2007
1898 14. feb. -- Muntlig spørretime
Møte onsdag den 14. februar 2007 kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 50):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at statsminister Jens
Stoltenberg vil møte til muntlig spørretime.
Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den
muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte
ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Siv Jensen.
Siv Jensen (FrP) [10:01:15]: Jeg har lyst til å gratu­
lere statsministeren -- gratulere ham med at han nå leder
en helt klart arbeiderpartidominert regjering. Det har han
klart å oppnå i løpet av halvannet år, sammen med to par­
tier som ikke lenger er synlige i forhold til de politiske
vedtakene som blir fattet i Regjeringen.
Det er faktisk slik at denne arbeiderpartidominerte re­
gjeringen får gjennomslag for mer arbeiderpartipolitikk
enn Arbeiderpartiet noensinne klarte da de satt i mindre­
tallsregjering og måtte forhandle seg frem til løsninger
her i Stortinget, vekselvis med Høyre og Fremskrittspar­
tiet. Det er det grunn til å gratulere statsministeren med,
for det var jo hans store prosjekt før valget at han skulle
inn i en flertallsregjering. Det har han lyktes med, og på
toppen av det hele får han altså gjennomslag for mer ar­
beiderpartipolitikk enn noen gang. Tapene for de andre re­
gjeringspartiene er synlige og mange. Særlig i utenrikspo­
litikken kommer dette klart til syne. Men det bidrar til å
skape usikkerhet.
I går ble det klart at Norge skal sende spesialsoldater
til Afghanistan. Gjennom hele gårsdagen kunne man se
utenriksministeren forsøke å dobbeltkommunisere -- om
disse styrkene kun skal være stasjonert i Kabul, eller om
de faktisk, gitt en situasjon, kan bli omplassert til andre
områder i Afghanistan. Det synes jeg statsministeren må
klargjøre overfor Stortinget, fordi forsvarsministeren var
helt klar på at den muligheten eksisterer. Vi kan i dag se
på førstesiden av Klassekampen at oberstløytnant Terje
Torsteinson slår fast at de norske soldatene kan sendes til
krig i sør. Den avklaringen vil jeg veldig gjerne at statsmi­
nisteren gir. Det er viktig at det er klart hva som er Norges
posisjoner når det gjelder disse nye spesialstyrkene til
Afghanistan.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:03:40]: For det
første vil jeg understreke at Regjeringen regjerer på et vel­
dig godt politisk grunnlag som er uttrykk for de tre regje­
ringspartienes politikk, som er nedfelt i Soria Moria­er­
klæringen. I Soria Moria­erklæringen står det f.eks. at vi
skal trappe opp den norske militære bistanden til ISAF,
altså NATOs operasjoner i Afghanistan. Det har vært bred
enighet om det i Stortinget lenge. Også før valget i fjor var
det støtte f.eks. fra SV til at Norge skal være med å støtte
NATOs operasjoner i Afghanistan. Så det er ikke noe nytt.
Når det gjelder miljøpolitikken og andre områder, re­
flekterer denne regjeringen de tre partienes politikk. Det
er et bredt og godt politisk program i Soria Moria­erklæ­
ringen som nå følges opp. Senterpartiet og SV setter selv­
sagt sitt preg på politikken, fordi de satte sitt preg på Soria
Moria­erklæringen og gjennomføringen av denne.
Når det gjelder det konkrete spørsmålet knyttet til Af­
ghanistan, er situasjonen nøyaktig slik som det ble rede­
gjort for fra utenriksministerens side i den utenrikspolitis­
ke redegjørelsen. Norge har fått en henvendelse fra NATO
om å stille med F­16­fly, om å stille med andre typer sol­
dater, bl.a. i sør, om å stille med transportfly og også om
å stille med spesialstyrker til Kabul­området. Vi valgte å
svare nei på de andre henvendelsene, men svarte ja på
henvendelsen om spesialstyrker til Kabul­området. Det
står i Regjeringens vedtak, slik det er gjengitt i utenriks­
ministerens redegjørelse, at dette er styrker som skal bru­
kes i Kabul­området, og de skal ikke brukes andre steder.
Vi har også gjort det klart i den instruksen som går til
NATO i dag, at de skal brukes i Kabul, ingen andre steder,
og dersom NATO framsetter ønske om å bruke dem andre
steder, skal det tas opp med norske myndigheter først. Så
det er et veldig tydelig og klart vedtak som innebærer at
jeg kan forsikre om at disse styrkene skal brukes i Kabul
og ikke flyttes og stasjoneres andre steder.
Siv Jensen (FrP) [10:05:50]: Jeg skjønner at statsmi­
nisteren mener at han styrer på et veldig godt grunnlag, og
det er jo fordi at i de situasjoner hvor Regjeringens poli­
tikk ikke er avklart i detalj i Soria Moria­erklæringen, blir
det avklart gjennom forhandlinger mellom de tre regje­
ringspartiene. Vi ser i sak etter sak, særlig i saker av ve­
sentlig betydning, at det er Arbeiderpartiet som får fullt
gjennomslag. Det har vi sett på Kårstø, og vi har sett det i
en rekke andre klima­ og miljøsaker -- SV lider nederlag,
Arbeiderpartiet får gjennomslag. Det samme ser vi i uten­
rikspolitikken, og vi vil forhåpentligvis også se det i ut­
lendingsloven som Regjeringen kommer med om en
stund. Vi får håpe det er de fornuftige kreftene i Arbeider­
partiet som også i den saken får gjennomslag.
Også på et annet område skapte utenriksministeren
usikkerhet i går. De fire parlamentariske lederne for oppo­
sisjonen har sendt en henvendelse til Regjeringen og bedt
om en redegjørelse om tjenestedirektivet. Det kunne ikke
utenriksministeren bekrefte ville skje. Nå spør jeg stats­
ministeren: Vil en slik redegjørelse bli gitt for Stortinget?

14. feb. -- Muntlig spørretime 1899
2007
Statsminister Jens Stoltenberg [10:06:56]: Regje­
ringen har sendt tjenestedirektivet ut på høring, og når hø­
ringsfristen er over, vil Regjeringen behandle saken og så
komme tilbake til Stortinget med den i en egnet form. Det
er jo ikke noen mening i å gi en redegjørelse før Regjerin­
gen har behandlet saken og tatt stilling til den. Vi kommer
til å behandle tjenestedirektivet i Regjeringen og så selv­
sagt involvere og legge saken fram for Stortinget i en eg­
net form, men jeg tror det er lurt at vi kommer tilbake til
når og i hvilken form når Regjeringen er ferdig med be­
handlingen og har tatt stilling til hvordan saken skal hånd­
teres i Regjeringen.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- først
Erna Solberg.
Erna Solberg (H) [10:07:45]: Jeg er enig i at det var
et viktig vedtak Regjeringen i går orienterte Stortinget om
at de hadde fattet. Vi har gitt vår tilslutning til det.
Det er likevel slik at det er nødvendig å få klarhet i den
uttalelsen fra forsvarsministeren som i hele går gikk på
Nyhetskanalen, og som altså ikke var klippet. Det var to
setninger som bl.a. ble sagt der: Vi har ingen formelle be­
grensninger på våre styrker i Afghanistan. Andre legger
ulike begrensninger på sine styrker, vi har ikke lagt noen
begrensninger.
Var det som forsvarsministeren informerte det norske
folk om i går fra Vandrehallen her ute, feil?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:08:37]: Det som
er Regjeringens politikk, er det som tydelig ble formidlet
i redegjørelsen til Stortinget, som jeg har gjentatt her i sa­
len. Det er at vi svarer ja til å sende 150 soldater til Kabul­
området for bl.a. å sikre hovedstaden, for å gjøre det mu­
lig å sikre sivil innsats i Kabul, og disse soldatene skal
brukes i Kabul­området, ikke noe annet sted. Dette er for
det første nedfelt i det som ble meddelt Stortinget, og for
det andre er det også nedfelt i den instruksen som nå går
til vår NATO­delegasjon, der det også gjøres klart at disse
styrkene skal brukes i Kabul­området. Dersom det kom­
mer henvendelse fra NATOs øverstkommanderende om å
bruke dem andre steder, er det helt uaktuelt å flytte disse
styrkene til noe annet sted uten at det er tatt opp med den
norske regjeringen. Det har NATOs generalsekretær gjort
klart, og det ligger klart i den instruksen vi nå sender til
NATO. Så disse styrkene skal brukes i Kabul­området.
Det er en politisk begrensning vi har lagt på styrkene.
Presidenten: Dagfinn Høybråten -- til oppfølgings­
spørsmål.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:09:51]: Jeg vil tilba­
ke til utgangspunktet for hovedspørsmålet.
Valget står mellom SV og kaos, sa Kristin Halvorsen
på NRKs folkemøte den 16. august i 2005. Nå kan vi vel
snart slå fast at vi har fått både i pose og sekk! En flertalls­
regjering skulle ifølge den nåværende statsminister i sam­
me debattmøte bringe slutt på «spill, spetakkel, omkam­
per og alt det tøvet der!» Jeg regner med at Jens Stolten­
berg i dag formulerer seg litt annerledes.
Det er et faktum at SV kanskje er det partiet som har
gått på de mest smertelige tapene i regjeringsprosjektet.
De skulle være garantister i miljøpolitikken, men fikk
ikke lov til å utstede garantier. De skulle være fredspartiet,
men blir ansvarliggjort for å sende nye soldater ut av lan­
det. De vedtok en ny og bedre bioetikklov i forrige perio­
de, men blir nå medansvarlig for å åpne for sorterings­
samfunnet. Det siste er dagens oppslag i Aftenposten, der
det ser ut som Regjeringens løfter i barnehagepolitikken
ikke vil bli oppfylt, uansett hvordan man teller. Mens folk
leter etter barnehageplass, må kanskje Stoltenberg lete
etter ny finansminister, for vi husker hva Kristin Halvor­
sen sa om det i valgkampen. Eller er det slik at statsminis­
teren på dette punkt kan gi Halvorsen, Djupedal og SV et
hvileskjær og forsikre småbarnsforeldre om at løftene blir
innfridd?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:11:09]: Her var
det mange spørsmål i ett spørsmål.
Først om ISAF. Det jeg har lyst til å minne om, er at
NATOs operasjoner i Afghanistan har hatt bred støtte i
Stortinget, også før valget. SV støttet at Norge skulle bi­
dra med militære styrker til ISAF. Daværende opposi­
sjonspolitiker Kristin Halvorsen besøkte ISAF­styrkene
vinteren 2005, var det vel, og roste deres innsats. Så det at
SV er for ISAF, er ikke noe nytt. Det står i Soria Moria­
erklæringen at vi skal trappe opp den norske militære inn­
satsen i NATOs operasjoner i Afghanistan.
Det vi også sier i Soria Moria­erklæringen, er at vi skal
ut av Irak. Vi trakk de norske styrkene ut av Irak. Vi skal
ikke delta i det som kalles Operation Enduring Freedom,
som altså ikke er en NATO­operasjon i Afghanistan.
Når det gjelder barnehager, har denne regjeringen satt
ny rekord i barnehageutbygging. Vi gjør nå alt vi kan, og
vi er nærmere målet om full barnehagedekning enn noen
gang før. Vi mobiliserer til en stor nasjonal dugnad for å
nå målet om full barnehagedekning i løpet av 2007. Vi lig­
ger godt an i de aller fleste kommunene. Vi sliter bl.a. i
Oslo og Bergen. Vi har fått det til i Trondheim. Nå må vi
satse på å få det til i de gjenværende byene.
Presidenten: Lars Sponheim -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Lars Sponheim (V) [10:12:26]: Hovedspørsmålet
hadde en generell inngang til det bildet som nå tegnes av
den sittende regjering. Da drar jeg opp en liten lapp med
en del sitater fra bl.a. opposisjonsleder Stoltenberg. Når
jeg hører svarene, er det følgende sitat jeg har lyst til å
møte ham med. Det stod i Dagsavisen den 19. mai 2004
under overskriften «Skjeller ut Bondevik»:
«Bondevik mangler kraft og styringsevne (...) han
skaper rot og uforutsigbarhet og vingler og viser feig­
het.»
Dette sa Stoltenberg om den sittende statsminister.
Jeg skal ikke ta en stoltenberg ved å bytte ut navn. Det
jeg likevel har lyst til, i lys av spørsmålene og de svarene

2007
1900 14. feb. -- Muntlig spørretime
statsministeren nå gir, er å spørre om han forstår at mange
mennesker trekker på smilebåndet når de leser disse sita­
tene i dag.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:13:12]: Jeg me­
ner det viktigste målet på om en regjering lykkes eller
ikke, er hvilke politiske resultater den oppnår, hva den
faktisk gjør, om den forandrer hverdagen til folk flest. Det
gjør denne regjeringen -- ny rekord i barnehageutbygging,
milliarder til eldreomsorg og skole i kommunene, opp­
rustning av skoler, tusenvis av nye årsverk i eldreomsor­
gen, en stans i privatisering av skolen, satsing på den of­
fentlige fellesskolen, ny rekord i antall mennesker som er
i arbeid, reduksjon i arbeidsløsheten, bedring i vilkårene
for bl.a. uføretrygdede og de arbeidsløse, massiv satsing
på kollektivtransport, på vei og på miljøtiltak. Det er de
politiske resultatene som en regjering faktisk oppnår, som
er det avgjørende målet på om den lykkes. Denne regje­
ringen lykkes svært godt, fordi vi har tre partier i regjerin­
gen som har laget et godt fellesprogram, som vi gjennom­
fører dag for dag. I lengden er jeg sikker på at velgerne er
mest opptatt av de politiske resultatene. Da måles denne
regjeringen svært godt.
Presidenten: Morten Høglund -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Morten Høglund (FrP) [10:14:24]: Siden den
11. september 2001, i de debatter vi her hatt om Afghani­
stan -- og mange av dem har vært i denne sal -- var det i
forrige periode stor uenighet mellom Arbeiderpartiet og
SV om hvordan vi skulle håndtere situasjonen, hvordan
Norge skulle opptre, hvordan NATO skulle opptre. Da er
det ikke unaturlig at den uenigheten også gjenspeiler seg
i den sittende regjering, med SVs grunnleggende mot­
stand mot NATO. Er statsministeren enig i at den grunn­
leggende avstanden vi historisk sett har mellom Arbeider­
partiet og SV, og som vi fortsatt ser i den sittende rød­
grønne regjering, skaper usikkerhet rundt norsk utenriks­
og sikkerhetspolitikk?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:15:11]: Svaret
på det spørsmålet er nei. Det skapes ikke usikkerhet rundt
norsk utenriks­ og sikkerhetspolitikk. Vi fører en aktiv, ty­
delig utenriks­ og sikkerhetspolitikk, der vi ivaretar både
de lange tradisjoner som NATO­medlem i norsk utenriks­
og sikkerhetspolitikk og også Norges tradisjoner som
fredsnasjon, miljønasjon og den som bidrar til bekjempel­
se av fattigdom. Jeg mener da en tydeligere, mer aktiv
utenrikspolitikk enn den forrige regjeringens.
Så er det selvsagt helt riktig at SV og Arbeiderpartiet i
utgangspunktet har ulikt syn på en del utenrikspolitiske
spørsmål. SV har f.eks. i sitt program at de er imot NATO.
Men noe av det vakre med Soria Moria­erklæringen er at
to partier som historisk har vært uenige, fant fram til gode,
felles politiske løsninger som vi står sammen om. Det
innebærer bl.a. at vi bygger på NATO­medlemskapet,
men at vi sier nei til at Norge skal ha soldater i Irak. Så
sier vi ja til noe SV og Arbeiderpartiet har vært for hele
tiden, nemlig økte norske militære bidrag til Afghanistan.
Det står i Soria Moria­erklæringen, og SV var for NATOs
operasjoner i Afghanistan også før Soria Moria­erklærin­
gen. Så det er en flott utenrikspolitikk denne regjeringen
fører. Den er offensiv, tydelig og klar.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Erna Solberg (H) [10:16:35]: Det er bra statsminis­
teren er fornøyd med seg selv og sin egen regjering.
Spørsmålet jeg har tenkt å stille, går på om han har tenkt
helt igjennom konsekvensene av noen av de vedtakene
som Regjeringen har fattet, knyttet til bl.a. det temaet som
vi var inne på i sted, Afghanistan.
La meg først si at jeg synes det er viktig at vi har et to­
sporet arbeid i Afghanistan, både den humanitære siden
og den militære siden. Jeg tror det er viktig å sørge for at
Afghanistan blir et eksempel på at vi kan bidra til gjen­
oppbygging og et stabilt styresett, men det er en formida­
bel oppgave. Det er en oppgave som også krever gode
rammebetingelser for det sikkerhetsarbeidet som drives.
Da er det for meg viktig at NATOs operasjoner gjøres så
fleksible som mulig for å kunne gi det beste resultatet for
det afghanske folk. Det er bl.a. et av de temaene som
NATOs generalsekretær tok opp på et møte hvor også stats­
ministeren var til stede, at det fra de forskjellige landene
er for mange begrensninger knyttet til de NATO­styrkene
som stilles til disposisjon. Det er nettopp det Regjeringen
nå har gjort. De sender soldater, men de sender dem med
begrensninger. NATOs toppledere, alle statssjefene sa den
9. februar at det er nødvendig å fjerne begrensninger på
eksisterende styrker. Det sa også generalsekretæren, og
det fikk tilslutning fra også Jens Stoltenberg i det møtet
som var før jul. Så har man altså gjort det motsatte nå.
Da er mitt spørsmål: Hvis det blåser opp i nord, hvem
skal da hjelpe norske soldater som er i nord, hvis alle and­
re lands regjeringer har lagt begrensninger på dem som
skal hjelpe?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:18:46]: Først vil
jeg uttrykke sterk enighet med representanten Solberg om
at det er viktig å holde fast ved det som er hovedspørsmå­
let, nemlig: Hvordan kan vi bidra til en demokratisk, god
utvikling i Afghanistan, bekjempe fattigdom, bekjempe
vold og terror? Det er helt åpenbart at vi ikke oppnår en
god utvikling i Afghanistan med militære midler alene. Vi
er nødt til å ha en vesentlig sterkere satsing på det sivile
området, på bistand, på bekjempelse av narkotikaproduk­
sjon og narkotikahandel. Derfor har Norge trappet opp
den sivile bistanden, og jeg er glad for at vi har bred til­
slutning til den tenkningen her i Stortinget.
Så er det samtidig slik at for å kunne trappe opp den si­
vile bistanden og for å bygge demokrati og bl.a. sikre
kvinners rettigheter i et land som Afghanistan må vi ha
militær sikkerhet. Derfor har Norge og et bredt flertall på
Stortinget hele tiden også vært tilhenger av norske militæ­
re bidrag. Norge bidrar betydelig. Vi er blant de landene
som ligger helt i toppen når det gjelder militære bidrag
sett i forhold til folketallet, og vi øker nå de norske mili­

14. feb. -- Muntlig spørretime 1901
2007
tære bidragene med soldater som er spesielt vel trent og
spesielt skikket for den typen oppdrag. Så er det riktig at
vi har en politisk begrensning, fordi vi sier at disse styrke­
ne skal brukes i Kabul, ikke andre steder.
Det er også riktig at NATO selvfølgelig ønsker så få
begrensninger som mulig, men selv om man fra NATO­
hold har gitt uttrykk for det, og det på toppmøtet i Riga var
en erklæring der alle land stilte seg bak et slikt ønske, har
jo ikke det forhindret mange NATO­land fra ulike typer
begrensninger. Derfor er ikke Norge alene om å ha enten
politiske eller formelle begrensninger. Vi mener at det er
riktig av oss å trappe opp den militære innsatsen i Afgha­
nistan, men samtidig at det er riktig av oss å gjøre det klart
at når de ber om soldater til Kabul, sender vi soldater til
Kabul, og det er der de skal operere.
Erna Solberg (H) [10:20:53]: Jeg konstaterer at
statsministeren egentlig ikke svarte på det spørsmålet jeg
stilte. Jeg har stor sympati for det forsvarsministeren sa i
går, som altså statsministeren nå har irettesatt, for det sva­
ret som er gitt tidligere, betyr jo bare én ting, at det for­
svarsministeren sa i går, ikke har støtte fra landets stats­
minister.
Men spørsmålet mitt er: Når alle land legger begrens­
ninger på sine soldater til gitte oppgaver og annet, hvor­
dan får vi fleksibilitet nok til å hjelpe når det brenner et
sted? Vi har opplevd det. Statsministeren har opplevd
hvor viktig det er å få rask hjelp. I Maymaneh i fjor måtte
norske soldater få hjelp. Men hvis alle land har lagt be­
grensninger, hvor og hvor raskt klarer man da å sende nye
styrker inn? Det er jo det viktige politiske temaet. Da må
jeg si at jeg synes ikke det er et godt svar fra den norske
regjeringen å gjemme seg bak at alle andre land gjør noe
som ikke er bra. Da burde man isteden gjort det som var
riktig: sørge for at det var handlefrihet til å hjelpe der kri­
sen er, når krisen oppstår.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:22:01]: For det
første har jo vi en innsatsstyrke, som det heter, i nord, som
jo nettopp skal settes inn som unnsetning hvis det oppstår
problemer, enten for norske styrker andre steder i området
eller for andre lands styrker. Norge har jo i dag styrker
som kan settes inn ulike steder. Det har vi hatt lenge, og
for de styrkene er det ingen endring i retningslinjer.
Når det gjelder spesialstyrkene, er vi altså blitt bedt om
å komme med styrker til hovedstadsområdet, til Kabul­
området. Vi har svart ja på det. Det er en arbeidsdeling
-- det er andre styrker andre steder i landet. Jeg vet at
NATO er glad for, det er stor takknemlighet for at Norge
nå øker sitt militære bidrag. Så har vi gjort det klart, som
en klar politisk begrensning -- og vi understreker det -- at
disse styrkene skal brukes i Kabul­området og ikke i sør.
Vi har også gjort det klart overfor NATOs generalsekre­
tær, og han er helt innforstått med det, at dersom NATO
får ønske om å plassere disse et annet sted, så skal det tas
opp med den norske regjeringen først. Det er ikke snakk
om at den norske styrken kan brukes noe annet sted enn i
Kabul­området.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Jan Pe­
tersen.
Jan Petersen (H) [10:23:14]: Så har altså statsminis­
teren irettesatt forsvarsministeren. Men det er ikke bare
forsvarsministeren som har uttalt seg på den måten. I
NATOs utenriksministermøte 26. januar sa utenriksminis­
teren at vi ikke har noen formelle begrensninger, og at vi
vil tilpasse vårt nærvær for å være så nyttige som mulig.
Han sa videre at vi må fortsette å være militært forberedt
på å takle opprørerne, uansett hvor de er.
Dette kan oppfattes på en av to måter -- enten at det er
helt kurant å få et ja fra den norske regjering hvis NATO
ber om å få flytte styrkene, eller at utenriksministeren må
spise i seg det han sa til NATOs utenriksministre. Jeg vil
gjerne vite hvilken av de to versjonene som er riktig. Hvis
det skulle være den siste, hvilket inntrykk skaper det av
Norge at utenriksministeren ikke kan levere det han lovet
dem for mindre enn tre uker siden?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:24:22]: Nå mener
jeg representanten Petersen forsøker å konstruere et pro­
blem som faktisk ikke foreligger. Utgangspunktet her er
at NATO har bedt om styrker til Kabul. De setter stor pris
på at Norge sender sine beste og best trente soldater til
Kabul. Det vil være et verdifullt bidrag til sikkerhet i Ka­
bul, til å trygge de politiske institusjoner, trygge den sivile
innsatsen i Kabul.
Forsvarsministeren har gjort det klart, utenriksministe­
ren har gjort det klart, det er sagt i redegjørelsen her i Stor­
tinget, at disse styrkene skal brukes i Kabul­området, og
at de ikke skal operere utenfor denne regionen. I tillegg
snakket utenriksministeren med NATOs generalsekretær i
går og informerte om dette. Generalsekretæren uttrykte at
han var innforstått med de politiske begrensningene uten­
riksministeren gav uttrykk for. Det står også i den skriftli­
ge instruksen som NATO mottar i dag.
Så når man forsøker å skape uklarhet eller uenighet in­
ternt i Regjeringen mellom de ulike statsrådene, hva de
mener om dette, er det en konstruert uenighet. Vi er helt
samstemte og tydelige på hva som er de norske bidragene,
og hvilke politiske føringer og bestemmelser som gjelder
for de bidragene.
Presidenten: Morten Høglund -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Morten Høglund (FrP) [10:25:39]: Jeg oppfatter
ikke at statsministeren nødvendigvis svarer på spørsmålet
knyttet til om slike politiske begrensninger gjør NATO
mindre effektiv enn det som er optimalt.
Det andre spørsmålet er: Hva om en krisesituasjon
oppstår? I Afghanistan har vi dessverre opplevd at det har
skjedd. Har Regjeringen tenkt igjennom hva man skal
svare hvis man får en slik henvendelse? Det burde man jo
naturlig ha gjort. Det er et svar som er interessant, ikke
minst for denne sal, men også for de styrkene som skal
reise nedover:

2007
1902 14. feb. -- Muntlig spørretime
Hva vil Norge gi for signaler og svar til NATO? Står
man fast, eller er det den åpning som også har kommet
frem fra både forsvarsminister og utenriksminister, at i en
krisesituasjon er vi villige til å se utover de begrensninge­
ne som nå er lagt?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:26:37]: For det
første vil jeg bare understreke en gang til at det som gjel­
der, er det som er uttrykt i utenriksministerens redegjørel­
se, som forsvarsministeren har presisert, og som nå også
er formidlet til NATO. Det vi formidler i instruksen til
NATO, er at Norge har sagt ja til å sende styrker til Kabul,
men dersom ISAF­ledelsen skulle ønske å sette inn styr­
ken andre steder, må dette forelegges Norges regjering for
godkjenning. Det er det som er vår melding til NATO, og
det er derfor jeg også kan forsikre om at det er ingen tvil
om at NATO har oppfattet de politiske føringer og be­
grensninger som ligger på norske bidrag.
Presidenten: Dagfinn Høybråten -- til oppfølgings­
spørsmål.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:27:19]: Det vi i dag
kan konstatere, er at det forsvarsministeren sa her i huset
i går, og det utenriksministeren sa i NATOs utenriksminis­
termøte den 26. januar, gjelder ikke. Det som gjelder, er at
hvis det oppstår en situasjon hvor disse styrkene trengs
andre steder enn i Kabul­regionen, skal det opp i Regje­
ringen. Men da vil jeg spørre: Gjelder det Kristin Halvor­
sen sa i går, nemlig at svaret da automatisk er nei?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:27:50]: Det som
gjelder, er det vi hele tiden har redegjort for. Nå er det alt­
så slik at man prøver å skape usikkerhet om hva som er
formidlet til NATO. Det er veldig tydelig hva som er for­
midlet til NATO, og NATO setter pris på den beskjeden de
har fått. De har fått tilgang til økte styrker, og de er inn­
forstått med at Norge har lagt begrensninger.
Jeg kommer ikke her til å spekulere i alle mulige tenkte
og utenkte hypotetiske situasjoner. Hvis det f.eks. oppstår
problemer med norske styrker i Meymaneh, er det klart at
det stiller seg annerledes enn om det oppstår problemer i
sør. Det får vi komme tilbake til dersom det kommer en
slik henvendelse. Det avgjørende er at det er ingen som
kan sende norske styrker noe annet sted enn der hvor den
norske regjeringen godkjenner at de sendes.
Presidenten: Lars Sponheim -- til oppfølgingsspørsmål.
Lars Sponheim (V) [10:28:42]: Jeg opplever ikke at
noen ønsker å skape usikkerhet eller tvil om det Regjerin­
gen nå har besluttet, og det Stortinget enstemmig har stilt
seg bak.
Vi støtter en spesialstyrke til Kabul, bl.a. fordi det ble
meddelt tydelig i Stortingets organer i går at det er i Kabul
man kanskje regner med de største militære utfordringer i
tiden framover, og at en mulig våroffensiv kanskje vil ret­
te seg nettopp mot Kabul. Så det er det ingen tvil om.
Det er heller ikke tvil om at det ikke er noen formelle
hindringer, men det er politiske og praktiske hindringer
for å gjøre nødvendige forflytninger. Men det som kan
skje -- og det er dessverre ikke så usannsynlig -- er at denne
våroffensiven ikke kommer til å rette seg slik som man
kanskje tror i dag, og som er bakgrunnen for det norske
vedtaket om å ta spesialstyrkene til Kabul. Det kan bli en
dramatisk forverring. Brannen kan bli en katastrofebrann
en annen plass i Afghanistan, og NATO roper på hjelp fra
sine medlemmer. Da ligger det til grunn for min støtte til
Kabul, med begrensninger, at vi stiller opp innenfor
NATO ved en sånn katastrofesituasjon.
Er statsministeren enig i at vi har våre forpliktelser i
NATO i så måte, enten det er i Afghanistan eller andre
plasser?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:30:03]: Det av­
gjørende er hele tiden at vi har sendt en styrke til Kabul.
Der har NATO bedt om at vi sender styrker. I tillegg har
vi styrker andre steder i landet: Vi beskytter flyplassen i
Kabul, og vi har styrker i nord.
Når det gjelder de styrker vi nå sender til Kabul, har vi
sagt at de skal operere i Kabul­regionen, ikke andre ste­
der. Så har vi i tillegg sagt -- vi har både skriftlig og munt­
lig meddelt NATO og NATOs generalsekretær det -- at
dersom NATOs ledelse ønsker å bruke styrkene et annet
sted, må det tas opp med den norske regjeringen først. Det
er ikke snakk om å sende disse styrkene noe annet sted
med mindre den norske regjeringen gir godkjenning til
noe annet. Det er den norske regjeringen som bestemmer,
og det er NATO innforstått med.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:30:57]: Jeg skal gi
statsministeren anledning til å skifte tema, og jeg skal be­
gynne med et sitat:
«Kristendommen har preget to årtusener, den har
skapt vår verdensdel, den har formet vår kultur. Å for­
tie at kristendommen er vårt verdigrunnlag og vårt sen­
traleste kultur­eie, det ville være tendensiøst. Det ville
være grov historieforfalskning.»
Ordene er ikke mine, de er Jens Bjørneboes. Denne
steinerskolelæreren erfarte at kjennskap til kristendom­
men er nøkkelen til innsikt. Han sa:
«Hvis man tar bibelhistorien fra et menneske, så tar
man halve hans barndom fra ham.»
Han så dermed også det samme som læreplanen for
grunnskolen i dag påpeker, nemlig at kristendommen er
en dyp strøm i vår historie som fortsatt preger tankesett,
normer, språk og kunst, og binder oss sammen gjennom
ukerytme og høytider.
Det er grunn til å minne om den viktige rollen kristen
tenkning har i vår kulturarv. Det handler ikke om at kris­
tendommen har monopol på gode og byggende verdier.
Men som Bjørneboe påpekte, har kristen tradisjon spilt en
sentral rolle gjennom norsk historie, og det går en linje fra
det kristne synet på mennesket via opplysningstidens

