21. feb. -- Muntlig spørretime 2027
2007
Møte onsdag den 21. februar 2007 kl. 10
President: E i r i n F a l d e t
D a g s o r d e n (nr. 54):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
Presidenten: Representanten Jan Petersen, som har
vært permittert, har igjen tatt sete.
Representanten Peter Skovholt Gitmark vil framsette
et representantforslag.
Peter Skovholt Gitmark (H) [10:01:45]: På vegne
av representantene Børge Brende, Elisabeth Aspaker,
Gunnar Gundersen og meg selv har jeg den store glede å
fremme forslag om å gjøre det økonomisk lønnsomt å kjø­
pe flexifuelbiler.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings­
medlemmer vil møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Karita Bekkemellem
-- statsråd Sylvia Brustad
-- statsråd Heidi Grande Røys
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte
ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Olemic Thommessen.
Olemic Thommessen (H) [10:02:57]: Jeg har et
spørsmål til barne­ og likestillingsministeren.
I de senere dagene har vi sett foruroligende oppslag i
flere av landets aviser knyttet til barnevern og hvordan
barn mottas -- hadde jeg nær sagt -- både i politisammen­
heng og i barnevernssammenheng.
De seneste dagene har det vært oppslag i Dagsavisen.
I Dagsavisen for i går, som jeg står med her, ber politiet
om hjemmel til å kunne holde barn hjemme fra sentrum,
fordi de forholdene som barn lever under, og de forholde­
ne som barn møter i belastede områder, er under enhver
kritikk. Vi vet så godt hva det handler om. Det handler om
kriminalitet, det handler om atferdsproblemer, det handler
om prostitusjon, og ikke minst handler det om rus, som
kanskje er en gjennomgangsmelodi i det hele, dessverre.
I et annet oppslag kan vi lese at av politiets bekymrings­
meldinger til barnevernet er det 52 pst. som henlegges,
altså over halvparten. Det dreier seg om bekymringsmel­
dinger om rus. Men vi vet også at 42 pst. av de bekym­
ringsmeldingene som kommer fra politiet, og som dreier
seg om atferdsproblemer og kriminalitet, også henlegges.
Da må jeg virkelig spørre statsråden: Er hun bekvem
med disse tallene? Ser hun at dette er et stort problem? Og
i så fall: Hva vil statsråden gjøre for at barnevernet skal ta
politiets bekymringsmeldinger på alvor?
Statsråd Karita Bekkemellem [10:04:51]: Det er be­
kymringsfullt hvis barn i Norge ikke får den omsorgen de
skal ha. Derfor er også barnevernsloven veldig klar på at
barnevernet skal gå inn og vurdere om det er behov for
omsorgsovertakelse hvis barn lider. Det gjelder om barn
er i private hjem, eller om barn er i institusjoner, som vi
også har fått avdekket det den siste tiden.
Når det så gjelder den aktuelle situasjonen i Oslo kom­
mune, er situasjonen den at det spesielt innenfor enkelte
bydeler i Oslo har vært en utvikling som er bekymrings­
full.
Det departementet konkret har gjort, er å ha tatt saken
opp med Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vi har bedt
fylkesmannen følge situasjonen svært nøye, spesielt i Os­
lo. Vi har også tatt initiativ til at det må komme på plass
et mye sterkere tverrfaglig samarbeid mellom politi, bar­
nevern, ulike helseinstanser og skolevesenet. Så har vi
også presisert at det er viktig at loven følges. I departe­
mentet har vi nå til vurdering hvorvidt vi skal gå helt kon­
kret inn og se på om det er grunnlag for at vi skal ha en
skriftlig dokumentasjon i de sakene der barnevernet hen­
legger saker, slik at en også kan gå inn i ettertid og over­
prøve.
Olemic Thommessen (H) [10:06:17]: Jeg takker for
svaret.
Det er jo en grunn til at man begynner å bli litt utålmo­
dig her, for dette er dessverre ingen ny problemstilling.
Dagbladet hadde i april i fjor oppslag om nesten den
samme saken. Da var det 2 000 bekymringsmeldinger
som var kastet, tror jeg det stod i overskriften den gang.
De var i alle fall ikke fulgt opp. Samtidig ser vi at vi har
et barnevern i krise. Det er jo en kjent problemstilling at
vi har fått sterke anmerkninger fra Riksrevisjonen.
Vi ser også at man innenfor barnevernet har store ut­
bygginger for tiden, og at man har en stor satsing på in­
vesteringer på områder som private institusjoner tidligere
stort sett har tatt seg av. Jeg må nok også spørre: Er det
riktige prioriteringer? I en krisesituasjon bør vi håndtere
det viktigste først. Er det ikke viktigere å få tatt vare på
dem som nå ikke får en ordentlig oppfølging, og at flere
saker som blir behandlet, ikke blir henlagt, enn det er å
bygge ut dyre institusjoner, når private kan ta seg av opp­
gavene?
Statsråd Karita Bekkemellem [10:07:25]: 80 pst.
av alt arbeid innenfor barnevernet foregår i landets kom­
muner. Dette er et kommunalt ansvar. Derfor har denne
regjeringen lagt inn nesten 11 milliarder kr til kommune­
økonomien siden vi tok over, derfor har denne statsråden

2007
2028 21. feb. -- Muntlig spørretime
lagt inn nesten 300 mill. kr til det statlige barnevernet for
en reform som var underfinansiert da Stoltenberg II­regje­
ringen tok over, og derfor går vi inn og tar en totalgjen­
nomgang av situasjonen i det statlige barnevernet for å se
om dette fungerer på en god nok måte. Jeg kan love at
denne regjeringen følger meget nøye med på situasjonen
for de svakeste barna i vårt land, men jeg har fra dag én
sagt at det er behov for å politisere barnevernet mye ster­
kere ute i kommunene. Barnevernet konkurrerer med
eldreinstitusjoner, barnehager og skoler, og vi vet at det
ikke er sterke pressgrupper som står ute i kommunene og
banker på kommunestyredøren -- for å bruke et slikt ut­
trykk -- og derfor er det viktig at vi har en lov som følger
dette nøye opp.
Presidenten: Presidenten vil tillate fire oppfølgings­
spørsmål -- først Karin S. Woldseth.
Karin S. Woldseth (FrP) [10:08:52]: Vi hørte at re­
presentanten Olemic Thommessen påpekte at av politiets
bekymringsmeldinger blir 52 pst. henlagt. Vi hører også
at statsråden sier at det er kommunenes ansvar. Det synes
jeg er litt for lettvint, særlig når vi hører om overdose­
dødsfall på institusjoner, om produksjon av GHB -- som er
et ulovlig narkotisk middel -- på institusjoner, og sågar
også om produksjon av pornofilmer av barnevernsansatte.
Er det ikke slik -- og da vil jeg gjerne ha et ordentlig
svar -- at statsråden og departementet har det overordnede
ansvaret for barnevernet i Norge, og er det slik at barne­
vernspolitikken vi har sett hittil, er fullstendig feilslått?
Statsråd Karita Bekkemellem [10:09:47]: Først har
jeg lyst å ta det fulle og hele ansvaret for at barnevernet i
Norge har en god situasjon. Det gjør hele Regjeringen, og
-- som jeg sa i mitt svar -- det er også en av grunnene til at
denne regjeringen satser så offensivt på fellesskapsløsnin­
ger og på mer penger til kommunene, istedenfor å gi store
skatteletter til grupper som ikke har behov for det.
Vi vet at barnevernet har kommet i en vanskelig situa­
sjon over år fordi man har hatt en situasjon ute i kommu­
nene som beklageligvis har vært svært vanskelig økono­
misk. Vi går nå inn med offensive tiltak, og vi tar en total­
gjennomgang, nettopp fordi vi ønsker å se om det er svak­
heter i dette systemet som vi må fange opp på en bedre
måte.
Når det gjelder de sakene som blir henlagt, er det viktig
at fylkesmennene går nøye inn og ser på dette og følger
opp de kommunene der det er stor henleggelsesprosent.
Det har vi gitt meget klart uttrykk for overfor alle landets
fylkesmenn, og dette vil Regjeringen følge nøye opp i ti­
den som kommer.
Presidenten: Bent Høie -- til oppfølgingsspørsmål.
Bent Høie (H) [10:11:03]: Mitt oppfølgingsspørsmål
går til helseministeren, fordi det er mye som kan tyde på
at man her ser en svært negativ spiral.
Disse barna blir i første omgang fulgt opp av politiet,
så opplever man at en stor prosent ikke blir fulgt opp av
barnevernet, og i neste omgang opplever man at veldig
mange av dem som blir fulgt opp på en eller annen måte
av barnevernet, blir stående i kø for å få et godt behand­
lingstilbud innenfor rusvernet. Dermed er det slik at dette
er barn som i realiteten er i en livstruende situasjon. Første
gang blir de oppdaget av politiet, de har allerede en rus­
historie, og så opplever de at deres situasjon ikke blir tatt
på alvor. Forsker Marie­Lisbet Amundsen sier i Dagsavi­
sen at dette er en situasjon der barna kan oppleve at det
faktisk ikke skjer noe, at ingen bryr seg likevel, og at det
dermed nesten er bedre at politiet lar være å engasjere seg.
