2343
26. mars -- Dagsorden
S 2006--2007
2007
Møte mandag den 26. mars 2007 kl. 12
President: C a r l I . H a g e n
D a g s o r d e n (nr. 64):
1. Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om framti­
das omsorgsutfordringer (Mestring, muligheter og
mening)
(Innst. S. nr. 150 (2006­2007), jf. St.meld. nr. 25
(2005­2006))
2. Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T.
Nesvik, Jan­Henrik Fredriksen og Vigdis Giltun om
en plan for omlegging av norsk eldreomsorg der sta­
ten får ansvaret for at pengene følger brukeren og
dekker utgiftene til omsorgen
(Innst. S. nr. 126 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:34
(2005­2006))
3. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 6. mars 2007
(jf. Innst. O. nr. 46):
«Stortinget ber Regjeringen legge frem slik for­
skrift som er omtalt i § 8 og § 8a i lov 15. juni 2001
nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv., for Stor­
tinget til behandling før den settes i verk.»
4. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen om endring på statsbudsjettet for 2007 un­
der Kunnskapsdepartementet
(Innst. S. nr. 146 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 39
(2006­2007))
5. Interpellasjon fra representanten Dagfinn Sundsbø til
kultur­ og kirkeministeren:
«Frivillig sektor er en sentral ressurs i vårt sam­
funn. Det brede aktivitetsspekteret innen idrett og fri­
luftsliv, musikk, kor, dans og teater, folkeopplys­
nings­ og humanitært arbeid m.m., gir i tillegg til sin
egenverdi for innbyggerne, økt livskvalitet og bedre
helse. Samtidig er det en allmenn erkjennelse at økt
satsing på helsefremmende arbeid, vil kunne bidra til
å redusere behovet for behandling av sykdom. Både
for å fremme folkehelsen og for å begrense veksten i
helsebudsjettet, er det derfor riktig å satse på kultur
som helsefremmende tiltak.
Vil statsråden i sitt arbeid med å utvikle en ny og
helhetlig frivillighetspolitikk, herunder videreutvikle
frivillighetssentralene, bidra til å utvikle det politiske
fokus på kultur som helsefremmende tiltak og i den­
ne sammenheng fremme forslag som stimulerer de
frivillige organisasjonenes deltakelse i å fremme folke­
helsen?»
6. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS­
komiteen nr. 64/2006 av 2. juni 2006 om innlemming
i EØS­avtala av direktiv 2003/59/EF av 15. juli 2003
om grunnleggjande kvalifisering og regelmessig opp­
læring av førarar av visse veggåande køyretøy for
transport av gods eller passasjerar
(Innst. S. nr. 140 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 11
(2006­2007))
7. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om utbygging og finansiering av rv. 255 Jørstad­
Segalstad bru med tilstøytande vegsystem i Oppland
(Innst. S. nr. 144 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 35
(2006­2007))
8. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om utbygging og finansiering av rv. 108 Ny Krå­
kerøyforbindelse i Fredrikstad kommune i Østfold
(Innst. S. nr. 149 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 41
(2006­2007))
9. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Borghild Tenden, Øyvind Halleraker, Trond Hel­
leland og Jan Sahl om at nye Lysaker stasjon tilpasses
prinsippene om universell utforming
(Innst. S. nr. 145 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:27
(2006­2007))
10. Referat
Presidenten: Representantene Thore A. Nistad og
Finn Martin Vallersnes, som har vært permittert, har igjen
tatt sete.
Det foreligger en rekke permisjonssøknader:
-- fra representantene Per Roar Bredvold, Morten Høg­
lund og Ågot Valle om permisjon i dagene 26. og 27.
mars, alle for å delta i det 24. interparlamentariske
møte i Europaparlamentet i Brussel
-- fra representantene Jan Petersen og Per Ove Width
om permisjon i tiden fra og med 26. mars til og med
30. mars, begge for å delta i møter i regi av NATOs
parlamentariske forsamling i Kiev, Bahrain og
Kuwait
-- fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon for
representanten Saera Khan i tiden fra og med 26. mars
til og med 31. mars for å delta i studiereise om immi­
grasjon og integrering til Paris
-- fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om sykepermi­
sjon for representanten Åge Starheim fra og med
26. mars og inntil videre
Disse søknader foreslås behandlet straks og innvilget.
-- Det anses vedtatt.
Første vararepresentant for Oslo, Karin Yrvin, opphol­
der seg for tiden utenlands og er av den grunn forhindret
fra å møte i Stortinget i tiden fra og med 26. mars til og
med 31. mars, under representanten Saera Khans permi­
sjon.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i per­
misjonstiden:
For Akershus fylke: Tove Nyhus og Cathrin Bretzeg
For Hedmark fylke: Lars Joakim Hanssen
For Hordaland fylke: Audun Bjørlo Lysbakken
For Oslo: Khalid Mahmood
For Sogn og Fjordane fylke: Oddvar Hallset Reiakvam
For Vestfold fylke: Jan Fredrik Vogt
2. Cathrin Bretzeg, Lars Joakim Hanssen og Jan Fredrik
Vogt innvelges i Lagtinget for den tid de møter for
Forhandlinger i Stortinget nr. 156
156

2007
2344 26. mars -- 1) Framtidas omsorgsutfordringer 2) Forslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Giltun om omlegging
av norsk eldreomsorg der staten får ansvaret for at pengene følger brukeren
henholdsvis representantene Jan Petersen, Per Roar
Bredvold og Per Ove Width.
Presidenten: Tove Nyhus, Cathrin Bretzeg, Lars Joa­
kim Hanssen, Audun Bjørlo Lysbakken, Khalid Mah­
mood, Oddvar Hallset Reiakvam og Jan Fredrik Vogt er til
stede og vil ta sete.
Valg av settepresidenter
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to
settepresidenter for Stortingets møter i dag og for resten
av inneværende uke -- og anser det som vedtatt.
Presidenten vil foreslå Solveig Horne og Anders
Anundsen. -- Andre forslag foreligger ikke, og Solveig
Horne og Anders Anundsen anses enstemmig valgt som
settepresidenter for inneværende ukes møter.
S t a t s r å d S y l v i a B r u s t a d overbrakte 4
kgl. proposisjoner (se under Referat).
Presidenten: Etter ønske fra helse­ og omsorgskomi­
teen vil presidenten foreslå at sak nr. 1 og sak nr. 2 be­
handles under ett -- og anser det som vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om framti­
das omsorgsutfordringer (Mestring, muligheter og me­
ning) (Innst. S. nr. 150 (2006­2007), jf. St.meld. nr. 25
(2005­2006))
S a k n r . 2
Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T.
Nesvik, Jan­Henrik Fredriksen og Vigdis Giltun om en
plan for omlegging av norsk eldreomsorg der staten får
ansvaret for at pengene følger brukeren og dekker utgif­
tene til omsorgen (Innst. S. nr. 126 (2006­2007), jf. Do­
kument nr. 8:34 (2005­2006))
Presidenten: Etter ønske fra helse­ og omsorgskomi­
teen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til
2 timer og 5 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på
gruppene:
Arbeiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet 25 mi­
nutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 10 mi­
nutter og Venstre 10 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg fra partienes hovedtalere og fem replikker med
svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen -- in­
nenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Laila Dåvøy (KrF) [12:07:09] (ordfører for saken):
Det vil i 2050 være dobbelt så mange mennesker over 67
år sammenliknet med i dag. Tallet på mennesker med de­
mens vil øke til 130 000 i løpet av 30--40 år. Både levekår
og nye behandlingsmetoder gjør at mennesker lever len­
ger og bedre med sykdom, og den nye generasjonen eldre
har også bedre helse og større ressurser til å møte alder­
dommen med. Innen 2030 må det bygges 60 000 nye sy­
kehjemsplasser og omsorgsboliger, og det vil være behov
for 54 000 flere årsverk i omsorgssektoren.
Kommunenes Sentralforbund, KS, presenterte mandag
forrige uke tall for økningen fra 2005 til 2006 i antall yng­
re brukere av pleie­ og omsorgstjenester. Det ble mer enn
4 000 flere brukere under 67 år, til 54 650 brukere, og
mange av disse har sammensatte og komplekse diagnoser
som krever store ressurser. Både rusproblemer, problemer
innen psykiatri og funksjonsnedsettelser er årsaker til
hjelpebehovet. Utfordringene vi som samfunn står over­
for, er enorme når det gjelder å mestre de utfordringene
som venter.
Helse­ og omsorgskomiteen har i sin innstilling til
St.meld. nr. 25 for 2005­2006, Mestring, muligheter og
mening, Framtidas omsorgsutfordringer, stilt seg bak de
utviklingstrekk og prognoser som det er redegjort for i
meldingen. Det er bred enighet om at det fortsatt skal
være kommunene som skal gi helse­ og omsorgstjenester
ut fra en demokratisk tankegang. Komiteen understreker
at det er nødvendig med nasjonale strategier som kan sette
kommunene i stand til å løse de store omsorgsutfordringe­
ne vi står overfor, og komiteen viser til de fem nasjonale
strategiene som Regjeringen har beskrevet.
Mennesker med behov for omsorgstjenester må møte
helse­ og omsorgspersonell med kompetanse. I dag er det
slik at halvparten av dem som jobber med psykisk utvik­
lingshemmede, er ufaglærte. Utdanningskapasiteten i
videregående skole og i høyskoler og universitet må økes.
Videre må det satses på etterutdanning og videreutdan­
ning. Kommunene må prioritere å frigjøre ansatte fra sine
arbeidsoppgaver for å investere i videreutdanning og der­
med i økt kunnskap, for å øke kvaliteten på omsorgstje­
nestene.
Et eksempel fra dagens virkelighet: Rapporten fra fyl­
kesmannen i Møre og Romsdal viser at kommuner i fylket
vil få store problemer i årene som kommer med å rekrut­
tere kvalifisert personell til helse­ og omsorgssektoren.
Tilbudet innen videregående opplæring for voksne er
usikkert der. Bare halvparten av kommunene planlegger å
opprette læreplasser for de nye helsefagarbeiderne som
skal ut i lære fra høsten 2008. Fylket har heller ikke opp­
rettet tilbud om fagskoleutdanning innen helse­ og sosial­
fag for personell på videregående nivå.
Økt satsing på kvalitet i helse­ og omsorgstjenestene i
kommunene innebærer bl.a. bedre legedekning, og alle
partier, med unntak av Fremskrittspartiet, støtter Regje­
ringens forslag om kriterier for lokal normering av lege­
dekning. Men i tillegg mener vi det er behov for norme­
ring også av andre faggrupper i sykehjemmene. Komiteen
er positiv til Regjeringens avtale med KS om organisa­
sjons­ og ledelsesutvikling og tverrfaglig kompetanse­

26. mars -- 1) Framtidas omsorgsutfordringer 2) Forslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Giltun om omlegging
av norsk eldreomsorg der staten får ansvaret for at pengene følger brukeren
2345
2007
heving. Opposisjonspartiene mener at en autorisasjons­
ordning for sosionomer og barnevernspedagoger vil kun­
ne virke inn på kvaliteten på tjenestene samt øke rettssik­
kerheten for mottakerne av tjenestene, og ønsker at
Regjeringen initierer dette så raskt som mulig.
Hele komiteen er opptatt av forskning, og da særlig
praksisnær omsorgsforskning, bl.a. innenfor demens,
psykiatri og eldreomsorg, og foreslår bl.a. at det nasjonale
forskningsprogrammet for forskning på eldreomsorg til­
knyttet Norges forskningsråd, styrkes.
Ett av de viktigste områdene som komiteen har jobbet
med, er planlegging, og da særlig at kommunene skal
planlegge for et tilstrekkelig antall sykehjemsplasser og
omsorgsboliger. Det er en forutsetning for å gi forsvarlig
omsorg til de sykeste eldre og andre pleietrengende. Sta­
tens helsetilsyn har i sine tilsynsrapporter påpekt at kapa­
siteten på sykehjemsplasser i mange kommuner er på
grensen til det uforsvarlige.
Det er også behov for avlastningsplasser, korttidsplas­
ser, rehabiliteringsplasser og langtidsplasser. Dette er vik­
tig ut fra den stilling sykehjemmene vil få på sikt, når sta­
dig mer medisinsk behandling vil skje i framtidens syke­
hjem. Vi ser at liggetiden på sykehusene stadig går ned,
og at andelen svingdørspasienter øker. Det er behov for
mer medisinsk og etisk kompetanse ved mange sykehjem
for å hindre at pasienter sendes unødig til legevakt og sy­
kehus, kanskje fordi sykehjemmet mangler nok kompe­
tanse. Dette vil spare både pasienter og pårørende for økte
belastninger og bidra til riktigere utnyttelse av spesialist­
helsestjenestens ressurser og til større verdighet for dem
det gjelder.
Mange kommuner har avhjemlet sykehjem og defi­
nert dem som omsorgsboliger for å spare penger til bl.a.
medisiner, medisinsk­teknisk utstyr og til tilsynslege.
Det må være pasientenes behov for helse­ og omsorgs­
tjenester som skal styre balansen mellom sykehjem og
omsorgsboliger, men det er viktig at finansieringsord­
ningene ikke motvirker dette. Derfor mener opposi­
sjonspartiene, med unntak av Venstre, at en ordning der
medisiner, medisinsk­teknisk utstyr og eventuelt nød­
vendige tjenester fra enkelte yrkesgrupper for pasienter
i sykehjem bør vurderes finansiert, slik det gjøres for
omsorgstrengende som bor i egen bolig, herunder i om­
sorgsboliger.
Komiteen imøteser innsats fra Regjeringen for å få fle­
re ansatte i helse­ og omsorgssektoren til å jobbe i full stil­
ling, og komiteen ber Regjeringen om å evaluere dagens
praksis og vurdere om arbeidsmiljøloven § 14­3 praktise­
res etter sin hensikt samt vurdere om loven bør skjerpes
ytterligere. Større stillinger vil bidra til større kontinuitet
og kvalitet i omsorgstjenestene.
Det er mye i meldingen komiteen er enig i, både stra­
tegiene fra Regjeringen og en del av tiltaksforslagene fra
partiene på Stortinget, hovedsakelig initiert av Kristelig
Folkeparti og de andre opposisjonspartiene. Alle opposi­
sjonspartiene har vært opptatt av mer presise og flere kon­
krete tiltak enn det som framkommer fra Regjeringen. Til
sammen er nærmere 100 konkretiseringer skrevet inn i
innstillingen, som merknader og forslag.
Det er likevel en rekke tiltaksforslag regjeringspartiene
ikke vil være med på. Etter min mening er det mest skuf­
fende at de ikke vil forplikte seg til følgende:
-- å bevilge midler direkte til opprettelse og drift av pal­
liative enheter i kommunene
-- å sikre at alle kommuner får spesialkompetanse i lind­
rende behandling
-- statlig stimuleringstilskudd til opprettelse og videreut­
vikling av eldresentre
-- å opprette etiske komiteer
-- koordinator i kommunene i samspill med rådgiver på
sykehusene for familier som får et funksjonshemmet
barn
Her ønsker ikke regjeringspartiene å forplikte seg, selv
om de i sitt eget forslag ber Regjeringen vurdere noe av
dette.
Enda mer skuffende er det når Regjeringen heller ikke
vil forplikte seg på en helhetlig plan og vedta en ramme
for satsingen fram til 2015, slik vi har gjort ved mange
store forlik i denne salen tidligere.
Jeg må innrømme at jeg som saksordfører for meldingen
hadde forventninger om at vi kunne komme til enighet om
å lage en ny forpliktende plan etter modell fra 1997, da re­
presentanten Hill­Marta Solberg fikk gjennom den store
satsingen på eldreomsorg. Den var forpliktende og svært
vellykket. Det ser vi resultatene av i dag, med nær 20 000
nye omsorgsboliger, 4 500 nye sykehjemsplasser og 95 pst.
eneromsdekning. Det var derfor svært skuffende for alle
opposisjonspartiene da regjeringspartiene ikke gikk med på
forslaget om en forpliktende plan. Det gjøres en flott jobb i
mange kommuner, og mange eldre og pleietrengende får
gode omsorgstjenester. Likevel vet vi at ikke alle funk­
sjonshemmede, rusmiddelavhengige, psykisk syke eller
eldre får den hjelpen de trenger. Gjennom en forpliktende
handlingsplan ville vi sikret forutsigbarhet og verdighet for
alle med behov for omsorgstjenester.
Regjeringspartienes merknad om å komme med en
egen sak i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 i stedet
for en helhetlig fremdriftsplan med penger, er ikke for­
pliktende nok. Den er lite framtidsrettet. Regjeringen sier
i meldingen at det er ved hvert budsjettforslag det enkelte
år at økonomien skal planlegges. Her vil de tydeligvis
ikke ha noen innblanding fra en mindretallsopposisjon.
Opposisjonspartiene kan selvsagt ikke stemme for et
forslag om en egen sak uten forpliktelser og økonomi. Det
var et forlik vi ville ha, ikke et årlig diktat fra en flertalls­
regjering.
Presidenten: Presidenten undrer seg på om det skal
tas opp noen forslag.
Laila Dåvøy (KrF) [12:17:35]: Ja, jeg har med dette
tatt opp det forslaget som Kristelig Folkeparti er alene om
i innstillingen, og de forslagene vi har sammen med de
andre opposisjonspartiene.
Presidenten: Representanten Laila Dåvøy har tatt
opp de forslagene hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.

2007
2346 26. mars -- 1) Framtidas omsorgsutfordringer 2) Forslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Giltun om omlegging
av norsk eldreomsorg der staten får ansvaret for at pengene følger brukeren
Harald T. Nesvik (FrP) [12:18:00]: Først og fremst
vil jeg få takke for en god redegjørelse fra saksordføreren.
Men én ting som mangler i den, er kanskje ett av de
hovedankepunktene vi ser innenfor eldreomsorgen. Det
går på finansieringssystemet. Det finnes gode forslag og
mange gode intensjoner i det som ligger her. Men man an­
griper ikke selve hovedutfordringen, som går på finansie­
ringssystemet. Den gjør man veldig lite med. Hvis vi ikke
stiller krav til kommunene når det gjelder finansierings­
systemet, blir det vanskelig å komme i mål. Derfor ønsker
Fremskrittspartiet, som det framgår av forslaget vårt, å
endre finansieringen, slik at pengene følger brukeren. Sta­
ten får det finansielle ansvaret, mens kommunene skal ha
et sørge for­ansvar, sørge for at pasientene får det tilbudet
som skal til.
Spørsmålet mitt til representanten Dåvøy blir som føl­
ger: Vil Kristelig Folkeparti nå være med på å vurdere å
endre finansieringssystemet, slik at opplegget blir det
samme for alle kommunene, og at det ikke er bosteds­
adressen som er avgjørende?
Laila Dåvøy (KrF) [12:19:10]: Dette er et eget for­
slag som vi har i forbindelse med meldingen som er til be­
handling i Stortinget, og Kristelig Folkeparti har gitt sin
innstilling om dette i den saken. Kristelig Folkeparti er
ikke villig til å se på en helt ny finansieringsordning i tråd
med det som Fremskrittspartiet ønsker, nemlig at pengene
skal følge brukeren. Vi tror at mange av disse brukerne
egentlig ikke er i stand til på egen hånd å bestille den ty­
pen tjenester som de har behov for, slik Fremskrittspartiet
ønsker i sitt forslag. Vi tror at det vil være mest riktig at
det foregår slik at kommunene vurderer dette faglig, selv­
følgelig i samarbeid med pårørende. Å endre hele finan­
sieringssystemet tror vi ikke løser utfordringene i om­
sorgssektoren.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [12:20:13]: Jeg vil
også starte med å takke Laila Dåvøy, både for redegjørel­
sen og for arbeidet som saksordfører. Men jeg er litt over­
rasket over tonen sånn i etterkant, når innstillinga er avle­
vert. For det som har skjedd de siste åra -- med den forrige
regjeringa som Kristelig Folkeparti deltok i -- og som vi nå
har brukt mye tid på å prøve å rette opp, var at vi fikk en
systematisk nedbygging av velferden i kommunene gjen­
nom en svekking av kommuneøkonomien. Jeg husker vel­
dig godt hvordan Kristelig Folkeparti­medlemmer i kom­
munene rundt omkring nærmest skreik opp i smerte etter
som budsjettene ble lagt fram fra regjeringa, og var sterkt
kritiske til den skattelettepolitikken som regjeringa førte.
I tillegg ble også ISF­andelen, altså innsatsfinansiertstyrt
finansiering for sykehussektoren, hevet til 60 pst. i forlik
med Fremskrittspartiet, noe som også bidrog til å ramme
dem som særlig er utsatt, f.eks. dem som har flere diagno­
ser, som eldre pasienter osv.
Da blir det nærliggende å spørre om det ikke er nød­
vendig med en litt større ydmykhet også fra representan­
ten Dåvøys side. Særlig viser jeg da til presseoppslag i
dette spørsmålet.
Laila Dåvøy (KrF) [12:21:20]: I dag behandler vi en
omsorgsmelding om innhold og kvalitet i omsorgstjenes­
tene. Jeg er stolt av å ha vært med i Bondevik II­regjerin­
gen, som de fire siste årene langt på vei fullførte det for­
rige eldreforliket som jeg allerede har skrytt av og sagt var
meget godt, med en økonomisk ramme der vi til sammen
for hele denne planperioden har vært oppe i 40 milliarder
kr hvis vi trekker med det som også kommunene har gitt
innenfor sine rammer.
Jeg er også stolt over at det var i Bondevik II­regjerin­
gen vi startet arbeidet med en ny stortingsmelding om
innhold og kvalitet i eldreomsorgstjenesten. Jeg var vel­
dig glad da alle partiene i Stortinget, etter at vi kom hit,
forpliktet seg i forhold til å være med på dette. Så det som
skuffer meg i dag, er jo den siste fasen i arbeidet med om­
sorgsmeldingen i komiteen, der det ble synlig at man fak­
tisk ikke ønsket å forplikte seg på samme måte som man
har gjort tidligere ved store forlik i Stortinget. Det er jeg
oppriktig lei meg for.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [12:22:35]: Jeg er også
overrasket over den tonen som representanten Dåvøy har
stått fram med etter at komiteen avgav sin innstilling. Hun
sier at eldre og omsorgstrengende fortjener bedre enn å bli
rundlurt på denne måten, mens man faktisk er enig i alle
strategier og hvilke tiltak som skal til for at en skal nå må­
lene, både med hensyn til kapasitetsheving og med hen­
syn til kvalitetsheving innen dette viktige området som
omsorg er.
Jeg må vise til det forslaget som regjeringspartiene
fremmer, der man ber Regjeringen komme tilbake til
Stortinget med en egen sak. Denne skal nettopp bygge på
disse fem strategiene. Den skal særlig ta for seg satsingen
på demensutfordringen, på palliativ behandling, som også
representanten etterlyste, på forebygging av ensomhet
gjennom dagaktiviteter og bedre vilkår for dem som har
krevende omsorgsutfordringer. (Presidenten klubber.)
Laila Dåvøy (KrF) [12:23:45]: Ja, tonen er litt i moll
i dag fra min side. Representanten Skjælaaen vet godt
hvorfor. Han kjenner også til sluttfasen av behandlingen i
komiteen, der jeg og opposisjonspartiene hadde håpet at
Regjeringen ville komme tilbake med en større forpliktel­
se.
Når det gjelder forslaget som regjeringspartiene har,
altså forslag nr. 1 i innstillingen, vil man ikke i det forsla­
get finne følgende ord: forpliktelse, framdriftsplan, øko­
nomi eller rammer for en satsing fram mot 2015. Det er jo
det som gjør at jeg står her i dag og er svært skuffet. Det
håper jeg i hvert fall at regjeringspartiene tror meg på. Jeg
tror de vet at jeg i dag er dypt skuffet over at vi ikke klarte
å få til et forlik der alle partiene forpliktet seg, slik vi gjor­
de ved det forrige eldreforliket. Det hadde de eldre og alle
omsorgstrengende fortjent. Vi får ingen forutsigbarhet
hvis vi går for Regjeringens forslag.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

26. mars -- 1) Framtidas omsorgsutfordringer 2) Forslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Giltun om omlegging
av norsk eldreomsorg der staten får ansvaret for at pengene følger brukeren
2347
2007
Jan Bøhler (A) [12:25:18] (ordfører for sak nr. 2):
Jeg er saksordfører for forslaget fra representantene Nes­
vik, Fredriksen og Giltun om en plan for omlegging av
norsk eldreomsorg, der staten får ansvaret for at pengene
følger brukeren og dekker utgiftene til omsorgen, altså
Dokument nr. 8:34 for 2005­2006, som skal behandles
samtidig med omsorgsmeldingen her i salen i dag.
Et flertall, alle partier utenom det partiet forslagsstil­
lerne tilhører, mener at man ikke skal gå den veien forsla­
get legger opp til. Man ønsker at omsorgstjenestene, både
når det gjelder finansiering og organisering, fortsatt skal
være forankret i kommunene. Bakgrunnen for det er at
man vil ha en nærhet til brukerne, til befolkningen, og ha
lokalt demokrati rundt utformingen av dette. Man tror at
man kan få en bedre forebyggende innsats ved å ha det
samspillet som kan skapes i lokalmiljøet gjennom kom­
munehelsetjenesten. Det er et bredt flertall som går inn for
at forslaget ikke bifalles.
Et annet flertall går nærmere inn på at det er snakk om
en helt ny velferdsmodell, der vi vil få et omfattende by­
råkrati når man skal fastsette størrelsen på ytelsene og ut­
stede godkjennelse av de tiltakene som skal settes inn
overfor den enkelte bruker. Det er svært vanskelig å be­
regne de kostnadene spesifikt for hver enkelt borger i lan­
det. Mange har sammensatte lidelser, f.eks. pasienter ved
sykehjemmene og de som har hjemmesykepleie, og det
vil kreve et stort saksbehandlingsapparat for å ta hånd om
det. I bydeler i Oslo er det prøvd ut bestillerkontorer, som
det heter, som behandler fakturaer og bestillinger av tje­
nester etter samme prinsipp innenfor hjemmehjelpen. På
de kontorene -- nå har de riktignok noen andre oppgaver
også -- er det 20--30 årsverk bare for én bydel. Så hvor
mange tusener av årsverk som må inn i et slik statlig by­
råkrati, tror jeg ikke det er noen gitt å beregne i dag.
Begrunnelsen fra flertallet for ikke å gå inn på forsla­
get, er at det vil være vanskelig for store pasientgrupper
som er omsorgstrengende, og som ikke er de mest ressurs­
sterke med best muligheter for å orientere seg innenfor et
offentlig hjelpeapparat, å fylle ut skjemaer og vite hva
man har rett på. Det er vanskelig for disse gruppene å kun­
ne være aktive kunder. Det vises f.eks. til at opptil 80 pst.
av pasientene ved sykehjem -- og også mange av dem som
bor hjemme og får omsorg der -- har en demenslidelse. Så
vi er engstelige for hvordan dette systemet vil slå ut for de
sårbare gruppene.
Det er også vanskelig å få bygd ut et slikt tilbud i dis­
triktene, slik at man ut fra de mulighetene man får til å
kjøpe tjenester fra et statlig byråkrati, kan ha mulighet til
å skaffe seg de tjenestene som vil være tilgjengelige i de
største byområdene. Så komiteens flertall bifaller som
sagt ikke forslaget fra representantene som representerer
Fremskrittspartiet.
Utgangspunktet i denne prinsippsaken er også et ut­
gangspunkt for å gå inn på selve omsorgsmeldingen:
Det er en bekymring for kvaliteten i omsorgstilbudet til
de mest sårbare gruppene, de svakeste brukergruppene,
som ligger bak noe av det som komiteen har jobbet aller
mest med. En av disse gruppene er dem som lider av de­
mens. Det er et problem at vi ikke har oversikt over hvor
mange det er, og hvor mange det er som bor hjemme med
demenslidelser, og som får hjelp av pårørende. Det er an­
slått at det kan være opptil 70 000 mennesker. Det er et
stort problem at det anslås at 70--80 pst. av pasientene ved
sykehjemmene har demenslidelser, og at det finnes avde­
linger og tilbud til kanskje bare 20 pst. Det er også stor
mangel på kompetanse innen spesialisthelsetjenesten til å
støtte opp om innsatsen overfor demenslidende ved syke­
hjemmene og i hjemmesykepleien. Vi burde bl.a. hatt et
ambulerende team fra spesialisthelsetjenesten som kunne
gått inn på dette området. Regjeringen har varslet at man
skal komme med en demensplan, og derfor håper vi, ut fra
merknadene fra komiteen og ut fra det som står i omsorgs­
meldingen, at man vil komme enda sterkere tilbake til
denne saken, med flere konkrete tiltak.
En annen gruppe som vi er bekymret for omsorgen for,
er de underernærte, og dem er det mange av blant de eldre.
Ifølge undersøkelser komiteen har tatt med seg i arbeidet,
kan opptil halvparten av dem som bor på sykehjem, være
utsatt for underernæring. Det kan skyldes langvarig man­
gel på oppmerksomhet om ernæring, at de som har jobbet
i hjemmehjelpen eller i hjemmesykepleien, på grunn av
stoppeklokkesystemer osv. ikke har hatt tid til å sette seg
ned og hjelpe til med å lage hyggelige omgivelser rundt
det å spise. Det kan være at ordningen med omkjøring av
mat er nedlagt i mange kommuner. Og det kan være at
opplæring i kosthold, det å lære seg hvordan man skal er­
nære seg på best mulig måte, er en stor mangel både i
kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Så tiltak i for­
hold til underernæring er vesentlig. Blant annet må vi
både ved innleggelse i sykehus og i sykehjemmene få re­
gistrert hvor stort problemet er.
En tredje gruppe som vi er bekymret for, er de som
trenger lindrende behandling ved slutten av livet. Her er
det satt i gang tiltak ved undervisningssykehjemmene for
å lære opp personalet ved alle sykehjemmene rundt om i
landet til å føre samtaler med pårørende og dem som er
inne i den siste fasen av livet, om hvordan man skal opptre
sammen, hvordan man skal møte dette på en god måte
som skaper ro rundt situasjonen. Det er behov for at man
gjennomfører dette systematisk ved alle sykehjem landet
rundt, og at dette legges inn i pasientjournalene, slik at det
personalet som er på jobb, kjenner til pasientens situasjon
og er i stand til å ta de rette avgjørelsene, som igjen gjøres
på bakgrunn av samtaler med pårørende og pasienter, når
det oppstår akutte situasjoner.
En fjerde gruppe vi er bekymret for, er de som har be­
hov for tannhelsetjenester, og som har svære utgifter
knyttet til dette. Her er det mange utsatte grupper, som vi
må kunne hjelpe bedre. Regjeringen jobber med en tann­
helsemelding, og vi håper man vil komme til Stortinget
med tiltak, fordi bl.a. de eldste kan få svært store tannhel­
seutgifter knyttet til å sette inn kroner og andre dyre ting
til hjelp for ulike sykdommer i tennene, som man ikke får
dekket hvis man ikke tilhører spesielle grupper, bor på
sykehjem eller har spesielle tannkjøttsykdommer osv.
Vi har også tatt for oss tiltakene for rusmisbrukere,
hvordan vi kan få laget mer individuelle planer, slik at de
får en bedre oppfølging når de kommer ut etter å ha fått

2007
2348 26. mars -- 1) Framtidas omsorgsutfordringer 2) Forslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Giltun om omlegging
av norsk eldreomsorg der staten får ansvaret for at pengene følger brukeren
behandling, og dette skal Regjeringen også komme tilba­
ke til i en opptrappingsplan for rusmisbrukere.
Komiteen har også jobbet mye med foreldre med barn
med funksjonshemninger og deres store hjelpebehov. Det
er vanskelig for foreldre med barn med funksjonshem­
ninger å kunne koordinere alt det de skal kjenne til, få
med seg alle deler av tjenestene som skal kunne bidra, og
det trengs en bedre koordinering. Regjeringen skal også
revidere strategiplanen for dette.
Det er også behov for en bedre tilrettelegging i skole­
fritidsordningen og å se på permisjonsordningen for pårø­
rende for disse gruppene.
For å få til alt dette er nøkkelen det å ha nok fagfolk, å
få økt kompetanse, og å ha nok ansatte. Den veien som
Regjeringen har valgt å gå, og som det store flertallet som
jeg viste til i den første saken, også velger å gå, ved å løse
dette via kommunene, ser ut til å lykkes. Til nå, i 2005--
2006, er det kommet 5 800 nye årsverk inn i omsorgssek­
toren i kommunene, og 3 900 bare i fjor, i 2006. Det vil si
at i forhold til målet til Regjeringen om 10 000 nye års­
verk, mangler man nå 4 200. Det viser at den veien å gå,
via kommunene, å satse på å trappe opp midlene i kom­
muneøkonomien, som er gjort med både overføringer og
økte skatteinntekter -- 18,2 milliarder kr på et par år -- den
veien nytter. Men det er også behov for at Regjeringen
gjør mer når det gjelder å få til overgang fra deltid til hel­
tid. Det viser seg at vi til nå ikke har fått den utviklingen
som er ønskelig der. Tiltakene bør strammes inn, f.eks.
når det gjelder dette med at man hvis man har deltid, skal
man ha fortrinnsrett på heltidsstilling. Det må ses på om
det er nok for å få dette til å fungere.
Aksjon helsefagarbeider som Regjeringen lanserer, er
viktig, og vi bør særlig sette fingeren på mulighetene for
elever som vil utdanne seg i helsefag, til å få lærlingplas­
ser i kommunene, som det til nå har vært altfor få av.
Vi må også se på autorisasjon av flere grupper, for å
gjøre det attraktivt å ta jobber innenfor omsorgsfagene. Vi
må se på bredden i kompetansen. Det må være fysiotera­
peuter, vernepleiere, aktivitører og logopeder til å ta seg
av ulike behov ved sykehjemmene og ellers i pleietjenes­
tene, bl.a. når det gjelder å få mer aktivitet -- flere mulig­
heter til å bruke kroppen, til å rehabilitere seg -- ved syke­
hjemmene.
Legedekningen ved sykehjem har saksordfører også
omtalt. Regjeringspartiene går der inn for at den skal økes
med minst 50 pst. innen 2010, og har fått bred oppslutning
om det. Det er også særlig grunn til å være oppmerksom
på at det er en stor andel ufaglærte som jobber med psy­
kisk utviklingshemmede i kommunene. En av de tingene
man der bør passe på, er ikke å lage for små enheter, slik
at man ikke greier å skape faglig kompetente miljøer til å
gi brukerne gode nok tilbud.
Den andre delen for å få til disse store tingene, i tillegg
til nok faglært arbeidskraft, er utbyggingstiltakene -- ut­
bygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger og tilret­
telegging i egen bolig. Der lanserer Regjeringen et inves­
teringstilskudd som innføres fra 2008, men som det skal
være mulig å søke på for dem som setter i gang i 2007.
Dette får bred støtte i komiteen. Vi tenker selvsagt på sy­
kehjem/omsorgsboliger, men også på tilrettelegging i bo­
liger, som heiser for eldre som ønsker å bo hjemme i bo­
rettslag, der det ikke er mulig å komme seg oppover i eta­
sjene. Dette investeringstilskuddet må være langsiktig. Vi
må huske på at vi nå skal bygge ut med tanke på en svært
stor økning i pleiebehovet framover mot 2030, og det kan
ikke komme på oss som julekvelden på kjerringa.
En gruppe som har spesielt stort behov for utbygging
av omsorgsboliger, er de med psykiske lidelser. I opptrap­
pingsplanen for psykiatrien er det anslått at det trengs opp
til 2 700 boliger fremdeles.
Vi må ellers være oppmerksom på at terskelen for sy­
kehjemsplass ikke må bli for høy, for terskelen kan føre til
at vi tilsynelatende ikke har noen køer, mens vi i mange
kommuner har sett at når det gjøres undersøkelser av
hvem som trenger sykehjemsplass, er realiteten at det
fortsatt er store behov. Vi trenger også sykehjemsplasser
for å unngå at det blir korridorpasienter som ikke kommer
seg ut av sykehusene, der det blir en sånn skylde på hver­
andre­situasjon mellom kommuner og sykehus.
Ett at de store spørsmålene som komiteen har vært
opptatt av både i denne innstillingen og i samband med
budsjettet, er rehabiliterings­ og habiliteringstilbudet. Vi
sier at det skal være det neste store løftet i omsorgen og i
helsetjenestene. Et viktig forhold der er at man går bort
fra å basere seg på anbud når man skal ha samspill med
dem som bygger opp rehabiliteringstjenester. Det er vik­
tig at man kan forhandle seg fram til avtaler som er lang­
varige, slik at man kan sikre kvalitet, og slik at man kan
tørre å investere på en ordentlig måte. Det er også viktig å
bygge ut tilbud i hele landet. Det er viktig å sørge for opp­
læring av pasienter og pårørende i det å få det til å fungere
når man kommer ut av institusjoner og sykehjem. Det sies
at to av tre i dag ikke får noen slik opplæring, og da kan
man fort få flere svingdørpasienter enn man burde.
Det er mye mer som kan sies om alt vi har gått gjen­
nom i innstillingen her på Stortinget, og som det stort sett
er bred oppslutning om. Det er mye som dette bare er star­
ten på. Jeg har nevnt gjennom innlegget at det vil komme
en demensplan, det vil komme en opptrappingsplan for
omsorgen for rusmisbrukere, det vil komme en plan for at
det neste store løftet skal være rehabilitering/habilitering,
og det vil komme en tannhelsemelding. Vi skal behandle
en stortingsmelding om helseforskjeller i slutten av mai,
som har mye med dette å gjøre. Det har kommet en
KOLS­stratgi osv., og det er en bred og konkret satsing i
det som kalles Omsorgsplan 2015, som ligger i omsorgs­
meldingen. Vi har nå gått inn for at det også skal komme
en ny konkretisering sammen med statsbudsjettet, i en
egen sak. Så samlet sett er dette et svært forpliktende,
konkret arbeidsopplegg, der vi fordyper oss på en rekke
satsingsområder når det gjelder oppbygging av omsorgs­
tjenestene. Vi kommer tilbake til flere av de sakene jeg har
nevnt, i forbindelse med statsbudsjettet og ved andre an­
ledninger. Så jeg vil oppfordre alle på Stortinget til å kon­
sentrere seg om innholdet i hva vi gjør, ikke om å disku­
tere formalitetene rundt proposisjon eller sak.
Jeg tar opp forslaget fra Arbeiderpartiet, SV og Senter­
partiet som er inntatt i innstillingen -- forslag nr. 1.

26. mars -- 1) Framtidas omsorgsutfordringer 2) Forslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Giltun om omlegging
av norsk eldreomsorg der staten får ansvaret for at pengene følger brukeren
2349
2007
Presidenten: Representanten Jan Bøhler har tatt opp
forslag nr. 1 i innstillingen.
Det blir replikkordskifte.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:40:54]: Det er litt viktig
at vi tar for oss bl.a. den virkelig store utfordringen som
vi faktisk har innenfor eldreomsorgen, og som Regjerin­
gen på mange måter har glemt, nemlig alle de som ligger
på sykehus, og som mangler en plass i den enkelte kom­
mune, fordi kommunene ikke har satset på en skikkelig
god utbygging av eldreomsorgen, men brukt pengene til
andre ting. I den forbindelse kan det være interessant å
høre representantens betenkninger om nettopp hvordan
man skal gripe dette an, hvordan vi skal få gjort noe med
denne store utfordringen som vi har, for det har i hvert fall
Regjeringen helt glemt i denne meldingen. Jeg ber derfor
om at representanten Bøhler redegjør for hvorfor man
ikke er i stand til å være med på å øremerke tilskudd nett­
opp til eldreomsorgen i kommunene. De har valgt å øre­
merke tilskudd til barnehager i stedet for å satse på eldre­
omsorg.
Jan Bøhler (A) [12:42:00]: Det er en viktig problem­
stilling at det ligger pasienter på sykehus som skal over til
sykehjem, men som ikke får plass, og det oppstår korker i
systemet. Jeg har snakket om at det gjelder i mange kom­
muner. Vi har sett f.eks. her i Oslo at Lovisenberg sykehus
flere ganger har påpekt at de har mange pasienter som de
skulle hatt over på sykehjem, men at det har stoppet opp.
Jeg tar forbehold om at det var Lovisenberg -- jeg tenkte
nok på et annet sykehus, jeg rekker ikke å stedfeste det --
men jeg har sett i media at det er et stort problem.
Vi har nå en betalingsordning hvor kommunene straf­
fes hvis pasientene blir liggende over tiden på sykehus.
Jeg tror det trengs flere tiltak, og ett av tiltakene er selv­
sagt det investeringstilskuddet vi nå får i budsjettet i for­
hold til å få bygd ut kapasiteten, der det også understrekes
at vi skal bygge ut korttidsplasser som vil være egnet til å
kunne ta imot pasienter på en raskere basis, før man får
vurdert hvor langvarig behovet for å ligge på sykehus er.
Inge Lønning (H) [12:43:18]: Jeg skal ikke kom­
mentere den delen av representanten Bøhlers innlegg som
gjaldt Dokument nr. 8:34 for 2005­2006, utover å påpeke
at han kom i skade for å blande sammen spørsmålet om
finansieringsmodell med spørsmålet om fritt brukervalg.
De to tingene har ingen nødvendig sammenheng i det hele
tatt.
Så til det som er hovedsaken. Representanten Bøhler la
stor vekt på at de økte skatteinntektene har gitt større
armslag. Det er godt å få slått fast at det er den vellykkede
skattepolitikk den forrige regjeringen førte, som har ledet
til det resultatet.
Representanten Bøhler beskrev utfordringene på en
meget god måte, og alle kunne høre at dette er ting som
ikke lar seg løse i ett statsbudsjett. Det underlige er at den
samme representanten Bøhler i dag vil stemme imot ko­
miteflertallets forslag, der en ber Regjeringen om å legge
frem en forpliktende, langsiktig plan for å løse disse pro­
blemene. Alle de dokumentene representanten Bøhler lis­
tet opp er utmerkede, men de fleste av dem kommer aldri
til Stortinget i det hele tatt, fordi det er interne arbeidsdo­
kumenter i Regjeringen. (Presidenten klubber.) Hvorfor
kan ikke representanten Bøhler stemme for flertallsforsla­
get?
Jan Bøhler (A) [12:44:35]: Flere av de dokumentene
skal til Stortinget. Vi behandler også mange av de spørs­
målene som vi har, f.eks. når det gjelder rehabilitering/ha­
bilitering og opptrapping av omsorgen for rusmisbrukere,
i dette dokumentet her og har gjort det samme i budsjett­
innstillingen for i år. Vi har behov for en forpliktende tan­
kegang/plan framover. Jeg mener at omsorgsmeldingen,
Omsorgsplan 2015, med de forskjellige konkretiserings­
løpene vi nå har lagt, er forpliktende. Jeg mener den gir
oss mulighet til å jobbe utdypende med disse spørsmåle­
ne.
Jeg er helt enig med representanten Lønning i at vi, når
vi i forbindelse med statsbudsjettet behandler opptrappin­
gen innenfor omsorg, skal ha et perspektiv som går utover
ett år av gangen. Vi må kunne se lenger, men vi må også
få dette forholdet på plass i de årlige statsbudsjettene, for
at det skal bli en realitet. Det vet alle som har vært i regje­
ring.
Jeg tror at viljen i komiteen til å få ting til å skje er så
stor at vi sammen -- istedenfor å diskutere proposisjon
eller sak -- skal kunne drive dette fram.
Laila Dåvøy (KrF) [12:45:49]: Regjeringen har lagt
fram en omsorgsmelding som omfatter alle grupper med
behov for hjelp av kommunehelsetjenesten. Representan­
ten Bøhler har i dag også snakket om en del grupper som
i stor grad ikke er tatt med i meldingen. Jeg tenker på en
rehabiliteringsstrategi for kronikere, som ikke er en egen
gruppe, men som i årene framover vil ha behov for omfat­
tende rehabiliteringstjenester innenfor kommunehelsetje­
nesten. Vi snakker om en egen demensplan, om en tann­
helsemelding og om en opptrappingsplan mot rusmiddel­
misbruk.
Mitt spørsmål er: Hvordan tenker representanten
Bøhler -- og Arbeiderpartiet for øvrig -- seg at forholdet
mellom f.eks. omsorgsmeldingen som vi behandler i dag,
og alle de strategier og planer som skal komme senere,
skal være? Jeg tenker på framdrift og på prioriteringer.
Tenker man seg en ny plan, der man integrerer alt dette?
Jeg ser nemlig ikke helt sammenhengen.
Jan Bøhler (A) [12:46:52]: I omsorgsmeldingen
omtales omsorgsbehovene bredt. Jeg synes komiteen på
en veldig fin måte har utviklet mange av spørsmålene.
Den har også kommet med nye vinklinger, som jeg selv
omtalte en god del av, og som også saksordføreren omtal­
te tidligere i dag.
Jeg mener at omsorgsmeldingen er et hoveddokument.
Så skal vi utdype -- gå grundig inn i -- flere av disse spørs­
målene. Jeg har nevnt demens, rus, rehabilitering, tann­
helse, helseforskjeller, KOLS osv.

2007
2350 26. mars -- 1) Framtidas omsorgsutfordringer 2) Forslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Giltun om omlegging
av norsk eldreomsorg der staten får ansvaret for at pengene følger brukeren
Vi har fortalt Regjeringen hva vi ønsker at den skal
komme tilbake med i forbindelse med statsbudsjettet.
Hvis man ser på de saksfeltene som omtales i regjerings­
partienes forslag, er de faktisk ganske brede. Jeg vil opp­
fordre opposisjonen til å være med og utvikle arbeidet
med disse ulike sakene fram til neste statsbudsjett. Dette
arbeidet vil vi i regjeringspartiene i høyeste grad gjerne ha
opposisjonen med på -- og gjerne føre samtaler om og ha
prosesser for.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Vigdis Giltun (FrP) [12:48:14]: Komiteen har felles
merknader i store deler av innstillingen til denne saken,
men Fremskrittspartiet har ingen tro på at uforpliktende
avtaler mellom Regjeringen og KS vil sørge for at kom­
munene følger opp sin del av avtalene. I Kommunal Rap­
port kunne vi lese at KS nylig har foretatt en undersøkelse
blant ordførerne. Undersøkelsen viser at over 50 pst. av
ordførerne overhodet ikke føler seg forpliktet til å følge
opp slike avtaler. Slik jeg ser det, er det lite som tyder på
at de øvrige kommunestyrerepresentantene vil føle seg
noe mer forpliktet -- hvis de i det hele tatt kjenner til avta­
lene.
I denne meldingen gis en beskrivelse av dagens situa­
sjon. Det antydes mange områder som bør styrkes, men
de utfordringene vi står overfor, sikres ikke på noen måte.
Det er vage, runde og uforpliktende målsettinger, som
sannsynligvis i varierende grad vil bli fulgt opp. Forskjel­
len mellom kommunene vil fortsatt øke, og det er lite som
tyder på at tiltakene i meldingen vil føre til bedre pasient­
flyt mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelse­
tjenesten. Det handler ikke bare om å snakke sammen på
tvers av nivåene. Det handler i aller høyeste grad også om
finansiering av tjenestene. Dagens finansiering er til stort
hinder for bedre samhandling, spesielt når det gjelder eld­
re og dem som har behov for palliative tjenester. Med hen­
syn til finansiering har vi fra Fremskrittspartiet fremmet
et godt representantforslag, som Harald Tom Nesvik vil ta
for seg senere.
Regjeringen innser at det er behov for å øke antall sy­
kehjemsplasser, men vil ikke sette opp for kommunene
noen målsettinger om behovsdekning. Fremskrittspartiet
forholder seg til det som antas å være behovet, og opprett­
holder målsettingen om en dekningsgrad på 25 pst. i for­
hold til antall eldre over 80 år. Stat og kommune kunne
samlet sett ha spart mye på å bygge flere og bedre syke­
hjem og på å styrke kompetansen. I meldingen vi nå be­
handler, berøres problemene, men den store underdeknin­
gen i sykehjemsplasser, som må rettes opp før vi får øk­
ningen i antall eldre, vektlegges ikke.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, fra
Høyre og fra Kristelig Folkeparti ber om at de «vanlige re­
fusjonsordningene fra staten må vurderes å gjøres gjel­
dende for pasienter på sykehjem». Dette er for å unngå det
vi nå ser, at omsorgsboliger brukes fordi det er lønnsomt.
Hele 80 pst. av dem som er på sykehjem, er demente.
SINTEF har i en undersøkelse konkludert med at gamle i
sykehjem i gjennomsnitt har 6,7 behandlingstrengende
diagnoser. I sykehjem er det én lege pr. 180 pasienter. Det­
te viser at mange ikke er sikret en fullverdig medisinsk,
pleiemessig og tverrfaglig kompetanse i sin siste levetid.
De andre partienes målsetting om 50 pst. økning i le­
gedekningen ved sykehjemmene imøtekommer ikke an­
befalingen om en faglig norm, som ble utredet av en fag­
gruppe ledet av Stein Husebø. En lokal norm vil gi dårli­
gere resultat og vil videreføre lokale forskjeller, og den er
heller ikke forpliktende for kommunene. Alle partier,
unntatt Fremskrittspartiet, vil la kommunene selv vurdere
behovet, og man bør vel ha en viss grunn til å frykte at
andre hensyn enn de rent faglige vil spille en vesentlig
rolle.
Fremskrittspartiet vil følge faggruppens og Legefore­
ningens anbefaling. Vi foreslår en dobling av legeårsver­
kene ved sykehjemmene. Vi vil også ha en sentralt lovfes­
tet minimumsnorm basert på ulike typer sykehjemsplas­
ser og på ulike pasientkategorier. Turnusleger skal ikke
erstatte den faste sykehjemslegen, som kjenner pasientens
behov og helsetilstand.
Opposisjonspartiene viser til Oslo kommune, som er i
ferd med å opprette et tilbud kalt Omsorg Pluss. Målgrup­
pen for disse boligene er de som tidligere bodde på alders­
hjem. Med dette tilbudet vil man basere seg på flere akti­
viteter for brukerne og på et fleksibelt tjenestetilbud. Op­
posisjonspartiene stiller seg positive til slike tiltak, som er
et slags mellomnivå, for å unngå eller for å utsette behovet
for sykehjemsplass. Omsorgsboliger kan imidlertid på in­
gen måte erstatte sykehjemsplasser. Disse boligene kan
ikke brukes som korttids­ eller avlastningsplasser eller
brukes av beboere som har demens eller er sterkt pleie­
trengende.
Når det gjelder psykisk utviklingshemmede, blir også
de eldre. Det er viktig at også de får et egnet tilbud. Frem­
skrittspartiet har vært bekymret for de psykisk utviklings­
hemmede og har foreslått et eget ombud for å sikre at dis­
se får sine rettigheter oppfylt. Dessverre har dette forsla­
get ikke fått støtte fra flertallet.
Opptrappingsplanen for psykiatri avsluttes i 2008, men
Fremskrittspartiet ser fortsatt behov for å følge opp med
øremerkede midler både til drift av tjenestene og til byg­
ging av flere psykiatriboliger. Det uttrykkes stor bekym­
ring for hva som skjer når de øremerkede midlene legges
inn i rammene til kommunene. Det er fremdeles store
mangler innenfor psykiatrien.
Psykiatrireformen har også medført at mange eldre
pleietrengende med alvorlig psykisk diagnose nå har
plass i ordinære sykehjem. Det skaper uro og utrygghet
for de andre pasientene, og personalet har ikke den nød­
vendige kompetansen til å ha ansvar for alvorlig psykisk
syke. Fremskrittspartiet mener det er viktig at denne grup­
pen pasienter får et spesielt tilrettelagt tilbud avgrenset fra
de ordinære sykehjemsplassene.
Eldre rusmisbrukere er en annen gruppe som også vil
ha behov for tilrettelagte tilbud. Man kan ikke forvente at
eldre rusmisbrukere skal være avholdende. Samtidig må
man ta hensyn til andre beboere.
Fremskrittspartiet mener at det er viktig å gi alle et li­
keverdig omsorgs­ og pleietilbud, og at det ikke skal inn­

26. mars -- 1) Framtidas omsorgsutfordringer 2) Forslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Giltun om omlegging
av norsk eldreomsorg der staten får ansvaret for at pengene følger brukeren
2351
2007
føres nye former for særomsorg for ulike grupper basert
på ulike kulturer og nasjonalitet. De andre partiene mener
det er særlig viktig å fokusere på riktig ernæring og psy­
kiske helsetjenester i forhold til innvandrergruppene, men
Fremskrittspartiet stiller seg noe undrende til at enkelte
grupper skal ha særomsorg innenfor områder hvor vi i dag
kjenner til at mange trenger oppfølging uavhengig av na­
sjonalitet.
Presset på hjemmetjenesten har av ulike årsaker økt
sterkt de siste årene, men den største endringen man ser,
er i det økende behovet for tjenester hos yngre brukere.
Ifølge KS brukes nå halvparten av ressursene i hjemme­
tjenesten til å ivareta behovet til en tredjedel av brukerne,
som er yngre brukere som trenger bistand som følge av
funksjonshemning, psykisk sykdom eller rusproblemer.
Hjemmetjenestebudsjettene økes ikke i takt med disse
endringene, og resultatet er at en stadig mindre andel av
ressursene går til eldreomsorgen. Det gjelder også alle de
nye stillingene som man snakker om, som er opprettet i
kommunene.
Opposisjonspartiene i komiteen mener at mennesker
som har omfattende behov for bistand for å klare daglig­
dagse gjøremål, skal ha rett til å få hjelpen i form av bru­
kerstyrt assistanse. Fremskrittspartiet har funnet det riktig
å presisere at denne rettigheten også gjelder eldre.
Fremskrittspartiet mener at eldre og pleietrengende
som mottar pleie­ og omsorgstjenester, bør ha den samme
beskyttelsen som barn og funksjonshemmede. Dette betyr
at vandelsattest også bør framlegges ved ansettelse i slike
stillinger for å redusere faren for overgrep.
Statens helsetilsyn har påpekt at mange kommuner
ikke har noe tilfredsstillende tilbud om sosial kontakt og
aktivitet i omsorgstjenesten, verken til dem som bor på in­
stitusjonene, eller til dem som er hjemmeboende. Aktivi­
tører, fysioterapeuter og andre yrkesgrupper vil kunne bi­
dra til å bedre tilbudet, men det må også legges til rette for
mer likemannsarbeid, og at frivillige i større utstrekning
skal få være med på å utvikle gode dagtilbud, selv om det
overordnede ansvaret ligger hos kommunen. Opposi­
sjonspartiene foreslår et eget stimuleringstilskudd for ut­
vikling av eldresentre.
Fremskrittspartiet er positiv til at Regjeringen gjen­
nomgår fastlegenes ivaretakelse av mottakere av hjemme­
tjenester, da evalueringene av fastlegeordningen viser at
mange hjemmeboende eldre har altfor dårlig oppfølging
fra sin fastlege.
Når det gjelder utdanning, er kanskje noe av det vik­
tigste å få på plass nok arbeidskraft. Regjeringens forslag
om Kompetanseløftet 2015 må etter opposisjonspartienes
mening suppleres med tiltak fra representantforslaget om
en kompetanseplan for å rekruttere kvalifiserte arbeidsta­
kere til pleie­ og omsorgssektoren.
Forskning er også et viktig område. Forskning på el­
dres behov for pleie, på sykdom og demens, som er nevnt
i meldingen, er det etter Fremskrittspartiets syn viktig å
prioritere langt høyere enn hva Regjeringen foreslår, da
resultater av denne forskningen vil kunne bety mye både
for den enkelte og for samfunnet. Det som vil bli mest av­
gjørende for pleiebehovets omfang i de neste årene, vil
være resultatet av forskningen og den medisinske utvik­
lingen når det gjelder demenssykdom. Fremskrittspartiet
ser også fram til ferdigstillelsen av en helhetlig demens­
plan, som varsles i meldingen, men forutsetter at planen
må være konkret og forpliktende, og at den følges opp
med øremerkede midler.
Helse­ og omsorgsdepartementet vil opprette en lands­
dekkende kontakttelefon for eldre som er utsatt for vold,
og det er et fint tiltak. En kontakttelefon må imidlertid
også kunne videreformidle hjelp til andre deler av det of­
fentlige hjelpeapparatet i de tilfellene det er ønskelig eller
påkrevd.
Fremskrittspartiet følger opp sitt budsjettforslag ved å
foreslå at staten skal betale mer av utgiftene til ressurskre­
vende brukere, ved å sette ned innslagspunktet for toppfi­
nansieringen til 600 000 kr og ved å redusere kommune­
nes andel med 10 pst. av overskytende beløp.
Yngre pleietrengende skal ha et tilpasset bo­ og pleie­
tilbud utenfor sykehjemmene. Fremskrittspartiet kan ikke
akseptere at dette kravet ikke blir fulgt opp i kommunene.
Vi mener også at den benyttede aldersgrensen for hvem
som regnes som yngre i denne sammenhengen, skal end­
res fra 50 år til 60 år.
Fremskrittspartiet mener at det er påkrevd med øre­
merkede opptrappingsmidler for å sikre et bedre omsorgs­
tilbud i kommunene. Vi mener også at det er viktig for å
oppnå et likeverdig tilbud til eldre og pleietrengende i
hele landet.
Denne meldingen er én i rekken av mange som fylles
med vyer, planer og gode hensikter, men som binder opp
verken Stortinget eller kommunene.
Vi i denne salen har et stort ansvar, men vi har også
muligheter til å gi pleietrengende og eldre trygghet for at
de skal få hjelp, ved å lovfeste rettigheter og ved å sette
krav til målsettingene i denne meldingen. Men har flertal­
let vilje til å gjøre det? Dessverre ser det ikke slik ut, og
det bekymrer flere enn oss i Fremskrittspartiet.
Jeg tar herved opp forslagene fra Fremskrittspartiet.
Presidenten: Representanten Vigdis Giltun har tatt
opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen.
Det blir replikkordskifte.
Gunn Olsen (A) [12:58:53]: Også representanten
Giltun var inne på at Regjeringen er uforpliktende, og at
vi i grunnen er litt ansvarsløse, vi som tilhører regjerings­
partiene, fordi vi ikke vil ha nok en forpliktende plan, som
det ble uttrykt. Mitt første spørsmål til representanten Gil­
tun er: Tror hun ikke de årlige statsbudsjettene er det som
faktisk er mest forpliktende når det kommer til stykket?
Et annet spørsmål er: Fremskrittspartiet er veldig opp­
tatt av at pengene skal følge brukerne. Tror representanten
Giltun at alle brukere faktisk er i stand til å gjøre det val­
get sjøl, eller er det slik at staten da må velge? Har repre­
sentanten Giltun så stor tillit til staten at hun vil overlate
det ansvaret fullt og helt til staten?
A n d e r s A n u n d s e n hadde her overtatt pre­
sidentplassen.

