20. mars -- Arbeid, velferd og inkludering 2255
2007
Møte tirsdag den 20. mars 2007 kl. 10
President: C a r l I . H a g e n
D a g s o r d e n (nr. 62):
1. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om arbeid,
velferd og inkludering
(Innst. S. nr. 148 (2006­2007), jf. St.meld. nr. 9
(2006­2007))
2. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Martin Engeset og Per­
Kristian Foss om alternative modeller for vurdering
av søkernes funksjonsevne og medisinske forhold i
uføresaker
(Innst. S. nr. 138 (2006­2007), jf. Dokument
nr. 8:106 (2005­2006))
3. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse av Entra Eiendom AS
(Innst. S. nr. 124 (2006­2007), jf. Dokument nr. 3:2
(2006­2007))
4. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
anmodnings­ og utredningsvedtak i stortingssesjonen
2005­2006
(Innst. S. nr. 125 (2006­2007), jf. St.meld. nr. 4
(2006­2007))
5. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om verksemda i Avinor 2006­2008
(Innst. S. nr. 142 (2006­2007), jf. St.meld. nr. 15
(2006­2007))
6. Innstilling frå transport­ og kommunikasjonskomite­
en om representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Borghild Tenden, Odd Einar Dørum, Trond Helle­
land og Øyvind Halleraker om etablering av et fritt­
stående vegtilsyn
(Innst. S. nr. 141 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:30
(2006­2007))
7. Innstilling fra justiskomiteen om samtykke til god­
kjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 127/2006
av 22. september 2006 om innlemmelse i EØS­avta­
len av direktiv 2005/56/EF om grensekryssende fu­
sjoner av selskaper med begrenset ansvar
(Innst. S. nr. 139 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 34
(2006­2007))
8. Referat
S a k n r . 1
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om arbeid,
velferd og inkludering (Innst. S. nr. 148 (2006­2007), jf.
St.meld. nr. 9 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra arbeids­ og sosialkomi­
teen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til
2 timer og 5 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på
gruppene: Arbeiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet
25 minutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre 10 minutter
hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg fra partienes hovedtalere og fem replikker med
svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen -- innen­
for den fordelte taletid.
Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Lise Christoffersen (A) [10:02:44] (ordfører for sa­
ken): St.meld. nr. 9 for 2006­2007, Arbeid, velferd og in­
kludering, er, vil jeg påstå, et av de viktigste dokumentene
i det rød­grønne flertallets fattigdomssatsing.
I sin tiltredelseserklæring sa Jens Stoltenberg følgen­
de:
«Det skal ikke være fattigdom i verdens rikeste
land. Regjeringen vil legge fram en helhetlig plan for å
avskaffe fattigdom i Norge. Vi vil bringe flere tilbake
til arbeidslivet, slik at flere kan leve av egen inntekt. Vi
vil bedre økonomiske ytelser for mennesker som lever
i fattigdom.»
Det er et ganske ambisiøst prosjekt.
Og når Stortinget i dag skal behandle St.meld. nr. 9,
skjer det på følgende bakgrunn: Norge går så det suser.
NHO­bedriftene har oppjustert behovet for arbeidskraft
både i 2006 og i 2007. En av tre bedrifter rapporterer om
ubesatte stillinger og rekrutteringsproblemer. NAV
EURES jobber under høytrykk for å bistå bedrifter med
rekruttering av arbeidskraft fra EU/EØS­området. Ar­
beidsinnvandringen er rekordstor, 70 pst. kommer fra Po­
len og 20 pst. fra Litauen. Finansminister Kristin Halvor­
sen sier ifølge Fædrelandsvennen at polakker redder Re­
gjeringens løfter i barnehagesektoren og samferdselssek­
toren. Det er ikke penger det står på, men arbeidskraft.
Norges bedriftsundersøkelser fra november/desember
i fjor viser at en av fire norske bedrifter har benyttet ar­
beidskraft fra EU­land det siste året, og at hver tredje be­
drift venter å benytte europeisk arbeidskraft i år. Samtidig
har vi opplevd den sterkeste sysselsettingsveksten på ti år.
I fjor økte den med 81 000 nye personer, prognosene for
2007 spår ytterligere 40 000 nye og ytterligere 25 000 nye
i 2008. Arbeidsledigheten er rekordlav: 1,8 pst. i fjerde
kvartal i 2006, og siden 2001 har Norge ligget på toppen
når det gjelder FN­indeksen over inntekt, utdanning og
forventet levealder, bedre kjent under tittelen: Verdens
beste land å leve i.
Men så har vi altså et annet bilde: En tredjedel av be­
folkningen i yrkesaktiv alder er ute av arbeidslivet hver
eneste dag, til sammen 700 000 personer. Det utgjør et tap
på 500 000 årsverk. Noen fravær er av relativt kort varig­
het. Noen personer er på midlertidige stønader med et mål
om å vende tilbake til yrkeslivet. Noen er tilsynelatende
utstøtt for godt. Andre kaller vi utestengte, det er de som
aldri har fått sjansen til å prøve seg. Vi har godt over
320 000 uføre, mange med en restarbeidsevne som de
gjerne vil utnytte, men ikke får mulighet til å utnytte. I
verdens beste land å bo i lever 5,6 pst. av befolkningen
med støtte fra sosialkontoret. Det er det siste sikkerhets­

2007
2256 20. mars -- Arbeid, velferd og inkludering
nettet vi har, ment å være kortvarig, men for noen er dette
blitt en mer eller mindre varig inntekt, enten fordi de har
brukt opp rettighetene sine i trygden, eller fordi de aldri
har hatt noen. 3 pst. av alle barn i Norge lever under ved­
varende barnefattigdom. Vi vet at det gir ulikhet i mulig­
heter som følger dem resten av livet.
Nok et tankekors synes jeg bør nevnes når det gjelder
fattigdom og sosialkontoret. Jeg nevnte at alle sosial­
hjelpsmottakere utgjør 5,6 pst. av befolkningen. Ser vi på
alle som er definert som fattige, med inntekt under den de­
finerte fattigdomsgrensen, utgjør de 4,8 pst., altså ikke
fullt sammenfall her mellom sosialhjelpsmottakere og fat­
tige. Men går vi enda lenger ned i tallene, finner vi nok et
tankekors. Det er ikke fullt sammenfall -- nei, faktisk er
det et ganske begrenset sammenfall, for kun 2 pst. av be­
folkningen kjennetegnes av begge de to tingene på en
gang, nemlig å være bruker av sosialkontoret og det å
være definert som fattig. Og enda færre enn det igjen, kun
1 pst. av befolkningen, kommer ut av fattigdom via sosi­
alkontoret.
Selv når vi tar hensyn til sosialhjelp, er det fortsatt
3,8 pst. fattige i Norge som ikke får hjelp via det som skul­
le vært det siste sikkerhetsnettet som velferdssamfunnet
kan stille opp med. Med andre ord: Systemet virker ikke,
og grunnen til at det ikke virker, er først og fremst at fler­
tallet av de fattige føler det som stigmatiserende å oppsø­
ke sosialkontoret. Derfor må vi gjøre noe annet, og det er
det Regjeringen nå gjør. Den slår sammen tre kontorer til
ett, og fjerner forhåpentligvis det stigmaet som hefter ved
sosialkontoret, innfører et kvalifiseringsprogram med stø­
nad som alternativ til dagens langtids sosialhjelp. Så det
er feil når Kristelig Folkeparti og Venstre i merknader
hevder at kvalifiseringsstønaden skaper et A­ og et B­lag.
A­laget og B­laget er der allerede. Det viser fattigdoms­
tallene. Kvalifiseringsstønaden gjør tvert imot at enda fle­
re får en sjanse til å komme seg ut av fattigdom.
Hvorfor er arbeid så viktig? Finnes det ikke andre må­
ter å avskaffe fattigdom på, f.eks. ved å øke stønadene?
Forskere har påvist at det ville ha kostet oss ca. 5,5 milli­
arder kr å løfte alle over fattigdomsgrensen, men de adva­
rer mot en slik løsning. Det er selvfølgelig fordi dette
handler om noe mer enn penger. Dette handler om livs­
kvalitet -- i stort. Det handler om å være en del av samfun­
net. Det handler om å bidra til det fellesskapet en tilhører.
Det handler om gode sosialdemokratiske verdier: å yte
etter evne og å få etter behov. Vi har skapt et velferdssam­
funn, men den jobben er ikke ferdig. Noen står fortsatt
utenfor. Nitiendedelssamfunnet er ikke nok. I tillegg kom­
mer samfunnets behov. 87 pst. av de verdiene vi har i Nor­
ge, utgjøres av verdien arbeid. Til sammenlikning utgjør
verdien av olje og gass bare 4 pst.
Jeg nevnte i stad det store behovet for arbeidskraft. Det
er en situasjon som kommer til å vare. Det viser demogra­
fien. Dessuten er det økonomisk vekst på gang i de lande­
ne som vi henter flesteparten av de utenlandske arbeidsta­
kerne fra. Det er antakelig bare et tidsspørsmål før polak­
kene ikke lenger finner det interessant å komme hit. Der­
for blir arbeid ikke bare et hovedvirkemiddel i
fattigdomsbekjempelsen, men også et virkemiddel for å
bevare det velferdssamfunnet vi har bygd opp. Vi er nødt
til å greie å mobilisere den restarbeidsevnen som finnes i
egen befolkning.
Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at vi har hatt
den sterkeste sysselsettingsveksten på ti år. Samtidig ser
vi at andelen av deltidsarbeid øker. Vi ser at heller ikke an­
tallet undersysselsatte går ned. De undersysselsatte ut­
gjorde 97 000 fjerde kvartal i fjor, det samme som året før.
Disse kommer altså i tillegg til dem som er arbeidsledige.
Det er deltidsansatte som ønsker mer arbeid. Cirka 15 pst.
av dem ønsker det. Et bitte lite tankeeksperiment: Hvis vi
legger sammen ubrukte arbeidstimer blant arbeidsledige
og ubrukte arbeidstimer blant undersysselsatte, altså blant
folk som vil arbeide, men som ikke får arbeide, ser vi føl­
gende: I fjerde kvartal 2006 kunne disse to gruppene -- alt­
så den som er undersysselsatt, og den som ikke er syssel­
satt -- ha tilbudt samfunnet så mange timer arbeid at det
ville ha utgjort 84 000 heltidsjobber. Regner vi videre på
tall som vi finner i meldingen, ser vi at det er snakk om
store tall: I meldingen finner vi at for hver person som
kommer seg over fra stønad til arbeid, har samfunnet
64 000 kr i netto fortjeneste etter at ekstrainvesteringer i
attføringstiltak mv. er trukket fra. Ganger vi så med
84 000 heltidsjobber, er vi oppe i nesten 5,3 milliarder kr
i rein netto for samfunnet.
Noen vil sikkert hevde at det er kynisk å regne på den­
ne måten, at det er individuell velferd som må vektlegges,
og ikke makrotall og samfunnsnytte. Jeg mener at det er
to sider av samme sak. Det viser at alle er verdifulle, enten
de kan bidra med mye eller med lite.
Én viktig ting til: Hvis vi legger litt mer vekt på slike
regnestykker, på hva vi tjener på å få folk i arbeid, og hvis
vi fokuserer litt mindre ensidig på hva det koster å få folk
i arbeid, kan vi også lettere argumentere for å gjøre de in­
vesteringene i humankapitalen vår -- som trengs -- i stedet
for å få de årlige diskusjonene om kostnader i tilknytning
til enkeltposter i statsbudsjettet. Vi er ikke alltid gode nok
til å se pengestrømmene i begge retninger under ett. Det
vil på sikt lønne seg å gjøre det.
Meldingen har en analysedel der det redegjøres for
hvilke grupper i befolkningen som er overrepresentert
blant de utstøtte og de utestengte. Det er mange. Det er
innvandrere, særlig innvandrerkvinner. Det er ikke fordi
de mangler kvalifikasjoner -- mange innvandrere kan
mye -- men fordi de er innvandrere. Det er skremmende.
Arbeidsledigheten går ned, også blant innvandrere, men
forskjellene mellom dem og andre består. Konklusjonen
er dessverre at Norge pr. i dag ikke er et inkluderende
samfunn. Men det er lyspunkter. 86 pst. av befolkningen
mener innvandrerne har samme rett til arbeid som nord­
menn. Det handlingsrommet må vi se å utnytte.
Så gjelder det de funksjonshemmede, kanskje særlig de
unge funksjonshemmede, som vil, men som ikke slipper
til. Litt under 15 pst. av befolkningen i alderen 16--66 år
oppgir selv å ha en funksjonshemning. Det gjelder altså litt
under en halv million mennesker. Under halvparten av dem
er i inntektsgivende arbeid, mot 74,5 pst. av befolkningen
som helhet. Undersysselsettingen i de gruppene som er i
arbeid, er også større enn i befolkningen som helhet.

20. mars -- Arbeid, velferd og inkludering 2257
2007
Ifølge professor Bjørn Hvinden ved NOVA er det
knapt noe land som bruker så mye penger på området
funksjonshemning som vi. Men vi bruker forholdsmessig
mer på stønader og på pengeoverføring og mindre på tje­
nester enn f.eks. nabolandene våre. Samtidig bruker vi
også mer enn andre, målt i kroner, på integrering av funk­
sjonshemmede i arbeidslivet. 81 pst. av arbeidsmarkeds­
tiltakene i Norge gjelder integrering av funksjonshemme­
de. Det er langt mer enn hos våre naboland. Men til tross
for dette er innretningen mot arbeidslivet allikevel betrak­
telig svakere i Norge enn i nabolandene.
Vi bruker altså mange penger, men vi oppnår mindre
enn det andre gjør. Det er noe vi må ta til oss. Dette hand­
ler ikke bare om å bevilge mange nye penger. Det handler
om å bruke de pengene vi har, på en smartere måte enn vi
har gjort tidligere.
Vi ser også at heller ikke statens egen handlingsplan
for rekruttering av funksjonshemmede virker. Den virket
ikke under den forrige regjeringen. Foreløpig virker den
ikke under denne regjeringen, men med stortingsmeldin­
gen nå og gjennom «trainee»­programmer som allerede er
igangsatt, i tillegg til alle de andre tiltakene som meldin­
gen nevner, er håpet at denne situasjonen skal bedre seg.
I meldingen nevnes flere grupper: yrkeshemmede, se­
niorer, førtidspensjonerte, utstøtte, utestengte med fysiske
eller med psykiske plager og ungdom som faller ut av
videregående skole. Det begynner etter hvert å bli ganske
mange grupper. Tiden er derfor overmoden for å handle.
Det er det som gjelder i dag: å handle.
Meldingen er blitt positivt mottatt i høringsrunden. Det
lover bra.
I forrige måned brakte ukeavisen Ledelse et intervju
med en professor fra Handelshøyskolen som hadde en
veldig enkel oppskrift. Han sa at én av fire som kunne ha
jobbet, ikke gjør det. Det skyldes at de norske sosialord­
ningene er altfor gode. Han anbefalte kutt i stønadsord­
ningene som virkemiddel. Han mente til og med at vi som
politikere var klar over problemet, men at vi ikke torde ta
opp en såpass upopulær sak.
Det gleder meg å svare tilbake at dette ikke er aktuell
politikk. Det legges isteden opp til en offensiv politikk der
det tas fire hovedgrep:
-- et forenklet stønadssystem
-- en tiltakspakke som åpnes for alle brukere av NAV­
kontoret, tilpasset den enkeltes behov for en skredder­
sydd individuell plan -- og ikke lenger slik at det er
stønadstypen som bestemmer tiltaket
-- varig lønnstilskudd til personer som ellers ville ha
vært henvist til uførepensjon, og som nå får mulighe­
ten til å bli attraktiv arbeidskraft
-- kvalifiseringsprogrammer og stønad for langtids sosi­
alhjelpsmottakere
Hittil har vi brukt mange penger uten å få resultater
som står i forhold til det. Jeg har en mistanke om hvorfor
det noen ganger kan være slik at veien fra vedtak til gjen­
nomføring er for lang -- så lang at vi mister oversikten.
Derfor gleder det meg at det er et så bredt flertall i komi­
teen som står nesten samlet bak den innstillingen som nå
er fremmet. Det betyr at vi som politikere også skifter fo­
kusering. Vi skifter fokuseringen fra å prøve å ta retoriske
poeng fra hverandre, til å fokusere ut av vinduene og ut på
våre brukere samlet. Da blir det også sterkt, og da blir det
forhåpentligvis slik at vi ikke i ettertid driver og jakter på
småting som ikke fungerer, for de vil komme, men at vi
har blikket på de lange linjene og det som virkelig betyr
noe. Det har faktisk brukerne våre også fortjent, at vi som
politikere klarer å legge vekk litt av retorikken og handle
målrettet. Jeg er veldig glad for arbeidet i komiteen, som
jeg synes har vært forbilledlig når det gjelder å fokusere
på det som er den egentlige oppgaven.
Vi har vært mye ute og reist, på kryss og tvers, og vi
har sett mye godt arbeid rundt omkring i Norge. Vi har
sett at det nytter, og vi har kommet hjem med en felles fø­
lelse av at dette må vi ta vare på -- alt det gode arbeidet
som gjøres ute med mindre sentral styring -- og ha mer til­
lit til dem som skal jobbe direkte overfor brukerne.
Et av de største inntrykkene fikk i hvert fall jeg da vi
var på New Zealand og ble fortalt hvilke frihetsgrader en
hadde ved det lokale NAV­kontoret der, hvor saksbehand­
leren fortalte om damen som kom inn og kunne få jobb
over helgen på kontor, og som ble så lang i maska fordi
hun ikke hadde klær nok. Da lukket saksbehandleren pc­
en og gikk ut og kjøpte drakt, slik at damen kunne begyn­
ne på jobb. Den drakten betalte staten, for det var billige­
re.
Jeg har sagt at komiteens arbeid har vært preget av stor
enighet. Det ligger noen forslag fra mindretallet i innstil­
lingen, og jeg regner med at mindretallet selv kommer til
å ta opp de forslagene og presentere dem. Jeg skal ikke gå
inn på innholdet i de forslagene nå, men heller ha mulig­
heten til å komme tilbake til dem igjen senere. Noen av
forslagene mener jeg egentlig bidrar til å slå inn åpne dø­
rer. Man ber der om noe som allerede er kommentert i
meldingen, og som Regjeringen er i gang og arbeider
med. Andre forslag er kanskje av mer praktisk art.
Noen forslag er vi uenige om, og jeg vil kanskje særlig
henlede oppmerksomheten på forslag nr. 3, om å avvikle
ordningene med ventelønn, ventestønad og vartpenger. Vi
er heller ikke enige i forslag nr. 11 fra Fremskrittspartiet,
om at kommunene ikke lenger skal ha medansvar for
VTA, Varig tilrettelagt arbeid. Vi mener tvert imot at det
er en styrke for VTA at kommunene er medansvarlige for
tilbudet, på samme måte som de vil være det for den nye
kvalifiseringsstønaden for langtids sosialhjelpsmottakere.
Angående høringsuttalelsene har vi hatt høringsinstan­
ser inne, alle partene i arbeidslivet og ulike typer interes­
seorganisasjoner. Alle kom med et felles budskap: Kvali­
tet og langsiktighet, og noen gode forslag som vi skal ta
med oss videre, om fokusering på mestring og muligheter,
ikke på sykdom, på arbeidsevnevurdering, gjensidig for­
pliktelse mellom bruker og etat. Det skal oppfølgingen av
denne meldingen sikre oss.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:18:22]: Intensjonene i
kvalifiseringsprogrammet er gode, og Fremskrittspartiet
støtter arbeidslinjen fullt ut. Det er viktig å sette dem som

2007
2258 20. mars -- Arbeid, velferd og inkludering
ikke er i stand til det i dag, i stand til å ta seg arbeid og for­
sørge seg selv i morgen. Men jeg kan ikke forstå at man
skal få ekstra betalt gjennom en kvalifiseringsstønad for å
søke seg arbeid som sosialhjelpsmottaker. Bør det ikke
være en selvstendig plikt for alle som mottar sosialhjelp,
at de forsøker, i den grad de kan, å skaffe seg arbeid? Bør
det ikke være et krav også fra det offentlige at man gjør
det? Hva med dem som ikke er i stand til å delta i kvalifi­
seringsprogrammet, og som ramler utenfor? Uten mulig­
heter til å delta i kvalifiseringsprogrammet har man heller
ikke muligheten til å få ekstra kvalifiseringsstøtte. Blir
ikke de de store taperne i dette nye systemet?
Lise Christoffersen (A) [10:19:13]: Jeg er i hvert fall
ikke i stand til å se at de som representanten Kenneth
Svendsen nevner til slutt, blir de store taperne i systemet,
fordi de er de store taperne allerede. Det vi ønsker med
kvalifiseringsprogrammet og kvalifiseringsstønaden er jo
nettopp å gi noen av dem som i dag er de store taperne, en
mulighet til å kvalifisere seg for framtidig yrkesaktivitet.
Selvfølgelig er det en plikt for alle å prøve å skaffe seg
inntekt av eget arbeid, men noen kan ikke. Noen har ikke
mulighet til å kvalifisere seg for et framtidig arbeidsliv
gjennom trygdesystemet, og noen har ikke de rettighetene
i det hele tatt. Det er dem vi ønsker å støtte opp under
gjennom kvalifiseringsprogrammet. De som kanskje ikke
er egnet til å delta i et kvalifiseringsprogram med én gang,
kan få andre typer tiltak. Kanskje det å bli rusfri er et slikt
første skritt, før man kan komme seg med på et kvalifise­
ringsprogram, men om noen ikke kommer med på pro­
grammet med én gang, er det ikke dermed sagt at alt håp
er ute. Da må vi se på hvilke andre tiltak vi kan sette inn,
for at folk kan bli i stand til å benytte seg av tilbudet.
Martin Engeset (H) [10:20:28]: Først vil jeg gratule­
re saksordføreren med et ryddig og godt innlegg. Jeg var
faktisk enig i nesten alt og uenig i nesten ingenting. All
honnør for det. Det jeg nå skal ta opp, er ikke noe forsøk
på å slå inn åpne dører eller pirke i uvesentligheter. På ett
område må jeg imidlertid be om en klargjøring.
I komiteen har vi, som også saksordføreren var inne
på, reist mye rundt i landet og besøkt mange spennende
virksomheter, NAV­kontorer, attføringsbedrifter og til­
taksarrangører av ulik karakter. Det disse besøkene har
vist oss, er at det gjøres veldig mye kvalitativt godt attfø­
ringsarbeid rundt om i ulike attføringsbedrifter av ulike
typer. På side 35 i innstillingen sier flertallet
«at dette ikke innebærer økt bruk av anbud, men an­
bud tilrettelagt på en bedre måte».
Man gir inntrykk av en skepsis til kjøp av tjenester i
forhold til attføringsbedrifter og tiltaksarrangører. Kan
saksordføreren klargjøre om man egentlig er for anbud,
imot anbud, eller om man bare skal fortsette med det som
er praksis i dag?
Lise Christoffersen (A) [10:21:42]: Jeg kan forsøke
meg på en liten oppklaring, fordi vi på reisene rundt om­
kring har sett at det er en hel flora av tilbydere av f.eks.
attføringstjenester. Noe av det første som i hvert fall møtte
meg da jeg kom hit som fersk stortingsrepresentant, var
alle de som f.eks. hadde tilbudt attføringstjenester i en to­
årsperiode, som så ikke fikk fornyet dem i neste anbuds­
runde, og som kom hit og gjerne ville ha en post på stats­
budsjettet. Det vi veldig fort så, var manglende kontinuitet
i måten en del av de anbudsprosessene var rigget opp på.
Det vi ønsker, er å få anbudsprosesser som gjør at vi kan
ta vare på den kvaliteten som bl.a. attføringsbedriftene til­
byr, sikre langsiktighet og kontinuitet, og kanskje til og
med sikre utviklingsavtaler med bedriftene, for hele tiden
å utvikle tilbudet i tråd med det som brukerne har behov
for.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:22:49]: En mer
skjønnsbasert saksbehandling i arbeids­ og velferdsfor­
valtningen vil gjøre det lettere å gi den enkelte konkret
oppfølging og hjelp til å komme i arbeid. Samtidig er det
klart at bruk av skjønn er utfordrende i et bredt sikkerhets­
perspektiv. Oppfølgingen som den enkelte får, vil i stor
grad være avhengig av kjemien med saksbehandleren.
Adgangen til skjønnsutøvelse vil dessuten kunne medføre
at det blir ulike kulturer på NAV­kontorene.
Velferdsmeldingen og regjeringspartienes merknader i
innstillingen er lite konkrete når det gjelder hvor en tenker
seg at disse dilemmaene skal adresseres. Kristelig Folke­
parti og resten av opposisjonspartiene ber Regjeringen
vurdere å utvide dagens klageordning i saker som behand­
les etter sosialtjenesteloven. Kan representanten Lise
Christoffersen redegjøre for hvilke tiltak hun konkret vil
anbefale for å sikre NAVs brukere god og rettssikker saks­
behandling nå som graden av skjønn øker betydelig?
Lise Christoffersen (A) [10:24:01]: Jeg tror at det al­
ler, aller viktigste vi kan bidra til, er å få gode systemer for
resultatrapportering, slik at vi ser at de midlene som vi her
bevilger, faktisk gir resultater for brukerne. Det vil f.eks.
også være mulig å sammenligne resultatene på de ulike
NAV­kontorer. Det er en metode som brukes i mange sam­
menhenger.
Så til spørsmålet om klageordninger. Regjeringen sa i
forrige runde da vi behandlet NAV­reformen, at den vil
komme tilbake til det spørsmålet når en har behandlet inn­
stillingen fra Bernt­utvalget, slik at en ser hele helse­ og
sosialsektoren i sammenheng, for her kan det skje endrin­
ger, og da vil det eventuelt være behov for å gjøre om på
klageordninger som en nettopp har endret. En ønsker altså
å se det i sammenheng. Vi har gjennom merknadene våre
gitt et lite hint om at kvalifiseringsprogrammet og kvalifi­
seringsstønaden kanskje likner mer på den midlertidige
ytelsen i folketrygden enn den likner på den tradisjonelle
sosialhjelpen. Da er det et lite hint.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:25:30]: St.meld. nr. 9
om arbeid, velferd og inkludering har vært spennende og
utfordrende å arbeide med. Komiteen har vært utenlands
for å få innspill, ideer og lærdom rundt dette tema. Det har
vært spennende å oppleve at flere land har de samme ut­

20. mars -- Arbeid, velferd og inkludering 2259
2007
fordringer som Norge, og også det å se på måtene disse
har valgt å organisere seg på. Ulike land har valgt ulike
løsninger.
Det har også vært svært nyttig med høringer. Mange
gode og viktige innspill har kommet, og Fremskrittspar­
tiet har valgt å følge flere av de anbefalingene vi har fått.
Innledningsvis vil jeg si at opprettelsen av NAV­konto­
rene er en viktig faktor i velferdsmeldingen. Dette støtter
Fremskrittspartiet, da dette er et skritt i den retningen vi i
flere år har ønsket å gå. Fremskrittspartiet hadde allerede
i Innst. S. nr. 162 for 2003­2004 merknader hvor vi pre­
senterte vårt velferdsalternativ, der vi ønsket
«å samle administrasjonen av alle velferdsordninger i
en statlig etat med lokale velferdskontorer over hele
landet», og videre pekte vi på at «utgiftene til de man­
ge ulike hjelpeordninger i dag kan belastes både staten,
fylkeskommune og kommuner med det resultat at det
blir en kamp mellom disse ulike forvaltningsledd om å
overføre kostnadene og ansvaret til et annet nivå».
Problemstillingen er like aktuell nå, mer enn tre år se­
nere. Skal NAV­kontorene lykkes like mye som jeg opp­
fatter at alle partier ønsker, blir det nødvendig at NAV­
kontorene faktisk rår over alle de virkemidler som er nød­
vendige. St.meld. nr. 9 åpner ikke for en slik fleksibilitet.
Brukerne må fortsatt forholde seg til en rekke andre kon­
torer for å få alle de virkemidler og tiltak som den enkelte
har behov for. Imidlertid tror Fremskrittspartiet at den
aller største hindringen for å lykkes ligger i skillet
mellom statlig og kommunal finansiering av NAV­kon­
torene. Det hjelper svært lite at Stortinget vedtar gode
intensjoner når det til syvende og sist vil være de kom­
munale sosialbudsjetter og prioriteringer som vil ligge
til grunn i de enkelte kommuner. Flere høringsinstanser
har, i likhet med oss, påpekt dette som en betydelig ne­
gativ faktor, som også vil redusere muligheten for like­
behandling.
De ansatte ute på NAV­kontorene vil uansett ha en vik­
tig oppgave i å inngi gjensidig respekt og tillit mellom an­
satt og bruker. Dersom kjemien ikke stemmer, må bruker
gis mulighet til å bytte saksbehandler. Å inngi tillit gjøres
best dersom de ansatte selv har gode, trygge og forutsig­
bare rammevilkår på sin arbeidsplass. Håpet var at
St.meld. nr. 9 ville gi de nødvendige virkemidler i denne
sammenheng.
Fremskrittspartiet støtter i hovedsak ellers de store lin­
jene i meldingen, inkludert den nye sammenslåtte midler­
tidige stønaden i folketrygden til erstatning for rehabilite­
ringspenger, attføringspenger og midlertidig uførestønad.
Imidlertid støtter vi ikke at utformingen av denne ikke blir
behandlet på en ordentlig måte. Avkortingen time for time
er ikke utredet på noen måte. Det er svært viktig at enhver
ytelse har som grunnprinsipp at det skal lønne seg å arbei­
de. Da må ytelsen vurderes opp imot tilleggsytelser, av­
korting og skatt. Dersom en er medlem av kommunestyret
i sin egen kommune, vil en fort oppdage at et møte som
varer fem timer og betales med 350 kr pr. møte, vil gi et
stort økonomisk tap. Dette vil frata mange muligheten til
å opprettholde deler av hverdagen samtidig som rehabili­
tering eller attføring gjennomføres.
Varigheten på den nye stønaden er også svært viktig.
En konkret varighet med stoppunkter underveis er riktig.
Forutsigbarhet oppfattes som viktig for de aller fleste.
Samtidig vet vi at ved alvorlig sykdom tar det ofte lang tid
før man er fullt restituert. Spesielt personer med kreft eller
alvorlige psykiske lidelser må få bruke den tiden som er
nødvendig. I det lange løp vil dette være riktig både for
den enkelte og for samfunnet. Dette er noen eksempler på
hvorfor Fremskrittspartiet mener det er så viktig at pro­
blemstillingen blir skikkelig gjennomgått før et vedtak
blir gjort.
Fremskrittspartiet mener også, i likhet med Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre, at denne gruppen bør få
opparbeide seg rettigheter til fødselspenger. Slik det er i
dag, er det faktisk kun de som har valgt ikke å være i jobb,
og de som har vært alvorlig syke og lenge syke, som ikke
har rettigheter til fødselspenger.
Meldingen viser videre til at svært mange ikke har ret­
tigheter i forhold til folketrygden, og foreslår en ny, utvi­
det sosialstøtte med et tilhørende kvalifiseringsprogram.
Vi stiller oss noe undrende til at man på den ene siden vil
forenkle systemet ved å slå sammen tre ytelser, for så på
den annen side å opprette en ny. Fremskrittspartiet støtter
ikke innføringen av den nye kvalifiseringsstønaden, men
støtter selve kvalifiseringsprogrammet.
Skal vi ha noe håp om å få flere langtidsmottakere av
sosialhjelp over på lønnet arbeid, er det helt avgjørende at
hjelp, bistand, skolering og oppfølging også blir gitt til
disse. Men for Fremskrittspartiet er det helt avgjørende at
dette blir gitt til alle.
Vi tar sterk avstand fra Regjeringens forslag om å sor­
tere mennesker som er avhengige av sosialhjelp.
Regjeringen varsler i St.meld. nr. 9 at de ønsker å be­
lønne økonomisk dem som er friske til å følge et opplegg,
mens de som er aller sykest eller ikke i stand til å følge et
program, fortsatt skal leve på et minimum og ikke få noen
fordeler av de nye endringene. Dette er et menneskesyn
som vi tar sterk avstand fra.
Alle skal ha tilbud om bistand og oppfølging, og en­
hver har plikt til å gjøre det en kan for å nyttiggjøre seg
den bistanden han eller hun blir tilbudt etter en individuell
plan framarbeidet i et samarbeid mellom NAV­kontoret
og den enkelte. Motivasjonen for den enkelte ligger i mu­
ligheten for et bedre liv og vissheten om at enhver har en
plikt til å forsørge seg selv, med mindre sykdom og skade
forhindrer dette. I motsatt fall er uføretrygd det riktige å
gi.
Det er også viktig at innsatte som står uten bolig og/el­
ler arbeid, blir gitt tilbud om bistand og oppfølging. Frem­
skrittspartiet er blitt gjort oppmerksom på at det er et be­
tydelig problem at dato som blir oppgitt for ferdig soning,
ikke er i samsvar med faktisk dato for ferdig soning. NAV­
kontorene må forsikre seg om faktisk dato for ferdig so­
ning, og i god tid før denne dato oppsøke den innsatte for
utarbeidelse av en individuell plan.
Det sier seg selv at en arbeidsledig, bostedsløs og fer­
digsonet person ikke kan vente i dager eller uker før en får
en avtale med NAV­kontoret. Planen må ligge klar, og
oppstart av planen må starte fra dag én. Motivasjonen for

Trykt 10/4 2007
2007
2260 20. mars -- Arbeid, velferd og inkludering
et endret liv og et bedre liv er ofte størst da, og denne mot­
ivasjonen må NAV­kontorene dra nytte av.
I forbindelse med kvalifiseringsprogrammet og den
nye midlertidige trygdestønaden har Regjeringen lansert
velferdskontrakter. Jeg har prøvd å se på velferdskontrak­
tenes innhold, rettigheter og muligheter med et veldig
åpent sinn, men er rett og slett ikke i stand til å se at dette
er noe annet enn det vi allerede har i dag, en individuell
plan.
En kontrakt er for meg en bindende avtale, frivillig
inngått mellom to likeverdige parter, hvor brudd på kon­
trakten vil få følger. NAV­kontoret kan neppe likestilles
med en alvorlig syk person som er pålagt å følge et opp­
legg for å få utbetalt penger for å overleve, samtidig som
meldingen ikke sier noe om hvilke konsekvenser det vil få
dersom NAV­kontoret ikke følger opp sin del av kontrak­
ten. Fremskrittspartiet mener at en individuell plan inne­
har bindinger, innhold, mål og gjennomføringer. Vi opp­
fatter den som en forpliktende avtale som er godt kjent av
både brukere og tilbydere. Velferdskontraktene oppfatter
vi ikke som noe annet enn et svulstig navn på et eksiste­
rende tilbud, nemlig individuell plan, og støtter ikke inn­
føringen av disse.
Jeg ønsker også å knytte noen ord til kvotering. Som de
fleste er kjent med, har vi alltid vært motstandere av kvo­
tering, noe som har kommet tydeligst fram i debatten om
kvinnekvotering i politikken. Som et apropos til det kan
jeg fortelle at antallet kvinner i kommunestyregruppen til
Fremskrittspartiet i min kommune er på 60 pst., og det
helt uten kvotering. I andre kommuner er den lavere, men
alle våre kvinner er valgt inn fordi de er dyktige, og fordi
de ønsker å drive politikk. Og ingen av dem lurer på om
de er gode nok, eller om de bare er kvotert inn.
Problemet med kvotering ligger i det negative, slik
mange oppfatter det. Det er rett og slett ikke annet enn
diskriminering, og mange føler dette svært ubehagelig.
Fremskrittspartiet har som en grunnholdning at alle
mennesker skal ha de samme plikter, muligheter og rettig­
heter, uavhengig av kjønn, alder, funksjonsevne, religion
og seksuell legning. Ingen skal diskrimineres, og ingen
skal særfordeles. Vi går derfor imot kvotering og en del
særordninger som meldingen legger opp til.
Jeg registrerer at regjeringspartiene også viser til de
samme holdninger om likhetsprinsippet, samtidig som de
i neste setning sier at det ikke er likhet, slik at kvotering
og særordninger er nødvendige.
Imidlertid ser Fremskrittspartiet at det særlig er én
gruppe som har noen større utfordringer enn andre når det
gjelder å planlegge sitt liv. Dette gjelder barn og ungdom
som er født med eller har fått en alvorlig sykdom, en kro­
nisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Disse unge øns­
ker i likhet med andre ungdommer et langt, godt liv i ar­
beidsmarkedet, med en jobb de selv har valgt. Disse øns­
ker ikke å bli møtt med den selvfølge at de vil starte sitt
voksenliv som uføretrygdet, slik flere har uttrykt at de
opplever. Det er helt avgjørende at disse i løpet av sin ut­
dannelse får hjelp, støtte og ikke minst økonomisk kom­
pensasjon for ekstraulempene de har gjennom sitt studi­
um. Det vil ofte ta lengre tid for en som er kronisk syk
eller funksjonshemmet, å fullføre studiet, i tillegg til at
hjelpemidler av forskjellige slag vil være nødvendige.
Fremskrittspartiet har etter flere innspill om dette i hørin­
gene utformet et forslag for å rett opp denne uretten. Dette
handler ikke om kvotering, diskriminering eller særbe­
handling. Dette handler rett og slett om å gi disse ung­
dommene de samme muligheter som alle andre ungdom­
mer blir gitt, på så lik linje som mulig.
Velferdsmeldingen håper jeg vil kunne gi flere en mu­
lighet til å lykkes. Jeg håper inderlig at intensjonen om et
samlet sett av virkemidler -- én dør, én saksbehandler og
større fullmakter til de ansatte på NAV­kontorene -- vil gi
mange flere en mulighet til et bedre liv.
Jeg håper og ber om at statsråden vil følge denne pro­
sessen veldig nøye, og at han snarest mulig legger fram
forslag til korrigeringer, dersom vi får meldinger om uhel­
dige virkninger av noen av de omleggingene vi foretar.
Ellers står det mye i meldingen om attføringsbedrifte­
ne, om varig tilrettelagte arbeidsplasser, om arbeid med
bistand og om bonuslønn, men jeg vil nøye meg med å si
at disse temaene også er svært viktige og viser til våre
merknader om dette.
Jeg tar herved opp de forslag som Fremskrittspartiet
har fremmet alene eller sammen med andre.
Presidenten: Representanten Kari Kjønaas Kjos har
tatt opp de forslag hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Martin Engeset (H) [10:37:34]: Det kommunale selv­
styret har stått sentralt i norsk forvaltning og tradisjon
gjennom generasjoner. Da forundrer det meg litt at Frem­
skrittspartiet på område etter område ønsker å avvikle
kommunenes ansvar og oppgaver. Vi ser det i denne sa­
ken, knyttet til at Fremskrittspartiet ønsker å statliggjøre
sosialkontorene. Vi kjenner ordtaket om at den vet best
hvor skoen trykker som har den på. Det er i hver enkelt
kommune at man i et godt sosialfaglig arbeid i møte med
den enkelte bruker og klient kan komme frem til gode løs­
ninger. Vi vet også at det er betydelige forskjeller bl.a. i
leveomkostninger og bokostnader i uliker deler av landet.
Mitt spørsmål til representanten blir: Hvorfor i all ver­
den ønsker Fremskrittspartiet å tviholde på at sosialkon­
torene skal statliggjøres?
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:38:35]: Fremskrittspar­
tiet mener selvfølgelig at det er kommunene som skal for­
me og utøve de tilbudene som kommunene har i dag. Det
vi er opptatt av, er finansieringen. Vi får stadig meldinger
i vårt parti -- og det regner jeg med at også Høyre får -- om
at i økonomisk vanskelige tider har sosialhjelpsutbetalin­
gene vært et betydelig problem for kommunene. De har
måttet kutte på andre områder. Det er uforutsigbare bud­
sjetter, og de er veldig preget av de prioriteringer som lo­
kalpolitikerne gjør i de enkelte kommuner. For å få en
bedre service og for å unngå at NAV­kontorene blir en del
av et kasteballsystem mellom et statlig og et kommunalt
budsjett, ønsker vi at det skal være statlig finansiert, men
selvsagt bli utøvet i kommunene.

