2229
19. mars -- Forslag fra repr. Woldseth og Knudsen om
omorganisering av NRK, og avvikling av ordningen med fjernsynslisens
S 2006--2007
2007
Møte mandag den 19. mars 2007 kl. 10
President: C a r l I . H a g e n
D a g s o r d e n (nr. 61):
1. Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene Karin S.
Woldseth og Ulf Erik Knudsen om omorganisering
av Norsk rikskringkasting (NRK), og avvikling av
ordningen med fjernsynslisens
(Innst. S. nr. 118 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:11
(2006­2007))
2. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om støtte­
ordningen for elektrisitetsproduksjon fra fornybare
energikilder (fornybar elektrisitet)
(Innst. S. nr. 147 (2006­2007), jf. St.meld. nr. 11
(2006­2007))
3. Referat
Presidenten: Representanten Anne Margrethe Lar­
sen, som har vært permittert, har igjen tatt sete.
Følgende permisjonssøknader foreligger:
-- fra representantene Thore A. Nistad og Finn Martin
Vallersnes om permisjon i tiden fra og med 19. mars til
og med 21. mars, begge for å delta i nordisk møte i Den
Interparlamentariske Union i Reykjavik
-- fra Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe om per­
misjon for representanten Heikki Holmås i dagene
19. og 20. mars for å delta i møte i NATOs parlamen­
tariske forsamling i London
-- fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om fødselsper­
misjon for representanten Per Sandberg i tiden fra og
med 19. mars til og med 31. mars
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Oppland fylke: Morten Ørsal Johansen
For Oslo: Ingunn Gjerstad
For Rogaland fylke: Siri A. Meling
For Sør­Trøndelag fylke: Hanne Dyveke Søttar
3. Morten Ørsal Johansen og Siri A. Meling innvelges i
Lagtinget for den tid de møter for henholdsvis repre­
sentantene Thore A. Nistad og Finn Martin Vallers­
nes.
Presidenten: Morten Ørsal Johansen, Ingunn Gjer­
stad, Siri A. Meling og Hanne Dyveke Søttar er til stede
og vil ta sete.
Valg av settepresidenter
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges tre
settepresidenter for Stortingets møter i dag og resten av
inneværende uke -- og anser det som vedtatt.
Presidenten vil foreslå Solveig Horne, Hans Frode
Kielland Asmyhr og Kenneth Svendsen. -- Andre forslag
foreligger ikke, og Solveig Horne, Hans Frode Kielland
Asmyhr og Kenneth Svendsen anses enstemmig valgt
som settepresidenter for inneværende ukes møter.
S t a t s r å d T r o n d G i s k e overbrakte føl­
gende kgl. proposisjoner:
-- Proposisjon om samtykke til deltakelse i en beslutning
i EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av
EUs rammeprogram for konkurranseevne og innova­
sjon (2007--2013)
-- Proposisjon om samtykke til deltakelse i en beslutning
i EØS­komiteen om innlemmelse av fellesprogram­
met for sysselsetting og sosial solidaritet --
PROGRESS (2007­2013)
-- Proposisjon om dekning av kostnader knyttet til olje­
forurensning fra fartøyet MS «Server»
Presidenten: Proposisjonene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene Karin S.
Woldseth og Ulf Erik Knudsen om omorganisering av
Norsk rikskringkasting (NRK), og avvikling av ordningen
med fjernsynslisens (Innst. S. nr. 118 (2006­2007), jf.
Dokument nr. 8:11 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra familie­ og kulturkomi­
teen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til
5 minutter til hvert parti og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen -- innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Espen Johnsen (A) [10:04:43] (ordførar for saka):
Framstegspartiet har no, som dei har gjort før, lagt fram
forslag om at NRK skal seljast, og at lisensinnkrevjinga
skal fjernast. Grunngjevinga er, no som før, omsynet til
konkurranse innan radio­ og fjernsynsbransjen. Eg skal
kome nærmare inn på det etter kvart.
Dei andre partia har eit diametralt forskjellig syn på
betydninga av NRK. Vi er alle einige om kor viktig det er
med ei fri og uavhengig presse, og kor viktig det er at
NRK, som andre, har ei fri stilling redaksjonelt.
Men vi meiner altså, i motsetning til Framstegspartiet,
at vi treng ein sterk allmennkringkastar.
Vi meiner at det er viktig med eit NRK som varetek og
utviklar norsk språk og kultur. NRK er landets største og
viktigaste kurlturformidlar, og dei har eit ansvar for å tilby
program til alle delar av befolkninga, same kvar vi bur,
om vi er unge eller gamle, om vi representerer ulike mi­
noritetar.
NRK varetek eit mangfald av uttrykk og formidling
som er viktig.
Forhandlinger i Stortinget nr. 148
148

2007
2230 19. mars -- Forslag fra repr. Woldseth og Knudsen om
omorganisering av NRK, og avvikling av ordningen med fjernsynslisens
Eg ser av innstillinga at Framstegspartiet ikkje skjønar
at det er mogleg å vere oppteken av desse forholda samti­
dig som vi er opptekne av eit kulturelt mangfald. Vel, den
debatten skal vi ikkje ta her i dag, men eg skal berre slå
fast at dette er og blir same saka. Det å lage kunstige skil­
jeliner er feil. Kulturuttrykk spelar saman. Det har dei
gjort, og det kjem dei framleis til å gjere -- same kor mykje
det måtte plage Framstegspartiet.
Vi ville fått eit smalare programtilbod, mindre varia­
sjon og meir einsretting om vi ikkje hadde hatt det NRK
vi har i dag -- rett og slett fordi det å ta berre kommersielle
omsyn ikkje på same måten vil sikre tilgang til dei smale
eller økonomisk ulønnsame programma, den typen pro­
gram som vi som kulturnasjon også er avhengige av god
tilgang til. Det treng vi ikkje konkurranse for å sikre. Det
treng vi ein sterk allmennkringkastar for å få til.
Eg vil leggje til at eg meiner dei kommersielle kanala­
ne også legg større vekt på høg kvalitet og mangfald i kon­
kurransen med NRK. Det ville bli borte dersom vi skulle
selje NRK, slik Framstegspartiet her foreslår.
Det forundrar meg ikkje at Framstegspartiet ikkje skjø­
nar det, men vi andre må i tillegg ta omsyn til at det i
Noreg er ein ganske avgrensa reklamemarknad, at det i
dag er mange fjernsynskanalar som kjempar knallhardt
om reklameinntektene, og at det å putte ein gigant som
NRK ut på den same marknaden ville vere det same som
å øydeleggje mange av dei reklamefinansierte kanalane vi
har i dag, i tillegg til at det ville svekkje kvaliteten på
NRK, sjølvsagt.
Dermed ville vi også få eit avgrensa mangfald og ein
dårlegare kvalitet på norsk fjernsyn.
Regjeringa skal snart leggje fram ei eiga stortingsmel­
ding om allmennkringkasting. Ho kjem til å ta utgangs­
punkt i det vi seier i Soria Moria­erklæringa, der vi slår
fast at vi vil «beholde NRK som lisensfinansiert, reklame­
fri allmennkringkaster og videreføre NRKs rolle som for­
midler av kultur, språk og nasjonal identitet».
Dermed er det nok heller ingen utsikter til at Fram­
stegspartiet skulle få støtte til forslaget om å fjerne lisen­
sen. Det er derimot veldig gode utsikter til at vi òg i fram­
tida skal ha eit godt, reklamefritt NRK.
Det er gledeleg å sjå at det framleis er brei og tverrpo­
litisk oppslutning om betydninga av NRK og den rolla
NRK spelar i norsk kulturliv, og at det skal vidareførast.
Framstegspartiet står aleine i sitt syn om at NRK er ei godt
eigna salsvare. Derfor er innstillinga frå komiteen at for­
slaget blir avvist.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:08:30]: Vi behandler i
dag et forslag fra Fremskrittspartiet om en oppsplitting og
et nedsalg av NRK og en gradvis avvikling av ordningen
med NRK­lisens.
Vi hadde i Fremskrittspartiet ikke ventet at dette forsla­
get skulle gå glatt igjennom i Stortinget og bli vedtatt med
stormende applaus, men vi hadde i hvert fall håpet at det
politiske flertallet skulle bruke saken til å tenke litt nytt,
komme med noen nye tanker og visjoner og kanskje ut­
trykke en viss forståelse for de mange som faktisk ikke
benytter seg av NRKs tilbud, men som likevel er tvunget
til å betale for dette tilbudet.
Vi må konstatere at vi var for optimistiske. Her er det
kjemisk renset for nye tanker og visjoner og for kritiske
merknader i forhold til lisensordningen, som i realiteten
er et tvangsabonnement på NRK. Det eneste flertallet sier
de er enig med forslagsstillerne i, er at det er viktig å legge
til rette for en fri og uavhengig presse, og at dette er en
forutsetning for demokrati, ytringsfrihet og vårt rettssam­
funn. Dette er hyggelig å høre. Men man har ingen fri og
uavhengig presse der den største innholdsleverandøren er
en statlig eid og tvangsfinansiert mastodont med over
3 milliarder kr i driftstilskudd og tusenvis av ansatte.
NRK hadde i mange år monopol på kringkasting av tv
og radio. Dette monopolet er gradvis blitt brutt opp, og i
dag finnes det en flora av lokale og nasjonale radiostasjo­
ner og flere riksdekkende kommersielle tv­kanaler. Disse
endringene ble møtt med betydelig motstand i begynnel­
sen, men etter en lang kamp vant man frem. Vi har nå et
fungerende marked både for tv og radio i Norge.
Konkurransen innen bransjen hemmes imidlertid av at
markedet i stor grad domineres av det tidligere statsmono­
polet. NRK har gjennom lisensen en inntektskilde som i
stor grad er skjermet for svingninger. I et fritt samfunn
kan det vanskelig ses å være en offentlig oppgave å enga­
sjere seg som innholdsleverandør i medievirksomhet. Vi
mener det offentlige skal fokusere på det som er viktig
-- primæroppgavene. Spørsmålet er enkelt og greit dette:
Skal vi konsentrere oss om å levere Nytt på nytt, Mina og
hiphop i P3 og lettere underholdning med Skavlan, eller
skal vi konsentrere oss om sykehustjenester, omsorg og
politiets trygghetstjenester? Om vi ser på den sittende re­
gjerings arbeid så langt, virker det som om man har mer
fokus på å verne NRK enn sykehusavdelingene rundt om­
kring i Norge.
Fremskrittspartiet mener det offentlige bør selge seg ut
av mediekonsernet NRK. Hvorvidt NRK skal selges helt
eller delt, er et åpent spørsmål, men bør også være gjen­
stand for en debatt sett i forhold til konkurransen i marke­
det.
Jeg merker meg at i sitt forsvar for et statlig tvangsfi­
nansiert NRK trekker flertallet frem NRKs rolle med å
ivareta og utvikle norsk kultur og språk. Flertallet hevder
at det er viktig at NRKs rolle som formidler av kultur,
språk og identitet blir ivaretatt. Det er lettere komisk at
dette syn settes frem av de samme partiene som ser ut til
å være mer opptatt av fremmedkulturelle og multikultu­
relle uttrykk, og som kritiserer Fremskrittspartiet for å
ønske å trekke frem og bevare norsk kultur og identitet.
Selvfølgelig er det viktig å ivareta norsk kultur, identi­
tet og språk, men vi er overbevist om at også private tilby­
dere vil finne det interessant å tilby slike programmer.
Den norske befolkning vil alltid etterspørre kvalitetspro­
grammer på norsk. Likeså vil det alltid være et marked for
gode tilbud til barn og ungdom, eldre og ulike minoriteter.
Som dokumentasjon for dette kan man f.eks. se på hva ka­
belselskapet Get tilbyr: Her er arabiske kanaler, et stort
antall kanaler med kvalitetsdokumentarer, nyheter, gamle

19. mars -- Forslag fra repr. Woldseth og Knudsen om
omorganisering av NRK, og avvikling av ordningen med fjernsynslisens
2231
2007
filmer, barnekanaler -- også barnekanaler uten reklame --
osv.
Det uttrykkes også en bekymring overfor lokale tilbud,
distriktene osv. Dette er et marked som uten problemer
kan overtas av lokale tilbydere. Lokale radio­ og tv­sta­
sjoner sliter i dag betydelig, bl.a. på grunn av NRKs enor­
me ressurser. I dagens marked kan ikke en virksomhet
med to--tre ansatte konkurrere med NRKs distriktskonto­
rer med f.eks. 50--60 ansatte og fri tilgang til lisenspenger.
For øvrig må jeg si at jeg finner det interessant at fler­
tallet mener at konkurranse mellom NRK og andre fjern­
synskanaler bidrar til kvalitetsheving av programtilbudet.
Her må det være en logisk brist. Det må da være slik at
dette gjelder like mye uavhengig av hvem som eier NRK,
eller uavhengig av hvordan NRK finansieres.
Med det vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag i inn­
stillingen.
Presidenten: Representanten Ulf Erik Knudsen har
tatt opp de forslag han refererte til.
Olemic Thommessen (H) [10:13:55]: Forslaget fra
Fremskrittspartiet er først og fremst motivert av at man vil
bli kvitt tv­lisensen. Sånn sett føyer det seg inn i en rekke
av forslag som går i den retning.
Høyre ser ikke noe egentlig alternativ til lisens nå
-- uten at man skal behøve å være firkantet når det gjelder
hvordan NRK skal finansieres. Alternativet måtte være å
finansiere NRK over statsbudsjettet. Det mener vi gir en
større avhengighet av staten og litt for tette bånd -- i for­
hold til bånd som kanskje allerede er tette nok, men som
vi altså ikke ser noen egentlig alternativ løsning på.
Hvis man nå skulle tenke seg at man skulle gå Frem­
skrittspartiets vei, altså stykke opp NRK for så å selge ut
-- og jeg forstår vel forslagsstillerne dit hen at man tenker
seg at man egentlig kan selge det meste når det kommer
til stykket, bare man får litt tid på seg -- har vi liten tro på
at det er noen god vei. For det første vil det drastisk for­
verre inntektsgrunnlaget for et samlet norsk medietilbud.
Det så vi ganske godt illustrert da vi åpnet for Kanal 24.
Det var basert på Stortingets ønske om å få en riksdekken­
de radiokanal til, i tillegg til P4. Vi har i ettertid sett at de
har kjempet på det samme reklamemarkedet, og at det har
vært en meget, meget tøff kamp. Det er ikke noen tvil om
at fundamentet for det å skape i dette tilfellet god radio,
men hvis man utvider dette: fundamentet for å lage god tv,
samlet sett blir mye, mye dårligere.
Så er det slik med markedet og medier at mediedrevne
kanaler vil rette seg inn der hvor markedet har størst tyng­
dekraft, og det betyr i en slags midte. Det ser vi i alle typer
medier, også på radio­ og på avissiden. Det gjør at det lig­
ger en mekanisme der som gjør at man vil få en større lik­
het i programproduksjonen. Det ser vi fra land som har
mange kanaler. Drar man til Italia, kan man bla igjennom
70, kanskje 80, tv­kanaler. Det er altså i liten grad, dess­
verre, det store mangfoldet. Det er nok heller det store en­
foldet. Slik har vi ikke lyst til å ha det.
Det at NRK er en positiv aktør i forhold til konkurranse
på kvalitet, synes jeg er nokså enkelt å forstå. NRK har
god rygg til å lage gode programmer. Det betyr at de som
skal konkurrere med dem, også må legge seg på et relativt
høyt nivå kvalitetsmessig for faktisk sett å kunne konkur­
rere. Når vi ser på f.eks. TV 2s filmprofil og TV 2s hold­
ning til reklameavbrudd i film, ser vi at TV 2 kvier seg for
å legge inn flere og større reklameavbrudd i film. Det har
vi sett på høringsuttalelser når vi har hatt den type regler
oppe. Det henger nettopp sammen med at de konkurrerer
med NRK.
Vi tror at NRK blir viktigere i årene som kommer, fordi
vi lever i en tid hvor vi på en helt annen måte kommer til
å være avhengig av bredde i innholdsproduksjon innenfor
medier som er i sterk endring. Om noen år -- og det er ikke
lenge til -- vet vi at innhold på nett, om det så er overført
til mobiltelefonen vår eller til andre duppeditter som vi
måtte ha med oss, kommer til å være fullstendig sammen­
smeltet med innhold som er tv­produsert eller radioprodu­
sert eller produsert for andre plattformer.
Hvis vi skal ha en norsk kulturell hjemmebane i frem­
tiden, er vi avhengig av å ha godt og mye -- ikke minst
mye -- hjemmeprodusert stoff, og da mener jeg norskpro­
dusert stoff. Da trenger vi noen skikkelige bulldosere, vi
trenger noen med sterk rygg som kan gå foran i det arbei­
det. Da har vi behov for store aktører, slik NRK er. Vi tror
sånn sett at vi heller skal se på hvordan vi kan bruke NRK
for å øke den norske hjemmeproduksjonen, med tanke
også på kulturpolitiske hensyn mer enn bare ytringspoli­
tiske i forhold til nyheter og medier, som er mye av grunn­
laget for å ha NRK. Da tror vi også at kulturpolitiske hen­
syn og ønsker vil bli sterkere. Det er altså ikke slik at det
er lett å finansiere barneprogrammer. Man kan kjøpe dem
for noen få hundre kroner minuttet fra utlandet. Det er det
vanskelig å produsere for i Norge.
May Hansen (SV) [10:19:30]: NRK har en viktig
rolle for å ivareta og utvikle norsk kultur og språk. Den rol­
len som NRK har som formidler av kultur, språk og identi­
tet, må bli ivaretatt, og den må videreutvikles. NRK har
mulighet til å tilby et programtilbud som kommersielle ka­
naler i mindre grad vil og kan tilby. NRK kan tilby et bre­
dere radio­ og fjernsynstilbud til innbyggerne, og derfor er
det så viktig at vi legger til rette for og sikrer en sterk all­
mennkringkaster. Dette er spesielt viktig for å sikre et godt
tilbud til barn og unge, eldre og ulike minoriteter.
NRK skal som allmennkringkaster tilby et programtil­
bud til alle deler av befolkningen over hele landet. Lokale
nyheter er viktig, og NRKs desentraliserte struktur er med
på å sikre lokale programinnslag fra ulike deler av landet
både på radio og tv. Oppsplitting og nedsalg av NRK vil
svekke tilgangen til lokale programinnslag i deler av lan­
det med dårlig inntjening på grunn av lav befolknings­
tetthet. Et kringkastingsmarked som kun styres etter kom­
mersielle hensyn, vil ikke gi et godt nok tilbud av smale
og ulønnsomme programmer. En lisensfinansiert all­
mennkringkaster kan tilby en annen programprofil enn de
reklamefinansierte kanalene. Og så har konkurransen
mellom NRK og andre fjernsynskanaler bidratt også ge­
nerelt til kvalitetsheving av programtilbudet både for de
kommersielle kanalene og for NRK.