14. feb. -- Muntlig spørretime 1903
2007
tenkning om naturretten til utviklingen av politiske rettig­
heter.
Den senere tid er det lansert forslag som går ut på å
fjerne henvisningen til vår kristne og humanistiske kultur­
arv i verdigrunnlaget for skolen. Det er mange som er uro­
lige for dette, og forstår ikke hvorfor vi på en måte må stå
med lua i hånden i møte med nye kulturelle og religiøse
innslag i vårt samfunn. Respekt behøver vel ikke bety at
man visker ut sin egen identitet.
Derfor mener Kristelig Folkeparti at norsk skole bør ha
en klar forankring i kristne og humanistiske verdier. Kan
statsministeren avklare om han deler dette synspunktet?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:32:47]: Vi har
nå to viktige prosesser, to viktige debatter, som henger
nært sammen. Den ene er diskusjonen om hvordan vi skal
organisere Den norske kirke i framtiden, og hvordan for­
holdet mellom Den norske kirke og den norske stat skal
være i framtiden. Der har mange i ulike partier, også i
Kristelig Folkeparti, tatt til orde for en noe friere stilling
for Den norske kirke i forhold til staten, og et flertall i
Gjønnes­utvalget har anbefalt en friere stilling for Den
norske kirke og en omorganisering av den måten vi i dag
organiserer Den norske kirke på. Knyttet til det er også
diskusjonen om ulike grunnlovsparagrafer, bl.a. om at den
evangelisk­lutherske tro forblir den norske stats tro. Der
har flere, også flertallet i Gjønnes­utvalget, foreslått en
endring. Det er den ene debatten.
Den henger i noen grad sammen med den andre debat­
ten, nemlig diskusjonen om hva slags typer formålspara­
grafer vi skal ha i den norske skole. Der er det nedsatt et
utvalg. Jeg vil ikke konkludere med akkurat hvordan vi
skal formulere en framtidig formålsparagraf, verken når
det gjelder Grunnlovens bestemmelser, hvor da flertallet i
Gjønnes­utvalget har foreslått en annen type verdipara­
graf for den norske stat, eller når det gjelder skolen. Når
vi ber kyndige, innsiktsfulle mennesker om å vurdere det,
mener jeg det er riktig at de foretar den vurderingen og
kommer med sine forslag, og så skal Regjeringen presen­
tere sine eventuelle endringsforslag for Stortinget.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:34:32]: Jeg er vel
kjent med de prosessene statsministeren nå orienterer om.
Men spørsmålet mitt gikk på om statsministeren som lan­
dets fremste leder har en holdning til spørsmålet om vår
nasjonale kristne og humanistiske kulturarv bør nedfelles
i skolens verdigrunnlag -- og for så vidt også i Grunnlo­
ven, men det var ikke mitt hovedtema. Spørsmålet er: Vi
vet at det store flertall av det norske folk endog før barna
begynner i barnehage og på skole, velger en kristen opp­
dragelse for barna sine. Er det ikke da naturlig at de krist­
ne og humanistiske verdiene er nedfelt i verdigrunnlaget
for skole og barnehage? Har ikke statsministeren noen
holdning til det? Er ikke det en viktig del av det som vi
som nasjon står for og bør stå for i framtiden?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:35:35]: Jeg har
en holdning til det, men en del av den holdningen er at jeg
mener at når vi har bedt innsiktsfulle, kloke mennesker
om å forestå to viktige prosesser som i hvert fall i noen
grad henger sammen -- formålsparagrafen, om man kan
bruke det ordet, for den norske stat, Grunnloven § 2, som
altså sier at den norske statsreligion forblir den evange­
lisk­lutherske tro, og de ulike formålsparagrafer vi har
bl.a. i skolen -- er det riktig å gjennomføre grundige pro­
sesser. Det gjelder Gjønnes­utvalgets forslag, der et fler­
tall, også folk knyttet til Kristelig Folkeparti, foreslår å
endre grunnlovsparagrafen, og vi har samtidig bedt andre
om å vurdere hvordan vi skal utforme en formålsparagraf
for skolen. Jeg mener at det er ganske viktig at jeg som
statsminister ikke konkluderer de to prosessene før vi har
gjort ting i riktig rekkefølge: gjort utvalgsarbeidene fer­
dig, hatt dem på høring, fått inn alle forslagene og hatt en
behandling. Da kommer Regjeringens forslag.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Anders
Anundsen.
Anders Anundsen (FrP) [10:36:46]: Også her er det
et visst spenningsnivå mellom regjeringspartiene. Sosia­
listisk Venstreparti har jo kunnskapsministeren, og et av
hans første utspill var at han skulle gjøre det vanskeligere
med, eller tilnærmet forby, bordbønn i norske skoler. SV
har nærmest gått til krig, for å bruke et begrep litt i tiden,
mot kristne verdier i norsk skole, til tross for at nærmere
85 pst. av Norges befolkning er medlem av statskirken, og
enda flere definerer seg som kristne. Vi er kanskje i ferd
med å komme i en situasjon hvor en skal modernisere bort
i hvert fall 1 000 års kristen tradisjon i Norge. I møte med
fremmede kulturer er vel trygghet på egen identitet og
egen kulturarv svært viktig.
Er statsministeren enig i at skolen spiller en viktig rolle
for å gi våre barn trygghet og sikkerhet i forhold til kris­
tendommen som religion og kulturarv og som grunnlag
for vår etikk i århundrer? Vil statsministeren sørge for å
ha bedre kontroll over SVs prinsipielle, nær sagt, avkrist­
ningsprosess i forhold til norsk kirke?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:37:59]: Jeg me­
ner at skolen spiller en veldig viktig rolle når det gjelder å
formidle verdier, og jeg mener at den kristne kulturarv er
en veldig viktig del av det verdigrunnlaget vi har her i lan­
det vårt. Samtidig mener jeg at det er riktig av flere regje­
ringer å bidra til at vi nå får en diskusjon om hvordan vi
organiserer statskirken, forholdet mellom Den norske kir­
ke og staten. Jeg har merket meg at mange har foreslått en
endring, andre er mot den type endringer. Men jeg tror det
er riktig at vi lytter til og går grundig gjennom de ulike
forslagene. Samtidig har vi nå invitert til en prosess om
hvordan vi skal formulere formålsparagrafen også for den
norske skole. Nettopp fordi jeg har stor respekt for de pro­
sessene, vil ikke jeg nå konkludere når det gjelder hvor­
dan de prosessene skal ende. Jeg merker meg at mange
som har en sterk kristen verdiforankring, har vært tilhen­
gere f.eks. av å myke opp § 2 i Grunnloven. De har gitt ut­
trykk for at det er fullt mulig å tro på de kristne grunnver­
diene og allikevel mene at det er riktig å justere, endre,

Trykt 27/2 2007
2007
1904 14. feb. -- Muntlig spørretime
noen av de formålsparagrafene vi har i det norske samfun­
net.
Presidenten: Gunnar Gundersen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Gunnar Gundersen (H) [10:39:13]: Jeg konstaterer
at statsministeren vegrer seg for å signalisere sin person­
lige innstilling til et såpass viktig spørsmål. Det er også
åpenbart ut fra dagens debatt at det er store forhandlinger
internt om veldig mange spørsmål i Regjeringen.
Det flerkulturelle innslaget i det norske samfunnet
øker, og det er satt i gang en vurdering av formålsparagra­
fen i skolen. Utvalget driver nå og lufter en del forslag.
Jeg tror at det er ganske stort flertall i det norske folk for
å beholde det kristne livssyn som et grunnlag både for
skolen og for det norske samfunn. Det gjelder her å finne
den riktige balansen oppimot en del ting. I den forbindelse
kunne det være interessant å spørre statsministeren om
han kan forsikre Stortinget om at det ikke er i denne saken
SV skal få det fulle og hele gjennomslag, for alle vet at det
er SV som ønsker å gå lengst i å oppløse den kristne for­
målsparagrafen.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:40:18]: Jeg er
enig i, og jeg tror jeg også svarte det på det forrige spørs­
målet, at kristne verdier, den kristne kulturarv, har vært
viktig for Norge, er viktig for Norge. Jeg har også merket
meg at mange av dem som foreslår å endre dagens for­
målsparagraf, har anbefalt en annen formålsparagraf der
man reflekterer den kristne kulturarv, der man anerkjen­
ner dens betydning for de norske verdiene og det norske
verdigrunnlaget -- at det skal reflekteres i den nye formåls­
paragrafen for skolen. Det er akkurat på samme måte som
når mange i Høyre går inn for å endre formålsparagrafen,
om man kan bruke det uttrykket, for den norske stat, altså
Grunnloven § 2, hvor det står at statens religion er den
evangelisk­lutherske tro. Jeg beskylder jo ikke Høyre­folk
for ikke å tro på kristne verdier selv om de går inn for å
fjerne den formålsparagrafen i Grunnloven. Så jeg tror det
er viktig at denne typen debatter føres på en god og ryddig
måte, at man ikke skaper unødvendig, hva skal vi si, mis­
tanke om at man har andre motiver. Derfor mener jeg at vi
skal ha en grundighet i behandlingen av både Gjønnes­ut­
valgets innstilling og innstillingen fra utvalget som ser på
formålsparagrafen i grunnskolen, og så får vi komme til­
bake til konklusjonen. Det er nettopp fordi jeg vil være
ryddig, at jeg ikke konkluderer nå.
Presidenten: Ingebrigt S. Sørfonn -- til oppfølgings­
spørsmål.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:41:40]: Det kan
nesten verka som om statsministeren har sendt den kristne
føremålsparagrafen ut på høyring, og at han så langt er
heilt nøytral i dette spørsmålet. Men då barnehagelova
vart behandla i 2005, var det ein samla komite, med unn­
tak av SV, som var einige om å vidareføra den kristne fø­
remålsparagrafen, og i komiteinnstillinga sa òg fleirtalet
at det er viktig at barnehagebarn lærer kvifor me feirar jul
og påske, og at dei slik får kunnskap om viktige verdiar
og tradisjonar. Ute i folket er det veldig mange som øn­
skjer nett dette. Derfor skulle eg ha ønskt at statsministe­
ren kunne ha bekrefta at Arbeidarpartiet ikkje har forand­
ra standpunkt frå det dei stod for då barnehagelova vart
behandla i 2005. Eg skulle ha ønskt at statsministeren som
landets øvste leiar på ein mykje tydelegare måte kunne
bekrefta at han var garantist for at skule og barnehage
framleis skal ha ei klår forankring i vårt kristne verdi­
grunnlag.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:42:42]: For det
første vil jeg på nytt understreke at når både den forrige
regjeringen, der Kristelig Folkeparti var med, og den nå­
værende regjeringen har invitert til prosesser rundt viktige
formålsparagrafer i den norske samfunnet, som f.eks. den
vi har i Grunnloven, og nå også en invitasjon til å disku­
tere hvordan vi formulerer oss rundt formålsparagrafen i
skolen, er jo det prosesser vi må vise respekt for. Det er
det ene, og derfor har vi ikke konkludert ennå. Det er den
eneste ryddige tilnærmingen. Det andre er at jeg føler meg
trygg på at uansett hva som blir konklusjonene på de pro­
sessene, vil den kristne kulturarv, de verdiene den formid­
ler, og den historien den formidler, på ulike måter fortsatt
reflekteres. Jeg har merket meg at mange i Kristelig
Folkeparti også går inn for å endre, hva skal vi si, samfun­
nets viktigste formålsparagraf, nemlig Grunnloven § 2, og
myke opp den, men jeg mistenker ikke folk i Kristelig
Folkeparti for ikke å være opptatt av den kristne kulturarv
selv om de går inn for å svekke, for å bruke det uttrykket,
den formålsparagrafen som i dag ligger i Grunnloven.
Presidenten: Odd Einar Dørum -- til oppfølgings­
spørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:43:53]: Få kan vel anta­
kelig være uenig i at det norske samfunnet er preget av
kristne og humanistiske tradisjoner og verdier. Nettopp på
den bakgrunn vil Venstre gjerne rekke ut en åpen hånd til
både statsministeren og statsministerens parti når det gjel­
der en viktig avklaring som Arbeiderpartiet skal foreta i
forholdet mellom kirke og stat. Vi står overfor en avkla­
ring om hvorvidt vi skal ha en kirke som kan oppfattes av
mange som statens religionsvesen, eller en kirke som skal
møtes med respekt som et trossamfunn. En kirke som et
trossamfunn er et sted med liv. Det er det stedet og det
trossamfunnet som kan møte homofile på en ordentlig
måte, som Den norske kirke har gjort, smertefullt og kre­
vende, det er den kirken som skjønner at kvinner hører til
på en selvsagt måte -- selv om det tok 30 år, klarer man
det. Så mitt spørsmål til statsministeren er om statsminis­
teren, og gjerne som Arbeiderpartiets leder, er villig til å
ta den åpne hånden, ved å prøve å trekke skillet mellom
Kirken som statens religionsvesen og det frie trossamfun­
net.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:44:58]: Jeg me­
ner at en av de viktigste debatter, prosesser, dette stortin­

1905
14. feb. -- Muntlig spørretime
S 2006--2007
2007
(Statsminister Stoltenberg)
get skal gjennomføre, er nettopp diskusjonen om hvordan
vi organiserer vårt kirkestyre i framtiden. Der har det
kommet et forslag fra Gjønnes­utvalget -- det er ulike for­
slag der. Flertallet foreslår en klar oppmykning, men ikke
full likestilling mellom Den norske kirke og andre tros­
samfunn. Når flertallet gjør det, er jo det fordi de ser at et
Norge der vi har flere religioner representert, og der vi har
mer mangfold, kanskje bør organisere sitt kirkestyre på en
annen måte.
Regjeringen skal behandle disse forslagene og andre
forslag på en veldig grundig måte, og så kommer vi tilba­
ke til Stortinget. Vi ser fram til en nær dialog, nær kontakt,
med Stortinget om dette, fordi dette er et område der vi er
avhengig av brede nasjonale forlik, dels fordi det i seg
selv er viktig at vi har nasjonale forlik om denne type
spørsmål, og dels fordi det handler om Grunnloven, og da
trenger vi 2/3 flertall i Stortinget dersom vi skal ha en
endring.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Lars Sponheim (V) [10:46:11]: I spørretimen for to
uker siden hadde vi en underlig situasjon. Statsministeren
hadde sendt bl.a. sin miljøvernminister og sin finansmi­
nister, og vi opplevde en miljøvernminister som ble krym­
pet og ydmyket av sin egen statsrådskollega og partileder
i en situasjon hvor miljøvernministeren på vegne av sin
regjering -- alle ministere snakker jo på vegne av sin regje­
ring -- hadde gitt uttrykk for og gitt garantier i en avis om
hvilke klimamål Norge skulle ha. Vi møtte til spørretimen
med den informasjon at statsministeren selv hadde sagt at
dette var privat statsrådsutøvelse av den samme statsråd,
og hun hadde ikke Regjeringens dekning.
Det var en lite hyggelig forestilling, og det var trist for
både miljøvernministeren og for miljøvernet. Men det
som undrer meg, er at statsministeren, som en erfaren po­
litiker og leder, satte en statsråd, en miljøvernminister, i
en slik situasjon, for statsministeren selv gav uttrykk for
synspunkter som lå nær opptil -- iallfall så nær at en dre­
ven politiker og leder kunne bygge en trygg bro -- bl.a. i
uttalelser i en kronikk samme uka om at det er naturlig at
Norge påtar seg minst like store forpliktelser for det glo­
bale miljøet som EU. Vi kjenner jo til at den garantien
som ble gitt av miljøvernministeren, handlet om en slik
garanti som tilsvarer den EU har gitt. Hvorfor gjorde ikke
statsministeren dette lettere for sin miljøvernminister?
Det er spørsmål 1.
Så til spørsmål 2 i denne omgang, for jeg er ennå opp­
rørt over påstander om at mindretallsrepresentanter mob­
bet i stortingssalen, når en gjorde det som er den parla­
mentariske og demokratiske plikt for et mindretall, nem­
lig å kontrollere et flertall, stille skarpe spørsmål til et
flertall, når Regjeringen og flertallet åpenbart sender
uklare signaler om hva de mener. Vi så alle i beste sende­
tid hvordan en representant for Regjeringen, finansminis­
teren, i denne sal kalte stortingsrepresentant Børge Bren­
de og til dels Gunnar Kvassheim, forstår jeg, for mobbere.
Vil statsministeren stille seg bak en slik uttalelse om det
som er å utøve helt åpenbare parlamentariske plikter i det
å kontrollere en flertallsregjering?
Statsministeren Jens Stoltenberg [10:48:19]: Jeg er
veldig glad for at representanten Sponheim tar opp en av
vår tids aller viktigste utfordringer, nemlig klimaproble­
mene. La meg da redegjøre for et par viktige problemstil­
linger.
Det ene er at Norge har en klar nasjonal tallfestet for­
pliktelse, og den er nedfelt i den eneste internasjonale kli­
maavtalen vi har i verden, nemlig Kyoto­avtalen. Der sier
vi at i perioden 2008--2012, altså fram til 2013, skal våre
utslipp ikke overstige det nivået som var i 1990, altså
pluss 1 pst., dvs. i overkant av 50 millioner tonn. Det er
vår tallfestede målsetting. Det viktigste vi nå gjør, er jo å
gjøre alt vi kan for å nå den målsettingen. Både den for­
rige regjeringen og den nåværende regjeringen har sagt at
det er hovedoppgave nr. 1. Det skal vi jobbe med fram til
2013.
Der vil jeg si at det vi har så langt, er jo framskrivinger
både fra den forrige og den nåværende regjering som vi­
ser at uten tiltak vil utslippene i Norge øke med omtrent
20 millioner tonn mer enn de 50 millionene -- altså fra 50
millioner tonn til 70 millioner tonn. Da må vi ned 20 mil­
lioner tonn. Som både den forrige regjering og den nåvæ­
rende regjering legger opp til, skal den reduksjonen på 20
millioner tonn dels skje ved at vi gjennomfører tiltak i
Norge -- det er CO 2 ­avgift, det er kvotesystem, det er tiltak
for avfallsbehandling, det er bioenergi og mange slike til­
tak -- og dels skal det skje ved at vi finansierer utslippsre­
duksjoner i andre land. Det er vi i gang med, og det er vik­
tig. Jeg kan si én ting veldig tydelig: Vi kommer til å nå
vårt Kyoto­mål, 100 pst. sikkert. Vi kommer til å oppfylle
de forpliktelsene.
Så er neste diskusjon: Hva gjør vi etter 2013? Der har
ikke EU konkludert, heller ikke vi, på de nøyaktige talle­
ne. Men vi har sagt at vi skal være like ambisiøse som EU
når det gjelder å bidra til globale utslippsreduksjoner.
Men EU har jo 1) ikke konkludert på tallet, og 2) man må
huske at de ikke har fordelt mellom de ulike landene, og
langt mindre blitt enige om hvordan de skal ta det, hjem­
me eller ute.
Lars Sponheim (V) [10:50:27]: Jeg er glad for at
statsministeren understreker så tydelig at det som nå skal
gjøres for å oppfylle Kyoto­målene som vi er bundet av i
denne omgang, for en vesentlig del skal gjøres hjemme.
Det standpunktet deler Venstre. Det blir for lettvint å si,
som noen i dag gjør, at et rikt land som Norge alltids kan
reise med alle sine penger til et lavkostland og kjøpe alle
reduksjoner. Noe må skje ute, det er jeg sikker på at jeg og
statsministeren er enige om. Men det vil også måtte koste
hjemme, både fordi det er nødvendig for miljøet, og fordi
det er et verdimessig, et moralsk aspekt her, og det er at vi
også skal ta de nødvendige takene hjemme. Jeg er glad for
at statsministeren er så tydelig på dette, for jeg har ikke
oppfattet den tydeligheten bestandig. Men det er jeg glad
for, og det synet deler jeg, og det vil statsministeren få
støtte til etter hvert som tiltakene kommer.
Forhandlinger i Stortinget nr. 127
127

2007
1906 14. feb. -- Muntlig spørretime
Så er jeg nok også enig med statsministeren i at det vik­
tige er nå å levere resultater, og i og for seg ikke bare holde
opp måltall. Men jeg vil allikevel understreke betydningen
av måltall, for når nasjon og regjering forplikter seg til mål­
tall, inviterer man landet til en nasjonal dugnad for reduk­
sjon. Det gir statsministeren styrke når han henvender seg
til industri og bileiere og hva det måtte være, og sier hør her,
dere må stille opp for landet med reduksjoner. Derfor er
måltall viktig. Er statsministeren enig i det?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:51:37]: Svaret
på det er absolutt ja. Vi må ha måltall, men i tillegg til
måltall må vi også ha klare forpliktelser. Vi har altså en
tallfestet klar forpliktelse som gjelder fram til 2013.
Men når man skal formulere klare tall, må man også
være klar på hva tallene er om. For jeg tror noe av forvir­
ringen nå -- det har i hvert fall oppstått litt usikkerhet --
gjelder hvilke tall vi snakker om. Bare for å klargjøre når
man f.eks. sier «som EU»: Vel, EU har et felles måltall, en
forpliktelse, etter Kyoto­avtalen på minus 8 pst. Men det
betyr jo ikke at hvert enkelt EU­land skal ta minus 8 pst.
For eksempel skal Spania øke med noe sånt som 20 pst.,
Danmark skal redusere med 21 pst., Hellas skal øke med
25 pst. og Romania skal ta minus mange prosent. Man kan
så se på Danmark igjen. Danmark har forpliktet seg til en
kvote på minus 21 pst., men det betyr ikke at utslippene
skal gå ned med 21 pst. i Danmark. De skal jo ta en ve­
sentlig del av den reduksjonen i andre land gjennom kjøp
av kvoter. Danmark står overfor tre tall: 8 pst. som i EU,
21 pst. som forpliktelse og et helt annet tall som reduksjo­
ner i Danmark. Så når man skal gjøre som Danmark, er
det litt ulike tall man tenker på.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- først
Ketil Solvik­Olsen.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:53:04]: Det er vakkert
å høre statsministeren snakke varmt for kvotehandelen.
Da Fremskrittspartiet tidlig i januar snakket om at vi bur­
de bruke 1 milliard kr i året på kvotehandel, ble det latter­
liggjort av miljøvernministeren. Nå har tydeligvis
miljøvernministeren blitt parkert også i det spørsmålet.
Det er interessant å lytte til statsministeren som uttaler
at det vakre i Soria Moria­erklæringen er hvordan en løser
de interne problemene. Når en stadig ser skilsmissedebat­
ter i avisene fra noen av «ekteskapspartnerne», må en si at
det er en rar måte å se det vakre på.
For ca. et år siden var statsministeren, energiministeren
og miljøvernministeren på Kårstø. De skrøt av at det i lø­
pet av 2009 skulle være et CO 2 ­renseanlegg på plass. På
spørsmål fra Aftenposten om hva som er alternativet om
en ikke lyktes, uttalte statsministeren at det er ingen alter­
nativer til å lykkes. Dette skal vi få til. Da er det interes­
sant å stille følgende spørsmål: Står statsministeren fast
ved at det skal være et renseanlegg for CO 2 på plass på
Kårstø i løpet av 2009?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:54:05]: Kvote­
handel er et viktig redskap for å få ned utslippene. En som
var pådriver for det, var Al Gore, foran Kyoto­forhandlin­
gene, og det er veldig bra at det kom på plass i Kyoto­av­
talen. Selv var jeg med på å jobbe for det bl.a. i Arbeider­
partiet på slutten av 1980­tallet, da jeg ledet Arbeiderpar­
tiets miljøutvalg, og vi gikk inn for den type mekanismer.
Gro Harlem Brundtland var også pådriver for denne type
tenkning.
Det som er underlig, er å høre Fremskrittspartiet være
for internasjonal kvotehandel og denne type mekanismer,
for det er jo helt avhengig av at vi har et internasjonalt av­
taleverk som gjør det mulig å iverksette utslippsreduksjo­
ner på tvers av landegrenser. Den eneste avtalen vi har for
det, er Kyoto­avtalen, og den stemte Fremskrittspartiet
mot. De er altså for noe av det Kyoto­avtalen innebærer,
men de er mot selve avtalen. Derfor hadde det ikke vært
noen kvotehandel, det hadde ikke vært noen effektive til­
tak på tvers av landegrensene for å få ned verdens utslipp
av klimagasser, dersom Fremskrittspartiet hadde fått
gjennomslag for sin politikk og stemt ned Kyoto­avtalen.
Det er omtrent som å være for aksjer, men mot børsen.
Dere kan ikke være for kvotehandel, men mot Kyoto­av­
talen. Dere må bestemme dere. Kvotehandel har dere fun­
net på etter hvert, bl.a. for å forsøke å lage en klimapoli­
tikk.
Når det gjelder Kårstø, har vi fått en rapport fra NVE.
Vi skal gå gjennom den, og så skal vi presentere forslag
for Stortinget.
Presidenten: Børge Brende -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Børge Brende (H) [10:55:33]: Jeg synes vi bør gi
statsministeren mulighet til å støtte sin miljøvernminister
her i dag. I Politisk kvarter den 11. januar 2007 var det et
intervju med miljøvernministeren. Det ble da vist til at fra
2001 til 2005 gikk de norske klimagassutslippene noe
ned. Så sier reporteren: «Bjørnøy mener de skal få ned ut­
slippene allerede i denne regjeringsperioden.» Bjørnøy
svarte: «Vi får reduserte utslipp også i denne perioden
her.»
Bjørnøy sier at man skal få redusert klimagassutslippe­
ne -- ikke bare som et langsiktig mål innen 2020, men få
redusert klimagassutslippene fra 2005 til 2010.
Har miljøvernministeren statsministerens støtte i dette
løftet? I så fall, hvis miljøvernministeren har det, hvordan
skal statsministeren greie å få ned klimagassutslippene,
som den forrige regjeringen gjorde, i denne perioden?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:56:42]: Vi skal
gjøre en betydelig innsats for å få til betydelige utslipps­
reduksjoner i Norge. Vi er godt i gang med det, dels
gjennom de tiltakene som er iverksatt, som bl.a. CO 2 ­av­
giften, som har gitt en reduksjon anslått til 3 millioner
tonn bl.a. på sokkelen. Så skal vi gjennomføre nye tiltak.
Derfor kommer vi nå snart med et kvotesystem som skal
bidra til ytterligere utslippsreduksjoner. Vi er i gang med
å gjennomføre utslippsreduksjoner. Vi har sagt at vi skal
nå Kyoto­målsettingen. Men verken den forrige eller
den nåværende regjeringen har tallfestet hvor mye av det

14. feb. -- Muntlig spørretime 1907
2007
som skal skje hjemme, og hvor mye av det som skal skje
gjennom utslippsreduksjoner som vi finansierer i andre
land. Det avgjørende er at vi skal ta en betydelig del
hjemme.
Presidenten: Line Henriette Holten Hjemdal -- til
oppfølgingsspørsmål.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:57:43]:
I forrige uke fikk statsministeren en attest av Siv Jensen,
og jeg er hjertens enig i denne attesten. Det er små for­
skjeller mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet i
klimapolitikken.
Hva forteller dette oss? Jo, hvor lite ambisiøs klimapo­
litikk statsministeren står for. Et synlig bevis på dette er at
Jens Stoltenberg og Siv Jensen er de eneste partilederne
som ikke har konkrete ambisjoner når det gjelder et kli­
maforlik -- selv om statsministeren tidligere i denne spør­
retimen sa at det er vår tids aller viktigste spørsmål -- og
heller ikke har et måltall for 2020, i motsetning til Angela
Merkel, Göran Persson, Tony Blair og Arnold Schwar­
zenegger, bare for å nevne noen.
Mener statsministeren at Norge framstår som et fore­
gangsland i klima­ og miljøspørsmål?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:58:48]: Norge
er et foregangsland innen miljøpolitikken, dels gjennom
de omfattende tiltakene vi gjennomfører nasjonalt -- vi er
blant de land som er kommet lengst når det gjelder å bruke
økonomiske virkemidler, og vi gjør et stort teknologisk
løft på Mongstad gjennom å få til CO 2 ­rensing der -- og
dels gjennom den pådriverrollen vi har hatt for å få til nye
internasjonale klimaavtaler, ikke bare den vi fikk, Kyoto­
avtalen, men også en ny avtale som skal etterfølge Kyoto­
avtalen.
Når det gjelder Fremskrittspartiet, er forskjellen
mellom oss og dem veldig stor. Det viktigste er at Frem­
skrittspartiet fortsatt betviler om vi har god nok kunnskap
til å ta drivhuseffekten riktig på alvor. Det gjør ikke Ar­
beiderpartiet.
Det andre er at Fremskrittspartiet stemte mot Kyoto­
avtalen, som er grunnmuren i alt arbeid for å få ned ver­
dens utslipp av klimagasser.
Det tredje er at Fremskrittspartiet har stemt mot viktige
klimatiltak som bl.a. satsing på jernbane og kollektivtrans­
port.
Det er riktig at EU har et forslag om et mål om 20 -- 30
pst. Men som jeg prøvde å forklare i stad, har de ikke for­
delt det mellom landene. Det som er helt sikkert, er at det
blir ikke en prosentvis lik reduksjon i landene. Den blir
ulik. For eksempel har Sverige nå pluss 4 pst., selv om
EUs målsetting er minus 8 pst.
Presidenten: Gunnar Kvassheim -- til oppfølgings­
spørsmål.
Gunnar Kvassheim (V) [11:00:14]: Statsministeren
holdt forrige uke en tale for Arbeiderpartiets landsstyre,
hvor miljø­ og klimaspørsmål stod sentralt. Det var en tale
preget av taktikk og teknikk, ikke av verdier og politisk le­
derskap. Det skuffet mange i miljøbevegelsen, og det
skuffet oss i Venstre. Men det er kanskje en trøst at det ut­
løste en helhjertet gratulasjon fra Fremskrittspartiet, se­
nest i dag, for fullt gjennomslag for Arbeiderpartiet i
klimapolitikken.
SV går på nederlag på nederlag i miljøpolitikken. Når
SV­lederen skal begrunne hvorfor partiet holder fram i re­
gjering, sier hun bl.a. at uten SV i regjering ville det blitt
bygd sterkt forurensende gasskraftverk på hvert eneste
nes.
Kan statsministeren bekrefte at uten SV i regjering vil­
le Arbeiderpartiet og Senterpartiet levd ut sin legning, tatt
hele landet i bruk og bygd forurensende gasskraftverk på
hvert eneste nes?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:01:20]: Denne
regjeringen er i gang med å bygge et miljøvennlig gass­
kraftverk, og vi har gjort vesentlig mer enn den forrige re­
gjeringen. Den forrige regjeringen sa ja til å bygge et
gasskraftverk på Melkøya, gav en utslippstillatelse og
konsesjon, og bygde der et gasskraftverk med null rense­
tiltak. Det første gasskraftverket som ble bygd, var det
den forrige regjeringen som tok ansvaret for. For å si det
sånn: Jeg var ikke helt uenig i den beslutningen, men da å
høre en fra Venstre være bekymret for at vi bygger gass­
kraftverk med rensing på Mongstad, blir litt pussig.
Videre tar vi et ansvar for å få ned utslippene. Den ta­
len jeg holdt i Arbeiderpartiets landsstyre, var veldig ty­
delig på at dette er en av våre største utfordringer som
menneskehet, og derfor må vi både gjøre betydelige ut­
slippsreduksjoner nasjonalt og i tillegg bidra til at land
som Kina, India og Brasil begrenser sine utslipp, for
70 pst. av verdens utslipp er ikke omfattet av Kyoto­avta­
len. Vi er nødt til å betale for utslippsreduksjoner i de fat­
tige landene. Hvis ikke, går ikke de totale utslippene ned.
Presidenten: Hvis vi gir litt gass, rekker vi et hoved­
spørsmål til.
Per Sandberg (FrP) [11:02:38]: Da denne regjerin­
gen tiltrådte, var det ett område som statsministeren var
meget opptatt av. Det var at denne regjeringen skulle gå i
front for å få til en god dialog og et godt samarbeidsklima
med opposisjonen i Stortinget.
Nå viser det seg at det kanskje er det motsatte som har
skjedd. Jeg tror jeg på vegne av opposisjonen kan tillate
meg å si det. Det kan vises til en rekke eksempler hvor
denne regjeringen faktisk opptrer nesten lukket i forhold
til nødvendig informasjon til Stortinget. Jeg har i den for­
bindelse lyst til å nevne et par eksempler.
Rapporten fra fagmyndighetene i Kystverket om alle
manglene i oljevernberedskapen har ligget i departemen­
tet siden januar 2006 uten at Stortinget har fått innsyn i
den. Jeg kan nevne brevet som gikk fra de fire parlamen­
tariske lederne i Stortinget om tjenestedirektivet, hvor
svaret fra statsministeren var at først skulle Regjeringen
konkludere, og så skulle opposisjonen eventuelt få bli
med på dialogen i ettertid. Man kunne også vist til spørre­

