2789
8. mai -- Dagsorden
S 2006--2007
2007
Møte tirsdag den 8. mai 2007 kl. 10
President: C a r l I . H a g e n
D a g s o r d e n (nr. 75):
1. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og
kontroll for budsjetterminen 2005
(Innst. S. nr. 155 (2006­2007), jf. Dokument nr. 1
(2006­2007))
2. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse om brukerretting av
offentlige tjenester
(Innst. S. nr. 156 (2006­2007), jf. Dokument nr. 3:3
(2006­2007))
3. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse av fastsettelse av sær­
avgifter i toll­ og avgiftsetaten
(Innst. S. nr. 157 (2006­2007), jf. Dokument nr. 3:4
(2006­2007))
4. Interpellasjon fra representanten Svein Flåtten til fi­
nansministeren:
«Det er nå stor knapphet på arbeidskraft i mange
næringer, og mange steder er det flere ledige stillin­
ger enn arbeidssøkere. Dette fører til produksjonsbe­
grensninger og lønnspress. Import av arbeidskraft har
delvis hjulpet oss så langt. Nå strammes arbeidsmar­
kedene i Øst­Europa og i Sverige. Faren for norsk
kostnadsøkning stiger. Det skaper press på både rente
og valuta. Samtidig står altfor mange utenfor det or­
dinære arbeidsmarkedet. For en del av disse vil det
straffe seg økonomisk å gå fra trygd til arbeid. Mo­
derniseringen av vårt økonomiske system, bl.a. gjen­
nom skattereformen i 1992, innebar redusert bedrifts­
og marginalskatt på arbeidsinntekter og stimulering
til sparing. Skattereformen i 2003 videreførte dette.
Regjeringen har fra høsten 2005 systematisk økt
skattene og redusert insentivene til sparing.
Hvordan vil statsråden bruke skattepolitikken for å
stimulere til arbeid og sparing?»
5. Interpellasjon fra representanten Hans Olav Syversen
til finansministeren:
«Det er bred enighet om at skatte­ og avgifts­
insentiver er viktige virkemidler for å nå miljøpoli­
tiske mål. En tilsvarende argumentasjon kan føres
også når det gjelder folkehelsepolitikken. Nasjo­
nalt råd for ernæring har nylig sterkt anbefalt en
sterkere avgiftsdifferensiering ut fra effekter for fol­
kehelsen, bl.a. gjennom bortfall av merverdiavgift
på frukt og grønnsaker. Slike virkemidler skal vur­
deres ifølge den fremlagte planen for bedre kost­
hold i befolkningen (2007­2011), uten at det er
konkretisert nærmere hvordan og når vurderingene
skal presenteres.
Er statsråden enig i at folkehelsegevinster også er
et relevant moment å ta hensyn til ved utformingen av
skatte­ og avgiftssystemet, og vil statsråden bidra til
at den lovede utredningen blir prioritert slik at Stor­
tinget kan få seg forelagt et godt beslutningsgrunn­
lag, f.eks. i forbindelse med fremleggelsen av stats­
budsjettet for 2008?»
6. Interpellasjon fra representanten Dagfinn Høybråten
til finansministeren:
«Mye av samfunnsdebatten i Norge dreier seg om
hvordan privat og offentlig forbruk kan økes ytterli­
gere. Samtidig som det er klart at økonomisk velferd
og fordelingen av denne er sentralt for opplevelsen av
et godt samfunn, viser mange andre indikatorer at
opplevelsen av livskvalitet avhenger også av mange
andre viktige verdier som ikke kan måles gjennom
tradisjonelle verdiskapingsmål. En økt forståelse i
samfunnet av at livskvalitet dreier seg om langt mer
enn forbruk, er også nødvendig for å sikre forståelse
for de tiltak som må gjennomføres i Norge som vårt
bidrag i kampen for en global, bærekraftig utvikling.
Hvilke tiltak mener statsråden kan være hensikts­
messige for å flytte fokus i samfunnsdebatten fra vel­
standsutvikling til utvikling av livskvalitet, for ek­
sempel utvikling av nye indikatorer for en god sam­
funnsutvikling?»
7. Innstilling fra næringskomiteen om samtykke til del­
takelse i en beslutning i EØS­komiteen om innlem­
melse i EØS­avtalen av EUs rammeprogram for kon­
kurranseevne og innovasjon (2007­2013)
(Innst. S. nr. 181 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 50
(2006­2007))
8. Innstilling fra næringskomiteen om representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen,
Gunnar Gundersen, Peter Skovholt Gitmark, Ivar
Kristiansen og Bent Høie om å fjerne boplikten og
prisreguleringen av landbrukseiendom
(Innst. S. nr. 182 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:40
(2006­2007))
9. Interpellasjon fra representanten Børge Brende til
olje­ og energiministeren:
«En mer sårbar kraftforsyning der forbruket av elek­
trisk kraft har økt betydelig mer enn kraftproduksjonen
den senere tid, har ført til betydelig underbalanse i
kraftforsyningen i enkelte landsdeler. Dette burde først
og fremst resultert i at Regjeringen hadde initiert økt lo­
kal energiproduksjon. Når lokal utbygging ikke iverk­
settes, planlegger energimyndighetene i stedet fremfø­
ring av store og nye kraftlinjer. Det er planlagt kraftlin­
jer gjennom verdifulle naturlandskap i hele landet.
Hva vil Regjeringen gjøre for å sikre tilstrekkelig
lokal kraftproduksjon slik at en kan unngå linjene, og
hvis ikke dette gjennomføres, hvordan vil statsråden
følge opp vedtaket fra Senterpartiets landsmøte hvor
det fremgår at en vil ta initiativ for at kraftlinjer,
420 kV, skal legges i kabel der miljøkostnadene med
luftspenn er store?»
10. Interpellasjon fra representanten Børge Brende til
fiskeri­ og kystministeren:
«Petroleumsvirksomhet på norsk sektor i Barents­
havet, fremtidig oljeutvinning i russiske havområder
og i Nordvest­Russland og økende skipstrafikk langs
kysten vår stiller norsk oljevernberedskap overfor
nye utfordringer. Ny aktivitet og økende skipstrafikk
Forhandlinger i Stortinget nr. 185
185

2007
2790 8. mai -- Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll
for budsjetterminen 2005
gjør det nødvendig å styrke oljevernberedskapen.
Kystverket slo nylig fast i en rapport at de mangler
200 mill. kroner årlig for å kunne ivareta en forsvarlig
oljevernberedskap i årene fremover. Statsråden har
tidligere ment at oljevernberedskapen er god nok.
Med de nye opplysninger som er fremkommet fra
Kystverket, står statsråden fast ved at beredskapen er
tilstrekkelig, og hvis ikke, når vil Regjeringen følge
opp Kystverkets rapport og styrke oljevernberedska­
pen slik at den kan håndtere dagens og kommende års
behov på forsvarlig vis?»
11. Referat
Presidenten: Representantene Eirin Faldet, Trygve
Slagsvold Vedum, May­Helen Molvær Grimstad, Leif
Helge Kongshaug, Heidi Sørensen, Per Sandberg og Vig­
dis Giltun, som har vært permittert, har igjen tatt sete.
Den innkalte vararepresentant for Finnmark fylke,
Kirsti Saxi, har tatt sete.
Det foreligger tre permisjonssøknader:
-- fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om sykepermi­
sjon for representanten Eva M. Nielsen fra og med
8. mai og inntil videre
-- fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om sykepermi­
sjon for representanten Thomas Breen fra og med
8. mai og inntil videre
-- fra representanten Sigvald Oppebøen Hansen om per­
misjon i dagene 9. og 10. mai for å delta som valgob­
servatør for OSSEs parlamentariske forsamling under
parlamentsvalget i Armenia
Disse søknader foreslås behandlet straks og innvilget.
-- Det anses vedtatt.
Første vararepresentant for Telemark fylke, Lise Wiik,
oppholder seg for tiden utenlands og er av den grunn for­
hindret fra å møte i Stortinget under representanten Sig­
vald Oppebøen Hansens permisjon i dagene 9. og 10. mai.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Finnmark fylke: Ann­Kristin Engstad
For Hedmark fylke: Tone Merete Sønsterud
For Telemark fylke: Sindre Fossum Beyer
2. Ann­Kristin Engstad innvelges i Lagtinget for den tid
hun møter for representanten Eva M. Nielsen.
Presidenten: Ann­Kristin Engstad og Tone Merete
Sønsterud er til stede og vil ta sete.
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges tre
settepresidenter for Stortingets møter i dag og resten av
inneværende uke -- og anser det som vedtatt.
Presidenten vil foreslå Solveig Horne, Hans Frode
Kielland Asmyhr og Anders Anundsen. -- Andre forslag
foreligger ikke, og Solveig Horne, Hans Frode Kielland
Asmyhr og Anders Anundsen anses enstemmig valgt som
settepresidenter for Stortingets møter inneværende uke.
S t a t s r å d K a r i t a B e k k e m e l l e m
overbrakte 2 kgl. proposisjoner (se under Referat).
Presidenten: Representanten Jan Tore Sanner vil
fremsette et representantforslag.
Jan Tore Sanner (H) [10:04:41]: På vegne av repre­
sentantene Peter Skovholt Gitmark, Gunnar Gundersen,
Kari Lise Holmberg, Børge Brende, Trond Helleland,
Svein Flåtten og meg selv vil jeg fremme et representant­
forslag om å avvikle den såkalte hytteskatten og begrense
nivået på eiendomsskatten.
Presidenten: Representanten Børge Brende vil frem­
sette et representantforslag.
Børge Brende (H) [10:05:13]: På vegne av represen­
tantene Ivar Kristiansen, Peter Skovholt Gitmark og meg
selv vil jeg fremlegge forslag om å innføre et forbud mot
deponering av nedbrytbart avfall fra 1. januar 2009.
Presidenten: Representanten Torbjørn Hansen vil
fremsette et representantforslag.
Torbjørn Hansen (H) [10:05:43]: Jeg vil på vegne av
stortingsrepresentantene Petter Løvik, Gunnar Gunder­
sen, Ivar Kristiansen og meg selv fremme forslag om en
fremtidsrettet jordbrukspolitikk.
Presidenten: Representanten Anders Anundsen vil
fremsette et representantforslag.
Anders Anundsen (FrP) [10:06:11]: Det er en glede
å kunne legge frem forslag fra representantene Siv Jensen,
Carl I. Hagen, Jon Jæger Gåsvatn, Åse M. Schmidt og
meg selv om å gjennomføre folkeavstemning om forhol­
det mellom stat og kirke samtidig med kommunevalget
2007.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kon­
troll for budsjetterminen 2005 (Innst. S. nr. 155 (2006­
2007), jf. Dokument nr. 1 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra kontroll­ og konstitu­
sjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir be­
grenset til 5 minutter til hver saksordfører og 5 minutter
til medlemmer av Regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra saksordførere
og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

8. mai -- Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll
for budsjetterminen 2005
2791
2007
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Lodve Solholm (FrP) [10:07:45] (leiar for komiteen
og ordførar for sakene under Fiskeri­ og kystdepartemen­
tet): Riksrevisjonen har lagt fram si årlege Dokument
nr. 1­innstilling. Dei har revidert 233 statlege verksemder.
210 verksemder har fått brev utan merknader, mens 23 har
fått merknader -- det er eit nivå på ca. 10 pst., og det er sta­
bilt. Det er kanskje ikkje så urovekkjande i seg sjølv, sjølv
om 10 pst. er eit høgt tal, men det er eit stort men som uro­
ar komiteen. Det er at halvparten av dei verksemdene som
har fått merknader i 2005, også fekk det i 2004. Og ikkje
nok med det: Det er dei same svakheitene og merknadene
som går igjen. Ein må kunne forvente når det blir påpeikt
at det er enkelte svakheiter i verksemdene, at det blir retta
på til neste år. Det er bekymringsfullt når dei same verk­
semdene har dei same svakheitene år etter år. Det har også
bekymra Riksrevisjonen.
Det er også grunn til å vere uroleg over at det viser seg
at det faktisk er etatsstyringa som gjer at Stortingets ved­
tak ikkje blir følgt opp. Komiteen forventar at Regjeringa
tek tak i dette og ryddar opp, og at det blir stilt krav om ei
betring. Komiteen forventar også at ein i neste års rapport
ser ei klar betring både i høve til kven som har fått merk­
nader, og kva dei har fått merknader for. Ordførarane for
dei andre områda vil kome med sine merknader.
Lat meg likevel ta opp eit problem som gjeld fleire av
verksemdene. Det gjeld brotet på reglementet om offent­
lege innkjøp. Dette går igjen i mange departement og i
mange verksemder, også innafor det departementet som
eg har ansvaret for, nemleg Fiskeri­ og kystdepartementet.
Ein må kunne forvente at departement og offentlege
verksemder klarer å halde seg til det regelverket som er
vedteke, som faktisk er eit internasjonalt regelverk. Det
kan så vere at private med liten administrasjon kanskje ik­
kje klarer å følgje dette opp, men vi må kunne forvente at
offentlege verksemder med stor administrasjon klarer å
følgje dette opp, og at dei same merknadene ikkje går
igjen år etter år. Det var på denne bakgrunnen at komite­
ens medlem frå Høgre, Per­Kristian Foss, i vinter fremja
ein interpellasjon om temaet offentlege innkjøp. Statsråd
Heidi Grande Røys lova å ta tak i dette. Ho ville rydde opp
og stille krav, ikkje berre i høve til sitt eige ansvarsområ­
de, men hennar kollegaer ville òg stille krav til sine under­
etatar om at dette måtte følgjast opp. Vi forventar sjølv­
sagt at ein i neste års rapport ser ei klar betring her. Ein
kan kanskje ikkje forvente at ein blir heilt feilfri -- det er
det vel ingen av oss som er -- men vi forventar ei betring.
Vi i komiteen forventar også at Riksrevisjonen vil følgje
dette opp i seinare rapportar, at det blir ei ordning på dette,
og at Stortinget sjølvsagt blir orientert om dette.
Som eit ledd i arbeidet med Dokument nr. 1 har komi­
teen hatt tre kontrollhøyingar. Vi har hatt høyring med
Samferdselsdepartementet om restruktureringsfond i
Mesta AS. Vi har hatt høyring med Arbeids­ og inklude­
ringsdepartementet om IKT­tryggleiken i trygdeetaten.
Og vi har hatt høyring med Barne­ og likestillingsdepar­
tementet om forhold rundt styringa av barne­, ungdoms­
og familieetaten. Eg reknar med at dei andre saksordføra­
rane vil kome tilbake til dei ymse høyringane. Vi har også
sendt brev til Helse­ og omsorgsdepartementet om enkelte
forhold vedrørande Kreftregisteret og registerets fond.
Referat frå høyringane og brevet til Helse­ og omsorgsde­
partementet er lagt ved innstillinga.
Komiteen er også uroa over økonomistyringa i helsefø­
retaka generelt, men spesielt kanskje i Helse Midt­Noreg.
Vi i Framstegspartiet er så uroa at vi meiner at Regjeringa
må ta tak i dette og følgje dette opp på ein særskild måte
ved ein ny gjennomgang av dette, og så leggje saka fram
for Stortinget. Det verkar som om enkelte, og særleg Hel­
se Midt­Noreg, har mista kontrollen over økonomistyrin­
ga. Det er alvorleg, i og med at det gjeld så store summar.
Eg vil på denne bakgrunnen fremje forslaget frå Fram­
stegspartiet, som er teke inn på side 55 i innstillinga.
S o l v e i g H o r n e hadde her overtatt president­
plassen.
Presidenten: Representanten Lodve Solholm har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Berit Brørby (A) [10:13:55] (ordfører for sakene un­
der Barne­ og likestillingsdepartementet og Fornyings­ og
administrasjonsdepartementet): Vi skal nå behandle Riks­
revisjonens rapport om den årlige kontroll med bruk av
statens midler, det som var bevilget på budsjettet for 2005.
Med andre ord: Mye av det jeg skal si nå, handler altså om
den forrige regjeringens budsjettoppfølging.
Riksrevisjonen har også i 2005 avdekket alvorlige feil
og mangler i Barne­ og likestillingsdepartementets øko­
nomiforvaltning. Regnskapet viser betydelige inntekter
på såkalte nullbudsjetterte inntektsposter. Hele 94 mill. kr
fra disse postene ble i 2005 benyttet til å dekke andre mer­
utgifter eller forklare underdekning på andre poster. Dette
er et klart brudd med Stortingets forutsetninger. Jeg tar det
for gitt at forholdet nå er brakt i orden for 2006, og imøte­
ser Riksrevisjonens tilbakerapportering om dette, som vi
antageligvis får neste år.
Alle barn skal ha rett til gode oppvekstvilkår. Vi må
aldri la barn bli en salderingspost i et budsjett. Ingen, uav­
hengig av hvor de bor i landet, skal måtte oppleve om­
sorgssvikt, vold eller mobbing uten at noen raskt griper
inn. Barnevernsreformen som overførte ansvaret til sta­
ten, var, slik en enstemmig komite slår fast, et viktig skritt
for å gi disse barna et bedre tilbud.
Riksrevisjonens undersøkelse avdekker betydelige
overskridelser på flere budsjettposter under Bufetat -- det­
te på tross av tilleggsbevilgninger i to omganger i løpet av
året. En samlet komite stiller derfor spørsmål ved realis­
men i departementets budsjettering for 2005. Uttalelsene,
både fra tidligere og nåværende barneminister, i den hø­
ringen komiteen gjennomførte og de forhold Riksrevisjo­
nen har pekt på i Dokument nr. 1, viser at reformen var un­
derbudsjettert og for dårlig forberedt fra departementets
side. Spørsmålet vi må stille oss i dag, er derfor om man

2007
2792 8. mai -- Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll
for budsjetterminen 2005
nå har skaffet seg tilstrekkelig oversikt over og kunnskap
om behovene, slik at vi kan føle oss trygge på at barna får
det tilbudet de trenger. Det tror jeg det er grunnlag for å si
at vi er trygge på nå. Jeg vet at dette er et hovedfokus som
statsråd Bekkemellem har.
Jeg har merket meg at statsråden også mener at depar­
tementet nå har tatt det styringsgrepet som hun mener det
er forsvarlig å gjøre, og at hun har iverksatt en gjennom­
gang av det statlige barnevernet. Det er bra.
Jeg ser fram til å lese resultatet av den gjennomgangen
av barnevernet som ECON har foretatt. Klare og reflek­
terte styringssignaler fra departementet og en god dialog
mellom departementet og etaten er nødvendige forutset­
ninger for å lykkes. Det har jeg også tro på at de vil.
Et av Bufetats mål har vært å redusere andelen av
akuttplasseringer i forhold til antall institusjonsplasserin­
ger totalt. Dette er et riktig, men også et veldig krevende
mål, fordi det er kommunene eller fylkesnemndene som
har vedtakskompetansen, som da selvfølgelig også påfø­
rer ekstra, men nødvendige, utgifter. Riksrevisjonens
gjennomgang har avdekket alvorlige brudd også på an­
skaffelsesreglementet. Jeg vil benytte denne anledningen
til å understreke det ansvaret hver enkelt som disponerer
midler på vegne av fellesskapet, har for at regelverket føl­
ges. Komiteen viser i sine merknader til at kravet om pla­
ner for å dekke aktuelle og framtidige behov for institu­
sjonsplasser ikke er innfridd, men at departementet opp­
lyser at slike er under utarbeidelse. Det er også bra.
De mange historiene om overgrep og svikt i omsorgen
for barn som var i barnevernets varetekt i vår nære fortid,
er en viktig påminnelse om samfunnets ansvar for å føre
kontroll med alle de institusjonene barnevernet benytter.
En samlet komite forutsetter at det er etablert tilfredsstil­
lende kontrollrutiner også for de institusjonene som dri­
ves av de ideelle organisasjonene, og at avtalene med dis­
se reforhandles etter en felles mal i tråd med forutsetnin­
gene ved statens overtakelse av ansvaret for barnevernet.
Oppsummert viser Riksrevisjonens gjennomgang og
vår høring at Bufetat står overfor store utfordringer, og at
det er bedring fra forrige år, men at det fortsatt er en del å
ta tak i. Jeg forutsetter at både departementet og Riksrevi­
sjonen følger denne utviklingen nøye.
La meg til slutt understreke at barnevernet skal være til
hjelp og støtte for barn som trenger det. Det skal aldri
være en salderingspost. Det kan ikke være slik at vi velger
dårlige eller ingen tilbud i det hele tatt fordi vi ikke kan
bevilge de nødvendige midler. Dette er også en henstilling
til finansministeren, som nå sitter i salen. Men skal Stor­
tinget kunne bidra til å støtte opp om barnevernet, må vi
være sikre på at departementet og Finansdepartementet
har den fulle oversikt over finansieringsbehov koblet opp
mot de faglige og administrative utfordringer etaten står
overfor.
Inge Ryan (SV) [10:19:21] (ordfører for sakene un­
der Landbruks­ og matdepartementet og Nærings­ og
handelsdepartementet): Vi i Stortinget mottar hvert år
rapport fra Riksrevisjonen som peker på både feil og man­
gler. Det vil Stortinget antakelig få også i årene framover,
vil jeg tro. Det skal vel mye til for at vi får en rapport fra
Riksrevisjonen som peker på at det er ingenting å rappor­
tere av feil og mangler.
Det jeg syns er veldig positivt med rapportene fra Riks­
revisjonen, er at man i tillegg til å peke på at man bruker
pengene på feil måte, også går inn og måler effektiviteten
i de virksomhetene vi er inne i. Jeg tror at det å gå nøye
gjennom om vi gjør de rette tingene, og om vi gjør det på
rett måte, er et veldig rett fokus som Riksrevisjonen har.
Når man tenker på alle de virksomhetene som staten dri­
ver, er det klart at å ha et kontinuerlig fokus på om vi bru­
ker pengene på en god måte, til beste for de 4,5 millioner
innbyggerne, er et veldig rett fokus, som jeg syns Riksre­
visjonen har.
Jeg vil kommentere to forhold. Det første gjelder
Landbruksdepartementet, som jeg er saksordfører for, og
det dreier seg om Mattilsynet. I forrige rapport fra Riksre­
visjonen pekte man på alvorlige mangler hos Mattilsynet.
Jeg syns det er naturlig at det var problemer i innkjørings­
fasen til Mattilsynet. Den sterke kritikken som kom den
gangen, gikk spesielt på mangel på god regnskapsføring
og på det å få inn penger, følge opp purringer, osv.
Vi ser at en god del av de feilene nå er rettet opp, og
Riksrevisjonen melder tilbake om at det har bedret seg.
Men fortsatt er det ting å ta fatt i hos Mattilsynet. Nå har
etter min mening Mattilsynet fått jobbe såpass lenge at
man må forvente at innkjøringsproblemene må være over,
og den kritikken som nå kommer i forhold til at man ikke
følger reglene for offentlig anskaffelse osv., forventer vi
ikke å se i rapporten neste år. Tålmodigheten begynner på
en måte å ta slutt i forhold til at Mattilsynet begynner å
følge de reglene som gjelder også på det området.
Så har vi et stort sluk i statskassen, og det er Helse­
Norge. Det er naturlig. Vi har mange sykehus som skal ha
midler fra det offentlige for å drive med behandling av uli­
ke pasientgrupper. Vi ser at særlig er kritikken sterk fra
Riksrevisjonen når det gjelder Helse Midt­Norge. Her har
det også skjedd en omorganisering, ved at man gikk over
fra at fylkeskommunene styrte med sykehusene, til helse­
foretak. Det er også naturlig at man i en overgangsfase, i
innkjøringsfasen har problemer med å følge lover og re­
gler som gjelder, og likedan å ha oversikt over den økono­
miske situasjonen til enhver tid. Men jeg må si at den ut­
viklingen som man har sett i Helse Midt­Norge, er såpass
alvorlig at jeg håper at både Riksrevisjonen og ikke minst
Helsedepartementet følger den veldig nøye. Her er det så
store avvik i forhold til det vi kan akseptere, at vi må be­
trakte det som svært alvorlig. Jeg deler derfor Fremskritts­
partiets kritikk på dette området, for her er det behov for
en tettere oppfølging. Vi ønsker ikke fra SVs side å støtte
deres forslag, men er med på kritikken. Det er et veldig
stort behov for en tettere oppfølging av alle helseforetake­
ne, og spesielt av Helse Midt­Norge.
Ola T. Lånke (KrF) [10:23:22] (ordfører for sakene
under Justis­ og politidepartementet og Utenriksdeparte­
mentet): Riksrevisjonens regnskapsrevisjon er et sentralt
dokument for Stortingets kontroll med forvaltningen. De
aller fleste revisjonsbrev avgis heldigvis uten merknader,

8. mai -- Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll
for budsjetterminen 2005
2793
2007
men for 2005 er det avgitt 23 avsluttende revisjonsbrev
med merknader, omtrent samme antall som året før. Det
mest alvorlige er vel egentlig at rundt halvparten av disse,
tolv virksomheter, også fikk merknader i forhold til regn­
skapet for 2004.
I den forbindelse vil jeg understreke at det er veldig av­
gjørende at virksomhetene og departementene systema­
tisk følger opp de merknadene Riksrevisjonen kommer
med. Særlig i forhold til departementer som har store un­
derliggende virksomheter, er det, for å få til en systema­
tisk oppfølging av denne type kritikk og bemerkninger,
viktig at det utarbeides rutiner som gjør en tett og god
oppfølging mulig.
Som saksordfører for den del av dokumentet som om­
handler Justisdepartementet og Utenriksdepartementet,
vil jeg få knytte noen bemerkninger til disse områdene.
Når det gjelder de øvrige områdene, viser jeg til at komi­
teen i stor grad står sammen om påpekninger på de aller
fleste områdene. Jeg viser derfor også til de saksordfører­
innleggene som er holdt, og som vil bli holdt, og til merk­
nadene i innstillingen på disse områdene.
Hva angår Justisdepartementet, har Riksrevisjonen av­
gitt avsluttende revisjonsbrev med merknader på flere
punkter til Politidirektoratet -- det er jo Justisdepartemen­
tets største virksomhet. Det er bl.a. påpekt svakheter ved
IKT­forvaltningen i politi­ og lensmannsetaten. Særlig er
det trukket fram at det mangler fullverdige reserveløsnin­
ger hvis en alvorlig hendelse skulle oppstå, manglende ri­
siko­ og vesentlighetsvurderinger vedrørende informasjo­
nen i politiets systemer og manglende helhetlige risiko­
vurderinger for alle IKT­systemer. Dette er alvorlig.
Departementet har anført at det arbeides med forbed­
ringer for å sikre kvalitet på datatjenestene. La meg da un­
derstreke at det er viktig at dette følges opp, og jeg forven­
ter at det ikke blir grunnlag for tilsvarende bemerkninger
fra Riksrevisjonen neste gang.
Riksrevisjonen har generelt stilt spørsmål ved den in­
terne kontrollen i Justisdepartementet og i virksomheter
innen justissektoren og om departementet ivaretar sitt
oppfølgingsansvar godt nok. Også dette er påpekninger
jeg regner med at statsråden griper fatt i og gjør noe med.
Når det gjelder Utenriksdepartementet, har Riksrevi­
sjonen bl.a. tatt opp forvaltning av tilskudd innen bistand,
praktisering av overtid og korrupsjon i bistandssammen­
heng. Det er positivt at departementet har satt i verk tiltak
for å få bedre rutiner på flere av de områdene Riksrevisjo­
nen har påpekt. Det er viktig med gode rutiner for å av­
dekke korrupsjon og for å se om bistandsmidler brukes
etter forutsetningene.
NORFUND har vært mye omtalt i pressen det siste
året. Komiteen er tilfreds med at Riksrevisjonen nå gjen­
nomfører en nærmere undersøkelse av NORFUNDs virk­
somhet, og vil avvente resultatet av denne.
La meg bare til slutt rette opp en feil i innstillingen på
side 55, annen spalte. I avsnittet som begynner med «Ko­
miteen har merket seg» skal det stå at «Riksrevisjonen har
bemerkninger» -- og ikke «Regjeringen», slik det står i
innstillingen.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [10:27:36] (ordførar
for sakene under Helse­ og omsorgsdepartementet og
Samferdselsdepartementet): Eg skal fyrst seia noko om
kjernen i komiteen sine merknader til Samferdselsdepar­
tementet.
Kontroll­ og konstitusjonskomiteen har merka seg at
Riksrevisjonen har vesentlege merknader til rekneskapa­
ne for Statens vegvesen, Jernbaneverket og Luftfartstilsy­
net. Desse verksemdene utgjer meir enn brorparten av de­
partementet sitt ansvarsområde, og difor er dette svært al­
vorleg, og komiteen legg til grunn at departementet føl­
gjer opp Riksrevisjonen sine merknader.
Riksrevisjonen har ført til torgs omfattande omtale og
kritikk av departementet sin manglande kontroll med løy­
ving til restrukturering av Mesta AS i perioden 2003--
2005. I korte trekk handlar det om nesten 1 milliard kr
som skulle dekkja restruktureringskostnader for personal­
området, dvs. tidlegpensjonering, tenestepensjonering og
vidareføring av særaldersgrense, og ulike flyttekostnader,
slik det går fram av Budsjett­innst. S. nr. 13 for 2002­
2003. Den 7. februar vart det halde opa kontrollhøyring
om akkurat denne saka. Referat frå høyringa følgjer som
vedlegg til denne innstillinga.
Høyringa var opplysande og meiningsfull, og komi­
teen er samstemt om følgjande: Det er kritikkverdig at
Riksrevisjonen ikkje har fått tilgang til dokumentasjon
som gjer det mogleg i ettertid å kontrollera korleis re­
struktureringsmidlane har vorte nytta. Høyringa har elles
sannsynleggjort at midlane vart nytta i tråd med Stortinget
sine intensjonar og føresetnader. Men det er ikkje hovud­
poenget for kontroll­ og konstitusjonskomiteen. Stortin­
get si kontrolloppgåve her er å streka under at bruken av
slike løyvingar lett skal kunne sporast. Det er avgjerande
at departementet dokumenterer disponeringa av slike løy­
vingar på eit vis som er tilfredsstillande for Riksrevisjo­
nen og Stortinget, og som i tillegg er i tråd med staten sitt
økonomireglement.
Komiteen har dessutan lagt til grunn at den noverande
eigaren av Mesta AS, Nærings­ og handelsdepartementet,
gir Stortinget ei samla utgreiing om korleis Mesta AS har
disponert dei nemnde restruktureringsmidlane.
Så vil eg òg nemna at komiteen har merka seg at Riks­
revisjonen på ny har merknader til Samferdselsdeparte­
mentet si styring av underliggjande verksemder. Departe­
mentet har i brev av 18. oktober 2006 opplyst at det vert
arbeidd med å gjera styringssignala meir målbare. Ein
samla komite føreset at departementet følgjer opp denne
lovnaden.
Så til komiteen sine merknader til Riksrevisjonen sin
revisjon av korleis Helse­ og omsorgsdepartementet gjen­
nomførte budsjettet for 2005. Framstegspartiet har på det­
te punktet eit eige forslag, som eg reknar med at dei sjølve
vil ta opp.
Riksrevisjonen har retta alvorleg kritikk mot Kreftre­
gisteret, under Helse Sør. Kreftregisteret har eit eige fond.
Riksrevisjonen er kritisk til at dette fondet har fått tilført
midlar -- rekna ut på grunnlag av dei indirekte kostnadene
for Kreftregisteret -- gjennom avtalar mellom Kreftregis­

2007
2794 8. mai -- Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll
for budsjetterminen 2005
teret og eksterne partar. Riksrevisjonen meiner at etable­
ringa av eit slikt fond ved sida av hovudverksemda, men
med samanfallande føremål, kan innebera fare for mani­
pulering av budsjett og rekneskap.
Komiteen meiner at Riksrevisjonen har peika på kri­
tikkverdige forhold. I brev til kontroll­ og konstitusjons­
komiteen, dagsett den 19. februar, skriv statsråden m.a. at
Kreftregisteret har sett i gang tiltak for å betre «styring,
kontroll og habilitet», i ljos av merknadene frå Riksrevi­
sjonen.
Komiteen har elles merka seg at det i det same brevet
vert lova at departementet vil gjennomføra ein revisjon i
denne saka for å få stadfest at dei tiltaka som er skisserte
i brevet, faktisk vert gjennomførte. Komiteen legg til
grunn at departementet på eigna vis orienterer Stortinget
om denne oppfølginga. I tillegg føreset komiteen at depar­
tementet både gjennomfører og orienterer Stortinget om
ein samla gjennomgang av alle sider ved Kreftregisteret si
verksemd.
Det er mange andre tema innanfor Helse­ og omsorgs­
departementet sitt ansvarsområde som har vore gjenstand
for ei spesiell merksemd. Tida tillèt ikkje at eg går i detalj
når det gjeld det.
Det mest urovekkjande er kritikken som er vorte retta
mot dei regionale helseføretaka, særleg mot Helse Midt­
Noreg. Men når det gjeld alle desse merknadene, er ein
-- etter det eg forstår -- i dialog med departementet, og frå
komiteen si side føreset vi at dei vert følgde opp i tur og
orden.
Svein Roald Hansen (A) [10:32:56] (ordfører for sa­
kene under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet og
Forsvarsdepartementet): Denne debatten vekker åpenbart
ikke så stor interesse blant våre kolleger, men det er gle­
delig å se at det er desto større oppmøte på regjeringsben­
ken og i diplomatlosjen. Det er kanskje der de viktigste
tilhørerne sitter -- i en sak der man ser bakover, og der man
skal lære av det for å unngå nye anmerkninger.
Jeg vil, i likhet med flere, peke på det bekymringsfulle
ved at vel halvparten av de virksomhetene som fikk an­
merkninger i sine avsluttende revisjonsbrev i 2005, også
fikk det året før. Flere av de svakhetene som ble påpekt i
2004, er ikke rettet opp. Det er alvorlig, for det er avdek­
ket at det er svakheter ved etatsstyringen som er årsaken
til at Stortingets vedtak og forutsetninger ikke er fulgt opp
i tilstrekkelig grad.
Det er også et gjennomgående og bekymringsfullt
trekk at det i en rekke virksomheter er avdekket brudd på
regelverket for offentlige anskaffelser. Det gjelder bl.a.
reglene for konkurranse, likebehandling, åpenhet og etter­
prøvbarhet. Selv ikke Fornyings­ og administrasjonsde­
partementet, som har det overordnede ansvaret for regel­
verket, har sitt på det tørre.
De tiltak som fornyings­ og administrasjonsministeren
presenterte i interpellasjonsdebatten om dette 18. januar i
år, er skritt i riktig retning, og vi må forutsette at dette vil
gi resultater. Kommende gjennomganger av de virksom­
heter som har fått anmerkninger, må vise at styringen på
dette området er skjerpet.
Av de virksomheter som Arbeids­ og inkluderingsde­
partementet har ansvaret for, har fire av 14 fått revisjons­
brev med merknader. Det er alvorlig at flere feil og mang­
ler som det tidligere har vært rapportert om, ikke er fulgt
opp på en tilfredsstillende måte.
Riksrevisjonen har avdekket manglende måloppnåelse
når det gjelder yrkesrettet attføring og rehabilitering. En
samlet komite forutsetter at dette området gis høy priori­
tet, slik Stortinget har forutsatt.
Det har i flere år vært kjent at det har vært svakheter
når det gjelder formidling av høreapparater. Det er derfor
uakseptabelt at det ikke er blitt gjort noe for å løse proble­
mene. Det er varslet tiltak som skal få orden på dette fra
nyttår av. Når en samlet komite likevel understreker vik­
tigheten av at brukerne får et tilfredsstillende system fram
til et permanent system er på plass, og ber om tilbakemel­
ding om dette i Dokument nr. 1 for neste år, er det en un­
derstrekning av alvoret i at det ikke er tatt bedre tak i dette
på et tidligere tidspunkt.
Riksrevisjonen kritiserer informasjonssikkerheten i
trygdeetatens stormaskinmiljø. Det er flere mangler i ru­
tinene. Flere av disse svakhetene ble påpekt allerede i
2001. Alvoret i dette var bakgrunnen for at komiteen gjen­
nomførte en høring, hvor statsråden gjorde det klart at han
tar anmerkningene alvorlig, og at han har iverksatt tiltak
for å bringe forholdene i orden. Arbeids­ og velferdsdi­
rektoratet skal dokumentere tiltakene gjennom et eget
rapporteringssystem.
En samlet komite forutsetter at opprettingen av de
mangler som er avdekket, gis høy prioritet, og at dette
også gjenspeiles i de kommende revisjonsgjennomgan­
ger.
Jeg vil også peke på at det er avdekket svakheter i
Aetats interne rutiner for forvaltning av dagpenger. Det
gjelder bl.a. manglende sporbarhet med hensyn til hvilke
barn det søkes støtte for, mangelfull dokumentasjon på ut­
betaling til arbeidssøkere under utdanning og svakheter i
klagebehandlingen. Det er viktig at slike svakheter rettes
opp, slik statsråden varslet i sine merknader til revisjons­
rapporten. Det er viktig å unngå at det oppstår tvil om
hvorvidt utbetalingene gjennom våre felles velferdsord­
ninger er slik de skal være.
Komiteen peker i innstillingen også på at Riksrevisjo­
nen har vesentlige merknader til forvaltningen av til­
skuddsordningen for avtalefestet pensjon, og vil under­
streke nødvendigheten av at det etableres gode kontroll­
ordninger for de betydelige midlene som forvaltes gjen­
nom denne ordningen.
Når det gjelder Forsvarsdepartementet, er det gledelig
å kunne konstatere at det har skjedd en positiv utvikling i
økonomistyringen i Forsvaret i 2005. Tre av fire virk­
somheter har fått revisjonsbrev uten merknader, men når
det gjelder Forsvarets militære organisasjon, er det fort­
satt forhold som må rettes opp. Det er imidlertid skuffen­
de at man heller ikke i 2005 klarte å forhindre feilutbeta­
linger av lønn. Det er ikke akseptabelt med feilutbetalin­
ger på vel 24 mill. kr, og det forutsettes at dette bringes i
orden.

8. mai -- Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll
for budsjetterminen 2005
2795
2007
Ivar Skulstad (A) [10:37:39] (ordfører for sakene
under Kommunal­ og regionaldepartementet og Kunn­
skapsdepartementet): Kommunal­ og regionaldeparte­
mentets regnskap for 2005 har et utgiftsbudsjett på 73,2
milliarder kr. De største overføringene er til kommuner og
fylkeskommuner og utgjør 48,6 milliarder kr.
I den grad man skal lære noe av historien, kan andre
departementer se litt på Kommunal­ og regionaldeparte­
mentets rutiner for budsjetthåndtering. Vi kan med glede
konstatere at Riksrevisjonen ikke har vesentlige merkna­
der til noen av regnskapene. Det er bra at man tar arbeidet
med risikovurdering og internkontroll i underliggende
selskaper på alvor, og at det arbeidet fortsetter, slik at det
blir etablert systemer og rutiner for innebygd internkon­
troll. Komiteen har forventninger til at dette arbeidet slutt­
føres så raskt som mulig. Det er heller ikke merknader til
statsrådens forvaltning av statens interesser i Kommunal­
banken AS.
Når det gjelder Kunnskapsdepartementet, som hadde
et budsjett i 2005 på 60,4 milliarder kr, kan det konstate­
res at det er færre institusjoner som får revisjonsbrev med
merknad i 2005 enn i 2004. De ulike tiltakene departe­
mentet har satt i gang for å bedre regnskapskvaliteten og
regeletterlevelsen, har gitt positive resultater. Men på ett
område går det feil vei. Ubrukte statlige bevilgninger ved
universitetene og høgskolene har nå kommet opp i den
nette sum av 2,3 milliarder kr. Derfor må Regjeringen sør­
ge for at det tas et større ansvar for å sikre at institusjonene
gjennomfører sine budsjetter i samsvar med forutsetnin­
gene for bevilgningene.
Ved universitetene og høgskolene var det fra 2004 til
2005 en økning av avsatte midler med 285 mill. kr. Ingen
kan være tilfreds med dette. Her må det til en sterkere
oppfølging framover, og det er viktig med kontroll hvis
man ikke skal risikere å få kritikk for at for mye penger
hindrer en ønsket utvikling.
Komiteen har funnet disposisjonen som NTNU har
inngått om salg av eiendom mot tilbakeleie i 30 år, for å
være i strid med bevilgningsreglementet. Dette er alvor­
lig, fordi Riksrevisjonen allerede ved regnskapet i 2004
bad om en avklaring vedrørende eiendomsfullmakt. Den­
ne saken handler også om å vise respekt for Riksrevisjo­
nen, som opptrer som kontrollorgan på vegne av Stortin­
get.
Det er positivt at reglene for offentlige anskaffelser
brytes mindre nå enn tidligere, og at institusjonene er bedt
om å innføre elektroniske støttesystemer for slike anskaf­
felser, men det må være betimelig å spørre hvorfor de skal
brytes i det hele tatt. Det kan ha noe med ledelse å gjøre,
kanskje empati for hva anskaffelsesreglementet er ment å
forhindre, og hvilke normer som skal gjelde der dette
praktiseres.
Videre har Riksrevisjonen en merknad til statsrådens
forvaltning av studentsamskipnadene. Det har vært en
bedring i studentsamskipnadenes regnskaper fra tidligere
år, men det gjenstår en rekke forhold som må tas på alvor.
De andre saksordførerne har også nevnt dette, de feilene
som gjentar seg år etter år.
Det er en samlet komite som står bak merknadene, og
jeg anbefaler Stortinget å slutte seg til disse.
Statsråd Heidi Grande Røys [10:42:21]: Regjeringa
vil ordne opp i det innkjøpsrotet som Riksrevisjonen har
peika på, for Riksrevisjonen sin rapport var lite tilfreds­
stillande lesing både for Fornyings­ og administrasjons­
departementet og for ei rekkje andre departement og deira
underliggjande etatar. I tillegg til å ta fatt i problema in­
ternt sende eg straks ut brev til alle departementa der eg
bad dei om å sikre at regelverket vert etterlevt ved eigne
innkjøp. Eg bad òg statsrådane i kvart departement syte
for at deira underliggjande etatar gir desse reglane større
merksemd enn det tyder på at dei har gjort.
Denne våren har vi teke ein ny runde med departemen­
ta. Eg har fått stadfesta at alle er i gang med endringar. Det
er sett i gang eit breitt spekter av tiltak. Det vert gjort for­
betringar i retningsliner og rutinar, tilsette vert sende på
kurs, det vert utvikla nye innkjøpsstrategiar, nye malar og
interne kontrollmekanismar, og det vert fokusert på inn­
kjøpsreglane i etatsstyringa.
Eg kan ikkje garantere at dette arbeidet er tilstrekkeleg
til at det vert heilt slutt på at statlege verksemder bryt inn­
kjøpsregelverket, men, som representanten Lodve Sol­
holm òg gav uttrykk for, reknar eg med ei klår forbetring.
Å syte for at innkjøpsreglane vert etterfølgde, er ikkje no­
kon eingongsjobb. Det er eit kontinuerleg arbeid. Etter­
som innkjøp er eit delegert ansvar, er det opp til kvar ein­
skild leiar å gripe fatt i dette ansvaret og syte for å halde
ei vedvarande fokusering på reglane. Vi skal likevel setje
i verk ein del tiltak sentralt for å leggje til rette for god et­
terleving av reglane. Eg var inne på fleire av dei reglane i
den interpellasjonsdebatten som det har vore vist til:
Manglande vilje til å kunngjere kjøp vert no møtt med
sanksjonar ettersom Klagenemnda for offentlege innkjøp,
KOFA, har fått fullmakt til å påleggje gebyr på inntil
15 pst. av innkjøpsverdien om ein gjer ulovlege direkte
innkjøp. Krinsen av personar som kan bringe denne typen
saker inn for KOFA, er utvida.
KOFA har på mange måtar vore ein suksess og er ein
viktig faktor i innsatsen for at ein skal følgje innkjøpsreg­
lane. Men sakshandsamingstida i KOFA har vore eit pro­
blem, og fleire stortingsrepresentantar har peika på det i
tidlegare debattar. Difor har vi gode nyheiter å kome med
i dag. Innan utgangen av denne månaden vil KOFA ha av­
slutta alle dei 163 sakene som kom inn i løpet av 2006, i
tillegg til at dei har handsama ein del av dei sakene som er
komne inn i år. Dette har dei kunna gjere fordi Regjeringa
auka løyvingane til KOFA både i fjor og i år.
For å halde fast ved denne gode trenden har eg i eit
brev til nemnda bedt om at dei skal ha som mål at den
gjennomsnittlege sakshandsamingstida ikkje skal over­
skride tre månader, dvs. at det i snitt ikkje skal gå meir enn
tre månader frå éin leverandør sender sitt fyrste brev til
KOFA til saka er ferdig opplyst av klagar og innkjøpar,
sekretariatet har handsama saka og nemnda har kome til
avgjerda si. Dette er eit måltal som nemnda sjølv finn det
realistisk å nå allereie til hausten.

2007
2796 8. mai -- Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll
for budsjetterminen 2005
Vi har òg skjerpa protokollplikta, slik at denne gjeld
frå kjøp over 100 000 kr. Dermed vil òg små innkjøp kun­
ne etterprøvast, og gjennom protokollen vil ein kunne
kontrollere om konkurransekravet er følgt.
Som vi veit, har brot på innkjøpsregelverket fleire
grunnar. Både manglande vilje og manglande kunnskap
kan vere av årsakene. For å bøte på dei manglande kunn­
skapane om reglane har Fornyings­ og administrasjonsde­
partementet gitt ut ein omfattande rettleiar som gir ei brei
dekning av det nye og forenkla regelverket, som tok til å
gjelde frå 1. januar i år.
I samband med det praktiske innkjøpet knytt til eit kjøp
vil det alltid oppstå konkrete problem og avvegingar som
likevel ikkje kan løysast gjennom ein generell rettleiar. Di­
for har eg sett i gang eit prosjekt for å sjå nærare på mogle­
ge tiltak som kan gi eit styrkt tilbod om rettleiing og infor­
masjon om offentlege innkjøp og tilhøyrande regelverk.
Eit anna viktig og framtidsretta grep for å redusere tal­
brot er å få offentlege innkjøparar til å ta i bruk elektronis­
ke forretningsprosessar og e­handel. Ved å ta det i bruk får
vi enklare og tryggare innkjøpsprosessar. Det gir mindre
administrasjon, redusert tidsbruk og betre kvalitet i inn­
kjøpsprosessen, både for den einskilde verksemda, for le­
verandørane og ikkje minst for revisjonen. Eit anna viktig
argument er at det gir færre feil og betre styring og kon­
troll gjennom å kunne spore elektronisk. Som eit ledd i ar­
beidet med å auke bruken av e­handel i statleg sektor har
Fornyings­ og administrasjonsdepartementet sitt e­han­
delssekretariat hjelpt departementa i arbeidet med å kome
fram til målsetjingar, strategi og planar for sine innkjøp,
som inkluderer elektroniske prosessar. Mange av departe­
menta er no godt i gang med å etablere eller revidere sin
innkjøpsstrategi.
Som Stortinget høyrer, har regjeringa Stoltenberg hatt
stor merksemd på innkjøpsregelverket. Vi ventar at kvar
einskild verksemd fokuserer på innkjøpsreglane fram­
over, slik at vi i framtida unngår ei gjentaking av årets om­
fattande merknader frå Riksrevisjonen.
H a n s F r o d e K i e l l a n d A s m y h r had­
de her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ola T. Lånke (KrF) [10:47:45]: Jeg vil starte med å
takke statsråden for redegjørelsen i innlegget nå. Jeg er til­
freds med at det settes i verk tiltak på alle de departe­
mentsområdene hvor det er kommet anmerkninger.
Jeg registrerte imidlertid ikke at statsråden sa noe om
de områdene hvor det har vært gjentakelser, hvor man
også fikk anmerkninger året før, altså i 2004. Mitt spørs­
mål til statsråden er: Hvilke tiltak vil man sette i verk? Vil
man bruke spesielle virkemidler overfor de departemente­
ne som har syndet -- for å si det slik -- gjentatte ganger? Er
det mulig å få et svar på om disse vil få en spesiell opp­
merksomhet?
Statsråd Heidi Grande Røys [10:48:34]: Vi har ik­
kje gitt dei departementa som no tilfeldigvis har hatt brot
to år på rad, spesiell merksemd. Fleire av desse kan ha hatt
brot fleire gonger, utan at det er i år på rad. Det viktigaste
er at alle som har fått merknader frå Riksrevisjonen, grip
fatt i rutinane sine og i måten dei gjer innkjøp på, og går
gjennom heile systemet, både konkret i eige departement
og ikkje minst òg i dei underliggjande etatane. Eg vil iall­
fall seie at for min del er eitt brot eit brot for mykje. Nokre
av desse var jo òg til dels ganske omfattande og burde ald­
ri ha skjedd.
Eg meiner at det systemet vi no får, og den gjennom­
gangen kvart departement no er i gang med, fangar opp
anten det er eitt, to eller tre brot. Problemet skal løysast.
Utfordringa er at det ikkje skal skje igjen. Om det er store
eller små syndarar i denne saka, skal ikkje eg ha sagt. Det
kan jo vere eitt brot som har vore veldig stort, og som i
sum kanskje er større enn to små, slik at vi får prøve ikkje
å skilje mellom store og små, men sørgje for at alle gjer
jobben sin.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Statsråd Karita Bekkemellem [10:49:55]: Komiteen
har i sin innstilling kritisert flere punkter ved departemen­
tets styring av Barne­, ungdoms­ og familieetaten, etter at
Riksrevisjonen hadde vesentlige merknader til gjennom­
føringen av Bufetats budsjett for 2005. Jeg har lyst til å
understreke at jeg ser svært alvorlig på disse merknadene
og på kritikken fra komiteen.
Vi har derfor tatt tak i merknadene fra Riksrevisjonen
og satt i verk tiltak for å bedre departementets interne sty­
ring og styringen og oppfølgingen av Bufetat. Jeg har
også stilt krav overfor Bufetat om at nødvendige tiltak
skal iverksettes for å utbedre forholdene påpekt av Riks­
revisjonen. Flere av de påpekte manglene er nå rettet opp,
og ytterligere tiltak er satt i gang for å sikre at alle forhold
skal bli utbedret.
I ettertid kan vi se at det var vel optimistiske anslag for
denne reformen, både med hensyn til hvor raskt omstillin­
gen skulle skje, og til hvor fort en kunne få på plass store
innsparinger.
Samtidig mener jeg at det er viktig at vi holder trykket
oppe for å bedre ressursutnyttelsen i det statlige barnever­
net. Det er derfor satt i gang en rekke tiltak i etaten, og nye
tiltak vil bli satt i gang. Vi ser allerede resultater av dette
arbeidet, ved at utgiftsveksten i etaten er redusert fra
10 pst. reelt siste året i fylkeskommunen til under 6 pst. i
2006, samtidig som det var en vekst i antallet barn i det
statlige barnevernet på ca. 7 pst. I den samme perioden har
man bl.a. innført nye evidensbaserte metoder for å bedre
kvaliteten på tjenestene. Arbeidet for å redusere utgifts­
veksten og for å bedre kvaliteten i barnevernet skal fort­
sette.
Departementet igangsatte i desember 2006 en ekstern
gjennomgang av det statlige barnevernet. Gjennomgan­
gen skulle legge vekt på ressursbruken og styringen i det
statlige barnevernet, bl.a. på bakgrunn av merknader fra
Riksrevisjonen til regnskapet for 2004 og 2005, samt vur­
dere særskilt departementets egen styring av etaten.
ECON fikk oppdraget og har nå levert sin rapport til de­

8. mai -- Riksrevisjonens undersøkelse
om brukerretting av offentlige tjenester
2797
2007
partementet. Departementet vil informere om resultatene
av gjennomgangen og departementets oppfølging i for­
bindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2007.
Riksrevisjonen er nå i gang med en forvaltningsrevi­
sjon av hele det statlige barnevernet som skal publiseres
til høsten. Jeg ser fram til å motta resultatene fra revisjo­
nen, som forhåpentligvis vil være svært nyttige i vårt vi­
dere arbeid. Etter at Riksrevisjonen har presentert sine
funn, vil departementet igangsette en bred evaluering av
hele reformen etter at staten overtok ansvaret for barne­
vernet fra fylkeskommunen. Denne evalueringen vil ta for
seg både den faglige og den økonomiske utviklingen og
måloppnåelsen.
Departementet ser at det fortsatt er utfordringer i sty­
ringen av og ressursutnyttelsen i det statlige barnevernet.
Vi tar tak i disse utfordringene for å sikre oss at de barna
som trenger det, får god og riktig hjelp. Jeg er glad for at
komiteen understreker viktigheten av dette arbeidet.
Jeg har også lyst til å støtte det saksordfører Berit Brør­
by sa i sitt innlegg, nemlig at de barna som trenger felles­
skapets omsorg og hjelp, skal få det. Jeg har lyst til å si at
denne regjeringen har benyttet enhver anledning i hver
budsjettrunde vi har hatt gjennom det ene og halve året vi
har sittet med makta, til å legge inn mer penger til det stat­
lige barnevernet. Vi har tatt ansvar, og vi har fram til nå,
på ett og et halvt år, lagt inn ca. 600 mill. kr til det statlige
barnevernet. Det er fordi de mest sårbare og mest utsatte
barna fortjener fellesskapets hjelp.
Statsråd Sylvia Brustad [10:54:19]: Helse­ og om­
sorgsdepartementet har som kjent ansvaret for en rekke
virksomheter med ulik organisatorisk tilknytning. I for­
hold til vårt overordnede mål om å sikre befolkninga gode
og effektive helse­ og omsorgstjenester, er sjølsagt god
økonomi og regnskapskompetanse nødvendig i alle ledd i
virksomhetene. I departementets oppfølging av de for­
hold som Riksrevisjonen har omtalt, og som kontroll­ og
konstitusjonskomiteen har behandlet i si innstilling, vil
jeg trekke fram følgende forhold:
Jeg har for det første merket meg de kommentarer som
komiteen har kommet med i forbindelse med Riksrevisjo­
nens merknader til Kreftregisteret. Den revisjonen som
ble omtalt i brev til Stortinget av 12. februar 2007, punkt
nr. 4, er gjennomført, og de forhold som er påpekt i Doku­
ment nr. 1, skal nå være fulgt opp. Midlene som urettmes­
sig ble tilført fondet, er nå tilbakeført til Kreftregisteret og
registrert i regnskapet der. Fondet vil etter dette, og slik
det fra etableringen av var forutsatt, bare bestå av gave­
midler. De private avtalene for enkelte ansatte er avviklet.
Saken er også særskilt fulgt opp i foretaksmøtene i de re­
gionale helseforetakene i januar i år. Jeg mener det er nød­
vendig, på bakgrunn av de forhold som Riksrevisjonen
har påpekt, også å vurdere om Kreftregisteret er hensikts­
messig organisert. I den sammenheng vil en måtte se på
ulike løsninger, herunder også en eventuell organisering
utenfor helseforetakssystemet. Stortinget vil sjølsagt bli
orientert på egnet måte.
Helse­ og omsorgsdepartementet har et tett samarbeid
med Sosial­ og helsedirektoratet for å forbedre målbeskri­
velser og resultatrapportering. På bakgrunn av Riksrevi­
sjonens kritikk av Sosial­ og helsedirektoratets tilskudds­
forvaltning og bruk av tilskuddssystemet Pandora har de­
partementet og direktoratet foretatt en gjennomgang av
saksfeltet. Svakheter i tilskuddssystemet er nå rettet opp.
Det er presisert at hele organisasjonen skal ta i bruk sys­
temet, samtidig som det må stilles krav til kompetanse og
ledelsens ansvar for å kvalitetskontrollere prosessene.
Jeg har også merket meg at komiteen deler Riksrevi­
sjonens innvendinger mot prosessen bak inngåelse av av­
taler mellom to helseforetak og Eurosleep Øst AS. Alle­
rede høsten 2006 instruerte jeg foretakene om å rydde opp
i dette, og avtalene er avviklet. Jeg er svært opptatt av at
det ikke skal oppstå uklarheter i forholdet mellom private
og offentlige ytere av helsetjenester, og at reglene om of­
fentlige anskaffelser skal følges av alle helseforetak.
Når det så gjelder balansekravene, viste det korrigerte
årsresultatet i 2005 et underskudd på om lag 1,4 milliarder
kr. Helse Midt­Norge og Helse Nord oppnådde vesentlig
dårligere resultat enn eiers styringskrav. Jeg har både
gjennom 2006 og så langt i 2007 skjerpet kravene til rap­
portering og oppfølging av den økonomiske situasjonen i
de regionale helseforetakene. Rapporteringsopplegget er
utvidet både når det gjelder økonomi, bemanning, kvalitet
og aktivitet. Alle helseregioner må nå rapportere måned­
lig til Helse­ og omsorgsdepartementet, og det skal også
rapporteres resultatavvik for det enkelte helseforetak.
Mitt departement har hyppige oppfølgingsmøter, og jeg
har også bedt de regionale helseforetakene gå gjennom
sine organisasjoner for å se til at de har rett og tilstrekkelig
økonomisk kompetanse i alle ledd.
I forhold til Helse Midt­Norge har Riksrevisjonen på­
pekt manglende oppfølging av eiers styringskrav fra Hel­
se Midt­Norges side gjennom 2005. Dette er et alvorlig
forhold, som jeg allerede i januar 2006 grep fatt i. Da ble,
som kjent, styreleder og resten av styret i det regionale
helseforetaket byttet ut. Jeg har siden det fulgt utviklingen
i dette regionale helseforetaket nøye. Det skjer nå, heldig­
vis, vesentlige endringer både i hvordan det regionale hel­
seforetaket organiserer seg i forhold til sine underliggen­
de helseforetak, og i de styringsrutiner som er og blir eta­
blert.
Jeg har også merket meg at Riksrevisjonen har kritisert
at sakkyndige i ledende stillinger har fått betalt overtid i
strid med Hovedtariffavtalens bestemmelser. Dette har
departementet tatt opp med Nasjonalt folkehelseinstitutt,
og departementet har fått bekreftet at instituttet ikke under
noen omstendighet skal pålegge sine ansatte overtid i strid
med Hovedtariffavtalens bestemmelser.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 2857)
S a k n r . 2
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse om brukerretting av offent­
lige tjenester (Innst. S. nr. 156 (2006­2007), jf. Doku­
ment nr. 3:3 (2006­2007))

2007
2798 8. mai -- Riksrevisjonens undersøkelse av
fastsettelse av særavgifter i toll­ og avgiftsetaten
Berit Brørby (A) [10:59:53] (ordfører for saken):
Brukerretting og fornyelse av offentlig sektor har vært
sentrale mål for skiftende regjeringer gjennom hele 1990­
tallet og fram til i dag. Det er bred enighet om at brukerne
skal settes i sentrum, og at offentlige tjenester skal tilpas­
ses den enkeltes behov.
Riksrevisjonens undersøkelse har som formål å belyse
om disse målene er fulgt opp i praksis, og om man faktisk
har gjennomført tiltak i tråd med Stortingets intensjoner
om å brukerrette de offentlige tjenester. Undersøkelsen
ser på hvilke tiltak som er iverksatt, og om disse har ført
til at tjenestene har blitt bedre: Hvorledes benyttes bruker­
undersøkelser, og i hvilken grad ivaretar Fornyings­ og
administrasjonsdepartementet sin rolle som pådriver og
koordinator overfor sektordepartmentene?
Undersøkelsen er bredt anlagt, bl.a. med spørreskjema
til 165 statlige virksomheter, analyser basert på tildelings­
brev for i alt 131 virksomheter og årsrapporter for 103
virksomheter i årene 2003--2004. Det er videre sett spe­
sielt på tjenestene i politi­ og lensmannsetaten, trygdeeta­
ten og skatteetaten. Undersøkelsen har også omfattet lo­
kalkontorer.
Fornyings­ og administrasjonsdepartementet har
sammen med Stortinget det overordnede ansvar for utfor­
mingen av forvaltningspolitikken -- det skal være pådriver
og koordinator overfor sektordepartementene i forvalt­
ningspolitiske saker.
Departementet har også utarbeidet handlingsplaner for
fornyelse av offentlig sektor, hvor brukermedvirkning har
vært en sentral målsetting. Satsing på offentlige service­
kontorer, serviceerklæringer og saksbehandlingsfrister er
blant de tiltak departementet har initiert. Verken fagdepar­
tementene eller de underliggende virksomhetene som er
med i undersøkelsen, har opplevd departementet som en
aktiv pådriver i arbeidet. Opplegg for erfaringsutveksling
og initiativ på tvers av departementsgrensene er det fak­
tisk lite av. Slik systemet er lagt opp, synes det langt på vei
å være opp til den til enhver tid sittende statsråd i FAD å
ta initiativ til å systematisere og videreformidle erfaringer
fra vellykkede tiltak til de øvrige departementene. Satsin­
gen på brukerretting av tjenestene vil følgelig i stor grad
være avhengig av den enkelte statsråds engasjement for
denne oppgaven. Slik jeg ser det, er det en viktig oppgave,
som det er ønskelig at departementet tar fatt i.
Dybdeundersøkelsen av de tre prioriterte etatene viser
at graden av styringssignaler fra overordnet departement
har betydning for hvilken innsats virksomheten gjør for å
sikre brukerretting av tjenestene. Manglende krav om
brukerretting fra departementets side gir mangelfull rap­
portering tilbake. Departementets fokusering på bruker­
retting i styringsdialogen er følgelig avgjørende for virk­
somhetenes satsing.
Det er en overordnet målsetting at den offentlige for­
valtning skal tilpasses brukernes behov. 78 pst. av de un­
dersøkte statlige virksomhetene har gjennomført én eller
flere brukerundersøkelser i løpet av de siste fem årene. Da
er det ganske oppsiktsvekkende at det bare er 12 av de i
alt 118 virksomhetene som oppgir at de i stor grad har
brukt brukerundersøkelsene til å utvikle virksomhetens
tjenester.
Gjennomføring av slike undersøkelser krever betydeli­
ge ressurser, både menneskelige og økonomiske. Dersom
man ikke har til hensikt å benytte seg av dem, er det grunn
til å stille spørsmål ved om dette er en fornuftig måte å
bruke ressursene på. I utgangspunktet mener jeg imidler­
tid at statlige virksomheter bør utnytte det potensialet som
ligger i brukerundersøkelser, til å videreutvikle tjenestene
til beste for brukerne, og også effektivisere sine tjenester.
De senere årene har stadig flere offentlige tjenester
blitt tilgjengelige på data. Dette har lettet tilgangen for
mange. Riksrevisjonens undersøkelse viser imidlertid at
IKT­baserte tjenester ikke kan erstatte personlig kontakt,
og at det kreves en rekke ulike tilbud og virkemidler for å
tilfredsstille brukernes behov. Dette er erfaringer vi vel
alle har gjort oss. Mange mennesker ønsker fortsatt per­
sonlig kontakt og har behov for å stille egne spørsmål,
ikke bare bruke tasteknapper for valg som et alternativ.
Det er derfor grunn til å understreke at satsing på IKT­til­
tak alene ikke er tilstrekkelig for å gi brukerne de service­
tilbud som er ønskelig, og at det er behov for varierte vir­
kemidler.
Ved sin undersøkelse viser Riksrevisjonen at det fak­
tisk er langt fram før Stortingets mål om å brukerrette tje­
nestene er innfridd. Jeg er glad for at departementet nå an­
ser undersøkelsen som et veldig viktig bidrag i dette ar­
beidet, og vi i Stortinget imøteser resultatet av oppfølgin­
gen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 2857)
S a k n r . 3
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse av fastsettelse av særavgif­
ter i toll­ og avgiftsetaten (Innst. S. nr. 157 (2006­2007),
jf. Dokument nr. 3:4 (2006­2007))
Carl I. Hagen (FrP) [11:06:18] (ordfører for saken):
Det er en samlet komite som viser til Riksrevisjonens un­
dersøkelse av fastsettelse av særavgifter i toll­ og avgifts­
etaten, og som i denne innstillingen understreker viktig­
heten av Regjeringens videre oppfølging av Riksrevisjo­
nens anmerkninger.
Vi viser til at formålet med undersøkelsen har vært å
vurdere om særavgifter blir fastsatt på en korrekt og ef­
fektiv måte. Foruten å analysere omfanget av og årsakene
til endringer i de opprinnelige fastsettelser for utvalgte
særavgifter ser komiteen også viktigheten av de konse­
kvenser dette medfører. Når det er viktig at det skal være
korrekt fastsettelse av avgifter for alle, er det fordi det
ikke skal være forskjellsbehandling og konkurransevrid­
ning mellom ulike aktører som konkurrerer med hveran­
dre. De må være garantert samme behandling og samme
avgiftsfastsettelser fra myndighetenes side på de samme
produkter.

