19. des. -- Dagsorden 1599
2006
Møte tirsdag den 19. desember 2006 kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 37):
1. Innstilling fra Stortingets presidentskap om regule­
ring av lønnen for Høyesteretts medlemmer
(Innst. S. nr. 101 (2006­2007))
2. Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til
inngåelse av en rammeavtale av 8. juni 2005 mellom
Norge og Amerikas Forente Stater om forhåndslag­
ring og forsterkning av Norge
(Innst. S. nr. 18 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 77 (2005­
2006))
3. Innstilling fra utenrikskomiteen om eksport av for­
svarsmateriell fra Norge i 2005, eksportkontroll og
internasjonalt ikke­spredningssamarbeid
(Innst. S. nr. 27 (2006­2007), jf. St.meld. nr. 19
(2005­2006))
4. Innstilling fra utenrikskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Erna Solberg, Finn Martin Val­
lersnes og Inge Lønning om støtte til opposisjonen i
Hviterussland
(Innst. S. nr. 44 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:104
(2005­2006))
5. Interpellasjon fra representanten Finn Martin Vallers­
nes til utenriksministeren:
«Etter lengre tids forsinkelser brøt WTO­for­
handlingene sammen i sommer. Det synes lite
sannsynlig at organisasjonen vil lykkes i å nå frem
til en ny avtale med det første. Situasjonen som er
oppstått, er meget uheldig, både for norske offensi­
ve eksportinteresser og for utviklingslandenes be­
strebelser på å oppnå bedre adgang til markedene i
industrilandene. Parallelt arbeider bl.a. EU med å
inngå bilaterale handelsavtaler, ikke minst med asi­
atiske land.
Hvordan vurderer Regjeringen mulighetene for en
WTO­avtale og konsekvensene av de parallelle EU­
frihandelsavtalene for Norge, hvilke alternative han­
delspolitiske strategier eller virkemidler vurderer Re­
gjeringen å utvikle og benytte, og hva gjør samtidig
Regjeringen for å møte utviklingslandenes behov i
situasjonen som er oppstått?»
6. Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om endring
i bevilgninger under Kultur­ og kirkedepartementets
budsjett for 2006
(Innst. S. nr. 83 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 25 (2006­
2007) unntatt kap. 310, 342 og 3342)
7. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen om endring i bevilgninger under Kultur­ og
kirkedepartementets budsjett for 2006
(Innst. S. nr. 71 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 25 (2006­
2007), kap. 310, 342 og 3342)
8. Forslag fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal på
vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt
fra Odelstingets møte 15. desember 2006 (jf. Innst.
O. nr. 15):
«Stortinget ber Regjeringen om å innføre et forbud
mot visning av reklame i forbindelse med filmer for
barn fra 7 år og nedover.»
9. Forslag fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal på
vegne av Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstin­
gets møte 15. desember 2006 (jf. Innst. O. nr. 15):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at Medietil­
synet får hjemmel i forskrift til å kunne gripe inn og
forby visning av filmer som strider mot film­ og video­
gramlovens § 13a eller straffelovens § 204 og
§ 382.»
10. Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande,
Gunn Berit Gjerde, Odd Einar Dørum og Gunvald
Ludvigsen om ny finansieringsmodell for kulturbygg
i Norge
(Innst. S. nr. 34 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:72
(2005­2006))
11. Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om endrin­
ger av bevilgninger på statsbudsjettet 2006 under
Barne­ og likestillingsdepartementet
(Innst. S. nr. 86 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 18 (2006­
2007))
12. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om endrin­
ger av bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 m.m.
under Olje­ og energidepartementet
(Innst. S. nr. 93 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 22 (2006­
2007))
13. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om endrin­
ger på statsbudsjettet for 2006 under kapitler admi­
nistrert av Miljøverndepartementet
(Innst. S. nr. 88 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 24 (2006­
2007))
14. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til god­
kjenning av avgjerd i EØS­komiteen nr. 87/2006 av
7. juli 2006 om innlemming i EØS­avtala av direktiv
2005/60/EF av 26. oktober 2005 om tiltak for å hind­
re at det finansielle systemet vert nytta til kvitvasking
og finansiering av terrorisme
(Innst. S. nr. 97 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 6 (2006­
2007))
15. Innstilling frå finanskomiteen om representantfor­
slag frå stortingsrepresentantane Ketil Solvik­Olsen,
Tord Lien, Torbjørn Andersen, Robert Eriksson og
Gjermund Hagesæter om å halvere meirverdiavgifta
på strøm og fjerne elektrisitetsavgifta
(Innst. S. nr. 103 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:3
(2006­2007))
16. Innstilling fra finanskomiteen om representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Ine
Marie Eriksen Søreide, Gunnar Gundersen, Petter
Løvik og Torbjørn Hansen om en samlet strategi med
konkrete tiltak for å sikre rammebetingelsene for små
og mellomstore bedrifter
(Innst. S. nr. 98 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:7
(2006­2007))
17. Innstilling fra finanskomiteen om ny saldering av
statsbudsjettet 2006

2006
1600 19. des. -- Samtykke til inngåelse av en rammeavtale av 8. juni 2005 mellom Norge
og Amerikas Forente Stater om forhåndslagring og forsterkning av Norge
(Innst. S. nr. 85 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 31 (2006­
2007), St.prp. nr. 16 (2006­2007) kap. 5545, 5571 og
5651, og St.prp. nr. 26 (2006­2007) kap. 571, 572,
3571 og vedtak II)
18. Referat
Presidenten: Fra Sosialistisk Venstrepartis stortings­
gruppe foreligger søknad om at den innvilgede fødsels­
permisjon for representanten Lena Jensen forlenges til å
gjelde til og med 5. mars 2007.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Ole­Anton Teigen, fortsetter å
møte i permisjonstiden.
Presidenten: Representanten Jan Tore Sanner vil
framsette et representantforslag.
Jan Tore Sanner (H) [10:01:00]: På vegne av repre­
sentantene Ulf Leirstein, Hans Olav Syversen, Lars Spon­
heim og meg selv vil jeg fremsette et representantforslag
om skattefritak for arbeidsgiverbetalte behandlingsutgif­
ter og sykeforsikringer.
Presidenten: Representanten Borghild Tenden vil
framsette et representantforslag.
Borghild Tenden (V) [10:01:30]: På vegne av repre­
sentantene Øyvind Halleraker, Trond Helleland, Jan Sahl
og meg selv har jeg den ære og glede å framsette et repre­
sentantforslag om at nye Lysaker stasjon tilpasses prinsip­
pene om universell utforming.
Presidenten: Representanten André N. Skjelstad vil
framsette et representantforslag.
André N. Skjelstad (V) [10:02:04]: På vegne av re­
presentantene Gunnar Kvassheim, Gunvald Ludvigsen og
meg selv har jeg den glede å framsette et representantfor­
slag om gjennomgang av regelverket for kompensasjon til
kommuner som rammes uforholdsmessig hardt av flom,
ras og naturskade.
Presidenten: Representanten Ketil Solvik­Olsen vil
framsette et representantforslag.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:02:39]: På vegne av
Torbjørn Andersen, Tord Lien, Børge Brende, Ivar Kristi­
ansen og meg selv har jeg gleden av å framsette et repre­
sentantforslag om en energipolitisk handlingsplan.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
Før dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten
foreslå at formiddagsmøtet -- om nødvendig -- fortsetter
utover den reglementsmessige tid, kl. 16, til dagens kart er
ferdigbehandlet.
-- Ingen innvendinger er kommet mot presidentens for­
slag, og det anses vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling fra Stortingets presidentskap om regule­
ring av lønnen for Høyesteretts medlemmer (Innst. S.
nr. 101 (2006­2007))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1644)
S a k n r . 2
Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til inn­
gåelse av en rammeavtale av 8. juni 2005 mellom Norge
og Amerikas Forente Stater om forhåndslagring og for­
sterkning av Norge (Innst. S. nr. 18 (2006­2007), jf.
St.prp. nr. 77 (2005­2006))
Finn Martin Vallersnes (H) [10:03:54] (ordfører for
saken): Rammeavtalen mellom Norge og USA om for­
håndslagring og forsterkning ble undertegnet i fjor som­
mer, og erstatter den tidligere avtalen fra 1981. Under ko­
miteens behandling har en merket seg at den nye ramme­
avtalen er klar på at det materiellet som lagres, må være i
overensstemmelse med norske folkerettslige forpliktelser,
at norske myndigheter skal ha innflytelse på hva som lag­
res, og at lagrene fortsatt bemannes med norsk personell
og vil være under daglig norsk kontroll og ettersyn.
Avtalen medfører ikke endringer i norsk basepolitikk
eller selvpålagte restriksjoner vedrørende ikke­stasjone­
ring av atomvåpen på norsk jord.
Nå er det slik at den strategiske og militære situasjonen
rundt oss og i verden for øvrig endres gjennom årene, og
komiteen er innforstått med at utstyret skal kunne brukes
til oppgaver som inkluderer fredsoperasjoner, humanitær
bistand, konsekvenshåndtering ved terroranslag og eva­
kueringsoperasjoner.
Avtalen er viktig for Norge, ikke minst fordi den er et
vesentlig ledd i Norges strategiske partnerskap med USA.
En er innforstått med at utstyret bør tilpasses de nye sik­
kerhetspolitiske utfordringene og oppgavene, herunder
krise­ og beredskapsoppgaver utenfor Norge. Det ligger
implisitt at den nye avtalen åpner opp for utstrakt ameri­
kansk øvingsaktivitet i Norge.
Avslutningsvis sier komiteen seg meget tilfreds med
den betydning en fra amerikansk side tillegger samar­
beidet med Norge. For min egen del vil jeg legge til at en­
stemmigheten i komiteen er en god forsikring om at for­
ankringen og samarbeidet med vår viktigste militære og
sikkerhetspolitiske samarbeidspart, USA, ligger fast.
Marit Nybakk (A) [10:06:08]: La meg først slutte
meg til saksordførerens innlegg.
Bakgrunnen for at Norge i 25 år har hatt amerikansk
forhåndslagring, var selvfølgelig opprinnelig for å legge
til rette for amerikanske forsterkninger ved et eventuelt
angrep fra det tidligere Sovjetunionen. I dag er, som vi
vet, de sikkerhetspolitiske rammebetingelsene vesentlig
endret. Etter den kalde krigens slutt har det for flere regje­
ringer vært en viktig målsetting å sikre videre forhånds­

19. des. -- Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2005, eksportkontroll
og internasjonalt ikke­spredningssamarbeid
1601
2006
lagring i Norge. Daværende forsvarsminister Jørgen Kos­
mo forhandlet i 1995 fram en ny avtale om å opprettholde
et betydelig amerikansk nærvær i form av en mer fram­
skutt forhåndslagring.
Norge har de siste årene mistet en god del NATO­infra­
struktur, bl.a. som følge av ny kommandostruktur i allian­
sen. Den revisjonen av avtalen om forhåndslagring som vi
i dag behandler, ble sett på som særdeles viktig både i det
politiske miljøet og ikke minst i berørte lokalsamfunn.
Lokalpolitikerne var da også aktive lobbyister mot bl.a.
Stortinget våren 2005 -- det var særlig forsvarkomiteen
som fikk besøkene -- for å sikre infrastruktur og arbeids­
plasser. Den reviderte avtalen er i større grad -- la meg un­
derstreke det -- tilpasset dagens sikkerhetsutfordringer,
både militært og når det gjelder sivilt beredskap. Det går
fram av proposisjonen at utstyret skal kunne brukes til
bl.a. fredsoperasjoner, humanitær bistand, assistanse ved
katastrofer, konsekvenshåndtering ved terroranslag og
evakueringsoperasjoner. Jeg synes personlig at det er vik­
tig at det forhåndslagrede utstyret er ment å skulle brukes
innenfor en bred sivil­militær ramme, også til sivil bered­
skap.
Så skal materiellet sikre amerikansk deltakelse i øvel­
ser i Norge, herunder aktiviteter som springer ut fra
NATOs senter på Jåttå ved Stavanger, Joint Warfare Centre.
Lagringen skal være, som også saksordføreren under­
streket, i samsvar med norske folkerettslige forpliktelser,
og norske myndigheter skal ha innflytelse over hva som
skal kunne lagres. Lagrene skal ha norsk bemanning og
være under daglig norsk kontroll og ettersyn. Det er det
norske forsvaret som har ansvaret for dette. Det er også
viktig at norsk basepolitikk står ved lag. Det gjør også
selvpålagte restriksjoner om ikke­stasjonering av atomvå­
pen på norsk jord. Det amerikanske utstyret var tidligere
utplassert ved fem norske flystasjoner. Nå er virksomhe­
ten effektivisert og konsentrert til Værnes og Sola.
Jeg vil også legge til at det er en enstemmig komite
som slutter seg til avtalen.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:09:22]:
Jeg er tilfreds med at komiteen enstemmig slutter seg til
Regjeringens forslag om å videreføre samarbeidet med
USA om forhåndslagring. Jeg er enig i betydningen av at
enstemmighet blir trukket fram her.
Det har vært viktig for Regjeringen å videreføre for­
håndslagrene. Den nye avtalen bidrar til styrket ameri­
kansk oppmerksomhet om spørsmål av betydning for vår
sikkerhet og sikrer fortsatt nærvær i våre nærområder.
Som komiteen anfører, vil forhåndslagringen gjøre det
naturlig for amerikanske styrker å øve i Norge. Opprett­
holdelse av amerikansk og alliert evne til å operere i
Norge er et prioritert mål for Regjeringen. Avtalen om
forhåndslagring bidrar også på det punkt til å bygge opp
under norsk forsvarsstrategi.
Som komiteen peker på, gir avtalen norsk innflytelse
over og innsyn i hva som lagres. Tilpasningen av utstyret
reflekterer endringene i de internasjonale sikkerhetspoli­
tiske rammebetingelsene og de nye behov USA, Norge og
NATO står overfor, inkludert krise­ og beredskapsoppga­
ver utenfor Norge.
Regjeringen legger vekt på at det lagres materiell som
er i overensstemmelse med norske folkerettslige forplik­
telser. Det er enighet mellom Norge og USA om at eksis­
terende klasevåpen i lagrene skal fjernes og destrueres.
Destruksjonen vil være fullført innen juni 2007. Det vil til
enhver tid være norsk bemanning og daglig norsk kontroll
med lagrene. Det er viktig at materiellet også kan brukes
i allierte øvelser i Europa. Det vil bidra til å styrke trover­
digheten i NATOs sikkerhetsgaranti.
Videreføringen av avtalen betyr at materiellet også i
framtiden vil bidra til alliansens overordnede mål om ef­
fektiv krisehåndtering i operasjoner, som f.eks. i Afghani­
stan og på Balkan, økt evne til humanitær bistand og eva­
kueringsoperasjoner og håndtering av konsekvensene av
eventuelle terroranslag.
Bjørn Jacobsen (SV) [10:11:23]: Som det har blitt
nemnt her, ligg det i det gamle dobbeltvedtaket at dette er
dei beste sjølvpålagde restriksjonane Noreg har hatt. Dei
har vore vellykka, spesielt overfor Sovjetunionen. Å ha
sjølvpålagde restriksjonar var det beste vi kunne gjere i
forhold til å balansere situasjonen under den kalde krigen.
I den nye situasjonen ser vi no at behovet i nordområda
ikkje er så stort. Det begynte med Keflavikbasen. Sann­
synlegvis vil det også komme opp i samband med våre fø­
rehandslager, for trusselen står ikkje i forhold til kva ein
eventuelt skal lagre.
Dei eventuelle problema som kan komme opp i fram­
tida, er om det som blir førehandslagra, blir brukt f.eks. i
krigar eller konfliktar som vi politisk sett ville ha vanskar
med å støtte. Det kan vere situasjonar som f.eks. ikkje er
godt nok legitimerte i FN, osv. Dette vil vere ei problem­
stilling som vil liggje ved det førehandslagra materiellet i
framtida. Eg ser ikkje akkurat i dag at dette er noko poli­
tisk problem, men det kan oppstå situasjonar i framtida.
Det synest eg at Stortinget også bør vere klar over når vi
no godtek dette framlegget.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 1644)
S a k n r . 3
Innstilling fra utenrikskomiteen om eksport av for­
svarsmateriell fra Norge i 2005, eksportkontroll og inter­
nasjonalt ikke­spredningssamarbeid (Innst. S. nr. 27
(2006­2007), jf. St.meld. nr. 19 (2005­2006))
Øyvind Vaksdal (FrP) [10:13:13] (ordfører for sa­
ken): Produksjon og eksport av forsvarsmateriell utgjør
en ikke ubetydelig verdiskaping i Norge. Denne type in­
dustri har gjennom mange år bidratt til teknologiutvikling
som også kan brukes sivilt.
Eksporten av forsvarsmateriell var i 2005 på hele
2,9 milliarder kr, en betydelig økning i forhold til 2004,
men om lag på samme nivå som i 2003.

2006
1602 19. des. -- Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2005, eksportkontroll
og internasjonalt ikke­spredningssamarbeid
Det viser seg at det er variasjoner i verdien av ekspor­
ten fra år til år. Dette skyldes i hovedsak variasjoner i en­
keltleveranser. Norge praktiserer en streng håndheving av
eksportkontrollregelverket. Før utførselstillatelse innvil­
ges, stilles det krav til tilfredsstillende dokumentasjon.
Dette vil ofte være en sluttbrukererklæring, der mottaker
erklærer at vedkommende er endelig bruker av materiel­
let, opplyser om installasjon og bruk samt forsikrer om at
videresalg av materiellet ikke vil finne sted uten samtykke
fra norske myndigheter.
Eksport av våpen og annet forsvarsmateriell mellom
NATO­land foregår imidlertid uten krav om reeksport­
klausul eller sluttbrukererklæring. Dette er en praksis som
er utviklet gjennom mange år, og som er basert på tillit
mellom partene i forsvarsalliansen.
Multilateral eksportkontroll er et stadig viktigere vir­
kemiddel i arbeidet for å hindre spredning av masseøde­
leggelsesvåpen og oppbygging av konvensjonell militær
kapasitet som kan true sikkerheten og stabiliteten i mange
områder. De senere årene har det blitt stadig viktigere å
styrke samarbeidet for å hindre at terrorister får tilgang til
utgangsstoffer for kjemiske og biologiske våpen eller pro­
duksjons­ og spredningsutstyr. Det er avgjørende å hindre
at våpen og teknologi havner i hendene på grupper eller
personer som har sivile liv som mål for å fremme sin sak.
Det er derfor viktig at det føres en restriktiv politikk når
det gjelder salg av våpen og teknologi, og at vi er tilsluttet
internasjonale kontrollorganer som samarbeider i dette
viktige arbeidet. Det finnes i dag en rekke uregistrerte og
ulovlige våpen, som utgjør et stort problem i mange kon­
fliktområder. Utvikling av tiltak mot ulovlig våpenhandel,
som f.eks. styrking av grensekontrollen i konfliktfylte
områder, er et tiltak som kan påvirke dette. Det er også
viktig at norske våpenlagre sikres tilstrekkelig slik at ikke
våpen fra disse faller i hendene på kriminelle eller terro­
rister.
Under behandlingen av stortingsmeldingen har komi­
teen mottatt flere innspill. Norges Fredslag, PRESS -- som
er Redd Barnas ungdomsorganisasjon -- og Kirkens Nød­
hjelp har alle bidratt i så måte. Det som går igjen i disse inn­
spillene, er et ønske om å innføre en obligatorisk sluttbru­
kererklæring for alle mottakere av norske våpen eller annet
forsvarsmateriell -- nettopp for å styrke kontrollen med
hvor norsk forsvarsmateriell faktisk ender opp. De to først­
nevnte organisasjoner ønsker at vi i Norge skal innføre ster­
kere parlamentarisk kontroll med våpen, og viser til den
svenske modellen for dette, som de mener fungerer bra.
En enstemmig utenrikskomite mener at spørsmålet om
en eventuell parlamentarisk kontroll av eksport av for­
svarsmateriell må behandles i et samspill mellom storting
og regjering, og ber derfor Regjeringen vurdere ulike si­
der ved økt eksportkontroll og drøfte dette med Stortin­
gets organer på egnet måte.
Det uttrykkes også tilfredshet med og støtte til norsk
deltakelse i det omfattende internasjonale arbeidet som er
etablert på eksportkontroll­ og ikkespredningsområdet.
Dette samarbeidet er svært viktig for å hindre spredning
av masseødeleggelsesvåpen og for å hindre ulovlig vå­
penhandel.
Jeg vil til slutt takke komiteens medlemmer for et
svært godt samarbeid i denne sak, noe som har ført til at
vi i dag behandler en innstilling som er enstemmig på alle
punkt, noe jeg er svært tilfreds med.
Marit Nybakk (A) [10:17:41]: La meg kvittere ut
det siste som saksordføreren sa, og takke saksordføreren
for et veldig konstruktivt samarbeid. Det er kanskje den
viktigste grunnen til at vi har en enstemmig innstilling lig­
gende her nå.
Jeg synes at St.meld. nr. 19 på mange måter er mer in­
teressant enn de tidligere årlige meldingene om eksport av
forsvarsmateriell og rustningskontroll, og jeg vil gi uten­
riksministeren ros for det.
-- Meldingen beskriver endringene i den multinasjonale
forsvarsindustrien.
-- Meldingen er opptatt av å gi økt innsyn i spørsmål
knyttet til eksport av norsk forsvarsmateriell.
-- Meldingen er opptatt av et internasjonalt samarbeid
for å komme videre i det multilaterale kjernefysiske
nedrustnings­ og ikkespredningsarbeidet.
-- Meldingen understreker at kontrollen med våpeneks­
port også tar sikte på å hindre at varer og teknologi for
framstilling av norske masseødeleggelsesvåpen utfø­
res i strid med norsk regelverk.
Komiteen slutter seg til meldingen og tilføyer at det er
viktig å styrke samarbeidet for å hindre terrorister i å få
tilgang til teknologi som kan brukes til å utvikle masse­
ødeleggelsesvåpen, og at en mulig sterkere parlamenta­
risk kontroll av våpeneksport må behandles i et samspill
mellom storting og regjering.
Når det gjelder forsvarsindustrien, er den over noe tid
blitt mer og mer multinasjonal. Komponenter til et heli­
kopter eller en stridsvogn kan produseres i en rekke land,
noe som vanskeliggjør identifisering av hvor materiellet
er laget. I økende grad er også konkurransen blitt hardere,
bl.a. på grunn av omfattende strukturendringer eller såkalt
transformasjon av forsvaret i alle NATO­land -- og langt
utover det. De enkelte lands forsvar blir mindre i omfang,
men mer målrettet og teknologisk. Det går fram av mel­
dingen at også norsk forsvarsindustri har utviklet et tett
samarbeid med internasjonale partnere. De mest aktuelle
partnerne for norsk forsvarsindustri er lokalisert i USA og
EU. Jeg vil for øvrig også vise til at norske Nammo på
Raufoss, som for lengst er blitt et transnasjonalt selskap,
nylig kjøpte amerikanske Talley Defense Systems, et sel­
skap som Nammo for øvrig har samarbeidet med i 25 år.
Dette viser også hvordan internasjonal forsvarsindustri nå
opererer, og vi bør være veldig bevisste på det.
Det er ellers prisverdig at Regjeringen er opptatt av
både økt innsyn i og økt kontroll med eksporten av norsk
forsvarsmateriell. Jeg merker meg at Regjeringen vil vi­
dereføre praksisen med å konsultere og informere Stortin­
get om saker av særlig omfang og viktighet. Komiteen ber
i den forbindelse Regjeringen vurdere ulike sider ved økt
eksportkontroll, også mulig parlamentarisk kontroll, men
dette må drøftes med Stortingets organer på egnet måte,
og er ikke noe vi kan ta stilling til her og nå. Det er en sak
som man må ta -- jeg hadde nær sagt -- bilateralt mellom

19. des. -- Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2005, eksportkontroll
og internasjonalt ikke­spredningssamarbeid
1603
2006
Utenriksdepartementet og Regjeringen og Stortingets or­
ganer.
Det er også grunn til å rose utenriksministeren -- og for
så vidt også hans forgjenger -- for det systematiske arbei­
det Norge driver for å hindre spredning og sikre nedrust­
ning av atomvåpen.
Arbeidet med kjernefysisk nedrustning -- som utgjør
en del av denne meldingen -- rustningskontroll og å hindre
spredning av masseødeleggelsesvåpen er en vesentlig del
av det sikkerhetspolitiske arbeidet som vi driver. Vi må
bekjempe alle typer masseødeleggelsesvåpen. Likevel er
atomvåpen og radioaktivitet fortsatt i en særstilling når
det gjelder død og ødeleggelser. Derfor må målet være eli­
minering av alle atomvåpen.
Tidligere stortingsrepresentant Haakon Blankenborg
sa i en interpellasjonsdebatt 8. mai 2003:
«Vi har egentlig ingen andre veier å gå på dette om­
rådet enn avtaleveien.»
Ikkespredningsavtalen er selve grunnpilaren i arbeidet
for å hindre spredning av og sikre nedbygging av atomvå­
pen.
Nedrustnings­ og ikkespredningsregimet er imidlertid
satt under et kraftig press. Mens tilsynskonferansene både
i 1995 og i 2000 var relativt oppløftende, med konkrete
tiltak som pekte framover, endte tilsynskonferansen i
2005 med fiasko, for ikke å si kaos.
I etterkant av tilsynskonferansen tok Norge, etter an­
modning fra FNs generalsekretær, et initiativ til å arbeide
videre med dette spørsmålet, sammen med seks andre
land. Dette sjulandsinitiativet nådde ikke fram på FNs
toppmøte i september samme år, men sjulandsgruppa job­
ber videre for å identifisere konkrete tiltak som kan bringe
arbeidet framover. Det står respekt av Norges arbeid her.
En viktig del av dette arbeidet er også selvfølgelig å
hindre spredning av atomkompetanse til terroristgrupper
og ustabile stater.
Jeg vil også gjerne få gi ros i denne omgangen til Re­
gjeringens arbeid for å få til et internasjonalt forbud mot
klasebomber.
Noen mener at det virkelige masseødeleggelsesvåpe­
net på kloden vår er håndvåpen. Det er i hvert fall hånd­
våpen som dreper flest mennesker i dag. Jeg har merket
meg at Norge og Nederland samarbeider om å fremme
etablering av nasjonal lovgivning for kontroll med for­
midling av håndvåpen -- dette med utgangspunkt i FNs
handlingsplan mot ulovlig handel med håndvåpen. Det er
også viktig å få til en internasjonal avtale, en såkalt Arms
Trade Treaty, for å bedre kontrollen med handel med
håndvåpen.
Ågot Valle (SV) [10:24:04]: Også jeg vil rose saks­
ordføreren for den jobben han har gjort for å få til en en­
stemmig innstilling, og for den åpenheten han har vist
overfor de innspillene som har kommet utenfra.
Norge er i forhold til folketallet en stor våpenekspor­
tør. Derfor har vi et særlig ansvar for å ha en streng kon­
troll med hva våpnene og våpendelene brukes til, og at det
er kontroll med hvor de brukes -- at de ikke havner i kriger
som strir mot folkeretten, eller i okkuperende land.
Denne innstillinga viser at både Stortinget, Regjeringa
og det sivile samfunnet er opptatt av en forsvarlig kontroll
og at det skjer stadige forbedringer. Slik sett er det en pro­
sess der vi ennå ikke er helt i mål.
På dette området er det svært viktig med innsyn og
åpenhet. Regjeringa vektlegger det og tar nye steg for økt
åpenhet. Det er bl.a. første gang at meldinga gir informa­
sjon om forsvarsmyndighetenes utførsel av eget materiell
og utførsel av håndvåpen.
Det sivile samfunnet reiser viktige spørsmål og funge­
rer som viktige vaktbikkjer i arbeidet med innsyn, åpen­
het og kunnskap om kontroll av eksport av forsvarsmate­
riell. Flere organisasjoner gir ros for at det nå er større
åpenhet, men de samme organisasjonene etterlyser en
sterkere kontroll med hvor norsk krigsmateriell faktisk
ender, og mener at det må innføres sluttbrukererklæring
overfor alle mottakere av norske våpen og annet forsvars­
materiell.
Som saksordføreren sa, tar Norges Fredslag og PRESS
til orde for å innføre et eksportkontrollråd etter svensk
modell, der parlamentarikere involveres direkte i god­
kjenning av eksportlisenser. Disse mener Norges rolle
som eksportør av våpen og forsvarsmateriell vanskelig lar
seg forene med Norges rolle som fredsorganisasjon.
Det blir viktig å videreføre arbeidet i forhold til våpen­
eksport og våpenkontroll, ved bl.a. å se på hva vi kan føl­
ge opp av innspill som kommer fra organisasjonene. I inn­
stillinga ligger det jo også sterke føringer. Jeg vil vise til
PRIOs rapport fra 2006, Bullets Without Borders. Den vi­
ser at mangel på kontroll ved eksport til NATO­land kan
føre til at norske våpen kan komme på avveie.
Videre viser en rapport fra Amnesty International at
våpendeler produsert i Norge har havnet i Israel etter vi­
deresalg fra USA, selv om Norge har forbud mot eksport
av våpen til land i krig og konflikt. Dersom Amnesty In­
ternational har rett, viser det at det er nødvendig med nye
initiativ.
I meldinga sier Regjeringa at den vil vurdere om det
ligger en merverdi i å nedfelle internasjonal humanitær­
rett og menneskerettighetene som vilkår på våpeneksport­
kontrollområdet. Her får Regjeringa komiteens fulle støt­
te. Siden 1997 har dette vært normgivende i eksportkon­
trollen, men det er et problem at dette ikke er juridisk bin­
dende. Menneskerettighetene er udelelige og universelle
og kan ikke brytes av hensyn til andre interesser.
Regjeringa tar en aktiv rolle internasjonalt for å få bukt
med den ukontrollerte spredningen av håndvåpen. Spred­
ningen av håndvåpen er et alvorlig hinder for utvikling og
bidrar til brudd på menneskerettighetene verden over. Og
som Marit Nybakk sa: Den dreper også mange mennes­
ker. Desto viktigere er det at vi har kontrollsystemer som
sikrer at norske våpen eller norsk ammunisjon ikke blir
videresolgt og havner hos stater som begår brudd på men­
neskerettighetene, eller at det ikke oppstår andre situasjo­
ner som vil være i strid med øvrige eksportkontrollregler.
Soria Moria­erklæringa slo fast at Norge skal jobbe for
en internasjonal konvensjon om våpenhandel. Norge er en
aktiv støttespiller for bl.a. Storbritannia i arbeidet for en
Arms Trade Treaty. FN vedtok resolusjonen Towards an