2261
20. mars -- Arbeid, velferd og inkludering
S 2006--2007
2007
Karin Andersen (SV) [10:39:36]: Hvis man ser på
ledighetsstatistikken, kan man se at det er to grupper som
er spesielt representert. Det er folk med innvandrerbak­
grunn og folk med funksjonsnedsettelser. Det ble gjort to
holdningsundersøkelser i 2006, som viser at begge grup­
per blir grovt diskriminert, holdningsdiskriminert, både
av arbeidsgivere og av arbeidskolleger. På tross av dette
virker det som om Fremskrittspartiet ikke erkjenner at det
er reell diskriminering i arbeidslivet, og at det trengs til­
tak. Hvordan kan de ellers forklare at høyt utdannede in­
geniører med innvandrerbakgrunn i Norge ikke får jobb,
og at mange funksjonshemmede med gode kvalifikasjo­
ner heller ikke får det?
Da er spørsmålet: Er det ikke verdt å ta i bruk virke­
midler som gjør at man f.eks. setter seg et mål om et visst
antall ansatte, kvoter osv. for å bryte denne holdningsdis­
krimineringen, slik at man kan få se at det faktisk er kva­
lifisert arbeidskraft og gode kolleger som arbeidslivet i
Norge trenger?
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:40:45]: Jeg er, i likhet
med mange av innvandrerne selv og de funksjonshemme­
de selv, imot kvotering. Jeg har sittet og deltatt i en debatt
om kvotering av innvandrere, hvor et stort antall av inn­
vandrerne selv var imot. De så at de ville tape på en ord­
ning hvor de i enhver sammenheng ville bli stilt spørsmål
om de hadde fått jobben fordi de var kvotert inn, eller for­
di de var dyktige.
Hvis det er et problem med holdninger ute i bedriftene,
er det der vi må sette inn arbeidet. Det er beklagelig at stat
og kommune er de dårligste til å rekruttere både innvan­
drere og funksjonshemmede. Vi bør kanskje først ta et tak
innad i våre egne kommuner og i staten.
Jeg håper at de holdningene som man viser til noen ste­
der, ikke er representative. På arbeidsplassen Coca­Cola
Drikker AS i min kommune har de 70--80 forskjellige na­
sjonaliteter, tror jeg, og har veldig gode erfaringer med
det.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [10:41:57]: Jeg vil følge opp
det siste temaet fordi det er litt oppsiktsvekkende at Frem­
skrittspartiet ikke er mer opptatt av å integrere innvandre­
re i arbeidslivet. I en felles merknad, alle unntatt Frem­
skrittspartiet, sier vi at vi støtter Regjeringen i at denne re­
formen skal ha som særlig siktemål å inkludere ikke­vest­
lige innvandrere i arbeidslivet, med spesiell vekt på
kvinner og situasjonen for nye generasjoner.
Forholdet er at det må være et tap for samfunnet at
kvinnelige innvandrere i så liten grad er integrert i ar­
beidslivet. Det må være et tap både økonomisk og sosialt
at vi ikke får dem inn i arbeidslivet. Ser ikke Fremskritts­
partiet nytten ved å bruke samfunnsinstrumentene til å
sikre deltakelse i arbeidslivet bredest mulig for flest mulig
grupper -- både til samfunnets fordel og selvsagt også til
fordel for den enkelte.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:42:54]: Den merknaden
Dagfinn Sundsbø viser til her, er en merknad som spesielt
går på innvandrere og innvandrerkvinner. Vi ønsker ikke
å gå spesielt inn på en slik merknad, fordi vi mener det er
veldig mange grupper som sliter med å komme inn på ar­
beidsmarkedet. Vi har i våre merknader sagt at vi ønsker
å inkludere alle, og da snakker vi om seniorer, ungdom­
mer, funksjonshemmede, eller andre som sliter på grunn
av en fortid som rusmiddelmisbrukere, eller som har lan­
ge fengselsopphold bak seg. Vi har vært opptatt av at den­
ne meldingen skal omfavne alle, gi muligheter til alle,
uten at én spesiell gruppe skal ha særfordeler framfor an­
dre.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Martin Engeset (H) [10:44:04]: Vi behandler nå en
sak som kommer til å ha ganske omfattende og stor betyd­
ning for hvordan velferdssamfunnet i Norge skal utvikle
seg i årene fremover. Ikke bare de standpunkter som tas i
dag gjennom behandlingen av denne saken, men ikke
minst også hvordan dette gjennomføres ute i forvaltnin­
gen, i byråkratiet, fra topp til bunn, kommer til å ha stor
og avgjørende innvirkning på hvordan det norske vel­
ferdssamfunnet blir i overskuelig fremtid. Jeg har lyst til
å si det, fordi det forteller litt om alvoret i saken, hvor vik­
tig den er, og om hvilket utgangspunkt vi har hatt for be­
handling av denne saken.
Jeg har lyst til å heve blikket litt og innledningsvis i
innlegget mitt forsøke å peke på hvilke hovedstolper som
er viktige for Høyre, hva det er som har vært vårt utgangs­
punkt i vår behandling av denne saken. Jeg vil peke på
fem punkter som er helt avgjørende for at vi skal klare å
skape et godt samfunn.
Det første er en kunnskapsskole der ingen elev blir
hengende etter. Det er fantastisk viktig, og det har også
med denne saken å gjøre. Det andre er et arbeidsliv der
alle får bidra, og der de som faller utenfor, får en ny sjan­
se. Det tredje er et nyskapende næringsliv som utløser
muligheter i hele landet. Det fjerde er et offentlig vel­
ferdstilbud som sikrer hjelp når man trenger det. Og sist,
men ikke minst, er det et mangfoldig samfunn, der men­
nesker møtes med respekt, åpenhet og toleranse. Alle dis­
se fem stolpene -- det kan vi kalle dem -- er viktige for det
jeg vil kalle Høyre­samfunnet.
Jeg har innledningsvis også lyst til å skryte litt av stats­
råden. Jeg har sagt det før og gjentar det gjerne: De fleste
av de hovedgrep som tas i stortingsmeldingen, kunne like
gjerne ha vært foreslått av en sosialminister fra Høyre. Fra
det tidspunkt Bjarne Håkon Hanssen inntok statsrådskon­
toret høsten 2005, har det kommet mange gode signaler,
offensive tanker og god retorikk knyttet til de utfordringe­
ne som det norske velferdssamfunnet står overfor. Proble­
met knytter seg ikke til det han foreslår, men mer det han
ikke foreslår, og også hva han, tror jeg, ikke har fått sine
rødere og grønnere regjeringskolleger med på, og ikke
minst at det altfor lenge har blitt for mye ord og høyttenk­
ning og for lite handling.
Nå skulle jo sosialklientene komme seg opp om «mor­
ran». Det er veldig bra. Det som ikke er fullt så bra, er at
mange av de tiltak som de skulle komme seg opp til, skjæ­
res ned på eller kuttes bort. Nå skulle også langtids sosi­
Forhandlinger i Stortinget nr. 150
150

2007
2262 20. mars -- Arbeid, velferd og inkludering
alklienter i hopetall løftes ut av en nitrist og uverdig tilvæ­
relse, få en dobling av den månedlige sosialstønaden og få
muligheter til en ny start -- også veldig bra. Men nok en
gang ser vi at avstanden mellom ord og virkelighet blir for
stor. Omregnet og fordelt på et helt år rekker den posten
som Regjeringen har foreslått og fått vedtatt i 2007, bare
til 420 personer, eller om lag én person pr. kommune. Den
helt store reformen blir det ikke av det!
Velferdskontrakter er egentlig ikke noen helt ny ord­
ning. Det er et nytt ord, et nytt begrep, med til dels samme
innhold som i en mulighet som lenge har ligget hos for­
valtningen, og som mange faktisk har benyttet seg av: Det
lages en individuell plan for den enkelte bruker, hvor det
stilles krav og gis et skreddersydd tilbud. Jeg besøkte i
forrige uke en attføringsbedrift i Tromsø som heter
Tromsprodukt AS. De viste meg eksempler på individuel­
le planer, kall det gjerne velferdskontrakter, de hadde job­
bet med overfor enkeltbrukere -- veldig spennende, veldig
konkrete -- der man i et toårsperspektiv trakk opp hva man
forventet av klienten eller brukeren, og hva attføringsbe­
driften kunne tilby klienten når det gjelder oppbygging av
kompetanse, selvtillit, helse og kosthold. Det var mange
enkeltelementer som måtte på plass for at en som har
kommet skjevt ut, skal komme på rett kjøl igjen. Veldig
interessant og med forpliktelser for begge parter! De kalte
det ikke velferdskontrakt, men navnet skjemmer egentlig
ingen.
Jeg trekker frem dette fordi jeg hadde lyst til å peke på
at det er mye godt sosialfaglig og attføringsfaglig arbeid
som gjøres, både i regi av sosialkontorer, nå NAV, og i regi
av ulike tiltaksarrangører og attføringsbedrifter. Jeg er
opptatt av at man spiller på lag med disse gode kreftene.
Jeg er helt overbevist om at NAV og denne omorganise­
ringen ikke har noen sjanse til å lykkes hvis man inntar
den ideologiske holdning at man ikke skal benytte seg av
den kompetansen og de tjenestene disse kan tilby. Jeg tror
faktisk alle parter har alt å vinne på at man innser at det er
mye god kompetanse der ute som man må bruke.
Så til spørsmål knyttet til bl.a. uføretrygd og utviklin­
gen der. Der er vi veldig bekymret. Vi vet at man i år på­
regner at det skal bli om lag 32 000 nye uføretrygdede, og
vi vet at det den 1. mai kommer en utredning fra Uføre­
pensjonsutvalget. Problemet med den er at vi egentlig
skulle ha hatt den for lenge siden. Ting tar tid, de tre t­er.
Ting tar altfor lang tid. Det ser vi når det gjelder gjennom­
føring av NAV­reformen. Saksordføreren nevnte vår stu­
dietur til New Zealand, hvor de gjennomførte en tilsva­
rende reform og brukte måneder der vi bruker år. Og vi ser
det nå i forbindelse med konkretisering og oppfølging av
Uførepensjonsutvalgets innstilling -- NOU­en som kom­
mer. Ut fra det vi har fått opplyst, kan vi vente konkrete
forslag tidligst våren 2009, og da kanskje med iverkset­
ting fra 2010. I mellomtiden blir resultatet titusener av
nye uføretrygdede. Dette bekymrer oss av mange grunner,
ikke bare de samfunnsøkonomiske, som saksordføreren
ganske riktig påpekte, men også de menneskelige sider
knyttet til at så mange mennesker opplever at de er stengt
ute fra arbeidslivet. Den kanskje aller største bekymrin­
gen er knyttet til at antall unge uføretrygdede faktisk øker
ganske kraftig. Det er alvorlig, meget alarmerende! Jeg
kan ikke tenke meg noen større fallitterklæring og noe
større nederlag for et velferdssamfunn som det norske enn
at man må si til et ungt menneske på f.eks. 25 år at det
eneste samfunnet har å bidra med, er uføretrygd. Vær så
god og lykke til! Det er en stigmatisering og en behand­
ling som vi ikke kan være bekjente av. Jeg er i hvert fall
hellig overbevist om at det å uføretrygde unge mennesker
er det aller siste virkemiddelet man må ty til, først etter at
alle andre ting er prøvd.
Vi ser også at mange kommuner har gode eksempler på
at man har hatt en betydelig andel av unge sosialhjelps­
mottakere som kommer på sosialkontoret og forventer å
få en stønad, hvor man har hatt såkalte Snu i døra­prosjek­
ter og sagt at, ja, her skal du få bistand og hjelp, men vi vil
først og fremst tilby deg en jobb. Og med den mangelen
på arbeidskraft vi har nå, er også det en god indikator.
Hvis vi ikke lykkes med å inkludere disse gruppene i ar­
beidslivet nå, er spørsmålet om vi noen gang vil kunne
lykkes med det. Nå ligger muligheten der.
Ellers har jeg lyst til -- ikke for å slå inn åpne dører --
bare å peke på et forhold som har frustrert meg litt i be­
handlingen av saken. Vi opplever, slik som vi leser stor­
tingsmeldingen, at det er både hyggelig og oppsiktsvek­
kende at Regjeringen i stortingsmeldingen bryter med sin
tidligere uttalte motstand mot skreddersøm i velferdspoli­
tikken. Gjennom stortingsmeldingen anerkjenner både
Arbeiderpartiet og SV individuelle tilpassninger og flek­
sible ordninger, samtidig som det skal kunne stilles krav
til mottakere av ytelser. Men det som frustrerer meg, er at
jeg gjennom komiteens behandling har følt at det på en
måte har plaget deler av det rød­grønne flertallet litt at
man opplever at vi fra Høyres side uttrykker at vi oppfat­
ter dette som en god oppfølging av ting vi faktisk har ment
lenge, og at de på en måte ikke helt vil vedkjenne seg den­
ne støtten. Saksordførers innlegg i dag var et godt eksem­
pel på at jeg kanskje har misforstått, men jeg synes deler
av innstillingen, slik den er formulert i ord, bærer preg av
at man forsøker å konstruere en uenighet som faktisk ikke
er til stede i substans.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Lise Christoffersen (A) [10:54:40]: Det gjelder de tal­
lene som representanten Martin Engeset oppgav i forbin­
delse med det nye kvalifiseringsprogrammet og kvalifise­
ringsstønaden, og hans uttrykte skuffelse over hvor pusle­
te det var. Nå hadde jeg under Stortingets skidag i Hol­
menkollen i går gleden av å gå og løse ligninger i løypa
sammen med representanten Martin Engeset, så jeg tenkte
vi kunne prøve å ta den øvelsen en gang til.
Spørsmålet mitt er egentlig: Ville Martin Engeset vært
mer fornøyd hvis det allerede første året med kvalifise­
ringsprogram var et sted mellom 1 000 og 1 700 personer
som startet på det programmet, altså et sted mellom 53
eller 87 pr. kommune? Det Martin Engeset gjør seg skyl­
dig i, er at han glemmer at oppstart av kvalifiseringspro­
grammet ikke blir før etter at vi har vedtatt loven her i
Stortinget. Det blir enten tre måneder eller fem måneder i

20. mars -- Arbeid, velferd og inkludering 2263
2007
2007, og det er satt av 53 mill. kr i statsbudsjettet. Så når
Martin Engeset har fått tenkt seg om, er det da bedre -- når
han ser at han har regnet litt feil?
Martin Engeset (H) [10:55:44]: Nei, jeg er fullt klar
over at man tar sikte på en gradvis innfasing av denne ord­
ningen i 2007 i de kommunene hvor man har fått NAV­
kontor. Men dette ble jo i sin tid solgt inn som en voldsom
reform, en flott, stor sosialpolitisk reform, som skulle
være noe helt annet enn det man noen gang hadde tenkt
på. Jeg har i mitt innlegg vist at det faktisk er en betydelig
overdrivelse, samtidig som jeg synes at da vi så hvordan
dette ble presentert og solgt inn, og hva resultatet ble, ble
det litt puslete og for lite ambisjoner. Vi får bare håpe at
man i året som kommer, i 2008, når man skal gjennomføre
ordningen i 150 nye kommuner, vil legge inn flere hundre
millioner kr til disse kontraktene. Det må det da være. Så
får vi se om dette etter hvert kanskje blir en suksess. Vi
håper jo det, for vi støtter tanken.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:56:51]: Velferdsmeldin­
gen fokuserer en del på at det skal lønne seg å jobbe fram­
for å gå på trygd eller stønad. Det er et godt prinsipp som
Fremskrittspartiet selvfølgelig støtter. Tilleggsytelser, av­
kortingsregler og skatt er hver for seg viktige elementer
for å oppnå en slik målsetting. Jeg registrerer at Høyre
støtter de reglene som skal gjelde fram til de nye sammen­
slåtte trygdeytelsene, samtidig som de fremmer forslag
om gjennomgåelse av velferdsordningen, pensjonssyste­
met og skattesystemet med henstilling til at det alltid skal
lønne seg å arbeide framfor å gå på stønad eller trygd.
Hvordan kan Høyre støtte nivået på den nye ytelsen før en
gjennomgang av alle side er foretatt? Kort sagt: Hva me­
ner egentlig Høyre?
Martin Engeset (H) [10:57:32]: Det er jo slik at vi
må ha et system inntil et nytt er på plass. Det forslaget
som Høyre har fremmet sammen med Fremskrittspartiet,
om prinsippet om at det alltid skal være mer lønnsomt å
arbeide enn å gå på trygd og stønad, er et veldig viktig
prinsipp, som må få konsekvenser både for skattepolitik­
ken, for pensjonspolitikken og ikke minst for velferdspo­
litikken. Dette henger jo sammen med at skal vi klare å
trygge velferdssamfunnet fremover, er det helt avgjørende
at folk er i jobb. Det er den samfunnsøkonomiske biten av
det. Men samtidig er det helt avgjørende for den enkelte
for å kunne oppleve inkludering, et fellesskap og en egen­
utvikling, at man har mulighet til å kunne livnære seg og
være selvberget ved å kunne ha lønn av eget arbeid. Ar­
beid gir glede, deltakelse og inkludering. Og et samfunn
som gradvis opplever at det blir stadig flere som ufrivillig
lever utenfor det organiserte arbeidsliv og blir avhengig
av stønadsordninger, er et samfunn som over tid vil bryte
sammen hvis man ikke får kontroll på utviklingen. Derfor
er dette viktig.
Karin Andersen (SV) [10:58:46]: Det er ganske in­
teressant å være tilskuer til Høyres hamskifte i velferds­
og arbeidspolitikken. De av oss som har hatt gleden av å
jobbe med dette temaet i mange år, også under statsråder
fra Høyre, kan ikke unngå å legge merke til den store end­
ringen som har skjedd siden Victor Norman var arbeids­
minister. For det første Victor Norman gjorde da han ble
det, var å gå løs på tiltakene, slik at de ble redusert kraftig
på tross av at arbeidsledigheten var høy. Han gikk løs på
deler av regelverket, slik at man hindret den skreddersøm­
men som Høyre tar til orde for, og han hadde i det hele tatt
en politikk som var stikk i strid med den stortingsmeldin­
gen som denne regjeringen har lagt fram.
Jeg har lyst til å spørre Høyre, som også i sine budsjet­
ter nå friskt salderer med de skatteinntektene som denne
regjeringen har tatt inn og gir ut til velferdsgoder, om det
er slik at Høyre har sett at deres politikk faktisk var feil,
og at den ville gitt mindre velferd, og derfor også ville
sørget for at flere ble fattige, flere ble ekskludert, og flere
ikke ville greie å komme seg inn i arbeidslivet, noe som er
et meget viktig formål?
L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi­
dentplassen.
Martin Engeset (H) [10:59:53]: Representanten
Karin Andersen benytter seg nå av et velkjent knep i poli­
tisk debatt, nemlig å først tegne et veldig karikert bilde av
en politisk motstanders politikk, og så angripe det bildet.
Det blir selvfølgelig helt feil. Så den karakteriseringen av
hva vi har stått for, tar jeg på ingen måte inn over meg.
Det kunne selvsagt være fristende å returnere ballen til
Karin Andersen og spørre om hva hun nå er med på i for­
hold til hva hun selv har stått for tidligere. Jeg skal la det
ligge, men det vi i hvert fall ser, er at den politikken vi før­
te i regjering i fire år, har lagt grunnlag for en økonomisk
vekst og en velstandsutvikling som knapt noe annet land
i Vest­Europa har sett maken til. Der har selvfølgelig også
internasjonale konjunkturer spilt en rolle. Men ingen kan
i hvert fall nekte for at den ansvarlige vekstfremmende
politikken vi stod for, har gitt økte skatteinntekter for det
offentlige, muligheter til å bygge velferdssamfunnet vide­
re ut, samtidig som skattesatsene ble lavere. Så vi har for­
ent en god og fornuftig skattepolitikk med en god vel­
ferdspolitikk, og det er jeg stolt av.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.
Karin Andersen (SV) [11:01:20] (komiteens leder):
Denne stortingsmeldingen handler om noe så viktig som
«å gi ulike mennesker like muligheter». Det er et veldig
viktig slagord for SV. Det tar utgangspunkt i et samfunn
som er bygd opp rundt det at alle mennesker skal ha det
trygt også hvis de er syke, uten arbeid eller uføre.
Jeg vil si litt om det først, for det høres ut som om noen
fra høyresida mener at det er en fallitterklæring for et
samfunn at folk som er syke, arbeidsledige eller uføre,
faktisk har en ytelse de kan leve av. Det er ikke et pro­
blem. Det er et adelsmerke for et samfunn. Uten disse
ytelsene og uten at de hadde vært gode, hadde dette sam­
funnet hatt store fattigdomsproblemer, og vi hadde vært
langt mindre produktive enn det vi er i dag. Men proble­

2007
2264 20. mars -- Arbeid, velferd og inkludering
met er at noen som vil, og kan, ikke får mulighet til å delta
i arbeidslivet. Det handler denne meldingen om, og det er
et meget viktig oppdrag.
Arbeidslinjen er en viktig del av fattigdomspolitikken,
men ikke den eneste. Der er fordelingspolitikken generelt,
utdanningspolitikken, helsepolitikken, rehabilitering og
samfunnet generelt sjølsagt meget viktig -- også ytelsesni­
vået for dem som skal leve av ytelser, og som ikke kan
være i arbeidslivet. Derfor må virkemidlene i NAV korre­
spondere med mulighetene i arbeidslivet. Det legger man
bedre til rette for nå. Men det er også viktig at arbeidslivet
må tilpasse seg de ulike menneskers muligheter.
«Bærekraftige velferdsordninger er avhengig av et an­
stendig arbeidsliv,» skrev professor Steinar Westin i en
kronikk i Dagbladet 5. september i fjor. Det er svært viktig.
Et godt arbeidsmarked gir muligheter for dem som har
kompetanse og som blir etterspurt, men det øker også
stigmaet for dem som ikke får jobb nå på tross av det gode
arbeidsmarkedet. Det er det viktig å ha in mente når man
skal rigge til en forvaltning som skal ta tak i dette proble­
met for folk. Mange av dem som i dag ikke får jobb, tren­
ger å bygge opp mestring, sjøltillit -- de trenger kvalifise­
ring, og de trenger lengre løp. Arbeidsmarkedet etterspør
kvalifisert arbeidskraft i dag.
SV er veldig glad for at vi nå får én ytelse av de tre ytel­
sene når det gjelder rehabilitering, attføring og tidsbe­
grenset uførestønad, og at de som får denne ytelsen, skal
få full tilgang på menyen av tiltak. Det er meget viktig.
Det er også meget viktig da at man ser på underliggende
regelverk, slik at de tilpasses dette, og at man kan få til re­
ell individtilpassing. Den nye kvalifiseringsstønaden med
det tilhørende kvalifiseringsprogrammet, er også meget
viktig. Det å kunne komme inn i et slikt fast opplegg, og
kunne få en sikker og trygg økonomi under det løpet, tror
jeg er noen av de viktigste grepene som kan tas.
Jeg vil vise til et av forsøkene, SAVIS, som komiteen
har vært og sett på, og som jeg vet at også statsråden kjen­
ner til. Det har tatt utgangspunkt nettopp i dette at man må
ha en trygghet for økonomien, og så må man få lov til å
holde på såpass lenge at man faktisk greier å bli kvalifisert
og får tatt tak i mestringsopplevelsen i livet sitt. Det er
utrolig viktig også når man skal presentere seg for en ar­
beidsgiver. Evalueringen av tiltaksforsøket som har gått
forut for dette, viser at mange av dem som har vært med,
har store helseproblemer som de ikke har fått hjelp med.
Derfor blir det noe av det aller viktigste vi kan gjøre noe
med.
Det er mange av de 320 000 uføretrygdede som kan få
et comeback -- særlig må man finne dem som brenner for
det, de unge med en funksjonsnedsettelse som har blitt
dyttet ut på trygd før de har fått prøvd seg. Lønnstilskudd
kan være én mulighet, men det er viktig for meg å si at
man må prøve attføring og kvalifisering først. IA­arbeid
og arbeidsgiverpolitikk som ikke diskriminerer ellers, er
også meget viktig. Det skal jeg komme litt tilbake til. Men
det er viktig at man også nå griper fatt i grupper, som
f.eks. ungdommer som dropper ut av skolen, yrkeshem­
mede, folk med funksjonsnedsettelser, langtidsledige og
sosialhjelpsmottakere.
Jeg tror jeg igjen vil vise til en del av de forsøkene som
har vært gjennomført, som viser at det virkelig har nyttet.
Sjøl folk som har gått på sosialhjelp i mange år, har greid
å kvalifisere seg godt for arbeidslivet hvis de bare har fått
gode nok muligheter.
Men det er mange som har sagt til oss at veien har blitt
lengre mens de går. Derfor er noe av det aller viktigste nå
å få en rask inngripen, at NAV­kontoret griper tak i folk og
setter dem på et spor før de har mistet trua på seg sjøl, for
det er noe av det aller alvorligste som kan skje.
Moderne attføring må altså dreie seg om individuell
tilnærming gjennom kvalifisering og mestring, og ved å
sy pakker rundt folk. Det handler om at man må kjede
både tiltak og økonomi, det må være mangfold og kvali­
tet, og det må ha en varighet som gjør at folk ikke bare får
en jobb, men også greier å beholde den. Da dreier det seg
om mange ting som må gjøres. Et område som jeg har
vært svært opptatt av, er nemlig at man må ta tak i folks
lærevansker. For eksempel er folk som har lese­ og skri­
vevansker, nødt til å få kvalifisert hjelp med det. Da er det
også muligheter til å få en jobb. Det må være stor bredde
i de utprøvings­ og kvalifiseringsarenaene vi har, alt fra
ordinære bedrifter, korte kurs, attføringsbedrifter, utdan­
ning, sjølhjelpsgrupper, som mange av oss har kontakt
med, og som får til noe som forvaltningen av og til ikke
får til, etablererutdanning for tidligere rusmisbrukere,
som jeg har vært og sett på sammen med Innovasjon
Norge og NAV -- fantastiske muligheter for mange, hvis
man bare får sydd det sammen.
Det blir utrolig viktig at man gjennom de individuelle
planene som nå skal lages, også får til det forpliktende
samarbeidet når det gjelder helse og rehabilitering, rus og
oppfølging i forhold til kriminalomsorgen -- altså, alle dis­
se bitene som må henge sammen, slik at denne stafettpin­
nen, som min kollega Lise Christoffersen ofte sier, ikke
faller i gulvet mange ganger under løpet. Det er vi nødt til
å få slutt på. Den individuelle planen må gis en mye større
tyngde.
Varig tilrettelagt arbeid er også viktig, slik at man kan
kombinere arbeid og trygd på bedre måter enn man kan i
dag. Det blir også et viktig tema når vi skal behandle
uføretrygdens framtid. Men det er viktig for meg å si at
staten skal og må ha et medansvar for å finansiere varig
tilrettelagt arbeid og selv sørge for at det er slike arbeids­
plasser tilgjengelig.
Rettssikkerhet, likebehandling og mer skjønn har vært
et tema som har vært oppe, og det er et dilemma. Derfor
må kompetansen i NAV bli så god at man kan håndtere
dette. Det er viktig at man har en kultur og et menneske­
syn som ærer og bygger opp folk, og ikke påfører dem
mer skam og skyld når de ikke mestrer livet sitt. Virke­
midlene må være på plass, og der tar vi noen viktige steg
i dag. Men det er også vesentlig at det er nok ressurser i
systemet.
Det er også utrolig viktig at man ser igjennom klagead­
gangen -- og det har Regjeringen sagt at den skal gjøre --
knyttet til disse ytelsene, og også til systemet i sin helhet.
Hvis rettssikkerheten skal være god, er det utrolig viktig
at klageadgangen er tydelig. Når man øker skjønnet ve­

20. mars -- Arbeid, velferd og inkludering 2265
2007
sentlig, er det viktig å se på det faktum at en del av
skjønnsutøvelsen i dagens helse­ og sosialtjenestelov ikke
er gjenstand for klage -- og det gjelder dem som har det al­
ler vanskeligst. For SV er det viktig å øke rettssikkerheten
for den gruppa. Det er også vesentlig at man får på plass
reell medvirkning og individtilpassing i hele systemet.
Som flere har sagt, er det viktig å understreke at det er
behov for en arbeidsgiverpolitikk også på statlig og of­
fentlig side når det gjelder antidiskriminering og likebe­
handling. Der har jeg en utfordring til statsråden: Jeg me­
ner vi er nødt til å se igjennom vårt eget hus når det viser
seg at staten f.eks. ikke rekrutterer funksjonshemmede
opp mot den målsettingen som vi har. Det er sjølsagt slik
at man i offentlig virksomhet trenger kompetente fagfolk
og rådgivere på mange nivåer som kan føre en god poli­
tikk for funksjonshemmede, akkurat som for innvandrere.
Derfor bør det være like sjølsagt at man trenger eksperter
med kompetanse på spørsmål som gjelder funksjonsned­
settelser, som etniske minoriteter. Staten må sjøl aktivt et­
terspørre denne type kompetanse når det skal rekrutteres
til offentlige stillinger.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:11:40]: Jeg må inn­
rømme at jeg er litt overrasket over at SV med Karin An­
dersen i spissen kan gå inn for kvalifiseringsstønad, som
har til hensikt å gi dem som er minst syke, et økonomisk
løft og tilbud om kvalifisering. Flere høringsinstanser har
pekt på at det vil gi et sorteringssamfunn med A­ og B­lag
av sosialklienter. Det er Fremskrittspartiet enig i. Hvordan
kan SV forsvare en slik inndeling og forskjellsbehandling
av dem som har det aller vanskeligst? Og mener SV at det
å gi disse utvalgte en inntekt på 2 G vil gjøre den store
økonomiske forskjellen?
Karin Andersen (SV) [11:12:20]: Jeg er dypt uenig i
at dette vil lage A­ og B­lag. Det er i dag vi har A­, B­, C­
og D­lag. I dag er ikke dette en rettighet og en mulighet
for dem som lever på sosialhjelp. Derfor ser SV det som
en viktig mulighet til å sikre folk som i dag lever på sosi­
alhjelp, rettigheter og muligheter til et kvalifiseringsopp­
legg og en fast inntekt som gjør at det går an å samle seg
om å kvalifisere seg. SV ser på dette som steg i riktig ret­
ning.
Det systemet som Fremskrittspartiet tydeligvis tar til
orde for, at man bare skal beholde sosialhjelpen -- det hø­
res også ut som om de mener at syke folk skal gå på sosi­
alhjelp, mens de etter SVs syn skal ha uføretrygd hvis de
er syke -- mener vi bare vil forsterke situasjonen slik den
er i dag. Det vi vil gjøre, er å gi folk nye muligheter og nye
rettigheter, slik at flere skal kunne kvalifisere seg og kom­
me ut av den vanskelige situasjonen de er i.
Martin Engeset (H) [11:13:26]: Representanten
Karin Andersen har jo, i hvert fall den gangen hun var i
opposisjon, utmerket seg ved å være svært opptatt av hvor
viktig det var for å bekjempe fattigdom at man skulle heve
sosialhjelpssatsene.
Nå registrerte jeg med stor interesse saksordfører Lise
Christoffersens innlegg, der hun var meget kategorisk på
at det var helt uaktuell politikk å heve sosialhjelpssatsene
opp til det nivået Karin Andersen tidligere har drømt om.
Hvordan føler hun det at dette nå kategorisk blir avvist i
et innlegg -- for SV har jo tatt til orde for å heve satsene
opp på SIFO­nivå, hvilket ville kostet mange milliarder
kr? Det er altså nå avvist av representanten Andersens re­
gjeringskollega, Arbeiderpartiet.
Et annet spørsmål: Vedkjenner Karin Andersen seg at
man nå styrer på grunnlag av at man beholder 16 av de 24
milliardene i skatte­ og avgiftslettelser som vi gjennom­
førte i vår regjeringstid? I så fall er dette en stor politisk
prestasjon at vi nå kan legge det til grunn.
Karin Andersen (SV) [11:14:48]: Jeg forstår at Soria
Moria­erklæringen kanskje ikke er vanlig, daglig lesning
for representanten Engeset!
SV er veldig fornøyd med at det i Soria Moria står at vi
skal heve sosialhjelpssatsene. Vi har allerede tatt det før­
ste steget. Det er et viktig steg, fordi det er et signal om at
det er behov for en økning for dem som lever på sosial­
hjelp. Problemet med Høyres argumentasjon er at de ikke
ser paradokset her, at konsekvensen av å holde folk i fat­
tigdom nettopp er at de ikke kommer seg ut av fattigdom­
men. Konsekvensen er at selvtilliten krymper, og at mu­
lighetene til å ta tak i et vanskelig liv og kvalifisere seg,
reduseres. Derfor er SV også veldig fornøyd med at vi nå
får på plass kvalifiseringsstønaden, som vi ser som viktig
for å få hevet ytelsene for dem som har aller minst. Vi er
helt sikre på at dette er viktige grep i kampen for at flere
skal kunne sette bena under seg -- og være mindre avhen­
gige av både Engeset og meg for å klare livet sitt.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:16:02]: Da­
gens velferdsordninger har i stor grad utgangspunkt i per­
sonenes begrensninger. Nå skal det fokuseres på hvilke
arbeidsmuligheter den enkelte har. Selv om velferdsmel­
dingen implisitt legger dette utgangspunktet til grunn for
arbeidet i NAV, skisserer den i liten grad på hvordan en
slik arbeidsevnevurdering skal skje. Det mener Kristelig
Folkeparti er uheldig. Vi mener at det i en tidlig fase må
foretas en vurdering på saksbehandlernivå av hvilke mu­
ligheter den enkelte har til å fylle de kravene som stilles
på arbeidsmarkedet. Denne vurderingen bør så være ut­
gangspunktet for valg av tiltak, og det også må skje før en
gir økonomiske ytelser. En lovfestet arbeidsevnevurde­
ring vil være en garanti for at NAV tidlig iverksetter tiltak
som kan forhindre permanent utstøting fra arbeidslivet.
Hvordan vil representanten Andersen at arbeidsevne­
vurderingen i NAV konkret skal gjennomføres?
Karin Andersen (SV) [11:17:09]: Arbeidsevnevurde­
ringen er svært viktig, men jeg tror at vi som er politikere,
kanskje skal være litt forsiktige med å detaljstyre hvordan
dette skal gjøres. En del av dette har også attføringsfagli­
ge og medisinskfaglige aspekter -- veldig mange ulike
faglige aspekter -- ved seg. Men det som jeg er helt enig
med representanten Woie Duesund i, er at dette må man

2007
2266 20. mars -- Arbeid, velferd og inkludering
få et system på som fungerer optimalt for den enkelte, og
som fungerer fra dag én. Det er dette man må ta tak i først.
Jeg har også lyst til å henlede oppmerksomheten på en
del av de forsøkene som har vært gjort med kanskje noen
av de mest utsatte gruppene, som har vært lenge ute av ar­
beidslivet, men som har greid å mestre dette ved at en har
kvalifiserte folk som hjelper en med å ta myndige valg i
eget liv. Det er utrolig viktig at det nå ikke er systemet
som forteller en hva en passer til, men at en sjøl blir i stand
til å se sin styrke og sine muligheter -- og får mulighet til
å bygge opp rundt det.
Akkurat hvordan dette skal gjøres tror jeg vi som er po­
litikere skal være litt forsiktige med å gi detaljene på. Men
det skal gjøres.
Presidenten: Dermed er replikkordskiftet over.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:18:42]: Stor­
tinget har gjennom NAV­reformen og behandlingen av
St.meld. nr. 9 lagt grunnlaget for omfattende velferdspo­
litiske endringer. Arbeids­ og velferdsforvaltningen er
midt oppe i store organisasjonsmessige omveltninger, og
parallelt med dette skal arbeidsmetoder og virkemiddel­
apparat endres.
Vi har nå lagt grunnlaget for en brukerorientert, ar­
beidsrettet og effektiv forvaltning. Reformen er stor og
komplisert, og gjennomføringsfasen vet vi vil bli kreven­
de, ikke minst for alle ansatte i Arbeids­ og velferdsetaten.
Jeg er imidlertid stolt over og glad for at et bredt politisk
flertall står sammen om endringene som har et bedre til­
bud til det enkelte menneske som sitt viktigste mål. Målet
er økte muligheter til deltakelse for alle.
Det er en stor utfordring for Norge at totalt rundt
700 000 mennesker -- én av fire av alle i yrkesaktiv alder --
til enhver tid mottar ytelser til livsopphold fra det offent­
lige. De siste ti årene har antallet utenfor arbeidslivet økt
med 100 000. Det er en formidabel økning, og det er all
grunn til å spørre hvorfor det er blitt slik.
Vi må erkjenne at vårt samfunn preges av økt grad av
individualisme. Jeg tror dessverre de fleste av oss i mindre
grad enn tidligere generasjoner er villige til å ta sam­
funnsansvar. Det resulterer bl.a. i at arbeidslivet støter fra
seg arbeidstakere som ikke yter maksimalt. En annen fak­
tor som kan forklare at så vidt mange mennesker i ar­
beidsfør alder ikke arbeider, er at det er blitt større og stør­
re aksept for at enkelte grupper står utenfor arbeidslivet.
Mange av støtteordningene utløses dessuten av bestemte
medisinske diagnoser. Dette fører ikke til oppmerksomhet
på hva en kan mestre.
Nå skal oppmerksomheten flyttes fra den enkeltes be­
grensninger til den enkeltes muligheter. Innsatsen skal
rettes inn mot å få færre på trygd og flere i arbeid. Det gjør
vi fordi vi vet hva deltakelse i arbeidslivet betyr for selv­
følelsen, for sosial kontakt, og ikke minst har det stor be­
tydning for økonomien. Mulighet til arbeid er den mest
effektive veien ut av fattigdom. Det er dessuten viktig at
den enkelte gis mulighet til å bruke sine ressurser og delta
i samfunnet.
NAV­kontorenes første møte med borgerne bør ta ut­
gangspunkt i hvilke muligheter den enkelte har til å fylle
kravene som stilles på arbeidsmarkedet. Denne vurderin­
gen bør danne grunnlag for valg av tiltak, og må derfor
skje på et meget tidlig stadium. Det bør kreves at en slik
vurdering er gjennomført før det eventuelt besluttes å ut­
betale en økonomisk ytelse som erstatning for arbeidsinn­
tekt. I Kristelig Folkeparti mener vi at en lovfestet ar­
beidsevnevurdering vil være en garanti for at NAV tidlig
iverksetter tiltak som kan forhindre permanent utstøting
fra arbeidslivet.
Velferdsmeldingen legger opp til økt bruk av skjønns­
utøvelse i arbeids­ og velferdsforvaltningen. Etter min
mening er det hensiktsmessig å gi NAV mer smidige ram­
mer for valg av tilbud og tiltak. Dette vil gjøre arbeidet
mer individrettet og resultatorientert. Samtidig er en slik
endret arbeidsmåte utfordrende i et rettsikkerhets­ og li­
kebehandlingsperspektiv. Den enkelte bruker vil kunne
komme i en vanskelig situasjon dersom f.eks. samhand­
lingen med saksbehandleren er dårlig. Det er derfor helt
nødvendig at hensynet til den enkeltes rettigheter blir iva­
retatt gjennom gode saksbehandlingsprosedyrer og lett
tilgjengelige klageordninger.
I Kristelig Folkeparti mener vi at mye taler for å utvide
dagens klageordning i saker som behandles etter sosialtje­
nesteloven. Jeg vil be statsråden så snart som mulig kom­
me tilbake til Stortinget med en vurdering av behovet for
endrede klageordninger.
Meldingen legger opp til økt bruk av arbeidsrettede
kvalifiseringstiltak i NAV. Dette er positivt. En slik sat­
sing bør imidlertid ikke skje uten gode rutiner for kvali­
tetssikring av de enkelte tiltak. Det er nødvendig å utvikle
gode registreringsverktøy for å måle resultatene av de en­
kelte kurs og for å sikre brukerne plass på egnede ledige
tiltaksplasser. Det må utvikles gode analyseverktøy for å
kunne tilby de mest relevante kurs til NAVs brukere, men
det er også nødvendig for at myndighetene skal ha mulig­
het for god styring av den nye Arbeids­ og velferdsetaten.
Kristelig Folkeparti er særlig engasjert i dem som over
tid har stått utenfor arbeidslivet, og som trenger mer lang­
siktig hjelp og opplæring for å komme i ordinært arbeid.
Derfor har vi bl.a. prioritert spesielle arbeidsmarkedstil­
tak i våre budsjettalternativer. Vi støtter Regjeringens for­
slag om kvalifiseringsprogram og kvalifiseringsstønad til
langtidsmottakere av sosialhjelp, fordi vi tror at dette vil
gi en ny sjanse til dem som lenge har stått utenfor. Samti­
dig er vi bekymret for at dette nye programmet kan skape
et lite hensiktsmessig skille mellom sosialhjelpsmottake­
re som vurderes å ha potensial til å komme i arbeid, og
dem som man mener ikke har det.
Det er viktig for meg å påpeke at dersom en person fle­
re ganger har fått avslag på søknad om å delta i kvalifise­
ringsprogram, er det en klar indikasjon på at vedkommen­
de ikke vil klare å komme i arbeid. Konsekvensen bør da
bli at han eller hun tilbys en mer varig trygdeytelse -- og
ikke igjen henvises til sosialhjelp, som jo skal være en
midlertidig inntektssikring for dem som står uten inntekt
i en periode.

20. mars -- Arbeid, velferd og inkludering 2267
2007
Dersom intensjonen bak kvalifiseringsprogrammet
skal nås, kreves langsiktig og ressursintensiv innsats. I
Kristelig Folkeparti er vi bevisste på at det er vanskelig å
anslå hvor mange av programdeltakerne som vil komme i
ordinært arbeid. Det har imidlertid vært avgjørende for
oss at deltakelse i kvalifiseringsprogram vil være viktig
for den enkeltes livskvalitet, for selvtillit og for sosial
kontakt. Slike positive faktorer må også medregnes når
tiltaket skal evalueres.
I samfunnsdebatten har det vært hevdet at en ordning
med tidsubestemt lønnstilskudd for dem som er i ferd med
å falle ut av arbeidsmarkedet, strider mot målet om å få
flest mulig i ordinært arbeid. Isolert sett er dette en forstå­
elig innvending. Men jeg tror vi må innse at det er en del
mennesker i vårt samfunn som ikke er 100 pst. arbeidsfø­
re, og som aldri vil komme i jobb uten at arbeidsgiver får
en viss kompensasjon. Derfor støtter vi i Kristelig Folke­
parti forslaget om tidsubestemt lønnstilskudd. Vi erkjen­
ner imidlertid at en slik ordning kan medføre en viss for­
trengning av ordinære arbeidsplasser, og det er derfor vik­
tig at ordningen rammes inn slik at mulige negative effek­
ter minimeres, og at den gjøres til gjenstand for en
grundig evaluering.
Velferdsmeldingen inneholder flere konkrete tiltak
som skal gjøre det lettere for både funksjonshemmede og
innvandrere å delta i arbeidslivet. I Kristelig Folkeparti er
vi positive til at det skal satses offensivt på kvalifisering
av innvandrerkvinner. Vi er imidlertid bekymret over den
negative utviklingen vi ser i antall funksjonshemmede
sysselsatt i det offentlige, og vi forutsetter at inklude­
ringsministeren i samarbeid med fornyingsministeren
sørger for å snu denne utviklingen.
Norge har gjennom flere år forsøkt å utvikle virkemid­
ler for å inkludere flere funksjonshemmede og personer
med minoritetsbakgrunn i arbeidslivet, uten at vi har lyk­
tes i tilstrekkelig grad. Bruk av kvotering for å nå oppsatte
mål er et sterkt virkemiddel, men vi i Kristelig Folkeparti
mener likevel at tiden nå er kommet for å utrede nærmere
hvordan kvoter og kvotering kan brukes for å oppnå reelt
likeverd når det gjelder tilgang til arbeid. Vi er oppmerk­
somme på at disse virkemidlene, hvis de brukes feil, kan
bidra til økt diskriminering og rasisme. Jeg ber statsråden
ta dette med i de vurderinger som skal foretas.
Avslutningsvis vil jeg gi sakens ordfører, representan­
ten Christoffersen, honnør for grundig og strukturert ar­
beid i forbindelse med meldingen. Jeg er svært glad for at
det har lyktes å få et bredt politisk flertall bak innstillin­
gen. Det er viktig for brukerne av Arbeids­ og velferds­
etaten og for NAVs videre utvikling.
Jeg viser til innstillingen og tar opp de forslag som er
fremmet der.
Presidenten: Representanten Åse Gunhild Woie Due­
sund har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Lise Christoffersen (A) [11:28:51]: Jeg har et spørs­
mål til representanten Woie Duesund.
Kristelig Folkeparti uttrykker støtte, men samtidig en
smule skepsis, til kvalifiseringsstønaden som hører med
til kvalifiseringsprogrammet. Jeg tror at den skepsisen er
ærlig og oppriktig, og jeg tror også at den bunner i omtan­
ke for brukerne. Men jeg er altså ikke enig i den skepsi­
sen, så det jeg lurer på, er om representanten Woie Due­
sund kan forklare dette for meg. Begrunnelsen represen­
tanten gav fra talerstolen her nå, var at det kan være fare
for et skille mellom de sosialhjelpsmottakere som kan, og
de som ikke kan, komme i arbeid.
Kan representanten Woie Duesund da forklare meg
hva som er forskjellen på det og den arbeidsevnevurderin­
gen som skal skje i tilknytning til den nye midlertidige
inntektssikringen i folketrygden? I begge tilfeller stilles jo
det samme spørsmålet -- kan, kan ikke -- og gis det samme
svaret -- ja eller nei -- avhengig av den enkeltes situasjon.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:29:57]: For
det første tror jeg at representanten Christoffersen, jeg og
Kristelig Folkeparti er enige om at det viktigste nå er at vi
får flere i jobb og flere på passiv stønad. Vi støtter jo i ut­
gangspunktet det som ligger her. Men når det skal foretas
en utvelging, ser vi at det er fare for at det bare er de som
har de største ressursene, som vil komme først, og få mu­
ligheter. For oss er det viktig at alle får like muligheter til
å prøve seg, at man må se på det som går på livskvalitet,
det å få lov til bare å delta. Det er viktig for oss at de som
ikke greier det, går over på en varig stønad og får uføre­
trygd.
Så er det noe med selve størrelsen på ytelsen. Vi er be­
tenkt over at den ligger høyere enn det en minstepensjo­
nist får. Vi er også betenkt over at unge skal få to tredje­
deler av 2G, som faktisk er mer enn det man får i utdan­
ningsstøtte.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:31:14]: Det er gledelig
å konstatere stor enighet mellom Kristelig Folkeparti og
Fremskrittspartiet i denne saken. Imidlertid er vi ikke enig
i Kristelig Folkepartis merknad om at 40 pst. av norske ar­
beidstakeres alkoholforbruk skjer i en eller annen tilknyt­
ning til arbeidslivet. Det er vanskelig for Fremskrittspar­
tiet å vite om Kristelig Folkeparti virkelig har merket seg
dette, og på hvilken måte de har merket seg det. Hva byg­
ger Kristelig Folkeparti dette utsagnet på? Er ikke Kriste­
lig Folkeparti bekymret for den økningen i pillemisbruk
samt økningen i bruk av narkotiske midler som er avdek­
ket i arbeidslivet i de siste årene?
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:32:00]: Jeg
vil først takke for spørsmålet. Det gir meg en fin mulighet
til å snakke om noe som er et veldig alvorlig problem.
Det er jo slik som det ble sagt, at tallene, som er hentet
fra forskningsbasert kunnskap, viser tydelig at 40 pst. av
arbeidstakeres alkoholforbruk skjer i arbeidslivet. Det
koster oss altså 18 milliarder kr. 70 pst. av dette er ar­
beidsrelatert. Jeg vil jo tro at både Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti skulle ønske å bruke de pengene til
noe annet.

