfattende evalueringen av lærerutdanningen som vi nå
har hatt, altså NOKUS' gjennomgang, som vi nå følger
opp på ulike vis. Å styrke denne biten i lærerutdanningen
er et av de tiltakene vi nå vurderer, simpelthen fordi det er
nødvendig.
Dypest sett dreier dette seg om å ha trygghet i lærerrol­
len. Det å gjenskape tryggheten og autoriteten til læreren
er noe av det som vi er opptatt av. Det vil si at lærerstu­
denten gjennom lærerutdanningen skal sørge for at en får
den faglige tryggheten som skal til for å kunne håndtere
krevende situasjoner i en klasse.
Så har vi også mange omfattende forsøk -- la meg un­
derstreke det -- som det er opp til den enkelte skoleeier å
initiere. Der har vi både Olweus­programmet, PALS­pro­
grammet og andre programmer som dreier seg om å lage
systemer for ro og orden og bedre læringsmiljø. Det er
slik at vi fra departementets side har mange makrotiltak,
men vi har også mikrotiltak.
Utfordringen er hvordan dette håndteres på den enkelte
skole. Det å skape gode miljøer for læreren og det å skape
trygghet rundt situasjonen i klasserommet er en veldig
viktig bit av dette. Skoleledelse er i så måte også svært
viktig. Det betyr at skolens ledelse og skolens eiere

2007
2860 9. mai -- Muntlig spørretime
sammen må ta tak i dette i situasjoner hvor man har uro i
klassen. Jeg tror ikke det finnes noen «quick fix» for hvor­
dan man gjør dette. Vi har en skole med 620 000 barn, og
vi har mer enn 100 000 lærere i skolen. Det å skape en
klasseromssituasjon som gir trygghet for og inkludering
av alle, er derfor svært krevende med tanke på så mange
situasjoner som skolen er oppe i hver eneste dag.
Anders Anundsen (FrP) [10:06:52]: Jeg takker stats­
råden for svaret, og jeg er glad for at statsråden sier at han
tar dette problemet på alvor.
Utfordringen er å skille mellom det å si at en ønsker
å ta noe på alvor, og faktisk å gjøre noe med det. Jeg sy­
nes avslutningen i svaret fra statsråden er en viss form
for ansvarsfraskrivelse, for han peker på den enkelte
skole som den som skal løse denne utfordringen. Saken
er jo at vi fra statens side ikke har hatt tilstrekkelig fokus
på denne typen problemstillinger over tid, og det har ført
til at vi har utviklet en skole hvor ro og fred ikke lenger
er til stede, hvor læringsmiljøet til elevene er så drama­
tisk dårlig at 40 pst. sier at de nesten hver eneste faglige
time blir forstyrret av bråk og uro. De får ikke arbeide
ordentlig. Derfor er det nødvendig å ta noen skikkelige,
overordnede grep og ikke bare vise til en masse fragmen­
tariske forsøk rundt omkring.
Det er ingen helhetlig plan for å løse denne utfordrin­
gen, og derfor har jeg lyst til å stille følgende oppfølgings­
spørsmål til statsråden: Vil statsråden nå støtte Frem­
skrittspartiet i at lederutdanning skal bli en del av den
obligatoriske allmennlærerutdanningen? Og: Vil statsrå­
den nå støtte Fremskrittspartiet i at vi skal ha en egen et­
terutdanningsplan, hvor ledelse skal være i fokus for læ­
rerne?
Statsråd Øystein Djupedal [10:08:03]: Hvis man var
sikker på at man kunne ta ett overordnet grep og dermed
løse alle de situasjonene som oppstår i et klasserom, tror
jeg ikke det ville være noen politiker som ville ha vært
imot det. Men alle vet at livet i en klasseromssituasjon er
mer krevende enn som så. Det er læreren som møter elev­
ene i klasserommet, og det er der støyen er. Det er helt rik­
tig og klart at vi ikke kan ha en situasjon i klasserommet
der uro går ut over læring, ut over trygghet og trivsel på
skolen. Derfor tar vi også tak i det.
Vi har mange program som vi gir støtte, og som vi har
tatt initiativet til. Vi har fokus på trivsel, på godt lærings­
miljø. Gjennom hele vår regjeringsperiode har vi fokusert
på det, og vi bruker også penger til å støtte opp om ulike
program som gjør det mulig for skolen å nå disse målene,
f.eks. Olweus­programmet, PALS­programmet og andre
liknende program.
Det er også en viktig del av lærerutdanningen å utdan­
ne lærere som har en naturlig autoritet i klasserommet
samt trygghet rundt lærerrollen. Hvordan vi skal gjøre
dette bedre, tar vi tak i sammen med våre institusjoner.
Jeg er åpen for innspill om hvordan vi skal gjøre det, for i
alle situasjoner i livet som dreier seg om mennesker, fin­
nes det ikke noen veldig enkle svar.
Presidenten: Presidenten vil akseptere fire oppføl­
gingsspørsmål -- først Gunnar Gundersen.
Gunnar Gundersen (H) [10:09:19]: Kunnskapspar­
tiet Høyre hadde et svært vellykket landsmøte, og der
vedtok vi bl.a. krav til formell skolelederutdannelse for
alle skoleledere.
Å skape ro er en sentral ledelsesutfordring, både i klas­
seledelse og i skoleledelse. Det krever kompetanse, og det
er snakk om å skape gode læringsmiljøer. Jeg tror det er
snakk om å tydeliggjøre ansvarskjeden mellom godt sko­
leeierskap, god skoleledelse og god klasseledelse. Stats­
råd Djupedals egen stortingsmelding om sosial utjamning
i skolen tydeliggjør også hvor viktig det er med en klar og
tydelig ledelse i skolen.
Spørsmålet til statsråd Djupedal blir da: Er han villig
til å støtte et krav om formell skolelederutdanning i sko­
len?
Statsråd Øystein Djupedal [10:10:09]: Det er helt
riktig som representanten Gundersen sier, at i den stor­
tingsmeldingen vi akkurat har behandlet i Stortinget, er
dette med ledelse i skolen veldig viktig. Jeg er enig i hele
premissen, at både skoleeier, skoleleder og lærer alle har
et ansvar for å bidra til dette. Vi som utdanningsmyndig­
het har selvfølgelig et ansvar for å legge til rette for at det
kan skje.
Å ha en formell utdannelse i skoleledelse er et forslag
som har vært diskutert. Det ble diskutert i den forrige stor­
tingsperioden under den forrige regjering, uten at man da
konkluderte. I forbindelse med evalueringen av hele all­
mennlærerutdanningen etter den omfattende rapporten
som kom i fjor høst, ser vi på ulike tiltak i lærerutdannin­
gen som kan styrke lærerens autoritet, lærerens rolle og
ikke minst lærerens status. Dette gjør vi nå på mange ulike
felt, og det betyr også at vi ønsker at lærerstudentene som
kommer inn på lærerstudiet, skal være oppmerksomme på
at denne delen av lærerstudiet er veldig viktig, nemlig å
kunne opptre overfor elever med en autoritet som skaper
trivsel og godt læringsmiljø.
Presidenten: Bjørg Tørresdal -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Bjørg Tørresdal (KrF) [10:11:15]: Uro og vold i
skolen handler om at vi i altfor liten grad har lyktes i å gjø­
re skolen til en mestringsarena for alle elever. Når elever
kommer til kort i en teoritung skole, må de tilbys en mer
praktisk skolehverdag. Unger må få en sjanse til å lykkes
i skolen.
Utfordringene er kanskje størst i ungdomsskolen. Det­
te kan forplante seg videre og føre til at vi har mange
«drop­outs» i videregående. Problemene starter nemlig
tidligere. Ungdomsskolen har falt mellom flere stoler i de
siste reformene i Skole­Norge. Kristelig Folkeparti mener
at det nå er ungdomsskolen sin tur. Noe må gjøres for alle
dem som faller utenfor i en teoritung skole, som ikke lyk­
kes i dagens skole. Det er noe av årsakene til vold og uro.

9. mai -- Muntlig spørretime 2861
2007
Mitt spørsmål til statsråden blir: Hva vil statsråden
konkret gjøre for å sette ungdomsskolen og dem som ikke
lykkes i skolen, i fokus?
Statsråd Øystein Djupedal [10:12:12]: Vi gjør to ting.
Det ene er at vi følger opp den stortingsmeldingen som
Stortinget akkurat har behandlet -- den som heter «... og
ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring» -- som
dreier seg om å ta tak i problemet før det får muligheten
til å utvikle seg. Vi har sett at norsk skole dessverre har
hatt en tendens til å la ting utvikle seg, til å tenke at ting
går over. Det vi vet i dag, er at ting ikke går over, de for­
sterkes. Veldig mange av dem som sliter i ungdomssko­
len, og som dropper ut på videregående skole, har i reali­
teten slitt gjennom ti år i grunnskolen. Å ta tak i proble­
mene og utfordringene tidlig og gi disse barna mulighet til
å mestre og til å lære, er helt avgjørende for ro i klassen,
og ikke minst for at barna skal lykkes. At barna skal lyk­
kes i skolen, er det hovedperspektivet vår regjering har, at
flere barn skal lykkes og færre mislykkes gjennom skole­
løpet.
Det andre vi gjør, og som selvfølgelig er en ganske vik­
tig del av helheten, er at vi bruker mye penger på skolen
og på utfordringer i skolen, slik at skolen gis litt større an­
ledning til fleksibilitet innenfor den fag­ og rammeplan
som ligger der.
Jeg må også minne om at den forrige regjering, med et
bredt flertall i Stortinget, gjennomførte Kunnskapsløftet,
med den fag­ og timefordeling som ligger der. Vi har valgt
å gjennomføre den i tråd med de vedtak Stortinget har
gjort. Evalueringen av denne vil vise om vi skal endre ret­
ning.
Presidenten: Trine Skei Grande -- til oppfølgings­
spørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:13:31]: Uro i skolen er et
problem. Det har mange elever sagt, og undersøkelsene
viser det. Fra Venstres side mener vi at den beste måten å
bekjempe dette på, er gode, trygge lærere som føler at de
har en god faglig oppbakking og en god ledelsesoppbak­
king. Ut fra det har Venstre fremmet et forslag her i Stor­
tinget om en rekke tiltak man kan sette i verk for å øke re­
spekten for læreren, en respekt man kan få gjennom å
være en faglig god og trygg person i klassesituasjonen. Vi
i Venstre liker også «respekt»­ordet bedre enn «disiplin»­
ordet når det gjelder å ha kontroll i klasserommet, som en
lærer skal ha.
Jeg er litt forundret over at Regjeringa viser til de andre
tiltakene de setter i verk, for det er ikke så lett å se hvilke
andre tiltak Regjeringa setter i verk når de ikke ønsker å
gå inn på Venstre sine forslag. Det er heller ikke lett å se
at det brukes så mye mer penger, som statsråden sier, for
tallene viser ikke at det er noen stor dramatisk økning i
bruken av penger på skolen etter at statsråden overtok.
Hvilke tiltak er det egentlig snakk om?
Statsråd Øystein Djupedal [10:14:34]: Det med læ­
rerens rolle har jeg kommentert i flere innlegg, men la
meg kommentere det igjen. Å bruke penger på etter­ og
videreutdanning, å endre lærerutdanningen for å gjøre
studentene tryggere i rollen når de kommer ut i skolen, er
viktige deler av en helhet. Den evalueringen av allmenn­
lærerutdanningen som vi nå er i gang med, vil vise oss
hvilke tiltak vi må sette i verk.
Et av tiltakene vi foreslår, er bl.a. en egen ungdoms­
skolelærerutdanning. Høgskolen i Vestfold har fått midler
til å starte opp en slik utdanning fra høsten av. Ett av ele­
mentene i en egen spesialisert utdanning for ungdomssko­
len dreier seg nettopp om ungdomskultur, ledelse av ung­
dommer i en fase av livet der hormonene spretter og det er
krevende å være lærer i ungdomsskolen.
En egen utdanning spesielt målrettet mot ungdomstrin­
net er altså ett av de mange tiltak vi nå prøver ut for å se
om vi kan lykkes bedre. Det innebærer mer spesialisering
mot trinn, mer spesialisering mot fag, men ikke minst
innebærer det å gi læreren autoritet og status. Det gjør vi
både gjennom utdanning og gjennom omfattende satsing
på etter­ og videreutdanning. Bare i år bruker vi fra statens
side 375 mill. kr på dette, og kommunene bruker noe til­
svarende. Vi er altså inne i et veldig omfattende kunn­
skapsløft for læreren, og vi håper at det skal bidra også i
denne sammenheng.
Presidenten: Jon Jæger Gåsvatn -- til oppfølgings­
spørsmål.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [10:15:43]: Statsråden har
stilt seg i spissen for et prosjekt som kalles PALS, og han
har allerede nevnt det to ganger her i dag. Det er altså et
belønningssystem som skal belønne normal oppførsel,
men ikke sanksjonere dårlig oppførsel, og som har vist
seg vellykket i amerikanske fengsler.
Høyskolelektor i pedagogikk ved høyskolen i Bergen
Tjalve Madsen sier at et slikt system har mange svakheter.
Blant annet bygger det opp om et utgangspunkt hvor elev­
en bare jobber for egen gevinst, og smiger og øyentjener­
kunst blir noen av de viktigste ferdighetene. Systemet vil
kun fungere når det er en voksen til stede. Det løser ikke
atferdsproblemet, og det kan fort bli snudd rundt slik at
eleven krever goder for å oppføre seg normalt.
Hvorfor synes statsråden det er lurt å bidra til å skape
en slik kravkultur blant elevene, når det ikke vil ha noen
sannsynlig effekt på uroen i skolen?
Statsråd Øystein Djupedal [10:16:38]: Vi har man­
ge prosjekt i skolen. Olweusprogrammet er nevnt, PALS
er et annet. Dette dreier seg om at atferdsforskere gir råd
om hvordan man skal lage et system i skolen som bidrar
til ro, trivsel og orden.
I PALS er det belønning som er stikkordet, og det er
helt riktig at det betyr at hvis man ikke bråker, kan klassen
f.eks. samle opp nok poeng til at man får en pizzakveld,
går på kino sammen eller gjør noe annet sammen. Det er
altså ikke hver enkelt elev som skårer poeng. Det er klas­
sen som helhet som skårer poeng til en felles aktivitet for
å styrke samhold og trivsel i skolen. Det vil være hver en­
kelt skole som bestemmer om de vil bruke et slikt pro­

2007
2862 9. mai -- Muntlig spørretime
gram, men vi legger til rette for at disse programmene er
tilgjengelige, og direktoratet, som er vår faginstans, kan
bistå med dette.
Jeg kan ikke gå inn på innholdet i hvert enkelt av disse
programmene. Det er det fagfolk, våre fremste atferdsfor­
skere, som bistår skolen med, men jeg må si at effekten av
PALS, så langt som jeg kjenner til det, har vært positiv.
Det har bidratt til bedre læringsmiljø, mer trivsel og mind­
re mobbing, og til at ungene føler seg mer inkludert. Så
kan det sikkert være unntak fra denne hovedregelen, men
det er mitt inntrykk at dette har fungert godt.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Erna Solberg (H) [10:18:00]: Siden avspenningen
startet på midten av 1980­tallet og frem til i dag, har noen
av de viktigste instrumentene rundt å ha et mer avspent og
bedre forhold mellom Russland, resten av Europa og
USA vært regulert i en rekke avtaler som bl.a. er knyttet
til de militære styrkene. CFE­avtalen har vært et viktig
fundament for den euroatlantiske sikkerheten, og INF­av­
talen om mellomdistanseraketter har vært en annen.
Nylig -- midt under NATOs utenriksministermøte --
holdt president Putin sin tale om rikets tilstand i Dumaen,
hvor han altså sa at russerne ikke lenger føler seg forplik­
tet av CFE­avtalen, og at man muligens vil si opp den vik­
tige INF­avtalen, altså mellomdistanserakettavtalen,
fremover. Begge deler er varsku om et Russland som etter
hvert ikke vil føle seg bundet av de gamle felles sikker­
hetsgarantiene vi har hatt. Det er også et varsel om at
Russland nå tenker nytt og mer ambisiøst på egen nasjons
vegne, kanskje også på det militære området. Men det er
ikke minst et signal om at Russland for øyeblikket ikke
føler at de ikke skal forsøke å starte et press overfor både
naboland og andre i forhold til de valg og de friheter de
måtte ønske, og hvilken alliansetilknytning de har.
Statsministeren har hatt en noe puslete medieholdning
til enkelte av disse temaene. Blant annet har han ikke vært
i stand til å kunne stå oppreist og si i media at det ikke er
slik at de rakettskjoldene som plasseres ut i Mellom­Eu­
ropa, har retning mot Russland i det hele tatt.
Jeg vil gjerne ha utenriksministerens synspunkt på hva
det er som har skjedd i Russland, og ikke minst en forkla­
ring på og en forståelse av hva som kommer til å være Re­
gjeringens holdning overfor Russland i disse sakene.
Presidenten: Presidenten vil minne om at man i be­
gynnelsen av sitt hovedspørsmål bør klargjøre hvilken
statsråd spørsmålet er rettet til. Men presidenten regner
med at utenriksminister Jonas Gahr Støre raskt oppfattet
at det ville komme et spørsmål til ham på slutten.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:20:26]:
Etter refleksjon kom jeg til at det trolig var til meg!
Det krever et omfattende svar å beskrive utviklingen i
Russland. På to minutter skal jeg ikke gå veldig i detalj,
men jeg tror representanten Solberg har vært inne på mye
av det. Vi ser et mer framoverlent Russland, et mer selv­
bevisst Russland. De har nedbetalt sin gjeld, de gjør seg
mer gjeldende på den internasjonale scene i mange sam­
menhenger og markerer russiske interesser.
Vi mottok ikke med glede det budskapet som kom i
den talen. Vi har nå mottatt informasjon om at russerne er­
klærer moratorium, som ikke er noe begrep som inngår i
avtalen. Hva betyr det? Det betyr trolig at de kommer til å
være sparsomme med informasjonsutveksling og varsling
av øvelser. Det er heller ikke noe godt tegn. Nå er CFE­
avtalen en avtale fra den kalde krigens tid, men den er
ikke mindre viktig av den grunn. Jeg gav overfor den rus­
siske utenriksminister uttrykk for at Norge ville ratifisere
den avtalen innen dager, ikke uker, når Russland oppfyller
det vi mener er deres forpliktelser etter Istanbul­forplik­
telsene og trekker seg ut av Georgia og Moldova med styr­
ker.
Norges holdning til rakettskjoldet er at dette er et tema
internt i NATO. Ikke noe land utenfor NATO kan påvirke
NATOs arbeid med det. NATOs sikkerhet er udelelig. Vi
har en prosess i NATO på det. Riga­toppmøtet har bestemt
at vi skal følge opp diskusjoner om trusselvurderinger og
svar på det. Det amerikanske initiativet er et nytt element
som kommer utenfor NATO, og vi er opptatt av at de
spørsmål som man måtte ha -- og vi har flere -- bør tas og
drøftes internt i NATO.
Erna Solberg (H) [10:22:00]: Det er ingen tvil om at
det også har blitt brukt som en unnskyldning for russerne
til nå å rasle litt mer med sablene, og jeg synes den norske
regjeringen burde vært i stand til ganske klart å gi beskjed
om at det har russerne ingen grunn til. Jeg har vært litt
skuffet over statsministerens medieopptreden i enkelte av
disse sakene.
Jeg ønsker å ha en garanti, for det er veldig mange eu­
ropeiske menneskerettsaktivister som etter hvert synes at
mange land i Europa ikke stiller sterkt nok opp. For få da­
ger siden skrev André Glucksmann en harmdirrende ar­
tikkel i Le Figaro hvor han stilte spørsmål om hvor mange
menneskerettighetsaktivister som skal måtte drepes før
man virkelig tar på alvor den endringen som skjer i Russ­
land.
I tillegg ser vi at nasjonalistisk rettet aktivitet, bl.a. mot
Estland, har økt betydelig i det siste. Jeg vil gjerne ha en
garanti fra Regjeringen om at vi fortsatt mener at både
Estland, Georgia, Ukraina, Hviterussland og andre land
har rett til å velge sin egen fremtid, og at vi ikke kommer
til å bøye av for det.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:23:11]:
Det er Norges helt klare holdning at NATO har en åpen
dør, at å bli medlem av NATO skal man kvalifisere til, og
at de som er medlem av NATO, er en del av den udelelige
sikkerheten. Derfor er det helt tydelig i forhold til vår
NATO­allierte Estland.
Samtidig mener vi at vi må kunne gå inn i disse pro­
blemstillingene -- en del av dem -- med refleksjon og åpen­
het, uten å ha en forhåndsinntatt holdning til Russland om
alltid å måtte komme. Vi må kunne lytte til dem. Det
handler om å vise respekt for naboland, som også fortje­

9. mai -- Muntlig spørretime 2863
2007
ner å bli hørt, men press mot mindre naboland, det tar
Norge avstand fra.
Når det gjelder spørsmålet omkring rakettskjoldet, me­
ner jeg at den norske regjering under NATO­toppmøtet
var helt tydelig på dette. Det er et internt NATO­anliggen­
de som ingen ekstern part kan legge seg oppi.
Samtidig er også USA og NATO­landene enige om at
dette skal vi ha debatt med Russland om. Vi anser ikke
Russland for å være noen trussel. Dette rakettskjoldet som
diskuteres, er ikke rettet mot Russland, men mot andre
trusler. Hvis vi mener det, må vi også være i stand til å ha
en dialog med russerne, til å ta dem med på lag. Det er
også amerikanernes holdning nå, slik jeg har oppfattet
det.
Presidenten: Presidenten vil akseptere fire oppføl­
gingsspørsmål -- først Øyvind Vaksdal.
Øyvind Vaksdal (FrP) [10:24:30]: Vi får daglig mot­
stridende signaler om hva som egentlig foregår på den po­
litiske fronten i Russland. Enkelte signaler tyder på at vårt
naboland utvikler seg sakte, men sikkert i en mer demo­
kratisk retning, mens andre signaler kan tyde på at Russ­
land går i den stikk motsatte retning og nå distanserer seg
i langt større grad fra resten av Europa.
Ett eksempel på det siste er Russlands manglende rati­
fisering av protokoll 14 i Den europeiske menneskerettig­
hetskonvensjonen, som er absolutt nødvendig for å få på
plass den svært viktige moderniseringen av domstolen i
Strasbourg.
Hvilke generelle inntrykk har utenriksministeren av
den politiske utviklingen i Russland? Har utenriksminis­
teren overfor sin russiske kollega tatt opp de alvorlige
konsekvensene man står overfor i Strasbourg grunnet
Russlands manglende ratifikasjon?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:25:24]:
Det er interessante spørsmål: Hvor går Russland? Hvor er
det russiske demokratiet på vei? Hva slags demokrati vil
det være når det inntar en mer stabil situasjon?
Her er det interessant å notere seg at Russland skal ha
to viktige valg, på nasjonalforsamling og på president.
Det skal gjennomføres på en måte som lever opp til de kri­
teriene Russland har forpliktet seg til både gjennom
OSSE og gjennom Europarådet, og det vil bli fulgt meget
nøye. Jeg tror det blir en viktig målestokk for om Russ­
land oppfyller de kravene. Der er hardhendt framferd mot
opposisjonen, som vi har sett de seneste ukene, et illevars­
lende tegn.
Samtidig tror jeg vi skal være klar over at omveltnin­
gene etter 70 år med kommunisme, som Russland går
igjennom, kaos på 1990­tallet og nå en type orden og øko­
nomisk vekst og -- må vi medgi -- en president som har
stor popularitet i landet, er en kompleks sosial og politisk
utvikling.
Når det gjelder Europarådet, har Russland ledet Euro­
parådet siste år. Det er veien å gå for å kunne knytte dem
fastere til oss, og til fortsatt å kunne stille krav, slik repre­
sentanten Vaksdal er opptatt av.
Presidenten: Dagfinn Høybråten -- til oppfølgings­
spørsmål.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:26:39]: Det er viktig
at Norge taler klart om både utvikling for demokrati og
menneskerettigheter, og at Norge står solid på sin NATO­
lojalitet når slike spørsmål kommer fram.
Jeg vil litt tilbake til det som Erna Solberg tok utgangs­
punkt i, nemlig den økende mistillit mellom øst og vest
som president Putins uttalelser dessverre vitner om. Trus­
selen om å trekke seg fra avtalen som forplikter partene til
nedrusting og konvensjonelle våpen og styrker i Europa,
er et uttrykk for det.
Mitt spørsmål til utenriksministeren er: Hva kan Norge
gjøre for å forhindre den tiltagende mistillit mellom Russ­
land og NATO­landene, og hva kan Norge spesielt gjøre
for å bidra til å sikre at Russland overholder CFE­avtalen,
og at den blir ratifisert raskest mulig av flest mulig land?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:27:41]: Vi
snakket om dette i Stortinget rett før NATO­møtet her. Da
hadde vi en debatt om Russland, og da gav jeg uttrykk for
at Norge må være NATO­alliert, Norge må være en part­
ner i Europa. Der Norge kan gi sitt spesielle bidrag er i
nord. Der har vi et naboforhold med Russland. Det er et
godt naboforhold. Vi merket oss at selv om det var en tøf­
fere tone mellom NATO og Russland, så var det bilaterale
forholdet mellom Norge og Russland fortsatt positivt i sin
utvikling dagen etter i møtet med utenriksminister
Lavrov. Der har Norge en kontaktflate og en erfaring som
representanten Høybråten kjenner til fra sitt presidentverv
i Nordisk Råd. Her har vi en inngripen med Russland i en
del av det store landet, som vi må spille på. Det tror jeg er
en veldig viktig kanal.
Når det gjelder Norges spesielle rolle for å få Russland
til å overholde CFE­avtalen, tror jeg den er at vi sammen
med våre allierte i europeiske fora arbeider for framdrift
på de utestående temaene, som er Georgia og Moldova.
Det krever også at vi er i stand til å opprettholde dialog­
kanalene, samtalene, og også fortsette med å bygge tillit,
ikke tillit ved at russisk atferd vi ikke liker, blir premiert,
men tillit ved at vi også er i stand til å møte dem med fast­
het i samtaler.
Presidenten: Anne Margrethe Larsen -- til oppføl­
gingsspørsmål.
Anne Margrethe Larsen (V) [10:28:59]: I forbin­
delse med dette NATO­møtet hadde utenriksministeren et
bilateralt møte med Russlands utenriksminister Sergej
Lavrov. Han kunne forsikre om at dette ikke ville medføre
noen forsert konvensjonell opprustning på Kolahalvøya.
Dette er en berettiget bekymring sett fra et norsk ståsted,
da nettopp dette skjedde etter at CFE­avtalen ble inngått
på begynnelsen av 1990­tallet. Russland tilpasset seg da
bestemmelsene ved å flytte konvensjonelle våpen nord til
Kola.
Fra norsk side er vi også bekymret over utviklingen for
vitale menneskerettigheter i Russland, og Venstre har

2007
2864 9. mai -- Muntlig spørretime
også løftet problemet med menneskerettigheter i hele re­
gionen, bl.a. i Hviterussland.
Hvor stor lit har utenriksministeren til Lavrovs forsik­
ring, og vil Norge fortsatt holde trykket oppe på viktige
menneskerettighetsspørsmål?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:29:53]: Til
det siste spørsmålet er svaret ja, så jeg går ikke mer inn på
det. Det er helt tydelig, og det er en lang linje i norsk po­
litikk.
Jeg tror vi her skal ha en kombinasjon av å feste lit til
og å se på hva som skjer i realiteten. Realiteten er jo at det
har vært en nedbygging på Kola siden den kalde krigens
slutt. Det som Lavrov var ute etter å understreke etter at
han hadde lest norske medier, var at merknadene til CFE­
avtalen ikke betød at man ville reversere det man hadde
bygd ned der oppe.
Jeg tror ikke Russland er i en slik situasjon. De har ikke
kapasitet, og de har ikke interesse av å utplassere styrker
i de områder hvor det er en lavspenning. Det er også vår
oppgave å bidra til det. Det er altså ingen mening i det, og
den nedbyggingen av russisk forsvar som har vært, både
på grunn av dårlig økonomi og på grunn av et endret trus­
selbilde, tror ikke jeg kommer til å endres. Nå skjer det en
modernisering av det russiske forsvaret. Det er ikke bare
negativt, for der var det mye skrot og dårlig kvalitet. Også
vi moderniserer vårt forsvar, men jeg tror vi fortsatt må
holde fast på det å kunne ha et naboskap mellom øst og
vest som gjør bruk av utplassering av militære styrker til
et mindre relevant virkemiddel for å nå de målene Russ­
land har.
Presidenten: Inge Lønning -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Inge Lønning (H) [10:31:08]: Russland har flere na­
boland enn Norge, som kjent. For et par dager siden mot­
tok Stortinget via den russiske ambassaden en offisiell er­
klæring vedtatt av det høyeste parlamentariske organ i
Den Russiske Føderasjons Føderale Forsamling -- Fødera­
sjonsrådet. I denne erklæringen leser man om de russere
som bor på Estlands territorium «etter historiens vilje».
Man leser videre at de estiske statsmyndigheter er nyna­
zister som opptrer barbarisk. Det hele munner ut i en opp­
fordring til statsledelsen -- dvs. president Putin -- om å set­
te i verk
«et sett tiltak opptil de aller hardeste skritt, inkludert
brudd av diplomatiske forbindelser».
Dette retter seg til ett av de naboland til Russland som
også er medlem av NATO, i likhet med Norge, og som
sammen med den svenske og den finske regjering har inn­
gått en avtale med Norge om å etablere en av EUs Battle
Groups.
Hvor stort alvor mener utenriksministeren at det er
grunn til å tillegge denne type maktspråk?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:32:24]:
Det er grunn til å tillegge slikt maktspråk alvor, og det er
grunn til å markere det. Jeg har bedt vår ambassadør i
Moskva besøke den estiske ambassadør med synlig profil
for å vise at Norge her stiller opp rundt den kritiske situa­
sjonen som var der, og også i våre kontakter direkte mot
estiske myndigheter, som vi har fortløpende.
Denne type språkbruk er etter mitt skjønn uakseptabel
mellom naboer. Det er ikke den måten man løser utestå­
ende problemer i Europa på. Det er ulike kulturer for ulik
språkbruk i ulike nasjonalforsamlinger, selv i de høyeste
organene. Vi har sett språkbruk fra russisk side også rettet
mot oss, som faller helt urimelig, og vi har hatt grunn til å
si ifra om det.
Jeg legger her vekt på at vi overfor Estland markerer en
solidaritet med dem som NATO­medlem. Det gjør vi.
Samtidig er vi opptatt av at de spørsmålene som historien
har skapt mellom Russland og Estland, må løses på frede­
lig måte med diplomatiske midler, og jeg tror at det rus­
siske diplomatiet vil være mer innstilt på det enn på å føl­
ge de signalene som vi her ser fra parlamentet.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:33:39]:
Eg har spørsmål til kunnskapsministeren.
Ein ny rapport frå Utdanningsforbundet viser at kvar
fjerde elev går i klasse med fleire enn tjue elevar. Samtidig
blir det stadig fleire assistentar utan pedagogisk utdan­
ning i skulen. Ein sterk offentleg skule er avhengig av ei
regjering som satsar på både læringsmiljø og innhald.
Derfor må skulen sikrast ressursar. Det er etter Kristeleg
Folkeparti sitt syn mykje viktigare enn lengre skuledag.
Med fleire lærarar i skulen og mindre grupper blir det
meir tid til den enkelte elev. Gruppestorleik og lærartett­
leik påverkar moglegheita til ei tilpassa opplæring.
Regjeringa er oppteken av døgnopne barnehagar og
heildagsskule. Kristeleg Folkeparti meiner den viktigaste
jobben er å sikre nok vaksne til å gi barna våre ein trygg
kvardag i barnehage og skule.
Ein rapport frå ECON Analyse reknar med at foreldre
ønskjer barnehageplass til om lag 260 000 barn i 2008. No
går om lag 235 000 i barnehage. Derfor er det framleis ei
stund til vi får full barnehagedekning, særleg i mange av
dei store byane, sjølv om ein by som Kristiansand -- styrt
av Kristeleg Folkeparti -- har hatt full barnehagedekning
dei siste tre åra. Men barnehageplassar er lite verd utan
kvalifisert personale. I 2006 mangla vi 13,2 pst. av styra­
rar og pedagogiske leiarar med godkjend førskulelærarut­
danning. Det betyr at vi manglar om lag 2 500 førskule­
lærarar, og vi vil mangle mange fleire ved utgangen av
2007, og enda fleire når makspris trinn 2 blir innført.
Skulen manglar lærarar, barnehagen manglar førskule­
lærarar. Begge stader er det trongt om plassen. Trygg opp­
vekst er ikkje oppbevaring av barn i heildagsskule og
kveldsopne barnehagar utan kvalifisert personale.
Mitt spørsmål til statsråden er: Når kan foreldre vente
seg full barnehagedekning med kvalifisert personale?
Statsråd Øystein Djupedal [10:35:46]: Jeg er vel­
dig glad for å si at vi har barnehager av meget høy kvalitet
i Norge. Det viser også brukerundersøkelser. Barnehager

