17. jan. -- Muntlig spørretime 1715
2007
Møte onsdag den 17. januar 2007 kl. 10
President: C a r l I . H a g e n
D a g s o r d e n (nr. 41):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen vil
fremsette et representantforslag.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:01:34]: På vegne av
representantene Ketil Solvik­Olsen, Per Sandberg,
Øyvind Vaksdal, Solveig Horne og meg selv ønsker jeg å
fremme forslag om å klargjøre at foreldelse ikke skal kun­
ne påberopes av statlige myndigheter i saker der staten
selv kan mistenkes for å ha bidratt til å holde vesentlige
opplysninger tilbake.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at statsminister Jens
Stoltenberg vil møte til muntlig spørretime.
Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den
muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte
ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Per Sandberg.
Per Sandberg (FrP) [10:02:44]: Dette er selvfølge­
lig et spørsmål til statsministeren -- det er ikke mye å velge
i i dag. Jeg benytter også anledningen til å ønske et godt
nytt år.
I det siste har spørsmålet om hvorvidt det er hensikts­
messig å slå sammen Helse Øst og Helse Sør til én helse­
region vært gjenstand for debatt i det offentlige rom. I
gårsdagens VG kunne vi lese at direktøren ved Ullevål sy­
kehus, Tove Strand, ønsker en sammenslåing så raskt som
mulig. Hun uttaler videre at dette vil medføre enorme ge­
vinster. Helse­ og omsorgsminister Sylvia Brustad følger
opp i samme artikkel med å si: «Her er det muligheter til
å utnytte både menneskelige og økonomiske ressurser
bedre for pasienten.»
Fremskrittspartiet er svært glad for at helseministeren
nå vurderer en slik sammenslåing av disse to helseregio­
nene, og viser til at Fremskrittspartiet har tatt til orde for
dette mange ganger, sist i forbindelse med budsjettinnstil­
lingen i 2006.
Fremskrittspartiet er opptatt av at bosted ikke skal
være avgjørende for hva slags helsetilbud som blir gitt
den enkelte. Samtidig vet vi at det er store innsparingsmu­
ligheter innenfor sykehussektoren, noe som anslaget på
600--900 mill. kr i innsparing ved en sammenslåing av
Helse Øst og Helse Sør synliggjør. I en tid hvor sykehuse­
nes økonomi er sterkt presset, vil det være liten tvil om at
den type innsparinger vil medføre økt pasientbehandling
og en bedre sykehusøkonomi.
Fremskrittspartiet ser på helseministerens signaler
som meget positive. Mitt spørsmål til statsministeren blir
derfor: Deler statsministeren helseminister Sylvia Bru­
stads oppfatning om at en sammenslåing av Helse Øst og
Helse Sør vil medføre store økonomiske innsparinger og
derav igjen et mye bedre pasienttilbud?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:04:41]: La meg
først takke representanten Sandberg for nyttårshilsenen.
Jeg benytter anledningen til å ønske representanten Sand­
berg et godt nytt år.
Så er jeg glad for at han stiller et veldig viktig spørs­
mål, nemlig om hvordan vi organiserer sykehusvesenet på
en best mulig måte. Det er bra at Stortinget er opptatt av
det, og at representanten Sandberg tar opp det spørsmålet,
fordi det handler om en av de største sektorene -- og en av
de viktigste oppgaver vi står overfor som nasjon, er hvor­
dan drive et godt helsevesen der vi får mest mulig helse
igjen for de store ressurser vi bruker på dette området.
Det er riktig at Regjeringen nå vurderer nye måter å or­
ganisere Helse Øst og Helse Sør på, og det er flere model­
ler på bordet. Det hele springer ut av at vi er kommet til
en erkjennelse av at den måten dette organiseres på i dag,
ikke er god nok. Den beheftes i hvert fall med klare svak­
heter, bl.a. ved at man har to ulike helseregioner i Oslo.
Rikshospitalet og Radiumhospitalet tilhører én region,
mens de øvrige sykehus tilhører Helse Øst.
Jeg er glad for at helseministeren er i gang med dette
arbeidet. Siden hun ikke har konkludert, er det heller ikke
mulig for meg å legge fram et endelig syn her og nå, men
vi vurderer argumenter for og mot ulike modeller. Det vi
ønsker å oppnå, er at flere pasienter kan behandles, og at
vi får en bedre utnyttelse både av penger og ikke minst av
leger og ekspertise innenfor sykehusvesenet.
Per Sandberg (FrP) [10:06:26]: Jeg takker statsmi­
nisteren for svaret, og vi håper at Stortinget blir involvert
i en slik prosess på en best mulig måte.
Problemene angående oppdelingen av helseregionene
har egentlig blitt synliggjort gjennom en lang rekke episo­
der de siste årene ved at akkurat bosted har vært avgjøren­
de for hva slags behandling den enkelte har mottatt. Blant
annet har det vært store forskjeller når det gjelder hvilke
legemidler personer med samme diagnose har mottatt i de
forskjellige helseregionene. Etter Fremskrittspartiets syn
kommer dette som en følge av helseregionenes ulikhet i
forhold til økonomi og krav om innsparing.
Fremskrittspartiet kan ikke godta en slik forskjellsbe­
handling. Fremskrittspartiet vil da også vise til den øko­
nomiske skjevfordelingen mellom helseregionene. Det at
innbyggere i enkelte deler av landet bor i helseregioner
som er sterkt underfinansiert, synliggjør etter Fremskritts­
partiets skjønn at Norge må samles i ett helserike. Mitt

2007
1716 17. jan. -- Muntlig spørretime
oppfølgingsspørsmål til statsministeren blir derfor: Ser
også statsministeren i denne prosessen behovet som er til
stede for å samle Norge til ett helserike der den enkeltes
bosted ikke blir avgjørende for hvilket tilbud man mottar?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:07:34]: Det over­
ordnede for oss er å sikre pasientene et best mulig behand­
lingstilbud over hele landet, uavhengig av hvor de bor.
Ordningen med fritt sykehusvalg er et bidrag til det i den
forstand at pasientene kan velge å bli behandlet ved syke­
hus utenfor sin landsdel. Det vi nå gjør, er å se på to regi­
oner -- Helse Øst og Helse Sør -- om det er mulig å orga­
nisere dem på en bedre måte. Det er ulike modeller som
vurderes. Hovedpoenget er at vi har gode erfaringer med
den statlige overtakelsen av sykehusene. Langt flere pasi­
enter behandles, og ventetidene har gått ned. Men det er
fortsatt problemer, fortsatt ventelister, og det må vi prøve
å gjøre noe med.
Det at man valgte løsningen Helse Øst og Helse Sør,
henger sammen med sykehusreformen fra 2001. Det var
ikke minst Tore Tønne og John I. Alvheim som var arki­
tekter for den løsningen. Nå ser vi at det trengs en revi­
sjon. Vi gjennomgår den revisjonen for å få til en enda
bedre løsning enn det vi har i dag.
Presidenten: Presidenten vil tillate fire oppfølgings­
spørsmål -- først Inge Lønning.
Inge Lønning (H) [10:08:57]: Når det først er skapt
et mønster med å innlede med å ønske godt nytt år, er det
jo obligatorisk å slutte seg til det, så man ikke skal bli mis­
tenkt for noe. (Latter i salen)
Saken om sammenslåing av Helse Øst og Helse Sør ble
reist i Stortingets budsjettbehandling like før jul. Det var
opprinnelig et forslag fra Høyre, med tilslutning fra Frem­
skrittspartiet. Regjeringspartiene bad om at det skulle om­
gjøres til et oversendelsesforslag, fordi man ikke ønsket
en votering for og imot dette der og da. Det gjorde vi, og
statsråden forsikret at forslaget om full sammenslåing
skulle bli fulgt opp raskt og med en seriøs vurdering.
Jeg skal begrense meg til å vise til at både de øverste
administrative lederne for de to tunge universitetssykehu­
sene og de fremste medisinske fagekspertene, senest i dag
ved Kaare R. Norum og Stein A. Evensen, med stor tyng­
de sier at dette er en overmoden reform, og at det både
faglig og ressursmessig vil være et skritt fremover.
Kan vi regne med at Regjeringen vil komme tilbake til
Stortinget i umiddelbar fremtid med resultatet av sin vur­
dering? Når vil det kunne skje?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:10:17]: For sik­
kerhets skyld: Godt nytt år også til representanten Løn­
ning! (Latter i salen) Jeg kan også ta med alle andre stor­
tingsrepresentanter, så ingen er glemt. Så er det gjort.
Dette er en veldig stor sak, som Statoil--Hydro­fusjo­
nen er en stor fusjon. Det er, så vidt jeg husker, noe over
30 000 ansatte i Statoil. Det er 110 000 ansatte i norske sy­
kehus. Det er 70 milliarder kr i bevilgninger. Så det er
snakk om veldig svære ressurser. Bare på Ullevål sykehus
er det rundt 8 000 ansatte og et budsjett på 6 milliarder kr
-- i den størrelsesorden. Så hvordan vi organiserer dette, er
av veldig stor betydning. Regjeringen har i og for seg ar­
beidet med dette siden før jul. Vi ser på ulike modeller og
vil komme tilbake til Stortinget så raskt som over hodet
mulig. Men vi er midt i prosessen, og vi har ikke tenkt å
bruke mer tid enn høyst nødvendig.
Laila Dåvøy (KrF) [10:11:17]: Takk for hyggelig
nyttårshilsen! (Latter i salen) Og likeså! Velkommen til­
bake til Stortinget til en ny arbeidsøkt.
Det bekymrer meg noe at statsministeren ikke umid­
delbart avviser en full sammenslåing mellom Helse Sør
og Helse Øst. Jeg vil nesten si at statsministeren i sin tid
også var fadder til de fem helseregionene. Mitt ønske og
mitt håp hadde vært at man hadde avventet den evaluerin­
gen som nå pågår, før man endrer grunnstrukturen i helse­
foretakene som sådanne. Dette vil i så fall bli en regions­
gigant -- mer enn halvparten av landets befolkning vil
komme inn under en sånn gigant -- også nå rett før regi­
onsreformen skikkelig kommer i gang.
Det er mange fagforeninger som har protestert mot
dette. Det er helt greit at man vil samordne mer i Oslo. Det
skjønner jeg. Men at man faktisk vurderer å slå sammen
disse helseregionene, bekymrer meg. Mitt spørsmål er:
Vil Regjeringen legge opp til en demokratisk prosess, der
både ansatte og brukere høres, før strukturendringer fore­
tas, og vil man vente, slik at dette ikke skjer før evaluerin­
gen foreligger?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:12:29]: Fortsatt
godt nytt år -- til alle!