2006
1604 19. des. -- Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2005, eksportkontroll
og internasjonalt ikke­spredningssamarbeid
Arms Trade Treaty 26. oktober i år. Det er et første steg
mot regulering og felles spilleregler for våpenhandel. Det
er stor motstand mot dette i en del land, som f.eks. USA,
som stemte imot, men jeg er trygg på at Norge vil spille
en viktig rolle videre.
Mer enn noen gang trengs de kreftene som kjemper
mot spredning av atomvåpen og for nedrustning. Derfor
må kampen mot ikke­spredning og for nedrustning for­
sterkes. Norges engasjement på dette området har lenge
vært klart, både under den forrige regjeringa og denne re­
gjeringa. Norge har vært og skal være en pådriver for et
bredest mulig og mest mulig forpliktende ikke­spred­
nings­ og nedrustningsarbeid.
Spredning av kjernefysiske våpen er en alvorlig trussel
mot internasjonal fred og sikkerhet. Det er derfor viktig at
Norge fortsetter samarbeidet i sjulandsgruppa for å kom­
me videre i oppfølginga av tilsynskonferansen i 2000. Og
særlig er det, som også representanten Marit Nybakk sa,
viktig siden man ikke ble enig om noen videre tiltak på til­
synskonferansen i 2005. Alle som ser den opptrappinga
som skjer, og det trusselbildet som skapes av Iran og
Nord­Korea, ser også at her må man ta dette på alvor. Det
er også alvorlig når det nå er stadfestet at Israel har atom­
våpen, slik Vanunu har hevdet tidligere.
Jeg vil avslutningsvis rose en oppgående fredsbevegel­
se, som nå mobiliserer for atomvåpennedrustning og kre­
ver et forbud mot atomvåpen. De av oss som har jobbet
med de samme spørsmålene, og som har en fortid i bl.a.
Nei til Atomvåpen, vet hvilken kraft det kan ligge i en slik
mobilisering.
Anne Margrethe Larsen (V) [10:31:20]: Norge er
en av verdens ledende eksportører av våpen, ja faktisk den
tredje største pr. innbygger. Det påhviler oss derfor et spe­
sielt ansvar å forsikre oss om at våpen eller våpenkompo­
nenter produsert i Norge ikke brukes til å begå brudd på
menneskerettighetene.
Venstre ønsker et effektivt kontrollregime for våpenek­
sport. Samtidig vil vi at det norske regimet gjør det mulig
for norske bedrifter å eksportere våpen, våpenkomponen­
ter og våpenteknologi.
Med andre ord: Venstres linje er en krevende balanse­
gang mellom på den ene siden å gjøre det mulig å produ­
sere og eksportere våpen fra Norge og på den annen å
håndheve en streng kontroll med denne eksporten.
Venstre mener at åpenhet er en viktig nøkkel til et bed­
re kontrollregime.
I St.meld. nr. 19 for 2005­2006 viser Regjeringen vilje
til økt åpenhet innenfor de grenser som norske lover og
regler setter. Dette er et skritt i riktig retning. Informasjo­
nen som gis, er imidlertid ikke detaljert nok til å klarlegge
hvilken eksportør/produsent som eksporterer hva, hvor og
hvor mye.
I flere NATO­land er denne rapporteringen mer omfat­
tende og detaljert enn den norske. Venstre går derfor inn
for at Norge legger seg på et nivå som tilsvarer «best
practices» i NATO.
Internasjonalt samarbeid er med den tiltakende globa­
liseringen blitt stadig viktigere for en effektiv våpeneks­
portkontroll. EUs atferdskodeks, som Norge har forpliktet
seg til, er ikke bindende, men fremmer en felles tilnær­
ming i EU til kontroll med våpeneksport. Atferdskodek­
sen er i ferd med å bli et sentralt internasjonalt referanse­
verk.
I tillegg er Norge med i:
-- Waasenaar­samarbeidet, rettet mot konvensjonelle vå­
pen
-- Nuclear Suppliers Group, rettet mot atomvåpen
-- Australia­gruppen, rettet mot kjemiske og biologiske
våpen
-- Regimet for kontroll av missilteknologi
Dette utgjør til sammen et relativt finmasket nett som
30--50 av de mest avanserte industrilandene har sluttet seg
til.
Grunnen til at jeg nevner dette, er at det er et tiltakende
problem forbundet med mange av de øvrige landene som
ikke fanges opp av dette nettet. Det aller meste av den
ukontrollerte spredningen av våpen skjer via disse lande­
ne.
Det er derfor gledelig at 139 land i FN sist oktober
stemte for en resolusjon for å sette i gang arbeidet med en
Arms Trade Treaty. Dette er tenkt å bli en folkerettslig
bindende konvensjon mot internasjonal våpenhandel.
Regjeringen stemte for resolusjonen og følger dermed
opp engasjementet til Bondevik II­regjeringen på dette
området. Konvensjonen er tenkt å fange opp land som
ikke har så avansert kontroll med våpeneksport som f.eks.
Norge.
Det beklagelige er at USA stemte mot resolusjonen, og
at land som Kina og Russland stemte avholdende. Det kan
derfor i beste fall ta lang tid før en bindende konvensjon
trer i kraft. I mellomtiden bør Norge sammen med andre
likesinnede land forsøke å bevege USA, Russland og Ki­
na, og andre, i riktig retning.
En viktig grunn til å støtte arbeidet med en global kon­
vensjon er det voksende problemet forbundet med lisensi­
ering av våpenproduksjon i andre land. Dersom produk­
sjonslandet har mindre strenge regler for våpeneksport
enn f.eks. Norge, risikerer man at norske regler omgås.
Lisens for produksjon av norskutviklede våpen i utlandet
bør bygge på de samme kriteriene som for eksport, da de
praktiske konsekvensene langt på vei er de samme.
Jeg har merket meg utenriksministerens skriftlige svar
til Amnesty International av 8. august i år. Han framholdt
her at en stor del av vår våpeneksport består av deler og
komponenter som inngår i andre lands våpensystemer.
Dette gjør at disse landene får kontroll over sluttbruken av
det ferdige produktet. Det er med andre ord deres og ikke
våre våpeneksportregler som skal legges til grunn. Uten­
riksministeren kunne ikke utelukke at drivstoff laget i
Norge og eksportert til USA ble brukt i Hellfire­raketter,
som Israel satte inn i krigen mot Libanon sist sommer.
Dette viser to ting:
-- at det er huller i det norske regelverket for våpenek­
sport, og
-- at vi her er inne på et område hvor balansegangen
mellom våpeneksport og kontroll med denne er ekstra
krevende

19. des. -- Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2005, eksportkontroll
og internasjonalt ikke­spredningssamarbeid
1605
2006
Det stilles i dag krav til tilfredsstillende dokumenta­
sjon før utførselstillatelse innvilges. Slik dokumentasjon
kan være en sluttbrukererklæring.
Ved eksport av våpen og annet militært materiell til
NATO­land krever ikke norske myndigheter sluttbruker­
erklæring eller reeksportklausul. Dette er en mange­
årig praksis basert på tillit mellom partene innen allian­
sen.
I dag har en del NATO­land krav om en slik sluttbru­
kererklæring i en eller annen form fra allierte, herunder
bl.a. USA, Tyskland og Italia. Andre land, herunder bl.a.
Norge, har ikke det.
Realiteten er imidlertid at de aller fleste NATO­land
har omtrent like avanserte og strenge kontrollregimer
uansett krav om en eller annen slags sluttbrukererklæring.
Venstre går inn for at Norge skal gjøre seg til talsmann
for at hele NATO­alliansen legger seg på en felles stan­
dard når det gjelder krav til sluttbrukererklæring. Sikte­
målet er å tette igjen hullene i landenes kontrollregimer.
Videre bør man forhindre at norske deler i framtiden
inngår i krigsutstyr som settes inn i folkerettsstridige kri­
ger. Hvis norske leverandører må si nei, skal ikke de som
etterspør delene, kunne gå til konkurrenter i andre NATO­
land og få et ja.
Avslutningsvis oppfordrer Venstre til en aktiv oppføl­
ging av et internasjonalt instrument vedtatt av FNs gene­
ralforsamling i 2005 for merking og sporing av håndvå­
pen. Siktemålet bør være bindende internasjonale regler
som også omfatter ammunisjon, og som gjør det mulig å
spore våpen, våpenkomponenter og ammunisjon tilbake
til kjøper. Dette viser seg å ha en hemmende effekt på il­
legitim omsetning og bruk av våpen.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:38:30]:
Behandlingen av St.meld. nr. 19 for 2005­2006, om eks­
port av forsvarsmateriell fra Norge, og komiteens innstil­
ling berører et viktig og prinsipielt saksfelt, og det gir en
anledning til årlig å gjennomgå sentrale dimensjoner ved
norsk eksportkontroll og det internasjonale ikkespred­
ningssamarbeidet.
Samtidig gir det i år en anledning til å besvare Stortin­
gets anmodningsvedtak nr. 73, av 30. november 2004.
Bondevik II­regjeringen ble da bedt om «å fremme en sak
for Stortinget med en helhetlig gjennomgang av på hvil­
ken måte og på hvilke arenaer Norge best kan bidra i ar­
beidet med nedrustning og ikke­spredning». Jeg synes det
er naturlig å benytte anledningen i dag til å gi en slik ori­
entering.
Arbeidet for nedrustning og ikke­spredning har i en år­
rekke vært et prioritert felt i norsk utenrikspolitikk, som
flere talere har vært inne på. Min forgjenger gjorde et ak­
tivt og godt arbeid på dette området, som jeg vil gi aner­
kjennelse for, og som jeg har ønsket å følge opp fra norsk
side. Norge har deltatt i internasjonale fora, og det sivile
samfunn har vært aktivt på ulike internasjonale arenaer,
bl.a. gjennom fredsbevegelsen.
Dessverre har det i de siste årene vært stillstand i arbei­
det for nedrustning og ikke­spredning, som representan­
ten Nybakk var inne på. Ja, jeg vil si det så sterkt som at
det multilaterale nedrustnings­ og ikkespredningsmaski­
neriet nærmest har vært handlingslammet.
Dette har vi merket tydeligst når det gjelder Avtalen
om ikke­spredning av kjernevåpen -- NPT -- og i nedrust­
ningsforhandlingene i Genève. NPT utgjør rammen for
kjernefysisk nedrustning og ikke­spredning. Etter mitt
syn er det maktpåliggende å slå ring om, verne og ytterli­
gere styrke denne avtalen.
Samtidig er vi vitne til en bekymringsfull utvikling når
det gjelder spredning av kjernevåpen, med Nord­Korea
som det tydeligste eksemplet. Det er dessuten en fare for
at flere land kan være i ferd med å følge etter. Usikkerhe­
ten omkring Irans kjernefysiske program vedvarer. I til­
legg finnes det indikasjoner på at ulike terrorgrupperinger
ønsker å få tilgang til masseødeleggelsesvåpen. Det gir et
meget skremmende scenario.
Vi må også erkjenne at det på kort sikt neppe vil finne
sted nye store kutt i kjernefysiske arsenaler. Også det er
alvorlig. I tekstene som avtalene på dette området bygger
på, sidestilles arbeid mot spredning med behovet for ytter­
ligere nedrustning. Vi må i dag unngå at kjernevåpen får
en ny «renessanse». Ikke minst er det viktig at det ikke ut­
vikles nye typer våpen, der skillet mellom kjernevåpen og
konvensjonelle våpen viskes ut.
Alle disse utfordringene gjør det nødvendig å styrke
det internasjonale nedrustnings­ og ikke­spredningsregi­
met. Dette er også viktig i lys av et annet aspekt: Det in­
ternasjonale atomenergibyrå -- IAEA -- forventer at bru­
ken av kjernekraft vil øke kraftig i årene som kommer.
Det er en realitet vi må forholde oss til. Alle land har rett
til å sikre energiforsyning, velferd og økonomisk utvik­
ling for sine borgere, også gjennom utnyttelse av kjerne­
kraft -- et fenomen jeg fikk stifte nært bekjentskap med
under mitt besøk i India i forrige uke. Men samtidig er det
en fare for at denne utviklingen kan svekke det multilate­
rale ikkespredningsregimet, og svekke arbeidet for å
hindre spredning av kjernefysisk teknologi til militære
formål.
Dette er en av utfordringene ved den avtalen USA og
India har inngått om sivilt kjernefysisk samarbeid. Avta­
len vil innebære at de sivile kjernekraftverkene i India
legges under IAEAs sikkerhetskontroll, og at India gjen­
nomfører tiltak på ikke­sprednings­ og eksportkontroll­
området. Dette er positivt i seg selv. Samtidig er vi opptatt
av at India påtar seg ytterligere forpliktelser, særlig når
det gjelder nedrustning, produksjonsstans av spaltbart
materiale og signering av CTBT -- Prøvestansavtalen.
Dette gav jeg uttrykk for i mine samtaler med indiske
myndigheter under besøket i New Dehli i forrige uke, og
denne holdningen vil Regjeringen holde fast ved innenfor
rammen av Nuclear Suppliers Group -- NSG -- der vi for
øvrig håper at det blir mulig å finne et kompromiss i for­
hold til Indias program.
Jeg vil framheve vårt arbeid med det såkalte syv­
landsinitiativet for kjernefysisk nedrustning og ikke­
spredning, som har vært omtalt her, som ble lansert for­
ut for FN­toppmøtet i 2005. Dette initiativet -- som i til­
legg til oss omfatter Australia, Chile, Indonesia, Roma­
nia, Storbritannia og Sør­Afrika -- bidrar til økt opp­

2006
1606 19. des. -- Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2005, eksportkontroll
og internasjonalt ikke­spredningssamarbeid
merksomhet om betydningen av kjernefysisk nedrust­
ning. Jeg har, som nevnt, prioritert å følge opp dette
initiativet.
Mulighetene til framgang ligger i et arbeid som inklu­
derer for det første tiltak for å styrke ikkespredningsregi­
met, og for det andre at det er mulig å vise til konkrete til­
tak på nedrustningsområdet. Dette er drivkraften bak syv­
landsinitiativet. Vår tilnærming har vist seg å samle bred
internasjonal tilslutning, selv om flere av atomvåpenmak­
tene er skeptiske til slike initiativ.
Samlet sett har Norge gjennom initiativet opparbeidet
en posisjon på nedrustnings­ og ikkespredningsområdet.
Vi blir lyttet til, og det er forventninger fra mange land, fra
FNs generalsekretær og fra IAEA om at vi skal videreføre
engasjementet. Det vil også Norge gjøre.
Jeg kan nevne at Norge i juni i år tok et initiativ
sammen med IAEA til å se på hvordan bruken av høyan­
riket uran i sivil sektor kan begrenses. En større interna­
sjonal konferanse i Oslo var viet dette tema, med bred del­
takelse av eksperter fra mange land.
Norge er også godt i gang med et nært samarbeid med
bl.a. Indonesia. Våre to land arrangerte nylig en vellykket
konferanse om kjernefysisk ikke­spredning og nedrust­
ning for landene i Sørøst­Asia. Dette gav oss en god an­
ledning til å bidra til tiltak for å styrke arbeidet for ikke­
spredning og eksportkontroll i denne viktige regionen.
Samarbeidet med Indonesia vil bli videreført innen ram­
men av syvlandsinitiativet.
Videre har Norge -- alene og sammen med andre land i
den nevnte syvlandskretsen, og med EU og FN -- bidratt
til å øke kunnskapen og kapasiteten i utviklingsland når
det gjelder ikke­spredning, og med særlig vekt på FNs
sikkerhetsrådsresolusjon 1540 og eksportkontroll. Det
handler om å bygge en kapasitet i disse landene til å re­
spektere sine internasjonale forpliktelser. Også dette ar­
beidet vil vi videreføre.
Norge bidrar aktivt til andre handlingsrettede initiati­
ver på ikke­spredningsområdet. Jeg kan nevne vårt enga­
sjement i Nordvest­Russland med opphugging av atomu­
båter, som er et viktig miljøtiltak, og også et godt norsk
bidrag til G8­partnerskapet mot spredning av masseøde­
leggelsesvåpen.
Norge deltar også aktivt i Ikke­spredningsinitiativet --
PSI. Det samme gjelder for de ulike eksportkontrollregi­
mene som vi deltar i.
Samtidig arbeider Norge for å trekke nedrustning og
ikke­spredning sterkere inn i NATO­sammenheng, bl.a.
gjennom tett samarbeid med Tyskland. Jeg merker at det
er en økende erkjennelse i NATO av viktigheten av kjer­
nefysisk nedrustning.
Syvlandsinitiativet gir Norge en god arena til å bygge
nye allianser og til å fremme kjernefysisk nedrustning og
ikke­spredning gjennom konkrete, praktiske og gjennom­
førbare tiltak, tiltak som synes.
Dette er en utfordrende oppgave, men gjennom en ba­
lansert, helhetlig tilnærming kan vi bidra til å skape bred
internasjonal enighet. Og dette er viktig når vi nå skal sta­
ke ut kursen fram mot tilsynskonferansen for Ikkespred­
ningsavtalen i 2010.
Norges eksportkontroll utgjør en sentral del av vår inn­
sats både for å hindre spredning av masseødeleggelsesvå­
pen til andre land og for å forhindre at terrorgrupper får
tilgang til denne typen våpen.
Jeg har merket meg at det er bred enighet i Stortinget
om den linjen Regjeringen har videreført og videreutvik­
let når det gjelder åpenhet om norsk eksport av forsvars­
materiell. Det er vår holdning at det bør være mest mulig
åpenhet om disse spørsmålene. Det skjer på flere måter,
som flere representanter har vært inne på. I år gis det
f.eks. for første gang innsyn i utførselen av håndvåpen og
i forsvarsmyndighetenes bruk av eget materiell i utlandet.
Utenriksdepartementet vil videreføre en tett og god dialog
med norsk næringsliv om eksportkontroll og med de sivile
organisasjoner om disse viktige spørsmålene, og vi arran­
gerer f.eks. årlig en konferanse for norsk næringsliv om
eksportkontroll for aktuelle norske eksportører.
Jeg ønsker også å se på om det er mulig ytterligere å
styrke denne åpenhetslinjen, i tråd med komiteens anbe­
faling, og jeg vil holde nær kontakt med Stortinget om
dette.
For å komme eksplisitt tilbake til stortingsmeldingen,
er det Regjeringens holdning at Norge skal være et fore­
gangsland når det gjelder streng kontroll med våpeneks­
port og teknologi som kan benyttes til framstilling av vå­
pen, og skal fortsatt føre streng kontroll over hvilke land
det skal eksporteres til.
Dette er spesielt viktig i en tid med ustabile og utrygge
situasjoner i en rekke land og i regioner. Som komiteen
understreker, er det dessuten av sentral betydning at det
stilles strenge krav til hvordan grunnleggende menneske­
rettigheter respekteres i de aktuelle mottakerlandene.
Eksporttallene svinger, som tidligere nevnt, mellom
2,5 og 3 milliarder kr, og hovedtyngden av vår eksport går
til NATO og til de nordiske land. Slik vil situasjonen også
være i framtiden.
La meg avslutningsvis understreke at den offentlige
oppmerksomheten om norsk våpeneksport i media, blant
representantene, i ekspertmiljøer og i det sivile samfunn
er positivt. Regjeringen vil gjøre sitt for å bidra til en aktiv
dialog på dette området.
Bjørn Jacobsen (SV) [10:47:23]: Det er mykje posi­
tivt med denne meldinga, og den er betre enn dei som har
vore før når det gjeld å vere villig til å informere.
Når vi skal diskutere eksportmeldinga, må vi sjå det i
lys av utviklinga innafor det militærindustrielle komplek­
set. I tillegg må vi take innover oss kva vi her i salen øn­
skjer å vere. Kva ønskjer vi at nasjonen Noreg skal fram­
stå som? På den eine sida ønskjer vi å framstå som ein
fredsnasjon. Det må balanserast opp mot det faktum at vi
også er ein veldig stor våpeneksportør.
Ser vi på kva som skjer innafor våpenindustrien, ser vi
at det foregår ei enorm privatisering. Vi veit ut frå andre
sektorar som blir privatiserte, at det alltid kjem eit stort
krav om tilsvarande kontroll. Historisk sett er det Frank­
rike som har jobba mot privatisering. Ein har i Frankrike
alltid hatt eit ønske om å ha statleg kontroll, og framleis
har ein det. Noreg er også eit eksempel på eit land der ein

19. des. -- Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2005, eksportkontroll
og internasjonalt ikke­spredningssamarbeid
1607
2006
ikkje i så stor grad som i andre europeiske land har selt
seg ned i den statlege våpenindustrien.
Ser vi på utviklinga framover gjennom WEAG og dei
som har teke over der, EDA, er det ingen tvil om det ligg
eit press for å få til endå meir privatisering av våpenindus­
trien. Vi veit at ein etter den kalde krigen faktisk har om­
strukturert -- som vi også er i gang med i Noreg -- den eu­
ropeiske våpenindustrien. Ein brukte milliardar av kroner
innafor EU på å leggje ned våpenindustri, på å omstruktu­
rere den, også når det galdt basar osv. Det var veldig my­
kje positivt som låg i det. Det som dessverre skjedde etter
11. september, og for så vidt også i samband med Nice­
traktaten i 2000, var jo at våpenindustrien på nytt skaut
fart. Vi ser at på nytt blir Europa og USA sine våpensmier
rusta opp. Asia og det som føregår der, skal ikkje eg take
innover meg no, men det er ingen tvil om at vi har eit
enormt stort behov for kontroll etter den privatiseringa
som har skjedd.
Ser vi på kontrollbruken, ligg det til og med i EU sitt
forslag til grunnlov og også i andre traktatar ei større fø­
ring om auka kontroll enn det vi har fått med oss i Noreg.
Så her kan vi lære av EU i ein del samanhengar.
Når ein då har privatisert, har ein også lagt opp til på
sikt å forby, eller iallfall å begynne å prøve å få vekk, det
vi i Noreg veldig ofte snakkar om i samband med våpen­
materiell, nemleg gjenkjøp. I førre perioden gjorde dåve­
rande statsråd Hilde Frafjord Johnson ein kjempejobb i
arbeidet med å avbinde bistand, dvs. at når vi løyver pen­
gar til bistand, er det i det heile ingen automatikk i at nors­
ke selskap skal få kontraktane. Dette er eit arbeid som har
begynt godt, og som også held fram i andre land, men som
på langt nær har nådd det målet som vi eigentleg ønskjer.
I våpenindustrien har vi det same temaet i forhold til gjen­
kjøp. Det er ingen tvil om at dette gjenkjøpsinstituttet står
for fall. Der bør vi i Noreg sjå på korleis vi kan bidra til
det. Vi ser det i den store saka som vi har i Noreg i sam­
band med eventuell nyskaffing av jagarfly, der vi allereie
no møter det i det eine tilbodet, det amerikanske. Der er
det eigentleg ikkje snakk om gjenkjøpsordning i det heile,
men om eventuell konkurranse, i fall vi skulle finne på å
velje det, mens ein i det svenske og det europeiske alter­
nativet sjølvsagt enno bruker dei gamle gjenkjøpsmetoda­
ne. Så kva som er mest drivande i forhold til at vi bruker
for mykje midlar på våpenindustri, er eg faktisk usikker
på, men at vi må forme vår våpenpolitikk etter kva som
skjer innafor det militærindustrielle komplekset, er det in­
gen tvil om. Og det må ikkje vere behova der som legg til
grunn kva vi her i dette parlamentet og i andre parlament
bruker på våpen.
Sist no er det f.eks. luftmakt som blir diskutert. Proble­
met innafor luftmakt er jo at fienden ikkje har det som
luftmakta er berekna nytta til. Fienden har ikkje stridsvog­
ner. Fienden har ikkje luftmakt. Siste års krigar har på ein
måte vore krig i blinde, fordi fienden ikkje har dette. Fi­
enden finst på heilt andre stader enn vi trudde, og står ik­
kje i forhold til det som den europeiske eller for den saks
skuld den amerikanske våpenindustrien produserer.
No er det ein gong slik, anten vi likar det eller ikkje, at
ein av dei største truslane som finst, sjølvsagt er klimapro­
blema og CO 2 ­utsleppa. Dei er i seg sjølve eit stort pro­
blem. Det som er endå verre, er at eit av forslaga til løy­
sing på dette er utvikling og utbygging av kjernekraftin­
dustrien -- då med spreiing av teknologi, ein teknologi
som sjølvsagt også kan brukast til anna enn det vi tenkjer
på i forhold til å produsere energi. Dette viser at
ikkjespreiingsregimet berre må utviklast, det må berre ut­
vidast og gjerast mykje, mykje betre.
Viss dei landa som ikkje vil signere ein slik avtale, skal
bli truverdige, veit ikkje eg kva som skal til for å få dei til
å bli det. Men det å inngå avtalar med land som ikkje vil
signere ein ikkjespreiingsavtale, synest -- iallfall for meg
-- å vere veldig useriøst. Vi må i denne samanhengen tore
seie slikt.
Her om dagen spratt katta litt ut av sekken ved at Ehud
Olmert ramsa opp atomvåpenstatar, blant dei hans eige
land, Israel. Vi veit jo bakgrunnen for det, med norsk
tungtvatn, Dimona og alt det. Eg skal ikkje gå inn på det.
Men det viser kor viktig det er at kjerneteknologi ikkje
blir spreidd, og i alle fall ikkje på ein slik måte at det kan
brukast militært.
Til slutt vil eg berre minne om kva som frå 1959 ei­
gentleg har vore hovudmålet med norsk våpeneksport: ik­
kje eksportere til område der krig truar eller krig pågår.
Samtidig veit vi at det edle motivet delvis blir slått i hel av
våre allianseforpliktingar. Vi skal passe oss for det, for det
kan setje oss i den situasjonen at vi i praksis blir med på
krigar som vi i ånda er imot. Vi veit jo at den store våpen­
eksporten det siste året sjølvsagt kjem av at det er ein del
krigar som føregår.
Det er klart at vi i SV skal forsvare allianseforpliktin­
gane våre, men dette kan vere med og true tilknytinga til
og oppslutninga om alliansen i det norske folk, viss dei
oppdagar at det å vere med i ein allianse betyr at ein i
praksis må vere med på krigar som ein i ånda er imot.
Finn Martin Vallersnes (H) [10:55:30]: På bakgrunn
av den enstemmige komiteinnstillingen hadde jeg egent­
lig ikke tenkt å be om ordet, men dette fikk jo til dels et
noe videre innhold enn vi visste på forhånd. Jeg tenker da
på det interessante i at utenriksministeren benyttet anled­
ningen til, så vidt jeg skjønte ham, å «kvittere ut» en fore­
spørsel fra Stortinget om Regjeringens arbeid med ned­
rustning og ikke­spredning. Det var for så vidt en del in­
teressante synspunkter han kom med i den sammenheng
som viser hvor komplisert det er, ikke minst i grenseopp­
gangen mellom sivile og militære bruksområder av kjer­
neteknologi, men også på spredningssiden. Det er jo ikke
bare snakk om hvilke stater som har dette, men andre nett­
verk, helt andre grupperinger, og de nye farene som kom­
mer i kjølvannet av det.
Men likevel: Jeg stusser litt hvis det er slik at utenriks­
ministeren med dette mente å kvittere ut en forespørsel fra
Stortinget. I vedtak nr. 73, av 30. november 2004 -- for vel
to år siden -- lød det slik:
«Stortinget ber Regjeringen om å fremme en sak for
Stortinget med en helhetlig gjennomgang av på hvil­
ken måte og på hvilke arenaer Norge best kan bidra i
arbeidet med nedrustning og ikke­spredning.»

2006
1608 19. des. -- Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2005, eksportkontroll
og internasjonalt ikke­spredningssamarbeid
I et brev et år senere, den 29. august i fjor, fra Utenriks­
departementet heter det følgende:
«Det er igangsatt arbeid med en helhetlig redegjø­
relse om norsk engasjement og satsningsområder in­
nenfor nedrustning og ikke­spredning. Regjeringen vil
komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.»
Derfor stusser jeg noe hvis det er slik å forstå at dette
var ment som en utkvittering av denne forespørselen. Jeg
synes det blir en litt forenklet variant av relasjonen
mellom storting og regjering.
Marit Nybakk (A) [10:57:54]: I anmodningsvedtak
nr. 73, av 30. november 2004, som var en innstilling fra
forsvarskomiteen om sivilt­militært samarbeid, ble det,
som det er sagt her, bedt om at det fremmes «en sak for
Stortinget med en helhetlig gjennomgang av på hvilken
måte og på hvilke arenaer Norge best kan bidra i arbeidet
med nedrustning og ikke­spredning». Dette var i 2004.
Etter det har det skjedd svært mye fra norsk side nettopp
når det gjelder ikke­spredning og nedrustning av kjerne­
våpen, på ulike arenaer.
Utenriksministeren har i dag gitt en svært grundig re­
degjørelse for både de initiativ som Regjeringen tar og har
tatt, og som den forrige regjeringen tok -- la meg under­
streke det, Jan Petersen fortjener ros for sine initiativ -- og
på hvilke arenaer, og hva slags samarbeid Norge har i det
internasjonale samfunnet i den viktige jobben det er å dri­
ve med kjernefysisk nedrustningsarbeid, og ikke minst
hindre spredning.
Det viktigste som Norge er med i for øyeblikket, er den
syvlandsgruppen som er opprettet, hvor Norge har oppar­
beidet seg en posisjon på nedrustnings­ og ikkespred­
ningsområdet, ikke bare som initiativtaker for å få til selve
gruppen -- der både NATO­land og ikke­NATO­land er
med, noe som er en styrke i denne sammenhengen -- men
også på grunn av det arbeidet som er gjort med det mål å
styrke ikkespredningssamarbeidet og få til tiltak på ned­
rustningsområdet.
Jeg har også merket meg at utenriksministeren i sitt
innlegg redegjorde for aktivitetene i IAEA og andre ned­
rustningsfora, samt bilateralt samarbeid med flere land,
bl.a. Indonesia. Han nevnte også det viktige arbeidet i
Nordvest­Russland.
Arbeiderpartiet er fornøyd med denne redegjørelsen
som svar på anmodningsvedtaket. Vi mener at vi har fått
en skikkelig orientering om det arbeidet som gjøres inter­
nasjonalt på nedrustningsområdet når det gjelder atomvå­
pen og kjernefysiske spørsmål, både for å få en nedrust­
ning, for å sikre at vi ikke får ytterligere spredning -- og
det er i aller høyeste grad aktuelt i dagens verden -- for å
hindre ytterligere kompetanseoverføring og for å rydde
opp atomavfall, slik at det ikke kan brukes i såkalte «dirty
bombs». Vi er, som sagt, fornøyd med redegjørelsen fra
utenriksministeren.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:01:12]:
Jeg har merket meg representanten Vallersnes' innlegg. I
lys av komiteens grundige innstilling ønsket jeg å kon­
sentrere mitt innlegg om å gi en vurdering av det løpende
arbeidet for nedrustning og ikke­spredning. La meg bare
si at Regjeringen selvfølgelig er åpen for å komme tilbake
til Stortinget på nytt og i den form som Stortinget måtte
ønske, for å belyse disse spørsmålene.
Jeg vil understreke det som representanten Nybakk sa,
at dette er et felt i veldig utvikling, hvor vi har lagt vekt på
å holde kontinuitet med hensyn til de initiativ og den pro­
fil Norge har hatt gjennom flere år -- også gjennom å følge
opp initiativ som ble tatt av den forrige regjering -- samti­
dig som vi har tatt nye initiativ og utbygd det vi har arbei­
det med. Jeg håpet i mitt innlegg å kunne gi et bilde av
denne utviklingen og de initiativ som er tatt, men jeg er
selvfølgelig lydhør for å komme tilbake til Stortinget på
best mulig måte med informasjon som kan gi grunnlag for
debatt om disse spørsmålene.
Inge Lønning (H) [11:02:32]: Jeg har ikke registrert
noen alvorlig saklig uenighet når det gjelder innholdet i
det utenriksministeren utviklet i sitt innlegg. Jeg er samti­
dig litt overrasket når representanten Nybakk sier at dette
innlegg, sett fra Arbeiderpartiets synspunkt, er et adekvat
svar på et anmodningsvedtak fra Stortinget, som uttrykke­
lig ber om en egen sak presentert for Stortinget. Hvis an­
modningsvedtaket hadde hatt en annen ordlyd, f.eks. at
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget
på egnet måte, ville jeg ha akseptert en slik tolkning, men
så langt jeg kan se, faller ikke dette innenfor rammen av
de uskrevne spilleregler for forholdet mellom regjering og
storting. Det forhold at det har skjedd mye, både under
den forrige regjering og under den nåværende regjering,
når det gjelder arbeidet med å finne en riktig rolle for
Norge i internasjonal sammenheng i arbeidet for nedrust­
ning, taler snarere for at det er ønskelig at Stortinget får
dette fremstilt i skriftlig form.
Forskjellen mellom en sak og det å komme tilbake til
Stortinget på egnet måte er nettopp at hvis Stortinget
gjennom sine fagkomiteer skal gjøre jobben med å skape
et grunnlag for en bred debatt i Stortinget, forutsetter det
at Regjeringen kommer med en skriftlig redegjørelse som
egner seg for slik behandling i Stortinget. Jeg synes alt ta­
ler for at dette er et så viktig saksområde. Hvis det kom­
mer ny bevegelse i dette saksområdet etter en periode med
stillstand internasjonalt, er det en ekstra grunn til at det
ville være ønskelig for Stortinget å kunne få en slik gjen­
nomgang, og kunne få en bred debatt, hvor også partiene
i Stortinget kan bidra med sine synspunkter på hvordan
Norge bør styrke sin innsats på dette området.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:05:14]:
Jeg gjentar at vi finner den formen som Stortinget ønsker
på denne kommunikasjonen. La meg bare redegjøre for
bakgrunnen for at vi nå gjorde som vi gjorde.
Det foreligger et anmodningsvedtak fra stortingssesjo­
nen 2004--2005, der «Stortinget ber Regjeringen om å
fremme en sak for Stortinget med en helhetlig gjennom­
gang av på hvilken måte og på hvilke arenaer (...)». Så
sies det fra Regjeringens side i den årlige stortingsmeldin­
gen om anmodnings­ og utredningsvedtak, framlagt den
13. oktober i fjor, at «Regjeringen vil i løpet av stortings­

19. des. -- Forslag fra repr. Erna Solberg, Vallersnes og Lønning om støtte
til opposisjonen i Hviterussland
1609
2006
sesjonen 2006--2007 komme tilbake til Stortinget på eg­
net måte med en helhetlig gjennomgang».
Er det ønskelig at Regjeringen fremmer en sak hvor
dette utdypes skriftlig, gjør vi selvfølgelig det.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 1644)
S a k n r . 4
Innstilling fra utenrikskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Erna Solberg, Finn Martin Vallers­
nes og Inge Lønning om støtte til opposisjonen i Hvite­
russland (Innst. S. nr. 44 (2006­2007), jf. Dokument
nr. 8:104 (2005­2006))
Morten Høglund (FrP) [11:06:29] (ordfører for sa­
ken): Det er en glede å kunne presentere en enstemmig
innstilling fra utenrikskomiteen i denne saken, som følger
av et innspill fra tre representanter i Høyre om et meget
aktuelt tema i et land geografisk plassert midt i Europa, og
hvor utviklingen i flere år har vært svært bekymringsfull.
Er det måter Norge kan bidra på, som kan fremme en po­
sitiv demokratisk utvikling, bør vi se på det. Komiteen har
gjennomført høringer med miljøer og organisasjoner som
har særlig kjennskap til utviklingen i Hviterussland, og
mottatt mange gode innspill i så måte. Denne høringen
fremstod på en måte som en idédugnad, hvor ulike forslag
har kommet opp. En del av forslagene som komiteen me­
ner man bør jobbe med, er inntatt i innstillingen.
Et hovedproblem i forhold til utviklingen i Hvite­
russland de senere år -- og utviklingen har vel snarere
gått i negativ retning -- er en isolasjon som i stor grad er
selvpålagt. Mangelen på kontakt og mangelen på til­
gang på impulser for befolkningen fra omverdenen er
en fellesnevner. Det at vi kan bidra på ulike måter for å
spre informasjon inn i Hviterussland, i den grad det er
mulighet for den hviterussiske befolkning å oppleve en
verden utenfor og få inspirasjon, er viktig. Dette gjelder
ikke minst i forhold til ungdomsgrupper, studentmiljøer
og også andre grupperinger, men kanskje særlig ung­
dom og studenter er grupper det er naturlig å jobbe seg
inn mot.
Nå kan man jo spørre seg: Hvorfor har ikke befolknin­
gen i Hviterussland protestert i større grad? Hvorfor har
de ikke tatt et enda større ansvar for å fremme en raskere
demokratisk utvikling, slik vi f.eks. har sett i land som
Ukraina og Georgia, og som vi tidligere så i Øst­ og Sen­
tral­Europa? Nå tror jeg det er mange forklaringer på det,
ikke minst hviterussiske myndigheters relativt totalitære
trykk på befolkningen. Når man reflekterer over Hvite­
russlands situasjon, tror jeg man skal ta inn over seg lan­
dets historie, som sikkert ikke er unik, men det hviterus­
siske land -- og dets innbyggere -- har opplevd å være en
slagmark i historien. Den ene hær etter den andre har van­
dret over hviterussisk territorium, med en befolkning som
har lidd stor overlast. Man skal ikke bruke lang tid på å
snakke med hviterussere før man forstår at her er historien
viktig, og den betyr mye, naturlig nok.
De siste årene har derfor fremstått som relativt stabile
i en historisk sammenheng. Stabilitet og fred har selvføl­
gelig en stor verdi. Samtidig har det hviterussiske regimet
gitt en viss grad av økonomisk trygghet, ikke minst til de
sosialt vanskeligstilte og til pensjonister. Man har i hvert
fall overfor egen befolkning klart å fremstille det som om
man er en oase av fred og økonomisk stabilitet, i motset­
ning til omverdenen, som virker utrygg og å være i stor
endring. Så lenge man har hatt tilgang på billig energi fra
Russland, har man hatt muligheten til å opprettholde en
viss grad av økonomisk stabilitet. Lønningene har kom­
met i tide i de statlige foretakene, og ikke minst har pen­
sjonistene fått -- dog en liten -- pensjon, men pensjonen
har kommet. Det har nok vært viktig for at regimet har
kunnet klare å eksistere.
Ulike internasjonale organisasjoner vil spille en rolle
her. Det kan ikke være noe mål for Norge alene å ta på seg
ansvaret for å fremme en endring i Hviterussland. Ulike
organisasjoner vil spille ulike roller her. Vi peker i innstil­
lingen bl.a. på FN og OSSE der Hviterussland de facto er
medlem, og her kan man komme i en dialog. Jeg kjenner
litt til OSSEs arbeid på området og vet at det der foregår
en del. Jeg er også glad for å si at innen OSSEs parlamen­
tarikerforsamling er det nå en fornyet aktivitet på gang, og
man har en konstruktiv dialog med hviterussiske politike­
re. Man evner her å ta opp også de vanskelige spørsmåle­
ne, og det er åpne kanaler. Jeg tror vi på den ene siden må
jobbe med denne dialogen og disse kanalene, samtidig
som det på den annen side må foregå målrettede sanksjo­
ner fra bl.a. Norge i regi av EU. Disse tingene må det
jobbes med parallelt.
Folk til folk­samarbeid er et nøkkelord i den innstillin­
gen vi legger frem. Man må søke å finne kontakter under
myndighetsnivå. Jeg nevnte student­ og ungdomsgrupper,
i den grad man kan motivere innen fagforeningsgrupper,
ikke minst menneskerettighetsgrupper og den demokra­
tiske opposisjonen i Hviterussland. Mange kontaktpunk­
ter på bred basis er viktig.
Komiteens enstemmige innstilling avsluttes med at
man ber Regjeringen utarbeide en bred strategi i forhold
til hvordan vi skal håndtere situasjonen i Hviterussland.
Det er i tråd med forslaget fra de tre Høyre­representante­
ne. Vi vet at Regjeringen gjør et godt arbeid på dette om­
rådet. Dette er en forsterkning og en oppfølging av det --
og kanskje en del ideer som Regjeringen kan ta med seg
om hvordan man kan konkretisere arbeidet fremover og
styrke det, slik at vi forhåpentligvis innenfor ikke altfor
lang tid kan se at utviklingen i Hviterussland kommer mer
i tråd med det vi opplever i Europa for øvrig.
Vidar Bjørnstad (A) [11:13:29]: Det er en veldig
god, enstemmig og viktig sak vi behandler her i dag.
Hviterussland er på mange måter Europas bakgård og
er det siste diktatur, som vi i Europa må bry oss med i enda
større grad. Derfor er jeg glad for at Regjeringen i stats­
budsjettet økte støtten til det sivile samfunn i Hviteruss­
land. Dette er sårt trengte penger som det kan komme mye
godt ut av, og er ikke minst helt nødvendig og avgjørende
om man vil bidra til en demokratisk utvikling i landet.

