2657
23. april -- Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden
S 2006--2007
2007
Møte mandag den 23. april 2007 kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 71):
1. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om opptje­
ning og uttak av alderspensjon i folketrygden
(Innst. S. nr. 168 (2006­2007), jf. St.meld. nr. 5
(2006­2007))
2. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om sam­
tykke til deltakelse i en beslutning i EØS­komiteen
om innlemmelse av fellesskapsprogrammet for sys­
selsetting og sosial solidaritet -- PROGRESS (2007­
2013)
(Innst. S. nr. 169 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 51
(2006­2007))
3. Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om endrin­
ger i statsbudsjettet for 2007 under Helse­ og om­
sorgsdepartementet
(Innst. S. nr. 167 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 44
(2006­2007))
4. Referat
Presidenten: Representantene Åse Gunhild Woie
Duesund, Vidar Bjørnstad, Lise Christoffersen, Karin S.
Woldseth, Bjørn Jacobsen, Per­Kristian Foss, Øyvind
Vaksdal, Åge Starheim og Jorodd Asphjell, som har vært
permittert, har igjen tatt sete.
Den innkalte vararepresentant for Sør­Trøndelag fyl­
ke, Randi Sollie Denstad, har tatt sete.
Det foreligger to permisjonssøknader:
-- fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om velferdsper­
misjon for representanten Eirin Faldet fra og med
23. april og inntil videre
-- fra representanten Trygve Slagsvold Vedum om fød­
selspermisjon i tiden fra og med 23. april til og med
27. april
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentantene fra Hedmark fylke Tone Merete
Sønsterud og Arnfinn Nergård innkalles for å møte i
permisjonstiden.
Presidenten: Tone Merete Sønsterud og Arnfinn Ner­
gård er til stede og vil ta sete.
Valg av settepresidenter
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to
settepresidenter for Stortingets møter i dag og for resten
av inneværende uke -- og anser det som vedtatt.
Presidenten foreslår Sigvald Oppebøen Hansen og
Marit Nybakk.
-- Andre forslag foreligger ikke, og Sigvald Oppebøen
Hansen og Marit Nybakk anses enstemmig valgt som set­
tepresidenter for inneværende ukes møter.
Presidenten: Representanten Odd Einar Dørum vil
framsette et representantforslag.
Odd Einar Dørum (V) [10:01:51]: Jeg har den gle­
de på vegne av representanten Gunnar Kvassheim og meg
selv å fremme forslag om økt forskningsinnsats ved Zep­
pelin­observatoriet i Ny­Ålesund.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil
presidenten foreslå at formiddagsmøtet om nødvendig
fortsetter utover den reglementsmessige tid, kl. 16.00, til
dagens kart er ferdigbehandlet.
-- Det anses vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om opptje­
ning og uttak av alderspensjon i folketrygden (Innst. S.
nr. 168 (2006­2007), jf. St.meld. nr. 5 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra arbeids­ og sosialkomi­
teen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til
2 timer, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet 25 mi­
nutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 10 mi­
nutter og Venstre 10 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg fra hovedtalerne fra hver partigruppe og tre re­
plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­
ringen -- innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Sverre Myrli (A) [10:03:48] (sakens ordfører):
«Men den nye folketrygden, og særlig folkepensjo­
nen, legges jo opp sterkt ekspansivt. Forutsetningen er
en politikk som generelt fører til en sterk økonomisk
ekspansjon.
Dessuten vet vi at folkets aldersammensetning og
den stadig økende levealder gjør at stadig flere eldre
skal leve sammen med relativt færre i arbeidsdyktig al­
der. Samtidig skal etter pensjonsordningen hver enkelt
pensjon bli stadig bedre. Vi kan ikke bygge opp et slikt
system og så bare si at neste generasjon får være så god
å betale stadig høyere pensjon til stadig flere eldre.»
Jeg starter dagens debatt med dette sitatet. Det er hen­
tet fra debatten i Odelstinget 9. og 10. juni 1966 om inn­
føringen av folketrygden og var fra ingen ringere enn
Trygve Bratteli.
Debatten den gangen gikk over to dager og saksordfø­
rer hadde 60 minutters taletid. Det var tider det! Saksord­
fører Halfdan Hegtun sa mye, og uttalte bl.a. i debatten:
Forhandlinger i Stortinget nr. 176
176

2007
2658 23. april -- Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden
«(...) folketrygden blir ingen mild gave til noen.
Den skal -- som alt annet -- betales av oss selv, av vår
arbeidsinnsats og produksjon. Hver enkelt norsk bor­
ger vil i hverdagens strev være med på å bygge opp den
nye ordningen.»
Trygve Bratteli var en klok mann. Halfdan Hegtun var
-- og er -- en klok mann. Innføringen av folketrygden fra
1967 var banebrytende. En ny epoke var i gang. Når his­
torien om utviklingen av Norge som velferdssamfunn skal
skrives, vil antakelig datoen 1. januar 1967 være den aller
viktigste datoen.
Folketrygden er et solidarisk fellesskap mellom grup­
per og generasjoner, der vi stiller opp for hverandre på uli­
ke tidspunkt i livet. Folketrygden er det viktigste elemen­
tet i det samlede pensjonssystemet i Norge. Det skal den
være også i framtida. Folketrygden skal gi alle innbyggere
økonomisk og sosial trygghet, men det forutsetter at den
er økonomisk bærekraftig.
Siden 1967 har det norske samfunnet gjennomgått sto­
re endringer. I forhold til dagens debatt og utfordringer for
alderspensjonssystemet vårt, vil jeg trekke fram tre utvik­
lingstrekk på disse 40 åra som er av særlig interesse:
-- Vi går ut i arbeidslivet seinere fordi vi går lenger på
skole.
-- Vi forlater arbeidslivet tidligere.
-- Vi lever stadig lenger.
Dette er utfordrende. Grunnlaget for vår felles vel­
ferd er arbeid og de inntekter dette gir oss. Arbeidskraf­
ten er landets viktigste ressurs. Vi må derfor innrette oss
slik at den samlede verdien av arbeid kan øke i åra fram­
over.
I dag er temaet ny modell for opptjening og uttak av al­
derspensjon i folketrygden. Eller sagt på en litt annen må­
te: Nå endrer vi alderspensjonen i folketrygden slik at en
får mer igjen for å jobbe. Det er forventet at gjennomsnitt­
lig levealder vil øke betydelig fram mot år 2050. Da kan
vi ikke fortsette med å pensjonere oss stadig tidligere. Le­
ver vi lenger, må vi også jobbe lenger.
De som innførte folketrygden fra 1967, hadde perspek­
tiver og klare målsettinger. Det må også vi som er folkets
valgte 40 år etterpå, ha. Det er de som er glad i folketryg­
den, og som er dens forsvarere, som må gå først i toget og
sørge for at folketrygden er økonomisk bærekraftig også
om 40 -- eller 50 -- år.
Pensjonsforliket i Stortinget i 2005 gav grunnlaget for
det forslaget som er til behandling i dag. Forliket i 2005
skisserte hovedlinjene for ny modell for alderspensjon i
folketrygden og har vært en klar arbeidsordre, først til
Bondevik II­regjeringa og etter valget i 2005 til Stolten­
berg II­regjeringa.
I dag endrer vi modell for alderspensjon innenfor ram­
men av det unike folketrygdsystemet. La meg imidlertid
understreke at det er en rekke andre forhold som må tas i
betraktning dersom vi skal lykkes med å få folk til å stå
lenger i arbeid og med å øke den totale verdiskapningen.
En bedre seniorpolitikk og tiltak for et mer inkluderende
arbeidsliv er her helt avgjørende. Men også andre poli­
tikkområder er det nødvendig å trekke inn, f.eks. familie­
politikk og innvandringspolitikk.
Men i dag dreier det seg om alderspensjon. Jeg er svært
glad for og tilfreds med at det lyktes å inngå et nytt bredt
pensjonsforlik i Stortinget. 21. mars 2007 blir en ny his­
torisk dag, dagen da avtalen ble inngått.
I forhold til det som var regjeringspartienes utgangs­
punkt, innebærer forliket noen endringer av modellen:
-- Det blir pensjonsopptjening for ulønnet omsorg på
inntil seks år pr. barn.
-- Årlig inntekt opp til 7,1 ganger folketrygdens grunn­
beløp, G, skal være pensjonsgivende -- i underkant av
450 000 kroner.
-- Det blir pensjonsopptjening for dem som avtjener
militærtjeneste på minst seks måneder.
I tillegg vil det fra 2008 blir innført en ny ordning med
skattestimulert privat pensjonssparing.
Jeg vil benytte anledningen til å takke Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre for at vi lyktes i bestrebelsene med
å inngå nytt pensjonsforlik. Forhandlinger er å gi og ta.
Derfor måtte vi alle jenke oss for å få dette i havn. Fram­
tidige generasjoner kan være glad for det. Den breie enig­
heten sikrer langsiktig trygghet og bærekraft for nåværen­
de og framtidige pensjonister.
Med dagens vedtak vil vi fra 2010 få en modell for al­
derspensjon der alle år med inntekt teller med. Jeg bruker
bevisst formuleringa om at dette blir et mer «rettferdig»
system enn dagens system, sjøl om jeg pleier å være for­
siktig med å bruke begrepet «rettferdig» når vi diskuterer
pensjon.
I det nye systemet blir en ikke minstepensjonist der­
som en har hatt inntekt -- en åpenbar forbedring i forhold
til dagens system.
La meg også trekke fram at det nå blir mulig å ta ut al­
derspensjon fra fylte 62 år. Det blir et fleksibelt system
der en sjøl velger -- mellom 62 og 70 år -- når en vil starte
å ta ut alderspensjon. Og jobber en til en er 63 i stedet for
til en er 62, blir pensjonen høyere -- hvert år. Jobber en til
en er 64, blir pensjonen enda litt høyere -- hvert år. Dess­
uten kan en i det nye systemet jobbe så mye en vil i tillegg
til pensjonen, uten at pensjonen blir avkortet. Dagens til
dels kompliserte regelverk for hva en kan tjene i tillegg til
pensjon, blir borte.
Jeg hadde gleden av å sitte i Pensjonskommisjonen fra
2001 til 2004. Fremskrittspartiets medlem av kommisjo­
nen, en samvittighetsfull og hardtarbeidende kvinne, var
ikke med på flertallets modell. I stedet presenterte Frem­
skrittspartiet sin egen modell. La meg sitere fra Frem­
skrittspartiet sitt forslag i innstillinga fra Pensjonskommi­
sjonen:
«Dette medlem går derfor inn for et pensjonssystem
med en lik pensjonsytelse til alle fra det offentlige. En
ytelse tilnærmet lik dagens minstepensjon, eller av en
slik størrelse at det er mulig å leve nøkternt av den, bør
innrømmes alle borgere fra pensjonsalder.»
Dette er i samsvar med det som står i Fremskrittsparti­
ets program. La meg sitere:
«Fremskrittspartiet ønsker en folkepensjon, som på
sikt skal være lik for alle.»
Men hva Fremskrittspartiet mener i dag, er sannelig
ikke enkelt å bli klok på. I innstillingen sier de:

23. april -- Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden 2659
2007
«Disse medlemmer vil opprettholde dagens system,
med enkelte justeringer».
Er det det som partiet mente i Pensjonskommisjonen vi
skal tru på, er det partiprogrammet, eller er det det som
framkommer av dagens innstilling?
Uansett hva svaret måtte bli på det spørsmålet, kan vi
slå fast at Fremskrittspartiet ikke ønsker å ta inn over seg
de utfordringer dagens pensjonssystem står overfor. Ved
nærmere ettertanke er det kanskje ikke særlig overrasken­
de. Å ha en horisont på 40 eller 50 år er sjølsagt for mye
forlangt av et populistisk parti.
Dette er en historisk dag. Nå får vi på plass det nye sys­
temet for opptjening og uttak av alderspensjon. Det er en
av de aller viktigste brikkene i det nye pensjonssystemet
som skal tre i kraft fra 2010.
La meg imidlertid understreke at det er store elementer
som gjenstår før det nye pensjonssystemet er på plass:
-- uførepensjon
-- offentlig tjenestepensjon og særaldersgrenser
-- avtalefestet pensjon
Det blir mange debatter om pensjon i Stortinget de
drøyt to og et halvt årene som gjenstår før det nye syste­
met innføres.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Robert Eriksson (FrP) [10:14:19]: Representanten
Myrli sier i sitt innlegg at vi går senere ut i arbeidslivet, vi
forlater arbeidslivet tidligere, og vi lever lenger. 19. mars
hadde representanten Myrli en kronikk i Dagbladet med
tittelen «Den store velferdskampen». I kronikken skriver
han bl.a. når det gjelder AFP:
«Kontrasten er stor til fabrikkarbeideren eller hjem­
mehjelpen som ordningen med Avtalefestet Pensjon
opprinnelig var tenkt for.»
Vi vet også at det i den senere tid har vært en god del
debatt rundt AFP i forbindelse med den alderspensjonsre­
formen som vi behandler i dag. Vil Arbeiderpartiet vide­
reføre AFP i nåværende form? Eller innser også Arbeider­
partiet at man må foreta endringer som gjør at AFP, slik
Myrli skriver i nevnte kronikk, kommer tilbake til sitt
opprinnelige nivå og gjelder for dem som har slike yrker
at de betraktes som slitere?
Sverre Myrli (A) [10:15:30]: Jeg kan slå fast at Ar­
beiderpartiet og stortingsflertallet ønsker å videreføre av­
talefestet pensjon, AFP. De som har lang yrkeskarriere, de
som er sliterne i arbeidslivet, som har vært med og bygd
opp velferdssamfunnet, skal kunne gå ut av yrkeslivet på
en verdig måte. Mange av disse folkene har både 40 og 50
års innsats i arbeidslivet. Det skulle bare mangle at de
ikke skulle ha måter å gå ut av yrkeslivet på som er verdi­
ge.
Hvordan en framtidig avtalefestet pensjon skal se ut, er
det opp til partene i arbeidslivet sammen med myndighe­
tene å bestemme etter hovedoppgjøret i 2008. Det skal
fortsatt være en avtalefestet pensjon. Hvordan detaljene
skal bli, kan jeg ikke svare på. Det er det ingen som kan,
for det er ikke klart ennå. Jeg er i hvert fall sikker på at de
ikke blir akkurat slik som de er i dag. Men det skal være
ei målrettet ordning for dem som har behov for det, og
dem som trenger å gå av tidlig, også i framtida.
Jan Tore Sanner (H) [10:16:35]: Pensjonsreformen
ble lagt frem av sentrum--høyre­regjeringen og er nå kon­
kretisert av den rød­grønne regjeringen. Jeg deler saks­
ordførerens glede over at vi har lyktes med å komme frem
til et bredt forlik. I saker hvor forutsigbarhet og langsik­
tighet er særlig viktig, er det en styrke i norsk politikk at
vi kan finne forlik over blokkgrensene.
Mitt spørsmål knytter seg også til AFP. Nå tok vel kan­
skje representanten munnen litt for full da han i den for­
bindelse sa at folk har jobbet i 50 år. Barnearbeid er vel
ikke tillatt i Norge. Men det er mange som har en veldig
lang yrkeskarriere, og Høyre er enig i at vi skal ha en
AFP­ordning. Jeg ber imidlertid Myrli bekrefte to for­
hold. Det ene er at AFP­ordningen skal bygge på de sam­
me prinsippene som det nye pensjonssystemet, nemlig at
man skal stimulere til arbeid. Det andre er at AFP­ordnin­
gen er en del av pensjonssystemet, og at konkretisering av
denne også må forankres i det samme brede flertall i Stor­
tinget som den pensjonsreformen vi behandler i dag.
Sverre Myrli (A) [10:17:43]: Jeg trudde ikke det
skulle være noe overraskende for Sanner at folk har 50 år
i arbeidslivet. Man må huske på at avtalefestet pensjon ble
laget for mennesker som begynte å jobbe kanskje i 14--15­
årsalderen og ikke hadde mulighet til å gå av med noe an­
net enn uførepensjon hvis de var utslitt når de ble 65--66
år. De menneskene hadde ofte 50 år eller mer i arbeidsli­
vet. I dag har vi vesentlig færre år i arbeidslivet, iallfall de
aller fleste.
Ja, jeg er helt enig: Framtidas AFP skal tilpasses den
nye folketrygden. Og den nye folketrygden skal stimulere
til arbeid -- en skal få igjen for å jobbe. Det skal også AFP
innrettes etter. Men hvordan modellen konkret skal se ut,
og hvor mange som skal omfattes av den nye AFP­ordnin­
ga, er det ingen som kan svare på før etter hovedoppgjøret
mellom partene i arbeidslivet i 2008.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Den innkalte vararepresentanten for Oslo, Karin Yrvin,
har tatt sete.
Robert Eriksson (FrP) [10:19:30]: I dag er en
mørk dag for landet. Det er rett og slett en gedigen blå­
mandag for både dagens og framtidens pensjonister. Det
inngåtte forliket om nytt alderspensjonssystem mellom
regjeringspartiene, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
er ikke annet enn en gedigen sparereform som fratar folk
pensjon. Underreguleringen av grunnbeløpet fra Gro Har­
lem Brundtlands tid fortsetter. Den fleksible besteårsrege­
len fjernes. Dette er kun for at staten skal spare penger.
Det blir ikke mer pensjon til folket av disse grepene.
Uttalelser fra forlikskameratene i media tilkjennegir
den sannheten at reformen ikke vil få konsekvenser for
dagens pensjonister, ei heller for dem som går av med
pensjon de nærmeste årene. Dette er direkte feil, og jeg

2007
2660 23. april -- Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden
synes det er skammelig at det politiske flertallet ikke in­
formerer om de faktiske konsekvensene den nye ordnin­
gen vil ha for landets pensjonister, både dagens og fram­
tidens.
Vi har alle hørt både fra statsministeren og arbeids­ og
inkluderingsministeren at ingen vil få mindre, alle vil få
mer. Jeg vil ikke driste meg ut på den sti å hevde at stats­
minister Jens Stoltenberg og arbeids­ og inkluderingsmi­
nister Bjarne Håkon Hanssen lyver. Men det er tydelig at
de har så stor respekt for sannheten at de unnlater å si
den.
Når Regjeringens modell legger opp til 20 pst. lavere
pensjonsutgifter for staten i 2050, sett opp mot å videre­
føre dagens modell, tror jeg at folk flest skjønner at det
blir mindre pensjon for framtidens pensjonister. Det er
uaktuelt for Fremskrittspartiet å endre pensjonssystemet
kun i den hensikt å spare penger. Fremskrittspartiet mener
det er viktig å danne et enkelt og rettferdig system. Det er
liten tvil om at det er mange grupper som vil tape på om­
leggingen til det nye pensjonssystemet.
Jeg har også registrert med interesse det forliket som er
gjengitt i innstillingen, og også de kravene Kristelig Fol­
keparti, Høyre og Venstre har fremmet i forbindelse med
dette forliket. Det er interessant å legge merke til flere
ting, og hvor lite gjennomslag disse partiene egentlig har
fått etter en lang vinters forhandlinger. Man hadde krav
om at pensjonsopptjeningen skulle være på 8 G. Det man
fikk gjennomslag for, var en økning på 0,1 G, dvs. skarve
6 289 kr. Man blir jo da fristet til å stille seg spørsmålet:
Kan dette betraktes som en håndsrekning til dem med
lang utdanning? Jeg tror ikke de med lang utdanning vil
føle at dette er en håndsrekning. Jeg tror ikke de vil føle
at dette er det som gjør at de går styrket ut og får kompen­
sert med det nye systemet.
Det ble også fremmet krav om å gjeninnføre en ord­
ning med privat pensjonssparing med skattefordel, som
på lik linje med de tidligere private ordningene, eller bed­
re, skulle stimulere til pensjonssparing. Kravet fra oppo­
sisjonen var at dette skulle tre i kraft fra og med 2007. Re­
sultatet ble en ny ordning fra 2008 med et sparebeløp på
15 000 kr. -- Ikke direkte noe å juble over! Riktignok står
det partiene fritt å foreslå et høyere sparebeløp samt å
gjeninnføre tidligere regler for livrente.
Jeg utfordrer de andre partiene til å støtte opp om det
representantforslaget som ligger til behandling i Stortin­
get, Dokument nr. 8:52, der man faktisk legger opp til en
bedre ordning for individuell pensjonssparing enn det
som det legges opp til her.
Man har også fremmet krav om pensjonsopptjening for
alle som har avtjent førstegangstjeneste. Men dette var jo
noe som Regjeringen allerede hadde lagt inn i sin stor­
tingsmelding. Det man fikk gjennomslag for, var at alle
skulle få det etter seks måneder, ikke ni måneder, slik som
det ble foreslått i meldingen.
Imidlertid har de tre partiene -- det skal de få skryt for --
klart å få gjennomslag for bedre opptjeningsregler for
ulønnet omsorg. Her har man fått til en løsning som er helt
på linje med det Fremskrittspartiet foreslår. Men jeg tror
nok mange av opposisjonspartienes medlemmer og tillits­
valgte, og velgere ikke minst, er noe skuffet over det for­
liket Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har fått til på
vegne av sine velgere, for det er lite gjennomslag i det.
Flertallet foreslår at utbetalt alderspensjon skal reguleres
årlig med gjennomsnitt av pris­ og lønnsvekst, og de nye
reglene skal gjelde for alle alderspensjonister fra og med
2010. Dette innebærer at dagens og framtidens pensjonis­
ter som vil motta pensjon fra 2010 og framover, vil få en
dårligere vekst enn det dagens ordning tilsier. For hvert år
man er pensjonist, vil alle alderspensjonister få redusert
sin kjøpekraft i forhold til de yrkesaktive.
Med pensjonskameratenes forslag til ny indeksering
skjer også følgende to grep, som etter Fremskrittsparti­
ets syn er en klar forringelse for pensjonistene: For det
første: Pensjonistene fratas muligheten til å forhandle
med staten om regulering av folketrygdpensjonen. Pen­
sjonistene vil få lavere inntektsutvikling enn lønnsmot­
takerne. Det prosentvise gapet vil bli større for hvert år.
Fremskrittspartiet ønsker ikke å gi pensjonistene følel­
sen av å være annenrangs borgere. Derfor vil Frem­
skrittspartiet gå inn for at pensjonistene fortsatt skal ha
rett til å fremme sine interesser gjennom forhandlinger
med staten. Fremskrittspartiet mener at pensjonsoppgjø­
ret fortsatt skal være et lønnsoppgjør, og fremmer også
forslag i tråd med det.
For det andre: Det kanskje viktigste og det mest nega­
tive grepet som tas i den nye reformen, er at man fjerner
besteårsregelen. Besteårsregelen har -- det er det liten tvil
om -- en sterk sosial profil og er langt mer livsfasevennlig
enn alleårsregelen. I dag har vi flere hundre tusen deltids­
jobber. Besteårsregelen tar hensyn til om man veksler
mellom fulltid og deltid. Med de nye reglene vil man med
kun ett år på deltid få redusert pensjonen livsvarig. Mange
av dagens 641 000 yrkesaktive i Norge som jobber deltid,
vil tape store pensjonsutbetalinger ved forliket om alders­
pensjon i folketrygden.
La meg ta ett konkret eksempel: En person som arbei­
der 20 år heltid og deretter 20 år i en 50 pst. stilling, vil
kunne tape ca. 42 000 kr i året i pensjon med den nye ord­
ningen. Dette er ikke tall som Fremskrittspartiet har fun­
net på selv, men som er regnet ut av sjeføkonom Erik
Orskaug i Unio.
Så kan enkelte si at dette ikke vil være noe problem,
fordi stadig flere vil velge å jobbe heltid. Da vil jeg sitere
hva Orskaug sa til Nettavisen den 13. november 2006:
«Vi kan håpe på at flere ønsker å jobbe fulltid i
fremtiden, men store grupper i arbeidslivet vil i mange
år fremover ha løsere tilknytning til arbeidsmarkedet
enn de som jobber fulltid i alle år. Disse vil tape stort
på det nye forslaget til folketrygd.»
Det at Fremskrittspartiet vil beholde dagens pensjons­
system, gjør at vi også ville beholde bærebjelken i dagens
velferdssamfunn, nemlig besteårsregelen. Dette ville
være et viktig bidrag bl.a. til alle dem som jobber innenfor
omsorgsyrkene, og som har ufrivillig deltid. Dette ville
føre til at de med lange studier ville komme langt bedre ut
enn det som foreslås i den nye ordningen. Det er jo et pa­
radoks på mange vis og rimer dårlig med nasjonens behov
for å satse på kunnskap, at det nettopp er de som skal opp­

23. april -- Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden 2661
2007
muntres til å skaffe seg den kunnskapen, som nå straffes i
det nye pensjonssystemet.
Det er også sagt en god del fra Regjeringen og minis­
teren om at man nå har avskaffet minstepensjonsfella. Det
er mulig at man har avskaffet minstepensjonsfella, men
min ærbødige påstand er at Arbeiderpartiet, Senterpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre etablerer en ny fattigdomsfelle, nettopp fordi
minstepensjonistene ikke skjermes for den levealderjuste­
ring som skjer i det nye systemet. I dag har en minstepen­
sjonist ca. 113 000 kr å leve for. I forslaget til nytt alders­
pensjonssystem sier flertallet at man skal ha en garanti­
pensjon på størrelse med dagens nivå -- på størrelse med
dagens nivå. Ser vi fram til 2050, og forutsatt også at de
som har garantipensjon, altså minstepensjonistene, skal få
redusert sin pensjon med 20 pst., vil en framtidig minste­
pensjonist ha rundt 91 000 kr å leve for. Det vil si at uan­
sett hvilken definisjon man legger seg på, vil man ligge
under fattigdomsgrensen. På denne måten skaper man en
ny fattigdomsfelle. Det er kun Fremskrittspartiet som i
denne saken i dag foreslår konkrete løsninger for hvordan
dette kan unngås, nettopp ved at vi foreslår en garantipen­
sjon tilsvarende 2 G, altså i underkant av 126 000 kr, og i
tillegg foreslår at den skal skjermes for de negative kon­
sekvensene som levealderjusteringen medfører.
Så kan man si at framtidens minstepensjonister ikke vil
være den samme type minstepensjonister som man har i
dag. Det er i og for seg riktig. Stadig flere, både kvinner
og menn, deltar i arbeidslivet. Ser vi tilbake historisk, var
kvinner stort sett hjemme på 1950­, 1960­ og 1970­tallet
og tok seg av barn og pleide sine foreldre og svigerforel­
dre, mens menn var ute og jobbet. Mange av disse kvin­
nene er minstepensjonister i dag. I dag er kvinneandelen i
yrkeslivet selvfølgelig mye høyere, og disse vil ikke bli
minstepensjonister. Men hvem blir de nye minstepensjo­
nistene? Jo, det er de aller, aller svakeste i dette samfun­
net. Det er de som på en eller annen måte ikke kan være
en del av yrkeslivet. Det gjelder mennesker som i ung al­
der får en kronisk sykdom som forhindrer dem fra å delta
i arbeidslivet. Det gjelder funksjonshemmede som ikke
kan gå ut i arbeidslivet, og det vil bl.a. gjelde mennesker
med et stort handikap som ikke kan delta i arbeidslivet.
Det er disse som ikke vil få en arbeidsopptjening i framti­
den, fordi de har ikke noen arbeidsinntekt. Så lenge en
står utenfor arbeidslivet og ikke har én krone i opptjening,
vil man bli garantipensjonist, noe også statsråden sa på
pressekonferansen da man la fram meldingen.
Jeg er stolt av at Fremskrittspartiet i dag legger fram
konkrete forslag som ivaretar pensjonistenes opptjente
rettigheter. Fremskrittspartiet sa allerede våren 2005, da
man behandlet pensjonsreformen og vi ikke fikk tilslut­
ning for vår primære modell i Pensjonskommisjonen -- så
det bør ikke komme som noen stor overraskelse på repre­
sentanten Myrli at Fremskrittspartiet i dag legger fram
forslag i henhold til eksisterende pensjonssystem -- at et­
tersom Fremskrittspartiet ikke hadde fått flertall for sitt
syn, og det heller ikke hadde vært viet stor nok oppmerk­
somhet i forhold til utredningen, ville vi i det videre arbei­
det beholde dagens system, med enkelte justeringer. Det
er det Fremskrittspartiet legger fram forslag om. Vi fore­
slår å beholde dagens system, men vi foreslår i tillegg å
fjerne all avkorting mellom gifte og samboende pensjo­
nister, slik at alle skal få 100 pst. grunnpensjon uavhengig
av sivilstand. Vi innfører en garantipensjon som er langt
høyere enn dagens minstepensjon, en garantipensjon som
er på et nivå som både Pensjonistforbundet mener er riktig
og som forhindrer at framtidens minstepensjonister skal
leve under fattigdomsgrensen. Vi innfører et fleksibelt ut­
tak av pensjon fra 62 år, men vi beholder besteårsregelen.
I tillegg til at vi beholder besteårsregelen, vil vi gi studen­
ter en bedre opptjening enn det som det legges opp til fra
flertallets side. Vi forbedrer opptjeningsgrunnlaget for
omsorgsarbeid. Vi innfører også pensjonsopptjening for
vernepliktige. Fremskrittspartiets modell, eller forslag i
denne saken, står godt referert i innstillingen. Vi mener at
våre forslag viser at man ivaretar pensjonistene i framti­
den.
Flere har stilt konkrete spørsmål om det er så stort be­
hov for å foreta de store kuttene som det her legges opp til
fra flertallets side. Både professor i trygdemedisin Bjør­
gulf Clausen og pensjonsrådgiver Harald Engelstad sier at
man er svært tvilende til at det ikke er lagt fram noen kon­
krete bevis som tilsier at man bør eller må foreta store inn­
sparinger i framtiden, men at man fortsatt kan bruke da­
gens modell, som vil være en langt bedre modell og en
langt mer rettferdig og enklere modell enn det som flertal­
let i dag legger opp til.
Derfor blir dagen i dag dessverre en svart dag for lan­
dets pensjonister. I dag sier stortingsflertallet farvel til
kanskje en av de største velferdspolitiske reformer vi har
sett, nemlig folketrygden som ble innført i 1967. Det er
uten tvil en stor blåmandag for både framtidens og dagens
pensjonister, som uten tvil vil få mindre i pensjon med det
nye systemet. Samtidig vil deres pensjonsutbetalinger
hvert år framover bli underregulert på en slik måte at de
taper for hvert år de er pensjonister i forhold til de yrkes­
aktive.
Den urettferdigheten vil Fremskrittspartiet ta avstand
fra, og derfor har jeg den glede å ta opp de forslag som
Fremskrittspartiet fremmer og som står referert i innstil­
lingen.
Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt
opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Sverre Myrli (A) [10:39:32]: Fremskrittspartiet sier
i dag at de vil opprettholde dagens system, med enkelte
justeringer. Det sa for så vidt Fremskrittspartiet også i
2005 i pensjonsinnstillinga, men da ble det jo forstått som
at det var en kortsiktig ordning, og at det langsiktige målet
var, i tråd med partiprogrammet, en lik alderspensjon til
alle. Gjennom enkelte presseoppslag kan det nå tyde på at
partiprogrammets formuleringer om lik pensjon til alle
ikke lenger er Fremskrittspartiets politikk.
Så spørsmålet er enkelt og greit: Er det et kortsiktig og
et langsiktig mål, og er det langsiktige målet fortsatt lik
pensjon til alle -- eller er partiprogrammet forlatt?

