2077
5. mars -- Interpellasjon fra repr. Dørum om initiativ til å lovregulere
bruken av politimetodene infiltrasjon og provokasjon
S 2006--2007
2007
Møte mandag den 5. mars 2007 kl. 12
President: K e n n e t h S v e n d s e n
D a g s o r d e n (nr. 56):
1. Interpellasjon fra representanten Odd Einar Dørum
til justisministeren:
«Norsk politi har mange utfordringer. I visse kri­
minalsaker er det nødvendig med kontakt med krimi­
nelle miljøer gjennom bruk av provokasjon og infil­
trasjon. I dag reguleres bruken av provokasjon av
Riksadvokatens rundskriv fra 2000. Riksadvokaten
har også gitt regler om infiltrasjon i et rundskriv, men
disse er klassifisert som fortrolig etter sikkerhetsin­
struksen. Kampen mot organisert kriminalitet i
Norge har gitt viktige resultater. Dette har skjedd på
rettsstatens grunn med lovhjemlede metoder.
Ønsker nå statsråden å ta initiativ til å lovregulere
bruken av politimetodene infiltrasjon og provoka­
sjon?»
2. Interpellasjon fra representanten Akhtar Chaudhry til
justisministeren:
«Voldtekt er en av de verste krenkelser et mennes­
ke kan oppleve. Mange brennemerkes for livet, og
mange ofre opplever at deres liv blir snudd på hodet.
Psykiske problemer er vanlig etter voldtekter, og
konsekvensen kan være konsentrasjonsproblemer,
depresjoner og for noen også selvmordstanker. Oslo
har siden nyttår opplevd en voldtektsbølge. I kun to
tilfeller er den antatte gjerningsmannen pågrepet.
Hendelsene har gjort mange kvinner utrygge og
angsten er utbredt.
Hvordan vil statsråden medvirke til at Oslo blir en
tryggere by å ferdes i, og hvordan kan ofrene sikres
nødvendig og tilstrekkelig hjelp?»
3. Referat
Presidenten: Representantene Leif Helge Kongshaug,
Inger S. Enger, Dagfinn Høybråten, Erling Sande og Ola
Borten Moe, som har vært permittert, har igjen tatt sete.
Den innkalte vararepresentant for Akershus fylke,
Gorm Kjernli, har tatt sete.
Fra Venstres stortingsgruppe foreligger søknad om sy­
kepermisjon for representanten Anne Margrethe Larsen
fra og med 5. mars og inntil videre.
-- Søknaden foreslås behandlet straks og innvilget.
-- Det anses vedtatt.
Første vararepresentant for Vest­Agder fylke, Knud
Edmund Berthelsen, oppholder seg for tiden utenlands og
er av den grunn forhindret fra å møte i Stortinget.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Andre vararepresentant for Vest­Agder fylke, Astrid
Bekkenes, innkalles for å møte i permisjonstiden.
2. Astrid Bekkenes innvelges i Lagtinget for den tiden
hun møter for representanten Anne Margrethe Larsen.
Presidenten: Astrid Bekkenes er til stede og vil ta
sete.
S t a t s r å d K n u t S t o r b e r g e t overbrakte
5 kgl. proposisjoner.
Den første proposisjonen gjelder samtykke til deltakel­
se i EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av
EUs rammeprogram om kultursamarbeid, Kultur 2007.
(De øvrige 4 kgl. proposisjoner, se under Referat).
S a k n r . 1
Interpellasjon fra representanten Odd Einar Dørum
til justisministeren:
«Norsk politi har mange utfordringer. I visse krimi­
nalsaker er det nødvendig med kontakt med kriminelle
miljøer gjennom bruk av provokasjon og infiltrasjon. I
dag reguleres bruken av provokasjon av Riksadvokatens
rundskriv fra 2000. Riksadvokaten har også gitt regler
om infiltrasjon i et rundskriv, men disse er klassifisert
som fortrolig etter sikkerhetsinstruksen. Kampen mot or­
ganisert kriminalitet i Norge har gitt viktige resultater.
Dette har skjedd på rettsstatens grunn med lovhjemlede
metoder.
Ønsker nå statsråden å ta initiativ til å lovregulere
bruken av politimetodene infiltrasjon og provokasjon?»
Odd Einar Dørum (V) [12:05:32]: Dagens spørs­
mål reises med bakgrunn i det som også framgår av in­
terpellasjonsteksten, nemlig kampen mot den organi­
serte kriminaliteten. Innsatsen mot denne har vært styr­
ket de senere årene i Norge, både gjennom omorganise­
ring i politiet og gjennom lovgivning -- også lovgivning
som regulerer politimetoder, som gjør at man kan be­
kjempe kriminaliteten som er organisert, på rettsstatens
grunn.
Hvis man skal bruke et bilde på dette, er det at man tar
rettsstaten med seg inn i lukkede miljøer, hvor kriminali­
teten ofte foregår på en slik måte at også ofrene blir usyn­
lige. Det er viktig å følge rettsstatlige spilleregler. Det er
ingen tvil om at mange av de metodene politiet har fått,
har gitt gode resultater i landet vårt. Jeg tror alle her er
enige om at innsatsen som førte til at vi fikk hele historien
om NOKAS­ranet framført i retten i Stavanger, har vært
et resultat av lovgivning, gode metoder, godt politiarbeid
og et domstolsapparat som skal håndtere så alvorlige ut­
fordringer.
Spørsmålet som er tatt opp i dag, handler om spesielle
politimetoder -- det vi kaller infiltrasjon og provokasjon.
På folkelig norsk kan vi godt si at folk flest vel er kjent
med disse metodene gjennom tv­serien «Politiagentene»,
en australsk krimserie. Der har man fått et innblikk i at
dette er et utfordrende landskap. Det stiller betydelige
krav. Det er ikke uten skjønnsmessige områder. Det er
ikke uten etiske dilemmaer, og det er helt åpenbart at det
kreves spilleregler.
Nå er det ikke slik at det som er gjort i Norge til nå, har
vært tilfeldig. Da Odelstinget den 26. oktober 1999 be­
handlet de politimetodene som vi kaller for utvidede og
nye, altså kommunikasjonskontroll, hemmelig ransaking
osv., tok man til etterretning at man på det tidspunkt ikke
Forhandlinger i Stortinget nr. 138
138

2007
2078 5. mars -- Interpellasjon fra repr. Dørum om initiativ til å lovregulere
bruken av politimetodene infiltrasjon og provokasjon
ville lovfeste infiltrasjon eller provokasjon, men man tok
til etterretning at dette var noe som sentrale myndigheter
ville følge med på.
Det framgår av interpellasjonsteksten at dette i dag er
regulert gjennom skriv fra Riksadvokaten, og jeg skal
ikke ta det opp igjen.
Da Stortinget sommeren 2005 behandlet et spørsmål
om ytterligere innsats når det gjelder politimetoder for å
avverge alvorlig organisert kriminalitet og terror, var det
bred oppslutning og stor vilje i Stortinget til å føre dialog
for å finne de spillereglene som skal til for å drive krimi­
nalitetsbekjempelse på rettsstatens grunn. Det ble da åp­
net for at man ville komme tilbake til de spørsmålene som
jeg i dag tar opp i interpellasjonen.
Når jeg reiser interpellasjonen, er det fordi jeg synes
det har gått noen tid siden 2005. Jeg konstaterer at vi har
en del offentlig debatt rundt noe som kan likne på meto­
dene. Jeg konstaterer også at deler av den politiske debat­
ten etterlater motstridende inntrykk -- det er fullt lovlig --
men da er det kanskje på tide å skape mer sikkerhet og
forutsigbarhet.
Jeg må tilføye at i min tidligere rolle i livet har jeg fak­
tisk bedrevet en del reisevirksomhet nettopp for å se på
kampen mot organisert kriminalitet og også på metodene
som det er tale om her i dag. Reisevirksomheten medførte
kontakt med politimyndigheter i så forskjellige land som
USA, Canada, Nederland, Storbritannia og Australia, for
å ta noen eksempler. Hvis jeg skal ta kortutgaven, fra land
i Europa, må det være slik at lovreguleringen av disse me­
todene kom på det tidspunkt da det først hadde skjedd en
stor skandale, og i noen tilfeller også at politifolks liv var
gått tapt. Med andre ord, man hadde altså ikke lyktes i å
bekjempe den kriminaliteten man skulle bekjempe, og så
hadde man i tillegg tapt liv i forsøket på å bekjempe den.
Det er en dyr pris å betale. Derfor tror jeg det er klokt at
vi gjør det vi kan gjøre i et land som Norge, at vi bruker
loven som grunnlag for å rykke videre inn i disse utfor­
drende landskapene.
La det ikke etterlates noen tvil. Jeg tror at å drive det
arbeidet som heter infiltrasjon, eller det som på «nynorsk»
heter «under cover», er svært krevende. Er det noe jeg har
lært av dem som jobber med det, og også av pionerer på
dette arbeidsfeltet her i Norge, er det at det krever veldig
mye ved rekruttering å få de menneskene som skal leve
med det. Man må være veldig nøye med hvor lenge de
skal leve med det. Man må være veldig nøye med hva man
skal gjøre etterpå, og det krever systematikk i hvordan
man driver infiltrasjonen, og det krever systematikk i
hvordan man håndterer informantene -- et tema som jo er
svært aktuelt gjennom den pågående offentlige debatt om
mange aktuelle saker i rettsapparatet. Det krever også at
man ser dette i sammenheng med et omfattende program
for vitnebeskyttelse.
Når det gjelder provokasjon, som på folkelig språk kan
forklares slik at en kan opptre slik at en utløser en krimi­
nell handling som ellers ville ha blitt begått på et tidligere
tidspunkt enn den ble begått, er det også utfordrende på
veldig mange måter.
Jeg har fremmet interpellasjonen nå fordi jeg tror at vi
i Norge er i den gode situasjonen at når vi tar debatter i rett
tid, kan vi også skape det grunnlaget som gjør at vi kan
rykke trygt videre. Jeg er opptatt av at dette er viktig, fordi
enhver kriminalitetsbekjempelse, også kampen mot orga­
nisert kriminalitet, må skje på rettsstatens grunn. Da er det
noen grunnleggende prinsipper som er knyttet til lovregu­
lering, til domstolskontroll og til etterprøvbarhet. Jeg er
helt overbevist om at det er helt nødvendig at de man ber
om å gjøre en innsats på vegne av rettsstaten for å bekjem­
pe alvorlig organisert kriminalitet -- altså politifolk og in­
formanter som bistår politiet -- vet hvor rammene skal væ­
re.
Så har jeg dyp forståelse for de betraktninger som er
kommet ut i offentligheten, at man ikke må gjøre dette på
en slik måte at det nesten vil være mulig for et organisert
kriminelt miljø å sjekke ut folkene. Men jeg er overbevist
om at ved å lære av god praksis i andre land som opererer
med dette -- og det er da lovfestet i Europa i land som
Nederland og Storbritannia -- er jeg sikker på at vi kan få
en lovramme og en lovprosess som gir rammeverket, men
som samtidig gir muligheter for at man kan utøve det po­
litimessige arbeidet på en betryggende måte. Det skaper
altså rettssikkerhetsrammer i forhold til rettsstaten. Det
skaper viktige verktøy for politiets innsats. Det ville være
den verst tenkelige av alle situasjoner hvis anvendelsen av
metoder som dette i Norge skulle føre til at man
a) taper saken av prosessuelle grunner, og
b) av andre grunner kommer så langt at man også taper
liv.
Siden det har skjedd, er det en klok ting å være ute i ti­
de, og derfor har jeg tillatt meg å stille det spørsmålet som
jeg har gjort til justisministeren. Jeg gjør det også i åpen­
het, fordi gjennom det som skjedde ved behandlingen av
politimetoder i 1999, ved ytterligere behandling av lovtil­
tak mot organisert kriminalitet i 2003, og som også skjed­
de ved behandlingen av politimetoder i 2005, var det mulig
å komme fram til en bred konsensus i Stortinget om hvor­
dan vi skulle gjøre dette i et land som Norge. Jeg tror det
er viktig for oss å få til det, og jeg tror at vi i Norge har den
fordelen at vi er et såpass oversiktlig samfunn at om vi bru­
ker virkemidlene våre rettidig, er det mye vi kan oppnå,
som kanskje ikke er like lett oppnåelig i andre samfunn.
Nå skal jeg være forsiktig med å si hva effekten av
NOKAS­saken er blitt, siden vi hadde et ran rett før hel­
gen, men det er klart at det viser at innsats mot konkrete
miljøer -- bare man gjør det tidsnok -- gir resultater. Jeg
tror nok dessverre at vi må være forberedt på at det stadig
kan komme nye generasjoner etter den generasjonen som
nå sitter til vurdering for sine saker i NOKAS­spørsmålet.
Det er også en tilleggsgrunn til å ta opp saken.
På dette grunnlaget har jeg da stilt spørsmålet til justis­
ministeren om han nå er beredt til å ta et initiativ til å lov­
regulere de metodene som vi kaller for infiltrasjon og pro­
vokasjon, og så gjøre det, slik at vi kan fortsette med det
som til nå har skapt gode resultater i Norge, nemlig på
rettsstatens grunn å bekjempe den organiserte kriminali­
teten og lykkes med det.

5. mars -- Interpellasjon fra repr. Dørum om initiativ til å lovregulere
bruken av politimetodene infiltrasjon og provokasjon
2079
2007
Til slutt vil jeg også understreke at det vil nok stilles
krav, slik at ingen skal være i tvil om det, til ressurser for
å bygge opp denne kompetansen, til å rekruttere folk og gi
styrke til det. Jeg har behov for å si det, for det hender at
vi som er politikere, i mange sammenhenger ikke er tyde­
lige nok, og jeg vil være tydelig, fordi det er snakk om en
betydelig kompetanse for å stå i slike utfordrende posisjo­
ner som dette. Jeg har møtt mennesker som har gjort det,
i hvert fall i andre land, og når man hører deres historie,
gjør det inntrykk. Men man får også det inntrykket at
kompetanse krever organisering, lovgivning og ressurser.
På dette grunnlag og med disse ord er spørsmålet stilt
til justisministeren fra min side.
Statsråd Knut Storberget [12:14:51]: La meg aller
først få lov til å hilse denne interpellasjonen hjertelig vel­
kommen. Det er det første oppløp til debatt om politiets
metoder i løpet av det siste halve året som etter min me­
ning bringer debatten inn i et riktig forum og på et riktig
spor. I så måte syns jeg representanten Dørum har truffet
blink.
Den vekker kanskje ikke så mye oppsikt og skaper ikke
så mye støy i media som man ville ha fått hvis man f.eks.
hadde kommentert konkrete etterforskningsskritt i kon­
krete saker, men det er dette som er den viktige debatten.
Det er dette som er den viktige debatten om hva slags type
metoder politiet faktisk skal bruke og, som representanten
Dørum, jeg og flere andre er opptatt av, om hva slags type
kontrollmekanismer vi skal ha rundt dette, og ikke minst
om hvor ansvaret skal ligge, og hva slags fordeling vi skal
ha -- hvem som skal styre politi­ og påtalemyndighet,
og hvem som skal styre lover og regler. Dette er en in­
vitasjon til nettopp å ta et tak politisk, på generelt
grunnlag, om hva slags rammer norsk politi­ og påtale­
myndighet skal ha når det gjelder bruk av inngripende
metoder, som jeg må si er viktig, og som jeg hilser vel­
kommen.
Jeg vil også si at jeg er enig med representanten Dørum
i at kampen mot organisert kriminalitet har gitt viktige re­
sultater, og at kampen har skjedd nettopp på rettsstatens
grunn. Jeg tror det gjør tiltakene mer effektive, og at det
ikke er motstrid mellom rettssikkerhet og effektivitet.
Jeg deler også representanten Dørums syn på at det i
visse saker er behov for å ta i bruk etterforskningsmetode­
ne infiltrasjon og provokasjon. Disse metodene er i dag
ikke lovfestet. Med infiltrasjon menes at en polititjeneste­
mann eller ­kvinne, eller noen som opptrer på vegne av
politiet, aktivt tar kontakt med et miljø som etterforsknin­
gen retter seg mot, og får opplysninger ved å holde sin
identitet skjult. Beslektet med slik infiltrasjon er avlytting
etter samtykke og gjennomføring av samtaler på en tele­
fon som politiet har kommet i besittelse av.
Provokasjonslignende tiltak kjennetegnes av at politiet
sjøl eller en som opptrer på politiets vegne, fordekt tar
kontakt med noen og påvirker et hendelsesforløp som le­
der fram til en straffbar handling, eller til at det skaffes be­
vis for en straffbar handling som allerede er begått. Gren­
sen for hva som er lovlig bruk av slike etterforskningsme­
toder, følger i dag egentlig av to typer rettskilder. Det er
først og fremst rettspraksis -- vi har jo omfattende uttalel­
ser fra Høyesterett om hvor langt man kan gå -- og også
det som representanten Dørum nevnte, retningslinjene fra
Riksadvokaten.
I NOU 2004:6, Mellom effektivitet og personvern,
fremmes det forslag om lovfesting av infiltrasjon og pro­
vokasjon som metoder for å forebygge kriminalitet.
Jeg er enig med utvalget -- og slik tolker jeg også stor­
tingsrepresentant Dørum -- i at disse metodene er av en
slik art at det i framtida i hovedsak bør være Stortinget
som fastsetter de nærmere rammer for bruken av disse.
I spørsmålet om lovfesting inngår imidlertid også and­
re problemstillinger. Infiltrasjon og provokasjon brukes
ikke bare i forebyggende øyemed, men også under etter­
forskningen av straffbare hendelser som har funnet sted.
Det er også nærliggende å vurdere om andre metoder som
i dag er ulovfestede, bør lovreguleres, som f.eks. spaning.
En lovfesting av infiltrasjon og provokasjonsliknende til­
tak må ikke unødig svekke metodenes effektivitet eller
sette polititjenestemenn eller informanter i fare. Slik jeg
ser det, er det behov for en bred vurdering av de mange
spørsmål som reises dersom de nevnte metodene skal lov­
festes, og oppgaven ligger vel til rette for et utvalg.
Regjeringa vil om kort tid oppnevne et nytt metodeut­
valg. Jeg ser det slik at utvalget først må ta for seg noen
andre og mer presserende problemstillinger enn spørsmå­
let om å lovfeste infiltrasjon og provokasjon. En hoved­
oppgave for utvalget vil være å gjennomføre en etterkon­
troll av lovbestemmelsene om inngripende etterforsk­
ningsmetoder. En etterkontroll var en premiss for innfø­
ring av metodene og kan avdekke om de har hatt den
betydning som ble forutsatt, og om hensynet til person­
vern og rettssikkerhet overfor den mistenkte og andre be­
rørte er tilstrekkelig ivaretatt. En annen viktig oppgave for
dette utvalget vil bli å gjennomgå reglene om informa­
sjonsbeskyttelse og dokumentinnsyn. Det kan deretter
være aktuelt å gi et utvalg i oppdrag å vurdere en lovregu­
lering av infiltrasjon og provokasjonsliknende tiltak. Men
av det jeg har sagt, framgår det at jeg ikke nå vil sette i
gang arbeid med sikte på en lovregulering.
Odd Einar Dørum (V) [12:20:22]: Jeg vil takke stats­
råden for et ryddig og tydelig svar, som jeg vil knytte noen
bemerkninger til.
For det første synes jeg det er bra at vi nå får en evalue­
ring av de politimetodene som er innført. Det vil gi oss
viktig tilbakemelding om hva vi har fått til, og hva vi skal
lære av det. For det andre er jeg helt ut enig i at det er vik­
tig å se på hvordan man håndterer informanter og doku­
menter. Dette var i sin tid knyttet til debatten i Stortinget
om straffeprosessloven § 242a.
Så oppfatter jeg det slik at statsråden sier at han ikke
vil gjøre det nå. Når statsråden først setter ned dette utval­
get, vil jeg nok sterkt oppfordre ham til å la trinn tre i ut­
valgsarbeidet være å se på lovregulering av infiltrasjon og
provokasjon. Det ble allerede gjort et slikt arbeid av det
utvalget som førte fram til stortingsbehandlingen i 2005.
Så det er gjort noe arbeid. Jeg sier ikke at det er det man
skal kopiere, men jeg får uttrykke meg på en litt ettertenk­