8. mai -- Interpellasjon fra repr. Flåtten om å bruke skattepolitikken
for å stimulere til arbeid og sparing
2799
2007
Komiteen registrerer Riksrevisjonens merknad om at
selvdeklarering uten effektiv kontroll gir betydelig risiko
for at forpliktelsene som følger av avgiftsvedtakene, ikke
etterleves. Hvis det er bedrifter som selv deklarerer, og de
vet at det er liten kontroll, er det klart at de kan bli fristet
til «å gjøre feil» ved selvdeklareringen. Noen greier da å
få redusert avgiften gjennom sin feilaktige selvdeklare­
ring, og da blir det konkurransevridning. Her er det altså
viktig at det er en effektiv kontroll, og at man er klar over
at hvis man forsøker seg, kan det bli oppdaget. Det er vik­
tig med likebehandling av de bedriftene som konkurrerer.
Komiteen mener at en effektiv kontroll er en forutsetning
for at fastsettelse av særavgifter kan baseres på selvdekla­
rasjon.
Vi viser også til Riksrevisjonens merknad, hvor det
fremgår at selv om økt kontroll ikke antas å gi tilsvarende
økning i etterberegningene, stiller de spørsmål om kon­
trollomfanget er for lavt i forhold til omfanget av endrin­
ger og etterberegninger -- altså at den forebyggende virk­
ningen av kontroll i seg selv er viktig.
Komiteen har også merket seg at toll­ og avgiftsetaten
ikke i nødvendig grad har oversikt over tidligere avgjørel­
ser i avgiftsspørsmål -- en slik oversikt ville sikret en sam­
ordnet forvaltning av regelverket. Jeg vil be finansminis­
teren redegjøre for om man kan komme med tiltak, slik at
man i hvert fall på en eller annen måte samler tidligere
prinsipielle vedtak for at saksbehandlere skal ha tilgang til
vedtak fattet andre steder eller i overordnede organer
-- altså en oppslagsbok med tidligere avgjørelser i avgifts­
spørsmål. Det burde jo være meget fornuftig.
Komiteen er også overrasket over undersøkelsens re­
sultat, som viser at den totale gjennomsnittlige behand­
lingstiden for klagesaker var ni måneder -- tollregionen
brukte to måneder, og direktoratet trengte hele syv måne­
ders behandlingstid. Komiteen synes forslaget fra Riksre­
visjonen om at toll­ og avgiftsetaten også bør vurdere å
innføre de samme fastsatte resultatkrav for klagesaksbe­
handlingstider som benyttes i skatteetaten innenfor mer­
verdiavgiftssystemet, er et godt forslag, som etter all
sannsynlighet vil kunne bedre etatens service overfor næ­
ringslivet. Jeg vil be finansministeren vurdere også dette
forslaget fra Riksrevisjonen og komme med noen syns­
punkter på hvordan hun vil behandle dette. Vi er jo alle
enige om at det å vente i ni måneder på en klagesak om
fastsettelse av en avgift er uakseptabelt lenge. Nærings­
drivende er avhengige av å ha et korrekt kalkylegrunnlag
for sine produkter ved videresalg. Ofte har de ikke bereg­
net at varene skal ligge på lager i ni måneder. Man må få
vite dette tidligere, så en raskere saksbehandlingstid vil
være fornuftig.
Til slutt: Medlemmene fra Fremskrittspartiet er av den
oppfatning at klagesaksbehandlingstiden egentlig ikke
burde være over én måned, verken i tollregionene eller i
Toll­ og avgiftsdirektoratet. Vi mener også at det kunne
være hensiktsmessig å vurdere en ordning der avgiften re­
duseres ved lang saksbehandlingstid, både som en kom­
pensasjon til avgiftspliktige for ulempen som er påført, og
som et incentiv for det offentlige til å øke effektiviteten.
Det kunne være interessant å få høre hva finansministeren
synes om det. Det burde være et godt rettferdighetsprin­
sipp, som jeg håper finansministeren vil være enig i.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:11:52]: For det førs­
te er vi veldig glad for den gjennomgangen som Riksrevi­
sjonen har foretatt av tolletaten og de påpekningene av
svakheter som det vises til. Det gir tolletaten en mulighet
til å bli enda bedre enn det den er i dag.
Jeg er også glad for at komiteen er grundig i sin gjen­
nomgang av det som har vært Riksrevisjonens anmerk­
ninger.
Det gjøres en meget bra jobb over hele landet i tolleta­
ten. Mange av de argumentene som kommer både fra
Riksrevisjonen og fra Stortinget, er gode innlegg for fi­
nansministeren i kampen om neste års statsbudsjett, for
det er klart at det er alltid et spørsmål om ressurser og
hvordan man prioriterer ressursene. Det er ikke slik at fi­
nansministere som regel er først i køen når det gjelder å
be om økninger til sine områder. Jeg tar derfor med meg
denne støtten fra Stortinget til de rundene.
Men man kan jo aldri skylde bare på ressursspørsmål.
Det handler også om på hvilken måte man organiserer en
tjeneste. Jeg har merket meg det som dreier seg om å sam­
le og systematisere tidligere avgjørelser, slik at det blir
klarere hva som er bakgrunnen, og slik at en kan sikre en
større grad av likebehandling.
Så har jeg merket meg klagesaksbehandlingstiden. Jeg
er helt enig med representanten Hagen i at sju måneders
klagesaksbehandlingstid i direktoratet er for lang tid, og
at det er et stort ønske om å få organisert arbeidet bedre
og satt inn ressurser, slik at man kan sørge for at klage­
saksbehandlingen skjer raskere.
Til slutt til det forslaget som Fremskrittspartiet for
egen kjøl kommer med, nemlig at hvis klagesaksbehand­
lingstiden er for lang, skal man sørge for at avgiften settes
ned, noe som skulle være et godt incentiv. Nå er det jo
ikke slik at tolletaten eller andre offentlige etater som inn­
driver skatter og avgifter, har noen form for provisjon, så
jeg er ikke helt sikker på om dette ville være et supert in­
centiv i så måte, bortsett fra at statskassen ville lide under
det.
Jeg synes det er veldig gledelig at saksordfører Hagen
er så opptatt av tolletaten, for så vidt jeg kan huske fra for­
rige års budsjett, var jo ikke tolletaten blant de etater som
Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett foreslo å styr­
ke. Det var tvert imot slik at med Fremskrittspartiets alter­
native statsbudsjett ville vi hatt mye mindre mulighet til å
drive denne kontrollen og likebehandlingen. Så jeg ser
fram til ytterligere støtte fra Fremskrittspartiet i neste
statsbudsjettsrunde.
Presidenten: Da er det ønsket uttrykt.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 2857)
S a k n r . 4
Interpellasjon fra representanten Svein Flåtten til fi­
nansministeren:

2007
2800 8. mai -- Interpellasjon fra repr. Flåtten om å bruke skattepolitikken
for å stimulere til arbeid og sparing
«Det er nå stor knapphet på arbeidskraft i mange næ­
ringer, og mange steder er det flere ledige stillinger enn
arbeidssøkere. Dette fører til produksjonsbegrensninger
og lønnspress. Import av arbeidskraft har delvis hjulpet
oss så langt. Nå strammes arbeidsmarkedene i Øst­Euro­
pa og i Sverige. Faren for norsk kostnadsøkning stiger.
Det skaper press på både rente og valuta. Samtidig står
altfor mange utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. For
en del av disse vil det straffe seg økonomisk å gå fra trygd
til arbeid. Moderniseringen av vårt økonomiske system,
bl.a. gjennom skattereformen i 1992, innebar redusert be­
drifts­ og marginalskatt på arbeidsinntekter og stimule­
ring til sparing. Skattereformen i 2003 videreførte dette.
Regjeringen har fra høsten 2005 systematisk økt skattene
og redusert insentivene til sparing.
Hvordan vil statsråden bruke skattepolitikken for å
stimulere til arbeid og sparing?»
Svein Flåtten (H) [11:16:46]: Norsk økonomi går
godt. Næringslivet går på høygir. Alle piler peker opp­
over, og temperaturen i økonomien er høy, kanskje på vei
til å bli for høy. Mangelen på arbeidskraft er nå det alt­
overskyggende problemet for svært mange bedrifter, og
finansministeren har uttalt at hun sover dårlig om natten
ved å tenke på dette. Denne interpellasjonen er derfor
fremmet dels i håp om å bedre finansministerens natte­
søvn, dels i håp om å bidra til Regjeringens dialog med
Stortinget, som man i hvert fall tidligere har gitt uttrykk
for at man ønsket.
Vi har sett en sterk forandring i norsk økonomi de siste
fire--fem år. Vi skal ikke lenger tilbake enn til vinteren
2002, da sentralbanksjefen uttalte at «norsk økonomi var
i ulage». Det var den, og det krevde grep på flere områder.
Det krevde stimulanser for det konkurranseutsatte næ­
ringsliv som slet med sterk kronekurs, for høy rente og for
høye kostnader i forhold til konkurrenter i andre land. Det
var behov for tiltak som kunne skape vekst og flere ar­
beidsplasser. Det krevde en budsjettpolitikk som kunne
bringe det særnorske rentenivået nedover og dermed også
svekke den for sterke valutaen. Det krevde også skattelet­
telser for bedriftene, og det krevde et lavere rentenivå for
å øke investeringsviljen i nye arbeidsplasser. Det måtte
lønne seg for folk å jobbe fremfor å være passive motta­
kere av trygd eller andre stønader, og derfor var reduksjo­
ner i marginalskatten på inntektsskatt nødvendig. Samti­
dig hadde vi en situasjon hvor lønnskostnadene drog opp
det totale kostnadsbildet betydelig, trass i at vi hadde en
regjering som burde ha hatt de beste mulighetene av alle
til et moderat, godt lønnsutviklingssamarbeid med lønns­
takersiden. Allikevel gikk det fra galt til verre vinteren
etter regjeringsskiftet.
Gjennom budsjett­ og skattepolitikken la den forrige
regjeringen et grunnlag for å snu denne utviklingen. Og
den ble snudd -- fra en arbeidsledighet som bekymret da
Stoltenberg gikk av første gang i 2001, via en etter hvert
meget positiv utvikling under Bondevik II­regjeringen til
en situasjon hvor det nå er et ualminnelig sterkt press i ar­
beidsmarkedet, og hvor bedriftene rett og slett ikke greier
å rekruttere arbeidskraft.
Knappheten på arbeidskraft er skrikende i nær sagt alle
bransjer. Det er flere ledige stillinger enn arbeidssøkere,
noe som fører til produksjonsbegrensninger og lønns­
press. Det krever andre tiltak for å øke arbeidskrafttilbu­
det. Import av arbeidskraft har vært og vil være av betyd­
ning. Det er et tema for seg å legge til rette for en mer ef­
fektiv arbeidsinnvandring, ikke minst gjennom endring av
overgangsreglene fra nye EU­land. Fra Regjeringens side
er mye ugjort her. Altfor mange står utenfor arbeidslivet
-- også det er et eget tema som Regjeringen bør gjøre noe
mer effektivt med enn det som så langt er gjort.
Det er mange tiltak som samlet virker på økonomiens
vekst og på arbeidstilbudet. Men sammenhengen mellom
skattenivåets betydning for etablering og økt virksomhet
er påvist gjennom mange undersøkelser, senest i en skat­
testudie over 15 år fra KPMG som viser at lavere sel­
skapsskatter påvirker veksten i økonomien positivt. Av et
svar fra departementet for noen dager siden, på et spørs­
mål fra undertegnede, fremgår det at statsråden er mer
opptatt av å vise til andre forklaringer på økonomisk vekst
enn lavere skatter -- for så vidt ikke helt uventet.
Selvsagt er ikke skattenivået den eneste faktor av be­
tydning, men det er påfallende at man ikke tillegger en så
viktig sak som skattenivået mer vekt. I tillegg har Norge
sin spesielle særskatt på etableringer, formuesskatten,
som også hemmer veksten.
På samme måte virker også for høye inntektsskatter,
særlig høy marginalskatt, negativt på arbeidstilbudet.
Amerikaneren Edward Prescott, som vant nobelprisen
i økonomi i 2004 sammen med nordmannen Finn E. Kyd­
land, har i to store undersøkelser sett på sammenhengen
mellom arbeidskrafttilbudet og marginalskatten på ar­
beid. Denne undersøkelsen viser at i land som har økt sin
marginalbeskatning og sitt skattenivå over en periode, ek­
sempelvis Frankrike, Tyskland og Italia, vil det oppstå et
fall i arbeidskrafttilbudet parallelt med skatteøkningene.
Det betyr igjen fall i den totale verdiskapingen, i veksten,
i den totale skatteinngangen og til slutt i velferden. Under­
søkelsen viser at sammenliknet med f.eks. amerikansk
skattenivå kunne enkelte europeiske land økt sin velferd
betydelig om skattenivået ble redusert. Spørsmålet er
hvorfor europeere, som faktisk har høyere produktivitet
enn amerikanerne, velger å jobbe så mye mindre, og sva­
ret er langt på vei skattenivået, ifølge Prescotts undersø­
kelse. Det er faktisk mulig at man ikke behøver å ha no­
belprisen i økonomi for å se dette. Det holder antakelig
med litt erfaring fra sin personlige økonomi og fra sitt per­
sonlige forhold til arbeidslivet.
Mulighetene til økte inntekter stimulerer til innsats en­
ten de kommer ved økt lønn eller ved at man kan beholde
mer av det man tjener. Resultatene fra Prescotts undersø­
kelser er overveldende. Europeerne arbeidet mer enn
amerikanerne på 1970­tallet, langt mindre på 1990­tallet,
og beregningene viser at det aller meste av den lavere ar­
beidskraftinnsatsen skyldes økte skattenivåer. Det under­
bygges ved variasjonene mellom de to periodene som er
undersøkt. I første periode hadde f.eks. Tyskland bare
marginalt høyere arbeidskraftinnsats enn Amerika -- mar­
ginalskatten var lik i Amerika i begge perioder. Da tysker­

8. mai -- Interpellasjon fra repr. Flåtten om å bruke skattepolitikken
for å stimulere til arbeid og sparing
2801
2007
ne økte denne, ble arbeidskraftinnsatsen redusert betyde­
lig. De samme tall finner man for utviklingen i Frankrike
og i Italia.
Det ble også gjennomført en undersøkelse av en skat­
tereform i Spania i 1998 som flatet ut progresjonen noe
mer. Dette medvirket til at arbeidskrafttilbudet økte med
12 pst., og at skatteinntektene totalt selvsagt også økte.
Det samme så vi i Norge etter skattelettepolitikken under
Bondevik II­regjeringen.
Det er sluttresultatet som hver enkelt har igjen, som be­
tyr noe. Folk er ikke bare opptatt av hva de betaler inn til
fellesskapet, og hvilke universelle velferdsløsninger dette
bidrar til. De fleste er opptatt av å ta ansvar for sin egen
velferd gjennom enten å arbeide mer eller å beholde mer
av den lønn de har for det de allerede har arbeidet. Tiltro­
en til egne disponeringsevner overstiger svært ofte tiltro­
en til statens omfordelingsansvar. Husholdningenes av­
hengighet av sine lønnsinntekter er helt sentral. Skatteni­
vået er en betydelig del av den enkeltes lønnsinntekt. Det
betyr at avhengigheten i forhold til endringer i skattenivå­
et høyst sannsynlig er svært stor og påvirker adferden i
forhold til arbeidskrafttilbudet. Det er derfor et svært lite
egnet virkemiddel for å øke arbeidskrafttilbudet at skatte­
ne på helt gjennomsnittlige arbeidsinntekter økes, slik det
gjøres under denne regjeringen.
I en opphetet økonomi er det foruten å sørge for et nød­
vendig arbeidskrafttilbud også viktig at det blir mer lønn­
somt å spare. Det tar presset vekk fra det private forbru­
ket. Privat sparing bør derfor stimuleres, fordi det demper
presset i økonomien og dermed demper press på rente og
på boligutgifter. Men også her går Regjeringen den gale
veien. Man har gått til frontalangrep på all oppsparing av
privat formue. Det har vi sett ved reverseringen av IPA­
ordningene og livrenteordningene. Selv om det riktignok
er blitt stumper igjen av det, er en meget godt virkende
spareordning for nær en million personer betydelig lem­
lestet og vil ha mistet svært mye av sin stabiliserende kraft
for samfunnsøkonomien. Vi ser det ved en stadig økning
av ligningstakster på boliger og ved økning i formuesskat­
ten på sparing i næringslivet ved å fjerne aksjerabatten på
unoterte aksjer og aksjefond. 1,5 millioner nordmenn spa­
rer på den måten. Økt beskatning av slik sparing vil vri
ressursbruken vekk fra samfunnsriktig sparing og investe­
ringer i næringslivet og over på forbruk. Formuesskatten
er en direkte skatt på sparing og på investeringer.
Nå forventer jeg ikke noen positive tilbakemeldinger i
denne interpellasjonen på akkurat formuesskatten -- de til­
bakemeldingene fikk vi allerede i spørretimen her før pås­
ke fra statsråden, da hun vel uttalte at hun ikke så noen
grunn til å smøre private eiere med skattelettelser for å få
til investeringer i norsk næringsliv. For dem av oss som
mener at investeringene i norsk næringsliv faktisk er det
som skaper velferden i det norske samfunn, fremstår det
som en mer enn betenkelig uttalelse.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:26:27]: La oss først
glede oss over at vi har en historisk lav arbeidsløshet i
Norge -- jeg synes vel kanskje representanten Flåtten var i
nærheten av å beklage at det nå er en så gunstig situasjon
på arbeidsmarkedet. Utgangspunktet for denne debatten
tror jeg må være at lav arbeidsløshet er det viktigste man
kan oppnå i den økonomiske politikken, fordi det betyr at
vi bruker den ressursen som er av størst verdi for oss,
nemlig arbeidskraft, best. Det betyr at mange av dem som
tidligere var utenfor arbeidsmarkedet, får del i et sosialt
fellesskap, men også økt inntekt etter å ha vært på lave
trygder eller på sosialhjelp. Det er riktig at vi nå har hatt
en veldig kraftig sysselsettingsvekst: 77 000 personer i
Norge gjennom fjoråret. Det er den største veksten i sys­
selsettingen noensinne. Den er sterk for personer over 55
år, blant unge arbeidstakere og blant arbeidstakere med
minoritetsbakgrunn. Det betyr altså at grupper som tidli­
gere, kanskje bare for noen få år siden, nærmest var stem­
plet som litt uattraktiv arbeidskraft -- f.eks. arbeidstakere
over 55 år -- nå blir sett på som en mye større ressurs enn
før. Det er veldig viktig. Det er et veldig viktig mål for vår
regjering at vi klarer å holde dette.
Så er spørsmålet: Hva skyldes denne gunstige situa­
sjonen på arbeidsmarkedet først og fremst? Er det skatte­
lettelsen fra den forrige regjering som gjør at vi har kom­
met dit vi er, eller er det andre forhold? Det er ingenting i
våre bakgrunnstall som skulle tilsi at det er skattepolitik­
ken fra den forrige regjering som først og fremst er dra­
hjelp til dette, dvs. vi finner ingen tegn på at det er det som
er drivkraften. Vi er meget gunstig plassert midt i en inter­
nasjonal høykonjunktur, vi har gode priser på det vi eks­
porterer -- enten det er olje og gass eller andre eksportver­
dier -- og vi importerer stadig flere varer stadig billigere.
Det gjør at vi som nasjon er midt i smørøyet og nyter godt
av en internasjonal høykonjunktur. Alt det vi har av bak­
grunnstall når det gjelder skatteinngang osv., er også i vel­
dig stor grad først og fremst forklart ut fra konjunktursi­
tuasjonen.
Men samtidig er vi jo der at vi fremdeles har en bety­
delig gruppe utenfor arbeidsmarkedet. Vi vet at mange av
dem ønsker å være aktive og i jobb. Det gir oss nå en unik
mulighet til å fortsette arbeidet for å få flere grupper inn.
Det er f.eks. slik at arbeidsløsheten blant funksjonshem­
mede som har mulighet til å delta i arbeidslivet hvis for­
holdene legges til rette, fremdeles er altfor høy, og at vi
ikke er flinke nok til å se hvilke ressurser som ligger her.
For å få til den delen av jobben har vi nå et bredt spek­
ter av virkemidler på gang. Det dreier seg først og fremst
om å sørge for at vi har en aktiv velferdspolitikk. Det er
det vi legger fram i forbindelse med NAV­reformen og
andre typer endringer, men vi skal også se på om det er
enkelte forbedringer vi kan gjøre i forbindelse med skat­
tesystemet som vil bety at man vrir ressursbruken i riktig
retning.
Det er viktig å si at de incentivene vi har i skattesyste­
met i Norge i forhold til arbeid, samlet sett virker bra,
mens det er redusert skatt på lave og midlere arbeidsinn­
tekter som vi vet kan ha betydning for arbeidstilbudet og
for at flere ønsker å delta mer i lønnsarbeid. Det er ikke
blant høytlønte, heltidsarbeidende menn det er så mye
mer å mobilisere ved å redusere skattene. Det er blant
lavtlønte, deltidsarbeidende kvinner at skatt og marginal­
skatt kan ha en mobiliserende faktor i forhold til å delta

2007
2802 8. mai -- Interpellasjon fra repr. Flåtten om å bruke skattepolitikken
for å stimulere til arbeid og sparing
mer i yrkeslivet. Det kan være en av grunnene til å ønske
seg en høyere stillingsbrøk, og derfor må man se på inn­
satsen overfor den gruppen.
Så er det ikke slik som representanten Flåtten gir inn­
trykk av, at dette er folk som ikke har fått skattelette av
denne regjeringen. Det har de. Vi har satt ned minstefra­
draget, med en virkning på ca. 2 milliarder kr i 2006 og i
2007. Det er i tråd med våre fordelingspolitiske ønsker,
men det har også en god virkning på arbeidstilbudet.
Så må man være klar over at det som dreier seg om dis­
kusjon om skattepolitikken, bare er en av mange mulige
faktorer i forhold til arbeidsmarkedet. Men hvis det er ar­
beidsincentiver man først og fremst er opptatt av, er det
altså viktig å tenke motsatt av det Høyre vanligvis har
gjort i skattepolitikken, hvor de største skattelettene kom­
mer på toppen og på de inntektene som er størst. Der er
det antakelig minst mulighet til å få utløst mer innsats på
arbeidsmarkedet.
Så noen ord om sparing. Selv om det nå kan være fare­
signaler i forhold til en del låneopptak blant de yngste, når
vi ser på hvor mange det er som låner f.eks. 100 pst. for å
investere i sin første bolig, og hvor mange det er som inn­
går avtaler om avdragsfrihet over mange år, er det grunn
til å gi veldig tydelige signaler overfor disse gruppene om
at en må forvente at rentenivået framover vil ligge betyde­
lig høyere enn det det historisk sett har gjort, fordi vi nå
er i ferd med å nå et mer normalisert nivå, i tråd med den
rentebanen som Norges Bank har forutsatt. Men vi har
ikke holdepunkter for å si at det spares for lite generelt sett
i Norge i dag. Den finansielle posisjonen til husholdnin­
gene samlet sett må sies å være rimelig god, og den
gjeldsveksten vi har sett, har i stor grad hatt motvekt i til­
svarende økninger i fordringene.
Selv om en skulle anta at det spares for lite, er det lite
sannsynlig at bruk av skattefavoriserte ordninger er et eg­
net virkemiddel til å øke sparingen. Jeg forstod det slik på
Flåtten at det var hans motiv for å foreslå dette. Det vi har
av undersøkelser om skatteincentiver når det gjelder spa­
ring, er at det bidrar til å flytte sparingen, at allerede ek­
sisterende sparing flyttes til nye og skattefavoriserte ord­
ninger. Resultatet av den type ordninger blir da i veldig
stor grad økt avkastning for folk som allerede sparer. I til­
legg vil det være slik at fordelingsprofilen i forhold til dis­
se skatteincentivene er dårlig, fordi det i stor grad er folk
som fra før av har høy formue eller høy inntekt som bru­
ker slike ordninger. Alt vi har, f.eks. når det gjelder forde­
lingsvirkninger av den IPA­ordningen som var, peker i
den retning. Det eneste argumentet en da kan ha for enkel­
te skattefavoriserte ordninger, er at en ønsker at folk skal
spare akkurat i det produktet framfor i andre. Det er f.eks.
diskusjonen rundt IPA­ordningen. Nå er det jo slik at vår
regjering har flyttet skatteincentivene. Det var utgangs­
punktet før skatteforliket i Stortinget. Vi flyttet skattein­
centivene fra den IPA­ordningen som var, og til en tjenes­
tepensjonsordning som skulle nå alle. Vi åpnet også for at
selvstendig næringsdrivende kunne spare i denne tjenes­
tepensjonsordningen.
Det som er spørsmålet, er jo ikke en generell diskusjon
om å avvikle skatteincentivene, men et ønske fra opposi­
sjonen i Stortinget om å gjenopprette IPA­ordningen eller
en skattefavorisert pensjonsspareordning på nytt. Nå er
det en del av pensjonsforliket i Stortinget, og jeg mener at
vår regjerings utgangspunkt i denne saken var fullt ut
både faglig og fordelingspolitisk begrunnet.
Så skal jeg ikke gå inn i alle påstandene fra represen­
tanten Flåtten og henvisninger til ulike forskningsoppdrag
eller rapporter uten å ha gått nærmere gjennom dem, men
jeg ville vært veldig forsiktig med å holde fram USA og
USAs velferdsordninger og skattesystem som det store
idealet for skattepolitikken. For det første er det slik at
produktivitetsvekst og utvikling i Norge, med den nordis­
ke velferdsmodellen, er fullt på høyde med det amerikans­
ke systemet, som gir et mye større forskjellssamfunn enn
det vi har. For det andre er det slik at mange med lave inn­
tekter i USA ikke klarer å forsørge seg selv og sin egen fa­
milie over det vi regner som fattigdomsgrensen. Samlet
sett er det slik at vi oppnår både høyere produktivitets­
vekst, bedre lønnsomhet og en bedre fordelingspolitikk
med den norske og nordiske modellen enn med den ame­
rikanske modellen.
Svein Flåtten (H) [11:36:31]: Nei, jeg beklager over­
hodet ikke den positive utviklingen på arbeidsmarkedet.
Det jeg beklager, er hvis Regjeringen ikke er i stand til å
holde på den positive utviklingen, setter inn de nødvendi­
ge tiltakene og ikke minst ser hva det skyldes. Jeg oppfat­
ter fortsatt finansministerens sterke motstand mot å se på
skattelettelser som et element i dette.
Når det gjelder akkurat dette med skattelettelser, frem­
hever finansministeren reduksjonene i bunnfradraget osv.,
men det er jo et faktum at denne regjeringen har gitt bety­
delige skattelettelser til dem med høy inntekt -- uten at jeg
skal stå her og kritisere det.
Når det gjelder utviklingen på arbeidsmarkedet nå,
fikk vi en SSB­undersøkelse for noen dager siden som
sier at sysselsettingsveksten øker med uforminsket styrke.
Men det som er interessant, er at denne økningen ikke
kommer fra arbeidsledighetskøen -- den er stabil. De som
kommer i jobb, er de som allerede er i markedet. Syssel­
settingsveksten skyldes derfor ikke at så mange flere
kommer inn, men at færre går ut av arbeidsmarkedet i en
høykonjunktur. Grunnen er for så vidt åpenbar, og det på­
pekes av Knut Røed ved Frischsenteret i en artikkel som
kommer i neste utgave av Økonomisk Forum, hvor han
peker på at folk står lenger i jobb, pensjonistene jobber
lenger. Og hva skyldes det? Skyldes det deres ønske om å
ta ansvar for fedrelandet i en oppgangskonjunktur? Nep­
pe. Det skyldes at de ser at det er et marked hvor de kan
jobbe og tjene penger. Når vi ser denne refleksjonen ute i
arbeidsmarkedet, må det tilsi at vi f.eks. for denne grup­
pen setter inn skattestimulanser. Det viser jo kort og godt
at innstramminger i førtidspensjoneringsordninger ville
virke, og ikke minst det å gi pensjonister en mer fleksibel
adgang. Når undersøkelsene viser at det er denne delen av
arbeidskraftpotensialet som redder oss, bør det ringe noen
klokker også når det gjelder dette med skattelettelser.
Jeg synes det er urovekkende at finansministeren og
Regjeringen lar ideologiske synspunkter og fordelingsre­

8. mai -- Interpellasjon fra repr. Flåtten om å bruke skattepolitikken
for å stimulere til arbeid og sparing
2803
2007
torikk råde istedenfor pragmatiske, praktiske grep som
kan bidra til det viktigste, nemlig å stabilisere og videre­
føre oppgangskonjunkturen i vårt land lengst mulig inn
mot myk landing.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:39:39]: For det førs­
te legger jeg merke til at stadig flere representanter fra
Høyre mener at de har noe å lære vår regjering når det
gjelder fordelingspolitikk, og snakker om gjennomføring
av skattereformen, som var noe av det første som vår re­
gjering gjorde, og som lå der fra den forrige borgerlige re­
gjeringen. Det vi gjorde, var at vi tok to grep. Det ene var
at vi dro ned lettelsene i inntektsskatten betydelig, og det
andre var at vi fortsatte å utvikle formuesskatten slik at
den skulle bli mer rettferdig. Summen av det er at de som
har høye inntekter, og som er rike i Norge, bidrar mer enn
før over skatteseddelen, og at vi har gitt skattelettelser i
bunnen, slik som jeg var inne på. Så jeg må bare beklage
overfor representanten Flåtten: Han har ingenting å lære
meg om fordelingspolitikk. Det ville vært en betydelig
forskjellsomdreining hvis den forrige regjeringen hadde
fått fortsette.
Når Høyre i tillegg vil avvikle formuesskatten med en
fordelingspolitisk begrunnelse, kan jeg forstå at enkelte
pensjonister og andre med vanlige inntekter kan bli irri­
terte hvis de skal betale en tusenlapp eller to i formues­
skatt. Men det forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet,
om å avvikle formuesskatten, ville bety at de hundre ri­
keste menneskene i Norge får 7 mill. kr i gjennomsnittlig
skattelette pr. år hver seg. Det er elendig fordelingspoli­
tikk.
Så er det litt vanskelig å forstå hva Flåtten mener om
hvordan man skulle håndtere skatteendringer, eventuelle
skattelettelser, for å få folk til å stå ytterligere lenger i
jobb, hvis det er en av de viktigste forklaringsgrunnene til
at arbeidsløsheten går ned. Nå er det slik at det kommer
nye grupper inn i arbeidsmarkedet -- det kan ikke avvises.
Når det gjelder arbeidstakere over 55 år, er situasjonen
helt annerledes. Det kan selvfølgelig hende at det er fordi
de ikke skyves ut i første omgang. Men det er veldig vans­
kelig å se at det skulle være mye å hente på skatteendrin­
ger for å mobilisere den gruppen.
Så er det mange av dem som har lave stillingsbrøker,
som har økt sin stillingsbrøk. Der kan skatteendringer og
skattelettelser i bunnen ha en betydelig funksjon, og det
har denne regjeringen gjennomført som et virkemiddel.
Vi har mange tiltak for å få den situasjonen vi har nå,
til å stabilisere seg framover. Vi mangler arbeidskraft på
mange områder -- det er jeg helt enig med representanten
Flåtten i. Samtidig ser vi at både bedrifter og offentlig
sektor har en helt annen håndtering av et mer internasjo­
nalt arbeidsmarked enn man hadde bare for få år siden.
Det er den tilgangen på arbeidskraft fra andre EØS­land
som i veldig stor grad har sørget for at vi ikke har nådd ka­
pasitetsskranken for lenge siden.
Reidar Sandal (A) [11:43:10]: Representanten Flåt­
ten har teke opp to tema i interpellasjonen sin. For det før­
ste arbeidsmarknadspolitikken og korleis den verkar i
samfunnet vårt, og for det andre skattepolitikken og føl­
gjene av han.
Dei siste åra har vi opplevd sterk auke i arbeidsinn­
vandringa i landet vårt. Utanlandsk arbeidskraft gjer ein
viktig innsats med å løyse oppgåver i samfunnet. Arbeids­
innvandringa utvidar kapasiteten i økonomien. Det er po­
sitivt. Men det fører også med seg nokre utfordringar. Den
viktigaste er faren for sosial dumping. Det er ikkje aksep­
tabelt at auka arbeidsinnvandring skal føre til lønsdum­
ping og avvik frå arbeidsmiljølova og andre bestemmin­
gar i arbeidslivet. Utanlandske arbeidarar som ønskjer å
tilby arbeidskrafta si i Noreg, må vi gi same løns­ og ar­
beidsvilkår som dei norske kollegaene deira. Ein slik po­
litikk dreier seg om å vere reieleg og om å vere solidarisk.
Det handlar ikkje om effektivitet og marknadstilpassing.
Kommunanes Sentralforbund og statsråd Bjarne
Håkon Hanssen signerte for nokre få dagar sidan ei sam­
arbeidsavtale som skal sikre eit godt samarbeid mellom
arbeidsmarknadssektoren og utdanningssektoren. Mange
av dei 700 000 personane i yrkesaktiv alder som står utan­
for arbeidslivet, manglar dessverre nødvendig kompetan­
se. Dei fell utanfor noverande ordningar og får ikkje nød­
vendig utdanning. Avtala som eg viste til, skal styrkje
samarbeidet mellom Arbeids­ og velferdsetaten og utdan­
ningsstyresmaktene i fylkeskommunar og kommunar for
å nå arbeidsmarknads­ og utdanningspolitiske mål. Avtala
skal begynne å gjelde straks og vare ut 2009.
I Arbeidarpartiet og i dei andre regjeringspartia er vi
stolte av at arbeidsløysa er redusert frå 3,7 pst. i august
2005 til 2 pst. i april i år. Dette viser at politikken vår ver­
kar.
Arbeidsløyse er ineffektivt. Når ho får bite seg fast, bru­
kar vi ikkje den viktigaste ressursen i landet vårt, nemleg
arbeidskrafta, på ein god nok måte. I det første året til den
sitjande regjeringa steig sysselsetjinga med 81 000 per­
sonar, mens arbeidsløysa gjekk ned med 37 000. Sterkast
fall i arbeidsløysa var det blant personar under 24 år. Det er
også svært gledeleg at det mot slutten av 2006 blei regist­
rert den lågaste arbeidsløysa blant innvandrarar på åtte år.
Yrkesaktiviteten i aldersgruppa 55--74 år steig også ve­
sentleg. Dette er ei svært gledeleg utvikling, og vi må heilt
tilbake til 1970­talet for å finne tilsvarande høg yrkesakti­
vitet i denne aldersgruppa. Arbeidsløysa held seg på eit
lågt nivå i 2007, og sysselsetjinga fortset å auke. Det er
svært positivt.
Talet på undersysselsette er dessverre framleis høgt
-- 116 000 i første kvartal i år. Dette er nesten ein femdel
av alle deltidstilsette, og her ligg det eit stort uforløyst po­
tensial. Det er stor overvekt av kvinner i denne gruppa --
faktisk 90 000 av 116 000 er kvinner.
Regjeringa vil foreslå endringar i arbeidsmiljølova,
slik at arbeidstakarar over 62 år får rett til redusert ar­
beidstid. Det skal vere mogleg å kombinere arbeid med
pensjon utan at pensjonen blir avkorta. Dette vil bidra til
at fleire seniorar står lenger i arbeidslivet enn dei elles vil­
le ha gjort, men dette føreset likevel at seniorane får ei re­
ell moglegheit til å redusere arbeidstida si. Derfor vil ar­
beidsmiljølova bli endra for å oppnå den tilsikta effekten.

Trykt 23/5 2007
2007
2804 8. mai -- Interpellasjon fra repr. Flåtten om å bruke skattepolitikken
for å stimulere til arbeid og sparing
Regjeringa vil òg no innføre ei smidigare ordning, slik
at utanlandske faglærte og spesialistar får raskare arbeids­
løyve i landet vårt. På grunnlag av det som her er sagt, kan
vi slå fast at det ikkje er grunnlag for den generelt pessi­
mistiske vurderinga av arbeidsmarknaden som represen­
tanten Flåtten nettopp har gitt uttrykk for. Mykje positivt
arbeid blir gjort for å auke arbeidsstyrken, utan at eg un­
dervurderer det arbeidet som ligg framfor oss.
Når det gjeld dei skattepolitiske synspunkta som Ar­
beidarpartiet vil framføre, viser eg til innlegget som kol­
lega Marianne Aasen Agdestein skal ha seinare i debat­
ten.
Presidenten: Da ser vi frem til det.
Gjermund Hagesæter (FrP) [11:48:45]: Først vil eg
seie at eg synest det er positivt at representanten Flåtten
tek opp denne viktige problemstillinga her i dag. Pro­
blemstillinga som blir teken opp, er delt i to. Det eine er å
gi skattelette og bruke skattepolitikken til å auke arbeids­
tilbodet, og det andre er å gi skatteincentiv til å auke spa­
ringa i samfunnet -- noko som igjen vil redusere etterspør­
selen.
For å ta det første først -- auken i arbeidstilbodet. Det
er heilt klare og tydelege berekningar bl.a. frå SSB som
viser at dersom ein reduserer skattetrykket, spesielt for
dei med lågare inntekter, vil det auke arbeidstilbodet. Der
er Framstegspartiet heilt på linje med finansministeren,
som tydelegvis også har fått impulsar frå SSB, og det er
tydeleg at finansministeren i alle fall stolar på nokre av
berekningane som SSB legg fram.
Derfor er det viktig at ein får betydelege skattelettar for
desse gruppene. Grunnen til at det er lettare å få til auka
arbeidstilbod i desse gruppene, er at det er mange som te­
ner lite, som ikkje nyttar heile sin arbeidskapasitet. Ved at
dei får lågare skatt, vil det bli meir lønsamt å jobbe meir.
Den andre gruppa som vi kan gjere noko med, og som
også representanten Sandal var inne på, er pensjonistar
mellom 67 og 70 år. Desse må i dag betale ein skattepro­
sent opp mot 88 pst. når ein tek omsyn til trekket i pensjo­
nen på 40 pst. For eksempel ein pensjonist som har
275 000 kr i pensjon, og som tener over 2 G, må betale 85
pst. skatt av kvar krone vedkommande tener over 2 G. Det
seier seg sjølv at med eit slikt skattetrykk lønner det seg
ikkje og er ikkje så interessant for den enkelte å jobbe
meir enn det. Det betyr at ein pensjonist på 67 år, som te­
ner over 2 G og har 200 kr i timen, vil sitje igjen med
30 kr etter at skatt og trekk i pensjonen er trekt frå. 30 kr
timen er ikkje mykje, og eg synest det er litt underleg at
dei partia som er så opptekne av såkalla sosial dumping,
ikkje er opptekne av å fjerne denne regelen. Denne skat­
teflåinga av pensjonistar kan vi ikkje vedkjenne oss.
Det neste som er blitt teke opp, er at mange uføretryg­
da, også funksjonshemma, openbert kan få komme inn i
arbeidslivet. Da er det viktig å leggje til rette for det også
når det gjeld skatt, og at ein gir skatteincentiv for det. Ved
å redusere skatten på lågare inntekter vil ein komme eit
godt stykke.
Det neste er at når ein er i ein situasjon der ein beveger
seg inn i sterk høgkonjunktur, er det viktig at ein stimule­
rer til sparing. Det er klart at det som finansministeren og
Regjeringa gjorde da dei fjerna IPA­ordninga, var å gå
fullstendig feil veg. Når presset i økonomien aukar, er det
viktig at ein stimulerer til auka sparing og ikkje fjernar in­
centiva til slik sparing. Derfor er det vår konklusjon at fi­
nansministeren ikkje bruker skattepolitikken på ein riktig
måte. Derimot går finansministeren feil veg på fleire om­
råde. I tillegg er det sjølvsagt slik at når ein aukar skatta­
ne, vil det ein sprøyter inn i offentleg sektor, også auke
presset. Det kjem sjølvsagt av at vi privat bruker ein langt
større del av den disponible inntekta vår til å spørje etter
varer og tenester i utlandet, mens det offentlege i hovud­
sak rettar etterspurnaden sin etter varer og tenester innan­
lands. Det betyr altså at når ein aukar skattane med éi kro­
ne og overfører pengane til offentleg sektor, vil det i seg
sjølv auke presset i økonomien og etterspørje fleire utfør­
te arbeidstimar enn om desse pengane hadde blitt verande
i privat sektor. Så Framstegspartiet er ikkje einig i den ut­
viklinga og den politikken som blir førd på dette området.
Per­Kristian Foss (H) [11:54:04]: La meg for ordens
skyld bare minne finansministeren om at hun i budsjettet
for 2006 la frem uendrede skattesatser innenfor toppskatt­
nivået i forhold til den tidligere regjeringen -- altså for
dem som har mest fra før. Den skjerpelsen som skjedde,
var en endring av innslagspunktet for toppskatt, som ram­
met inntektsgrupper mellom 390 000 og 400 000 kr.
Når det gjelder denne debatten, må jeg si at jeg er litt
overrasket over en finansminister som på ideologisk
grunnlag avviser så mange av de virkemidler man kan
bruke innenfor finanspolitikken for å påvirke en noe over­
opphetet økonomi, og derfor, som en konsekvens av det,
overlater så mye av styringen til pengepolitikken. Sagt på
en annen måte: Faren for at vi får en særnorsk renteutvik­
ling, er til stede når man innenfor finanspolitikken nekter
å bruke virkemidler som skattepolitikk og mer aktiv ar­
beidsmarkedspolitikk for å øke tilbudet og ikke minst inn­
dragning av kjøpekraft gjennom aktive sparetiltak, gjerne
skattestimulerte.
Statsråden avviser skattestimulerte spareordninger
bl.a. med den begrunnelse at erfaringen viser at det stort
sett er flytting fra en konto til en annen. Vi har ingen un­
dersøkelse som viser det. De tiltak vi viser til, er skattesti­
mulerte ordninger som tar sikte på å sikre fremtidig pen­
sjon. Der oppfører folk seg annerledes enn i forhold til
andre spareordninger. En av årsakene er bl.a. at dette er
binding over lang tid. Så sier statsråden at det å stimulere
til pensjonssparing har gal fordelingsvirkning. Det må da
være å lukke øynene fullstendig i forhold til virkelighe­
ten. Selvfølgelig er det slik at de som får minst igjen i for­
hold til egen inntekt når de pensjoneres, har den største
stimulansen til å spare ekstra. Det skulle bare mangle. Nå
har vi fått et forlik som innebærer en viss gjeninnføring,
men basert på Regjeringens tankegang ville Norge ha
vært det eneste EØS­landet som ikke hadde slike private
skattestimulerte spareordninger innenfor pensjonsområ­
det. Statsråden sa at hun ikke har holdepunkter for å si at

2805
8. mai -- Interpellasjon fra repr. Flåtten om å bruke skattepolitikken
for å stimulere til arbeid og sparing
S 2006--2007
2007
(Foss)
det spares for lite i Norge. Det er en oppsiktsvekkende ut­
talelse fra en norsk finansminister. Man skal langt tilbake
i historien for å finne slikt, jeg er fristet til å si tøv, men
skal begrense meg til å si slike faktiske ukorrektheter. Det
har vitterlig vært påpekt en rekke ganger at Norge har en
særnorsk lav privat sparing. Jeg finner det oppsiktsvek­
kende at statsråden nå slår fast at hun er veldig fornøyd
med det.
Jeg tror derimot at det å bruke aktive sparetiltak nå
hadde vært fornuftig og sunt for økonomien, både på kort
sikt og når det gjelder inndragningseffekt, fordi man har
inndragningsmuligheter der hvor folk har råd til å sette
noe til side og ikke bruke. Men jeg registrerer at finansmi­
nisteren fra SV er kjempefornøyd med at folk bygger hyt­
ter og kjøper dyre båter i mangemillionersklassen, mens
man ikke sparer. Jeg synes det hadde vært mer fornuftig å
stimulere en gruppe som har råd til å spare mer til sin
fremtidige pensjon.
Så bare kort til spørsmålet om skattestimulanser. Det er
utallige internasjonale rapporter og vitenskapelig arbeid
som klart dokumenterer -- uten at man behøver å ta inn­
over seg en amerikansk sosial modell -- at skattestimule­
ring virker på arbeidstilbudet, både skattestimulanser for
de laveste inntektene og for de høyeste inntektene, på ulik
måte, ja, men begge deler er i dag viktig å gjennomføre.
Det kan tas ut mer overtid, og vi kan få flere over fra deltid
til heltid. Men da er det viktig at skattestimulansene inn­
rettes på en måte som gjør at ikke marginalskatten for la­
vere inntekter også øker. Det vil jo ikke stimulere en som
går i halvdags jobb, til å gå over til heltids jobb hvis man
får med seg en høyere progresjon.
Den regjeringen jeg tilhørte, Bondevik II­regjeringen,
gjennomførte etterkrigstidens mest omfattende stimulans
på dette området. Vi økte bunnfradragene mer enn tidlige­
re regjeringer har gjort i løpet av fire år. De beskjedne til­
tak denne regjeringen har gjort, virker lite på dette områ­
det, i kombinasjon med at det heller ikke er gjennomført
effektive tiltak for å stimulere arbeidstilbudet. Det er
fremlagt en rekke planer, intensjoner, ja, men det er ikke
gjennomført tiltak som øker arbeidstilbudet. Det overlater
veldig mye av innstrammingen i økonomien til rentepoli­
tikken, med de negative konsekvenser det kan få.
Presidenten: Presidenten finner det uparlamentarisk å
betegne finansministerens innlegg som «tøv».
Hans Olav Syversen (KrF) [11:59:24]: Vi har et brenn­
hett arbeidsmarked. Det hørte vi sist på nyhetene i dag,
der sykepleiermangelen ble beskrevet. For noen dager si­
den var det mangel på førskolelærere i flere kommuner,
noe som igjen selvfølgelig fører til økte krav om mer lønn
hos en attraktiv arbeidsgiver.
Spørsmålet som representanten Flåtten i dag tar opp, er
om skattepolitikken kan bidra til å øke arbeidstilbudet.
Jeg synes at også finansministeren bør være enig i at det
er et åpenbart svar på det. Det er selvsagt en sammenheng
mellom hvordan skattesystemet utformes, og hvordan ar­
beidskrafttilbudet er. Det er vel få sammenhenger i øko­
nomien som er mer studert enn akkurat det. Selv sittende
regjering har anerkjent prinsippet om at det finnes grenser
for hvor høy marginalskatten kan være -- selv på høye inn­
tekter -- rett og slett fordi de potensielle skadeeffektene av
et redusert arbeidstilbud overstiger de polititiske gevinste­
ne som kunne høstes på å skatte etter evne. Det mener jeg
må ha ligget noe til grunn da finansministeren la fram sitt
statsbudsjett høsten 2005, med forslag om -- som hun selv
sa -- at de som hadde høyest inntekt, også fikk mest skat­
telette.
For å svare på interpellantens utfordring fra Kristelig
Folkepartis side er vårt svar ja; vi tror det absolutt er mu­
lig å endre sammensetningen av skatter og avgifter slik at
det bidrar til å trygge sysselsettingen og stimulere enda
sterkere til arbeid. Vi ønsker å forsterke bruken av miljø­
avgifter og kompensere det gjennom reduksjon i skatter
og avgifter både på arbeid og sparing. La meg nevne som
eksempel: Nedskriving av arveavgiften ved generasjons­
skifte i familieeide bedrifter, reduksjon og på sikt fjerning
av formuesskatt på næringsformue eller såkalt arbeidende
kapital og økte muligheter for privat pensjonssparing er
de mest aktuelle reformbehovene, sett fra vår side. Vi har
lagt merke til at i hvert fall noen av de partiene som sitter
i posisjon, mente noe av det samme da de var i opposisjon.
Samtidig er det kanskje ikke skatte­ og avgiftsnivået
samlet som nå er vår største utfordring når det gjelder å
stimulere til å få flere i arbeid. Som interpellanten for så
vidt er inne på i interpellasjonsteksten, ligger nok hoved­
utfordringen først og fremst i å få utnyttet bedre de men­
neskelige ressursene som ikke benyttes godt nok i sam­
funnet i dag. Det er mange i arbeidsfør alder som faller
utenfor det ordinære arbeidsmarkedet, og jeg vil si at Re­
gjeringen fortsatt har et betydelig forbedringspotensial
når det gjelder å hindre utstøting fra arbeidslivet og å hjel­
pe personer fra trygd og tilbake til arbeid. Derfor er vi
ikke imponert når arbeidsmarkedsbedriftene kan melde at
de som trenger mest bistand for å komme tilbake til arbei­
det, opplever at myndighetene faktisk krever at de skal ha
et løp der de får mindre tid til å kunne komme tilbake til
normalt arbeid, fordi presset på økonomien i de nevnte of­
fentlige etater er så hardt.
En annen viktig utfordring i årene framover vil være
utformingen av pensjonssystemet, og da særlig hvordan
AFP­ordningen skal tilpasses målsettingen for pensjons­
reformen. Det skal være mulig å gå av som 62­åring på en
verdig måte -- med tidligpensjon. Men det kan heller ikke
være slik at det ikke spiller noen som helst rolle for fram­
tidig pensjon om en deltar i arbeidslivet eller ikke etter
fylte 62 år. Akkurat det er sikkert et av de områdene der
regjeringsansvaret har påvirket f.eks. finansministerens
parti.
En sterkere vektlegging av skatter og avgifter på mil­
jøskadelige og helseskadelige varer og tjenester og kom­
pensasjon for dette gjennom reduserte skatter og avgifter
andre steder er en riktig strategi framover. Nå kan ikke en
interpellasjonsdebatt ta dette i detalj, så vi vil selvfølgelig
følge opp dette i de alternative budsjetter som skal fram­
legges etter hvert -- med start denne høsten.
Forhandlinger i Stortinget nr. 186
186

2007
2806 8. mai -- Interpellasjon fra repr. Flåtten om å bruke skattepolitikken
for å stimulere til arbeid og sparing
Lars Sponheim (V) [12:04:29]: Det er grunn til å
takke interpellanten for at han gir oss muligheten til noen
oppvarmingsrunder før revidert legges fram og det er rett
før de store slagene om den økonomiske politikken denne
våren. Vi kommer tilbake til det.
Jeg har lyst til å starte med å si at det er jobbetid i lan­
det. Det er gode tider. Det er grunn til å glede seg over at
det er gode tider. Det synes jeg finansministeren skal ha
rett i. Samtidig er det slik at det er så jobbetid i landet at
det er mangel på arbeidskraft mange plasser. Det fører til
noe som kanskje ikke synes så veldig godt, men som alli­
kevel kan være litt skummelt, nemlig at en del bedrifter
som ser framover, som ser i glasskula si og lurer på hva de
skal gjøre nå, velger å vokse ute og ikke hjemme av frykt
for arbeidssituasjonen i årene framover. De velger å flytte
ut, og de velger kanskje å ikke etablere ny virksomhet i
Norge av frykt for at det ikke vil være tilgang på nødven­
dig arbeidskraft. Det er litt farlig på lang sikt.
Denne debatten har så langt handlet mye om om vi skal
være blide, eller om vi skal være det motsatte i tider da det
går godt. Jeg har lyst til å si at de aller fleste av oss, nesten
alle -- jeg hadde nær sagt alle minus én -- bør glede seg
over gode tider. Men én er betalt for å være bekymret og
har det som oppdrag i det norske samfunnet, og det er fi­
nansministeren. En finansminister skal alltid si at etter sol
kommer regn -- når alle gleder seg over sola. En finansmi­
nister skal alltid si at etter sommer kommer høst -- når alle
gleder seg over sommeren og tror den kommer til å vare
evig. Det er finansministerens plikt. Jeg synes ikke finans­
ministeren så langt i denne interpellasjonsdebatten har
gjort den delen av jobben sin. Det er nemlig i gode tider
vi må ta høyde for at det kommer andre tider. Det er det
finansministerens tenkning omkring økonomisk politikk,
innretning av budsjettpolitikken og finanspolitikken må
handle om. Jeg må si at jeg er forbauset over -- for å ut­
trykke meg innenfor parlamentarisk språkbruk og ikke
gjøre som representanten Foss og gå over streken -- at fi­
nansministeren ikke setter mer ord på de vanskelige av­
veininger som jeg vet nå må gjøres både i finansministe­
rens hode og i Finansdepartementet, om hvordan man
innretter den økonomiske politikken og finanspolitikken
med tanke på at det vil komme tøffere tider og det er fare
for at man gir for mye gass i denne situasjonen. Når fi­
nansministeren her gir uttrykk for at det ikke er noen
grunn til å bekymre seg over mangel på sparing, må jeg si
at jeg synes også det er oppsiktsvekkende. Det er veldig
avgjørende at en finansminister sier at det er viktig å legge
til side i gode tider, for det kommer dårligere tider. Det er
en finansministers jobb, og jeg mener at finansministeren
må bidra til det. Det er usedvanlig viktig hva slags signa­
ler en finansminister sender.
Så til den evige debatten jeg synes vi stadig har i Stor­
tinget, og det er historieskriving om den forrige regjering.
Jeg har vært med på mange regjeringsskifter i denne sal
opp gjennom årene, men jeg har aldri opplevd en situa­
sjon hvor den sittende regjering nær sagt to år inn i sin re­
gjeringstid fortsatt bruker mesteparten av tiden til å snak­
ke om den forrige regjering. Jeg skulle gjerne bare snakke
om framtiden og ikke om fortiden -- ikke fordi jeg har noe
å skamme meg over når det gjelder fortid, men jeg vil
gjerne være med på at historien blir rett skrevet. Derfor vil
jeg kort minne om at den forrige regjering overtok en
situasjon i 2001 som sentralbanksjefen kalte for norsk
økonomi i ulage -- renten steg, arbeidsledigheten steg.
Det var en tøff jobb å rette opp i norsk økonomi. Da
den sittende regjering overtok, hadde vi rekordlav rente
og sterkt fallende arbeidsledighet. Det er en kjensgjerning
ingen kan springe fra. Så kan man si: Var det bare den for­
rige regjering som gjennom skattepolitikk og annet bidro
til dette? Nei, selvfølgelig ikke. Det var gode tider. Vi fikk
veldig mye utenfra -- en fantastisk pris på råvarer, billig
import og alt dette -- men det er ikke noen tvil om at den
økonomiske politikken kunne ha ødelagt de gode tider, i
alle fall redusert effekten av de gode tider inn i norsk øko­
nomi. Det var nettopp de gode tider som vi fikk gratis
utenfra, kombinert med en helhetlig økonomisk politikk,
hvor også skattelette var en viktig del, som gjorde at vi
kunne skape de gode tider som finansministeren og regje­
ringspartiene nå tar en del av æren for.
La meg avslutte med å si at Regjeringen har en fordel.
Vi er forsikret mot skikkelig rød­grønn bananas ved at
2004­skattenivået skal ligge fast. Derfor kan det ikke gå
så galt. Hvis det kombineres med at også skattereformen
ligger fast -- noe jeg har grunn til å tro -- har Regjeringen
en enestående mulighet til et skatteskifte, gjerne mot
bunnfradrag og mer skatt på miljøskadelig atferd.
Presidenten: Uttrykket «rød­grønn bananas» er vel
litt på kanten for hva som er akseptabel språkbruk fra den­
ne talerstol.
Marianne Aasen Agdestein (A) [12:10:09]: Nå kom­
mer det også presidenten åpenbart har ventet på -- det
skattepolitiske synet Arbeiderpartiet har på interpellasjo­
nen fra representanten Flåtten, hvor han beskriver høy­
konjunkturen vi er midt inne i, og hvordan den påvirker
etterspørselen etter arbeidskraft og presset det kan medfø­
re på lønninger, rente og valuta. I denne makroøko­
nomiske beskrivelsen trekkes Regjeringens skattepolitikk
inn som en faktor som etter sigende hindrer tilgang på ar­
beidskraft og sparing hos befolkningen. Resonnementet
føyer seg inn i rekken av påstander framsatt av de tidligere
regjeringspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti
om at det går så bra i norsk økonomi nå fordi den forrige
regjeringen førte en såkalt dynamisk skattepolitikk. Re­
presentanten Sponheim modererte dette synet litt i forrige
innlegg, noe jeg noterte meg med interesse. Ellers bruker
Høyres representanter ofte denne talerstolen til å påpeke
sammenhengen.
Resonnementet er feil etter min oppfatning. At det går
så bra med norsk økonomi, skyldes en kombinasjon av an­
svarlig oljepengebruk og at verden er inne i en høykon­
junktur som passer norsk økonomi godt. Oljeprisen er
høy, investeringene på sokkelen og i oljerelaterte nærin­
ger er meget gode, våre eksportbedrifter opplever rekord­
høy etterspørsel, samtidig som importvarer som vi etter­
spør, ikke øker i pris -- snarere tvert imot.