2007
2232 19. mars -- Forslag fra repr. Woldseth og Knudsen om
omorganisering av NRK, og avvikling av ordningen med fjernsynslisens
Bortfall av lisensordningen for NRK vil sannsynligvis
føre til et redusert tilbud til befolkningen. Flere kanaler vil
måtte legge ned, og kvaliteten vil svekkes, fordi vi i Norge
ikke har et stort nok reklamemarked, som tidligere talere
har vært inne på. Jeg vil også understreke viktigheten av
det store kommersielle presset på barn og unge. Det at
man har et reklamefritt alternativ som man kan velge, er
kjempeviktig. SV ønsker et styrket NRK, et NRK som er
et reklamefritt alternativ, med høy kvalitet, og som viser
et mangfold. SV er derfor imot å avvikle lisensordningen
og oppsplitting og nedsalg av NRK.
Men til slutt vil jeg understreke at SV er enig med for­
slagsstillerne i at det er viktig å legge til rette for en fri og
uavhengig presse. Det er en forutsetning for demokrati,
ytringsfrihet og vårt rettssamfunn. Vi mener at NRK er
med på det.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:22:45]
(leiar i komiteen): Stortinget behandlar i dag eit lovfor­
slag frå Framstegspartiet som omhandlar oppsplitting og
nedsal av NRK og avvikling av lisensfinansiert allmenn­
kringkasting. Framstegspartiets visjonar for NRK gir as­
sosiasjonar til amerikansk mediepolitikk, der deregule­
ring og kommersialisering er hovudoverskriftene for ut­
viklinga.
Reklame retta mot barn aukar kjøpepresset og forster­
kar tradisjonelle kjønnsroller. Derfor er det inga overras­
king at USA er eit av dei minst likestilte landa i den vest­
lege verda.
Kommersiell tv har profitt som hovudmålsetjing.
Programma er skreddarsydde og produserte for å nå
målgruppa som reklamesnuttane rettar seg mot. I mot­
setning til det signaliserer NRKs slagord «Noe for alle.
Alltid» allmennkringkastinga sitt mål: å tene alle norske
tv­sjåarar som borgarar og veljarar, ikkje primært som
forbrukarar.
Ein kringkastingsmarknad som berre blir styrt etter
kommersielle omsyn, ville ikkje gitt eit godt tilbod av
smale og økonomisk ulønnsame program. NRKs høge
produksjonskvalitet bidreg dessutan til at andre kommer­
sielle kanalar legg større vekt på gode kvalitetsproduksjo­
nar og eit mangfald av programtilbod i konkurranse med
NRK.
Eg vil understreke betydninga av at NRK som all­
mennkringkastar skal ha eit godt programtilbod til alle de­
lar av befolkninga over heile landet.
I eit lite språksamfunn som Noreg har NRK ei viktig
rolle i å ta vare på og utvikle norsk kultur og språk. NRK
kan utvikle og kome med eit programtilbod som kommer­
sielle kanalar i mindre grad vil kunne gjere. Det er grunn
til å tru at dette gir eit breiare radio­ og fjernsynstilbod til
innbyggjarane. For å sikre eit godt tilbod til barn og ung­
dom, eldre og ulike minoritetar er NRK og dagens fi­
nansiering av NRK viktig å ta vare på.
Då Melodi Grand Prix Junior skulle arrangerast sist,
sette NRK og dei andre nordiske statskanalane ned foten
for den foreslåtte programprofilen. Det førte til ei eiga
nordisk utgåve av Melodi Grand Prix Junior, der barna
som deltok, ikkje stilte i bikini med ei mengd sminke,
men fekk vere barn på barns premissar sjølv om dei deltok
i ein tv­send songkonkurranse.
Framstegspartiet står heldigvis aleine i Stortinget om
ikkje å sjå betydninga av ein reklamefri allmennkringkas­
tar. I Kristeleg Folkeparti meiner vi at vi også i framtida
må sikre tv­program som tek vare på tv­sjåarane og delta­
karane som borgarar og veljarar, ikkje berre som forbru­
karar.
Kristeleg Folkeparti støttar på bakgrunn av dette ikkje
forslaga i Dokument nr. 8:11 frå Framstegspartiet om
oppsplitting og nedsal av NRK og avvikling av ordninga
med fjernsynslisens.
Erling Sande (Sp) [10:26:24]: Senterpartiet er opp­
teke av at Norsk rikskringkasting blir halden oppe som
allmennkringkastar og får moglegheit til å utvikle seg inn­
an dagens regime. For Senterpartiet er NRK si rolle som
formidlar av eit mangfald av kulturuttrykk og ein aktiv
brukar av norsk språk avgjerande for vår haldning til
NRK. Lisensfinansieringa sikrar at NRK kan fylle den
rolla eit breitt politisk fleirtal ynskjer at dei skal ha.
Det er ingen grunn til å tru at ei omgjering av NRK frå
lisensfinansiering til reklamefinansiering, slik Framstegs­
partiet no foreslår, ville gjere at det dukka opp nye poten­
sielle inntekter frå reklame, tilsvarande NRK sin mark­
nadsandel. Snarare er det grunn til å tru at NRK i stor grad
ville måtte konkurrere om dei same reklamekronene som
dei andre kanalane, noko som ville føre til mindre mang­
fald i det samla programtilbodet enn det vi har i dag.
NRK skal som allmennkringkastar tilby eit godt pro­
gram over heile landet. Den desentraliserte strukturen
NRK har valt gjennom satsinga på distriktskontora, er
med på å sikre lokale programinnslag frå dei ulike delane
av landet både på radio og tv. Lokale nyheiter er viktige
for identitetsbygging, og det gjev eit betre høve for folk til
å få nyheiter, reportasjar og kulturinnslag frå sitt eige nær­
område. Lisensfinansiering er òg med på å sikre eit tilbod
til ulike aldersgrupper, som barn og eldre, og til minori­
tetsgrupper.
Lat meg òg leggje til den sjølvstendige verdien det er
at vi har eit medium som tek hovuddelen av inntektene
sine frå andre kjelder enn reklameinntekter. Dette har
etter Senterpartiet sitt syn stor verdi i eit samfunn som har
ei overfokusering på auka materielt forbruk.
Vi vil frå Senterpartiet si side òg understreke at vi skal
ha ei fri og uavhengig presse, og er ikkje samde i at ein
sterk allmennkringkastar etter den modellen vi har i
Noreg i dag, står i motstrid til dette.
I det forslaget vi handsamar her i dag, er forslagsstilla­
ren, Framstegspartiet, sin ideologi lett å kjenne att. Det
som ligg til grunn, er ideologien der marknadsstyringa har
blitt eit mål i seg sjølv, og ikkje eit middel for å nå dei
ynskjelege politiske målsetjingane. Det er tydeleg at det
ikkje blir skrive referat frå dei hyppige møta Framstegs­
partiet har med seg sjølv i døra. Når Stortinget handsamar
mangfaldsår, snakkar Framstegspartiet varmt frå denne
talarstolen om kor viktig det er å sikre norsk kultur, kul­
turarv og norsk språk. Samtidig ynskjer dei altså å svekkje
formidlingsansvaret NRK har for kultur, språk og nasjo­

19. mars -- Forslag fra repr. Woldseth og Knudsen om
omorganisering av NRK, og avvikling av ordningen med fjernsynslisens
2233
2007
nal identitet. Framstegspartiet står ofte på denne talarsto­
len og snakkar varmt om valfridomen. Samstundes
ynskjer ein altså politiske løysingar som kjem til å redu­
sere mangfaldet i programtilbodet. Dette heng rett og slett
ikkje saman, og denne saka er ei av fleire som viser kva
Framstegspartiet prioriterer høgast når dei må velje
mellom målsetjingar på kulturfeltet og målsetjinga om
større grad av marknadsstyring.
Vi trur Framstegspartiet sitt framlegg vil kunne føre til
ei svekking av tilbodet i dei tynt befolka områda av lan­
det. Det vil føre til at NRK i mindre grad har høve til å til­
by det mangfaldet dei har i programtilbod, og i mindre
grad kan fylle rolla si som eit medium for å ta vare på kul­
turmangfald og norsk språk.
Trine Skei Grande (V) [10:30:09]: Nå har de aller
fleste i dag begynt innlegget sitt med å fortelle hva denne sa­
ken gjelder, så jeg må vel gjøre det jeg også, for å holde tra­
disjonen -- det gjelder lisens og allmennkringkasterrollen.
Venstres holdning til allmennkringkasterrollen er at
den er viktigere i dag enn da NRK ble opprettet -- ikke
bare for å formidle språk og kultur, men også som all­
menndannende institusjon i samfunnet. Man skulle egent­
lig tro at med det mediemangfoldet vi har i dag, ville den­
ne rollen være mindre viktig, men etter Venstres oppfat­
ning er den mer viktig. Det å ha et mediehus som NRK,
som har som rolle å formidle ikke bare språk og kultur,
men som også gir meningsutfordringer, utfordringer for
oss alle i forhold til de allerede inntatte meningene, er noe
man skal tilstrebe -- selv om vi her i huset har litt ulike me­
ninger om man klarer det. Man må tilstrebe en objektivitet
der dette kan diskuteres til enhver tid. Denne rollen er
mye viktigere i et samfunn der man kan velge og vrake
mellom medier og ulike informasjonskanaler enn i et
samfunn der man bare hadde én. Derfor mener jeg at for­
slaget som Fremskrittspartiet har, er å gå baklengs inn i
framtida, eller å ha en litt lønnlig drøm om at Norge
egentlig er USA. Det er vi ikke. Vi har et bitte lite språk
og en bitte liten kultur, og vi trenger absolutt å ha noen
som har denne rollen i vårt samfunn.
Det som jeg etterlyser en debatt om, er hvordan en all­
mennkringkasterrolle vil være i framtidas mediesamfunn,
der vi går inn og velger de ulike informasjonskanalene vi
bruker også innenfor hvert medium. Mens NRK har hatt
som rolle å vise oss både klassisk musikk, rock, jazz osv.,
vil vi nå i framtida kunne velge bort alt det vi ikke liker,
også hos NRK, noe som gjør at den allmenndannende rol­
len blir mye mer utfordrende i framtidas samfunn enn hva
den har vært fram til nå. Dette er det ganske brei enighet
om.
Så til lisensordningen, der jeg syns de aller fleste har
gått litt baklengs inn i debatten. Venstre ønsker å avvikle
dagens ordning med lisens -- ikke ut fra Fremskrittsparti­
ets ønske om bare å fjerne den, men vi ønsker at man en­
ten skal betale via skatteseddelen, eller at man finner en
annen måte å innkreve på som oppfattes som mer rettfer­
dig enn én husstand, én avgift. Vi ønsker noe mer fram­
tidsrettet enn den noe gammeldagse tankegangen om at en
type teknisk medium, plassert i form av en boks eller en
flatskjerm inne i et hus, skal føre til at man får en avgift,
og at man har en avgift som er mer rettferdig -- avhengig
av om man er ti i husholdningen og har ti tv­er, eller om
det er én minstepensjonist som har tv. Jeg er uenig med
Fremskrittspartiet. Jeg mener vi har veldig mange ting vi
betaler for i samfunnet som vi nødvendigvis ikke bruker.
Jeg mener at en allmennkringkaster er noe vi er med på å
betale på fordi samfunnet vårt som helhet trenger det.
Jeg mener at de aller fleste skal være med på å betale,
men da burde det vært en mer rettferdig innkreving og en
teknologisk mer oppdatert innkreving. Vi kan i dag bruke
mulighetene dette nyhetshuset har, både på datamaskiner,
på mobiltelefoner -- eller et hvilket som helst teknisk me­
dium i framtida. Det å pålegge avgiften kun ut fra tv­ap­
paratet er en ganske gammeldags form for å innkreve en
avgift. Når man i tillegg har en innkrevingssentral som
kanskje er den tøffeste vi har, som vel teller øre fra det mi­
nutt man har betalt inn for sent, skaper dette mye mot­
stand mot en allmennkringkaster, en motstand som vi
egentlig ikke hadde trengt. Så jeg hadde ønsket at vi had­
de fått en åpen debatt om hvordan lisensen skal kreves inn
i framtida -- kanskje den skulle gjøres til en litt mer rett­
ferdig skatt, der vi kan betale for å ha en viktig kultur­
institusjon i Norge, som det en allmennkringkaster er.
Med det ønsker jeg å ta opp Venstres forslag i saken.
Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har
tatt opp det forslaget hun refererte til.
Statsråd Trond Giske [10:35:03]: Representante­
ne Knudsen og Woldseth har foreslått å splitte opp og sel­
ge NRK, gradvis avvikle kringkastingsavgiften og for­
handle fram nye beredskapsavtaler med kringkastingssel­
skapene.
Etter mitt syn preges forslaget av en tro på at markedet
automatisk vil frambringe det beste resultatet for samfun­
net. Konkurranse kan være sunt og på mange områder
nyttig, men på kulturfeltet er det iblant nødvendig å
supplere med andre virkemidler. Det er ingenting som ty­
der på at et kringkastingsmarked som var styrt kun etter
kommersielle hensyn, ville ha frambrakt et godt tilbud av
smale og «ulønnsomme» programmer. NRK og kringkas­
tingsavgiften er offentlige tiltak som har som formål å
korrigere den «markedssvikten» som ville oppstått i et
uregulert marked. Med digitaliseringen av fjernsyn vil
fjernsynstilbudet bli enda sterkere preget av betalings­tv
og økt konkurranse. Kringkasterne vil i enda større grad
enn i dag innrette seg mot et massemarked. Det blir følge­
lig enda viktigere i framtiden å sikre det mangfoldet og
den bredden NRK i dag representerer.
I mitt tilsvar til forslaget har jeg påpekt at det er stabil
og bred oppslutning i Stortinget om å opprettholde NRK
som en lisensfinansiert allmennkringkaster. Dette er også
slått fast i Soria Moria­erklæringen gjennom følgende
formulering:
«Regjeringen vil (...) beholde NRK som lisensfi­
nansiert, reklamefri allmennkringkaster og videreføre
NRKs rolle som formidler av kultur, språk og nasjonal
identitet.»

2007
2234 19. mars -- Forslag fra repr. Woldseth og Knudsen om
omorganisering av NRK, og avvikling av ordningen med fjernsynslisens
Mediemarkedet er svært komplekst. Etter mitt syn har
vi i dag en god balanse mellom offentlige tiltak og privat
finansiert virksomhet som sikrer mangfold, ytringsmulig­
heter, hensynet til norske språk og kulturuttrykk. Forsla­
get om å dele opp og privatisere NRK og avvikle kring­
kastingsavgiften vil ødelegge denne balansen og skape
større konkurranse om inntekter fra reklame og abonne­
ment. Et bortfall av lisensordningen vil antagelig svekke
det økonomiske grunnlaget for alle kringkastere i Norge.
Resultatet ville sannsynligvis være at deler av dagens ra­
dio­ og fjernsynstilbud faller bort, slik at publikum får et
redusert tilbud og lavere kvalitet. På sikt vil mye av bred­
den og kvaliteten i tilbudet som seere og lyttere i dag nyter
godt av, forsvinne. Jeg er overbevist om at tilbudet til bl.a.
barn, eldre, ulike minoriteter og samer ville svekkes og
falle bort uten offentlige tiltak.
Det er under ingen omstendighet sannsynlig at marke­
det for fjernsynsreklame vil øke i et omfang som veier
opp for tapet av lisensinntekter. Et bortfall av lisensen vil
innebære at NRK­virksomhetene må finne alternative fi­
nansieringskilder. Det er lite som tyder på at reklamemar­
kedet vil kunne bære et antall nye reklamefinansierte ra­
dio­ og fjernsynskanaler. NRKs konkurrenter i radio­ og
fjernsynsmarkedet ønsker derfor heller ikke et oppsplittet
og privatisert NRK fordi det vesentlig vil svekke også de­
res inntektsmuligheter.
Det er likevel viktig at NRKs allmennkringkastings­
virksomhet kontinuerlig tilpasses markedsforholdene på
en måte som sikrer kommersielle kringkastere gode ram­
mevilkår. Dette kan likevel ikke være til hinder for at
NRK skal kunne tilby innhold som kommersielle kring­
kastere også dekker. NRKs legitimitet avhenger av at til­
budet framstår som attraktivt og relevant for publikum.
Vi får god anledning til å diskutere dette spørsmålet og
andre i forbindelse med den stortingsmeldingen om all­
mennkringkasting som Regjeringen fremmer om kort tid.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:38:46]: Statsråden er av
dem som er kjent som en ivrig tilhenger av stadig økende
lisenspenger til NRK. De siste fem--seks årene har vi fått
flere krav fra NRK om ønskede økninger i lisensen. Inn­
tektene til NRK er nå på godt over 3 milliarder kr, og man
har 3 000 ansatte. Det er selvfølgelig umulig for lokale ra­
diostasjoner eller TV­stasjoner med to--tre ansatte å kon­
kurrere med NRKs 50--60 lisensfinansierte personer.
Hovedpoenget er at lisensen har passert et par tusen
kroner. Mine spørsmål til statsråden er: Hva er etter hans
mening et passende nivå å stoppe lisensøkningene på?
Hva skal de stoppe på -- 4 000 kr, 5 000 kr? Når har NRK
fått nok kroner over lisensordningen?
Statsråd Trond Giske [10:39:49]: Lisensen er noe
som Stortinget får anledning til å diskutere og vedta i for­
bindelse med hvert års budsjett, men i de senere årene har
lisensen stort sett økt med prisstigningen. Det vil si at da­
gens nivå er om lag det nivået som både den nåværende
og den forrige regjeringen mener er passe. At NRK­lisen­
sen må øke i tråd med samfunnets generelle prisstigning,
vil bare være å opprettholde lisensen, det er jo ikke en øk­
ning. De tallene som representanten Knudsen snakket om,
tror jeg ingen av de partiene som står bak lisensen, ser for
seg.
Når det gjelder bekymringen for de lokale radiostasjo­
nene, er det spesielt interessant, for man kunne forestille
seg hva som ville skje med et privatisert NRK. Hvis NRK
Buskerud eller sendingene rundt omkring i regionene ble
privatisert og skulle ut på det samme reklamemarkedet
som lokale radiostasjoner, som allerede sliter med å få fi­
nansiert sin virksomhet gjennom reklame, ville det bli en
ren katastrofe, og de fleste av dem måtte bli nedlagt.
Olemic Thommessen (H) [10:40:58]: Et tema som
vi har snakket om, er hva vi ønsker oss i fremtiden og nød­
vendigheten av å ha en lisensfinansiering for å få til det vi
kaller et litt smalere tilbud, eller i alle fall et tilbud som
ikke kan stå på egne bein i forhold til reklamefinansiering.
Tilbudet til barn er et eksempel på det.
Så er det slik at det å produsere for barn i Norge er
ganske dyrt. Barne­TV kan man kjøpe for noen hundre
kroner minuttet fra Tsjekkia eller fra andre land. Noen av
oss -- jeg vil anta også statsråden -- synes det er viktig at
man har slik produksjon i Norge. Da er det viktig at vi har
flere produksjonsmiljøer. Vi ser nå mange produksjons­
miljøer som vokser frem rundt om i landet. Så ser vi også
at NRK ikke helt villig kjøper inn så mye av dette. I dag
er det krav til 10 pst. innkjøp, som følge av en EU­regel.
Kunne statsråden tenke seg å øke kravet til innkjøp for
NRK utover dette, f.eks. til 20 pst., som man har i Dan­
mark?
Statsråd Trond Giske [10:42:05]: For det første er
jeg helt enig med representanten Olemic Thommessen i at
tilbudet til barn er en av de tingene som er av NRKs sen­
trale oppdrag. I og med at vi har ganske strenge regler for
reklame rettet mot barn, heldigvis, og som det er stor
enighet om, vil det være et område som de kommersielle
kanalene ikke vil ta seg av, fordi man ikke har reklame­
inntekter på det. For en kommersiell aktør er ikke en seer
lik en seer. De kommersielle seerne, som er reklamemål­
gruppen, er viktige, og barn er ikke en slik gruppe.
At NRK må ha egenproduserte men også innkjøpte se­
rier og programmer på norsk, basert på norsk kultur og
identitet, synes jeg er viktig. Men jeg synes også at det er
mange kvalitetsprogram som produseres i andre land
-- sikkert også i Tsjekkia eller andre land. Vi som ser «Tre
nøtter til Askepott» hver julaften, vet at de lager gode tv­
program i Tsjekkia. Det å finne balansen mellom det nors­
ke og det innkjøpte tror jeg er en av NRKs oppgaver. Men
også det å stimulere til f.eks. norsk dramaproduksjon me­
ner jeg NRK kan bidra til.
Trine Skei Grande (V) [10:43:24]: Det er bred enig­
het om allmennkringkasterrollen. Det er bred enighet her
i salen om at man også trenger en offentlig finansiert all­
mennkringkaster. Men Venstres syn er at vår måte å inn­
kreve lisens på er ganske gammeldags, koblet til én type