Hva vil statsråden gjøre for at disse barna, som er i en
livstruende situasjon, opplever at de faktisk får et tilbud
om behandling innenfor rusvernet umiddelbart?
Statsråd Sylvia Brustad [10:12:14]: For det første
har statsråd Bekkemellem redegjort for hvilket arbeid Re­
gjeringa har på gang, og allerede har gjort. Her er det av­
gjørende viktig at det er et nært samspill mellom de ulike
etater. Det Regjeringa i tillegg vil gjøre, er det vi har vars­
let i den stortingsmeldinga som Stortinget nå har til be­
handling når det gjelder å utjevne sosiale forskjeller, hvor
vi varsler at det heretter kommer til å bli en bedre oppføl­
ging også av ungdom innenfor barnevernet etter at de har
fylt 18 år. Det er viktig at tilsynsbiten også styrkes.
Når det gjelder rusomsorgen, jobber Regjeringa i disse
dager med å sluttføre en ny plan om rusomsorg. Regjerin­
ga kommer også i løpet av våren til å innføre en særskilt
ventetidsgaranti for barn og unge under 23 år med psykis­
ke problemer og/eller rusmiddelproblemer. Dette er -- i til­
legg til det Bekkemellem har redegjort for -- flere konkre­
te tiltak som skal bidra til å hjelpe de mest utsatte barna
enten det er rusproblemer som er årsaken, psykiske pro­
blemer eller andre problemer. For det er ingen tvil om at
dette er dem vi må prioritere mest.
Presidenten: May­Helen Molvær Grimstad -- til opp­
følgingsspørsmål.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:13:26]:
Eg har eit oppfølgingsspørsmål til barne­ og likestillings­
ministeren.
Då Kristeleg Folkeparti sat i regjering, fekk vi sett i
gang eit arbeid med å få fram to rapportar om tiltak for
barn av psykisk sjuke og tiltak for barn med rusmiddelav­
hengige foreldre. Ein del arbeid blei sett i gang for desse
gruppene i 2006, og eg veit at Regjeringa har sett av
29 mill. kr for inneverande år til dette arbeidet. Eg lurar på
om statsråden kan seie noko om korleis desse midlane blir
brukte, og om statsråden kan dokumentere at dei kjem
barna som er i desse to sårbare gruppene, direkte til gode.
Statsråd Karita Bekkemellem [10:14:08]: En av de
store utfordringene vi har innenfor barnevernet, er å få til
et mye sterkere samarbeid mellom psykiatrien og barne­
vernet. Det var også helseminister Brustad inne på i sitt
svar, og dette er et felt som Regjeringen jobber tett med.
Vi ser at en del barn og unge ikke får det nødvendige hjel­
petilbudet ute i kommunene, og at det ofte er barnevernet

21. feb. -- Muntlig spørretime 2029
2007
som tar seg av omsorgen for disse barna i en del av situa­
sjonene. Derfor er det viktig at vi klarer å få på plass et tett
samarbeid mellom barnevernet og helseforetakene ute i
regionene, slik at man klarer å løfte dette arbeidet langt
mer offensivt.
Når det gjelder den konkrete fordelingen av disse mid­
lene, kan jeg ikke gi et fullstendig svar på det nå, men vil
kunne meddele representanten det på et senere tidspunkt.
Presidenten: Trine Skei Grande -- til oppfølgings­
spørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:15:09]: Da statsråden til­
trådte, hadde hun store ambisjoner på vegne av barnever­
net. Hver stein skulle snus for å se hvordan man kunne
forbedre barnevernet i Norge.
Etter det har vi fått en rekke alarmerende rapporter,
ikke bare de rapportene vi fikk fra Oslo i helga, men også
fra mange små kommuner, bl.a. i Nord­Norge, som har
veldig høy henleggelsesprosent. Det eneste statsråden vel
egentlig har gjort av store grep, er at man har lagt mye av
kriminalomsorgen inn til barnevernet, og så har man lagt
ansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere inn til barne­
vernet, nesten uten å overføre penger.
Fra Venstres side er vi veldig bekymret for utviklinga i
et barnevern som får stadig mer ansvar uten å få mer res­
surser. Man sier at man skal snu hver stein, men jeg lurer
på om kanskje noen av steinene har vært litt for tunge for
statsråden å løfte. Er det i det hele tatt slik at man klarer å
se for seg andre grep enn mer ansvar med mindre penger?
Statsråd Karita Bekkemellem [10:16:10]: Det er
fristende å gjenta noe av det jeg har sagt tidligere. Det
handler litt om den politiske hukommelsen som opposi­
sjonen tydeligvis mangler, for dette handler faktisk om at
denne regjeringen arvet på langt nær -- jeg vil ikke bruke
et så sterkt uttrykk -- et konkursbo, men en meget alvorlig
situasjon for det statlige barnevernet. Vi ble møtt med en
meget kritisk rapport fra Riksrevisjonen som gjorde at vi
ble nødt til å gå inn med ekstraordinære bevilgninger
umiddelbart etter at vi tok over regjeringsmakten.
Vi kan gjerne ta en diskusjon om det er slik at opposi­
sjonen ønsker at kommunene nå skal slippe ansvaret for
barnevernet, og at staten skal ta over det fulle og hele an­
svaret. Den diskusjonen skal vi gjerne ta, men det er en
stor og prinsipiell debatt, og det går vel også kanskje litt
imot den tenkningen Venstre har når det gjelder lokalde­
mokratiets fortreffelighet.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:17:19]: Jeg vil få lov til
å stille et spørsmål til helse­ og omsorgsministeren.
En undersøkelse foretatt av Sosial­ og helsedirektora­
tet viser at mellom 20 og 50 pst. av de gamle på institusjon
er underernærte. Pasientene blir ikke tatt på alvor før un­
derernæringen har ført til nedsatt allmenntilstand. Dette
er en uverdig situasjon som vi ikke kan akseptere, og som
vi er nødt til å gjøre noe med. Én ting er hva man gjør på
lang sikt, der Sosial­ og helsedirektoratet sier at man til
høsten vil revidere de retningslinjene som man i dag har
knyttet til institusjonsopphold og det som har med ernæ­
ring å gjøre, noe annet er: Hva vil vi gjøre på kort sikt?
Problemstillingene som dukker opp, er selvfølgelig man­
ge, f.eks. nedsatt allmenntilstand på grunn av underernæ­
ring, som ofte medfører sykehusinnleggelse. Da får man
raskere nedsatt funksjonsevne, og da må man også ha mer
hjelp på institusjonen. Dette er derfor en ond sirkel.
Jeg håper at statsråden sørger for at man griper fatt i
dette, ikke bare på lang sikt, men at man gjør noe umid­
delbart, slik at de som allerede er i ferd med å komme i
den situasjonen -- eller er der -- kan komme seg ut av den
og få et godt kosthold, slik at de får en bedre hverdag. Mat
er også trivsel, og trivsel er viktig, også for allmenntil­
standen.
Spørsmålet mitt til statsråden er følgende: Hva vil
statsråden gjøre umiddelbart, slik at man er trygg på at
man får den maten man skal ha, det stellet man skal ha
-- at man blir godt ivaretatt på institusjonen?
Statsråd Sylvia Brustad [10:18:59]: Det er nå av­
dekket at det er mange eldre ved våre sjukehjem som er
underernært. Det er uverdig. Det er alvorlig når eldre som
jeg også møter, forteller at de sier nei takk til den maten
de får tilkjørt, fordi den smaker for dårlig, eller fordi de
blir kvalme av den.
Jeg sier ikke at dette er et entydig bilde, men det er mer
enn god nok grunn til å handle. Det har Regjeringa allere­
de gjort gjennom den omsorgsmeldinga som nå er til be­
handling i den komiteen som representanten Nesvik leder.
Regjeringa har også nylig lagt fram en egen handlings­
plan for kosthold, hvor man også fokuserer på dette. Jeg
mener at alle kommunestyrer i dette land bør smake på
den maten de sender ut, det være seg til sjukehjem eller til
dem som trenger omsorg i hjemmene sine, for det er helt
uakseptabelt at det serveres så dårlig mat som det vi av og
til får avdekket på dette området. Det er grunnleggende
galt at eldre eller andre som trenger omsorg, blir sittende
alene, spiser brødskiver døgnet rundt, blir dårligere og
dårligere, mer og mer ensomme og fysisk og psykisk dår­
ligere.