Vi vil ikke love å vente til evalueringen er ferdig, for
det handler om hele grunnstrukturen i reformen. Vi mener
det er mulig å gjennomføre justeringer og endringer in­
nenfor den strukturen vi i dag har, før selve evalueringen
er ferdig. Vi har gjort noe, bl.a. for å sikre økt folkevalgt
deltakelse i styrene. Det å eventuelt justere grensene for
de ulike helseforetakene mener vi også kan gjøres før eva­
lueringen. Det er i tråd med det vi sa i Stortinget før jul.
Jeg mener det er galt å avvise én modell. Vi ser nå på man­
ge modeller, ulike løsninger, for å få til en bedre håndte­
ring av sykehustilbudet i hele Sør­ og Østlandsområdet.
Det er et problem at man utnytter ressursene for dårlig
-- at man har tunge sykehus, som Radiumhospitalet og
Rikshospitalet, liggende i et annet helseforetaksområde
enn f.eks. Ullevål sykehus. Det tror jeg alle er enige om.
Så det å fortsette med dagens ordning tror jeg de fleste
mener ikke er en god løsning. Så er spørsmålet: Hva er
alternativet til det? Det drøfter vi bl.a. med de ansattes
organisasjoner.
Presidenten: Presidenten tror at alle i denne sal nå har
oppfattet at alle i denne sal gjensidig har ønsket hverandre
et riktig godt nytt år for 2007. Så kommer vi tilbake til sa­
ken i 2008. (Latter i salen)
Gunvald Ludvigsen (V) [10:14:04]: Eg tek presi­
dentens utgreiing om nyttårshelsingane til etterretning.

17. jan. -- Muntlig spørretime 1717
2007
Sjukehusreforma har ikkje vore spesielt vellukka. Det
var noko statsministeren erkjende tidlegare i dag. Sterke
krefter både i Regjeringa og på høgresida vil sentralisere
ytterlegare og leggje sjukehusa rett inn i statskassa. Venst­
re vil gå den andre vegen. Vi vil styrkje folkevald styring
og desentralisering. Det vil gi meir demokratisk kontroll
og meir nærleik til folk flest. Regjeringa har foreslått ei
regionsreform, som er ei gyllen anledning til å få meir de­
mokratisk styring av sjukehusa. Venstre meiner at helse­
sektoren må sjåast i samanheng med denne reforma, mens
høgrepartia altså vil gå motsett veg, med full sentralise­
ring til staten.
Mitt spørsmål er: Kva veg vil statsministeren gå?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:15:02]: Jeg vil
gå den veien som gir best mulig og mest mulig helse til
Norges befolkning. Det har vært ledetråden hele tiden.
Hvordan vi organiserer sykehusene, hva slags helsefore­
tak, hvilken regioninndeling vi har og hva slags grense vi
har -- alt det skal styres av ett mål, nemlig at pasientene får
et best mulig helsetilbud, over hele landet.
Det er mulig representanten misforstod, men jeg me­
ner at sykehusreformen fra 2000 er meget vellykket. Den
er vellykket fordi vi behandler vesentlig flere pasienter
enn vi gjorde før. Antallet som får behandling ved norske
sykehus, har aldri vært høyere enn i dag. Ventelistene har
gått ned, køene har gått ned. Men så oppstår det køer på
nye områder fordi vi utvider behandlingstilbudet. Før
kunne vi f.eks. ikke behandle folk med Alzheimers syk­
dom. Nå har vi nye behandlingsmetoder, og da kommer
det nye køer. Derfor må vi investere mer, bruke mer og be­
handle enda flere. Så må vi diskutere hvordan vi skal or­
ganisere det på en best mulig måte.
Presidenten: Siste oppfølgingsspørsmål -- Harald T.
Nesvik.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:16:15]: Fremskrittspar­
tiets forslag til budsjett fikk dessverre ikke flertall. Dette
budsjettet ville kunne ha medført at flere i Norge hadde
fått behandling, og man hadde sluppet de stadige forslag
til nedbemanning og endringer i sykehusstrukturen som
vi ser omtalt i media. Men jeg skal la det ligge.
Jeg vil stille statsministeren et spørsmål. I en situasjon
der vi virkelig trenger pengene til pasientbehandling
framfor å bruke dem til administrasjon, og når vi får så
klare og tydelige signal bl.a. fra representanter innenfor
universitetsklinikkmiljøene og også fra styrelederen i
Helse Øst om at det er store penger å spare ved å slå
sammen Helse Sør og Helse Øst, kan vi bare tenke oss
hvilke gode effekter vi kunne ha fått ved å se på hele regi­
onstrukturen på nytt igjen og samle Norge til ett helserike.
Vil statsministeren ta initiativ til at vi får en gjennomgang
av organiseringen slik at Norge kan samles til ett helse­
rike, istedenfor de fem helserepublikkene som vi har i
dag?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:17:23]: Den mo­
dellen vi har i dag, er et resultat av en bred enighet i Stor­
tinget om helsereformen der bl.a. Fremskrittspartiet var
med. Det mener jeg man skal være stolt av, for den har gitt
veldig gode resultater. Så kan man hele tiden forbedre,
man kan hele tiden høste erfaringer og gjøre ting enda be­
dre. En av de tingene vi ser, er at den inndelingen man var
enig om i 2000 og 2001, er beheftet med mangler. Vi ser
nå på hvordan vi skal gjøre det annerledes, og hva vi i til­
felle skal gjøre.
Så er vi midt oppe i en evaluering av hele reformen.
Når det er gjort, er tiden inne for å diskutere de mer grunn­
leggende trekkene ved reformen.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Per­Kristian Foss (H) [10:18:19]: I dag starter ar­
beidslivets kampanje «Jobbing mot mobbing». I fjor un­
dertegnet statsministeren et opprop eller et manifest mot
mobbing, for øvrig i likhet med foregående statsminister
Kjell Magne Bondevik. I fjor uttalte også statsminister
Stoltenberg i forbindelse med åpningen av denne kam­
panjen at han ikke legger skjul på
«at det er vanskelig for politikere å "vedta en slutt på
mobbing", men at det er svært viktig at alle voksne er
oppmerksomme og tar tak i problemet. -- Det at vi set­
ter det på dagsordenen er et bidrag til å få slutt på
det».
For noen dager siden brakte LOs leder ut i offentlighe­
ten en personalkonflikt i LOs ledelse. Den ble brakt ut i
det offentlige rom av LO­lederen selv. Det er en type kon­
flikt som vi vel ikke er vant til å se brakt ut i det offentlige
rom. LO­lederen uttalte også at hennes håndtering av per­
sonalkonflikten var forbilledlig og kunne være et skoleek­
sempel for norsk arbeidsliv. Er statsministeren enig i det?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:19:26]: Denne
regjeringen er mot mobbing. Vi er mot mobbing i arbeids­
livet, mot mobbing i skolen og mot mobbing i alle andre
sammenhenger. Vi er veldig glad for det arbeidet den for­
rige regjeringen gjorde på dette området, bl.a. med de
anti­mobbekampanjene som den forrige regjeringen satte
i gang, og som vi har fulgt opp. Regjeringen har også un­
derskrevet et manifest mot mobbing, og vi har et nært
samarbeid med mange bedrifter og med partene i arbeids­
livet for å bekjempe mobbing. Det samarbeidet skal vi
fortsette med. Vi skal fortsette arbeidet for å bekjempe
mobbing i alle former og i alle mulige sammenhenger.
Samtidig mener jeg det er riktig at en statsminister er
ryddig når det gjelder roller og ansvarsfordeling. Det ville
være galt av meg som statsminister å gå inn i en enkeltbe­
drift og ta stilling til eller kommentere en bestemt perso­
nalsak, der det alltid vil være ulike meninger og ulike opp­
fatninger. Når det gjelder vurdering av enkelttilfeller, ar­
beidsmiljøet i en enkeltbedrift, har vi kompetente organer
til det. Arbeidstilsynet gjør den jobben. De har kompetan­
se, og de får vurdere enkeltbedrifter enten det er LO eller
andre. Jeg som statsminister skal ikke gå inn og ta stilling
i en konkret personalsak eller ta stilling til arbeidsmiljøet
på en konkret arbeidsplass. Det ville være galt ut fra det
ansvar og den rolle en statsminister har.

2007
1718 17. jan. -- Muntlig spørretime
Per­Kristian Foss (H) [10:21:02]: Det er fullt mulig
å svare som partileder. Jeg kan gjerne gjenta spørsmålet i
den forbindelse. Men jeg registrerer at andre medlemmer
av Regjeringen har gått inn i konflikten, senest kulturmi­
nister Giske, som har kommet med karakteristikker som
fabelaktig opptreden, full tiltro osv. -- ganske sterke for­
muleringer i en konflikt som er brakt ut i det offentlige
rom.
Statsministeren har i Stortinget ved en rekke anlednin­
ger uttalt seg om LO i rosende ordelag, men når det nå
stilles et kritisk spørsmål ved LO­lederens håndtering av
en personalkonflikt, en håndtering som har normsettende
virkning for resten av norsk arbeidsliv ut fra den posisjo­
nen hun har, nekter altså statsministeren å uttale seg. Da
kan man få et inntrykk av at det ligger andre bindinger bak
det at statsministeren ikke vil svare på det spørsmålet ver­
ken som statsminister, partileder eller som privatperson.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:22:00]: For det
første står jeg her i Stortingets sal som statsminister. For
det andre har jeg den samme oppfatning som partileder.
Jeg har ikke gått inn og kommentert personalkonflikter i
private bedrifter eller andre organisasjoner, selv om det
har vært store og små konflikter i flere organisasjoner og
bedrifter som har nådd mediene opp gjennom årene. Så
mener jeg også at det er fullt mulig og helt riktig, og at det
faktisk vil styrke vår kamp mot mobbing, at vi er opptatt
av ryddighet i rolle­ og ansvarsfordeling, at vi samarbei­
der med organisasjonene, med partene, i mange tiltak for
å bekjempe mobbing, men at vi er opptatt av at det f.eks.
er Arbeidstilsynet som har ansvaret for å vurdere de en­
kelte arbeidsplasser. Arbeidstilsynet har også vært inne og
vurdert denne saken. Den dagen en statsminister går inn i
personalsaker, tar stilling, opphever seg til en slags dom­
mer der, tror jeg det er mye som blir veldig galt. Derfor
kommer jeg til å opptre så ryddig som overhodet mulig,
og det ryddige er at jeg ikke går inn i personalsaker i pri­
vate bedrifter eller selvstendige organisasjoner.