2007
1908 14. feb. -- Muntlig spørretime
instituttet, hvor vi nesten hver eneste onsdag opplever at
statsrådene ikke svarer på de utfordringer som kommer
fra opposisjonen, men går til direkte angrep på opposisjo­
nen i stedet for å være konstruktiv, svare og skape dialog.
Var det dette statsministeren mente med at denne re­
gjeringen skulle gå i front for å skape dialog og samarbei­
de med opposisjonen i Stortinget?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:04:21]: Den sit­
tende regjering er en flertallsregjering. Derfor kan den få
igjennom forslag i Stortinget basert på regjeringspartiene.
På tross av det har Regjeringen likevel vært opptatt av at
vi i noen saker skal søke bredere forlik. Det vil helt sikkert
være mange saker, sannsynligvis flertallet, der opposisjo­
nen er uenig med Regjeringen. Det er derfor den er i op­
posisjon og vi i regjering. I andre saker vil vi søke bredere
forlik. Det gjelder f.eks. det arbeidet som nå skjer på pen­
sjon. Det er en stor og viktig sak, en av de største og mest
betydningsfulle dette stortinget skal behandle. En annen
sak som er av samme karakter, og som også er svært vik­
tig, er stat--kirke­spørsmålet, der vi også vil søke brede
forlik. Men vi har også funnet bredere løsninger i andre
enkeltsaker. Blant annet kom vi i forbindelse med stats­
budsjettet fram til en forståelse med Kristelig Folkeparti
når det gjaldt satsing på frivillig sektor. Så vi har søkt og
vil fortsatt søke enighet.
Når det gjelder oljevern, har fiskeriministeren fått det
brevet oversendt, og han vil vurdere hva man kan gjøre i
forhold til den rapporten. Det avgjørende er tross alt at
Regjeringen nå trapper opp innsatsen for oljevern. Vi gje­
netablerer oljeverndepotet på Fedje, slik at vi får en bedre
oljevernberedskap i den delen av landet. Vi har lagt om
farleden, og vi har gjennomført tiltak for mer automatisk
sporing og følging av skip langs norskekysten. Vi trapper
opp oljevernet. Det er det avgjørende.
Per Sandberg (FrP) [11:05:59]: Det virker, ut fra
svaret til statsministeren, som at det er der hvor Regjerin­
gen har konflikt og er uenig, at man søker å få til dialog
og samarbeid i Stortinget. Det kan jeg kanskje ha en viss
forståelse for, når denne regjeringen slites i alle retninger
i nesten samtlige saker.
Men jeg må få si at Fremskrittspartiet er særdeles for­
nøyd med at Regjeringen nå falt ned på at depotet på Fed­
je skal opprettes igjen, da vårt forslag, som allerede ligger
til behandling i Stortinget, går ut på det. Så det er vi for­
nøyd med.
Et annet område som jeg synes er meget viktig, er det
som går på kvalitetsrapportering for statlige investeringer.
Det er et stramt regime i Finansdepartementet for investe­
ringer over 500 mill. kr statlige midler. Det er nærmest
umulig for Stortinget å få innsyn i disse kvalitetsrapporte­
ne, selv om man gang på gang prøver på det. Hvilken hen­
sikt og hvilken agenda har Regjeringen med å unnlate å
komme med denne type rapporter til Stortinget?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:07:09]: Jeg er
tilhenger av størst mulig åpenhet. Jeg kjenner ikke til kva­
litetsrapporteringen på prosjekter over -- var det...
Per Sandberg (FrP) [11:07:19]: -- 500 mill. kr.
Statsminister Jens Stoltenberg [11:07:20]: Ja, 50
eller 500, eller hva det er -- jeg kjenner ikke til hvordan det
håndteres i forhold til offentlighet og Stortinget. Men ge­
nerelt sett har vi en offentlighetslov, og vi har en informa­
sjonsplikt overfor Stortinget. Denne regjeringen er opptatt
av å følge opp det også når det gjelder investeringspro­
sjekter.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- først Siv
Jensen.
Siv Jensen (FrP) [11:07:46]: Jeg synes mange av
statsministerens forsøk på svar i dag beviser at Regjerin­
gen og statsministeren ikke er interessert i å svare på
spørsmål fra opposisjonen, men heller å gå til angrep. Det
så vi senest nå i spørsmålet fra Ketil Solvik­Olsen, om hva
Regjeringen ønsker å gjøre i forbindelse med Kårstø. Iste­
denfor å svare på det spørsmålet kom statsministeren med
en sammehengende lekse med usannheter om Frem­
skrittspartiet.
Så sa statsministeren: «Jeg er tilhenger av størst mulig
åpenhet.» Hvorfor i all verden vil da ikke statsministeren
gå i bresjen for å frigi en hemmeligstemplet rapport fra
Kystverket, som dreier seg om oljevernberedskapen langs
hele kysten? Dette er et spørsmål som kystbefolkningen
er opptatt av, som Stortinget er opptatt av -- ja, som de al­
ler, aller fleste er opptatt av. Hvorfor i all verden skal ikke
den rapporten kunne tilflyte offentligheten, slik at også
Stortinget kan få se grunnlaget for at Regjeringen nå plut­
selig har kommet til at man skal gjenopprette depotet på
Fedje, som er en god beslutning?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:08:53]: Jeg an­
strenger meg til det ytterste for å svare på de spørsmål
som representantene stiller i denne spørretimen. Men det
som preger en del av spørsmålene, er at først angriper man
Regjeringen -- man legger mange premisser -- og så har
man et spørsmål helt på slutten. Da tar jeg meg den frihet
både å kommentere angrepene og å svare på spørsmålet
som kommer til slutt.
Når det gjaldt spørsmål fra Fremskrittspartiet om gass­
kraftverk, viste jeg til at Fremskrittspartiet har stemt imot
Kyoto­avtalen -- det er en viktig informasjon som under­
graver Fremskrittspartiets argumentasjon for kvotehan­
del. Så svarte jeg når det gjaldt gasskraftverk, nemlig det
som er svaret, at nå har vi fått en rapport fra NVE for å se
på både kostnader og teknikk i Kårstø­prosjektet, og så
skal vi fremme en sak for Stortinget når vi er ferdig med
det.
Når det gjelder oljevern, har Regjeringen satt i gang et
arbeid med å trappe opp oljevernberedskapen. Vi har end­
ret farleder -- lagt dem lenger ut -- slik at det er lengre av­
stand til kysten. Vi har styrket den elektroniske overvåk­
ningen av skip, og vi har nå også besluttet at vi skal om­
gjøre den beslutningen den forrige regjeringen gjorde, om
å nedlegge oljeverndepotet på Fedje. Vi vil gjøre det vi lo­
vet i valgkampen -- innfri enda et valgløfte, som denne re­

14. feb. -- Muntlig spørretime 1909
2007
gjeringen gjør i alle saker -- ved å sørge for at vi får økt
oljevernberedskap.
Når det gjelder rapporten, har jeg bedt fiskeriministe­
ren se på den. Så får vi komme tilbake til om den kan of­
fentliggjøres.
Presidenten: Jan Tore Sanner -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Jan Tore Sanner (H) [11:10:24]: Når vi har en fler­
tallsregjering, er det spesielt viktig at Regjeringen er seg
bevisst viktigheten av åpenhet. Man får med en flertalls­
regjering ikke den samme flombelysning av beslutnings­
prosessen som det man får med en mindretallsregjering,
hvor beslutningene i større grad tas her i Stortinget.
I går ble det kjent at en representant fra Forsvaret ikke
fikk delta i debatten i Tabloid. Det bidrar til at vi får en
mindre opplyst debatt når de som sitter med fagkompe­
tansen, ikke får delta i debattene. Det er også kjent at Re­
gjeringen ikke ønsker fullt innsyn i skolenes resultater,
ved at man langt på vei stengte Skoleporten. Det begren­
ser åpenheten.
Mitt spørsmål knytter seg til om statsministeren nå vil
avklare nedover i systemene at det vil være mulig for re­
presentanter fra Forsvaret, som et eksempel, å kunne delta
i debatter, slik at man får en faglig basert og opplyst åpen
debatt.
Statsminister Jens Stoltenberg [11:11:32]: Jeg gjen­
tar og understreker på nytt at jeg er for åpenhet. Vi ønsker
også å praktisere mer åpenhet der det er mulig i forhold til
både dokumenter, deltakelse og informasjon. Så er det
noen dokumenter og noe informasjon som må unntas of­
fentlighet. Det gjaldt for den forrige regjeringen, og det
gjelder for den nåværende regjeringen.
Når det gjelder debatten i Tabloid, kjenner jeg ikke til
hva som skjedde før programmet, og hvilke vurderinger
som der ble gjort, om noen ble forhindret fra å delta eller
ikke. Derfor vil jeg være veldig varsom med å kommentere
en slik enkeltsak og en enkelt situasjon som har oppstått før
Tabloid, før jeg har satt meg bedre inn i den saken.
Presidenten: Hans Olav Syversen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Hans Olav Syversen (KrF) [11:12:22]: Tidligere i
dag har det vært spørsmål knyttet til norsk innsats i Af­
ghanistan, og det har tidligere vært litt uklart for opposi­
sjonen hvorvidt vi har fått anmodninger fra NATO. Så
også på det punktet kunne det være behov for en større
åpenhet fra Regjeringens side.
Vi i Kristelig Folkeparti er interessert i å bidra for å få
en levende politisk debatt også i Stortinget, men samtidig
ser vi at det er tegn til en økende flertallsarroganse.
Helse Øst og Helse Sør blir slått sammen uten at man
har noe særlig diskusjon med landets parlament. Målset­
tingen om full barnehagedekning, som jo Stortinget har
vedtatt, ser ut til å kunne bli endret med noen prokurator­
grep fra departementets side. Og det er ingen særlig vilje
til å diskutere tjenestedirektivet med Stortingets organer
før man er absolutt nødt til det.
Vil statsministeren og Regjeringen ta noen grep for å
hindre en tiltakende flertallsarroganse?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:13:30]: Jeg øns­
ker ikke å være arrogant. Jeg ønsker å lytte og å ha dialog,
og i viktige saker har vi hatt dialog med Stortinget. Jeg
nevnte pensjon og statskirke, og jeg nevnte også Kristelig
Folkeparti og statsbudsjettet.
Noen ganger er jeg litt usikker på hva man mener med
at vi ikke informerer, f.eks. om vi har fått anmodning fra
NATO, som lå til grunn i spørsmålet. Utenriksministeren
sa i redegjørelsen i går:
«Norge mottok 5. februar i år en konkret anmod­
ning fra NATOs øverskommanderende om å stille med
ytterligere militære bidrag i form av Hercules trans­
portfly, F­16 jagerfly eller en spesialstyrkeavdeling.»
Det var henvendelsen. Vi sa nei til Hercules, og vi sa
nei til F­16, men vi sa ja til spesialstyrkeavdelingen. Så
har vi også gjort det helt klart at det er uaktuelt å sette den
inn sør i Afghanistan, eller utenfor Kabul­regionen. Det
har utenriksministeren understreket, det har jeg understre­
ket, og det har forsvarsministeren understreket. Så disse
styrkene skal settes inn i Kabul, de skal ikke tas ut av Ka­
bul­regionen.
Når det gjelder alle andre spørsmål, er vi opptatt av
dialog, også i forhold til tjenestedirektivet.
Presidenten: Lars Sponheim -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Lars Sponheim (V) [11:14:56]: Det er en kvalitet
ved det norske demokrati i forholdet mellom storting og
regjering at det er Regjeringens apparat, departementene
og embetsverket, som også representerer kunnskapsbasen
for politikkutforming for opposisjonen. Ved skiftende re­
gjeringer og opposisjon har det alltid vært slik at det kan
stilles spørsmål, man får et faglig grunnlag for å utforme
en politikk, og man kan ha tillit til at det alltid blir gjort
uten politisk siling og med et høyt kvalitetsnivå, som vi
vet norsk embetsverk står for.
Vi har i det siste sett konturer av at presise svar, som
kan kreve faglige spørsmål og ekspederes videre av ulike
statsråder, har begynt å få en polemisk karakter, hvor en
ikke gir de faglige innspillene, men nærmest går til pole­
miske motangrep. Vi har i Venstre sett oss nødt til å sende
et brev til Presidentskapet hvor en påtaler dette overfor
statsministeren og ber ham bevirke at statsrådene fortset­
ter denne gode tradisjonen i å formidle nødvendig fagba­
sis.
Vil statsministeren, siden vi oppfatter situasjonen slik,
bevirke det og skjerpe det inn overfor sine statsråder?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:16:02]: Jeg vil
forsikre meg om at de svar som går til Stortinget, er faglig
vel fundert, er gode svar og gir Stortinget det beslutnings­
grunnlaget man ønsker, og som man har krav på. Jeg me­
ner, som representanten Sponheim, at det er en viktig kva­

2007
1910 14. feb. -- Ordinær spørretime
litet ved det norske samfunnet at både posisjon og oppo­
sisjon kan forholde seg til det samme embetsverk, den
samme faktabeskrivelse og den samme virkelighetsforstå­
else som embetsverket i Norge formidler, både til storting
og regjering. Så det er vi helt enige om.
La meg også bare føye til -- siden det henger sammen --
at når det gjelder tjenestedirektivet, er ikke det en sak som
Regjeringen prøver å unnslå. Vi har sendt det ut på bred
høring, og så kan alle delta i denne debatten. Og når hø­
ringen er over, så kan vi oppsummere og drøfte med Stor­
tinget konklusjonene.
Presidenten: Dermed er den muntlige omme, og vi
går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte
spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng
til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser
i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 4, fra representanten Bent Høie til kommu­
nal­ og regionalministeren, utsettes til neste spørretime,
statsråden har sykdomsforfall.
Spørsmål 5, fra representanten Per­Kristian Foss til
utenriksministeren, vil bli tatt opp av representanten Mar­
tin Engeset.
Spørsmål 7, fra representanten Odd Einar Dørum til
miljøvernministeren, utsettes til neste spørretime, da
statsråden er bortreist.
Spørsmål 8, fra representanten Torbjørn Andersen til
olje­ og energiministeren, blir etter anmodning fra olje­
og energiministeren flyttet og besvart etter spørsmål 25.
Spørsmål 26, fra representanten Øyvind Halleraker til
fiskeri­ og kystministeren, blir etter anmodning fra fiskeri­
og kystministeren flyttet og besvart før spørsmål 9.
S p ø r s m å l 1
Hans Olav Syversen (KrF) [11:17:28]: Siden jeg
skjønner at SV nå skal diskutere sin egen regjeringsdelta­
kelse, så er jeg i hvert fall veldig glad for å kunne stille
dette spørsmålet før en eventuell ny finansminister kom­
mer og svarer:
«På en konferanse 6.--7. februar i år i regi av UD dis­
kuterte deltakerne blant annet mulighetene for en svak av­
gift på valutatransaksjoner -- 0,005 pst. for å finansiere bi­
stand. I motsetning til den såkalte Tobin­skatten er det
ikke noe mål for en slik avgift å redusere valutaspekula­
sjon, kun å øke tilskuddene til internasjonal bistand.
Vil statsråden bidra til at diskusjonen når lenger ut enn
denne konferansen, ved å presentere en vurdering av dette
f.eks. i revidert nasjonalbudsjett 2007?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:18:46]: For det
første har jeg lyst til å replisere til representanten Syver­
sen at jeg har et klart mål om å stille i spørretimen mange
ganger framover og svare på gode spørsmål, som f.eks.
dette.
I perioden 1. september 2006--1. mars 2007 har Norge
formannskapet i Leading Group on Solidarity Levies to
Fund Development, den såkalte pilotgruppen for innova­
tive finansieringsmekanismer. Denne gruppen har arbei­
det med det franske forslaget om en solidaritetsavgift på
flyreiser, men også behandlet andre former for innovative
finansieringsmekanismer, bl.a. en skatt på valutatransak­
sjoner.
Et utgangspunkt for dette arbeidet er Soria Moria­er­
klæringen, som sier at Regjeringen vil
«gå foran for internasjonale avtaler om nye globale fi­
nansieringskilder som kan medvirke til omfordeling
og styrking av FN­institusjonene, flyavgift, karbon­
skatt, skatt på våpenhandel eller avgift på valuta­
transaksjoner».
Regjeringen har ikke vurdert en innføring av en form
for valutaskatt for utviklingsformål. Norge vil imidlertid
fortsatt støtte opp om den diskusjonen som nå pågår for en
slik form for finansiering, og pilotgruppen vil ventelig
fortsatt behandle valutaskatt som tema. På konferansen i
Oslo 6.--7. februar foreslo flere av de deltakende NGO­
ene å opprette en egen internasjonal arbeidsgruppe om va­
lutaskatt. Norge vil nå sondere interessen blant andre
medlemsland i pilotgruppen for å opprette en slik gruppe.
Det vil være naturlig å orientere Stortinget om diskusjo­
nen om valutaskatt når en eventuell arbeidsgruppe er opp­
rettet.
Jeg vil vise til at i disse debattene er formålet med ulike
former for solidaritetsavgifter å øke bistanden i land som
ikke prioriterer å oppfylle 0,7 pst.­målet av BNI til utvik­
lingsbistand. Norge er et av de få land som oppfyller det,
og vi har jo en klar målsetting også om å øke det. Dersom
Norge ønsker å øke den bistanden som vi bidrar med, så
er det like greit å ta som en bevilgning over statsbudsjet­
tet, med mindre det er andre ting man ønsker med en va­
lutaskatt. Det er en annen del av den diskusjonen. Derfor
ser vi dette først og fremst som en avgift som det er viktig
å ha som tema i den internasjonale debatten for å få opp
det samlede volumet av bistand.
Hans Olav Syversen (KrF) [11:21:36]: Jeg takker for
svaret.
Jeg skjønner at Norge som nasjon har tenkt å sondere
mulighetene for å nedsette en internasjonal arbeidsgrup­
pe, for, som statsråden sa, å vurdere om dette er mulig å
gjennomføre, og om det har tilslutning, regner jeg med,
internasjonalt.
Så mitt spørsmål er kort og godt: Selv om vi oppfyller
det kravet som statsråden viste til når det gjelder bistand,
0,7 pst., vil jo Norges holdning like fullt kunne være be­
tydningsfull for at flere land kan øke sin bistand til ver­
dens fattige. Vil Regjeringen legge trykk på det arbeidet
for derigjennom å kunne bidra overfor verdens fattige ved
at flere land bidrar mer, og bør bidra mer?

14. feb. -- Ordinær spørretime 1911
2007
Statsråd Kristin Halvorsen [11:22:32]: Ja, vi deltar
aktivt når det gjelder dette franske sporet for en flyavgift,
og vi sonderer mulighetene for å få flere land med på å ten­
ke at en valutaskatt kan være med på å finansiere bistand.
Det er selvfølgelig fordi vi har et sterkt internasjonalt enga­
sjement. Norge prioriterer bistand høyt, og jeg gir gjerne
honnør til Kristelig Folkeparti for den jobben de gjorde i re­
gjering ved å klare å holde et høyt nivå på dette. Vi har som
ambisjon å trappe videre opp. Hvis vi også kan bidra til at
andre land gjennom ulike former for finansieringsordnin­
ger er med på å trappe opp sin innsats, kan vi få til langt mer
enn det vi bare klarer over norske statsbudsjetter.
Jeg deler det engasjementet som representanten Syver­
sen har. Mitt svar kan tolkes slik at vi jobber i internasjo­
nale sammenhenger for å se på muligheten for ulike for­
mer for internasjonale finansieringsordninger for å øke
bistanden. Jeg vil gjerne komme tilbake til Stortinget med
en orientering når vi har kommet et stykke på vei, slik at
det er noe av substans å melde.
S p ø r s m å l 2
Svein Flåtten (H) [11:24:04]: Jeg har et spørsmål til
finansministeren:
«Finnmarkseiendommen er nå fritatt for merverdiav­
gift på jakt og fiske. Det betyr at staten konkurrerer med
private eiere av jakt­ og fiskerettigheter, men på 25 pst.
bedre betingelser. Unntak fra merverdiavgiftsregelverket
bør være meget godt begrunnet.
Mener statsråden at typen eierskap er en god begrun­
nelse for et unntak og for en slik forskjellsbehandling i
omsetning av jakt­ og fiskerettigheter, eller vil hun vurde­
re å fjerne all mva. på jakt og fiske?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:24:54]: Omsetning
av fiskekort og av jaktkort for småvilt­ og villreinjakt i
bygdeallmenninger, i statsallmenninger og på annen stat­
lig grunn blir etter forvaltningspraksis med hjemmel i
merverdiavgiftsloven § 70 ikke ilagt merverdiavgift. Dis­
se unntakene har i hovedsak vært basert på Justis­ og po­
litidepartementets lovavdelings vurdering av at retten til
jakt og fiske etter fjelloven er en allemannsrett som ikke
kan omsettes i merverdiavgiftsrettslig forstand.
De aktuelle bestemmelsene om jakt og fiske i finn­
marksloven er sammenlignbare med tilsvarende bestem­
melser i fjelloven. Det er av den grunn også gitt dispensa­
sjon for Finnmarkseiendommens omsetning av jakt­ og
fiskekort, noe som innebærer en videreføring av det tidli­
gere avgiftsregimet for slik omsetning i Finnmark.
Selv om det er uttrykkelig bestemt i loven at omsetning
av rett til jakt og fiske skal være merverdiavgiftspliktig, er
det etter forvaltningspraksis langt tilbake i tid etablert så
mange unntak fra dette utgangspunktet at merverdiav­
giftsplikten i dag hovedsakelig kun omfatter private
grunneiere -- noe spørsmålsstilleren er inne på i sitt spørs­
mål. Hele området merverdiavgift for omsetning av jakt­
og fiskekort trenger derfor en gjennomgang. En slik gjen­
nomgang vil imidlertid kreve en del ressurser og tid -- noe
vi pr. i dag ikke har prioritert.
G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Svein Flåtten (H) [11:26:34]: Takk for svaret. Jeg
vet ikke om jeg skal si at det er beroligende at man skal
foreta en gjennomgang.
Jeg velger å oppfatte svaret slik at man har tenkt å gjøre
noe med denne forskjellsbehandlingen. Og da vil jeg gjer­
ne peke på et par ganske sterke argumenter for at man bør
ta vekk forskjellen -- og frita det hele for merverdiavgift.
Det ene er at private bedrifter i stor utstrekning benytter
privat terreng. De har fradrag for merverdiavgift. Jeg har
forstått finansministeren slik at den sosiale siden av skat­
te­ og avgiftsbestemmelser er ganske viktig. Når bedrifter
får denne muligheten, kan det bety at det kanskje er de be­
drestilte i samfunnet som får en større sjanse til f.eks. jakt
og fiske.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:27:38]: Jeg ser de
problemstillingene som representanten Flåtten tar opp.
Det er egentlig et voldsomt press på å finne unntak fra
og lempninger i momssystemet, samtidig som momssys­
temet er en viktig del av finansieringen av vår velferds­
stat. Det er bakgrunnen for at finansministeren hver gang
noen tar opp et spørsmål om momssystemet, ikke kan si
at dette fikser vi et unntak for. Summen av det ville vært
milliarder i tapte inntekter, selv om det for så vidt er små
saker vi behandler hver gang.
Når jeg og departementet har kapasitet til det, skal vi
se nærmere på dette. Men representanten Flåtten kan ikke
av mitt svar utlede et løfte om at det vil bli momsfritak
også for private eiere.
Svein Flåtten (H) [11:28:37]: Erfaringer har lært
meg at man av det finansministeren sier i denne sal, ikke
veldig raskt skal utlede løfter.
Det er viktig å legge vekt på at jeg ikke snakker om å
gjøre et unntak. Jeg snakker om å fjerne et unntak, slik at
det blir likt for hele området. Jeg tror at det er ganske vik­
tig.
Jeg tror også at denne diskusjonen dreier seg om at i
bygdeallmenninger og i Finnmarkseiendommen er det
mer enn dekning for utgifter. Det er det til en viss grad
også når private omsetter. Først kommer dekningen av ut­
gifter, siden kommer profitten -- som finansministre ikke
alltid liker like godt, men den ligger der jo. Ved å fjerne
merverdiavgiften totalt tror jeg man også vil slippe denne
diskusjonen. Og det er faktisk en ganske viktig distink­
sjon.
Jeg oppfatter ikke svaret som et løfte, men jeg oppfat­
ter det i hvert fall som et løfte om å gå sterkt inn i saken
og virkelig se på misforholdet.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:29:44]: Denne saken
ligger ikke på toppen av min bunke på skrivebordet, men
jeg skal se videre på den.
Vi vil jo straks komme inn i nye, ulike avgrensnings­
områder når det gjelder momssystemet. Hvis det er slik at
folk som tjener godt på å leie ut privat jaktterreng, ikke

2007
1912 14. feb. -- Ordinær spørretime
skal betale moms, er det veldig lett også for andre grupper
som driver med annen type virksomhet, å påberope seg
samme begrunnelse for momsfritak. Det er bakgrunnen
for mitt svar.
Jeg er opptatt av at vi skal ha et så konsekvent moms­
system som mulig. Det er en viktig kilde til finansieringen
av velferdsstaten. Vi har allerede i dag problemer med
mange og uryddige unntak.
S p ø r s m å l 3
Peter Skovholt Gitmark (H) [11:30:42]: Jeg har føl­
gende spørsmål til finansministeren:
«Reorganisering av skatteetaten har medført en rekke
forslag til endringer i ligningsloven. Forenklet vedtaks­
form, noe som i realiteten er kun vedtak uten begrunnelse,
gjøres langt mer utbredt.
Mener statsråden at det er i tråd med god service og
åpenhet i forvaltningen at vedtak gjort av skattekontoret
ikke skal begrunnes?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:31:19]: Det arbei­
des hele tiden med å utvikle tiltak som gjør skattyternes
kontakt med skatteetaten enklere og mer brukervennlig,
og etatens arbeid mer effektivt. Reglene om forenklet ved­
taksform er et slikt tiltak.
Reglene om forenklet vedtaksform ble innført i 2004
og har hittil vært begrenset til å gjelde ved de særskilte
reglene om ligning av næringsdrivende. Hensynene bak
disse reglene var i hovedsak å utnytte ressursene på lig­
ningskontorene på en mer effektiv og rasjonell måte og å
øke kvaliteten på ligningen for næringsdrivende. I forbin­
delse med omorganiseringen av skatteetaten ble reglene
utvidet til også å gjelde alle skattytere. Utvidelsen har
sammenheng med de øvrige endringene i klage­ og
nemndsystemet.
Den forenklede vedtaksformen innebærer et unntak fra
den generelle regelen om at vedtak om endring av ligning
skal begrunnes. Den kan bare benyttes når skattyter ikke
har kommet med innsigelser til varsel om endring eller
når skattyters klage fullt ut tas til følge.
Når ligningsmyndighetene tar en sak opp til endring på
annen måte enn etter klage fra skattyter, skal skattyteren
varsles. Varselet skal angi de endringer ligningskontoret
ønsker å foreta, og begrunnelsen for dette. Dersom skatt­
yteren ikke har innsigelser til varselet om endring, kan
ligningsmyndighetene bruke den forenklede vedtaksfor­
men. I disse tilfellene er det ikke nødvendig med begrun­
nelse, fordi begrunnelsen allerede er gitt i varselet som
skattyter ikke har hatt innsigelser til.
Ligningsmyndighetene kan også benytte den forenkle­
de vedtaksformen i endringssak etter klage fra skattyte­
ren. Forutsetningen er at skattyterens klage fullt ut tas til
følge. Heller ikke i disse tilfellene vil det være behov for
at ligningsmyndighetene begrunner vedtaket.
Når skattyters klage ikke tas til følge, eller når skatt­
yter har innsigelser til varsel om endring, skal lignings­
myndighetene fatte begrunnet vedtak.
Når ligningsmyndighetene bruker forenklet vedtaks­
form, vil skattyter alltid bli lignet i samsvar med klagen
eller varselet. Skattyter vil likevel ha adgang til å påklage
ligningsmyndighetenes endringsvedtak. Slik klage be­
handles i dag av overligningsnemnda, og vil bli behandlet
av skatteklagenemnda når de nye reglene trer i kraft. Ved­
tak fattet av disse nemndene vil alltid være begrunnet.
Etter min mening er reglene om forenklet vedtaksform
i tråd med ønsket om god service og åpenhet i forvaltnin­
gen. Skattyter får den samme informasjon om grunnlaget
for endringen av ligningen som når det fattes et begrunnet
vedtak. I tillegg kan endringene gjennomføres raskere,
noe som ofte øker skattyters forutberegnelighet.
Peter Skovholt Gitmark (H) [11:34:15]: Jeg takker
statsråden for svaret.
Det har kommet flere tilbakemeldinger, bl.a. fra en
som karakteriserer seg som menig likningsfunksjonær.
Jeg har fått følgende mail fra vedkommende:
«Å skrive et slikt kort og informativt vedtak tar
åpenbart ikke lang tid. Likevel har noen tydeligvis fått
det for seg at det er en veldig ressurskrevende hand­
ling. Etter mitt skjønn burde det være en åpenbar ser­
vicehandling for ethvert forvaltningsorgan at en be­
krefter å ha mottatt en henvendelse fra publikum, og
hva resultatet blir -- uansett om det er snakk om fullt
medhold eller ikke.»
For Høyre, og jeg vil tro også for finansministeren, er
det om å gjøre å ha en offentlig forvaltning som er så ser­
viceinnstilt som overhodet mulig, som gir best mulig re­
sultater ut fra de spørsmål som kommer, og ikke minst så
korrekte resultater som overhodet mulig.
Hvis enkelte likningsfunksjonærer mener det er på sin
plass med en begrunnelse, burde man da, slik finansminis­
teren ser det, ha mulighet til også å komme med en ekstra
tilleggskommentar, selv om man i utgangspunktet er plik­
tig til å bruke såkalt forenklet vedtaksform?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:35:37]: Vi er i en
situasjon der skattemyndighetene er blant de offentlige
etater som får best skussmål av forbrukerne og skattyter­
ne. Det er veldig gledelig. Det betyr at de har lagt seg
enormt i selen for å være i front når det gjelder forenklin­
ger, når det gjelder muligheter for elektronisk å melde til­
bake på selvangivelsen, sende SMS osv. Vi gjør mange
forbedringer i den retning. Det er selvfølgelig også for å
ha en effektiv behandling av sakene.
Jeg har ikke oppfattet at det har vært en storm av inn­
sigelser fra ligningsfunksjonærer når det gjelder den må­
ten vi behandler dette på. Jeg har også oppfattet at den in­
formasjonen som skattyterne får, er tilstrekkelig. Hvis det
er mange henvendelser angående dette, kan vi gjerne fore­
ta en undersøkelse. Men jeg synes kanskje ikke vi skal
gjennomføre store endringer i dagens praksis fordi repre­
sentanten Skovholt Gitmark har fått en mail.
Peter Skovholt Gitmark (H) [11:36:45]: Jeg er til­
freds med svaret. Jeg vil overbringe statsråden den nød­
vendige informasjon, slik at hun kan se på det videre.