Dette vil ikke Regjeringa sitte stille og se på. Derfor
har vi allerede gjort mye. Jeg vil appellere det jeg kan til
landets politiske folkevalgte om å ta dette mer på alvor
enn det vi har sett eksempler på i noen kommuner.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:20:23]: Jeg håper at man
ikke bare håper, tror og forventer at landets lokalpolitike­
re vil gripe fatt i det. Jeg forventer at også statsråden tar
noen grep, f.eks. sender et rundskriv til kommunene, der
man påpeker viktigheten av å få gjort noe.
Det denne saken dreier seg om, er å få handling, ikke
bare prating. Jeg håper statsråden vil sørge for at det går
ut et rundskriv.
Videre: Vi kan ikke bare si at det er kvaliteten på den
maten som gis, som er dårlig. Det er ikke et entydig bilde.
Det er store variasjoner. Den andre store faktoren går på

Trykt 6/3 2007
2007
2030 21. feb. -- Muntlig spørretime
at man må ha tid til å gi den maten. Hverdagen skal ikke
være oppjaget. Det skal være fred og ro og stillhet rundt
et måltid. Dagens situasjon ute i institusjonene er preget
av at de ansatte løper og løper for å gjøre sitt beste. De
gjør en fantastisk innsats, men ressursene og tiden strek­
ker ikke til.
Vil statsråden sørge for at det nå sendes ut et rundskriv
til landets kommuner, der man ber om at dette tas på alvor,
og at man straks iverksetter tiltak?
Statsråd Sylvia Brustad [10:21:30]: For det første er
det ikke riktig, som representanten Nesvik her prøver å på­
peke, at denne regjeringa ikke gjør noe. Vi har gjort langt
mer enn den forrige regjeringa, som Fremskrittspartiet støt­
tet opp under. For det første har vi gitt 18 milliarder kr mer
til kommunesektoren i løpet av det drøyt halvannet år vi har
hatt ansvaret. Det er nettopp for å kunne sikre at vi skal
kunne gi en bedre og mer verdig eldreomsorg, det være seg
i sjukehjem eller det være seg hjemme. Det er helt åpenbart
at vi også må sikre at de ansatte skal ha tid til å sitte sammen
med de eldre eller andre som også trenger bistand, for å
skape hygge når de skal spise maten sin, f.eks.
Jeg har nevnt omsorgsmeldinga, som vi allerede har
lagt fram. Vi har også nylig lagt fram en kostholdsplan. Vi
utarbeider nå faglige retningslinjer som skal ut til alle
kommuner. Vi kartlegger kosthold, både ernæringsmessig
og på andre måter, og vi lager også rundskriv. Så Regje­
ringa tar dette veldig på alvor. Vi har allerede gjort mye,
og vi kommer til å gjøre mer. Jeg mener at mat er veldig
undervurdert med tanke på hvor stor betydning maten har
for helsa, både for eldre og for yngre personer.
Presidenten: Presidenten vil åpne for fire oppføl­
gingsspørsmål -- først Vigdis Giltun.
Vigdis Giltun (FrP) [10:22:58]: Jeg registrerer at
statsråden nevner de 18 milliarder kr ekstra som er gitt til
kommunene. Nå er det engang slik at det er ikke alle kom­
muner som har styrket eldreomsorgen. Det fikk jeg be­
kreftet i kommunestyret i Fredrikstad sist torsdag. På
tross av at det blir bevilget mer til omsorgssektoren, er det
fremdeles kutt i eldreomsorgen.
Det er ikke bare sykehjemspasientene som er utsatt for
omsorgssvikt. Det gjelder i aller høyeste grad også hjem­
meboende, og ikke minst dem som har fått en omsorgsbo­
lig. Veldig mange av omsorgsboligene som er bygd, er blitt
såkalte døgnbemannede omsorgsboliger, men mange av
dem betjenes av Åpen omsorg. Der ligger det alvorlig syke
og pleietrengende mennesker som får besøk tre ganger i
døgnet. Mange klarer ikke engang å foreta toalettbesøk på
egenhånd. Vil statsråden gjøre noe for at disse omsorgsbo­
ligene får fast døgnbemanning, slik de skal ha, og at de ikke
har feil betegnelse når beboerne kun får besøk av Åpen om­
sorg? Mange eldre i omsorgsboliger får altfor dårlig opp­
følging, både når det gjelder hjelp til å innta måltider, og
når det gjelder annen nødvendig pleie og omsorg.
Statsråd Sylvia Brustad [10:24:07]: Det var mye å
ta igjen etter den forrige regjeringa på dette området. Men
det er altså et faktum at flertallet av kommunene, slik jeg
er kjent med det, nå har prioritert omsorg, og ikke minst
eldreomsorgen, i forhold til de økte bevilgninger de har
fått fra statens side. Det er veldig bra. Det er også slik at
vi er i rute i forhold til de 10 000 nye årsverk, mange med
fagkompetanse, som denne regjeringa har lovt innenfor
denne stortingsperioden.
Så er det helt klart at enten en får hjelp hjemme, får
hjelp i omsorgsboliger, eller får hjelp i sjukehjem, er et av
poengene med å bruke mer penger til kommunene og få
flere ansatte inn i denne sektoren at det skal gis nødvendig
tid og rom til det behov som hver enkelt har, uansett i hvil­
ken boform en bor. Hvis det er behov for heldøgns pleie
og omsorg, må vedkommende være der det er det, eller en
må sørge for at det er folk som kan behandle eller hjelpe
der det er riktig og nødvendig.
Det Regjeringa også kommer til å gjøre, er å lage et
nytt investeringstilskudd for å få bygd flere omsorgsboli­
ger, flere sjukehjem, også flere kortidsplasser ved sjuke­
hjem, og flere heiser, slik at eldre kan bo hjemme lenger.
Jeg mener Regjeringa har mye på gang, og det er helt sen­
tralt at vi også får flere folk inn i denne sektoren for å
ivareta dette store behovet.
Presidenten: Inge Lønning -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Inge Lønning (H) [10:25:37]: Jeg var glad for at
statsråden i sitt svar til representanten Nesvik ikke umid­
delbart valgte standardsvaret at de gamle var enda mer un­
derernært under den forrige regjeringen. Men hun fant jo
ganske raskt tilbake til hakket i platen i sine oppfølgende
svar. Jeg tror folk flest egentlig er ganske lei av å høre re­
prise på skrytet over x antall milliarder kr i økning til
kommunene.
Spørsmålet var langt mer presist. Det dreier seg om en
undersøkelse som viser at opptil halvparten av eldre men­
nesker i institusjon er feilernært, respektive underernært.
Det er grunn til å tro at det er toppen av isfjellet. Alenebo­
ende/ hjemmeboende eldre er antakelig i mange tilfeller i
en enda vanskeligere situasjon. Det hjelper veldig lite å
vise til hvor mange milliarder man måtte ha økt kommu­
neøkonomien med, hvis det som mangler, er helt konkrete
retningslinjer og krav til hvorledes dette skal håndteres,
henholdsvis i institusjonsomsorgen og i hjemmetjenesten.
Det er statsrådens ansvar -- er det ikke?
Statsråd Sylvia Brustad [10:26:51]: Jeg er klar over
hva som er mitt ansvar, og jeg tar det på største alvor. Men
det er vel heller ikke slik, representanten Lønning, at den­
ne underernæringa har skjedd i løpet av det ett og et halvt
året denne regjeringa har hatt ansvar. Og da er det også
slik at sannheten kanskje kan være vanskelig å fordøye.
Det jeg er enig med representanten i, er at det er viktig at
en nå tar tak i denne saken. Det gjør Regjeringa. Vi har al­
lerede satt i gang et arbeid med å få lokale og faglige ret­
ningslinjer for dette. Vi har et arbeid på gang, sammen
med kommunene, fordi jeg mener at kommunestyrene, i
tillegg til å smake på maten, også bør behandle de faglige

2031
21. feb. -- Muntlig spørretime
S 2006--2007
2007
(Statsråd Brustad)
retningslinjene i hver sin kommune. Vi har lagt fram en
egen kostholdsplan som også omfatter tilbudet til eldre.
Vi har lagt fram en omsorgsmelding, som er til behand­
ling i komiteen. Jeg er innstilt på å gjøre det jeg kan fra
mitt ståsted, for å bidra til å gjøre det vi kan for at dette
ikke er situasjonen inn i framtida.
Presidenten: Laila Dåvøy -- til oppfølgingsspørsmål.
Laila Dåvøy (KrF) [10:27:57]: Det er nå vi har fått
denne undersøkelsen som bekymrer oss alle sammen.
Som statsråden vet, står det relativt lite om ernæring i den
omsorgsmeldingen vi nå har til behandling i Stortinget.
Det er riktig at det er kommet en handlingsplan fra Regje­
ringen på området.
Det jeg vil fokusere noe på, er hva det er som har
skjedd, og hva som er årsakene til at det er slik. Vi ser at
mange sykehjem i dag har lagt om fra å ha kjøkken som
det sivet ut matlukt fra, der man hadde kompetanseperso­
nale, og der man kunne tilberede enkeltporsjoner og små
porsjoner til dem som kanskje ikke orket å spise så mye.