9. mai -- Muntlig spørretime 2865
2007
er den offentlige institusjonen som har høyest grad av til­
fredshet blant brukerne, altså foreldrene. Det er jo et vel­
dig tydelig kvalitetstegn, fordi foreldrene jo er innom bar­
nehagene to ganger om dagen -- om morgenen når de le­
verer, og om ettermiddagen når de henter.
Vi har i løpet av perioden fra Stortinget inngikk barne­
hageforliket i 2003 og fram til i dag hatt en veldig stor ut­
bygging. 30 000 nye barn har dermed fått barnehageplass.
I den samme perioden er dekningen av førskolelærere i
barnehagen på 33 pst. Det betyr altså at hver tredje ansatt
i barnehagen var førskolelærer og er det fremdeles. Det er
mange tusen nye i barnehagen som har utdanning.
Det er også gledelig å se at ved søknad om opptak til
Høyskolen er førskolelærerutdanningen en av de mest po­
pulære. Det betyr at svært mange unge dyktige mennesker
har lyst til å bli førskolelærer, og det setter jeg veldig stor
pris på.
Vi vil også legge fram en rekrutteringsplan, for vi øns­
ker jo at flere blir førskolelærere. Vi ser at det vil være
vekst i årene framover. Den vil mest sannsynlig komme
før sommeren.
I tillegg -- la meg understreke det, for det er en viktig
bit av helheten -- er det riktig at det har vært en nedgang,
særlig i noen byer, knyttet til pedagogisk ledelse og utdan­
ning. Det betyr at det har vært vanskelig, kanskje her i
Akershus og i Oslo spesielt, å få kvalifisert personale til å
ta pedagogisk ledelse og styreansvar. Der er det flere dis­
pensasjoner enn jeg setter pris på. Det er et ansvar vi tar
sammen med kommunene for å sørge for at flere ønsker å
gjøre dette. Det gjør vi i en kombinasjon av flere ting,
både etter­ og videreutdanning, opptaket til førskolelærer­
utdanning, selvfølgelig, og den generelle fokuseringen vi
har på barnehageutbyggingen.
Både når det gjelder skoler og når det gjelder barneha­
ger, har vi et pedagogisk personale av meget høy kvalitet
i Norge. Det er jeg stolt over. Det er jeg glad for. Men det
betyr ikke at vi er tilfreds med det. Vi skal hele tiden strek­
ke oss mot enda høyere mål. Derfor bruker vi mye penger
på å kvalifisere lærere og førskolelærere.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:37:50]: Eg
takkar statsråden for svaret. Vi kan konstatere at Regjerin­
ga ikkje har nådd måla om full barnehagedekking og nok
førskulelærarar. Regjeringa har ikkje nådd måla om fleire
lærarar og meir ressursar til skulen.
Ein rapport frå Utdanningsforbundet viser at den delen
av kommunebudsjettet som går til skulen i kommunane,
står på staden kvil. Statsråden har lenge snakka om ein re­
krutteringsplan for førskulelærarar. Han har framleis ik­
kje kome. Når det gjeld satsing på ein kompetanseplan for
barnehagen, er det slik at det er nedgang i talet på tilsette,
sjølv om vi har fått fleire tilsette, i og med at vi skal ha
mange fleire til å jobbe i barnehagen. Spørsmålet mitt er:
Korleis vil statsråden innfri løfta sine? Vi kan konstatere
at dei så langt ikkje er innfridde, og dei ser heller ikkje ut
til å bli det i år.
Statsråd Øystein Djupedal [10:38:45]: Jeg er litt
usikker på spørsmålet. Vi har ikke lovet full barnehage­
dekning før ved utgangen av dette året. Definisjonen er at
alle som har søkt plass, skal få plass i løpet av året. Status
kan vi ikke gjøre opp før ved slutten av året.
Vi bruker store ressurser på å få full barnehagedek­
ning. Det er jeg veldig glad for. Vi er nå inne i en dugnad.
Norske kommuner gjør en fantastisk jobb. Jeg er glad for
at mange kommuner nå kan innfri løftet om barnehage­
plass til alle til en overkommelig pris. Det er jeg som sagt
glad for. Vi har altså fullt trykk på dette fra Regjeringens
side, og jeg er glad for at svært mange kommuner også har
lyktes med det.
Så er det riktig at vi har tilført kommunene mange pen­
ger. Det var nødvendig etter fire år med borgerlig styre,
som i realiteten sultefôret kommunene. Kommunene har
fått mer enn 20 milliarder kr. Fordi det var et stort etter­
slep innenfor så mange sektorer, har det ikke kommet til­
strekkelig med penger til skolen. Det er riktig. Jeg regis­
trerer at kommunenes utgifter til skole historisk sett er
omtrent som de har vært. Det er jeg ikke tilfreds med. Vi
skal ha mer penger til lærere og mer penger til skole fra
de generelle midlene vi stiller til rådighet. Det betyr at
kommunene har et år på seg, fram til neste vår. Da kom­
mer det nye tall, og da håper jeg på en betydelig bedring.
Hvis ikke må vi vurdere hva vi skal gjøre.
Presidenten: Presidenten vil akseptere tre oppføl­
gingsspørsmål -- først Karin S. Woldseth.
Karin S. Woldseth (FrP) [10:40:07]: Vi hører fra
representanten Molvær Grimstad at vi mangler enormt
mange førskolelærere, og enda flere vil det bli. Det er en
kjent sak at når makspris trinn 2, altså en billigere barne­
hage, blir innført, vil det også øke etterspørselen etter bar­
nehageplasser. Vi har et enormt behov for personale i bar­
nehagene.
Fremskrittspartiet har hevdet at det finnes utrolig man­
ge uten formell kompetanse i barnehagene. Nå hører vi
også at statsråden sier at 67 pst. av dem som er ledere i
barnehagen, faktisk er uten førskolelærerutdannelse. Det
betyr at de har realkompetanse.
Vi har altså et stort og økende behov for barnehageper­
sonell. Da er spørsmålet mitt til statsråden: Når kommer
makspris trinn 2, eller en enda billigere barnehage enn
den vi har i dag? Vil statsråden sikre at de uten formell
kompetanse, som gjør en fantastisk jobb i barnehagene,
får den anerkjennelsen de fortjener?
Statsråd Øystein Djupedal [10:41:18]: Jeg er enig i
veldig mange av premissene i spørsmålet. Vi har altså
70 000 ansatte i norske barnehager, og de gjør en fantastisk
jobb. Veksten bare i år har vært på 4 000 årsverk innenfor
barnehagesektoren. Men la meg korrigere en misforståel­
se: 33 pst. av de barnehageansatte har førskolelærerutdan­
ning. Det tallet har vært stabilt over år. Det betyr at mange
nye med førskolelærerutdanning har kommet til. Men for
ledere og pedagogisk personale ser vi at det har vært en
nedgang. Det betyr at de aller fleste som er ledere og sty­
rere i barnehagene, er pedagogisk utdannet, men det ble

2007
2866 9. mai -- Muntlig spørretime
gitt flere dispensasjoner i fjor, fordi færre ønsket å bli før­
skolelærer.
Nå har vi en omfattende satsing på førskolelærerutdan­
ning. Vi har stilt flere studieplasser til rådighet, og det er
god søkning. Men det er helt riktig at man har en uutnyttet
ressurs ved at assistenter og andre som er i barnehagen
uten førskolelærerutdanning, kan få omskolering og til­
leggsutdanning. Det satser vi på. Både i det forrige bud­
sjettet og i det nåværende budsjettet er det stilt midler til
rådighet for høyskolene for den type utdanning. Vi vil
komme tilbake med flere slike tiltak, for det er en viktig
og treffsikker måte å gi voksne kvinner -- i stor grad -- mu­
lighet til utdanning og mulighet til også å kunne bli styre­
re i barnehagen.
Presidenten: Olemic Thommessen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Olemic Thommessen (H) [10:42:35]: Etter hvert som
vi nå forhåpentligvis nærmer oss full barnehagedekning,
vil temaet kvalitet i barnehagen bli viktigere og viktigere.
I Høyre er vi iallfall veldig opptatt av hvordan vi skal nær­
me oss det å gi barnehagen best mulig innhold, først og
fremst tuftet på det krevende utgangspunktet man har,
nemlig at man skal arbeide med barnas individuelle utvik­
ling. Det er en krevende oppgave. Statsråden har vært inne
på at vi har et dyktig personale som jobber med dette.
Man har også vært inne på her at det er behov for betyde­
lig styrking av den siden.
Når vi snakker om kvalitet i barnehagen, kan det være
en rekke ting. Når vi graver oss litt ned i det, ser vi at det
er ganske sparsomt med forskning på dette området. Det
er ingen omfattende forskning i Norge. Det er heller ikke
all verdens å ta av fra utlandet. Mitt spørsmål er: Mener
statsråden at det er viktig å styrke denne delen av forsk­
ningen? Hva vil han i så fall gjøre for å bidra til det?
Statsråd Øystein Djupedal [10:43:39]: Svaret er ja.
Vi er i gang med dette. Det er helt riktig at vi over år har
brukt for lite ressurser på barnehageforskning -- hva som
skjer i barnehagen, og forholdet mellom pedagoger og de
minste barna. Det er helt riktig at for å være målrettet i
forhold til hva som er kvalitetsfremmende tiltak i barne­
hagen, har vi bruk for mer kunnskap. Derfor er vi også i
gang med dette.
La meg understreke at vi den 1. august i fjor innførte
nye rammeplaner for barnehagene. Rammeplanen er det
verktøyet som barnehagene har, slik at den kan legge til
rette for læring. Barnehagen er en læringsarena. Barn er
nysgjerrige og skal ha mulighet til å utvikle seg individu­
elt innenfor barnehagens rammer. Jeg synes jo det er fan­
tastisk spennende at vi har rammeplaner i Norge som har
filosofi, matematikk og språk, som gjør at de aller minste
har noe å strekke seg mot. Det finnes vel neppe mer filo­
sofiske mennesker i Norge enn de aller minste. Det at bar­
nehagen legger til rette for den type undring og utvikling,
er veldig viktig.
La meg understreke at kvaliteten i norske barnehager
er høy, men det er helt riktig det som representanten
Thommessen tar opp, at det her over år har vært for lite
forskning. Derfor har Regjeringen tatt tak i dette.
Presidenten: Trine Skei Grande -- til oppfølgings­
spørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:44:52]: Jeg har lyst til å
følge opp problemet med at vi ikke har nok fagfolk, med
et spørsmål til likestillingsministeren, som også har an­
svaret for barnevernet.
Vi ser jo at barnevernet får veldig få bekymringsmeldin­
ger fra barnehagen. Færre har fagkompetanse på jobben.
Veldig mange av de svakest stilte barna får ofte tilbud om
barnehageplass. Veldig mange av dem som har dårligst opp­
bakking ut fra familiebakgrunn, får ofte tilbud om barne­
hageplass lokalt, for å kunne ha det gode tilbudet en god
barnehageplass med gode fagfolk er. Det er bekymringsfullt
med så få meldinger til barnevernet, og at så få bruker den
kompetansen som ligger i barnehagen, overfor barnevernet.
Jeg lurer på om statsråden har noen meninger om det,
om hun har tenkt å gjøre noe, og om hun også er bekymret
over at det er så få meldinger til barnevernet og så liten
kontakt mellom barnevernet og barnehagen.
Statsråd Karita Bekkemellem [10:45:50]: Ja, det er
bekymringsfullt at ikke flere saker blir innrapportert. Vi
vet at mange av de barna som kommer i kontakt med bar­
nevernet i litt eldre utgave enn når de går i barnehagen,
opplever at de kunne ha fått hjelp tidligere dersom veiled­
ningen fra barnehagen hadde vært god. Derfor er det vik­
tig at de meldingene som ansatte i barnehagen har plikt til
å gi -- hvis de er bekymret for at et barn ikke får nødvendig
omsorg -- blir gitt, og at det blir meldt fra. Da skal det sen­
des bekymringsmelding til barnevernet. Samtidig er det
også viktig at politiet får bekymringsmeldingen.
Barnevernet mottar over 30 000 bekymringsmeldinger
hvert eneste år, og det er i dag ca. 32 000 barn under ulike
former for tiltak fra barnevernet. Men vi ser en stor ut­
fordring i at flere offentlige hjelpeinstanser er nødt til å
samordne sin innsats, bl.a. skole, barnehage og helseve­
sen. De er nødt til å bli mye dyktigere på å samordne inn­
satsen, slik at vi klarer å gi de mest utsatte barna bedre
hjelp enn det de får i dag.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål
-- Trine Skei Grande.
Trine Skei Grande går til plassen sin og henter papirer.
Presidenten: Presidenten tillater seg å gjøre samtlige
representanter oppmerksom på at det er mulig å stille
spørsmål uten manuskript.
Trine Skei Grande (V) [10:47:27]: Det gjør jeg all­
tid, president! Men nå hadde jeg noen viktige tall og sita­
ter, og det vil jeg gjerne ha riktig.
Det er bred enighet om at Regjeringas satsing når det
gjelder forskning, er blitt karakterisert som et hvileskjær.
Kunnskapsministeren har sagt i avisene i det siste at det er

9. mai -- Muntlig spørretime 2867
2007
en utbredt misforståelse at det er et hvileskjær. Han be­
skriver det i Dagsavisen 2. mai som -- det er derfor jeg
måtte ha sitatet -- «et mindre kutt i bevilgningene til uni­
versitets­ og høyskolesektoren». Kuttet var faktisk på vel
274 mill. kr, og adjektivet «mindre» som en definisjon på
det, syns jeg blir litt rart.
«Hvileskjær» kan vel knapt misforstås. Det betyr at
man ikke akkurat anstrenger seg. Kunnskapsministeren
har ikke anstrengt seg så mye for å få plass til forskning
på sitt budsjett. Det er f.eks. ingen opptrapping når det
gjelder rekrutteringsstillinger. Det er kutt i velfunderte
SkatteFUNN­ordninger. Det er ingen vekst på insti­
tuttsektoren. Det er ganske langt fra alle de tingene som
SV snakket fint om da de satt i opposisjon.
Da vi behandlet budsjettforliket for 2004, uttalte stats­
råden -- som da var stortingsrepresentant -- til NTB:
«Regjeringen har ingen himmel over seg. Den har
ingenting å strekke seg mot annet enn å beholde mak­
ten. Resultatet blir mangel på langsiktighet og store
løft.»
Det sa statsråden da han var representant.
Jeg er fristet til å spørre statsråden om det nå i den nå­
værende regjeringens -- manglende -- forskningsinnsats
kanskje også mangler noe himmel og noe langsiktig tenk­
ning. Så spørsmålet mitt til kunnskapsministeren blir om
han, ettersom det er en misforståelse at dette er et hvile­
skjær, kan garantere at man kommer tilbake med en kraf­
tig og forpliktende forskningsinnsats i neste budsjett i
hvert fall.
Statsråd Øystein Djupedal [10:49:36]: Forsknings­
bevilgningene under vår regjering er større enn de var un­
der den forrige regjering. Vi har i løpet av dette 1½ året
brukt 2,4 milliarder kr mer enn det det var før. Vi har økt
Forskningsfondet med 24 milliarder kr av de 60 milliarder
kr som nå er der. Det betyr at forskningsbevilgningene har
gått opp mer enn realveksten og har i prosent vært høyere
enn under samtlige budsjetter fra den forrige regjering,
med unntak av ett år, og det var det året regjeringen led
nederlag i overføring av tippemidler til forskning. Da var
det stortingsopposisjonen som delte tippemiddelover­
skuddet i to i stedet for tre og tilførte Forskningsfondet et
betydelig antall milliarder, og avkastningen førte til et
godt år for forskning. Men året etterpå var det 2,3 pst. kutt
i forskning under den forrige regjering.
Jeg sier dette for å vise at forskning har hatt gode bud­
sjetter under vår regjering, og det skal det fortsatt ha.
Så er det riktig at universitetssektoren hadde et kutt på
1 pst. -- en sektor som får ca. 20 milliarder kr over stats­
budsjettet. Grunnen til det var at de over år hadde oppar­
beidet seg penger som stod ubrukt på konto. Alle våre in­
stitusjoner hadde derfor betydelige ubrukte midler. Vi har
nå vært i tett dialog med hver enkelt institusjon, og vi ser
heldigvis at man har brukt mer av de pengene som har
stått på bankkonto. Det gjør at man i år har fått til anven­
delse en relativt stor sum -- vi snakker her om mange
hundre millioner kr som har stått på konto i Norges Bank.
La meg også bare i parentes bemerke at også Forsk­
ningsrådet har hatt en betydelig ubrukt reserve. Den steg
fra 1 milliard kr i fjor til 1,5 milliarder i år. Vi har nå
sammen med Forskningsrådet gått igjennom hvordan vi
skulle få disse pengene fortere i anvendelse, for det tar litt
tid å ansette stipendiater og få prosjektene i gang. Vi har
tatt 200 mill. kr av disse pengene som er bevilget, til et ek­
straordinært løft for vitenskapelig utstyr. Nå blir det 200
mill. kr mer til vitenskapelig utstyr ved våre institusjoner,
på bakgrunn av at man hadde ubrukte reserver i Forsk­
ningsrådet.
Trine Skei Grande (V) [10:51:44]: Jeg takker for
svaret, men konstaterer at statsrådens virkelighetsoppfat­
ning er diametralt motsatt av den som råder i forsknings­
og utdanningsmiljøet her i Norge. Jeg merker meg også at
statsråden ikke svarte på spørsmålet mitt om satsingen i
det kommende budsjettet. Derfor vil jeg få stille et spørs­
mål med litt lengre horisont -- apropos den himmelen som
statsråden etterlyste ved et annet budsjettforlik.
Venstre har vært veldig opptatt av dette. Vi har forplik­
tet oss til å øke bevilgningen til Forskningsfondet til
150 milliarder kr innen 2010 -- en himmel man kan defi­
nere. Er det et mål som statsråden kan si seg villig til å
være med på?
Statsråd Øystein Djupedal [10:52:27]: Tilføring av
midler til Forskningsfondet er en veldig hensiktsmessig
måte å trappe opp forskningen på. Av det fondet som i dag
er på 60 milliarder kr, har vi i løpet av ett og et halvt år
tilført 24 milliarder. Under den forrige regjeringen ble det
tilført en og annen milliard nå og da. Vi har tatt to store
jafs: 14 milliarder i det første budsjettet og 10 milliarder i
det budsjettet vi nå er inne i. Men 60 milliarder er ikke ta­
ket på Forskningsfondet. Hvor stort dette blir i løpet av
vår periode og i framtiden, vil hvert enkelt budsjett og
hver enkelt regjering bestemme, men i Soria Moria­er­
klæringen står det veldig tydelig at veksten i forskning
skal skje ved en kombinasjon av bevilgning og avsetning
til fondet. Avsetningen til fondet har som sagt under vår
regjering vært rekordstor -- hele 24 av 60 milliarder. Der­
for er det ikke riktig som representanten egentlig antydet
i sitt første spørsmål, at forskning ikke har hatt spesielt
gode budsjett under vår regjering. Tvert imot har de hatt
gode budsjett. Men alle, både vi og opposisjonen, skulle
helt sikkert hatt mer penger til alle formål som Stortinget
bevilger penger til, men det er altså ikke mer penger enn
dem vi har til rådighet.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Åse M. Schmidt.
Åse M. Schmidt (FrP) [10:53:45]: Jeg synes det flyr
mange millioner her som jeg egentlig ikke har funnet
igjen, men jeg skal ikke ta det nå. Andre land har en mar­
kert stigning i investeringer i forskning og utvikling, og
det er mot det Norge må måle seg. For å ta Sverige så har
de for lengst realisert målsettingen i Lisboa­avtalen. Ikke
minst er dette på grunn av at Sverige har store, tunge be­
drifter som driver med god forskning og solide offentlige
investeringer i universitet og i grunnforskningen.

Trykt 23/5 2007
2007
2868 9. mai -- Muntlig spørretime
I Norge ser vi f.eks. at SkatteFUNN­ordningen har
fungert, men den rød­grønne regjeringen har jo valgt å
kutte i en del av de kriteriene som settes. Muligens bør
en se på om taket bør heves for å få mer til større bedrif­
ter, for å satse enda mer på forskning og utvikling. Vide­
re ser vi at en fjerdedel av SkatteFUNN­prosjektene er
blitt redusert etter innstramninger foretatt av den rød­
grønne regjeringen. Nå lurer jeg på om statsråden ser at
han har en jobb å gjøre innenfor forskning med å løfte
Norge opp på et internasjonalt nivå i forsknings­ og ut­
viklingsmiljø.
Statsråd Øystein Djupedal [10:54:57]: Det ambisi­
øse målet om 3 pst. av BNP, som er nedfelt i Regjerin­
gens erklæring, og som også er Stortingets målsetting,
dreier seg om 2 pst. på private bedrifter og 1 pst. på det
offentlige. Vi har hatt en veldig sterk vekst i BNP i
Norge i denne perioden. Det betyr at på tross av økende
forskningsbevilgninger fra staten har andelen prosentu­
elt vært noe av den samme. Men hvis vi ser på veksten i
offentlige budsjetter, sammenlignet med andre land, lig­
ger Norge over OECD­snittet, og vi er blant de aller
øverste når det gjelder offentlig bevilgning i rene kroner
til forskning.
Så har jeg en dialog med næringslivet om hvordan næ­
ringslivet skal forske mer. Jeg har invitert Bergesen til Re­
gjeringens forskningsutvalg, og vi har en omfattende dia­
log om hvordan vi skal klare å komme videre. Det er klart
det er en utfordring å motivere bedrifter til forskning.
Hvis ikke bedriftene selv skjønner at de har en gevinst av
forskning, er det vanskelig for meg å overprøve de beslut­
ninger som tas i styrerommene. Men alt ligger til rette for
at man innenfor norsk næringsliv skal bruke mer penger
på forskning, og vi har en regjering som understøtter det­
te, er i dialog med dem og ønsker å legge til rette for for­
slag de måtte ha.
Presidenten: Ine Marie Eriksen Søreide -- til oppføl­
gingsspørsmål.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:56:09]: Jeg me­
ner at man av en statsråd må kunne forvente et minstemål
av etterrettelighet. Det er ikke blitt bevilget «en og annen
milliard nå og da» til Forskningsfondet under den forrige
regjeringa. Hadde ikke kunnskapsministeren sjøl kuttet
25 milliarder kr av den planlagte økninga i fondet, kunne
vi i dag hatt et forskningsfond på 75 milliarder kr. På SVs
landsmøte i 2005 sa Øystein Djupedal:
«Vi må ta det store skrittet -- en ny regjering der SV
inngår, skal i løpet av fire år ha doblet vår forsknings­
innsats.»
NIFU STEP har nylig anslått at Norge må øke sine of­
fentlige forskningsbevilgninger med ca. 2,5 milliarder kr
i året fram mot 2010 for å nå målet om 3 pst. andel av
BNP til forskning. De to siste årene, med statsråd Djupe­
dal ved roret, har den offentlige andelen av forskningsinn­
satsen gått ned, og mitt spørsmål til statsråden er: Vil
statsråden nå avblåse det egenerklærte hvileskjæret i forsk­
ningspolitikken?
Statsråd Øystein Djupedal [10:57:09]: Den offent­
lige forskningsinnsatsen har økt under vår regjering og vil
fortsette å øke. Hvis en måler dette i prosent knyttet til
BNP, er den omtrent på stedet hvil, slik den også var under
den forrige regjering. Det skyldes at vi har en økonomi
som i stor grad knyttes opp mot en olje­ og energipris som
har vært høy over en lang periode, og som gjør at prosen­
ten relativt sett ikke vil vokse selv om en har hatt en bety­
delig bevilgningsøkning. Under vår regjering har den økt
med 2,4 milliarder, og fondet er økt med 24 milliarder.
Fondet var, da vi overtok regjeringsmakten, på 36 milliar­
der. Det er 24 milliarder i tillegg. Under den forrige regje­
ring, i de budsjetter man fikk vedtatt her i Stortinget mens
man selv satt, var det en og annen milliard som ble fore­
slått, med unntak av det året man endret tippenøkkelen.
Så er det riktig at det budsjettet man la fram etter at Re­
gjeringen skulle gå av, hadde et større forslag, men det var
et forslag som ble lagt fram etter at man faktisk ikke had­
de vunnet regjeringsmakten. På den måten var dette mer å
betrakte som en finte enn som et reelt ønske. Hvis man
hadde ment at Forskningsfondet skulle øke, burde man ha
gjort noe med det den gangen man selv hadde muligheten
til å følge det opp.
Presidenten: Hans Olav Syversen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:58:26]: Den eneste
som driver med finter i denne sammenhengen, må være
statsråden selv. Forrige Bondevik­regjering la fram et sal­
dert budsjett, et forslag som det var fullt mulig å overta og
dermed bringe forskningsinnsatsen på et betydelig høyere
nivå enn det statsråd Djupedal sørget for at det ble med sin
revisjon av budsjettet. Det er det som er sannheten, og det
synes jeg faktisk statsråden kunne stå seg på å erkjenne.
Så sa statsråden at han nå har funnet fram til 200 mill.
kr ekstra til løft for stipendiater og vitenskapelig utstyr,
som jo har vært sultefôret under det opprinnelige budsjet­
tet. Mitt spørsmål er: Vil statsråden bidra til at noe av det­
te kan gå til de private høyskolene?
Statsråd Øystein Djupedal [10:59:21]: Vi har hatt
en omfattende dialog med Forskningsrådet om hvordan
pengene som er bevilget, og som i dag står ubrukt, skal
komme til anvendelse. Det er 200 mill. kr, og vi mener de
kan komme til anvendelse innenfor vitenskapelig utstyr.
Pengene fordeles av Forskningsrådet etter søknad, og det
vil ikke være statsråden som bestemmer hvilke prosjekter
eller hvilke institusjoner som skal ha midler. Men så langt
jeg forstår, vil nanoteknologi og medisinskteknisk utstyr
være det som har høyest prioritet. Dette er søknader som
fremmes til Forskningsrådet. Etter at dette er annonsert,
antar jeg at det vil komme flere søknader, men vi er kjent
med at det allerede nå er et betydelig antall søknader i
Forskningsrådet, som har kommet over år -- ikke bare un­
der vår regjering, men også under tidligere regjeringer --
som ikke er innfridd. Det vil være Forskningsrådet som
foretar den endelige tildeling av de 200 mill. kr. Jeg vil
anta at det blant disse søknadene kan ligge søknader fra