2007
2268 20. mars -- Arbeid, velferd og inkludering
Vi er også enig i at man skal prøve å bekjempe narko­
tika­ og pillemisbruk. Jeg tror det er viktig å se på gode
eksempler. Hva skjer i utlandet? Der er det slik at det
jobbes for å få rusfrie soner i arbeidsmarkedet. Her tror
jeg en holdningskampanje sammen med arbeidslivet kun­
ne være viktig.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [11:33:15]: Vi burde vel for så
vidt ha benyttet denne debatten til å fokusere på den brede
tilslutningen som er til Regjeringens opplegg, istedenfor
å fokusere på de små tingene som vi kan ha delte oppfat­
ninger om.
Jeg er også litt forbauset over Kristelig Folkepartis til­
bakeholdenhet i forhold til kvalifiseringsprogrammet, un­
der henvisning til redselen for et A­lag og et B­lag. Jeg
opplever at denne meldingens kvalitet nr. 1 nettopp er at
vi legger opp virkemidlene slik at vi ser mennesket, ikke
stønadskategorien. Når det gjelder langtidssosialklienter,
ser man på de store mulighetene som mange av dem, gjen­
nom en skikkelig oppfølging, har for å komme seg tilbake
til et samfunns­ og arbeidsliv der de kan være bidragsyte­
re og ikke mottakere alene. Er ikke det langt viktigere enn
å problematisere det som eventuelt måtte ligge i et A­lag
og et B­lag?
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:34:21]: Jeg
støtter representanten både i det som ligger her og i mål­
settingen, at det viktigste er at folk kommer i arbeid. Men
vi er også opptatt av at når det blir en utvelgelse, vil de
med størst ressurser komme foran dem som ikke klarer å
stå på egne ben. Vi håper jo at også de skal få en mulighet,
f.eks. til avrusning, og at innvandrere skal få opplæring i
norsk. Vi er opptatt av at de som står lavest på rangstigen,
også skal få en mulighet til å delta. Statsråden har sagt at
de skal få lov til å prøve seg igjen, og det er vi glad for.
Men når de har prøvd seg mange ganger, må de gå over på
en varig stønad, slik at de kan få et verdig liv. Vi er opptatt
av livskvalitet og det å kunne klare seg alene, for alle kan
ikke greie seg i arbeidslivet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [11:35:46]: To store forvalt­
ningsreformer ligger i Stortinget nå. Det er regionrefor­
men og velferdsreformen. Begge har i seg utfordringer
knyttet til å etablere et bedre fungerende partnerskap
mellom statlige direktorater på den ene siden og kommu­
ner/fylker på den andre. Det er innbyggerne som skal høs­
te den største gevinsten i form av sømløse tjenester og en
mer oversiktlig og effektiv offentlig forvaltning.
NAV­reformen er vedtatt og under gjennomføring.
St.meld. nr. 9 er oppfølgingen som skal gi vår nye vel­
ferdsetat virkemidlene til å nå de ambisiøse målene vi har
satt oss for utvikling av tjenestetilbudet til de ofte svakest
stilte i samfunnet. Folk som er langvarig syke, som ikke
finner sin plass i arbeidslivet, eller som sliter med store
sosiale problemer, trenger bistand. Målet er at vi skal over
fra et altfor oppdelt og regelstyrt system til et individori­
entert system, hvor standardløsninger skal avløses av
skreddersøm. Det blir viktig å følge utviklingen i det nye
NAV for å se om vi når disse målene gjennom de endrin­
ger vi nå legger til rette for.
Komiteens innstilling forteller at Stortinget er ganske
samlet når det gjelder mål og innhold i reformen. Frem­
skrittspartiet skiller seg ut ved å videreføre sitt engasje­
ment for å redusere kommunenes rolle på sosialområdet.
Det er vanskelig å forstå at et parti som så ofte fokuserer
på individorientering, er det fremste til å kreve standardi­
serte og statlige løsninger. Kommunene, med sin nærhet
til folk og kunnskap om lokale forskjeller, som man må
tilpasse seg i oppgaveløsningen, har jo klare fortrinn
framfor statlig myndighet i dette arbeidet.
Det er også noen ulikheter mellom oss andre partier i
vurderingene av hvordan vi best etterlever overordnede
ambisjoner om å styrke velferdspolitikken. Hovedmålet
med meldingen er, som flere har understreket før, å frem­
me tiltak for å styrke inkluderingen av dem som har pro­
blemer med å få innpass i arbeidslivet, eller som er i ferd
med å falle ut av arbeidslivet. Vi skal styrke virkemidlene
som stimulerer til å bruke den enkeltes arbeidsevne gjen­
nom å innføre velferdskontrakter som gjennomgående
system og et nytt kvalifiseringsprogram kombinert med
økte ytelser, spesielt rettet mot langtidsmottakere av sosi­
alstøtte. Vi skal innføre en ny tidsbegrenset inntektssik­
ring i folketrygden som erstatter rehabiliteringspenger,
attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad.
I Senterpartiet mener vi dette er riktige grep som gir
rom for større grad av individrettet fokusering og mulig­
heter til å kunne bygge opp velferdsordningene slik at de
gir samfunnets ryggvarme til dem som sliter med å finne
sin plass i arbeids­ og samfunnsliv. Et kvalifiseringspro­
gram med rett til kvalifiseringsstønad er en viktig hånds­
rekning til personer som trenger omfattende bistand før de
kan komme i arbeid. Altfor mange har blitt gående på so­
sialhjelp som en mer eller mindre permanent form for å få
penger til et minimum av livsopphold. Det å kunne etab­
lere avtaler med denne gruppen om å inngå i et opplegg
for å få kompetanse og arbeidstrening er et av de aller vik­
tigste løft denne meldingen gir folk som er blitt gående ut
og inn av sosialkontorene. Kvalifiseringsprogram følges
av retten til kvalifiseringsstønad på ca. 125 000 kr -- 2 G.
Jeg glad for at ansvaret for denne ordningen legges til
kommunene og er derfor tilfreds med at Regjeringen så
snart denne meldingen er behandlet av oss, vil komme til­
bake med forslag til det lovmessige grunnlaget som setter
ordningen i system. Det er viktig for Senterpartiet at kom­
munene gis kompensasjon for de merkostnader som vil
følge. Det har Regjeringen forsikret og har allerede for
inneværende år bevilget 53 mill. kr som vil gå til pilot­
kommunene i NAV, som blir de første til å iverksette pro­
grammet.
Så er deler av opposisjonen redd for at vi skal skape A­
og B­lag blant sosialhjelpmottakere. Høyre mener
53 mill. kr ikke er mye å skryte av, og Fremskrittspartiet
sier -- de fortjener å bli sitert på det:
«Disse medlemmer vil imidlertid ikke støtte innfø­
ring av en kvalifiseringsstønad på 2 G, og mener at det
er et rimelig krav at sosialhjelpmottakere skal gjøre

20. mars -- Arbeid, velferd og inkludering 2269
2007
den innsats som skal til for å bli selvhjulpen også in­
nenfor dagens rammer.»
Jeg er redd vi må lese dette som en tydeligere melding
til den store gruppen av sosialhjelpmottakere som kan
hjelpes ut av rollen som passive stønadsmottakere, enn de
generelle ord og vendinger partiet ellers bruker om å stille
opp for de svakest stilte.
Vi skal selvsagt være redd for å skape A­ og B­lag,
men det virkelig viktige for å få flere i arbeid, er å se hver
enkelt stønadsmottakers situasjon, se mulighetene hos
hver og en av dem, og sammen med den enkelte legge et
løp for å komme seg videre. Det er det jeg oppfatter at
kvalifiseringsprogrammet skal bidra til.
Til Høyre er det vel i denne sammenheng å si at det mer
må være et uttrykk for mangel på gode argumenter når en
velger å knytte sin merknad til at ordningen med kvalifi­
seringsstønad starter med 19 pilotkommuner og 53 mill.
kr. Vi vet jo alle sammen at det var noe Regjeringen la inn
i budsjettet for 2007 for å vise vei. De store summer, de
virkelige reformer vil komme i 2008--2009 og være slutt­
ført innen 2010 -- om ambisjonene kan etterkommes, for
da har vi etablert NAV­kontor i alle kommuner. Dette er jo
en kjempereform både økonomisk og når det gjelder inn­
hold, som virkelig vil bli noe som står igjen etter denne re­
gjeringen.
Samling av dagens ordninger med rehabiliteringspen­
ger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad i én
samlet ordning -- tidsbegrenset inntektssikring -- er også et
avgjørende grep. Vi vil i framtiden kunne møte folk med
langt mer individtilpassede løsninger, hvor rehabilitering,
kompetanseoppbygging og arbeidstrening ses integrert,
og ikke som nå, at det kommer etter hverandre i et åre­
langt løp. Jeg oppfatter derfor denne midlertidige inn­
tektssikringen og det at vi ser dette i sammenheng, som en
veldig viktig del av denne meldingen.
En samlet komite understreker betydningen av at en
fortsatt prioriterer brukere med behov for varig tilrettelagt
arbeid og arbeid med bistand. Det er viktig at vårt mål om
inkludering i arbeidslivet også gjelder dem som vil måtte
basere seg på trygd som hovedinntektssikring. VTA­be­
driftene er bl.a. sentrale i omsorgen for mange psykisk ut­
viklingshemmede. Skal arbeidslinjen gjelde som rette­
snor for velferdspolitikken, må den selvsagt også inklude­
re personer som har arbeidslyst og ­vilje, men hvor yteev­
nen er begrenset, og behovet for trygge rammer er
avgjørende for å kunne delta. Kommunene er sentrale
som eiere av VTA­bedriftene. Det er viktig at vi i fortset­
telsen kan vise til at NAV­samarbeidet mellom stat og
kommune også dreier seg om videreføring av varig tilret­
telagt arbeid for dem som er helt avhengige av et slikt til­
bud for å få en plass i arbeidslivet. Jeg er glad for at vi kan
slå dette fast.
Til slutt noen ord om den prosessen vi nå er midt inne
i for å etablere NAV­organisasjonen. For noen dager siden
ble opplegget for lokalisering av spesialenheter lagt fram.
Reaksjonene var naturlig nok preget av om en opplever
seg som vinner eller taper i de omrokeringer av arbeids­
plasser som følger av dette. Prinsippet om etablering av
spesialenheter ble foreslått av Bondevik II­regjeringen og
godkjent i forrige stortingsperiode.
Komiteen understreker i sine merknader betydningen
av at førstelinjen ikke svekkes av at enkelte oppgaver nå
trekkes ut av NAV­kontorene og inn i spesialenhetene. Ar­
beids­ og velferdsdirektoratet vil bli nøye fulgt i sin opp­
følging av de fullmakter som er gitt, ikke minst ute i kom­
munene og blant brukerne som er nervøse for at kompe­
tansen og muligheten til å utvikle individtilpassede løs­
ninger kan svekkes av at en del av vedtakene skal skje
utenfor NAV­kontoret. Det må ikke få skje, og jeg er glad
for at en samlet komite stiller seg bak en slik forutsetning.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Robert Eriksson (FrP) [11:44:45]: På fredag regis­
trerte vi at parlamentarisk leder i Senterpartiet, Magnhild
Meltveit Kleppa, holdt et flammende innlegg for å gjøre
noe med fattigdommen, og hun pekte på bl.a. minstepen­
sjonistene. Senterpartiet var jo sammen med Fremskritts­
partiet i 1998 og sørget for at minstepensjonistene fikk et
inntektsløft på 1 000 kr i måneden. Nå sier Senterpartiet,
iallfall ifølge Nettavisen, at man ønsker en levekårsunder­
søkelse blant landets minstepensjonister, og er villig til å
se på mulighetene for å heve minstepensjonen, noe man
ikke har vært tidligere, når Fremskrittspartiet har foreslått
det, i denne perioden. Mitt spørsmål blir da: Betyr dette at
Senterpartiet er tvilende til Regjeringens egen pensjons­
politikk når det gjelder nivået på minstepensjonen, og kan
de forsikre oss om at Senterpartiet i framtiden vil bli med
og styrke minstepensjonen når det kommer forslag fra
Fremskrittspartiet om det?
Dagfinn Sundsbø (Sp) [11:45:43]: Som representan­
ten er klar over, har denne regjeringen ganske ambisiøse
opplegg for å bekjempe fattigdom og har hatt tiltakspakke
for det i begge de budsjetter som er framlagt. Senterpartiet
har ønsket å fokusere på minstepensjonistenes situasjon i
den sammenheng. Vi er også klar over at det blant minste­
pensjonistene er ulik grad av vanskeligheter, men det er
spesielt de enslige minstepensjonistene, der et stort fler­
tall er kvinner, som kommer dårlig ut inntektsmessig. De
skal fanges opp i de fattigdomssatsinger som Regjeringen
legger opp til videre, og vi ønsker, som representanten
også sa, å få klarere utredet hvilke tiltak som spesielt kan
virke inn, slik at vi får en målrettet satsing på enslige min­
stepensjonister, som er dårlig stilt i dagens system.
André N. Skjelstad (V) [11:46:54]: Det var ikke man­
ge glipptak fra representanten Sundsbø i dag. Han gjorde
vel unna det i går da han kom foran meg i løypa. Men det
ligger kanskje an til noen glipptak i forhold til dette -- re­
presentanten Sundsbø pekte selv på a­ og b­sortering.
Mitt spørsmål knytter seg til kvalifiseringsstønaden rettet
mot den sterkeste og friskeste sosialstønadsgruppa. Hva
da med den aller svakeste sosialstønadsgruppa, som blir
igjen, og som ikke får den muligheten?

2007
2270 20. mars -- Arbeid, velferd og inkludering
Dagfinn Sundsbø (Sp) [11:47:32]: For en politiker er
det vel bedre å dette i Holmenkollen enn i Stortinget.
Igjen -- a og b og påstanden om at denne regjeringen
gjennom å innføre kvalifiseringsprogram lar de sosial­
mottakere som ikke er i stand til å gå inn i det, falle full­
stendig utenfor. Det er ikke tilfellet. For det første har
denne regjeringen lagt fram fattigdomspakker som har i
seg elementer som når ut mot dem, for det andre har vi ut­
betalt 200 mill. kr. til kommunene for at de skal kunne øke
den økonomiske sosialhjelpen, og for det tredje sier vi ty­
delig ifra om at dersom det er sykdom som er årsak til at
man er sosialhjelpsmottaker, ja, så er det jo trygd som er
alternativet.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.
André N. Skjelstad (V) [11:48:55]: Venstre er i all
hovedsak positivt til det som er meldingens hovedinn­
hold, særlig det vi oppfatter som en ny grunnholdning,
nemlig at det fokuseres på hva mennesker kan og kan
være i stand til, i stedet for det de ikke kan.
Venstre er opptatt av at rommet for den enkeltes frihet
utvides og gir nye muligheter til menneskelig vekst. Sam­
tidig må vi finne fellesskapsløsninger som virker, og som
tar vare på både frihet, ansvar og solidaritet. Venstre vil
understreke at hver enkelt borgers mulighet til å skape og
leve det gode liv for seg og sine er målet for samfunnsut­
viklingen. Mennesker er ulike og trenger ulike løsninger.
Velferdstilbudene må alltid bygge på respekt for det en­
kelte menneskes integritet og i størst mulig grad tilpasses
den enkeltes ønsker og behov. For Venstre handler vel­
ferdspolitikk om en sterk offentlig velferdsstat som gir
like muligheter og tør å prioritere dem som trenger det
mest.
Venstre er positivt til at Regjeringen viderefører arbei­
det med NAV­reformen, som ble vedtatt og igangsatt un­
der Samarbeidsregjeringen, der Venstre var med. En vel­
lykket reform vil være en viktig forutsetning for en bedre
og mer målrettet velferdspolitikk, særlig overfor dem som
trenger det mest. Venstre er positivt til at Arbeiderpartiets
motstand mot «skreddersøm» er forlatt, og at Regjeringen
i velferdsmeldingen åpner for større fleksibilitet og indi­
viduelle tilpasninger. Det må være tillatt å si at forvent­
ningene om en helt ny politikk, som de rød­grønne lovte,
ikke er blitt innfridd, men så lenge Regjeringen bygger sin
politikk på rammeverket som den forrige regjeringen la
opp til, er vi fornøyd.
Det ligger et stort potensial i NAV­reformen både når
det gjelder forenkling av regelverk og større bruk av
skjønn som skal komme den enkelte bruker til gode. Ven­
stres bekymring er imidlertid en sentralisering av NAV­
kontorene, der særlig små kommuner ikke vil ha igjen den
nøkkelkompetansen som en mer skjønnsbasert reform vil
kreve. Venstre er bekymret for at den kompetansen som
kreves for gjennomføring av velferdsreformen, ikke vil
komme brukerne til gode, fordi førstelinjetjenesten blir
tappet for ressurser ved en sentralisering. Hvis dette skjer,
blir poenget med en dør inn i NAV­systemet borte. Da blir
det en dør inn og deretter en ny rekke dører hvor brukerne
vil stå i kø. Flere urovekkende tilbakemeldinger fra ansat­
te i NAV­kontorene og fra små kommuner melder om at
hele staben ikke blir med når NAV­kontorene blir oppret­
tet. Staben fra de ulike enhetene blir redusert, og resten
blir plassert i spesialenhetene utenfor kommunene. Hele
intensjonen med NAV­reformen fra Stortingets side var at
førstelinjetjenesten skulle ta beslutninger sammen med
brukerne. Hvis førstelinjetjenesten ikke blir i stand til det­
te, blir reformen noe annet.
Venstre er positivt til ordningen med tidsubestemt
lønnstilskudd, både for å sikre dem som er i ferd med å
falle ut av arbeidsmarkedet på grunn av sykdom eller and­
re årsaker, og for å gi mer fleksible muligheter til dem
som er ute av arbeidsmarkedet.
Venstre støtter imidlertid ikke forslaget om kvotering
av innvandrere og funksjonshemmede. Det er svært viktig
at begge gruppene lettere kommer inn på arbeidsmarke­
det, men Venstre ønsker å ta i bruk andre virkemidler enn
kvotering for å få dette til. Det norske arbeidsmarkedet er
bygd for innsidere. Arbeidsretten gir god beskyttelse for
dem som har arbeid, men utgjør et hinder for dem som
står utenfor. Her er det viktig å skille mellom teori og
praksis.
En rekke urovekkende undersøkelser har pekt på at ar­
beidsgivere og ledere i praksis i altfor liten grad ansetter
folk med minoritetsbakgrunn eller funksjonsnedsettelser.
Jeg tror at vi aldri vil komme dette til livs bare gjennom
lovgivning. Her må det holdningsendringer til hos den en­
kelte arbeidsgiver. Arbeidsgivere kjenner tvil ved å skulle
«ta sjansen» på å ansette en person med innvandrerbak­
grunn eller funksjonsnedsettelse. Vi ønsker alle at det skal
være annerledes, men Venstre tror at andre virkemidler
enn bare lovverk må til. Her må i større grad holdnings­
kampanjer brukes.
Den generelle politikken for å skape nye arbeidsplas­
ser er den viktigste løsningen for at utestengte fra arbeids­
livet skal komme inn på arbeidsmarkedet. Gjennom en
bedre politikk for gründere, et nytt syn på etablerere og
enklere regler for nye bedrifter kan mange nye arbeids­
plasser oppstå. Regelverk og administrasjon rundt bedrif­
ter er i dag for vanskelig og dårlig tilpasset små virksom­
heters virkelighet. Det er et hinder for alle bedrifter, men
kanskje særlig der man ikke har norsk som morsmål. En­
keltmannsforetak bør kunne levere et forenklet foretaks­
skjema, som privatpersoner. Dessuten bør enkle «start­
pakker» for etablerere være tilgjengelig for å gjøre det en­
klere for enkeltpersoner å starte for seg selv. Venstre me­
ner det er viktig å satse på entreprenørordninger for
innvandrere. Dette kan f.eks. tas inn i introduksjonspro­
grammet og kombineres med mikrokredittordninger, dvs.
små lån til mennesker som ikke blir regnet som kredittver­
dige av vanlige banker.
Venstre vil understreke at arbeidsrettsreglene må refor­
meres slik at fleksibilitet og mottakelighet oppmuntres.
Dagens fiksering på en eneste ansettelsesform -- den faste --
trenger automatisk ut mennesker uten fast ansettelse i
håpløst svake posisjoner. Den som har arbeid og er med i
fagforening, prioriteres. Systemet er ikke til for dem som
er på utsiden.

20. mars -- Arbeid, velferd og inkludering 2271
2007
Venstre er opptatt av at arbeidet med å modernisere ar­
beidsrettsreglene må fortsette. Muligheten til å prøvean­
sette noen må utvides fra seks til tolv måneder. Også be­
driftenes muligheter til å ansette midlertidig ved ar­
beidstopper må utvides fra seks til tolv måneder. Da øker
sannsynligheten for at bedrifter våger å ansette folk som
ikke tidligere har vært etablert på arbeidsmarkedet.
Venstre vil understreke at deltakelse i arbeidslivet er
det viktigste tiltaket for at den enkelte borger på egen
hånd kan sikre seg og sin familie mot fattigdom og sosial
ekskludering. Venstre er således positiv til at meldingen
inneholder ordninger som er arbeidsinitierende. Imidler­
tid har Venstre en bekymring for at kvalifiseringspro­
grammet med velferdskontrakter kan være med på å ska­
pe et A­ og B­lag. Venstre er bekymret over en sortering
av mennesker i den mest vanskeligstilte gruppen i vårt
samfunn.
En stor andel sosialklienter har sammensatte lidelser
knyttet til rus og psykiatri. Disse må få den nødvendige
hjelp til å mestre sine liv. Det må på plass en ny grunn­
holdning i sosialpolitikken basert på et positivt menneske­
syn der det tas i bruk positive virkemidler som inkluderer,
motiverer og ansvarliggjør brukeren til å ta i bruk egne ev­
ner og krefter for virkeliggjøring av egne mål og mulighe­
ter. Venstre mener at bruk av individuell plan/personlig
plan vil være et bedre begrep for å unngå det i denne sam­
menheng litt misvisende begrepet «kontrakt», også for å
unngå juridiske implikasjoner. Økt bruk av skjønn og
fleksible og individuelle løsninger er positivt. Ulempen er
at det også gir hver enkelt saksbehandler stor makt, og det
vil være avgjørende for rettssikkerheten til den enkelte
bruker at klageadgangen er tilstrekkelig sikret. Venstre vil
følge denne utviklingen nøye.
Venstre støtter ikke kvalifiseringsprogrammet, fordi vi
mener at det kun gagner de mest ressurssterke av de svake
gruppene. Å komme seg ut av fattigdomsfella handler
ikke bare om å få tilført mer penger, men om å komme seg
ut av den situasjonen en befinner seg i, enten det er rus­
problemer, psykiske plager eller lignende. Tett oppføl­
ging for dem som trenger hjelp, og mindre rigid regelverk
for dem som har behov for stønader, er viktig for å frigjøre
ressurser ved det enkelte NAV­kontor, slik at de ansatte
kan gjøre det de er opplært til, nemlig å hjelpe folk. Dette
er løsninger som etter Venstres mening kan realiseres ved
å ta i bruk borgerlønn.
Venstre har som mål å innføre en garantert minsteinn­
tekt for alle som av ulike årsaker ikke kommer inn i det or­
dinære arbeidslivet og dermed kan forsørge seg selv. Sam­
tidig skal ikke en ordning med borgerlønn føre til passivi­
sering og hindre aktiv arbeidssøking for mottakerne. Til­
knyttet borgerlønn skal det være en personlig hand­
lingsplan som bør være vidt definert. Den enkelte bruker
skal selv være med på å sette mål for sin aktivitet, som
ikke må være ensbetydende med lønnsarbeid, men kan
romme en type aktivitet som gir den enkelte mulighet til
å hjelpe seg selv til en bedre eller mer stabil tilværelse.
Venstres løsning med borgerlønn vil bidra til å hindre
at folk føler seg som klienter, motvirke passivitet samt
gjøre det enklere for den enkelte å vite hva man har krav
på av minimalytelser fra det offentlige. Borgerlønnen skal
ligge på 2,5 G og regnes som skattbar inntekt. Borgerlønn
skaper mer verdighet og rettferdighet i sosialpolitikken,
fordi det åpner for mer individorienterte løsninger, som er
Venstres visjon. Ulike mennesker med ulike problemer
krever nye og individuelle løsninger.
Et velferdssamfunn måles etter hvordan vi tar vare på
våre svakeste. I Norge er det ikke lenger viktigst å gi mer
til alle, men å hjelpe enkeltmennesker som trenger det.
Jeg viser til innstillingen og tar opp Venstres forslag.
Presidenten: Representanten André N. Skjelstad har
teke opp det forslaget han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Lise Christoffersen (A) [11:57:33]: Jeg har et spørs­
mål til representanten Skjelstad som gjelder borgerlønn.
Venstre sier at de er imot kvalifiseringsprogram og stønad
med sine klare krav til ytelse og motytelse, som er å kva­
lifisere seg, og hele systemet bygger på «trekk i lønn»
hvis vedkommende ikke følger opp opplegget sitt. Venst­
re er imot fordi det vil skape et A­ og B­lag, har Skjelstad
nettopp sagt. Spørsmålet mitt går da på borgerlønn, eller
garantert minsteinntekt: Hva skjer med minsteinntekten
hvis brukeren i et borgerlønnsystem ikke følger opp sin
individuelle plan? Hvis en skal tape minsteinntekten, hva
er da forskjellen på A­ og B­lag her og der? Hvis en ikke
skal tape, hvordan vil Venstre sikre at borgerlønn ikke blir
en passiv ytelse?
Og så har jeg et spørsmål til slutt, om størrelsen på bor­
gerlønnen. Den har alltid, så lenge jeg har fulgt Venstres
standpunkt i den saken, vært på 2 G, så sent som i desem­
ber. Når skjedde oppgraderingen til 2,5 G? Kan Venstre
med hånden på hjertet si at det ikke bare var for å overgå
Regjeringens opplegg for kvalifiseringsprogrammet?
André N. Skjelstad (V) [11:58:44]: Jeg vil begynne
med det siste først, 2,5 G. Vi har brukt lang tid på å vur­
dere 2 eller 2,5 G. Det vi ble klar over etter hvert, var at
hvis det skulle være en forenkling, måtte ikke bostøtte­
ordningen dras inn, men være utenom. Det er også en av
de ordningene som vi etter min mening burde ha gått
igjennom. Vi ser at dette bør være en skattbar inntekt, li­
keens som med 2 G, som Regjeringen også foreslår. Men
hvis brukeren ikke skal komme i stønadsfella, som veldig
mange har påpekt, må borgerlønnen minimum ligge på
rundt 2,5 G, istedenfor at en sitter igjen med en ytelse på
2 G.
Så til spørsmålet om det ikke vil bli en passivisering,
som Lise Christoffersen tar opp. Jeg tror ikke det vil bli en
passivisering ved en individuell plan, der en har oppføl­
ging i forhold til hver enkelt bruker. Jeg tror dette vil være
en mye mer verdig ordning enn det som det legges opp til
i kvalifiseringsprogrammet.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [12:00:00]: Fremskrittspar­
tiet er motstander av opprettelsen av kvalifiseringsstøna­
den. Dette ble støttet av flere som kom til høringen i for­
bindelse med meldingen. Flere av disse høringsinstansene

2007
2272 20. mars -- Arbeid, velferd og inkludering
påpekte også at mange ville komme dårligere ut med den­
ne ordningen enn tilfellet er i dag.
Venstre hevder at borgerlønnsalternativet vil være en
langt bedre ordning. Men er det egentlig noen forskjell på
kvalifiseringsstønaden og Venstres borgerlønn, og hvor­
dan vil Venstre organisere utbetalingen av borgerlønnen?
Tenkes den organisert statlig, slik Fremskrittspartiet har
tatt til orde for når det gjelder sosialstønaden?
André N. Skjelstad (V) [12:00:38]: For å begynne med
det siste først igjen. I første omgang er dette tenkt som et
prøveprosjekt, men vi ser for oss at organiseringen er at
kommunene betaler den biten som de ville ha betalt når
det gjelder sosialstønad, og så vil staten ha ansvar for det
overskytende opp mot beløpsgrensen.
Så til forskjellene på kvalifiseringsprogram og borger­
lønn. Ja, det er store forskjeller her, for det er kun de fris­
keste som kan komme inn under kvalifiseringsprogram­
met. Venstres borgerlønn vil alle ha mulighet til å komme
inn under, og da vil de også oppnå en langt større grad av
verdighet, i og med at alle har en mulighet til å komme
med, ikke bare de friskeste som skal ut i arbeid. Det vil
være mye, mye bedre etter min mening at en har en større
og bredere mulighet, ved at det er flere som har rett til bor­
gerlønn enn som vil ha rettigheter etter kvalifiseringspro­
grammet.
Karin Andersen (SV) [12:01:45]: I forbindelse med
kvalifiseringsprogrammet og stønaden gjentar Venstre
gang på gang de «sterkeste» og «de friskeste», og jeg vil
gjøre representanten oppmerksom på at det er feil. Tilbu­
det skal gis til dem som man vurderer har en mulighet til
å komme i arbeid gjennom tettere og mer forpliktende bi­
stand, også i de tilfeller der veien fram kan være relativt
lang og usikker, slik at påstanden om at det er de friskeste
som skal ha dette, er altså ikke riktig. Det som kan sette
begrensninger for dette, er at man ikke greier å få nok res­
surser inn i systemet, og at man ikke får nok helsehjelp,
eller det siste alternativet, at folk som faktisk skal ha ufø­
retrygd, ikke får det. Derfor forundrer det meg veldig at
Venstre faktisk er motstander av denne ordningen, som på
mange måter har mange av de funksjonene som Venstres
borgerlønn og SVs samfunnslønn har. Kan representanten
for Venstre forklare denne motstanden, og hvor han har
det fra at det bare er de friskeste og sterkeste som skal få
denne muligheten? For det er ikke slik ifølge forslaget.
André N. Skjelstad (V) [12:02:52]: Det er jo der jeg
og representanten Andersen er uenige. Jeg ser at deler av
kvalifiseringsprogrammet er bra for de friskeste og ras­
keste når det gjelder å komme ut i arbeid, men det vil fort­
satt være dem som ikke kan komme seg ut i arbeid, og det
vil være de som er svakest stilt. De vil fortsatt være på en
sosialstønad uten noen som helst form for oppfølging.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:03:30]: La meg
starte med å si at jeg synes det har vært en interessant de­
batt, spennende å sitte og høre på, og jeg er selvfølgelig
glad for at hovedinntrykket fra debatten er at vi på mange
måter er enige om det meste. Jeg skal ikke underslå at det
er en del uenighet, men det er ikke det som preger verken
innstillingen eller debatten, og det synes jeg er veldig bra,
for som flere her har påpekt fra talerstolen, er det store
ting vi nå holder på med, og det er klart at det gjør vi fordi
vi har en ganske lik og felles analyse, som går på at det er
behov for endringer. Det er ingen av oss som nå har behov
for å slå oss på brystet og si at det vi gjorde da vi satt i re­
gjering, var så bra at det ikke er behov for endringer. Vi er
enige om at det er behov for endringer, store endringer, og
det er et veldig godt utgangspunkt for å få gjort noe, enten
man sitter i opposisjon i Stortinget eller sitter i posisjon
her i Stortinget eller i regjeringskontorene.
Så er det veldig viktig for meg å understreke at vi må
se det vi i dag gjør når vi behandler stortingsmeldingen
om arbeid, velferd og inkludering, i nær sammenheng
med NAV­reformen, den organisatoriske endringen av
velferdsetaten. Det er en helhet -- NAV­reformen er orga­
nisasjonsendringen. Vi er overbevist om at det ikke bare
fører til omorganisering uten at det angår brukerne, vi tror
også at omorganiseringen vil være bra for brukerne, men
i tillegg er vi veldig klar over at omorganiseringen i seg
selv ikke vil være nok, vi er også nødt til å gjøre noe med
velferdsordningene og innretningene på dem. Derfor job­
ber vi nå i dag med innholdet i NAV, og det er omorgani­
seringen sammen med det nye innholdet som skal danne
grunnlaget for den helhetlige reformen. Begge deler er
like viktige.
Og hvorfor er vi da så opptatt av dette? Jo, flere har
vært inne på det. I dag, tirsdag 20. mars, var det om lag
700 000 nordmenn i yrkesfør alder som ikke gikk på jobb.
Mange av dem er langt unna arbeidslivet, mange av dem
er forholdsvis nær arbeidslivet -- jeg konstaterer at i dag
har influensaen også rammet meg! Men vi vet at mange
av dem som er syke, skal ikke være sykmeldte lenge før
distansen til arbeidslivet blir skremmende stor, og det fø­
rer jo til at mange opplever at de ikke kan inkluderes i et
arbeidsliv de egentlig hadde hatt lyst til å være en del av
-- selv om det også er viktig å huske at mange av de
700 000 er uføre, og skal være uføre. Det fører også til at
mange bedrifter i dag har oppdrag, har utviklingspotensi­
al, men mangler arbeidskraft, og det fører til at jeg står her
i dag som ansvarlig statsråd for en utrolig stor pengesekk,
1/3 av statsbudsjettet over Arbeids­ og inkluderingsdepar­
tementets budsjett -- penger som jeg tror vi alle sammen
veldig gjerne skulle ha brukt til noe annet. Det er ikke sik­
kert vi hadde blitt enige om hva vi skulle ha brukt dem til,
men i hvert fall til noe annet enn det vi i dag bruker dem
til. Jeg er nok den eneste statsråden som ville ha blitt lyk­
kelig over å ha fått et mindre budsjett. Det ville ha vært et
tegn på måloppnåelse sett fra mitt ståsted. Dette, koblet
med demografi, befolkningsutvikling, der vi ser at vi får
stadig flere eldre som skal ha flere omsorgstjenester, sam­
tidig som vi ikke har noen tilsvarende vekst i den arbeids­
føre del av befolkningen, fører til at vi er i en situasjon der
vi både av hensyn til den enkelte, av hensyn til næringsli­
vet og av hensyn til staten må greie å snu den negative ut­

20. mars -- Arbeid, velferd og inkludering 2273
2007
viklingen som har vært de siste årene. Hvis vi ikke greier
det, er det ikke et spørsmål om det går galt, men om når
det går galt. Derfor mener jeg at det vi jobber med i stor­
tingssalen i dag, er Norges desidert viktigste politiske pro­
sjekt. Dette må vi nå lykkes med. Vi har sagt det mange
ganger før, men nå må vi altså ikke bare komme i den
situasjon at vi igjen snakker om det, vi må lykkes med det
prosjektet vi nå stort sett har felles.
NAV­reformen gjennomføres etter planen. Vi etablerte
1. juli 2006 Arbeids­ og velferdsdirektoratet. Vi etablerte
de fylkesvise kontorene ved å slå sammen fylkesarbeids­
kontorene og fylkestrygdekontorene. Høsten 2006 eta­
blerte vi pilotkommuner, pilotkontor, i alle landets fylker
-- ett i hvert fylke, to i Oslo. I år etablerer vi, som planlagt,
120 NAV­kontor, slik at vi ved utgangen av 2007 vil ha
om lag 130 NAV­kontor på plass.
Forrige uke gjennomførte vi trinn 1 i oppfølgingen av
etablering av spesialenheter, i form av at NAV nå lanserte
hva de ønsket å gjøre på det området, for å frigjøre tid til
mer brukerrettet arbeid på de lokale NAV­kontorene. Det
er også en svær omveltning. Det er en relokalisering av
1 400 statlige arbeidsplasser, som altså skal føre til at det
på de lokale NAV­kontorene blir bedre tid til å jobbe med
brukeren, brukerens behov og tiltak for å få brukeren i
jobb.
Når jeg brukte begrepet «trinn 1», var det fordi det som
jo nå ble lansert forrige onsdag, var NAVs forslag. Men
det legges opp til en veldig rask beslutningsprosess, slik
at disse spesialenhetene vil bli vedtatt over påske og skal
være etablert i løpet av 2008. Så vil vi i 2008 og 2009 fase
inn de siste 300 kommunene, slik at vi ved utgangen av
2009 har etablert NAV­kontor i alle landets kommuner og
har hele organisasjonen på plass.
I dag jobber vi med innholdet i NAV, og flere har vært
inne på det jeg vil kalle de fire hovedgrepene i innholds­
reformen. For det første -- og la meg uttrykke meg litt bil­
ledlig: Det er viktig at de som jobber på NAV­kontorene,
gis anledning til å få nesen opp fra regelboka og forskrif­
tene og kunne få øye på brukeren og brukerens behov. Vi
bruker i dag veldig mye tid og ressurser på å skrive folk
inn og ut av ordninger og fatte vedtak. En periode er man
på attføring. Så passer ikke det. Så er det medisinsk reha­
bilitering. Så passer ikke det. Så er man på tidsbegrenset
uførestønad. Så var ikke det plassen å være. Og så er man
tilbake på attføring. Slik går dagene, og vi bruker tid og
krefter og ansattes ressurser på å fatte vedtak, lese regler
og regne inntektssikring. Vi må slutte å bruke så mye tid
og krefter på det. Vi slår sammen tre ordninger i folke­
trygden til én ny, midlertidig inntektssikring.
I dag er i for sterk grad ryggmargsrefleksen til de an­
satte i velferdsetatene våre, når brukeren kommer inn på
kontoret veldig ofte denne: Tro hva slags ordning denne
brukeren passer på? Hvordan skal jeg få faset denne bru­
keren inn i en av ordningene? Den ryggmargsrefleksen vi
nå ettersøker, er at det første den ansatte skal tenke på, er:
Hva trenger denne personen for å komme i jobb? Hva
slags tiltak skal vi nå etablere for å få personen i jobb?
Derfor forenkler vi, fjerner regelverk og gjør det mer flek­
sibelt.
Det andre hovedgrepet vi gjør, er at vi erkjenner at det
i dag er en sterk binding mellom inntektssikring og tiltak.
Nok en gang blir det altså slik at når brukeren kommer på
NAV­kontoret, eller på trygdekontoret eller på Aetats
gamle kontor, er søkelyset på at ok, denne personen har
rett til den og den type inntektssikring, dermed har ved­
kommende rett til den og den type tiltak. Vi må erstatte
det med en helt annen tenkning, altså at tiltakene må sty­
res av brukerens behov, ikke av den inntektssikringen som
brukeren lever av. Derfor fjerner vi bindingene mellom
inntektssikring og tiltak. Alle som kommer inn på NAV­
kontoret, har rett på alle tiltak.
Vi vet at det er krevende å få mennesker som er varig
uføretrygdet, tilbake i jobb. Ikke minst har vi -- og det sy­
nes jeg kanskje er underkommunisert i debatten så langt --
få virkemidler vi virkelig kan gå tungt inn med når folk er
i ferd med å støtes varig ut av arbeidslivet. Derfor etable­
rer vi den tidsubegrensede ordningen, der man kan få inn­
til hele uføretrygden som et varig lønnstilskudd. Det skal
altså ikke bare kunne brukes overfor folk som har fått ufø­
retrygd, men det skal også kunne brukes når man i et sam­
arbeid mellom bedrift, bruker og NAV ser at her trengs det
kraftfulle virkemidler for å forhindre varig utstøting og
varig uføretrygd. Man skal altså kunne gå inn med denne
ordningen som et varig lønnstilskudd i forkant av utstø­
ting. Jeg har vel egentlig større tro på effekten av ordnin­
gen i så måte enn i forhold til å få folk på varig uføretrygd
tilbake i jobb.
For det fjerde innfører vi kvalifiseringsprogrammet.
Her er det debatt i salen om det er noe nytt eller ikke noe
nytt. Det sies at også i dag er det slik at kommunene kan
stille vilkår for sosialhjelpen. Ja, men vi må også konsta­
tere at svært få kommuner gjør det. Og så er det veldig rett
å si at kommunene kan stille vilkår for sosialhjelpen. Men
det prinsipielt viktige med kvalifiseringsprogrammet er at
alle kommuner får plikt til å ha det, og at det stadfestes
som en rettighet for dem som trenger det.
Nå vil Stortinget få lovutkastet oversendt til behand­
ling i løpet av våren, og da kan man gå inn i detaljene
rundt rettighetene. Men det bærende prinsippet er at når
kommunene har NAV­kontor, er det ikke sånn at de kan
vurdere å ha et kvalifiseringsprogram. Nei, de skal ha et
kvalifiseringsprogram, og brukere som kan se seg tjent
med den type tiltak, vil ha en rett til tiltaket. Det er
selvfølgelig noe nytt i forhold til sosialtjenesteloven i
dag.
Så har det vært en debatt om dette bare er for de ster­
keste, de friskeste. Det synes jeg representanten Karin
Andersen tok seg godt av i replikkordskiftet med André
N. Skjelstad. Dette er et program som skal være individu­
elt tilpasset, som skal ta hensyn til brukerens behov. Tilta­
kene skal legges opp sånn at man har noe å strekke seg
etter, men også ha muligheten til å komme over lista. For­
målet er å bruke langsiktige, skikkelige tiltak for å få bru­
kerne i jobb. Og hvis det er sånn at arbeidsevnevurderin­
gen tilsier at brukeren er for syk -- og det må man reflek­
tere over når man bruker begrepet «frisk nok» -- vel, så
skal jo ikke syke mennesker være i jobb, de skal være sy­
ke­ eller uføretrygdede. Derfor er selvfølgelig heller ikke