Trykt 9/1 2007
2006
1610 19. des. -- Forslag fra repr. Erna Solberg, Vallersnes og Lønning om støtte
til opposisjonen i Hviterussland
Å støtte opp om det sivile samfunn og opposisjonen i
landet er det mest effektive omverdenen kan gjøre i kam­
pen for demokratisering. Hovedutfordringen ligger i
hvordan man best mulig kan organisere bruken av midle­
ne vi bevilger. For det er langt fra slik at støtte til opposi­
sjonen i Hviterussland er en enkel oppgave å formidle
eller administrere.
Vi vet at forholdene for organisasjoner og opposisjo­
nelle blir stadig verre. Under Lukasjenkos regime har
Hviterussland blitt stadig mer autoritært og er i dag et re­
gime med utstrakt bruk av sensur, undertrykkelse og di­
rekte forfølgelse av politisk opposisjon. Det meste av
pressens virksomhet og organisasjonsliv foregår under­
grunns, all den tid slik virksomhet er blitt kriminalisert av
Lukasjenko og folk som anses for å være opposisjonelle,
forsvinner eller blir arrestert. All aktivisme slås det ned
på. De som holder ut og tar kampen til tross for alt dette,
fortjener vår støtte, og de skal vite at verdenssamfunnet
følger med og støtter dem.
Skal det skje en endring og et skifte til en mer demo­
kratisk utvikling i Hviterussland, må det skje innenfra
gjennom bidrag til at det sivile samfunn kan spire og ta
kampen opp.
Over ti år med isolasjonspolitikk fra omverdenen kan
vel ikke akkurat sies å ha endret mye eller beveget makt­
haverne i ønsket retning. Det er avgjørende at hviterusser­
ne ikke slutter å få høre at demokratisering og respekt for
menneskerettighetene vil gi økonomisk og politisk delta­
kelse i Europa, og at verdenssamfunnet fortsetter å presse
regimet, men samtidig må det gjøres mer for å bygge og
støtte intern opposisjon og ikke minst øke bevisstheten
om manglende rettigheter i deler av befolkningen. Luka­
sjenko hevdet å ha vunnet 83 pst. av stemmene i et valg
som ble fordømt av vestlige observatører i vinter. Den re­
elle støtten han har i befolkningen, er vanskelig å spå,
men det overrasker ikke meg om den hadde gitt ham rygg­
dekning for en periode til i presidentstolen om så valget
hadde vært demokratisk. Så lenge den jevne hviterusser
ikke føler overgrepene og ikke lengter etter endring, vil
lite skje for å avverge overgrepene mot demokratiske
prinsipper og menneskerettigheter.
Situasjonen for studentene har forverret seg, for som så
mange andre steder er det først og fremst blant studentene
man finner de mest politisk bevisste, og det er dem det
slås hardest ned på når myndighetene skal vise muskler.
Studenter som holder på med uskyldige aktiviteter som
det å dele ut løpesedler, henge opp plakater og være med
i fredelige demonstrasjoner, har både blitt utvist fra sine
universiteter og blitt arrestert den siste tiden.
Det er derfor avgjørende ikke bare å fordømme myn­
dighetenes overgrep, men å støtte ungdoms­ og student­
bevegelsene konkret og mer omfattende. De er mulighe­
ten til framtidig opplysning, opprør og demokratisk end­
ring for Europas siste diktatur.
Fikk du aldri oppleve Sovjetunionen, men lurer på
hvordan det var -- ta en tur til Hviterussland, reklameres
det med i en reisekatalog. De har rett i det, og Lukasjenko
drømmer stadig om å gjenopprette unionen. Landets ti
millioner innbyggere fortjener derimot noe bedre. Så len­
ge det ved valgene i Hviterussland ikke betyr noe hvem
som stemmer, men hvem som teller stemmene, må vi gjø­
re alt vi kan for å støtte de demokratiske kreftene i Hvite­
russland.
Inge Lønning (H) [11:17:45]: Alle som kjenner
Stortingets arbeid, vil vite at det forekommer relativt sjel­
den at representantforslag får samlet tilslutning fra hele
Stortinget. Derfor er det spesielt gledelig å kunne notere
at dette representantforslaget har fått hele utenrikskomite­
ens helhjertede oppbakking.
I går holdt Finlands statsminister Matti Vanhanen i sin
egenskap av president i Det europeiske råd et bemerkel­
sesverdig innlegg i Europaparlamentet i Brussel, der han
omtaler EUs utvidelsesproblematikk rent generelt og av­
viser det standpunkt at det finnes en geografisk grense for
Europa som skulle være mulig å trekke et eller annet be­
stemt sted i terrenget. Enhver slik grensedragning, sier
Vanhanen, ville være meningsløs.
De eneste grenser som finnes for Europa som politisk
prosjekt, er de grensene som er basert på verdier, og som
er nedfelt i de kriterier man har definert for i det hele tatt
å komme i betraktning som søkerland for å oppnå med­
lemskap i EU. Etter å ha fremført disse generelle betrakt­
ningene sier Vanhanen følgende:
«Byggingen av Europa er et prosjekt som er under
utvikling, samtidig som det fortsatt finnes svarte de­
mokratiske hull som Hviterussland like i nærheten. En
skam for Europa, der skulle ikke finnes noen slike ste­
der igjen i Europa.»
Det er meget sterke ord fra en statsleder som ellers ikke
er kjent for å bruke store ord i utrengsmål. Men det som
gjør Vanhanens innlegg i Europaparlamentet enda vikti­
gere, er at han i et senere avsnitt i den samme talen også
setter dette i forbindelse med EUs naboskapsforhold til
Russland, som er den store utenrikspolitiske utfordring
for Europaunionen i årene fremover. Vanhanen har natur­
ligvis rett i at et regime som Lukasjenkos regime i Hvite­
russland ikke ville ha vært tenkbart hvis det ikke hadde
vært for Russlands politiske interesser. Lukasjenko ville
for lenge siden ha vært borte dersom det ikke hadde vært
for den helhjertede støtten fra Putin, og fordi Putin har de­
finert dette som en del av Russlands maktinteresse og fes­
tet grepet om Hviterussland sterkere og sterkere. Det er jo
ikke vanskelig å se hva som er de realpolitiske forhold bak
det. Det dreier seg om den fremtidige energipolitikk i
Europa og Russlands muligheter for å bruke energipoli­
tikken som maktpolitisk pressmiddel overfor andre stater.
I den siste delen av sin tale i Europaparlamentet i går
sier Matti Vanhanen følgende:
«Jeg er slett ikke sikker på at Russland beveger seg
i riktig retning. Vi trenger å se en sterkere forpliktelse
på demokrati, på rettssamfunnet og markedsøkono­
mien. Vi ønsker ikke at Russland skal bevege seg i en
autoritær retning. Vi har gode grunner til å være opp­
tatt av hvilken vei utviklingen i Russland tar.»
Til å komme fra en finsk statsminister er dette også et
usedvanlig klart og sterkt budskap. Det er grunnleggende
viktig, når Regjeringen skal følge opp Stortingets anmod­

1611
19. des. -- Forslag fra repr. Erna Solberg, Vallersnes og Lønning om støtte
til opposisjonen i Hviterussland
S 2006--2007
2006
(Lønning)
ninger i dette representantforslaget, at man hele tiden har
dette perspektivet med i bildet -- fordi de politiske proble­
mer i Hviterussland i så høy grad henger sammen med de
politiske problemer i Russland. Derfor er det også viktig
at norsk politikk når det gjelder å bidra til en mulig opp­
mykning og en mulig demokratisk utvikling fra innsiden
i Hviterussland, er koordinert med norsk politikk overfor
Russland. Som vi alle vet, er det en minst like stor utford­
ring for Norge som det er for medlemslandene i EU, å fin­
ne de riktige politiske virkemidlene i vår kommunikasjon
med Russland.
I et intervju i november med journalister fra Ukraina
uttalte Lukasjenko at det egentlige valgresultatet -- som
man kunne glede seg over -- viste en oppslutning på
93,5 pst. Men for at prosenttallet ikke skulle virke for på­
fallende, og for at det skulle virke litt mer tilforlatelig for
utenverdenen, hadde han gitt beskjed om at man skulle re­
dusere det til 86. Man kan selvfølgelig betrakte dette som
en vits, men egentlig er det dypt alvorlig. Det viser hva
personer kan tillate seg når de tilstrekkelig lenge har vært
enevoldsherskere i et samfunn.
Nå er situasjonen den at Putin har strammet det økono­
miske grepet om Hviterussland ganske betraktelig. Alle
de økonomiske særfordelene han gav for at Lukasjenko
skulle få den nødvendige oppslutning ved valget, har han
trukket tilbake. Man er altså kommet til det stadium da
regningene skal betales. Samtidig kommer EU etter all
sannsynlighet til å trekke tilbake de økonomiske handels­
fordelene Hviterussland har nytt godt av. Det vil dreie seg
om milliardbeløp i amerikanske dollar pr. år over det hvi­
terussiske statsbudsjett. Denne økonomiske skvissituasjo­
nen vil kunne ramme befolkningen på en måte som ingen
ønsker. Dilemmaet ved alle former for handelssanksjoner
i denne verden er at de, for at de på litt lengre sikt skal
kunne ramme rette vedkommende, nemlig representante­
ne for det undertrykkende regimet, som regel rammer
galt. Det reelle dilemmaet må vi se i øynene.
Det viktige ved det forslaget som er fremsatt, er at vi
fra norsk side leter i den andre enden av virkemiddelska­
laen for å finne de positive virkemidlene, slik at man kan
etablere kontakt med den hviterussiske befolkning og --
ikke minst -- med den politiske opposisjonen i Hviteruss­
land.
Den hviterussiske opposisjonsleder, Milinkevitsj, mot­
tok for sin kamp for menneskerettighetene for kort tid si­
den den høyeste utmerkelsen som tildeles innenfor EU­
systemet, nemlig Sakharov­prisen. Det er et usedvanlig
sterkt signal fra Brussel overfor regimet i Minsk.
Det er grunn til å understreke at dersom man politisk
skal ha noen muligheter for å fylle det svarte demokratis­
ke hull med noe annet, er det den europeiske integrasjons­
prosessen og den politiske innflytelse EU er i stand til å
utøve, som er det kortet man må satse på.
Det er egentlig bare ett element jeg savner i utenriks­
komiteens enstemmige innstilling, og det er henvisningen
til det nordiske samarbeidets betydning i denne sammen­
heng. Nordisk Ministerråd har satt av ikke ubetydelige
pengemidler for å støtte demokratiutvikling i Hviteruss­
land. Sammen med EU er Nordisk Ministerråd en av de
største sponsorene for European Humanities University,
eksiluniversitetet for hviterussiske studenter. Det ligger i
Vilnius.
Sist lørdag hadde jeg gleden av å representere Nordisk
Råd ved 15­årsmarkeringen for Baltic Assembly. Dit had­
de man også invitert en hviterussisk opposisjonspolitiker
til å overbringe en hilsen. Jeg tillot meg i den sammen­
heng å ta opp et forslag om at Nordisk Råd og Baltic As­
sembly i løpet av 2007 i fellesskap skal invitere til et se­
minar hvor man forsøker å få samlet både hviterussiske
eksilpolitikere, opposisjonspolitikere og representanter
for regimet. Bare gjennom små skritt i retning av en reell
samtale er det mulig å nå målet: et demokratisk Hviteruss­
land.
På lang sikt vil den aller viktigste investeringen imid­
lertid være den investeringen vi gjør når det gjelder utdan­
ningstilbud til ungdom fra Hviterussland. Da har det vel­
dig god mening at det eksiluniversitetet som er etablert,
nettopp heter European Humanities University. Det un­
derstreker Matti Vanhanens poeng, at det er det verdiba­
serte fellesskap i Europa det dreier seg om, og ikke tilfel­
dige geografiske grenser.
Presidenten: Presidenten har aldri tidligere etter inn­
legg fra talerstolen kommet med ytringer -- verken av po­
sitiv eller av negativ karakter -- men i dette tilfellet vil jeg
tillate meg å si at jeg slutter meg til ethvert ord som her
ble sagt.
Anne Margrethe Larsen (V) [11:29:45]: Situa­
sjonen for den hviterussiske opposisjonen er blitt ytterli­
gere forverret etter presidentvalget 19. mars i år. Flere op­
posisjonsledere og aktivister er blitt fengslet etter lukkede
rettssaker der dommere har ilagt straffer hjemlet i den kri­
minelle straffelov. Videre foregår det en systematisk dis­
kriminering av opposisjonelle i forbindelse med tildeling
av studieplasser, studiefinansiering og jobber. Det slås
ned på all kritikk av regimet.
Vestlige lands tiltak mot Hviterussland har i hovedsak
vært å legge begrensninger på hviterussiske ledere ved å
nekte dem visa. Blant annet har EU og USA truffet slike
tiltak, etterfulgt av Norge. Visanekt antas ikke å ha noen
stor praktisk betydning, men en signaleffekt. Dette ble
klart etter at ledelsen i Minsk framførte protester i OSSE.
I tillegg har vestlige land truet med å fryse konti, noe
som har vist seg å være vanskelig, da de ikke så lett lar seg
oppspore. Parallelt med dette har EU holdt fram økono­
miske incentiver: Hvis Hviterussland slipper politiske
fanger fri og lar være å forfølge opposisjonelle, tilbys
økonomiske fordeler.
Venstre mener det er viktig å øke presset mot regimet i
Minsk, både bilateralt, gjennom multilaterale fora og
gjennom økt støtte til den hviterussiske opposisjon. Luka­
sjenko må få erfare at presset mot ham øker, både innenfra
og utenfra. Han må innse at hans regime er uønsket i da­
gens Europa. Venstre stiller seg derfor bak Regjeringens
plan om å øke støtten til opposisjonen til 9 mill. kr for
2007. Videre stiller vi oss bak anmodningen fra Stortinget
Forhandlinger i Stortinget nr. 108
108

2006
1612 19. des. -- Forslag fra repr. Erna Solberg, Vallersnes og Lønning om støtte
til opposisjonen i Hviterussland
om at det utarbeides en strategi for demokratistøtte til det
sivile samfunn og opposisjonen i Hviterussland.
Strategien bør legge vekt på å støtte partier som repre­
senterer den demokratiske opposisjon, menneskerettig­
hetsgrupper og NGO­er samt frie fagforeninger og stu­
denter. Det bør bl.a. gis stipend til studenter, professorer
og forskere som er blitt sagt opp på grunn av politisk ak­
tivitet, eller blitt fratatt mulighet til å finansiere sine akti­
viteter. Videre bør familiene til de opposisjonelle som sit­
ter i fengsel, få hjelp. Dette bør skje via så vel formelle
som uformelle kanaler.
Videre bør strategien legge vekt på møteplasser, be­
skyttelse og informasjonsspredning. Et sentralt siktemål
bør være å svekke informasjonsmonopolet til regimet.
Dette kan skje gjennom støtte til uavhengige journalister
og skribenter, bedre tilgang til frie internettmedier, støtte
til trykking og støtte til frie etermedier som sender pro­
gram til Hviterussland fra utlandet.
Venstre har følgende kommentarer til strategien:
De fleste tiltakene rettet mot Hviterussland har i ho­
vedsak to relativt små målgrupper: de som tilhører regi­
met, og den synlige delen av opposisjonen. Mellom disse
sjiktene befinner de fleste av Hviterusslands ti millioner
innbyggere seg. For å nå fram til disse bør strategien styr­
ke folk til folk­samarbeid mellom Norge og Hviteruss­
land. Visabestemmelser bør lempes på, og flere gratis visa
bør deles ut. Videre bør strategien bidra til en bredere kon­
takt mellom det norske og det hviterussiske sivile sam­
funn, gjennom bl.a. støtte til besøksreiser og ­opphold.
NGO­er som ønsker å engasjere seg, bør få bistand fra
norske myndigheter.
En annen kommentar går på at strategien bør koordine­
res med tilsvarende innsats fra andre vestlige land. Norske
myndigheter bør samarbeide tett med dem, herunder bl.a.
EU og USA, for å koordinere og målrette demokratifrem­
mende tiltak. Videre bør multilaterale organisasjoner som
FN og OSSE, der Hviterussland er medlem, brukes aktivt.
Jeg vil her også peke på samarbeidet i Nordisk Råd, med
sikte på å hjelpe opposisjonen i Hviterussland, som repre­
sentanten Lønning nettopp har nevnt.
En tredje kommentar går på risiko forbundet med op­
posisjonell virksomhet i Hviterussland. I fjor vedtok regi­
met en lov som gjør det straffbart for hviterussere å ha
kontakt med andre land eller utenlandske organisasjoner
dersom denne kontakten bringer Hviterussland i miskre­
ditt. Dette medfører en betydelig risiko for opposisjonelle
som tar imot hjelp utenfra. Videre setter det grenser for
hvor mye utenlandsk støtte de kan ta imot, og hvor effek­
tivt de kan nyttiggjøre seg den.
En stor del av den norske støtten har gått via den nors­
ke Helsingforskomiteen, som har sine egne kanaler og
samarbeidspartnere. Dette vil jeg berømme komiteen for.
Til slutt vil jeg peke på Russlands sentrale rolle. Venst­
re mener det vil være av spesielt stor betydning å videre­
føre dialogen med russiske myndigheter. De bør bidra til
å legge press på Lukasjenko. Russland har riktignok til­
kjennegitt at de vil heve den gunstige prisen de har på
gassleveranser til Hviterussland. Dette vil trolig få høyst
merkbare følger for regimet. Det vitner om at forholdet
mellom Minsk og Moskva ikke er det aller beste.
Russlands fremste anliggende er imidlertid neppe å
fremme demokrati i Hviterussland. Mye tyder på at Russ­
lands hensikt er å tvinge en tidligere vasall til lydighet og
få økt kontroll over Hviterusslands energisektor. Det
gjenstår å se hvilke følger dette vil få for regimet i Minsk.
Mye tyder på at presset mot Lukasjenko vil øke fra fle­
re hold i tiden som kommer -- fra Russland, fra det inter­
nasjonale samfunn og fra den indre opposisjonen i Hvite­
russland. Hvordan regimet håndterer de forestående lo­
kalvalgene, vil kunne gi en indikasjon på hvor effektivt
dette presset virker.
For Venstres del er det viktig å understreke at alle po­
litiske budskap adressert regimet i Minsk, og all hjelp til
opposisjonen, bør ha ikke­vold som gjennomgående te­
ma. De ikke­voldelige omveltningene i Ukraina og Geor­
gia setter en standard som Hviterussland også bør følge.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:37:09]:
Jeg skal ikke forlenge en ellers veldig god, interessant og
viktig debatt om det som representanten Lønning kalte et
sort hull. Det er en god definisjon på hva som skjer i Hvi­
terussland.
Jeg vil bare understreke at Regjeringen, som denne sal
vet, er opptatt av å støtte demokratiske krefter i Hviteruss­
land. Vi er i ferd med å utarbeide en politisk strategi for
vår innsats og å øke bistanden fra 5 mill. kr til 9 mill. kr
neste år. Den innsatsen vil rettes mot opposisjonen og det
sivile samfunn, til deres hjelp. Folk til folk­samarbeid vil
være særlig viktig, og vi vil videreføre støtten til norske
frivillige organisasjoner som samarbeider med opposi­
sjonspartier og menneskerettighetsorganisasjoner i lan­
det. Vi vil bidra til å skape møteplasser for opposisjonen
både inne i og utenfor Hviterussland. Det vil særlig bli fo­
kusert på ungdomsmiljøer og kulturorganisasjoner samt
medier og studentutveksling, slik det er tatt til orde for i
innstillingen. Fra norsk side prioriterer vi også arbeidet
for menneskerettigheter og demokrati i Hviterussland
gjennom Europarådet og OSSE, og da i samarbeid med
flere land. Vi legger vekt på ikke å gi støtte til prosjekter
eller tiltak som kan tas til inntekt for president Lukasjen­
kos regime, mens vi har sluttet oss til EUs sanksjoner som
er rettet mot regimet. Det gjelder f.eks. utvidet innreise­
forbud for regimet og frysing av konti.
La meg legge til at de kommentarene som er falt om
Russland, slutter jeg meg til ved å si at det hersker uklar­
het rundt Russlands retning med hensyn til hvor demokra­
tiet vil lande, og om det er et demokrati. Det er et av de
store politiske usikkerhetsmomenter vi står overfor i vår
del av verden. Samtidig er det en bedre situasjon -- og vi
må vektlegge det -- i Russland og i det østlige Europa enn
det var for 10--20 år siden, slik at hovedstrømmen har gått
i riktig retning, men vi har altså de sorte hull og kritiske
utviklingstrekk.

19. des. -- Interpellasjon fra repr. Vallersnes om mulighetene for en WTO­avtale
og konsekvensene av de parallelle EU­frihandelsavtalene for Norge mv.
1613
2006
Det jeg til slutt vil understreke, er at i forhold til denne
strategien rettet mot Hviterussland har vi også i Utenriks­
departementet lagt vekt på å ta en gjennomgang av vårt
tradisjonelle menneskerettighetsarbeid mot denne delen
av Europa. Her hadde vi jo én spesiell erfaring under den
kalde krigen og under kommunistsamfunnene, hvor norsk
menneskerettighetsarbeid hadde en betydelig profil og
innretning. Vi har av naturlige årsaker hatt en annen foku­
sering de siste årene på grunn av utviklingen i denne delen
av Europa. Men både innsatsen mot Hviterussland og det
som nå skjer i Russland i forhold til det sivile samfunn --
ytringsfrihet og assosieringsfrihet -- gjør det naturlig å se
på menneskerettighetsarbeidet i et helhetlig perspektiv i
denne delen av Europa.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 1644)
S a k n r . 5
Interpellasjon fra representanten Finn Martin Val­
lersnes til utenriksministeren:
«Etter lengre tids forsinkelser brøt WTO­forhandlin­
gene sammen i sommer. Det synes lite sannsynlig at orga­
nisasjonen vil lykkes i å nå frem til en ny avtale med det
første. Situasjonen som er oppstått er meget uheldig, både
for norske offensive eksportinteresser og for utviklings­
landenes bestrebelser på å oppnå bedre adgang til mar­
kedene i industrilandene. Parallelt arbeider bl.a. EU med
å inngå bilaterale handelsavtaler, ikke minst med asiatis­
ke land.
Hvordan vurderer Regjeringen mulighetene for en
WTO­avtale og konsekvensene av de parallelle EU­fri­
handelsavtalene for Norge, hvilke alternative handelspo­
litiske strategier eller virkemidler vurderer Regjeringen å
utvikle og benytte, og hva gjør samtidig Regjeringen for å
møte utviklingslandenes behov i situasjonen som er opp­
stått?»
Finn Martin Vallersnes (H) [11:41:29]: Dette har vi
ventet på så lenge, heter det. Det har vært reising både i
departementet og i Stortinget, men denne interpellasjons­
debatten klarte vi omsider å beramme til i dag, rett før jul.
Og det er jeg glad for.
Siden WTOs Doha­runde brøt sammen i sommer, har
det vært uvisst hva som ville skje med hensyn til en even­
tuell sluttføring av forhandlingsrunden, men også med
hensyn til satsing på alternativer. Fra norsk side er det
ikke minst betimelig å spørre om konsekvensene for
norsk eksport, men også for u­landenes markedsadgang,
med det betydelige engasjement vi i Norge har i forhold
til utviklingshjelpen. Det er derfor viktig å vite om Regje­
ringen mener det er realistisk at WTO­forhandlingene vil
fortsette.
Nå er det bare to uker siden budsjettdebatten her i salen
om utviklingshjelpen, hvor mange var mer opptatt av mål­
tall enn av samspillet mellom flere faktorer, der handel
med utviklingslandene var en av de vesentligste. Da vi fra
Høyres side etterlyste en bredere tilnærming, henviste fle­
re av regjeringspartienes talere til at en videreføring av
WTO­forhandlingene ville ivareta det hensynet. Men er
dét realistisk?
Ikke bare har en kjørt seg fast rent tematisk. I tillegg ut­
løper president Bushs forhandlingsmandat til sommeren,
og kongressvalget i USA nå i november bidrog vel også
til å redusere mulighetene.
Jeg skal ikke her og nå spekulere i om en overdreven
fokusering på defensive interesser har ført oss inn i en
blindgate som koster oss dyrt med hensyn til våre offensi­
ve interesser innen eksport av varer og tjenesteytende næ­
ringer. Det er i alle fall åpenbart at den negative virknin­
gen av sammenbruddet fører til at så vel Norge som de
fleste andre land søker mot alternative løsninger.
Resultatet ser vi: Det er en oppblomstring av interessen
for bilaterale frihandelsavtaler, Free Trade Agreements.
EFTA har for sin del inngått 16 slike frihandelsavtaler, har
også ferdigforhandlet med Egypt og forhandler videre med
Canada, Golf­statene, Thailand og Algerie. Det er også
meldt i nyhetene at Norge vil prioritere nye avtaler med In­
dia, Japan, Kina og Russland. Gjennom EFTA er Norge i
dag medlem av ett av verdens to største nettverk av frihan­
delsavtaler. Avtalene omfatter til sammen rundt 50 land,
med et potensial for eksport av norske produkter til ca. 850
millioner forbrukere. Bare EU har et nettverk av frihandels­
avtaler som kan måle seg med det.
Denne type bilaterale forhandlinger dreier seg ikke
bare om varehandel, men også bl.a. om handel med tje­
nester, om investeringer, konkurransevilkår, opphavsrett
og tekniske standarder. Det er derfor ganske oppsikts­
vekkende at SV og også Senterpartiet i det stille har god­
tatt handelsavtalen mellom EFTA og landene i det sørli­
ge Afrika, SACU, som inneholder klausuler av det slaget
de som partier var imot i WTO­forhandlingene. Avtalen
vil ikke bare sikre norsk fisk fri adgang til markedene i
Sør­Afrika, Namibia, Botswana, Lesotho og Swaziland.
Disse landene forplikter seg også til å slippe til norske
investorer på akkurat samme vilkår som deres eget næ­
ringsliv. Slike investeringsavtaler som forbyr positive
særvilkår for innenlandske aktører, har vært svært om­
stridte, også innen WTO. Omstridt er også avtalens mål
om at landene skal åpne sine offentlige innkjøp for im­
port utenfra.
Disse sakene er blant de omstridte, såkalte «Singapore­
temaene» som, ved siden av landbruket, har hindret enighet
i WTO­runden. Det er derfor grunn til å spørre om Regje­
ringen legger andre krav, standarder og normer til grunn for
frihandelsavtalene enn de gjorde i WTO­forhandlingene.
EFTA er imidlertid ikke alene på denne banen. Både
USA og EU er aktive, og her er på en måte et slags kapp­
løp om tilgang til markedene i raskt økende økonomier i
andre deler av verden. I oktober varslet EUs handelskom­
missær Peter Mandelson at unionen ønsker å fremfor­
handle tosidige handelsavtaler med land som India og
Russland. Under Stillehavstoppmøtet i Vietnam i novem­
ber i år lanserte USA og New Zealand planer om et frihan­
delsområde som strekker seg fra USA til Russland og fra
Chile til Australia: Et område som omfatter 40 pst. av ver­
dens befolkning og 56 pst. av BNP.