19. mars -- Forslag fra repr. Woldseth og Knudsen om
omorganisering av NRK, og avvikling av ordningen med fjernsynslisens
2235
2007
teknologi i en husstandsavgift. Så spørsmålet mitt er om
statsråden vurderer andre måter å kunne kreve inn lisens
på i framtida som henger med teknologisk, og som likevel
vil kunne gi NRK en fri stilling, men også en moderne,
oppdatert innkreving i forhold til det som vil være all­
mennkringkasterrollen i framtida.
Statsråd Trond Giske [10:44:02]: Jeg mener det er
en viktig diskusjon å ta. Jeg skjønner representantens
spørsmål. Det kommer en drøfting av det i allmennkring­
kastermeldingen som kommer om kort tid. Nå er ikke pro­
blemet med annen teknologi så akutt, for det viser seg
f.eks. at de fleste som har mobiltelefon, som kan ta inn tv,
også har vanlig tv­apparat i husene sine. Det er veldig få
som bare har tv på dataen eller mobilen, og dermed beta­
ler man lisens, og man skal aldri betale mer enn én lisens
pr. husstand, uansett hvor mange mobiltelefoner eller da­
tamaskiner man har.
Tanken bak lisensen er jo at man skal sikre at NRKs
budsjetter ikke blir en forhandlingsball i et budsjettopp­
legg, at man finner ut at nå skjærer vi litt i NRKs budsjett,
for å finansiere det og det, eller at man gjør det til en po­
litisk kamp. Det er tanken om å sikre NRKs uavhengighet
som ligger bak å ha en lisensbasert finansiering. Det har
noen sider ved seg fordelingsmessig -- det innser jeg også,
men jeg mener at uavhengighetskriteriet er såpass sterkt
at inntil det blir funnet et alternativ som også sikrer det på
en god måte, bør vi beholde lisenssystemet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Tove Karoline Knutsen (A) [10:45:30]: Fremskritts­
partiets Dokument nr. 8­forslag bringer til torgs noen
drastiske konklusjoner vedrørende NRKs framtid og fi­
nansiering. Egentlig er det greit. På den måten får vi tyde­
lig demonstrert den store forskjellen det er mellom Frem­
skrittspartiet og regjeringspartiene i viktige kultur­ og
mediepolitiske spørsmål. I denne saka er det vel riktig å si
at det vesentlige skillet går mellom Fremskrittspartiet og
samtlige andre partier på Stortinget, og det er betryggen­
de. Det er med andre ord stor tilslutning til den politikken
Regjeringa har nedfelt i Soria Moria­erklæringa, og som
flere har vist til her i dag.
Det er etter min mening to viktige grunner til at vi må
hegne om den politikken som Regjeringa fører på dette
feltet. For det første er det allmennkringkasteroppdraget
NRK har, svært viktig. Det innebærer at NRK gjennom li­
sensfinansieringa er pålagt å ta et større og annerledes an­
svar enn de kommersielle, reklamefinansierte kanalene.
NRKs oppdrag går ut på å treffe både bredt og smalt.
NRK skal bl.a. gi til beste såkalte ulønnsomme program­
mer, man skal ha et tilbud til barn og ta ansvar i forhold til
ulike minoriteter, bl.a. den samiske befolkning. Og ikke
minst, NRK har en desentralisert struktur som i dag gir
oss høgkvalitets programtilbud på lokalt og regionalt
nivå. I et lite og relativt tynt befolket land som Norge er
dette en verdi som etter min mening er umistelig. Og nett­
opp den måten NRK løser sitt allmennkringkasteroppdrag
på, gir institusjonen troverdighet og bidrar gjennom det i
sterk grad til at lisensfinansieringa har høg legitimitet i
befolkninga.
Det andre forholdet jeg vil nevne, og som mange har
vært inne på her, er bekymringa over hva som ville skje
om vi nå skulle gå for en politikk som forslagsstillerne tar
til orde for. Det mangfoldet vi i dag har innen radio og
fjernsyn, er jo nettopp betinget av at vi har både lisensfi­
nansiering og reklamefinansiering. Det er med på å gi oss
kanaler med komplementært innhold. I Dokument nr. 8­
forslaget problematiserer ikke Fremskrittspartiet en tenkt
situasjon der NRK, i tillegg til de som allerede er der,
skulle ut på reklamemarkedet. Det er, som statsråden også
sa, ingen ting som tyder på at det vil være rom for dette i
framtida. Tvert imot, vi ville sannsynligvis se en innsnev­
ring i antall kanaler og en kommersialisering og ensret­
ting av programtilbudet.
Jeg må innrømme at jeg undrer meg over Fremskritts­
partiet. Det er et paradoks at det partiet som titt og ofte
framholder at man skal ivareta norsk kultur og tradisjon,
kan fremme et forslag som innebærer avvikling av nett­
opp den institusjonen som både i fortid og i nåtid har vært
den beste garantist for norsk språk og kultur og bærer av
gode tradisjoner for debatt og informasjon. Jeg tillater
meg derfor å være tilfreds med at et stort flertall i komi­
teen tilrår Stortinget å avvise forslaget fra Fremskrittspar­
tiet om omorganisering og oppsplitting av NRK og avvik­
ling av lisensen.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:48:52]: Innledningsvis
sa jeg at i merknadene i denne saken er det blottet for ny­
tenkning, nye tanker og nye visjoner og også forståelse
for de mange som faktisk ikke benytter seg av NRKs til­
bud, men som er tvunget til å betale for det allikevel. Fra
flertallets side er det blottet for disse synspunktene, og det
har også debatten vist.
For øvrig er det mange ganger i debatten blitt tatt opp
dette med at reklame i NRK er en styggedom. Det synes
jeg er litt rart at man kjører så hardt på, når vi vet at mange
av de store idrettsarrangementene som NRK leverer til
oss, faktisk er reklamefinansiert gjennom sponsorplaka­
ter.
Et interessant spørsmål som jeg ikke har fått noe godt
svar på i dag, er dette med at alle partier slår fast at det er
viktig å legge til rette for en fri og uavhengig presse, og at
dette er en forutsetning for demokrati, ytringsfrihet og
vårt rettssamfunn. Men vi har ingen fri og uavhengig
presse der den største innholdsleverandøren er en statlig
eid og tvangsfinansiert mastodont med over 3 milliarder
kr i driftstilskudd og tusenvis av ansatte. Jeg tror vi ville
sett denne problemstillingen klarere dersom f.eks. Aften­
posten var statens avis og finansiert gjennom tvang og le­
vert i alle postkasser. Noe slikt ville vi sannsynligvis kalt
udemokratisk og en statlig styring av meningsutvekslin­
gen i samfunnet vårt.
Den som fikk meg til å hoppe høyest i stolen i dag, tror
jeg var representanten fra Kristelig Folkeparti, som poli­
tisk i denne saken plasserte seg lenger til venstre enn SV.

2007
2236 19. mars -- Støtteordningen for elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder
(fornybar elektrisitet)
Så vidt jeg forstod, var NRK garantisten for likestillingen
i Norge, og også det at barn ikke skulle opptre på tv smin­
ket og i bikini. Det var også slik at representanten fra
Kristelig Folkeparti hevdet at alle innslag i de reklamefi­
nansierte tv­sendingene -- da også TVNorge og TV 2 -- var
styrt og skreddersydd ut fra hva reklamekjøperne og fir­
maene ønsket skulle være der. Jeg tror nok at programdi­
rektøren i TV 2 og også de som har stor glede av å se TV 2
og TVNorge innimellom, ville reagere ganske kraftig på
det.
For øvrig merket jeg meg at Høyres representant hev­
det at dette forslaget kun er motivert av at man vil bli kvitt
lisensen. Det er mulig at man i Høyre ikke har verken ide­
ologisk eller moralsk ryggrad. Men for Fremskrittspartiet
er faktisk dette med tvangsperspektivet i denne saken
langt viktigere enn kronene. Og her synes jeg også at
Høyre burde ha kommet oss i møte.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 2251)
S a k n r . 2
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om støtte­
ordningen for elektrisitetsproduksjon fra fornybare ener­
gikilder (fornybar elektrisitet) (Innst. S. nr. 147 (2006­
2007), jf. St.meld. nr. 11 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomite­
en vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til
1 time og 5 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på
gruppene:
Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 mi­
nutter, Høyre 10 minutter og Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre 5 minutter
hver.
Det foreslås i tillegg at statsråden får en taletid på inntil
5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg fra partienes hovedtalere og fra medlemmer av
Regjeringen -- innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Torbjørn Andersen (FrP) [10:53:31] (ordfører for
saken): I St.meld. nr. 11 for 2006­2007 foreslår Regjerin­
gen å etablere en rammestyrt støtteordning for økt pro­
duksjon av elektrisitet fra fornybare energikilder. Den
foreslåtte støtteordningen skal ytes som en produksjons­
støtte som skal gis som et fast påslag pr. kWh produsert
fornybar elektrisitet.
Selve støtteordningen skal styres av Enova og finansi­
eres gjennom avkastningene av et såkalt grunnfond for
fornybar energi og energieffektivisering samt Enovas på­
slag på 1 øre/kWh i nettleien. Alt i alt forventes Enova fra
2010 å forvalte ca. 1,6 milliarder kr som skal brukes til
satsing på fornybar energi og energieffektivisering. Cirka
en tredjedel av støtten skal gå til fornybar elektrisitet.
Det er videre lagt opp til at støtteordningen skal diffe­
rensieres for ulike teknologier for elproduksjon. Støtte­
systemet som foreslås, går i korthet ut på følgende:
-- Vannkraft gis et påslag på 4 øre/kWh for de første
3 MW installert kapasitet.
-- Vindkraft gis et påslag på 8 øre/kWh.
-- Biokraft og umodne teknologier gis et påslag på
10 øre/kWh.
Denne støtten skal gis over en tidsperiode på 15 år, og
satsene skal avkortes når strømprisene eventuelt oversti­
ger systemprisen på Nord Pool med 45 øre/kWh.
For mer utfyllende detaljer vedrørende den foreslåtte
støtteordningen for fornybar energi vil jeg for øvrig, som
ordfører for saken, få henvise til innholdet i stortingsmel­
dingen og i innstillingen -- og til det som framkommer i
dagens debatt.
Regjeringen har -- med rette, vil mange si -- måttet tåle
betydelig kritikk for de svake virkemidlene for økt pro­
duksjon av fornybar elektrisitet som det legges opp til i
denne stortingsmeldingen. Det har fra mange hold vært
rettet kritikk mot -- og vært en massiv misnøye med -- Re­
gjeringen i denne sak. Både en samlet politisk opposisjon
her på Stortinget, aktørene i bransjen og miljøorganisasjo­
nene er av den oppfatning at økt satsing på fornybar ener­
gi krever sterkere virkemidler enn det Regjeringen fore­
slår i denne meldingen.
I forbindelse med opposisjonens misnøye med stor­
tingsmeldingen fremmes det fra opposisjonspartiene en
rekke forslag som partiene enten står samlet bak, eller i
ulike konstellasjoner står sammen om.
Det er et betegnende fellestrekk ved den kritikk som er
framkommet mot Regjeringens svake satsing på fornybar
energi, at et pliktig elsertifikatsystem ville ha vært et bed­
re støttesystem for å fremme fornybar elproduksjon i
Norge enn det støttesystemet Regjeringen nå fremmer
forslag om.
Det var med en ikke ubetydelig undring og fortvilelse
at både en samlet opposisjon på Stortinget og aktørene i
kraftmarkedet i februar 2006 måtte konstatere at Regje­
ringen uttalte at en felles sertifikatordning med Sverige
ikke lot seg gjennomføre, med den kanskje noe tvil­
somme begrunnelse at ordningen ville bli for dyr for nors­
ke strømkunder. Dette var en noe merkelig argumenta­
sjon.
Når det gjelder sertifikatordningen, er det tvert imot
grunn til å anta at en slik ordning ville ha utløst såpass
mye ny kraftproduksjon at det i seg selv ville ha dempet
markedsprisene på strøm. Dermed ville lavere markeds­
priser på strøm ha kunnet kompensere for den merpri­
sen kundene ville ha måttet betale for sertifikatstrøm­
men.
Etter at forhandlingene om et felles norsk­svensk el­
sertifikatsystem eller ­marked strandet, var imidlertid ol­
je­ og energiministeren raskt ute med å love at Regjerin­
gen skulle komme tilbake med et støttesystem for forny­
bar elproduksjon som skulle være minst like godt som det
man forventet at et elsertifikatsystem ville være.

19. mars -- Støtteordningen for elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder
(fornybar elektrisitet)
2237
2007
Med respekt å melde: Man må trolig være medlem av
Regjeringen for å tro at det støttesystemet som det nå
fremmes forslag om, er minst like godt som et pliktig el­
sertifikatsystem ville ha vært. Per i dag er det svært få ak­
tører i kraftbransjen som tror at den foreslåtte støtteord­
ningen fra Regjeringen vil utløse tilstrekkelig med inves­
teringer i økt kraftproduksjon i Norge framover.
Av bl.a. disse viktige grunner ber samtlige opposi­
sjonspartier om at St.meld. nr. 11 sendes tilbake til Regje­
ringen, og de samme partier foreslår at Regjeringen så
raskt som mulig gjenopptar forhandlingene med Sverige
om et felles svensk­norsk marked for elsertifikater.
Så litt om den overordnede bakgrunnen for økt fokuse­
ring på ny kraftproduksjon. Norge har de siste 10--15 åre­
ne fått en stadig mer anstrengt kraftsituasjon grunnet et
jevnt over økende kraftforbruk i samme tidsperiode uten
at tilstrekkelig ny produksjonskapasitet er blitt bygget ut.
Dette har medført at Norge i hele syv av de elleve siste
årene har vært nettoimportør av strøm for å dekke opp det
innenlandske kraftforbruket vårt. Bare takket være mulig­
hetene for kraftutveksling med det nordiske markedet og
Europa har Norge unngått skyhøye kraftpriser og kraft­
mangel i enkelte år.
På tross av Norges svært rikelige tilgang på energires­
surser, der vi årlig eksporterer rundt 90 pst. av landets to­
tale energiproduksjon, er vi nå stilt overfor en rekke sen­
trale kraftpolitiske utfordringer som vi ikke lenger kan ta
lett på. Den viktigste energipolitiske utfordringen Norge
er stilt overfor i dag, er å sikre en bedre balanse mellom
kraftproduksjon og kraftforbruk i det norske markedet.
Siden nær 99 pst. av Norges kraftforsyning er vannkraft­
basert, kan det -- som vi alle vet -- gi store årlige svingnin­
ger i produksjonen og dermed også store svingninger i
kraftprisene.
Norges forsyning av elektrisk energi er etter manges
mening altfor ensidig basert på vannkraft. Det er ønskelig
med en større fleksibilitet i det norske kraftmarkedet. Her
kommer ikke bare gasskraft, men også vindkraft, små­
kraft og biokraft inn som løsninger som det er verdt å se
på. En gradvis omlegging av det norske energisystemet
fra en noe mindre andel fossile energikilder og vannkraft
til innfasing av andre fornybare energikilder er både riktig
og viktig, men det er en langsiktig prosess som man må
starte nå. Skal vi lykkes, må de rette virkemidlene tas i
bruk så fort som mulig.
Regjeringens målsetting om 3 TWh vindkraft innen
2010 kan nå stå i fare. Henimot alle nye vindkraftprosjek­
ter er nå lagt på is. For eksempel mener Energibedriftenes
landsforening, EBL, at nesten ingen vindkraftparker vil
bli realisert med dagens støtteordning, som altså er på
8 øre/kWh.
Fornybare energikilder vil få en stadig større betyd­
ning i årene som kommer. Nylig gikk EU inn for at
20 pst. av energiforbruket skal være fornybar energi innen
2020. Det gjenstår imidlertid å se om landene klarer å nå
dette målet, så dette er for så vidt en annen sak, men det
er viktig med økt fleksibilitet for å kunne håndtere
svingningene i kraftproduksjonen og etterspørselen bed­
re i Norge.
Norge hadde et kraftoverskudd da det frie kraftmarke­
det ble etablert fra 1991. Det har vi altså ikke lenger.
Kraftoverskudd er blitt til kraftunderskudd selv i et normal­
år, og forsyningssituasjonen er blitt stadig mer sårbar for
årlige nedbørsvariasjoner og temperatursvingninger. I så
måte er det etter mitt syn et alvorlig tankekors at Regje­
ringen ikke er i stand til å fremme et mer ambisiøst forslag
for å øke kraftproduksjonen i Norge enn det som fram­
kommer i St.meld. nr. 11, som vi behandler her i dag.
Avslutningsvis tar jeg opp de forslagene der Frem­
skrittspartiet er medforslagsstiller, og de forslagene Frem­
skrittspartiet står alene bak.
S o l v e i g H o r n e hadde her overtatt president­
plassen.
Presidenten: Representanten Torbjørn Andersen har
tatt opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Terje Aasland (A) [11:03:57]: Fremskrittspartiet er,
slik jeg oppfatter det, et markedsliberalistisk parti, som vil
at statens inngripen overfor privatfolk og bedrifter skal re­
duseres, og at statens innkreving av avgifter og egenande­
ler skal opphøre.
Mitt første spørsmål er da: Er Fremskrittspartiet nå be­
tenkt over at de gjennom sitt primære forslag, som repre­
sentanten Torbjørn Andersen nå la fram om grønne serti­
fikater, faktisk henter inn beløp i milliardklassen fra nors­
ke strømkunder?
Det andre spørsmålet er: Er Fremskrittspartiet betenkt
over at flere hundre millioner kroner av dette muligens
ville gått til prosjekter i Sverige?
Og for det tredje: Hvordan kan Fremskrittspartiet tilla­
te seg -- når det gjelder en så markedsorientert vare som
strøm nå er blitt, og som Fremskrittspartiet gir sin jubel til --
å kreve inn en ekstra strømavgift på 4, 5, 6 eller 7 øre/
kWh?
Torbjørn Andersen (FrP) [11:04:57]: Når det gjel­
der det siste spørsmålet, er jeg faktisk uenig i utgangs­
punktet. Jeg tror det er en feil måte å stille et spørsmål på.
En ordning med et felles svensk­norsk elsertifikatsys­
tem ville gitt dyrere strømpriser i starten -- det er helt sik­
kert -- men etter hvert som det ville fase inn mer strømpro­
duksjon i Norge, ville det senke prisene på strøm i det nor­
diske markedet. Det ville være en merkostnad på kanskje
10--15 pst. på den strømmen som måtte kjøpes inn som
sertifikatstrøm, som er noe dyrere, men det ville altså
dempe kraftprisen i markedet. Det ville kompensere for
denne merprisen på sertifikatstrømmen, slik jeg ser det.
Det foreligger regnestykker totalt sett på at det ikke
ville blitt dyrere strøm for kundene med en sertifikatord­
ning. Derimot ville strømmen etter noen år blitt billigere
for den vanlige sluttbruker i Norge. Fremskrittspartiet har
basert sin støtte til et sertifikatsystem på at det ville blitt
rimeligere strøm over tid.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