2007
2274 20. mars -- Arbeid, velferd og inkludering
kvalifiseringsprogrammet rettet inn mot folk som har va­
rige sykdomslignende tilstander.
Vi har dårlig tid, som mange har sagt, fordi det haster.
Ordningen med uføretrygd som et varig lønnstilskudd
etableres som et forsøk i fem fylker i år, med sikte på å
gjøre den landsomfattende neste år. Kvalifiseringspro­
grammet etableres i år. Loven blir lagt fram for Stortinget
i løpet av våren. Vi starter opp i de første kommunene i år,
vi tar sikte på å fjerne koblingen mellom tiltak og inn­
tektssikring neste år, og den nye, midlertidige inntektssi­
kringsordningen i folketrygden skal ut fra målsettingen
være på plass 1. januar 2009. Så når vi kommer til 1. ja­
nuar 2010, skal alle de tiltakene Stortinget slutter seg til i
dag, være gjennomført. Hele NAV­reformen skal være
gjennomført, og det skal skje parallelt med at hele det nye
pensjonssystemet også er gjennomført og klart til å kom­
me opp og gå fra 1. januar 2010. Så jeg kan jo føle meg
truffet av en del kritikk, men når kritikken fra Martin En­
geset er at dette går for sent, da føler jeg meg ikke særlig
truffet.
C a r l I . H a g e n hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte, begrenset til
fem replikanter.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [12:18:41]: Det finnes en
rekke tilbud innen attføringsbedrifter, varig tilrettelagte
arbeidsplasser, arbeid med bistand, og andre arrangører
som tilbyr arbeidsmarkedstiltak og oppfølging av varie­
rende slag. Det er viktig at det settes krav om mål til disse
tilbyderne når det gjelder å lykkes. Noen er flinke med å
få personer over i det ordinære arbeidsmarkedet. Andre
igjen lykkes dårligere.
Hvilke mål har statsråden satt seg for overgang til det
ordinære arbeidsmarkedet og tidsbruken pr. bruker? Og
hvordan tenker statsråden å skjerme de med særskilte be­
hov og langvarig oppfølging fra å bli rammet av at de
«ødelegger» en god statistikk?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:19:28]: Repre­
sentanten tar nå opp et tema som er veldig krevende. På
den ene siden ønsker vi å stille krav, og vi ønsker å måle
at f.eks. attføringsbedriftene får folk over fra attføring til
jobb. Det viktigste er jo ikke vellykkede attføringsbedrif­
ter, som har det bra som attføringsbedrifter. Det viktigste
er at de greier å attføre folk til jobb. På den andre siden er
det veldig krevende bare å telle antall mennesker, for dette
vil jo til de grader være avhengig av hva slags utgangs­
punkt det enkelte menneske har. Det er veldig vanskelig å
se for seg et ideelt og perfekt system. Jeg tror ikke vi har
det i dag, selv om vi føler at vi måler en del viktige ting i
dag. Men det er nok et uttrykk for at vi har en jobb å gjøre
med å foredle og kvalitetssikre mål og resultatstyrings­
system på dette området.
Martin Engeset (H) [12:20:43]: En hovedmålsetting
med stortingsmeldingen om NAV­reformen og det hele er
å bringe mange av dem som står utenfor arbeidsmarkedet,
tilbake i en situasjon hvor de er integrert i arbeidsmarke­
det og kan leve av egen lønn.
I stortingsmeldingen skriver Regjeringen mye bra,
bl.a. på side 215, hvor det heter:
«På denne bakgrunn vil regjeringen som del av opp­
følging av denne meldingen også vurdere om det kan
være behov for justeringer i slike supplerende ytelser,
som kan støtte opp om målsettingen om å gjøre det mer
lønnsomt å arbeide framfor å gå på trygd.»
Det er veldig godt sagt og kan vanskelig forstås på an­
nen måte enn at man i Regjeringen vurderer det som uhel­
dig at summen av supplerende ytelser og trygdeytelser
kan føre til at man samlet får utbetalt mer enn man har
mulighet for å få i arbeidsmarkedet.
Så opplever jeg at statsrådens partifeller i stortingsko­
miteen distanserer seg fra dette og avviser at det kan være
aktuelt å justere ytelsene, slik statsråden selv skriver i
meldingen.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:21:58]: Jeg me­
ner helt klart at det er uheldig at vi har et system som gjør
at de som har veldig mange tilleggsytelser til hovedytel­
sen, kommer i en situasjon der de har mer i trygd -- for å
si det enkelt -- enn de ville ha fått ved en relativt anstendig
lønnsinntekt i Norge. Derfor mener jeg det er all grunn til
å se på det, og derfor skriver vi dette i meldingen fra Re­
gjeringen.
Det som er utfordrende, er at selve hovedytelsen sjel­
den er av en slik karakter at den overstiger lønnsinntekten,
men at den suppleres med tilleggsytelser som legges oppå
hverandre. Vi har tenkt å gjennomgå det på en skikkelig
måte -- ikke for å ha som utgangspunkt at vi skal straffe
folk tilbake til jobb, men fordi det skal være noen bæren­
de prinsipper. Og det bærende prinsippet skal være at det
gjennomgående skal lønne seg å jobbe. Når vi må konsta­
tere at det ikke alltid er det i dag, må vi se på det.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [12:23:12]: Skal
vi lykkes med å få flere i arbeid, må alle bidra. Gjennom
implementeringen av NAV­reformen og iverksettelsen av
tiltakene i velferdsmeldingen kan man si at myndighetene
gjør sitt. Spørsmålet er om vi også skal kreve mer av pri­
vate og offentlige arbeidsgivere.
Det er et stort dilemma at mange arbeidsgivere opple­
ver at ansettelseskostnadene er langt større enn sluttkost­
nadene. Vi vet at flere store bedrifter aktivt og uten pro­
blemer har brukt utstøting gjennom tidligpensjonering og
uføretrygd ved nedbemanning. Vi vet også at offentlige
virksomheter ofte har opptrådt mer kynisk enn det private
næringsliv. I Kristelig Folkeparti tror vi at det er helt nød­
vendig å øke arbeidsgiverkostnadene ved utstøting.
Hvordan vurderer statsråden dette, og hvilke planer har
han for å sikre at arbeidsgiverne aktivt vil bidra til at flere
kommer i arbeid?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:24:14]: Jeg fø­
ler vel egentlig at vi er i den heldige situasjon at tiden job­
ber for oss. Jeg opplever veldig sterkt at pipa har fått en

20. mars -- Arbeid, velferd og inkludering 2275
2007
annen lyd -- for å bruke et kanskje uparlamentarisk ut­
trykk -- i store deler av næringslivet i dag, fordi man ser at
hovedutfordringen ikke er å bli kvitt folk, men å få tak i
folk. Man mangler jo arbeidskraft. Derfor ser vi et vold­
somt engasjement i deler av næringslivet nå når det gjel­
der både seniorpolitikk, la meg nevne Storebrand som et
eksempel, integrering av innvandrerbefolkningen, la meg
nevne Ullevål sykehus og Posten som eksempel, og også
rekruttering av funksjonshemmede, der f.eks. Telenor nå
ser at man ved å ha fokus på disse gruppene, får tak i ar­
beidskraften man trenger, som man ellers ville ha gått
glipp av.
Det utfordrende, og her vil jeg si meg enig med Åse
Gunhild Woie Duesund, er at vi ikke får nok grep særlig
på de statlige arbeidsgiverne. Her skal vi jobbe hardt og
målrettet, og jeg håper på støtte fra Kristelig Folkeparti i
så måte.
André N. Skjelstad (V) [12:25:32]: I hovedtrekk har
jo statsråden rett i at vi i stor grad er enige om det som
kommer fram i meldingen. Og, vice versa, noe er vi selv­
følgelig uenige om, som borgerlønn og kvalifiseringspro­
gram. Der er vi som kjent litt uenige. Men jeg vil ta opp
en annen problemstilling. Etter å ha reist mye rundt om­
kring i Nord­Trøndelag, har jeg registrert en bekymring
for at kompetansen i førstelinjen blir tappet for ressurser
ved en sentralisering. Jeg er klar over at det ikke er menin­
gen at denne kompetansen skal forsvinne -- og det er hel­
ler ikke intensjonen i forhold til NAV­reformen -- men vil
statsråden i så fall følge dette nøye framover, slik at kom­
petansen -- slik som det i utgangspunktet var tenkt -- ikke
blir svekket i førstelinjen?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:26:21]: For det
første er det viktig å si at jeg nå tar forbehold om jeg hus­
ker tallene helt nøyaktig, men jeg mener å ha lest at av
Nord­Trøndelags 24 kommuner er 15 kommuner skjer­
met fra å avgi stillinger til spesialenhetene. For de minste
kommunene, de med tre eller færre ansatte på trygdekon­
toret, skal ikke være med i denne dugnaden med å avgi.
Så av 24 kommuner tror jeg om lag 15 er skjermet. Med
andre ord er det ni kommuner, f.eks. min egen hjemkom­
mune Namsos, som er en relativt stor by, som må avgi til
spesialenheten. Så denne uroen knyttet til sentralisering
og tapping av store deler av et fylke som f.eks. Nord­
Trøndelag, er basert på manglende kunnskap om hva vi
faktisk gjør.
Men det er klart at vi skal følge med på dette. Dette er
et grep som tas for å styrke brukerarbeidet på lokalkonto­
rene -- ikke å svekke det.
Robert Eriksson (FrP) [12:27:41]: Våren 2002 be­
handlet Stortinget Riksrevisjonens undersøkelse om ufø­
repensjon og yrkesrettet attføring. Den gangen ble det
slått fast at bare 15,4 pst. av dem som fikk uførepensjon,
hadde gått gjennom et løp med attføring i forkant, selv om
det er ett av de kriteriene som man skal gjennom før man
blir tilstått utførepensjon. 40 pst. i aldersgruppen 20--24 år
hadde ikke prøvd attføring i det hele tatt. En av hoved­
grunnene var at man ikke hadde et godt nok attføringstil­
bud for personer med psykiske lidelser.
Også i dag er det slik at man peker på at man har et for
dårlig attføringstilbud for personer med psykiske lidelser
og unge. Hvordan vil statsråden gripe fatt i dette? Vil han
styrke tilbudet, og når vil han komme tilbake til Stortinget
med en styrking for denne gruppen?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:28:48]: For det
første tror jeg det er viktig å ta inn over seg det vi nå sitter
og behandler, altså at systemet i framtiden i sterkere grad
må basere seg på at man mye raskere får en ordentlig og
skikkelig arbeidsevnevurdering. Jeg mener at det å forlan­
ge at uføretrygdede skal gjennom år med diverse tiltak,
der man ganske tidlig i et løp kunne ha sagt at det uansett
vil føre til uføretrygd, er uverdig, og det bruker vi enormt
med ressurser på. Så vi må ha en mye bedre arbeidsevne­
vurdering tidligere slik at man raskere kan si til dem som
vil bli varig uføretrygdet, at det blir de. Da får man også
en mindre og mer tydelig gruppe å jobbe med med sikte
på gode og skikkelige attføringsløp. Når vi styrker innsat­
sen overfor yrkeshemmede og jobber med bredden i til­
taksporteføljen der, føler jeg meg trygg på at vi i fram­
tiden vil få et system som fører til færre varige uføretryg­
dede, og som også vil oppleves bedre for mennesker med
psykiske lidelser.
Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
5 minutter.
Robert Eriksson (FrP) [12:30:13]: Den reformen vi
behandler i dag er, slik jeg betrakter det, det første skritt
til å få en mer helhetlig og samlet velferdspolitikk. Dess­
verre er det slik at man ikke tar steget fullt ut, og man kla­
rer kanskje ikke å se de store parallellene. Jeg skulle øns­
ke at man kunne tatt et større steg og sett en mer helhetlig
velferdspolitikk -- der man hadde sett mennesket i et mye
bredere og helhetlig perspektiv. Derfor er det litt skuffen­
de at Regjeringen ikke ønsker å innlemme økonomisk so­
sialhjelp fullt og helt i den nye NAV­reformen.
Min erfaring som kommunepolitiker var at når man
diskuterte budsjettene for økonomisk sosialhjelp, så satt
man, etter at man hadde hatt en del gjengangere, langtids­
mottakere, og vurderte: Hvordan skal vi klare å få denne
personen uføretrygdet, slik at han ikke lenger er en belast­
ning for vårt kommunebudsjett? Derfor er det synd at man
ikke tar med seg den dimensjonen å integrere denne grup­
pen fullt og helt. Hadde man fått en mer helhetlig finansi­
ering av velferden, der man hadde sett mennesket i en
mye større og bredere sammenheng, hadde man også
sluppet denne typen konflikter som jeg skisserer.
Det samme gjelder rusmisbrukeren. Vi kan f.eks. ta
rusmisbrukeren som står på gaten i Oslo, i Trøndelag eller
et annet sted i landet, som er motivert for å gå til behand­
ling, som vil ut av sin problemsituasjon. Så går han til
kommunen og ber om å få hjelp. Kommunen tar da kon­
takt med helseforetaket for å få behandling til vedkom­
mende. I mange tilfeller kan det føre til at han må vente i

Trykt 10/4 2007
2007
2276 20. mars -- Arbeid, velferd og inkludering
mange måneder for å få den behandlingen, noe som gjør
at han er tilbake på kjøret igjen før behandling har funnet
sted. I tillegg: Får han behandling, skal han tilbake til lo­
kalsamfunnet, og kommunen er da ansvarlig for oppføl­
ging. Også her ser vi eksempler på at kommunen diskute­
rer og sier: Denne personen har vi brukt så mye tid på, det
hadde vært mye bedre om vi fikk ham uføretrygdet og
over på et annet budsjett enn vårt. Derfor håper jeg at Re­
gjeringen vil videreutvikle velferdsreformen, slik at vi får
et langt bedre og mer helhetlig velferdssystem i Norge i
nær framtid.
Jeg vil også kommentere et par andre ting. Det ene
gjelder VTA, som det har vært en del diskusjon om. Jeg
synes det er sørgelig at man nå legger opp til at kommu­
nene skal bli med på en medfinansiering av VTA. Jeg sy­
nes det er synd at ikke flertallet støtter Fremskrittspartiets
forslag om 100 pst. statlig finansiering av VTA­bedrifter.
Jeg har selv erfart, ved å være på sommerjobb i en VTA­
bedrift i fjor sommer, at det er et enormt engasjement hos
dem som jobber der, engasjementet og arbeidsmoralen
blant de ansatte er enormt høy. Jeg tror at det at man får
en mer uklar finansieringsmodell, gjør at man får et dårli­
gere VTA­tilbud i framtiden, som egentlig er det helt mot­
satte av det man opprinnelig ønsket.
La meg også peke på et annet område som er en utford­
ring i velferdspolitikken. Det gjelder å få mer enhetlig sty­
ring mellom de ulike departementene. Vi kan se på f.eks.
rehabilitering. Rehabilitering er en av de viktigste fakto­
rene for å få folk tilbake til arbeidslivet. Man kan se på
f.eks. LHLs erfaringer når det gjelder folk med hjertein­
farkt. 70--90 pst. av dem som har vært gjennom et rehabi­
literingstilbud, kommer tilbake til arbeidslivet. De som
ikke får tilbud om rehabilitering, havner i de fleste tilfel­
lene opp med uføretrygd. Samtidig vet vi at bare på LHLs
rehabiliteringsenheter står det hundre ledige plasser. Jeg
håper at Regjeringen også tar med seg denne dimensjo­
nen, får mer samhandling med Helse­ og sosialdeparte­
mentet og får utnyttet denne kapasiteten for å nå målset­
tingen om at folk skal komme tilbake til arbeid. Det dette
handler om, er å gi folk verdighet og en verdig mulighet
til å delta på lik linje med alle andre. Da kan man ikke set­
te hindringer i veien ved et tungrodd og byråkratisk sys­
tem.
Eva Kristin Hansen (A) [12:35:38]: Stortingsmeldin­
gen om arbeid, velferd og inkludering som vi behandler i
dag, vil komme til å bety enormt mye for hvordan veldig
mange mennesker i landet vårt vil få det i framtiden. Den­
ne meldingen handler om å ta på alvor det faktum at det i
dag er mellom 700 000 og 800 000 mennesker i utkanten
av arbeidsstyrken. Det er ikke bra at vi har nesten 130 000
mennesker som lever av sosialhjelp, eller at nesten
300 000 er uføre. Jeg er overbevist om at veldig mange av
disse både ønsker å være og kunne ha vært en del av ar­
beidslivet. Da må vi gi dem en mulighet til akkurat det.
I dag har vi rekordlav arbeidsledighet i Norge. Det er
veldig bra. Men det er fortsatt altfor mange som kunne ha
vært i arbeid, og som ufrivillig er satt på sidelinjen. Jeg
tror at når vi er inne i en periode med så lav ledighet, og
det er store muligheter til å få seg jobb, vil det kanskje
oppleves for mange av dem som i dag passivt mottar ytel­
ser, som en enda større utfordring å komme seg inn på ar­
beidsmarkedet -- at avstanden oppleves som enda større,
fordi de ikke klarer å konkurrere med andre og mer kvali­
fiserte arbeidssøkere. Derfor er det helt avgjørende at vi
nå tar et krafttak for å gi alle disse en mulighet og en fak­
tisk sjanse til å delta i arbeidslivet. Det handler om å gi
trygghet til folk, og det handler om å utjevne forskjeller.
Men dette innebærer at vi må endre hele måten vi tenker
på i vårt velferdssamfunn. I dag er det slik at veldig man­
ge av dem som mottar en eller annen form for ytelse, får
veldig liten oppfølging når det gjelder å komme seg i ar­
beid eller aktivitet. Mottar man f.eks. tidsbegrenset ufø­
restønad, stilles det ingen krav om aktive tiltak, eller mot­
tar man sosialhjelp, er det helt tilfeldig om man får tilbud
om aktivitet og tiltak eller ikke. Dette er helt feil. Derfor
mener jeg at hovedgrepet med å gi tilbud etter behov hvor
man bruker hele tiltakskjeden innenfor rammene av NAV­
reformen, vil bety veldig mye, hvor man skal ha et system
preget av fleksibilitet i stedet for å være preget av rigide
regler, hvor vi nå skal få et system som er mer preget av
arbeidsrettede tiltak og tjenester og mer preget av skjønn.
Å erstatte dagens ordning med rehabiliteringspenger, att­
føringspenger og tidsbegrenset uførestønad med en enkle­
re og mer arbeidsrettet tidsbegrenset inntektssikring er
helt riktig. Da vil man vri ressursbruken fra en stønadsfor­
valtning til et regime med aktivitet og oppfølging. Gjen­
nom å bruke arbeidsevnevurdering skal man få tilbud etter
behov.
Det systemet vi har hatt fram til nå, hvor man tar ut­
gangspunkt i ytelsene for å bestemme tiltak, har ikke fun­
gert. Det har ført til at mange har gått i en runddans
mellom ulike ytelser og blitt passivisert. Det skal det bli
en slutt på. Folk skal få tidlig avklaring og oppfølging ut
fra den situasjonen de faktisk er i. Å se enkeltindividene i
den sammenhengen er helt avgjørende for om vi skal lyk­
kes. Og det er ikke riktig som representanten Engeset sa
tidligere i dag, at det noen ganger har vært motstand i Ar­
beiderpartiet mot skreddersøm og det å se enkeltindivider.
Tvert imot! Vi er opptatt av å gi alle individer like mulig­
heter, og vi er opptatt av å bruke alle virkemidler for å få
det til. Og når det gjelder den nye midlertidige inntekts­
sikringen, vil den gjøre det lettere å kombinere ulike tiltak
på tvers. Det blir lettere å sette i gang på et tidligere tids­
punkt, og det blir lettere å ha en målrettet oppfølging
gjennom hele stønadsperioden.
Å ha 130 000 sosialhjelpsmottakere i et av verdens ri­
keste land er ikke noe å være stolt av. Det er heller ikke
noe å være stolt av at et fåtall av disse har fått tilbud om
aktivitet og hjelp til å komme seg ut i arbeid. Enkelte
kommuner har brukt vilkår knyttet til sosialhjelpen, men
det har nok ikke fungert som en hjelp til å få kompetanse
og nye muligheter. Vi vet derimot, og samtidig, at forsøk
og prosjekter man har hatt, som flere har nevnt her i dag,
hvor man har brukt aktiv oppfølging og kvalifisering, har
gitt resultater. Mange har kommet seg ut i arbeid. Derfor
er jeg stolt og glad over at Regjeringen vil innføre kvalifi­
seringsprogrammet og stønaden som vil gjøre at mange av

2277
20. mars -- Arbeid, velferd og inkludering
S 2006--2007
2007
(Eva Kristin Hansen)
dem som i dag er langtidsmottakere av sosialhjelp, vil få
en ny hverdag. Dette handler om å ta folk på alvor. Nå vil
de få opplæring og arbeidstrening, og de vil få en mer for­
utsigbar økonomi.
Jeg startet med å si at denne meldingen vil bety veldig
mye for mange. Den politikken som vi kommer til å ved­
ta, vil innebære enormt mye for å få flere ut i arbeid. Ar­
beid til alle er det viktigste virkemiddelet vi har for å re­
dusere sosiale forskjeller. Vi vil forebygge utstøting og
sosiale problemer.
Jeg er veldig stolt over å være del av et parti og et fler­
tall på Stortinget som gjør en offensiv for å få til et mer
inkluderende samfunn. Jeg gleder meg til å se den politik­
ken vi vedtar i dag, satt ut i livet.
Per­Kristian Foss (H) [12:40:59]: Det var statsråden
som brukte såpass sterke ord som at dette kanskje er den
viktigste saken Stortinget behandler i denne perioden.
Saksfeltet tatt i betraktning er jeg iallfall enig i den formu­
leringen. Men det er vel kanskje bare en liten bit av det vi
nå har tatt fatt på. Det er ingen tvil om at den norske vel­
ferdsstat ikke lar seg opprettholde gjennom økonomisk
vekst med den arbeidskraftreserve vi nå har i landet, hvis
vi ikke makter å utløse den del av reserven som er utenfor
arbeidsstyrken -- altså ca. en fjerdedel.
For tiden hjelpes vi jo av en konjunkturtopp av arbeids­
innvandring. Det er jeg glad for, men vi kan ikke regne
med at det fortsetter i samme utstrekning, av grunner som
andre har vært inne på tidligere. Dessuten er det å utløse
ressurser fra vår egen arbeidsstyrke viktigere, samfunns­
økonomisk mer lønnsomt og mer påtrengende for oss som
norske politikere, både fordi det å øke tilgangen til arbeid
gir glede og inkludering, det øker skatteinntektene, altså
mulighet for å betale for velferd, og det reduserer trygde­
utgifter. Det er altså på mange måter en trippelvirkning av
dette som er viktig.
Det jeg etterlyser, er statsrådens aktivitet i mer kortsik­
tige tiltak. Finansministeren har brukt uttrykket at det
største hinder for økonomisk vekst i Norge i dette året og
i årene fremover vil være mangel på arbeidskraft. Da has­
ter det å gjøre noe. Det er viktig med systemendringer og
langsiktige tiltak, det er viktig med en pensjonsreform, og
det er viktig med tiltak som trer i kraft fra 2010. Men vi
trenger å gjøre noe nå. Så langt har vi kun opplevd stats­
rådens lutter velvilje til å stemme ned forslag under hen­
visning til evigvarende utredninger og langsiktig iverkset­
telse. Det holder ikke. Derfor vil jeg bruke et uttrykk fra
en som jeg ellers ikke for ofte siterer, nemlig Per Olaf
Lundteigen, som i en debatt på Senterpartiets landsmøte
nylig sa at dersom man lar pengepolitikken være det enes­
te bidraget til å stramme inn økonomien i Norge, så går
det galt. Derfor er det å satse på arbeidsmarkedstiltak som
gjør tilgangen på arbeidskraft større, både fra vår egen
styrke og gjerne fra utlandet, viktig for at ikke renten rett
og slett går opp. Det er en sammenheng i økonomien her,
hvor arbeidsmarkedet for tiden spiller en stadig viktigere
rolle.
Det er ingen villighet til å revurdere funksjonsdyktig­
het og legeordninger i uføresaker, slik Høyre har lagt frem
forslag om, som skal behandles senere i dag. Vi har lagt
frem forslag om at funksjonshemmede lettere skal kunne
komme til arbeidsgiver og si at de tilpasninger som kre­
ves, de betaler staten for -- kall det «green card» i et enkelt
begrep. Og når vi ser hvor dårlig det står til, særlig i det
offentlige, med å øke tilgangen på arbeidsmarkedet for
funksjonshemmede, så er det behov for å få gjort noe nå.
På sykefraværssiden har jeg et håp om at noe gjøres,
men det tar tid. Det som er det mest prekære, er egentlig
at rehabiliterings­ og attføringsmidler kan brukes av be­
drifter, eller bedrifter i samarbeid, under sykemeldingspe­
rioden. For når tallene er såpass skremmende som at
87 pst. av dem som er sykmeldt i et år, aldri kommer til­
bake i arbeidslivet, da sier det seg selv at denne sykefraværs­
periodens tidlige fase er kritisk i forhold til å gjøre noe.
Jeg skal gå veldig fort over at vi for tiden også har til be­
handling elleve forslag i et representantforslag fra Høyre
om å øke tilgangen på eksperter innenfor norsk arbeidsliv,
innenfor arbeidsinnvandring. Der er det mulig å gjøre noe
med umiddelbar virkning. Og som det siste eksempel vil
jeg si at vi har altså en arbeidsstyrke mellom 67 og 70 år
som gjerne har lyst til å jobbe full tid ved siden av å få sin
rettmessige pensjon, men de avkortes altså -- også et tiltak
som kunne gitt en viss tilgang av flere folk på kort sikt. Og
det trengs bare et budsjettvedtak for å få det til.
Til slutt: Jeg må si at det egentlig er ganske flaut å lese
at på toppen av en konjunkturbølge -- der vi nå er -- har
Statoil, vårt største selskap, hvor staten har en viss innfly­
telse, tidligpensjonering som et av tilbudene til de vel
2 500 som er overtallige. Det er et dårlig signal og kom­
plett unødvendig i den konjunkturfase vi nå er i. Mye klo­
kere hadde det vært om Statoil hadde gjort slik som f.eks.
Telenor har gjort tidligere, med stort hell: vært en aktiv
formidler av jobber til dem som blir ledige.
Kenneth Svendsen (FrP) [12:45:49]: For mennesker
med kroniske lidelser, som f.eks. revmatikere, hjertesyke
og lungesyke, vil behovet være sterkt knyttet opp mot til­
gangen til jevnlige rehabiliteringstilbud. Dette kan være
behandlingsreiser til utlandet, et opphold på opptrenings­
institusjon, muligheten til ulike typer fysisk trening,
varmtvannstrening og ikke minst fysioterapi.
En undersøkelse fra LHL og opplysninger fra Norsk
Revmatikerforbund viser at gode rehabiliteringsopphold
fører til at den enkelte klarer seg i lange perioder i arbeids­
livet, for så igjen å ha behov for en ny rehabiliteringsrunde
i tillegg til det jevne fysiske vedlikeholdet.
Fremskrittspartiet mener det er positivt at man fokuse­
rer på arbeidsrettet rehabilitering som et viktig virkemid­
del for at folk skal kunne holde seg i arbeidslivet. Imidler­
tid er ikke det avklarings­ og arbeidstreningstilbudet som
finnes i dag, tilstrekkelig. Vi mener det er viktig at det ut­
vikles et bedre tilbud på dette området, slik at den enkelte
kan få et best mulig tilpasset tilbud. Fremskrittspartiet
mener videre at arbeidsrettet rehabilitering for mange
brukere bør inngå som et tiltak i en individuell plan.
Forhandlinger i Stortinget nr. 151
151

2007
2278 20. mars -- Arbeid, velferd og inkludering
I meldingen påpekes det at det er uklare ansvarsforhold
mellom helsetjenesten og NAV når det gjelder arbeidsret­
tet rehabilitering. Det er svært viktig at dette forhold blir
avklart så raskt som mulig. NAV­kontorene, som har an­
svar for brukernes arbeidstilknytning, bør også kunne
henvise brukerne til tilbud som gir arbeidsrettet rehabili­
tering. Det er Fremskrittspartiets oppfatning at det må sat­
ses både på offentlige og på private tilbud, og at det ikke
er noe mål at NAV selv skal utvikle tjenestene.
Kapasiteten ved rehabiliteringssentrene bør også byg­
ges ut. Det bør skje i nært samarbeid med nettverket av de
sentrene som i dag driver arbeidsrettet rehabilitering.
Fremskrittspartiet har som mål at flest mulig syke skal
komme raskest mulig tilbake til arbeidslivet. Vi mener at
kjøp av helsetjenester er en effektiv måte å gjøre dette på.
I tillegg bør ansvaret for kjøp av helsetjenester overføres
fra de regionale helseforetakene til NAV­kontorene.
Videre: Økt satsing på arbeidsrettet rehabilitering bør
være et viktig satsingsområde for å lykkes med å få flere
tilbake i arbeid. I tillegg bør det opprettes en egen post i
statsbudsjettet hvor man avsetter midler til dette formålet.
Ansvaret for midlene bør legges under NAV.
Det er også viktig å få med seg at 50 pst. av sykmeldin­
gene her i landet skyldes revmatisme og muskel­ og skje­
lettplager, og at mange med disse lidelsene havner på ufø­
retrygd. Derfor reagerer Fremskrittspartiet med forund­
ring på Regjeringens tilbakeholdenhet når det gjelder å ut­
arbeide en tiltaksplan for behandling, rehabilitering og
opptrening av mennesker med bl.a. muskel­ og skjelett­
lidelser, noe Fremskrittspartiet har foreslått.
Vi hørte nettopp et innlegg der man etterlyste ordnin­
ger som innebærer umiddelbar reaksjon. Blant annet ble
ordningen med «green card» for å få flere handikappede
ut i arbeid trukket fram. Behovet for ordninger som får
flere ut i arbeid, er stort. Handikappede er en viktig grup­
pe i den forbindelse. I denne meldingen ligger det ikke
inne noen tiltak som er hurtigvirkende.
Fremskrittspartiet foreslo i forbindelse med statsbud­
sjettet at man skulle inngå en avtale med FFO og Norges
Handikapforbund for å få flere funksjonshemmede raskt
ut i arbeid. Jeg hadde nettopp et møte med Bedriftsfor­
bundet der jeg spurte om de kjente til de ordningene som
allerede er etablert. Ingen av de bedriftene som var til ste­
de på det møtet, kjente til ordningene. Det viser behovet
for at vi markedsfører slike ordninger på en ordentlig må­
te. Og hvem kan gjøre det bedre enn nettopp FFO og Han­
dikapforbundet, som vet hvor skoen trykker? Vi har fore­
slått dette, men Regjeringen var helt uvillig til å komme
oss i møte.
Så kan jeg ikke unnlate å kommentere til representan­
ten Karin Andersen, som tegnet et bilde av Høyre i re­
plikkordskiftet. Jeg skal ikke legge meg borti Høyres
standpunkter når det gjelder dette. Men når Karin Ander­
sen tar seg den frihet, tør jeg ta meg den frihet å spørre
Karin Andersen om hvordan hun kan være tilfreds med
-- som hun tydelig gav inntrykk av -- en reform hvor sosi­
alkontorene forblir kommunale. Det er en ordning som
SV -- og altså Karin Andersen -- var helt imot for et par år
siden.
Som om ikke det er nok, prøvde Karin Andersen å leve
på sosialhjelp over en tid. Og hun konkluderte med at det
var umulig med de satsene man har i dag. Hvis det er
umulig, hvordan kan da SV, og Karin Andersen, legge
fram denne reformen og hevde at de er fornøyd med den
-- uten at satsene er økt? Er hun fornøyd med at det ikke
går an å leve av sosialhjelp?
I debatten har det fra regjeringspartiene blitt hevdet at
sosialtrygden er høy nok. De sier også at de har økt satse­
ne -- det var poenget fra Karin Andersen. Satsene er alde­
les ikke økt. Regjeringen har anbefalt at man kan øke
dem, og at det er opp til hvert enkelt kommunestyre om
man vil gjøre det. Selv om dette ikke er noe replikkord­
skifte, har jeg et spørsmål til Karin Andersen. Det kunne
være interessant å få vite hvor mange kameler SV er villig
til å svelge for fortsatt å få lov til å være i regjering.
Per Rune Henriksen (A) [12:51:13]: Dagens debatt
viser at det er bred tilslutning til målet om et inkluderende
arbeidsliv hvor vi bruker bedre og flere politiske virke­
midler for å skape rom for dem som av forskjellige årsa­
ker har svak tilknytning til arbeidslivet.
For Arbeiderpartiet handler dette om solidaritet med
dem som i dag kommer dårlig ut i samfunnet. Arbeid er
kilden til velstand både for den enkelte og for samfunnet.
Høy yrkesdeltakelse gir frihet for den enkelte, skaper li­
kestilling og motvirker klasseskiller i samfunnet.
Etter vår mening er et organisert arbeidsliv et inklude­
rende arbeidsliv. Sterke og samfunnsbevisste fagforenin­
ger og arbeidsgiverorganisasjoner er viktige drivkrefter i
samfunnet, og de er helt uunnværlige i arbeidet med å ska­
pe et arbeidsliv hvor det er plass for alle.
Vi har to målsettinger: Vi skal hindre ustøting fra ar­
beidslivet, og vi skal gjøre det mulig for flere som i dag
står utenfor, å komme inn.
Er det så slik at faglige rettigheter, som f.eks. et sterkt
oppsigelsesvern, er til hinder for å nå disse målene -- slik
Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet gir uttrykk for i sine
merknader -- eller er det tvert imot slik at faglige rettighe­
ter og sterke organisasjoner i arbeidslivet er en forutset­
ning for å nå målene? Dette er viktige politiske skillelinjer
i arbeidsmarkedspolitikken som fortjener oppmerksom­
het i dagens debatt.
Trygge rammer i arbeidslivet er viktig for å forebygge
sykdom, utbrenthet og lav pensjonsalder. Norge står over­
for store utfordringer når det gjelder å få nok hender i ar­
beid. Vi er alle tjent med et moderne arbeidsliv som tar
inn over seg dette perspektivet og legger til rette for at
flest mulig skal kunne holde seg i jobb lengst mulig. Vi
må skape trygge ansettelsesforhold som lar arbeidstaker­
ne fokusere på å gjøre jobben sin mer enn å fokusere på å
beholde den.
Da vi behandlet arbeidsmiljøloven i desember 2005
her i salen, var det viktig for Arbeiderpartiet å styrke opp­
sigelsesvernet, stramme inn på reglene om midlertidige
ansettelse og skape arbeidstidsordninger som er til å leve
med. Vi har styrket arbeidstakernes og fagforeningens
stilling i arbeidslivet. I Norge, så vel som i de andre nor­
diske landene, er arbeidslivet i stor grad regulert av tariff­

20. mars -- Arbeid, velferd og inkludering 2279
2007
avtaler og av et relativt omfattende lovverk som beskytter
arbeidstakerne. I liberalistisk økonomisk teori er dette
oppskriften på en høy arbeidsledighet, ved at omstillings­
evnen reduseres, og ved at bedriftenes frykt for å bli sit­
tende fast med arbeidstakere som ikke fungerer, fører til
at de ikke tør å ansette folk.
Dette er et syn som blir målbåret av Høyre, Venstre og
Fremskrittspartiet i innstillingen vi i dag behandler. Rea­
liteten er etter min mening motsatt. I Norge har vi en
svært høy yrkesdeltakelse generelt. Vi har også en høyere
yrkesdeltakelse blant utsatte grupper enn mange land som
har svakere arbeidstakerrettigheter enn det vi har. Tallenes
klare tale viser at midlertidige ansettelser ikke er veien inn
i arbeidslivet for svake grupper, men heller oppskriften på
en inndeling av arbeidsstyrken i et A­lag og et B­lag. Jeg
mener derfor at sterke faglige rettigheter ikke er et hinder
for et inkluderende arbeidsliv.
Er det så grunnlag for å hevde at vår arbeidslivsmodell
gir oss et fortrinn i arbeidet med å skape et inkluderende
arbeidsliv? Jeg mener at svaret er ja. I bedrifter hvor ar­
beidsgiver og arbeidstakere samarbeider, har man gode
muligheter for å skape et godt og inkluderende arbeids­
miljø. Når arbeidstakerne er fagorganisert, har de tillits­
valgte tilgang til skolering og kompetanseutvikling gjen­
nom sine fagforbund. Gjennom lover og avtaleverk er ar­
beidstakernes rettigheter sikret, og det er klare og velfun­
gerende regler for håndtering av konflikter. Arbeidsgivere
som er organisert, har på sin side tilgang til kompetanse
og bistand i sin del av samarbeidsprosessene.
Likeverdigheten og den gjensidige respekten som ska­
pes innenfor slike rammer, gir trygghet og ro, som gir rom
for kreativitet og åpenhet. Det er lettere å få til omorgani­
seringer når respekten for arbeidstakernes rettigheter lig­
ger i bunn. Da blir det også lettere å få til de konkrete end­
ringene som kanskje må til i bedriften for at en eldre ar­
beidstaker skal kunne fortsette noen år, eller for at en del­
vis uføretrygdet skal kunne komme inn og få jobbe litt. På
denne måten blir sterke fagforeninger og faglige rettighe­
ter en positiv faktor i arbeidet med å inkludere de som er
utenfor, eller som står i fare for å havne utenfor. Vi må
kort og godt huske på at det er de som er på innsiden, som
må legge forholdene til rette for at de på utsiden kommer
seg inn.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Karin Andersen (SV) [12:55:42]: Jeg må si at jeg er
svært glad for at det er Arbeiderpartiet, SV og Senterpar­
tiet som styrer velferds­ og sosialpolitikken i dag. Jeg øns­
ker meg slett ikke tilbake til tida da Høyre hadde ansvaret
for arbeidsmarkedspolitikken.
Jeg priser meg altså lykkelig for at vi har greid å ta et
steg i riktig retning, også for dem som har det vanskeligst.
Jeg kan forsikre representanten Svendsen om at det prøv­
de jeg under det forrige regimet, der Fremskrittspartiet var
støttespiller for den regjeringen, og det lyktes overhodet
ikke. Nå får vi til et løft, bl.a. kvalifiseringsstønaden, som
vi -- etter å ha hørt på debatten i dag -- har grunn til å tro
ikke hadde blitt realisert hvis dagens opposisjon hadde
hatt makten.
Det er riktig at jeg og SV mener at sosialhjelpen bør
opp. Ja, vi jobber for det, for jeg mener det er riktig. Der
har vi altså greid å ta et steg, noe som var helt umulig un­
der det forrige regimet. Fremskrittspartiet tar nå til orde
for en statlig sosialhjelp, men det hjelper jo ikke hvis den
skal være så lav som de tydeligvis mener at den skal være.
Til representanten Eriksson, som hadde et innlegg her
i stad: Han har tydeligvis ikke fått med seg at sosialhjel­
pen er en del av det lokale NAV. Det står faktisk i loven at
den skal være det. Han var bekymret for at sosialhjelps­
mottakerne ikke skal få noen tilbud, og viste til Verdal.
Jeg mener at det vi nå gjør med kvalifiseringsstønaden, er
nettopp å ta konsekvensen av det man lærte i Verdal, nem­
lig at ved å lage et tilbud gjennom kvalifiseringsprogram­
met og kvalifiseringsstønaden, gir man et annet tilbud og
et bedre tilbud til denne gruppen. Det er nettopp det dette
dreier seg om. Det er det hele denne saken dreier seg om.
Så sa representanten Eriksson at rehabiliteringstilbud
til rusmisbrukere er nødvendig. Ja, det er det, og det må
styrkes. Det må være et samarbeid, og det må være en rask
inngripen. Det må være nok ressurser, for det har med res­
surser å gjøre om vi får bygd dette opp, ikke om vi har or­
ganisert sosialhjelpen som en del av NAV -- om det frem­
deles skal være en kommunal ytelse, eller om det skal
være en statlig ytelse. SV har programfestet at vi ønsker
en statlig ytelse. Men det er ikke avhengig av om vi greier
å få nok ressurser til rehabiliteringstilbud til rusmisbruke­
re, som er helt nødvendig.
Så er det slik at finansieringen av VTA endres ikke ut
fra dagens organisering -- med ett unntak, og det er at de
kommunene som i dag ikke har medfinansieringsansvar,
men som har brukere i VTA­bedriftene, skal være med og
finansiere det. Jeg vil minne om at det i stor grad er kom­
munene som eier disse bedriftene. Jeg er veldig opptatt av
at staten fortsatt skal ha et medfinansieringsansvar og ta
det tungt, men det er like viktig at det blir et godt samar­
beid mellom kommunene og staten framover. Derfor me­
ner jeg at den løsningen som Fremskrittspartiet skisserer,
ikke er noen god løsning for VTA­bedriftene, for da fjer­
ner man seg fra kommunesektoren som eier bedriftene, og
som sjølsagt også skal ha et stort medansvar og har en stor
interesse av at disse arbeidsplassene finnes i framtida.
Lise Christoffersen (A) [12:59:09]: Jeg skal starte med
å gjøre oppmerksom på en feil, slik at det i hvert fall kom­
mer i referatet og kan dokumenteres for ettertiden. På side
43 i innstillingen fra komiteen står det:
«Komiteen har merket seg at den nye midlertidige
inntektssikringen i folketrygden er tenkt å ha en varig­
het på 2 år.»
Det er altså feil, for hvis en slår opp på side 216 i mel­
dingen, står det:
«Den konkrete utformingen av varigheten for den
nye ytelsen vil skje i forbindelse med lovarbeidet.»
Her har det vært en redigering, og så har det vært en li­
ten lapsus i den redigeringen som gjør at tidsavgrensnin­
gen i forhold til kvalifiseringsprogrammet har blitt hen­

2007
2280 20. mars -- Arbeid, velferd og inkludering
gende ved den nye midlertidige inntektssikringen. -- Her­
ved er det sagt.
Siden jeg har et par minutter igjen, kunne jeg tenke
meg å komme litt inn på temaet sykefravær, som Per­Kris­
tian Foss var inne på. Ja, det øker. Det gjorde at IA­avtalen
ble reforhandlet, og at midler ble satt av på statsbudsjettet
til ytterligere tiltak for rehabilitering, raskere inngripen og
tettere oppfølging.
Men så er det igjen viktig å ha to tanker i hodet samti­
dig. Forsker Roger Bjørnstad i Statistisk sentralbyrå ny­
anserer dette sykefraværsbildet noe. Han skrev i en artik­
kel i Økonomiske analyser nr. 6 i fjor at «når en kontrol­
lerer for konjunkturelle svingninger, er den viktigste fak­
toren bak økningen i sykefraværet at grupper som
forventes å ha høyt sykefravær har kommet inn i arbeids­
livet». Så nå må vi ikke stirre oss så enøyde på enkeltbud­
sjettposter i framtiden at vi overser at det at vi lykkes på
ett område, faktisk kan få noen slike konsekvenser på et
annet område. Det forskeren sier, er at innstramminger i
sykelønnsordningen vil kunne føre til at færre deltar i ar­
beidslivet og derved svekke den samlede arbeidsinnsat­
sen, selv om sykefraværet reduseres. Her har vi altså en
situasjon der en tilsynelatende mangel på resultater på ett
område faktisk kan være forårsaket av at vi får resultater
på et annet område. Det er det også viktig å ta med seg.
Så var også Per­Kristian Foss inne på at denne regje­
ringen ikke gjør noe annet enn å skue utover i retning ho­
risonten, og bare ser på lang sikt. Det er ikke sant. Det har
vært gjort mye siden regjeringen Stoltenberg II overtok.
Denne meldingen er ikke den eneste Regjeringen presen­
terer for å bekjempe fattigdom. Den må ses i sammenheng
med fattigdomssatsingen på statsbudsjettet både for 2006
og for 2007, med endringer i arbeidsmiljøloven, hand­
lingsplan mot sosial dumping, handlingsplan for inklude­
ring, handlingsplan mot fattigdom, seniormelding, pen­
sjonsmelding, uføreutvalg -- som kommer, og utdanning
som virkemiddel for sosial utjevning. Det ruller jo ut na­
sjonale helseplaner fra Helse­ og omsorgsdepartementet
for tiden, både på habiliterings­ og rehabiliteringsområ­
det, når det gjelder ulikheter i helse, og det kommer på ut­
danningsområdet. Så her står virkemidlene i kø.
S o l v e i g H o r n e hadde her overtatt president­
plassen.
Robert Eriksson (FrP) [13:02:35]: Det var Karin
Andersen som fikk meg til igjen å ta ordet.
I mitt innlegg nevnte jeg ikke Verdal med et eneste ord,
men når jeg får muligheten, vil jeg gjerne snakke om Nor­
ges vakreste kommune, nemlig Verdal, og tar den utfor­
dringen på strak arm også i denne salen.
Mitt poeng var faktisk at det er ikke slik at det er en
statlig finansiering av økonomisk sosialhjelp. Hele poen­
get til Fremskrittspartiet er nettopp å få den integrert. Hvis
en nå går inn på NAV­kontoret i Verdal, som komiteen be­
søkte, har det blitt et helt annet NAV­kontor i dag enn den
gang vi besøkte det. Den gang kom vi inn én dør. Der satt
det folk som behandlet søknader om økonomisk sosial­
hjelp, der satt trygdeetaten, og der satt Aetat -- i det sam­
me lokalet. I dag kommer en inn én dør, for så å gå inn to
nye dører. I det lokalet vi var inne i, er det satt opp en vegg
som skiller mellom den kommunale og den statlige delen
av NAV­kontoret. Det har blitt resultatet i Verdal, og det
kan hvem som helst i dag gå inn døren og se. Jeg er jevnlig
på det kontoret og prater med folk som jobber der, og får
også de tjenester jeg har bruk for, på det kontoret.
Så vil jeg rette opp en misforståelse. Jeg sa at Regjerin­
gen innfører en kommunal medfinansiering av VTA. Det
er ikke riktig. Jeg beklager det. I dag er det slik at også
kommunene har en medfinansiering. Mitt poeng med å få
dette statlig er nettopp det som også FFO peker på i sin
høringsuttalelse til komiteen, der de sier at FFO tidligere
i en rekke ulike sammenhenger har reist en bekymring for
at kommunene ikke gjennomgående har fulgt opp ansva­
ret de er pålagt overfor såkalte vernede bedrifter. Det er jo
et problem at når kommunene ikke følger opp det ansva­
ret, vil det gå ut over brukerne. Det vil bli færre plasser.
For å forhindre at det skjer, er det mye bedre, slik Frem­
skrittspartiet har tatt til orde for og foreslår, at man får en
statlig finansiering. Så må man sørge for at finansieringen
er på plass, sørge for at antall plasser er tilgjengelig, og
sørge for at flest mulig også av funksjonshemmede får en
verdig hverdag og har noe meningsfylt å gå til, heller enn
at de skal bli en kvoteringspost eller en salderingspost på
budsjettene, slik tilfellet er i dag.
Så jeg registrerer at representantene Eriksson og
Andersen er uenige. Men så vidt jeg vet, er det ikke slik at
man har en statlig finansiering av sosialhjelp. Fortsatt er
det slik -- iallfall var det slik i min kommune da jeg var
med og behandlet kommunebudsjettet -- at man har sosi­
alhjelpen på kommunebudsjettet, og det er det vi ønsker å
ta ut. Det er et forslag vi har fremmet før, men som SV
dessverre har stemt imot.
Presidenten: Representanten Karin Andersen har hatt
ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset
til 1 minutt.
Karin Andersen (SV) [13:05:52]: Poenget er at sosi­
alhjelpen er den ytelsen som Stortinget har vedtatt skal
være en del av NAV­reformen -- en kommunal ytelse, men
NAV skal være ett kontor. Hvis det er slik at man i enkelte
NAV­kontorer nå etablerer en ny vegg mellom kommunen
og staten, ber jeg statsråden merke seg det og rydde opp i
det, for slik skal det altså ikke være.
Mitt poeng var at representanten Eriksson var bekym­
ret for at de som gikk på sosialhjelp, ikke fikk noe annet
tilbud enn å bli skjøvet over på uføretrygd, og så tar man
det neste steget: å være imot kvalifiseringsstønaden -- ikke
programmet, men stønaden. Det mener jeg ikke henger
sammen. Hvis man er opptatt av at folk skal få noe annet
å gjøre og ikke bli skjøvet over på uføretrygd og bli sykere
og sykere, for det blir man hvis man blir gående i en slik
runddans, er jo dette en gyllen mulighet til å støtte det
opplegget som gis nå. For det er nettopp det dette handler
om, at folk skal gis en individuell arbeidsevnevurdering
og kunne gis mulighet til et helhetlig opplegg som skal