2007
2662 23. april -- Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden
Og til sist må jeg virkelig stille spørsmål i forbindelse
med at jeg hørte Eriksson prate om problemet med opp­
tjening for dem som har ufrivillig deltid. Er Eriksson og
Fremskrittspartiet kjent med hva som ligger i forslaget i
forhold til opptjening for dem som har ufrivillig deltid og
arbeidsledige? Jeg stiller spørsmålet på en annen måte:
Hva av det som nå endres for dem som jobber ufrivillig
deltid eller for dem som er arbeidsledige, er Fremskritts­
partiet imot?
Robert Eriksson (FrP) [10:40:44]: Det er liten tvil
om at besteårsregelen vil være langt bedre og gi en langt
høyere pensjon enn alleårsregelen, nettopp fordi snittet av
de 20 beste årene uansett vil gi høyere opptjening enn om
man legger alle årene til grunn. Derfor vil alle få en dårli­
gere pensjon med det nye systemet.
Det betyr med andre ord at hvis man skal få en bedre
pensjon, må man jobbe mye lenger. Da synes jeg faktisk
også at flertallspartiene skulle være ærlige nok og si: Ja,
du får redusert timelønnen din med ti kroner, men du skal
få bedre lønn. For å få til det må du jobbe lenger. Det må
man også med det nye pensjonssystemet, i motsetning til
dagens system som ivaretar og beholder besteårsregelen.
Sverre Myrli (A) [10:41:45]: Det var ikke svar på
noen av mine spørsmål.
Jan Tore Sanner (H) [10:41:56]: Debatten om pen­
sjon viser at Fremskrittspartiet fortsatt -- og jeg må si dess­
verre -- preges av kortsiktig tenkning. Man svekker pen­
sjonsfondets inntekter gjennom å gi svære skattepakker til
oljeselskapene, man tapper pensjonsfondet gjennom sta­
dige utgiftsøkninger, og man øker pensjonsutgiftene i dag
ved å fremme forslag som bidrar til økte pensjonsutgifter.
Ifølge et brev vi i dag har fått fra departementet, som
har sett på Fremskrittspartiets opplegg, ville pensjonsut­
giftene i 2050 være 6 milliarder kr høyere enn med fler­
tallets forslag. Dette skaper utrygghet for fremtidens pen­
sjonister, idet man vil stå overfor valget mellom å reduse­
re utgiftene eller å øke skattene.
Når Fremskrittspartiet opptrer på denne måten, er mitt
spørsmål: Er dette fordi Fremskrittspartiet ser at flertallet
likevel garanterer for en ansvarlig linje, og at man derfor
kan opptre på den måten, eller er det rett og slett fordi
Fremskrittspartiet ikke er så veldig opptatt av de langsik­
tige virkningene?
Robert Eriksson (FrP) [10:43:06]: Jo, Fremskritts­
partiet er opptatt av de langsiktige virkningene. Derfor
har også Fremskrittspartiet hvert år lagt fram et helhetlig
forslag til statsbudsjett som vil føre til økt verdiskaping i
Norge. Med økt verdiskaping vil man også ha råd til å vi­
dereføre og opprettholde det pensjonssystemet vi har i
dag, med enkelte justeringer.
Akkurat det samme er også hevdet fra bl.a. professor i
trygdemedisin, Bjørgulf Clausen. Vi har råd til å opprett­
holde dagens pensjonssystem fordi verdiskapingen i
framtiden fortsatt vil være mye høyere. Også Regjerin­
gens anslag har lagt opp til en god del vekst. Fremskritts­
partiets forslag vil føre til enda høyere vekst i verdiska­
pingen, noe som vil gjøre at vårt pensjonssystem vil være
bærekraftig i lang, lang tid framover.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [10:44:10]: I en situasjon hvor
en legger bort sitt eget program og legger fram forslag
som er en justering av det man tidligere har vært sterkt
imot, så forstår jeg at man må anlegge en ganske høy
stemmebruk -- for å forsvare de forslag som Fremskritts­
partiet i dag presenterer for Stortinget, skal man ha høy
stemme og bruke kraft.
Minstepensjonistene er en del av det Fremskrittspartiet
har fokusert på, og som det er all grunn til å se på. Vi vet
at det først og fremst er enslige minstepensjonister som
sliter. En enslig minstepensjonist har ca. 35 pst. av en van­
lig lønnstakers inntekt. Enslige minstepensjonister har
også i langt mindre grad enn gifte pensjonister tilleggs­
inntekter. Fremskrittspartiet ønsker ikke å rette inn særli­
ge tiltak mot enslige minstepensjonister, men velger å bi­
dra til utjamning mellom enslige og gifte. Ser Frem­
skrittspartiet at det kan få skjeve sosiale virkninger i for­
hold til dem som virkelig er fattige?
Robert Eriksson (FrP) [10:45:18]: Det er jo tydelig
at representanten Sundsbø ikke har lest innstillingen, for­
di Fremskrittspartiet foreslår at alle minstepensjonister
skal ha en minstepensjon som tilsvarer 2 G, altså i under­
kant av 126 000 kr, mens flertallet, som Sundsbø er en del
av, sier at framtidens minstepensjonister, altså garantipen­
sjonister, skal ha en pensjon på dagens nivå, samtidig som
man skal regulere den ned i framtiden. Det betyr at Frem­
skrittspartiet faktisk ser det som Sundsbø spør om, og der­
for har foreslått 13 000 kr mer i året i styrket pensjon for
enslige minstepensjonister.
President: Replikkordskiftet er omme.
Jan Tore Sanner (H) [10:46:14]: Det er en styrke at
vi i norsk politikk kan finne løsninger over blokkgrensene
i saker hvor forutsigbarhet og langsiktighet er avgjørende.
Pensjon er en slik sak. Pensjonsreformen er behandlet og
lagt frem i ulike faser av reformarbeidet av to ulike regje­
ringer, først av den borgerlige regjeringen og nå konkreti­
sert av den rød­grønne regjeringen, og den er basert på to
forlik i Stortinget.
Behovet for en pensjonsreform er vel dokumentert. Al­
likevel hører vi fra enkelte, og, ironisk nok, mest fra dem
som vil bruke enda mer av pensjonsfondet, at det ikke er
behov for noen pensjonsreform fordi vi har et så stort pen­
sjonsfond.
La meg da bare peke på to forhold. Det ene er at vi i
Norge har en vekst i pensjonsutgiftene som ligger på top­
pen i Europa, ja selv etter pensjonsreformen vil pensjo­
nens andel av bruttonasjonalproduktet frem til 2050 gå fra
i underkant av 6 pst. til 12 pst. Med andre ord: Pensjons­
utgiftene som andel av verdiskapingen vil bli fordoblet i
løpet at den perioden, og det plasserer oss på europatop­
pen. Det andre er at de pensjonsforpliktelsene som staten
allerede har inngått, er langt større enn pensjonsfondet. La

23. april -- Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden 2663
2007
meg også legge til at det ikke er noe særegent for Norge å
ha et pensjonsfond. Det som er særegent for Norge, er at
mens de fleste andre europeiske land har store private
pensjonsfond, har vi i Norge et stort statlig pensjonsfond.
Vår utfordring er derfor å ikke tappe det statlige pensjons­
fondet, men fremme privat sparing slik at vi kan få en bed­
re balanse mellom statlig og privat sparing. Dette er viktig
for å trygge pensjonene fremover.
Høyre har helt siden begynnelsen av 1990­tallet under­
streket viktigheten av å få til en pensjonsreform. Målet for
en pensjonsreform er å skape større trygghet for pensjo­
nen, både for dagens og fremtidens pensjonister. Det er
ikke alle pensjonister, ei heller i den vestlige verden, som
kan føle seg trygge på at pensjonen står på deres konto
hver måned. Jeg mener at vi gjennom en pensjonsreform
bidrar til å skape større trygghet for pensjonen. Det andre
som er viktig med en pensjonsreform, er å unngå at vi leg­
ger en utgiftsbombe under fremtidens skattebetalere. Hvis
man ikke er villig til å gjennomføre en pensjonsreform i
dag, vil morgendagens politikere stå overfor et valg
mellom kraftige utgiftsreduksjoner og kraftige skatteøk­
ninger. Derfor er det viktig at vi tenker langsiktig.
Det er viktig at vi fortsetter å bygge opp pensjonsfon­
det, for det er ikke slik, som jeg har vært inne på, at pen­
sjonsfondet engang dekker alle de pensjonsforpliktelsene
som staten har inngått i dag. Dernest er det viktig at vi nå
gjennomfører en reform som bidrar til å dempe veksten i
pensjonsutgiftene. Like viktig er det at man fremmer ar­
beidslinjen, nemlig at man gjør det mer lønnsomt å stå
lenger i arbeid.
Fundamentet i pensjonsreformen baserer seg på Pen­
sjonskommisjonens forslag og det forslaget som sen­
trum--høyre­regjeringen la frem og fikk behandlet i Stor­
tinget våren 2005. Dette fundamentet ligger fast også etter
konkretiseringen fra den rød­grønne regjeringen og det
forliket som er undertegnet i Stortinget.
Jeg er glad for at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venst­
re har stått sammen gjennom hele denne prosessen. På
noen områder mente vi at det var behov for endringer i
konkretiseringen som var lagt frem fra den rød­grønne re­
gjeringen. Men dette dreier seg om justeringer av et for­
slag, for selve fundamentet i pensjonsreformen står seg
også i forhold til det forslaget som vi var med på å legge
frem.
Vi er glad for at vi har fått til en forbedret ordning når
det gjelder omsorgspoeng. Vi hadde ønsket at man kunne
få opp opptjeningstaket i pensjonen eller innføre pen­
sjonspoeng for studenter. Vi jobbet også for å få til bedrin­
ger for de private pensjonsordningene.
Jeg skal ikke legge skjul på at vi reagerte på at den rød­
grønne regjeringen senket opptjeningstaket i pensjonen.
Opptjeningstaket er viktig for å gjøre folketrygden rele­
vant for alle inntektsgrupper. Jeg er litt overrasket over at
ikke venstresiden og sosialdemokratene ser viktigheten
av at folketrygden er relevant for alle inntektsgrupper. For
en del inntektsgrupper vil man, også når opptjeningstaket
blir liggende på 7,1 G, oppleve et ganske kraftig fall i
godtgjørelsen når man blir pensjonist. Det gjør at en del
inntektsgrupper vil belage seg på annen form for pen­
sjonssikring, og dermed blir folketrygden mindre rele­
vant. Vi mente det var viktig å få opp opptjeningstaket
nettopp for at alle inntektsgrupper skulle føle at folketryg­
den er relevant for dem.
Det andre knytter seg til de langtidsutdannende. Når
man senker opptjeningstaket, gjør det at de langtidsutdan­
nede kommer forholdsmessig dårligere ut. Derfor er det
slik at de borgerlige partiene stod hardt på for enten å få
opp opptjeningstaket eller å få innført pensjonspoeng for
studenter. Det er også slik, som vi understreket da dette
ble lagt frem, at vi i siste runde mente at det var viktigere
å få innført pensjonspoeng for studenter enn å få den mar­
ginale økningen i opptjeningstaket, men vi måtte konsta­
tere at regjeringspartiene ikke var villige til å få til en slik
veksling.
Så stiller noen spørsmålet: Når man ikke har fått gjen­
nomslag for sine primære krav, hvordan kan man da like­
vel stille seg bak en pensjonsreform? Det er ganske enkelt
fordi selve fundamentet i pensjonsreformen, å fremme ar­
beidslinjen og redusere utgiftsveksten, står seg i forhold
til det forslaget vi selv la frem.
På ett område kan vi imidlertid konstatere at Stortinget
deler seg i to, og det er i synet på privat sparing. For Høyre
er det grunnleggende positivt at personer sparer privat.
Det at man tar ansvar for eget liv og ikke bare lener seg
tilbake og stoler på den statlige sparingen, og at folk ten­
ker langsiktig, er viktig for Høyre.
Vi mener også at mange vil ha behov for å spare i til­
legg til det som ligger i den offentlige pensjonen. Ikke alle
kan forholde seg til en statlig A4­ordning, men har behov
for en mer fleksibel løsning, kanskje fordi man går litt inn
og ut av arbeidslivet, eller kanskje rett og slett fordi man
ikke er i arbeid. Dessuten mener vi det er viktig å få til en
bedre balanse mellom den statlige og private sparingen.
Det som gjør Norge til et annerledesland når det gjelder
pensjon i Europa, er at der andre land har stor privat spa­
ring, har vi i Norge stor statlig sparing.
Jeg er glad for at vi har fått gjennomslag for at man nå
redder den tredje pilaren i pensjonssystemet. Vi hadde
selvfølgelig ønsket at man hadde kommet enda lenger,
men det betyr i hvert fall at den tredje pilaren står der -- om
noe sped -- frem til valget i 2009, men det er vårt ønske at
vi etter hvert skal klare å styrke også det elementet i det
fremtidige pensjonssystemet. Det er sjelden jeg får så
mange og så sterke reaksjoner som jeg fikk da Regjerin­
gen med et pennestrøk sviktet sine forpliktelser i de priva­
te pensjonsordningene -- fra uførepensjonister som hadde
spart i individuell livrente, arbeidstakere som benyttet seg
av kollektiv livrente, eller de mange som benyttet seg av
IPA, privat pensjonssparing. Jeg tror det er viktig at også
regjeringspartiene drar lærdom av den saken, for er det
noe staten ikke skal gjøre, så er det å bryte sine forpliktel­
ser overfor enkeltmennesker. Men vi har som sagt fått det­
te spede benet på plass igjen.
Jeg er glad for at det nå skal legges frem en ny ordning
som skal gjelde fra 2008. Det som også vil bli en disku­
sjon, er hvilke skatteregler som knytter seg til den nye pri­
vate pensjonsordningen. Fra Høyres side mener vi at det i
utgangspunktet bør være en symmetri i beskatningen, slik

2007
2664 23. april -- Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden
at når man får 28 pst. i fradrag for pengene man betaler
inn, burde det også være 28 pst. beskatning av de pengene
man tar ut. Jeg regner også med at vi vil få en diskusjon
om både individuell og kollektiv livrente i tiden fremover.
Høyre er glad for at vi er kommet frem til et forlik. Det
skaper større trygghet for pensjon både for dagens og
fremtidens pensjonister. Det er viktig for generasjons­
regnskapet. Som politikere har vi ikke bare et ansvar for
våre velgere i dag, men vi har også ansvar for dem som
ikke har stemmerett, men som etter hvert skal overta an­
svaret for Norge. Vi ønsker å ha balanse i det generasjons­
regnskapet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Robert Eriksson (FrP) [10:57:14]: Da St.meld. nr. 5
ble lagt fram i fjor høst, var Høyre raskt på banen og kri­
tiserte og var misfornøyd med at man ikke hadde fått til
noen opptjening for studenter. Høyre uttalte også at det
var helt avgjørende for dem å få til en ordning som ivare­
tok dem med lange studier om man skulle gå inn for et
forlik. Den 31. januar i år fremmet Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre et krav før forhandlingene i fire
punkter. Hvorfor var ikke opptjening for studenter et av
disse kravene når det var så viktig for Høyre retorisk i de­
batten?
Jan Tore Sanner (H) [10:57:59]: Det er jo litt spe­
sielt at det spørsmålet stilles fra Fremskrittspartiet! Frem­
skrittspartiet har ingenting -- absolutt ingenting -- å vise til
overfor de langtidsutdannede. Man legger frem et forslag
til pensjonsreform som skaper utrygghet for fremtidens
pensjonister, og som legger en utgiftsbombe under frem­
tidens skattebetalere. Så at Fremskrittspartiet i det hele
tatt stiller det spørsmålet, synes jeg er litt ironisk.
Når det er sagt, er det faktisk slik at vi i våre krav
overfor Regjeringen la frem at vi ønsket økning av opp­
tjeningstaket, alternativt pensjonspoeng for studenter.
Og representanten Eriksson vet utmerket godt at Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre stod fast på at vi ønsket
opptjeningspoeng for studenter helt til det siste, og at vi
også ønsket det fremfor 0,1 pst. økning i opptjeningsta­
ket, men vi måtte konstatere at regjeringspartiene ikke
var villige til å imøtekomme oss der. Men vi mener tross
alt at det systemet vi nå har fått på plass, er bedre enn al­
ternativet.
Lise Christoffersen (A) [10:59:12]: La meg kjapt
berømme Høyres vilje til å være med på et bredt pensjons­
forlik på tvers av posisjon og opposisjon.
Så er det samtidig ingen tvil om at Høyre for framtiden
har ambisjoner om et tettere samarbeid med Fremskritts­
partiet -- det er allment kjent. Da har jeg et spørsmål til
Sanner, og det er ikke for å være stygg mot Høyre, men
det er fordi jeg er oppriktig interessert i svaret. Jeg lurer
nemlig på hva Høyre egentlig synes om Fremskrittsparti­
ets manglende vilje til å være med på laget for å sikre
trygghet for framtidige pensjoner?
Jan Tore Sanner (H) [10:59:54]: Det har jeg gitt ut­
trykk for både i en replikk til Fremskrittspartiet, i svaret
på replikken fra Fremskrittspartiet og i mitt innlegg, så jeg
har ikke noe behov for å understreke det. Bortsett fra det
vil jeg si at når vi har inngått et forlik med andre partier
om pensjon, vil vi selvfølgelig stå ved det forliket også
etter et regjeringsskifte i 2009. Høyre har alltid vist at vi
er et parti til å stole på. Vi mener at det er viktig i denne
type velferdsspørsmål at dagens og fremtidens pensjonis­
ter kan forholde seg til noe som er forutsigbart, og noe
som er langsiktig. Vi er veldig glade for at vi har fått det
på plass.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Karin Andersen (SV) [11:00:58] (komiteens leder):
Pensjon er fundamentet i velferdsstaten. Det er basis for
sosial rettferdighet og levelige kår, og det er basis for dem
som ikke kan ha inntekt fra et arbeid som de kan forsørge
seg på. Alderspensjonen i folketrygden er på en måte
grunnsteinen i hele systemet som alle de andre ordninge­
ne bygger på, og det er den grunnsteinen vi skal legge i
dag.
Det er et bredt forlik bak det som blir lagt fram i dag.
Det er behov for endringer, fordi dagens system er urett­
ferdig på flere områder. SVs utgangspunkt fra Pensjons­
kommisjonen var en annen modell som gav bedre utjam­
ning enn Pensjonskommisjonens modell. Det var fordi vi
ønsket at lavtlønte skulle få en bedre pensjon enn det som
lå til grunn i Pensjonskommisjonens rapport. Derfor var
ikke SV med i forliket fra 2005. Vi hadde vår egen mo­
dell.
I forhandlingene om en regjeringsplattform på Soria
Moria aksepterte SV rammene for forliket. Regjeringens
forslag til system er langt bedre enn det Pensjonskommi­
sjonen la fram, spesielt fordi pensjonen til de lavtlønte er
blitt bedre. For SV har fordelingsprofilen i pensjonssyste­
met vært helt avgjørende. En av grunnene til det er det vi
vet om levekår, helse og levealder. Det er den berømte
gradientutfordringen som forteller oss at hvis man har god
økonomi, lever man også lenger, og da kan man i alle sys­
temer selvsagt ta ut mer pensjon. Er man lavtlønnet eller
har skikkelig dårlig råd, lever man kortere, og derfor får
man også mindre del av den pensjonen man har tjent opp.
Derfor er det utrolig viktig at pensjonssystemet tar godt
vare på dem som er lavtlønnet, og derfor ikke har så stor
opptjening av pensjon.
Det forslaget som Regjeringen la fram for Stortinget,
var altså langt bedre enn det som var utgangspunktet i
Pensjonskommisjonens rapport. Det er den viktigste
grunnen til at SV stiller seg bak forslaget. Det har vært
helt avgjørende.
Så er det også viktig å si at pensjon er en helhet. Fol­
ketrygden er jo på en måte grunnsteinen. Men det blir vel­
dig viktig nå å se hvordan uføretrygden blir, og hvordan
videreføringen av AFP, OTP og tjenestepensjon blir fram­
over.
Noe av det som er nytt nå, og som i meldingen blir om­
talt som en velferdsreform, er at det skal være mulig å tid­

23. april -- Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden 2665
2007
ligpensjonere seg ved fylte 62 år. Det er ingen allmenn ny
pensjonsalder, men det skal være en mulighet -- det finnes
jo ikke i dag -- for dem som er i en situasjon der de har be­
hov for å gå av på det tidspunktet, men ikke er omfattet av
AFP­ordningen. De har i dag ingen annen mulighet enn
uføretrygden. Og det kan være et veldig trangt nåløye.
Det vil altså være en mulighet med det nye systemet, men
det er klart at for dem som har en dårlig opptjening, blir
dette i praksis ikke nødvendigvis helt realistisk.
Begrunnelsen for at AFP­ordningen ble innført, var at
man skulle gi en verdig avgang til dem som var slitne, og
som ikke orket å stå til 67 år. Jeg har veldig behov for å si
-- fordi jeg stusser litt over debatten rundt dette av og til --
at det ikke er uverdig med uføretrygd. Det er en rettighet
det ikke skal følge skam med, og det er ikke noe som noen
skal misunne dem som trenger det. Det har jeg altså behov
for å si.
Men det tar tid ofte å få uføretrygd. Det kan oppleves
krevende, og prosessen kan oppleves nedverdigende for
noen. Dette er jo noe av det som man ved NAV­reformen
nå skal ta fatt i, men jeg har behov for å understreke at når
uføretrygden skal ses over på grunnlag av den NOU­en
som kommer i mai, er det viktig at vi ikke etablerer et sys­
tem som presser folk ut i en altfor dårlig alderspensjon
etter 62 år. Det er uhyre viktig for at dette systemet skal
fungere rettferdig, at muligheten til uførepensjonering
blir beholdt.
En viktig ting i det nye systemet er at all inntekt skal
telle. Fremskrittspartiet var oppe her i stad og sa at for
dem som er i halv stilling, var besteårsregelen best. Ja, det
kan sikkert være eksempler som viser det, men i det nye
systemet vil denne halve stillingen telle. Hvis man har
ufrivillig deltid og er tilmeldt NAV, har man altså krav på
pensjonsopptjening ut fra lønnen i en full stilling. Det be­
tyr jo at det er veldig mange flere av dem som er i en slik
situasjon, som vil kunne få full opptjening. For det første
vil de få halv opptjening hvis de vil ha en halv stilling, og
de vil kunne få full opptjening med det nye systemet.
Så er det slik at alle systemer belønner dem som kan
jobbe mer, de får høyere pensjon. Det blir på en måte å be­
lønne dem som er friskest. Jeg tror vi bare må innse at slik
er det. Men så er det den ekstra arbeidsinnsatsen som ut­
løses av dette, som gjør at verdiskapingen øker. Det er jo
det vi skal leve av. Og det er det vi skal betale ikke bare
de økte pensjonene med -- for det kommer; med alle ord­
ningene vi har lagt fram i dag, gjør det jo det, fordi syste­
met i seg sjøl gir en bedre opptjening til flere, og det blir
mange flere -- men det er også slik at mange flere vil tren­
ge omsorgstjenester og helsetjenester. Det er for SV vel­
dig viktig at vi greier å sikre et godt nivå på dette. Nå er
det vanskelig å spå om økonomiske utsikter i framtida.
Hvis man hadde sammenlignet utsiktene i 1967 med det
vi har i 2007, tror jeg kanskje at vi hadde sett at det ikke
ble helt slik som man spådde. Vi vet heller ikke hvordan
det blir i 2050. Men det som er viktig, er å sikre at vi grei­
er finansieringen av de økte velferdstjenestene som kom­
mer. De kommer jo på toppen av pensjonsutgiftene. For
SV er det veldig viktig. SV er kanskje ikke det partiet som
er reddeste for å ta «økt skatt» i sin munn. Men det er en
grense for hvor mye skatten kan øke for å finansiere både
de store, økte utgiftene til pensjon og de behovene vi har
for omsorgstjenester.
Så er det uhyre viktig at vi jobber intenst for et inklu­
derende arbeidsliv. Hvis det er slik at det skal lønne seg å
jobbe, må det også være regler som gjør at arbeidslivet
faktisk aksepterer både den arbeidskraften som har pas­
sert senioralderen -- det har jeg skjønt etter hvert inklude­
rer meg sjøl -- og den som har ulike helsemessige begrens­
ninger. Det er helt nødvendig, for dette er en dugnad som
er avhengig av at systemet oppfordrer til å jobbe. Da må
det altså være mulig. Da kan man jo lure på om det er pen­
sjonssystemet som skal avgjøre hvordan folk kommer til
å leve livet sitt, om man vil slå opp i pensjonssystemet for
å se etter hva som lønner seg å gjøre. Skal jeg få barn?
Skal jeg jobbe heltid eller deltid? Skal jeg ta en lang ut­
danning? Jeg tror kanskje ikke det er slik det kommer til
å foregå. Jeg tror vi tar de fleste valgene uavhengig av
pensjon. Men det er viktig at pensjonssystemet er slik at
det er mulig å skjønne konsekvensene av de valgene man
gjør. Jeg tror at i hvert fall på slutten av yrkeskarrieren vil
det å kunne få en belønning for å stå lenger, bety veldig
mye. Det har vi sett hos de kloke bedriftene som nå legger
til rette ordninger for seniorer. De ser at AFP er veldig
dyrt, og da finner de andre løsninger som gjør at folk vel­
ger å stå i bedriften lenger. De ordningene vil bety veldig
mye for at dette blir vellykket, ikke bare for å dekke det
behov for arbeidskraft som vi har framover, men også for
den enkelte. Det er svært viktig.
For SV har det vært uhyre viktig at forliket ikke skulle
svekke opptjeningen for dem som hadde minst. Det har vi
lyktes med. Det er jeg glad for.
Så skjønner jeg at noen av dem med lang utdanning er
skuffet. Det kan man kanskje forstå. Men jeg vil legge til
at de fleste av dem har i dag gode tjenestepensjoner, og de
fleste av dem har også tilgang til AFP. I framtida regner
jeg med at også flere av dem sikkert vil ha det. Men det er
litt rart i dag å høre at Fremskrittspartiet gjør seg til tals­
mann for dem, for deres system vil ikke gi bedre opptje­
ning for de høytlønnede. For å si det slik: Fremskrittspar­
tiet er også med på sparingen. De sparer også mye penger.
Ett sted må de spare når de som har minstepensjon, skal
få mer. Det sparer de jo i den enden. Ikke noe ondt om
Fremskrittspartiets kamp for minstepensjonistene, men
det går ikke an å forene det forslaget de har lagt fram i
dag, med å påstå at de også tar en kamp for de høytlønne­
de akademikerne.
M a r i t N y b a k k hadde her overtatt president­
plassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kenneth Svendsen (FrP) [11:11:30]: I dag har vi ca.
641 000 deltidsstillinger i Norge. De fleste av dem som i
dag jobber deltid, er kvinner, ca. 400 000. Vi finner mange
av dem innenfor pleie og omsorg. Det er også godt kjent
at mange innen denne yrkeskategorien jobber ufrivillig
deltid.

2007
2666 23. april -- Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden
Karin Andersen sa i sitt innlegg at det nye systemet be­
lønner dem som jobber mye. Det betyr at de som har en
funksjonshemning, eller har tvungen deltid, havner på det
som kalles for garantipensjon, og som i framtiden vil bli
langt lavere enn dagens minstepensjon. Hvordan kan like­
stillingspartiet SV og de som taler de funksjonshemmedes
sak, gå inn for en pensjonsmodell som til de grader diskri­
minerer kvinner og funksjonshemmede, og svekker deres
rettigheter og framtidige pensjonsnivå?
Karin Andersen (SV) [11:12:23]: Jeg tror ikke Frem­
skrittspartiet kan ha lest innstillingen og forslaget. Det er
slik at de som har ufrivillig deltid, er tilmeldt NAV og øns­
ker mer jobb, skal få pensjonen sin beregnet som om de
var i full stilling. Hvis man er helt arbeidsledig, skal man
også få pensjonen beregnet ut fra den stillingen man had­
de før.
I tillegg er det selvfølgelig mange grep som må gjøres
for å sikre at folk ikke går i ufrivillig deltid. Det vil også
være slik i det nye systemet at hvis man går i frivillig del­
tid, vil man få opptjening for alt man tjener. Det gjør man
ikke i dag. En del av den minstepensjonsfella som eksis­
terer i dag, er at det er mange som har tjent opp mange
pensjonspoeng, men som likevel ender opp som minste­
pensjonister. Det fjerner vi nå.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:13:35]: Jeg
er svært glad for at vi har lyktes i å komme fram til et
bredt forlik om framtidens pensjonssystem. Flertallet i
denne sal sikrer i dag bærekraft og forutsigbarhet i folke­
trygden. Selv om enkelte nok opplever at de har strukket
seg langt for å komme til enighet, vil jeg påpeke at det tje­
ner samtlige forlikspartier til ære at vi nå har sikret trygg­
het for pensjonene til kommende generasjoner.
Det er alltid krevende å skape bred støtte i befolknin­
gen for velferdspolitiske endringer som innebærer mer
enn økte bevilgninger. Det letteste for oss hadde vært kan­
skje å utsette hele saken, eller latt være å ta belastningen
med å inngå et kompromiss. Det ville imidlertid ha vært
et svik mot velgerne, som forventer og fortjener modige
politikere som tar ansvar også for samfunnsutfordringer
som ligger noen år fram i tid.
Det er heldigvis ikke mer en ett politisk parti Norge
som ikke tar dette ansvaret. Fremskrittspartiet har gått
bort fra klare programformuleringer om pensjon og øns­
ker nå i stor grad å videreføre dagens folketrygd. Dette
skjer uten at partiet engang har brydd seg om å be depar­
tementet vurdere kostnadene ved forslaget. En slik saks­
behandling er både useriøs og uforsvarlig og må dessverre
forklares med rå populisme. Andre partier har nå fram­
skaffet disse tallene. Her går det fram at kostnadene ved
Fremskrittspartiets forslag totalt vil bli om lag 500 milli­
arder kr høyere over perioden 2010--2059. Det er store
tall.
En pensjonsreform er nødvendig av flere grunner.
For å sikre fortsatt høy verdiskapning i landet vårt må
det bli mer lønnsomt for den enkelte å arbeide etter fylte
62 år. Vi vet f.eks. at om få år vil det være behov for langt
flere helse­ og omsorgsarbeidere i eldreomsorgen enn i
dag. Framtidens pensjonssystem tar høyde for nettopp
det.
Reformen er også begrunnet med det faktum at det blir
stadig færre yrkesaktive til å bære folketrygdens utgifter.
Mens det i 1967 var 3,9 personer i arbeidsstyrken pr. al­
ders­ og uførepensjonist, forventes dette forholdstallet å
gå ned til 1,7 i 2050. Hensynet til våre barn og barnebarn
tilsier at det gjennomføres endringer i pensjonssystemet
nå. Det handler om solidaritet med de neste generasjoner.
I Kristelig Folkeparti er vi glade for at pensjonsforliket
anerkjenner den viktige verdiskapningen ulønnet om­
sorgsarbeid er for samfunnet.
Omsorgsarbeid skal gi rett til pensjonspoeng tilsvaren­
de inntekt på 4,5 G i inntil seks år, og pensjonsuttellingen
for dem som har omsorgsarbeid ved pleie av eldre, syke
og funksjonshemmede, styrkes tilsvarende. Dette reduse­
rer mulige ulemper som enkelte kvinner opplever ved
overgang fra en besteårsregel til en alleårsregel. Karriere­
messige avbrudd som f.eks. skyldes omsorg for små barn,
vil i liten grad slå negativt ut for pensjonens størrelse.
Dette sikrer større likhet i kvinners og menns pensjonsut­
betaling og vil forhåpentlig motivere flere menn til å påta
seg omsorgsarbeid. Det er derfor ikke minst i et likestil­
lingsperspektiv viktig at pensjonsopptjeningen for om­
sorgsarbeid styrkes.
I Kristelig Folkeparti er vi også tilfreds med at forliket
innebærer en viss heving av opptjeningstaket. Det er vik­
tig for oss å få et noe større samsvar mellom inntekt gjen­
nom livet og utbetalt pensjon enn det som fulgte av Regje­
ringens opprinnelige forslag.
Vi er også fornøyd med at vi har blitt enige om å for­
bedre pensjonsopptjeningen for dem som avtjener verne­
plikt. For oss i Kristelig Folkeparti var det ikke mulig å
støtte forslaget fra Regjeringen, som bl.a. innebar at alle
vernepliktige som overføres til Heimevernet, blir nektet
pensjonsuttelling for avtjent førstegangstjeneste.
I forhandlinger må alle partier gi og ta. Vi i Kristelig
Folkeparti skulle gjerne sett at vi hadde oppnådd mer med
hensyn til langtidsutdannelse. Vi ønsker å innføre pen­
sjonsopptjening for studier, men det var ikke mulig å få
regjeringspartiene med på dette. Samlet sett har vi imid­
lertid fått en bra løsning.
Jeg vil avslutningsvis gi saksordfører Sverre Myrli
honnør for en ryddig saksledelse. Jeg innrømmer at det
har vært tider da opposisjonens forhandlingsdelegasjon
nok kunne tenkt seg større og raskere bevegelser i for­
handlingene, men tonen har gjennomgående vært god, og
vi i Kristelig Folkeparti ser fram til videre samarbeid med
regjeringspartiene, Høyre og Venstre om oppfølgingen av
pensjonsforliket.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:18:54]: Det er tydelig
at Kristelig Folkeparti har fått stort gjennomslag på ett
punkt i forliket, nemlig bedre opptjeningsregler for uløn­
net omsorg. Fremskrittspartiet er selvfølgelig glad for at