2007
2238 19. mars -- Støtteordningen for elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder
(fornybar elektrisitet)
Terje Aasland (A) [11:06:29]: St.meld. nr. 11 om
støtteordningen til elektrisitetsproduksjon er en viktig
sak. Vi har også ved flere anledninger påpekt at landet er
i en sårbar kraftsituasjon. Vi mener derfor at det er viktig
å legge til rette for økt kraftproduksjon så raskt som mu­
lig.
I tillegg til den vannkraftproduksjonen vi i dag har,
trenger vi et mer robust, fleksibelt og ikke minst allsidig
produksjonssystem i framtiden. Et slikt system må være i
stand til å takle både årlige svingninger i nedbøren og se­
songmessige temperaturvariasjoner.
Når vi nå behandler Regjeringens forslag til støtteord­
ning, synes jeg det er verdt å understreke at forslaget er
forutsigbart for investorene gjennom et langsiktig finan­
sieringsopplegg for støtteordningen. Dette underbygger
etter vårt skjønn et robust system som ivaretar de teknolo­
giske og kostnadsmessige forskjellene mellom de produk­
sjonsteknologier som støtteordningen er ment å omfavne.
La meg likevel begynne med noen betraktninger om­
kring de såkalte grønne sertifikatene. Siden månedsskiftet
februar/mars 2006 har opposisjonen i denne sal ved et­
hvert spørsmål om elektrisitetsproduksjon hatt tilnærmet
ett svar, grønne sertifikater, et svar som ikke under noen
omstendigheter er blitt nyansert.
La meg først presisere: Vi var også for grønne sertifi­
kater. Det var derfor vi skrev det inn som en del av Soria
Moria­erklæringen. Vi var også for grønne sertifikater,
men ikke for enhver pris, slik enkelte andre tilsynelatende
er. Forhandlingene med Sverige strandet på hvor mye for­
brukerne i de to landene skulle betale ekstra i strømpris
for å finansiere utbyggingen av ny fornybar energi. Vi vil­
le altså ikke gå inn for en avtale som kunne bety at norske
forbrukere skulle betale dobbelt så mye for sertifikatene
som svenske forbrukere, selv om det etter Fremskrittspar­
tiets målestokk kanskje hadde vært å betrakte som ambi­
siøst.
En sertifikatpris er vanskelig å beregne, men noen
prinsipper er viktige å få fram. Det er forbrukerne, strøm­
kundene, som må betale for sertifikatordningen, og jo
høyere sertifikatprisen blir, jo mer må forbrukerne betale.
Dersom hensikten skulle være å fjerne enhver form for ri­
siko som utbygger av vind­, bio­ og vannkraftanlegg måt­
te ha, slik opposisjonen gir uttrykk for, ja, da er det grunn
til å tro at regningen til norske forbrukere ikke ville vært
helt ubetydelig. Da dreier det seg om beløp som er lettere
å uttale i milliarder enn i millioner. For det andre var det
grunn til å frykte at mye av det norske forbruket som skul­
le betales gjennom et sertifikatmarked, ville gå til å fi­
nansiere prosjekter i Sverige.
I Arbeiderpartiet har vi et godt forhold til våre nordiske
naboer, også til svenskene. Men til tross for dette synes vi
det er noe urimelig at kanskje flere hundre millioner kro­
ner krevd inn av norske strømkunder, skulle gå til å subsi­
diere elektrisitetsproduksjon i Sverige, en produksjon vi
sårt trenger i Norge. Vi ønsker derfor å støtte prosjekter i
Norge, og ikke i Sverige. Slik sett er den støtteordningen
som nå foreligger, en målrettet støtte til prosjekter for for­
nybar energi i Norge. Og det må være et godt utgangs­
punkt. I tillegg har vi gjort støtten slik at vi ikke bruker
strømkundenes penger på å støtte prosjekter som er lønn­
somme uten støtte. I et sertifikatmarked ville mest sann­
synlig det skjedd at allerede lønnsomme prosjekter hadde
fått støtte, støtte som var krevd inn av strømkundene i
Norge.
Så til selve saken. Selve forslaget går ut på en støtte­
ordning pr. produsert kWh -- 10 øre til biokraft, 8 øre til
vindkraft og 4 øre til vannkraft opp til 3 MW. Vi mener
dette er et balansert forslag, som vil bidra til å utløse ro­
buste prosjekter. Forslaget er altså ikke ment å utløse et­
hvert påtenkt elektrisitetsprosjekt, men fornuftige, robus­
te prosjekter som har langsiktighet i seg. Vi mener også at
det er store forskjeller på kostnadsnivået mellom vann­
kraft, vindkraft og biokraft, slik at en teknologinøytral
ordning som sertifikatmarkedet skal være, ville virket
ugunstig og faktisk ikke stimulert de produksjonsordnin­
gene vi faktisk ønsker å prioritere. For å få en mest mulig
presis støtteordning samtidig som vi ønsker mest mulig
produksjon ut av tilskuddsmidlene, har vi derfor valgt å
differensiere støtten mellom de ulike teknologiene. Slik
sett mener vi det er rett å gi mest til biokraft og minst til
vannkraft, som nok framstår som den mest robuste og
mest lønnsomme produksjonsmetoden.
Elsertifikatordningen ville gitt det samme tilskuddet til
alle teknologier og ikke understreket de kostnadsforskjel­
lene som faktisk er der mellom de ulike teknologiene. I
debatten som nå har pågått i lang tid, uttaler dessverre en­
kelte i opposisjonen at rammebetingelsene også for ut­
bygging nå er endret. Det medfører ikke riktighet. Jeg sy­
nes det er verdt å understreke at rammebetingelsene for
utbygging av ny elektrisitetsproduksjon ikke ble avklart
av den foregående regjeringen, Bondevik II­regjeringen.
Regjeringen Stoltenberg varslet allerede gjennom Soria
Moria­erklæringen at dersom et grønt sertifikatmarked
ikke lot seg gjennomføre som forutsatt, skulle andre vir­
kemidler gjennomføres. Og det er jo nettopp det vi nå gjør
i form av rammebetingelser for ny fornybar elektrisitets­
produksjon, rammebetingelser som tidligere ikke er satt,
selv om man enkelte ganger skulle tro at rammebetingel­
sene her har ligget klare i mange år. Slik er det altså ikke.
Bondevik II­regjeringen klarte ikke å legge langsiktige
rammebetingelser for denne næringen i form av en støtte­
ordning.
Når det gjelder overgangsordningene, er disse opprett­
holdt og i tillegg utvidet. Dette betyr at overgangsordnin­
gen også vil gjelde for biokraftverk. Ett eksempel som er
verdt å nevne i den sammenheng, er Södra Cell, som gjen­
nom sin industriproduksjon har et biokraftverk bygd før
1. januar 2004, et biokraftverk som altså ikke ville fått
støtte gjennom en ordning med grønne sertifikater. For
Arbeiderpartiet har det vært viktig å få utløst støtte også
for denne type kraftproduksjon bygd før 2004, og takket
være Regjeringens opplegg nå, får Södra Cell støtte for
sin elektrisitetsproduksjon fra 1. januar 2009.
Samlet sett mener vi at den støtteordningen som nå lig­
ger på bordet, faktisk vil bidra til at flere utbyggingspro­
sjekter vil kunne realiseres, også prosjekter som fram til i
dag ikke er realisert på grunn av for store økonomiske ri­
sikoforhold. Hovedinnretningen med støtteordningen er

19. mars -- Støtteordningen for elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder
(fornybar elektrisitet)
2239
2007
altså å bidra til en reduksjon i den risiko som følger av sli­
ke prosjekter, og vi mener nå at støtten for de ulike tekno­
logiene er balansert og vil bidra til å utløse robuste pro­
sjekter.
Vi har merket oss at det er uttrykt bekymring over i
hvor stor grad støtteordningen vil føre til investeringer.
Jeg vil da vise til at det i stortingsmeldingen legges vekt
på at støtteordningen skal vurderes fortløpende i forhold
til utviklingen i markedet for fornybar elektrisitet. Men
jeg vil samtidig understreke at hensikten med støtteord­
ningen er ikke å fjerne risikoen som naturlig påhviler en
investor, eller støtte allerede lønnsomme prosjekter. Støt­
teordningen skal bidra til å redusere risikoen og utløse nye
investeringer.
Avslutningsvis vil jeg nevne at støtteordningen skal fi­
nansieres slik at man unngår kø, og at finansieringsbeho­
vet utover rammen skal finansieres ved tilleggsbevilgnin­
ger. Jeg er glad for at vi i dag ikke innfører en sertifikat­
ordning som strømkundene i Norge må betale for, eller en
ordning hvor vi overfører millioner av kroner til svenske
produksjonsanlegg, eller bruker innkrevde midler fra
norske strømkunder til å subsidiere allerede lønnsomme
kraftanlegg. Jeg er derimot glad for at vi i dag får en støt­
teordning som er robust og langsiktig og tilpasset kost­
nadsvariasjonene mellom de ulike produksjonsformene,
for at vi avlaster risikoen for investorene, og for at ordnin­
gen i sin helhet innrettes mot produksjon i Norge. Jeg kan
derfor på det varmeste anbefale å stemme for ordningen
og for flertallsinnstillingen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [11:15:17]: Representanten
Aasland har rett i én ting i innlegget sitt. Det er at dette er
en viktig sak. Derimot er det å påstå at det er en robust
innstilling vi nå behandler, og en robust ordning, relativt
optimistisk. Det er egentlig naivt å si at en firesiders stor­
tingsmelding kan behandle en så viktig sak på en grundig
og seriøs måte.
Men demagogen Aasland kommer fram når han sier at
grunnen til at de ikke vil ha grønne sertifikat, er at alle in­
vesteringer ville ha kommet i Sverige. Econ lagde for en
tid tilbake en analyse som viser at investeringer tvert imot
ville ha kommet i Norge, fordi det er i Norge vi har det
største uutnyttede vindpotensialet, småkraftverkpotensia­
let og bioenergipotensialet. Sverige har kommet mye len­
ger enn oss når det gjelder bioenergi, og dermed er de sto­
re prosjektene der allerede realisert.
Når det gjelder kostnader, har det vært nevnt 5--6--7
øre. Hvor kommer det tallet fra? Econ viser at kostnadene
gjerne vil ligge på 1,5 øre. Når vi vet at Regjeringen alle­
rede drar inn 1 øre til energiformål og 10 øre i tillegg på
elavgiften, ville det ikke da vært bedre å få en ordning
med grønne sertifikat og heller kompensert for kostnaden
med lavere elavgift?
Terje Aasland (A) [11:16:24]: Vi har gjennom det
forslaget til støtteordning som nå foreligger, valgt å foku­
sere på robuste og gode prosjekter i Norge. Sertifikatord­
ningen i fellesskap med Sverige, som Solvik­Olsen refe­
rerer til, hadde ingen garanti for hvor produksjonen ville
måtte havne. Men et sertifikatsystem vil også selvfølgelig
tiltrekke seg de mest robuste kraftanleggene, mest sann­
synlig anlegg for vannkraft, i hvert fall i første fase. Vi har
en innretning som på en måte prioriterer alle de formene
for teknologi som vi ønsker å framheve og understøtte i
Norge. Det er forutsetningen med denne ordningen. Vi
mener at den vil utløse investeringer, og at vi nå får en
støtteordning som til tross for at den vil bli vurdert, vil ut­
løse nye kraftprosjekt i Norge, i motsetning til hva vi ville
ha fått med grønne sertifikater.
Presidenten: Taletiden er ute.
Børge Brende (H) [11:17:40]: Noen ganger kan det
være greit å avstemme kartet med terrenget. Det var et
flammende innlegg representanten holdt fra talerstolen.
Men i komiteen har vi hatt en høring knyttet til det forsla­
get Regjeringen har lagt frem. Da var det bortimot sam­
stemmighet blant dem som var på høring, om at det for­
slaget som Regjeringen har lagt frem, ikke vil utløse en
tilstrekkelig grad av den nye fornybare energien som er
gryteklar til å igangsettes.
Vi kan selvsagt diskutere dette med grønne sertifikater.
Det er nesten blitt paradoksalt at Arbeiderpartiet var en
sterk tilhenger av det tidligere. Det som nå er problemet,
er at vi ikke får utløst tilstrekkelig fornybar energi som er
gryteklar. Da har man et problem.
Siden man lovte minst like gode støtteordninger med
det nye systemet som med grønne sertifikater, er mitt
spørsmål til representanten: Mener representanten at støt­
teordningene til fornybar energi blir minst like gode nå
som de ville ha vært med et grønt sertifikat­marked?
Terje Aasland (A) [11:18:51]: Når det gjelder den
ordningen som vi nå foreslår, og den høringen som har
vært, er det vel liten tvil om at de som planlegger investe­
ringer i denne type produksjonsanlegg, håper på størst
mulig -- skal vi si -- risikoavlastning i form av støttetiltak
og at de slik sett uttrykker litt tilbakeholdenhet når ord­
ningen som er fremmet, kanskje ikke fullt ut innfrir det
støttenivået de hadde forventet. Jeg skjønner det, men det
gir ikke grunnlag for å si at denne ordningen som nå er
foreslått, ikke vil utløse nye prosjekter. Det er også snakk
om hvilket avkastningsgrunnlag som skal ligge til grunn
før nye investeringsbeslutninger tas. Ordningen er ikke
ment helt og holdent som en risikoavlastning. Den er kun
ment til å avlaste deler av den risikoen som påhviler inves­
toren.
Til støtteordningen: Ja, jeg synes den er god nok slik
som den foreligger.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:20:08]:
Det er med tungt hjerte at Stortinget i dag vil vedta et støt­
tesystem som ikke vil utløse nok fornybar energi sam­
menlignet med de mengder kraft vi trenger. Representan­
ten Aasland var selv inne på dette med at vi er sårbare når

2007
2240 19. mars -- Støtteordningen for elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder
(fornybar elektrisitet)
det gjelder kraftproduksjon. Dessverre vil ikke det vi ser i
dag, utløse nok energi.
Vi er enige i at vi er sårbare. Jeg mener også at det er
et tydelig råd fra bransjen om at dette ikke vil utløse nok.
Jeg er uenig i representantens analyse, at bransjen er til­
bakeholden. Jeg møter mye entusiasme, og jeg møter mye
pågangsmot for å være med på å produsere ny fornybar
energi.
Mitt spørsmål blir: Vil Arbeiderpartiet, som det største
regjeringspartiet, på et eller annet tidspunkt ta inn over
seg signalene og være med på å revurdere ordningen, slik
at vi får utløst den energien vi trenger?
Terje Aasland (A) [11:21:14]: Vi har sagt gjennom
stortingsmeldingen og understreket i denne debatten at vi
ønsker å følge utviklingen i markedet knyttet til ny forny­
bar energi. Det står vi selvfølgelig ved, men at vi skulle
endre ordningen og innretningen på bakgrunn av de anta­
gelser som Kristelig Folkeparti legger til grunn her, synes
jeg er noe tidlig. Jeg velger faktisk å se det slik at den sam­
lede ordningen som Regjeringen nå legger opp til, vil ut­
løse gode prosjekter, robuste prosjekter, uten at vi fullt ut
går inn og tar risikoen for utbyggerne, men vi tar store de­
ler av den.
Det er mange prosjekter innenfor ny, fornybar energi
som er lagt fram for oss, og som viser kanskje en avkast­
ning på 7 pst. uten at de investerer. Det som en da vil måtte
gjøre for å utløse nye investeringer, er faktisk å lage en
støtteordning som bidrar til at avkastningen skal ligge ut­
over 7 pst. Det synes vi er urimelig, i og med at den ord­
ningen som Kristelig Folkeparti først og fremst ønsker, er
en innkreving av penger fra norske strømkunder.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Børge Brende (H) [11:22:51]: Deng Xiaoping sa en
gang at det viktigste er ikke om katten er svart eller hvit,
men at den fanger mus. Det som er det viktige i dag, er å
få et system som utløser fornybar energi i Norge, og vi har
mange gryteklare prosjekter. Hvorfor er det viktig med
fornybar energi i Norge? Det er viktig for at Norge skal nå
sin målsetting knyttet til Kyoto­protokollen. Ny fornybar
energi slipper ikke ut CO 2 , og vi trenger mer av en slik
energi. Norge er også i en utsatt situasjon når det gjelder
strøm.
Det er selvsagt helt utrolig at et land som eksporterer
tolv ganger så mye energi som det selv forbruker, står i
fare for å havne i en strømkrise. Det skyldes jo at 99 pst.
av elektrisiteten vår kommer fra vannkraft. Hvis det reg­
ner mye et år, er vi i den situasjonen at vi eksporterer, og
hvis det regner lite, mangler vi 30 TWh. Da produserer vi
90 TWh, men så bruker vi 120 TWh. Utfordringen er der­
for å skaffe 30 TWh, som gjør oss robuste også i et år det
regner lite. Dette har det vært bred enighet om på Stortin­
get gjennom mange år. Det var også bred enighet om at
grønne sertifikater skulle være den ordningen som skulle
utløse de gryteklare prosjektene for fornybar energi.
I forhandlingene med Sverige ble ikke den norske og
den svenske regjeringen enige. Forhandlingene brøt
sammen. Regjeringen skulle da, som også statsråden sa
ved flere anledninger, komme opp med et system som var
minst like bra som de grønne sertifikatene. I høringen i
komiteen fikk vi dokumentert at det systemet som nå had­
de kommet ikke var minst like bra. Veldig mange prosjek­
ter for fornybar energi droppes. Det er den første lakmus­
testen. Nivået i støtteordningene for de ulike energibærer­
ne er objektivt sett -- det tror jeg ikke det kan være noe
uenighet om -- lavere enn hva som ville ha vært ved et grønt
sertifikat­marked, i alle fall hvis man sammenlikner med
Sverige.
I Sverige har man støtteordninger for bioenergi, små­
kraftverk o.l., på 15--20 øre. Den støtten vi snakker om
her, er på 4--10 øre, knyttet til de ulike energibærerne.
Hvordan man da kan hevde at støtteordningen for et små­
kraftverk som ønskes utbygd, og som får 6 øre i Norge, er
en like bra støtteordning som man ville fått ved et grønt
sertifikat­marked med 15--20 øre, forstår jeg bare ikke.
Det er interessant når Arbeiderpartiet nå bruker så mye
tid og krefter på å slakte ordningen med grønne sertifika­
ter, at forbrukerne må betale for den selv. Målet fra et
samlet storting var jo faktisk at man ønsket å etablere dis­
se grønne sertifikat­ordningene. Det er litt forunderlig at
man bruker så mye krefter på å argumentere mot det sys­
temet. Det hadde blitt et lite påslag for forbrukerne, men
jeg tror at det påslaget raskt ville ha jevnet seg ut gjennom
at det også hadde blitt økt energiproduksjon. Slik sett ville
vi fått mer stabile priser.
Men nå lar jeg det ligge og går tilbake til det jeg sa inn­
ledningsvis om Deng Xiaoping. Det spiller i og for seg in­
gen rolle hvilken farge det er på katten, bare den fanger
mus. Hele poenget er at dette systemet her fanger ikke
musa heller. Det fanger rett og slett ikke opp det vi nå
trenger, mer fornybar energi, for støtteordningene er for
dårlige til at vi får utløst det. Det er dårlig energipolitikk
sett i forhold til fremtidige strømkriser som kan virke i po­
sitiv retning for at man får økt energiproduksjonen, og det
er dårlig klimapolitikk. Hvis man først skulle hatt det sys­
temet som Regjeringen nå har lagt opp til, måtte det også
vært innrettet i større grad slik at det hadde utløst de gry­
teklare prosjektene.
En annen ulempe og svakhet med det systemet som nå
er utformet gjennom Enova i Trondheim -- det er selvsagt
en formildende faktor at Enova ligger i Trondheim -- er at
det nå må notifiseres til og godkjennes av ESA. Vi kan da
kanskje først få en godkjenning av dette sommeren 2008.
Mye vann vil renne i havet før dette systemet er oppe og
går, og Norge får ikke utløst så mye fornybar energi som
vi trenger. Derfor tror jeg ikke at vi har sagt siste ord i den­
ne saken. Vi skal i løpet av våren også ha forhandlinger i
Stortinget, forhåpentligvis, om et klimaforlik. En forut­
setning for å nå Norges målsettinger er at vi får et bedre
støtteregime enn det som ligger på bordet i dag.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tore Nordtun (A) [11:28:16]: Representanten Børge
Brende gikk høyt på banen i sitt innlegg nå også, som han
pleier å gjøre når han snakker om grønne sertifikater. Men