2869
9. mai -- Muntlig spørretime
S 2006--2007
2007
(Statsråd Djupedal)
private høyskoler, men, som sagt, det er ikke jeg som har
søknadene på mitt bord. Det vil være Forskningsrådet
som behandler dette.
Presidenten: Stortinget går til neste hovedspørsmål.
Morten Høglund (FrP) [11:00:33]: Jeg vil få stille
et spørsmål til utenriksministeren.
I går fikk Norge besøk av den iranske utenriksminister,
Mottaki. Flertallet av norske politikere mener åpenbart at
dialog med Iran, også mens landet presses sterkt av FN, er
helt naturlig. Man har tro på egne evner til å påvirke, og
det er bra. Hvis den pågående norske dialogen med høyt­
stående representanter for det iranske regimet fører til en
stopp i atomprogrammet, respekt for menneskerettigheter
og anerkjennelse av staten Israel, ja, da er det vi som for
øyeblikket ikke vil snakke med Irans ledere, som tar feil.
Klarer man å få bevegelse i disse avgjørende spørsmål,
skal jeg øyeblikkelig innrømme at vår strategi er feilslått.
Men én ting er utenriksministerens møte med sin iran­
ske motpart. Noe ganske annet er at olje­ og energiminister
Enoksen også hadde et møte med den iranske utenriksmi­
nister. Er ikke utenriksministeren enig med meg i at møtet
mellom Enoksen og Mottaki vil oppfattes som om Norge
ønsker et enda tyngre forretningsmessig engasjement i Iran,
samtidig med at menneskerettighetssituasjonen forblir håp­
løs, kvinnenes stilling blir stadig verre og regimet glatt ig­
norerer FNs krav? Mener utenriksministeren at Iran oppfyl­
ler de etiske retningslinjer Norge ellers stiller til selskaper
vi bruker statens penger til å investere i?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:02:04]:
Den iranske utenriksminister kom fra Sverige i møte med
en borgerlig regjering, til Norge i møte med en rød­grønn
regjering og til Danmark i møte med en borgerlig regje­
ring. Og det pågår nå forberedelser til nye møter mellom
USA og Iran. Det er alle land som tror på en kombinasjon
av vedtak i Sikkerhetsrådet, som Norge stiller seg 100 pst.
bak, og å formidle budskapet glassklart til Iran gjennom
politisk dialog. Hvis vi mener at militære virkemidler
ikke er veien å gå i forhold til Iran, enten det er atompro­
gram eller andre sider ved det regimet som er veldig for­
skjellig fra vårt, er politikkens virkemidler at man snakker
med folk.
Jeg ser ikke noe grunnlag for fordypet økonomisk part­
nerskap mellom Norge og Iran, som iranerne inviterer til,
så lenge det ligger veisperringer på den veien i form av
brudd på menneskerettigheter, dødsstraff for barn, inn­
skrenkning av demokratiets virkemidler, kvinners stilling
og atomprogrammet.
Så til framstillingen om at Norge skal greie dette alene.
Som representanten Høglund sier, hvis Norge klarer det
alene, vil vi få honnør. Vi har aldri hatt ambisjon om det.
Så det er en framstilling av en type alenegang som ikke er
norsk linje i noen del av utenrikspolitikken. Men vi tror at
det å kunne bruke påtrykk politisk og vise når man tar
imot et besøk, at her er det et samstemt budskap som kom­
mer tilbake, er veien å gå.
At olje­ og energiministeren møter Mottaki, finner jeg
helt naturlig av den grunn at det er to land med sterke
energiinteresser, to sterke energiprodusenter. At det er
kontakt mellom dem, mener jeg er helt riktig. Det er ikke
noe signal i retning av at Norge skal trappe opp investe­
ringene styrt av staten. Norske selskap må ta sine beslut­
ninger. De må følge internasjonale lover, norske lover og
lover i de land de i dag virker. Da vet vi at ut av FNs sik­
kerhetsråds vedtak må også norske bedrifter lese nøye
-- både det med stor skrift og det med liten skrift -- hva det
pålegger dem av ansvar. Det er selvfølgelig Norge helt
opptatt av å stille seg bak, fordi Sikkerhetsrådet er det vik­
tigste uttrykket verdenssamfunnet kan ha.
Morten Høglund (FrP) [11:04:06]: Jeg vil få takke
utenriksministeren for svaret, og jeg er glad for den klar­
gjøringen at det ikke ligger noen signaler om opptrapping
av vårt forretningsmessige engasjement i Iran.
Mange års dialog med Iran synes, slik vi ser det, ikke
å ha gitt noen form for resultater. Jeg skal gjerne inkludere
det i en bredere setting enn kun den norske. Men vi vet at
landet ønsker anerkjennelse og respekt, og vi synes Norge
går altfor langt i å gi slik anerkjennelse og respekt.
Den iranske utenriksminister ble personlig utvist fra
Tyrkia den gang han var ambassadør. Han ble arrestert for
medvirkning til kidnapping og tortur. Han avviste i går at
Iran benekter Holocaust. Allikevel var han på en konfe­
ranse i Teheran i fjor som nettopp handlet om dette tema­
et. Vil ikke utenriksministeren benytte denne anledningen
til å uttrykke skuffelse over Mottakis uttalelser og hand­
linger og være enig med oss i at den iranske utenriksmi­
nisters oppførsel ikke bidrar til å bilegge våre uoverens­
stemmelser med Iran?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:05:07]:
Uttalelsen om at Israel skal slettes av kartet, er helt uak­
septabel, og har møtt en veldig klar norsk og internasjonal
holdning. Det ble gjentatt av meg som det første punktet i
går. Så får utenriksminister Mottaki ta det til seg ut fra hva
han selv har sagt og gjort i tidligere sammenhenger. Han
hadde et annet budskap i går i Oslo. Om det står i forhold
til hva han har sagt tidligere, skal ikke jeg gå inn på her,
men norsk holdning er helt klar.
Har mange års dialog med Iran ført til resultat? Det er
et godt spørsmål. For noen år siden hadde vi håp om en
endring og at den politiske kursen bl.a. fra daværende
president, som kommer til Oslo i neste uke på invitasjon
fra tidligere statsminister Bondevik, skulle ta en annen
vei. Vi skal ikke undervurdere spenningene internt i
Iran. Jeg tror det iranske lederskapet og på mange måter
opposisjonen står sammen om atomambisjonene og å få
atomenergi. Men den iranske presidenten leverer ikke på
hovedvalgløftet sitt, nemlig bedret økonomisk situasjon.
Så her er det spenninger i Iran. Jeg er opptatt av at vi hol­
der kontakter også mot de deler av det iranske sivile
samfunn som kan bidra til å få dette inn på en ny kurs.
For det er tross alt et land som også fra tid til annen har
valg.
Forhandlinger i Stortinget nr. 190
190

2007
2870 9. mai -- Muntlig spørretime
Presidenten: For å få plass til et hovedspørsmål til,
begrenses oppfølgingsspørsmålene til to -- først fra Peter
Skovholt Gitmark.
Peter Skovholt Gitmark (H) [11:06:25]: NTB rap­
porterer fra gårsdagens møte mellom utenriksminister
Støre og hans iranske kollega, Mottaki, at Iran tar ingen
selvkritikk på menneskerettighetsområdet -- han sier tvert
imot at menneskerettighetssituasjonen i Iran er god. Jeg
oppfatter denne uttalelsen som både dypt tragisk og full­
stendig blottet for selvinnsikt på eget lands vegne. Iran
praktiserer, som også utenriksministeren var inne på, ut­
strakt bruk av dødsstraff, deriblant offentlig steining og
henging og dødsstraff for barn. Videre bruker diktaturet i
Teheran en rekke barbariske straffemetoder, og tortur av
opposisjonelle er helt vanlig. Religiøse minoriteter lider
også sterkt under regimet. Hvordan vil utenriksministeren
balansere norsk iver -- spesielt fra vårt største selskap,
StatoilHydro, som også er delstatlig -- etter å investere i
Iran med landets respektløse holdning til menneskerettig­
hetene, som Irans utenriksminister så tydelig gav uttrykk
for?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:07:31]:
Når det gjelder de kritiske merknadene vi har kommet
med om menneskerettigheter rundt om i land hvor det er
nødvendig, har jeg aldri møtt noen som har lyttet til det og
så tatt selvkritikk. Det er ofte karakteristisk for den type
land at de ikke gjør det. Men derfor er det veldig viktig at
man har et helt klart budskap og sier svært tydelig fra, og
at man også nevner navn i slike møter, som gir uttrykk for
at man også kan bidra til en beskyttelse av dem.
Når det gjelder norske selskapers nærvær i Iran, mener
jeg at dette er en beslutning, i norsk tradisjon, som selska­
pene selv må vurdere. Nå har det en veldig tydelig kom­
mersiell dimensjon, og det er blitt en veldig tydelig poli­
tisk dimensjon, gjennom Sikkerhetsrådets vedtak, gjen­
nom det internasjonale bildet. Gjennom dialog med de
selskapene viderebringer vi fra norske myndigheters side
det selvklare budskapet at Norge følger Sikkerhetsrådets
beslutninger. Det som står der, må selskapene lese og kla­
re å tolke. Og så tror vi vi skal stå i den tradisjonen at det
da er opp til selskapene å følge landets lover, norske lover
og det som nå er internasjonale lover.
Presidenten: Dagfinn Høybråten -- til oppfølgings­
spørsmål.
Dagfinn Høybråten (KrF) [11:08:39]: Iran er et
land som grovt krenker menneskerettighetene og ikke
minst religiøse minoriteter og konvertitter, et land som
gjentatte ganger det siste året har erklært at man vil utslet­
te et av de få demokratier i Midtøsten, nemlig Israel, og et
land som nekter å samarbeide med FNs organer. Jeg møtte
utenriksministeren i går for å framføre en krystallklar kri­
tikk på disse områdene. Det ble en selsom opplevelse, for
kritikken når det gjaldt menneskerettighetene, ble møtt
med en henvisning til at muslimer i Norge har det jo van­
skelig, de også, bl.a. fordi de må bade i samme svømme­
basseng, selv om det er både gutter og jenter. Kritikken
når det gjaldt Israel, ble møtt med: Jammen Norge kan jo
nå spille en sentral rolle med sin uavhengige stilling i
Midtøsten, for vi er jo enige om mye, selv om vi er uenige
om en del andre ting. Mitt spørsmål er: Er utenriksminis­
teren i lys av dette bekvem med å være en samarbeidspart­
ner med Iran i Midtøsten­spørsmålene?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:09:42]:
Jeg tillater meg å si at representanten Høybråten burde
vite bedre enn å si at vi er en «samarbeidspartner med
Iran» i Midtøsten. Det har aldri kommet fra denne regje­
ringen, det har aldri vært Regjeringens politikk, og det
tror jeg dette stortinget vet veldig godt. Det betyr ikke at
alt Iran sier om vurderinger av Midtøsten­situasjonen, er
feil i utgangspunktet fordi det er et regime vi ikke forhol­
der oss til. Det er faktisk analyser fra de arabiske landene,
landene rundt Golfen, rundt de historiske forholdene i
Midtøsten det er verdt å lytte til. Derfor er det også viktig
å ha dialog med dem. Jeg har, som jeg sier, vært helt krys­
tallklar på forholdet når det gjelder Israel, når det gjelder
kravene til Iran i forhold til armeringen av Hizbollah, og
den rollen de har spilt overfor Hamas. Ellers mener jeg at
Norges holdning til det som skjer i Midtøsten, gir oss en
mulighet til å framføre det budskapet med enda større
tyngde overfor land som Iran. Men noen samarbeidspart­
ner i Midtøsten er Iran ikke, og det ser ikke ut til at det lig­
ger til rette for at det kan bli det heller.
Presidenten: Vi går videre til siste hovedspørsmål.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [11:10:56]: Mitt
spørsmål går til kunnskapsministeren. Det synes å være
en nokså bred enighet på Stortinget om at det er viktig å
utvide timetallet på barnetrinnet. Det ble foreslått å utvide
timetallet betydelig i den forrige regjeringsperioden, det
ble også vedtatt, og det er nå foreslått ytterligere utvidel­
ser. Kommunenes Sentralforbund har beregnet at det
trengs 4 000--5 000 nye lærerårsverk hvis man skal ha en
utvidelse av timetallet til 28 uketimer. Da er det grunn til
å være bekymret over utviklingen. Vi har en dramatisk
synkende rekruttering til allmennlærerutdanningen. For
det første viser ferske tall fra Samordna opptak at det er
17 pst. nedgang i søkningen fra i fjor til i år, det vil altså
si at det er ca. 3 100 studenter som kommer til å begynne
ved allmennlærerutdanningen nå i høst. For det andre er
det gjennomsnittlige frafallet på allmennlærerutdannin­
gen større enn på noen annen utdanning, ca. 27 pst. Hver
femte student faller fra allerede i det første studieåret. Det
betyr altså at svært mange av de 3 100 studentene som be­
gynner i høst, kommer til å falle fra enten det første året
eller i løpet av studiet. I tillegg ser vi nå resultatene, i hvert
fall de begynnende resultatene, av de kuttene som Regje­
ringa foretok i forhold til høyere utdanning og forskning,
spesielt høyere utdanning. Ved allmennlærerutdanningen
i Stavanger kuttes nå fag, bl.a. mat og helse og musikk,
fordi universitetet ikke har råd til å opprettholde de fage­
ne. Dette er tall som vekker bekymring, og det er med stor
uro vi ser på at det er manglende samsvar mellom de løf­

9. mai -- Muntlig spørretime 2871
2007
tene som gis, og de målsettingene man har, og planen for
og tanken om rekruttering og kompetanseheving for lære­
re. I tillegg har vi tidligere i spørretimen blitt klar over det
store behovet som det nå er for å rekruttere førskolelærere
til barnehagene.
Som svar på spørsmålet om rekruttering sier statsråden
at det ikke er grunnlag for stor uro for at vi skal mangle
lærere i årene framover. Mitt spørsmål er: Vil statsråden
revurdere sin manglende uro når vi nå ser de tallene vi
gjør?
Statsråd Øystein Djupedal [11:13:07]: Det er hel­
digvis ennå en betydelig oversøkning i forhold til læreryr­
ket, og det betyr at det så langt har vært mulig å få kvali­
fiserte kandidater inn i lærerutdanningen. Men jeg er også
bekymret for at det er færre som har lyst til å bli lærere,
og vi må fokusere mer på hvordan vi sørger for å gjenreise
statusen for læreryrket.
Den evalueringen av lærerutdanningen som kom i
høst, ledet av professor Hansén fra Åbo Akademi, viser
veldig tydelig at vi har 22 institusjoner i Norge som i stor
grad er like, som i stor grad tilbyr den samme utdanning,
og som også, blir det påpekt, har betydelige svakheter. Vi
har nå startet med en omfattende gjennomgang av all­
mennlærerutdanningen for å gjenreise statusen til lærer­
yrket. Så vurderer vi fortløpende om vi har bruk for enda
flere studieplasser. Vi økte antallet studieplasser med 500
i fjor, som er videreført i år. Det betyr altså at det er opptak
av 500 flere nå enn under den forrige regjering. Hvis det
viser seg nødvendig å ha enda flere lærerutdanningsplas­
ser, oppretter vi selvfølgelig det, men noe av det viktigste,
som representanten helt riktig er inne på, er å sørge for at
de som tas opp, forblir i studiet. Det er klart at det er alar­
merende når Høgskolen i Oslo har et frafall på 33 pst. og
Høgskolen heller ikke kan gjøre rede for hvor disse er blitt
av. Dette er et institusjonsansvar, og det går veldig tydelig
fram av NOKUTs evaluering av lærerutdanningen at le­
delsen ved lærerutdanningsinstitusjonene har vært for
svak og utydelig. Vi har nå pålagt alle lærerutdanningsin­
stitusjonene å rapportere til oss hvordan de følger opp
NOKUTs evaluering. Den rapporten fikk vi for hver insti­
tusjon 1. mars. Vi er nå i etatsstyringsmøter veldig tydeli­
ge overfor institusjonene på at de må ta bedre vare på stu­
dentene. Det er klart at et slikt frafall som representanten
snakker om, i denne størrelsesorden, er helt uakseptabelt.
Det gjør at studentene ikke får det de ønsker, men institu­
sjonene taper selvfølgelig også penger, økonomisk, på at
de ikke får studentene inn i studiet. Men vi er altså i tett
dialog med institusjonene. Jeg personlig har engasjert
meg tett i dette, og hvis det er bruk for nye tiltak, står vi
parat til det.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [11:15:09]: Jeg tak­
ker for svaret.
Jeg er fortsatt nokså bekymret for den tendensen vi ser,
og statsråden er inne på det som handler om status for læ­
reryrket. Nå har vi hatt denne NOKUT­rapporten siden
22. september i fjor, og det ble allerede da skissert at nå
skulle det virkelig tas tak, nå skulle det være et nasjonalt
løft. Men foreløpig har vi ikke sett så veldig mye til det fra
Regjeringas side.
Jeg vil da bare stille et konkret spørsmål til statsråden.
Det har vært diskutert, og det diskuteres i rapporten, om
det kunne være nødvendig å heve opptakskravene i all­
mennlærerutdanningen for å øke statusen til læreryrket.
Det er et standpunkt som Høyre har hatt, og som Høyre
har gjentatt på sitt landmøte nå i helgen. Er det et krav
som statsråden kan gå med på?
Statsråd Øystein Djupedal [11:15:59]: På en hel
rekke felt styrker vi nå allmennlærerutdanningen, men vi
har valgt å gjøre det trinnvis og ikke som en stor, omfat­
tende reform. Den dialogen vi har med høgskolene, er vel­
dig viktig, for mer enn 120 av de 129 krav som står i Han­
séns rapport, er det institusjonens ansvar selv å følge opp.
Det å følge opp institusjonene tett er noe av det beste vi
kan gjøre for å få bedre resultat.
Så vurderer vi også hvordan vi kan endre opptakskrite­
riene for allmennlærerutdanningen. Det er klart at det er
mulig å tenke seg at man endrer det, knyttet til karakterer.
Men kanskje et like godt forslag som vi nå har lansert
overfor institusjonene, er intervju. Vi ser jo at i Finland,
som er det landet som fremdeles rekrutterer best til lærer­
utdanningen, gjøres den siste utvelgelsen av kvalifiserte
kandidater på intervju. Vi oppfordrer nå sterkt våre insti­
tusjoner, når de har flere kvalifiserte kandidater, til å gå
inn i en intervjusituasjon med kandidaten og si: Hva kan
du bidra med? Hvorfor har du lyst til å bli lærer? Hvilken
motivasjon har du? Hvilken plan har du for det? Det vil
bidra til en statusøkning. Men la meg si at den prosessen
vi nå er inne i, heller ikke har noen lettvinte svar, så dette
er en dialog vi fortløpende har, også med Stortinget.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- først
Jon Jæger Gåsvatn.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [11:17:18]: Det er rundt ti
år siden sist det ble behandlet en rekrutteringsplan for læ­
rere i det norske storting. Det var da daværende statsråd
Lilletun la fram stortingsmeldingen Mot rikare mål.
Vi ser nå at vi står overfor et generasjonsskifte i lærer­
standen. Problemet er at de som skal ta over, mangler. I
enkelte fag og i enkelte landsdeler begynner problemet
faktisk å bli prekært.
Hva vil statsråden konkret gjøre for å få de dyktige
elevene til å søke lærerutdanning? Og hvilke konkrete til­
tak vil statsråden sette inn, slik at læreryrket kan få en god
status og læreren igjen kan framstå med nødvendig auto­
ritet og faglig tyngde, slik at han eller hun framstår som
en tydelig voksen rollemodell som er i stand til å formidle
kunnskap, og slik at lærerens kompetanse og formidlings­
evne blir verdsatt? Har statsråden en plan?
Statsråd Øystein Djupedal [11:18:06]: Ja, vi har en
plan, i den forstand at vi gjør mange ulike ting som hever
statusen for læreryrket. Bare dette med intervju, som jeg
akkurat nå har nevnt, er noe av det vi gjør. Vi må sørge for
at det blir mer differensiering i lærerutdanningen, mer fo­

2007
2872 9. mai -- Ordinær spørretime
kusering på fag og mer fokusering på trinn. Det at all­
mennlæreren er en lærer som kan undervise i alle skolens
ti trinn i alle fag, ser vi nå må fases ut. Vi har bruk for mer
kvalitet og mer kunnskap spesialisert mot det enkelte fag
og trinn. Dette vil heve statusen. Så vil vi selvfølgelig i di­
alogen med institusjonene også sørge for at de selv mar­
kedsfører seg -- at lærerutdanningen markedsfører seg
som spennende og interessant.
Læreryrket er jo et av de aller viktigste yrkene i et sam­
funn. Derfor er det viktig å ha nasjonale tiltak som ivare­
tar statusen også rundt dette. Jeg bruker nå veldig mye tid
sammen med institusjonene på hvordan lærerutdanningen
skal bli bedre, for det er selve nøkkelen til å gjøre skolen
bedre. Jeg tar gjerne imot forslag slik at vi kan gjøre ting
enda bedre, men la meg så langt bare si at vi må heve sta­
tusen til læreryrket, det er jeg enig i. Hvordan vi gjør det,
er en mer krevende prosess, men jeg inviterer gjerne op­
posisjonen til å være med på denne prosessen.
Presidenten: Trine Skei Grande -- til oppfølgings­
spørsmål.
Trine Skei Grande (V) [11:19:20]: Jeg er kjem­
peglad for den invitasjonen, for Venstre har lagt fram en
hel pakke i vår lærerrekrutteringsplan med forslag om hva
som kan gjøres for å rekruttere lærere, for å øke statusen
til læreryrket og for å øke lærernes kompetanse. Det er
noe som er ganske mye breiere enn det som statsråden
snakker om, det med intervju.
Så mitt spørsmål til statsråden er: Er han villig til å se
på alle de forslagene Venstre har lagt fram, og villig til å
sørge for at det blir flertall i denne sal for alle Venstres
forslag i lærerrekrutteringsplanen?
Statsråd Øystein Djupedal [11:19:54]: Jeg leser be­
standig med interesse opposisjonens forslag -- forslag de
fremmer på både landsmøter og her i Stortinget. Jeg har
sagt det før: Det er ikke slik at en regjering besitter all
kunnskap og alle svar som det er tenkelig å gi. Jeg er opp­
tatt av en ren dialog med Stortinget om hvordan vi skal
heve statusen til læreryrket, og hvordan vi kan gjøre det
mer attraktivt for unge mennesker å bli lærere. Og vi er i
gang -- la meg si det. Vi har tette og omfattende møter med
både studentene, utdanningsinstitusjonene, lærerorgani­
sasjonene, Nasjonalt råd for lærerutdanning og UH­sekto­
ren. Alle disse har jeg selv deltatt i møter med når det gjel­
der hvordan vi skal klare å komme videre. For jeg tror at
opposisjonens og Regjeringens målsetting er veldig tyde­
lig: Vi ønsker flere og dyktigere lærere. Flere unge men­
nesker skal inn i læreryrket. Men det er ikke ett enkelt til­
tak som er tilstrekkelig, det er et helt sett av tiltak. Det er
det vår regjering er i gang med, men vi lytter selvfølgelig
med interesse og glede til det opposisjonen har å si om
nye og bedre tiltak.
Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå avslut­
tet, og vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte
spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng
til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser
i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent.
-- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 2, fra representanten Kari Lise Holmberg til
kommunal­ og regionalministeren, blir tatt opp av repre­
sentanten Bent Høie.
Spørsmål 3, fra representanten André N. Skjelstad til
miljøvernministeren, bortfaller, da spørreren ikke er til
stede.
Spørsmål 15, fra representanten Anders Anundsen til
kunnskapsministeren, er overført til kommunal­ og regio­
nalministeren som rette vedkommende. Etter anmodning
fra kommunal­ og regionalministeren blir dette spørsmå­
let flyttet og besvart før spørsmål 2, som skal besvares av
samme statsråd.
S p ø r s m å l 1
Svein Flåtten (H) [11:21:37]: Jeg har et spørsmål til
finansministeren:
«I ny lov om eiendomsmegling videreføres regler om
at meglerbrev tilbakekalles når megler er illikvid. Da re­
gelen ble innført, var de fleste meglere enkeltpersonfore­
tak og mindre AS. Nå er de aller fleste i stilling som an­
satte, og det forventes økning som følge av nye kvalifika­
sjonskrav. Meglere er provisjonsavlønnet og har en sårbar
privatøkonomi ved nedgang i markedet.
Mener statsråden utviklingen gir grunn til å vurdere reg­
lene for tilbakekall på nytt, slik at de faglige kvalifikasjo­
ner er de avgjørende?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:22:26]: I ny eien­
domsmeglingslov § 4­2 første ledd nr. 5, vedtatt i Odels­
tinget 26. april 2007, stilles det som krav for å få eien­
domsmeglerbrev at innehaveren er i stand til å oppfylle
sine forpliktelser etter hvert som de forfaller.
Bakgrunnen for dette kravet er at økonomisk sårbarhet
kan være en trussel mot meglerens uavhengighet som
mellommann. Det er som kjent en viktig del av eiendoms­
meglerens funksjon.
I den nye loven er Kredittilsynet gitt adgang til å kalle
tilbake eiendomsmeglerbrev bl.a. når vilkårene for tilde­
lingen av brevet ikke lenger er oppfylt. Dette er en opp­
mykning i forhold til gjeldende lov, som sier at Kredittil­
synet skal kalle brevet tilbake dersom vilkårene ikke len­
ger er oppfylt.
Kredittilsynet foreslås med andre ord å avgjøre saker
om tilbakekalling av eiendomsmeglerbrev på grunnlag av
en konkret og skjønnsmessig helhetsvurdering. I en slik
helhetsvurdering vil også de momentene som påpekes i
spørsmålet, kunne være relevante.

9. mai -- Ordinær spørretime 2873
2007
Etter min oppfatning er derfor de bekymringene som
representanten Flåtten har i denne saken, imøtekommet i
forhold til det som nå har skjedd på dette feltet, ved at
«skal» er erstattet med «adgang».
Svein Flåtten (H) [11:23:50]: Ja, jeg ser at de kan­
skje et stykke på vei kan være det. Men kan finansminis­
teren tenke seg å gi ytterligere signaler, utover dette, fordi
gangen fra den relativt rigide bestemmelsen vi hadde, til
en kanskje noe mykere oppfattes i bransjen fortsatt som
vanskelig?
Jeg tror vi står foran en situasjon hvor dette med at meg­
lerne er kompetente, og at de har faglige kvalifikasjoner,
vil være det viktigste. Etter min oppfatning er dette med
deres uavhengighet i forhold til økonomi kanskje et mye,
mye mindre spørsmål enn det var tidligere.
Så jeg gjentar for så vidt spørsmålet: Kan finansmi­
nisteren tenke seg å signalisere enten her eller til Kre­
dittilsynet, f.eks. ved å foreslå forskrifter som utdyper
dette noe og gjør dette litt enklere for meglerne å forhol­
de seg til?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:24:58]: Nå er denne
loven nylig vedtatt av Stortinget, og det den innebærer, er
en oppmykning av nettopp denne bestemmelsen. Det hen­
ger bl.a. sammen med det Flåtten er inne på, nemlig at det
hever statusen og kravene til meglerne framover, slik at vi
har en annen type virkemidler for å sikre kvalitetene i de
tjenestene som skal utføres. Det er den avveiningen som
Kredittilsynet nå skal foreta.
Jeg vil foreslå at representanten Flåtten, og for så vidt
bransjen, følger med på hvordan dette håndteres fram­
over, fordi det ligger et betydelig signal i den endringen
som nå er foretatt i forhold til en oppmykning. Det mener
jeg er tilstrekkelig på det nåværende tidspunkt, og så får
vi se hvordan praksis avveier disse hensynene framover.
Svein Flåtten (H) [11:25:48]: Jeg velger -- ikke van­
ligvis, men relativt ofte -- å tolke statsråden positivt, sær­
lig i denne viktige sammenhengen, hvor vi på den ene side
har økonomi og på den annen den menneskelige situasjon
stilt opp mot hverandre. Slik jeg tolker statsråden, heller
hun mot at det siste vil være det viktigste. Det vil også
korrespondere utmerket med det samfunnssyn som Sosi­
alistisk Venstreparti har. Jeg håper virkelig at hun følger
det opp videre.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:26:23]: Det jeg har
sagt, er at nå ligger det en mulighet for en avveining og et
skjønn i forhold til disse to måtene å sikre at de tjenestene
som utføres, nettopp ivaretar den uavhengigheten som ei­
endomsmeglerne skal ha. Jeg mener at det vi nå må satse
på, er at praksis framover klarer å avveie de to hensynene.
Og hvis Flåtten ikke er fornøyd med praksis, er jeg helt
overbevist om at han kommer tilbake til det i en senere
spørretime.
Presidenten: Vi går så til spørsmål 15.
S p ø r s m å l 1 5
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Anders Anundsen til kunnskapsministeren, vil bli besvart
av kommunal­ og regionalministeren som rette vedkom­
mende.
Anders Anundsen (FrP) [11:27:08]: Jeg har følgen­
de spørsmål til statsråden:
«Det er viktig at kommunene bruker ressurser på sko­
le. I denne forbindelse hevdet statsråden 7. mars 2007 i
muntlig spørretime følgende: «Etter at regjeringen
Stoltenberg overtok, har vi overført ca. 18 milliarder nye
kroner til kommunesektoren.» Dette ble sagt som begrun­
nelse for hvorfor det kan påstås at skolen tildeles mer pen­
ger nå enn før.
Kan statsråden forklare hvordan det fremkommer at
overføringene fra staten til kommunesektoren er økt med
18 mrd. kr siden Stoltenberg II overtok regjeringsmak­
ten?»
Statsråd Åslaug Haga [11:27:56]: I revidert nasjo­
nalbudsjett for 2006 ble realveksten i kommunesektorens
samlede inntekter fra 2005 til 2006 anslått til 7,1 milliar­
der kr. Ved framleggelsen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 for
2006­2007 ble realveksten i kommunesektorens samlede
inntekter i 2007 anslått til 6,6 milliarder kr. Veksten ble
her regnet i forhold til anslått inntektsnivå for 2006 i revi­
dert nasjonalbudsjett for 2006.
Kommunesektorens skatteinntekter i 2006 utviklet seg
vesentlig sterkere enn anslått i revidert nasjonalbudsjett
for 2006. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 for 2006­2007 ble den
reelle inntektsveksten fra 2005 til 2006 anslått til 11,6
milliarder kr, altså 4,5 milliarder kr høyere enn anslaget i
revidert nasjonalbudsjett for 2006. Tallet 18 milliarder kr
framkommer ved at den oppjusterte inntektsveksten for
2006, altså 4,5 milliarder kr, er lagt til anslaget for vekst i
2006 i revidert nasjonalbudsjett for 2006, som altså var
7,1 milliarder kr, og anslaget for vekst i 2007 i St.prp. nr. 1
Tillegg nr. 4 for 2006­2007, som var 6,6 milliarder kr.
Dette kan oppsummeres, som man forstår, til 18 milli­
arder kr.
Anders Anundsen (FrP) [11:29:35]: Jeg kjente igjen
en del av tallene som statsråden nå kom med, fra et svar
som finansministeren har gitt på spørsmål nr. 847, fra re­
presentanten Christian Tybring­Gjedde. Der står det også:
«Det følger av dette at anslaget for den reelle inn­
tektsveksten fra 2005 til 2006 blir 12,0 mrd. 2007­kr,
målt i forhold til regnskap for 2005. Den reelle inn­
tektsveksten fra 2006 til 2007 blir 0,9 mrd. 2007­kr,
målt i forhold til anslag på regnskap for 2006. Fra 2005
til 2007 samlet blir realveksten 12,9 mrd. 2007­kr.»
Jeg har forståelse for at Regjeringen er opptatt av å
bruke beregningsmetoder som gjør at det fremstår som
om overføringene fra staten til kommunene er langt høy­
ere nå enn de var under den forrige regjeringen, men det
er viktig at en ikke forvirrer folk flest med mange for­
skjellige tall. Det er tross alt reelle penger man lever av.