23. april -- Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden 2667
2007
man i forliket er kommet fram til en løsning som er nesten
identisk med Fremskrittspartiets forslag på dette området.
Men det er alvorlig at den nye ordningen fjerner beste­
årsregelen. Omsorg og oppfostring av barn slutter ikke
når barnet begynner på skolen. Hvordan kan Kristelig
Folkeparti forsvare en pensjonsordning der f.eks. foreldre
med funksjonshemmede barn som føler at de må jobbe
deltid for å få dagene til å gå i hop, vil bli pensjonstaper­
ne?
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:19:41]:
Kristelig Folkeparti er opptatt av likestilling, og det er
ikke slik at det er kvinner med deltid som har vært vinner­
ne når det gjelder besteårsregelen. Det er menn med høy
utdanning og høy inntekt som har jobbet i veldig kort tid.
En viktig premiss for oss for å gå inn for dagens pen­
sjonsordning har vært å få gjennomslag for omsorgspo­
eng, og vi håper at også flere menn etter hvert vil ta del i
omsorgsarbeid. Forslaget i dag inkluderer også mulighet
for å ta omsorg for eldre funksjonshemmede og syke, som
representanten her var opptatt av.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [11:20:56]: Debatten i dag
dreier seg mye om behov og grupper som en kunne ønske
bedre løsninger for. Det ligger en tung prosess bak oss:
først Pensjonskommisjonens arbeid, så den forrige regje­
ringens pensjonsmelding og Stortingets behandling av
den i 2005 og nå behandlingen av stortingsmeldingen fra
den rød­grønne regjeringen. Det kan være behov for å løf­
te blikket og se litt på hvilket grunnlag som er gitt gjen­
nom stortingsvedtaket i 2005. Da satte forlikspartnerne
opp noen grunnstolper som den framtidige folketrygden
skulle sikre. Prinsippet om at det skal lønne seg å arbeide,
og at det må være sammenheng mellom arbeidsinnsatsen
gjennom hele livet og pensjonsytelsene, står sentralt. Vi­
dere skal personer med lave inntekter gjennom et langt yr­
kesliv ikke ha lavere pensjon enn med dagens folketrygd.
Pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid for barn
og ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede og for
vernepliktige er også nedfelt som forutsetninger.
Det brede flertallet som står bak innstillingen fra ar­
beids­ og sosialkomiteen, lever opp til disse forutsetnin­
gene. Vi får også tilbake en ordning med skattestimulert
individuell pensjonssparing, som kommer i tillegg til det
som er innført i mellomtiden: den obligatoriske tjeneste­
pensjonen og de tilpasninger av denne som er innført for
selvstendig næringsdrivende.
Komiteen har under sin arbeidsperiode fått anledning
til også å orientere seg om hvordan andre land som strever
med å skaffe sine innbyggere troverdige og levedyktige
pensjonsordninger, opererer. Både i Danmark og i Eng­
land har vi registrert hvor stor vekt det har vært lagt på å
få til brede kompromisser for å utvikle et pensjonssystem
som kan virke over tid. Vi har gjort det samme, og lyktes.
Det er ikke bare her på huset vi har grunn til å være for­
nøyd med det. Skal folketrygden være den hovedpilar i
velferdssystemet som vi forutsetter, må folk kunne stole
på at de endringer som gjøres, vil virke over tid. Det er 40
år siden folketrygden ble etablert. Det må være tilsvaren­
de perspektiv framover på hovedelementene i de justerin­
ger som gjøres gjennom dagens vedtak.
I Senterpartiet er vi altså glade for å ha kunnet bidra til
en pensjonsreform, og vi mener å ha fått ivaretatt viktige
verdier for oss selv, selv om det også vil være slik at vi
kunne ønsket noen elementer litt annerledes. Den pen­
sjonsavtalen vi nå får, gir en bedre sosial profil enn Pen­
sjonskommisjonens innstilling. Særlig arbeidstakere med
lave til midlere inntekter kommer bedre ut. Dermed vil
også kvinner generelt sett komme bedre ut enn i dag. Det­
te har vært viktig for Senterpartiet. Det er som represen­
tanten Woie Duesund sa i sitt svar på replikken fra Frem­
skrittspartiet: Det er ikke slik at kvinner i lavtlønnsyrker
ville tjent på besteårsregelen. De tjener på den løsning
som ligger i dette forslaget.
Vi er blitt kritisert for at taket for pensjonsopptjening
er satt for lavt. Ikke alle har vært villige til å gå inn på
hvordan de eventuelt mener at økningen av taket skulle
dekkes inn. De som har fremmet inndekningsforslag, har
vist til tiltak som direkte rammer grupper med lavere og
midlere inntekter. Rådet har vært å gå bort fra de forutset­
ningene om dette som ble lagt inn i pensjonsforliket av
2005, hvor hensynet til disse gruppene er svært konkret
formulert. Det har vi fra Senterpartiets side ikke kunnet
støtte, og vi er glade for at en nå har kunnet oppnå enighet
som ivaretar forutsetningene i pensjonsforliket fra 2005.
Senterpartiet har vært opptatt av at også selvstendig
næringsdrivende må sikres mulighet til supplerende tje­
nestepensjon. Mange i denne gruppen har store inntekts­
svingninger gjennom sin yrkeskarriere og kan derfor bli
stående igjen med lav pensjonsopptjening i folketrygden.
Gjennom at Stortinget tidligere har utvidet denne grup­
pens adgang til pensjonssparing i OTP­like ordninger, og
nå i tillegg har gitt tilbake anledning til skattestimulert in­
dividuell pensjonssparing, er selvstendig næringsdriven­
de bedre ivaretatt enn tidligere.
Senterpartiet har vært opptatt av å få på plass gode og
rettferdige løsninger for opptjening av pensjon for perso­
ner som påtar seg ulønnet omsorgsarbeid for barn og
pleietrengende.
Omsorgsopptjeningen for barn er nå blitt god. Barne­
hageutbygging og økt yrkesdeltakelse fra begge foreldre
vil antakelig redusere antallet personer som benytter hele
spekteret i den ordningen. I stortingsmeldingen og i avta­
len mellom forlikspartiene er det understreket at Regje­
ringen vil komme tilbake til en nærmere vurdering av å gi
omsorgsopptjening tilbakevirkende kraft. I denne vurde­
ringen er det viktig at forslagene som fremmes, ikke bare
tar utgangspunkt i kostnadene som vil følge, men også tar
opp i seg den verdi samfunnet bør sette på innsatsen som
er gjort fra en stor gruppe som trolig har beskjedne pen­
sjonsrettigheter i bunnen. Men det skal vi komme tilbake
til.
Pensjonsopptjening ved pleie av eldre, syke og funk­
sjonshemmede er også en svært viktig del av ordningen
med omsorgsopptjening. Denne ordningen videreføres i
den nye folketrygden. Det skal dokumenteres en arbeids­

2007
2668 23. april -- Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden
innsats på 22 timer pr. uke i minst seks måneder. Det vil
være en del som ikke kommer innunder dette. Vi vet at
ulønnet omsorgsarbeid for sterkt pleietrengende familie­
medlemmer er langt mer omfattende enn det som kanskje
fanges opp i dagens ordninger. Innsatsen som gjøres, spa­
rer samfunnet for store kostnader, men påfører dem som
yter den, både i tap av inntekter og kanskje i mistede mu­
ligheter i arbeidslivet på lang sikt, problemer. Det kan der­
for være behov for å se på om disse grensene er gode nok
slik de er nedfelt i dagens system.
Endret folketrygd gir den enkelte gevinst ved å stå len­
ger i arbeid, men sikrer også retten til å ta ut tidligpensjon
fra 62 år. Det er positivt. Forutsetningene om at det ikke
kan tas ut en pensjon som er lavere enn minstepensjon, gir
imidlertid begrensninger for 62­åringene. Når vi får ram­
mene for framtidige AFP­ordninger til behandling, bør
også de begrensninger som ligger i pensjonsuttak for den­
ne gruppen, ses nærmere på -- om de virker rettferdige, og
om vi får den måloppnåelsen som vi er opptatt av.
Innstillingen fra arbeids­ og sosialkomiteen viser at det
vil bli et bredt flertall bak de vedtak som gjøres i dag.
Fremskrittspartiet har valgt å stå alene, men det er inter­
essant å merke seg at de vil stemme for forslag som står
langt nærmere modellen for revidert folketrygd enn deres
eget program. Det er faktisk en del av dagens realiteter
som vi får understreket gjennom denne debatten. De vik­
tigste forskjellene mellom flertallet og Fremskrittspartiet
er Fremskrittspartiets ønske om å bevare besteårsregelen
og gjennom det svekke sammenhengen mellom livsløps­
inntekt og opptjente pensjonsrettigheter, og at Frem­
skrittspartiet ønsker å fjerne dagens ordninger som sikrer
enslige minstepensjonister en noe høyere inntekt enn gifte
minstepensjonister. Jeg var inne på det i et replikkordskif­
te. Jeg oppfatter at Fremskrittspartiet her ikke har fanget
den situasjonen som faktisk er i samfunnet. Det er slik at
det er enslige minstepensjonister som er de virkelig fatti­
ge. Det er de som sliter med lave inntekter. Dette er i all
hovedsak enslige kvinner. Nå vil Fremskrittspartiet gi mer
til gifte minstepensjonister enn de vil gi til enslige minste­
pensjonister. Det er riktig -- for all del -- at de løfter begge,
men det har altså en vridningseffekt for dem som sliter
tyngst, og som er de absolutte taperne i dagens system.
Jeg synes det er synd, og mener det er grunn til å se nær­
mere på begrunnelsene for den type tiltak.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Robert Eriksson (FrP) [11:29:38]: På Senterparti­
ets landsmøte vedtok man at man ønsket en utredning når
det gjaldt minstepensjonistenes levekår. Jeg regner med at
bakgrunnen for en slik utredning er at man har en mistan­
ke om at svært mange minstepensjonister har dårlig øko­
nomi og en vanskelig hverdag, slik som Fremskrittspartiet
har påpekt ved flere anledninger. Vi kan se i media at flere
og flere minstepensjonister ikke har råd til et varmt måltid
hver dag, ikke har råd til å hente ut forskrevne medisiner
på apoteket. Samtidig ønsker nå flertallet at man skal re­
dusere minstepensjonen i 2050 til 91 000 kr. Det er 35 000
kr mindre for en enslig minstepensjonist enn det Frem­
skrittspartiet legger opp til. Hvordan kan Senterpartiet
forsvare en slik ordning? Vil Senterpartiet foreslå høyere
minstepensjon i framtiden, når vil de foreslå det, og hvil­
ket nivå mener Senterpartiet at garantipensjonen bør ligge
på, slik at minstepensjonistene sikres en god og verdig
økonomi?
Dagfinn Sundsbø (Sp) [11:31:01]: Ja, det er riktig
som det sies, Senterpartiet kommer til å ha et skarpt blikk
på hvordan inntektsutviklingen for minstepensjonister
blir framover. Vi har også, som jeg har understreket før i
dag, registrert at det er enslige minstepensjonister som det
er spesielt viktig å ha søkelyset på. I pensjonsinnstillingen
går vi inn for at garantipensjonen skal reguleres på en an­
nen måte enn pensjon for øvrig, slik at vi ikke får tap der.
Representanten peker på delingstallet og de konsekvenser
det kan få. Jeg tror at Fremskrittspartiet gjør en feil når de
så ensidig setter fokus på ett element i regulering av min­
stepensjonistenes inntektssituasjon og ikke ser på helhe­
ten, ikke også ser på de tiltak vi for øvrig har over stats­
budsjettet, som gjelder bostøtteordninger, som gjelder
andre forhold som i stor grad vil innvirke på den inntekts­
situasjonen de faktisk har. Men det skal være sikkert,
Fremskrittspartiet må gjerne bli med oss på å ha et kritisk
blikk på inntektssituasjonen for minstepensjonister i sum.
Som en kanskje er klar over, var det for ti år siden Senter­
partiet som gikk i bresjen for å korrigere nettopp dette,
gjennom at vi fikk et løft i særtillegget på 1 000 kr pr. må­
ned for minstepensjonistene.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
André N. Skjelstad (V) [11:32:45]: Dagen i dag er
historisk. Vi behandler det som mange har omtalt som
denne stortingsperiodens viktigste sak, den framtidige
pensjonsmodellen, som skal gjelde fra 2010 og forhåpent­
ligvis i lang tid framover. Vi sluttfører på mange måter en
lang og viktig reise, som startet med at Jens Stoltenbergs
første regjering satte ned en pensjonskommisjon, hvis an­
befalinger i NOU 2004:1 ble fulgt opp av forrige regjering
gjennom St.meld. nr. 12 for 2004­2005, Pensjonsreform --
trygghet for pensjonene, som endte i et forlik mellom
Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet og
Senterpartiet våren 2005, som vi i dag sluttbehandler.
Jeg er stolt over den grundige prosessen som vi har
vært gjennom. Det er en seier for det norske demokratiet,
alle er blitt hørt. Alle er kanskje ikke like godt fornøyd,
men det brennes ikke dekk i gatene i protest mot de ved­
takene som vi gjør i dag. Det sier også noe om hvilken
lykkelig situasjon vi faktisk er i.
Den opptjeningsmodellen for folketrygden som vi i
dag vedtar, er god. De fleste av hovedelementene stem­
mer overens med Venstres primærstandpunkter, men det
er ingen hemmelighet at vi gjerne så en modell med en
bedre opptjeningsprofil for dem med høy utdanning, en­
ten gjennom et høyere opptjeningstak eller gjennom pen­
sjonspoeng for fullførte studier -- eller en kombinasjon av
disse elementene. Det er viktig for å sikre legitimiteten til
og oppslutningen om folketrygden også i framtiden. Spe­

23. april -- Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden 2669
2007
sielt for kvinner med høy utdanning er det en ulempe.
Lang studietid, noen år hjemme med barn, kanskje relativt
høy inntekt som i mindre grad gir seg utslag i pensjons­
opptjening, ville ha vært et problem. Venstre er litt forun­
dret over at regjeringspartiene ikke vil strekke seg lenger
for å imøtekomme legitime krav fra den gruppen, men vi
står selvfølgelig inne for den avtalen vi har inngått. På ve­
sentlige punkter er det tross alt blitt bedre enn utgangs­
punktet, gjennom forhandlinger, først mellom oss i komi­
teen og senere på annet nivå.
For Venstre er det også viktig å sikre en tredje pilar i
pensjonssystemet, individuell pensjonssparing med skat­
tefordel. Mulighetene for dette er som kjent avviklet av
regjeringspartiene i forbindelse med budsjettet for inne­
værende år, etter en prosess som med respekt å melde ikke
var spesielt god. Det er derfor bra og riktig at det som et
resultat av forhandlingene skal innføres en ny modell for
individuell sparing fra og med 2008. Det er også viktig å
understreke at Venstre sammen med Høyre og Kristelig
Folkeparti står fritt til å foreslå et høyere sparebeløp, og
til å foreslå en videreføring av ordningen med individuell
og kollektiv livrente, jf. protokolltilførselen til den inngåt­
te avtalen 21. mars 2007 mellom forlikspartene om mo­
dell for opptjening av uttak av alderspensjon i folketryg­
den. Derfor varsler jeg på vegne av Venstre allerede nå at
vi kommer til å fremme forslag om et høyere beløp for
pensjonssparing -- og det skal fortsatt lønne seg å spare.
Det er riktig at privat pensjonssparing isolert sett ikke har
noen direkte tilknytning til den saken vi i dag behandler,
men det er helt avgjørende for Venstre å få dette på plass
for å inngå et helhetlig forlik om pensjon slik som det
framstår i dag.
Det viktigste for Venstre har vært å få en folketrygd
som er robust over tid, og vissheten om at vi har sittet med
ansvar for en så stor og viktig sak, har vært utslagsgivende
for at Venstre har vært med på pensjonsforliket. Alterna­
tivet, med en usikkerhet over lang tid, hadde vært langt
dårligere. Venstre mener at vi må ha et system for fram­
tiden som er forutsigbart, og som gir folk mulighet til å
vite hva de får i pensjon. Ingen er tjent med at rammene
for pensjonssystemet blir satt i spill av skiftende regjerin­
ger.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Robert Eriksson (FrP) [11:36:50]: Venstre har ved
flere anledninger tatt til orde for at man ønsker å innføre
det man kaller for borgerlønn. Allerede i trygdeoppgjøret
i fjor fremmet Venstre forslag om at minstepensjonistene
skulle ha borgerlønn -- de skulle opp på 2 G. Det samme
legger Fremskrittspartiet opp til. Dessverre støttet ikke
Venstre et slikt forslag under behandlingen av statsbud­
sjettet. Mitt spørsmål blir: Nå når Venstre har blitt med på
en ny pensjonsmodell, som nærmest umuliggjør å få gjen­
nomført en borgerlønn eller å få hevet minstepensjonen
opp til det nivået Venstre ønsker, betyr det at Venstre nå
har kastet sitt partiprogram over bord, eller betyr det at
Venstre fortsatt vil fremme det forslaget for å få økt min­
stepensjonen til 2 G? Når vil de i så fall fremme det for­
slaget?
André N. Skjelstad (V) [11:37:53]: Som en del and­
re partier kaster ikke Venstre sitt program over bord. Å
koble minstepensjonen med borgerlønn er vel å dra det
noe langt, for det forslaget om borgerlønn som ble frem­
met på et tidligere tidspunkt, var opptil 2 G. Det er nok re­
vidert på et senere tidspunkt til 2,5 G. Men det har aldri
vært noen kobling mellom minstepensjon og borgerlønn.
Det som er sagt om minstepensjonen, og det har vi et
sterkt syn på, på lik linje med det representanten Sundsbø
tidligere redegjorde for når det gjaldt enslige minstepen­
sjonister, er at det burde komme et høyere inntektstak for
minstepensjonistene enn det er på det nåværende tids­
punkt.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:39:01]: Jeg
har lyst til å starte med å si at i likhet med mange andre er
jeg veldig godt fornøyd med at vi i dag behandler innstil­
lingen til en melding der behandlingen skjer med basis i
at vi har fått et bredt forlik. Det er historisk. Det er viktig,
og det har vært viktig for Regjeringen å få det til. Jeg er
veldig glad for at man i forhandlinger i Stortinget har lyk­
tes med det.
Dermed føyer behandlingen i dag seg inn i en slags sak
der denne pensjonsreformen har gått som en stafett
mellom ulike regjeringer. Det var Stoltenberg I­regjerin­
gen som nedsatte Pensjonskommisjonen. Den første prin­
sippmeldingen var det Bondevik II­regjeringen som la
fram for Stortinget. Den dannet grunnlaget for pensjons­
forliket våren 2005, som igjen dannet grunnlaget for at
Stoltenberg II­regjeringen nå har lagt fram sin stortings­
melding, og vi har igjen fått et nytt forlik i Stortinget. Det­
te er tegn på at vi skal være i stand til å bygge den nye fol­
ketrygden i et bredt forlik. Det gleder meg, for det vil ska­
pe trygghet og sikre rammer rundt pensjonssystemet for
framtiden. Det trenger vi.
Det er mye jeg gjerne skulle ha sagt, men jeg velger å
kommentere en del av forslagene fra det partiet som har
valgt ikke å delta i forliket, og som påstår i debatten i dag
at deres forslag representerer et mye bedre pensjonssys­
tem enn det forliket representerer. Det er jeg dypt uenig i,
og derfor føler jeg det er grunnlag for å gå noe inn i de re­
sonnementene som Fremskrittspartiet framfører i dag.
Det første er at besteårsregelen visstnok skal være mye
mer rettferdig og god enn alleårsregelen. La meg bruke
som eksempel person A og person B. Hvis vi sier at per­
son A har hatt 300 000 kr i inntekt i 40 år, lik inntekt i 40
år, har vedkommende en livsinntekt som danner grunnla­
get for pensjon, på 12 mill. kr. Hvis vi sammenlikner det
med person B, som har tjent 50 000 kr hvert år i 20 år og
deretter 450 000 kr hvert år i 20 år til, har vedkommende
en livsinntekt på 10 mill. kr, altså 2 mill. kr mindre i inn­
tekt i løpet av livet enn person A. Likevel vil person B
med et slikt system får en høyere pensjon enn person A.
Jeg synes det er veldig urettferdig at en person som har

2007
2670 23. april -- Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden
jobbet jamt og trutt full tid i 40 år, skal få dårligere pen­
sjon fordi han har tjent opp denne livsinntekten på en an­
nen måte enn person B har gjort. Det er helt åpenbart at
besteårsregelen først og fremst er skreddersydd for dem i
yrkeslivet som har en klar karriereutvikling, som går fra å
tjene lite i perioder til å tjene veldig mye i andre perioder.
Det er urettferdig at de som har jamn inntekt i alle år, skal
få dårligere pensjon enn de som har høy inntekt noen år.
Det er urettferdig at det ikke er en sammenheng mellom
livsinntekt og pensjon.
Så er det sagt at arbeidsmarkedet er slik at ikke alle kan
jobbe fullt i alle år. Det er jeg enig i. Derfor er det også slik
at forliket tar utgangspunkt i det faktum at man kan bli ar­
beidsledig og da selvfølgelig ikke greier å jobbe full tid.
Da er man ledig, men man skal få pensjonsopptjening for
ledighet. Så finnes det dem som ønsker å jobbe heltid,
men som ikke får heltid og dermed må jobbe deltid. De
skal få pensjonsopptjening som om de jobber heltid. Så
finnes det dem som er i militæret, og som dermed ikke
jobber. Derfor skal de få pensjonsopptjening. Så finnes
det dem som har omsorgsoppgaver overfor barn, eldre,
funksjonshemmede. De skal få pensjonsopptjening for
det. Det som av den type grunner fører til at man ikke del­
tar i arbeidslivet, gir pensjonsopptjening. Men de som sier
at de velger ikke å jobbe nå, de ønsker ikke å jobbe, får
mindre pensjon enn de som jobber.
Jeg konstaterer at Fremskrittspartiet ønsker et system
som er slik at de som velger ikke å jobbe, skal kunne få
mer i pensjon enn de som jobber. Det vil jeg aldri være
med på å si er et godt pensjonssystem, et rettferdig pen­
sjonssystem.
Så sier Fremskrittspartiet: Vi beholder 40 års opptje­
ning. Det betyr at en industriarbeider på Aker Kværner
Verdal som f.eks. begynner som lærling som 18­åring
-- det er ikke noe spesielt ved det -- og jobber i 40 år, har
full opptjening når han er 58 år. Om han da jobber de fire
neste årene til han er 62 år, får han null opptjening. At noen
kan beskrive det som et rettferdig og godt pensjonssystem,
er jeg ikke i stand til å være med på. Lik inntekt, som er ka­
rakteristisk for en industriarbeider, og mer enn 40 år, som
er helt vanlig, gir altså null opptjening etter 40 år.
Så sier Fremskrittspartiet her i dag at funksjonshem­
mede og unge uføre som har null arbeidsinntekt, i fram­
tiden skal bli minstepensjonister. Det er feil, og det er
ganske oppsiktsvekkende når det største opposisjonspar­
tiet må bruke som argumentasjonsteknikk faktafeil, og
ikke engang har forstått hva det er man er uenig i. Det er
ikke slik i dag at unge uførepensjonister blir minstepen­
sjonister, og det kommer heller ikke til å være slik i fram­
tiden. Vi utreder nå hvordan framtidens uførepensjon skal
føre til en overgang fra uførepensjon til alderspensjon,
men det er ingen elementer i den utredningen som tilsier
at unge uføre i framtiden skal bli minstepensjonister. Så
her konstruerer man en politikk som ikke finnes, og bru­
ker den politikken som grunnlag for å tilkjennegi uenig­
het. Første punkt når man diskuterer framtidens pensjons­
system, er i det minste å forstå hva det er man er enig i, og
hva man er uenig i.
Så er Fremskrittspartiet heldigvis enig i levealdersjus­
tering. Det er et grunnleggende viktig trekk ved framti­
dens pensjonssystem at vi får et system som tar høyde for
at levealderen kan komme til å stige. Alternativet er at vi
må ha denne type justering av pensjonsreformen titt og
ofte hvis ikke systemet tar høyde for at levealderen kan
komme til å stige.
Forlikspartene lager en levealdersjustering som inne­
bærer at når levealderen stiger med ett år, må vi jobbe åtte
måneder lenger for å få samme pensjon. Fremskrittsparti­
ets system innebærer at når levealderen stiger med ett år,
må vi jobbe ett år lenger for å få samme pensjon. Jeg sy­
nes det er et veldig dårlig tilbud til folk i Norge at når vi
er så heldige at levealderen går opp med ett år, må vi bru­
ke hele det året til å jobbe for å opprettholde pensjonen.
Jeg er helt sikker på at folk langt vil foretrekke en avtale
mellom stat og den enkelte som går på at når levealderen
stiger med ett år, må vi jobbe åtte måneder lenger for å få
samme pensjon. Fremskrittspartiets system er også i så
måte et veldig, veldig dårlig system.
Ut fra disse resonnementene er jeg som sagt veldig
glad for at det bare er ett parti som ikke er med i forliket.
Forliket representerer et godt fundament for det som blir
et godt pensjonssystem for framtiden.
Så er det viktig for meg å understreke at mye arbeid
gjenstår. Fundamentet legger vi nå på plass, men etter
det skal vi nå utforme forslaget til lov, som vi da vil
komme så raskt som mulig tilbake til Stortinget -- Odels­
tinget -- med. Så skal vi starte forhandlingene med par­
tene i arbeidslivet om framtidens AFP. Vi må også se på
hvordan den fleksible alderspensjonen fra 62 år even­
tuelt skal gjøres gjeldende for den private tjenestepen­
sjonsordningen. Og vi må se på, i forhandlinger med
partene i arbeidslivet, hvordan de offentlige tjenestepen­
sjonene skal tilpasses f.eks. levealdersjustering, som er
en del av kompromisset.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Robert Eriksson (FrP) [11:49:10]: La meg aller først
få lov til å si at jeg synes det er interessant å registrere den
retorikk statsråden legger seg på, og at det nærmest er kun
statsråden som har forstått. Jeg har også registrert den de­
batten som har gått blant tillitsvalgte og ansatte ved Aker
Verdal, som han viser til, og det virker ikke som om de er
direkte enige med statsråden når det gjelder opptjeningen
i det nye pensjonssystemet.
Det første jeg kunne tenke meg å stille spørsmål om,
er: Bestrider statsråden at besteårsregelen er mer livsfase­
vennlig enn alleårsregelen? Det andre er at den sittende
regjering har sagt at man skal avskaffe all fattigdom. Med
det nye pensjonssystemet kan man oppleve at en garanti­
pensjonist, eller en som har jobbet lite noen år, kan få en
mindre alderspensjon -- riktignok ikke minstepensjon,
fordi garantipensjonen holdes så lavt -- og kan da risikere
å bli en alderspensjonist som har mindre utbetalt enn da­
gens minstepensjonist. Hvordan harmonerer det med å
bekjempe fattigdom?

23. april -- Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden 2671
2007
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:50:20]: Nok en
gang: Fremskrittspartiet forsvarer dagens pensjonssys­
tem, med noen få justeringer.
Hva er et av hovedproblemene i dagens pensjonssys­
tem? Jo, det er at en rekke mennesker, ikke minst kvinner,
som Robert Eriksson ofte har vært inne på i debatten, kan
jobbe i årevis, betale inn til folketrygden, og når de begyn­
ner å skulle ha pensjon, viser det seg at de allikevel blir
minstepensjonister. De får like mye i pensjon som de som
har jobbet null dager. I framtiden vil det være slik at de
som blir minstepensjonister, er de som ikke har jobbet én
dag, aldri har født et barn, aldri har hatt omsorgsoppgaver,
aldri har vært i det militære. De skal på mange måter bli
minstepensjonister. Men problemet i dag, med det syste­
met som Eriksson forsvarer, er jo at folk jobber i årevis i
store stillinger og allikevel blir minstepensjonister. At dét
skal være et godt system for folk flest, og særlig kvinner,
er for meg fullstendig uforståelig.
Jan Tore Sanner (H) [11:51:32]: Jeg kan ikke fri
meg for å registrere at Martin Kolberg åpenbart har vun­
net frem med sin strategi om at man skal bruke all tid på
Fremskrittspartiet. Jeg tror vi alle står oss på å snakke litt
mer om det vi har fått til, for det eneste som er sikkert med
Fremskrittspartiets opplegg, er jo at det aldri kommer til å
bli realisert, nettopp fordi vi nå har fått til et så bredt forlik
som står seg over valg. Jeg mener vi har god grunn til å
være stolte av det forliket som ligger i bunnen. Det vil
skape trygghet for pensjon for både dagens og fremtidens
pensjonister.
Mitt spørsmål knytter seg imidlertid til de elementene
som nå ikke ligger på plass, nemlig uførepensjon, AFP og
også tilpasning når det gjelder statens tjenestepensjon. Jeg
ber statsråden bekrefte at også når det gjelder de elemen­
tene, skal det forankres i det samme brede flertall som nå
har inngått et pensjonsforlik, nettopp fordi dette er ele­
menter som er en del av pensjonssystemet vårt.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:52:35]: Jeg
skjønner poenget med Sanners innledning til spørsmålet.
Men jeg mener at noe som er viktig i denne pensjonsde­
batten, ikke bare er en forankring i denne sal, men også en
forankring ute i befolkningen, en forståelse for at det vi
gjør, er både rettferdig og bra og nødvendig. Derfor tror
jeg det også er nødvendig å ta tak i at Norges største op­
posisjonsparti f.eks. bruker helt feil faktagrunnlag som ut­
gangpunkt for å gå imot forlikspartene. Det synes jeg vi
skal gjøre dem oppmerksom på og ha en debatt om, fordi
vi også trenger en forankring ute i befolkningen.
Til det siste, som egentlig er spørsmålet, har jeg lyst til
å si at mye av det vi nå skal gjøre, skal skje i forhandlinger
med partene i arbeidslivet, og det er helt avgjørende at de
forhandlingene gjøres på en ordentlig og skikkelig måte.
Men deler av dette må åpenbart behandles her. Det som er
viktig for grunnlaget for forhandlingene, skal selvfølgelig
forankres i Stortinget.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:53:56]: Da­
gens AFP­ordning er forbeholdt fagforeningsorganiserte.
Til tross for at denne ordningen ekskluderer arbeidstakere
som av ulike grunner velger å være uorganiserte, dekker
staten en betydelig del av utgiftene ved ordningen. Mange
vil være enig i at det er vanskelig å forsvare store statlige
overføringer til en pensjonsordning som ikke er tilgjenge­
lig for alle. Vi i Kristelig Folkeparti har derfor tatt til orde
for at også andre enn fagorganiserte kan få slutte seg til
AFP­ordningen dersom det på den enkelte bedrift blir
enighet om det. Hvordan stiller statsråden seg til et slikt
forslag, og i hvilken grad vil han involvere Stortinget i det
kommende arbeidet med endringer i avtalefestet pensjon?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:54:47]: Først:
Jeg mener at det er en liten feil i det Woie Duesund sier,
for grunnlaget for å bli omfattet av AFP­ordningen er ikke
at den enkelte må være fagorganisert, men at bedriften er
organisert. Så en kan være uorganisert på en organisert
bedrift og likevel være omfattet av AFP­ordningen.
Regjeringen legger i stortingsmeldingen til grunn at vi
også i framtiden skal ha en avtalefestet pensjon, altså et
tillegg til den fleksible alderspensjonen i folketrygden
som skal være avtalefestet, en del av en dialog med parte­
ne i arbeidslivet, der det er de som jobber i det organiserte
arbeidsliv, som omfattes av ordningen.
Når det gjelder involvering av Stortinget, vil det måtte
skje knyttet til statens bidrag til ordningen. Men utover
det er det viktig å understreke at det er en avtalefestet ord­
ning, slik at det er forhandlingene mellom partene i ar­
beidslivet som er det avgjørende for utformingen av ord­
ningen.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:56:26]: I dag behand­
ler vi en sak som er viktig for oss alle. Samtidig skal vi
vedta hva slags samfunn vi ønsker oss. Et lands pensjons­
system forteller faktisk ganske mye om hvordan vi be­
handler de eldre og de svakeste i samfunnet, og i hvor stor
grad vi verdsetter forskjeller blant folk.
Pensjonsmodellen har flere sider ved seg som jeg ikke
liker, men jeg vil holde meg til pensjonsmodellens mang­
lende verdsettelse av det å få og det å gi omsorg.
De siste årene har det i flere miljøer vært diskutert at
det synes å gå mot et kaldere og tøffere samfunn. På et be­
søk på en helsestasjon i min kommune ble jeg fortalt om
barn helt ned i første klasse som slet med psykiske proble­
mer, angst eller depresjoner. De som hadde arbeidet lenge
ved helsestasjonen, mente at dette var en helt ny trend.
Barnevernet melder om stadig økning av nye saker, og
hjemmetjenesten melder om at det ikke lenger bare er de
eldre som har behov for hjemmehjelpstjenester i større
eller mindre grad. Og: Kjernefamilien er under press.
Regjeringen var av den oppfatning at det å opparbeide
omsorgspoeng ikke lenger var så viktig, nå som full bar­
nehagedekning var målet. Men omsorg for og oppfostring
av barn slutter ikke når de fyller fire år. Forliket har hel­
digvis tatt høyde for dette og utvidet tilbudet noe. Ikke
alle er enig i Regjeringens syn at det offentlige kan overta
ethvert ansvar på en bedre måte enn familien. Omsorg er

Trykt 1/6 2007
2007
2672 23. april -- Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden
en av samfunnets viktigste oppgaver, og omsorg utføres i
størst grad av kvinnene. Ikke alle har ork til å delta fullt ut
i arbeidslivet samtidig som de har omsorgsforpliktelser.
For mange vil det å ha tid sammen med sine barn også
etter skolepliktig alder være viktig. Redusert arbeidstid
kan være nødvendig på grunn av arbeidssituasjonen for
den ene av eller begge foreldrene. Innen mange yrker er
det utstrakt reisevirksomhet eller ugunstig skiftarbeid.
For andre igjen ligger utfordringen i et barn med særlige
behov, sykdom eller funksjonshemning. Mange foreldre
velger i en slik situasjon å arbeide redusert tid i noen år.
Når pensjonen blir beregnet ut fra de 20 beste årene, har
dette ikke ført til redusert pensjon for den enkelte. Med
den nye modellen, hvor hvert år teller like mye, vil man
hver eneste måned som alderspensjonist få redusert pen­
sjon som straff for å ha ytt ekstra omsorg.
Jeg kjenner også til flere godt voksne mennesker som
ser at de har økonomi til å arbeide redusert tid et par år for
å hjelpe sine gamle og syke foreldre. Med den nye pensjo­
nen vil dette gi konkret redusert utbetaling den dagen de
selv går av med pensjon.
Dagens besteårsregel har rett og slett en mye sterkere
sosial profil og er langt mer livsfasevennlig enn alleårsre­
gelen.
Man kan fort oppleve å leve i 30 år som alderspensjo­
nist. Ganger man 30 år med tolv måneder, ganget med re­
dusert pensjon fordi man tar ansvar for egne foreldre, vil
mange oppleve at prislappen blir for høy. Vi kan risikere
at enda flere velger offentlige løsninger for sine funk­
sjonshemmede, psykisk syke eller rusavhengige barn, og
vi kan risikere at voksne barns innsats overfor sine syke
og gamle foreldre reduseres betraktelig.
I dag utfører enkeltpersoner en betydelig mengde om­
sorgsarbeid til beste for den som får omsorgen, og til store
økonomiske innsparinger for samfunnet. Veltes alt dette
arbeidet over på det offentlige, vil den enkelte oppleve
dårligere omsorg, kostnadene vil øke betraktelig, og sam­
funnet vil stå overfor betydelige utfordringer i forhold til
kapasitet.
Med regjeringspartier som har en grunnleggende mot­
vilje mot privat initiativ og en grunnleggende tro på det
offentlige som det eneste saliggjørende, forundrer ikke
denne innstillingen meg. Men det forundrer meg at
Kristelig Folkeparti, som liker å bli sett på som omsorgs­
partiet, er fornøyd med et pensjonsforlik som er så lite
omsorgsvennlig.
Som jeg innledningsvis sa: Pensjonssystemet vil ofte
gjenspeile det samfunnet vi ønsker oss, og det nye pen­
sjonssystemet signaliserer dessverre at flertallet ønsker et
kaldere samfunn hvor omsorg skal straffes økonomisk, og
hvor de svakeste blir taperne.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Hill­Marta Solberg (A) [12:01:44]: Når Stortinget nå
behandler den nye folketrygden, er det en av de største og
viktigste sakene vi skal behandle i denne stortingsperio­
den. De vedtakene Stortinget i dag fatter, vil bli stående
som viktige velferdspolitiske stolper gjennom mange tiår.
De vil få betydning for alle framtidens pensjonister og de­
res pensjoner. De vil sikre en god, rettferdig og bærekraf­
tig folketrygd.
Jeg er spesielt glad for at vi har fått til et bredt forlik
om folketrygden. Dette pensjonsforliket vil stå seg gjen­
nom skiftende politiske flertall i Stortinget i og med at
seks ansvarlige partier har stilt seg bak. Jeg vil gi honnør
til Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, som på en kon­
struktiv måte bidrog til at vi fikk dette forliket på plass.
Representanten Sanner sa tidligere i et replikkordskifte
her i salen at vi har grunn til å være stolte over det vi har
fått til. Jeg er også enig i det.
De endringer som nå blir gjort i vårt folketrygdsystem,
er egentlig ganske små sammenliknet med de dramatiske
endringer som mange andre land i Europa er nødt til å
gjennomføre i sine pensjonsordninger. I Norge er vi used­
vanlig heldig stilt. Vi har Statens pensjonsfond, som kan
bidra til å betale for framtidens pensjoner.
For Arbeiderpartiet er det meget viktig at framtidens
folketrygd skal ha en god fordelingsprofil og være sosialt
rettferdig. Det blir den. Lave og middels høye inntekter
vil sikre folk en god pensjon i alderdommen.
For oss er det også meget viktig at det skal lønne seg å
arbeide med det nye pensjonssystemet. Og det vil det. All
arbeidsinntekt vil bli pensjonsgivende i framtiden, også
deltidsarbeid og sommerjobber.
Vi har vært opptatt av at den nye folketrygden må rette
opp svakheter og urettferdigheter i dagens ordninger. Det
vil den også gjøre. Det som har blitt kalt minstepensjons­
fella, vil nå bli avskaffet. Dette er bra for mange kvinner
som jobber deltid.
Det er også viktig at det etableres en tidligpensjonsord­
ning i den nye folketrygden. Alle vil få mulighet til å gå
av ved 62 år. Man vil få lavere alderspensjon fra folke­
trygden som 62­åring enn som 67­åring -- naturlig nok,
sånn må det være. Fordelen er imidlertid at man i fram­
tiden kan kombinere pensjon og arbeidsinntekt, slik at
man samlet sett vil kunne komme meget godt ut økono­
misk, og samtidig få lov til å bidra med sin arbeidsinnsats
-- om enn i begrenset omfang.
Det er også bra for framtidige pensjonister at de vet
hva slags opptjeningssystem og utbetalingsordninger som
vil være gjeldende i framtidens folketrygd. To viktige
grep skal sikre at folketrygden også blir økonomisk bære­
kraftig i årene som kommer. Det er det vi har kalt leveårs­
justering og metoden for indeksering, altså årlig regule­
ring av pensjoner.
Etter hvert som det i Norge blir flere pensjonister pr.
yrkesaktiv, er det også av den grunn nødvendig å gjøre
noen endringer med folketrygden. Tidligere var det om
lag fire yrkesaktive pr. alderspensjonist. Om ikke så altfor
lenge vil dette forholdet nærme seg én til to. Det sier seg
selv at pensjonssystemet da må stimulere folk til å stå len­
ger i jobben. Det er ønskelig at vi øker våre yrkesaktive år
i antall. Vi trenger folks arbeidsinnsats i samfunnet vårt.
På grunn av utdanningseksplosjonen vi har hatt de siste ti­
årene, kommer ungdommen senere ut i arbeidslivet nå
enn det som var tilfellet da folketrygden ble vedtatt i