19. mars -- Støtteordningen for elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder
(fornybar elektrisitet)
2241
2007
det blir lite konkret. Jeg tror at den kinesiske presidenten
som så på både fargen på musa og andre ting, var langt
mer konkret.
La meg ta et eksempel: Sist vi snakket om grønne ser­
tifikater, var faktisk da energi­ og miljøkomiteen var i
Hammerfest nå sist uke. Da ble det fra Hammerfest Strøm
-- jeg tror det var det de kalte seg -- presentert et tidevanns­
kraftverk som de vurderte. Det var et åpent møte, så jeg
refererer det her i Stortinget, og da lanserte Børge Brende
at hvis vi hadde hatt grønne sertifikater, hadde det gått rett
inn i de grønne sertifikatene. Det hadde ikke vært noe pro­
blem i det hele tatt. Men da bør Børge Brende sette seg inn
i hva de grønne sertifikatene er i Sverige, og hva vi hadde
å gjøre med der. Dette tidevannsprosjektet ville ikke gått
inn under det grønne sertifikat­markedet.
Jeg er egentlig litt forundret over at han trekker inn en
av de største statslederne og fanging av mus. Børge Bren­
de har ikke vært konkret på ett eneste punkt når det gjelder
konkrete prosjekter, og heller ikke i forhold til hvor mye
disse ville ha kostet for forbrukerne.
Presidenten: Presidenten må be representantene hol­
de seg til den oppgitte taletiden.
Børge Brende (H) [11:29:36]: Man skal lytte når re­
presentanten Tore Nordtun snakker om å være høyt på ba­
nen her i denne saken, i hvert fall når det gjelder å heve
stemmen. Det er jo noe Tore Nordtun kan en del om.
Det var vel ikke fargen på musa jeg var opptatt av, eller
Deng Xiaoping. Heller ikke fargen på katten spilte så stor
rolle, forutsatt at den fanget mus. Stort sett var det vel det
som var poenget. Det er det som er poenget her også. Det
er viktig at man har et system som får utløst den fornybare
energien som Norge trenger.
Det er riktig, som representanten Nordtun også sier, at
det ikke var noe lukket møte vi hadde i Hammerfest -- tvert
imot. Pressen var også til stede. Finnmark Dagblad, som
åpenbart har fulgt veldig godt med, skrev at jeg hadde sagt
at grønne sertifikater, med sine høyere støttesatser enn det
man nå har for disse prosjektene, ville ha utløst mer for­
nybar energi.
Når det gjelder det konkrete prosjektet i Hammerfest,
ville man ikke ha vært helt i mål, for det er også en inves­
teringskostnad. Det står i avisen, og det var det jeg sa.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Akhtar Chaudhry (SV) [11:31:04]: Omlegging til
mer miljøvennlig energiproduksjon står helt sentralt i den
rød­grønne energipolitikken. For SV har mer effektiv
energibruk, overgang fra oppvarming med strøm til bio­
energi og ny fornybar kraft lenge hatt hovedprioritet.
Jeg er fornøyd med at den rød­grønne regjeringen i lø­
pet av bare drøyt ett år har klart å få på plass flere vedtak
av stor betydning for en miljøvennlig energiomlegging i
Norge. De viktigste vedtakene har vært økning av overfø­
ring til Enova, CO 2 ­avgift på gass til oppvarming, krav til
lavere energiforbruk i nye bygg og tilskudd til energispa­
ring i husholdningene. Gjennom etableringen av et grunn­
fond for ny fornybar energi øker den rød­grønne regjerin­
gen overføringene til Enova med nesten 1 milliard kr pr.
år. Det har aldri før vært brukt så mye penger til miljø­
vennlig energiomlegging som under den rød­grønne re­
gjeringen. Regjeringen har også satt et nytt og mer ambi­
siøst mål for energisparing og ny fornybar energiproduk­
sjon. Vi arbeider nå for å nå 30 TWh innen 2016.
Jeg undrer meg derfor litt over kritikken fra opposisjo­
nen i denne saken. Hvorfor -- kan man spørre -- etablerte
de ikke de rammebetingelsene de nå etterlyser, da de selv
satt i regjering?
Trusselen om farlige klimaendringer, i kombinasjon
med en til tider anstrengt energisituasjon, gir oss store ut­
fordringer i energipolitikken. Min vurdering er at det aller
viktigste blir å effektivisere energibruken. I Norge er vi på
verdenstoppen når det gjelder sløsing med energi. Foku­
set i energidebatten må derfor ikke bare være på ny utbyg­
ging av kraft. Redusert energiforbruk er enda viktigere. I
Norge bruker vi over 30 TWh elektrisk kraft bare på opp­
varming. Dette er sløsing med en verdifull energiressurs.
Regjeringen har derfor valgt å stadfeste at to tredjedeler
av energifondet skal brukes på energisparing og varme.
Dette innebærer en kraftig opptrapping på dette området.
Jeg har registrert at det er stilt spørsmål om den fore­
slåtte støtteordningen for fornybar kraft er god nok. Jeg
har samtidig registrert at det er fattet beslutninger om å in­
vestere i både nye småkraftverk og vindkraft, etter at ord­
ningen ble lansert. Det er også meldt interesse fra bioener­
giprodusenter. Jeg vil samtidig minne om at regjerings­
partiene i sine flertallsmerknader viser til stortingsmel­
dingen, som varsler at ordningen vil bli vurdert i forhold
til markedsutviklingen for fornybar kraft, og at det vil bli
gitt tilleggsbevilgninger dersom det skulle bli behov for
finansiering utover avkastningen fra energifondet.
Jeg vil avslutte med å minne om at Norge har store
energiressurser innen ny fornybar energi. SV har i flere
tiår kjempet for at vi skal satse mer på utnyttelse av disse
ressursene. Jeg er derfor svært glad for at det nå ser ut til
å være stor oppslutning i Stortinget om det SV lenge har
kjempet for at man skal fokusere mer på i norsk energipo­
litikk.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [11:35:13]: Representan­
tens beskrivelse av at det er stor oppslutning om den poli­
tikken som Regjeringen nå legger fram, vitner om propa­
gandaretorikk og ikke om realiteter. Sjelden har vel en så
omfattende sak med så lang virkning hatt så lite flertall og
så stor motstand i Stortinget som det vi opplever i dag.
Representanten skryter av at det brukes et enormt stort
pengebeløp. Ja, det er riktig. Men han skryter lite av resul­
tatene. Han merker seg derimot at det er blitt foretatt in­
vesteringer i småkraftverk og vindkraft. Det er alltid hyg­
gelig når en merker seg ting, men jeg håper at represen­
tanten også har merket seg at langt flere prosjekt skrinleg­
ges som følge av Regjeringens politikk. Spørsmålet er om
representanten på høringen i energi­ og miljøkomiteen
merket seg at 14 av 14 høringsinstanser sa at de ikke trod­

2007
2242 19. mars -- Støtteordningen for elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder
(fornybar elektrisitet)
de at Regjeringen med denne politikken ville klare å opp­
nå de resultatene som de hadde satt seg som mål.
Akhtar Chaudhry (SV) [11:36:15]: Vi registrerer at
det er kritikk, men samtidig registrerer vi at det er mange
aktører der ute som mener at det viktigste i dette landet er
at vi har en godt utbygd infrastruktur, og at vi har stabilitet
i konsesjonene og resten av byråkratiet. Disse forholdene,
i kombinasjon med den ene milliarden som vi nå legger på
bordet, er vi sikre på vil utløse mye ny fornybar energi.
Så har vi sagt -- jeg håper at representanten har merket
seg det -- at vi etter hvert vil vurdere det som nå skjer ute
i markedet, og så komme tilbake med flere penger dersom
det er behov for det. Poenget er å få utløst mye fornybar
energi, som vi trenger i dette landet, og vi har håp om at
det vil skje.
Ivar Kristiansen (H) [11:37:33]: I opposisjon gikk
SV lengst av alle partier i å kreve en ordning med et
norsk­svensk grønt sertifikat­marked. Hva kommer det av
at SV er først i posisjon til å sørge for at en slik ordning
blir vraket? Hva kommer det av at man nå -- når man har
dokumentasjon som viser at svenskene i dag mottar rundt
20 svenske øre i støtte fra stat og strømkunder, som driver
frem det ene prosjektet etter det andre med ny fornybar
energi -- vraker en ordning som eksempelvis med 5 øre
påslag for den norske strømkunden kunne ha gitt armslag
for å investere 3, 4 eller 5 milliarder kr i ny fornybar ener­
gi? SV velger heller 880 mill. kr på plass i år 2009, til
sammenligning. Hva kommer det av at SV har tapt alle
sine ambisjoner på dette området?
Akhtar Chaudhry (SV) [11:38:37]: Jeg registrerer
at Høyre nå har inntatt opposisjonen med den retorikken
som nå fremføres her. Jeg ønsker å minne representanten
Ivar Kristiansen om at i foregående periode satt faktisk
Høyre i regjering, og de hadde til og med miljøvernminis­
teren. Jeg husker ikke hvilke konkrete grep Høyre tok for
at fornybar energi f.eks. skulle utløses, eller for at våre
forpliktelser skulle oppfylles i forhold til Kyotoprotokol­
len. SV er ambisiøs. Vi har store ambisjoner, og har gjort
en jobb i en mannsalder for at klimautfordringene skal tas
på alvor. Derfor har vi lagt på bordet en hel milliard kr for
å utløse fornybar energi. Vi er sikre på at denne ordningen
kommer til å gi resultater. Så har vi igjen sagt at vi, utover
det, åpner for å vurdere å legge flere penger på bordet.
Gunnar Kvassheim (V) [11:39:51]: Dette må være
en trist dag for SV, som har vært en pådriver for å utløse
fornybar energiproduksjon, når de må legge fram et sys­
tem som parkerer prosjekter og ikke utløser dem.
Representanten sa at det var en historisk satsing. Feilen
som regjeringspartienes representanter gjør, er at de sam­
menligner et system som skal virke framover i tid, med et
system som har virket i årene som ligger bak oss. Det vi
må sammenligne, er systemet som legges fram nå, med et
opplegg med grønne sertifikater. Da vil det Regjeringen
nå legger opp til, bare utgjøre en mindre del av det støtte­
beløpet sertifikatsystemet ville ha innebåret.
Men så til spørsmålet. Venstre har prøvd å få innsyn i
det beslutningsgrunnlaget som ligger bak de foreslåtte
støttenivåene. Det synes ikke som om det finnes noen do­
kumentasjon for at dette er rett nivå til å utløse nødvendig
produksjon. Er SV kjent med begrunnelsen for det støtte­
nivået som er valgt? Og: Har en sett noen dokumentasjon
på at det er tilstrekkelig?
Akhtar Chaudhry (SV) [11:40:56]: Jeg tror jeg vil
gjenta litt av det svaret som jeg gav til en annen represen­
tant her tidligere, som var fra et parti som var en del av re­
gjeringen i forrige periode. Jeg registrerer at Venstre nå er
veldig på hugget og ønsker å presentere seg som et veldig
miljøvennlig parti. Jeg minner igjen også Venstres repre­
sentant om at Venstre hadde hele fire år på seg til å frem­
legge det de nå etterlyser. Det er det ene.
Det andre er at all dokumentasjon og informasjon som
var nødvendig for å fremme denne saken og fatte en be­
slutning som vi mener er positiv, riktig og fremtidsrettet,
ligger i stortingsmeldingen. Vi er fornøyd med det. Det er
det grunnlaget vi fatter vår beslutning på i dag.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:42:11]:
I dag gir Stortinget støtte til en støtteordning for fornybar
elektrisitet som ikke vil virke. Årsaken til det er at det
foreslåtte støttenivået er for lavt til at det vil utløse inves­
teringer av betydning i fornybar energi. På mange måter
er det vondt å oppleve dette i dag. Det er stor politisk enig­
het om at vi trenger mer fornybar energi, men Regjeringen
og regjeringspartiene evner ikke å utløse investeringer til
de prosjektene som mange utbyggere har klare. Flertallet
evner ikke å skape tillit til at investeringer i fornybar ener­
gi vil gi tilfredsstillende økonomi. Komiteens høring den
8. februar viste dette klart og tydelig, og avisoppslag et­
terpå har også bekreftet dette.
I Adresseavisen før helgen sier statssekretær Utseth
at det ikke er aktuelt å heve støttenivået. Målet om
30 TWh fornybar energi og energisparing innen 2016
står ved lag, og det meste vil komme fra enøktiltak og bio­
energi/­varme, sier statssekretæren. Jeg synes uttalelse­
ne til statssekretæren viser godt hva som er Regjeringens
prosjekt. Det er energisparing, biokraft og ­varme. Hit
vil pengene komme. Det vil imidlertid ikke utløse ve­
sentlig ny kraftproduksjon, men det vil gjøre dagens
energibruk mer effektiv. Dette støtter Kristelig Folke­
parti, men Kristelig Folkeparti mener også at vi trenger
et støttesystem som vil utløse ny kraftproduksjon fra for­
nybare energikilder.
Kristelig Folkeparti mener at vi trenger å utvikle flere
energibærere og ny kraftproduksjon. Et grønt sertifikat­
marked hadde klart å få dette til. Vi vet at Regjeringen
lovte et støttesystem som skulle være minst like godt. Vi
vet vel også at dagens melding ikke oppfyller dette. Spa­
ring utløser heller ikke ny kraftproduksjon, det frigjør
kraft. Men da må også Regjeringen fortelle hvor den vil
frigjøre kraft. En trenger kanskje ikke være den største
spåkone for å se at industrien må bruke mindre, og at in­

19. mars -- Støtteordningen for elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder
(fornybar elektrisitet)
2243
2007
dustriarbeidsplasser da kan være truet av Regjeringens
politikk.
Regjeringspartiene har flertall i denne salen og må der­
for ta det politiske ansvar når en nå vedtar en støtteord­
ning som ikke vil ha vesentlig effekt. Flertallet må ta an­
svar for at kraftselskapene ikke investerer, og flertallet må
ta ansvar for at ny næringsvirksomhet innen fornybar
energi stopper opp.
Noe av det mest konstruktive Kristelig Folkeparti kan
gjøre i denne situasjonen, er å foreslå evaluering av støt­
teordningen i 2010. En evaluering da vil eventuelt gjøre
det mulig å starte forhandlinger med Sverige om et felles
sertifikatmarked fra 2012. Dessverre har ikke regjerings­
partiene vist interesse for dette, men vi mener at det ville
være klokt med en slik evaluering.
Regjeringen er opptatt av å fremme fjernvarme som
energikilde. Dette er Kristelig Folkeparti enig i, men da
trenger vi også en gjennomgang av rammevilkårene for
fjernvarmeanlegg, for å få større utbredelse av disse i tett­
bygde strøk. Enova har i dag støtteordninger, men vi tren­
ger å se på om tilskuddene også bør omfatte infrastruktu­
ren i rør og konverteringsutstyr i bygg. Kristelig Folke­
parti foreslår derfor en slik gjennomgang i statsbudsjettet
for 2008. Vi vet at bruk av varme er nødvendig for å kunne
få mer biokraft. Derfor vil det være fornuftig å starte med
rammevilkårene for fjernvarmeproduksjon før en forven­
ter ny satsing på biokraft.
Kristelig Folkeparti foreslår også, sammen med Venstre,
en utredning av et energifond for landbruket. Det gjør vi for
å stimulere til å ta i bruk varmen fra gjødsel, ved å investere
i biogassanlegg for å bruke metangassen til kraftproduk­
sjon. Slik kan gårdsbruk bli selvforsynt med hensyn til el
og varme, noe som kan frigjøre el til andre formål. I Kriste­
lig Folkeparti ser vi for oss en fondsordning etter modell av
skogfondet, og vi ber Regjeringen utrede dette. Det er mitt
håp at regjeringspartiene gjennom denne debatten ser for­
nuften i dette og støtter forslaget.
Innstillingen fra komiteen i dag forteller om et mono­
littisk flertall som har stivnet i sin politikk når det gjelder
fornybar energi. Kristelig Folkeparti ønsker å være kon­
struktive, og derfor har vi lagt mer penger inn i potten. Vi
ønsker å øke støtten til fornybare energikilder, men dess­
verre ser det ikke ut til at vi får flertall for dette i dag.
Med dette tar jeg opp de forslag som Kristelig Folke­
parti har i innstillingen.
Presidenten: Representanten Line Henriette Holten
Hjemdal har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Torny Pedersen (A) [11:47:33]: Kristelig Folkeparti
har i den siste tiden pekt på betydningen av nasjonal for­
syningssikkerhet, bl.a. gjennom Dokument nr. 8:21.
Er Kristelig Folkeparti komfortabel med at en ordning
med grønne sertifikater, som norske strømkunder ville ha
måttet betale for, ville kunne ha endt opp med at norske
strømkunder subsidierte svenske kraftprosjekter med fle­
re titalls millioner kroner, når vi selv har behov for en ro­
bust kraftproduksjon?
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:48:13]:
Dagens debatt og dagens innstilling viser nok en gang at
det er sprik mellom regjeringspartiene og statsrådene. Fra
statsråd Enoksen har vi nok av sitater som sier at vi må
forvente en høyere pris, mens i dagens innstilling står det
at vi ikke skal belaste forbrukerne. Dette viser en flertalls­
regjering der det spriker.
For Kristelig Folkeparti er det viktig at vi får økt pro­
duksjonen fra fornybare energikilder. Det er viktig at vi
gjør dette for å sikre forsyningssikkerheten vår. Ja, til en
viss grad vet vi at prisene vil stige, men for Kristelig Fol­
keparti, som er opptatt av energiøkonomisering og spa­
ring, vil det være et viktig virkemiddel det også.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Ola Borten Moe (Sp) [11:49:36]: I denne meldingen
legger Regjeringen opp til et mål om 30 TWh med ny for­
nybar energi fram til 2016. Dette er et svært ambisiøst
mål, som vil skaffe oss den energien vi alle er så opptatt
av for å få et mer robust energiforsyningssystem, for å sik­
re forsyningssikkerheten i de deler av landet der den er
anstrengt, og for å sørge for at prisene i kraftmarkedet blir
mer robuste og rolige.
Det har innledningsvis her vært en lang diskusjon
rundt mål og middel. Fra min side vil jeg si at jeg betrakter
målet å være det avgjort viktigste i det Stortinget debatte­
rer i dag. Man setter seg altså et mål på 30 TWh med ny
fornybar energi fram til 2016. Det er som sagt svært am­
bisiøst, og måten man kommer fram til dette på, er jo det
som har vakt mest debatt.
Børge Brende snakket om katten i sitt innlegg, og po­
enget var at den skulle fange mus. Han mener i likhet med
resten av opposisjonen at dette ikke vil virke. Vi har nå i
overkant av ett år hørt historien om at de grønne sertifika­
tene ville ha vært så mye bedre for alle praktiske formål
enn den ordningen Regjeringen nå legger opp til, og det
har vært snakk om gryteklare prosjekter helt siden den
gangen. Dette er en diskusjon om middel. Jeg legger mer­
ke til at på tross av at opposisjonen gjør sitt beste for å
svartmale situasjonen, er situasjonen den at det faktisk
meldes inn prosjekter hele tiden. Faktisk er det slik at det
er så stor interesse for utbygging av mini­, mikro­ og små­
kraftverk at vi nå var nødt til å utvide saksbehandlingska­
pasiteten hos NVE. Det bygges nå to store vindkraftpro­
sjekter i Trøndelag, i Vikna og i Roan eller Bessaker, og
vi vet at den støtteordningen som er lansert for biokraft,
forbedrer økonomien i byggingen av gasskraftverket på
Skogn betydelig. Jeg synes derfor at opposisjonen går
svært langt -- kanskje altfor langt -- når de sier at dette
overhodet ikke kommer til å utløse det potensialet vi er
avhengige av å utløse.
Selv om disse diskusjonene aldri er særlig fruktbare, er
det sånn at i forrige periode skjedde det svært lite, selv om
behovet for fornybar el og fornybar energi åpenbart var
det samme. Det er ikke noe som har dukket opp etter sep­
tember 2005. Dette har vi visst om lenge, og det skjedde
altså svært lite under den forrige regjeringen. Dette synes
jeg er noe som spesielt Børge Brende bør ta til seg. Han