8. mai -- Interpellasjon fra repr. Flåtten om å bruke skattepolitikken
for å stimulere til arbeid og sparing
2807
2007
En differanse på 13 milliarder kr mellom skatteoppleg­
get til Bondevik­regjeringen og dagens regjering kan ikke
forklare den solide økonomiske oppgangen vi har hatt de
siste årene. Hvis det var slik at lavere skatter i seg selv
førte til en så ekstra sterk økonomisk vekst, som igjen
medførte økt skatteinngang, nok til at staten ikke tapte
inntekter, ja, da måtte følgende betingelser ha vært på
plass: Enten måtte skatte­ og avgiftssystemet ha vært ut­
formet på en så ineffektiv måte for samfunnet at det å pro­
dusere tjenesten eller varen ikke var gjenspeilet i de sam­
funnsøkonomiske kostnadene, eller så måtte det ha vært
slik at bedrifter og personer var svært følsomme overfor
små endringer i skattesystemet, f.eks. ved at en liten re­
duksjon i skattesatsene på lønn økte arbeidstilbudet rela­
tivt mye.
Det er svært lite som tyder på at noe av dette er tilfellet
i Norge i dag. Det norske skattesystemet har et bredt skat­
tegrunnlag og relativt lave skattesatser, noe som i seg selv
begrenser effektivitetstapet ved skatte­ og avgiftssyste­
met. Særlig skattereformen av 1992 bedret dette. Dess­
uten viser erfaring at de økonomiske aktørene ikke er vel­
dig følsomme overfor selv generelle endringer i skattesat­
sen. De mest følsomme gruppene er folk med lavere inn­
tekter. Derfor har denne regjeringen gitt skattelettelser til
dem som tjener under 400 000 kr, mens vi har gitt skatte­
skjerpelser til grupper som er mindre følsomme for skat­
tenivået i forhold til å tilby arbeidskraft, nemlig de som
tjener mer enn 400 000 kr.
Man skal svært langt tilbake i tid for å finne så lav ar­
beidsledighet i Norge som i dag. Aldri har så mange vært
i jobb som nå. Ledigheten har stupt siden de rød­grønne
inntok regjeringskontorene, og det til tross for at vi har
lagt oss på et skattenivå fra 2004, som tross alt ikke kan
være så altfor galt, selv for Høyre­folk, all den stund de
selv laget skatteopplegget for 2004.
Jeg har stor sans for det politiske målet representanten
Flåtten gir uttrykk for i sin interpellasjon, nemlig økt til­
gang på arbeidskraft, men jeg har langt større tro på andre
virkemidler enn å gi økt skattelettelse til dem som er
minst følsomme for skatteincentiver, nemlig de høytlønte.
En ny pensjonsreform, tiltak mot sykefravær, aktive og
målrettede tiltak gjennom NAV­systemet og satsing på ut­
danning og omskolering, for å nevne noe, vil etter min
mening ha større effekt på arbeidstilbudet.
Representanten Flåtten pekte på at vi var for ideologis­
ke, og at de selv stod for pragmatisme. Jeg mener bildet er
omvendt.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [12:14:04]: Jeg øns­
ker å snakke om to begreper som brukes mye i denne de­
batten og andre debatter.
Det første er formuesskatten. Statsråden snakker som
om disse pengene er formuer som folk har stjålet fra noen,
men det er faktisk sparepengene til folk. Det er penger
som er beskattet en rekke ganger. Det eneste disse men­
neskene som har formue, har gjort feil, er at de ikke har
brukt dem opp. Hadde de brukt dem opp, hadde de heller
ikke fått noe skattekrav. Men det er altså de pengene stats­
råd Halvorsen mener at folk skal betale inn.
Så sier statsråden som så i mange debatter at formuer
er ujevnt fordelt i befolkningen. Ja, selvfølgelig er de
ujevnt fordelt i befolkningen. Hva ellers skulle de være?
Dette er jo penger som folk har investert og arbeidet og
bygd seg opp enten gjennom generasjoner eller som en­
keltpersoner. Selvfølgelig er de ujevnt fordelt i befolknin­
gen. Vi må da ikke få et samfunn hvor formuer er likt for­
delt i befolkningen.
Så er det begrep nr. 2: arbeidsinnvandring. Det går til
representanten Reidar Sandal. Det er interessant når han
sier: Vi har også arbeidsinnvandring. Det er et stigmatise­
rende begrep i seg selv, for det sier noe om de 18 000 men­
neskene som kommer til Norge på vanlig, regulær inn­
vandring. Hva skal de drive med, da? Skal ikke de arbei­
de? Skal de leve på trygd? Dette er mennesker som vi får
hvert eneste år -- 18 000. Hadde vi snakket om faglært ar­
beidskraft med høy kompetanse, hadde jeg forstått det.
Men de som kommer hit på arbeidsinnvandring, er ikke
primært de menneskene som kommer hit. Det er folk som
gjør arbeid, som å bygge hus osv. Den typen mennesker
kommer til Norge fra Polen og Litauen og andre steder i
Øst­Europa. Hvorfor er det helt umulig å få de 18 000 som
kommer fra de andre landene rundt omkring i verden, til
å ta denne typen jobber? Eller hva skal de 18 000 gjøre
som kommer hit hvert eneste år? Det er spørsmålet til
statsråden. Det må jo være målet å få disse 18 000 over i
de jobbene som nå er ledige. Men det klarer man altså
ikke. Disse menneskene går enten på trygd, eller så går de
ikke inn i den regulære arbeidsstyrken. Dette må være
målet for denne regjeringen og for alle fremtidige regje­
ringer.
A n d e r s A n u n d s e n hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Heikki Holmås (SV) [12:16:42]: Når Svein Flåtten
reiser en interpellasjon der han snakker om knapphet på
folk til å gjøre alle de jobbene som folk her i landet faktisk
vil ha gjort, utfordrer han finansministeren i forhold til
ikke å bruke skattelette som et virkemiddel. Da snakker
han om skattelette for sparing, og han snakker om skatte­
lette for å få flere folk i jobb. Da mener jeg veldig enkelt
at Svein Flåtten har feil fokus. Det er ikke sånn at det er
skattelette som er utgangspunktet og det viktigste virke­
midlet for å sørge for at flere folk kommer i jobb her i lan­
det.
Vi har rimelig høy skatt her i landet, rimelig høy. Det
kommer av at vi bruker mye penger på velferd, som vi
sørger for at skal være offentlig finansiert. Vi bruker mye
penger på utdanning, som skal være offentlig finansiert.
Vi bruker penger på en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, som
er offentlig finansiert. Men i tillegg til det har vi store pen­
geoverføringer til velferd og til trygder -- til barnetrygd og
til andre ting som er viktige for folk. Hvis vi hadde trukket
fra dette, hadde vi ikke hatt så veldig høyt skattenivå her
i landet. Men vi har det med, og det er for å finansiere
gode velferdsordninger for folk. Det mener vi er viktig,
og vi mener at en del av de tingene -- og det kommer jeg
tilbake til -- er mye mer effektivt for å sørge for å få folk i

2007
2808 8. mai -- Interpellasjon fra repr. Flåtten om å bruke skattepolitikken
for å stimulere til arbeid og sparing
jobb enn å satse ensidig på skattelette, som det er lett å få
inntrykk av at Svein Flåtten mener er det viktige.
Så sier Lars Sponheim at vi er opptatt av fortiden. Men
med all respekt å melde er det interpellanten som er mest
opptatt av fortiden, for opposisjonen i Stortinget har redu­
sert seg selv til først og fremst å være opptatt av at den for­
rige regjeringen er den som førte en politikk som sørget
for at vi er der vi er i dag: Det er ingenting den rød­grønne
regjeringen har gjort som har sørget for at vi nå er i en
situasjon med historisk lav arbeidsløshet og historisk høy
sysselsetting. Alt dette skyldes den forrige regjeringens
politikk. Det er med all respekt å melde ikke riktig.
Vi er hakket mer ydmyk. Det er ikke sånn at konjunk­
turene akkurat er styrt fra Kristin Halvorsens kontor i re­
gjeringskvartalet. Det er ikke sånn at hun sitter sammen
med statsministeren og kukelurer og sier at nå skal ver­
denskonjunkturene gå sånn og sånn. Vi ser at en god del
av grunnen til at vi er der vi er i dag, rett og slett er at ver­
densøkonomien går veldig bra.
Det handler først og fremst om ett spørsmål, nemlig:
Hvordan håndterer vi den høykonjunkturen vi er inne i
nå? Hvordan sørger vi for å få den til å bli mest mulig va­
rig? Da synes jeg det er interessant når Knut Røed i for­
bindelse med framleggingen av arbeidskraftundersøkel­
sen sier -- og det underbygges av representanter fra Statis­
tisk sentralbyrå også -- at hvis vi nå klarer å holde høy ak­
tivitet i norsk økonomi, kan vi klare a) å sysselsette lenger
en del av de eldre arbeidstakerne og gjøre dem mer attrak­
tive i Norge, og b) å trekke flere folk inn i arbeidslivet, inn
i sysselsettingen, som har vært holdt ute lenge.
Det vi vet, er at hver gang det er en dump i konjunktu­
rene, og det er høy arbeidsløshet, er det en del folk som
blir varig satt utenfor arbeidslivet, fordi det er ungdom
som aldri kom inn. De folkene er det vi nå har muligheten
for å trekke inn i arbeidslivet, og det vil være vesentlig for
norsk økonomi i årene som kommer. Hvis vi skulle være
opptatt av hva det er som er viktig for å ha høy sysselset­
ting i Norge, er det å sørge for at flere av de folkene som
jobber deltid nå, kommer inn i heltidsstillinger rundt om­
kring i Kommune­Norge. Det er faktisk kjempeviktig.
Det bidrar vi nå til gjennom å sørge for å bedre kommu­
nenes økonomi rundt omkring. Vi sørger for at folk går fra
deltid til heltid.
I forhold til arbeidsinnvandring er det én ting som er
fryktelig viktig, og som jeg legger merke til at høyresiden
alltid hopper bukk over, og det er at alle som jobber i Nor­
ge, skal ha norske lønns­ og arbeidsvilkår. Det har vi stilt
krav om hele tiden. Hvorfor er det viktig? Det er to grun­
ner til at det er viktig. Den ene biten er at det gjør Norge
til et mer attraktivt land å reise til. Det er en av grunnene
til at Norge har den største andelen av arbeidsinnvandrere
fra de nye EU­landene per capita. De drar ikke til Sverige,
de drar til Norge istedenfor, for her får de skikkelige
lønns­ og arbeidsvilkår. Den andre biten er at det sørger
for at alle folk som nå står utenfor arbeidslivet, og som
kan rekrutteres til de samme stillingene som vi også re­
krutterer polakker til, får skikkelige lønninger, istedenfor
dårlige lønninger, som er det de ville fått hvis polske ar­
beidstakere jobbet til vesentlig lavere lønninger enn det vi
har gjengs i Norge.
Jan Tore Sanner (H) [12:22:08]: Det er ganske fasci­
nerende å høre en sosialist som avskriver den nasjonale
økonomiens betydning for den økonomiske utviklingen i
landet. Når representanten Heikki Holmås skal forklare
hvorfor det går bra i Norge, viser han til utviklingen i ver­
densøkonomien. Men hvis det var slik at det bare var ver­
densøkonomien som påvirket utviklingen i den norske
økonomien på arbeidsmarkedet og den økonomiske vek­
sten, ja, så ville det da ha vært likt i stort sett alle land.
Men det vi har sett, er at man har hatt en mye mer positiv
utvikling i Norge enn det man f.eks. har hatt i Tyskland og
Frankrike. Hvorfor har det vært en mer positiv utvikling i
norsk økonomi enn i tysk og fransk økonomi? Jo, fordi vi
har en mye mer liberalisert økonomi i Norge enn det man
har i Tyskland og Frankrike. Man ser at til og med tyske
sosialdemokrater nå er med den kristelig­demokratiske
regjeringen og forsøker å liberalisere økonomien, forsø­
ker å senke skattene, for både å stimulere den økonomiske
veksten og stimulere folk til å arbeide mer. Tilsvarende er
det i Frankrike, hvor til og med norske sosialdemokrater
må kunne se at noe av det franske hovedproblem er at man
har en for statisk økonomi, for mye planøkonomi og for
lite markedsøkonomi. Også der er det behov for et mer li­
beralisert arbeidsmarked og ikke minst for tiltak som sti­
mulerer folk til å arbeide mer.
Men jeg konstaterer at her er det litt ulikt syn. Det hørte
vi jo under hele forrige valgkamp, da Stoltenberg og Hal­
vorsen fortsatte med den gamle plata om at den borgerlige
regjeringen gav mest til dem som hadde mest fra før, og at
det gikk ut over fellesskapet. Vi som har et mer dynamisk
syn på den økonomiske utviklingen, ser at skattereduksjo­
ner har vært med på å stimulere den økonomiske utviklin­
gen, slik at man gjennom lavere beskatning har bidratt til
mer penger til fellesskapet. Da er jeg faktisk enig med fi­
nansministeren på ett punkt, og det er at i forhold til å sti­
mulere til arbeid er det viktigere å senke skattene på lave­
re og midlere inntekter. Men da er det jo et kjempepara­
doks at Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet er de
partiene som har senket skattene til dem som tjener aller
mest, aller mest. Det er jo ingen som har fått så store skat­
telettelser som det høyinntektsgruppene fikk av SV og
Arbeiderpartiet etter regjeringsskiftet. Faktisk betaler en
som tjener 1 mill. kr eller 2 mill. kr -- som lønnstaker --
langt mindre i skatt med Kristin Halvorsen som finansmi­
nister enn med Per­Kristian Foss som finansminister. Jeg
er enig med hr. Flåtten i at vi skal ikke beklage det, men
man må slutte med den hule retorikken når man ser at fak­
tum er helt annerledes.
La meg også understreke at når det gjelder sparing, er
Norge et annerledesland. Det er riktig at vi har stor offent­
lig sparing, men vi har en veldig begrenset privat sparing.
Hvis man ser på andre europeiske land, har de lite statlig
sparing. Faktisk har de fleste landene gjeld, men man har
en betydelig privat sparing. Så det som gjør Norge til et
annerledesland, er at vi har for lite privat sparing, og da

8. mai -- Interpellasjon fra repr. Flåtten om å bruke skattepolitikken
for å stimulere til arbeid og sparing
2809
2007
bør man se på ulike tiltak, også skattereduksjoner, for å få
folk til å spare mer.
Til slutt: Jeg vet ikke hvor mye tid finansministeren har
i sitt avslutningsinnlegg, men hvis hun har tid, vil jeg gjer­
ne at hun svarer på to spørsmål. Det ene knytter seg til å
fjerne ekstrabeskatningen av pensjonister mellom 67 og
70 år. Når vil Regjeringen fjerne straffeskatten for 67­ til
70­åringene? Nå er man jo enige om at målet er at den
skal forsvinne. Når vil man ta den vekk? Hvis man er enig
i at det vil stimulere eldre arbeidstakere til å jobbe mer
ved å fjerne den skatten, når vil man da gjøre det? Og det
andre: Når finansministeren i sitt innlegg sier at redusert
skatt på lavere og midlere inntekter mobiliserer til større
arbeidsinnsats, betyr det at Regjeringen vil føre en poli­
tikk hvor man gradvis reduserer skattenivået på lavere og
midlere inntekter, slik at vi kan stimulere til mer av den
arbeidskapasiteten som vi faktisk har behov for?
Svein Flåtten (H) [12:27:12]: Bare noen korte kom­
mentarer til noe av det som har vært oppe her. Komiteens
leder, Reidar Sandal, sier at jeg er pessimistisk i en opti­
mistisk tid. Nei, jeg reflekterer bare næringslivets pessi­
misme, ikke for dagens bunnlinje, men for fremtidens,
den som regjeringspartiene og heller ikke finansministe­
ren synes å bry seg noe om. Både representanten Sandal,
representanten Aasen Agdestein, finansministeren og re­
presentanten Holmås fra Sosialistisk Venstreparti danser i
det konjunkturpolitiske solskinn uten særlig tanke på
fremtiden, og i hvert fall vil man ikke akseptere skatt som
noen som helst stimulans.
I tillegg må jeg få lov til å påpeke representanten
Holmås' påvisning av at jeg i mitt innlegg har «feil fo­
kus». Hans begrunnelse er at jeg snakker ikke om alle de
gode saker som vi skal fordele penger til, jeg snakker ikke
om kommuneoverføringer, jeg snakker ikke om rekken av
gode tiltak som man bruker statsbudsjettet til. Nei, det er
riktig det. Jeg brukte mye av innlegget mitt til å snakke
om hvordan vi skal skape de verdiene som vi skal bruke
til dette.
Nå etterlyste finansministeren mine tiltak for de eldre
arbeidstakere eller for dem som skal stå lenger i arbeids­
livet -- hun forstod ikke egentlig hva jeg mente. Fraksjons­
lederen, Jan Tore Sanner, var litt klarere på dette. Han for­
klarte at å fjerne kuttet i pensjonene til dem mellom 67 og
70 år er viktig. Det er tiltak som koster 160 mill. kr i året
-- det står i Høyres alternative budsjett for 2007, jeg anbe­
faler det, det er god lesning. I tillegg er det snakk om inn­
stramminger i pensjonsordningene, i AFP­ordningene.
Når representanten Holmås snakker om at de siste under­
søkelsene fra SSB viser at vi kan få flere til å jobbe lenger,
så sier han ingenting om hvilke tiltak vi skal bruke.
La meg avslutningsvis få lov til å si følgende i forbin­
delse med dette, som jeg synes har vært en interessant de­
batt: I mitt hovedinnlegg snakket jeg om en nobelprista­
kers store arbeid, faktisk to store arbeider, som påviste at
skattelettelser har en betydning. Jeg håper at finansminis­
teren og regjeringspartiene ikke avviser dette bare fordi
det kommer fra USA.
Statsråd Kristin Halvorsen[12:30:31]: Jeg har lagt
merke til at Høyres leder, Erna Solberg, kritiserer alle
andre for å drive en skitten valgkamp og for ikke å være
redelige i den politiske debatten. Jeg synes Høyre stryker
på første prøve. De påstandene som representanten Jan
Tore Sanner kommer med, gir ikke en redelig framstilling
av denne regjeringens skattepolitikk i forhold til den for­
rige regjeringens skattepolitikk.
Da skattereformen skulle innfris og gjennomføres,
overtok vi et budsjett fra den forrige regjering med en nes­
ten dobbelt så stor skattelette for de høyeste inntektene
som det som faktisk var gjennomført. I tillegg videreførte
vi formuesskatten og gjorde den mer rettferdig. Den for­
rige regjering skulle gi dem som hadde mest, både i pose
og sekk. Vi tok tilbake posen og reduserte sekken til det
halve. Det er sannheten om dette, så hvis Høyre ønsker å
ha en redelig debatt, foreslår jeg at vi begynner å snakke
om det.
Så vil jeg bare gjøre oppmerksom på hva interpellan­
ten egentlig har bedt meg om å svare på. Jeg tror repre­
sentanten Lars Sponheim kanskje forventet at dette skul­
le være en slags samtaleterapi for en finansminister i kre­
vende tider. Det er ikke det jeg er blitt spurt om av inter­
pellanten. Interpellantens utgangspunkt er at skattelette
er svaret på alle utfordringene vi står overfor. Det er Re­
gjeringen og jeg uenig i. At vi for øvrig står overfor kre­
vende tider i norsk økonomi, er helt riktig. Det viktigste
spørsmålet vi kan stille, er jo: Hvor går egentlig grensen
for hvor mye folk vi kan klare å mobilisere til å gjøre alle
de jobbene vi gjerne skulle hatt gjort? Det er det som
kommer til å avgjøre tidspunktet for når det vil koke
over. Og da mener ikke vi at skattelette er det mest egne­
de. Det kan ha en virkning i forhold til lavinntektsgrup­
pene, men det mest egnede er jo å jobbe for å få de grup­
pene som i dag står utenfor, inn på arbeidsmarkedet, og
for å holde på dem som ellers støtes ut, så lenge som mu­
lig.
Vi er opptatt av aldersgruppen mellom 67 år og 70 år.
Det er et budsjettspørsmål når vi kommer tilbake til den
saken. Men jeg synes jo det engasjementet som nå legges
for dagen fra de tidligere regjeringspartnere overfor akku­
rat denne gruppen, er interessant, når man hadde så man­
ge muligheter til å gjennomføre det de nå etterlyser fra nå­
værende regjering. De prioriteringene har altså ikke nådd
opp tidligere.
Så skal jeg selvfølgelig ikke driste meg til å si at noen
representanter snakker tøv, men jeg synes jo det er en spe­
siell innfallsvinkel til diskusjonen om sparing å mene at
hyttekjøp ikke er sparing, men forbruk. Det vi ser, er at
når det gjelder sparing i finansielle instrumenter og i real­
instrumenter, så er det realinvesteringene i Norge som er
størst -- de som har med hus og hytter å gjøre. Det er på
den måten folk flest i Norge sparer, altså gjennom huset
sitt, eller eventuelt gjennom ei hytte.
Presidenten: Presidenten er glad for at statsråden ikke
dristet seg til å bruke ordet «tøv».
Sak nr. 4 er dermed ferdigbehandlet.

2007
2810 8. mai -- Interpellasjon fra repr. Syversen
om avgiftsdifferensiering ut fra effekter for folkehelsen
S a k n r . 5
Interpellasjon fra representanten Hans Olav Syver­
sen til finansministeren:
«Det er bred enighet om at skatte­ og avgiftsinsenti­
ver er viktige virkemidler for å nå miljøpolitiske mål. En
tilsvarende argumentasjon kan føres også når det gjelder
folkehelsepolitikken. Nasjonalt råd for ernæring har nylig
sterkt anbefalt en sterkere avgiftsdifferensiering ut fra ef­
fekter for folkehelsen, bl.a. gjennom bortfall av merverdi­
avgift på frukt og grønnsaker. Slike virkemidler skal vur­
deres ifølge den fremlagte planen for bedre kosthold i be­
folkningen (2007­2011), uten at det er konkretisert nær­
mere hvordan og når vurderingene skal presenteres.
Er statsråden enig i at folkehelsegevinster også er et
relevant moment å ta hensyn til ved utformingen av skat­
te­ og avgiftssystemet, og vil statsråden bidra til at den lo­
vede utredningen blir prioritert slik at Stortinget kan få
seg forelagt et godt beslutningsgrunnlag, f.eks. i forbin­
delse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2008?»
Hans Olav Syversen (KrF) [12:35:05]: Jeg ble litt
fascinert av finansministerens avslutning på sitt innlegg i
den forrige interpellasjonen, hvor hun snakket om samta­
leterapi, så jeg vet ikke om vi kan fortsette i denne inter­
pellasjonen med noe av det samme. Jeg innbiller meg at
det kanskje kan være behov for litt samtale innad i Regje­
ringen når det kommer til akkurat dette temaet i hvert fall.
Regjeringen og finansministeren markedsfører en høy
politisk profil når det gjelder å bruke skatte­ og avgiftspo­
litikken til å stimulere miljøvennlig adferd og utvikling av
miljøvennlig teknologi. Det er fornuftig å bruke skatte­ og
avgiftspolitikken som virkemiddel til å påvirke forbruker­
nes valg, slik at de tar hensyn til samfunnskostnadene,
f.eks. ved miljøutslipp, når de kjøper varer og tjenester
som har ulike miljøegenskaper.
Som følge av dette har vi en bred politisk enighet om
disse prinsippene. Vi har fått et sinnrikt system for miljø­
avgifter med kriterier for hvordan miljøegenskapene skal
prises inn i avgiftene. Jeg -- og sikkert også de fleste av
mine medrepresentanter i denne salen -- ønsker finansmi­
nisteren lykke til med videreutviklingen av dette arbeidet,
og ser fram til at også skatte­ og avgiftspolitikken skal
gjenspeile våre høye ambisjoner når det gjelder innen­
landske tiltak for å redusere miljøutslipp.
Men mange av de samme prinsipielle argumentene vi
bruker for å differensiere avgifter etter miljøegenskaper,
er gyldige også for i større grad å kunne differensiere av­
giften på matvarer etter helseegenskaper.
Det er hevet over enhver tvil at det er en sammenheng
mellom ernæring og helse. For flere år siden uttalte f.eks.
det som da het Statens ernæringsråd, at dersom befolknin­
gen i snitt økte forbruket av frukt og grønnsaker med
65 pst., ville antallet krefttilfeller de påfølgende 15 år
synke med 20 000. I fjor rapporterte Sosial­ og helsedi­
rektoratet at Norge, i likhet med andre vestlige land, ville
bli rammet av en fedmeepidemi -- altså en sykdom. Ifølge
Sosial­ og helsedirektoratet ville det da være en sammen­
heng mellom sosiale kriterier som inntekt og utdanning
og sannsynligheten for å bli rammet av denne epidemien
-- et aspekt som jeg er overbevist om at finansministerens
parti synes er interessant.
Jeg går ut fra at finansministeren i sitt svarinnlegg vil
vise til Regjeringens relativt ferske nasjonale kostholds­
plan med 73 konkrete tiltak som skal gjennomføres i pe­
rioden 2007--2011 -- ikke et vondt ord om den, selv om vi
nok i edruelighetens navn bør si at den nok presenterer
mange aktiviteter som har pågått og vil pågå helt uavhen­
gig av en slik plan. Men at en slik plan i det hele tatt er ut­
arbeidet, viser jo at vi i hvert fall er enige om utgangs­
punktet: Ernæring og kosthold er vesentlige faktorer for
god folkehelse, og kosthold er ikke utelukkende et rent
privat anliggende. Hver enkelt bestemmer selvsagt over
sitt eget kosthold, men det er både etisk og økonomisk rik­
tig for det offentlige å oppmuntre til gode kostholdsvaner.
Det er vel ingen stor hemmelighet at det nok kan være
spenninger internt i Regjeringen om i hvilken grad man
skal øke ambisjonene når det gjelder å bruke skatte­ og
avgiftssystemet sterkere til å stimulere til fornuftige kost­
holdsvaner. Derfor er også formuleringene i kostholdspla­
nen på dette punktet blitt ganske ulne, for å si det forsik­
tig. Regjeringen skal «utrede muligheter for bruk av øko­
nomiske virkemidler for å fremme et sunt kosthold». Da
kan man jo spørre hvilken effekt utredningsarbeidet i de­
partementene har på helsen til de ansatte der. Det skal
ikke jeg uttale meg om, men denne målsettingen syder vel
ikke akkurat av høye ambisjoner når det gjelder folkehel­
se i et videre perspektiv. Derfor vil jeg gjerne oppfordre
finansministeren til å øke ambisjonsnivået. Det har hun
gode grunner til å gjøre.
For det første foreligger det klare faglige råd fra nasjo­
nalt råd for ernæring om at det faktisk vil gi positive ef­
fekter for folkehelsen om man f.eks. fjernet merverdiav­
giften på frukt og grønnsaker, eller satte den ned til lav
sats og dekket inn provenytapet -- for det vet jeg jo at fi­
nansministeren er opptatt av -- ved å øke merverdiavgifts­
satsen på enkelte andre mat­ eller drikkevarer med høyt
kaloriinnhold, eventuelt justere andre særavgifter. I da­
gens Dagbladet kan vi alle lese om det «sukkersjokk»
som våre barn og unge nå er utsatt for.
Dette bekreftes også av finansministerens kollega i
Helse­ og omsorgsdepartementet, som i svar på spørsmål
fra Kristelig Folkeparti refererer til studier som sier at
både prisreduksjon på frukt og grønnsaker og en prisøk­
ning på sukkerrike mat­ og drikkevarer klart vil påvirke
etterspørselen etter disse varene. Dersom det skjer, vil det
altså gi positive effekter for folkehelsen, redusere det of­
fentliges behandlingsutgifter på lang sikt og i tillegg bidra
til å redusere sosiale ulikheter i befolkningen.
Jeg vil ikke bli forbauset om finansministeren internt i
sitt departement har støtt på motforestillinger av typen
«mer komplisert og administrativt tungvint avgiftsregel­
verk». Vel, både Finansdepartementet, øvrige offentlige
skattemyndigheter, næringsdrivende og forbrukere er
vant til at merverdiavgiftssystemet har flere satser -- 0, 8,
14 og 25 pst. Å differensiere mellom enkelte matvarer in­
nenfor et slikt system vil sikkert kreve noen tilpasninger,
men det kan umulig være umulig.

8. mai -- Interpellasjon fra repr. Syversen
om avgiftsdifferensiering ut fra effekter for folkehelsen
2811
2007
Det er gode muligheter for at finansministeren i sitt
svar til meg vil sitere følgende:
«Finansdepartementet har nedsatt et utvalg som
skal vurdere dagens særavgifter. Dette utvalget skal ha
en bred tilnærming til spørsmålet om hvordan særav­
giftene best mulig kan utformes. I denne sammenhen­
gen vil også de helse­ og kostholdsrelaterte særavgifte­
ne diskuteres. Utvalget skal levere sin rapport innen
23. juni 2007. Finansdepartementet vil i etterkant av
dette ta stilling til hvordan rapporten skal følges opp.»
Så hvis jeg da allerede har gitt et svar som det som fi­
nansministeren muligens kommer med, skal jeg i stedet
utfordre finansministeren på to spørsmål. For det første:
Hvis det er slik at skatte­ og avgiftssystemet faktisk kan
bidra positivt i forhold til målsettinger i Regjeringens
egen kostholdsplan, vil da finansministeren prinsipielt
åpne for at økonomiske virkemidler bør kunne brukes
sterkere enn hva som er tilfellet i dag -- altså ta et prinsi­
pielt standpunkt? Og for det andre: Vil finansministeren
sørge for at det ikke bare er særavgifter, men også diffe­
rensiering innenfor merverdiavgiftssystemet som vil bli
vurdert av den nevnte arbeidsgruppen og deretter fulgt
opp politisk av statsråden?
Statsråd Kristin Halvorsen [12:43:06]: Det er intet
som gleder meg mer enn at vi kan holde på en time i Stor­
tinget i dag med frukt og grønt. Det anbefales alle -- og
bikinisesongen nærmer seg.
Jeg er veldig glad for det engasjementet som represen­
tanten Syversen viser i dette spørsmålet. Det er selvfølge­
lig fordi vi vet hvor mye kosthold betyr. Vi vet hvor utro­
lig viktig det er, særlig for barn og unge, og særlig at man
får sunne kostholdsvaner tidlig. Det følger en gjennom
hele livet. Og handlingsplanen, som Syversen også var
innom, presenterte jo et opplegg for det tidligere i år.
Vi vet mye mer enn før om sammenhengen mellom er­
næring og helse, og vi vet mye mer enn før om sammen­
hengen mellom sosiale forskjeller og ernæring og helse. Vi
vet også at det er veldig tydelige forskjeller når det gjelder
levealder, kosthold, trim osv. som er knyttet til høy inntekt
og gode levekår på den ene siden, og motsatt på den andre
siden -- at de som har dårlig råd, ofte har dårligere kost­
hold, rører mindre på seg og lever kortere. Vi ser det jo, satt
på spissen, i Oslo at levealderen, hvis vi sammenligner
vest og øst, er mer enn ti år lenger på vestkanten. Derfor er
det jo en veldig stor utfordring når vi snakker om dette, at
vi nettopp henvender oss til dem som har de største utfor­
dringene i forhold til å legge om sin livsstil. Mange av dem
som hører mest etter når det gjelder hva som er sunt, og
som bruker litt ekstra kroner for å kjøpe det, er de som fra
før av er veldig opptatt av dette. Vi har altså mye mer å
hente på at de gruppene som i dag gjør mange mer usunne
valg, velger litt sunnere, enn at de som er supersunne fra
før, blir enda mer supersunne. Og det oppfatter jeg er noe
av utgangspunktet for interpellanten også.
Vi er fra Regjeringens side opptatt av å bidra til et bed­
re kosthold, og det skal vi gjøre med et bredt spekter av
virkemidler. Det er riktig, som representanten Syversen
var inne på, at det er nedsatt et utvalg som skal se på det
som dreier seg om særavgiftene. De vil også se på hvor­
dan de virker inn på helse og kosthold. Det er riktig at
denne gruppen kommer med sin rapport i juni i år, og vi
kommer selvfølgelig til å se veldig nøye på de forslagene
som kommer.
Jeg lurte på om jeg skulle invitere Syversen til å være
med på noen av de diskusjonene som vi må ha når det
gjelder virkemidler, og så heller tillate at vi konkluderer
på et litt senere tidspunkt, fordi jeg oppfatter at hovedfo­
kuset for Syversen egentlig er skatte­ og avgiftssystemet
som virkemiddel for å stimulere til et sunnere kosthold.
Og det kan skatte­ og avgiftssystemet være, men først og
fremst er jo skatte­ og avgiftssystemet en måte å invitere
folk til en «dugnad» på, så de kan være med og finansiere
velferdsgodene. La den diskusjonen ligge.
Så kan jo særavgiftene ha andre begrunnelser. Noen
varer avgiftsbelegger vi fordi de koster fellesskapet noe,
og andre avgiftsbelegger vi fordi vi ønsker å påvirke folks
adferd. Det er bl.a. begrunnelsen for bensinavgifter, alko­
holavgifter, tobakksavgifter osv. Vi er i gang med en gjen­
nomgang for å få til et grønnere skattesystem, altså legge
om sånn at man oppfordrer folk til å forbruke mer
miljøvennlig. Det er jo derfor vi har lagt om avgiftssyste­
met -- engangsavgiftssystemet for biler, f.eks. En skikke­
lig bensinsluker er nå betydelig dyrere enn før, mens en
drivstoffgjerrig bil er billigere. Derfor er det selvfølgelig
helt naturlig at det kommer opp forslag om å bruke dette
mer systematisk, med helse som overskrift, for å få til et
sunnere kosthold.
Vi har fått flere forslag både når det gjelder å endre
særavgiftene og når det gjelder å endre merverdiavgiften.
Det er også riktig, ut fra det vi har av kunnskap om dette,
at det er de som i utgangspunktet er minst opptatt av sunt
kosthold, som er mest påvirkbare når det gjelder prisen,
sånn at vi har antagelig mye å hente hvis vi klarer å få til
en lavere pris på de sunne matvarene.
Men det er også noen motforestillinger som det er vik­
tig å ta med seg i denne diskusjonen. Det gjelder ikke nød­
vendigvis særavgiftssystemet, det er enkelt og greit å
håndtere. Det er de ulike satsene i merverdiavgiftssyste­
met som er en utfordring. For det første kommer vi til å ha
en evig debatt om hva som er sunt og hva som er mindre
sunt. Frukt og grønt er sunt, og ifølge den tankegangen gir
det seg selv -- det er lett å finne ut av hva som er frukt og
grønt. Men det kan være vanskelig å begrunne hvorfor det
er mye sunnere enn fisk, eller hvorfor fisk er mye sunnere
enn hvitt kjøtt. Hvor den diskusjonen begynner, og hvor
den stopper, gjør det til en utfordring å finne ut av hva
slags sunnhetsgradert merverdiavgiftssystem vi skulle ha
hvis dette skulle være de viktigste virkemidlene. Hvis det­
te utvikler seg langt framover, vil det undergrave hele
merverdiavgiftssystemets måte å fungere på, og det er en
viktig motforestilling. Merverdiavgiftssystemet er også
mer sårbart i forhold til forskjellige administrative byrder
enn særavgiftssystemet. Særavgiftssystemet oppkreves
bare i ett ledd, som regel hos innenlands produsent og im­
portør, mens merverdiavgiftssystemet berører alle ledd i
omsetningssystemet. Så det er altså ca. 300 000 nærings­
drivende som påvirkes av at en lager endringer i merver­

2007
2812 8. mai -- Interpellasjon fra repr. Syversen
om avgiftsdifferensiering ut fra effekter for folkehelsen
diavgiftssystemet, og det vil også medføre betydelige
endringer når det gjelder administrasjonskostnader. Det er
ikke en uoverkommelig utfordring, men det er en motfo­
restilling til å bruke merverdiavgiftssystemet som det vik­
tigste virkemiddelet.
Selv om vi skulle konsentrere oss om særavgiftssyste­
met på dette området, kan det by på diverse avgrensings­
problemer. Det regner jeg med kommer med full tyngde
når dette utvalget kommer med sine forslag.
Dette er de motforestillingene som er i forhold til øns­
ket om å gjøre sunne matvarer rimeligere og usunne mat­
varer dyrere. Representanten Syversen har rett i at det går
an å endre dagens momssatssystem innad, uten å sende
noe mer penger inn i systemet, ved å endre satsene for uli­
ke grupper. Og representanten Syversen har rett i at når vi
gjennomgående har en systematisk lavere sats for mat, på
14 pst., mens det generelle momssatssystemet på 25 pst.
ligger fast, er vi også der med på å sponse matvarer som
ikke er sunne, i hvert fall ikke et overforbruk av dem. Det
betyr at jeg avviser ikke denne diskusjonen i utgangs­
punktet, men jeg mener at man ikke skal se bort fra at
momssystemet er en administrativt tungvint måte å gjen­
nomføre helsepolitiske mål på. Det er det min plikt å ta
fram i diskusjonen. Det er et element som vi må holde opp
mot hverandre, for et momssystem der vi stadig har en
diskusjon om hvilke varer som har hvilke satser, der vi har
gråsoner når det gjelder satsene, gir veldig store mulighe­
ter for omgåelser og kan i neste omgang undergrave det
som er inntektssiden for staten.
Hans Olav Syversen (KrF) [12:52:05]: Da finansmi­
nisteren sa at hun så fram til en times diskusjon i denne sal
om frukt og grønt, tenkte jeg at det kanskje var for å slippe
å snakke om det varme skolemåltidet som vi kjenner fra
før av, men så var det det at bikinisesongen nærmet seg
som var årsaken. Da var jeg ikke sikker på om jeg skulle
være skuffet over det eller ikke, men -- holdt jeg på å si --
vi får kanskje vente til sesongen kommer.
Når det gjelder det som var essensen i finansministe­
rens svar, må jeg si at jeg er grunnleggende glad for det
som kom fram i svaret. Så vidt jeg kan bedømme, med de
forbeholdene som er lagt inn, som jeg ikke er helt overras­
ket over, vil hun prinsipielt ikke avvise at f.eks. merverdi­
avgiftssystemet kan bli brukt for å fremme et bedre kost­
hold. Finansministeren sa, så vidt jeg kunne høre, at det er
motforestillinger, men ikke uoverkommelige. Så forstod
jeg også at finansministeren kanskje var mer positiv til å
se på særavgiftssystemet i denne sammenheng. Hvis hun
kan bekrefte det, skal jeg være fornøyd, for da er vi i hvert
fall i et politisk leie der det kan være mulig å videreutvikle
denne debatten og se på hvorvidt skatte­ og avgiftspolitik­
ken vår faktisk også kan brukes positivt når det gjelder
kosthold.
Finansministeren var selv inne på at dette har utjev­
ningsmessige sider ved seg, og hun nevnte den byen vi
begge representerer, som kanskje det fremste eksempel på
disse utfordringene.
Jeg vil i grunnen bare få bekreftet at statsråden prinsi­
pielt ikke vil avvise at også merverdiavgiftssystemet kan
brukes i denne sammenheng, og at hun er åpen for i ster­
kere grad å se på særavgiftene generelt for å fremme et
bedre kosthold.
Statsråd Kristin Halvorsen [12:54:46]: La meg inn­
ledningsvis si at både jeg og Regjeringen er opptatt av er­
næring. Jeg beklager at diskusjonen om skolemat i forrige
valgkamp nærmest ble et eksempel på hvor gærne vi i SV
var, og hvor lite opptatt vi var av kvalitet i skolen, for her
skulle det bare være kos og mat. Jeg er helt sikker på at
om ti år er den diskusjonen gått ut på dato, at alle da vil
være opptatt av at sunn og god ernæring er et viktig ut­
gangspunkt for læring, og at vi har en heldagsskole der
også mat er tema. Men foreløpig sier Regjeringen i Soria
Moria­erklæringen at vi vil innføre en ordning med frukt
og grønt i skolen. Dette er jo en del av denne debatten,
selv om denne debatten i første rekke er en avgiftsdebatt.
Jeg har mange praktiske motforestillinger mot å bruke
momssystemet til å sortere hva som er sunt og ikke sunt.
Jeg tror at vi kommer til å ha mange diskusjoner, ikke bare
rundt frukt og grønt, men også videre i forhold til andre
typer matvarer, og at det kan bli et ganske uoversiktlig
landskap. Men la oss ikke på prinsipielt grunnlag avvise
det, for vi har et momssystem i flere satser, slik som det
er i dag. Det er en utfordring. Det er ikke det mest effek­
tive, det er ikke det mest enkle å håndtere heller, og det er
helt sikkert slik at det er muligheter for omgåelser, men
jeg vil i utgangspunktet ikke avvise at det kan være et te­
ma.
Nå er det slik at innstillingen fra utvalget først og
fremst kommer til å dreie seg om særavgiftssystemet. Den
kommer ikke til å inneholde noen form for utredning om
differensiert merverdiavgift i et helse­ og kostholdsper­
spektiv. I utgangspunktet vil jeg mene at det er gode argu­
menter for å starte med å se på hvor langt vi kommer med
særavgiftssystemet. Da vil problemstillingen kanskje i
første rekke være hvordan vi kan sørge for at mye av det
mest usunne -- i en samlet pakke der vi holder oss på et
proveny innenfor 2004­nivå -- blir dyrere, slik at barn ikke
går rundt som rene sukkerbomber hele sin oppvekst, eller
ellers stimuleres til mer usunt kosthold. Så får vi ta disku­
sjonen derfra. Jeg inviterer gjerne representanten Syver­
sen og resten av Stortinget til å være med på den diskusjo­
nen. Så kan vi se på om det også finnes andre måter enn
skatte­ og avgiftssystemet å tilnærme oss den diskusjonen
på, f.eks. ved ikke å prioritere skattelette, men heller pri­
oritere å ruste opp den offentlige skolen slik at frukt og
grønt, og etter hvert skolemat, blir en del av det vi ser for
oss som et grunnleggende tilbud til barn og unge.
Torgeir Micaelsen (A) [12:57:59]: Jeg vil også takke
interpellanten for å ta opp et viktig tema.
Dette handler om folkehelse, og vi er alle enige om at
spesielt fedme er et økende problem. Det er ofte slik at vi
flirer litt når vi ser tv­show fra USA og andre steder, med
folk som har alvorlige problemer med dette. Det er mange
flere, heldigvis -- eller uheldigvis -- i USA og andre land
som har dette problemet enn det det er her. Men proble­
met er at hvis vi ikke gjør noe på kort, mellomlang og lang

8. mai -- Interpellasjon fra repr. Syversen
om avgiftsdifferensiering ut fra effekter for folkehelsen
2813
2007
sikt i Norge, er vi i ferd med å ende opp der man er f.eks.
i USA, innen ikke altfor mange år.
Vi må gjøre mange grep for å korrigere kursen. Inter­
pellanten har selv vært innom noen av de tingene som Re­
gjeringen har varslet. Blant annet i denne handlingsplanen
presenteres det en rekke tiltak for å fremme helse og fore­
bygge sykdom gjennom et sunnere kosthold. Den er kan­
skje ikke det mest spenstige som har blitt presentert, iføl­
ge interpellanten i alle fall, men den er den første i sitt slag
i Norge. Det er en god start, mener i alle fall jeg. Det som
jeg mener ligger i bunnen, som kanskje er det mest vikti­
ge, er det som statsråd Halvorsen er innom, at her ser vi
dessverre, som på andre områder, at helse korrelerer med
ulikhet knyttet til andre faktorer.
Spørsmålet fra Syversen er om vi kan bruke avgiftspo­
litikken for å redde folkehelsen i Norge. Når det gjelder
avgifter, har det to formål. Vi må skaffe inntekter til sta­
ten, det er vi alle enige om. Spørsmålet er i hvor stor grad
det skal skaffe inntekter til staten. Og så snakker fagøko­
nomene om å korrigere for det man kaller eksterne effek­
ter, som vi f.eks. ser i miljøpolitikken, der en legger opp
til at bedrifter som f.eks. slipper ut skitt og møkk, må be­
tale for det gjennom en eller annen kroneordning til staten
til ulike formål.
Så er spørsmålet, som flere har vært inne på, om vi
også kan bruke avgiftspolitikken til å hindre livsstilssyk­
dommer forårsaket av usunt kosthold, og om det på en
måte er en ekstern kostnad. Et lite, interessant tanke­
eksperiment i et land som har tilnærmet gratis helsetilbud:
Når jeg som privatperson drikker altfor mye sukkerholdig
brus, eter feite boller, trykker i meg sjokolade, men om­
trent ikke betaler for helsestellet mitt -- er det da slik å for­
stå at de tingene jeg har puttet i meg, forårsaker en del li­
delser som samfunnet må betale? Ja, det er det jo. Er det
da en type ekstern kostnad? Ja, kanskje. Jeg vet ikke. Pro­
blemet er likevel det som statsråden også var inne på -- og
jeg har ikke lyst til å være noen gledesdreper, og jeg er
ikke prinsipiell motstander av å bruke avgiftssystemet,
verken merverdiavgiftssystemet eller særavgiftssystemet
for å rette opp i disse tingene -- at det er krevende å finne
kostnadene, hva det betyr for samfunnet at jeg heller i
meg halvannen liter brus og jeg på en eller annen måte blir
skadet av det. For det er det vi ideelt sett burde få til hvis
vi skal lage et avgiftssystem som dekker utgiftene sam­
funnet har fordi jeg putter i meg usunn mat og drikke.
Én ting er jo at vi klarer å prise den kostnaden, men det
er ikke det vi er ute etter. Vi er ute etter at jeg som privat­
person skal slutte med dette, drikke Farris og drive med
andre ting som er sunnere, så jeg ikke pådrar meg disse
sykdommene. Da må gjerne en slik avgift være høy, og da
er vi inne i et annet grenseland, med grensehandel. Jeg er
sikker på at representantene fra Fremskrittspartiet kom­
mer til å dra opp hele diskusjonen om at jeg reiser til
Sverige og kjøper Pepsi og godis på de lokale kjøpemar­
kedene på grensen i stedet for å kjøpe det i Norge. Da er
den balletten i gang.
Jeg vil ikke bli oppfattet som noen prinsipiell motstan­
der av dette -- tvert imot. Jeg mener at både utvalget som
skal gå gjennom særavgiftene -- det er også det første i sitt
slag på veldig mange år -- og denne handlingsplanen er en
god start. Jeg skjønner at representanten Syversen ikke
hopper av begeistring over at vi skal utrede hvordan det
skal gjøres, men jeg vil vel påstå at det er en grunn til at
denne diskusjonen igjen har kommet opp, etter at den bor­
gerlige regjeringen har vært fire år i systemet. De har nok
møtt en del av de samme motforestillingene, av den prak­
tiske, økonomiske typen, som slår inn når man begynner
å se inn i dette fantastisk kompliserte systemet, som skaf­
fer store inntekter til fellesskapet. Det skal vi være forsik­
tige med å tukle med. Det er det som har gjort Norge til et
godt land å bo i. Det er disse inntektene vi skaffer spesielt
fra momssystemet. Men jeg mener at dette er det verdt å
se på, for disse tingene er så viktige, knyttet til folk som
har det dårlig i landet. Det er ofte de med lav inntekt, lav
utdannelse, som også scorer veldig dårlig på helse. Derfor
er det spesielt viktig å se nøye på dette.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [13:03:03]: Aller først
ønsker jeg å takke interpellanten for at han har tatt opp
denne saken, men skal samfunnet som sådant bruke virke­
midler gjennom avgifts­ og skattesystemet, må det bli for
å kutte i de avgiftene som i dag slår sosialt skjevt ut.
Norge er i dag et gjennomregulert samfunn, og har alle­
rede mer enn nok av avgifter som slår sosialt skjevt ut i et
folkehelseperspektiv. Om vi kaller det for avgifter eller
egenandeler, er det til syvende og sist brukerne som må be­
tale for det. Det er litt artig å se det Regjeringen lovte i Soria
Moria­erklæringen om ikke å øke egenandelene, for de
økte altså med 160 mill. kr på legemidler, bruk av psykolo­
ger og bruk av fysioterapeuter, og vi vet at fastlegeordnin­
gen stiger med 5 pst. den 1. juli. Fremskrittspartiet fremmet
forslag om null økning på egenandelene, uten å få nevne­
verdig støtte i denne salen. Hvis det var vilje til aktivt å ta i
bruk virkemidler gjennom kutt i avgiftssystemet, burde vel
forslaget vårt fått støtte og ikke blitt stemt ned. Lønns­,
skatte­ og avgiftssystemet i det sosialistiske samfunn har
ført til -- og bidrar til -- sosiale helseforskjeller, særlig når
det gjelder minstepensjonister, kronikere og sosialklienter,
som ikke har anledning til å prioritere helsehjelp, medisiner
og andre helsebringende tilbud. Eller er det kanskje slik at
ønsket om å få en ekstra inntekt for staten er så stort at Stor­
tinget mener at skatt på sykdom er fornuftig?
Å styre et slikt system som her er foreslått av interpel­
lanten, på detaljnivå gjennom avgifter og skatter på ulike
matvarer, er veldig byråkratisk. Det er konkurransevri­
dende, og det er komplisert. Mange såkalt sunne varer er
mindre sunne enn såkalt usunne varer. Et viktig poeng er
også det at det som er sunt for noen, er usunt for andre. I
dag opplever vi at enkelte sukkerfrie produkter blir av­
giftsbelagt på lik linje med produkter som har sukker.
Hvis man skulle ta avgiftssystemet i bruk på denne måten,
måtte det være for å sikre alle samfunnets grupper god,
riktig medisin, ernæring, behandling og rimelig tilgang på
sunn mat, uten stadig økende rød­grønne egenandeler.
Helse­ og omsorgskomiteen arbeider for tiden med
St.meld. nr. 20, som nettopp går ut på helsepolitisk utjam­
ning, der bruk av skatte­ og avgiftssystemet er én del av
mange.