Denne typen personale, kanskje kokker og andre med er­
næringsbakgrunn, er ikke lenger til stede. Vi vet at det er
for liten tid som blir satt av til mating i en hektisk hver­
dag.
Det jeg vil spørre statsråden om, er om hun kan tenke
seg å ta initiativ til å finne ut hva som faktisk er årsakene
til underernæring. Det hjelper ikke med retningslinjer
hvis man ikke kjenner årsakene.
Statsråd Sylvia Brustad [10:29:05]: Ja, det kan jeg
bekrefte at jeg vil. Det skal foretas en kartlegging av om­
sorgsbrukere rundt omkring i landet når det gjelder kost­
hold og ernæringsstatus. Det er svært viktig for helsa, slik
flere spørrere også har vært inne på, at maten er ernæ­
ringsmessig god, men det er også slik, som representanten
Dåvøy er inne på, at mat er mer enn det. Det handler om
lukt, smaksopplevelser, kultur, om å ha det bra og alt det.
Da er det selvfølgelig viktig at vi, så langt det er mulig, til­
rettelegger for at det er mulig å få til i praksis. Derfor er
det ikke uten betydning at kommunene, som har ansvaret
for det, har nok penger til å gjøre denne jobben. Det er
heller ikke uten betydning at vi har tilstrekkelig antall an­
satte, med riktig kompetanse gitt de behov som er, det
være seg i sjukehjem, i hjemmebasert omsorg eller i om­
sorgsboliger. Jeg oppfatter at representanten Dåvøy og
Regjeringa er ganske enige om hva som skal til for å prøve
å bidra til å gjøre noe med dette ganske komplekse proble­
met.
Presidenten: Gunvald Ludvigsen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Gunvald Ludvigsen (V) [10:30:15]: Statsråden sa
tidlegare i dag at det er beklageleg at vi av og til får avdekt
svikt i eldreomsorga. Men når Sosial­ og helsedirektoratet
no har slått fast at opptil 50 pst. av dei eldre på norske sju­
keheimar er underernærte, er det jo eit alvorleg varsku om
ein systemsvikt. Det å komme på ein sjukeheim i eldre år
skulle jo i utgangspunktet vere å komme til ein trygg
plass. Det vi no nesten får inntrykk av, er at det går på hel­
sa laus å komme på sjukeheimen.
Så mitt spørsmål til statsråden er: Har statsråden vore
klar over ernæringsstandarden i norske sjukeheimar, og
kva vil statsråden gjere med den openberre kvalitetssvik­
ten?
Statsråd Sylvia Brustad [10:31:05]: Nei, jeg har
ikke vært klar over at det har vært så ille som denne un­
dersøkelsen nå avdekker. Til tross for det har vi grepet fatt
i dette allerede før vi fikk den undersøkelsen, men det er
grunn til å ta den på alvor. Det er ingen tvil om at enten du
er på sjukehjem, eller får hjelp og oppfølging hjemme
eller i omsorgsbolig, skal også mat være en svært viktig
del av det helhetlige tilbudet. Der mener jeg at det gjen­
nom en del år i en del kommuner har vært fokusert altfor
lite på nettopp det.
Vi kommer til å følge opp med retningslinjer, rund­
skriv, kartlegging, kostholdsplan, omsorgsmeldinga som
ligger til behandling osv. Det skal ikke være noen tvil om
at denne regjeringa har og i framtida kommer til å ha
-- særlig etter det som nå er avdekket -- meget stor opp­
merksomhet på hva vi kan bidra med for å gjøre noe med
denne uverdige situasjonen.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:32:17]:
Eg har eit spørsmål til barne­ og likestillingsministeren.
Det har no vore ein diskusjon her om økonomi, den
førre regjeringa og barnevernet. Den førre regjeringa tok
eit betydeleg tak innan barnevernet, gjennomførte ei stor
omorganisering, og det kosta også pengar. Men situa­
sjonen er at talet på barn som treng hjelp innanfor barne­
vernet, aukar dramatisk. Då hjelper det ikkje å diskutere
berre kroner og øre, for dei barna som er ute, blir ikkje
hjelpte av at vi kranglar om pengar. Køane i barnevernet
veks, og stadig fleire barn ventar på hjelp.
Eg var nyleg på besøk i Volda. Der hopar undersø­
kingssakene seg opp. Det har aldri vore så mange barn
som ventar på å få saka si undersøkt, og dette er barn som
har ein svært vanskeleg barndom. Tilsette får ikkje gitt
den hjelpa som er nødvendig. Dette smertar både barna og
dei tilsette. Mange går i demonstrasjonstog når ting ikkje
er slik dei bør vere, men ingen går i tog for barnevernet.
Kristeleg Folkeparti er oppteke av å styrkje ettervernet for
barnevernsbarn og føreslår meir midlar til dette, i tillegg
til meir midlar til det statlege barnevernet, i vårt alternati­
ve budsjett.
Norsk Fosterheimsforening er blant dei som har på­
peikt at ettervernspraksisen er for dårleg i mange kommu­
nar. Fleire av fosterbarna får ikkje ettervern sjølv om dei
ønskjer det, og fosterforeldra får heller ikkje god nok opp­
følging. Manglande ettervern kan føre til at det arbeidet
barnevernet har gjort for barna fram til dei fyller 18 år,
kan bli øydelagt.
Forhandlinger i Stortinget nr. 135
135

2007
2032 21. feb. -- Muntlig spørretime
Ved årsskiftet var det 465 barn i Møre og Romsdal som
ikkje hadde fått saka si ferdig undersøkt av barnevernet.
Det er 17 pst. fleire enn for eit år sidan. Vi kan ikkje leve
med ein situasjon der mangel på personalressursar gjer at
dei svakaste barna får eit dårleg tilbod. Kva vil statsråden
gjere for å sikre at fleire barn får hjelp raskt?
Statsråd Karita Bekkemellem [10:34:18]: Det er en
alvorlig situasjon som representanten May­Helen Molvær
Grimstad peker på. Det er slik at barnevernet melder om
en årlig klientvekst på ca. 7 pst. Årsakene til dette er sam­
mensatt. En del av bildet er også at barnevernet er mye
mer åpent i dag. Det opplever mye mer tillit ute i kommu­
nene, noe som gjør at det kommer nye typer henvendelser,
ikke bare de tradisjonelle, tunge sakene en har opplevd
tidligere. Samtidig ser vi at det er mange som ikke får
nødvendig hjelp og oppfølging. Derfor er det viktig at
barnevernsloven blir fulgt. Det er viktig at barnevernet har
nok ansatte, slik at en kan følge opp disse sakene på en
god måte. En ser at spesielt i en del av de små kommunene
er utfordringene store når det gjelder å få sakene fort nok
igjennom. Derfor er det prisverdig at mange kommuner
på eget initiativ nå går inn i et mye tettere interkommunalt
samarbeid for nettopp å kunne løfte sakene fortere gjen­
nom systemet, og også fordi det i en del situasjoner er
komplisert for en liten kommune å håndtere en del av de
tunge sakene.
Jeg har lyst til å si at vi nå har en totalgjennomgang av
det statlige barnevernet. Vi ser på om det er svakheter in­
nenfor dette systemet. Det er en ny reform som så vidt har
fått begynne å virke, og derfor er det også viktig at det
statlige barnevernet får tid til å få på plass sine kvalitets­
forbedringer ute i kommunene. Hele intensjonen med
opprettingen av det statlige barnevernet fra Bondevik II­
regjeringen var jo nettopp det at en skulle hjelpe kommu­
nene ute med mer faglig kompetanse, slik at en kunne få
hjelp til de tunge og vanskelige sakene.
Jeg kan love at denne regjeringen -- med kommunalmi­
nister, helseminister og justisminister -- er alvorlig opptatt
av å følge opp situasjonen for disse barna. Derfor er det
viktig at alle etater som er i befatning med barn og unge,
gir tilbakemeldinger hvis en er bekymret for at barn og
unge lider og ikke får den omsorgen de bør få.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:36:34]:
Eg vil takke statsråden for svaret. Eg reknar ikkje med at
Regjeringa vil innføre ein ny tilsetjingsstopp, slik som
han som blei innført i fjor for det statlege barnevernet, for
det er viktig at vi får alle som kan jobbe, til å jobbe i bar­
nevernet.
Ein del kommunar opplever kanskje at dei mistar no­
kon av dei tilsette til det statlege barnevernet, så her er det
behov for nok ressursar og nok personell. Eg er blitt for­
tald at mange i barnevernet opplever at sakene er mykje
tyngre enn tidlegare, og det er større og meir samansette
problem. Det er behov for omfattande hjelpetiltak, men
dei får ikkje gitt den hjelpa dei meiner er mest riktig for
barnet, bl.a. at det skal vere så nær lokalmiljøet sitt som
mogleg, og at dersom dei må plassere eit barn i ein insti­
tusjon, kan dei oppleve at dei må sende barnet frå Søre
Sunnmøre opp til Trøndelag fordi det ikke er noko anna
tilbod om institusjon. Sjølv om ein i størst mogleg grad vil
prøve å finne andre tiltak, er ein av og til i ein slik situa­
sjon at ein også må ha slike tiltak. (Presidenten klubbar.)