Trykt 10/4 2007
2007
2244 19. mars -- Støtteordningen for elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder
(fornybar elektrisitet)
har vært både miljøvernminister og næringsminister, og
leser man merknadene, argumenteres det sterkt både på
miljøsiden og på næringsfronten. Det gikk egentlig ikke
mye lenger enn 14 dager etter at regjeringsskiftet var et
faktum, før Børge Brende syntes at alt som var tungt og
leit i dette landet, var den nye regjeringens skyld.
Så er det slik at el er én bit av dette. Varme er en annen
bit, og det er en vesentlig bit. Det peker jo Kristelig Folke­
parti og Venstre på i sine merknader. Det er i grunnen et
paradoks all den tid grønne sertifikater ikke ville ha
innebåret noen støtte til varme og biovarme. I Sverige lig­
ger denne produksjonen på godt over 100 TWh i året. I
Norge ligger den på 16 TWh. Her er det et enormt poten­
sial, og det ville altså ikke vært slik at grønne sertifikater
ville ha hjulpet oss noe særlig på vei her. Men den støtte­
ordningen, den totalpakken, som Regjeringen legger opp
til, tar jo disse utfordringene på alvor, og det vil bli lansert
støtteordninger for utvikling av vannbårne varmesystem i
en helt annen grad enn det som har vært faktum fram til i
dag.
Jeg skal slutte med å gjenta at det er målet som her er
viktig. Det er ikke sikkert at denne støtteordningen er det
eneste svaret på de utfordringene vi møter. Det er heller
ikke sikkert at disse støtteordningene aldri skal revurderes
hvis det viser seg at vi ikke når fram. Men jeg skal avslutte
med å si at jeg er optimist. Jeg er stolt av å kunne tilhøre
det flertallet som faktisk gjør noe med denne saken.
C a r l I . H a g e n hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torbjørn Andersen (FrP) [11:54:52]: Jeg vil kort få
vise til hva Rein Husebø, som er administrerende direktør
i Småkraft AS, og også Isak Liland, som er styreleder i
Småkraftforeninga, sier når det gjelder Regjeringens vra­
king av sertifikatsystemet: Dette er et havari for lokal ver­
diskaping! De viser til at et elsertifikatmarked vil ha en
kostnadsside og en inntektsside. Først går kraftprisen opp
fordi elsertifikatene skal dekkes gjennom kraftprisen. Så
går kraftprisen ned, fordi sertifikatene tilfører ny energi i
markedet. Nettovirkningen på lang sikt blir lavere kraft­
pris. Kostnad og inntekt slår ut på samme sted, nemlig på
kraftprisen, og utjevner hverandre i stor grad.
Da er mitt spørsmål, siden representanten snakket en
del om sertifikater, og det har også vært en gjennom­
gangstone her i dag: Hvilket av disse to støttesystemene
er det mest fortreffelige? Mener Senterpartiet at disse to
ekspertene på dette tar helt feil?
Ola Borten Moe (Sp) [11:55:54]: All den tid vi lyk­
kes med å få ny kraft inn i markedet, vil man få den sam­
me effekten når det gjelder stabilisering av kraftpriser og
muligens også en nedgang i kraftpriser -- hva vet jeg. Det
kommer an på hvor mye man får inn. Og da blir spørsmå­
let: På hvilken måte skal man få dette inn? Jeg registrerer
at det nå er så stor interesse for å bygge ut vannkraft i
Norge at vi var nødt til å utvide saksbehandlingskapasite­
ten hos NVE, for å klare å holde unna noenlunde når det
gjelder søknadsbehandlingen.
Ivar Kristiansen (H) [11:56:39]: Jeg kan ikke gjen­
nom representanten Borten Moes innlegg se et eneste om­
råde hvor han anviser annet enn å fremme en målsetting
på 30 TWh ny fornybar energi innen 2016. Han henviser
til at man har noen prosjekter som ligger klare, men gjen­
nom høringen har vi jo fått anskueliggjort at dette langt
fra er tilfellet. Man er nettopp i en situasjon hvor norske
investorer må se seg om på den andre siden av grensen, for
å finne prosjekter som kan gi lønnsomhet. Når man har
den dokumentasjonen at svenskene siden 2005 har hatt en
progresjon, en utvikling, som er fire ganger bedre enn vi
har i Norge, skjønner jeg ikke hvordan det er mulig å
komme med slike påstander som Borten Moe gjør. Hvor
har Borten Moe sin analyse fra? Hva slags dokumentasjon
er det han henviser til når han i sitt innlegg sier at vi skal
oppnå resultater som er minst like gode som de man har i
Sverige?
Ola Borten Moe (Sp) [11:57:48]: Vi slutter oss nå til
et mål om 30 TWh ny fornybar energi i 2016. Det er vårt
tydelige mål at vi skal nå dette, og som jeg sa i mitt inn­
legg, er det ambisiøst.
Når man ser på de prosjektene som i dag er i ferd med
å realiseres, som det er søkt om, og som vi vet er på trap­
pene, er jeg optimist med tanke på at dette skal lykkes. Da
mener jeg at da er virkemidlene gode nok. Da når vi målet
vårt. Så må vi kunne skille mellom hva som er mål, og hva
som er virkemiddel. Målet her er 30 TWh med ny forny­
bar energi. Målet er ikke virkemiddelet.
S o l v e i g H o r n e hadde her overtatt president­
plassen.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:58:42]: Det
er målet som er viktig, sier representanten Ola Borten
Moe. Jeg tror også at vi trenger politikere som prøver å
føre en politikk for å oppnå disse målene.
Jeg har bare lyst til å komme med et sitat fra fredagens
Adresseavisen:
«Nei, dessverre. Dette var altfor dårlig. Tilbudet er
faktisk dårligere enn det som har vært antydet som
overgangsordninger. Derfor har vi vedtatt ikke å søke
om midler for å bygge ut andre og tredje byggetrinn for
Ytre Vikna Vindpark.»
Dette opplyser energidirektør Kenneth Brandsås i
NTE.
Jeg har også lyst til å vise til gårsdagens vedtak i Sen­
terpartiet: sørge for utvikling og etablering av biogassan­
legg. Jeg regner med at representanten for Senterpartiet
senere i dag vil stemme for det som landsmøtet i går ved­
tok, Senterpartiets politikk fremmet av Kristelig Folke­
parti og Venstre, der vi legger til rette for biogassanlegg
fra gjødsel.
Ola Borten Moe (Sp) [11:59:45]: Det er slik, for å
være konkret når det gjelder biogassanlegg, at hvis man

2245
19. mars -- Støtteordningen for elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder
(fornybar elektrisitet)
S 2006--2007
2007
(Borten Moe)
bruker denne biogassen til å produsere el, blir det bioel,
og man vil få støtte gjennom denne støtteordningen.
Så sa jeg også i mitt innlegg at disse støtteordningene
ikke nødvendigvis er ferdig utviklet. Vi må selvsagt kom­
me tilbake til dette hvis det viser seg at vi ikke er i stand
til å nå målene våre, men foreløpig er jeg optimist. Fore­
løpig fastslår jeg at vi med god grunn kan tro at vi kommer
til å nå de målene vi har satt oss.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Gunnar Kvassheim (V) [12:00:41] (komiteens le­
der): Det er en økt erkjennelse av at vi står overfor store
klimautfordringer. Det er også økende erkjennelse av at
disse klimautfordringene krever kraftfull handling.
Lavutslippsutvalget, som ble nedsatt av Bondevik II­
regjeringen, kommer med en rekke forslag til tiltak de
mener er nødvendige for å få ned klimagassutslippene i
Norge. Ett av de områdene hvor de ber politikerne vise vei
og komme med et skikkelig opplegg, gjelder fornybar
energiproduksjon. Det er beklagelig å måtte konstatere at
mens det blir stadig større enighet om at vi på dette områ­
det har en stor utfordring og må gjøre det som trengs, le­
verer ikke Regjeringen det som er nødvendig for å få økt
fornybar energiproduksjon.
Venstre er opptatt av å få fram at det finnes et stort po­
tensial når det gjelder sparing og en mer effektiv bruk av
energien. Men selv om dette potensialet tas i bruk, mener
vi det er viktig å få økt fornybar energiproduksjon. I et
normalår bør Norge ha som ambisjon å være nettoekspor­
tør. Det betyr at vi ønsker økt fornybar energiproduksjon
som kan bidra til at ren kraft fra Norge kan bli en del av
det nordeuropeiske kraftmarkedet.
Jeg synes på denne bakgrunn -- gitt de utfordringene vi
står overfor -- at det er helt uforståelig at ordningen med
grønne sertifikater ble skrotet. Det framstår som helt
åpenbart at Regjeringen ikke våger å ta den belastningen
det ville vært å øke, på kort sikt, forbrukernes kostnader
ved elforsyning med noen få hundre kr pr. år, selv om for­
brukerne på sikt ville tjent på dette, fordi det kommer inn
ny kraft som kunne dempet de store svingningene en har
i kraftprisene.
Resultatet av at opplegget med grønne sertifikater ble
skrotet, til tross for at tilnærmet alle partier sa de ønsket det,
er at det er blitt svekket tillit i næringene som er tilknyttet
dette, til at politikerne er til å stole på. Det andre hovedre­
sultatet er at vi står igjen med en ordning som er vesentlig
dårligere enn det grønne sertifikater ville representert.
Det er slik at i 2008 vil en tredjedel av rammen til
Enova gå til fornybar energiproduksjon. Det utgjør snaut
400 mill. kr. Det er blitt anslått at virkningene av et grønt
sertifikat­marked ville vært mellom 1,5 milliarder kr og
2,5 milliarder kr. Det ble altså ikke slik som representan­
ter fra Regjeringen sa, at en skulle komme tilbake med et
like godt opplegg. En kommer tilbake med noe som er
vesentlig dårligere.
Dette nye opplegget er da lagt fram og beskrevet i en
veldig tynn stortingsmelding på fire sider. Vi fikk i dag
bekreftet av representanten fra SV at han ikke er kjent
med noen annen dokumentasjon for det foreslåtte støtte­
nivået enn det som ligger i meldingen. I denne meldingen
ligger ingen dokumentasjon på at dette støttenivået vil ut­
løse store mengder fornybar energiproduksjon. Venstre
og andre har forsøkt å få innsyn i dette materialet som de­
partementet har hatt som grunnlag for sine beregninger.
Vi er styrket i troen, gjennom disse rundene, på at det ikke
finnes noen slik dokumentasjon.
På bakgrunn av de forhold jeg har redegjort for, mener
Venstre, i likhet med de øvrige opposisjonspartiene, at
meldingen burde vært sendt tilbake. Etter vår mening bur­
de det vært tatt opp igjen nye forhandlinger for å få til et
sertifikatsystem, og mens en ventet på at det skulle bli en
realitet, burde en ha hatt et støttenivå som er høyere enn
det som nå legges til grunn.
De høringene som har vært i Stortingets energi­ og
miljøkomite, er entydige på at det støttenivået som nå
foreligger, er utilstrekkelig. Det er dokumentert at når det
gjelder vindkraft, er vi nesten på bunn i støttenivå i Euro­
pa. Det er bare Estland som har et støttenivå for vindkraft
som er lavere enn det Norge har. Dette står i grell kontrast
til viljen til å satse på gasskraft, hvor en snakker om en
produksjonspris på 35 øre pr. kWh på Mongstad og rense­
kostnader på 40 øre. Det er altså stor vilje til å satse på dét
området, mens den er nesten fraværende på det andre om­
rådet vi i dag diskuterer.
Jeg håper at Regjeringen i løpet av kort tid lar presti­
sjen fare og kommer tilbake med et revidert opplegg for
støtteordninger, slik at vi kan bruke denne muligheten til
å få redusert klimagassutslippene.
Jeg tar opp Venstres forslag.
Presidenten: Representanten Gunnar Kvassheim har
tatt opp det forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Marianne Marthinsen (A) [12:06:05]: Jeg har ved
flere anledninger merket meg et prisverdig engasjement
fra Venstre når det gjelder vind­ og biokraft. Et veldig sen­
tralt prinsipp i ordningen med grønne sertifikater er tek­
nologinøytralitet. Det er vel liten tvil om at en slik type
nøytralitet ville favorisert utbygging av vannkraft. Er
Venstre tilfreds med det, tatt i betraktning det store poten­
sialet som Norge har for både vindkraft­ og biokraftut­
bygging?
Gunnar Kvassheim (V) [12:06:38]: Jeg konstaterer
at alle de høringsinstanser som har vært inne i komiteen,
og som representerer vindkraft, biokraft osv., er entydi­
ge på at de heller ønsker det systemet som Venstre er en
varm forsvarer av, nemlig grønt sertifikat­marked, fram­
for det opplegget som nå foreligger. Det er klart at de uli­
ke aktørene ville kunne gjøre seg ulik bruk av et grønt
sertifikat­marked, men det er en entydig preferanse for
et slikt system framfor det som foreligger i dag. Det
framstår som helt åpenbart at det ville utløst mer små­
kraftproduksjon, mer vindkraftproduksjon og mer bio­
energiproduksjon.
Forhandlinger i Stortinget nr. 149
149

2007
2246 19. mars -- Støtteordningen for elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder
(fornybar elektrisitet)
Samlet sett ville det vært et vesentlig bidrag til å få re­
dusert klimagassutslippene, mens det opplegget som Re­
gjeringen har lagt fram, gjør at Norge, med de store og
unike mulighetene vi har, blir en sinke på dette området i
stedet for å bli et foregangsland.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Statsråd Odd Roger Enoksen [12:08:02]: I Soria
Moria­erklæringen lovte Regjeringen å satse på fornybar
energi og øke Enovas totalmål for energisparing og ny
fornybar energi.
Regjeringen har fastsatt et mål på 30 TWh ny fornybar
energiproduksjon og energieffektivisering fra 2001 til
2016. Det nye grunnfondet for energieffektivisering og
fornybar energi vil innebære en fordobling av rammene
for satsingen gjennom Enova. Dette ble fulgt opp i bud­
sjettet for 2007. Vi er altså godt i gang med å realisere de
energipolitiske visjonene vi presenterte i Soria Moria­er­
klæringen.
Vi vil nå få på plass en rettighetsbasert støtteordning
for elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder. Økt
produksjon av fornybar elektrisitet er et viktig bidrag for
å styrke kraftbalansen og bedre forsyningssikkerheten.
I den nye støtteordningen tar vi med oss de gode egen­
skapene til elsertifikatmarkedet. Støtteordningen vil være
rettighetsbasert. Vi tar med overgangsordningen som ble
etablert i forbindelse med arbeidet med elsertifikatene.
Dette betyr at de prosjekter som ble realisert med forhåp­
ninger om støtte gjennom sertifikatene, får rett til støtte. I
tillegg gjelder overgangsordningen alle biokraftanlegg,
slik at vi legger til rette for at disse anleggene fortsatt skal
gå på biobrensel.
I motsetning til elsertifikatene vil ikke denne støtteord­
ningen finansieres over strømregningen. Vi stimulerer til
ny produksjon i Norge uten at strømkunder må betale for
kraftproduksjon i Sverige. Denne støtteordningen vil også
gi en sikrere inntekt til kraftprodusentene i Norge, i mot­
setning til et usikkert elsertifikatmarked der prisen vil
svinge, og der utbyggerne ikke har garanti for hva prisen
vil komme til å være om f.eks. fem eller ti år.
Jeg har derfor stor tro på det opplegget vi har lagt fram.
Med denne ordningen får produsenter av fornybar elektri­
sitet en forutsigbar støtte over 15 år. Denne langsiktighe­
ten gir et godt grunnlag for nye investeringer.
Det er ikke overraskende at det har vært stor oppmerk­
somhet omkring støttenivået. Vi har basert våre beslutnin­
ger på ulike innspill og på både faglige og politiske vur­
deringer. Det er mange hensyn som skal ivaretas -- ikke
minst er det en avveining mellom satsingen på fornybar
elektrisitet og satsingen på andre områder som fornybar
varme og energisparing. Jeg er opptatt av at vi sikrer res­
surser til satsingen på varme og sparing. To tredeler av
midlene skal settes av til disse områdene. Jeg er enig med
representanten Børge Brende i at det er uinteressant om
katten er sort eller hvit, bare vi oppnår de resultatene vi er
ute etter.
Det er også et spørsmål om hvor mye vi er villige til å
betale for å få fram ny vindkraft, vannkraft og biokraft.
Dersom det er slik som noen hevder, at vindkraft trenger
20 øre pr. kWh i støtte for å bli lønnsom, finnes det andre
alternativer som gir mer fornybar energi for pengene. For
eksempel har tre industribedrifter fått 125 mill. kr i støtte
fra Enova. Det utløser 600 GWh energisparing. Skulle
man ha produsert like mye vindkraft, måtte man med 8 øre
i støtte ha gitt 466 mill. kr til de samme anleggene. Det er
altså faktisk mulig å oppnå gode resultater på disse om­
rådene, og jeg anbefaler at man leser side 25 og side 31 i
Enovas Resultatrapport 2006, som viser at det er stor in­
teresse for å gjøre investeringer på disse områdene.
Jeg ser fram til at ordningen kan tre i kraft. Det er stor
interesse for investeringer i fornybar kraftproduksjon.
Mange utbyggere har allerede rettskraftig konsesjon, og
mange konsesjonssøknader er til behandling. Derfor ut­
fordrer jeg nå næringen til å komme på banen og ta sin del
av ansvaret, slik at vi får mer fornybar kraftproduksjon i
landet vårt.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torbjørn Andersen (FrP) [12:12:13]: Da denne ser­
tifikatordningen som har vært mye omtalt her i salen i
dag, ble vraket i februar 2006, var statsråden rimelig raskt
på banen og lovte at han skulle komme tilbake med en
ordning som var enda bedre, hvis jeg ikke tar feil. Deretter
ble det modifisert -- det skulle være en ordning som var
minst like god som det den felles svensk­norske elsertifi­
katordningen var forventet å være.
Det har vært brukt store ord. Det har vært brukt ord
som «historisk satsing», og når vi ser på den massive kri­
tikken Regjeringen har fått, på tross av disse store ordene
-- ikke minst i forhold til det å komme tilbake med en ord­
ning som skulle være minst like god -- er mitt spørsmål:
Angrer statsråden i dag på at han uttalte det?
Statsråd Odd Roger Enoksen [12:13:00]: Overho­
det ikke. Jeg mener denne ordningen er bedre enn et ser­
tifikatmarked med de resultater som det var mulig å kom­
me fram til med de svenske myndighetene som vi for­
handlet med.
La meg slå fast at vårt utgangspunkt var at også vi
ønsket et elsertifikatmarked i fellesskap med Sverige,
men vi kunne ikke godta det på de premissene som ble
forelagt oss. Derfor har vi kommet fram til en ordning
som er bedre. Den er bredere, den belaster ikke strøm­
kundene med kostnader som et elsertifikatmarked ville
ha gjort, og den gir en sikker utbetaling til utbyggerne
over 15 år framover -- i motsetning til et elsertifikatmar­
ked. Vi har også fått etablert et fond som gir en historisk
satsing på 1,6 milliarder kr pr. år, hvorav to tredeler skal
gå til det området hvor det nå er størst interesse for å sat­
se, nemlig varme og energieffektivisering. Spesielt når
det gjelder energieffektivisering ser vi nå at industrien
oppnår svært gode resultater til en lav pris. Faktisk opp­
når vi svært gode resultater med en støtte av offentlige
midler på 2 øre pr. kWh. Det burde glede Fremskrittspar­
tiet at det er mulig å bruke så lite av skattebetalernes
penger og få så gode resultater.