2007
2814 8. mai -- Interpellasjon fra repr. Syversen
om avgiftsdifferensiering ut fra effekter for folkehelsen
Hvis vi snakker om egenandelen for psykologene, kan
det nevnes at det i dag er 15 000 barn som lever med en
eller to foreldre som er under psykisk helsevern. Er det
folkehelsemessig tjenlig å ha en egenandel på denne ty­
pen tjenester? Er det folkehelsemessig tjenlig når vi har
veldig mange mennesker som er sykmeldt, å ha en egen­
andel på fysioterapitjeneste? Er det folkehelsemessig
tjenlig å ha en ekstra utgift for 7 000 mennesker med dia­
betes, som er på ca. 5 kr dagen på grunn av et lovverk som
ikke fungerer? Nå er ikke 5 kr dagen noen veldig stor sum,
men det er altså 1 800 kr på et år.
Gruppen aleneboende i Norge har en mye dårligere
både fysisk og psykisk helse enn gifte og samboende. Den
manglende tilrettelegging og styrking av familiepolitik­
ken er én årsak til dette. Denne gruppen er økende og vil
bli et stort folkehelseproblem.
Det er for dumt at en familie må betale 300 000 kr mer
for å kjøpe den samme bilen som en enslig må gjøre.
Vi trenger informasjon og holdningsskapende arbeid
innen kosthold, ernæring og fysisk fostring. Vi trenger det
på et tidlig nivå, og vi må bli mye flinkere til å bruke sko­
len i dette arbeidet.
Peter Skovholt Gitmark (H) [13:08:13]: Det synes å
være en viss forvirring innen regjeringspartiene når det
gjelder årstid -- det synes som om bikinisesongen har vært
i gang en lang stund, i hvert fall for en rekke statsråder,
hvor statsråd Djupedal åpenbart har vært i en avkledd ut­
gave over lang tid både når det gjelder varmt skolemåltid
og kvalitet i skolen.
La meg så si at jeg deler intensjonen til interpellanten.
Høyre i regjering var jo sammen med Venstre og Kristelig
Folkeparti med på å styrke folkehelsepolitikken betyde­
lig. Daværende minister Dagfinn Høybråten kan med ret­
te kalles en folkehelseminister. Selv om røykeforbudet på
restauranter var kontroversielt, er det ingen tvil om at det­
te tiltaket hadde enorm betydning for å redusere skader
som følge av røyking. Ordninger med subsidiert abonne­
ment på frukt og grønt i skolen ble også styrket, og det ble
igangsatt mange informasjonskampanjer om både tobakk,
kosthold og fysisk aktivitet. Hovedstrategien ligger fast
også i opposisjonen, at det må legges bedre til rette for at
den enkelte kan ta gode valg for sin helse uten å bruke re­
guleringer i stor grad.
I den forrige regjeringen tok vi aldri i bruk avgifter og
andre virkemidler der det ble vurdert til å komme i kon­
flikt med andre hensyn i avgiftspolitikken.
Sukkeravgiften gjør sjokolade og sukkervarer, både
sukkerholdige og sukkerfrie, mellom 20 og 35 pst. dyrere
enn konkurrerende produkter som kaker, kjeks, snacks og
is, og gir en årlig merkostnad på om lag 400 000 kr pr. ar­
beidsplass. Regner man kun produksjonsmedarbeidere, er
beløpet så høyt som 750 000 kr. Avgiften gir en betydelig
ulempe og press på hele sjokoladeindustrien.
Det var bra at statsråd Kristin Halvorsen i sitt innlegg
problematiserte både i forhold til frukt og grønt, i forhold
til fisk og hvitt kjøtt og andre ting som fra et politisk stå­
sted lett kan bli sett på som åpenbart sunt eller åpenbart
helseskadelig.
La meg ta et par av de andre punktene som kanskje gjør
det enda vanskeligere: Om cola eller visse former for
juice har mest sukker, så er det ofte juicen som vinner
fram. Det er slettes ikke vanskelig å se på ost som et meget
fettholdig produkt, og ost hadde sikkert havnet i kategori­
en for matvarer som burde få økt avgift.
Jeg kan heller ikke stå på denne talerstolen uten å trek­
ke fram Kristiansand, hvor den beste iskremen produse­
res, nemlig Hennig Olsen­is. Der sliter man med følgende
problemstilling: Har sjokoladen en framtredende plass i
produktet, skal det være avgift på hele produktet. Dersom
det kun er kuler inne i produktet, så slipper man avgift på
hele produktet. Er det kjeks­sjokolade eller kjeks i sjoko­
lade, så er dette en vesensforskjell i forhold til utforming
av dagens sjokoladeavgift. Sjokoladeavgiften har ikke
forhindret at gjennomsnittsvekten i befolkningen gradvis
har økt. Det er derfor heller ingen sannsynlighet for at en
videreføring av avgiften vil løse samfunnsutfordringer
knyttet til helse.
Særavgiftsutvalget ser heldigvis på denne avgiften, og
utvalget vil legge fram sin innstilling i slutten av juni. Jeg
håper at dette arbeidet vil være faktabasert. Fedmeproble­
matikken i Norge er sammensatt. Jeg frykter at noen kan
fristes til å velge enkle løsninger i disfavør av norsk indus­
tri, og ikke minst i disfavør av norsk sjokoladeindustri.
Høyre har hatt et langvarig engasjement i denne saken
og vist handlekraft ved sammen med Kristelig Folkeparti
og Venstre å foreslå avgiften fjernet i statsbudsjettet for
2006.
Avgiften er nasjonal, men konsekvensene er lokale.
Det handler om konkurransedyktig sjokolade­ og sukker­
vareproduksjon både ved Nidar i Trondheim, ved Freia i
Oslo, ved Minde i Bergen, ved Brynildsen Fabrikker i
Fredrikstad og også ved Hval Sjokoladefabrikk i Sande­
fjord. Tidsfaktoren er viktig. I løpet av de siste fire årene
har det forsvunnet 400 produksjonsarbeidsplasser fra de
norske sjokoladefabrikkene. Å få en rask avklaring er vik­
tig for hvordan Nidar og alle de andre sjokoladefabrikke­
ne kan planlegge videre.
Jeg håper at statsråden i sitt avslutningsinnlegg kan
komme inn på når vi kan forvente å se en sjokoladeavgift
som forsvinner -- og hvordan hun ønsker å ta interpellan­
tens intensjon på alvor.
Heikki Holmås (SV) [13:13:17]: Det var jo kjekt å
høre på de drepende kommentarene til Peter Skovholt
Gitmark angående påkledningen til forskjellige statsrå­
der. Jeg gleder meg for øvrig aller mest til å se Hans Olav
Syversen i bikini, men lover å ikke legge bildet ut på
«facebook» etterpå.
Jeg tenkte å spørre, litt ordentlig, interpellanten om en
helt konkret ting. Jeg tror at det er sånn at hvis folk fikk
det enkle spørsmålet: Er du for at det skal være billig med
sunn mat og dyrt med usunn mat -- da ville alle si at det
høres ut som en skikkelig god idé. Det er jo egentlig det
interpellanten har spurt finansministeren om også, om
hun er enig i at det er en god idé at det ikke bør være sånn
at det er billig med usunn mat og dyrt med sunn mat, sånn
som det ofte er i dag. Til det sier finansministeren selvføl­

8. mai -- Interpellasjon fra repr. Syversen
om avgiftsdifferensiering ut fra effekter for folkehelsen
2815
2007
gelig at det synes hun er en skikkelig god idé, men hun
stiller et spørsmål til Hans Olav Syversen, og det vil jeg
gjøre også: Hvordan har representanten Syversen tenkt å
få til dette? For å komme videre i debatten fra at det hadde
vært bra at det hadde vært billig med sunn mat, må man si
hvordan vi faktisk skal klare å gjøre dette. Da hadde man
kommet et godt stykke nærmere. Nå kan vi si sånn som vi
alltid gjør, ja, men vi har skjøvet dette over til en komite
som skal se på det, bortsett fra merverdiavgiften, og de
skal komme tilbake med forslag. Da får vi antakeligvis
futt og fart i debatten. Vi kommer ikke til å få futt og fart
i debatten før folk kommer opp med konkrete forslag til
hvordan vi kan klare å gjøre dette på en skikkelig måte.
Dette er noe vi skal være bekymret over, for det er en
klar klassemessig sammenheng mellom hva slags mat
folk spiser, og helseeffekten. Helsen en har, henger
sammen med hvilken inntekt en har. Det er ingen tvil om
at hvis en har dårlig råd og skal ut og kjøpe middag, og lu­
rer på hvor en skal kjøpe den, vel, da går en på Mc­
Donald's eller på Burger King, for der finnes det såkalte
«Happy Meals». Nå er slike «Happy Meals» lite granne
dyre, men det finnes mange «Meals» der som er ganske
mye billigere -- som imidlertid ikke er sunne i det hele tatt.
Dette er forbilledlig vist i filmen «Super Size Me», der det
sies noe om hvordan det går med folk hvis kostholdet de­
res består av burgere og de blir oppfordret til å kjøpe mest
mulig, fordi det er så billig.
Kristelig Folkeparti og Syversen har vært strålende i
forbindelse med budsjettene når det gjelder å fremme
konkrete forslag om å gjøre det usunne, som f.eks. alko­
hol, tobakk og snus, dyrere. Men Kristelig Folkeparti har
jo ikke fremmet konkrete forslag om at f.eks. fett, sukker
eller brus skal bli dyrere. Jeg har ikke sett det i deres bud­
sjetter fram til nå, men hvis det er det de mener burde ha
vært dyrere, synes jeg det er helt «straight» å fremme for­
slag om det.
Til diskusjonen om merverdiavgift: Det er ikke noen
tvil om at vi fort kan komme opp i diskusjoner, noe også
finansministeren var inne på. Jeg ser for meg en side 3 i
VG, der den lille fyren i Heia Norge -- heter det vel -- lik­
som sier: Hallo i luken, for et idiotisk forslag! Kom og se
her: Dette er sunn mat, det er usunn mat. I virkeligheten
vil det være helt omvendt, hvis vi får et ulikt momssystem
for de forskjellige tingene.
Hvis Syversen kan komme med konkrete og gode for­
slag til hvordan dette bør gjøres, er jeg interessert i å være
med på diskusjonen om absolutt alle de konkrete og gode
forslagene.
Så én ting til slutt, som gjelder forslaget om frukt og
grønt. Det er jo strålende! Det er ingen tvil om at hvis de
unge får gode vaner, vil det være avgjørende for hvordan
de oppfører seg som voksne. I de undersøkelsene som er
foretatt, og i det utvalget som har jobbet med hensyn til
frukt og grønt -- sett på skolemat og på alt mulig annet --
sies det jo nettopp det. Hvis vi får på plass en frukt og
grønt­ordning for alle unge elever -- for hele folket -- ville
det være supert i forhold til alle matvaner. Da ville de
unge begynne å spise frukt og grønt, noe som ville ha be­
tydning for kostholdet deres.
Noe annet som ville være bra, er mer fysisk aktivitet i
skolen. Vi har sagt i Soria Moria­erklæringen at vi skal få
det på plass. Det er helt nødvendig for å få gode vaner hos
ungdom. Å få opp aktiviteten hos folk vil gi et bedre
kunnskapsutbytte. Mens Kristin Halvorsen, SVs leder, de
siste par årene har blitt latterliggjort på grunn av en del av
de initiativene SV tok, de forsøkene SV gjorde, og den
valgkampen SV førte, og der vi sa at (presidenten klub­
ber) sunn mat, sunne matvaner og frukt og grønt -- alt det­
te -- er en viktig del av skolen, både når det gjelder kunn­
skap og når det gjelder helse, ser vi nå at veldig mange fle­
re kommer på banen. (Presidenten klubber.) Det er vi gla­
de for.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:18:46]: Jeg vil takke
interpellanten. Det er helt opplagt at spørsmålene om er­
næring, kosthold og folkehelse henger nøye sammen. Vi
har lang tradisjon i Norge for å bruke skatte­ og avgifts­
systemet for å kunne medvirke til en sunn og positiv ut­
vikling. Det er ikke noe nytt. Vi har hele tida hatt avgrens­
ningsproblemer. Det er vår store utfordring.
Sunn og rein mat er helt essensielt. Med hensyn til rein
mat: Hvis det er forurensning i jord, i luft eller i vann, ak­
kumuleres forurensning oppover i næringskjeden. Men­
nesket er på toppen av den, så det blir størst problem for
oss. Med hensyn til sunn mat: Tilsettingsstoffer, f.eks.
sukker, vil etter hvert føre til betydelige problemer for
mange.
Vi har god kunnskap -- både fra legevitenskapen og fra
veterinærmedisinen -- om at det er små kvanta som skal til
for å få uante og store negative konsekvenser. Det er der­
for viktig at folk flest får opplysning om disse sammen­
hengene. Det er viktig at folk flest får nærmere inn over
seg at en god del av kroppens renseanlegg er svært vikti­
ge. For eksempel kan lymfekjertlene ikke skiftes ut, i mot­
setning til annet. Dem må en leve med resten av livet der­
som de er overbelastet.
Tematikken folkehelse, som er tatt opp i dag, kan ek­
semplifiseres gjennom drikkevarer. Det er mange måter å
drikke seg utørst på -- det får mange konsekvenser. Etter
Senterpartiets syn er det ganske opplagt at jo naturligere
en drikkevare er, dess større er sannsynligheten for at den
er sunn og god over tid. Derfor er det opplagt at vann har
en naturlig plass som nr. 1. Melk burde ha plass nr. 2, na­
turlig saft plass nr. 3 og coladrikker den siste plassen i den
tradisjonen.
Differensiert moms på matvarer eller på drikkevarer er
internasjonalt anerkjent, samtidig som Finansdeparte­
mentet hele tida har hatt sterke motforestillinger mot det.
Men vi vet jo at dagens regjering har fulgt opp tidligere
regjeringer, som innførte en differensiert moms, som
innebar lavere matskatt. Når det gjelder det vide området
som interpellanten her tar opp, må en være villig til å se
både på særavgifter og på moms. Det er ikke unaturlig at
vi også ser på momssystemet når det gjelder de ulike drik­
kene. Sett fra mitt ståsted er det ikke unaturlig å ha full
moms på coladrikker -- for å bruke det uttrykket -- samti­
dig som en har en redusert momssats på drikkevarer som
er helt reine, eksempelvis vann.

2007
2816 8. mai -- Interpellasjon fra repr. Syversen
om avgiftsdifferensiering ut fra effekter for folkehelsen
Jeg vil si at det er en svært positiv interpellasjon.
Senterpartiet er enig i at folkehelse er et absolutt relevant
moment. Vi vil arbeide sammen med interpellanten om
konkrete forslag for å redusere sukkerinnholdet i f.eks.
drikkevarer, noe som er en av de største og viktigste utfor­
dringene på kort sikt.
Lars Sponheim (V) [13:22:12]: Denne interpellasjo­
nen gir anledning til noen refleksjoner om et tema som vi
sjelden får anledning til å diskutere såpass presist i denne
sal.
Jeg vil først knytte noen kommentarer til selve prinsip­
pet om skatte­ og avgiftsincentiver -- som det heter på po­
litikerspråk eller økonomspråk -- som i realiteten handler
om å gjøre noen varer dyrere og andre varer billigere gjen­
nom avgifter, for på den måten å oppnå en gunstig utvik­
ling i samfunnet. Det er et virkemiddel som jeg generelt
har stor tro på, ikke minst hadde jeg det i mitt mangeårige
engasjement for grønn beskatning, som handler om å sty­
re adferd i rett retning. Jeg er ikke av den oppfatning at
dette er et 100 pst. presist virkemiddel, for det er ikke slik,
som det er i økonomenes teorier, at mennesket er 100 pst.
rasjonelt i sin tilpasning. Men det er grunn til å tro at f.eks.
for bedrifter virker dette veldig presist, for bedrifter er
gjennom sine kalkulasjoner ganske presise. Derfor er
grønn beskatning, som først og fremst går til næringslivet,
et veldig effektivt virkemiddel.
Jeg tror at også vi mennesker som forbrukere er rime­
lig rasjonelle når det gjelder å kunne tilpasse oss, enten vi
tilpasser oss det faktiske avgiftsnivået eller tilpasser oss
det som måtte komme av avgiftsendringer. Et godt eksem­
pel på det siste er den bilavgiftsomleggingen som skjedde
ved det siste årsskiftet, som fikk et direkte utslag ved at
folk i mye større grad kjøpte dieselbiler. Selv om diesel­
biler fortsatt er svært dyre, har selve avgiftsendringen og
all oppmerksomheten den skapte, gitt en veldig effekt.
Det er litt psykologi rundt disse avgiftsendringene som
også bidrar til å dra dette i rett retning.
Jeg vil få lov til å komme med et annet eksempel: Som
landbruksøkonom kjenner jeg mye til bønders adferd
rundt disse tingene, og jeg vet at det er få som reagerer så­
pass rasjonelt på den typen virkemidler som aktørene i
landbruket. Plantevernavgifter er f.eks. et godt eksempel
på en veldig rasjonell tilpasning av en grønn avgift som
har fungert.
Det er grunn til å tro at disse virkemidlene i hvert fall i
noen grad kan fungere også når det gjelder kosthold og
helseeffekt. Jeg synes det er viktig å understreke at finans­
ministeren bør være veldig opptatt av spørsmål omkring
kosthold og helse i sitt sterke engasjement mot Forskjells­
Norge, for dette er et område hvor det kanskje skapes stør­
re forskjeller i Norge enn i skattepolitikken og på andre
områder. Dette handler om folks levealder. Livet er det
viktigste vi har -- det ene vi har -- og her skapes det for­
skjeller. Derfor bør dette være noe som vekker et stort en­
gasjement.
Jeg er også en av dem som har hørt på den gamle og
trauste professoren Kaare Norum. Han har sagt mange
ganger at det finnes ikke usunn mat, det finnes bare dårlig
eller usunt kosthold, og at all mat kan ha en plass i et sunt
kosthold hvis det settes sammen på en fornuftig måte. Det
bidrar til å komplisere hele dette bildet ganske mye. Det
er vel egentlig det som gjør det så vanskelig å gå inn i det.
Så må jeg bare bekrefte at som medlem av den forrige
regjeringen kjenner jeg veldig godt motforestillingene,
også på dette området, som kommer fra fagfolk -- Finans­
departementets folk, avgiftsteknikere og andre. Like fullt
husker jeg at det var de samme motforestillingene den
gang vi innførte differensiert moms i Norge. Da hadde vi
den store debatten om vi burde ha differensiert merverdi­
avgift i Norge, og jeg var med på de forhandlingene som
bl.a. førte til den halverte matmomsen. Den gangen ble de
helsemessige sidene ved dette lite diskutert. Det ble dis­
kutert andre samfunnsmessige effekter. Landbrukets
interesser lå tungt bak, og også hensynet til barnefamilie­
nes økonomi og mange slike ting. Grensesnittene i den
halverte matmomsen med hensyn til helse ble ikke disku­
tert i noen særlig grad, som jeg kan huske. Det kan godt
være at det er en debatt som må tas nå.
Så til spørsmålet om frukt og grønt, og om avgiftene
styrer adferden. Det er noen av oss som har arbeidet med
priselastisitet -- hvilken effekt prisen har på etterspørse­
len. Jeg har også et sivilt liv, og jeg har vært lektor på gart­
nerskoler og undervist om priselastisitet på ulike grønnsa­
ker og ulike fruktsorter, som vi også vet en del om. Det vi
grovt sett kan si, er at det har relativt liten effekt. Særlig
når det gjelder grønnsaker, kjøper folk de produktene de
vil ha -- en er lite påvirket av pris. Man er atskillig mer på­
virket av pris når det gjelder frukt og bær, særlig jordbær
og litt finere fruktsorter. Like fullt er det verdt å gå inn i
dette, slik finansministeren har varslet. Kanskje en kunne
gjøre det så enkelt som at en ikke kjørte slalåm i merver­
disystemet i matvarebutikkene, men at man kunne kaste
brusen -- som representanten Lundteigen sa -- colaen og
alt det der opp på 25 pst. og sette frukt og grønt ned på
null. Det hadde vært et enkelt grensesnitt å gjøre, som
ikke burde være veldig kontroversielt.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [13:27:32]: Her var
det mye moralisme!
I Soria Moria­erklæringen slår Regjeringen fast at den
vil ha økt fokusering på fysisk aktivitet og stimulere til til­
tak som gir bedre helse og livskvalitet for den enkelte. Det
er litt i tråd med den interpellasjonen som fremmes i dag.
I dag ser vi at sykefraværet er økende, sykehuskøene vok­
ser, og utgiftene til dette vokser som en konsekvens av
det. Jeg vil komme inn på en litt annen side av samme pro­
blemstilling.
I budsjettet for 2007 foreslo Fremskrittspartiet i sitt al­
ternative budsjett et skattefritak for personlig treningskort
betalt av arbeidsgiver på inntil 3 000 kr. Det totale prove­
nyet for dette tiltaket var 160 mill. kr. Det beløpet fikk vi
fra Finansdepartementet. Dette var et tiltak som ingen av
de andre partiene syntes var noe særlig, og de stemte imot.
Jeg kan informere om at i Sverige er det en tilsvarende
ordning, og der er beløpet 6 000 kr.
Ifølge skatteregelverket er det i dag slik at en arbeids­
givers dekning av helsestudio/treningsstudio beskattes

8. mai -- Interpellasjon fra repr. Syversen
om avgiftsdifferensiering ut fra effekter for folkehelsen
2817
2007
som velferdstiltak i arbeidsforhold, og er da skattepliktig
for den ansatte. Unntak fra dette gjelder dersom tiltaket
består i naturalytelse og anses som et rimelig velferdstil­
tak. «Rimelig velferdstiltak» i skattelovens forstand er til­
tak som henvender seg innad til de personer som er knyt­
tet til foretaket, og har til hensikt å øke trivselen og sam­
hørigheten på arbeidsplassen, oftest i form av et felles ar­
rangement. Et eksempel på det er dersom arbeidsgiver
selv innreder et trimrom eller leier et eget trimrom for de
ansatte, men et personlig treningskort er altså ikke et slikt
velferdstiltak. Dette er svært rigide bestemmelser, som
rammer både enkeltpersoner og samfunnsøkonomien.
Treningsbransjens svar er -- kanskje ikke overraskende --
at dagens regler hindrer fysisk aktivitet. Treningsskatten
innebærer også en forskjellsbehandling av store og små
bedrifter. Store bedrifter, som f.eks. Stortinget og depar­
tementene, har selvfølgelig gratis treningsrom -- og vi er
fornøyde med det -- mens mindre bedrifter ikke har mulig­
het for det. De kan heller ikke subsidiere sine arbeidstake­
re, slik at de kan trene gratis og holde seg i form, og der­
med være mindre borte fra jobben som en konsekvens av
det -- forhåpentligvis. Dessuten er det typisk at denne re­
gjeringen sier den er så opptatt av likestilling. Dagens re­
gelverk er jo slik at det er spesielt gunstig for mannlige ar­
beidstakere, fordi disse bedriftsidrettstiltakene domineres
av menn, f.eks. bedriftsfotball, som selvfølgelig er et ri­
melig velferdstiltak og derfor kan subsidieres fra bedrif­
tens side, mens fysisk aktivitet som trening i trenings­
sentre, som domineres av kvinner -- det er faktisk 70 pst.
kvinner som besøker disse treningssentrene -- er skatte­
pliktig.
Så dagens skattlegging er et brudd på Regjeringens in­
tensjoner, slik de selv har formulert det i Soria Moria­er­
klæringen -- ikke minst viser jeg til de mange utspillene
som både helse­ og omsorgsminister Brustad og likestil­
lingsminister Karita Bekkemellem har hatt i mediene.
Man har stadig sett dem stå frem. Det er mange store ord
og veldig mange flotte bilder, men det er altså ingen hand­
ling.
Mitt spørsmål til statsråden er: Vil Regjeringen i neste
års budsjett innføre en ordning, i likhet med den i Sverige,
med skattefritak for personlig treningskort betalt av ar­
beidsgiver? Det er vel aktiv velferdspolitikk?
Hans Olav Syversen (KrF) [13:31:10]: Det er alltid
interessant å se hvordan interpellasjonsdebatter også kan
bli -- hva skal vi si -- en mulighet til å presentere ulike
standpunkter for helt andre områder av partiprogram, men
slik er det vel.
Jeg må si at jeg i sum er veldig fornøyd med den debat­
ten vi har hatt, og med de signalene som er gitt av de ulike
partiene, om at man faktisk er villig til å se på muligheten
for å bruke skatte­ og avgiftspolitikken i et folkehelseas­
pekt. Det oppfatter jeg at de fleste har vært villige til
-- kanskje Høyre og Fremskrittspartiet i minst grad, men
derfra og mot venstre har det vært en positiv grunnhold­
ning.
Til representanten Holmås må jeg si at jeg er glad for
at man har så stor tro på at denne representanten nærmest
skulle presentere et ferdig avgiftssystem for hvilke matva­
rer som burde ha hvilke satser. Det kan jeg nok ikke tilby,
men jeg var i mitt innlegg innom følgende: å fjerne mer­
verdiavgiften på frukt og grønnsaker mot å øke satsen på
andre matvarer. Jeg vil da nevne de sukkerholdige drikke­
ne, som også andre har tatt med i debatten, og som dagens
Dagbladet i så måte er et godt eksempel på med hensyn til
hvilke utfordringer vi helsemessig står overfor.
Vi i Kristelig Folkeparti er klar over at det er motfore­
stillinger. Det er administrative motforestillinger, og det
er avgrensningsmotforestillinger. Men vi har løftet denne
debatten fordi vi ønsker å se på mulighetene, og ikke av­
vise mulighetene til å påvirke folkehelsen positivt gjen­
nom vårt skatte­ og avgiftssystem. Jeg oppfatter det slik,
som også Lundteigen var inne på, at ja, vi har jo brukt av­
giftssystemet før, det er ikke noe nytt. Det er i grunnen det
også vi peker på; her har vi en mulighet til å videreutvikle
dette. Vi har faktisk også et eget utvalg som ser på deler
av dette.
Avslutningsvis: Hvis finansministeren er enig med
meg i at dersom helseeffekten overgår de administrative
utfordringene, er vi faktisk politisk interessert i å se på
hva som kan gjøres for å fremme folkehelsen også i et
skatte­ og avgiftspolitisk aspekt. Vi ønsker å se på mulig­
hetene, ikke på vanskelighetene.
Statsråd Kristin Halvorsen [13:34:17]: Jeg er i stor
grad enig i det som er interpellantens oppsummering. Jeg
synes dette har vært et forsøk på en resultatorientert de­
batt, hvor de fleste debattanter har bidratt. Fra Frem­
skrittspartiets side tror jeg knapt man tok begrepet «frukt
og grønt» i sin munn, men det finnes jo også andre inn­
fallsvinkler til debatten om dette. Jeg har også i mitt svar
prøvd å invitere til en videre, fordomsfri debatt om dette,
der vi finner de mest effektive virkemidlene for å nå de
målene som interpellanten er opptatt av.
Momssystemet er jo en veldig viktig finansierer av vår
velferdsstat, og det er slik at det daglig kommer nye grup­
per til finansministeren og til Finansdepartementet som
ønsker seg en lavere sats eller et unntak for sin sektor,
eller som prøver å begrunne hvorfor nettopp også de bur­
de ha en sats på 14 eller 8 eller 0. Så det er klart at det i en
politisk sammenheng også er slik at hvis man har på følel­
sen at nå er det liksom fritt fram å komme med alle mulige
begrunnelser, kommer dermed stortingsopposisjonen og
kanskje flertallet til å ha betydelig sans for det ene argu­
mentet etter det andre. En slik sklie har ikke jeg noe ønske
om å være med på. Men jeg oppfatter at det er et unisont
ønske blant et flertall i Stortinget om å se spesielt på dette,
og ikke et ønske om å starte noe som vil ha betydelig smit­
teeffekt, eller som kan brukes som et argument som gene­
relt undergraver momssystemet. Og hvis det er et ut­
gangspunkt for debatten, synes jeg også det er mye lettere
å gå inn og diskutere om det er enkelte brytninger som kan
gjøres.
Så vil jeg i tillegg invitere til å se på andre virkemidler.
Jeg mener veldig bestemt at hvis vi kunne klare å få til
gode kostholdsvaner for de yngste og oppover, vil man ha
det som en investering resten av livet, og man vil ha det

2007
2818 8. mai -- Interpellasjon fra repr. Høybråten om tiltak for å flytte fokus i samfunnsdebatten
fra velstandsutvikling til utvikling av livskvalitet
som et godt bidrag til god læring i løpet av en skoledag.
Det står ikke i Soria Moria­erklæringen at vi skal innføre
skolemat, det står at vi skal ha en ordning med frukt og
grønt. Men det er klart at det vil ha en enorm effekt å få til
mye på dette området.
Jeg tror jeg vil avslutte med å si at kanskje den største
utfordringen er at det er klasseskiller, kombinert med hvor
opptatt man er av disse tingene. Veldig mye av den infor­
masjonen og de virkemidlene vi har, retter seg mot dem
som i utgangspunktet har råd til å kjøpe dyrere matvarer,
og som er mottakelige for informasjon. Den store utford­
ringen er i forhold til dem som ikke er like lydhøre.
Jeg må si at jeg er veldig godt fornøyd med en slik de­
batt, og jeg vil gjerne invitere til videre konstruktivt sam­
arbeid om dette.
Presidenten: Sak nr. 5 er dermed ferdigbehandlet.
S a k n r . 6
Interpellasjon fra representanten Dagfinn Høybrå­
ten til finansministeren:
«Mye av samfunnsdebatten i Norge dreier seg om
hvordan privat og offentlig forbruk kan økes ytterligere.
Samtidig som det er klart at økonomisk velferd og forde­
lingen av denne er sentralt for opplevelsen av et godt
samfunn, viser mange andre indikatorer at opplevelsen
av livskvalitet avhenger også av mange andre viktige ver­
dier som ikke kan måles gjennom tradisjonelle verdiska­
pingsmål. En økt forståelse i samfunnet av at livskvalitet
dreier seg om langt mer enn forbruk, er også nødvendig
for å sikre forståelse for de tiltak som må gjennomføres i
Norge som vårt bidrag i kampen for en global, bærekraf­
tig utvikling.
Hvilke tiltak mener statsråden kan være hensiktsmes­
sige for å flytte fokus i samfunnsdebatten fra velstandsut­
vikling til utvikling av livskvalitet, for eksempel utvikling
av nye indikatorer for en god samfunnsutvikling?»
Dagfinn Høybråten (KrF) [13:38:37]: Hva er kjen­
netegnet på et godt samfunn? Ifølge FNs Human De­
velopment Index må kortversjonen av svaret være: et
samfunn som Norge. Det er etter hvert blitt en vane at
Norge har topplassen på denne indeksen. Indeksen måler
menneskelig utvikling etter tre dimensjoner: forventet le­
vealder, utdanningsnivå og levestandard. Folkevalgte,
særlig fra regjeringspartiene -- de som til enhver tid sitter
i regjering -- er flinke til å påpeke: De aller fleste i Norge
har det svært godt, rent materielt, selv om det kanskje ikke
er det inntrykket man får i denne sal når budsjettdiskusjo­
nene pågår.
FNs Human Development Index lyver ikke. Norge er
et ualminnelig bra land å leve i -- for de aller fleste. Men
økonomisk rikdom og lykke er ikke sammenfallende indi­
katorer. Mennesket lever av brød, men ikke bare av brød.
I overført betydning: et godt sosialt sikkerhetsnett og øko­
nomisk trygghet er absolutt sentralt for opplevelsen av det
gode liv -- men ikke tilstrekkelig alene. Den private kjøpe­
festen blir en svøpe for samfunnet når biproduktet er sta­
dig større mengder avfall og voksende klimautslipp. Den
private kjøpefesten kan bli en svøpe for den enkelte når
det å eie det nyeste og «hotteste» til enhver tid er nødven­
dig for å bli respektert som menneske. Den private kjøpe­
festen blir også en svøpe for oss politikere hvis vi tror at
den sikreste vei til økt oppslutning er å snakke om, foku­
sere på og stimulere til et enda høyere forbruk.
Vi har mange faretegn i samfunnet som tyder på at det
materialistiske fokus har fått overtaket i Norge. UNICEFs
rapport om barns levekår viser at norske barn får mest,
men de har det ikke best. Våre barn troner nest øverst på
lista over materiell rikdom, men havner på sjuende plass
etter alle de andre skandinaviske landene ut fra en samlet
vurdering av hvordan barn har det. Norske barn er i gjen­
nomsnitt blant de minst tilfredse blant OECD­landenes
barn. Mens velstanden har skutt i været de siste 20 årene
har «lykkenivået», slik det måles i enkelte opinionsmålin­
ger vært mer eller mindre konstant.
Enda mer tankevekkende er det at i dette verdens beste
land å leve i mottar Kirkens SOS årlig nesten 180 000 opp­
ringninger fra mennesker som har behov for å snakke med
noen om livsverdier, livskriser eller personlige problemer.
Spør man den jevne innbygger, er det slett ikke bare ma­
teriell standard man legger vekt på når man skal beskrive
et godt og meningsfullt liv. Da handler det vel så mye om
venner, familie, helse og sosial trygghet.
Hvis vi skulle beskrive et livskvalitetssamfunn, tror jeg
veldig mange ville si at det er et samfunn der det er rom
for fellesskap i nære relasjoner, med familie og venner
-- et samfunn der folk opplever en god balanse mellom ar­
beid og fritid, et samfunn der mennesket lever i balanse
med natur og miljø.
Mange vil si at livskvalitetssamfunnet bygges neden­
fra, at det er et samfunn hvor enkeltmennesker og familier
kan velge hvordan de vil skape det gode liv -- og der lokal­
samfunn, foreninger og bedrifter får blomstre. Et slikt
samfunn har plass til alle, uansett egenskaper. De vil kan­
skje si at livskvalitetssamfunnet er et samfunn som er bæ­
rekraftig i forhold til felles miljø og livsgrunnlag, og at det
er et samfunn som plasserer den internasjonale fattigdom­
men på museum.
Mitt spørsmål i dag -- og bakgrunnen for at denne in­
terpellasjonen er reist -- er følgende: Forsterker vi fokuset
på materiell levestandard som det eneste saliggjørende for
et godt liv ved at vi så ensidig bruker målestokker som har
med økonomisk vekst og framgang å gjøre når vi skal
måle utviklingen i det norske samfunnet? Når finansmi­
nisteren i sitt årlige budsjett skal illustrere virkningene av
regjeringens foreslåtte politikk, gjøres det gjennom variab­
ler som realvekst i privat og offentlig konsum, vekst i
bruttoinvesteringer i fast kapital, vekst i brutto nasjonal­
produkt og i driftsbalansen overfor utlandet. Det gjøres,
med all respekt, enten finansministeren heter Kristin Hal­
vorsen eller Per­Kristian Foss.
Det skal og bør selvsagt Kristin Halvorsen også gjøre
når hun legger fram revidert nasjonalbudsjett om få uker
og når hun legger fram Nasjonalbudsjettet for 2008 til
høsten. Men spørsmålet mitt er: Er dette tilstrekkelige in­
dikatorer for å måle hvordan samfunnsutviklingen opple­

8. mai -- Interpellasjon fra repr. Høybråten om tiltak for å flytte fokus i samfunnsdebatten
fra velstandsutvikling til utvikling av livskvalitet
2819
2007
ves? Kan vi gjennom en ensidig vektlegging av veksten i
disse variablene komme i skade for å forsterke den opp­
fatningen at vekst i privat og offentlig rikdom er det eneste
som bringer lykke til befolkningen? Og ikke minst: Hvor­
dan skal vi få til de omlegginger i vårt energiforbruk og i
vårt generelle forbruksmønster som de fleste begynner å
bli enige om at klimaproblemene krever, hvis vi ikke kla­
rer å flytte fokus? Hvordan skal vi få til en bærekraftig ut­
vikling hvis vi fortsetter å måle så ensidig med tradisjo­
nelle målestokker?
Etter min og Kristelig Folkepartis oppfatning er det på
høy tid at samfunnsdebatten kan dreie noe av sitt fokus
over fra levestandard til livskvalitet og fra ensidig vekst til
bærekraftig utvikling. Vi skal på ingen måte glemme at
også i vårt land har vi utfordringer for enkeltmennesker
og ­grupper når det gjelder å få til en nødvendig forbed­
ring av levestandarden. Men for de fleste er ikke det
hovedutfordringen i dag.
Skal vi komme nærmere livskvalitetssamfunnet, tren­
ger vi etter min oppfatning en bred, offentlig samtale om
hvordan vi kan nå dit. Livskvalitet og bærekraftig utvik­
ling må settes på den politiske dagsordenen. Jeg har mer­
ket meg at finansministeren gjennom sitt ansvar for bære­
kraftig utvikling ved flere anledninger har markert at hun
også er minister for bærekraftig utvikling. Det synes jeg
er løfterikt, og det er en viktig markering fra landets fi­
nansminister. Én vei kan være at Regjeringen setter ned et
bredt sammensatt utvalg som kan komme med forslag til
hvordan myndighetene kan endre fokus fra levestandard
til livskvalitet i samfunnsplanleggingen. Arbeidet burde
da legges opp slik at det inkluderer flest mulig -- enkelt­
personer, lokalsamfunn, organisasjoner og bedrifter.
Gjennom en slik bred kontaktflate vil mange flere kunne
trekkes med, både som bidragsytere og partnere i en dug­
nad for mindre forbrukspress og mer livskvalitet, og en
mer bærekraftig utvikling. Utvalget bør også foreslå tiltak
for å begrense de uheldige konsekvensene av forbrukskul­
turen, kommersialiseringen og den overdrevne markeds­
tenkningen.
Det finnes sikkert flere andre gode virkemidler for å
stimulere en slik samfunnsdebatt og dreining av fokus i
samfunnsplanleggingen. Hovedhensikten med denne in­
terpellasjonen er å etablere en bredest mulig enighet om
at det faktisk er behov for å skifte fokus, og at Regjeringen
kan jobbe videre med konkrete forslag om tiltak, som den
jo også er i gang med på mange viktige områder. Det er
også viktig at det faktisk legges inn rapportering på og
evaluering av indikatorer som måler livskvalitet i bred
forstand, også i de faste budsjettrundene i Stortinget, som
jo legger så viktige premisser og føringer for samfunnsut­
viklingen. Da kan vi få et annerledes nasjonalbudsjett, og
vi kan få en annerledes finanstale enn det som tradisjonelt
blir presentert for oss. Det hadde vært spennende om fi­
nansministeren kunne trekke opp noen linjer i forhold til
det.
Det er unektelig en viktig og sentral aktør i samfunns­
debatten som sitter foran meg i salen nå, nemlig landets fi­
nansminister. Jeg håper og tror at hun vil engasjere seg
sterkt i å bringe inn en bredere og mer dekkende dimen­
sjon i samfunnsplanleggingen gjennom å utvikle og rap­
portere måleindikatorer som forteller mer enn hva veksten
i brutto nasjonalinntekt forteller.
Derfor vil jeg utfordre finansministeren til å si noe om
hvilke tiltak hun mener kan være hensiktsmessige for å
bidra til et slikt skifte av fokus -- fra velstandsutvikling til
utvikling av livskvalitet, f.eks. utvikling av nye indikato­
rer for en god samfunnsutvikling. Jeg ønsker at hun kan
redegjøre for noe av det arbeidet jeg vet hun er i gang med
når det gjelder indikatorer for en bærekraftig utvikling, og
for hvordan dette kan ses i sammenheng med anliggendet
i min interpellasjon. Jeg ber henne også vurdere om det
kan være aktuelt å ta initiativ til et bredt sammensatt livs­
kvalitetsutvalg, som skissert i denne interpellasjonen.
H a n s F r o d e K i e l l a n d A s m y h r had­
de her overtatt presidentplassen.
Statsråd Kristin Halvorsen [13:48:37]: Jeg skal star­
te denne debatten med å si veldig klart og tydelig at øko­
nomisk velferd er et utgangspunkt for å delta i et samfunn.
Jeg tror kanskje resten av debatten kan være litt fremmed
for dem som sitter og følger med og har dårlig råd. De leg­
ger merke til at folk som har god råd, sier at penger ikke
er alt her i livet. Jo, hvis du har så dårlig råd at du gruer
deg til neste regning, reduserer det livskvaliteten betyde­
lig. La oss bare ta det som et utgangspunkt, slik at det ikke
er til å misforstå når jeg nå går inn i de problemstillingene
som representanten Høybråten tar opp.
Det er samtidig klart at det er mange aspekter ved vel­
ferd som ikke fanges opp av økonomiske indikatorer pr. i
dag. Det har Høybråten helt rett i. En utfordring ved det
kan være at de er vanskelige å måle, men de vil like fullt
være viktige i forhold til å diskutere hva velferd egentlig
er, og hvordan vi forholder oss til det.
Det er alltid slik at det er en stor fare for at man, når
man skal finne indikatorer på forskjellige områder, velger
det som er lett å telle. Og så blir summen av den kunnska­
pen man får, basert på hva som er lett å måle, istedenfor
hva som er hensiktsmessig å måle -- når man skal finne ut
mer om hvordan samfunnet egentlig ser ut. Det vi vet om
trivsel, lykke og inntektsvekst, er at når man har kommet
til et visst inntektsnivå, har penger mye mindre betydning.
Man trenger antakelig ikke mye forskning for å finne ut av
det. Jeg synes det høres rimelig ut. Det gjelder på både in­
dividnivå og nasjonnivå.
Samtidig er det viktig å være helt klar over at det for­
bruksmønsteret og inntektsmønsteret som vi har i Norge i
dag, ikke er bærekraftig på sikt. Det er en annen viktig
innfallsvinkel til denne diskusjonen, nemlig at den pro­
duktivitets­ og velstandsøkningen som vi kan se for oss
framover, må brukes til noe annet enn å forbruke stadig
mer av ulike typer varer som tærer på miljøet når de pro­
duseres -- da tenker jeg i retning av mer fritid, mer tjenes­
ter, mer grønt sammensatt forbruk.
Jeg er grunnleggende opptatt av at vi har et samfunn
som i utgangspunktet inkluderer de fleste i meningsfylt
arbeid. Vi gjennomfører mange reformer. Representanten
Høybråten var også opptatt av det samme da han selv var

Trykt 23/5 2007
2007
2820 8. mai -- Interpellasjon fra repr. Høybråten om tiltak for å flytte fokus i samfunnsdebatten
fra velstandsutvikling til utvikling av livskvalitet
minister i den forrige regjeringen, nemlig hvordan man
kan inkludere folk og gi dem en trygg inntekt slik at de
kan komme seg ut av en situasjon med trygder eller sosi­
alhjelp -- altså hvilken verdi det er at alle i utgangspunktet
har en økonomi der de kan sikre seg selv.
La meg konsentrere meg om arbeidet med indikatorer
for hvordan vi måler, og det som er det konkrete. Det lig­
ger jo en verdiutfordring i interpellasjonen fra Høybråten,
men det ligger også en utfordring i forhold til de konkrete
målestokkene. Det finnes i dag en rekke indikatorer som
tar hensyn til mer enn kun økonomiske forhold. Et kjent
forsøk på å måle velferd er FNs Human Development In­
dex, HDI, som publiseres årlig. Dette målet tar, i tillegg til
realinntekten, bl.a. utgangspunkt i levetid og utdanning.
HDI er derfor bedre egnet til å sammenligne velferdsnivå
mellom land enn BNP per capita. Likevel er HDI også et
rent mekanisk mål. Det måler f.eks. ikke individers egen
opplevelse av lykke. Vi har jo en del kunnskap om dette,
og studier av sammenheng mellom lykke og inntekt tyder
på at det for det enkelte individ er en positiv sammenheng
mellom inntekt og lykke, men at veldig mange andre ting
har vel så stor betydning. For eksempel er det undersøkel­
ser som indikerer at en fordobling av inntekten har langt
mindre å si enn f.eks. det å gifte seg. Det er kanskje litt
vanskelig å måle. Da må man forutsette at man gifter seg
lykkelig, og at lykken varer ekteskapet ut. Undersøkelser
av hva folk er villige til å betale for å ha tilgang på uberørt
natur og rent vann, viser også at mange av de tingene som
betyr mest for vår samlede velferd, ikke er varer eller tje­
nester som omsettes i markeder.
Et annet eksempel på undersøkelser som tar hensyn til
andre faktorer enn de rent økonomiske, er International
Social Survey Programme, som produserer data for inter­
nasjonale nivåer på velferd. De ulike målene for velferd er
lykke, hvor tilfreds man er med familiesituasjonen og ar­
beidssituasjonen, stress i forbindelse med arbeid og det å
ikke være sliten. Slike internasjonale sammenligninger
gir ikke den samme rangering som når man bruker f.eks.
FNs indikator, HDI. Men det illustrerer det som kan være
en utfordring når det gjelder selve målingen, nemlig at
dette er veldig sammensatt, og at det er vanskelig å måle
og sammenligne over tid og mellom land.
Statistisk sentralbyrå publiserer en rekke indikatorer
for velferd som viser utviklingen for ikke­økonomiske
forhold. Indikatorene tar for seg demografiske og helse­
messige forhold. Videre er det indikatorer for omsorgsar­
beid, utdanning, arbeid, sosial trygghet, boforhold, fritid
og kultur, kriminalitet og sosial deltaking. SSB foretar
også jevnlig levekårsundersøkelser på en rekke områder
som gir gode indikasjoner på livskvalitet på andre områ­
der enn det økonomiske. I Norge er en betydelig del av de
tjenestene som den enkelte innbygger står overfor, produ­
sert og levert av kommunesektoren. Utviklingen av disse
tjenestene er derfor av stor betydning for den enkeltes vel­
ferd. Sosial­ og helsedirektoratet og SSB utgir sammen
Styrings­ og informasjonshjulet, som gir en statistisk be­
skrivelse av helse­ og sosialsektorens utvikling for å gi
kommunene grunnlag for å sammenligne sin situasjon
med andre kommuners situasjon.
La meg gå litt over til det som er Regjeringens nåvæ­
rende indikatorsett for bærekraftig utvikling, for nasjonal­
budsjettet inneholder mye mer enn utviklingen i BNP
eller BNI. Det inneholder også 18 ulike indikatorer for
bærekraftig utvikling. Det er min meget klare ambisjon å
få mye større oppmerksomhet og mye mer politisk debatt
rundt dette, slik at vi kan utvikle disse indikatorene til å
bli et mye viktigere styringsdokument for den økonomis­
ke politikken.
Regjeringen arbeider nå med det som skal være en hø­
ringsuttalelse om bærekraftig utvikling. Vi legger altså
vårt arbeid med disse indikatorene ut på en offentlig hø­
ring. Det gjør vi i løpet av denne stortingssesjonen. Dette
skal da være på høring i ulike miljøer, og høringsuttalel­
sene blir en del av vårt arbeid med nasjonalbudsjettet for
2008.
Hvis jeg så skal ta noen eksempler på hva disse indika­
torene inneholder, er de i veldig stor grad konsentrert om
velferdsmål og om bærekraftsmål. Den første indikatoren
er norsk bistand som andel av BNP. Den femte er be­
standsutviklingen for hekkende fugl. Den andre er import
fra afrikanske land. Den tredje er norske utslipp av klima­
gasser. Den fjerde er andel av Norges areal, hvor tålegren­
sen for forsuring er overskredet. Så var jeg innom be­
standsutviklingen for hekkende fugl -- den telles altså og
presenteres som en del av bærekraften i forbindelse med
nasjonalbudsjettet. Den sjette er vannsystemer. Den åtten­
de er tilstandsgraden i fredede bygg. Den niende er samlet
energiforbruk pr. enhet brutto nasjonalprodukt. Den tien­
de er gytebestandens størrelse i forhold til gytebestandens
føre var­ og grenseverdier. Den ellevte er avgang av pro­
duktivt areal. Den tolvte er bruk av helse­ og miljøfarlige
kjemikalier i husholdningene. Den trettende er netto na­
sjonalinntekt osv. De siste er mer typiske velstandsindika­
torer.
Men vi mangler indikatorer på verdier og opplevelser.
Jeg er veldig på jakt etter å finne indikatorer som gjør at
vi kan få et bedre, helhetlig grunnlag som passer sammen
med vårt perspektiv når det gjelder bærekraftig utvikling,
fordi vi trenger å utfylle dette bildet og komme oss til det
som er interpellantens utgangspunkt, nemlig å flytte foku­
set fra velstandsutvikling til utvikling av livskvalitet.
Jeg håper derfor, når dette kommer på høring, at de
miljøene som er opptatt av den type innfallsvinkel til den
politiske debatten, kjenner sin besøkelsestid, er med i dis­
kusjonen og foreslår indikatorer. Jeg inviterer selvfølgelig
også Stortinget -- og representanten Høybråten i særlig
grad -- til å være med på den diskusjonen framover. Dette
er virkemidler og indikatorer som vi jobber med for å for­
bedre hele tiden.
Dagfinn Høybråten (KrF) [13:59:16]: La meg takke
finansministeren for det jeg oppfatter som et imøtekom­
mende svar, som tar på alvor intensjonen med min inter­
pellasjon. Hun gir en del opplysninger og tar utfordringer
som jeg gav i interpellasjonen.
Jeg vil si at det å måle vellykketheten på utviklingen i
dette samfunnet med andre indikatorer enn dem vi tradi­
sjonelt har brukt i Norge, er ganske viktig av hensyn til hva

2821
8. mai -- Interpellasjon fra repr. Høybråten om tiltak for å flytte fokus i samfunnsdebatten
fra velstandsutvikling til utvikling av livskvalitet
S 2006--2007
2007
(Høybråten)
slags debatt vi får, hva slags fokus vi får i samfunnsdebat­
ten. Men det er også viktig at vi som folkevalgte gir svar
som står i forhold til hva folk synes er viktig, og da må vi
i større grad evne å måle hva folk synes er viktig.
Derfor er jeg glad for det arbeidet som gjøres, og er
gjort, når det gjelder indikatorer for bærekraftig utvikling.
Men jeg er spesielt glad for at finansministeren er opptatt
av å utvide perspektivet på disse indikatorene. Det er en
begynnelse, og det er bra at vi får en høring på det grunn­
laget. Samtidig er det vel åpenbart at også disse indikato­
rene er for snevre i forhold til den verdiutfordring som lig­
ger i et ensidig fokus på materiell standard. Derfor tar jeg
gjerne utfordringen om å bidra. Det tror jeg også mange
organisasjoner i det norske samfunnet -- miljøorganisasjo­
ner, bistands­ og solidaritetsorganisasjoner, livssynsam­
funn osv. -- vil gjøre, og det er viktig at de bruker den mu­
ligheten som denne høringen gir.
Samtidig må jeg, med atskillig kjennskap til hvilken
kraft som ligger i Finansdepartementets apparat, si at jeg
tror ikke det blir noe av dette hvis det bare skal komme
innspill fra det frivillige Norge. Det må gjøres et utred­
ningsarbeid, en kartlegging, av hvilke indikatorer som
brukes ellers i verden, og det er flere internasjonale orga­
nisasjoner, institusjoner osv. som har et bredere perspek­
tiv på sine indikatorer enn det vi har i Norge. Det utred­
ningsarbeidet ønsker jeg at Finansdepartementet tar en le­
derrolle i. Jeg tror det kan være klokt å oppnevne et ut­
valg, en arbeidsgruppe, men arbeidsformen er ikke det
viktigste. Det viktigste er at finansministeren åpner for at
dette skal skje, at hun tar et lederskap der, og at hun setter
en faglig kraft bak det, slik at det blir noe av. Da tror jeg
at vi kan få indikatorer som er vel så spennende som
-- med all respekt -- gytende fisk og hekkende fugl, og som
det kanskje smaker enda mer fugl av.
Statsråd Kristin Halvorsen [14:02:42]: Jeg tror ikke
vi skal kimse av hekkende fugl og gytende bestander når
vi måler bærekraft.
Jeg oppfatter at temaet her i dag er å prøve å finne ut
hva slags indikatorer vi eventuelt kan utvide med/erstatte,
og få inn for å få et bedre målesystem knyttet til livskva­
litet og oppfatning av verdier som i utgangspunktet ikke
oppnås ved hjelp av penger eller økt forbruk.
Jeg kan ikke love at vi i denne utgaven av høringsutkas­
tet om bærekraftig utvikling kommer til å ha en systema­
tisk gjennomgang av de indikatorene som fins, men pro­
blemstillingen kommer opp. Det er et tema som det må
jobbes videre med. Min erfaring med Finansdepartementet
er at der er ønsket og viljen enormt stor når det gjelder å
bidra med faglig gode råd om hvordan man kan få dette til.
Jeg oppfatter at det kan være bred enighet om intensjonen.
Det man egentlig trenger, er avveininger og diskusjoner på
ekspertnivå om hva som er hensiktsmessig å ta inn i et sett
indikatorer, som uansett må være begrenset. Med det ut­
gangspunktet kan man gå videre i denne diskusjonen.
Så er det selvfølgelig slik at summen av disse indika­
torene ikke må bli et kapittel for seg i nasjonalbudsjettet.
Det må være et styringsinstrument. Bakgrunnen for at jeg
heiser mitt ansvar med hensyn til bærekraftig utvikling så
høyt, er nettopp at det ikke er før vi får det som en integ­
rert del av måten å tenke på i den økonomiske politikken,
at det virkelig får betydning for hva slags prioriteringer vi
gjør framover. Hvis vi f.eks. har litt livslykke som vi klas­
ker på toppen ett sted, og litt miljø og bærekraft som vi
klasker på toppen et annet sted, men for øvrig holder på
som før, klarer vi ikke å få til de endringene og de per­
spektivforskyvningene vi trenger for samfunnsdebatten.
Nå kan det være mye av livskvalitet det er vanskelig å
vedta over budsjetter. La oss ta eksemplet med ekteskap,
som kan bety mye mer for livslykke enn en fordobling av
inntekt. Det er begrenset hva staten kan ha av oppdrag her.
Men jeg tror bare perspektivet i debatten og verdiinnfalls­
vinkelen i debatten treffer noe som mange ønsker å ha mer
oppmerksomhet på.
Representanten Høybråten foreslår at vi skal sette ned
et utvalg om dette, men han legger ikke mye prestisje i at
det akkurat er slik det skal gjøres. Jeg vil foreslå at vi nå
starter med å ta diskusjonen rundt høringen om bærekraf­
tig utvikling, og se hvor langt vi kommer i forbindelse
med nasjonalbudsjettet for 2008. Jeg tror ikke det nødven­
digvis er et bredt utvalg med representanter fra ulike
NGO­er som er de som på dette feltet kan spisse mest ved
utvelgelse av enkeltindikatorer, men de kan komme med
premisser for hva vi kan lete etter for å få et riktig bilde.
Reidar Sandal (A) [14:06:24]: I interpellasjonen sin
set representanten Dagfinn Høybråten fokus på livskvali­
tet. Han seier at vi må fokusere meir på utviklinga av livs­
kvalitet, og foreslår at ein kan utvikle nye indikatorar for
ei god samfunnsutvikling.
I Arbeidarpartiet er vi heilt einige i at livskvalitet og ei
god samfunnsutvikling er viktig. Derfor støttar vi òg gjer­
ne at det blir lagt meir vekt på dette i samfunnsdebatten.
Eg vil innleiingsvis likevel presisere at eg sluttar meg
sterkt til det hovudsynspunktet som finansministeren star­
ta innlegget sitt med, nemleg å understreke kor viktig det
er at dei som har minst ressursar å hjelpe seg med i sam­
funnet, må ha eit trygt økonomisk fundament å stå på.
I regjeringserklæringa vår blir det m.a. slått fast at vi
skal føre ein politikk som er forankra i eit levande folke­
styre, ei berekraftig utvikling og eit sosialt og samfunns­
kritisk engasjement. Regjeringa vil byggje arbeidet sitt på
fridom, fellesskap og berekraft. Dette er etter vårt syn
nokre av grunnelementa i ei god samfunnsutvikling og for
å betre livskvaliteten hos enkeltmenneske. Regjeringa
byggjer arbeidet sitt på ideen om at alle menneske er fød­
de frie, unike og ukrenkjelege, og vi vil gjennom vår po­
litikk bidra til fridom for den enkelte.
Regjeringspartia vil løyse dei store oppgåvene gjen­
nom å satse på fellesskapsløysingane. Vi vil styrkje det
offentlege sitt ansvar og det offentlege si rolle innanfor
dei sentrale velferdsoppgåvene, som helse, omsorg og ut­
danning. Vi vil byggje miljøpolitikken vår på prinsippet
om berekraftig utvikling, føre var­prinsippet og solidaritet
med etterkommarane våre. Vårt mål om rettferdig forde­
ling gjeld dei som lever i dag, og det gjeld dei kommande
generasjonane.
Forhandlinger i Stortinget nr. 187
187

2007
2822 8. mai -- Interpellasjon fra repr. Høybråten om tiltak for å flytte fokus i samfunnsdebatten
fra velstandsutvikling til utvikling av livskvalitet
Representanten Høybråten stiller spørsmålet om ein
kan flytte fokus frå velstandsutvikling til utvikling av livs­
kvalitet. Eg er samd i at livskvalitet er det viktigaste, men
det eine utelukkar ikkje det andre. Tvert imot er Regjerin­
ga si satsing på auka velferdsgode sett i verk nettopp for å
betre livskvaliteten for mange. Sjølv om pengar åleine ik­
kje er ei årsak til god livskvalitet, gir auka velferdsgode og
betring av offentlege tenester så avgjort eit betre liv for
mange. Det er ein forskjell for ein eldre person å få auka
heimehjelpa frå ein time kvar månad til nokre timar kvar
veke. Det er betring i livskvaliteten for småbarnsforeldre å
kunne sende barnet sitt, det mest dyrebare ein har, til ein
trygg barnehage, framfor å finne eit lappverk av ordningar
med besteforeldre, naboar eller venner til å passe veslejen­
ta, eller å ta sjansen på ei uregistrert dagmamma som ein
har fått kontakt med gjennom ei annonse i avisa. Det er bet­
ring i livskvaliteten for barn og ungdom som slit med psy­
kiske problem som angst og depresjon, å få behandling.
Nettopp for å auke livskvaliteten for mange har Regje­
ringa auka satsinga på velferdsgode gjennom ei sterk for­
betring av økonomien i kommunane, med nær 25 milli­
ardar kr, sidan vi tok over i 2005. Vi har auka talet på hen­
der i omsorgsyrket, og nærmar oss snart målet om 10 000
nye omsorgsarbeidarar innan 2009. Målet om full barne­
hagedekning er vi òg på god veg til å nå. Vi har lagt fram
ein plan for å betre tilbodet for psykisk sjuke barn og unge
og innføre ein ventetidsgaranti for desse. I tillegg har vi
betra mange små og store velferdstenester, som vil bidra
til at mange får auka livskvalitet. Mens regjeringa Bonde­
vik II prioriterte skattelette, har vi valt å auke skattane til
dei som har mykje frå før, for å få til ei betring av livskva­
liteten for dei som stiller svakast i samfunnet.
Vi er ikkje komne langt nok i arbeidet med å ta omsyn
til andre faktorar i samfunnsutviklinga enn dei reint øko­
nomiske. Det er derfor god grunn til å fokusere sterkt på
livskvalitet og ikkje berre vere avhengig av økonomien til
personar og nasjonar. Eg vil i den samanhengen spesielt
nemne International Social Survey Programme, som driv
eit viktig arbeid på dette feltet som kan vise retning for
noko av den vegen vi bør gå i tida som kjem, som òg in­
terpellanten på ein konstruktiv måte har peika på.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [14:12:01]: Dette er en vik­
tig debatt, men den kan angripes på mange måter. En kan
gjøre det til en debatt om målinger av tekniske indikatorer
på om folk som svarer på meningsmålinger, har det godt,
eller en kan diskutere at folk er forskjellige, og at det er
vanskelig for politikere å vedta at en form for livskvalitet
er god og en annen er mindre god.
Jeg vil slå fast at økonomisk velstand er bra. Jeg tror,
som forrige taler, at det ikke nødvendigvis er noen motset­
ning mellom økonomisk velstand og livskvalitet. For folk
flest har den økonomiske og materielle velstanden vi i dag
opplever, vært stort sett positiv. For eksempel tror jeg at
folk flest har et mer komfortabelt liv i dag enn de hadde
før. De fleste føler nok mer trygghet enn det de gjorde før,
ikke bare sosialt, men også med hensyn til overgrep fra
andre. Folk har mer fritid generelt, og de bruker den gjer­
ne på en måte som tar pusten fra dem. Muligheten til å be­
stemme over sin egen hverdag er større nå enn før. Folk
lever lenger til tross for livsstilssykdommer, som ble de­
battert i forrige interpellasjon. Jeg tror mangfoldet som
folk har å velge i når det gjelder både arbeid, yrkesmulig­
heter og fritidstilbud, er større enn det har vært før. Dette
er positivt. Og det ville ikke vært tilgjengelig i samme
grad hadde vi ikke hatt den økonomiske velstanden.
Samtidig har jeg veldig stor forståelse for at en vil pro­
blematisere sider ved jaget etter penger -- for en del folk
kan det også være et resultat. Jeg har stor forståelse for at
man vil problematisere det og si at velstand ikke automa­
tisk innebærer et lykkelig liv eller god livskvalitet. Men
denne problematiseringen er ikke ny, verken for politikere
eller for folk flest. Jeg tror alle forsøker å optimere sin
egen livskvalitet, men en har ulik dømmekraft, en har ulik
risikovurdering, og en har ulik tidshorisont for sine valg.
Det som jeg vurderer å være viktige valg i mitt liv, for
min livskvalitet, tror jeg for mange andre ville synes å
være ganske pyton. Jeg vet f.eks. at mens jeg syntes jeg
hadde det kjempebra med å spille i korps, ville mange av
mine venner gått en lang omvei for å slippe å treffe meg i
akkurat den anledning. Jeg tror at når jeg får mitt åndelige
påfyll, er det mange om synes at det er fullstendig bort­
kastet tid, men det er viktig for min livskvalitet. Folk er
ulike, men jeg tror alle har til felles at familie og venner,
natur, miljø og opplevelser betyr noe for livskvaliteten,
men i en ulik vurdering. Politikere kan bidra til rammer
for livskvalitet i samfunnet.
Jeg var inne på dette med et trygt samfunn. Det at en
føler at rettssikkerheten fungerer, at politiet fungerer, at
en kan gå trygt rundt uten fare for å bli voldtatt, som er en
problemstilling i Oslo i dag, det at en har et godt helseve­
sen uavhengig av inntekt eller hvor man bor, det at man
har en god eldreomsorg som er der når en trenger det, det
at en får en god utdannelse, og at dette er tilgjengelig for
alle uavhengig av om man sitter øverst eller nederst ved
bordet, tror jeg er viktig for folks opplevelse av livskvali­
tet. I tillegg er det økonomiske systemet, det at en har ar­
beid som sikrer materiell velstand, ikke minst bolig, mat
og varme, vesentlig.
Vi kan avlegge Kina en liten visitt når vi snakker om
en bærekraftig utvikling, som ofte er en naturlig del av
diskusjonen om livskvalitet. Det er vanskelig å dømme
Kina når vi vet at de på den ene siden har fått 400 millio­
ner mennesker ut av ekstrem fattigdom, mens de på den
andre siden har enorme miljøproblemer, og luftforurens­
ning er en av de hyppigste dødsårsakene i Kina i dag. Det
er ikke lett å fortelle Kina at de ikke skulle ha gått den
veien de har gått, når 400 millioner mennesker utvilsomt
har fått et langt bedre liv, samtidig som hundrevis av mil­
lioner mennesker fortsatt har et stykke igjen før de kan
oppleve den samme gleden. Det vi kan bidra med, er å
sørge for at de får tilgang til den samme teknologien, at de
får tilgang til de samme erfaringene, spesielt der vi har
gjort feil, slik at de ikke må gjøre alle de samme feilene
som vi har gjort, og slik at de kan gripe fatt i miljøutford­
ringene på et tidligere tidspunkt.
Men vi ser jo at befolkningsstrømmen i verden går fra
land der det er utrygt, til land der det er trygt, fra land der