Presidenten: Presidenten vil tillate fire oppfølgings­
spørsmål -- først Per Sandberg.
Per Sandberg (FrP) [10:23:26]: Statsministeren er
veldig klar på dette med rolle­ og ansvarsfordeling, og det
kan jo være utfordrende for statsministeren. For vi snak­
ker ikke bare om LO­leder Valla her, vi snakker om sen­
tralstyremedlem Valla i Arbeiderpartiet, vi snakker om le­
deren av valgkomiteen i Arbeiderpartiet. Vi snakker også
om at partisekretæren i Arbeiderpartiet har gått inn i en
personalkonflikt for å søke å finne en stilling til en person
som er ansatt i LO.
Når statsministeren sier at han er imot mobbing, så er
vi vel alle sammen enig i det. Men i dag har vi altså opp­
slag i mediene om at tidligere ansatte under en arbeider­
partiregjering også har reagert på dagens LO­leder, og at
dagens arbeiderpartisentralstyremedlem Valla har opp­
trådt på samme måte under tidligere arbeidsforhold. Mitt
spørsmål til statsministeren er: Er det ikke problematisk å
se på rolle­ og ansvarsfordeling når man er så knyttet til
LO?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:24:30]: Svaret
på det spørsmålet er nei. Jeg mener at det er desto viktige­
re at vi er ryddige i forhold til rolle­ og ansvarsfordeling.
Det å gå inn i en personalsak innebærer for det første at
man bør sette seg grundig inn i alle sider av saken, innhen­
te vurderinger av saken fra begge sider, fra mange andre
som jobber der, vurdere det helhetlige arbeidsmiljøet
-- altså innhente masse informasjon, og på det grunnlaget
kan man kanskje gjøre seg opp en mening. Men en stats­
minister verken skal eller bør gå inn i bedrifter, organisa­
sjoner eller partier. Jeg kommer ikke til å mene om de per­
sonaldiskusjoner som har vært i Fremskrittspartiet, jeg
kommer heller ikke til å mene om og ta stilling til de per­
sonaldiskusjoner som har vært i LO, men jeg kommer til
å påse at vi har et lovverk som sikrer et godt arbeidsmiljø.
Jeg kommer til å påse at vi har et sterkt arbeidstilsyn som
gjør jobben sin, og jeg kommer til å påse at vi har et godt
samarbeid med mange for å bekjempe mobbing. Men det
er altså helt feil hvis jeg som statsminister begynner å gå
inn i en konkret personalkonflikt og ta stilling der.
Presidenten: Åse Gunhild Woie Duesund -- til opp­
følgingsspørsmål.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:25:48]:
Konflikter og trakassering på arbeidsplassen er tøft uan­
sett hvor høy medieprofil de involverte har. Vi vet at mob­
bing gir lav selvfølelse og dårlig fysisk og psykisk helse.
Det er alvorlig for dem som utsettes for slike utstøtings­
mekanismer. Derfor har ulike regjeringer, arbeidslivets
parter og tilsynsmyndighetene i flere år arbeidet for å
forebygge mobbing og for å fremme et inkluderende ar­
beidsliv.
Vil statsministeren, gjerne i samarbeid med partene i
arbeidslivet og tilsynsmyndighetene, bidra til å sette et
sterkere søkelys på mobbing generelt og på kvinners rett
til å kombinere graviditet og yrkesliv spesielt? Og hvor­
dan vil han sikre at dette blir fulgt opp i praksis?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:26:46]: Først vil
jeg bare gjenta at jeg mener at det var et veldig bra initiativ
som den forrige regjeringen tok med kampanjer og arbeid
mot mobbing, initiativ som hadde bred støtte i Stortinget
den gang, og som dagens regjering har fulgt opp gjennom
ulike kampanjer, manifester og informasjon. Jeg vil også
understreke det jeg sa da jeg underskrev manifestet, at
hadde det vært så enkelt at en bare kunne forby mobbing,
hadde vi avskaffet det for lenge siden. Problemet er at det
er ofte mer kompliserte mekanismer, ting det er vanskelig
å avdekke. Derfor har vi trappet opp og forsterket fokuse­
ringen bl.a. på mobbing i arbeidslivet, og det gjelder selv­
sagt også kvinners rett til å slippe å bli gjenstand for mob­
bing når de er gravide. Det gjelder generelt, men det ge­
nerelle synet gjør jo ikke at det er riktig av meg som stats­
minister å gå inn i konkrete saker. Det har vi

17. jan. -- Muntlig spørretime 1719
2007
tilsynsmyndighetene til å gjøre, ikke Statsministerens
kontor.
Presidenten: Lars Sponheim -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Lars Sponheim (V) [10:27:51]: Regjering, fagbeve­
gelse og ikke minst LO­ledelse har vært veldig engasjert
i kampen mot urimelig høye lederlønninger og opsjonsav­
taler, fordi signaleffekten til arbeidslivet, til inntektsopp­
gjør, til roen rundt omkring på arbeidsplassene er så far­
lig. Det har vært blåst i utallige rød­grønne barter for å
hindre en slik utvikling, og mange av oss andre har støttet
det også. Derfor er signaleffekter til arbeidslivet fra ar­
beidslivets ledere så viktig. Det er i den sammenheng en
må se disse spørsmålene. Jeg har ikke grunnlag for å gå
inn i en personkonflikt og si hvem som er snille eller
slemme, men jeg registrerer at nå har brutaliseringen i ar­
beidslivet fått et ansikt. Det å «ta en Valla» kan bli en unn­
skyldning for mange. Er ikke statsministeren redd for dis­
se signaleffektene -- uten å gå inn i personalspørsmålene?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:28:43]: Det er
en grunnleggende forskjell her: Når det gjelder hva som
er rimelige og urimelige lederlønninger, har Regjeringen
et standpunkt og tar stilling til det, og har bl.a. formulert
det gjennom mye strengere regler for opsjoner. Vi mener
at opsjoner er urimelig, og vi har også laget strengere reg­
ler for opsjoner.
Når det gjelder en konkret personalkonflikt, vil det
som representanten Sponheim var inne på, være ulike me­
ninger og ulike standpunkter. Å gå inn og ta stilling til
hvem som da har rett, og hvem som har feil, mener jeg det
er riktig at representanten Sponheim velger å ikke gjøre,
og akkurat på det samme grunnlaget velger jeg å gjøre det
samme som representanten Sponheim.
Presidenten: Jan Tore Sanner -- til siste oppfølings­
spørsmål.
Jan Tore Sanner (H) [10:29:29]: Når statsministe­
ren velger å opptre som «tause Birgitte» i denne saken, så
er det liten tvil om at det kan ha sammenheng med de ster­
ke bindingene som er mellom Arbeiderpartiet og LO. Det
er ingen som har bedt statsministeren om å være dommer
i denne saken, og det er ingen som har bedt statsministe­
ren om å ta stilling til om det er Valla eller Yssen som har
rett. Spørsmålet er om Vallas håndtering som arbeidsgiver
er et skoleeksempel for andre. Nå var det en kvinne som
mener seg mobbet av arbeidsgiver, neste gang kan det
være en innvandrer. Mener statsministeren at heller ikke i
en slik situasjon skal Regjeringen ha noen offentlig opp­
fatning om hvordan arbeidsgiver opptrer?
Jeg registrerer at statsministeren nå skyver Arbeidstil­
synet foran seg. Vil han sørge for at det blir foretatt en
vurdering av Arbeidstilsynet, av hvorvidt de opptrer kor­
rekt i denne saken, og hvorvidt de burde ha gått inn i den­
ne konflikten for å se om det faktisk er slik som det blir
hevdet, at en av arbeidstakerne er blitt utsatt for direkte
mobbing fra LOs leder?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:30:38]: Jeg me­
ner at Arbeidstilsynet har en veldig viktig rolle å spille for
å sikre et godt arbeidsmiljø. Det er også grunnlaget for at
denne regjeringen har styrket Arbeidstilsynet, og noe av
grunnlaget for at Regjeringen har vært opptatt av å ha en
sterk og god arbeidsmiljølov.
Men igjen: Når det gjelder å gå inn og vurdere ulike
personers opptreden i en personalsak -- selve personalsa­
ken og håndteringen av den -- kreves det at man innhenter
informasjon, vurderer informasjonen og får informasjon
fra begge parter. Det er ikke en oppgave for Statsministe­
rens kontor, det er en oppgave for Arbeidstilsynet. Ar­
beidstilsynet har -- i hvert fall i mediene -- sagt at denne sa­
ken ønsker de å se på, og jeg er trygg på at Arbeidstilsynet
gjør det på en god måte.
Presidenten: Stortinget går videre til neste hoved­
spørsmål.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:31:38]: I Norge i dag har
vi etter hvert fått gode ordninger som gir mulighet til å
kombinere barn og arbeidsliv. Men i kjølvannet av en un­
dersøkelse gjort av overlege Anne Efskind om abort og
sosial bakgrunn er det reist en viktig debatt.
Økonomisk utrygghet og usikkerhet er ofte sammen­
fallende med den alderen da kvinner får barn, i hvert fall
hvis de hører på doktor Gro Harlem Brundtland, som rå­
der jentene til å få barn tidlig. Da kommer de oftest ikke
inn under de gode ordningene, fordi de også har fulgt opp­
fordringen om å ta en lang og god utdannelse. Mens en
mor i arbeidslivet får 80 pst. dekning av lønnen i 54 uker,
inntil 313 000 kr, får en mor utenfor arbeidslivet kun
33 000 kr. Det er ikke til mer enn litt av det utstyret man
trenger når man får et nytt barn i hus -- og så begynner
driftsutgiftene.
Undersøkelsen viser også at det i enkelte grupper er
flere som velger å avbryte svangerskapet enn som velger
å bære fram barnet.
De økonomiske forutsetningene ligger ikke til rette for
å føde i ung alder. Kristelig Folkeparti mener at økonomi
ikke skal være avgjørende for om kvinnen vil bære fram
barnet eller ikke, og har foreslått en opptrapping av en­
gangsstønaden til kvinner som har rett til fødselspenger,
til 2G, dvs. ca. 125 000 kr. Bedre ordninger for studenter
med barn er også viktig.