19. mars -- Støtteordningen for elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder
(fornybar elektrisitet)
2247
2007
Børge Brende (H) [12:14:20]: Grunnen til at man
ønsker å få utløst mer fornybar energi i Norge er knyttet
til klimautfordringer, og det er knyttet til at lokal energi­
produksjon også i sterkere grad vil forhindre lokale
strømkriser.
Utgangspunktet var at man skulle ha et grønt sertifikat­
marked, som ville ha gitt en støtte til fornybar energi på
ca. 15 øre -- et konservativt anslag -- til de ulike energibæ­
rerne. Så skulle man lage et minst like godt system som
alternativ, med et påslag pr. kWh på 4 øre for småkraft­
verk, 8 øre for vindkraft og 10 øre for bioenergianlegg.
Alle som var inne på høring i komiteen, sa at dette ikke
ville utløse den fornybare energien som det skulle ha ut­
løst. Det var høringsinstansenes konklusjon.
Rundt omkring i landet vårt, i ulike fylker, ser vi at
mange prosjekter som i utgangspunktet skulle gjennom­
føres, nå blir skrapet. Kan ikke statsråden iallfall gå så
langt at han innrømmer at støtten i øre er lavere enn hva
den ville ha vært med grønne sertifikater? Hvis investerin­
gene ikke utløser denne fornybare energien, vil statsråden
da komme tilbake til Stortinget og foreslå høyere satser?
Statsråd Odd Roger Enoksen [12:15:58]: Det er
riktig at støtten i øre i dag vil være lavere enn den ville ha
vært med grønne sertifikater. Ulempen med grønne serti­
fikater er at vi ikke vet hva støtten vil være om fem år. Vi
vet ikke hva den vil være om ti år. Da kan den være bety­
delig lavere enn den er i dag, og prosjekter som blir utløst
i dag på bakgrunn av et grønt sertifikat­marked, har ingen
garanti for en femtenårsperiode, slik som denne ordnin­
gen vil ha.
Dersom jeg var utbygger av småkraft eller vindkraft,
ville jeg selvfølgelig foretrekke å få 20 øre framfor 4 eller
8 øre. Det ville jo ha vært et mirakel om industrien kom
til komiteen og under en høring sa at man foretrakk en
ordning framfor en annen som man ville tro ville gi en
støtte som var flere ganger så stor.
Jeg mener bestemt at denne ordningen er bedre enn det
resultatet det var mulig å komme fram til med Sverige,
som ville velte betydelige kostnader over på norske
strømforbrukere, og som vi ikke hadde garanti for ville ut­
løse produksjon i Norge. På toppen av det hele ser vi nå to
områder som det er stor interesse for å investere i, nemlig
varme­ og energieffektivisering. Det er to områder der vi
har et stort potensial.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:17:19]:
Bare ett kraftselskap har bitt på agnet fra Enova, nemlig å
bygge ut ny vindkraft med investeringsstøtte på inntil
25 pst. Jeg synes det forteller mye.
Det vi egentlig står igjen med, er jo enøk, biokraft og
varme. Dette blir hovedelementene i Regjeringens satsing
på ny fornybar energi. Kristelig Folkeparti er glad for sat­
singen på alle disse områdene. Vi vil gjerne være med på
enøksatsingen. Vi vil gjerne være med på varmekraft­ og
biokraftlaget. Men vi ønsker også at det skal være mulig
å investere i vindkraft og andre energibærere.
Enøk og biokraftvarme gir ikke så mye ny kraft til net­
tet. Bekymrer det statsråden?
Statsråd Odd Roger Enoksen [12:18:20]: La meg
gjenta: Jeg er faktisk enig med representanten Børge
Brende i at det er uinteressant om katten er svart eller hvit,
bare den fanger mus. Om vi bruker mindre strøm, og der­
med frigjør elektrisitet på nettet, eller om vi produserer
mer, går ut på det samme. Hvis vi kan gjennomføre ener­
gieffektivisering i industrien, slik som det blir gjort i
Norske Skog, med 2 øre tilskudd pr. kWh, som utløser
nesten et halvt Alta­kraftverk i produksjon, burde det
være betydelig bedre enn å bruke f.eks. 15 øre for å pro­
dusere like mye kraft basert på vind. Vi har et stort poten­
sial for å redusere energiforbruket i industrien. Enovas re­
sultatrapport for 2006 viser f.eks. at man i 2006 -- på bare
ett år med energieffektivisering i industrien -- inngikk
kontrakter for 891 GWh, altså nærmere 1 TWh. Det gjør
man altså til en kostnad på ca. 2 øre pr. kWh. Skulle man
ha produsert vindkraft med sertifikatmarked til 15 øre,
ville man ha brukt et langt høyere beløp. Det skulle ikke
være vanskelig å forstå. For meg er det altså uinteressant
om det kommer fra det ene eller andre hold, bare vi får til­
strekkelig energi i landet.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Torny Pedersen (A) [12:19:58]: Norge har store mu­
ligheter til å utvikle en betydelig energiproduksjon fra
fornybare energikilder.
Regjeringen har fastsatt et samlet mål på 30 TWh i for­
hold til økt fornybar energiproduksjon og ikke minst ener­
gieffektivisering fram til 2016, sett ut fra 2001­nivået. Jeg
mener energieffektivisering er en vesentlig del av det he­
le. Her kan vi alle være med og bidra. Går vi inn i saken,
er det mye vi kan gjøre hver og en av oss i eget hjem. Det
er en viktig sak, for nå er det på tide at alle voksne opptrer
som gode forbilder for neste generasjon. Den skal lære av
oss hva vi må gjøre for å redusere energiforbruket, og den
skal lære av oss hva vi må gjøre for å redusere de mennes­
keskapte klimautfordringene verden står overfor.
Noen i dette huset nekter å tro på menneskeskapte
CO 2 ­utslipp. Da får vi andre ta ansvar, som vi alltid har
gjort, og de tvilende nyter igjen godt av det vi ansvarlige
gjør. Jeg mener å observere at folk ute begynner å forstå
dette.
Jeg er egentlig ganske forbauset over at opposisjonen
vil sende denne proposisjonen tilbake. De må da forstå at
den prosessen er over. Det er bra, så slipper vi iallfall å
fortelle forbrukerne at de må betale betydelig mer i strøm­
regning. Jeg må si som partileder Siv Jensen sa i forhold
til statsbudsjettet for i år: Regningen sendes til vanlige
folk -- en smålig politikk!
Norge er i en sårbar kraftsituasjon. Vi må legge til rette
for en robust kraftproduksjon så raskt som mulig -- og vi
er i gang.
I nasjonalbudsjettet for 2007 ble det foreslått å oppret­
te et grunnfond for fornybar energi og energieffektivise­
ring med 10 milliarder kr i 2007 og ytterligere 10 milliar­
der kr i 2009. Dette tilsier 880 mill. kr fra 2010, i tillegg
til de 710 mill. kr som Enova har i dag, gjennom påslag på
nettariffen.

2007
2248 19. mars -- Støtteordningen for elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder
(fornybar elektrisitet)
Gledelig er det at 2/3 av dette skal gå til energieffekti­
visering, fornybar varme og ikke minst infrastruktur for
fjernvarme.
Jeg er glad for at disse pengene skal brukes målrettet.
At den største støtteordningen går til biokraft og umodne
teknologier, er helt riktig i forhold til de rød­grønnes pri­
oriteringer. Vi har store skogområder å ta av i Norge, og
dette vil også være med på å balansere CO 2 ­utslippene.
Så til satsingen på vindkraft. Her må det brukes midler
til forskning slik at framtiden vil tilsi vindmøller ute i ha­
vet. Jeg ønsker ikke hele kysten full av vindmøller. Derfor
er det viktig at fylkene lager forvaltningsplaner for vind­
kraft. Vannkraft er også med i støtteordningene, og her er
det spesielt viktig at støtteordningene er målrettet. Jeg er
redd for at grønne sertifikater med et system som ville gitt
samme tilskudd til alle teknologier, ville gitt vannkraftut­
bygging de største fordelene, da den teknologien er godt
innarbeidet.
Fremskrittspartiet har hengt seg opp i at Arbeiderpar­
tiet var i mindretall under høringene i denne saken. Jeg var
en av dem som var på høringene og hørte hva bl.a. Bellona
sa. Representanten fra Bellona sa direkte: Jeg ber opposi­
sjonen legge sertifikatordningen død.
Jeg viser også til uttalelsene fra det nordiske energi­
forskningsprosjektet NEP, der en forskningsgruppe me­
ner det svenske elsertifikatsystemet kan komme til å kol­
lapse når det kommer i en underskuddsituasjon. Derfor
mener noen at en feed in­ordning vil være mer stabilt for
investorer.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:24:53]: Stortinget har
vel sjelden behandlet en stortingsmelding der innstillin­
gen er tykkere enn selve meldingen. Med en firesiders
stortingsmelding skal jo ikke det mye til, men når en ser
på hvor lite Regjeringen har bidratt med i selve innstillin­
gen, er det rett og slett pinlig. Det eneste gode som kom­
mer ut av denne debatten, er at det iallfall føres referat,
slik at når regnskapets time kommer ved valget i 2009,
kan vi se hva de partiene har sagt, og en kan da vurdere
konsekvensene av den politikken de fører.
Debatten i dag reflekterer dessverre en veldig tynn
stortingsmelding. Regjeringen har ingen faglige argu­
menter for å forsvare sin politikk. De bruker mye tid på
å kritisere opposisjonen, men kommer ikke med noen
tall eller fakta som forsvarer deres eget system. Saken il­
lustrerer en flertallsregjering på sitt mest arrogante, og
det er jo ganske tragisk, når vi i dag legger grunnlaget
for fornybarpolitikken i Norge de neste 10--15 årene.
Her presser en gjennom en politikk med knappest mulig
flertall, der en samlet opposisjon ønsker saken sendt til­
bake. Og når man prøver å få informasjon om hva som
er grunnlaget for beslutningene, blir man møtt med en
mur av taushet.
Vindkraftbransjen har bl.a. bedt om å få tallmateriale
for hvorfor støtteordningen blir på 8 øre for vindkraft­
bransjen. En regner gjerne med at det er en utredning i
bakhånd som sier at det vil være nivået som trengs for å
innfri løftet om 3 TWh ved ny fornybar vindkraft. Svaret
en får der, er at de har ingenting med det tallet å gjøre.
Det samme gjelder for mange andre. Det er ingen som
vet hvorfor en legger seg på de tallene som en gjør.
Det er ingen tvil om at løftet fra regjeringspartiene var
at denne ordningen skulle være langt bedre enn grønne
sertifikater. Det er den åpenbart ikke, og det bekymrer
meg at statsråden ikke ser det selv. Ikke på noe punkt
overgår dette systemet det som er i våre naboland. Det har
også bioenergibransjen sagt når de sammenligner det
norske og det svenske systemet. Så det at en skryter av bio­
kraftsatsingen i Norge, er også et relativt uforståelig
punkt.
Så snakkes det fra de rød­grønne om at dette blir en ro­
bust ordning. Når samtlige 14 høringsorganer som var i
energi­ og miljøkomiteen, sa at en med denne ordningen
ikke vil kunne nå målene til Regjeringen, er det lite som
vitner om at ordningen blir robust eller langsiktig. In­
vesteringer legges på is, og en utløser ikke potensialet.
Så er det enkelte rød­grønne representanter som klam­
rer seg til at det jo blir realisert et vindkraftprosjekt her og
et småkraftprosjekt der, og later som om det betyr at ord­
ningen er god nok. Jeg er ikke overrasket over at det byg­
ges noen kraftprosjekt. Jeg er nesten overrasket over at
Regjeringen slipper det igjennom i saksbehandlingen sin,
men jeg er ikke overrasket at det er folk som vil investere
i bransjen.
Kritikken fra opposisjonen går jo ikke på de vindkraft­
prosjektene og småkraftprosjektene som realiseres, men
på at potensialet totalt sett ikke blir realisert, og at mye
skrinlegges.
Så ser jeg at SVs løsning dersom potensialet ikke inn­
fris, er at her skal det bevilges mer penger. Problemet er
at det er systemet som er feil, det er ikke nødvendigvis
mangel på penger.
Så registrerer jeg også at Arbeiderpartiets talsmann
sier at det blir for lite risiko i en ordning med grønne ser­
tifikater, mens energiministeren er bekymret på vegne av
bransjen og sier at det er for mye risiko i en ordning med
grønne sertifikater. Hovedargumenter som har blitt brukt
mot grønne sertifikater, har f.eks. vært fare for at investe­
ringene ender opp i Sverige. Det har det ennå ikke kom­
met noen dokumentasjon på, og alle vet at fakta her -- det
kom også fram i ECONs analyse for noen år siden -- er at
Norge har mye større potensial når det gjelder småkraft,
bioenergi og vindkraft. Alt tyder på at det ville være
svenske penger som kom til Norge -- ikke omvendt. Vi har
den beste ressurstilgangen.
Så sier Aasland i sitt innlegg at problemet også vil
være at mye av investeringene kommer i vannkraft -- og
det er jo der problemet ligger. Allerede fra dag én etter
valget begynte Hallgeir Langeland fra SV og Magnhild
Meltveit Kleppa fra Senterpartiet å krangle om hvorvidt
småkraft var godt eller dårlig. Når de ikke klarer å bli eni­
ge, må de gå vekk fra et system som ville subsidiert små­
kraft i særlig grad. Da får man isteden en dårligere alter­
nativ ordning.
Så til påstanden rundt kostnader, at dette vil bli veldig
dyrt for forbrukerne. Terje Aasland nevnte 5, 6 eller 7 øre/
kWh i ekstra strømavgift. Jeg vil gjerne se det dokumen­
tert. Påstanden har kommet mange ganger, ingen har do­

19. mars -- Støtteordningen for elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder
(fornybar elektrisitet)
2249
2007
kumentert dette. Vi vet at grønt sertifikat­prisen i Sverige
er på ca. 15--20 øre. Hvis en skal innfri 10 pst. av energi­
markedet med fornybare grønne sertifikater, betyr det
1,5--2 øre på forbrukeren -- ikke 5, 6 eller 7 øre.
Så snakker Regjeringen som om deres eget system
ikke har en kostnad. Men Enova får jo allerede 1 øre ved
strømprisen i dag. Vi tar inn 10 øre på elavgiften. Man kan
si at av dem blir 30 pst. satt av i dette fondet, fordi den
ordningen vil gi ca. 2--3 øre ekstra. Så forbrukeren finan­
sierer i dag 4 øre av strømprisen, ikke 1,5--2 øre, som
grønne sertifikater ville betydd.
Så er Senterpartiet optimistisk og tror at de skal nå må­
lene sine. Men hvis det kun er optimisme som skal styre
energipolitikken, er jeg ganske bekymret, når hele bran­
sjen sier at her vil en ikke klare å nå sine mål.
Grønt sertifikat­marked vil være (presidenten klubber)
den beste mekanismen for å sørge for at (presidenten
klubber igjen) man når det målet en har satt seg. Det har
ikke Regjeringen (presidenten klubber igjen) klart å vise i
sin politikk.
Presidenten: Presidenten må be representanten holde
seg til oppgitt taletid.
Ivar Kristiansen (H)[12:30:09]: Debatten i dag har
egentlig vist at regjeringspartiene har satt seg et mål, og så
lever man så langt i et håp om -- man regner med og håper
og tror -- at man skal nå dette målet. Men man har ikke
klart verken gjennom dagens debatt eller denne -- selv om
den er relativt tettskreven -- «hele» fire siders stortings­
meldingen å anskueliggjøre hvordan man skal nå sine
mål, og det i en tid hvor utfordringene er større for oss i
en klimapolitisk setting, i en kraftpolitisk setting -- og
hvor vi også diskuterer vårt kraftunderskudd, som gjør at
prisene langt utover 2--3 øre vil komme til å stige og synke
raskere -- enn vi kanskje tidligere har hatt forestillinger
om.
Jeg registrerer også at representanter fra regjeringspar­
tiene i en debatt hvor man egentlig har så lite å fare med,
velger å skru opp volumet og heller gå tilbake og komme
med påstander om hva den forrige regjeringen egentlig
gjorde. La meg bare kort, siden dette har vært oppe i de­
batten, svare på det. Vi fikk vi på plass et nasjonalt kvote­
system. Vi forberedte og fikk implementert Kyoto­avta­
len. Vi registrerte at på 1990­tallet gikk klimautslippene
ganske kraftig opp i Norge, mens de gikk ned under
Bondevik II­perioden. Vi fikk på plass en avtale med in­
dustrien som har ført til 20 pst. reduksjon i klimautslippe­
ne, og vi fikk oppfinansiert det virkemidlet som Regjerin­
gen nå satser 100 pst. på, nemlig Enova. Vi fikk også på
plass mer fornybar energi i løpet av de fire årene i regje­
ring enn på hele 1990­tallet. Det må ligge klart som et
bakgrunnsteppe når man velger å bruke den retorikken
som man faktisk gjør i dagens debatt.
Jeg tror også at i en situasjon hvor vi i Norge årlig fak­
tisk forbruker, konsumerer, 190 TWh fossilt brensel til
transport, til industri, til oppvarming osv., burde man be­
kymre seg langt mer om å få på plass konkurransedyktige,
teknologinøytrale ordninger enn det man legger opp til.
Man er faktisk fra regjeringspartienes side bekymret for at
man skal få ordninger som åpner for at de beste og mest
lønnsomme prosjektene skal få slippe til i en situasjon
hvor vi har en til tider nærmest katastrofal underbalanse,
underdekning. Man presterer å få på plass en ordning som
ikke stimulerer investorer, men som heller påvirker inves­
torer til å finne prosjekter utenfor landets grenser.
Vi har også sett at mens svenskene over en sammen­
lignbar tidsperiode har utviklet 4,5 TWh fornybar energi
til en støttepris på rundt 17 øre, har vi i Norge til sammen­
ligning klart å få til et resultat som ligger på 0,6 TWh, og
hvor kostnaden ligger på 2--3 kr. Derfor burde vi i dette til­
fellet -- ikke i alle tilfellene -- ha lyttet til, ha fulgt, og vi
hadde stått oss på å få til en avtale med, svenskene.
Attpåtil presenterer man en stortingsmelding som er
fullstendig uten dokumentasjon av hva som er belegget
for at man ikke fikk på plass sertifikatordningen med
svenskene. Samtidig presterer man i debatten å skyve
strømkunden foran seg, akkurat som om ikke strømkun­
den også er skattebetaler, akkurat som om ikke strømkun­
den også er den som har eiendomsrett til et fornybarfond,
eller som er med og finansierer statsbudsjettet.
Jeg skjønner ikke retorikken i det hele tatt, selv om det­
te presenteres som å være et glansnummer fra regjerings­
partienes side. Hadde man hatt omtanke for strømkunden,
ville man ha kompensert dette ved å redusere på den
10­øringen og vel så det man har i elavgift, og den 1­øringen
man har i påslaget på nettariffen. Strømkunden belastes
allerede med mellom 11 og 12 øre. Hadde man hatt om­
tanke for strømkunden og ønsket å oppnå resultater på
denne sektoren, hadde man redusert avgiftsnivået på el og
på nettleie for å kompensere for et teknologinøytralt pro­
sjekt og de beste og mest lønnsomme prosjektene for å
være i nærheten av å nå de mål man har satt seg. Jeg re­
gistrerer at man velger bort de beste og mest lønnsomme
løsningene og ordningene.
Presidenten: Presidenten går ut fra at representanten
vil ta opp forslaget.
Ivar Kristiansen (H) [12:35:42]: Takk, president!
Jeg tar opp det forslaget som Høyre står bak alene.
Presidenten: Representanten Ivar Kristiansen har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Marianne Marthinsen (A) [12:35:52]: Først må jeg
få si at det er godt å se et sånt prisverdig engasjement for
å få på plass fornybar kraftproduksjon i Norge. Det ser ut
til å være stor enighet om behovet. Det er med andre ord
virkemidler vi diskuterer her i dag, ikke målet, og det er
på mange måter et stort framskritt.
Så må det sies at det er ikke noe nytt at en politisk de­
batt om en sak brukes til å trekke hverandres motiver i
tvil. Hører man på opposisjonen i denne debatten, kan
man jo få inntrykk av at Regjeringen og partiene i posi­
sjon ikke er opptatt av at det skal sikres gode rammevilkår
for ny fornybar kraft og varme i Norge. Det er med re­