14. feb. -- Ordinær spørretime 1913
2007
Statsråd Kristin Halvorsen [11:36:53]: Da sier vi
det!
S p ø r s m å l 4
Fra representanten Bent Høie til kommunal­ og regio­
nalministeren:
«Statsråden har ved flere anledninger, blant annet i
Stortinget 14. desember 2006, påstått at det med Høyres
modell med to nivåer vil bli 3 300 færre lokalpolitikere i
Norge.
Hva i Høyres program eller forslag i Stortinget bygger
statsråden en slik beregning på?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt.
S p ø r s m å l 5
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Per­Kristian Foss til utenriksministeren, vil bli tatt opp av
representanten Martin Engeset.
Martin Engeset (H) [11:37:28]: Jeg vil få stille føl­
gende spørsmål til utenriksministeren:
«Hvordan kan Regjeringen bidra til å sikre kurderleder
Abdullah Öcalan rettergang og soningsforhold som er i
tråd med Europarådets konvensjoner og Menneskerettig­
hetsdomstolens avgjørelser?»
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:37:54]: I lik­
het med representanten er Regjeringen opptatt av å bidra
til å sikre kurderleder Abdullah Öcalan rettergang og so­
ningsforhold som er i tråd mer Europarådets konvensjo­
ner og Menneskerettsdomstolens avgjørelser. Dette gjør
vi ikke minst gjennom vår deltakelse i de aktuelle organer
i Europarådet. Europarådets Anti­torturkomite, CPT, har
jevnlig kontakt med tyrkiske myndigheter, også vedrøren­
de Öcalan. Norges delegasjon til Europarådet følger dette
arbeidet, både i kontakt med sekretariatet for CPT og når
CPT deltar i Ministerkomiteens møter for å redegjøre for
sitt arbeid.
Norge vil i dette arbeidet fortsatt bidra til å sikre at
Öcalans soningsforhold er i tråd med Europarådets kon­
vensjoner.
Jeg kan overfor representanten gi litt mer bakgrunn for
denne saken. Den europeiske menneskerettsdomstolen
avsa dom i saken Öcalan mot Tyrkia den 12. mai 2005.
Tyrkia ble dømt for en rekke brudd på Den europeiske
menneskerettskonvensjonen. Domstolen fastslo bl.a. at
Öcalan ikke ble dømt av en uavhengig og upartisk dom­
stol, og at rettergangen ikke var rettferdig.
Europarådets ministerkomite fører tilsyn med statenes
etterlevelse av dommer avsagt av Menneskerettsdomsto­
len. Öcalan­saken har stått på dagsordenen på hvert eneste
tilsynsmøte siden juli 2005. Man har konstatert at Tyrkia
har truffet en rekke generelle tiltak for å unngå tilsvarende
konvensjonsbrudd for framtiden. Blant annet ble det slutt
på deltakelse av militære dommere i straffesaker i Tyrkia
i 1999, og det ble vedtatt en ny straffeprosesslov i 2005
med styrkede rettigheter for den tiltalte. Tyrkia avskaffet
dødsstraffen i 2001.
Når det gjelder individuelle tiltak, har en tyrkisk anke­
domstol vurdert Öcalans begjæring om gjenopptakelse av
straffesaken, men avslått denne under henvisning til at en
ny sak ikke ville ha ført til et annet resultat. Etter Menne­
skerettsdomstolens praksis foreligger det ikke et ubetin­
get krav om gjenopptakelse av en straffesak, selv om ret­
tergangen ikke har vært rettferdig. Det må foretas en indi­
viduell vurdering i hver enkelt sak. Slik er det for øvrig
også etter norsk rett. I dette tilfellet har Ministerkomiteen
akseptert den tyrkiske rettsavgjørelsen.
Ettersom Tyrkia nå anses å ha truffet de nødvendige til­
tak for å etterleve Öcalan­dommen fra 2005, avsluttet Mi­
nisterkomiteen behandlingen av saken på sitt tilsynsmøte
i går, den 13. februar. Sluttresolusjonen ble vedtatt uten
avstemning.
Öcalans advokater er imidlertid ikke fornøyd med be­
handlingen av gjenopptakelsesbegjæringen, og har nylig
sendt en ny klage til Menneskerettsdomstolen om dette.
Når det gjelder Öcalans soningsforhold, ble disse ikke
ansett i strid med Den europeiske menneskerettskonven­
sjonen i dommen som ble avsagt av Menneskerettsdom­
stolen i 2005. Europarådets Anti­torturkomite, CPT, har
avlagt tre besøk hos Öcalan og fører en løpende dialog
med tyrkiske myndigheter om hans soningsforhold. Ko­
miteen arbeider bl.a. for at hans slektninger og advokater
skal få bedre tilgang til fengslet.
Martin Engeset (H) [11:41:10]: Jeg takker utenriks­
ministeren for svaret.
Det er jo slik at den norske delegasjonen til Europarå­
det har engasjert seg ganske mye i denne saken. Det er
også bakgrunnen for at Per­Kristian Foss har reist dette
spørsmålet til utenriksministeren som han i går bad meg
om å fremføre på hans vegne, siden han ikke hadde anled­
ning selv. Jeg kjenner også saken fra forrige periode, da
jeg hadde gleden av å være med i delegasjonen til Euro­
parådet. Men den nåværende delegasjonen til Europarå­
det har jo bl.a. gjennom brev til den tyrkiske ambassadø­
ren i Norge og også til Europarådets såkalte Anti­tortur­
komite, CPT, tatt opp soningsforholdene for Öcalan. Jeg
har forstått det slik at Ministerkomiteen i går konkluderte
i forhold til gjenopptakelsessaken, og utenriksministeren
var jo inne på det i sitt svar. Var det slik at dette ble avgjort
uten avstemning? Eller i tilfelle: Hva var Utenriksdepar­
tementets instruks til den norske ambassadør i sakens an­
ledning?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:42:23]:
Nei, det er altså slik at når det gjelder den vurderingen
som er gjort opp mot hva Tyrkia forplikter seg til å gjøre,
nemlig å treffe de nødvendige tiltak for å etterleve denne
dommen, har Ministerkomiteen behandlet saken på sitt
tilsynsmøte. I en slik situasjon er det, så vidt jeg vet, slik
at man vedtar resolusjonen uten avstemning. Jeg er ikke
kjent med at det er disputter rundt det.
Men la meg få lov til å understreke at jeg tror at den
oppmerksomhet som parlamentarikere fra andre euro­

2007
1914 14. feb. -- Ordinær spørretime
peiske land viser i denne saken kontinuerlig, er viktig, og
erfaring viser jo at fokusering på individuelle saker har
betydning, også i denne saken. Her er det jo en høyt pro­
filert person som det er interesse for litt bredere, men fo­
kusering på hans situasjon har også betydning for andre
fangers situasjon. Så jeg kan forsikre representanten om
-- og håper han bringer det videre til representanten Foss --
at vi fortløpende kommer til å følge denne saken bilate­
ralt. Men vi har erfaring for at det i tillegg til det er viktig
å holde dem levende i de internasjonale multilaterale fora
der vi deltar.
Martin Engeset (H) [11:43:26]: Det er jeg glad for
at utenriksministeren understreker.
Det er slik at denne saken også reiser et større spørs­
mål, nemlig om den kurdiske minoritet i Tyrkia sin stil­
ling totalt sett. Og det er jo ikke et helt uvesentlig spørs­
mål knyttet til Tyrkias eventuelle medlemskap i EU. Det
er for så vidt en diskusjon vi som ikke­medlemsland ikke
får gleden av å være med på, men det reiser veldig viktige
spørsmål. Så jeg håper og tror at den norske delegasjonen
til Europarådet kommer til å være opptatt av disse spørs­
mål fremover.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:44:08]:
Jeg vil bare understreke at Norge støtter flere menneske­
rettighetsprosjekter i Tyrkia der også kurdere er målgrup­
pe. Det er en gruppe som fortjener oppmerksomhet for å
ivareta sine rettigheter.
Jeg vil, som representanten, understreke at Tyrkias
rolle som brobygger -- geografisk, kulturelt og i mange
andre sammenhenger -- er av stor betydning. Da er det
viktig at vi også har i fokus minoritetsgrupper som dette.
Det vil vi gjøre. Men jeg tror også det er viktig, som re­
presentanten sier, at hovedaktøren her faktisk er én der
vi ikke har en framtredende rolle, nemlig EU. Det EU
gjør i forhold til integrasjon i retning av Tyrkia, tror jeg
er et av de største politiske temaer vi står overfor i Euro­
pa i dag.
Vi vil i alle fall gjøre det vi kan gjennom bilateral dia­
log og gjennom de fora vi er med i, slik vi er i Europarå­
det.
S p ø r s m å l 6
Per Roar Bredvold (FrP) [11:45:16]: Jeg ønsker å
stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:
«Ferdigstillelsen av Rena tekniske verksted i Hedmark
har latt vente på seg i flere år, til stor frustrasjon for bru­
kerne. Det har i den senere tid kommet positive signaler
om at nødvendige økonomiske midler vil komme i år.
Kan statsråden bekrefte dette, samt angi når verkstedet
vil være ferdig utbygget og klargjort til bruk?»
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:45:47]:
Prosjekt for teknisk verksted på Rena ble vedtatt av Stor­
tinget ved behandlingen av Forsvarets investeringspropo­
sisjon våren 2003. Prosjektet skulle dekke behovet for økt
verkstedkapasitet i Østerdalen, som en følge av de vedtak
som lå til grunn for omorganiseringen av Forsvaret i peri­
oden 2002--2005.
Underveis i gjennomføringen av prosjektet ble det,
som et tiltak for å holde prosjektets kostnadsramme, be­
sluttet å ikke ferdigstille den ene av de to verkstedfløyene.
Denne skulle heller inntil videre benyttes som et frostfritt
lager. Verkstedbygget ble tatt i bruk i januar 2005.
På bakgrunn av innmeldt behov fra Forsvarets lo­
gistikkorganisasjon gav Forsvarsvarsdepartementet i de­
sember 2006 Forsvarsbygg i oppdrag å utarbeide et for­
prosjekt om ferdigstillelse av Rena tekniske verksted. Her
vil alternative løsninger, kostnader og tidsrammer for pro­
sjektet klarlegges. Forprosjektet skal etter planen frem­
mes for departementet i mai 2007, altså i vår.
Jeg ønsker imidlertid at forprosjektet skal ses i sam­
menheng med oppdraget som er gitt til Forsvarets lo­
gistikkorganisasjon om å gjennomføre tiltak for å effekti­
visere vedlikeholdsvirksomheten. Stortinget ble i bud­
sjettproposisjonen for 2007 orientert om at Forsvarets lo­
gistikkorganisasjon skal gjennomføre slike tiltak.
Forsvarets logistikkorganisasjon er gitt i oppdrag å ut­
arbeide en plan for interneffektivisering av bl.a. verksted­
kapasitetene, og vil levere en anbefaling om dette før
sommeren. Formålet er å optimalisere verksteddriften
gjennom rasjonell drift og utnyttelse av synergier mellom
de ulike verkstedene.
Når forprosjektet og Forsvarets logistikkorganisasjons
plan for interneffektivisering foreligger før sommeren, vil
departementet ta stilling til en eventuell ferdigstillelse av
Rena tekniske verksted.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:47:53]: Jeg takker
statsråden for svaret og oppsummeringen og historikken
på verkstedet.
Det er synd at ikke den siste delen av verkstedet ble
klargjort og er i bruk, slik det burde vært. Da det ble ut­
bygd -- for å si det slik -- men ikke ferdigstilt, manglet det
ca. 50 mill. kr på å bli ferdigstilt. I dag vil det vel koste
noe mer, dessverre.
Jeg legger også merke til at statsråden i sin orientering
ikke lover at verkstedet skal bli ferdigstilt som verksted, i
hvert fall tolket ikke jeg det av orienteringen, men at vi må
vente til mai for å høre hva departementet mener om dette,
på grunnlag av undersøkelser og det som foregår nå. Det
er i hvert fall ingen tvil om at det er et stort, stort behov
for at denne verkstedhallen på ca. 5 000 m 2 skal bli fer­
digstilt. I dag jobber det 79 mennesker på verkstedet. Det
er ikke den minste tvil om at en har kapasitet til å gjøre
mer hvis hallen hadde vært ferdig, og man kunne hatt
15--20 mennesker til, for så stor etterspørsel er det etter
den kapasiteten der oppe.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:49:01]:
Jeg er kjent med at det på de fleste av Forsvarets verkste­
der er mye arbeid nå for tiden. Likevel er det slik at når vi
skal bygge ut noe nytt, slik som her, må vi være helt sikre
på at det er dét vi trenger, og at det vil være den riktige res­
sursbruken. Men som sagt, det er igangsatt et forprosjekt.
Det vil være ferdig i mai i år, og så velger jeg å avvente

14. feb. -- Ordinær spørretime 1915
2007
det og se resultatet av det. Jeg synes også det er viktig at
vi ser verkstedet og behovet for verkstedkapasitet i sam­
menheng med de andre verkstedene som er relatert til det­
te, bl.a. på Elverum.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:49:48]: Jeg takker
statsråden nok en gang for svaret, og jeg registrerer at
statsråden avventer dette forprosjektet.
Slik verkstedene drives på Rena nå, koster det ca.
5 mill. kr mer pr. år å drive dem kontra det å gjøre ferdig
den hallen som vi mangler, slik at man på alle måter kan
være mer ressurseffektive. I dag kjøres det materiell fra
Rena som kun skal på en firetimers service -- jeg tenker da
på Scania og Mercedes Geländewagen -- til Lillehammer.
Det er ganske langt å kjøre den strekningen, og man kaster
bort mye tid. I tillegg kjører man Leopard­vogner fra
Rena til Rinnleiret i Trøndelag på verkstedet der. Det kan
heller ikke være særlig ressurseffektivt. Det er derfor mye
som tilsier at vi bør bygge ut denne hallen på 5 000 m 2 .
Slik det fungerer i dag, er det mye dyrere drift der oppe.
Vi har kanskje verdens dyreste kaldtlager. Det er ikke For­
svaret verdig.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:50:49]:
Jeg deler representanten Bredvolds oppfatning at vi må
drive verkstedene våre på en optimal måte for Forsvaret,
slik at vi bruker ressursene våre på en best mulig måte.
Men det er også nettopp derfor jeg har bedt om at dette
forprosjektet blir ferdig og forelagt meg, og at jeg også får
se resultatene av interneffektiviseringen. For her er vi også
nødt til å se de ulike verkstedene i sammenheng, med det
klare mål for øye at det skal være best mulig for Forsvaret.
S p ø r s m å l 7
Fra representanten Odd Einar Dørum til miljøvern­
ministeren:
«Fylkesmannen i Akershus har gitt Frogn kommune
anledning til å åpne opp for næringsutvikling i et område
på i alt 825 dekar i Nordskog, et sammenhengende og
foreløpig urørt grøntareal i den kommunen i Akershus
som har minst friareal per innbygger.
Vil statsråden være villig til å ta et skritt for å sikre det
omtalte grøntarealet, og i stedet tillate næringsutvikling
på steinfyllingen ved E6 på Horgen?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt.
Spørsmål 8 vil bli besvart etter spørsmål 25.
Vi går da til spørsmål 26.
S p ø r s m å l 2 6
Øyvind Halleraker (H) [11:52:02]: Jeg har et spørs­
mål til fiskeri­ og kystministeren:
«Etter «Server»­forliset utenfor Fedje er det fremkom­
met opplysninger om at Kystverket ikke tok noe initiativ
for å få lenser og fartøysassistanse fra Mongstad og andre
tilgjengelige ressurser. Dette er oppsiktsvekkende når
Kystverket selv har brukt helhetsargumentasjonen i sam­
menheng med flytting av hoveddepot fra Fedje til Florø.
Det forutsettes at tilgjengelig beredskap utnyttes, at Kyst­
verket aktivt benytter sivilt utstyr og materiell de kan dis­
ponere over.
Kan statsråden svare på hvorfor dette ikke ble gjort?»
Statsråd Dag Terje Andersen [11:52:46]: Den
norske oljevernberedskapen bygger på en effektiv og hel­
hetlig bruk av samfunnets tilgjengelige ressurser og et
godt samarbeid mellom private, kommunale og statlige
aktører. Det er da heller ikke riktig at Kystverket ikke ut­
nyttet tilgjengelig beredskap eller ikke benyttet tilgjenge­
lige ressurser i området i forbindelse med «Server»­forli­
set. Kystverkets trafikksentral på Fedje, Fedje VTS, had­
de løpende kontakt med MS «Server» i minuttene før
grunnstøtingen kl. 18.25. Etter at grunnstøtingen var et
faktum, kontaktet Fedje VTS umiddelbart taubåtene «Ve­
lox» og «Audax». Begge er tilknyttet Stureterminalen, og
begge fartøyene har oljevernutstyr om bord, altså 250 me­
ter oljelense og en oljeopptaker hver. I tillegg ble slepebå­
ten «Belos» innkalt. Den er knyttet til Mongstadraffineri­
et. Kl. 18.52 nådde «Belos» fram til «Server», og
kl. 19.20 nådde «Velox» og «Audax» fram. I tillegg ble en
rekke andre fartøyer mobilisert inn av både Hovedred­
ningssentralen og Fedje VTS, bl.a. kystvaktfartøyene KV
«Ålesund», KV «Tromsø» og KV «Eigun», alle med
300 meter oljelenser og oljeopptakere om bord. Det første
av disse, KV «Tromsø», var ved Fedje ca. kl. 21.45.
Kl. 20.50 var hele mannskapet evakuert fra MS «Ser­
ver», og Kystverket overtok aksjonsledelsen fra Hoved­
redningssentralen. På dette tidspunktet var det fem far­
tøyer med oljevernutstyr ved eller underveis til havaristen
-- også som nevnt fra Statoil Mongstad og Hydro Sture.
Det var festet sleper om bord i «Server» fra TB «Belos».
TB «Baut», som også er tilknyttet Mongstadraffineriet,
var også i området. I tillegg var det lokale aksjonsappara­
tet, IUA Bergen region, varslet om hendelsen, og det var
opprettet kontakt med bergingskompetanse gjennom
Bukser og Berging, eieren av slepebåtene «Belos» og
«Baut».
Vanskelige værforhold og høye bølger under og etter
forliset av «Server» gjorde dessverre at mye av det til­
gjengelige oljevernmateriellet ikke umiddelbart kunne
benyttes fullt ut.
For å kartlegge mulige utslipp av olje ble det videre
leid inn helikopter med infrarødt kamera fra Norsk Hydro
for å detektere oljeutslipp. Dette fløy over området fra ca.
kl. 02.00--04.00.
Om kvelden den 12. januar ble det mobilisert mann­
skap og ressurser fra de statlige hoveddepotene på Ågot­
nes ved Bergen og på Hardbakke i Solund, samt ordinære
ferger til å frakte utstyret til Fedje­området. Til å etablere
beredskap og ringe inn forskipet med oljelenser på CCB
Ågotnes ble firmaet Maritim Miljøberedskap engasjert.
Operasjonen startet da forskipet ankom CCB kl. 10.00 på
morgenen den 13. januar. Kystverket og IUA Bergen har
god oversikt over ressursene ved Sture og Mongstad.
Både personell og utstyr derfra ble benyttet under aksjo­
nen. Både oljeopptakeren «Slurpen» og lenseopptakssys­

2007
1916 14. feb. -- Ordinær spørretime
temet Current Buster ble brukt underveis i aksjonen
sammen med personell i aksjonsledelsens operasjonsstab
i Bergen.
Som representanten Halleraker forstår, ble de tilgjen­
gelige ressurser i området benyttet under aksjonen.
Øyvind Halleraker (H) [11:55:54]: Jeg takker for
svaret. Alle er glade for at selve redningsaksjonen ved
dette forliset gikk bra.
Oljevernaksjonen gikk dessverre ikke like bra. Det
er en kjensgjerning at argumentet for å flytte stasjonen
til Florø var at Fedje­området var tilstrekkelig sikret på
grunn av den gode beredskapen i området. Da virker det
uforståelig at spesialskipet «Slurpen» lå ved Mongstad
i fire døgn før den ble rekvirert. Den mengde olje som
lokale folk meget prisverdig med kommunalt utstyr
greide å samle opp, anslått til ca. 30 tonn, gikk til spille
fordi man ikke fikk tilkalle tankbiler for å suge opp den
samlede oljen. Deretter sprengtes lensene, og oljen fløt
fritt igjen. Jeg kunne nevnt flere åpenbare feil og mang­
ler.
Er statsråden enig i at dette samlet er såpass alvorlig at
det er behov for en gransking av hele aksjonsforløpet, her­
under responsen fra Kystverket i Horten, og at rapporten
blir forelagt Stortinget?
Statsråd Dag Terje Andersen [11:57:08]: Det er
helt naturlig når en har hatt en slik katastrofe som dette, at
man har en skikkelig evaluering i ettertid. Det vil det selv­
følgelig bli her, med en grundig gjennomgang av hva som
ble gjort, og hva som kan gjøres bedre i framtiden.
Når representanten Halleraker nå nevner begrunnelsen
for å flytte hoveddepotet fra Fedje til Florø, var jo det en
beslutning som de partiene som nå sitter i regjering, aldri
var enige i. Det var representantens parti og de andre par­
tier i den foregående regjering som vurderte det på den
måten. Derfor har vi nå bestemt at vi kommer til å gjen­
opprette depotet på Fedje uten å ta bort depotet i Florø,
nettopp for å sikre beredskapen.
Når det så konkret gjelder «Slurpen» -- her må jeg selv­
følgelig ta alle forbehold fordi vi skal ha en skikkelig eva­
luering av aksjonen -- er i alle fall den informasjonen jeg
har mottatt så langt, at det er en båt som ikke er spesielt
sjødyktig i stor sjø. Som kjent var værforholdene veldig
vanskelige på Fedje da ulykken skjedde, og dagen etter
ulykken. Etter den informasjonen jeg har fått, ble «Slur­
pen» satt inn i bruk så snart forholdene tilsa at det var for­
svarlig og kunne gjøres med effektivitet.
Øyvind Halleraker (H) [11:58:23]: Jeg takker for
svaret og setter pris på at vi får en rapport om dette, som
vi må vurdere nærmere i alle detaljer.
Til Bergens Tidende den 15. januar uttalte statsråden at
han ville revurdere flyttingen av hoveddepotet tilbake til
Fedje hvis han fikk håndfaste bevis for at «Server»­ulyk­
ken ville blitt håndtert bedre dersom depotet fremdeles lå
på Fedje. Statsråden gikk i går inn for å flytte hoveddepo­
tet tilbake til Fedje, og det har min og Høyres fulle støtte.
Men kan ikke statsråden da konkludere med at heller
ikke han er tilfreds med hvordan redningsarbeidet og ak­
sjonen forløp?
Statsråd Dag Terje Andersen [11:59:08]: Først en
korreksjon: Det er hyggelig at Halleraker er fornøyd med
at depotet skal flyttes tilbake fra Florø til Fedje. Men det
skal ikke flyttes fra Florø til Fedje. Det Regjeringen har
sagt, er at vi skal bygge opp igjen depotet på Fedje, uten
å ta det bort i Florø. Jeg håper de kan gi sin støtte til det
også.
Når det gjelder om jeg er fornøyd med kvaliteten på
den aksjonen som ble gjennomført, må jeg komme tilbake
til det når vi har hatt en grundig gjennomgang. Vi er enige
om at det viktigste, som er å berge liv, fungerte utrolig ef­
fektivt med tanke på den værsituasjonen som var der bor­
te. Men det ligger nå olje i fjæresteinene flere steder på
Fedje og i kommunene rundt Fedje, og det sier seg selv at
det ikke har fungert godt nok når det gjelder å forhindre
det. Men det var altså spesielle værforhold, og vi skal gå
igjennom om det som kunne gjøres, ble gjort. Jeg er i
hvert fall sikker på at for befolkningen på Fedje vil trygg­
heten for eventuelle framtidige vanskelige situasjoner bli
bedre når vi får reetablert hoveddepotet der borte, og jeg
er glad for at vi er enige om det, til tross for at den forrige
regjeringen altså mente at det ikke var nødvendig.
Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 9.
S p ø r s m å l 9
Borghild Tenden (V) [12:00:31]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«Det har nå gått nesten to måneder siden raset i Hane­
kleivtunnelen. Statsråden har nedsatt en undersøkelses­
gruppe som skal klarlegge mulige årsaker og foreslå even­
tuelle forbedringstiltak.
Hva skjer i tunnelen nå, og hvilken fremdriftsplan ser
statsråden for seg i denne saken?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:01:08]: Som repre­
sentanten Tenden refererer i spørsmålet, har eg nedsett ei
ekstern undersøkingsgruppe som skal kartleggje årsaka til
raset og gjennomgå rutinane for planlegging, bygging,
sikring og vedlikehald. Gruppa skal òg føreslå forbetrin­
gar. Som det går fram av mandatet for gruppa frå 5. januar
i år, skal gruppa levere rapport med resultata frå arbeidet
sitt 15. februar 2007, altså i morgon. I tillegg har Statens
vegvesen nedsett ei eiga gruppe som skal sjå på gjeldande
retningsliner og praksis for planlegging, bygging, drift og
vedlikehald av vegtunnelar.
Arbeidet med å sikre tunnelane er i full gang. Det er
selskapet Mesta som utfører arbeidet i søndre løp. I det
nordre tunnelløpet, som ein òg kom til måtte tillegg­
sikrast, er òg arbeidet kome i gang. Der er det selskapet
Veidekke som utfører arbeidet.
Geologane som arbeider med å kartleggje berget i dei
to tunnelane, har òg oppdaga andre soner som ein må vur­
dere å sikre samstundes med at tunnelane er stengde. Ein

14. feb. -- Ordinær spørretime 1917
2007
kan difor i dag ikkje gje eit sikkert tidspunkt for når alt ar­
beidet kan vere avslutta. Det må ein kome tilbake til når
ein har konkludert etter at geologane har gjort ferdig ar­
beidet sitt.
Eg tek sikte på å gje ei nærare orientering til Stortinget
om raset i Hanekleivtunnelen i samleproposisjonen i sam­
band med revidert nasjonalbudsjett, slik eg òg har varsla i
brev til Stortingets transport­ og kommunikasjonskomite
26. januar 2007.
Borghild Tenden (V) [12:02:39]: Jeg takker statsrå­
den for svaret. Bakgrunnen for spørsmålet er at trafikanter
som til vanlig bruker Hanekleivtunnelen, er svært bekym­
ret for den avlastningsveien som nå brukes, en avlast­
ningsvei som er svært trafikkfarlig. Jeg lurer på om det er
mulig å bli ferdig til fellesferien starter, og om statsråden
vil jobbe så raskt som mulig for å få dette til.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:03:17]: Det er nok
ikkje statsråden dette er avhengig av, for å seie det slik.
Mandatet er gjeve, jobben er ein i gang med. Eg trur re­
presentanten Tenden vil vere samd med meg i at no er det
viktig at tunnelen vert skikkeleg sikra, og at ein ikkje risi­
kerer at press på tida, anten det gjeld påskeferie eller som­
marferie, skal bidra til at ein ikkje gjer jobben godt nok.
Det eg er oppteken av å sjå til, er at det vert ei forsvarleg
sikring. Når det er sagt, er eg sjølvsagt òg oppteken av at
perioden med stenging av tunnelen ikkje skal verte ein
einaste dag lengre enn nødvendig, men han må verte så
lang at alt arbeidet vert gjort forsvarleg.
Borghild Tenden (V) [12:04:05]: Jeg takker igjen
statsråden for svaret.
I etterkant av raset i Hanekleivtunnelen foreslo Høyre
og Venstre å opprette et frittstående veitilsyn. Flertalls­
konstellasjonen på Stortinget ville dessverre ikke behand­
le dette, men ville avvente rapporten som kommer i mor­
gen. Tanken med et frittstående veitilsyn ble utløst av ra­
set i tunnelen, men for Venstre er prinsippet om makt­
spredning vel så viktig -- det å ha et veitilsyn på lik linje
med andre frittstående tilsyn innenfor samferdselssekto­
ren.
Er statsråden enig med Venstre i prinsippet om
maktspredning, og vil hun gjennomføre dette også innen
veisektoren?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:04:53]: Spørsmå­
let om eit eige trafikktilsyn har jo kome opp i kjølvatnet
av hendingane i Hanekleivtunnelen. Me veit ikkje pr. i
dag om eit trafikktilsyn ville betydd noko som helst frå
eller til i denne tunnelen. Det får me kanskje svar på i
morgon, kanskje ikkje. Det får me no sjå.
Sjølvsagt er prinsippet om maktspreiing som represen­
tanten Tenden viser til, viktig, men i samferdselssektoren
er det òg viktig å sjå på korleis me nyttar dei til kvar tid
tilgjengelege ressursane på ein best mogleg måte, slik at
me får mest mogleg tryggleik og mest mogleg veg igjen
for pengane. Heile den problematikken ynskjer eg å sjå på
etter at eg har fått rapporten frå ekspertgruppa, og så får
me kome tilbake til eit eventuelt frittståande vegtilsyn sei­
nare.
S p ø r s m å l 1 0
Eirin Faldet (A) [12:06:06]: Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«Det har kommet mange henvendelser om dårlig
strøing og vedlikehold på såpeglatte og sporete veger i
Hedmark og Oppland. Vegstandarden varierer som et re­
sultat av at det er flere entreprenører som har fått anbud på
vedlikeholdet.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre gode og trygge kjø­
reforhold om vinteren?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:06:35]: Drifta av
riks­ og fylkesvegnettet vert gjennomførd med basis i dei
såkalla funksjonskontraktane som ein inngår med private
entreprenørar etter konkurranseutsetjing. Kontraktane har
ei lengd på inntil fem år, og det er 13 slike kontraktar i
Hedmark og Oppland, som omfattar 3 600 km riksveg og
4 600 km fylkesveg.
Fyrste del av vinteren 2006/2007 har vore svært mild,
og i Hedmark og Oppland har det vore mange og hyppige
vekslingar mellom varmegrader og kuldegrader, ofte
kombinert med nedbør. Dette har tidvis medført glatte ve­
gar og vanskelege køyreforhold i begge fylka. Vegane
som har vore salta, har hatt tilfredsstillande standard, men
Statens vegvesen har fått mykje kritikk for sein og util­
strekkeleg strøing på vegnettet der det har vore bruka
sand.
Under slike vêrforhold kan det verte glatt over heile
vegnettet samstundes. Entreprenørane skal begynne å strø
med ein gong det vert glatt, og kontraktane seier kor man­
ge timar dei har for å fullføre arbeidet. For riksvegane i
Hedmark og Oppland gjeld same standard som for riksve­
gar generelt, medan det for fylkesvegane er gitt lokale
standardar som er tilpassa kor viktige vegane er.
Statens vegvesen tek stikkprøver for å kontrollere at ei­
genkontrollen til entreprenøren fungerer. Funksjonskon­
traktane er krevjande å følgje opp for begge partar, både
på grunn av funksjonskrava og lengda på vegnettet.
Stikkprøver tekne i haust og i vinter har ikkje avdekt
mange tilfelle der entreprenøren ikkje har utført arbeidet
innan tidsfristen. Men det er avdekt ein for stor del tilfelle
der entreprenøren har vore seint ute med å begynne arbei­
det. Dette har Statens vegvesen gripe fatt i, og dei er no i
kritisk dialog med dei aktuelle aktørane. Det har òg vore
gjennomført trekk i utbetalingane til entreprenørar som
følgje av manglande oppfylling av kontraktane.
Arbeid med å revidere vedlikehaldsstandarden er sett i
gang og vert gjennomført i løpet av eit års tid. Ny vedli­
kehaldsstandard vil verte innarbeidd i kontraktane etter
kvart som dei vert fornya, og er såleis eit langsiktig tiltak.
Statens vegvesen vil vurdere skjerpa tiltak overfor en­
treprenørane som kan føre til meir rettidig oppfylling av
kontraktane. Dette kan innebere auka innsats på stikkprø­
ver, oppfølging av eigenkontrollen hos entreprenørane og
å sørgje for at dei faktisk nyttar dei hjelpemidla Vegvese­