Kan statsråden seie noko om nærleiken til dei tilboda
som barna får?
Presidenten: Presidenten vil minne om at den lille
røde lampen antyder noe om tiden.
Statsråd Karita Bekkemellem [10:38:05]: Det er bra
at engasjementet i Stortinget er stort på dette feltet.
Når det gjelder kommentaren om midlertidig ansettel­
sesstopp, har jeg først lyst til å si at etter det jeg synes å
huske, hvis jeg ikke tar feil, hadde også den forrige regje­
ringen en form for midlertidig ansettelsesstopp innenfor
det statlige barnevernet på det punktet.
Situasjonen er den at det er viktig at vi bygger opp flere
behandlingstilbud innenfor det statlige barnevernet enn
det vi hittil har klart. Det som nettopp er hovedføringen i
den nye reformen, er at vi bygger opp nye statlige institu­
sjoner som skal gi et tilbud til de mest utsatte barna som
ikke vi har hatt i regi av det offentlige før. Jeg mener fak­
tisk at det er viktig at staten går inn med et sterkere ansvar
på dette feltet, istedenfor at kommersielle aktører skal
gjøre god butikk på de svakeste barna år etter år på grunn
av at staten ikke går inn med et ordentlig behandlingstil­
bud. Det er vi i gang med, og det vil være viktig for de
svakeste barna våre.
Presidenten: Presidenten vil tillate tre oppfølgings­
spørsmål -- først Karin S. Woldseth.
Karin S. Woldseth (FrP) [10:39:23]: Hadde det ikke
vært for de kommersielle institusjonene, hadde vi knapt
hatt barnevernsplasser. Så jeg blir faktisk litt provosert når
statsråden trekker fram dette. Det bør være mye viktigere
å stille seg spørsmål om hvorfor stadig flere barn trenger
barnevernets hjelp, og også hvorfor de blir tatt av barne­
vernet. Hvorfor klarer ikke foreldrene lenger å ta ansvaret
for barna sine? Er det fordi de har blitt fostret opp i barne­
hager nærmest siden de ble født?
I tillegg til det har jeg et spørsmål om hvorvidt barne­
vernspolitikken er totalt feilslått. Nå ser vi oppslag hver
eneste dag. Jeg har her et oppslag fra gårsdagens VG om
en barnevernsansatt som lagde pornofilm med mindreåri­
ge. Her har jeg et oppslag fra i dag om mindreårige asyl­
søkere som skal bo sammen med kvinner som driver traf­
ficking. Er det noe godt tilbud til de barna som er i risiko­
sonen? Kunne statsråden nå endelig tenke seg å se på et
fritt og uavhengig barnevernstilsyn som kan holde tilsyn
med barnevernsinstitusjonene, med hele barnevernet, for
vi ser at fylkesmennene ikke greier dette?
Statsråd Karita Bekkemellem [10:40:44]: Jeg tror
svarene på den utviklingen vi har innenfor barnevernet,
er mange, og de er sammensatte. Denne statsråden tør i
hvert fall ikke å gi et klart svar på hva som er den eksakte

21. feb. -- Muntlig spørretime 2033
2007
årsaken til det at det er mange barn og unge som ikke
får den nødvendige oppfølgingen. Men jeg synes det er
meget alvorlig, og jeg vil også si ganske oppsiktsvek­
kende, hvis det er slik at Fremskrittspartiet mener, som
det ble sagt, at det er slik at barnehagene er årsaken til
at vi får store utfordringer i barnevernet og omsorgs­
svikt. Jeg ber faktisk representanten utdype det på et se­
nere tidspunkt.
Jeg har følt at Fremskrittspartiet i de siste årene funda­
mentalt har endret standpunkt i sin tilnærming til barne­
hagepolitikken, i det å se verdien i at dette ikke kun er en
oppbevaringsplass for barna våre, men faktisk en viktig
kvalitet for barna våre i den tiden foreldrene er på jobb.
Det som blir sagt her, påfører mange foreldre dårlig sam­
vittighet. Det er oppsiktsvekkende tenkning.
Presidenten: Olemic Thommessen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Olemic Thommessen (H) [10:42:05]: Denne disku­
sjonen har vist at vi står overfor et problemfelt som er
sammensatt, veldig mangfoldig, og hvor det er store pro­
blemer å ta tak i. Og i en situasjon hvor man virkelig har
utfordringer, er det viktig å gjøre det viktigste og nødven­
digste først.
Statsråden avsluttet sitt svar til meg tidligere i dag med
å si at det her er spørsmål om å prioritere, og at dette må
prioriteres i forhold til andre områder. Da vil jeg peke på
at Regjeringen jo har lagt stort press på kommunene når
det gjelder barnehageutbygging. Kanskje burde man nå
flytte presset over til barnevernet. Jeg vil også vise til at
en sterk statlig utbygging også betyr press på ressursene,
og sånn sett tappes også ressursene i kommunene i for­
hold til den problemstillingen.
Er det kanskje slik at vi nå burde legge ideologi og
kjepphester på andre områder litt til side for å gjøre det
viktigste først, og det er å få tatt tak i dem som trenger det
mest, nemlig dem som får sine bekymringsmeldinger
henlagt?
Statsråd Karita Bekkemellem [10:43:12]: Jeg har
lyst til å si at jeg faktisk deler representanten Olemic
Thommessens oppfatning om at det er viktig at vi følger
opp de aller svakeste først. Jeg føler også at dette er noe
som kommunene hele tiden prøver å jobbe ut fra. Så vet
vi også at det er en konkurranse om ressurser, og mitt håp
er at man kan klare å få til et mye sterkere løft ute i kom­
munene. Det er derfor jeg sier at vi er nødt til å få på plass
en sterkere politisering, et sterkere engasjement også hos
våre kommunepolitikere for det som skjer innenfor barne­
vernet. Det betyr ikke at denne regjeringen ikke tar ansvar.
Vi følger nøye opp overfor fylkesmennene, som skal ha
tilsyn med at barnevernet i landet vårt fungerer på en god
nok måte. Det er jo også derfor vi nå har bygd opp et stat­
lig barnevern med nye institusjoner. Det er en erkjennelse
av at kommersielle institusjoner har gjort mye av jobben
fordi vi gjennom mange år ikke har maktet å levere god
nok politikk fra denne salen.
Jeg er veldig glad hvis vi kan få til et samspill mellom
opposisjon og posisjon når det gjelder disse spørsmålene,
for det vil de svakeste barna i Norge nyte godt av.
Presidenten: Trine Skei Grande -- til oppfølgings­
spørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:44:34]: Ett og et halvt år
føles som en uendelig lang tid i et barns liv. Det er uende­
lig lenge for et barn som lider av omsorgssvikt, men det
er tydeligvis en utrolig kort tid i en statsråds liv.
Jeg skal heller rette ut hånden til statsråden og gi henne
en utfordring når det gjelder framtidige visjoner med hen­
syn til ettervern, som hovedspørsmålsstilleren var inne på.
Alle vi vet at det er viktig med mamma og pappa til en blir
18 år, men alle vi vet også at mamma og pappa kan være
veldig viktige i alle de viktige avgjørelsene en skal ta i li­
vet fra en er 18 år og kanskje til en er i 20­årene.
Spørsmålet mitt til statsråden er om statsråden er villig
til å vurdere det som Venstre har ønsket, at vi kunne ha
lovfestet en rett også til ettervern for barnevernsbarn som
sikrer en viss sikkerhet rundt dem ved å ha noen voksen­
personer som har ansvar for dem og følger dem opp, og
som er med dem i alle de vanskelige diskusjonene og alle
de vanskelige avgjørelsene som er i ens liv fra en er 18?
Statsråd Karita Bekkemellem [10:45:40]: Det spørs­
målet som representanten Skei Grande nå tar opp, er et
veldig viktig spørsmål. Det er slik, heldigvis, at loven i
dag åpner opp for at voksne -- de er ikke barn lenger --
mellom 18 og 23 år skal få en etterbehandling og en opp­
følging fra barnevernet. Vi ser at det er økt behov for det,
og vi vet også at på dette feltet har ikke jobben bestandig
vært gjort på en god nok måte.
Det er helt klart at barn som har vært i en vanskelig
omsorgssituasjon og har opplevd krisesituasjoner, trenger
hjelp utover fylte 18 år. Derfor er det viktig at vi følger
dette nøye opp. Jeg kan love representanten Skei Grande
at vi selvfølgelig også vil vurdere om det er ytterligere til­
tak vi skal sette inn utover det vi har til disposisjon i dag,
for å fange opp nettopp denne gruppen.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Gunvald Ludvigsen (V) [10:46:49]: Mitt spørsmål
går til helse­ og omsorgsministeren.