2007
2874 9. mai -- Ordinær spørretime
Er statsråden enig i at den reelle veksten til kommunesek­
toren samlet sett fra 2005 til 2007 er på 12,9 milliarder
2007­kr?
Statsråd Åslaug Haga [11:30:45]: Jeg er helt enig i
at vi aldri skal bidra til å skape forvirring hos verken oss
sjøl eller våre velgere.
Representanten er opptatt av reelle penger, som det blir
sagt. De reelle pengene som kommunesektoren har å rutte
med, er veksten på 12,9 milliarder kr. I tillegg har man, i
helt reelle kroner, ekstraordinære skatteinntekter for 2006
beregnet til 6,6 milliarder kr, slik at totalen som kommu­
nene har å rutte med, uansett hvordan man snur og vender
på det, faktisk er på nærmere 19 milliarder kr. Det er riktig
at nivået blir hevet med 12,9 milliarder kr, men i tillegg
kommer skatteinntektene.
Anders Anundsen (FrP) [11:31:46]: For ytterligere
å bidra til forvirringen kan det nevnes at flere statsråder
har begynt å bruke et annet tall, nemlig 24,9 milliarder kr.
Det er en utfordring å se for seg at en regjering bruker så
mye tid på å få frem sin fortreffelighet uten å fortelle hva
som er realitetene. Derfor er jeg opptatt av at statsråden
avklarer i Stortinget i dag at Regjeringen vil gjøre sitt aller
ytterste for å sikre at de tallene som kommer ut, tar hensyn
til hva som er denne regjeringens overføringer til kommu­
nene, som gir en reell vekst til kommunesektoren, og ikke
blander inn nominelle tall. Det er tross alt ikke pengene
man har i lommeboken man lever av. Det er hva de pen­
gene gjør at man kan kjøpe. Er statsråden enig i det?
Statsråd Åslaug Haga [11:32:40]: Kommuneopp­
legget er komplisert, og det er mulig å skape stor forvir­
ring knyttet til disse tallene avhengig av hvilket utgangs­
punkt man tar for beregningene. Som kommunalminister
er jeg opptatt av å presentere et ryddig bilde til folk. Jeg
er opptatt av at vi verken skal si ting slik at det framstår
som om vi gjør mer enn det vi gjør, eller si ting slik at det
framstår som om vi gjør mindre enn det vi gjør. Det er
opplagt i min interesse som kommunalminister å bidra til
å gi et så korrekt inntrykk som mulig.
Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 2.
S p ø r s m å l 2
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Kari Lise Holmberg til kommunal­ og regionalministeren,
vil bli tatt opp av representanten Bent Høie.
Bent Høie (H) [11:33:41]: Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål til kommunal­ og regionalministeren:
«I Teknisk Ukeblad den 23. mars kunne vi lese at ek­
sperter frykter at idrettshaller kan være dødsfeller. Det pe­
kes på at flere haller er for dårlig dimensjonert for store
snømasser, og at måking i tillegg kan få takkonstruksjoner
til å rase sammen. Vi må være sikre på at idrettshallene
våre er trygge for både barn og voksne.
Har statsråden vurdert om det er behov for en særskilt
kontroll for å sikre at idrettshallene tilfredsstiller god nok
bygningsmessig standard?»
A n d e r s A n u n d s e n hadde her overtatt presi­
dentplassen.
Statsråd Åslaug Haga [11:34:21]: Det er viktig at
idrettshaller og andre publikumsbygg bygges og vedlike­
holdes på en forsvarlig måte. Jeg er opptatt av at folk skal
være trygge i alle typer bygg, inkludert idrettshaller. Vi
må benytte flere virkemidler i dette viktige arbeidet. Vi
-- departementet i denne sammenheng -- har nettopp sendt
brev til halleiere i Norge for å minne om ansvaret de har
for at personsikkerheten ivaretas. Brevet er også sendt alle
kommuner og fylkeskommuner. Det er viktig at også
kommunene følger opp sitt ansvar, både som halleier og
som bygningsmyndighet.
Kommunenes tilsyn utføres primært der det bygges
nytt og ved ombygging. Kommunene skal føre tilsyn med
at regelverket overholdes, og i løpet av året vil Statens
bygningstekniske etat gi ut en temaveileder som et hjelpe­
middel for utøvelse av tilsyn.
Det er eieren som har det daglige ansvaret for at sikker­
heten i en idrettshall er ivaretatt. Dette innebærer ansvar
for at sikkerheten er tilfredsstillende, at sikkerheten un­
dersøkes der det er tvil, og å sørge for å gjennomføre nød­
vendige tiltak der sikkerheten ikke er god nok.
Ifølge plan­ og bygningsloven har eier et ansvar for at
fare eller vesentlig ulempe ikke oppstår for personer eller
eiendom. Avdekker kommunen at vedlikehold av haller,
herunder snømåking, forsømmes, oppfordres kommunen
til å gi de pålegg som er nødvendig for å forebygge eller
få brakt i orden farlige forhold.
For å øke personsikkerheten i idrettshaller og andre pu­
blikumsbygg, og for å være sikre på at regelverket følges,
mener jeg det er nødvendig å vurdere innføring av stren­
gere kontrollrutiner for bygg hvor ulykker vil få store
konsekvenser. I arbeidet med ny plan­ og bygningslov
vurderes det innføring av obligatorisk uavhengig kontroll
i saker hvor f.eks. sikkerheten er spesielt kritisk. Fra næ­
ringen er det større vilje nå enn tidligere til å vurdere mer
uavhengig kontroll som et reelt virkemiddel.
Jeg ser ikke bort fra at konklusjonen i departementets
lovarbeid blir at uavhengig kontroll blir hovedregelen ved
byggetiltak av stor samfunnsmessig betydning. Det er
også viktig at loven i større grad pålegger kommunene å
føre tilsyn med byggetiltak der feil vil medføre store kon­
sekvenser for helse, miljø og sikkerhet. Gode kontrollru­
tiner er viktig for å verifisere den endelige kvaliteten på
bygget. Kvalitet oppnås imidlertid først og fremst gjen­
nom det som gjøres av dem som prosjekterer og utfører
arbeid på f.eks. en idrettshall. Tilsyn og muligheten for
uavhengig kontroll vil være av de mest effektive og etter­
spurte virkemidler fra det offentliges side for å sikre best
mulig etterlevelse og minst mulig omgåelse av regelver­
ket.

9. mai -- Ordinær spørretime 2875
2007
Bent Høie (H) [11:37:34]: Jeg takker for svaret. Jeg
synes at det er positivt at det i forbindelse med den nye
plan­ og bygningsloven vurderes nye kontrollmuligheter
med oppføring av nye bygg.
Imidlertid gjelder dette også i stor grad bygg som ble
oppført på 1970­tallet under et annet regelverk enn det
man har i dag, og som ikke vil bli omfattet av dette even­
tuelt nye regelverket. Statens byggtekniske etat sendte al­
lerede i 2003 ut brev om dette til landets kommuner, og
bad om en ekstra oppfølging i forhold til disse hallene.
Men assisterende direktør i Statens byggtekniske etat,
Gustav Pillgram Larsen, sier til Teknisk Ukeblad:
«Jeg kan ikke si vi er trygge på at dette er fulgt
opp.»
Føler statsråden seg trygg på at de brevene som gjen­
tatte ganger nå er blitt sendt, blir fulgt opp på en skikkelig
måte?
Statsråd Åslaug Haga [11:38:37]: Det er viktig at vi
holder blikket stivt festet på hvem som sitter med ansva­
ret. Det er halleier. Jeg mener det er viktig at vi ikke gjør
noe som kan få halleierne til å tro at de er blitt fratatt noe
ansvar. Det vi må gjøre, er kontinuerlig å holde trykket på
dette oppe, slik at halleierne er seg sitt ansvar bevisst. Det
er riktig som representanten sier, at når vi kommer til ny
bygningsdel, når vi formodentlig får en ny bygningskon­
troll på plass, vil vi være i en litt annen situasjon. Jeg un­
derstreker også at vi allerede nå i forhold til eksisterende
bygg kan bli strengere gjennom den nye bygningsdelen av
plan­ og bygningsloven med tanke på kommunenes an­
svar for tilsyn. Det er noe av det vi sitter og jobber med
nå: hvordan vi skal stramme opp kommunenes tilsynsan­
svar.
Bent Høie (H) [11:39:52]: En del av disse hallene er
som sagt ført opp under et annet regelverk enn i dag. Vi
ser også at endringer i klimaet og været gjør at hallene ut­
settes for andre typer belastninger i dag enn den gangen
de ble oppført.
Vil det være aktuelt å påby riving eller forsterking av
de eksisterende hallene hvis man avdekker svakheter?
Hvem skal eventuelt påkoste den type endringer? Disse
hallene eies jo i dag i all hovedsak enten av kommuner
eller av frivillige lag og organisasjoner. Vil det bli igang­
satt noen konkrete tiltak for å avdekke om det i dag finnes
den type haller som ikke tilfredsstiller dagens regelverk?
Statsråd Åslaug Haga [11:40:45]: Når vi titt og ofte
understreker halleiers ansvar, er jo det nettopp for at vi
skal bidra til at de sjekker at hallen til enhver tid er i for­
svarlig stand. Så kommuniserer vi også med kommuner
og i noen tilfeller også med fylkeskommuner, som altså
eier noen haller, og ber dem følge opp på sin side. Så med
det systemet vi har for oppfølging, skal alle føle seg tryg­
ge i norske haller. Jeg understreker igjen at vi følger dette
kontinuerlig opp, og at det i den nye bygningsdelen av
plan­ og bygningsloven vil bli tatt grep som også vil på­
legge kommunene ytterligere ansvar ved oppfølging av
eksisterende bygg.
S p ø r s m å l 3
Fra representanten André N. Skjelstad til miljøvernmi­
nisteren:
«Staten har iverksatt kampanjer for å skape mer bevis­
ste forbrukere på klimaområdet.
Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å gjøre statli­
ge innkjøp mer klimavennlige?»
Presidenten: Dette spørsmålet bortfaller.
S p ø r s m å l 4
André Oktay Dahl (H) [11:42:06]: Jeg tillater meg
å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:
«Statsråden har varslet et sterkere vern om bynære
marker gjennom en egen markalov. Samtidig har Sam­
ferdselsdepartementet iverksatt utredning av mulig trasé
for ny E18 gjennom sørlige deler av Oslomarka, det så­
kalte «Ski øst»­alternativet.
Kan statsråden love at hun som en del av arbeidet med
å styrke vernet om marka vil stanse utredningen av «Ski
øst»­alternativet, slik at brukerne av denne delen av Os­
lomarka kan være helt sikre på at det er helt uaktuelt med
en ny 4­felts motorvei gjennom dette området?»
Statsråd Helen Bjørnøy [11:42:43]: Jeg er kjent med
at samferdselsmyndighetene vil ha en bredere gjennom­
gang av alternativer for ny E18 på strekningen Vinterbro--
Østfold grense, og at det såkalte Ski øst­alternativet skal
inngå i arbeidet. Arbeidet vil skje innenfor rammen av
systemet for ekstern kvalitetssikring av statlige investe­
ringsprosjekter over 500 mill. kr -- også kalt KS1.
I forbindelse med denne prosessen har samferdsels­
myndighetene bestemt at videre plan­ og utredningsar­
beid etter plan­ og bygningsloven skal stanses inntil KS1­
arbeidet er gjennomført. Hvis samferdselsmyndighetene
etter dette ønsker at «Ski øst»­alternativet skal inngå i den
videre plan­ og utredningsprosessen etter plan­ og byg­
ningsloven, må programmet for arbeidet endres.
I forbindelse med forelegging av programmet for Mil­
jøverndepartementet vil jeg da foreta en konkret vurde­
ring av om alternativet bør videreføres. Jeg vil gjøre den­
ne vurderingen bl.a. i lys av de varslede rikspolitiske be­
stemmelsene for Oslomarka, arbeidet med en egen Mar­
ka­lov og hensynet til jordvern.
André Oktay Dahl (H) [11:44:15]: Jeg takker for
svaret.
Denne saken har skapt stort lokalt engasjement, og
med god grunn. Sørmarka betyr ekstremt mye for mange
Follo­beboere, og de har selvfølgelig fått med seg de klare
miljøforpliktelsene i både Soria Moria­erklæringen, den
nye Marka­loven som er varslet, og friluftsmeldingen.
Statsråd Navarsetes begrunnelse for utredningen har stort
sett vært at alle steiner må snus, på tross av opprinnelig
avvisning fra Statens vegvesen. Det er blitt reist spørsmål
ved saksbehandlingen og nærmere slektskaps­ og venn­
skapsforhold i forbindelse med denne. Det skal jeg ikke

2007
2876 9. mai -- Ordinær spørretime
gå inn på. Men jeg, og Høyre, forventer at SV skjærer
igjennom i denne saken -- ikke minst vinner de da kanskje
tilbake noen av de 20 pst. av velgerne som ser ut til å ha
gått over til Arbeiderpartiet.
Jeg skal presisere spørsmålet i tilfelle det fremstod
som uklart: Vil statsråden på noe som helst vis engasjere
seg og bidra til at utredningen av «Ski øst» legges vekk?
Ja eller nei?
Statsråd Helen Bjørnøy [11:45:09]: Jeg vil under­
streke at KS1­prosessen verken overstyrer eller erstatter
den senere konkrete behandlingen av dette vegprosjektet
etter plan­ og bygningsloven. Jeg vil også understreke at
det arbeidet som nå er i gang med ny Marka­lov, innebæ­
rer at det vil måtte legges stor vekt på Marka­interessene
i den videre behandlingen av saken. Det er altså slik at
denne prosessen som nå pågår, er en prosess som sam­
ferdselsmyndighetene har satt i gang. Det er et arbeid som
eventuelt vil komme på mitt bord, og som jeg da etter
hvert vil foreta vurderinger av.
André Oktay Dahl (H) [11:46:01]: Jeg konstaterer
at statsråden ikke er villig til å gi noen garanti, ei heller
noen viljeserklæring i forhold til sitt arbeid i regjering.
Det er for så vidt greit. Dette er en betydelig miljøsak for
en hel region.
Til slutt får jeg bare oppfordre statsråden til å bruke det
engasjementet som er. Hun må ikke være redd for at even­
tuelle andre setter henne på plass, hun må stå for sitt opp­
riktige miljøengasjement helt inn i regjeringskontorene
og ikke la seg pille på nesen, f.eks. i forhold til det stats­
ministeren gjorde ved en tidligere anledning.
Presidenten: Presidenten vil peke på at å «pille på ne­
sen» neppe er egnet som betraktning i denne sal.
Statsråd Helen Bjørnøy [11:46:40]: Jeg kan forsikre
om at i denne saken som i andre saker tas miljøhensyn
veldig alvorlig -- og det står høyt på dagsordenen i Regje­
ringens arbeid. Det er klart at den vurderingen som even­
tuelt vil bli foretatt her, vil innebære den varslede rikspo­
litiske bestemmelsen for Oslomarka og hensynet til jord­
vern. Også det at vi jobber med egen Marka­lov, vil bli til­
lagt stor betydning.
S p ø r s m å l 5
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [11:47:35]: «1. mai i fjor
lovet statsministeren å sette spaden i jorden for gasskraft­
verket på Skogn. Til Trønder­Avisa 17. januar 2006 be­
kreftet statsråden at Midt­Norge styrer mot en alvorlig
kraftkrise, og sa at nye utbyggingsplaner må på bordet
veldig raskt. Det til tross, ingen større kraftprosjekt er
iverksatt i regionen.
Hva har Regjeringen konkret gjort for å fremskynde
store kraftprosjekt, og når kan man forvente at kraftsitua­
sjonen i regionen igjen kan betegnes som «god»?»
Statsråd Odd Roger Enoksen [11:48:08]: Regjerin­
gen tar sårbarheten i den norske kraftforsyningen på al­
vor, og har helt siden den tiltrådte arbeidet aktivt for å til­
rettelegge for ny kraftproduksjon. Det er blitt gjort bety­
delig med arbeid i denne perioden. Det har blitt gitt flere
konsesjoner både til gasskraft­ og vannkraftprosjekter. I
tillegg har Regjeringen opprettet et fond på 20 milliarder
kr for å styrke satsingen på fornybar energi og energief­
fektivisering.
I Midt­Norge er Regjeringens plan for å styrke kraftsi­
tuasjonen i regionen basert på tiltak for økt overføringska­
pasitet, økt satsing på energiomlegging og ny produksjon
samt andre tiltak som skal sikre forsyningssikkerheten i
Midt­Norge.
Flere større nettinvesteringer, konkret knyttet til utvi­
delsen av Norsk Hydros aluminiumsverk på Sunndalsøra
og Ormen Lange­utbyggingen, er utført. Det er videre in­
vestert i spenningsstøtte i nettet som vil bedre overfø­
ringsmulighetene i og inn i området fra 2007. Statnett har
videre besluttet å investere i økt overføringskapasitet
mellom Midt­Norge og Sverige. Dette skal være på plass
fra høsten 2009. Statnett har i tillegg oversendt konse­
sjonssøknad for ny overføringsforbindelse mellom Sogn
og Fjordane og Møre og Romsdal til NVE.
Et viktig element i handlingsplanen er tiltak for å legge
til rette for ulike typer ny kraftproduksjon. Støtteordnin­
gen til fornybar elektrisitet gjennom Enova for å realisere
vind­, vann­ og biokraftprosjekt i området er initiert.
Samtidig styrker NVE saksbehandlingskapasiteten og
prioriterer konsesjonssøknader for vann­ og vindkraftpro­
sjekter i Midt­Norge. NVE har videre stor fokusering på
effektiv konsesjonsbehandling av produksjons­ og over­
føringsanlegg i denne regionen.
Det har blitt presentert planer for flere gasskraftpro­
sjekter. Regjeringen arbeider for å legge forholdene best
mulig til rette for realisering av nye gasskraftprosjekter
med CO 2 ­håndtering. Olje­ og energidepartementet er i
dialog med aktuelle utbyggere av gasskraftverk, inkludert
Industrikraft Midt­Norge, og det arbeides mot å få en løs­
ning så raskt som mulig.
Det er gjort et betydelig arbeid med å få på plass tiltak
for å bedre kraftsituasjonen i Midt­Norge i løpet av det
siste året. Vi følger utviklingen nøye, og vi vil holde så
rask framdrift som mulig når det gjelder å gjennomføre de
planlagte tiltakene i handlingsplanen for Midt­Norge.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [11:50:38]: Dette var vel
egentlig et svar som ventet. En snakker om at nettet i
Midt­Norge er et konfliktfylt prosjekt. Det tok vi opp i
Stortinget i går. Men mange av disse tiltakene har vært
planlagt i lang tid.
Mitt spørsmål gikk på hva Regjeringen har gjort for å
framskynde kraftprosjekt. Planer og dialog tviler jeg ikke
på at det er, men det gir ikke mer strøm til hus og industri.
Så spørsmålet er: Hva er framskyndet? Jo, statsråden nev­
ner Tjeldbergodden. De har fått konsesjon. Men har de
fått utslippstillatelse? Uten utslippstillatelse er ikke kon­
sesjonen verdt én krone. Har statsråden gjort noe for å fram­
skynde gasskraftverket på Skogn? Konsesjonen er der, det

9. mai -- Ordinær spørretime 2877
2007
er alle klar over, men har han gjort noe for å framskynde
en investering der? Det samme gjelder Industrikraft Mø­
re. Har de i det hele tatt fått konsesjon ennå? Det er jo en
masse prosjekt nå som ikke eksisterte før, som gjør at en
vil kunne realisere kraftprosjekt nå, som ikke var mulig
tidligere.
Spørsmålet er konkret: Hva er blitt gjort for å fram­
skynde løsninger med tanke på disse utfordringene?
Statsråd Odd Roger Enoksen [11:51:43]: Jeg tror
for så vidt det ikke er noe poeng å gjenta det svaret jeg
først gav, i forhold til det betydelige arbeidet som er blitt
gjort.
Det er riktig at en rekke av disse prosjektene er kon­
fliktfylte. Energiproduksjon og overføring av energi er
konfliktfylt, og det gjør også at saksbehandlingen, og
konsesjonsbehandling av denne typen saker, ofte tar tid.
Det er mange instanser som skal høres. Det er situasjonen
i forhold til nye konsesjoner for produksjon av energi, og
det er også situasjonen for overføringsforbindelser. Der­
for vil f.eks. overføringsforbindelse mellom Sogn og
Fjordane og Møre og Romsdal komme til å ta tid, og kan
tidligst være på plass i 2011/2012.
Når det gjelder Tjeldbergodden, vet representanten ut­
merket godt at Statoil og Shell nå er i gang med å jobbe
med et helt annet prosjekt enn det opprinnelige, og at vi
derfor ikke har noen sak å forholde oss til -- før de har kon­
kludert med hensyn til hvorvidt verdikjedeprosjektet på
Tjeldbergodden vil bli realisert i den form de ønsker. Det
gamle prosjektet er ikke lenger aktuelt. (Presidenten klub­
ber.)
Når det gjelder de (presidenten klubber) øvrige pro­
sjektene, f.eks. Industrikraft Møres prosjekt, vil søknad
(presidenten klubber) bli behandlet så raskt som overho­
det mulig.
Presidenten: Presidenten vil peke på at når lampen
slukker, er det en sterk indikasjon på at taletiden er omme.
Statsråd Odd Roger Enoksen [11:52:56]: Å, det er
det det betyr!
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [11:53:00]: Jeg var redd det
betydde at det er tomt for strøm også i Oslo.
Det er et ordtak som sier: Fortell ikke hvor mye du job­
ber, fortell hva du får gjort. Det tror jeg gjelder litt for hva
Regjeringen gjør i Midt­Norge også. I sitt første svar skrøt
statsråden av at Tjeldbergodden er gitt konsesjon. I sitt på­
følgende svar sa han at prosjektet ikke lenger er relevant,
fordi det er blitt endret. Industrikraft Møre søkte om
konsesjon i fjor. En har hatt lang tid på seg -- hvis det vir­
kelig er ønskelig å få bygd et gasskraftverk for å redde
kraftsituasjonen. Industrikraft Møre sier at får vi konse­
sjon, kan vi sette i gang bygging og iallfall ha et halvt gass­
kraftverk oppe og gå i løpet av 2008. Hver måned som går,
betyr at en også utsetter slike investeringsbeslutninger.
En kan godt snakke om enøktiltak -- en kan snakke om
mange slike -- men statsråden understreket jo selv i Trøn­
der­Avisa for et og et halvt år siden at det er de store pro­
sjektene som må på plass for å få reddet situasjonen. Og
de nettinvesteringene som Statnett tok beslutning om i
forrige stortingsperiode, tar det fortsatt tid å få på plass.
Igjen er spørsmålet: Når det gjelder f.eks. Industrikraft
Møre, hva har Regjeringen gjort for å framskynde be­
handlingen av deres søknad, slik at de kan investere så fort
som mulig?
Statsråd Odd Roger Enoksen [11:54:15]: Som jeg
sa i mitt første svar, har vi først og fremst bedt NVE om å
prioritere konsesjonssøknader fra dette området -- inklu­
dert søknaden fra Industrikraft Møre, slik at den kan få en
raskest mulig behandling. Så er det, som jeg også har sagt,
visse prosedyrer som må legges til grunn. Det gjør at dette
tar tid, men vi skal gjøre det så raskt som overhodet mulig.
Så har jeg sett igjennom det jeg sa i mitt første svar. Jeg
nevnte ikke konsesjonen for Tjeldbergodden i mitt første
svar -- det kan representanten lese i ettertid, i referatet.
Som sagt: Vi tar sikte på å bidra til å løse denne situa­
sjonen så raskt som mulig. Det vil ikke være noen gass­
kraftverkprosjekter som kan være oppe og stå i 2008. Der­
for har vi vært nødt til å gå til det skritt å la Statnett inves­
tere i reservekraftkapasitet i dette området. Korteste byg­
getid fra man bestiller, vil sannsynligvis være 36 måneder
-- og da er det som kjent ikke 2008.
S p ø r s m å l 6
Bård Hoksrud (FrP) [11:55:25]: Jeg vil først bare si
at det jo er lenge siden spørsmålet ble sendt. Det har blitt
en del endringer når det gjelder tiltakskostnadene, men
jeg vil allikevel ta opp spørsmålet slik det opprinnelig ble
stilt:
«Flere av omkjøringsveiene som i sommer skal erstatte
E18 i Vestfold, er i en slik forfatning at det vil skape tra­
fikkaos. Det må settes i verk tiltak for å oppgradere/sikre
veiene og ta høyde for de miljømessige konsekvensene.
Beregninger tyder på at det vil koste 200 mill. kr å sikre
tunnelene, i tillegg vil det påløpe store kostnader for å
oppgradere veiene slik at man kan sikre en forsvarlig tra­
fikkavvikling i sommer.
Hva vil statsråden nå gjøre for å sikre trafikkavviklin­
gen gjennom Vestfold i sommer?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:56:11]: Som re­
presentanten Hoksrud viser til, har stenginga av E18 i
Vestfold ført med seg problem for trafikkavviklinga gjen­
nom fylket. Tilbakeføringa av trafikk til gamle E18, dvs.
rv. 313, har auka faren for ulukker, medført ulemper for
naboane til vegen og ført til at trafikantane brukar lengre
tid på reisa.
For å bøte på desse ulempene er det sett i verk ei lang
rekkje tiltak. Tiltaka gjeld m.a. endra fartsgrense for å få
best mogleg flyt i trafikken, forsterka skilting, asfaltering
av ein del strekningar og ny vegoppmerking. Det er vidare
sett inn auka kontroll, noko som det er varsla om ved skilt,
og ordninga med skuleskyss er utvida. Eg vil òg nemne at
det etter ynske frå kollektivselskapa vil verte etablert kol­
lektivfelt ved innsnevringa ved Bergsenga. Nye tiltak vert

2007
2878 9. mai -- Ordinær spørretime
kontinuerleg vurderte, så lenge den ekstraordinære situa­
sjonen held fram.
Det er laga kart m.m. -- som vert nytta av politiet og av
Vegtrafikksentralen -- over rv. 313 og dei andre omkøy­
ringsvegane i nordfylket, slik at ein kan utnytte alternativt
vegnett best mogleg gjennom god skilting langs vegen.
Det er òg kontinuerlege observasjonar av kø i trafikken i
helgane, med tanke på å føre trafikk inn på omkøyrings­
ruter med «ledig kapasitet».
Etter anbodsrunden i samband med sikringsarbeida er
det klart at eitt løp på E18 vil kunne opnast 6. juli. Med
det vil venteleg trafikken på rv. 313 og andre omkøyrings­
vegar i stor grad vere attende til det normale, og kvaliteten
på trafikkavviklinga gjennom Vestfold bør då vere aksep­
tabel. Vegstyresmaktene vil sjølvsagt følgje også denne
situasjonen nøye.
God informasjon om korleis trafikkavviklinga er til
kvar tid, skal sikrast, slik at trafikantane får høve til å til­
passe reisetidspunkt og reiserute. Ein køvarslar vert brukt
av Vegtrafikksentralen i varslingsarbeidet. To store tavler
er plasserte ved Sem og Larvik for å føre trafikken inn på
best mogleg omkøyringsveg. Informasjonen er òg tilgjen­
geleg på Vegvesenet sine heimesider.
Bård Hoksrud (FrP) [11:58:21]: Jeg vil takke stats­
råden for svaret.
Det er godt å se at det skjer noe, men jeg har også stilt
spørsmål til statsråden om omkjøringsveiene rv. 32 og rv.
40. Statsråden har vært klar og tydelig på at hun ikke øns­
ker å sette i gang ytterligere tiltak nå, men at man konti­
nuerlig skal se på dette. Men alle tilbakemeldinger fra
dem som bor langs disse veiene, er at dette er veier hvor
det fra før er stor trafikk, og at den økte trafikken som
stengingen av Hanekleivtunnelen har medført, ytterligere
har forverret deres situasjon. De opplever nå en uholdbar
situasjon.
Spørsmålet mitt blir da: Statsråden snakker om noen av
de andre omkjøringsveiene, men ser hun ikke at det også
er viktig å ta tak i de problemene som de som bor langs
disse veiene, har? Selv om ett løp vil bli åpnet 6. juli, betyr
jo ikke det nødvendigvis at det ikke fortsatt vil være økt
trafikk på omkjøringsveiene.
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:59:20]: Eg var i
Vestfold -- i Holmestrand -- 30. april og hadde møte med
både kommunar, fylkeskommunen og Fylkesmannen.
Vegvesenet var til stades. Eg hadde òg møte med kollek­
tivselskapa. Det var veldig nyttig. Eg opplevde at ein lo­
kalt er tilfreds med den dialogen ein har med Statens veg­
vesen. Ein sa at ein iallfall vert høyrt hos Statens vegve­
sen, og at arbeidet i dei prioriterte områda vert gjennom­
ført.
Så er det alltid slik at ein gjerne skulle ha gjort endå
meir -- og aldri vert vel noko godt nok -- men den situa­
sjonen som me har hatt så langt, er til å leve med for inn­
byggjarane langs denne strekninga.
No er me komne eit godt stykke ut i mai. Det gjenstår
framleis vel ein og ein halv månad med denne situasjo­
nen, men når me kjem til 6. juli, vil iallfall situasjonen
normalisere seg på ein heilt annan måte.
Bård Hoksrud (FrP) [12:00:23]: Jeg har et par spørs­
mål.
Jeg hører at statsråden har vært i Vestfold, og det er
veldig bra, for det er for så vidt der skoen virkelig trykker.
Det er jo slik at i hvert fall én kommune i Telemark, kan­
skje to, blir rammet spesielt av dette. Jeg har registrert at
både fylkesutvalget i Telemark og KS i Telemark har gitt
klare tilbakemeldinger om at det også må skje noe på rv.
32 og rv. 40, som jeg opplever at statsråden ikke ser beho­
vet for å gjøre noe med, fordi hun mener at det er så kort
tid igjen til situasjonen normaliserer seg. Jeg er faktisk
ikke sikker på at man har kvittet seg med disse utfordring­
ene når bare ett av løpene blir åpnet.
Jeg kan tenke meg å spørre statsråden konkret hva hun
vil gjøre med disse strekningene. Hvor mye er nå satt av,
f.eks. til asfaltering og andre tiltak, og hva vil man gjøre
framover? Jeg registrerer jo når jeg kjører på veien, at det
skjer ting, men hvor mye er satt av totalt for å sørge for at
det blir gjort noe med den uholdbare situasjonen som fort­
satt er der, og som fortsatt vil være der et par måneder til?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:01:26]: Eg har
heilt sidan fyrst i januar sagt til Stortinget at eg vil kome
tilbake i tilleggsproposisjonen som vil verte lagd fram pa­
rallelt med revidert nasjonalbudsjett, med ei oversikt over
Hanekleivtunnelen og tilstøytande tunnelar. Det omfattar
sjølvsagt òg den økonomiske sida. Eg vil difor ikkje gå
inn på det i dag. Det er ikkje god skikk å gå inn på spørs­
mål som ein skal leggje fram for Stortinget om kort tid.
S p ø r s m å l 7
Arne Sortevik (FrP) [12:02:09]: «I forbindelse med
nyheten om at ytterligere 6 tunneler på E18 i Vestfold må
stenges for å gjennomføre nødvendig sikringsarbeid,
fremkommer det også at etterslep i vedlikehold på veitun­
neler over hele landet er omfattende. Det er anslått at over
2 mrd. kr må til for å reparere alarmtelefoner, lys­ og ven­
tilasjonsanlegg samt dårlig veidekke. På riksveinettet er
det ca. 800 tunneler.
Hva vil statsråden gjøre for at veitunnelene i Norge
ikke bare blir rassikre, men også driftssikre?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:02:51]: I ein rap­
port frå Statens vegvesen frå februar 2003 er det totale et­
terslepet på riksvegane rekna til å vere 14 milliardar kr pr.
1. januar 2007. Dette er eit etterslep som er opparbeidd
gjennom mange år under ulike regjeringar. Tunnelane sin
del av dette er rekna til om lag 2 milliardar kr.
Regjeringa har auka innsatsen til riksvegvedlikehald,
men eit så stort etterslep må nødvendigvis takast igjen
over fleire år. Dette er eit spørsmål som vil verte grundig
handsama i Nasjonal transportplan for perioden 2010--
2019.