2006
1614 19. des. -- Interpellasjon fra repr. Vallersnes om mulighetene for en WTO­avtale
og konsekvensene av de parallelle EU­frihandelsavtalene for Norge mv.
Det vi ser her, er at verdens statsledere legger om pla­
nene for å kompensere tapet av en global frihandelsavtale
med å inngå bilaterale og regionale avtaler. Ifølge Peter
Mandelson ønsker EU seg -- på samme måte som EFTA --
noe mer enn bilaterale avtaler om industrivarer. De skal
også regulere tjenester, investeringer, konkurransepoli­
tikk og offentlige innkjøp. De store taperne i denne pro­
sessen er de små og fattigste landene, som ikke har noe
særlig å tilby i forhandlingene om bilaterale avtaler. Der­
for blir dette i enda større grad en prosess der kjøttvekta
teller.
En annen taper er Verdens handelsorganisasjon, WTO,
som er svekket som organisasjon etter sammenbruddet i
Genève. Mangelen på en ny, global handelsavtale vil tro­
lig føre til at stadig flere handelskonflikter oppstår og blir
klaget inn for WTO, og at mange av dem vil være rettet
mot de største aktørene, særlig EU og USA. Det alvorlige
spørsmålet da er om en svekket WTO også vil føre til
manglende respekt for WTO som tvisteløsningsorgan. I
så fall blir det den sterkestes rett som gjelder, og ikke så
greit å være blant verdens små land.
Det er på denne bakgrunnen jeg etterlyser Regjerin­
gens syn på en rekke saker:
-- hvordan en vurderer status i WTO­forhandlingene
-- konsekvensene for Norge av den økende bilateralise­
ringen
-- alternative handelspolitiske strategier eller virkemid­
ler som Regjeringen vurderer
-- hva Norge kan gjøre i denne situasjonen for å møte u­
landenes behov, som ledd i vårt totale engasjement for
å utvikle fattige land i sør
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:48:45]:
Jeg deler representanten Vallersnes' vurdering av at mang­
lende enighet om en avtale i WTO­forhandlingene er
uheldig. Vallersnes' interpellasjon er betimelig, og gir en
god anledning til å orientere om status for forhandlingene
her i denne sal og kanskje få en debatt om noen av de ute­
stående spørsmål.
Doha­forhandlingene ble suspendert i juli i år. Det
skjedde til tross for en allment uttrykt vilje til å sluttføre
forhandlingene, og til tross for at mange mente at avstan­
den ikke var større enn at det ville ha vært mulig å bygge
bro over motsetningene. De store aktørene signaliserte
vilje til å bevege seg, under forutsetning av at andre beve­
get seg. Problemet er -- og dette er jo en klassisk problem­
stilling -- at ingen av dem ønsker å bevege seg først, av
frykt for at konsesjonene blir innkassert uten at man får
noe tilbake fra de andre.
Utover høsten har det imidlertid blant WTO­medlem­
mene bygget seg opp en utålmodighet og et ønske om å
komme i gang igjen med forhandlingene. I et møte i ko­
miteen for overoppsyn med forhandlingene den 16. no­
vember i år gav WTOs generaldirektør Lamy klarsignal
om at forhandlingsformennene kunne gjenoppta sitt ar­
beid, i kraft av signaler fra medlemslandene.
På tross av suspensjon har det vært hektisk møtevirk­
somhet de siste månedene, og den formannsledede møte­
virksomheten har de siste ukene altså begynt å komme i
gang igjen. Ingen kan imidlertid si med sikkerhet hvordan
den videre prosessen vil utvikle seg.
Tidsmessig må medlemslandene forholde seg til det
faktum at den amerikanske presidentens forhandlings­
mandat løper ut den 30. juni 2007. Signalene fra USA er
blandede i forhold til om den amerikanske kongressen vil
forlenge mandatet. Det er også usikkert i hvilken grad det
franske presidentvalget neste vår vil påvirke EUs for­
handlingsstrategi. Lykkes man ikke i 2007, kan forhand­
lingene bli utsatt i flere år framover. I beste fall vil den
gradvise og uformelle igangsettelsen av tekniske -- og
etter hvert politiske -- samtaler føre til ny bevegelse.
De sentrale spørsmål hvor det vil måtte skje konkret
framgang, er spørsmålene om tollreduksjoner for land­
bruksprodukter, reduksjoner i landbruksstøtten og tollre­
duksjoner for industrivarer. I tillegg står de tunge partene
et godt stykke fra hverandre på områdene tjenester og
handel med varer utenom landbruk. Som i andre sammen­
henger, er det også her slik at «alt henger sammen med
alt». Det må kort og godt komme politisk vilje til bevegel­
se for at vi skal komme videre. Det er også nødvendig at
resultatet gir reelle, nye muligheter for utviklingslandene.
Premissene lagt i Doha i 2001 krever det.
Foreløpig er det få tegn til bevegelse i disse spørsmåle­
ne. Etter mitt syn er det ikke nødvendigvis slik at avstan­
den mellom partene er uoverstigelig, som jeg sa. Det er
snarere slik at forhandlingssituasjonen har gjort det svært
krevende å ta de første steg videre. Norge er avhengig av
et sterkt og forpliktende multilateralt handelsregime, med
klare kjøreregler for å kunne møte globaliseringens utfor­
dringer. Som vinneren av årets Nobels fredspris, Dr. Yu­
nus, sa det i sin tale så billedlig og treffende:
«For meg er globaliseringen som en hundrefelts
motorvei som går på kryss og tvers av kloden. Hvis det
er fritt fram for alle på denne motorveien, vil alle fel­
tene bli overtatt av kjempelastebiler fra verdens store
økonomier. Rickshawene fra Bangladesh vil bli presset
ut av motorveien. For å skape en vinn­vinn­situasjon
må vi ha trafikkregler, trafikkpoliti og trafikkmyndig­
heter for denne globale motorveien.»
Regjeringen mener at Norges interesser er tjent med at
denne Doha­runden lykkes. Det er åpenbart for våre of­
fensive interesser og for vårt ønske om å støtte utviklings­
landene i å få nye muligheter i et tempo og omfang som
er tilpasset deres egen utvikling. I tillegg vil en utsettelse
av forhandlingene kunne føre til enda tøffere krav på våre
defensive interesser -- landbruk -- på et senere tidspunkt. I
tråd med den samstemte tilslutning Stortinget har gitt ved
flere anledninger tidligere, fortsetter derfor Regjeringen å
arbeide aktivt for å få i havn et godt og balansert resultat
fra Doha­forhandlingene.
Samtidig som vi arbeider med å få i havn en omfatten­
de avtale, ser vi at antallet bilaterale eller regionale frihan­
delsavtaler har økt sterkt de siste årene, noe representan­
ten Vallersnes tok opp i interpellasjonen og i innlegget.
Samtidig med WTO­forhandlingene ventes denne utvik­
lingen å fortsette -- og i økende grad. Flere land, bl.a. EU,
har signalisert at de kommer til å intensivere dette arbei­
det.

19. des. -- Interpellasjon fra repr. Vallersnes om mulighetene for en WTO­avtale
og konsekvensene av de parallelle EU­frihandelsavtalene for Norge mv.
1615
2006
Denne utviklingen må ikke undergrave verdien av det
multilaterale handelssystemet. Konsekvensene kan bli re­
dusert klarhet i det handelspolitiske regelverket interna­
sjonalt, og en vridning av konkurranseforholdene på en
måte som ikke tjener til økonomisk vekst og utvikling.
For i et slikt forhandlingsklima er det de store landenes
interesser som kan bli dominerende, mens mindre og mel­
lomstore land kan bli skadelidende, fordi forhandlings­
makten er så ujevnt fordelt. Våre økonomiske interesser
er best tjent med velfungerende multilaterale handelssys­
tem.
Selv om våre primære mål er knyttet til et sterkt multi­
lateralt system forankret i WTO, kan vi heller ikke forhol­
de oss passive til at våre konkurrenter inngår avtaler som
diskriminerer norsk næringsliv. Regjeringen er opptatt av
at norsk næringsliv har like gode vilkår som konkurrente­
ne, og vi legger særlig vekt på parallellitet med EU.
I denne sammenheng fremmes norske eksportinteres­
ser også gjennom aktiv, men målrettet bruk av EFTAs fri­
handelsavtaler, som et positivt supplement til det multila­
terale regelverket i WTO. EFTA­avtalen har som mål å
sikre at norske bedrifter ikke blir diskriminert som følge
av at land inngår handelsavtaler. Dette er særlig viktig for
fiskerinæringen.
Til nå har EFTA­landene inngått 16 ulike handelsavta­
ler med totalt 20 land. Det pågår forhandlinger med Cana­
da, Egypt og Thailand og Gulf Cooperation Council. Som
potensielle partnere i et mer langsiktig perspektiv priori­
terer Regjeringen de store markedene som India, Japan og
Kina, og Russland og Ukraina når disse landene blir med­
lemmer av WTO.
For det første er det Regjeringens klare målsetting at
avtalen gjennom EFTA ikke bidrar til å skape et uover­
siktlig system av divergerende eller motstridende bestem­
melser, og for det andre at de er i samsvar med og støtter
WTOs prinsipper og regelverk. La meg si at avtalen med
de sørafrikanske landene, som Stortinget gav sin tilslut­
ning til i høst, er en asymmetrisk avtale som gir SACU­
landene bedre betingelser enn EFTA­landene.
Doha­runden skal, som kjent, være en utviklingsrunde.
Dette støtter Norge.
Om vi ikke lykkes med et sluttresultat for disse for­
handlingene, risikerer vi at gjennomføringen av de allere­
de oppnådde framskrittene for utviklingslandene kan bli
utsatt -- ja, det er en fare for at de faller helt bort. Da tenker
jeg først og fremst på avviklingen av eksportsubsidier for
landbruksvarer, der vi oppnådde enighet i Hong Kong for
et år siden -- disse er de desidert mest ødeleggende subsi­
dier for utviklingslandene -- og gjennomføring av toll­ og
kvotefrihet for 97 pst. av alle produktene fra de minst ut­
viklede landene, MUL­landene.
Jeg vil i denne sammenheng nevne at Norge allerede
har innført toll­ og kvotefri markedstilgang, ikke bare for
97 pst., men for alle varer fra MUL innenfor den norske
tollpreferanseordningen for utviklingsland. Denne mål­
settingen om å styrke fattige lands mulighet og evne til
handel er et viktig punkt i Soria Moria­erklæringen. Re­
gjeringen har her fulgt opp det gode arbeidet som ble på­
begynt under forrige regjering når det gjelder å foreta en
gjennomgang av den norske tollpreferanseordningen.
Norsk Utenrikspolitisk Institutt har på oppdrag fra Uten­
riksdepartementet gjort en omfattende studie som grunn­
lag for denne gjennomgangen, og jeg forventer i den nær­
meste framtid å motta rapporten fra en interdepartemental
arbeidsgruppe som har drøftet mulige forbedringer. Jeg
vil komme tilbake til Stortinget ved egnet anledning når
denne pågående gjennomgangen er avsluttet.
Regjeringen mener at noe av det viktigste Norge kan
bidra med for å møte utviklingslandenes behov, er å arbei­
de for at det blir et forhandlingsresultat som tar hensyn til
disse landenes interesser, både gjennom økt markedsad­
gang for deres eksportprodukter og ved at de får den nød­
vendige fleksibilitet til å gjennomføre egne forpliktelser.
Det er også viktig at utviklingslandene får bedre mulighet
til å konkurrere på like vilkår i forhold til de rike landenes
subsidierte landbruksvarer, og i tillegg, og ikke minst, at
utviklingslandene får bedre mulighet til å øke handelen
seg i mellom, altså sør­sør­handelen.
Regjeringen arbeider dessuten for å fremme et interna­
sjonalt handelsregime hvor hensynet til miljø, faglige og
sosiale rettigheter, matsikkerhet og utvikling i fattige land
tillegges avgjørende vekt.
Samtidig må vi konstatere at selv om handel er en nød­
vendig forutsetning for å skape økonomisk vekst, er det
ikke en tilstrekkelig forutsetning. For å kunne utnytte mu­
lighetene ved å delta i internasjonal handel er det et stort
behov for langsiktig kapasitetsbygging. Derfor støtter vi
handelsrelatert bistand, Aid for Trade, og vi har i de sene­
re år vært den største bidragsyteren til de multilaterale
fond for handelsrelatert faglig bistand.
Avslutningsvis: Etter suspensjonen av WTO­forhand­
lingene i sommer har Regjeringens første prioritet vært å
få i gang igjen forhandlingene om de sentrale spørsmåle­
ne. Som et ledd i dette arbeidet har jeg tatt et initiativ over­
for fem andre medlemsland -- Canada, Chile, Indonesia,
Kenya og New Zealand -- til en dialog om hvordan vi
sammen kan bidra til en gjenopptakelse av forhandlinge­
ne. Dette er land med ulike syn på de ulike områdene. Det
er land fra nord og sør som har ulike interesser, men som
deler en overordnet interesse om at WTO­forhandlingene
lykkes. La meg understreke at målsettingen med arbeidet
ikke er å forhandle fram ferdige løsninger. Det kan bare
finne sted i en sammenheng der alle WTOs medlemsland
har anledning til å delta og påvirke utfallet. I den nevnte
gruppen har det likevel vært avholdt tre substansielle mø­
ter på høyt embetsnivå, og arbeidet vil bli videreført over
nyttår. Det er et arbeid som har blitt positivt mottatt i for­
handlingsmiljøet som et bidrag til å holde samtalene i
gang. Det er også et arbeid -- for å si det på vegne av Norge
-- for å holde Norge inne, slik at vi er posisjonert den da­
gen forhandlingene kommer i gang.
Jeg håper mitt svar til representanten Vallersnes har
vist at vi fra vår side skal gjøre vårt for å bidra til en gjen­
opptakelse av reelle forhandlinger, og til at vi får et godt
sluttresultat, der vi kjenner igjen Doha­løftene fra 2001.
Det er viktig for vår egen velferd, og det er viktig for ut­
viklingslandenes evne til å bekjempe fattigdom gjennom
forbedrede handelsmuligheter.

2006
1616 19. des. -- Interpellasjon fra repr. Vallersnes om mulighetene for en WTO­avtale
og konsekvensene av de parallelle EU­frihandelsavtalene for Norge mv.
Finn Martin Vallersnes (H) [11:58:46]: Jeg takker
utenriksministeren for svaret. Mens vi sitter og venter
-- jeg hadde nær sagt på Godot -- på om det blir til noe mer
med WTO, er det en aktuell situasjon å håndtere. Jeg har
lyst å være litt mer konkret på to områder. Det ene er hvor­
dan vi styrker Norges muligheter gjennom de bilaterale
avtalene som fremforhandles. Det andre er hva vi kan gjø­
re på u­landssiden.
Når det gjelder Norges muligheter ved internasjonali­
sering av norsk næringsliv, må det være helt vesentlig for
oss å sørge for likeverdige rammevilkår for vårt nærings­
liv og for våre konkurrenters. Der er det flere virkemidler.
Ett virkemiddel som har vært trukket frem det siste året,
er investeringsbeskyttelsesavtaler. Dette ble kommentert
av departementet i et brev til Stortinget datert 24. mai i år.
Dette er altså avtaler som beskytter norske investeringer i
utlandet og utenlandske investeringer i Norge, og omfat­
ter bestemmelser om likebehandling, kapitalbevegelser,
rett til erstatning ved ekspropriasjon og adgang til tviste­
løsning. Norge har altså ikke inngått nye investerings­
beskyttelsesavtaler siden midt på 1990­tallet, bortsett fra
med Singapore, men i de siste årene er det blitt mer vanlig
å inkludere bestemmelser om nettopp slik investerings­
beskyttelse i handelsavtaler. Det gjøres i stor grad av an­
dre, også mellom industrialiserte land. Årsaken til at dette
har gått ut av de norske avtalene, er vel så vidt vi i dag
skjønner, først og fremst gjensidighetsvirkningene internt
i Norge, som har vært ansett som problematiske når det
gjelder å inngå slike nye avtaler. De to hovedspørsmålene
som er reist, er forholdet til Grunnloven og forholdet til
myndighetenes reguleringsadgang.
Våre EFTA­partnere, Sveits, Island og Liechtenstein,
ønsker å inngå slike investeringsbeskyttelsesavtaler i til­
knytning til sine frihandelsavtaler gjennom EFTA, og det
setter oss i en litt vanskelig situasjon. Det ble sagt i brevet
fra departementet i mai at de tar sikte på at statssekretær­
utvalgets arbeid om dette skal fremlegges for Regjeringen
i høst. Jeg tok opp dette i et brev til departementet den
1. november, med svar den 8. november, hvor det ble vist
til at man arbeider aktivt med saken og vil komme frem
med en mal for norske posisjoner snarest mulig.
Jeg vil spørre om det kan forventes snart. Jeg tror det
er vesentlig for at våre avtaler skal bli likeverdige med
våre konkurrenters. Handelsfremme innen utenrikspoli­
tikken må være helt vesentlig, så vi forventer det snarlig.
Og så til slutt, når det gjelder hva vi gjør for å få u­lan­
denes konkurransevilkår bedre: Kan vi forvente at Regje­
ringen vil følge opp Høyres forslag fra budsjettdebatten,
om å utvide tollfritaket for varer fra hele u­landsgruppen,
ikke bare MUL­landene? Og kan vi forvente ytterligere
tiltak når det gjelder å hjelpe dem til bedre kompetanse og
kvalitet på sin eksport?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [12:02:08]:
Jeg slutter meg til representanten Vallersnes' understre­
king av betydningen av å sikre Norge mest mulig like vil­
kår som de våre konkurrenter har.
Representanten gav en presis oppsummering av arbei­
det vårt når det gjelder investeringsavtaler. Det er riktig
det han der sier, at dette har stått stille i mange år fra norsk
side. Vi har arbeidet ganske grundig med dette for å finne
løsninger på noen av de formelle og rettslige spørsmål
som er knyttet til det. Jeg kan opplyse om at vi på nyåret
regner med å ha et opplegg klart for dette gjennom det ar­
beidet vi har gjort, og vi håper at vi da kan få et klarsignal
til å gå videre sammen med våre EFTA­partnere.
Når det gjelder utviklingslandenes situasjon og det re­
presentanten Vallersnes nevner, viser jeg til mitt innlegg --
at vi vil legge avgjørende vekt på at dette finner sin løs­
ning i de pågående forhandlingene, hvis og når de skulle
komme opp å stå igjen. Jeg viser også til det arbeidet som
vi gjør ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt for å få en
kartlegging av de preferanseordningene som finnes, med
sikte på å kunne gi økt handelsadgang på bakgrunn av det
materialet.
Olav Akselsen (A) [12:03:50]: Eg har inntrykk av at
i enkelte miljø, også her til lands, rår den haldninga at det
var greitt at det gjekk som det gjekk med WTO­forhand­
lingane, og at det ikkje hastar med å ta desse opp igjen.
Eg er svært ueinig i ei slik haldning. Det er negativt
både for Noreg og for verda at det ikkje var mogleg å få
til ein ny WTO­avtale. Noreg har ein av dei opnaste øko­
nomiane i verda. Ein svært stor del av det me produserer
her i landet, blir eksportert, og ein svært stor del av det me
brukar her til lands, blir importert frå utlandet. For Noreg
vil det vera ein klar fordel med avklarte køyrereglar og
mekanismar for å hindra brot på desse køyrereglane.
Sjølv om ein avtale vil føra til store utfordringar for delar
av Noreg og norske bransjar, særleg for landbruket og
landbruksrelatert aktivitet, er det ingen tvil om at det òg
for Noreg vil vera ein stor fordel å få på plass ein WTO­
avtale.
Noreg er knytt til EU, som er vår viktigaste marknad,
gjennom EØS­avtalen. Det gjev ei god avklaring på man­
ge område, men det finst òg unntak, og eit av desse unn­
taka er fisk. Der har me opplevd ein svært ustabil situa­
sjon gjennom mange år. Òg når det gjeld USA, har me
opplevd at det har vore handelspolitiske hindringar i ve­
gen. Frå å vera ein stor og veksande marknad for norsk
laks, blei i realiteten USA som marknad stengd.
Eit meir avklart WTO­regelverk vil styrkja norsk ek­
sportindustri, og det vil òg gjera det lettare for norske
myndigheiter i samtale med andre land at ein har eit av­
klart regelverk med tvisteløysingssystem i ryggen.
Det er òg klart at ein WTO­avtale vil vera ein stor for­
del for dei fleste u­land. Dagens system, med store han­
delshindringar, bidreg effektivt til å stengja ute mange u­
land frå verdsmarknaden. Det er nødvendig å få til handel
for å få til utvikling, og u­landa er derfor dei største tapa­
rane når det gjeld samanbrotet i forhandlingane. Derfor er
det dårleg nytt når utanriksministeren antydar at det kan
ta fleire år før forhandlingane blir tekne opp att. Den siste
runden i WTO blei kalla utviklingsrunden fordi ein skulle
ta særlege omsyn til u­landa sine behov. Sjølv om ein ik­
kje lykkast i å koma fram til ein endeleg avtale, var det
store framsteg under forhandlingane. Ein blei einig om å
få til meir rettferdig handel, bl.a. ved å fjerna eksportsub­

19. des. -- Interpellasjon fra repr. Vallersnes om mulighetene for en WTO­avtale
og konsekvensene av de parallelle EU­frihandelsavtalene for Norge mv.
1617
2006
sidiane og innføra fordelar for dei fattigaste landa. Det
som er viktig no, er at desse framforhandla delane av av­
talen ikkje går tapt. Eg vil derfor spørja utanriksministe­
ren: Vil ei eventuell gjenopptaking av forhandlingane
byggja på det som allereie er inngått i dei forhandlingane
som ligg der? Vil ein prøva å utvikla desse vidare? Eller
er det slik at ein må gå tilbake til start?
Eg har òg eit spørsmål om det er slik at ein må ha full
einigheit på alle punkt, eller om ein kan sjå for seg ei mog­
legheit der ein kan trekkja ut enkeltelement og så prøva å
gjennomføra det, f.eks. når det gjeld eksportstøtte. Finst
det ei moglegheit for å fjerna eksportstøtteordningane,
sjølv om ein ikkje har ein totalt ferdig, framforhandla av­
tale? Det same gjeld særlege fordelar for dei fattigaste
landa. Det viktigaste no er iallfall å få prosessane i gang
igjen, og kanskje kunne ei slik tilnærming vera med og
påverka det.
I fråværet av framforhandla avtalar er det no ein pro­
sess der det er mange alternativ, som bilaterale frihandels­
avtalar. Desse prosessane går føre seg for fullt, og det er
viktig at dette ikkje er med på å undergrava WTO­proses­
sane. Me ser at desse avtalane faktisk kan vera med og bi­
dra til det motsette, nemleg til nye handelshindringar. Det
er òg slik at i desse forhandlingane som no går føre seg,
vil det vera nokre land som ikkje får tilgang. I ein god del
av forhandlingane vil det òg vera veldig ujamne partar
som forhandlar, slik at ein kan få ein svak part som der­
med må inngå dårlege avtalar for i det heile å få mogleg­
heit til marknader for sine produkt.
Morten Høglund (FrP) [12:09:10]: Jeg vil først få
lov til å takke interpellanten for at han tar opp en særdeles
viktig problemstilling, som han også belyste veldig godt i
sitt innlegg.
Til utenrikskomiteens leders innlegg vil jeg si at jeg
fullt ut støtter beskrivelsen av viktigheten av en WTO­av­
tale. Jeg er enig med ham i at det å få på plass et multila­
teralt avtalesett er avgjørende og prioritet nr. 1, derom må
det ikke herske noen tvil. Men jeg tror likevel vi skal tørre
-- nesten uavhengig av hvordan utviklingen blir i forhold
til WTO -- å være offensiv med hensyn til frihandelsavta­
ler. Jeg føler for så vidt at Regjeringen er i ferd med å være
det, men vi må ha det nødvendige, politiske trykk. Jeg
skal ikke dvele veldig mye ved dette, men jeg har vel ikke
alltid -- og det gjelder ikke spesielt denne regjeringen --
følt at det har vært nok politisk støtte og nok støtte fra de
miljøer som må jobbe aktivt med disse prosessene for fri­
handelsavtalene -- altså, det multilaterale og WTO har
vært det overordnede. Frihandelsavtalene har vært noe på
siden, noe underordnet og noe mindre viktig. Jeg håper at
frihandelsavtalene blir løftet opp, at man setter til side til­
strekkelig kapasitet -- både i våre relevante departementer
og i EFTA­sekretariatet -- til å fremforhandle avtaler i den
grad det er politisk mulig. Vi vet at dette varierer nesten
fra måned til måned; nye åpninger kommer, og nye dører
lukkes.
Parallellitet med EU har vært poengtert. Det har vært
nærmest en kjøreregel fra EFTAs side fra dag én, og det
var vel noe av grunnlaget for at man startet med disse fri­
handelsavtalene. Utenrikskomiteen har i enstemmige inn­
stillinger i tilknytning til noen avtaler sagt at man er villig
til å gå litt lenger. Vi har også sett at EFTA faktisk har
gjort det. Man har ikke nødvendigvis hengt seg opp i hvor
EU har gått først, men man har vært villig til å bryte nytt
terreng og se på nye muligheter. Kanskje kan EFTA, som
en noe mindre aktør enn EU, ha andre muligheter og se
andre åpninger enn det en tung aktør som EU kan. Vi skal
utnytte det potensialet der det er mulig.
Vi ser det ikke minst når det gjelder den asymmetriske
avtalen som nå ble godkjent her i Stortinget, med SACU­
statene. Utenriksministeren beskrev dette veldig godt. Det
gir større innrømmelser til utviklingslandene enn det gjør
til EFTA­landene. Det har et positivt utviklingsfremmen­
de element og kan være en mal for fremtidige avtaler med
den type land.
Jeg skal ikke bruke tid i dette innlegget på å beskrive
synet på hvordan Norge bør vekte de defensive og offen­
sive interessene. Fremskrittspartiet har gjort det i andre
sammenhenger. Jeg vil bare understreke at vi selvfølgelig
ikke har endret oppfatning i så måte, og vi mener at det
gjelder like mye i WTO som i en frihandelsavtalesam­
menheng.
Mitt hovedbudskap er at vi gir tilstrekkelig og nok
tyngde til finansavtaleforhandlingene, og at vi kjører det
frem, nesten uavhengig av hvordan det går med WTO.
Det ene ekskluderer ikke det andre.
Børge Brende (H) [12:13:22]: Det er synd at vi på
Stortingets siste dag i år ikke kan markere at vi har en vel­
lykket Doha­avtale i havn. Det er synd for Norge, som
også utenrikskomiteens leder understreket i sitt innlegg --
jeg kan slutte meg til det -- og det er synd for verden. Det
er trist for bomullsbønder i Afrika, og det er trist for fatti­
ge jordarbeidere i Brasil. Vi vet at en forutsetning for å
kunne nå FNs tusenårsmål om å halvere antall fattige in­
nen 2015, er at den fattige del av verden også får vekst og
muligheter til å eksportere. Derfor er det også for mange
fattige land viktig med markedsadgang, og derfor skulle
Doha­runden være en runde som la stor vekt på utvik­
lingsperspektivet.
For Norge er det trist, for, som et lite land med 4,6 mill.
mennesker, vil vi alltid være avhengig av et multilateralt,
sterkt og forutsigbart regelverk. Norge kan uansett ikke
som et lite land regne med å kunne konkurrere med de al­
ler største blokkene -- vi står også utenfor EU -- når det
gjelder å skaffe oss et regelverk som er så godt for Norge
som det vi kan få gjennom et forutsigbart regelverk i
WTO. Hvis man nå får en ny runde som blir vellykket, er
det selvsagt også fordeler og ulemper for Norge. Men
summen av en slik runde vil alltid ha færre ulemper enn
den situasjonen som vi nå ser, hvor også Norge må priori­
tere det bilaterale.
Norge har en åpen økonomi. Vi tok veldig mange be­
lastninger allerede på 1970­tallet når det gjelder å åpne
vår økonomi. Vi står ikke, slik som EU gjør nå, overfor
store trusler når det gjelder tekstileksport, klær og sko. Vi
åpnet våre markeder. Det førte til ganske tøffe omstillin­
ger i Norge på 1970­tallet, men nå har vi gleden av at vi

2006
1618 19. des. -- Interpellasjon fra repr. Vallersnes om mulighetene for en WTO­avtale
og konsekvensene av de parallelle EU­frihandelsavtalene for Norge mv.
kan importere rimelig, og vi kan også eksportere alumini­
um, ferrosilisium, solcellepaneler og lignende til disse
viktige markedene. Dette er en vinn­vinn­situasjon både
for mellominntektsland, fattige land og for et rikt land
som Norge.
Når man først har havnet i den situasjonen at man er i
ferd med å få en forsinket ny prosess knyttet til det multi­
laterale regelverket, er jeg selvsagt også enig med inter­
pellanten -- det kom vel kanskje ikke som noen bombe --
og de talerne som har talt etterpå, i at da må også Norge
ivareta sine nasjonale interesser. Det gjør vi gjennom
EFTA­samarbeidet. EFTA er faktisk verdens niende størs­
te økonomi, hvis en slår sammen BNP i disse landene, så
man utgjør også en forhandlingsblokk som kan få gjen­
nomslag.
Da synes jeg det er viktig at vi nå viderefører et arbeid
med at Norge også opptrer som en pådriver for å ivareta
ikke minst fiskerinæringens interesser gjennom de nye
frihandelsavtalene. Vi har fått Sør­Korea på plass, vi har
fått SACU­landene på plass, og det er muligheter for en
bilateral avtale med Kina, sammen med Island, og vi har
også muligheter vis­à­vis Japan. Jeg har også hørt gode
nyheter knyttet til India. Det kunne være interessant å
høre om utenriksministeren fikk noen tilbakemeldinger
om muligheten for en EFTA­avtale eller en bilateral fri­
handelsavtale mellom Norge og India under sitt besøk der.
Så kommer vi til dette med de bilaterale investerings­
beskyttelsesavtalene, BITS. Dette har vært en meget
vanskelig sak også i EFTA­sammenheng. Både Sveits og
Island holder det mot Norge at vi ikke greier å få avklart
vårt synspunkt og vårt forhold til Grunnloven på dette
punkt. Det har medført at f.eks. våre naboland i Norden
har inngått flere investeringsbeskyttelsesavtaler. Og når vi
nå ser denne fusjonen som det ligger an til mellom olje­
og gassvirksomheten i Hydro og Statoil, og statsministe­
rens begeistring over dette i går, innebærer jo det at vi må
investere i mange land også i den tredje verden. Da tren­
ger man forutsigbarhet for sine investeringer, ellers kan
man bli ekspropriert, og man har ikke den nødvendige
sikkerhet. Det jeg kunne tenke meg, er at utenriksministe­
ren sier noe sterkere normativt om behovet for den type
investeringsbeskyttelsesavtaler for norsk næringsliv når
vi nå i større grad også må gå ut for å sikre våre interesser,
slik andre land har gjort, og også for å få flere EFTA­av­
taler i boks, slik at vi får bedret samarbeidet vårt med de
andre EFTA­landene.
Ågot Valle (SV) [12:18:59]: Alle som er opptatt av
multilaterale løsninger, må arbeide for at det i verden fin­
nes regler for verdenshandelen -- det er helt klart. Det er,
som mange har vært inne på, særlig viktig for et lite land
som Norge, men det er også viktig for utviklingslandene.
Men det må være regler som virkelig er egnet til å løfte
fattige land og fattige folk ut av fattigdommen.
Norge har en regjering med en plattform der en har for­
pliktet seg til både å ta hensyn til offensive norske interes­
ser og til interessene til utviklingsland. Det står klart i So­
ria Moria­erklæringa at i WTO­forhandlingene skal Re­
gjeringa arbeide for å fremme norske interesser, men sam­
tidig opptre som en støttespiller for land som fremmer
interessene til den fattige delen av verdens befolkning.
Det er også klart at i WTO­forhandlingene skal vi ikke ta
fra fattige land styringsrett og virkemidler som har vært
viktige for å utvikle vårt eget samfunn til et velferdssam­
funn.
Det var nok mange grunner til suspensjonen i sommer.
Delvis var det nok et svarteperspill mellom EU og USA,
spesielt på det som går på eksportsubsidiene, men det er
også slik at u­landene er bedre organisert, for de har for­
skjellige interesser, og de artikulerer klarere krav om po­
litisk handlingsrom.
En indisk politiker sa på et parlamentarikermøte om
WTO som jeg var på i Genève for et par uker siden, at en
forhandler ikke vekk levebrødet til de fattigste.
Jeg er enig med utenriksministeren og flere andre her
som har sagt at noe av det viktigste man oppnådde på
Hongkong­møtet, var nettopp en avtale, en enighet, om å
avvikle eksportsubsidiene. Det er viktig at dette arbeidet
fortsetter, og at det blir satt ut i livet gjennom en WTO­av­
tale. Men like viktig er det at når, forhåpentligvis, for­
handlingene gradvis tas opp igjen, må det føre til en reell
utviklingsrunde, som Doha­runden var ment å være.
Det er jo ikke slik at bare de fattige landene får adgang
til de rike landenes markeder, så løftes de automatisk opp
av fattigdommen. Det kan bare skje dersom vi får til reg­
ler som gir større fordeler til de fattigste. Et asymmetrisk
bytteforhold krever asymmetriske regler for at byttet skal
virke utjevnende.
Jeg synes det er viktig å ta lærdom av den norske his­
torien. Norges økonomiske historie forteller noe om hvor­
dan vi sikret vekstvilkår for næring etter næring ved å
skjerme bestemte næringer mot altfor brutal utenlandsk
konkurranse den tida de trengte det mest, og for å sikre at
ressurser, teknologi og kompetanse ble igjen i Norge for å
bygge landet. Ingen industriland har utviklet seg uten en
slik skjerming.
Det er viktig at utviklingspolitikken og handelspolitik­
ken vår henger sammen, og at faglig bistand gis til næ­
ringsutvikling rettet mot produktiv sektor for å øke lande­
nes bearbeidingsgrad og bearbeidingskapasitet. Men det
er også viktig å sikre landene politisk handlingsrom og gi
dem bistand i tøffe forhandlinger, f.eks. i de forhandlinge­
ne som nå foregår mellom EU og ACP­landene om
«Economic Partnership Agreement».
Jeg vil i den sammenheng trekke fram den avtalen
som også flere har omtalt, nemlig avtalen som EFTA
hadde med de afrikanske SACU­landene. Det er en
asymmetrisk avtale som gir landene spesielle beskyttel­
sesmekanismer og fleksibilitet, særlig når det gjelder
jordbruks­ og industrivarer, og som utvikler nye indus­
trier og styrket markedsadgang til EFTA­landene. Den
gir landene rett til å treffe visse handelstiltak dersom det
oppstår problemer med handelsliberalisering. Dette er
viktig både fordi landene kan bruke denne avtalen for
alt den er verdt i forhandlinger med EU, og fordi Regje­
ringa har tolket WTO­regelverket slik at det gir rom for
asymmetriske avtaler i regionale og bilaterale frihan­
delsavtaler.