2007
2352 26. mars -- 1) Framtidas omsorgsutfordringer 2) Forslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Giltun om omlegging
av norsk eldreomsorg der staten får ansvaret for at pengene følger brukeren
Vigdis Giltun (FrP) [12:59:49]: Når det gjelder de
årlige budsjettene, ligger selvfølgelig pengene i budsjette­
ne. Problemet er at det ikke står noe sted hva pengene skal
brukes til. Pengene følger ikke pasientene, og det at et til­
bud blir utvidet, utløser ikke noe penger. De årlige bud­
sjettene fra Stortinget gis jo bare som rammefinansiering
til kommunene, som kan bruke dem til hva som helst. Når
det gjelder kommunebudsjettene, er det veldig mye pen­
gene skal brukes til, og det er ikke alltid de går til om­
sorgssektoren.
Når det gjelder valgfriheten og statlig finansiering,
er det, som Lønning påpekte, stor forskjell på det å ha
valgfrihet og det å ha en statlig finansiering av tjeneste­
ne. I vårt forslag krever ikke vi at hver enkelt bruker
skal velge. Vi gir dem en mulighet til å velge. Det vi er
veldig opptatt av, er at disse tjenestene blir betalt med
statlige penger, slik at det sikrer alle i hele landet like
tjenester.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [13:01:03]: Jeg skjøn­
ner ikke at Fremskrittspartiet ikke ser noen problemer
med den modellen som de skisserer, som altså er en byrå­
kratisk og markedstilpasset modell der en forutsetter at de
eldre skal opptre som kunder. Dette er et system som
kommer til å gå ut over de sykeste, de som ikke har sterke
pårørende, og de som ikke orker å klage hele tida. Og det
går ut over alle dem som bor i distriktene, der det ikke er
mulig å basere seg på et sett av ulike aktører som kan kon­
kurrere med hverandre.
Så er det også slik at det kommer til å forutsette opp­
bygging av et byråkrati, noe som vil gå på bekostning av
direkte tjenesteutøving overfor dem som har behov for
det. Derfor syns jeg det er underlig at ikke Fremskrittspar­
tiet er mer opptatt av at dette kommer til å føre til en for­
sterking av tendenser som vi allerede ser, med hensyn til
å håndtere noen pasienter -- eller såkalte brukere -- som
lønnsomme, mens andre blir ulønnsomme. Slik sett kom­
mer det til å føre til en økning i klasseskiller i Norge.
Vigdis Giltun (FrP) [13:02:07]: Jeg kan i hvert fall
si at det Fremskrittspartiet er veldig opptatt av, er det re­
sultatet vi ser av den politikken som har vært ført til nå.
Det er i hvert fall ikke et resultat som viser at de som tren­
ger det, får hjelp. Det er ikke et resultat som viser at man
har fått nok sykehjemsplasser. Det er ikke et resultat som
viser likhet for alle i hele landet.
Det man derimot har sett, er at når det gjelder retten til
å komme på sykehus, f.eks. ved akuttinnleggelse, så har
alle rett til det, uansett hvor man bor i landet. Det er finan­
sieringen det er snakk om. Det er ikke snakk om at det
skal være en kunde som må ut og velge. Kommunen skal
ha sørge for­ansvar og se til at alle får tjenester og at alle
får hjelp. Men det skal være en mulighet til å velge. Og
den muligheten er der når det er andre tilbud, og er der i
mindre grad når det er få andre tilbud. Det er ikke det som
er problemet. Problemet i dag er at pasienter og de som
trenger hjelp fra omsorgstjenesten, ikke får hjelp, for
kommunen har ikke satt av penger til det.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [13:03:18]: Jeg forstår at
representanten Giltun var lokalpolitiker før hun ble inn­
valgt på Stortinget.
Spørsmålet mitt er om representanten Giltun ikke har
tro på at lokalpolitikere rundt omkring i kommunestyrene
faktisk kan fatte ganske fornuftige vedtak når det gjelder
å planlegge eldreomsorg, når det gjelder tiltak som skal
settes i verk, når det gjelder sykehjemsbygging og behov
for sykehjem osv.
Har ikke representanten Giltun tiltro til at de mange lo­
kalpolitikere som sitter rundt omkring i kommunestyrene,
foretar prioriteringer, som en alltid må gjøre?
Vigdis Giltun (FrP) [13:04:07]: Det å være lokalpo­
litiker er en nyttig skole. Det burde man kanskje være inn­
imellom, selv om man har vært her en tid også, for da ser
man hvordan det fungerer rundt omkring i kommunene.
Senterpartiet har hatt en tendens til å si at vettet er likt
fordelt i alle kommunene. Nå er det slik at pengene er ikke
likt fordelt i alle kommunene. Det er heller ikke viljen til
å prioritere de samme tingene. Vi mener at pleietrengende
og eldre ikke er egnet til å være kasteballer i et system
eller prisgitt de avgjørelsene som blir gjort av et kommu­
nestyre ved et budsjett. Der det er knappe midler, vil det
gå veldig lite til omsorg. I de kommunene vil man få et
mye, mye dårligere tilbud enn i kommuner som har blitt
tildelt mye mer penger, og som har en mye rausere øko­
nomi. Sikkerheten for pleie­ og omsorgstjenester skal
være lik for alle i hele landet.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Inge Lønning (H) [13:05:22]: Dagen i dag kunne ha
vært en merkedag for omsorgspolitikken i dette land.
Den meldingen vi har til behandling, ble initiert av den
forrige regjeringen, og det ble sagt svært tydelig av den
daværende statsråd at denne meldingen skulle skille seg
fra tidligere meldinger ved å legge vesentlig vekt på inn­
hold og kvalitet og noe mindre vekt på kvantitative stør­
relser.
Ved inngangen til det videre arbeid inviterte den nåvæ­
rende statsråd partilederne fra opposisjonspartiene etter
oppfordring fra Kristelig Folkepartis partileder til et møte
for å legge grunnen for et bredt tverrpolitisk løft i forbin­
delse med behandlingen av omsorgsmeldingen. Lenge lå
det i komiteens behandling også an til at det kunne ende
opp slik. Det var grunn til å tro at det ville bli enighet om
det som nå er flertallsinnstillingen fra komiteens side,
som følger opp det alle hadde regnet med, nemlig at det
-- etter at Stortinget har behandlet det dokumentet vi be­
handler i dag -- skulle komme et forpliktende forslag fra
Regjeringens side som integrerer alle de ulike bestandde­
lene i det kvalitetsløftet som det er behov for i omsorgs­
politikken. Slik gikk det dessverre ikke, idet regjerings­
partiene meldte tilbake til komiteen at de ikke kunne være
med på dette.
Dette er ingen formalitet. Dette er -- jeg hadde nær
sagt -- blodig alvor. For det kan, etter vanlig praksis, bare
tolkes på én måte, nemlig at finansministeren har satt

26. mars -- 1) Framtidas omsorgsutfordringer 2) Forslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Giltun om omlegging
av norsk eldreomsorg der staten får ansvaret for at pengene følger brukeren
2353
2007
foten ned. Og det betyr at det ikke gjør all verdens for­
skjell fra hvilket parti finansministeren kommer.
Jeg la merke til at det på et nettopp avholdt parti­
landsmøte ble sagt av finansministeren at det gjør for­
skjell med SV i ansvarlig posisjon. På dette punkt gjør
det ingen forskjell. Denne regjering ønsker ikke å for­
plikte seg over år, dvs. at den ønsker ikke å prioritere
det brede tverrpolitiske samarbeid. Den ønsker heller
ikke å prioritere omsorgspolitikken på en forpliktende
måte, annet enn det som til enhver tid måtte ligge i de
årlige budsjettforslag. Det er beklagelig, men det får vi
ta til etterretning.
Ifølge SINTEF Unimed har syke eldre i sykehjem i dag
mer enn seks aktive sykdomsdiagnoser. Til tross for dette
er det bare én lege pr. 180 pasienter i sykehjem, mens det
i sykehus gjennomsnittlig er to pasienter pr. lege. Andelen
ufaglærte i omsorgssektoren er nær 40 pst. Ifølge lege­
middelmeldingen er 20 pst. av beboerne på sykehjem feil­
medisinert. Sosial­ og helsedirektoratet har anslått at 20--
50 pst. av beboerne på sykehjem er underernært. Da er det
interessant å konstatere hvor lavt Regjeringens ambi­
sjonsnivå er når det gjelder å rette opp disse iøynefallende
misforhold.
Regjeringen satset bare 25 mill. kr på kvalitetstiltak i
omsorgstjenesten i sitt forslag i inneværende års budsjett.
Høyre foreslo i sitt alternative forslag 125 mill. kr til opp­
følging av ufaglærte, bedre omsorg ved livets slutt, utvik­
ling av undervisningssykehjem og forskning på demens.
Regjeringen kuttet i sitt budsjettforslag i høyere utdan­
ning og forskning og rammet bl.a. utdanning av helseper­
sonell til omsorgssektoren. Diakonale høyskoler, som har
lang tradisjon i å utdanne sykepleiere innenfor geriatri,
måtte kutte i sine tilbud. Det nye forslaget til friskolelov
vil i fremtiden gjøre det svært mye vanskeligere for voks­
ne mennesker som ønsker å utdanne seg til hjelpepleiere,
enn det er med dagens lov.
Det må være en målsetting at alle ansatte i omsorgs­
sektoren i fremtiden skal ha fagkompetanse. Alt annet er
for dårlig. Derfor er det grunnleggende viktig at Stortin­
get i løpet av nær fremtid kan vedta en forpliktende mål­
setting på dette området. I valgkampen i 2005 lovet Ar­
beiderpartiet å innføre nasjonale normer for legedekning.
Bjarne Håkon Hanssen uttalte til Avisenes Nyhetsbyrå
16. august 2005:
«Jeg utfordrer helse­ og omsorgsminister Ansgar
Gabrielsen til snarest å fortelle om regjeringen har
tenkt å følge pålegget om å innføre en minstenorm for
legedekning på sykehjemmene og i tilfelle hva normen
bør være. En slik legenorm vil være viktig for å styrke
kvaliteten i eldreomsorgen.»
Etter ett år ved regjeringsmakten kom regjeringsparti­
ene tilbake og meldte at de ikke ønsker å innføre noen slik
nasjonal norm. Derimot ønsker man å legge inn tjeneste i
sykehjem som obligatorisk del av turnustjenesten for le­
ger. Til dette siste vil jeg si at jeg tror det er et ytterst risi­
kabelt eksperiment, dersom man ikke først har sørget for
at det er veiledningskapasitet som kan ta ansvar for unge
medisinerkandidaters arbeid i sykehjem. Hvis man ikke
sørger for det, er det grunn til å frykte for at et slikt innslag
i turnustjenesten vil bli en varig vaksinasjon mot å ønske
å gjøre tjeneste nettopp i sykehjemssektoren.
Fra Høyres side legger vi vesentlig vekt på prinsippet
om brukervalg. Hvorfor gjør vi det? Jo, fordi all erfaring
viser at omsorgstrengende mennesker er nøyaktig like
forskjellige som alle andre. Og jo eldre vi blir, desto mer
forskjellige blir vi. Det er ikke slik at mennesker blir like­
re hverandre jo eldre de blir. Det er enda større individu­
elle variasjoner i de eldste aldersgruppene enn det er i de
yngre. Det burde være soleklart at muligheten for selv å
treffe valg ikke skal være dårligere for svake grupper enn
det er for gjennomsnittsnordmannen. Seniorsaken i Norge
har definert det som sin fanesak å håndheve prinsippet om
fritt brukervalg, og det forstår jeg veldig godt. Det finnes
en rekke undersøkelser som bekrefter at der hvor dette er
innført, er tilfredsheten meget stor.
Tidligere generalsekretær i Kirkens Bymisjon, nåvæ­
rende statsråd Helen Bjørnøy, uttalte i 2005:
«Brukervalg er en veldig god og fremtidsrettet mo­
dell. Visse ting i modellen må endres, spesielt det øko­
nomiske. Men det at folk kan velge tjenesteleverandør,
er med på å heve kvaliteten. Det er jeg sikker på.»
En undersøkelse som er foretatt av Senter for omsorgs­
forskning ved Høgskolen i Gjøvik på oppdrag fra Helse­
tilsynet i Oslo og Akershus, som baserer seg på en spør­
reskjemaundersøkelse blant ledere og ansatte ved 111
sykehjem i disse to fylkene, viser følgende:
«Både når det gjelder kvalitet i pleien, driftsrutiner,
medisinhåndtering og fagkompetansen til personalet
på vakt, er det slik at ansatte ved kommunalt drevne
sykehjem rapporterer om noe dårligere forhold enn an­
satte ved sykehjem drevet av andre organisasjoner.»
Noen fremstiller det som om dette dreier seg om priva­
tisering. Det er meningsløs begrepsbruk. Det er noen som
fremstiller det som om dette dreier seg om kommers og
kroner og øre. Det er også en meningsløs fremstilling.
Konkurranse mellom ulike tilbydere dreier seg primært
om én eneste ting -- nemlig kvalitet. All erfaring på alle
områder viser at der hvor det eksisterer monopolsituasjo­
ner, blir kvaliteten aldri bedre.
Jeg hadde som sagt håpet at dette skulle være en mer­
kedag hvor det ville ha endt opp med en bred, tverrpolitisk
felles forpliktelse for fremtiden. Nå tar regjeringspartiene
selv ansvaret for sitt standpunkt, og vi andre kan bare føl­
ge den videre utvikling kritisk.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [13:15:50]: Jeg syns
det er veldig bra at det tydeligvis er et så stort engasjement
fra Høyres Inge Lønning i denne saken. Men jeg har lyst
å minne om hva som var situasjonen da Lønnings eget
parti var dominerende i regjering, med Per­Kristian Foss
som finansminister. Da var det ikke hallelujastemning når
det gjaldt pleie­ og omsorgssektoren. Tvert imot var det
slik at Høyre­ordførere rente ned Stortinget -- og blant
andre Kristin Halvorsen som satt her -- for å få oss til å
presse på for å øke bevilgningene til kommunene, bl.a.
fordi de så at forskjellene økte og at det gikk ut over folk

2007
2354 26. mars -- 1) Framtidas omsorgsutfordringer 2) Forslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Giltun om omlegging
av norsk eldreomsorg der staten får ansvaret for at pengene følger brukeren
som hadde store omsorgsbehov når man kuttet i overfø­
ringene til kommunene. Hvis Høyre hadde fortsatt i regje­
ring, hadde de lovt nye 23 milliarder kr i skattelette, mest
til dem som har mest fra før. Så det å påstå at det ikke gjør
en forskjell hvem som sitter med finansministeren, er
sprøyt. Derfor vil jeg heller anbefale representanten Løn­
ning å ta en titt på hva som ble gjort, og hvilke løfter som
er blitt gitt for neste periode.
Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at
«sprøyt» ikke anses for å være en del av den parlamenta­
riske ordbruken.
Inge Lønning (H) [13:17:02]: Det representanten
Thorkildsen sier, har vel de fleste hørt noen ganger før, for
det er en plate som har vært spilt temmelig mange ganger,
med hakk i.
Kommuneøkonomien har utviklet seg usedvanlig
sterkt. Det gjorde den i forrige periode, og det har den
gjort i denne perioden. Som representanten Bøhler viste
til, er størstedelen av den økningen et resultat av drama­
tisk økte skatteinntekter, som igjen er et resultat av den
skattepolitikk den forrige regjeringen førte. Det dreier seg
om en økning på 10 milliarder kr, som i dag er en styrkel­
se av kommuneøkonomien. Det blir ikke riktigere om
man gang etter gang gjentar at denne skattepolitikken
hadde som formål å gi mer til de rikeste. Resultatet av
denne skattepolitikken er at fellesskapet har fått en langt
romsligere økonomi enn det hadde før.
Sonja Mandt­Bartholsen (A) [13:18:25]: Først vil
jeg rose Høyre for veldig konstruktiv og god jobbing i ko­
miteen, for å få til mest mulig enighet. Det synes jeg det
er litt all right å kunne si herifra. Derfor er det veldig synd
at representanten Lønnings innlegg ble såpass negativt i
forhold til en del av sakene. Lønning er opptatt av bruker­
valg, det er et ideologisk ståsted. Erfaringene som han re­
fererer til, er gode. Jeg kan referere til veldig mange andre
som ikke er så gode.
Jeg vil stille et spørsmål til Lønning: Hvis Lønning
ikke mener at dette er privatisering -- jeg hører anbud og
konkurranse -- hvem er det da som skal drive det, om ikke
private?
Inge Lønning (H) [13:19:13]: Privatisering er at an­
svaret overføres fra det offentlige til private. Det skjer
ikke når det gjelder fritt brukervalg i denne sektoren. Det
er kommunen som sitter med det hele og fulle ansvar, det
er kommunen som inngår kontrakter, og det er kommunen
som har ansvaret for å følge opp at kvaliteten holder mål.
Å karakterisere det som privatisering er etter mitt skjønn
misbruk av ord. Det må være nok at vi er uenige om rea­
liteter, om vi ikke skal spille tiden på å bruke ord på for­
skjellig måte. Det som er mitt hovedpoeng, som jeg for­
søkte å få frem i mitt innlegg, er at på dette området, i lik­
het med på alle andre områder, er det slik at de fleste øns­
ker å ha mer enn én mulighet, f.eks. når det gjelder å ta
imot hjelp i eget hjem, og at alle undersøkelser viser at
kvaliteten øker med antallet konkurrerende leverandører.
Vigdis Giltun (FrP) [13:20:34]: Det er fint å høre at
Høyre og Fremskrittspartiet er veldig enige om omsorgs­
politikken. Det virker nesten som Høyre er mer enig med
Fremskrittspartiet enn med seg selv, men det kan jo hende
at Høyre vurderer å foreslå det samme som Fremskritts­
partiet her har foreslått. Fremskrittspartiet har i forslag
nr. 5 foreslått minstestandard for dekningsgrad av leger i
norske sykehjem. Der har Fremskrittspartiet forholdt seg
til det legene selv mener er riktig dekningsgrad, og kan­
skje Høyre også vil vurdere det når saken kommer opp
igjen. Jeg vil også spørre om Høyre vil vurdere forslag
nr. 6, hvor vi ber Regjeringen se på bemanningsplaner ved
sykehjem, og tillegge Sosial­ og helsedirektoratet god­
kjenningsmyndighet der. Vi er også opptatt av at det skal
være rett og god bemanning, og ikke minst at legedeknin­
gen blir slik som den faglig er anbefalt.
Inge Lønning (H) [13:21:40]: Ethvert parti er seg
selv nærmest. Det gjelder formodentlig både for Frem­
skrittspartiet og for Høyre. Når vi ikke har sluttet oss til
de forslagene som representanten viste til, er det fordi vi
ikke er enig i dem. Vi var i forrige periode, da vi satt med
regjeringsansvaret ikke enig i at ideen om en nasjonal
minstestandard var god. For så vidt registrerer vi at regje­
ringspartiene har skiftet standpunkt og har blitt enig med
oss fra forrige periode til denne perioden.
Det som er det interessante spørsmålet, er: Hva er det
beste virkemiddelet for å få tilfredsstillende faglig kvali­
tet? Til forskjell fra Fremskrittspartiet mener vel vi at på
de fleste områdene er ikke nasjonale standarder et godt
virkemiddel. Det er bedre med incitamenter til kommune­
ne. Det er ganske enkelt fordi erfaringen viser at nasjonale
minstestandarder har en lei tendens til å bli mestestandar­
der, dvs. at alle legger seg på det laveste tillatte nivå.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [13:23:10]: Noe av
det aller første vi gjorde etter å ha overtatt regjeringsmak­
ta, var å stoppe nye skattelettelser og i stedet styrke kom­
muneøkonomien. 18 milliarder kr har hittil gått til kom­
munene, og mer skal det bli. Den høyredominerte regje­
ringa hadde i alle de åra den satt, prioritert skattelettelser,
og Høyre hadde lovet at denne utviklingen skulle fortset­
te. Høyre lovet 23 nye milliarder kr de neste åra -- mer til
dem som har mest fra før. Det var dette valget stod om i
2005.
Og hvorfor var dette så viktig? Jo, fordi det handler om
grunnleggende verdier i vårt land: å forsvare og videreut­
vikle en sterk velferdsstat som ivaretar oss uavhengig av
privatøkonomi og markedsverdi og å bremse utviklingen
mot stadig større forskjeller mellom folk. I den norske, re­
lativt avideologiserte debatten kan det virke som om poli­
tikk først og fremst handler om budgiving. Men dette
handler om mye mer enn det. Soria Moria­erklæringen og
det vi har gjort siden vi overtok -- med vridning fra skat­
telette til velferd, stopp i de foreslåtte endringene i ar­
beidsmiljøloven, som ville ha gitt et mer utrygt arbeidsliv,
og stopp i Høyres privatisering av skolen -- står i grell kon­

26. mars -- 1) Framtidas omsorgsutfordringer 2) Forslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Giltun om omlegging
av norsk eldreomsorg der staten får ansvaret for at pengene følger brukeren
2355
2007
trast til de trendene vi ser i de fleste land i Europa. Økende
forskjeller, som også gir seg utslag i økende helseforskjel­
ler, er resultatet av en politikk som prioriterer privatøko­
nomi, særlig de privilegertes privatøkonomi, på bekost­
ning av velferd og fellesskap. Derfor var vår jobb nr. 1 å
stoppe den forrige regjeringas skattelettepolitikk og be­
gynne på styrkingen av velferdsstaten.
Det verdifulle med en sterk velferdsstat basert på uni­
versalisme eller fellesordninger er at den ivaretar alle inn­
byggere, uavhengig av lommebokas størrelse. Fellesord­
ninger er bra fordi de baserer seg på likhetstanken. Det er
derfor vi f.eks. har satt i gang arbeidet med å innføre gratis
læremidler i skolen. På den måten slipper de elevene som
har lite penger, å bli synlige for alle de andre ved at de må
være uten læremidler til de har fått stipend. Behovsprø­
ving kan i verste fall bidra til å krympe folk, fordi de må
bevise at de er verdige trengende. Derfor ville vi heller
ikke gå med på Høyres forslag om behovsprøvd barne­
trygd, f.eks. På samme måte er vi imot at velferd erstattes
av veldedighet. Tidligere sosialbyråd fra Fremskrittspar­
tiet mente at det var riktig å satse på veldedighet, bl.a.
overfor rusmiddelavhengige og sosialklienter. Dette tok
vi sterkt til orde mot. De som har det verst, fortjener med­
menneskelighet, respekt og inkludering, ikke veldedighet.
Solidaritet dreier seg om å stille opp for hverandre i gjen­
sidighet. Veldedighet er derimot en ensidig handling, som
gjør noen til snille og andre til stakkarer.
Å vite at vi ikke står aleine eller blir overlatt til famili­
en hvis det skulle gå galt, gir en enorm trygghet. Å betale
etter evne via skatteseddelen er utrolig mye mer rettferdig
og mye billigere enn en løsning basert på private forsik­
ringer. En sterk offentlig sektor har i tillegg gitt norske
kvinner økonomisk sjølstendighet og helt andre valgmu­
ligheter enn kvinnene hadde bare for noen tiår siden, da
også vi i hovedsak baserte oss på familieløsninger hvor
kvinnene tok ansvaret ulønnet. Dette er fremdeles en stor
utfordring for mange kvinner i Norge, ikke minst for dem
som daglig stiller opp for eldre familiemedlemmer. Norge
er et av verdens mest likestilte land, men ikke det likestil­
lingsparadiset som mange liker å tro. Det kan vi se av sta­
tistikkene over deltidsarbeid, hvor kvinnene dominerer.
Det ser vi ved at menn med barn jobber mer enn menn
uten barn, og vi kan se det ved at kvinner tilbys stillings­
brøker som ikke gir dem trygderettigheter. Tre av fire ho­
vedomsorgspersoner er kvinner. Yrkesaktive kvinner stil­
ler like mye opp for foreldrene sine som ikke­yrkesaktive
kvinner, og enkelte undersøkelser viser at det er kvinner
med lengst arbeidstid som stiller mest opp. Konklusjonen
vår er derfor at vi ønsker en fortsatt styrking av velferds­
staten, hånd i hånd med en forsterket likestillingspolitikk.
Vi ser at de ekstra 18 milliarder kr vi har tilført kom­
munene, gir mer pleie og omsorg til innbyggerne og bedre
arbeidsplasser for de ansatte. Vi er godt i rute med hensyn
til å nå målet om 10 000 nye årsverk innen 2009. I tillegg
styrker kommunene det forebyggende arbeidet når de
øker sin innsats innen kommunehelsetjenesten. Det er
bra. Vi har store ambisjoner innenfor omsorgssektoren,
både for eldre, for rusmiddelavhengige, for psykisk syke,
for funksjonshemmede og for psykisk utviklingshemme­
de. SV er opptatt av at en styrket velferd må gå hånd i
hånd med gode holdninger og etisk kompetanse. Mange
såkalte brukere opplever at de ikke blir tatt med i proses­
sene, at ordningene er byråkratiske og firkantet, og at de
ressursene alle mennesker har, ikke blir sett av hjelpeap­
paratet. Dette må vi unngå. Både økonomisk handlefrihet,
god ledelse, fleksible løsninger og menneskesyn er viktig
her. På samme måte som mange rusmiddelavhengige for­
teller meg at de ønsker seg mer fokusering på de positive
sidene og de ressursene de har, var det en som skrev inn
til prosjektgruppa under arbeidet med omsorgsmeldin­
gen: Det er ingen sykdom å bli gammel. Vi må ikke ha et
ensidig fokus på det syke, men også se etter det friske.
Det er fort gjort å klientifisere og sykeliggjøre, ofte i
den beste hensikt. Her må vi heller fremme et annet per­
spektiv, nemlig sjølhjelp og medbestemmelse -- eller bru­
kermedvirkning, som det heter nå. I dette ligger det en de­
mokratisering, fordi det gir en mulighet til å ta kontroll
over eget liv.
Jeg mener at medbestemmelse og fleksibilitet er bedre
strategier enn høyresidens såkalte valgfrihet, som egentlig
har dreid seg om retten til å velge firmalogo. For litt over
ett år siden hospiterte jeg som hjemmehjelp i «stoppe­
klokkebydelen» Søndre Nordstrand. Her fikk jeg bekref­
tet at det aller viktigste for de eldre menneskene jeg kom
hjem til, var at de som kom hjem til dem, hadde bedre tid,
og at de fikk lov til å bestemme mer, både over hvem som
skulle komme, og hva de skulle gjøre. Han jeg jobbet
sammen med, var veldig populær, og mange var engsteli­
ge for at de skulle miste ham. Hjemmehjelperne var opp­
tatt av de samme tingene, men i tillegg var de opptatt av
både ernæring, økt byråkrati og manglende tillit. Mange
følte at skjemaveldet var en indirekte mistillit til den job­
ben de gjorde.
Mange opplever utrygghet når de blir hjelptrengende,
enten de er eldre, syke eller funksjonshemmede. Dette må
vi gjøre noe med. Det er viktig å få på plass et langsiktig
investeringstilskudd som gir mulighet til å bygge ut både
sykehjem og omsorgsboliger. Det er viktig at vi stiller kla­
rere krav til omsorgsboligene, både når det gjelder be­
manning og dagtilbud. Mange eldre er veldig ensomme,
og aktivitetstilbud er viktig. Vi lanserer Den kulturelle
spaserstokken og en ny hjelpetelefon for eldre som er ut­
satt for vold, og vi vil legge bedre til rette for å bygge ut
tilbud som gir mulighet til å være en ressurs i lokalmiljøet.
Å føle seg ønsket, å føle at man har noe å bidra med, at
noen trenger en og bryr seg om en, kan gjøre underverker,
også for menneskers helse.
Jeg hadde for noen måneder siden en fantastisk opple­
velse på frivillighetssentralen i Bø -- som jeg har fortalt
om en gang før -- hvor tanken var å skape møteplasser på
tvers av generasjoner og for mange ulike mennesker. En
eldre dame fikk hjelp til snømåking og vedbæring av
flyktninger som var bosatt i Bø, mens hun til gjengjeld
pakket matpakker og lagde mat på hytteturer. Noen freda­
ger ble det arrangert diskotek for psykisk utviklingshem­
mede, og det var et eget kreativt verksted for psykisk sy­
ke. Med ekstra bevilgninger til frivillighetssentralene,
bedre kommuneøkonomi, tilrettelegging for partnerskap

2007
2356 26. mars -- 1) Framtidas omsorgsutfordringer 2) Forslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Giltun om omlegging
av norsk eldreomsorg der staten får ansvaret for at pengene følger brukeren
mellom frivillige og det offentlige, og et nytt investerings­
tilskudd fra 2008, skaper vi flere møteplasser.
Det er flere områder som krever en innsats fra vår re­
gjering framover. Fysioterapi er et slikt område. Fysiote­
rapitjenesten har ikke vært gjenstand for systematisk
gjennomgang eller evaluering de siste 15 åra. Vi skal
gjennomgå denne tjenesten, også finansieringsordninge­
ne. Vi skal komme med en tannhelsemelding og en habi­
literings­ og rehabiliteringsstrategi. Begge deler er helt
nødvendig, siden et mangelfullt tilbud rammer hardt. Kro­
nikere er spesielt utsatt, og vi vet at dette er et problem
som rammer sosialt skjevt. Dette er folk som i utgangs­
punktet har lite å rutte med. Regjeringa vil også komme
med et høringsbrev om brukerstyrt personlig assistanse
med sikte på å forsterke ordningen, og vi vil ta for oss fi­
nansieringen av særlig ressurskrevende tiltak. Legetjenes­
ten i sykehjem skal styrkes, og det trengs. Innen 2010 skal
antall årsverk opp med 50 pst., og vi skal evaluere dette
fortløpende. Kommunene skal tallfeste sine behov for le­
getjenester i hvert enkelt sykehjem, og det blir gratis for
over 300 sykehjem i 2007 å knytte seg til NOKLUS, noe
som vil gi tryggere prøvetaking og diagnosesetting. Vi
skal også vurdere autorisasjon for nye personellgrupper,
bl.a. sosionomer og barnevernspedagoger. Dette ser vi i
SV fram til med forventning. Vi skal styrke det nasjonale
forskningsprogrammet for forskning på eldreomsorg, og
vi skal styrke tilbudet til demente og deres pårørende. I til­
legg skal vi følge nøye med på kommuner som omgjør sy­
kehjemsplasser til omsorgsboliger, og gjennomgå regel­
verket med sikte på at beboere i omsorgsboliger og syke­
hjem i størst mulig grad blir omfattet av felles bestemmel­
ser som sikrer de samme rettighetene og tilsynsordninge­
ne. Det skal komme en handlingsplan for å styrke
spesialisthelsetjenestene for eldre, en opptrappingsplan
for rusomsorgen og en vurdering av hvordan vi fortsatt
kan styrke tilbudet til psykisk syke etter at opptrappings­
planen for psykiatrien er utløpt. Regjeringa skal gjennom­
gå permisjonsreglene i arbeidslivet, fordi deler av dagens
system fungerer urettferdig, særlig for kvinner. I tillegg
ønsker vi at Regjeringa ser på muligheten for å etablere en
overgangsordning med inntektssikring og kvalifiserings­
tiltak for dem som har hatt langvarig omsorgsinnsats for
pårørende. Regjeringa skal i tillegg til dette komme med
forslag til løsninger for hvordan barn med funksjonshem­
ninger kan få et godt skolefritidstilbud i hele utdannings­
forløpet. Egenandelene skal også gjennomgås, og pallia­
tiv behandling og samhandlingen mellom og på tvers av
nivåene skal bli bedre. Tverrfaglig kompetanse skal sik­
res, og det skal vurderes hvordan familier med barn med
funksjonshemninger skal få et bedre tilbud. Vi har begynt
på en lang prosess, og vi skal ha fullt trykk på dette også
de neste åra.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [13:33:25]: Samti­
dig som omsorgsmeldingen er til behandling her i dag, går
signalene fra Regjeringen ut på at vi skal få nye og andre
tiltak som skal følges opp. Ingen vet hvilke økonomiske
konsekvenser dette får eller hvilken vei dette går helsepo­
litisk. Og dette er en regjering som snart har sittet i to år.
Er SVs representant komfortabel med at så godt som alle
områder innen omsorgsmeldingen ligger der uløst og uten
forpliktelser, samtidig som Regjeringen evaluerer en mel­
ding som er til behandling i Stortinget i dag?
Inga Marte Thorkildsen (SV) [13:34:11]: Jeg syns
det er en veldig rar beskrivelse som nå blir gitt, at ingen
vet hvilken vei det går med denne regjeringa. Jeg tror at
hvis man spør kommunepolitikere rundt omkring i de al­
ler, aller fleste kommunene, ser de veldig tydelig hvilken
vei det går. Det samme gjelder også for folk i kommunene
som er hjelptrengende. Det har vært en massiv styrking av
kommuneøkonomien, som er det viktigste grepet vi kan
gjøre for å få bedre velferd lokalt. Vi vet at hvis den for­
rige regjeringa hadde fortsatt, så hadde heller skattelettel­
ser vært prioritert, og da er det snakk om mest til dem som
har mest fra før. Dette var en utvikling som også Frem­
skrittspartiet støttet, i tillegg til at Fremskrittspartiet had­
de et sterkt ønske om å øke den innsatsstyrte finansierin­
gen når det gjelder sykehus, som jo er et system som sær­
lig rammer dem som er kronisk syke, som har behov for
omfattende og koordinerte tjenester. Så jeg tror ikke at
Fremskrittspartiet har så veldig mye bedre svar på dette.
Tvert imot tror jeg folk ser hvilken vei dette går.
Inge Lønning (H) [13:35:27]: Jeg registrerer at re­
presentanten Thorkildsen er utrettelig når det gjelder å
kjøre nye omdreininger på skatteplaten, nøyaktig samme
ordlyd til og med. Jeg går ut fra at bakgrunnen for det er
at de tre regjeringspartiene har forpliktet seg til å videre­
føre nøyaktig det skattenivået som de tre foregående re­
gjeringspartiene la seg på det siste året. Hvis den skatte­
politikken var så forferdelig, burde man kanskje ha gjort
noe annet.
Representanten Thorkildsen omtalte «stoppeklokke­
bydelen» Nordstrand. Det er et kreativt begrep. Mitt
spørsmål er: Har representanten Thorkildsen fått med seg
at prøveordningen med brukervalg av 70 pst. i bydelen
Nordstrand ble evaluert som positiv? Og for å understreke
ytterligere: Er representanten Thorkildsen enig med stats­
råd Helen Bjørnøy, som jeg siterte, som sier:
« ... det at folk kan velge tjenesteleverandør, er med
på å heve kvaliteten. Det er jeg sikker på.»?
(Presidenten klubber.) Eller er representanten Thor­
kildsen usikker?
Presidenten: Presidenten vil be representantene være
oppmerksom på klokken og holde seg innenfor taletiden.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [13:36:42]: For å ta
det første først: Det er ikke slik at vi har lagt oss på det
samme nivået når det gjelder skatteinntekter. Vi skrudde
det tilbake til 2004­nivået, dvs. at vi har 12 milliarder kr
mer hvert år å rutte med og bruke på velferd, istedenfor å
bruke det til privatpersoner, noe som hadde ført til økende
forskjeller.

26. mars -- 1) Framtidas omsorgsutfordringer 2) Forslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Giltun om omlegging
av norsk eldreomsorg der staten får ansvaret for at pengene følger brukeren
2357
2007
Når det gjelder spørsmålet om konkurranse eller fritt
brukervalg, er det en stor forskjell på å satse på kommer­
sielle aktører og å satse på frivillige aktører -- hvis vi sør­
ger for at de frivillige aktørene opptrer som frivillige og
ikke som markedsaktører. Det som har vært helt klart fra
brukernes side, er at ønsket om å få bestemme hvem som
skal komme hjem til dem, ønsket om å få mer tid, mer
fleksibilitet i de løsningene som tilbys, er viktigst for
dem, ikke spørsmålet om valg av firmalogo. Jeg syns det
er veldig rart at Høyre og Fremskrittspartiet, særlig i den­
ne byen, har lagt seg på en definisjon av valgfrihet som et
spørsmål om hvilken firmalogo brukerne skal velge. Det
tror jeg ikke engang representanten Lønning sjøl ville satt
spesielt pris på.
Laila Dåvøy (KrF) [13:37:59]: SV er et parti som i
mange sammenhenger er opptatt av de svakeste i samfun­
net, og de har hatt relativt lett for å forplikte seg i forhold
til dette i Stortinget. Jeg tenker på min egen tid som stats­
råd, da det var en del viktige saker som SV aldri kvidde
seg for å være med i. Jeg tenker på barn og unge og gode
tiltak som gikk over år. Jeg tenker også på barnehagefor­
liket, hvor man forpliktet seg over år. Og jeg tenker på
opptrappingsplanen for psykisk helse, som også SV har
tatt del i.
Mitt spørsmål til representanten Thorkildsen er: Hva er
det som tilsier at de omsorgstrengende, de sykeste syke,
de sykeste eldste, ikke skal få del i et tilsvarende forplik­
tende forlik de nærmeste årene? Da tenker jeg på der ram­
mer for økonomi settes og der tiltak faktisk blir forutsig­
bare, for det vil de ikke bli hvis man, slik representanten
Gunn Olsen sa her i sted, skal ta en beslutning fra år til år
i statsbudsjettet.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [13:39:04]: Jeg opp­
fatter ikke at denne omsorgsmeldinga, det som står i Soria
Moria­erklæringa, og det som vi har skrevet i innstillinga,
hvor vi konkretiserer hvilke områder vi ber Regjeringa gå
igjennom spesielt nøye i en egen sak til Stortinget i for­
bindelse med budsjettet for 2008, samt et investeringstil­
skudd som skal være langsiktig og forpliktende fra og
med 2008, er lite forpliktende.
Tvert imot mener jeg at vi har gitt veldig klare signaler
om hvilken retning dette skal gå i. Vi har Kompetanseløf­
tet 2015, som også er veldig klart og tydelig når det gjel­
der hvilken retning vi skal gå i, og hvor vi sier at vi også
skal ha en klar satsing på kommuneøkonomien framover.
Så jeg synes ikke at vi nå har lagt oss på et uforplikten­
de løp. Jeg syns det er veldig tydelig i hvilken retning det­
te kommer til å gå framover.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [13:40:23]: Fra 1980 til 1995
ble det gjennomført tre store reformer, der samordning av
ansvar på lokalt nivå var et sentralt siktemål. Det var kom­
munehelsereformen, sykehjemsreformen og reformen for
mennesker med psykisk utviklingshemning. Den kom­
munale omsorgstjenesten ble mer enn fordoblet som en
følge av disse reformene. I 1995 var det flest årsverk i in­
stitusjonsomsorgen, mens det i 2005 var om lag like man­
ge årsverk i hjemmetjenesten som i institusjon. En stor ut­
fordring er at 40 pst. av alle som jobber der, ikke har hel­
sefaglig utdanning.
Det er i dag stor enighet i Stortinget om framtidens
omsorgsutfordringer. Det er tydelig at noen ønsker å ska­
pe inntrykk av at uenigheten er stor, slik Laila Dåvøy som
saksordfører har proklamert i aviser og debatter. Det er
underlig når en leser innstillingen og også ser på de for­
slag til vedtak som innstillingen munner ut i. Jeg tror ikke
noen er tjent med denne oppkonstruerte polariseringen.
Det partiet som skiller seg særlig ut, er Fremskrittspartiet,
som ønsker en helt annen måte å finansiere omsorgstje­
nestene på enn de andre.
Stortingsmeldingen bygger på fem hovedstrategier for
å møte fremtidens utfordringer:
-- kompetanseutvikling, forskning og planlegging
-- kapasitetsvekst og kompetanseheving
-- bedre samhandling og medisinsk oppfølging
-- aktiv omsorg
-- partnerskap med familie og lokalsamfunn
Alle partiene på Stortinget mener at disse strategiene
er gode, og det er interessant å registrere at svært mange
som planlegger omsorgstjenestene rundt omkring i kom­
munene, deler synspunktene på at dette er gode strategier
for å møte de utfordringene en står overfor. Mange har
faktisk lest stortingsmeldingen og mener at både situa­
sjonsbeskrivelsen og forslag til hvordan utfordringene
skal løses, er både gode og framtidsrettede. Det kommu­
nene minst av alt ønsker seg, er å få statlige pålegg om be­
stemte løsninger på utfordringene trædd nedover hodet på
seg. De ønsker hjelp til fagutvikling, muligheter for pro­
sjektmidler for enkelttiltak og ikke minst tilstrekkelige
ressurser til å finne gode lokaltilpassede løsninger.
I samtale med pårørende og brukere er det noen felles­
trekk som går igjen. For det første er terskelen for å få sy­
kehjemsplass for høy i mange kommuner. I tillegg mang­
ler mange kommuner avlastningsplasser, som jo er helt
vesentlig når omsorgsoppgavene for pårørende er store.
Behovet for å kunne ta seg inn noen uker og vite at mor
eller far er i trygge hender under heldøgnsomsorg, er av­
gjørende viktig. Derfor varsler Regjeringen et investe­
ringstilskudd i statsbudsjettet for 2008, og at det vil kom­
me en overgangsordning for investeringstilskuddet, slik at
de som setter i gang i 2007, kan søke om tilskudd etter­
skuddsvis. Etter mange år med sykehjemsutbygging og
ombygging til ensengsrom er behovet likevel ikke dekket.
Derfor er det avgjørende for Senterpartiet at det gis forut­
sigbarhet for kommunene på dette viktige området.
Et annet område som pårørende peker på, er bl.a. an­
tallet hjelpere som møter den enkelte bruker, og liten flek­
sibilitet og forutsigbarhet. Her er det et stort forbedrings­
potensial mange steder. Lederkompetansen må heves slik
at tjenestene blir bedre tilpasset og organisert. Når bruke­
re må forholde seg til stadig nye mennesker, og antall hjel­
pere er vanskelig å få oversikt over, da er det noe som ikke
er godt nok organisert. Det må være et mål å sikre færrest
mulig hjelpere til hver enkelt bruker. Når hjemmehjelpen

Trykt 1/6 2007
2007
2358 26. mars -- 1) Framtidas omsorgsutfordringer 2) Forslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Giltun om omlegging
av norsk eldreomsorg der staten får ansvaret for at pengene følger brukeren
ikke kan skifte på sengen fordi det ikke står på listen over
gjøremål, da er det noe riv ruskende galt. Fleksibilitet og
brukermedvirkning skal være et sentralt kriterium for
mennesker der hjelpebehovet er i stadig endring.
Noen mener at svaret på omsorgsutfordringene ligger i
å fatte vedtak her i Stortinget og detaljert fortelle hvordan
kommunene skal organisere sitt kvalitetsutviklingsarbeid.
Det gjelder f.eks forslaget fra Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre om å opprette etiske komiteer i sy­
kehjem. Senterpartiet mener det er svært viktig å styrke
den etiske kompetansen hos mennesker som arbeider i
den kommunale helse­ og omsorgstjenesten, og slutter seg
til intensjonen i forslaget fra de nevnte partier. Men løsnin­
gen ligger ikke nødvendigvis i å opprette etiske komiteer.
Senterpartiet mener det er en ledelsesoppgave lokalt å sørge
for at alle ansatte får den nødvendige etiske kompetansen
gjennom kontinuerlig utprøving og refleksjon i det daglige
arbeidet. Bakgrunnen for forslaget oppfatter jeg nettopp ut
fra behovet for etisk refleksjon i møte mellom ansatte, bru­
kere og pårørende. Kvalitetsavtalen mellom Regjeringen
og Kommunenes Sentralforbund i samarbeid med yrkesor­
ganisasjonene er vesentlig i denne sammenhengen, og
Senterpartiet forutsetter at en utvikler ulike modeller for å
styrke og forankre etikkarbeidet. Etiske komiteer kan for
noen kommuner være ett tiltak sammen med mange andre
i dette viktige arbeidet. Et annet forslag, som Kristelig
Folkeparti kommer med, er å ansette en fagperson i hver
kommune som har koordineringsansvar overfor familier
med funksjonshemmet barn. Senterpartiet mener andre til­
tak, som å styrke arbeidet med individuell plan, ansvarlig­
gjøre ansvarsgrupper mv., kan være like viktige tiltak som
at hver kommune skal ha en koordinator.
Utfordringene for kommunene er mange. Dette skal
Regjeringen følge opp, bl.a. gjennom den brede kvalitets­
avtalen som er inngått med Kommunenes Sentralforbund.
Denne avtalen bygger nettopp på de fem strategiene jeg
nevnte innledningsvis, og som et samlet storting er enig i.
Denne avtalen er forankret i konsultasjonsordningen
mellom Regjeringen og kommunesektoren og gjelder
fram til 2010. Videre har Sosial­ og helsedirektoratet i
samarbeid med fagmiljøene utviklet en nasjonal strategi
for kvalitetsforbedring i sosial­ og helsetjenestene. Denne
strategien fokuserer i hovedsak på forbedring av innhol­
det i tjenestene, forbedring av systemene og på å styrke
brukerne.
Undervisningssykehjemmene har også en svært viktig
oppgave i å både utvikle og formidle gode eksempler på
kvalitetsforbedring i omsorgen. Et eksempel som kan
nevnes, er rutiner for tannstell, som Fyllingsdalen under­
visningssykehjem arbeidet mye med, et annet er gode
samhandlingsrutiner mellom første­ og andrelinjetjenes­
ten som Feviktun undervisningssykehjem i Grimstad
kommune har utviklet, og som de videreformidler til and­
re kommuner. Jeg vil understreke at det i mange kommu­
ner foregår et meget bra og spennende utviklingsarbeid.
Man møter engasjerte medarbeidere som virkelig gleder
seg til å videreutvikle omsorgstjenestene rundt omkring.
Det som er viktig, er at man kan få lokalt tilpassede gode
tjenester.
Kommunene har fått nye oppgaver. Et eksempel er at
pasienter blir utskrevet fra sykehus mens de fortsatt er un­
der behandling. Endring fra ferdigbehandlet til utskriv­
ningsklar setter kommunehelsetjenesten under stort press
mange steder. Det krever styrket kompetanse, oppdatert
utstyr og noen ganger også økt bemanning. Halvannenlin­
jetjeneste med styrket behandlings­ og pleiefaktor vil bli
en viktig satsing framover. Den må bygges ut i et samar­
beid kommunene imellom for å gi pasientene et godt be­
handlingstilbud lokalt. Eksempler i Trondheim og Bergen
viser at det er mulig å få til. Det som er nødvendig, er å
avklare de økonomiske forholdene. Senterpartiet mener at
dette skal organiseres som en kommunal tjeneste, og at
kommunene da må kompenseres av staten for slike for­
sterkede tiltak i kommunehelsetjenesten.
Noen vil vise til statlig stykkprisfinansiering som løs­
ning på omsorgsoppgavene, med et sjekkhefte som løs­
ning på alle utfordringene. Senterpartiet mener framti­
dens omsorg best kan løses lokalt, gjennom å legge vekt
på tverrfaglig kompetanseheving, lokalt utviklingsarbeid,
kommunal planlegging og organisasjons­ og ledelsesut­
vikling. Fastsettelse av lokale kvalitetskrav bør skje på
politisk nivå. Lokalpolitisk behandling av kravene til kva­
litet styrker det lokale engasjementet i forhold til innhol­
det i omsorgstjenestene.
Fortsatt styrking av kommuneøkonomien og vedtaket
senere i dag om at Regjeringen skal følge opp Stortingets
behandling av omsorgsmeldingen, er det beste utgangs­
punktet for en trygg og god omsorg i framtiden.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [13:50:22]: Det er godt
å høre at man mener veldig mye. Men man velger å la
være å gjøre noe med det.
Fremskrittspartiet fremmet følgende i et representant­
forslag:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en melding
for Stortinget om hvorledes målet, om at det skal være
et tilbud tilrettelagt for heldøgns pleie og omsorg for
25 pst. av befolkningen over 80 år i tiden frem til 2030,
kan nås.»
Dette støttet Senterpartiet i oktober 2004. Hvilke end­
ringer i samfunnet har skjedd som gjør at Senterpartiet i
dag går imot dette forslaget?
Rune J. Skjælaaen (Sp) [13:51:07]: Det som er helt
vesentlig, er at kommunene har et differensiert tilbud slik
at mennesker som trenger heldøgns omsorg, er sikret å få
det. Noen kommuner velger å bygge ut omsorgsboliger,
andre velger å bygge ut sykehjem. Noen satser på avlast­
ningsplasser, som gjør at folk kan bo hjemme lenger og
får være lenger i eget hjem. Dette er altså veldig forskjel­
lig rundt omkring i de enkelte kommuner.
Etter den storstilte sykehjemsutbyggingen har en sett
at mange kommuner ikke har nådd målet om å ha tilstrek­
kelig med sykehjemsplasser. Derfor vil altså Regjeringen
i statsbudsjettet for 2008 fremme forslag om et investe­

2359
26. mars -- 1) Framtidas omsorgsutfordringer 2) Forslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Giltun om omlegging
av norsk eldreomsorg der staten får ansvaret for at pengene følger brukeren
S 2006--2007
2007
(Skjælaaen)
ringstilskudd, som gjør at kommunene fortsatt kan bygge
sykehjem, slik at folk som har behov for det, skal få plass.
Sonja Irene Sjøli (H) [13:52:20]: Det var godt å
høre de eksemplene som representanten Skjælaaen nevnte
fra to Høyre­styrte kommuner, Bergen og Grimstad.
Høyre er opptatt av å sikre kvalitet i omsorgstjenestene og
utvikle omsorgen.
Høyre mener også at alle de som trenger omsorgstje­
nester, har krav på å bestemme over sin egen hverdag. Det
skal være en rett og ikke en plikt å velge mellom ulike tje­
nestetilbud. Det skal uansett være et offentlig ansvar å sik­
re at alle får et tilbud med god kvalitet, uavhengig av ev­
nen og viljen til å velge.
I innstillingen skriver regjeringspartiene:
«Å være forbruker med krav og rettigheter er en
krevende rolle. En kunde må selv ta ansvar for å holde
seg orientert om tilbud, kvalitet og priser.»
Er det slik at Senterpartiet mener at alle omsorgstren­
gende må umyndiggjøres? Hva med alle unge funksjons­
hemmede, åndsfriske eldre og andre som pr. definisjon er
ute av stand til å ta ansvar for sin egen hverdag -- mener
Senterpartiet at de må umyndiggjøres?
Rune J. Skjælaaen (Sp) [13:53:22]: Nei, det mener
vi faktisk ikke! Vi mener at folk skal ha mulighet til å vel­
ge også -- velge hvem som skal komme hjem til dem. Men
det er stor forskjell fra å ha brukermedvirkning til kom­
muner som f.eks. inngår avtaler med ISS for sykehjems­
drift eller hjemmetjenester, der selskap skal tjene penger
på det offentlige tilbudet som gis. Jeg har en ryggmargs­
refleks på at det vil vi faktisk ikke. Vi vil ikke at noen skal
tjene penger på det offentlige omsorgstilbudet som kom­
munene rundt omkring ønsker å gi. Så enkelt er egentlig
det.
Gunvald Ludvigsen (V) [13:54:25]: Representanten
Skjælaaen var inne på samhandlinga mellom første­ og
andrelinetenesta i innlegget sitt, og han peika på at sam­
handling er viktig.
Som representanten Skjælaaen veit, har eit utval som
har utgreidd lokalsjukehusa sine akuttfunksjonar, nettopp
lagt fram innstillinga si. Dei gjorde det i førre veke. Der
slår dei fast at 90 pst. av befolkningas behov for helsete­
nester blir ivareteke av primærhelsetenesta, og at opp til
70 pst. av pasientane som treng akutthjelp, blir behandla
på lokalsjukehus. Utvalet meiner da naturlegvis at med
dette som utgangspunkt må ressursane i helsevesenet gå i
retning av lokalsjukehus og primærhelsetenesta.
Så mitt spørsmål til Skjælaaen er: Er representanten
Skjælaaen einig i utvalets konklusjon, og korleis vil han i
så fall følgje opp denne konklusjonen -- altså gå frå ord til
handling?
Rune J. Skjælaaen (Sp) [13:55:31]: Nå har jeg ikke
lest hele rapporten, men jeg har lest sammendraget og litt
inne i rapporten, og jeg er enig i mange av konklusjonene
der.
Det er tydelig at denne gruppen ser på lokalsykehusene
som en fantastisk flott ressurs som skal videreutvikles og
bygges ut for å møte befolkningens behov, og særlig den
aldrende befolkningens behov. Når jeg får tid til å studere
rapporten nærmere, er jeg sikker på at jeg vil finne veldig
mye bra i den.
Når jeg nevner halvannenlinjetjeneste, er det fordi vi
ønsker at folk skal behandles på lavest mulig ansvarlig ni­
vå. Det å ha noen forsterkede avdelinger, et forsterket
sykehjem i en storkommune f.eks., mener vi er en god
måte å løse dette på. Da må også kompetansen heves noe,
og en må ha noe mer midler å drive for.
Presidenten: Da er replikkordskiftet omme.
Gunvald Ludvigsen (V) [13:57:02]: St.meld. nr. 25
for 2005­2006 om framtidas omsorgsutfordringar er på
mange måtar ei løypemelding for korleis vi skal møte dei
store utfordringane som vi alle veit kjem. Bakteppet er
sjølvsagt eldrebølgja som vi kan seie kjem flaumande,
spesielt frå og med 2020.
Det handlar om å gå frå ord til handling. I så måte had­
de det vore ønskjeleg med meir konkrete tiltak enn det
denne løypemeldinga inneheld. Dessutan burde Regjerin­
ga lagt opp til sterkare forpliktingar i oppfølginga av stor­
tingsmeldinga, slik ein samla opposisjon har teke til orde
for.
Men uansett: Å skape ein berekraftig omsorgspolitikk
for framtida er ei utfordring som treng brei politisk for­
ankring.
Venstre meiner det er avgjerande at vi har eit godt og
likeverdig helsetilbod til alle som treng det, når dei treng
det. Helsevesenet må ta pasienten, lidingane til pasienten
og dei pårørande alvorleg. Informasjon, medbestemming
og kvalitetssikring er nødvendig for at vi som pasientar
skal kjenne tryggleik når vi treng hjelp.
Venstre vil innanfor helsepolitikken prioritere meir til
dei som treng det mest. Dette krev omprioriteringar og bet­
re samhandling mellom ulike delar av helsevesenet. Stat
og kommune har eit klart ansvar for å leggje samfunnet
slik til rette at ein minimaliserer risikoen for helseskade.
Auka satsing på rehabilitering og førebyggjande arbeid er
viktig for å fordele ressursane betre innanfor helsevesenet
og sørgje for at kronikarar, rusmisbrukarar og menneske
med nedsett funksjonsevne får ein betre kvardag.
Det er urimeleg at tannhelsebehandling skal vere åt­
skild frå anna medisinsk behandling. Det er historiske og
økonomiske årsaker til at sjukdom i tenner og munnhole
ikkje blir refundert under offentlege ordningar. Venstre
ønskjer ei offentleg refusjonsordning på lik linje med fast­
legeordninga. Vi er glade for at andre parti i media no
støttar oss i denne saka, men konstaterer at Venstre er det
einaste partiet som har valt å forplikte seg økonomisk for
å betre tannhelsa.
Fleirtalet i komiteen har i innstillinga sagt seg einig
med departementet i at det er behov for å auke innsatsen
når det gjeld legeårsverk i institusjonane med minst
50 pst. fram til 2010. Fastlegar med avtale i kommunane
kan jobbe 7 1/2 time i veka med offentlege helsetenester.
Forhandlinger i Stortinget nr. 157
157