2673
23. april -- Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden
S 2006--2007
2007
(Hill­Marta Solberg)
1966. Også av den grunn bør vi stimulere til at flere velger
å stå noe lenger i jobb.
Det er kun Fremskrittspartiet som, nær sagt, sin vane
tro stiller seg utenfor dette brede politiske kompromisset
her i salen i dag. Det har allerede vært berørt, men det er
litt merkverdig hvordan Fremskrittspartiet i et så tungt,
seriøst og alvorlig spørsmål som pensjonen har justert
standpunktet underveis i flere omganger de senere årene.
Jeg har også undret meg over det som blir sagt i salen her
i dag fra Fremskrittspartiets side knyttet til minstepen­
sjonsfella, og hvorvidt de som arbeider deltid, skal få det
bedre eller dårligere med den nye ordningen. Jeg mener
Fremskrittspartiet må se nærmere etter hva Stortinget fak­
tisk kommer til å vedta i dag.
Det gjenstår mange sider ved den framtidige folketryg­
den. Vi skal ha på plass uførepensjon, etterlattepensjon og
AFP. For Arbeiderpartiet er det viktig å få en videreføring
også av AFP­ordningen, som skal tilpasses den nye folke­
trygden. Jeg er glad for at vi også har en bred forankring
av det gjennom forlikene i Stortinget.
Erna Solberg (H) [12:07:15]: Over ganske mange år
har det vært arbeidet for å gjøre det norske pensjonssyste­
met bærekraftig. Jeg tror det nå er tolv år siden jeg leverte
en utredning i mitt eget parti om behovet for dette, der
bl.a. en del av de spørsmålene som tas opp her, var ett av
temaene.
Det er en langsom og vanskelig prosess å gjøre noe
med noe som kanskje først og fremst har store konsekven­
ser når vi nærmer oss 2040 og 2050. Et skille jeg kan kon­
statere går gjennom denne salen, er skillet mellom de par­
tier som er villig til å si at vi må gjøre noe nå for å sørge
for at det blir bedre i fremtiden, og de som spekulerer i og
tror at problemene vi ser i dag, ikke vil oppstå også i frem­
tiden.
Det handler om å være ansvarlig overfor fremtidige
generasjoners utvikling og også ta ansvar for at den ge­
nerasjonen som er i dag, og de generasjoner som kom­
mer, ikke tar en for stor del av de ressursene som ligger
i vårt samfunn. For Høyre har det vært grunnlaget for at
vi har ment at vi skal ha en pensjonsreform. Så lenge det
ikke er bærekraftig mellom generasjonene, må vi sørge
for å gjøre det mer bærekraftig mellom generasjonene i
fremtiden. Innenfor dette er det selvfølgelig mulig å lage
mange forskjellige typer pensjonssystemer som gjør det
mer bærekraftig. Det vi gjør i dag, er å vedta en reform
som faktisk bygger på hoveddelen av dagens system,
men endrer noen av de ulike delene av systemet slik at
det blir litt mindre utgifter for fremtidige generasjoner
og yrkesaktive å betale for fremtidige generasjoner av
pensjonister. Men det er også viktig å si at de endringene
vi gjør i dag, selvfølgelig bidrar til at de som velger an­
nerledes enn å være fulltids yrkesaktiv et helt liv, fra de
er 20 år til de er 70 år, kommer til å komme i en noe van­
skeligere situasjon enn dagens pensjonister. Derfor har
vi vært opptatt av at de som f.eks. tar lang utdanning
eller har omsorgsansvar, også får muligheten til å få en
god pensjon senere.
Når det gjelder omsorgsansvar, er vi kommet betydelig
bedre i havn. Jeg har lyst til å understreke at det ikke bare
er for dem med barn, men vi viderefører -- i motsetning til
det jeg oppfattet at en tidligere taler sa -- ordningene knyt­
tet til dem som har ansvar for eldre og funksjonshemme­
de. Men for dem med lang utdanning er vi ikke fornøyd
med det vi har oppnådd i denne runden. Det er et problem,
for vi vil i fremtiden ha et samfunn som krever mer og
lengre utdanning, og det er et feil signal å gi, etter vår me­
ning. Men det er slik at vi alle gir og tar når vi lager kom­
promisser. Å binde seks partier sammen i et kompromiss,
som skal vare over mange stortingsvalg, innebærer at in­
gen får full pott på det de ønsker seg i utgangspunktet.
Men da er det viktig å si at det må være muligheter og luf­
tehull for å kunne sikre seg en god pensjon gjennom egen
sparing på siden av det offentlige pensjonssystemet som
er. Derfor har det vært viktig for de tre partiene fra ikke­
sosialistisk side, som har samarbeidet i regjering tidligere,
å slå helt klart fast at det å ha skattestimulerte muligheter
til å spare til egen pensjon er et nødvendig luftehull for
grupper som av ulike grunner ikke kommer godt nok ut i
dette pensjonssystemet. Det skal ikke betales gjennom det
offentlige overføringssystemet, men vi skal ha systemer
som stimulerer til at flest mulig kan klare seg godt i alder­
dommen. Det betyr at man altså kan kompensere for valg
man gjør ved å tjene opp mer pensjon på siden. Velger
man å oppholde seg over år i utlandet, betyr det at man må
gjøre en større investering for å spare for egen alderdom.
Ett av de viktige kravene vi har hatt, er at de tre pilarene
for fremtidige pensjoner er fullgode. Her har vi kommet
et stykke på vei ved at systemet opprettholdes, men Høyre
kommer til å slåss for at det skal være gode spareordnin­
ger for dem som låser opp sparepenger til alderdommen i
fremtiden.
Hovedtrekkene i disse innsparingene og endringene gir
bare den ønskede effekten vi vil ha, hvis vi samtidig sør­
ger for at det også slår igjennom i hovedtrekkene når par­
tene skal begynne å forhandle om AFP. Jeg har blitt litt
usikker på hva statsråden egentlig mener om dette. Vi er
av den klare oppfatning at hovedlinjene i dette systemet
ikke skal motvirkes av et nytt AFP­system. Det er en del
av avtalen. Det har vært sagt i hver eneste samtale vi har
hatt, at det ligger i bunnen, og det har ikke vært uenighet
om det. Det forutsetter jeg fortsatt ligger der fra Regjerin­
gens side, og at det ikke vil bli et samarbeid om en AFP­
ordning som f.eks. skal motvirke at folk skal stå lenger i
jobb, for det er jo en av hovedreformene i dette pensjons­
systemet.
Lise Christoffersen (A) [12:12:41]: Mye er allerede
sagt, men det er likevel et spørsmål som jeg gjerne skulle
hatt litt mer klarhet i, og det gjelder Fremskrittspartiets
stillingtaken i denne saken, som jeg synes er ganske un­
derlig.
Å sikre framtidige pensjoner er en utfordring ingen
partier kan løpe fra. Da alderspensjonen i folketrygden
ble innført, var det et stort velferdspolitisk løft. Alders­
pensjonen er en av de aller viktigste velferdsordningene
vi har. Den sikrer alle en inntekt i alderdommen, også
Forhandlinger i Stortinget nr. 177
177

2007
2674 23. april -- Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden
dem som ikke har hatt egen inntekt tidligere. Den omfor­
deler inntekter fra dem som har mest, til dem som har
minst. Dette elementet forsterkes i det foreliggende forli­
ket.
Den gangen alderspensjonen ble innført i sin nåværen­
de form, ble den bygd opp med utgangspunkt i éninntekts­
familien. Den utgjorde et stort framskritt for mange kvin­
ner, som fikk egen inntekt ved oppnådd pensjonsalder.
Ordningen var ment å være robust. Men selv om den skul­
le bygges gradvis opp, og alle visste at utgiftene kom til å
øke etter hvert som tiden gikk, var det neppe noen i 1967
som kunne forutse de betydelige endringene i de grunn­
leggende forutsetningene som skulle skje allerede før sys­
temet var ferdig utbygd, og som har ført til at vi ikke len­
ger har et bærekraftig system. Én ting var at særtillegget
ble innført. Det var et bevisst valg. Det samme var det at
fondering av trygden ble forlatt tidlig. Men viktigere er at
andre sentrale forutsetninger har endret seg drastisk.
Kampen for likestilling gav oss yrkesaktive kvinner med
egen opptjening. Den endringen skjedde fort. Gradvis blir
vi også eldre, som resultat av en vellykket velferdspoli­
tikk på mange samfunnsområder. Begge deler er positivt,
men det har skapt noen utfordringer som vi er nødt til å
håndtere. Systemet er ikke økonomisk bærekraftig om vi
ser noen tiår framover.
Det er i seg selv en trussel mot framtidige rettigheter,
som vi er nødt til å gjøre noe med mens vi ennå kan. I ut­
gangspunktet er ikke det populært, men det ville være en
stor unnlatelsessynd bare å la det skure og gå til andre kan
overta problemene. Alle vestlige land har den samme ut­
fordringen. Komiteen var på studiereise i januar. I Dan­
mark og Storbritannia så vi tendenser til politisk vegring.
Der er det også fremmet endringer, men på en slik måte at
de tyngste konsekvensene må framtidige politikere og
framtidige generasjoner ta stilling til. Her er vi modigere.
I et bredt forlik går partiene her og nå sammen om å gjøre
det som er nødvendig -- nesten alle i hvert fall, alle unntatt
Fremskrittspartiet, som ikke engang meldte seg til for­
handlinger. Det var overhodet ingen vilje til å bidra med
noe som helst.
Det må være lov å spørre hvorfor. I utgangspunktet
kunne det jo selvfølgelig skyldes at Fremskrittspartiet har
meninger om pensjon som står så langt fra alle oss andre
at et forlik som inkluderer Fremskrittspartiet, er helt uten­
kelig. Og kaster vi et blikk på Fremskrittspartiets pro­
gram, eller like gjerne Fremskrittspartiets merknader i
forbindelse med forliket i forrige periode, så er det mye
som kan tyde på akkurat det. For både i Pensjonskommi­
sjonen, ved behandlingen av St.meld. nr. 12 for 2004­
2005 i forrige periode og i programmet for inneværende
periode har Fremskrittspartiet vært klare og tydelige på
følgende: Flat folkepensjon -- minstepensjon -- til alle.
Resten får folk skaffe selv gjennom avtale mellom ar­
beidsgiver og arbeidstaker eller egen sparing. Et så usosi­
alt system er det heldigvis ingen av de andre partiene som
går inn for.
Men forundringen var stor, i hvert fall hos meg, da jeg
leste Fremskrittspartiets merknader i dagens innstilling,
fordi det er nesten ord for ord avskrift av Fremskrittspar­
tiets merknader fra forrige periode, men ett vesentlig av­
snitt er utelatt: Flat folkepensjon -- midt i programperio­
den. Og det eneste som står igjen der, er altså Fremskritts­
partiets verbale avstandtaken fra å spare i framtidige ut­
gifter. Og når jeg sier verbale, så er det fordi at når jeg
leser videre, så ser jeg at Fremskrittspartiet faktisk er med
på levealdersjusteringen, som er det største innsparings­
tiltaket i hele forliket. Og at Fremskrittspartiet prøver å
kamuflere dette faktum med noen formuleringer om at de
vil beholde dagens system med noen mindre justeringer,
så er jo ikke det riktig. Fremskrittspartiet er med på leve­
aldersjustering, og er også med på noen positive elemen­
ter -- det skal de også selvfølgelig ha -- ordningen med
fleksibel pensjonsalder fra 62 år, uten avkorting for sam­
tidig arbeidsinntekt. Men det stopper altså ikke med det.
Det viktigste innsparingstiltaket er de også med på; leve­
aldersjusteringen. Så egentlig burde mye ligge til rette for
at Fremskrittspartiet kunne forhandlet med resten av par­
tiene, fordi de har løpt fra sitt eget usosiale forslag om flat
pensjon. Og det er et godt utgangspunkt. AFP, som Frem­
skrittspartiet vil kutte i, er ikke tema i denne runden. Det
er et godt utgangspunkt. De støtter altså de viktigste for­
slagene til innsparing og skal bare faktisk bruke marginalt
mer enn oss andre til pensjoner i framtida. Det er et godt
utgangspunkt. Likevel kunne de altså ikke være med på et
forlik! Det smaker rett og slett av populisme, som ifølge
Aschehoug og Gyldendals Store Norske leksikon, er en
«betegnelse på publikumsfrieri innen politikken».
Formålet med å drive politikk er å få fram resultater. Så
da aner jeg på en måte tegningen. Her tenker Fremskritts­
partiet alt annet enn framtidige pensjoner. De tenker kom­
mende valgkamper. Og det synes jeg er kritikkverdig når
det gjelder Norges nest største politiske parti. De burde
vært med og tatt ansvar sammen med oss andre.
Dagfinn Høybråten (KrF) [12:18:09]: Et sikkert og
allment pensjonssystem er en bærebjelke i et godt vel­
ferdssamfunn.
Da tidligere sosialminister Egil Aarvik, fra Kristelig
Folkeparti, i 1967 la fram og fikk vedtatt lovforslaget om
en folketrygd for alle, var det en milepæl i historien om
det norske samfunnet, og for så vidt det norske storting.
I dag passeres en ny milepæl. Endringene i alderssam­
mensetningen i befolkningen som har inntruffet, og vil
fortsette å inntreffe, har gjort at folketrygden måtte refor­
meres. Grunnlaget for framtidige pensjoner måtte tryg­
ges. Et bredt flertall står i dag sammen om opptjenings­
regler for framtidens pensjoner. De samme partiene som
både var visjonære og ansvarlige på midten av 1960­tal­
let, da byggesteinene for dagens pensjonssystem ble lagt,
står sammen om å bygge framtidens pensjon. Vi stod
sammen om hovedprinsippene i et nytt pensjonssystem da
Stortinget behandlet forrige regjerings pensjonsmelding, i
mai 2005, og nå har vi også fått regjeringspartiet SV med
i et bredt forlik.
Det brede forliket skaper politisk trygghet for både da­
gens og morgendagens pensjonister. Regelverket er kjent.
Nærmest uansett valgutfall både i 2009 og i senere valg
vil det i hvert fall være sånn at opptjeningsreglene for pen­

23. april -- Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden 2675
2007
sjon står fast. Dette har en langt større sikkerhet for øko­
nomien i pensjonisttilværelsen. Det er et viktig håndslag
fra Stortinget til hele befolkningen.
Fra Kristelig Folkepartis side er vi fornøyd med at for­
liket slår fast at samfunnet honorerer ulønnet omsorgsan­
svar gjennom pensjonsopptjening. Det var en nødvendig
premiss for å kunne gå med på en overgang fra besteårs­
regel til alleårsregel. Den forandringen er i seg selv for­
nuftig, ut fra prinsippet om at pensjonssystemet må stimu­
lere til arbeid. Men personer som har valgt å ta ulønnet
omsorgsansvar, og har gjort en viktig innsats også i et
samfunnsperspektiv, ville kommet uheldig ut fra en slik
omlegging uten forandringene av omsorgsopptjeningen.
Rettferdighetshensyn tilsa en justering.
Kristelig Folkeparti er også fornøyd med at vi gjennom
forliket har bidratt til å skape politisk ro omkring prinsip­
pet om at egen sparing til pensjon skal kunne gi skattefor­
deler. Folketrygd, tjenestepensjonsordninger i arbeidsfor­
hold og egen supplerende pensjonssparing vil være tre pi­
larer i det framtidige pensjonssystemet.
Det endelige forliket avviker fra hva som var Kristelig
Folkepartis og de to andre tidligere regjeringspartienes
primære ønsker. Vi støtter likevel forliket, og er glade for
det -- ikke av hensyn til dagens regjeringspartier først og
fremst, men av hensyn til pensjonistene. Vi har hele tiden
sagt at vi ønsket et bredt forlik, og vi ville bidra til at det
ble en realitet. Vi vil være gjenkjennelige og forutsigbare,
særlig i en sak med så store langsiktige føringer og kon­
sekvenser som denne saken har. Derfor er vi stolte av å ha
vært bidragsytere i denne sammenheng.
Jeg registrerer at det er et annet parti i denne salen
som ikke synes at forutsigbarhet og gjenkjennelighet er
særlig viktig, ei heller når det dreier seg om politiske
valg som får konsekvenser for tiår framover. Å forandre
standpunkt fullstendig om pensjonssystemet i siste
sving, vrake et partiprogram og vrake grunnleggende
prinsipper som partiet har stått for i Stortinget så sent
som for mindre enn to år siden -- jeg skal holde meg til
parlamentarisk språkbruk i denne salen -- er langt over
grensen til å være seriøst.
Vi er på ingen måte i mål med det framtidige pensjons­
systemet. Det økonomiske fundamentet for reformen hvi­
ler på at de nye reglene faktisk stimulerer folk til å stå len­
ger i arbeid. Hvis det ikke lykkes, er vi like langt. Etter
min og Kristelig Folkepartis mening er det helt nødvendig
som en forutsetning at reglene for førtidspensjon virker
samme vei som resten av pensjonssystemet. Vi vil bevare
et statlig bidrag til AFP­ordningene, og vi vil ha reelle
muligheter til å velge mellom eller kombinere arbeid og
pensjon i avslutningen av yrkeskarrieren. Men det må
hele tiden lønne seg å arbeide. Det er helt åpenbart at inn­
retningen av dagens AFP­ordning ikke er forenlig med
disse prinsippene og dette målet. Det skal fortsatt være
AFP etter 2010, og ordningen skal fortsatt være gunstig.
Men den må være annerledes enn i dag. Det er en avgjø­
rende viktig forutsetning at Regjeringen og partene i ar­
beidslivet finner fram til en felles forståelse av hvordan
dette kan sikres i forbindelse med neste års hovedtariff­
oppgjør.
Regjeringen har i pensjonsmeldingen gitt konkrete
rammer for det videre arbeidet med tilpasningen av AFP,
i samarbeid med partene i arbeidslivet. Kristelig Folke­
parti stiller seg helt og fullt bak disse premissene. Jeg vil
minne samtlige 87 representanter fra regjeringspartiene
om at også de -- gjennom dagens vedtak -- gjør det.
Vi forventer at statsråden sørger for at forlikspartnerne
blir trukket inn i arbeidet med den videre utforming av
AFP, slik at vi kan se til at våre felles prinsipper blir fulgt
opp i praksis.
Presidenten: Presidenten set pris på at representanten
held seg til ei parlamentarisk språkdrakt.
Dagfinn Høybråten (KrF) (fra salen): Så i denne
sal, president!
Per Rune Henriksen (A) [12:23:26]: Flere talere før
meg har framhevet at det pensjonssystemet som man un­
der behandlingen i dag peker fram mot, er et system for
framtiden -- en framtid med større likhet når det gjelder
yrkesdeltakelse og yrkeskarriere, enn det er i dag, en
framtid hvor man vil leve lenger, og hvor det vil være fær­
re yrkesaktive pr. pensjonist.
Sverre Myrli siterte fra debatten i denne salen den gan­
gen folketrygden ble innført. Folketrygden er «ingen mild
gave», ble det sagt den gangen, og skal «betales» med ar­
beid. Slik er det fortsatt. Skal vi sikre framtidens velferd,
må vi sørge for at flere arbeider lenger.
Hva vil vi så gjøre for å få flere til å arbeide lenger? Vi
vil sørge for et mer inkluderende arbeidsliv. Som stor­
tingsflertallet gjorde i 2005, da det innførte en arbeidsmil­
jølov der arbeidstakernes interesser ble ivaretatt, må Re­
gjeringen og stortingsflertallet sammen med det øvrige
storting ta opp kampen mot sosial dumping og skape et
mer inkluderende arbeidsliv, samtidig som man poengte­
rer at arbeidsinnvandring er både nødvendig og bra for
landet.
Vi skal utmeisle en seniorpolitikk der man tar vare på
eldre arbeidstakere og deres bidrag i arbeidslivet og i øko­
nomien.
Vi har behandlet en stortingsmelding om arbeid og vel­
ferd, som er gjennomsyret av at vi ønsker å åpne arbeids­
livet og gjøre det mer inkluderende, slik at flere deltar.
Vi må også gjøre det lønnsomt for folk å delta i ar­
beidslivet -- gjøre det lønnsomt å jobbe. Alleårsregelen er
et nøkkelelement i dette, at vi fjerner besteårsregelen, som
statsråden her fra talerstolen så riktig har beskrevet som et
system der først og fremst de som har brå karrierer lønns­
messig, blir ivaretatt.
Vi setter opp et system nå som vil gi trygghet når det
gjelder pensjon og velferd. Og vi skal skape et system
som er mer rettferdig. Dette er det bred enighet om blant
alle de partiene som er med på dette forliket. Men det er
ett parti som vet bedre enn alle andre.
Vi advarer alle våre barn mot fremmede voksne som
lokker med godterier. I Bergen kaller vi dem «lokke­
menn». De har sjelden noe godt i sinne. Fremskrittsparti­
ets representanter er politikkens «lokkemenn». Det er ab­

2007
2676 23. april -- Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden
solutt på sin plass å advare mot dem, for de har ikke noe
godt i sinne. De står her i dag og sier at de vil justere da­
gens system -- på en slik måte at den allerede svake sam­
menhengen mellom arbeid og pensjon vil bli ytterligere
svekket. Samtidig framstiller de flertallets forslag, altså for­
slaget fra alle partier bortsett fra deres eget, som den rene
katastrofen for dagens og framtidens pensjonister -- med til
dels temmelig fantasifulle beskrivelser av et uføre­
pensjonssystem som vi ennå ikke er ferdig med å utarbeide.
Fremskrittspartiet er motstander av indekseringen.
Den vil føre til ren armod, forstår vi. Dette er til tross for
at vi vet at den vil gi økt kjøpekraft -- det er det ingen uenig­
het om -- kanskje ikke så mye for dem som går inn i lønns­
forhandlinger, og som bidrar til økt produksjon, men som
får kompensert dette med en sterkere, økt, kjøpekraft.
Fremskrittspartiet sier ikke at de vil regulere ytelsene i
tråd med lønnsutviklingen. De sier at dette skal være et
forhandlingsspørsmål. Så vi vet ikke hva Fremskrittspar­
tiet egentlig vil når det gjelder dette.
Det vi vet, er at Fremskrittspartiet har fremmet en an­
nen politikk i sine programmer tidligere, som de i dag sier
at de ikke vil fremme igjen, fordi de ikke vil få flertall for
den. Ok, hva gjør de den dagen de får flertall? Det er mitt
spørsmål til Fremskrittspartiet -- og min advarsel til vel­
gerne.
Rolf Terje Klungland (A) [12:28:53]: Jeg vil begyn­
ne med å sitere fra et notat som ble sendt ut fra Frem­
skrittspartiets stortingsgruppe så sent som 23. mai 2006,
altså for mindre enn et år siden:
«Vi går inn for en lik folkepensjon som folk flest
kan leve av.»
Folk flest skal altså kunne leve av Fremskrittspartiets
forslag til pensjon. Hvem de er, de som ikke er «folk
flest», gir de ingen svar på.
Jeg er stolt over at jeg er en del av et bredt flertall i den­
ne sal som i dag vil sikre en pensjon som alle kan leve
med og av.
Det internasjonale pengefondet, OECD og EU har alle
pekt på at Norge er det land i Vest­Europa som nå legger
føringene for en pensjon som man økonomisk kan hånd­
tere også i framtiden. Men de viser til at det er noen for­
utsetninger for dette:
-- Den første er å forholde seg til handlingsregelen om
ikke å bruke mer enn 4 pst. av avkastningen på pen­
sjonsfondet.
-- Den andre er å ha en styring på nasjonaløkonomien
slik at det ikke blir en ukontrollert pris­ og rentevekst.
-- Den tredje er å vedta et pensjonssystem som er bære­
kraftig også i framtiden.
Fremskrittspartiets politikk er svaret på alt det som de
sier ikke må skje. Derfor er jeg stolt av at flertallet i dag
er seg sitt ansvar bevisst.
Høyres representant Jan Tore Sanner kritiserer statsrå­
den for at han bruker for mye tid på Fremskrittspartiets
politikk. Selv brukte han opp mot 75 pst. av sin taletid på
å snakke om det.
Retorikk er én ting, virkeligheten er noe helt annet. Det
eneste som står fast i Fremskrittspartiets politikk, er vel
uttalelsen fra Fremskrittspartiets daværende leder, Carl I.
Hagen, da han ikke ble stortingspresident:
«At Bondevik og Høyre ikke valgte meg til stor­
tingspresident i 2001, da de hadde sjansen, er jo helt
ubegripelig. Jeg går ut fra at mange av dem angrer seg
nå. Det ville ansvarliggjort meg, og jeg ville ha vært
avskåret fra alt som heter populistiske utspill.»
Fremskrittspartiet holder stø kurs i denne ene saken. Så
får vi andre fortsette vårt arbeid for alle innbyggerne i
Norge.
Historien vil vise at de grepene vi gjør i dag, vil øke
pensjonen for alle, også for minstepensjonistene. I tillegg
får vi et enklere og mer rettferdig pensjonssystem. Jeg
skal bare ta ett eksempel: Hvis en framskriver indeksregu­
leringen av pensjonen og forutsetter en lønnsvekst på 1,5
pst. fram til 2050, vil en minstepensjonist øke sin kjøpe­
kraft med nesten 50 pst.
Regnestykkene til Fremskrittspartiet henger ikke i hop.
De vil mette de tusen med to fisk. Jeg vil derfor i dag over­
rekke en gave til Fremskrittspartiets representant Robert
Eriksson -- en kalkulator. Jeg håper han setter pris på at det
er snakk om store tall. Så får vi se om de får regnestykke­
ne til å gå opp i framtiden.
Representanten Rolf Terje Klungland overrekte repre­
sentanten Robert Eriksson ein kalkulator.
Presidenten: Presidenten er overtydd om at represen­
tanten fra Framstegspartiet er veldig takknemleg for gåva.
Så vidt presidenten forstår, har representanten bursdag i
dag. Presidenten vil nytte anledninga til å gratulere han
med dagen.
Svein Roald Hansen (A) [12:33:51]: I denne saken
får vi igjen et eksempel på hvordan Fremskrittspartiet
uten videre endrer politikk på tunge, viktige områder. I
partiprogrammet, som altså gjelder for denne perioden,
står det at
«Fremskrittspartiet ønsker en folkepensjon, som på
sikt skal være lik for alle».
I innstillingen sier de at de vil opprettholde dagens sys­
tem, men med noen justeringer. Igjen er det oljen Frem­
skrittspartiet bruker som argument for å gå bort fra en pro­
gramfestet politikk som de har oppdaget at folk ikke vil
ha, nemlig en politikk som gjør alle til minstepensjonister
og overlater ansvaret for en god pensjon til den enkelte.
Det minner meg om noe Albert Einstein sa etter å ha
gitt sin sekretær ukas oppgave til studentene ved universi­
tetet i Basel, der han underviste. Sekretæren så på oppga­
vene og sa: Men professor, det er jo de samme oppgavene
som de fikk i forrige uke. Ta det med ro, frøken, sa Ein­
stein, jeg har endret svarene.
Det er det Fremskrittspartiet gjør når de oppdager at
politikken de har programfestet, ikke helt slår an eller hol­
der i møte med virkeligheten, som lokal støtte til bompen­
geinnkreving er et eksempel på. De endrer svaret.
Representanten Robert Eriksson svarte ikke på spørs­
målet fra Sverre Myrli. Betyr det at Fremskrittspartiet har

23. april -- Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden 2677
2007
endret politikk, eller er målet på lengre sikt fortsatt et pen­
sjonssystem med lik folketrygd for alle? Spurt på en an­
nen måte: Kan folk flest stole på Fremskrittspartiets par­
tiprogram, eller kan de det ikke?
Representanten Eriksson sa at det ikke er bevist at det
er nødvendig å endre pensjonen, selv om pensjonsutgifte­
ne vokser sterkt og skal bæres av færre i arbeid. Har ikke
Fremskrittspartiet lært noe av klimadebatten, hvor de har
sagt det samme helt til det siste? Nå har de oppdaget at
folk faktisk er bekymret for klimaendringene, så nå be­
gynner også Fremskrittspartiet å erkjenne at drivhuseffek­
ten ikke dreier seg om gartnerier.
Hvis det i 2030 eller 2040 skulle vise seg at verdiskap­
ningen er enda høyere enn det som ligger til grunn for
flertallets grep, tror jeg våre barnebarn vil finne mange
fornuftige formål å bruke de ledige pengene på, bl.a. en
stor og krevende gruppe eldre, nemlig oss. Hvis vi ikke
gjør noe nå, tror jeg de av våre barnebarn som sitter i den­
ne salen, blir nødt til å ta noen ganske dramatiske grep.
Det er da vi kan snakke om en mørk dag for landet, fordi
vi i dag ikke tok det ansvaret som er nødvendig.
Representanten Eriksson kritiserte de tre opposisjons­
partiene som er med på avtalen, og mente at Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har vært smålåtne og fått
svært lite igjen. Men hva er det Fremskrittspartiet oppnår?
Hvilken strime av lys er det de er i stand til å bringe inn
på denne for landets og pensjonistenes mørke dag? Ingen
ting, ingen verdens ting. Det er resultatet av å stille seg
utenfor.
Denne praksisen med å endre politikk -- eller som det
også heter: snu kappa etter vinden -- kan gi kortvarig gle­
de, men problemer over tid. Man tærer nemlig på noe som
er fundamentalt i politisk arbeid, og som er nødvendig
-- ens egen troverdighet.
Pensjonsordningene er hjertet i et velferdssamfunn der
vi vil ta ansvar både for oss selv og for hverandre. Derfor
er det så viktig at vi i tide forhindrer at denne hjertemus­
kelen blir overarbeidet.
Selv om vi er i den utrolig heldige situasjon at vi har et
sterkt voksende pensjonsfond som hjelpemotor, ser vi at
vi må gjøre noe med dagens system hvis det ikke skal bli
for tungt å bære om noen tiår, når det blir langt færre i ar­
beid og flere i pensjon. Dette er det ene viktige perspekti­
vet vi ikke må glemme, men som mange av dem som kri­
tiserer det vi nå skal vedta, ser bort fra.
Det andre viktige perspektivet vi må bygge debatten
om pensjonssystemet vårt på, er dette: Pensjon er utsatt
lønn. Også i denne debatten bruker Fremskrittspartiets re­
presentanter utrykk som at dette har vi råd til, enten det
gjelder å øke minstepensjonen eller garantipensjonen,
eller det gjelder romslige ordninger for å kunne gå av tid­
ligere enn ved 67 år.
Men det er ingen som gir oss pensjon; vi sparer til vår
egen pensjon. Derfor må det også være slik som vi nå
bygger inn i det nye systemet: Vil du gå av tidlig, må det
få konsekvenser for din årlige pensjon. Dette rydder også
opp i et forhold som det blir stadig vanskeligere å få for­
ståelse for, at det du tjener ved å jobbe litt ved siden av tid­
ligpensjon, avkortes. Mange opplever dette som at det
ikke lønner seg å jobbe litt, mens vi politikere altså med
styrke sier at folk må jobbe litt mer. Det oppleves som
dobbeltkommunikasjon, og det står i veien for å nå et an­
net viktig mål med denne reformen, nemlig å gi folk stør­
re valgfrihet og mulighet til å være litt i jobb, selv om man
egentlig er blitt pensjonist.
Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har
ei taletid på inntil 3 minutt.
Karin Andersen (SV) [12:39:05]: Jeg tror det er vik­
tig at vi fortsetter å omtale pensjonen slik som den faktisk
er, at vi tjener opp pensjon. Vi sparer ikke. Det er de som
til enhver tid jobber, som i hovedsak skal bære pensjons­
utgiftene. Slik er det i dag, og slik kommer det til å være
framtida. Og det er en av grunnene til at vi gjør de endrin­
gene som vi nå gjør.
Fremskrittspartiet har vært mye diskutert her i dag. En
av grunnene til at jeg er meget kritisk til Fremskrittsparti­
et, er at de uttrykker seg som om de ikke sparer inn. Det
gjør de. Ifølge de beregningene som nå er kommet fra Re­
gjeringen -- og det er beregninger som er gjort av SSB --
sparer de med sitt opplegg i forhold til dagens folketrygd
20 milliarder kr, altså 6 milliarder kr mindre enn etter fler­
tallets opplegg. Det er en ganske kraftig innstramming
som Fremskrittspartiet gjør, men som de later som om de
ikke gjør. I tillegg til det påstår de fra talerstolen her i dag
at deres forslag kommer til å bidra til mer sysselsetting og
verdiskaping, stikk i strid med de beregningene som er
gjort av SSB, de samme beregningene som departementet
har sendt til Stortinget. Det høres ut som om de skal selge
en historie om at dagens ordning med omsorg for eldre,
syke og funksjonshemmede ikke skal videreføres. Det
skal de. Det står i meldingen, og det står i forliket. Det er
viktig å snakke sant om dette.
Så har det vært noen runder her om langtidsutdanning.
SV har i sitt program et ønske om å gi pensjonsopptjening
til studenter. Men som jeg sa i mitt hovedinnlegg, var det
utrolig viktig for SV i forhandlingene med opposisjonen
at vi ikke svekket pensjonen for dem som har minst. Det
var også klare føringer i forslaget fra 2005, som pekte på
spesielle inntektsgrupper som Stortinget eksplisitt sa
skulle ha like god eller bedre pensjon enn i dag. For SV
var dette grupper som det var helt avgjørende å sikre, hvis
vi skulle fortsette inn i en forhandling.
I og med at det har blitt sagt noe om dette i dag, har vi
også behov for å si at da stod valget mellom å bruke veldig
mye mer penger heller enn å svekke pensjonen for noen
andre. Og for SV var det uaktuelt å svekke pensjonen for
dem som har minst pensjon. Når det dreier seg om dem
som har minst pensjon og ikke vil bli dekt av en god obli­
gatorisk tjenestepensjon eller av AFP, tror jeg vi må kom­
me tilbake og diskutere det om igjen og om igjen, for det
er ingen tvil om at noen av dem som har minst pensjon,
har så lite at de har vanskeligheter i hverdagen. Det er en
realitet som vi er nødt til å diskutere om igjen og om igjen,
og det vil ikke SV eller jeg på en måte feie under teppet
og si ikke eksisterer. Og derfor -- og nettopp derfor -- var
det så viktig at forliket ikke svekket pensjonen for dem.