2007
2080 5. mars -- Interpellasjon fra repr. Dørum om initiativ til å lovregulere
bruken av politimetodene infiltrasjon og provokasjon
som måte og si at vi i Norge nødig gjør noe før vi er helt
nødt til det. Ut fra min politiske erfaring vet jeg at det er
en fordel å gjøre noe før man er helt nødt til det. Jeg kjen­
ner godt til de strukturer i vårt samfunn som gjør at man
får disse forsiktighetsrefleksene. Man kan si noe positivt
om det. Det betyr at man skal ile langsomt når det gjelder
viktige spørsmål. Men så kan man si noe negativt om det
også, og det er at man ofte kommer litt bakpå. Grunnen til
at jeg nå vil oppfordre statsråden til å ta med det tredje
punktet om infiltrasjon og provokasjon i tillegg til de to
utmerkede oppdragspunktene til det nye metodeutvalget,
som jeg fullt ut støtter, er at vi ikke bør komme i en situa­
sjon der man risikerer å tape en sak eller bli påført annen
skade eller tap. Jeg forutsetter og er helt enig med justis­
ministeren i at når man gjennomgår lovgivningen her -- vi
har også erfaringer fra andre land -- så skjer det på en slik
måte at de som skal bekjempe kriminaliteten i lovens
navn, har en ramme som også er håndterbar. Det tror jeg
nok at vi skal være i stand til å gjøre. Jeg tror også det er
et håndslag til dem som skal gjøre jobben på vegne av
rettsstaten, at de vet at rettsstaten har gitt dem et lovmes­
sig grunnlag for det. Det er ikke fordi det i og for seg er
noe galt med det vi bevisst har valgt til nå, nemlig Riks­
advokatens rundskriv og det som også statsråden viser til,
domstolspraksis opp til Høyesterett, men fordi jeg tror at
det å være på høyde med tiden også er av og til å være for­
ut for den.
I tillegg til å takke for et ryddig og konstruktivt svar og
for et viktig utvalg vil jeg sterkt oppfordre statsråden til å
ta med en lovregulering av metodene infiltrasjon og pro­
vokasjon som et tredje punkt i utvalgets arbeid.
Statsråd Knut Storberget [12:23:29]: Jeg skal være
veldig kort.
Jeg tar med meg det signalet når vi nå skal jobbe med
mandat for utvalget. Jeg oppfatter det sånn at vi i stor grad
er enige om behovsbeskrivelsen. Men samtidig skjer det
mye på metodefeltet, og det er viktige og presserende
oppgaver som skal løses. Jeg mener også at vi skal ile var­
somt, slik at vi passer på at en lovfesting av metodene ikke
blir en begrensning i politiets muligheter for å drive effek­
tiv etterforskning. Dette er krevende materie å gå inn i,
men jeg syns representanten ved sin interpellasjon nett­
opp tydeliggjør hva slags seriøs behandling nettopp dette
bør underlegges.
Departementet jobber nå aktivt med spørsmålene om
dokumentinnsyn, som jo er kjent for Stortinget. Riksadvo­
katen har i brev til Justisdepartementet foreslått umiddelbar
lovendring knyttet til siktedes adgang til dokumentinnsyn.
Dette er forslag som nå er på høring, eller har vært på hø­
ring, og Justisdepartementet arbeider med oppfølgingen av
dem. Det nye metodeutvalget som skal oppnevnes, bør få i
oppdrag å foreta en mer samlet gjennomgang også av rege­
len om dokumentinnsyn. Men det er slik her -- som det vel
er på de fleste felter -- at vi får ta noe av gangen, og det som
jeg mener har vært mest presserende nå, er å få på plass reg­
lene for dokumentinnsyn, noe jeg har oppfattet at Stortinget
også har vært opptatt av. Det er det vi nå prioriterer å få le­
vert til Stortinget så raskt det lar seg gjøre.
Thomas Breen (A) [12:25:19]: Kampen mot organi­
sert kriminalitet er en vanskelig kamp. Vi ser at det krimi­
nelle miljøet stadig utvikler seg, med stadig mer avansert
utstyr. Vi ser også en utvikling som visker ut landegrense­
ne. Dette fører til at politiet står overfor vanskeligere opp­
gaver nå enn tidligere. Jeg har også sett at de nye politi­
metodene har båret frukter, og jeg er ikke i tvil om at in­
filtrasjon sammen med avlytting er en viktig og riktig me­
tode å bruke for politiet. Den er nok også i mange
sammenhenger nødvendig for å forhindre alvorlig krimi­
nalitet samt det å oppklare alvorlig kriminalitet.
Det som er viktig her, er at en hele tiden er klar over de
forutsetninger som blir lagt til grunn for de nye metodene
når det gjelder rettssikkerhet og personvern. Jeg har nok
personlig et større problem med at vi til en viss grad tilla­
ter provokasjon som metode. Her stilles vi overfor noen
etiske dilemmaer som jeg mener er litt vanskeligere å
håndtere. Det at det offentlige kan bruke metoder som på­
virker et hendelsesforløp, slik at en eller flere personer be­
går kriminelle handlinger, er et særs vanskelig felt, mener
jeg. Jeg ser derfor fram til at det nye metodeutvalget, som
Regjeringen har varslet, legger fram sitt arbeid. Jeg me­
ner at vi har behov for en etterkontroll av lovbestemmel­
sene om inngripende etterforskningsmetoder. Jeg mener
også at Stortinget som lovgiver har et behov for en visshet
om at de nye metodene, også de som ikke er lovregulert,
brukes som forutsatt.
Det kan også tenkes at det arbeidet som det varslede
metodeutvalget legger fram, kan peke på et behov for en
lovregulering også for infiltrasjon og provokasjon. Men
der er det for tidlig å forskuttere.
Personlig er jeg glad for at Regjeringen nå setter ned et
metodeutvalg, slik at en kan få en trygghet for at de meto­
dene vi har åpnet for, brukes etter intensjonen.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:27:15]: Først honnør
til representanten Dørum for at han tar opp et særdeles in­
teressant tema, som slett ikke er enkelt, men som på man­
ge måter allikevel er fascinerende, fordi det gir oss en del
dilemmaer i forhold til politiets armslag når det gjelder å
bekjempe den mest alvorlige kriminaliteten, samtidig
som rettssikkerheten og en del av rettsstatens prinsipper
blir utfordret i forhold til hvor langt vi da skal gå. Men det
som jeg tror vi kan være skjønt enige om, er at vi har be­
hov for tøffe metoder for å bekjempe den tøffeste krimi­
naliteten. Hvis vi ikke er villig til å gå inn og se på dette,
gjør vi oss selv i verste fall en bjørnetjeneste, og vi legger
til rette for økt og grov kriminalitet -- og det tror jeg ingen
av oss egentlig ønsker. I så måte er vel utfordringen for
oss som politikere å finne et balansepunkt mellom de uli­
ke avveiningene.
I den anledning kan man vise tilbake til den saken man
hadde om metodene i forrige periode. Da var Stortinget
veldig tydelig på at i den grad man skal bruke utradisjo­
nelle metoder, skal man også ha og involvere en dom­
stolskontroll. Det er et balansepunkt som det er viktig å ha
med seg. Det er etter mitt skjønn utfordringen hvis man
tar med seg infiltrasjon og provokasjon også -- både hvor
langt man skal gå, og hvordan man skal bruke dette.

5. mars -- Interpellasjon fra repr. Dørum om initiativ til å lovregulere
bruken av politimetodene infiltrasjon og provokasjon
2081
2007
Da er det også videre nødvendig å se på hvordan man
bruker det, og om funksjonen er viktig i forhold til det
som Stortinget ønsket. Jeg tror at denne typen debatt som
vi skal ha om dette i dag, er viktig. Det er viktig at det
drøftes i full åpenhet, og at man har stor bredde på det.
Jeg tror også det er viktig å få med seg innspillene fra
alle berørte, det være seg forsvarsadvokater, påtalemyn­
dighet og de som bruker regelverket kanskje på hver sin
side av det som loven er ment å gjelde for. De innspillene
tror jeg det er viktig å se på.
En annen ting som vi bør se på, er de sakene der det er
domskjennelser hvor dette lovverket er benyttet, for å se
om lovverket treffer med det som lovgiver ønsket i sin tid.
I så fall -- hvis det treffer -- er ingenting bedre enn det.
Hvis det ikke matcher med det vi ønsket, har Stortinget
som lovgiver en adgang til å gjøre noe med det -- og langt
på vei en plikt til å gjøre noe med det, etter mitt skjønn.
For Fremskrittspartiets del vil vi følge statsrådens lin­
je. Vi er pr. i dag ikke sikker på at vi bør lovfeste her, og
hvis vi skal gjøre det, bør det i så fall komme som en del
av en mye større sak enn en interpellasjonsdebatt -- med
all mulig respekt for representanten Dørum.
Vi tror i den sammenheng at noe av det viktigste vi
gjør, er å sikre at politifolk som skal gjøre de tøffeste opp­
dragene, føler at de har nødvendig sikkerhet som gjør det
forsvarlig for dem å gå inn i dette. I forlengelsen av det
mener jeg at det statsråden tok initiativ til -- han nevnte i
sitt innlegg i stad et nytt metodeutvalg -- vil være fornuf­
tig. Jeg tror også at man i den sammenheng bør se på en
mulig lovfesting av infiltrasjon og provokasjon, og at det
må komme en bred drøfting av fordeler og ulemper ved å
gå den veien.
Så var representanten Dørum i sitt andre innlegg inne
på at vi har en tradisjon i Norge for noen ganger ikke å
gjøre noe før vi er nødt til det, og at det ofte blir for sent.
Det er også noe vi skal ta med oss. Noe av jobben vår er
jo å søke å være i forkant for å forebygge og forhindre den
mest alvorlige kriminaliteten og andre samfunnsproble­
mer som vi stilles overfor. Det er mange ganger en dyre­
kjøpt erfaring når Stortinget må gjøre en jobb etter at det
har gått skikkelig skeis. Vi kunne ha drøftet en del forhold
rundt NOKAS, vi kunne ha drøftet andre saker som viser
at hadde vi vært bedre forberedt, hadde vi kanskje kom­
met bedre ut totalt sett.
Jeg er enig med statsråden i at man skal skynde seg
sakte. Samtidig er det en fare med å vente for lenge.
Hans Olav Syversen (KrF) [12:30:01]: Rammene for
provokasjon og infiltrasjon er et usedvanlig viktig spørs­
mål, ikke minst i et rettssikkerhetsperspektiv. Hvor langt
politiet skal kunne gå for å tilrettelegge for kriminalitet og
dermed avdekke mulig kriminalitet, er et ganske grunn­
leggende spørsmål i et samfunn som bygger på menneske­
rettighetene.
Rettsstaten skal sikre rettferdighet og like rettigheter
for alle sine borgere, også for dem som er involvert i al­
vorlig kriminalitet. Derfor må det også eksistere klare
grenser for hvilke myndighetsinitiativ som kan aksepteres
før straffrihet for en kriminell handling blir resultatet. I
dag avgjøres jo dette etter ganske grundige etiske og juri­
diske vurderinger, og vi har som lovgiver foreløpig aksep­
tert at grensene trekkes opp gjennom rettspraksis og gjen­
nom det nevnte rundskrivet fra Riksadvokaten.
Det er på mange måter litt underlig at lovgiver på den­
ne måten ikke har valgt å gi lovregler på et område som
kan være helt avgjørende for den enkeltes rettssikkerhet.
Fra Kristelig Folkepartis side vil vi gjerne gi Dørum hon­
nør for å stille spørsmål ved om ikke regelverket for både
provokasjon og infiltrasjon bør lovfestes og dermed bli
gjenstand for en demokratisk kontroll.
Fra Kristelig Folkepartis side ønsker vi at Stortinget så
raskt som mulig får et slikt forslag til vurdering, gjerne
gjennom en forutgående behandling i et utvalg. For oss er
det faktisk viktig at regelverket også på dette området får
en demokratisk forankring.
Det er også viktig ut fra det kriminalitetsbildet vi nå
ser. Utviklingen går jo i retning av bedre organisering,
økt fleksibilitet og samarbeid mellom ulike kriminelle
nettverk. Vi ser også økt internasjonalisering og økt mo­
bilitet, og dermed også en ganske krevende oppgave for
politiet.
Politimetodeutvalgets analyse og trusselvurderinger
fra Politiets sikkerhetstjeneste tilsier dessuten at f.eks. ter­
rortrusselen mot Norge har økt i den senere tid. Dette er
en del av dagens virkelighet. Utfordringen for politiske
myndigheter er derfor å ta stilling til hvor langt politiet
skal kunne gå for å avdekke denne alvorlige kriminalite­
ten.
Kanskje vil Stortinget komme til at de domstolsskapte
reglene om provokasjon er noe for stramme. Kanskje vil
dagens rettstilstand langt på vei bli stadfestet gjennom
formell lov. Det er ingen gitt å spå om et slikt utfall i dag.
Kristelig Folkeparti leverer i dag et representantforslag
som inneholder flere tiltak for økt trygghet. I denne sam­
menheng foreslår vi bl.a. å lovfeste regler om provokasjon
og konkret å utvide adgangen til slik provokasjon i skjenke­
saker.
Jeg vil påpeke at en lovforankring av rammene for pro­
vokasjon og infiltrasjon er viktig også for å gi politiets
vanskelige arbeid for å avdekke alvorlig kriminalitet legi­
timitet. Det er viktig med en så fri og åpen debatt om po­
litiets metoder som mulig.
Så til det justisministeren sa i sitt innlegg. Så vidt jeg
kunne høre, sa justisminister Storberget at han var usikker
på om en lovforankring ville kunne begrense politiets mu­
lighet til etterforskning, i forhold til dagens situasjon. Det
kunne jo tyde på at man mener at lovgiver nærmest hadde
best av å ikke helt vite om hva som foregår, fordi en lov­
forankring kanskje vil sette strammere rammer for provo­
kasjon og infiltrasjon enn det som er praksis i dag. Jeg vil
gjerne utfordre justisministeren til å være litt klarere på
hva han mente med den uttalelsen, og hva han egentlig
sikter til. Jeg håper ikke det er slik at vi ikke tåler en dis­
kusjon i det åpne rom om hvilke metoder politiet skal
kunne ha. Hvorvidt vi som lovgiver da er beredt til å gi de
nødvendige fullmakter eller ikke, må være resultatet av en
åpen og fri debatt. Man må ikke være redd for å ha den de­
batten i det åpne rom.