2007
2360 26. mars -- 1) Framtidas omsorgsutfordringer 2) Forslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Giltun om omlegging
av norsk eldreomsorg der staten får ansvaret for at pengene følger brukeren
Offentlege helsetenester er i første rekkje tilsynslegefunk­
sjon på sjukeheimar, skulehelseteneste og helsestasjons­
verksemd -- alt saman viktige funksjonar. Men kommu­
nane kjøper jo i gjennomsnitt berre fire av desse timane.
Det ligg altså store ambisjonar i omsorgsmeldinga om å
auke talet på timar for legane på sjukeheimane, men då er
det også viktig å gjere bruk av moglegheitene i den struk­
turen vi allereie har. Eg trur at kommunane tenkjer som så
at kanskje vi her kan spare pengar, men dette er i alle fall
kortsiktig tenking. Kommunane må vektleggje kjøp av
desse tenestene i større grad. Venstre vil oppmode helse­
og omsorgsministeren til å instruere kommunane til i stør­
re grad å kjøpe desse tenestene.
Som eg var inne på i det siste replikkordskiftet, er det
nettopp lagt fram ein rapport om lokalsjukehusa sine
akuttfunksjonar som viser kor viktige lokalsjukehusa er i
helsetenestekjeda. Det blir slått fast at om lag 70 pst. av
sjukehuspasientane kan behandlast på dette nivået. Vidare
blir det slått fast at 90 pst. av befolkningas behov for hel­
setenester blir teke vare på av primærhelsetenestene. Det
blir òg peika på kor viktig samhandlinga med kommune­
helsetenesta er, og at pasientbehandling på lågast mogleg
nivå er både riktig og viktig. Denne konklusjonen frå ar­
beidsgruppa inneber at ressursar må overførast til desse to
lågaste nivåa i helsetenestekjeda.
Vi som politikarar har eit spesielt ansvar for å føre den­
ne debatten på eit heilskapleg nivå, møte dei sjuke på rik­
tig nivå og overføre ressursar til riktig nivå. Det er utruleg
viktig. Greier vi å fange opp 1 pst. av pasientane med god
behandling før dei treng sjukehusinnlegging, sparer vi
mykje pengar som kan utnyttast andre stader i helsevese­
net. Dette er både god pasientbehandling og god sam­
funnsøkonomi.
God ressursutnytting innan helsevesenet er viktig, men
det aller viktigaste er sjølvsagt å få til ei god pasientbe­
handling. Mange eldre blir forvirra i møtet med forandra
omgivnader og transport att og fram mellom ulike be­
handlingsnivå. Behandling i eigen heim eller på den insti­
tusjonen dei eldre bur, er etter vårt syn ein svært viktig del
av det å gje ei verkeleg verdig omsorg.
Eg trur at det viktigaste for eldre på sjukeheim er å
møte legar med spesialistkompetanse i allmennmedisin,
og desse må utvide kompetansen sin på demens og alders­
psykiatri. Eg trur at det er eit urealistisk mål å få utdanna
nok spesialistar i geriatri til å møte eldrebølgja. Allmenn­
medisinarar bør altså få ein utvida og breiare kompetanse,
slik at fleire eldre møtest på lågast mogleg nivå. Vi må or­
ganisere omsorgsoppgåvene slik at førstelinjetenesta blir
styrkt, og slik at denne tenesta blir i stand til å ta meir an­
svar, spesielt overfor eldre.
Venstre er glad for at Høgre og Kristeleg Folkeparti er
med på ein merknad i innstillinga om «visitasordning» for
eldre over 75 år -- ein merknad som berre desse tre partia
var med på. Dette er eit ledd i vår eldresatsing, og er etter
vår oppfatning heilt i tråd med behandling på lågaste om­
sorgsnivå og ikkje minst godt førebyggjande arbeid.
Venstre er skuffa over at Regjeringa ikkje har lagt stør­
re vekt på å kontrollere at IPLOS­registreringa har vore i
tråd med krav til brukarmedverknad og personvern. Det er
viktig at det ikkje blir innhenta informasjon som det
strengt teke ikkje er behov for, og spørsmål som blir stilte
til brukarane av omsorgstenester, må ikkje opplevast som
invaderande -- det er ein føresetnad for at IPLOS kan bru­
kast. Dette er ein uhaldbar situasjon for alle med hjelpe­
behov og eit klart brot på personvernet. Nokre av spørs­
måla er forandra, noko Regjeringa har slått fast i denne
meldinga, men spørsmålet fangar etter mitt syn ikkje opp
behovet til brukarane utanfor heimen. IPLOS blir dermed
fullstendig bortkasta som verkty for å fange opp behovet
til brukarane, og gir ikkje kommunane riktig informasjon.
Venstre har stor forståing for at dei som blir registrerte,
uttrykkjer mistillit til dette systemet. Det er krenkjande og
fullstendig uakseptabelt. Detaljgraden i spørsmåla er for
omfattande, og dei er svært intime.
Venstre vil uttrykkje sterk uro over det vedvarande
presset som ligg føre for å gjere det enklare å samle, bruke
og oppbevare personopplysningar knytte til helse. I mind­
re kommunar og bydelar er den einskilde brukaren svært
lett å kjenne igjen med dagens IPLOS­registrering. Dette
er uheldig. Menneske med hjelpebehov kjenner seg lett
igjen som ein utgiftspost på kommunen sitt budsjett, noko
som blir opplevd som audmjukande og krenkjande. I ive­
ren frå samfunnet etter å kartleggje befolkninga risikerer
vi at folk mister tillit til helsevesenet.
Venstre prioriterer ei større satsing på barne­ og ung­
domspsykiatri. Det er svært uheldig at barn og unge står
lenge i kø for å få nødvendig behandling. For å møte ut­
fordringane slik dei no er innanfor psykiatrien, må alle
ledd i tiltakskjeda styrkjast på tvers av profesjonar og om­
sorgsnivå. Derfor prioriterte Venstre større løyvingar til
helseføretaka innanfor psykiatri i det alternative budsjet­
tet sitt. Også innanfor dette området må vi prioritere dei
som treng det mest. Det er ikkje akseptabelt at barn står i
kø i månadsvis for å få adekvat behandling.
Så nokre få ord om rehabilitering. Helseføretaka er
prega av ulike haldningar og prioriteringar med omsyn til
rehabilitering. Dette resulterer i svært ulike praksis, både
når det gjeld tilbod og kva slags tenester som blir kjøpte.
Det må ikkje vere slik at bustadadresse er fullstendig av­
gjerande for om den enkelte skal få eit godt rehabilite­
ringstilbod eller ikkje. Vi må få til ein konsensus innan
fagmiljøa og prioritere forsking på kva som er god reha­
bilitering.
Når det gjeld Innst. S. nr. 126, er problemstillinga i den
saka i praksis ein del av det totale omsorgsfeltet. Vi i
Venstre meiner at forslaget til Framstegspartiet ikkje er
nokon god idé. Vi meiner at den rettigheittenkinga som
det her blir lagt opp til, ikkje er noko politisk sesam, se­
sam, og at det nærast er ein stor illusjon. Så vi har gitt til
kjenne at vi vil stemme imot dette forslaget.
L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi­
dentplassen.
Statsråd Sylvia Brustad [14:07:11]: De siste 20 åra
har omsorgstjenestene gjennomgått flere reformer som
har berørt både eldreomsorgen og ulike brukergrupper.
Det er tatt krafttak både for å øke kapasiteten og ruste opp

26. mars -- 1) Framtidas omsorgsutfordringer 2) Forslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Giltun om omlegging
av norsk eldreomsorg der staten får ansvaret for at pengene følger brukeren
2361
2007
kvaliteten i tjenestetilbudet, men vi er ikke i mål. Det som
også er nytt, er at antall yngre brukere under 67 år er nær
fordoblet de siste ti åra, bl.a. i kjølvannet av reformer
knyttet til utviklingshemning og Opptrappingsplanen for
psykisk helse.
Denne regjeringa fører en politikk basert på felles­
skapsløsninger. Vi prioriterer velferd klart framfor ytterli­
gere skattelettelser til de rikeste blant oss, slik at eldre og
andre som trenger omsorg, skal ha trygghet for at den
kommunale omsorgstjenesten gir tilstrekkelig hjelp når
man trenger det. Dette skal ikke være avhengig av tykkel­
sen på lommeboka.
Framtidas velferdssamfunn forutsetter at alle bidrar
med sitt. Det er viktig at enda flere tar medansvar for til­
rettelegging av egen bolig og aktiv deltakelse i samfunnet.
Vi opplever en voksende seniorbefolkning, der mange kan
møte alderdommen med økte ressurser, både helsemessig,
økonomisk og utdanningsmessig. Dette gir framtidas eld­
re mulighet til å mestre sjukdom og funksjonstap på en
enda bedre måte enn før. Vi lever lenger enn før. Det skal
vi glede oss over. Det er vårt samfunns beste kvalitets­
stempel.
Vi ønsker å videreutvikle dette samfunnet. Framtidas
velferdssamfunn må i enda større grad evne å sette en­
keltmennesket i sentrum og legge stor vekt på frihet,
mangfold, brukerinnflytelse og uavhengighet. Ved ut­
forminga av tjenestetilbudet betyr det mer individuell
tilpassing og mindre standardisering og «stoppeklokke­
omsorg». Jeg mener at rigide og detaljerte tidsskjemaer
og instrukser er uforenlig med en slik utvikling og kan
bidra til å umyndiggjøre både brukeren og den som skal
hjelpe.
Regjeringa ønsker på ulikt vis å stimulere til enda mer
brukerinnflytelse og legge til rette for at alle brukere, uav­
hengig av alder, diagnose eller funksjonsevne, kan leve et
aktivt og verdig liv basert på egne ønsker og egne premis­
ser. Reell brukerinnflytelse forutsetter at fagprofesjoner,
forvaltninga vår og behandlingsapparatet er bevisste og
sikrer at brukerne får økt innflytelse, slik at de i størst mu­
lig grad settes i stand til å ta egne valg -- og at de også blir
lyttet til.
Framtida vil kreve at omsorgstjenesten samarbeider
enda tettere med familie, med lokalsamfunn og frivillige
organisasjoner. Til sammen utgjør alle disse grunnleggen­
de ressurser som vi ikke kan greie oss uten i åra som kom­
mer. Vi skal skape omsorgsfulle lokalsamfunn. Derfor må
de kommunale helse­ og sosialtjenestene fortsatt være
forankret lokalt og være basert på lokaldemokrati, nærhet
og lokalkunnskap. De kommunale hjemmetjenestene har
sin styrke nettopp i samspillet med familie og lokalsam­
funn.
Vi står overfor store utfordringer når det gjelder kvali­
tet, kompetanse og kapasitet i tida framover. Jeg er derfor
glad for å konstatere at det er ganske bred enighet i komi­
teen om de lange linjene i omsorgspolitikken, både med
vekt på fellesskapsløsninger og at kommunen fortsatt skal
ha ansvar for utforming og finansiering av tjenesten.
Fremskrittspartiet er unntaket, spesielt når det gjelder fi­
nansieringssystemet.
Det er av stor betydning at Kommunenes Sentralfor­
bund og Regjeringa har inngått en ny avtale om kvalitet i
omsorgstjenesten. Det betyr at vi er på felles kurs med
kommunene. Det gir godt håp om at de målene vi har satt
oss, kan nås.
Regjeringas forslag om hvilke strategier vi anbefaler,
er vel kjent her i Stortinget. Jeg vil bare kommentere noen
av de aller viktigste tiltakene.
Regjeringa har satt seg et mål om 10 000 nye årsverk i
omsorgstjenesten innen utgangen av 2009. Vi har vurdert
det både som nødvendig og realistisk at størstedelen av
veksten kan skje i form av personell med helse­ og sosial­
utdanning. Det er ambisiøst, men helt nødvendig. Vi har
som kjent prioritert en betydelig økning i kommunenes
inntekter. Kombinert med en sterk økning i skatteinngan­
gen er kommunene tilført 18 milliarder kr i nye inntekter
i løpet av 2005 og 2006.
For noen dager siden fikk vi de nye tallene om utvik­
linga i antall årsverk fra Statistisk sentralbyrå. Vi kunne
med glede konstatere at det i 2006 var en vekst på hele
3 900 nye årsverk. Det er den sterkeste veksten i antall
årsverk i løpet av seks år. Dette bekrefter at Regjeringas
politikk fører fram, uten øremerking av midler og uten de­
taljstyring av kommunene, men ved å gi kommunene be­
tydelig mer penger.
Kommunenes Sentralforbund har nylig meldt at kom­
munene har planer om 2 000 nye årsverk i 2007. Samlet
sett viser dette at vi er godt over halvveis til målet om
10 000 nye årsverk. Dette gir oss mulighet til å gi mer om­
sorg i omsorgsboligene, mer omsorg hjemme og mer om­
sorg i sjukehjemmene, og til å gjøre enda mer innenfor de­
mensomsorg, utvide dagtilbudet og satse mer på kultur og
sosiale tiltak. Derfor er dette så veldig viktig. Økninga
innebærer også at de ansatte kan ta seg litt bedre tid og
kute litt mindre.
Vi har også tallfestet mål om flere helsefagarbeidere,
flere med fagskoleutdanning, flere med desentralisert
høgskoleutdanning og videre­ og etterutdanning ved høg­
skolene. KS vil også, sammen med yrkesorganisasjonene,
bidra til at ansatte skal ha grunnleggende kompetanse i
etikk. Her kommer det til å bli større utfordringer i tida
framover. Dette kan gjøres på ulikt vis rundt i kommune­
ne. Regjeringa vil stimulere og bidra til forsøksprosjekter
innenfor dette området. Det er ikke sikkert at etiske komi­
teer vil passe alle steder og i alle kommuner f.eks.
Regjeringa har som kjent også varslet at vi kommer
med et nytt investeringstilskudd neste år til å bygge flere
sjukehjem, omsorgsboliger, korttidsplasser i sjukehjem
og heis i blokker, slik at folk kan bo lenger hjemme når
det er ønskelig. Dette tilskuddet vil selvfølgelig være ret­
tet mot eldre mennesker, men også mot de langt flere yng­
re brukere under 67 år som trenger mye omsorg og bra
steder å bo. Det er også viktig å si det som er offentlig
kjent, at vi går inn for en overgangsordning for innevæ­
rende år, for ikke å få stopp i utbygginga. Det betyr at de
som setter i gang i år, selvfølgelig har mulighet til å søke
om å bli vurdert på lik linje med dem som søker fra neste
år. Vi kartlegger nå behovet i kommunene. Jeg vil drøfte
utforminga av tilskuddet med KS, og Stortinget vil få en

2007
2362 26. mars -- 1) Framtidas omsorgsutfordringer 2) Forslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Giltun om omlegging
av norsk eldreomsorg der staten får ansvaret for at pengene følger brukeren
grundig orientering i forbindelse med statsbudsjettet til
høsten.
Forsknings­ og utviklingsarbeid er også viktig for å
kunne planlegge og forbedre omsorgstjenestene, fordi vi
hele tida må videre, fordi vi hele tida får ny kunnskap, og
fordi teknologien heldigvis går framover. Derfor skal vi
ha en gradvis opptrapping av midler til omsorgsforskning.
Vi gjør det i nært samarbeid med Norsk Pensjonistfor­
bund, som bidrar på en prisverdig måte gjennom Einar
Strands forskningsfond. Vi har også varslet etablering av
fem forsknings­ og utviklingssentre, hvorav det ene alle­
rede er åpnet. Jeg er glad for at en enstemmig komite ber
Regjeringa prioritere dette.
Jeg registrerer med glede at det er brei enighet om å
styrke legetjenesten i sjukehjem. Vi trenger ikke ha noen
lange foredrag og argumenter for hvorfor det er riktig. Vi
må gjøre det for å dekke pasientenes behov, og det er også
avgjørende for å få en riktigere pasientflyt mellom sjuke­
hjem og sjukehus. Derfor har vi angitt det målet som alle
kjenner til her -- minst 50 pst. økning fram til 2010. Vi me­
ner at det må bestemmes lokalt hvor mange ansatte de
trenger på hvert enkelt sjukehjem f.eks., men vi legger
opp til fortsatt styrking av kommuneøkonomien. Vi leg­
ger opp til at alle kommuner innen utgangen av dette året
må ha rapportert hvilke planer de har for å følge opp dette
målet, vi legger opp til at sjukehjemsmedisin skal få en
mer sentral plass i medisinutdanninga, og vi skal stille
krav om turnustjeneste i sjukehjem.
Jeg vil helt til slutt si noen få ord om demens -- et om­
råde som fram til nå har vært for lite berørt, et område som
jeg mener mange bør erkjenne at det er gjort for lite på.
Regjeringa jobber nå -- som en oppfølging av omsorgs­
meldinga, og det vi sier der, og som jeg ser det er ganske
brei støtte til i Stortinget -- med en egen demensplan. Vi er
nødt til å få til flere dagtilbud, vi er nødt til å få til mer av­
lastning, vi må sørge for å få diagnosen stilt enda tidlige­
re, og vi må gi en enda bedre hjelp enn det som er tilfellet
i mange kommuner i dag.
Jeg vil også si at jeg mener vi generelt sett har kommet
langt når det gjelder pleie og omsorg, men vi er ikke i mål
alle steder. Hovedfokuset bør etter vår mening i tillegg til
dette og utbygging i tida framover være på alt det som går
på det å være mennesker, enten man er ung eller gammel.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Harald T. Nesvik (FrP)[14:17:16]: Statsråden var i
sitt innlegg inne på det tilskuddet som en har varslet i for­
bindelse med statsbudsjettet for 2008 til eventuelle nye
sykehjemsplasser, ombygging av eksisterende boliger etc.
Man sier også at man i de kommunene som vurderer å
bygge ut noe i år, kan søke på samme måte. Problemet er
at man ikke vet verken størrelsen på dette, måten man skal
innrette dette på, eller hvordan man har tenkt å gjøre det.
Mitt spørsmål til statsråden er: Frykter ikke statsråden
nå at dette kommer til å stoppe den planleggingen som
skjer for inneværende år? Kommunene vet jo ikke hvor­
vidt man får innvilget dette eller ikke. Man vet ingenting
om størrelsen på dette bidraget, hvordan man skal få an­
svaret, hvilke plasser det skal satses på, og i hvor stort om­
fang. Hvordan skal disse kommunene kunne forholde seg
til at man kan søke i år, men ikke kommer til å få svar før
til neste år?
Statsråd Sylvia Brustad [14:18:29]: Det er riktig
som representanten Nesvik sier, at alle kriterier ikke er
klare. Dem kommer vi tilbake til i statsbudsjettet. Vi har
allikevel varslet om at de som velger å bygge videre i år
-- noe jeg synes er bra at de gjør, for vi trenger videre ut­
bygging -- kan søke og bli vurdert på lik linje med de and­
re fra neste år.
Det er klart at de tar en sjanse, men det er ingen tvil om
at vi her snakker om et begrenset antall kommuner. Jeg
har snakket med en del folkevalgte i noen av de kommu­
nene, og flere av dem er villige til å ta den sjansen for å
kunne komme i gang med utbygginga. Jeg kan også si fra
Regjeringas side at det er viktig at vi får på plass dette.
Derfor er dette et område vi kommer til å prioritere. Vi
kommer tilbake til med nøyaktig hvor mye når vi kommer
tilbake til statsbudsjettet til høsten.
Inge Lønning (H) [14:19:16]: I Politisk kvarter i
morges kom statsråden i skade for å hevde at fordelingen
når det gjelder innsatsstyrt finansiering, 40/60 pst., ble
innført av denne regjering. Jeg vil gjerne gi statsråden en
mulighet til å korrigere det nå.
Statsråden sa i sitt innlegg at fremtidens velferdssam­
funn forutsetter at alle bidrar med sitt. Jeg kan ikke være
mer enig. Men hvorfor er statsråden og Regjeringen da så
skeptiske når kvinnelige sykepleiere -- prosentfordelingen
er jo slik -- ønsker å etablere seg som gründere på om­
sorgsområdet? Burde ikke det være midt i blinken for det
som er Regjeringens ønske?
Så, til sist, til de 10 000 årsverk. Det er grunn til å gra­
tulere med tallet 3 900 for året 2006, men det er noen
skjær i sjøen som jeg må få lov å peke på. Under denne
regjering har sykefraværsprosenten i denne sektoren økt
til skyhøye 8,2 pst. Det slår bena under en betydelig del
av denne økningen. Hva vil statsråden gjøre for å møte
denne utfordringen?
Statsråd Sylvia Brustad [14:20:38]: For det første:
Når det gjelder antallet årsverk, tror jeg ingen kan bestride
at det i 2006 var den sterkeste veksten i antall ansatte på
over seks år. Det betyr at i den tida Høyre satt i regjering
og hadde mulighet til å bidra til å få flere ansatte i denne
sektoren, gikk det ikke fullt så bra. Det henger selvfølge­
lig sammen med at Høyre gjennom flere år sultefôret
kommunen, i motsetning til hva denne regjeringa gjør.
Det er bl.a. det vi nå ser resultater av.
Hvorfor er det så viktig i dagens debatt? Jo, det er fordi
vi ikke greier å gi et kvalitetsmessig bra tilbud hvis vi ikke
har nok mennesker -- og med ålreit utdanning -- i forhold
til de utfordringer som er. Derfor er det viktig når en ser
på kommuneøkonomien, at en også ser på antall årsverk.
Dette gir konkrete resultater, og det utgjør en forskjell,
sjøl om enkelte opposisjonspartier prøver å gi et annet
inntrykk.

26. mars -- 1) Framtidas omsorgsutfordringer 2) Forslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Giltun om omlegging
av norsk eldreomsorg der staten får ansvaret for at pengene følger brukeren
2363
2007
Når det så gjelder spørsmålet om sjukefravær, tar jeg
det på største alvor. Det er også noe av bakgrunnen for at
jeg har instruert mine helseforetak om at det er noe av det
de bør prioritere. Jeg vet at Åslaug Haga også jobber tett
med sine ordførere for å få sjukefraværet ned.
Laila Dåvøy (KrF) [14:21:49]: Jeg konstaterer i dag
at regjeringspartiene på mange måter forteller at de veldig
gjerne vil forplikte seg. Representanten Rune Skjælaaen
kaller det for en konstruert uenighet når vi snakker om
forpliktelser framover.
I dag tidlig var jeg i Politisk kvarter med statsråden. Vi
hadde en debatt, og også i den debatten brukte statsråden
begrepet «forpliktelser». Det er jo positivt. Så mitt helt
konkrete spørsmål til statsråden er: Er det nå slik at Regje­
ringen vil forplikte seg til en plan framover, der vi vil se
igjen både framdrift og at det blir penger medfølgende,
altså en antatt ramme for satsingen fram til 2015? Hvis det
var mulig, ville jeg veldig gjerne bedt om et ja­ eller nei­
svar. Men det er sikkert ikke mulig.
Statsråd Sylvia Brustad [14:22:58]: Jeg tror spørs­
målet er litt for omfattende til at jeg kan svare et klart ja
eller nei. Men det jeg kan si, er at Omsorgsplan 2015, som
ligger i denne meldinga, allerede er forpliktende. Når Re­
gjeringa tilbød Kristelig Folkeparti og de andre opposi­
sjonspartiene å komme tilbake med en egen sak i tilknyt­
ning til statsbudsjettet, var det et ærlig forsøk fra vår side,
fordi vi ønsket et forlik og en nærmere dialog. Jeg bekla­
ger at det ikke var mulig å nå fram.
Ja, det kommer til å bli forpliktende i den forstand at
når vi legger dette fram sammen med budsjettet, kommer
vi også til å vise hvor mye penger vi vil bruke på investe­
ringstilskudd for å få bygd mer, og hvor mye mer til kom­
muneøkonomien for at vi skal få ansatt enda flere og få
mer kvalitet inn, og vi har allerede forpliktet oss til en
flerårig satsing på å få økt legetjenesten i sjukehjem og ut­
dannet flere helsefagarbeidere -- for å nevne noe.
Jeg mener at denne regjeringa allerede har vist at vi vil
forplikte oss i forhold til at dette er et av de aller viktigste
satsingsområdene, og det skal vi selvfølgelig også vise i
oppfølginga når vi kommer tilbake til saka i høst.
Gunvald Ludvigsen (V) [14:24:17]: Det er fleire
som har vore inne på styrking av legetenestene i sjukehei­
mane, og statsråden var òg nettopp inne på det. Det er eit
satsingsområde som det eigentleg er brei semje om.
Vi har høyrt at på norske sjukehus er det ein lege på to
pasientar og på sjukeheimane éin lege på 180 pasientar
-- ein enorm forskjell. Dersom vi går inn i tala, veit vi at
frå 2002 til 2004 auka talet på legeårsverk i spesialisthel­
setenesta med 8,3 pst., eller 810 stykke, mens det i kom­
munehelsetenesta var berre litt over 4 pst., 167 stykke, alt­
så fem gonger så stor auke i spesialisthelsetenesta som i
kommunehelsetenesta. Med denne faktiske utviklinga blir
det ikkje lett å realisere det ambisiøse målet, og spørsmå­
let mitt til statsråden er: Har statsråden konkrete løysingar
på korleis ein skal nå dette ambisiøse målet?
Statsråd Sylvia Brustad [14:25:19]: Ja, jeg har god
tro på og håp om et godt samarbeid med kommunene og
organisasjonene på området for å få dette til. For eksem­
pel det faktum at vi nå tar sjukehjemsmedisin inn i utdan­
ninga er svært viktig. At vi kommer til å fortsette å gi be­
tydelige midler til kommunene for at de på den måten skal
få ansatt flere, er også et veldig viktig tiltak, og ikke minst
at vi nå åpner for turnustjeneste i sjukehjem. Vi har erfa­
ring med at mange har slutten av sin turnustjeneste i sju­
kehus, og det er bra, fordi mange av dem velger å jobbe i
sjukehus etterpå. Det trenger vi også. Men hvis flere får
innsikt i hvor spennende og interessant det er å jobbe i da­
gens sjukehjem og sånn det kommer til å bli framover, tror
vi at det også kan være et bidrag til å få flere leger inn i
sjukehjem. Vi jobber veldig nært ikke minst med Legefo­
reningen med tanke på hvordan vi skal få dette til i prak­
sis. Utviklinga så langt viser at vi er på rett veg, og jeg hå­
per og tror vi skal greie økninga på 50 pst. i løpet av få år.
Dagfinn Høybråten (KrF) [14:26:35]: Statsråden
beklager, og det skal man lytte til når det sies i stortings­
salen. Hun beklager at det ikke ble et forlik om denne sa­
ken. Det gjør jeg også. Men det burde ikke komme over­
raskende på statsråden, for kravet om en forpliktende øko­
nomisk handlingsplan har fra Kristelig Folkepartis side
ligget der fra dag én -- i det brevet vi sendte til partiene, i
det møtet vi hadde med statsråden i departementet, og i
det møtet statsråden hadde i Kristelig Folkepartis lands­
styre om nettopp denne saken. Derfor er det skuffende at
det ikke fra Regjeringens side var vilje til å gjøre det som
Arbeiderpartiet og de andre regjeringspartiene gjorde i
forbindelse med opptrappingsplanen for psykisk helse.
De krevde at regjeringen fremmet et forslag om en for­
pliktende handlingsplan for psykiatrien, en økonomisk
forpliktende opptrappingsplan. Det er man altså ikke vil­
lig til å gjøre når det gjelder landets pleietrengende og el­
dre, i hvert fall ikke så langt. Men jeg har et ørlite håp om
at statsråden vil justere kurs, og at hun benytter nok en an­
ledning her i salen til å si at den saken vi vil komme med
i høst, vil inneholde en forpliktende økonomisk framdrifts­
plan.
Statsråd Sylvia Brustad [14:27:42]: Jeg mener Re­
gjeringa og regjeringspartiene her i huset har sagt veldig
klart at vi er interessert i et samarbeid, og jeg er veldig
glad for det initiativet representanten Høybråten tok i for­
hold til det. Jeg opplever faktisk også at vi er enige om
hovedretningen når det gjelder eldreomsorgen og omsor­
gen for andre som trenger det.
Jeg mener at Regjeringa har sagt veldig klart fra og for­
pliktet oss veldig klart når det gjelder å bruke betydelig
flere penger for å få bygd ut nødvendig antall sjukehjem
og omsorgsboliger, og å bruke betydelig mer penger til
kommunene for å få ansatt enda flere. Vi har også varslet
i omsorgsmeldinga Omsorgsplan 2015, som er forplikten­
de, og som er opptrappende. Så kommer Regjeringa tilba­
ke med dette som en egen sak i tilknytning til statsbudsjet­
tet, hvor vi vil følge opp det vi har varslet i omsorgsmel­

2007
2364 26. mars -- 1) Framtidas omsorgsutfordringer 2) Forslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Giltun om omlegging
av norsk eldreomsorg der staten får ansvaret for at pengene følger brukeren
dinga, og vurdere de tiltak som ligger inne, selvfølgelig
også medsendt fra Stortinget.
Jeg er lei meg for at dette strandet på at Kristelig Folke­
parti var så bastant på at de ville ha en proposisjon. Jeg
tror ærlig talt at folk ute er opptatt av hvilke tilbud de får,
og der mener jeg at det er mye å enes om fortsatt.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Harald T. Nesvik (FrP) [14:29:15] (komiteens le­
der): Dette er en sak som har skapt store forventninger i
befolkningen, fordi man gjennom en rekke forskjellige
medieoppslag har sett at det er store forskjeller kommu­
nene imellom. Man har også sett at det er store mangler,
det er stor etterspørsel etter nye sykehjemsplasser, og det
har også vært tverrpolitiske uttalelser om at alle partier
ønsker å gjøre noe med det.
Vi husker alle initiativet, og jeg vil faktisk gi ros til
Kristelig Folkeparti ved Dagfinn Høybråten som tok et
initiativ til å prøve å få til et bredt samarbeid. Det tok også
statsråden inn over seg, og det har bl.a. vært et møte hos
statsråden mellom alle de politiske partiene for å prøve å
komme fram til en enighet. Det syntes jeg var veldig po­
sitivt, og en del har det kommet ut av det. Forhåpentligvis
kommer vi nå videre, for det er veldig mye bra som står i
meldingen og innstillingen som foreligger. Det er likevel
relativt stor uenighet om hvor forpliktende det som nå lig­
ger i innstillingen, er, og på hvilket nivå Regjeringen har
tenkt å følge opp de forskjellige forslagene som ligger der.
Det skaper igjen en viss usikkerhet, om hvorvidt Regje­
ringen vil følge opp det som ligger der, og om man vil få
en annen utvikling enn den vi dessverre så i forbindelse
med eldreplanen. Jeg tror alle og enhver i denne salen skal
ta inn over seg at den eldreplanen som vi har lagt bak oss,
i stor grad ble en boligreform og ingen omsorgsreform.
Det tror jeg vi skal lære av også når det gjelder den måten
vi innretter det som kommer framover, på.
Så har det selvfølgelig vært en debatt om hvorvidt
man skal fremme en proposisjon, eller om man skal om­
tale det i forbindelse med statsbudsjettet, eller hva man
skal. Det kan ikke være noen som helst tvil om at en
proposisjon, dvs. en forpliktende handlingsplan, er mer
forpliktende enn å omtale det i forbindelse med stats­
budsjettet. Da kunne og ville man ha fått en mye grun­
digere diskusjon enn om dette kommer mer eller mindre
som et haleheng til det statsbudsjettet som kommer til
høsten.
Videre er det også noe som er svært underlig, og det er
det tilskuddet som man varsler vil komme, til investerin­
ger, eventuelt ombygginger med heis og tilrettelegging.
Ja, hva har kommunene å forholde seg til der da? Det ville
jo vært helt naturlig at man i hvert fall i kommunepropo­
sisjonen hadde omtalt denne problemstillingen, slik at
kommunene vet hva de har å forholde seg til når de skal
planlegge sin virksomhet for bl.a. neste år. Det kan jo
være slik at man kan få en viss mistanke om at grunnen til
uthalingen og kanskje en av grunnene til at man ikke vil
komme med størrelsen på dette nå, er at man skal inn i en
valgkamp til høsten, og så får man se hva som kommer
etter den tid. Jeg håper i hvert fall at et skikkelig tilskudd
kommer på plass.
Det er store forskjeller kommunene imellom med hen­
syn til hva slags tilbud som gis. Det er også slik at bosteds­
adressen din faktisk er avgjørende for om du får en syke­
hjemsplass eller ikke. Bostedsadressen din er også det
som avgjør om du får et visst antall hjemmehjelpstjenes­
ter, hjemmesykepleie og andre tiltak, dette fordi kommu­
nene selvfølgelig prioriterer forskjellig.
Fremskrittspartiet ønsker å endre finansieringssyste­
met, men det er viktig å ha klart for seg at det er finansi­
eringen vi foreslår skal endres. Kommunene skal fortsatt
ha ansvaret for at tilbudene er der. Kommunen skal legge
til rette slik at den enkelte får den hjelpen som han/hun har
behov for. Problemet er bare at det geografisk er store for­
skjeller i dag. Dette må vi få endret på. Derfor ønsker
Fremskrittspartiet at staten skal overta det finansielle an­
svaret, men ikke handlingene og tilbudet, og det er her i
hvert fall en del helt åpenbart ut fra sine innlegg har mis­
forstått.
Så tror jeg det var representanten Bøhler som var inne
på det med fritt brukervalg, og jeg tror også representan­
ten Skjælaaen var inne på disse problemstillingene, at det
måtte ikke være slik at ISS og andre kunne tjene penger
på noe innenfor helse. Ja, da må jeg bare si at man er ri­
melig langt på siden. Hvordan man klarer å gjøre det frie
brukervalget om til noe negativt, begriper jeg ikke. «Bru­
kervalg» er et positivt ord. «Fritt» er også et positivt ord.
Ja, du må nesten være medlem av Senterpartiet eller andre
partier på venstresiden for å klare å gjøre denne friheten
om til noe negativt. Jeg håper virkelig at man går grundi­
gere inn i dette fra de partienes side, og at de skjønner at
det frie brukervalget er en verdi i seg selv.
Jeg skal bare vise til et enkelt eksempel på at behovene
finnes i kommunene. I dagens Aften kan vi lese følgende:
«Kastet ut av sykehjemmet». Det henvises til en episode
ved juletider der en pasient ikke lenger fikk være på syke­
hjemmet fordi vedkommende hadde et psykisk problem i
tillegg. Vi har store utfordringer, og det er viktig at vi
kommer på banen, og at vi kommer på banen raskt, nett­
opp for å hjelpe flest mulig. Jeg har helt og fullt tro på at
statsråden ønsker det. Jeg har helt og fullt tro på at samt­
lige partier i denne salen ønsker å gjøre det beste for de el­
dre. Men det er helt åpenbart at vi har forskjellige virke­
midler for å nå det målet, og hvis vi skal komme noen vei,
nytter det ikke bare å følge det samme sporet som vi har
gjort over flere år. Ja, dette har faktisk vært en pågående
debatt helt fra 1980­tallet, om hvordan vi skal organisere,
hvordan skal vi klare å bli bedre.
Det har også vært en diskusjon om antallet legeårs­
verk. Vi er jo i den situasjonen at dagens sykehjem faktisk
er minisykehus. Da er det jo litt underlig å vite at i syke­
hus er det én lege på to pasienter. I sykehjemmene er det
gjennomsnittlig en lege pr. 180 pasienter. Det setter ting
litt i perspektiv. Meldingen tar heldigvis for seg dette,
men der også er man ganske vag. Hvor raskt kan man kla­
re å få til en fordobling av legeårsverk i sykehjemmene?
Hva ønsker man f.eks. å foreta seg i forbindelse med de
korridorpasientene og utskrivningsklare pasientene som

26. mars -- 1) Framtidas omsorgsutfordringer 2) Forslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Giltun om omlegging
av norsk eldreomsorg der staten får ansvaret for at pengene følger brukeren
2365
2007
ligger på sykehus fordi vi faktisk mangler sykehjemsplas­
ser?
Statsråden var selv inne på gledelige tall. Ja, det er gle­
delig med en vekst på 3 900 årsverk innenfor helse­ og
omsorgssektoren. Problemet er jo bare at dette tallet nå
blir spist opp av sykefraværet, og det hjelper oss veldig
lite med nye årsverk innenfor helse­ og omsorgssektoren
hvis sykefraværet også øker. Vitsen er jo at vi skal ha flest
mulig personer som skal jobbe der og yte omsorg, og da
må vi også sette i verk tiltak for å få ned sykefraværet. Det
håper jeg man tar på alvor, for vi har i hvert fall ikke sett
den virkningen ennå. Ja, sågar gikk man jo inn for at man
skulle redusere sykefraværsutbetalingene for inneværen­
de år med 2,5 milliarder kr. Men det har gått motsatt vei.
Sykefraværet øker, og dette er det viktig at man tar inn
over seg.
Så ja, vi har behov for nyansatte. Vi har også behov for
å gjøre noe med systemet knyttet til finansieringen, nett­
opp for å ta brukeren på alvor. Hvis vi mener det vi sier i
veldig mange sammenhenger, at pasienten skal stå i fo­
kus, må vi også sørge for at tilbudene ligger til rette for
det, og at det ikke blir veldig mye prat.
Jeg ønsker også å ta for meg en annen stor utfordring
som vi har. Det er å få tilstrekkelig med spesialister innen­
for geriatrien. Hva som er bakgrunnen for mangelen her,
er det vanskelig å si noe om. Det er mulig at det tidligere
ikke har vært såkalt status nok å utdanne seg innenfor det­
te området. Jeg håper vi kan gjøre noe der. Jeg tør også
håpe at vi klarer å få til en ordning med at turnuskandida­
ter, som legene, også kan være i sykehjem, men da ikke
istedenfor, men i tillegg til de legene som skal være der,
nettopp fordi vi trenger å øke kompetansen. Vi trenger å
få flere geriatere som skal ta seg av utviklingen i fram­
tiden når det gjelder antall eldre. Jeg tror vi skal være klar
over én ting, og det er at det at antallet eldre øker, er en
ønsket utvikling, og vi ønsker jo å gi et best mulig tilbud.
Men da må vi også ta på alvor de utfordringene som det
gir.
Jeg er veldig spent på det tilskuddet som er varslet skal
komme til høsten. Men jeg frykter at fordi det er så vagt,
og fordi man ikke vil gi bedre signaler enn det man har
gjort fram til nå, om hvordan dette skal innrettes og stør­
relsen på det, vil man kunne få et problem med årets ut­
bygginger. Jeg håper så ikke skjer, og ser fram til høsten
og at vi skal få på plass et skikkelig tilskudd.
Jeg tar herved opp Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har
teke opp dei forslaga han refererte til.
Gunn Olsen (A) [14:39:47]: Hver eneste dag bruker
helsepersonell over hele landet all sin kunnskap og kraft
på å gjøre folk friske eller sette dem i stand til å leve med
sine sykdommer og funksjonshemninger. Storting og re­
gjering krever gjennom sine budsjetter at det stadig for­
skes mer på å ta stadig bedre medisiner og behandlings­
metoder i bruk.
Mange av resultatene påvirker vår levealder. Vi blir el­
dre, men ingen har likevel noen forsikring om at de ikke
trenger omsorg og pleie. Mange trenger omsorg og pleie i
ung alder. Det er viktig å understreke at denne meldinga
også omhandler unge mennesker med ulike funksjons­
nedsettelser, og som av ulike grunner trenger omsorg og
pleie.
Det er likevel et faktum vi ikke må glemme: 70 pst. av
de eldre klarer seg sjøl. 10 pst. må ha store omsorgsressur­
ser. Da har vi en åpenbar utfordring i å sørge for at de
20 pst. som ligger midt imellom, ikke havner blant de 10
pst. Denne omsorgsmeldinga tar høyde for nettopp det
-- flere hender, bedre kvalitet, bedre legedekning, mer
forskning og ikke minst mer hverdagskvalitet, som alt fra
det gode måltid til mer aktivitet som gir livet et bedre inn­
hold. Dette gjelder ikke minst mange unge med pleie­ og
omsorgsbehov, som ikke får delta i aktiviteter som er til­
passet deres alder.
Mange steder rundt i landet blir det gitt en masse god
kvalitet i omsorg, men det er ikke det som preger oppsla­
gene. Hva er det som er så galt med omsorgen vår? Norsk
helsevesen, eldreomsorg og omsorg for fysisk og psykisk
funksjonshemmede holder en høy standard sammenlignet
med de fleste andre land. Ikke minst er det stor grunn til å
glede seg over at helse og omsorg er en rettighet finansiert
over offentlige budsjetter.
Omsorgsmeldinga setter de eldre og de yngre som el­
lers har omsorgsbehov, på dagsordenen. Det i seg sjøl er
et godt virkemiddel. Vi trenger å få hevet statusen med å
jobbe i helse­ og omsorgssektoren, slik komitelederen
også var inne på i sitt innlegg, og vi trenger mer respekt
for dem som ikke klarer hverdagen sin uten hjelp. Vi vil
ikke ha et samfunn der vi blir gradert i forhold til alder.
Eldre kan ikke behandles etter samme tenkesett som 40­
åringer. Unge med pleie­ og omsorgsbehov kan ikke be­
handles etter samme mal som de gamle.
Jeg tror faktisk vi trenger mer solidaritet mellom gene­
rasjonene. Et godt samfunn vil være et samfunn med soli­
daritet mellom dem som er friske, og dem som er syke,
mellom dem som er unge, og dem som er gamle. Vi må
søke å finne en balanse i vårt syn på gammel og ung.
Denne meldinga har fokusert på det forebyggende ar­
beid. Vi vet at sosial isolering, mangel på mosjon og men­
tale stimuli fører til skrøpelighet og depresjoner hos gam­
mel og ung. Det er viktig å forsterke aktiviteten på dette
området. Det vil skape et varmere samfunn og spare fel­
lesskapet for store utgifter.
Eldre som holder seg i fysisk form, får sosialt og kul­
turelt påfyll. De holder seg friske lenger. De er en ressurs
for ethvert lokalsamfunn. Det forebyggende og det frivil­
lige arbeid kan gå hand i hand. Det tar omsorgsmeldinga
på alvor.
Vi er svært fornøyd med at vi har en statsråd som viser
respekt og har et oppriktig engasjement for denne saken.
Høyre har vært enig i det aller meste i denne meldinga.
Jeg er en av dem som har gledet meg storlig over det. Det
blir mer et spill for galleriet enn en realitet når Høyre yn­
der å framstille den store uenigheten om framtidas om­
sorg. De som måtte lese denne meldinga, vil undre seg når
de leser hva slags forslag Høyre er med på utover det som
står i innstillinga.

2007
2366 26. mars -- 1) Framtidas omsorgsutfordringer 2) Forslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Giltun om omlegging
av norsk eldreomsorg der staten får ansvaret for at pengene følger brukeren
Når det gjelder Kristelig Folkeparti, uttrykker de så
mye skuffelse over Regjeringa og så lite glede over resul­
tatet. Det har jeg ikke tenkt å ergre meg over, men jeg un­
dres.
Sona Irene Sjøli (H) [14:44:27]: St.meld. nr. 25 tar
utgangspunkt i at vi vil få en dobling av antall eldre om­
sorgstrengende i løpet av 35 år. Det er imidlertid viktig,
synes jeg, å understreke at framtidens omsorgspolitikk
også må utformes for å møte behovene hos de yngre om­
sorgstrengende. Det har vært en dobling av denne bruker­
gruppen de siste ti år. Dette gjenspeiler at kommunene
gjennom ulike reformer har fått større ansvar, bl.a. for
mennesker med utviklingshemning og psykisk sykdom,
slik statsråden også var inne på. Dette stiller omsorgstje­
nesten overfor en ny utfordring. Stadig flere mennesker
trenger tjenester for å mestre sin hverdag gjennom et helt
livsløp. De skal få være barn, ungdom, ektefelle og for­
eldre til tross for at de lever med en funksjonsnedsettelse
eller en sykdom.
Det er selvsagt et grunnleggende krav at alle skal få de
tjenestene de trenger, når de trenger det. Men vi skal ha
høyere ambisjoner enn som så. Alle skal få mulighet til å
leve et selvstendig og meningsfylt liv i fellesskap med an­
dre. Da er det ikke nok å ha et tilbud om hjemmetjeneste
eller sykehjemsplass, som tradisjonelt har dekket mange
av behovene for eldre omsorgstrengende. Høyre er glad
for at komiteen støtter våre forslag om å gi flere anledning
til å få hjelp i form av borgerstyrt personlig assistanse,
BPA. Målet er større frihet i hverdagen for dem som tren­
ger hjelpemiddelet BPA, slik at de kan få hjelp til å styre
sin egen hverdag. En av dem som har benyttet denne ord­
ningen, Tormod Omholt­Jensen, beskriver det slik:
«BPA er et verktøy som setter meg i stand til å leve
mitt liv på en måte som jeg trives med. BPA er jo blant
annet forutsetningen for at jeg kan ha arbeid og forut­
setningen for å fungere i et parforhold.»
Samarbeidsregjeringen utvidet retten til hjelp i form av
BPA til å omfatte bl.a. familier med funksjonshemmede
barn og mennesker som trengte bistand til å ivareta ar­
beidslederrollen, f.eks. utviklingshemmede. Statsråd Bru­
stad lovet for mer enn halvannet år siden å følge opp Sam­
arbeidsregjeringens forslag om å gi flere mennesker med
omfattende bistandsbehov tilbud om bistand i form av
brukerstyrt personlig assistanse. Vi registrerer nok en
gang at regjeringspartiene viser til at et høringsutkast skal
utarbeides. Jeg håper at dette arbeidet kan få høyere prio­
ritet framover.
Jeg vil også be statsråden merke seg at hele komiteen
støtter Høyres merknad om at alle skal ha rett til å få bi­
stand til å ivareta arbeidsgiveransvaret gjennom ULOBA.
I dag er det kommunene som avgjør dette på vegne av den
som trenger hjelp. Andelslaget ULOBA ble stiftet for 15
år siden av pionerer som ønsket større frihet og styring av
eget liv for mennesker med bistandsbehov. Disse pionere­
ne var en del av en internasjonal «independent living»­be­
vegelse. I 2005 hadde ULOBA 530 andelseiere som leder
mer enn 3 000 assistenter i 93 kommuner og bydeler. Slik
Høyre ser det, viser andelslaget et forbilledlig eksempel
på hvordan private virksomheter bidrar med sitt engasje­
ment i en framtidsrettet utvikling av tjenestetilbudet.
Høyre mener at et løft for habilitering og rehabilitering
må bli den neste store helsepolitiske satsingen. I dag bru­
ker helsetjenesten store ressurser på å redde liv, men de
som blir reddet, har også krav på et verdig liv etter ulyk­
ken, skaden eller sykdommen som har rammet dem. Iføl­
ge en undersøkelse foretatt av SINTEF svikter tilbudet
om habilitering og rehabilitering i mange ledd. Foreldre
med funksjonshemmede barn opplever at de ikke får den
hjelpen de trenger for at deres barn skal kunne utvikle seg
i tråd med sitt potensial. Helsetilsynet slår i sin rapport for
2006 fast at det ikke finnes et likeverdig habiliteringstil­
bud for barn over hele landet. Jeg har personlig vært i kon­
takt med familier som det siste året har måttet flytte fra en
kant av landet til en annen for å få det habiliteringstilbudet
de ønsker for sine barn. Bare 50 pst. av alvorlig hodeskad­
de får tilbud om tidlig rehabilitering og dermed en sjanse
til å gjenvinne helt nødvendige funksjoner. Mennesker
dør i kø i påvente av et tilbud om rusbehandling.
Et løft for habilitering og rehabilitering vil først og
fremst være en investering i livskvalitet for mange men­
nesker. Det handler om å gi mennesker som er rammet av
sykdom, skade eller funksjonshemning, en ny sjanse til å
mestre hverdagen og klare seg uten hjelp. Derfor har
Høyre allerede satt av 500 mill. kr i sitt alternative bud­
sjett til dette. Vi håper regjeringspartiene vil følge etter i
neste års budsjett, slik statsråden i dag har forpliktet seg
til.
S o l v e i g H o r n e hadde her overtatt president­
plassen.
Lars Joakim Hanssen (FrP) [14:50:09]: En god og
trygg eldreomsorg handler om menneskeverd og trygghet
når man ved slutten av et langt liv har behov for bistand
fra andre. I stortingsvalget lovet samtlige partier å satse på
eldreomsorg, noe man trygt kan si dessverre ikke er tilfel­
let i alle landets kommuner. I flere av de rød­grønne kom­
munene ser vi at eldreomsorg fortsatt nedprioriteres. Ene­
rom omgjøres til tosengsrom, sykehjem gjøres om til om­
sorgsboliger uten døgnbemanning, og hjemmehjelpstje­
nesten holdes på et minimumsnivå.
Dette skjer i en lang rekke kommuner hvor Arbeider­
partiet og SV styrer, til tross for at statsminister Jens
Stoltenberg lovet 10 000 nye hender i omsorgssektoren og
ingen skattelettelser før det skinte av eldreomsorgen.
Dette skjer til tross for at helse­ og omsorgsminister
Sylvia Brustad i valgkampen yndet å svartmale og spre
feilaktigheter om eldreomsorgen i ikke­sosialistisk styrte
kommuner, som f.eks. Oslo.
St.meld. nr. 25 legger etter Fremskrittspartiets mening
ikke opp til en bedre og varmere eldreomsorg. De konkre­
te tiltakene vi hadde håpet Regjeringen ville komme med,
er uteblitt. Stortingsmeldingen legger snarere opp til en
videreføring av dagens eldreomsorg, med store forskjeller
og sprikende tilbud rundt i landet.
Skal denne regjeringen -- som i valgkampen var så opp­
tatt av å minske forskjellene mellom folk -- løfte eldreom­

26. mars -- 1) Framtidas omsorgsutfordringer 2) Forslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Giltun om omlegging
av norsk eldreomsorg der staten får ansvaret for at pengene følger brukeren
2367
2007
sorgen og sikre et godt tilbud i hele landet, må hele finan­
sieringsmodellen legges om.
For Fremskrittspartiet er det grunnleggende at eldre og
pleietrengende sikres en god, menneskelig og forutsigbar
eldreomsorg, uansett hvilken del av landet vedkommende
bor i. Den sikreste måten å få gjennomført dette på er å fi­
nansiere eldreomsorgen gjennom statlig øremerkede
stykkpriser.
Eldreomsorgen er for viktig til at lokalpolitikerne skal
kunne bruke den som salderingspost. Det rammer tusen­
vis av pleietrengende som ikke har tid eller krefter til å
vente på neste kommunevalg for å se om det kommer po­
litikere med andre prioriteringer.
Fremskrittspartiet er opptatt av lokaldemokrati, men
eldreomsorg er for viktig til at finansieringsansvaret bør
ligge hos kommunene. Så lenge kommunene fortsatt skal
ha det finansielle ansvaret for eldreomsorgen, vil forskjel­
lene og ulikhetene fortsatt være der. Vi vil aldri kunne ga­
rantere befolkningen en bedre eldreomsorg med dagens
finansieringssystem.
Omsorgsmeldingen legger heller ikke opp til økt valg­
frihet for brukerne. Fortsatt er Regjeringen mer opptatt av
å ri politiske og ideologiske kjepphester enn å slippe til
alle varme hender som ønsker å delta i jobben med å tilby
gode eldretjenester. Hvorfor skal det være slik at vi kan
velge mellom private og offentlige barnehager til våre
barn, mens de eldre og pleietrengende ikke skal få velge
om hjemmehjelpen eller hjemmesykepleien skal komme
fra en ideell organisasjon eller en privat bedrift? Kun de
eldre i noen få kommuner er så heldige at de selv kan vel­
ge hvem de ønsker å motta omsorg fra.
Denne retten burde ha vært lovfestet, slik at innbygger­
ne i andre deler av landet, ikke bare bl.a. i Oslo, kan nyte
godt av denne friheten. I Oslo startet man for noen år si­
den opp et prøveprosjekt i en bydel, der brukerne selv
kunne velge hjemmehjelp. Ordningen ble en suksess.
87 pst. av dem som benyttet seg av retten til å velge, var
fornøyd med ordningen. I dag er fritt brukervalg av hjem­
mehjelp innført i hele Oslo. Også fritt valg av hjemmesy­
kepleie står på trappene i hovedstaden.
Fremskrittspartiet er glad for at helse­ og omsorgsmi­
nister Sylvia Brustad ikke har brukt sin makt til å stoppe
bruk av privat hjemmehjelp, privat hjemmesykepleie eller
private sykehjem i kommunene, slik Regjeringen gjorde
med friskolene da de fikk makten. Dette kan ikke ses på
som annet enn en innrømmelse fra ministeren om at pri­
vate aktører leverer en svært god og varm eldreomsorg i
kommunene.
Sonja Mandt­Bartholsen (A) [14:55:05]: De utford­
ringene som vi i framtiden vil møte innen omsorg for eld­
re og andre som trenger pleie, kommer godt til syne i mel­
dingen «Mestring, muligheter og mening». Meldingen gir
en god beskrivelse. Den gir mange forslag til løsninger på
hva som må gjøres, og hva som kan gjøres i framtiden for
å få en bedre og best mulig omsorg.
Norges befolkning blir eldre og eldre, og antall yngre
brukere som trenger omsorg, øker. Flere overlever med
sykdommer som før var dødelige, og det er bra, men det
gir oss nye utfordringer som skal løses. Legevitenskapen
gjør at vi klarer å gi god livskvalitet lenger enn det som
var mulig for bare få år siden. God pleie og godt stell i
våre institusjoner gjør også at folk lever lenger. Alt dette
krever større innsats fra det offentlige, og det er det offent­
lige, etter Arbeiderpartiets mening, som skal være den
som har ansvar for velferden.
Vi viser det konkret gjennom å styrke kommuneøko­
nomien. Det er i kommunene tjenestene skal gis, for det
er der livet leves. Gjennom en sammenhengende strategi
for hvordan vi vil at omsorgen skal være i Norge, kan vi
gi gode tjenester -- tjenester som er uavhengige av den en­
keltes økonomi, geografi og sosial status. Nasjonale stra­
tegier er derfor nødvendig, og strategien som Regjeringen
har gitt føringer på i St.meld. nr. 25, dekker ulike områder
som vi mener må på plass om vi skal lykkes.
Vi er tverrpolitisk enige om mye i stortingsmeldingen.
Men når Fremskrittspartiet snakker om retten til å velge,
dvs. brukervalg, er vi uenig i det. Vi mener at nettopp
gjennom det å styrke den offentlige velferden gis folk mu­
ligheten til å velge hvordan hverdagen skal være, og hva
slags omsorg som trengs.
Når Fremskrittspartiet snakker om brukervalg, hører
jeg privatisering -- uansett hvilken definisjon represen­
tanten Lønning velger. Vår løsning er ikke flere private
ytere av tjenester innen helse, men styrking og oppbyg­
ging av de offentlige. Vi har ikke tro på at en i situasjo­
ner der en trenger omsorg, nødvendigvis har overskudd
og mulighet til å handle omsorg. Det gir heller ikke like
rettigheter hvis en tenker på vårt langstrakte land, med
mange små kommuner. Hvilken privat leverandør vil
etablere seg i de små kommunene i distriktene? Nei, la
oss lære av det som har skjedd, f.eks. i Nacka, en svensk
kommune som var utstillingsvindu for høyresiden når
det gjaldt fritt brukervalg. Nacka er i dag en kommune
med store klasseskiller, der egoismen er satt i system.
Fellesskapstanken forvitrer, underskuddene på budsjet­
tene øker, og mange er misfornøyde. Det er ikke slik om­
sorg vi ønsker.
Jeg har ikke tro på at det er et stort krav i det norske
folk om å kunne velge mellom ulike sykehjem eller hjem­
mehjelpsfirmaer. Jeg tror at alle vil ha gode tilbud i sin
egen nærhet, som sikrer behovet når hjelp trengs. Omsorg
er ikke et område som egner seg for konkurranse. Det er
ikke slik at konkurranse nødvendigvis skaper bedre kvali­
tet på tjenestene. Det kan vi se i eksemplene fra Nacka
-- og også fra Oslo. Konkurranse går ut på å få prisen ned
for å vinne anbudet. Omsorg er ikke en post som vi skal
måle eller ha i balanse.
I omsorgsmeldingen legges det stor vekt på de men­
neskelige ressursene som skal jobbe innen sektoren. Det
presiseres at det er viktig og nødvendig at de som jobber
i omsorgssektoren, har en kompetanse som ivaretar de
som trenger pleie og omsorg. Det er nødvendig når det
gjelder faglighet på det medisinske, kunnskap om å obser­
vere, og det som er nevnt her i forhold til etikk.
Framtidige utfordringer er å få ungdom til å utdanne
seg innen helsefag og også å få flere menn til å søke yrke­
ne. Her må en tenke på flere arenaer. Pilotprosjektet i Te­

2007
2368 26. mars -- 1) Framtidas omsorgsutfordringer 2) Forslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Giltun om omlegging
av norsk eldreomsorg der staten får ansvaret for at pengene følger brukeren
lemark, «Menn i omsorgsyrker», som er nevnt i innstillin­
gen, kan gi mulige tips og løsninger.
Det å få flere heltidsstillinger og en lønn å leve av er
nødvendig. Hvem vil vel utdanne seg til usikre inntekter,
der en hele tiden må prøve å finne en brøk til for å få en
hel lønning? For å få flere til å ta utdannelse -- og ikke
minst bli der -- må vi få dette på plass. Her har kommune­
ne en mulighet til å gjøre en stor innsats. Tall fra Fagfor­
bundet viser at dersom alle de som jobber deltid, og som
vil jobbe heltid, fikk muligheten til det, ville det bety
mange tusen flere årsverk. Heltidsstillinger gir også kon­
tinuitet, noe som mange trenger. Det å gi omsorg betyr å
møte mennesker i sårbare situasjoner. Kontinuitet gir
trygghet og ro, og dette er særlig viktig i avdelinger med
demente og urolige pleietrengende.
Stortingsmeldingen gir mange gode svar og gir oss
mye å jobbe mot, men målet kan kun nås ved samhandling
mellom kommunene og staten.
Dag Ole Teigen (A) [15:00:18]: Innledningsvis vil
jeg gjerne se omsorgsmeldingen i sammenheng med den
nylig framlagte strategien for å utjevne sosiale helsefor­
skjeller. Målsettingen om å gi alle de samme mulighetene
uavhengig av sosial bakgrunn, hvem de er, og hvor de
kommer fra, er det viktig at vi har med oss også i om­
sorgspolitikken.
Målet må være å skape et samfunn der alle har de sam­
me mulighetene til å leve lange og gode liv, og derfor må
vi ha en eldreomsorg der ressursene når fram til dem som
trenger det mest. Debatten om hvordan vi skal organisere
eldreomsorgen, som preget valgkampen i 2005, er et av de
viktigste spørsmålene for om helseforskjellene i Norge
forsterkes eller blir redusert.
Vi trenger mer ressurser og flere hender. For å heve ni­
vået på eldreomsorgen for alle lovte regjeringspartiene i
valgkampen å få på plass 10 000 nye årsverk i omsorgs­
sektoren i løpet av stortingsperioden. Halvannet år etterpå
er vi i rute.
Det viktigste omsorgspolitiske grepet som er gjort etter
regjeringsskiftet høsten 2005, er derfor at kommunene til
sammen har fått 18 milliarder kr mer å rutte med.
Denne regjeringen tror sterkt på lokaldemokratiet, på
at det er nærhet og lokalkunnskap som gir de beste mulig­
hetene for å få et individuelt tilpasset tjenestetilbud med
styrket brukermedvirkning. Så viste da også en undersø­
kelse at 81 pst. av kommunene vil øke antall årsverk in­
nenfor pleie og omsorg i 2007. En godt utbygd desentra­
lisert helse­ og omsorgstjeneste bidrar også til større sosi­
al likhet i tjenestetilbudet.
Så peker de fleste undersøkelser på at dagligliv, målti­
der, aktivitet, sosiale og kulturelle forhold er de største
svakhetene ved dagens omsorgstilbud. Derfor ønsker Re­
gjeringen å legge vekt på kultur, aktivitet og trivsel som
helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig
omsorgstilbud. Dette krever også større faglig bredde med
plass til flere yrkesgrupper, slik at omsorgstilbudet bedre
enn i dag ivaretar sosiale behov og får en mer aktiv profil.
Det er også behov for bedre samhandling og medisinsk
oppfølging. Når både sykehjem og omsorgsboliger i ho­
vedsak disponeres til varige botilbud, blir det vanskelig å
ha et tilstrekkelig tilbud om korttidsopphold, som er vik­
tig for å få til god samhandling mellom de kommunale tje­
nestene og spesialisthelsetjenesten.
Behovet for en bedre medisinsk og tverrfaglig oppføl­
ging gjelder spesielt mennesker med kroniske og sam­
mensatte lidelser, demens, psykiske problemer og andre
med behov for koordinerte tjenestetilbud fra både spesia­
listhelsetjenesten og den kommunale helse­ og sosialtje­
nesten.
Bruk av IKT, telemedisin og ny omsorgsteknologi kan
bidra til å hindre institusjonalisering, gi brukerne større
uavhengighet av hjelpeapparatet og et bedre lokalt medi­
sinsk tilbud.
Så har jeg lyst til å si følgende: Det er for få debatter
som handler om de ulike ønskene vi har for hvordan vir­
keligheten bør være, og for mange konflikter som oppstår
fordi en har forskjellige oppfatninger av hva virkeligheten
er.
Med bakgrunn i Stortingets behandling av omsorgs­
meldingen har enkelte representanter fra den forrige re­
gjeringskonstellasjonen gjennom media brukt ord som at
regjeringspartiene svikter de eldre.
Vel, jeg har en annen oppfatning av virkeligheten. Iføl­
ge nye opplysninger fra Statistisk Sentralbyrå var veksten
i antall årsverk innen pleie og omsorg på 3,5 pst. i 2006.
Det tilsvarer 3 900 flere årsverk. Den nest største veksten
etter år 2000 var i 2001, under regjeringen Stoltenberg I.
Da var veksten på 2,4 pst., 2 400 flere årsverk.
Under Bondevik II­regjeringen var veksten aldri over
2 pst., og selv i det beste året ble det færre enn 2 100 nye
årsverk. Gjennomsnittet fra 2002 til 2005 var en årlig
vekst på vel 1 600 årsverk.
Riktignok er det mer enn bare antallet årsverk som be­
tyr noe for kvaliteten i omsorgssektoren. Men hvor mange
hender en har i forhold til antall eldre, er likevel en av de
beste indikatorene vi har.
I politikken kan en, dessverre, ofte få lyst til å gi sine
motstandere noen stikk. Det kan være fristende for opposi­
sjonen. Det kan være fristende for regjeringspartiene, og
det kan være fristende for meg. At forskjellige politikere
prioriterer eldrepolitiske tiltak i ulik rekkefølge, skal bare
mangle. Men i en så viktig debatt om en så viktig melding
bør en utøve romslighet mer enn å hevde at flertallet svikter
de eldre -- i hvert fall når veksten i omsorgssektoren allere­
de i det første året med en rød­grønn regjering er større enn
veksten i det beste året den forrige regjeringen hadde.
Tom Strømstad Olsen (A) [15:05:14]: Det er ikke
mange år siden ordførere i mange kommuner klaget over
dårlig kommuneøkonomi. Jeg tillater meg å ta noen ut­
drag fra en undersøkelse fra mai 2005, som gjenspeiler litt
situasjonen med dårlig kommuneøkonomi og konsekven­
ser av dette.
Kommune­Norge var bunnskrapet, og mange ordføre­
re som ble spurt, sa de måtte kutte i eldreomsorgen. I Tve­
destrand kommune sa man at de i 2005 måtte kutte på stil­
linger innen pleie og omsorg. Spesielt ille var det på de­
mentavdelingen Solstua.