2007
2678 23. april -- Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden
Robert Eriksson (FrP) [12:42:19]: La meg aller
først få lov til å takke for den flotte gaven jeg fikk fra re­
presentant Klungland. Jeg skal love at den skal bli godt
brukt. Jeg er også overbevist om at hvis kalkulatoren er
riktig og den virker, vil nok de samme tallene komme
fram der som har kommet fram på den kalkulatoren vi har
brukt.
Jeg har lyst til å kommentere en del ting. Det er ikke
sikkert jeg rekker å kommentere alle påstandene som er
kommet mot Fremskrittspartiet, men når det gjelder re­
presentanten Sanner, som sa at opptjening for studenter
var viktig og et krav de fremmet helt til «the bitter end»,
synes jeg det er ganske rart at Høyre ikke hadde med det
som ett av de kravene som ble sendt over før forhandlin­
gene, i slutten av januar. Det står ikke i innstillingen. Der
er det fire punkter, og opptjening til studenter er ikke blant
de fire punktene.
Fremskrittspartiet har gjort noe for dem med lengre
studier. Vi foreslår å beholde besteårsregelen. Student­
organisasjonene og Studentenes Landsforbund er på
linje med Fremskrittspartiet i denne saken. De ønsker
akkurat det samme og uttaler så tidlig som 4. oktober
2006 i studentavisen Studvest at deres primære ønske er
å få beholde dagens besteårsregel, noe som definitivt vil
gagne studentene best. Det har Fremskrittspartiet fulgt
opp.
Så til Karin Andersen, som i sitt innlegg sa at det kunne
godt hende at det finnes eksempler på dem som har del­
tidsstillinger, som ville ha kommet dårligere ut. Erik
Orskaug, som er sjefsøkonom i Unio, som jeg regner med
har mulighet til å regne forholdsvis rett uavhengig av hvil­
ken kalkulator han bruker, har kommet fram til at de aller,
aller fleste av de ca. 600 000 med deltidsjobb vil komme
dårligere ut. Alle med en inntekt på mellom 200 000 kr og
240 000 kr vil tape på forslaget, ifølge Orskaugs bereg­
ninger.
Når det så gjelder statsråd Bjarne Håkon Hanssen, som
sier at Fremskrittspartiets opplegg gjør at det blir flere
minstepensjonister, at de som har tjent opp lite, vil bli
minstepensjonister med Fremskrittspartiets system, er det
feil. Her har tydeligvis ikke statsråden lest innstillingen.
Fremskrittspartiet går inn for en avtrapping av inntekts­
pensjonen opp mot garantipensjonen, på samme måte
som flertallet gjør. Forskjellen er at Fremskrittspartiets
opplegg, med dagens system, gir en bedre opptjening enn
det systemet som foreslås, samtidig som vi ikke ønsker å
regulere med levealdersjustering for garantipensjoniste­
ne, og gir en garantipensjon som er langt, langt høyere
enn det flertallets opplegg innebærer.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:45:42]: Det er bra at
Stortinget nå gjennomfører et bredt forlik i denne viktige
saka. Jeg har lyst til å fokusere på to viktige, prioriterte te­
maer for Senterpartiet framover innenfor dette forliket.
Pensjoner er bl.a. trygghet for alderdommen, det er
fordelingspolitikk, og det er ikke minst stimulans til å stå
i arbeid for dem som har god arbeidsevne. Først vil jeg fo­
kusere på fordelingspolitikken og de enslige minstepen­
sjonistene.
Mens det i 1997 var om lag 242 000 minstepensjonis­
ter, er tallet i 2006 188 000, og derav er 90 pst. enslige
kvinner. Kjøpekraften for disse 90 pst. enslige kvinnene
er om lag 35 pst. av årsinntekten for lønnsmottakerne. Det
er et stabilt prosenttall etter et betydelig hopp i 1999. Som
vi vet, lever en ikke av prosenter, men en lever av kroner,
og kroneforskjellen øker for hvert år når prosenten står
stabilt.
På Senterpartiets landsmøte ble det spesielt fokusert på
de enslige minstepensjonistene. Det er for oss et prioritert
område. Det er ganske opplagt at forholdene må bedres
gjennom særlige tiltak. Dette er en viktig fordelingspoli­
tisk sak framover når vi kjenner den hverdagen som ens­
lige minstepensjonister er i.
Det andre punktet er AFP­ordningen. Regjeringa sier i
St.meld. nr. 5, som drøftes i dag:
«Overgangen til en tilpasset AFP­ordning vurderes
i lys av Regjeringens forslag til innfasing av den nye
alderspensjonen i folketrygden. Et forslag til ny AFP
skal foreligge i god tid før hovedoppgjøret i 2008.»
Dette er en oppfølging av brevet fra statsministeren til
partene i lønnsoppgjøret av 31. mars 2006.
AFP innebærer et årlig påslag til alderspensjonen i fol­
ketrygden. Det er en finansiering hvor også staten er inne
og bistår. Det er da sentralt for Senterpartiet at vi arbeider
målbevisst for å sikre formålet med AFP og statens med­
finansiering, som i sin tid var knyttet til arbeidstakere som
hadde hatt en særlig belastende yrkesdeltakelse og derfor
hadde behov for særlig bevågenhet fra fellesskapet når en
kom i en alder hvor det var vanskelig å stå i arbeid fullt ut.
Dette fokuset må videreføres i det forslaget som legges
fram fra Regjeringa i god tid før inntektsoppgjøret 2008.
Hans Olav Syversen (KrF) [12:48:59]: Også Kriste­
lig Folkeparti vil gjerne si noen ord om den private pen­
sjonssparingen, men først en liten bemerkning til repre­
sentanten Klungland, som jo har annonsert at han ikke tar
gjenvalg til Stortinget. Men etter å ha hørt hans innlegg
tror jeg kan hende at han har en god framtid som pen­
sjonsrådgiver. Hvis han har det, kunne det være positivt
om han også kunne rådgi befolkningen til kanskje å se litt
nærmere på privat pensjonssparing, som jo dette forliket
heldigvis fortsatt gir grunnlag for å kunne gi råd om.
Fra Kristelig Folkepartis side er det viktig å si at vi
ønsker et pensjonssystem basert på tre pilarer som vi me­
ner er det beste grunnlaget for en god oppslutning og tillit
i befolkningen, nemlig en bred folketrygd supplert med
tjenestepensjonsordninger og til sist muligheter for stimu­
lanser til å spare til egen pensjon ved siden av de obliga­
toriske ordningene. Derfor er vi fornøyd med at regje­
ringspartiene som en del av dette brede forliket har aksep­
tert prinsippet om privat, eller individuell, pensjonsspa­
ring innenfor et årlig innskudd på 15 000 kr. Beløpet er
lavt, men det er også mulig å regulere.
Vi har også merket oss av komitemerknadene -- det har
vi merket oss ganske nøye -- at det er enighet om at det
skal være en dialog mellom avtalepartene om utformin­
gen av ordningen, og at skattereglene skal være de samme
som for den tidligere IPA­ordningen.

23. april -- Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden 2679
2007
Så vil jeg også si at primært ønsket vi fra Kristelig Fol­
kepartis side en videreføring av de ordningene vi hadde
fram til 2006. Jeg tror det hadde stått seg godt også i for­
hold til den forutsigbarhet befolkningen bør ha i en så vik­
tig sak som pensjoner. Men slik ble det ikke, og derfor får
vi si oss rimelig fornøyd med det utgangspunktet som nå
foreligger, og som de tre tidligere regjeringspartiene også
har mulighet til å endre på, jf. den avtalen som er inngått
mellom partene.
Når dette er sagt, har jeg allikevel lyst til å si at vi er
svært glade for det pensjonsforliket som nå er en realitet.
Om presidenten tillater hipp hurra, er jeg litt usikker på,
men betydningen for befolkningen av et forutsigbart pen­
sjonssystem kan ikke overdrives, og det er det vi nå bidrar
til.
Så har statsråden selv pekt på at det er på en måte
grunnmuren som nå er lagt. Mange utfordringer gjenstår.
Jeg vil kanskje særlig peke på én: Hvordan utformingen
av uførepensjonen skal virke med det systemet vi nå ved­
tar, og ikke mot. I det arbeidet ønsker jeg både statsråden
og Regjeringen lykke til.
Presidenten: I og med at me nærmar oss Noregs na­
sjonaldag, tillèt sjølvsagt presidenten «hipp hurra» på ein
dag som i dag.
Sverre Myrli (A) [12:52:19]: I en replikk til André
N. Skjelstad brukte Robert Eriksson begrepet «å kaste
partiprogrammet over bord». Det var kanskje ikke helt
hold i å komme med et slikt uttrykk i dag. Jeg stilte spørs­
mål i hovedinnlegget mitt, jeg stilte spørsmål i replikkord­
skiftet til Fremskrittspartiets talsmann, og en rekke andre
talere i dagens debatt har stilt det enkle spørsmålet til
Fremskrittspartiet: Gjelder programformuleringen om
«en folkepensjon, som på sikt skal være lik for alle», fort­
satt, eller ikke?
Robert Eriksson hadde 20 minutters taletid. Han har
fått spørsmål om det i replikkordskiftet. Han har i ettertid
hatt et treminutters innlegg. Men han har fortsatt ikke
svart på spørsmålet som mange har stilt i dag. Jeg ønsker
svar på det, rett og slett fordi jeg er interessert i å høre hva
som er Fremskrittspartiets modell. Jeg har i seks år jobbet
med disse spørsmålene, også sammen med Fremskritts­
partiet ut fra deres modell, og synes det ville være interes­
sant å få høre hva som nå er Fremskrittspartiets overord­
nede målsettinger for et nytt pensjonssystem. Det kan
ikke være for mye forlangt av landets nest største parti
-- som vi ønsker å ta på alvor.
For å spare tid -- for jeg skjønner at det brukes som
unnskyldning -- stiller jeg et spørsmål som det går an å be­
svare med ja eller nei: Gjelder fortsatt følgende formule­
ring fra Fremskrittspartiets program:
«Fremskrittspartiet ønsker en folkepensjon, som på
sikt skal være lik for alle.»
-- Ja eller nei.
Jan Tore Sanner (H) [12:54:30]: Jeg vet ikke om jeg
skal starte med å forsøke å besvare det spørsmålet.
Pensjonsreformen inviterer til å løfte blikket og se
fremover. Vi diskuterer en pensjonsreform frem mot
2050. Når vi har en debatt som virkelig inviterer til å løfte
blikket, hadde jeg håpet at den skulle dreie seg om litt an­
net enn Fremskrittspartiets valgløfter. Med all respekt sy­
nes jeg det blir litt smått når det er en pensjonsreform som
skal gjelde et par generasjoner fremover, som står på
agendaen.
Når jeg allikevel er nødt til å gå i clinch med herr Eriks­
son, er det to grunner til det. Den første er at han åpenbart
må ha bekymringsfullt dårlige leseferdigheter. Det er ikke
tilstrekkelig å lese det som står før komma, når man leser
punkt 1 i våre krav som ble oversendt til departementet
31. januar, man må også lese det som står etter komma.
Der står det at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser
på pensjonspoeng for studenter som et supplement eller
alternativ, eller i kombinasjon med det å løfte opptje­
ningstaket.
Den andre grunnen er at Eriksson og Fremskrittspartiet
er så veldig opptatt av å fortelle at alle skal få mer, at ingen
skal få mindre -- ingen skal tape på dette, alle skal vinne
med Fremskrittspartiets opplegg. Men da har man åpen­
bart ikke forstått hvorfor vi gjennomfører en pensjonsre­
form. Vi gjennomførerer en pensjonsreform fordi det er
nødvendig å dempe veksten i pensjonsutgiftene. Det er
nødvendig å stimulere mer til arbeid. Vi skal sørge for å
skape trygghet for pensjon -- ikke i 2006, men i 2030 og
2050. Vi skal sørge for at vi ikke legger en utgiftsbombe
under morgendagens skattebetalere. Det er derfor vi gjen­
nomfører en pensjonsreform.
Det er åpenbart at det er selve dette fundamentet i ge­
nerasjonstenkningen eller forvaltningstenkningen og for­
valteransvaret som Fremskrittspartiet ikke har forstått.
Når vi ser at pensjonsutgiftene som andel av verdiskap­
ningen fordobles i løpet av de kommende 40--50 årene,
når vi vet at vi i Norge vel har et statlig pensjonsfond, men
veldig svak privat sparing, når vi vet at vi får en eldre be­
folkning og færre arbeidstakere -- ja, da er det nødvendig
å gjennomføre denne reformen for å skape trygghet for
pensjon. Det er åpenbart at det er selve dette fundamentet
som ligger til grunn for pensjonsreformen, Fremskritts­
partiet ikke helt har forstått eller i hvert fall ikke har tatt
helt inn over seg. Da blir det egentlig en litt meningsløs
debatt å diskutere om den ene gruppen skal få litt mer
eller mindre med Fremskrittspartiets opplegg, fordi man
åpenbart ikke ser det samme behovet for langsiktig tenk­
ning og forutsigbarhet som heldigvis det brede flertall i
Stortinget gjør.
Presidenten: Representanten Robert Eriksson har
hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort
merknad, avgrensa til 1 minutt.
Robert Eriksson (FrP) [12:57:40]: Jeg skal forsøke
å svare på det som jeg ikke rakk i det forrige innlegget.
Arbeiderpartiet, tradisjonen tro, også representanten
Lise Christoffersen, snakker om Fremskrittspartiet og po­
pulisme. Hvis Arbeiderpartiet og de andre partiene i den­
ne salen hadde fulgt med, ville de ha sett at Fremskritts­

2007
2680 23. april -- Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden
partiet har en lang tradisjon for gjennom behandlingene
av trygdeoppgjørene å ivareta pensjonistenes opptjente
rettigheter. Det bør ikke være noen stor bombe at vi fak­
tisk følger opp dette også i denne behandlingen. Det bør
heller ikke være noen stor overraskelse at vi følger opp det
vi sa i forbindelse med behandlingen av pensjonsrefor­
men.
Til slutt til Sanner: Dette er nettopp en stor innrømmel­
se fra forlikskameratene av det Fremskrittspartiet hele ti­
den har sagt, at denne reformen er en gedigen sparere­
form, og det bekrefter representanten Sanner.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:58:57]: Det
kunne vært veldig fristende å fortsette å stille spørsmål til
representanten Eriksson, men jeg skal puste dypt og la
være.
Jeg skal bare knytte noen kommentarer til AFP­ord­
ningen og ikke minst det spørsmålet som representanten
Erna Solberg stilte, og som vel flere har vært inne på, om
forholdet til AFP. Som jeg sa i mitt hovedinnlegg, legger
vi nå fundamentet for det framtidige pensjonssystemet.
Men det betyr ikke at vi er ferdige med det. Nå har vi
grunnmuren på plass som gjør at vi etter hvert kan bygge
videre på framtidens uførepensjon, vurdere eventuelle til­
pasninger av de private tjenestepensjonsordningene, gjen­
nomføre tilpasningene av de offentlige tjenestepensjons­
ordningene og starte arbeidet med å tilpasse framtidens
AFP til den nye grunnmuren, til det nye fundamentet i det
helhetlige pensjonssystemet.
Som det står i meldingen, vil Regjeringen nå invitere
partene i arbeidslivet til en bred prosess om utforming av
en tilpasset ordning for avtalefestet pensjon, AFP. I dette
arbeidet vil Regjeringen legge vekt på følgende:
AFP­ordningen skal også i framtiden bidra til et godt
tidligpensjonssystem fra 62 år. En tilpasset ordning skal
understøtte målene for et nytt pensjonssystem. Staten skal
videreføre sitt samlede økonomiske bidrag til AFP­ord­
ningen. AFP skal fortsatt sikre at de som ønsker det, kan
gå av ved 62 år på en verdig måte. Dette sikres ved at AFP
videreføres i form av et årlig påslag til alderspensjonen i
folketrygden. Alderspensjonen fra folketrygden og AFP
skal kunne kombineres med arbeidsinntekt uten avkorting
i pensjonen. Og til slutt: Overgangen til en tilpasset AFP­
ordning vurderes i lys av Regjeringens forslag til innfa­
sing av den nye alderspensjonen i folketrygden, et forslag
til ny AFP skal foreligge i god tid før hovedoppgjøret i
2008.
Jeg har ingen ønsker om å si noe som helst annet enn
det som står i stortingsmeldingen og intensjonene i det
forliket som vi har vært enige om. Det er ingen tvil om at
dagens AFP må tilpasses den virkeligheten som kommer,
som følge av dagens behandling, og som følge av det for­
liket som er inngått. Det grunnleggende viktige er jo at
motivasjonen til arbeid, som nå klart etableres i det som
vedtas i dag, må gjenspeiles i framtidens AFP.
Rolf Terje Klungland (A) [13:02:11]: Jeg er uenig
med representanten Sanner fra Høyre, som sier at en skal
frede Fremskrittspartiet i denne debatten. Det er jo Frem­
skrittspartiet som står for noe helt annet enn det flertallet
her gjør, men jeg skjønner intensjonen. Det er jo tross alt
Fremskrittspartiet som skal sikre at Høyre igjen, dersom
det går som Sanner håper, skal komme inn i regjerings­
kontorene.
Så har jeg lyst til å gi et svar i forhold til det som repre­
sentanten Syversen fra Kristelig Folkeparti spurte om, det
som gikk på den private pensjonsordningen. Jeg og Ar­
beiderpartiet er veldig opptatt av å få til en pensjonsord­
ning som er mest mulig lik for alle. Da stiller vi noen prin­
sipielle spørsmål ved om det skal være slik at de mennes­
kene som har råd til å spare til sin egen pensjonsordning,
skal få en delprivatisering fra staten, eller om det skal
være slik at vi skal ha en pensjonsordning som er mest
mulig rettferdig. Det er et spørsmål som jeg synes er litt
prinsipielt, og som en bør tenke over.
Til slutt har jeg lyst til å trekke fram litt av historien,
slik jeg oppfatter den, når det gjelder Fremskrittspartiet.
Partiet ble startet som et parti som var imot skatter og av­
gifter. Det var Anders Langes parti. Så overtok Carl I. Ha­
gen, og det ble et liberalistisk parti, der en skulle ha minst
mulig skatter og avgifter og minst mulig politisk styring.
Gjennom tiden har det blitt et konservativt parti, der en vil
ha minst mulig endringer, men vil bruke mest mulig pen­
ger og ha lave skatter. Nå oppfatter jeg det faktisk som at
Fremskrittspartiet er i ferd med å bli et reaksjonært parti,
og jeg skal begrunne det med to saker:
Da vi gjorde endringer i arbeidsmiljøloven da den ble
revidert, stemte Fremskrittspartiet imot endringene. De
ville beholde den gamle arbeidsmiljøloven, for da var den
så fantastisk god. I dag, og i innstillingen til debatten i
dag, vil de altså beholde den pensjonsordningen som har
vært, i størst mulig grad, for nå har den blitt så fantastisk
god.
Jeg er klar over at representanten Eriksson fra Frem­
skrittspartiet ikke har mer taletid igjen, men det er nok nye
som er klare til å overta. Vi er alle spent på om de har de
samme svarene i samme sak.
Sverre Myrli (A) [13:05:25]: En lang debatt er snart
over, og vi kan konkludere med at vi ikke har fått svar på
det spørsmålet som så mange har stilt til representanten
fra Fremskrittspartiet: Gjelder formuleringene i partipro­
grammet om lik pensjon til alle, eller ikke?
Robert Eriksson har i dagens debatt hatt, så vidt jeg
kan se, 27 minutters taletid fra denne talerstolen, inkludert
replikkordskiftet. Det enkle spørsmålet som så mange har
stilt, har vi altså ikke fått svar på. Vi andre er jo stolte av
partiprogrammene våre. Vi andre elsker å prate om det
som står i partiprogrammet, og benytter enhver anledning
til å prate om det som står der. Hvorfor det er så vanskelig
for Fremskrittspartiet å svare på dette spørsmålet, er for
meg ubegripelig. Jeg synes faktisk det er ganske alvorlig
at når så mange representanter fra så mange partier har
stilt det enkle spørsmålet om hva som er Fremskrittsparti­
ets politikk på dette området, så er det taushet.
Jeg skjønner at vi ikke kommer videre, men jeg vil an­
befale og oppfordre landets velgere til å stille spørsmålet
til Fremskrittspartiet, dette spørsmålet som vi medrepre­

23. april -- Endringer i statsbudsjettet for 2007 under
Helse­ og omsorgsdepartementet
2681
2007
sentanter åpenbart ikke får svar på. Landets velgere bør
stille spørsmålet: Kan vi stole på det som står i Frem­
skrittspartiets program?
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 1.
(Votering, sjå side 2696)
S a k n r . 2
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om samtyk­
ke til deltakelse i en beslutning i EØS­komiteen om inn­
lemmelse av fellesskapsprogrammet for sysselsetting og
sosial solidaritet -- PROGRESS (2007­2013) (Innst. S.
nr. 169 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 51 (2006­2007))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 2697)
S a k n r . 3
Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om endrin­
ger i statsbudsjettet for 2007 under Helse­ og omsorgsde­
partementet (Innst. S. nr. 167 (2006­2007), jf. St.prp.
nr. 44 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske frå helse­ og omsorgskomi­
teen vil presidenten føreslå at debatten blir avgrensa til
1 time og 25 minutt, og at taletida blir fordelt slik på grup­
pene: Arbeidarpartiet 30 minutt, Framstegspartiet 20 mi­
nutt, Høgre 10 minutt, Sosialistisk Venstreparti 10 minutt,
Kristeleg Folkeparti 5 minutt, Senterpartiet 5 minutt og
Venstre 5 minutt.
Vidare vil presidenten føreslå at det blir gjeve høve til
replikkordskifte på inntil fem replikkar med svar etter
innlegg frå medlemer av Regjeringa innanfor den fordelte
taletida.
Vidare føreslår presidenten at dei som måtte teikne seg
på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på
inntil 3 minutt.
-- Det er vedteke.
Dag Ole Teigen (A) [13:09:01] (ordfører for saken):
Gjennom denne stortingsproposisjonen om endringer i
statsbudsjettet for 2007 under Helse­ og omsorgsdeparte­
mentet tar Regjeringen en rekke grep for å forbedre pasi­
entbehandlingen, både gjennom å styrke sykehusøkono­
mien og ved å sikre en bedre organisering.
De viktigste grepene er at Regjeringen har besluttet å
slå sammen Helse Sør og Helse Øst til Helse Sør­Øst samt
at det foreslås en tilleggsbevilgning på 800 mill. kr til sy­
kehusene.
For meg som saksordfører har det vært av betydning å
sikre saken en rask framdrift for å bidra til at helseforeta­
kene kan benytte tilleggsbevilgningen på en mest mulig
hensiktsmessig måte i 2007. Jeg ønsker å takke komiteens
medlemmer for å ha bidratt på en konstruktiv måte for å
få til en så tidlig behandling som praktisk mulig.
Jeg er også tilfreds med at både Regjeringens beslut­
ning om å opprette Helse Sør­Øst og forslaget om til­
leggsbevilgning til sykehusene samler brede politiske
flertall i komiteen. Samtidig inneholder innstillingen en
rekke særmerknader fra de respektive grupperingene. Jeg
vil derfor primært gjøre rede for regjeringspartienes syn i
denne saken.
Helt siden sykehusreformens begynnelse har vi vært
kjent med at det har eksistert utfordringer når det gjelder
samarbeidet mellom sykehusene i Oslo­området. Grensen
mellom de to store regionene har gått tvers gjennom ho­
vedstaden. Nærliggende sykehus tilhører dermed to for­
skjellige helseregioner. Vi får da store muligheter for å
samordne bedre på tvers i hele hovedstadsområdet.
Det er nødvendig med bedre samspill for å sikre bedre
behandling, bedre ressursbruk og bedre faglig kvalitet,
f.eks. mellom Ullevål og Rikshospitalet­Radiumhospita­
let. Fordi disse sykehusene styres av hver sin helseregion,
har det vist seg vanskelig å gjennomføre nødvendig faglig
samarbeid og felles styrking av kompetanse og kapasitet,
f.eks. når det gjelder kreftbehandling.
For å sikre best mulig pasientbehandling i framtiden er
det behov for bedre samordning av fag­ og forskningsmil­
jøer, og vi må få til bedre utnyttelse av bl.a. personell,
arealer og IKT. Vi vet at i dag må pasientjournaler kjøres
i drosje mellom sykehus som ligger nært geografisk i
Oslo, fordi datasystemene ikke kommuniserer med hver­
andre. Å ta i bruk mulighetene IKT gir er et framtidsrettet
grep for å bedre pasientbehandlingen, og det er helt essen­
sielt å sikre at det er teknisk mulig å utveksle nødvendig
informasjon mellom ulike datasystemer.
Behovet for bedre samordning og ressursutnyttelse
mellom Helse Sør og Helse Øst, i Oslo­området spesielt,
ble debattert under Stortingets budsjettbehandling i fjor
høst. Nå har Regjeringen besluttet å slå sammen Helse
Sør og Helse Øst og å etablere et nytt regionalt helsefore­
tak med navnet Helse Sør­Øst RHF, senest innen 1. juli
2007. Sammenslåingen bygger på likeverdighet mellom
Helse Sør og Helse Øst. Vi skal etablere noe nytt, bygd på
det beste fra begge de to regionene. Omfanget av arbeids­
plasser i Hamar og Skien vil bli opprettholdt.
Komiteens flertall, medlemmene fra regjeringspartie­
ne samt Fremskrittspartiet og Høyre, støtter Regjeringens
beslutning om å opprette Helse Sør­Øst. Sykehusene må
organiseres slik at pasientbehandlingen blir best mulig, og
en sammenslåing vil kunne frigjøre ressurser som i dag
må benyttes til andre formål enn pasientbehandling, slik
at nettopp pasientbehandlingen kan styrkes.
Det samme flertallet støtter Regjeringens forutsetning
om at gevinster Helse Sør­Øst RHF oppnår gjennom ar­
beid for å forbedre koordinering og ressursutnyttelse, må
beholdes i regionen og komme pasientbehandlingen i hele
den nye regionen til gode.
En annen viktig forutsetning er at en sammenslåing, i
tillegg til å komme hovedstadsområdet til gode, også vil
komme pasienttilbudet i hele den nye regionen og de and­
re regionene til gode, fordi parallell oppbygging av tilsva­
rende kapasitet flere steder i Oslo­området trekker spesi­
alistressurser ut fra distriktet og fra de andre regionene.