2007
2082 5. mars -- Interpellasjon fra repr. Dørum om initiativ til å lovregulere
bruken av politimetodene infiltrasjon og provokasjon
Thore A. Nistad (FrP) [12:36:12]: Det er en interes­
sant interpellasjon representanten Dørum legger fram i
dag. Den skal han ha honnør for, for infiltrasjon og provo­
kasjon er jo en vanskelig og alvorlig problemstilling. Sær­
lig provokasjon vil jeg se på som en ekstra vanskelig pro­
blemstilling.
Som representanten Ellingsen sa, har ikke Fremskritts­
partiet konkludert, og vi vil ikke konkludere her og nå i
dette spørsmålet, og vi imøteser en vurdering og det utval­
get som statsråden vil sette ned. Vi ser med spenning fram
til vurderingen av dette.
Når man skal lage en lovtekst som skal gå inn på dette,
er det både plusser og minuser for en lovendring. Et par
plusser for lovfesting vil være at vi får slått fast hva som
er klart innenfor politiets lovlige metoder. Ved en lovfes­
ting kan vi utvetydig få slått fast hva slags metoder man
kan bruke. Lovgiver vil da også få en direkte kontroll med
metodene og omfanget av dette.
Det som taler imot lovfesting, er at metodene kan bli
veldig åpne og veldig synlige for de kriminelle. De krimi­
nelle vil selvsagt tilpasse seg politiets rammer som er gitt
av lovgiver. Det vil også være lovteknisk vanskelig å re­
gulere en del av disse feltene. Hva er følgene for den en­
kelte tjenestemann dersom man går for langt? Skal det få
følger for ham, eller skal man bare se det som et ulovlig
bevis som retten kan avskjære bruk av?
Dette er en del plusser og minuser som jeg har notert
meg, som statsråden kanskje kan ta med seg i forbindelse
med det utvalget som skal nedsettes. Vi vil da bare vente
i spenning på å få denne saken til Stortinget. Jeg vil gi
statsråden honnør for at han vil nedsette et utvalg, og at
han vil se bredt på denne saken.
Ingrid Heggø (A) [12:39:16]: Det er eit veldig interes­
sant spørsmål som representanten Dørum her reiser. For i
Noreg er det nok slik i dag at i enkelte kriminalsaker er det
heilt nødvendig å koma i kontakt med det kriminelle mil­
jøet gjennom bruk av både provokasjon og infiltrasjon.
Grensa for kva som er lovleg bruk av slike etterforskings­
metodar, følgjer i dag, som det vart sagt av justisministe­
ren, rettspraksis og retningslinjer frå Riksadvokaten.
Spørsmålet vert om dette er godt nok, og om det ikkje er
Stortinget som bør fastsetja rammene for bruken av dette.
Kva typar metodar og kva kontrollmekanismar skal vi
faktisk ha? Det er veldig mange spørsmål. Eg er veldig
glad for at det snart vert sett ned eit nytt metodeutval, der
dette temaet òg kan verta aktuelt.
Etter å ha høyrt svaret til justisministeren er eg samd i
at det ikkje er ei lovendring som vi bør prioritera først og
høgst, men at det er viktig at vi først tek den breie og gode
debatten. Det er òg viktig at vi ikkje forhastar oss, slik at
vi endar opp med å avgrensa politiet sine arbeidsmetodar.
Det er ikkje det vi er ute etter.
Det er sagt her at nye politimetodar alt har bore frukter,
og det er sant. Vi utviklar òg stadig politimetodane våre.
Men eg synest at den etiske balansegangen ved provoka­
sjon er noko av det vanskelegaste her. Temaet i det heile
er både komplekst og vanskeleg, så eg støttar justisminis­
teren i at vi no må skunda oss sakte. Det betyr ikkje at vi
skal slutta å diskutera temaet, men tvert om at vi må dis­
kutera det meir, og vi må diskutera det i veldig breie fora.
Odd Einar Dørum (V) [12:41:25]: Jeg tillater meg å
trekke en sammenligning. I februar--mars 1995 reiste jeg
som borger i Oslo temaet om organisert kriminalitet til
øredøvende taushet. Når det er øredøvende taushet i Nor­
ge, er det to grunner til det: De fleste skjønner ikke hva
som foregår, eller det er ikke politisk korrekt å ta det opp.
I dag har jeg møtt samstemt nøling, med unntak av re­
presentanten Syversen. Jeg undrer meg noe over at jeg
med den bakgrunn og erfaring jeg har, skulle tenke meg
en lovregulering som i praksis skulle redusere politiets ar­
beid for å bekjempe organisert kriminalitet. Jeg lar tanken
om at det skulle være min hensikt, falle på sin egen urime­
lighet. Derimot er jeg ganske så overbevist om, som jeg
var for åtte år siden da jeg hadde ansvaret for å legge fram
en sak for Stortinget om politimetoder, at det må skje etter
tre prinsipper: Det er lovregulert, det er domstolskontrol­
lert, og det er etterprøvbart. Når det faktisk går an i dette
land, gjennom EOS­utvalget, å finne en ganske finsiktet
balansegang når det gjelder rikets sikkerhet -- vi klarer alt­
så å skape institusjonelle spilleregler -- må jeg si at jeg har
ikke så svak tiltro verken til lovgivningsapparatet i Norge,
påtalemyndighetene eller politiet at jeg tror at de ikke er i
stand til å lage en lovgivning som er funksjonelt nyttig.
Selvfølgelig har jeg ikke det. Det må jo falle på sin egen
urimelighet hvis lovgiveren nærmest skulle lage en slags
liste over ulovlige tiltak som politiet kunne ha lov til å
gjøre i lovens navn, slik at de nærmest kan sjekkes ut av
saker i forhold til infiltrasjon. Det finnes mange andre må­
ter å nærme seg lovgivningen på som ville gjøre den vel­
dig riktig og betryggende, men det er ikke tid og anled­
ning til å gå inn på det nå.
Så jeg må innrømme at jeg -- for å uttrykke meg parla­
mentarisk -- stiller meg noe undrende til den antakelse at
en lovregulering skulle gjøre dette vanskelig. Jeg må si at
Stortinget har hatt en betydelig frimodighet til f.eks. i ar­
beidet med grooming­paragrafen -- arbeidet for å bekjem­
pe seksuelle overgrep mot barn på nettet -- å gå inn i tette
provokasjonssituasjoner. Det må jo være en betryggelse
for dem som skal jobbe i de situasjonene, at spillereglene
er slik at du ikke taper saken til slutt -- da har vi jo virkelig
fått et tilbakeslag. Så jeg kan ikke se at det i kampen mot
organisert kriminalitet er slik at fordi du må gjøre to ting,
må du vente med den tredje. Jeg pleier alltid å telle til tre,
og justisministeren talte utmerket til én, ved å si at vi skal
evaluere det vi har gjort. Det er bra. Punkt 2: Det er veldig
viktig å se på beskyttelse av informanter og dokumentinn­
syn. Punkt 3: Det må da være all mulig grunn til å gi den
beskyttelsen for rettsstaten, og ikke minst for dem som
jobber i dette landskapet, at man ser på metodene provo­
kasjon/infiltrasjon. Jeg tror vi har kommet til det tids­
punkt, og jeg håper inderlig at de som nå ikke har viljen
til å gjøre dette, har vurdert veldig nøye om vi i Norge skal
få slippe å oppleve det som har skjedd i andre land, at man
både har tapt saker og tapt liv. Jeg håper inderlig at man
skal slippe å oppleve det, så jeg foretrekker å være føre
var. Jeg konstaterer at jeg ikke fikk bred støtte, men repre­

5. mars -- Interpellasjon fra repr. Chaudhry om hva som kan gjøres etter
de mange voldtektene i Oslo etter nyttår
2083
2007
sentanten Syversen var en oppmuntrende lysstråle i denne
debatten.
Statsråd Knut Storberget [12:44:50]: Jeg vet ikke
om jeg kan bidra til noe mer lys i debatten, men jeg har
bare lyst til å oppklare noen uklarheter som jeg syns man
tar oss til inntekt for når Fremskrittspartiet og regjerings­
partiene ønsker å tilnærme seg dette på den måten som en
gjør.
Aller først: Hvis det er slik at man skal telle til tre hver
gang man står i en situasjon og mener at her er det behov,
og representanten Dørum i 1995 ble klar over problem­
stillingene, undrer jeg meg litt over at man ikke tenkte så
langt da man hadde fem--seks år på seg i Justisdeparte­
mentet til å komme med forslagene. Det er jo ikke slik det
er. Som jeg sa i mitt innlegg, ønsker vi nettopp å gjøre et
ganske betydelig arbeid i forhold til det å etterkontrollere
metodene. Jeg har sagt at jeg prioriterer denne våren i for­
hold til Stortinget å gjøre det som Stortinget også har vært
opptatt av med hensyn til å lage klare regler når det gjel­
der dokumentinnsyn, slik at ikke politiet rammes unødig.
Det er et veldig godt eksempel på bestemmelser og retts­
praksis hvor vi nettopp må være særlig varsomme når vi
utformer reglene, slik at det ikke får utilsiktede virknin­
ger. Erfaringene våre i forhold til dokumentinnsyn er jo et
veldig godt eksempel på hvor viktig det er at vi lager reg­
ler som gjør politiet i stand til å bruke metodene, og i
stand til å forvalte dem. Jeg mener det er de problemstil­
lingene jeg har prøvd å trekke opp når det gjelder infiltra­
sjon og provokasjon, ikke det som representanten Syver­
sen forsøkte å tillegge meg, at vi ikke skulle tåle en disku­
sjon. Snarere tvert imot, holdt jeg på å si, det er jo det vi
inviterer til, og, som også representanten Nistad var inne
på, det er jo det man tar seg tid til og ønsker å ha. For hvis
vi skal begynne å lovregulere infiltrasjon og provokasjon,
må det, når man skal legge rammene for det, være rammer
som man faktisk kan bruke, og som man forstår, og som
etter min mening gir politiet det rommet som er nødven­
dig for å være effektive i kampen mot organisert krimina­
litet, slik at vi ikke lager oss lovregler bare for å ha gjort
det og så lener oss tilbake, og så ser politiet plutselig at
man har fått hjemler som innskrenker mulighetene til po­
litiet. Den debatten skal jeg mer enn gjerne ta ute i det of­
fentlige rom -- ja, det er jo derfor jeg svarer slik i Stortin­
get i dag.
Så jeg vil sterkt avvise at vi på noen som helst måte er
imot å ta denne debatten. Jeg tror det er viktig -- jeg sa
også innledningsvis at det er viktig at denne debatten rei­
ses. Men da må vi få lovregler og en prosess rundt lovreg­
lene som bidrar til å gjøre politiet mer effektivt.
Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.
S a k n r . 2
Interpellasjon fra representanten Akhtar Chaudhry
til justisministeren:
«Voldtekt er en av de verste krenkelser et menneske
kan oppleve. Mange brennemerkes for livet, og mange
ofre opplever at deres liv blir snudd på hodet. Psykiske
problemer er vanlig etter voldtekter, og konsekvensen kan
være konsentrasjonsproblemer, depresjoner og for noen
også selvmordstanker. Oslo har siden nyttår opplevd en
voldtektsbølge. I kun to tilfeller er den antatte gjernings­
mannen pågrepet. Hendelsene har gjort mange kvinner
utrygge og angsten er utbredt.
Hvordan vil statsråden medvirke til at Oslo blir en
tryggere by å ferdes i, og hvordan kan ofrene sikres nød­
vendig og tilstrekkelig hjelp?»
Akhtar Chaudhry (SV) [12:48:41]: Voldtekt er en
av de verste handlingene et menneske kan bli utsatt for.
Forskning viser at mange velger å begå selvmord etter
voldtekt. Andre blir deprimerte, mister konsentrasjon,
søvn, appetitt, studier og arbeidslyst. Mister man arbeids­
lyst og arbeid, mister man den finansielle tryggheten som
er grunnlag for velferd og personlig utvikling.
Det ble anmeldt 904 voldtekter og voldtektsforsøk i
Norge i 2005. Det er 904 tilfeller for mye. De aller fleste
overgrep begås i den private sfæren, men også i det offent­
lige rom skjer det overgrep. I løpet av denne debatten vil
vi sette fokus på den voldtektsbølgen som Oslo har opp­
levd, men vi må hele tiden ha klart for oss at de aller fleste
voldtektene i Norge begås i hjemmet. Nesten to tredje­
deler av overgrepene skjedde i privat bolig, viser tall fra
Oslo politidistrikts voldtektsundersøkelser fra 2004. Også
menn blir voldtatt.
La meg først si noen ord om situasjonen i Oslo. Veldig
mange kvinner i Oslo har i løpet av meget kort tid blitt ut­
satt for voldtekt eller voldtektsforsøk -- det siste i dag
morges. Ofrene gjennomgår sitt livs verste periode, og
mange Oslo­kvinner er nå redde for å gå på gata alene
etter mørkets frambrudd. I vårt demokrati kan vi ikke ha
det slik at halvparten av befolkningen er redd for å være i
det offentlige rom. Trygghet og sikkerhet er et grunnleg­
gende element i et demokrati og i en velferdsstat. Jeg in­
viterer justisministeren til å dele sine tanker med Stortin­
get om hvilke tiltak som kan gjøres for at Oslos kvinner
og menn får sin trygghet tilbake raskest mulig. Det er vik­
tig for et sivilisert samfunn og et demokrati som setter
menneskerettigheter høyt, at styresmaktene gjør alt for å
forebygge seksualisert vold. Det gjelder først og fremst å
skape holdninger blant menn, og vi må gjerne begynne i
tidlig alder.
Det er nå slik at vi lærer våre barn og unge å sortere
søpla i ungdomsskolen. Det kan derfor være helt naturlig
og et overkommelig krav når det gjelder sexrelatert vold,
at det å sette grenser og vise respekt for disse grensene
inngår som en fast del av pensum i grunnskolen. I tillegg
bør det innføres et feministisk selvforsvarskurs i skolene,
hvor jenter får innføring i enkle selvforsvarsteknikker
som kan være avgjørende i et overfallstilfelle. Kvinnen
som ble overfalt i dag morges, klarte å komme seg unna
ved å sette seg til motverge.
Det er viktig at samfunnet retter et kritisk blikk på for­
holdene i det offentlige rom. Vi må bruke arealplanleg­
ging for å minske faren for overgrep i det offentlige rom.
Godt belyste gater kan være et godt bidrag for å fremme