9. mai -- Ordinær spørretime 2879
2007
Det er no sett av 170 mill. kr pr. år for å oppgradere
tunnelane ved å fornye gammalt og utdatert utstyr. I til­
legg kjem den årlege drifts­ og vedlikehaldsinnsatsen.
Innanfor all drift og alt vedlikehald prioriterer Statens
vegvesen dei oppgåvene som har direkte innverknad på
tryggleiken. For tunnelar tyder dette at dei tiltaka som er
naudsynte for at trafikken kan avviklast på ein sikker må­
te, vert gjennomførte. Det omfattar òg dei installasjonane
som er nemnde i spørsmålet.
Arne Sortevik (FrP) [12:03:59]: Takk for svaret.
Det har lenge vært kjent at det er et stort vedlikeholds­
etterslep på norske veier, totalt ca. 45 milliarder kr. Det
tallet som statsråden refererer til for riksveinettet, ca. 14
milliarder kr, har også vært kjent. Men det har vært mind­
re kjent hvor stor del av vedlikeholdsetterslepet på riks­
veinettet som faktisk gjelder veitunnelene, hvor de trafik­
kerende er i en ganske spesiell situasjon.
Hva er statsrådens plan for å dekke opp etterslepet? Jeg
ber ikke om noen lekkasje fra revidert budsjett eller fra
budsjettet for neste år, men om signaler på om man vil se
på muligheten for få programmer for å rydde opp i etter­
slepet når det gjelder vedlikehold av veitunnelene, der de
veifarende er i en spesiell situasjon. De er i en tunnel, og
det er en helt spesiell situasjon som skaper utrygghet i ut­
gangspunktet, når vi har et rassikringsproblem. Nå har vi
et tilleggsproblem, nemlig mangel på vedlikehold.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:05:08]: Eg kan
nemne at Statens vegvesen for fleire år sidan tok i bruk eit
eige datasystem for å halde oversikt over oppgåvene som
skal gjerast i samband med den tekniske tryggingsutrus­
tinga i tunnelane. Systemet gjev òg dokumentasjon på om
oppgåvene er utførte. Eg har tillit til, som eg sa i mitt ho­
vudsvar, at ein prioriterer tryggleik, og at ein gjer fyrst dei
oppgåvene som må gjerast for at tryggleiken i heile vårt
omfattande tunnelsystem skal haldast oppe på ein god
måte.
C a r l I . H a g e n hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Arne Sortevik (FrP) [12:05:51]: Til VG 12. april i år
sier utbyggingsdirektør Aksnes i Statens vegvesen:
«Etterslepet kan gjøre at tunnelene ikke er driftssi­
kre, men det utgjør ikke fare for den enkelte bilist.»
Deler statsråden dette synet? Erfaringene til mange tra­
fikanter er dessverre ikke slik. De er faktisk motsatt. Jeg
skal bruke et ganske ferskt eksempel fra Bergen. I en tun­
nel som statsråden sikkert kjenner til, Damsgårdtunnelen,
som går mellom Fyllingsdalen bydel og Bergen sentrum,
var det i går en kjedekollisjon med åtte biler, tre ble ska­
det. Det var ikke mulig, ikke engang for politiet, å åpne
rømningsdørene som skal gjøre det mulig for en ambulan­
se å komme inn i tunnelen. Når ikke engang politiet klarer
å bruke nødutstyret og evakueringsutstyret, viser det at vi
har et problem. Når vi i tillegg har alarmtelefoner som
ikke virker, og dårlig belysning, er det klart at den enkelte
trafikant har grunn til å føle seg utrygg.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:07:00]: Eg kjen­
ner ikkje den saka frå Bergen som det vert referert til. Eg
må be om forståing for at eg ikkje kan kommentere ho.
Men det er klårt at dersom ein ikkje kan opne rømmings­
dørene, er det ein svikt i systemet. Det må i så fall takast
opp.
Eg må, som kvar statsråd, støtte meg på at me har eit
system som tek vare på tryggleiken. Me har gode data­
system, eit eige datasystem for å halde oversikta over det­
te. Det er opp til Statens vegvesen heile tida å gjere dei
prioriteringane som dei seier til meg at dei gjer, og som eg
lit på at dei gjer, nemleg å ta dei viktigaste oppgåvene
fyrst, dei som sikrar tryggleik for folk når dei køyrer i tun­
nelar.
Eg har ikkje noko anna svar å gi enn det eg alt har gitt,
nemleg at dette området, innanfor drift og vedlikehald, er
eit område som har prioritet. Ein har eit eige overvakings­
system, og det har sjølvsagt kome endå meir i fokus etter
dei hendingane som har vore med tunnelane i Vestfold.
S p ø r s m å l 8
Jan Sahl (KrF) [12:08:17]: Jeg har følgende spørs­
mål til samferdselsministeren:
«Situasjonen som har oppstått på E18 i nordre Vest­
fold, krever strakstiltak for å forhindre kaos og køer ved
avvikling av helge­ og ferietrafikk i vår og sommer. Ved å
overføre trafikk fra privatbiler til kollektive transportmid­
ler kan trafikken på veistrekningen avlastes. Dersom tog­
og busstilbudet gjennom Vestfold trappes opp og kapasi­
teten økes, vil antallet biler på veien kunne reduseres.
Hva vil statsråden gjøre for å hindre køer og kaos, av
hensyn til sikkerhet, effektivitet og miljø?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:08:56]: Eg vil
fyrst seie meg lei for dei problema stenging av E18 fører
til for trafikantane og for busetnaden langs omkøyrings­
vegane.
Statens vegvesen har saman med politi og lokale sty­
resmakter fokusert sterkt på dette og følgjer nøye utvik­
linga i trafikken på omkøyringsvegane. Mange tiltak er alt
gjennomførte: informasjon om alternative køyreruter, be­
tre skilting og oppmerking, fysiske utbetringar, medrekna
asfaltering, nedsett fart for å få betre flyt i trafikken og
auka overvaking frå politi. I tillegg er ferjekapasiteten i
sambandet Moss--Horten auka.
Til no har trafikkavviklinga på omkøyringsvegane gått
utan store problem. I dei største utfartshelgane, som pin­
sa, kan me venteleg ikkje unngå kø. Me veit òg at døgn­
trafikken er aukande, og at han normalt er 25 pst. større i
juli enn gjennomsnitt for året. Difor har det vore særs vik­
tig å kunne få opne E18 att før fellesferien. Det er no lagt
opp til opning den 6. juli.
Me veit at trafikantane er flinke til å tilpasse seg ved
store og mellombelse endringar i tilbodet, både ved å reise
mindre, ved å endre tidspunkt for reisa, ved å endre reise­
rute og ved å endre reisemiddel. Det såg me seinast ved
avviklinga av påskeferien. Døgntrafikken på rv. 313,

2007
2880 9. mai -- Ordinær spørretime
gamle E18, er no noko mindre enn han var på E18 før ra­
set i Hanekleivtunnelen.
Me veit òg frå den nasjonale reisevaneundersøkinga i
2005 og anna materiale at reiser gjennom Vestfold i svært
stor grad er besøksreiser og ferie­ eller fritidsreiser, at nær
halvdelen av all trafikk gjennom veka er på fredag og søn­
dag, og at om lag 70 pst. av alle reiser er med eigen bil.
Det vil sjølvsagt vere positivt om fleire nyttar offentleg
transport, slik representanten Jan Sahl peikar på. Det er
likevel slik at med den samansetjinga som er av trafikken,
er det spesielt utfordrande å overføre nettopp slike reiser
til offentleg transport.
Måndag den 30. april hadde eg eit møte med m.a. dei
transportselskapa som står for store delar av kollektivtra­
fikken gjennom Vestfold. I dette møtet vart det presentert
ulike forslag som kan bidra til å leggje betre til rette for
forsterka kollektivtrafikk. Enkelte forslag vert no gjen­
nomførde, medan nokre vert vurderte fortløpande opp
mot dei faktiske problema som vil kunne oppstå når tra­
fikken aukar framover mot sommaren. Det vil så snart
som råd verte etablert kollektivfelt ved Bergsenga, der tra­
fikken frå nord vert ført over på gamle E18. Det vil lett
danne seg kø ved innsnevringa, og med kollektivfelt vil
kollektivtrafikken sleppe forbi denne køen.
Jan Sahl (KrF) [12:11:33]: Jeg merket meg at stats­
råden i veldig stor grad gjentar svarene som er gitt til de
to foregående spørrerne, og de går i all hovedsak på de til­
takene som er gjort på veisystemene. Det er veldig bra.
Statsråden skal ha ros for å ha vært særdeles aktiv med å
legge til rette for at man skal kunne avvikle veitrafikken
på en god og effektiv måte.
Dessverre er det nå av ulike årsaker gått ganske lang tid
siden spørsmålet ble stilt. Derfor må jeg si at jeg synes det
er skuffende at statsråden melder tilbake at en i prinsippet
ikke har gjort noen ting for å øke kollektivtrafikken. Miljø
er jo veldig høyt oppe på banen for tiden, og vi vet at de
områdene som nå får ekstra trafikk, får en ekstra miljøbe­
lastning.
Mitt spørsmål er: Hva er årsaken til at en ikke har fo­
kusert mer på å få økt kollektivtrafikken?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:12:38]: Når spørs­
måla som vert stilte til statsråden, er tilnærma like, er det
naturleg at òg svara må verte tilnærma like.
Det har vore gjort ei god marknadsføring frå kollektiv­
selskapa si side, men som eg sa, er samansetjinga av tra­
fikken slik at det er vanskeleg å fange opp all den auka tra­
fikken i kollektivsystemet. Det handlar for tog sin del rett
og slett om å ha kapasitet på dei aktuelle tidspunkta, når
ein får ein så stor, komprimert trafikk på fredag ettermid­
dag og søndag kveld. Busselskapa, som er meir fleksible,
har marknadsført sine tilbod ekstra godt. Vi jobbar òg
saman med dei for ytterlegare å forsterke marknadsførin­
ga av eksisterande kollektivtilbod.
Jan Sahl (KrF) [12:13:31]: Så vidt jeg kjenner til, er
det en betydelig pendlertrafikk på Vestfoldbanen, og som
statsråden selv var inne på, viser det seg jo at nettopp i sli­
ke situasjoner som vi nå er inne i, er folk villige til å endre
reisemønster. Når det blir hindringer i veitrafikken, er det
flere som velger kollektive transportmidler. Derfor er det
fra Kristelig Folkepartis side forventet at man har en økt
fokusering nettopp på det.
Med den situasjonen som nå har oppstått, vil jeg spørre
statsråden om hun til slutt vil gjøre noen vurderinger og
se på hvor stor økning i kollektivtrafikken en har fått, og
trekke noen konklusjoner med hensyn til i hvor stor grad
trafikantene er villige til å endre sitt handlingsmønster.
Dette kunne også være en ypperlig anledning til å se om
noen kanskje ville endre sitt reisemønster totalt sett.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:14:36]: Slike tra­
fikkteljingar har jo kollektivselskapa. På det nemnde mø­
tet 30. april fekk eg opplyst at det er vekst både for NSB
på persontransport og for busselskapa. Ein registrerer
vekst. Det vert registrert, så eg skal få tala på det. Dei kan
sjølvsagt representanten Sahl òg få tilgang til.
Eg er heilt samd med representanten Sahl i at dette er
ein interessant «case», også fordi eg har teke til orde for
m.a. vegprising. Alle erfaringar frå andre land viser at der­
som ein skal få folk til å gå over frå bilkøyring til kollek­
tivtransport, er det ikkje nok med ei gulrot, sjølv om me
må ha kapasitet på kollektivfeltet. Ein må òg ha restriksjo­
nar på bilbruken. Slik sett er dette eit spennande døme å
granske òg i ettertid for å sjå kva effekt dette har på folk
sin kollektivbruk. Eg håpar at svært mange no tek kollek­
tive reisemiddel, både gjer det for ettertida og prøver ut
den moglegheita, noko som eg trur vil tene alle.
S p ø r s m å l 9
Jan Bøhler (A) [12:16:03]: Jeg vil gjerne stille føl­
gende spørsmål til samferdselsministeren:
«Det er stort behov for å forbedre regulariteten og ka­
pasiteten i NSBs nærtrafikk i Oslo­området. I slutten av
januar i år ble det presentert en avtale hvor NSB skulle
øke tilbudet med 15 pst. eller 2 000 ekstra seter. Dette
skulle gi flere avganger, bl.a. i helgene, da det i perioder
er timesruter og færre innstillinger og forsinkelser pga.
materiellmangel, kapasitetsproblemer o.l.
Kan statsråden si noe nærmere om hvordan forbedrin­
gene i tilbudet vil bli utformet, og når de vil bli innført?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:16:45]: Samferd­
selsdepartmentet og NSB AS underteikna rundt årsskiftet
2006/2007 ei ny rammeavtale om statleg kjøp av person­
transporttenester med tog. Denne gjeld for perioden frå
1. januar 2007 til 31. desember 2010.
Lokaltoga i Oslo­området er ein viktig del av den tota­
le trafikkavviklinga i hovudstadsområdet, og eg har vore
oppteken av at tilbodet skal vere påliteleg og attraktivt for
passasjerane.
I nærtrafikken rundt Oslo vert det i tida framover grad­
vis sett inn ekstra vogner på avgangar som inngår i gjel­
dande rutetabell. Dette gir langt fleire sitjeplassar i
rushtrafikken i hovudstadsområdet.

9. mai -- Ordinær spørretime 2881
2007
Hovuddelen av vognene vert sette inn frå rutetermin­
skiftet i januar 2008. NSB vil med denne kapasitetsauken
kunne produsere i overkant av 2 000 fleire sete i rushperi­
oden enn det dei hadde i 2006.
Rammeavtala legg òg opp til fleire avgangar utanfor
rushtrafikken i nærtrafikken rundt Oslo og i intercitytra­
fikken, primært frå ruteterminskiftet i 2008. Avgangane
vil m.a. tette gapa i gjeldande ruteplan, slik at rutetilbodet
vert jamt over heile driftsdøgnet. Eg meiner dette er eit
riktig tiltak, fordi rutetabellen vert langt enklare å forstå,
og fordi dei reisande får eit jamt tilbod gjennom heile da­
gen. Erfaringane òg frå annan kollektivtransport er at det­
te er ei tilbodsforbetring dei reisande set stor pris på, og
som fører til at fleire reiser kollektivt.
Fleire avgangar aukar behovet for fleire lokførarar.
NSB har orientert om at selskapet no har ein stram mann­
skapssituasjon, m.a. på grunn av ein stram arbeidsmark­
nad. NSB har sett i verk mange gode tiltak for å avhjelpe
situasjonen. Eg er sikker på at selskapet gjer sitt beste
både for å behalde personalet og for å trekkje til seg nye
lokførarar, slik at det kan levere den avtalte produksjonen
snarast mogeleg.
Departementet har vidare ein god dialog med Norsk
jernbaneskole, som har ansvaret for utdanninga av lokfør­
arar. Eg er trygg på at skulen i åra framover gjer sitt beste
for å utdanne så mange som mogeleg i forhold til innmel­
de behov.
Jan Bøhler (A) [12:18:53]: Jeg takker ministeren for
det positive svaret.
Jeg oppfatter det slik at når man vil jevne ut gapet i
gjeldende ruteplaner og få en mer jevn trafikk hele døg­
net, vil det også gjelde helgene, slik at man kan unngå lan­
ge perioder med timesruter, noe som i disse svært trafik­
kerte områdene blir altfor dårlig. Det målet vi har om å
øke kollektivandelen, som jeg er sikker på at Regjeringen
står sterkt på, bør jo gjøre at man søker alle mulige løsnin­
ger for å øke kapasiteten raskest mulig. Da vil jeg spørre
om man vil se på muligheten for -- jeg er klar over at det
er logistikkproblemer knyttet til dette -- å få togene fra
Moss og fra Hamar­kanten, som er langt fra stappfulle når
de går direkte inn til Oslo, til å stoppe på noen av de mest
trafikkerte lokaltogstasjonene, som Holmlia, Høybråten
og Haugenstua i Oslo­området.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:19:57]: Det er eit
spørsmål som er knytt til det kapasitetstaket som ein dess­
verre opplever i området. Det er vanskeleg for meg å svare
eksakt på det, men eg skal gjerne gå inn og sjå på det. Eg
ser at det er eit behov for ytterlegare forsterking i dette
folketette området, men eg kan ikkje gi svar på om det er
mogeleg, for det er mange tekniske berekningar som må
gjerast, og som eg ikkje har moglegheit for å gjere her. Eg
er open for ein dialog om dette, til liks med i alle andre
spørsmål som kan vere med på å auke kollektivdelen i
Oslo­området. Det er særdeles viktig, og det er Regjerin­
ga svært oppteken av.
Jan Bøhler (A) [12:20:47]: Jeg takker også for til­
leggssvaret. Det er jo positivt at ministeren peker på at det
er en sterk innsats for å øke tallet på personell, for det er
ofte det meldes om innstillinger på grunn av personell­
mangel, som det sies, og det er urovekkende.
Jeg vil gjerne spørre om ministeren kan si noe nærmere
om både hva man vil gjøre for å få opp antallet lokførere,
og hva man vil gjøre nærmere for å overvåke og ha stren­
gere kontroll med antallet innstillinger og antallet forsin­
kelser. Jeg oppfatter det som ganske akutt -- når det gjelder
folks lyst til og mulighet for å reise kollektivt -- at andelen
innstillinger og forsinkelser av ulike grunner, som er veldig
lite spesifiserte, er altfor hyppige. Jeg vil gjerne be ministe­
ren se på muligheten for å føre et strengere oppsyn og ha
strengere rapporteringer av antallet innstillinger.
Det kommer nå et nytt kollektivselskap i Oslo­områ­
det, et samarbeid Akershus--Oslo, for å samordne tilbudet
bedre, og jeg vil be om at det legges opp til et samarbeid
mellom NSB Nærtrafikk og det nye kollektivselskapet.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:22:05]: Kva NSB
konkret har gjort for å bedre lokførarsituasjonen, kan eg
seie litt om.
Dei starta fyrst ein kampanje for å auke søkjarmassen
til Jernbaneskulen. Talet på søkjarar er tredobla i år i for­
hold til tidlegare år, som eit resultat av den kampanjen.
Skulen vil i år utdanne fleire kull enn tidlegare -- fem kull
med ca. 20 studentar i kvart kull. NSB har no tilsett 64
studentar. Ein legg inn kompensasjon for å ta ferie utanom
skuleferien, som er ei vanskeleg tid. Ein legg inn tilbod
for lokomotivførarar over 62 år, og det vert lagt inn betre
vilkår for køyrelærarar og instruktørar og i tillegg høgare
løn for å arbeide laurdag og søndag, for det er òg kritiske
dagar. Totalt sett vert det no gjort mykje for å sikre at ein
skal ha dei folka ein må ha.
Eg skal vurdere strengare kontroll og rapportering. Det
er jo rapportering i dag. Eg er særdeles open for at NSB
Nærtrafikk skal samarbeide med det nye, spennande initi­
ativet som ein no har i Oslo og Akershus på kollektivsida.
S p ø r s m å l 1 0
Trond Helleland (H) [12:23:33]: Jeg har følgende
spørsmål til samferdselsministeren:
«I forbindelse med tunnelskandalen på E18 i Vestfold
har statsråden forsikret at kostnadene skal dekkes ved en
ekstraordinær bevilgning for ikke å belaste budsjett eller
trafikanter.
Hva er nå et oppdatert anslag på totale kostnader for å
gjenåpne tunnelene, når man også tar med erstatning til
berørte og andre følgekostnader?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:23:56]: Sjølve
sikringsarbeidet for dei sju tunnelane i Nordre Vestfold er
delte inn i to store entreprisar, som begge vert utførde av
Veidekke. Saman med dei reparasjonsarbeida som alle­
reie er utførde på rasstaden, og andre kostnader summerer
dette seg til ein stad mellom 340 mill. kr. og 350 mill. kr.

2007
2882 9. mai -- Ordinær spørretime
Regjeringa vil kome tilbake med ei nærare framstilling
av kostnadene i revidert nasjonalbudsjett, som vert lagt
fram den 15. mai.
Trond Helleland (H) [12:24:31]: Takk for svaret.
Det er tydelig at beløpene går i været. Det var vel tid­
ligere snakk om rundt 200 mill. kr, nå er det 350 mill. kr.
Dette gjaldt de utbedringsarbeidene som gjøres direkte på
nye E18.
I spørsmålet mitt ligger det også et spørsmål om erstat­
ning til berørte parter. Vi vet at det er noen næringsdriven­
de langs nye E18 som har mistet alle inntekter som følge
av at et splitter nytt veianlegg ble stengt. Først sa Vegve­
senet blankt nei til å gi noen form for erstatning, men jeg
har skjønt at det nå kanskje er litt andre vurderinger som
gjøres.
Er det kostnader knyttet til gamle E18 og andre omkjø­
ringsveier? Eller er dette utbedringer som ikke har kostet
noe?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:25:24]: I svaret
mitt sa eg at den summen utgjer dei to store entreprisane
utførde av Veidekke, saman med dei reparasjonsarbeida
som alt er utførde på rasstaden, og andre kostnader. Det
ligg altså fleire kostnader i den summen, og eg skal gjere
nærare greie for det den 15. mai.
Når det gjeld erstatning til næringsdrivande, er det ei
sak for seg. Det vart òg drøfta på det møtet eg hadde i
Vestfold den 30. april. Regjeringa har ikkje konkludert på
det punktet. Det vil i så fall vere eit spørsmål som ikkje
nødvendigvis inkluderer berre Samferdselsdepartemen­
tet, for me har jo ingen pott på budsjettet vårt for å dekkje
den typen kostnader.
Trond Helleland (H) [12:26:18]: Bare for å få det
helt klart hvordan Stortinget nå skal få behandlet disse sa­
kene før sommerferien: Nå refererte statsråden til revi­
dert, og det er naturlig at pengene kommer der. Men det
er også snakk om en samleproposisjon, som transportko­
miteen vil få til behandling.
Kan statsråden bekrefte at utbedringskostnader og pro­
sessen når det gjelder Hanekleivtunnelen og E18, vil
komme som en egen sak til transportkomiteen?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:26:58]: Parallelt
med proposisjonen om revidert nasjonalbudsjett legg eg
fram ein samleproposisjon for Stortinget. I den samlepro­
posisjonen er det ei eiga sak om Hanekleivtunnelen og
oppfølginga av dei spørsmåla som vart tekne opp av den
granskingsgruppa som eg nemnde opp etter hendinga. Det
vert lagt fram den 15. mai.
S p ø r s m å l 1 1
Per Roar Bredvold (FrP) [12:27:45]: Mitt spørsmål
går også til vår samferdselsminister:
«Langs riksvei 3 i Hedmark har Statens vegvesen nylig
kjøpt en eiendom for riving for at trafikksikkerheten skal
bedres. Dette er bra!
Er slike tiltak noe statsråden vil prioritere i framtiden,
bl.a. langsetter denne veien, nettopp for å øke sikkerheten
for våre trafikanter?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:28:07]: Å fjerne
bygningar som står nær inntil vegen, kan føre til betre tra­
fikktryggleik, trafikkavvikling og miljø og vil kunne gi
fordelar ved drift og vedlikehald av vegen. Derfor er dette
tiltak som vert prioriterte, m.a. av omsyn til trafikktrygg­
leiken. I rundskriv frå Vegdirektoratet er det gjort klart at
regionvegkontora kan bruke drifts­ og vedlikehaldsmidlar
for å løyse inn slike bygningar. I rundskrivet er det òg pre­
sisert at slike kjøp kan gjerast utan å gå vegen om regule­
ringsplan.
Statens vegvesen vil ikkje løyse inn slike bygningar
utan at etaten vert einig med eigaren. Den heimelen Sta­
tens vegvesen har til å oreigne, vert altså ikkje nytta i slike
høve. Innløysing skjer gjerne i samband med at eigedo­
mane vert lagde ut for sal. Det er derfor viktig at Statens
vegvesen følgjer med på eigedomsutlysingar. Det er òg
nyttig å varsle eigedomsmeklarar om at ein er interessert
i å løyse inn denne typen eigedomar. Ofte er det slik at ei­
garen sjølv tek kontakt med Statens vegvesen og tilbyr ei­
gedomen.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:29:15]: Jeg takker stats­
råden for et positivt svar.
Jeg valgte et positivt spørsmål til statsråden, for jeg tror
statsråden ser denne problematikken. Før gikk jo veiene
langsmed bebyggelsen, det var lite trafikk, og trafikken
var annerledes enn den er i dag. Langs denne spesielle
veien, rv. 3, går det mye tungtransport. Når et uthus eller
et hus ligger langsmed veien, er det klart at trafikksikker­
heten blir redusert. Jeg hørte at statsråden sa at saken vil
bli prioritert. Da er mitt spørsmål: Hvor mye vil dette bli
prioritert? Har statsråden noen plan? Har Vegvesenet
noen plan for dette? Har man f.eks. reist oppover langs
rv. 3 og sett at dette huset kanskje kan kjøpes og rives?
Men selvfølgelig skal det være helt frivillig for selger.
Men tilbake til spørsmålet mitt: Hvor mye prioritert er
dette? Har man en plan?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:30:19]: Ut frå ta­
let på hus som årleg vert innløyste, er det vel ikkje rett å
seie at dette er eit viktig trafikktryggleikstiltak. Når slike
innløysingar i mange tilfelle er fornuftige, er det fyrst og
fremst ut frå totaleffekten. Trafikktryggleiksgevinsten
ligg fyrst og fremst i at ein får sanert avkøyrsler. Det kan
ein sjølvsagt òg gjere på andre måtar, gjennom avkøyr­
selsregulering, altså lage felles avkøyrsler og tilkomstve­
gar. Samanlikna med midtdelar, breiddeutviding m.m. må
nok innløysing av hus seiast å vere eit mindre viktig tra­
fikktryggleikstiltak. Likevel er det eit tiltak som i enkelte
tilfelle både bør og skal nyttast, og det er Statens vegvesen
og deira fagfolk som må gjere dei vurderingane i det en­
kelte tilfellet.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:31:12]: Jeg takker
statsråden for svaret, som kanskje var litt mindre positivt

9. mai -- Ordinær spørretime 2883
2007
nå. Jeg skjønner nå at dette ikke vil bli prioritert noe sær­
lig, og at man heller ikke har noen plan. Det synes jeg er
veldig synd.
Som sagt er det mye gammel bebyggelse langs mange
veier, bl.a. langs denne veien. Mange av takene er slik at
når det blir store snømengder og snøen faller, så faller den
ned på veien. Det skaper selvfølgelig farlige situasjoner.
Så jeg håper at statsråden vil se enda mer på dette, og at
det vil bli avsatt penger til dette. Dette er viktig, og sam­
tidig er det en billig investering for å øke trafikksikkerhe­
ten.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:31:55]: Som eg
sa, kan me ikkje fronte det som eit trafikktryggleikstiltak
åleine, men som eit tiltak som kan vere fornuftig etter ei
heilskapleg vurdering, der bl.a. omsynet til trafikktrygg­
leik inngår. Eg kan ikkje seie eksakt kor mange hus som
er rivne dei siste åra, men når det gjeld rv. 3, verkar det
som om ein her har vore meir aktiv med omsyn til innløy­
sing. Truleg gjeld det Hedmark generelt i forhold til resten
av landet. Det er innløyst ca. 40 hus dei siste 10--15 åra i
Hedmark. Halvparten av dei er langs rv. 3, og det skulle
tilseie eit gjennomsnitt på eitt--to hus pr. år langs denne
vegen. Det er av omsynet til betre trafikktryggleik, betre
sikt, rydding av sideareal, redusert behov for gang­ og
sykkelvegutbygging og betre miljø. Sjølvsagt er òg øko­
nomi inne i biletet ved at ein kan få betre planløysingar
ved framtidige utbyggingar. Så dette tiltaket inngår i ei
heilskapsvurdering saman med andre trafikktryggleikstil­
tak, som f.eks. midtdelar og breiddeutviding.
S p ø r s m å l 1 2
Arne Sortevik (FrP) [12:33:22]: «I forbindelse med
mangelfull dokumentasjon ved bygging og inspeksjon av
veitunneler fremkommer det også spørsmål om hvordan
sikkerheten for trafikantene på eksisterende bruer ivare­
tas. Det er et omfattende etterslep når det gjelder vedlike­
hold av veinettet i Norge. Som tunnelene utgjør bruene en
viktig del av veinettet og rammes derfor av vedlikeholds­
etterslepet.
Vil statsråden sørge for at rutiner for inspeksjon og
vedlikehold av bruer blir gjennomgått for å sikre trygg
ferdsel for trafikantene?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:34:04]: Eg vil
fyrst understreke at Statens vegvesen har lang røynsle
med forvalting av bruer, og har system, rutinar og kompe­
tanse som er bygd opp over lang tid. Dette er fundert på
eigen kunnskap og tilrådingar frå m.a. OECD.
Vegdirektoratet opplyser at bruer vert utforma spesielt
for å sikre enkel tilkomst for inspeksjon og vedlikehald.
Krav til utforming i regelverk og kontroll og godkjenning
av alle planar for nybygging og ombygging av bruer er
viktig for å få dette til.
Generelt oppsyn inngår i funksjonsavtalane, og Statens
vegvesen føretek enkel inspeksjon og hovudinspeksjon
med faste intervall. I tillegg føretek Statens vegvesen spe­
sialinspeksjon etter behov. Kompetanse vert sikra gjen­
nom krav til fagkunnskap i regelverket og vert utvikla
gjennom kurs og samlingar.
Ved gjennomføring av inspeksjonane skal det kontrol­
lerast at bruene har den naudsynte tryggleiken, og vedli­
kehaldsbehovet skal identifiserast. Kontrollintervall vert
tilpassa kvar enkelt bru innafor gitte rammer. Til dømes
skal eldre bruer med skadar som kan utvikle seg til fare
for tryggleiken, inspiserast oftare enn nye bruer.
Kvar bru har si eiga arkivmappe med dokumentasjon
frå prosjektering, bygging og vedlikehald. I tillegg nyttar
ein det databaserte bruforvaltingssystemet BRUTUS for å
halde oversikten over tilstand, vedlikehaldsbehov og pri­
oritering av vedlikehaldsmidlar til om lag 16 000 bruer på
riks­ og fylkesvegar.
Ut frå den utgreiinga eg har fått frå Vegdirektoratet,
kan eg ikkje sjå at det er behov for ein eigen gjennomgang
av rutinane for inspeksjon og vedlikehald av bruene. Gjel­
dande rutinar skal sikre trygg ferdsel på bruene.
Arne Sortevik (FrP) [12:35:49]: Takk for svaret.
Vi trodde vi hadde tunnelkompetanse, og vi trodde vi
hadde god dokumentasjon på bygging av tunneler inntil
taket datt ned i Hanekleivtunnelen.
I innspillet til Nasjonal transportplan 2006--2015 blir
det oppgitt fra Statens Vegvesen at etterslepet når det gjel­
der bruer og kaier -- det er slått sammen i en stor haug -- er
på 3,3 milliarder kr. I tunnelsammenheng har vi fått frem
tallet på etterslep når det gjelder vedlikehold på veitunne­
lene, ca. 2 milliarder kr. Mitt oppfølgingsspørsmål er kon­
kret: Har vi noen tall når det gjelder etterslep på vedlike­
hold av bruer på riks­ og fylkesveier, med tilleggsoppføl­
ging som følger?
Når det gjaldt tunnelene, sa veidirektøren -- som jeg
nevnte i mitt spørsmål tidligere i dag -- at han trodde at
tunnelene var ok. Tror statsråden at bruene også er ok?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:36:50]: Me har god
kompetanse på tunnelar i Noreg. Hendinga i Hanekleiv­
tunnelen er stadfesta som ein kombinasjon av feilvurde­
ring i den enkelte byggjeprosessen og vanskelege fjellfor­
hold. Me må ikkje gløyme alle dei andre tunnelane rundt
om i landet som fungerer tilfredsstillande.
Når det gjeld bruer, har me der òg kompetanse og sys­
tem. Eg refererte kor mange bruer me har -- det er 16 000
bruer. Me er nøydde til å ha system som fungerer for over­
vaking av desse. Verken statsråden eller vegdirektøren
kan ta bru for bru enkeltvis. Me må ha eit system der ein
kontrollerer bruene med faste intervall. Desse kontrollane
skal vere gjorde etter faste kriterium. Mi oppgåve er å sjå
til at det systemet er godt nok. I hovudsvaret mitt sa eg at
det systemet me har for den kontrollen, er tilfredsstillan­
de.
Arne Sortevik (FrP) [12:37:57]: Igjen takk for svar,
og igjen en oppfølging.
Vi trodde jo at de fleste tunnelene i Vestfold var sikre
inntil nå i alt åtte blir stengt. I desember 2005 var det
fremme i media fra region Østlandet at 15 bruer var truet
av stenging. I februar 2006 kom det bekymringsmelding