2007
2682 23. april -- Endringer i statsbudsjettet for 2007 under
Helse­ og omsorgsdepartementet
Bedre koordinering i hovedstadsområdet kan derfor gi
bedre muligheter for rekruttering av helsepersonell og
spesialister andre steder i landet, både i og utenfor den nye
regionen. En sammenslåing vil også gi grunnlag for å
styrke forskningen. Samlet sett vil dermed en samlet ad­
ministrativ overbygning og felles styre gi et mer robust
grunnlag for helhetlig styring, til pasientenes beste.
Helse Sør­Øst blir en stor region, både når det gjelder
ansatte, og når det gjelder økonomi. Men det er viktig å
presisere at dette handler om å etablere en ny felles regio­
nal overbygning. Det betyr ikke dramatikk for de enkelte
lokale sykehusene og helseforetakene.
Å få rettet opp sykehusøkonomien er den aller viktigs­
te budsjettsaken i helsepolitikken. I proposisjonen frem­
mer Regjeringen forslag om å styrke sykehusene med
800 mill. kr i tillegg til ca. 75 milliarder kr som Stortinget
bevilget i budsjettet for 2007. Av de 800 millionene er
50 mill. kr avsatt til samhandlingsprosjekter mellom spe­
sialisthelsetjenesten og kommunene, og 50 mill. kr avsatt
til å styrke rusarbeidet. De resterende 700 millionene for­
deles mellom helseregionene, slik at Helse Midt­Norge
får 275 mill. kr, Helse Nord 225 mill. kr, Helse Vest 100 mill.
kr og nye Helse Sør­Øst 100 mill. kr.
Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet er enig med Re­
gjeringen i at den økonomiske situasjonen i helseforeta­
kene er svært krevende i flere regioner og meget alvorlig
i de to nordligste regionene, Helse Midt­Norge og Helse
Nord. Vi støtter derfor forslaget om en tilleggsbevilgning
for å styrke økonomien til de regionale helseforetakene på
en slik måte at vi fortsatt kan gi gode og likeverdige hel­
setjenester til hele befolkningen. Dette vil også bidra til å
styrke økonomien i distriktene i den nye regionen. Samti­
dig ser vi at Helse Midt­Norge og Helse Nord nå får en
større andel av midlene enn det en fordeling etter det or­
dinære inntektssystemet skulle tilsi. Vi har forståelse for
dette ut fra den meget alvorlige økonomiske situasjonen
disse to regionale helseforetakene nå står overfor. Videre
viser vi til at departementet har opprettet et utvalg som
skal vurdere nåværende inntektsfordeling mellom de re­
gionale helseforetakene, og vi imøteser resultatet av den­
ne vurderingen.
Det er viktig å understreke at selv om vi fortsatt står
overfor betydelige utfordringer i forhold til sykehusøko­
nomi, har vi også fått til svært mye. Regjeringen har ryd­
det opp i de økte pensjonskostnadene, investeringsmidle­
ne trappes opp med 1 milliard kr innen 2010, det er bevil­
get ekstra midler til å rette opp skjevdeling, og basismid­
lene har økt. Tilleggsbevilgningen Stortinget nå er invitert
til å vedta, utgjør sammen med den allerede vedtatte øk­
ningen i statsbudsjettet et betydelig løft for sykehusene.
Nye opplysninger fra Norsk pasientregister viser at i
2006 var det 58 000 flere opphold i norske sykehus enn
det var året før -- en økning på 4,3 pst. Det gjelder innleg­
gelser, dagkirurgi og dagbehandling. I fjor ble det regist­
rert over 1,4 mill. opphold på offentlige og private soma­
tiske sykehus. I tillegg var det over 3,5 mill. polikliniske
konsultasjoner i 2006 -- en økning fra 2005 på 2,7 pst.
Jeg vil understreke at Regjeringen varsler flere andre
tiltak for å sikre bedre pasientbehandling og ressursutnyt­
telse, herunder å skjerpe krav til rapportering og styring,
å bedre utnyttelsen av IKT og å styrke medarbeidermed­
virkningen i omstillingsprosesser. Systemet med aktivi­
tetsbasert finansiering skal gjennomgås, med sikte på at
ISF­refusjonen knyttes til pasientforløp heller enn til en­
keltinnleggelser. Vi må sørge for at det er de pasientene
som trenger det mest, som blir prioritert først, og vi må
sørge for at finansieringssystemet ikke gir incentiver til at
pasienter blir skrevet ut for tidlig.
En slik omlegging av ISF­refusjonen vil kunne bidra
både til å unngå uheldige vridninger i forhold til hvem
som blir prioritert, og til å sikre bedre pasientforløp. I til­
legg vil en omlegging kunne legge til rette for bedre ut­
giftskontroll.
Av tilleggsbevilgningen på 800 mill. kr avsettes
50 mill. til særskilte samhandlingsprosjekter mellom spe­
sialisthelsetjenesten og kommuner, som en oppfølging av
arbeidet knyttet til lokalsykehus. Dette gjelder i Helse
Nord, i Vestfold og i Helse Fonna i Helse Vest.
I en helsetjeneste der mennesket skal stå i sentrum, har
god samhandling mellom forvaltningsnivåer avgjørende
betydning for det helhetlige behandlingstilbudet, og der­
for er det viktig med noen pilotprosjekter for å utvikle slik
samhandling videre.
Det avsettes også 50 mill. kr av tilleggsbevilgningen til
tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk i
regi av spesialisthelsetjenesten. Samlet er dermed bevilg­
ningene til ulike former for rusbehandling økt med rundt
210 mill. kr siden denne regjeringen tiltrådte.
Ventetid til vurdering og behandling er i mange tilfel­
ler for lang. Det er derfor behov for en ekstraordinær sat­
sing for å styrke rusfeltet, få flere behandlet og sikre ny­
henviste behandling etter gjeldende regler og fastsatte
frister.
Regjeringen har videre varslet en behandlingsgaranti
for unge under 23 år samt en opptrappingsplan for rusfel­
tet.
Statsråd Sylvia Brustad [13:18:52]: Vi har ambisiø­
se mål for helsepolitikken. Tjenestene skal ha høy kvali­
tet. De skal være tilgjengelige innenfor en akseptabel ven­
tetid og avstand, og tilbudene skal nå ut til alle, uavhengig
av økonomi, sosial status, alder, kjønn og etnisk bak­
grunn. Den norske helsetjenesten er blant de beste i ver­
den, og det er det god grunn til å være stolt av. Aldri før
har så mange pasienter fått behandling, det har aldri før
vært så mange ansatte i norske sjukehus, og vi har aldri
bevilget så mye penger som vi gjør i dag.
I 2006 ble det registrert over 1,4 mill. opphold på of­
fentlige og private somatiske sjukehus. Det er en økning
på 58 000 i forhold til 2005. I tillegg var det altså over
3,5 mill. polikliniske konsultasjoner i 2006 -- 390 000 fle­
re enn det var i 2002.
Det har vært en vekst i opphold i Helse Øst på om lag
27 000, i Helse Sør på om lag 22 000, i Helse Vest på
8 000, i Helse Midt­Norge på 5 000 og i Helse Nord på
6 000. De private kommersielle sjukehusene hadde 10 000
færre opphold i 2006 enn i 2005, altså en nedgang på om
lag 20 pst. i forhold til 2005. Denne nedgangen er mange

23. april -- Endringer i statsbudsjettet for 2007 under
Helse­ og omsorgsdepartementet
2683
2007
ganger oppveid av økninga ved våre offentlige og private
ideelle sjukehus. Dette er i tråd med Regjeringas politikk.
Private kommersielle sjukehus er et viktig supplement til
det offentlige, men sentrale velferdsoppgaver skal pri­
mært løses gjennom god utnyttelse av det offentlige tilbu­
det og av offentlige ressurser. Ledig kapasitet i offentlige
sjukehus skal utnyttes på best mulig måte, og tallene fra i
fjor viser at det var mye å gå på i det offentlige.
I 2005 var det om lag 1 200 flere leger og om lag 2 400
flere sjukepleiere i spesialisthelsetjenesten enn det var i
2002. Samtidig får vi mer helsetjenester igjen pr. årsverk
som følge av økt effektivitet.
Til tross for sterk vekst i etterspørselen etter sjukehus­
tjenester de senere åra, er ventetidene innenfor somatikk
redusert og har stabilisert seg på rundt 70 dager i gjen­
nomsnitt.
I perioden 2002--2007 er driftsbevilgningene til sjuke­
husene økt med reelt om lag 8 milliarder kr.
Mye fungerer godt ved våre sjukehus. Vi får hjelp for
svært mange helseproblemer, og vi venter ikke særlig len­
ge på hjelpa. Sjukehusene holder gjennomgående høy ak­
tivitet og god kvalitet landet rundt.
Vi står imidlertid overfor medisinsk­teknologiske
endringer som gir dokumentert bedret overlevelse og be­
handlingsresultat. Denne utviklinga bidrar f.eks. til at
flere eldre kan tilbys behandling, fordi behandlinga i dag
er mer skånsom. Det bidrar til å øke livskvaliteten for en
stadig større del av befolkninga, og jeg vil nevne to ek­
sempler.
Forekomsten av hjerteinfarkt og hjertekrampe blant
menn i alderen 40 til 74 år er f.eks. redusert med 70 pst.
de siste 35 åra. Årsakene til denne positive utviklinga er
selvfølgelig mer effektive forebyggingstiltak, slik som
endringer i livsstil, men også forbedringer av metoder og
hvordan man skal behandle dette. Ny og mer pasientvenn­
lig teknologi har f.eks. gjort det mulig å gjenopprette
blodstrømmen i årer som er tette, og gjennomføre helbre­
dende inngrep før hjerteinfarktet har rukket å utvikle seg.
Det har vært en fordobling av antallet pasienter som har
fått denne behandlinga, fra om lag 5 000 pasienter i 2000
til nesten 12 000 i 2005. Mens alder tidligere ble vektlagt,
er metodene nå så skånsomme at livsforlengende behand­
ling kan tilbys uten åpen kirurgi, slik at det i praksis ikke
lenger en noen aldersgrense for behandling av hjertesjuk­
dommer.
Et annet eksempel er forekomsten av overvekt og fed­
me i Norge. Det øker blant barn, unge og voksne. Vi vet
at dette er risikofaktorer for en rekke sjukdommer og pla­
ger. De vanligste sjukdommene er diabetes 2, høyt blod­
trykk, hjerteinfarkt, leddplager mv. Tidligere fantes det få
eller ingen behandlingsmuligheter for denne gruppen. For
få år tilbake opererte vi f.eks. 20 pasienter i året, i dag be­
handler vi 1 000. Dette viser at det har vært en relativt om­
fattende vekst i behandlingstilbudet til denne pasientgrup­
pa.
Den stadig økende etterspørselen etter helsetjenester
og muligheten til å kunne behandle flere på en bedre og
mer skånsom måte, gir oss også noen utfordringer. Det
blir stadig viktigere å prioritere riktig og legge organisa­
torisk til rette for at faglige og økonomiske ressurser kan
unyttes på best mulig måte.
Jeg har nylig opprettet et nytt Nasjonalt råd for kvalitet
og prioritering i helsetjenesten. Det er fordi vi trenger et
felles kunnskaps­ og verdigrunnlag for prioriteringsarbei­
det.
13 kvinner og 13 menn har fått ansvar for å gjøre oss
tryggere på at det gjøres kloke valg når ny behandling skal
introduseres.
Pasienters kunnskaper om egen sjukdom og livssitua­
sjon er vesentlige bidrag til helsevesenets samlede kom­
petanse. Derfor har jeg valgt å gi dette rådet sterk bruker­
representasjon. Det er et tydelig signal om at Regjeringa
legger vekt på å ivareta brukerperspektivet i alt det arbei­
det vi gjør.
Rådets mandat dekker hele helsetjenesten: barn, unge,
vokse, eldre, både primærhelsetjeneste, spesialisthelsetje­
neste, psykisk helse, rusbehandling og somatikk. Det be­
tyr også at rådet har fått et helt spesielt ansvar for å syn­
liggjøre grupper som ellers ikke har så høy status i vår hel­
setjeneste.
Et av rådets viktigste oppgaver vil være å gi anbefalin­
ger om hvordan pasienter skal få et likeverdig tilbud. Det
betyr -- og jeg vil si det helt klart -- at når man blir enig om
å innføre nye behandlingsmetoder og f.eks. nye, dyre
kreftmedisiner, skal mennesker i hele landet få tilgang til
det. Det skal ikke være avhengig av hvilken helseregion
en bor i.
En annen viktig oppgave for rådet er samhandlinga
mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Vi vet
mye om at beslutninger på et nivå får konsekvenser på et
annet nivå. Når f.eks. eldre mennesker skrives ut fra sju­
kehus, og i noen tilfeller kanskje tidlig nok, vet vi at det
har konsekvenser for hva primærhelsetjenesten må stille
opp med i form av tilbud, rehabilitering eller andre ting.
Opprettelse av dette rådet betyr at jeg ønsker at denne
typen saker skal inn i ordinære prioriteringsprosesser. Rå­
det skal bidra til at vi får et bedre grunnlag for å nå målet
om likeverdige, kvalitetsmessig gode og moderne tjenes­
ter for alle, uavhengig av bakgrunn, økonomi, geografi,
alder og kjønn.
Sammenslåinga av Helse Sør og Helse Øst er en sak
som Regjeringa har jobbet med over lengre tid. Som kjent
mottok vi også oversendelsesforslag fra to av opposi­
sjonspartiene her i Stortinget om samme sak. Som Stor­
tinget er vel kjent med, har det over lang tid vært knyttet
store utfordringer til spesialisthelsetjenesten, spesielt i
hovedstadsområdet. Det er behov for bedre koordinering
og samordning mellom Helse Sør og Helse Øst, for å få et
enda bedre pasienttilbud og langt bedre utnyttelse av res­
sursene.
Jeg er glad for at det er brei støtte til denne sammenslå­
inga, og for at det er den beste måten å møte disse utford­
ringene på. Vi står nå midt oppe i forberedelsene til eta­
blering av Helse Sør­Øst RHF og arbeider med å avvikle
dagens to regionale helseforetak. Blant annet har jeg som
kjent nylig utpekt det kommende styret. Etableringa av
Helse Sør­Øst skjer innenfor foretaksmodellen, og alt det­
te er viktige steg framover for norsk spesialisthelsetjenes­

2007
2684 23. april -- Endringer i statsbudsjettet for 2007 under
Helse­ og omsorgsdepartementet
te, og først og fremst for pasientene. Regjeringa legger til
grunn at alt skal være på plass senest innen 1. juli, men det
ligger i det at vi forsøker å få det til raskere.
Når så Regjeringa i februar fremmet forslag om til­
leggsbevilgninger til våre sjukehus, var det fordi vi mente
at det var nødvendig -- det er opplagt. Årsaken til at for­
slaget ble fremmet da, var at budsjettprosessene i de re­
gionale helseforetakene for 2007 avdekket mer krevende
utfordringer enn det Regjeringa var klar over da vi la fram
vårt statsbudsjett i oktober i fjor.
I to av regionene, Helse Midt­Norge og Helse Nord, er
de økonomiske utfordringene blitt så store at de to styrene
mot slutten av 2006 meldte til meg at de ikke kunne nå
Stortingets resultatkrav for 2007 uten at det ville få store
negative konsekvenser for pasienttilbudet. På dette grunn­
laget var det at Regjeringa valgte å fremme forslag om til­
leggsbevilgning. Jeg vil understreke at dette på langt nær
er noen ønsket situasjon. Jeg mener at bevilgninger, så
langt som overhodet mulig, skal gis én gang i året, og det
er i den ordinære behandlinga av statsbudsjettet for kom­
mende år. Jeg mener det skal være meget sterke grunner
for å avvike fra dette i framtida.
Det er heller ingen ønsket situasjon at vi har foreslått
en annen fordeling av tilleggsbevilgninga enn det forde­
linga etter det ordinære inntektssystemet skulle tilsi. Det
kommer heller ikke til å bli noen vane. Fordelinga var
imidlertid helt nødvendig for å kunne opprettholde et de­
sentralisert og godt faglig tilbud for pasientene i de to
nordligste regionene, som har de største økonomiske ut­
fordringene.
Som varslet i proposisjonen tar jeg nå ytterligere grep
for å forbedre oppfølginga av og kontrollen med de regio­
nale helseforetakene. Departementet har allerede hatt den
første fulle gjennomgangen av den økonomiske utviklin­
ga hittil i 2007 for alle de fem regionale helseforetakene.
Mitt hovedinntrykk er at det nå er tatt mange viktige grep
for å få et bedre system for kontroll og rapportering
mellom det regionale nivået og de enkelte helseforetake­
ne lokalt. Jeg forventer også at dette vil gi seg utslag i de
resultater som helseforetakene oppnår. De første progno­
sene for 2007, basert på de to første månedene av dette
året, viser imidlertid at helseforetakene fortsatt står over­
for meget krevende oppgaver.
Tilleggsbevilgninga som er foreslått, er mye penger
ved starten av et år. Vi må likevel være forberedt på at det
må gjennomføres omstillingstiltak i mange helseforetak
for at Stortingets resultatkrav skal nås.
Etter rusreformen har vi fått en betydelig økning i hen­
visninger til rusbehandling i spesialisthelsetjenesten.
Ventetid til vurdering og behandling mener jeg i mange
tilfeller er for lang. Det er en av grunnene til at vi foreslår
at det bevilges 50 mill. kr ekstra i år til en innsats for å re­
dusere antall ventende rusmiddelavhengige og sikre at
flere får behandling. Arbeidet med rusfeltet er høyt prio­
ritert av denne regjeringa. Jeg vil komme tilbake til Stor­
tinget med en nærmere redegjørelse om evalueringa av
rusreformen så snart det lar seg gjøre, og jeg vil også om
kort tid legge fram en opptrappingsplan for rusfeltet, hvor
jeg kommer til å fremme ytterligere tiltak.
Til sist: Lokalsjukehusene er en svært viktig del av
norsk helsetjeneste. Dette bekreftes også av den arbeids­
gruppa som vi satte ned i høst for å utrede lokalsjukehu­
senes akuttfunksjoner. Arbeidsgruppa påpekte at 50 til 70
pst. av pasientene som innlegges akutt, også kan ferdigbe­
handles ved lokalsjukehusene. Det er bred enighet om at
lokalsjukehusene representerer en trygghet i lokalsam­
funnene, og at deres fortrinn er breddekompetanse, nær­
het og lokalkunnskap. Lokalsjukehus skal også levere tje­
nester av høy kvalitet, og det skal stilles samme kvalitets­
krav til små som til store sjukehus. Som kjent anbefaler
arbeidsgruppa noen generelle prinsipper, standarder og
tiltak for fortsatt å sikre høy kvalitet i akuttfunksjoner,
akuttmedisinske behandlingskjeder og i lokalsjukehus­
funksjonen for øvrig.
Jeg legger nå trykk på arbeidet for å få en positiv utvik­
ling i lokalsjukehusene. Ved at vi foreslår 50 mill. kr eks­
tra for å følge opp forslag fra arbeidsgruppa, vil vi prøve
ut nye modeller og nye prosjekter for hvordan vi skal kun­
ne forbedre lokalsjukehusene ytterligere. Dette vil være
stimuleringsmidler som skal gå til tiltak landet rundt. Jeg
vil også på egnet måte og så snart som mulig komme til­
bake til Stortinget med en redegjørelse om hvordan jeg ser
for meg at forslagene fra arbeidsgruppa om lokalsjukehus
skal følges opp.
T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Harald T. Nesvik (FrP) [13:34:11] (komiteens le­
der): Jeg ønsker å stille et spørsmål til statsråden, ut fra
den redegjørelsen som hun har holdt, men rent innled­
ningsvis må jeg si at jeg er litt forundret over den måten
helseforetakene har agert på i denne saken. For en og
en halv måned siden vedtok Helse Midt­Norge å fordele
disse pengene. Det vil si at en og en halv måned før
Stortinget som bevilgende myndighet nå i dag bevilger
disse pengene, har man altså fattet vedtak i styret. Jeg
synes det er en særdeles underlig måte å ha respekt for
Stortinget og Stortingets arbeid som bevilgende myn­
dighet på, og det kunne ha vært fristende å spørre om
statsråden vil se litt på den saken, og på hvordan man
faktisk agerer.
Så til mitt spørsmål til statsråden. Nå begynner snart
regnskapene å gjøres opp i de regionale helseforetakene.
I den situasjonen ber jeg om at statsråden redegjør litt for
den faktiske situasjonen knyttet til fjoråret. Er situasjonen
slik som man forventer, eller kan det, slik som meldinger
kan tyde på, være at situasjonen er verre regnskapsmessig
enn det vi kunne vente oss?
Statsråd Sylvia Brustad [13:35:17]: For det første:
Når det gjelder vedtak i Helse Midt­Norge, er det, meg be­
kjent, ikke slik at midlene er fordelt. Det er ikke vedtatt
hvordan de skal brukes internt i regionen. Det er selvsagt
slik at en må vente på pengene til Stortinget har vedtatt
dette. Det mener jeg er helt klart.

23. april -- Endringer i statsbudsjettet for 2007 under
Helse­ og omsorgsdepartementet
2685
2007
Når det så gjelder situasjonen pr. nå, kan jeg prøve å gi
en litt mer detaljert oversikt over det. Ved utgangen av
februar i år viser sjukehusenes resultater et negativt avvik
mot budsjett på 179 mill. kr. Så hovedbildet er at Helse
Nord fortsatt har ganske krevende utfordringer. I Helse
Midt­Norge ser vi en betydelig forbedring. Ikke minst er
det gledelig nå at det for første gang på mange år ser ut til
å være lys i tunnelen også ved St. Olavs Hospital, som har
vært den store hodepinen i Helse Midt­Norge gjennom
mange år. Helse Vest ser ut til å gå meget bra. Ikke minst
ser Helse Bergen ut til å gå i balanse. Når det gjelder Hel­
se Øst, melder de om at de har krevende omstillingstiltak,
men de legger opp til å gå i balanse i inneværende år. Det
er hovedbildet, veldig kort fortalt.
Inge Lønning (H) [13:36:36]: 18. januar i år, dvs. for
godt og vel to måneder siden, skrev fraksjonslederne for
de fire opposisjonspartiene brev til statsråden og bad om
at statsråden skulle komme til Stortinget for å redegjøre
for situasjonen i helseforetakene. Jeg er usikker på om
dette er å forstå som redegjørelsen, men vi har i hvert fall
ikke mottatt noe skriftlig svar, så jeg vil gjerne vite når vi
kan regne med å få et slikt svar.
Det andre spørsmålet knytter seg til den nye måten å
føre statistikk på, når man skjelner mellom det som kalles
private ideelle og private kommersielle sykehus. Jeg er litt
interessert i hvorledes den grenselinjen trekkes, etter hvil­
ke kriterier, om det er organisasjonsformen for sykehuse­
ne. For å konkretisere det: Hva er f.eks. Feiringklinikken?
Er den ideell, eller er den kommersiell, i statsrådens sta­
tistikk?
Statsråd Sylvia Brustad [13:37:34]: For det første
skal det være slik at Stortinget har fått et skriftlig svar på
det spørsmålet som opposisjonspartiene hadde. Vi meldte
tilbake i den proposisjonen hvor vi la fram forslag om dis­
se 800 mill. kr, hvor vi også meldte at Regjeringa skulle
slå sammen Helse Sør og Helse Øst. Jeg mener at begge
de to grepene er tiltak for å gjøre situasjonen i helsevese­
net vårt i denne delen av landet, i de to regioner som nå
blir én, og i landet for øvrig betydelig bedre enn det som
var utgangspunktet.
Så er det slik at jeg ikke fører noen statistikk over hvil­
ke sjukehus som er hva, men til det konkrete spørsmålet
føler jeg behov for å si to ting: Det ene er at den økninga
som har vært i de offentlige sjukehus, har vært betydelig
større enn det som har vært nedgangen i private og kom­
mersielle. Når det gjelder Feiringklinikken spesielt, er det
et av de sjukehusene som vi mener kommer inn under be­
tegnelsen «private ideelle sjukehus».
Gunvald Ludvigsen (V) [13:38:48]: Eg er glad for å
høyre statsrådens beskriving av lokalsjukehusa, og at ho
seier at lokalsjukehusa er viktige. Det er eg svært einig i,
men eit faktum er at vi har noko som blir kalla kritisk
masse, og at dersom ein institusjon, eit lokalsjukehus spe­
sielt, blir så liten at han kjem under den kritiske massen,
vil han ramle saman. Det er jo eit faktum at mange av des­
se lokalsjukehusa allereie i dag er så små at dei truleg kan­
skje er under den kritiske massen.
Så seier statsråden at ho vil kome igjen og følgje opp
denne lokalsjukehusrapporten ganske fort. Men tida går,
og her er inga tid å miste, trur eg, så mitt spørsmål er føl­
gjande: Vil statsråden sende ut ei klar melding til helsefø­
retaka om at alle kutt når det gjeld lokalsjukehusa, no må
liggje inntil oppfølginga av lokalsjukehusrapporten blir
lagd på bordet?
Statsråd Sylvia Brustad [13:39:51]: Det er igjen vik­
tig for meg å understreke at alle lokalsjukehus skal bestå.
I den grad det fortsatt er noen debatt ute om det, og det
skjer jo fra tid til annen, er det bortkastet energi.
Jeg er helt enig med representanten Ludvigsen i at det
er viktig at disse sjukehusene både har nok å gjøre og for­
nuftige ting å gjøre. Da er mitt resonnement at det er nød
nok til alle. Det gjelder bare at vi fordeler arbeidsoppga­
vene på en slik måte at folk er trygge på at de får den hjel­
pa de trenger, f.eks. at det ikke er for lange avstander i for­
bindelse med akuttfunksjoner, heller ikke når det gjelder
fødetilbud, som veldig mange kvinner naturlig nok er
opptatt av. Derfor er det også så viktig med de 50 mill. kr
som vi nå har fremmet forslag om, og som det ser ut til at
vi får tilslutning til fra Stortinget, slik at vi får prøvd ut
ulike modeller for å organisere dette på en bedre måte. Så
må de endringene som skjer ved sjukehusene, gå sin gang,
men jeg kan forsikre representanten om at Regjeringa har
til hensikt å komme tilbake til Stortinget med hvordan vi
vil foreslå at vi skal følge opp arbeidsgruppas rapport på
en rask og egnet måte.
Harald T. Nesvik (FrP) [13:41:04]: Jeg har lyst til å
følge litt opp de foregående replikker, for de gikk nettopp
på lokalsykehusene.
Én ting er at vi sier at lokalsykehusene skal bestå. Det
står veldig fint i Soria Moria­erklæringen, og jeg tror de
aller fleste av oss faktisk ønsker at lokalsykehusene skal
bestå. Problemstillingen er knyttet til innholdet i sykehu­
sene, og det er nettopp rapporten om hva disse lokalsyke­
husene skal inneholde, vi venter på. Vi ser at det er en pro­
sess ute i de regionale helseforetakene: De snakker om
sommerstengte fødeavdelinger, og de snakker om proble­
mer knyttet til rekruttering som følge av at de faktisk ikke
vet hva lokalsykehusene skal inneholde i framtiden, hva
de skal drive på med. Det gjør at vi kan frykte at rekrutte­
ringsproblemene kommer til å bli enda større hvis vi ikke
kommer på banen ganske raskt og definerer hva de skal
inneholde.
Jeg vil utfordre statsråden: Når kan vi vente å få den sa­
ken hit? Nettopp for å stoppe alle debattene og usikkerhe­
ten med hensyn til både rekruttering og andre ting i syke­
husene, må vi få dette på plass, slik at vi får trygghet for
lokalsykehusene, som er så viktige for lokalbefolkningen.
Statsråd Sylvia Brustad [13:42:09]: Jeg legger opp
til å komme med noen forslag til oppfølging allerede i re­
vidert nasjonalbudsjett -- det er ikke langt unna. Det vi

2007
2686 23. april -- Endringer i statsbudsjettet for 2007 under
Helse­ og omsorgsdepartementet
ikke greier å få til til da, kommer jeg tilbake til i statsbud­
sjettet.
Jeg er helt enig med representanten Nesvik i at det er
viktig å avklare noen rammer for hva lokalsjukehusene
skal inneholde, sjøl om det vil være forskjeller rundt om i
landet. Det går jeg ut fra at vi er helt enige om.
Når det gjelder rekruttering, som er et betydelig pro­
blem enkelt steder i landet, mener jeg at en del leger i
framtida må være mer åpne for å reise dit ut pasientene er:
fra store sjukehus til små sjukehus, mer ambulerende
virksomhet til sjukestuer, osv. Jeg er også innstilt på at vi
må ha en gjennomgang av turnusforskriften for leger, for
nettopp å se på om vi kan gjøre noe der for å sikre flere
legeårsverk, f.eks. ved en del av våre minste lokalsjuke­
hus.
Regjeringa skal ikke bruke mer tid enn det som er ab­
solutt nødvendig, for å komme tilbake til hva vi mener
skal være oppfølginga av dette for å sikre den tryggheten
vi er enige om må til.
Inge Lønning (H) [13:43:26]: Jeg takker statsråden
for svaret på mitt første spørsmål når det gjelder grense­
linjen definisjonsmessig innenfor kategorien private sy­
kehus, men vil vel fremdeles be om at hvis man i frem­
tiden akter å servere tall som er basert på en skarp inn­
deling hvor de offentlige sykehus slås sammen med
noen private sykehus, til forskjell fra andre private syke­
hus, bør man gjøre veldig klart rede for hva som er kri­
teriene for denne inndelingen. Det finnes f.eks. en hel
rekke ideelle, private sykehus om er organisert som hel­
eide aksjeselskaper.
Så til det prioriteringsrådet som statsråden har oppret­
tet, og som hun kommenterte som en meget interessant
nyskapning. Det tok ti år fra vi foreslo et permanent råd i
den andre prioritetsutredningen, til statsråden nå har opp­
rettet det, og det er godt at det har kommet på plass. Men
statsråden sa at dette primært skulle sikre et likt tilbud
over hele landet. Nå sitter de administrative lederne for
alle de fem regionale helseforetakene som medlemmer av
rådet, men i mandatet for rådet har man presisert at dette
ikke forplikter de regionale helseforetakene til å følge rå­
dets anbefalinger. Hvordan henger dette sammen?
Statsråd Sylvia Brustad [13:44:43]: Som represen­
tanten Lønning er kjent med, har ikke jeg vært statsråd i ti
år. Derimot har Høyre i mange av de årene hatt helse­
ministeren og hatt mulighet til å oppnevne dette nye na­
sjonale rådet som denne regjeringa nå oppnevner veldig
kort tid etter at vi overtok.
En av grunnene til at jeg har satt inn folk som har an­
svar i tjenesten, er at de etterpå skal ut og gjøre jobben.
Jeg har gjort det helt klart overfor de regionale helsefore­
takene: De skal legge et beslutningsgrunnlag for at vi som
politikere skal kunne fatte beslutning om det vi skal fatte
beslutninger om, og for at de skal fatte beslutninger om
det faglige, og så skal de reise hjem og gjøre denne job­
ben. Det er en av de viktigste forskjellene på dette rådet
kontra det forrige rådet, som også bestod av utmerkede
mennesker, men som ikke hadde noe ansvar i tjenesten.
Det tror jeg også var en av grunnene til at vi ikke fikk det
til i praksis.
Så skjønner jeg at det plager representanten Lønning
litt at vi har fått en økning på totalt 58 000 opphold i våre
offentlige sjukehus i 2006 i forhold til 2005. Det er en for­
midabel økning der i forhold til den lille nedgangen som
det tross alt er på private, kommersielle sjukehus. Jeg vil
understreke at private kommersielle sjukehus også er et
nyttig supplement, men dette viser at det var mye å gå på
i det offentlige helsetilbudet, som ikke var utnyttet godt
nok.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Harald T. Nesvik (FrP) [13:46:28]: Først av alt skal
jeg faktisk gjøre noe som sikkert er litt uvant, og det er at
jeg skal skryte av statsråden, for at hun har fremmet dette
forslaget om tilleggsbevilgning, særlig sett i lys av den de­
batten vi hadde her i fjor høst. Jeg husker den debatten
svært godt, fordi Fremskrittspartiet foreslo en økning på
1,5 milliarder kr til sykehusene på bakgrunn av de innrap­
porteringene vi fikk om den økonomiske situasjonen, det
vi så knyttet til de innstrammingsforslag og innsparings­
forslag som da forelå, og som ville medført et redusert pa­
sienttilbud, satt enkelte avdelinger i fare og medført fare
for oppsigelser ved en rekke av landets sykehus. Jeg hus­
ker også svært godt en av debattene i fjor høst der statsrå­
den gav uttrykk for følgende: Denne regjeringen bevilger
penger til sykehusene bare én gang i året. Det gjør vi i
budsjettet. Så gikk det i overkant av én måned, og så kom
et forslag om en tilleggsbevilgning på 800 mill. kr.
La oss legge det som har vært bak oss, og nå begynne
å se framover. Hvordan kan vi da være med og bidra til
nettopp at pasientene får den hjelpen de har behov for når
de har behov for den?
Jeg skal bruke et eksempel på hvordan ting ikke alltid
fungerer: Fredag fikk jeg en telefon fra en hjertepasient i
Midt­Norge som først hadde fått beskjed om at det ville ta
flere år før han kunne få hjelp med å få korrigert hjerteryt­
men. Han tilskrev Haukeland Sykehus og fikk beskjed fra
Haukeland om at det frie sykehusvalget gjaldt ikke i den­
ne situasjonen, fordi de hadde nok å gjøre i sin egen hel­
seregion, så de kunne ikke ta imot ham. Vedkommende
søkte på nytt på sitt nærmeste sykehus, som er St. Olavs
Hospital, og har nå fått svar: 18 måneders ventetid! Dette
er en person som er svært usikker på sin egen framtid, for­
di hjerterytmen går opp og ned.
Dette viser at vi har en vei å gå. Dette viser også at
sykehusene har store utfordringer. Det skal vi ta inn over
oss, for det er vår jobb som stortingspolitikere nettopp å
gjøre det.
Fremskrittspartiet foreslår i denne innstillingen 700 mill.
kr utover det Regjeringen foreslår i sin proposisjon. Vi
mener at det faktisk også kan være å ta litt lite i, med tanke
på den tilbakemeldingen statsråden nå kom med, at det
kanskje ser enda verre ut for fjoråret enn det man visste
om. Heldigvis går det bedre i noen av helseforetakene.
Det er helt åpenbart at mange står overfor store utfor­
dringer, bl.a. fordi man for å dekke løpende utgifter må ta

23. april -- Endringer i statsbudsjettet for 2007 under
Helse­ og omsorgsdepartementet
2687
2007
opp kassakredittlån. Det vet vi er svært dyrt. Vi har også
fått en avklaring knyttet til avskrivingsregimet, slik at vi
nå får kartlagt at man får 80 pst. av gjenanskaffelsesverdi,
ikke 100 pst., og vi vet at det er store planlagte utbyggin­
ger i spesialisthelsetjenesten. Derfor fremmer vi det for­
slaget om en tilleggsbevilgning på 700 mill. kr utover det
som er foreslått. Den er fordelt ut fra de normale forde­
lingskriteriene.
Det nasjonale rådet som statsråden nå har oppnevnt,
knyttet til kunnskap og prioritering, er et viktig råd. Men
det er viktig at vi lar det rådet få fungere på en best mulig
måte, slik at det også kan gjøres alvor av de anbefalingene
det kommer med. Som statsråden sa i sitt innlegg, skal det
rådet gi anbefalinger, og så skal man følge de vanlige pro­
sessene for å få disse rådene implementert eventuelt i den
politiske gangen. Da er det viktig at vi ikke skaper større
forventninger enn det som faktisk ligger i dette rådets man­
dat, slik at man vet at dette må gå gjennom de prosessene
som skal til for at man kan få til den likebehandlingen. I da­
gens situasjon er det i en del tilfeller ens bostedsadresse
som er utslagsgivende for hva slags hjelp en får, eller dess­
verre ikke får. Slik kan det faktisk ikke være.
Når det gjelder sammenslåingen av Helse Sør og Helse
Øst, har jeg tidligere gitt statsråden skryt for handlekraft.
Det vil jeg gjenta fra denne talerstol. Vi så tidlig i den pro­
sessen at regjeringskollegaene var skeptiske. Det kan man
være, fordi man har forskjellige innfallsvinkler til denne
reformen og den måten det gjøres på, så det er ikke noen
kritikk av dem. Men det er veldig bra at vi tar de grepene
som skal til når det gjelder organiseringen, og griper fatt i
det for å få mest mulig ut av de ressursene som til enhver
tid blir tildelt helsesektoren og spesialisthelsetjenesten.
Jeg tror det er veldig mye positivt å hente gjennom den
sammenslåingen som her foretas.
Det er også viktig at vi tar inn over oss at når vi snakker
om den synergien vi skal få på plass, kan dette ta tid. Jeg
tror ikke vi skal ha de store forventningene til at vi får
noen voldsom positiv synergi det først året, kanskje ikke
det andre året heller, men dette vil utvikle seg over tid. Da
er det nettopp viktig at denne store helseregionen får be­
holde ressursene, slik at den kan utvikle seg i takt med det
Stortinget har sagt den skal få utvikle seg som. Det er helt
klart at det som vi så innenfor Helse Øst og Helse Sør når
det gjelder delelinjen -- som man kan kalle det populært --
i hovedstaden, skapte store problemer og en uholdbar si­
tuasjon, i og med at vi faktisk er et land med ikke mer enn
4,6 millioner innbyggere.
Jeg har uttalt at i Fremskrittspartiet ser vi dette som det
første steg på veien. Jeg vet at statsråden er dypt uenig
med meg i hvorvidt dette skal være første eller siste steg
på veien, men vi får nå se hva framtiden bringer. Det enes­
te vi vet om framtiden, er at vi ikke vet hvordan den kom­
mer til å bli, og at vi sikkert kommer til å ta feil noen og
hver av oss. Men vi får nå se, da!
Videre tror jeg det er viktig at man, som statsråden
også sier, går inn med mer styring, nettopp for å ha kon­
troll med hva som skjer der ute -- særlig innenfor en del av
det som Stortinget også har sagt at man må gripe fatt i. Jeg
nevner geriatri, og bl.a. spesialistutdannelse nettopp in­
nenfor geriatrien. Hva gjør vi nå for å møte denne utfor­
dringen? Vi har i dette hus nå vedtatt en omsorgsmelding
med masse gode tiltak, men så er spørsmålet: Hva gjør vi
videre for å følge opp nettopp disse tiltakene? Geriatrien
kommer til å bli en av de virkelig store utfordringene, der
sykehusene må få på plass avdelinger med godt utdanne­
de folk.
Videre ser vi at vi fortsatt har et stort problem når det
gjelder korridorpasienter. Etter min mening er det en helt
uholdbar situasjon at personer i verdens beste land å bo i,
som man sier, må ligge i korridorene på sykehusene. Det
er helt uakseptabelt. Vi vet også at vi vil få en utvikling
der antallet eldre over 80 år vil øke betydelig i årene som
kommer, og at et av de stedene som vil komme til å merke
dette, nettopp er medisinsk avdeling på sykehusene. Da er
det viktig at vi har planene klare, og at sykehusene er for­
beredt på dette, slik at vi sikrer at denne gruppen får det
som skal til.
Når det gjelder psykiatrien, ser vi dessverre nå også at
man foreslår lagt ned enkelte avdelinger. Man sier at man
skal ta vare på dette internt i sykehusene istedenfor å ha
avdelinger ute i befolkningen. Noen eksempler har vi på
dette, og det gjør meg litt urolig, fordi Stortinget har sagt
at vi skal ha en betydelig vekst innenfor psykiatrien. Der
skal vi ikke ha noen tilbakegang, vi skal ha en vekst. Den
veksten må være tydelig, og den veksten må være stor. Da
er det viktig at vi får på plass planer for samarbeidsarena­
ene. Særlig ser vi nå at man mangler betydelig samhand­
ling innenfor psykiatrien nettopp for å kunne få tatt imot
de pasientene ute i kommunene som kan skrives ut fra in­
stitusjoner.
Det samme gjelder jo innenfor rusomsorg. For å si det
rett ut så er det jo meningsløst at hvis man først skal avru­
se en person, skal samme person få beskjed om at det skal
gå to måneder før han eller hun kan komme til behand­
ling. Si det til en heroinmisbruker, så skal jeg garantere at
denne personen har gjenopptatt misbruket sitt rimelig
raskt. Det må med andre ord være en sammenheng
mellom forventningene som vi skaper, og det tilbudet som
faktisk gis der ute. Det er det dette hus som har ansvaret
for, og det er statsråden som har ansvaret for det i det dag­
lige. Jeg håper at disse tingene faller på plass, men jeg
frykter dessverre at vi fortsatt vil se mange forslag knyttet
til innsparinger, at enkelte må si opp folk og gå til nedleg­
gelse av avdelinger og sommerstengte avdelinger, fordi
de midlene som vi gir, ikke er tilstrekkelige.
Når det gjelder det som har med antall behandlede pa­
sienter å gjøre, skal det blott mangle at det er en økning,
for aldri har noen regjering hatt mer penger tilgjengelig.
Spørsmålet er: Hvordan skal vi bruke dem, og hvordan
skal vi bruke dem mest effektivt? Man leser det også av
det forslaget Fremskrittspartiet hermed fremmer, og som
er inntatt i innstillingen.
Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har
tatt opp det forslaget han viste til.
Inge Lønning (H) [13:57:06]: La meg også begynne
med å rose statsråden for den måten hun håndterte spørs­