Når Gunn Karin Gjul fra Arbeiderpartiet sier i media
at det oppleves som for ungt å bli mor før fylte 25 år, har
tidene forandret seg siden Gro. Og når statssekretær Øye
uttaler seg, er henvisningen til arbeidslinjen ganske klar:
Foreldrepenger er kompensasjon for bortfall av inntekt
-- og ikke bonus for å få barn. Vi hører ikke et ord om dem
som står utenfor arbeidslivet.
Mitt spørsmål til statsministeren er: Har vi ikke nå tatt
en «overdose» med hensyn til arbeidslinjen? Mener stats­
ministeren og Regjeringen at det kun er kvinner med fast
tilknytning til arbeidslivet som bør få barn?

Trykt 24/1 2007
2007
1720 17. jan. -- Muntlig spørretime
Statsminister Jens Stoltenberg [10:33:44]: Svaret
på det spørsmålet er nei. Det er ingen tvil om at også kvin­
ner uten fast tilknytning til arbeidslivet bør kunne få barn.
Mange av dem velger heldigvis å få barn, og det synes jeg
er helt utmerket. Derfor er engangsstønaden blitt økt
-- ikke i de senere årene, men tidligere.
Det som jo er utfordringen, og som både Kristelig
Folkeparti og Arbeiderpartiet har vært opptatt av, er å gjø­
re det mulig for kvinner som er i arbeid, å være hjemme
med barnet når det er nyfødt, og også å kunne få flere
barn. Derfor har vi utvidet foreldrepermisjonen, der per­
misjonspengene man får når man har små barn og velger
å være hjemme med dem, er knyttet til hvor stor inntekt
man har hatt tidligere. Den forrige regjeringen prioriterte
også dette, i den forstand at den var opptatt av å utvide ad­
gangen for menn til å ta ut foreldrepermisjon. Det er jo på
samme måte: Man bruker penger på dem som er yrkesak­
tive.
Denne regjeringen har sagt at det viktigste vi vil bruke
penger på, er flere barnehager. Det er viktig både for de
foreldrene som er yrkesaktive, og for de foreldrene som
ikke er yrkesaktive. Det viser seg at også ikke­yrkesaktive
foreldre har lyst til å ha barna i barnehage, i hvert fall noen
timer om dagen. Og ikke­yrkesaktive foreldre er også av­
hengig av at barnehageprisen ikke er for høy. Derfor har
vi bevilget de store summene til full barnehagedekning,
over 3,3 milliarder kr i 2006. Det er også store bevilgnin­
ger til dette i 2007. Vi vil gjøre alt vi kan for å nå målet
om full barnehagedekning. Det er vår første prioritet.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:35:27]: Det er gode ord­
ninger for kvinner i arbeidslivet. Men ut fra det denne un­
dersøkelsen viser, tror jeg vi må sette oss sammen og se
på hvilke utfordringer som finnes for kvinner utenfor ar­
beidslivet i forbindelse med det å få barn.
Det er også en annen gruppe i arbeidslivet som har
klart svakere sosiale støtteordninger enn ordinære ar­
beidstakere, og det er selvstendig næringsdrivende. Den
forrige regjeringen var i full gang med å bedre ordningen
og å likestille vanlige arbeidstakere og selvstendig næ­
ringsdrivende. Den nåværende regjering har latt dette ar­
beidet gå i veldig sakte film. I fjor høst sa regjeringsparti­
ene i Stortinget at Regjeringen vil «arbeide videre med
sikte på å bedre trygderettighetene for selvstendig næ­
ringsdrivende».
Mitt spørsmål er: Har Regjeringen fått fininnstilt siktet
sitt nå, slik at statsministeren kan si noe mer om når dette
arbeidet blir sluttført? Det er ikke vanskeligere enn å ta
opp forslaget om full likestilling som opposisjonspartiene
fremmet i høstens budsjettdebatt.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:36:33]: Den
forrige regjeringen arbeidet med dette spørsmålet i fire år
uten å komme fram til noen god løsning som den kunne
fremme for Stortinget. Denne regjeringen har arbeidet
med og siktet seg inn på dette spørsmålet i litt over ett år,
og vi kommer nok til å se på det en stund til.
Det vi prioriterer, er full barnehagedekning. Da må
man simpelthen finne seg i at det er det de store summene
går til i første omgang. Så får vi se hvor raskt vi kan kom­
me i gang med andre oppgaver, når det store målet om full
barnehagedekning er nådd.
Så vil jeg understreke at den forrige regjeringen priori­
terte ikke først og fremst de som er utenfor yrkeslivet.
Man var opptatt av kontantstøtte, som går både til dem
som er innenfor yrkeslivet og til dem som er utenfor, og
man var opptatt av fedres rettigheter i permisjonsordnin­
gen.
Vi skal se på selvstendig næringsdrivendes rettigheter.
Jeg forstår at det er et viktig tema, men jeg er opptatt av å
være en statsminister som gjør de aller viktigste tingene
først. Også for selvstendig næringsdrivende er det viktig
at vi får full barnehagedekning til en rimelig pris, og det
er det vi satser alt på i 2007.
Presidenten: Presidenten vil akseptere tre oppføl­
gingsspørsmål -- først Karin S. Woldseth.
Karin S. Woldseth (FrP) [10:37:50]: I likhet med
representanten Eriksen er vi også bekymret. Men i den
rapporten som hun nevner, kommer det fram et annet pro­
blem, nemlig at stadig flere unge jenter avbryter uønsket
graviditet. Vi lever i 2007, og aldri har muligheten til å
unngå uønsket graviditet vært bedre enn nå. Likevel gjen­
nomgår stadig flere unge jenter abortinngrep. Særlig er
dette et storbyfenomen. Den belastningen det er å gjen­
nomgå noe slikt, unner ikke Fremskrittspartiet noen, sær­
lig fordi dette er unge jenter som skal leve med dette re­
sten av livet. Det betyr at seksualundervisning, tiltak for
holdningsendring og andre forebyggende tiltak må ha
sviktet fullstendig.
Kan statsministeren si noe om Regjeringen har tenkt å
ta initiativ for å styrke seksualundervisningen og lage
holdningskampanjer for å unngå at unge jenter kommer i
en slik vanskelig situasjon?
Presidenten: Dette oppfølgingsspørsmålet var kan­
skje litt på kanten av hovedspørsmålet, men det er opp til
statsministeren å kommentere og svare på det.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:39:02]: Jeg vil
gjerne svare på spørsmålet, for å forebygge uønsket svan­
gerskap er en viktig sak. Regjeringen ønsker å trappe opp
arbeidet for å forebygge uønskede svangerskap, for vi har
høye aborttall, spesielt blant unge kvinner og jenter.
Det er avsatt 25 mill. kr for å følge opp Handlingsplan
for forebygging av uønskede svangerskap og abort. De
går til mange ulike tiltak og kommer i tillegg til det ordi­
nære apparatet innenfor helsetjenesten, skolehelsetjenes­
ten og den typen ting.
Så arbeider Helse­ og omsorgsdepartementet med et for­
søk med gratis prevensjon til kvinner i den aldersgruppen
som har høyest abortfrekvens, aldersgruppen 20--24 år.
Hensikten er å kunne høste erfaringer med og se på om enda
mer tilgjengelig og gratis prevensjon også i den aldersgrup­
pen har betydning for antall aborter, antall uønskede svan­
gerskap. Så vi trapper opp arbeidet. Vi er opptatt av å unngå
uønskede svangerskap, og mener det er en viktig sak.

1721
17. jan. -- Muntlig spørretime
S 2006--2007
2007
Inge Lønning (H) [10:40:17]: Den undersøkelsen
representanten Eriksen viste til, reiser en rekke viktige
spørsmål for denne forsamling og for Regjeringen. Vi ser
at statistikken over de siste par tiår viser at gjennomsnitts­
alderen for førstegangsfødende har økt dramatisk, må
man kunne si. Det har mange sider, bl.a. at volumet av
ufrivillig barnløshet øker nesten like mye. Det har helt
klart en sammenheng med alder.
Det betyr også at belastningen på helsevesenet når det
gjelder volumet av mer eller mindre omfattende medi­
sinsk assistanse for å overkomme problemet, øker. Det er
ikke uten videre gitt at årsaken til dette primært er de øko­
nomiske ordninger vi holder oss med, men det er helt
åpenbart at det er en medvirkende årsak. Samfunnet sen­
der dermed ufrivillig det signal at det lønner seg å vente
så lenge som mulig, for jo bedre fotfeste og jo høyere lønn
en har, desto bedre vil de økonomiske kompensasjonsord­
ningene bli. (Presidenten klubber.)
Er statsministeren enig i at det ikke er akseptabelt at
unge kvinner skal legge vekt på økonomi (presidenten
klubber) og manglende støtteordninger når de bestemmer
seg for om de skal fullføre svangerskapet?
Presidenten: Presidenten vil minne om at det er tall
foran både statsminister og spørrer som viser hvor mye tid
man har igjen.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:41:45]: For det
første vil jeg si at det at gjennomsnittsalderen for første­
gangsfødende øker, er et uttrykk for veldig mange ulike
faktorer, men én av dem er at flere kvinner velger å ta ut­
danning. Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende
vil lett øke som et resultat av det.
Samtidig er jeg enig i at det er viktig at vi har støtteord­
ninger som gjør at det er mulig også å få barn i ung alder
hvis en ønsker det. Derfor er engangsstønaden nå på et
høyere nivå enn tidligere. I tillegg er studiestøtten bedret,
og ikke minst er barnehagetilbudet til folk under utdan­
ning bedret som et resultat av den massive satsingen på
barnehager generelt.
Verken den forrige eller den nåværende regjering har
funnet penger til å øke engangsstønaden. Vi har brukt
penger på andre ting. Som jeg sa tidligere i dag, er vår ho­
vedprioritet nå full barnehagedekning. Det vil vi konsent­
rere oss om i første omgang. Så får vi se hvor langt vi
kommer på andre områder når den jobben er gjort.
Presidenten: Trine Skei Grande -- til oppfølgings­
spørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:42:51]: Venstre og Ar­
beiderpartiet har stått sammen om veldig mange viktige
likestillingsreformer opp gjennom historien for å øke
kvinners valgfrihet når det gjelder det å få barn. Vi er enig
med statsministeren i at barnehagetilbud er et veldig vik­
tig grep for å øke den valgfriheten.