8. mai -- Interpellasjon fra repr. Høybråten om tiltak for å flytte fokus i samfunnsdebatten
fra velstandsutvikling til utvikling av livskvalitet
2823
2007
det er fattigdom, til land der det er rikdom. Folk søker en
velstandsutvikling, og de tror også at økt velstand vil gi
bedre livskvalitet. Det er ikke alle som opplever det slik.
Men det er det folk streber etter, og jeg tror ikke vi engang
ønsker å ignorere det. Faren er jo at når en ikke opplever
livskvalitet i velferdssamfunnet Norge, er det fordi en
gjerne blir et nummer i rekken av dem som mottar tjenes­
ter når tjenester skal fordeles. En må sette familien i sen­
trum, men en må også gi folk valgfrihet når en skal få
kommunale, eller offentlige, tjenester, slik at de faktisk
føler at de har noe å si i dette. Det offentlige skal finansi­
ere det, ja. Men folk har ulike preferanser, og da må sys­
temet kunne legge til rette for at en får ta de valgene en vil
ha. Det å respektere folks valg er et bidrag til økt livskva­
litet -- i tillegg til den materielle velstanden.
Svein Flåtten (H) [14:17:32]: Jeg oppfatter ikke re­
presentanten Høybråtens interpellasjon slik at han ønsker
å sette velferd, velstand og økonomisk utvikling opp mot
livskvalitet og lykkenivå, som kanskje noen kan ha vært
inne på. Det han ber oss om i denne interpellasjonen, er
kanskje å løfte blikket litt og se på hvilket samfunn vi har
her i Norge, og om vi kanskje må se på om det finnes vik­
tigere ting enn det oljekorrigerte budsjettunderskuddet,
handlingsregelen eller hvor mye oljepenger vi har tenkt å
bruke. Det tror jeg det er svært viktig at vi gjør.
For å finne denne livskvaliteten, for å finne dette høy­
ere lykkenivået, tror jeg et viktig sted i samfunnet å be­
gynne er nedenfra. Dette skapes i lokalsamfunnet, det
skapes kanskje i de enda mindre organisasjoner. Jeg tror
det var finansministeren som i sitt nyanserte svar snakket
om lykkelige ekteskap og satte det opp mot halvering eller
fordobling av formue -- jeg er ikke helt sikker på hva det
var. Men det ligger på mikroplanet. Det ligger på arbeids­
plassene, det ligger i familien, det ligger i skolen.
Men da må vi som politikere sørge for å fremelske det
personlige ansvaret som menneskene har, også for sitt
eget liv. Det kan høres ut som en talemåte, men jeg tror
faktisk det er mulig for politikere å anrette politikken og
samfunnsdebatten på en slik måte at befolkningen oppfat­
ter at det er viktig at man vil det gode, men at det også kre­
ves noe. Og nå snakker jeg ikke om skattelettelser og for­
muesbeskatning.
Dette går også ned i de frivillige organisasjoner, de
som organiserer så mange mennesker i dette landet. Vi
hørte Ketil Solvik­Olsen snakke om musikkorps. Ja, det
skaper lykke for noen, ikke det å blåse på horn, men det å
være i frivillige organisasjoner, det å være sammen med
noen andre. I det ligger også kulturutviklingen.
Jeg må si at representanten Høybråtens forslag om et
utvalg er spennende. Jeg tror ikke at Høyre vil sette seg
imot det. Jeg ser at det er vanskelig å finne indikatorer på
hvordan vårt lykkenivå er, og hvordan livskvaliteten er.
Men det er viktig å styrke politikken på sentrale områder,
som familie, personlig ansvar, frivillige organisasjoner og
ikke minst i kampen mot fattigdom.
Så til kanskje det viktigste. Denne debatten blir jo vel­
dig aktualisert ved den klimadebatten som vi har hatt i den
senere tid, hvor tanken på at denne klodens fremtid kan­
skje har en begrensning, at den kanskje har en begrens­
ning som gjør at generasjonene ikke er uendelige. I det
ligger også generasjonsperspektivet. Jeg tror at i denne
målingen av livskvalitet ligger det noe veldig viktig i det­
te: Hva kan vi overlate til den neste generasjon? Og nei,
finansminister, jeg tenker ikke på arveavgiften. Jeg tenker
på at vi kan overlevere et samfunn som bygger på en type
verdier og en type holdninger som gjør at den neste gene­
rasjon kanskje får den arven med seg at de har et annet
perspektiv på livskvalitet kontra de økonomiske verdiene.
Heikki Holmås (SV) [14:22:46]: Det er ikke ofte vi
blir invitert til å ta disse store debattene som handler om
de overordnede verdiene. Jeg synes det er flott. Det er flott
at Dagfinn Høybråten har reist denne interpellasjonen.
Men jeg vil gi to konkrete utfordringer tilbake som går på
sammenhengen mellom liv og lære.
Når det gjelder verdidebatter, blir det ofte slik at man
driver politikk i det virkelige liv, og etterpå setter man seg
ned i et lite kaffe­ eller teslabberas og tar en diskusjon om
hva det er som er de virkelige verdiene her i livet. Det er
en form for avlatsvirksomhet som man ikke må drive
med. Verdidiskusjoner har kun relevans hvis de faktisk
har effekt for hvordan vi styrer resten av samfunnet. Der­
for synes jeg at invitasjonen til å diskutere indikatorer,
eller diskutere hvordan vi skal klare å sette noen mål over
andre, over målet om mest mulig økonomiske vekst, som
er det som ellers styrer veldig mye av den økonomiske po­
litikken, er et viktig initiativ. Det er flott at det er finans­
ministeren som utfordres, nettopp fordi det tross alt er hun
som har ansvaret for den økonomiske politikken og utvik­
lingen der.
Men la meg komme med de to utfordringene som lig­
ger her. Den ene går på forholdet mellom offentlig for­
bruk og mest mulig privat vekst og personlig forbruk, og
den andre biten går på rettferdighet og fordeling.
Først offentlig forbruk: I den forrige regjeringen, som
Dagfinn Høybråten satt i som regjeringsmedlem, var det
ett mål for den økonomiske politikken som var overordnet
alle andre, og det var følgende -- en litt vanskelig, knotete
og lite tilgjengelig formulering: Veksten i statsbudsjettets
utgiftsside skal være lavere enn veksten i bruttonasjonal­
produktet for Fastlands­Norge. Det betydde, for å si det
helt enkelt, at økningen i det private forbruket minst skul­
le være like stor som økningen i alle oljepengene vi puttet
inn i økonomien hvert enkelt år. Det er altså det samme
som å si: Mest mulig penger, altså en stor andel av penge­
ne som veksten i økonomien skaper, skal kanaliseres rett
inn i skattelette, skal kanaliseres rett inn i penger som skal
kunne gå til privat forbruk. Det var det som stod i Sem­
erklæringen. Da sier jeg: Opp mot dette har vår regjering
en annen politikk. Vår regjering har en politikk som sier
at hele veksten i oljeøkonomien pluss en del av de skatte­
lettene som ble gitt under den forrige regjering, skal gå til
offentlig forbruk. Hvorfor mener jeg at dette er viktig for
nettopp det Dagfinn Høybråten tar opp i interpellasjonen
sin? Jo, for hvis vi ser på hva det er som nettopp skaper
trygghet, kjærlighet osv. -- som på en måte er verdier som
jeg opplever at Dagfinn Høybråten i hvert fall argumente­

2007
2824 8. mai -- Interpellasjon fra repr. Høybråten om tiltak for å flytte fokus i samfunnsdebatten
fra velstandsutvikling til utvikling av livskvalitet
rer for at vi bør ta med i dette regnskapet -- altså makt til
å mestre hverdagen, muligheten for sikring osv., handler
det nettopp om at hjemmehjelpen har mer tid til hver en­
kelt, at det enkelte mennesket får de pensjonene og en inn­
tektssikring gjennom trygdesystemet som er helt nødven­
dig, at hver enkelt får en opplæring og en oppfølging og
en spesialpedagogisk opptrapping, opplæring i fengslene,
alle de tingene som går på brede velferdstjenester. Det vi
vet når det gjelder økonomien, er at hver krone brukt i of­
fentlig sektor skaper flere arbeidsplasser, skaper flere folk
som faktisk yter velferd overfor den enkelte, enn det pen­
ger gitt i skattelette gjør, for de går nettopp til økt privat
forbruk. Det er det ene.
Da er spørsmålet mitt til Dagfinn Høybråten -- som jeg
synes han bør svare på på slutten av debatten -- rett og
slett: Vil det være sånn at dersom Dagfinn Høybråten
igjen skal lage styringer for den økonomiske politikken,
som er det vi snakker om her, og som er grunnen til at det
er finansministeren som utfordres, er han da villig til å si:
Vet du hva, det skal ikke være sånn at mesteparten av
veksten i økonomien skal gå til privat forbruk. Mestepar­
ten av veksten bør gå til å øke velferden til den enkelte,
eller gå til økte offentlige utgifter i form av f.eks. overfø­
ringer i bistand til den tredje verden.
Så til det andre punktet -- helt til slutt -- og det handler
om rettferdig fordeling og rettferdighet. Jeg mener at hvis
du ser på samfunn, ser du at samfunn der økonomiske for­
skjeller mellom mennesker er store, også er de samfunne­
ne der du finner flest ulykkelige mennesker. Er Dagfinn
Høybråten enig i at det bør være et mål ikke bare å redu­
sere fattigdom, men også skape økt økonomisk likestil­
ling og økt økonomisk rettferdighet mellom mennesker,
og at dette kan være en god indikator f.eks. for det som fi­
nansministeren trakk opp i forrige runde?
Hans Olav Syversen (KrF) [14:28:17]: Fra Kristelig
Folkepartis side må vi si det har vært en veldig konstruk­
tiv debatt. Kanskje var jeg litt overrasket nå over den vink­
lingen som Heikki Holmås tok, for da fikk vi denne gamle
skismadebatten om hvem som vil fellesskapet vel, og
hvem som bare vil sørge for enkeltmennesket, så jeg må
kanskje tillate meg å rekapitulere noe i forhold til akkurat
det innlegget.
For det første er det klart at med finansminister Halvor­
sen har vi det høyeste forbruksnivået vi noen gang har hatt
i dette landet, vil jeg tro. Det unngikk representanten
Holmås å nevne. I tillegg er det vel også slik at verdiskap­
ing som skjer utenfor det offentlige, også kan være posi­
tivt i menneskers liv. Det er ikke slik at enhver krone må
kanaliseres gjennom de offentlige budsjetter for at de skal
være virksomme til fellesskapets beste.
Jeg er veldig klar over at SV ønsker å dele godene, men
det forutsetter også at noen skaper godene. En politikk
som ikke har det hensynet i seg, kan heller ikke bli -- i det
ytterste -- en solidarisk politikk, etter vår mening.
Det jeg er interessert i å diskutere videre, er hvordan
man kan operasjonalisere indikatorer som ikke er så enkle
å markere, slik som finansministeren faktisk var inne på i
sitt innlegg.
Hvis man spør seg selv eller sine nærmeste om hva det
er som betyr noe i deres liv, hva som er viktigst, tror jeg
mange er opptatt av -- som flere har vært inne på -- at først
og fremst skal man ha sine basale behov dekket. Men når
det er gjort, tror jeg svært mange vil svare: Det er egen
helse, det er hvordan jeg har det med min familie, hvordan
mine venner har det, og hvordan lokalsamfunnet der jeg
bor, fungerer. Så kan man stille spørsmålet: Hva er det i
vårt økonomiske tenkesett som fremmer akkurat de verdi­
ene, utover akkurat de økonomiske indikatorene? Det er
bl.a. det interpellanten har tatt opp i sin interpellasjon, og
som jeg synes finansministeren har svart svært positivt på.
Jeg må på en måte ta avstand fra det representanten
Holmås sier, at dette er først og fremst et ledd i en venstre--
høyre­politikk, som jeg fikk inntrykk av at Holmås ville
ha det til i sitt innlegg. For oss er dette et spørsmål, uav­
hengig av politisk ståsted, om hvordan vi kan måle et
samfunn som har kvaliteter i seg også utover det materiel­
le.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:31:54]: Senterpartiet er
svært glad for interpellasjonen og det klart uttrykte poen­
get at vi må skifte fokus fra velstandsutvikling til livskva­
litet.
Vi er jo inne i et situasjon hvor få land har bedre mu­
lighet til å gjennomføre dette enn dagens regjering. Regje­
ringas langtidsprogram burde da kunne hete framover:
Annerledeslandet som ikke er seg sjøl nok -- altså anner­
ledeslandet som vektlegger livskvalitet, men som også har
det internasjonale perspektivet i seg på den kurs vi anleg­
ger.
Jeg tror det er rimelig enighet om den bunnplanken
som må til for den endrede fokuseringen, nemlig at forde­
ling av materielle goder og velferdstjenester må være på
plass. I så henseende tror jeg interpellanten er ganske godt
tilfreds med den prioritering som nåværende regjering
foretar.
Når det blir nevnt at det kanskje kunne være et virke­
middel å sette ned et livskvalitetsutvalg, er vi i Senterpar­
tiet skeptisk til det. Vi fikk ikke den nødvendige debatt og
endring i tilknytning til nedsettelsen av og resultatet fra
Verdikommisjonen, så jeg tror at behovet er et skarpere
offentlig ordskifte med klarere meninger.
Vi må være klar over at det er sterke motkrefter mot å
skifte fokus. Dagens organisasjonssamfunn representerer
i stor grad de økonomiske vekstkreftene, slik at det er vel­
dig sterke krefter som ønsker å videreføre det vi er inne i.
Vi veit at med den økonomiske veksten som indikator
innebærer det stadig flere penger pr. innbygger, det inne­
bærer at det stadig skapes nye behov, altså flere økono­
miske markeder og et totalt økt materielt forbruk, hele
tida vektlagt at det private forbruket skal øke sterkere enn
det offentlige forbruket.
Når det gjelder indikatorer for livskvalitet, synes jeg
det er et krevende punkt å skissere det. Vi vet imidlertid at
et annet fokus innebærer nye forbilder. Det innebærer et
nytt lederskap. Spørsmålet er hva og hvorledes vi skal få
dette til. Imidlertid er det vel klart at dess mer langsiktig­
het en har over perspektivet, dess større vekt legges på

8. mai -- Interpellasjon fra repr. Høybråten om tiltak for å flytte fokus i samfunnsdebatten
fra velstandsutvikling til utvikling av livskvalitet
2825
2007
kvalitet i forhold til velstandsutvikling. Så premisset lang­
siktighet er en god inngang.
Vi er nå inne i en gryende miljødebatt, som etter hvert
vil innebære at vi vil fokusere på et redusert forbruk av lager­
energi, og vi vil få en økt satsing på fornybar energi, enten
det er vann, vind eller bio. Det minner meg om tilsvarende
debatt på 1970­tallet. Da var det et slagord om at ressurs­
økonomien skulle avløse markedsøkonomien. Vi fikk den
djupøkologiske bevegelse med bl.a. Sigmund Kvaløy Se­
tereng, og for mitt vedkommende fikk jeg kjennskap til
professor Sigmund Borgan, som var svært fokusert på res­
sursøkonomi.
Den gang var det en sterkt uttalt målsetting at Miljø­
verndepartementet skulle ha en overordnet rolle i forhold
til Finansdepartementet. Jeg tror ikke det er noen dårlig
tenkning å gå videre langs den forståelsen at
Miljøverndepartementet, som i mye større grad ivaretar
de langsiktige biologiske ressurser, har en større rolle, og
at det kan være en del av det skarpere politiske ordskiftet
som trengs.
Så til forbilder fra dagliglivet. Ganske sentralt er ek­
sempelvis reiseavstanden til jobben, og at vi kunne fått
inn i den politisk debatten at en skulle korte ned reiseav­
standen til jobben. Det er mange som i dag har kort nomi­
nell arbeidstid, for å bruke det uttrykket, men fraværet fra
hjemmet i dag er langt større enn det det var på 1950­tal­
let, fordi avstanden til jobben er så stor.
Det politiske lederskapet er helt sentralt i dette skiftet
av fokus. For Senterpartiet er det kanskje grunn til å ta
fram vårt gamle slagord om at vekst er ikke å forbruke
mer, men å forvalte bedre. Jeg tror det er et godt slagord
når det gjelder skiftet av fokus. Dette bør også være det
sentrale fokus i Regjeringens langtidsprogram, hvor en
også tar miljøutfordringa alvorlig, for miljøutfordringa og
livskvaliteten er i stor grad to sider av samme sak når vi
ser det i et langsiktig perspektiv.
Lars Sponheim (V) [14:37:02]: Det er dagen for de
store refleksjoner i Stortinget, og slike dager trenger vi
definitivt. Om det er en dag for å filosofere eller for å si at
dette er realøkonomi, bærer de ulike innleggene preg av at
en har ulike oppfatninger om.
Jeg har lyst til å bidra til debatten ved å henlede opp­
merksomheten på et arbeid som ble gjort det siste året av
en gruppe forskere på BI som fikk et oppdrag -- av alle fra
NHO -- om å se litt på et framtidsbilde av 2030 basert på
globalisert økonomi. Realiteten er at de havnet der inter­
pellanten Høybråten er, og kanskje ikke der hvor NHO
ønsket eller trodde de skulle havne. Jeg skal komme med
noen korte sitater.
De beskriver f.eks. først lykke og livskvalitet i dagens
samfunn, i 2007. De stiller spørsmålet: «Kan vi kjøpe oss
lykke?» -- eller livskvalitet, da. De sier:
«Det korte svaret er ja. Rike mennesker er gjennom­
snittlig lykkeligere enn fattige. Og rike land har gjen­
nomsnittlig klart mer lykkelige innbyggere enn fattige
land. Men sammenhengen er ikke enkel og lineær.
Penger kjøper deg ikke stadig mer lykke. Undersøkel­
ser av menneskers lykke bekrefter antagelsen om at så
snart du har nok til klær, hus og mat, så begynner hver
ekstra krone du skaffer deg å bety mindre og mindre.»
Så sier de i tillegg, og det er interessant:
«Kan vi da kjøpe oss lykke? Tallene forteller: Ja,
pengene skaper mer psykisk velvære inntil det nivå
som rike land nådde i 1950­60 årene. Men også nei. Yt­
terligere inntektsøkning over dette nivå, skaper ikke
mer lykke eller tilfredshet.»
Dette er ut fra empiri og undersøkelser blant mennes­
ker slik forskerne gjør det.
Så gjør de et hopp fram til 2030 og prøver å tegne et
bilde av det samfunn vi da vil ha, og det er ganske inter­
essant i denne debatten. De sier:
«Vel ankommet i 2030 har det skjedd en vesentlig
dreining i politikkens innhold. De typiske 1900­talls
temaene som trygghet, inntektsutjevning og fordeling
er forlatt til fordel for temaet menneskelig utvikling og
objektiv lykke -- som nå er blant de markante fanesake­
ne. En av innsiktene som bidro til overgang fra BNP
(Brutto nasjonalprodukt) til BNL (Brutto Nasjonal
Lykke) som viktigste samfunnsindikator var tallenes
tale fra 25­årsperioden 1985­2010.»
Det interessante til slutt går på politikken -- det er frem­
deles i 2030:
«I konkurransen mellom partiene ble det åpenbart
at løfter om lavere skatt» -- jf. debatten før i dag -- «eller
inntektslikhet» -- jf. også Høyre og SV, hadde jeg nær
sagt, i debatten så langt -- «var lite egnet til å møte dette
nye temaet i politikken. Lykke­nivåer har i hele perio­
den 1985­2030 vært jevnere fordelt enn inntekt.»
Dette utfordrer høyre--venstre­aksen og den tradisjo­
nelle høyre--venstre­konflikten i politikken. I så måte sy­
nes jeg at det er viktig å bringe inn i debatten at det temaet
som representanten Høybråten, leder av Kristelig Folke­
parti, har tatt opp i dag, etter mitt skjønn er litt av sen­
trumsverdienes sprengstoff i møte med en debatt som ute­
lukkende følger høyre--venstre­aksen i politikken. Jeg sy­
nes det er en viktig debatt. Det er en spennende debatt. Jeg
tror vi kommer til å se en utvikling som først og fremst vil
være drevet nedenfra. Jeg tror finansministeren har rett i
at folk kommer til å bli opptatt av at dagens velstand ikke
er bærekraftig, og at folk også opplever at de økte verdie­
ne de skaffer seg på ulike måter, ikke brukes til miljøska­
delig forbruk, men til noe som er viktigere når man kom­
mer på et visst forbruksnivå. Det handler om tjenester,
opplevelser og tid til å være sammen. Bare en slik ting
som å bruke penger på gode restaurantbesøk finnes det
ikke noe miljøskadelig ved. Hvis man holder seg unna for
mye alkoholdrikke -- via presidenten til representanten
Høybråten -- kan alle si at det må være bra om velstanden
vår går i retning av at vi opplever mer, og med også en
matminister til stede som bør ha glede av at folk er villig
til å betale mer for maten hvis det er en opplevelsesramme
rundt den, kan det stå som et eksempel på den veien som
velstandsutviklingen kan gå. Jeg tror at dette på mange
måter kommer til å bli tilfellet. Da håper jeg at debatten i
framtiden ikke blir slik som jeg hadde litt inntrykk av ved
representanter for regjeringspartiene, både Holmås, San­
dal og Lundteigen: Lykken er jo litt rød­grønn, nå har vi

2007
2826 8. mai -- Interpellasjon fra repr. Høybråten om tiltak for å flytte fokus i samfunnsdebatten
fra velstandsutvikling til utvikling av livskvalitet
et rød­grønt samfunn, og da er vi jo lykkelige. Denne de­
batten krever et høyere nivå enn det.
Helt til slutt har jeg lyst til å nevne at Lavutslippsutval­
get, som ble oppnevnt av den forrige regjeringen og nå er
overtatt av den nye regjeringen, og som er fellesgods, på
mange måter pekte i en annen retning å tenke samfunns­
utvikling på: hvordan få et fornybart samfunn som kom­
mer til å ha helt andre rammer for og krav til den materi­
elle utvikling enn det vårt veldig fossilbaserte samfunn er
bygd på. Jeg tror veien om det sterke miljøengasjementet
også er veien som går i den retningen interpellanten pris­
verdig ønsker.
Eirin Kristin Sund (A) [14:42:20]: Jeg er veldig glad
for at representanten Høybråten har reist denne interpella­
sjonen, for det er et utrolig viktig tema. Det er ingen enkle
svar eller enkle løsninger på spørsmålet.
Jeg tror at for veldig mange fortoner den politiske de­
batten seg som et kappløp om å gi mest i kroner og øre.
Det er for så vidt rett. Det er ulikheter i hvordan de for­
skjellige partiene vil bruke kronene og ørene. Men det
som alle partier har til felles, er at de har som mål og øns­
ke at folk skal få det bedre.
Livskvalitet og lykke får man ikke bare av gods og gull.
Det viser både forskning og spørreundersøkelser. Derfor er
det slik at vi i Arbeiderpartiet er enige med representanten
Høybråten i at vektlegging av livskvalitet og en god sam­
funnsutvikling er viktig i samfunnsdebatten. I vår politiske
plattform sier vi at det skal føres en politikk som er forankret
i et levende folkestyre, en bærekraftig utvikling og et sosialt
og samfunnskritisk engasjement. Vi sier at frihet, fellesskap
og bærekraft skal være grunnelementer i en god samfunns­
utvikling og gi bedre livskvalitet hos enkeltmennesker. Som
representanten Sandal sa, er vi -- hvert enkelt menneske -- født
frie, unike og ukrenkelige. Vi er ulike, og det skal vi være.
For meg personlig er det av betydning at familien min,
ungene mine og søsteren min har det bra. At jeg har ven­
ner som setter pris på meg, at jeg kan sette pris på noen,
at jeg kan gå barføtt i gresset, og at fuglene kvitrer, gjør at
jeg har det bra. Men likevel er utviklingen av fellesskapet
viktig, ikke bare for meg, men for flere, slik at hvert enkelt
menneske skal få trygghet i hverdagen, og vite at man har
trygghet for at man har samme mulighet som alle andre,
uavhengig av størrelsen på lommeboka, uavhengig av
hvem som er moren eller faren din.
Trygghet for at man har et arbeid å gå til er kanskje det
viktigste av alt, fordi man gjør noe som er meningsfylt,
noe som gir innhold i livet. Man føler seg nyttig og blir på
en måte brukt, man føler at man trengs, rett og slett. Man
får penger på konto, som gir mat på bordet. Det gir frihet
og uavhengighet.
Det å vite at man får en barnehageplass til en pris man
har råd til å betale, der man kan levere fra seg det kjæreste
og det beste man har, og vite at ungene blir ivaretatt, og
det å vite at ungene kan gå på SFO og slippe å ha nøkkel
rundt halsen og gå alene hjem til tomt hus, gir også livs­
kvalitet for noen.
Det er viktig å vite at når klassen skal på tur, kan du
være med, for det er gratis å reise på skoletur. Du er ikke
den som står igjen og ikke kan være med fordi du ikke har
råd.
Det å vite at mor, far, bestemor og bestefar får den hjel­
pen de trenger når de behøver den, er viktig for å ha god
livskvalitet.
Det å fokusere på sosial utjevning og å jevne ut for­
skjellene blir da viktig. Vi må gi alle muligheten -- det er
trygghet i hverdagen. Det er påvist gjennom forskning at
graden av økonomisk ulikhet i et samfunn har innvirkning
på helsen i alle samfunnslag. Større skjevheter vil gi dår­
ligere folkehelse enn i samfunn med samme gjennom­
snittlige velstandsnivå, men med jevnere inntektsforde­
ling. Denne hypotesen ble formulert i begynnelsen av
1990­årene da briten Richard Wilkinson påviste positiv
sammenheng mellom inntektsfordeling og forventet leve­
alder i ni industrialiserte land. Disse funnene om den so­
siale likhetens helsebringende effekt har gitt gjenklang i
politikken i mange land rundt om i verden og gjennom
rapporter, utredninger o.l. Også i Sosial­ og helsedirekto­
ratets ferske handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse
drøftes disse funnene.
Men det viktigste og det som jeg er mest glad for at re­
presentanten Høybråten fokuserer på i interpellasjonen
sin, er nødvendigheten av økt forståelse i befolkningen for
de tiltak man vil måtte gjøre her til lands for å bidra til at
vi får den globale bærekraftige utvikling som vi ønsker å
ha. Vi kan ikke sitte her på berget og grave til oss mer
gods og gull på bekostning av verdens fattige. Det å vite
at hvis vi vil, kan vi legge om vår livsstil og iverksette til­
tak slik at det blir en mer rettferdig fordeling i verden, gir
god livskvalitet i seg selv. At Regjeringen nå skal oppda­
tere Norges strategi for bærekraftig utvikling og oppdate­
re indikatorene, at dette skal ut på en bred høring, og at
alle skal få være med, synes jeg er utrolig bra.
Vi kan ikke her i salen vedta at folk skal være lykkeli­
ge, men vi kan her i salen vedta tiltak og bestemmelser
som gir folk trygghet. Jeg tror at når folk har trygghet i
hverdagen, gir det lykke og livskvalitet.
Inge Lønning (H) [14:47:41]: Det er tankevekkende
-- kanskje er det til og med noe som ligner på et paradoks --
at når Stortinget inviterer Regjeringen til å diskutere hvor­
dan man kan dempe interessen for de materielle verdier,
så er det finansministeren, av alle, som svarer på vegne av
Regjeringen. Men det er vel, hvis det er et paradoks, gans­
ke treffende for det som er utfordringen i dagens Norge,
og som interpellanten har ønsket å reise en debatt om.
Norge er et av verdens rikeste land, sier vi mange gan­
ger om dagen, både i denne sal og i de fleste andre rom i
dette land. Alternativt sier vi at Norge er verdens rikeste
land. Det er statistisk sett riktig. Hva enten man regner na­
sjonal formue pr. hode, eller man regner nasjonal inntekt
pr. hode, så kommer Norge på toppen av enhver tenkelig
statistikk.
Men det vi nesten aldri kommenterer eller diskuterer,
er det langt mer interessante faktum at blant alle rike land
i dagens verden, er Norge uten sammenligning det mest
nyrike -- det vil si det land som har brukt kortest tid på å
tilbakelegge distansen fra et samfunn preget av knapphet

8. mai -- Interpellasjon fra repr. Høybråten om tiltak for å flytte fokus i samfunnsdebatten
fra velstandsutvikling til utvikling av livskvalitet
2827
2007
på materielle goder til et samfunn preget av overflod på
materielle goder.
Nå er det en gammel erfaring at nyrike mennesker sjel­
den er til å være i hus med, simpelthen fordi suksess har
en eventyrlig trang til å gå til hodet på folk, og i hodet tar
det vekk gangsynet: evnen til å se forskjell på stort og
smått, viktig og uviktig. Det som vel egentlig er overflo­
dens forbannelse -- om man skal bruke et så sterkt ord -- er
at den har en merkelig dragsugseffekt i retning av å gjøre
våre begreper endimensjonale. Vi har gjort den erfaring,
kanskje som de første generasjoner i norgeshistorien, at
det er utrolig fascinerende hvor mye man kan kjøpe for
penger når man bare har nok av dem. Så faller vi for fris­
telsen til å tro at da må alt i denne verden kunne kjøpes for
penger. Da må alle verdier kunne kvantifiseres i kroner og
øre. Problemet med det er at mennesket selv ikke er en­
dimensjonalt, og aldri kommer til å bli endimensjonalt
-- heldigvis. Alle mennesker høster før eller siden den er­
faring at det finnes fundamentale verdier i denne verden
som ikke kan kjøpes, verken via offentlige budsjetter eller
via den enkeltes lommebok, om den er aldri så full -- sim­
pelthen fordi de basale menneskelige erfaringsverdiene
ikke kan kjøpes.
Allerede Garborg visste ganske mye om det og skrev
et særdeles inntrykksfullt dikt, hvor han bl.a. minner om
at man kan saktens kjøpe seg en praktfull ny seng med til­
hørende nytt sengetøy, men ingen kan kjøpe seg natte­
søvn.
Problemstillingen er at de ikke målbare verdiene, de
ikke kvantifiserbare verdiene, de som ikke kan kjøpes for
penger, innbiller vi oss ofte vedlikeholder seg selv. Ingen
i dagens Norge tenker den tanke at husene våre eller bi­
lene våre vedlikeholder seg selv. Vi er villige til å gjøre
hva som helst for å ta vare på de materielle verdiene og
hindre at de forringes. Men vi tror pussig nok at de imma­
terielle verdiene vedlikeholder seg selv. Det gjør de ikke.
Det var et ganske tankevekkende innslag på Dagsrevy­
en i går kveld fra Israel, hvor man viste bilder av en mo­
torsyklist som ble klemt mellom to store kjøretøyer midt
i et veikryss og ble liggende død. Bilene fortsatte i et kvar­
ter etterpå å kjøre forbi uten at noen stanset, og uten at
noen i det hele tatt kom på den tanken at her er det kanskje
behov for en innsats fra noen. Det er en påminnelse om en
klassisk gammel historie, bare at den gangen dreide det
seg om fotgjengere og ikke om kjøretøy -- om mannen
som kom ut for røvere og ble liggende forslått og blodig i
veikanten, og så gikk man forbi. Det er vel egentlig livs­
kvalitetsproblemets utfordring.
S o l v e i g H o r n e hadde her overtatt president­
plassen.
Rolf Terje Klungland (A) [14:52:57]: La meg inn­
ledningsvis si at jeg er lykkelig gift, og at jeg har vært det
i 25 år -- kanskje med unntak av når jeg er hjemme i hel­
gen!
Når jeg har hørt opposisjonen her i dag, gleder jeg meg
virkelig til valgkampen. Høyre hyller Regjeringens skat­
tepolitikk. Hva skal vi da med et Høyre? Fremskrittspar­
tiet er bekymret for økningen i egenandelene. Da må de jo
også være kjempeglade for at vi nå har en regjering som
ikke er avhengig av Fremskrittspartiets støtte sånn at vi
får økningen som vi fikk i forrige stortingsperiode. Repre­
sentanten Ketil Solvik­Olsen hadde et innlegg som han
kunne holdt fire og et halvt minutt av på Arbeiderpartiets
landsmøte. Han kunne blitt omfavnet av AUF. Og så bruk­
te han det siste halve minuttet i innlegget sitt til å rive ned
alt han hadde sagt. Det er jo som å bygge velferdssamfun­
net på samme måte som når man bygger et tårn ved å leg­
ge dominobrikker oppå hverandre: Det tar lang tid, men
det er veltet i en håndvending.
Hadde noen målt livskvaliteten min nå, hadde kontoen
inneholdt mer enn velstandskontoen min. Men så er det jo
også lønning i morgen.
Dette er en prisverdig interpellasjon, for livskvalitet er
det viktigste for ethvert menneske. En god livskvalitet er
noe så enkelt som at en har det godt med seg selv og med
andre. En minstepensjonist kan ha langt bedre livskvalitet
enn en mangemillionær, og en kommuneansatt kan ha
langt bedre livskvalitet enn en stortingsrepresentant. Så er
det også sagt.
Men én ting som er avgjørende for en god livskvalitet,
er sikkerhet -- sikkerhet for helsetilbud, for egen økonomi
og for hus og mat. Velferdsstatens rammer er etter Arbei­
derpartiets syn det beste verktøyet vi har for en god livs­
kvalitet. Da er det politiske resultater av politiske vedtak
vi som stortingsrepresentanter kan gjøre noe med. Jeg tror
f.eks. at forverringen av livskvaliteten for dem som hadde
behov for sikkerhet, ble større ved den forrige regjerin­
gens kutt enn den forbedringen av livskvalitet de rikeste
fikk ved skattelettene. De rikeste har, som finansministe­
ren helt riktig påpekte, en økonomi så de klarer seg, og vel
så det.
Når det er sagt, mener jeg at fokus i samfunnsdebatten
faktisk er et annet nå enn under den forrige regjeringen. I
dag ser vi ikke noe ordføreropprør, for kommunene har
fått økt sine rammer. Det betyr at flere får omsorg, flere
får hjelp til det behovet de har. I dag er det ikke noe all­
ment krav om en mer aktiv næringspolitikk, for vi har en
regjering som fører en aktiv næringspolitikk. I dag er det
fokus på miljøpolitikk, fordi vi har en regjering som det er
satt høye krav til, og som er villig til å følge opp. I dag
trenger ikke folk frykte for å bli kastet ut av arbeidslivet
uten grunn, for de har en arbeidsmiljølov som sikrer dem
rettigheter. Snart trenger ikke småbarnsforeldre lenger
være redde for ikke å få barna inn i barnehage, for det er
full barnehagedekning. De som trenger omsorg, har mye
større mulighet for å få det i dag enn med den forrige re­
gjeringen. De som ønsker arbeid, skal få det. Mange,
mange flere eksempler finnes, men til siste slutt er det sik­
kerhet, selvtillit og selvanerkjennelse som avgjør om du
har en god livskvalitet.
Til det representanten Syversen fra Kristelig Folke­
parti sa, vil jeg si at de som opplevde å få fjernet småbarns­
tillegget, de som opplevde å måtte betale mer på SFO, og
de som opplevde gjeninnføring av egenandeler på medisi­
ner på blå resept for eldre og uføre, faktisk fikk en forrin­
get livskvalitet under den forrige regjeringen.

2007
2828 8. mai -- Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen
av EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon
Dagfinn Høybråten (KrF) [14:58:27]: Jeg kunne ha
lagt opp min interpellasjon og innlegget her i dag pole­
misk. Jeg kunne gjort meg lystig på Regjeringens og fi­
nansministerens vegne, på veksten i det private forbruk.
Jeg kunne snakket om den kommuneveksten som kom­
mer fra økte skatteinntekter som ingen har verken plan­
lagt eller regnet med, men som selvfølgelig er en del av
den situasjonen kommunene står i.
Men jeg har ikke valgt en slik polemisk innfallsvinkel,
fordi jeg ønsket en debatt om noe mye mer grunnleggende
enn det vanlige politiske pingpongspillet som vi dessverre
har sett en del til i debatten her. Jeg synes det gjennomgå­
ende har vært veldig gode tilbakemeldinger fra regje­
ringssiden. Jeg tror det er enighet om at vi måler det som
er lettest å måle. Vi måler ikke det folk synes er viktigst.
Men vi har en finansminister som ønsker å gjøre noe med
det, og som vil bringe den problemstillingen som er reist
i denne interpellasjonen, inn i høringen om indikatorer for
en bærekraftig utvikling og i det arbeidet som skal følge
videre etter det, fram mot framtidige nasjonalbudsjetter.
Det ser jeg fram til med forventning, for vi har i dag en ut­
vikling som ikke er bærekraftig i forhold til miljø, som
ikke er bærekraftig i forhold til fordeling internasjonalt,
og heller ikke bærekraftig i forhold til det folk legger vekt
på som viktigst når den sosiale tryggheten ligger i bunnen
-- som jeg har sagt i mitt innlegg, og som jeg derfor ikke
gjentar.
Representanten Lønning var inne på et poeng fra min
samfylking Arne Garborg, og jeg skal avslutte debatten
med hele diktet:
«For pengar kan ein få alt, heiter det.
-- Nei, ein kan ikkje det.
Ein kan kjøpa seg
mat, men ikkje mathug,
dropar, men ikkje helse,
mjuke senger, men ikkje svevn,
lærdom, men ikkje vit,
stas, men ikkje venleik,
glans, men ikkje hygge,
moro, men ikkje glede,
kameratar, men ikkje venskap,
tenarar, men ikkje truskap,
gråe hår, men ikkje ære,
rolege dagar, men ikkje fred.
Skalet av alle ting kan ein få for pengar.
Men ikkje kjernen;
den er ikkje for pengar fal.»
Jeg synes vi har hatt en debatt som har vært innom kjer­
nen i politikken, kjernen i det menneskelige. Den har hatt
sine politiske og ideologiske overtoner. Det er helt greit,
for poenget mitt var ikke å skape en slags idyllisk enighet
på tvers av ideologiske forskjeller, men å skaffe oss verk­
tøy i den politiske debatten som kan si oss noe om hvordan
samfunnet vårt utvikler seg -- andre indikatorer enn de tra­
disjonelle. Det er Regjeringen godt i gang med. Jeg gir
honnør til finansministeren for å ta tak i dette på en så of­
fensiv måte som hun har gjort, og jeg ser fram til å få fore­
lagt forslag til indikatorer også når det gjelder livskvalitet.
Statsråd Kristin Halvorsen [15:02:01]: Jeg synes
dette har vært en debatt som har verdi i seg selv, for jeg
tror at en diskusjon rundt verdispørsmål også er en viktig
del av oppmerksomheten vi har rundt det. Det er riktig
som flere har vært inne på i diskusjonen: Vi har en for­
bruksvekst og et privat forbruk -- og for så vidt et offentlig
forbruk -- som ligger skyhøyt over det det gjorde bare for
noen få år siden.
Så er spørsmålet: Hva gjør det med oss? Er det noe
man måler i lykke? Hvis jeg tar utgangspunkt i min egen
selvopplevde post, Finansdepartementet, som er et sted
hvor vi til tider bare får grader av kjeft, så er det veldig
merkelig å se at nesten alle henvendelsene kommer fra
folk som det ikke er noe spesielt synd på ut fra et materielt
synspunkt, eller som det er begått noen stor urett mot.
Noen få henvendelser kommer fra folk som er i en fortvi­
let situasjon. I veldig stor grad tror jeg at en diskusjon om
verdier og hva slags samfunn vi lever i, også kan bevisst­
gjøre oss mer på at vi er blant de aller heldigste i hele ver­
den, og at det viktigste vi kan fylle livene våre med, må
være noe konstruktivt, og ikke det å sitte og irritere seg
over de små tingene som likevel ikke fungerer. Det tror
jeg faktisk også er en del av den diskusjonen.
Så er det mange tankekors i debatten. Hvis man f.eks.
spør en unge ved slutten av sommerferien: Hva er det
morsomste du har opplevd? -- Si at det er en unge som har
vært i Disneyland -- likevel kan man få som svar: Det var
den dagen pappa og jeg fant en padde. Det er noe med alle
opplevelsene som vi ikke på noe vis måler eller fanger
opp, men som vi bør prøve å finne ut av hvordan vi kan
klare å fokusere på. Men det må ikke føre til at det blir en
avpolitisert debatt. Det er klart at vi må gjøre noen viktige
veivalg her. Tar vi miljø og bærekraftig utvikling på alvor,
vel, så må vi gjøre noen viktige veivalg. Tar vi noen av
disse spørsmålene på alvor, så må vi også gjøre noen vei­
valg. Men jeg oppfatter at målsettingen med å sette dette
på dagsordenen, er at vi ikke bare skal dure fram som
noen forbruksmonstre og tro at det er lykken i livet. Da vil
vi selvfølgelig ha en høyreakse og en venstreakse, men vi
vil også ha en akse med mer materialisme og mindre ma­
terialisme.
Jeg synes dette er veldig spennende. Jeg tror ikke vi
kommer helt i mål til nasjonalbudsjettet for 2008 i forhold
til hvordan vi skal gjøre det, men jeg tror at vi kan ta dette
med oss til en videre diskusjon om hvordan vi kan ha flere
innfallsvinkler når vi diskuterer økonomisk politikk enn
det som lettest lar seg måle og telle.
Presidenten: Debatten i sak nr. 6 er avsluttet.
S a k n r . 7
Innstilling fra næringskomiteen om samtykke til del­
takelse i en beslutning i EØS­komiteen om innlemmelse i
EØS­avtalen av EUs rammeprogram for konkurranse­
evne og innovasjon (2007­2013) (Innst. S. nr. 181 (2006­
2007), jf. St.prp. nr. 50 (2006­2007))

8. mai -- Forslag fra repr. Torbjørn Hansen, Gundersen, Skovholt Gitmark, Kristiansen og Høie
om å fjerne boplikten og prisreguleringen av landbrukseiendom
2829
2007
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [15:05:56] (ordførar
for saka): Som saksordførar er det ei glede for meg å kun­
ne leggje fram ei innstilling som heile komiteen står samla
om.
Næringskomiteen stiller seg bak Regjeringa sitt fram­
legg om at Noreg skal delta i EU sitt rammeprogram for
konkurranseevne og innovasjon, det såkalla CIP­pro­
grammet. Deltaking i CIP inneber store økonomiske for­
pliktingar for Noreg over fleire år. Den samla kontingen­
ten er på om lag 625 mill. kr, eller eit snitt på 89 mill. kr
pr. år i programperioden som går fram til år 2013, dvs. i
sju år.
Men sjølv om det forpliktar oss økonomisk i mange år,
er komiteen samd med Regjeringa i at dette er ei satsing
me vil prioritere. Ei innlemming i CIP­programmet vil
vere eit viktig ledd i Regjeringa si satsing på ein offensiv
innovasjonspolitikk, noko som står heilt sentralt for at me
framleis skal ha vekst og verdiskaping i næringslivet og i
landet, og ikkje minst for at me skal kunne leggje til rette
for morgondagens næringsliv og arbeidsplassar.
CIP­programmet har særleg fokus på små og mellom­
store bedrifter, også i europeisk målestokk. Det betyr at
det er relevant for store delar av norsk næringsliv, også dei
som er relativt store etter norske forhold. Programmet vil
òg vere eit ledd i Regjeringa si satsing på fornying av of­
fentleg sektor.
CIP har som målsetjing å styrkje innovasjon og kon­
kurransekraft i europeisk næringsliv, skape eit innovativt
og inkluderande informasjonssamfunn og fremme effek­
tiv energibruk og auka bruk av fornybar energi i heile Eu­
ropa. Programmet er blant EU sitt viktigaste verktøy for å
oppnå auka sysselsetjing og økonomisk vekst.
Målsetjingane skal nåast gjennom innsats i tre delpro­
gram -- eit program for IKT­politikk, eit energiprogram og
eit innovasjons­ og entreprenørskapsprogram. Miljøven­
leg innovasjon og miljøteknologi er eit gjennomgåande
tema i programmet, noko som gjer det ekstra interessant
og viktig.
Regjeringa har sett seg høge ambisjonar når det gjeld
miljø. Noreg skal vere eit føregangsland på miljø. Og me
har gode føresetnader for at Noreg òg skal kunne bli eit
føregangsland innanfor miljøvenleg teknologi. Enkelte
meiner at Regjeringa sitt høge ambisjonsnivå, Noreg som
miljønasjon, er eit problem og ein negativ faktor for næ­
ringslivet. Det er altfor defensivt. Me må heller sjå på det
som ei utfordring som me kan gripe fatt i, og som i neste
omgang kan gje verksemdene våre eit konkurransefor­
trinn. Me har eit høgt kunnskapsnivå her i landet, og me
har eit omstillingsdyktig og konkurransedyktig nærings­
liv. Det -- kombinert med ei regjering som vil satse på næ­
ringsutvikling -- er gode føresetnader for å lykkast. Gjen­
nom ei aktiv næringsutvikling skal me satse på å utvikle
norsk miljøteknologi. I framtida kan det bli ei viktig eks­
portvare.
Gjennom CIP­programmet vil norske bedrifter få betre
tilgang til marknader og samarbeidsprosjekt i Europa.
Gjennom å knyte Noreg til dette programmet legg Regje­
ringa òg til rette for at norske aktørar får tilgang til både
finansielle verkemiddel i EU og viktige møteplassar.
Norske og europeiske bedrifter kan slik sett samarbeide
på tvers av landegrensene.
Eg ser store moglegheiter knytte til norsk deltaking i
CIP, og Regjeringa har i Soria Moria­erklæringa streka
under viktigheita av internasjonalt samarbeid. Det er også
viktig at me er med på programmet allereie no i oppstarts­
fasen, for å påverke sjølve innretninga på programmet.
Eg er glad for å kunne leggje fram ei samla innstilling
og rår Stortinget til å vedta at Noreg skal delta i dette vik­
tige programmet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 2857)
S a k n r . 8
Innstilling fra næringskomiteen om representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Gun­
nar Gundersen, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen
og Bent Høie om å fjerne boplikten og prisreguleringen
av landbrukseiendom (Innst. S. nr. 182 (2006­2007), jf.
Dokument nr. 8:40 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletiden.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:12:21]: Saken gjelder
Dokument nr. 8­forslaget fra Høyre om å fjerne boplikt og
prisregulering av landbrukseiendom. Konkret lyder for­
slaget:
«Stortinget ber Regjeringen om å fremme lov­
endringsforslag om å fjerne boplikten og prisregulerin­
gen av landbrukseiendom.»
Forslaget vil innebære at boplikten fjernes både i
odels­ og konsesjonsloven. Fjerning av prisregulering av
landbrukseiendom vil også måtte få konsekvenser for
både odels­ og konsesjonsloven, siden forslag og merkna­
der ikke skiller mellom de ulike prisreguleringer i disse
lovene.
Fremskrittspartiet foreslår i innstillinga:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom
(konsesjonsloven).»
I komitemerknadene går Fremskrittspartiet også inn
for å oppheve hele odelsloven.
Komiteens medlemmer fra Venstre har ikke prinsipiel­
le merknader til forslaget fra Høyre. Det henvises til en
rekke oppmjukninger angående boplikt og prisregulering
under forrige regjering. Samtidig sies det at «de avgjørel­
sene EU­domstolen har fattet», viser at den norske bo­
plikten ikke kan være personlig lenger.

2007
2830 8. mai -- Forslag fra repr. Torbjørn Hansen, Gundersen, Skovholt Gitmark, Kristiansen og Høie
om å fjerne boplikten og prisreguleringen av landbrukseiendom
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti slår
fast at lovbestemt boplikt er et sentralt virkemiddel i dis­
trikts­ og landbrukspolitikken, men kommenterer ikke
konsesjonslovens bestemmelser om samfunnsmessig for­
svarlig prisnivå. Partiet har en særmerknad hvor en sier at
en vil vurdere nærmere forslag fra Regjeringa om prakti­
sering av boplikten og dispensasjoner fra denne dersom
Regjeringa faktisk kommer med slike forslag.
Regjeringspartiene -- Arbeiderpartiet, SV og Senter­
partiet -- avviser forslagene fra Høyre og Fremskrittspar­
tiet, og står fast på prinsippet om bo­ og driveplikt, som
kom inn i konsesjonsloven i 1974, samt målet om å behol­
de et samfunnsmessig forsvarlig prisnivå ved omsetning
av landbrukseiendom. For regjeringspartiene er det viktig
å sikre rekruttering av aktive yrkesutøvere til næringa og
legge til rette for eierskap til landbrukseiendommene,
som gir grunnlag for langsiktig, god ressursforvaltning.
Skal dette kunne realiseres, mener regjeringspartiene at
det er nødvendig at prisnivået på landbrukseiendom ikke
er høyere enn det som reflekterer verdien av eiendom­
mens driftsgrunnlag og den verdi eiendommen har som
bosted, samtidig som det ikke stilles krav til urimelig høy
egenkapital.
Komiteinnstillinga viser sjeldent store prinsipielle,
ideologiske skillelinjer. Fremskrittspartiet viser sitt sanne
liberalistiske ansikt, og vil oppheve hele konsesjonsloven.
Dette er et historisk velkjent standpunkt fra tidlig på
1900­tallet, hvor vi gjennom flertallsvedtak fikk innført
konsesjonslover av det norske storting. Da som nå kjem­
pet de som representerte den ansiktsløse kapitalen, mot
enhver lov som knyttet samfunnsplikter til eiendomsret­
ten.
Høyre går i inneværende storting stadig lenger i libera­
listisk retning og foreslår nå å ta vekk prinsippet om bo­
plikt og prisregulering. I 1974, da vi fikk bopliktbestem­
melsen i konsesjonsloven, var Høyre for upersonlig bo­
plikt, dvs. at eierne av gårdsbruk skulle påse at gården ble
bebodd.
For Senterpartiet er spørsmålet om lovmessige plikter
knyttet til eiendomsretten en viktig del av partiets grunn­
syn. Landbruksarealer krever jamt stell og langsiktig for­
valtning for at de skal produsere fornybare ressurser og gi
rike natur­ og kulturopplevelser for folk. Internasjonal og
nasjonal erfaring i generasjoner viser hvor viktig eien­
domsrettspolitikken er for å gjennomføre dette. Norsk eien­
domsrettspolitikk har både gitt bedre maktfordeling, mer
levende bygder og mer langsiktig ressursforvaltning enn
det som har vært tilfellet i land det er naturlig å sammen­
ligne oss med.
Senterpartiet er en varm forsvarer av den sjøleiende
bondestand som aktivt driver landbrukseiendommen.
Dette er et prinsipp som uavhengig av partipolitisk med­
lemskap har grunnleggende trygg oppslutning på bygde­
ne. Bygdefolk veit at kombinasjonen av lovverk med til­
hørende plikter og gode inntektsmuligheter av arbeid på
hel­ eller deltid fra landbrukseiendommen er nødvendig
for å realisere dette samfunnssynet.
Det store problemet for den personlige boplikten i dag
er at myndighetene over tid bevisst har tatt vekk eller ikke
prioritert inntektsmuligheter for ungdommen enten på
eller utenfor gården når de bor på en gård. Derved smul­
drer bygdeoppslutningen om den personlige boplikten
opp, samtidig som den personlige boplikten systematisk
angripes og undergraves fra høyrekrefter i norsk politikk,
enten de er representert ved Fremskrittspartiet, Høyre
eller dagens Venstre.
Med dagens kommunikasjonsteknologi, eksempelvis
breibåndsfiber til hver husstand, er mange avstandsulemper
for folk som bor på og arbeider ut fra gårdsbruk, helt borte.
Ikke minst gjelder dette i forbindelse med arbeid i service­
næringene. Kombinert med dette faktum er det samtidig
svært mange unge familier som ser bosted på en gård som
et godt og trygt liv. Disse menneskers håp og lengsel må
ivaretas, og Senterpartiet har her deres bevågenhet.
Det trengs derfor en helt annen kraftig satsing fra Re­
gjeringa på tilrettelegging av godt inntektsbringende ar­
beid i eller utenfor landbruket for interessert gårdsung­
dom. Dermed blir denne boplikten et utvelgelseskriterium
til fordel for de ungdommer som både vil eie, bebo og for­
valte landbrukseiendommer. Vi har mange ungdommer
som ønsker det.
Sigrun Eng (A) [15:17:57]: Stortinget har i dag til be­
handling innstillinga til eit privat forslag frå Høgre om å
fjerne buplikta og prisreguleringa av landbrukseige­
domar, og vi i Arbeidarpartiet meiner at forslagsstillarane
legg opp til ei altfor lettvinn behandling av ei viktig sak.
Med eit pennestrøk vil Høgre fjerne både prisreguleringa
og buplikta på landbrukseigedomar. Dette er ikkje Arbei­
darpartiet sin arbeidsmåte.
Som fleirtalet slår fast i innstillinga, er lovbestemt bu­
plikt eit sentralt verkemiddel i distrikts­ og landbrukspo­
litikken. Arbeidarpartiet vil aktivt vere med på å leggje fø­
ringar for eit landbruk inn i ei utfordrande framtid. Men å
lausrive eit så vesentleg element som buplikta er, utan å
sjå ting i samanheng, ynskjer ikkje Arbeidarpartiet å vere
med på.
Forslaget til Høgre tek nok meir omsyn til overtakarar
av eigedom med buplikt og deira moglegheit til å kunne
ha eigedomen som fritidshusvere eller selje på den opne
marknaden enn til Bygde­Noreg.
Omsynet til at ein ynskjer å ha lys i husa, må setjast
opp mot at eigedomar i dagens marknad kan gi store sum­
mar ved sal, der det er aktuelt. I mange høve der buplikta
ikkje blir praktisert, ser ein kva som skjer. Utviklinga av
fritidshusvere bit seg fast på nye område. Hytter er det ik­
kje lenger berre på fjellet eller ved fjorden. Nei, hytter blir
det overalt, og folk ynskjer seg større og større tomter,
noko nedlagde bruk kan gi. Men bidreg det til levande
bygder? Både Regjeringa og fleirtalet i denne salen
ynskjer å utnytte gardsbruka i næringssamanheng og til
bustader, slik at vi framleis kan ha levande bygder.
I samband med St.meld. nr. 19 for 1999­2000, som låg
til grunn sist Stortinget hadde ei heilskapleg behandling av
landbrukspolitikken, blei òg spørsmålet omkring eigar­
skap og drift av landbrukseigedomar diskutert. Stortinget
la da til grunn eit ynske om å halde oppe hovudtrekka i
busetjingsmønsteret.