2007
2084 5. mars -- Interpellasjon fra repr. Chaudhry om hva som kan gjøres etter
de mange voldtektene i Oslo etter nyttår
trygghetsfølelsen og den faktiske tryggheten. Vi bør se på
om våre parker skal ha skarpere lys enn i dag, og busker
skal være av en slik høyde at omgivelsene er oversiktlige.
Næringslivet er en viktig aktør og bør være en samar­
beidspartner når det gjelder å forebygge overgrep. De an­
satte kan ta et større ansvar for sikkerheten til sine gjester.
De ansatte bør få økt kompetanse til å fange opp om noe
uønsket er i ferd med å skje.
Det bør være et mål at drosjebransjen blir en forplik­
tende samarbeidspartner til det offentlige når det gjelder å
forebygge, for å gjøre byene tryggere. Drosjenæringen er
overalt i bybildet. De kan være gode medspillere når det
gjelder å fange opp mistenkelig atferd, både for å forebyg­
ge og for å oppklare seksuelle overgrep. En drosjesjåfør
kan bidra til å øke sikkerheten ved f.eks. å stå og vente til
passasjeren har låst seg inn i oppgangen og vinket farvel.
Vi må se om nattbusstilbudet skal utvides, slik at folk
kommer trygt hjem med kollektivtrafikk og relativt lite
penger i lomma. Enkelte fylker har gitt jenter anledning til
å ta drosje hjem for en femtilapp, dette for å hindre at de
haiker usikkert, tar en piratdrosje eller går alene. Dette er
et tiltak som bør vurderes generelt.
På forebyggende side kan vi trygt nevne høyere straff
for overgrep. Høyere straff vil forhåpentligvis virke pre­
ventivt, samtidig som det vil øke motivasjonen for å an­
melde overgrep. Ofrene opplever det å anmelde en vold­
tekt som en belastning. Dersom resultatet blir henleggel­
se, frifinnelse eller en uforsvarlig lav straff, føler de seg
ytterligere tråkket på. Smerten blir mangedoblet.
Vi må kunne vurdere om visse gater periodisk eller
permanent skal stenges. Et krav som ofte fremmes, og
som utvilsomt vil være med på å trygge våre gater, er
synlig politi. Jeg vil her nevne kommunenes mulighet
til å opprette et mer funksjonelt og reelt politiråd lokalt.
Et slikt råd kan bidra til at informasjonsflyten blir
bedre.
I de aller fleste tilfeller er alkohol involvert. Samfunnet
må se på hvordan vi kan begrense tilgangen til alkohol.
Når overgrep først er en realitet, er det viktig at ofrene
har et rettsvern og ettervern. Det er nå vedtatt opprettet
voldtektsmottak i samtlige fylker. Disse mottakene må
komme på plass raskest mulig. I tillegg må de gjøres reelt
tilgjengelige. I grisgrendte fylker kan det være lange av­
stander som virker demotiverende med tanke på å søke
hjelp, ikke minst med tanke på å sikre spor etter overgre­
pet.
I Oslo krangler voldtektsmottaket og staten om hvem
som skal betale for å følge opp ofrene. Denne type debatt
i det offentlige rom er uverdig og sender gale signaler til
ofrene. Det må sørges for at ofrene har forsvarlige tilbud
ved Oslos voldtektsmottak. Debatten om hvem som skal
betale, må tas etterpå og på kammerset.
I fasen hvor overgrepet dessverre er et faktum, må hel­
sevesenet, politiet og rettsvesenet ha god kompetanse. Vi
må sørge for at helsesøstrene både på skolen og på helse­
stasjonene har kompetanse både til å fange opp jenter som
kanskje sliter med et overgrep, og til å gi dem god hjelp
både psykisk og fysisk. De må vite hvor de skal henvise
jentene. Hos helsesøster må jentene kunne få hjelp og
støtte til å vurdere om de skal anmelde overgrepet. Ter­
skelen for å oppsøke hjelp må være lav.
Det finnes utallige eksempler på at jenter som sliter
med et overgrep, står i kø over lengre tid for å få psykia­
trisk hjelp. Det er i snitt nesten tre måneders ventetid for
barn og unge og knapt to måneder for voksne for psykia­
trisk behandling. Det sier seg selv at en jente som sliter
med et overgrep, ikke blir særlig bedre ved å vente på
hjelp -- snarere tvert imot. Gjennom opptrappingsplan for
psykisk helse bør kompetansen på dette området styrkes,
og voldtektsofrene må løftes i status.
Jeg hører at både justisministeren og flere andre mener
at et av de største problemene med seksuelle overgrep er
at det ikke ligger status i å jobbe med verken forebyggen­
de, etterforskende eller rehabiliterende arbeid når det gjel­
der voldtekt. Det er synd. Når landets nasjonalforsamling
nå diskuterer temaet i plenum, håper jeg at vi sender et
sterkt signal om at vi mener noe annet. Jeg er sikker på at
samtlige partier på Stortinget mener at voldtekt er et al­
vorlig overgrep som skal tas på alvor, forebygges, etter­
forskes, og at ofrene skal behandles med respekt.
Noen har vært opptatt av etnisk bakgrunn til overgri­
perne. Det er revnende likegyldig for meg -- og jeg antar
for ofrene også -- hvilken bakgrunn overgriperen har. Det
er likevel maktpåliggende for meg å markere kraftig at jeg
misliker sterkt tallene som presenteres i mediene, som
sier at menn med minoritetsbakgrunn dessverre er overre­
presentert i statistikken. Det er viktig at menn med mino­
ritetsbakgrunn engasjerer seg i debatten -- viktig fordi vi
har ett felles samfunn hvor vi har et felles ansvar for
tryggheten til alle, også jenter. Vi må gå inn i tallene som
sier at menn med minoritetsbakgrunn er overrepresentert
i statistikken, med åpenhet. Overgriperne finnes i alle kul­
turer. Vi må tørre å diskutere det, for så å finne årsaker og
sette de riktige tiltakene i gang. Vi vet at det å anmelde en
voldtekt er en stor belastning for ofrene. Belastningen an­
tas ikke å være mindre -- tvert imot -- dersom kvinnen har
minoritetsbakgrunn. Det er viktig at det settes i gang et ar­
beid blant kvinner med minoritetsbakgrunn, hvor det opp­
muntres til å anmelde voldtektene. Forholdene må legges
til rette for det. Jeg inviterer de viktige, positive og innfly­
telsesrike kreftene i minoritetsmiljøet til å være med i de­
batten. Det gjelder vårt felles ansvar. Et konkret forslag
kan være at vi har grensesetting som et fast tema i intro­
duksjonsprogrammet.
Oslo skal være en sikker og trygg by, og jeg er åpen for
å høre hva justisministeren har å si til å gjøre Oslo, og lan­
det for øvrig, til et sikkert sted.
Statsråd Knut Storberget [12:59:08]: La det ikke
herske noen tvil om at jeg deler interpellantens bekymring
for situasjonen i Oslo, men også for situasjonen ellers i
det ganske land.
Representanten Chaudhry var inne på fordelingen av
voldtektsforbrytelsene, de som skjer ute i det offentlige
rom, og de som skjer hjemme hos folk. Jeg må si, med all
respekt, at det er et tankekors at disse debattene kommer
når voldtektene skjer på gata, mens vi vet at det er mange
som lider i det stille, og som aldri får den oppmerksomhe­

5. mars -- Interpellasjon fra repr. Chaudhry om hva som kan gjøres etter
de mange voldtektene i Oslo etter nyttår
2085
2007
ten rundt denne grufulle forbrytelsen, som jeg sjøl har ka­
rakterisert som nestendrap.
Det var også årsaken til at Regjeringa ønsket så tidlig
som mulig etter at vi tiltrådte, å ta grep i forhold til denne
type krenkelser, både i spørsmålet om vold i nære relasjo­
ner og voldtekter. Det er det som er bakgrunnen -- når vi
nå opplever denne mediedebatten og den situasjonen som
er i Oslo, at det er satt i verk tiltak som vi mener kan være
effektive for nettopp å heve statusen i forhold til å bringe
disse sakene med større tyngde inn i hele strafferetts­
pleien.
Jeg rekker ikke å dvele ved alle de utfordringer som re­
presentanten tar opp, men jeg mener at han er inne på et
nøkkelspor i denne diskusjonen når det gjelder spørsmålet
om å løfte disse sakene, sammen med andre typer saker,
særlig vold mot kvinner og vold mot barn som skjer i nære
relasjoner -- jeg holdt på å si -- til et annet og mer intenst
nivå enn det vi tradisjonelt har sett i norsk strafferetts­
pleie. Dette er ikke til forkleinelse for alle de dyktige ak­
tørene vi har, men vi møtes jo stadig av at det er lavstatus
å jobbe med disse spørsmålene. For min del har det vært
viktig ved mine møter med både dommere og politifolk,
politiledere og ansatte i kriminalomsorgen å si at dette er
en del av det norske kriminalitetsbildet som vi er helt av­
hengige av å få tatt på alvor.
Lite grann om situasjonen i Oslo. I løpet av et par må­
neder nå har politiet mottatt 16 anmeldelser om overfalls­
voldtekter eller forsøk på slike bare i Oslo­området. Vold­
tektsmottaket ved Oslo legevakt har i samme periode mot­
tatt 45 henvendelser. Hvorvidt dette er begynnelsen på en
«bølge» -- slik flere medier har karakterisert situasjonen
de siste dagene -- eller et utslag av tilfeldigheter, er det
vanskelig å ha noen klar oppfatning av foreløpig.
Økningen i antallet anmeldelser kan være et signal om
at det begås flere voldtekter, men den kan også gjenspeile
en økende vilje til å anmelde kriminalitet, altså at mørke­
tallene blir mindre. Økt fokusering de siste årene på vold
mot kvinner kan ha ført til mindre grad av tabu vedrøren­
de voldtekt, samtidig som tilliten til politiet og hjelpeap­
paratet har økt og ført til at flere velger å anmelde. Det er
gjort grep overfor denne type kriminalitet både av tidlige­
re regjering og av nåværende regjering før vi fikk slike
forhold som vi har nå.
Uavhengig av hvordan tallene skal tolkes, er det imid­
lertid av stor viktighet at disse sakene nå følges opp på en
god måte i politiet og i hjelpeapparatet, slik at gjernings­
mennene blir tatt og ofrene får den nødvendige hjelp og
omsorg.
Ja, en del av formålet med strafferettspleien er faktisk
å oppklare saker, slik at man får stilt gjerningsmannen til
ansvar. Når det gjelder voldtekt, har vi ofte hatt debatter
om straffenivå. Regjeringa har sagt at vi skal ha en debatt
om det når vi skal lage en ny straffelov, og at straffene bør
skjerpes for denne typen forbrytelser. Men jeg vil advare
veldig sterkt mot å gjøre det til en debatt om bare det. Vel
95 pst. av de jentene som voldtas i Norge, opplever at det
aldri blir avsagt noen straffedom. Mange har ikke satt i
gang straffesak. Når man setter i gang slike straffesaker,
viser det seg at de ofte er vanskelige å etterforske. Man
har sett at man har få eller dårlig bevis i sakene, slik at tvi­
len blir sterk for dem som er motaktører i forhold til å
kartlegge hva som faktisk har skjedd.
Hvis vi ser på landet for øvrig: Det ble anmeldt 904
voldtekter og voldtektsforsøk i 2005. Dette var en økning
fra 2004, hvor det tilsvarende tallet var 836. Mørketallene
for denne typen forbrytelser antas å være meget store, og
vi vet følgelig lite om hvor mange voldtekter som faktisk
forekommer hvert år. I Danmark anslås det at 25 pst. an­
melder en voldtekt, og i Sverige anslås det at bare mellom
10 og 20 pst. anmelder seksuallovbrudd. Det sier noe om
dilemmaet i forhold til de utfordringene vi har, særlig når
det gjelder å bringe disse sakene fram til doms.
Så lite grann om type voldtekt. Av Oslo politidistrikts
voldtektsundersøkelse med analyse av saker i 2004 fram­
gikk det at nesten to tredjedeler av alle overgrepene skjed­
de i privat bopel. Så mens vi har en debatt -- en prisverdig
debatt -- om voldtekter som skjer ute i det offentlige rom,
og som er alvorlige nok, vet vi at det skjer et langt større
antall overgrep i hjemmene -- overgrep som bare pågår og
pågår, og som på mange måter fortjener stor offentlig
oppmerksomhet. I 22 pst. av tilfellene -- altså der overgre­
pet skjedde i hjemmet -- var den anmeldte gjerningsman­
nen nåværende eller tidligere samlivspartner eller kjæres­
te. 17 av de i alt 150 voldtektene som ble anmeldt i Oslo i
2004, ble definert som overfallsvoldtekter.
Mediene har i all hovedsak rettet oppmerksomheten
mot overfallsvoldtektene. Bakgrunnen for dette er trolig
at disse overgrepene, i tillegg til å medføre store traumer
for det enkelte offer, har konsekvenser langt utover sjølve
voldtekten. Overgrepene skaper redsel og utrygghet i be­
folkningen generelt og vekker dermed offentlighetens in­
teresse i sterkere grad enn de overgrep som finner sted i
private boliger. Hovedtyngden av de seksuelle overgrepe­
ne som finner sted hvert år, forblir jo på denne måten
skjult.
Det er ingen grunn til å bagatellisere det som skjer
hjemme hos folk, og det er ingen grunn til å bagatellisere
at overgrepene utføres av en som er i nær relasjon til offe­
ret. Det er for det første en tillitsbrist av dimensjoner. For
det andre skjer dette på en arena hvor kvinnen eller barnet
eller den som utsettes for enten seksualovergrep, vold
eller trussel om vold, ikke uten videre kan reise fra. Jeg
finner grunn til å understreke at vi må skjerpe innsatsen i
forhold til denne type overgrep.
Jeg vil sørge for at arbeidet for å bekjempe vold og
overgrep i nære relasjoner derfor fortsatt skal ha stor opp­
merksomhet. Som ledd i dette arbeidet har Regjeringa nå
satt ned et midlertidig statssekretærutvalg som bl.a. skal
komme med tiltak for å styrke innsatsen på dette området.
Men vi vil også ha løpende tiltak uavhengig av dette ut­
valget. Jeg minner om at vi før helgen offentliggjorde at
vi vil innskjerpe reglene i voldsoffererstatningsloven, slik
at de barn som bl.a. er vitne til vold i nære relasjoner, har
mulighet til å få voldsoffererstatning dersom de ennå ikke
har fått det.
Så lite grann om de tiltakene som nå gjøres. For det
første: Den 1. september 2006 oppnevnte Regjeringa et
eget utvalg som vi har kalt Voldtektsutvalget, som skal

2007
2086 5. mars -- Interpellasjon fra repr. Chaudhry om hva som kan gjøres etter
de mange voldtektene i Oslo etter nyttår
foreslå tiltak som kan bedre situasjonen for kvinner og
menn som har blitt utsatt for voldtekt og annen seksuali­
sert vold. Der skal man bl.a. foreslå tiltak og strategier for
å øke anmeldelseshyppigheten i voldtektssaker og vurde­
re hvorvidt og hvordan tilrettelagt indirekte og direkte
dialog mellom den voldtektsutsatte og gjerningspersonen
kan være et virkemiddel i den voldtektsutsattes rehabilite­
ringsprosess. Utvalget er også bedt om å kartlegge hvor­
dan voldtektsofrene opplever møtet med det offentlige ap­
paratet og gi en vurdering av i hvilken grad dagens hjel­
petilbud og økonomiske støtteordninger ivaretar det sam­
lede behov for bistand som den voldtektsutsatte faktisk
har. Dette er noe av Voldtektsutvalgets mandat.
Så er Stortinget kjent med at Riksadvokaten har satt
ned en egen arbeidsgruppe på bakgrunn av at frifinnelses­
prosenten i voldtektssaker, ifølge tilgjengelige statistik­
ker, har vært meget høy i flere år. Denne arbeidsgruppen
vil avgi sin rapport allerede nå i mars, og vi får Voldtekts­
utvalgets rapport i oktober. Så vi får et godt grunnlag for
å debattere effektfulle tiltak i forhold til dette.
Så vil jeg også nevne at vi jobber med oppfølging av
Fornærmedeutvalgets innstilling, og i tillegg også ar­
beidsgrupperapporten som heter «Æ e itj fornærma, æ e
forbanna». Den har i seg selv mange gode tiltak, som vi
regner med å komme til Stortinget med, og som vil være
relevant for dem som utsettes for en så alvorlig forbrytelse
som voldtekt faktisk er.
Endelig nevner jeg kort det man gjør i forhold til hel­
setjenester. Det er bevilget stimuleringsmidler til etable­
ring og kompetanseheving av mottaksfunksjoner for
volds­ og voldtektsrammede ved minimum én interkom­
munal legevakt i hvert fylke, slik at man har et sivilt tilbud
å gå til, noe som jeg mener er avgjørende viktig for å kun­
ne bidra til å sikre bevis.
Jeg vil også vise til det som Regjeringa nå satte i verk
fra 1. januar. De som utsettes for voldtekt, skal ha en mu­
lighet til å få bistandsadvokat på det offentliges bekost­
ning før anmeldelse inngis -- dette nettopp for å prøve å få
til god rådgivning, god bevissikring, og aktivitet opp mot
den som utsettes for en slik alvorlig forbrytelse, så man er
tryggere på at man kan anmelde en slik sak. Politiet må
komme raskere inn i saken slik at man kan sikre bevisene
-- og i så måte også sikre en rettsbehandling som leder
fram til fellende dom.
Til slutt: Det er også min oppfatning at det man nå gjør
i forhold til en DNA­reform, vil være viktige skritt for å
få flere fellende dommer i voldtektssakene.
Akhtar Chaudhry (SV) [13:09:43]: Jeg takker for et
godt innlegg fra justisministeren.
Vi er alle enige om at det må gode og solide tiltak til
for at jenter og gutter i Oslo -- og i landet for øvrig -- skal
føle seg trygge. Disse tiltakene må være kortsiktige og
langsiktige slik at oslojenter, særlig, som nå gjennomgår
en redselsfull periode, blir trygge.
Jeg tok opp et par konkrete ting med justisministeren.
Jeg vil veldig gjerne at justisministeren reflekterer over
dette med å få til et obligatorisk grensesettingsemne i
grunnskolen, for til å begynne med dreier det seg jo om
holdningsskapende arbeid. Ingenting er bedre enn at vi
skaper holdninger fra starten av, når våre barn og unge er
på skolen.
Jeg vet også at justisministeren har hatt møte med
Oslo­politiet. Vi har fått et lite referat fra samtalene som
justisministeren har hatt med politiet, og det kunne være
interessant for Stortinget å få et innblikk i disse samtale­
ne.
Jeg vil også spørre om justisministeren har hatt kontakt
med den politiske ledelsen i Oslo. Det blir slik at vi jobber
på hver vår tue. Forleden gikk statsministeren sammen
med sin stab og en annen statsråd i den ene gaten i Oslo
for å lære. I den andre gaten gikk Høyres politiske ledelse.
Jeg lurer på om justisministeren har hatt noen samtaler
med Oslos ledelse for å se hva som kan gjøres for at jenter
og gutter blir mer trygge.
Statsråd Knut Storberget [13:12:21]: Jeg vil bare si
innledningsvis at en av de store utfordringene, som jeg
ikke kom inn på i innlegget mitt, er at de som utsettes for
voldtekt og seksuelle overgrep, opplever at møtet med
rettsprosessen er nye overgrep. Det tar vi sikte på å kom­
me med tiltak rettet inn mot, for vi kan ikke være tjent
med at de som utsettes for denne type overgrep, føler det
som så belastende å gå gjennom strafferettssystemet at de
velger å avstå fra det. Det er oppfølgingen av en av disse
arbeidsgrupperapportene.
Så spør representanten Chaudhry meg om obligatorisk
grensesetting i skolen, slik jeg forstår ham. Jeg mener det
er avgjørende viktig at vi har en norsk skole -- og for så
vidt også andre typer aktiviteter rettet inn mot å lære hvor­
dan man skal håndtere voksenlivet sitt, særlig -- som er
klar i forhold til grensesetting. Jeg tror nok at det som
skjer i skolen, er rimelig klart i forhold til dette med sek­
suelle overgrep. Men det kan være at det er mer å hente i
forhold til dette. Da tenker jeg særlig på den volden som
rammer kvinner og barn i nære relasjoner.
Dette er jo ikke bare et spørsmål om grensesetting,
men om å gi barna i norsk skole som opplever denne type
overgrep, enten som vitne eller som sjøl blir utsatt for
overgrep, anledninger til og arenaer for å kunne si ifra.
Det er en oppgave som jeg mener bl.a. Statssekretærutval­
get, som vi nå har nedsatt, skal se på, slik at man kan bidra
til at flere rapporterer om overgrep. Jeg mener at hovedut­
fordringen faktisk ligger der.
Så spør interpellanten meg om min kontakt med Oslo­
politiet. Det er helt riktig at jeg har kontakt med Oslo­po­
litiet, og jeg har også hatt kontakt med den politiske ledel­
se i Oslo i forhold til denne saken, men også i andre saker
-- uformelt og formelt. Det har ingen hensikt at man her
sitter på hver sin tue og sier at dette er ditt ansvar, eller at
dette er bare mitt eller vårt ansvar. Men det blir gjerne slik
i media at dersom man påpeker andres ansvar, er det det
som blir tatt med -- ikke det at man sjøl også understreker
sitt eget ansvar. Men det er maktpåliggende for oss hvis vi
skal skape mer trygghet i Oslo, at man får opp det ansva­
ret som ligger lokalt. Det har vi diskutert her i salen før,
knyttet til skjenkebestemmelser og knyttet til fritidstilbud.
Jeg mener det vi nå gjør for å få etablert politiråd, gir gode