26. mars -- 1) Framtidas omsorgsutfordringer 2) Forslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Giltun om omlegging
av norsk eldreomsorg der staten får ansvaret for at pengene følger brukeren
2369
2007
I Karmøy fikk de eldre mindre hjelp, og fremskritts­
partistyrte Tjøme sa de måtte kutte i bemanningen i om­
sorgsboliger for psykisk utviklingshemmede. Høyre styr­
te Hof i Vestfold og sa de måtte skjære ned på oppgavene
de skulle utføre i helse­ og sosialomsorgen. Listen over
eksempler kunne jeg fortsette med, men jeg stopper her.
For Kommune­Norge er dagen i dag en gledens dag.
Ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at antall syssel­
satte i kommunene økte kraftig fra 2005 til 2006. Omreg­
net fra prosent utgjør veksten hele 8 500 årsverk. Den
største veksten har vært innen pleie og omsorg på hele
3 900 flere årsverk. Når vi tar med økningen etter regje­
ringsskiftet i 2005 på 2 500, blir dette til sammen 6 400.
Dette lover bra for målsettingen om 10 000 nye årsverk i
eldreomsorgen. Dette viser jo at Regjeringen er godt i rute
med å levere.
Veksten er svært gledelig og bekrefter at kommunene
bruker pengene de har fått til disposisjon etter regjerings­
skiftet, til mer velferd for innbyggerne.
Omsorgsmeldingen som vi i dag behandler, er spesielt
gledelig for Kommune­Norge. Regjeringen slår fast at
kommunene fra 2008 vil få tilskudd til bygging av nye sy­
kehjem, omsorgsboliger og til å gjøre eksisterende boliger
mer egnet, bl.a. å gjøre blokkbebyggelsen mer tilgjenge­
lig med heiser. Dette kommer innbyggerne til gode på en
glimrende måte og vil øke livskvaliteten til mange. Vi vil
med dette avløse de ekstraordinære tilskuddene som ble
benyttet under handlingsplanen for eldreomsorgen, med
ny langsiktig ordning.
Noen ønsker å bygge allerede i år, som f.eks. Halden
kommune, som er klar til å bygge et omsorgssenter med
80 beboere, og Molde kommune kan nå starte byggingen
av et nytt sykehjem. Dette får disse kommunene og alle
andre kommuner i Norge nå mulighet til ved å søke til­
skudd etterskuddsvis. Dette er viktig for at kommunene
ikke skal utsette byggeplaner i 2007 i påvente av en ny til­
skuddsordning neste år. Dette følger Regjeringen opp i
statsbudsjettet for 2008, da den vil komme med en egen
sak om oppfølging av omsorgsmeldingen.
Merknadene til helse­ og omsorgskomiteen har særlig
fulgt opp forslagene i omsorgsmeldingen når det gjelder
dementutfordringene, legedekning på sykehjem, lindren­
de behandling av døende, forebygging av ensomhet gjen­
nom aktiviteter, bedre vilkår for pårørende som har lang­
varige og krevende omsorgsoppgaver, osv.
Kommune­Norge har i altfor mange år slitt med gode
planer og gode intensjoner på dette området uten at det er
blitt fulgt opp med noe særlig penger. Nå som Regjerin­
gen følger opp med konkrete midler, blir situasjonen en
helt annen.
Jeg er i dag på vegne av hele Kommune­Norge veldig
glad. Det er grunn til å glede seg når man har en så godt
gjennomarbeidet melding til behandling. Nå vet kommu­
nene hva de har å forholde seg til i mange år framover.
Dette er viktig, for det er ute i kommunene velferden ska­
pes.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Gerd Janne Kristoffersen (A) [15:09:43]: Denne
debatten er en viktig debatt for svært mange mennesker.
Både yngre funksjonshemmede, eldre omsorgstrengende,
pårørende og ansatte i helse­ og omsorgssektoren har sett
fram til at det skal komme en oppfølger av utbyggingen av
sykehjemsplasser og omsorgsboliger som nettopp fokuse­
rer på kvaliteten av tjenestene. Det gjør St.meld. nr. 25.
Den store utbyggingen av boliger tilpasset eldre og
funksjonshemmede ute i kommunene har vært helt nød­
vendig. Men det som nå skjer, med en sterk fokusering på
oppbygging av tverrfaglig kompetanse og forskning i sek­
toren, er også helt nødvendig. Det er et langt skritt i riktig
retning å fokusere på kompetanse og kvalitet istedenfor
effektivisering og konkurranseutsetting, som var forrige
regjerings honnørord for helse­ og omsorgssektoren.
Det er flere områder meldingen fokuserer på, som vil
ha den største betydning for hvordan helse­ og omsorgs­
sektoren vil utvikle seg framover. Jeg vil ta for meg noen
av de som også berører utdannings­ og forskningssekto­
ren.
Vi skal opprettholde og utvide utdanningskapasiteten
både på den videregående skole og ved høyskolene innen­
for helse­ og omsorgsfag. Det er viktig for å møte framti­
dens utfordringer. Men det er av avgjørende betydning at
vi utvikler en omsorgssektor som er attraktiv som arbeids­
plass for unge mennesker. Det vil sikre at vi får søkere
nok til de utdanningsplassene vi har. Avtalen med kom­
munene om å gjøre heltid til det vanlige og deltid til noe
vi velger, er kanskje den viktigste faktoren i tillegg til
øking i antallet årsverk.
Vi fokuserer også på å få til flere lærlingplasser for hel­
sefagarbeidere i kommunene og i spesialisthelsetjenesten.
Sykepleierutdanningen er under endring med større foku­
sering på omsorg på sykehjem og hjembasert omsorg. Det
er også gledelig at det foreslås at leger skal ha innlagt sy­
kehjemspraksis i turnustjenesten sin. Dette samt økt opp­
merksomhet på tverrfaglig samarbeid i sektoren vil være
vesentlig for å bedre rekruttering og kvalitet over tid.
I dag har vi et stort innslag av ufaglærte innenfor om­
sorgssektoren. I St.meld. nr. 16 for 2006­2007, som skal
behandles like over påske, fokuserer vi på livslang læring
og voksnes muligheter og rettigheter til utdanning. Nett­
opp innenfor omsorgssektoren har vi mange kandidater
som kan ta utdanning i voksen alder, basert på den real­
kompetansen disse innehar. Vi skal sørge for å legge til
rette for dette både gjennom lovverk og organisering av
utdanningstilbudene.
Det er også med stor glede jeg registrerer at en nå også
vil få regionale forskningssentra som skal drive praksis­
nær forskning. At disse er forankret i høyskolene, er en
stor mulighet for dem til å drive forskningsbasert under­
visning basert på egen forskning samt enda en mulighet til
å bidra i den regionale utviklingen. Når denne forsknin­
gen også knyttes opp mot undervisningssykehjem og på
den måten forplikter kommunene, er det noe jeg tror vil
kunne bidra til et stort kvalitetsløft for sektoren. Dette har
vært et stort savn tidligere, når kommunene har gjennom­
ført store reformer, som f.eks. psykiatrireformen.
Jeg imøteser oppfølgingen.

2007
2370 26. mars -- 1) Framtidas omsorgsutfordringer 2) Forslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Giltun om omlegging
av norsk eldreomsorg der staten får ansvaret for at pengene følger brukeren
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [15:13:07]: Vi som
arbeider daglig i helse­ og omsorgskomiteen, vet så inder­
lig vel at det er ingen av politikerne fra regjeringspartiene
som er fornøyd med den meldingen som er til behandling
i dag. Saken er trenert, den er utsatt, de har ikke fått gjen­
nomslag for de ulike ting de har ønsket, og på sett og vis
fungerer i dag politikerne fra regjeringspartiene i helse­
og omsorgskomiteen som sandpåstrøere for Regjeringen
og byråkratiet. Det er derfor et paradoks at mer eller
mindre samtlige saker som ligger i meldingen, må tilbake
til Stortinget. Man skal komme tilbake til Stortinget med
en rekke handlingsplaner. Hadde denne omsorgsmeldin­
gen vært en gjennomtenkt og god melding, hadde dette
vært fullstendig unødvendig. Da hadde vi hatt en god mel­
ding til behandling. Dessverre har vi ikke det. Jeg opple­
ver dette som uverdig både overfor Stortinget og ikke
minst overfor dem det gjelder, de som trenger omsorgen.
Dette er en uverdig måte å behandle de eldre på.
Det er også forunderlig å høre på arbeiderpartipolitike­
re som Jan Bøhler, som sier at vår modell til finansiering
ikke hører hjemme i denne verden.
Når vi hevder at innenfor helse, omsorg og skole skal
finansieringen følge den enkelte, er det slik at modellene
innenfor eldreomsorgen faktisk har foreligget lenge.
Eldreomsorgen i Norge har vært debattert kontinuerlig
siden midten av 1980­tallet. Kan vi i dag slå oss for brys­
tet og si at man innenfor eldreomsorgen har inkludert nok
dem det gjelder? Har man innenfor eldreomsorgen vært
inkluderende og tatt med de svakeste i samfunnet? Nei,
man har ikke det. Derfor har vi hvert eneste år og ved
hvert eneste valg hatt en debatt relatert til de eldre.
Med en differensiert stykkprisfinansiering er det altså
ikke slik at vi tar fra kommunene oppgaver. Kommunene
skal fortsatt påse at eldreomsorg blir utført på en verdig
og faglig god måte. Den eneste -- og største -- forskjellen
er at den blir finansiert direkte av staten.
Eirin Faldet (A) [15:16:28]: Da jeg hørte på repre­
sentanten Fredriksen, tenkte jeg: Her var det mørkt
-- «kølsvart».
Vi har så lett for å putte folk i båser -- og snakke om de
eldre som en gruppe pleietrengende. Slik er det heldigvis
ikke. I meldingen fokuseres det på aktivisering, trivsel og
sosiale tiltak. Det er viktig at også eldre får tilgang til kul­
turtilbud. Helse­ og omsorgsdepartementet har sammen
med Kultur­ og kirkedepartementet inngått samarbeid om
etablering av Den kulturelle spaserstokken. Det lover
godt for økt trivsel for eldre både i og utenfor institusjo­
ner.
Ensomhet er dessverre blitt en folkesykdom. Eldresen­
tre er et godt eksempel på forebyggende tiltak som mot­
virker ensomhet, passivitet og sosial tilbaketrekning.
Forleden så jeg et program om en del eldre som hadde
startet med dans for eldre -- et flott tiltak, som skaper so­
sialt fellesskap og glede. I tillegg er dans en fin fysisk ak­
tivitet. Jeg vil rose departementet for å se helheten -- fra de
aktive eldre til dem som trenger mye pleie og omsorg.
Jeg vil spesielt be statsråden om å se på finansierings­
ordningen for ressurskrevende brukere. Det er helt nød­
vendig å sikre dem med stort hjelpebehov et godt og for­
utsigbart tjenestetilbud, uavhengig av den økonomiske
situasjonen i den enkelte kommune. I Hedmark er det fle­
re kommuner som har bygd ut et godt tilbud for ressurs­
krevende brukere, men som må la andre tjenestetilbud
vente -- på grunn av kommunens økonomiske situasjon.
Regjeringen har satset på kommuneøkonomien, og mye
er selvfølgelig avhjulpet med det løftet som Regjeringen
gav Kommune­Norge.
I meldingen pekes det på en rekke konkrete tiltak for å
styrke spesialisthelsetjenesten. Jeg er enig med komiteen,
som mener det er viktig å utdanne og rekruttere spesialist­
utdannet helsepersonell som kan møte eldre pasienter
som har sammensatte lidelser, på en kvalitativt god måte.
Det er behov for å øke den tverrfaglige kompetansen in­
nenfor eldres helse, samhandling, fagutvikling og forsk­
ning.
Regjeringspartiene slår fast at fra 2008 vil kommunene
få tilskudd til bygging av sykehjem og omsorgsboliger
-- og til å bygge heis i blokkbebyggelse. Jeg vil gi statsrå­
den ros for prøveprosjektet som ble satt i gang i den tiden
da statsråden var kommunalminister. Heis i blokker er
viktig, og prosjektet på Hamar vest -- som statsråden skal
ha ære for -- er gjennomført med et godt resultat. Flere
eldre kan bo lenger i sitt hjem. (Presidenten klubber.)
Jeg synes det er viktig å minne om at gamle (presiden­
ten klubber) mennesker er unge som er blitt eldre.
Presidenten: Presidenten må be representanten om å
forholde seg til den oppgitte taletid.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [15:20:09]: Represen­
tanten Nesvik var inne på språkbruk. Han sa at det vel
ikke går an å være mot fritt brukervalg -- for det er frihet,
og det er valg. Jeg vil minne representanten Nesvik om at
språk er makt, og at man ofte har prøvd å tildekke de for­
skjellige sider ved samfunnet ved å bruke et blomstrende
språk -- som er tiltrekkende, og som gjør at det nærmest
ikke går an å være imot.
Jeg vil gå litt mer inn på såkalt fritt brukervalg. Det er
viktig å huske på at omsorg ikke er en vare som har spesi­
fikke produksjonsmål, og som kan prises og omsettes på
samme måte som en oppvaskmaskin eller et kjøleskap.
Dette skulle det være unødvendig å si, men vi ser at man­
ge har den oppfatningen at offentlig sektor er treg og inn­
effektiv, og at innføring av markedsprinsipper i eldreom­
sorgen -- enten rene markedsprinsipper eller hybridvarian­
ter -- vil gjøre den både effektiv og god.
Både privatisering, konkurranseutsetting, såkalt fritt
brukervalg og pengene­følger­pasienten eller ­brukeren
mener vi er en trussel mot idealer som rettferdighet,
trygghet, likhet og fellesskap. Og vi tror at det vil føre til
mye byråkrati, detaljstyring og merarbeid for pårørende.
Det snakkes så fint om frie valg, men frie valg bør
handle om mer enn å velge firmalogo, noe som faktisk
har vært tilfellet her i hovedstaden. Spør man landets el­
dre, vil de understreke at det aller viktigste for dem er
visshet om at de, når de en gang blir hjelptrengende, får
tilstrekkelig hjelp. Det er mye frihet i slikt. Dernest er

26. mars -- 1) Framtidas omsorgsutfordringer 2) Forslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Giltun om omlegging
av norsk eldreomsorg der staten får ansvaret for at pengene følger brukeren
2371
2007
hjelptrengende eldre opptatt av å få større innflytelse
over hjelpens innhold. De eldre i hovedstaden mener
f.eks. at man innenfor hjemmehjelpstjenestene er altfor
firkantet. Hjelperne i Oslo går etter et detaljert vedtaks­
skjema som ikke skal avvikes. Det hjelper ikke at den
eldre en dag heller vil ha hjelp til å få handlet noen tek­
niske hjelpemidler i butikken, når det på hjemmehjelpe­
rens arbeidsskjema uttrykkelig står at i dag skal vindue­
ne vaskes. En slik firkantethet har eldre grunn til å bli
sure for.
Er det noe som nettopp kjennetegner høy alder og syk­
dom, er det en ustabil form og et ustabilt bistandsbehov.
Hjelpebehovet varierer fra dag til dag. Derfor trengs det
fleksible tjenester.
Oslo SV har fremmet forslag om et prøveprosjekt hvor
de eldre sjøl skulle få ha avgjørende innflytelse på hvor­
dan hjelpen skal utføres. Stockholm har hatt et vellykket
prøveprosjekt på dette. Forslaget var sånn:
«Det etableres et forsøksprosjekt ut fra en overord­
net målsetting om å gi eldre større innflytelse over
egen hverdag. Det er også et mål at prosjektet kan inn­
gå som en del av Oslo kommunes arbeid med å fore­
bygge større hjelpebehov. Reell valgfrihet også når det
gjelder hvilke oppgaver som skal utføres vil kunne gi
eldre større trygghet og økt livskvalitet.»
Men nei -- forslaget ble nedstemt, av de samme som
mener at valgfrihet er så viktig.
Bendiks H. Arnesen (A) [15:23:30]: Jeg har med
stor interesse lest meldingen og innstillingen og hørt på
debatten her i dag. Jeg er glad for at det fokuseres på de
framtidige hovedutfordringene for omsorgssektoren, og
at det er brukeren som står i sentrum. Jeg er også glad for
at situasjonen er langt lysere enn den framstillingen som
representanten Jan­Henrik Fredriksen nettopp gav fra
denne talerstol.
Jeg skal i dag konsentrere meg om det som gjelder re­
habilitering og habilitering.
I 1999 fikk jeg anledning til å være saksordfører for
St.meld. nr. 21 for 1998­1999, den såkalte rehabiliterings­
meldingen. I arbeidet med denne saken fikk jeg satt meg
godt inn i alle sider av dette saksfeltet. Jeg fikk inngående
kjennskap til både brukernes og fagfolkenes vurdering av
hva slike tilbud har å bety for brukerne selv, deres familier
og for samfunnet som helhet.
Min konklusjon er at rehabilitering og habilitering er
avgjørende viktig for livskvaliteten til både brukeren og
hans nærmeste. Spesielt for kronikere er slike tilbud helt
avgjørende for at de skal klare hverdagen. Slike tilbud er
utvilsomt med på å dempe lidelsene, men også med på å
øke graden av selvhjulpenhet og trivsel i hverdagen. Jeg
har snakket med mange som mener at slike tilbud gjør det
mulig for dem å være i arbeid og klare seg i det daglige.
Dette forteller oss at det å gi slike tilbud også er god sam­
funnsøkonomi.
I lys av denne realiteten ble det satt ambisiøse mål ved
behandlingen av rehabiliteringsmeldingen i 1999 for ut­
bygging av disse tjenestene. Når jeg hører at mange fort­
satt mangler slike tilbud, og at tilbudene i opptreningsin­
stitusjonene har blitt redusert, er jeg bekymret for om vi
klarer å gi gode nok tilbud på dette området.
Jeg er glad for at Regjeringen har fokusert også på det­
te området, og at det i Soria Moria­erklæringen klart blir
slått fast at alle som trenger rehabilitering og opptrening,
skal få dette, men det haster med å komme videre. Her er
det snakk om å gi tilbud som øker menneskenes livskvali­
tet, og som derfor vil betale seg for samfunnet. Dette er av
største betydning for å lykkes både med et inkluderende
arbeidsliv og med å få en god kvalitet på eldreomsorgen.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [15:26:23]: I eit
lesarinnlegg i fleire aviser stiller partileiar Dagfinn Høy­
bråten eit overraskande frimodig spørsmål: «Hvordan kan
de rødgrønne se eldre mennesker i øynene i høstens valg­
kamp og si at de ønsker å sikre alle en verdig alderdom?»
Dette spørsmålet kjem frå Kristeleg Folkeparti, som i fire
år i Bondevik II­regjeringa bidrog til sveltefôring av kom­
munane, og som påla kommunane nye oppgåver utan
kompensasjon, f.eks. det rundskrivet om at ferdigbehand­
la pasientar i staden vart utskrivingsklåre og eit kommu­
nalt ansvar.
Eg vil gjerne roa Kristeleg Folkeparti: Senterpartiet er
svært nøgd med å vera del av ei regjering som på to år har
sikra 18 milliardar kr meir til kommunane. Vår regjering
har ein statsråd som kan stå her i dag og seia at på to år vil
meir enn 5 000 fleire årsverk vera på plass innanfor helse­
og omsorgssektoren. Ho kan presentera ei stortingsmel­
ding med fem strategiar for ei betre omsorg, og i tillegg
varsla ei sak i samband med budsjettet for 2008. Vi kan i
høgste grad sjå både unge og eldre i auga!
Så har eg nokre spørsmål til Framstegspartiet, for dei
har i dag eit forslag om ei omlegging av norsk eldreom­
sorg. Dei tilbyr, som eg forstår, ei standardløysing -- staten
skal dekkja utgiftene, overføra pengar til folk og la dei
shoppa omsorgstenester sjølve. Eg går ut frå at òg Fram­
stegspartiet er klår over at kanskje så mykje som 80 pst.
av pasientane på sjukeheimane i dag er demente. Eg går
ut frå at når Framstegspartiet ber Regjeringa utarbeida ein
slik plan, er det fordi dei ikkje heilt sjølv heller veit kor­
leis dette skal løysast.
Erfaringane til Senterpartiet er at dei beste tenestene er
utforma i lag med den omsorgstrengande, dei tilsette og
dei pårørande. Kommunane er tettare på dei som treng
omsorg, enn det statleg byråkrati er. Nærleik er viktig. Vi
ynskjer tilsette som har tid og rom til å bry seg. Dei skal
lytta til barn, sjuke og gamle. Dei skal sjå dei, og dei skal
tilpassa tenestene etter behova.
Eg må spørja Framstegspartiet: Korleis skal dette med
tid og det med tilpassa tenester reknast inn i eit finansie­
ringssystem? Kan Framstegspartiet visa til noko land der
dette er utprøvd?
Sonja Mandt­Bartholsen (A) [15:29:43]: Stortings­
meldingen nevner satsing på kompetansebygging som
viktig. I tillegg til rekruttering er det også viktig at kom­
petanse bygges for dem som allerede er i yrkene. Det er
nevnt tidligere her, men det er mange ufaglærte i om­
sorgsyrkene, og de er med på å holde hjulene i gang. De

2007
2372 26. mars -- 1) Framtidas omsorgsutfordringer 2) Forslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Giltun om omlegging
av norsk eldreomsorg der staten får ansvaret for at pengene følger brukeren
ufaglærte er en kjempeviktig ressurs, men de må også få
mulighet til å få utdannelse. Og det må det legges til rette
for, slik at majoriteten av dem som jobber -- og de fleste
som jobber innen omsorg -- skal ha en god basiskunnskap.
Det er viktig, ikke bare for dem som skal ha pleie, men
også for den enkelte ansatte.
For å få til spennende miljøer der det er utvikling og re­
kruttering, må det finnes variert fagkompetanse som kan
spille på lag. Vi vet at i gode fagmiljøer skjer det mye nytt.
Det rekrutteres også lettere, for det sprer seg i lokalmiljø­
ene at det finnes gode arbeidsplasser der det skjer spen­
nende ting. Der det er utvikling og evne til å tenke nytt, vil
det bli gode arbeidsmiljøer, noe som kommer den som
skal ha omsorg, til gode. Dette vil igjen ses på sykefravær
og på trivsel. Et bredt fagmiljø er derfor positivt for alle
-- for de ansatte, for pasientene og for arbeidsgiverne.
Rekruttering er viktig, men vi har i merknadene presi­
sert at vi ikke vil ta arbeidskraft fra land som trenger den
selv, noe som fort kan skje fordi vi kan tilby mer attraktive
arbeidsforhold og bedre lønn. Vi må isteden styrke vår
egen rekruttering og få opp kompetansen hos dem som al­
lerede er i yrket. Det finnes ikke bare én løsning, det fin­
nes mange, og alle må prøves.
Fremskrittspartiet har i flere innlegg her vært opptatt
av lokaldemokratiet. Men i samme setning sier de at sta­
ten skal bestemme og avgjøre, og de snakker om uverdig
ansvarsfraskrivelse fra kommunenes side. Spørsmålet og
undringen herfra er: Stoler de ikke på sine egne lokalpoli­
tikere? Hvis vi ser til Nøtterøy og Tjøme, skjønner jeg
godt at de ikke stoler på dem. Der er det Fremskrittspartiet
som styrer. Det er kanskje ikke de gode eksemplene å nev­
ne at det i fremskrittspartistyrte kommuner viser seg at
omsorgen ikke er så god som det blir sagt fra talerstolen.
Er det de eksemplene som representanten viser til som go­
de? Der sitter de faktisk med flertall, der kan de få gjen­
nomført sin politikk fra a til b, og det er kanskje den om­
sorgen som vi kan se på Nøtterøy og på Tjøme, som
Fremskrittspartiet vil ha i sitt samfunn.
Inge Lønning (H) [15:32:46]: Et godt tiltak hvis
man ønsker å øke rekrutteringen, kunne jo være å be
kunnskapsministeren om å la være å stenge døren for
voksne som ønsker å kvalifisere seg på dette området, slik
han har foreslått i den nye privatskoleloven.
Jeg har to korte merknader. Jeg utfordret statsråden i et
replikkordskifte når det gjelder en uttalelse hun hadde på
NRK i dag morges. Det rakk dessverre ikke statsråden å
kommentere i sitt svar. Det dreier seg om en uttalelse som
gikk ut på at den nåværende regjering for å styrke kroni­
kersiden i helsevesenet hadde foreslått å forandre prosent­
delingen mellom innsatsstyrt finansiering og grunnfinan­
siering. Det var det faktisk den forrige regjering som gjor­
de. Jeg vil gjerne at statsråden korrigerer det hun selv har
sagt.
En liten merknad til representanten Faldet, som var
over seg av begeistring over Den kulturelle spaserstok­
ken. Jeg skal ikke gå inn på innholdet, men jeg synes for
min del at det er et av de mest smakløse bilder som har
vært lansert. Det er nesten på høyde med kunnskapsmi­
nisterens «hvileskjær» -- som metafor betraktet. Jeg synes
Regjeringen med oppbud av litt fantasi kunne finne langt
bedre måter å uttrykke seg på hvis man vil forsterke inn­
satsen, enn å hente frem «spaserstokken».
Så til hovedsaken i denne debatt. Statsråden brukte
«valgfrihet» og «brukervalg» som positive begreper. Re­
presentantene Thorkildsen og Mandt­Bartholsen har i to
innlegg hver rettet skytset mot akkurat det som statsråden
omtalte positivt. Er det slik at man er prinsipielt imot valg­
frihet, bør det jo fremkomme klart, fordi valgfrihet -- det er
ikke mer komplisert enn det -- forutsetter at det finnes mer
enn ett tilbud å velge mellom. Ellers eksisterer det ingen
valgfrihet. Mer komplisert behøver det ikke være.
Statsråden sa at man hadde ønsket et bredt samarbeid
tverrpolitisk. Det tror jeg på. I komiteen trodde vi faktisk
også at vi var på vei til å komme i mål med en enstemmig
innstilling som ville følge opp denne meldingen og debat­
ten i dag med en langsiktig forpliktende opptrapping.
Derfor var overraskelsen stor og ekte fra alle opposisjons­
partiene da vi etter «time out» fikk tilbakemelding om at
det kunne regjeringspartiene ikke være med på. Da er mitt
bestemte inntrykk av denne debatten at representantene
for regjeringspartiene i fagkomiteen var like skuffet som
opposisjonen. Det kan vel forklare hvorfor innsatsen de­
res i denne debatten har vært såpass tam.
Vigdis Giltun (FrP) [15:36:00]: Én ting jeg har mer­
ket meg når jeg har jobbet med denne saken også tidlige­
re, er at det brukes veldig mye statistikk, statistikk det er
veldig vanskelig å sammenligne, og statistikk det er vans­
kelig å benytte hvis man skal se hvordan et tilbud virkelig
er. Det gjelder bl.a. statistikk i forhold til omsorgsboliger
-- hvem som har heldøgnspleie, og hvem som bare blir be­
tjent av åpen omsorg. Det gjelder hjemmetjenestene
-- hvem som er brukere. Er det de yngre, eller er det de el­
dre? Og det gjelder hvordan disse tjenestene fordeler seg
i forhold til det som burde vært det reelle behovet?
Det gjelder også psykiske lidelser. Jeg var hos SSB for
litt siden og fikk presentert en ny oversikt over hvordan
psykiske lidelser fordelte seg på forskjellige aldersgrup­
per. Der ble det faktisk opplyst at eldre som var på insti­
tusjon, ikke var tatt med. Så på den statistikken så det ut
som om psykiske lidelser hos eldre var i sterk nedgang i
forhold til da de var yngre.
Jeg tror det er viktig at man har statistikk som er nyttig.
Når det gjelder enerom, står det i meldingen at 95 pst. av
alle rom i sykehjem nå er enerom. Men hvis man ser på
Sarpsborg, viser det seg at omtrent halvparten av syke­
hjemsbeboerne bor på dobbeltrom. Det som det må være
nyttig å vite i en statistikk, er hvor stor andel av syke­
hjemsbeboerne det er som har enerom, ikke hvor mange
enerom det er.
Så vil jeg si litt om valgfrihet og direktefinansiering av
omsorgstjenestene. Fremskrittspartiet har aldri sagt eller
ment at 80­årige demente skal bli pålagt å velge et tilbud.
Vi er fullstendig klar over, noe som også ble sagt i mitt
innlegg, hvor stor andel av de eldre som er demente på sy­
kehjem. Vi følger faktisk med. Vi ønsker heller ikke å le­
vere en sjekk hjem til eldre og pleietrengende eller penger

26. mars -- 1) Framtidas omsorgsutfordringer 2) Forslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Giltun om omlegging
av norsk eldreomsorg der staten får ansvaret for at pengene følger brukeren
2373
2007
kontant på konto. Det som det er snakk om, er at pleie­ og
omsorgstjenester som de eldre har rett på, skal betales fra
staten til den som utøver tjenesten. Om det er et privat
eller et offentlig sykehjem er da knekkende likegyldig,
bare den pasienten får god omsorg.
Det kan ofte være nyttig med valgfrihet. Det kan være
når en gammel mor eller far bor igjen alene på hjemstedet
og de nærmeste pårørende -- barna -- har flyttet til et annet
sted, at tiden kommer da man ikke lenger klarer seg selv
og skal ha en sykehjemsplass. Ville det ikke da vært fint å
kunne søke en sykehjemsplass nær barn eller pårørende
uten å tenke på hvilken kommune man tilhører. Vi har
problemer med palliativ pleie, svingdørspasienter, res­
surskrevende brukere. Man snakker om at alle trenger en
egen finansiering for å bli ivaretatt. Det gjelder også ferie­
kommuner som har store utgifter til ferieboere som etter
hvert trenger omsorgstjenester. Dette viser at vi trenger en
annen finansiering, vi trenger at pengene følger med det
tilbudet som brukerne trenger.
Laila Dåvøy (KrF) [15:39:25]: Jeg har lyst til å ta
opp noe av det jeg ser som det viktigste i meldingen og
ikke minst i innstillingen, nemlig sykehjemmenes rolle.
Det dreier seg om de sykeste eldre i kommunene våre.
Flere har vært inne på det, og vi vet at det er svært mange
svingdørspasienter, pasienter som går inn og ut av syke­
hus til tross for at de ligger i sykehjem. Det ønsker vi å
unngå i framtiden. Jeg tror at hvis vi skal unngå dette, er
vi nødt til å klare å skape mer helhetlige tjenester mellom
første­ og andrelinjetjenesten. Jeg tenker både på samar­
beid og koordinering. Men det går også på status, arbeids­
miljø og faglig utvikling i sykehjemmene.
Jeg har lyst til å trekke fram noen av de forslagene i en
slik tenkning som skal gjøre at vi skal få dette til på en
bedre måte, som opposisjonspartiene -- enten hver for seg
eller sammen -- har foreslått, og som regjeringspartiene
ikke har ønsket å få vurdert eller være med på. Det går inn
i denne helhetstenkningen. Det gjelder f.eks. den varslede
handlingsplanen for spesialisthelsetjeneste for eldre, der
vi mener at behandlingstilbud også for de sykeste eldre i
kommunehelsetjenesten skal integreres, nettopp fordi det
er de samme og de sykeste pasientene det dreier seg om.
Vi har også en tenkning om en ny utdanning for leger i sy­
kehjem, i sykehjemsmedisin, masterutdanning for syke­
pleiere og andre med høyskoleutdanning -- at vi ikke skal
ha den utdanningstypen vi har i dag, men at den må opp­
graderes til en masterutdanning. Fortsatt voksenopplæ­
ring via friskolene er, så vidt jeg har hørt, ivaretatt gjen­
nom det nye forslaget til friskolelov. Det er positivt. Når
det gjelder autorisasjonsordninger for en del helseperso­
nell eller for dem som jobber i helsesektoren og som pr. i
dag ikke har det, har Regjeringen sagt at de skal gjennom­
gå hele autorisasjonsordningen. Vi var på en måte klare
fordi det er gitt faglige innstillinger om dette.
Videre: En ny ordning for finansiering av medisiner og
medisinsk­teknisk utstyr i sykehjemmene ville gitt bedre
forutsigbarhet i økonomien, og jeg nevner retningslinjer
for å sikre tverrfaglig kompetanse. Stilling som syke­
hjemslege bør anerkjennes som tellende tjeneste til spesi­
alistutdanning fordi pasienter i sykehjem er syke -- de har
over seks diagnoser hver, og vi mener det er mye sykdom
her man virkelig kan jobbe med. Jeg nevner videre at vi
må sikre spesialkompetanse innen lindrende behandling i
alle kommuner, bedre rettigheter for kommunal rehabili­
tering, og at turnuskandidater, som Inge Lønning har vært
inne på, må sikres veiledning.
Jeg vet ikke hva som skjer med alle disse forslagene.
Men vi har et sykehjem i Bergen hvor man har masse le­
gestillinger, heltids legestillinger. De har geriatere, enten
ansatt i vanlig stilling eller som veiledere. De har doktor­
stipendiater, de har kun faglærte, så vidt jeg vet, og de har
spesialkompetanse i lindrende behandling, og der har de
ikke svingdørspasienter.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [15:42:48]: Representanten
Lønning stiller spørsmål om vi, medlemmene av regje­
ringspartiene, er fornøyde. Ja, vet du hva -- vi er svært for­
nøyde. Vi er svært fornøyde med å ha en regjering som le­
verer en omsorgsmelding med et sånt godt og solid inn­
hold. Vi er stolte over å ha en helseminister som gjør det­
te. Vi er stolte og glade og veldig fornøyde fordi vi har en
kommunalminister som styrker kommunesektoren. Vi er
altså meget fornøyde med det Regjeringen totalt sett gjør
på disse områdene. Vi er også meget fornøyde med at Re­
gjeringen skal komme tilbake til Stortinget med en sak
der disse fem strategiene som hele omsorgsmeldingen
bygger på, skal være drivende.
I tillegg tar en opp en rekke av de forslagene som andre
partier har, og sier at dette er områder en vil vurdere. Det
vises særskilt til forslagene som går på forskning, på de­
mensutfordringen, på lindrende behandling, altså palliativ
behandling, på dette med å kunne leve et aktivt liv, altså
forebygging av ensomhet gjennom dagaktiviteter m.m.,
og bedre vilkår for dem som har krevende omsorgsoppga­
ver. Vi er faktisk svært fornøyde med det vi har fått til
gjennom denne meldingen og den innstillingen som lig­
ger der. Det må ingen være i tvil om.
I tillegg skal Regjeringen vurdere bl.a. dette som går på
autoriasasjonsordningen i sosial­ og helsetjenesten, vurde­
re styrking av det nasjonale forskningsprogrammet for
forskning på eldreomsorg tilknyttet Norges forskningsråd,
retningslinjer for å sikre tverrfaglig kompetanse fra ulike
typer fagpersonell i kommunehelsetjenesten, kartlegging
av dagens fysioterapitjeneste og gjennomgang av finan­
sieringsordningen for fysioterapeuter og tiltak for å sikre
kompetanse ved sykehusene, og sikre at det i kommunene
er en ansatt med koordineringsansvar for familier som har
fått eller venter et funksjonshemmet barn.
Jeg mener faktisk at vi i regjeringspartiene svært langt
har imøtekommet opposisjonen og en rekke av de forsla­
gene som ligger der. Vi har altså en regjering som vi stoler
på. Jeg vet ikke hvordan det var i forrige regjering, når en
snakker om forpliktelser, men vi vet at denne regjeringen
holder det den faktisk lover.
Presidenten: Inga Marte Thorkildsen har hatt ordet to
ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 mi­
nutt.

Trykt 1/6 2007
2007
2374 26. mars -- 1) Framtidas omsorgsutfordringer 2) Forslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Giltun om omlegging
av norsk eldreomsorg der staten får ansvaret for at pengene følger brukeren
Inga Marte Thorkildsen (SV) [15:45:51]: Først til
representanten Giltun: Hun sier at man ikke trenger å vel­
ge, hvis man innfører et system som er basert på såkalt
valgfrihet. Det er klart at hvis prinsippet innføres, og man
stimulerer til utstrakt tilbud fra kommersielle aktører som
skal tjene penger på dette, vil det være slik at de som ikke
velger, i realiteten tar et valg, nemlig om å bli et sted. Det
som ofte skjer, hvis en har et stort innslag av kommersiel­
le aktører, er at det blir konkurranse som kan bidra til å
tappe ressurser fra en del av de tilbudene som er, og gjør
at de som er nødt til å bli et sted, faktisk ikke får et godt
nok tilbud. Vi er opptatt av at alle skal ha et godt tilbud,
ikke bare de som har styrke nok eller som har pårørende
som er sterke nok til at de får tatt dette aktive valget.
Så er spørsmålet: Hva er valgfrihet? Er det å kunne vel­
ge firmalogo, eller er det å kunne ha innflytelse over hvem
som kommer hjem til deg og hva de skal gjøre? Jeg syns
begrepet «valgfrihet» er ekstremt snevert i Høyres og
Fremskrittspartiets retorikk.
Jan Bøhler (A) [15:47:10]: I likhet med representan­
ten Lønning er jeg også litt skuffet over debatten, men på
en annen måte. Jeg er opptatt av at vi på Stortinget skal
gjøre en jobb, at vi skal jobbe i komiteen og i debattene i
salen med å forbedre, å være lydhøre og å gå på i saker
som vi er opptatt av å gjøre noe med. Når jeg da hører inn­
leggene fra representantene Lønning og Fredriksen -- som
vesentlig konsentrerer seg om betroelser om hva de har
opplevd i komiteen, og polemikk mot noe som angår en
sak, en proposisjon osv. -- blir jeg skuffet, fordi det er så
få innholdsmessige utfordringer i forslagene som ligger
her i innstillingen. Forslagene utover dette om det skal
legges fram en proposisjon eller en egen sak er stort sett
forslag om ting som regjeringspartiene og Regjeringen
har varslet at vi arbeider med, der det ikke er store uenig­
heter innholdsmessig. Noe av det som er kommet opp her
i debatten, blir paradokser, når f.eks. representanten Nes­
vik viser klipp fra Aften om sykehjem i Oslo og folk med
psykiske lidelser, når situasjonen er den at det er hans par­
ti som har helsebyråden. Det er også i denne byen man har
de største problemene rundt korridorpasienter. Det var re­
presentanten Nesvik som viste til det klippet. Jeg har ikke
fått lest det, men han sa at det var fra Oslo. Det er i hvert
fall skuffende at vi får så få innholdmessige utfordringer.
Når det gjelder brukervalg, er det foreslått fra Regje­
ringen i et høringsnotat en utvidet rett til brukerstyrt per­
sonlig assistanse. Vi er ikke imot alle former for utvikling.
At brukerne skal delta, er selvsagt viktig, og også frihet til
å velge. Men det er noe annet å organisere et omfattende
stykkprissystem med en annen form for finansiering, som
bryter opp alt det vi har bygd opp i helsevesenet.
Det virker som om opposisjonspartiene har lett etter et
profilpunkt og et konfrontasjonspunkt og litt krampeaktig
har valgt dette med proposisjon/sak. I det legger de at vi
ikke vil legge fram en langsiktig og forpliktende plan når
vi ikke vil si at dette skal legges fram som en proposisjon.
Man viser til forrige gang som et glanseksempel. Hill­
Marta Solberg leverte ikke proposisjoner, hun leverte
stortingsmeldinger da hun fulgte opp den første meldin­
gen. En sak kan være mye forskjellig, men en proposisjon
kan bare være én ting. Det var det også den gangen. Jeg
tror at vi kommer til å levere -- vi har levert det antall års­
verk i fjor som vi lovet, og som er langt høyere enn det
den forrige regjeringen leverte. Jeg synes det er skuffende
at opposisjonen er så opptatt av å dømme oss nord og ned
i forkant, og ikke i stedet bruker denne debatten til å kom­
me videre innholdsmessig, og til å utdype ting vi bør ar­
beide med i tiden som kommer.
Statsråd Sylvia Brustad [15:50:29]: Jeg tror folk som
sitter hjemme i stua, enten de bor hjemme, i et sjukehjem
eller hjemme i huset og trenger hjelp fra kommunen, er
mest opptatt av at folk holder det de lover, og at en faktisk
gjør det en sier. Derfor er jeg usedvanlig stolt av å være
medlem av en regjering som holder det vi lover.
Da vi tok over i Regjeringa, sa vi veldig klart ifra at vår
prioritering var å stoppe den fortsatte skattelettelsen som
var på gang i forhold til de rikeste, og at vi ville bruke pen­
ger på det som var det viktigste. Noe av det aller viktigste
er det vi har diskutert i dag. Derfor stoppet vi ytterligere
skattelettelser til de rikeste, og det har bl.a. ført til at vi har
en villet politikk, og vi har brukt betydelig mer penger på
kommunene, som gir seg utslag i forhold til antall ansatte.
Når vi står her og prater om at det skal være kvalitet i den­
ne tjenesten, handler jo det om at de ansatte skal ha tid,
rom og mulighet til å lytte til dem som trenger hjelp, og til
å gjøre det som er viktig i hvert enkelt tilfelle. Det er et
faktum at det under den forrige borgerlige regjering var
slik at antallet ansatte var på et lavmål, fordi kommunene
var sultefôret. Da må jeg si at det lyder litt hult når jeg fra
flere representanter fra opposisjonspartiene i denne de­
batten har hørt at en er veldig kritisk til at denne regjerin­
ga ikke vil forplikte seg. Vi har gjort mer enn å forplikte
oss, vi har gjort noe, og vi har bevist at vi har gjort svært
mye bare i løpet av ett og et halvt år.
Vi har dessuten forpliktet oss til å komme med nye in­
vesteringstilskudd for å bygge flere omsorgsboliger, sju­
kehjem, korttidsplasser og heiser, for å nevne noe. Vi har
forpliktet oss til en radikal helt nødvendig økning av an­
tall leger i sjukehjem, og vi har forpliktet oss til å gjøre
noe ordentlig i forhold til de store utfordringene som er
knyttet til demens. Så det å komme og si at denne regje­
ringa ikke vil forplikte seg, mener jeg er feil. Vi har dess­
uten kommet opposisjonen i møte og sagt at vi kommer
tilbake med en egen sak, for å si hvordan vi vil gå videre
i tilknytning til statsbudsjettet. Det kommer vi til å gjøre.
Til den merknaden fra representanten Lønning der han
utfordret meg når det gjelder ISF, er det å si at ISF­satsen
har gått opp og ned helt fra 2003 da den var på 60 pst., i
2004 var den på 40 pst, og i 2005 var den på 60 pst. Når
det gjelder 2006, er det riktig å si at det var den forrige
Bondevik­regjeringa som foreslo reduksjon. Vi har støttet
det, og vi har holdt den på det nivået for inneværende år,
ikke minst for å kunne ivareta mennesker med mer sam­
mensatte lidelser, som ikke er raske å behandle, men som
det er svært viktig å gi helt nødvendig behandling i våre
sjukehus. Dette henger også sammen med den store saken
om rehabilitering, som flere her har vært inne på. Der står

2375
26. mars -- 1) Framtidas omsorgsutfordringer 2) Forslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Giltun om omlegging
av norsk eldreomsorg der staten får ansvaret for at pengene følger brukeren
S 2006--2007
2007
(Statsråd Brustad)
Regjeringas mål fast. Vi skal sikre rehabilitering til alle
som ønsker det.
Harald T. Nesvik (FrP) [15:53:49]: Jeg tror det er
viktig at vi tar inn over oss at ikke alt innenfor helse­ og
omsorgssektoren er galt, som man kan få inntrykk av en­
kelte ganger. Saken er at vi politikere har som oppgave å
sørge for å rette på det som ikke fungerer. Det er der det
er viktig å legge inn innsatsen.
Jeg bet meg selvfølgelig også merke i at statsråden til
slutt sa at denne regjeringen er til å stole på. Det gjør vi,
og da vil jeg henvise til Soria Moria­erklæringen. Der står
det bl.a. at egenandelene skal reduseres og holdes på et
lavt nivå. Egenandelene innenfor helsevesenet økte fak­
tisk i statsbudsjettet. Vi ser nå at det varsles en 5 pst. øk­
ning på egenandeler ved legebesøk fra 1. juli.
Videre ble det sagt fra statsministerens side at det ikke
ble noen skattelette før det skinte av eldreomsorgen. Så
vidt jeg vet, ble det gitt skattelette allerede i det første
budsjettet som denne regjeringen la fram, og det skinner
fortsatt ikke av eldreomsorgen.
Til Sonja Mandt­Bartholsen, som henviser til Nøtterøy
og Tjøme, vil jeg si at jeg kan henvise til svært gode resul­
tat i Tønsberg, i Stranda, i Fræna og andre kommuner der
det er fremskrittspartiordførere. Samtidig er det en rekke
kommuner der de rød­grønne styrer, der man ikke på langt
nær er i mål og har et svært dårlig tilbud.
Det er mye snakk om eldreomsorg. Omsorgstjenesten
består av mye mer enn bare eldreomsorg. I den forbindel­
se vil jeg ta for meg de utviklingshemmedes situasjon,
særlig de psykisk utviklingshemmede. I Helsetilsynets
rapport fra mars 2007 står det:
«I 44 av de 59 undersøkte kommunene avdekket til­
synet bruk av tvang og makt i strid med lovbestemmel­
sene. Disse kommunene sikrer ikke i tilstrekkelig grad
systematisk arbeid med andre løsninger enn bruk av
tvang og makt.»
Jeg håper at man nå også vil se på dette, for det har
også med omsorg å gjøre, å fange opp de personene som
sliter, og som har vanskeligheter.
Noe annet som har vært helt fraværende i denne debat­
ten, er omsorgslønn for den fantastiske innsatsen som vel­
dig mange gjør hjemme. De tar vare på sine pårørende og
jobber og sliter hver eneste dag. Vi har faktisk et system
med enorme ulikheter kommunene imellom med hensyn
til hvilket nivå man legger omsorgslønnen på. Jeg håper
og tror at statsråden og Regjeringen kommer til å følge
opp dette.
Det som opposisjonen har påpekt her, er at man ikke
har vært tilstrekkelig forpliktende. Man skal vurdere mye,
man skal se på mye, og man signaliserer en del ting. Det
som mangler, er de klare forpliktelsene som opposisjonen
har bedt om. Men vi ser fram til statsbudsjettet for 2008
og håper det kommer gode tiltak.
Presidenten: Inge Lønning har hatt ordet to ganger og
får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Inge Lønning (H) [15:57:14]: Jeg er glad for at stats­
råden korrigerte det utsagnet hun kom med, som feilinfor­
merte NRKs lyttere i dag morges.
Representanten Skjælaaen er svært fornøyd, og de
andre talsmenn for Regjeringen er også svært fornøyde.
Det er jo bra. Jeg har bare påpekt at under arbeidet i ko­
miteen trodde vi alle sammen at det skulle lykkes å kom­
me frem til en samstemmig konklusjon. Det sa også repre­
sentantene for regjeringspartiene at de regnet med at de
skulle få til. Det fikk de ikke til. Derfor er det en delt inn­
stilling på hovedpunktet. Jeg har fremdeles en ganske
sterk følelse av at også representantene for regjeringspar­
tiene er skuffet over det. Det har de all mulig grunn til.
Ett lite poeng til sist: Jeg var inne på dette med legers
turnustjeneste og konstaterer med bekymring at statsrå­
den gjorde det til hovedsak da hun skulle forklare hvordan
man skal få til en bedre legedekning i sykehjem. Derfor
vil jeg gjenta min advarsel. Det å satse på turnustjenesten
som et svar på behovet for legekompetanse er feil.
Presidenten: Vigdis Giltun har hatt ordet to ganger og
får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Vigdis Giltun (FrP) [15:58:42]: Jeg tar ordet for å si
noe om Inga Marte Thorkildsens bekymring for at private
tjenesteytere skal ramme det offentlige tjenestetilbudet.
Nå har vi et veldig lite innslag av private tjenesteutøve­
re innenfor hjemmetjenesten. Det ville forundre meg mye
om det innslaget skulle bli så stort at det ikke lenger var
offentlige tjenester igjen. Da er det kun et bevis på at den
offentlige tjenesten ikke holder mål. Det er jo ikke kon­
kurranse på pris det dreier seg om når det gjelder disse tje­
nestene, det er konkurranse på kvalitet. Jeg er sikker på at
den offentlige tjenesten vil ha en god kvalitet, og at det vil
bidra til at kvaliteten både innenfor de offentlige og priva­
te tjenester vil bli mye bedre hvis man får muligheten til
å velge. Det er jo ikke slik at de som ikke har nære pårø­
rende som kan velge for seg, får gode tjenester i dag.
Arbeiderpartiets representanter kommer stadig med
eksempler på dårlige fremskrittsparti­styrte kommuner
eller dårlige Høyre­styrte kommuner, og vi kommer med
eksempler på arbeiderparti­styrte kommuner. Det viser at
kommunene har forskjellig omsorg.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [16:00:09]: Senter­
partiet ynskjer å ta Framstegspartiet på alvor. Vi har prøvd
å studera dei forslaga som dei no har fremja, og som dei
med stor entusiasme faktisk har forfekta i denne salen i
meir enn ti år. Det er vanskeleg å få tak i kva Framstegs­
partiet eigentleg vil med sitt forslag om omlegging av da­
gens omsorg. No seier representanten Giltun at, nei, det er
ikkje ein sjekk til kvar enkelt. Så seier ho òg at, nei, det er
ikkje pålegg om val for brorparten av dei som i dag har be­
hov for sjukeheim. Det gir grunn til å spørja: Kva for
grupper er det eigentleg Framstegspartiet meiner skal ha
del i den omlegginga av eldreomsorga som dei no ber Re­
gjeringa arbeida med? Kva er det som skal inn i det stykk­
prisfinansieringssystemet som Framstegspartiet forfek­
tar? Skal vi t.d. ta inn i eit slikt system at det er veldig va­
Forhandlinger i Stortinget nr. 158
158

2007
2376 26. mars -- 1) Framtidas omsorgsutfordringer 2) Forslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Giltun om omlegging
av norsk eldreomsorg der staten får ansvaret for at pengene følger brukeren
rierande kor mykje tid og kva for tenester den enkelte om­
sorgstrengande vil ha behov for? Er det slik at
Framstegspartiet sjølv faktisk ikkje har svaret, sidan dei
ber Regjeringa om å utarbeida ein plan etter at dei her i
meir enn ti år har bede om eit stykkprisfinansieringssys­
tem? Er det slik at dei heller ikkje har noko anna land å
visa til, som har prøvd ut dette?
Den som har behov for omsorg, har fyrst og fremst be­
hov for at det er eit tilbod som er klart. Kven er det som
skal ha dette tilbodet på plass, dersom det ikkje er kom­
munane? Kven er det, dersom det er kommunane? Kvifor
kan ikkje Framstegspartiet heller seia som oss andre, som
regjeringspartia no seier, at det er viktig at tilbodet til den
enkelte blir tilpassa behovet til den enkelte, altså den en­
kelte sitt val og dei råda som dei pårørande og dei tilsette
kjem fram til, saman? Det er ein type valfridom som gir
tryggleik både før ein blir sjuk og i ei tid ein har behov for
omsorg.
Presidenten: Den reglementsmessige tiden for for­
middagsmøtet er snart omme, men presidenten vil foreslå
at man gjør ferdig denne saken.
Laila Dåvøy (KrF) [16:03:38]: Det er mange som
har tatt ordet når det gjelder dette med forpliktelser eller
ikke forpliktelser. Jeg må be om å bli trodd på at jeg har
hatt et oppriktig ønske om dette. Jeg har underveis i be­
handlingen trodd at vi inngikk et forlik, og at det var det
vi skulle ende opp med sammen, uavhengig av stortings­
flertall, i tråd med den forrige eldrereformen og i tråd med
opptrappingsplanen for psykiatri. Det har vært min opp­
riktige mening at det var det vi jobbet med.
Jeg har med entusiasme jobbet som saksordfører. Det
har vært veldig spennende og positivt på alle måter. Det
var på slutten, da vi opplevde at dette ikke gikk, at det skar
seg. Poenget med proposisjoner er bare det enkle at det er
der man forplikter seg, det er der man lager en framdrift,
og det er der man lager en ramme for økonomi. Det er jo
ikke vanskeligere enn det. Jeg synes slik sett at debatten
her i dag viser, slik jeg oppfatter det, at regjeringspartiene
-- og jeg opplever også statsråden slik -- ikke har tenkt å
komme tilbake med en plan der alle vi i Stortinget skal
være med på å lage en ramme for hvor mye vi vil bruke
innenfor denne sektoren i årene framover. Det er iallfall
ingen fra regjeringspartiene som har sagt det fra denne ta­
lerstolen i dag.
Det at statsråden viser til at hun har foreslått noen tiltak
som koster penger eller følges opp med økonomi, er rik­
tig, og det er stimuleringstilskuddet i meldingen. Men det
er bare noen av tiltakene. Poenget er at vi ønsket å være
med på et bredt forlik. Alle har også gått runder i sine
egne partier for å få lov til dette, nemlig å forplikte oss i
årene framover. Vi har iallfall gitt våre innspill. Det vi kan
gjøre nå, er å avvente Regjeringens neste innspill, den sa­
ken som skal komme i forbindelse med et statsbudsjett.
Det går selvfølgelig an for Regjeringen å komme tilbake.
Vi har et meget sterkt ønske om å få være med på en til­
svarende plan som vi har hatt på andre områder tidligere.
Dagfinn Høybråten (KrF) [16:06:30]: Det har vært
en litt underlig debatt, fordi Stortinget er enig om veldig
mye i denne saken. Samtidig skilles partienes veier, oppo­
sisjonen og posisjonen, på noe så grunnleggende som
hvordan dette skal følges opp og i hvilken form det skal
følges opp. Her har vi, etter mitt syn, et utmerket mønster
under skiftende regjeringer. Da statsråd Hernes la fram
St.meld. nr. 25 for 1996­97 om situasjonen i norsk psyki­
atri, vedtok et enstemmig storting å kreve av regjeringen
at man skulle følge opp den meldingen med en forplikten­
de, økonomisk plan. Det ble gjort. Det samme ble gjort
når det gjaldt satsingen på kreft og på utstyr, og når det
gjaldt den forrige eldresatsingen som regjeringen Jagland
la fram og fikk vedtatt her i Stortinget, og som Riksrevi­
sjonen har gitt sine beste karakterer. Og det er det ikke
ofte de gjør. Derfor er jeg forundret over at Regjeringen
ikke har grepet den åpne invitasjonen til et samarbeid med
opposisjonen, for gjennom et slikt samarbeid ville man
markere overfor det norske folk at satsingen på omsorg er
så viktig at der legger vi en del partipolitikk til side, og så
gjør vi et felles løft.
Jeg finner ikke -- etter å ha hørt debatten i dag -- noen
god begrunnelse for dette. Jeg ser bort fra den politiske
støy som har vært rundt privatisering og rundt kommune­
økonomi. Til representanten Meltveit Kleppas vold­
somme utfall mot meg, må jeg bare si: Det er ingen i
Kristelig Folkeparti som beklager den satsing på kommu­
neøkonomien som bl.a. Senterpartiet har fått til i regje­
ring. Det har partiet all ære av, men det er da ikke noen
grunn til ikke å forplikte seg til en forutsigbar handlings­
plan for eldreomsorgen. Det er der jeg mener resonne­
mentet til regjeringspartiene svikter. Ikke desto mindre,
dette er jo en regjering som ledes av en statsminister som
i sin umiddelbare reaksjon på Kristelig Folkepartis for­
slag om en slik plan, gikk i TV­studio i Dagsrevyen søn­
dag kveld og applauderte det. Så er det rart at vi er skuf­
fet?
Nå må jeg si at jeg har ikke noen annen naturlig forkla­
ring på det som har vært statsrådens og regjeringspartie­
nes svar og konklusjon i denne saken, enn at Finansdepar­
tementet nekter å forplikte Regjeringen på en økonomisk
satsing for flere år framover, og Kommunaldepartementet
nekter Regjeringen å øremerke noen flere penger til kom­
munesektoren. Vi kjenner lusa på gangen.
Men vi gir ikke opp. De som er avhengige av omsorg
ute i kommunene, trenger forutsigbarhet, og derfor ber jeg
om at Regjeringen griper sjansen til høsten og kommer
med den forpliktende planen som resten av Stortinget har
bedt om.
Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har
hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merk­
nad, begrenset til 1 minutt.
Harald T. Nesvik (FrP) [16:09:59]: Jeg vil bare gi
en saksopplysning til representanten Meltveit Kleppa,
som helt åpenbart ikke kan ha lest Dokument nr. 8:34 for
2005­2006. Hvis representanten hadde gjort det, hadde
hun nettopp kunnet lese om hvordan modellen skal funge­

26. mars -- 1) Framtidas omsorgsutfordringer 2) Forslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Giltun om omlegging
av norsk eldreomsorg der staten får ansvaret for at pengene følger brukeren
2377
2007
re. Det dreier seg ikke om å utlevere noen sjekker, men om
å overføre pengene til dem som skal yte tjenestene.
Videre er det også slik at det er naturlig at man bruker
et departement til å utarbeide det detaljnivået som trengs
i en del større saker som dette, og da tror jeg at Regjerin­
gen rår over litt flere ansatte som kan gjøre dette, enn det
Stortingets egne organer rår over.
Videre spurte representanten Meltveit Kleppa om vi
kan vise til at det er noen land som har innført dette. Ja,
det er det faktisk. Det er utarbeidet et internasjonalt sys­
tem som heter RUG­systemet, Resource Utilisation
Group, som går nettopp på det som har med omsorgsbe­
hov og tjenestenivå å gjøre. Sveits er ett av de landene
som undertegnede snart skal besøke for å se på hvorledes
dette fungerer og måten det blir gjort på, for systemene er
allerede utviklet. Så da kan representanten Meltveit Klep­
pa besøke det landet.
Presidenten: Representanten Rune J. Skjælaaen får
også ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [16:11:16]: Jeg er ikke skuf­
fet, men jeg er faktisk litt overrasket. Fordi opposisjonen
ikke fikk det akkurat slik som de ønsket, velger de altså å
stemme imot et forslag om at Regjeringen skal komme
med en sak. Det kommer de faktisk til å gjøre, slik jeg har
forstått det. Når de ikke får igjennom at det skal være en
proposisjon, vil de altså stemme imot det forslaget som
regjeringspartiene fremmer. Det synes jeg faktisk er noe
underlig -- og samtidig ber de om og ønsker å være med
på å utforme eventuelt innhold i den saken som vi ber Re­
gjeringen komme med.
Statsråd Sylvia Brustad [16:12:20]: Til representan­
ten Nesvik vil jeg bare si: Ja, vi holder det vi lover, for
hvis man ser de totale endringer i egenandeler under ett,
er det en nedgang i forhold til det som var tilfellet tidlige­
re. Det dreier seg om at vi har satt ned egenandelstak 2 fra
3 500 kr til 2 500 kr, vi innfører gratis lege til unger under
12 år, egenandelen på fysioterapi ble fjernet igjen og vi
har fått billigere medisiner, for å nevne noe.
Når det gjelder den konkrete egenandelen som repre­
sentanten Nesvik snakket om, er det altså en årsvirkning
på 2,5 pst., men fordi det blir i løpet av et halvt år, blir det
dobbelt så mye.
Så må jeg også korrigere representanten Nesvik når det
gjelder skattenivået. Vi har holdt det uendret på 2004­ni­
vå, nettopp fordi vi ønsket å frigjøre penger, ikke minst til
denne viktige sektoren som dreier seg om at vi ønsker like
muligheter til alle mennesker rundt omkring i landet, uan­
sett tykkelsen på lommeboka.
Så til Kristelig Folkeparti. Jeg mener at denne regjerin­
ga har forpliktet seg veldig, fordi vi også ønsker forplik­
telser i tida framover. Vi har i løpet av et og et halvt år
greid å snu trenden i en betydelig mer positiv retning når
det gjelder å få inn flere ansatte for å gi mer omsorg til
dem som trenger det. Vi er altså over halvveis til målet --
som er å øke kapasiteten med 10 000 årsverk innen 2009
-- i løpet av et og et halvt år. Denne regjeringa har valgt å
prioritere kommuneøkonomien, fordi dette er noe av det
viktigste vi skal drive med.
Jeg mener også at denne regjeringa forplikter seg vel­
dig når den varsler et investeringstilskudd. Vi varsler en
overgangsordning for inneværende år, og vi varsler at vi
kommer til å styrke kommuneøkonomien i tida framover.
Så registrerer jeg at fordi Kristelig Folkeparti ikke fikk
akkurat en proposisjon, men en egen sak, ville de ikke
være med i det samarbeidet. Det er jeg lei meg for. Men
jeg vil i hvert fall si veldig klart: Denne regjeringa har
ikke tre syn, den har ett syn. Og fordi vi mener at satsinga
på omsorg er så viktig som den er, vil vi også -- slik vi har
varslet -- i en egen sak i tilknytning til statsbudsjettet kom­
me tilbake til hvordan vi ønsker å foreslå at dette skal føl­
ges videre opp. Omsorgsplanen 2015 er jo varslet i om­
sorgsmeldinga, og den mener jeg er meget forpliktende.
Presidenten: Jan Bøhler har hatt ordet to ganger og
får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Jan Bøhler (A) [16:15:09]: Jeg synes representanten
Høybråten sier det godt når han sier: Legg partipolitikk til
side, la oss her prøve å få fram en sterk og bred enighet.
Det er derfor vi blir så fortvilet over dette med at man set­
ter konfrontasjonen akkurat ved dette med proposisjon og
hvordan oppfølgingen skal være aller best. Man må, som
sagt, huske på at også den forrige eldreomsorgsopptrap­
pingsplanen var en stortingsmelding. Alt ble ikke glim­
rende gjennom den satsingen heller. I 2005 var syke­
hjemsdekningen i Norge noe lavere enn i 1997. Vi har
ikke en situasjon med gull og grønne skoger i eldreomsor­
gen, og derfor er det behov for straks å gjennomføre en ny
satsing. Satsingen slik den er lagt fram i meldingen denne
gangen, ser jeg som en mer omfattende, mer konkret, mer
direkte innsats enn det som lå i den første meldingen i
1997. Man tar i denne meldingen for seg langt flere om­
råder, og vi utvikler en mengde forpliktende planverktøy­
er knyttet til denne planen, når det gjelder tannhelse, de­
mens, rehabilitering osv. Så jeg håper at alle blir med vi­
dere også.
Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa har hatt or­
det to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset
til 1 minutt.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [16:16:32]: Eg skal
berre for ordens skuld understreka at eg ikkje har kome
med «voldsomme» utfall mot Kristeleg Folkeparti. Eg har
framført ei undring over eit innlegg som Høybråten no lèt
sirkulera i mange aviser. Kanskje kan han sjølv karakteri­
sera det som «voldsomme» utfall mot regjeringspartia,
men det er ei heilt anna sak. Eg har svart på eit spørsmål
som han stiller .
Eg vil seia til representanten Nesvik at det truleg ikkje
er utan grunn at det har vore stille om dette RUG­systemet
sidan 1997. Det må nok vera fordi det er vanskeleg å gjen­
nomføra.
Etter å ha følgt denne debatten er eg veldig glad for at
det er langt meir som samlar enn som skil i helse­ og om­

2007
2378 26. mars -- 1) Framtidas omsorgsutfordringer 2) Forslag fra repr. Nesvik, Fredriksen og Giltun om omlegging
av norsk eldreomsorg der staten får ansvaret for at pengene følger brukeren
sorgskomiteen. Det lovar godt for den saka som Regjerin­
ga har lova i samband med budsjettet for 2008.
Presidenten: Tre representanter har nå tegnet seg på
talerlisten. Presidenten vil foreslå at møtet nå avbrytes og
settes igjen kl. 18. -- Det anses vedtatt.
Forlanger noen ordet før møtet heves? -- Møtet er he­
vet.
Møtet heves kl. 16.18.