2007
1918 14. feb. -- Ordinær spørretime
net har stilt til disposisjon, slik som vêrradar og klimasta­
sjonar.
Eirin Faldet (A) [12:09:07]: Jeg takker statsråden
for et positivt svar. Jeg er glad for at statsråden tar tak i
dette, og at skjerpet kontroll blir et hovedsatsingsområde
i tiden framover.
Det som oppleves, er at en tar altfor store hensyn til
årsdøgnstrafikk istedenfor å rykke raskt ut og gjøre veien
sikker for trafikkantene. Slik det oppleves nå, er brøytero­
dene for lange. Dette er for å spare antall brøytebiler, og
dermed kostnader. Ved store snøfall blir det problemer,
bl.a. på grunn av manglende kapasitet.
Byggherren, som er Statens vegvesen, har ansvaret, og
det må de faktisk ha. Det vi er redde for, er at kravene i
anbudspapirene er såpass løselige at det ikke er lønnsomt
å rykke ut for å sikre veivedlikeholdet når det f.eks. kom­
mer snø. Det er vær­ og føreforhold det må tas mest hen­
syn til, ikke hvordan det ligger an med kontrakten.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:10:23]: Eg er heilt
samd med representanten Eirin Faldet i det ho seier. Men
det er jo slik at i dei funksjonskontraktane som no er inn­
gåtte, der varierer frist og ferdiggjering mellom ein og fire
timar. På dei mest lågtrafikkerte fylkesvegane i Oppland
er fristen opptil seks timar. Den er sett av fylket. Tilsva­
rande vegar i Hedmark skal berre strøast når det ikkje er
framkomeleg for vinterskodde bilar, så der må sjølvsagt
fylkeskommunen sjå på det.
Statens vegvesen Region øst nytta fyrste halvår 2006
278 årsverk til stikkprøvekontroll av 1 300 km veg i Hed­
mark og Oppland. Det resulterte faktisk i 59 tilfelle der
entreprenørar fekk trekk i utbetalingane som følgje av
stikkprøvekontroll. Så det er klart at kontrollane er vikti­
ge, og dei verkar. Det er kanskje økonomiske trekk som
vert det viktigaste verkemiddelet på kort sikt, og så må me
leggje til rette for betre funksjonskontraktar på lang sikt.
Eirin Faldet (A) [12:11:41]: Veivedlikeholdet er
privatisert så mye at ansvaret på en måte blir pulverisert,
og vi er jo veldig skeptiske til alle disse private kontrak­
tene.
Jeg har lyst til å spørre statsråden om hun vil legge til
rette for at oppdragsgiveren kan gjennomføre god kvalitet
på vintervedlikeholdet. Vil statsråden gå igjennom alle
anbudspapirene, slik at vi får lik standard i hele landet, og
at det til enhver tid tas hensyn til de lokale vær­ og føre­
forholdene? Og: Vil hun gå igjennom hele anbudssyste­
met og se om dette er det riktige og det beste for trafikan­
tene?
Det er skummelt når bussjåfører ikke tør kjøre skole­
barna til skolen. Derfor må vi gå igjennom hele systemet
for at vi skal sikre trafikantene. Vi kan gjerne ha kontrol­
ler, men vi må ha så sterke incitamenter at det blir gjort
noe, og at brøytebilen kan nå fram så fort som mulig.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:12:57]: Som eg sa
i mitt hovudsvar, er det lik standard som er lagt til grunn i
heile landet, så standarden skal ikkje variere frå fylke til
fylke. Det som kan variere i periodar, er sjølvsagt vêr­ og
føreforhold.
Eg legg ikkje skjul på at statsråden òg kan vere kritisk
til funksjonskontraktane. Eg får altfor mange rapportar
inn om for dårleg brøyting, frå mange delar av landet -- òg
frå Hedmark -- noko representanten har teke opp i dag.
Det har resultert i at Statens vegvesen no går igjennom
funksjonskontraktane. Dei har eit arbeid på gang -- som eg
sa, skal det vere avslutta innan eit år -- med å forbetre
funksjonskontraktane som gjeld vedlikehald av vegnettet.
Eg trur at det er eit viktig arbeid, og eg håpar at det skal
medverke til at me skal få ein betre standard på vegvedli­
kehaldet vinterstid rundt om i landet, òg i Hedmark.
S p ø r s m å l 1 1
Thore A. Nistad (FrP) [12:14:09]: Jeg vil få lov til å
stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«Anbud på Gjøvikbanen har vært en suksess og tra­
fikkøkningen fra høsten 2005 til høsten 2006 har vært me­
get stor. I gjennomsnitt var økningen på 15 pst., og det vi­
ser at anbud og satsingen på Gjøvikbanen har fungert.
Vil statsråden medvirke til at Gjøvikbanen ytterligere
kan forbedres med bl.a. krysningsspor, strømforsyning
m.m. slik at kjøretiden kan kortes ned?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:14:41]: Oppleg­
get for betring av togtilbodet på Gjøvikbana har vore vel­
lukka. I rammeavtala som staten no har inngått med NSB
for dei neste fira åra, har vi framforhandla eit driftsopp­
legg med stive ruter gjennom heile dagen òg for andre
jernbanestrekningar, tilsvarande driftsopplegget som
gjeld for Gjøvikbana.
Hovudutfordringane for ei ytterlegare betring av togtil­
bodet på Gjøvikbana ligg i jernbaneinfrastrukturen. Eit
nytt kryssingsspor eller forlenging av kryssingsspor
mellom Grefsen og Roa er ynskjeleg for å redusere reise­
tida og auke kapasiteten både for godstrafikken mot Ber­
gensbana og persontrafikken mot Gjøvik. Det ligg ikkje
inne planar om utbygging av eit slikt kryssingsspor i Jern­
baneverket sitt handlingsprogram for NTP­perioden
2006--2009. Etter påtrykk frå ordføraren i Nittedal og i lys
av kapasitetsutfordringane for godstrafikken på Gjøvik­
bana mellom Oslo og Roa har eg likevel bede Jernbane­
verket føreta ei særskilt vurdering av behovet for eit krys­
singsspor ved Jenserud.
Etter Jernbaneverket si vurdering er dagens straumfor­
syning god nok til gjeldande togtilbod. Jernbaneverket
samarbeider òg gjennom Jernbaneforum Gjøvikbanen
med Oppland fylkeskommune og kommunane langs bana
om kortsiktige tiltak som omfattar oppgradering av stasjo­
nar, knutepunktutvikling og betre koordinering mellom
buss og tog samt innfartsparkering.
Gjennomsnittleg reisetid på strekninga mellom Oslo
og Gjøvik er i dag om lag to timar. For å oppnå ei reise­
tidsinnkorting med om lag 30 minutt, er det nødvendig
med ei omfattande oppgradering av bana, medrekna
straumforsyninga. Konkrete tiltaksplanar vil verte vurder­
te i samband med arbeidet med rulleringa av Nasjonal

14. feb. -- Ordinær spørretime 1919
2007
transportplan for perioden 2010--2019 med tilhøyrande
handlingsprogram frå Jernbaneverket. Stortingsmeldinga
om Nasjonal transportplan 2010--2019 skal etter planen
leggjast fram for Stortinget i slutten av 2008.
Thore A. Nistad (FrP) [12:16:44]: Jeg takker for
svaret. Jeg er veldig fornøyd med at statsråden vil gripe
fatt i dette.
Enkelte stasjoner på Gjøvikbanen har jo hatt en økning
på hele 40 pst. Ved å ha lagt ut banen på anbud har staten
spart en god del millioner, og i tillegg har vi fått en økning
på 40 pst. i antall avganger. Gjøvikbanen har altså vært et
gode for staten, som har spart penger, og den har vært et
gode for de reisende.
Jeg er glad for det ene krysningssporet som statsråden
her nevnte. Men ligger det inne noen forespørsler om at
det kan komme krysningsspor andre steder -- jeg tenker
lenger nordover -- for det er et faktum at togene veldig ofte
blir stående på grunn av at de venter på motgående tog?
Det er jo da kun på kortere strekninger man står og venter
inne på stasjonene. Man mangler krysningsspor flere ste­
der.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:17:45]: Denne re­
gjeringa har ei storstilt satsing på jernbane. Me doblar
løyvingane til infrastruktur med 50 pst., i motsetnad til
Nistad sitt parti, Framstegspartiet, som ynskte å kutte post
30, investeringar, med 850 mill. kr. Derfor bør dei som
brukar Gjøvikbana, vere glade for at me har ei raud­grøn
regjering som satsar, og som òg sjølvsagt skal sjå på mog­
legheita for kryssingsspor lenger nord. Med Framstegs­
partiet sitt kuttforslag er det lite truleg at nordre delen av
Gjøvikbana hadde vorte prioritert høgst. Oppgradering av
jernbana ville vel ha vorte ein fjern og urealistisk draum.
Eg er glad for Nistad sitt engasjement, trass i budsjett­
framlegget. Eg er glad for at me har utolmodige stortings­
politikarar som pustar oss i nakken for å sikre at me sten­
dig får eit betre jernbanetilbod, som òg Regjeringa arbei­
der intensivt med.
Thore A. Nistad (FrP) [12:18:51]: Nå er ikke dagens
statsråd fra Fremskrittspartiet!
Det som er tilfellet med Gjøvikbanen, som jeg prøvde
å si i mitt forrige spørsmål, er at til tross for at anbudet var
mye lavere enn tidligere, fikk vi i tillegg 40 pst. økning i
antall avganger. Det ble altså en formidabel besparelse og
bedring ved at Gjøvikbanen ble lagt ut på anbud. Det er en
kjensgjerning. Nå har statsråden stoppet videre anbuds­
prosesser.
Det ligger enorme innsparingspotensialer ved å endre
på de tilbudene som er i dag. Istedenfor bare å betale ut
penger til NSB, kan man legge strekninger ut på anbud,
slik som man har gjort med Gjøvikbanen. Vil ikke statsrå­
den tenke i disse baner, slik Fremskrittspartiet gjør, for å
frigjøre midler, slik at vi kan bruke disse midlene på an­
nen infrastruktur?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:19:47]: Som eg
sa, skal folk som brukar jernbane i dette landet, vere glade
for at me har ei raud­grøn regjering og ein statsråd frå ei
slik regjering og ikkje frå Framstegspartiet.
Framstegspartiet hevdar det synet at jernbana kan gå
utan statlege tilskotsmidlar her i det sentrale austlandsom­
rådet. Det er jo heilt feil. Me brukar ein stor del av dei
1,5 milliardar kr me kjøper tenester frå NSB for, nettopp
i intercityområdet og i nærtrafikkområdet til Oslo.
Når det gjeld konkurranseutsetjing, har eg heile tida
vore klar på at Gjøvikbana fungerer godt. Me innfører no
stive ruter på mange andre strekningar. Me aukar kapasi­
teten i neste fireårsperiode med inntil 15 pst. i rushtida i
nærtrafikken til Oslo, noko som folk heilt klart vil merke.
Det er òg mange andre forbetringar som ligg inne i den
avtala som me no har inngått med NSB, der Regjeringa
satsar på å kjøpe tenester samstundes som me har ei stor­
satsing på infrastruktur, drift og vedlikehald i tida fram­
over.
S p ø r s m å l 1 2
Torbjørn Hansen (H) [12:21:06]: Jeg har følgende
spørsmål til kunnskapsministeren:
«Regjeringens målsetting er at det skal være full bar­
nehagedekning i 2007. I Øyjorden i Bergen er det en kom­
munal tomt som er leid ut til et parsellhagelag hvor kom­
munen planlegger å bygge barnehage. Fylkesmannen har
fremmet innsigelse mot omreguleringen med bakgrunn i
tomtens verdi som grøntområde for nabolaget. Paradokset
er at tomten er leid ut til private og derfor utilgjengelig for
allmennheten og naboene.
Vil Regjeringen gripe inn i denne og tilsvarene enkelt­
saker for å hindre at fylkesmannen blokkerer utbygging?»
Statsråd Øystein Djupedal [12:21:47]: Denne re­
gjeringen har full barnehagedekning som et av sine vik­
tigste mål. Jeg kan forsikre representanten Hansen om at
vi har argusøyne på alle saker der vi ser at offentlige etater
forsinker utbyggingen.
Fylkesmennene har fått et klart oppdrag fra Regjerin­
gen om å sørge for at både statlige og kommunale etater
samarbeider godt og smidig i saker knyttet til barnehage­
utbygging, for å sikre rask saksbehandling. Jeg vil imid­
lertid påpeke at det i enkelte saker kan forekomme krys­
sende hensyn mellom barnehageutbygging og f.eks. mil­
jøhensyn.
I denne konkrete saken fra Bergen kommune har fyl­
kesmannen gitt meg opplysninger om at de har vært tidlig
på banen gjennom møter med Bergen kommune, 14. de­
sember i 2006 og 25. januar i 2007, der det konkrete plan­
forslaget har blitt drøftet og detaljene i det har blitt gjen­
nomgått. Fylkesmannen hadde etter disse møtene forstått
det slik at administrasjonen i kommunen hadde fått forstå­
else for hvordan planforslaget skulle bearbeides videre
for at de kunne presentere et revidert forslag som ville et­
terkomme innsigelsen. Det som gjenstår, er plantekniske
grep for å tydeliggjøre formålet og bestemmelsene til dis­
se.
Endret planforslag er nå oversendt fra Bergen kommu­
ne. Fylkesmannen vil raskt vurdere dette forslaget. Det er

Trykt 27/2 2007
2007
1920 14. feb. -- Ordinær spørretime
viktig å understreke at fylkesmannen ikke har rettet innsi­
gelser mot barnehageformålet på tomten, men på selve ut­
formingen av planen.
La meg også tilføye at Bergen kommune har et godt
stykke igjen for å nå det nasjonale målet om full barneha­
gedekning i løpet av 2007. Nest etter Oslo har byen nå
landets lengste venteliste. Mens Trondheim og Tromsø
har en barnehagedekning på mellom 80 og 90 pst., har
Bergen en barnehagedekning på 71 pst. Men bystyret i
Bergen har nå vedtatt å gi alle utbyggingssaker førstepri­
oritet. Det er jeg meget glad for.
Slik jeg oppfatter det, har fylkesmannen, i kraft av sin
veilederrolle og gjennom god dialog med Bergen kommu­
ne, gitt meg forsikringer om at denne saken vil bli løst på
en fornuftig måte for alle parter.
Torbjørn Hansen (H) [12:23:42]: Jeg vil takke for
svaret, og jeg takker for at statsråden følger opp denne
viktige saken for Bergen.
Departementet sendte 5. januar brev til Bergen kom­
mune, som feilaktig oppgir at nå har man funnet en løs­
ning i saken. Løsning er foreløpig ikke funnet, og det til
tross for at statsministeren i et møte med Bergen kommu­
ne før jul konkret lovet å følge opp akkurat denne spesiel­
le saken.
Parsellhagen i Øyjorden viser hvordan lokal innsats for
å nå Regjeringens mål om full barnehagedekning i 2007
faktisk blir hindret av staten. Fylkesmannen mener at par­
sellhagen er et grøntområde som må skjermes mot ned­
bygging. Dette er en ganske spesiell vurdering etter mitt
syn, vurdert opp mot betydningen av målet om full barne­
hagedekning, når parsellhagen ligger noen få hundre me­
ter fra inngangen til byfjellene og et av de vakreste turom­
rådene i Bergensregionen. Parsellhagen er også leid ut til
private, området er inngjerdet og låst med hengelås.
Dette handler om 200 barnehageplasser i en by som
jobber hardt for å oppnå full barnehagedekning. Når vil vi
se en endelig løsning på denne saken, og vil Regjeringen
følge dette opp videre?
Statsråd Øystein Djupedal [12:24:49]: Som det
framgår av mitt svar, har vi vært i kontakt med fylkesman­
nen, og fylkesmannen har gitt meg forsikringer om at de
ikke har innsigelser mot barnehageformålet på tomten
eller tomten som sådan, men utformingen av planen.
Vi skal selvsagt være i tett dialog med fylkesmannen,
men forsikringen nå er at dette er i orden. Det er bare plan­
tekniske grep som gjenstår. Det betyr at det vil kunne bli
bygd en barnehage på denne tomten når de plantekniske
grep om utformingen er tatt.
Mitt inntrykk er at det nå er en god dialog mellom Ber­
gen kommune og fylkesmannen om disse spørsmålene,
og at de uoverensstemmelsene som har vært om utformin­
gen av tomten, nå er løst. Jeg har derfor inntrykk av at vi
står foran en løsning relativt snart. Men jeg kan forsikre
representanten Hansen om at vi fortsatt vil være i dialog
med fylkesmannen. Fylkesmannsembetet har fått klar be­
skjed fra oss om å prioritere denne typen spørsmål. Jeg er
også glad for at Bergen kommune nå har prioritert barne­
hageutbygging så høyt som de har, for å komme bedre ut
enn der kommunen i dag er på statistikken over barnehage­
utbygging.
Torbjørn Hansen (H)[12:25:51]: Jeg vil gjøre stats­
råden oppmerksom på at køen for barnehageplasser i Ber­
gen var stor også for tre år siden, slik at dette har vært en
utfordring som vekslende regimer i Bergen har slitt med.
Over til en mer generell problemstilling. Aftenposten
melder i dag at Regjeringen har senket terskelen for å
oppnå målet om full barnehagedekning. Den har rett og
slett endret måten å telle barnehagekøen på. Etter Regje­
ringens nye og forholdsvis kreative tellemåte, er det kun
de som har søkt plass før 1. mars i år og som ikke får plass
i løpet av året, som telles med i statistikken over køen for
2007. Det innebærer at de som søker barnehageplass etter
1. februar, ikke blir regnet med som barn uten barnehage­
plass.
Statsråden skriver -- ganske oppsiktsvekkende -- i brev
til kommunene at definisjonen på barnehagedekning ikke
er permanent, altså at den definisjonen er noe som kan
justeres etter politisk forgodtbefinnende.
Jeg forstår behovet for å unngå at finansministeren må
holde løftet om å gå av som følge av en manglende gjen­
nomføring av optimistiske valgløfter, men ser ikke kunn­
skapsministeren at det blir ganske urimelig overfor for­
eldre som mangler barnehageplass, at Regjeringen ikke
teller med disse, men heller bruker kreative bokførings­
metoder for å ordne på statistikken?
Statsråd Øystein Djupedal [12:27:03]: Dette var i
sannhet et litt spesielt oppfølgingsspørsmål! Jeg skal selv­
følgelig svare på det.
Denne definisjonen er kjent gjennom mange måneder.
Den er kommunisert fra meg og statsministeren allerede
-- jeg mener å huske i oktober, eller om det var i november
-- da vi hadde alle de største kommunene inne til et møte
der vi startet sluttspurten for å nå barnehageløftet. Dette
er kommunisert til sektoren og til kommunene mange
ganger før. Jeg er litt overrasket over at dette kan presen­
teres som en nyhet. Kommunesektoren selv synes denne
definisjonen er god, simpelthen fordi den gir et klart mål
å jobbe mot.
Barnehagedekning er, som representanten Hansen vet,
et litt bevegelig mål. Når vi har senket prisen, sammen
med andre tiltak vi setter i verk, gjør det at mange ønsker
barnehageplass, og det er bra. Når hovedopptaket nå er
ferdig, har vi klart et antall barn som vi skal skaffe plass
til i løpet av dette året.
Så betyr ikke det at vi ikke har ambisjoner også for de
kommende år, men når vi er nærmere målet om full dek­
ning, vil vi ha en ny permanent definisjon. Det betyr også
at vi tar sikte på å overføre myndighetsområdet til kom­
munene, og at foreldre får en rett til å få en barnehage­
plass innenfor en viss tidshorisont. Det vil da være kom­
munen som er pliktig til å skaffe dem det. Vi får da et helt
annet system i framtiden for hvordan dette skal løses, enn
det systemet vi har i dag.

1921
14. feb. -- Ordinær spørretime
S 2006--2007
2007
S p ø r s m å l 1 3
Rolf Terje Klungland (A) [12:28:34]: Jeg tillater meg
å stille følgende spørsmål til arbeids­ og inkluderingsmi­
nisteren:
«Jeg er gjort kjent med at norske oljearbeidere som har
vært eksponert for giftige kjemikalier på norsk sokkel, har
problemer med å få ut dokumentasjon omkring den giften
de har vært utsatt for.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at giftinformasjo­
nen gis ut fra oljeselskapene, slik at norsk lov og krav til
arbeidstakernes sikkerhet blir fulgt?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:29:04]: Som jeg
nevnte i spørretimen den 31. januar, er det igangsatt
helseundersøkelser av kjemikalieeksponerte oljearbei­
dere ved landets arbeidsmedisinske avdelinger. Disse
undersøkelsene gir et viktig grunnlag for å vurdere om
det er en sammenheng mellom eksponering i arbeidet
og helseskader, og dermed om arbeidstakeren har krav
på yrkesskadeytelser fra folketrygden og yrkesskadeer­
statning. Det er derfor veldig viktig at de som gjennom­
fører helseundersøkelsene av de tidligere oljearbeider­
ne, får all tilgjengelig eksponeringsinformasjon fra sel­
skapene.
Som jeg redegjorde for i spontanspørretimen den 7. fe­
bruar, hadde jeg den 5. februar et møte med ConocoPhil­
lips, Petroleumstilsynet, Statens arbeidsmiljøinstitutt,
STAMI, og arbeidsmedisinerne Tor B. Aasen fra Hauke­
land Universitetssykehus og Anne Kristin Møller Fell fra
Sykehuset Telemark. Under dette møtet uttrykte represen­
tantene fra Haukeland Universitetssykehus og Sykehuset
Telemark at de i fjor hadde problemer med å få ut tilstrek­
kelig informasjon fra ConocoPhillips, men at de etter et
møte den 8. desember 2006 mellom selskapet, arbeidsme­
disinerne og myndighetene ved Petroleumstilsynet og
Statens arbeidsmiljøinstitutt, altså STAMI, har et klart
inntrykk av og tillit til at de får ut tilgjengelig informa­
sjon. ConocoPhillips forsikret dessuten at selskapet ikke
holder tilbake informasjon til de arbeidsmedisinske avde­
lingene.
Jeg ser derfor ikke grunn til å mistenke hemmelighol­
delse av informasjon overfor de medisinske fagmiljøene
som gjennomfører helseundersøkelser av oljearbeiderne.
Samtidig er det klart at det er behov for mer og bedre ek­
sponeringsdata. Det er 35 år med industrierfaring på dette
offshore, og informasjon om eksponeringsforhold er
kompleks og krevende å dokumentere. Det kan derfor i
forbindelse med enkelte pasientutredninger være behov
for informasjon som på det nåværende tidspunkt ikke ek­
sisterer. Vi arbeider derfor med å skaffe oss en oversikt
over hva vi vet på dette området, og hva vi mangler kunn­
skap om. ConocoPhillips har også opplyst at de har satt i
gang en omfattende retrospektiv eksponeringsstudie -- de
skal altså forsøke å gjenskape i laboratorium den ekspo­
neringssituasjonen som var på det aktuelle tidspunktet, og
derigjennom forsøker man å få fram informasjon som
man ikke har i dag. De yrkesmedisinske avdelingene har
også merket seg denne undersøkelsen som ConocoPhil­
lips nå jobber med, og sier at den vil være et viktig bidrag
i en slik sammenheng.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Rolf Terje Klungland (A) [12:32:23]: Jeg vil takke
for svaret. Jeg er glad for at statsråden tar dette svært al­
vorlig. Det er jo slik i industrien at når det gjelder de pro­
duktene man skal bruke, skal det foreligge et datablad.
Man skal også ta forholdsregler når man behandler stoffe­
ne som er i det produktet man bruker. Dersom det ikke
foreligger datablad, kan man altså nekte å ta i bruk pro­
duktet.
Jeg har oppfattet offshoresektoren som at de er veldig
sikkerhetsbevisst og opptatt av helse, miljø og sikkerhet.
Jeg er også glad for at statsråden følger opp dette.
Etter spørsmålet i spørretimen den 7. februar ble det
påstått i Dagbladet at statsråden for med usannheter i for­
hold til Stortinget. Tor B. Aasen fra yrkesmedisinsk avde­
ling sa at de hadde hatt problemer med å få ut ekspone­
ringsinformasjon fra ConocoPhillips. Vil statsråden sørge
for at det iallfall blir fulgt opp i det arbeidet som nå gjø­
res?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:33:36]: Som jeg
sa i mitt hovedsvar, er det viktig å kunne historien og være
presis i beskrivelsen av forholdet mellom de arbeidsmedi­
sinske avdelingene ved Haukeland og Sykehuset Tele­
mark, og ConocoPhillips. Av ulike grunner har ikke de ar­
beidsmedisinske avdelingene vært helt fornøyd med Co­
nocoPhillips, og nettopp med basis i dette var det et møte
i slutten av fjoråret som førte til at situasjonen ble rettet
opp. Det ble bekreftet overfor meg i et møte jeg hadde
med Tor B. Aasen fra Haukeland Universitetssykehus og
Anne Kristin Møller Fell fra Sykehuset Telemark, der de
sa at de hadde et klart inntrykk av og tillit til at de nå får
ut tilgjengelig informasjon. Det betyr ikke at vi ikke har
en jobb å gjøre, men det går altså ikke på hemmelighold.
Det går på at vi fortsatt har behov for kunnskap som vi rett
og slett ikke har.
Rolf Terje Klungland (A) [12:34:49]: Jeg er veldig
glad for svaret. Det er jo slik at dette har med mennesker
å gjøre. De som er rammet av sykdom og har mistanke om
at de kan være rammet på grunn av kjemikalier som de har
jobbet med, er selvfølgelig opptatt av å få klargjort mest
mulig i denne situasjonen. Slik jeg forstår det, vil statsrå­
den følge dette opp.
Jeg har også mottatt et brev fra departementet om noen
tidsfrister for et arbeid som skal være ferdig våren 2008.
Mitt siste spørsmål må bli om statsråden vil sørge for at
det da foreligger et svar, at man følger opp at framdrifts­
planen for dette blir ivaretatt.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:35:36]: Ut­
gangspunktet vårt er at vi legger veldig stor vekt på dette.
Det er en veldig viktig milepæl nå, ikke våren 2008, men
våren 2007. Det er ikke sikkert det vises til det samme,
Forhandlinger i Stortinget nr. 128
128

2007
1922 14. feb. -- Ordinær spørretime
men det som i hvert fall jeg legger stor vekt på, er at vi nå
har et samarbeid mellom Petroleumstilsynet, arbeidsta­
kerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene, der
vi holder på med undersøkelse og kartlegging av hva vi
vet, hva vi mangler kunnskap om, og hvordan vi eventuelt
kan skaffe oss kunnskap om det vi mangler kunnskap om.
Det er en veldig viktig milepæl i forhold til det videre ar­
beidet med denne saken.
Jeg kan forsikre spørreren om at det er klart at vi er
opptatt av folk som har vært utsatt for kjemikalieekspone­
ring offshore -- og onshore, for den del. I et industrihisto­
risk perspektiv er det mange på land også. Vi er også opp­
tatt av disse, og vi skal forsøke å bruke våre ressurser til å
få mer kunnskap.
S p ø r s m å l 1 4
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [12:36:49]: Jeg
tillater meg å stille følgende spørsmål til arbeids­ og in­
kluderingsministeren:
«Forbrukerkjøpsloven gir forbrukere et sterkt vern og
flere rettigheter i kjøpsforhold. Funksjonshemmede som
trenger ulike typer hjelpemidler, kan få støtte til disse fra
folketrygden. Støtten gis ikke som et økonomisk tilskudd
til eget kjøp, men som utlån av aktuelt hjelpemiddel via
hjelpemiddelsentralene. En slik ordning fratar imidlertid
den funksjonshemmedes forbrukerettigheter som er vikti­
ge når hjelpemiddelet har feil og mangler.
Vil statsråden sikre hjelpemiddelmottakere likeverdige
forbrukerretter?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:37:39]: Det er
i og for seg riktig at forbrukerkjøpsloven ikke regulerer
tildeling av hjelpemidler til funksjonshemmede. Det betyr
imidlertid etter min mening ikke at en funksjonshemmet
som mottar stønad til et hjelpemiddel, har dårligere retts­
vern enn forbrukere ved et kjøpsforhold når hjelpemidde­
let har feil eller mangler.
Et hjelpemiddel i folketrygdlovens forstand er i ut­
gangspunktet et hjelpemiddel som skal avhjelpe, erstatte
eller kompensere for en funksjonssvikt. Et hjelpemiddel
kan være utstyr som er spesiallaget eller spesialtilpasset
for funksjonshemmede. Det kan være lese­, tale­ og hør­
selshjelpemidler ved sansedefekter og redskaper, støtte­
anordninger, rullestoler mv. ved bevegelsesvansker.
I tillegg kan det unntaksvis også gis stønad til annet ut­
styr dersom dette er spesielt egnet til å avhjelpe, erstatte
eller kompensere for en bestemt funksjonssvikt.
Et vedtak om tildeling av hjelpemiddel er et forvalt­
ningsvedtak som naturligvis kan påklages i tråd med be­
stemmelsene i folketrygdloven.
Hjelpemidler gis som hovedregel som utlån fra hjelpe­
middelsentralen. Når et hjelpemiddel er utlånt, er det å
anse som folketrygdens eiendom. Dette betyr at dersom
det går i stykker, vil hjelpemiddelsentralen ha et ansvar
for å reparere hjelpemiddelet slik at ikke stønadsmottaker
blir skadelidende. Dersom det ikke er mulig å reparere
hjelpemiddelet, vil hjelpemiddelsentralen gi brukeren et
nytt hjelpemiddel. Dersom hjelpemiddelet ikke fungerer
slik som forutsatt, vil brukeren kunne få stønad til et nytt
hjelpemiddel som avhjelper funksjonsvansken. Det er
derfor viktig at brukere som eventuelt opplever noe av
dette, tar kontakt med den aktuelle hjelpemiddelsentralen.
Hjelpemiddelsentralene har ansvar for å veilede den
funksjonshemmede på en slik måte at vedkommende kan
velge rett hjelpemiddel og lære hvordan dette skal brukes
og vedlikeholdes. Med andre ord: Den det gjelder, skal
oppleve brukermedvirkning på alle nivåer i formidlings­
prosessen.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [12:40:12]: Jeg
takker statsråden for svaret.
Som forbrukere kan vi søke hjelp hos Forbrukerrådet
og hos Forbrukertvistuvalget for å løse en kjøpetvist. Det­
te er effektivt og billig for forbrukerne, som ofte må anses
som den svake part i en sak som gjelder feil eller mangler
ved en vare.
Når funksjonshemmede opplever at hjelpemiddelet
ikke svarer til forventninger og behov, kan de kontakte
hjelpemiddelsentralen og be om retting, slik som statsrå­
den sa. Men dersom det skulle oppstå uenighet om nød­
vendigheten av en reparasjon eller et varebytte, har imid­
lertid brukeren ikke mulighet til å søke hjelp gjennom for­
brukermyndighetenes system for tvisteløsning.
Vil statsråden etablere tvisteløsningsordninger der
man har mandat til å bistå funksjonshemmede når de opp­
lever manglende oppfølging og respons hos hjelpemid­
delsentralene?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:41:17]: Den
innfallsvinkelen til problemstillingen som spørreren har,
fremstår for meg som noe kunstig, som om det er interes­
semotsetninger mellom hjelpemiddelsentralen og bruke­
ren. Det er veldig vanskelig å ha det som utgangspunkt,
for hjelpemiddelsentralen har kun én interesse, nemlig
fornøyde brukere. Det å finne og tilpasse det rette hjelpe­
middelet, er hjelpemiddelsentralens formål. Derfor vil
hjelpemiddelsentralen være brukerens tunge, tydelige,
klare representant dersom produktet som er levert, ikke
holder mål fra selger. Jeg vil tro at en funksjonshemmet
vil stå mye sterkere overfor en selger dersom han kan ha
hjelpemiddelsentralen som kjøper i ryggen, enn hver en­
kelt funksjonshemmet ville ha gjort hvis man måtte ha
opptrådt «stykkevis og delt» overfor denne typen store ak­
tører. Så jeg mener at det systemet vi har, synes å være
veldig fornuftig fundert.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [12:42:27]: Jeg
takker igjen for svaret.
Som fysioterapeut har jeg vært blant dem som har vært
med og tilpasset. Men jeg må si at nå som stortingsrepre­
sentant har jeg fått mange klager i forbindelse med dette
spørsmålet. Det er derfor jeg tar det opp. Skal f.eks. funk­
sjonshemmede delta på lik linje med andre i arbeid og fri­
tid, er det helt avgjørende at de har hjelpemidler som er
tilpasset den enkelte.
Så er det sånn at anbudsregler og anbudsrunder for
hjelpemiddelsentralen kan føre til at utvalget av hjelpe­