5. mars -- Interpellasjon fra repr. Chaudhry om hva som kan gjøres etter
de mange voldtektene i Oslo etter nyttår
2087
2007
anledninger til nettopp å få på plass det gjensidige ansva­
ret som er der mellom sentrale myndigheter, justismyn­
digheter, andre myndigheter og de kommunale myndig­
hetene.
De drøftelsene vi har hatt med Oslo­politiet, har vært
svært konstruktive, og har gitt meg grunnlag for å si at den
etterforskningen man har hatt de siste dagene, har vært
særdeles solid. Mye av debatten rundt innsatsen til Oslo­
politiet syns jeg har vært urettferdig mot Oslo­politiet.
Men det har også gitt meg gode grunner for å se på hvor­
dan vi skal forstette å styrke Oslo­politiets situasjon.
Anne Marit Bjørnflaten (A) [13:16:00]: Som kvin­
ner har vi krav på og rett til å leve våre liv i trygghet og
frihet. Det er denne friheten som blir innskrenket når
kvinner blir redde for å bevege seg ute i Oslos gater i frykt
for voldtekter. Det er vår integritet som krenkes gjennom
den utryggheten som vi nå ser skapes. Dette er ikke en
situasjon som likestillingslandet Norge kan leve med.
Derfor er det viktig at det fokuseres sterkt på vold mot
kvinner og seksualisert vold, som voldtekter.
Samtidig må vi ta med oss at de fleste voldtekter som
begås, ikke er overfallsvoldtekter, som både interpellan­
ten og justisministeren har vært inne på. De fleste vold­
tekter skjer i hjemmet og blir begått av menn som kvinne­
ne kjenner. Dette kan både forklare de store mørketallene
og den svært store henleggelsesprosenten vi ser når det
gjelder voldtektssaker.
Terskelen for å anmelde en voldtekt begått av noen
man kjenner godt, er høy. Det er også vanskeligere å be­
vise bekjentskapsvoldtekten enn overfallsvoldtekten.
Dette er en av de mest alvorlige utfordringene vi står over­
for når det gjelder voldtekter. Bare 9 pst. av anmeldte
voldtekter i 2005 endte med dom. Dette er uholdbart. Når
så få voldtektssaker fører til en domfellelse, må vi spørre
om vi ivaretar rettssikkerheten til kvinner. Derfor er Re­
gjeringens arbeid for å styrke voldtattes rettssikkerhet
med bedre bevissikring og oppfølging av dem som blir
ofre for overgrep, både viktig og riktig. Jeg er glad for at
justisministeren vektla dette så sterkt i sitt svarinnlegg.
Vi skal ta kvinners frykt for å bevege seg i Oslos gater
på alvor. Men jeg er veldig redd for at vi nå er i ferd med
å skape en situasjon der det blir kvinnenes ansvar å for­
hindre voldtekter, når vi blir oppfordret til å bruke pepper­
spray, ta selvforsvarskurs eller taxi hjem. For det første
frykter jeg at vi tømmer gatene for kvinner. Da har jo de
kriminelle vunnet kampen om gatene. Da er det de som
ønsker å krenke kvinners integritet, som har vunnet fram.
For det andre beskytter ikke mange av disse tiltakene
mot storparten av voldtektene som skjer. Dessuten er jeg
redd for at vi påfører kvinner som har blitt voldtatt, en
ekstrabelastning fordi de ikke beskyttet seg godt nok.
Men viktigst av alt: Det er ikke kvinners ansvar å forhin­
dre voldtekt. Det er samfunnets ansvar. Jeg synes Dag­
bladets Marie Simonsen formulerte dette veldig presist i
sin kommentar på lørdag. Hun mener at samfunnets re­
aksjoner på seksualisert vold tyder på at vi ser annerle­
des på voldtekter enn på annen type vold. Disse sakene
har ikke status nok. Undersøkelser viser at det kan synes
som at offeret er like mye på tiltalebenken som overgri­
peren. Hun avslutter med å gi støtte til justisministerens
holdning om at kjønnsperspektivet er undervurdert, og
støtter Regjeringens arbeid for å hindre seksualisert vold
mot kvinner.
Det er slik samfunnet må bekjempe seksuelle overgrep
-- gjennom ressurser til å forhindre og oppklare denne ty­
pen kriminalitet, gjennom å være svært tydelige på at vi
ikke aksepterer voldtekter, gjennom strengere straffer og
gjennom å gi status til denne typen saker i helsevesen, po­
liti, påtalemyndighet og rettsapparat. Vi finner oss ikke i
at kvinners frihet og integritet krenkes. Derfor må og skal
samfunnet ta ansvaret for å forhindre voldtekter, og ikke
kvinnene.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [13:19:41]: Først vil jeg
takke representanten Chaudhry for å ta opp en viktig sak.
Jeg er også veldig tilfreds med at han tar den opp i så stor
bredde som han gjorde. Det setter jeg stor pris på, og det
skal han ha respekt og honnør for å ha gjort. Det er vel
også slik, som flere har vært inne på her, at voldtekt utvil­
somt er noe av det verste man kan bli utsatt for. Det er
også et faktum at det gjelder om offeret er kvinne eller
mann.
Så hadde det vel vært greit om vi hadde kunnet finne
svaret på hvorfor mannfolk gjør dette -- for primært er det
mannfolk som gjør det. Hadde vi funnet fram til det genet
eller de mekanismer som gjør at mannfolk tyr til den slags
vold, og funnet ut hva vi skal gjøre med det, hadde vi slup­
pet å ha denne debatten. Det kommer vi sannsynligvis
ikke til å gjøre. Mannfolk kommer nok dessverre til å fort­
sette med det, og da må vi forholde oss til den realiteten,
enten vi liker det eller ikke.
Jeg tror at noe av det viktigste vi kan gjøre, er å lytte til
erfaringene i forhold til det som har skjedd -- hva man har
blitt utsatt for, og hvorfor ting har oppstått og blitt som de
har blitt. Kanskje må vi tenke annerledes i strafferegime­
ne våre. Kanskje bør menn som begår voldtekt, dømmes
til behandling som en del av apparatet. Den forrige justis­
komiteen og denne og statsråden har vært med og jobbet
med alternativ til vold for å bidra til at menn som har en
aggressiv atferd i flere sammenhenger, lærer seg alterna­
tive mestringsmåter for å hindre at ting skal eskalere. Jeg
tror at et problem som dette er, er mer sammensatt enn
som så. Jeg tror at det er flere tiltak for øvrig som kan hjel­
pe. Selvfølgelig kunne mer synlig politi være en faktor.
Samtidig er det urealistisk å tro at vi kan ha politi på hvert
hjørne.
Representanten Chaudhry tar opp dette med opplyste
steder, å redusere antallet busker og slikt som står ute.
Men jeg er redd for at hvis en person har bestemt seg for
å gjøre dette, skal det godt gjøres at han ikke finner et eg­
net sted for å gjøre det. Det kan være i oppgangen når
dama er i ferd med å låse seg inn. Hvis man er kommet til
det punkt at man velger å gjøre noe slikt, tror jeg man har
få begrensninger igjen. Jeg er selvfølgelig enig i at vi skal
se på alle ting som kan gjøres, men jeg er mer bekymret
for at vi flytter et problem fra et sted til et annet, når vi
gjør en del av disse tingene.

2007
2088 5. mars -- Interpellasjon fra repr. Chaudhry om hva som kan gjøres etter
de mange voldtektene i Oslo etter nyttår
Det vi må gjøre, er å sørge for at ressurser er til stede
for å forebygge, for å oppklare og pådømme i voldssaker.
Så tror jeg også, som representanten Chaudhry var inne
på, at vi er nødt til å se på det holdningsskapende. Jeg er
også godt fornøyd med at han tok opp det som vi debat­
terte i forrige uke, forholdet til en del av våre nye lands­
menn, som bidrar i altfor stor grad i denne typen statis­
tikk. Og jeg er ganske sikker på at også innvandrermiljø­
ene helst hadde sett dette ugjort. Det er jo ikke slik at
nordmenn som begår voldtekt, har noe mindre ansvar enn
andre som gjør det. I så måte mener i hvert fall jeg at vi
må slå hardt ned på dette. Dette begrunnes med at man har
en annen kulturell tilnærming, man har en annen kulturell
bakgrunn, og man kommer fra et regime hvor kvinner har
en annen status enn det de har i Norge. Det er en begrun­
nelse som jeg finner totalt uakseptabel. For det er slik at
en integritetskrenkende situasjon som en voldtekt er, fins
det på en måte ikke noen bortforklaring for. Og da er det
slik at det strafferegimet som samfunnet har, er ett tiltak
for å vise alvorlighetsgraden i det. Mild straff i voldtekts­
saker er en provokasjon mot offeret og vedkommendes
pårørende, men kanskje det aller mest alvorlige er at det
nedgraderer alvorlighetsgraden i det som har skjedd, og
det tror jeg vi skal vokte oss vel for.
For Oslos del er det ikke tvil om, etter mitt skjønn i
hvert fall, at politiet mangler ressurser for å gjøre en del
av de tingene som de ønsker. Jeg hilser velkommen stats­
rådens invitt til å øke strafferammene i en del av over­
grepssakene, og jeg tror det er behov for å utvikle videre
en offer­ og pårørendeomsorg. Å samle kunnskap er vik­
tig, slik at man deretter kan sette i verk de rette tiltakene.
Derfor var det viktig for Fremskrittspartiet, sammen med
den forrige regjeringen, å legge til rette for familievolds­
prosjektet i Vestfold for å få erfaringer og ha et grunnlag
for å jobbe videre med det, noe som også denne regjerin­
gen har videreført. Det synes jeg er viktig, og det synes
jeg er gode ting.
Man har vært inne på at flere bør dømmes. Ja, i så fall
forutsetter jeg at det skjer gjennom en forsvarlig dom­
stolsbehandling, slik at vi ikke skal dømme flere for å øke
statistikken, men faktisk på grunn av at det er beviselig i
så måte.
Så til justiskomiteens leder som hevder at det er sam­
funnets skyld at kvinner blir voldtatt: Jeg vil jo si at kvin­
ner også er en del av samfunnet. Jeg vil si at alle har et fel­
les ansvar for å forebygge kriminalitet, og det er jeg også
sikker på at kvinner flest gjør.
Elisabeth Aspaker (H) [13:24:56]: Siden denne in­
terpellasjonen ble meldt, er jo dessverre temaet blitt enda
mer aktuelt, og senest i dag morges kom det en ny mel­
ding om et overfall på en kvinne i et parkeringshus her i
Oslo. Heldigvis kom hun seg unna, men hun har naturlig­
vis hatt en skremmende opplevelse. Det er altså ikke bare
natta som kan by på farer.
Oslo­politiet har nå mobilisert betydelige ressurser, og
vi vet at dette er svært krevende etterforskning. Derfor er
det så viktig å komme i gang tidlig. Selv om det kan være
svært belastende for ofrene, er det mitt håp at disse i enda
større grad skal bidra til politiets arbeid for at vi kan få et
gjennombrudd og kan få tatt flere gjerningsmenn enn det
som har vært tilfellet til nå.
For noen uker siden møtte jeg en far til et voldtektsof­
fer -- en ung dame som mente at hun hadde tatt alle for­
holdsregler, men som likevel opplevde alles mareritt, å bli
overfalt og voldtatt på vei hjem etter et venninnebesøk en
fredagskveld i fjor høst. Dette var på Oslo vest. Oppe i
denne tragiske hendelsen var det familiens møte med po­
litiet som denne faren ville dele sine erfaringer med meg
om. Denne kvinnen hadde via sin mobiltelefon greid å
varsle sin kjæreste, som da hadde varslet foreldrene om
hva som hadde skjedd. Moren tok da kontakt med politiet,
men uten at politiet ville rykke ut. Først da denne jenta
hadde greid å ta seg til nærmeste hus -- dette var i 01.30­
tiden om natta -- og fått vekket dem som bodde der, og
som da på nytt varslet politiet, kom det en patrulje til ste­
det. Men det er klart, da var mye verdifull tid gått tapt i
forhold til å kunne finne gjerningsmannen -- og dessverre,
politiet fant ham aldri. Denne damen sliter i dag med mas­
se angst, som mange andre voldtektsoffer, og har fått sin
livskvalitet dramatisk redusert etter denne voldtekten.
Hvor vil jeg hen med dette? Kontinuitet i politiets ar­
beid tror jeg er avgjørende for å lykkes. Erfaring og kva­
litet henger ofte sammen. Det er derfor viktig å sikre res­
surser som er store nok til at sedelighetsavsnittet ved
Oslo politidistrikt kan få arbeidsro og bygge kompetan­
se slik at politiets arbeid kan bli så effektivt som mulig
når situasjonen krever det. Det handler også om kompe­
tanse i forhold til hvordan man møter folk når man hen­
vender seg i denne type krisesituasjoner. Politiet får
ganske sikkert mange henvendelser. Men moren til den­
ne kvinnen og hennes familie har vanskelig for å forstå
at deres nødrop den natta ikke skulle bli hørt. Jeg mener
det er svært viktig at vi lærer av denne type tilbakemel­
dinger. Vi vet jo at tidsfaktoren kan være helt avgjørende
for om vi skal greie å oppklare både denne og andre ty­
per saker. Det skaper selvsagt stor usikkerhet, frustra­
sjon og utrygghet når politiet ikke er i stand til å respon­
dere på en annen måte enn at man sier at man registrerer
den henvendelsen og de opplysningene som man da tar
kontakt på bakgrunn av.
Det er samfunnets plikt å ivareta også kvinners sikker­
het og beskytte dem best mulig, uansett når på døgnet man
ferdes ute, og hvor man ferdes. Jeg aksepterer heller ikke,
som også lederen i justiskomiteen sa, at kvinner skal på­
dyttes selvforsvarskurs og pepperspray for å kunne ta seg
trygt gjennom Oslo eller andre byer og plasser i Norge.
Det er å pålegge kvinner et ansvar og medansvar som jeg
aldri har hørt noen har forsøkt å pålegge menn når man
ferdes ute.
Vi må mobilisere alle gode krefter for å få satt en stop­
per for voldtektene i Oslo og voldtekter generelt. Signal­
effekten er jo svært uheldig når vi ikke greier å ta gjer­
ningsmenn, og når antallet voldtekter har økt slik som det
har i Oslo nå. Politiet må derfor anstrenge seg til det yt­
terste for å oppklare sakene, for det er ingen tvil om at
voldtekt er blant de verste krenkelser et menneske kan
oppleve.