8. mai -- Forslag fra repr. Torbjørn Hansen, Gundersen, Skovholt Gitmark, Kristiansen og Høie
om å fjerne boplikten og prisreguleringen av landbrukseiendom
2831
2007
Sist konsesjonsloven var til behandling, var under
Bondevik II­regjeringa, i 2004, altså med aktiv deltaking
frå Høgre. Den gongen meinte ein at eit frislepp av pris­
reguleringa på landbrukseigedomar ville bidra til at færre
yrkesutøvarar ville sjå seg i stand til å overta. Innteninga
vil ofte ikkje forrente investeringane. Resultatet vil natur­
legvis bli færre bruk i drift.
Det er i dag store skilnader rundt om i Kommune­No­
reg når det gjeld praktiseringa av regelverket, og undersø­
kingar viser at moglegheitene for å få fritak frå buplikta
avheng av kor du bur. Det er uheldig. Men etter mitt syn
er dette ikkje god nok grunn til å fjerne buplikta. Det er
viktig at vi har lovgiving som byggjer opp under dei land­
brukspolitiske måla vi har sett oss.
Frå regjeringa si side er det no sett i gang eit arbeid for
å tilpasse lovgivinga til Regjeringa sin politikk. Landbruks­
og matdepartementet har m.a. til vurdering om reglane om
buplikt er målretta nok. Det blir i den samanhengen gjort ei
vurdering av korleis ulike verkemiddel i eigedomspolitik­
ken kan nyttast for å styrkje og halde ved lag busetjinga.
Som vi har vist til i merknadene i innstillinga, vil Ar­
beidarpartiet no avvente den grundige prosessen som de­
partementet gjennomfører, der ein skal sjå på både dei ju­
ridiske, dei praktiske og dei politiske vurderingane av dei
reglane vi no har. Arbeidarpartiet støttar derfor at forsla­
get blir lagt ved protokollen.
Kåre Fostervold (FrP) [15:22:17]: Representantfor­
slaget vi nå behandler, gir Stortinget muligheten til å drøf­
te en del prinsipielle spørsmål rundt Regjeringens næ­
ringspolitikk.
I denne saken er kanskje det viktigste spørsmålet: Be­
tyr eiendomsretten noe som helst for de rød­grønne parti­
ene? Ser man på argumentasjonsutviklingen siden bo­ og
driveplikten kom inn i konsesjonsloven i 1974, har man
gått bort fra intensjonen om en aktiv og selveiende bonde­
stand til å bruke begrunnelser som bosetting og kultur­
landskap. Altså er individets interesser av mindre betyd­
ning for regjeringspartiene enn hensynet til storsamfunnet
og enkelte politiske partier.
Sammen med alle de andre reguleringer som ligger til
grunn for de rød­grønnes landbrukspolitikk og distrikts­
politikk, ønsker man en politisk styrt bosetting i landet,
ikke en bosetting styrt av innbyggerne.
Innbyggerne er blitt brikker i et politisk spill, der
tvangsreguleringer blir brukt for at innbyggerne skal inn­
fri politiske visjoner, noe de samme politikerne ikke mak­
ter å oppnå ved bruk av andre politiske incitamenter. At
dette er metoder som brukes i 2007, er skuffende. Ikke blir
det noe bedre når man vet at i løpet av de siste femten åre­
ne har antall norske gårdsbruk blitt halvert. Det vil si at re­
gjeringspartiene vil fortsette med en politikk som ikke
fungerer, og som kan være i strid med internasjonalt re­
gelverk som Norge er forpliktet til å følge.
Det er på grensen til det naive når de rød­grønne tror at
man under et slikt regime skal få nye innbyggere til dis­
triktene. Folk flytter ikke til distriktene bare fordi enkelte
politiske partier ønsker det, og i hvert fall ikke hvis det å
flytte dit, gjør det nærmest umulig å ombestemme seg.
Det kan se ut som lokalpolitikerne har en mer jordnær
tilnærming til denne utfordringen, da undersøkelser viser
at 9 av 10 som søker om det, får innfridd fritak fra boplik­
ten.
Men boplikten er bare ett av de elementene de rød­
grønne ser seg blinde på. Prisreguleringen på landbruks­
eiendommer er et av de andre. Hvorfor politikere og byrå­
krater skal bestemme prisen på din egen eiendom, er ufor­
ståelig for de fleste. Investeringer og arbeid gjennom ge­
nerasjoner skal altså prissettes av noen som ikke har gjort
et eneste arbeidsslag på eiendommen, og som ikke har
noen målsetting om å beskytte grunneiernes rettigheter og
interesser.
Regjeringspartiene har en iboende tro på at grunneiere
selv ikke er de som best kan oppnå en rasjonell dispone­
ring av egen eiendom.
Den prisreguleringen som frem til nå har blitt prakti­
sert, har dessverre ført til at mange eiendommer forfaller.
Vi ser et økende forfall på driftsbygninger samt forfall på
produksjonsarealer. Mange har rett og slett gitt opp og dri­
ver ikke lenger produksjon på sin egen eiendom.
Fremskrittspartiet ønsker en drastisk kursendring av
reguleringspolitikken, der det er grunneierne selv som
skal bestemme over eierskapet, driften og formålet med
eiendommen. Å bruke begrunnelser som at landbruket har
en spesiell finansieringsordning, øker jo bare inntrykket
av at den statlige landbruksstøtten i realiteten er blodpen­
ger. I alle andre sektorer og eierskapsformer er det jo det
private initiativ og innovasjonsevne som blir fremelsket.
Det er derfor skuffende at de rød­grønne ikke tillegger
grunneiere innenfor landbruksnæringen de samme evner
og potensial.
I nyere tid har man i tillegg gått til nye angrep på land­
bruksnæringen. Kommunenes mulighet til å ilegge eien­
domsskatt, samt statens mulighet til å kreve gevinstbe­
skatning ved salg, er bare noen av flere tiltak de rød­grøn­
ne bruker for å binde fast grunneiere til gården.
Grunneiere omfattet av dagens konsesjonslov, går
glipp av millioner av kroner i mulige inntekter som er
bygd opp gjennom generasjoners harde arbeid. Samtidig
fører dagens lov­ og reguleringsstruktur til at næringen
aldri vil kunne utvikle det effektiviseringspotensialet som
ligger der.
Sammen med de øvrige reguleringer er konsesjonslo­
ven et sterkt hinder for å oppnå en utvikling av et robust
landbruk som kan møte framtidige utfordringer. Frem­
skrittspartiet ønsker en næring preget av fleksibilitet og
innovasjon, der grunneiere blir respektert som individer,
og ikke brukt som politiske brikker.
Til slutt vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag i inn­
stillingen.
Presidenten: Representanten Kåre Fostervold har tatt
opp det forslag han refererte til.
Gunnar Gundersen (H) [15:27:38]: En sterk eien­
domsrett er en forutsetning for vekst og utvikling. Høyre
er en sterk forsvarer av den private eiendomsretten. Bo­
plikt og prisregulering er sterke inngrep i den eiendoms­

2007
2832 8. mai -- Forslag fra repr. Torbjørn Hansen, Gundersen, Skovholt Gitmark, Kristiansen og Høie
om å fjerne boplikten og prisreguleringen av landbrukseiendom
retten Høyre er opptatt av å styrke. Under forrige regje­
ring ble regelverket knyttet til boplikt og prisregulering av
landbrukseiendom myket opp og forbedret. I 2003 ble ei­
endommer under 100 mål totalt, derav maks 20 mål dyr­
ket mark, gjort konsesjonsfrie. 25 000 eiendommer ble
dermed konsesjonsfrie. Eiendommer på denne størrelsen
er vanskelig om ikke umulig å skaffe seg en årsinntekt fra.
Daværende landbruksminister Lars Sponheim innførte
16. juni 2004 også et fribeløp på 750 000 kr før bebygde
landbrukseiendommer blir ilagt priskontroll, og kapitali­
seringsrentefoten ved beregning av prisen på jordbruks­
arealer ble satt til 4 pst. Den enkelte bonde fikk større
handlefrihet og ansvar for hvilken pris jordbruksareal og
jordbrukseiendom bør ha. Det er bra.
Boplikt fører til redusert verdi på eiendom, og den kan
medføre at en eier mot sin vilje blir tvunget til å selge.
Prisregulering på landbrukseiendom medfører at gårdbru­
keren taper differansen mellom regulert pris og en even­
tuelt høyere markedspris. Slike tunge inngrep mot enkelt­
personer forutsetter en sterk samfunnsmessig begrunnel­
se, høy grad av forutsigbarhet, likebehandling og rettssik­
kerhet. Ingen av disse betingelsene er oppfylt når det
gjelder boplikt og prisregulering for landbrukseiendom.
Begrunnelsen for boplikt oppgis å være at det er et sen­
tralt virkemiddel i distrikts­ og landbrukspolitikken, men
uten at det foreligger noe faglig grunnlag for å hevde at
boplikt har en positiv funksjon i forhold til å sikre spredt
bosetting eller aktivitet i landbruket. Forskning indikerer
at boplikten ikke har noen positiv effekt i forhold til de
målsettinger den er ment å ivareta. Derimot dokumenterer
forskningen erfaringer fra mange enkeltsaker og til dels
kommunenes praktisering av regelverket at dette har store
svakheter og negative virkninger.
Undersøkelser utført i 2002 ved Norges landbrukshøg­
skole, nå UMB, viser at kommunal boplikt ikke ser ut til
å ha hatt noen positiv virkning på folketall. Derimot viser
analysene -- og det er jo et paradoks i forhold til represen­
tanten Engs innlegg -- at boplikt fører til at andelen helårs­
boliger som blir overført til fritidsboliger, øker, omsetnin­
gen av eiendom faller, nivået på investeringer og vedlike­
hold faller, og risikoen ved boligkjøp øker. Det virker
lammende på aktivitet.
Kontrollen med boplikt varierer sterkt fra kommune til
kommune, og mye tyder på at regelverket blir brutt i stort
omfang. Tidsbegrenset eller varig fritak blir gitt i stort
omfang. Nationen skriver 16. mars 2007 at kun 9 pst. av
de som søkte fritak fra boplikten på landbrukseiendom­
mer i 2006, fikk avslag, og at hvilken kommune eier bor
i, kan være helt avgjørende for om vedkommende får nei
eller ja.
Det er også verdt å merke seg at prisregulering på land­
brukseiendom heller ikke har noen dokumentert positiv
virkning i forhold til bosetting eller utvikling av landbru­
ket. Det eneste sikre er at grunneier taper økonomisk når
prisen reguleres lavere enn markedsverdi. Lavere verdier
reduserer motivasjonen for investeringer og vedlikehold
på gården.
Reguleringer som innebærer sterke inngrep og store
negative konsekvenser for enkeltmennesker, må ha en so­
lid faglig begrunnelse. Jeg merker meg at Regjeringen vil
foreta en gjennomgang av hvordan bestemmelsene om
boplikt håndheves. Det tror jeg er fornuftig.
Uansett ville det være av større interesse å evaluere re­
guleringene opp mot det uttalte formålet. Boplikten og
prisreguleringen er alvorlige inngrep i den private eien­
domsretten, og det er et uttrykk for manglende respekt for
de verdier som grunneier kanskje har bygget opp gjennom
generasjoner. Samfunnet taper når det setter seg til doms
over grunneiers disposisjon over egen eiendom. Den som
er best skikket til å ta vare på, utvikle og skape merverdier
av egen eiendom, er grunneier selv -- og det tjener sam­
funnet på.
Jeg vil på vegne av Høyre ta opp de forslagene som er
fremmet i innstillingen.
Presidenten: Representanten Gunnar Gundersen har
tatt opp de forslagene han refererte til.
Aud Herbjørg Kvalvik (SV) [15:32:48]: SV mener
at boplikten er vesentlig for å opprettholde bosetting og
sysselsetting på landbrukseiendommer i hele landet. Vi
har gjennom mange år og av forskjellige årsaker hatt en
betydelig nedgang i antall driftsenheter i landbruket. Det
er blitt færre aktive gårdbrukere, men vi har heldigvis til­
nærmet samme areal og dyretall i produksjon nå som for
20 år siden. Vi ser at landbrukseiendommene blir drevet
og også bebodd etter at selvstendig drift opphører, på
grunn av et fornuftig lovverk. Det er jeg glad for.
Så lenge husene på gårdene blir tatt vare på og kan fun­
gere som en god boplass, er det en styrke at lovverket leg­
ger føringer for at husene, også på eiendommer uten selv­
stendig drift, blir ivaretatt og bebodd. Og da har jeg ikke
nevnt reiselivssatsing og opplevelsesnæring med ett enes­
te ord.
Særlig i små bygdesamfunn er hver eneste innbygger
viktig. Folk er avhengig av hverandre. Jeg, og SV, mener
at det er viktig å styrke, ikke svekke, tilbudet av omsorgs­
tjenester, barnehager, skoler, kommunikasjon, varehandel
og servicenæringer. Men både det offentlige og det priva­
te næringslivet må ha en viss kritisk masse for å kunne til­
by sine tjenester til alle.
Når vi i tillegg vet at det er store muligheter for å oppnå
tidsbegrenset eller varig fritak fra boplikten der det klart
er urimelig å kreve boplikten oppfylt, mener jeg det er
klokt å la Regjeringen gjennomføre den varslede gjen­
nomgangen av hvordan bestemmelsene om boplikt hånd­
heves, før vi eventuelt starter et arbeid med lovendringer.
Når det gjelder prisen på landbrukseiendommer, er den
regulert. Og det er jeg godt fornøyd med. Jeg må si at det
undrer meg litt at Høyre, som ellers er så flink med kalku­
latorer, ikke har klart å regne ut at det må være sammen­
heng mellom nivået på grunnlagsinvesteringene i et pro­
duksjonsapparat og forventede inntekter fra markedet på
de produktene som skal produseres, for at det skal være
klokt å investere.
Det kan da ikke være sånn at det er nettopp det Høyre
og Fremskrittspartiet har gjort -- regnet og kalkulert og
kanskje funnet ut at det vil være mye rimeligere å hente

8. mai -- Forslag fra repr. Torbjørn Hansen, Gundersen, Skovholt Gitmark, Kristiansen og Høie
om å fjerne boplikten og prisreguleringen av landbrukseiendom
2833
2007
maten fra andre land med andre dyrkingsbetingelser og
andre lønninger? Er det sånn at de nå bare skal fortsette å
fremme det ene forslaget etter det andre, som kun har til
formål å svekke norsk landbruk og åpne for større import?
Er dette høyresidens bidrag til å takle f.eks. miljøutford­
ringene?
For det er slik at dersom forslaget fra Høyre hadde fått
tilslutning, ville prisene på landbrukseiendommer økt
dramatisk. Konsekvensene ville blitt en akselerering i av­
gangen av dyrket jord til andre formål. Det ville blitt hyt­
tebygging, boligbygging, kjøpesenter, golfbaner og mye
annet enn landbruksdrift. Bedriftsøkonomisk ville den en­
kelte jordeier kanskje komme godt ut av det, men sam­
funnsøkonomisk ville dette blitt et betydelig tapsprosjekt.
SV ønsker et aktivt landbruk i hele landet. Vi vil at
landbruksarealene skal brukes til landbruksformål, og at
dyrket jord skal brukes til matproduksjon. Alt annet vil
være en dårlig løsning for landet, en dårlig løsning for
miljøet og en dårlig løsning for framtida.
Jeg mener at vi også har et moralsk ansvar for å sørge
for at jordbruksareal i størst mulig grad brukes til å produ­
sere mat. Verdens befolkning vokser. Det håper jeg også
at høyresiden har fått med seg. Vi må dyrke mat, fordi det
er maten vi lever av. Om det er noe land i verden som har
en befolkning som har økonomi til å avstå fra kortsiktig
økonomisk tenkning, og som har økonomi til å legge til
rette for en langsiktig utvikling av landbruket og en selv­
stendig matproduksjon, ja, så er det Norge.
Til slutt: Jeg må si at etter innspillet fra Høyre og
Fremskrittspartiet har jeg igjen fått slått fast at det er lysår
mellom landbrukspolitikken til høyresiden og landbruks­
politikken til SV. Og det kjennes veldig godt og riktig.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [15:37:18]: Buplikta er
eit viktig verkemiddel for å halda oppe busetnad, liv, triv­
sel og aktivitet rundt om i heile landet. Eg understrekar at
buplikta skal bidra til dette. Men ho er ikkje det einaste
verkemiddelet.
Landbruksoppgjeret, som vert gjennomført i desse da­
gane, er eit anna sentralt tiltak som skal bidra til ei slik
måloppnåing. Gjennom ei inntektsutvikling på linje med
andre yrkesgrupper og gjennom å sikra bøndene gode vel­
ferdsordningar osv. kan staten medverka til optimisme og
rekruttering i denne viktige næringa.
Utforminga av reformer og reguleringar er eit tredje
verkemiddel. Den mykje omdiskuterte saka om kva kon­
sekvensar nye brannføresegner for sauefjøs kan få for dis­
triktsjordbruk og kulturlandskap er eit døme på det. Så me
treng positive verkemiddel, og buplikta skal dra i denne
retninga: medverka til å halda oppe busetnad, liv, trivsel
og aktivitet rundt om i heile landet.
No registrerer eg at det er ulike syn i komiteen på om
dette er tilfellet eller ikkje. Prinsipiell motstand mot regu­
leringar og inngrep i retten til fritt kjøp og sal av eigedom
er vel kanskje det overordna utgangspunktet i forslaget frå
Høgre. Enkelte bønder som ønskjer å kvitta seg med
gardsdrifta og selja landbrukseigedomen, ser nok helst at
buplikta var avskaffa. Utan buplikt på eigedomar over 100
mål opnar det seg ein marknad for at landbrukseigedomar
vert store fritidseigedomar for kapitalsterke investorar.
For Kristeleg Folkeparti er ikkje dette ei ønskt utvikling.
Landbrukseigedomar som er drivverdige, bør prisset­
jast nettopp ut frå at dei er drivverdige, og dei bør vera i
aktiv drift. Det er ikkje tvil om at buplikt faktisk verkar
prisdempande. Hadde det ikkje vore tilfellet, hadde det
vel ikkje vore politisk støy om denne saka.
Kristeleg Folkeparti er einig i prinsippet om buplikt for
landbrukseigedomar. Me vil difor ikkje støtta forslaget frå
Høgre. Samtidig vil eg understreka at me ikkje har endra
standpunkt i høve til dei endringane som Bondevik II­re­
gjeringa gjennomførde med den konsekvensen at mindre
eigedomar kjem under bupliktgrensa. Grensa for buplikt
er i dag på 100 mål. Denne grensa er sjølvsagt ikkje hog­
gen inn i stein for all framtid. Ho må vurderast ut frå kva
type eigedomar det er viktig å ha ein prisdempande effekt
på gjennom krav om aktiv drift. Både samfunnsutvikling
og næringsutvikling gjer at det kan vera grunn til å sjå på
dette frå tid til annan. Men ei avvikling av heile buplikt­
ordninga, eller av konsesjonsordninga, som Framstegs­
partiet gjer seg til talsmenn for, er det ikkje aktuelt for
Kristeleg Folkeparti å gå inn for.
Kristeleg Folkeparti meiner at intensjonen med bu­
pliktordninga er god. Det uheldige er at praksis varierer
sterkt frå kommune til kommune. Skal bupliktordninga ha
ei framtid -- og det bør ho -- må ho praktiserast rimeleg
likt, og ho må praktiserast med vit og skjønsemd. Her har
landbruksministeren ei utfordring, slik at òg buplikta kan
medverka til at det som var føremålet, vert oppfylt, nem­
leg å halda oppe busetnaden og skapa liv, trivsel og akti­
vitet rundt om i heile landet.
Leif Helge Kongshaug (V) [15:41:07]: En debatt om
boplikt og prisregulering av landbrukseiendommer er på
ingen måte en ny debatt. Den vil helt sikkert dukke opp
igjen senere også, og det er bra. Fordi tidene endrer seg,
må også lovverk endres eller iallfall fortløpende vurderes
i tråd med den utvikling lovverket er satt til å regulere.
Venstre mener på generelt grunnlag at det må bli mer
mangfold i landbruket. Vi mener at lokale myndigheter
må få større anledning til lokal tilpasning og til å se land­
brukspolitikken i sammenheng med øvrig næringsliv. Det
kompliserte regelverket og mange av landbrukets lover er
et hinder for utvikling av et mer fleksibelt landbruk der de
som har lyst til å satse på næringen, får mulighet til det.
Derfor ønsker Venstre en full gjennomgang av alt lov­ og
regelverk med sikte på en modernisering.
Venstre har i innstillingen vi i dag behandler, inntatt en
slags mellomposisjon -- eller sentrumsposisjon, kan vi
gjerne kalle det. Vi støtter ikke forslaget om å oppheve
boplikten på og prisreguleringen av landbrukseiendom­
mer på det nåværende tidspunkt, men varsler samtidig at
det ikke er aktuelt for Venstre å gå inn for ytterligere inn­
stramminger i dagens lovverk, slik statsråden har varslet.
Snarere ser vi for oss en gradvis oppmyking og en fleksi­
bel praktisering av regelverket tilpasset lokale forhold og
behov.
Vår begrunnelse for ikke å støtte forslaget har først og
fremst bakgrunn i at det ble gjort en rekke oppmykninger

2007
2834 8. mai -- Forslag fra repr. Torbjørn Hansen, Gundersen, Skovholt Gitmark, Kristiansen og Høie
om å fjerne boplikten og prisreguleringen av landbrukseiendom
av regelverket for boplikt og prisregulering under den for­
rige regjeringen, som vi fortsatt ikke fullt ut har sett effek­
tene av. Eiendommer under 100 mål ble gjort konsesjons­
frie, forutsatt at ikke mer enn 20 mål var dyrket mark. Det
ble innført et fribeløp på kr 750 000 før bebygde land­
brukseiendommer blir ilagt priskontroll, og kapitalise­
ringsrentefoten ved beregning av prisen på jordbruksare­
aler ble satt til 4 pst. Samlet har denne politikken gitt den
enkelte bonde større handlefrihet og ansvar for hvilken
pris som bør betales for jordbruksareal og jordbrukseien­
dom. I de aller fleste tilfeller medførte disse endringene at
det ikke vil være en reell prisregulering, men fri omset­
ning av svært mange landbrukseiendommer, ikke minst
mange av de minste eller mellomstore eiendommene, som
mange etterspør i dag.
La meg understreke at Venstre støtter at kommunene,
som en viktig del av utførelsen av lokaldemokratiet, fort­
satt skal ha en rett til å fastsette kommunal forskrift om
nedsatt konsesjonsgrense, eller boplikt. Venstre mener
imidlertid at de avgjørelsene EU­domstolen har fattet de
siste årene knyttet til boplikt i Danmark og Østerrike, vi­
ser at den norske boplikten ikke kan baseres på at boplik­
ten er personlig, men på at det bor mennesker på de ulike
eiendommene, uavhengig av om det er de samme som dri­
ver og vedlikeholder eventuelle jordbruksareal tilknyttet
eiendommen. For Venstre er tross alt bolyst viktigere enn
boplikt.
Etter min mening gir denne regjeringen feil medisin
-- kanskje ut fra at feil diagnose er stilt -- med tanke på å
øke bosettingen i distriktene. Det kan synes som om Re­
gjeringen legger til grunn at hvis det finnes et jorde med
tilhørende driftsbygning, er grunnlaget lagt for fortsatt
jordbruksdrift. Dette er feil. Ingen kan tvinges til å bo på
en gård og drive et gårdsbruk med entusiasme, styrt av et
rigid regelverk og tvang.
Framtidens landbruk er avhengig av menneskene som
får lov å bo på gården, og initiativet til disse. Derfor er det
så viktig å være åpen og fleksibel for å finne løsninger
som gjør at de tiltaksomme, kreative og initiativrike får
anledning til å bosette seg og utvikle gårdsbruket ut fra de
mulighetene de ser. Dette gjøres ikke gjennom innstram­
minger i regelverk, ved å nekte folk å bygge kårhus, f.eks.
på bruk der det ikke er husdyrhold, det vil si der mannen
eller kjerringa ikke går i fjøset. Dette er gammeldags
landbruks­ og bygdepolitikk som snarere fører til avfolk­
ning enn befolkning. Dessverre ser en gjennom ulike
skriv fra departementet at den bolysten, den kreativiteten
og de moderne og framtidsrettede menneskene som den
forrige regjeringens politikk lot slippe til, nå ikke bare blir
stoppet, men også reversert. Dette skaper frustrasjon både
blant utøvere og lokalpolitikere som blir overkjørt av by­
råkratene på fylkesplan med forskrifter og retningslinjer
fra departementet som grunnlag.
Det det norske landbruket trenger, er armslag og bo­
lyst, ikke detaljreguleringer og overstyringer. Da finner de
beste folkene seg andre ting å gjøre.
Statsråd Terje Riis­Johansen [15:46:34]: Jeg tror re­
presentanten Kongshaug og jeg har noe ulik oppfatning av
hva som ligger i ordet «moderne». Jeg er selvsagt veldig
enig i at det er viktig å legge til rette for at de som ønsker
å bosette seg ute på bygda, skal gjøre det. Nettopp derfor
er denne debatten om boplikt som vi nå har, viktig for å
kunne legge til rette for at det skal bli mulig for de kreati­
ve, entusiastiske unge menneskene som vi trenger for å få
til utvikling ute.
Jeg er glad for at flertallet på Stortinget i dag konklu­
derer med at verken boplikta eller priskontrollen skal opp­
heves, som representanter for Høyre foreslår i sitt forslag,
og som Fremskrittspartiet foreslår i innstillingen. Jeg me­
ner at både boplikt og priskontroll er virkemidler som er
viktige for å sikre de verdiene som flertallet i denne salen
ønsker å ivareta, både innenfor landbrukspolitikken og i
en distriktspolitisk sammenheng.
Så konstaterer jeg, når jeg hører debatten her i dag, at
Høyre primært ser verdien av en eiendom som noe som er
en konsekvens av prisen i markedet. Jeg mener at det er et
spørsmål som krever en noe mer overordnet inngang i for­
hold til hva som egentlig er verdi på en eiendom. Jeg me­
ner at det ikke kun er prisen som man på et gitt tidspunkt
kan ta ut i et marked. Jeg konstaterer også, etter å ha hørt
representanten Gundersens innlegg om boplikt her, at en­
gasjementet i dag er størst for de som er på vei ut av næ­
ringa. Jeg mener at et engasjement som er avviklingsori­
entert, som det som representanten Gundersen framfører
i dag, og som fokuserer på de som avvikler og er på vei ut,
er en meget krevende linje i forhold til utvikling ute på
bygda. Det som norske bygder trenger, er utviklingsorien­
tert tenking i forhold til de mange gårdsbrukene vi har, og
ikke en avviklingsorientert tenking i form av bekymring
for ikke å kunne få en gitt pris på en eiendom idet man er
på vei ut av næringa.
Jeg konstaterer også at representanten Fostervold fra
Fremskrittspartiet i sitt innlegg legger opp til et resonne­
ment om at vi snakker om å tvangsflytte folk, om en tvun­
gen politisk bosetting. Det er så fjernt fra det som er ten­
kinga bak boplikt som det er mulig å komme. Hele poen­
get er å knytte forutsetninger til det å overta en landbruks­
eiendom som gjør at man med det får utvikling på de
gårdene det er snakk om.
Når det gjelder pris, har jeg lyst til å dra noen resonne­
menter om det. Det er ikke tvil om at vi har behov for å
sikre en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, særlig i
de tettstedsnære områdene. I de områdene vil prisnivået
uten noen form for regulering kunne gjenspeile langt and­
re interesser enn de landbruksmessige. Det er i disse tett­
stedsnære områdene at vi har mye av den beste jorda, og
hvor en sterk prisutvikling vil være en negativ faktor i for­
hold til muligheten til å opprettholde et aktivt landbruk i
de områdene.
Så er det også slik at en priskontroll bidrar til at de som
eier en landbrukseiendom, og som har interesse av lang­
siktig og god ressursforvaltning, favoriseres framfor de
eierne som har andre interesser i eiendommen, f.eks. å
bruke den som en ren pengeplassering. Så har vi gjen­
nomført en undersøkelse av praktiseringen av priskontrol­
len, og undersøkelsen viser at det i mange områder er ut­
viklet en praksis som ikke er ønskelig. Den viser også at

8. mai -- Forslag fra repr. Torbjørn Hansen, Gundersen, Skovholt Gitmark, Kristiansen og Høie
om å fjerne boplikten og prisreguleringen av landbrukseiendom
2835
2007
priskontrollen praktiseres svært forskjellig i ulike deler av
landet. Dette mener jeg det må gjøres noe med. Jeg har nå
til vurdering ulike grep for å sikre at kommunene ivaretar
samfunnets interesser ved forsvarlig prisutvikling på
landbrukseiendommer. Jeg oppfatter også at det var be­
kymring om dette i Stortinget her i dag.
Så noen ord om boplikt. Bestemmelsen om boplikt har
sammenheng med både landbruks­ og distriktspolitikken.
Den kan ikke ses isolert. Vi har hatt en situasjon i vår der
vi har diskutert mye hva som er den nye situasjonen knyt­
tet til boplikt som følge av den såkalte Festersen­dommen
i Danmark, og hvilke konsekvenser den vil kunne få for
både danske og norske regler. Jeg vil benytte anledningen
til å informere Stortinget om at danskene nå har hatt et en­
dringsforslag til høring. Høringsfristen var på en uke,
fram til 1. mai. Forslaget går ut på at boplikta oppretthol­
des for alle landbrukseiendommer. For eiendommer un­
der 30 hektar kan boplikta oppfylles av andre, og for eien­
dommer med et bedre ressursgrunnlag enn dette er bo­
plikta personlig. Det tas sikte på at forslaget skal vedtas
raskt og tre i kraft fra juli i år. Etter de undersøkelser som
er gjort omkring de rettslige sidene i saken, er det klart at
også etter avgjørelsen av Festersen­saken er det mulig å
ha bestemmelser om boplikt i Norge, i motsetning til hva
enkelte i denne salen har hevdet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kåre Fostervold (FrP) [15:51:58]: Statsråden har jo
varslet, gjennom media i hvert fall, en innstramming av
boplikten siden ni av ti slipper boplikt. Jeg vil da bare
henvise til et oppslag i Telemarksavisa 21. april i år, der
statsråden blir gjort kjent med et vedtak som er foretatt i
Grønt utvalg i Vinje kommune:
«Vinje kommune tek opp med styresmaktene:
Å få utgreidd spørsmålet om å innføre varig buplikt
og få utgreidd spørsmålet om ein sterkare lovheimel til
å gripa inn når bruk står tomme over lang tid (til dømes
eit «heimfall» etter fem år).»
Statsrådens kommentar til vedtaket er at dette er rela­
tivt spenstig. Jeg lurer derfor på om statsråden vil stille
seg positiv til å gå inn for hjemfall av tomme gårdsbruk,
slik at stat eller kommune kan kreve eiendommene over­
dratt hvis disse har stått tomme over tid.
Statsråd Terje Riis­Johansen [15:53:00]: Mitt svar
på det er som representanten Fostervold akkurat refererte,
at jeg syns det var et spenstig forslag som kom fra Vinje
kommune. Det er et forslag som ikke har vært til vurde­
ring i den norske debatten om boplikt. Jeg syns det er
svært gledelig at det er et engasjement ute i norske bygde­
kommuner i forhold til hvilke endringer det er mulig, ten­
kelig, ønskelig å gjøre for å kunne sikre bosetting ute på
bygdene. Jeg syns ikke det er noe poeng å avvise forslag
som kommer, før de har blitt grundig vurdert for å se på
konsekvensene av dem. Til det er spørsmålet om boplikt
og det å få folk til å bo og utvikle næring ute på bygdene
for viktig. Så de som har gode innspill knyttet til dette,
som har sitt daglige virke ute på bygdene, som ser hva
som er utfordringene, og eventuelt hva som er mulighete­
ne, ønsker jeg mer enn velkommen til å komme med inn­
spill i den debatten og den prosessen vi nå har om å for­
bedre boplikta.
Gunnar Gundersen (H) [15:54:11]: Jeg syns det hø­
res ut som om landbruksministeren tror at det er lekepen­
ger som investeres rundt omkring i Distrikts­Norge. Det
dreier seg faktisk om det meste av oppspart kapital og
mye av livet til mange av de berørte. Det kunne jo vært
hyggelig om folk som investerer i småbruk, og som driver
dem hele livet, kunne realisere det å kjøpe seg en leilighet
sentralt når man blir gammel og har lyst på et annet liv.
Jeg kan gi den overordnede en inngang: Det er et lokalt
bruk rett ved siden av der jeg bor, som er et av de minste
som drives aktivt. De har investert i mye alternativ pro­
duksjon, bl.a. gårdsysteri. Nå vil han selge -- han hadde
vel lyst til å få et annet liv. De finner en pris som ligger
forholdsvis høyt i forhold til hva som ville kunne god­
kjennes. Ser ikke landbruksministeren at når man da går
inn og regulerer ned prisen på den typen investeringer, er
det å skremme folk bort fra å ville gjøre det samme? Man
øker risikoen, og man minsker investeringsviljen i land­
bruket. Det er det man først og fremst sliter med i dag.
Statsråd Terje Riis­Johansen [15:55:19]: Som jeg har
kommentert og omtalt i denne salen relativt mange ganger
i løpet av vinteren, så er mitt hovedpoeng i denne sam­
menheng at en er nødt til å se virkemiddelbruken i land­
bruket og landbrukspolitikken i sammenheng. De som
overtar en gård og som ønsker å drive næring, landbruk,
beveger seg inn i et politisk regime hvor vi har tilskudds­
ordninger over statsbudsjettet, vi har et importvern, og vi
har målpriser i Norge som er politisk bestemt. Det vil
være en meget spesiell situasjon hvis en da i det øyeblik­
ket en velger å tre ut av et politisk regime, plutselig skal
kunne ta del i en fri prisfastsetting og et ønske om even­
tuelt å nyttiggjøre seg markedspriser utover det som er
mulig, for å kunne høste en forrentning av den investerin­
ga som ligger i det å overta et gårdsbruk. Så jeg syns rett
og slett det er en brist i det å ønske å ha -- i den grad en
ønsker det -- et politisk regime knyttet til landbrukseien­
dommer og så fristille seg fra det samme regimet idet en
trer ut av næringa.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [15:56:37]: Eit av pro­
blema med buplikta er at folk opplever at praksis varierer
sterkt frå kommune til kommune.
No har landbruksministeren varsla ein ny gjennom­
gang av bestemmingane for buplikt. Blant anna skal kom­
munane få større ansvar for praksis. Mitt spørsmål vert
då: Vil landbruksministeren her ta eit krafttak for å få til
denne vanskelege, men nødvendige balansegangen
mellom ein einsarta praksis og ein rikeleg bruk av skjønn
og fornuft, slik at det då vert logikk, og at det som skjer,
vert oppfatta logisk?
Statsråd Terje Riis­Johansen [15:57:22]: Nå hørte
jeg, og helt sikkert også representanten Sørfonn, akkurat

Trykt 23/5 2007
2007
2836 8. mai -- Forslag fra repr. Torbjørn Hansen, Gundersen, Skovholt Gitmark, Kristiansen og Høie
om å fjerne boplikten og prisreguleringen av landbrukseiendom
representanten Kongshaugs hyllest til variasjonen mellom
kommunene i utforminga av landbrukspolitikken basert
på at situasjonen er ulik i de enkelte kommunene.
Jeg mener at det er en avveining mellom disse hensy­
nene. I Norge skal vi ha én nasjonal landbrukspolitikk, og
vi skal ha mulighet for å utøve lokalt skjønn innenfor na­
sjonal landbrukspolitikk der hvor det er fornuftig. Det å
ha mulighet for kommunene til å være involvert i spørs­
målet om boplikt er på den ene sida fornuftig, fordi en har
lokal kjennskap til sakene. Samtidig er det også viktig å
se på dette ut fra om en får en konkret utforming av poli­
tikken som står i forhold til de nasjonale målsettingene.
Det er nettopp det vi nå ser på i forhold til de forslagene
som vi kommer til Stortinget med om forbedring av bo­
plikta.
Presidenten: Den reglementsmessige tiden for for­
middagsmøtet er snart omme. Presidenten vil foreslå at vi
gjør oss ferdig med replikkordskiftet. -- Det anses vedtatt.
Leif Helge Kongshaug (V) [15:58:37]: I norsk land­
bruk har det vært tradisjon at en har fått ført opp kårboli­
ger på landbrukseiendommer med tanke på at nye genera­
sjoner skal delta i driften og etter en tid overta driften. Nå
har landbruksministeren innskjerpet dette ved å sende
skriv om at
«Samtykke til å oppføre kårbolig bør bare gis når det
ikke er tvil om at kårbolig er nødvendig av hensyn til
driften av eiendommen».
Dette gjelder selv om eiendommen er av en størrelse
som tilsier at den skal behandles etter konsesjonsloven.
Ser statsråden motsetningsforholdet her -- på den ene
siden at det er en landbrukseiendom som skal behandles
etter konsesjonsloven ved salg, og på den andre siden at
en ikke får lov til å føre opp kårbolig på eiendommen?
Mener landbruksministeren at det å ikke få bygge kårbo­
lig på landbrukseiendommer bidrar til økt bosetting i
Bygde­Norge?
Statsråd Terje Riis­Johansen [15:59:38]: Som repre­
sentanten Kongshaug helt korrekt refererte, har utgangs­
punktet og tradisjonen i Norge knyttet til kårbolig vært,
som det ble sagt, å gi nye generasjoner mulighet til å delta
i drifta. Det er også min intensjon. I den sammenheng har
jeg sendt ut et rundskriv der det nettopp presiseres at kår­
boligens plass på gårdsbrukene i Norge er en mulighet til
å gi neste generasjon inngang til å delta i driften.
Så ser vi at på mange gårdsbruk er driften av et omfang
som enten ikke gir grunnlag for flere familier i den dagli­
ge driften eller har et nivå som gjør at sannsynligheten er
relativt liten for at den neste generasjonen kommer til å ha
noen vesentlig inntekt fra den driften. Da mener jeg det er
fornuftig at en har en restriktiv politikk når det gjelder
oppsetting av nye boliger, en politikk som i praksis bare
er boligorientert, og ikke driftsorientert, på den enkelte
gården.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [16:00:43]: Jeg
forstår at landbruksministeren vil fortsette sin feilslåtte
landbrukspolitikk. Flertallet skriver i en merknad i innstil­
lingen:
«Flertallet viser til at bo­ og driveplikt kom inn i
konsesjonsloven i 1974, og den gang primært hadde
som mål at eier­ og bruksforhold til landbrukseien­
dommer i størst mulig grad skulle baseres på en selv­
eiende bondestand som aktivt driver sine eiendommer.
I de senere år, særlig etter lovendringen i 2001, har
hensynet til bosetting og kulturlandskap vært mer
fremtredende som begrunnelse for boplikt.»
Det kunne være interessant å høre hva statsråden me­
ner er hovedformålet med boplikten, om det er at eieren
skal drive eiendommen, eller om det er at eiendommen
skal bebos slik at det er lys i vinduene og eiendommen
blir holdt ved like.
Statsråd Terje Riis­Johansen [16:01:40]: Målsettin­
ga med boplikten er å få aktivitet ute på bygda. Det er å få
næringsutvikling. Det er å få mennesker til å bosette seg
på gårdene som har som ambisjon: Vi skal drive næring på
den gården.
Det som er feilen i Fremskrittspartiets og Høyres argu­
mentasjon og retorikk her i salen i dag, er jo at de gir inn­
trykk av at bare en slipper ting løs, slipper ting fritt, så får
vi de rette menneskene til å overta gårdene for å drive næ­
ring.
Det er faktisk veldig ofte slik at de unge menneskene
som har lyst til virkelig å ha et langsiktig utviklingsper­
spektiv for den enkelte gården, ikke er de menneskene
som har mest kapital, ikke er de menneskene som har mu­
lighet til å stille med den egenkapitalen som er nødvendig
for å være attraktiv nok i en åpen budrunde. Skal vi få de
menneskene som faktisk kommer til å bidra til at det blir
aktivitet ute på bygda, til å kjøpe en gård, må inntjeninga
på den enkelte gården, på det bruket som er til salgs, ligge
til grunn for eiendomsoverdragelsen og for prisen. Hvis
ikke kommer de menneskene aldri til å havne der de bør
havne: på en gård med mulighet for å drive næring.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Den reglementsmessige tiden for formiddagsmøtet er
omme. Nytt møte settes kl. 18, og Stortinget fortsetter da
behandlingen av sak nr. 8.
Møtet hevet kl. 16.03.

2837
Em. 8. mai -- Forslag fra repr. Torbjørn Hansen, Gundersen, Skovholt Gitmark, Kristiansen og Høie
om å fjerne boplikten og prisreguleringen av landbrukseiendom
S 2006--2007
2007
Møte tirsdag den 8. mai 2007 kl. 18
President: C a r l I . H a g e n
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 75)
Man fortsatte behandlingen av
s a k n r . 8
Innstilling fra næringskomiteen om representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Gun­
nar Gundersen, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen
og Bent Høie om å fjerne boplikten og prisreguleringen
av landbrukseiendom (Innst. S. nr. 182 (2006­2007), jf.
Dokument nr. 8:40 (2006­2007))
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Peter Skovholt Gitmark (H) [18:01:50]: Gamle dog­
mer står ikke for fall. Dagens regjeringspartier nekter
dessverre å innrømme at boplikten ikke fungerer etter
hensikten. Vel, så langt er intet nytt under solen.
Boplikten bidrar ikke til det som var formålet bak bo­
plikten. Et forskningsprosjekt ved Institutt for økonomi
og samfunnsfag ved Norges landbrukshøgskole, i dag
Universitetet for miljø­ og biovitenskap, viste i 2002 flere
interessante funn. Det ble i undersøkelsen sett på 39 kom­
muner over hele landet med boplikt. Disse ble sammen­
lignet med tilsvarende kommuner uten boplikt. Undersø­
kelsen viste at boplikten ikke hadde noen positiv virkning
for en økning i innbyggertallet, og at den heller ikke hin­
dret nedgang i folketallet i kommuner med boplikt i for­
hold til kommuner uten.
Undersøkelsen viste videre:
-- De utilsiktede virkningene ved boplikt er av betydelig
omfang.
-- Gjennomsnittstall viser at i kommuner med boplikt er
boligene like mye bebodd i løpet av året som i kom­
muner uten boplikt.
-- Den prosentvise andelen av boliger som blir overført
fra å ha status som helårsboliger og våningshus til fri­
tidsboliger, er større i kommuner med boplikt enn i
kommuner uten.
-- Boplikten hindrer omsetning av eiendommer.
-- Boplikten fører til et lavere nivå på investeringer og
vedlikehold.
-- Boplikten har ingen positiv virkning for å øke innbyg­
gertallet.
-- Boplikten øker den økonomiske risikoen for personer
som kjøper seg eiendom i en kommune med svak
vekst, nedgang i folketallet og boplikt.
-- Kontrollen med overholdelse av boplikten er vanske­
lig å gjennomføre og skaper konflikter i lokalmiljøet.
-- Boplikten er lett å omgå gjennom den såkalte
slektsparagrafen.
Undersøkelsen bekrefter derimot at boplikt fører til
kraftig verdireduksjon for eier.
Boplikten oppgis å være det sentrale virkemidlet i dis­
trikts­ og landbrukspolitikken. Dette er oppsiktsvekken­
de, sett i lys av at det ikke foreligger noe faglig grunnlag
for å hevde at boplikten har en positiv funksjon i forhold
til å sikre spredt bosetting eller aktivitet i landbruket. Det
må være et paradoks at det blir gitt tidsbegrenset eller va­
rig fritak for boplikt i stort omfang. Nationen skriver den
16. mars 2007 at kun 9 pst. av dem som søkte fritak fra bo­
plikten på landbrukseiendommer i 2006, fikk avslag.
Reguleringer som innebærer sterke inngrep og store
potensielle negative konsekvenser for enkeltmennesket,
bør ha en solid faglig begrunnelse.
Derfor er konklusjonen her entydig: Boplikten må fjer­
nes!
Steinar Gullvåg (A) [18:05:03]: Vi er etter hvert blitt
vant med at høyrepartiene angriper reguleringsordninge­
ne i landbruket. Denne gangen er det altså boplikten og
prisreguleringen de går løs på. Som alltid er det markeds­
mekanismene som skal løse alle problemer, som om mar­
kedet noen gang har gitt svar på de utfordringene som vi
møter i Bygde­Norge.
Boplikten er faktisk et meget viktig virkemiddel i land­
brukspolitikken. Uten et aktivt landbruk med bofaste bøn­
der avfolkes bygdene. For de fleste av oss er det ganske
innlysende.
Jeg er imidlertid ikke spesielt overrasket over at Frem­
skrittspartiet og Høyre mener at pengene og markedet ale­
ne skal avgjøre eierskapet til norske landbrukseiendom­
mer. Når eiendomsretten veies mot liv og virksomhet i
landbruket, er det den hellige og ukrenkelige retten til å
eie som alltid veier tyngst for disse partiene.
Det er liten tvil om at bo­ og driveplikten er en hoved­
årsak til at vi til denne dag har greid å opprettholde et le­
vende landbruk med selveiende bønder. Uten bo­ og dri­
veplikt ville det ikke vært mulig å opprettholde bosetting
og kulturlandskap.
En stor del av søknadene om fritak fra bo­ og drive­
plikten blir innvilget på varig eller tidsbegrenset basis.
Det er naturlig og i seg selv betryggende. Bestemmelsene
håndheves, og det søkes ikke fritak uten god grunn. Jeg
synes det viser at ordningen fungerer. Da er det greit at
Regjeringen nå gjennomgår dagens bestemmelser og
håndhevingen av dem, også for å få bekreftet at boplikten
virker.
Jeg har for øvrig merket meg at boplikten etter hvert
også er blitt et viktig tema i kystområdene langs Oslo­
fjorden og sørlandskysten. Men her er det ikke landbruks­
eiendommene som må vernes mot oppkjøp. Her er det lo­
kalsamfunnene og lokalbefolkningen som trues av penge­
sterke kjøpere fra byområdene som i økende grad kjøper
boligeiendommer i strandsonen og gjør dem om til fritids­
boliger. Slik fortrenges lokalbefolkningen fra kystområ­
dene. Eiendomsprisene i kystområdene er nå skyhøye.
Bare de aller færreste, de med de mest velfylte lommebø­
kene, kan i dag gjøre seg håp om å kjøpe en bolig med
strandlinje i denne delen av landet. Prisnivået fører også
Forhandlinger i Stortinget nr. 188
188

2007
2838 Em. 8. mai -- Interpellasjon fra repr. Brende om fremføring av store
og nye kraftlinjer
til at slike boliger gjerne bys ut for salg ved familieopp­
løsning eller arveoppgjør fordi ingen av partene ser seg i
stand til å løse ut de andre.
I kommuner som Tjøme, som har innført boplikt, har
det til en viss grad lyktes å holde prisene nede. Men nå
står det lokale Fremskrittspartiet og Høyre i ferd med å
avvikle boplikten. Vinner de to partiene høstens kom­
munevalg, har lokalbefolkningen på Tjøme sitt å frykte
-- der også, selvfølgelig. Det er liten trøst i at de får som
fortjent.
Det beste man kan si om Høyre og Fremskrittspartiet,
er at de aldri fornekter seg. De står alltid på kapitalens og
markedskreftenes side.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [18:08:29]:
Først vil jeg gjøre foregående taler oppmerksom på at den
høye prisen på kysteiendommer nettopp kommer av at det
er begrensninger med hensyn til hvor mange av den type
eiendommer som myndighetene i dag tillater at det byg­
ges. Styring fører til høyere priser. Det burde en represen­
tant fra Vestfold ha fått med seg.
Så til denne debatten. Jeg synes det har vært forstem­
mende å høre på en debatt hvor en statsråd fra Senterpar­
tiet har fått SV som sin sterkeste allierte i spørsmål som
gjelder eiendomsrett. Det synes jeg er trist. Jeg hadde
trodd at Senterpartiet i denne type saker ville avveie det­
te til eiendomsrettens fordel og støtte opp om de syns­
punkter som Høyre og Fremskrittspartiet har i denne sa­
ken.
På min replikk til statsråden svarte han at hovedformå­
let med boplikten er å få næringsutvikling og aktivitet på
bygdene. Det er ikke det at den som eier eiendommen og
som er tvunget til å bo på den, også skal drive den. Hoved­
formålet er altså at det skal være næringsutvikling og ak­
tivitet på bygdene. Så kan man stille spørsmål om hva
som bidrar til det. Bidrar det til aktivitet ute på bygdene
hvis en advokat fra Oslo som tjener bra, får lov til å kjøpe
seg et småbruk i Telemark, hvor statsråden kommer fra,
og kanaliserer store deler av den inntekten han har fra an­
nen virksomhet, inn i småbruket? Det må være åpenlyst at
det ville være positivt for disse bygdene. Det er bare å vise
til hva som skjer i vårt naboland Sverige. Der har grense­
områdene til Norge vært fraflyttingsområder, mens nord­
menn har funnet det formålstjenlig å kjøpe seg et torp, alt­
så et småbruk, der. Det har blitt populært, og det har ført
til at disse avfolkningstruede bygdene i Sverige har fått en
ny vår og en vekst fordi nordmenn ønsker å investere av
sine midler i disse eiendommene.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det er 34 000 bo­
lighus på landbrukseiendommer som i dag står ubebodd.
Spørsmålet er da hvordan statsråden, gjennom å praktise­
re en streng boplikt, har tenkt å få lys i disse husene.
Presidenten: Presidenten har motstått fristelsen til å
tegne seg til innlegg.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
(Votering, se side 2857)
S a k n r . 9
Interpellasjon fra representanten Børge Brende til
olje­ og energiministeren:
«En mer sårbar kraftforsyning der forbruket av elek­
trisk kraft har økt betydelig mer enn kraftproduksjonen
den senere tid, har ført til betydelig underbalanse i kraft­
forsyningen i enkelte landsdeler. Dette burde først og
fremst resultert i at Regjeringen hadde initiert økt lokal
energiproduksjon. Når lokal utbygging ikke iverksettes,
planlegger energimyndighetene i stedet fremføring av
store og nye kraftlinjer. Det er planlagt kraftlinjer gjen­
nom verdifulle naturlandskap i hele landet.
Hva vil Regjeringen gjøre for å sikre tilstrekkelig lo­
kal kraftproduksjon slik at en kan unngå linjene, og hvis
ikke dette gjennomføres, hvordan vil statsråden følge opp
vedtaket fra Senterpartiets landsmøte hvor det fremgår at
en vil ta initiativ for at kraftlinjer, 420 kV, skal legges i
kabel der miljøkostnadene med luftspenn er store?»
Børge Brende (H) [18:13:15]: Det var nesten ikke
behov for å ta ordet etter presidentens utmerkede fremfø­
ring av interpellasjonsteksten, men jeg vil gjerne supplere
det som også fremgår av den interpellasjonen som er inn­
levert for en tid siden.
En mer sårbar kraftforsyning der forbruket av elektrisk
kraft har økt mer enn kraftproduksjonen den senere tid,
har ført til betydelig underbalanse i kraftforsyningen i en­
kelte landsdeler. Dette burde først og fremst selvsagt re­
sultert i at Regjeringen hadde initiert økt lokal energipro­
duksjon. Når Regjeringen skrapet de grønne sertifikatene
og lovte en bedre ordning, men isteden innførte et alterna­
tiv med et støttebeløp som kun er halvparten av hva serti­
fikatene ville ha gitt, blir veldig, veldig mange fornybare
prosjekter droppet ute i Distrikts­Norge.
Når lokal utbygging ikke iverksettes, planlegger selv­
sagt Statnett -- det er jobben deres -- isteden fremføring av
store og nye kraftlinjer. Det er planlagt kraftlinjer gjen­
nom verdifulle naturlandskap i hele landet. Utbygging av
sentralnettet for elektrisitet kommer i konflikt med mange
interesser langs Hardangerfjorden, på Sunnmøre, i Agder
og i Sogn og Fjordane -- bl.a. i nærheten av Nærøyfjorden
og Geirangerfjorden som begge to nylig ble innlemmet i
FNs eksklusive verdensarvliste. Norges fjordlandskap har
dermed både nasjonal og internasjonal interesse, noe som
skulle tilsi ekstra vern av disse områdene. Turistnæringen,
lokalbefolkningen, friluftsutøvere, hytteeiere og naturver­
nere er imot.
Hvorfor er reaksjonene så sterke? Fordi det er mange
store master gjennom naturskjønne områder, som er po­
pulære for både tilreisende og lokalbefolkningen. Maste­
ne vil være 25--45 meter høye, og gå i ca. 40 meter brede
kraftgater hvor vegetasjonen er ryddet vekk. Bare i Sogn
og Fjordane og i sørlige deler av Sunnmøre vil dette til
sammen dreie seg om noe slikt som 300 km høyspent­
mast.
Førsteamanuensis Ståle Navrud ved avdeling for øko­
nomi og ressursforvaltning ved Universitetet for miljø­ og
biovitenskap, med samfunnsøkonomi som spesialfelt, har

Em. 8. mai -- Interpellasjon fra repr. Brende om fremføring av store
og nye kraftlinjer
2839
2007
gjort beregninger som viser at hver husstand i Norge ville
måtte betale mellom 25 og 40 kr pr. år i økt nettleie for å
legge kabel og dermed bevare det verdifulle landskapet i
Hardanger. Alternativt kunne det jo selvsagt vært en mu­
lighet for Regjeringen, som nå har ca. 20 milliarder kr
ekstra til disposisjon hvert år på grunn av avkastningen på
petroleumsfondet, å ha brukt disse pengene til fornuftige
investeringer for å hindre unødvendige naturinngrep, hvis
det hadde vært å foretrekke. I praksis vil nok også den
økte nettleien eller bevilgningene fra Regjeringen bli min­
dre, da ekstrakostnadene ved kabel vil bli et spleiselag
med industrien.
Så langt har fokuset fra myndighetenes side vært knyt­
tet til kostnadene ved å kable, enten legge sjøkabel eller
annen kabling. Men man burde også fokusere på nytten av
å unngå landskapsinngrep ved å legge kablene i sjøen og
i bakken, og ikke bare på kostnadene. Vi må heller ikke
glemme at klimaendringer taler til fordel for å legge jord­
og sjøkabel. Navrud trekker frem Steigen som et aktuelt
eksempel på hvor sårbar en kraftforsyning i luftlinje kan
være.
Navrud er kritisk til måten energisektoren utfører ana­
lyser av planlagte prosjekter på. Det er her jeg ønsker at
statsråden nå skal involvere seg. Alle samfunnssektorer er
pålagt å utrede samfunnsøkonomisk nytte og samfunns­
økonomiske kostnader ved sine prosjekter. Energisekto­
ren skiller seg ut ved at de samfunnsøkonomiske analyse­
ne ikke tar med miljøkostnadene ved planlagte utbyggin­
ger av kraftledninger. Er statsråden interessert i at det her­
etter skal foretas, og vil statsråden pålegge Statnett å
foreta, den typen samfunnsøkonomiske kost--nytte­analy­
ser, hvor også naturen blir satt pris på i den sammenheng
i energisektoren? I andre sektorer, som innen samferdsel
og miljø, har man kommet mye lenger i å innarbeide miljø­
kostnadene i samfunnsøkonomiske analyser, som er i sam­
svar med Finansdepartementets veileder for slike analyser.
Så til et eksempel: Ved Østensjøvannet i Oslo går det
en kraftlinje både langs vannet og i naturreservatet like
ved. Man planla opprustning av kraftlinjen, og to alterna­
tiver var aktuelle. Det rimeligste alternativet var å feste
nye armer og nye kabler på de mastene som allerede var
der. Det andre alternativet, som ville bety et mindre natur­
inngrep, var å legge kabel i bakken. Et tilfeldig utvalg av
600 husstander på Bøler, Lambertseter og Østensjø ble
spurt om hva de var villige til å betale i økt strømregning
for å ta vekk mastene, som de opplevde som skjemmende.
Når folk blir spurt direkte, viser det seg at de ser stor
nytteverdi i å bevare naturlandskapet mot inngrep. I den
planlagte utbyggingen av sentralnettet bør også befolk­
ningen bli hørt, og det bør være en konkret vurdering av
det konkrete prosjektet, også slik at man ser det i forhold
til naturinngrepet. Det aller beste ville jo selvsagt være at
man hadde fått en ordning med et støttebeløp som ville
vært i tråd med det som grønne sertifikater ville ha gitt,
slik at man hadde fått utløst en lokal kraftproduksjon. Det
er gryteferdige prosjekter på 15 TWh i Norge som kunne
ha vært iverksatt, men som ikke iverksettes på grunn av
statsrådens sendrektighet og på grunn av at Regjeringen
har skrapet de grønne sertifikatene og kommet med en
støtteordning som bare er halvparten av de støttesatsene
som de grønne sertifikatene ville gitt.
Hvis man i Midt­Norge eller på Vestlandet kunne fått i
gang den lokale energiproduksjonen, ny fornybar energi,
hadde man selvsagt ikke hatt det samme presserende be­
hovet for disse overføringsledningene. Men det virker jo
ikke som det skjer noe på det området. Nå skal vi forhå­
pentligvis inngå et klimaforlik her i Stortinget, og et ufra­
vikelig krav fra Høyres side vil være at vi må presse frem
støtteordninger for ny fornybar energi som gjør at det blir
utløst. Det vil, hvis vi lykkes med å presse Regjeringen til
å innføre noe som er tilsvarende bra som det grønne serti­
fikater ville vært, gi støtte til utløsning av ny fornybar
energi, slik at det kan ta litt av presset bort fra disse led­
ningene. Dette er jo ikke ledninger som oppstår på én dag.
Her er det snakk om en planleggingsprosess med en hori­
sont i alle fall frem til 2012--2013 mange av disse stedene,
noen vil komme før.
Slik sett var det veldig oppløftende at man på Senter­
partiets landsmøte fikk et klart vedtak, hvor man slo fast
at Regjeringen ble pålagt å ta initiativ til at kraftlinjer skal
legges i kabel der miljøkostnadene med luftspenn er stort.
Og så kom SV også etter på sitt landsmøte. Da er Senter­
partiet og SV på plass, og vi har sett at det virker, i hvert
fall i klimapolitikken. Da kom også statsministeren og Ar­
beiderpartiet på plass etter hvert -- om enn nølende, men
da de kom, kom de som et skudd. Det gjorde virkelig vei
i vellinga.
Det jeg er opptatt av nå, er å få en konstruktiv debatt
her i salen. Hvordan kan vi øke den lokale energiproduk­
sjonen? Der vi ikke ser for oss at det er fullt ut realistisk,
må vi se på det regelverket og de retningslinjene som Stat­
nett har å forholde seg til i dag, slik at de i større grad også
kan vurdere kabling som alternativ. En sjøkabel inn gjen­
nom Hardangerfjorden vil være mer kostbar, men hva er
prisen naturmessig, turistmessig og for dem som bor der
ved et slikt inngrep? Den typen avveininger mener jeg må
foretas ved konkrete utbygginger.
Jeg er spent på om statsråden nå har gjort seg tanker
rundt hvordan han skal følge opp Senterpartiets landsmø­
tevedtak om at man konkret bør vurdere kabling ved store
naturinngrep. Vi er alle sammen spente på det.
Presidenten: Da vil spenningen bli utløst. Interpella­
sjonen vil bli besvart av statsråd Odd Roger Enoksen.
Statsråd Odd Roger Enoksen [18:22:31]: Represen­
tanten Brende har muligens gitt svar på hvorfor ikke den
forrige regjeringen bygde kraftlinjer inn til de områdene
som har et stort underskudd på kraft. Men jeg vet ikke om
representanten i like stor grad har gitt svar på hvorfor ikke
regjeringen innførte grønne sertifikater eller sørget for til­
strekkelig lokal produksjon i områder hvor man visste at
man ville få et stort kraftunderskudd i årene framover.
-- Men la det ligge.
Jeg har vært opptatt av spørsmålet helt siden jeg tiltråd­
te, og i løpet av det siste året har det blitt igangsatt omfat­
tende tiltak for å øke produksjonskapasiteten i det norske
kraftsystemet. Særlig har Regjeringen vært opptatt av ut­

2007
2840 Em. 8. mai -- Interpellasjon fra repr. Brende om fremføring av store
og nye kraftlinjer
viklingen i nettopp Midt­Norge, som representanten Bør­
ge Brende påpeker er ett av de vanskelige områdene, pluss
Hordaland, som også er et krevende område forsynings­
messig. Før jul ble en del av handlingsplanen for Midt­
Norge lagt fram. Tilrettelegging for ny kraftproduksjon
lokalt er et sentralt element i denne handlingsplanen.
Regjeringen har også lagt fram og fått flertall i Stortin­
get for en ambisiøs strategi for å realisere betydelig mer
fornybar produksjon i Norge. Regjeringen har fastsatt et
samlet mål på 30 TWh økt fornybar energiproduksjon og
energieffektivisering innen 2016 i forhold til 2001. Det er
også opprettet et grunnfond på 10 milliarder kr, som vil bli
økt med ytterligere 10 milliarder kr i 2009. Det er en tilfør­
sel av midler til fornybar energi som ingen tidligere regje­
ring har gjort. Samlet vil dette gi en økning i de økonomis­
ke rammene til fornybar energiproduksjon på om lag 900
mill. kr hvert år. I tillegg har Regjeringen gjennom
St.meld. nr. 11 for 2006­2007 foreslått en støtteordning for
fornybar elektrisitet. Satsing på gasskraft med CO 2 ­hånd­
tering er også et sentralt element i Regjeringens politikk og
også nødvendig å nevne som et element med hensyn til
hvordan vi skal kunne øke den lokale kraftproduksjonen i
de områdene som har en stor underdekning, spesielt i de to
områdene som jeg snakker om. Regjeringen har inngått en
historisk avtale knyttet til realisering av gasskraftverket på
Mongstad, hvor opplegget for CO 2 ­håndtering sikrer ut­
vikling og utprøving av ny teknologi, samtidig som det
kommer på plass ny produksjonskapasitet lokalt i Horda­
land -- et område hvor det er helt nødvendig.
Satsingen på ny produksjonskapasitet og energiomleg­
ging vil bidra til å styrke kraftbalansen både nasjonalt og
regionalt i årene som kommer. Når det er sagt, vil jeg si at
det er ikke slik at vi kan eller bør velge mellom ny produk­
sjon og utbygging av nett. Dessverre er det ikke så enkelt.
Både satsing på ny produksjonskapasitet lokalt og satsing
på forsterking av kraftnettet er nødvendige elementer i en
strategi for en sikker energiforsyning. Et velutbygd kraft­
nett både innenlands og mellom de nordiske landene er
avgjørende for at det nordiske kraftmarkedet skal fungere
på en effektiv måte og dermed gi en best mulig bruk av
ressursene og en sikker energiforsyning. Særlig er Norge,
med en vannkraftbasert kraftforsyning, sårbart og avhen­
gig av et velfungerende nordisk system, med bl.a. gode
overføringsforbindelser.
Så er det helt riktig, som Børge Brende påpeker, at
bygging av overføringslinjer er kostbart og ofte har nega­
tiv innvirkning på både natur og miljø. Derfor blir utred­
ningen av konsekvenser, alternative traseer og ulike avbø­
tende tiltak en vesentlig del av det arbeidet som må gjøres.
I tillegg til å vurdere kabling vurderes avbøtende tiltak
som tilpasning av traseer, sanering av gamle anlegg, pa­
rallellføring med eksisterende ledninger, mastetyper og
farging av master og liner. Hvilke tiltak som er aktuelle,
varierer selvfølgelig fra prosjekt til prosjekt, men i de
fleste kraftledningssaker foretas konkrete vurderinger av
kabel som alternativ til luftledning.
Både nytten og kostnadene ved å kable eller å gjøre
andre avbøtende tiltak varierer fra sted til sted og er ikke
minst avhengig av spenningsnivået. Valg av kabling eller
andre avbøtende tiltak baseres på de samme prinsipper
som ved konsesjonsbehandling av produksjonsanlegg,
dvs. etter en nøye avveining av miljøkonsekvenser opp
mot kostnader.
Dessverre innebærer også kabling naturinngrep. Der­
for vil nytten av kabling avhenge av hvilke konsekvenser
en luftledning vil ha for naturmangfold og landskap, sett
i forhold til de naturinngrep kabling vil innebære. Kabling
i snaufjellet vil f.eks. medføre langt større naturinngrep
enn i områder med rikelig jordsmonn og rask revegete­
ring.
Også på kostnadssiden er bildet sammensatt. Kostna­
dene ved kabling vil bl.a. avhenge av om kabelen kan gra­
ves ned, eller om kabeltrasé må sprenges. I tillegg vil be­
hovet for tilknytningspunkter for regionalnettet ofte sette
klare rammer for hvilke trasévalg som er mulige, og der­
ved for hvordan en eventuell kabel må legges.
Energiforvaltningen har i samarbeid med miljøforvalt­
ningen utarbeidet gjeldende forvaltningsstrategi for miljø
og estetikk i kraftledningssaker. Olje­ og energideparte­
mentet la fram spørsmålet om kabel som alternativ til luft­
ledning i St.prp. nr. 19 for 2000­2001, og denne sluttet
Stortinget seg til. Strategien innebærer at bruken av kab­
ling på høyere spenninger skal være restriktiv, men kab­
ling utelukkes ikke på delstrekninger hvis sterke miljø­
hensyn taler for det.
Regjeringen er oppmerksom på regioner der forbruks­
veksten er eller ligger an til å bli særlig høy i årene fram­
over, og arbeider aktivt med å tilrettelegge for ny kraftpro­
duksjon i disse områdene. Et velfungerende kraftsystem
lokalt og nasjonalt forutsetter imidlertid i tillegg ofte be­
tydelige forsterkninger av kraftnettet.
Gjeldende forvaltningsstrategi for kabling innebærer
allerede at en avveining mellom fordeler og ulemper ved
kabling og andre avbøtende tiltak skal ligge til grunn i
konsesjonsbehandlingen. Det vil selvfølgelig også ligge
til grunn framover. Som representanten sier, vil hensynet
til miljø, naturinngrep o.l. få stadig større oppmerksom­
het. Jeg ser ingen grunn til å endre regelverket for hvordan
dette praktiseres. Men det jeg ser grunn til, er å bruke enda
mer tid og enda mer ressurser på å utrede og vurdere ulike
alternativer opp mot hverandre. Fra prosjekt til prosjekt
vil vi, slik representanten spør om, vurdere nøye hvorvidt
kabling kan være et bedre alternativ enn luftspenn, både i
forhold til naturinngrep, i forhold til miljø, og vi vil også
vurdere kostnadene i denne sammenheng. På denne må­
ten vil jeg imøtekomme det som Senterpartiets landsmøte
har bedt om, og som også er Regjeringens politikk: ta mil­
jøhensyn, legge grundige vurderinger til grunn før man
tar stilling til hvert enkelt prosjekt.
Børge Brende (H) [18:30:34]: Først et velment råd
til statsråden: Når Regjeringen nå har sittet i snart to år,
holder det ikke på samme måte i enhver sammenheng å
henvise til at alt som er vondt og vanskelig, er forgjenger­
nes skyld, mens nå når f.eks. arbeidsledigheten går ned, er
det sjelden at slike henvisninger blir brukt. Jeg tror det er
på tide at man nå faktisk tar ansvar for at man snart har
styrt landet i to år.