Em. 26. mars -- Interpellasjon fra repr. Sundsbø om kultur
som helsefremmende tiltak
2379
2007
Møte måndag den 26. mars 2007 kl. 18
President: L o d v e S o l h o l m
D a g s o r d e n ( n r . 6 4 )
Sakene på dagens kart
Ein heldt fram med handsaminga av
s a k n r . 1
Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om framti­
das omsorgsutfordringer (Mestring, muligheter og me­
ning) (Innst. S. nr. 150 (2006­2007), jf. St.meld. nr. 25
(2005­2006))
s a k n r . 2
Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T.
Nesvik, Jan­Henrik Fredriksen og Vigdis Giltun om en
plan for omlegging av norsk eldreomsorg der staten får
ansvaret for at pengene følger brukeren og dekker utgif­
tene til omsorgen (Innst. S. nr. 126 (2006­2007), jf. Do­
kument nr. 8:34 (2005­2006))
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [18:01:16]: Det var
ikke min mening at denne saken skulle forlenges til
kveldsmøtet, men når jeg nå engang bad om ordet, var det
med bakgrunn i at både statsråden og Inga Marte Thor­
kildsen kom med innlegg som er uten rot i virkeligheten
når de beskriver Fremskrittspartiets politikk.
Statsråden nevnte at størrelsen på pengeboka ikke må
være avgjørende for å få god omsorg, og Thorkildsen sa
at med Fremskrittspartiets politikk vil det kunne bli et
klasseskille innenfor helse og omsorg.
Dette klasseskillet er allerede til stede i Norge innenfor
helse og omsorg. Dette klasseskillet har vært der de siste
20 årene. Alle med høy utdanning, god jobb og høy lønn
eller som bare har god råd, har benyttet seg av omsorgs­
og helsetilbud i utlandet i lang, lang tid. De som står i kø
i Norge i dag, er folk flest, som ikke har råd til disse tje­
nestene på et tidlig tidspunkt. Det er jo nettopp Arbeider­
partiets politikk som har ført til disse sosiale skillene
mellom dem som kan tillate seg å kjøpe seg fram i køen,
og folk flest som må godta å vente, bl.a. gjennom syke­
lønnssystemet. Dette finner man riktig sett ut fra en sam­
funnsøkonomisk helhetstenkning.
Den viktigste grunnen til dette er nettopp at man ikke
klarer å ta i bruk de ressursene som ligger der innenfor
helse og omsorg. Den andre grunnen er at man ikke øns­
ker å gi dem som trenger det, juridisk bindende rettighe­
ter. Det at man ikke ønsker juridiske rettigheter, fratar pa­
sientene makten, og det styrker makten til byråkratiet.
Fremskrittspartiet har fremmet denne typen forslag i en
årrekke, og vi gjør det også i dag.
Det Regjeringen ønsker, er et tilbud til dem som tren­
ger et helse­ eller omsorgstilbud, ved at byråkrater, som
ikke har kjennskap til den enkeltes ønsker, skal få lov til å
bestemme over den enkelte. Dette er en gjennomføring av
en elitistisk tankegang hvor den enkelte blir fratatt alle
rettigheter, og rettighetene og makten blir overført til by­
råkrater. Det er denne makten Arbeiderpartiet, SV og
Senterpartiet ønsker å beholde, fordi de tror at de vet bed­
re og kan ta klokere valg enn det enkelte mennesket.
Hva er galt med at fru Hansen eller hr. Larsen får en
mulighet til å kunne velge bort et helse­ eller omsorgstil­
bud som de er misfornøyd med? Det er trist at noen tror
de er blitt gitt en gave til å bestemme over og på vegne av
andre, når den enkelte kan gjøre et valg selv, spesielt med
tanke på at det er 70 pst. av de eldre som klarer seg helt
utmerket alene og kan ta sine egne valg.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sakene
nr. 1 og 2.
(Votering, sjå sidene 2409 og 2411)
S a k n r . 3
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 6. mars
2007 (jf. Innst. O. nr. 46):
«Stortinget ber Regjeringen legge frem slik forskrift
som er omtalt i § 8 og § 8a i lov 15. juni 2001 nr. 53 om
erstatning ved pasientskader mv., for Stortinget til be­
handling før den settes i verk.»
Presidenten: Ingen har bede om ordet.
(Votering, sjå side 2412)
S a k n r . 4
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om endring på statsbudsjettet for 2007 under Kunn­
skapsdepartementet (Innst. S. nr. 146 (2006­2007), jf.
St.prp. nr. 39 (2006­2007))
Presidenten: Ingen har bede om ordet.
(Votering, sjå side 2412)
Så skal vi over på sak nr. 5.
Presidenten kan ikkje sjå at kyrkje­ og kulturministe­
ren er til stades, men har fått opplyst at statsråden er i
kjømda, så då får vi berre vente.
-- Då har statsråden innfunne seg, og vi kan starte hand­
saminga av sak nr. 5.
S a k n r . 5
Interpellasjon fra representanten Dagfinn Sundsbø
til kultur­ og kirkeministeren:
«Frivillig sektor er en sentral ressurs i vårt samfunn.
Det brede aktivitetsspekteret innen idrett og friluftsliv,
musikk, kor, dans og teater, folkeopplysnings­ og humani­
tært arbeid m.m., gir i tillegg til sin egenverdi for innbyg­
gerne, økt livskvalitet og bedre helse. Samtidig er det en
allmenn erkjennelse at økt satsing på helsefremmende ar­
beid, vil kunne bidra til å redusere behovet for behandling
av sykdom. Både for å fremme folkehelsen og for å be­

2007
2380 Em. 26. mars -- Interpellasjon fra repr. Sundsbø om kultur
som helsefremmende tiltak
grense veksten i helsebudsjettet, er det derfor riktig å sat­
se på kultur som helsefremmende tiltak.
Vil statsråden i sitt arbeid med å utvikle en ny og hel­
hetlig frivillighetspolitikk, herunder videreutvikle frivil­
lighetssentralene, bidra til å utvikle det politiske fokus på
kultur som helsefremmende tiltak og i denne sammenheng
fremme forslag som stimulerer de frivillige organisasjo­
nenes deltakelse i å fremme folkehelsen?»
Dagfinn Sundsbø (Sp) [18:09:12]: Kulturopplevelse
har helsefremmende effekt. Vi aktiviseres, gledes, provo­
seres og/eller engasjeres ved deltakelse i og opplevelse av
kultur. Både kropp og sinn henter næring fra det.
Den rød­grønne regjeringen satser på kultur. Kulturløf­
tet er en av de store prioriteringer som denne regjeringen
vil bli husket for. Likevel er det beskjedne størrelser vi
snakker om i forhold til statsbudsjettet totalt. Mens sam­
lede utgifter på Kultur­ og kirkedepartementets budsjett er
på vel 7 milliarder kr for inneværende år, blir Helse­ og
omsorgsdepartementets budsjett saldert med over 110
milliarder kr -- det er før bebudede underskudd ved syke­
husene også dette året. Av de 110 milliarder kr er for øvrig
1,2 milliarder kr avsatt til innsats i folkehelsetiltak. Inn­
satsen for forebyggende og helsefremmende arbeid innen
helsesektoren er altså liten i forhold til utgiftene til be­
handling. Det er ikke sikkert det er en klok prioritering,
sett i et langsiktig perspektiv.
Jeg, og svært mange med meg, mener at vi ville være
tjent med en langt sterkere fokusering på hvordan vi kan
fremme folkehelsen ved å inngå samarbeid og partner­
skap mellom kulturliv og helsetjeneste. Men før jeg går
videre inn på det, er det viktig for meg å understreke at jeg
ikke ønsker å se samfunnets bidrag til kultur og frivillig
organisasjonsliv først og fremst i forhold til hvilken nyt­
teverdi vi kan trekke av kulturlivet på andre sektorer. Inn­
sats innenfor kunst, kultur og frivillige organisasjoners ar­
beid skal selvsagt først og fremst bedømmes ut fra den
egenverdi som ligger i kulturtiltaket. Men det er jo også
sånn at når noe som er verdifullt i seg selv, i tillegg gir
overrislingseffekt på andre områder, må vi vite å benytte
oss av det.
Kultur styrker helsen, både den fysiske og den psykis­
ke. Gleden ved opplevelse av kunst og kultur, deltakelse i
frivillig arbeid og ved sosialt samvær på de møteplasser
som kulturlivet gir, har alt sammen helsefremmende ef­
fekt.
Dette er oppfatninger jeg også deler med Stortinget.
Under behandlingen av den forrige regjeringens kultur­
melding, Kulturpolitikk fram til 2014, sier kulturkomite­
en:
«Komiteen mener det er viktig å styrke forskningen
omkring helseperspektivet i kulturpolitikken (...) Bedre
kjennskap til sammenhengen mellom psykisk eller fy­
sisk helse og tilgang på kulturtilbud kan gi gode inn­
spill til satsing på kultur generelt, og utformingen av
kulturpolitikk i stat, fylke eller kommune spesielt.»
I samme innstilling viser komiteen til forsøksprosjek­
tet «Kultur gir helse» som Norsk kulturråd gjennomførte
i samarbeid med Sosial­ og helsedepartementet. Prosjek­
tet ble avsluttet i 1999, men arbeidet ble videreført ved at
Nasjonalt knutepunkt for kultur og helse ble lagt til Le­
vanger, og en nasjonal rådgivningsgruppe for kultur og
helse ble opprettet. Dennes funksjonstid var fra 2000­
2003, men komiteen bad om at arbeidet til den nasjonale
rådgivningsgruppen ble videreført sammen med satsin­
gen på feltet i samarbeid med berørte departement. Jeg er
usikker på om dette er fulgt opp.
Også gjennom samarbeidet i Nordisk Råd er behovet
for mer kunnskap om kulturlivets betydning for helse­
fremmende arbeid tatt opp, med spesiell vekt på frivillig
sektor. I et medlemsforslag fra Midtengruppen bes Nor­
disk Ministerråd om å etablere et prosjekt som bidrar til å
utvikle en felles nordisk strategi for kultur som helsefrem­
mende tiltak, bl.a. gjennom å samle forskningsbasert
kunnskap på området.
I november 2006 åpnet for øvrig kulturministeren en
stor kultur­ og helsekonferanse -- Kulturbeite psykisk
2006 -- i Oslo, og det er jo hyggelig å kunne vise til at en
representant fra landstinget i Ørebro reiste entusiastisk
hjem og innarbeidet kultur--helse­satsing i sine regionale
planer med direkte henvisning til stiftelsen NaturKultur­
Helse, NaKuHel, som vi er så heldige å ha lokalisert i
Akershus. Det er altså et bredt engasjement på ulike ni­
våer og over hele Norden for å utvikle kunnskap og tiltak
innenfor kultur--helse­området.
I Norden er frivillig sektor en sentral ressurs for tilret­
telegging av kulturopplevelser og kulturell egenaktivise­
ring av innbyggerne. Frivillige organisasjoner er sentrale
samfunnsaktører i vår nordiske tradisjon. I tillegg til sine
medlemsaktiviteter er organisasjonene i sine lokalsam­
funn bidragsytere til økt livskvalitet og bedre helse.
Jeg mener det er på tide at vi går i en tettere dialog med
denne organisasjonsressursen for å legge opp et mer sys­
tematisk arbeid når det gjelder innsatsen for å fremme fol­
kehelsen. Gjennom Helsedepartementets folkehelsesat­
sing i samarbeid med fylkeskommunene, gjennom Den
kulturelle spaserstokken som er Kulturdepartementets
satsing for å aktivisere våre eldre, gjennom frivillighets­
sentralene og gjennom samarbeid med den nydannede
overbyggingen for organisasjonslivet -- Frivillighet Norge --
har vi en rekke instrumenter å spille på.
Soria Moria­erklæringen lover en ny og helhetlig fri­
villighetspolitikk, bl.a. gjennom videreutvikling av frivil­
lighetssentralene. Jeg tror mange kommuner ville være
tjent med å overlate ansvaret for organisering av frivillig­
hetssentralene til organisasjonslivet lokalt. NaturKultur­
Helse­nettverket har forutsetninger for å være en over­
bygning og ressurskilde for en slik satsing.
Fra Akershus kjenner jeg også fylkessammenslutnin­
ger for organisasjonslivet som har stor vilje til å delta i det
helsefremmende arbeidet. Akershus musikkråd, folke­
akademiene, NaturKulturHelse og Mental Helse i samar­
beid med fylke og kommuner har presentert et opplegg til
kulturformidling og kulturaktivitet for eldre. I første om­
gang, gjennom oppsøkende virksomhet rettet mot institu­
sjoner og eldresentre, tilbyr de regelmessig kontakt gjen­
nom 1 100 arrangement, etablering og drift av tolv kor for
eldre, i tillegg til andre prosjekt. Det er lokale kor, teater­

Em. 26. mars -- Interpellasjon fra repr. Sundsbø om kultur
som helsefremmende tiltak
2381
2007
grupper, kulturskoler m.m. som vil danne ryggraden i til­
budet, men gjennom fylkesvis organisering sikres et fyl­
kesdekkende og regelmessig tilbud for alle dem som øns­
ker å benytte det. Jeg håper prosjektet lykkes. Vi trenger
denne typen initiativ for å sette deltakelse i frivillig kul­
turarbeid til egen glede og utvikling inn i en større sam­
menheng, der aktiviteten kommer flere til gode. Én ting er
opplevelsene beboere og brukere av våre eldreinstitusjo­
ner vil få, men kanskje like viktig er muligheten til å ska­
pe nye møteplasser og bygge bro over generasjonskløften
-- det helsefremmende arbeid.
Jeg håper Kulturdepartementet i sitt arbeid, ikke minst
i den bebudede frivillighetsmeldingen, vil bidra til å øke
den politiske fokuseringen på kultur som helsefremmen­
de tiltak. Jeg håper også at statsråden vil sørge for å stimu­
lere de frivillige organisasjonenes muligheter til å yte sin
skjerv i dette arbeidet, både gjennom å ta initiativ til tverr­
departemental fokusering på frivillig sektors plass i folke­
helsearbeidet og gjennom egne tiltak. Det ligger mulighe­
ter til å høste store gevinster for relativt få kroner om an­
ledningen benyttes.
Statsråd Trond Giske [18:17:31]: Jeg er helt enig
med representanten Dagfinn Sundsbø i at frivillig sektor
er en sentral ressurs i samfunnet. Det at vi har bredden i
idrett, friluftsliv, musikk, kor, dans, teater, folkeopplys­
ningsarbeid og humanitært arbeid gir livskvalitet og bedre
helse. Derfor prioriterer Regjeringen å utvikle den statlige
frivillighetspolitikken til beste for de frivillige organisa­
sjonene.
Representanten Sundsbø reiser spørsmål om jeg i mitt
arbeid med å utvikle en ny og helhetlig frivillighetspoli­
tikk, herunder videreutvikle frivillighetssentralene, vil bi­
dra til å øke den politiske oppmerksomheten på kultur
som helsefremmende tiltak og i den sammenheng fremme
forslag som stimulerer de frivillige organisasjonenes del­
takelse i å fremme folkehelsen. Svaret på spørsmålet er ja.
Kunst, kultur, idrett og frivillighet gjør samfunnet rikere
og bidrar positivt til menneskers livskvalitet, fellesskap
og utvikling.
La meg innledningsvis understreke at representanten
Sundsbøs spørsmål berører flere departementers ansvars­
områder. Tilskudd og samhandling med frivillige organi­
sasjoner ses i sammenheng med de sektorpolitiske målene
det enkelte departement er ansvarlig for. Derfor ligger det
sektorpolitiske ansvaret for frivillig virksomhet i de en­
kelte departementer, mens Kultur­ og kirkedepartementet
har samordningsansvaret for den statlige frivillighetspoli­
tikken, i tillegg til sektoransvar for de frivillige organisa­
sjonene på området kultur og idrett.
Sektoransvaret for helse ligger i Helse­ og omsorgsde­
partementet. Det betyr selvsagt ikke at det ikke foregår et
samarbeid mellom det departement som har sektoransvar,
og øvrige departementer som er aktører på det aktuelle
området. Dette er Regjeringens nylig framlagte St.meld.
nr. 20 for 2006­2007, Nasjonal strategi for å utjevne sosi­
ale helseforskjeller, et godt eksempel på. Meldingen leg­
ger føringer for hvordan Regjeringen og departementene
skal arbeide med utjevning av sosiale helseforskjeller det
neste tiåret. Meldingen framhever at det er mange faktorer
som bidrar til å skape og opprettholde sosiale helsefor­
skjeller. Sammenhengene er komplekse, men det slås fast
at det i hovedsak er sosiale betingelser som påvirker hel­
se, og ikke omvendt.
Den politiske oppmerksomheten på kultur­ og organi­
sasjonsdeltakelse i et helsefremmende perspektiv er i mel­
dingen løftet fram med økt tyngde. På sentrale områder
som trygge oppvekstvilkår og like muligheter til utvikling
og målrettet innsats for inkludering er kultur­ og organi­
sasjonsdeltakelse framhevet som viktige virkemidler.
Deltakelse i kulturaktiviteter og frivillige organisasjoner
har stor betydning også for andre samfunnsmål som læ­
ring og kreativitet, helse og integrering og inkludering.
Mennesker som har gode erfaringer med aktiviteter i or­
ganisasjoner i oppveksten, er også mer aktive i voksen al­
der. Derfor er det spesielt viktig å rette innsatsen mot barn
og unge.
Det er dokumentert store forskjeller i befolkningen når
det gjelder deltakelse i kulturlivet. Personer med lav inn­
tekt bruker i langt mindre grad enn andre offentlig finan­
sierte kunst­ og kulturtilbud. Grupper med høy inntekt og
lang utdanning deltar mer aktivt enn grupper med lav inn­
tekt og kort utdanning i frivillige organisasjoner. Barn fra
inntektsfattige husholdninger deltar i mindre grad i akti­
viteter i fritiden og i skolesammenheng enn andre barn og
unge. Dette er en utfordring både for myndighetene og for
kultur­ og organisasjonslivet, og det er en utfordring til
økt samarbeid.
Vårt mål er at alle skal ha likeverdig mulighet til å delta
i kultur­ og organisasjonslivet. Dårlig økonomi og sosial
utstøting øker risikoen for dårlig helse og tidlig død, mens
sosial støtte og gode sosiale relasjoner er fremmende for
helsen. For familier med dårlig økonomi kan deltakelse i
organisasjons­ og kulturlivet være for dyrt. Resultatet kan
bli at barna stenges ute fra sosiale arenaer.
Tradisjonelt møter barn kunst og kultur sammen med
foreldrene. Dermed får vi sosiale forskjeller når det gjel­
der hvem som bruker kulturtilbudet. Den kulturelle skole­
sekken, med det brede kunst­ og kulturtilbudet den rom­
mer, gjør at sosial tilhørighet, etnisitet og geografi ikke i
så stor grad blir utslagsgivende for hvilke kulturuttrykk
barna møter. Kulturtilbud i skolen sørger for en kulturell
ballast for alle, og fremmer bruk av kulturaktiviteter sene­
re i livet. I 2007 vil det også bli iverksatt noen pilotpro­
sjekter i videregående skole for å utvide målgruppen for
Den kulturelle skolesekken.
Kulturskolene er også en viktig rekrutteringsarena for
framtidige aktører innenfor de ulike kunstartene, både for
amatører og profesjonelle. Skolene gjør levende musikk
og andre kunstuttrykk tilgjengelig for et bredt publikum i
store og små lokalsamfunn. Et åpent og inkluderende kul­
turskoletilbud med plass for alle som ønsker seg inn, vil
fjerne forskjeller ved å gi rom for flere til å utvikle viktige
sider av seg selv.
Dessverre er det slik at det forrige stortingsflertallet,
regjeringspartiene den gangen, med støtte fra Fremskritts­
partiet fjernet den øremerkede støtten til kulturskolene,
fjernet taket på foreldrebetalingen. Vi ser at det fortsatt

2007
2382 Em. 26. mars -- Interpellasjon fra repr. Sundsbø om kultur
som helsefremmende tiltak
står mange tusen barn i kø, og prisene stiger kraftig i man­
ge kommuner. Det gjør at færre får oppleve tilbudet om å
gå i en kulturskole, og dermed øker forskjellene også på
dette området.
Kulturkort for ungdom gir billigere adgang for ung­
dom i aldersgruppen 16--20 år og vil kunne motvirke so­
siale forskjeller i kulturbruken. Prøveordningen med kul­
turkort for ungdom videreføres og styrkes i 2007. Flere
fylker er i full gang med å utprøve ulike alternativer.
Frivillighetssentralene står sentralt i interpellantens
innlegg. Frivillighetssentraler er mangfoldige og viktige
møtesteder for frivillig innsats. De er arenaer for deltakel­
se og tilhørighet i nærmiljøet, de er arenaer hvor folk kan
delta uten nødvendigvis å være med i det organiserte fri­
villighetsarbeidet. Frivillighetssentralene har stor bredde
i sosiale omsorgstiltak så vel som i kultur­, fritids­ og nær­
miljøaktiviteter. Frivillighetssentralene bidrar til å skape
gode og levende lokalmiljø og til å koordinere lokalt en­
gasjement, samfunnsansvar og kultur.
Sentralene har gått nye veier for å øke deltakelsen i fri­
villig virke. En aktiv og inviterende holdning og konkrete
arbeidsoppgaver har gitt resultater. Det er flere hjemme­
værende, trygdede og arbeidsledige i frivillighetssentrale­
ne enn i de tradisjonelle frivillige organisasjonene. Sam­
arbeid med lag, foreninger, menigheter, offentlige myn­
digheter og enkeltpersoner er sentralt. Å knytte kontakter,
utvikle nettverk og koble dem som har noe til felles, er
viktige og nyttige oppgaver for å stimulere og utvikle lo­
kalt frivillig virke, samtidig med at det kan ha positiv inn­
virkning på enkeltmenneskene som deltar.
Kultur­ og kirkedepartementet gir tilskudd til inntil 20
nye frivillighetssentraler i år, i tillegg til de elleve nye som
vi bidrog til etter regjeringsskiftet høsten 2005, i budsjet­
tet for 2006. Det vil stimulere til utvikling av flere frivil­
lighetssentraler, større bredde og større mangfold i sentra­
lene.
Idrettsbevegelsen er en av de viktigste aktørene for å
fremme folkehelsen i Norge. Det viktigste idrettspolitiske
virkemiddelet for å sikre folk gode rammer for å drive
idrett er tilskudd til idrettsanlegg. Særlig nærmiljøanlegg,
turveier, lysløyper o.l. er viktige for den egenorganiserte
aktiviteten og gjør at det er lettere å være fysisk aktiv for
flere grupper.
Kultur­ og kirkedepartementet forvalter en ordning
med tilskudd til inkludering i idrettslag, storbyprosjektet,
som det tidligere var kalt. Ordningen retter seg mot
idrettslag i byområder med spesielle utfordringer knyttet
til å rekruttere barn og ungdom. Formålet med ordningen
er å inkludere grupper som til nå har deltatt lite i lagenes
ordinære aktivitetstilbud. Målgruppen er barn og ungdom
som står overfor økonomiske eller kulturelle hindre for å
delta i organisert idrett. Særlig satses det på tiltak for å re­
kruttere innvandrerjenter. Kultur­ og kirkedepartementet
styrker i år ordningen med inkludering i idrettslag og til­
deler 8 mill. kr gjennom ordningen i 2007.
Gjennom de siste 10--15 årene har det vært et omfat­
tende utviklingsarbeid med bruk av kulturelle virkemidler
i helsesammenheng i Norden og Norge. Arbeidet har styr­
ket antakelsen om at kulturaktiviteter bidrar til å fremme
folks evne til å mestre hverdagens krav og er en ressurs i
folkehelsearbeidet.
Den kulturelle spaserstokken er et konkret eksempel
på økt erkjennelse av at kultur fungerer som et virkemid­
del i det helsefremmende og trivselsskapende arbeidet.
Spaserstokken skal gi kulturtilbud til eldre som ikke bru­
ker det ordinære kulturtilbudet i like stor grad som andre.
Det viser seg nemlig at når folk når pensjonsalderen, bru­
ker de kulturtilbud mye sjeldnere enn da de var yngre. Det
kan være fordi helsen svikter, fordi man ikke trives så
godt med å dra ut om kvelden, eller det kan ha økonomis­
ke årsaker. Den kulturelle spaserstokken er et samarbeid
mellom Helse­ og omsorgsdepartementet og Kultur­ og
kirkedepartementet, og vi arbeider for tiden med å fastleg­
ge innholdet i og organiseringen av denne ordningen.
Prosjektet Kultur gir helse, som ble satt i gang av
Norsk kulturråd i samarbeid med daværende Sosial­ og
helsedepartementet, er avsluttet. Mye arbeid ble satt i
gang i kommunene og er fremdeles aktivt. Konklusjonen
for prosjektet var at engasjement i kultur har helsefrem­
mende effekter.
Jeg hadde som kulturminister gleden av å holde åp­
ningsforedraget på den nasjonale konferansen om kultur
og psykisk helse som ble gjennomført i november 2006.
Konferansen gav en rekke eksempler på hvordan kultur
kan virke forebyggende på helseproblemer, og det ble do­
kumentert et overbevisende resultat av en rekke metoder
der kultur hadde en sentral rolle.
Slike konferanser er viktige fordi de bidrar til økt opp­
merksomhet, økt kunnskaps­ og erfaringsformidling og
ikke minst økt bevissthet om sammenhenger mellom kul­
tur og helse. Derfor arrangeres det konferanser både i
2007 og 2008, og jeg er positivt innstilt til å promotere
disse konferansene.
Representanten Sundsbø berører i sitt spørsmål frivil­
lighetens egenverdi. Regjeringen ser at frivilligheten har
en stor egenverdi i tillegg til at den kan bidra til å oppnå
andre viktige politiske samfunnsmål.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [18:27:42]: Jeg takker stats­
råden for svaret. Det gav et klart inntrykk av at departe­
mentet både forstår og arbeider etter de linjer jeg oppmo­
det om skulle bli tatt hensyn til både i arbeidet med frivil­
lighetsmeldingen og i forhold til å se det arbeidet som
skjer i Kulturdepartementet, i sammenheng med hvordan
det totalt sett virker i en helsefremmende sammenheng.
Statsråden viste til at departementene, hvert enkelt av
dem, selvsagt har et ansvar for å se hvordan deres arbeid
virker i en helsefremmende sammenheng og også kan
spille på lag med kulturlivet, men han sa også at Kultur­
departementet vil ta på seg en samordnende rolle i den
sammenheng. Jeg tror faktisk det er viktig, for er det noe
politikk, forvaltning, samfunnsliv, kan bære for mye preg
av, er det at vi jobber sektorvis, og at vi jobber med å løse
oppgaver innenfor de rammer som vår sektor har et ansvar
for. Men det er jo det å se sammenhengen, det å se sekto­
rene i en større sammenheng og se hvordan aktiviteter,
virksomhet, har en betydning også i andre forhold, som
kanskje kan gjøre at vi får mer igjen for innsatsen, mer

Em. 26. mars -- Interpellasjon fra repr. Sundsbø om kultur
som helsefremmende tiltak
2383
2007
igjen for hver investert krone. Jeg tror faktisk det er et be­
hov for at Kulturdepartementet tar på seg sin samordnen­
de rolle og ser seg selv som oppdragsgiver for Helsede­
partementet, Undervisningsdepartementet, Familiedepar­
tementet og også andre departementer, ut fra dette at
Norge er et land hvor frivillig sektor er utrolig sterk, har
enorme ressurser og dermed kan gjøre en formidabel inn­
sats, hvis den bare gis arbeidsbetingelser som gjør at man
frigjør innsatsen. Det er vel sånn at noen hver av oss er
villig til å strekke oss langt for å delta i organisasjonsliv
hvis det gir glede for oss selv. Og hvis det i tillegg kan
være til nytte for andre, ser vi det bare som positivt. Men
hvis frivillighet som helsefremmende tiltak først og
fremst blir en appell om bare å gjøre en innsats for sam­
funnets skyld uten at en skal ha glede av det selv, tror jeg
kanskje det vil skorte på det.
Så det å se på kultur, som i sitt utgangspunkt er til glede
for egen opplevelse og til glede for egen deltakelse, også
i en sammenheng hvor det kommer til nytte for andre, har
betydning for andre og har betydning for samfunnet gene­
relt sett, er det som skal til. Det er der kulturforvaltningen
kan gjøre en innsats som vi vil ha behov for å hente mer
ut av.
Statsråd Trond Giske [18:31:14]: Jeg tror interpel­
lanten og jeg er helt enige om hvilket potensial det ligger
i å utnytte frivilligheten i et bredere samfunnsperspektiv.
Samtidig er det, som interpellanten også understreker,
veldig viktig å anerkjenne frivillighetens autonomi og fri­
het. Den er fri, og den skal være villig, og den skal være
basert på medlemmenes og de aktives egne valg i forhold
til hva man ønsker å holde på med. For det er hele kjernen
i frivilligheten at den eksisterer ikke for noe annet enn det
medlemmene og de aktive selv ønsker. Det skal være de­
res egeninitierte mål og aktiviteter som er styrende, ikke
samfunnets rammebetingelser. Derfor har vi f.eks. en
målsetting i Soria Moria­erklæringen om å redusere øre­
merkede tiltak og gi større pengesummer på frie ramme­
overføringer når vi skal støtte opp om frivilligheten.
Min jobb som frivillighetsminister er å legge ramme­
betingelser for hele det brede frivillighetsfeltet og være en
aktiv medspiller for alle mine regjeringskolleger i forhold
til den generelle frivillighetspolitikken og hvordan vi kan
stimulere og legge til rette for økt frivillighet. Den daglige
kontakten på de ulike sektorene står de ulike fagdeparte­
mentene for. De samarbeider tett og får veldig mange inn­
spill og gode råd. Ofte ser vi at bl.a. nye omsorgstilbud
først oppstår i frivillig sektor, fordi de er de første til å
oppdage og avdekke et nytt behov, og så kommer det of­
fentlige sterkere og sterkere inn. Krisesentre er et sånt his­
torisk eksempel på hvordan det er frivillighet som først tar
tak i et problemområde. Vi skal legge til rette for det, og
så skal vi selvsagt ha full glede av den store samfunnsbe­
tydningen frivilligheten har.
Jeg tror veldig på at det forebyggende samfunnet, det
samfunnet som legger til rette for livskvalitet til aktive
medlemmer som trives, er mye bedre, men også mye ri­
meligere for et velferdssamfunn enn reparasjonssamfun­
net, hvor man får problemene, og så skal man gjennom
helsevesenet eller gjennom justisvesenet eller omsorg for
rusmisbrukere eller hva det nå er, reparere de skadevirk­
ningene man får av et samfunn som ikke fungerer så godt
som vi ellers kunne fått til. Frivilligheten kan utføre en
formidabel oppgave, men den må som sagt skje på frivil­
lighetens egne premisser.
Så tror jeg at særlig det vi gjør på frivillighetssentraler,
har en stor effekt ved at det er en aktivitet som man kan ha
tilgang til over en veldig, veldig lav dørstokk. Det er en­
kelt å delta, en trenger ikke å binde seg opp til å være med
i et styre, sitte som kasserer eller være med på det organi­
satoriske. En kan bare stille opp med sine arbeidskrefter i
konkrete arbeidsoppgaver. Det er en møteplass, en jevn­
byrdighet mellom dem som tar i et tak, og dem som får en
håndsrekning, som jeg tror er veldig verdifull også for
brobygging i et mangfoldig samfunn.
Tove Karoline Knutsen (A) [18:34:32]: Frivillig ar­
beid og frivillig aktivitet utgjør et svært viktig bidrag til
samfunnsbygginga. I Soria Moria­erklæringa er frivillig­
heten viet stor plass. Under overskrifta «En ny og helhet­
lig frivillighetspolitikk» trekker Regjeringa opp de vik­
tigste perspektivene for det frivillige arbeidet. Her peker
man på noen viktige grep som kan være med og synlig­
gjøre frivillig arbeid og aktivitet. Utgangspunktet er at
man ser på frivillighet som en egen sektor i samfunnet, og
at man ut fra dette er opptatt av å beskrive frivillighetens
karakter i et moderne samfunn.
Soria Moria­erklæringa peker på flere forhold: Mulig­
heten for å utarbeide et frivillighetsregister, frivillighets­
sentralene, betydninga av å se på momsordninga for fri­
villig sektor, som i dag oppleves som urimelig av mange,
og tilpasning av regelverk og tilskuddsordninger, slik at
man kan fange opp de ulike organisasjonsformene og
også de mer lause tilknytningsformene som finnes innen­
for frivillig sektor.
Noe av det første regjeringa Stoltenberg gjorde etter
valget, var å ta inn igjen det kuttet som Bondevik­regje­
ringa hadde foretatt i Frifond­ordninga og i voksenopplæ­
ringsmidlene. Det var viktige og kjærkomne grep for fri­
villighetssektoren. Regjeringa vil -- som det også er nevnt
her -- følge opp dette med ei egen melding om frivillighet
som kommer nå i vårsesjonen.
Representanten Sundsbø er i sin interpellasjon opptatt
av å se frivillig sektor -- og særlig kulturaktiviteter -- i et
helsemessig perspektiv. Det er ei viktig vinkling på frivil­
lig engasjement. Vi veit at trivsel gjennom det å oppleve
og få til noe i lag med andre er av stor betydning for livs­
kvaliteten til den enkelte. Sjøl har jeg som profesjonell
kunstner gjennom mange år samarbeidet med aktører in­
nen det frivillige kulturfeltet og har på den måten ved
egen erfaring opplevd det engasjementet som legges for
dagen. Så har jeg også hatt mye kulturelt samarbeid med
institusjoner av forskjellig slag. Og da er det ikke vanske­
lig å få øye på den nære sammenheng som finnes mellom
livskvalitet, kultur og helse. Dette er en sammenheng som
nok ikke fullt ut er anerkjent i vårt land i dag. Ved eldre­
senter, sykehus og andre institusjoner finnes et uforløst
potensial for kulturell, skapende virksomhet og livsbeja­

2007
2384 Em. 26. mars -- Interpellasjon fra repr. Sundsbø om kultur
som helsefremmende tiltak
ende kulturopplevelser. Og den frivillige sektoren, ikke
minst innenfor kultur, vil kunne være et svært viktig red­
skap for å møte det behovet for kulturopplevinger som
finnes hos mennesker, uansett hvilken livssituasjon man
måtte befinne seg i.
Stortinget har i dag behandlet omsorgsmeldinga, hvor
det kulturelle perspektivet kommer til syne bl.a. gjennom
Den kulturelle spaserstokken, en kultursatsing som er ret­
tet inn mot de eldre. Og uansett om man liker navnet eller
ikke -- som representanten Inge Lønning gjorde et poeng
av tidligere i dag -- er dette et flott tiltak. Den tankegangen
som ligger til grunn for denne satsinga, fanger opp noe av
det som er intensjonen bak representanten Sundsbøs in­
terpellasjon. Interpellanten går imidlertid enda breiere ut
og ser frivillig engasjement i et forebyggende perspektiv,
forebyggende i den forstand at satsing på skaperkraft, gle­
de og aktivitet kan gi helsebringende effekt til det breie la­
get av folket. Dette er et viktig perspektiv å ha på frivillig
engasjement, uten at det av den grunn er til forkleinelse
for en synsmåte der kulturell egenaktivitet har betydning
først og fremst i kraft av seg sjøl og ikke nødvendigvis må
begrunnes av andre, utenforliggende hensyn, som også in­
terpellanten var inne på. Men det er nå engang sånn at «alt
henger sammen med alt». Som mennesker har vi et behov
for å skape, og skape i lag med andre. Det gjør oss friere
og gladere -- og kanskje i neste omgang friskere. Kanskje
er veien å gå, som interpellanten var inne på, et tydeligere
og mer forpliktende samarbeid mellom organisasjoner,
politikk og forvaltning. Og så er det viktig at vi har en fri­
villighet som når ut til de mange, de uorganiserte, de som
er mer opptatt av aktivitet enn formål og -- ikke minst -- til
mennesker fra andre kulturer, som kanskje ofte føler at
terskelen til det frivillige fellesskapet av og til blir for høg.
Det er derfor en oppgave å knytte arbeidet med «Det kul­
turelle mangfoldsåret 2008» til den strategien for det fri­
villige Norge som skal nedfelles i frivillighetsmeldinga,
som blir lagt fram nå i vår.
Karin S. Woldseth (FrP) [18:39:34]: Først vil jeg si
at det er bra at representanten Sundsbø tar opp dette tema­
et, om frivillighet, selv om vi nå har et representantforslag
som ligger til behandling i komiteen -- vi skal ha et stort
frivillighetsseminar på torsdag, og vi får en frivillighets­
melding om ikke så lenge. En god sak kan vel ikke disku­
teres ofte nok.
Det er vel heller ingen tvil om at frivillig sektor frem­
mer folkehelsen, for det første den delen av sektoren som
driver direkte med helsefremmende aktiviteter, som
idrettslag, friluftsliv og dans. Men også den andre delen
av sektoren fremmer folkehelse, den inkluderer, gir sine
medlemmer følelsen av å bli sett, og man bygger sosiale
relasjoner, som er svært viktig i dagens samfunn, hvor
mange er preget av både tidsklemme og isolasjon. De fri­
villige lag og organisasjoner gir barn og unge følelsen av
mestring og selvhevdelse. Jeg er så heldig å sitte i kultur­
komiteen, og jeg blir like fascinert hver gang vi er på ko­
mitereise landet rundt og ser hva barn og unge faktisk pre­
sterer, og den gleden de presterer med. Enda flottere er det
å se den stoltheten de viser når de lykkes. At frivillig sek­
tor bidrar til å styrke psyken hos barn, unge og voksne, er
det liten tvil om, og at psykisk helse er en viktig helsefak­
tor, er det vel heller ingen diskusjon om.
Derfor er det viktig at de økonomiske rammebetingel­
sene er på plass. Jeg tror at hvis den frivillige sektor skal
kunne overleve i et svært hektisk samfunn, må den ha for­
utsigbare rammebetingelser. Det bekymrer meg. Vi vet at
svært mange frivillige lag og organisasjoner får bortfall i
inntekten sin fra 1. juli i år, uten at det blir kompensert på
noen som helst slags måte. Og når man da mener, slik
Fremskrittspartiet gjør, at frivillige lag og organisasjoner
utfører et helt unikt arbeid i dagens Norge, bør man sikre
en forutsigbarhet for det arbeidet de gjør.
Jeg blir utrolig provosert av statsråden når han snakker
om hva forrige regjering -- sammen med Fremskrittspar­
tiet -- gjorde, og forteller oss fra denne talerstol om hvor­
dan køene vokser ved kulturskolene. Regjeringen burde
vel heller gjøre noe for å få ned køene enn å peke på hvor­
dan køene vokser. Regjeringen har nå sittet i 1 1/2 år og
hatt full mulighet til å gjøre noe. Isteden sitter den passiv
og ser på at køene vokser. Det er jo ikke noe veldig impo­
nerende arbeid.
Svært mange av de frivillige lag og organisasjoner er
drevet fram av ildsjeler, som har gjort alt fra å aktivisere
og å søke om midler til å drive med loppemarkeder og lot­
terier for å få hjulene til å gå rundt. Ildsjelene blir i altfor
stor grad tatt som en selvfølge og ikke satt pris på, men
når man nå mister inntekten fra 1. juli og må gå nye runder
for å sikre barn og unge et tilbud, er jeg ikke sikker på at
ildsjelene heller orker mer. Kanskje er ikke ildsjeler annet
enn noe man snakker om om 20--30 år?
Som sagt, vi lever i et hektisk samfunn, hvor tid dess­
verre er blitt en knapphetsfaktor for mange. Da er det vik­
tig å ta vare på ildsjelene og sørge for at det blir enklest
mulig å drive lag og organisasjoner. Det hjelper ikke om
de driver helsefremmende arbeid hvis de selv sliter seg
helseløse på grunn av arbeidet. Jeg håper at frivillighets­
minister Giske vil legge fram en økonomisk ramme for de
frivillige lag og organisasjoner som ikke bare gjelder en
rekke søknader og skjemaer, når han legger fram den be­
budede frivillighetsmeldingen, slik at vi kan sikre et
blomstrende Frivillighets­Norge også etter 1. juli 2007,
som kan bidra til at svært mange mennesker i Norge kan
drive med helsefremmende aktiviteter også i framtiden.
Magnar Lund Bergo (SV) [18:44:02]: Jeg vil få
takke representanten Sundsbø for at han reiser problem­
stillingen. Dette inviterer egentlig til mange debatter. Jeg
skal ikke ta alle aspektene, men jeg har lyst til å komme
inn på et par.
For dem av oss som har vært så heldige å vokse opp i
små bygdesamfunn, er det lett å forstå hva frivillighet
dreier seg om, fordi sammenhengene blir så tydelige. For
meg har de vært så tydelige at jeg tror jeg kan si at dersom
frivilligheten og aktiviteten ikke hadde vært der, og ildsje­
ler ikke hadde gjort den jobben de gjorde den gangen jeg
var ungdom, hadde jeg aldri kommet hit på Stortinget. Det
er frivilligheten som ofte i lokalsamfunn fanger opp det
som det offentlige kanskje skulle ha gjort, men som de

Em. 26. mars -- Interpellasjon fra repr. Sundsbø om kultur
som helsefremmende tiltak
2385
2007
ikke har mulighet til å gjøre. Den fanger opp, og den ser
også ting på en annen måte og er ofte mye mer egnet til å
fungere.
I Norge er den frivillige sektoren stor. Når vi snakker
med folk i andre land, virker det som om Norge spesielt,
men også andre deler av Skandinavia, er skrudd sammen
på en spesiell måte. Norge er et foreningsland, der veldig
mange er medlemmer og driver uselvisk aktivitet for både
lokalsamfunn og medmennesker. Dette er kvaliteter som
vi må sørge for å ta vare på. En del av den aktiviteten som
en del av disse foreningene gjør i dag, mener jeg imidler­
tid kanskje burde ha vært statens oppgave direkte. Men
det er en annen, mer prinsipiell diskusjon som vi kanskje
ikke får tatt i denne omgang.
En del av aktivitetene -- kan man si -- er det helt nød­
vendig for samfunnet å få ivaretatt. Andre typer aktiviteter
er på en måte overskuddsaktiviteter, som vi i og for seg
kunne klart oss uten, men som beriker oss på en veldig
god måte. Man bruker jo kultur veldig mye, og da invite­
rer man til en debatt om hvorfor vi skal bruke kultur -- det
som vi ofte kaller en slags instrumentell begrunnelse for
kulturlivet. Jeg er ikke så veldig glad i det. Jeg tror at re­
presentanten Sundsbø og jeg er helt enige om effekten av
det. Samtidig mener jeg at hovedbegrunnelsen for det kul­
turliv og den stimulans av det som er i Norge i dag, kan
begrunnes i kulturen selv, og så er vi nok enige om effek­
tene. Men jeg har ikke lyst til å binde opp viljen til å bruke
kulturmidler. Jeg vil øke forståelsen for at de skal stå på
egne bein og ikke må begrunnes sosialpolitisk.
Så har vi organisasjoner, som f.eks. Blindeforbundet,
som utfører helt nødvendige oppgaver for store grupper,
og vi vet at de ikke har de rammevilkårene som de kanskje
burde hatt. For meg er det helt klart statlige oppgaver de
utfører, og for en del slike organisasjoner ville jeg gjerne
hatt et offentlig fundament i bunnen. Så kunne f.eks. den
frivillige organiseringen tatt seg av overskuddet og gjort
det som kunne være overflødighetshornet: å gjøre kvalite­
ten på ting bedre.
Vi ser jo i dag alt det som skjer i forbindelse med kri­
sesentre og incestsentre. Jeg tror at nettopp slike institu­
sjoner er bedre enn offentlige sykehus, institusjoner, lens­
mannskontorer, og hva det måtte være, til å fange opp hva
som faktisk skjer -- se hva som skjer, fordi de er en del av
lokalsamfunnet selv -- og også til å løse oppgavene.
Så har vi det som gjelder idrett, musikkliv og Røde
Kors, og å følge opp alt det som -- som representanten
Woldseth sa -- går usikre tider i møte. Da går vi over på det
med finansiering. Den forrige regjeringen hadde varslet
en melding om pengespill. Det ble aldri noen melding
med full gjennomgåelse av pengespill og spill i Norge.
Det ble en melding om automater, som var grei nok på det
feltet. Men det vi nærmer oss nå, er stor usikkerhet fra
1. juli for finansiering av frivilligheten, og det kan disse
foreningene ikke leve med. Jeg mener at det i forbindelse
med frivillighetsmeldingen bør tas initiativ til at det sam­
tidig kommer en melding om spill, som står for en stor del
av finansiering av frivilligheten. Vi bør ha en full gjen­
nomgang av spill. Hva slags type spill skal vi ha? Hva vil
det bety for frivilligheten? Og hvordan skal inntektene
fordeles til frivilligheten? Så må vi finne ut: Hva er resten
der, og hva skal vi så ta ansvar for direkte på budsjettet?
Ola T. Lånke (KrF) [18:49:23]: Først honnør til re­
presentanten Sundsbø for å fokusere på kultur, helse og
frivillighet. Det er temaer som også Kristelig Folkeparti er
opptatt av. Det er ikke vanskelig å si seg enig med inter­
pellanten i at frivillig sektor representerer en sentral res­
surs i samfunnet, en ressurs som nok også kunne utnyttes
enda bedre i samspill med det offentlige.
Representanten Sundsbø tar til orde for en helhetlig
frivillighetspolitikk. Det har vært tatt til orde for en slik
helhetlig frivillighetspolitikk også tidligere. Det har vært
lagt fram flere frivillighetsmeldinger i årenes løp, og det
har vært tema i mange diskusjoner, også her i Stortinget.
Man har etter hvert gått så langt som å legge koordinerin­
gen av det frivillige arbeidet til ett departement og kalt det
Frivillighetsdepartementet. Og man opererer med en fri­
villighetsminister, hører vi. Det skjedde allerede i 2004.
Hvis interpellanten med en helhetlig frivillighetspoli­
tikk vil prøve å tvinge det frivillige arbeidet inn i én form
og samle alle organisasjoner, tiltak og aktiviteter inn un­
der én enhetlig overskrift, «Frivillighet», er ikke jeg sik­
ker på om det er så hensiktsmessig. Utfoldelsen av frivil­
lighet foregår nemlig på så mange forskjellige måter og
på så ulike arenaer at de kanskje ikke bør samordnes un­
der én paraply. Det er forskjell på den frivillighet som ut­
folder seg i regi av eksempelvis en stor humanitær orga­
nisasjon, og -- la oss si -- i regi av et musikkorps, for den
saks skyld. Derimot har man til nå valgt å se tilskudd til
frivillige organisasjoner i første rekke som en del av sek­
torpolitikken. De frivillige organisasjonenes arbeid har
blitt sett i sammenheng med og som en del av ett politikk­
område.
Mange av de frivillige organisasjonene har spilt en vik­
tig rolle, som også statsråden var inne på, nettopp i utvik­
lingen av den norske velferdsstaten på ulike områder,
f.eks. innen helse og omsorg. Sektortilhørigheten har der­
for gitt organisasjonene status som betydningsfulle sam­
arbeidspartnere til offentlige myndigheter. De spiller fort­
satt viktige roller i kampen for ulike interesser og som
korrektiv til statlig politikk på de ulike arenaene. En sam­
ling av tilskuddsordninger i ett departement og redusert
vekt på sektorspesifikke støtteordninger ville dessuten ha
representert et brudd med de historiske båndene til staten
og den rollen organisasjonene har hatt som viktige sam­
funnsaktører og nasjonsbyggere. Derfor er det ikke sik­
kert at det frivillige arbeidet vil være tjent med at dette
skjer. Kanskje er det andre grep som er langt viktigere.
Jeg tror en av de erfaringer som mange som driver med
frivillig arbeid, har gjort de senere år, er at mye tid går
med til å fylle ut søknadsskjemaer og til å finne fram til
prosjekter som det er mulig å søke om penger til. Dersom
man hadde blitt spart for alt dette, kunne man heller brukt
tiden på det man egentlig ville gjøre, nemlig å utføre fri­
villig arbeid.
For en del år siden begynte man i Norge en omlegging
av politikken når det gjaldt tildeling av pengestøtte til fri­
villig arbeid. Det ble hevdet at tildeling av støtte til for­