5. mars -- Interpellasjon fra repr. Chaudhry om hva som kan gjøres etter
de mange voldtektene i Oslo etter nyttår
2089
2007
Jeg er klar over at voldtektsproblematikken også har en
annen side, der gjerningsmannen er kjent og ofte har nære
relasjoner til offeret, noe som flere har vært inne på her,
bl.a. justisministeren og interpellanten. Da er det viktig å
si at voldtekt må bekjempes uansett hvor det skjer, og uan­
sett om overgriperen er kjent eller ukjent. Oppklaring av
sakene er selvfølgelig viktig. Men skal disse jentene kom­
me videre, er også helsevesenets innsats helt avgjørende.
Satsingen på tverrfaglige miljøer ved voldtektsmottak og
høy kompetanse hos helsepersonell er etter mitt skjønn
også helt avgjørende hvis vi skal gi ofrene hjelp og støtte
til å takle de psykiske plagene som veldig mange av dem
sliter med i årevis etterpå, og noen dessverre livet ut.
Hans Olav Syversen (KrF) [13:30:22]: Fra Kristelig
Folkepartis side vil jeg gjerne gi honnør til Akhtar
Chaudhry for å ha tatt opp dette temaet. Og som forrige
taler nevnte, er situasjonen dessverre slik at temaet er blitt
mer aktuelt etter at interpellasjonen ble innlevert.
Jeg tror det er rett å si at på mange arbeidsplasser, i
mange miljøer, bruker man nå ganske mye tid på å disku­
tere akkurat det som nå skjer i vår by, nemlig voldtekter
og voldtektsforsøk -- som har rammet såpass mange som
det har. Og selv om dette er en debatt om akkurat det te­
maet, er jeg enig i at vi ikke skal glemme dem som blir ut­
satt for det samme i sitt hjem. Det unnskylder imidlertid
ikke at vi også fokuserer på det som skjer i det offentlige
rom, og som gir andre virkninger -- utover den aktuelle
hendelsen.
En politisk debatt om voldtekt bør foregå uten for en­
kel retorikk og -- for mange -- uten ansvarsfraskrivelse,
ved at man spiller pingpong om hvem som har ansvar for
hva, til hvilket tidspunkt. Sammen må vi arbeide for å
forebygge vold, seksuelle overgrep og voldtekt -- på tvers
av både partigrenser og religions­ og kulturforskjeller.
Derfor er jeg glad for at det er akkurat representanten
Chaudhry som har tatt initiativ til dagens debatt.
Hvis vi ser på 2006, ser vi at det var et rekordår for an­
tall anmeldte voldtekter -- 840 anmeldelser. 77 saker i fjor
endte med domfellelse, og enda færre endte med ubetin­
get fengsel. I snitt kan vi si at færre enn 9 pst. av dem som
anmeldes for voldtekt, faktisk dømmes. Det er et rettssik­
kerhetsproblem.
Strafferettens strenge krav til bevis gjør at det i vold­
tektssaker er helt avgjørende å sikre tekniske spor. Videre
er raskt avhør av mulige vitner uhyre viktig. Derfor er det
ikke tilfredsstillende at Oslo­politiet -- når voldtekter skjer
i helgen -- venter med vitneavhør til mandag. Og det er be­
tenkelig når politimesteren i denne byen begrunner lav be­
manning og få patruljerende politifolk med en svært an­
strengt ressurssituasjon.
Siden justisministeren har vært i møte med Oslos poli­
timester, og siden justisministeren selv sa -- jeg tror jeg si­
terer ham riktig -- at det er gode grunner til å se på hvordan
en kan styrke Oslo­politiet, har jeg lyst til å utfordre ham
på følgende: Kan vi leve med at Oslos politimester gir be­
skjed om at 80 stillingshjemler skal stå vakante i 2007?
Og kan vi leve med at det innføres en karantenetid på tre
måneder for utlysning av ledige stillinger? Jeg håper vi
kan være enige om at tilstedeværende politi er nødvendig
også i denne sammenheng, og at vi, når vi skal behandle
revidert nasjonalbudsjett, kan få noen resultater. Men jeg
imøteser at justisministeren sier noe konkret om hvilke
behov politimesteren i Oslo anmeldte i det felles møtet de
hadde.
Ikke alt er et spørsmål om ressurser. Jeg kan gjerne
trekke fram den interpellasjonsdebatten vi hadde for noen
uker siden, om et Oslo­politi som dessverre må bruke for
mye tid på skjenkesteder i Oslo sentrum -- istedenfor å
bruke tid på langt viktigere ting, som f.eks. det temaet vi
diskuterer i dag. Det hører også med.
Fra Kristelig Folkepartis side har vi i dag levert inn et
representantforslag om flere tiltak for å skape økt trygghet
i byene. Vi foreslår bl.a. å endre plan­ og bygningsloven
for å sikre at byene utformes slik at det blir flere åpne og
lyse gater og møteplasser, og at Regjeringen også tar ini­
tiativ overfor Domstoladministrasjonen for å sikre at klare
uttalelser fra Stortinget om straffenivået i bl.a. voldtekts­
saker er og blir kjent i domstolene -- all den tid en enstem­
mig justiskomite har gitt uttrykk for at straffenivået i vold­
tektssaker er for lavt, og må heves.
Helt til slutt vil jeg gi min tilslutning til det de kvinne­
lige representantene har sagt her, og som det kanskje kan
være rimelig at også en mannlig representant sier: Det er
og blir et felles ansvar at voldtekter ikke skjer. Det ansva­
ret kan, med ulike virkemidler, ikke pålegges kvinner
-- om det så er selvforsvarskurs, eller at man ikke går i en­
kelte gater. I byen må vi være trygge på at vi kan gå der vi
ønsker -- til hvilken tid vi måtte ønske.
H a n s F r o d e K i e l l a n d A s m y h r had­
de her overtatt presidentplassen.
Heikki Holmås (SV) [13:36:00]: Jeg vil begynne med
å gi ros til interpellanten for å ha tatt opp dette spørsmålet
-- og til justisministeren for hans svar. Jeg synes det er bra
at det jobbes bra med dette.
Jeg er en av dem som bor i strøket der det i løpet av de
siste ukene har vært en del voldtektsforsøk. Og det er ikke
noen tvil om at jeg, når jeg har min lillesøster på besøk og
hun for første gang er alene i Oslo, gir noen klare råd og
retningslinjer for hvordan hun skal oppføre seg, for å mi­
nimere risikoen for at hun skal bli utsatt for overgrep.
Jeg er helt enig med justisministeren. Jeg skulle gjerne
ha unngått at det er slik, men slik blir det jo, når situa­
sjonen er slik den er: Folk er utrygge, og det er det vår
jobb å forsøke å gjøre noe med.
Jeg er helt enig med justisministeren i hans innfallsvin­
kel: Skal vi klare å få gjort noe med hensyn til voldtekter,
er vi nødt til å sørge for at flere av dem som begår vold­
tekt, eller som forsøker å voldta, dømmes. At voldtekt blir
anmeldt, er helt avgjørende for å få flere dømt. Og da tror
jeg det sporet som justisministeren følger, er riktig.
Det er helt klart at hvis et offer, de som utsettes for
overgrep, skal ville anmelde disse overgrepene, er det
nødvendig at de har en trygghet. For det første er det vik­
tig at de vet hva de skal gjøre -- at vi har en god offentlig
informasjon, slik at alle som utsettes for overgrep, er vel­

2007
2090 5. mars -- Interpellasjon fra repr. Chaudhry om hva som kan gjøres etter
de mange voldtektene i Oslo etter nyttår
dig klar på hva man skal gjøre dersom man utsettes for et
overgrep, for å unngå bevisforspillelse. Det andre er at det
offentlige er til stede med et apparat som er i stand til å
møte de menneskene som utsettes for overgrep, på en
skikkelig måte, men også på en måte som gjør at bevisma­
terialet, de tekniske tingene, er på plass.
Jeg er veldig glad for det arbeidet som nå gjøres -- at en
gjennomgår alt som går på offerets stilling -- for å sørge
for å komme opp med flere tiltak for å få opp anmeldel­
sesgraden i disse sakene, og at en også sørger for at dette
prioriteres. Dette er noe som gjennom lang tid har vært
tabubelagt. Vold i nære relasjoner er noe som altfor man­
ge utsettes for. Etter hvert som jeg har blitt eldre og har
snakket med flere og flere av mine venninner, må jeg si at
jeg er blitt rystet over hvor mange som har vært utsatt for
overgrep i det norske samfunnet. De aller fleste har heller
ikke anmeldt dette, fordi de har en følelse av at belastnin­
gen ved å anmelde dette er større enn det de kanskje får
igjen.
Jeg har selv vært meddommer i en sak som dreide seg
om et forsøk på en overfallsvoldtekt. Jeg kan underskrive
på det justisministeren sier, at det aller viktigste for en
som har vært utsatt for denne typen overgrep, er å bli
trodd, ikke å få voldtektsmannen dømt til høyest mulig
straff. Derfor er jeg helt enig i at vi ikke nødvendigvis må
fokusere på å få opp straffenivået, selv om jeg også er po­
sitiv til det. Vi må sørge for at flere trekker disse sakene
til doms, og da må vi sørge for at folk blir trodd.
Jeg vil ta opp én ting som har vært oppe i debatten, og
det går på å skape trygge byrom. Det er ingen tvil om,
etter å ha snakket med venninner av meg som har vært ut­
satt for det de opplevde som et forsøk på overfallsvold­
tekt, at lys i gatene, det å ha oversiktlighet rundt seg, er
helt avgjørende. Hvis vi ser på Grünerløkka, hvor det har
blitt nattåpne butikker og kiosker -- en kan si mye om ar­
beidstidsforholdene for de ansatte i 7­Eleven og Narve­
sen­kioskene rundt omkring -- er det ingen tvil om at det
at det har blitt lysløyper flere steder, gjør at de menneske­
ne som går hjem, går tryggere. Det er bra. Det er derfor
viktig at det offentlige, og her kommunen, gjør en ordent­
lig jobb for å tilrettelegge for at det blir mest mulig over­
siktlighet for å unngå at folk kan stå bak en busk.
Til slutt vil jeg bare understreke det som mange har un­
derstreket, nemlig at det er forstemmende at vi diskuterer
disse tingene, og dette kommer opp når det skapes utrygg­
het i gatene. Men det farligste stedet å være er hjemme
hos andre mennesker -- gjerne på en fest hvor man kan bli
utsatt for et overgrep. Slik sett kan en si at de som sier at
alle menn er potensielle voldtektsforbrytere, har et poeng.
Så må vi alle gjøre noe med det.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [13:41:34]: De fleste av oss
opplever Oslo og andre byer her til lands som trygge å fer­
des i. Imidlertid opplever ikke alle det slik, og represen­
tanten Akhtar Chaudhrys interpellasjon i dag tar opp en
alvorlig utfordring for så vel oss som nasjonale politikere
som for Oslos lokale politikere. Vi har et felles ansvar for
å gjøre Oslo til en trygg by å ferdes i, også for de mange
kvinner som føler angst og uttrygghet ved å ferdes ute i
det offentlige rom på grunn av de mange uoppklarte vold­
tektene og voldtektsforsøkene.
Det kan stilles spørsmål både ved om politiet i Oslo er
tilstrekkelig prioritert, og ved om ressursdisponeringen i
byen er tilstrekkelig rettet inn mot trygghetsfremmende
tiltak. Hovedstaden er i en spesiell situasjon. De nasjonale
oppgavene, som ambassadeovervåking, krever avgivelse
av politiressurser. Disse må selvsagt kompenseres i form
av økte stillingsrammer. Så er neste spørsmål om politi­
oppgaver som patruljering og overvåking av utsatte områ­
der gis den oppmerksomhet som er nødvendig for å skape
tryggere miljøer å ferdes i for byens innbyggere.
Oslo­politiet har kuttet i ressursene til bydelspolitiet,
og har på den måten rammet store lokalsamfunn som Gro­
ruddalen, Manglerud og Majorstua. Kuttene har også
rammet politivakter i helgene. Nedprioritering av politiar­
beidet i bydelene er ikke i samsvar med Senterpartiets pri­
oriteringer.
Etter de siste ukenes hendelser forutsetter jeg at anmel­
delser av voldtekter og voldtektsforsøk blir gitt høyeste
prioritet. Vi har inntrykk av det nå. Det må være et abso­
lutt krav. Justisdepartementet bør selvsagt også se på
hvordan strafferammene for denne typen overgrep blir
brukt, og om strafferammene for voldtekt står i forhold til
rettsoppfatningen blant folk flest og har tilstrekkelig fore­
byggende virkning. Regjeringen har prioritert politiutdan­
ningen. Det er jeg glad for. Det er viktig at det høye opp­
taket til Politihøgskolen holdes oppe i årene framover.
Samtidig må vi sørge for at nyutdannet politi har jobber å
gå til gjennom bevilgningene til politidistriktene generelt,
og altså med hovedstadens spesielle behov i fokus.
Så er det viktig å slå fast at en trygg by ikke skapes
gjennom mer ressurser til politiet alene. Oslo kommune
har selv et stort ansvar i å etablere en trygg by. Vi trenger
en integreringspolitikk som ikke lar mennesker uten
kunnskap om vårt samfunn og våre forhold, bli alene uten
noe å ta seg til og uten noen å forholde seg til. Jeg er i det
minste glad for at vi nå har fått på plass igjen norskopplæ­
ring til asylsøkere fra høsten av.
Men Oslo kommune må også selv prioritere tiltak som
bidrar til en tryggere by. Gatelys har vært nevnt, økt støtte
til frivillighetssentraler og natteravngrupper, kompetanse­
heving for helsepersonell og gjennomgang av den svært
liberale skjenkepolitikken. Representanten Holmås snak­
ket pent om lysløypene i Oslo, og han nevnte 7­Eleven og
Narvesen­kioskene. Jeg tror nok at Oslos skjenkepolitikk
er noe som en bør se på når det gjelder hvordan vi kan bi­
dra til å skape en tryggere by.
Oslo er gjennom en langt bedre kommuneøkonomi gitt
gode muligheter til å sette inn nye ressurser til fordel for
slike tiltak. Med de nye 1,5 milliarder kr Oslo har fått til
disposisjon etter regjeringsskriftet, er det viktig at også
bydelenes forebyggende arbeid blir prioritert. Ungdoms­
klubber kan f.eks. også være et viktig integreringsbidrag
og viktig for å skape det rom, den åpenhet og det miljø lo­
kalt som gjør at Oslo blir en åpnere og tryggere by å være
i.
Som rikspolitikere har vi ansvaret for et lovverk som
virker, og for ressurstildelingen til politiet. Vi har også et