Nå mener statsministeren og Regjeringas medlemmer
at dette er en reform som snart er i mål, at det snart er full
barnehagedekning. Når man da har nådd målet om full
barnehagedekning, må neste utfordring være å øke valg­
friheten også for de kvinnene som faktisk velger å skape
arbeidsplassen sin sjøl, som ikke velger bare å være ar­
beidstaker. For det er mange som føler at de ikke har en
valgfrihet når det gjelder å få barn, fordi de har manglende
rettigheter i forhold til det systemet vi har laget, som er
preget av at man skal være arbeidstaker for å ha de rettig­
hetene. Mitt spørsmål til statsministeren er: Er statsminis­
teren enig med meg i at det er utfordringen nå?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:43:56]: Først vil
jeg gjerne si at selv om vi sliter med en del uløste proble­
mer når det gjelder å legge til rette for kvinner som ønsker
å føde barn i Norge, har vi nådd ganske langt. Derfor er
Norge blant de landene i den vestlige verden som har høy­
est antall barn pr. kvinne. Vi har ganske høye fødselsrater.
Det skyldes nok mange av de ordningene vi har fått på
plass.
Så gjenstår det noen problemer. Vi må få full barneha­
gedekning. Det satser vi alt på å få til i 2007. Både den
forrige og den nåværende regjering har pekt på fedres ret­
tigheter som et viktig område. Det ønsker vi å gjøre noe
med. Det avhenger av hvor mye penger vi er i stand til å
finne til den typen ting.
Jeg er enig i at det å se på selvstendig næringsdriven­
des rett til permisjonspenger i forbindelse med fødsel, er
et viktig tema. Jeg kjenner detaljene i de ordningene for
dårlig til å være presis på hva som bør og kan gjøres, men
det er et tema på vår dagsorden som vi skal se på. Vi skal
vurdere ulike modeller og finansieringen av dem.
Presidenten: Vi går da til neste hovedspørsmål.
Lars Sponheim (V) [10:45:04]: Jeg vil bruke mitt
hovedspørsmål til å gå tilbake til overskriften «LO--Ar­
beiderpartiet», men ikke med den mer personalpolitiske
vinkling som spørsmålet har hatt før i dag -- den synes jeg
det er vanskelig å gå inn i, fordi jeg ikke har nok detalj­
opplysninger. Men all støyen og all oppmerksomheten
rundt det setter jo et skarpt lys på nettopp forholdet
mellom Arbeiderpartiet og LO, og også på de prinsipielle
spørsmål. Jeg synes prinsipper kan være viktigere enn
personer i dette, og det ønsker jeg å bruke denne spørreti­
men til å invitere statsministeren til å komme nærmere inn
på.
Skulle jeg bidra til å sette opp en bauta over regjerin­
gen Stoltenberg II så langt -- skulle jeg plukke ut bare én,
for det er sikkert flere -- vil jeg nok hevde at det på den
bautaen vil stå at organisasjonsmakt i Norge har blitt styr­
ket på bekostning av folkevalgt makt. Det gjelder kanskje
LO­makt først og fremst, men ikke bare det. Det reiser for
meg veldig prinsipielle spørsmål. Nå er det enormt mange
eksempler som kunne trekkes opp gjennom de snart halv­
annet årene som regjeringen Stoltenberg II har sittet, som
kunne underbygge dette. Men det skal jeg ikke bruke tid
på her. Jeg vil bare peke på at hele denne problemstillin­
gen bidrar til at det blir mindre innsyn og åpenhet rundt
maktutøvelsen, og det er uklart i hvor stor grad den
maktutøvelsen er folkevalgt forankret. Jeg har lyst til å
Forhandlinger i Stortinget nr. 115
115

2007
1722 17. jan. -- Muntlig spørretime
minne om stortingspresident Jaglands ord ved innlednin­
gen av dette stortinget om nødvendigheten av Stortingets
rolle, i å ta vare på alle, også de ikke­organiserte.
Venstre er kjent for å være kritikere av dette, på prinsi­
pielt grunnlag. Vi møter f.eks. ofte Arbeiderpartiets sekre­
tær, som blåser av dette og liksom nivellerer det ned til å
kalle det partipolitikk, som noe uverdig i demokratiet vårt
i forhold til dette konstruktive samarbeidet.
Mitt spørsmål til statsministeren er ganske enkelt: Ser
ikke statsministeren noen prinsipielle sider ved det å for­
skyve makt fra folkevalgt forsamling til organisasjoner,
som han bidrar til, og som så mange ser?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:47:12]: Først vil
jeg rose representanten Sponheim for to ting. For det førs­
te mener jeg det er ryddig at han sier at han ikke har kunn­
skap eller informasjon i forhold til å gå inn i den konkrete
personalsaken. Det mener jeg er en ryddig og riktig til­
nærming, og den tilnærming man bør ha, til den saken.
For det andre mener jeg det er bra at representanten Spon­
heim inviterer til en mer prinsipiell debatt om hvordan
vårt demokrati skal fungere, og hvordan rollene til folke­
valgte organer i forhold til organisasjoner skal være. Der
mener jeg at vårt demokrati er utviklet i et veldig fint og
samstemt samspill mellom disse ulike organene for de­
mokratisk innflytelse. Makten skal ligge i denne sal. Be­
slutningene skal tas her. Det er her budsjetter og lover
vedtas, og Regjeringen skal være det utøvende organ.
Men den makten som vedtas her i denne sal, og den mak­
ten som utøves i regjeringskontorene, skjer jo ikke i luk­
kede rom eller i et vakuum. Den skjer i dialog med ulike
organisasjoner og grupper, enten det er miljøorganisa­
sjoner, det er næringsorganisasjoner, eller det er arbeids­
takeres organisasjoner. Den dialogen med de brede med­
lemsorganisasjoner og de brede interessene de ulike orga­
nisasjonene representerer, er også et bidrag til det norske
demokratiet. Når man f.eks. i FN­studier vurderer den
norske modellen og hvorfor vi får til mange ting bedre i
Norge enn i mange andre land, er nettopp det nære sam­
arbeidet mellom myndigheter og organisasjoner en viktig
del av det. Men det må ikke undergrave Stortingets grunn­
leggende makt og myndighet til å vedta lover og budsjet­
ter.
Den viktigste saken som er nevnt som et problem, er
sykelønnssaken. Her var det en veldig parallell situasjon
for to regjeringer. Bondevik II­regjeringen fremmet for­
slag om økt arbeidsgiverbetaling. Det protesterte organi­
sasjonene mot, og man fant en annen løsning. Stoltenberg
II­regjeringen fremmet et lignende forslag, og vi fant en
annen løsning. Så det er ikke første gang i historien vi ser
at ting justeres.
Lars Sponheim (V) [10:49:20]: Paradoksalt nok tror
jeg at jeg var enig i alt statsministeren sa nå. Og det synes
jeg er et problem for statsministeren, fordi han ikke for­
holder seg til den faktiske realiteten som jeg tror de fleste
ser, nemlig at det har vært en maktforskyvning. Nå tegnes
det karikaturer -- og det er vel kanskje det når også jeg bru­
ker begrepet «overstatsminister» om Valla. Dette er et
problem for statsministeren. Statsministeren trenger så å
si å ta tilbake makta og skaffe seg en viss avstand. Jeg
trodde, etter alt som skjer, at han ville benyttet anlednin­
gen i dagens spørretime til å gjøre det, og det kan gjøres
på en skikkelig måte, uten å skaffe seg uvenner i LO. Nå
ser vi at statsministeren, sammen med sine to partileder­
kollegaer i Regjeringen, reiser rundt og høster applaus i
LO­forsamlinger, sannsynligvis fordi de fører en politikk
LO er fornøyd med, og de reiser ut igjen med en sjekk i
lomma, etter hva jeg forstår. Åslaug Haga og Kristin Hal­
vorsen framstår mer og mer som brudepiker for Jens
Stoltenberg og Gerd­Liv Valla.
Vil ikke statsministeren bruke denne anledningen til å
si at han vokter på grensen for at dette ikke skal gå for
langt, og at det kanskje må kneppes litt den andre veien
igjen?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:50:27]: Det jeg
skal vokte på, er at vi gjennomfører det programmet vi
gikk til valg på, og den erklæringen denne regjeringen er
dannet på. Det viktigste målet på om denne regjeringen
gjør jobben sin, er jo ikke avstanden til organisasjoner
-- LO og andre lønnstakerorganisasjoner. Målet på om vi
gjør jobben vår, er at vi gjennomfører det som står i vår
regjeringserklæring. Og det gjør vi, enten det nå er å byg­
ge barnehager, å bruke milliarder av kroner på eldreom­
sorg og skole, å styrke arbeidstakernes rettigheter gjen­
nom en bedre arbeidsmiljølov, eller det f.eks. er å bedre
dagpengeordningen for de arbeidsløse. Det er ting som
mange arbeidstakerorganisasjoner er glad for. Det synes
vi er helt utmerket. Det står i våre programmer.
Så det er ett mål på om vi gjør den jobben velgerne har
bedt oss om å gjøre, og det er at vi gjennomfører valgløf­
tene. Det er et uttrykk for demokrati at denne regjeringen
møter velgerne, lover velgerne noe, får tilslutning og så
gjennomfører den politikken. Det er ikke avstanden til
andre som er det avgjørende, det er hvor mye av valgløf­
tene vi gjennomfører. Og vi gjennomfører valgløfter. Det
er det vi skal måles på.
Presidenten: Også her vil presidenten akseptere tre
oppfølgingsspørsmål -- først Per Sandberg.
Per Sandberg (FrP) [10:51:45]: Jeg tror alle sammen
er enig med statsministeren i at dialog -- med organisa­
sjonslivet, med næringslivet -- er veldig viktig. Det har jo
samtlige partier -- en god dialog også. Men det blir noe
helt annet enn dialog når Arbeiderpartiet lokalt, f.eks. i
kommunene, eksempelvis Trondheim kommune, inngår
avtaler og kontrakter med fagbevegelsen. Da har en jo be­
veget seg langt bort fra det som er dialog, og over i et sam­
arbeid som kan knyttes litt opp mot det som skjer nå i år,
der Fellesforbundet allerede har gått ut og sagt at de vil gi
1 mill. kr i valgkampstøtte til Arbeiderpartiet, 200 000 kr
til SV og 100 000 kr til Senterpartiet, med bakgrunn i at
den rød­grønne regjeringen skal føre en bestemt politikk
innenfor det som går på arbeidstilsyn, arbeidsmiljølov,
sosial dumping osv. Da har man et kontraktsforhold, og
det er jo langt unna det som er en dialog.