20. mars -- Forslag fra repr. Engeset og Foss om alternative modeller for vurdering av
søkernes funksjonsevne og medisinske forhold i uføresaker
2281
2007
kunne føre langt flere tilbake til arbeidslivet. Det har lyk­
tes, det har vi sett mange steder.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 2305)
S a k n r . 2
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Martin Engeset og Per­Kris­
tian Foss om alternative modeller for vurdering av søker­
nes funksjonsevne og medisinske forhold i uføresaker
(Innst. S. nr. 138 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:106
(2005­2006))
Presidenten: Etter ønske fra arbeids­ og sosialkomi­
teen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til
5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen -- innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [13:08:28] (ordfører for sa­
ken): Martin Engeset og Per­Kristian Foss har på vegne
av Høyre fremmet forslag om alternative modeller for
vurdering av søkernes funksjonsevne og medisinske for­
hold i uføresaker. Forslagsstillerne viser til at det har vært
en sterk økning i antall uføretrygdede over en årrekke.
Tall fra trygdeetaten viser samtidig at bare 17 pst. av de
som har vært sykmeldte et helt år, kommer tilbake i jobb.
Tallene er bekymringsfulle. Legene, og da svært ofte den
enkeltes fastlege, spiller en svært viktig rolle fram mot
uføretrygd. Mye kan tyde på at disse legene er for nær pa­
sienten og i for stor grad legger vekt på pasientenes be­
grensninger framfor muligheter, samtidig som det uten
tvil er fastlegen som til syvende og sist vet mest om pasi­
enten. Det kan være grunn til å se på disse to sidene ved
fastlegenes betydning før uføretrygd innvilges.
Ifølge brev fra statsråden av 9. oktober 2006 har
OECD pekt på behandlende leges sentrale rolle i det nors­
ke trygdesystemet som et problem. I de fleste andre
OECD­land vurderes søknader om uføreytelser av nøytra­
le leger som ikke kjenner pasienten. Disse er enten ansatt
i trygdeadministrasjonen eller utfører denne jobben ved
siden av annen praksis. Videre viser statsråden til at tryg­
deetaten i 2005 gjennomførte et todelt forsøk med bruk av
uavhengige leger for vurdering. I det ene forsøket gikk
uavhengig lege gjennom uføresøknadene, og i det andre
forsøket innkalte de uavhengige legene til undersøkelser.
Målet ved forsøket var, ifølge statsråden, å se om bruk av
uavhengige leger ville sikre bedre kvalitet på de vurderin­
ger som ble forelagt trygdeetaten.
Prosjektet ble evaluert av SINTEF Helse. De meste in­
teressante funnene disse fant, var at legene etterlyste stør­
re bruk av funksjonsvurdering for å tydeliggjøre sammen­
hengen mellom sykdom og nedsatt arbeidsevne, og at
man burde ha avklart de medisinske forholdene tidligere i
stønadsløpet. SINTEFs leger konkluderer med at spesia­
listvurderinger ikke hører hjemme i sluttfasen.
Trygdeetatens prosjekt og evalueringen av dette viser
klart et behov for en gjennomgang av legenes rolle i ufø­
resaker, noe både Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre er enig i. Regjeringspartiene der­
imot mener i denne saken, som i de fleste andre saker, at
dette kan sees på i en annen sammenheng en eller annen
gang i framtiden. Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre mener dette er en altfor passiv til­
nærming til et økende problem, nemlig den voldsomme
veksten i antall uføretrygdede i Norge.
Norge har mangel på arbeidskraft, samtidig som det å
bli uføretrygdet er et problem for den uføretrygdede selv
på sikt. Strammere økonomi og det å ikke være en del av
arbeidsmarkedet oppleves av mange som svært eksklude­
rende og vanskelig. Det er derfor viktig at man i mye stør­
re grad greier å kartlegge den enkeltes restarbeidsevne og
tilrettelegge for at denne restarbeidsevnen kan brukes. I
den sammenheng vil legene ha en viktig og sentral rolle.
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre fremmer derfor et konkret forslag hvor vi ber om
at problemstillingen blir vurdert og belyst.
Med dette tar jeg opp forslaget slik det ligger i saken.
Presidenten: Representanten Kari Kjønaas Kjos har
tatt opp det forslaget hun refererte til.
Eva Kristin Hansen (A) [13:12:17]: Det er en samlet
opposisjon som i dag fremmer en sak der de ber Regjerin­
gen om å komme med forslag til alternative modeller for
vurdering av søkernes funksjonsevne og medisinske for­
hold i uføresaker, herunder bruk av rådgivende leger og
legespesialister. Flertallet har foreslått at dette forslaget
skal vedlegges protokollen. Grunnen til det er ikke at vi
ikke ønsker å diskutere de problemstillingene som blir tatt
opp -- tvert imot. Men legenes rolle ved tildeling av tryg­
deytelser er tema for Uførepensjonsutvalget som skal leg­
ge fram sitt arbeid i mai 2007, altså om under to måneder.
Vi mener derfor det er naturlig å vente på det de kommer
med.
Opposisjonen kommer med kritikk av dette i sine
merknader og kaller det å skyve spørsmålet inn i framti­
den. Det er det ikke. Jeg vil heller si at det er forhastet å
dra konklusjonene nå i underkant av to måneder før utval­
get kommer med sine ting.
Når det er sagt, tror jeg det er riktig at allmennlegen har
en sentral rolle når det gjelder tildeling av trygdeytelser,
og kanskje særlig i forhold til å vurdere uførepensjon. Det
er fastlegen som kjenner pasienten best. OECD har på sin
side pekt på at allmennlegens dominerende rolle ved til­
deling av uføreytelser kan være et problem, og at det i
mange andre land er uavhengige leger som vurderer søk­
nader om uførepensjon. Men når SINTEF Helse evaluerte
forsøket som trygdeetaten hadde i 2005, som saksordfører
også var inne på, om å la uavhengige leger vurdere uføre­
søknader, kom man fram til at allmennlegene og de uav­

2007
2282 20. mars -- Forslag fra repr. Engeset og Foss om alternative modeller for vurdering av
søkernes funksjonsevne og medisinske forhold i uføresaker
hengige legene stort sett hadde sammenfallende vurderin­
ger. Da er det betimelig å stille spørsmålet om det er klokt
å bruke ytterligere legeressurser, når det faktisk ikke med­
fører noen endring i selve uførevurderingen.
Noe annet som de kom fram til i evalueringen, var at
man burde bli bedre til å avklare medisinske forhold tidli­
gere i stønadsforløpet. Det siste henger nært opp til den
debatten vi hadde i stad om St.meld. nr. 9 for 2006--2007,
hvor man nettopp legger opp til at folk skal få avklaring
og oppfølging tidlig, også på det medisinske området.
I tillegg har jeg lyst til å nevne det som Stortinget tid­
ligere har vedtatt i forhold til oppfølging av sykmeldte,
ved behandling av Ot.prp. nr. 6 for 2006--2007. Der ble
det nemlig vedtatt at det skal utarbeides oppfølgingspla­
ner så tidlig som mulig -- og som helt avgjørende for å re­
dusere utstøting og uføretrygding ved tidligere og bedre
samspill mellom primærlegen, den ansatte og arbeids­
plassen om tilrettelegging og oppfølging. Som vi skriver i
våre merknader i denne innstillingen, mener vi at dette
kanskje er en mer hensiktsmessig bruk av medisinsk per­
sonell enn å bruke ressurser på ren kontrollvirksomhet. Vi
har ikke sagt at vi avviser å diskutere de problemstillinge­
ne som opposisjonen tar opp, men vi mener faktisk at vi
burde vente og se på det som Uførepensjonsutvalget kom­
mer fram til, og ikke dra forhastede konklusjoner i dag.
Martin Engeset (H) [13:15:44]: Da vi for mange må­
neder siden fremmet dette forslaget, var det med utgangs­
punkt i den meget bekymringsfulle veksten i antall uføre­
trygdede. Men vi sa da vi fremmet forslaget, at vi ønsket
å behandle det i sammenheng med stortingsmeldingen. I
det lå selvfølgelig en forventning om at forslaget ville bli
tatt under reell behandling i den sammenheng, ikke bare
bli utsatt på ubestemt tid. Hadde det vært så enkelt som re­
presentanten Eva Kristin Hansen sier, at det er snakk om
at vi skal behandle dette om to måneder, hadde det vært til
å leve med. Men som jeg tidligere har vært inne på i dag,
er det som skjer om to måneder, at det kommer en NOU
med forslag som skal på høring. Så skal det skrives en
stortingsmelding, som kommer våren 2008, og deretter
skal de konkrete forslag leveres, som i beste fall presente­
res for Stortinget i 2009. Så det er ikke snakk om to må­
neder. Det er snakk om minst to år! Det er det som gjør
den store forskjellen her. Vi ønsker å gjøre det vi kan gjøre
nå, for å komme i gang med endringer som på sikt kanskje
kan gi effekt.
Vi har en alvorlig utfordring når det gjelder utviklingen
i antall uføretrygdede, både for den enkelte, for arbeids­
markedet og for bærekraften i velferdssystemet. For den
enkelte innebærer en uførepensjonering at man blir ut­
støtt. Veldig mange ønsker mest av alt å fortsette i arbeids­
markedet, men får ikke anledning til det. Vi mener at ufø­
repensjon først burde utløses når alt annet er forsøkt. Vi­
dere er det et stort behov for arbeidskraft, og mangelen på
arbeidskraft hemmer verdiskapingen og bidrar også til at
vi får en høyere rente enn vi ellers hadde hatt. Når det
gjelder bærekraften i velferdssystemet, står det nå stadig
færre arbeidstakere bak hver person som lever av en eller
annen form for trygdeytelse. Dette er alvorlig.
Alle fortjener en ny sjanse. Mennesker som faller uten­
for, skal møtes med medisinsk og funksjonsmessig vurde­
ring, tiltak og oppfølging. Forslaget fra Høyre er ment å
gi brukerne og mennesker som faller utenfor, en kvalitets­
sikker vurdering for at disse skal kunne følges opp på en
best mulig måte. Dette burde være et mål det var mulig å
nå i det som kalles verdens rikeste land.
En samlet opposisjon ber Regjeringen komme med al­
ternative modeller for vurdering av funksjonsevne og me­
disinske forhold i uføresaker. Vi opplever at de rød­grøn­
ne ikke er uenige i substans, men i tempo, og at de vil av­
vente en utredning, få en stortingsmelding, hvis tiltak
først vil ha virkning fra ca. 2010, som jeg pekte på innled­
ningsvis. Dette er for passivt med tanke på den meget al­
vorlige utfordringen som veksten i antall uføretrygdede
representerer, både for bærekraft og arbeidsmarked. Dette
er for passivt overfor alle dem som blir skjøvet ut av ar­
beid uten å få den oppfølgingen de fortjener. Det er heller
ikke slik, etter vår oppfatning, at det er noen motsetning
mellom det å komme med endringer nå og å implemente­
re en større reform i 2009 eller 2010, tvert imot. Da vil
man ha et enda bedre erfaringsgrunnlag for å vurdere uli­
ke løsninger til beste for dem som står i fare for å falle ut
av arbeidslivet. Det fortjener disse menneskene, og det er
nødvendig av hensyn til velferdssamfunnets videre utvik­
ling.
Karin Andersen (SV) [13:19:58]: Jeg tror det er stor
enighet om hensikten, nemlig at ingen skal skyves ut av
arbeidslivet ufrivillig og havne på trygd. Men det er jo en
diskusjon om det forslaget som er fremmet i dag, er det
rette virkemiddelet, at det er en slags forsterking av port­
vokterfunksjonen og vurderinger knyttet til de rent medi­
sinske forhold som er de viktigste grep å ta for å hindre at
flere havner på uføretrygd. Dermed er man nok langt mer
tilbakeholden i SV enn i Høyre med å tro på slike virke­
midler, som at ytelsene er for høge og porten for vid.
Problemet her er at man ikke får oppfølging tidsnok, at
vurderinger av medisinske forhold, men også av en del so­
siale forhold ikke blir gjort tidsnok og godt nok, og at de
vurderingene som blir gjort på arbeidsplassene, heller
ikke er gode nok. Da er det ikke bare legefunksjonen som
er viktig, men det er annet helsepersonell som kanskje er
enda mer relevant, som burde komme inn, f.eks. fysiote­
rapeuter og ergoterapeuter, altså personer som kan mer
om hvordan man kan fungere med sine vondter og plager
i en arbeidssituasjon. De må inn i vurderingen av arbeids­
evne, for det er jo det vi snakker om nå, at man skal ha en
arbeidsevnevurdering. Men det er også viktig å ikke være
naiv, for sjøl om man kanskje kan finne en liten restar­
beidsevne, er det jo ikke sikkert at vi har et arbeidsliv som
sier: Velkommen til oss, vi er villige til å ta deg imot. Der­
for kommer Regjeringen med bl.a. lønnstilskuddsmulig­
heten, som gjør at dette skal bli enklere.
Denne arbeidsevnevurderingen må være noe langt mer
enn en medisinsk vurdering av helsa. Den må være en
vurdering av muligheter, interesser og erfaringer, slik at
man kan bygge folk opp, kanskje på tross av medisinske
plager som de har, men der man tar fatt i det vi snakket

20. mars -- Forslag fra repr. Engeset og Foss om alternative modeller for vurdering av
søkernes funksjonsevne og medisinske forhold i uføresaker
2283
2007
mye om i forrige sak, nemlig sjøltilliten, sjølbildet og trua
på at man er verdt noe. Det er kanskje det aller viktigste,
for hvis man har det, kan man stå gjennom livets kast både
når det gjelder helse og andre ting.
Noe av det jeg syns det blir snakket lite om, men som
representanten Eva Kristin Hansen var inne på, er at en
slik dobbelkontrollering av uføresøknader, som jeg mener
Høyre og opposisjonen tar til orde for nå, krever store
legeressurser som jeg ikke kan se at dette landet har. Hvis
vi hadde hatt det, skulle vi bruke dem til dette, eller skulle
vi isteden bruke dem til å gi de folkene som vi vet i dag
står i kø for å få medisinsk behandling, den behandlingen
de trenger? Fra SVs side tror jeg vi kan si veldig klart at
ja, det vil vi. Vi har tro på at de virkemidlene vi nå foreslår
innen arbeidsmarkedspolitikken, kommer til å virke. Det
er en mye viktigere innfallsvinkel enn å si at vi skal doble
med flere sett leger, hvor den ene legen skal kontrollere
den andre, særlig når vi ser på den SINTEF­rapporten som
har konkludert med at problemet ikke var at den vurderin­
gen som ble gjort til slutt, var feil, men at en ikke fikk hel­
sehjelp tidsnok. Da er det viktig å husholdere også med de
helsepersonellressursene vi har, på en slik måte at folk
faktisk får helsehjelp. Det må være hovedfokuset vårt.
I forrige debatt snakket vi mye om at det kanskje er
veldig mange som får uføretrygd, som har en arbeidsevne
som de gjerne vil bruke, og at vi vil hjelpe folk med det.
Men samtidig er det også klart at det er noen som ikke får
uføretrygd når de skal ha det. Det er mange historier fra
unge uføre som forteller at de blir tilbudt uføretrygd
-- som det første de møter når de kommet til NAV. Men det
er også mange folk som danser rundt i dette systemet i
årevis, fra ytelse til ytelse, til sosialhjelp og til ny ytelse.
Alle vet at disse menneskene skulle hatt en uføretrygd.
Derfor blir det veldig viktig at vi greier å gjøre denne sor­
teringen riktig framover, slik at ressursene kan brukes op­
timalt i forhold til de som skal i jobb, og har muligheter til
det, men folk som er sjuke, skal få lov til å ha fred og være
i fred, ha en ytelse, og ikke bli påført dårlig samvittighet
fordi de har vært uheldige i livet sitt og kanskje fått en
sjukdom som gjør at det er umulig å stå i arbeidslivet.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [13:25:02]: Et
samlet politisk Norge er bekymret for økningen i antallet
uføretrygdede. Særlig er det urovekkende at andelen ufø­
retrygdede menn under 30 år og andelen kvinner mellom
30 og 40 år øker forholdsvis mye. For mange er uføre­
trygd et dårlig alternativ som innebærer isolasjon og man­
gel på deltakelse i samfunnet. Det er derfor svært viktig at
vi innretter velferdssystemet slik at alle som har mulighet
til å delta i arbeidslivet, kan delta.
Arbeidet med å inkludere flere i arbeidslivet er viktige­
re enn noen gang. Det er viktig fordi vi ønsker et inklude­
rende samfunn med plass til alle. Det er viktig fordi vi
ønsker at den enkelte skal gis mulighet til å bidra med sine
unike egenskaper, og det er viktig fordi samfunnet trenger
flere omsorgsfulle hender og kloke hoder.
Vi har tidligere i dag drøftet St.meld. nr. 9 for 2006­
2007, og hovedfokuset har vært hvordan vi gjennom ar­
beidsrettede tiltak kan få flere i arbeid. Kvalifisering og
motivering av det enkelte menneske som i dag står utenfor
arbeidslivet, er svært viktig om vi skal lykkes. Men det er
også avgjørende at de medisinske vurderingene som gjen­
nomføres forut for behandlingen av en søknad om uføre­
trygd, er så grundige og objektive som overhodet mulig.
Til tross for høy ressursbruk og gode arbeidsmarkeds­
tiltak har OECD påpekt at Norge har relativt svake resul­
tater å vise til. Det skyldes i stor grad at tiltak ofte settes
inn for sent. Gjennomsnittlig går det f.eks. mer enn to og
et halvt år fra sykdom til attføringstiltak settes i gang. Tall
fra NAV viser at bare 1,5 pst. av de som i dag får tidsbe­
grenset uføretrygd, har aktivitetstilbud. Dette er for dår­
lig.
Det er viktig at statsråden sammen med NAVs ledelse
sørger for at kunnskapen om at det er lettere å få mennes­
ker tilbake i jobb dersom tiltak settes inn raskt, får større
betydning i det daglige arbeidet i etaten.
Vi i Kristelig Folkeparti er enig med Høyre i at det er
behov for å utrede alternative modeller for vurdering av
søkerens funksjonsevne og medisinske forhold i uføresa­
ker. Veksten i antallet uføretrygdede er av en slik karakter
at den må adresseres fra ulike innfallsvinkler. Vi må ha
flere tanker i hodet på en gang, både arbeide for at flere
uføretrygdede kommer tilbake i jobb, og at færre henvises
til en ordning som innebærer passivitet.
I Kristelig Folkeparti har vi ikke konkludert med hvil­
ken modell som er best for å vurdere arbeidsmulighetene
til dem som søker uføretrygd, men mye kan tale for at en
slik vurdering bør foretas av helsepersonell som har et noe
mer distansert forhold til pasienten enn dennes fastlege.
Jeg tror ikke dette nødvendigvis vil medføre økt bruk av
legeressurser, men at ressursene brukes på en måte som
tjener både den enkelte og samfunnet bedre.
Uførepensjonsutvalget har en viktig oppgave, og dets
utredning vil bli studert med stor interesse. Jeg håper at
utvalget vil komme med forslag som kan snu den negative
utviklingen i antallet uføretrygdede. Det vil være viktig
med en grundig diskusjon både av om dagens retningslin­
jer for hvilke krav som skal stilles til medisinsk dokumen­
tasjon, er gode nok, og om den faglige prøvingen av kra­
vene holder tilstrekkelig kvalitet.
Kristelig Folkeparti ser fram til et tverrpolitisk samar­
beid om uførepensjonsordningen framover. Jeg viser for
øvrig til innstillingen og de forslag som er foreslått der.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [13:29:28]: Jeg tror at flertal­
lets innstilling til vedtak er den klokeste nå. Det vil være
unødvendig og uheldig å rushe fram en sak for Stortinget
om alternative modeller for vurdering av funksjonsevne i
uføresaker og bruk av rådgivende leger før vi har fått
Uførepensjonsutvalgets innstilling, spesielt siden resulta­
tene fra de forsøk som har vært gjennomført med bruk av
uavhengige leger til å vurdere uføresøknader, ikke har gitt
svar som tilsier at resultatene ville blitt annerledes enn
med dagens system.
Vi er alle enige om at økningen i antallet uføretrygdede
er foruroligende. Så er spørsmålet om dette er på grunn av
«snille» leger som «hjelper» sine klienter ut av arbeidsli­
vet, slik forslagsstillerne kan forstås å mene, eller om det

2007
2284 20. mars -- Forslag fra repr. Engeset og Foss om alternative modeller for vurdering av
søkernes funksjonsevne og medisinske forhold i uføresaker
er arbeidslivet som ikke er tilstrekkelig fleksibelt til å fan­
ge opp endringer i ansattes arbeidsforutsetninger. Jeg tror
det er like stor grunn til å ha oppmerksomhet mot arbeids­
livets evne til å absorbere mennesker med endret eller
nedsatt arbeidsevne som å fokusere på feildiagnostisering
fra legenes side. Men begge deler er det viktig å ha søke­
lyset mot.
Ut fra dette er jeg glad for de endringer vi har fått i IA­
avtalen. Mer systematikk i oppfølgingen av syke arbeids­
takere og sterkere involvering av arbeidsgiver i vurderin­
gene som gjøres, er ensidig positivt. Det er viktig at ar­
beidstakerne opplever at det rettes forventninger og for­
pliktelser mot alle parter, altså mot arbeidstaker, arbeids­
giver og samfunn i sum. Det er dette som kan bidra til at
vi får endringer og flere tilbake i arbeid tidligere.
Jeg er enig med medlemmene fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre når de sier at dette
er et spørsmål «om samfunnets vilje til å gi mennesker
som faller utenfor en ny sjanse i arbeidslivet». Det er vi
enige om. Så er jeg sterkt i tvil om de arbeidstakerne vi
snakker om, føler at disse partiene lever opp til sitt utsagn
når de ensidig peker på faren for at behandlende lege står
«for nær» pasienten til å kunne foreta en nøytral vurde­
ring.
Jeg motsetter meg ikke på prinsipielt grunnlag en «se­
cond opinion» fra en rådgivende lege i trygdesaker, men
jeg vil gjerne veie nytten opp mot ressursbruken av en
mangelressurs. Dessuten må ikke dette bli det virkemid­
delet som vi henviser til for å få flere tilbake til arbeid iste­
denfor over på trygd.
André N. Skjelstad (V) [13:32:33]: Forslagsstillerne
peker på at utviklingen er svært bekymringsfull, og stiller
krav til utprøving av nye virkemidler for å stanse den
langvarige veksten i antall uføretrygdede.
Det pekes også videre på legenes avgjørende rolle, noe
jeg vil si meg enig i. Jeg vil også si at omlegging sammen
med andre tiltak, som f.eks. tidsbegrenset uførestønad, vil
føre til en reduksjon i veksten av antall uføretrygdede.
Jeg vil videre bemerke at en er positiv til det som har
skjedd tidligere i dag i forbindelse med St.meld. nr. 9, at
en foreslår å innlemme de som i dag mottar tidsbegrenset
uførestønad, inn i en ny midlertidig folketrygdytelse
sammen med dagens ordninger for attføring og rehabilite­
ring -- dette med henblikk på at det faktisk kan ligge en
stor forenklingsgevinst i det for brukerne på sikt.
Jeg mener at det er nødvendig og ønskelig å foreta en
gjennomgang av alternative modeller for vurdering av
funksjonshemmende og medisinske forhold ved behand­
ling av søknad om uføreytelser, herunder bruk av rådgi­
vende leger og legespesialister. Vi vil at det ikke først og
fremst skal være et spørsmål om ressurser, men om sam­
funnets vilje til å gi folk som faller utenfor, en ny mulighet
i arbeidslivet. Det er viktig at det enkelte menneske får
den oppfølging og uavhengige vurdering som det burde
få, når spørsmålet er om dette menneske kan delta med
sine ressurser i arbeidslivet eller ikke.
Jeg vil også bemerke til det representanten Andersen
sa tidligere i denne debatten, om at hun var bekymret over
at en skulle bruke legeressurser på dette, og om det var en
rett å bruke ressursene på denne måten, at jeg mener dette
også handler om verdighet for dem som går mellom disse
beskrankningene, og at man må være villig til å la dem få
en avklarende behandling for å komme videre. Jeg tror
ikke at det nødvendigvis medfører noe mer bruk av lege­
tjenester.
Ut fra dette støtter Venstre mindretallsforslaget fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.
C a r l I . H a g e n hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:35:11]: Høyres
gjennomgangstone i debatten i dag har vært at Regjeringen
er for sendrektig. Det går for lang tid, vi er for passive.
Jeg må si jeg synes det er ganske morsomt å høre at det
nettopp er det Høyres representanter fremmer som hoved­
kritikk. Det gjentas i denne saken. Hvis det var slik at det
store problemet i Norge knyttet til veksten i antall uføre
var mangel på leger som foretok en vurdering, og hvis det
store problemet er at det nå går for sent, kan man jo lure
på hvorfor Høyre aldri foretok denne endringen da de selv
satt i regjering og hadde muligheten til å styre de forsla­
gene som kom fra regjeringen. Høydepunktet i debatten
var jo da Per­Kristian Foss etterlyste hvorfor man ikke
gjorde noe med avkortingsreglene for dem som ønsket å
jobbe i alderen mellom 67 og 70 år, for ifølge Foss var det
bare å fremme et forslag til budsjettvedtak. Er det noen
som har hatt muligheten til å fremme slike forslag til bud­
sjettvedtak, må det jo være representanten Per­Kristian
Foss, og det kan ikke være uten grunn at han greide å være
finansminister i fire år uten å være halvnært et slikt for­
slag. Slikt gjør ikke veldig inntrykk på meg, det må jeg si.
Men på ett område foretok jo den forrige regjeringen
seg noe. De valgte nemlig å oppnevne et offentlig utvalg
som skulle gjennomgå uføretrygden, for det var stor vekst
i antall uføretrygdede, og uføretrygden ble påvirket av
pensjonsreformen. Så løsningen mens de satt i regjerings­
kontorene, var å oppnevne dette offentlige utvalget, som
jeg tok over da jeg kom i Arbeids­ og inkluderingsdepar­
tementet. Nå skal utvalget legge fram sin rapport om et
par måneder. Vi vet at blant de temaene de berører, er
f.eks. legens rolle i forhold til uføretrygd. Da skulle det ha
tatt seg ut om vi -- rett før vi får den rapporten fra noen
som har gått grundig inn i dette spørsmålet -- skulle si at
den vil vi ikke lese før vi begynner å utrede alternative
modeller. Nei, det har vi ikke tid til å vente på, etter at vi
nå har ventet i to år på rapporten fra det utvalget som
Høyre selv var med på å oppnevne da de var i regjerings­
posisjon.
Min innfallsvinkel til dette vil være at jeg gjerne vil
lese rapporten. Når vi har fått dette utvalget -- og jeg tror
Høyre bidro til at det er mange kloke mennesker som sit­
ter i det -- vil jeg lese hva de har kommet fram til. Så får
vi se om deres analyse viser at årsaken til veksten i antall
utføretrygdede er mangel på leger som foretar vurderin­
ger. Så langt viser ingen evalueringsrapporter i Norge at
det er hovedutfordringen. Det er mange utfordringer, men

20. mars -- Anmodnings­ og utredningsvedtak
i stortingssesjonen 2005--2006
2285
2007
få viser til det. Hvis det er slik at analysen fra Uførepen­
sjonsutvalget viser at det store problemet når det gjelder
veksten i antall uføretrygdede, er mangel på en ekstra lege
til å gå igjennom saken, kan jeg love at vi ikke behøver å
vente i årevis på å fremme forslag om å gjøre noe med det.
Etter å ha lest analysen og eventuelt blitt imponert over
den kan vi fremme den type forslag uten å vente på høring
og på en stortingsmelding. Men la oss først lese hva som
står i den utvalgsrapporten.
Jeg har også lyst til å si at det er viktig å huske at noe
av det mest kritiske vi står overfor i denne sammenhen­
gen, er at vi kommer for sent i gang, og det er det mange
som har påpekt i debatten. Derfor gjør vi nå store, viktige
grep i sykemeldingsperioden ved at vi har pålagt IA­be­
drifter å ha et dialogmøte etter seks uker, der legen skal
trekkes inn, og at det skal være et dialogmøte etter seks
måneder, arrangert av NAV, der legen skal trekkes inn.
Det blir 60 000--70 000 møter der legen skal trekkes inn
tidligere for å forhindre at en sak ender med uføretrygd.
Slik jeg analyserer denne situasjonen i forkant av Ufø­
repensjonsutvalgets rapport, er at vi nå gjør klokt i å la le­
gene først og fremst innta den viktige rollen som dialog­
møtet vil representere. Det er en enorm ekstra arbeidsopp­
gave for både NAV og legestanden i Norge. Så får vi lese
rapporten fra Uførepensjonsutvalget, og så får vi se om
det der finnes et grunnlag for strakstiltak i forhold til det
dette Dokument nr. 8­forslaget behandler.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 2306)
S a k n r . 3
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse av Entra Eiendom AS
(Innst. S. nr. 124 (2006­2007), jf. Dokument nr. 3:2
(2006­2007))
Inge Ryan (SV) [13:40:34] (ordfører for saken): Et­
ter at kontroll­ og konstitusjonskomiteen avgav sin inn­
stilling, har det framkommet opplysninger i en rapport fra
Det Norske Veritas. Veritas har på oppdrag av Entra Eien­
dom AS foretatt en gjennomgang av transaksjoner knyttet
til salg av Cort Adelers gate 33 og salg og tilbakekjøp av
Fritzners gate 12. I tilleggsopplysninger mottatt av Riks­
revisjonen 19. mars, dvs. i går, står det at Riksrevisjonen
ikke har fått tilgang til alle relevante dokumenter, noe
Riksrevisjonen skriver har medført at Riksrevisjonen har
blitt feilinformert på noen områder.
De nye opplysningene skaper usikkerhet om hva som
har skjedd i forbindelse med transaksjoner knyttet til Cort
Adelers gate 33 og Fritzners gate 12. Derfor er det etter
min mening best at komiteen vurderer de nye opplysnin­
gene, og hvordan saken skal behandles videre. Jeg tillater
meg derfor på vegne av komiteen å anmode om at innstil­
lingen sendes tilbake til komiteen.
Presidenten: Ingen innvendinger er kommet mot
saksordførerens anmodning, og innstillingen foreslås
sendt tilbake til Stortingets kontroll­ og konstitusjonsko­
mite. -- Det anses vedtatt.
S a k n r . 4
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
anmodnings­ og utredningsvedtak i stortingssesjonen
2005­2006 (Innst. S. nr. 125 (2006­2007), jf. St.meld. nr. 4
(2006­2007))
Lodve Solholm (FrP) [13:42:14] (leiar i komiteen og
ordførar for saka): Som det går fram av innstillinga, vart
det gjort 9 oppmodingsvedtak i perioden 2005--2006,
mens det i perioden 2004--2005 vart gjort 43. Det er kan­
skje grunn til å tru at den neste St.meld. nr. 4 blir nokså
tynn, i og med at vi er i den situasjonen at vi har ei fleir­
talsregjering, og ikkje kan vente at det blir gjort for mange
oppmodingsvedtak der Regjeringa blir beden om å følgje
opp.
Men når det er sagt, vil komiteen også seie seg nøgd
med meldinga slik ho no er. Etter ein del oppmodingar frå
komiteen om ei oversiktleg og tydeleg St.meld. nr. 4 har
ho blitt betre og betre. Det som har vore komiteens merk­
nad, har vore at ein kanskje har svart på ein del av oppmo­
dingsvedtaka gjennom budsjettproposisjonane, og så har
ikkje det blitt teke opp att i St.meld. nr. 4. Dermed har det
ikkje blitt så oversiktleg som komiteen ønskjer, i og med
at det er kontroll­ konstitusjonskomiteen som skal be­
handle oppfølginga av stortingsvedtak.
Det har, som sagt, blitt betre, og komiteen er også nøgd
med oppfølginga som Regjeringa legg opp til. Med nokre
få unnatak er det faktisk ei samrøystes komiteinnstilling
der vi seier oss rimeleg godt nøgde med den måten som
dette blir følgt opp på. Det ein kan åtvare mot, er at når
Regjeringa har sagt at ho nødvendigvis ikkje har sett i
gang med å arbeide så raskt, må ikkje det bli ei sovepute,
men komiteen må bli orientert etter kvart som det skjer.
Eg har berre lyst til å vise til ein merknad frå komiteen
som går på korleis ein ønskjer at det skal følgjast opp. Det
gjeld Olje­ og energidepartementet, vedtak nr. 440, 8. juni
2005, der Stortinget gjorde følgjande vedtak:
«Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en stor­
tingsmelding der det legges opp til en helhetlig gjen­
nomgang av norsk gassinfrastruktur og norsk gassfor­
valtning. Det ses på framtidige transportløsninger for
norsk gass der de samfunnsmessige sidene tillegges
betydelig vekt.»
Departementet skriv at ein er litt usikker på om det skal
bli ei stortingsmelding eller ikkje, og om tilbakemeldinga
kanskje skal ha ei anna form.
Då seier komiteen følgjande:
«Komiteen viser til Stortingets vedtak hvoretter Re­
gjeringen er bedt om å utarbeide en stortingsmelding
der det legges opp til en helhetlig gjennomgang av
norsk gassinfrastruktur og norsk gassforvaltning. Ko­
miteen registrerer at Regjeringen tar sikte på å gi en til­
bakemelding til Stortinget, men uten å ta stilling til
hvorvidt dette skal være en stortingsmelding eller
ikke.»

2007
2286 20. mars -- Anmodnings­ og utredningsvedtak
i stortingssesjonen 2005--2006
Så strekar komiteen under:
«Komiteen vil understreke at Regjeringen skal
gjennomføre Stortingets vedtak i tråd med vedtakets
ordlyd eller alternativt gå tilbake til Stortinget og an­
mode om å få gi tilbakemelding i en annen form.»
Eg synest det er riktig og viktig at komiteen peikar på
dette, og vonleg tek Regjeringa seg også det ad notam.
Så berre nokre få ord om eit punkt der Framstegspartiet
ikkje er heilt nøgd med oppfølginga. Dei andre partia er
godt nøgde. Det gjeld kravet om butid etter at ein har vore
i utlandet og kome tilbake til Noreg, og når ein igjen får
opparbeidde rettar. Det er stortingsvedtak nr. 346. Regje­
ringa antydar at ein vil jobbe vidare med saka, men tidfes­
tar ikkje når ein eventuelt skal få eit svar i Stortinget på
korleis dette blir. Det som er overraskande, er jo at det var
eit samrøystes storting som vedtok at ein skulle få orden
på dette, få ei tidfesting. Det Framstegspartiet vil, er at
dette no skal tidfestast, og vi ber Regjeringa kome tilbake
med eit opplegg på slutten av dette året.
Eg tek med dette opp forslaget frå Framstegspartiet,
som er teke inn i innstillinga.
S o l v e i g H o r n e hadde her overtatt president­
plassen.
Presidenten: Representanten Lodve Solholm har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Svein Roald Hansen (A) [13:47:59]: Stortingsmeldin­
gen om oppfølgingen av anmodnings­ og utredningsved­
tak har ført til økt oppmerksomhet om hvorledes de ved­
tak Stortinget fatter, faktisk blir fulgt opp av Regjeringen.
Saksordføreren har redegjort for hvordan komiteen ser på
det i dagens innstilling.
Jeg har lyst til å si litt i tilknytning til disse sakene.
Fram til regjeringsskiftet i 2005 opplevde vi en sterk øk­
ning i antall anmodningsvedtak. Flest var det i perioden
2002--2003, da det ble fattet hele 247 slike vedtak. Årsa­
ken lå, naturlig nok, i den parlamentariske situasjonen
med en mindretallsregjering som ikke hadde «fast følge»,
for å si det slik.
Hvis denne utviklingen hadde fortsatt, ville vi fått en
situasjon som jeg tror ville vært uheldig ut fra den an­
svarsdeling som parlamentarismen hviler på. Det kunne
ført til en utvisking av ansvarsforholdet mellom regjering
og storting og skapt en uklarhet som ville gjort det enda
mer krevende for velgerne å holde seg orientert om hvem
som har ansvaret for hva i det politiske liv.
Derfor er det gledelig at vi i den meldingen vi nå be­
handler, ser at antallet anmodningsvedtak er nede i ni. Jeg
deler saksordførerens syn på at det forhåpentligvis blir
enda færre utover i denne perioden.
Stortingets rett til å fatte denne typen vedtak er jo udis­
kutabel. Men i tillegg til den uklarhet en tiltakende ten­
dens til stortingsregjereri medfører, er det også grunn til å
advare mot en tendens til å fatte vedtak hvis grunnlag ikke
alltid er tilstrekkelig utredet.
Hvis man ser på pålegg til Regjeringen om utrednin­
ger, har de i hele perioden vært overraskende få -- dette
selv om mange av vedtakene med fordel kunne vært for­
mulert som utredningsanmodninger for å sikre at Stortin­
get, når saken kommer tilbake, har et tilfredsstillende
grunnlag å fatte beslutninger på.
For å beholde sin makt over de store linjene på lang
sikt tror jeg Stortinget bør være forsiktig med å utvikle en
grad av stortingsregjereri der man treffer instruksvedtak i
for mange saker. Enkelte ganger kan det være nødvendig,
men da bør sakene være tilstrekkelig utredet, slik at Stor­
tinget kan være sikker på at det vedtaket man treffer, også
kan gjennomføres. Hvis ikke vil man kunne ende opp i en
situasjon der befolkningen vil miste tillit til det politiske
system fordi det fattes vedtak i denne sal som altså kan
vise seg å ikke kunne gjennomføres, rett og slett fordi man
ikke har overskuet alle konsekvensene da vedtaket ble fat­
tet. Derfor bør Stortinget bruke sin initiativmulighet til å
få satt saker på dagsordenen ved å be om utredninger og
deretter basere sine endelige vedtak på de utredningene
som da vil måtte bli levert fra Regjeringens side. Det kan
ta lengre tid, men det tilsier også at man har større mulig­
het til å treffe korrekte beslutninger når man tar dem. Det
er viktig at det føres en løpende kontroll med etterlevelsen
av Stortingets vedtak. I hvilket omfang slike vedtak bør
fattes, er et annet spørsmål.
Jeg har lyst til å si litt om fagkomiteenes rolle i behand­
lingen av anmodningsvedtakene. Slik vi gjør det i dag,
oversendes meldingen til de respektive fagkomiteer for
uttalelse før kontroll­ og konstitusjonskomiteen avgir sin
innstilling. Dette er en hensiktsmessig ordning. Det jeg
imidlertid kunne ønske meg, var en sterkere fokusering på
oppfølgingen av de vedtak som fattes innenfor de enkelte
områder. Det gjelder både presisjonen ved utformingen av
vedtak, og at de enkelte fagkomiteer sørger for systemer
som gjør dem i stand til å følge med i om vedtakene fak­
tisk følges opp. Det er ikke nok å vinne en votering i den­
ne salen hvis vedtaket ikke settes ut i livet.
Jeg har lyst til å bruke et eksempel som også saksord­
føreren var inne på, som kan skape unødig konflikt i vur­
deringen av om Stortingets vedtak er fulgt opp etter dets
ordlyd eller ikke. Hvis det i vedtaket er bedt om at regje­
ringen kommer tilbake til Stortinget med en egen sak, er
altså vedtaket ikke fulgt opp etter sin bokstav om tilbake­
meldingen kommer i en budsjettproposisjon eller en sam­
leproposisjon. For å unngå at formalismen blir like viktig
som politikken kunne vi kanskje i Stortinget gjøre hyppi­
gere bruk at formen «på egnet måte».
Det er også grunn til å presisere at kontrolloppgaven
ikke består i om egne synspunkter har fått gjennomslag,
men om vedtaket Stortinget har fattet, er gjennomført i
henhold til sin ordlyd. Kampen om de politiske løsninge­
ne må skje i komiteene og i stortingssalen -- ikke i kon­
trollkomiteen under behandlingen av St.meld. nr. 4.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 2306 )