14. feb. -- Ordinær spørretime 1923
2007
midler blir begrenset, og at særlige behov hos enkelte
funksjonshemmede ikke kan imøtekommes.
Vil statsråden åpne for at funksjonshemmede som ikke
får tilfredsstillende tilbud om hjelpemidler, selv kan an­
skaffe egnede hjelpemidler på det offentliges bekostning,
og på den måten fremme likestilling og valgfrihet for
funksjonshemmede?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [12:43:30]: Jeg lyt­
ter til det spørreren sier, og jeg vet at hun har stor kunn­
skap om det hun nå tar opp. Det jeg kan si, er at vi i depar­
tementet har diskusjoner om behovet for en gjennomgang
av hele hjelpemiddelområdet -- i den forstand at heller
ikke vi mener at dette systemet fungerer perfekt i dag. Så
jeg tror jeg vil måtte svare mer generelt. Det er umulig for
meg fra Stortingets talerstol i spørretimen å gå inn for så
store omlegginger som spørreren etterspør. Men at vi har
behov for en gjennomgang av hjelpemiddelområdet, det
er helt klart, og da merker jeg meg det temaet spørreren er
opptatt av. På en eller annen måte må også Stortinget in­
volveres i en sånn gjennomgang.
Jeg tror at det er en veldig viktig prinsipiell dreining å
ta, dersom man nå skulle komme i den situasjonen at sta­
ten skal finne løsninger når det gjelder ansvaret for hjelpe­
midler, gjennom kontanttilskudd istedenfor gjennom en
utlånsordning. Det må vi diskutere veldig grundig før vi
eventuelt går inn på det, men jeg tar med meg innspillene,
og sier at vi skal komme tilbake med en mer helhetlig
gjennomgang av hjelpemiddelområdet.
S p ø r s m å l 1 5
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:44:54]: Jeg ønsker å
stille følgende spørsmål til justisministeren:
«I Dagbladet 17. januar i år er det en artikkel om for­
holdene på Ila fengsel, forvarings­ og sikringsanstalt. Det
vises bl.a. til et kapasitetspress som går på sikkerheten
løs. Selv om det er foreslått noe økning til Ila i årets bud­
sjett, er det likevel altfor lite. De ansatte er svært bekymret
for hva som kan komme til å skje, og etterlyser strakstil­
tak.
Hva vil statsråden gjøre med forholdene på Ila, og kan
statsråden garantere sikkerheten til samtlige ansatte og
innsatte og slik påta seg det politiske ansvaret?»
Statsråd Knut Storberget [12:45:26]: All aktivitet
innebærer risiko. Så er også tilfellet ved gjennomføringen
av straff og forvaring. Kriminalomsorgen skal imidlertid,
så langt det er mulig, beskytte tilsatte og innsatte mot vold
og trusler. Jeg, som statsråd, vil alltid ha det overordnede
ansvaret for dette.
Ila fengsel, forvarings­ og sikringsanstalt har svært
krevende klientell. Innsattegruppen består i økende grad
av personer med alvorlige personlighetsforstyrrelser, dår­
lig fungeringsevne og lite utviklede sosiale evner. De an­
satte har, i den perioden vi har hatt forvaringsinstituttet,
håndtert dette på en god måte og uten alvorlige hendelser.
Denne regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett for
2006, jf. St.prp. nr. 66 for 2005--2006, sørget for en til­
leggsbevilgning på 9 mill. kr for bl.a. å styrke sikkerheten
på Ila.
I 2006 har man ved Ila fengsel, i tillegg til å forsterke
den fysiske sikkerheten, gjennomført et stort antall øvel­
ser og endret interne retningslinjer og rutiner for å ha fort­
løpende kontroll over de sikkerhetsmessige utfordringe­
ne. I tillegg skal alle nye medarbeidere i forvaringsavde­
lingene gjennomgå en seks ukers opplæring.
Jeg har fått opplyst at kriminalomsorgens sentrale for­
valtning deltok i et møte på Ila fengsel mandag 29. januar.
Fengselslederen hevder at det er den høye kapasitetsut­
nyttelsen som øker risikoen. I 2006 var kapasitetsutnyttel­
sen på Ila fengsel ca. 99 pst. Det er høyt. Antall forva­
ringsdømte har økt de senere årene. Dette kombinert med
soningskø er årsak til den meget høye kapasitetsutnyttel­
sen ved Ila og i andre fengsler.
Det vil bli tilrettelagt for et økt antall overføringer av
forvaringsdømte til andre fengsler som et ledd i løslatel­
sesprosessen. Kriminalomsorgsavdelingen i departemen­
tet utreder nå å etablere ordinære forvaringsplasser ved
andre fengsler, noe som også vil avhjelpe situasjonen på
Ila.
De langsiktige prognosene for bruk av forvaringsinsti­
tuttet avhenger av domstolspraksis -- og der er det en ri­
vende utvikling -- bl.a. av saker som i øyeblikket behand­
les i Høyesterett. På lengre sikt, når soningskøen er fjer­
net, har kriminalomsorgen som mål å redusere belegget til
90 pst.
Problemet med soningskø var noe av det første jeg tok
tak i da jeg overtok som justisminister, og vi ser nå at til­
takene som er satt inn, virker. Regjeringa la fram en hel­
hetlig plan for å avvikle soningskøen i mai 2006. På dette
tidspunktet var det i overkant av 2 700 ubetingede dom­
mer i køen. Jeg er kjent med -- og jeg har orientert Stortin­
get om det -- at det fins andre typer køer også, men så langt
er køen redusert med om lag 400 dommer. Det er et godt
utgangspunkt for videre arbeid for å få bort køen.
Jeg har gitt kriminalomsorgens sentrale forvaltning
ordre om å følge situasjonen ved Ila fengsel, forvarings­
og sikringsanstalt nøye, for, så langt det overhodet er mu­
lig, å trygge innsattes og ansattes liv og helse.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:48:26]: Jeg takker
statsråden for svaret. Han har iallfall rett i at det finnes
mer enn én kø som man sliter med innen justissektoren.
Det er vi nok skjønt enige om. Jeg tror likevel at det på­
hviler oss et særlig ansvar når det gjelder forvaringsdømte
og forvaringsregimet.
Både statsråden og undertegnede har vært og besøkt
enheten på Ila, og de har utvilsomt tøffe vilkår å jobbe un­
der der oppe. De ansatte hevder at det i utgangspunktet
iallfall bør være mange flere på jobb enn det de er i dag,
og at det er veldig få på jobb i forhold til de mange som er
i den enheten. De føler at det går på bekostning av kvali­
teten på den jobben de gjør, og de føler også en økende
utrygghet i forhold til det.
Når statsråden samtidig sier at man ønsker å innføre
samme regime også i andre fengsler, må man også spre
kompetansen og lærdommen derifra. Hvordan ser statsrå­

2007
1924 14. feb. -- Ordinær spørretime
den for seg at man skal gjøre det, samtidig som det er en
høy beleggsprosent også på Ila?
Statsråd Knut Storberget [12:49:24]: Aller først har
jeg lyst til å gi stor honnør til de ansatte ved Ila fengsel,
som jeg må si i løpet av den tida som forvaringsinstituttet
har vart, men også forut for det, har brøytet mye ny mark
på et så viktig område som dette.
Det er jo endringsprosesser som -- jeg holdt på å si -- in­
gen forskning i tilstrekkelig grad har gitt oss noen klarhet
i hvordan man griper an, og det er sikkerhetsmessige ut­
fordringer, som jo kan være overveldende når vi kjenner
til hva som er grunnlaget for forvaringsdommen.
Det opplegget man har på Ila, og den innsatsen som
gjøres av de ansatte på Ila -- jeg har vært der på besøk ved
flere anledninger -- er jo bare imponerende. Men jeg me­
ner samtidig det er viktig, slik også spørreren er inne på,
å få den kompetansen som man nå har etablert på Ila, over
i andre fengsler hvor det vil kunne være aktuelt at forva­
ringsdømte skal sitte. Det vil også være riktig i lys av at vi
nå har mulighet for at man får forvaringsdømte med en
noe annen bakgrunn enn det som har vært i det tradisjo­
nelle forvaringsinstituttet.
Vi har på mange måter flere utfordringer, men jeg hå­
per at Ila blir en av de viktige medspillerne når vi nettopp
skal styrke kompetansen på dette området i kriminalom­
sorgen.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:50:37]: På nytt tak­
ker jeg for svaret, som jeg synes er positivt. Ikke minst det
siste statsråden var inne på, at vi kanskje får en ny type
kriminelle som dømmes til forvaring, er jo kjempeviktig.
Det betyr vel også at en enhet à la Ila blir mer sårbar. Å få
enda mer kompleksitet inn i det, vil igjen muligens føre til
større sårbarhet og større usikkerhet for alle involverte i
en sånn enhet.
Statsråden var også inne på sin egen handlingsplan for
å fjerne soningskøen. Det åpnes for -- jeg tror det var skis­
sert der -- en 23 forvaringsplasser. Jeg vet også at det er
andre institusjoner her i landet som har tilbudt sine tjenes­
ter til Justisdepartementet i så måte og ønsker å bidra til å
løse disse problemene. Siden vi får et nytt regime, kanskje
inn mot Ila og den typen -- skal vi kalle det straffegjen­
nomføring -- vil jeg spørre: Ser statsråden for seg at man
også kan bruke andre institusjoner her, under forutsetning
av at det sikkerhetsmessige og det faglige ivaretas på en
forsvarlig og god måte?
Statsråd Knut Storberget [12:51:32]: Mitt svar på
det er ja. Det er jo ikke slik at forvaringsinstituttet er ab­
solutt i den forstand at man skal være ett sted, og at man
skal være der til en fast tid. Det er jo nettopp snakk om å
lage opplegg slik at man kan fases tilbake til samfunnet
igjen. Det er helt åpenbart at vi vil ha behov for alle gode
krefter i det arbeidet. Det er jo også arbeid på gang -- det
vet jeg spørreren kjenner godt til fra sitt eget distrikt -- slik
at her har vi store muligheter for nettopp å trekke inn yt­
terligere kompetanse.
Så har jeg lyst til å si at hvis man får en ny gruppe for­
varingsdømte mennesker, så kan det utgjøre en betydelig
utfordring i forhold til bl.a. det sikkerhetsmessige aspek­
tet, men det kan samtidig bidra til at det endringsarbeidet
som skal gjøres, faktisk ikke er så tungt som det tradisjo­
nelt har vært. Så på noen områder vil en ny gruppe også
kunne gjøre det lettere i forhold til forvaringsopplegget,
og ikke bare mer komplisert.
Vi får behandle dette som vi gjør med alt i kriminalom­
sorgen. Det er individer vi har med å gjøre, og da kan det
være meget forskjellige utfordringer.
S p ø r s m å l 1 6
Jan Bøhler (A) [12:52:56]: Jeg vil tillate meg å stille
følgende spørsmål til justisministeren:
«Flere undersøkelser tyder på at det på utesteder i de
store byene foregår en god del brudd på skjenkebestem­
melsene, som skjenking av mindreårige og overskjenking
av åpenbart berusede. I forhold til hva undersøkelsene vi­
ser, er antallet inndragninger av bevillinger begrenset.
Dette kan bl.a. skyldes at det er svært tid­ og ressurskre­
vende å få gjennomført slike reaksjoner.
Vil Regjeringen vurdere å innføre lovhjemler for at po­
liti og kontrollører skal kunne foreta straksreaksjoner på
stedet ved åpenbare regelbrudd?»
Statsråd Knut Storberget [12:53:31]: La meg aller
først si at hver gang jeg får spørsmål og interpellasjoner
vedrørende disse problemstillinger i Stortinget og repre­
sentanter våger å ta opp dette viktige temaet, har jeg lyst
til å gi honnør for det, for jeg mener det er kjernen i for­
hold til hva som skal til for å skape tryggere byer og tett­
steder.
Jeg deler bekymringen som ligger i representanten
Bøhlers spørsmål. Her er det ikke bare tale om veldoku­
menterte sammenhenger mellom alkoholbruk og visse
former for kriminalitet som man ofte er bekymret for, bl.a.
vold, overgrep, hærverk, uorden og en generell utrygghet
som mange føler i belastede sentrumsstrøk i byene. Det
gjelder vel så mye skader som påføres folk i forbindelse
med alkoholbruk, ikke minst akuttskader og andre helse­
skader, og her er skader som påføres andre, såkalt tredje­
mannsskader, like relevante skader som dem som den som
drikker, påfører seg sjøl. Dette er bakgrunnen for at vi har
aldersgrenser og forbud mot såkalt overskjenking. Vi må
rette oppmerksomheten mot å sikre at disse bestemmelse­
ne håndheves på en effektiv måte.
Det er viktig å sette søkelyset på den praktiske gjen­
nomføringen av skjenkepolitikken. Vi har ofte hatt klare
krav, men hatt problemer med å gjennomføre dem. Så --
jeg holdt på å si -- visjonen lett å få, lett å miste er bare en
halv sannhet. Det er lett å få, men vanskelig å miste når
det gjelder bevillinger.
Samtidig må vi ta vare på det lokale sjølstyret. Jeg er
tilhenger av at kommunene skal ha ansvaret for bevil­
lingspolitikken, slik alkoholloven gir dem. Da er det imid­
lertid også nødvendig at kommunene er seg sitt ansvar be­
visst og bruker de virkemidlene som faktisk ligger i alko­

14. feb. -- Ordinær spørretime 1925
2007
holloven for å forebygge både ulovlig skjenking og for­
mer for kriminalitet som ellers kan følge av mangelfullt
kontrollert alkoholskjenking. Vi skal ha en effektiv kon­
troll med skjenkesteder. Og politiet skal gjennomføre sin
trygghetsskapende innsats i sentrumsstrøkene og bekjem­
pe kriminaliteten. Dette er et samspill.
Allerede i dag har alkoholloven hjemmel som langt på
vei imøtekommer spørrerens oppfordring, og som gir po­
litiet mulighet for å stenge et salgs­ eller skjenkested for
inntil to dager når det er nødvendig for å hindre forstyrrel­
se av offentlig ro og orden, ivareta enkeltpersoners eller
allmennhetens sikkerhet eller for å avverge eller stanse
lovbrudd, jf. alkoholloven § 1­8 a annet ledd. Forutsetnin­
gen er at en alvorlig situasjon ikke kan avhjelpes uten at
stedet stenges, eller at politiet ikke kan vente på et even­
tuelt vedtak om inndragning. Stengningen kan bare fore­
tas dersom det dreier seg om lovbrudd knyttet til selve
salgs­ eller skjenkevirksomheten. Sjøl om stengning etter
denne bestemmelsen ikke kan skje for lengre tid enn det
som er nødvendig, maksimalt to dager, for å gjenopprette
en lovlig situasjon, er det sannsynlig at bestemmelsen
langt på vei kan ivareta behovet for strakstiltak.
Sjøl om jeg ser at en utvidet mulighet for strakstiltak
kan gi umiddelbar virkning, mener jeg det er behov for å
være noe tilbakeholden med å innføre slike, slik represen­
tanten foreslår. For det første vil jeg peke på at lovgivnin­
gen allerede i dag gir mange muligheter for både kommu­
ne, politi og andre myndigheter til å drive effektivt fore­
byggende arbeid og til å drive effektiv kontroll. Vi må ar­
beide for at disse mulighetene faktisk benyttes, like mye
som vi vurderer nye bestemmelser. For det andre er det
grunn til å peke på at spørsmålet om hjemler for å stenge
skjenkestedet eller ilegge bøter, også ledsages av et retts­
sikkerhetsaspekt. Etter min oppfatning vil det være nød­
vendig at gjennomføring av tiltak i forbindelse med brudd
på skjenkebestemmelsene skjer på en korrekt måte, der
partene selvfølgelig har en mulighet til å bli hørt.
Jeg vil imidlertid igjen, under henvisning til represen­
tanten Syversens interpellasjon i Stortinget torsdag 8. fe­
bruar i år om skjenkepolitikken og utelivsvolden og den
derpå følgende debatten, få understreke at Regjeringa
også vil vurdere nærmere en økt adgang til eventuelle
strakstiltak som kan bidra til å redusere alkoholrelaterte
problemer og utrygghet bl.a. i byenes sentrumsstrøk. Det­
te vil det være naturlig å se på sammen med bl.a. mulig­
hetene som politiet nå får ved etableringen av politiråd.
Det vil gi lokalpolitikere og politiet bedre muligheter til å
diskutere felles problemer når det gjelder lokal alkohol­
politikk og gjennomføring av bestemmelsene om alkohol­
skjenking, med sikte på å forebygge både brudd på be­
stemmelsene og andre uakseptable konsekvenser av alko­
holbruk. Det er mitt håp at nettopp slike politiråd kanskje
kan få opp aktiviteten, slik at vi bruker de hjemlene som
er i loven allerede, istedenfor nå å lage mange nye.
Jan Bøhler (A) [12:57:50]: Det er riktig som justis­
ministeren nevnte, at det var en interpellasjonsdebatt her
8. februar om vold og alkohol i bysentra. I den samme de­
batten hadde jeg også oppe denne problemstillingen, og
flere av partiene var positive til å se på nye former for
straksreaksjoner. Jeg husker bl.a. at en representant fra
Fremskrittspartiet og også representanten fra Venstre
nevnte det.
Det er riktig som justisministeren sier, at det fins en
hjemmel i § 1­8 a, som jeg også har sett på. Men det dreier
seg mer om omfattende sikkerhetsproblemer enn tilfeller
av overskjenking og skjenking av åpenbart berusede.
Nå åpnet justisministeren for å se nærmere på dette, så
jeg vil spørre om Regjeringen kunne tenke seg å utrede
spørsmålet om nye former for straksreaksjoner i forbin­
delse med arbeidet med hovedstadsmeldingen, som Re­
gjeringen skal legge fram i løpet av noen måneder.
Statsråd Knut Storberget [12:58:49]: Jeg mener at
det er vel så viktig nå at vi får brukt de hjemlene vi alle­
rede har, og at innsatsen bør knyttes opp mot det. Jeg syns
at vi noen ganger er litt for raske på labben i forhold til å
ønske oss nye lovhjemler, og så tenker vi ikke bestandig
på om lovhjemlene faktisk blir brukt.
Det som er utfordringen i forhold til skjenkepolitikken,
er å bringe politimyndighetene i tettere dialog med de lo­
kale myndigheter, slik at man rett og slett får se skriften
på veggen. Og vi har hjemmelen for å kunne reagere. Jeg
mener at overskjenking av mindreårige er et svært alvor­
lig fenomen, som ingen av oss ønsker oss. Det kan være
svært risikabelt i forhold til ytterligere rusmiddelbruk,
som vi for enhver pris må stanse. Det må etter min mening
danne et godt grunnlag for å kunne ta i bruk mer varige
sanksjoner, men også for å kunne ta i bruk straksreaksjo­
ner. Jeg skal ikke være avvisende til å ta med innspill i det
arbeidet som bl.a. helseministeren og undertegnede vil
gjøre på dette feltet, for nettopp å se på hvordan ramme­
vilkårene for dette er. Men jeg vil igjen understreke at for­
ventningene nå må ivaretas lokalt, slik at man bruker de
mulighetene man har.
Jan Bøhler (A) [12:59:59]: Det er veldig positivt hvis
justisministeren vil understreke også overfor politiet at
man i større grad må bruke de gjeldende hjemlene. Nå har
ikke jeg den fulle oversikten her, men jeg kan ikke erindre
at den hjemmelen i § 1­8 a er brukt noe i nyere tid i for­
hold til å stenge steder et par dager i Oslo -- det ville det i
tilfellet tror jeg, vært store medieoppslag om. Det er mu­
lig det har skjedd en eller annen gang, men jeg kan ikke
erindre det. Så det er jo veldig viktig at det blir innskjerpet
at det finnes en slik hjemmel, og hvis den kan brukes ved
skjenking av mindreårige, vil jo det være veldig positivt.
Det har i årevis vært bedre kontroll av skjenkestedene
man har snakket om å ty til når man har åpnet for lengre
og lengre skjenketid og flere og flere skjenkesteder, og det
har skjedd lite. Jeg kan nevne at det f.eks. i Trondheim i
løpet av fem år har vært tre inndragninger på grunn av
skjenking til mindreårige, og undersøkelser som Statens
institutt for rusmiddelforskning har gjort her, kan tyde på
at det er langt flere tilfeller av det, eller at det er et feno­
men som er relativt utbredt. Så det er positivt at justismi­
nisteren vil innskjerpe dette overfor politiet, men jeg vil
igjen håpe at man også ser på nye muligheter.

2007
1926 14. feb. -- Ordinær spørretime
Statsråd Knut Storberget [13:01:13]: Her er vi eni­
ge i sak. Det er en viktig debatt om vi skal lage nye lovbe­
stemmelser eller om vi nå skal få politiet og lokalpolitike­
re til å bruke de hjemlene som er. Det er en stor utfordring.
Vi vet at det foregår en ganske omfattende overskjenking
av mindreårige. Vi vet også at det rapporteres om at åtte
av ti av dem som er under 18 år og prøver seg på å kjøpe
alkoholvarer i dagligvarebutikkene, får kjøpt, og der fins
det også hjemler til å gripe inn. Så vi har en stor oppgave
her, og et av Justisdepartementets trekk er å etablere disse
politirådene. Men jeg skal ta det med meg, for jeg mener
at dette er det veldig viktig at vi nå får gjort noe med.
S p ø r s m å l 1 7
Elisabeth Aspaker (H) [13:02:10]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til justisministeren:
«Unge menneskers eksperimentering med GHB, eller
flytende ecstasy, har nylig medført flere dødsfall og
nestendødsfall. GHB er forbudt i Norge, og det vil være
viktig å få på plass også et internasjonalt forbud mot det
livsfarlige stoffet.
Vil statsråden bidra til at Regjeringen tar de nødvendi­
ge initiativ innenfor internasjonalt justis­ og helsesamar­
beid for å hindre at bruk av GHB skal få utvikle seg til en
enda større tragedie, med enda flere tapte menneskeliv
som resultat?»
Statsråd Knut Storberget [13:02:45]: Det skal ikke
herske tvil om at Regjeringa også ser meget alvorlig på
bruken av gammahydroksydsmørsyre -- GHB -- og de al­
vorlige konsekvenser slik bruk får. I så måte er jeg glad
for at spørreren tar opp dette. Dette er uten tvil en alvorlig
lek med livet. Man må derfor ikke nøle med å ta kontakt
med helsetjenestene dersom det er mistanke om skade ved
bruk. GHB har russymptomer som likner svært mye på
drikkealkohol, etanol, og kan ikke forveksles med «ecsta­
sy».
Norge har faktisk vært et foregangsland når det gjelder
etablering av kontrollordninger med og forbud mot bruk
og besittelse av både råvarene til framstilling av GHB og
sjølve stoffet GHB. Det er ikke bare denne regjering til
ære, men også forrige regjering. Etter en høringsrunde i
1999 ble GHB her i landet oppført på narkotikalisten
12. juli 2000. Kontrollmyndighetene har hjemmel for å
beslaglegge også råvaren. I de nordiske land og i mange
europeiske land er råvaren underlagt mye de samme res­
triksjoner og kontroll som i vårt land. FNs narkotikakom­
misjon vedtok 20. mars 2001 å oppføre GHB under kon­
vensjonen om psykotrope stoffer av 1971, schedule IV.
Fra det tidspunkt ble stoffet også klassifisert som narkoti­
ka i global sammenheng.
Norge har siden 2001 vært fullverdig medlem av Det
europeiske senter for overvåking av narkotikasituasjonen
og misbruksutviklingen -- EMCDDA. Senteret skal sam­
le, analysere og spre kunnskap samt utvikle sammenlikn­
bare indikatorer for utviklingen av misbruk i de enkelte
landene. Gjennom sitt medlemskap deler Norge informa­
sjon om bl.a. GHB med de øvrige deltakerlandene. Norge
er også aktivt med i FNs arbeid innenfor narkotikakrimi­
nalitetsområdet. Dette er jo viktige arenaer hvor vi kan ta
med de signaler som også spørreren nå gir, for å løfte fram
dette.
Fra Politidirektoratet har jeg fått opplyst at når det
gjelder dødelig utgang ved misbruk av GHB, er det
sannsynligvis tale om ett eller to tilfeller på ti år. For å
sette det i relieff, vi har antakelig mellom 10 000 og
20 000 flere alkoholdødsfall i Norge enn GHB­dødsfall.
Det ser ut til at ved alle tilfeller hvor GHB fører til be­
visstløshet eller dødsfall, er det spesielt blandingsmis­
bruket, særlig kombinert med alkohol, som forklarer
komplikasjonene som oppstår. Her trenger vi ikke bare
nulltoleranse mot GHB, men vi trenger en økt innsats i
forhold til også å dempe alkoholbruken. Sakene som er
slått opp i mediene de siste dagene, er imidlertid ikke
ferdig etterforsket. Verken beslag eller obduksjonser­
klæringer foreligger fra noen av stedene. Det er derfor
for tidlig å si noe helt sikkert om disse dødsfallene, sjøl
om GHB tydeligvis er inne i bildet.
Bekjempelse av narkotikakriminalitet er et viktig sat­
singsområde for politiet og for Regjeringa. Handlingsplan
mot narkotika 2003--2008 er utarbeidet for å oppnå en
samordnet og effektiv innsats for å nå en politisk målset­
ting om redusert narkotikakriminalitet. Politiet skal ha fo­
kus både på etterspørselsreduserende tiltak og tiltak som
kan redusere tilgjengeligheten av de ulike narkotiske stof­
fene. Imidlertid framstilles GHB av nokså alminnelige in­
gredienser som er lovlige i Norge, og man har dermed
ikke den samme smuglerproblematikken som ved annen
type narkotika som innføres ulovlig til landet. Dette be­
grenser mulighetene for hvordan internasjonalt samarbeid
kan redusere tilgangen på GHB her i Norge. Det har med
andre ord kanskje et sterkere nasjonalt aspekt enn vi aner.
Det gjør det også relativt vanskeligere for politiet og and­
re kontrollorganer å oppdage produksjon og misbruk før
det skjer.
I forbindelse med de sakene om GHB som har vært
omtalt i mediene de siste ukene, har det fra politiets og på­
talemyndighetens side vært lagt stor vekt på å formidle ri­
sikofaktorene forbundet med bruk av dette stoffet. Også
foreldre, skole, helsemyndigheter og ungdommene sjøl
må være oppmerksomme og informere om de store ska­
devirkningene som bruk kan medføre. Sosial­ og helsedi­
rektoratet har slik formidling av informasjon som en del
av sitt generelle ansvarsområde.
Derfor må vi vurdere alternative strategier for å arbei­
de lokalt gjennom de miljøene unge ferdes i og organer
som har direkte kontakt med de unge, som f.eks. utekon­
takter, politiet -- og andre innen fritidssektoren som har
kontakt med barn og unge.
Til slutt: Jeg nevnte omfanget av alkoholskader og al­
koholdødsfall. Vi står overfor en betydelig rusproblema­
tikk i landet. Innsatsen mot GHB kan synes liten og mini­
mal, men den er desto viktigere, for vi trenger faktisk ikke
flere farlige rusmidler.
Elisabeth Aspaker (H) [13:07:24]: Jeg vil takke stats­
råden for svaret.

14. feb. -- Ordinær spørretime 1927
2007
Men det som vel kanskje er det spesielle med GHB, er
-- som statsråden selv var inne på -- at det lages av tilsyne­
latende vanlige produkter som man kan få kjøpt og få tak
i. Jeg tror nok at det i mange sammenhenger kanskje er en
del foreldre som er litt naive, og som faktisk overser at de­
res ungdommer driver og eksperimenterer med dette.
Så er det også slik at det går under navnet party­dop,
og det eksperimenteres med. Det er også en smittefare her
-- at dette skal kunne utvikle seg til noe mer hvis vi ikke er
tydelige og kontante. På sett og vis kan vi jo si at det er
forbud i Norge. Da er Norge på en måte som en øy i det
store havet, og så reker det i land litt råstoff osv., fra land
rundt oss.
Jeg vil i grunnen utfordre statsråden her: Norge har ut­
merket seg internasjonalt ved å kjøre et ganske tøft løp i
forhold til å forebygge tobakksskader, bl.a. da Gro Har­
lem Brundtland var generalsekretær i Verdens Helseorga­
nisasjon. Ser man for seg at Norge på samme måte skal
kunne kjøre et tøffere løp i forhold til GHB og narkotika
generelt på den internasjonale arena?
Statsråd Knut Storberget [13:08:38]: Ja, jeg syns at
vi skal ha med oss dette elementet i de internasjonale for­
aene -- det er ikke nytt, men det er et element som kan se
ut til noen ganger å få sine topper -- først og fremst for å
skape effektiv motstand mot det. Men dette er også en vel­
dig sterk nasjonal utfordring. Vi vet at mye av GHB­pro­
duksjonen står på egne nasjonale bein. Som spørreren var
inne på, kan det produseres av råstoffer vi har tilgjengelig
her i landet. Men det er viktig å ta det opp internasjonalt.
Samtidig har jeg lyst til å si at flesteparten av de yngre
menneskene som prøver denne type rusmidler, gjør det i
alkoholrus. Så hvis Høyre nå mener alvor med at man vir­
kelig ønsker å slå tilbake bruk av narkotika blant unge, hå­
per jeg ikke at Høyre viderefører sin linje i forhold til det
å gjøre alkohol enda mer tilgjengelig, skjenke enda lenger
om natta og skape flere kilder hvor bl.a. barn og unge let­
tere kan få kjøpt seg alkoholvarer, som igjen skaper større
risiko for at man prøver ukjente rusmidler som gjør stor
skade.
Elisabeth Aspaker (H) [13:09:44]: Jeg tror det er
svært viktig at vi nå greier å håndtere begge de utfordrin­
gene vi har -- både et alkoholforbruk som det er viktig at
vi har kontrollerende tiltak rundt, slik at skjenking og salg
skal kunne skje på en forsvarlig måte, og at ikke mindre­
årige får tak i alkohol. Men like fullt har vi nå en særlig
utfordring knyttet til eksperimentering med en del nye
narkotiske stoffer.
Det er dessverre også slik at det som tidligere var et
storbyfenomen, ikke lenger er et storbyfenomen. Man kan
reise til små steder i mitt hjemfylke, Troms, og møte de
samme til dels alvorlige narkotikaproblemene. Så jeg er
også opptatt av om statsråden kan si noe om forebyggende
arbeid i politiets regi ute på småstedene -- at man kan møte
dette «up front», og at man kan bidra til mer informasjon
ute i ungdomsmiljøene, hos folk som jobber med ung­
dom. Men også foreldrene blir her en viktig målgruppe.
Statsråd Knut Storberget [13:10:51]: Den utford­
ringen tar jeg gjerne. Det er ting vi jobber med, bl.a. i for­
bindelse med etablering av politiråd, hvor politiet skal ha
mulighet til å informere både politikerne og andre om hva
som er skadelig.
Men hvis man virkelig skal tenke forebygging, vet vi
-- som jeg sa i sted -- at de ungdommene som ruser seg
mye på alkohol, har lettere for å prøve illegale stoffer. Det
er klart at da er det viktig å få ned alkoholforbruket, særlig
blant de yngre. Det er der jeg tror hovedutfordringen lig­
ger. Så hvis Høyre skal lykkes med sin nulltoleranselinje,
må man ha en langt mer aktiv alkoholpolitikk for å få til
det.
Det er slik, også i Troms, at 60--70 pst. av den volds­
kriminaliteten som skjer, ikke skjer i GHB­rus, men i al­
koholrus. Vi vet at omfanget når det gjelder dødsfall og en
del andre ting, er massivt større. Så jeg håper at represen­
tanten vil dvele litt ved det, og kanskje også stille spørs­
mål rundt det ved flere anledninger.
S p ø r s m å l 1 8
Vigdis Giltun (FrP) [13:12:09]: Jeg tillater meg å
stille statsråden følgende spørsmål:
«Pasienter som blir sendt fra fastlege til psykolog eller
psykiater, når ikke fram i det offentlige hjelpeapparatet.
Psykologene velger i en viss grad hvilke pasienter de vil
ha. Eldre eller folk med personlighetsforstyrrelser og per­
soner med innvandrerbakgrunn havner bakerst. Da NRK
testet ut tilgjengeligheten til 55 psykologer i Oslo i slutten
av januar 2007, tok bare fire av dem telefonen.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre behandlingstilbudet
til denne utsatte gruppen pasienter?»
Statsråd Sylvia Brustad [13:12:47]: Jeg ønsker først
og fremst å understreke at det er flere behandlingsledd in­
nenfor spesialisthelsetjenesten som ivaretar behandlings­
tilbudet til mennesker med psykisk lidelse eller sjukdom.
Spesialisthelsetjenestetilbudet kan i hovedsak deles i tre:
-- sjukehusavdelinger
-- distriktspsykiatriske sentre
-- privatpraktiserende spesialister med driftsavtale med
regionale helseforetak
Sistnevnte omtales gjerne som private avtalespesialis­
ter, og det er den gruppen behandlere som omfattes av re­
presentanten Giltuns spørsmål, slik jeg forstår det.
Det er et mål at de distriktspsykiatriske sentrene skal
kunne gi spesialisthelsetjeneste til psykisk sjuke, og gjer­
ne i samarbeid med de private avtalespesialistene. Sjuke­
husavdelinger skal være spesialavdelinger med tilbud in­
nenfor de mest alvorlige tilstander.
Kartlegginger av avtalespesialistenes praksis viser at
det langt på vei har gått seg til et samarbeid og en arbeids­
deling mellom de private avtalespesialistene og den of­
fentlige tjenesten -- det gjelder både pasientgrupper og al­
vorlighetsgrad. Kartleggingene viser samtidig at samar­
beidet og arbeidsdelingen fungerer svært forskjellig, og at
tilgjengelighet og prioriteringspraksis blant avtalespesia­
listene ikke alltid er god nok.