17. jan. -- Muntlig spørretime 1723
2007
Er statsministeren enig i at denne typen avtaler og kon­
trakter som inngås, er uheldig?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:52:53]: Det inn­
gås ikke noen avtaler og kontrakter når lønnsorganisasjo­
ner velger å støtte Arbeiderpartiet økonomisk i åpne de­
mokratiske prosesser. Men det de ser, er at den politikken
Arbeiderpartiet står for når det gjelder f.eks. gode pen­
sjonsordninger, gode trygdeordninger for de arbeidsløse
eller en god arbeidsmiljølov, er en politikk som tjener de­
res interesser, i motsetning til politikken til den forrige re­
gjeringen, som bl.a. kuttet på arbeidsløshetstrygd og
svekket arbeidsmiljøloven. Det er ikke noe annerledes
enn at når noen av de rikeste menneskene i Norge gir øko­
nomisk støtte til en del av høyrepartiene, er det fordi de er
enig i høyrepartienes ønske om lavere skatt til de rikeste,
bl.a. gjennom fjerning av formuesskatten. Det er ulike po­
litiske meninger som får ulik politisk støtte, i full åpenhet.
Det er ikke i strid med demokratiske prinsipper. Tvert
imot har vi her i Stortinget lovfestet hvordan det skal skje.
Presidenten: Per­Kristian Foss -- til oppfølgings­
spørsmål.
Per­Kristian Foss (H) [10:53:54]: Jeg er enig med
statsministeren i at dialog med arbeidslivets organisasjo­
ner på begge sider er en viktig del av det vi kan kalle den
nordiske modellen. Men det er ikke riktig det statsminis­
teren sa i sitt første svar til representanten Sponheim, at
maktstudier viser at det er en sammenblanding av parti­
makt og organisasjonsmakt som er en forutsetning for
denne modellen. Det er et særnorsk syn, representert ved
Det norske Arbeiderparti og LO. Den nordiske modellen
fungerer f.eks. nå utmerket i Danmark, der man ikke har
slik sammenblanding av makt, men hvor man respekterer
organisasjonene som det de er, på selvstendig grunnlag,
og har dialog og samarbeid med dem i full åpenhet.
Jeg stilte tidligere i dag et spørsmål som statsministe­
ren nekter å svare på, om han på et generelt grunnlag vil
karakterisere håndteringen av en arbeidskonflikt. Jeg tar
det til etterretning.
Forutsetningen for at denne organisasjonsmodellen, og
den nordiske modellen som man omtaler, skal fungerere,
er imidlertid åpenhet. Da vil jeg utfordre statsministeren
til å være åpen på ett punkt: Var statsministeren orientert
om Martin Kolbergs henvendelse til UD om å finne en ny
stilling for Ingunn Yssen?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:55:08]: Først vil
jeg si at Norge og Sverige er blant de landene som har hatt
tettest samarbeid mellom sosialdemokratiske partier og
en sterk fagbevegelse. Det mener jeg er et viktig bidrag til
at Norge og Sverige har nådd så langt som vi har på veldig
mange områder. Jeg fastholder at et sterkt sosialdemokra­
tisk parti i samarbeid med en sterk fagbevegelse er et bi­
drag til å skape den type velferdssamfunn vi ser i de nor­
diske landene.
For det andre vil jeg si at å karakterisere en bestemt
personalkonflikt på et generelt grunnlag er et meningsløst
spørsmål, i den forstand at hvis man kommer med en ge­
nerell karakteristikk av en bestemt sak, har man uttalt seg
om den bestemte saken. Derfor er jeg enig med represen­
tanten Sponheim og uenig med representanten Foss i
håndteringen av den konkrete saken.
Jeg er orientert om at flere partier og mange represen­
tanter har henvendt seg til Utenriksdepartementet om det
er mulig å søke på konkrete stillinger. Jeg mener det har
vært en tradisjon som mange partier har fulgt, og som jeg
ikke ser noe galt i.
Per­Kristian Foss (H) [10:56:11]: Det var ikke det
jeg spurte om.
Presidenten: May­Helen Molvær Grimstad -- til opp­
følgingsspørsmål.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:56:19]:
Økonomisk støtte frå LO gir dei makt og innflytelse.
Statsministeren har fleire gonger vore på vikande front i
saker der ein har fått stort trøbbel med LO. Debatten som
har vore i media den siste tida rundt dette med mobbing
og trakassering, blir ganske spesiell fordi det er eit nært
samarbeid og til tider eit samrøre mellom LO og Arbei­
darpartiet. Er ikkje statsministeren bekymra for signalef­
fekten når media flaumar over med saker om mobbing og
trakassering? Eg har forståing for at ein ikkje kan seie
noko om eller gå inn i ei personalsak. Men det overordna
problemet som ligg til grunn, er kva signal det gir til andre
i arbeidslivet at ein statsminister ikkje vil seie noko om ei
sak som er belyst side opp og ned i media i høve til mob­
bing og trakassering. Om ein ikkje går inn i enkeltsaker,
kan ein gi eit tydelegare signal.
Kva vil Regjeringa gjere, og kva synest ho er aksepta­
belt og ikkje akseptabelt?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:57:29]: Jeg kan
godt gjenta og understreke at denne regjeringen er mot
mobbing og mot trakassering og for å trappe opp arbeidet
for et godt arbeidsmiljø. Vi har iverksatt flere tiltak for
det. Vi har både skjerpet lovgivningen og styrket Arbeids­
tilsynet, og vi har kampanjer på gang.
Men det har vært konkrete personalkonflikter i ulike
partier, i ulike organisasjoner, og jeg har aldri gått inn i
dem -- enten det er i andre partier, eller det er i andre or­
ganisasjoner. Det er ut fra en veldig klar og tydelig opp­
fatning av at her gjelder det å opptre ryddig.
Jeg mener at representanten Sponheim har hatt en ryd­
dig tilnærming, med at vi ikke skal gå inn i konkrete saker,
mens andre representanter i hvert fall formulerer seg litt
uklart i forhold til hva en statsministers rolle er, og om han
skal gå inn i og mene noe om en konkret personalsak eller
ikke. Jeg mener at det er viktig å være ryddig i denne sa­
ken.
Presidenten: Stortinget går til neste hovedspørsmål.
Tord Lien (FrP) [10:58:44]: Siden årtusenskiftet har
det i Sør­Norge forlist flere store og mellomstore fartøyer.

2007
1724 17. jan. -- Muntlig spørretime
Atter andre har kommet i havsnød og skapt nestenuhell.
Jeg nevner «Green Ålesund» i 2000 og «Rocknes» i 2004.
Begge disse forlisene førte til at man satte i gang evalue­
ring av oljevernberedskapen i Norge. Evalueringen av
«Rocknes»­forliset førte til St.meld. nr. 14 for 2004­2005,
kalt «På den sikre siden». Mens den ble behandlet i Stor­
tinget, stod «Fjord Champion» i brann i Nordsjøen uten­
for Kristiansand, og nærmeste slepebåt med kapasitet til å
ta dette fartøyet i slep var i Stavanger, tolv timer unna
ulykkesstedet.
«På den sikre siden» peker på en rekke mangler ved
norsk oljevernberedskap. Kystverkets rapport «Nasjonal
slepebåtberedskap» fra januar 2006 går enda lenger. Til
sammen peker disse to dokumentene på alvorlige mangler
ved oljevernutstyret i statlige depoter, manglende øvinger
av beredskapskapsstyrken, mangel på slepeberedskap i
Sør­Norge, mangel på utstyr for å sanere strandsone og
sikre biologisk mangfold. Det siste har vi fått grundig de­
monstrert på Fedje stemmer ganske godt. Ser man dette i
sammenheng med at det også er betydelige mangler i den
digitale kartleggingen av norskekysten, kan man konklu­
dere med at oljevernberedskapsnivået på ingen måte er på
den sikre siden.
Gjennom en rekke spørsmål og forslag, også til bud­
sjettet så sent som i desember 2006, har Fremskrittspartiet
fokusert på oljevernberedskapen. Det er tragisk hvis det er
slik at det må enda en ulykke til før også Regjeringen våk­
ner og ser alvoret i situasjonen. Derfor ønsker jeg å stille
dette spørsmålet til statsministeren: Vil Regjeringen nå
starte arbeidet med å følge opp anbefalingen fra «På den
sikre siden» og «Nasjonal slepebåtberedskap», eller vil
Regjeringen også la dette uhellet ende opp med nok en
evaluering?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:00:45]: Det Re­
gjeringen vil gjøre, er å gjennomgå erfaringene fra den
ulykken vi nå har hatt, og vi vil iverksette tiltak. Men det
er igjen viktig at vi gjør dette på en best mulig måte, og
derfor er det viktig at vi først ser hvilken lærdom vi kan
trekke, og så iverksetter tiltakene. Noen tiltak er allerede
iverksatt, bl.a. når det gjelder ny seilingsled i Nord­Norge
og andre utsatte områder. Vi ser også at det kan være be­
hov for andre tiltak, bl.a. når det gjelder depoter for olje­
vernutstyr og andre tiltak som kan bidra til å redusere fa­
ren for ulykker, og bidra til å øke vår beredskap til å hånd­
tere ulykker. Dette er et veldig viktig arbeid. Vi har bygget
opp oljevernberedskap gjennom flere år, men teknologien
endrer seg, og trafikken øker, og derfor kan det være gode
grunner til både å skjerpe reglene for fartøyenes beskaf­
fenhet, for hvor leden skal gå, for losplikt, for kvalitet på
kart og for oljevernberedskapsutstyr. Alt dette blir gjen­
nomgått, og så vil vi fremme forslag i tur og orden for
Stortinget, når vi finner det riktig og nødvendig.
Tord Lien (FrP) [11:02:03]: Jeg konstaterer at det
klare signalet jeg leser av det som statsministeren sier, er
at dette ender opp i nok en ny evaluering av norsk olje­
vernberedskap, som jeg er helt sikker på kommer til å
ende opp med at man får en ny tilbakemelding fra Kyst­
verket om at ting er for dårlig på plass, utstyret og bered­
skapen er for dårlig, og det synes jeg oppriktig talt er
synd. Det kunne være fristende å spørre om det er slik at
kysten av Nord­Norge, altså Troms og Finnmark, er vik­
tigere for Regjeringen enn kysten av Helgeland, Trønde­
lag og Vestlandet.