Spørsmålet er knytt til lokalsjukehus. Venstre har
kjempa for lokalsjukehusa og at dei skal vere ein trygg­
leiksbase for folk i Distrikts­Noreg. Eg skal ikkje leggje
skjul på at vi i Venstre var veldig glade for Regjeringas er­
klæring frå Soria Moria, der dei seier: «Ingen lokalsyke­
hus skal legges ned.»
Det eg likevel no lurar på, er om Soria Moria­erklærin­
ga framleis gjeld på dette punktet. Bakgrunnen for det er,
som statsråden sikkert har fått med seg, at senterpartire­
presentanten Ola Borten Moe i Adresseavisen sist fredag
gjekk ut og sa, som det går fram av dette oppslaget eg har
med meg her, at ein ville leggje ned sjukehuset på Røros.
Eg må seie at eg blei mildt sagt veldig overraska, ikkje

2007
2034 21. feb. -- Muntlig spørretime
minst fordi eg hugsar godt at kollegaen til statsråden her,
statsråd Haga frå Senterpartiet, var med og gjekk i fakkel­
tog og heldt ein flammande appell på Nordfjordeid før va­
let. Appellens hovudinnhald var at Senterpartiet skulle
vere garantisten for lokalsjukehusa. Eg må seie at når eg
no ser Senterpartiets mann gå inn for å leggje ned sjuke­
huset på Røros, er denne garantien lite tillitsvekkjande.
Så dette regjeringsløftet blir brote av ein av regjerings­
partnarane, og mitt spørsmål til statsråden er derfor føl­
gjande: Stiller statsråden seg bak utspelet frå regjerings­
partnar Senterpartiet om nedlegging av lokalsjukehuset
på Røros?
Statsråd Sylvia Brustad [10:48:46]: Regjeringa står
fast på at ingen lokalsjukehus skal legges ned. Det gjelder
også sjukehuset på Røros, slik at den tvilen bør være ryd­
det av veien.
Så er det også slik at vi er svært opptatt av innholdet i
lokalsjukehusa. Vi kan ikke bare opprettholde dem uten å
ha et ordentlig innhold. Der kan det nok bli endringer ge­
nerelt sett i tida framover. Vi må sørge for at det er god
kvalitet, men at det er nærhet til dem som trenger hjelp og
behandling ved sjukehus. Det er også bakgrunnen for at
jeg satte ned et eget utvalg som skal gå gjennom lokalsju­
kehusene og innholdet i lokalsjukehusene, som kommer
med innstilling til meg i midten av mars.
Så har Regjeringa, som også representanten Ludvigsen
er kjent med, lagt inn 3 milliarder kr mer til sjukehus ge­
nerelt for inneværende år. Det er et historisk høyt beløp.
Vi har også nå fra disse pengene lagt inn 50 mill. kr som
spesielt skal gå til å utprøve ulike modeller innenfor lokal­
sjukehus. Det kan gjelde akuttavdelingen, det kan gjelde
fødeavdelingen, rehabiliteringsavdelingen eller andre, og
ikke minst samhandlingen mellom sjukehus og primær­
helsetjenesten. Jeg håper at vi på den måten skal greie å
roe denne situasjonen noe mer og gi økt trygghet for de
pasientene som trenger hjelp, enten de bor i Nord­Norge
eller i Sør­Norge.
Gunvald Ludvigsen (V) [10:50:05]: Eg takkar for
svaret, men eg er ikkje roa når eg ser denne overskrifta, og
når statsråden seier at ein er oppteken av innhaldet. Det er
også vi i Venstre ikkje minst -- vi har òg programfesta inn­
hald.
Men om ein skulle gå så dramatisk langt som til å seie
at eit lokalsjukehus à la det på Røros skulle bli fylt opp
med rehabiliteringstenester, trur eg det er veldig få som
trur at omgrepet «sjukehus» framleis har same tyding som
før.
Elles er det eit anna poeng som eg har lyst til å trekkje
fram frå denne artikkelen. Ola Borten Moe vil ha ein slags
kompensasjon for dette forslaget. Han foreslår å leggje
ned sjukehuset på Røros, men så seier han at han vil ha
sjukehuset på Tynset overført til Helse Midt­Noreg.
Eg oppfattar det slik at Senterpartiet, og Borten Moe
spesielt, sikkert er ekspertar på makeskifte innanfor land­
bruket, men mitt spørsmål til statsråden er: Er makeskifte
ein veleigna metode for nedlegging av Røros Sykehus
spesielt og lokalsjukehus generelt?
Statsråd Sylvia Brustad [10:51:13]: Regjeringa har
bare ett syn i denne saken, og det er at ingen lokalsjukehus
skal legges ned. Klarere kan vi ikke si det. Det gjelder
også Røros Sykehus.
Når det gjelder spørsmålet om sjukehusene på Røros
og Tynset, som ligger i fjellregionen og nå i randsonen i
den nye helseregionen, den nye Sør­Øst RHF, er det av de
ting vi skal vurdere i denne prosessen nå fram til sammen­
slåing. Det er ikke noe som er bestemt. Det er ikke be­
stemt at sjukehuset på Tynset skal til Helse Midt­Norge,
og det er ikke bestemt at Røros Sykehus skal til Helse Sør­
Øst, men vi har en gjenomgang av det. I den prosessen
skal vi selvfølgelig lytte til alle som har meninger om det,
men her er det ikke konkludert. Men det som er klart, er
at Røros Sykehus ikke skal legges ned.
Presidenten: Presidenten vil tillate tre oppfølgings­
spørsmål -- først Harald T. Nesvik.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:52:13]: Det som gjør et
sykehus til et sykehus og et lokalsykehus til et lokalsyke­
hus, er den tjenesten som utføres innenfor veggene, og
ikke bygningskroppen. Det vil si at ved å omdefinere inn­
holdet i et lokalsykehus, som man f.eks. har gjort i Sande­
fjord, til f.eks. rehabilitering, så er det faktisk ikke et
sykehus lenger, og man må gå inn og se på innholdet. Vi
må ikke -- jeg holdt på å si -- fuske i faget, slik som Ola
Borten Moe gjør gjennom dette oppslaget. Man driver rett
og slett en kamp gjennom media som skaper stor usikker­
het. Det skaper stor usikkerhet knyttet til rekruttering til
lokalsykehusene. Innbyggerne føler seg usikre på hva
som vil skje med sykehusene våre i framtiden, og det er
denne situasjonen som statsråden må ta et ansvar for, og
sørge for at blir lagt død.
Det er derfor på tide at man nå kommer inn på det som
har med innholdet i sykehusene å gjøre. For, som det står
i Soria Moria­erklæringen, ingen lokalsykehus skal leg­
ges ned, men man sier ikke hva disse sykehusene skal inn­
holde. I denne forbindelse må statsråden nå komme raskt
på banen etter at dette utvalget har kommet med sin inn­
stilling i mars, og sørge for å definere innholdet i lokalsy­
kehusene, og sørge for at man får behandlet de pasientene
som skal behandles.
Statsråd Sylvia Brustad [10:53:28]: Ja, jeg er helt
enig i at innholdet er svært viktig, og det var jo også hele
bakgrunnen for at jeg satte ned Lokalsjukehusutvalget,
som snart kommer med sin innstilling. Jeg kan forsikre re­
presentanten Nesvik og Stortinget om at jeg kommer til å
følge opp så fort som mulig etter at vi får den innstillinga
på bordet. Vi kommer, som kjent, også til å følge opp med
å prøve ut ulike modeller for hvordan vi skal drive lokal­
sjukehusene i tida framover.
Det vil nok være litt ulikt innhold landet over, fordi
landet er så forskjellig, og avstandene er så forskjellige,
men hele formålet med det arbeidet som nå er satt i gang,
er jo å skape mer ro og skape mer trygghet for pasientene.
Så jeg ser fram til den innstillinga og skal følge opp så
snart jeg får den.

21. feb. -- Muntlig spørretime 2035
2007
Presidenten: Sonja Irene Sjøli -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Sonja Irene Sjøli (H) [10:54:21]: Statsråden nevnte
fødetilbudet i sitt svar. I en kronikk i Dagbladet den
16. februar slår leder for Nasjonalt råd for fødselsomsorg,
Pål Øian, klart og tydelig fast at fødetilbudet ved mange
lokalsykehus drives uforsvarlig. Det er uakseptabelt at
fødende kvinner i distriktene gis falsk trygghet gjennom
at det er en gynekolog på vakt.
Stortinget har enstemmig vedtatt retningslinjer som
innebærer et desentralisert fødetilbud. Forutsetningen var
imidlertid at fødestuene i distriktet skulle gi kvinner med
normale svangerskap og forventet normal fødsel et tilbud.
Pål Øian sier nå klart ifra, slik også rådet gjorde i et brev
til statsråden i fjor, at dette ikke fungerer, og at mange ri­
sikofødsler nå foregår på fødestuene under falsk trygghet.