20. mars -- Verksemda i Avinor 2006--2008 2287
2007
S a k n r . 5
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om verksemda i Avinor 2006­2008 (Innst. S. nr. 142
(2006­2007), jf. St.meld. nr. 15 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra transport­ og kommuni­
kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir
begrenset til 1 time og 5 minutter, og at taletiden blir for­
delt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 mi­
nutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 mi­
nutter og Venstre 5 minutter.
I tillegg blir det foreslått at statsråden får en taletid på
inntil 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtaler fra hver partigruppe og fem replik­
ker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen
-- innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Øyvind Halleraker (H) [13:54:15] (ordfører for sa­
ken): Den saken vi behandler i dag om virksomheten i
Avinor, er i tråd med det styringsopplegget som ble etab­
lert da Avinor AS ble opprettet under Bondevik II­regje­
ringen. Selskapet utarbeider årlig en statusrapport for sel­
skapets virksomhet, herunder hovedutfordringer, planer
og strategier for de neste årene.
Avinor er en viktig samfunnsaktør og en omfattende
organisasjon. Selskapet har ansvaret for 46 statlige luft­
havner rundt omkring i landet, herunder 25 kortbanefly­
plasser og en helikopterlandingsplass. 12 flyplasser blir
drevet i samarbeid med Forsvaret. Med unntak av et
mindre antall ikke­statlige lufthavner som driver sin egen
flyinformasjonstjeneste, er Avinor eneleverandør av fly­
sikringstjenester til både sivil og militær luftfart. Fly­
sikringstjenesten omfatter kontrolltårn på lufthavnene, tre
kontrollsentraler og dessuten teknisk utstyr for flynaviga­
sjon. Selskapet er i dag fullt ut selvfinansierende, og det
er komiteen tilfreds med. Vel 60 pst. av inntektene er inn­
tekter fra avgifter som flyselskapene betaler for bruken av
tjenestene fra Avinor. Resten av inntektene er kommersi­
elle inntekter, dvs. inntekter fra parkering, hotellvirksom­
het, utleie av arealer og taxfree­salg på flyplassene.
For å ta konklusjonen først: Det kan slås fast med en
gang at omorganiseringen av Luftfartsverket til selskapet
Avinor AS og selskapets organisering i all hovedsak fun­
gerer meget godt. Det er alltid utfordringer å ta tak i i et
stort konsern, noe som jeg skal komme tilbake til, men
helhetsinntrykket er at Avinor etter noen tøffe utfordrin­
ger på kostnadssiden går meget godt. Selskapets ansatte
gjør sammen med luftfartens øvrige aktører hver dag en
stor og viktig innsats for å holde vårt langstrakte land
sammen.
Under forrige regjering og i valgkampen oppstod det
en opphetet debatt om selskapets organisering. Høyre tror
i likhet med samferdselsministeren at det ikke er noe
umiddelbart behov for endringer av Avinors organisering.
I dag er den politiske uenigheten i forhold til organisering
knyttet til spørsmål om kanskje staten kan løsne litt på ei­
erskapet og slippe til regionale instanser som fylkeskom­
muner og kommuner og andre private aktører på eiersiden
-- aktører som kan bidra til å utvikle et enda bedre tilbud
til de reisende, det være seg i form av service, antall av­
ganger eller prisnivå.
Det kan ellers slås fast at det i all hovedsak er enighet
om dagens modell for å finansiere flyplasser som driver
med underskudd, ved hjelp av kryssfinansiering fra de
store flyplassene.
Høyre er tilfreds med at Regjeringen framhever viktig­
heten av at Avinor viderefører arbeidet med å sikre en
mest mulig kostnadseffektiv drift. Dette er ikke mindre
viktig i en tid da luftfarten går historisk godt. Det er viktig
at Avinor drives på en måte som også er robust for et
trendskifte i luftfarten.
Komiteen anser det som svært viktig at Avinor fram­
over fortsetter den langsiktige satsingen på bedre kapasi­
tet i flysikringstjenesten, herunder flygelederutdanning.
Dette er en avgjørende forutsetning for effektiv og sikker
luftfart, et av hovedmålene for Avinors virksomhet.
Partiene på ikke­sosialistisk side er i innstillingen opp­
tatt av at Avinor arbeider for å få mer rutetrafikk til Norge.
Dette arbeidet må videreføres og styrkes først og fremst
av hensyn til reiselivsnæringen, men det er også viktig for
å sikre et godt rutetilbud, og det kan styrke økonomien i
Avinor.
I innstillingen peker vi også på behovet de mindre
ikke­statlige flyplassene dekker, og hvordan de genererer
trafikk inn til de større statlige flyplassene. Høyre og de
ikke­sosialistiske partiene mener det bare er rett og rime­
lig at staten bidrar med midler til sikkerhetsinfrastruktur
og beredskap til disse flyplassene, og har foreslått at det
utarbeides en ny standard for dette som står i forhold til
skjerpede sikkerhetsnormer. Lufthavnene på Stord, på
Lista, i Notodden og i Skien har søkt om driftsstøtte og in­
vesteringsstøtte. Vi mener at disse søknadene bør imøte­
kommes ved at disse lufthavnene inkluderes i den krys­
subsidieringen som foretas mellom lufthavnene innenfor
Avinor. Vi konstaterer dessverre at regjeringspartiene av­
viser dette, og at Regjeringen ikke vil se nærmere på
spørsmålet, men fortsetter å holde disse utenfor. Jeg håper
statsråden revurderer saken, og at hun kommer inn på det­
te i sitt innlegg.
Til tross for enighet om statlig eierskap til Avinor AS
og kryssfinansieringsmodellen kan det etter Høyres me­
ning være grunn til å se på om prosjektering, finansiering,
bygging, vedlikehold og drifting av terminaler og infra­
struktur kan konkurranseutsettes i større grad. I denne
sammenheng kan det være naturlig å vurdere nye termi­
naler som f.eks. OPS­prosjekt.
Avinor vil ha store utfordringer framover med oppføl­
ging av nye nasjonale forskrifter om store flyplasser og
støyforskrift for Oslo Lufthavn Gardermoen. Innretnin­

2007
2288 20. mars -- Verksemda i Avinor 2006--2008
gen på Avinors avgifter vil påvirkes av EU­regelverk og
kostnader knyttet til sikkerhet på flyplassene. Flysik­
ring og oppgradering og utbygging av infrastruktur vil
vokse markant. Trafikkvekst betyr også økte inntekter.
Det er derfor gledelig at brukerfinansiering og kommer­
sielle inntekter fortsatt ventes å holde Avinor selvfinan­
sierende. Til tross for at selskapet går godt, mener
Høyre at det kan være fornuftig å vurdere opprettelse av
et eget datterselskap for den kommersielle virksomhe­
ten i Avinor. Det vil bidra til å profesjonalisere aktivite­
ten ytterligere.
Avinor har satt i gang en rekke prosjekter knyttet til
flysikkerhet, som skal gjøre selskapet ledende på områder
der Norge har spesielle utfordringer. Dette gjelder bl.a.
oppgradering av de regionale lufthavnene og vinterdrift
av lufthavner. Dette er svært positivt. I denne sammen­
heng vil jeg også nevne spennende utvikling innenfor
friksjonsmåling ved hjelp av enheter som installeres i fly­
et. Luftfartstilsynet er kontaktet om denne nyvinningen,
og vi er svært spente på oppfølgingen og resultatet.
I tillegg til de investeringene som er knyttet til sikker­
het, skal Avinor investere store beløp på lufthavnene de
nærmeste årene. Avinor har i dag likviditetsreserver på
2,3 milliarder kr og en langsiktig rentebærende gjeld på
7 milliarder kr, hovedsakelig knyttet til et lån fra staten til
Oslo Lufthavn AS. Som følge av store investeringer de
nærmeste årene kan Avinor få behov for å ta opp lån i det
private markedet. Avinor ser for seg et lånebehov på mak­
simalt 2 milliarder kr.
Komiteen har merket seg at selskapet vil medvirke i lo­
kale og nasjonale planprosesser for å sikre at forholdene
legges til rette for nødvendig ekspansjon, bl.a. ved bånd­
legging av areal for en tredje rullebane ved Oslo Lufthavn
Gardermoen.
Ellers har Høyre og komiteens flertall merket seg den
ferske rapporten fra FNs klimapanel. Rapporten slår fast
en klimautvikling som krever en langt mer offensiv
miljøpolitikk. Transportsektoren er storforbruker av ener­
gi og en stor utslippskilde. Her er flytrafikken intet unn­
tak, snarere tvert imot. Flertallet vil derfor understreke at
for Norges evne til å ta sitt ansvar for egen reduksjon av
utslipp av klimagasser er det viktig med god koordine­
ring, og at man ser alle transportbærere i sammenheng.
Avinors sektorplan for perioden fram til 2040, som ble
framlagt i fjor høst, inneholder forslag til investeringer på
nærmere 55 milliarder kr, men har f.eks. ikke tatt høyde
for at Norge kan komme til å vedta utbygging av høyhas­
tighets jernbane. En realisering av en slik utbygging vil få
konsekvenser og gi utfordringer for innenriks flytrafikk,
spesielt i Sør­Norge.
Avinor skal likevel i denne sammenheng ha ros for at
de som eneste transportetat eller selskap beskriver en
framtidig utvikling i to alternative scenarioer.
Til slutt: Det er positivt dersom Avinor, i samarbeid
med flyselskapene, kan koordinere god informasjon til
brukerne om de generelle passasjerrettighetene som til­
kommer passasjerene, uavhengig av flyselskap.
Så vil jeg ta opp de forslagene som Høyre er med på.
Presidenten: Representanten Øyvind Halleraker har
tatt opp de forslagene han refererte til.
Eirin Faldet (A) [14:04:11]: Meldingen som vi nå
behandler, skal orientere om hovedutfordringer, planer og
strategier for Avinor i de neste årene, og den skal gjøre
greie for hvordan Samferdselsdepartementet vurderer dis­
se. Meldingen skal danne grunnlaget for eierstyringen av
selskapet.
Jeg vil gi ros til den nåværende ledelsen i Avinor. Det
er ro i selskapet, og alt tyder på at selskapet nå kan kon­
sentrere seg om den overordnede oppgaven, nemlig å leg­
ge forholdene til rette for en sikker, miljøvennlig og effek­
tiv luftfart i alle deler av landet.
Jeg ser det som svært viktig at Avinor framover fortset­
ter den langsiktige satsingen på bedret kapasitet i flysik­
ringstjenesten, herunder flygelederutdanningen.
Hele komiteen er positiv til at man har oppnådd flere
takstreduksjoner, og at 90 pst.­rabatten i startavgiften for
utenlandsflyginger på seks utvalgte flyplasser er opprett­
holdt. Denne har nemlig en viktig regionalpolitisk rolle.
Avinor er selvfinansierende. Det har ikke vært behov
for statlig kjøp av flyplasstjenester. Jeg konstaterer at Avi­
nor står overfor store, utfordrende oppgaver, bl.a. med ut­
bygging og oppgradering av flyplasser, bemanning i fly­
sikringstjenesten og gjennomføring av et nytt regelverk,
nasjonalt og fra EU.
Det legges til grunn at ansvaret for flysikringsvirksom­
heten i selskapet skal være statlig. Det er for tiden ikke på­
krevd å endre på hovedtrekkene i dagens organisering av
Avinor. Det er viktig at Avinor arbeider for å skaffe nok
flygeledere, både på kort og lang sikt, slik at tilfredsstil­
lende punktlighet i norsk luftfart kan sikres.
For Oslo Lufthavn Gardermoen er det et mål at kollek­
tivandelen i tilbringertjenesten skal ligge på minst 50 pst.
Kollektivandelen ligger i dag på dette målet.
Alle, unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, kon­
staterer at meldingen ikke foreslår endringer hva angår
Avinors samfunnspålagte oppgaver. Dette vil Fremskritts­
partiet sikkert gjøre rede for selv.
Jeg viser til Soria Moria­erklæringens formuleringer
om en evaluering av organiseringen av Avinor, med sikte
på en best mulig ivaretakelse av samfunnshensyn, spesielt
flysikkerhet. Regjeringen har foretatt en slik evaluering,
og ledelsen og representanter for de ansatte i Avinor har
fått mulighet til å komme med innspill i arbeidet. Jeg vil i
denne sammenheng understreke at det er svært viktig å la
de ansatte få være med på en slik evaluering.
Avinor står overfor store økonomiske utfordringer de
nærmeste årene, bl.a. i samband med forskrift om utforming
av store flyplasser. Samtidig er Avinor inne i en periode med
trafikkvekst og en positiv økonomisk utvikling. I tillegg til
takstreduksjonen på 2,9 pst. i 2005 kunne Samferdselsde­
partementet sette ned takstene med 4,5 pst. i 2006.
I tråd med Soria Moria­erklæringen vil ordningen med
kryssubsidiering mellom bedriftsøkonomisk lønnsomme
og ulønnsomme flyplasser i Avinor fortsette. Luftfarten er
likevel en omskiftelig næring.

20. mars -- Verksemda i Avinor 2006--2008 2289
2007
I tillegg til de investeringene som er knyttet til trygg­
het, vil Avinor investere store beløp i lufthavnene de nær­
meste årene. Viktige prosjekt er terminalbygget ved Stav­
anger Lufthavn, Sola, og bagasjehåndteringssystemet ved
Oslo Lufthavn Gardermoen. Sterk trafikkvekst kan gjøre
det nødvendig å bygge en ny terminal to ved Oslo Luft­
havn Gardermoen tidligere enn planlagt. Dette er en in­
vestering på rundt 2,5 milliarder kr.
Jeg har merket meg med tilfredshet at Avinor har stor
oppmerksomhet rettet mot at den sterke trafikkveksten
ikke skal få konsekvenser for antallet såkalte alvorlige
hendelser, og at ulykker ikke aksepteres. Jeg er glad for at
de regionale flyplassene vil få vesentlig bedret sikkerhet
og imøteser at trygghet og regularitet ved kortbanefly­
plassene også vil styrkes ved innfasing av nytt trafikkre­
guleringssystem.
Jeg har tillit til at Avinor også i framtiden fortsetter det
målrettede arbeidet med å legge til rette for at en større an­
del reiser til og fra flyplassen foregår kollektivt, og at det
blir fokusert spesielt på kollektivandelen til og fra Garder­
moen.
Et flertall av komiteens medlemmer viser til at spørs­
målet om eventuell utvidelse av Avinors flyplassnett ikke
er vurdert i eierskapsmeldingen. Det foreligger således
ikke et grunnlag for Stortinget til å treffe vedtak om noen
endring av flyplassnettet nå. Vi er opptatt av en best mulig
tilpasning av Avinors flyplasstruktur til lokale og regiona­
le behov og forutsetter at dette vurderes kontinuerlig av
departementet i forbindelse med Nasjonal transportplan.
Det er her dette spørsmålet hører hjemme.
Siden enkelte har sådd tvil om takling og håndtering av
Stord Lufthamn, har jeg lyst til kort å si at Stord spiller en
stor regional rolle. Det er altså ikke snakk om å legge ned
flyplassen. Eierspørsmålet er tatt med i Nasjonal trans­
portplan og hører hjemme der. Det blir derfor viktig å ta
opp igjen eierspørsmålet i forbindelse med ny Nasjonal
transportplan. Da må en i dette hus også være klar over at
det må følge mange millioner kroner med til rutekjøp.
Arne Sortevik (FrP) [14:11:31]: Eierskapsmeldingen
om Avinor ser både bakover og fremover. Det er viktig å se
litt bakover, på perioden 2003--2005. Ikke bare Avinor, men
hele luftfarten har vært gjennom en omstillingsperiode.
Omstillingsarbeidet hos alle aktørene -- også flyselska­
pene -- har vært vurdert av Havarikommisjonen, som i au­
gust 2005 fremla en egen rapport -- «Flysikkerheten i
norsk luftfart under omstillingsprosesser». Konklusjonen
var at Havarikommisjonen hadde en god del kritiske
merknader. Hele 7 av i alt 15 sikkerhetstilrådninger gjel­
der Avinor. Stortinget har ennå ikke fått fremlagt egen sak
som følger opp Havarikommisjonens viktige rapport.
Fremskrittspartiet foreslår at det blir gjort snarest.
La meg legge til at det er en rekke åpne sikkerhetstil­
rådninger innenfor Avinor­systemet. Slike tilrådninger
skal og bør «lukkes» for at sakene skal være avsluttet og
flysikkerheten ivaretatt på en godkjent måte. Mange åpne
sikkerhetstilrådninger er ikke bra. Fremskrittspartiet for­
venter at departementet og statsråden følger dette forhol­
det meget nøye.
Fortsatt blikket bakover. Både flyreisende og politikere
har kunnet registrere at omstillingsprogrammet til Avinor
-- Take­off­05 -- førte til at mange fly ikke tok av. Konflik­
ter gav forsinkelser, konfliktfylt omstilling gav problemer
for reisende -- kundene som Avinor henter sine inntekter
fra. Punktligheten i norsk luftfart var i en periode i negativ
utvikling. Til tider merkes problemene fortsatt.
Vi har notert oss at selskapet har fått ny administreren­
de direktør og ny styreleder. Vi i Fremskrittspartiet legger
til grunn at det fra styre og ledelse arbeides for å sikre
nødvendig rekruttering av flyveledere. Fremskrittspartiet
legger til grunn at alle muligheter brukes -- også at man
gjenopptar samarbeid med universitetet i Nord­Dakota,
som Avinor tidligere har hatt et nyttig samarbeid med, for
å utdanne flyveledere.
Fremskrittspartiet har merket seg at et internasjonalt
konsulentfirma har vurdert organiseringen av oppgaver
knyttet til flysikkerheten. Fremskrittspartiet anbefaler en
løsning der flysikringstjenesten, inkludert flyinforma­
sjonstjenesten, blir etablert som eget selskap utenfor Avi­
nor­systemet. Konsulentene som har sett på dette, har bl.a.
pekt på at dette ser ut til å bli en vanlig modell i utlandet:
Så ulike oppgaver som drifting av flyplasser og sikkerhet
i luften skilles helt.
Meldingen behandler rammevilkår for Avinor. Frem­
skrittspartiet etterlyser en bredere behandling av ramme­
planer for luftfarten generelt. Fremskrittspartiet ønsker
fortsatt en melding om luftfarten i Norge -- som en oppføl­
ger til Norsk luftfartsplan 1998­2007, jf. St.meld. nr. 38
for 1996­1997. Fremskrittspartiet mener en slik melding
bør drøfte flyplasstrukturen i Norge og inneholde en eva­
luering av systemet med kryssubsidiering.
Litt om flyplasstruktur. Luftfartstilsynets nye forskrif­
ter om utforming av flyplasser vil medføre betydelige
kostnader også for de regionale flyplassene. Jeg viser til
det som står i meldingen på side 74:
«Det vil således være en risiko for at Avinor opprus­
ter flyplasser med betydelige økonomiske konsekven­
ser og at en fremtidig regional analyse eventuelt kon­
kluderer med at enkelte av disse blir lagt ned.»
Fremskrittspartiet er ikke sikker på at slike og andre ut­
fordringer håndteres på en god måte i NTP­sammenheng.
Det skal minnes om at noen regionale flyplasser har van­
skelige vær­ og flyveforhold, og at de opererer med dis­
pensasjon fra gjeldende bestemmelser.
Gjeldende system for kryssubsidiering, der overskudd
fra store, lønnsomme flyplasser brukes til å subsidiere
mindre, ulønnsomme flyplasser i Avinor­systemet, bør
vurderes. Alternativet er bl.a. statlig kjøp av flyplasstje­
nester. Mulige fordeler med å justere eller endre kryssub­
sidieringen er at mer av den regionbaserte inntekten for de
større flyplassene kan brukes til utvikling av flyplassen og
til investeringene der. Det er viktig å minne om at Avinor
er brukerfinansiert -- 60--65 pst. av inntektene kommer fra
flyselskapene.
Så til Avinors plan for 2006--2008. Fremskrittspartiet
har merket seg at Avinor har satt i gang og vil sette i gang
en rekke prosjekter knyttet til ytterligere forbedring av
flysikkerheten. Vi vil igjen understreke at dette må ha før­

2007
2290 20. mars -- Verksemda i Avinor 2006--2008
steprioritet i selskapets virksomhet, og at effektivisering
og omstilling må tilpasses prioritering av flysikkerheten.
Nye krav fra EU/EØS og fra Luftfartstilsynet knyttet
til sikkerhetsområder rundt rullebaner, til innflyvnings­
system, trafikkreguleringssystem, flykontrollsystem og
tiltak mot terror og sabotasje vil kreve store investeringer
og i noen tilfeller også økte driftsutgifter. Selv om luftfar­
tens infrastruktur i hovedsak er brukerfinansiert/kommer­
sielt finansiert og fortsatt bør kunne være det, vil vi peke
på at staten også bør bidra økonomisk til investeringer in­
nenfor drift av lufthavnene som er knyttet til flysikkerhet,
særlig tiltak mot terror og sabotasje. Fremskrittspartiet
mener Regjeringen bør åpne for slik finansiering i revidert
nasjonalbudsjett, basert på full likebehandling av lufthav­
ner i statlig eie og private/ikke­statlige lufthavner.
Meldingen omtaler konkurransen som Oslo Lufthavn
Gardermoen møter fra Sandefjord Lufthavn Torp og etter
hvert også fra Moss Lufthavn Rygge. Fremskrittspartiet
legger til grunn at de tre nevnte lufthavnene kan konkur­
rere på like vilkår og uten at statlig myndighet eller statli­
ge selskap kan legge begrensende føringer på lufthavnene
i henholdsvis Sandefjord og Moss. Innenfor eksisterende
system med kryssubsidiering ønsker Fremskrittspartiet
inkludert de ikke­statlige lufthavnene på Stord, på Lista, i
Notodden og i Skien. Vi peker spesielt på at infrastruktu­
ren på Stord Lufthamn må fornyes for å få godkjent fort­
satt drift ved flyplassen. Her er det lite rom for ventetid.
Det gjelder 28 mill. kr til kontrolltårn og ny brannstasjon.
Fremskrittspartiet anbefaler at staten bidrar, og at dette
innarbeides i revidert budsjett for 2007. La meg også putte
inn her at Fremskrittspartiet, sammen med Høyre, ikke er
noe glad for at Avinor etablerer et bompengesystem for å
slippe av og hente passasjerer ved terminalbyggene på
Avinors lufthavner. Det går vi imot.
Helt til slutt: Utbyttet fra det statlige selskapet Avinor,
som finansieres av brukerne, er behandlet i saken. Selska­
pet står foran store investeringer både i rullebaner, termi­
nalbygg, sikkerhetstiltak og flynavigasjonstiltak. Det blir
etter Fremskrittspartiets syn galt at staten forsyner seg
gjennom utbytte fra brukerinntekter -- brukerinntekter
som trengs for å sikre nødvendig utbygging og drift som
tilfredsstiller krav til sikkerhets­ og tryggingstiltak. Frem­
skrittspartiet foreslår derfor at det i perioden 2006--2008
ikke skal betales utbytte til staten.
For mange av landets innbyggere er et godt rutetilbud
med fly en viktig forutsetning for god kommunikasjon i
Norge. For mange av landets innbyggere er flyet faktisk et
godt kollektivtilbud, og slik bør det fortsatt være.
Jeg tar opp Fremskrittspartiets egne forslag og de for­
slag vi er sammen med andre om.
Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt
opp de forslagene han refererte til.
Hallgeir H. Langeland (SV) [14:19:51]: Noreg går
godt. Avinor går godt. Me kan sjølvsagt ikkje seia at det
berre har med den raud­grøne regjeringa å gjera, men me
er glade for at det er den roa det er i Avinor, glade for at
den nye leiinga fungerer godt, og at den nye leiinga i sty­
ret fungerer godt.
Mange av oss som driv i denne bransjen, har jo opp­
levd at det ikkje alltid har vore like mye ro omkring det å
reisa med fly, opplevd at det kanskje har vore litt strev­
samt av og til å vera politikar og vera innom flyplassar og
snakka med dei reisande. Det har vore litt meir behageleg
no med den nye leiinga og den nye styreleiinga.
Eg har likevel nokre kritiske merknader til dagens situ­
asjon. Sikkerheitskontrollar har vore i fokus i det siste.
Det kjem stadig vekk klagar, for ein føler at det går over
alle støvelskaft -- ikkje minst flygarane har vore opptekne
av det -- ein føler seg ubehageleg behandla. Eg synest vel
òg det er grunnlag for å sjå på om ein treng så grundige
sikkerheitskontrollar som ein legg opp til, og som ein bru­
ker så mye ressursar på som ein gjer i dag, med utgangs­
punkt i den globale situasjonen. Dette skjedde jo etter 9/
11, men sjølv om Irak er som det er og Noreg er i Afgha­
nistan, trur eg det er grunnlag for å sjå på om ein kan ta
det litt rolegare enn ein gjer på flyplassane i dag.
Soria Moria­erklæringa er klar når det gjeld kva me
skal satsa på innan flytransporten. Me skal oppretthalda
dagens flyplasstruktur, me skal ha eit godt kortbanenett,
og me skal ha ei skikkeleg sikkerheit knytt opp mot fly­
plassane. Dette er bra vareteke, slik me frå vår side vurde­
rer det.
Så til dei ambisjonane som Avinor har. Eg har for så
vidt sans for at ein har ambisjonar, men dei ambisjonane
ein har, må i litt sterkare grad ta inn over seg den klimaut­
fordringa som verda i dag står overfor. For det er klart at
dersom ein legg opp til den veksten som ein legg opp til
med nokre av scenaria frå Avinor, bl.a. med 55 milliardars
investeringar, legg ein òg opp til ein veldig slapp klima­
rekneskap. Det vil føra til at ein fortset den veksten ein har
i klimagassutslepp frå flytrafikken. Det er ikkje i samsvar
med det me har forplikta oss til i forhold til Kyoto­avta­
len. Så der må me gjera, som faktisk alle parti, unnateke
Framstegspartiet, som ikkje tek klimatrusselen på alvor,
seier, sjå på andre transportløysingar enn berre fly. Eg trur
at Avinors styre og leiing er tente med å bruka noko meir
tid på scenario som er knytte opp til høgfartsløysingar i
Noreg.
Dersom ein ser til EU, som nokre av oss ikkje nødven­
digvis vil bli medlemer av, er det sånn at fleire land i EU
satsar betydelege midlar på å redusera flytrafikken til for­
del for høgfartstog. I Spania skal sosialistregjeringa satsa
tusen milliardar kroner fram til 2020 på å byggja høgfarts­
bane -- svære beløp. Svenskane satsar mykje på høgfarts­
baner, franskmennene gjer det, italienarane gjer det. Det
er altså i det heile ei tenking rundt i Europa som det er litt
for lite av i Noreg førebels, men me er på gang. Regjerin­
ga er i gang med å utgreia dette for å finna transportløy­
singar som ikkje forureinar så mye som flytrafikken og
godstrafikken gjer i dag.
Det er gledeleg at fleire og fleire interesserer seg for
dette. Eg trur at Avinor skal bruka litt meir tid på å gripa
fatt i den interessa og i det kravet som no kjem frå folk
flest i Noreg om at ein må redusera klimagassutsleppa, og

20. mars -- Verksemda i Avinor 2006--2008 2291
2007
dermed sjå på scenario som ikkje aukar dei, som ei stor in­
vestering i flytrafikken vil gjera.
No var komiteen på synfaring i Rogaland, og ein har
sett at Avinor der melder seg på banen. Sola flyplass har
den dårlegaste miljømessige tilbringartenesta i landet.
Der seier Avinor seg no interessert i å vera med og bidra
til kollektive løysingar knytte opp mot bybane. Sånn sett
vil eg gjerne ha ein endå større aktivitet frå Avinors side,
så me får ei veldig miljøvennleg tilbringarteneste.
Men takk for gode resultat, og fortset som de stemnar!
Jan Sahl (KrF) [14:25:29]: La meg innledningsvis
understreke at det helt grunnleggende utgangspunktet i
denne sammenhengen er at Avinors overordnede mål er å
legge til rette for sikker, miljøvennlig og effektiv luftfart i
hele landet, og at sikkerheten alltid skal ha første prioritet.
Luftfarten spiller en viktig rolle i Norge. Spesielt
innenrikstrafikken er viktig. På grunn av de store avstan­
dene og den utfordrende topografien er vi avhengige av
luftfarten for å kunne beholde den spredte bosettingen
som vi ønsker å ha i hele landet. Kristelig Folkeparti me­
ner det er et viktig statlig ansvar å sikre et tilstrekkelig fly­
tilbud til overkommelige priser i regioner der fly er eneste
reelle alternativ.
Kristelig Folkeparti mener at ansvaret for flysikrings­
virksomheten i Avinor skal være statlig. Vi er tilfreds med
at den omfattende eksterne evalueringen av Avinor som
har vært gjennomført, konkluderer med at Avinors orga­
nisering og tilknytningsform er god og ikke må endres.
Spesielt viktig er det at det er slått fast at flysikkerheten er
godt ivaretatt i dagens organisasjonsstruktur.
Det er altså ikke behov for å endre på hovedtrekkene i
dagens organisering av Avinor, verken når det gjelder or­
ganiseringen av tjenestene i Avinor eller tilknytningen til
staten. Kristelig Folkeparti går derfor ikke inn for å endre
på noen sider ved Avinors organisering eller eierskaps­
struktur. Vi ønsker at Avinor fortsatt skal være et heleid
statlig selskap under Samferdselsdepartementet.
Det er et viktig mål å øke kollektivtransporten, og Avi­
nor har et ansvar for å legge til rette for kollektivtransport
til og fra lufthavnene. Kristelig Folkeparti mener det er
helt avgjørende at Avinor følger opp dette ansvaret, slik at
vi ikke opplever at kollektivtilbudet svekkes, og at privat­
bilen favoriseres. Ved noen lufthavner har Avinor nå inn­
ført en tilbringeravgift, der busser og taxi avkreves avgift
for å levere passasjerene til terminal. Også departementet
har uttrykt bekymring for den reduserte kollektivandelen
for reiser til og fra flyplassene. Det er en bekymring som
vi fullt ut deler, og vi ønsker å gi klare, sterke og tydelige
politiske signaler om at vi ønsker at Avinor i tiden fram­
over arbeider målrettet med å legge til rette for at en større
andel av reisene til og fra flyplassene foregår kollektivt.
Vi må arbeide sammen for å øke andelen kollektivreisen­
de.
Avinor har også et ansvar for å legge forholdene til ret­
te for personer med redusert funksjonsevne. Alle må sik­
res god tilgjengelighet og gode forhold både på flyplasse­
ne og på selve flyreisen.
FNs klimapanel har gjennom sin siste hovedrapport fjer­
net enhver tvil om at de klimaendringene vi nå ser konture­
ne av, er menneskeskapte. Kristelig Folkeparti mener det er
viktig at vi stopper opp og reflekterer over hva slags utvik­
ling vi faktisk ønsker, i stedet for at vi bare registrerer den
enorme veksten og legger til rette for at den kan fortsette.
Kristelig Folkeparti ønsker en utvikling som er bærekraftig.
Derfor vil vi at det legges en klimaavgift på alle flyreiser,
og at pengene fra denne går til klimatiltak i fattige land.
Vi vil videre at jernbanenettet bygges ut og opprustes
slik at det blir et reelt alternativ til fly­ og biltransport
både av personer og gods, og videre med tanke på pris,
reisetid og avgangshyppighet. Kristelig Folkeparti mener
at utbygging av høyhastighetsbane kan bli nødvendig for
å få på plass et reelt alternativ til flytrafikken. Flertallet ut­
trykker følgende kloke ord i innstillingen:
«(...) for Norges evne til å ta sitt ansvar for egen re­
duksjon av utslipp av klimagasser, er det viktig med
god koordinering og samordnet satsing mellom ulike
transportbærere som flytrafikk, jernbanetrafikk, veg­
trafikk og sjøtransport».
Transportetatene og Avinors videre arbeid og planleg­
ging framover må bidra til at neste Nasjonal transportplan
får et samordnings­ og miljøperspektiv, slik at vi investe­
rer riktig i de ulike transportsektorer.
Det er sagt mye om de ikke­statlige flyplassene. Vi vil
bare slå fast at det virker rettferdig at staten bidrar til fi­
nansieringen av statlig pålagte krav, og at det ser ut til at
det kan være grunn til å vurdere innlemmelse av Stord
Lufthamn i Avinor­systemet for å sikre forutsigbarhet
omkring flyplassens framtid. Jeg viser til et felles opposi­
sjonsforslag om dette.
Til slutt vil Kristelig Folkeparti si seg tilfreds med den
positive utviklingen som har vært i Avinor.
K e n n e t h S v e n d s e n hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Jenny Klinge (Sp) [14:30:46]: Avinor har mange og
viktige oppgåver, og meldinga gjer godt greie for utford­
ringane og målsetjingane i samband med dei. Vi i Senter­
partiet vil understreke betydninga av modellen med sam­
finansiering av flyplassane i Noreg. Moglegheitene til å
tene nok pengar er ikkje i utgangspunktet lik for flyplas­
sane ved Ålesund, Vardø og ved Oslo, men dagens system
spreier inntektene på alle og sikrar dermed at det er grunn­
lag for ein god flyplasstruktur i heile det langstrakte lan­
det vårt. Slik såkalla kryssubsidiering blir gjerne uglesett
av høgresida, kanskje ut frå prinsippet om at det er berre
den sterkaste som skal få overleve. Men for verdiskapinga
i by og land, i kystområde, fjordar og innland er infra­
strukturen vesentleg, og for næringslivet er flyplassane
ein av føresetnadene for framtidig vekst. Ser vi fly­
plasstrukturen i samband med nasjonaløkonomien, blir
det tydeleg at det er viktig også for dei områda av landet
der flyplassane går i pluss, at andre flyplassar får eksiste­
re. Det er i så måte trygt at vi har eit politisk regime i dag
som vidarefører modellen med samfinansiering.

Trykt 10/4 2007
2007
2292 20. mars -- Verksemda i Avinor 2006--2008
Borghild Tenden (V) [14:32:13]: Venstres hovedpri­
oriteringer innen luftfart er styrket sikkerhet, et renere
miljø og økt effektivitet.
Venstre mener at dagens organisering av kortbanenettet
og stamlufthavnene er en viktig del av transporttilbudet i
landet. Flyplassene i distriktene subsidieres av over­
skuddsflyplasser i sentrale strøk og gir et tilbud til befolk­
ningen i distriktene hvor det finnes få alternative transport­
former. Det er viktig for bosettingen, verdiskapingen og
næringslivet i distriktene at denne modellen videreføres.
De private flyplassene i distriktene har i så måte en stor
utfordring. Det er ofte vanskelig å kombinere lønnsom
drift med stadig strengere sikkerhetskrav og økte kostna­
der til sikkerhetstiltak. Enkelte sliter derfor økonomisk.
Det er ikke en løsning å ofre sikkerheten ved disse fly­
plassene.
Kryssubsidieringen gjennom Avinor gjør flyplassene i
distriktene rustet til å ta økte kostnader som følge av
strengere sikkerhetskrav fra EU. Derfor bør det være rom
for at også de private flyplassene på Stord, på Lista, i Not­
odden og i Skien kan ta del i den kryssubsidieringen som
finner sted internt i Avinor når det kommer til sikkerhets­
området, som flere her har påpekt i dag.
Jeg har for øvrig merket meg at Regjeringen i sin Soria
Moria­erklæring har lovet å opprettholde dagens fly­
plasstruktur, så framt det ikke er et uttrykt ønske lokalt om
det motsatte. Dersom Regjeringen ikke støtter opposisjo­
nens forslag om at også de private flyplassene kan ta del i
den kryssubsidieringen som finner sted internt i Avinor,
imøteser jeg hvordan Regjeringen har tenkt å sørge for at
de private flyplassene sikres fortsatt drift. For enkelte fly­
plasser, som Stord Lufthamn, kan den beste løsningen
være full overtakelse av Avinor.
Venstre er opptatt av et mangfold i alle næringsveier og
sektorer. Mangfold gir grunnlag for forbedring og gir et
bredt tilbud som alle kan ha glede av. Derfor ønsker
Venstre private flyplasser velkomne.
Venstre synes det er positivt at nesten alle partiene i komi­
teen er enige i at Avinor må ta hensyn til en eventuell utbyg­
ging av høyhastighetstog i Norge i sin langsiktige sektorplan.
Venstre ønsker at høyhastighetstog skal være et miljøvennlig
alternativ til fly. Slik jeg forstår det, deler regjeringspartiene
og samferdselsministeren dette målet med Venstre.
Samferdselsministeren har imidlertid tidligere og i for­
bindelse med framleggelsen av Avinors sektorplan uttalt
at det kan bli nødvendig å bygge ut en tredje rullebane på
Gardermoen. Det er et opplegg for økt flytrafikk og økte
klimagassutslipp.
Venstre mener en tredje rullebane er unødvendig, er
uønsket av mange lokalt og medfører så store belastninger
på miljøet at en bygging er uforsvarlig. Venstre vil heller
bygge ut høyhastighetsjernbane der det er grunnlag for
det, og la en eventuell økning i trafikken gå til Torp og
Rygge. Jeg vil derfor til slutt utfordre regjeringspartiene
på om en utbygging av tredje rullebane på Gardermoen er
gjeldende politikk på samferdselsområdet.
Statsråd Liv Signe Navarsete [14:35:22]: I St.meld.
nr. 15 har Samferdselsdepartementet gjort greie for ho­
vudutfordringar, strategiar og planar for Avinor dei nær­
aste åra. I meldinga er det òg orientert om utviklinga i sel­
skapet sidan den førre eigarmeldinga som vart lagd fram
av Bondevik II­regjeringa i 2004.
I tråd med Soria Moria­erklæringa inneheld meldinga
ei evaluering av den interne organiseringa av Avinor og
måten selskapet er knytt til staten på. Evalueringa er gjen­
nomførd i samarbeid med leiinga i Avinor og representan­
tar for dei tilsette i selskapet. Eg minner om den nære his­
toria for evalueringa. Avinor var prega av store konfliktar
og mykje uro som gjekk ut over regulariteten i flysik­
ringstenestene og dei reisande. Det var eit dårleg tilhøve
mellom leiing og styre på den eine sida og dei tilsette på
den andre. Straks eg tok over som statsråd, byrja eg å stille
strenge krav til styret og heile selskapet. Eg utnemnde òg
ny styreleiar, som var i arbeid før evalueringa tok til. Eva­
lueringa vart difor annleis enn ho elles kunne ha vorte.
Evalueringa viser at omsynet til flytryggleiken er til­
fredsstillande vareteke innan dagens organisering og til­
knytingsform. Evalueringa viser vidare at tilstrekkeleg
politisk styring kan sikrast også når verksemda i Avinor er
knytt til staten som eit aksjeselskap der staten eig alle ak­
sjane. Evalueringa gir såleis ikkje grunnlag for å endre
korkje den overordna organiseringa av Avinor eller forma
for tilknyting til staten.
Slik det er lova i Soria Moria­erklæringa, vil Samferd­
selsdepartementet oppretthalde dagens lufthamnstruktur
om det ikkje er lokale ynske om noko anna, og vidareføre
ordninga med fellesøkonomi mellom bedriftsøkonomisk
lønsame og ulønsame flyplassar. Avinor har som mål
gradvis å ta i bruk eit satellittbasert innflygingssystem på
kortbaneflyplassane dei neste åra.
Som følgje av omstillingar var det som nemnt i ein pe­
riode uro i Avinor, spesielt i flysikringstenesta. I meldinga
er det lagt til grunn at omstillingsarbeidet må halde fram,
men at omstillingane heretter må gå føre seg i forståing
med dei tilsette og på ein måte som sikrar stabil drift.
I meldinga har Samferdselsdepartementet understreka
dei samfunnspålagde oppgåvene til Avinor. I tillegg til å
drive dei lufthamnene Regjeringa og Stortinget ynskjer å
oppretthalde, skal selskapet m.a. yte støtte til Forsvaret,
halde lufthamnene opne for ambulansefly og ambulanse­
helikopter og leggje tilhøva til rette for personar med re­
dusert funksjonsevne. Avinor skal dessutan arbeide for at
transporten til og frå lufthamnene kan gå føre seg med
kollektive transportmiddel.
Avinor står overfor økonomiske utfordringar dei neste
åra. På den andre sida veks trafikken, og den økonomiske
utviklinga i selskapet er i dag god. Samferdselsdeparte­
mentet legg på denne bakgrunn til grunn at selskapet skal
kunne klare seg utan statleg kjøp av lufthamntenester dei
næraste åra.
Eg er glad for at me i dag har eit Avinor som varetek
tenestene innanfor denne sektoren på ein god måte. Eg er
glad for at me har eit Avinor som no kan konsentrere seg
om å gi folk -- næringsliv og private -- gode tilbod innanfor
luftfarten, og at ein har ei utvikling der tilsette og dei lei­
ande i bedrifta samarbeider om felles mål. Det kjenst trygt
for statsråden å kunne leggje fram ei melding på dette grunn­