5. mars -- Interpellasjon fra repr. Chaudhry om hva som kan gjøres etter
de mange voldtektene i Oslo etter nyttår
2091
2007
ansvar for at hovedstaden har økonomiske ressurser, men
forvaltningen av dem til beste for å skape en trygg by er
det Oslos folkevalgte som har. Det er det også viktig å ha
med seg som et element i en diskusjon som først og fremst
i denne salen vil gå på om de juridiske og de økonomiske
virkemidlene knyttet til å bemanne opp politiet er tilstrek­
kelige i forhold til de utfordringer som voldtektsforsøkene
i Oslo viser at vi står overfor.
Odd Einar Dørum (V) [13:46:11]: Både interpel­
lanten og justisministeren skal ha ros for å ha anlagt en
bred debatt. Men jeg synes det er viktig å slå fast det som
flere har sagt, slik at det er spikret: Det er ingen kvinne
som skal pålegges ansvaret for at hun blir utsatt for et
overgrep. Det at den forestillingen i det hele tatt skal ek­
sistere, er såpass vanvittig at det må bare sies nok ganger
at det er helt hinsides at det skal være slik. Det er den som
foretar overgrepet, som må stå ansvarlig.
Så er det også slik at jeg tror at det representanten
Chaudhry tok opp om at man skal tenke seg om i hvilke
sammenhenger man kan lære folk at et nei er et nei, og
lære folk respekt for integritet, er ganske viktig.
Jeg husker hvilket lurveleven det ble i Norge da avdøde
Annette Thommessen i 1990, ca., ville innføre et kjønns­
kurs. Det var for å fortelle klart og tydelig at selv om noen
i andre land går med litt andre klær enn det man er vant
til, så er ikke det nødvendigvis en invitasjon til noe som
helst. Nå kan dette gjelde i mange sammenhenger, for det
er, som justisministeren har sagt, store mørketall, og de
fleste overgrepene skjer jo privat, ikke i det offentlige
rom.
Når noe så galt og så dramatisk som en overfallsvold­
tekt er, skjer i det offentlige rom, synes jeg vi rett og slett
skal gjøre noe godt ut av det ekstreme ondet: Vi skal sørge
for at det blir satt et sterkt søkelys på hva vi må gjøre for
å sette en stopper for det. Og når det først skjer i det of­
fentlige rom, må vi sørge for at det blir fulgt opp, slik jeg
forstod justisministeren, at voldtekt og for så vidt også
vold i nære relasjoner skal etterforskes som drap fra se­
kund null -- fra sekund null. Hvis vi ikke gjør det, viser vi
etter min mening fra samfunnets side en total mangel på
respekt for den som utsettes for dette. Det er vel og bra at
kriminalteknikere er på plassen, men vi er ganske avhen­
gig av at også andre er det. Hadde det foregått et drap et
eller annet sted i denne byen, eller hvor som helst ellers,
ville man rykket ut øyeblikkelig, helt uavhengig av at det
er helg og uavhengig av alle andre bestemmelser. Hvis
samfunnet mener det som alle i denne salen sier, må også
politiet opptre slik. Og har det konsekvenser for budsjet­
ter, vil jeg tro at justisministeren har bred forståelse for at
han vil få støtte for det i denne salen.
Man må også organisere sitt arbeid slik at det å bekjem­
pe seksualovergrep, det å bekjempe vold i nære relasjoner,
vold utøvd av en veldig nær slektning, må få status. Vi vet
jo at når politiet de senere årene har tatt fatt på arbeidet mot
vold i nære relasjoner, har det skjedd noe svært positivt. Det
skal de ha ros for. Men det må også være slik at det å be­
kjempe voldtekt og voldtekt i sin mest dramatiske utgave,
overfallsvoldtekt, må få som konsekvens at det fra denne
talerstol blir sagt tydelig at hvis dette skjer på fredag kveld
eller på lørdag eller søndag, skal man ikke måtte vente til
noen kommer på jobb på mandag. Så tydelig må det sies.
Så er jeg sikker på at kloke mennesker finner de adminis­
trative, økonomiske og praktiske konsekvenser av det. Jeg
tillater meg å si det, ikke fordi en statsråd eller politikere
skal ha andre roller enn det de har, men fordi justisministe­
ren har vært prisverdig klar i sin innsats mot trafficking ge­
nerelt og i Oslo spesielt. Justisministeren har vært prisver­
dig klar i sin linje mot gjenger og mot gjengkriminalitet,
gjenger som er voldelige og voldsomme i det offentlige
miljø. Da må den samme prisverdige klarheten også være
uttrykt når det gjelder alle praktiske sider ved politiets ar­
beid, ved å sørge for at de som har vært utsatt for overfalls­
voldtektene, får bistand.
Det rosverdige arbeidet som statstråden nevnte, om å
ta fornærmede på alvor, er jo nettopp å sørge for bistands­
advokater og å lytte veldig nøye til representanten Asp­
akers historie. For det er en alvorlig historie. La oss si at
den i sin enkleste forklaring handler om at man har for få
folk. Så vet vi at politiets prioritet nr. 1 er å ta fatt på vold.
Vi vet det, det er blitt sagt. Den historien er såpass tung i
seg selv, at når noen går til det skrittet og er såpass ånds­
nærværende, som representanten Aspaker skildrer det, får
det være en case som handler om det vi ikke kan aksepte­
re, og som gjør at vi fra denne talerstolen bør få høre at i
dialogen med Oslo politidistrikt og med alle andre politi­
distrikter i landet skal signalet være at når voldtekter har
funnet sted, skal disse etterforskes som drap fra sekund
null. Da har vi på vegne av samfunnet gitt et signal som er
utvetydig. Det er også en håndsrekning til dem som har
vært utsatt for en så fornedrende og så integritetskrenken­
de handling. Så får det være slik at pengene som måtte
følge av det, må bli en budsjettsak. Vi skal ha revidert na­
sjonalbudsjett om få måneder, og jeg er sikker på at man
har evne og vilje til å følge det opp der, hvis man har evne
og vilje til å ta konsekvensen av det jeg hørte justisminis­
teren si tidligere i dag.
Thomas Breen (A) [13:51:19]: Jeg synes det er flott
at dette temaet tas opp til debatt i dag, men jeg er ikke helt
enig i det som har vært beskrevet i media og av andre, at
vi nå står overfor en voldtektsbølge i Oslo, selv om vi ser
en økning av overfallsvoldtekter.
Det vi ser nå, er at man har fokusert mye nettopp på
dette med overfallsvoldtekter, og media er med på å haus­
se opp en stemning som jeg ikke liker. Det er et faktum at
de fleste voldtekter er relasjonsvoldtekter, hvor gjernings­
mannen er kjent for offeret, enten som partner, som tidli­
gere partner eller som en bekjent. Dette er et problem som
har eksistert i lang tid, og hvor samfunnet ikke har klart å
stille godt nok opp overfor ofrene. Det er også slik at man
kan anta at ofrene for relasjonsvoldtekter i enda større
grad utvikler skyld og skamfølelse, fordi ofrene opplever
et dobbelt integritetsbrudd.
Justiskomiteen var i Bergen sist uke. Der fikk vi tallene
for voldtekter i Hordaland i fjor. Det var 110 anmeldte
voldtekter. Det var én overfallsvoldtekt av de 110. 109 var
relasjonsvoldtekter.

Trykt 20/3 2007
2007
2092 5. mars -- Interpellasjon fra repr. Chaudhry om hva som kan gjøres etter
de mange voldtektene i Oslo etter nyttår
Vi vet også at av dem som opplever relasjonsvoldtek­
ter, er det veldig mange som ikke går til anmeldelse. Det
er lett å forstå at de ikke gjør det, i og med at det kanskje
handler om en partner, en tidligere partner eller en god be­
kjent. Det betyr at vi må sette inn det største arbeidet mot
det som kalles relasjonsvoldtekter.
Når det gjelder debatten som har vært den siste tiden
her i Oslo, mener jeg at en skal være ytterst varsom med
å plassere ansvaret for å forebygge voldtekt på det enkelte
individ. Jeg mener at det kan bidra til å øke skamfølelsen
for dem som utsettes for overgrep, fordi de da fort kan ten­
ke at det er litt min skyld, fordi jeg ikke gjorde mer for å
forhindre det. Jeg mener det blir helt feil, fordi det aldri er
offerets skyld at man blir et offer. Jeg mener at det må slås
klart fast hver eneste gang vi diskuterer temaet. Det er
overgriperens og bare overgriperens skyld. Dette gjelder
selvfølgelig også om offeret er en mann.
Jeg tror heller ikke vi skal oppfordre jenter til å gå med
selvforsvarsspray e.l. Jeg mener at det sender ut et signal
om at jentene må ta et ansvar og beskytte seg. I tillegg tror
jeg at det vi da kan risikere, er at voldssituasjonen eskale­
res. En overgriper som har så mye aggresjon at han faktisk
velger å gå til angrep, kan fort også øke sin voldelighet.
Hvis det i tillegg er en overgriper i rus, tror jeg ikke det
hjelper veldig med pepperspray.
Jeg mener at vi må forebygge voldtekt på lik linje med
andre typer kriminalitet -- gjennom holdningsskapende
arbeid. Her må vi menn i sterkere grad på banen og mar­
kere klare standpunkt til dette temaet. Vi må klare å fjerne
de sperrene som gjør at ofrene ikke tør å gå til politiet. Vi
må ha et system som sørger for at man får god nok hjelp
og oppfølging når man har vært utsatt for overgrep, og vi
må oppklare flere overgrep. Jeg mener også det er riktig å
øke straffenivået for voldtekt. Vi må også sørge for at de
som blir dømt, får en god rehabilitering når de først er
inne og soner, slik at de ikke begår nye overgrep når de
kommer ut igjen.
Noe av dette er på plass, som bistandsadvokatordnin­
gen, som trådte i kraft 1. januar i år. Noe er underveis, som
DNA­prøver og kriminaltekniske undersøkelser. Men i
det viktigste arbeidet har vi langt igjen, nemlig i det hold­
ningsskapende arbeidet. Den kampen må vi menn i mye
større grad ta ansvaret for framover.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [13:55:01]: Inter­
pellanten skal ha ros for å reise en meget aktuell problem­
stilling. Voldtekt og overgrep mot kvinner er avskyelige
handlinger og fortjener samfunnets og politiets høyeste
oppmerksomhet og prioritet. Hele spekteret må forbedres
dersom man skal lykkes med å redusere antall voldtekter
og overgrep. Politiet må gis tilstrekkelige ressurser til et­
terforskning, kvinnene som rammes må få tilstrekkelig
oppfølging og støtte, og rettsapparatet må ikke akseptere
noen form for formildende omstendigheter når overgrep
finner sted.
I juni 2006 slo riksadvokat Tor­Aksel Busch voldtekts­
alarm: Halvparten av alle voldtektstiltalte går fri. I desem­
ber 2006 meldte Aftenposten at voldtektsmottaket ved
Oslo legevakt inntil da hadde behandlet nesten 300
kvinner. I 2005 var tallet 224. Tallene har økt betydelig
over flere år. Sett i forhold til antall innbyggere er det re­
gistrerte antall voldtekter ved mottaket i Oslo nå seks gan­
ger høyere enn det som registreres i byen New York i
USA!
Så langt i denne debatten er det imidlertid svært få som
har stilt spørsmålet om hvorfor antall voldtekter er øken­
de, eller hvilken sosiokulturell bakgrunn de som voldtar,
har. Det vi imidlertid vet, er at ikke­vestlige innvandrere
er overrepresentert på voldtektsstatistikken, noe også in­
terpellanten Chaudhry var inne på. Med ovennevnte sta­
tistiske fakta er det ikke mulig å føre en intelligent disku­
sjon om dette temaet uten at man tør å være politisk ukor­
rekt. Vi må gripe fatt i problemet der det faktisk er størst,
og da er det dessverre et ubestridelig faktum at flertallet
av dem som voldtar eller forgriper seg på kvinner, har sin
opprinnelse i muslimske land i Afrika og i Asia.
Spørsmålet vi da bør stille oss, er selvfølgelig hvorfor
det er slik. Er dette kun en tilfeldighet som gjentas år for
år, eller er det noe grunnleggende annerledes med mus­
limsk kultur og tradisjon, som i større grad enn andre kul­
turer gir grobunn for et negativt kvinnesyn? Noen stikk­
ord i denne sammenheng er å se på patriarkalske tradisjo­
ner og ordninger som berører kvinnen i dagens islam:
-- Segregering og tildekning av jenter og kvinner, sist
kommentert av den nye lederen for Islamsk Råd Nor­
ge, Senaid Kobilica, til Aftenposten 18. februar 2007,
som uttaler: «Hijab er obligatorisk ifølge Koranen» --
dette til tross for at hijaben kun er knapt 50 år gammel.
-- Lydighetsplikten: Hustruen er pålagt en absolutt
lydighetsplikt, også seksuelt, hvis ektemannen forsør­
ger og beskytter henne.
-- Skilsmisse: Mannen har full adgang til skilsmisse
raskt og enkelt, mens kvinnen som vil skille seg mot
mannens vilje, går tøffe tider i møte. Det stilles en
rekke krav til bevisførsel fra henne om vold, impo­
tens, sterilitet osv. før hun eventuelt kan håpe på å få
innvilget skilsmisse.
-- Flerkoneri tillates i islam, ikke flermanneri.
-- Arv og vitneførsel: Kvinnen arver halvparten av hva
mannen gjør, og hennes vitneprov er ditto halvt verdt.
Listen over formalisert kvinneundertrykking i islam er
beklageligvis enda lengre. Den systematiske undertryk­
kingen i den muslimske verden stadfestes i fire rapporter
fra FN etter totusenårsskiftet om den kulturelle og økono­
miske stagnasjonen i den arabiske verden. En hovedårsak
til den arabiske tragedien er den massive kvinneunder­
trykkingen. Samme undertrykking foregår i land som
Iran, Afghanistan og Pakistan, og kan ikke isoleres fra re­
ligion. Dette handler om både islam og kultur, slår FN­
rapportene fast.
Når vi drøfter voldtekt som fenomen, kan vi heller ikke
overse at også svært mange kvinner opplever overgrep og
voldtekt i sine ekteskap, og ofte i ekteskap de selv ikke
har ønsket å tre inn i. I følge Pakistan Institute of Medical
Sciences rapporterer mer enn 90 pst. av gifte kvinner i Pa­
kistan at de har blitt sparket, slått eller blitt seksuelt mis­
brukt når mannen har vært misfornøyd med matlagingen
eller husvasken, eller dersom konen ikke har blitt gravid

2093
5. mars -- Interpellasjon fra repr. Chaudhry om hva som kan gjøres etter
de mange voldtektene i Oslo etter nyttår
S 2006--2007
2007
(Tybring­Gjedde)
eller har gitt fødsel til en jente istedenfor en gutt. Når en
slik statistikk dokumenteres, er det ikke mulig lenger å
hevde at dette skyldes tilfeldigheter. Når vi samtidig vet at
Pakistan er det landet som Norge mottar flest innvandrere
fra, er ovennenvte avskyelige statistikk noe vi i Norge må
være oppmerksom på. Å tro at slike holdninger til kvinner
forsvinner med en gang innvandrere kommer til Norge, er
i beste fall naivt.
Også i skolen opplever vi i dag at et negativt kvinnesyn
brer om seg. Aftenposten har den senere tiden omtalt
skremmende holdninger som utvises av gutter helt nede
12­13 årsalderen. Karakteristikker som «hore» og «lud­
der» er blitt helt vanlige å bruke på medelever, et begreps­
bruk som viser en grunnleggende forakt for det annet
kjønn.
I selvbiografien «Mitt liv, min frihet» beskriver forfat­
ter og tidligere politiker Ayaan Hirsi Ali sin oppvekst i
Mogadishu i Somalia og i Riyadh i Saudi Arabia. Hennes
rystende beskrivelser av systematisert kvinneundertryk­
king begrunnet ut fra det skrevne ord i Koranen er skrem­
mende lesning. Her beskrives i detalj hvordan kvinnene
kun kan bevege seg utenfor hjemmets fire vegger dersom
de har mannlig eskorte. De kan ikke sitte ved siden av
menn på bussen. Menn og kvinner spiser separat. Menn
har ikke noe ansvar verken for husarbeid eller barnestell
osv. Kjærlighet mellom mann og kvinne er en uting, noe
de vantro i Vesten driver med. Kvinners seksualitet tilhø­
rer familiens overhode, nemlig faren eller onklene i fami­
lien. Videre blir nær samtlige jenter i Somalia kjønnslem­
lestet.
André Oktay Dahl (H) [14:00:25]: Med hensyn til
de mørketallene vi ser, kan man vel si at ganske mye av
det som er sagt her, og av en god del av de venner og ven­
ninner som jeg har hørt om som har blitt voldtatt, gjelder
etnisk norske nordmenn. Jeg tror kanskje man skal gå litt
nærmere inn i statistikken før man kommer med den ty­
pen uttalelser, selv om det også selvfølgelig er et flerkul­
turelt problem.
Alt som har vært sagt i denne debatten, har vært for­
nuftig. Justisministerens advarsel om overfokusering på
overfallsvoldtekter på bekostning av de såkalte nachspiel­
voldtektene er ekstremt viktig. Det bidrar til en ytterligere
moralsk gradering, spesielt i forhold til kvinner. Over­
fallsvoldtekt er vold, mens de andre på en måte er noe
man kunne gjort noe med selv. Det er faktisk utrolig viktig
at alle som deltar i voldtektsdebatter, skiller mellom disse.
Det er kanskje enda verre for den enkelte å bli utsatt for et
overgrep av en man kjenner, hjemme i huset hvor man
skulle følt tillit og følt seg trygg. Så sitter man der etterpå
og føler at det var ens egen skyld. Man bruker kanskje 10--
15 år på å skjønne at det ikke var det. Man skulle kanskje
ikke vært med på det, men man skulle ikke blitt utsatt for
overgrep. All skyld ligger hos overgriperen. Når det gjel­
der ordene «hore» og «ludder», som ble brukt her, gjelder
vel det for så vidt ganske mange nordmenn også -- jenter
i både det ene og det andre miljøet.
Interpellasjonsdebatter inneholder mye høyttenkning,
og stort sett er vi veldig enige om det aller meste. Det er
sagt veldig mye fornuftig her i dag, så jeg skal bryte idyl­
len litt, for vel så viktig som høyttenkningen er lavttenk­
ningen, eller det det ikke sies noe om i det hele tatt. Det
var spesielt å se forrige ukes debatt i media, hvor VG og
Dagbladet kappløp om å få kommentarer fra kvinnelige
stortingsrepresentanter om hvor redde de var, mens de
mannlige representantene var totalt uinteressante. Men
det er jo menn som kan få gjort noe med holdningene. Det
er menn som skal ansvarliggjøres. Det er hovedsakelig
menn som er overgriperne, og derfor må også de mennene
som er engasjert i det i de ulike fraksjonene, lyttes til og
brukes, for de kan kanskje være et forbilde for de menne­
ne som tenker negativt om kvinner.
Det som er verre, er det som ble nevnt i to bisetninger
av representantene Breen og Ellingsen, om tausheten om
hvordan man ser på dette i forhold til kjønnene. I begrepet
«offer» ligger det implisitt ordet «kvinne». Det er masku­
lint å være overgriper, mens det er typisk feminint å være
offer. Men de mennene som i løpet av de siste årene ble
voldtatt av fem menn på én gang, følte kanskje at de ikke
var menn nok til å ta fem. Det sier noe om at det faktisk er
en enda større terskel for menn som blir utsatt for over­
fallsvoldtekt eller voldtekt av folk de kjenner, for det bry­
ter med rolleforventningene til det å være mann.
I denne debatten synes jeg det er mer enn spesielt at de
kvinnene som er så engasjerte og har så mye kunnskap og
engasjement i hva et overgrep er, ikke engang tar seg bry­
deriet med å nevne at dette også gjelder menn. Så kan man
si at det er et mindre antall mennesker det handler om. Ja,
greit nok. Så kommer det neste hovedargumentet som
man pleier å bruke, om at det er så vanskelig å komme i
kontakt med dem. Og så kommer det tredje: Dette må jo
være noe som homorørsla kan ta seg av. Nei, det er ikke
et spørsmål for homofile. Det er et spørsmål om heterofile
og homofile menn som blir voldtatt og misbrukt av andre
menn. Jeg registrerer at ikke én eneste kvinne, verken av
kvinnelige journalister, kvinnelige representanter eller
andre kvinner, bruker den tiden de har, til å inkludere den
gruppen menn og gutter dette også gjelder, når de har ta­
letid. Jeg synes det er en form for likestillingsdefinisjon,
det defineres som kvinnekamp og egentlig en slags form
for terrorbalanse mellom kjønnene. Da er det ikke likestil­
ling, da er det et spørsmål om å opprettholde en debatt­
form hvor menn ikke inkluderes verken som debattanter
eller som ofre for noe som faktisk er like grusomt uansett
hvilket kjønn det gjelder.
Så skal vi prøve å lande litt her. Jeg synes det har vært
en veldig god debatt, men jeg håper at justisministeren,
som tidligere har vært veldig aktiv i å ta dette på alvor, in­
kluderer noen av de innspillene som enkelte enslige svaler
har prøvd å komme med i denne og tidligere debatter. El­
lers er det også en oppfordring til ikke bare å være redd
for å gå på gaten som representant for regjeringspartiene,
men også til å sørge for at man får på plass de nærmere
200 stillingene som Oslo­politiet mangler for å kunne
være så synlige som de bør i Oslos gater.
Forhandlinger i Stortinget nr. 139
139