19. des. -- Interpellasjon fra repr. Vallersnes om mulighetene for en WTO­avtale
og konsekvensene av de parallelle EU­frihandelsavtalene for Norge mv.
1619
2006
Flere har omtalt behovet for frihandelsavtaler. Jeg tror
det er viktig at også Stortinget deltar i debatter rundt pre­
missene for disse frihandelsavtalene, slik at en kan ivareta
norske interesser, og slik at det kan føre til utvikling i de
landene som trenger utvikling.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [12:24:40]: Først vil jeg
takke for den grundige orienteringen fra utenriksministe­
ren. Jeg vil deretter understreke at for Senterpartiet er det
viktig at forhandlingene gjenopptas og fører til bedre og
mer balanserte handelsregler for utviklingslandene enn
dem vi har i WTO i dag, i det eksisterende regelverket.
Regjeringserklæringen fra Soria Moria slo fast at den­
ne regjeringen vil bidra til at utvikingslandene kan gjøre
seg nytte av samme virkemidler som vi kjenner fra vår
egen historie -- virkemidler som sikret oss velferdsstaten,
industrialiseringen og bidrog til å plassere Norge blant in­
dustrinasjonene. Det er med stor tilfredshet jeg ser at en
samlet utenrikskomite og Stortinget har lagt vekt på at det
er viktig også for Norges næringslivssatsing i utviklings­
land å ha fokus på produksjon, sysselsetting og egne mar­
keder. Det er et utgangspunkt som de fleste land har hatt
før de ble store eksportører av varer som holdt prisen i det
internasjonale markedet -- bearbeidede varer.
Utenriksministeren siterte nobelprisvinneren, Moham­
med Yunus, som så globaliseringen som en hundrefelts
motorvei der rickshaw­ene i Bangladesh må gi tapt hvis
de ikke får spesielle forhold som kan sikre dem rom. I
Christian Aid i England bruker de et tilsvarende bilde un­
der kirkekaffen når de vil sette fokus på verdenshandelen,
både WTO og frihandelsavtalene mellom EU og de tidli­
gere koloniene, ACP­landene. Det lyder omtrent slik:
Dere skal lage nye trafikkregler. Målet er for det første å
få mest mulig transport over på privatbiler, og for det and­
re at bilene skal kjøre fortest mulig og ikke utgjøre hindre
for hverandre og farten.
Jeg har latt meg fortelle at når kirkelyden i England
kommer til spørsmålet om det er fartshindrende å stoppe
opp for trafikkskadde, og kommer til at det er det, så blir
det gjerne opprør mot spørsmålet som blir stilt. Det kan
jeg i grunnen godt forstå.
Jeg er glad for at denne regjeringen støtter utviklings­
landene i at de må ha anledning til å benytte politiske vir­
kemidler som også Norge har gjort seg nytte av. Jeg vil be
utenriksministeren utdype på hvilken måte Regjeringen
jobber for å sikre slike rettigheter, med fokus på sysselset­
ting og produksjonskapasitet, og som vil gi anledning til
å stoppe opp for trafikkskadde, både for å gi hjelp og for
at de kan finne sin egen vei til et verdig liv.
Som jeg nevnte innledningsvis, er det viktig at even­
tuelt nye forhandlinger bidrar til et bedre og mer balan­
sert regelverk til beste for fordelingen i verden. Men i
påvente av dette er det viktig å bruke det eksisterende re­
gelverket. Senterpartiet er godt fornøyd med at Regje­
ringen har høyt fokus på tvisteløsninger mot EUs bruk
av antidumping når det gjelder norsk oppdrettsfisk. Det­
te er en helt ubegrunnet handelshindring som vi må ut­
fordre. Senterpartiet er meget fornøyd med at et samlet
storting valgte å legge spesiell vekt på antidumpingsre­
gelverket, og at Regjeringen skulle gi prioritet til disse
forhandlingene og Russlands medlemskap i WTO for å
sikre forutsigbare rammevilkår for norsk eksport av opp­
drettsfisk.
Til slutt: Jeg er opptatt av hvordan Norge opptrer når vi
bidrar til «spagettibollen» av frihandelsavtaler. Stortinget
ratifiserte i høst en frihandelsavtale med SACU, stater i
det sørlige Afrika. Regjeringen kalte denne avtalen en
asymmetrisk avtale mellom utviklingsland og EFTA. Jeg
vil hevde at dette er en avtale som har gitt disse landene
mer enn det de antakelig kommer til å få i WTO.
Det er av stor viktighet at Norge og EFTA anerkjenner
at WTO gir anledning til slike asymmetriske avtaler. Meg
bekjent har EU hevdet det motsatte og stiller tøffe og uri­
melige krav til ACP­landene med den begrunnelse at
WTO ikke gir slike muligheter.
Ser utenriksministeren noen andre slike regionale av­
taler som har bidratt til mer hensynsfulle handelsregler
enn det som vi oftest hører om, og det som WTO forelø­
pig ser ut til å komme til?
Lars Sponheim (V) [12:30:18]: Det er grunn til å
undre seg over dagens sakskart når Stortinget valgte å leg­
ge en interpellasjonsdebatt som dette på den siste dagen
før juleferien, hvor vi vet at det sosiale presset for å holde
korte innlegg og ha en kort debatt er veldig stort. Men jeg
må allikevel si at når en ser at det er mulig å ha en såpass
reflektert og viktig debatt i årets siste stortingsmøte før
jul, synes jeg det er Stortinget verdig.
Jeg vil også gi uttrykk for at jeg er veldig glad for at det
mer enn det jeg har opplevd på mange år i denne sal, synes
å være bred enighet om at det er viktig at vi får på plass
en WTO­debatt. Jeg har ofte deltatt i WTO­debatter i den­
ne salen de siste årene, og det har vært til dels urimelige
angrep og et forsøk på å skåre lettvintheter der ute som
definitivt, om de ikke har gjort forhandlingene vanskeli­
gere for Norge, i hvert fall har vært en unødvendig stress­
faktor i vanskelige forhandlinger. I så måte er utenriksmi­
nisteren i en god situasjon. Han vet at han har Stortinget
bak seg -- og ikke minst opposisjonen i Stortinget bak seg
-- i ønsket om at Norge skal lykkes med å bidra så mye
som vi kan til å få på plass en WTO­avtale så fort som vi
kan.
Det er en debatt som har pågått, og som pågår, om
spørsmålet om den bilaterale veien til handelsordninger i
forhold til den multilaterale veien, WTO­avtale. Jeg tilhø­
rer nok dem som opp igjennom årene har ønsket at vi
skulle slippe å gå for langt på de bilaterale veiene gjen­
nom EFTA i påvente av og et ønske om å få på plass en
godt fungerende WTO­avtale. Litt forenklet sagt -- det er
jo mye bedre at alle biler i et trafikkmønster må forholde
seg til de samme trafikkreglene enn at to og to bilførere
skal avtale seg imellom hvordan de skal passere hveran­
dre, hvor fort de skal kjøre, osv. Det vil være mye enklere,
ikke minst for de svakeste trafikantene, som mange har
vært innom. Så selv om det er viktig -- ikke minst når and­
re setter opp tempoet når det gjelder bilaterale avtaler -- å
sørge for ikke å forsømme seg på det området, vil jeg
framholde at det viktigste vi kan gjøre, er å bidra til å lyk­

2006
1620 19. des. -- Interpellasjon fra repr. Vallersnes om mulighetene for en WTO­avtale
og konsekvensene av de parallelle EU­frihandelsavtalene for Norge mv.
kes i WTO­sammenheng, selv om bilaterale avtaler alltid
vil supplere et slikt multilateralt avtaleverk.
Hvis det skjer -- og vi kan håpe på det -- at denne våren
og vinteren tar forhandlingene reelt av i WTO igjen, må
det være vår oppgave å sørge for -- og jeg synes denne de­
batten kan ha bidratt til å sette en slik tone -- at det også
blir en debatt i Norge som handler om den utviklingsrun­
den som WTO­avtalen må bli, og at ikke alle lobbymilli­
onene fra landbruksorganisasjonene skal lykkes med å
gjøre dette til en innenlands norsk landbrukspolitisk de­
batt igjen. U­landene fortjener å få den oppmerksomhet
om hva en WTO­avtale kan bety for dem.
Jeg skal ikke bruke mye tid på å kvittere ut den land­
brukspolitiske siden ved dette annet enn å si det jeg har
gitt uttrykk for så mange ganger, og som jeg mener, og det
er at norsk landbrukspolitikk står overfor store forandrin­
ger i WTO­retning, helt uavhengig av om det blir en
WTO­avtale eller ikke. Det bygger på det enkle resonne­
ment at vi blir rikere, men matmarkedet i Norge vokser
ikke. Det betyr at skal matprodusenter følge med på inn­
tektsutviklingen, må det bli færre av dem. Men veldig
mange i norsk landbruk kan gjøre andre ting, nemlig å
produsere opplevelsesverdier og miljøverdier, og det er
det atskillig lettere å tilpasse en politikk til i WTO­sam­
meheng. Det er en vei man må gå uansett. Men landbruks­
politikken må endres. Det er nok der noen av utfordringe­
ne ligger, for det endrer på maktforholdet i det norske
samfunn og kanskje ikke så mye på selve landbruket.
Jeg er opptatt av, og vi var innom, MUL­land og toll­
fritaket. Jeg så i en notis i en av dagens aviser at det ikke
er særlig store tall på handelen fra MUL­land til Norge.
Heller har den stagnert. Det sier oss at det å ha nulltoll
ikke er tilstrekkelig for å få på plass gode handelsløsnin­
ger med de fattigste landene. Derfor er det viktig, som
utenriksministeren var innom, å ha oppmerksomhet på
handelsrelatert bistand. Jeg tror faktisk det kanskje kan
være et område hvor det kunne være ønskelig å tenke enda
mer nytt med hensyn til hvordan man kan få på plass en
varestrøm fra MUL­land til Norge. Det er erfaringer in­
nenfor f.eks. økologisk landbruk med å etablere såkalt
helkjedeavtaler, der statlige midler smører og får på plass
varestrømmer på noen områder. Det er en idé som en kun­
ne overføre til dette området. Jeg tror nøkkelen er å få på
plass noen varestrømmer som teller noe, og så vil hande­
len kunne generere ny handel.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Karin Yrvin (A) [12:35:34]: En av Norges framtidi­
ge utfordringer er hvordan vi skal klare å bevare velferds­
samfunnet samtidig som vi møter økt konkurranse. Dette
krever innsats langs flere dimensjoner. Vi må sørge for å
ha en konkurransedyktig industri gjennom en ansvarlig fi­
nanspolitikk, tilgang på arbeidskraft og satsing på forsk­
ning og infrastruktur. Vårt næringsliv må også ha mulig­
het til å handle med utlandet ved hjelp av internasjonale
avtaler, og det må ha hjelp til å åpne dører i nye voksende
markeder. Vi må gjøre det på et grunnlag som viser at glo­
balisering fortsatt har folkelig støtte.
Jeg var i Hongkong under en at de tøffe rundene i
Doha­forhandlingene, og jeg ble skuffet over resultatet,
trass i Norges og utenriksministerens konstruktive bidrag.
Det er vårt ansvar -- sammen med våre partnere i WTO --
å få til et suksessfullt resultat. Dette må være -- og er -- Re­
gjeringens førsteprioritet, og det er vi glad for. Vi er nødt
til å få lagt et bærekraftig fundament for arbeid, økono­
misk vekst og velferd. Hvis dette ikke blir en suksess, vil
kostnaden, særlig for de landene som ikke er så godt stilt
som vårt, være tragisk. Om vi lykkes, vil mulighetene
være enorme. Vi kan ikke gi opp arbeidet vårt for en friere
og en mer rettferdig handel.
Kinas integrasjon i verdensøkonomien kan stå som et
eksempel på globaliseringens muligheter og utfordringer.
Etter at landet ble medlem i WTO i 2001, har det hatt en
enorm vekst. Takket være denne utviklingen er millioner
av mennesker løftet ut av fattigdom, og det har også hatt
en positiv utvikling for verdensøkonomien som helhet.
Strømmen av billige varer fra Kina har bidratt vesentlig til
at vi har sett en betydelig vekst i verdensøkonomien -- og
med lav inflasjon -- de siste årene. Mange mennesker med
lav inntekt har fått økt realinntekten sin. Samtidig er det
ikke noen tvil om at land som Kina har store utfordringer,
og utenriksministeren har tidligere redegjort i Stortinget
for hvordan miljøutfordringene samt arbeidstakers rettig­
heter og bedrifters samfunnsansvar vil bli tillagt økende
vekt i våre kontakter med land som Kina. Denne vektleg­
gingen må følges opp av næringslivet.
At næringslivet tar samfunnsansvar vil være en sentral
faktor for om vi over tid klarer å lykkes i å utvikle et rett­
ferdig, humant og bærekraftig arbeids­ og næringsliv i
alle deler av verden. Det handler om å etablere et funda­
ment for menneskelig verdighet i forholdet mellom men­
nesket og kapitalen. Det er klar sammenheng mellom an­
svarlig bedriftsatferd og muligheten til å skape og få opp­
slutning om en globalisering som er til gode for alle.
Arbeidsvilkår som går på helse, miljø og sikkerhet løs,
skal ikke brukes som et konkurransefortrinn. Gode stan­
darder må heller ikke brukes proteksjonistisk som et in­
strument, men som et virkemiddel for å skape en platt­
form som gir grunnlag for en globalisering vi alle kan tje­
ne på. Samtidig går selvsagt debatten om hvor slike stan­
darder skal ligge, kontinuerlig. Jeg synes f.eks. det er
bedre at en kvinne i et utviklingsland har en jobb å gå til
med lavere standard enn i Norge enn at hun ikke har et ar­
beid. Vi vet fra Norge at veien til å få gode standarder er
lang, men gjennomførbar.
Like viktig som bedrifters samfunnsansvar og gode
standarder er et godt utbygd sikkerhetsnett. Jeg etterlyser
en debatt om hvordan også andre i andre land skal få det
samme sikkerhetsnett ved omstilling på grunn av globali­
sering som det vi har i vårt eget land.
Vi må også være sikre på hvordan vi skal møte konkur­
ransen fra lavkostland. Vi kan aldri konkurrere med lave
lønns­ og arbeidsvilkår, vi skal det heller ikke. Vi skal
konkurrere på de områdene hvor vi kan -- kvalitet, erfa­
ring, kunnskap og nyskaping. Derfor har man bl.a. bevil­

19. des. -- Interpellasjon fra repr. Vallersnes om mulighetene for en WTO­avtale
og konsekvensene av de parallelle EU­frihandelsavtalene for Norge mv.
1621
2006
get mer midler til næringsrettet forskning. Det satses på
utdanning. Det satses på en sterk offentlig sektor.
Samtidig som vi på denne måten blir mer handelspoli­
tisk konkurransedyktig, åpnes nye markeder, og det må vi
vite å utnytte. Våre økonomiske og handelspolitiske rela­
sjoner er i stadig dynamisk utvikling. Det arbeides mas­
sivt gjennom EFTA for å få til frihandelsavtaler med Ki­
na, India, Japan og Russland og med andre land i tilsva­
rende utvikling.
Jeg ser at opposisjonen er utålmodig når det gjelder
BITS. Det har de vært lenge, også da de satt i posisjon. Så
man må nesten også i så kompliserte saker gi en nytiltrådt
regjering minimum av tid til å løse slike vanskelige saker.
Jeg vil også forsvare SV og Senterpartiet, som fra ta­
lerstolen ble beskyldt for nå å gå nye veier i handelspoli­
tikken. De støttet også, så vidt jeg husker, Singapore­av­
talen.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:40:55]: Når nobel­
prisvinner Mohammad Yunus kritiserer Telenor for dob­
beltmoral, har han klart et poeng, men han var for høflig
til å peke på den norske staten.
Det er behov for en rolleavklaring mellom Norge som
eier, handelspartner og bistandsaktør. I forbindelse med
fredsprisutdelingen vakte Mohammad Yunus oppsikt ved
å kritisere partner Telenor for å ta ut fortjeneste på over
367 mill. kr fra Grameen Phone i fjor. Yunus mente at det­
te er penger som gjennom reinvesteringer lokalt kunne
kommet de fattigste til gode. Han mener også at Telenor
bryter en intensjonsavtale om å overlate eierandeler til de
fattige kvinnene, som er brukere av Grameen Bank. Vi­
sjonen er å omdanne selskapet til et forretningsforetak
bygd på sosialetiske prinsipper. Telenor står i dag i veien
for denne visjonen.
At Telenor har vært en uvurderlig del av Grameen Pho­
nes mikrokredittsuksess er det liten tvil om, heller ikke at
Telenor spiller en vesentlig rolle i oppbygginga av tele­
kommunikasjonssektoren i Bangladesh. Men når Norge
gjennom Telenor både driver bistand og forretning kom­
mer vi uvegerlig opp i et troverdighetsproblem.
Både Norad og Norfund har bidratt med midler for å
bygge opp infrastruktur innenfor telekommunikasjon i
Bangladesh, og Telenor har stått for selve utbygginga.
Grameen Bank hadde alle kundene og tilliten i en enorm
kundebase som bare kommer til å vokse. For meg ser det
ut som om Norge har sviktet sitt bistandsansvar. Det er
ikke bare næringsutvikling i sør vi skal drive med, men vi
skal støtte en nasjonsbygging.
I Soria Moria­erklæringa sier denne regjeringa:
«Regjeringen vil legge til grunn at WTO­avtalever­
ket ikke må ta fra fattige land styringsrett og virkemid­
ler som har vært viktige for å utvikle vårt eget samfunn
til et velferdssamfunn.»
Vi vet hvordan vi skal få dette til. Men hvor er sporene
av dette i bistandspolitikken, på telesektoren i Bangladesh
eller i Thailand eller i andre land der Telenor opererer?
Gjennom GATS­avtalen i WTO stilte Norge ved regje­
ringa Bondevik krav om liberalisering av teletjenester for
bl.a. å muliggjøre større eierandeler for Telenor. Den rød­
grønne regjeringa trakk dette liberaliseringskravet av
prinsipielle grunner. Det var rett, og det var flott.
Sist uke fikk vi vite at WTO­forhandlingene om innen­
landsreguleringer i GATS hadde startet opp på nytt. «Nå
skal WTO tukte politikerne» stod det i en kronikk av Dag
Endal fra FORUT i Dagbladet. På seminar i Utenriksde­
partementet forstår jeg at det er stor uklarhet og uenighet
om hva WTO skal regulere på området.
Norge har trukket tilbake liberaliseringskravet til Ban­
gladesh, men liknende krav er opprettholdt i flere andre
land, som f.eks. Thailand og Malaysia. Telekommunika­
sjon regnes fremdeles som en offensiv norsk interesse.
Samtidig satser Norad fremdeles tungt i denne sektoren.
Samtidig lurer jeg på hvordan det skal gå på energisekto­
ren når Norge nå skal satse stort med bistandsmidler her.
Skal vi bistå med regler for kompetanseoverføring, stren­
ge konsesjonsregler og hjemfall, eller får vi en ny Tele­
nor­sak der det vi lærer bort, er den råe kapitalismens
sannheter. Skal oljen i Afrika og Latin­Amerika bidra til
utvikling i regionene, eller skal vi ta fortjenesten sjøl?
Jeg merket meg nobelprisvinnerens foredrag. Jeg har
lyst til å sitere to avsnitt derfra, som jeg tror vi også har
godt av å høre her hjemme:
«Kapitalismen fokuserer på det frie markedet. Det
hevdes at jo friere markedet er, desto bedre vil kapita­
lismen gi svar på spørsmålene om hva, hvordan og for
hvem. Det hevdes også at individets søken etter per­
sonlig vinning vil gi et optimalt kollektivt resultat.
Jeg går inn for å styrke friheten i markedet. Men
samtidig er jeg veldig misfornøyd med de begrepsmes­
sige begrensningene som markedsaktørene pålegges.
Dette springer ut av ideen om at næringsdrivende er
endimensjonale mennesker, som bare har ett formål
med sin forretningsvirksomhet, nemlig profittmaksi­
mering. En slik fortolkning av kapitalismen isolerer de
næringsdrivende fra de politiske, emosjonelle, sosiale,
åndelige og miljømessige dimensjonene i livet. Dette
ble kanskje innført som en fornuftig forenkling, men
det fjernet det som er selve essensen i menneskenes
liv.»
Dette er noen viktige ord som vi bør ha med oss, og
som vi bør lytte til, for det var nettopp denne holdninga
som var med på å bygge opp Norge som et velferdssam­
funn.
Ved å kopiere den norske hjemfallsretten og anvende
den på telesektoren kan fredsprisvinnerens visjon om lo­
kalt eierskap oppfylles. Det er det som bør være norsk lin­
je når vi i framtida skal overføre vår kompetanse gjennom
norske delvis statseide selskaper og norske bistandsmid­
ler.
Til slutt: Regjeringas koherensutvalg settes ned i dag.
Jeg håper at utenriksministeren og utviklingsministeren
vil bidra til at WTO­forhandlingene i GATS ikke hindrer
den nasjonsbygging og demokratibygging som Regjerin­
ga har visjoner om å støtte via bistanden.
Finn Martin Vallersnes (H) [12:46:18]: Jeg vil tak­
ke alle deltakerne for gode bidrag til en debatt som jeg sy­
nes var viktig og god, og som vi vil måtte komme tilbake til

2006
1622 19. des. -- Endring i bevilgninger under Kultur­ og kirkedepartementets
budsjett for 2006
med jevne mellomrom. Jeg registrerer at det er en bred
enighet om at prioritet nr. 1 er å få på plass en WTO­avtale.
I mitt innlegg innledningsvis forsøkte jeg å illustrere
noen av de negative virkningene, ikke minst for små land
som vårt, man vil kunne få av et svekket WTO.
Uansett om vi konsentrerer oss om spillereglene i
WTO og forhandlingene der eller om frihandelsavtaler, er
det snakk om en del balanser som må oppnås. Det er på
den ene siden balansen mellom våre egne offensive og de­
fensive interesser. Det vil fortsatt være et tema som vi
uten tvil vil få anledning til å komme tilbake til flere gan­
ger. Men jeg føler meg ganske overbevist om det er et
ganske dynamisk tema, som vil endre seg over tid, fordi
norsk næringsliv og også tjenesteytende næringer er inne
i en periode hvor de i økende grad fanges opp av interna­
sjonaliseringen og globaliseringen, slik at våre egne be­
hov er i forandring. Det må vi fange opp.
Den andre balansen er selvfølgelig mellom våre norske
interesser og u­landenes interesser. Tidvis vil disse kom­
me i motstrid. Det må vi da løse. Jeg synes vi har hatt en
fruktbar tverrpolitisk debatt om hvordan vi ønsker å hånd­
tere dette.
Det er flere av oss som er opptatt av å stimulere til han­
delsfremmende tiltak for u­landene, bl.a. ved ytterligere
fjerning av tollbarrierer. Men det har også vært snakk om
å styrke u­landenes evne til å bygge opp sine lokale og re­
gionale markeder på veien mot sin globalisering. Stikkord
her er vel både kvalitet på det de leverer, og bygging av
kompetanse. På dette området imøteser jeg økt satsing og
også atskillig kreativitet for å komme videre.
Siden dette er det siste møtet før jul, og siden det er
mitt siste innlegg i dette året, vil jeg benytte anledningen
til å ønske presidenten og utenriksministeren en god jul.
Presidenten: Presidenten vil gjerne gjengjelde det
gode ønsket.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [12:49:06]:
Hadde det nå vært parlamentarisk korrekt å synge en jule­
sang, kunne jeg være fristet til å gjøre det, men jeg anser
at det er å gå litt over streken.
Jeg vil få takke interpellanten for å ha reist en debatt
som har gitt oss en veldig god diskusjon. Skulle vi komme
i gang igjen med WTO­forhandlingene på nyåret, føler
jeg, som det ble sagt her, at vi har en god støtte i det som
da kan komme av harde og krevende forhandlinger.
Jeg skal forsøke å svare ganske kort på noen av spørs­
målene.
Til representanten Akselsen: Kan man bevare det som
er oppnådd, og kan man gjøre noe bare på disse områdene
for de fattige? Kommissær Mandelson tok opp dette tidli­
gere i år. Det var interessant å merke seg at de fattigste
landene motsatte seg dette. De vil ha helheten. Hva som
skjer dersom dette helt klart skulle bryte sammen, slik at
de må vente flere år, holder jeg åpent. Da kan det hende at
man prøver å ta et grep for å sikre det som er oppnådd. Jeg
mener det ville være en tragedie om vi nå skulle få gjen­
opptakelse av eksportsubsidier, når vi ser 2013 som et
mulig mål for å avvikle dem.
Så tror jeg nok at det kan ligge noen nyanser mellom re­
presentanten Høglund og Regjeringen når det gjelder fri­
handelsavtaler og pådriverrollen der, men ikke mange. Vi
forsøker å kombinere dette på best mulig måte, søke de mu­
lighetene som kommer. Som representanten Brende sa, er
EFTA niende største aktør globalt, og det er vårt instrument.
Så er det jo slik som salen er klar over, at vi har en fordeling
her, slik at det er nærings­ og handelsministeren som har
EFTA­avtalene og utenriksministeren som har WTO.
Nå er representanten Brende godt vant med BITS­pro­
blemstillingen. Når han oppfordrer Regjeringen til å få
fortgang her, kan jeg bekrefte at vi gjør det vi kan for det.
Vi bygger jo på en god tradisjon med å være grundige i
denne saken. Det er ikke enkelt, for det rører ved en del
krevende spørsmål. Men jeg har som sagt ambisjon om å
komme i mål med dette på nyåret.
Vi har opprettet en arbeidsgruppe i India for å evaluere
mulighetene for en handelsavtale. Da jeg var der borte,
ble det enighet om å jobbe videre med det. Det håper jeg
vi får til på nyåret. Jeg er optimistisk i så henseende.
Når det gjelder nasjonale sikkerhetsklausuler, som re­
presentanten Samuelsen var innom, vil jeg si at WTO­av­
talen er full av det. Den er full av fleksibilitet. Det snakket
vi om allerede i Doha­runden for utviklingslandene. Så
man må påta seg mindre forpliktelser, ha lengre tid og
hele unntak.
Da er jeg over på det som representanten Lundteigen
var opptatt av, nemlig at man må ha regulering av kapita­
lismen. Noen vil kunne si at WTO er et forsøk på en hel­
hetlig regulering ved at man lager kjøreregler, lager ram­
mer. I fravær av en WTO­avtale har vi iallfall en form for
jungelens lov som ikke er særlig attraktiv.
Til representanten Sponheim vil jeg bare understreke
at det ikke er særlig økning fra MUL­landene. Det er jo et
uttrykk for at det å gå i null på toll og kvoter, ikke i seg
selv gir handel. Forslaget han hadde om å stimulere slik
handel, er av dem vi kan ta med oss og studere nærmere.
God jul!
Presidenten: Takk, likeså!
Debatten i sak nr. 5 er gjennomført.
S a k n r . 6
Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om endring
i bevilgninger under Kultur­ og kirkedepartementets bud­
sjett for 2006 (Innst. S. nr. 83 (2006­2007), jf. St.prp.
nr. 25 (2006­2007) unntatt kap. 310, 342 og 3342)
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 1645)
S a k n r . 7
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om endring i bevilgninger under Kultur­ og kirkede­
partementets budsjett for 2006 (Innst. S. nr. 71 (2006­
2007), jf. St.prp. nr. 25 (2006­2007), kap. 310, 342 og
3342)

19. des. -- Forslag fra repr. Skei Grande, Gjerde, Dørum og Ludvigsen
om ny finansieringsmodell for kulturbygg i Norge
1623
2006
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 1646)
S a k n r . 8
Forslag fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal på
vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt fra
Odelstingets møte 15. desember 2006 (jf. Innst. O. nr. 15):
«Stortinget ber Regjeringen om å innføre et forbud
mot visning av reklame i forbindelse med filmer for barn
fra 7 år og nedover.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 1646)
S a k n r . 9
Forslag fra stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal
på vegne av Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstin­
gets møte 15. desember 2006 (jf. Innst. O. nr. 15):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at Medietilsy­
net får hjemmel i forskrift til å kunne gripe inn og forby
visning av filmer som strider mot film­ og videogramlo­
vens § 13a eller straffelovens § 204 og § 382.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 1646)
S a k n r . 1 0
Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Gunn
Berit Gjerde, Odd Einar Dørum og Gunvald Ludvigsen
om ny finansieringsmodell for kulturbygg i Norge
(Innst. S. nr. 34 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:72
(2005­2006))
Presidenten: Etter ønske frå familie­ og kulturkomi­
teen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5
minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.
Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve anled­
ning til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer
av Regjeringa innanfor den fordelte taletida.
Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne
seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid
på inntil 3 minutt.
-- Det er vedteke.
Tove Karoline Knutsen (A) [12:55:17] (ordfører for
saken): Dokument nr. 8­forslaget fra Venstres stortingsre­
presentanter Skei Grande, Gjerde, Dørum og Ludvigsen
om en ny finansieringsmodell for kulturbygg i Norge er et
viktig innspill i kulturdebatten. Regjeringa Stoltenberg
sier da også i Soria Moria­erklæringa at man vil «forbedre
regelverk og støtteordninger for utbedring og bygging av
lokale kulturbygg».
Et annet moment som blir understreket i Soria Moria­
erklæringa, og som også har betydning i denne sammen­
hengen, er formuleringa om at man gjennom kulturpoli­
tikken vil bidra til å skape bedre møteplasser for majori­
tets­ og minoritetskulturer. Dette er ei viktig side ved Re­
gjeringas politikk for å skape gode kulturarenaer over
hele landet og forutsetter også oversiktlige og tilpassede
finansieringsordninger for de lokale og regionale kultur­
byggene.
Forslagsstillerne tar i sitt forslag til orde for at det må
betydelig økning til når det gjelder bevilgninger til nasjo­
nale, regionale og lokale kulturbygg. Det er ikke vanske­
lig å være enig i det, samtidig som det må understrekes at
disse, som andre store bevilgninger på kulturfeltet, må
fremmes i de ordinære årlige statsbudsjetter. Men det må
være lov å minne om at regjeringa Bondevik II i statsbud­
sjettet for 2006 hadde et historisk lavt forslag på kapitlet
for nasjonale kulturbygg, kun 4,3 mill. kr. Jeg må i den
forbindelse få si at det har vært en tøff oppgave å få denne
posten såpass opp fra dette nivået at vi nå kan begynne å
ta noen av de mange løftene som venter på dette området.
Det er av stor betydning at vi får en skikkelig satsing
på kulturbygg og kulturmøteplasser. Gode og tilpassede
arenaer er uhyre viktig for å få til det blomstrende kultur­
livet vi alle ønsker, og vi trenger gode kulturbygg både i
byer og i distriktene.
Tilskudd til bygging av ikke­statlige kulturarenaer be­
vilges i dag over flere poster. Blant annet gjelder dette
Kultur­ og kirkedepartementets budsjett, kap. 320 post 73,
norske kulturbygg, kap. 320 post 50, Norsk kulturfond og
tippemidlene, der overskuddet bevilges dels via desentra­
lisert ordning for kulturbygg og dels gjennom tilskudds­
ordninga for regionale møteplasser og formidlingsarenaer
for kultur.
I forbindelse med behandlinga av statsbudsjettet for
2006 uttalte flertallet i Stortingets familie­ og kulturkomi­
te, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet, at en ser fram til Regjeringas gjen­
nomgang av finansieringsordningene for lokale og regio­
nale kulturbygg. Vi er tilfreds med at dette arbeidet nå er
i gang, og at Regjeringa i budsjettproposisjonen for 2007
viser til at en vil foreta en grundig gjennomgang og be­
handling av ordningene i forbindelse med forvaltningsre­
formen. Blant annet er det framholdt fra Regjeringas side
at det kan være naturlig at de nye regionene får det totale
ansvaret for å prioritere og bevilge midler til regionale
kulturbygg. Det er også positivt at Regjeringa framholder
at det kan være formålstjenlig å vurdere om de statlige til­
skuddsordningene til kulturbygg delvis kan samordnes
med tilskuddsordningene for idrettsanlegg. Her imøte­
kommer man også forslaget om å vurdere om flerbruk og
fleksibilitet skal prioriteres i de statlige føringene for kul­
turbygg og kulturarenaer. Det er bra at det åpnes for at dis­
se momentene vurderes i det videre arbeidet.
En samstemmig familie­ og kulturkomite understreker
betydninga av å vie særlig oppmerksomhet til de lokale
kulturhusene som grendehus, forsamlingshus, speiderhus,
klubbhus og liknende bygg, som i hovedsak er eid av fri­
villige organisasjoner. Det vil være behov for å sikre at
slike bygg settes i forskriftsmessig stand, og at de kan
vedlikeholdes slik at de kommer vanlige brukere og frivil­
lige organisasjoner til nytte.