Trykt 23/5 2007
2007
2884 9. mai -- Ordinær spørretime
fra Midt­Norge med en liste på 35 bruer. Jeg tror nok at
kartleggingen kanskje er rimelig bra, men mitt oppføl­
gingsspørsmål er fortsatt: Hvor stort omfang har ettersle­
pet på vedlikeholdet av bruer som brukes i dag av trafi­
kantene, og hvor mange år skal vi vente på at vi får mer
betryggende og grundig vedlikehold av bruene, slik at det
ikke er frykt for at de enten blir stengt, eller at de faller
ned?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:39:01]: Eg regis­
trerer at representanten Sortevik i spørsmål etter spørsmål
er særdeles oppteken av etterslepet. Statsråden er meir
oppteken av kva me får gjort, enn av kva etterslep tidlega­
re regjeringar etterlét seg.
Eg skulle ynskt at Framstegspartiet i førre periode, då
dei sat med avgjerande innflytelse over statsbudsjettet,
hadde sytt for at noko av det store etterslepet me har, både
på tunnelar, bruer og elles på vegar, hadde vorte teke inn.
Det skjedde ikkje. Denne regjeringa aukar løyvingane til
veg med milliardbeløp, òg til drift og vedlikehald, som
kjem bruer til nytte. Ja, det er òg etterslep i milliardklas­
sen på bruer, som av vekslande regjeringar og med veks­
lande støtte i Stortinget har fått lov til å vekse. Me har
stoppa veksten i etterslep på vedlikehald, og me skal gjere
jobben vår med å tilføre midlar til ettersyn og vedlikehald
av bruene i framtida.
S p ø r s m å l 1 3
Borghild Tenden (V) [12:40:20]: «I Aftenposten 30. april
2007 går stortingspolitikere fra alle de tre regjeringsparti­
ene ut og følger opp Venstre sitt forslag om å pålegge alle
store bensinstasjoner å selge biodrivstoff fra neste år.
Vil statsråden iverksette dette påbudet i løpet av neste
år?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:40:44]: Regjerin­
ga arbeider med eit introduksjonsprogram for biodrivstoff
i samsvar med Soria Moria­erklæringa. Me vil presentere
Regjeringa sin samla politikk for å fremje bruken av bio­
drivstoff i dette introduksjonsprogrammet. Strategien skal
bl.a. innehalde ein plan for korleis biodrivstoff skal fasast
inn i drivstoffmarknaden.
Samtidig er det svært viktig å få på plass ordningar
som sikrar at biodrivstoff på den norske marknaden ikkje
gir negative verknader på mattryggleik og matvareprisar
eller på miljøverdiar som skogareal, biologisk mangfald
og vassressursar. Såkalla andre generasjons biodrivstoff
er meir miljøvennleg enn biodrivstoff som vert produsert
i dag. Ut frå dette og av omsyn til næringsutvikling og
økonomisk vokster i distrikta er det viktig å stimulere til
norsk produksjon av andre generasjons biodrivstoff.
Regjeringa er òg oppteken av at bileigarar skal få infor­
masjon om kor mykje biodrivstoff bilen deira toler, og eg
har bedt Vegdirektoratet sjå på alternativ for korleis me
kan informere om dette.
Borghild Tenden (V) [12:41:51]: Jeg takker statsrå­
den for svaret.
Jeg ble positivt overrasket da statsråden tidlig i vår
gikk ut i Dagbladet og varslet at hun ville opprette et mil­
liardfond for å støtte tiltak for å redusere klimagassutslipp
fra transportsektoren. Et statlig selskap, Transnova, skulle
forvalte avkastningen fra dette fondet. Jeg ble imidlertid
skuffet da samferdselsministeren meldte tilbake at saken
ikke var behandlet i regjering.
I Aftenposten 30. april kommer det fram at politikere
fra alle de tre regjeringspartiene på Stortinget ønsket et
slikt Transnova. Er Regjeringen nå positiv til å opprette en
slik ordning for å bidra til å redusere klimagassutslipp?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:42:39]: Nestleia­
ren i Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, presenterte etter
landsmøtet ein strategi for bl.a. biodrivstoff, klima og
transport. Nestleiaren sa då at Transnova er eit tiltak som
Senterpartiet ynskjer å få gjennomført.
Så er det slik at når me er i regjering og ikkje i opposi­
sjon, kan det ikkje gjerast med eit pennestrøk. Det må fak­
tisk utgreiast, leggjast til rette for og finansierast. Det ar­
beidet har statsråden teke tak i. Det arbeidet vil pågå, og
me vil kome tilbake til det på eigna måte og til eigna tid.
Det er viktig for meg å be om at med to hattar, både
som nestleiar og som statsråd, må òg nestleiaren av og til
kunne flagge saker tydeleg ut. Eg er veldig glad for at alle
dei tre regjeringspartia i Stortinget har støtta opp om
Senterpartiet sitt initiativ på landsmøtet, og me har der­
med store moglegheiter for å få gjennomført og oppretta
Transnova, som eg trur vil vere ein viktig reiskap til nett­
opp betre klimapolitikk.
Borghild Tenden (V) [12:43:46]: Jeg takker igjen
statsråden for det positive svaret.
Klimapolitikk er en av vår tids største utfordringer, men i
forbindelse med statsbudsjettet for 2007 kuttet Regjeringen
støtten til kollektivtrafikken i byområdene med om lag en
tredjedel. Etter Venstres mening var dette dårlig miljøpoli­
tikk og dårlig samferdselspolitikk. Det er behov for et bety­
delig løft for å bedre kollektivtilbudet dersom Norge skal
være i stand til å nå de klimamålene Regjeringen har satt seg,
og samtidig løse trafikkutfordringene vi står overfor.
Er statsråden enig i at belønningsordningen for kollek­
tivtrafikk bør styrkes vesentlig i forbindelse med revidert
budsjett og neste statsbudsjett?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:44:39]: Regjerin­
ga har sagt i Soria Moria­erklæringa at me vil vidareføre
og styrkje ordninga for kollektivsatsing i byane. Dette
kjem me tilbake til i det enkelte budsjettår. Det er ikkje
slik at statsråden i dag kan fortelje kva som kjem i revidert
budsjett for 2007. Men budsjettet vert lagt fram den
15. mai, så det er ikkje så veldig lenge til.
Regjeringa er særdeles oppteken av å stimulere byane
til å auke satsinga på kollektivtrafikk. Me er òg opptekne
av at dei kjem opp med tiltak som kan avgrense bilbruken,
for det er fyrst då me kan få ein stor overgang for brukarar
av kollektivtrafikk. Eg håpar på eit godt samarbeid med
opposisjonen på Stortinget for å få gjennomført ein god
politikk på dette området framover.

2885
9. mai -- Ordinær spørretime
S 2006--2007
2007
S p ø r s m å l 1 4
Øyvind Halleraker (H) [12:45:58]: «I siste nummer
av bladet Samferdsel får vi en statusrapport som klart an­
viser behov for vesentlig økte bevilgninger dersom jern­
banen også for fremtiden skal være en fremgangsrik gods­
transportør.
Når forventer statsråden at Regjeringen vil ha tatt igjen
milliardetterslepet i forhold til egne løfter, slik at flere
krysningsspor på 600 meter og andre viktige tiltak kan
komme på plass?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:46:28]: Når det
gjeld godstrafikken på jernbane, har denne auka betyde­
leg dei seinare åra. Frå 2003 til 2005 auka innanlands
godstransport med jernbane med om lag 46 pst. Veksten
har halde fram i 2006 og 2007 og er venta å halde fram
også i 2008. At Regjeringa frå 1. januar 2007 fjerna el­
avgifta på jernbane, kan òg medverke til at etterspurnaden
aukar ytterlegare. Som eit døme på den auka etterspurna­
den kan eg nemne at det frå januar 2008 er bestilt dagleg
ruteleige for åtte togpar mot fem i dag på Sørlandsbana og
elleve togpar mot seks--sju i dag på Bergensbana.
Den sterke auken fører til press på kapasiteten både ute
på dei enkelte jernbanestrekningane og på terminalane for
lasting og lossing. For å auke kapasiteten for godstrans­
porten er det for alle strekningane naudsynt å få gjennom­
ført fleire tiltak som må sjåast i samanheng.
På oppdrag frå departementet vurderer Jernbaneverket
for tida kva for tiltak som best kan leggje til rette for auka
godstransport med jernbane.
Ved årsskiftet 2007/2008 vil den nye godsterminalen
på Ganddal stå ferdig. Det er òg sett i gang arbeid med å
auke kapasiteten på dagens godsterminal på Alnabru i til­
legg til at Jernbaneverket arbeider med planar om bygging
av ein ny containerterminal på Alnabru.
I tillegg til enkelte punkt innanfor intercity­ og nærtra­
fikkområda rundt dei største byane, t.d. Lysaker--Sandvi­
ka, Eidsvoll--Hamar, Ski--Oslo, Arna--Bergen, er det tre
banestrekningar som Jernbaneverket vurderer som særleg
avgrensande for framføring av godstog. Desse omfattar
Sørlandsbana mellom Kristiansand og Ganddal, Gjøvik­
bana mellom Grefsen og Roa, som vert nytta til godstra­
fikken mellom Oslo og Bergen, og Nordlandsbana nord
for Saltfjellet.
For Nordlandsbana inngår kapasitetsaukande tiltak
som ein del av den pågåande utbygginga av fjernstyring
mellom Mosjøen og Bodø. Planlegging av tiltak på resten
av jernbanenettet vert no forsert i 2007. I 2008 er det sær­
leg aktuelt å prioritere tiltak på Sørlandsbana og Gjøvik­
bana -- saman med vidare planlegging for nye tiltak i
2009.
I fyrste omgang vil det verte lagt vekt på tiltak som gjer
det mogleg å køyre fleire godstog enn i dag. Samstundes
vil anlegg som vert bygde ut, verte dimensjonerte slik at
dei kan inngå i eit trinn to med sikte på å kunne køyre
lengre godstog. Dette vert gjort for å følgje opp eit ynskje
om å køyre 600 meter lange godstog annankvar time.
Øyvind Halleraker (H) [12:49:00]: Jeg takker for
svaret.
Jeg er for så vidt glad for at statsråden deler min og
Høyres oppfatning av at de grep vi foretok i forrige regje­
ringsperiode, også for jernbanen, har vært en kjempestor
suksess. På Bergensbanen har f.eks. godstrafikken økt
med 80 pst. de siste fire årene, og her fraktes nå mer enn
60 pst. av godset på jernbanen. Så dette er en suksesshis­
torie som iallfall neppe kan tilskrives det etterslepet som
den sittende regjering har.
Tom Rune Nilsen i Logistikk­ og transportindustriens
Landsforening sier:
«Det går simpelthen ikke an å levere så dårlig kva­
litet i en tid der norsk næringslivs konkurransekraft av­
henger sterkt av å få levert varene til kundene i rett
tid.»
Han peker på den situasjonen som er oppstått som føl­
ge av suksessen. Mitt spørsmål til statsråden blir: Har
statsråden konkrete planer nå for å få løst det som helt
akutt, ikke bare referere til de langsiktige og prisverdige
planene, slik hun gjorde?
S o l v e i g H o r n e hadde her overtatt president­
plassen.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:50:08]: Eg vil
kome nærare tilbake med konkrete forslag til tiltak for å
auke kapasiteten for godstrafikk på jernbanen på kort sikt
i samband med statsbudsjettet for 2008. Samtidig vil Jern­
baneverket arbeide vidare med å utvikle ein godsstrategi
som grunnlag for etaten sitt planforslag for NTP 2010--
2019. Denne strategien vil ytterlegare gjere greie for be­
hov og prioriteringar når det gjeld godstransport på jern­
bane på lengre sikt.
Når det gjeld den førre regjeringa sin innsats på dette
feltet, vil eg seie at me hadde unngått å ha denne kapasi­
tetssvikten no dersom den førre regjeringa ikkje berre
hadde konkurranseutsett godstransporten, men hadde sytt
for at dei òg auka kapasiteten. Det gjorde ikkje den førre
regjeringa.
Øyvind Halleraker (H) [12:50:54]: Jeg takker igjen
for svaret.
Forrige regjering står for en suksess innenfor norsk
jernbane som historisk blir lagt merke til. Det kan vi ta i
en annen diskusjon.
Det som jeg etterspør, er hvordan vi kan tilfredsstille
markedets behov for ytterligere å få bedre transport av
gods på jernbane. NSB og CargoNets selskap ser for seg
ti--tolv tog i hver retning på Bergensbanen -- i dag går det
syv. Det er ikke mulig, fordi det ikke finnes krysnings­
sporkapasitet.
Da skal statsråden få en god idé fra meg og mitt parti,
som vi også hadde mange av i forrige periode: Lag en
handlingsplan for utbygging av krysningsspor på jernba­
nen, slik at vi får tilfredsstilt behovet for mer gods over på
bane og får bruke 600 meters togsett, slik operatørene øn­
sker.
Forhandlinger i Stortinget nr. 191
191

2007
2886 9. mai -- Ordinær spørretime
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:52:05]: Eg takkar
for forslaget. Men eg trur ikkje representanten heilt høyr­
de etter kva eg sa i mitt hovudsvar, for då sa eg at Jernba­
neverket på oppdrag frå statsråden er i gang med å lage
ein plan som skal gå inn i NTP 2010--2019. Det er nettopp
ein handlingsplan for utbygging av godstransport, og der
er sjølvsagt kryssingsspor ein vesentleg del.
Eg skulle så gjerne ynskt at Høgre i den førre regjerin­
ga ikkje berre hadde hatt mange tankar, idear og planar,
men at dei hadde gjennomført dei, for då me kom inn i re­
gjeringskontora og ville auke satsinga på jernbane i fyrste
budsjett, kunne me rett og slett ikkje gjere det, for det var
ikkje planlagde prosjekt.
Denne regjeringa har måtta teke tak i dette frå grunnen.
Me har planlagt prosjekt, me har auka investeringsramma
med 50 pst, og me kjem til å fortsetje den historiske sat­
singa som denne regjeringa har sett i gang på jernbane,
også når det gjeld gods.
Presidenten: Spørsmål 15 er allerede besvart.
S p ø r s m å l 1 6
Bjørg Tørresdal (KrF) [12:53:17]: «Et viktig mål
med innvandringspolitikken må være at vi behandler
mennesker rettferdig, og at menneskelige hensyn veier
tungt i en samlet vurdering. Ifølge oppslag i NRK Opp­
land ble en familiefar fra Nigeria sendt ut av landet fordi
han hadde arbeidet 4 måneder uten arbeidstillatelse. Han
er etablert i Norge, gift med en norsk kvinne og har barn.
Nå er familien splittet.
Mener statsråden at et slikt brudd på reglene om ar­
beidstillatelse skal veie tyngre enn familiepolitiske hen­
syn og hensyn til barnets beste?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:54:00]: Jeg vil
innledningsvis vise til mitt skriftlige svar av 21. mars i år
på spørsmål nr. 760 fra representanten Odd Einar Dørum.
Som kjent forhindrer utlendingsloven meg fra å gå inn i
konkrete enkeltsaker. Dette gjelder også den saken repre­
sentanten Tørresdal viser til. Jeg vil imidlertid knytte
noen kommentarer til de generelle spørsmål som reises
om hvorvidt brudd på reglene om arbeidstillatelse skal
veie tyngre enn hensyn til familie og barn.
De objektive vilkårene for utvisning er nedfelt i utlen­
dingsloven. Brudd på utlendingsloven, herunder brudd på
reglene om arbeidstillatelse, kan etter loven føre til utvis­
ning. Dersom vilkårene for utvisning er oppfylt, skal ut­
lendingsmyndighetene foreta en vurdering av om det vil
være uforholdsmessig å utvise. Utvisning skal ikke be­
sluttes dersom det i betraktning av forholdets alvor og ut­
lendingens tilknytning til riket vil være et uforholdsmes­
sig tiltak overfor utlendingen selv eller de nærmeste fami­
liemedlemmene. En slik forholdsmessighetsvurdering vil
være sammensatt og skjønnsmessig, og en rekke momen­
ter må tillegges vekt. Det er Utlendingsdirektoratet og Ut­
lendingsnemnda som skal foreta denne vurderingen ut fra
beste skjønn.
Resultatet av en slik vurdering kan medføre at det fat­
tes vedtak om utvisning selv om utlendingen har barn i
Norge. Barnets beste skal imidlertid være et grunnleggen­
de hensyn ved vurderingen av om utvisning er et ufor­
holdsmessig tiltak, jf. Barnekonvensjonen, som gjennom
menneskerettsloven er gjort til norsk lov. Jeg vil i forbin­
delse med utvisningsbestemmelsene i ny utlendingslov
foreslå at det presiseres at i saker som berører barn, skal
hensynet til barnets beste være et grunnleggende hensyn.
Jeg mener det er riktig å framheve dette hensynet i lovtek­
sten for å sikre særskilt bevissthet omkring dette, selv om
det ikke vil innebære noen endring i forhold til gjeldende
rett. Å ta inn en slik presisering vil imidlertid kunne ha pe­
dagogisk betydning. Utover dette vil den nærmere vurde­
ring av forholdsmessigheten mellom utvisning og hensy­
net til familie og barn i Norge fortsatt bero på en konkret
vurdering av alle momenter i saken.
Bjørg Tørresdal (KrF) [12:56:48]: Jeg vil takke stats­
råden for svaret.
Jeg er veldig glad for at han så tydelig sier at det i ny
utlendingslov skal presiseres at hensynet til barnets beste
skal veie tungt. Regjeringen har sagt at barns rettigheter
skal telle mer enn tidligere i slike saker, og det er noe som
Kristelig Folkeparti er veldig glad for. Men synes statsrå­
den at alvoret i saken, som består i at en nigerianer har ar­
beidet i det norske samfunnet, altså nedlagt arbeid i sam­
funnet vårt, uten å ha tillatelse til det, står i forhold til hen­
synet til barn? Synes statsråden at det er et stort alvor i det
bruddet som her har skjedd?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:57:30]: For det
første har jeg behov for å si at det Regjeringen har sagt, er
at barn enklere skal få opphold i Norge. Vi har ikke sagt
at det skal bli vanskeligere å gjennomføre utvisning av
folk som har barn. Det er en viktig presisering. Represen­
tanten må ikke trekke oss lenger enn vi faktisk har gått, og
vi har gått et godt stykke.
Til den konkrete saken: Jeg tror at faktum er at verken
representanten Tørresdal eller jeg har innsikt i den. Saken
ligger i Utlendingsdirektoratet og i Utlendingsnemnda.
Det er umulig for meg å vurdere om jeg er enig i de for­
holdsmessighetsvurderinger som utlendingsmyndighete­
ne har foretatt i denne saken. Men jeg er helt enig i at
brudd på utlendingsloven skal kunne danne grunnlag for
utvisning, og så må det veies opp mot andre hensyn. Der
skal hensynet til barn vektlegges på en ordentlig og god
måte, med barnets beste i fokus, og så må man ut fra det
skjønnet fatte vedtak.
Bjørg Tørresdal (KrF) [12:58:32]: Jeg takker igjen
statsråden for svaret.
Regjeringen har sagt at det først og fremst gjelder
barns opphold i landet, men det er også sagt at hensynet
til barns beste, som er i tråd med Barnekonvensjonen, skal
telle tungt.
I denne saken er det mange reaksjoner på utvisningen,
at familien ble splittet, i forhold til alvoret i bruddet og
den samlede vurdering, der det altså var en familie med et

9. mai -- Ordinær spørretime 2887
2007
lite barn som skulle vurderes. Det er vanskelig for vanlige
folk å forstå at det ikke finnes muligheter for politikere til
å gripe fatt i dette.
Hva vil statsråden si om slike vanskelige saker? Er
ikke disse sakene, som virker så urimelige for vanlige
folk, med på å bryte ned tilliten til det lovverket vi har i
slike saker?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:59:20]: Nei, jeg
er for det lovverket vi har, og jeg er veldig for at de enkelt­
saker som behandles, skal ligge i UDI og UNE. Hvis det
er slik at representanten Tørresdal mener at brudd på ut­
lendingsloven i forhold til arbeidstillatelse ikke skal være
utvisningsgrunnlag, hvis man har barn, står det Tørresdal
fritt å fremme forslag om det når som helst. Ikke minst når
vi får utlendingsloven til behandling, kan man lovfeste,
hvis man mener det, at brudd på den type bestemmelser
ikke skal være utvisningsgrunnlag. Jeg er uenig i det. Men
hvis Kristelig Folkeparti mener noe annet, kan man de­
mokratisk behandle det og votere over det her i salen.
Sånn sett kan man håndtere spørsmålet på et politisk nivå,
altså hvorvidt det skal være et grunnlag for utvisning eller
ikke.
S p ø r s m å l 1 7
Per­Kristian Foss (H) [13:00:28]: Jeg har et spørs­
mål til justisministeren:
«I et internt Ap­notat om «storbyseier» i Dagbladet
27. april i år fremgår det at regjeringspartiet vil gå inn for
mer politi i Oslo.
Er det fordi det pr. i dag ikke er de rød­grønne som sty­
rer Oslo, at Regjeringen lar det stå 189 ubesatte stillinger
ved Oslo politikammer, eller er det ut fra en reell krimina­
litetsvurdering?»
Statsråd Knut Storberget [13:00:57]: Vi bygger ikke
opp Oslo­politiet ut fra hvem som styrer i Oslo -- la det
være helt klart. Det er ut fra rene kriminalitetsvurderinger
at Regjeringa ønsker å styrke politiet, også i Oslo. Dette
er godt forankret i Soria Moria­erklæringen.
I forbindelse med den første budsjettbehandlingen
etter at vi tiltrådte, like etter at bl.a. daværende finansmi­
nister Per­Kristian Foss fratrådte, økte vi bevilgningene
til Oslo politidistrikt, i motsetning til hva som var forsla­
get fra den forrige regjeringa.
En annen viktig satsing som vi har gjort, og som er helt
avgjørende hvis vi skal få flere politifolk ut på gatene i
Oslo og også ellers i landet, er å øke studentopptaket ved
Politihøgskolen til hele 432 studenter. Med dette legges
grunnlaget for å øke bemanningen framover. Dette er det
høyeste opptaket siden 1998, og er en avgjørende forut­
setning for faktisk å få flere politifolk ut.
Normalledigheten ved Oslo politidistrikt er på ca. 100
stillinger. I alle organisasjoner er det en viss ledighet i for­
bindelse med at ansatte slutter eller går av med pensjon. I
tillegg har politidistriktet besluttet at ledige stillinger skal
stå ubesatte i noen måneder, for å styrke andre oppgaver.
Ressurssituasjonen ved Oslo politidistrikt er tatt opp
av mange stortingsrepresentanter den senere tida -- og det
er bra. Senest den 24. april i år hadde jeg gleden av å dis­
kutere ressurssituasjonen i forbindelse med en interpella­
sjon fra representanten Jan Arild Ellingsen. Som jeg bl.a.
sa i mitt innlegg i den debatten, er det behov for økte res­
surser. Men det er viktig også å rette fokus noe utover de
ca. 180 stillingene som er ubesatte. I Oslo politidistrikt
var det nesten 2 500 årsverk i 2006 og et budsjett på nær­
mere 1,4 milliarder kr. De ansatte i distriktet gjør en vel­
dig bra innsats innenfor en rekke områder og oppnår man­
ge gode resultater. Det er etter min mening trist og bekla­
gelig at fokusering fra media og andre i stor grad bare er
rettet mot det å kritisere politiet.
Det er også et annet spørsmål jeg skal besvare i dag,
som dreier seg om ressurssituasjonen i Oslo, spesielt i for­
bindelse med etterforskning av trygdemisbruk i drosjenæ­
ringen, og som også bygger opp under de samme argu­
menter.
Som jeg har sagt ved flere anledninger, mener jeg at
summen av en rekke forhold, som bevilgninger, personell,
kompetanse, utstyr, organisering, ledelse, metoder, regel­
verk, samarbeid med andre, soningskapasitet, varetekts­
plasser osv., legger grunnlaget for hva politiet kan oppnå
-- det jeg har kalt politikraft. Det kan ikke bare fokuseres
på bevilgninger alene.
Jeg følger nøye med i utviklingen i politiet generelt og
i Oslo politidistrikt spesielt. Jeg vil arbeide for at politiet
skal få mer ressurser, men det må til enhver tid foretas
vanskelige avveininger i forhold til andre høyt prioriterte
oppgaver.
Jeg må også få minne om at Regjeringen er opptatt av
de ekstraordinære utgifter som Oslo­politiet har, og at
Oslo politidistrikt nylig er gitt en tilleggsbevilgning på
inntil 42 mill. kr til dekning av ekstra utgifter i forbindelse
med bl.a. NATOs uformelle utenriksmøte i Oslo nå i april,
gjennom en stortingsproposisjon som er behandlet her i
Stortinget.
Så vil jeg også si at vi ser stadig bedre resultater fra
Oslo­politiets side. Mens vi står her og snakker, er man i
ferd med å gjennomføre en samordnet politiaksjon mot
gjengene i Oslo. Der ser vi veldig gode resultater. Det ble
igangsatt i fjor, og i disse minutter rettes det en aksjon mot
en rekke personer og adresser som kan knyttes til leder­
sjiktet i et veldig kjent gjengmiljø. Denne aksjonen har
det strategivalget at man satser på å ramme økonomien i
disse gjengene og sikre og inndra verdier som kan være
utbytte fra kriminelle handlinger ikke bare her i Norge,
men også i utlandet. Så mye av den satsingen som Regje­
ringa har på Oslo­politiet, ser vi faktisk også vi kan få
gode resultater av.
Per­Kristian Foss (H) [13:05:20]: Siden statsråden
svarte med et historisk tilbakeblikk, vil jeg gjerne utvide
det historiske tilbakeblikket til å gjelde mer enn ett bud­
sjettår. Ser man alle fire budsjettårene under Bondevik II­
regjeringen under ett, lå bevilgningen over det Arbeider­
partiet i opposisjon foreslo som en sum for perioden. Men

2007
2888 9. mai -- Ordinær spørretime
jeg skal la det ligge, for det betyr ingen ting i forhold til
det som nå er situasjonen.
Jeg er enig i at Oslo­politiet på mange områder gjør en
god gjerning og løser sine oppgaver. Men det er utilfreds­
stillende at man har en oppklaringsprosent på 21 pst. Det
er utilfredsstillende at vanlige folks anmeldelser -- til og
med med kjent gjerningsmann -- henlegges. Statsråden
skal senere besvare et spørsmål om henleggelse av drosje­
svindelsaker, som jeg håper han kan svare positivt på, i
den forstand at slike saker ikke kan henlegges, av hensyn
til den offentlige moral og av hensyn til enkeltmenneskets
respekt for politiets jobb. Jeg oppfatter alle momenter
statsråden nå trekker frem, som et argument for at politiet
skal få økte bevilgninger allerede ved revidert budsjett
neste uke.
Statsråd Knut Storberget [13:06:34]: Jeg er enig
med spørreren i vurderingene rundt det å være til stede
ved veldig mange kriminalitetstyper. Det er bakgrunnen
for at Regjeringa har valgt å styrke Oslo­politiet. I den
grad jeg forsøkte meg på historieskriving, er det slik at vi
faktisk har styrket politiet. Den samme oppklaringspro­
senten som spørreren nå nevner, var også gjeldende under
den forrige regjeringa, da spørreren sjøl var finansminis­
ter. Hvis man virkelig var bekymret for dette, kunne man
tatt grep da, og ikke foretatt det kuttet som man gjorde i
2005 på Oslo­politiet, og som vi er i ferd med å rette opp.
Så er det avgjørende for meg å understreke at vi klarer
ikke alene å bevilge oss ut av bemanningssituasjonen i
Oslo, for vi trenger faktisk flere politifolk. Og det tar tid
-- selvfølgelig. Men jeg er i hvert fall glad for å kunne si
at vi i år vil få det opptaket som jeg beskrev i sted, og som
i hvert fall vil legge grunnlaget for at vi med felles vilje
kan få styrket også Oslo­politiet.
Per­Kristian Foss (H) [13:07:44]: Jeg skal ikke fort­
sette debatten om historien. Jeg vil bare si følgende -- og
det er min enkle oppfatning -- at hvis en regjering har tenkt
å bruke fire år på å fortelle hva den forrige regjering ikke
fikk gjort, så har man ikke skjønt poenget. Den forrige re­
gjeringen ønsket også å fortsette å jobbe med å styrke po­
litiinnsatsen, men et valg avgjorde noe annet.
Jeg oppfatter statsråden slik at det som står i det interne
notatet til Arbeiderpartiet, om at Oslo­politiet skal styr­
kes, stemmer. Da er mitt spørsmål: Kan vi med det legge
til grunn at Oslo­politiet også har rett når de sier at økte
bevilgninger i inneværende år ville gjort det mulig for
dem å styrke innsatsen også med hensyn til rekrutterings­
problemene?
Statsråd Knut Storberget [13:08:27]: Jeg kan un­
derstreke en gang til at Regjeringa har som ambisjon å øke
ressursene til både Oslo Politidistrikt og andre politidis­
trikter. Det må gjøres på to måter. Det skal skje ved be­
vilgninger, men bevilgningene må kunne brukes på perso­
nell som er tilgjengelig. Den utfordringen tok vi tak i så
raskt det var mulig. Det er derfor opptaket er økt på Poli­
tihøgskolen.
Min henvisning til historien er at det siste daværende
finansminister Per­Kristian Foss gjorde, var å kutte på be­
vilgningene til Oslo­politiet og ha et langt lavere opptak
til Politihøgskolen. Det har vi gjort noe med som gjør at
vi i framtiden kan gå i den retning som vi ønsker oss, og
som også Oslo Arbeiderparti kjemper for når det gjelder
Oslo Politidistrikts situasjon.
Det er også grunnlag for å påpeke at vi vil være helt av­
hengig av, ved siden av økt satsing på politiet, å få til en
økt forebyggende satsing i byen. Jeg er optimist, uavhen­
gig av hvilket regime vi har i Oslo, men ser jo fram til at
vi får en mye mer aktiv holdning til det å kunne forebygge
kriminalitet, slik at politiet slipper å bruke ressurser bl.a.
i sentrale gateområder på onsdagskvelder og lørdagskvel­
der, og kan bruke de ressursene til å fange opp den alvor­
lige kriminaliteten vi i dag ser Oslo­politiet faktisk griper
aktivt tak i, særlig gjengene.
S p ø r s m å l 1 8
Hans Olav Syversen (KrF) [13:10:00]: «Gjennom et
omfattende arbeid fra sosialkontor, trygdekontor, skatte­
etat og kommunerevisjon er det avdekket et omfattende
trygdemisbruk i drosjenæringen i Oslo. Nå viser det seg at
flere av sakene henlegges av Oslo­politiet på grunn av
«saksbehandlingskapasitet». Dette har en svært dårlig
signaleffekt.
Mener statsråden dette er en tilfredsstillende situasjon,
og vil han foreta seg noe, f.eks. i revidert budsjett, slik at
denne type alvorlige saker faktisk blir etterforsket og iret­
teført?»
Statsråd Knut Storberget [13:10:41]: Spørsmålet fra
representanten Syversen om politiets etterforskning av
trygdesvindel gjelder et område som omfattes med stor
interesse, og jeg har ved flere anledninger redegjort for
politiets arbeid med økonomisk kriminalitet, herunder
skatte­ og trygdebedragerier. Likeledes er det redegjort
for samarbeidet mellom NAV, politiet og skatteetaten i
mitt svar av 12. februar i år til Stortinget i anledning et
skriftlig spørsmål fra representanten Oktay Dahl -- spørs­
mål nr. 564. Temaet er også behandlet i mitt svar på skrift­
lig spørsmål nr. 902, fra representanten Oktay Dahl, og
skriftlig spørsmål nr. 903, fra representanten Aspaker.
Budsjettsituasjonen i Oslo er bl.a. tatt opp i en interpella­
sjon her i Stortinget den 24. april i år.
Jeg ser svært alvorlig på trygdesvindel og også skatte­
svindel, og jeg er opptatt av at vi i bekjempelsen av denne
type og andre typer økonomisk kriminalitet får mest mu­
lig effekt ut av de til enhver tid tilgjengelige ressurser,
gjennom et nært samarbeid mellom de relevante myndig­
heter.
Regjeringen har siden den tiltrådte, bl.a. i revidert bud­
sjett for 2006, styrket bemanningen ved ØKOKRIM med
totalt 11 årsverk og 6,2 mill. kr. Sammen med utviklingen
av nytt datasystem i ØKOKRIM og forslaget om å styrke
Skatteetaten med 10 mill. kr til intensivert innsats mot
bl.a. skatteunndragelser var dette en vesentlig styrking i
kampen mot økonomisk kriminalitet.