Em. 8. mai -- Interpellasjon fra repr. Brende om fremføring av store
og nye kraftlinjer
2841
2007
Jeg synes ikke at den forrige regjeringen har noe å
skjemmes over når det gjelder den innsatsen man gjorde
for å få mer energi på plass, bl.a. bygde man ut mer vann­
kraft i løpet av fire år enn hva man gjorde på hele 1990­
tallet. Når det gjelder de grønne sertifikatene, var lovut­
kastet sendt ut på høring. Det var selvsagt vanskelig å
gjennomføre det før det var på plass i Sverige, ettersom
det skulle være et felles marked mellom Sverige og Nor­
ge. Det var faktisk ikke mulig, hvis det da ikke skulle
være et rent norsk marked. Selv den forrige regjeringen
var faktisk ikke i stand til dette.
Forhandlingene med Sverige gikk ikke så bra, slik at
man måtte skrape de grønne sertifikatene. Vi har sagt at nå
har vi hatt denne debatten. Det statsråden har sagt, er at
man burde hatt minst det samme støttenivået -- et bedre
støttenivå -- når man skulle gjennomføre det i Norge. Nå
er altså støtten til minikraftverk på 4 øre, til vindkraft på
8 øre og for bioenergi på 10 øre. Med de grønne sertifika­
tene ville man vært oppe i 15--20 øre. Da er det bare halv­
parten så bra. Det er nå i og for seg ikke hovedpoenget.
Hovedpoenget er at når dette er halvparten så bra, utløser
det også mye mindre fornybar energi som er gryteklar, og
som kunne vært produsert i disse områdene, slik at man
istedenfor disse svære kraftledningene faktisk kunne fått
økt lokal energiproduksjon.
Når det er slik at Regjeringen, foreløpig, ikke har inn­
sett dette, og ikke er villig til å inngå noe kompromiss som
innebærer at det blir minst like bra, må man også se på
dette med kabling. Da melder dette problemet seg. Jeg er
selvsagt skuffet over at statsråden slår fast at han ser ingen
behov for å endre forskriften. Det indikerer også at han
ikke nødvendigvis sender nye signaler når det gjelder å
tillegge natur ekstra tyngde. Er det slik at statsråden også
vil kreve, og det vil jeg gjerne ha konkret svar på, at natur­
inngrepet får en pris i de økonomiske beregningene? Og
er det slik at statsråden i dag, i alle fall til Stortinget, kan
sende signal om at han overfor Statnett, f.eks. i Hardan­
gerfjorden, i Sogn og Fjordane og på Sunnmøre, seriøst
vil vurdere sjøkabling? I går ble det åpnet en sjøkabel fra
Norge til Nederland. Det er greit, men når det gjelder våre
egne vestlandsfjorder, er det altså en tilbakeholdenhet
som jeg synes er ganske forbausende. Det vi er ute etter,
er å få noen kraftige signaler om at man også er villig til
å tenke nytt.
Statsråd Odd Roger Enoksen [18:33:52]: Jeg er litt
overrasket, for jeg mener faktisk at jeg besvarte represen­
tantens forespørsel ganske imøtekommende i forhold til å
legge sterk vekt på nettopp miljøhensyn i tiden framover.
Så tror jeg også vi alle sammen må ha respekt for at det
ikke er noen prosjekter som er like. Sjøkabel er én ting,
det å bygge kabeltraseer på land er noe helt annet, og kan
ofte medføre vel så store naturinngrep som f.eks. en luft­
linje kan. Problemet med en luftlinje er at den er skjem­
mende fordi man ser den, men det å kable f.eks. 420 kV
innebærer i enkelte områder betydelige naturinngrep der
de skal legges på land. Det er en vesentlig forskjell på sjø­
kabel og det som må gå over land. Men allikevel: Det vil
altså i hvert enkelt prosjekt bli foretatt grundige vurderin­
ger, både på delstrekninger og på hele strekninger.
Det kan problematiseres mye rundt dette. Det er jo slik
at kabling over lengre strekninger medfører at det ikke er
mulig med regionalt uttak, eller at det vil være svært kost­
bart og vanskelig med regionalt uttak underveis på en slik
strekning. Det teller i negativ retning.
Så er det faktisk feil, slik representanten hevder, at lo­
kal produksjon kunne forhindre bygging av kraftlinjer.
For det første ville det være slik at en produksjon i Midt­
Norge basert på f.eks. vindkraft, som skulle forsyne hele
det underskuddet man har i det området uten å forsterke
overføringsforbindelsene inn til dette området, nærmest
er utenkelig. Man snakker nemlig om en betydelig pro­
duksjon som må til i dette området. Dernest er det slik at
behovet for en sikker energiforsyning også tilsier at en må
ha en kombinasjon av kraftproduksjon og overføringsfor­
bindelser, slik Regjeringen legger opp til. Ved et gass­
kraftverk f.eks., som står for en svært stor punktproduk­
sjon i et område hvor vi har petroleumsanlegg og industri
-- ta Midt­Norge -- vil et avbrudd, en feil, på dette gass­
kraftverket, hvor det kan stå i to måneder på vinteren, for
å ta et eksempel, kunne få dramatiske konsekvenser for
det området hvis man ikke har overføringsforbindelser
inn til området som er i stand til å tilføre det området den
energimengden som man trenger ved en slik eventuell
stopp. Det jeg prøver å si med dette, er at det er mange
kompliserte og komplekse forhold som må vurderes når
man skal ta stilling til hva man skal gjøre. Det er ikke et
enten--eller. Her er det dessverre et både--og. Det koster,
det betyr naturinngrep, og det betyr lokal produksjon. Re­
gjeringen legger til grunn at vi skal ta sterkest mulig mil­
jøhensyn og foreta disse vurderingene i hvert enkelt tilfel­
le.
Asmund Kristoffersen (A) [18:37:12]: Den ordveks­
lingen vi har hatt hittil, viser jo at temaet som interpellan­
ten har tatt opp er viktig, men ytterst komplisert. Slik sett
kan en ikke gjennom en interpellasjon løse de problem­
stillingene som tas opp. Det reises i grunnen to hovedut­
fordringer: Det ene er økt lokal produksjon av kraft, og
det andre er en eventuell ny politikk for bygging av linjer.
Produksjon av kraft basert på vann er den aller mest
miljøvennlige måten å produsere store mengder kraft på.
I Norge er det slik at vårt forbruk av elektrisitet er basert
på vannkraft. Svakheten med å ha et ensidig system er at
en er veldig sårbar for svingningene i nedbør fra år til år.
Det betyr at en må ha utveksling av kraft mellom landsde­
ler og mellom land. Dette er en situasjon som bare har for­
sterket seg. Situasjonen med ubalanse er, som nevnt, knyt­
tet til Midt­Norge og Møre og Romsdal spesielt, men også
andre områder vil komme i en lignende situasjon i over­
skuelig framtid.
Nå er det ikke så veldig trivelig å tygge opp grøten fra
i fjor, men når interpellanten så ensidig legger belastnin­
gen på -- og beskylder -- den regjeringen som nå har sittet
i 19 måneder for ikke å ha gjort jobben, blir det en avspo­
ring.

2007
2842 Em. 8. mai -- Interpellasjon fra repr. Brende om fremføring av store
og nye kraftlinjer
Statsråd Enoksen viste i sitt innlegg til hva den rød­
grønne regjeringen har tatt av grep for å bedre balansen
mellom forbruk og produksjonen. For eksempel er jo må­
let 30 TWh, dvs. 25 pst. økning i fornybar energi og ener­
gieffektivisering, med på over tid å kunne få til en aksep­
tabel balanse, som ett tiltak.
Så vidt jeg husker, stemte Høyre og representanten
Børge Brende imot nettopp dette fondet på 20 milliarder
kr som skulle legge opp til en slik ordning, under henvis­
ning til et ønske om et grønt sertifikatmarked. Den forrige
regjeringen fikk i alle fall ikke dette på plass, og da den
rød­grønne regjeringen overtok, viste det seg at det ikke
var gjennomførbart.
Men vi har fått på plass støtteordninger til bio­, vind­
og mindre kraftverk. Vi har satset beinhardt på å få bygge
gasskraftverk med CO 2 ­håndtering. Stortinget kjenner
godt til hva som ligger der av bevilgninger. Det betyr at en
over tid vil få en nasjonal virkning.
Så er det slik at når det gjelder overføring av kraft
mellom landsdelene, går noen av linjene gjennom verdi­
fullt naturlandskap og sårbar natur. Derfor er det viktig å
ha et sterkt fokus på dette ved ny linjebygging, men jeg
synes nesten det er litt trist å høre hvor mange det er som
bidrar til å forenkle disse problemene. Det er slett ikke
slik at man kan sammenligne en sjøkabel over Nordsjøen
med en kabel over en norsk fjord. Det er helt andre pro­
blemstillinger vi står overfor, uten at jeg kan gå inn på det
tekniske her, selvfølgelig, men jeg vil si med en gang at
når miljøkostnadene med luftspenn er åpenbare, må det i
enkelttilfeller, slik som også statsråden var inne på, kunne
vurderes jord­ eller sjøkabel der det måtte være aktuelt.
Jeg vil også minne om følgende: Ifølge opplysninger
fra Statnett vil bitene i kabel i en 420kW­linje være 500--
700 meter lange, og det betyr gjentatte skjøter på en strek­
ning, noe som blir både komplisert og kostbart. Spen­
ningsnivået i kablene vil også være slik at en må ha en
bred trasé, som eventuelt gjennom fjellgrunn og snaufjell
vil føre til formidable naturinngrep. Dette viser at det ikke
finnes noen enkle svar. Vi vet også at godt anerkjente be­
regninger for kostnadene viser at de kanskje er ti ganger
høyere med en kabel enn med et luftspenn. Dette er kost­
nader som blir veltet over på næringsliv og hushold. Jeg
mener at dette må det tas hensyn til når en skal vurdere
løsninger.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [18:42:39]: Interpellasjo­
nen i dag omhandler i realiteten to saker. Den ene er økt
kraftproduksjon. Den andre går på kabel. Spesielt er det
første temaet en kjent problemstilling i denne sal, og gjør
jo at de fleste av oss bare kan ta fram gamle taler, oppda­
tere datoen og så er talen like tidsaktuell fortsatt.
Men av to grunner er det jo en litt rar debatt. For det
første skyldes mange av de nettkonfliktene som vi nå opp­
lever, at det har vært manglende handlekraft i denne sal
under tidligere regjeringer, ikke bare den siste, men regje­
ringer før det også. Hadde en bygd ut det kraftpotensialet
som var, hadde en gjerne unngått behovet for å føre kraft
inn fra andre områder.
For det andre hadde vi i forrige periode en sak om
Årum i Fredrikstad, der det av helsemessige grunner -- og
ikke av rent estetiske grunner -- var en frykt i lokalbefolk­
ningen fordi en kraftlinje skulle gå gjennom et boligfelt.
Det var en bred opposisjon som tok opp temaet -- sikkert
i tide og utide ville den forrige regjeringen føle -- men den
forrige regjeringen gjorde ingenting, og dagens regjering
gjør ingenting. Allikevel sitter vi her og er veldig opptatt
av problemstillingen. Det er alltid sympatisk med angren­
de syndere, i hvert fall som regel. Jeg håper at det kan bety
at vi i dag får et lite gjennombrudd, for en del av de nett­
investeringene som gjøres i dag, er dårlig energipolitikk
og det er dårlig miljøpolitikk.
La meg ta kraftproduksjonen først. Behovet for kraft er
fortsatt stort i mange deler av landet. En skulle tro at pro­
blemet var løst nå når klimadebatten pågår, og det er vel
egentlig lenge siden noen har snakket om kraftsituasjonen
i Midt­Norge og vært skikkelig bekymret. Men 10. januar
i fjor sa statsråden at vi må få på plass et betydelige volum
med ny kraft for å sikre situasjonen. 1. mai i fjor var stats­
ministeren på Skogn og sa at nå var det bare å sette spaden
i jorda. Så har det ikke skjedd noe særlig mer i den regio­
nen. Det har ikke kommet noe betydelig nytt volum. Ja,
statsråden bruker sikkert mye tid på å følge situasjonen.
Det tviler jeg ikke på, men resultatene mangler. Det er greit
å ha mål, men jeg tror folk i Midt­Norge først puster ut når
de ser at ny kraft er i systemet. Da kan jeg f.eks. etterlyse
-- og jeg får sikkert kjeft av statsråden for å ha påpekt dette --
utslippstillatelsen f.eks. for Tjeldbergodden, eller både
konsesjon og utslippstillatelse for Industrikraft Møre. Det
hjelper ikke bare å skylde på Bondevik II­regjeringen og si
at situasjonen skulle vært løst for fire år siden, når en selv
ikke klarer å få gjort noe på to år. Det er mange kompliser­
te spørsmål rundt dette -- det er helt riktig slik som statsrå­
den sier -- og jeg tror at det ikke minst gjelder internt i Re­
gjeringen. Der blir nok gasskraftproblemene enda mer
kompliserte enn de ellers hadde trengt å være.
Som energinasjon er potensialet vårt for kraftutbyg­
ging stort, men det er ikke utløst. Dette skyldes bl.a. ver­
nevedtak. Det første denne regjeringen gjorde, var jo å
verne Vefsna som kunne gitt 1,5 TWh med ny fornybar
strøm uten CO 2 ­utslipp og til lave kostnader. Men vi vet
også at opprustningsprosjekt for eksisterende kraftverk
automatisk har blitt avslått av NVE, fordi Stortinget etter
kraftverket ble bygd har vernet området.
Når det gjelder småkraft, bio­ og vindkraft, skrytes det
mye av at det har kommet på plass et godt støttesystem.
Det en glemmer, er at alle som skulle forholde seg til sys­
temet, har sagt at det er feil system. Vi vet at en ikke øn­
sker at kommunene skal kunne ta lokale beslutninger. En
skal ikke kunne si ja til småkraftverk, men en skal heller
ikke kunne si nei til vindkraft.
Det er et paradoks at Stortinget nå krangler om strøm­
nett som skjemmende for naturen, men kommer noen og
vil bygge en vindmølle, anses det som veldig positivt. Et
kompromiss i denne saken kunne jo være at strømnett
rundt i landet ble formet som vindmøller, og at kablene
ble som vingespennet, for denne kabeldebatten er viktig,
slik den nå tar av.

Em. 8. mai -- Interpellasjon fra repr. Brende om fremføring av store
og nye kraftlinjer
2843
2007
Det er sjelden en ser lokale folkeaksjoner mot vann­ og
biokraftprosjekt, men det er veldig ofte at en ser folkeak­
sjoner mot nettinvesteringer. Da må en jo se hvor samfun­
net kan få mest nytte av de pengene en skal investere. Er
det i nett, eller er det i betydelig økt kraftproduksjon? Jeg
sier ikke at vi ikke trenger begge deler, men av og til kan
en prioritere det ene for å redusere behovet for det andre.
Debattene rundt nett er ofte følelsespreget, og det er
mange planlagte investeringer framover som gjør at vi vil
få en del debatter. Hensynet til miljøet og estetiske verdier
settes opp mot kostnader. Det synes jeg er naturlig, men
det blir litt skjevt når de estetiske miljøverdiene ofte pris­
settes til null, og en kun ser på kostnaden mellom bakke
og luftspenn. Når en vet at mange traseer vil gå gjennom
vernede områder, enten allerede eller snart vernede områ­
der, i randsonen av verdensarvområder eller i turistområ­
der, bør en absolutt sette naturverdiene til en høyere verdi
enn null.
Med utgangspunkt i de rød­grønne partienes holdning
før de kom i regjering, og det som har blitt uttrykt på en­
kelte partiers landsmøter, samt denne nye følelsen fra
Høyre, håper jeg at vi får en gjennomgang av nettreglene,
slik at vi kan unngå slike konflikter i framtiden.
Øyvind Halleraker (H) [18:48:13]: Først har jeg
lyst til å minne Asmund Kristoffersen på at Høyre stemte
imot energifondet til Enoksen, men for innføring av grøn­
ne sertifikater, som beviselig ville gitt mye større uttel­
ling, bare så det er sagt nok en gang.
Jeg syns interpellanten reiser en viktig debatt, som ut­
fordrer oss på tilvante løsninger i energisektoren som
stammer fra en tid strømføringen generelt sett var et sær­
deles framtidsrettet gode, og kraftlinjer var en selvsagt del
av dette bildet, som symboliserte vekst og velstand og
ikke minst arbeidsplasser. Ute i Distrikts­Norge hvor
kraften ble skapt, var kraftlinjer akseptert av befolknin­
gen, fordi det førte til synlig velstandsutvikling. I dag er
situasjonen en annen. Kraftlinjene er planlagt gjennom
sårbare områder for å gi økonomisk vekst langt borte.
Som alt annen i vår tid endres også oppfatningen av ver­
difulle landskapsrom, som kan bety vekst i en voksende
næring som gir mer positiv lokal virkning, nemlig turisme
og reiseliv, men også økende bevissthet om at vi har et an­
svar for å forvalte verdifulle landskapsrom på en måte
som også våre etterkommere, som helt sikkert vil ha enda
større krav til estetikk i landskapsrommet, kan være be­
kjent av. Det vi snakker om her i dag, er rett og slett utvik­
ling av en ny politikk på et område hvor våre tilvante fore­
stillinger utfordres, og hvor våre standarder endres. Der­
for er det prisverdig av Børge Brende å reise denne debat­
ten.
I Høyre har vi nettopp lagt bak oss et landsmøte som
viste at Høyre er på linje med sin offensive tidligere mil­
jøvernminister. Det handler rett og slett om en ny verdset­
ting av landskapsverdier og samfunnsøkonomi i et langt
bredere perspektiv. Undersøkelser viser at folk er villige
til å være med på å dekke noe av merkostnaden over sen­
tralnettavgiften. Men ny samfunnsøkonomisk vurdering
tilsier at dette må være et spleiselag hvor også de som har
større interesser i å få energien ført fram, og de som har
salgsinteresser, er med og bidrar til mer skånsomme land­
skapsinngrep, som kabling. I dag er det nettopp stort
kraftbehov på kysten og sågar til havs, med politiske mål­
settinger om å elektrifisere større del av sokkelen, det er
snakk om. Da kan vi ikke la transittområdene sitte igjen
med regningen i form av ødelagte landskapsrom.
Personlig syns jeg det er inspirerende å være med i
denne type modningsprosesser, som helt sikkert kom­
mer til å resultere i ny politikk på området. Det var der­
for skuffende at statsråden var så lite imøtekommende,
jeg vil si såpass lite visjonær, når etablerte sannheter set­
tes på prøve og nye krav og standarder vokser fram i opi­
nionens bevissthet. Statsråden sa: «Jeg ser ingen grunn
til å endre regelverket», men han ville ta miljøhensyn.
Det er det regelverket som NVE og andre saksbehandle­
re i Statnett forholder seg til, og som de har lagt fram
sine anbefalinger ut fra. Så sier også statsråden at sjøka­
bel er noe ganske annet enn landkabling, her er det en
vesentlig forskjell. Da vil jeg gjerne ha et svar fra stats­
råden på om ikke sjøkabel bør foretrekkes der dette er
mulig, uansett.
Arbeiderpartiet reagerte med å avvise spørsmålet på
sitt landsmøte. For så vidt ikke overraskende, de er aldri
først på ballen i slike saker. Klimabremsen Jens versus
Bjørnøy tidligere i vinter har vi friskt i minne. Derfor går
min oppfordring til statsråden, som har senterpartilands­
møtets mandat, om at han må kvitte seg med gårsdagens
regelverk. Ta Børge Brende og Høyres oppfordring om å
utvikle et nytt regime, som i større grad ser samfunnsøko­
nomi og nytte--kost for aktørene i et bredt perspektiv. Det
er på høy tid med en fornying, og Stortinget bør få anled­
ning til å bidra til dette gjennom en stortingsmelding om
temaet så snart som mulig.
Heidi Sørensen (SV) [18:53:20]: Representanten
Asmund Kristoffersen redegjorde for den spesielle ener­
gisituasjonen vi har i Norge med så overveldende stort
innslag av vannkraft. Det betyr at vi har store svingninger
i produksjonen, som igjen betyr at vi er avhengige av god
utveksling ikke bare internt i landet, men også over til
våre naboland, som igjen betyr at vi er avhengige av å ha
et godt og sikkert ledningsnett.
Vi er også på det rene med at i de siste ti årene har det
vært investert for lite i et godt og sikkert overføringsnett i
Norge. Vi så hva som skjedde i Sverige som opplevde at
under en av de store vinterstormene var mange hushold­
ninger over lengre tid uten strøm. Vi er interessert i å få
opp investeringsnivået i nettet i Norge for å unngå liknen­
de situasjoner. Vi ser at de utfordringene vi står overfor
når det gjelder klimaet med mer ekstremt vær, gjør det
enda viktigere enn tidligere å fokusere på at vi skal ha
trygg overføring av strøm.
Det som nå planlegges fra Statnetts side, er store natur­
inngrep over hele landet, fra lengst i nord til lengst i sør.
Det er store naturverdier som berøres av inngrep som man
ikke skal bagatellisere. Vi ser et engasjement i den saken
i folkeaksjon etter folkeaksjon, som jeg vil si til represen­
tanten Ketil Solvik­Olsen, bare kan sammenlignes med

2007
2844 Em. 8. mai -- Interpellasjon fra repr. Brende om fremføring av store
og nye kraftlinjer
den folkelige mobilisering som var mot vannkraftutbyg­
ging da den var på sitt største.
Vi har sett en økt mobilisering i det siste. Det virker
som om folk er glad i naturen, er i glad i den urørte natu­
ren og setter pris på landskapet de lever og bor i. Det er et
engasjement vi selvfølgelig setter stor pris på.
Vi ser også at en del av prosjektene kan berøre interna­
sjonale viktige verdier i Norge. En del av prosjektene har
problematikk knyttet opp mot villrein, en ansvarsart i
Norge, som vi er forpliktet til å ta vare på.
I noen situasjoner, men slett ikke i alle, kan lokal ener­
giproduksjon og energisparing, redusere behovet for nye
kraftledninger. Det er slett ikke sikkert at det gjelder all­
tid. Det er faktisk slik at enkle fysiske lover sier at jo stør­
re den totale kraftproduksjonen i Norge vil være, jo større
behov vil det også være for et godt og sikkert overførings­
nett. Det er ikke slik at jo mer kraftproduksjon vi har, jo
færre kraftlinjer. Den generelle sammenhengen er at jo
større kraftproduksjon, jo mer behov er det for et godt og
sikkert nett som den kraften skal flyte igjennom.
Det er også slik at kostnader har blitt brukt som et ar­
gument mot kabling. Vi vet også at det er ca. 3,5 pst. av
den gjennomsnittlige strømregningen til folk som går til
sentralnettet. Vi har også sett at de økonomiske modellene
for kost--nytte­vurderinger alltid har hatt problemer med å
ta opp i seg hva som er verdien av urørt natur, og hva som
er verdien av et landskap?
Det er riktig som interpellanten sier, at på samferdsels­
sektoren har man kommet lenger. Jeg tror at energisekto­
ren i disse sakene har noe å lære av samferdselssektoren i
møtet med arealkonflikter. Mange arealkonflikter på sam­
ferdselssektoren på begynnelsen av 1990­tallet gjorde at
man tenkte nytt rundt å prøve i større grad å integrere mil­
jøhensyn. Jeg tror det er viktig at vi noen ganger tør å si at
det går ikke an å finne et tall for hva Hardangervidda eller
villreinen er verdt. Noen ganger er det viktig å bare si at
her er det hensyn som skal tas.
Vi har også vært opptatt av en annen problemstilling
knyttet til kablingen, og det er kablingen i tett befolkede
områder. Det er få folk som vil bo rett under en kabel. Det
er mange som er opptatt av om det er en økt kreftfare eller
ikke ved å bo nær høyspentledninger. Det er også hensyn
vi skal ta, som gjør at vi ikke bare kan ha én politikk for
framføring av strøm. Vi må ha flere.
Til slutt vil jeg si at vårt utgangspunkt er at vi ønsker
en sak til sak­tilnærming. Vi ønsker at kultur­ og miljø­
hensyn skal veie tungt, og at vi skal bli bedre til å integre­
re miljøkostnadene. Men vi skal også ha med oss at det er
ikke alltid at kabling vil være det mest miljøvennlige al­
ternativet. Kabling kan også ha miljøkonsekvenser, men
der kabling er det mest miljøvennlige alternativet etter en
god kost--nytte­betraktning, er det vår oppfatning at det
må skje. Det er min spådom at det vil skje i større grad enn
det har skjedd hittil i Norge.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [18:58:32]: Etter å ha
høyrt på interpellanten er eg litt usikker på kva som ei­
gentleg er hovudtemaet i interpellasjonen. Eg høyrer to
bodskap: ein kritikk av ei passiv regjering for ikkje å gjera
noko med kraftkrisa i Midt­Noreg, og eg høyrer eit spørs­
mål om Senterpartiet sitt løfte om å leggja nye kraftliner i
kabel der miljøkostnadene med luftleidning er store. Det
kan seiast mykje om begge desse tema.
Kraftkrisa i Midt­Noreg er ein situasjon som det ikkje
finst enkle eller raske svar på. Men det finst ganske mykje
lærdom. Den viktigaste lærdomen er nok knytt til handsa­
minga av Ormen Lange og utbygginga på Sunndalsøra.
I ettertid bør me læra at me treng ei endring i plan­ og
bygningslova, der me set eit krav om ein plan for energi­
forsyning ved store næringsprosjekt. På denne måten
sikrar me at utbyggjarane også har sikra seg nok kraft utan
å setja kraftforsyninga i ein heil landsdel på spel.
Så gjer eg nokre interessante observasjonar når eg lyt­
tar til det som representantar for Regjeringa og regjerings­
partia seier: Det er utruleg kor mykje vanskelegare det er
å få ting til no enn det var då dei same representantane sat
i opposisjon.
Utfordringa framover er å få fram ny produksjon av
fornybar energi, og her meiner Kristeleg Folkeparti at Re­
gjeringa er altfor passiv. Det nye støttesystemet for ny for­
nybar energi er for dårleg til å utløysa vesentleg ny pro­
duksjon. Me forventar at Regjeringa vil utvide Energifon­
det utover dei 20 milliardar kr dei har lova. Kristeleg
Folkeparti har tidlegare foreslege ein auke, og eg konsta­
terer at fleire no meiner det same, og det er bra.
Det andre temaet går på framføring av nye kraftliner til
Midt­Noreg, og det er viktig. Allereie under Bondevik II­
regjeringa starta ein arbeidet med betre kraftliner til Jemt­
land i Sverige. Men vi treng òg nye kraftliner frå Vestlan­
det -- og på Vestlandet.
Ei rekkje nye planlagde kraftliner vil gå gjennom sår­
bar natur, m.a. i Hordaland, i Sogn og Fjordane og i Møre
og Romsdal. Ei kabling vil vera kostbar, men dette må
haldast opp mot kostnadene ved naturinngrep.
Kristeleg Folkeparti meiner at kabling er eit heilt nød­
vendig tiltak i dei mest verdifulle og sårbare naturområda.
Eg skjøner difor godt at dette spørsmålet kjem opp i Hard­
anger og i Sogn og Fjordane, på Sunnmøre og øvst i Se­
tesdal. Det er seriøse og gode grunnar for å greia ut kab­
ling i desse områda.
Kabling av kraftliner er i mange tilfelle eit viktig og
godt tiltak for å ta vare på viktige naturområde. I framtida
må me rekna med meir bruk av kabling. Me har no god
teknologi tilgjengeleg for slike løysingar. Det viser seg at
forbrukarane forstår ein slik meirkostnad.
Ei anna problemstilling knytt til kraftliner gjeld strå­
ling frå kraftige linenett og konsekvensane for helsa til
folk som bur ved kraftfelt. Dette er det gjort forsking på,
men svaret så langt har ikkje gjeve ro til folk som bur i
nærleiken av kraftliner. Det er det mange eksempel på.
Me treng difor ein meir grundig debatt om bruk av ka­
bel i straumforsyninga, og Kristeleg Folkeparti meiner
dette temaet bør vera gjenstand for ei brei drøfting i ei ny
energimelding til Stortinget.
I dag er det mange tema innan energiforsyninga som er
oppe til debatt. Interpellasjonen viser at desse tiltaka heng
saman. Det krev nye løysingar og nye tiltak. Difor er det
både fornuftig og nødvendig med ei ny og brei melding

Em. 8. mai -- Interpellasjon fra repr. Brende om fremføring av store
og nye kraftlinjer
2845
2007
for å meisla ut nye løysingar som er tilpassa dei utfordrin­
gane som me står overfor i dag, og dei utfordringane som
me ser konturane av i framtida.
A n d e r s A n u n d s e n hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Ola Borten Moe (Sp) [19:03:08]: Representanten
Brende avsluttet sin interpellasjon med å si at han inviter­
te til en konstruktiv debatt rundt det som de fleste opple­
ver som en alvorlig problemstilling. Dette gjorde han etter
å ha levert en av de vanlige harangene sine mot den poli­
tikken som Regjeringen fører. Han la fram denne interpel­
lasjonen på en måte som vanskelig kan beskrives som
konstruktiv, og som vanskelig kan beskrives som noen in­
vitt til samarbeid og samtaler.
Man har vridd debatten inn på produksjon av forny­
bar el, og man har pekt på at med mer produksjon unngår
vi å bygge overføringsnett. Jeg skal være den første til å
innrømme at hadde det vært så enkelt, hadde det vært all
right, men når man bruker Midt­Norge som eksempel, er
jeg overbevist om at Brende her snakker mot bedre vi­
tende -- av to årsaker. For det første er det sånn at med
eller uten grønne sertifikat og med eller uten et energi­
fond ville det tatt mye tid å få tilstrekkelig kraftproduk­
sjon til å unngå å få på plass nytt overføringsnett -- mye
lengre tid enn fram til høsten når Ormen Lange åpner, og
vi får en situasjon som er alvorlig på forsyningssiden i
Midt­Norge.
For det andre henger strømforsyningen i Møre og
Romsdal -- til Elnesvågen, til Aukra -- på én kraftlinje. Og
forsyningssikkerheten bedrer man ikke ved å bygge ut
vindkraft på Fosen, som så transporteres sørover i én
kraftledning til Møre og Romsdal. Man vil fremdeles ha
behov for å sikre kraftforsyningen gjennom en ny kabel.
Dette hopper Brende elegant over.
Så snakker han så mye stygt om kraftledninger at man
skulle tro det nesten ikke har vært reist kraftledninger før
i dette landet. Det er ikke lenge siden det ble bygd en led­
ning på 420 kV fra Klæbu til Vikalandet i forbindelse med
utvidelse på Sunndalsøra. Hvis jeg ikke tar helt feil -- jeg
må ta et forbehold om dette -- var Brende i regjering da det
skjedde. Det var atskillige protester i Trøndelag -- Brendes
eget hjemfylke -- mot de miljøbelastningene denne led­
ningen brakte med seg, med en 40 meter bred kraftgate
over verdifullt kulturlandskap og verdifulle naturområder
og verdifulle boområder. Jeg registrerte ikke noe vesentlig
engasjement fra representanten Brende den gangen for å
ta tak i de problemstillingene.
Når denne interpellasjonen tas opp, henvises det til
landsmøtevedtaket i Senterpartiet. Det er ingen tvil om at
det vedtaket som ble fattet på Senterpartiets landsmøte,
tok utgangspunkt i en del av de veldig kontroversielle
kraftoverføringsprosjektene som nå lanseres, og da spe­
sielt på Vestlandet. Det ligger selvsagt en klar forventning
fra vårt landsmøte til både egen stortingsgruppe og til
egen statsråd om resultat, og om at man vurderer på en an­
nen måte enn tidligere at man kabler og tar vare på natur­
verdiene der det er nødvendig.
Det er nødvendigvis ikke et spørsmål om å endre regel­
verket. Regelverket som det ligger i dag, hjemler jo fak­
tisk at man kan legge i kabel der sterke miljøhensyn tar til
orde for det. Det er jo praksis man er nødt til å endre, og
da trenger man ikke nødvendigvis å endre et regelverk
som allerede hjemler en mulig endring av praksis.
Så har jeg lyst til å si, og det er litt knyttet til nytte--
kost­betraktninger, at vi vet at strekningen Fardal--Ørskog
koster mellom 1,5 og 2 milliarder kr. Statnett sier man må
gange det med åtte eller ti hvis man skal trekke kabler.
Hvis dette er korrekte tall, snakker man altså om at vi skal
bruke et sted mellom 10 og 15 milliarder kr -- kanskje
enda mer -- på å legge én kabel på Vestlandet. Det er ingen
som kan mene at det er en spesielt fornuftig ressursbruk,
og det representerer mye mer en 40 kr pr. person.
Så skal jeg avslutte med å si at når det gjelder kraftsi­
tuasjonen i Midt­Norge, er det, som representanten rett
før meg var inne på, utbyggingen av Ormen Lange uten at
nødvendig ny kraftproduksjon kom inn, som er årsaken til
den situasjonen vi har havnet i. Den var det som kjent den
forrige regjeringen som stod for.
Gunnar Kvassheim (V) [19:08:25]: Jeg har hatt sto­
re forventinger til dagens debatt, for landsmøtene i Sen­
terpartiet, SV, Høyre og Venstre har pekt ut en ny kurs, en
ny politikk, på dette området. Jeg hadde håpet at det had­
de blitt kvittert ut av statsråden, som har gitt tydelig be­
skjed om at det skulle bli en ny kurs, en ny politikk, på
dette området. Det er det som er bestilt.
Det som i stedet kom fra statsråden, er i realiteten et
varmt forsvar for dagens forskrift og langt på vei for da­
gens praksis. Han kom ikke med noen nye styringssigna­
ler som vil endre den praksis som i dag følger av forskrif­
ten, nemlig at det i tilnærmet alle prosjekt velges luft­
spenn.
Statsråden sa at man skulle bruke mer tid og flere res­
surser på å foreta utredninger. Vi trenger ikke flere res­
surskrevende utredninger. Vi trenger en ny politikk på et
område der miljøomkostningene må med i regnskapet på
en helt annen måte enn det man har sett tidligere.
Flere av de omdiskuterte og omstridte linjene er et re­
sultat av et ønske om å elektrifisere offshore­installasjo­
ner. Å få redusert utslippene som er offshore, er igjen en
del av klimautfordringene. Det er snakk om linjeframfø­
ringer i forbindelse med forsyninger til industri­ og petro­
leumsanlegg, som er store pengemaskiner for fellesska­
pet. Det er også snakk om nye kabler som skal være med
og optimalisere handel med kraft med utlandet, for å få
økt profitt ut av vannkraftressursene våre. Det skapes alt­
så store verdier, mens man kan risikere at det man står
igjen med, er at lokalsamfunnene må ta bekostningene
gjennom store inngrep i naturen.
Jeg mener det er viktig at det nå slås tydelig fast at det
skal bli en annen vektlegging av miljøet enn før, og at det
er storsamfunnet som må ta regningen som følger av den­
ne nyorienteringen.
Det er viktig å øke kraftproduksjonen. Det demper
selvfølgelig behovet for overføringslinjer. Det er jo svært
beklagelig at Norge nå har et av de dårligste støttesyste­

2007
2846 Em. 8. mai -- Interpellasjon fra repr. Brende om fremføring av store
og nye kraftlinjer
mene i Europa, f.eks. knyttet til vindkraft. Det er helt me­
ningsløst å sammenligne Regjeringens nye støttesystem
med det som har vært gjeldende fram til i dag. Det det må
sammenlignes med, er de grønne sertifikatene som skulle
ha vært gjeldende fra nå og framover. De ville ha repre­
sentert en dobbelt så stor stimulans i forhold til fornybar
energi som det Regjeringens opplegg representerer.
Jeg har lyst til å peke på at i noen av de prosjektene
som har ført til debatten i dag, er konfliktene så åpenbare
at det må være mulig å konkludere slik partiene har gjort,
f.eks. i Hordaland. Der har det blitt slått fast at ledningen
som skal føres fra Eidfjord til Samnanger, bør gå i sjøen i
Hardangerfjorden. Det må være mulig å komme til en til­
svarende konklusjon når det gjelder deler av strekningen
fra Fardal i Sogn til Ørskog på Sunnmøre, at man må vel­
ge alternativ til luftspenn. Det samme framstår som natur­
lig i Setesdal, der inngrep i naturen er betydelige.
Jeg har lyst til å gi ros til de mange grupperinger som
er aktive når det gjelder å utfordre etablert politikk på det­
te området. Vi former miljøpolitikken vår ved stadig å for­
nye den i lys av nye utfordringer. En slik fornyelse er på­
krevd på det området vi her står overfor. Det som er opp­
løftende, er at det på områder der Regjeringen sier et be­
stemt nei til gode miljøløsninger, er det likevel mulig å nå
fram.
Statsministeren stod på talerstolen i Hordaland Arbei­
derparti og sa at ubåten på Fedje skulle bli liggende tildekt
-- nå har Regjeringen endret oppfatning og vurderer he­
ving. Statsministeren hadde ikke sans for at man skulle ha
klare mål for klimareduksjoner -- nå framstod han med
noe som til forveksling lignet entusiasme på Arbeiderpar­
tiets landsmøte og talte for det. Jeg tror at det kommer til
å skje også på dette området. Det er ikke mulig å forsvare
framføring av luftspenn i de områdene som vi snakker om
her, for miljøkostnadene er for store. Luftspenn vil i fram­
tiden også være det mest brukte alternativet, men vi må gi
tydelig beskjed om at det i større grad skal brukes alterna­
tiver når konfliktene er betydelige.
Børge Brende (H) [19:13:53]: Først må jeg innrøm­
me at jeg trodde at min henvisning til Senterpartiets lands­
møtevedtak ville ha blitt godt mottatt og sett på som et
konstruktivt innspill, ikke minst av statsrådens eget parti.
Man kan nesten få en viss mistanke om at verken repre­
sentanten Borten Moe eller statsråd Enoksen var spesielt
begeistret over sitt eget partis vedtak. Dessuten må jeg
minne om at når man har styrt landet i snart to år, kan man
ikke bare ta ansvar for det som går i riktig retning, f.eks.
at arbeidsledigheten går ned. Jeg har sjelden hørt henvis­
ning til at de som styrte tidligere, har hatt en finger med i
spillet i forhold til det. Men når det gjelder en eventuelt
manglende energiproduksjon, er det bare de som har styrt
tidligere, som har ansvaret. Det er selvsagt ikke riktig. De
grønne sertifikatene ville ha medført dobbelt så høy støtte
til utløsing av fornybar energi i Norge, og ansvaret for
skrapingen av dem, noe som har ført til at 90 pst. av en
god del fornybare prosjekter ble droppet, må Regjeringen
ta. Jeg tror at det i løpet av kort tid gjennom et klimapoli­
tisk forlik i Stortinget vil bli presset frem bedre ordninger
for fornybar energi. Det vil også avhjelpe og ta bort pres­
set fra noen av disse linjene. Det er ikke riktig som Borten
Moe sier, at fornybar energi ikke kan komme som noen
erstatning for overføringslinjer. De overføringslinjene vi
snakker om her, skal gjennom store prosesser. Mange av
dem vil ikke stå ferdig før i 2012 og 2013. Det er veldig
mye vann som renner ut i havet, det er mye bioenergi
-- trær som står og råtner -- og mye annen fornybar kraft
som kan tas i bruk før den tid. Det må gå an å ha to tanker
i hodet på én gang. Vi må bygge ut mer fornybar energi,
og vi må oppfylle statsministerens løfte fra Skogn i fjor,
1. mai, da han sa at vi må få gasskraftverket på Skogn på
plass snarest mulig. Det har vi hørt lite om etterpå.
Jeg hadde håpt, som jeg også sa, at vi kunne få en kon­
struktiv dialog om hvordan vi kan tenke annerledes og
hvordan vi også i større grad kan ta vare på viktige natur­
verdier når vi skal gjennomføre den typen utbygginger
som vi står overfor. Der må jeg si at representanten Heidi
Sørensen var forbilledlig i sitt innlegg. Representanten
understreket at ved store naturinngrep må man tenke al­
ternativt, og hun slo fast at i dag er det bare 3,4 pst. av
strømregningen som går til å betale for overføringsnettet.
Det vi nå snakker om, er sjøkabling og eventuelt kabling
i de mest utsatte områdene.
Jeg har to konkrete spørsmål til statsråden. Er det slik
at også naturinngrep vil være en del av kost--nytte­bereg­
ningene til Statnett fremover? Vil statsråden pålegge dem
det?
Og vil statsråden, selv om han ikke vil endre forskrif­
ten her i dag, klargjøre om det er en annen holdning fra
Regjeringen nå, at man også i større grad skal velge sjø­
kabel og kabling hvor det er å foretrekke -- mer enn det
som har vært gjort så langt?
Statsråd Odd Roger Enoksen [19:17:22]: La meg
starte med å påpeke at Børge Brende gjør seg skyldig i en
grov misforståelse når han sier at denne regjeringen ikke
tar ansvar for det den gjør. Det å påpeke hva den forrige
regjeringen gjorde og ikke gjorde, er selvsagt ikke det
samme som at vi ikke tar ansvar for det vi selv gjør. Det
må være lov å påpeke at vi tar ansvar for CO 2 ­håndtering
på gasskraftverk, også de som den forrige regjeringen gav
konsesjon til uten å ta ansvar for CO 2 ­håndtering. Vi tar
ansvar for en fornybar satsing som er historisk, og også
noe langt annet enn det den forrige regjeringen klarte å få
på plass.
Det må også være lov å påpeke at den forrige regjerin­
gen bygde 420 kV linje til tross for lokale protester, og at
man f.eks. i Årum, som det er påpekt, ikke tok hensyn til
lokale protester. At det ikke er mulig for nåværende regje­
ring å gjøre om allerede fattede vedtak, er en annen sak.
Senterpartiet var først ute med landsmøtevedtak. Det
viser at Senterpartiet igjen går foran i å ta miljøhensyn i
viktige spørsmål som dette, og som jeg sa i mine to inn­
legg som jeg allerede har holdt, disse vedtakene vil nå bli
fulgt opp gjennom at vi vil gjøre grundige vurderinger og
vektlegge miljøhensyn. Men jeg kan berolige presidenten
med at jeg ikke har til hensikt, slik Gunnar Kvassheim ber
om, å drive saksbehandling på enkeltprosjekter fra Stor­

Em. 8. mai -- Interpellasjon fra repr. Brende om å
styrke oljevernberedskapen
2847
2007
tingets talerstol. Jeg hadde vel ikke forventet at det skulle
komme den type forslag på bordet her.
Vi har både lagt til rette for lokal produksjon og tar be­
hovet for økte overføringsforbindelser på alvor. Vi har
opprettholdt konsesjonen til Skogn. Skogn kan starte byg­
ging av gasskraftverk når som helst. Den konsesjonen er
opprettholdt uten at det er stilt noen nye krav, så statsmi­
nisteren har sine ord i behold. Den konsesjonen var for­
lenget og gitt i april i fjor, og dermed ligger det til rette for
å bygge det. Vi har fått på plass en historisk avtale på
Mongstad, som det allerede er påpekt.
En ting til. Det er vist til at sjøkabel og kabling for alle
formål er bedre enn luftspenn også i forhold til klimaend­
ringer. Det er vist til at Steigen ble uten strøm i en uke.
Uten at det skal legges mer vekt på det enn som så, vil jeg
minne om at Værøy og Røst var uten strøm i nesten en
måned på grunn av brudd på en sjøkabel. Så det er ikke
uten videre sånn at sjøkabel kan sies å være tryggere enn
luftspenn i gitte situasjoner.
Vi vil vektlegge naturinngrep når vi vurderer om det
skal legges kabel eller om det skal være luftspenn. Jeg kan
bekrefte at denne regjeringen vil legge en annen holdning
til grunn enn den forrige regjeringen gjorde, når vi vurde­
rer kabling opp mot luftspenn, slik Børge Brende har bedt
om. Så jeg kan berolige Børge Brende med at denne regje­
ringen går i riktig retning i forhold til den forrige, også på
dette punkt.
Presidenten: Sak nr. 9 er dermed ferdig behandlet.
S a k n r . 1 0
Interpellasjon fra representanten Børge Brende til
fiskeri­ og kystministeren:
«Petroleumsvirksomhet på norsk sektor i Barentsha­
vet, fremtidig oljeutvinning i russiske havområder og i
Nordvest­Russland og økende skipstrafikk langs kysten
vår stiller norsk oljevernberedskap overfor nye utfordrin­
ger. Ny aktivitet og økende skipstrafikk gjør det nødven­
dig å styrke oljevernberedskapen. Kystverket slo nylig
fast i en rapport at de mangler 200 mill. kroner årlig for
å kunne ivareta en forsvarlig oljevernberedskap i årene
fremover. Statsråden har tidligere ment at oljevernbered­
skapen er god nok.
Med de nye opplysninger som er fremkommet fra
Kystverket, står statsråden fast ved at beredskapen er til­
strekkelig, og hvis ikke, når vil Regjeringen følge opp
Kystverkets rapport og styrke oljevernberedskapen slik at
den kan håndtere dagens og kommende års behov på for­
svarlig vis?»
Børge Brende (H) [19:22:07]: Regjeringen slår i So­
ria Moria­erklæringen fast:
«Oljevernberedskapen må styrkes, og vi må gjøre
mer for å unngå at uhell oppstår og får katastrofale føl­
ger.»
Inntil ulykken ved Fedje hadde ikke Regjeringen gitt
en krone mer til oljevernberedskap. Noen dager etter at
statsråd Pedersen overtok som fiskeriminister, fikk hun
følgende rapport på sitt bord fra Kystverket: «Rapport
-- Status beredskapsmateriell oljevern i forhold til anbe­
falt beredskapsnivå». Denne rapporten valgte statsråden
å unnta offentligheten, og den ble først frigitt i februar
i år. I rapporten går Kystverket igjennom hva som er
nødvendig av bevilgninger i årene fremover for å kunne
beholde det beredskapsnivået vi har i dag, og som må
defineres å være på et minimumsnivå. Det som er inter­
essant lesning, er at de gjennomgår hva som var nød­
vendig i 2006 -- investeringer på 52 mill. kr -- for, som
de slår fast:
«Dette gapet forventes å bli større i årene frem mot
2010 dersom ikke budsjettildelingene økes vesentlig
eller ambisjonsnivået reduseres.»
En alvorlig påminnelse.
For 2007 sier Kystverket at det trengs en investering i
nytt utstyr på minimum 71 mill. kr.
Denne rapporten blir av statsråden unntatt offentlighe­
ten. Statsråden redegjør ikke i den tilleggsproposisjonen
som hun fremmer noen få uker etter at hun har overtatt,
for disse nye opplysningene som er kommet på hennes
bord. Så går det ett år, og statsråden fremlegger en propo­
sisjon for 2007 -- inneværende år -- om oljevernberedskap.
Det eneste det henvises til der, er at det er kommet en rap­
port fra Kystverket -- ikke noe om det substansielle inn­
holdet, bare at statsråden og departementet nå vil gå igjen­
nom den. Da har altså Stortinget vedtatt budsjett for 2006
og 2007 uten å være klar over at man ligger 120 mill. kr
på etterskudd i forhold til det som Kystverket hadde som
en faglig anbefaling.
Jeg må si at jeg er overrasket over at disse opplysnin­
gene ikke er redegjort for i de ulike budsjettproposisjone­
ne som statsråden har ansvar for. Hvorfor? Jo, fordi de er
helt avgjørende for Stortinget når man skal utforme det
som man synes er en fornuftig oljevernberedskap i årene
fremover. Det fremkommer i denne rapporten at det er
mye å gjøre når det gjelder oppgradering av oljelenser,
oljeopptakere, dispergeringsmidler o.l.
Det som nå er faktum, er at vi ligger 120 mill. kr på et­
terskudd i strakstiltak for opprustning av materiell i olje­
verndepotene. Det har Kystverket slått fast. Vi er i en
situasjon hvor ikke noe har skjedd når det gjelder å styrke
oljevernberedskapen i Nord­Norge. Da forvaltningspla­
nen for Barentshavet ble fremlagt, slo Regjeringen fast at
med økt aktivitet nordpå skulle man også styrke oljevern­
beredskapen nordpå. Ingenting har skjedd. Det er fortsatt
slik at deler av året er det to slepebåter som kan håndtere
en eventuell krisesituasjon i Nord­Norge. Det er nå for­
nuftig av Regjeringen å gå inn og vurdere å opprette en
beredskapsenhet for oljeskadde dyr. Man må også se på
mulighetene for å opprette statlig slepebåtberedskap for
Sørlandet, man må arbeide med å få opprettet seilingsle­
der fra Lofoten og sørover langs hele kysten, og arbeidet
må startes nå.
I forbindelse med ulykken på Fedje stilte miljøorgani­
sasjonen WWF opp med mange folk som var med og ren­
sket. Da de tidligere søkte Fiskeridepartementet om å få
støtte til opplæringstiltak, fikk de ikke den støtten de bad
om. Jeg var selv involvert i den saken og prøvde å appel­

2007
2848 Em. 8. mai -- Interpellasjon fra repr. Brende om å
styrke oljevernberedskapen
lere til statsråden. Men WWFs folk kom godt med. Det er
også av interesse å få vite om statsråden ser annerledes på
dette nå fremover.
Vi står i en situasjon hvor oljevernberedskapen i Norge
ikke er dimensjonert for den økte trafikken vi har sett de
siste årene. Dette må det gjøres noe med. Det som blir av­
gjørende nå, er at statsråden redegjør for Stortinget for
følgende:
Hvorfor ble denne rapporten som statsråden mottok på
sitt bord, unntatt offentlighet?
Hvorfor gikk det 16 måneder før Stortinget ble kjent
med -- gjennom media -- at det manglet 120 mill. kr på det
som var den faglige anbefalingen?
Når situasjonen er slik at Stortinget ikke var kjent med
dette, vil det da komme en redegjørelse for situasjonen i
revidert nasjonalbudsjett?
Er det også slik at Regjeringen i revidert nasjonalbud­
sjett vil komme med konkrete forslag for en styrking av
oljevernberedskapen i tråd med det som er de faglige an­
befalingene?
Mener statsråden at alt er i sin skjønneste orden, eller
vil Regjeringen støtte de tiltakene som jeg har redegjort
for?
Statsråd Helga Pedersen [19:28:30]: La meg først
slå fast at jeg deler stortingsrepresentant Brendes ønske
om å fokusere på oljevernberedskapen langs kysten vår.
Jeg er derfor glad for denne anledningen til å orientere
Stortinget om det arbeidet som vi gjør på dette feltet. Re­
gjeringen har en aktiv miljøpolitikk, og dette omfatter
også arbeidet med oljevernberedskapen.
Regjeringen Bondevik II framla St.meld. nr. 14 for
2004--2005, På den sikre siden -- sjøsikkerhet og oljevern­
beredskap, i januar 2005. Stortinget behandlet saken i mai
2005. Det er altså to år siden Stortinget på bredt grunnlag
diskuterte de behovene som foreligger på dette området.
Stortinget ble i meldingen bl.a. orientert om at alderssam­
mensetningen av oljevernutstyret skulle gjennomgås. I
denne gjennomgangen skulle det være en vurdering av le­
vetid og utskiftingsbehov. Videre ble det under Stortin­
gets behandling av stortingsmeldingen varslet at slepebåt­
beredskapen langs norskekysten skulle gjennomgås. Det­
te er bakgrunnen for rapporten om den nasjonale slepebe­
redskapen og for tilstandsrapporten om oljevernutstyr
som Kystverket har utarbeidet, og som det vises til i inter­
pellasjonen.
Før jeg går inn på selve rapportene, vil jeg kort nevne
noen av de viktigste tiltakene som er gjennomført, eller
som er under arbeid innenfor forebyggende sjøsikkerhet
og oljevernberedskap, for det er viktig at vi ser disse an­
svarsområdene i sammenheng. Vi må nemlig ha to tanker
i hodet samtidig. Primærfokuset må være på å forebygge
at ulykker skal skje. Dernest må vi ha en beredskap der­
som ulykken først er ute.
På den forebyggende siden har vi Kystverkets lands­
dekkende AIS­nettverk. Dette er et system som sikrer au­
tomatisk identifikasjon av skip, og som bl.a. gir Kystver­
ket en oversikt over alle tilgjengelige sleperessurser som
kan bistå ved en hendelse.
Trafikksentralen for Nord­Norge ble åpnet i Vardø i ja­
nuar 2007. Denne kommer i tillegg til de eksisterende tra­
fikksentralene i Brevik, Fedje, Horten, Oslo og Kvitsøy.
Jeg vil også peke på at Russland og Norge i mars i fjor un­
dertegnet en avtale -- eller en såkalt MoU -- om etablerin­
gen av et felles norsk­russisk overvåkings­ og informa­
sjonssystem for å sikre rammene for oljetransport i nord.
For å få lengre responstid skal skipstrafikken flyttes
lenger ut fra land. Norge fikk tilslutning fra FNs sjøfarts­
organisasjon, IMO, i desember 2006 til å etablere sei­
lingsleder 30 nautiske mil fra land, på strekningen Vardø--
Røst. Vi vil nå vurdere å etablere seilingsleder også på
Vestlandet og Sørlandet. Dette arbeidet er igangsatt, og
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget om denne sa­
ken på et senere tidspunkt.
Det er etablert en statlig slepebåtberedskap i Nord­
Norge. Dette er gjort i et samarbeid mellom Kystverket og
Kystvakten. Det er også en dialog med ulike aktører in­
nenfor slepebåtmarkedet og oljeindustrien. Bakgrunnen
for dette er å se på mulighetene for å etablere et samarbeid
innenfor slepebåtberedskapen.
I tillegg til dette har Kystvakten under innfasing nye
fartøyer i indre kystvakt. Disse fartøyene har også slepe­
kapasitet som kan delta i oljevernaksjoner.
Samarbeid mellom privat og offentlig beredskap er
svært viktig for organiseringen av norsk oljevernbered­
skap. Ansvar, roller og oppgavefordeling mellom private,
kommunale og statlige aktører er lovregulert. Privat virk­
somhet skal sørge for nødvendig beredskap mot forurens­
ning fra egen virksomhet og har plikt til å iverksette tiltak
for å avverge eller begrense skade og ulemper. Den kom­
munale og statlige beredskapen er en tilleggsbeskyttelse
for de tilfeller der ansvarlig forurenser ikke selv er i stand
til å håndtere forurensningen.
Norsk Oljevernforening For Operatørselskap, NOFO,
er en viktig del av den private beredskapen. NOFO ivare­
tar kravene til beredskap mot akutte utslipp fra petrole­
umsvirksomheten på vegne av operatørselskapene. Den
beredskap petroleumsindustrien er pålagt ved leting og
eventuell produksjon, er betydelig og må også tas med i
vurderingen av den samlede norske oljevernberedskapen.
NOFO har mye oljevernmateriell som også vil komme til
anvendelse under en større aksjon. NOFO har bl.a. inngått
beredskapsavtaler med interkommunale beredskapsregio­
ner langs kysten.
Så noen ord om Kystverkets rapport om oljevernutsty­
ret på depotene. Vi må fortløpende vurdere behovet innen
forebyggende sjøsikkerhet og oljevernberedskap og di­
mensjonere beredskapen i tråd med risikovurderinger
knyttet til skipsfarten. Dette var også hovedbudskapet i
den omtalte stortingsmeldingen som den forrige regjering
la fram.
I Kystverkets rapport foretas en gjennomgang av beho­
vet for ny­ og reinvesteringer i oljevernutstyr. Det skisse­
res en plan for oppgradering og styrking i forhold til an­
befalt beredskapsnivå. Utstyret som er vurdert, skal ut­
plasseres både på depotene som er opprettet, og på Kyst­
verkets og Kystvaktens utpekte fartøyer. Kostnadene for å
nå det anbefalte beredskapsnivået er beregnet til ca. 260