Så har jeg lyst å sitere et dokument som jeg forutsetter
at statsministeren er kjent med. Der står det:
«Oljevernberedskapen må styrkes, og vi må gjøre
mer for å unngå at uhell oppstår og får katastrofale føl­
ger.»
Et annet sitat -- dette er altså fra Soria Moria­erklærin­
gen:
«Regjeringen vil sikre en god slepebåtkapasitet
med rask responstid langs hele kysten.»
Hva har endret seg siden høsten 2005?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:03:06]: Vi er i
gang med å øke sikkerheten og tryggheten. Vi har også
gjennomført tiltak allerede, når det gjelder bl.a. farled,
som er viktig for å hindre ulykker. Men det er ikke slik at
vi gjennomfører alle tiltak på i overkant av ett år. Vi er i
gang med noen tiltak, har iverksatt noen, og vurderer yt­
terligere tiltak. Vi skal også følge opp Soria Moria­erklæ­
ringen når det gjelder oljevernberedskap og andre tiltak
for å heve sikkerheten til sjøs, både for å unngå ulykker og
for å kunne greie å håndtere ulykker på en bedre måte.
Presidenten: Presidenten vil på grunn av det som har
skjedd den siste uken, og fordi det er tid, tillate fire opp­
følgingsspørsmål -- først Elisabeth Aspaker.
Elisabeth Aspaker (H) [11:04:05]: «Server»s forlis
reiser utvilsomt viktige spørsmål om hvordan vi best kan
forebygge slike alvorlige ulykker. Skipstrafikken utenfor
norskekysten er betydelig, og særlig i nord er antallet skip
fullastet med olje økende. Vi har derfor en stor felles in­
teresse av å høyne beredskapen, for å forebygge ulykker
og forurensning. Vi rår ikke over værforholdene, og mye
tyder på at været bare blir villere. Vi vet også at sannsyn­
ligheten for ulykker er større under vanskelig vær, og det
er også vanskeligere å bistå skip med problemer i dårlig
vær. Høyre ser helt klart betydningen og viktigheten av at
vi nå får enda større fokusering på oljevern og oljevernbe­
redskap.
Jeg lurer på om statsministeren ikke nå ser behovet for
at man skal høyne forskningsinnsatsen på dette området,
og at man skal gjøre enda mer for å utvikle enda bedre ut­
styr til å takle røffere sjø. Jeg lurer også på om det ikke nå
er slik at vi bør gå videre også i å utvikle seilingsleden
langs hele norskekysten, og at trafikksentralen i Vardø
kan få et større og utvidet ansvar for hele trafikken langs
kysten.
Statsminister Jens Stoltenberg [11:05:19]: Det er
nyttig å få opp på bordet den typen forslag som represen­
tanten nevner.
Vi går igjennom mange ulike forslag til å styrke bered­
skapen og unngå ulykker langs norskekysten. Som jeg al­

17. jan. -- Muntlig spørretime 1725
2007
lerede har nevnt, har vi altså lagt om seilingsleden, lagt
den lenger ut til havs i Nord­Norge for å bidra til å redu­
sere faren for ulykker, og vi har fått det godkjent av FNs
sjøfartsorganisasjon, slik at der er sikkerheten økt.
Så er vi nå i gang med å gjøre det samme, eller i hvert
fall å jobbe med det samme, når det gjelder Sør­Norge, fra
Røst og sørover. Der er det et arbeid i Kystverket på gang,
og vi må eventuelt få det godkjent av FNs sjøfartsorgani­
sasjon. Vi er ikke ferdige med det arbeidet, men Regjerin­
gen har i hvert fall tatt fatt i det og er godt i gang for å bi­
dra til å øke sikkerheten også i sør, dersom Kystverket an­
befaler det, og dersom vi får det godkjent av FNs mariti­
me organisasjon.
I tillegg er det viktig å gjøre mange andre ting, og det
jobber vi også med.
Jan Sahl (KrF) [11:06:29]: Kristelig Folkeparti har
ved flere anledninger sett gode grunner for å kunne gjen­
opprette hoveddepotet på Fedje. Men jeg vil påstå at det
er en avsporing av debatten å gjøre det spørsmålet til en
hovedårsak til den ulykken som nå har skjedd.
Det fantes tross alt noe lenseutsyr på Fedje, men utsty­
ret var dessverre gått ut på dato, og det var ekstremvær i
området. Det finnes moderne norskproduserte oljelenser i
dag som kan rulles ut av én mann og trekkes av én båt og
være operative i løpet av 15 minutter. De nye lensene tåler
også større bølgehøyde enn de gamle, og kystvaktfartøy­
ene er nå i ferd med å få dette utstyret om bord. Men de­
potene langs kysten sliter med 15 år gammelt utstyr, og
det sies at noe er i ferd med å råtne. Kystverket har ved
flere anledninger bedt om bedre utstyr, og sannsynligvis
er det også innholdet i den såkalte hemmeligholdte rap­
porten som media har etterspurt i det siste.
Mitt spørsmål til statsministeren er: Ser statsministe­
ren behovet for at vi nå bruker penger på å fornye utstyret
i oljedepotene våre?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:07:38]: Det er
såpass mange rapporter og såpass mye dokumentasjon nå
som peker i retning av at det utstyret vi har, ikke er godt
nok. Det er jo grunnen til at Regjeringen har satt i gang et
arbeid med å se på hva, og hvordan vi eventuelt skal for­
nye oljevernberedskapen. Det ønsker vi å gjøre, men vi
må ta ting i tur og orden og i riktig rekkefølge.
Det var den forrige regjeringen som besluttet å nedleg­
ge hoveddepotet på Fedje. Det har skjedd lite de siste åre­
ne på dette området. Nå ønsker vi å se på hva vi kan gjøre
for å trappe opp oljevernberedskapen, ved å få nye sei­
lingsleder, losplikt o.l., men også ved å styrke utstyret.
Presidenten: Gunnar Kvassheim -- til oppfølgings­
spørsmål.
Gunnar Kvassheim (V) [11:08:29]: Det vakte opp­
sikt da det i statsbudsjettet for 2007 ikke var økte bevilg­
ninger til oljevernberedskap eller til styrking av slepebåt­
kapasiteten. Det skal jeg la ligge i dag, men jeg vil peke
på at frivillig innsats òg er en viktig del av beredskapen.
Det ser vi når folk fra Villmarksfondet nå gjør en viktig
jobb i strandsteinene i Fedje.
I fjor søkte Villmarksfondet Regjeringen om 500 000
kr til kursing av frivillige som kunne stilles til disposisjon
for myndighetene. Det var et sterkt ønske om dette langs
kysten. Mange kommuner støttet opp om dette arbeidet.
Overraskende nok sa Regjeringen nei til denne støtten,
med den følge at mange av de planlagte kursene ikke kun­
ne gjennomføres. Det var smålig, og det var overraskende.
Kan vi vente at Regjeringen i lys av de erfaringene vi nå
har på Fedje, vil revurdere sitt synspunkt og se mer posi­
tivt på den frivillige innsatsen knyttet opp mot oljevernbe­
redskap?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:09:28]: Først vil
jeg bare si at jeg ikke tror vår bevilgning til slepebåt­ og
oljevernberedskap vakte noen større overraskelse enn den
forrige regjeringens bevilgning over fire år. Så i den grad
det vakte oppsikt, tror jeg det var akkurat like mye eller
like lite som tidligere år. Det andre er at vi nå også ser på
muligheten for å øke bevilgningene til oljevernberedskap.
Så vil jeg understreke at frivillige organisasjoner har
en veldig viktig jobb å gjøre. De gjør en fantastisk innsats,
også nå knyttet til ulykken utenfor Fedje. De får utstyr og
deltar i aksjonen der. Etter invitasjon fra departementet
deltar også Villmarksfondet sammen med Kystverket,
Norges brannskole og Norsk Oljevernforening i et samar­
beidsprosjekt der man driver med opplæring og utvikling
av kunnskap for å håndtere oljeulykker. Det er altså i gang
et slikt samarbeid. Om vi skal utvide det og bevilge mer,
får vi se på.
Presidenten: Arne Sortevik -- til det siste oppføl­
gingsspørsmål.
Arne Sortevik (FrP) [11:10:32]: Fremskrittspartiet
har hele tiden advart mot å bygge ned hoveddepotet for ol­
jevernberedskap på Fedje. Det har også Arbeiderpartiet
gjort. Arbeiderpartiets Olav Akselsen kom i valgkampen
i 2005 med lovnader om at dette deponiet skulle på plass
i 2006. Det har ikke skjedd.
Vil statsministeren nå ta grep for å sikre at vi får på
plass et hoveddeponi på Fedje? Den dramatiske hendelsen
sist helg viser med full tydelighet at det er til nytte. Det er
nødvendig, og det er riktig å ha et hoveddepot på Fedje,
med den spesielle beliggenheten som dette stedet har. Det
viser at Kystverkets vurdering tidligere har vært feil, og
det viser at Fremskrittspartiets advarsler har vært riktige.
Er statsministeren også enig i at det er bedre å ha ett olje­
verndepot for mye enn ett oljeverndepot for lite?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:11:30]: Det er
riktig at Arbeiderpartiet også var kritisk til den beslutnin­
gen den forrige regjeringen tok om å nedlegge hovedolje­
verndepotet på Fedje. Vi er nå i gang med et arbeid for å
se på hvor vi skal ha oljeverndepoter, om vi skal ha flere
enn i dag, og hva slags utstyr vi skal ha. Fordi dette er så
viktig, er vi nødt til å ta en grundig vurdering av hva som
er riktig bruk av våre ressurser, og hvordan vi får best ol­

2007
1726 17. jan. -- Muntlig spørretime
jevernberedskap langs kysten. Samtidig har jo denne
ulykken vist at det aller viktigste vi kan gjøre, er å fore­
bygge ulykker, for når det er høy sjø, er det ofte begrenset
hva man kan gjøre med oljevernutstyr. Derfor ser vi også
på muligheten for å endre seilingsledene for å bidra til å
unngå ulykker. Det er det beste tiltaket.
Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål.
Jan Tore Sanner (H) [11:12:24]: Da fusjonsplanen
mellom Statoil og Hydro ble offentlig kjent den 18. de­
sember i fjor, jublet statsminister Stoltenberg og bekreftet
at han hadde jobbet for fusjonen i lang tid, og at han hadde
hatt dialog med selskapene i forkant. Det er også offentlig
kjent at statsministeren fikk seg forelagt selve fusjonsav­
talen.