9. mai -- Ordinær spørretime 2889
2007
I inneværende års budsjett er bevilgningen økt med yt­
terligere 10 mill. kr på Finansdepartementets budsjett for
å øke tallet på bistandsrevisorer i politidistriktene, slik at
dette blir en landsdekkende ordning.
Antall anmeldelser av trygdebedragerier er nesten tre­
doblet de siste fem årene. 1 690 personer ble anmeldt for
å ha svindlet trygdeordninger i NAV i 2006. Dette er 449
flere enn i 2005. Det ble svindlet for 188 mill. kr, 45 mill.
kr mer enn i 2005. Politidirektoratet opplyser at den regis­
trerte økningen i antall anmeldelser i stor grad har sam­
menheng med NAVs økte innsats for å avdekke og fore­
bygge trygdemisbruk. Økningen i antall anmeldelser
innebærer etter Politidirektoratets oppfatning en kapasi­
tetsmessig utfordring for både NAV og politiet.
På sentralt hold har Politidirektoratet og NAV iverksatt
tiltak for å videreutvikle og styrke samarbeidet mellom
etatene. Her kan nevnes faste årlige samarbeidsmøter
mellom politidirektøren og trygdedirektøren. Riksadvo­
katen inviteres til disse møtene, samtidig som embetet ved
flere anledninger har hatt egne møter med trygdedirektø­
ren. Jeg føler meg trygg på at disse prosessene på tvers av
etatsgrensene vil bidra til å sikre god samhandling og ef­
fektivt samarbeid.
Riksadvokaten bekrefter at en del straffesaker om tryg­
demisbruk knyttet til drosjenæringen i Oslo i den senere
tid er blitt henlagt av såkalte kapasitetsgrunner. Oslo Po­
litidistrikt har imidlertid sjøl omgjort to av de aktuelle
henleggelsene, dessuten er én henleggelse omgjort av
Oslo Statsadvokatembeter. Riksadvokaten opplyser at det
i dag blir gjennomført et møte med ledelsen ved Oslo Po­
litidistrikt, hvor henleggelse av kapasitetsgrunner av sa­
ker anmeldt av sosialkontor, trygdekontor eller skatteetat
vil være temaet. Jeg har full tillit til at Riksadvokaten og
påtalemyndigheten følger disse sakene nøye. Det er det
all grunn til.
Uten å gå nærmere inn på de anmeldelser som utgjør
bakgrunnen for representantens spørsmål -- det er jo ikke
slik at man fra politisk hold styrer det -- skal det bemerkes
fra min side at økonomisk kriminalitet av alvorlig karak­
ter er blant de saker som ifølge Riksadvokatens priorite­
ringsrundskriv til politiet skal gis forrang. Dette gjelder
særlig de straffbare handlinger som rammer fellesskapet.
Når det gjelder Oslo Politidistrikts budsjett, viser jeg
for øvrig til mitt svar på forrige spørsmål, fra representan­
ten Per­Kristian Foss. Det er fortsatt slik at når det gjelder
hva som måtte komme i framtidige budsjetter, får vi kom­
me til det når budsjettet er ferdig og blir framlagt.
Hans Olav Syversen (KrF) [13:14:48]: Med det
svaret indikerer statsråden at han ønsker at den type kri­
minalitet skal iretteføres, og at han ser alvorlig på det.
Samtidig er det noe med den beskrivelsen man får offisi­
elt, sammenholdt med de opplysningene man får over ete­
ren, som jeg tror folk flest stiller spørsmål ved. Jeg skal si­
tere hva lederen for påtaleseksjonen i den angjeldende po­
litistasjon sa i forbindelse med henleggelsen av disse fire
sakene, som jeg for øvrig forstår at man ikke går direkte
inn i. Vedkommende sa:
«Oslo politidistrikt er i en meget stram budsjettsitu­
asjon, hvor vi også i denne forbindelse har lavere be­
manning enn normalt. Og derfor er vi i 2007 nødt til å
henlegge saker på grunn av saksbehandlingskapa­
sitet.»
Så spør reporteren:
«Er det mange saker som blir henlagt?»
Svaret er:
«Det er mange flere saker enn i de foregående år.
Det er et resultat av den budsjettsituasjonen vi befinner
oss i, og ikke noe vi er komfortable med.»
Forstår (presidenten klubber) statsråden at den type ut­
talelse i det offentlige rom uroer både dem som hører på,
og dem som har lagt ned mye arbeid i å iretteføre disse sa­
kene fra kommunale etaters side?
Presidenten: Presidenten må be representantene føl­
ge med på klokken.
Statsråd Knut Storberget [13:16:17]: Jeg har for­
ståelse for at folk reagerer på en slik framstilling. Men
dette er først og fremst et politisk ansvar. Vi skal sørge for
at politiet har tilstrekkelige ressurser, ikke bare i kroner,
men også i bemanning.
Samtidig er det klart at det er viktig at de opplysninge­
ne jeg nå gir i Stortinget, kommer fram til allmennheten:
at man tar aktive grep for å gjøre om denne type henleg­
gelser. Vi mener at det skal gis klare og tydelige politiske
signaler om at henleggelser med kapasitetsmessig be­
grunnelse skal man være svært tilbakeholden med -- for å
si det forsiktig. Nettopp denne type saker oppfatter vi som
tyveri fra fellesskapet. Det er en type kriminalitet som vi
faktisk har alt å tjene på blir iretteført, slik at vi får stanset
uberettigede utbetalinger fra det offentlige. Det gjør sitt til
at jeg mener at det er viktig at vi faktisk får grepet fatt i
dette.
Når det gjelder debatten rundt Oslo­politiet, står man
overfor mange informasjonsmessige utfordringer, nettopp
for å vise hvor mye man faktisk får igjen for bl.a. de
1,4 milliarder kr man bruker.
Hans Olav Syversen (KrF) [13:17:31]: Jeg skal prøve
å holde tiden.
Jeg er i det store og hele enig med justisministeren i det
overordnede. Samtidig er jeg ikke helt med på å fortsette
denne kroner og øre­diskusjonen. Utfordringene for et
politidistrikt må først og fremst være å ta hånd om den
kriminaliteten som finner sted, og -- enda mer -- å legge
inn kroner til forebygging, slik at man faktisk kan unngå
kriminalitet. Da blir denne kronediskusjonen litt mindre
interessant for meg. Hvis man i et gitt år har fått langt stør­
re oppgaver, langt større press, hjelper det lite å vise at til
at man har fått x antall kroner mer, særlig hvis disse har
gått til kurs, til lønnsoppgjør, etc., etc.
Mitt poeng, til slutt, er å spørre justisministeren: Me­
ner han at Oslo­politiet nå er på det budsjettmessige ni­
vået som svarer til utfordringene?

2007
2890 9. mai -- Ordinær spørretime
Statsråd Knut Storberget [13:18:37]: Jeg er veldig
fornøyd med at Regjeringa har klart å øke tilskuddene til
Oslo­politiet. Det har jeg gjentatt flere ganger i denne sal.
Jeg mener at det var galt av den regjeringa der Kristelig
Folkeparti, Høyre og Venstre satt, å kutte i bevilgningene
til Oslo­politiet i 2005. Det tror jeg var uheldig. Jeg har
sagt i det offentlige rom -- og det står jeg ved -- at man i
hvert fall må få rettet opp disse kuttene, og man må videre
opp. Men det er helt avhengig av at vi bl.a. får utdannet
nok politifolk til å bemanne stillinger. Jeg mener at Oslo­
politiet i aller høyeste grad er på vei.
Det er også en annen dimensjon i disse utfordringene.
Man må anstrenge seg med hvordan man organiserer, le­
der og innretter arbeidet. Den innsatsen som nå gjøres i
Oslo­politiet, bl.a. knyttet til trafficking, der vi har fått
etablert en egen gruppe, og til gjengkriminalitet, er et godt
eksempel på at Oslo­politiet kan få mer ut av sine politi­
kroner ved å samarbeide med andre politidistrikter og
med særskilte organer, og faktisk innrette etterforsknin­
gen slik at det ikke rammer økonomien. Så jeg mener
Oslo­politiet gjør en god jobb, er på god vei -- og vi skal
bidra også videre.
S p ø r s m å l 1 9
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [13:20:00]:
Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til barne­ og like­
stillingsministeren:
«Stortinget vedtok før jul at ansvaret for enslige min­
dreårige asylsøkere under 15 år skal overføres til barne­
vernet. Det er avgjørende at disse barna blir godt ivaretatt
av personale med både barnefaglig og flyktningfaglig
kompetanse. I tillegg er det svært viktig at det blir ført
grundig tilsyn, av hensyn til rettssikkerheten til barna.
Vil tilsyn med omsorgstiltakene bli utført i henhold til
lov om barnevernstjenester og vil de enslige mindreårige
også ha krav på ettervern i henhold til lov om barneverns­
tjenester § 1­3?»
Statsråd Karita Bekkemellem [13:20:50]: I hen­
hold til Soria Moria­erklæringen og Stortingets bevilg­
ning er etableringen av et omsorgstilbud i mottaksfasen
for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år igangsatt.
Tilbudet skal gis i påvente av avgjørelsen i asylsaken og
fram til bosetting eller eventuell retur til hjemlandet.
Departementet utarbeider nå forslag til endringer og
tilpasninger i regelverket. Utgangspunktet er at de grunn­
leggende bestemmelsene i barnevernsloven skal gis til­
svarende anvendelse når barnet oppholder seg på om­
sorgssenteret, med de tilpasninger som er nødvendig for
denne gruppen barn. Statlig regional barnevernsmyndig­
het får ansvar for å gi et omsorgstilbud ved omsorgssente­
ret, og det skal stilles like strenge krav til kvaliteten ved
omsorgssenteret som de krav som stilles til barneverns­
institusjoner. Det vil bli knyttet to psykologer til institu­
sjonen. Dersom barnets behov ikke kan ivaretas på en til­
fredsstillende måte ved omsorgssenteret, eller barnet øn­
sker opphold utenfor omsorgssenteret, skal senteret varsle
den kommunale barnevernstjenesten for vurdering av om
særlige tiltak etter barnevernsloven kapittel 4 bør iverk­
settes. Hvert barn vil få oppnevnt en verge, og det skal ut­
arbeides en individuell kartleggings­ og tiltaksplan. Den­
ne vil danne grunnlag for hvilke behov som må oppfylles
ved eventuell bosetting eller retur til hjemlandet. Det
innebærer at den bistanden barna får etter barnevernslo­
ven, er basert på en helt konkret individuell vurdering av
det enkelte barnet.
Enslige mindreårige asylsøkere vil i utgangspunktet
alltid trenge et tilpasset omsorgstilbud mens de venter på
bosetting eller retur. Det anses derfor ikke å være behov
for at den kommunale barnevernstjenesten i hvert enkelt
tilfelle iverksetter tiltak etter barnevernsloven kapittel 4,
bygget på en individuell konkret vurdering av om plasse­
ringen er nødvendig eller ikke. Det vil heller ikke være
behov for slike tiltak for fullt ut å ivareta den enkeltes
rettssikkerhet på senteret.
Fylkesmannen skal føre tilsyn med hvordan det enkel­
te barn har det på senteret, og også med selve driften av
senteret, på tilsvarende måte som ved dagens barneverns­
institusjoner. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har fått i
oppdrag å vurdere hvordan det ordinære tilsynet med in­
stitusjonene bør tilpasses denne spesielle målgruppen.
Her er det viktig å presisere at tilsynet skal ha en kvalitet
og et omfang som følger av dagens lovverk. Omsorgssen­
teret skal sikre barna et omsorgstilbud i asylsøkefasen og
fram til en konkret bosetting.
Spørsmålet om ettervern blir først aktuelt etter at den
enslige mindreårige er bosatt i en kommune. Ved boset­
ting i form av tiltak etter barnevernsloven kapittel 4 vil
barnevernsloven § 1­3 gjelde på vanlig måte.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [13:24:15]:
Eg takkar statsråden for svaret, og vil gjerne stille oppføl­
gingsspørsmål om det kommunale barnevernet.
Dersom eit barn er i ein institusjon og skal ha ei indi­
viduell vurdering, er det ut frå dagens lovgiving berre det
kommunale barnevernet som kan gjere enkeltvedtak. Eg
forstår statsråden slik at det kommunale barnevernet ikkje
skal ha ansvar for dei einslege mindreårige asylsøkjarane
som er i institusjon. Korleis tenkjer då statsråden at lov­
verket skal fungere, dersom ein skal ha ei individuell vur­
dering av kvart enkelt barn? Det kan jo vere at eit barn
som kjem til denne institusjonen, vil ha betre nytte av å
vere i ein fosterheim mens ein ventar på behandling av sa­
ka. Det er det barnevernet som har den beste kompetansen
til å vurdere. Vil det ikkje derfor vere naturleg at kommu­
nen har det barnefaglege ansvaret, i samarbeid med ein
statleg institusjon?
Statsråd Karita Bekkemellem [13:25:22]: Jeg deler
på mange måter representantens bekymringer og hennes
syn på de utfordringene som hun peker på, men det er vik­
tig å se på hele intensjonen med å overføre ansvaret for
denne gruppen til barnevernet. Det er ut fra en erkjennelse
av at disse barna ikke har fått et godt nok faglig tilbud i
mottakene der de har sittet. Når et barn er klar for en even­
tuell tilbakeføring til en konkret kommune, vil det, som
jeg gjorde rede for i mitt svar, foreligge en type pakke som

9. mai -- Ordinær spørretime 2891
2007
vil følge dette barnet, der det er gjort greie for hvilken
type behandlings­ og omsorgstilbud -- fosterhjem eller ny
institusjon -- det enkelte barnet har behov for. Men det vi
legger opp til nå, er at hvert enkelt asylbarn vil komme til
å få en individuell vurdering på en helt annen måte enn det
hittil har vært lagt opp til.
Så vil jeg si (presidenten klubber) at det er en viktig bit
av det kommunale selvstyret (presidenten klubber igjen) i
dag -- det kan jeg ta i oppfølgingen min.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [13:26:34]:
Eg takkar igjen statsråden.
Det eg har registrert, er at det er mange organisasjonar
som har jobba for at asylbarn -- når dei har kome til Noreg
-- må bli likestilte med norske barn når det gjeld å få opp­
følging. Eg er bekymra for at det ikkje skal vere individu­
ell vurdering av dei ulike behova med ein gong. Men ut
frå det som statsråden seier her, verkar det som om barna
skal vurderast individuelt ut frå kva behov dei har, sjølv
om dei er på institusjon, og at ikkje barnevernet i kommu­
nen skal ha førstelinjeansvar for desse barna, men institu­
sjonen. Eller meiner statsråden at det er barnevernet i
kommunen som skal gjere enkeltvedtak for desse barna?
Statsråd Karita Bekkemellem [13:27:22]: Nå vet jeg
ikke om jeg oppfatter representanten feil, men det er helt
klart at når et barn skal bosettes i en kommune, er det en
viktig bit for kommunen å tilrettelegge for at barnet får
nødvendig hjelp. Vi har en barnevernslov i dag som gir
klare rettigheter til disse barna, og det vi legger opp til nå,
er en forsterket behandling, der kommunen vil komme til
å få en type pakke der ulike typer hjelpetiltak for det en­
kelte barnet blir skissert -- tiltak som de ikke får i dag. Det
er viktig å presisere at en av de viktigste oppgavene kom­
munene har i dag, er å sørge for at de mest utsatte, sårbare
barna får hjelp.
Så ser vi også at det er behov for å samordne mer ar­
beidet mellom de ulike offentlige instansene. Vi vet at det
er behov for mer samarbeid mellom barnevern, skole, bar­
nehage, politi og helsemyndigheter. Det legger vi også
opp til i arbeidet med denne konkrete målgruppen.
S p ø r s m å l 2 0
Vera Lysklætt (V) [13:28:50]: Mitt spørsmål går til
barne­ og likestillingsministeren:
«I St.meld. nr. 40 (2001­2002) ble det vist til at fami­
lieråd er en metode som kan brukes i arbeidet med samis­
ke familier i barnevernet, da dette er en metode hvor per­
soner i nettverket rundt familien (storfamilien) drøfter og
planlegger hvordan de kan hjelpe til for å bedre livssitua­
sjonen for barnet.
Er det statsrådens inntrykk at familieråd er tatt mer i
bruk og har blitt en innarbeidet metode i arbeidet med
samiske familier i barnevernet de siste årene?»
Statsråd Karita Bekkemellem [13:29:28]: Familie­
råd er en beslutningsmodell der barnevernet gir familien
og nettverket mulighet til selv å finne løsninger og ta an­
svar for å gjennomføre disse. Familieråd oppstod i New
Zealand på 1980­tallet, og modellen har siden den gang
spredt seg til store deler av verden, også til vårt eget land.
Et forskningsbasert utviklingsprosjekt, Nasjonal sat­
sing for utprøving og evaluering av familieråd i Norge,
ble gjennomført fra sommeren 2003 til høsten 2006, fi­
nansiert av Barne­ og likestillingsdepartementet.
Hovedkonklusjonen var at familieråd gir en overvekt
av positive effekter også i forhold til tradisjonelle meto­
der. Det ble derfor bestemt at familieråd som alternativ
beslutningsmetode i barnevernstjenesten skal implemen­
teres over hele landet vårt. Barne­, ungdoms­ og familie­
etaten, Bufetat, er gitt ansvaret for denne implementerin­
gen. I løpet av prosjektperioden har mer enn 100 av lan­
dets kommuner fått opplæring i familieråd. Det er gjen­
nomført over 400 familieråd, og aktiviteten ser vi er
økende. Det er under utarbeidelse en nasjonal implemen­
teringsplan for å sikre at alle kommuner får kompetanse
til å benytte denne modellen. Familieråd er dermed gene­
relt tatt mer i bruk.
Barne­, ungdoms­ og familieetaten har i samarbeid
med Barnevernets Utviklingssenter i Nord­Norge tatt ini­
tiativ til en kunnskapsstatus over relevante og eksisteren­
de metoder og arbeidsformer for Nordkalotten.
Når det gjelder spørsmålet om familieråd har blitt en
innarbeidet metode i arbeidet med samiske familier, er det
ikke slik ennå. Modellen benyttes i arbeidet med samiske
familier i enkelte kommuner, som f.eks. Alta, Vadsø og
Tana.
Fagteam Alta har 2. mai dette år utarbeidet utkast til en
samarbeidsavtale med de tre største samiske kommunene,
som er Karasjok, Kautokeino og Porsanger. Kommunene
har definert seg som urfolksregion, og avtalen er nå under
administrativ behandling i Avjovarri­styret. Et av punkte­
ne i samarbeidsavtalen er «sammen å vurdere bruk av fa­
milieråd i saker om omsorgsovertakelse, og samarbeide
om gjennomføringen».
Vi ser at det er økende interesse for modellen i andre
samiske kommuner, og det diskuteres også en forsknings­
basert utprøving av modellen i arbeidet med samiske fa­
milier.
Vera Lysklætt (V) [13:32:16] : Jeg takker statsråden
for svaret.
Jeg mener selv at familieråd vil være en svært viktig
metode å benytte i arbeidet med samiske familier i barne­
vernet, da det oftest er snakk om store familier, med store
nettverk. I november i fjor tok jeg i et skriftlig spørsmål
til statsråden opp om hun mener at samiske barns rettig­
heter blir godt nok ivaretatt i dagens lov om barneverns­
tjenester. I svaret skrev statsråden bl.a.:
«Barnevernet kan også mangle kompetanse til å
vurdere betydningen av kulturell, språklig og religiøs
tilhørighet, og ulike tradisjoner i de samiske lokalmil­
jøene.»
I St.meld. nr. 40 for 2001­2002 ble det lovet penger til
utviklingsprosjekter med mål om å innarbeide samisk
kulturell kunnskap i barnevernet og å utvikle samarbeid
på tvers av kommunegrenser. I og med svaret fra statsrå­

2007
2892 9. mai -- Ordinær spørretime
den om mangel på kompetanse må vi gå ut fra at utvik­
lingsprosjektene enten ikke er gjennomført eller ikke gav
den nødvendige kunnskapen og samarbeidet. Har statsrå­
den gjort seg opp en mening om hvilke tiltak som må set­
tes inn for å bringe fram den nødvendige kunnskapen om
kulturell, språklig og religiøs tilhørighet i de samiske lo­
kalmiljøene?
Statsråd Karita Bekkemellem [13:33:26]: Vi ser at
de ansatte i barnevernet hele tiden har behov for ny kunn­
skap og ny kompetanse for å kunne gi de mest utsatte bar­
na hjelp. Derfor er det viktig at vi har fokus på hvordan ut­
danningen til enhver tid er, slik at vi får legge nye aspekter
inn i utdanningen. Og vi ser at det temaet som represen­
tanten tar opp her i dag, er et tema som kanskje ikke har
stått høyt nok oppe på dagsordenen. Derfor er det også
prisverdig at det initiativet blir tatt.
Så har jeg lyst til å si at den faglige vurderingen vi har
gjort så langt, er veldig positiv med hensyn til hvordan fa­
milierådene har fungert overfor disse gruppene. Det job­
ber Bufetat videre med, og vi håper selvfølgelig at dette
også vil komme til å nå ut til flere kommuner enn dem
som er under utprøving og har fått denne muligheten.
Vera Lysklætt (V) [13:34:24]: Jeg takker også for
dette svaret, og mitt siste spørsmål er: Samvær mellom
søsken som er blitt atskilt i forbindelse med en barne­
vernssak, er i dag ikke regulert av barnevernsloven. Jeg vil
ikke konkludere her og nå med at loven må endres på det­
te punktet, men registrerer gjennom saker i media og per­
sonlige henvendelser at det finnes en del eksempler på at
søsken som er blitt atskilt -- mot sin vilje -- ikke har fått
treffe hverandre på mange år, da de f.eks. kan bo på hver
sin kant av landet. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at
søsken som blir tatt hånd om av barnevernet, og som øns­
ker samvær med sine søsken, faktisk får det?
Statsråd Karita Bekkemellem [13:35:05]: Det er
viktig å si at barnevernsloven tar utgangspunkt i at barnas
beste skal følges. Hva som har skjedd i de konkrete en­
keltsakene som representanten nevner, ber jeg om forstå­
else for at jeg ikke kan gå inn i. Men det som er viktig å
vektlegge, er at barn som kommer i en så vanskelig livssi­
tuasjon, selvfølgelig ikke skal bli frarøvet mer enn nød­
vendig. Det er helt opplagt at kjærligheten til ens søsken
er viktig. Det er også viktig at de biologiske båndene
mellom søsken blir ivaretatt på en forsvarlig og god måte.
Jeg kjenner ikke til disse enkeltsakene, men vil presisere
veldig tydelig hva som ligger av bestemmelser i dagens
lovverk, og det er viktig at barnevernet påser at de blir et­
terfulgt.
S p ø r s m å l 2 1
Sonja Irene Sjøli (H) [13:36:04]: Jeg har et spørs­
mål til helse­ og omsorgsministeren:
«Det er en klar politisk målsetting å styrke tilbudet til
rusavhengige, og de regionale helseforetakene er i flere år
instruert om å prioritere en styrking av det spesialiserte,
tverrfaglige behandlingstilbudet til disse pasientene. Iføl­
ge data fra Oppsøkende og koordinerende tjeneste i Oslo
kommune ble 85 personer som hadde behov for avrus­
ning, avvist på grunn av manglende kapasitet i løpet av
uke 31--40 i 2006.
Hva gjør statsråden for å sikre at alle som har behov for
det, får et tilbud om avrusning?»
Statsråd Sylvia Brustad [13:36:20]: Regjeringa har
et klart mål om å styrke tilbudet til rusmiddelavhengige.
Det framgår av Soria Moria­erklæringa, der vi sier at vi
vil sikre rusmiddelavhengige tilgang til raskere behand­
ling på alle nivåer i behandlings­ og rehabiliteringskje­
den. Dessverre har vi sett at ventetid for behandling, og
kanskje i særlig grad avrusning, har vært for lang. Jeg ser
det som særlig viktig at rusmiddelavhengige som ønsker
det, og som trenger behandling, ikke skal vente unødig
lenge, verken på avrusning eller på oppfølgende behand­
ling og rehabilitering.
Allerede i tilleggsforslaget til statsbudsjettet for 2006
la som kjent Regjeringa inn en styrking av rusomsorgen
med 91,5 mill. kr. Det har vi også fulgt opp i 2007. I alt er
220 mill. kr bevilget til rustiltak i inneværende år. I over­
kant av 70 mill. kr av årets midler er øremerket spesiali­
sert rusbehandling. I årets budsjettproposisjon, for 2007,
har vi sagt at 9 mill. kr skal benyttes til økt behandlings­
kapasitet, og at flere avrusingsplasser skal prioriteres.
Dette har jeg formidlet spesielt til de regionale helsefore­
takene gjennom oppdragsdokumentet. Der har jeg bedt
om at den prosentvise veksten også i år skal være sterkere
innenfor rus og psykiatri enn somatikk, og jeg har konkret
bedt om at ventetida for avrusing skal reduseres.
I spørsmålet vises det til data fra Oslo kommune og at
85 personer som hadde behov for avrusing, ble avvist på
grunn av manglende kapasitet i ukene 31--40 i 2006. Iføl­
ge Helse Øst var det på det gjeldende tidspunkt lavere av­
rusingskapasitet i spesialisthelsetjenesten enn normalt
fordi avrusingstilbudet i Oslo og Follo var under omleg­
ging i den aktuelle perioden. Akuttinstitusjonen ved Ulle­
vål universitetssykehus var under ombygging og hadde
redusert drift. Avrusing ble gitt ved andre akuttinstitusjo­
ner i tillegg til et redusert tilbud ved Ullevål. Helse Øst
opplyser videre at alle henvendelser om avrusing ble be­
handlet, og at alle som ble henvist, fikk behandling. En­
kelte fikk tilbud om avrusing på et senere tidspunkt. Mon­
tebello var en av akuttinstitusjonene som ivaretok avru­
singstilbudet i omleggingsperioden. Helse Øst har opplyst
at alle som søkte, fikk plass i den aktuelle perioden ved
denne institusjonen. Det er snakk om 300 personer.
Jeg har fått opplyst at det har vært noe redusert kapasi­
tet i Oslo og Follo i den aktuelle perioden. Samtidig tilsier
de tilbakemeldinger jeg har fått, at man har prioritert å gi
et best mulig avrusingstilbud i regionen i denne over­
gangsfasen.
Med Regjeringas satsing på dette området forventer
jeg at rusbehandling og avrusingstilbudet styrkes ytterli­
gere i tida som kommer. Rusmiddelavhengige skal ha de
samme rettigheter som alle andre pasientgrupper når de
har behov for behandling for sine rusproblemer. I den for­