2007
2386 Em. 26. mars -- Interpellasjon fra repr. Sundsbø om kultur
som helsefremmende tiltak
eningsdrift førte til passivisering. Organisasjonsfolk gikk
og hevet støtte, trodde man, og så ble det med det. Dermed
snudde man helt om og gikk over til i større grad å yte
støtte til tidsavgrensede prosjekter. Etter hvert svingte så
denne pendelen helt over til den motsatte ytterlighet, til
det kun å gi prosjektstøtte. Det førte igjen til at det viktigs­
te i en organisasjon ble kunsten å fylle ut skjemaer. Der­
for, når man nå bebuder en ny frivillighetsmelding, som
man har gjort i dag, bør man nettopp ta tak i dette: mer av
støtten til driftsstøtte.
Frivillige organisasjoner, frivillig arbeid og dugnads­
innsats utgjør en enorm kraft i samfunnet. Sammenhen­
gen mellom frivillighet, kultur og helse, som interpellan­
ten også peker på, er velkjent og uomtvistelig. Det er da
prinsipielt viktig å understreke at først og fremst har kul­
tur og frivillig innsats en egenverdi, dvs. en verdi i seg
selv. At det så også bidrar til å styrke mange andre verdier,
er selvsagt.
Det blir gjerne understreket at foreninger og organisa­
sjoner er viktige som demokratiske aktører. Frivillige or­
ganisasjoner blir ofte kalt skoler i demokrati. Og så er jo
organisasjonene meningsfylte, identitetsskapende felles­
skap. Bånd til andre mennesker er en forutsetning for å bli
formet som et sosialt vesen og for å få en identitet. Alt det­
te påvirker naturligvis også helsen.
Så har det en egenverdi at folk ønsker å gjøre en innsats
for andre. Det er flott at mennesker gir av sin tid og sitt en­
gasjement til andre eller en sak de brenner for. Det er en
verdi som det er verdt å støtte opp under.
Trine Skei Grande (V) [18:54:42]: Dette er jo et
tema som nå skal debatteres flere ganger i Stortinget. Det
er veldig stor bredde over det som interpellanten tar opp,
og det er blitt sagt veldig mye klokt om frivillighet her i
dag. Jeg syns at oppryddingen til representanten Lånke i
det ideologiske knyttet til frivillighet, var veldig god. Jeg
tror det bare er noen av kommentarene til Bergo i dag som
jeg kjenner at jeg i det hele tatt ikke er enig i.
Frivillighet er ikke akkurat en ressurs, som interpellan­
ten skriver i interpellasjonsteksten. Jeg vil heller si at det
er en grunnleggende drivkraft i det norske samfunnet. For
finnes det i det hele tatt noen fellesskap eller samfunnsin­
stitusjon som ikke egentlig har sin opprinnelse i frivillig
initiativ? Det er veldig få. Det er veldig få som er utklekt
i denne salen. De aller fleste er utklekt i frivillige organi­
sasjoner i hele landet, og deretter tatt opp i denne salen.
Nesten alt innen utdanningssystemene våre, nesten alt in­
nen helsesystemene våre, de grunnleggende grepene in­
nenfor sosialomsorgen og de grunnleggende institusjone­
ne innenfor kultur har veldig ofte, nesten alltid, hatt sin
opprinnelse i et initiativ blant frivillige.
Frivilligheten er dermed basen for alt som er av kultur­
aktiviteter. Det fine med den norske modellen, som jeg
syns er så bra på kultur, er at vi klarer både å balansere en
elite som motiverer og som utvikler, og ha en bredde som
engasjerer og rekrutterer. Det er den balansen mellom en
elite og en bredde på hvert kulturområde som gjør Norge
til den kulturnasjonen vi faktisk er.
Her kommer vi til det punktet der jeg nok er litt uenig
med Bergo. Det intense ønsket om å ta over stadig flere av
de oppgavene de frivillige i dag gjør, å ta over frivillighe­
ten der den anses som verdig nok, syns ikke jeg er den rik­
tige politikken på dette området. På kulturområdet og på
en rekke andre områder der frivillig arbeid blir lagt ned,
er det selve drivkraften i det at folk gjør det av eget ønske
som er det som er spennende. Det er kanskje det som er
det mest spennende, syns jeg, med frivillighetssentraler,
som er en vanskelig balansegang mellom hva som er det
offentliges jobb å gjøre, og hva som er frivilliges jobb å
gjøre.
Det var en gang en diskusjon i Frivillighetssentralen
om hvorvidt det var riktig av frivillige å mate pasienter på
sykehjem. Det går det ikke an å sette noen regel for, for
det som gjelder, er om den frivillige syns at det er noe han
eller hun har lyst til å gjøre, for det er lysten som er driv­
kraften i frivilligheten. Det er aldri rett når samfunnet leg­
ger inn en bestilling hos frivillige organisasjoner. Det er
aldri rett når samfunnet legger inn en bestilling om at sånn
og sånn skal skje. Men hvis den enkelte som er frivillig,
har lyst til å gjøre det, er det rett å gjøre det.
Derfor er det sånn som en frivillig på en frivillighets­
sentral sa en gang: I begynnelsen var det jeg som hjalp an­
dre, men nå er jeg ikke helt sikker på hvem det er som
hjelper hvem. Det er fordi vi er sosiale mennesker som
gjennom den frivillige innsatsen vi gjør, ofte får mer po­
sitive tilbakemeldinger enn hvis vi hadde valgt kanskje
bare å være brukere av et system. Det er den ekstraverdien
vi mister hvis vi beveger oss inn i Bergos drømmesosia­
listiske samfunn, der staten har ansvar for alle ting som
skal bety noe for folk.
Det som jeg er veldig enig med representanten Sunds­
bø i, er det han sier om helse og kultur. Og jeg er veldig
glad for at representanten Sundsbø også ønsket å påpeke
at han ikke hadde noe instrumentelt syn på kultur. Men da
betyr det kanskje at vi burde hatt helseministeren og ut­
danningsministeren mer i denne salen i dag, for kunnska­
pen om helse og hvor helsebringende det er å få mer kul­
tur inn i institusjonene, burde kanskje vært brakt sterkere
inn i inn i utdanningen vår, inn i helseutdanningen, og
også blitt prioritert i forhold til ledelse av de viktige hel­
seinstitusjonene våre. Jeg tror det er en kunnskap som kan
være med og bringe oss framover.
Det går an å gjøre en stortingsrepresentanttest på dette:
Når man går hjem fra jobb og er veldig sliten, kan man
sjekke hvor mye energi man får av å gå og oppleve noe
kultur, og hvor mye energi man får av å sette seg i sin egen
sofa.
Espen Johnsen (A) [19:00:09]: Representanten
Sundsbø har teke opp ei veldig viktig sak -- og med ein
høgst relevant innfallsvinkel. Kultur og frivilligheit er i
seg sjølv viktig. Kulturens eigenverdi er det aller viktigas­
te. Han er viktig for kvar enkelt av oss, og han er viktig for
oss som samfunn. Han har stor betydning for folkehelsa,
og slik sett er kultur og frivilligheit også god helsepoli­
tikk. Når vi da har tidenes satsing på kultur, er det bra for

Em. 26. mars -- Interpellasjon fra repr. Sundsbø om kultur
som helsefremmende tiltak
2387
2007
folkehelsa, og alle som er opptekne av god helse, bør òg
vere opptekne av kultur og frivilligheit.
Eg trur det er lett å vere einig i at det å delta i og opp­
leve kunst og kultur, det å delta i frivillige lag og organi­
sasjonar absolutt er å føretrekkje når det i tillegg til all gle­
da vi finn i det, òg kan spare oss for framtidige helsepla­
ger. Frivillige sjølve er av dei som vel kanskje aller mest
er bevisste på og opptekne av at dei også spelar ei viktig
rolle i forhold til folkehelsa, bl.a. er veldig mange enga­
sjerte i førebyggjande arbeid av ulikt slag.
I innlegget sitt var statsråden inne på mange viktige
satsingsområde for Regjeringa. Vi har mange tiltak i bud­
sjetta som er vedtekne, og vi skal lage ei eiga stortings­
melding om frivilligheit. Eg meiner vi er godt i gang og i
rute med å styrkje frivilligheita.
Den innfallsvinkelen som Sundsbø har teke her i dag,
bør òg gjenspegle seg i stortingsmeldinga om frivilligheit,
meiner eg, fordi det er ein så viktig tilleggsdimensjon til
det frivillige arbeidet elles.
Dei frivillige organisasjonane gjer ein uvurderleg inn­
sats. Vi må prøve å leggje best mogleg til rette slik at flest
mogleg får ta del, anten det er innafor idretten eller andre
delar av det frivillige arbeidet. Vi treng å gjere det reint
praktisk, men vi må òg gjere det økonomisk.
Når vi styrkjer Frifond­ordninga til barn og unge, når vi
løyver pengar til fleire frivilligheitssentralar, når vi vil lette
kvardagen for organisasjonane gjennom eit eige frivillig­
heitsregister, og når vi på mange andre måtar styrkjer arbei­
det dei frivillige organisasjonane gjer, må vi håpe og tru at
det bidreg til meir aktivitet for fleire, og at helsa for folk og
samfunn blir betre av det. I tillegg meiner eg at det at Kom­
mune­Noreg no opplever ei betre helse enn på lenge, også
er viktig sett ut frå kva som gagnar folkehelsa. Mange kom­
munar er -- etter regjeringsskiftet -- mykje betre i stand til å
stimulere til aktivitet og hjelpe lag og organisasjonar i lo­
kalmiljøet enn det dei var for eit par år sidan.
Dersom vi f.eks. greier å gje eit tilbod om kulturskule
til alle barn som ønskjer det, og med ei låg foreldrebeta­
ling, vil det gje oss mange nye og flotte kulturutøvarar
innan ulike genrar, men det vil ikkje minst gje desse un­
gane ein livskvalitet som er god å ha, også for å ta vare på
folkehelsa. Det same gjeld prioriteringar av kulturkort for
ungdom og studentar. Den kulturelle skulesekken, som
bør utvidast til også å gjelde vidaregåande utdanning -- og
barnehagen, for den sakas skyld -- eller annan aktivitet i
lokalsamfunnet.
Eg oppfattar det slik at Framstegspartiet var bekymra
for at staten vann fram i automatsaka i EFTA­domstolen
for kort tid tilbake, det høyrdest i alle fall slik ut, utan at
det skal vere eit stort poeng i dag. Det at staten vann fram
der, er kanskje det viktigaste bidraget for å betre folkehel­
sa til dei kanskje 70 000 som i dag lir av speleavhengig­
heit. Så her har vi nok ein ulik innfallsvinkel til kva som
er bra folkehelsearbeid.
Det er bra at statsråden og Regjeringa er opptekne av
det interpellanten her har teke opp. Eg ser fram til stor­
tingsmeldinga om frivilligheit og det vidare arbeidet for
ein heilskapleg frivilligheitspolitikk som også gagnar hel­
sa til kvar og ein av oss.
C a r l I . H a g e n hadde her overtatt president­
plassen.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [19:04:14]: Alle som har ut­
talt seg, er nok enig i de frivillige organisasjoners store
betydning for samfunnet. Men så er det også slik at flere
har ønsket å gi uttrykk for at det er noen grenser for hvor­
dan man skal se frivillige organisasjoner som en del av det
offentliges strategi for å løse oppgaver. Det er jeg helt enig
i. Når f.eks. representanten Trine Skei Grande sier at fri­
villigheten er en grunnleggende drivkraft i seg selv, ikke
først og fremst en ressurs i det offentliges tjeneste, er vi
selvsagt enig i det. Men så er det også slik at har vi en
grunnleggende drivkraft i samfunnet, kan jo det offentlige
som også ønsker å være en drivkraft i samfunnet spille på
lag. Det offentlige og de frivillige organisasjonene kan
spille på lag for å løse oppgaver til beste for samfunnets
innbyggere. Det er det representantene har vært opptatt av
i denne sammenhengen.
Jeg hører med til dem som er skeptisk til at enkelte
kommuner ser på frivillige som en ressurs for å løse om­
sorgsoppgaver som de synes er dyrt å løse selv. Jeg tror de
gjør feil ved først og fremst å kalkulere inn frivillig inn­
sats for å spare offentlige ressurser, istedenfor å se på fri­
villig innsats som en drivkraft for å skape et inkluderende
samfunn, et mer kreativt samfunn og dermed et friskere
samfunn -- også på eldreinstitusjoner. Det at vi klarer å
trekke inn frivillige i institusjonsbasert omsorg, betyr
først og fremst at vi klarer å skape møteplasser for folk, at
vi klarer å skape glede for mennesker som ellers kanskje
er isolert, og at vi klarer å skape en merverdi som i seg
selv gjør oss friskere, og som gjør at vi blir mindre be­
handlingstrengende i ettertid.
Jeg er også av dem som er glad for at kulturministe­
ren er tillagt en rolle som frivillighetsminister. Så er vi
enige om at alle departementer har et ansvar for å tenke
hvordan frivillige kan være en ressurs. Det er vel ingen
departementer som ikke har en post som går på støtte til
frivillige organisasjoner. Men det betyr like fullt at det
er avgjørende at vi har en statsråd som har som ansvar
å se på sammenhengen og samordningen av alt dette fri­
villige arbeidet. Statsråden har også fått en organisasjon
ved sin side, Frivillighet Norge, som er talerør for sum­
men av frivillige organisasjoner -- om det er kor, orkes­
tre eller humanitære organisasjoner. Så alt ligger til ret­
te for en god samhandling og en vekst i frivillighetens
betydning.
Statsråd Trond Giske [19:07:40]: Det viktigste med
denne debatten er kanskje at den manifesterer et stort en­
gasjement og stor støtte til frivillig sektor, tverrpolitisk i
Stortinget. Det tror jeg er viktig, fordi frivillig sektor ut­
gjør en veldig stor verdi for det norske samfunnet, delvis
ved alle de samfunnsnyttige oppgavene som løses gjen­
nom frivillig arbeid, men kanskje først og fremst ved den
glede og livskvalitet som enkeltmennesket opplever ved å
kunne organisere seg, delta i aktiviteter, bli anerkjent og
sett og føle samhørighet med andre mennesker i det frivil­
lige organisasjonslivet.

2007
2388 Em. 26. mars -- Samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS­komiteen
nr. 64/2006 av 2. juni 2006 mv.
Selvsagt er det en viktig debatt hvor grensene går for
hva man pålegger frivillige organisasjoner og hvilke opp­
gaver man forventer at frivillige organisasjoner skal løse.
Her tror jeg hemmeligheten er å la de frivillige organisa­
sjonene og de frivillige aktivitetene selv bestemme hva de
ønsker å gjøre. Bestemmer de seg for å løse oppgaver som
samfunnet synes er nyttige og riktige, og som kommune­
ne synes bidrar til å løse lokale problemer, er det såre vel,
fordi det er basert på de frivillige aktivitetene og de frivil­
lige valgene som organisasjonene og deltakerne selv gjør.
Det vi først og fremst kan bidra med, er å legge til rette
for at alle de frivillige kan jobbe med det de faktisk ønsker
å holde på med -- at folk i idretten kan jobbe med trening,
turneringer, kamper og å organisere aktivitetene, at folk
innen kulturlivet kan drive på med musikk, korps, kor og
teater og alt det som de driver med, at de humanitære or­
ganisasjonene kan drive med sitt arbeid, og at vi legger til
rette for at minst mulig av arbeidet, iallfall så langt som
mulig, ikke trenger å brukes på loddbøker, tombola, jule­
salg og alt det som ofte er det som virker mest tyngende
for frivilligheten, nemlig det å hele tiden skulle skaffe
penger til den aktiviteten som man egentlig ønsker å drive
med. Hvis vi kan bidra til det gjennom ordninger som Fri­
fond, frivillighetssentraler, skatte­ og avgiftsordninger
eller redusert byråkrati og søknadsvelde og gjennom di­
rektetilskudd til frivillige organisasjoner, er ikke det å gjø­
re frivilligheten avhengig av det offentlige -- det er å gjøre
dem mer uavhengige, mer selvstendige og mer i stand til
å drive med de aktivitetene som de ønsker, og til og med
være et korrektiv til det offentlige.
Gjennom det arbeidet kan de også bidra til et samfunn
som ikke bare reparerer alle skadene som av og til oppstår
i ulike områder, men bidra til forebygging, til sterkere
livskvalitet, et miljøvennlig og menneskevennlig sam­
funn. Jeg håper at den tverrpolitiske entusiasmen for fri­
villigheten som har manifestert seg her, også kommer til
uttrykk når vi skal behandle frivillighetsmeldingen som
kommer i løpet av året, for der kommer vi til å legge nett­
opp de rammebetingelsene som forhåpentligvis kan bidra
til at frivilligheten i Norge får enda bedre kår.
Presidenten: Interpellasjonsdebatten er dermed over.
S a k n r . 6
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS­komite­
en nr. 64/2006 av 2. juni 2006 om innlemming i EØS­av­
tala av direktiv 2003/59/EF av 15. juli 2003 om grunnleg­
gjande kvalifisering og regelmessig opplæring av førarar
av visse veggåande køyretøy for transport av gods eller
passasjerar (Innst. S. nr. 140 (2006­2007), jf. St.prp.
nr. 11 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra transport­ og kommuni­
kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til
statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt.
Arne Sortevik (FrP) [19:12:13] (ordfører for saken):
Veldig kort: Dette er en samtykkeproposisjon. I forståelig
språk betyr det at Norge gjennom EØS­avtalen slutter seg
til europeiske krav til kvalifikasjoner og opplæring for yr­
kessjåfører. Komiteen anser et slikt tiltak viktig for tra­
fikksikkerheten og for rekrutteringen til yrket.
Regjeringspartiene har egen merknad. Fremskrittspar­
tiet vil understreke at Norge innenfor direktivets rammer
kan og bør legge til rette for en komprimert variant når det
gjelder de grunnleggende kvalifikasjonene. Fremskritts­
partiet mener en slik variant er viktig for å sikre at krav
om grunnleggende kvalifikasjoner gis et tids­ og kost­
nadsmessig omfang, som i praksis virker rekrutterende til
sjåføryrket og ikke avvisende til rekruttering. La meg leg­
ge til at dette faktisk er en god idé, selv om den kommer
til oss gjennom et EU­direktiv.
Jeg viser også til at vi senere i dag i Odelstinget skal
behandle en lovendring for å innpasse denne bestemmel­
sen i veitrafikklovens bestemmelser.
Jeg anbefaler komiteens innstilling.
Eirin Faldet (A) [19:13:40]: Formålet med direkti­
vet er å innføre felles krav om grunnleggende kvalifika­
sjoner og periodisk etterutdanning for yrkessjåfører. Ko­
miteen anser et slikt tiltak viktig for trafikksikkerheten og
for rekruttering til yrket.
Direktivet vil medvirke til å sikre like konkurransevil­
kår i EØS­området, fremme rekrutteringen til sjåføryrket
og dessuten medvirke positivt til yrkets omdømme. Di­
rektivet stiller således minstekrav til grunnleggende kva­
lifikasjoner og periodisk etterutdanning for yrkessjåfører
av visse typer tyngre kjøretøy.
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­
partiet legger til grunn opplysningene i proposisjonen om
at endringene vil styrke sjåførenes kunnskap og bevissthet
knyttet til trafikksikkerhet, miljøvennlig kjøring, sikring
av last og håndtering av fraktkontrakter og toll­ og spedi­
sjonsdokument.
Høringen tilsier bred støtte fra berørte parter til den så­
kalte timemodellen -- undervisning i 280 timer, med en
avsluttende teoretisk prøve.
Direktivet innebærer en nokså gjennomgripende re­
form av de kvalifikasjonskrav som var stilt for tilgang til
og utøving av sjåføryrket. Likevel er det grunn til å tro at
gjennomføringen av ordningen vil styrke kvaliteten på
sjåførene, og at dette vil kunne gi positive utslag, særlig
med tanke på trafikktryggheten.
Direktivet passer godt i hop med de målsettingene som
ligger til grunn for den norske opplæringen for førere av
tunge kjøretøy. Direktivet legger vekt på miljøvennlig
kjøring, noe som òg er i tråd med norske prioriteringer.

Em. 26. mars -- Samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS­komiteen
nr. 64/2006 av 2. juni 2006 mv.
2389
2007
Å innføre krav om grunnleggende kvalifisering og re­
gelmessig opplæring er meget riktig.
Lastebiler er innblandet i altfor mange ulykker. I de
fleste tilfeller er lastebilsjåføren uten skyld i ulykkene,
men vi har i vinter sett flere tilfeller der utenlandske føre­
re av store vogntog kommer til Norge med for dårlige
dekk og uten kjetting. Noen blir stoppet, takket være kon­
troller, men altfor mange slipper unna. Det er derfor viktig
å styrke og intensivere kontrollene og gi kunnskap til sjå­
førene. Derfor bør trafikkstasjoner opprettholdes.
I Våler i Hedmark har Norsk Trafikksenter en glattkjø­
ringsbane der yrkessjåfører får profesjonell hjelp og opp­
læring. Norsk Trafikksenter kan vise til gode resultater.
Denne opplæringen bør bli obligatorisk for alle som ut­
danner seg til sjåføryrket.
Når vi nå vet at det er mangel på lastebilsjøfører, vil jeg
be statsråden vurdere kostnaden ved denne utdanningen.
I den forbindelse kan jeg nevne at bruk av simulatorer i
tillegg til praktisk opplæring kan redusere utgiftene. Det
er ikke snakk om enten--eller, men begge deler. Norsk
Trafikksenter i Våler i Hedmark samarbeider med
SINTEF om dette.
Jeg vil også nevne at det er viktig å gi ungdom trening
på lukkede baner under kyndig veiledning.
Frivillige organisasjoner som Kongelig Norsk Auto­
mobilklubb, KNA, Norges Automobil­Forbund, NAF, og
Motorførernes Avholdsforbund, MA, gjør en kjempeinn­
sats når det gjelder holdningsskapende arbeid og opplæ­
ring. Dette fortjener de honnør for. Alle gode krefter må
settes inn for å gi en god opplæring av sjåfører og forhin­
dre ulykker å vegene våre.
Trond Helleland (H) [19:17:44]: 50­årsjubileet for
Romatraktaten ble feiret i helgen.
Dette er vel det første EU­direktivet vi har til behand­
ling etter den feiringen, så det er jo fint å slutte seg til gra­
tulasjonene -- en litt mer positiv vinkling enn det represen­
tanten Arne Sortevik hadde, som sa at på tross av at det
var et EU­direktiv, så var det ålreit.
Dette er en god sak. EU har tatt mange initiativ som
Norge enten aldri hadde blitt del av eller som det ville tatt
oss svært lang tid å frambringe selv.
Når vi i dag åpner for nye krav til grunn­ og etterutdan­
ning for yrkessjåfører av nærmere bestemte kategorier
tunge kjøretøy, er det et viktig trafikksikkerhetstiltak.
Det er viktig og på tide at det stilles nye krav til grunn­
leggende kvalifikasjoner, og at man erkjenner at kvalifi­
kasjoner må vedlikeholdes med etterutdanning. Utviklin­
gen på veitransportmarkedet har ført til større utfordrin­
ger for yrkessjåførene enn tidligere. De nye kravene er et
virkemiddel for å sikre at sjåførene har den kompetansen
som anses nødvendig for å imøtekomme disse utfordrin­
gene.
Allerede i dag inneholder føreropplæringen i Norge
flere av elementene i EU­direktivet, selv om det ikke er
krav om obligatorisk utdanning for tungbilførere utover
det som følger av opplæring for å få førerett.
Frankrike, Tyskland og Nederland har yrkesutdanning
for tungbilsjåfører. Det er bl.a. erfaringene med disse ord­
ningene som ligger til grunn for direktivet vi nå skal gjen­
nomføre. Sjåførene vil få opplæring i emner som trafikk­
sikkerhet, miljøvennlig kjøring, sikring av last, behand­
ling av fraktkontrakter og toll­ og spedisjonsdokumenter
samt annet yrkesrelevant regelverk.
Krav om tilnærmet lik utdanning for yrkessjåfører i
hele EØS­området vil bedre konkurransesituasjonen for
norske sjåfører, det vil øke kvaliteten på sjåførene og heve
yrkessjåførenes status. På sikt vil dette også kunne bedre
trafikksikkerheten og gi færre ulykker. Og dersom det for­
hold at miljøvennlig kjøring er vektlagt, gir resultat, er
selvsagt også det svært positivt.
Jeg håper at dette direktivet også blir gjennomført og
fulgt opp i andre EU­land så vi slipper nettopp den type
tilfeller som representanten Faldet var inne på, med de
problemene utenlandske tungtransporter har skapt på
norske veier i vinter og ellers om vinteren. Men samtidig
er det et viktig element at det er for få som søker seg til
yrket. Og dersom en nå pålegger en ny utdanning, er det
viktig at myndighetene og næringslivet ser på nye tiltak
for å få utdannet tilstrekkelig antall sjåfører som kan kjøre
tyngre kjøretøy.
Jan Sahl (KrF) [19:20:39]: Vi behandler i dag et di­
rektiv som skal innføre harmoniserte krav om grunnleg­
gende kvalifikasjoner og periodisk etterutdanning for yr­
kessjåfører. Direktivet skal medvirke til å sikre like kon­
kurransevilkår i EØS­området, fremme rekrutteringen til
sjåføryrket, og dessuten medvirke positivt til yrkets om­
dømme. Direktivet skal òg medvirke til økt trafikksikker­
het, og det legger vekt på miljøvennlig kjøring. Det er po­
sitivt. Direktivet følger alt i alt godt opp de målsettingene
som ligger til grunn for den norske opplæringen for førere
av tunge kjøretøy. Saken behandles her i dag fordi gjen­
nomføringen krever lovendring. Derfor trengs Stortingets
samtykke.
Innføringen av direktivet vil medføre en del økte kost­
nader for det offentlige. Det gjelder utgifter til undervis­
ning, administrasjon og godkjenning av og tilsyn med læ­
resteder, utgifter til prøvene og til utstedelse av bevis.
I forbindelse med etterutdanningen blir det økte kost­
nader når tidligere opplæring skal registreres og når bevis
skal fornyes. Samferdselsdepartementet regner med at
Vegvesenet trenger om lag 13 nye årsverk dersom time­
modellen blir valgt. Dersom prøvemodellen blir valgt,
trengs det anslagsvis rundt 28 nye årsverk. I tillegg vil ad­
ministrasjonen av etterutdanningen føre til at det trengs
om lag fem årsverk fordelt på regionkontorene til Vegve­
senet. Vi merker oss at dette skal dekkes innenfor gjelden­
de budsjettrammer og ved brukerfinansiering.
Innføringen av direktivet vil derfor medføre noen økte
kostnader for private. Med timemodellen må elevene be­
tale for obligatorisk undervisning og for prøver. Med prø­
vemodellen vil det ikke være obligatorisk undervisning,
men gebyr for prøvene. Leie av kjøretøy til den praktiske
prøven må dekkes av eleven. Kravet om periodisk etterut­
danning vil påføre kostnader i form av tapt arbeidsfortje­
neste. I tillegg kommer betaling for undervisning og prø­
ver.

Trykt 1/6 2007
2007
2390 Em. 26. mars -- Utbygging og finansiering av rv. 255 Jørstad--Segalstad bru
med tilstøytande vegsystem i Oppland
På grunnlag av tall fra Statistisk sentralbyrå og fra
transportbransjen regner Vegdirektoratet med at det i dag
finnes om lag 50 000 yrkessjåfører som kjører tunge kjø­
retøyer. Med krav om etterutdanning hvert femte år vil
gjennomsnittlig 10 000 yrkessjåfører hvert år måtte gjen­
nomføre en slik opplæring.
Direktivet innebærer en gjennomgripende reform av
de kvalifikasjonskravene som stilles når det gjelder til­
gang til og utøving av sjåføryrket. Men det er grunn til å
tro at gjennomføringen av ordningen vil styrke kvaliteten
på sjåførene, og at dette vil kunne gi positive utslag, sær­
lig med tanke på trafikksikkerheten. Derfor støtter Kriste­
lig Folkeparti komiteens innstilling.
Statsråd Liv Signe Navarsete [19:23:44]: Direktiv
2003/59/EF gjeld utdaning av yrkessjåførar.
Føremålet med direktivet er å innføre harmoniserte
krav om grunnleggjande kvalifikasjonar og periodisk et­
terutdaning for yrkessjåførar. Direktivet skal sikre like
konkurransevilkår i EØS­området, fremje rekrutteringa til
sjåføryrket og dessutan medverke positivt til yrket sitt
omdøme. Direktivet skal òg medverke til auka trafikk­
tryggleik.
Direktivet stiller minstekrav til grunnleggjande kvalifi­
kasjonar og periodisk etterutdaning for yrkessjåførar av
ulike klassar av tunge køyretøy. Det gjeld ulike klassar av
både buss og lastebil.
I direktivet gjer ein greie for kva slags emne sjåførane
skal ha opplæring i, medrekna trafikktryggleik, miljøven­
leg køyring, sikring av last, handsaming av fraktkon­
traktar, toll­ og spedisjonsdokument og anna yrkesrele­
vant regelverk.
Direktivet rettar seg mot yrkestransport. Førarar av
køyretøy som ikkje vert nytta i næringsverksemd, er der­
med ikkje omfatta av krava. Det vert òg gjeve visse andre
unntak, m.a. for førarar av køyretøy med høgste tillatne
fart på 45 km/t og for førarar av køyretøy som vert nytta i
naud­ og redningsaksjonar.
Medlemsstatane kan velje mellom ulike løysingar for
å gjennomføre krava i direktivet om grunnleggjande utda­
ning: anten 280 timar undervisning med ein avsluttande
teoretisk prøve, den såkalla timemodellen, eller relativt
omfattande teoretiske og praktiske prøvar utan føregåan­
de obligatorisk undervisning, den såkalla prøvemodellen.
I tillegg kan medlemsstatane innføre ein komprimert
variant med 140 timar undervisning, med ein avsluttande
prøve. Denne modellen vil gje noko avgrensa rettar for
sjåførar mellom 18 og 23 år.
For å halde ved lag yrkessjåførkompetansen skal den
einskilde sjåføren gjennomføre etterutdaning i kvar påføl­
gjande femårsperiode. Det skal utferdast eit kvalifika­
sjonsprov for gjennomført utdaning. Yrkessjåførane vil
måtte ha dette provet for å kunne utøve sjåføryrket. Provet
skal gjensidig godkjennast blant EØS­statane.
EØS­medlemsstatane implementerer direktivet i na­
sjonale regelverk no, men kravet om at yrkessjåførane
skal gjennomføre utdaninga, gjeld fyrst frå september
2008 for bussjåførar og fyrst frå september 2009 for las­
tebilsjåførar.
Eg håpar innføringa av direktivet vil verke positivt på
transportnæringa, og eg er glad for at transport­ og kom­
munikasjonskomiteen støttar Regjeringa sitt forslag.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Arne Sortevik (FrP) [19:26:43]: Jeg vil bare få stats­
råden til å understreke det hun nå sa, nemlig at medlems­
statene kan innføre -- og bruke -- en komprimert variant.
Dette er en sak som i hovedsak har full tilslutning. Vi
ønsker altså en felles utdanning, men vi er også opptatt av
at den skal virke rekrutterende -- og ikke motsatt. Da er det
viktig å understreke at Norge kan bruke en komprimert
variant, med 140 timer undervisning istedenfor 280 timer.
Jeg ber statsråden bekrefte at det vil bli lagt til rette for at
Norge kan bruke den komprimerte modellen, slik at vi får
en god virkning -- som ikke på noen måte er rekrutterings­
avvisende.
Statsråd Liv Signe Navarsete [19:27:28]: I dei for­
muleringane som er brukte, står det at ein brukar skal ha
minst «280 timar undervisning» eller minst «140 timar
undervisning». Me har følgt opp forslaget frå Vegdirekto­
ratet på det punktet.
Eg ser at òg komiteen har merka seg ordet «minst», og
at forskrifta skal innehalde eit minimumskrav. Eg kan
stadfeste at det skal me følgje opp.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 2412 )
S a k n r . 7
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om utbygging og finansiering av rv. 255 Jørstad­Segal­
stad bru med tilstøytande vegsystem i Oppland (Innst. S.
nr. 144 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 35 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra transport­ og kommuni­
kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til
statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Torstein Rudihagen (A) [19:29:12] (ordførar for sa­
ka): Det var glede, markering og feiring ved Fåberg kyr­
kje i dag -- kanskje nokre timar på forskott. Her var bi­
dragsytarar, Vegvesenet, skuleungar og befolkninga elles
i regionen. Skuleungane feira at det vil bli ein ny gang­ og
sykkelveg i framtida -- og delte ut blomar og refleksvestar.
Etter mange tiårs engasjement og arbeid for å få ein betre

2391
Em. 26. mars -- Utbygging og finansiering av rv. 255 Jørstad--Segalstad bru
med tilstøytande vegsystem i Oppland
S 2006--2007
2007
(Rudihagen)
veg, får ein i dag endeleg eit stortingsvedtak som vil rea­
lisere denne utbygginga.
Innstillinga omfattar forslaget om utbygging og fi­
nansiering av rv. 255, frå Jørstad i Lillehammer kommune
til Segalstad bru, med tilstøytande vegsystem. Alle parti,
unnateke Framstegspartiet, står saman om innstillinga,
som støttar opp om St.prp. nr. 35. Lokalt har ein no vorte
einig om utbygging og finansiering av ei utbygging som
det er stort behov for.
Rv. 255 er einaste samband til skule, aktivitetar og na­
boar i området. Vegen er smal og svingete, og det er
samanhengande randbusetnad og mange direkte avkøyr­
sler på strekninga. Det manglar gang­ og sykkelvegar på
det meste av strekninga mellom Jørstad og Segalstad bru.
Årsdøgntrafikken er på over 4 000 køyretøy, og det er
nedsett fartsgrense på størstedelen av strekninga. Dette er
ein veg som både innbyggjarane og næringslivet, ikkje
minst reiselivet, er heilt avhengige av. Det er lagt opp til
anleggsstart i juni 2007, med fullføring i 2009. Utbetring
vil føre til enklare og tryggare forhold for alle trafikant­
grupper på strekninga.
I prosjektet inngår òg utbetring av fv. 315 på streknin­
ga Lundgård--Brubakken i Lillehammer kommune. Vegen
her har dårleg standard, og det er behov for utbetring.
Denne vegen vil fungere som omkøyringsveg for trafik­
ken på rv. 255 i anleggsperioden. Dette forsterkar behovet
for utbetring.
I utbygginga inngår òg eit nytt fylkesvegsamband frå
E6 til fv. 312 ved Storhove, nord for Lillehammer sen­
trum. Tilkomsten til Storhove frå rv. 255 skjer i dag via E6
og fv. 312 frå sør. Det nye sambandet vil korte inn køyre­
lengda for desse trafikantane med nærare 5 km. I tillegg
vil det føre til at det blir samanhengande gang­ og sykkel­
veg mellom Lillehammer sentrum og Gausdal kommune.
Prosjektet er føresett finansiert med statlege midlar, bom­
pengar og lokale tilskot.
Bygginga av eit nytt fylkesvegsamband mellom E6 og
fv. 312 ved Storhove blir delfinansiert med bompengar frå
bomstasjonane på rv. 255 og fv. 315. Det er verdt å merke
seg at delar av trafikken som passerer bomstasjonane på
rv. 255 og fv. 315, òg vil bruke det nye fylkesvegsamban­
det mellom E6 og fv. 312 ved Storhove.
Sambandet vil i tillegg føre til at det blir samanheng­
ande gang­ og sykkelveg mellom Lillehammer sentrum
og Segalstad. Det er derfor gode grunnar til at det nye fyl­
kesvegsambandet kan vurderast som ein del av eit saman­
hengande transportnett i området. Eg vil vise til at òg Veg­
direktoratet vurderer dette som eit samanhengande trans­
portnett, ei vurdering som òg Samferdselsdepartementet
sluttar seg til.
Eg vil elles vise til vedtaka i Oppland fylkeskommune,
Lillehammer kommune og Gausdal kommune, som syner
stor einigheit om prosjektet.
Gausdal og Lillehammer kommunar deltek i finansier­
inga, og det er grunn til å rose næringslivet for deira enga­
sjement i saka, og at dei reelt gir tilskot ved hjelp av dei
såkalla DA­midlane. Oppland fylkeskommune bidreg i
stor grad til finansieringa av fylkesvegprosjekta.
Som eg har sagt: Regjeringspartia, Høgre, Kristeleg
Folkeparti og Venstre står saman om innstillinga. Eg re­
knar med at Framstegspartiet sjølv vil gjere greie for sitt
forslag, men eg merkar meg at Framstegspartiet bruker
sin vanlege retorikk i behandlinga av proposisjonar om
vegutbygging der det er delvis bompengefinansiering.
Det kan ein sjølvsagt gjere når ein i opposisjon kan ause
ut statlege pengar til nær sagt alle gode formål utan å måt­
te stå til ansvar. Om Framstegspartiet skulle kome i posi­
sjon saman med Høgre og eventuelt andre, vil nok òg dei
måtte ta inn over seg verkelegheita og finne løysingar
innafor ansvarlege økonomiske rammer. Det ser ein da òg
skjer i Oslo og andre stader der Framstegspartiet har po­
sisjon.
I denne saka har Lillehammer og Gausdal kommunar,
Oppland fylkeskommune og lokalt næringsliv bretta opp
ermane og teke eit initiativ til ei løysing som endeleg gir
ein etterlengta bilveg og gang­ og sykkelveg. Dei har
grunn til å glede seg over at eit stort fleirtal i transport­ og
kommunikasjonskomiteen -- og sikkert òg i Stortinget --
sluttar opp om denne løysinga.
Arne Sortevik (FrP) [19:34:26]: Alle ønsker god
vei, ikke alle ønsker å betale én gang til for det de alt har
betalt for. Nok en bompengeproposisjon behandles i dag,
nok en bompengeproposisjon fra en regjering som setter
norgesrekord i bompengebruk -- mange og store bompen­
geprosjekter, stadig økende bompengeandel og for­
håndsinnkreving av bompenger.
Hva sa flertallet -- alle Stortingets partier med unntak
av Fremskrittspartiet -- da Nasjonal transportplan 2006--
2015 ble behandlet i 2004? De sa:
«Flertallet ser det pedagogiske poenget i at innkre­
vingen starter på den nye vegen når den står ferdig og
er enig i at etterskuddsinnskreving skal være hovedre­
gelen.»
Det får så være med pedagogikken. Verre er det at prin­
sippet er forlatt. Nå er forhåndsinnkreving blitt hovedre­
gelen. Når man, som Regjeringen og samferdselsministe­
ren gjør, gir klare meldinger om at uten bompenger, ingen
vei, nytter det lite å dekke seg bak svaret om at Regjerin­
gen bare følger opp lokale initiativ. Kommuner og fylkes­
kommuner blir presset av Regjeringen til å velge bompen­
gefinansierte løsninger.
Også bruken av bompenger blir stadig mer kreativ og
mangeartet. I dette prosjektet inngår flere slike forhold:
utbedring av fv. 315 på strekningen Lundgård--Brubakken
i Lillehammer kommune. I tillegg inngår bygging av et
nytt fylkesvegsamband fra E6 til fv. 312. Og på toppen av
det hele: Bompenger skal også finansiere bygging av nye
bomstasjoner på rv. 255 og fv. 315, med 14 mill. kr.
Stortingets flertall har også i forbindelse med behand­
lingen av Nasjonal transportplan 2006--2015 sagt noe om
nytten når det betales bompenger:
«Flertallet er positive til Regjeringens forslag om å
innskjerpe retningslinjene for nytteprinsippet.»
I innstillingen i denne saken heter det på side 2:
«Bygginga av eit nytt fylkesvegsamband mellom
E6 og fv 312 ved Storhove er føresett delfinansiert med
Forhandlinger i Stortinget nr. 159
159

2007
2392 Em. 26. mars -- Utbygging og finansiering av rv. 255 Jørstad--Segalstad bru
med tilstøytande vegsystem i Oppland
bompengar frå bomstasjonane på rv 255 og fv 315. Eit
slikt opplegg er i utgangspunktet i strid med prinsippet
i bompengesaker om at dei som har nytte av eit tiltak
også skal bidra til finansieringa.»
Så har man både i Vegdirektoratet og i departementet
fortolket seg ut av dette prinsippet og går altså inn for å
bryte det.
Til og med bomstasjonene må bilistene betale selv, i
alle fall 72 pst. Det er bilistenes andel av den samlede in­
vestering. Eller er det det? Svaret er dessverre nei. Svaret
er at bilistene skal bidra med 181 mill. kr. til hele prosjek­
tet, og for det må de i tillegg betale 60 mill. kr i innkre­
vingskostnader fordelt over 15 år. De må betale 136 mill.
kr i rentekostnader -- raskt regnet 196 mill. kr til, altså ut­
over selve nettobidraget som ligger i finansieringsplanen.
Da blir 181 mill. kr til 377 mill. kr -- ja, nærmere 390 mill.
kr når vi tar med at bilistene også pålegges å dekke utgif­
tene til bompengestasjoner. Dette er uakseptabelt. Det er
etter Fremskrittspartiets mening uakseptabelt at bilistene
skal betale regningen for bygging av nye riks­ og fylkes­
veier, det er uakseptabelt at bilistene skal betale for noe de
ikke får direkte nytte av, og det er både uakseptabelt og
uanstendig at de også skal betale en ekstraregning på
114 pst.
Så dårlig står det ikke til i den statlige økonomien. I
statsbudsjettet for 2007 regnes det med et oljefond ved ut­
gangen av året på 2 288 milliarder kr. Men når samferd­
selsministeren legger til grunn at «Alle investeringar i
riksvegnettet er eit statleg ansvar, men finanspoliltiske
omsyn set avgrensingar for finansiering over statsbudsjet­
tet» -- da får bilistene regninger som dette. Fremskrittspar­
tiet har et alternativt forslag, og det er herved tatt opp.
Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Øyvind Halleraker (H) [19:39:20]: For folk i Gaus­
dal og omegn er dette en stor dag. Det er ikke hverdags­
kost å få trafikksikker veg med gang­ og sykkelveg hele
vegen fra nærmeste by og opp i Gausdal. 4 000 ÅDT, eller
årsdøgnstrafikk, er relativt mye trafikk. Det er da greit at
vi har såpass stort flertall i denne sal for å løse denne sa­
ken på denne måten.
Jeg har lyst til å påpeke at 16--17 mill. kr pr. km veg er
faktisk også i underkant av det vi har sett på en del andre
prosjekt. Det er hyggelig. Det er en sak det har vært arbei­
det lenge med. Det er stor og bred oppslutning, også poli­
tisk, og Høyre slutter seg til saksordførerens redegjørelse
for saken. Jeg har også lyst til å gi anerkjennelse fra denne
talerstol for den belastning man påtar seg lokalt for å få en
rask realisering.
Jeg reagerer imidlertid på et par forhold i saken. Det er
beskrevet en negativ nytte på minus 2 pst. Det er da med
4,5 pst. kalkulasjonsrente. Det er samme analysemetode
som gjør Bjørvika til landets dårligste prosjekt med hen­
syn til kost--nyttebrøk. Jeg tror tiden er overmoden for å
etablere nye samfunnsøkonomiske modeller som måler
reell samfunnsnytte, ikke bare transportnytte, som det
framgår av denne saken. Altfor lenge har vi holdt på med
dette, og det gjør også at vi ikke skjeler så mye til den
kost­nyttebrøken som kommer fram. En god illustrasjon
på det er at ingen av de foregående talere har brukt tid på
det.
Jeg reagerer også på at Oppland fylkeskommune påtar
seg å garantere for låneopptak til et statlig prosjekt innen­
for ordningen med betingede refusjoner. De gjør et fyl­
kestingsvedtak på hvor stor de mener den betingede refu­
sjonen må være -- 55 mill. kr. Samferdselsdepartementet
setter så ned den betingede refusjonen til 25 mill. kr. Er
det ikke slik at innenfor den fylkesfordelte ramme til de
såkalte øvrige riksveger er det fylkeskommunene selv
som prioriterer? Når da fylkeskommunen føler at de må
ha den sikkerheten for sin garanti, hvorfor da overprøve
fylkeskommunen? Jeg håper statsråden kan svare på det­
te. Jeg vet at hun er opptatt av å lytte til lokale beslut­
ningstakere.
Så litt om finansieringsrollen, den ikke­statlige delen:
«Lånerente på 6,5 pst. føreset at det før anleggsstart
ligg føre dokumentasjon frå ein låneinstitusjon», står det
i proposisjonen. Dette reiser flere spørsmål. Mener de­
partementet at en skal binde renten på dette nivået? 15 år
er lang tid. Det er ikke lenge siden tilsvarende prosjekt
med denne typen garanti fikk 1,85 pst. i rentetilbud. Tar
staten også det økonomiske ansvaret i tilfelle renten
skulle gå ned? Nei, det tror jeg ikke. Men er ikke staten
da med på å binde opp finansieringen uten å ta ansvar?
Det kan bli dyrt for brukerne. Jeg vet at vegfinansie­
ringsselskapene både har kompetanse og/eller kjøper
kompetanse for å bestrebe seg på å holde lavest mulig fi­
nanskostnader over tid. Dette er et viktig element, kan­
skje det viktigste, i nedbetalingsperioden. Derfor blir det
galt å gå inn og binde opp forutsetningen uten å ta ansvar
selv.
Til slutt et lite apropos til dagens avisoppslag om rela­
tivt beskjedne styrehonorar. Det kan vise seg å bli små­
penger i forhold til kostnadene ved påtvungen lånestrate­
gi.
Jan Sahl (KrF) [19:44:30]: Vi behandler utbygging
og finansiering av rv. 255 fra Jørstad i Lillehammer kom­
mune til Segalstad bru i Gausdal kommune med tilstøten­
de veisystem.
Kristelig Folkeparti støtter dette forslaget og finansie­
ringsmåten med statlige midler, bompenger og lokale til­
skudd. Det er bred lokal enighet om å prioritere utbedring
av rv. 255 og å delfinansiere utbyggingen med bompen­
ger. Alle partier unntatt Fremskrittspartiet støtter forslaget
her i Stortinget. Til Fremskrittspartiets ros skal det sies at
de er konsekvente -- og jeg understreker konsekvente -- i å
overkjøre lokaldemokratiet, men samtidig må det under­
strekes at det blir svært lite veibygging av en slik strategi,
så lenge Fremskrittspartiet ikke er i posisjon til å gjen­
nomføre sine forslag.
Det er viktig med slike utbedringsprosjekt som fører til
enklere og tryggere forhold for alle trafikantgrupper.
Rv. 255 er eneste vei til skole og naboer for mange i om­
rådet, og det er en smal og svingete vei med mange direk­
te avkjøringer som nå skal utbedres.

Em. 26. mars -- Utbygging og finansiering av rv. 255 Jørstad--Segalstad bru
med tilstøytande vegsystem i Oppland
2393
2007
Dette prosjektet innebærer også bygging av gang­ og
sykkelvei. Det er svært positivt. Å gi barn og voksne mu­
lighet til å gå og sykle til jobb og skole er det beste vi kan
gjøre for helsen og for miljøet. Sykkelen er jo egentlig det
ultimate nullutslippstransportmiddelet, og det gir positiv
nytte i bruk, i tillegg er det et godt transportmiddel.
Kristelig Folkeparti mener vi må prioritere å bygge ut
egne veier for gående og syklister. Mottoet bør være: For
helse, mosjon, miljø og sikkerhet.
Inger S. Enger (Sp) [19:46:42]: Dette er en gledens
dag for alle oss som er brukere av rv. 255. Det har vært ar­
beidet med ny veg til Gausdal i ei årrekke. Det antydes
bortimot 50 år. Og det er ikke feil når folk i Gausdal fak­
tisk husker at det var stukket til ny trasé gjennom Follebu
i 1952. Det er nok ikke akkurat den traseen som følges
opp nå, men det sier jo mye om at dette ikke akkurat har
vært en hastverkspreget sak. Saken fikk ny aktualitet på
1980­tallet, med det såkalte baklialternativet -- altså det
var ønske om å flytte vegen på andre sida av dalbunnen.
Men det blei skrinlagt etter ei tid. Jeg har sjøl hatt den gle­
den å være ordfører i Gausdal, og saken var også i denne
tida jevnlig på dagsorden. Det skal jeg komme litt tilbake
til.
Men først til proposisjonen. Den omfatter forslag til ut­
bygging og finansiering av rv. 255 fra Jørstad i Lilleham­
mer kommune til Segalstad bru med «tilstøytande vegsys­
tem», som det heter i teksten. Det tilstøtende vegsystemet
innebærer å få kortere og bedre veg mellom E6 og fv. 312
ved Høgskolen på Lillehammer, utbedring av kryss i om­
rådet og ikke minst en sammenhengende gang­ og sykkel­
veg fra Lillehammer sentrum til Segalstad bru. Det er 2,5
mil.
Videre slår en samla komite fast at
«rv. 255 er einaste samband til skule, aktivitetar og
naboar i området. Vegen er smal og svingete, og det er
samanhengande randbusetnad og mange direkte av­
køyrsler på strekninga. Vidare manglar det gang­ og
sykkelvegar på det meste av strekninga mellom Jør­
stad og Segelstad bru.
Årsdøgntrafikken er om lag 4 000 køyretøy og det er
nedsett fartsgrense på størstedelen av strekninga.
Komiteen vil vise til at utbetring vil føre til enklare
og tryggare forhold for alle trafikantgrupper på strek­
ninga. I tillegg vil tilhøva bli betra for dei busette i om­
rådet.»
Så langt innstillinga fra transport­ og kommunika­
sjonskomiteen.
Jeg vil bare understreke at det komiteen her sier er helt
rett. Rv. 255 er den eneste vegen. Vi har ved flere anled­
ninger med rette sagt at vegen er sjølve livsnerva for
Gausdal, der den slynger seg som en sidearm til E6 fra
Lillehammer. Som nevnt trafikkeres strekninga av 4 000
biler pr. døgn -- dette er faktisk mer enn på E6 sør for
Dombås. Det er svært ofte ulykker på vegen, heldigvis
sjelden med alvorlig utgang. Men nå ved juletider var det
dessverre ei dødsulykke på vegstrekninga.
Alt som skal ut og inn av kommunen, blir frakta langs
denne vegen, og det er ikke lite. Daglig er det 1 000 per­
soner som pendler ut og inn av Gausdal på arbeid. De aller
fleste kjører privatbil, og det er nødvendig fordi det i stor
grad er mangel på kollektivtransport.
Hvis en skal se litt grovt på næringslivet, er kommunen
prega av to store næringer. Det er jord­ og skogbruk og tu­
risme. Dette er næringer som er avhengig av å frakte på
veg. Det er mange tall som kunne refereres her, og store
er de. Jeg skal ikke gjøre det. Allikevel finner jeg grunn til
å nevne at det finnes over 100 yrkeslastebiler av ulik stør­
relse i Gausdal. Så det fraktes mye mjølk og tømmer langs
denne vegen, i likhet med flis og grus -- materialer som
går daglig ut og inn av bygda. Det bør òg legges til at flere
av lastebilsjåførene gir uttrykk for at det er en stor psykisk
belastning å kjøre på så dårlig veg, det er slitsomt alltid å
føle seg litt redd.
Gausdal har 6 200 innbyggere. Jeg nevner dette bare
for å sammenlikne med tall fra turistnæringa, som jo er
den andre store næringa i Gausdal. Ved Skeikampen fin­
nes det 2 000 gjestesenger, og vi pleier å si at når hyttene
er fylt med folk, har vi over 12 000 innbyggere i Gausdal.
Mange av turistene som kommer til Gausdal, er dan­
sker. Jeg er kjent med at store turistbusser fra Danmark på
veg til Skeikampen jevnlig har problemer med framkom­
meligheten vinterstid. Sjåførene kvier seg for turen. Som
dere skjønner, er dette viktig for næringsliv og innbygge­
re.
Jeg føler at denne saken er delt i to. Det er en vegsak
og en bompengesak. Jeg hører i kveld at Fremskrittspar­
tiet er motstandere av bompenger -- jeg har forresten hørt
det noen ganger før. Det hadde naturligvis vært fint å slip­
pe bompenger. Og når vi veit at Oppland prosentvis får til­
delt for få midler i forhold til antall kilometer veg, er det
en besnærende tanke.
Men når hadde vi fått den vegen da? Skulle vi miste
arbeidsplasser vi allerede har, eller kanskje gå glipp av
mye mens vi venta? Det er dette som har vært det sprin­
gende punkt for at bompenger skulle bli akseptert. Sa­
ken har vært grundig debattert i ulike kommunestyrer,
og har faktisk vært oppe flere ganger, slik at vi har fått
nye kommunestyrer innimellom. Ulike instanser syns
altså at dette er viktig, derfor er finansieringa blitt et
spleiselag, derfor er det brei tilslutning til et nødvendig
prosjekt, og derfor er det et stort flertall på Stortinget
som slutter seg til saken.
Statsråd Liv Signe Navarsete [19:52:14]: Utbyg­
ginga av rv. 255 mellom Jørstad og Segalstad bru i Opp­
land er eit viktig prosjekt for lokalbefolkninga i området.
Prosjektet er forankra i vedtak i Gausdal og Lillehammer
kommunar og Oppland fylke og inngår i Statens vegvesen
sitt handlingsprogram for andre riksvegar for perioden
2006--2009. Vegen er føresett bompengefinansiert, med
ein samla anleggskostnad på 252 mill. kr. Den statlege fi­
nansieringa utgjer 42 mill. kr.
Vegen fungerer i dag som det einaste sambandet til
mange aktivitetar, m.a. som skuleveg for borna. Vegen
manglar i dag gang­ og sykkelveg på store delar av strek­
ninga. Han er smal og svingete og har samanhengjande
randbusetnad og mange potensielt farlege avkøyrsler.