Denne situasjonen truer altså fødetilbudet til kvinnene i
distriktet. Mitt spørsmål er hva statsråden vil gjøre for å
følge opp Stortingets vedtak og sikre et forsvarlig tilbud
til fødende kvinner i distriktet.
Statsråd Sylvia Brustad [10:55:31]: La meg først få
si at vi er veldig heldige som bor i et av de land i verden
hvor det er tryggest å føde barn. Det betyr ikke at det ikke
er et forbedringspotensial. Det er jeg enig med Øian i. Jeg
tar på alvor det han sier i den artikkelen, og som jeg også
har hørt han har sagt for øvrig. Det er selvfølgelig slik at
det som Stortinget har vedtatt om et differensiert svanger­
skaps­ og fødselstilbud, skal være en realitet. Jeg vet at det
ikke alltid er slik alle steder i landet. Jeg vet i hvert fall at
noen steder i landet går antallet fødsler kraftig ned, og
man beveger seg mot en grense i forhold til hva som kan
anbefales, sett i lys av forsvarlighet. Vi har ikke passert
den grensen, men jeg ser veldig nøye på det. Jeg kommer
til å ha en dialog med Pål Øian og det rådet han leder. Jeg
kommer til å ha dialog med lokalbefolkningen i de kom­
muner og med de sjukehus hvor dette er mest aktuelt for
tida, og ikke minst med fagfolk som vet best hvordan det­
te skal gjøres. Jeg kan også forsikre representanten Sjøli
om at Regjeringa nå er i gang med å lage en egen plan for
å få et enda mer oppdatert tilbud når det gjelder både
svangerskaps­, fødsels­ og barselomsorg i dette landet.
Presidenten: Laila Dåvøy -- til oppfølgingsspørsmål.
Laila Dåvøy (KrF) [10:56:54]: Arbeidsgruppen som
vurderer lokalsykehusenes fremtid, har, etter det jeg har
forstått, i en foreløpig rapport tatt til orde for stor bredde
i kompetanse på alle lokalsykehus -- at personalet er sam­
let og kan mye om det meste, f.eks. i akutte situasjoner.
Mange, både folk og ansatte, er usikre på Regjeringens
tidligere signaler når det gjelder lokalsykehusene, og er
bekymret for om sykehusene vil kunne opprettholde
akuttberedskapen. Slik jeg ser det, må folk få vite at om
de blir akutt syke, vil akuttberedskapen med breddekom­
petanse hos personalet være tilgjengelig i nærheten av der
de fleste bor.
Mitt spørsmål til statsråden er om dette er forenlig med
Regjeringens stadige fokusering på sentralisering, spesia­
lisering og oppgavedeling.
Statsråd Sylvia Brustad [10:57:50]: Jeg synes det er
unaturlig av meg å kommentere enkelte delrapporter fra
Lokalsjukehusutvalget før jeg får sett alt i en sammen­
heng.
Vi må selvfølgelig også ta hensyn til at det er lange av­
stander i deler av landet vårt når man diskuterer f.eks. for­
holdet til akuttberedskapen, og det at mange ambulanser i
dag er noe helt annet enn det de var for 10--15 år siden når
det gjelder utstyr og personell, selv om det også på det
området er noe å gå på. Så jeg er veldig opptatt av at vi
skal få et innhold ved våre lokalsjukehus som gir trygg­
het, men det må også være en arbeidsdeling mellom sju­
kehusene. Den siste evalueringsrapporten som kom i går,
viste at vi ikke er helt i mål på det for å sikre best mulig
kvalitet for pasientene. Kreftkirurgi er et eksempel på at
det har vært helt nødvendig å sentralisere -- ikke i betyd­
ningen å sentralisere til f.eks. Oslo, men at vi har det ved
færre steder, slik at de som gjør det, har mye trening i å
foreta den typen ganske vanskelige operasjoner. Det må vi
ha mer av innenfor enkelte områder, men det står ikke i
motsetning til at lokalsjukehusene i Norge vil ha mer enn
nok å gjøre i tida framover. Det er nød nok til alle.
Presidenten: Da går vi til siste hovedspørsmål.
Per­Willy Amundsen (FrP) [10:59:14]: Mitt spørs­
mål går til barne­ og likestillingsministeren.
Kjønnslemlestelse skjer i 2007. Ifølge NRK og Dags­
avisen blir 130 omskårede kvinner hvert år åpnet ved
Kvinneklinikken på Ullevål universitetssykehus. Jenter
helt ned i 10­årsalderen får åpnet underlivet ved opera­
sjon. Kjønnslemlestelse er forbudt i Norge, men uten ef­
fektive tiltak for å stoppe denne avskyelige volden mot
barn i deler av innvandrermiljøet kommer man ikke vide­
re. Et effektivt tiltak hadde vært om man ved dagens hel­
sekontroller innførte klinisk observasjon av jentebarns
kjønnsorganer, slik Fremskrittspartiet faktisk har foreslått
ved en rekke anledninger.
I St.meld. nr. 4 for 2006­2007 fremgår det at Sosial­ og
helsedirektoratet fraråder bruk av obligatorisk helsekon­
troll, fordi det er såkalt egnet til å stigmatisere grupper av
befolkningen. Direktoratet mener at en slik ordning kan
bli oppfattet som krenkende av dem dette gjelder, og prø­
ver til og med å påberope seg internasjonale konvensjo­
ner, noe som for øvrig ikke er en spesielt ukjent taktikk
når man prøver å stoppe effektive integreringstiltak.
Er det virkelig slik at Regjeringen er mer opptatt av
ikke å stigmatisere deler av innvandrerbefolkningen enn
av å hjelpe unge innvandrerjenter som blir utsatt for
kjønnslemlestelse? Hvordan vil statsråden i så fall få på
plass effektive tiltak?
Statsråd Karita Bekkemellem [11:01:08]: Hele om­
skjæringstemaet er et svært alvorlig tema, som det er
svært krevende å finne gode og målrettede tiltak mot.

2007
2036 21. feb. -- Muntlig spørretime
Ett av de konkrete tiltakene som Regjeringen har til
vurdering, er nettopp klinisk observasjon av jenters
kjønnsorgan. Sosial­ og helsedirektoratet har sett på og
vurdert sider ved dette, og deres vurderinger går selvføl­
gelig inn som en del av grunnlaget til Regjeringen. Vi
kommer til å komme tilbake til vårt standpunkt når det
gjelder nettopp dette temaet. Dette ville ha vært ett tiltak.
Det er viktig at når vi jobber med omskjæring, må vi
ha en lang rekke tiltak på plass. Da er det er viktig at av­
vergelsesplikten blir fulgt. Det betyr at ansatte som jobber
innenfor offentlige etater, og som kommer i kontakt med
jenter som står i fare for å bli omskåret, melder fra. Hvis
ikke, er det faktisk en strafferamme på ett år i Norge. Det
er også mulighet for bøter.
I tillegg jobber vi nå for første gang med å få på plass
rene informasjonstiltak overfor dem som opplever fami­
liegjenforening. Det har ikke blitt gjort før. Det er viktig
at vi når ut med informasjon. Det vi sliter med i hele inte­
greringsdebatten vår, er jo hvordan vi skal nå ut til våre
nye landsmenn med god informasjon om hva norsk lov er.
I dette tilfellet handler det om noen av de groveste over­
grepene et lite barn kan bli utsatt for. Det gir lidelser for
et helt liv. Derfor kan jeg også forsikre om at Regjeringen
nå jobber offensivt med dette.
I løpet av våren kommer vi til å legge fram en ny hand­
lingsplan for dette feltet.
Per­Willy Amundsen (FrP) [11:03:03]: Før valget i
2005 var den gang stortingsrepresentant Bekkemellem
særdeles kritisk til regjeringen Bondevik II, fordi man
ikke fikk på plass effektive tiltak mot kjønnslemlestelse.
Regjeringen har nå hatt snart ett og et halvt år på seg til å
komme med effektive tiltak, som obligatorisk helsekon­
troll. Her vet man ganske mye. Erfaringer fra Frankrike
viser at dette faktisk fungerer. Dette ene tiltaket kunne
kanskje ha stoppet hele problemstillingen, og det er ikke
spesielt vanskelig å innføre.
Det aner meg, og det synes jeg er interessant, at det
faktisk er uenighet innad i Regjeringen om dette. Arild
Stokkan­Grande, Arbeiderpartiets innvandringspolitiske
talsmann, har vært ute i media og sagt at han ønsker å
straks innføre obligatoriske helsekontroller. Deler statsrå­
den vurderingen til Arbeiderpartiets innvandringspolitis­
ke talsmann?
Statsråd Karita Bekkemellem [11:04:14]: Det er slik
at Regjeringen arbeider med konkrete vurderinger på det­
te feltet. Vi har også satt i gang et eget kartleggingsarbeid,
slik at vi får mer kunnskap om omfanget. Hva mine per­
sonlige standpunkt er, og har vært, på dette feltet, tror jeg
representanten er kjent med, men når man går inn i et kol­
legium, må man selvfølgelig nøye vurdere alle sider. Det
arbeidet holder vi på med nå. Vi kommer til å komme til­
bake igjen til det.