2007
1928 14. feb. -- Ordinær spørretime
I Nasjonal helseplan varslet Regjeringa at det skulle
settes i gang et arbeid med sikte på å endre rammebetin­
gelsene for å få en bedre integrering av avtalespesialistene
i de regionale helseforetaks sørge for­ansvar, herunder at
vi sikrer riktig prioritering i tråd med pasientrettighetslo­
ven -- altså de som trenger det mest, skal ha hjelp først --
og prioriteringsforskriften, og at vi også legger til rette for
hensiktsmessig oppgavefordeling mellom avtalespesialis­
ter og helseforetak.
Vi er akkurat nå i gang med et utrednings­ og utvik­
lingsarbeid som skal ligge til grunn for hvordan vi skal få
bedre integrering av de private avtalespesialistene. Regje­
ringa vil komme tilbake til denne saken i løpet av dette
året. Jeg understreker at dette gjelder for alle privatprakti­
serende spesialister med driftsavtale med regionale helse­
foretak, herunder både psykologer og psykiatere.
Allerede i løpet av dette året vil det også være etablert
et nytt opplegg for aktivitetsregistrering fra de private av­
talespesialistene i regi av Sosial­ og helsedirektoratet. Det
vil gi de regionale helseforetakene langt bedre anledning
til å kunne se helhet og bredde i det eksisterende behand­
lingstilbudet enn tilfellet er i dag.
La meg også understreke følgende: Det er et selvsten­
dig mål å sikre bedre tilgjengelighet til de privatpraktise­
rende psykiaterne og psykologene enn tilfellet er i dag.
Pasientene skal ikke risikere å være nødt til å ringe rundt
og bli møtt av telefonsvarere, ei heller måtte skrive per­
sonlige «søknadsbrev» til den enkelte behandler. Jeg vil
derfor vurdere flere alternativer med sikte på å løse denne
problematikken på en god måte. En form for en felles inn­
takssentral til denne delen av spesialisthelsetjenesten er
blant de ting som jeg nå vurderer.
Vigdis Giltun (FrP) [13:15:56]: Jeg takker for sva­
ret.
Dette er et problem som har vært diskutert veldig man­
ge ganger det siste halvannet året som jeg har vært med
her. Dette med tilgang til hjelp når man trenger det, også
tilgang til psykologhjelp, er veldig viktig for å stoppe ut­
viklingen av depresjoner og sykdom hos dem som er psy­
kisk syke.
Jeg har ikke så veldig stor tro på det som statsråden
nå kommer med av tiltak. Det virker ganske passivt når
man ser hvordan forholdene er. De problemene som er
kommet fram i pressen den siste tiden, er godt beskrevet
i Prosjekt Avtalespesialister i Helse Øst, som Helse Øst
utarbeidet i 2003. Der står det om dårlig tilgjengelighet,
og det står om alle de tingene som har dukket opp, og
som man nå skal ta tak i -- igjen. Dette burde det vært tatt
tak i allerede for fire år siden. Så jeg kan ikke se noe
konkret med tanke på at det skal skje en rask bedring.
Det er ganske dramatisk når kun fire av 55 psykologer
tar telefonen, og vi vet at veldig mange psykisk syke
ikke får hjelp. Er det ikke noe konkret man kan komme
med litt raskere?
Statsråd Sylvia Brustad [13:17:08]: La meg først un­
derstreke at alle som trenger hjelp, skal få det når de tren­
ger det.
Jeg synes jo det er litt underlig at representanten Giltun
ikke mener det er noe konkret i det jeg nå har sagt, og for
øvrig også gjort. Dette er en problemstilling som har vært
kjent lenge. Men denne regjeringa har -- i motsetning til
tidligere regjeringer som Fremskrittspartiet har hatt stor
mulighet til å påvirke -- gjort noe med saken. Vi har i løpet
av det året vi nå har hatt ansvaret, grepet fatt i dette på den
måten at vi nå lager et nytt opplegg for aktivitetsregistre­
ring for de avtalespesialistene vi her snakker om. Vi har
satt i gang et arbeid for å inkludere dem mer i det tilbudet
som det offentlige totalt sett skal yte. Og jeg sier her i dag,
som jeg redegjorde for i mitt hovedsvar, at vi også vurde­
rer f.eks. en inntakssentral for å hindre at pasientene skal
drive og ringe rundt og bli møtt av en telefonsvarer, noe
også jeg mener er helt utilfredsstillende.
Med andre ord: Jeg mener at denne regjeringa har gre­
pet fatt i dette, vi gjør noe konkret. Jeg ser meget alvorlig
på denne situasjonen, og jeg ønsker å gjøre noe med den.
Vigdis Giltun (FrP) [13:18:14]: Jeg registrerer at det
er noen tiltak som skal iverksettes ganske raskt, slik at de
blir til hjelp også for dem som venter i dag.
Når det gjelder Fremskrittspartiet, har vi vært veldig
bekymret for denne situasjonen gjennom mange år. Jeg
kan gå tilbake til 1997 og sitere John Alvheim, som den
17. juni sier i Stortinget:
«Det er for meg imidlertid et stort paradoks at sam­
tidig som man konstaterer en betydelig mangel på psy­
kiatere og psykologer, har Regjeringen med tilslutning
av et flertall i Stortinget fått gjennomslag for å frata de
såkalt avtale­løse psykiatere og psykologer refusjon
fra Folketrygden, noe som helt åpenbart på sikt, og på
kort sikt, vil gjør personalmangelen i den psykiatriske
helsetjeneste enda verre enn tilfellet er i dag, og som
vil ha alvorlige konsekvenser for framtidige og nåvæ­
rende pasienter.»
Jeg vil spørre statsråden: Vil statsråden vurdere å gjen­
innføre ordningen hvor avtaleløse psykiatere og psykolo­
ger kan få refusjon fra folketrygden, slik at pasientene
selv kan velge hvem de ønsker å gå til, og slik at behovet
for flere innen disse yrkene kan reguleres i tråd med det
som pasientene har behov for?
Statsråd Sylvia Brustad [13:19:25]: Det jeg er opp­
tatt av, er at vi greier å få til et system som fungerer i prak­
sis, der de som trenger hjelp, enten det dreier seg om sto­
re, alvorlige ting eller mindre alvorlige ting som kan ut­
vikle seg til å bli langt mer alvorlig hvis man ikke får
hjelp, får den hjelpen. Det er på den bakgrunn vi allerede
har satt i gang et arbeid med hvordan vi skal inkludere av­
talespesialistene, altså de privatpraktiserende, i det offent­
lige. Hele poenget med det er å få til et bedre system, slik
at pasientene får hjelp når de trenger det. I hvilken form
vi vil gjøre det, og på hvilken måte, og spørsmål knyttet
til refusjon osv., er av de ting vi akkurat nå skal gå igjen­
nom, og så får vi konkludere når den jobben er gjort.
Imens gjør vi det vi kan for å sikre at de menneskene
som trenger hjelp, når fram. Og jeg mener det er helt uak­
septabelt at folk blir møtt av telefonsvarere i så stort om­

14. feb. -- Ordinær spørretime 1929
2007
fang som det her er vist til. Det er jo en utfordring til alle
dem om jobber i sektoren, enten det er i den private eller
i den offentlige, for sånn skal det ikke være.
S p ø r s m å l 1 9
Dagrun Eriksen (KrF) [13:20:41]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til helse­ og omsorgsministeren:
«Ferske tall viser at Helse Bergen i 2005 hadde 158
årsverk knyttet til forskning, Rikshospitalet hadde 442
årsverk og Universitetssykehuset Nord­Norge hadde 136
årsverk knyttet til forskningsarbeidet.
I hvilken grad vil de varslede kuttene i helseforetakene
i 2007 ramme forskningen, og hva vil det på sikt innebære
for behandlingstilbudene til pasientene?»
Statsråd Sylvia Brustad [13:21:16]: Pasientrettet
forskning i helseforetakene er viktig for å sikre høy kvali­
tet på dagens og framtidas behandlingstilbud. Resultater
fra langsiktig forskning bidrar til ny og bedre diagnostikk
og behandling, og ikke minst, bedre pasientsikkerhet.
Dermed legger forskning grunnlaget for at den behandlin­
ga som gis, er trygg for pasientene, at den er oppdatert, at
vi hele tida bruker den best tilgjengelige kunnskap, at den
gir helsegevinst, og at den også er kostnadseffektiv. I til­
legg bidrar forskning i helsetjenesten til å øke kompetan­
sen blant helsepersonell. Det er også viktig.
Norge har i dag lavere forskningsinnsats i medisin og
helsefag enn de andre nordiske landene når vi sammenlik­
ner antall vitenskapelige publikasjoner, ressursinnsats og
avlagte doktorgrader. Denne regjeringa ønsker å styrke
forskning på helse i tråd med de føringer som er gitt i
forskningsmeldinga. I Soria Moria­erklæringa er derfor
styrket forskning i helsetjenesten også et viktig mål.
Det er etablert et eget øremerket tilskudd til forskning
i helseforetakene. Deler av det tilskuddet er basert på at
man kan vise til forskningsresultater. Jeg har også stilt
krav til de regionale helseforetakene om å prioritere pasi­
entrettet klinisk forskning. Jeg er godt fornøyd med at alle
de regionale helseforetakene prioriterer forskning og har
delt ut midler også utover de nasjonale øremerkede mid­
lene. Nasjonale måleresultater viser en positiv trend og en
positiv utvikling med økt forskningsaktivitet i helsefore­
takene etter sykehusreformen. Fra 2004 til 2005 økte an­
tall publiserte vitenskapelige artikler fra de regionale hel­
seforetakene med hele 10 pst., og i 2005 ble det rapportert
inn 130 avlagte doktorgrader fra de regionale helseforeta­
kene. Det er en gledelig utvikling, som vi ønsker skal fort­
sette. De regionale helseforetakene kan også søke om
midler gjennom programplanene i Norges forskningsråd.
I 2007 blir det bevilget 174 mill. kr til forskning gjennom
Norges forskningsråd.
I fjor ble det målt hvor mye ressurser helseforetakene
bruker til forskning. Denne nasjonale studien viste at det
i 2005 ble brukt i alt 1 281 årsverk på forskning i helse­
foretakene, eller ca. 1,4 pst. av totalt antall årsverk. Vi fant
også at fordelinga varierte mellom helseforetakene. Det er
viktig styringsinformasjon for å sikre at nasjonale mål blir
fulgt opp.
Representanten Dagrun Eriksen peker på de budsjett­
messige utfordringene som de regionale helseforetakene
står overfor i 2007, og hvilke konsekvenser det eventuelt
kan ha for forskning i helseforetakene. Når det gjelder
fordeling av ressurser til ulike oppgaver innad i helsefore­
takene, skjer det innenfor de styringsmessige rammene
som er satt. Forskning er én av de fire hovedoppgavene
som helseforetakene har. I oppdragsdokumentet for inne­
værende år er det lagt til grunn at det er behov for en fort­
satt styrking av forskning i helseforetakene. Det forutset­
tes også at det øremerkede tilskuddet til forskning skal be­
nyttes til nettopp dette. Jeg har tillit til at forskning i hel­
seforetakene blir ivaretatt på en god måte, i tråd med de
styringssignaler jeg har gitt for inneværende år.
Dagrun Eriksen (KrF) [13:24:42]: Jeg takker for
svaret.
Vi har, som statsråden sa, fått mange rapporter -- og sett
i media at helseforetakene nå har gått ut og fortalt -- om
kraftige nedskjæringer som de må foreta for å få budsjet­
tene til å gå rundt og for å beholde den behandlingskapa­
siteten de har. Tallene er dramatiske for flere av helsefore­
takene. Situasjonen er at helseforetakene faktisk må velge
hvor kuttene skal komme, f.eks. om de skal kutte i be­
handlingen av pasienter, eller f.eks. i forskningen. Jeg sy­
nes derfor det er viktig at Regjeringen gir signaler om på
hvilke områder det faktisk er uaktuelt å kutte. Da lurer jeg
på om statsråden mener at forskningen er ett av de områ­
dene som det vil være uaktuelt å kutte på.
Statsråd Sylvia Brustad [13:25:40]: Først til spørs­
målet om nedskjæring eller ikke. Jeg regner med at repre­
sentanten Eriksen har fått med seg at Regjeringa har fore­
slått å bevilge 800 mill. kr mer til helseforetakene i inne­
værende år. Det kommer en sak til Stortinget om det i lø­
pet av kort tid, og jeg regner med at Kristelig Folkeparti
da vil støtte opp om den tilleggsbevilgninga, slik jeg nå
hører spørsmålet.
Ellers er det slik at forskning er én av fire hovedoppga­
ver. Helseforetakene har fått beskjed om at det skal prio­
riteres. Jeg kan også konstatere at alle de regionale helse­
foretakene tildeler midler utover det vi har gitt i statlige
øremerkede tilskudd. Det er variasjoner mellom helsefore­
takene når det gjelder hvor mye, men jeg konstaterer at
alle gir mer enn det vi har øremerket. Og det er positivt,
for jeg mener, ut fra den kunnskapen jeg har om helsefore­
takene, at de også selv er svært opptatt av at forskning er
viktig. Derfor er jeg ganske trygg på at det skal bli mer
satsing på forskning framover, og ikke mindre.
Dagrun Eriksen (KrF) [13:26:45]: Representanten
har fått med seg lovnaden om 800 mill. kr, men har også
fått med seg at bl.a. Helse Midt­Norge allerede har brukt
opp mer enn det som kommer. Så utfordringene er fortsatt
store selv med den bevilgningen som kommer.
Statsråden sa i sitt første svar at vi ligger dårligere an i
forhold til helseforskning enn en del land vi kan sammen­
likne oss med. Jeg har lyst til å utfordre statsråden på én
spesifikk ting: Kreftforeningen har i Norge tatt brorparten

2007
1930 14. feb. -- Ordinær spørretime
av forskningen rundt kreft. Etter omleggingen som følge
av automatsaken, som både regjeringspartiene og Kriste­
lig Folkeparti har støttet og synes er bra, vil inntektene til
bl.a. Kreftforeningen og det de kan bruke på forskning
rundt kreft, minke dramatisk. Jeg har lyst til å utfordre
statsråden på hva hun kan gjøre for å dekke det gapet som
samfunnet vårt vil få, på det veldig viktige forskningsom­
rådet som kreft er.
Statsråd Sylvia Brustad [13:27:54]: Når represen­
tanten Eriksen viser til f.eks. utfordringene i Helse Midt­
Norge, er det ingen tvil om at det er riktig. Men jeg føler
behov for å understreke at denne regjeringa har hatt en
stor jobb med å rydde opp etter Bondevik­regjeringa, som
ikke på en god nok måte hadde tatt tak i utfordringene,
spesielt i Helse Midt­Norge, når vi nå ser hva som har blitt
avdekket der i løpet av det drøye året vi har hatt ansvaret.
Det er altså en svært krevende situasjon, fordi det ikke har
blitt grepet fatt i dette på et tidligere tidspunkt.
Når det gjelder det konkrete spørsmålet omkring sat­
sing på kreftforskning, er jeg enig med spørreren i at det
er et svært viktig område. Det er ingen tvil om at både
Kreftforeningen og også andre foreninger får utfordringer
ved det vedtaket vi har gjort når det gjelder fjerning av
spilleautomater, men som vi mener er riktig -- og det opp­
fatter jeg at også Kristelig Folkeparti er enig i.
Vi har fra Regjeringas side laget en egen nasjonal stra­
tegi for satsing på hvordan vi skal forebygge, behandle og
forske mer på kreft i tida framover, fordi det dessverre ser
ut til å øke. Jeg kan bare forsikre om at vi har en god dia­
log med Kreftforeningen også om dette punktet.
S p ø r s m å l n r . 2 0
Åse M. Schmidt (FrP) [13:29:13]: Jeg ønsker å stil­
le spørsmål til helse­ og omsorgsministeren:
«I forbindelse med sammenslåingen av Helse Sør og
Helse Øst har statsråden sagt at det vurderes å flytte Flek­
kefjord sykehus til Helse Stavanger. Sørlandet sykehus
har vært igjennom store endringer de siste årene med ned­
leggelse av to lokalsykehus samt andre ulike strukturend­
ringer. Befolkningsgrunnlaget for å opprettholde dagens
funksjoner ved Sørlandet sykehus kan bli for lite, skulle
Flekkefjord sykehus bli lagt inn under Helse Vest, samt få
andre negative følger for befolkningen.
Hva er statsrådens syn på dette?»
Statsråd Sylvia Brustad [13:29:52]: Regjeringa har
som kjent besluttet å slå sammen Helse Sør og Helse Øst.
Senest innen 1. juli i år vil det bli etablert et nytt regionalt
helseforetak -- med navnet Helse Sør­Øst RHF -- til erstat­
ning for dagens to regionale helseforetak.
Dette gjør vi med bakgrunn i et åpenbart behov for
bedre samordning av spesialisthelsetjenesten i hoved­
stadsområdet spesielt og mellom dagens Helse Sør og
Helse Øst. Vi gjør det etter en veldig grundig vurdering av
ulike alternative modeller. Jeg er overbevist om at bedre
ressursutnyttelse og samarbeid i hovedstadsområdet vil
være et gode for hele spesialisthelsetjenesten i de to regi­
onene og også ha positive ringvirkninger for pasienttilbu­
det i hele landet.
I det videre prosjektarbeidet vil det bli vurdert -- og jeg
understreker vurdert -- om det vil være hensiktsmessig å
gjøre noen grensejusteringer i randsonene mellom Helse
Sør og Helse Øst og de tilliggende helseregioner. I praksis
vil det innebære grenseområdene mellom Helse Øst og
Helse Midt­Norge i den nordlige delen av regionen og
mellom Helse Sør og Helse Vest sør i landet. Men jeg vil
understreke så sterkt jeg kan: Ingen konklusjoner er truk­
ket, så det er ingen grunn til å få panikk i denne saken.
Utredningsarbeidet er ikke påbegynt. Det er derfor
ikke konkludert med at det vil bli endringer på sikt som
følge av disse vurderingene, verken for Flekkefjord sjuke­
hus eller for andre sjukehus. Vi har kunnskap om, slik
også spørreren er inne på, at det over lengre tid har vært
jobbet med å få til gode og tverrgående tilbud -- på tvers
av tidligere fylkesgrenser. Et godt eksempel er Sørlandet
sykehus og utviklinga av sjukehustilbud på tvers av Ag­
der­fylkene. Slike erfaringer mener jeg er nyttige å ha
med seg i det utredningsarbeidet vi nå skal gå i gang med.
Åse M. Schmidt (FrP) [13:31:44]: Jeg takker for
svaret.
Nå er det jo slik at verken pasientorganisasjonene, til­
satte eller kommunene i Lista­regionen ønsker en over­
flytting. Sykehuset i Flekkefjord er, som statsråden sik­
kert vet, et moderne sykehus med høyt faglig nivå og også
en veldig viktig brikke i nettopp Sørlandets sykehusstruk­
tur.
Nå er det dessverre skapt usikkerhet og bekymring i
befolkningen om sykehusets framtid. Flekkefjord syke­
hus, som driver med overskudd, er nok redd for -- med de
økonomiske rammene innen foretakene som er knappe,
og som vi vet skal kuttes ytterligere -- at sykehuset kan bli
en salderingspost på budsjettet, særlig fordi det ligger i ut­
kanten av begge disse helseforetakene. Hva tenker stats­
råden om det?
Statsråd Sylvia Brustad [13:32:28]: La meg først få
tilbakevise at det skal kuttes ytterligere. Det er det motsat­
te som er tilfellet, ved at Regjeringa har foreslått å bevilge
800 mill. kr mer til sjukehusene for inneværende år -- det
kommer til Stortinget om kort tid. Det er altså mer penger
til sjukehusene.
Men til den konkrete saken: Jeg tar med meg det repre­
sentanten Schmidt sier. Vi er kjent med det arbeidet som
lenge har pågått, og hvor viktig Flekkefjord sjukehus er.
Det skal ikke skapes noe usikkerhet om det. Jeg vet at det
har vært store omstillinger ved sjukehuset, og i den delen
av landet, så alle disse tingene tar vi selvfølgelig med oss
når vi nå vurderer dette.
Jeg tror ikke at en her skal trekke noen forhastede slut­
ninger, for jeg har ikke konkludert med at det skal gjøres
noen endringer her. Men i alle prosesser er det viktig å ha
tenkt igjennom disse tingene når spørsmålene reises.
Åse M. Schmidt (FrP) [13:33:19]: Nå har man vært
innom økonomi i de fleste av spørsmålene til statsråden.

14. feb. -- Ordinær spørretime 1931
2007
Det har vært snakk om midler til utstyr, til forskning, til
bedre kvalitet -- man har ikke nevnt kortere kø, men det
ligger implisitt i det. Bør vi ikke nå gi foretakene en mu­
lighet til en ny start -- og slette deler av eller hele sykehus­
gjelden?
Statsråd Sylvia Brustad [13:33:44]: Jeg føler at det­
te er litt utenfor hovedspørsmålet, men allikevel svarer jeg
gjerne på det.
Vi har fra Regjeringas side gitt en historisk høy bevilg­
ning til sjukehusene. Vi forsterker det ytterligere gjennom
det bevilgningsforslaget vi nå har for inneværende år. Vi
tar organisatoriske grep, som vi mener er kjempeviktig og
avgjørende for utviklinga videre. Så jeg mener at vi gjør
mye.
Til spørsmålet om gjeld: Jeg mener det er grunnleg­
gende urettferdig om vi bare skulle si at vi sletter gjelda
for alle, for det er ingen tvil om at noen regioner styrer
bedre enn andre. De som har mindre gjeld -- og som har
styrt bedre -- vil selvfølgelig føle det urettferdig hvis vi
skulle si at nå sletter vi all gjeld. Men det er klart at vi er
oppmerksom på situasjonen. Vi følger det nøye. Det er
også bakgrunnen for at vi har gitt en tilleggsbevilgning for
inneværende år, for å kunne ivareta et forsvarlig pasient­
tilbud i hele landet.
S p ø r s m å l 2 1
Harald T. Nesvik (FrP) [13:34:55]: Jeg vil stille føl­
gende spørsmål til helse­ og omsorgsministeren:
«Ifølge oppslag i Sunnmørsposten 8. februar i år utta­
ler styrelederen i Helse Midt­Norge RHF at alle de 275
ekstra millionene som er varslet til de regionale helsefore­
takene, bare skal brukes til å redusere underskuddet ved
St. Olavs Hospital. Styrelederen sier i artikkelen at dette
er den klare meldingen fra statsråden. Dette oppslag har
skapt stor oppstandelse hos de andre helseforetakene som
også sliter med innsparinger og dårlig økonomi.
Kan statsråden bekrefte at pengene kun skal gå til
St. Olavs Hospital?»
Statsråd Sylvia Brustad [13:35:36]: En av foranled­
ningene til at Regjeringa om kort tid fremmer en egen
stortingsproposisjon med forslag om tilleggsbevilgninger
til de regionale helseforetakene er bl.a. at styrene i Helse
Nord RHF og Helse Midt­Norge RHF har meldt fra til
meg som eier om at de ikke vil klare å nå de resultatkrav
som Stortinget har satt for 2007, uten at det i vesentlig
grad vil gå ut over pasientbehandlinga.
Som representanten Nesvik er godt kjent med, bevilger
Stortinget penger til de regionale helseforetakene, ikke til
det enkelte helseforetak som det regionale helseforetaket
eier. Mitt klare budskap til Helse Midt­Norge RHF er at
den foreslåtte tilleggsbevilgningen skal brukes til å redu­
sere det underskuddet som ellers ville ha oppstått, slik at
Stortingets resultatkrav til det regionale helseforetaket
kan nås i 2007. Jeg har full tillit til at styret i Helse Midt­
Norge sørger for at de bevilgede midlene blir nyttet i tråd
med dette.
Harald T. Nesvik (FrP) [13:36:34]: Grunnen til at
jeg stiller spørsmålet, er, som statsråden sikkert skjønner,
den meldingen som styrelederen i Helse Midt­Norge går
ut med. Han sier at statsråden har gått inn og overstyrt det­
te, ved å si at disse pengene kun skal gå til det formålet.
Grunnen til at undertegnede tar opp problemstillingen,
er nettopp den måten helseforetaksreformen er ment å
fungere på, dvs. at det er styret i det regionale helsefore­
taket i Midt­Norge som må få foreta sine vurderinger av
dette -- hvordan dette best kan gjøres.
Jeg har lyst til å sitere noe av det som står i artikkelen:
«Det er den klare meldingen styreleder Kolbjørn Alm­
lid fikk fra helseminister Sylvia Brustad i går»,
altså 7. februar 2007.
Så spørsmålet mitt er: Har statsråden gitt en klar mel­
ding til styrelederen i Midt­Norge om at pengene kun skal
gå til St. Olavs Hospital? Ser en ikke på situasjonen, f.eks.
underskudd, i de øvrige helseforetakene i regionen?
Statsråd Sylvia Brustad [13:37:40]: La meg først få
si at jeg har full tillit til Kolbjørn Almlid, som gjør en
uvurderlig stor innsats i en del av landet hvor det i tidlige­
re tider dessverre har vært styrt altfor dårlig. Det er også
noe av grunnen til at man er oppe i en så krevende situa­
sjon som man er nå, særlig knyttet til St. Olavs Hospital.
Det er heller ingen tvil om at med dette grepet som Regje­
ringa nå gjør, og foreslår overfor Stortinget, og som jeg
håper Stortinget slutter seg til, vil det bli mer pasientbe­
handling enn det ville ha blitt hvis en skulle holdt seg til
det balansekrav som lå der.
Så er det slik at det er styret i Helse Midt­Norge som
må håndtere dette regionalt. Det vi har sagt, er at pengene
skal gå til å redusere det underskuddet som er i regionen.
Det er jo ingen tvil om at det er et svært stort underskudd,
spesielt knyttet til St. Olavs Hospital. Men det er altså sty­
ret som skal avgjøre hvor de legger inn pengene for å få
redusert underskuddet.
Harald T. Nesvik (FrP) [13:38:41]: Det er i hvert
fall grunn til å kunne konkludere med at det som Almlid
da sier, slik journalisten har tolket Almlid i avisen, er at
det ikke er en helt klar binding her med tanke på hva pen­
gene skal brukes til, men at formålet er å redusere under­
skuddet. Det er budskapet fra statsråden. Det er nemlig
ikke bare ved ett sykehus og på ett område man har gått
med underskudd i Helse Midt­Norge -- også ved Ålesund
sykehus, ved sykehus i Nord­Trøndelag og andre steder,
vet man at det også er underskudd, så man må se dette i en
sammenheng. Det er jo også grunn til å reflektere litt over
det svaret statsråden gav til representanten Schmidt her i
sted, nemlig at man ikke nødvendigvis skal premiere dem
som har gjort det dårlig økonomisk. Men det er jo faktisk
det man da gjør, hvis man sier at alt skal gå til å dekke un­
derskuddet knyttet til St. Olavs Hospital -- mens andre da
kommer i bakevja.
Så jeg håper statsråden kan bekrefte at styret nå på fritt
grunnlag har mulighet til å gå inn og se på saken som en
totalitet her, og at det ikke er gitt andre føringer enn at

2007
1932 14. feb. -- Ordinær spørretime
pengene skal gå til å nedbetale på underskuddsproblema­
tikken, og ikke knyttet spesifikt til St. Olavs Hospital.
Statsråd Sylvia Brustad [13:39:51]: Jeg har ikke
sett det konkrete avisoppslaget som representanten Nes­
vik her viser til. Men jeg føler meg veldig trygg på at Kol­
bjørn Almlid og jeg går i takt -- for å si det på den måten.
Det som er mitt budskap, er, som jeg nå har sagt, at til­
leggsbevilgningene skal gå til å redusere det underskud­
det som ellers ville ha oppstått. Så det er jo ingen tvil om
at den største utfordringen i Helse Midt­Norge er
St. Olavs Hospital. Det har styret og styreleder meldt inn til
meg, så det sier seg vel selv at en del av pengene vil gå dit.
Men akkurat hvordan fordelingen blir internt i regionen,
det er det styret som skal håndtere -- og det har jeg tillit til.
Så har jeg bare lyst til å si at jeg har som helseminister
også et ansvar for å sikre et forsvarlig helsetilbud i hele
landet. Så til tross for at det i tidligere tider har vært styrt
dårlig i Helse Midt­Norge, og særlig ved ett bestemt
sjukehus, må jeg bidra til at vi greier å sikre pasientbe­
handlinga. Derfor mente vi det var riktig å gi penger, også
til en region hvor det tidligere har vært styrt altfor dårlig.
S p ø r s m å l 2 2
Robert Eriksson (FrP) [13:41:12]: Jeg har gleden
av å stille følgende spørsmål til helse­ og omsorgsminis­
teren:
«Det vises til brev fra undertegnede 21. desember 2006
samt til oppslag i NRK Midt­Nytt 20. og 21. desember
2006 og oppslag i Namdalsavisa 23. januar i år hvor det
fremkommer at en niåring fra Namsos som er hardt ram­
met av diabetes, ikke får tildelt det mest egnede behand­
lingshjelpemiddelet av Helse Midt­Norge, selv om søkna­
den er faglig godt begrunnet av pasientens barnelege.
Vil statsråden sørge for at pasientenes helsemessige
behov blir ivaretatt foran økonomiske hensyn i denne og
lignende saker?»
Statsråd Sylvia Brustad [13:41:57]: Beslutningen
om hvilke typer behandlingshjelpemidler som skal gis
den enkelte pasient, er et ansvar for det regionale helse­
foretaket. Etter det jeg har fått opplyst fra Helse Midt­
Norge RHF har pasienten som det er vist til i spørsmålet,
fått utlevert insulinpumpe, men har søkt om ny.
Den typen insulinpumpe, slik jeg har fått det opplyst,
er lansert av den aktuelle leverandøren høsten 2006. Helse
Midt­Norge RHF har opplyst at de vil utarbeide et opp­
legg for vurdering av om pasientene har behov for insu­
linpumpe som kan koples til en enhet som måler blodsuk­
keret kontinuerlig. Dette vil skje i samarbeid med medi­
sinsk personell. Dette vil eventuelt kunne gjelde den aktu­
elle pasienten.
I samsvar med føringene i Nasjonal strategi for diabe­
tesområdet har jeg gitt Sosial­ og helsedirektoratet i opp­
drag å utforme nye felles kliniske retningslinjer for diag­
nostisering og behandling av diabetes gjeldende for både
primær­ og spesialisthelsetjenesten. Disse retningslinjene
vil danne utgangspunkt for avgjørelse vedrørende be­
handling med insulinpumpe i framtida.
Robert Eriksson (FrP) [13:43:06]: Jeg takker for
svaret.
Dessverre har denne saken etter manges syn begynt å
bli av en slik karakter at man kan begynne å benevne den
som «tragikomisk».
Jeg er kjent med det møtet som skal være i morgen, der
representanter for både helseregionen og Helsedirektora­
tet skal se på det som går på å få til en likebehandling over
hele landet. Vi vet jo at man bl.a. i Drammen kan få den
pumpa som denne pasienten trenger, mens man da ikke
kan få den i Helse Midt­Norge -- iallfall blir den ikke ut­
delt i Helse Midt­Norge.
Mitt spørsmål blir da: Vil statsråden før det møtet i
morgen komme med en del innspill og presiseringer, før
samtalene, slik at man sikrer en likebehandling? Vil hun
sørge for at man deltar på en positiv måte, så man kan ga­
rantere en likebehandling i alle regionene framover?
Statsråd Sylvia Brustad [13:44:12]: Jeg har tillit til
at regionene -- i dette tilfellet Helse Midt­Norge -- håndte­
rer denne saken på en god måte. De har sagt til meg at de
da vil vurdere den typen insulinpumpe som måler blod­
sukkeret kontinuerlig.
Så er jeg, som representanten, også opptatt av at vi får
likeverdighet over hele landet. Det gjelder ikke bare dette
hjelpemiddelet, det gjelder også medisiner, apparater og
andre typer behandlingstilbud. Derfor har jeg bedt om at
det lages nye felles retningslinjer som skal gjøres gjelden­
de i hele landet -- Sosial­ og helsedirektoratet har fått det
i oppdrag. Vi kommer også i løpet av kort tid til å opprette
et nytt nasjonalt råd for prioritering og kvalitet. Da er mitt
helt klare budskap: Innfører vi nye medisiner, skal det
skje i hele landet. Innfører vi nye behandlingsmetoder,
skal det skje i hele landet. Det skal heller ikke være slik at
det å få nødvendige hjelpeapparater eller nødvendig ut­
styr avhenger av hvilken helseregion en bor i.
I denne konkrete saken har jeg tiltro til at Helse Midt­
Norge finner en fornuftig løsning.
Robert Eriksson (FrP) [13:45:22]: Vi vet at en rek­
ke mennesker som har blitt alvorlig rammet av diabetes,
dessverre har fått senskader -- som har ført til uføretrygd.
Den pasienten som det her vises til -- og pasienter med lig­
nende diagnoser -- kan faktisk risikere å få senskader.
Etter de medieoppslagene som jeg viste til innled­
ningsvis, vet vi også at en stor del av begrunnelsene for
ikke å dele ut denne pumpen har vært ut fra økonomi. Da
blir mitt spørsmål: Er statsråden enig i at det i slike saker
er klokt å tenke samfunnsøkonomisk langsiktig? Det kan
jo ikke være noen tvil om at dersom man skal betale
uføretrygd til et menneske fra det er 20 til det er 66 år, så
utgjør det en langt større sum enn et nødvendig behand­
lingshjelpemiddel.
Statsråd Sylvia Brustad [13:46:26]: Jeg regner med
at representanten Eriksson har forståelse for at jeg verken