2007
2394 Em. 26. mars -- Utbygging og finansiering av rv. 255 Jørstad--Segalstad bru
med tilstøytande vegsystem i Oppland
Utbygginga av rv. 255 vil gi ein breiare og tryggare veg
og vil leggje til rette for betra framkomst for både privat
og næringsretta transport. I tillegg vil det verte bygd
samanhengjande gang­ og sykkelveg på strekninga, som
vil gi innbyggjarane eit tryggare lokalmiljø. Kjensla av
tryggleik er ein føresetnad for at ein skal kunne skape eit
lokalt bumiljø som vil vere berekraftig på lengre sikt. For
å redusere eventuelle framtidige støyproblem for innbyg­
gjarane langs vegen skal det byggjast støyskjermar og
støyvollar langs store delar av strekninga.
Stortinget si handsaming av dette prosjektet i dag vil
leggje til rette for at anleggsstart kan skje allereie i juni i
år. Prosjektet er føresett opna for trafikk hausten 2009.
Representanten Halleraker stilte i innlegget sitt spørs­
mål om m.a. fylkeskommunale garantiar. Når fylkeskom­
munen skal garantere, skal det skje etter gjeldande regel­
verk. Der skal dei samla refusjonane i utbetalingsåret ik­
kje overstige 25 pst. av løyvinga til riksvegnettet elles i
det året avtale om forskottering vert inngått. Det er det
som set ramma for Oppland fylkeskommune sin garanti,
og som gjer at når løyvinga i 2006 til dei andre riksvegane
i Oppland er 34,5 mill. kr, vil det seie at ein betinga refu­
sjon ikkje kan overstige 8,5 mill. kr pr. år. Det er årsaka til
at det vert lagt til grunn ein betinga refusjon på inntil
25 mill. kr i åra 2011, 2012 og 2013.
Vidare hadde Halleraker eit spørsmål som gjekk på lå­
nerenta. I alle bompengeprosjekt vert det føresett ei låne­
rente. Det vert føresett at ein før anleggsstart skal leggje
fram dokumentasjon frå ein låneinstitusjon på at ein har
inngått ein avtale på ti til femten år, ein langsiktig avtale
der ein eventuelt kan binde renta til ein lågare lånesats enn
6,5 pst. Det er det me har sett at veldig mange prosjekt har
greidd. Ein har greidd å få langsiktige avtalar til lågare
rente.
Dersom det vert kostnadsoverskridingar av denne eller
andre grunnar, er det i finansieringsplanen òg mekanismar
som regulerer korleis ein skal takle den typen overskridin­
gar. Inntil 10 pst. på riksvegbudsjettet skal dekkjast med
statlege midlar og bompengar til same prosentvise forde­
ling som i finansieringsplanen. Tilsvarande regelverk ligg
for det kommunale og det fylkeskommunale vegnettet.
Eg registrerer at Framstegspartiet ikkje tek del i det
breie fleirtalet som i dag vedtek å støtte den tilrådinga
som Regjeringa har lagt fram, og som vil gi innbyggjara­
ne i Gausdal eit etterlengta vegprosjekt. Nokon i denne
salen har stadig meir midlar enn andre. Regjeringa og
fleirtalet i Stortinget held seg innafor dei rammene som er
lagde for vegbygging i dette landet. Eg er glad for at det i
alle fall er eit breitt fleirtal som støttar tilrådinga i den
saka som ligg føre i dag.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Arne Sortevik (FrP) [19:57:05]: Fremskrittspartiet
synes det er rimelig at staten betaler sine egne veier når
avgift og skatt allerede er innkrevd for å betale disse vei­
ene. Det er altså slik at bilistene skal betale nesten
200 mill. kr mer enn det som faktisk opplyses.
Synes statsråden det er rimelig når man skal bidra med
180 mill. kr, at man faktisk må legge 200 mill. kr til i pot­
ten? Er det noen spesielle finanspolitiske begrensninger
som gjør at slike prosjekter f.eks. ikke kan låne på samme
gode betingelser som Norge gir når man låner sine olje­
penger til andre nasjoner?
Statsråd Liv Signe Navarsete [19:57:47]: Dei ram­
mene som er gjevne for dette prosjektet, vert til liks med
andre prosjekt lagde fram for Stortinget etter ynske frå lo­
kale og fylkeskommunale styresmakter. Me kan her gjer­
ne ta mange runder om det er rimeleg. Ideelt sett skulle
sikkert mange ynskt at staten finansierte heile gildet, men
dei økonomiske rammene som fleirtalet held seg til, gir
ikkje rom for det. Då er alternativet at vegen ikkje vert
bygd. Då er eg glad for at eit stort fleirtal støttar at ein får
gå i gang med dette prosjektet. Dersom ein skulle halde
dei tilknytte kostnadene som det er referert til lenger nede,
kunne me berre ha bompengar på dei aller mest trafikkerte
vegane. Når det gjeld dei vegane med litt mindre trafikk,
er det klart at kostnadene vert noko høgare. Det kan ikkje
halde oss unna å støtte opp om vegar i dei litt tynnare be­
folka områda.
Øyvind Halleraker (H) [19:59:04]: Det gjelder ord­
ningen med betinget refusjon. Jeg er vel kjent med den
ordningen og det som statsråden presiserte om hvor stor
bindingen kan være i det enkelte år i forhold til det året
den ble gitt. Men det er vel ingenting i ordningen som til­
sier at en eventuell utbetaling ikke kan gå over flere år enn
tre år?
Så har jeg en kommentar til dette med 6,5 pst. rente.
Meg bekjent har aldri Stortinget behandlet et opplegg som
tilsier at staten skal pålegge noen å anvende en spesiell
rente i prosjekter som er så langsiktige som 15 år. Det me­
ner jeg kan gi staten en betydelig risiko på sikt, og hvor vi
kan bli stilt til ansvar.
Når det gjelder saken om kost--nytte, som statsråden
ikke var inne på i det hele tatt, tror jeg den er så omfatten­
de at jeg tror jeg må reise den som en egen interpellasjons­
debatt.
L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi­
dentplassen.
Statsråd Liv Signe Navarsete [20:00:10]: I vedtaket
frå fylkestinget ynskte ein å ha ein betinga refusjon over
to år, i 2012 og 2013, og då på 55 mill. kr. Det departe­
mentet har gjort, er altså å strekkje det over tre år, for å
halde det innanfor ei ramme som tilsvarer den ramma som
Oppland fylkeskommune hadde i 2006. Eg meiner at de­
partementet har halde seg innanfor gjeldande regelverk på
dette området.
Når det gjeld kost--nytte, er eg samd i at ei taletid på eit
minutt vert for knapp til å gå inn på det i heile si breidd.
Men når det gjeld direktivet som me held oss til på dette
området, må eg minne om at dette er eit riksvegsamband
og fylkesvegar og kommunale vegar. Det direktivet som

Em. 26. mars -- Utbygging og finansiering av rv. 255 Jørstad--Segalstad bru
med tilstøytande vegsystem i Oppland
2395
2007
ein held seg til i mange samanhengar, er eit direktiv for
TEN­vegar, altså dei store sambanda, stamvegar.
Bård Hoksrud (FrP) [20:01:24]: Vi har oppfattet
det slik at når man får bompengesaker til behandling i
Stortinget, skal ferdige og godkjente reguleringsplaner
legges til grunn når de kommer til behandling i Stortinget.
Det var med litt undring jeg senest på torsdag registrerte
at det i Gudbrandsdølen Dagningen stod om en ny regule­
ringsplan for området mellom E6 og fv. 312 ved Storhove.
Jeg kunne tenke meg at statsråden svarte på om det ikke
er slik at saker skal være ferdig reguleringsbehandlet i
kommunene før de kommer til behandling i Stortinget. I
tilfelle ja, hvordan kan det ha seg at det er så mange ting
som nå ligger ute til reguleringsbehandling i kommune­
ne?
Statsråd Liv Signe Navarsete [20:02:19]: Eg er dess­
verre ikkje kjend med det oppslaget ein refererer til i Gud­
brandsdølen Dagningen, så det er vanskeleg for meg å
kommentere det. Men den normale prosedyren er at saker
som vert lagde fram for Stortinget, sjølvsagt skal vere fer­
dig handsama i kommunestyret, og reguleringsplanen
skal vere godkjend. Men eg beklagar, eg kan ikkje kom­
mentere det. Eg har dessverre ikkje sett avisoppslaget.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til re­
plikk.
Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på
inntil 3 minutt.
Hanne Dyveke Søttar (FrP) [20:03:12]: Bruken av
bompenger har dessverre utviklet seg til å bli regelen og
ikke unntaket når det gjelder veiutbygging i Norge, altså
det motsatte av hva intensjonen bak bompenger egentlig
var. Det skulle bare være det lille ekstra.
I denne saken utgjør bompenger minst 72 pst. av finan­
sieringen, og man kan stille seg spørsmålet om dette er
riktig. Er det riktig at bilistene som allerede betaler milli­
arder hvert år i bil­ og veirelaterte avgifter, i tillegg skal
bære denne kostnaden? Eller har det blitt sånn at Norge
ikke har råd til å bygge veier uten å bruke bompenger, slik
som samferdselsministeren hevder? Hvem er det som
egentlig har ansvaret for finansiering av veiutbygging? Er
det staten, eller er det bilistene? Jeg bare spør.
I debatter rundt om i landet virker det som om at hvis
man ikke godtar en urimelig høy bompengeandel, blir det
heller ingen vei, punktum. Det kan man vel delvis kalle
for å føre det norske folk bak lyset. Staten har råd til å be­
tale for veiene, men vil det ikke. Det er det som er sann­
heten. Det er statens ansvar å betale for veiutbygging,
men det man opplever nå, kan man litt brutalt kalle for po­
litisk utpressing av bilistene, og det er en arbeidsmåte
Fremskrittspartiet ikke støtter.
Fremskrittspartiet har ved flere anledninger rettet sø­
kelyset mot at det er på tide å få evaluert bruken av bom­
penger. Denne evalueringen må på plass, og det er også
viktig at en slik evaluering omfatter forslag om alternativ
finansiering som kan sikre utbygging av et transport­ og
miljøeffektivt veinett i Norge, også uten bruk av bompen­
ger. Senest da Tromsøpakke 2 ble behandlet her den
22. februar i år, fremmet Fremskrittspartiet forslag om at
Regjeringen snarest måtte legge fram en slik sak. Og utro­
lig nok, dette forslaget ble nedstemt. Det er utrolig at det
faktisk bare er ett eneste parti som syns at bompengeinn­
krevingen har gått for langt. Når man nå tar til orde for at
enda mer av bompengene skal brukes til å finansiere pro­
blemene innenfor kollektivtrafikken, syns jeg det er bevis
nok for at dette har gått for langt.
Det virker som om bompengeprosjektene i Norge po­
litisk er helt ute av kontroll. Da syns jeg det er utrolig at
alle andre partier sier «takk og amen» uten å stille et enes­
te spørsmål.
Jeg skulle ønske at Stortinget i dag kunne sagt at nok
er nok, og gitt beskjed om at dette prosjektet får staten fi­
nansiere alene. Det skjer nok dessverre ikke. Så avslut­
ningsvis kan jeg bare konkludere med at bompengedebat­
ten vil fortsette. Da kan det kanskje være en fattig trøst at
det fortsatt er ett parti som står på bilistenes side. Og én
ting er sikkert, vi gir oss ikke så lett!
Torstein Rudihagen (A) [20:06:18]: Fyrst til spørs­
målet om manglande planavklaring. Eg la òg merke til
oppslaget i Gudbrandsdølen Dagningen, men det står jo
heilt klart i proposisjonen:
«Samferdselsdepartementet har og merka seg at det
ikkje føreligg tilstrekkeleg planavklaring på einskilde
mindre tiltak i totalprosjektet. Dersom manglande
planavklaring fører til endringar i framdrifta i prosjek­
tet, vil Samferdselsdepartementet seinare orientere
Stortinget om dette.»
Det det dreier seg om, er dette fylkesvegsambandet
mellom E6 og fv. 312. Det ligg inne i kommuneplanen, og
det er peikt på i proposisjonen at den endelige regule­
ringsplanen vil bli vedteken -- den vil bli vedteken.
Elles var Øyvind Halleraker innom kost--nytteprinsip­
pet, og der rører han ved eit vesentleg spørsmål. Det er
veldig greitt å ha ei kost--nytteberekning, men dersom ein
skulle ha lagt den aleine til grunn, ville det aldri ha blitt
nokon veg ute i distrikta. Det ville ha blitt for ulønsamt.
Så det får vi ta som ein indikasjon på den samfunnsøko­
nomiske nytta. Det er nettopp derfor vi politikarar må leg­
gje vårt politiske skjøn oppå dette. Elles kan det sikkert
vere greitt å ha ein gjennomgang av det.
Representanten Arne Sortevik gjentek i innlegget sitt
påstanden som Framstegspartiet òg har skrive i innstillin­
ga, om at Regjeringa bryt prinsippa for bompengeinn­
krevjing. Dette er jo nytteprinsippet. Til det er det å seie
at på den eine fylkesvegen som er omtala her, skal det òg
setjast opp ein bom. Så her er jo nytteprinsippet rimeleg
klart. Dette vil da vere ein parallellveg til rv. 255. Det vil
vere omkøyringsveg, og han vil bli rusta opp. På den and­
re vegen -- det er den armen som vi nemnde i stad -- vil det
vere slik at mykje av den trafikken som går gjennom desse
to bomstasjonane, vil òg gå på det nye vegsambandet.
Dessutan er det vegsambandet ein heilt nødvendig føre­
setnad for å få ein samanhengande gang­ og sykkelveg
mellom Lillehammer og Gausdal sentrum. Dessutan har

2007
2396 Em. 26. mars -- Utbygging og finansiering av rv. 255 Jørstad--Segalstad bru
med tilstøytande vegsystem i Oppland
det ikkje vore så lett å kome fram til ei pakkeløysing som
alle kunne vere einige om, og dette vegsambandet er ein
del av den pakkeløysinga. Hadde ikkje det vore med, had­
de ein aldri i verda kome i mål.
Når det gjeld den andre påstanden om at vi bryt prin­
sippet om etterskotsinnkrevjing, må eg vise til det som
står i proposisjonen, på side 4. Der står det heilt tydeleg
og klart:
«I tråd med dei lokalpolitiske vedtaka er det lagt
opp til å etablere bomstasjonar på rv 255 ved Fåberg
kyrkje og på fv 315 ved Lundgård.»
Det er lagt til grunn etterskotsinnkrevjing ved automa­
tiske, ubemanna bomstasjonar. Det er faktisk det som står
i proposisjonen, og derfor synest eg at desse påstandane
om at vi bryt prinsipp, ikkje held mål.
Arne Sortevik (FrP) [20:09:26]: Til foregående ta­
ler: Det siste poenget var tatt innledningsvis i konstaterin­
gen av at ikke bare Regjeringen, men Stortingets flertall
faktisk bryter sine egne forutsetninger i bompengesaker
helt generelt -- det at man definerer seg vekk fra etter­
skuddsinnkreving som hovedprinsipp -- og vi har mange
eksempler på at vi har forhåndsinnkreving -- til å velge
forhåndsinnkreving som hovedprinsipp.
Det andre, det med nytten, er jo en påpeking av hva
som står i proposisjonen, hva som er skrevet inn i propo­
sisjonen, at det i utgangspunktet bryter med forutsetnin­
gene i slike saker, og så tolker man seg ut av problemet et­
terpå.
Jeg går ut fra at uansett hva som er de faktiske forhold
knyttet til reguleringsplanen, eller en stor eller mindre
endring i reguleringsplanen, ser statsråden nærmere på
det, og så kan vi kanskje få en presisering ved egnet an­
ledning av hvilke krav man har når slike proposisjoner
som dette kommer til Stortinget. Vi har oppfattet det slik
at alle reguleringsplaner skal være på plass.
Fremskrittspartiet vil at staten skal betale. Ekstrareg­
ningene er det ingen som har snakket noe om. I den finan­
sieringsform som et flertall i dag velger i denne saken og
i andre saker, er det slik at det er store ekstraregninger
som pålegges bilistene. Det snakker ingen om. I denne sa­
ken er tilleggsregningen altså mer enn selve bidraget. Her
skal bilistene betale langt over 200 mill. kr for å bidra med
180 mill. kr. Når man velger bompenger som finan­
sieringsform, er det også merkelig at man velger den dy­
reste metoden. Da er vi tilbake til renten. Spørsmålet er jo
hvorfor bilistene, hvorfor bompengebetalerne, skal påfø­
res utgiftene og kostnadene med å ta hele prosjektfinan­
sieringen, og hvorfor ikke staten i det minste kan ta pro­
sjektfinansieringskostnadene selv, slik at bidraget blir
mer i tråd med det man forteller billistene at de skal beta­
le?
Så er det slik at det jo selvfølgelig er Regjeringen og
Stortingets flertall som definerer rammene. Vi har et an­
net syn på det. Vi tror ikke at veibygging er som andre ut­
gifter. Vi tror at veibygging er en investering. Vi tror at
veien varer i 50 år. Vi tror ikke at det blir inflasjon av å
bygge flere veier med statlig finansiering i Norge. Vi tror
ikke at vi river i stykker vår økonomi ved å bruke en del
av de fantastiske ressursene som Norge har, på å la staten
betale infrastruktur i Norge. Tvert imot, vi tror det er den
mest lønnsomme investeringen Norge kan gjøre, og det er
ingen grunn til at bilistene skal betale ekstraregninger for
å bygge vei i Norge.
Thore A. Nistad (FrP) [20:12:44]: Dette er en de­
batt som vi nå har begynt å få oftere og oftere, dessverre.
I dagens VG fikk vi en sjokkmelding om at den totale
driften av disse bomstasjonene nå er oppe i en halv milli­
ard kroner -- en halv milliard kroner bare for å drive sta­
sjonene. Det er en vanvittig dyr måte å bygge veier på. Det
å komme seg inn i et bompengeselskaps styre nå må snart
være noe av det mest lukrative en kan gjøre, for pengene
renner ut, og bilistene må blø enda en gang.
I dette prosjektet koster bygging av bomstasjonene
hele 16 mill. kr. Driften er satt til 4 mill. kr pr. år, og i den
perioden bommen skal stå der, blir det faktisk 60 mill. kr.
Så har vi rentekostnadene. De kommer opp i 136 mill. kr,
og bilistene må blø enda en gang til. Dette er kommet helt
ut av styring, synes jeg.
Det er dessverre blitt slik at nå blir snart alle nye veiin­
vesteringer i dette landet gjort på den måten. Det er snart
ikke ett eneste prosjekt som denne salen bevilger penger
til. Så står statsråden her og sier at noen har flere midler
enn andre. Da tenker hun helt sikkert på Fremskrittsparti­
et. Men vi har alle sammen likt med midler, vi har nøyak­
tig likt. Oljen er fellesskapets, den tilhører oss alle. Men
vi sier at en liten del av oljepengene vil vi bruke til veier,
sykehus og skoler. Men statsråden og hennes partifeller
vil plassere disse pengene i Coca­Cola. Det er forskjellen
på Fremskrittspartiet og de andre.
Statsråd Liv Signe Navarsete [20:15:02]: Eg vil få
kome tilbake til spørsmålet knytt til oppslaget i Gudbrands­
dølen Dagningen og reguleringsplanarbeidet, der Statens
vegvesen varsla oppstart av reguleringsarbeid. Dersom
ein les proposisjonen, er det på side 3 gjort greie for status
for reguleringsplanane på dei ulike delane av dette pro­
sjektet. Det står òg at det nye vegsambandet frå E6 til fv.
312 ved Storhove er vist i kommunedelplanen. Heilt av­
slutningsvis er det sagt i proposisjonen av ein har merka
seg at det ikkje er tilstrekkeleg planavklaring på einskilde
mindre tiltak i totalprosjektet, og eg vil sjølvsagt orientere
Stortinget om det dersom det vert vesentlege endringar.
Dersom ein les vidare det som står om dette delpro­
sjektet, om Storhove­området, i proposisjonen, vil ein òg
finne igjen ein del av det i det reguleringsplanarbeidet
som er varsla. Det er altså eit samsvar mellom det som står
i proposisjonen, og det som er varsla. Det er ikkje større
endringar enn at departementet finn det uproblematisk.
Det er òg sagt i proposisjonen at reguleringsplanen for
den resterande delen er venta godkjend av Lillehammer
kommune i løpet av fyrste halvår 2007. I og med at dette
ikkje er rekna for å vere vesentlege endringar, har ikkje
departementet sett på det som problematisk.
Så kan me bruke mykje tid på å diskutere bompengar.
For meg er det underleg å høyre Framstegspartiet sine re­
presentantar som er så reine her i Stortinget i sin mot­

Em. 26. mars -- Utbygging og finansiering av rv. 108
Ny Kråkerøyforbindelse i Fredrikstad kommune
2397
2007
stand, medan me veit at rundt om i kommunane der dei
har innverknad, kan dei seie ja og nei. Når Framstegspar­
tiet seier nei til bompengar i denne salen, er det eit anna
fleirtal. I mange kommunar sit Framstegspartiet med
makt og innverknad og kan stoppe bompengeprosjekt der­
som ein ikkje vil ha dei, men då seier Framstegspartiet ja.
Framstegspartiet talar med to tunger når det gjeld bom­
pengefinansiering, og det trur eg folk flest er i ferd med å
sjå.
Torstein Rudihagen (A) [20:17:52]: Eg skal vere
kort. Men Framstegspartiet kan ikkje berre sleppe unna
med å slengje ut så grove påstandar om at vi heile tida bryt
prinsippa/reglane for bompengeinnkrevjing, utan at dei
blir konfronterte med det som er sanninga. No seier repre­
sentanten Arne Sortevik at det var ein generell merknad.
Eg har lyst til å referere frå det dei skriv i innstillinga. Der
viser dei altså til prinsippa:
«Flertallet er positive til Regjeringens forslag om å
innskjerpe retningslinjene for nytteprinsippet.»
Og vidare:
«Flertallet ser det pedagogiske poenget i at innkre­
vingen starter på den nye vegen når den står ferdig og
er enig i at etterskuddsinnkreving skal være hovedre­
gelen.»
Så seier altså Framstegspartiet vidare:
«Disse medlemmer viser til at begge prinsipper brytes
i denne saken.»
«I denne saken» er påstanden frå Framstegspartiet. Det
er altså ikkje i det heile ein generell merknad.
Elles har eg lyst til å føye til det som statsråden sa om
Framstegspartiet og bompengeinnkrevjing, at spørsmålet
er jo om ein skal lytte til representanten Thore A. Nistad
eller Peter N. Myhre i Oslo, for som ein er kjend med, går
jo Framstegspartiet i Oslo inn for den største bompenge­
pakka i noregshistoria. Når Framstegspartiet i innstillinga
viser til at det bør vere folkeavstemming om slike saker
som dette vegprosjektet, har ikkje eg registrert at Fram­
stegspartiet i Oslo har teke til orde for at det skal vere ei
folkeavstemming om Oslopakka.
Bård Hoksrud (FrP) [20:19:44]: En ting er i hvert
fall helt sikkert, og det er at alle er enige om at vi ønsker
å bygge veien. Det er i hvert fall et positivt utgangspunkt,
og det er godt, for de som bor der, er opptatt av å få veien.
Det har det vist seg at hele komiteen også har vært.
Når representanten Sahl går opp på talerstolen og sier
at Fremskrittspartiet ikke lytter til lokalbefolkningen og
til lokaldemokratiet, stiller jeg meg litt undrende. I den sa­
ken vi skal behandle litt senere, har 22 000 mennesker
skrevet under på at man ikke ønsker bompengefinan­
siering av Kråkerøy­forbindelsen, rv. 108. Det ønsker
ikke representanten Sahl å lytte til. Men for Fremskritts­
partiet er det faktisk viktig å lytte til de signalene også.
Bare for å si det: Også i denne saken har vi fått mange
tilbakemeldinger fra folk som bor i området, som er svært
skeptiske til ordningen med bompengeinnkreving for rv.
255, som vi nå behandler. Det er ikke slik at dette er noe
alle er kjempehappy for at kommer, at man skal flå bilis­
tene med over en dobling av hva man må betale i forhold
til hva man får igjen i vei. Det er også slik at ESA er be­
kymret for utviklingen i Norge, hvor man ser at stadig fle­
re veistrekninger blir finansiert ved bruk av bompenger.
Man finansierer også sideveier ved bruk av bompenger.
Så taler statsråden med to tunger. Det statsråden sier til
politikerne lokalt, er at uten bompenger får dere ikke vei.
Når hun kommer her i salen, forsøker hun å gå til angrep
på Fremskrittspartiet fordi man kjemper imot bompenger,
og man stemmer for bompenger lokalt. Men dessverre er
det slik at mange lokalpolitikere rundt omkring føler seg
presset av denne regjeringen og det stortingsflertallet som
styrer i denne perioden.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet i sak nr. 7
(Votering, sjå side 2412)
S a k n r . 8
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om utbygging og finansiering av rv. 108 Ny Kråkerøy­
forbindelse i Fredrikstad kommune i Østfold (Innst. S.
nr. 149 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 41 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske frå transport­ og kommuni­
kasjonskomiteen vil presidenten gjere framlegg om at ta­
letida blir sett til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til
statstråden.
Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det blir gitt
høve til fem replikkar med svar etter innlegg frå medle­
mer av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.
Vidare vil presidenten gjere framlegg om at dei som
måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3minutt.
-- Det er vedteke.
Irene Johansen (A) [20:23:20] (ordfører for saken):
Kommunene og fylkeskommunen i Østfold har over leng­
re tid jobbet for å få gjennomført Østfoldpakke, fase 1 og
2, slik denne pakken ble vedtatt i Stortinget ved behand­
lingen av St.prp. nr. 26 for 1999­2000. Fase 1 omfatter ut­
bygging av E6 og E18 til firefeltsvei og videre utbygging
av dobbeltspor på Østfoldbanen. Fase 2 omfatter trans­
portsystemet i og mellom de store byregionene i Fredrik­
stad, Sarpsborg, Halden og Moss.
Fase 1 er under gjennomføring, men krever oppfølging
i statsbudsjettene framover, mens for fase 2 har det så
langt ikke vært grunnlag for å arbeide fram en samlet
gjennomføring. Kommunene holder nå på med utrednin­
ger som grunnlag for rulleringen av NTP.
Fredrikstad kommune har sammen med Statens vegve­
sen utarbeidet omfattende utbyggingsplaner for rv. 108 i
kommunen. Det har imidlertid ikke lyktes å fullfinansiere
hele utbyggingen nå. Det er derfor besluttet en trinnvis ut­
bygging av prosjektet. Saken vi skal behandle i dag, om­
handler Østfoldpakke fase 2 første utbyggingstrinn -- for­
slag til utbygging og finansiering av rv. 108 Ny Kråkerøy­
forbindelse, med ny firefelts klaffebru over Vesterelva,
nytt veisystem på Kråkerøy, opprusting av Mosseveien,

2007
2398 Em. 26. mars -- Utbygging og finansiering av rv. 108
Ny Kråkerøyforbindelse i Fredrikstad kommune
gang­ og sykkelveier og støytiltak der trafikken blir stør­
re.
Kråkerøy bru er den eneste forbindelsen mellom Krå­
kerøy, Hvaler og Fredrikstad. Til sammen er det ca.
11 000 innbyggere og over 5 000 fritidseiendommer i om­
rådet. I dag står trafikken morgen og ettermiddag når en
skal gjennom byen og ut til Kråkerøy og Hvaler. Rushti­
den strekker seg over lengre og lengre tidsrom på dagen
ettersom trafikken øker, uten at det er bygd ut et transport­
system som takler dette. Med denne utbyggingen vil vi få
en mye bedre framkommelighet for bil og kollektivtrafik­
ken både til Kråkerøy og Hvaler og i sentrum, da den nye
brua blir liggende på en annen kant av byen, slik at trafik­
ken fordeler seg annerledes. I tillegg sikres beredskapen
og tryggheten for befolkningen på Kråkerøy og Hvaler.
Prosjektet er planlagt startet opp sommeren 2007 og åp­
ning sommeren 2009.
Dette er et prosjekt som man lokalt har jobbet lenge
med å få til, og som er prioritert i Vegvesenets handlings­
program til NTP. Det er forutsatt finansiert med 9 pst. stat­
lige midler og 91 pst. brukerfinansiering, inklusive private
tilskudd. Flertallet i de berørte kommunene og i fylkes­
kommunen er enige om prosjektet og finansieringen av
det.
Bompengeinnkrevingen skal skje både på gammel og
ny bru, med to enveis bomstasjoner i retning sentrum. Det
er lagt opp til etterskuddsvis innkreving i automatiske,
ubemannede bomstasjoner, noe som gir lavere adminis­
trasjonskostnader enn på de bemannede stasjonene, som
det er fokusert på i media i dag. Innkrevingskostnadene er
beregnet til 75 øre pr. passering, totalt 3,5 mill. kr pr. år og
50 mill. kr i hele innkrevingsperioden.
Det er for øvrig viktig å presisere at Vegdirektoratet og
bompengeselskapet, etter at Stortinget har fattet vedtak,
skal inngå en avtale om rammene for bompengeinnkre­
vingen i tråd med gjeldende standardavtale og vilkårene i
denne stortingsproposisjonen.
Det er en samlet komite, med unntak av Fremskritts­
partiet, som anbefaler Stortinget å fatte vedtak om utbyg­
ging og finansiering av Ny Kråkerøyforbindelse i Fredrik­
stad. Flertallet er opptatt av at vi har en lik holdning til og
behandling av bompengefinansierte utbyggingsprosjekter
lokalt og sentralt i de folkevalgte organer, og ikke som i
Fremskrittspartiet, der partiet lokalt vedtar bompengefi­
nansierte utbygginger, mens det sentralt stemmer imot
fordi de angivelig er prinsipielt mot bompengefinan­
siering, og ikke tar inn over seg behovene ute i den virke­
lige verden.
Jeg tror imidlertid virkeligheten siger inn også i Frem­
skrittspartiet, og at vi nå får se en endring i partiets poli­
tikk også på dette området. I Østfold sitter stortingsrepre­
sentant fra Fremskrittspartiet og medlem av finanskomi­
teen, Ulf Leirstein, i styret for Østfold bompengeselskap,
et selskap som krever inn bompenger for å delfinansiere
utbygging av E6 og E18 i Østfold etter avtale med Vegdi­
rektoratet, og som i dag blir kritisert av det samme Vegdi­
rektoratet for for høye administrasjonsutgifter og styreho­
norar. Uansett -- han har tydeligvis sett at bompengefinan­
siering gir en raskere utbyggingstakt enn vi ellers kunne
fått til over statsbudsjettet, for han og Fremskrittspartiets
ordførerkandidat i Moss vil nå ha utredet bompengefinan­
siert utbygging av tunnel mellom Horten og Moss til er­
statning for ferjen og har varslet et mulig Dokument nr. 8­
forslag om å utrede dette. At et medlem av finanskomite­
en fra Fremskrittspartiet går inn for dette, er bemerkelses­
verdig. Det må derfor være et varsel om ny politikk også
på dette området fra Fremskrittspartiet.
Flertallet i komiteen, med unntak av Fremskrittsparti­
et, anbefaler Stortinget å gjøre vedtak i tråd med innstil­
lingen.
Bård Hoksrud (FrP) [20:28:10]: Nok en gang skal
vi behandle en sak om finansiering av veier i Norge, hvor
staten skyver det aller meste av ansvaret for å bygge ut
veiene over på bilistene. Bare i forbindelse med denne ut­
byggingen er kostnadene for bilistene på over 700 mill. kr,
mens staten bidrar kun med 41 mill. kr.
Mange vil ikke oppfatte dette på noen annen måte enn
et svært ran av bilistene. Prosjektet er viktig for å løse de
problemene man har med den løsningen som er der i dag,
og det er derfor viktig at man snarest mulig får fullført ut­
byggingen av rv. 108 Ny Kråkerøyforbindelse. Men sta­
tens soleklare oppgave som veiholder skal ikke løses av
bilistene. Vi mener også at denne ubyggingen og dette fi­
nansieringsopplegget bryter med nytteprinsippet.
Det synes nå ikke å være noen grenser for hvilken uri­
melig finansieringsbyrde staten skal skyve over til biliste­
ne under mantraet om at det er lokalt initiativ. En utbyg­
ging er ikke et lokalt initiativ bare fordi staten med sin
sviktende satsing og sitt manglende ansvar for landets
riksveiutbygging framprovoserer desperasjon hos lokale
myndigheter landet over for å få gjennomført helt nød­
vendige veiutbygginger.
Denne saken har også en sterk og lokal motstand mot
finanseringsformen, dokumentert ved over 22 000 protest­
underskrifter. Heller ikke forutsetningen om 50 pst. statlig
andel er overholdt, slik de lokalpolitiske premissene var.
Å snakke om at dette er et lokalt initiativ, setter bruken av
denne frasen som legitimering av statlig ansvarsfraskri­
velse i sitt rette lys.
Det minner om utpressing når staten krever over
90 pst. bompenger og selv bidrar med under 8 pst. -- i re­
aliteten mindre enn null når man tar i betraktning at staten
sitter igjen med store inntekter, både i form av moms og
andre avgifter etter at prosjektet er gjennomført. Dette
kan det være greit å ha med seg i andre veisaker.
Denne saken, som den vi behandlet tidligere i dag, vi­
ser også hvor dyr, urasjonell og urettferdig en bompenge­
finansiering av utbyggingene er. Norge mangler verken
egenkapital, kapasitet eller annet, bortsett fra viljen til å
bygge ut et veinett som legger til rette for effektiv og lønn­
som transport over hele landet. Det er helt unødvendig og
på grensen til det meningsløse at den norske stats veinett
i en slik situasjon skal bygges på avbetaling med høye
innkrevingskostnader og renteutgifter. Det virker som om
det er svært lett å finansiere utbygging på en svært dyr
måte når det for statens del bare er å sende regningen di­
rekte videre til bilistene.

Em. 26. mars -- Utbygging og finansiering av rv. 108
Ny Kråkerøyforbindelse i Fredrikstad kommune
2399
2007
Som tidligere nevnt, er det ut fra dette forslaget slik at
for å få bygd ut nye veier med en ramme på 470 mill. kr
må bilistene først bidra med 413 mill. kr til prosjektet.
Samtidig må de i tillegg betale 50 mill. kr i innkrevings­
kostnader samt avbetalingsrenter på hele 255 mill. kr, dvs.
over 300 mill. kr ekstra som skal belastes bilistene uten at
man får en ny ekstra meter vei -- dette fordi staten løper
fra sitt ansvar for å finansiere veinettet i Norge.
Fremskrittspartiet unner av hele sitt hjerte distriktet å
få realisert dette veiprosjektet som vil løse de store og
mangeårige trafikkproblemene der. Men å velte ansvaret
for gjennomføringen over på bilistene, som fra før betaler
urimelig høye skatter og avgifter for å få kjøre bil på vei­
ene, er det umulig for Fremskrittspartiet å være med på.
Med bakgrunn i dette tar jeg opp det forslaget Frem­
skrittspartiet har fremmet i saken om at utbyggingen
«gjennomføres med statlige midler og etter fremdrift som
omtalt i saken».
Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har teke
opp det forslaget han refererte delar av.
Øyvind Halleraker (H) [20:31:59]: På komiteens
reise til Østfold fikk vi presentert dette prosjektet om en
ny og hensiktsmessig tilkomst til Kråkerøy. Vi i Høyre er
imponert over viljen til å få realisert dette prosjektet. Det
er altså privat deltakelse med rene kroner, og det er bru­
kerbetaling -- dette til tross for at folket på Kråkerøy vel
har betalt det meste av sine veier med bompenger i de se­
nere tiår: først den opprinnelige broen, så Hvalertunnelen,
så veien til Skjærhallen og nå dette prosjektet.
Her skal det bygges en firefelts vippebro som vel er
den eneste i sitt slag i Norge. Her kommer det til å skje en
teknologiutvikling som kanskje også andre kan få nytte
av. Det syns vi er spennende. Det er bred oppslutning om
Østfoldpakken fase 2, og det er spennende det som skjer i
Fredrikstad, må jeg få si.
Tomten til Fredrikstad Mek. Verksted er jo byutvikling
av beste merke, og det skal bli artig å følge utviklingen i
Fredrikstad by framover.
Så må jeg få knytte noen kommentarer til Fremskritts­
partiets stadige tilbakevendende argumentasjon om låne­
finansierte prosjekter. Ja, det er dessverre slik at kapital
koster penger, også i næringslivet og i det private. For den
sakens skyld er det en avveining mellom den totale nytte­
kost, herunder rentekost, og kostnaden med å vente til
man kan finansiere uten lån. Slik er det overalt i samfun­
net ellers -- så også her. Nå er det også slik at det er en viss
inflasjon fortsatt, og rentekostnaden må iallfall justeres
for denne, slik at vi får en realrentekostnad.
Østfold bompengeselskap har vært nevnt, og det var
saksordføreren som fikk meg til å ta ordet for å knytte en
kommentar til denne saken. Hun nevnte at styret her har
et honorar for å ta ansvar for betydelig lånegjeld. Ja, ak­
sjeloven er streng med hensyn til styreansvar. Og da syns
jeg ikke det er noe å si på at man også får et honorar for å
ta et betydelig ansvar.
Jeg noterer meg ellers at Vegdirektoratet i dag kritise­
rer styrehonoraret i selskapet som står for finansiering og
innkreving når det gjelder Svinesundsforbindelsen. Ja,
her er jo vegdirektøren generalforsamling, så kommuni­
kasjonen skulle være enkel.
Jan Sahl (KrF) [20:35:50]: Kristelig Folkeparti støt­
ter proposisjonen som omfatter forslag til utbygging av
prosjektet «rv 108 Ny Kråkerøyforbindelse i Fredrikstad
kommune i Østfold» med firefelts klaffebru over Vester­
elva, nytt veisystem på Kråkerøy, opprusting av Mosse­
veien, gang­ og sykkelveier og støytiltak der trafikken blir
større.
Kristelig Folkeparti støtter også finansieringsoppleg­
get med bompenger, statlige bidrag og lokale tilskudd.
Vedtakene i Østfold fylkeskommune, Fredrikstad kom­
mune og Hvaler kommune viser stor lokal enighet om
prosjektet.
Jeg står fortsatt fast på at Fremskrittspartiet overkjører
lokaldemokratiet, med henvisning til Bård Hoksruds hen­
vendelse til meg her. Så vidt jeg vet, har vi et representa­
tivt demokrati i Norge, og vi har nettopp fått sitert at både
Fredrikstad kommune, Hvaler kommune og Østfold fyl­
keskommune går inn for prosjektet.
Så henviser Fremskrittspartiet til revidert nasjonalbud­
sjett. Der skal altså de statlige midlene komme. Trover­
digheten i akkurat det gjelder i så fall kun midler fra
Fremskrittspartiet. Men nå var jo Fremskrittspartiet med i
flertallet som vedtok Nasjonal transportplan -- faktisk var
de med og dannet flertallet der. De statlige midlene som
er til disposisjon, er de statlige midlene som ligger i Na­
sjonal transportplan. Derfor kan ikke jeg se det annerledes
enn at det Fremskrittspartiet henviser til når det gjelder re­
vidert nasjonalbudsjett, er utenfor realisme og kan ikke
stå til troverdighet for dem som skal bygge denne veifor­
bindelsen i framtiden.
Rv. 108 over Kråkerøybrua er den eneste forbindelsen
mellom Kråkerøy/Hvalerøyene og Fredrikstad. Til
sammen er det om lag 11 000 innbyggere og over 5 000
fritidseiendommer på øyene. Trafikken til og fra Fredrik­
stad sentrum over Kråkerøybrua er derfor stor og rushpre­
get. I tillegg er det stor fritidstrafikk, spesielt om somme­
ren.
Kristelig Folkeparti er spesielt opptatt av at den nye
brua skal sikre beredskapen og tryggheten for befolknin­
gen på Kråkerøy og Hvaler. Dessuten skal forbindelsen
åpne for nye og bedre kollektivløsninger. Det er svært po­
sitivt.
Statsråd Liv Signe Navarsete [20:38:39]: St.prp.
nr. 41 er godt nytt for folk i Fredrikstad og ikkje minst på
Kråkerøy og Hvaler! Byen og øyane treng ei ny bru over
Vesterelva, i fyrste rekkje for å betre framkomsten, men
òg tryggleiken. Om lag 11 000 fastbuande, næringslivet
rundt Fredrikstad Mek. Verksted og trafikken til 5 300 fri­
tidseigedomar får nytte av det nye sambandet.
For næringslivet er prosjektet så viktig at enkelte firma
har forplikta seg til fleire millionar kroner i støtte, i tillegg
til at brukarane dekkjer ein stor del av kostnadene med
bompengar. Fredrikstad kommune vel, saman med Hvaler
kommune og Østfold fylkeskommune, å starte dette pro­

2007
2400 Em. 26. mars -- Utbygging og finansiering av rv. 108
Ny Kråkerøyforbindelse i Fredrikstad kommune
sjektet som eit fyrste trinn, i staden for å vente på ei heil
pakke med fleire investeringstiltak. Det viser at det nye
Kråkerøysambandet har høgaste prioritet lokalt, noko Re­
gjeringa har lagt vekt på i handsaminga si.
Prosjektet betrar framkomsten og trafikkavviklinga for
alle trafikantgrupper. Den nye klaffebrua over Vesterelva
vert eit landemerke i open posisjon, og er sjølvsagt det do­
minerande enkeltprosjektet. For at brua skal få så positive
effektar som mogleg, vert det sett i verk tiltak på vegnettet
rundt, m.a. på Mosseveien, som i dag er ein kommunal
veg. Dessutan vert det vegutløysing for å få ei optimal til­
knyting til den eksisterande rv. 108.
Den gamle tofelts brua er i dag det einaste vegsamban­
det til Kråkerøy og Hvaler. No får ein mykje betre fram­
komst. Den nye brua avlastar den gamle og dannar ein
ringvegsfunksjon. Dette opnar samstundes for nye og bet­
re kollektivtrafikkløysingar, i tråd med lokalpolitiske pri­
oriteringar og med Soria Moria­erklæringa si målsetjing
om at kollektivtrafikk må verte eit reelt alternativ til bruk
av privatbil i byar og bynære område.
Kostnaden for prosjektet har vore gjennom ei ekstern
kvalitetssikring, og styringsramma er på totalt 470 mill.
kr. Ein stor del skal finansierast av brukarane. Ved begge
bruene vert det plassert ein bomstasjon. Innkrevjinga er i
samsvar med nytteprinsippet: Dei som har nytte av fram­
komstbetringa på bruene, skal betale. Taksten vert 15 kr
for lette og 30 kr for tunge køyretøy. På bakgrunn av lo­
kale ynske går Regjeringa inn for at ein ikkje må betale
for meir enn 50 passeringar pr. månad. Eg vil understreke
at vilkåra for bompengefinansiering elles er heilt i tråd
med prinsippa som stortingsfleirtalet la til grunn ved den
førre handsaminga av Nasjonal transportplan.
Eg veit sjølvsagt at det finst prinsipielle motstandarar
av bompengefinansiering. Eg har òg merka meg forslaget
frå eit mindretal i komiteen, som vil at staten skal finansi­
ere alt saman åleine. Men sjølv i ei tid der oljefondet veks,
må staten prioritere. Om staten alltid skulle finansiere
100 pst., ville det ta mykje lenger tid å byggje ut infra­
strukturen.
Denne regjeringa ynskjer å redusere avstandskostna­
der for næringslivet og å lette framkomsten for alle fast­
buande -- og vil gjere det så fort som råd er. Det sterke lo­
kale engasjementet er òg prov på at delvis brukarfinan­
siering er akseptert for å få ei rask betring av vegnettet. Eg
er difor glad for at fleirtalet i komiteen er samd i Regje­
ringa sitt forslag om utbygging og finansiering av det nye
Kråkerøysambandet på rv. 108.
I det siste innlegget i den førre saka hevda representan­
ten Hoksrud frå Framstegspartiet at lokalsamfunnet tyr til
bompengeprosjekt i mistillit til den sitjande regjeringa.
Eg vil gjere merksam på at det lokalpolitiske vedtaket i
førre sak vart gjort før valet i 2005, og i denne saka heilt
attende til 2003 -- og det var under ei regjering som sat ved
makta på Framstegspartiet sin nåde. Tilliten til at Fram­
stegspartiet i den perioden skulle bruke makta si til å auke
samferdselsramma, var ikkje stor -- og historia har vist at
det heller ikkje var grunn til å ha slik tillit.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bård Hoksrud (FrP) [20:42:55]: Vi fikk ikke svar
på Arne Sorteviks spørsmål om renteproblematikken. Da
vil jeg spørre statsråden en gang til: Hvorfor kan ikke sta­
ten låne ut til 2,5 pst. rente til disse selskapene, på samme
måte som man gjør til andre land, slik at de skal kunne få
rimelige lån av den norske stat? Hvis man hadde gått for
en statlig utlånsordning, ville man i hvert fall kunne ha re­
dusert rentekostnaden til godt under det halve. Hvorfor
synes ikke statsråden at man kan gjøre det?
Statsråd Liv Signe Navarsete [20:43:35]: Den nors­
ke økonomien går så det susar. Det ser me òg innanfor
samferdselssektoren, der ein kan få problem fordi presset
er stort, spesielt i byggjebransjen, men tendensane ser me
òg i anleggsbransjen. For å halde temperaturen nede i
norsk økonomi set Regjeringa rammer for kor mykje olje­
pengar ein skal fase inn i norsk økonomi. Om staten hadde
finansiert desse prosjekta, eller ein hadde brukt statlege
lån til å finansiere dei, ville det gått litt i same retning. Ved
lån ville ein likevel halde eit lågare nivå. Men det er jo i
den samanhengen at staten ikkje har gått inn for å bruke
oljepengane til lån i Noreg, men investere dei i utlandet
-- for å halde temperaturen i norsk økonomi på eit nivå
som gjer at renta ikkje går ytterlegare opp, og at kronekur­
sen styrkjer seg.
Arne Sortevik (FrP) [20:44:42]: For å følge opp
svaret til representanten Hoksrud: Forutsetningen for at
renten skal gå opp, er jo at det ikke er kapasitet. Sier nå
statsråden at det ikke finnes ledig kapasitet innenfor an­
leggssektoren i Norge? Sier nå statsråden at det ikke fin­
nes ledig kapasitet innenfor anleggssektoren å hente f.eks.
i nabolandet vårt Sverige? Sier statsråden at det ikke fin­
nes ledig kapasitet innen anleggsbransjen å hente fra and­
re land, utenfor landets grenser, som gjør det mulig å in­
vestere? Det er også slik at en investering ikke er spist opp
når pengene brukes, men faktisk varer i 50 år. Er det disse
begrensningene som gjør at både denne statsråden og den­
ne regjeringen avviser å bruke noe mer avkastning fra ol­
jefondet til å bygge infrastruktur, betalt av en søkkrik stat?
Statsråd Liv Signe Navarsete [20:45:42]: Denne re­
gjeringa har auka samferdselsbudsjettet med 2,5 milli­
ardar kr. Ramma er auka. Dei årlege løyvingane er auka
med 2,5 milliardar kr. Det er formidabelt i forhold til kva
tidlegare regjeringar har prestert, så påstanden om at den­
ne regjeringa ikkje nyttar pengar på samferdsel, vil eg ta
den sterkaste avstand frå. Kvifor ein ikkje fasar ytterlega­
re mange milliardar inn, gjorde eg greie for i det førre sva­
ret mitt. Det er tendensar òg i anleggsbransjen til at prisa­
ne kan gå noko opp. Eg veit forresten ikkje om ein kan
kalle det ein tendens enno, men det er signal som tyder på
det.
Me må innrette oss etter dei anboda som kjem inn. Ein
kan ikkje gå ut og hente inn utanlandske firma, dei må
kome og vere med og konkurrere på lik linje. I den grad
dei ikkje er med og konkurrerer, kan me altså ikkje hente
dei inn utan vidare. Me må halde oss til regelverket på
området.

Em. 26. mars -- Utbygging og finansiering av rv. 108
Ny Kråkerøyforbindelse i Fredrikstad kommune
2401
2007
Bård Hoksrud (FrP) [20:46:50]: Jeg hører til stadig­
het statsråden fortelle om disse rammene som er økt med
2, 5 milliarder kr. Da kunne jeg godt tenke meg at statsrå­
den redegjorde for hvor mye av dette som er bompenger,
og hvor mye som er statlig finansiering i form av rent stat­
lige midler.
Statsråd Liv Signe Navarsete [20:47:10]: Ein vil sjå,
viss ein les budsjettet, at Regjeringa har auka dei statlege
midlane til veg og jernbane frå Bondevik­regjeringa sitt
budsjett og til det budsjettet som gjeld 2007. Det er det me
snakkar om. Me snakkar om statlege midlar. Bompengane
er ikkje inne i det. Dei kjem i tillegg og gjer sjølvsagt at
mange prosjekt som ikkje ville ha sett dagens lys med
Framstegspartiet -- iallfall ikkje med det Framstegspartiet
me har her i salen -- ser dagens lys likevel fordi Fram­
stegspartiet sine politikarar ute i kommunane har eit anna
syn. Difor får me ei bru i Hordaland som skal opnast i no­
vember. Vi får òg Oslopakke 3 -- med bompengar, ikkje
berre til vegbygging, men faktisk òg til kollektivtrafikk.
Det vil verte ei framtidsretta og god ordning for Oslo, med
Framstegspartiet si velsigning.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Dei talarane som får ordet heretter, har ei taletid på inn­
til 3 minutt.
Vigdis Giltun (FrP) [20:48:24]: På grunn av mang­
lende satsing på samferdsel er nå trafikkforholdene i
Fredrikstad ganske kaotiske, og jeg kan forsikre alle om
at Fremskrittspartiet aldri har stemt for bompengefinan­
siering i den saken vi i dag har på bordet.
Vi behandler rv. 108, en ny broforbindelse ut til Krå­
kerøy, som etter tvangssammenslåingen som ble vedtatt i
Stortinget i 1994, ble en del av Fredrikstad. Den gamle
broa fra 1957 har ikke kapasitet til å ta den økende trafik­
ken fra fastboende og det store antallet feriegjester, og det
begrenser også muligheten for å utvikle verdifulle områ­
der, med næringsvirksomhet og boliger. Det er også viktig
å sikre en bedre beredskap.
Flertallet i kommunestyret har derimot gått inn for å
søke om bompenger for å få bygget en ny fastlandsforbin­
delse, men dessverre er store deler av det opprinnelige
prosjektet tatt ut. Dette medfører at det ikke vil bli noe
særlig bedre trafikkforhold i resten av Fredrikstad. Første
gang saken ble behandlet i kommunestyret, var forutset­
ningen at dette skulle bli et spleiselag hvor minimum
50 pst. skulle bevilges fra staten. Dette var viktig. Det var
også viktig for kommunestyret at den andre broa ikke
skulle ha noen bom. Spesielt Høyre var opptatt av det. Nå
ser det ut til at statens andel ikke blir på mer enn 9 pst.
Dette kan ikke kalles noe spleiselag, og det kan heller ikke
kalles et supplement til statlig finansiering så lenge sta­
tens bidrag nærmest er fraværende. I dette tilfellet er det
statlige bidraget satt så lavt at staten ikke kan regne det
som en utgiftspost i budsjettet engang, men heller som en
utsatt inntekt. Stortingets utredningsseksjon har laget
noen grove beregninger som viser at staten vil ha direkte
skatte­ og momsinntekter på selve byggingen av dette
prosjektet som beløper seg til ca. 80 mill. kr, altså det dob­
belte av det staten låner bort.
I forhold til befolkningen og trafikkgrunnlaget har dis­
triktet i altfor mange år blitt nedprioritert når samferdsels­
midler skal fordeles. Tross sterk motstand i folket og for­
slag om folkeavstemning i kommunestyret har dette blitt
nedstemt opptil flere ganger. Bommer skal settes opp på
den nye forbindelsen, samtidig som det settes opp bom på
den gamle forbindelsen, som innbyggerne allerede har
nedbetalt med bompenger. Det finnes ingen annen omkjø­
ringsvei, så med andre ord tvinges befolkningen til å kjøre
gjennom bom til og fra sine hjem og til byen. Staten har
frasagt seg alt ansvar for utbygging av riksveinettet og
overlater ansvaret til lokalpolitikerne, som så søker om
bompengeprosjekter på vegne av innbyggerne, men mot
innbyggernes vilje.
Lokalpolitikerne skal styre kommunen og har råderett
over kommunens budsjett, men mange stiller seg spørs­
mål om det er riktig at de også skal ha en utvidet rett til å
pålegge innbyggerne å finansiere prosjekter som staten
faktisk har ansvaret for. Befolkningen på Kråkerøy føler
dette dypt urettferdig, og de har protestert mot bompenge­
finansieringen både ved å avholde folkemøte, skrive le­
serinnlegg og samle underskrifter. Men dette har ikke på­
virket dem som sitter med makten.
Fremskrittspartiet blir tvunget i enkelte kommuner.
Dette er et press ovenfra. Senterpartiet har i sitt program
at de går imot bompengefinansiering. Senterpartiets re­
presentanter ute sier at de er imot det. Det er da merkelig
at Senterpartiet nærmest latterliggjør Fremskrittspartiet,
som fortsatt prøver å påvirke saken, i Stortinget.
Svein Roald Hansen (A) [20:51:57]: Det er gledelig
at vedtaket om å bygge ny Kråkerøybru fattes i dag. Det
er gledelig at det ble en rask behandling da saken kom til
departementet, og at det også er gjennomført en rask be­
handling her i Stortinget, slik at man kan komme i gang
med dette viktige prosjektet. Det handler om sikkerheten
for innbyggerne på Kråkerøy og Hvaler, og det handler
om mulighetene for å utvikle viktige næringsområder i
Fredrikstad videre, fordi trafikken nå er i ferd med å kvele
mulighetene for en videre utvikling.
Jo, det er et lokalt initiativ bak dette forslaget -- det er
uomtvistelig. Det er første del av en større utbygging i
Fredrikstad, for dette løser bare en del av et større pro­
blem. Det foreligger nå en analyse over de neste utbyg­
gingstrinnene, og den kommer til å komme til behandling
lokalt, og så kommer det inn sentralt.
De protestene som har vært -- og det er klart at det er
protester mot bompengefinansiering -- har også, og kan­
skje først og fremst, rettet seg mot at man bare har tatt det­
te prosjektet. Man har opplevd det urettferdig at en del av
innbyggerne skal belastes med et prosjekt som skal løse
først og fremst deres problem, men også en del av byens
problem, og at man ikke fikk en større pakke samtidig.
Men de neste trinnene kommer. Det er nå et sterkt enga­
sjement fra næringslivet i Fredrikstad for å få på plass
både dette prosjektet og de neste prosjektene som kom­
mer, fordi man altså ser at uten en utbygging av veinettet

2007
2402 Em. 26. mars -- Forslag fra repr. Tenden, Halleraker, Helleland og Sahl om at nye Lysaker stasjon
tilpasses prinsippene om universell utforming
vil trafikken kvele mulighetene for en videre fornuftig ut­
vikling og vekst i Fredrikstad.
Så hører vi Fremskrittspartiets talsmenn, og det er ikke
i noen saker hvor Fremskrittspartiet er så høy og mørk her
i Stortinget som når det gjelder bompenger, at man bruker
uttrykket «ran av bilistene». Det har tydeligvis blitt aksep­
tert som et parlamentarisk uttrykk -- men det er jo litt av
en hilsen til sine partifeller i Oslo når man bruker et sånt
uttrykk om å vedta her i Stortinget at vi skal finansiere en
veistrekning delvis med bompenger. Og jeg visste ikke at
Fremskrittspartiet lokalt lar seg tvinge til å stemme for
noe de er imot. Det er et nytt parlamentarisk prinsipp, som
var ukjent inntil Vigdis Giltun forklarte stemmegivningen
lokalt.
Fremskrittspartiets talsmenn understreker at det er be­
hov for utbyggingen. Men jeg kan ikke huske at Frem­
skrittspartiet i sine budsjetter har bevilget en eneste krone
til veiutbygging i Fredrikstad utover det som flertallet har
gjort. Så det behovet har de altså ikke tatt på alvor.
Men det spennende nå er: Alt tyder på at forslaget fra
Fremskrittspartiet om å finansiere dette gjennom revidert
nasjonalbudsjett blir nedstemt. Da er altså det alternativet
nedstemt. Da har Fremskrittspartiet ett valg: De kan si til
velgerne i Fredrikstad: Enten blir det bompengefinan­
siering og vei, eller så blir det ikke bompengefinansiering
og ingen vei. Da kan de ikke lenger si at Stortinget skal
betale det, for det alternativet er nedstemt.
Presidenten: Presidenten er noko i tvil om han skal
innføre bompengar på talarstolen!
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [20:55:24]: Jeg hadde
egentlig ikke tenkt å ta ordet i denne diskusjonen, men da
jeg hørte saksordførerens innledning, med en del krasse
angrep bl.a. på min partifelle Ulf Leirstein fra Østfold,
følte jeg det riktig å rette opp noe som åpenbart er feil.
For det første: En del av de påstandene som kom om
Østfold bompengeselskap her i dag basert på det Vegdi­
rektoratet har uttalt, har bl.a. styrelederen -- fra Arbeider­
partiet i Østfold -- kraftig tilbakevist i dagens Fredriksstad
Blad. Det er feilaktige påstander som kommer fra Vegdi­
rektoratet. Det burde saksordføreren være fullstendig inn­
forstått med og ikke viderebringe slike påstander her fra
denne talerstolen.
Når det gjelder Moss--Horten, er dette noe som Østfold
Fremskrittsparti har programfestet for inneværende stor­
tingsperiode. Det er en sak vi har jobbet for, og som nå har
fått gledelig tilslutning fra Høyre i Østfold og også tilsva­
rende partier på den andre siden av fjorden. Det er ikke
tatt hensyn til at det skal være noen bompengefinan­
siering, og det er heller ikke intensjonen med et slikt for­
slag. Det skal dere få se når det forslaget er fremmet.
Vi hører stadig fra Senterpartiets statsråder at vettet er
jevnt fordelt i dette landet. Men pengene er ikke det!
Senterpartiet med sin distriktspolitikk har vært en stor på­
driver for at distriktene skal få mer penger, noe som går ut
over de folkerike kommunene. Blant annet de i Østfold
har blitt særlig skadelidende. Vi har tidligere tverrpolitisk
i Østfold gått ut og laget en brosjyre som heter: Østfold --
det røvede land. Det er derfor litt påfallende hvordan ar­
gumentasjonen fra regjeringspartiene er her i dag.
Fredrikstad og Sarpsborg er to kommuner i Østfold
med ganske like problemer. Begge har vært utsatt for
tvangssammenslåing av kommuner fra staten, og de har
begge en broforbindelse som deler kommunen i to. I Fred­
rikstad har så et simpelt flertall gått inn for bompenger,
mens i Sarpsborg har 46 av 49 representanter vært imot
bompenger. Det var tre fra Kristelig Folkeparti som øns­
ket en 50/50­løsning med staten. Denne saken skal vi
komme tilbake til, og jeg merker meg argumentasjonen
fra flertallspartiene her i dag. Jeg hadde håpet at utfallet
kunne blitt et annet, men jeg ser at når man ønsker bom­
penger, bruker man all mulig argumentasjon for å dytte
regningen over på bilistene. Det er noe vi ikke kan stå inne
for.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 8.
(Votering, sjå side 2413)
S a k n r . 9
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om representantforslag fra stortingsrepresentantene
Borghild Tenden, Øyvind Halleraker, Trond Helleland og
Jan Sahl om at nye Lysaker stasjon tilpasses prinsippene
om universell utforming (Innst. S. nr. 145 (2006­2007),
jf. Dokument nr. 8:27 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske frå transport­ og kommuni­
kasjonskomiteen vil presidenten gjere framlegg om at ta­
letida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt
til statsråden.
Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det blir gitt
anledning til fem replikkar med svar etter innlegg frå
medlemer av Regjeringa innafor den fordelte taletida.
Vidare vil presidenten gjere framlegg om at dei som
måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
-- Det er å sjå på som vedteke.
Hallgeir H. Langeland (SV) [20:58:58] (ordførar
for saka): Lat meg starta med å takka for godt samarbeid
i saka.
Forslagsstillarane er dei tre partia som sat i regjering i
førre periode, og etter mi meining føyer dette seg inn i
rekkja av forslag som kjem fram etter at ein sjølv har gått
ut av regjering. Dette forslaget liknar litt på at ein skal
prøva å frita seg sjølv for eit ansvar som ein reint faktisk
har, og det skal eg koma tilbake til.
Først litt til sjølve forslaga -- det er tre forslag. Det eine
er å «utrede», altså utsetja, ombygging av Lysaker stasjon,
med dei konsekvensane det kan få. Så er det eit forslag
som på ein måte er eit slags ideologisk forslag, der ein til­
rettelegg for andre selskap, altså privatiserer dagens struk­
tur. Og det er jo interessant at ein ønskjer å fortsetja den
linja ein hadde før. Og så er det eit forslag som heile Stor­
tinget har slutta seg til mange gonger, og det er at ein skal

Em. 26. mars -- Forslag fra repr. Tenden, Halleraker, Helleland og Sahl om at nye Lysaker stasjon
tilpasses prinsippene om universell utforming
2403
2007
ha ei universell utforming. Det står til og med i innstillin­
ga at ein skal arbeida målretta for å få dette til, ikkje minst
innanfor transportetaten. Dette forslaget bør vel i prinsip­
pet bli oversendt, synest eg, til Regjeringa, og ikkje bli vo­
tert over, i og med at alle er einige i det som står, og fak­
tisk skriv det i teksten i innstillinga.
Eg må jo seia i forhold til universell utforming at det er
ei sak som eg begynner å bli lei av å diskutera, fordi eg
meiner at det skal det vera uansett. Fleirtalsfraksjonen var
nettopp i Stockholm for å sjå på bl.a. universell utforming
der. Der er det ingen som spør om det eingong. Det er ber­
re slik det blir, det skal vera det, ein treng ikkje påleggja
nokon det, for det skjer automatisk fordi byråkratiet og
andre er innstilte på at slik blir det berre. Då er det etter
mi meining gale og dumt at me stadig vekk må gripa fatt
i dette, og det er viktig at samferdselsministeren, andre
ministrar og Statsministerens kontor grip fatt i denne pro­
blemstillinga og seier: Frå no av er det slik, dette treng vi
ikkje diskutera lenger, alt skal vera universelt utforma.
Seinast hadde me forhold knytte til flytoginnkjøp, som ik­
kje har noko med vår komite å gjera, men der ein heller
ikkje hadde teke omsyn til dette. No må me få klare linjer
for dette, slik at me slepp å ta det opp fleire gonger.
Så til den ansvarsfråskrivinga som dei tidlegare regje­
ringspartia Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti legg opp
til. Seinast i dag har SVs gruppe fått eit svar frå departe­
mentet knytt opp mot dette. Det var ingen i dei partia, då
saka var til behandling, som lyfta ein einaste finger for å få
til universell utforming på Lysaker stasjon. Det kan me sjå
dokumentert også i dag med det siste brevet. Seinast den
15. september 2005 hadde ein fagdag om universell utfor­
ming, då det kom fram at Bondevik II­regjeringa ikkje had­
de pålagt dette i forkant av møtet. Etter dette møtet kom det
heller ikkje noko frå samferdselsministeren, frå Venstre,
om at det skulle påleggjast universell utforming. Den førre
regjeringa tok altså ikkje opp tråden, og samferdselsminis­
teren frå Venstre gjennomførte ikkje noko pålegg. Det
skjedde ikkje. Straks den raud­grøne regjeringa kom i posi­
sjon, blei dette gripe fatt i. Samferdselsministeren tok fatt i
dette og gav beskjed om at ein måtte sørgja for at det blei ei
tilrettelegging og ei tilpassing til universell utforming så
godt det kunne lata seg gjera. Noko anna, og det som for­
slagsstillarane legg opp til, ville jo føra til ei utsetjing knytt
opp mot investeringar og kontraktar som allereie var inn­
gått, på 850 mill. kr, og stansa ulike prosjekt og investerin­
gar på 7 milliardar kr på vestkorridoren. Det er no, når ikkje
Bondevik II rydda opp i dette, uansvarleg.
Heilt til slutt vil eg berre seia -- eg gjentek meg sjølv --
at eg håpar me slepp å diskutera dette meir, at det faktisk
blir ein politikk som alle er innforstått med, også byråkra­
tane. Og så veit eg jo at når det nye høgfartstoget kjem,
blir det aldri snakk om noko problem knytt opp til univer­
sell utforming.
S o l v e i g H o r n e hadde her overtatt president­
plassen.
Irene Johansen (A) [21:04:21]: Denne saken for­
undrer meg. Hva er hensikten med å fremme et Dokument
nr. 8­forslag om en sak som den forrige regjeringen har det
fulle og hele ansvaret for resultatet av? Er det behovet for
å vaske hendene sine? For hensikten kan ikke være å bidra
til gjennomføring av en universell utforming av Lysaker
stasjon. Dette toget gikk mens Bondevik­regjeringen og
statsråden fra Venstre hadde ansvaret, uten at de forsøkte å
stanse det. Stoltenberg­regjeringen har, da den tiltrådte,
prøvd å avbøte resultatene av den forrige regjeringens
manglende styring av universell utforming av Lysaker sta­
sjon. Dette er det redegjort godt for i saken og fra statsrå­
den i papirene. Slik sett har denne saken fått et bedre utfall
i forhold til universell utforming med ny regjering, men
den er ikke ideell. At opposisjonspartiene er skuffet over at
samferdselsministeren fraråder forslag om utredning, vit­
ner om dårlig samvittighet i forhold til egen håndtering av
saken da de hadde mulighet til å gjøre noe med den. De
sier faktisk indirekte selv i innstillingen at det hadde vært
behov for mer informasjon, slik at beslutninger om om­
byggingen kunne vært tatt på et tilstrekkelig grunnlag.
I innstillingen skriver Venstre, Høyre og Kristelig
Folkeparti at de har svekket tillit til at samferdselsminis­
teren vil prioritere arbeidet med universell utforming, og
at samferdselsministeren
«inntar en posisjon som representerer et tilbake­
skritt i arbeidet med antidiskriminering av personer
med nedsatt funksjonsevne».
Det singler i glass når opposisjonen taler i denne saken.
De grunnleggende planprosesser, valg og beslutninger om
Lysaker stasjon ble foretatt i forrige periode. Da var repre­
sentanten Tendens partifelle, Torild Skogsholm, samferd­
selsminister, og Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti satt
sammen i regjering. Det skulle man ikke tro når man leser
representantforslaget. Forslaget har feil adresse.
I innstillingen viser en samlet komite bl.a. til at tilgjen­
gelighet for alle er vedtatt som ett av fem hovedmål i Na­
sjonal transportplan. Flertallet
«forutsetter derfor at transportetatene arbeider ak­
tivt og målrettet for å fremme universell utforming i
alle aktuelle saker og prosjekter».
Videre sier vi:
«Komiteen forventer at arbeidet med universell ut­
forming og tilgjengelighet for alle prioriteres høyt i
hele transportsektoren gjennom forpliktende planer
med milepæler.»
Dette bør være fokuset i etterkant av denne saken.
Jeg vil til slutt stille representanten Tenden fra Venstre
et par spørsmål. Prosjektet Lysaker stasjon ble under den
forrige regjeringen kvalitetssikret i henhold til retnings­
linjene for kvalitetssikring av statlige investeringspro­
sjekter over 500 mill. kr. Det omtales bl.a. i Bondevik II­
regjeringens budsjettforslag for 2006. Har representanten
Tenden noen formening om hvorfor ikke den daværende
politiske ledelsen for Samferdselsdepartementet under
kvalitetssikringen oppdaget feil og mangler i forhold til
universell utforming? Syntes de at planene om å bygge
stasjonen i kurve var god nok -- den gang?
Vi er også gjort oppmerksom på at den forrige politiske
ledelsen i Samferdselsdepartementet ble orientert om at
Lysaker stasjon hadde åpenbare svakheter i forhold til