2006
1624 19. des. -- Forslag fra repr. Skei Grande, Gjerde, Dørum og Ludvigsen
om ny finansieringsmodell for kulturbygg i Norge
Det er positivt at Regjeringa har tatt til orde for at det
må utarbeides en overordnet finansieringsmodell som iva­
retar en rekke hensyn når det gjelder tilskuddsordningene
til kulturbygg og kulturelle møteplasser. Komiteen er til­
freds med at dette arbeidet er godt i gang, og legger til
grunn at Regjeringa på egnet måte vil komme tilbake til
Stortinget med saken. Komiteens flertall vil således tilrå
Stortinget å vedta at Dokument nr. 8:72 om en ny finan­
sieringsordning for kulturbygg, vedlegges protokollen.
Trine Skei Grande (V) [13:00:17]: Venstre fremmet
dette forslaget etter behandlingen av partiets stortings­
valgprogram. Mange av våre lokale kulturelt aktive med­
lemmer hadde sett med stor frustrasjon på den måten kul­
turbygg blir behandlet på i forhold til en del andre bygg.
Vi har i dag en ganske fin og ganske god finansierings­
ordning når det gjelder idrettsanlegg, mens man opplever
stor frustrasjon når det gjelder å holde kulturbygg ved li­
ke. Og her er det ikke bare snakk om kulturbygg med
glanset fasade som noen partier syns det er viktig å ned­
kjempe. Det er også snakk om de små samfunnshusene,
de små lokale samlingsplassene, som faktisk gir scene til
folk -- scene til dem som har lyst til å prøve seg som skue­
spiller for første gang, scene til dem som har lyst til å prø­
ve seg som musiker for første gang, scene til den første
mannekengoppvisningen eller den første diktopplesnin­
gen, og som er et viktig sosialt samlingssted på et hvilket
som helst sted. Ja, faktisk er det vel ganske mange som
har entret denne talerstolen som kanskje hadde sin debut
på akkurat en slik scene, en scene som ikke er glanset,
men som har en bakvegg som er håndmalt av en gammel
malermester som kanskje klarte å lage et motiv av en skog
eller noe sånt.
Disse er ofte blitt satt til side av det offentlige og de of­
fentlige finansieringssystemene. Disse kan se store fine
idrettsbygg vokse opp ved siden av seg samtidig som lo­
kallag i mange organisasjoner brekker ryggen på å holde
sine hus i hevd. Jeg hadde kanskje ventet at man hadde
hatt litt mer åpenhet for å se på ulike modeller for hva man
kan gjøre for å holde disse husene i hevd. Og det er ikke
bare snakk om de offentlige byggene. Det er like mye
snakk om dem som holdes i hevd av lokale ungdomslag,
frilynte ungdomslag og alle de frie organisasjonsbevegel­
sene som finnes utover landet vårt. Derfor hadde jeg også
håpet at man kanskje kunne bli enige om i hvert fall å star­
te en dugnad for å se på ulike modeller for hvordan dette
kunne gjøres -- å få til et sånt arbeid.
For Venstre er det tre punkt som har vært veldig vikti­
ge. Det første er å se på hvilke grep vi kan ta for å likestille
den kulturelle arenaen og idrettsarenaen mer, og kanskje
legge mer til rette for flerbruk og mer til rette for at også
kultur er en egen drivkraft i denne delen.
Det siste, som vi ser vi får liten støtte for hos kommu­
nen, handler om Venstres syn på hva kommunal eiendom
er. Kommunal eiendom er ikke noe som kommunebyrå­
krater eier, det er noe alle borgere i en kommune eier. Vi
har sett på mange modeller i mange land. Nederland har
en modell der ethvert hus som ikke blir brukt, kan brukes
av andre. Vi mener at det i hvert fall må gå an å si at et­
hvert kommunalt hus som ikke blir brukt, må kunne tas i
bruk av borgerne til kulturformål. Det syns vi hadde vært
et spennende press mot veldig mange kommuner som
syns det er mest finansielt riktig å la hus stå ubrukt -- når
man ser at mange kulturinstitusjoner ikke får mulighet til
å bruke dem. Vi kommer nok til å fremme det forslaget
også i en del andre sammenhenger.
Det jeg vil gjøre til slutt, er å fremme de to forslagene,
som det i hvert fall er noen partier som står bak, om å ut­
rede skattefradrag og utrede ny finansieringsmodell. Så
håper jeg at dette kanskje kan bli en dugnad mellom alle
partiene -- å se på mulighetene til å gjøre noen grep for å
bringe kulturen og idretten sammen, sånn at byggene kan­
skje kan brukes til felles beste, og at man ikke nødvendig­
vis skuler over grensa til hverandre, der den ene skal ha
glanset papir, mens den andre fortsatt skal ha den hånd­
malte bakveggen.
Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har
teke opp dei forslaga ho refererte til.
Statsråd Trond Giske [13:04:41]: Det er alltid gle­
delig for en kulturminister å høre et engasjement i Stortin­
get for det som foregår av lokal kulturaktivitet og ikke
minst det å sørge for gode bygg for denne lokale kulturak­
tiviteten.
Når det gjelder partiet som nettopp var representert på
talerstolen, kommer dette engasjementet kanskje litt sent,
for i forrige regjeringsperiode ble bevilgningsposten på
statsbudsjettet til regionale kulturbygg kuttet år for år og
til slutt redusert til det helt minimale. Bevilgningene til
nasjonale kulturbygg, som var på rundt 100 mill. kr over
mange år, var i det siste statsbudsjettet framlagt av forrige
regjering nede på under 5 mill. kr. Det hjelper lite med
gode Dokument nr. 8­forslag og gode ord hvis man ikke
følger opp med penger. Vi har nå økt potten til de nasjo­
nale kulturbyggene opp til et nivå på i hvert fall 50
mill. kr, men vi har ennå ikke klart å ta igjen alt det som
ble kuttet i forrige periode.
Når det gjelder de regionale kulturbyggene, har det jo
skjedd noe nytt, som også saksordføreren sa, siden dette
Dokument nr. 8­forslaget ble behandlet i komiteen, og det
er at Regjeringen har lagt fram en forvaltningsreform som
innebærer å gi dette ansvaret til regionene. Jeg må si som
kulturminister at det er flott å kunne sitte og se alle de
gode kulturprosjektene rundt omkring i Norge og fordele
penger til dem. Men akkurat på dette området tror jeg at
folk vet best hvor skoen trykker når de er i sitt eget nær­
miljø -- de kan selv vurdere hvilke kulturbygg som trengs
mest, de kan selv vurdere hvilke satser som skal gis til de
ulike prosjektene, hvilke muligheter som finnes for privat
finansiering, hvilke muligheter som finnes for annen type
spleiselag.
Jeg savner litt fra representanten fra Venstre hva slags
støtte vi eventuelt får for en sånn desentraliseringstanke­
gang. Vi har veldig mange sentrale ordninger på kultur­
området -- det er viktig å ha, for det er mange smale sjan­
gere -- men akkurat på dette området, hvor man faktisk
skal vurdere hvilke kulturbygg som skal bygges i lokal­

19. des. -- Forslag fra repr. Skei Grande, Gjerde, Dørum og Ludvigsen
om ny finansieringsmodell for kulturbygg i Norge
1625
2006
miljøet, må det være en ypperlig oppgave for regionene
selv å forvalte. Da kan de også få friheten til å bestemme
hvordan ordningene skal innrettes. Det er jo det vi invite­
rer til i forvaltningsreformen, og vi håper vi får tilslutning
til det når den skal behandles.
Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, får
ei taletid på inntil 3 minutt.
Trine Skei Grande (V) [13:07:36]: Det jeg har tenkt
å si nå, passet heller i en replikk.
Jeg syns kanskje det er på tide at statsråden viser litt re­
spekt for de forslagene som blir fremmet, og forholder seg
til dem. Man fremmer en god del forslag her som statsrå­
den velger ikke å forholde seg til i sine svar, men bruker
forslag fra andre regjeringer til å slå andre partier med.
Det kunne man nok gjerne ha gjort også med statsrådens
parti.
Jeg hadde ventet at statsråden hadde en holdning der
han kanskje hadde prøvd å få til en dialog for å komme i
mål med enkelte viktige reformer. Denne regjeringa har
lagt fram et forslag til regionalreform. Det får vi nå se hva
det blir igjen av. Det har vært så mange ulike signaler fra
denne regjeringa at jeg hadde ikke slått meg så hardt på
brystet. Det andre er at statsråden tydeligvis har lagt til
grunn en desentraliseringsreform i sitt statsbudsjett gjen­
nom en desentralisering av en god del støttetiltak som det
ikke er grunnlag for i den regionalreformen som forelig­
ger, som det ikke vil bli noe av, fordi man forholder seg til
for små enheter. Men det er tydelig at statsråden drømmer
om større enheter.
Men i den fylkeskommunale strukturen som vi har i
dag, har vi egentlig delegert veldig mye makt når det gjel­
der idrettsbygg. Det er veldig mye av de lokale priorite­
ringene for idrettsbygg som ligger hos fylkeskommunen,
men man er ikke villig til å diskutere det samme for kul­
turbygg. Sjøl om man egentlig har en statlig tilskuddsord­
ning, har man en stor grad av lokal prioritering og en stor
grad av lokal makt også i den statlige reformen.
Jeg hadde ønsket at statsråden kanskje var i stand til
å heve seg litt over sin gamle rolle som opposisjonspoli­
tiker og være statsråd som diskuterer saker som blir lagt
fram i Stortinget på bakgrunn av programbehandlinger i
andre partier. Det velger da statsråden ikke å gjøre, men
tar fram sin gamle argumentasjon. Det beklager jeg, det
syns jeg er dumt av statsråden å gjøre. Den måten å svare
på sånne forslag på, syns jeg ikke er riktig. Jeg syns vi
bør kunne komme i bedre dialog på sånne forslag fram­
over. Vi kommer nok til å fremme dem i andre sammen­
henger og kommer også til å se nøye på hva Arbeider­
partiet gjør i forhold til hva de sier de skal gjøre på dette
området.
Presidenten: Presidenten beklagar dersom represen­
tanten med sine antydningar om å få taletid meinte ein re­
plikk. I så fall er presidenten veldig raus i dag og gjev
høve til replikkar -- berre i denne runden -- på inntil 3 mi­
nutt.
Statsråd Trond Giske [13:10:41]: Jeg skal overho­
det ikke ta fra representanten Skei Grande gleden ved at
hennes parti er ute av den koalisjonsregjeringen som det
var i. Men det må være lov i en debatt hvor det blir frem­
met et forslag om -- og jeg siterer fra forslaget -- «En be­
tydelig økning i statlige bevilgninger til finansiering av
nasjonale, regionale og lokale kulturbygg», å påpeke at i
det statsbudsjettet som representanten Skei Grandes eget
parti la fram for ett år siden, var det en dramatisk reduk­
sjon i de statlige bevilgninger til finansiering av nasjona­
le, regionale og lokale kulturbygg. Jeg skjønner at det kan
oppleves som usedvanlig ubehagelig, men det må være
tillatt å påpeke det når det kommer et helt motsatt forslag
ett år etterpå.
Så fremmes det altså et forslag som lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede forslag til ny fi­
nansieringsmodell for lokale og regionale kulturbygg,
med sikte på å fremme en sak om dette.»
Den saken er fremmet. Den heter forvaltningsrefor­
men, eller regionsreformen. Man kan diskutere hvor store
disse regionene skal bli, men uansett størrelse sier Regje­
ringen at lokale og regionale kulturbygg skal regionene ta
seg av. Det skal ikke være en statsråd som sitter i Oslo og
bestemmer om det kulturbygget eller det kulturbygget
eller det kulturbygget skal få penger. Det skal man be­
stemme selv i regionene. Det trodde jeg måtte være en
fantastisk invitasjon til samarbeid med partiet Venstre, for
jeg trodde de var for større lokalt selvstyre og den type re­
former som flytter makt ned til der folk er.
Jeg savner egentlig fortsatt svar på det som Regjerin­
gen allerede har gitt i innspill til Stortinget på nøyaktig
dette punktet, nemlig at vi ønsker at disse midlene skal
fordeles lokalt. Det kan da med respekt å melde heller
ikke føles som veldig ubehagelig at man etterlyser et svar
på det spørsmålet.
Olemic Thommessen (H) [13:12:45]: Statsråden vi­
ser til at denne posten ble kuttet i forrige regjeringsperio­
de, men han velger selvfølgelig å nevne bare halve sann­
heten. Saken var at etter endringen i tippenøkkelen rant
det inn penger på dette området. Da Valgerd Svarstad
Haugland valgte å kutte på denne posten gjennom to eller
tre runder, var det fortsatt atskillig mer penger til formålet
enn det noen gang hadde vært før. Dette er en diskusjon vi
har hatt svært mange ganger og kommer tilbake til. Så jeg
velger å utfylle det bildet som statsråden her gir.
Det som kan være alvorlig, er at med det regimet som
det nå arbeides etter i forhold til spillemidler, vil antall
kroner gå ned igjen. Det ser jeg ikke bort fra også må ha
betydning for vår vilje til å fylle på igjen på -- hva skal jeg
si -- statsbudsjettandelen. For det er klart at vi kan ikke sit­
te med hendene i fanget og se på at pengene forsvinner.
Men det får vi anledning til å komme tilbake til.
Når det gjelder spørsmålet om punktet om utbygging
av kulturhus og forvaltningsreformen, synes jeg det er
ganske friskt av statsråden å forlange at vi skal ha noe svar
på hva vi mener om det. Her har Regjeringen levert noe
som man i beste fall må kalle en kladd, som jammen er
ganske åpen i alle ender. Hvorvidt man skal gå for den ene

Trykt 9/1 2007
2006
1626 19. des. -- Endringer av bevilgninger på statsbudsjettet 2006
under Barne­ og likestillingsdepartementet
eller den andre modellen, er det sannelig ikke så lett å vite
noe om. Det er jo også en del av denne kladden som viser
at fylkeskommunen er en tenkelig størrelse, altså bortimot
dagens fylkeskommune. Da må jeg nok returnere spørs­
målet: Hva tenker statsråden om det? Vil fylkeskommu­
nen f.eks. være stor nok til å håndtere spørsmål om regio­
nale kulturbygg? Også innenfor denne gruppen bygg er
det jo relativt store uttellinger vi snakker om. Og også in­
nenfor dagens ordning er det slik at fylkeskommunene i
betydelig grad foretar prioriteringer og legger føringer på
hvilke bygg som får midler.
Jeg vil ikke på noen måte hevde at den modellen vi
kom frem til sist, nødvendigvis er den perfekte. Det var
stor debatt om den modellen også regjeringspartiene
imellom, og det gikk ikke på at man egentlig var så veldig
uenige om det, men det gikk på at det var en ganske vans­
kelig sak. Det er ikke så enkelt å finne en god nøkkel som
gjør alle til lags i denne materien, fordi vi snakker om en
betydelig bredde i type prosjekter, mange forskjellige
slags typer hus, og det er store uttellinger vi snakker om.
Det faktum gjør at jeg synes at vi alle -- og der slutter jeg
meg til Skei Grande -- må ha et kritisk blikk på den ord­
ningen som er, være åpne for å måtte lete frem nye og bed­
re ordninger, og vi varsler også at dette er et område som
vi vil komme tilbake til.
Statsråd Trond Giske [13:16:00]: Bare for å svare
på det konkrete spørsmålet fra representanten Thommes­
sen: Ja, vi mener at dette skal delegeres til fylkene eller re­
gionene også om størrelsen blir omtrent som i dag, eller
om det blir mindre regioner enn det noen har forestilt seg.
Dette er et ansvar som fylkene, eller regionene, kan ta. De
har allerede i dag en del av disse midlene, og de bør ha
hele pakken på de regionale og lokale kulturmidlene fra
tippemidlene.
Så er det selvsagt riktig, som representanten sier, at det
var en økning i andelen fra tippemidlene til lokale kultur­
bygg, men det ble altså spesifikt sagt av stortingsflertallet
den gangen, og dette har vi jo hatt oppe mange ganger, at
det forutsatte at de statlige bevilgningene til samme for­
mål skulle opprettholdes. Når det gjelder de statlige be­
vilgningene, med det dramatiske kuttet i 2006­budsjettet
-- hvor man kuttet fra rundt 100 mill. kr til ca. 5 mill. kr,
altså 95 mill. kr -- så var det statlige kulturmidler uten en
krone fra tippemidlene, så det var en annen post igjen.
Som jeg var inne på i et tidligere innlegg: Det er flott at
man har kommet seg ut av en koalisjon og så mener at
man skal plusse på det man trakk fra, men det hadde vært
en fordel å plusse på da man faktisk satt med makten. Det
er det vi gjør.
Jeg skal ikke forlange et svar på forvaltningsreform­
spørsmålene her og nå, men bare understreke at vi da
egentlig har svart på oppgaven, forslag nr. 2. Vi gjør
noen endringer, som vi varslet i budsjettet, vi setter en
grense på 1/3 når det gjelder finansiering i de lokale
prosjektene, men de store systemendringene ser vi liten
hensikt i å ta nå, i og med at vi står foran en forvalt­
ningsreform som vil innebære at disse midlene blir for­
delt lokalt. Jeg tror imidlertid at vi til sjuende og sist er
enige om målet, at vi skal legge til rette for god bygge­
virksomhet og kulturbyggaktivitet i lokalmiljøene, men
at vi også bør se hva lokalmiljøene selv kan bestemme
over.
Så er det kanskje mulig helt på tampen å ønske komi­
teen en god jul og takke for samarbeidet i år.
Olemic Thommessen (H) [13:18:21]: Nå tror jeg
ikke at representanten Skei Grande måtte komme seg ut
av noen regjeringskonstellasjon for å trives i forhold til å
jobbe med kulturpolitikk. Det er et område som vi har hatt
et godt forhold rundt, og det har vi fortsatt. Det som er al­
vorlig med det statsråden her sier, er at han kobler en end­
ring av denne ordningen til spørsmålet om forvaltningsre­
formen. Det betyr at hele saken sendes ut i intet og inn i
evigheten, for forvaltningsreformen kommer til å bli en
lang og traurig historie med masse dikkedarer, og det gjør
at denne saken på en måte også koker bort i kålen med for­
valtningsreformen. Det er forferdelig trist. Jeg hadde hå­
pet, og jeg er ganske sikker på at også forslagsstillerne
hadde håpet, at det ville vært mulig å se på ordningene
rundt regionale kulturbygg uavhengig av forvaltningsre­
formen, slik at man kunne få nye og bedre og mer treff­
sikre ordninger før vi altså en gang om veldig, veldig len­
ge kommer til å mene noe nytt om forvaltningsnivåene i
Norge.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 10.
(Votering, sjå side 1646)
S a k n r . 1 1
Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om endrin­
ger av bevilgninger på statsbudsjettet 2006 under Barne­
og likestillingsdepartementet (Innst. S. nr. 86 (2006­
2007), jf. St.prp. nr. 18 (2006­2007))
Olemic Thommessen (H) [13:20:18] (ordfører for
saken): Dette blir bare en kort kommentar.
Komiteen tar budsjettendringene til etterretning, men
fra Høyres og Fremskrittspartiets side har vi sett et behov
for særlig å påpeke de utfordringene som foreligger når
det gjelder den statlige forvaltningen av barnevernet. Vi
konstaterer at det er meget betydelige overskridelser, og at
det er en stor organisasjon, som det vil være ganske kre­
vende å få snudd rundt. Vi er tilfreds med den innsatsen
Regjeringen gjør i forhold til å få på plass en ekstern eva­
luering av barnevernets virksomhet, og vi kommer til å
følge saken videre fremover. Slik sett avventer vi i og for
seg Regjeringens videre arbeid med det.
For øvrig har vi ingen kommentarer til budsjettendrin­
gene.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 11.
(Votering, sjå side 1647)

1627
19. des. -- Forslag frå repr. Solvik­Olsen, Lien, Torbjørn Andersen, Eriksson og Hagesæter
om å halvere meirverdiavgifta på straum og fjerne elektrisitetsavgifta
S 2006--2007
2006
S a k n r . 1 2
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om endrin­
ger av bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 m.m. un­
der Olje­ og energidepartementet (Innst. S. nr. 93 (2006­
2007), jf. St.prp. nr. 22 (2006­2007))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 1648)
S a k n r . 1 3
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om endrin­
ger på statsbudsjettet for 2006 under kapitler adminis­
trert av Miljøverndepartementet (Innst. S. nr. 88 (2006­
2007), jf. St.prp. nr. 24 (2006­2007))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 1649)
S a k n r . 1 4
Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til god­
kjenning av avgjerd i EØS­komiteen nr. 87/2006 av 7. juli
2006 om innlemming i EØS­avtala av direktiv 2005/60/
EF av 26. oktober 2005 om tiltak for å hindre at det finan­
sielle systemet vert nytta til kvitvasking og finansiering av
terrorisme (Innst. S. nr. 97 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 6
(2006­2007))
Marianne Aasen Agdestein (A) [13:23:13] (ordfø­
rer for saken): Vi vedtar mange direktiv i denne salen uten
noen særlig debatt, ofte fordi disse EØS­direktivene er av
teknisk karakter.
Så har vi noen EØS­direktiv som er kontroversielle.
Tjenestedirektivet og kjemikaliedirektivet er eksempler
på slike.
Dette direktivet tilhører en tredje kategori, direktiv
som er nødvendige virkemidler for å nå viktige mål. Den­
ne gangen handler det om å bekjempe terror.
Kampen mot terror må skje i samarbeid mellom land
og på et internasjonalt nivå. Og dette direktivet handler
om noe det er knyttet mindre oppmerksomhet til enn hva
gjelder norske spesialstyrker til Afghanistan, nemlig å
gjøre det vanskeligere å hvitvaske penger for å finansiere
terror. Det er særlig i etterkant av 11. september at man
har rettet søkelyset mot dette for å begrense tilgangen på
kapital for terrorister.
Dette direktivet er et eksempel på effektivt internasjo­
nalt samarbeid. Jeg er glad for at vi har et politisk system
som på en effektiv måte er i stand til å iverksette konkrete
tiltak når vi har å gjøre med problemer som krysser lande­
grenser, denne gangen ved å gjøre det vanskeligere å hvit­
vaske penger. Uten EU og EØS ville det vært langt van­
skeligere å gjøre noe som raskt kunne bli en del av de fles­
te europeiske lands rådgivning.
Når dette direktivet er implementert, er det ikke bare
ulike banker, eiendomsmeklere osv. som er omfattet av
hvitvaskingsdirektivet. Nå utvides direktivet til også å
omfatte livsforsikringsmeklere og tilbydere av tjenester
som hjelp til etablering eller ledelse av selskap og såkalte
truster. Dessuten skal alle som handler med varer til en
verdi av over 15 000 euro, omfattes. I tillegg skjerpes kra­
vene til identifikasjon av kundene.
Til slutt kan jeg bare bemerke at jeg skulle anta at det
må glede Fremskrittspartiet at Finansdepartementet me­
ner det vil få noen økonomiske konsekvenser, men at de
likevel klarer å dekke det inn under sine budsjetter.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 14.
(Votering, sjå side 1650)
S a k n r . 1 5
Innstilling frå finanskomiteen om representantfor­
slag frå stortingsrepresentantane Ketil Solvik­Olsen,
Tord Lien, Torbjørn Andersen, Robert Eriksson og
Gjermund Hagesæter om å halvere meirverdiavgifta på
strøm og fjerne elektrisitetsavgifta (Innst. S. nr. 103
(2006­2007), jf. Dokument nr. 8:3 (2006­2007))
Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:26:18] (ordfører for
saken): Høstens høye strømpriser gjør ifølge forslagsstil­
lerne en rekke husholdninger bekymret for strømregnin­
gene denne vinteren. Forslagsstillerne viser til flere tiltalls
forslag fra Fremskrittspartiet om forbedringer i kraftba­
lansen de siste åra, og forslagsstillerne fremmer forslag
om å halvere merverdiavgifta på strøm og fjerne elektrisi­
tetsavgifta. Forslagene retter seg ifølge forslagsstillerne
inn på behovet for kortsiktige tiltak som kan avhjelpe hus­
holdninger med høye strømpriser på kort sikt.
Bare Fremskrittspartiet gir forslaget sin tilslutning,
men det er ulike begrunnelser fra de andre partiene for å
gå imot forslaget.
Fra regjeringspartienes side er det en klar erkjennelse
av at knapphet på strøm gir svært høye strømpriser, og at
dersom vi skal få mer forutsigbare priser, krever det både
langsiktige og kortsiktige tiltak. På det langsiktige områ­
det er det ganske klart at liberalisering av energiloven gav
lave priser og liten forutsigbarhet, med tilhørende små in­
vesteringer i ny strømproduksjon. Et av de viktigste tilta­
kene som den nye regjeringa nå har innført for å sikre en
større grad av produksjon av fornybar energi, er etable­
ring av «feed in»­ordninga, som er et effektivt og målret­
tet virkemiddel for å bistå og stimulere en økt utbygging
av fornybar energi. Det er gledelig, og det er store ambi­
sjoner knyttet til den ordninga.
Når det gjelder den kortsiktige situasjonen som vi er
oppe i, er prognosene fra Statnett bekymringsfulle. Det
har bedret seg utover høsten, men likevel er magasinfyl­
linga bare litt bedre enn det som var forventet magasinfyl­
ling på tilsvarende tid det året, våren 2003, da det var
svært høye priser. Det er flere årsaker til dagens maga­
sinsituasjon, m.a. hendingene i Sverige, som medførte at
store deler av kjernekraftkapasiteten var utkoplet i lang
tid, utfall av en av kablene mellom Norge og Danmark og
dagens markedsbaserte kraftforsyningspolitikk, som førte
Forhandlinger i Stortinget nr. 109
109

2006
1628 19. des. -- Forslag frå repr. Solvik­Olsen, Lien, Torbjørn Andersen, Eriksson og Hagesæter
om å halvere meirverdiavgifta på straum og fjerne elektrisitetsavgifta
til sterk nedtapping tidligere i år som følge av høye euro­
peiske kraftpriser.
I dokumentet fra forslagsstillerne står det:
«Situasjonen for kommende vinter fryktes å overgå
«krisevinteren» 2002­2003.»
Regjeringspartiene viser til at prisene på den nordiske
elbørsen har falt den siste tida. Sjøl om kraftprisene i
Norge har gått ned som følge av høye temperaturer og stor
nedbør den siste tida, ser regjeringspartiene svært alvorlig
på forsyningstryggheten. Det må regnes med høye kraft­
priser i Norge utover vinteren, og i verste fall må forbru­
ket reguleres ned gjennom avtaler Statnett har inngått
med enkeltselskap i den kraftkrevende industrien for å
sikre forsyningstryggheten. Dette ser regjeringspartiene
på som en svært alvorlig situasjon.
Regjeringspartiene er enig i Finansdepartementets
vurdering av at reduksjon i avgifter ikke gir tilsvarende
nedgang i prisen til forbruker, men at produsentprisene vil
kunne bli presset opp og på den måten gi enda større inn­
tekter for kraftprodusentene. Regjeringspartiene mener
derfor at reduksjon av elektrisitetsavgifta og/eller halve­
ring av moms på elektrisk kraft bare vil forsterke proble­
met med den nåværende ubalansen mellom produksjon
og forbruk i Norge, og frykter dermed at enda høyere pri­
ser og enda større forsyningsproblem for forbrukerne kan
bli resultatet etter en slik endring.
Regjeringspartiene ser det slik at forslaget i dokumen­
tet om reduksjon i avgift på elektrisk strøm ikke vil virke
etter formålet til forslagsstillerne, og ber derfor om at for­
slaget blir avvist.
Gjermund Hagesæter (FrP) [13:30:32]: Som saks­
ordføraren sa, er dette eit forslag som er meint som eit
kortsiktig tiltak. Det kjem i tillegg til alle dei langsiktige
tiltaka som Framstegspartiet har foreslått for å få ein betre
balanse mellom tilbod på og etterspørsel etter kraft.
Bakgrunnen for dette forslaget er dei høge strømprisa­
ne som ein såg i haust, og også dei utsiktene som ein då
såg for seg, at vinteren kunne bli endå verre, og at prisane
ville auke ytterlegare. Etter at det har regna to månader i
strekk bl.a. på Vestlandet, er -- eg veit ikkje om eg skal
seie heldigvis -- kraftbalansen blitt noko betre. I alle fall
har prisane gått lite grann ned.
Dette forslaget fremjar vi og står bak likevel. Forslaget
går ut på, som saksordføraren sa, å fjerne elavgifta og
halvere momsen på straum i dei fire vanskelegaste måna­
dene, altså november, desember, januar og februar, for at
det skal bli lettare for forbrukarane, for straumkundane, å
betale straumrekninga. Statistikken viser at det er dei med
lågast inntekt som bruker den største delen av inntekta si
til straum. Dette er altså først og fremst eit handslag til dei
som har minst å rutte med, dei som har trongast økonomi.
Vi synest sjølvsagt at det er leit at fleirtalet ikkje øn­
skjer å støtte dette forslaget frå Framstegspartiet. Vi kon­
staterer også at statsråden bruker som argument mot for­
slaget at elavgifta er ei særs viktig inntektskjelde for sta­
ten, og det er nok sikkert riktig. Men høge straumprisar
fører også til auka inntekter både til staten og til Kommu­
ne­Noreg, slik at viss det hadde vore vilje til å gjere noko
med straumprisen ved å fjerne elavgifta og halvere mom­
sen, hadde det vore mogleg å få det til.
No var saksordføraren inne på at forslaget ikkje vil gi
dei ønskte effektane. Vi er overbeviste om at det vil gi dei
ønskte effektane. Vi tvilar også på at lågare prisar vil auke
straumforbruket vesentleg, men noko vil det nok auke. Og
dersom straumforbruket aukar, vil det i første omgang
medføre ein større import frå utlandet, utan at prisane i
nemneverdig grad blir påverka. Det er altså all grunn til å
anta at ein reduksjon i avgiftene i all hovudsak vil komme
forbrukarane til gode. Vi trur ikkje det er nokon grunn til
å frykte at produsentprisane aukar nemneverdig dersom vi
reduserer avgiftene. Det er også nokre forskarar frå SSB
som har vurdert dette temaet og komme fram til den same
konklusjonen. Det einaste unnataket er viss det er overfø­
ringsproblematikk i periodar med veldig knappleik på
straum. Den situasjonen har vi altså ikkje no. Vi har ikkje
nokon overføringsproblematikk, og det gjer at ein reduk­
sjon av avgiftene vil komme forbrukarane til gode.
Til slutt vil eg fremje forslaget frå Framstegspartiet i
denne innstillinga.
T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter
har tatt opp det forslaget han viste til.
Torgeir Micaelsen (A) [13:34:30]: Bare noen korte
betraktninger fra Arbeiderpartiets side.
Man kan jo i en sånn debatt få inntrykk av at vi er bare
helt salig fornøyd med at situasjonen er som den er, altså
at strømprisene går i taket, og at vi ikke har noen tiltak å
møte det med. Men det er ikke riktig. Vi har flere.
For det første jobber vi med ny kraftproduksjon innen­
for miljøvennlig bruk av gass, bioenergi og vindkraft.
I tillegg tror vi på tiltak for energisparing. Vi har jo sett
i perioder med høye strømpriser tidligere at folk faktisk er
villige til å stramme lite grann til for å unngå at regningen
går rett i været. Vi så det f.eks. i 2002 og 2003, da man
helt åpenbart så at pris har sammenheng med hvordan folk
tenker om strømbruken sin.
For det tredje arbeider Regjeringen med tiltak for å
møte de menneskene som vil få størst problemer i en
situasjon med høye strømpriser -- at vi har målrettede til­
tak mot den gruppen.
Men det jeg bare vil si noe helt kort om, er at vi ofte i
den offentlige debatten får inntrykk av at strømprisene
kanskje er den største utfordringen i årene som kommer
når det gjelder folks personlige økonomi. Jeg tror ikke det
er riktig. Jeg tror at det som vil være den store utfordrin­
gen for folk flest i årene som kommer, er at rentene sakte,
men sikkert er på vei oppover. Da hører jeg at Fremskritts­
partiet er veldig lei seg for at flertallet ikke vil støtte et til­
tak der man vil få en kortsiktig gevinst knyttet til strøm­
pris, som er en relativt dyr kostnad på siden av statsbud­
sjettet. Jeg synes det er veldig leit at Fremskrittspartiet
ikke vil være med oss andre og, som alle de andre partiene
er enige om, føre en økonomisk politikk der rentene ikke