I ettertid har debatten i liten grad knyttet seg til hvilke
konsekvenser fusjonen bør få for norsk oljepolitikk. Iste­
den har ulike representanter for Arbeiderpartiet, Senter­
partiet og SV forlangt endringer i selve fusjonsavtalen på
to sentrale punkter. De vil ikke ha Eivind Reiten som
styreleder i det nye selskapet, og de vil beholde selve Stat­
oil­navnet.
I Aftenposten i dag uttaler konsernsjef i Statoil Helge
Lund følgende:
«Det er bare de to styrene som kan endre på integra­
sjonsavtalen frem til den endelige fusjonsavtalen un­
dertegnes.»
Det står videre:
«Og er fusjonsplanen først vedtatt, er det ikke mulig å
endre på noe som helst, fastslår Statoil­sjefen. I prak­
sis betyr det at Stortinget bare har to alternativer: ja
eller nei til hele fusjonen.»
Dette stiller utspillene fra Jan Bøhler & Co. i et svært
merkelig lys. Jeg har derfor to spørsmål til statsministe­
ren.
Det første er: Var statsministeren innforstått med at
navnet på det nye selskapet ikke skulle være Statoil, og at
styrelederen skulle være Eivind Reiten?
Det andre spørsmålet er om det Statoil­sjefen i dag ut­
taler i Aftenposten, betyr at Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og SV i Stortinget ikke kan påvirke innholdet i fusjonsav­
talen, men at det i praksis er et ja eller et nei til selve fu­
sjonen.
Statsminister Jens Stoltenberg [11:14:25]: Dette er
et veldig viktig spørsmål. Jeg er glad for denne anlednin­
gen til å si litt om det.
For det første tror jeg vi må rydde litt i prosessen. Én
grunn til at vi valgte å gjøre Statoil til et børsnotert sel­
skap, var jo nettopp muligheten Statoil da hadde til å lage
denne type allianser, lage fusjoner. Og én av ideene var
muligheten for å lage et stort norsk oljeselskap. Jeg er
glad for at det nå ligger an til å bli resultatet. Det har vært
en idé, en tanke, som jeg synes har vært fornuftig i flere år.
Det andre er at det er riktig at vi hadde møter, muntlige
redegjørelser, med ledelsen i de to selskapene før man of­
fentliggjorde at man hadde inngått en integrasjonsavtale.
Men integrasjonsavtalen som sådan er ikke forelagt Re­
gjeringen. Det er en fortrolig avtale. Det er jo ikke den en­
delige fusjonsavtalen, og jeg tror det er her noe av forvir­
ringen oppstår. Det selskapene nå gjør, er at de arbeider
med å lage fusjonsplanen, eller det som også kalles fu­
sjonsavtalen. Den skal utarbeides senere. De er ikke fer­
dig med det, og det er i den prosessen vi har god dialog og
god kontakt med styrene.
Så er det riktig at det etter aksjeloven er styrene som
skal lage fusjonsavtalen, eller fusjonsplanen. Avtalen skal
legges fram for generalforsamlingen, og da har general­
forsamlingen anledning til å stemme ja eller nei. Men det
oppfattes i debatten som om fusjonsavtalen er laget. Den
er ikke laget, den lages nå. Vi har god dialog med selska­
pene, og vi har sagt i en pressemeling -- og jeg står selv­
sagt bak det -- at vi støtter ideen, prinsippet, om en fusjon,
men at vi vil avvente enkeltheter i fusjonsavtalen når de
nå skal utarbeides, og så ta stilling til dem til slutt.
Jan Tore Sanner (H) [11:16:25]: Mitt spørsmål
knyttet seg til om statsministeren var innforstått med at
viktige elementer i denne integrasjonsplanen, som skal bli
en fusjonsplan, er at Eivind Reiten skal være styreleder,
og at navnet på selskapet ikke skal være Statoil. Nå har
Helge Lund, og også Eivind Reiten, slått fast at det ikke
foreligger planer om noen endringer på dette punkt.
Og da er spørsmålet om disse ulike utspillene som
kommer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i Stortin­
get, er rene spill for galleriet. Det er ikke slik at man kan
behandle et slikt selskap som om det er ens egen rød­
grønne lekegrind, det er et selskap som skal opptre i et in­
ternasjonalt marked.
Børsdirektøren har tidligere påpekt at etter at vi fikk en
rød­grønn regjering, er det blitt rabatt på selskaper som
staten er inne i -- med andre ord at selskapene mister verdi
fordi rød­grønne politikere skal gå så mye inn i selve sty­
ringen av selskapene. Ser statsministeren at den debatten
vi nå får om selve innholdet i fusjonsplanen, også kan
være med på å svekke det nye selskapet?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:17:34]: Denne
regjeringen har opptrådt veldig riktig og korrekt i forhold
til Statoil--Hydro når det gjelder spesielt arbeidet med fu­
sjon. Vi har støttet ideen og prinsippet om fusjon. Vi skal
som alle andre eiere ta stilling til fusjonsavtalen, fusjons­
planen -- som ennå ikke er utarbeidet, men som nå utarbei­
des i disse dager og uker -- når den foreligger, og da er det
kontakt med selskapene om det. Det er styrene som skal
lage det, men de gjør jo det i en god dialog. Vi har hatt god
dialog med selskapene om disse tingene.
For det andre vil jeg også understreke at enten det nå er
Tore Nordtun fra Stavanger eller Høyres representanter
fra Stavanger som er uenige i noen av de forslagene som
er kommet på bordet, f.eks. når det gjelder fordeling av
konsernfunksjoner til ulike byer -- Stavanger og andre
byer -- mener jeg at den type oppmerksomhet, den type
debatt, tåler denne prosessen. Det avgjørende er at vi har
en flertallsregjering som kunne stille opp og bidra til at
selskapenes styrer kunne legge fram den avtalen de gjor­

17. jan. -- Muntlig spørretime 1727
2007
de. Det var det vanskelig for den forrige regjeringen å
gjøre.
Presidenten: Som følge av tiden tillater presidenten
kun to oppfølgingsspørsmål -- først Kåre Fostervold.
Kåre Fostervold (FrP) [11:18:55]: Vi har den siste
tiden opplevd mange gode eksempler på hvordan en aktiv
rød­grønn eierskapspolitikk kan komme til å se ut i frem­
tiden, kanskje spesielt når man ser på mediehåndteringen
fra regjeringspartiene i forbindelse med Statoil--Hydro­
fusjonen. Den røde tråden i de rød­grønnes eierskapspoli­
tikk ser ut til å være å skape mest mulig usikkerhet om hva
de statlige eierinteressene egentlig er. Styrene i flere av
Norges største selskaper må forholde seg til ulike signaler
fra regjeringspartiene om lederlønninger, opsjoner, loka­
liseringer, styreverv, navnevalg osv.
Derfor kan det være på sin plass å få klarlagt følgende
rundt Regjeringens intensjoner i Statoil--Hydro­fusjonen:
Når statsministeren nå har signalisert at Regjeringen vil
bruke anslagsvis 25--30 milliarder kr på å kjøpe seg opp
til en eierandel på 67 pst. i det nye fusjonerte selskapet,
tror han at disse ekstra titalls milliardene i omløp vil kun­
ne skape press i norsk økonomi?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:20:00]: For det
første: Denne regjeringen har en veldig tydelig eierskaps­
politikk, og den kommer til uttrykk i flere dokumenter,
bl.a. i eierskapsmeldingen, der vi er veldig tydelige på at
vi nå setter en stopper for de urimelige opsjonsordningene
vi har sett i mange bedrifter. Det er tydelig, det er klart, og
det er noe denne regjeringen gjennomfører, men jeg er litt
usikker på hva Fremskrittspartiet egentlig mener om det.
I hvert fall er Arbeiderpartiet og Regjeringen for det, og
gjennomfører det.
For det andre har denne regjeringen samarbeidet med
selskapene, slik at man nå har kommet i gang, godt i gang,
med å lage et stort norsk, nytt oljeselskap. Det har ikke
lyktes tidligere. Vi er glad for at vi er en regjering som kan
være med på den prosessen. Det er en styrke å være en
flertallsregjering når man samtaler med selskaper om den
type store, omstridte prosjekter som en slik fusjon.
Det er ingen grunn til at man skal være noe usikker på
det som er hovedpoenget, nemlig det å få til en fusjon. Vi
er godt i gang med det arbeidet, og vi har god dialog med
selskapene.
Presidenten: Ingebrigt S. Sørfonn -- til oppfølgings­
spørsmål.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:21:12]: Det er heilt
korrekt, som statsministeren nett sa, at i eigarskapsmel­
dinga har Regjeringa formulert fleire fornuftige prinsipp
for god eigarskapsstyring og ikkje minst vore klar og ty­
deleg på kva som er eigarane si rolle, og kva som er styra
si rolle.
Men etter å ha sett diverse stortingspolitikarar frå re­
gjeringspartia nærast i frislepp i avisspaltene i den seinare
tida, er eg noko i tvil om dei er innforståtte med og einige
i dei same prinsippa. Så mitt spørsmål til statsministeren
vert: Ser statsministeren på representantane frå regje­
ringspartia som har uttalt seg i full offentlegheit om utfor­
minga av toppleiarskapet i det nye selskapet, som ein del
av Regjeringa sitt parlamentariske grunnlag på Stortin­
get? Dersom svaret er ja, er det då heilt uproblematisk at
desse bidreg til å spreia tvil mellom tilsette, eigarar osv.
om fusjonsavtalen eigentleg gjeld? Eller spelar det inga
rolle for statsministeren kva støttespelarane på Stortinget
måtte meina om dette?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:22:12]: Det vik­
tige for meg er at jeg er helt sikker på at selskapene og sel­
skapenes styrer overhodet ikke er i tvil om hva Regjerin­
gen mener. Vi har hatt en veldig god dialog hele veien. Et
bidrag til det er at vi er en flertallsregjering, slik at vi er
trygge på at vi har forankring for den prosessen som har
vært ført, og som nå føres, fordi de ikke er ferdig med en
endelig fusjonsavtale eller en fusjonsplan. At det så kan
være ulike meninger i flere partier, også i opposisjonspar­
tiene, f.eks. om et sentralt punkt som lokalisering av kon­
sernledelse og konsernfunksjoner, er en diskusjon/ulike
synspunkter som denne prosessen tåler, så lenge Regje­
ringen er tydelig og klar overfor selskapene, og det er Re­
gjeringen.
Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå avslut­
tet, og dagens kart er ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet etter forretningsordenens § 37 a
før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 11.23.