2007
2404 Em. 26. mars -- Forslag fra repr. Tenden, Halleraker, Helleland og Sahl om at nye Lysaker stasjon
tilpasses prinsippene om universell utforming
målet om tilgjengelighet for alle, bl.a. på en fagdag om
universell utforming, og at den forrige politiske ledelsen
valgte å gå videre med prosjektet, dvs. velge avbøtende
tiltak i stedet for å endre på planene. Støtter Venstre, Høy­
re og Kristelig Folkeparti den forrige regjeringens valg?
Hvorfor er ikke Venstre og, for den saks skyld, Høyre og
Kristelig Folkeparti mer selvransakende, i stedet for å fyre
løs på statsråd Navarsete? Hvorfor ikke heller bruke ener­
gien på å finne fram til reelle tiltak, utvikle løsninger og
trekke lærdom av denne saken, ikke minst av det som
skjedde da planene ble lagt?
Bård Hoksrud (FrP) [21:08:26]: Det kunne vært in­
teressant å gå inn på Langelands innspill om å diskutere
høyhastighetsbane, men jeg tror ikke vi skal gjøre det nå.
Det er Lysaker stasjon vi diskuterer.
Jeg vil først påpeke at tilgjengelighet for alle er vedtatt
som ett av fem viktige hovedmål i Nasjonal transportplan.
Det er derfor viktig at alle transportaktørene arbeider ak­
tivt og målrettet for å sikre at vi får en universell utfor­
ming.
Denne saken blir litt spesiell, fordi man opplever det
litt som at dagens regjeringspartier og de som represente­
rer den forrige regjeringens partier, bruker mesteparten av
energien sin på å fokusere på hvem som har gjort hva, i
stedet for å fokusere på hva man kan gjøre for å sikre at
nye Lysaker stasjon vil tilfredsstille de kravene man setter
som standard for en god og tilfredsstillende universell ut­
forming.
For Fremskrittspartiet er det viktigst å fokusere på hva
vi kan gjøre for å sørge for at den nye stasjonen skal sikre
at også brukere som har nedsatt funksjonsevne, skal ha
mulighet til å kunne bruke Lysaker stasjon på en god, ef­
fektiv og trygg måte. Det går jeg ut fra er intensjonen til
alle. Men når man ser på hvordan man i merknads form
og også i debatten uttrykker seg, føler vi at det kanskje er
litt andre ting som er det som er hovedfokuset, og ikke det
å fokusere på hvordan man kan sørge for at brukerne får
en best mulig stasjon, som tilfredsstiller en universell ut­
forming.
Fremskrittspartiet støtter forslaget som er fremmet i sa­
ken av Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre, men vi for­
utsetter selvfølgelig at forslaget ikke vil forsinke framdrif­
ten for når arbeidet med en ny Lysaker stasjon skal være
ferdig. For oss kan det dessverre virke som om det er mot­
vilje fra Regjeringens side som er grunnen til at man ikke
vil be om at en uavhengig aktør skal få muligheten til å
vurdere tiltak som kan bidra til at stasjonen, når den åpner,
vil ha en bedre og riktigere universell utforming.
Det er viktig også å ha med seg at da vi hadde høring
om NSB, var flere av de organisasjonene som var inne på
høringen, veldig opptatt av dette med universell utfor­
ming. De følte at man ikke hadde vært villig nok verken
fra NSBs eller fra andre aktørers side til å ta nødvendig
høyde for universell utforming.
Jeg må også til sist få peke på at det er litt snodig at vi
i Norge ikke klarer å oppfylle kravet om universell utfor­
ming, da det kom klart fram bl.a. fra flere organisasjoner
på høringen at i Sverige klarer man det. Vi synes derfor at
det er litt merkelig at ikke vi klarer å utforme en ny og mo­
derne jernbanestasjon på en måte som sikrer at alle, uav­
hengig av funksjonsevne, skal kunne benytte den på sam­
me måte, når man kan gjøre det i nabolandet vårt, Sverige,
som har klart å løse utfordringene med dette.
Jeg tar herved opp forslagene fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt
opp de forslagene han refererte til.
Trond Helleland (H) [21:11:59]: Det blir ingen pro­
blemer med universell utforming når høyfartstoget kom­
mer, sier Hallgeir H. Langeland. Nei, det blir bare ett pro­
blem, og det er at det antakelig ikke kan stoppe på Lysaker
stasjon. Det er jo et problem, for det er et av landets mest
trafikkerte knutepunkt og en stor stasjon.
En samlet opposisjon er skuffet over samferdselsmi­
nisterens nei til vårt forslag. Lysaker stasjon er som sagt
en av norsk jernbanes mest brukte stasjoner, og universell
utforming burde være en selvfølge for nye stasjoner i
2007. Der tror jeg vi alle er enige. Jernbaneverkets arbeid
med nye Lysaker stasjon er etter min mening et skoleek­
sempel på hvordan en mektig fagetat ignorerer viktige si­
der ved et stortingsvedtak og trumfer sin vilje igjennom.
Jernbaneverket burde åpenbart ha forespurt den politiske
ledelse i Samferdselsdepartementet om etatens oppfat­
ning av hvilke prosjekter som omfattes av kravene til uni­
versell utforming, og om det var akseptabelt for departe­
mentet. Når det så blir avslørt at en har unnlatt en innhen­
ting av aksept for sin tolkning, bruker en argumentet om
fare for forsinket ferdigstillelse. Alle vet hvor negativt en
utsettelse vil bli mottatt, og etaten får viljen sin.
Denne saken er jo nå i ferd med å bli en boksekamp
mellom tidligere og nåværende regjeringspartier. Da er
jeg veldig glad for at det eneste partiet som ikke har sittet
i noen av de to regjeringene, har gitt sin tilslutning til den
tidligere regjeringens merknader. Det er veldig hyggelig
at Fremskrittspartiet gir sin tilslutning.
Det som er problemet her er etter min mening rett og
slett at Jernbaneverket har ignorert de signalene som er
kommet. De burde være klar over, som Hallgeir H. Lan­
geland sa, at universell utforming skal være en selvfølge.
Så ser vi altså at det ikke er universell utforming av Lys­
aker stasjon. En kan si at den tidligere regjeringen burde
gjort en bedre jobb, og at den nåværende regjering burde
sørget for at ting kom i orden, men det er Jernbaneverket
som fagetat som faktisk har hovedansvaret for å sørge for
at dette vedtaket om universell utforming, blir fulgt opp.
Det som det er viktig å reise spørsmål ved, er de rød­
grønnes nei til å se på saken på nytt. Den løsningen som
nå velges, vil påføre alle operatører som betjener, eller
som kan komme til å betjene, stasjonen, regningen for
Jernbaneverkets rot og den lite framtidsrettede løsningen
en går for. Dersom det skal åpnes for andre jernbanesel­
skap enn NSB -- NSB selv har jo vært veldig skeptisk til
den tilleggsregningen de får ved at Jernbaneverket ikke
har gjort jobben sin -- og hvis andre aktører kommer inn,
Ofotbanen, svenske SJ eller andre som skulle trafikkere

Em. 26. mars -- Forslag fra repr. Tenden, Halleraker, Helleland og Sahl om at nye Lysaker stasjon
tilpasses prinsippene om universell utforming
2405
2007
Lysaker stasjon, hva da? Da er det altså jernbaneselskape­
ne som får regningen, mens infrastrukturtilbyderen, Jern­
baneverket, slipper unna. Hva med EUs tekniske krav til
stasjoner som skal betjene høyhastighetstog? Kan sam­
ferdselsministeren her fra Stortingets talerstol svare på
om hun vil la Jernbaneverket få velte regningen for sin
tabbe over på NSB? Hvor mye vil tilpasningene koste
NSB? Hvordan vurderer Statens jernbanetilsyn den løs­
ning man nå går for?
Det interne notatet samferdselsministeren mottok fra
NSBs konsernsjef Einar Enger den 4. august i fjor, er blitt
kjent for forslagsstillerne. NSB er her svært klare på at
den løsning Jernbaneverket legger opp til, er en dårlig løs­
ning. Det er ubehagelig som statsråd å måtte ta belastnin­
gen med forsinkelse og ekstra kostnader for stasjonen,
men det er så store konsekvenser knyttet til dette å bygge
en stasjon som skal vare, og som krever spesielle materi­
elltilpasninger, at det burde man faktisk koste på seg.
En jernbanestasjon som Lysaker, som nå bygges om,
og som skal betjene et moderne jernbanenett på Østlandet
i mange, mange år framover, burde være i orden og i tråd
med de vedtak Stortinget har fattet, når den åpner. Dette
er en sak som etter min mening viser at her er det en fag­
etat som har kjørt sitt løp. Så har den forrige regjering ikke
gjort nok for å gripe inn -- det kan jeg godt innrømme --
selv om det møtet som det vises til, faktisk var avholdt
etter valget, så vidt jeg kan skjønne, den 15. september i
2005. Det burde også representanten Langeland være
kjent med, at når de rød­grønne faktisk vant valget, var
kanskje ikke tiden inne for store, nye politiske framstøt.
Desto viktigere var det da at den nye, handlekraftige rød­
grønne regjeringen hadde tatt seg tid til å gripe inn i dette
før det var for sent. Det skjedde altså ikke, og nå står vi
her uten noen god løsning for Lysaker stasjon.
Jan Sahl (KrF) [21:17:05]: En samlet komite forut­
setter at transportetatene arbeider aktivt og målrettet for
universell utforming i alle saker og prosjekter. Alle løs­
ninger må tilpasses mennesker med nedsatt funksjonsev­
ne. Komiteen forventer at tilgjengelighet for alle priorite­
res høyt i hele sektoren, og komiteen er enig om at utfor­
mingen av nye Lysaker stasjon burde vært gjennomført på
en bedre måte. Det er skuffende at vi ikke har lyktes med
å tilrettelegge den nye stasjonen for alle.
Derfor har Kristelig Folkeparti fremmet forslag
sammen med Venstre og Høyre om å få tilpasset planene
og den videre utviklingen slik at den nye Lysaker stasjon
blir mest mulig tilgjengelig. Vi hadde håpet å få det til
uten at det pågående byggearbeidet måtte stanses. Jeg vil
understreke at Kristelig Folkeparti hele tiden har vært
opptatt av at prosjektet ikke skulle stoppes, for vi er full­
stendig klar over at man har kommet betydelig langt med
arbeidet. Men vi ønsket avbøtende tiltak eller en tilpas­
ning, som det står i forslaget, og best mulige løsninger.
Det er bra at noen tiltak er iverksatt. Jernbaneverket me­
ner at disse tiltakene gjør at kravet om universell utfor­
ming innfris fram til plattformkanten.
Jeg tror vi alle er enige om at kravet om universell ut­
forming ikke stopper ved plattformkanten. Fra plattform­
kanten skal vi jo tross alt komme oss på toget. Det er trist
at en stasjon på det norske jernbanenettet som bygges i
2007, ikke sikrer tilgjengelighet til toget for alle som øns­
ker det. Her er Stortingets klare målsetting ikke oppfylt.
Kristelig Folkeparti vil ved å støtte mindretallsforslaget gi
et klart politisk signal om at universell utforming i trans­
portsektoren skal være på plass i nye prosjekt. Det er et vik­
tig politisk mål, og det skal gjennomføres i virkeligheten.
Vi ser klart og tydelig behovet for utarbeiding av til­
gjengelighetsstandarder for jernbanestasjoner og materi­
ell, men også for andre kollektive transportmidler. Vi ber
samferdselsministeren rette oppmerksomheten mot tema­
tikken, og vi ber om at Stortinget orienteres underveis om
det arbeidet som gjøres.
Vi deler målet og intensjonen om universell tilretteleg­
ging. Vårt felles mål er godt beskrevet i de innledende
merknadene som vi står felles om, helt i begynnelsen av
innstillingen. Det er viktig at både posisjons­ og opposi­
sjonspartiene har oppmerksomheten rettet mot universell
tilgjengelighet, og at vi på begge sider følger opp med de
virkemidlene vi har.
Jenny Klinge (Sp) [21:20:19]: Universell utforming
handlar om å inkludere. Det handlar om å skape fysiske
og praktiske løysingar som flest mogleg kan bruke, uav­
hengig av eventuelle funksjonshemmingar.
Å ha redusert funksjonsevne i forhold til eit gjennom­
snittsmenneske betyr ikkje at ein ikkje kan fungere i alle
situasjonar. Det er fysiske og praktiske hindringar som er
med på å redusere den moglegheita såkalla funksjons­
hemma menneske har for å få til det dei vil. Ofte er desse
hindringane skapte av dei som planlegg og teiknar bygg
og anlegg, fordi dei ikkje tenkjer tilstrekkeleg over korleis
dei skal oppnå å gjere desse tilgjengelege for flest mog­
leg. Vi har rett og slett ikkje hatt tradisjon for å tenkje uni­
versell utforming. Omgrepet er òg relativt nytt. No er det
likevel ei haldningsendring på gang, og universell utfor­
ming blir i fleire planverk teke med som eit av hovudmåla;
òg i Nasjonal transportplan.
Dessverre glepp det somme tider, og det har det gjort i
planprosessen om Lysaker stasjon. Nokre prosessar kjem
for langt før slike gleppar blir oppdaga, og det gjeld i den­
ne saka òg. Dersom prosjektet skulle ha vore stoppa, bur­
de det skjedd under Bondevik II­regjeringa. Slik sett stil­
ler eg meg heilt attom det som både Langeland og Johan­
sen seier i innlegga sine. Det handlar om store kostnader
og forseinkingar, som òg vil påverke utbygginga av det
nye dobbeltsporet mellom Lysaker og Sandvika.
Når det er sagt, vil eg understreke det poenget som Ire­
ne Johansen kom med, nemleg at det viktigaste no, er å
lære av dei feila som er gjorde, og kome seg vidare i ar­
beidet for universell utforming. Derfor er eg fornøgd med
at Samferdselsdepartementet har bedt Jernbaneverket og
NSB om å leggje fram korleis dei vil arbeide for å oppnå
universell utforming framover. Som sagt handlar dette om
å inkludere.
Borghild Tenden (V) [21:22:24]: Bakgrunnen for det­
te representantforslaget er at Lysaker stasjon ikke blir til­

Trykt 1/6 2007
2007
2406 Em. 26. mars -- Forslag fra repr. Tenden, Halleraker, Helleland og Sahl om at nye Lysaker stasjon
tilpasses prinsippene om universell utforming
rettelagt for alle uansett funksjonsdyktighet, og samtidig
et forsøk på å finne ut hvordan dette kan håndteres ut fra
den situasjonen vi står overfor.
Jeg ser av svar på spørsmål fra representanten Hallgeir
Langeland at det er viktig for samferdselsministeren å
nedtone det arbeidet som Bondevik II­regjeringen gjorde
på dette området, og samtidig sette ord på at det ble tatt
tak i saken da den nåværende regjering var på plass. Jeg
forventer da at statsråden i sitt innlegg her i dag opplyser
om hvilke konkrete grep som er tatt for å legge forholdene
til rette for dem med nedsatt funksjonsdyktighet.
Som det står i forslaget, ble daværende statssekretær i
Samferdselsdepartementet, Arnfinn Ellingsen fra Ven­
stre, på et seminar om universell utforming den 15. sep­
tember 2005, gjort kjent med at Lysaker stasjon var plan­
lagt utformet i strid med Stortingets krav om universell ut­
forming, og at stasjonen i praksis ville bli utilgjengelig for
en rekke grupper mennesker grunnet et stort gap mellom
tog og perrong. Informasjonen på dette møtet førte til at
Ellingsen kjapt tok et møte med Jernbaneverket i Sam­
ferdselsdepartementet den 22. september 2005, der det
ble gitt klare signaler om at departementet ønsket en gjen­
nomgang av Lysaker stasjon.
I et påfølgende brev fra Samferdselsdepartementet til
Jernbaneverket ber departementet om en særskilt redegjø­
relse om etatens planer for hvordan prinsippet om univer­
sell utforming ville bli fulgt opp. Grunnen til at det ikke ble
tatt grep i forhold til nye reguleringsplaner, var at politisk
ledelse i Samferdselsdepartementet ble ført bak lyset av
Jernbaneverket, da de opplyste at broen over Lysakerelven
var fredet, og at stasjonen følgelig ikke kunne endres på.
Dette har jeg fått opplyst av daværende statssekretær Arn­
finn Ellingsen, og det kan supplere noen av opplysningene
til Langeland og være svar til representanten Johansen.
Jeg synes denne saken er trist av flere grunner. Man har
på Stortinget, i fylkesting og i kommunene snakket lenge
og varmt om tilrettelegging. I Stortinget -- i forbindelse
med stortingsmeldinger helt fra 1999 og i BRA­program­
met i forbindelse med NTP­er -- har man understreket at
kollektivnettet må utformes slik at det er tilgjengelig for
alle grupper av reisende, gjennom utforming av holde­
plasser og stasjoner. Begrepet «universell utforming» ble
tatt i bruk som en presisering og en tydeliggjøring av at
alle skal kunne benytte det ordinære tilbudet i så stor ut­
strekning som mulig, uten behov for bistand.
Parallelt med dette har altså Lysaker stasjon blitt plan­
lagt og påbegynt uten at planleggerne har brydd seg om å
høre hva politikerne sier. Dette synes jeg er svært alvorlig.
Vi kan ikke ha det slik at budskap fra fylkesting og stor­
ting ikke ser ut til å nå ut til dem som jobber med sakene.
Snakker vi for døve ører? Hvem er det som bestemmer?
Lever etatene sitt eget liv? I så fall er det et brudd på stolte
demokratitradisjoner.
Parallelt med mange og lange innlegg om universell
tilrettelegging her i denne salen har Jernbaneverket plan­
lagt og bygd Norges tredje største stasjon i en kurve som
fører til vansker for togfører med hensyn til å ha oversikt
over hele togsettet, og glippen mellom tog og perrong
skaper vansker for store deler av befolkningen.
Jeg kjenner denne stasjonen godt, og jeg har fått mange
innspill fra ingeniører om at stasjonen kunne vært bygd
rettere enn det som er tilfellet nå. Jeg hører at Jernbane­
verket sier at da måtte man ha flyttet stasjonen til Oslo,
men det er derfor det har vært så viktig å få andre aktører
til å se på denne saken. Det vil imidlertid ikke statsråden
og regjeringspartiene.
I innstillingen står det:
«Forhold knyttet til tilgjengelighet kunne vært be­
lyst langt tidligere om dette var blitt politisk prioritert.
I stedet kan det virke som om saken av politiske grun­
ner ikke har blitt løftet fram til åpen debatt.»
Dette er med respekt å melde en insinuasjon som jeg
mener regjeringspartiene kunne holdt seg for gode til. Jeg
vil på det sterkeste avvise dette og kan tilføye at frustra­
sjonen var ganske stor da statsråd og statssekretær i
Bondevik II­regjeringen oppdaget hva som var i ferd med
å skje, nemlig at Jernbaneverket ikke hadde forholdt seg
til politiske signaler om universell utforming.
Statsråd Liv Signe Navarsete [21:27:28]: Planleg­
ginga av nye Lysaker stasjon har gått føre seg sidan 1991,
og gjeldande planar er vedtekne etter omfattande lokalpoli­
tisk handsaming. Planane for ombygginga av dagens sta­
sjon var derfor i hovudsak lagt allereie før Stortinget si
handsaming av Nasjonal transportplan i 2004. Samferd­
selsdepartementet gav hausten 2004 -- under den førre po­
litiske leiinga -- retningslinjer til etatane om utarbeiding av
handlingsprogram som oppfølging av NTP 2006--2015.
Her vart det lagt til grunn at universell utforming skal vere
eit gjennomgåande premiss i etatane sitt arbeid med hand­
lingsprogramma, i dialog med brukarmedverkingsgruppe­
ne. Fokuseringa på universell utforming har auka betydeleg
etter stortingsvedtaket i 2004 og Regjeringa sin handlings­
plan, Bedre infrastruktur, Rullende materiell, Aktiv logis­
tikkforbedring -- BRA -- som vart lagd fram våren 2006.
Då noverande politiske leiing i Samferdselsdeparte­
mentet tok over hausten 2005, tok me tak i saka for å sjå
på kva for tiltak som kunne setjast i verk for å gjere den
nye stasjonen best mogleg for alle grupper av reisande. På
bakgrunn av møtet med Jernbaneverket og togoperatørane
21. november 2005, og departementet si handsaming av
saka i desember 2005, vart det klart at planlegginga av
Lysaker stasjon allereie var komen så langt at ei endring
eller flytting av stasjonen ville føre til betydelege forsein­
kingar, auke i byggjekostnadene og/eller lågare kunde­
grunnlag. Samstundes ville ein ikkje ha nokon garanti for
at ei alternativ plassering av stasjonen ville gje ei fullgod
løysing for trygg, sjølvbetent av­/påstiging for reisande
med særlege behov.
Etter ei grundig vurdering av ulike alternativ og etter
samråd med Jernbaneverket og Statens jernbanetilsyn be­
stemte departementet seg for å be Jernbaneverket arbeide
vidare innanfor vedtekne reguleringsplanar. Hovudgrun­
nen til at departementet ikkje tilrådde flytting av stasjonen
var at dette ville føre til ein kostnadsauke i hundremillio­
narklassen, og forseinke ferdigstillinga av stasjonen med
opptil fleire år, med dei store negative konsekvensane det­
te ville ha fått for trafikkflyten i vestkorridoren.

2407
Em. 26. mars -- Forslag fra repr. Tenden, Halleraker, Helleland og Sahl om at nye Lysaker stasjon
tilpasses prinsippene om universell utforming
S 2006--2007
2007
(Statsråd Navarsete)
I brev av 21. desember 2005 summerer departemen­
tet opp sine vurderingar og føringar til Jernbaneverket
om det vidare arbeidet med nye Lysaker stasjon. Jern­
baneverket vart m.a. bedt om å greie ut effektive og mål­
retta tiltak på stasjonen for å leggje til rette for at alle
reisande skal kunne nytte stasjonen, inkludert dei som
har særskilte behov.
Eg vil sterkt ta avstand frå representanten Hoksrud
sin påstand om at alle krefter blir brukt på å spele svar­
teper med den førre regjeringa. Eg fokuserer på følgjan­
de: I 2006 har Jernbaneverket, etter pålegg frå departe­
mentet i brev av 21. desember 2005, vurdert og tilrådd ei
rekkje tiltak med sikte på å minske avstanden mellom
tog og plattformkant. I samsvar med krav frå Statens
jernbanetilsyn har Jernbaneverket forplikta seg til at
maksimal usikra avstand mellom tog og plattformkant
ikkje skal overstige 25 cm. I mitt brev til transport­ og
kommunikasjonskomiteen av 13. februar 2007 i sam­
band med handsaminga av denne saka, er det gjort nær­
are greie for tiltak som skal gjennomførast på Lysaker
stasjon for å oppnå best mogleg tilgjenge for reisande
med særskilte behov.
Eg kan forsikre komiteen om at arbeidet med univer­
sell utforming og tilgjenge for alle no vert prioritert høgt
av Samferdselsdepartementet. Departementet har m.a.
bedt Jernbaneverket om å utarbeide ein plan med milepæ­
lar for korleis prinsippet om universell utforming av Jern­
baneverkets infrastruktur kan følgjast opp. Departementet
har òg bedt om at Jernbaneverket i dette arbeidet legg vekt
på behovet for tiltak som kan medverke til best mogleg
samverke mellom infrastruktur og materiell. Målet er å
leggje fram ein slik samla plan for Stortinget i samband
med Nasjonal transportplan 2010--2019.
Når det gjeld forslag 1 i Dokument nr. 8­forslaget, pei­
kar mindretalet i innstillinga m.a. på at ei slik utgreiing ik­
kje nødvendigvis ville krevje stans i utgreiingsarbeidet.
Til det vil eg minne om at prosjektet no er kome så langt
at spor 1 og 2 vil bli opna allereie denne sommaren. Eg
kan derfor ikkje skjøne anna enn at ei slik utgreiing i så
fall berre vil ha teoretisk interesse. Det er lov å ynskje,
men å leggje om denne stasjonen no, utan stans i arbeidet,
er rein ynsketenking.
Så til kritikken om at eg og Regjeringa har vore unnfal­
lande i saka om Lysaker stasjon: Det var ikkje noka lett
avgjerd å ta, det skal eg gjerne medgi, men vår vurdering
var altså at då vi kom inn i regjeringskontora hausten
2005, var planane for Lysaker stasjon allereie komne så
langt at dei negative konsekvensane av å stanse planane
rett og slett vart for store.
Mitt utgangspunkt har derfor vore, etter at avgjerda om
å arbeide vidare innafor gjeldande reguleringsplanar vart
teken, å finne fram til best moglege avbøtande tiltak gitt
at stasjonen no eingong ligg der han ligg. Så vidt eg veit
har Samferdselsdepartementet heller ikkje under den før­
re politiske leiinga, korkje før eller etter den mykje omtala
fagdagen i Jernbaneverket 15. september 2005, gitt noko
signal til Jernbaneverket om at det var aktuelt å starte ein
ny reguleringsplanprosess for Lysaker stasjon. Eg meiner
derfor at det blir feil å kritisere meg og denne regjeringa
for at nye Lysaker stasjon vert liggjande der han ligg.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Trond Helleland (H) [21:32:59]: Jeg hører statsrå­
den sier at hun ikke har bidratt til at dette er blitt et svar­
teperspill, og det er jeg veldig glad for. Men jeg merker
meg at iallfall partiet SV har ønsket å gjøre dette til et
svarteperspill. De sendte et spørsmål til departementet
som de for det første sendte utenom komiteen, og som for
det andre ble gjort kjent for komitemedlemmene i dag
-- altså lenge etter avgivelse -- med én hensikt, nemlig å prø­
ve å sette den forrige regjeringen i et dårlig lys, istedenfor
å ville ønske å få til gode løsninger på Lysaker stasjon.
Den kritikken går til SV. Men statsråden stiller seg ikke
ansvarlig for SV, så da skal jeg heller spørre: Når det gjel­
der de økte kostnadene som nå NSB og eventuelt Flytoget
og andre nye operatører, hvis det kommer nye operatører,
vil få knyttet til at Lysaker stasjon ikke er universelt utfor­
met, mener statsråden det er riktig at jernbaneselskapene
må dekke det, eller ser statsråden andre løsninger for å
dekke de økte kostnadene som togoperatørene får?
Statsråd Liv Signe Navarsete [21:34:03]: Fyrst vil
eg seie at svaret til SV gjekk frå departementet i dag, og
det vart spesielt gitt beskjed om at det òg skulle distribu­
erast til resten av komiteen, så dei i alle fall fekk opplys­
ningane på same tid.
Når det gjeld kven som skal betale for eventuelle til­
passingar av materiell, er det ikkje teke avgjerd om det.
Det er ei sak som må drøftast med selskapa og Jernbane­
verket. Eg legg opp til at me skal ha gode og ryddige dis­
kusjonar om det. Det har vore tema, men det er ikkje teke
noka avgjerd så langt.
Borghild Tenden (V) [21:34:50]: Et av forslagene
fra opposisjonspartiene er at Stortinget ber Regjeringen
orientere Stortinget om arbeidet med tilgjengelighet for
alle gjennom universell utforming for alle stasjonsanlegg
for jernbanen i planperioden for Norsk transportplan
(NTP) 2006--2015. Dette får ikke flertall her i dag, men
mitt spørsmål er: Sitter statsråden på denne oversikten?
Og kan vi nå være trygge på at vi ikke får flere slike saker
som Lysaker stasjon?
Statsråd Liv Signe Navarsete [21:35:26]: Det stat­
lege jernbanenettet har i dag 357 stasjonar i bruk for per­
sontrafikk. Dei er etablerte over ein periode på over 150
år under ulike etableringskriterium og ulike standardkrav.
Den største utfordringa for realisering av tilgjenge for alle
og universell utforming ligg derfor i å tilpasse og forbetre
eksisterande stasjonar til nye tilgjengekrav. Denne regje­
ringa har auka ramma til jernbaneinfrastrukturen med
50 pst. i 2007­budsjettet. Det er ein formidabel auke i for­
hold til det som tidlegare regjeringar har gjort. Det gjer
det iallfall mogleg å nå målet om universell utforming at­
skilleg raskare enn ein ville ha gjort om den førre regje­
ringa hadde vorte sitjande med dei rammene som då galdt.
Forhandlinger i Stortinget nr. 160
160

2007
2408 Em. 26. mars -- Forslag fra repr. Tenden, Halleraker, Helleland og Sahl om at nye Lysaker stasjon
tilpasses prinsippene om universell utforming
Så fokuset er der. Det blir laga ein plan for det. Det skal
lagast milepælar. I alle høve: Sjølv med denne regjeringa
si aktive satsing på jernbane, vil det måtte ta noka tid.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [21:36:54]:
Jeg vil benytte anledningen til å berømme forslagsstiller­
ne for å ha fremmet dette forslaget. Det er sterkt beklage­
lig at posisjonen, og spesielt saksordføreren, prøver å lat­
terliggjøre dette forslaget. Saksordføreren sier at dette er
et typisk forslag som man fremmer når man er kommet i
opposisjon. Det blir håpløst hvis man ikke skal kunne
fremme forslag hvor man peker på åpenbare svakheter i
offentlig planlegging. Jeg vil også berømme de tidligere
regjeringspartiene for at de er såpass store at de kan inn­
rømme at det ble gjort feil også under den forrige regje­
ringen. Der har nok representanten Langeland et godt
stykke igjen.
Dette gjelder jo en viktig sak, det gjelder universell ut­
forming. Det gjelder også Lysaker stasjon, som altså er et
av de største kollektivtrafikkerte områdene i landet. På en
stasjon hvor det er såpass mye trafikk er det veldig viktig
at man får lagt forholdene godt til rette for de reisende.
Dette gjelder jo ikke bare Lysaker stasjon, nesten samtlige
togstasjoner i Oslo­ og Akershus­området har behov for
oppgraderinger og at det blir lagt til rette for alle typer rei­
sende, men også at det blir lagt til rette for at de reisende
har gode parkeringsforhold, for det er en forutsetning for
at folk skal velge toget som transportmiddel.
Når det gjelder Lysaker stasjon, har jeg nevnt at det er
en av de togstasjonene som har størst trafikk her i landet.
Dette er en stasjon som også fremover vil være under stort
press. Vi får nå den store utbyggingen på Fornebu -- en
helt ny by på Fornebu som også vil ligge ved Lysaker sta­
sjon. Man kan jo spørre seg om når neste utbedring av
Lysaker stasjon vil måtte skje når man ikke er i stand til å
gjøre dette på en skikkelig måte når man først er i gang.
Det denne saken viser -- og det er sørgelig -- er hvor
dårlige vi i dette landet er til å planlegge, det viser at det
er åpenbare mangler i offentlig planlegging og at vi ikke
er i stand til å gjøre jobben på en skikkelig måte når vi
først er i gang.
Truls Wickholm (A) [21:40:01]: Universell utfor­
ming er noe av det viktigste vi kan gjøre for å inkludere
alle i samfunnet vårt. Alle skal kunne bruke det samme ut­
styret, alle skal kunne kjøre de samme togene. Men tradi­
sjon og oppfattelse om hva som er fint og estetisk riktig,
kommer ofte i veien. Jeg står f.eks. nå på helt feil talerstol.
Stortinget har en talerstol som skal være for alle -- den er
det ingen av representantene i dag som har valgt å bruke.
Det sier kanskje litt om hvordan vi alle ser på bruken av
universell utforming.
Så merker jeg meg all kritikken som kommer mot vår
regjering og vår statsråd. Høyres Trond Helleland slenger
kjekt ut at man godt kunne kostet på seg noen ekstra kro­
ner på denne stasjonen. Vår regjering bygger faktisk sta­
sjoner der forrige regjering var mer opptatt av å klippe
snorene til dem.
15. september 2005 hadde vi vunnet valget, men det
hindret ikke Kristin Clemet i etterpå å godkjenne et stort
antall privatskoler hun visste var i strid med den nye re­
gjeringens politikk. Det sier kanskje noe om hvem som
var det handlekraftige partiet i regjeringen. Jeg legger
også merke til at det er Høyre som nå sier at de godt kan
bære en del av ansvaret, mens Venstre understreker at her
er de ført bak lyset av Jernbaneverket og nærmest lurt opp
i stry.
Samferdselsministeren i denne regjeringen viser nå at
hun tar dette på alvor. Hun har også tatt grep overfor Jern­
baneverket, som hun gjorde rede for. Vi må, selv om vi er
fra forskjellige partier, ha tillit til at vi faktisk gjør det vi
sier vi skal gjøre.
Tiden etter valget i 2005 handlet for oss mest om å
skaffe penger til de prosjekter som forrige regjering hadde
satt i gang. Skulle vi da også tatt oss tid til å kvalitetssikre
dem helt på nytt, kan jeg garantere at det fra opposisjonen
hadde blitt ganske stor huskestue, for å si det sånn, fordi
vi ikke videreførte prosjektene.
Kanskje var strategien fra Venstres Torild Skogsholm
at denne stasjonen aldri skulle bygges, siden hun så helt
åpenbart ikke hadde budsjetter til å videreføre den utbyg­
gingen hun selv hadde satt i gang.
Jeg må si meg enig med sakens ordfører i at dette er et
opposisjonsforslag. Her ville dialog vært det riktigste. Det
viktigste i denne saken blir imidlertid å vise at man blir
stemt ned, for å kunne sitte på sin høye hest etterpå, når
man helt bevisst fremmer forslag om akkurat på hvilken
måte statsråden skal foreta sin myndighetsutøvelse.
Hallgeir H. Langeland (SV) [21:42:55]: Lat meg
starta med å oppklara ei openberr misforståing, for SV
vart skulda for ikkje å senda spørsmål via komiteen. Pro­
blemet var heller at komiteen ikkje ville senda dette spørs­
målet. Komitesekretæren sa at det var umogeleg å senda
det spørsmålet frå komiteen si side. Og som det kloke par­
tiet SV er, sende me det då frå SVs gruppe. Så til repre­
sentanten Helleland vil eg berre seia at det er ei openberr
misforståing når han hevdar at me ikkje har gjort det
-- svaret er at me ikkje fekk lov.
Så til representanten Kielland Asmyhr. Eg er veldig
glad for at Framstegspartiet òg brukar noko av denne
kvelden til å snakka om jernbane. Så langt har det stort
sett berre dreidd seg om bompengar. Møtet har vel no i
fleire timar dreidd seg om Framstegspartiet sine innlegg
mot bompengar. Då var det veldig greitt å få ein som var
oppteken av jernbane og universell utforming til slutt. Så
var poenget om ein var oppteken av å sjå bakover. Nei, ik­
kje i det heile -- men ein må f.eks. rippa opp i at Fram­
stegspartiet, som klarte å få på plass 1 mill. kr på vegsat­
sing i løpet av tre budsjettforlik, ikkje gjorde noko med
universell utforming då dei sat i posisjon. Det er viktig at
folk hugsar historia og ikkje berre kjem med populistiske
utspel på kort sikt. Då må ein på ein måte ta dei realitetane
som er. Og dersom det er lite pengar for Framstegspartiets

Em. 26. mars -- Voteringar 2409
2007
representantar, som seier at dei 850 mill. kr som det er
inngått kontraktar for, kan me berre gløyma, og dei 7 mil­
liardar kr må ein venta med å få investert i jernbane, så var
det kanskje veg likevel ein snakka om då ein snakka om
jernbane den eine gongen.
Til slutt: Saksordføraren og fleirtalspartia er veldig
opptekne av å sjå framover, slik at me slepp å diskutera
universell utforming. Som eg sa i innlegget mitt tidlegare,
har me nettopp vore i Stockholm. Universell utforming er
ikkje eit tema i Sverige. Det skal heller ikkje vera eit tema
i Noreg. Derfor er det verkeleg ei utfordring for den raud­
grøne regjeringa å gjera det motsette av det den førre re­
gjeringa gjorde, nemleg å rydja opp i problemstillingane
knytte til universell utforming. Det gjorde ikkje Venstre,
det gjorde ikkje Høgre, og det gjorde ikkje Kristeleg Fol­
keparti. Eg meiner -- og kjem til å stå på -- at det skal den
raud­grøne regjeringa gjera. Ikkje minst når me skal byg­
gja dei høgfartstoga som skal redusera forureininga i No­
reg, skal det vera universell utforming.
Statsråd Liv Signe Navarsete [21:46:02]: Eg tek or­
det igjen -- av to årsaker.
Den eine er at eg vil slå fast at det ikkje ville ha vore
mogleg å oppnå universell utforming dersom ein skulle ha
plassert stasjonen der han ligg i dag. Med det materiellet
me har i Noreg, der godstog og persontog trafikkerer dei
same stasjonane, er det knapt mogleg å oppnå ei univer­
sell utforming -- sjølv om stasjonen hadde lege i rett linje.
Det ser me ved andre stasjonar, og det er ei stor utfordring
for oss. Det er det gjort greie for i brev til komiteen av
13. februar 2007. Realitetane må ein ta inn over seg, anten
ein kjem frå det eine eller det andre partiet.
Den andre årsaka til at eg igjen bad om ordet, er at det
er eitt moment som druknar i debatten i kveld. Når ein
høyrer på debatten, kan ein få inntrykk av at me byggjer
ein dårleg stasjon. Det gjer me ikkje. Dette vert ein ny,
flott og moderne stasjon som på alle måtar vil verte betre
for dei reisande enn dagens stasjon er. Og for dei som
treng spesiell tilrettelegging, vil den nye stasjonen verte
ein heilt annan enn dagens stasjon. Det vert
-- ei oppgradering av tilkomsten til stasjonen
-- ei universell utforming av tilkomsten til plattforma --
heis, rulletrapper og ramper
-- ei god merking
-- ei plattform med større lengd og større areal, med
varme, klimavern, kontrastmarkering, sklisikring,
leieljos osb.
Me får ikkje heilt eliminert det me skulle ha gjort,
nemleg å redusere avstanden frå plattform til tog. Men,
som sagt, det å redusere avstanden til det han skulle ha
vore dersom me hadde hatt universell utforming -- altså
7,5 cm horisontalt og 5 cm vertikalt -- ville ein heller ikkje
ha greidd med ein stasjon i rett linje. Det er realitetar som
me må halde oss til i debatten.
Det vert ein ny og flott stasjon, som vil tene ei mengd
passasjerar i deira ferd til og frå arbeid og andre aktivite­
tar. Eg gler meg til nye Lysaker stasjon vert ferdig, og eg
er heilt sikker på at han vil verte ein tenleg og god stasjon
for alle.
Trond Helleland (H) [21:48:39]: Det begynner å bli
sent -- og jeg skal snart ta toget via Lysaker stasjon hjem
til Drammen -- så jeg bør vel ikke holde et så langt inn­
legg. Men etter Langelands og Wickholms innlegg er det
nødvendig å ta ordet.
Jeg synes statsråden svarer bra i denne saken. Hun tar
faktisk tak i realitetene og diskuterer dem, mens represen­
tantene som er satt til å forsvare Regjeringens politikk,
kun er opptatt av å henge ut forslagsstillerne og av å snak­
ke om snøen som falt i fjor -- istedenfor å se framover. Det
synes jeg er skuffende, særlig av to representanter som er
såpass opptatt av jernbane, og som er såpass opptatt av
miljøet og av tilpasningen for funksjonshemmede -- noe
jeg trodde de faktisk var. Det hadde kanskje vært hyggelig
om representantene hadde kommet med noen konstrukti­
ve innspill og forslag til hvordan dette problemet kunne
løses.
Statsråden sier at det er umulig å løse problemet. Det
sier Jernbaneverket, og det er naturligvis Jernbaneverket
statsråd Navarsete forholder seg til. Det er nettopp derfor
vi sier i representantforslaget at vi ønsker at «en uavhen­
gig aktør» skal se på dette.
Representanten Tenden var i stad opptatt av at flere
hadde gitt innspill om at det faktisk er mulig å gjøre noe
med dette problemet -- med denne utfordringen. Men det
ønsker altså ikke flertallet å ta seg bryet med.
Vi har ikke noe ønske om å utsette denne flotte stasjo­
nen, med klimaanlegg osv. Vi har et ønske om å få denne
stasjonen så flott at også funksjonshemmede kan ta den i
bruk. Der ligger problemet, der ligger utfordringen -- og vi
ønsker å gjøre noe med dette. Vi ønsker å sette dette under
debatt -- og under lupen. Det ønsker ikke Regjeringen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
(Votering, se side 2413)
L o d v e S o l h o l m tok her over presidentplas­
sen.
Etter at det var ringt til votering, sa
presidenten: Stortinget går då til votering over sake­
ne på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det sett fram 13 for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, frå Jan Bøhler på vegner av Arbeidarpar­
tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslag nr. 2, frå Laila Dåvøy på vegner av Framstegs­
partiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 3, frå Laila Dåvøy på vegner av Framstegs­
partiet og Kristeleg Folkeparti
-- forslag nr. 4, frå Laila Dåvøy på vegner av Høgre,
Kristeleg Folkeparti og Venstre
-- forslaga nr. 5--8, frå Vigdis Giltun på vegner av Fram­
stegspartiet
-- forslag nr. 9, frå Laila Dåvøy på vegner av Høgre og
Kristeleg Folkeparti

2007
2410 Em. 26. mars -- Voteringar
-- forslag nr. 10, frå Laila Dåvøy på vegner av Kristeleg
Folkeparti og Venstre
-- forslaga nr. 11--13, frå Laila Dåvøy på vegner av Kris­
teleg Folkeparti
Det blir først votert over forslaga nr. 11--13, frå Kriste­
leg Folkeparti.
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med opp­
følgingen av NOU 2004:18 Helhet og plan i helse­ og
sosialtjenestene gjøre endringer slik at ikke forskjeller
i finansieringsordninger er til hinder for en god balanse
mellom sykehjem og omsorgsboliger.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide ret­
ningslinjer for å sikre tverrfaglig kompetanse fra ulike
typer fagpersonell i kommunehelsetjenesten.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sikre at det i kommune­
ne er en ansatt fagperson som innehar et koordinerings­
ansvar for familier med et funksjonshemmet barn.»
V o t e r i n g :
Forslaga frå Kristeleg Folkeparti vart med 96 mot 8
stemmer ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift kl. 21.59.40)
Presidenten: Det blir så votert over forslag nr. 10, frå
Kristeleg Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
senke den kommunale egenandelen knyttet til brukere
med stort omsorgsbehov til 20 prosent.»
V o t e r i n g :
Forslaget frå Kristeleg Folkeparti og Venstre vart med
91 mot 13 stemmer ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 22.00.01)
Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 9, frå
Høgre og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sikre at det på alle bar­
neavdelinger i sykehus er en ansatt fagperson som
innehar en rådgiverfunksjon for familier som venter
eller har fått et funksjonshemmet barn.»
V o t e r i n g :
Forslaget frå Høgre og Kristeleg Folkeparti vart med
83 mot 21 stemmer ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 22.00.26)
Presidenten: Det blir votert over forslaga nr. 5--8, frå
Framstegspartiet.
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme sak om mini­
mumsstandard for dekningsgrad av leger ved norske
sykehjem.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen tillegge Sosial­ og hel­
sedirektoratet godkjenningsmyndighet for beman­
ningsplanene ved sykehjem og i hjemmesykepleien,
slik at behandlings­ og pleietrengende syke eldre sik­
res et faglig forsvarlig nivå på bemanningen, uavhen­
gig av bosted.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
endre toppfinansieringen for ressurskrevende brukere
slik at innslagspunktet for toppfinansiering reduseres
til 600 000 kroner og statlig finansiering dekker 80
prosent av overskytende utgifter.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen endre forskrift av 21. de­
sember 1988 om vederlag for opphold i institusjon,
slik at fribeløpet settes til 25 prosent av grunnbeløpet i
folketrygden.»
V o t e r i n g :
Forslaga frå Framstegspartiet vart med 81 mot 23
stemmer ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift kl. 22.00.46)
Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 4, frå
Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med forslag til et skolefritidstilbud for større
barn med funksjonshemning for å sikre barna en aktiv
fritid og gi foreldrene mulighet til å kombinere arbeid
og familieliv.»
V o t e r i n g :
Forslaget frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre
vart med 77 mot 27 stemmer ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 22.01.10)
Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 3, frå
Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en vurdering av
konsekvensene av å slette langtidspasienter på syke­
hjem fra fastlegens liste i kombinasjon med opprettelse
av flere legestillinger i sykehjem.»
V o t e r i n g :
Forslaget frå Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti
vart med 74 mot 30 stemmer ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 22.01.29)
Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 2, frå
Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre. Forsla­
get lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det oppret­
tes etiske komiteer for sykehjem.»

Em. 26. mars -- Voteringar 2411
2007
V o t e r i n g :
Forslaget frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og
Venstre vart med 66 mot 38 stemmer ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 22.01.54)
Presidenten: Det vil så bli votert alternativt mellom
delar av tilrådinga og forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget ly­
der:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med en egen sak i tilknytning til St.prp. nr. 1
(2007­ 2008). Denne må bygge på omsorgsmeldingens
fem hovedstrategier:
-- Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging
-- Kapasitet og kompetanseheving
-- Bedre samhandling og medisinsk oppfølging
-- Aktiv omsorg
-- Partnerskap med familie og frivillige
Det vises særskilt til forslagene i omsorgsmeldin­
gen når det gjelder satsingen på forskning, demensut­
fordringen, palliativ behandling, forebygging av en­
somhet gjennom dagaktiviteter mv. og bedre vilkår for
dem som har langvarige og krevende omsorgsoppga­
ver for pårørende.
Stortinget ber i tillegg Regjeringen blant annet om
å vurdere følgende tiltak:
-- Gjennomgang av autorisasjonsordningene i sosial­
og helsetjenestene
-- Styrking av det nasjonale forskningsprogrammet på
eldreomsorg tilknyttet Norges forskningsråd
-- Retningslinjer for å sikre tverrfaglig kompetanse fra
ulike typer fagpersonell i kommunehelsetjenesten
-- Kartlegging av dagens fysioterapitjeneste og gjen­
nomgang av finansieringsordningene for fysiotera­
peuter
-- Tiltak for å sikre kompetanse ved sykehusene og i
kommunene overfor familier som venter eller har
fått et funksjonshemmet barn»
Komiteen hadde tilrådd:
I
Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortingspro­
posisjon om omsorgspolitikken der Regjeringens og Stor­
tingets foreslåtte og vedtatte tiltak integreres, og der frem­
drift og økonomi inngår.
III
Stortinget ber Regjeringen gjennomgå refusjonsord­
ningene for fysioterapeuter med tanke på å redusere ven­
tetid og gjøre tjenestene lettere tilgjengelige for pasiente­
ne.
IV
Stortinget ber Regjeringen utarbeide en ordning der en
familie kan beholde omsorgslønn og eventuelt andre øko­
nomiske tilskudd i inntil tre måneder etter at et funksjons­
hemmet barn dør.
Regjeringen bes også å utarbeide en ordning der om­
sorgslønn i slike tilfeller skal gi rett til arbeidsledighets­
trygd.
V
Stortinget ber Regjeringen i sitt arbeid med egenande­
ler vurdere å gi fritak for egenandeler for rusmiddelav­
hengige, psykisk syke og eldre, der det benyttes oppsø­
kende virksomhet fra helsetjenesten, for eksempel oppsø­
kende team.
VI
Stortinget ber Regjeringen tillegge Sosial­ og helsedi­
rektoratet godkjenningsmyndighet for bemanningsplane­
ne ved sykehjem og i hjemmesykepleien, slik at behand­
lings­ og pleietrengende syke eldre sikres et faglig for­
svarlig nivå på bemanningen, uavhengig av bosted.
Presidenten: Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg
Folkeparti og Venstre står bak tilrådinga på desse punkta.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen
og forslaget frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vart forslaget vedteke med 54 mot 50
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 22.02.50)
Vidare var tilrådd:
II
Stortinget ber Regjeringen styrke det nasjonale forsk­
ningsprogrammet for forskning på eldreomsorg tilknyttet
Norges forskningsråd.
VII
St.meld. nr. 25 (2005­2006) -- Om framtidas omsorgs­
utfordringer (Mestring, muligheter og mening) -- vedleg­
ges protokollen.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Harald T. Nesvik
sett fram fire forslag på vegner av Framstegspartiet:
«1.Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for
omlegging av norsk eldreomsorg, slik at staten får
ansvaret for at pengene følger brukeren og dekker
utgiftene til omsorgen.
2. Stortinget ber Regjeringen sette i gang utredning
av RUG­systemet med tanke på innføring.
3. Stortinget ber Regjeringen raskt sørge for at det
etableres en entydig og klar definisjon på hva som
skal til for at et tilbud kan regnes som heldøgns
pleie­ og omsorgstilbud.

2007
2412 Em. 26. mars -- Voteringar
4. Stortinget ber Regjeringen legge frem en melding
for Stortinget om hvordan målet om at det skal
være et tilbud tilrettelagt for heldøgns pleie og
omsorg for 25 prosent av befolkningen over 80 år i
tiden frem til 2030, kan nås.»
Presidenten: Det blir votert alternativt mellom desse
forslaga og tilrådinga frå komiteen.
Komiteen hadde tilrådd:
Dokument nr. 8:34 (2005­2006) -- forslag fra stortings­
representantene Harald T. Nesvik, Jan­Henrik Fredriksen
og Vigdis Giltun om en plan for omlegging av norsk el­
dreomsorg der staten får ansvaret for at pengene følger
brukeren og dekker utgiftene til omsorgen -- bifalles ikke.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen
og forslaga frå Framstegspartiet vart tilrådinga vedteken
med 81 mot 23 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 22.04.24)
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Det blir votert over forslag frå Fram­
stegspartiet, Høgre og Venstre oversendt frå Odelstingets
møte 6. mars 2007 (jf. Innst. O. nr. 46). Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem slik for­
skrift som er omtalt i § 8 og § 8a i lov 15. juni 2001
nr. 53 om erstatning ved pasientskader mv., for Stortin­
get til behandling før den settes i verk.»
Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folkeparti og
Venstre står bak forslaget, så presidenten går ut frå at Ar­
beidarpartiet, SV og Senterpartiet ønskjer å stemme imot.
V o t e r i n g :
Forslaget frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg
Folkeparti og Venstre vart med 54 mot 50 stemmer ikkje
vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 22.05.08)
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde tilrådd:
I statsbudsjettet for 2007 gjøres følgende endring:
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Presidenten: I sak nr. 5 ligg det ikkje føre noko vote­
ringstema.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde tilrådd:
Stortinget gjev samtykke til godkjenning av avgjerd i
EØS­komiteen nr. 64/2006 av 2. juni 2006 om innlem­
ming i EØS­avtala av direktiv 2003/59/EF av 15. juli
2003 om grunnleggjande kvalifisering og regelmessig
opplæring av førarar av visse veggåande køyretøy for
transport av gods eller passasjerar.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Under debatten har Arne Sortevik sett
fram eit forslag på vegner av Framstegspartiet. Forslaget
lyder:
«Utbygging av rv 255 som beskrevet i St.prp.
nr. 35 (2006­2007) til 203 mill. 2006­kroner, gjen­
nomføres med statlige midler og etter fremdrift som
omtalt i proposisjonen. Stortinget forutsetter at nød­
vendig budsjettøkning på kap. 1320 legges inn i Re­
vidert nasjonalbudsjett. Utbygging av fv 315 og nytt
fylkesvegsamband mellom E6 og fv 312 ved Stor­
hove gjennomføres med fylkeskommunale og kom­
munale midler og med nødvendig samordning med
tiltak på rv 255.»
Det blir votert alternativt mellom dette forslaget og til­
rådinga.
Komiteen hadde tilrådd:
I
Stortinget samtykker i at bompengeselskapet får løyve
til å ta opp lån og krevje inn bompengar til delvis bompen­
gefinansiering av utbygginga etter vilkåra i St.prp. nr. 35
(2006­2007) og Innst. S. nr. 144 (2006­ 2007).
II
Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå av­
tale med bompengeselskapet og fastsetje nærare reglar for
finansieringsordninga.
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
228 Tilskudd til frittstående skoler mv.:
70 Tilskudd til frittstående skoler, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ........... 21 000 000
fra kr 2 191 062 000 til kr 2 212 062 000

Em. 26. mars -- Referat 2413
2007
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen
og forslaget frå Framstegspartiet vart tilrådinga vedteken
med 79 mot 24 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 22.07.43)
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Under debatten har Bård Hoksrud sett
fram eit forslag på vegner av Framstegspartiet. Forslaget
lyder:
«Utbygging av ny Kråkerøybru på rv 108 som be­
skrevet i St.prp. nr. 41 (2006­2007) til 470 mill. 2007­
kroner, gjennomføres med statlige midler og etter
fremdrift som omtalt i saken. Stortinget forutsetter at
nødvendig budsjettøkning på kap. 1320 legges inn i re­
vidert nasjonalbudsjett.»
Det blir votert alternativt mellom dette forslaget og til­
rådinga.
Komiteen hadde tilrådd:
Stortinget samtykker i at:
I
Bompengeselskapet får tillatelse til å ta opp lån og kre­
ve inn bompenger til bygging av rv 108 Ny Kråkerøyfor­
bindelse. Vilkårene går fram av St.prp. nr. 41 (2006­2007)
og Innst. S. nr. 149 (2006­2007).
II
Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå av­
tale med bompengeselskapet og fastsette nærmere regler
for finansieringsordningen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen
og forslaget frå Framstegspartiet vart tilrådinga vedteken
med 81 mot 23 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 22.08.38)
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Under debatten har Bård Hoksrud sett
fram tre forslag på vegner av Framstegspartiet, Høgre,
Kristeleg Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gi en uavhengig aktør i
oppdrag å utrede en tilpasning til de foreliggende pla­
nene om ombygging av Lysaker stasjon. Tilpasningen
skal være i tråd med prinsippene om universell utfor­
ming. Utredningen skal også beskrive de økonomiske
og praktiske forholdene, herunder økte utgifter, even­
tuelle forsinkelser og eventuell samfunnsøkonomisk
nytte, knyttet til gjennomføringen av tilpasningen.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen orientere Stortinget om
arbeidet med tilgjengelighet for alle gjennom univer­
sell utforming for alle stasjonsanlegg for jernbanen i
planperioden for Norsk transportplan (NTP) 2006­
2015.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utforme og implemen­
tere en standard for universell utforming av jernbane­
stasjoner som også ivaretar hensynet til andre togope­
ratører enn NSB AS.»
V o t e r i n g :
Forslaga frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg Folke­
parti og Venstre vart med 54 mot 50 stemmer ikkje ved­
tekne.
(Voteringsutskrift kl. 22.09.42)
Komiteen hadde tilrådd:
Dokument nr. 8:27 (2006­2007) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Borghild Tenden, Øyvind
Halleraker, Trond Helleland og Jan Sahl om at nye Lys­
aker stasjon tilpasses prinsippene om universell utfor­
ming -- forslag I avvises og forslag II vedlegges protokol­
len.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 55 mot 49
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 22.10.24)
S a k n r . 1 0
Referat
1. (162) Tilleggsbevilgning til Utlendingsforvaltnin­
gen -- økt saksbehandlingskapasitet, nedbygging av
restanser og sterkere vektlegging av barns tilknytning
til riket. (St.prp. nr. 56 (2006­2007))
Samr.: Blir send familie­ og kulturkomiteen.
2. (163) Veiviseren. For det norske filmløftet (St.meld.
nr. 22 (2006­2007))
Samr.: Blir send justiskomiteen.
3. (164) Representantforslag fra stortingsrepresentan­
tene Trond Helleland, Elisabeth Aspaker, Øyvind
Halleraker og André Oktay Dahl om mulighet for
elektronisk politianmeldelse av tyverier på Internett
(Dokument nr. 8:51 (2006­2007))
Samr.: Blir send kommunal­ og forvaltningskomi­
teen.
4. (165) Melding for 2006 fra Sivilombudsmannen
(Stortingets ombudsmann for forvaltningen) (Doku­
ment nr. 4 (2006­2007))
Samr.: Blir send kontroll­ og konstitusjonskomite­
en.

2007
2414 Em. 26. mars -- Referat
5. (166) Samtykke til ratifikasjon av Den europeiske
patentkonvensjonen (EPC) av 5. oktober 1973 og til­
tredelse av Revisjonsakten av 29. november 2000
(St.prp. nr. 53 (2006­2007))
6. (167) Samtykke til inngåelse av avtale mellom Dan­
mark, Island og Norge om etablering av Nordisk Pa­
tentinstitutt av 5. juli 2006 (St.prp. nr. 54 (2006­
2007))
Samr.: Nr. 5 og 6 blir sende næringskomiteen, som
legg fram sitt utkast til innstilling for utanrikskomite­
en til fråsegn før innstilling blir avgitt.
7. (168) Samtykke til godkjenning av EØS­komiteens
beslutning nr. 154/2006 av 8. desember 2006 om inn­
lemmelse i EØS­avtalen av forordning (EF) nr. 561/
2006 av 15. mars 2006 om harmonisering av visse
bestemmelser på det sosiale området innen veitrans­
port m.v. (St.prp. nr. 55 (2006­2007))
Samr.: Blir send transport­ og kommunikasjons­
komiteen, som legg fram sitt utkast til innstilling for
utanrikskomiteen til fråsegn før innstilling blir avgitt.
Presidenten: Dermed er dagens kart handsama fer­
dig.
Ber nokon om ordet i høve til § 37 a i Stortingets for­
retningsorden?
-- Møtet er slutt.
Møtet slutt kl. 22.12.