Trykt 1/6 2007
2007
2688 23. april -- Endringer i statsbudsjettet for 2007 under
Helse­ og omsorgsdepartementet
målet om fusjonen mellom helseregionene Øst og Sør på,
på grunnlag av det oversendelsesvedtaket som ble vedtatt
i Stortinget like før jul. Det skjedde meget resolutt. Slike
saker må gjennomføres resolutt, og det er det grunn til å
gi anerkjennelse for.
La meg samtidig ytre en aldri så liten bekymring for
den videre oppfølging av saken, fordi all erfaring viser at
hvis man skal lykkes med den type prosesser, kreves det
at dynamikken og tempoet opprettholdes, slik at det ikke
inntreffer situasjoner i de berørte organisasjonene som
skaper usikkerhet om gjennomføringen, eller som i verste
fall fører til at folk søker seg bort. Jeg har en viss uro når
det gjelder implementeringen, men håper at statsråden har
rett når hun sier i sitt innlegg at alt skal være på plass in­
nen 1. juli.
Så en liten kommentar til den lille replikkvekslingen
med statsråden om opprettelsen av det nye prioriterings­
rådet. Jeg mente ikke å kritisere at det har gått lang tid.
Det er nå engang slik i det norske systemet at det vanligvis
tar ti år fra en tanke blir lansert til den blir gjennomført.
Nøyaktig det samme skjedde da det gjaldt opprettelsen av
hospitantavdelinger ved offentlige sykehus. Det tok også
ti år. Så det er kanskje en slags lovmessighet i det norske
systemet. Men det jeg spurte om, var egentlig det jeg ser
som et tilløp til en selvmotsigelse i den måten rådets man­
dat er definert på, fordi mandatet etter mitt skjønn er en
underlig blanding av noe som kan se ut som et beslut­
ningsorgan for å sikre nasjonal samordning på den ene si­
den, og noe som er et rent rådgivende faglig organ på den
andre siden. Det var derfor jeg spurte statsråden konkret
om det som etter mitt skjønn er det mest bemerkelsesver­
dige punktet i mandatet, nemlig at man har funnet det
nødvendig å presisere i mandatet at det forholdet at topp­
ledelsen i alle de regionale helseforetakene sitter inne i rå­
det, ikke medfører at rådets tilrådinger binder de regiona­
le helseforetakene, dvs. at helseforetakene fremdeles vil
kunne fatte helt forskjellige beslutninger når det gjelder
hvorledes man skal prioritere. Jeg synes statsråden skulle
gjøre et forsøk på å forklare hva som er tankegangen bak
denne måten å formulere mandatet på.
Så til det som er hovedsaken i det vi behandler her,
nemlig forslaget om tilleggsbevilgning. I merknadene fra
regjeringspartiene i innstillingen brukes det veldig sterke
ord, og saksordføreren gjentok disse ordene i sitt innlegg.
Det sies at «den økonomiske situasjonen i helseforetake­
ne er svært krevende i flere regioner og meget alvorlig i
de to nordligste regionene». Dette er ganske kraftig språk­
bruk.
Det som ikke fremgår av merknaden fra regjeringspar­
tiene, er hvorvidt denne beskrivelsen gjelder før tilførsel
av tilleggsmidler eller også etter tilførsel av tilleggsmid­
ler. Er det slik å forstå at man med den foreslåtte tilleggs­
bevilgning mener å ha gitt et adekvat svar på den drastiske
beskrivelsen, slik at det fra nå av ikke lenger er noen al­
vorlig situasjon, hverken i de to nordligste eller i de and­
re helseforetakene? Det ville det være nyttig å få presi­
sert.
Når det gjelder hoveddelen av statsrådens innlegg, som
var en utbretting av nær sagt produksjonstallene for 2006,
som man nå har fått, er det også et lite tankekors, fordi når
statsråden skryter så vidt uhemmet av disse tallene, reiser
det seg et spørsmål om ikke en vesentlig del av forklarin­
gen på disse tallene nettopp er at de regionale helseforeta­
kene har overtrukket kontoen og har brukt penger de ikke
skulle ha brukt, og som statsråden kritiserer dem for at de
har brukt. Statsråden sa jo uttrykkelig at det er langt fra
ønskelig med en situasjon der Regjeringen må komme til­
bake til Stortinget mindre enn to måneder etter at Stortin­
get har saldert budsjettet. Jeg minner om at jeg så sent som
siste dag før Stortinget gikk fra hverandre før jul, uttryk­
kelig interpellerte finansministeren, som da representerte
Regjeringen i salen, for å få bekreftet at de forutsetninge­
ne som lå til grunn for helsebudsjettet, virkelig holdt, og
at det grunnlaget Stortinget var invitert til å vedta budsjet­
tet på, nemlig at balansekrav ville bli innfridd, stod ved
lag. Det ble bekreftet fra Regjeringens side at det stod ved
lag. Så kom man altså i februar og konstaterte en gedigen
sprekk, som viste at Stortingets budsjettforslag i desem­
ber ble fattet på helt sviktende grunnlag. Jeg deler statsrå­
dens oppfatning av at det er svært lite ønskelig at en slik
prosess blir et gjentakelsesfenomen. På det tidspunktet
Stortinget vedtar budsjettet i desember, bør Stortinget ha
tilstrekkelig kunnskap -- og den skal komme fra Regjerin­
gen -- til å fatte et realistisk budsjettvedtak for kommende
år.
Når det gjelder helseforetakenes økonomiske situa­
sjon, må man konstatere at økningen i bevilgningene til
helseforetakene i Norge gjennom de siste fem årene, har
vært ganske formidabel. I den forrige regjeringens perio­
de, altså de fire årene 2001--2005, var det en økning på
4,5 milliarder kr, dvs. en realøkning på over 10 pst. i be­
vilgningene til helseforetakene. Økningen har fortsatt
også under denne regjeringen, men fremdeles har vi vel
alle sammen en ganske urolig følelse av at vi ikke har sik­
ker grunn under bena når det gjelder hvorvidt de midlene
som bevilges til de regionale helseforetakene, virkelig er
adekvate, dvs. virkelig er slik at de møter det reelle behov.
Testen på tilstanden er ikke primært hvor mange polikli­
niske konsultasjoner eller hvor mange sykehusinnleggel­
ser som har vært gjennomført i løpet av et år. Den reelle
testen på tilstanden er jo ventetidene. Det hjelper lite om
produksjonen øker dersom etterspørselen øker enda mer.
Det Stortinget har behov for å vite, er om det er en rimelig
grad av samsvar mellom brukernes behov og det helsefore­
takene settes i stand til å levere. Det er så langt ikke frem­
kommet noen tall som tyder på at ventetidene generelt be­
veger seg i riktig retning. På en del konkrete områder har
vi kunnskap som viser at de beveger seg i feil retning, dvs.
at ventetidene øker.
La meg så peke på det spesielle punktet som gjelder
bevilgninger til rusbehandling. Det er gledelig at Regje­
ringen nå foreslår å bevilge 50 mill. kr ekstra til dette. Det
er nøyaktig det beløp Høyre foreslo i sitt forslag til stats­
budsjett for 2007. Vi er glad for at vi nå får en slik økning.
Men det fremgår ikke av proposisjonen og heller ikke av
komiteinnstillingen når Stortinget kan forvente at den
opptrappingsplanen for rusfeltet som er annonsert, skal
foreligge. Den skulle ha foreligget innen utløpet av 2006.

2689
23. april -- Endringer i statsbudsjettet for 2007 under
Helse­ og omsorgsdepartementet
S 2006--2007
2007
(Lønning)
Derfor har flertallet i komiteen, alle partiene unntatt de tre
regjeringspartiene, satt fingeren på dette i innstillingen,
og sier:
«Komiteens flertall (...) påpeker at opptrappings­
planen var varslet fremlagt høsten 2006, og at det er et
prekært behov for å styrke behandlingstilbudet i lys av
økte henvisninger og ventetider for slik behandling.
Flertallet forutsetter at Regjeringen prioriterer dette ar­
beidet høyere fremover.»
Jeg vil gjerne høre statsrådens kommentar til hvorvidt
komiteflertallet kan regne med at Regjeringen i fortsettel­
sen vil prioritere arbeidet med opptrappingsplanen for
rusfeltet høyere.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [14:07:22]: Det er in­
gen hemmelighet at SV ikke ønsket en løsning med sam­
menslåing av Helse Øst og Helse Sør, og jeg har ikke
tenkt å late som noe annet. Men når det er sagt, er vi vel­
dig fornøyd med at sammenslåinga inngår i en totalpakke
med økt styring og styrking av sykehusenes økonomi,
særskilt styrking av rusomsorgen og lokalsykehusene,
gjennomgang av finansieringsordningen for sykehusene
med sikte på å se hele pasientforløpet i sammenheng, opp­
retting av rådsorganer på regionalt nivå og forsøk som
skal bedre medarbeidernes innflytelse og samhandlinga
mellom første­ og andrelinjetjenesten. Framover vil det
være viktig for SV å bidra til at den nye regionen kan fun­
gere best mulig, og at vi unngår de farene som mange har
advart mot. Det er i den forbindelse viktig å understreke
at vi da må være klar over problemer og ulemper som kan
oppstå, og at vi må være lydhøre overfor pasienter, pårø­
rende og ansatte slik at vi sammen kan bidra til at den nye
regionen blir en suksess. Derfor vil jeg med en gang trek­
ke fram noen av de problemene som kan oppstå, og som
vi må være oppmerksom på.
For det første kan det bli stor avstand, både faktisk og
opplevd, mellom beslutningstakerne og administrasjonen
på den ene siden og innbyggerne, pasientene, de pårøren­
de og de ansatte på den andre. Pasient­ og arbeidstakeror­
ganisasjoner har advart mot dette. Vi må derfor lytte eks­
tra godt til deres råd til oss om hvordan vi kan unngå at
dette skjer. Jeg vil sterkt ta til orde for reell brukerinnfly­
telse, åpenhet, gode prosesser, medarbeiderinnflytelse og
medarbeiderinitiert omstilling. Andre farer vi bør være
klar over, er risikoen for økt sentralisering -- internt i regi­
onen og mellom regioner. Vi kan oppleve omstillingstrett­
het hos de ansatte og økt misnøye eller passivitet fra de
andre regionene, fordi ubalansen i størrelse kan oppleves
som for stor. Økt byråkratisering har vært nevnt av noen.
Som vestfolding er jeg også opptatt av hva som vil skje
med psykiatrien, som jo er direkte underlagt regionalt
nivå og derfor bedre beskyttet mot at somatikken «tar» av
deres budsjetter.
Jeg tror det er viktig å erkjenne disse mulige ulempene
og farene, slik at vi skal kunne møte dem aktivt med mot­
tiltak.
Bakgrunnen for at vi har denne saken til behandling
nå, er de store og økende problemene i hovedstadsområ­
det når det gjelder samordning av utbyggingsprosjekter
og investeringer. Dette har lenge vært et stort problem, og
jeg håper vi får grep om dette nå. Det er vårt håp at en
sammenslåing av Helse Sør og Helse Øst vil kunne sikre
bedre pasientbehandling gjennom bl.a. bedre ressursut­
nyttelse og i tillegg gi grunnlag for bedre rekruttering av
helsepersonell og spesialister til andre steder i landet,
både i og utenfor den nye regionen. Vi håper også at en
sammenslåing vil kunne gi grunnlag for å styrke forsknin­
gen. Det er en forutsetning at gevinster Helse Sør­Øst
RHF oppnår gjennom arbeid for å forbedre koordinering
og ressursutnyttelse, beholdes i regionen og kommer pa­
sientbehandlingen i hele den nye regionen til gode.
Jeg har lyst til å si litt mer om finansieringssystemet.
SV er veldig godt fornøyd med at systemet med aktivitets­
basert finansiering skal gjennomgås med sikte på at ISF­
refusjonen heller knyttes til pasientforløp enn til enkelt­
innleggelser. En slik omlegging vil kunne bedre utgifts­
kontrollen, bidra til å unngå uheldige vridninger og sikre
bedre pasientforløp. Riksrevisjonen har gjentatte ganger
påpekt svakheter ved dagens modell, og mange helsefore­
tak er misfornøyd med hvordan modellen fungerer. Jeg
tror at et system hvor ISF­refusjonen knyttes til pasient­
forløp vil bedre problemene mange kronikere opplever i
dagens system og kunne legge til rette for bedre samar­
beid mellom nivåene. Derfor er SV særlig fornøyd med at
dette er et av punktene i den totale pakken som nå er lagt
på bordet som en følge av sammenslåingen mellom Helse
Sør og Helse Øst.
Vi ser fram til resultatene av de samhandlingsprosjek­
tene som skal prøves ut i Vestfold, i Helse Vest og i Helse
Nord. I den forbindelse vil jeg gjerne trekke fram Rana
kommunes samhandlingsprosjekt, den såkalte Helsepar­
ken, som jeg fikk en orientering om da jeg besøkte Rana
kommune tidligere i år. Helgelandssykehuset Mo i Rana
og Rana kommune står bak planene for dette prosjektet.
Gjennom et forprosjekt til Helseparken har man sett på
hvordan samhandling og helhetstenking kan bidra til et
best mulig pasienttilbud. Som mange andre steder i lan­
det, opplever også Rana at ferdigbehandlede pasienter blir
liggende på sykehuset fordi kommunen ikke kan gi dem
et tilfredsstillende tilbud. For kommunens del betyr dette
bl.a. at den må betale døgnmulkt til sykehuset, og for sy­
kehuset betyr det at kapasiteten når det gjelder å ta inn nye
pasienter som trenger behandling, blir dårligere -- altså en
dårlig deal. For pasientene er dette selvsagt uholdbart og
belastende. Sykehuset og sykehjemmet ligger vegg i
vegg, og i sykehjemmets tredje etasje, som har direkte
forbindelse til sykehuset, er tanken bl.a. å etablere rehabi­
literingsplasser, plasser for utskrivningsklare pasienter,
opptreningsplasser for planlagt kirurgi og korttidsplasser.
Også SINTEF Helse har tro på prosjektet. Jeg håper at de­
partementet vil se positivt på videreutviklinga av dette.
Jeg vet at departementet har fått en foreløpig orientering
og forespørsel.
Andre samhandlingsproblemer vi står overfor, gjelder
f.eks. psykiatrien -- situasjonen i Bergen har vært omtalt i
dagens VG. Dette var vel også Nesvik inne på, så vidt jeg
husker, og også problemer som oppstår innenfor rusom­
Forhandlinger i Stortinget nr. 178
178

2007
2690 23. april -- Endringer i statsbudsjettet for 2007 under
Helse­ og omsorgsdepartementet
sorgen, var han var inne på. Jeg deler hans beskrivelse
100 pst. Det er denne regjeringens klare ambisjon å få
gjort noe med de problemene som oppstår ved at pasienter
som kommer inn til akutt avrusning, ikke har et behand­
lingstilbud stående klart. Det er jo fullstendig meningsløst
og bortkastet på alle måter, og det skaper mye unødig li­
delse, at ruspasienter, som jo tilhører den pasientgruppen
med høyest sykelighet og høyest dødelighet, etter en av­
rusning blir sluppet ut på gata igjen uten å ha et tilbud. Til­
budet kan også bestå i motivasjonsklinikker, som man
med hell har prøvd ut bl.a. her i Oslo. Men at man må ha
en god og tett oppfølging, det bør det ikke være noen tvil
om. Jeg tror også det er viktig å huske på at for pårørende
til denne gruppen pasienter er det en ekstrem belastning
når deres kjære endelig får et tilbud om akutt avrusning og
så blir sendt ut på gata igjen -- de blir sittende der og vet
ikke om de ramler rett ut i rusmiljøet igjen. Mange opple­
ver da også at det ender med overdose.
Jeg vil også trekke fram et annet felt som jeg mener vil
være viktig når det gjelder opptrappingsplanen, og det
dreier seg om fengslene. 60 pst. av innsatte i norske fengs­
ler har omfattende rusproblemer. Her ser vi også man­
glende samhandling mellom fengselsvesenet på den ene
siden og rusbehandlingstilbudet og kommunene på den
andre siden. Når folk etter kanskje endelig å ha vært rusfri
en stund, blir sluppet rett ut på gata uten å ha et tilbud stå­
ende, betyr det at veldig mange havner i ny kriminalitet.
Det er meningsløst, og det skaper også veldig mye unødig
lidelse både for folk som blir utsatt for kriminalitet, for
pårørende og for den som kanskje endelig er blitt moti­
vert. Jeg vil særlig trekke fram Stifinner'n i Oslo fengsel
som et veldig godt eksempel på et godt samhandlingstil­
bud, hvor rusomsorgen og kriminalomsorgen går sammen
for å sikre et tilbud -- ingen blir sendt på gata, men får tvert
imot foreskrevet et videre behandlingsforløp etter endt so­
ning.
Jeg vil også trekke fram et annet eksempel på god sam­
handling. Jeg var i statsrådens eget hjemfylke på torsdag
og fredag, og på torsdag besøkte jeg Hernes Institutt, som
er et tilbud om arbeidsrettet rehabilitering. Jeg er litt be­
kymret for akkurat disse institusjonenes framtid nå, og vil
be om at statsråden ser på dette, og at Helse­ og omsorgs­
departementet også tar et ansvar i samarbeid med Ar­
beids­ og inkluderingsdepartementet, sånn at de ikke ram­
ler mellom to stoler. Det er i samfunnets klare interesse at
pasienter som tilhører den store gruppa med muskel­/
skjelettlidelser, får et raskt tilbud, sånn at ikke mange av
dem havner i langtidssykemeldinger og kanskje uførhet.
Det er også formulert som et klart mål både fra Regjerin­
gas side og fra arbeidslivets parter.
Det jeg vil advare mot, er at man tenker for mye i form
av tiltakskjeder -- pasientene lever ikke sitt liv i tiltakskje­
der -- men at vi derimot tenker samtidighet og integrert
handling. Det som er så bra med disse rehabiliteringsinsti­
tusjonene, er at de får mulighet til å utrede pasientene ved
at det er døgntilbud, at pasientene kan få tid til å finne ut
av om det er en annen type løp de skal legge seg på fram­
over, og at de får en type agent inn i NAV­systemet som
følger dem og sørger for at ikke de blir kasteballer videre.
Helt til slutt vil jeg advare mot Fremskrittspartiets og
Høyres ønske om et sykehusdirektorat. I SV syns vi det er
merkelig at disse to partiene ønsker seg et mer topptungt
og byråkratisert system, der viktige beslutninger flyttes
lenger unna dem de angår. Noe av kritikken mot helsefore­
takene har vært at veien er blitt lang fra pasientene til be­
slutningstakerne, men dette vil bli verre hvis et sykehus­
direktorat skal styre hele landet. Faren for sentralisering
vil også øke med en slik modell, og det vil bli vanskelige­
re for folk flest å vite hvem som er ansvarlig for beslutnin­
gene som tas.
Knut Arild Hareide (KrF) [14:17:35]: I mars i år
kom evalueringa av sjukehusreforma. Evalueringa gjekk
ut på å sjå om måla for omorganiseringa av sjukehusa var
vellykka. Måla var bl.a. auka tilgjengelegheit, betre prio­
ritering og auka effektivitet. Det blei òg sett mål om bru­
karmedverknad, betre arbeidsmiljø og tilsette sin med­
verknad i organisatoriske prosessar.
Auka aktivitet og dermed fleire behandla pasientar har
ikkje vore ei målsetjing for politikarane. Likevel har det
skjedd, og det har ifølgje evalueringa komme som ei føl­
gje av endra rammevilkår.
Når det gjeld om ein er blitt flinkare til å prioritere, vi­
ser det seg at lågare prioriterte grupper har fått relativt
størst reduksjon i ventetida. Det kan tolkast som ei forver­
ring av prioriteringspraksisen.
Evalueringa av sjukehusreforma viser at pleie­ og om­
sorgstilboda i kommunane har innverknad på kor lenge
pasientane blir liggjande på sjukehus. Kristeleg Folke­
parti er glad for at Regjeringa har satsa på prosjekt for å
auke samhandlinga mellom nivåa i helsetenestene, bl.a.
gjennom pilotprosjekt i Vestfold, Helse Vest og Helse
Nord.
Kristeleg Folkeparti har teke til orde for ein forpliktan­
de eldreplan gjennom arbeidet med omsorgsmeldinga i
Stortinget, bl.a. for å styrkje helse­ og omsorgstilbodet i
kommunane, slik at dei i større grad er i stand til å ta vare
på utskrivingsklare pasientar frå sjukehusa.
Evalueringa av sjukehusreforma viser at svært mange
tilsette i helseføretaka opplever liten grad av medbestem­
ming. Dei opplever òg at dei i liten grad blir involverte i
omstillingsprosessar. Fleire av dei tilsette sine organisa­
sjonar uttrykte misnøye med samanslåinga av Helse Sør
og Helse Aust. Dei opplevde ikkje at helsefusjonen hadde
blitt drøfta med dei.
Samanslåinga av Helse Sør og Helse Aust inneber ei
sterk sentralisering av Helse­Noreg. Det nye helseføreta­
ket får 56 000 tilsette, og over halvparten av befolkninga
vil tilhøre dette kjempeføretaket. Kva konsekvensar vil
dette få for folk flest? Kristeleg Folkeparti fryktar at det
vil ramme pasientane, særleg kronikarane og langtidssju­
ke. Blant anna uttrykte Funksjonshemmedes Fellesorga­
nisasjon -- FFO -- sterk skepsis til samanslåinga og viste
til at den enkelte pasienten kan føle seg svært liten i eit
veldig stort helseføretak. Kristeleg Folkeparti er òg over­
raska over at Senterpartiet og SV har gått med på denne
samanslåinga og ein slik konsentrasjon av både pengar og
makt. Etter det eg har fått med meg, er jo både Senterpar­

23. april -- Endringer i statsbudsjettet for 2007 under
Helse­ og omsorgsdepartementet
2691
2007
tiet og SV motstandarar av helsereforma og vil ha sjuke­
husa over til regionane. Nok ein gong viser det seg at Ar­
beidarpartiet har overkjørt dei andre partia i Regjeringa.
Å styrkje rusfeltet for å få fleire behandla og dermed
sikre verdige forhold for rusmiddelavhengige er for Kris­
teleg Folkeparti ei svært viktig sak, og ei løyving på til
saman 50 millionar kr er bra. Det er likevel nødvendig å
peike på at opptrappingsplanen for rusfeltet frå Regjerin­
ga har vore venta i eit halvt år. Det er først og fremst av
omsyn til dei rusmiddelavhengige at det er skuffande at
Regjeringa enno ikkje har presentert ein opptrappings­
plan. Kristeleg Folkeparti ventar tålmodig, men eg la òg
merke til det positive signalet frå statsråden i dag om at
planen no snart vil bli lagd fram.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [14:21:24]: Først til repre­
sentanten Hareide, som er overrasket over at Senterpartiet
blir med på dette. Det som overrasker meg, er at Kristelig
Folkeparti, som satt med helseministeren i forrige perio­
de, ikke gjorde noe for å møte den problematikken som er
i Oslo­området.
Ellers vet jo representanten Hareide at Senterpartiet
mente det var andre måter å løse dette på enn nødvendig­
vis å slå sammen disse to foretakene. Men vi aksepterer at
det blir sånn, fordi vi er med i en regjering der vi får mye
godt gjort, også på dette feltet.
Men denne stortingsproposisjonen viser at det er store
utfordringer knyttet til spesialisthelsetjenesten. Det gjel­
der bl.a. økonomistyring, samhandling mellom tjeneste­
nivåene og utfordringene knyttet til den effektiviserings­
takt eller det effektiviseringsnivå som de årlige budsjette­
ne faktisk forutsetter. Det kan noen ganger høres ut som
om spesialisthelsetjenesten er under konstant nedskjæ­
ring, mens det motsatte jo faktisk er tilfellet. Mer enn
2,2 milliarder kr i økning i 2007 i forhold til 2006, pluss
denne bevilgningen som vi i dag behandler, forteller at
Regjeringen satser på spesialisthelsetjenesten og får gode
tilbud for alle. Når underskuddet i 2006 ifølge proposisjo­
nen ble større enn antatt, skyldes ikke det at penger er
skuslet bort. Det skyldes først og fremst en økning i syke­
husopphold på så mye som 4,3 pst. i forhold til fjoråret,
og en økning innenfor poliklinisk virksomhet -- det be­
handles altså flere, noe som betyr at kapasiteten utnyttes
bedre, men at det også er en vekst som det i utgangspunk­
tet ikke er lagt opp til i budsjettet.
Det er sterke krefter som ønsker å sentralisere spesia­
listhelsetjenesten og mener gode helsetjenester bare kan
sikres ved de store sykehusene. Det er derfor oppløftende
å lese sluttrapporten fra Lokalsykehusutvalget, som kon­
kluderer med at dersom
«det tilrettelegges slik at lokalsykehusene utnytter
sine fortrinn, leverer de tjenester av høy kvalitet. Lo­
kalsykehusene er derfor, slik arbeidsgruppa ser det,
foretrukne tjenesteleverandører av et flertall av spesia­
listhelsetjenester, herunder akuttjenester».
Derfor var det i vinter forstemmende å registrere for­
slag fra lokale og regionale helseforetak om kutt som nett­
opp rammet lokalsykehusene. Nå ble heldigvis mange av
disse ikke gjennomført, og det er positivt å se at Regjerin­
gens vilje til å satse på lokalsykehusene også synes å nå
inn til dem som skal administrere denne tjenesten. Jeg
gjentar noe som jeg har sagt mange ganger før, at når det
gjelder effektivisering, er det først og fremst ved de store
sykehusene at en eventuell gevinst er å hente.
Så når det gjelder samhandling mellom lokalsykehuse­
ne og kommunehelsetjenesten: Her skal Stortinget bevil­
ge 50 mill. kr til samhandlingsprosjekter, et område som
har et stort potensial for forbedring. Det er flere gode ek­
sempler på god samhandling mellom sykehus og kommu­
ner, men senest i dag viser Statens helsetilsyn til at når det
gjelder funksjonshemmede barn f.eks., er samhandlingen
dårlig mange steder, med uklare ansvarslinjer. Det er der­
for en svært påkrevd oppgave å få til en god samhandling
med klare ansvarslinjer.
Regjeringen foreslår en tilleggsbevilgning på 40 mill.
kr til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmis­
bruk og 10 mill. kr til legemiddelassistert rehabilitering.
Henvisningene øker, og det er nødvendig å øke kapasite­
ten. Når det gjelder de 700 mill. kr som er fordelt ikke
etter de vanlige kriteriene, men hvor Helse Nord og Helse
Midt­Norge får en større andel enn Helse Vest og Helse
Sør­Øst, forklares det rett og slett med at den økonomiske
situasjonen i disse to nordligste regionale helseforetakene
er mer anstrengt og vanskeligere enn i de andre helsefore­
takene. Dette skal ikke ha noe å si i forhold til dette med
skjevdeling. Jeg vil bare minne om at det er satt ned et ut­
valg i statsråd som ser på hele finansieringen av spesialist­
helsetjenesten, og skjevdeling er et av de punktene som
også skal tas med i den vurderingen.
Gunvald Ludvigsen (V) [14:27:09]: Eg vil konsent­
rere innlegget mitt om samanslåinga av Helse Sør og Hel­
se Aust.
Venstre er ikkje ein del av den breie semja om saman­
slåinga som statsråden nemnde i innlegget sitt. Tvert imot
meiner vi at sjukehusa bør under direkte eigarskap og sty­
ring av det nye fylket. Som vi høyrde frå representanten
Hareide og Kristeleg Folkeparti, er dei heller ikkje med i
denne breie semja. Og det er jo interessant når represen­
tanten Thorkildsen frå denne talarstolen slår fast at heller
ikkje SV eigentleg er med i den breie semja, og eg har
oppfatta -- iallfall har eg no lese, svart på kvitt, heldt eg på
å seie -- at heller ikkje Senterpartiet eigentleg er for denne
samanslåinga. Då må eg jo seie at den breie semja etter
mitt syn er ganske smal.
Helse Sør­Aust vil få om lag 56 000 tilsette. Til sam­
anlikning vil det fusjonerte StatoilHydro få 31 000 med­
arbeidarar, altså vil Helse Sør­Aust bli nesten dobbelt så
stort som storgiganten StatoilHydro. Dei eksisterande
fem helseføretaka har vist seg vanskelege å styre, og ein
slik helsegigant som vi no får, vil iallfall etter Venstre si
oppfatning bli ein svært uhandterleg, ja eg vil nesten seie
ustyrleg gigant.
Noko alle veit som har drive med organisasjonsbyg­
ging og nær sagt både fusjonar og fisjonar, er at skal ein
gjere slike ting -- ikkje minst ei slik samanslåing som vi