Em. 8. mai -- Interpellasjon fra repr. Brende om å
styrke oljevernberedskapen
2849
2007
mill. kr, fordelt over fem år. Det er altså helt andre sum­
mer enn det Børge Brende refererer til i sin interpellasjon.
Det ble foretatt en rammeøkning på Kystverkets bud­
sjett knyttet til oljevernberedskap på 11 mill. kr i 2006.
Som interpellanten Brende sikkert husker, la Bonde­
vik­regjeringen, som han selv var en del av, ned hovedde­
potet på Fedje. Regjeringen har allerede varslet at det i re­
vidert nasjonalbudsjett for 2007 vil bli foreslått å reetab­
lere et hoveddepot der. Kostnadsrammen for dette er på
ca. 29 mill. kr. Jeg både håper og tror at Stortingets flertall
vil slutte seg til det forslaget. Da vil nivået i 2007 ligge ca.
50 mill. kr over Bondevik­regjeringens bevilgninger til
oljevernberedskapen.
Rapporten om den nasjonale slepeberedskapen ble av­
gitt i januar 2006. Slepebåtberedskapen vil vurderes
sammen med den øvrige oljevernberedskapen og det fore­
byggende sjøsikkerhetsarbeidet i de kommende årene.
Regjeringen vil fortsette sitt arbeid med å styrke sjø­
sikkerhet og oljevernberedskap. Ut fra dagens risikovur­
dering er oljevernberedskapen tilfredsstillende. Regjerin­
gen vil ut fra løpende risikovurderinger og de rapportene
Kystverket har utarbeidet, vurdere ytterligere tiltak i åre­
ne som kommer. Svaret på spørsmålet i interpellasjonen i
dag er derfor at vi arbeider med å forbedre forebyggende
sjøsikkerhet og oljevernberedskap kontinuerlig.
Børge Brende (H) [19:36:03]: Jeg kan ikke se at vik­
tige spørsmål i min interpellasjon ble besvart av statsrå­
den, så jeg velger da å gjenta dem.
I Soria Moria­erklæringen står det at det skal være en
kraftig styrking av oljevernberedskapen. I inneværende år
øker man budsjettet med 3,5 pst. Så må man ta høyde for
at samtidig som man øker med 3,5 pst., har også trafikken
langs kysten økt kraftig. Det er også slik at gjennom for­
valtningsplanen har man åpnet for økt aktivitet i Barents­
havet. Så å holde tritt med den utviklingen hadde krevd en
annen bevilgningsramme.
Så til mitt hovedspørsmål. Noen få dager etter at stats­
råden overtok i Fiskeri­ og kystdepartementet, kom det en
oppfølging av stortingsmeldingen, en rapport fra Kystver­
ket som var bestilt, som sier at man for 2006 trengte
50 mill. kr i ekstrainvesteringer for å holde tritt med akti­
viteten langs kysten og for å ha en forsvarlig oljevernbe­
redskap. Så sier de 70 mill. kr i 2007. I budsjettproposi­
sjonen skriver statsråden på side 125:
«Kystverket har utført en analyse av levetiden for
alt oljevernmateriell på statlige depoter. Analysen skis­
serer en utskiftingsplan for oljevernutstyret. Planen er
til vurdering i Fiskeri­ og kystdepartementet.»
Så nå har statsråden sittet i ett og et halvt år på en rap­
port der det sies at man allerede for 2006 trengte 50 mill.
kr mer i investeringer for å holde tritt med den økte akti­
viteten, og for 2007 var det Kystverkets faglige vurdering
at man trengte 70 mill. kr ekstra. Mener statsråden at det
er forsvarlig ikke å gjøre Stortinget kjent med en rapport
som kommer med denne typen faglige anbefalinger?
Hadde det ikke vært riktigere overfor Stortinget å redegjø­
re for innholdet i denne rapporten, og så eventuelt ha ment
at disse påplussingene ikke var nødvendige? Statsråden
sier jo nå at hun synes at oljevernberedskapen i Norge er
tilfredsstillende. Men hvis oljevernberedskapen i Norge i
dag er tilfredsstillende, forstår jeg i hvert fall ikke behovet
for å si i Soria Moria­erklæringen at den skal styrkes. Po­
enget er at oljevernberedskapen i Norge må styrkes hvert
år, fordi det er økt transport langs kysten vår med russiske
tankskip. Det er 200--300 stykker som passerer Finn­
markskysten i løpet av året. Så da vil jeg gjerne ha besvart
det som nå er spørsmålet mitt: Er det slik at statsråden
burde ha redegjort for disse faglige anbefalingene i bud­
sjettproposisjonen, og hvorfor har ikke statsråden fulgt
opp de 120 mill. kr i økte investeringer som det er bedt
om?
Statsråd Helga Pedersen [19:39:27]: Kystverket har
i sin rapport om utstyret spilt inn et behov for ca. 260 mill.
kr fordelt over fem år for at oljevernberedskapen skal hol­
des på et akseptabelt nivå. Så vi har ennå god tid til å følge
opp de anbefalingene som Kystverket har kommet med.
Den rapporten som Kystverket utarbeidet, er datert høsten
2005, og den ble mottatt i Fiskeri­ og kystdepartementet i
januar 2006. Det er slett ikke uvanlig at innspill til de uli­
ke departementenes budsjettarbeid ikke offentliggjøres
umiddelbart, og det er jeg sikker på at vi finner rikelig
med eksempler på også om vi går tilbake til Bondevik­re­
gjeringens arbeid, der Børge Brende selv var medlem.
Så vil jeg igjen minne om at det var regjeringen Bonde­
vik II som la fram den siste stortingsmeldingen om sjøsik­
kerheten og oljevernberedskapen, og det er ikke lenger til­
bake enn i 2005 at Bondevik­regjeringen sa at den videre
oppfølgingen av oljevernberedskapen må vurderes i de år­
lige budsjettene avhengig av budsjettsituasjonen. Rappor­
ten «Status beredskapsmateriell oljevern i forhold til an­
befalt beredskapsnivå» er sluttført høsten 2005 og gjør
slik sett opp status for oljevernberedskapen slik den var da
Bondevik­regjeringen gikk av. Så det er ikke slik at det
plutselig har skjedd noe helt nytt og revolusjonerende i lø­
pet av det halvannet året som er gått siden da. Materiellet
er ikke plutselig blitt mye eldre, og det er ikke slik at vi
plutselig har fått mye ny trafikk i Barentshavet som vi
ikke visste om fra før.
Irene Johansen (A) [19:41:39]: Jeg vil innlednings­
vis si at jeg synes interpellanten reiser et viktig og aktuelt
tema til debatt. Samtidig kan jeg ikke la være å undres
over den store iver den forrige regjeringens medlemmer
har vist fra første dag i opposisjon i forhold til å etterspør­
re resultater fra Stoltenberg­regjeringen, på alle områder
de selv ikke fikk gjort så mye.
Landet vårt har en lang kystlinje, vakker natur og store
naturrikdommer. Disse naturgitte forutsetningene benyt­
ter vi aktivt. Oljeutvinning, fiskeri, skipsfart og turisme er
helt sentrale deler av livsgrunnlaget vårt. Sjøtransport er
viktig for Norge, og det er en miljøvennlig transportform.
Vi vet at transportsektoren står for 30 pst. av klimagassut­
slippene. Det er derfor viktig for Regjeringen å legge til
rette for at en større del av godstransporten skal foregå til
sjøs og på bane. Det er vi i gang med. Jeg sier dette for å
understreke hvor viktig det er å prioritere både forebyg­

2007
2850 Em. 8. mai -- Interpellasjon fra repr. Brende om å
styrke oljevernberedskapen
gende sjøsikkerhet og oljevernberedskap. Vårt livsgrunn­
lag og vår livskvalitet er avhengig av at vi prioriterer beg­
ge deler for å forebygge mot ulykker i skipsfarten og
eventuelle oljeutslipp, og for å være i stand til å rydde opp
hvis ulykken er ute.
Vår regjering og stortingsflertallet fra Arbeiderpartiet,
SV og Senterpartiet har i mange saker vist at vi er svært
opptatt av miljø. Slik er det også med oljevernberedska­
pen. I Soria Moria­erklæringen, som Stortinget vil være
kjent med som Regjeringens aktivt benyttede arbeidsred­
skap, står det:
«Oljevernberedskapen må styrkes, og vi må gjøre
mer for å unngå at uhell oppstår og får katastrofale føl­
ger.»
Dette er Regjeringen allerede godt i gang med å følge
opp, som mye annet i Soria Moria­erklæringen. Regjerin­
gen har varslet økt bevilgning til oljevernberedskap i revi­
dert nasjonalbudsjett, nærmere bestemt 29 mill. kr til re­
etablering av hoveddepot på Fedje. Regjeringen vår vil
dermed ha styrket oljevernberedskapen med ca. 50 mill.
kr siden den overtok.
Og når vi først er i den mye omtalte øykommunen Fed­
je: Jeg synes Brendes fokus på oljevern er svært positivt, og
overraskende offensivt, ettersom interpellanten Brende sik­
kert husker at regjeringen Bondevik, en regjering Brende
var medlem av, i januar 2005 la fram St.meld. nr. 14 om sjø­
sikkerhet og oljevernberedskap og slik sett hadde både inn­
sikt og anledning til å bevilge langt mer enn de 11 mill. kr
som regjeringen Bondevik bevilget for 2006 for å styrke ol­
jevernberedskapen. I tillegg var det regjeringen Bondevik
som foreslo omgjøringen av hoveddepotet på Fedje til mel­
lomdepot, som regjeringen Stoltenberg nå foreslår å reetab­
lere til hoveddepot. Jeg håper og tror at Brende og Høyre
likevel vil følge regjeringspartiene når forslaget om nytt ho­
veddepot på Fedje behandles i Stortinget.
I arbeidet med forebyggende sjøsikkerhet er det viktig
å styrke slepebåtkapasiteten der det er behov for det. I So­
ria Moria­erklæringen skriver vi at Regjeringen vil «sikre
en god slepebåtkapasitet med rask responstid langs hele
kysten». Nord­Norge har fått styrket slepebåtberedskapen
etter statlig initiativ. Mye tyder på at Sørlandet bør vurde­
res i neste omgang. Tilgang på slepebåter med tilstrekke­
lig kapasitet kan være avgjørende viktig for å unngå at
motorstopp eller en annen situasjon i farleden fører til en
stor katastrofe.
Det aller viktigste bidraget vårt er tiltak som kan hind­
re ulykker. God slepebåtkapasitet er et slikt tiltak.
Seilingsleder langt fra land er også et godt forebyggen­
de tiltak, fordi en aksjon får lengre responstid dersom
ulykken er ute. Regjeringen har fått tilslutning fra IMO
om seilingsleder mye lenger fra land på strekningen Var­
dø--Røst. Som fiskeri­ og kystministeren har redegjort for,
vurderes det nå å etablere seilingsleder på Vestlandet og
Sørlandet.
Det såkalte AIS­systemet var på plass i 2005, et system
som automatisk identifiserer skip. Dette har gitt en bety­
delig styrking av kystberedskapen, og Kystverket og tra­
fikksentralene en langt bedre oversikt over tilgjengelige
slepebåtressurser.
Interpellanten legger stor vekt på petroleumsvirksom­
het på norsk sektor i Barentshavet, framtidig oljeutvin­
ning i russiske havområder og i Nordvest­Russland og
økende skipstrafikk langs kysten vår. Med den nye tra­
fikksentralen for Nord­Norge, som åpnet i Vardø i år, er
overvåkningen av bl.a. oljetransporten i nord styrket.
Vi gjør framskritt både når det gjelder forebyggende
sjøsikkerhet og oljevernberedskap. Denne regjeringen har
ambisjoner om å styrke dette feltet ytterligere, i tråd med
Soria Moria­erklæringen. Det er vel interpellanten for­
nøyd med?
Bård Hoksrud (FrP) [19:46:32]: Først må jeg si at
jeg er glad for at rapporten ble offentliggjort etter ganske
sterkt press fra Fremskrittspartiet. Man måtte faktisk helt
opp på statsministernivå for å få frigitt rapporten som re­
presentanten Brende har lagt som en viktig premiss for sin
interpellasjon i dag.
Fremskrittspartiet er svært fornøyd med at vi nå får en
debatt hvor vi får synliggjort hva man vil gjøre for å sikre
at vi har en best mulig oljevernberedskap langs hele kys­
ten vår. For Fremskrittspartiet er det viktig å sikre at vi har
en skikkelig beredskap som er i stand til å møte både da­
gens krav og framtidens krav. Det er også viktig at bered­
skapen er god langs hele kysten, fordi det er svært høy tra­
fikk langs hele norskekysten og ikke bare i nordområdene
eller sør i landet. Det er stor transport langs hele kysten,
og da er det viktig at man har en beredskap som tilfreds­
stiller hele kysten.
Et av de siste bevisene på at kysten vår er både skum­
mel og farlig, er vel ulykken utenfor Fedje, med «MS Ser­
ver» som gikk ned. Dette viste med all tydelighet hvor
sårbar beredskapen vår er, og hvor viktig det er å ha en
skikkelig beredskap som gjør at man på en best mulig
måte kan hindre forurensning både av miljøet vårt og na­
turen vår.
Jeg har litt lyst til å rose representanten Børge Brende
for å ha tatt opp denne viktige saken, slik at man nå får en
skikkelig diskusjon i Stortinget som er bred, og som kom­
mer inn på det meste av dette med beredskapen langs kys­
ten vår.
Jeg må allikevel tillate meg å si at jeg synes det er glede­
lig at Høyre endelig har skjønt at oljevernberedskap er vik­
tig og noe vi må gjøre noe med, og at representanten Bren­
de nå har fått opp øynene. Jeg registrerer at han i Dagbladet
i går var ute og sa at han, med bakgrunn i den rapporten
som ble frigitt i februar 2007, mente at man måtte bruke
200 mill. kr for å sikre oljevernberedskapen langs kysten
vår. I forbindelse med budsjettbehandlingen og i forbindel­
se med behandlingen av revidert budsjett i fjor foreslo
Fremskrittspartiet å øke bevilgningene både generelt til ol­
jevernberedskapen og selvfølgelig spesielt til å gjenoppret­
te hoveddepotet på Fedje. Vi foreslo å øke bevilgningene til
å skifte ut utstyr med 100 mill. kr, for å bedre kapasiteten
der, og vi foreslo i tillegg å bevilge ytterligere 100 mill. kr
til merking og utbedring av farledene langs kysten vår --
noe Høyre da stemte imot. Det blir jo litt spesielt at man er
så aktiv nå, et halvt år etterpå, og virkelig har vilje og mener
at man nå kan bruke 200 mill. kr.

Em. 8. mai -- Interpellasjon fra repr. Brende om å
styrke oljevernberedskapen
2851
2007
Det blir også litt spesielt fordi vi 15. mai skal diskutere
hoveddepotet på Fedje. Der har jo Fremskrittspartiet også
foreslått å få en helhetlig plan for hele kysten for å se om vi
bør ha en enda større beredskap enkelte steder, og få utvidet
med flere hoveddepoter. Der står Fremskrittspartiet dess­
verre foreløpig helt alene, men det kan jo hende at også
andre partier i forbindelse med behandlingen i Stortinget
kan tenke seg å slutte seg til Fremskrittspartiets forslag.
Jeg synes også jeg må kommentere litt av det statsrå­
den sa, fordi hun sier at ut fra dagens sikkerhetsvurdering
er beredskapsnivået tilfredsstillende. Ut fra rapporten,
som er utarbeidet av Kystverket, mener jeg at det ikke er
det man kan legge til grunn. Når statsråden i tillegg sier at
man har fem år til å gjennomføre investeringer i henhold
til rapporten, sier jo rapporten ganske klart at man faktisk
må gjøre grep hvert eneste år,og nå ligger man langt på et­
terskudd i forhold til det som sies i rapporten.
Til slutt må jeg si at jeg gleder meg til de kommende
budsjettbehandlingene og ikke minst til revidert budsjett,
som snart kommer. Da håper jeg at vi får støtte av Høyre
til Fremskrittspartiets forslag om å øke bevilgningene til
oljevernberedskapen i landet vårt.
Hallgeir H. Langeland (SV) [19:51:35]: Som alle
andre synest me det er flott at tidlegare miljøvernminister
Børge Brende tek opp ei sak som han sjølv hadde ansvaret
for tidlegare, til debatt i Stortinget. Det er prisverdig at
han peiker på dei utfordringane som me har, og som stats­
råd Pedersen svarte på, at dette må me ta på alvor, dette
skal me bli betre på -- og me er i gang, me har gjort ein god
del. Så det er bra.
Elles vil eg starta med å gratulera med vel overstått
landsmøte. Eg registrerer at valkampen no er i gang. Men
eg håper ikkje at Brende gjer det same som Lae gjer i Os­
lo, nemleg å føla seg som eit offer når me rippar opp i for­
skjellige ting knytte til Høgre si rolle i regjering. Det er ik­
kje intensjonen min å plassera Høgre i ein offerrolleposi­
sjon, for som regel er det dei som kan det meste når det
gjeld skitten valkamp, og ikkje dei andre partia. Det har
dei bevist i tidlegare valkampar.
Det som er interessant, er at i 2001 la SFT fram ein rap­
port, som Børge Brende då hadde ansvaret for, som sa at
ein trong 100 mill. kr straks til oljevernberedskap langs
kysten. Då rekna kanskje ein del av oss -- SV iallfall, for
vi føreslo det -- med 100 mill. kr på budsjettet til å forbetra
oljevernberedskapen, men det statsråden, miljøvernmi­
nisteren, gjorde, var å seia frå seg ansvaret for heile olje­
vernberedskapen og gje det til Fiskeri­ og kystdeparte­
mentet i staden for å ta det ansvaret som han no ønskjer at
denne regjeringa skal ta. Han hadde altså ein konkret rap­
port som sa at han burde styrkja oljevernberedskapen. I
staden for å gjera noko med det overførte han ansvaret til
andre.
Det andre statsråden gjorde som miljøvernminister, var
å svekkja oljevernberedskapen i Hordaland, ved Fedje,
ved at den regjeringa som han sjølv sat i, la ned ein viktig
oljevernberedskap.
Då må eg seia at eg blir litt forundra -- eller eigentleg
ikkje forundra, for eg ønskjer meg eigentleg Høgre ute av
posisjon heile vegen, og kvar gong dei kjem ut av posi­
sjon, begynner dei å snakka fornuft. Det å ha ein sterk ol­
jevernberedskap er sjølvsagt viktig, og når Brende seier i
Dagbladet at ein må ha 260 mill. kr straks, fortel jo det at
no er han ute av regjeringskontora, men har gode idear i
forhold til oljevernberedskapen. Det skal me vera glade
for. Men me må altså ikkje gløyma at det var Høgre og
den førre regjeringa som bidrog til å svekkja oljevernbe­
redskapen i Noreg, og det betydeleg.
Dette rettar denne regjeringa no opp. Noko av det førs­
te me gjer, er nemleg å gjera det som Framstegspartiet, SV
og Senterpartiet ønskte seg. Me skulle ikkje leggja ned
depotet på Fedje. No er det slik at vår regjering, med stats­
råd Pedersen i spissen, gjenopprettar det, bruker pengar
på det, slik at dette viktige området har ein god oljevern­
beredskap. I tillegg peikte statsråden på fleire andre tiltak
som ho set i verk knytt opp mot slepebåtberedskap og mot
det samarbeidet ein har med IMO om strekninga Vardø--
Røst, altså det å få skip lenger ut. Me er no i gang med ei
rekkje tiltak fordi me ser at det er behov for å ha ein best
mogleg oljevernberedskap i Noreg. Derfor er det litt på
sin plass, synest eg, å rippa opp i det overfor den som had­
de ansvaret for dette tidlegare, og som gjorde så lite med
det, når han no har ei sigarføring her i Stortinget som ikkje
liknar grisen, og minna om at det ein bør gjera neste gong
ein kjem i posisjon -- noko eg ikkje ønskjer -- er faktisk å
gjera jobben sjølv og ikkje gje beskjed til den som har re­
gjeringsansvaret no, om at ansvaret ligg her.
Me tek det ansvaret. Me sørgjer for meir pengar til ol­
jevernberedskap. Me sørgjer for at det blir ein betre slepe­
båtberedskap, og me skal sørgja for at oljevernberedska­
pen blir betre enn det han er i dag. Så me er i gang. Held
me Høgre ute av regjering, får me ein god oljevernbered­
skap i Noreg.
Presidenten: Presidenten er i tvil om begrepet «sigar­
føring som ikkje liknar grisen» hører hjemme i parlamen­
tariske betegnelser av medrepresentanter, og vil anmode
om at representanten benytter andre begrep ved en senere
anledning.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [19:56:53]: Godt olje­
vern når ulukka er ute, er særs viktig for Noreg som kyst­
nasjon og som oljeprodusent. Utan eit fullgodt oljevern
vil mange meina at me spelar hasard med natur og leve­
brød på kysten. Dette er ei utsegn som eg høyrer frå man­
ge, og som eg er veldig einig i.
Kristeleg Folkeparti har alltid lagt stor vekt på oljever­
net. Det har vore veldig viktig for oss når me har utforma
olje­ og gasspolitikken f.eks. i Barentshavet. Det har også
vore eit viktig omsyn i tidlegare tider då oljeverksemda
spreidde seg langs norskekysten.
I tillegg til oljeverksemda på sokkelen vår er aukande
skipsfart langs kysten eit utviklingstrekk som òg krev
auka beredskap. Auka frakt av olje frå russisk sektor i Ba­
rentshavet vil krevja eit meir offensivt oljevern. Frå før
har me oljeraffineriet på Mongstad i Hordaland. Dette er
ei av Nord­Europas mest trafikkerte hamner, med trafikk

Trykt 23/5 2007
2007
2852 Em. 8. mai -- Interpellasjon fra repr. Brende om å
styrke oljevernberedskapen
ut og inn til Mongstad, kombinert med ein tett kryssande
kysttrafikk.
No ser me at skipsforlis kan gje store skadar på natu­
ren. I vinter opplevde me «Server»­ulukka utanfor Fedje i
innseglinga til Mongstad. Dette vart ein uhyggeleg de­
monstrasjon, for samanlikna med konsekvensane av eit
havari med ein fullasta oljetankar var «Server»­ulukka å
sjå på som eit bitte lite utslepp.
All denne aktiviteten krev ei god organisering av olje­
vernet. Då snakkar me om nok utstyr, om topp moderne
utstyr og om godt trena og drilla mannskap med både er­
faring og kompetanse. Det er snakk om brei kompetanse
og folk som både kan takla akutte situasjonar, hindra ut­
slepp og berga sjøfugl og dyr og anna som vert ramma av
oljesøl.
Også i Kristeleg Folkeparti har me merka oss rappor­
ten frå Kystverket om manglande løyvingar. Det vil alltid
vera ei avveging mellom ønskte ressursar til oljevernet og
ei vurdering av kva som er tilstrekkeleg godt oljevern.
Denne avveginga gjer både regjering og storting når me
vedtek budsjetta for den statlege aktiviteten.
Sett frå Stortinget er det veldig viktig at Regjeringa
gjev oss den informasjonen som me treng for å gjera gode
vedtak. Derfor er rapporten frå Kystverket viktig for oss i
dei budsjetthandsamingane som me no står framfor. Rap­
porten gjev iallfall ikkje grunn til ro -- for å seia det slik.
Å driva sparekampanjar på oljevernsektoren kan bli ei dyr
øving, både økonomisk og miljømessig.
Så synest eg det er hyggeleg at statsråden følgjer opp
det som har vorte praksis hos statsrådane, nemleg å snak­
ka minst like mykje om Bondevik II­regjeringas politikk
som om eigen politikk. Det er jo nyttig å ha gode rollemo­
dellar.
Me er glade for at statsråden stadfestar at hovuddepo­
niet på Fedje vil koma på plass i revidert nasjonalbudsjett.
Rett nok seier representanten Langeland at det var noko
av det første Regjeringa gjorde -- og det er jo interessant å
merka seg, etter to år, at det var noko av det første Regje­
ringa gjorde. Me tek det til etterretning.
Vidare ventar me at Regjeringa kjem med ei vurdering
av heile rapporten i samband med revidert nasjonalbud­
sjett. For Kristeleg Folkeparti vil tryggleik for menneske
og materielle verdiar, for natur, for fugle­ og dyreliv, vera
særs viktig. Difor treng me eit godt organisert oljevern.
Me treng det mest moderne utstyret som finst. Kort sagt:
Oljevernet må vera godt, og det må gje tryggleik for livet
på den vêrharde og barske kysten vår.
Anne Margrethe Larsen (V) [20:01:15]: Først takk
til interpellanten Brende for å sette et svært viktig tema på
dagsordenen.
Skipstrafikken langs norskekysten har økt betydelig i
de siste årene, og vi vet at den vil øke enda mer som følge
av økt petroleumsvirksomhet på norsk sektor i Barentsha­
vet og framtidig oljeutvinning i russiske havområder og i
Nordvest­Russland. I tillegg kommer planene om en
transportkorridor mellom Kina og USA via Narvik, den
såkalte NEW Corridor, som definitivt vil øke skipstrafik­
ken langs deler av kysten vår.
Frakt av olje og annen farlig last kan få alvorlige mil­
jøkonsekvenser ved ulykker og forlis. Venstre vil derfor
bygge opp en økt beredskap mot slike ulykker og potensi­
elle miljøkatastrofer ved at bl.a. store havgående slepebå­
ter er i kontinuerlig beredskap langs kysten. Våre havom­
råder er viktige ikke bare for Norge, men er også i en in­
ternasjonal målestokk viktige i et langsiktig, bærekraftig
perspektiv for å sikre viktige naturressurser. Derfor kreves
det både nasjonal og internasjonal innsats for å sikre mil­
jøet i disse områdene.
Det er ingen tvil om at styrket oljevernberedskap langs
hele kysten vil være avgjørende for å få dette til.
Den nylige hendelsen med lasteskipet «Server», som
flere har nevnt, som havarerte utenfor Fedje, er en påmin­
nelse om de alvorlige konsekvensene den tette skipstra­
fikken langs kysten vår kan få ved forlis og grunnstøting
om omstendighetene er uheldige. Denne gangen var det et
tomt lasteskip, hvor kun skipets eget medbrakte drivstoff
nådde sjøen og kystlinjen. Selv dette lille utslippet resul­
terte i en opprydding som vil ta måneder og koste titalls
millioner kr.
Venstre er bekymret for Regjeringens manglende sat­
sing på oljevernberedskap på en bred front. Jeg vil gjerne
få benytte denne anledningen til å trekke fram betydnin­
gen av frivillig innsats ved akutt forurensning. Erfaring
fra store oljevernaksjoner viser at det er antall hender i ar­
beid som avgjør om og hvor raskt oljeskader i strandsonen
kan begrenses. Venstre er derfor forundret over at Regje­
ringen ikke har vist vilje til å støtte World Wildlife Funds
prosjekt «Ren kyst!», som er et eksempel på et viktig til­
tak som bør sikres finansiering. Venstre har foreslått øre­
merkede bevilgninger over statsbudsjettet. Regjeringspar­
tiene har sagt nei.
Som representant fra Vest­Agder vil jeg benytte denne
anledningen til også å rette oppmerksomheten mot agder­
kysten og de utfordringer denne delen av landet står over­
for.
Bakgrunnen er at folk i Agder og ansatte i Kystverket
er bekymret. Det er svært tett skipstrafikk i Skagerrak,
med gjennomsnittlig 40 lasteskip og 18 tankskip hvert
døgn. Det er faktisk langt flere tankskip enn f.eks. langs
finnmarkskysten. Økt skipstrafikk gir økt risiko for uhell
og oljeforurensning.
Jeg registrerer at til tross for dette tar Regjeringen seg
svært god tid med hensyn til å forbedre oljevernberedska­
pen:
-- To år etter at «Fjord Champion» havarerte i Søgne­
skjærgården, er ennå ingen døgnbemannet slepebåt på
plass for å betjene agderkysten.
-- Utredningen om kystberedskapen har vært ferdig i
over et år, men lite har skjedd i kjølvannet av den.
Fiskeri­ og kystministeren har framholdt at en nasjo­
nal beredskap i størst mulig grad må basere seg på eksis­
terende tilgjengelige ressurser. Det ble nevnt i en spørre­
time nylig. Ministeren har vist til et forslag fra Kystver­
ket om å leie inn et slepefartøy ved sørlandskysten, og at
Kystverkets trafikksentraler overvåker all skipstrafikk
ved hjelp av automatisk identifikasjon av skip -- såkalt
AIS.

2853
Em. 8. mai -- Interpellasjon fra repr. Brende om å
styrke oljevernberedskapen
S 2006--2007
2007
(Larsen)
Videre har Fiskeri­ og kystdepartementet bedt Kystdi­
rektoratet om å starte arbeidet med å få etablert seilings­
leder sørover langs Vestlandet og Sørlandet. Forsvaret har
dessuten stasjonert fartøyet «Nornen», som dekker Ska­
gerrak­området. Fartøyet har også oljevernutstyr om
bord.
Fiskeri­ og kystministeren har framholdt at Regjerin­
gen vil komme tilbake til Stortinget om behovet for ytter­
ligere tiltak innen oljevernberedskapen på et senere tids­
punkt, herunder vurdering av ytterligere slepebåtbered­
skap på sørlandskysten.
Dette mener jeg ikke er tilstrekkelig, gitt risikoen for
skipsulykker med påfølgende oljesøl utenfor agderkysten.
Jeg vil derfor oppfordre Regjeringen til å innta en mer of­
fensiv holdning til dette og varsle at den vil sette av friske
midler på neste års budsjett for å styrke både den generel­
le oljevernberedskapen langs hele kysten og slepebåtbe­
redskapen på agderkysten. Nå er det Sørlandet som må
prioriteres.
Jeg mener at dette er en hastesak.
Ann­Kristin Engstad (A) [20:06:45]: Interpellanten,
Brende, tar opp en problemstilling som opptar hele kys­
ten. Vi vil føle oss trygge -- trygge på at myndighetene
gjør det de kan for å forhindre ulykker, og trygge på at
dersom uhellet skulle skje, vil alt som kan gjøres, bli
gjort. For noen år siden satt Brende selv i regjering, og fra
Nord­Norge etterlyste man engasjement for denne saken.
Først nå, 1½ år etter, ser vi det. Den rød­grønne regjerin­
gen viser at den tar på alvor de faresignaler som befolk­
ningen i Nord­Norge har påpekt.
Da det fullastede russiske frakteskipet «Moscow» fikk
maskinhavari utenfor Nordkapp under forrige regjering,
var nærmeste slepebåt hele 14 timer unna. Heldigvis fikk
man maskineriet i gang, og ulykken ble avverget. Men
hendelsen rystet befolkningen langs kysten, og behovet
for slepebåter viste seg ettertrykkelig. Nå er det etablert
statlig slepebåtberedskap, og det jobbes med samarbeid
med den delen av næringen som er pålagt å holde slepe­
båter selv.
Utvinning av olje på russisk side av Barentshavet har
startet for flere år siden. For kysten har det vært viktig å
få etablert en egen seilingsled for frakt av olje langs nor­
skekysten, og at den overvåkes. Regjeringen har gjort et
godt stykke arbeid gjennom internasjonale organer for å
få etablert den seilingsleden og for å få lagt den ut til 30
nautiske mil, ikke 4 nautiske mil, som var det opprinneli­
ge territorialfarvannet.
Økt russisk petroleumsaktivitet og frakt av olje langs
kysten gir behov for et tett samarbeid med russiske myn­
digheter. Den rød­grønne regjeringen har inngått samar­
beidsavtale med russiske myndigheter om overvåking av
kysten, og det er vi stolte av.
Jeg håper at de tidligere regjeringspartiene har snudd
og vil støtte den rød­grønne regjeringen når den legger
fram forslag om å reetablere hoveddepotet på Fedje. Jeg
synes det er betryggende, når ministeren er her, å høre at
Regjeringen har et slikt fokus og tar ansvar i denne veldig
viktige saken for kysten.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [20:09:24]: Størrelsen
på skip som frakter olje og gass etter vår kyst, når opp i en
størrelse på 200 000 tonn. Da «Prestige» sank i Biscaya­
bukta, var dette en båt med en størrelse på 77 000 tonn.
«Prestige» brakk i to og stod for store, alvorlige miljøøde­
leggelser. Vi vet at selv om vi tar alle forholdsregler, kan
en slik ulykke skje også utenfor vår egen kyst.
For å få renset opp etter «Prestige» krevdes det en inn­
sats av nærmere 120 000 mennesker over lang tid, i et kli­
ma som er langt gunstigere enn i Norge -- eller i Nord­
Norge. Hvor tror man at man skal hente 120 000 mennes­
ker til opprydding i det man kaller en forsvarlig oljevern­
beredskap? Nettopp med bakgrunn i dette har Frem­
skrittspartiet fremmet forslag til å styrke den med flere
taubåter, riktig dimensjonerte bergingsbåter og kortere
gangtur til en eventuell havarist. Totalt har Fremskritts­
partiet foreslått 225 mill. kr utover det Stortinget har ved­
tatt. Det er derfor forunderlig at en offensiv tidligere mil­
jøvernminister fra Høyre og dagens fiskeriminister, som
begge to gjennom ulike budsjett ikke har bidratt med noe
annet enn å stemme ned våre forslag, uttaler seg så posi­
tivt om våre forslag i dag. Da kan det jo være et håp om at
våre forslag en dag kan bli vedtatt.
Én ting er at Norge trenger å styrke sin nasjonale olje­
vernberedskap på alle områder. Vi trenger også et sek­
torovergripende samarbeid med Russland, Island og and­
re nasjoner innen overvåking, dialog, varslingssystemer
og grenseoverskridende samarbeid land til land i en prak­
tisk hverdag, som må følges opp gjennom internasjonale
øvelser som gjør oss i stand til å koordinere og samarbei­
de på en effektiv måte. For området vi snakker om er
enormt, og scenarioet skrekkfullt hvis ulykken skulle
skje.
Elisabeth Aspaker (H) [20:12:21]: Økt oljeaktivitet
i nord i kombinasjon med sårbar natur krever at vi tar
strenge forholdsregler, og at vi har en oljevernberedskap
av høy kvalitet. Både kommune­ og fylkespolitikerne i
Nord­Norge har en klar forventning om at Regjeringen
skal gi solide statlige bidrag til å bygge opp en oljevern­
beredskap av ypperste klasse, både når det gjelder utstyr
og når det gjelder kompetanse til å takle en utslippssitua­
sjon om ulykken først skulle være ute.
Oljetankerne utenfor den nordnorske kysten øker sta­
dig i antall, og havariet ved Fedje er jo en påminnelse om
hvor viktig det er med høy beredskap og egnet utstyr for
å kunne minimere skadene i naturen om ulykken skjer.
Norges brannskole i Tjeldsund i Nordland utviklet i
2006 fagplaner for opplæring av personell til opprydding
i strandsonen etter en oljekatastrofe. Det var derfor svært
positivt da Fiskeri­ og kystdepartementet i februar i år
fulgte opp med å gi brannskolen et tilskudd på en million
kroner til en startpakke med utstyr, slik at den nye utdan­
ningen av lagledere og skadestedsledere kunne komme i
gang.
Forhandlinger i Stortinget nr. 189
189

2007
2854 Em. 8. mai -- Interpellasjon fra repr. Brende om å
styrke oljevernberedskapen
Dette er en god start, men hva med fortsettelsen? Selv
om ansvaret for oljevernberedskapen er tredelt, mellom
staten, kommunene og industrien, må det være grunn til å
forvente at staten skal ta et overordnet ansvar på dette om­
rådet, og især når det gjelder opplæring.
Utstyret Norges brannskole har kunnet anskaffe, er
imidlertid til liten nytte om ikke brannskolen nå sikres
midler til selve kursdriften utover 2007, slik at denne opp­
læringen kan etableres som et permanent tilbud til kom­
munale mannskaper og overfor Sivilforsvaret, som er en
annen aktuell målgruppe, med de oppgaver Sivilforsvaret
er tillagt.
En forutsetning for at Norges brannskole i Tjeldsund
skal kunne rekruttere og beholde gode lærerkrefter, er at
virksomheten er forutsigbar.
Statsråden la i sitt svar til interpellanten stor vekt på
betydningen av å satse på forebyggende tiltak. I denne
sammenheng mener jeg opplæring står sentralt. Derfor
bør staten nå forplikte seg også gjennom tilskudd til drif­
ten av kursene innenfor oljevernberedskap for å bidra til
at Brannskolen skal kunne bygge opp et kompetent korps
av kursledere. Med bakgrunn i dette vil jeg spørre Fiskeri­
og kystministeren her i dag hva hun og regjeringen kon­
kret vil gjøre for å sikre at dette kurstilbudet blir et perma­
nent tilbud, og at Brannskolen får den nødvendige forut­
sigbarhet i sin planlegging, og for å sikre en kvalitativt
god opplæring i oljevernberedskap.
Jeg håper statsråden kan si seg enig med meg i at da­
gens situasjon, der oljevernutdanningen ikke vet om den
har driftsmidler fra ett år til et annet, er en uholdbar situ­
asjon, tatt i betraktning hvor viktig denne oppgaven er for
at oljevernberedskapen langs kysten skal bli reell og mer
enn ord i stortingsdokumenter.
Kunnskapsparken i Harstad mobiliserte i 2006 kompe­
tansemiljøer, oljeselskaper og leverandørindustri i nord til
samarbeid om et forprosjekt, Kompetanseutvikling olje­
vern. Dette er et uttrykk for at oljevern står høyt på den
politiske dagsordenen, men også for at det er et ønske om
å videreutvikle lokal leverandørindustri. Bedrifter som
NorLense på Melbu og NOFI i Tromsø er begge anerkjen­
te leverandører av oljevernutstyr, nasjonalt og internasjo­
nalt. Økt aktivitet i nord skal gi økte ringvirkninger i nord,
sier Regjeringen. Jeg tar det som en selvfølge at dette også
innbefatter oljeverntiltak, og imøteser derfor at Regjerin­
gen legger til rette for at oljevernindustri i nord kan få mu­
lighet til å utvikle nye produkter som er enda bedre tilpas­
set utfordringer knyttet til petroleumsvirksomhet i nord­
områdene.
Tore Nordtun (A) [20:16:25]: Interpellanten tar opp
viktige spørsmål i kveld. Det er det ingen tvil om. Inter­
pellanten avsluttet sin interpellasjon med at vi må ha en
beredskap som skal være klar til å håndtere både dagens
og kommende års behov, og det er ikke småtterier. Vi må
ha langsiktighet i det vi gjør, og vi må vite hva vi gjør
både nå og i framtiden. Derfor er det, som statsråden også
sa i sitt svar til interpellanten, viktig å dimensjonere be­
redskapen i tråd med risikovurderingene knyttet til skips­
trafikken. Og det må man gjøre til enhver tid -- man må
gjøre risikovurderinger. Risikovurderinger er ikke bare å
opprette depoter. Det er også viktig, og det skal gjøres, jf.
det statsråden sa om hva som vil komme på Fedje. Men
man må også se det i et større perspektiv: Hva ligger i
front for oss med det som skjer på norsk sokkel, og det
som skjer langs kysten -- og den økte trafikken? Det er jo
derfor man nettopp nå etablerer denne trafikksentralen i
Nord­Norge, i Vardø. Det er nettopp for å ha overvåkin­
gen på et tidlig tidspunkt, når vi ser det som nå skjer i Ba­
rentshavet og i nordregionen, slik at vi nå er på hugget
også i den situasjonen.
Jeg vil knytte en tanke til at vi ikke må se bort fra at
også sjøtransporten er et meget viktig miljøvennlig trans­
portmiddel, som utvilsomt vil få større dimensjoner også
i framtiden. Da må vi være beredt på også det området. Vi
må også her dimensjonere i et miljøperspektiv -- vi må se
samfunnsstrukturen under ett når vi dimensjonerer disse
tingene.
Så blir det rettet mye oppmerksomhet på kostnadene,
og i det som er Kystverkets anbefaling, framkommer det
at det har store økonomiske sider ved seg. Men vi skal ta
det løftet der også. Det er jo derfor Regjeringen nå har
startet med den gradvise opptrappingen, og det er derfor
vi økte rammevilkårene i 2006 med 11 mill. kr, og vi øker
i 2007 med nye 11 mill. kr. Vi bygger stein på stein også
her. Soria Moria­erklæringen får vi ikke på plass på én
dag, men i tråd med det vi har sagt, skal vi få en beredskap
og en kyst som vi kan stole på -- beredskapsmessig og mil­
jømessig.
Etableringen av de automatiske identifikasjonsreglene
som fant sted i januar, er også særdeles viktig. Det er sær­
deles viktig at vi får kartlagt både hva skipene har som last
osv., farligheten av den, og at vi dimensjonerer i forkant
også på dette området og peker ut farleder for disse skipe­
ne, hvilke områder de skal gå i, så vi har beredskapen pa­
rat. Men jeg vil også si, som en liten parentes til dette, at
vi kan jo aldri se bort fra menneskelig svikt. De mennes­
kelige vurderinger må gjøres også når havet er særdeles
urolig.
Det er også tatt betydelige skritt på den internasjonale
sektoren. IMO -- som vedtaket vårt i desember 2006 gjaldt --
var et hett tema da vi hadde oljevirksomheten i nordområ­
dene oppe til debatt her i Stortinget. Det var også seilings­
ledene her, som var viktige. Det var da også temaet den
gangen. Regjeringen tok fatt i det, som den allerede hadde
bebudet, og gikk inn på FNs sjøfartsorganisasjon IMOs
regler, og det blir nå etablert fra sommeren 2007.
Det har vært mange diskusjoner om slepebåtkapasite­
ten i Nord­Norge. Nå er den på plass. Det er inngått avta­
ler. Det vil også gi en veldig viktig trygghetsfølelse langs
kysten og for skipene som er der. Vi vet at når faren opp­
står, har vi også en beredskap her, og vi har en sikkerhet
ved det.
Jeg vil si det slik at alt hører sammen, som andre har
sagt før meg. Men det er viktig, nå på slutten, å ta opp
igjen det jeg begynte med, at dimensjoneringen av bered­
skapen må ses i tråd med risikovurderingene på mange
felter, også infrastrukturen som vi har i vårt samfunn. Det
er der vi synes vi har kommet et stykke. Vi skal komme

Em. 8. mai -- Interpellasjon fra repr. Brende om å
styrke oljevernberedskapen
2855
2007
lenger, men vi føler at vi nå er på sporet av det vi har sagt,
og det skal vi gjøre.
Lena Jensen (SV) [20:21:51]: Jeg vil takke repre­
sentanten Børge Brende for å ta opp en veldig viktig de­
batt i Stortinget. Styrking av oljevernberedskapen er vik­
tig og nødvendig. Det er et tema som opptar hele Kyst­
Norge, og da spesielt Nord­Norge, en landsdel som lever
av havet, og der folk bor ved havet, et hav som stadig er i
kok. Dette temaet opptar SV, og det opptar Regjeringen.
Jeg er veldig glad for at det er representanten Brende
som tar dette temaet opp, siden representanten nok kjen­
ner veldig godt til dette feltet. Representanten Brende var
statsråd og ansvarlig for oljevernberedskapen i perioden
2001--2003. I 2001 la SFT fram en plan der man konklu­
derte med at det var nødvendig med 100 mill. kr til straks­
tiltak innenfor dette feltet. Jeg er glad for at Brende nå til­
synelatende har stort engasjement for sikkerhet langs kys­
ten, ja tilsynelatende nesten like stort engasjement som
det SV har.
Vi må satse på forebygging, for når ulykker skjer, er
det viktig at båter og utstyr raskt er på plass og forhindrer
at katastrofen blir fullstendig. Vi vet at vi ikke hver gang
kan satse på at været er godt.
SV er meget glad for at den rød­grønne regjeringen har
etablert seilingsleder langs kysten i nord til sør i Lofoten.
Dette er særdeles sårbare områder, og det er et veldig vik­
tig tiltak.
Regjeringen har økt budsjettet når det gjelder bered­
skap. Dette er en stor seier for SV, og Regjeringen vil nå
satse videre. SV ønsker bl.a. at responstiden overalt skal
være 6--12 timer. Vi er nødt til å styrke satsingen på depo­
ter, noe som denne regjeringen er i gang med.
Jeg er meget fornøyd med statsråd Helga Pedersens
svar på interpellantens spørsmål og utfordringer. Regje­
ringen er i gang med mange gode tiltak. Det at statsråden
også legger vekt på at ytterligere tiltak vil vurderes i tiden
framover, er meget viktig.
Et av de viktige tiltakene som denne regjeringen må
vurdere å få på plass, er «Barentshavet på skjerm», et sa­
tellittovervåkingssystem som har oversikt over havområ­
dene, og som vil registrere båter som er innenfor disse
havområdene. Det vil være viktig for å se om båter er ute
av kurs, eller om båter er på riktig kurs. Det vil være vik­
tig for å kunne se eventuell miljøkriminalitet som foregår
ute i havområdene våre. Jeg har selv vært på besøk og sett
båter som har vasket tankene sine, fordi man ikke har et
godt nok registreringssystem for hva som skjer i havom­
rådene våre.
Det er vår plikt å sikre at oljevernberedskapen er så
god som mulig. Jeg er veldig glad for at Regjeringen er på
riktig kurs også i dette spørsmålet.
Vera Lysklætt (V) [20:25:21]: Jeg vil takke repre­
sentanten Børge Brende for å sette fokus på et veldig vik­
tig tema.
Det er ingen tvil om at den økte aktiviteten i Barents­
havet sammen med en stadig økende skipstrafikk langs
kysten stiller norsk oljevernberedskap overfor nye og sto­
re utfordringer. «MS Server»s forlis utenfor Fedje i vinter
var et synlig bevis på det. «Server» var et lasteskip med
«bare» 300 tonn bunkersolje om bord. Finnmarkskysten
trafikkeres jevnlig av stadig større oljetankere med rundt
200 000 tonn råolje.
I Finnmark Dagblad den 26. april får vi opplyst:
«Mengden av russisk olje som transporteres langs
Finnmarkskysten kan bli tredoblet allerede i år, til
rundt 30 millioner tonn. Ytterligere økning er ventet i
årene framover.»
Og videre:
«Om 3­5 år vil sannsynligvis volumet være nærme­
re 50 millioner tonn enn 30 millioner.»
Det kommer fram i en rapport Barentssekretariatet har
fått utarbeidet.
I etterkant av Fedje­ulykken i vinter tok jeg opp med
fungerende fiskeri­ og kystminister spørsmålet om han
mente at beredskapen vi har langs Finnmarkskysten i dag,
er god nok dersom en stor oljetanker skulle havarere i vin­
terstorm, sprengkulde og mørketid. Svaret jeg da fikk, var
at han var fornøyd med tingenes tilstand. Men med de nye
opplysningene som nå er framkommet fra Kystverket, har
vi en stor jobb å gjøre for å kunne ha en forsvarlig bered­
skap i framtiden som er dimensjonert for den aktuelle ri­
sikoen vi står overfor.
Utfordringene i nordområdene er mange i denne sam­
menhengen. Store avstander med en svært spredt og glis­
sen bebyggelse, et tøft klima med kulde og mørketid, ka­
pasitetsbegrensninger i infrastruktur som tele­ og mobil­
nettet og ressursknapphet vil hver for seg ha betydning for
vår evne til å håndtere en stor hendelse. Hvis vi i Norge
blir rammet av en ulykke tilsvarende «Exxon Valdez», vil
det gi omfattende oljesøl, i verste fall helt fra Nordkapp
og ned til Brønnøysund.
Ved oppryddingen etter «Prestige»­ulykken utenfor
spanskekysten i 2002 deltok 120 000 personer. I Finn­
mark bor det i dag ca. 73 000, med stort og smått. De tan­
kerne som i dag trafikkerer vårt område, er opptil ti gan­
ger større enn det «Prestige» var.
Redningsøvelsen «Barents Rescue 2005» synliggjor­
de at Forsvarets deltakelse med utstyr og mannskap var
helt avgjørende for at øvelsen i det hele tatt kunne av­
vikles. Eventuelle redningsaksjoner er helt avhengige av
at disse ressursene er til stede og operative til enhver tid
for å begrense omfanget av en eventuell oljekatastrofe. I
tillegg til egne ressurser er vi også avhengige av all den
hjelp vi kan få fra våre naboer i nordøst, Russland, Fin­
land og Sverige.
Vi har nå behov for en risiko­ og sårbarhetsanalyse
som kan gi oss retningslinjer for det forebyggende bered­
skapsarbeidet i tiden framover. Videre må vi fortsatt ha en
sterk tilstedeværelse av Forsvaret i nordområdene. Det si­
vilt­militære samarbeidet må videreføres. Samarbeidet
mellom landene i Barentsregionen må videreføres og for­
sterkes, og infrastrukturen må utbygges og forbedres.
Oljelenser fra 1980­tallet holder ikke mål. Øvelser i
bølger på omkring 0 meter viser at lensene stikker under
overflaten straks de blir slept. Forskningsinstitusjoner i
nord må nå få i oppdrag å utvikle ny teknologi og nye ty­

2007
2856 Em. 8. mai -- Interpellasjon fra repr. Brende om å
styrke oljevernberedskapen
per lenser, og disse må igjen testes ut utenfor Vardø og
Honningsvåg i ekstremvær.
På alle nivåer trengs det nå beslutningsdyktige myn­
digheter med tilstrekkelige ressurser lokalisert i nærhet til
der alvorlige hendelser kan skje. Jeg er bl.a. opptatt av at
man har kompetanse på det å operere i kulde og mørke.
Med andre ord: Det trengs folk som har en riktig situa­
sjonsforståelse, opplæring og trening. Et tett samarbeid
mellom lokale, regionale, nasjonale og internasjonale ak­
tører er derfor svært viktig i nordområdene. Jeg vil også
vektlegge at de selskaper, det være seg rederier eller olje­
selskaper, som skal operere utenfor kysten vår, også har et
betydelig ansvar for og en samfunnsmessig forpliktelse til
å beskytte miljøet og ressursene våre. I samarbeid med
myndighetene må derfor alle involverte parter nå sørge
for en best mulig forebyggende aktivitet. Det må heller
ikke herske tvil om hvem som har ansvaret for både å kon­
trollere at virksomhet utøves forsvarlig, og å sørge for be­
redskap og krisehåndtering.
Ola Borten Moe (Sp) [20:30:37]: Det er jo slik at
hvis det verste skulle skje her, ville det selvsagt få helt ka­
tastrofale konsekvenser. Det har vi sett mange eksempler
på opp gjennom historien.
Det er også slik at den næringen, den aktiviteten, som
avstedkommer denne trusselen, er en næring som kaster
voldsomt av seg, og som betyr at den norske stat har even­
tyrlige inntekter både på kort og på lang sikt. Det er selv­
sagt derfor slik at en skal ha oljevernberedskap i fokus, og
at den aktiviteten som drives, skal drives innenfor forsvar­
lige og gode rammer.
Det er selvsagt viktig å ha oljevernberedskap. I likhet
med de fleste andre jeg har hørt her, mener jeg det er bra
at dette blir tatt opp. Men oljevernberedskapen må selv­
sagt stå i forhold til de utfordringene man møter til enhver
tid, og den aktiviteten som drives, må drives innenfor for­
svarlige rammer.
Noen av oss er jo glad for de skrittene som allerede er
tatt, og som det er redegjort for her. Jeg vil si at man er et
godt stykke på vei. Målet vårt står nedfelt i regjeringser­
klæringen. Jeg vil si at jeg ser fram til at vi skal få fullført
de målene som vi har satt oss, og at den opptrappingen
som er satt i gang, vil bli videreført.
Så er det slik at den viktigste fokuseringen selvsagt lig­
ger litt på det å rydde opp etter at ulykken har skjedd. Den
viktigste fokuseringen må jo ligge på å forhindre at katas­
trofen inntreffer. Der har man satt i gang viktige tiltak al­
lerede.
Og så vil jeg peke på forvaltningsplanen for nordom­
rådene, som Regjeringen la fram i fjor, som nettopp ba­
lanserer ut hensynene mellom natur og olje­ og gassut­
vinning. Noen av oss mener jo at den beste måten å sikre
sårbare naturområder mot oljesøl på, er at man faktisk
ikke borer, at man faktisk ikke utvinner olje i disse om­
rådene.
Jeg skal nøye meg med disse betraktningene. Jeg un­
derstreker betydningen av spørsmålet, og jeg understreker
det faktum at de inntektene vi har av disse aktivitetene,
gjør at dette bør prioriteres hardt i årene som kommer, og
at Senterpartiet ser fram til at den igangsatte opptrappin­
gen fortsetter.
C a r l I . H a g e n hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Børge Brende (H) [20:34:07]: For ordens skyld vil
jeg minne representanten Hallgeir Langeland om at det
var et samlet storting som etter sterke faglige anbefalinger
valgte å samle all oljevernberedskap hos Kystverket. Og
representanten Langeland satt her i salen og stemte for
det.
For øvrig registrerer jeg at når representanten Lange­
land kjenner til SFTs vurderinger knyttet til oljevernbe­
redskapen, er det fordi de aldri ble hemmeligstemplet.
Stortinget fikk kjennskap til dem og kunne debattere det.
Slik bør det være.
Ellers synes jeg at den forrige regjeringen faktisk had­
de en god hånd om oljevernberedskapen i Norge. Den
første helhetlige havmiljømelding i verden ble fremlagt
av den forrige regjering. Der etablerte man tanken rundt
nye seilingsleder. Vi utvidet også territorialfarvannet, slik
at man kunne få båtene ut av fjæresteinene. Den forrige
regjeringen etablerte også økt slepebåtkapasitet med tre,
til to båter i Nord­Norge.
Så merket jeg meg det representanten Lena Jensen sa,
som var veldig ivrig i forrige periode, da det gjaldt olje­
vernberedskap. Hun fikk seg til å si at det er en stor seier
med den økte satsingen på oljevernberedskap som har
vært under denne regjeringen -- en stor seier. Ja, da må jeg
si at SV er fornøyd med lite.
Ifølge Dagbladet den 15. januar i år skriver Bellona:
«I kjølvannet av forvaltningsplanen for Barentsha­
vet, var det forventet en satsning på beredskap. Likevel
kom det ingen satsning på oljevernøvelser i høstens
statsbudsjett.»
Så har WWF,miljøorganisasjonen, nå lagt frem en hel­
hetlig vurdering av Regjeringens innsats på oljevernbe­
redskapssiden -- og nå siterer jeg ikke. Det er ikke Høyre
som har laget denne rapporten, det er WWF. Den rød­
grønne regjeringen har inntil uhellet med «Server» ikke
gitt én krone mer til oljevernberedskap enn sin forgjenger.
Dette er i skarp kontrast til det Regjeringen proklamerte i
Soria Moria­erklæringen. Og så sier SV at de er kjempe­
fornøyd med økningen. Det er et paradoks.
Det som verre er, er at statsråden ikke følger opp de
faglige anbefalingene som ligger der. I januar 2006 la
Kystverket frem rapporten Nasjonal slepebåtberedskap,
med forslag om oppretting av statlig slepebåtberedskap
flere steder langs kysten -- 350 mill. kr. Nå er det slik at
man mangler 350 mill. kr for faglig sett å følge opp økt
slepebåtkapasitet. Man mangler 120 mill. kr i etterslep
bare i 2006--2007 når det gjelder oppgradering av oljelen­
ser. Til sammen er det bortimot en halv milliard kroner, og
statsråden får seg til i Stortinget å si at det er en tilfreds­
stillende oljevernberedskap. Det er Arbeiderpartiet, som
styrket dette kraftig i forrige periode.
Jeg har tre spørsmål til statsministeren, nei til statsrå­
den -- det er kanskje litt tidlig å si statsminister. Jeg har

Em. 8. mai -- Voteringer 2857
2007
kanskje også litt kort tid til disse spørsmålene, derfor sam­
ler jeg dem til ett. Spørsmålet til statsråden blir: Angrer
statsråden på at hun ikke opplyste Stortinget om de mang­
lende bevilgninger, og når kommer dette etterslepet på
nærmere en halv milliard kroner fra Regjeringens side?
Statsråd Helga Pedersen [20:37:44]: Først vil jeg
takke for engasjementet rundt oljevernberedskapen. Re­
gjeringen har på område etter område levert politikk og
bevilgninger i forhold til Soria Moria­erklæringen. Noen
eksempler på det er de løftene vi har gitt når det gjelder
kommuneøkonomien, samferdsel og det å få flere hender
innen pleie­ og omsorg. Nå har vi startet arbeidet med å
styrke oljevernberedskapen, og jeg vil igjen bare minne
om at bevilgningsnivået for i år, etter revidert budsjett, vil
ligge på 50 mill. kr over det som var Bondevik­regjerin­
gens nivå. Dette arbeidet skal vi fortsette sammen med det
forebyggende sjøsikkerhetsarbeidet.
Det er flere enkeltprosjekter som er nevnt her fra taler­
stolen, og jeg skal ikke drive saksbehandling av enkelt­
prosjektene her -- bare nøye meg med å konstatere at det
tas mange initiativ langs kysten som er interessante, og
som kan supplere det som eksisterer fra før av beredskap
og kompetanse. Jeg vil gjenta at ut fra dagens risikovur­
dering er oljevernberedskapen tilfredsstillende. Ut fra lø­
pende risikovurderinger og de rapportene som Kystverket
har utarbeidet, skal Regjeringen vurdere ytterlige tiltak i
årene som kommer, slik at vi har en god oljevernbered­
skap her i landet.
Når revidert nasjonalbudsjett legges fram for Stortin­
get, har representanten Børge Brende da mulighet for å
stemme for bevilgning til hoveddepotet på Fedje, slik at vi
kan gjenopprette det depotet som han selv var med på å
legge ned.
Presidenten: Debatten i sak nr. 10 er dermed slutt.
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget skal nå votere over sakene på
dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Lodve Solholm satt
frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en ny gjennom­
gang av de regionale helseforetakenes situasjon når det
gjelder økonomi og styring, herunder forholdet til ba­
lansekrav og åpningsbalanse, og legge frem egen sak
for Stortinget snarest mulig og senest ved utgangen av
2007.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 76 mot 22
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.43.52)
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 1 (2006­2007) -- om Riksrevisjonens
rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjett­
terminen 2005 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 3:3 (2006­2007) -- Riksrevisjonens un­
dersøkelse om brukerretting av offentlige tjenester -- ved­
legges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 3:4 (2006­2007) -- Riksrevisjonens un­
dersøkelse av fastsettelse av særavgifter i toll­ og avgifts­
etaten -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det foreligger ikke noe voteringstema i
sakene nr. 4--6.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker i at Norge deltar i en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av EUs
rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon
(2007­2013).
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Under debatten er det satt frem tre for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Kåre Fostervold på vegne av Frem­
skrittspartiet
-- forslagene nr. 2 og 3, fra Gunnar Gundersen på vegne
av Høyre

2007
2858 Em. 8. mai -- Referat
Det voteres først over forslag nr. 1, fra Fremskrittspar­
tiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
oppheve lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom
(konsesjonsloven).»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 78 mot 20
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.45.26)
Presidenten: Forslag nr. 2, fra Høyre, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å fremme loven­
dringsforslag om å fjerne boplikten og prisregulerin­
gen av landbrukseiendom.»
Forslag nr. 3, fra Høyre, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre forskning
på virkningen av boplikt og prisregulering på land­
brukseiendom, både i forhold til målsettingene for til­
taket og i forhold til de konsekvenser regelverket har
for den enkelte.»
Det vil bli votert alternativt mellom disse forslagene og
innstillingen fra komiteen.
Presidenten antar at Fremskrittspartiet nå ønsker å støt­
te forslagene fra Høyre subsidiært.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:40 (2006­2007) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Torbjørn Hansen, Gunnar
Gundersen, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og
Bent Høie om å fjerne boplikten og prisreguleringen av
landbrukseiendom -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslagene fra Høyre ble innstillingen bifalt med 65
mot 33 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.46.15)
Presidenten: Det foreligger ikke noe voteringstema i
sakene nr. 9 og 10.
S a k n r . 1 1
Referat
1. (200) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtil­
stand (St.meld. nr. 26 (2006­2007))
Enst.: Sendes energi­ og miljøkomiteen.
2. (201) Statsrekneskapen for 2006 (St.meld. nr. 3
(2006­2007))
Enst.: Sendes finanskomiteen.
3. (202) Representantforslag fra stortingsrepresentan­
tene Harald T. Nesvik, Jan­Henrik Fredriksen og Per
Egil Evensen om å sørge for at multippel skrelose
(MS)­pasienter til enhver tid får tilbud om den be­
handling vedkommende har størst nytte av, herunder
legemidlet Tysabri (Dokument nr. 8:74 (2006­2007))
Enst.: Sendes helse­ og omsorgskomiteen.
4. (203) Representantforslag fra stortingsrepresentan­
tene Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse M.
Schmidt om å øke stipendandelen for studenter som
avlegger flere studiepoeng enn normert (Dokument
nr. 8:75 (2006­2007))
Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen.
5. (204) Utbygging og finansiering av rv. 17 Tverlan­
det--Godøystraumen og rv. 80 Røvika--Strømsnes i
Bodø og Fauske kommunar i Nordland (Vegpakke
Salten fase I) (St.prp. nr. 61 (2006­2007))
6. (205) Representantforslag fra stortingsrepresentan­
tene Siv Jensen, Arne Sortevik, Hanne Dyveke Søttar
og Bård Hoksrud om å sikre trygg ferdsel og gjen­
opprette tilliten til sikkerheten i norske veitunneler
(Dokument nr. 8:73 (2006­2007))
7. (206) Representantforslag fra stortingsrepresentan­
tene Borghild Tenden og Odd Einar Dørum om en
gjennomgang av gjennomføringen av sikkerhetskon­
trollene ved flyplassene (Dokument nr. 8:76 (2006­
2007))
Enst.: Nr. 5--7 sendes transport­ og kommunika­
sjonskomiteen.
8. (207) Samtykke til ratifikasjon av en frihandelsav­
tale mellom EFTA­statene og Den arabiske republik­
ken Egypt og en bilateral landbruksavtale mellom
Egypt og Norge, begge av 27. januar 2007 (St.prp.
nr. 62 (2006­2007))
9. (208) Samarbeidet i Organisasjonen for sikkerhet
og samarbeid i Europa (OSSE) i 2006 (St.meld.
nr. 27 (2006­2007))
10. (209) Samarbeidet i NATO i 2006 (St.meld. nr. 28
(2006­2007))
Enst.: Nr. 8--10 sendes utenrikskomiteen.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens
§ 37 a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 20.47.