2007
2250 19. mars -- Støtteordningen for elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder
(fornybar elektrisitet)
spekt å melde ganske utrolig, all den tid dette er den størs­
te satsingen som er gjort på dette feltet noensinne.
Det er klart at man kunne alltid ha gjort ting enda be­
dre, brukt enda mer penger, men jeg synes det er verdt å
merke seg det Terje Aasland sa. Han presiserte at poenget
med ordningen ikke er å fjerne enhver risiko ved å inves­
tere i fornybar produksjon, men at poenget er å bidra til
stabile rammevilkår og utløse gode, robuste prosjekter.
Det er selvfølgelig en ærlig sak å mene at det ikke kan
sikres på noen annen måte enn ved innføring av grønne
sertifikater. Men det er faktisk grunn til å påpeke at det fra
Regjeringens side ble gjort en grundig vurdering av de
grønne sertifikatene. Man var i lange forhandlinger med
svenskene, og kom altså fram til at systemet som nå leg­
ges fram, vil være mer hensiktsmessig i forhold til å få satt
i gang produksjon av ny fornybar kraft og varme i Norge.
Og «i Norge» er et vesentlig poeng her. Det er viktig å
huske på at kostnadene ved å innføre grønne sertifikater
var noe som strømkunden skulle betale. Det trenger ikke
å være galt i seg selv, men skulle vi i Arbeiderpartiet være
med på å legge en sånn ekstra byrde på forbrukeren, måtte
vi vite at systemet fungerte. Og med «fungerte» mener jeg
at det ville ha ført til mer fornybar kraftproduksjon i Nor­
ge.
Det argumenteres ofte med, senest av sakens ordfører
i dag, at den ekstra regningen til forbrukeren ville veies
opp ved at ny kraftproduksjon presser prisene nedover.
Det er i og for seg riktig. Men det krever, til tross for at vi
har en viss grad av kraftutveksling, at en vesentlig del av
den nye produksjonen skjedde i Norge. Med et felles
norsk­svensk marked er det sannsynlig at vi ville sittet
igjen med halve regningen, mens en stor del av kraftut­
byggingen skjedde i Sverige. Det var altså for Arbeider­
partiets og Regjeringens del ikke noe scenario som man
ønsket seg.
Det var altså ikke manglende vilje fra regjeringspartie­
ne som gjorde at grønne sertifikater ikke ble noe av. Fak­
tum er at det forhandlingsresultatet vi satt igjen med, ikke
var godt nok. Det ville ikke gitt den effekten vi ønsket oss.
Hadde elsertifikatene vært et så suverent og uproblema­
tisk virkemiddel som opposisjonen hevder, er det klart at
det ville blitt innført.
For oss -- og jeg regner med at det er en oppfatning de
fleste kan dele -- er det ikke sånn at grønne sertifikater er
et mål i seg selv. Målet er mer produksjon av fornybar
kraft og varme, og at det skjer på en måte som ikke belas­
ter forbrukeren mer enn nødvendig.
Så er det lagt mye vekt på høringsuttalelser fra bran­
sjen i denne debatten, naturlig nok. Vi ser den bekymrin­
gen som har vært uttrykt for om nivået på støtten er høyt
nok til å utløse så mye elproduksjon som vi ønsker. Men
det er også verdt å merke seg at man gjennom høringspro­
sessen i stor grad har fått tilslutning til prinsippet om pro­
duksjonsstøtte, altså til selve modellen som vi nå vil inn­
føre. Så der tar Ketil Solvik­Olsen feil.
Så skjønner jeg at det er morsomt for opposisjonen for
en gangs skyld å stå samlet og sprelle litt, og til og med å
foreslå å sende en sak som denne, hvor man legger opp til
tidenes satsing på fornybar kraft og varme, tilbake til Re­
gjeringen. Og for all del: Hold nå på! Men å trekke Regje­
ringens ambisjoner, engasjement og motiver i forhold til
fornybar kraftproduksjon i tvil, er faktisk å bevege seg ut
på svært, svært tynn is.
Presidenten: De talerne som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:40:36]:
Dagens debatt har inneholdt mange ulike elementer, og
det er viktig fordi det er en viktig debatt i forhold til de klima­
utfordringene vi står overfor.
Jeg opplever en positiv tilbakemelding fra regjerings­
partiene i forhold til energifond for landbruket, og ber
derfor om at forslag nr. 12 omgjøres til et oversendelses­
forslag.
Presidenten: Dette vil det bli tatt hensyn til under vo­
teringen.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:41:17]: Representanten
Marthinsen sier at jeg tar feil når jeg påstår at høringsor­
ganene slakter Regjeringens fornybar­politikk. Jeg var til
stede på høringen. Det var ingen av de 14 høringsorgane­
ne som sa at Regjeringen ville klare å oppnå sine mål med
den virkemiddelbruken den har, og de aller, aller fleste
som i det hele tatt nevnte hvilket system de ville foretruk­
ket, sa grønne sertifikater. Hvis representanten Marthin­
sen hørte noe annet på høringen, vil jeg gjerne ha det do­
kumentert. Men det var entydig det som kom fram på den
høringen som jeg var på.
Så vil jeg gjerne at representanten Marthinsen også
samtidig sannsynliggjør sin påstand om at investeringer i
et grønt sertifikat­marked ville komme i Sverige. Econs
analyse var at de sannsynligvis ville komme i Norge, og
det var grunnen til at mange i Sverige var bekymret over
dette. Det er Norge som har de store vindkraftforholdene,
Norge har større potensial på småkraft, og Norge har be­
tydelige ressurser på bioenergi som ikke er utnyttet. Da er
det ingen grunn til å tro at de gjenværende prosjektene i
Sverige vil være billigere å realisere enn de norske.
Jeg ser gjerne at representanten Marthinsen dokumen­
terer sine påstander.
Terje Aasland (A) [12:42:45]: Det er i hvert fall ikke
kommet fram noe nytt i denne debatten, eller noe som var
ukjent i forkant. Men det har kommet noen påstander som
det kanskje er greit å dvele noe ved.
Det blir sagt her at hvis en hadde innført et grønt serti­
fikat­marked og latt kundene betale kostnadene, ville det
utjamnes over tid. Den dokumentasjonen hadde det også
vært moro å se, for det tror jeg faktisk ikke medfører rik­
tighet. Jeg tror det er et faktum at den prisen vi ser i gjen­
nomsnitt nå, uavhengig av den innsatsen som gjøres i for­
hold til å få inn ny fornybar energi, vil ligge nokså stabilt
eller kanskje litt over det som er årlig gjennomsnitt pr. da­
to. Så når en snakker om påstander her, synes jeg det kom­
mer like mye fra opposisjonen som eventuelt fra posisjo­
nen.

19. mars -- Voteringer 2251
2007
Så ble det hevdet at jeg hadde sagt at det var for lite ri­
siko i forhold til energiproduksjon. Nei, jeg sa ikke det.
Jeg sa at det er ikke et mål for oss gjennom støtteordnin­
gen å fjerne enhver form for risiko i forhold til ny forny­
bar energi, og det står jeg fast ved. For det ordningen fak­
tisk er ment innrettet mot, er at den skal være en risikoav­
lastning, men ikke en risikofjerning. Det synes jeg er et
vesentlig poeng å ta med seg.
Det blir sagt fra Høyre at strømkundene betaler skatter
og avgifter i dag og sånn sett finansierer også støtteord­
ningen. Ja, det er jeg helt enig i. Men det er en sterk kon­
trast mellom Høyres forslag og Regjeringens forslag ved
at vi finner rom innenfor de allerede innkrevde skatter og
avgifter. Det har altså ikke Høyre klart å gjøre gjennom
sine ting, men forholder seg blindt til de grønne sertifika­
tene.
Jeg synes teknologinøytralitet er litt lite vektlagt i de­
batten. Jeg synes egentlig det er litt underlig at både
Kristelig Folkeparti og Venstre slutter opp om et grønt
sertifikat­system som inneholder teknologinøytralitet, og
som i all hovedsak i første fase vil bringe fram de mest ro­
buste prosjektene, som igjen vil være vannkraftprosjekter.
Da er det på en måte mismatch mellom det de sier, og det
de faktisk gjør i denne sak, når en snakker om vern av
vassdrag og hva en ønsker å legge til rette for der. Det er
også litt merkelig at de og Fremskrittspartiet er samstemte
i hovedprinsippene her, for det er faktisk slik at fem av
Fremskrittspartiets forslag i denne saken går ut på å få ut
ny vannkraft også innenfor sårbare områder. Så jeg synes
samarbeidet -- og koalisjonen -- i denne saken er litt mer­
kelig.
Børge Brende (H) [12:45:54]: Først vil jeg gi en
kompliment til representanten Marianne Marthinsen for
hennes innlegg, selv om jeg ikke var enig i alt det som ble
sagt.
Så problematiserte hun dette med å betvile hverandres
motiver. Én ting som skjer for ofte i denne sal, er at man
faktisk betviler politiske motstanderes motiver. Selv om
jeg er uenig i innretningene på det systemet Regjeringen
har lagt opp til, betviler jeg ikke at regjeringspartiene og
Regjeringen ønsker å utløse mer fornybar energi. Jeg sy­
nes at det er en ganske viktig distinksjon. Det er ikke alltid
vi fra Høyre har opplevd at de rød­grønne er så dyktige til
å la være å sette spørsmålstegn ved motivene, men jeg sy­
nes det er ryddig å foreta en oppklaring på akkurat det
punktet.
Når det gjelder de grønne sertifikatene, betviler jeg alt­
så ikke Regjeringens motiver, nemlig å få utløst mer for­
nybar energi. Jeg tror det er enighet om at det trenger vi,
både i forhold til strøm og energi og ikke minst i forhold
til Kyoto­forpliktelsene våre. Men jeg mener, i likhet med
dem som vi har hatt inne på høring, at et støttenivå på
4--10 øre/kWh er for lavt til å få utløst den fornybare energi­
en som vi trenger. Jeg er dessverre redd for at i årene
fremover vil det også bli ganske klart -- når vi møtes neste
gang vi skal diskutere dette.
Jeg ble også litt overrasket over å høre representanten
Aaslands innlegg, der han argumenterer veldig sterkt mot
selve prinsippet om grønne sertifikater. Her kan det bli et
lite påslag til strømforbrukerne, og det er teknologinøy­
tralt. Vi må ikke glemme at Arbeiderpartiet var en sterk
pådriver i Stortinget for at vi skulle få et grønt sertifikat­
marked. Og det er riktig, det har aldri vært noen tvil om at
det ville blitt et lite påslag til strømkundene. Nå fremstil­
les det som om nei, det ville ha vært verdens undergang.
Men da er jeg også litt i stuss over hva som var føringene
da man foretok disse forhandlingene med Sverige. Var det
slik at det man sa da man var i opposisjon, ikke vil være
noe man mener når man er i posisjon? Jeg tror at det lille
påslaget som et riktig grønt sertifikat­marked ville ha
innebåret, hadde man kunnet leve med, og jeg tror også
det ville ha utløst så mye mer fornybar energi at det over
tid hadde jevnet seg ut.
En annen svakhet med det systemet som nå ligger på
bordet, er at det kan gå ganske lang tid før det blir god­
kjent i EUs systemer. Nå skal det sendes over til ESA, og
man kan påregne en godkjennelse sommeren 2008. Da
har det rent mye vann i havet -- det kunne vært kraft fra
minikraftverk, mye vind har blåst langs kysten vår, og
mye skog har råtnet opp.
Torbjørn Andersen (FrP) [12:49:11]: Det var re­
presentanten Terje Aasland som gjorde det nødvendig for
meg å gripe ordet. Han rettet en påstand mot meg og
Fremskrittspartiet som gikk ut på at vi ikke kunne doku­
mentere at prisen når det gjelder grønne sertifikater, vil bli
kompensert gjennom at det vil komme mer strøm inn i
markedet. Jo, det finnes dokumentasjon; vi har belegg for
å si det vi sier der. Agder Energi sitter på en rapport som
viser at får man et sertifikatsystem, vil det generere en økt
produksjon, slik at en husstand over tid faktisk vil tjene
200--300--400 kr på strømregningen i løpet av et år gjen­
nom en senking av de totale strømprisene i markedet, som
-- som det er sagt tidligere -- en konsekvens av at elsertifi­
katsystemet stimulerer til økt produksjon.
Så den påstanden fra Arbeiderpartiet her om at vi ikke
har belegg for dette, og ikke kan dokumentere det, er altså
ikke riktig. Jeg har ikke dokumentasjonen her, men hvis
Terje Aasland og Arbeiderpartiet er interessert i å få til­
gang til rapporten, skal de med glede få det.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 2252)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget går da til votering i sakene
nr. 1 og 2.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Ulf Erik Knudsen på vegne av Frem­
skrittspartiet
-- forslag nr. 2, fra Trine Skei Grande på vegne av
Venstre

2007
2252 19. mars -- Voteringer
Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«I
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opp­
splitting og nedsalg av NRK på en slik måte at virksom
konkurranse oppnås og kulturpolitiske mål ivaretas.
II
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
gradvis avvikling av ordningen med fjernsynslisens.
III
Stortinget ber Regjeringen forhandle frem avtaler
med kringkastingsselskapene som gir myndighetene
råderett til å bruke etermediene i spesielle krisesitua­
sjoner.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og inn­
stillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:11 (2006­2007) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Karin S. Woldseth og Ulf
Erik Knudsen om omorganisering av Norsk rikskringkas­
ting (NRK), og avvikling av ordningen med fjernsynsli­
sens -- avvises.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 85 mot 24 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 12.57.52)
Presidenten: Det blir så votert over forslag nr. 2, fra
Venstre.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med
sak til Stortinget om andre og mer tidsriktige måter å
finansiere en allmennkringkaster på enn dagens li­
sens.»
Presidenten antar nå at Fremskrittspartiet vil støtte for­
slaget subsidiært. -- Det nikkes.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Venstre ble med 79 mot 30 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 12.58.21)
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram 14 for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1--3, fra Torbjørn Andersen på vegne av
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre
-- forslag nr. 4, fra Torbjørn Andersen på vegne av
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti
-- forslag nr. 5, fra Torbjørn Andersen på vegne av
Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslagene nr. 6--9, fra Torbjørn Andersen på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 10, fra Ivar Kristiansen på vegne av Høyre
-- forslagene nr. 11 og 12, fra Line Henriette Holten
Hjemdal på vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 13, fra Line Henriette Holten Hjemdal på
vegne av Kristelig Folkeparti
-- forslag nr. 14, fra Gunnar Kvassheim på vegne av
Venstre
Forslag nr. 12, fra Kristelig Folkeparti og Venstre, er
omgjort til et oversendelsesforslag. Forslaget lyder i end­
ret form:
«Det henstilles til Regjeringen å utrede en energi­
fondsordning for landbruket.»
Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjerin­
gen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Det voteres over forslag nr. 14, fra Venstre. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gi produksjon av varme
fra bioenergi samme vilkår som produksjon av elektri­
sitet fra bioenergi.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Venstre ble med 103 mot 6 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 12.59.51)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 13, fra
Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå rammevil­
kårene for fjernvarmeanlegg og legge fram sine vurde­
ringer for Stortinget i statsbudsjettet for 2008.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 102 mot 7
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.00.16)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 11, fra
Kristelig Folkeparti og Venstre. Forlaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen revurdere støttenivået
til fornybar elektrisitetsproduksjon for å utløse mer
produksjon.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med
97 mot 12 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.00.43)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6--9, fra
Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen delegere konsesjons­
myndighet fra NVE til den enkelte kommune for ut­
bygging av mikro­, mini­ og småkraftverk inntil 3 MW

19. mars -- Voteringer 2253
2007
installert kapasitet, samt forenkle saksbehandlingen
for småkraftverk.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå tidligere
avslåtte eller reduserte vannkraftkraftutbygginger de
siste 15 årene, kartlegge kraftpotensialet og fremme
egen sak om dette for Stortinget.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen øke grensen for konse­
sjonsbehandling av småkraftverk i vernede vassdrag
fra 1 MW til 3 MW, samt åpne opp for et mer fleksibelt
vassdragsvern i forhold til utbygging av småkraftverk
i vernede vassdrag.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig å
legge frem forslag om å realisere det gjenstående po­
tensial for vannkraftutbygging i samlet plan. Forslaget
skal omhandle vannkraftutbygginger både i kategori 1
og kategori 2 i samlet plan.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 86 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.01.11)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Høy­
re. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen delegere konsesjons­
myndighet fra NVE til den enkelte kommune for ut­
bygging av mikro­ og minikraftverk inntil 1 MW in­
stallert kapasitet, samt forenkle saksbehandlingen for
småkraftverk.»
Presidenten antar at Fremskrittspartiet vil støtte forsla­
get subsidiært. -- Det nikkes.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 73 mot 36 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.01.44)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Frem­
skrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en konsekvens­
utredning vedrørende vern av Vefsna før eventuelt ver­
nevedtak fattes.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 73
mot 36 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.02.10)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Frem­
skrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget ly­
der:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering av
støtteordningen for elektrisitetsproduksjon fra forny­
bare energikilder i 2010.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble med 67 mot 42 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.02.32)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3,
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Ven­
stre.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen, innenfor rammen av
grunnfondet for fornybar energi eller et el­sertifikat­
marked, finne en finansieringsordning som sikrer at
vindkraftanlegg med byggestart før 1. januar 2004 får
en produksjonsstøtte av den størrelsesorden de var
forespeilet da investeringene ble gjort.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en oversikt
over potensialet for utvidelse og opprustning av eksis­
terende vannkraftverk i Norge, samt foreslå virkemid­
ler som kan realisere O/U­potensialet.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble med 61 mot 48 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 13.02.57)
Presidenten: Det voteres så alternativt mellom inn­
stillingen fra komiteen og forslag nr. 1, fra Fremskritts­
partiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget
lyder:
«1. St.meld. nr. 11 (2006­2007) Om støtteordningen
for elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikil­
der (fornybar elektrisitet), sendes tilbake til Regje­
ringen.
2. Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig
gjenoppta forhandlingene med Sverige om et felles
marked for el­sertifikater.»
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 11 (2006­2007) -- om støtteordningen for
elektrisitetsproduksjon fra fornybare energikilder (forny­
bar elektrisitet) -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble innstillingen bifalt med 61 mot
48 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.03.42)

2007
2254 19. mars -- Referat
S a k n r . 3
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens
§ 37 a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 13.04.