Så har jeg også lyst til å fortelle litt mer om det arbeidet
vi gjør når det gjelder omskjæring. Vi går nå bredt ut in­
ternasjonalt for å se på de erfaringene som bl.a. Frankrike
har på dette feltet. Vi vet at det er mye å lære av det sven­
skene har gjort. Vi bygger opp en type erfaring på dette
feltet, for det er komplisert. Dette handler ikke om noen
mangelfull politisk vilje fra Regjeringens side, og vi hol­
der nå på med å avslutte et arbeid om både tvangsekteskap
og omskjæring, der vi vil komme med en ny handlings­
plan.
Jeg la fram en handlingsplan da jeg var statsråd sist.
Det er faktisk slik at det har skjedd forsvinnende lite med
hensyn til dette tema i de fire årene vi har vært ute av re­
gjeringskontorene.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Kari Lise Holmberg.
Kari Lise Holmberg (H) [11:05:46]: Jeg vil først
understreke at én jente som blir omskåret, er én jente for
mye.
Kjønnslemlestelse er forbudt ved lov i Norge. Det er
straffbart, og vi har strenge straffebestemmelser. Likevel
har vi ingen dommer på dette området. Det er et tanke­
kors, og det er en utfordring for myndighetene, for vi vet
at straff virker preventivt.
Mitt oppfølgingsspørsmål går til helseministeren. Lan­
dets helsepersonell møter hundrevis av jenter som er om­
skåret. Barne­ og familieministeren vil ha obligatorisk
helsekontroll av disse barna. Virkeligheten er at mange av
disse barna blir oppdaget av helsepersonellet vårt. Likevel
har vi ingen eksempler på at det norske forbudet har blitt
fulgt opp i rettsvesenet. Omskjæring er kriminell virk­
somhet som må stoppes. Hva vil helseministeren gjøre for
at helsepersonellet begynner å følge opp disse sakene,
ikke bare overfor barnevernet, men i særdeleshet også
overfor politiet?
Statsråd Sylvia Brustad [11:06:58]: Som det er sagt
her, har vi en egen lov som forbyr kjønnslemlestelse. Det
er jo et overgrep mot de jentene som blir utsatt for dette,
slik flere har vært inne på. For å forsterke denne innsatsen
er det innført i loven noe som heter avvergelsesplikt. Det
betyr at ansatte i barnehager, i barnevernet, i helse­ og so­
sialtjenesten, i skoler, i skolefritidsordninger og i trossam­
funn har en plikt til å avverge dette hvis de på forhånd får
greie på det. Ved bekymring eller mistanke om kjønns­
lemlestelse -- om det er på gang, om det planlegges -- vil
råd og veiledning være helt sentralt i helsepersonells lov­
pålagte plikt til å avverge kjønnslemlestelse, for det er en
lovpålagt plikt.
Vi ser på dette, også fra Regjeringens side, slik statsråd
Bekkemellem har orientert om. Vi har i gang et meget ak­
tivt arbeid, og vi kommer tilbake med en plan og en sak
om dette i løpet av kort tid.
Presidenten: May­Helen Molvær Grimstad -- til opp­
følgingsspørsmål.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:08:15]:
Eg har eit oppfølgingsspørsmål til barne­ og likestillings­
ministeren.
Det er ikkje riktig at det ikkje skjedde noko under den
førre regjeringa når det gjeld tiltak mot omskjering.

21. feb. -- Muntlig spørretime 2037
2007
Bondevik II­regjeringa la fram ein handlingsplan med
over 30 tiltak, bl.a. omfattande informasjons­ og skole­
ringstiltak nasjonalt, opptrapping av Noregs økonomiske
støtte til lokale norske frivillige organisasjonar og til FN­
organisasjonar som arbeider mot kjønnslemlesting.
Redd Barna og andre organisasjonar i lag med dei har
kome fram til interessante arbeidsmetodar når det gjeld
kampen mot kjønnslemlesting. Der har kunnskap og in­
formasjon stått i fokus. For eksempel i Gonder i Etiopia
har 98 pst. av alle fødde jenter unngått omskjering. Dette
er svært interessante og oppsiktsvekkjande positive ny­
heiter. Det er viktig å lytte til kva Redd Barna og andre
kan bidra til her. Kor mykje midlar brukar statsråden til
dette arbeidet, i tillegg til det sterke engasjementet?
Statsråd Karita Bekkemellem [11:09:22]: Jeg har
lyst til å understreke det representanten sier om at interna­
sjonal satsing på tiltak mot omskjæring faktisk nytter.
Blant annet har Redd Barna gjort en viktig jobb i Etiopia.
Jeg har selv vært der, og erfaringene derfra er at dette vir­
ker. Derfor er det viktig for denne regjeringen at vi har en
bistandspolitikk som fokuserer mye mer på kvinner og
barns situasjon enn det som kanskje har vært et faktum
fram til nå. Jeg føler at det her i huset er en stor tverrpoli­
tisk enighet om at vi er nødt til å ha en mer målrettet sat­
sing i forhold til kjønnslemlestelse også i vårt internasjo­
nale arbeid, og jeg vil komme til å forsterke innsatsen på
dette punktet. Vi har lagt inn mer penger til den nasjonale
satsingen. Vi jobber også meget tett med hele utenrikssys­
temet vårt for å se på om vi kan gjøre forbedringer i form
av konkrete prosjekt i en del av de mest utsatte landene.
Presidenten: Trine Skei Grande -- til oppfølgings­
spørsmål.
Trine Skei Grande (V) [11:10:21]: Representanten
Molvær Grimstad forteller hva den forrige regjeringa har
gjort. Det er interessant at denne regjeringa sier at den for­
rige regjeringa ikke gjorde noen ting, hvorpå de refererer
til lovvedtakene som vi gjorde, som fine tiltak, som stats­
råd Brustad har gjort.
Jeg har to spørsmål til statsråden. Det første er: Noen
av oss er veldig nøyaktige med å referere til dette som
«kjønnslemlestelse», mens statsråden tydeligvis ønsker å
bruke det litt mer nøytrale ordet «omskjæring». Jeg vil
gjerne at statsråden sier hvorfor hun ikke ønsker å bruke
den benevnelsen som jeg mener er den riktige, nemlig
«kjønnslemlestelse».
Det andre spørsmålet dreier seg om at dette først og
fremst er et kulturelt spørsmål. Dette er ikke knyttet til re­
ligion. I de fleste land der dette skjer, skjer det f.eks. både
i kristne og i muslimske miljøer. Det betyr at det er viktig
å snu kulturer, og det er viktig å bruke mennesker for å snu
kulturer. Det var det den forrige regjeringa gjorde, ved å
bruke personer innad i de ulike miljøene til å være med og
kjøre kampanjer og snu kulturer. Vil statsråden også ta tak
i dette og jobbe på den måten?
Statsråd Karita Bekkemellem [11:11:27]: Først har
jeg lyst til å si at hvis det er slik at representanten Trine
Skei Grande tror at det er en type nedvurdering og en ned­
prioritering å bruke ordet «omskjæring» istedenfor
«kjønnslemlestelse», så er det selvfølgelig ikke riktig. Det
går kanskje litt mer på at tiden i den muntlige spørretimen
går veldig fort, og at det kanskje er litt enklere å bruke det
uttrykket. Men jeg kan forsikre om at det ikke ligger noen
bevisst politikk i dette, at det ikke skulle være så viktig
når en bruker ordet «omskjæring». Så må i hvert fall det
være ryddet av veien.
Når det gjelder det som handler om hva vår regjering
og den forrige regjeringen har gjort, så vil jeg faktisk gjer­
ne ha konkurranse på dette feltet. Hvis det er slik at vi kan
konkurrere litt på dette feltet, synes jeg det er utmerket
med hensyn til de unge jentene som står i fare for å bli om­
skåret.
Når det så gjelder hva vi kan sette i verk av ulike typer
tiltak, går som sagt Regjeringen nå gjennom dette. Vi ser
på hvordan vi kan forbedre det forebyggende arbeidet. Vi
er nødt til å gå inn og se på hva helsepersonell kan gjøre.
Vi må også se på etterbehandlingen av disse jentene.
Så er det viktig at vi samtidig jobber meget bevisst med
den internasjonale satsingen vår. Der har vi, som sagt,
mange kontakter. Vi jobber offensivt med dette spørsmå­
let, og jeg tror vi også er nødt til å bruke muligheten in­
nenfor FN­systemet for å løfte disse problemstillingene
langt høyere på den internasjonale dagsordenen enn det
som har vært gjort fram til nå.
Presidenten: Den muntlige spørretimen er over.
Forlanger noen ordet før møtet heves? --
Møtet hevet kl. 11.14.