9. mai -- Ordinær spørretime 2893
2007
bindelse vil jeg også vise til at vi nylig har oversendt et
lovforslag til Stortinget om rusmiddelavhengiges rettig­
heter til behandling. Vi har som kjent lagt fram forslag til
endringer i pasientrettighetsloven, slik at rusmiddelav­
hengige skal få rettigheter på lik linje med andre pasienter
når de behandles for sine rusmiddelproblemer. Forslaget
om en ventetidsgaranti i spesialisthelsetjenesten, som ble
oversendt 27. april, omfatter også rusmiddelavhengige
under 23 år.
Oppsummert: Etter opplysninger jeg har fått fra Helse
Øst, er situasjonen i dag slik at de som trenger hjelp på da­
gen, får hjelp på dagen, og det er jeg glad for.
Sonja Irene Sjøli (H) [13:40:33]: Jeg takker for sva­
ret.
Det er gledelig at det er tverrpolitisk enighet om å satse
på rusbehandling. Men i lys av det er det ganske forstem­
mende å registrere at det er mange som fremdeles blir av­
vist når de ber om hjelp. Dette er bakgrunnen for at Høyre
også venter utålmodig på den opptrappingsplanen for rus­
feltet som statsråden varslet skulle komme i budsjettet i
fjor, men som ennå ikke har kommet.
For ett år siden stilte jeg et spørsmål om avrusningska­
pasiteten ved Helse Øst på bakgrunn av, som statsråden
også refererer til, bekymringene for at kapasiteten ble re­
dusert. Men selve syretesten på at tilbudet er bra nok, er
hvordan de rusavhengige selv opplever å bli møtt. Nå vi­
ser det seg altså at det var så mange som 85 mennesker
som ble avvist da de trengte hjelp til avrusning, og noen
ble også avvist flere ganger. På bakgrunn av dette må jeg
spørre statsråden igjen om hun synes det er grunn til frem­
deles å si at Helse Øst gjør et godt arbeid. Eller ser hun at
det er behov for en sterkere styring fra departementets si­
de?
Statsråd Sylvia Brustad [13:41:40]: For det første
er jeg også glad for at det er tverrpolitisk stor interesse -- i
hvert fall blant de fleste partier -- for dette feltet, for det
synes jeg også borger bra for å få til et enda bedre tilbud.
Jeg kan med en gang si -- og da snakker jeg selvfølgelig
generelt -- at vi har betydelige utfordringer innenfor rus­
omsorgen, det er det ingen tvil om. Det skal vi snart kom­
me tilbake til.
Så er det helt klart at i den perioden representanten
Sjøli her viser til, var det redusert kapasitet på grunn av de
ting som jeg har forsøkt å redegjøre for. Det er beklagelig
at noen måtte vente noe lenger. Jeg har fått opplyst fra
Helse Øst at dette pr. i dag langt på vei nå skal være brakt
i orden, slik at de som trenger hjelp på dagen, får hjelp på
dagen. Når jeg sier det, betyr ikke det at alt er fullkom­
ment, ei heller i Helse Øst og ei heller i Oslo. Vi vet at det
er store utfordringer på mange plan knyttet til rus, og det
skal jeg love at vi jobber meget aktivt med.
Sonja Irene Sjøli (H) [13:42:45]: Det var en annen
problemstilling som jeg tok opp med statsråden i mai i
fjor, som var knyttet til de nye retningslinjene for rusbe­
handling. I disse retningslinjene heter det at pasienter med
alvorlige rusproblemer som ikke forventes å ha nytte av
behandling, bør få kommunale omsorgstiltak fremfor spe­
sialisert behandling. Statsråden svarte prisverdig nok:
«Vi skal selvfølgelig ikke ha et system som fører til
at de som har det største behandlingsbehovet, ikke får
hjelp.»
Heldigvis ble retningslinjene stoppet, slik vi bad om,
etter et betydelig engasjement fra organisasjonene innen
rusfeltet. Men på bakgrunn av de tallene som ble referert
fra oppsøkende tjenester, har flere organisasjoner, bl.a.
Rusmiddelmisbrukernes Interesseorganisasjon, nå rettet
en henvendelse til oss på Stortinget. De mener at retnings­
linjene som statsråden stoppet i fjor, nå praktiseres like­
vel. De dårligst stilte avvises og får ikke en ny sjanse til å
komme ut av sin rusavhengighet. Hva vil statsråden gjøre
for å sikre at en slik praksis ikke forekommer?
Statsråd Sylvia Brustad [13:43:48]: For det første
skal jeg sjekke det, for det er riktig som representanten
Sjøli sa, at retningslinjene ble stoppet, og det skal lages
nye felles, nasjonale retningslinjer, slik at en ikke blir av­
hengig av hvilken helseregion en tilhører.
Så minner jeg bare igjen om det lovforslaget vi har lig­
gende til behandling her nå, som skal gi rusmiddelavhen­
gige et mye sterkere vern -- eller rettigheter, for å bruke et
annet uttrykk -- som jeg håper Stortinget slutter seg til. Det
skal selvsagt være slik at de som trenger hjelp, skal få det,
og det er klart at de med de mest alvorlige utfordringene,
ikke minst de med rusproblemer, skal få hjelp så raskt
som overhodet mulig.
Så vi kommer tilbake med diverse saker som vi kan
snakke nærmere om. Vi har et meget aktivt arbeid om­
kring det, men det er fortsatt en del ugjort. Det er helt
klart.
S p ø r s m å l 2 2
Morten Høglund (FrP) [13:44:52]: Jeg vil få stille
et spørsmål til helse­ og omsorgsministeren:
«Det er i dag teknisk mulig å benytte GPS­baserte
trygghetsalarmer, noe som gir brukere som beveger seg
utenfor bolig en betydelig økt trygghet. Få kommuner har
i dag et tilbud om slike alarmer. Det vil også kreve sam­
ordning mellom ulike instanser og kommuner for å gi bru­
kerne den nødvendige sikkerhet om behov for assistanse
skulle oppstå.
Vil statsråden ta initiativ til at GPS­baserte trygghets­
alarmer kan bli tilgjengelige i alle norske kommuner, og
at nødvendig samordning kommer på plass?»
Statsråd Sylvia Brustad [13:45:25]: Det er ingen
tvil om at det er mye som kan bli teknisk mulig i framtida,
også i stort omfang. Når jeg likevel i denne omgang velger
å gi uttrykk for i hvert fall litt skepsis til det representan­
ten Høglund her tar opp, om et statlig initiativ -- hvis jeg
har forstått det riktig -- til å innføre det han kaller GPS­ba­
serte trygghetsalarmer i alle norske kommuner, har det to
årsaker:
For det første er jeg noe i tvil om statlige myndigheter
skal etablere noe som kan komme til -- jeg sier kan komme

2007
2894 9. mai -- Ordinær spørretime
til -- å likne en monopolordning for en type tekniske hjel­
pemidler der kommunen har ansvar for å yte nødvendige
omsorgstjenester.
For det andre vil utbredt bruk av GPS til overvåking av
personer, selv med de beste hensikter, ha etiske og person­
vernmessige sider som må vurderes og gjennomtenkes.
Jeg har registrert at det allerede er mange aktører på dette
markedet som leverer voldsalarmer, trygghetsalarmer og
overvåkingsutstyr for såkalt fri soning. Det illustrerer for
så vidt det grenselandet vi befinner oss i mellom trygghet
og frihetsberøvelse. Det er i denne sammenheng selvføl­
gelig stor forskjell på utstyr som kontinuerlig overvåker
en persons bevegelser, og utstyr der en selv utløser alar­
men som sporer opp hvor vedkommende befinner seg
-- det er helt klart. Vi har som kjent regelverk knyttet til
personregisterloven og til helse­ og sosiallovgivningen
som regulerer nødvendige avveininger. Men jeg er veldig
klar på og forberedt på at ny teknologi kan gjøre det nød­
vendig å vurdere de krav som må stilles til slikt utstyr, og
hvordan det blir brukt også i den kommunale helse­ og so­
sialtjenesten.
Jeg tror likevel ikke, i hvert fall ikke på det nåværende
tidspunkt, at det er aktuelt fra vår side å etablere en statlig
ordning for denne type hjelpemidler. Før vi tar initiativ til
å innføre GPS­baserte trygghets­ og overvåkingssyste­
mer, slik representanten foreslår, bør vi etter min og Re­
gjeringas mening nøye vurdere etiske og personvernmes­
sige hensyn. Videre må vi selvfølgelig se ny teknologi i
lys av hva slags omsorgstilbud vi ønsker å gi. Her ligger
det også en viss fare. Teknologien skal ikke komme iste­
denfor omsorg -- det har jeg ikke oppfattet at representan­
ten har sagt heller -- men være med på å støtte opp om om­
sorgen.
Så med andre ord: Jeg har en åpen holdning til hva som
vil skje framover, og vi skal henge med i den teknologiske
utvikling som skjer. I den grad det kan være positivt for
folk, ikke minst innenfor den tjenesten vi her snakker om,
er dette selvsagt meget interessant og noe vi vil følge nøye
med på, men pr. i dag ser ikke jeg at vi skal ta et statlig
initiativ i så stort omfang som jeg oppfatter at represen­
tanten Høglund egentlig tar til orde for.
Morten Høglund (FrP) [13:48:22]: Jeg vil takke
statsråden for svaret -- jeg opplever jo ikke at det var så po­
sitivt som jeg kunne ønsket.
Omfanget av eventuell igangsetting her har jeg ikke
sett på. Vi har i min kommune, Asker, nå en bruker som
av en ideell organisasjon har fått tilgang til denne alar­
men, men det er et problem, for man har ikke systemet for
å ta den i bruk i det kommunale omsorgsapparatet, og man
er usikker. Disse brukerne er jo mer mobile og aktive, de
er ikke sengeliggende. De ønsker en kvalitet på livet sitt
som vi andre, og de kan bevege seg over kommunegren­
sene, og da må noen legge til rette for en type samordning
som gjør at man kan ha den ønskede trygghet. Dette er
brukere, som jeg snakker om i min sak nå, som i dag har
en trygghetsalarm hos kommunen, og som selvfølgelig
selv velger å ta imot et slikt tilbud. Kunne statsråden tenke
seg en forsøksordning for et begrenset antall kommuner
og brukere?
Statsråd Sylvia Brustad [13:49:30]: Jeg skjønner av
det representanten Høglund nå sa, at dette var litt annerle­
des enn det jeg hadde oppfattet av spørsmålet, at det var et
litt mindre omfang det egentlig var spørsmål om.
La meg i hvert fall med en gang si at jeg har den største
forståelse for at personer som representanten Høglund
bl.a. her viser til som har muligheten til det, ønsker å være
aktive selvfølgelig også på tvers av kommunegrensene,
for det handler bl.a. om å leve et godt liv. Jeg er også svært
åpen for at vi i alle mulige sammenhenger, ikke minst
kommunene imellom, må se på samordning på tvers av
kommunegrensene.
Så er ikke jeg beredt til å svare på spørsmålene til Høg­
lund nå direkte over bordet, men jeg tar med meg de inn­
spill som representanten Høglund her har, og jeg viser
igjen til de innvendinger som jeg mener en i hvert fall må
gå gjennom før en vurderer eventuelt å skulle gjøre noe
slikt. Men når det er sagt, tar jeg med meg de innspill som
representanten her har.
Morten Høglund (FrP) [13:50:36]: Jeg takker for
svaret, og jeg synes den vendingen det fikk, var veldig po­
sitiv.
Jeg er helt enig med statsråden i at det har en del etiske
sider, og det er en del ting som må problematiseres og
komme på plass. For meg vil det aldri være aktuelt, og
sikkert ikke for statsråden heller, å tvangsplassere noe
slikt på noen. Vi vet heller ikke hvor stort omfang det er
snakk om, men det er i dag yngre brukere med trygghets­
alarm som, når de er utenfor egen bolig, opplever en usik­
kerhet og manglende trygghet, en trygghet de har inne i
boligen. Her kan ny teknologi hjelpe, og jeg er glad for at
statsråden vil ta det med seg og se på om det er noe man
kan gjøre fra statens side for å sikre at disse brukerne kan
få en bedre trygghetsfølelse fremover.
Statsråd Sylvia Brustad [13:51:28]: Igjen, jeg tar
med meg de signaler som representanten her sender med,
og så skal vi vurdere det, hensyntatt også de innvendinger
jeg hadde. Så får vi komme tilbake til saken ved en senere
anledning.
S p ø r s m å l 2 3
Harald T. Nesvik (FrP) [13:51:55]: Jeg skal få stille
følgende spørsmål til helse­ og omsorgsministeren:
«En har gjennom diverse oppslag i media blitt gjort
oppmerksom på til dels store forskjeller i ventetider hos
legevaktene i landets kommuner. Dette skyldes at de en­
kelte legene som har legevakt, har ansvaret for et svært
ulikt antall innbyggere i sine respektive distrikt. Dette
medfører svært lang ventetid noen steder.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at landets innbyg­
gere slipper å vente uforholdsmessig lenge for å komme
inn til legevakten?»

9. mai -- Ordinær spørretime 2895
2007
Statsråd Sylvia Brustad [13:52:27]: Det er helt rik­
tig som representanten Nesvik viser til, at ventetida ved
legevakta varierer veldig, hvis vi ser landet under ett. Det
varierer med både sted og tid på døgnet når det gjelder
ventetid og tilgjengelighet. Ulik lengde på ventetid er ikke
nødvendigvis et uttrykk for at det er galt organisert, eller
at det ikke er organisert i samsvar med de krav som stilles.
Det er opp til legen som har vakt, å vurdere hva som er
forsvarlig ventetid, hvis det av ulike grunner er nødvendig
å vente.
Statens helsetilsyn gjorde høsten 2006 en oppsumme­
ring av funn ved tilsyn av kommunale legevakter i perio­
den 2001--2005. Rapporten avdekker områder der jeg me­
ner det er grunn til å ha økt oppmerksomhet. Spesielt ble
det pekt på kommunens ansvar for å sikre at befolkningen
gis en forsvarlig legevakttjeneste gjennom hele døgnet.
Når det gjelder legevakt utenom kontortid, er det etter
Helsetilsynets erfaring sjelden svikt ved organisering av
selve vakta, men i små kommuner er det ingen tvil om at
høy vaktbelastning kan være et problem. Dette sammen
med et ønske om høyere faglig standard på tjenesten har
som kjent ført til at det er opprettet interkommunale lege­
vakter flere steder. Langt på vei har mange av de legevak­
tene vært svært vellykkede. De virker rekrutterende og
stabiliserende på legedekninga, kvaliteten på tjenesten
blir bedre, og ordninga sikrer en forsvarlig vaktplan for le­
gene. Når vaktdistriktene blir store og effektiviteten vur­
deres i forhold til tilgjengelighet og tid, forventer Helse­
tilsynet at de ansvarlige kommunale instansene gjennom­
fører en risikovurdering.
På dagtid er det som kjent fastlegene som skal sørge
for at de pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp, kan
mottas og vurderes. Dette ser ut til å fungere bra i de fleste
mindre kommuner.
I kommuner med inntil 20 000 innbyggere kan legene
tilpliktes å organisere en øyeblikkelig hjelp­beredskap på
dagtid. Denne muligheten brukes i liten grad. I folkerike
kommuner og større byer er det som kjent organisert
daglegevakt, som i stor grad ivaretar behov for øyeblikke­
lig hjelp.
Det kan synes som om den enkelte lege i mindre grad
føler ansvar for å ivareta plikten til øyeblikkelig hjelp i
kommuner med mange leger. I store kommuner med sta­
sjonær legevakt på dagtid er tilgjengeligheten for øyeblik­
kelig hjelp tilfresstillende, ifølge Helsetilsynet.
I 2002 fikk Helsetilsynet kartlagt tilgjengeligheten til
vaktordningene på dagtid. Resultatene var ikke tilfreds­
stillende. Bare i 43 pst. av tilfellene fikk en direkte kon­
takt med et legekontor som hadde vakt. En ny undersøkel­
se som Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin
gjorde i 2006, viste at tilgjengeligheten er blitt bedre. I
67 pst. av tilfellene fikk en direkte kontakt med et lege­
kontor som hadde vakt.
I 2004 ble Nasjonalt kompetansesenter for legevakt­
medisin etablert i Bergen. Senteret skal drive forskning og
fagutvikling og bidra til å bygge opp og formidle faglig
kunnskap om kommunal legevaktmedisin. Undersøkelser
fra senteret tyder på at bedre tilgjengelighet til legevakt
bl.a. må ses i sammenheng med utbygging av fastlegeord­
ninga. Bedre tilgang til fastlegen på dagtid har medført at
den samlede bruken av legevakt har gått ned. Men jeg sy­
nes det er interessant at om lag 50 pst. av dem som opp­
søker legevakta, gjerne kunne vente på time hos fastlegen,
hvis de hadde vært sikre på at de fikk time dagen etter. Det
betyr at det er en flaskehals her. Det betyr at det fortsatt er
en jobb å gjøre med å komme raskere til fastlegen. Det be­
tyr også at selv om legevakta fungerer bra mange steder i
landet, gjør den ikke det overalt. Det er også slik, som re­
presentanten Nesvik peker på, at enkelte steder i landet er
det for lang ventetid. Jeg kommer i inneværende år til å ha
særskilt fokus både på fastlegeordninga, særlig med hen­
syn til tilgjengelighet og ventetid, og på legevaktordnin­
ger, for å forsikre meg om at det over hele landet er til­
fredsstillende hensyntatt at folk ikke skal vente lengre tid
enn nødvendig når de trenger hjelp.
Til slutt vil jeg vise til at Sosial­ og helsedirektoratet
har innskjerpet kravet til kommunene om å etablere godt
organisert legevaktordning og sørge for god tilgjengelig­
het i fastlegeordninga. Vi vil i samarbeid med Nasjonalt
kompetansesenter for legevaktmedisin utarbeide faglige
standarder for legevakttjenesten.
Så oppsummert er det mye bra, men det er fortsatt mye
ugjort. Jeg kommer, som sagt, for inneværende år til å ha
særskilt fokus på å gjøre denne tjenesten sammen med
dem det gjelder, og med brukerne, på en enda bedre måte.
Harald T. Nesvik (FrP) [13:57:23]: Jeg takker stats­
råden for svaret, som viser at det er helt åpenbart at stats­
råden har fokus på dette. Det er veldig bra, for mange pa­
sienter som føler dette på kroppen, føler det faktisk som
en stor belastning ikke å komme til på legevakten.
Vi vet også at det på organiseringssiden er mye å hente,
for man får signaler knyttet til at enkelte fordi de har pro­
blemer med å komme inn til sin fastlege, faktisk bruker le­
gevaktordningen isteden.
Videre var statsråden inne på at 67 pst. fikk tilgang når
de ringte til lege. Vel, det store problemet er at 33 pst. ikke
får det -- det er jo nettopp der problemstillingen ligger.
Statsråden sier at hun vil følge dette opp, men spørs­
målet mitt til statsråden er: Vil statsråden også følge dette
opp overfor Legeforeningen, som nettopp er forhand­
lingsmotpart i disse sakene? På den ene siden er vi jo av­
hengige av å få til gode vaktordninger og samarbeidsord­
ninger, slik at også legene kan gjøre jobben sin på en skik­
kelig god måte, men på den andre siden har vi pasientens
interesse som må ivaretas. Da er spørsmålet til statsråden
om hun også vil ta dette opp med Legeforeningen, for å få
bedre tilstander.
Statsråd Sylvia Brustad [13:58:35]: Ja, det kan jeg
bekrefte. Jeg har allerede hatt møte med Legeforeningen
hvor dette har vært ett av mange temaer som det allerede
har vært snakket om. Så det vil være naturlig når vi nå går
enda dypere inn i den problematikken, at vi snakker mye
med dem, at vi snakker mye med dem som har ansvar for
tjenestene, og ikke minst også med brukerorganisasjonene.
Jeg kan med én gang si at selv om dette er veldig bra
mange steder, er jeg helt enig med representanten Nesvik

2007
2896 9. mai -- Ordinær spørretime
i at det ikke er tilfredsstillende nok, når vi vet at det er så­
pass mange, tross alt, som må vente for lenge for å komme
til fastlege i første omgang. En kommer ikke gjennom på
telefon, en må vente for lenge for å komme inn. Tilsvaren­
de blir det da ofte også lengre ventetid på legevaktene, så
dette blir en slags ond sirkel. Det må det ryddes opp i, og
det skal jeg i hvert fall bidra til så godt jeg kan, i samar­
beid med de aktører vi skal snakke med på dette området.
Harald T. Nesvik (FrP) [13:59:33]: Ja, det er helt
åpenbart at her er det mye å hente, og jeg tror også at
nettopp en dialog med både brukerorganisasjonene, Le­
geforeningen, departementet og direktoratet kan være
med på å få løst opp den knuten som her har oppstått. For
vi har jo sett gjennom tid at det med legevakt har endret
seg betraktelig. Mens legen før i stor grad kom hjem til
deg, er det i dag forventet at pasienten i stor grad drar til
den stedlige legevakt. Det har så klart vært endringer,
helt nødvendige endringer, så det er ikke noen kritikk av
måten man gjør det på, når jeg tar dette opp. Men vi ser
store forskjeller når det gjelder hvor mange personer
som er knyttet opp til de enkelte legevaktene. I det om­
rådet på Sunnmøre som jeg kommer fra, varierer det helt
fra 60 000 knyttet til én legevakt til 2 000--3 000 knyttet
til andre. Det fører selvfølgelig til at det blir enorme for­
skjeller. Det går ut over befolkningen, som da må vente,
særlig etter stengetid ved legekontorene og i f.eks. influ­
ensaperioder.
Vil statsråden vurdere om det skal være et regelverk
knyttet til antallet personer som maksimalt kan legges inn
under en legevakt?
Statsråd Sylvia Brustad [14:00:46]: Jeg vil ikke
svare noe absolutt på det i dag. Jeg tror dessuten at det kan
være noe vanskelig, i og med at landet vårt ser ut som det
gjør. Vi har veldig mange små kommuner, og noen av dem
har svært lange avstander. Det kan altså være litt vanske­
lig, men jeg skal ikke ha lås på noen ting på dette stadiet.
Jeg er åpen for alle gode forslag når vi nå går igjennom
dette. Jeg opplever at vi har et felles mål, og det er å gjøre
tilgjengeligheten enda bedre.
Når det gjelder de kommunale legevaktene, er det jo
kommunene som har ansvaret for dem, mens vi har ansva­
ret for fastlegene. Så her må vi i høyeste grad være i god
dialog med kommunene, og det er jeg innstilt på.
S p ø r s m å l 2 4
Erna Solberg (H) [14:01:34]: Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål til helse­ og omsorgsministeren:
«Samarbeidsregjeringen gikk i St.prp. nr. 1 (2005­
2006) inn for at mennesker med store bistandsbehov skul­
le få rett til å få hjelp i form av brukerstyrt personlig assis­
tanse. I svar til representanten Bent Høie, datert 26. okto­
ber 2005, uttalte statsråden at hun var tilfreds med forsla­
get fra Samarbeidsregjeringen, og at dette ville følges opp
med et høringsnotat med det første. Det er 1 1/2 år siden.
Når har statsråden tenkt å gjøre noe?»
Statsråd Sylvia Brustad [14:02:19]: Regjeringa har
gjennom Soria Moria­erklæringa gitt uttrykk for at det
skal gjøres forbedringer i ordninga med brukerstyrt per­
sonlig assistanse. I likhet med representanten Solberg ser
jeg meget positivt på denne ordninga.
Som representanten viser til, svarte jeg til representan­
ten Bent Høie den 26. oktober 2005 at jeg var tilfreds med
hovedinnholdet i forslaget til den avgåtte regjeringen
Bondevik, slik det var skissert i St.prp. nr. 1 for 2005­
2006. Jeg opplyste videre at jeg i høringsnotat ville vurde­
re detaljene i utforminga av bestemmelsene nærmere.
Blant annet ville jeg vurdere hvor omfattende tjenestetil­
budet skal være før det gis rett til å få tjenesten organisert
helt eller delvis som brukerstyrt personlig assistanse.
Jeg kan opplyse representanten Solberg om at jeg hol­
der fast ved mitt tidligere svar til Bent Høie på dette om­
rådet
Det er riktig, som representanten Solberg påpeker, at
arbeidet med høringsnotatet dessverre har tatt lengre tid
enn forutsatt. Jeg kan opplyse at vi tar sikte på å sende det­
te ut på høring nå, før sommeren.
Erna Solberg (H) [14:03:38]: Det er svært mange
mennesker som har et omfattende hjelpebehov for å kun­
ne delta i et sosialt liv, i et arbeidsliv og å kunne klare
hverdagsoppgavene sine. Brukerstyrt personlig assistanse
er blant de tiltakene som bidrar til at man får verdighet, at
man opplever å ha kontroll i sitt eget liv, at man opplever
å bli ansvarliggjort som person og ikke bare være en mot­
taker av bistandsytelser. Det er viktige, verdifulle deler av
ordningen med brukerstyrt personlig assistanse, eller som
organisasjonene selv helst vil kalle det: borgerstyrt assis­
tanse.
Jeg er forbauset over -- ikke minst fordi man så klart
svarte ja -- at man har brukt så lang tid på å følge opp dette.
Men når jeg først har muligheten, vil jeg gjerne få spørre
statsråden om hvilke intensjoner hun har; når vil en even­
tuell ny lov om dette kunne tre i kraft?
Statsråd Sylvia Brustad [14:04:42]: For det første
deler jeg fullt ut og helt den omtalen representanten Sol­
berg har av verdien av brukerstyrt personlig assistanse, og
hva det betyr for folk. Jeg mener også, på vegne av den re­
gjeringa jeg er med i, at det er veldig viktig at folk har
denne valgmuligheten.
Vi sender som sagt ut høringsnotat nå på denne sida av
sommerferien, og jeg legger ikke opp til å bruke mer tid
enn høyst nødvendig -- en høringstid på tre måneder, som
vanlig er, og så kommer et forslag til Stortinget. Det er litt
avhengig av hvor fort Stortinget kan behandle det, men vi
må kunne få iverksatt dette meget raskt. Så heretter skal
dette gå meget raskt. Det kan jeg forsikre representanten
Solberg om.
Erna Solberg (H) [14:05:31]: Det kunne være inter­
essant å stille spørsmål om hvorfor det har tatt så lang tid
når hovedprinsippene tross alt var ferdige før denne regje­
ringen tiltrådte. Var det fordi de ble oppfattet som vanske­
lige å definere? Men om de har vært vanskelig å definere,

9. mai -- Ordinær spørretime 2897
2007
må de i så fall også være det i det høringsnotatet som
kommer. Vil definisjonen bli riktig da?
Statsråd Sylvia Brustad [14:05:56]: Jeg føler ikke
noe behov for å gå inn på årsakene til at dette dessverre
har tatt noe lengre tid enn forutsatt, men som sagt: Vi er
nå rett rundt hjørnet med å få sendt det ut. Så skal vi legge
fram et forslag som gjør at flere skal få denne muligheten,
og da vil Stortinget få tilstrekkelig anledning til å diskute­
re innholdet i det. Og jeg er meget lydhør overfor gode
forslag for å forbedre denne ordningen.
S p ø r s m å l 2 5
Elisabeth Aspaker (H) [14:06:36]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til landbruks­ og matministeren:
«Jeg viser til skriftlig spørsmål nr. 663 den 23. februar
om mindre fleksible og kortere åpningstider for Mattilsy­
net og de problemer dette har medført bl.a. ved Kirkenes­
terminalen. Statsråden svarte den gang at saken var under
utredning med sikte på å finne en løsning. Ifølge den in­
formasjon jeg har, er situasjonen i dag like uløst.
Hva vil statsråden gjøre for å få en snarlig avklaring
om utvidelse av Mattilsynets åpningstider slik at handels­
virksomheten, bl.a. i Kirkenes, igjen kan få akseptable
rammevilkår?»
Statsråd Terje Riis­Johansen [14:07:11]: Flere for­
hold knyttet til handelsvirksomhet med Russland har be­
tydning for norsk næringsliv. Det gjelder særlig import og
eksport av sjømat og leveranse av proviant fra Russland til
russiske båter som går til norsk havn. Fellesnevneren er at
disse områdene påvirkes av reglene for veterinær grense­
kontroll samt åpningstidene ved grensekontrollstasjonene.
Til spørsmålet fra representanten Aspaker vil jeg gene­
relt si at matforvaltninga løpende prøver å legge til rette
for ordninger som ikke virker hemmende på næringslivet
ved gjennomføring av veterinær grensekontroll.
Mattilsynet har klart å få til et opplegg hvor russiske
båter som ønsker å anløpe havner i Finnmark og Troms,
fortsatt får lov til å ta imot forsyninger som kommer med
bil fra Russland -- en ordning som egentlig skulle ha vært
avviklet på grunn av reglene for veterinær grensekontroll.
Denne ordninga har betydning både for sjømatnæringa og
for ulike servicenæringer i de nordligste fylkene.
Det er i denne sammenheng også grunn til å nevne at
Mattilsynet den siste tida har gjort en betydelig innsats for
å opprettholde og legge til rette for eksport av fisk til
Russland.
Når det gjelder spørsmålet om åpningstider, vil jeg vise
til mitt svar av 2. mars i år på representanten Aspakers
spørsmål om samme tema. Mattilsynet var da i gang med
å utrede hvilke nærings­, bemannings­ og kostnadsmessi­
ge utfordringer Mattilsynet og næringa står overfor i
Troms og Finnmark. Denne vurderinga skulle foregå i
nært samarbeid med fiskeri­ og havbruksnæringenes or­
ganisasjoner.
Mattilsynet var ferdig med sin utredning for noen få
dager siden. Jeg vil nå vurdere Mattilsynets forslag til til­
tak sammen med fiskeri­ og kystministeren for å komme
fram til den beste løsninga totalt sett.
Elisabeth Aspaker (H) [14:09:00]: Man får innimel­
lom inntrykk av at det som er store spørsmål i nord, ikke
er fullt så store spørsmål i sør.
Jeg hører ministeren si at det er noen få dager siden
Mattilsynet var ferdig med sine vurderinger, men jeg vet
at regionkontoret leverte fra seg sin rapport den 31. mars.
Det er over én måned siden.
Problemene ved Kirkenesterminalen startet over nat­
ten den 1. februar da man la om og fikk mindre fleksibili­
tet i forhold til håndtering av båter som kom, og last som
skulle på land. Når man mister levebrødet mer eller mind­
re over natten, og vi nå, tre måneder senere, fortsatt ikke
har noen avklaring på disse spørsmålene, lurer jeg på når
landbruksministeren mener vi kan se en ende på dette.
Når skal Kirkenesterminalen få vite eksakt hva slags ram­
mebetingelser de har å forholde seg til?
Statsråd Terje Riis­Johansen [14:09:59]: For det
første vil jeg avvise at store spørsmål i nord nødvendigvis
er små i sør på dette området.
Når det gjelder Mattilsynets innsats innenfor denne
sektoren den siste tida, har det, som naturlig er, i stor grad
handlet om spørsmål knyttet til Nord­Norge og vårt for­
hold til Russland. Det å sikre eksporten av fisk til Russ­
land har vært Mattilsynets største sak på dette området.
Den største saken for fiskerinæringa i Nord­Norge er også
knyttet til framtidige markedsmuligheter og det å kunne
få solgt produktene sine. Det mener jeg er situasjonen, og
det er en bevisst prioritering i forhold til en stor og viktig
sak som denne.
Når det gjelder ferden videre, etter at jeg nå har fått
Mattilsynets vurderinger på mitt bord, skal jeg garantere
at dette skal gå raskt. Jeg er selvsagt helt enig i at hindrin­
ger for næringslivet av denne art som det er mulig å gjøre
noe med, bør man forsøke å lande raskt. Vi bør forsøke å
få til endringer som næringslivet kan leve med. Jeg er der­
for innstilt på å behandle denne saken raskt.
Elisabeth Aspaker (H) [14:11:11]: Jeg takker stats­
råden for svaret. Det er helt rett, som han sier, at både Nor­
ges Råfisklag og Fiskeri­ og Havbruksnæringens Lands­
forening er svært opptatt av at man skal finne gode løsnin­
ger på dette.
Jeg vil da utfordre statsråden her, for jeg forstår det
sånn at det egentlig ikke står på Mattilsynets vilje til å ha
lengre åpningstider, men at det mer er et spørsmål om
penger og evne til faktisk å finansiere de utvidede åp­
ningstidene. I lys av det som skjer med hensyn til hele
nordområdeproblematikken, lurer jeg på om Regjeringen
tror at deres store, strategiske satsingsområde i nord, når
det kommer ned til de konkrete tiltakene, skal være gratis,
at man skal omdisponere og legge bort andre ting for å
gjøre mer, enten det er på Kirkenesterminalen eller andre
plasser. Jeg lurer på om ministeren kan si om han faktisk
har til hensikt å legge mer penger på bordet for å få en
bedre tjeneste.

2007
2898 9. mai -- Ordinær spørretime
Statsråd Terje Riis­Johansen [14:12:12]: Skal vi ha
lengre åpningstider og et utvidet tilbud på disse stedene,
er det åpenbart at det koster penger. Det er en del av dette
spørsmålet. Men det at det koster penger, betyr ikke at vi
ikke kan få gjort det. Men en del av de vurderingene vi
gjør, går selvsagt også på kostnadssiden og det å finne uli­
ke løsninger. Det er Mattilsynet og denne regjeringa selv­
sagt pliktet til å se på -- som også den regjeringa som
Aspakers parti en gang var en del av, ville ha gjort hvis sa­
ken hadde vært aktuell den gang. Så det å ikke se på hva
kostnadene er ved ulike løsninger, er ikke ansvarlig i noe
spørsmål -- heller ikke her. Men som sagt: Jeg tror vi skal
finne en løsning på dette, og jeg er innstilt på å finne løs­
ninga raskt.
Presidenten: Da er den ordinære spørretimen over.
Ber noen om ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet slutt kl. 14.14.