2293
20. mars -- Verksemda i Avinor 2006--2008
S 2006--2007
2007
(Statsråd Navarsete)
laget, og det er viktig for folk i dette landet -- eit langstrekt
land der luftfarten betyr kanskje meir enn i dei fleste and­
re landa me kan samanlikne oss med.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bård Hoksrud (FrP) [14:39:26]: Jeg er svært fornøyd
med at meldingen legger opp til at Avinor skal få mulig­
heten til å utvikle seg på en positiv måte for å stå rustet til
å kunne møte framtidens utfordringer. Jeg synes det er bra
å lese følgende:
«Viktige prosjekt er terminalbygget ved Stavanger
lufthamn, Sola og bagasjehandteringssystemet på Oslo
lufthamn, Gardermoen. Sterk trafikkvekst kan gjere
det nødvendig å byggje ein ny terminal to ved Oslo
lufthamn, Gardermoen.»
Dette blir litt motstridende. Jeg ønsker derfor at stats­
råden skal svare på hvordan hun ser på dette -- om det er i
tråd med Regjeringens krav om kutt i CO 2 ­utslipp, og
ikke minst med Senterpartiets krav om 30 pst. kutt i CO 2
for å nå de internasjonale forpliktelsene Norge har, når
man ønsker en trafikkvekst, som flere representanter har
vært på talerstolen her og hevdet er en stor utfordring for
miljøet.
Statsråd Liv Signe Navarsete [14:40:26]: Luftfarten
står for om lag 2 pst. av klimautsleppa.
Det er ingen tvil om at det er eit ynske både frå Senter­
partiet og dei to andre regjeringspartia om å redusere des­
se utsleppa. Det skal ikkje skje gjennom at passasjerane
skal få dårlegare forhold på lufthamna. Me skal leggje til
rette for effektive og gode lufthamner, der dei reisande
kan oppleve eit moderne og godt tilbod. Det skal skje
gjennom at dei som reiser med fly, kan kjøpe CO 2 ­kvotar.
Det skal skje gjennom at ein tek i bruk ny teknologi, bl.a.
grøne landingar -- noko som eg må ha meir tid for å for­
klare kva er. Nye typar drivstoff vil kome, nye typar mo­
torar vil kome. Dette arbeider Avinor med, i lag med and­
re miljø på denne sida.
I eit land som Noreg er luftfarten viktig. Me skal utvik­
le alternativ til luftfarten, men me skal ikkje gi dei som
reiser innan luftfarten, dårlege tilbod.
Øyvind Halleraker (H) [14:41:43]: Stord Lufthamn
er svært viktig for den utadvendte og betydelige nærings­
virksomheten på Stord. Særlig er det nye tider innenfor
offshore­/verftsindustrien, hvor f.eks. Aker Kværner har
behov for stor mobilitet i arbeidsstokken.
Det er nå frykt for hva manglende statlig medvirkning
vil bety for framtiden til flyplassen. Derfor har Høyre
fremmet to forslag, henholdsvis om investeringsstøtte og
at det legges til rette for statlig overtakelse og innlemmel­
se i Avinor -- som jeg refererte til i mitt innlegg. Dette har
vi altså ikke fått støtte til i innstillingen. Men etter at inn­
stillingen ble avgitt, og kjent, har det i mediene vært uttalt
fra sentrale arbeiderpartirepresentanter at Regjeringen vil
komme med forslag om investeringsstøtte til Stord i revi­
dert nasjonalbudsjett. Kan statsråden bekrefte dette?
Statsråd Liv Signe Navarsete [14:42:36]: Spørsmå­
let om investeringsstøtte til Stord har vore oppe tidlegare.
Hausten 2005 avslo Bondevik II­regjeringa ein søknad
om investeringsstøtte til Stord og driftsstøtte til dei andre
lufthamnene. Det var ingen då, korkje regjeringspartia
eller andre, som tok til motmæle mot denne avgjerda.
I budsjettet for 2007 har eg varsla at me skal ha ein dia­
log omkring Stord Lufthamn og dei private lufthamnene
og det investeringsbehovet som ligg der. Ein slik dialog
går no føre seg. Resultatet av den får me kome tilbake til.
Om det vert i revidert nasjonalbudsjett eller ved andre hø­
ve, får me no sjå, men i alle fall er det ein slik dialog. Det
har vore møte i departementet, der m.a. Eirin Faldet -- som
òg er medlem av transport­ og kommunikasjonskomiteen
-- var med, og det er ei sak som me arbeider med.
Jan Sahl (KrF) [14:43:45]: Denne regjeringen har en
målsetting om at dagens lufthavnstruktur skal oppretthol­
des, så sant det ikke er et uttrykt ønske lokalt om å legge
ned en flyplass.
Mitt spørsmål går egentlig på følgende: Hva slags fø­
lere har Regjeringen ute i forhold til det som rører seg om­
kring flyplasstruktur? Vi står overfor store investeringer
på de regionale lufthavnene rundt omkring. Samtidig er
det interessante utspill om å slå sammen flyplasser til én
større.
Jeg vil spesielt peke på situasjonen på Helgeland, der
det -- det skal medgis -- har bølget litt fram og tilbake, og
det har delvis vært uenighet. Men nå løftes dette på nytt
igjen fra regionen, nemlig muligheten for å få til en større,
felles flyplass, og ikke minst dette at man nå har blitt eni­
ge om å fullføre Toventunnelen.
Mitt spørsmål er: Skal vi være nødt til å vente til Na­
sjonal transportplan og en ny stortingsperiode, før man
lukter på det som nå er ute og rører seg?
Statsråd Liv Signe Navarsete [14:44:53]: I motset­
nad til den førre regjeringa, som føreslo å halde fram ar­
beidet med å leggje ned flyplassane i både Narvik og Var­
dø og Fagernes lufthamn, har denne regjeringa sagt at me
skal halde oppe lufthamnene, med mindre ein lokalt
ynskjer noko anna.
Eg har nyleg hatt møte med alle fylkeskommunane re­
gionvis som ein lekk i planlegginga av neste Nasjonal
transportplan. Det møtet var fylkeskommunane sitt høve
til å leggje fram sine langsiktige visjonar på eit overordna
plan. Då var òg dette eit tema. Vidare har me sjølvsagt
dialog med dei ulike fylka. Eg er særdeles oppteken av og
ynskjer velkomen initiativ for å utvikle samferdsla best
mogleg i den enkelte regionen. Viss ein regionalt ser at det
å leggje ned ein eller fleire flyplassar, samle seg om ein og
kanskje utbetre vegar aller anna i den samanhengen som
eit alternativ, er eg definitivt open for desse diskusjonane,
sjølvsagt òg i det området som vart nemnt her.
Borghild Tenden (V) [14:46:02]: Jeg står her med
flere utklipp fra Romerikes Blad. Jeg har et utklipp der
miljøvernministeren sier at hun av miljøhensyn er skep­
tisk til en tredje rullebane, et utklipp der landbruksminis­
Forhandlinger i Stortinget nr. 152
152

2007
2294 20. mars -- Verksemda i Avinor 2006--2008
teren mener at en tredje rullebane vil båndlegge viktige
jordbruksareal på Romerike, og et fra 8. mars, der en fly­
ger med 56 års flygererfaring sier at det er tull og bortkas­
tede penger. Han henviser til flyplasser som London Gat­
wick og Heathrow, som også Venstre har gjort i flere sam­
menhenger.
Gardermoen skal selvsagt være hovedflyplass, det er
ikke det denne saken dreier seg om. Men usikkerheten
med hensyn til en tredje rullebane går ut over trivselen,
planleggingen og miljøet på Romerike. Så mitt spørsmål
blir da: Hvorfor holder samferdselsministeren liv i denne
usikkerheten? Hvor mange bevis trenger hun for å gå ut
og si at vi ikke trenger en tredje rullebane på Gardermo­
en?
Statsråd Liv Signe Navarsete [14:47:01]: Dei rappor­
tane som ligg føre -- og det er faktisk fleire av dei -- som
eg har tilgang til, seier at ein eller annan gong fram mot
2030 kan det verte behov for ei tredje rullebane. Denne re­
gjeringa kjem ikkje til å avgjere om det vert behov for ei
slik rullebane. Men det som er mitt ansvar, er å sjå på det
arealet som alt er bandlagt, for det er bandlagt areal kring
Gardermoen, og det er å hjelpe dei lokale styresmaktene
til å finne ut kva me kan frigjere av det bandlagde arealet
til næringsutvikling og til utvikling i området. Og så får
ein halde att det området som ein eventuelt måtte trenge
til ei tredje rullebane. Det ville jo vere heilt forkasteleg
viss eg ikkje tok mitt ansvar og sytte for at det ikkje vert
slik at om ein, ein eller annan gong etter 2020 eller fram
mot 2030, skulle finne at det var behov for eit slikt areal,
er det bygt ned. Det har vi opplevd ein gong før, på den
førre hovudflyplassen. Det er Regjeringas og mitt ansvar
å sjå til at det ikkje skjer igjen.
Arne Sortevik (FrP) [14:48:17]: Det er mye som er
blitt bedre etter hvert, når vi har fått ny ledelse på plass,
men det er også forhold som gir grunn til bekymring. Det
gjelder flygeledersituasjonen. Den forrige ledelsens stra­
tegi var å satse på en fellesskandinavisk skole for utdan­
ning, og man kuttet forbindelsen til USA. I det opplegget
er man i langt større grad forpliktet til å bistå med å trekke
inn flygeledere fra aktiv tjeneste i Norge til å drive opplæ­
ring ved den nye fellesskandinaviske skolen. Det byr på
problemer, i tillegg til at man faktisk mangler flygeledere
hjemme.
Vi håper jo alle at vi skal unngå en sommersesong med
dårlig regularitet og forsinkelser. Jeg vil spørre statsråden
om hun har et våkent øye på de tiltak som nå brukes for å
skaffe flere flygeledere på kort sikt og mellomlang sikt.
På mellomlang sikt er det å gjenoppta forbindelsen med
USA et godt tiltak.
Statsråd Liv Signe Navarsete [14:49:23]: Statsrå­
den har definitivt eit vake auge på denne utfordringa, men
dei som fyrst og fremst både skal ha og har eit vake auge
på dette, er leiinga i Avinor. Eg har full tillit til at dei gjer
alt som kan gjerast for å sikre at me så raskt som råd er
skal få talet på flygeleiarar opp på eit nivå som er tilfreds­
stillande for å fylle alle dei vaktene som skal fyllast, på
ein trygg og sikker måte.
Me har opna ein ny flygeleiarskule, ein nordisk flyge­
leiarskule, i Malmö. Det er teke opp kull. Det er i full
gang. Ein arbeidar med å få tilbake flygeleiarar som har
flytt ut av ulike årsaker. Nokre kjem heim igjen etter å ha
prøvt vengene ute -- det er hyggeleg, og det er viktig. I til­
legg ser ein sjølvsagt på moglegheita for å få rekruttert frå
andre land og få utdanna fleire. Så dette er eit arbeid med
fleire strategiar, og det er leiinga i Avinor som både har
ansvaret og tek ansvaret.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Arne Sortevik (FrP) [14:50:50]: Jeg vil komme med
et par kommentarer.
Først til representanten Langeland, som leverte et
pliktmessig miljøbjeff i forhold til den strategi som er
skissert fra selskapet i meldingen -- ganske ambisiøs. Med
stor etterspørselsøkning etter tjenestene til selskapet er
likevel hovedbudskapet fra regjeringspartiene, inklusiv
representanten Langeland: Hold frem som dere stevner.
Store investeringer er det redegjort for -- det nevnte min
kollega Bård Hoksrud -- og disse er velsignet av regje­
ringspartiene. Eller er det slik at etter 2008, det som er
kjøreperioden i denne meldingen, blir det full stopp? Er
det en gedigen dobbeltkommunikasjon med både flypas­
sasjerer og selskapets ledelse? Det spørsmålet henger
kanskje litt igjen i luften, så å si -- vi snakker jo om luft­
fart.
Så var det en kommentar fra representanten Sahl fra
Kristelig Folkeparti om å få opp kollektivandelen til fly­
plassene. Sola er nevnt av flere. Vi var der på befaring for
en knapp uke siden. Der er andelen lav. Der har man fore­
løpig lagt Avinor­tiltaket om å kreve bompenger fra kol­
lektivreisende i taxi og buss på is, og godt er det. Men vi
ønsker å gjøre det mer avgjørende enn som så. Vi ønsker,
med dette forslaget, å få vekk dette som vi oppfatter som
en uting, at man altså legger opp til en slags bompenge­
bruk for passasjerer som reiser med taxi eller buss til fly­
terminalene. Partier som har en bekymring for det, burde
kunne støtte forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Så var representanten Eirin Faldet fra Arbeiderpartiet
innom Stord. Stords utfordringer har vi i komiteen hørt
om i en tid. Det blir mer og mer viktig å understreke at det
haster med å få en løsning. For det første ønsker vi i Frem­
skrittspartiet å få flyplassen inn i det kryssubsidierings­
systemet som vi foreløpig og fortsatt har, men vi ønsker
også å hjelpe til med de infrastrukturutfordringene som
denne flyplassen står overfor. Det handler om et være
eller ikke være. Det er snakk om å tilfredsstille forskrifte­
ne, det er snakk om at man må bygge et nytt flytårn, og at
man må bygge ny brannstasjon. Vi i Fremskrittspartiet
ønsker ikke å lage en ny statlig eid flyplass, de klarer seg
bra selv -- driften klarer de faktisk bra selv -- men det må
være rimelig at staten bidrar til å få på plass en moderne
infrastruktur slik at fly fortsatt kan gå.

20. mars -- Verksemda i Avinor 2006--2008 2295
2007
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Tor­Arne Strøm (A) [14:54:16]: Det er godt at det er
ro og orden i Avinor. Ser vi oss litt tilbake, ser vi at det har
vært en turbulent tid i selskapet. Det er ikke slik at proble­
mene løses over natten, men jeg tror at da man fikk på
plass det nye styret, ny administrasjon og ledelse, og man
fikk på plass en ny statsråd, greide man å rydde opp i dette
-- og ikke minst den dialogen som har vært med de ansatte,
er utrolig viktig. Det er også viktig med gjensidig infor­
masjon. Det tror jeg faktisk var nøkkelen for å få en løs­
ning på det som var problemet i Avinor, og vi er på god
vei framover. Det skal man ta med seg, og man må fort­
sette å arbeide for at man kan ha gode dialoger. Det er ikke
bestandig slik at man er enig, men jeg tror det er viktig
med gjensidig informasjon og ikke minst respekt for hver­
andre. Det tror jeg er alfa og omega.
Så er det slik at undertegnede er en flittig bruker av
både -- nær sagt -- storfly og småfly, på stamflyplasser og
kortbanenettet, og jeg går mange ganger gjennom sikker­
hetskontrollen. Jeg tror faktisk det er på tide -- og jeg vet
at man ønsker det -- å vurdere dette med sikkerhetskon­
trollene, for det skaper en viss irritasjon, og det har jeg
forståelse for. Det er bra at det er kontroller, men det kan
gå på -- nær sagt -- helsa løs. Så det er viktig at man tar
med seg de signalene som kommer her. Samtidig må jeg
si at de ansatte gjør en god jobb, og de er pålagt den job­
ben, så skyld ikke på dem.
Jeg synes heller ikke det er noe grunnlag for at Stortin­
get, som det er sagt tidligere i dag, skal gjøre vedtak om
noen endring av flyplassnettet. Arbeiderpartiet, SV og
Senterpartiet er opptatt av en best mulig tilpasning av Avi­
nors flyplasstruktur til lokale og regionale behov. Vi er
opptatt av mest mulig tilpasning, og dette må vurderes
kontinuerlig, som det er sagt tidligere i dag, i forbindelse
med Nasjonal transportplan. Jeg synes det ikke hører
hjemme noe annet sted enn det.
Jeg synes det er ganske oppsiktsvekkende at Bondevik
II­regjeringen, i forbindelse med behandlingen av
St.meld. nr. 24 for 2003--2004, ikke foreslo å legge til ret­
te for statlig overtakelse av de ikke­statlige flyplassene.
Nei, det den borgerlige regjeringen var mest opptatt av,
var bl.a. å få nedlagt Narvik Lufthavn, samtidig som en
del av de andre ble vurdert nedlagt uten at man hadde
noen gode løsninger på hvordan man skulle organisere
dette i forhold til flyplasstruktur. Det er samtidig viktig å
minne om at regjeringen Bondevik II i 2005 avslo søknad
om støtte til investeringstiltak på Stord Lufthamn og
driftsstøtte til flyplasser bl.a. på Notodden, i Skien og på
Lista. Det kommer ikke den forrige regjeringen, Bonde­
vik II­regjeringen, seg ifra.
Hallgeir H. Langeland (SV) [14:57:33]: Det var Fram­
stegspartiet sin representant, Arne Sortevik, som gjer det
nødvendig å oppklara ei openberr misforståing. Det er ik­
kje slik at SV har gjeve carte blanche til å byggja ut for 55
milliardar kr. Tvert imot. Det som er viktig, og det var eg
veldig tydeleg på i mitt innlegg, er at me gjer det som folk
flest faktisk vil, nemleg å redusera våre klimagassutslepp
-- i motsetning til Framstegspartiet som berre har ein poli­
tikk for å auka dei, og som dermed ikkje er på folk flest si
linje når det gjeld klima­ og miljøpolitikk. Det er veldig
nødvendig å presisera det. Det var mitt utgangspunkt for
å seia at eg er veldig glad for at Avinor på Sola no ønskjer
å vera med og bidra til å satsa på bybane, for å få vekk det
stemplet som Sola har, at det er den flyplassen som har
dårlegast tilbringarteneste miljømessig. Det er eit veldig
positivt signal, for då tek ein faktisk dette med klimagass­
utslepp på alvor.
Det er viktig at ein faktisk tenkjer i baner som reduse­
rer klimagassutsleppa også på lengre transportar som i
dag går med fly. Då er det ikkje tvil om at det som Regje­
ringa no gjer i forhold til å utgreia høgfartsbaner, er ei løy­
sing, som eg òg sa i mitt innlegg, som har framtida føre
seg og som fleire EU­land no satsar på. Og eg reknar med
at òg vår regjering skal bidra til å få eit anna tempo på det
enn det som har vore så langt.
Heilt til slutt: Eg synest at leiinga, styret og samferd­
selsministeren i samarbeid har sørgja for at me no har ro
rundt Avinor. Det er me tente med. Me er ikkje tente med
å ha slike tilstandar som me hadde under den førre regje­
ringa, som heile vegen var avhengig av eit fleirtal med
Framstegspartiet, som ein aldri visste kor ein hadde i no­
kon politisk sak, stort sett.
Eirin Faldet (A) [15:00:06]: Arne Sortevik burde hørt
etter da statsråden hadde ordet, for det er altså slik at det
pågår en samtale mellom departementet, næringslivet og
Stord kommune.
Eierskap er, som jeg sa i mitt tidligere innlegg, ikke en
sak i denne meldingen. Eierskap vil måtte tas opp i forbin­
delse med Nasjonal transportplan. Jeg gjentar det, slik at
representanten Arne Sortevik kan ta det med i vurderin­
gen.
Jeg registrerer også at representanten Sortevik og
Fremskrittspartiet ikke er med på et forslag om statlig
overtakelse, men at de ønsker svært gjerne at staten nå går
inn med penger for å redde Stord. Da gjentar jeg: Stord er
en viktig regional flyplass. Det er altså ikke snakk om å
legge ned noen flyplass, og da viser jeg til Soria Moria­
erklæringen.
Øyvind Halleraker (H) [15:01:49]: Det siste innleg­
get skal jeg i all velvillighets navn være veldig positiv til,
for det betyr at hvis vi kommer i en situasjon hvor økono­
miske forutsetninger gjør at Stord ikke kan drive videre,
vil staten tre inn med støtte. Det er bra.
Jeg merket meg Tor Arne Strøms innlegg, der han i all
sin iver nesten tok æren for det meste ved denne regjering.
Det var vel også en regjering en gang tidligere som også
gjorde det. I 1937 -- var det vel, da vi fikk en ny tronfølger --
var det en statsminister som sa: Alt lykkes for denne re­
gjering. Nå sa ikke Strøm det, men det kunne virke som
det var den samme retorikken han var inne på. Det mang­
ler altså ikke på skryt, og det skal man jo som kjent lytte
til, for det kommer fra hjertet.

2007
2296 20. mars -- Verksemda i Avinor 2006--2008
Det blir også litt pussig når man bruker Bondevik II­re­
gjeringens avslag på søknad om støtte -- for det er helt rik­
tig -- de siste dagene den satt i regjeringskontorene i 2005,
som støtte for egne holdninger. Det blir litt inkonsekvent
for meg.
Når det så gjelder dette med statlig overtakelse av
Stord, og at man ikke gjennomførte det i 2003: Nei, man
gjorde ikke det. Det var rett og slett fordi man fra eiernes
side ikke ønsket det. Man ønsket ikke en overtakelse, for­
di man var redd for at flyplassens skjebne da kunne bli
usikker. På det tidspunkt hadde man heller ikke fått de
kravene som gjorde det nødvendig med et større statlig bi­
drag.
Så om Nasjonal transportplan, NTP. Det er da ikke
noen opplest og vedtatt lov om at man ikke kan reise pro­
blemstillinger knyttet til flyplassnettet i Norge noe annet
sted enn i NTP. Vi behandler jo Avinors virksomhetsplan,
hvor vi også skal si noe om hvordan vi vurderer tingene i
framtiden. Jeg syns det er en utmerket anledning til å peke
på hvor vi måtte ønske enten innskrenkninger i eller utvi­
delser av Avinors flyplassnett. Så den begrunnelsen for­
står jeg ikke, men jeg forstår Eirin Faldets gode vilje, og
den tolker jeg positivt.
Bård Hoksrud (FrP) [15:04:25]: Jeg synes det var
positivt å høre på svaret fra statsråden til meg når det
gjaldt flytrafikken og utslipp i Norge, for statsråden sa at
det var en svært liten del, bare 2 pst., som flytrafikken stod
for.
Det var også interessant å høre på innlegget til repre­
sentanten Langeland. Jeg lurer på om de er helt på den
samme planeten, iallfall når det gjelder virkelighetsbe­
skrivelsen av det statsråden mener er utfordringene for
flytrafikken, og det representanten Langeland mener er
utfordringene for flytrafikken. Jeg synes at det statsråden
sa, var veldig positivt, og Fremskrittspartiet er selvfølge­
lig positiv til både grønne avganger og grønne landinger,
som er tiltak som kan være med på å redusere utslippene.
Det er jo ingen som er negative til det. Men på meg kunne
det virke som regjeringspartiene er på litt forskjellige
banehalvdeler når det gjelder diskusjonen om hvor mye
utslipp flyene står for.
En ting jeg synes var litt mer alvorlig, var at statsråden
var svært lite innom det som gjelder flysikkerhet. Vi vet at
det er et område som det fokuseres mye på for tiden, og
som det er viktig at det blir fokusert mye på. Ifølge Hava­
rikommisjonen, som tidligere la fram sin rapport, er det
fortsatt en rekke mangler og sikkerhetsavvik som ikke er
lukket. Det kunne vært interessant om statsråden kunne si
noe mer om framdriften for å lukke en del av de sikker­
hetsutfordringene vi står overfor.
Jeg synes også det er viktig å fokusere på problematik­
ken som vi kan oppleve til sommeren, med at vi får trøb­
bel med å avvikle ferien for flygelederne. Det er jo ikke
tvil om at det er statsråden, som eier av selskapet, som har
det øverste ansvaret for å sørge for at man løser den utford­
ringen til sommeren. Det kunne også vært interessant om
statsråden ville si noe om hvordan man har tenkt å løse
den utfordringen.
Truls Wickholm (A) [15:06:56]: Representanten Hoks­
rud ble beroliget av statsråden, men jeg blir ikke beroliget
av å høre Fremskrittspartiets representanter i denne salen
når de snakker om klima. Jeg synes det er betegnende når
representanten Sortevik omtaler et meget godt miljøinn­
legg fra representanten Langeland som et «pliktmessig
miljøbjeff». Det sier noe om hva slags tankegang Frem­
skrittspartiet har gjort seg rundt miljø. Miljø og klima er
blant vår tids virkelig store utfordringer. Det er ikke for
moro skyld at FN har satt ned et stort klimapanel av for­
skere, blant verdens fremste, og at de igjen har kommet
fram til at dette er en kjempeutfordring. Da synes jeg man
skal holde seg for god til, når noen omtaler disse utford­
ringene, å kalle det et «pliktmessig miljøbjeff».
Så kan det godt være riktig at flytrafikken står for bare
2 pst. av CO 2 ­utslippene. Det er likevel sånn at hvis man
regner hvor mye CO 2 hver person står ansvarlig for når de
flyr, så er det betydelig høyere enn hvis de kjører tog, bil
eller buss. Jeg skulle ønske at Fremskrittspartiet kunne
være med på å ta den utfordringen noe mer på alvor. Og
hvis Fremskrittspartiet har lyst til å snakke om dobbelt­
kommunikasjon, så syns jeg det er dobbelkommunikasjon
å si at på den ene siden skal man stadig inkludere flere fly­
plasser i statlige støtteordninger, mens man på den andre
siden skal redusere Avinors inntekter, bl.a. ved å la andre
komme inn som eiere, og dermed kunne delta i utbyttet
når man skal selge ut tjenester. Så mens Fremskrittspartiet
på den ene siden skal redusere finansieringsgrunnlaget for
Avinor, skal de på den andre siden øke utgiftene.
Jeg synes også det er ganske interessant å høre at
Fremskrittspartiet tar til orde for en statlig kjøpsordning
når det gjelder flyplasstjenester og flytjenester. Vel, vi har
sett hva Fremskrittspartiet mener om statlige kjøpsordnin­
ger i andre sammenhenger. Det foreslås f.eks. i hvert
eneste budsjett når man kommer til NSB, at statlige kjøps­
ordninger skal fjernes. Så jeg mener at Fremskrittspartiet
har ingen troverdighet når det gjelder bruken av det virke­
middelet.
Min appell uansett kan være her til slutt at jeg synes at
vi kan ha en god debatt om hvordan Avinor skal drives
framover, men vi kan ikke ha en debatt om Avinor og en
debatt om flytrafikk uten også å diskutere klima, og da
blir det helt latterlig når man skal prøve å ufarliggjøre den
debatten i stedet for å ta den på alvor.
Presidenten: Arne Sortevik har hatt ordet to ganger og
får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Arne Sortevik (FrP) [15:10:10]: Det er vanskelig på
ett minutt å vikle opp den forvirring som representanten
Wickholm har, så det tror jeg jeg skal la være. Men jeg
skal forsøke å gi et svar til representanten Faldet når det
gjelder Stord.
Fremskrittspartiet vil ikke lage en ny statlig flyplass.
Men så lenge vi har systemet med kryssubsidiering, fin­
ner vi det riktig å gi dem innpass i det systemet, i tråd med
det Stord og andre private eller halvoffentlige flyplasser
faktisk har søkt om flere ganger. Det er til driften. I hoved­
sak klarer de seg imidlertid selv.

20. mars -- Verksemda i Avinor 2006--2008 2297
2007
Det som er det spesielle her, er at vi har mindre og
mindre tid igjen for å forhindre at flyplassen faktisk må
stenge, fordi det er krav og forskrifter som må tilfredsstil­
les for at flyplassen fortsatt skal få lov til å holde åpent. I
likhet med representanten Øyvind Halleraker får jeg velge
å tro det beste, og fortsatt håpe på at dette lar seg løse.
Fremskrittspartiet mener at man bør kunne finne en fi­
nansiell medvirkning fra staten, for å få på plass nytt fly­
tårn og ny brannstasjon.
Statsråd Liv Signe Navarsete [15:11:26]: Eg merka
meg at dei ikkje­statlege lufthamnene, inkludert Stord,
har fått ein uforholdsmessig stor del av debatten, ut frå at
dei ikkje er ein del av Avinor sitt system, og slik sett ikkje
pr. i dag er noko statleg ansvar, og slik sett heller ikkje er
omfatta av Soria Moria­erklæringa, der det statlege og
Regjeringa sitt ansvar er klårlagt.
Eg registrerer debatten, og eg registrerer den store in­
teressa for Stord. Eg må seie at det undrar meg, når det ik­
kje er meir enn eit og eit halvt år sidan denne debatten var
oppe, og ein var klår på at Stord ikkje skulle få investe­
ringsmidlar. Pålegget vart gitt i 2005. Det er ikkje noko
nytt ettersom Bondevik II­regjeringa avslo å hjelpe Stord.
Det som er nytt, er at me no har ei regjering som faktisk
lyttar til dei lokale initiativa, at vi no har ei regjering som
har sagt i budsjettet for 2007 at me går inn i ein dialog og
vurderer dei utfordringane som dei ikkje­statlege flyplas­
sane har i samband med dei pålegga dei har fått. Det er me
i gang med. Og så skal me ikkje snakke meir om snøen
som fall i fjor, berre seie at det er ein viss forskjell på po­
sisjon og opposisjon, og at det er nokre parti som kanskje
prøver å halde seg til det same, anten det er på den eine
eller den andre plassen.
Eg trur ikkje eg sa at det var ein liten del av klimagass­
utsleppa som kom frå luftfarten. Eg meiner eg konstaterte
at det var 2 pst. Isolert sett er 2 pst. ikkje så mykje når me
veit kor stor del den samla samferdsla har. Det er bilen
som er den store utfordringa når det gjeld klimagass. Men
det som er spesielt med avgassar frå luftfarten, er at dei
vert slepte ut i atmosfæren, der forskarar meiner at effek­
ten faktisk er dobbelt så stor som han elles er. I realiteten
er eigentleg effekten av dei 2 pst. større enn det prosent­
satsen tilseier, i negativ forstand. Me tek ikkje lett på det­
te. Det gjer heller ikkje Avinor. Ein arbeider med å finne
fram til moglege kutt.
Når det gjeld reisemønster, har den auka velstanden me
har fått, ført til at fleire har råd til å reise med fly. Me har
eit næringsliv som går så det griner, som det heiter -- orsak
uttrykket, president! Det fører òg til auka bruk av luft­
fartstenester. Me ynskjer gjerne framleis å ha ei god utvik­
ling både i privat økonomi, i næringslivet og i offentleg
sektor. Men det at me tenkjer på korleis me som privatper­
sonar reiser, det at me kjøper klimakvoter -- det at me har
vår CO 2 ­avgift, det er Noreg ganske åleine om å ha på
innanlands luftfart -- og det at me kan samarbeide interna­
sjonalt om eit system for å kjøpe klimakvoter innan luft­
farten, er iallfall denne statsråden og Regjeringa veldig
positive til. Men, som sagt, luftfarten er og vil i mange år
verte eit viktig samferdselstilbod i Noreg.
Tor­Arne Strøm (A) [15:14:55]: Til representanten
Halleraker: Selvskryt kommer fra hjertet. Jeg synes fak­
tisk det rettferdiggjøres denne gangen, i og med at det ser
ut til at mye av det som Regjeringen nå gjør, bedrer både
samferdselsområdet og andre områder.
Jeg forstår den frustrasjonen som opposisjonen føler,
når de ser at man finner løsninger på problemene, og at
man også har plusset på samferdselsbudsjettet ganske for­
midabelt.
Jeg forstår også at man prøver å finne muligheter til å
slå mynt på en del av de problemene som man vil få løst
ganske kjapt, bl.a. dette med Stord flyplass. Jeg synes det
er ganske forunderlig at den forrige regjeringen ikke klar­
te å løse dette problemet, for det er jo ingen ny problem­
stilling -- vi har hatt den tidligere.
Jeg synes man skal ha litt is i magen og få en skikkelig
og grundig behandling av dette spørsmålet. Hvor skal det
-- ut fra Nasjonal transportplan -- være småflyplasser? Det
blir en viktig runde, det å få en grunnleggende diskusjon
om spørsmålet. Det er ikke bare å vedta noe over natta, for
dette koster mange penger. Og hvis det er penger det gjel­
der, var ikke Bondevik II­regjeringen den regjeringen
som øste mest penger til samferdselsbudsjettet, slik jeg
oppfattet den.
Så en liten presisering til representanten Jan Sahl, som
snakket om en felles flyplass på Helgeland. Det er for­
skjellige oppfatninger om en slik flyplass. Derfor har man
ikke kommet lenger. Og det er riktig som statsråden sier,
at man -- hvis man skal få en felles flyplass -- ønsker regi­
onal enighet. Men man må være litt presis når man snak­
ker om en slik felles flyplass på Helgeland. Noen mener
at man skal ha en storflyplass der, og andre mener at man
skal ha en regional flyplass.
Det som hadde vært mest ønskelig, hvis man skulle ha
utviklet dette tilbudet, hadde jo vært å få en storflyplass på
Helgeland. Men da er problemstillingen og spørsmålene
igjen: Hvor skal den ligge? Og finnes det mulighet for å
legge en storflyplass til Helgeland? Det er det diskusjonen
handler om, og det må man finne en løsning på. Jeg er
enig i at hvis det er utgangspunktet, har man flere mulig­
heter til å se på hvor man skal anlegge en flyplass for å få
gode forhold både for reisende i næringslivet og for dem
ellers som vil benytte seg av fly. Det kunne være en god
løsning, men man må gå noen runder når det gjelder dette.
Så det er viktig å være presis i dette spørsmålet.
Borghild Tenden (V) [15:17:27]: Representantene
Bård Hoksrud og Hallgeir Langeland har i dag vært svært
opptatt av klimatrusselen, men den ene av dem er altså re­
presentant for en regjering som legger til rette for økt fly­
trafikk, nemlig ved å ville ha en tredje rullebane.
I fjor betjente Gardermoen 17 millioner passasjerer
-- på to rullebaner. Heathrow betjente 67 millioner passa­
sjerer -- på to rullebaner. London Gatwick har én rullebane
og betjener 31 millioner passasjerer. Det er 4,5 millioner
mennesker her i landet. Det er også planer om en høyhas­
tighetsbane rundt omkring i landet og mellom de største
byene. Jeg vet at tallene for England og for Norge ikke
helt kan sammenliknes, men likevel, med respekt å mel­

2007
2298 20. mars -- Forslag fra repr. Tenden, Dørum, Helleland og Halleraker om etablering
av et frittstående vegtilsyn
de: Jeg krever en oppklaring av dette. Hvordan tenker Re­
gjeringen med hensyn til å legge til rette for mer flytra­
fikk? Dette er faktisk et verdivalg -- det er det det dreier
seg om.
Øyvind Halleraker (H) [15:18:51]: Statsråden sa i
sitt siste innlegg noe som var nytt for meg -- særlig fordi
regjeringspartienes representanter i komiteen har hevdet
det motsatte, også fra denne talerstol i dag. Hun sa at So­
ria Moria­erklæringen gjelder de ikke­statlige flyplasse­
ne. Hvis det er situasjonen, ser jeg ikke så optimistisk på
framtiden.
Det kom også en liten finte -- eller invitt -- fra statsråden
som gjaldt holdninger i posisjon og holdninger i opposi­
sjon. Jeg tok den til meg, men den er nok uberettiget. Jeg
kan betro statsråden at jeg også da Høyre var i posisjon,
arbeidet svært hardt for at Stord skulle få støtte. Det ved­
taket som den forrige samferdselsstatsråden fattet, ble fat­
tet etter at Stortinget hadde gått fra hverandre -- og rett før
valget i 2005.
Så følte Tor­Arne Strøm seg tydeligvis litt støtt på
mansjettene av det jeg sa i mitt forrige innlegg. Når jeg
forsøkte å gi mitt innlegg en litt humoristisk vri, var det
mer fordi det jo er slik at hvis man går tilbake og ser på
dannelsen av Avinor AS, ble ikke det akkurat gjort med
trampeklapp fra dagens regjeringspartier. Men det som
fungerer veldig godt i dag, og som alle har gitt sin aner­
kjennelse, er vi tydeligvis enige om. Så får vi heller la for­
tiden ligge.
Vi har funnet fram til en veldig god løsning, og den
kom etter initiativ fra Bondevik II.
Statsråd Liv Signe Navarsete [15:21:14]: Fyrst til
Halleraker: Statsråden har ikkje på nokon måte ynske om
å fornærme representanten Halleraker i hans engasje­
ment. Men som statsråd må eg halde meg til det partiet
hans gjorde da det var i regjering, og ikkje til kva enkeltre­
presentantar har stått for -- for det greier nok ikkje statsrå­
den å ha oversyn over. Det er nok partiet ein må sjå på.
Det var på grunn av innlegget frå Tenden at eg bad om
ordet, for ho kom med eit direkte spørsmål. Eg oppfattar
Tenden slik at ho er kritisk til at Regjeringa eventuelt -- me
har ikkje teke stilling til dette -- vil frigi noko av arealet på
Gardermoen til næringsutvikling. Og da bandlegg ein jo
det som måtte trengst ved ei eventuell utviding ein gong i
framtida. Det Tenden ikkje seier noko om, er om Venstre
vil påleggje flyplassane i Rygge og i Sandefjord restrik­
sjonar. Det høyrest ikkje slik ut for meg, for eg har høyrt
forslaget frå Venstre om at ein skal lage høgfartsbane til
Sandefjord og til Rygge for at veksten skal kome der -- og
ikkje på Gardermoen. Men da skjøner eg ærleg talt ikkje
samanhengen. Ynsket om at dei private flyplassane på
Rygge og i Sandefjord skal vekse framfor Gardermoen, er
noko heilt anna enn eit etisk spørsmål om me skal avgren­
se flytrafikken i dette landet i framtida.
Eg håpar at representanten Tenden kan gjere det klart
for meg om Venstre vil påleggje Rygge og Sandefjord re­
striksjonar på vekst i framtida.
Presidenten: Borghild Tenden har hatt ordet to ganger
og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Borghild Tenden (V) [15:23:06]: Det vi har sagt med
hensyn til Torp og Rygge, er at en eventuell vekst på Gar­
dermoen skal legges til den flyplassen som allerede ligger
der. Det er det vi har sagt.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 2307)
S a k n r . 6
Innstilling frå transport­ og kommunikasjonskomite­
en om representantforslag fra stortingsrepresentantene
Borghild Tenden, Odd Einar Dørum, Trond Helleland og
Øyvind Halleraker om etablering av et frittstående vegtil­
syn (Innst. S. nr. 141 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:30
(2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra transport­ og kommuni­
kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til
statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil 5 replikker med svar etter inn­
legg fra medlemmer av Regjeringen -- innenfor den for­
delte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Jenny Klinge (Sp) [15:24:29] (ordførar for saka):
Spørsmålet om eit frittståande vegtilsyn vart reist i eit Do­
kument nr. 8­framlegg etter raset i Hanekleivtunnelen. Eit
uavhengig vegtilsyn vart også omtalt i samband med
NOU 2000:24, Et sårbart samfunn. Tankane attom eit
slikt vegtilsyn er at sikkerheitskrav skal bli stilte av ein in­
stans som er uavhengig av aktørane som byggjer og
driftar vegane.
I dag driv Statens vegvesen tilsynsarbeidet i eigen or­
ganisasjon. Innanfor jernbane og luftfart fører Jernbane­
tilsynet og Luftfartstilsynet kontroll­ og sikkerheitstilsyn.
Organisasjonane er som kjent frittståande i høve til Jern­
baneverket og Avinor, og dei held tilsyn med både private
og offentlege bedrifter som driv transportverksemd, og
som står for bygging og drift av infrastruktur.
Kort tid etter raset i Hanekleivtunnelen, allereie den
5. januar, vart det sett ned ei uavhengig ekspertgruppe
med mandat både frå Samferdselsdepartementet og frå
Vegvesenet. Gruppa fekk kort frist, til midten av februar,
med å levere rapporten, som skulle innehalde vurderingar
av arbeidet med tunnelen og årsaka til raset. Gruppa skul­
le også sjå på regelverket og måten vegprosjekt blir orga­
niserte på heilt frå planlegging og bygging og til etterkon­
troll.
Til samanlikning sette ikkje Samferdselsdepartemen­
tet ned noka ekspertgruppe eller nokon granskingskom­

20. mars -- Forslag fra repr. Tenden, Dørum, Helleland og Halleraker om etablering
av et frittstående vegtilsyn
2299
2007
misjon etter raset i Oslofjordtunnelen i 2003, då Torild
Skogsholm frå Venstre var statsråd. I St.meld. nr. 17 for
2002­2003 om statlege tilsyn gjekk Bondevik II­regjerin­
ga heller ikkje inn for å opprette eit eige vegtilsyn.
Når framleggsstillarane no likevel vel å ta opp spørs­
målet om eit frittståande vegtilsyn, vil eg vise til at dette
temaet kjem til å bli nærare vurdert i samband med ein
samleproposisjon i vår. Eg vil vise til det vedlagte brevet
frå statsråd Navarsete om at problemstillingar knytte til
kontroll og tilsyn vil bli ein viktig del av utgreiinga om ra­
set i Hanekleivtunnelen.
Fleirtalet i transport­ og kommunikasjonskomiteen,
beståande av Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet, vil vente på Samferdselsdepartementet sine
vurderingar og dei offentlege høyringane i samband med
behandlinga av samleproposisjonen i vår før vi konklude­
rer.
Heile transport­ og kommunikasjonskomiteen er opp­
teken av at dei som ferdast langs vegane våre, skal vere
trygge. I så måte vil vi gi honnør til opposisjonen for å ha
teke opp denne saka, som også fleirtalet meiner er viktig.
Opposisjonen har lagt vekt på å sikre ei klar ansvarsforde­
ling og at både jernbane og luftfart har eigne frittståande
tilsyn.
Dersom ein skulle opprette eit eige tilsyn, er det viktig
at det med tanke på dagens mangfaldige vegnett har eit
klart avgrensa mandat. Kanskje er det tunnelane og rasut­
sette område som ville vere mest aktuelle for å bli omfatta
av eit slikt eventuelt tilsyn.
Det pragmatiske spørsmålet er likevel om eit slikt til­
syn i større grad enn med dagens system faktisk vil med­
føre auka tryggleik. Dette er m.a. eit spørsmål om korleis
vi brukar ressursar og tilgjengeleg kompetanse. Dersom
ein skulle flytte pengar frå drift og vedlikehald av vegar til
meir byråkrati, oppnår ein ikkje nødvendigvis målet om
meir tryggleik på vegane. Og dersom det å opprette eit
slikt tilsyn medfører at det blir stor konkurranse om geo­
logane, og at dette igjen fører til at det blir få att av desse
til å hjelpe dei som utfører arbeidet i praksis, kan det få
uheldige verknader. Kort sagt: Det finst argument både for
og mot å etablere eit frittståande vegtilsyn.
Men, som sagt, i denne runden går vi likevel inn for at
Dokument nr. 8­framlegget om å etablere eit frittståande
vegtilsyn blir lagt ved protokollen. Eg ser fram til ein ny
og ikkje minst grundig debatt om dette seinare i sesjonen.
Eg legg til grunn at representantar frå opposisjonen
sjølve tek opp sine framlegg.
Svein Gjelseth (A) [15:28:42]: Per i dag har Statens
vegvesen tilsyn med både vedlikehald og utbygging. Sta­
tens vegvesen skal sjå til at reglar og retningslinjer for
både drift og vedlikehald vert følgde. Dette er klare til­
synsoppgåver.
Eg vil ikkje seie at Statens vegvesen ikkje kan verte
betre på dette området. Eksempel på det kan vere Hane­
kleivtunnelen, der ein ifølgje rapporten ikkje hadde utført
byggherreoppgåvene godt nok, og det kan vere den bekla­
gelege situasjonen ein fekk på vegane på Sørlandet i førre
månad, der ein ikkje greidde å halde hovudvegane opne.
Dette har med beredskap å gjere, og det viser at bered­
skap kostar. Så kan ein stille spørsmålet om oppretting av
eit eige vegtilsyn som skal føre tilsyn med tilsynsetaten,
vil bidra til å betre situasjonen på vegnettet og i høve til
utbyggingsprosjekta. Vel er tilsyn ei av dei største vekst­
næringane i landet vårt, men det kan vere grenser. Snarare
vil det vere slik at oppretting av endå eit tilsyn kan bidra
til meir byråkrati og meir administrasjon. Men det vi
treng, er meir pengar ut til vegane, slik at vi kan få endå
betre drift og vedlikehald og meir veg for pengane.
Heilt til slutt: Omorganiseringa i 2003 har openbert
ført til dårlegare drift og vedlikehald. Det har aldri vore så
mange klager over vedlikehaldet som no. Det stadfestar
også vegvesenet sine eigne publikumsundersøkingar.
Bård Hoksrud (FrP) [15:30:53]: Jeg understreker, slik
saksordføreren gjorde, at det ikke er første gang vi disku­
terer etableringen av et veitilsyn eller et felles transporttil­
syn. Fremskrittspartiet foreslo dette i forbindelse med be­
handlingen av Nasjonal transportplan for perioden 2006--
2015. Men det var nok Hanekleivtunnelen som gjorde at
debatten virkelig skjøt fart på nytt, og tydeligvis også den
rapporten som ble lagt fram etter at man gikk gjennom og
gransket rutinene når det gjaldt Hanekleivtunnelen og ut­
fordringene vi så der.
Vi er veldig glad for at det nå kommer et forslag om å
opprette et nytt tilsyn, og vi synes det er viktig at tilsynet
i utgangspunktet tas bort fra departementet og blir et fritt­
stående tilsyn. Men vi ønsker da at alle områdene innen­
for transportsektoren skal være med.
Jeg synes også det er viktig å peke på at på begge de
områdene der vi allerede har tilsyn, både innenfor luftfart
og jernbane, har disse tilsynene absolutt gjort jobben sin
på en god måte, slik Fremskrittspartiet ser det, og avdek­
ket mangler og svikt i rutinene. Det er derfor viktig å ha
et tilsyn. Jeg synes også det er viktig å se på at man i
Sverige allerede har etablert et tilsyn som fungerer svært
godt og er på hugget med en gang det skjer ting, og som
er på plass for å sikre at man har gode og trygge veier i na­
bolandet vårt.
Siden Hanekleivtunnelen kanskje var det som gjorde at
denne debatten virkelig skjøt fart, er det interessant å se på
at i Sverige raste en stor del av E6 ut. Det skjedde altså
fem--seks dager før vi hadde raset i Hanekleivtunnelen, og
allerede 15. februar 2007 var veien i orden og man kunne
kjøre på den igjen. Det vi opplever her, er at man fortsatt
ikke er kommet så langt som at anbudspapirene i forbin­
delse med Hanekleivtunnelen og de utfordringene vi står
overfor der, er sendt ut. Vi risikerer at folk fortsatt i lang
tid skal måtte kjøre på den gamle E18, eller dødsveien
som den ble kalt før vi fikk etablert den nye E18.
Vi synes det er viktig å få på plass et tilsyn, men vi
skulle ønske at alle transportformene var inne i det samme
tilsynet, fordi man i stor grad jobber på den samme måten,
og det ville sannsynligvis både gi effektgevinst og kost­
nadsbesparelser, men også fordi man kan bruke mange av
de samme metodene uavhengig av om det er innenfor luft,
jernbane eller andre områder. Vi synes dette er veldig bra.
Vi håper at når Regjeringen nå kommer tilbake, kommer