19. des. -- Forslag frå repr. Solvik­Olsen, Lien, Torbjørn Andersen, Eriksson og Hagesæter
om å halvere meirverdiavgifta på straum og fjerne elektrisitetsavgifta
1629
2006
vil gå i været kjappere enn det de gjør nå. Det har vi svært
gode indikasjoner på å gjøre. Sentralbanksjefen sier det
omtrent rett ut selv. De fleste økonomer er enige med oss.
Men det er veldig tilforlatelig å kunne sitte i debatter og si
at vi vil gjøre noe med strømprisene, all den tid vi vet at
rentene vil bety mange, mange tusen kroner mer enn en
eventuell historisk høy strømpris vil bety for folks privat­
økonomi. Så jeg tror at hvis man veier de to opp mot hver­
andre, er jeg på trygg grunn når jeg ikke tror at dette er rett
måte å gjøre det på. Jeg tror heller de tiltakene på både
kort og langt sikt som vi har skissert, vil være smartere,
når vi i tillegg fører en økonomisk ansvarlig politikk der
rentene ikke flyr fortere i været enn det vi kan få se neste
år.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [13:37:10]: Stortingets be­
handling av dette forslaget reflekterer dessverre den man­
glende viljen til å gi en håndsrekning til dem som blir ska­
delidende når strømprisen går i været. Nå ser det heldigvis
ut til at det ikke blir tilfellet i år -- værgudene har reddet
denne regjeringen -- men problemstillingen er langt fra
lagt død av den grunn. Kraftbalansen i Norge vil bli vans­
kelig også de neste årene. Den holdningen vi har sett fra
stortingsflertallet, viser at det er ingen vilje til å hjelpe
dem som får problemer med høye strømpriser, gjennom
skatte­ og avgiftssystemet. Det er ganske bemerkelsesver­
dig når det er staten som eier stort sett alt av kraftproduk­
sjonen, og det er staten som har de store inntektene gjen­
nom skatte­ og avgiftssystemet direkte både fra forbru­
kerne og fra kraftselskapene som staten og kommunene
allerede eier.
I debatten kom det fram en påstand om at hvis en redu­
serer avgiftene, vil det bare motsvares av en tilsvarende
økning i strømprisen. Jeg har fortsatt til gode å se bereg­
ningen for det fra dem som påstår det. Jeg har ingen tro på
at en endring i avgiften på norske husholdningers strøm­
forbruk vil føre til en tilsvarende økning i strømprisen på
det nordiske markedet. For det er det vi snakker om. Det
nordiske strømmarkedet er så vanvittig mye større enn
forbruket til de norske husholdningene. Kom med bereg­
ningen, så skal jeg være med og akseptere den. Men den
er ikke framme, så det argumentet er dermed ikke gyldig.
SSBs tall viser derimot at priselastisiteten på strøm er
fryktelig liten på kort sikt. Og dette er et kortsiktig tiltak.
Vi snakker om det som forbrukerne kan gjøre i løpet av et
år. Hvis forbrukerne skal endre sin elektrisitetsbruk i løpet
av et år, er det ikke snakk om at de legger inn varmbåren
varme over vinteren. Det er snakk om at de enten skrur av
strømmen, eller lar den stå på. Det er elastisiteten de har.
Når en viser til at endringer i strømforbruket reddet oss
i 2002, var det nettopp fordi industrien stengte ned. Jeg
har lest veldig mange leserbrev fra rød­grønne stortings­
representanter om at denne regjeringen skal sikre at in­
dustrien har nok strøm til å overleve vinteren. Represen­
tanten Ola Borten Moe lovte i vår og i sommer at indus­
trien ikke skulle behøve å stenge ned for å spare strøm i
samfunnet. Nå registrerer vi at alle forsøk på å gjøre noe
med avgiftsnivået er blitt avvist, til tross for at energimi­
nister Enoksen, da han var i opposisjon, mente at de første
10 000 kWt i året burde være avgiftsfrie, og til tross for at
representanten Jan Bøhler i Dagsavisen i sommer gikk ut
og sa at det burde være redusert moms på strøm, fordi det
er et nødvendighetsgode på linje med mat. Når man har
halv moms på mat, bør man ha halv moms på strøm. Og
det nytter ikke å vise til at man skal komme med mange
tiltak på sikt.
Ja, jeg tror også det er viktig å finne mange tiltak på
sikt. Fremskrittspartiet har fremmet en rekke forslag om
både gasskraft, vannkraft, thoriumkraftverk o.l. Proble­
met med «på sikt» er at man ikke løser de betalingsproble­
mene som mange vil få en vinter når strømprisene går i
været. Det er rett og rimelig at staten da sier fra seg litt av
de store inntektene de har fra kraftindustrien, for å hjelpe
dem som sliter med regningene.
Heikki Holmås (SV) [13:40:40]: Jeg vil gjerne ta re­
presentanten Ketil Solvik­Olsen, som er en av medfor­
slagsstillerne, på alvor når han sier at det ikke er på kort
sikt at strømprisene er avgjørende for folks forbruk. Det
går det an å være enig med ham i. Det er på lang sikt at
strømprisnivået er avgjørende for om folk tilpasser seg.
Hvis folk tror at høye strømpriser er noe som kommer
bare i år, men ikke i framtiden, vil ikke det ha noen dra­
matisk innvirkning på folks investeringer -- i pelletsovner,
varmepumper osv. Men dette er ikke et forslag som dreier
seg om hva som skjer på kort sikt, for dette er det andre
året på rad at Fremskrittspartiet fremmer et forslag om å
redusere avgiftene på strøm. Det er ingen grunn til å tro at
Gjermund Hagesæter og Ketil Solvik­Olsen ikke kommer
til å fremme dette forslaget på nytt hver eneste vinter i åre­
ne som kommer.
Da er hele poenget følgende: Hvis det er sånn at Frem­
skrittspartiet legger opp til at strømmen skal være vesent­
lig billigere -- ikke bare i fjor, ikke bare i år, men hvert år
i årene som kommer -- vil det føre til et høyere strømfor­
bruk, for det kommer til å føre til lavere investeringer fra
husholdningenes side i å satse på pelletsovner eller vann­
båren varme -- overgang til alt det vi mener er nødvendig
å få til for at den norske befolkningen skal bli mindre av­
hengig av strøm til oppvarming.
Vi legger nå opp til å skape mer energieffektive hus. Vi
skal sørge for at folk bruker mindre elektrisitet og andre
former for energi til oppvarming av huset. Dette skal vi
sørge for gjennom alle de støtteordninger og annet som vi
har lagt opp til, og som ligger i energiordning, regelverk,
osv., osv.
Det er én ting som er viktig. Det er at hvis Fremskritts­
partiets ønske er å nå de menneskene som har dårligst råd,
så burde man ikke legge fram et forslag om en generell
ordning som gir mest i skattelette til dem som bruker mest
strøm. Hvis det var barnefamiliene man ønsket å hjelpe i
forbindelse med vinteren, ja, da økte man barnetrygden.
Hvis det var sånn at man ønsket å støtte dem som har dår­
ligst råd, da økte man tilskuddene til lys og varme i bo­
støtten, slik de nåværende regjeringspartiene var sammen
med Fremskrittspartiet om å gjøre for et par år tilbake, da
det sist var høye strømpriser. Det er altså ustabile strøm­
priser og store svingninger i strømprisene som rammer

2006
1630 19. des. -- Forslag fra repr. Sanner, Eriksen Søreide, Gundersen, Løvik og Torbjørn Hansen
om å sikre rammebetingelsene for små og mellomstore bedrifter
folk flest hardest. Der var representanten Lundteigen inne
på det som kunne være med på å bidra til mer stabile
strømpriser. Ellers er det nok av andre måter å bidra til at
folk blir hjulpet på. Det er ikke ved å kutte i strømavgifte­
ne hver vinter, når man tror at strømprisene kommer til å
gå opp -- for det gjør de faktisk vanligvis om vinteren.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 15
(Votering, se side 1650)
S a k n r . 1 6
Innstilling fra finanskomiteen om representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Ine
Marie Eriksen Søreide, Gunnar Gundersen, Petter Løvik
og Torbjørn Hansen om en samlet strategi med konkrete
tiltak for å sikre rammebetingelsene for små og mellom­
store bedrifter (Innst. S. nr. 98 (2006­2007), jf. Doku­
ment nr. 8:7 (2006­2007))
Lars Sponheim (V) [13:44:47] (ordfører for saken):
Innst. S. nr. 98 omhandler et representantforslag fra Jan
Tore Sanner, Ine Marie Eriksen Søreide, Gunnar Gunder­
sen, Petter Løvik og Torbjørn Hansen om en samlet stra­
tegi med konkrete tiltak for å sikre rammebetingelsene for
små og mellomstore bedrifter.
Det kan synes som om det er små forskjeller mellom
flertallet og mindretallet i denne saken. Flertallet, altså re­
gjeringspartiene, viser til at intensjonen i forslaget blir
ivaretatt bl.a. i en innovasjonsmelding Regjeringen angi­
velig skal komme med vårsesjonen 2008, mens mindre­
tallet, samtlige opposisjonspartier, støtter representantfor­
slaget. På mange måter oppsummerer forslaget om en
samlet strategi for småbedrifter en rekke forslag som har
vært behandlet i Stortinget det siste året, og som regje­
ringspartiene, ofte uten særlig begrunnelse, har stemt ned.
Slik jeg ser det, går skillelinjene i norsk politikk på dette
området i det alt vesentlige på om det er behov for en egen
politikk for småbedriftene, eller om all nærings­ og inno­
vasjonspolitikk er like god -- eller dårlig, om en vil -- uav­
hengig av om man er stor eller liten.
Jeg har erfaring fra to ulike næringsministerposter, og
for meg er det helt åpenbart at det er behov for en egen
strategi for de minste bedriftene. Ikke bare er dette langt
de fleste bedriftene, 97 pst. av alle bedriftene i Norge har
mindre enn 20 ansatte, og 85 pst. av alle bedriftene har
mindre enn fem ansatte, men disse bedriftene står også
overfor helt spesielle utfordringer. Virkeligheten er som
NHO så treffende beskriver det i et brev til finanskomite­
en, datert 6. desember i år:
«En liten eller mellomstor bedrift er ikke en stor be­
drift i miniatyr. Små foretak kjennetegnes ved at lede­
ren ivaretar alle ledelsesfunksjoner. Jo større foretaket
er, jo flere personer er involvert i ledelsen. Mindre be­
drifter har ikke en ledergruppe og staber med spesialis­
ter slik vi finner i større selskaper. Det betyr at det er
viktig å tenke «smått først» når nye lover og regler ut­
arbeides. Det som er bra for de små bedriftene, er stort
sett også bra for de store, men ikke alltid det motsatte.»
Det har ikke vært laget en samlet strategi for småbe­
driftenes rammevilkår siden undertegnede den 26. okto­
ber 1995, for elleve år siden, fikk flertall i Stortinget for et
forslag om å sette ned en kommisjon som kan kartlegge
rammevilkårene for småbedriftene, og legge fram forslag
til endringer som kan gjøre det lettere å skape flere ar­
beidsplasser i disse bedriftene.
Den gang sa daværende næringsminister Jens Stolten­
berg fra denne talerstol at forslaget bare var å sparke inn
åpne dører. Han sa noe lignende det flertallet sier i dagens
innstilling. Ettertiden har vist at det var så langt mer enn
som så. Vi fikk Hervik­utvalget, såkalt Småbedriftsutval­
get, som førte til en rekke politikkendringer på viktig om­
råder. Der ble initiativet til forenkling tatt, som førte til
prosjektet «Et enklere Norge», som har vært videreført av
flere regjeringer. Det har bl.a. ført fram til at vi har fått en
samlet forenkling i næringsoppgaver, for å nevne noe, og
kanskje en også kunne ta med fjerning av delingsmodel­
len som en del av de resultater som kom etter den spesielle
oppmerksomheten som Småbedriftsutvalgets, eller Her­
vik­utvalgets, innstilling gav. Så det er nødvendig å ha en
dedikert politikk for de minste bedriftene, er erfaringen de
siste årene.
For Venstre er en aktiv næringspolitikk, ikke minst
overfor disse små bedriftene, en av de aller viktigste sake­
ne i politikken, fordi det er det nye kunnskapsbaserte næ­
ringslivet som er basisen for framtidens frihet og velferd,
og fordi det er småbedrifter og gründere som best sikrer
bosetting og aktive og spennende lokalsamfunn i hele lan­
det, ikke en ensidig satsing på enkeltnæringer. Derfor
trenger vi en aktiv næringspolitikk som forstår dynamik­
ken i den globaliserte økonomien, som vet hva som kreves
av oss av fleksibilitet, nyskaping og gründerkultur, ikke
en næringspolitikk som i seg selv er en begrensende fak­
tor for utvikling, som skjærer stor og liten over samme
kam, og som er ubegrenset i sin tro på hvor bra alt skal bli,
bare staten eller det offentlige virkemiddelapparatet er
tungt nok inne i de ulike beslutningsprosessene. Kanskje
ikke minst i en tid da det går så bra for landet, de store be­
driftene gjør det bra og ekspanderer, jf. hva det siste døgns
debatt har handlet om -- og det er bra -- og det offentlige
trenger arbeidskraft til offentlige oppgaver, er det lett å la
de små bedriftene komme i skvis mellom de store aktø­
rene og det offentliges behov for arbeidskraft. Derfor er
det viktig, nettopp i gode tider, å legge grunnlaget for en
vekst i antall småbedrifter, og for at småbedrifter skal
kunne vokse. Den utviklingen vi har hatt de siste årene,
der vi i 2004 fikk et taktskifte, og der antall nye bedrifter
har økt voldsomt i den oppgangskonjunkturen vi har nå,
fortsetter heldigvis med denne regjering. Det er viktig å
bruke disse gode tider til å legge grunnlaget for at denne
veksten kan fortsette også når tidene blir dårligere og
kampen om arbeidskraften hardner enda mer til.
Mindretallet i denne innstillingen, altså opposisjonen,
mener at det nå haster med å lage en samlet strategi for
småbedriftene, og at dette ikke kan vente til en eventuell
innovasjonsmelding fra Regjeringen, som kommer tid­

19. des. -- Forslag fra repr. Sanner, Eriksen Søreide, Gundersen, Løvik og Torbjørn Hansen
om å sikre rammebetingelsene for små og mellomstore bedrifter
1631
2006
ligst våren 2008. Vi har etter hvert også noen erfaringer
med at stortingsmeldinger knyttet til næringspolitikk ikke
akkurat kommer til Stortinget når de er varslet.
Mindretallet viser også i innstillingen til at en rekke
viktige tiltak overfor de minste bedriftene ikke vil omfat­
tes av Regjeringens varslede innovasjonsmelding. Dette
gjelder bl.a. så viktige områder som tilgang til kompetent
arbeidskraft og behovet for et kraftig forenklet regelverk
for de minste bedriftene.
I tillegg til de ulike momentene forslagsstillerne mener
hører hjemme i en samlet strategi for de små og mellom­
store bedriftene, peker også mindretallet i innstillingen på
behovet for kompetanseheving i bedriftene, utfordringer
knyttet til det generasjonsskiftet som mange av disse be­
driftene nå står foran, og en strategi for å sammenholde
norsk regelverk med andre lands tilsvarende lover og re­
gler.
Jeg vil til slutt peke på det faktum at samtlige hørings­
instanser -- NHO, HSH og Bedriftsforbundet -- som deltok
i komitehøringer om forslaget 29. november, sterkt anbe­
falte forslaget om en slik samlet strategi for de små og
mellomstore bedriftene.
Jeg vil ta opp forslaget i innstillingen.
Presidenten: Representanten Lars Sponheim har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Rolf Terje Klungland (A) [13:51:50]: Regjerings­
partiene er opptatt av at en skal skape før en fordeler. Men
det må også være slik at når man har oppnådd å skape,
skal en også lage best mulig velferd og fordele godene
mest mulig rettferdig.
Det går så det suser i Norge for tiden, på tross av høy­
rekreftenes advarsel mot arbeidsmiljølov og andre lover
som legger rammer for næringslivet -- og dermed vern for
arbeidstakerne her i landet.
Regjeringspartiene mener at skattelettepolitikk, sosi­
al dumping og markedskreftenes frie spill på arbeids­
markedet ikke er rett medisin. Analyser viser tvert imot
at høy velferd og stor sikkerhet hvis en mislykkes i be­
driftsetableringer, fører til større mot og mer vilje til in­
vesteringer. Denne regjeringen har vektlagt å satse på
gründere. Styrking av innovasjon og tilrettelegging for
nyetableringer og en mer rettferdig fordeling, sammen
med andre verktøy som vi er i ferd med å fylle verktøy­
kassa vår med, vil legge grunnlaget for bedringer for
små og mellomstore bedrifter. For det er vel slik at alle
her i det norske storting ønsker en bedre velferd og ar­
beid for alle. Da er det også slik at for å sikre det -- og
analyser viser at det er i velferdssamfunnene vi får den
største innovasjonen, den største utviklingen og flest
etableringer -- må det være en politikk som egentlig fler­
tallet her stiller seg bak.
Det er viktig å ta det forslaget som er lagt fram her, på
alvor. Regjeringspartiene er opptatt av at en skal gjøre en
skikkelig og grundig jobb på dette området, gjennom den
innovasjonsmeldingen som Regjeringen har varslet at den
skal komme med. Det er jo nettopp å bygge videre på det
vi er gode på. Vi er altså gode i Norge til å få bedriftseta­
bleringer, til å få samfunnsmaskineriet til å gå, samtidig
som vi greier å fange opp dem som faller ut, og dem som
trenger et sikkerhetsnett, det være seg i forhold til arbeids­
tid eller konkurser eller andre ting. Derfor er det viktig å
konsentrere seg om dette. Derfor tilrår vi Stortinget å ved­
legge forslaget protokollen, slik at vi kan bruke det som
grunnlag for det videre arbeidet for å sikre rammevilkåre­
ne for små og mellomstore bedrifter.
Jørund Rytman (FrP) [13:55:32]: Som man kan
lese i innstillingen, støtter Fremskrittspartiet dette forsla­
get fullt ut. Jeg vil faktisk rose forslagsstillerne fra Høyre
for initiativet, og ikke minst saksordføreren for en god
jobb og en fyldig framstilling av saken.
Dessverre er tilbakemeldingen i brevs form fra statsrå­
den ikke like bra og positiv. Han henviser til at man om
halvannet år skal legge fram en innovasjonsmelding. Og
så vidt jeg kan lese meg fram til, vil ikke denne innova­
sjonsmeldingen ta for seg alle saksfeltene som vi konkret
ber om i innstillingen -- en samlet strategi for å sikre små
og mellomstore bedrifter bedre rammebetingelser. Det sy­
nes jeg er urovekkende, og tankevekkende.
Alle husker hvordan bedre rammevilkår for bedrifter
ble et tema, spesielt etter valgkampen i 2005, hvor den be­
rømte verktøykassa ble dratt fram av de rød­grønne -- den
som skulle bli fylt av masse redskaper. Men verktøykassa
ble etter hvert til et smykkeskrin. Og nå, ca. halvannet år
etter valgkampen, ca. halvannet år etter at de rød­grønne
overtok regjeringskontorene, kan jeg ikke se hva de rød­
grønne har gjort for å bedre rammevilkårene for nærings­
livet. Hvor er alle forslagene? Hvor er alle stortingsmel­
dingene?
Tvert imot stemmer man faktisk ned alle forslag om
dette. Det siste året har næringskomiteen og finanskomi­
teen behandlet flere representantforslag som tar for seg
bedre rammevilkår for små og mellomstore bedrifter, og
ved de fleste av dem har vi faktisk hatt høringer også, der
alle interesseorganisasjoner, både arbeidsgiverorganisa­
sjoner og arbeidstakerorganisasjoner, har vært meget po­
sitive til forslagene. Likevel har de sosialistiske partiene
stemt dem ned.
Det interessante er at hver gang vi har et represen­
tantforslag til behandling som skal stimulere til et bedre
næringsliv, og vi i den sammenheng ser på hvordan det
er i andre land, ser vi at de faktisk har kommet mye len­
ger enn Norge. Det er ikke så veldig lenge siden jeg så
en oversikt over landene i Skandinavia der man sam­
menlignet de norske, svenske og danske selskapers han­
delsvirksomhet med f.eks. Kina, og spesielt eksport til
Kina. Der har svensker og dansker dobbelt så stor busi­
ness som det nordmenn har. Slik er det også med forret­
ningsvirksomhet i østeuropeiske land. Andre lands sel­
skaper er i større grad involvert i investering i og handel
med de nye EU­landene enn det norske selskaper er, og
det til tross for at norske bedrifter burde ha best mulig­
het for å lykkes i utlandet. Så i den sammenheng burde
man kanskje også se på om man er fornøyd med jobben
som Innovasjon Norge og norske ambassader gjør i sitt
engasjement i utlandet, som liksom skal hjelpe norske

2006
1632 19. des. -- Forslag fra repr. Sanner, Eriksen Søreide, Gundersen, Løvik og Torbjørn Hansen
om å sikre rammebetingelsene for små og mellomstore bedrifter
selskaper i utlandet. Er det godt nok? Har vi synlige,
gode resultater på at det har hjulpet? Er vi der bedre enn
andre land?
For eksempel opplevde jeg for en tid siden da jeg skul­
le se nærmere på muligheten for investeringer i et østeu­
ropeisk land, at det var veldig lite informasjon å få fra
norske myndigheter. Da jeg så klikket meg inn på nettsi­
den til et annet lands ambassade i samme land, kunne jeg
få omfattende analyser, risikovurdering og masse relevant
informasjon beregnet på selskaper som vurderte å gå inn
med investeringer i dette landet. Bare en enkel tjeneste
som det burde en rik oljenasjon som Norge kunne ha til­
budt små og mellomstore bedrifter.
Jeg vil også igjen gjenta en sak som jeg tidligere har et­
terlyst i denne sal, hvor jeg fortsatt ikke kan se at det har
kommet noe fra Regjeringen. Det er da en sak som har
mye å si for nærmere 200 000 gründere i Norge som har
enkeltpersonsforetak. Det gjelder den forskjellebehand­
lingen vi ser det er mellom dem som driver for seg selv,
og dem som er selvstendig næringsdrivende i enkeltper­
sonsforetak, sammenlignet med de personer som er i et
ansettelsesforhold. Jeg snakker da om lønnsgarantiord­
ningen, skattefri etter­ og videreutdanning, sykepenger,
arbeidsledighetstrygd, kollektiv pensjonsordning osv. I
den forbindelse er det en rekke interesseorganisasjoner
som har sett nærmere på dette. Det er bl.a. én undersøkel­
se som viser at selvstendig næringsdrivende i enkeltper­
sonsforetak straffes med opp til 40 000 kr i ekstrakostna­
der pr. år, sammenliknet med personer i et ansettelsesfor­
hold. Hvis man sammenlikner de økonomiske vilkårene
for en ansatt med en årlig nettoinntekt på 380 000 kr, med
de økonomiske vilkårene for en person med et enkeltper­
sonsforetak, må sistnevnte tjene 80 000 kr mer for å sitte
igjen med det samme skattebeløpet. Med andre ord:
Gründeren av et enkeltpersonsforetak mottar færre sosiale
goder fra staten enn det en som er ansatt i en stor virksom­
het, gjør.
Dette er eksempler på noe av det man bør se nærmere
på i forbindelse med en stortingsmelding «om en samlet
strategi med konkrete tiltak for å sikre rammebetingelse­
ne for små og mellomstore bedrifter». Dessverre har vi
sett lite til endringer fra Regjeringens side.
Gunnar Gundersen (H) [14:01:02]: Som en av for­
slagsstillerne i saken om Småbedrifts­Norge som nå skal
debatteres, får det stå sin prøve at det kanskje er en liten
risiko for at en trekker debatten litt ut en dag som i dag.
Det er de lokale eierne, de lokale gründerne og den lo­
kale velferdsskaper og sysselsetter vi snakker om. Uten å
ta hensyn til disse og uten å dyrke dem fram vil mange
samfunn forfalle. Temaet «småbedrifter» trengs det der­
for å fokuseres på. Småbedrifts­Norge er etter min me­
ning kjernen i vår velferd. Småbedriftene står for en stor
del av verdiskapingen, omstillingsevnen og fleksibiliteten
i det norske samfunn.
Jeg ser av innstillingen at det skal komme en ny inno­
vasjonsmelding innen utløpet av 2008. Jeg håper virkelig
en der vil dekke småbedriftenes behov.
Når det diskuteres -- bl.a. i denne sal -- alt fra ramme­
betingelser til lederlønninger, har debatten en tendens til
å dreie seg om helt andre problemstillinger enn dem de
ansatte i den vanlige småbedrift føler angår dem. Derfor
burde småbedriftene settes på kartet gjennom en egen
stortingsmelding -- uavhengig av en innovasjonsmelding.
Sannheten er at om Norge skal nå sine mange ambisjo­
ner om å bli en kunnskapsdrevet nasjon -- ved « å ta hele
landet i bruk» og ved å få til livslang læring -- må man nå
småbedriftene med de tiltak som iverksettes.
Omstillingene i Norge er kraftigere enn de fleste klarer
å forholde seg til. 50 000 selskaper startes hvert år, og om­
trent det samme antall selskaper forsvinner hvert år. Den
gjennomsnittlige levetiden for mange av disse er kort.
Blant de etablerte bedriftene har utskiftningene -- vekst
og fall i Bedrifts­Norge -- en egen dynamikk. Produktut­
skiftningen i markedet er enorm -- og danner selvfølgelig
rammen for hele systemet. Den bedriften som ikke klarer
å følge med, forsvinner, og markedet overtas av dem som
skaper noe nytt og bedre. Denne dynamikken er noe av
nerven i den velstanden og den veksten vårt samfunn opp­
lever. «Alle» norske småsamfunn har på mange måter sitt
«Union» fra tid til annen, og lokalmiljøet må ha en dyna­
mikk for å takle det. Har det det, vil omstillingen ikke
være slutten på noe godt, men snarere starten på noe be­
dre. Det er ytterst sjelden at denne dynamikken skaper de
store overskriftene nasjonalt. Den setter alltid enkeltmen­
nesker og -- i visse tilfeller -- enkelte småsamfunn på en
prøve, men tilpasningen går sin gang.
Når generelle rammebetingelser, formuesskatt, melde­
plikter og pålegg -- hva det nå er -- diskuteres som enkelt­
saker, domineres bildet ofte av noen markerte ytterlighe­
ter. Dette er ofte fjernt fra den virkeligheten mange små­
bedrifter lever i og forholder seg til, men de må leve med
de vedtak som fattes. Stortinget bør derfor gripe mulighe­
ten og vie alt dette så mye oppmerksomhet at det ber om
en egen stortingsmelding om Småbedrifts­Norge.
Heikki Holmås (SV) [14:04:30]: Jeg vil gjerne be­
nytte anledningen til å rose forslagsstillerne for at de har
fremmet dette forslaget. Det å jobbe for å tilrettelegge
bedre for småbedrifters kår er bra. Jeg vil også rose saks­
ordføreren for den jobben han har gjort.
Når vi sier at vi vil komme tilbake til småbedriftenes
kår i forbindelse med innovasjonsmeldingen, tror jeg det
er en god måte å ta en debatt om dette i forkant på, slik at
det blir klart for oss hvilke innspill opposisjonen har. På
den måten kan vi få bearbeidet innspillene og kan få valgt
hvilke av dem vi skal ta hensyn til, og hvilke vi ikke skal
ta hensyn til -- fordi vi synes ideene er dårlige.
Vi er skjønt enig i at det er fornuftig å legge til grunn
en stabil og langsiktig økonomisk politikk. Vi gjør vår del
av jobben for å bidra til det.
Flere av de andre forslagene synes jeg det er verdt å
kommentere lite grann.
Jeg tror ikke det er noen tvil om at vi vil fortsette med
å ha en formuesskatt. Det har vi vært veldig klare på.
Samtidig har vi i de endringene som gjelder formuesskat­
ten -- og som er foretatt i de to budsjettene som vi har lagt

19. des. -- Forslag fra repr. Sanner, Eriksen Søreide, Gundersen, Løvik og Torbjørn Hansen
om å sikre rammebetingelsene for små og mellomstore bedrifter
1633
2006
fram -- vært veldig klare i retning av å sørge for at de som
eier mest, og som har de største formuene, skal bidra mer,
og de som har mindre formuer, skal bidra mindre.
Når det gjelder arveavgiften, som omtales i forslaget,
har vi -- i likhet med resten av Stortinget -- vært med på å
lette overgangen mellom generasjonene, ved at vi har
gjort endringer som gjør det mulig for folk å utsette beta­
lingen av arveavgiften, og å spre den over flere år.
Vi gjør en ordentlig jobb når det gjelder moderniserin­
gen av offentlig sektor. Det så vi senest i går, da det i for­
bindelse med MinSide ble lagt fram nye tiltak som gjaldt
enkeltindividers muligheter.
Vi gjør kontinuerlig en jobb når det gjelder innberet­
ning til skatteetaten. Alle næringslivets organisasjoner har
sagt at skatteetaten er et forbilde med hensyn til hvordan
man kan tilrettelegge for å forenkle de oppgavene som
skal utføres.
Som den første regjering holder vi løftene som gjelder
samferdselssektoren -- både de løftene vi gav før valget,
og de løftene vi gav etter valget. Vi gjør en jobb med hen­
syn til å prioritere å få mer gods over på jernbane, bl.a.
ved å fjerne elavgiften for jernbanen.
I tillegg sørger vi for mer arbeidskraft, bl.a. gjennom
en storstilt satsing på NAV. Vi har mer penger til arbeids­
markedstiltak og til omskolering enn det tidligere regje­
ringer har hatt. Vi har også i stor grad satset på utbygging
av barnehager, noe som sørger for at vi får flere folk til­
gjengelig i arbeidsmarkedet.
Gjennom å sørge for at alle utenlandske arbeidere
som kommer til Norge, får norske lønns­ og arbeidsvil­
kår, har vi i tillegg bidratt til at Norge er et av de landene
i Europa som har mottatt flest arbeidsinnvandrere etter
EU­utvidelsen. Det er for meg komplett uforståelig at
Venstre og Høyre mener at det å tilby dårligere lønnsvil­
kår i det norske arbeidslivet skal bidra til at flere men­
nesker fra de nye EU­landene velger å komme til Norge.
Arbeidsministeren har vært ute og sagt at han vurderer
andre tiltak for å skaffe kvalifisert arbeidskraft fra land
utenfor EØS­området.
Vi gjør også en jobb i forhold til samvirkeloven. Den
forrige regjeringen la utkastet til samvirkelov i en skuff.
Nå skal vi løfte den opp. Vi sier i Soria Moria­erklæringen
at den kommer om ikke lenge. Samvirkebedrifter er en
populær og god måte å legge til rette for at folk kan drive
små og mellomstore bedrifter på, der alle arbeidstakerne
er deleiere, noe som bl.a. Høyre har vært opptatt av tidli­
gere.
Den jobben vi har gjort for å få på plass differensiert
arbeidsgiveravgift, har vært viktig for småbedrifter rundt
omkring i hele landet.
Dette er noen av de svarene vi har på de utfordringene
som kommer fra opposisjonen. Vi setter pris på at opposi­
sjonen fremmer denne typen forslag, fordi de er viktige
innspill til den jobben Regjeringen gjør, i forlengelsen
fram mot innovasjonsmeldingen.
Hans Olav Syversen (KrF) [14:09:50]: Gårsdagen
var preget av nyheten om fusjon mellom det største sel­
skapet notert på Oslo Børs og det nest største selskapet in­
nen olje­ og gassvirksomheten. Vel 31 000 arbeidstakere
vil ha sin arbeidsplass i det nyfusjonerte selskapet.
31 000 motsvarer noe i overkant av 1 pst. av den sam­
lede norske arbeidsstyrken. Nå er selvsagt disse to selska­
penes betydning for norske arbeidsplasser vesentlig større
enn hva denne andelen alene forteller. Men likevel: Den
samlede sysselsettingen bare i bedrifter med mindre enn
fem ansatte -- såkalte mikrobedrifter -- er mer enn ti gan­
ger større enn den vil bli i det nyfusjonerte olje­ og gas­
selskapet. Og det samlede antall sysselsatte i småbedrifter
som har under 20 ansatte, er over 30 ganger større.
Småbedriftene har andre egenskaper også utover be­
tydningen for sysselsetting og verdiskaping i hele landet,
som de rød­grønne partiene burde ha stor sympati for. I en
studie for ett år siden framkom det f.eks. at den gjennom­
snittlige leder i en småbedrift hadde en lønn som var lave­
re enn den gjennomsnittlige regulativlønnen i staten. Det
er altså ikke de små og mellomstore bedriftene som ska­
per overskrifter om lukrative opsjonspakker. Her er det
verdiskaping og moderasjon som rår grunnen.
Spørsmålet i dag er ikke først og fremst hvem som er
mest småbedriftsvennlig på Stortinget. Jeg tror at de fleste
partier, for ikke å si alle, kan skilte med talspersoner som
er opptatt av å gi gode rammebetingelser for næringsut­
viklingen i små og mellomstore bedrifter. Spørsmålet er
om det er hensiktsmessig at denne politikken samles i en
enhetlig stortingsmelding eller ikke.
Kristelig Folkeparti mener at de små og mellomstore
bedriftene har særegne behov som krever en samordnet
politikkutforming fra offentlige myndigheter. Det er ofte
den daglige leder selv som må ta seg av papirarbeidet, i
tillegg til å lede bedriften, ergo er forenklingstiltak avgjø­
rende viktig. Ofte er også småbedriften et familieeid fore­
tak. Mange slike foretak nærmer seg nå tidspunktet for
generasjonsskifte, ergo er utformingen av arveavgift et
viktig spørsmål for bedriftens videre eksistens.
Som en del av de øvrige talere har vært inne på før
meg, mener de organisasjoner som representerer småbe­
driftene, at det er behov for en egen stortingsmelding som
kan utmeisle en samlet strategi for rammebetingelser som
myndighetene påvirker eller kontrollerer. Spør man næ­
ringen selv, er det altså ikke tvil om hva svaret er.
Flere av de områdene som nevnes i Dokument nr. 8­
forslaget vi nå behandler, inngår i det de rød­grønne par­
tiene vil kalle «en aktiv næringspolitikk». I Soria Moria­
erklæringen har regjeringspartiene sågar lovt å se på noen
av dem, f.eks. spørsmålet om lettelser i arveavgift ved ge­
nerasjonsskifte.
Talspersoner for regjeringspartiene har både i innstil­
lingen og i debatten her pekt på at mange tiltak som er re­
levante for små og mellomstore bedrifter -- selv om jeg må
tilstå at representanten Holmås kanskje dro de rammebe­
tingelsene vel langt -- vil bli behandlet både i budsjettsam­
menheng og i meldinger om ulike næringspolitiske tema.
Det er selvsagt riktig. Med en så dominerende andel av
sysselsettingen i næringslivet som disse bedriftene repre­
senterer, ville det virkelig vært en prestasjon å legge fram
stortingsdokumenter om skatter, avgifter eller andre næ­
ringspolitiske virkemidler som ikke berørte SMB­bedrif­