14. feb. -- Ordinær spørretime 1933
2007
kan bestemme eller ha meninger hver eneste uke om hver
enkelt sak landet rundt som eksemplifiserer forhold der en
burde ha gjort slik eller sånn.
Det jeg må sørge for, er at det er penger nok i systemet,
at vi har lover og regler som fungerer, og at vi har ret­
ningslinjer som gjør at en ikke får ulik behandling om en
behandles ved det eller det sjukehuset. Dette tar Regjerin­
ga på største alvor, og derfor lager vi også retningslinjer.
Vi lager nye opplegg, og vi har en egen strategi for diabe­
tesområdet.
Jeg er helt enig med representanten Eriksson i at en må
gjøre det en kan for å hindre at mennesker får senskader
-- som kanskje kunne ha vært unngått hvis de hadde fått
hjelp tidligere. Dette gjelder hele løpet -- fra forebygging
til behandling, osv. Så det er jeg helt enig i.
I denne konkrete saken har jeg, som sagt, tiltro til at
Helse Midt­Norge finner en fornuftig løsning.
S p ø r s m å l 2 3
Vera Lysklætt (V) [13:47:45]: Jeg vil stille følgende
spørsmål til helse­ og omsorgsministeren:
«I Finnmark Dagblad 31. januar i år kunne vi lese om
en 84 år gammel nyoperert pasient fra Karasjok som ble
sendt hjem fra Universitetssykehuset Nord­Norge i Trom­
sø uten ledsager. Hjemreisen varte i nesten ett døgn. Fra
kommunene hører vi om et økende press på syke­
hjemsplasser, fordi eldre pasienter skrives ut raskt fra sy­
kehusene, eller ikke tas inn til sykehusbehandling.
Er statsråden tilfreds med samhandlingen mellom hel­
seforetakene og andre aktører, og da spesielt kommuner
og transportaktører?»
Statsråd Sylvia Brustad [13:48:26]: Denne hendel­
sen ble -- som representanten sier -- omtalt i Finnmark
Dagblad i slutten av januar. Avisen beskriver en hjemreise
som ble strabasiøs for den omtalte pasienten. Vedkom­
mende hadde vært til behandling ved Universitetssykehu­
set Nord­Norge HF og skulle reise hjem til Karasjok med
rutefly. Jeg beklager de opplevelsene som denne pasien­
ten ble utsatt for.
Det er de regionale helseforetakene som har ansvar for
å dekke nødvendige utgifter for pasienter som reiser i for­
bindelse med undersøkelse og behandling i helsetjenes­
ten. For pasienter som skal reise langt, er transport med
rutefly -- noe representanten kjenner godt til -- aktuelt. Pa­
sienten kan reise med ledsager, med assistanse fra flysel­
skapet eller på egen hånd. Denne vurderingen skal gjøres
av det behandlende helsepersonell, på bakgrunn av en me­
disinskfaglig vurdering av pasienten. Dette følger av for­
skrift om dekning av utgifter ved reise for undersøkelse
eller behandling. Det er viktig at dette skjer på en skikke­
lig og ordentlig måte.
I denne saken ble det, etter de opplysninger jeg har fått,
vurdert slik at pasienten kunne reise -- med assistanse fra
flyselskapet. På grunn av dårlig vær ble imidlertid flyav­
gangen stadig utsatt, og pasienten kom seg hjem først
etter en hotellovernatting i Tromsø, slik spørreren også
gjør rede for.
Etter denne hendelsen er det aktuelt å reise spørsmål
om hvorvidt helsepersonellet i sin vurdering av pasientens
transportbehov også skal ta i betraktning at slike uforut­
sette hendelser kan inntreffe. Helse Nord RHF har infor­
mert meg om at de i et snarlig møte med flyselskapet vil
ta opp saken på generelt grunnlag.
Representanten stiller også spørsmål om samhandling
mellom helseforetakene og kommunene. Det er kjent at
liggetida i sjukehus har gått ned, men det er ikke nødven­
digvis sammenheng mellom kortere liggetid og press på
de kommunale pleie­ og omsorgstjenestene. Både kom­
munene og helseforetakene opplever i dag større press på
å utføre flere oppgaver enn tidligere. Kommunene opple­
ver økt etterspørsel etter pleie­ og omsorgstjenester, og
helseforetakene får flere henvisninger -- samtidig som an­
tallet øyeblikkelig hjelp­innleggelser øker.
For å kunne gi brukere og pasienter et mer helhetlig og
sammenhengende behandlingstilbud samarbeider Helse­
og omsorgsdepartementet med KS om en nasjonal avtale
om samhandling mellom tjenestenivåene. Denne avtalen
vil være ferdig til sommeren og skal legge grunnlaget for
at alle kommuner og regionale helseforetak skal inngå
egne avtaler om bedre samhandling om pasienter og bru­
kere.
La meg til slutt legge til at denne type saker egentlig
bør løses på en ganske grei måte, ved at det er noen både
ved sjukehusene og i kommunene som har ansvar for å
sørge for at noen er der for vedkommende som skal hjem,
og som trenger hjelp -- og at tilbudet er der når en trenger
det. Det handler mye om at det er noen som har ansvaret,
og som kan ta en telefon når tida for det er inne.
Vera Lysklætt (V) [13:51:25]: Jeg vil takke for sva­
ret -- og jeg har et oppfølgingsspørsmål.
Ifølge både Pasientombudet i Finnmark og informa­
sjonssjefen i Widerøe er historien fra Karasjok om den
nyopererte 84­åringen i rullestol ikke et enkeltstående ek­
sempel på lange og strabasiøse hjemreiser. Pasientombu­
det i Finnmark er bekymret over samhandlingen og dialo­
gen mellom helseforetaket og transportaktørene. Dess­
uten er enslige og eldre pasienter en særlig utsatt pasient­
gruppe, som i mange tilfeller umiddelbart er avhengige av
tjenester fra kommunen og primærhelsetjenesten når de
kommer hjem. Vurderer statsråden tiltak for å bedre sam­
handlingen mellom helseforetak og transportaktører og
for å trekke kommunehelsetjenesten sterkere inn i denne
samhandlingen?
Statsråd Sylvia Brustad [13:52:18]: Svaret på det er
ja. Både gjennom avtaler og på annen egnet måte, og selv­
følgelig i nært samspill med kommunene, gjør vi det vi
kan for å få til en bedre samhandling i praksis.
Regjeringa har også varslet at vi kommer med et nytt
investeringstilskudd for å bygge flere sjukehjem og om­
sorgsboliger, men også for å få flere korttidsplasser på
sjukehjem. Det er ofte det som er bøygen -- å få til den
nødvendige samhandling, til beste for pasientene. Så det
kommer vi også med i løpet av ikke så altfor lang tid.

2007
1934 14. feb. -- Ordinær spørretime
Når det gjelder det konkrete eksempelet, som jeg be­
klager -- og jeg gjentar det -- mener jeg at det er behov for
å gå nøyere igjennom hvordan dette fungerer. Derfor er
det veldig viktig at Helse Nord gjør det de nå har orientert
meg om, nemlig tar saken opp på generelt grunnlag -- det
er det også grunnlag for, i og med at det er flere eksempler
-- i et snarlig møte med flyselskapet. For vi må være tryg­
ge på at alle pasienter som er avhengige av å bli transpor­
tert over lengre avstander, enten de er eldre eller yngre, er
sikret et skikkelig opplegg, slik at vi unngår den typen
hendelser som vi her har sett et eksempel på.
Vera Lysklætt (V) [13:53:27]: Jeg vil takke også for
dette svaret.
Vi ser stadig eksempler i lokalavisene på at eldre pasi­
enter sendes hjem fra sykehuset uten å være i stand til å ta
vare på seg selv. Senest i går så vi et eksempel i Oppland
Arbeiderblad. En nyoperert, enslig kvinne på 75 år ble
sendt hjem om kvelden, med et bein som var gipset fra fo­
ten til lysken. Gjøvik Sykehus måtte nylig kutte 24 senge­
plasser. Etter jul har de hatt et overbelegg på mellom 110
og 116 pst. Vi kan nesten frykte at vi er på vei mot et
helsevesen som er så effektivt at det går på helsa løs, både
for pasienter og ansatte.
Helseforetak og kommuner blir oppfordret til å inngå
skriftlige avtaler seg imellom for å forplikte seg til en
samhandling. Mange kommuner oppgir at de ikke har
inngått slike avtaler. Hva vil statsråden gjøre for å sørge
for at flere kommuner og helseforetak inngår skriftlige
avtaler om samhandling?
Statsråd Sylvia Brustad [13:54:28]: La meg først si
at det er veldig viktig at alle pasienter blir ivaretatt på en
god nok måte. Jeg kjenner ikke til det konkrete eksempe­
let fra Oppland som representanten her viser til, men uan­
sett må det være slik at det er noen som stiller opp dersom
en har behov for hjelp etter at en kommer ut fra sjukehu­
set. Det har kommunene et ansvar for. De har fått mer
penger. Sjukehusene har et ansvar. De har også fått bety­
delig mer penger til disposisjon -- på generelt grunnlag.
Det handler om å organisere seg på en slik måte at en får
det til i praksis. Det handler om å utnevne noen personer
som skal ha ansvar for å sørge for den samhandlingen. Vi
skal tilrettelegge med økonomiske ordninger for å få det
til. Vi går igjennom finansieringssystemet for helsesekto­
ren for å se på om også det kan være et bidrag til at dette
går lettere. Men kommunene og sjukehusene har et selv­
stendig ansvar for å sørge for at de snakker sammen, til
beste for pasientene.
Når det gjelder konkrete avtaler, skal vi ferdigstille en
nasjonal avtale til sommeren. Vi jobber kontinuerlig både
med kommunene og med sjukehusene for at de også skal
lage lokale avtaler.
S p ø r s m å l 2 4
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [13:55:55]:
Jeg ønsker å stille et spørsmål til landbruks­ og matminis­
teren:
«Jordbruket står for 9 pst. av klimagassutslippene i
Norge. Klimagassen metan fra husdyrgjødsel er en del av
dette. Dette er en utslippskilde som kan brukes i energi­
produksjon gjennom biogassanlegg. Særlig ved større
gårder og i samarbeid med avfallssektoren for øvrig, kan
slike anlegg bidra til både økt kraft­ og varmeproduksjon,
reduserte klimagassutslipp og bedre kvalitet på gjødselen.
Hva gjør statsråden for å stimulere til biogassanlegg
ved gårdene i Norge?»
Statsråd Terje Riis­Johansen [13:56:32]: Biogass,
bl.a. fra husdyrgjødsel, er, som representanten Holten
Hjemdal påpeker, en høyverdig energiform som kan ut­
nyttes til produksjon av strøm, drivstoff og varme. Uttak
av energien i husdyrgjødselen kan også øke gjødslings­
verdien av restproduktet gjennom kompostert gjødsel.
Biogassanlegg vil også forhindre tap av metan fra lagring
og håndtering av husdyrgjødsla, og vil dermed være ett
viktig bidrag til å redusere klimagassutslippene fra land­
bruket. Det er viktig. Samtidig løser vi et avfallsproblem.
Slik jeg ser det, er derfor utnyttelse av husdyrgjødsel til
energiformål både fornuftig og framtidsrettet.
Statens forurensningstilsyn har vurdert biogassanlegg
til å være et samfunnsøkonomisk lønnsomt tiltak i sin til­
taksanalyse for å redusere klimagassutslipp. Denne kon­
klusjonen avhenger av at man i tillegg til husdyrgjødsel
blander inn matavfall. Husdyrgjødsel alene inneholder for
lite energi til å gjøre en slik investering lønnsom. Dette
innebærer et behov for nært samarbeid mellom landbru­
ket og avfallssektoren. Dette er et samarbeid som vi er i
ferd med å etablere nå.
Gårdsbiogassanlegg er utbredt i mange land, bl.a. in­
nenfor EU. I Norge er det fortsatt et stort uutnyttet poten­
sial for produksjon av biogass fra husdyrgjødsel. Jeg er
derfor i første omgang opptatt av å legge til rette for eta­
blering av pilotanlegg for biogass i Norge. Landbruks­ og
matdepartementets bioenergiprogram er et virkemiddel i
denne sammenheng, og gjennom programmet er det alle­
rede gitt støtte til noen biogassprosjekter. Det er viktig å
bygge videre på kunnskap og erfaring i andre land og til­
passe dette til norske forhold. I den sammenheng vil Re­
gjeringa også vurdere rammebetingelsene for slike anlegg
i tida framover, og se på hva som er nødvendig for å sikre
at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter blir reali­
sert.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [13:58:31]:
Jeg takker statsråden for svaret.
Gjødsel er nesten som et kinderegg -- det er god klima­
politikk, det er god energisparing, og gjødselen blir bedre.
Ja, ressursene på gården blir brukt. Derfor ønsker jeg å ut­
fordre statsråden her.
Du snakket om rammebetingelser. Du snakket om at
det nå er viktig å få etablert noen pilotprosjekter. Du skal
også komme med en strategiplan for at landbruket skal bli
mer miljøvennlig. Kan et energifond, etter modell av
skogfondet, være en modell som statsråden kan tenke seg,
være ett av tiltakene for å gi bonden, som den gode næ­
ringsutvikleren han er, de investeringene han trenger for å

14. feb. -- Ordinær spørretime 1935
2007
kunne ta det taket, ta, sammen med oss andre, klimautford­
ringene på alvor og finne løsningene?
Presidenten: Presidenten vil minne om at all tale skal
gå via presidenten.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [13:59:33]:
Jeg beklager, president!
Statsråd Terje Riis­Johansen [13:59:36]: Jeg deler
selvsagt representantens bekymringer -- og i og for seg
også det å se mulighetene -- når det gjelder det området vi
her diskuterer. Det er jo ikke verst at vi i 2007 har kommet
dit at vi definerer husdyrgjødsel som et kinderegg. Det be­
tyr vel at det er gjort enkelte framskritt. Realiteten er vel
at det på flere områder fins muligheter for å realisere bio­
gassproduksjon basert på biogasstenkning.
Når det så gjelder jobbinga i Landbruks­ og matdeparte­
mentet rundt miljøspørsmål, er det helt riktig som represen­
tanten sier, at jeg nå jobber med en konkret plan i forhold
til miljøspørsmål i landbruket, og presenterte en del tanker
rundt det i representantens hjemfylke i forrige uke. Min
ambisjon er at vi skal utvikle landbruket betydelig på
miljøsiden. Slik sett vil jeg verken konkludere for eller mot
enkeltforslag i den sammenheng nå, men jeg er selvsagt
mer enn mottakelig for gode forslag med hensyn til hva vi
konkret kan og bør gjøre for nettopp å sørge for at vi har et
landbruk som hvert år tar skritt i miljømessig riktig retning.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [14:00:53]:
Jeg takker igjen for svaret og også for at statsråden er vil­
lig til å ta på alvor innspill for at vi sammen kan løse de
klimautfordringene vi står overfor. Men statsråden skal jo
også gjennom miljøvernministeren levere sin sektorvise
klimahandlingsplan til Stortinget i løpet av våren.
Et tiltak som kan være med og spare energi, som et
slikt biogassanlegg er, gjennom en fondsordning, mener
jeg er en god ting, ut fra at de støtteordninger vi pr. i dag
har på dette området, er for store i forhold til Enova, som
har for høy grense til at en bonde kan få støtte også til av­
fallsbehandling. Så her må det skreddersys noe for land­
brukssektoren, og jeg håper ministeren kan ta med seg og
vurdere om ikke et fond à la skogfondet er en vei å gå.
Statsråd Terje Riis­Johansen [14:02:00]: Ja, jeg tar
med meg gode innspill. Jeg er glad for alle som er opptatt
av miljø og landbruk og det å se mulighetene på dette om­
rådet framover. Vi skal jobbe mye med det, og jeg er over­
bevist om at vi skal komme fram til konkrete forslag som
bidrar nettopp til det som representanten her etterlyser, en
endring og en tydelig retning som handler om miljø, og
som handler om å ta vare på ressursene som er i landbru­
ket, og bruke dem til -- i dette tilfellet -- energi og til sam­
tidig å løse miljøproblemer.
S p ø r s m å l 2 5
Torbjørn Andersen (FrP) [14:02:52]: Jeg har føl­
gende spørsmål til landbruks­ og matministeren:
«Flere kommuner på Sørlandet har innført og praktise­
rer boplikt. En form for boplikt er for landbrukseiendom­
mer og en annen form er boplikt i enkelte byer som for ek­
sempel Lillesand der man nå vil skjerpe bopliktkontrol­
len. Boplikt er omstridt og fungerer som oftest dårlig som
virkemiddel til å opprettholde bosettingen både i landbru­
ket og i byene.
Mener statsråden det er i tråd med folkeretten å tvinge
folk til å bosette seg på eiendommer man selv eier, eller ser
statsråden et behov for å endre de norske bopliktreglene?»
Statsråd Terje Riis­Johansen [14:03:38]: Regjerin­
ga ønsker å gjennomføre et distriktspolitisk krafttak for å
opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og leg­
ge grunnlag for verdiskaping i hele landet. I et land med
spredt bosetting og store avstander må vi ha vilje og evne
til å føre en politikk som vil noe mer enn å styre kun gjen­
nom rammevilkår og ellers la markedet råde. For meg er
det viktig å ha en helhetlig politikk for utnyttelse av både
landbrukseiendommer og boliger, og vi må ta i bruk for­
skjellige virkemidler for å sikre levende bygder rundt om
i hele landet. Boplikt -- og da både personlig boplikt på
landbrukseiendom og «upersonlig» boplikt på boligeien­
dommer i de kommunene som mener det er behov for sli­
ke bestemmelser -- er ett av virkemidlene vi har i dag. Tas
boplikten bort, legges forholdene til rette for at slike eien­
dommer blir brukt til fritidseiendommer. Det er vi ikke
tjent med.
Jeg mener med andre ord at det er mange gode grunner
til at vi i Norge skal legge opp til å ha boplikt også videre.
Så er jeg selvsagt klar over at EU­domstolen i en av­
gjørelse om personlig boplikt på landbrukseiendom gir
uttrykk for at boplikten slik den er utformet i Danmark,
bl.a. bør vurderes i lys av menneskerettighetene, som re­
presentanten her tar opp. Som jeg også informerte Stortin­
get om i spørretimen i forrige uke, er det grunn til å gå
grundig og skikkelig gjennom dommen. Jeg vil deretter
komme tilbake med mer informasjon til Stortinget om hva
som konkret ligger i denne domsavsigelsen.
Torbjørn Andersen (FrP) [14:05:10]: Jeg takker for
svaret.
Jeg tror jeg skal henvise til professor Normann Aanes­
land. I Nationen nylig heter det:
«Professor Normann Aanesland oppfordrer alle
med boplikt til å gi blaffen og bosette seg der de vil. --
Staten tør ikke ta sakene til retten uansett, lover han.
Som Nationen meldte i går, vil landbruksminister
Terje Riis­Johansen slåss med nebb og klør for å be­
holde boplikten, selv om EU­domstolen nylig fastslo
at den strider mot menneskerettighetene og den frie
flyten av kapital. Regjeringen frykter at ordningen skal
bli kjent ulovlig.»
Ser ikke landbruks­ og matministeren at professor
Aanesland har noen vesentlige poeng i det han sier her, at
staten ikke tør ta dette til rettsapparatet uansett?
Statsråd Terje Riis­Johansen [14.06.10]: Nei, jeg
synes generelt professor Normann Aanesland har relativt

Trykt 27/2 2007
2007
1936 14. feb. -- Ordinær spørretime
få gode poenger i det han her framfører av resonnementer.
Det er et synspunkt som vedkommende professor har hatt
i mange tiår, og som er relativt uavhengig av den dommen
som har kommet nå.
Vi skal gå gjennom det som har skjedd i EF­domsto­
len, på en skikkelig måte, og vurdere det som ligger der, i
forhold til den norske boplikten, og etter det komme med
vår vurdering av det. Men det er et faktum at den norske
boplikten er annerledes enn den danske som har blitt vur­
dert i EF­domstolen. Den danske har åpenbart en del sider
ved seg som er annerledes og må kunne sies å være mer
restriktiv enn den norske. Så det er ingen automatikk i at
de vurderingene som er gjort rundt den danske, automa­
tisk gjelder for den norske. Men dette skal vi gå skikkelig
og grundig inn i, og vil selvsagt komme tilbake med en
vurdering av det.
Torbjørn Andersen (FrP) [14:07:20]: Jeg takker for
svaret.
For å si det slik: EF­dommen fra Danmark sier klart at
artikkel 56 i EU­traktaten om fri kapitalbevegelse er til
hinder for den nasjonale lovgivningen på dette feltet.
Samtidig er boplikten i strid med artikkel 43 om fri etable­
ringsrett, den er i strid med artikkel 13 i FNs menneske­
rettighetserklæringer om at enhver har rett til fritt å boset­
te seg innenfor en stats grenser, og den synes å være i strid
med FNs artikkel 17 om at enhver har rett til å eie eien­
dom uten at man vilkårlig kan bli fratatt sin eiendom.
Da må mitt spørsmål bli: Er internasjonal rett -- FN­rett
og EU­rett -- helt uvesentlig, slik statsråden ser det, i for­
hold til det gjeldende norske bopliktregimet?
Statsråd Terje Riis­Johansen [14:08:16]: Det er
mulig jeg ikke uttrykte meg klart nok i mitt forrige svar.
Jeg mener jeg sa ganske tydelig at vi skulle gå gjennom
dette, og det gjelder de henvisningene som representanten
her viser til. Det er et arbeid som vi nå er i gang med, og
der vi skal foreta vurderinger i etterkant, når vi har fått en
juridisk vurdering av det som har skjedd. Det har jeg ut­
trykt, og det står jeg selvsagt fortsatt ved. Det arbeidet
skal vi gjøre. Det betyr ikke at jeg ikke mener at boplikten
i Norge har hatt en helt vesentlig funksjon med hensyn til
å sørge for at det er lys i husene ute på landsbygda, også
når det ikke er sommerferie, påskeferie eller vinterferie.
Det er en helt nødvendig del av norsk landbruks­ og dis­
triktspolitikk. Vi tvinger ingen til å bo noen som helst
plass, men vi sier at når folk velger å overta et gårdsbruk,
ligger det også noen forpliktelser overfor storsamfunnet i
den forbindelse, nemlig at man faktisk ønsker å bosette
seg der, og også primært ønsker å bruke gården som ut­
gangspunkt for næringsutvikling i det bygdesamfunnet
man er en del av.
Presidenten: Da har me kome til spørsmål 8.
S p ø r s m å l 8
Torbjørn Andersen (FrP) [14:09:44]: Jeg har føl­
gende spørsmål til olje­ og energiministeren:
«Storefoss småkraftverk i Tovdalselva pålegges krav
om konsesjonsplikt selv om det synes åpenbart at verne­
verdiene ikke blir svekket, og at den allmenne ferdsel ikke
berøres negativt av en utbygging. Rapport nr. 134 fra LFI,
Unifob, Universitetet i Bergen konkluderer med at det
biologiske mangfoldet ikke påvirkes negativt av en utbyg­
ging. På utbyggingsstedet er det allerede gjort store tek­
niske inngrep i form av utsprengninger i elveløpet, vei,
jernbanetrasé og kraftlinjer.
Ser statsråden det urimelige i avgjørelsen?»
Statsråd Odd Roger Enoksen [14:10:42]: Det om­
søkte Storefoss kraftverk ligger i øvre del av Tovdalselva,
som er vernet i vernplan for vassdrag. NVE kom til at til­
taket var konsesjonspliktig. Grunneieren påklaget dette
vedtaket til departementet. For å kunne ta standpunkt til
spørsmålet om konsesjonsplikt har departementet sett på
om utbyggingen kan være til nevneverdig skade eller
ulempe for noen allmenne interesser i vassdraget.
Jeg skylder å gjøre oppmerksom på at reglene om
kraftutbygging i vernede vassdrag er det Stortinget som
har fastsatt gjennom lov og i vedtakene om vern av vass­
drag, senest våren 2005.
Etter vannressursloven skal det legges vesentlig vekt
på hensynet til verneverdiene når det treffes avgjørelser
som gjelder et vernet vassdrag. Jeg vil også ha nevnt at lo­
vens forarbeider forutsetter at terskelen for hva som berø­
rer allmenne interesser, bør ligge lavere i vernede vass­
drag enn i andre vassdrag.
Med en slukeevne på 21 m 3 /s vil vannføringen i elva
bli betydelig redusert med en utbygging av Storefoss. Et
så betydelig vannuttak er ikke forenlig med vassdragets
vernestatus, og vil kunne skade allmenne interesser knyt­
tet til biologiske og hydrologiske forhold og etterlate et
inntrykk av vassdraget som betydelig preget av inngrep til
kraftproduksjon. Jeg vil også nevne at jernbanelinje og
kraftledninger nær vassdraget ikke berører den aktuelle
vassdragsdelen direkte.
I brev av 12. januar i år kom departementet til at tiltaket
kan medføre nevneverdig skade for allmenne interesser.
Tiltaket er derfor konsesjonspliktig.
Stortinget har åpnet for konsesjonsbehandling av
kraftverk med en installert effekt på inntil 1 MW i vernede
vassdrag. Tiltakshaver kan derfor søke om konsesjon in­
nenfor denne rammen. Søknad om konsesjon til et kraft­
verk med installert effekt på ca. 3 MW, som lå til grunn
for konsesjonspliktvurderingen, ville derimot være i strid
med det regelverket Stortinget fastsatte for kraftutbyg­
ging i vernede vassdrag våren 2005.
Torbjørn Andersen (FrP) [14:12:41]: Dette må være
en trist sak for Senterpartiet. I gårsdagens Agderposten
kunne vi lese at «Vernet elv tvinger familie til å flytte».
Avslaget når det gjelder bygging av dette småkraftverket
river altså bort det framtidige livsgrunnlaget på gården
Gauslå i Birkenes. Gårdeieren ser seg tvunget til å ta med
seg kone og tre barn og flytte fra gården for godt fordi næ­
ringsgrunnlaget er fjernet.

1937
14. feb. -- Ordinær spørretime
S 2006--2007
2007
(Torbjørn Andersen)
Er dette virkelig en distriktspolitikk som Senterpartiet
kan være bekjent av? Jeg vil også spørre: Kan statsråden
i det minste vurdere å se på denne saken en gang til, når
han ser hvilke uheldige konsekvenser dette avslaget har
både for en familie og for et bygdesamfunn? Jeg er dess­
uten veldig godt kjent i distriktet og vet -- jeg mener i hvert
fall -- at avslaget er gitt på feil grunnlag.
Statsråd Odd Roger Enoksen [14:13:35]: Jeg har
overhodet ikke noe problem med å slutte meg til represen­
tantens vurderinger av at det er trist at denne saken even­
tuelt skal få et slikt utfall som det som er beskrevet nå.
Imidlertid må jeg forholde meg til de beslutninger som
Stortinget gjør når det gjelder vernede vassdrag, og jeg må
også forholde meg til de beslutninger og rammer som
Stortinget legger for hvordan utbygging i vernede vass­
drag skal foregå.
Etter min beste vurdering og ut fra det grunnlaget jeg
har hatt for å vurdere denne saken, er dette tiltaket konse­
sjonspliktig.
Torbjørn Andersen (FrP) [14:14:12]: Jeg takker for
svaret.
Jeg kjenner denne saken veldig godt. Jeg har fulgt den
i seks--syv år og mener at jeg kjenner alle realiteter i sa­
ken. Min klare konklusjon er at begrunnelsen for avslaget
her ikke holder mål faglig sett på noen som helst måte.
Denne utbyggingen skader verken allmenninteresser eller
det biologiske mangfold, og den svekker heller ikke ver­
neverdien i Tovdalsvassdraget, slik jeg kan vurdere det.
Når det gjelder selve utbyggingsstedet, er det som
nevnt allerede gjort store tekniske inngrep. Det er sprengt
5 meter ned i elva, og det er mye som tyder på at det ikke
er noe sted som ikke er berørt av mennesker. Jeg er av den
krystallklare oppfatning at avslaget overfor Storefoss
småkraftverk er blitt fattet på helt feil grunnlag, og jeg ber
derfor nok en gang statsråden sørge for at denne saken
eventuelt kan bli vurdert på nytt.
Statsråd Odd Roger Enoksen [14:15:09]: Jeg skal
selvsagt ta med meg det argumentet som nå er framført, at
dette kan være fattet på helt feil grunnlag.
Jeg har overhodet ikke holdepunkter for å tro at det er
tilfellet. Denne saken er grundig vurdert. Og som sagt:
Det er også mulig for grunneier og tiltakshaver å søke om
konsesjon innenfor en ramme på 1 MW, som er fastsatt av
Stortinget. Det er selvsagt en begrenset utbygging i for­
hold til det tiltakshaver har tenkt seg, men det er altså den
grensen som er satt av Stortinget når det gjelder konse­
sjonspliktige tiltak.
Jeg har selvsagt stor respekt for at representanten er lo­
kalkjent i området og har sett på denne saken over lang
tid. Jeg tar altså argumentet med meg og vil se på saken
ytterligere en gang, men jeg vil ikke gi noen forhåpninger
om et annet utfall.
Presidenten: Da er dagens kart behandla ferdig.
Ber nokon om ordet i høve til § 37a i forretningorde­
nen? -- Møtet er heva.
Møtet slutt kl. 14.15.
Forhandlinger i Stortinget nr. 129
129