2007
2300 20. mars -- Forslag fra repr. Tenden, Dørum, Helleland og Halleraker om etablering
av et frittstående vegtilsyn
det et tilsyn, for vi ser det jo som positivt at man foreløpig
i alle fall ikke har avvist totalt etablering av et veitilsyn
-- selv om jeg synes at noen av representantene fra regje­
ringspartiene har vært litt mer forsiktige.
Jeg har lyst til å be om at statsråden tar med seg de for­
slagene Fremskrittspartiet fremmer her og som ligger i
innstillingen, som går på at man har et felles tilsyn for alle
transportformene -- både når det gjelder luft, vann, bane
og ikke minst havner, og vei, som det nå gjelder. Vi synes
også det er viktig å se på dette med klassifisering av vei­
nettet, slik at når man skal kontrollere, kan det være greit
å vite at man kan slå fast hva kravet til minimumsstandard
er. Derfor foreslår vi også at vi får en klassifisering og pe­
riodisk godkjenning av veinettet i Norge -- som Hane­
kleivtunnelen, E18 i Agderfylkene, og ikke minst E18 her
i Oslo og Akershus, som i vinter har vært stengt på grunn
av utfordringer med veibanen og uforutsette værforhold.
Det er litt merkelig at det skaper så store utfordringer som
vi har sett på en del av hovedveinettet vårt, når det kom­
mer mye snø i Norge.
Jeg vil da ta opp Fremskrittspartiets forslag i saken.
Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt
opp de forslag han selv refererte til.
Øyvind Halleraker (H) [15:36:06]: Representanten
Gjelseth omtaler Statens vegvesen som et tilsynsorgan
som skulle føre tilsyn. Men det er nettopp disse tilsyns­
oppgavene vi ønsker å ta bort fra Statens vegvesen. På
andre områder av transportsektoren har vi i dag uavhengi­
ge tilsynsfunksjoner. Det gjelder skipsfart, luftfart, jern­
bane, men også post­ og telesektoren. Jeg tror ikke noen i
dag ville anse en rolleblanding som den vi fortsatt har i
vegsektoren, som akseptabel i noen av de andre sektore­
ne. Likevel ønsker Regjeringen å vente med å starte dette
arbeidet med å planlegge etablering av et uavhengig veg­
tilsyn.
Det er ingen hemmelighet at Statens vegvesen har stilt
seg negativt til å opprette et vegtilsyn ved å uttrykke at de
ikke ser hensikten med et eget tilsynsorgan. Statsråden,
som i utgangspunktet var åpen for tanken, viser nå unnfal­
lenhet og henviser spørsmålet til fremtidige saker fra de­
partementet. Det forteller litt om hvordan Vegdirektoratet
og Samferdselsdepartementet fungerer i en litt for tett
symbiose og understreker nettopp behovet for uavhengig­
het. En moderne transportetat ville simpelthen ønsket et
slikt initiativ velkommen, slik at det ikke skulle herske
noen tvil om etatens legitimitet til enhver tid i alle slike
spørsmål.
Opposisjonen har hatt møte med representanter for
både ingeniør­, entreprenør­, yrkessjåfør­ og trafikksik­
kerhetsorganisasjonene. Alle disse største brukerorgani­
sasjonene støtter forslaget om et uavhengig vegtilsyn, og
ingen forstår hvorfor man ikke setter i gang arbeidet
umiddelbart.
Regjeringen kjemper altså i et trafikksikkerhetsspørs­
mål i betydelig motstrid med sentrale transport­ og an­
leggsaktører og sier at man skal se på det senere. Det er en
uheldig rolleblanding at Statens vegvesen i dag driver til­
syn med eget arbeid. Dette gjør det vanskelig for uavhen­
gige aktører og offentligheten å etterprøve sikkerhetsar­
beidet. Statens vegvesen sitter på alle sider av bordet in­
nenfor områder som til enhver tid krever stor åpenhet og
ydmykhet overfor publikum.
Som samfunn har vi store utfordringer med å redusere
antallet skadde og drepte i trafikken. På dette viktige om­
rådet skal Statens vegvesen imidlertid ha ros for godt
forebyggende arbeid, men trafikksikkerhet handler også
om vegenes beskaffenhet og er derfor i seg selv en god
grunn til å opprette et frittstående tilsyn.
Vårt naboland Sverige kan gi oss et utgangspunkt for
et fornuftig mandat og tjene som eksempel på hvordan et
tilsyn bør opprettes. I Sverige har Väginspektionen til­
synsoppgaver knyttet til de mål som sentrale myndigheter
har satt for trafikksikkerheten. Väginspektionen skal bl.a.
analysere og følge forhold knyttet til utformingen og
funksjonen av vegsystemet.
I rapporten fra undersøkelsesgruppen etter raset i Ha­
nekleivtunnelen framkommer det at raset var et resultat av
mangelfull ingeniørgeologisk kompetanse i prosjektet,
sammenblanding av roller, uklar ansvarsfordeling knyttet
til fastsettelse av permanent sikring i tunnelen, mangelfull
kartlegging av geologiske forhold og manglende doku­
mentasjon på utført sikringsarbeid. Litt av en liste! Og så
sier man at det ikke er behov for tilsyn!
En frittstående tilsynsmyndighet vil i større grad være
i stand til å etterprøve, stille spørsmål ved og for øvrig
fange opp mangler ved det utførte arbeidet i slike prosjek­
ter. Et frittstående vegtilsyn vil bidra til å forebygge slike
uønskede hendelser i framtiden og dermed styrke trafikk­
sikkerheten.
Nyskapingen med OPS­selskaper og prosjekter innen­
for norsk vegbygging, hvor et ikke­statlig selskap har an­
svar for både prosjektering, anleggsdrift og vedlikehold
over mange år, tilsier også etablering av et frittstående til­
synsorgan, for det blir feil når Statens vegvesen, som selv
er aktør, skal kontrollere OPS­selskapene. Et uavhengig
tilsyn vil spille en viktig rolle for å skape tillit til konkur­
ranselikhet og kvalitetsnormering i anleggsbransjen, både
hva angår byggeprosess, drift og vedlikehold.
Her er det så mange gode grunner at passiviteten til en
ellers rimelig offensiv statsråd i denne saken er uforståe­
lig.
Jeg vil avslutte med å ta opp det forslaget der Høyre er
medforslagsstiller.
Presidenten: Representanten Øyvind Halleraker har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Hallgeir H. Langeland (SV) [15:41:12]: Eg berre kon­
staterer at dei tidlegare opposisjonspartia nok ein gong
har fått klokskapen etter at dei har gått ut av regjering, og
at det no hastar veldig med å få eit vegtilsyn dei sjølve ald­
ri tenkte på å oppretta. Og så konstaterer eg at denne re­
gjeringa tek forslagsstillarane på alvor og seier at dei skal
koma tilbake til saka. Saksordføraren sa at dei skal ha ei
høyring på dette. Dei vil altså gje forslaget ei seriøs be­
handling, eit forslag som er fremma av den førre regjerin­

20. mars -- Forslag fra repr. Tenden, Dørum, Helleland og Halleraker om etablering
av et frittstående vegtilsyn
2301
2007
ga sine representantar. Det synest eg er ein svært sakleg
og god måte å behandla opposisjonen på. Så får me heller
håpa at me kan unngå å få desse partia i posisjon igjen,
slik at dei lèt vera å fremma forslag når dei er i posisjon.
Jan Sahl (KrF) [15:42:26]: Regjeringspartiene skri­
ver i innstillingen:
«Fleirtalet meiner no og inntil vidare, at det ikkje er
sannsynleggjort på noko overtydande vis at eit frittstå­
ande vegtilsyn vil føre til auka trafikktryggleik på
norske vegar.»
Dette er etter mitt skjønn å snu hele saken på hodet.
Kristelig Folkeparti har valgt å støtte forslaget om eta­
blering av et frittstående veitilsyn nettopp på grunn av tra­
fikksikkerhet. Dersom det er noen som helst grunn til å tro
at økt tilsyn kan gi bedre trafikksikkerhet, bør det oppret­
tes. Den store utfordringen med å redusere antall skadde
og drepte i trafikken er god nok grunn til å opprette et
frittstående veitilsyn. Et annet argument er prinsippet om
at kontroll­ og tilsynsoppgaver må foregå uavhengig av de
partene som har sikkerhetsansvar og økonomisk ansvar.
Tilsynsmyndigheter innen luftfart, jernbane og post og
tele er frittstående.
I Sverige er det opprettet et frittstående organ, Vägin­
spektionen, med tilsynsoppgaver sett i forhold til de må­
lene som sentrale myndigheter har satt for trafikksikker­
heten. Väginspektionen skal bl.a. analysere og følge for­
hold rundt utformingen og funksjonen av veisystemet og
se om trafikksikkerhetsmålene følges.
Det er imidlertid uansett viktig at Statens vegvesen
fortsetter sitt trafikksikkerhetsarbeid som i dag. Vegvese­
net besitter mye fagkunnskap og erfaring med trafikksik­
kerhetsarbeidet. Det er en kompetanse som må tas vare på
og videreføres. Vegvesenet skal ha ros for det arbeidet
som gjøres for å heve trafikksikkerheten på norske veier.
Når det gjelder de øvrige forslagene som er fremmet i
forbindelse med behandlingen av denne saken, støtter
ikke Kristelig Folkeparti disse. Vi mener det skal en nøye
gjennomgang og vurdering til før Regjeringen eventuelt
overfører tilsynene innenfor samferdselssektoren fra
Samferdselsdepartementet til et annet departement. Det
kan være stor fare for bygging av dobbeltstrukturer og
spredning av kompetanse med slike nyordninger og an­
svarsoverføringer. Vi er svært usikre på om dette er klokt.
Vi tror sektoransvaret bør holdes samlet.
Når det gjelder forslaget om et felles transporttilsyn,
frykter vi at en sammenslåing kan gå på bekostning av
den spesialkompetansen som er nødvendig i de ulike
transportgrenene.
Når det gjelder forslaget om å innarbeide bestemmel­
ser om et juridisk ansvar i veitrafikkloven for ulykker som
skyldes veiholder, stiller vi oss svært skeptisk til det. Vi
frykter at et slikt forslag gir signaler om at veistandard er
den viktigste årsaken til dødsulykker i trafikken. Det er
ikke riktig. Det slår en rekke undersøkelser og analyser
fast. Selvsagt er det viktig med gode veier, men førers an­
svar må ikke glemmes. I halvparten av dødsulykkene i
2005 var farten høyere enn den burde, og i en fjerdedel av
ulykkene kan rus ha vært en medvirkende årsak. 44 pst. av
de omkomne i bil i 2005 brukte ikke bilbelte. Vanskelige
føreforhold på veien, mangelfull skilting og oppmerking,
dårlig sikt og farlig sideterreng er alvorlige faktorer som
det må gjøres noe med. Men nullvisjonen kan ikke nås
bare med veiutbedringer. Det blir for lettvint. Det er som
oftest flere faktorer som spiller inn ved en ulykke, og det
er dermed umulig å legge skylden på én enkelt faktor.
Borghild Tenden (V) [15:46:25]: Raset i den nybyg­
de Hanekleivtunnelen i Vestfold og stengingen av Oslo­
fjordtunnelen for tre år siden er hendelser som synliggjør
behovet for en styrking av sikkerheten på veinettet.
I forbindelse med raset i Hanekleivtunnelen er det
framkommet opplysninger om at entreprenører som i sin
tid jobbet med tunnelen, var bekymret for sikkerheten
knyttet til arbeidet som ble gjennomført at Statens vegve­
sen. Dette er urovekkende opplysninger.
Vi har store utfordringer med å redusere antallet skad­
de og drepte i trafikken, og veistandarden har stor innvirk­
ning på trafikksikkerheten.
Spørsmålet om et frittstående veitilsyn på linje med det
vi finner på andre transportområder, ble berørt i forbindel­
se med NOU 2000:24, Et sårbart samfunn.
Etter Venstres mening vil et veitilsyn sikre at sikker­
hetskrav stilles fra en instans som er uavhengig av aktører
som drifter og bygger vei. Raset i Oslofjordtunnelen og nå
i Hanekleivtunnelen forsterker behovet for et frittstående
veitilsyn.
I dag driver Statens vegvesen trafikksikkerhetsarbeid i
egen organisasjon. I Norge finnes det også en rekke fritt­
stående interesseorganisasjoner som gir et viktig bidrag
til å styrke sikkerheten på veinettet og i trafikken for øv­
rig. En utfordring er imidlertid at hovedvekten av detaljert
fagkunnskap og informasjon finnes i Statens vegvesen,
samt at organisasjonen driver tilsyn med eget arbeid. Det­
te gjør det vanskelig for uavhengige aktører og offentlig­
heten å etterprøve sikkerhetsarbeidet i Statens vegvesen.
Venstre mener det er uheldig at Statens vegvesen driver
kontroll med seg selv innenfor et område som til enhver
tid krever stor åpenhet og ydmykhet overfor publikum.
Nyskapingen med OPS­selskaper/prosjekter innenfor
Norsk veibygg hvor et ikke­statlig selskap har ansvar for
prosjekter, anlegg og vedlikehold, tilsier også etablering
av et frittstående tilsynsorgan. Gjennom et veitilsyn kan
det bli enklere for aktører og privatpersoner å varsle og
avdekke uakseptable forhold. Kontinuitet knyttet til opp­
følgingen av sikkerhetsarbeid kan bli ivaretatt på en bedre
måte, og kontroll­ og tilsynsoppgaver vil foregå uavhen­
gig av de sikkerhetsansvarlige partene.
Innenfor jernbane og luftfart fører Jernbanetilsynet og
Luftfartstilsynet kontroll­ og sikkerhetstilsyn, som vi har
hørt før i dag. Organisasjonene er frittstående i forhold til
Jernbaneverket og Avinor og driver tilsyn med både pri­
vate og offentlige bedrifter som driver transportvirksom­
het, og som står for bygging og drift av infrastruktur.
Venstre vil peke på at det ikke er noen grunn til å behandle
veisektoren vesentlig annerledes med hensyn til organise­
ring av sikkerhetsarbeidet. Privatpersoner står også for en
stor del av transportarbeidet innenfor veitrafikken. Det er

2007
2302 20. mars -- Forslag fra repr. Tenden, Dørum, Helleland og Halleraker om etablering
av et frittstående vegtilsyn
derfor naturlig at oppgavene til et frittstående veitilsyn er
knyttet til veiinfrastrukturen, og at tilsynsoppgaver knyt­
tet til kjøretøy og transportbedrifter videreføres i nåvæ­
rende form. I forbindelse med opprettelsen av et frittstå­
ende veitilsyn mener Venstre at det er naturlig å se på det
arbeidet som i dag gjøres innen Statens vegvesen på tra­
fikksikkerhetsområdet, og på bakgrunn av dette skille ut
et frittstående tilsyn. Det er viktig at veitilsynet får et klart
og konkret mandat for virksomheten, slik at man unngår
unødvendig byråkrati, samtidig som trafikksikkerheten på
de viktigste områdene ivaretas.
Jeg ser at Fremskrittspartiet i innstillingen er forundret
over at Venstre ikke støtter Fremskrittspartiets forslag om
et Statens transporttilsyn. Grunnen er at vi er redd for at
et slikt stort tilsyn kommer til å mangle den spisskompe­
tanse som vi synes er viktig for et tilsyn. Dette opplever
vi også å få støtte for fra organisasjoner som har engasjert
seg i denne saken. Jeg håper imidlertid at Fremskrittspar­
tiet kan støtte forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre subsidiært.
Til slutt: Jeg er skuffet over at det ikke ble avholdt en
høring i denne saken, noe som var planlagt og innkalt til.
Flere organisasjoner har tatt kontakt med meg, og de er
også skuffet over dette. Men jeg er glad for at det blir hø­
ringer senere. Flere organisasjoner gir også samtidig støt­
te til dette forslaget.
Rapporten om raset i Hanekleivtunnelen var knusende.
Likevel har ikke samferdselsministeren tatt grepet og
varslet at Regjeringen vil opprette et frittstående veitilsyn.
Ikke skjønner jeg hva mer som trengs av dokumentasjon
for å skjære gjennom. Jeg hadde fått stor respekt, eller ret­
tere sagt, enda større respekt for samferdselsministeren
dersom hun i dag hadde varslet at hun vil innføre et fritt­
stående veitilsyn.
Med dette tar jeg opp forslaget fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre om å opprette et frittstående veitil­
syn for å styrke trafikksikkerhetsarbeidet.
Presidenten: Representanten Borghild Tenden har tatt
opp det forslaget hun refererte til.
Den reglementsmessige tiden for formiddagens møte
er snart over, og formiddagsmøtet heves. -- Første taler på
kveldsmøtet blir statsråd Liv Signe Navarsete.
Møtet hevet kl. 15.52.

Em. 20. mars -- Forslag fra repr. Tenden, Dørum, Helleland og Halleraker om etablering
av et frittstående vegtilsyn
2303
2007
Møte tirsdag den 20. mars 2007 kl. 18
President: K e n n e t h S v e n d s e n
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 62)
Man fortsatte behandlingen av
s a k n r . 6
Innstilling frå transport­ og kommunikasjonskomite­
en om representantforslag fra stortingsrepresentantene
Borghild Tenden, Odd Einar Dørum, Trond Helleland og
Øyvind Halleraker om etablering av et frittstående vegtil­
syn (Innst. S. nr. 141 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:30
(2006­2007))
Statsråd Liv Signe Navarsete [18:00:46]: Etablering
av eit frittståande tilsyn har, som fleire har nemnt, vorte
diskutert fleire gonger i denne salen dei siste månadene.
Eg har frå fyrste dag gjort det klart at Stortinget vil få
drøfta saka i løpet av våren. Spørsmålet har i dei siste åra
også vorte vurdert av ulike utval og regjeringar, utan at det
har vorte vurdert som føremålstenleg å gå vidare med tan­
ken om å etablere eit slikt tilsyn.
Det som aktualiserte diskusjonen denne gongen, var
sjølvsagt raset i Hanekleivtunnelen i romjula. Som Stor­
tinget er kjent med sette eg ned ei granskingsgruppe som
såg på årsakene til raset, og som også kom med forslag for
å unngå tilsvarande hendingar i framtida. Den gruppa
overleverte arbeidet sitt til meg 15. februar. Rapporten
inneheld kritikk av det arbeidet som Statens vegvesen
gjorde i samband med bygginga av tunnelen, og kom også
med forslag til korleis dette arbeidet kunne vore organi­
sert og gjennomført på ein betre måte, i tillegg til at han
også var kritisk til nokre meir generelle utviklingstrekk i
anleggsbransjen.
Statens vegvesen har sidan Hanekleivtunnelen vart
bygd for om lag ti år sidan, gjennomgått omfattande orga­
nisatoriske endringar, m.a. har Mesta vorte etablert, noko
som inneber at Vegvesenet i dag ikkje har nokon eigen­
produksjon eller utfører arbeid i eigen regi. Dette er det
viktig å ha med seg i den vidare diskusjonen om oppføl­
ginga av raset. Samtidig tyder dette ikkje nødvendigvis at
dei oppgåvene som vert utførte av Statens vegvesen, ikkje
kan orginiserast på ein betre måte.
Som minister med ansvar for tryggleiken på vegane
våre vil eg i den framstillinga eg har lova Stortinget til vå­
ren, gjere ei grundig vurdering av om det er føremålsten­
leg å etablere eit slikt tilsyn. Eg vil då sjølvsagt dra
vekslar på dei earfaringane me har frå sjølvstendige til­
synsorgan for baneverksemd og for luftfarten. I tillegg vil
eg ta med meg dei erfaringane som vert gjorde i nabolan­
da våre. Eg har merka meg at mindretalet i komiteen viser
til erfaringar i Sverige og refererer til Vägtrafikinspektio­
nen som eit frittståande organ med tilsynsoppgåver, og
meiner organiseringa av dette organet kan vere eit ut­
gangspunkt for eit frittståande vegtilsyn i Noreg. Eg vil til
dette påpeike at Sverige neppe kan seiast å ha noko fritt­
ståande tilsyn på vegsektoren. Vägtrafikinspektionen er
eit organ underlagt Vägverkets styre og har oppgåver som
etter mi vurdering ikkje er det same som for våre norske
tilsyn.
For å vise dette vil eg referere frå Statens offentliga ut­
redninger 2007:4, som kom ut i januar i år:
«Sedan 2003 finns Vägtrafikinspektionen som en
enhet inom Vägverket. Vägtrafikinspektionen har inga
myndighetsuppgifter, dvs. ansvarar inte för normgiv­
ning, tillståndsgivning eller tillsynsveksamhet på det
sätt som Järnvägsstyrelsen, Luftfartsstyrelsen och Sjö­
fartsinspektionen gör. Vägtrafikinspektionen har inte
nogot tilsynsmandat och disponerar inte heller nogot
instrument för att styra aktörer till att vidta åtgärder.»
Så då vert spørsmålet om forslagsstillarane meiner at
eit vegtilsyn skal organiserast som eit underbruk av Veg­
direktoratet, i og med at ein dreg den svenske Vägtrafik­
inspektionen inn som eit føredøme.
Mitt utgangspunkt vil i den framstillinga eg har lova
Stortinget, vere å sikre ei best mogleg utnytting av dei til
kvar tid tilgjengelege ressursane, slik at me alle får mest
mogleg tryggleik og mest mogleg veg for pengane. Der­
som det gjennom det arbeidet me no er i full gang med,
viser seg at dette best kan skje gjennom eit frittståande
vegtilsyn, vil eg sjølvsagt vurdere dette. Gjennom den
saka som kjem i vår, vil Stortinget i alle fall få eit grunn­
lag for å vurdere kva for ei organisering som er tenleg, og
eg har stor forståing for at fleirtalet ser at Stortinget er best
tent med ei slik sakshandsaming.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Arne Sortevik (FrP) [18:05:17]: Som statsråden vet,
har Fremskrittspartiet et litt annet forslag, nemlig om et
transporttilsyn -- et samlet transporttilsyn. Mitt spørsmål
går da på det.
Det er jo slik at Havarikommisjonen fra 2008 skal om­
fatte samtlige transportsektorer. Denne regjeringen støtter
en slik løsning. Når den tydeligvis er vurdert som god for
undersøkelser av ulykker, hva skulle da tale imot at den
ikke også kan fungere godt når det gjelder arbeid for å
forebygge ulykker gjennom tilsyn? Altså vil en parallell
modell til Havarikommisjonen være Fremskrittspartiets
forslag om et transporttilsyn. Hva skulle være til hinder
for en slik løsning?
Statsråd Liv Signe Navarsete [18:06:01]: Eg vil ikkje
i dag gå inn på enkelheiter i kva som kan vere tenleg og
ikkje. Me er i gang med eit arbeid for å vurdere dette i de­
partementet. Som eg har opplyst i Stortinget fleire gonger
tidlegare, tok me fatt i dette. I motsetnad til det den førre
regjeringa gjorde etter uhellet i Oslofjordtunnelen, har
denne regjeringa teke dette på alvor.
Så me har eit arbeid på gang. Før det arbeidet er avslut­
ta, vil eg ikkje gå inn i drøftingar om ulike modellar, ulike
fasongar, fordelar og ulemper med vegtilsyn. Eg ser ulem­
per, men det finst heilt sikkert òg nokre fordelar som me
skal sjå på. Som tidlegare sagt har statsråden valt å ha ei

2007
2304 Em. 20. mars -- Forslag fra repr. Tenden, Dørum, Helleland og Halleraker om etablering
av et frittstående vegtilsyn
opa haldning til dette til eg har fått eit fagleg grunnlag
som eg kan ta ei avgjerd på.
Trond Helleland (H) [18:06:58]: Jeg har forståelse for
at statsråden ikke ønsker å konkludere i dag. Men ut fra de
signalene som flertallspartiene gir, sier hun at hun inntil
videre er imot. Det er antakelig slik at når statsråden sier
at hun skal være for, så er hun for. Men nok om det.
Jeg tror det hadde vært interessant å høre litt om erfa­
ringene med jernbanetilsyn og luftfartstilsyn. Synes stats­
råden at det er gode erfaringer med dette? Og ser hun at
det er en parallellitet til veisektoren, som tross alt er den
sektoren der flest passasjerer eller flest reisende ferdes
hver dag?
Til slutt har jeg lyst til å peke på det som bl.a. represen­
tanten Gjelseth var inne på, at en er redd for mer byråkrati.
Nå har jo statsråden nettopp vært på landsmøtet i Senter­
partiet og har tapt en votering der, dessverre, så jeg vil stil­
le et spørsmål til slutt: Er sannsynligheten større for at
statsråden vil gå inn for et frittstående veitilsyn enn at hun
vil gå inn for vedtaket på Senterpartiets landsmøte om å
øke antallet veikontor fra 5 til 19?
Statsråd Liv Signe Navarsete [18:08:01]: For å ta det
siste fyrst. Senterpartiet sitt landsmøte har gjort eit tydeleg
vedtak, som ikkje var overraskande for statsråden, for å
seie det. Det vedtaket er i tråd med både programmet vårt
og det me har sagt i andre fora, så det greier me nok òg å
handtere på vegen vidare. Kor stor sjanse eit slik forslag
vil ha, får me kome tilbake til.
Det er viktig for meg å seie at forslag om vegtilsyn ik­
kje har vore drøfta i partigruppene, så det ein seier her,
seier ein utan at me har vore inne i verken faglege eller po­
litiske drøftingar om dette. Me har 90 000 km veg, og me
har 4 000 km jernbane. Det er litt av ein forskjell. Når det
gjeld luftfarten, er det òg meir avgrensa.
Dette er eit svært område, og me må sjå på kor stort
vegtilsyn me må ha, for viss dette vegtilsynet skal fungere
viss me opprettar det, må meininga vere at det skal kunne
gjere ein jobb. Økonomisk og organisatorisk er også dette
krevjande.
Borghild Tenden (V) [18:09:13]: I tillegg til raset i
Hanekleivtunnelen har vi i vinter hatt en del uheldige epi­
soder med dårlig strøing og brøyting. En underdirektør i
Luftfartstilsynet sier til Aftenposten at tilsvarende forhold
på en rullebane ville ført til stenging av flyplassen.
Ser samferdselsministeren at tilsvarende tilsyn innen­
for veisektoren kunne spilt samme rolle og tatt de nødven­
dige grepene som Luftfartstilsynet ville gjort, og at dette
forsterker behovet for et veitilsyn?
Statsråd Liv Signe Navarsete [18:09:46]: Nå vart ve­
gen stengd. Mange vegar rundt om i landet vårt vert steng­
de. Ved fare for ras stengjer ein vegane. Når vêrvarslet er
slik på høgfjellet at ein ser at det kan vere fare for trafi­
kantane, stengjer ein vegen over fjellet. Det er ikkje noko
nytt at ein gjer det. Det mandatet har Statens vegvesen i
dag, og det mandatet bruker dei òg i dag når det kan vere
fare for tryggleiken til dei vegfarande.
Når det gjeld parallellen til luftfart, er det akkurat dei
same vurderingane som vert gjorde, men noko strengare
er det pr. i dag for luftfarten, for konsekvensane der kan
vere mykje større på grunn av at farten er så mykje høga­
re. Men det er nettopp den stenginga som har vorte kriti­
sert, at ein ikkje greidde å halde vegen open. Med eit veg­
tilsyn med eit breitt mandat må me kanskje forvente man­
ge fleire stengde vegar rundt om i landet vårt -- kan hende.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Arne Sortevik (FrP) [18:11:09]: Noen få kommenta­
rer på tampen av denne debatten.
Luftfarten har sitt eget tilsyn, Luftfartstilsynet. Jernba­
nen har sitt eget tilsyn, Jernbanetilsynet. Tilsynene har
felles metodikk, og vi i Fremskrittspartiet mener at et fel­
les fagmiljø for tilsyn for hele transportsektoren kan gi et
sterkere og mer effektivt transporttilsyn som ivaretar både
samfunnsinteresser og trafikantinteresser.
Jeg oppfattet saksordføreren fra Senterpartiet slik at
man var litt tilbakeholden, bl.a. på grunn av kostnadsbil­
det. Da får vi altså notere at man er mer opptatt av even­
tuelt å spare noen kostnader her enn å bevare den effekten
på 300 mill. kr som omorganiseringen av Vegvesenet har
gitt. Man vil altså bruke 300 mill. kr på å føre veikontore­
ne tilbake til fylkene, men vegrer seg for å lage et effektivt
og velfungerende samlet transporttilsyn, slik som vi har
valgt å gjøre det når det gjelder Havarikommisjonen, for
å følge opp den lille replikken. Vi har altså valgt det sys­
temet og den metodikken når det gjelder Havarikommi­
sjonen, som fra 2008 skal dekke alle transportsektorene.
Vi i Fremskrittspartiet har vanskelig for å se at det skal
være en dårlig løsning når det gjelder tilsynsmodellen.
Som andre har gjort rede for, har en del partier hatt møte
med toneangivende aktører innenfor transportsektoren,
og de gir også uttrykk for at et samlet tilsyn kan være in­
teressant.
Vi vil ha endring i veitrafikkloven, slik at veiholder,
den som eier veien, har et faktisk ansvar for at veien er i
forskriftsmessig stand.
En liten replikk til representanten Sahl: Vi har ferske
undersøkelser, bl.a. fra Sverige, som viser at tre av fire
dødsulykker skyldes standarden på veien. Det er altså av
stor betydning at veiholder også har et ansvar, et erstat­
ningsansvar, hvis veien ikke holder mål.
Til slutt: Statsråden har også igjen sagt at hun er åpen
for å vurdere, og det er bra. Vi i Fremskrittspartiet misli­
ker den vurderingsformen som ligger i at vi får dette i
samleproposisjoner, at viktige saker kommer i samlepro­
posisjoner til Stortinget, for den saks skyld også i hoved­
proposisjonen, i statsbudsjettet. Vi mener at viktige saker
skal behandles enkeltvis, og slik burde også denne saken
bli behandlet når statsråden og departementet konklude­
rer.

Em. 20. mars -- Voteringer 2305
2007
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 2307)
S a k n r . 7
Innstilling fra justiskomiteen om samtykke til god­
kjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 127/2006 av
22. september 2006 om innlemmelse i EØS­avtalen av di­
rektiv 2005/56/EF om grensekryssende fusjoner av sel­
skaper med begrenset ansvar (Innst. S. nr. 139 (2006­
2007), jf. St.prp. nr. 34 (2006­2007))
Ingrid Heggø (A) [18:14:35]: Eg vil berre presisera
dei tilsettes representasjon og rettar i dei fusjonerte sel­
skapa, sidan det ikkje står noko om dette i dei komite­
merknadene som nok må seiast å vera korte og konsise i
denne saka.
Direktivet medfører at dei tilsette vil ha rett til repre­
sentasjon i styrande organ, men omfanget av representa­
sjonsretten vil avhenga av utfallet av forhandlingar.
Dei tilsettes medråderett er regulert i artikkel 16. Ar­
beids­ og inkluderingsdepartementet har ansvaret. Dei tek
sikte på å senda framlegg til forskrift på høyring i løpet av
våren.
Det følgjer av artikkel 16 i direktivet at dersom dei na­
sjonale reglane som skal gjelda for det fusjonerte selska­
pet, ikkje gir dei tilsette minst like gode representasjons­
rettar som dei allereie hadde i selskapet som fusjonerer,
skal det forhandlast om dei tilsettes medråderett. Dersom
partane vert einige om ein avtale, er det avtalen som vil
vera bestemmande for dei tilsettes representasjon i det fu­
sjonerte selskapets styrande organ.
Vert partane derimot ikkje einige, skal dei tilsettes re­
presentasjon regulerast av standardføresegnene i direktiv
2001/86/EF. I standardføresegnene heiter det at dei tilset­
te har rett til å velja eit tal på medlemmer av leiings­ eller
kontrollorganet i det fusjonerte selskapet tilsvarande den
høgste delen som var i dei selskapa det gjeld før fusjonen
fann stad. Standardføresegnene byggjer altså på det såkal­
la før--etter­prinsippet; om vidareføring av arbeidstakara­
nes rettar i det fusjonerte selskapet.
Eg vil understreka heilt til slutt at med unntak av regla­
ne om tilsetterepresentasjon, regulerer direktivet berre dei
selskapsrettslege sidene av ein grensekryssande fusjon.
For andre rettsområde, som t.d. skatterett og rekneskaps­
rett, er det derfor den nasjonale retten i den enkelte staten
som vil gjelda.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 2308)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget går til votering i sakene nr. 1--
7 på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram 14 for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1--6, fra Kari Kjønaas Kjos på vegne av
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 7, fra Kari Kjønaas Kjos på vegne av Frem­
skrittspartiet og Høyre
-- forslagene nr. 8--12, fra Kari Kjønaas Kjos på vegne
av Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 13, fra Åse Gunhild Woie Duesund på
vegne av Kristelig Folkeparti, og
-- forslag nr. 14, fra André N. Skjelstad på vegne av
Venstre
Det voteres over forslag nr. 14, fra Venstre. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber Regjeringen iverksette en prøveord­
ning i regi av den nye Arbeids­ og velferdsetaten som
gir langtidsmottakere av sosialhjelp rett til en borger­
lønn på 2,5 G. I første omgang bør prøveprosjektet ut­
føres i 10 ulike kommuner innenfor en ramme på
60 mill. kroner i året.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Venstre ble med 98 mot 6 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.23.58)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 13, fra
Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med parte­
ne i arbeidslivet iverksette en holdningskampanje for å
gjenetablere arbeidsplassen som en alkoholfri sone.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 97 mot 7
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.24.20)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8--12, fra
Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om ni­
vå, tilleggsytelser og avkorting på den nye tidsbegren­
sete ytelsen, samt sikring av revurdering av arbeidsev­
ne, samtidig med behandlingen av ny uførepensjon.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med frem­
leggelsen av statsbudsjettet for 2008 utarbeide en hel­
hetlig tiltaksplan for behandling, rehabilitering og
opptrening av mennesker.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med frem­
leggelsen av statsbudsjettet for 2008 opprette en egen
post til arbeidsrettet rehabilitering under Kap. 605 Ar­
beids­ og velferdsetaten.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
100 prosent statlig finansiering av Varig tilrettelagt ar­
beid (VTA).»

2007
2306 Em. 20. mars -- Voteringer
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede modeller for bo­
nuslønn sammen med sak om endringer av uførepen­
sjon.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.24.38)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Frem­
skrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en kritisk gjen­
nomgang av de ulike velferdsordninger, pensjonssys­
temet (herunder regler for avkortning) og skattesyste­
met og fremme konkrete forslag til endringer som gjør
at det alltid skal lønne seg å arbeide fremfor å gå på
stønad eller trygd.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 68
mot 36 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.24.56)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1--6, fra
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere å utvide da­
gens klageordning for brukerne av NAV, og melde til­
bake til Stortinget på egnet måte.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig komme
tilbake til Stortinget med konkret forslag til lovbestem­
melse som implementerer en arbeidsevnevurdering av
brukerne i arbeids­ og velferdsforvaltningen.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak med
gjennomgang og forenkling, eventuelt avvikling, av de
arbeidsrelaterte ytelsene, ventestønad, ventelønn og
vartpenger.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som
innebærer at den reformerte stønaden for tidsbegrenset
inntektssikring i folketrygden gir opptjeningsrett for
fødsels­ og adopsjonspenger.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen inngå et nærmere sam­
arbeid med de aktuelle frivillige organisasjonene hvor
disse får et langt større ansvar for informasjonen om
hvilke tiltak staten dekker i forbindelse med ansettelse
av personer med nedsatt funksjonsevne overfor næ­
ringslivet.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
økonomisk kompensasjon for økte utgifter unge med
nedsatt funksjonsevne eller alvorlig sykdom påføres
ved gjennomføring av studie, samt foreta nødvendige
endringer slik at man tetter hullene mellom ordinær
studiefinansiering og yrkesrettet attføring.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble med 56 mot 48 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 18.25.16)
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 9 (2006­2007) -- om arbeid, velferd og in­
kludering -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Kari Kjønaas Kjos
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortin­
get om alternative modeller for vurdering av søkernes
funksjonsevne og medisinske forhold i uføresaker, her­
under bruk av rådgivende leger og legespesialister.»
Det voteres alternativt mellom forslaget og innstillin­
gen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:106 (2005­2006) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Martin Engeset og Per­Kristian Foss
om alternative modeller for vurdering av søkernes funk­
sjonsevne og medisinske forhold i uføresaker, herunder
bruk av rådgivende leger og legespesialister -- vedlegges
protokollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble innstillingen bifalt med 56 mot
47 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.26.32)
Presidenten: Under behandlingen av sak nr. 3 er det
gjort vedtak, og presidenten viser til dette.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Lodve Solholm satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget
lyder:

Em. 20. mars -- Voteringer 2307
2007
«Stortinget ber Regjeringen, i tilknytning til forsla­
get til Revidert nasjonalbudsjett for 2007, legge frem
forslag til endringer i kravet om tre års botid før tryg­
derettigheter igjen inntreffer etter opphold i utlandet, i
tråd med intensjonene i vedtak nr. 346, 11. mai 2006.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 24
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.27.16)
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 4 (2006­2007) -- om anmodnings­ og utred­
ningsvedtak i stortingssesjonen -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten er det satt fram sju for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Øyvind Halleraker på vegne Frem­
skrittspartiet, Høyre og Venstre
-- forslag nr. 2, fra Øyvind Halleraker på vegne av
Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslag nr. 3, fra Øyvind Halleraker på vegne av
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslagene nr. 4--7, fra Arne Sortevik på vegne av
Fremskrittspartiet
Det voteres over forslagene nr. 4--7, fra Fremskrittspar­
tiet.
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem sak
om oppfølging av «Rapport SL RAP 35/2005 Flysik­
kerhet i norsk luftfart under omstillingsprosesser».»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at flysikrings­
tjenesten inkludert flygeinformasjonstjenesten blir
etablert som eget selskap utenfor Avinorkonsernet.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å legge frem en
egen melding om luftfarten i Norge som oppfølging av
Norsk luftfartsplan 1998­2007 (St.meld. nr. 38 (1996­
1997)).»
Forslag nr. 7 lyder:
«Selskapet Avinor og andre selskaper helt eller del­
vis eiet av staten knyttet til drift av luftfarten i Norge,
skal for perioden 2006­2008 ikke betale utbytte til sta­
ten.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 79 mot 24
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.28.21)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­
budsjettet for 2008 legge til rette for statlig overtakelse
av eierskapet til Stord lufthavn, Sørstokken gjennom
overføring til Avinor AS.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
ble med 78 mot 26 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.28.39)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Frem­
skrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at Avinor ikke
krever inn avgift fra buss og taxi for at disse skal kunne
slippe av og hente passasjerer ved terminalbyggene i
Avinors lufthavner.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 68
mot 36 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.28.57)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Frem­
skrittspartiet, Høyre og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbud­
sjett inkludere de ikke­statlige lufthavnene på Stord,
Lista, Notodden og i Skien i Avinors system med krys­
subsidiering.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble
med 61 mot 42 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.29.16)
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 15 (2006--2007) -- om verksemda i Avinor
2006­2008 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten er det satt fram fire for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Øyvind Halleraker på vegne av Høy­
re, Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslagene nr. 2--4, fra Bård Hoksrud på vegne av
Fremskrittspartiet

Trykt 10/4 2007
2007
2308 Em. 20. mars -- Referat
Det voteres over forslagene nr. 2--4, fra Fremskrittspar­
tiet.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om eta­
blering av et Statens transporttilsyn som skal føre til­
syn med virksomheten innenfor alle transportsektore­
ne. Stortinget legger til grunn at et slikt transporttilsyn
samordnes med eksisterende Jernbanetilsyn og Luft­
fartstilsyn.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen etablere et system for
klassifisering og periodisk godkjenning av vegnettet i
Norge.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utvide vegtrafikkloven
til å omfatte bestemmelser om juridisk ansvar for veg­
holder.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.30.13)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Presidenten forstår det
slik at Fremskrittspartiet subsidiært vil stemme for forsla­
get. -- Det nikkes. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen opprette et frittstående
vegtilsyn for å styrke trafikksikkerhetsarbeidet.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
ble med 56 mot 48 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.30.37)
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:30 (2006­2007) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Borghild Tenden, Odd Einar
Dørum, Trond Helleland og Øyvind Halleraker om eta­
blering av et frittstående vegtilsyn -- vert å leggje ved pro­
tokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker i godkjenning av EØS­komiteens
beslutning nr. 127/2006 av 22. september 2006 om inn­
lemmelse i EØS­avtalen av direktiv 2005/56/EF om gren­
sekryssende fusjoner av selskaper med begrenset ansvar.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
S a k n r . 8
Referat
1. (152) Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS­
komiteen om innlemmelse av fellesskapsprogram­
met for sysselsetting og sosial solidaritet -- PRO­
GRESS (2007­2013) (St.prp. nr. 51 (2006­2007))
Enst.: Sendes arbeids­ og sosialkomiteen, som
forelegger sitt utkast til innstilling for utenrikskomi­
teen til uttalelse før innstilling avgis.
2. (153) Representantforslag fra stortingsrepresentan­
tene Kenneth Svendsen, Robert Eriksson og
Gjermund Hagesæter om at arbeidstakere over 67 år
får utbetalt full opptjent pensjon uavhengig av hvor
mye de har i arbeidsinntekt (Dokument nr. 8:47
(2006­2007))
Enst.: Sendes arbeids­ og sosialkomiteen
3. (154) Statsrådsprotokollene for tidsrommet 1. juli
2006 til 31. desember 2006
4. (155) Riksrevisjonens undersøkelse av styring og
resultatoppnåelse i Arbeids­ og velferdsetaten sett i
forhold til prioriterte arbeidssøkergrupper (Doku­
ment nr. 3:5 (2006­2007))
5. (156) Riksrevisjonens undersøkelse av Arbeids­ og
velferdsetatens forvaltning av bilstønadsordningen
(Dokument nr. 3:6 (2006­2007))
Enst.: Nr. 3--5 sendes kontroll­ og konstitusjons­
komiteen.
6. (157) Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS­
komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av EUs
rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon
(2007­2013) (St.prp. nr. 50 (2006­2007))
Enst.: Sendes næringskomiteen, som forelegger
sitt utkast til innstilling for utenrikskomiteen til utta­
lelse før innstilling avgis.
7. (158) Strukturpolitikk for fiskeflåten (St.meld. nr. 21
(2006­2007))
8. (159) Representantforslag fra stortingsrepresentan­
tene Bent Høie, Ivar Kristiansen, Kari Lise Holmberg
og Torbjørn Hansen om å fjerne Statens landbruks­
forvaltnings mulighet til å fremme innsigelse i saker
som er avgjort i fylkeslandbruksstyrene (Dokument
nr. 8:49 (2006­2007))
Enst.: Nr. 7 og 8 sendes næringskomiteen.
9. (160) Dekning av kostnader knyttet til oljeforurens­
ning fra fartøyet MS «Server» (St.prp. nr. 52 (2006­
2007))
10. (161) Representantforslag fra stortingsrepresentan­
tene Jan Sahl, Dagfinn Høybråten, Dagrun Eriksen
og Ingebrigt S. Sørfonn om forsterket innsats og økt
fokus på rassikring (Dokument nr. 8:48 (2006­2007))
Enst.: Nr. 9 og 10 sendes transport­ og kommuni­
kasjonskomiteen.

2309
Em. 20. mars -- Referat
S 2006--2007
2007
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens
§ 37 a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 18.35.
Forhandlinger i Stortinget nr. 153
153