2007
2692 23. april -- Endringer i statsbudsjettet for 2007 under
Helse­ og omsorgsdepartementet
her snakkar om, til eit gigantføretak -- vil ein stå overfor
store omstillingar, og omstillingar krev medverknad frå
dei tilsette for å bli vellykka. Eg vil seie at eit 100 pst. krav
for at det skal kunne bli vellykka, er at dei tilsette føler at
dei er med, og at dei de facto får vere med i omstillings­
prosessane.
For ei tid tilbake var det ei undersøking som blei gjord
av Arbeidstilsynet som gjekk under namnet «God vakt!»
Av den gjekk det fram at åtte av ti medarbeidarar meinte
at dei hadde små moglegheiter til medverknad i omstil­
lingsprosessane som har vore så langt innan helseføreta­
ka. Resultatet vil sjølvsagt bli at det ikkje blir betre i eit
stort gigantføretak å få til medverknad. Eg trur snarare
tvert imot at det blir vanskelegare.
Eg har lyst til å nemne eit anna moment i denne saman­
hengen når det gjeld helseføretaksreforma. Ho har etter
mitt syn hatt mange sjukdomsteikn. Eit sjukdomsteikn
ved denne reforma er bokstaveleg talt det skyhøge sjuke­
fråværet som også er aukande. Eg er ganske overraska
over at statsråden ikkje nemner dette viktige arbeidsmil­
jømomentet i sitt innlegg i dag. Det er eit faktum at friske
og motiverte medarbeidarar, ikkje minst innanfor helseve­
senet, er heilt avgjerande for at vi skal få til ei god og ikkje
minst effektiv teneste.
Rosemåling, slik som statsråden ofte driv når ho skal
omtale helseføretaksreforma, kan glanse tilværet litt, men
etter mi oppfatning er det eit dårleg middel til å få ei betre
helseteneste.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Per Egil Evensen (FrP) [14:31:40]: Sammenslåin­
gen av Helse Sør og Helse Øst RHF er tidligere nevnt i
dag fra Fremskrittspartiet som et meget godt tiltak -- dette
ikke bare grunnet innsparingspotensialet på sikt, men
også grunnet en mulig videreføring, slik at helseforetake­
ne i Norge totalt sett erstattes av et statlig sykehusdirekto­
rat.
Helsevesenet i Norge i dag fungerer ikke godt nok. Det
er for mye byråkrati, og en mengde lover, regler og for­
skrifter gjør situasjonen for mange pasienter uholdbar
-- også på grunn av venting. Helsevesenet skal være et
friskvesen, og sykehusene skal være friskhus, men det
kan dessverre se annerledes ut i dag. Ventelistegarantien
er dessverre på hell. Garantien er borte eller fungerer dår­
lig. Det er da listene igjen. Hva med listene? De fungerer
heller ikke. Hva er da igjen av ventelistegarantien? Jo, det
er ventingen. Pasientene venter.
Regjeringen har imidlertid innsett at det er for få mid­
ler avsatt til helseforetakene. Men allikevel opplever vi en
skjevfordeling i budsjettet. Fremskrittspartiet er bekymret
over den uforutsigbarheten Regjeringen skaper knyttet til
finansieringen av spesialisthelsetjenesten i Norge. Vi har
bak oss en tid preget av debatter, nedleggelser og omleg­
ginger av denne delen av helsevesenet, rett og slett grun­
net uforutsigbarhet og mangelfull finansiering. Det er
sterkt nødvendig å styrke de statlige overføringene på det­
te området, noe som Fremskrittspartiet også har foreslått.
Regjeringen står fast på at den innsatsstyrte finansier­
ingen, ISF, fortsatt skal holdes på 40 pst. til tross for de
positive resultatene vi hadde i de årene den lå på 60 pst.
Til ministerens redegjørelse i dag om økte tall med tan­
ke på behandlede pasienter og flere ansatte i helsevesenet:
Norge har heller aldri hatt så mange innbyggere, så det
hadde vært en fordel om vi fikk disse tallene i relativt for­
hold. Det samme gjelder de økte bevilgningene. Vi har
heller aldri hatt så mye penger å rutte med som i dag, når
vi også vet at det er overskridelser. En relativ fremstilling
av dette hadde vært en fordel.
Fremskrittspartiet har i en årrekke påpekt vanskelighe­
tene med å få helseforetakene til å fungere etter hensikten.
Vi håper nå at i forbindelse med sammenslåingen av Hel­
se Sør og Helse Øst kan vi se en tilnærming til å etablere
et statlig sykehusdirektorat, slik at helsevesenet blir et
friskvesen, og sykehusene kan bli friskhus.
Jan Bøhler (A) [14:35:16]: De to spørsmål som be­
handles i St.prp. nr. 44, er begge viktige -- den økonomis­
ke situasjonen og den nye helseregionen. Nå er jeg sikker
på at statsråden vil komme tilbake til noen av de problem­
stillingene som er tatt opp i debatten angående den aktu­
elle økonomiske situasjonen, så jeg vil velge å konsentre­
re innlegget mitt om det grunnleggende grepet som ligger
i diskusjonen i dag og i forslaget fra Regjeringen, nemlig
den nye helseregionen Sør­Øst.
Jeg tror det som representanten Nesvik sier om at syn­
ergi tar tid, er viktig, men jeg tror samtidig at det som re­
presentanten Lønning sa om at det gjelder å sikre gjen­
nomføring, er viktig når man skal nærme seg dette. Vi må
når det gjelder å gjennomføre denne nye helseregionen,
bruke det som i organisasjonsspråket kalles «momen­
tum». Vi må bruke det momentum som ligger i denne pro­
sessen, til å få fart i de samordningstiltakene som lenge
har vært etterlyst i denne regionen. Hvis man ikke greier
å gjøre disse tingene samtidig, er det fare for at strukturer
sementeres -- som har ligget i forskjellen mellom Helse
Sør og Helse Øst -- og at man bringer det med seg inn i den
nye regionen.
I forholdet mellom Ullevål sykehus og Rikshospitalet
er det satt i gang, før selve regionen Sør­Øst ble brakt på
beina, 21 prosjekter for samordning, som man har hatt
problemer med å få gjennomført på grunn av to styrer, to
økonomier og manglende felles vedtaksmyndighet. Det
gjelder kreftbehandling. Det gjelder nevrokirurgi. Det
gjelder hjerte­ og lungesykdommer, yrkesmedisin, hud­
sykdommer, plastisk kirurgi, revmatologi, øyesykdom­
mer, øre­, nese­ og halssykdommer osv. På alle disse om­
rådene finnes det spissfunksjoner som man har behov for
å jobbe med sammen, og fagmiljøene er opptatt av å brin­
ge dette fram. Det er slik også på store sykehus at man in­
nenfor spesialiteter kan få fagmiljøer som har for lite om­
fang -- for lite antall pasienter -- til at man blir god nok.
Man kan også ha problemer med å finansiere det kostbare
utstyret man trenger.
Det er klart at forskerne som er koblet opp mot de kli­
niske miljøene, har interesse av større enheter hvor man
kan få flere impulser og samarbeide bredere. Så jeg tror

23. april -- Endringer i statsbudsjettet for 2007 under
Helse­ og omsorgsdepartementet
2693
2007
det er viktig å fastslå flest mulig av de samordningspro­
sessene som det er mulig å sette i gang nå, parallelt med
at man gjør den strukturelle prosessen ferdig. Jeg tror en
samordning vil gi bedre tilbud og mindre køer og gjøre at
vi får mulighet til å unngå overkapasitet framover.
Når det gjelder det siste, overkapasitet, tror jeg at man
ikke bare må se på situasjonen -- den såkalte Berlinmuren --
i Oslo, men man må se på overkapasitet i hele den nye re­
gionen Sør­Øst. Man må altså ikke unngå å ta opp de sam­
me problemstillinger i hele regionen med tanke på hva
man bygger opp av spesialiteter i de ulike miljøene. Jeg
tror også at man i denne prosessen -- og jeg vet man er i
gang med det -- må jobbe med IKT­utviklingen og få den
på plass samtidig, fordi det, som Stortinget har diskutert
tidligere i en interpellasjonsdebatt, er store muligheter til
å oppnå bedre samarbeid, bedre ressursbruk og samord­
ning gjennom et felles IKT­system. Det er klart at å få den
pasientinformasjonen som man har behov for, raskt på
plass i de ulike delene i den nye helseregionen, er en
akuttsak -- man må løse det som ligger av problemer når
det gjelder IKT­systemene -- mellom de store sykehusene
og mellom disse to store helseregionene.
Også laboratorietjenestene kan man tjene mye på å
samordne. Det henger jo sammen med telemedisin, med
IKT­utviklingen, at man kan gjennomføre analyser av
røntgenbilder osv. på færre steder og dermed få en stor
ressursgevinst.
Jeg er også glad for at statsråden har sagt at hun vil se
på opptaksområdene nå, sette i gang et arbeid med opp­
taksområdene samtidig som man gjennomfører den nye
helseregionen, fordi det har vært åpenbart at f.eks. opp­
taksområdet til Rikshospitalet--Radiumhospitalet har vært
tilfeldig sammensatt og ikke godt nok gjennomarbeidet
med hensyn til hvordan det nå bør plasseres i den nye re­
gionen. Det samme gjelder sykehus som f.eks. Aker syke­
hus.
Det er mange store spørsmål som jeg er glad for at vi
har anledning til å komme inn på her i Stortinget i dag i
forbindelse med dette grunnleggende grepet for 55 pst. av
befolkningen i Norge, og som jeg håper at vi nå kan løse,
samtidig som vi gjør den store omorganiseringen.
Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har
ei taletid på inntil 3 minutt.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [14:40:53]: Det var repre­
sentanten Ludvigsen som fikk meg til å ta ordet igjen. Jeg
tror Venstre og Ludvigsen er fullt klar over Senterpartiets
standpunkt i forhold til spesialisthelsetjenesten, hva som
er vårt primære standpunkt.
Vi er med i en regjering. Vi har laget en regjeringser­
klæring -- Soria Moria­erklæringen. Den slår tydelig fast
at vi regjerer sykehusene under den foretaksreformen som
er nå -- bare så det er slått helt fast. Men det er jo ingen
hemmelighet, og man trenger ikke lage noe nummer av
det, heller, at Senterpartiet har et annet syn. Det samme
har jo SV.
Men denne regjeringen har jo faktisk fått til noe på det­
te området. Vi har økt bevilgningene til helseforetakene
ganske betraktelig, langt mer enn i forrige periode. Regje­
ringen har, som nevnt tidligere, nedsatt et lokalsykehusut­
valg som har avgitt en flott rapport -- som en skal få noen
svar på i revidert budsjett, slik statsråden har varslet. Vi
har fått lokale og regionale politikere inn i foretaksstyre­
ne, som vi faktisk mener er et viktig grep i forhold til det­
te. Det er nedsatt et utvalg som skal se på hele finansie­
ringssystemet for spesialisthelsetjenesten, og ikke minst
er det satt i verk viktige tiltak knyttet til dette med sam­
handling -- i proposisjonen i dag har man en bevilgning på
50 mill. kr til det. Så denne regjeringen gjør jo virkelig
noe i forhold til å få til god samhandling og i forhold til å
få en spesialisthelsetjeneste som en uansett hvor i landet
en bor, kan dra nytte av, og som kan være en god tjeneste­
leverandør og skape sikkerhet for folk rundt omkring i
vårt vidstrakte land.
Harald T. Nesvik (FrP) [14:43:16]: Debatten i dag
viser jo nettopp at sykehusreformen faktisk har fungert.
Vi har ikke hørt én eneste gang i denne debatten at dette
er det andre som har ansvaret for. Stortinget tar faktisk det
ansvaret som Stortinget har. Statsråden tar det ansvaret
som statsråden har. Sykehusreformen har virket. Noe av
det viktigste ved sykehusreformen var at det var en an­
svarsreform. Det viser debatten faktisk i dag.
Så kan selvfølgelig representanten Skjælaaen -- med et
innlegg her som oser av dårlig samvittighet for hva man
kanskje ikke har fått til -- prøve å vise hva man har fått til.
Det er en ærlig sak, det skal man faktisk ta inn over seg.
Det samme partiet var også imot sykehusreformen, så det
er klart at man prøver å finne andre ting som man kan se
det positive i.
Det som gjør at jeg tar ordet, er i første rekke knyttet til
bl.a. representanten Inga Marte Thorkildsens innlegg om
hvorvidt man gjennom å etablere et sykehusdirektorat
flytter beslutningene enda mer bort fra befolkningen. Da
har ikke representanten tatt inn over seg at hele vitsen med
direktoratet og måten å organisere det om på er at bestil­
lerenheten skal flyttes ut i kommunen. Den skal ikke ligge
i direktoratet; den kommer faktisk nærmere pasienten.
Man får et fysisk skille i forhold til i dag, når de regionale
helseforetakene blander bestiller­ og utførerenheten fordi
de sitter som både eier og bestiller og man dermed får den
skjevfordelingen.
Jeg tror dessverre ikke at den summen som vi gir i dag,
kommer til å stoppe mange av de nedskjæringene som vil
finne sted som følge av dårlig økonomi. Jeg tror dessverre
heller ikke at det vil bli stopp i en del forslag knyttet til
funksjonsfordelinger, omorganiseringer og også oppsi­
gelser, for til det er summen for liten.
Videre er det all grunn til å tro -- og frykte -- at venteti­
dene kommer til å øke ytterligere. Tredje tertialtall for
2006 viste en økning i ventetidene og ingen nedgang, så
vi ser dessverre tegn til at det kan gå den veien. Men det
vet vi ikke ennå, vi får vente og se og ha litt tålmodighet.
Men Fremskrittspartiet mener at summen som bevilges i
dag, er for liten, og jeg tror nok at statsråden må komme
tilbake til Stortinget ved senere anledninger. Det skal bli
spennende å se hva som kommer i revidert nasjonalbud­

2007
2694 23. april -- Endringer i statsbudsjettet for 2007 under
Helse­ og omsorgsdepartementet
sjett, nettopp fordi jeg tror de ikke klarer å løse probleme­
ne.
Videre, når man viser til den store økningen i pasient­
behandlingen: Ja, det har vært en økning, heldigvis. Det
skulle blott mangle når vi ser hvilke midler man har hatt
til rådighet. Jeg tror det var representanten Lønning som
var inne på problemstillingen med store underskudd, og at
de underskuddene blir opparbeidet som følge av at vi be­
handler flere pasienter. Når man så skal få kontroll over
dette, og de pengene skal spares inn, da er det store spørs­
målet: Hva skjer da?
Inge Lønning (H) [14:46:31]: Jeg kan ta opp tråden
der forrige taler slapp den. Jeg stilte i mitt hovedinnlegg
et spørsmål om den karakteristikken regjeringspartiene
har gitt i komiteinnstillingen om den økonomiske situa­
sjonen for helseforetakene, om man mener at den karak­
teristikken, altså «svært krevende i flere regioner og me­
get alvorlig i de to nordligste regionene», vil være fortid
når Stortinget har fattet sitt bevilgningsvedtak i dag, eller
om man fremdeles vil ha disse betydelige utfordringene.
Jeg håper at statsråden vil kommentere den problemstil­
lingen når hun får ordet om et øyeblikk. Jeg håper også at
statsråden da vil kommentere det spørsmålet jeg stilte
henne når det gjelder forståelsen av oppgavene for det
nye, permanente, nasjonale prioriteringsrådet.
Jeg bad egentlig om ordet også for å kommentere et par
innslag i representanten Thorkildsens innlegg som jeg fin­
ner bemerkelsesverdige. For det første er det ikke riktig at
Høyre på noe tidspunkt har foreslått å opprette noe nytt
sykehusdirektorat. Det må jeg be om at representanten vi­
ser til kilder for. Det er meg helt ukjent at vi har fremmet
noe slikt forslag. Derimot har vi helt fra Stortinget be­
handlet sykehusreformen i sin tid, holdt fast ved at det vil­
le være et godt prinsipp å skille ad bestillerfunksjonen og
utførerfunksjonen, og jeg synes alt det som har skjedd et­
terpå, bekrefter at det var et riktig og fornuftig standpunkt.
Men til det som var aller mest interessant i representanten
Thorkildsens innlegg: Hun rettet en sterk appell til stats­
råden om at statsråden måtte ta ansvar for en privat reha­
biliteringsinstitusjon -- en av de mange private rehabilite­
ringsinstitusjonene i dette land. Jeg synes det er uhyre gle­
delig at en representant for regjeringspartiene nå begyn­
ner å oppdage det som vi andre har oppdaget for lenge
siden, nemlig at virkeligheten der ute er slik at hvis man
på kort sikt skal møte det økende behovet for habilite­
rings­ og rehabiliteringstjenester, må det fornuftigste av
alt være å utnytte den kompetansen og kapasiteten som er
bygget opp i regi av mange private organisasjoner. Hvis
man gjør det, vil man kunne sette i omløp de 600 mill. kr
som kom ut av sykelønnsstriden i fjor, og som skulle ha
vært i omløp for lengst. Det kan man faktisk få full uttel­
ling for umiddelbart, dersom man er villig til å bruke dem
der, istedenfor å la det gå den tungvinte, byråkratiske vei.
Statsråd Sylvia Brustad [14:49:49]: Til spørsmålet
om å fremme budsjett én gang om året: Det mener jeg er
riktig. Men da jeg fikk oversikten fra de ulike regionale
helseforetakene rundt juletider, altså nesten ved årsskiftet,
så jeg at situasjonen var så dramatisk, særlig i Helse Nord
og i Helse Midt­Norge, at det ville gå ut over pasienttilbu­
det i så stor grad at jeg tror nesten ingen kunne forsvare
det. Det var i alle fall min vurdering, og det var Regjerin­
gas vurdering. Da mente vi det var viktigere å prøve å ord­
ne opp i det. Derfor fremmet vi denne tilleggsbevilgnin­
gen, derfor tok vi de grep vi gjorde i forhold til Helse Sør­
Øst, og andre ting som flere talere har vært inne på. Men
for framtida, det vil jeg bare si, vil denne regjeringa ha
som regel at vi fremmer vårt budsjett én gang i året. Det
er ingen grunn for noen regionale helseforetak å prøve å
planlegge for noe annet. Da skal det være krise et eller an­
net sted for at en skal avvike fra det.
Så vil jeg også si at selv om det er utrolig mye positivt
-- og mest positivt, i motsetning til hva som skrives i aviser
og vi hører om i radio og på tv -- er det selvfølgelig slik at
det fortsatt er utfordringer. Representanten Nesvik nevnte
ett eksempel som jeg ikke kjenner i detalj, men det er klart
det finnes sånne eksempler. Det tar vi på største alvor, og
det må vi selvfølgelig forsøke å gjøre noe med.
Når det så gjelder spørsmålet omkring den videre opp­
følgingen av Helse Sør­Øst -- representantene Bøhler,
Skjælaaen og andre har vært inne på hvorfor vi mener det­
te er et helt riktig grep -- er jeg helt sikker på at vi kommer
til å få bedre pasientbehandling og bedre utnytting av res­
sursene, både faglig og økonomisk. Det vil komme pasi­
enter til gode, ikke bare i denne delen av landet, men i hele
landet. Jeg mener rett og slett at sammenslåingen av Helse
Sør og Helse Øst grunnleggende sett er en desentralise­
ringsmodell, for det er på den måten vi også kan være med
og styrke lokalsjukehusene, at vi gjør noen grep der det
faktisk smerter minst, men hvor vi ser det er helt opplagt
nødvendig. Jeg tror alle har sett det, egentlig fra dag én,
da «Berlinmuren» kom midt gjennom Oslo.
Så kan jeg bare forsikre om at vi kommer til å ha et
høyt tempo i denne saken -- ikke bare kommer til, vi har
det -- og Stortinget vil se at vi også skal levere meget raskt
i den videre prosessen, slik at det senest 1. juli er oppe og
står, fordi det er avgjørende viktig. Jeg har også lyst til å
si til representanter som har sagt noe i forhold til arbeids­
takerorganisasjonene -- jeg tror det var representanten
Hareide som var inne på det: De var informert på forhånd.
De var tatt med på råd. At noen av dem har en annen opp­
fatning enn det Regjeringa står for i denne saka, er riktig.
Men det betyr altså ikke at de ikke har vært med i de pro­
sesser som faktisk har vært.
Jeg ser at tida er i ferd med å renne ut, men når det gjel­
der spørsmålet omkring situasjonen i sjukehussektoren,
mener jeg at gjennom den bevilgning jeg antar at Stortin­
get vil slutte seg til i løpet av dagen, har vi tatt av for de
mest dramatiske kuttene som det lå an til hvis vi ikke had­
de gjort det. Det er også helt riktig at det likevel må skje
en del endringer i løpet av dette året, men det er endringer
som vi mener er håndterbare innenfor det systemet vi har.
Gunvald Ludvigsen (V) [14:53:14]: Representanten
Skjælaaen synest det er unødvendig å gjere noko stort po­
eng av at Senterpartiet er ueinig i samanslåinga av Helse
Sør og Helse Aust. Mitt poeng -- det var ikkje noko stort

23. april -- Endringer i statsbudsjettet for 2007 under
Helse­ og omsorgsdepartementet
2695
2007
poeng -- var berre å peike på kva som er Senterpartiet sitt
syn.
Elles synest eg det er veldig ærleg gjort av Sosialis­
tisk Venstreparti å gi uttrykk for sitt syn frå denne talar­
stolen.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [14:54:09]: Først vil
jeg starte med en beklagelse overfor representanten Inge
Lønning, som påpekte at Høyre ikke var med på det nevn­
te forslaget. Jeg beklager. Jeg har fått feil informasjon. Til
gjengjeld vil jeg gjerne be om en beklagelse fra represen­
tanten Lønning for at han stadig vekk uttrykker en enorm
overraskelse over at SV skiller mellom kommersielle og
ideelle aktører på helseområdet, også nå. Det har vi fak­
tisk alltid gjort. Vår innstilling er at de ideelle nonprofit­
organisasjonene som driver som et supplement til det of­
fentlige, fortsatt skal ha et godt og stort spillerom -- fordi
vi mener at de utgjør et viktig supplement, også et korrek­
tiv, er ubyråkratiske og har lang erfaring og fartstid innen­
for helsevesenet. Det gjelder innen rusomsorgen, og det
gjelder innen somatikken også. Når det gjelder rehabilite­
ring, er dette institusjoner og organisasjoner som i mange
år har gitt veldig gode tilbud, og som vi nå er bekymret for
ikke skal få et så godt og stort spillerom som vi mener de
bør ha. Det er det jeg har tatt til orde for. Jeg syns at repre­
sentanten Lønning skal merke seg det en gang for alle, og
slutte å spre usikkerhet om hvorvidt SV ønsker en sånn ut­
vikling. For det gjør vi faktisk.
Til representanten Harald Tom Nesvik vil jeg si at fa­
ren med bestiller--utfører­modellen slik vi har sett den ut­
vikle seg en del steder, er at det fører til behov for økt by­
råkrati og administrasjon på bekostning av direkte bruker­
rettet og pasientrettet arbeid. Det har mange steder blitt
mer stivbeint. Det har blitt mindre fleksibilitet, og det har
igjen ført til økt behov for samordning. Og jeg mener at
det ikke er til pasientenes beste.
Presidenten: Representanten Inge Lønning har hatt
ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad,
avgrensa til 1 minutt.
Inge Lønning (H) [14:56:43]: To ting: Jeg håper
fortsatt at statsråden vil komme tilbake med et svar på mitt
spørsmål når det gjelder prioriteringsrådet og forståelsen
av mandatet.
Så til representanten Thorkildsen: Jeg vet ikke om det
er så lett å beklage at man blir overrasket, men den insti­
tusjonen som Thorkildsen selv brukte som eksempel, er
en reinspikka kommersiell institusjon -- faktisk -- som
ikke drives av noen ideell organisasjon, meg bekjent. Men
det illustrerer bare det som var mitt poeng i replikkveks­
lingen med statsråden, nemlig at dette skillet mellom så­
kalt ideelle og såkalt kommersielle er et rent fiktivt, ideo­
logisk basert skille, som det ikke er mulig å gjennomføre
i terrenget. Da må det være tillatt å uttrykke glede over at
Sosialistisk Venstreparti når det gjelder virkeligheten, er
opptatt av brukerne, selv om de i ideologiens verden
fremdeles tviholder på et fiktivt skille.
Statsråd Sylvia Brustad [14:57:59]: Til spørsmål
fra Lønning om det nye nasjonale rådet: Jeg mener at en
svært viktig forutsetning for å få dette til å fungere i prak­
sis ute i sjukehusene nettopp er at toppledelsen i de regio­
nale helseforetakene sitter i dette rådet. Derfor har jeg
også så stor tro på at vi denne gangen kan lykkes, for øvrig
sammen med fagfolk og representanter for brukerorgani­
sasjonene. De skal gi råd til meg -- til oss -- men rådet kan
f.eks. også bestemme om det bør utarbeides nye faglige
retningslinjer ved innføring av en ny behandlingsmetode.
Sosial­ og helsedirektoratet vil i så fall bli gitt en rolle i ut­
arbeidelsen av den type faglige retningslinjer, som fagfolk
selvfølgelig i høyeste grad må mene noe om.
Så har jeg også lyst til å kommentere opptrappingspla­
nen for rusfeltet, som flere har vært inne på. Jeg kan bare
forsikre Stortinget om at den er rett rundt hjørnet. Det er
ikke veldig lenge til den kommer. Jeg er like utålmodig
som flere av talerne her har vært i forhold til at vi må gjøre
enda mer for noen av de svakeste blant oss. Regjeringa
skal i tillegg til å bruke de pengene som forhåpentligvis nå
blir bevilget, på en fornuftig måte, komme med flere kon­
krete tiltak, for det er uverdig når mennesker som åpen­
bart har store rusproblemer, ikke får den hjelp de trenger,
ikke får den avrusning de trenger, og ikke får den behand­
ling eller det ettervern som mange også har behov for.
Når det gjelder ventetider, som flere også har vært inne
på i debatten, er de nå stabilisert på rundt 70 dager. Det va­
rierer noe mellom helseregionene -- det må vi ta på det
største alvor -- men ventetidene har altså blitt mer like inn­
ad i de ulike helseregionene. Så det går framover. Og be­
tydelig flere får nå behandling enn for veldig kort tid si­
den.
Jeg mener også, i forbindelse med spørsmålet fra re­
presentanten Hareide, at sjukehusreformen i all hovedsak
har vært meget vellykket, selv om det selvfølgelig er ting
som bør forbedres ytterligere. Ventetida har gått ned, og
kvaliteten har økt ved at vi har sentralisert, ikke i den be­
tydning at alt gjøres i Oslo, men at færre sjukehus nå ut­
fører f.eks. kreftoperasjoner. Det gjør at flere lever lenger,
overlevelsesmulighetene har økt, og livskvaliteten har
økt. Så vi har langt på vei lyktes, og vi skal forsøke å bli
enda bedre på de områder hvor vi ikke er helt i mål.
Presidenten: Representanten Rune J. Skjælaaen har
hatt ordet to gonger og får ordet til ein kort merknad, av­
grensa til 1 minutt.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [15:00:50]: Inge Lønning
snakket om selskapsform osv. da han snakket om kom­
mersielle/ikke­kommersielle institusjoner. Det er jo helt
feil. Man kan faktisk ha et AS drevet av ideelle, der man
ikke henter ut utbytte, men pløyer et eventuelt overskudd
inn i virksomheten -- uten å ta det som utbytte. Dette er jo
noe som de regionale helseforetakene må sikre seg når de
inngår avtaler med andre enn offentlige sykehus. Haralds­
plass Diakonale Sykehus i Bergen eies av Bergen Diako­
nissehjem. Det er et ideelt sykehus. Sykehuset er organi­
sert som et AS, men de tar altså ikke ut utbytte -- det ligger
i statuttene at en ikke skal gjøre det. Men Bergen Kirur­

2007
2696 23. april -- Voteringer
giske Sykehus på Nesttun, som det regionale helseforeta­
ket også har inngått avtaler med, er ikke organisert slik.
Det er et AS der man kan ta ut utbytte. Det er mange ek­
sempler, f.eks. søvnklinikken til Tvinnereim, der en har
hentet ut millioner av offentlige helsekroner i utbytte. Jeg
håper Inge Lønning forstår dette.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 3.
(Votering, sjå side 2697)
T h o r b j ø r n J a g l a n d gjeninntok her presi­
dentplassen.
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget går til votering i sakene nr. 1--3
på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Robert Eriksson satt
fram ni forslag på vegne av Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
lovendringsforslag for å nå målet om 100 pst. grunn­
pensjon til gifte/samboende pensjonister innen år
2010.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å øke særtillegget i
dagens folketrygd fra 74 pst. (lav sats) til 100 pst. av
1 G, og fra 79,33 pst. (høy sats) til 100 pst. av 1 G, slik
at alle minstepensjonister oppnår en garantipensjon til­
svarende 2 G.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen med basis i dagens
pensjonssystem innføre fleksibel pensjonsalder fra
62 år.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag, slik at all avkorting av pensjon for de over
62 år som kombinerer arbeid og pensjon blir fjernet.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen øke pensjonsopptjenin­
gen for ulønnet omsorgsarbeid fra 3,00 omsorgspoeng
til 3,50 omsorgspoeng for hvert år.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak for
Stortinget om innføring av levealdersjustering med ut­
gangspunkt i dagens folketrygdmodell, inkludert for­
slag til skjerming av minstepensjonistene.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre pensjonsopp­
tjening for avtjent verneplikt, og at opptjeningen settes
til 3,50 pensjonspoeng.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for en praktise­
ring av samordningsloven, slik at ingen taper på å ha
opptjent pensjonspoeng i folketrygden.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre forskrifts­ eller
regelendringer, eller i nødvendig utstrekning fremme
forslag til lovendringer, som innskjerper AFP­ordnin­
gen til å gjelde sitt opprinnelige formål.»
Det vil bli votert alternativt mellom disse forslagene og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
I
St.meld. nr. 5 (2006­2007) -- om opptjening og uttak av
alderspensjon i folketrygden -- vedlegges protokollen.
II
Stortinget viser til avtale inngått 21. mars 2007 mellom
Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, og ber Regjeringen
legge følgende til grunn i sitt videre arbeid med modell for
opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden:
1. Det gis pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid
tilsvarende 4,5 G i inntil seks år pr. barn.
2. Årlig inntekt opp til 7,1 G skal være pensjonsgivende.
3. Det gis pensjonsopptjening for alle som avtjener førs­
tegangstjeneste på minst seks måneder.
4. Rammen som følger av endringene de tre ovenfor
nevnte punktene medfører, er den endelige rammen
for ny modell for opptjening og uttak av alderspensjon
i folketrygden. Rammen skal også gjelde ved den
senere konkretiseringen av regelverket.
5. Regjeringen vil komme tilbake til en nærmere vurde­
ring av å gi omsorgsopptjening tilbakevirkende kraft
for de som blir omfattet av de nye opptjeningsreglene
i folketrygden, jf. St.meld. nr. 5 (2006­2007).
6. Dagens ordninger for omsorgsarbeid ved pleie av
eldre, syke og funksjonshemmede videreføres i den
nye folketrygden.
7. Regjeringspartiene vil innføre en ny ordning med
skattestimulert individuell pensjonssparing med virk­
ning fra 2008, jf. notat av 9. mars 2007, med årlig spa­
rebeløp inntil 15 000 kroner. Nærmere redegjørelse
for arbeidet med å innføre ordningen vil bli lagt fram i
Revidert nasjonalbudsjett for 2007. Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre står for sin del fritt til å foreslå
et høyere sparebeløp og til å foreslå en videreføring av
ordninger med individuell og kollektiv livrente, jf.
protokolltilførsel fra disse partier.
8. Ut over det som framgår av de sju ovenfor nevnte
punktene, slutter avtalepartnerne seg til innholdet i
St.meld. nr. 5 (2006­2007).
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslagene fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bi­
falt med 75 mot 23 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.09.42)

23. april -- Voteringer 2697
2007
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker i at Norge deltar i en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av felles­
skapsprogrammet for sysselsetting og sosial solidaritet
-- PROGRESS (2007­2013).
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har Harald T. Nesvik
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forsla­
get lyder:
«I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endrin­
ger:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 75 mot 25
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.10.26)
Komiteen hadde innstilt:
I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
732 Regionale helseforetak
71 Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres, forhøyes med .................................. 273 600 000
fra kr 18 610 280 000 til kr 18 883 880 000
72 Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres, forhøyes med .................................. 149 100 000
fra kr 10 372 101 000 til kr 10 521 201 000
73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med ................................ 236 700 000
fra kr 9 691 889 000 til kr 9 928 589 000
74 Tilskudd til Helse Midt­Norge RHF, kan overføres, forhøyes med .................... 374 300 000
fra kr 7 012 605 000 til kr 7 386 905 000
75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med ................. 312 300 000
fra kr 6 119 485 000 til kr 6 431 785 000»
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
732 Regionale helseforetak
70 Tilskudd til helseforetakene, kan overføres,
kan nyttes under postene 71, 72, 73, 74 og 75, f o r h ø y e s med ................... 150 000 000
fra kr 3 188 021 000 til kr 3 338 021 000
71 Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres, f o r h ø y e s med ........................ 16 700 000
fra kr 18 610 280 000 til kr 18 626 980 000
72 Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres, f o r h ø y e s med ........................ 9 100 000
fra kr 10 372 101 000 til kr 10 381 201 000
73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, f o r h ø y e s med ...................... 108 600 000
fra kr 9 691 889 000 til kr 9 800 489 000
74 Tilskudd til Helse Midt­Norge RHF, kan overføres, f o r h ø y e s med .......... 281 200 000
fra kr 7 012 605 000 til kr 7 293 805 000
75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, f o r h ø y e s med ..................... 230 400 000
fra kr 6 119 485 000 til kr 6 349 885 000
77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv., overslagsbevilgning,
f o r h ø y e s med .............................................................................................. 2 000 000
fra kr 3 100 606 000 til kr 3 102 606 000
2752 Refusjon av egenbetaling
70 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1, f o r h ø y e s med ........................ 1 000 000
fra kr 3 561 000 000 til kr 3 562 000 000
2755 Helsetjeneste i kommunen mv.
70 Refusjon allmennlegehjelp, f o r h ø y e s med ................................................. 1 000 000
fra kr 2 516 000 000 til kr 2 517 000 000

2007
2698 23. april -- Referat
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
S a k n r . 4
Referat
1. (192) Representantforslag fra stortingsrepresentan­
tene Gunnar Kvassheim, Vera Lysklætt, Leif Helge
Kongshaug og Anne Margrethe Larsen om satsing på
vindkraftproduksjon basert på havmøller (Dokument
nr. 8:67 (2006­2007))
Enst.: Sendes energi­ og miljøkomiteen.
2. (193) Representantforslag fra stortingsrepresentan­
tene Anders Anundsen, Harald T. Nesvik og Ulf Erik
Knudsen om å sikre opprettholdelse av tilskuddsni­
vået til kreftforskningen i Norge (Dokument nr. 8:69
(2006­2007))
Enst.: Sendes helse­ og omsorgskomiteen.
3. (194) Representantforslag fra stortingsrepresentan­
tene Odd Einar Dørum, Trine Skei Grande og Lars
Sponheim om å utarbeide forpliktende nasjonale re­
krutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvali­
fiserte lærere i grunn­ og videregående skole (Doku­
ment nr. 8:68 (2006­2007))
Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen.
4. (195) Representantforslag fra stortingsrepresentan­
tene Bent Høie, Trond Helleland, Kari Lise Holm­
berg, Øyvind Halleraker og Jan Tore Sanner om in­
formasjon, kommunikasjon og teknologi (IKT) i ut­
lendingsforvaltningen (Dokument nr. 8:70 (2006­
2007))
Enst.: Sendes kommunal­ og forvaltningskomite­
en.
5. (196) Riksrevisjonens melding om virksomheten i
2006 (Dokument nr. 2 (2006­2007))
Enst.: Sendes kontroll­ og konstitusjonskomiteen.
6. (197) Noregs deltaking i den 61. ordinære general­
forsamlinga i Dei sameinte nasjonane (FN) og vida­
reførte sesjonar av den 60. generalforsamlinga i FN
(St.meld. nr. 25 (2006­2007))
Enst.: Sendes utenrikskomiteen.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Ønsker noen ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 15.12.