2007
2094 5. mars -- Interpellasjon fra repr. Chaudhry om hva som kan gjøres etter
de mange voldtektene i Oslo etter nyttår
Jeg synes ellers det har vært en veldig god debatt. Jeg
håper også vi får beholde en fokusering som handler om
mer enn at voldtekt handler om overfallsvoldtekt. Det er
vel så ille med de voldtektene som hovedsakelig skjer
som nachspielvoldtekter og hjemme hos folk innen husets
fire vegger, for det er antakeligvis noe av det verste et
menneske kan oppleve, rett og slett fordi de ikke tør for­
telle om det, fordi de føler at de er medansvarlige for den
handlingen som har skjedd.
Hilde Magnusson Lydvo (A) [14:05:30]: Det er vik­
tig at vi fokuserer på det grove overgrepet en voldtekt er.
Debatten i mediene har kommet igjen, nå når det har vært
overfallsvoldtekter i Oslo. Det er bra at vi nå har debatten
her i Stortinget i dag.
Jeg vil si til representanten Dahl at jeg er enig med ham
i at det å skille mellom en overgrepsvoldtekt og en vold­
tekt som skjer i nære relasjoner, er viktig. For den som
opplever det, er det like krenkende. Jeg vil også si til re­
presentanten Dahl om problemstillingen for menn og pro­
blemene med hva samfunnet forventer når det gjelder å
anmelde voldtektene, at det er viktig at vi fokuserer på og
setter inn tiltak overfor det, slik at mørketallene ikke blir
større.
Til det som er sagt i dag, må vi ikke glemme at de fleste
voldtekter skjer der offeret kjenner gjerningsmannen. Det
kan være en kjæreste eller en kamerat.
Det er store mørketall for voldtekter i Norge. På lege­
vakten i Bergen hadde de inntil august i fjor fått dobbelt
så mange henvendelser på voldtektsmottaket som i året
før, men politiet hadde bare fått fire flere anmeldelser. Det
vil si at godt over halvparten av dem som var i voldtekts­
mottaket, ikke hadde anmeldt voldtektene.
Norge har også blitt kritisert av FNs kvinnekommisjon
for at av anmeldte voldtekter i Norge fører for få til dom­
fellelse. Det sies at voldtektstiltaler ender med frifinnelse
tre ganger oftere enn andre typer tiltaler. Jeg er derfor til­
freds med at Regjeringen jobber med at dette skal bli be­
dre. I budsjettet for 2007 er det lagt inn at de som blir ut­
satt for voldtekt, skal kunne få bistandsadvokat i tre timer
før man vurderer å gå til anmeldelse. Dette er veldig vik­
tig, for det er en stor støtte for offeret at de tidlig kan få
veiledning om hva det innebærer å anmelde en slik sak, og
om den videre gangen i den typen saker. En tidlig anmel­
delse vil være et bidrag til at bevis kan sikres på en bedre
måte.
Regjeringen legger også opp til økt bruk av DNA­be­
vis, noe som igjen vil føre til en høyere oppklaringspro­
sent. Det har vi eksempler på fra Bergen, der en voldtekts­
mann som ble stoppet i en trafikkontroll i Sverige, ble tatt
etter en DNA­prøve. Så det er tydelig at det kan være et
godt virkemiddel i saker som er vanskelige å bevise, hvor
påstand ofte kan stå mot påstand.
Noe annet som er viktig for at kvinner skal anmelde
voldtekter, er at de blir møtt av politi, voldtektsmottak og
andre offentlige instanser som tar dem på alvor. Det er nå
nedsatt et offentlig utvalg som bl.a. skal se på hvordan
ofrene kan møtes av det offentlige på en bedre og mer
samordnet måte. Og som statsråden sa, legges den rappor­
ten fram i oktober.
Jeg tror det er viktig at vi fokuserer på at sedelighets­
avsnittet i Oslo­politiet styrkes. Det er viktig at kompetan­
sen i denne type saker er samlet på ett sted. Det vil gi po­
litiet høyere prestisje å oppklare og få domfellelser i vold­
tektssaker.
Ingrid Heggø (A) [14:08:55]: Eg er, som alle andre
som har hatt ordet her, veldig glad for at denne interpella­
sjonen vart reist, slik at vi kan få ein brei debatt om m.a.
tiltak som er sette i gang, planlagde tiltak og ikkje minst
offera si stilling i valdtektssaker.
Eg tek nok ikkje munnen for full når eg seier at alle i
denne salen deler interpellanten si bekymring over situa­
sjonen i Oslo i dag. Når folk flest høyrer om valdtekt, ten­
kjer dei på overfallsvaldtekt. Sjølv om, som det er sagt
mange gonger her, det er få valdtekter som vert utførte
som overfallsvaldtekter, er desse valdtektene likevel svært
alvorlege, og det gjer at ein ikkje føler seg trygg når ein
ferdast ute i Oslos gater.
Eg er òg veldig einig med representanten Bjørnflaten
og alle andre som har sagt at det er samfunnet sitt ansvar
å forhindra valdtekter. Det er overgriparen som har skul­
da. Men eg tilhøyrer faktisk dei som meiner at vi må ta
visse forholdsreglar, og det er visse forholdsreglar vi jen­
ter kan ta. Eg vil igjen presisera at ingen, absolutt ingen,
er sjølv skuld i valdtekt, same korleis ein kler seg eller
oppfører seg. Når eg tenkjer på forholdsreglar, tenkjer eg
faktisk på at ein går saman heim, eg tenkjer på å ta ein taxi
og ikkje gå i dei mørkaste gatene, og at gutane er litt
«gentlemen» og følgjer damene sine heim. Desse reglane
lever eg etter sjølv, og det er dei råda eg gjev dottera mi.
Eg trur faktisk at alle mødrer og fedrar gjer det same. Det­
te kan faktisk samanliknast med at sjølv om ein går over
vegen på ein fotgjengarovergang, må ein sjå seg litt for.
I Sogn og Fjordane har fylkeskommunen eit tiltak som
heiter «Trygt heim for ein 50­lapp». Slike tiltak meiner eg
er svært verdifulle og eit føredøme for andre. Det er eit
godt eksempel på førebygging. Andre eksempel som er
nemnde her, er gatelys og opplyste portrom.
Dei fleste valdtektene vert utførte av personar som jen­
tene kjenner. Det gjer det sjølvsagt endå verre å tora gå til
det steget å melda overgrepet. Det er grunn til å tru at mør­
ketala er svært høge.
Når eg hittil i innlegget mitt har sagt «jentene», vil eg
presisera at vi ikkje må gløyma at også menn vert utsette
for valdtekt, som representanten Dahl her peika på. Og det
er grunn til å tru at mørketala her er endå høgre.
Når vi så veit at brorparten av valdtektene skjer på
nachspiel og i heimane, kan vi ikkje frikjenna alle kristne,
etniske nordmenn for å utføra slike handlingar. Det er ik­
kje berre muslimar og innvandrarar som forgrip seg, slik
vi kunne få inntrykk av då vi høyrde på innlegget frå
Framstegspartiet sin representant.
Når det gjeld at mange av offera føler møtet med retts­
vesenet som eit nytt overgrep, må vi sjølvsagt gripa tak i
dette, for slik kan vi faktisk ikkje ha det.

5. mars -- Interpellasjon fra repr. Chaudhry om hva som kan gjøres etter
de mange voldtektene i Oslo etter nyttår
2095
2007
Det er veldig bra at den politiske leiinga alt har sett i
verk ei rekkje tiltak. Det er eitt tiltak som fleire har peika
på her, som eg trur kan gjera det endå lettare å melda ei
valdtekt og gjerne få ein fellande dom, nemleg retten til
inntil tre timar advokatbistand som fritt rettsråd. Det er
viktig.
Som sagt: Det er gjort mykje bra i rett retning, og det
skal vi vera veldig stolte over. Men vi skal langt frå vera
fornøgde så lenge det er så pass mange som lèt vera å mel­
da ei valdtekt, så lenge det er så mange som ikkje vert
dømde, og så lenge det er så mange som går rundt og føler
seg utrygge i kvardagen.
Akhtar Chaudhry (SV) [14:13:20]: Jeg er glad for
at landets nasjonalforsamling har hatt denne debatten. Det
viktigste budskapet unisont, slik jeg har oppfattet det, til
kvinner i dette landet, særlig i Oslo, er at vi bryr oss om
dem. Deres sikkerhet skal være det viktigste. Det andre
budskapet som jeg oppfatter blir sendt ut, er at støtteappa­
ratet, helsevesenet, psykiatrien eller politiet, skal brette
opp armene og gjøre alt de kan for å stoppe denne vold­
tektsbølgen, ikke bare i Oslo, men generelt i landet. Jeg er
veldig glad for å ha bidratt til at dette er blitt debattert i
landets nasjonalforsamling.
Jeg ønsker å gjøre det helt klart at Sosialistisk Venstre­
parti mener at ansvaret i en voldtektssituasjon ligger kun
hos overgriperen, uansett -- bare så det er helt klart. Når vi
foreslår et selvforsvarskurs, er det fordi jenter ønsker det.
Jeg har fått telefon fra mange jenter som kunne tenke seg
å være med på et slikt kurs. Slik jeg ser det, vil de da let­
tere kunne avverge en voldtektssituasjon.
Jeg har hele tiden prøvd å få denne debatten på et ge­
nerelt og høyere nivå, hvor vi ser på ofrene, på årsaken
til voldtektsforsøkene og på muligheten for å avverge
dem. Jeg ser at enkelte likevel har gått inn i vanskelige
ting.
Jeg er helt enig i at likestillingen i Norge og i Europa
for øvrig har kommet meget langt. Jeg respekterer det
veldig, og jeg ser veldig opp til det. Hver gang jeg har
anledning til det, understreker jeg det. Jeg ønsker at
muslimske miljø i Norge, og i resten av verden, skal gjø­
re alt de kan for at kvinner får et bedre rettsvern, og at de
får likestilling. Men med en gang man gjør denne debat­
ten til at islam f.eks. lærer menn til å begå sedelighets­
kriminalitet, da faller jeg av debatten. Representanten
Tybring­Gjedde og andre har sikkert registrert at det
ikke bare er menn med muslimsk bakgrunn som er over­
representert i voldtektstilfeller, det er også menn fra
Fremskrittspartiet. Betyr det at Fremskrittspartiet, i lik­
het med islam, slik det påstås her, instruerer sine menn
til å begå sedelighetskriminalitet? Det er ikke tilfellet. Vi
må sammen jobbe for at menn, også med muslimsk bak­
grunn, får hjelp til å rette opp dette. Det er 100 000 kvin­
ner i Norge som blir utsatt for vold. (Presidenten klub­
ber.) Det betyr ikke at alle norske menn er kvinnemis­
handlere. (Presidenten klubber igjen.) Vi må ha en, hva
kan en si, balanse når vi debatterer dette.
Presidenten: Taletiden er ute.
Statsråd Knut Storberget [14:16:47]: Jeg må også
få lov til å takke alle for fine innspill og en veldig bred og
ryddig debatt. Jeg hadde egentlig ikke forventet at det ble
en slik debatt. Det er en forskjell mellom det som er ute i
media, og det som skjer her. Vi må ha med oss at vi aldri
vil klare å løse slike situasjoner med bare et fingerknips
eller enkle politiske vedtak. Dette vil vi ikke løse med mer
ressurser til Oslo­politiet alene. Vi vil ikke løse det med
bare strengere straffer. Vi vil heller ikke løse det med flere
voldtektsmottak alene. Det er altså et hele i forhold til dette.
Det Stortinget har bidratt til nå -- fra alle partier -- er
faktisk at man har hevet statusen til denne type saker. Det
syns jeg er veldig bra. Jeg mener også at for hvert eneste
tiltak Regjeringa setter i verk for å forebygge eller å opp­
klare flere voldtekter, skal vi bruke de anledningene vi
har, til å debattere det, og også til å bidra til at det politiske
trykket faktisk blir høynet. Da man vedtok rett til bi­
standsadvokat i tre timer, var det et viktig signal. At hver
eneste voldtektsutsatt får bistandsadvokat -- det ble innført
fra 1. januar, helt uavhengig av bølgen i Oslo -- har vært
med på å heve, jeg holdt på å si, statusen for dette. Det vil
være en bistandsadvokat som banker på døren til politiet,
og som spør: Hva gjør dere i denne saken? Her er det et
alvorlig kriminelt overgrep. Har dere tatt bilder, har dere
sikret spor, hvor er klærne, osv.? Slik sett mener jeg at
mange av de tiltakene som vi nå har pekt på, enten det er
bistandsadvokat, spørsmålet om å utvide familievolds­
koordinatorene ute til å danne et team, slik man har gjort
i Vest­Agder, og slik man gjør i Vestfold, osv., vil være
veldig viktige incitamenter. Det vi nå skal debattere i for­
hold til DNA, og som vi ser kan være viktig for å få treff
på gjerningspersonen, vil absolutt være viktig. Det er klart
at det at vi nå også får på plass voldtektsmottak, er viktig
for å løfte fokuset på dette i distriktene.
Når det gjelder voldtekt som vold i nære relasjoner, vil
det alltid finnes en stor gruppe som ikke ønsker å anmel­
de, og som vi aldri vil klare å overbevise om at de skal an­
melde. Da er vi også nødt til å ha en strategi opp mot disse
som i hvert fall gir dem et sivilt spor. De utvalgsrapporte­
ne som nå vil komme, både fra Riksadvokatens arbeids­
gruppe og fra Voldtektsutvalget i oktober i år, som jeg har
store forventninger til, og som jeg har stor tillit til, vil gi
oss gode anledninger til å diskutere ytterligere tiltak, slik
at vi markerer veldig klart og tydelig alvoret i en slik situ­
asjon.
Når det gjelder budsjettsituasjonen i Oslo, mener jeg at
det er liten dekning for å kritisere Oslo­politiets håndte­
ring av de siste dagers voldtekter. Jeg er overrasket over at
noen politikere går inn i det. Jeg har sagt at budsjettsitua­
sjonen er noe vi selvfølgelig skal vurdere fram mot revi­
dert nasjonalbudsjett. Men det er et paradoks for meg at vi
nå i løpet av de siste årene har økt budsjettene og antall
ansatte betydelig. Hvis det hadde vært slik som den for­
rige regjeringa foreslo, et kutt i Oslo­budsjettet, ville det
vært langt flere vakanser som stod ledige i dag.
Presidenten: Da er debatten i sak nr. 2 avsluttet.
Det blir nå ringt inn for alle representanter, fordi det
skal vedtas et referat.

2007
2096 5. mars -- Referat
S a k n r . 3
Referat
1. (142) Samarbeid om håndtering av CO 2 på Mong­
stad (St.prp. nr. 49 (2006­2007))
Enst.: Sendes energi­ og miljøkomiteen.
2. (143) Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS­
komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av et støtte­
program for den europeiske audiovisuelle industri
(MEDIA 2007) (St.prp. nr. 47 (2006­2007))
Enst.: Sendes familie­ og kulturkomiteen, som
forelegger sitt utkast til innstilling for utenrikskomi­
teen til uttalelse før innstilling avgis.
3. (144) Representantforslag fra stortingsrepresentan­
tene Peter Skovholt Gitmark, Børge Brende, Elisa­
beth Aspaker og Gunnar Gundersen om å gjøre det
økonomisk lønnsomt å kjøpe flexifuelbiler (Doku­
ment nr. 8:42 (2006­2007))
Enst.: Sendes finanskomiteen.
4. (145) Samtykke til godkjennelse av EØS­komiteens
beslutning nr. 86/2006 av 7. juli 2006 om innlemmel­
se i EØS­avtalen av direktiv 2005/14/EF av 11. mai
2005 om ansvarsforsikring for motorvogn (St.prp.
nr. 46 (2006­2007))
Enst.: Sendes justiskomiteen, som forelegger sitt
utkast til innstilling for utenrikskomiteen til uttalelse
før innstilling avgis.
5. (146) Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS­
komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av EUs sju­
ende rammeprogram for forskning, teknologisk ut­
vikling og demonstrasjonsaktiviteter (2007­2013)
(St.prp. nr. 48 (2006­2007))
Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen, som forelegger sitt utkast til innstilling for
utenrikskomiteen til uttalelse før innstilling avgis.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens
§ 37 a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 14. 23.