2006
1634 19. des. -- Forslag fra repr. Sanner, Eriksen Søreide, Gundersen, Løvik og Torbjørn Hansen
om å sikre rammebetingelsene for små og mellomstore bedrifter
tene. Men det bør ikke være noe avgjørende argument for
å avvise en egen stortingsmelding om temaet.
Spørsmålet er derfor: Har det brede mangfoldet av små
og mellomstore bedrifter i norsk næringsliv likevel så
mange felles utfordringer at det bør lages en egen stor­
tingsmelding?
Bedriftene selv sier ja. Opposisjonen sier ja. Regjerin­
gen og flertallet i Stortinget sier dessverre nei. Det er et
nei som ikke kan være næringspolitisk begrunnet. Det er
vel et nei som kommer fordi Regjeringen vil bruke sitt
flertall til å sette den agendaen de selv ønsker. Da kommer
dessverre næringslivets behov i annen rekke. Men jeg har
registrert at flere av talerne fra regjeringspartiene har om­
talt Dokument nr. 8­forslaget og merknadene i innstillin­
gen som viktige innspill. Det er det sikkert andre enn op­
posisjonen som har hørt når de har møtt den rød­grønne
regjeringen og deres representanter. Jeg tar dem på ordet,
og håper at noe av det som er nevnt i Dokument nr. 8­for­
slaget, kan bli en realitet, til beste for norsk næringsliv.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:15:22]: I forhold til
sistnevnte taler kan jeg bare på vegne av Senterpartiet un­
derstreke at vi er glad for at temaet er tatt opp. Det er en
rekke konkrete saker der som på ulike måter blir fulgt
opp, så det er til syvende og sist det som foregående taler
sa, som er poenget, nemlig: Hva er en hensiktsmessig
form å bringe disse sakstemaene godt framover på?
Det Regjeringa har sagt, er at det er en spesielt stor ut­
fordring knyttet til innovasjon og omstilling. Der er det et
betydelig arbeid å gjøre. Dermed mener vi det er naturlig
å komme med en egen stortingsmelding om det.
I forhold til det Venstres representant sa om spørsmålet
om en egen strategi for de minste bedriftene, er Senterpar­
tiet enig i det. Det er helt opplagt at på en rekke områder
er forholdene for enkeltmannsforetak og små foretak med
begrenset ansvar betydelig annerledes, og behovet for
kontroll er annerledes enn for store selskaper. Det må
gjenspeile seg i det regelverk som gjelder for de ulike sel­
skapenes ulike størrelse.
Senterpartiet vil understreke at arbeidet for å bedre
rammevilkåra for de små bedriftene er noe som må pågå
kontinuerlig, slik det er varslet i Soria Moria­erklæringa.
Vi viser til at Finansdepartementet tidlig neste år vil ned­
sette et utvalg som skal vurdere å fjerne revisjonsplikten
for de minste selskapene. Ved behandlingen av Ot.prp.
nr. 55 for 2005­2006 om aksjelovgivningen pekte fler­
tallet i justiskomiteen på en rekke områder der forenklet
regelverk må utredes av flere departementer for at det
skal bli enklere å etablere seg og drive de minste foreta­
kene. Det ble særlig pekt på at det er et unødig kompli­
sert regelverk som kan være årsaken til den store veksten
i etablering av Norsk filial av utenlandskregistrerte fore­
tak, de såkalte NUF­ene. Regjeringas mål må være at
Norge skal være i det internasjonale tetsjiktet i forenk­
ling av næringslivet, samtidig som vi skal ha selskaps­
former som gir trygge og samfunnsgagnlige forhold i ar­
beidslivet. Det siste er for Senterpartiet og Regjeringa
svært viktig. Jeg hadde ønsket at også opposisjonen had­
de en større fokusering på det, for det er ganske sentralt
for å sikre at konkurranseforholdene i næringslivet blir
ryddige og reale, at vi kan ha selskapsformer som vi kan
kontrollere, og der vi kan sikre en ivaretakelse av det
som er de norske tradisjonene når det gjelder organise­
ring av arbeidsliv og næringsliv.
Investeringer for små og mellomstore bedrifter til in­
frastruktur er helt sentralt. Det er derfor gledelig at Regje­
ringa følger opp det som står i Soria Moria­erklæringa om
breibånd til alle, og at vi nå etter hvert kan få en utbygging
hvor en avløser en etterspørselsstyrt utbygging med en til­
budsstyrt utbygging, noe som er helt nødvendig for at små
bedrifter skal kunne etablere seg over hele landet, med
den kvalitet med hensyn til kommunikasjon som er nød­
vendig for å konkurrere.
Ellers er det ganske opplagt at det å lette generasjons­
skiftet gjennom å endre arveavgiftsreglene er helt sentralt.
For svært mange små bedrifter er driftsmidlene mange
ganger bare nødvendig for å få en rimelig arbeidsinntekt.
Det gir ikke noe mer enn arbeidsinnekt, og dermed vil det
å arve et driftsmiddel som bare gir en slik inntekt, sjølsagt
føles urimelig, slik som forholdene mange ganger er i
dag.
Som andre også har vært inne på, er samvirkelovgiv­
ningen nå under utredning, og vi vil snart komme til den
milepæl at vi får et forslag om en egen samvirkelov. Det
er ganske mange virksomheter som med fordel kan orga­
niseres gjennom en samvirkeselskapsform, og det vil da
være et virkelig bidrag til at vi kan ha en større variasjon
i måten vi skal drive mindre, økonomiske virksomheter
på.
Mange av småbedriftene er også knyttet til kvinnelige
bedriftsetablerere, og for at de skal få bedre vilkår, er det
viktig at eksempelvis sjølstendig næringsdrivende får
trygderettigheter på linje med ansatte, f.eks. ved fødsel,
slik det er lovet i Soria Moria­erklæringa.
Til slutt: Senterpartiet ser det som hensiktsmessig at vi
får en stortingsmelding om innovasjon og omstilling, for
det er spesielt krevende. Ellers er det løpende arbeidet for
konkret å bedre små og mellomstore bedrifters utviklings­
muligheter det viktigste, og der går vi skrittvis fram.
Gunvor Eldegard (A) [14:20:35]: Eg er glad for at
forslagsstillarane er opptekne av små og mellomstore be­
drifter. Det er eg òg glad for at denne regjeringa er. Men
eg er ikkje samd med forslagsstillarane når dei seier at dei
politiske prioriteringane til denne regjeringa har ført til at
dei små og mellomstore bedriftene har fått større byrder.
Det står òg i kontrast til tal frå SSB som syner at det har
vore ein sterk vekst i talet på sysselsette i små og mellom­
store bedrifter det siste året. Det er i føretak med opptil 50
tilsette at veksten har vore størst. Det viser etter mi mei­
ning at Regjeringa si satsing på å leggja til rette for små
og mellomstore bedrifter gir resultat.
Forslagsstillarane peikar i forslaget på ei rekkje ting
dei meiner det må gjerast noko med, m.a. at det må satsast
på forenkling, på Altinn, på forsking og utvikling, og at
det må setjast i verk tiltak for å betra tilgangen på arbeids­
kraft. Og det må jo gleda forslagsstillarane at Regjeringa
i dette året som har gått, har sett i verk ei rekkje tiltak retta

19. des. -- Forslag fra repr. Sanner, Eriksen Søreide, Gundersen, Løvik og Torbjørn Hansen
om å sikre rammebetingelsene for små og mellomstore bedrifter
1635
2006
mot små og mellomstore bedrifter -- og meir vil koma nes­
te år.
Ein satsar m.a. på forenkling og tilrettelegging for be­
drifter gjennom å redusera talet på skjema og satsa på di­
gitale løysingar. Målet er at bedrifta skal kunna bruka
meir tid på innovasjon og produksjon og mindre tid på ad­
ministrasjon. Det er òg sett i gang ei omfattande kartleg­
ging som skal føra til konkrete forenklingar i bedriftene.
Dette vil spesielt gjera kvardagen enklare for dei små be­
driftene, som er dei som i størst grad merkar dei adminis­
trative byrdene.
I neste års budsjett er det òg lagt opp til ei stor satsing
på Altinn, som skal verta næringslivet sin fellesportal for
dei elektroniske tenestene frå det offentlege innan 2008.
Satsinga på Innovasjon Norge, som nettopp har små og
mellomstore bedrifter som målgruppe, vert vidareført
også neste år. På neste års budsjett har me òg funne plass
til ei historisk stor satsing på næringsretta forsking. Den
varsla innovasjonsmeldinga har det allereie vore snakka
om, og ho skal som kjent bidra til å fremja nyskaping og
innovasjon for å sikra næringsliv og arbeidsplassar i fram­
tida. Eit mangfaldig næringsliv vil verta eit sentralt tema
i denne samanhengen, m.a. rammevilkåra for gründerar
og små og mellomstore bedrifter.
For Regjeringa er det viktig at Noreg er eit godt land å
driva næringsverksemd i, og at me fører ein aktiv næ­
ringspolitikk i nær dialog med næringslivet.
Det er mykje aktivitet og optimisme i norsk næringsliv.
Forslagsstillarane kan kjenna seg trygge på at regjerings­
partia vil gjera det dei kan for å oppretthalda denne opti­
mismen og framleis ha fokus på å leggja til rette for gode
og stabile rammevilkår for små og mellomstore bedrifter.
Heilt til slutt ønskjer eg både presidenten, alle i salen
og alle dei små og mellomstore bedriftene ei riktig god
jul!
Torbjørn Hansen (H) [14:24:14]: Forslaget om en
egen stortingsmelding om en samlet strategi for å sikre
små og mellomstore bedrifter bedre rammebetingelser var
en utmerket anledning for regjeringspartiene til å vise
fram sin nye, aktive næringspolitikk. Dessverre ble det
nok en gang med løfter og prat, og ingen handling.
Det minner mye om den skjebnen som industripolitik­
ken har lidd. I opposisjon ble det snakket varmt om en ny
industripolitikk. Industriutvalget skulle følges opp med
en egen stortingsmelding. Regjeringen derimot omtaler
industripolitikken etter lang tids stillhet kun i noen korte
avsnitt i Næringsdepartementets budsjettproposisjon. Re­
gjeringspartiene og Regjeringen viser til sitt eget arbeid
med stortingsmeldingen om innovasjonspolitikken. Det
spesielle her er framdriften i dette arbeidet. Ikke før våren
2008 skal meldingen legges fram. Ser vi på den framdrif­
ten som har vært i arbeidet med f.eks. eierskapsmeldingen
og andre saker fra Regjeringen, blir det fort høsten 2008
eller kanskje vinteren 2009. Dette er akkurat sent nok til
at eventuelle konkrete forslag kan skyves over i neste stor­
tingsperiode. Jeg synes ikke det er spesielt forpliktende
eller ambisiøst. Tvert imot ser jeg på en innovasjonsmel­
ding først i 2008 som et slags hvileskjær i næringspolitik­
ken.
Som representanten Eldegard sa, går det bra i nærings­
livet. Det gjør det selvfølgelig, etter fire år med en ikke­
sosialistisk regjering. Men dette handler altså om å legge
grunnlaget for framtidens arbeidsplasser, framtidens
vekst i små og mellomstore bedrifter. Dokument nr. 8:7
tar opp mange viktige temaer for denne gruppen bedrifter.
Først og fremst tror jeg det er viktig at Stortinget og Re­
gjeringen forstår hvilken betydning denne delen av næ­
ringslivet har for vekst, verdiskaping og sysselsetting.
Norsk næringsliv består i stor grad av små og mellomstore
bedrifter. Pyramiden er veldig flat. 99 pst. av bedriftene
har færre enn 100 ansatte, og de står for 65 pst. av alle job­
ber i næringslivet. 97 pst. av bedriftene har mindre enn 20
ansatte og står for 34 pst. av alle arbeidsplasser i nærings­
livet. 85 pst. av bedriftene, de med mindre enn fem ansat­
te, står for 10 pst. av sysselsettingen. Det betyr at små og
mellomstore bedrifter skaper store verdier og mange job­
ber og representerer gode vekstmuligheter i framtidens
næringsliv.
Det er også viktig å merke seg at de store næringsorga­
nisasjonene, NHO, Handels­ og Servicenæringens Ho­
vedorganisasjon og Bedriftsforbundet, sterkt anbefaler et
forslag om en egen strategi for små og mellomstore be­
drifter. Det antyder at disse bedriftene har spesielle ut­
fordringer som det er viktig at vi fanger opp i næringspo­
litikken. Dette er utfordringer som kanskje ikke kommer
klart nok fram i den næringspolitiske debatten, som i stor
grad handler om de aller største bedriftene i næringslivet.
La meg f.eks. peke på SkatteFUNN­ordningen, som
denne regjeringen har strammet inn i årets budsjett. Det er
kutt som rammer små og mellomstore bedrifters mulighe­
ter til å satse på forskning. Dette er en del av hvileskjæret
når det gjelder forskning, som spesielt rammer små og
mellomstore bedrifter. Økningen av formuesskatten ram­
mer dessuten små og mellomstore bedrifter spesielt, fordi
de ikke har et alternativt kapitalmarked å hente sin fi­
nansiering fra.
Da vi fikk eierskapsmeldingen i forrige uke, kunne vi
se at det knapt stod ett ord om hvordan en styrker kapital­
grunnlaget og eierskapet i private små og mellomstore be­
drifter. I samme retning trekker også fjorårets reversering
av forslaget om å øke avskrivingssatsen for maskiner, som
kunne ha vært et nyttig virkemiddel for mange små og
mellomstore bedrifter.
Jeg vil også nevne den nye konkurransepolitikken og
innkjøpsregelverket for offentlig sektor. Når det kjøpes
inn for nesten 240 milliarder kr av offentlig sektor og
mange av disse innkjøpene kommer fra små og mellom­
store bedrifter, er det alvorlig når Regjeringen varsler at
de vil heve grensen for anbudsplikt opp mot EU­nivå, som
altså ligger på 1,8 mill. kr, mens dagens grense er på
500 000 kr. Det vil utelukke mange små og mellomstore
bedrifter og deres mulighet for å konkurrere om offentlige
innkjøp. Det samme gjelder at Regjeringen droppet obli­
gatorisk kunngjøringsplikt for innkjøp for under 0,5 mill. kr.
Det skaper et større problem for små og mellomstore be­

2006
1636 19. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet 2006
drifter i forhold til å kunne konkurrere om denne typen
innkjøp.
Det er også spesielt viktig med et fleksibelt arbeids­
marked for små og mellomstore bedrifter fordi små og
mellomstore bedrifter er spesielt sårbare i forhold til man­
gel på ansatte. Hvis man mangler en eller to ansatte i en
liten bedrift, kan det få store konsekvenser for den bedrif­
ten. Det er mer alvorlig enn det er for de store bedriftene.
Forslagene i Dokument nr. 8:7 burde ha vært en god
anledning til å vise at man er offensiv i næringspolitikken.
Dessverre viser behandlingen at Regjeringen i liten grad
evner å være offensiv i forhold til små og mellomstore be­
drifter.
Høyre mener at vi må ha et spesielt fokus på denne de­
len av næringslivet, både fordi disse bedriftene er viktige,
og fordi de har spesielle utfordringer og behov.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 16.
(Votering, sjå side 1651)
S a k n r . 1 7
Innstilling fra finanskomiteen om ny saldering av
statsbudsjettet 2006 (Innst. S. nr. 85 (2006­2007), jf.
St.prp. nr. 31 (2006­2007), St.prp. nr. 16 (2006­2007)
kap. 5545, 5571 og 5651, og St.prp. nr. 26 (2006­2007)
kap. 571, 572, 3571 og vedtak II)
Reidar Sandal (A) [14:30:29] (leiar i komiteen og
ordførar for saka): I nysalderinga av statsbudsjettet for
2006 har Regjeringa ein grundig gjennomgang av endrin­
gar i skattar og avgifter som har skjedd i inneverande år. I
stor grad er det snakk om auka statlege inntekter i bud­
sjettåret. I St.prp. nr. 31 for 2006­2007 blir det dessutan
gjort greie for endringar i inntekter og utgifter på ei rekkje
kapittel under Finansdepartementet. I dokumentet blir det
dessutan foreslått diverse endringar under Kommunal­ og
regionaldepartementet. Det gjeld rammetilskot til kom­
munar, tilbakeføring av tilskot og rammetilskot til fylkes­
kommunar. Under Landbruks­ og matdepartementet blir
det fremma forslag på tre område: miljøavgifter i landbru­
ket, totalisatoravgift og aksjar i selskap under Landbruks­
og matdepartementet. Når det gjeld Statens pensjonsfond
-- Utland, fremmar Regjeringa forslag om endringar i
overføring til fondet og frå fondet.
Det strukturelle, oljekorrigerte underskotet for 2006
har vore anslått til 65,9 milliardar kr. Det går fram av na­
sjonalbudsjettet 2006, tilleggsproposisjonen for 2006,
som blei fremma etter regjeringsskiftet, og revidert nasjo­
nalbudsjett 2006. Bruken av petroleumsinntekter utover
forventa realavkastning av Statens pensjonsfond -- Utland
blei i det sistnemnde dokumentet anslått til 10 milliar­
dar kr, mot 12 milliardar kr i nasjonalbudsjettet 2006 og
tilleggsproposisjonen for 2006. Endringa må sjåast i saman­
heng med veksten i fondskapitalen på slutten av fjoråret.
Regjeringa informerte Stortinget tidlegare i haust om
endringar i skatteinngangen. Dei samla skattane og avgif­
tene blir justerte opp med 2,5 milliardar kr både i 2006 og
2007. Den delen av inntektsveksten som kan førast tilbake
til konjunkturutviklinga, er halden utanom. For inneve­
rande år går dei auka skatteinntektene på 2,5 milliardar kr
til kommunesektoren. Anslaget for det strukturelle, olje­
korrigerte underskotet på statsbudsjettet blir følgjeleg hal­
de på same nivå som i nasjonalbudsjettet 2007.
Det oljekorrigerte underskotet på statsbudsjettet er re­
dusert med 13,4 milliardar kr sidan Stortinget vedtok bud­
sjettet i fjor haust. Reduksjonen kjem i all hovudsak av
auka skatteinntekter frå fastlandsøkonomien.
Dersom ein held dagpengar og renter utanom, auka ut­
giftene med ca. 3,4 milliardar kr frå saldert budsjett til an­
slaget i nysaldert budsjett. Utgiftene auka med ca. 4,3 mil­
liardar kr som følgje av endringar i løyving i første halvår
i år, medan utgiftene er reduserte med ca. 1 milliard kr i
forslag fremma for Stortinget i andre halvår.
Netto kontantstraum frå petroleumsverksemda i 2006
blir no stipulert til 357,9 milliardar kr. Det er eit stort be­
løp. Denne summen blir overført til Statens pensjonsfond
-- Utland. Etter at det oljekorrigerte underskotet på stats­
budsjettet er dekt ved ei overføring frå Statens pensjons­
fond -- Utland, blir det dermed avsett netto 300,5 milli­
ardar kr i fondet i 2006. Renteinntekter og utbytte reknar
ein med blir 49 milliardar kr. Det samla overskotet på
statsbudsjettet og Statens pensjonsfond -- Utland blir der­
med anslått til 349,5 milliardar kr.
Nysaldert budsjett 2006 viser eit oljekorrigert under­
skot på 57,4 milliardar kr. Det er 13,4 milliardar kr lågare
enn i saldert budsjett 2006.
Når ein tek omsyn til forslag i proposisjonen som vi no
behandlar, vil inntektene samla auke med 22,2 milliar­
dar kr sidan budsjettet blei vedteke i fjor haust. Då har ein
ikkje teke med petroleumsverksemd og lånetransaksjonar.
For same periode har utgiftene auka med 8,8 milliar­
dar kr, også her er utgiftene til petroleumsverksemd og lå­
netransaksjonar haldne utanfor.
Regjeringa peikar, naturleg nok, på at nysaldert bud­
sjett vil kunne avvike frå den endelege rekneskapen. Det
har samanheng med at ein ikkje kan seie eksakt kor stort
det endelege forbruket vil vere på regelstyrte utgiftsord­
ningar og på skatte­ og avgiftsinntekter, og kor stort ni­
vået blir på overførte løyvingar frå 2006 til 2007.
Innstillinga frå finanskomiteen til nysalderinga av
statsbudsjettet for 2006 viser brei tilslutning til alle løy­
vingsforslaga frå Regjeringa. Framstegspartiet står også i
denne saka for ein heilt annan kurs enn resten av det poli­
tiske miljøet. Partiet har avvikande forslag på ei rekkje
punkt.
I innstillinga går Framstegspartiet inn for å halvere
meirverdiavgifta på elektrisk kraft og å fjerne forbruksav­
gifta på elektrisk kraft i perioden 1. november--31. desem­
ber i år. Partiet legg dessutan opp til at den gjelda som
bompengeselskap har i vegsektoren, skal slettast. Dette
forslaget åleine har ein kostnad på 11,6 milliardar kr. Ut­
over dette vil Framstegspartiet redusere gjelda som dei re­
gionale helseføretaka har til staten med 1 milliard kr.

19. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet 2006 1637
2006
Framstegspartiet foreslår berre i den innstillinga som
vi no behandlar, å bruke ca. 15 milliardar kr meir enn det
dei andre partia i Stortinget går inn for. Om Framstegspar­
tiet sitt opplegg hadde blitt vedteke, ville det utan tvil hatt
store negative konsekvensar for økonomien i landet vårt.
I innstillinga peikar Framstegspartiet på at skatte­ og
avgiftsanslaga er auka med vel 12 milliardar kr. Partiet vi­
ser til kor mykje ulike skatte­ og avgiftssatsar kunne ha
vore reduserte dersom inntektsauken hadde vore brukt til
reduksjonar i skattar og avgifter. På dette grunnlaget på­
står Framstegspartiet at ei rekkje skattar og avgifter som
partiet har foreslått redusert, kunne ha vore sette ned utan
inntektstap for staten.
Som eg har peika på tidlegare i innlegget mitt, kjem
oppjusteringa av skatteanslaga i stor grad av veksten i
norsk økonomi. Den økonomiske aktiviteten svingar over
tid, som vi veit. Inntektene til statsbudsjettet frå skattar og
avgifter kan etter kvart bli lågare, slik vi f.eks. opplevde i
2002, i 2003 og i 2004. Regjeringspartia legg stor vekt på
at budsjettpolitikken skal vere med på å skape ei stabil ut­
vikling i norsk økonomi, i samsvar med handlingsregelen.
Dersom meirinntekter på grunn av betra konjunkturar
skulle slå ut i auka utgifter eller lågare skatte­ og avgifts­
satsar, ville budsjettpolitikken gi ein ekstra stimulans til
økonomien i gode tider. Tilsvarande ville budsjettpolitik­
ken vere med på ytterlegare å bremse økonomien i dårlege
tider. Lågare skatteinntekter på grunn av dårlegare kon­
junkturar ville slå ut i høgare skatte­ og avgiftssatsar eller
i lågare utgifter. Framstegspartiet sin politikk vil altså ver­
ke destabiliserande på den økonomiske utviklinga. Kon­
junktursvingingane blir dermed forsterka. Ei slik linje
bryt grunnleggjande med den politiske kursen som regje­
ringspartia står for.
Det største opposisjonspartiet i Stortinget vil ha end­
ringar i skatte­ og avgiftssatsane i samsvar med svingin­
gane i konjunkturane. Det vil føre til at skattesystemet blir
uføreseieleg. I sin tur vil det vere skadeleg også for dei
som skal investere, og som skal drive næringsverksemd i
landet vårt. Dei krev nemleg at vi skal ha eit stabilt skat­
teopplegg. Framstegspartiet si linje, derimot, er eit aktivt
bidrag til det motsette.
I innstillinga frå finanskomiteen heiter det i ein merk­
nad frå Framstegspartiet at
«EU­kommisjonen anbefaler Norge å fase ut engangs­
avgiften på nye biler ut fra hensynet til fungerende
konkurranse».
Denne utsegna er direkte ukorrekt. EU­kommisjonen
har aldri tilrådd norske styresmakter å fjerne eingongsav­
gifta. Eg minner om at skatte­ og avgiftspolitikken ikkje
er ein del av EØS­avtala. Av den grunn kan kommisjonen
ikkje gi pålegg eller tilrådingar til Noreg på dette området.
Innstillinga som vi no drøftar, har brei tilslutning i fi­
nanskomiteen. Det er faktisk berre Framstegspartiet som
har avvikande forslag. Ut frå innstillinga kan vi slå fast at
det er vesentleg forskjell i økonomisk tenking og penge­
bruk mellom fleirtalet og mindretalet i finanskomiteen.
Ulf Leirstein (FrP) [14:41:28]: Hver desember gjør
Stortinget noe merkverdig ved at statsbudsjettet justeres i
tråd med hva statens kostnader og inntekter ser ut til å bli.
Ingen bedrifter ville ha gjort noe slikt, men i det offentlige
kan man ikke bruke penger som ikke er bevilget. Nysal­
deringen levnes liten oppmerksomhet, og det er synd, for
her finnes en del interessante opplysninger om hva som
har endret seg siden slaget om statsbudsjettet for 2006
stod for ett år siden. Hva ville konsekvensene ha vært om
vi hadde brukt 8,8 milliarder kr mer på statsbudsjettet?
Ville staten fått mindre å rutte med om den forhatte doku­
mentavgiften ble redusert med 10 pst., eller om engangs­
avgiftene på nye biler ble redusert med 10 pst.?
De oppdaterte tallene for 2006 viser at det oljekorri­
gerte underskuddet anslås til 57,4 milliarder kr, som ut­
gjør en reduksjon av den såkalte oljepengebruken på hele
13,4 milliarder kr siden statsbudsjettet for 2006 ble ved­
tatt. Statsbudsjettets utgifter har samtidig økt med 8,8 mil­
liarder kr til 665,2 milliarder kr, hvis man holder petrole­
umsvirksomheten utenfor. Renten har økt noe, men øko­
nomien har altså ikke gått nedenom og hjem selv om ut­
giftene har økt.
For statens inntekter har anslagene også store avvik.
Økte skatteinntekter fra fastlandsøkonomien er på
12,2 milliarder kr. Netto kontantstrøm fra petroleums­
virksomheten er økt med om lag 30 milliarder kr utover
anslag i statsbudsjettet for 2006. Dette burde gi handlings­
rom og føre til visjoner.
Fremskrittspartiet mener det er rom for tre store grep:
Bomselskapenes gjeld bør betales ned, ettersom bilistene
gjennom avgifter allerede har betalt for veiene flere gan­
ger. Deler av helseforetakenes gjeld bør nedbetales, og vi
bør lette på avgiftene på strøm. Nedbetaling av bompen­
geselskapenes gjeld vil ikke være å betrakte som en kost­
nad i regnskapsmessig forstand, men som en omplasse­
ring av formue, fra omløpsmidler til anleggsmidler, altså
en investering i varige verdier, ikke en reduksjon av nasjo­
nalformuen.
Tallene i nysalderingen understreker også at det verken
er mulig eller nødvendig å forsøke å finsikte økonomien,
slik Stortinget i fullt alvor gjør når det gjelder budsjettbe­
handlingen. I forbindelse med behandlingen av statsbud­
sjettet framhever alle partiene, bortsett fra Fremskrittspar­
tiet, nødvendigheten av ikke å bruke mer oljepenger enn
det som opprinnelig er foreslått av Regjeringen, fordi det
angivelig er viktig av hensyn til rente og kronekurs. Når
man så ett år senere foretar en nysaldering av budsjettet,
har det gang på gang vist seg at det ikke er like viktig å
forholde seg til den samme stramheten som i det opprin­
nelige budsjettet. Det beviser bl.a. de økte utgiftene på
8,8 milliarder kr.
Handlingsregelen er tydeligvis ikke til hinder for en
faktisk bruk av oljepenger som er større enn det som så
fromt foreslås i ordinært statsbudsjett. Man har for 2006
noe beleilig havnet på en netto lavere bruk av oljepenger
enn forutsatt i budsjettet, selv om utgiftene har økt med
8,8 milliarder kr.
Dette viser at det i realiteten ikke er så stor forskjell
mellom utgiftene i Fremskrittspartiets alternative bud­
sjettforslag for 2006 og Regjeringens endelige utgifter
som de øvrige partier ynder å framstille det som. Det er

2006
1638 19. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet 2006
også verdt å framheve at Fremskrittspartiet i sitt alternati­
ve budsjett vrir utgiftene over på investeringer, i motset­
ning til Regjeringen, som i større grad har utgifter til of­
fentlig forbruk.
Tallene for skatteinntekter som framkommer i nysalde­
ringen for 2006, indikerer dessuten at Finansdepartemen­
tet har operert med et for høyt inntektstap i beregningene
de har gjort for skattelettelser. Fremskrittspartiet foreslo å
redusere dokumentavgiften med 10 pst. Tallene i nysalde­
ringen viser at dette kunne vært gjort uten inntektstap for
staten i 2006.
Samlede skatte­ og avgiftsinntekter øker anslagsvis
med ca. 33 milliarder kr, hvorav 12,2 milliarder kr knytter
seg til Fastlands­Norge. Statens inntektstap som følge av
Fremskrittspartiets forslag til reduksjoner i skatter og av­
gifter for 2006 ville vært langt lavere enn det som er lagt
til grunn i de beregningene Finansdepartementet presen­
terte i forbindelse med behandlingen av budsjettet for
2006, og følgelig er den beregnede, såkalte merbruken av
oljepenger i Fremskrittspartiets alternative budsjett satt
for høyt.
En rekke skatter og avgifter som Fremskrittspartiet
foreslo redusert, kunne i realiteten vært redusert uten pro­
venytap for staten.
Engangsavgiften ved kjøp av nye biler kunne vært re­
dusert med 10 pst., slik Fremskrittspartiet foreslo, og like­
vel ville staten fått høyere inntekter av avgiften enn det
som ble lagt til grunn i budsjettbehandlingen.
Man hadde ikke trengt å øke merverdiavgiften for mat,
og man kunne i tillegg redusert den generelle merverdiav­
giftssatsen uten at staten hadde fått mindre inntekter. Ar­
veavgiften kunne vært redusert uten inntektstap, og topp­
skatten kunne vært redusert. Isteden trekker staten inn
milliardbeløp ekstra på disse postene for 2006.
Det interessante med disse tallene er at de viser at skat­
te­ og avgiftslettelsene Fremskrittspartiet foreslår, er in­
nen rekkevidde, og at når man ser på de endelige tallene,
er det ikke mange oljemilliarder som skiller Fremskritts­
partiet og Stortingets øvrige politiske partier.
Så en korrigering: I innstillingen fra finanskomiteen er
det rett og slett en skrivefeil i vårt forslag nr. 1, som står
på side 17. Det gjelder kap. 1323, post 70. Der skal datoen
man viser til, være 31. desember 2005, ikke 31. desember
2006. Jeg ber om at dette blir rettet opp. Det framgår av
teksten på siden foran i innstillingen hva vi la til grunn da
vi framsatte forslaget.
Jeg tar dermed opp de forslag som Fremskrittspartiet
har framsatt i innstillingen fra finanskomiteen.
Presidenten: Representanten Leirstein har teke opp
dei forslaga han refererte til.
Jan Tore Sanner (H) [14:47:48]: I den siste debatten
før jul er det fristende å forsøke å fremstå som julenisse,
men jeg skal la det være. Jeg slutter meg til noen av de be­
traktningene som komiteens leder kom med, nemlig at ny­
salderingen ikke er en ny budsjettbehandling, men at det
er et dokument som gir interessante opplysninger om ut­
viklingen gjennom året.
Jeg merker meg for øvrig at representanten Leirstein
nærmest ser det som et problem at man bruker mindre
penger enn det som ligger til grunn for den såkalte hand­
lingsregelen. Jeg mener at det burde glede et samlet stor­
ting. Det skaper større trygghet for pensjon for fremtidige
pensjonister. Det er fortsatt et stort gap mellom de pen­
sjonsforpliktelsene som staten har, og Pensjonsfondet. Så
det at man i år har brukt noe mindre enn det som var lagt
til grunn, mener jeg burde glede et samlet storting og ikke
bli fremstilt som et problem.
Jeg merker meg ellers at det i nysalderingen fremkom­
mer at skatteinntektene fra fastlandet har økt med over
12 milliarder kr siste år -- utover det som var lagt til grunn --
og at komiteens leder tilskriver det veksten i norsk økono­
mi. Det er jeg enig i. Spørsmålet er imidlertid: Hva er det
som skaper den økonomiske veksten? Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre har i innstillingen pekt på at den
veksten vi nå ser, også kan tilskrives den økonomiske po­
litikken som er ført. Det er ikke slik at den økonomiske
veksten kommer fra oven eller skyller innover oss. Selv­
sagt spiller de økonomiske konjunkturene en viktig rolle,
men en ansvarlig økonomisk politikk, og også vekststi­
mulerende skattelettelser, har bidratt til etablering av flere
bedrifter, flere og trygge arbeidsplasser og vekst i skatte­
inntektene. Dermed mener jeg at dette dokumentet frem­
står som en god bekreftelse på at den nåværende regjering
tok feil da man i valgkampen i fjor hevdet at valget stod
mellom skattelettelser og fellesskap. Snarere tvert imot --
vi har nå sett at lavere skatt har bidratt til mer penger til
fellesskapet, og dermed har vi fått større mulighet til å bi­
dra til å trygge velferden.
Etter at vi hadde debatten om statsbudsjettet for neste
år, har det kommet en rekke rapporter som viser at varsel­
lampene i norsk økonomi blinker. Jeg vil derfor avslut­
ningsvis peke på at vi nå står overfor et år hvor faren for
overoppheting i norsk økonomi er betydelig, med de kon­
sekvenser det vil kunne få for bl.a. rentenivået, og også
for veksten i norsk økonomi på litt sikt.
Fra Høyres side vil jeg varsle at det er på tide å stram­
me noe inn når det gjelder finanspolitikken, at det er be­
hov for å stimulere til mer sparing, og at det er behov for
flere tiltak for å øke tilbudet av arbeidskraft. Vi mener at
det er galt å overlate for mye av konjunkturstyringen til
pengepolitikken. Vi mener at også finanspolitikken skal
spille en viktig rolle i den sammenheng, og at vi kan legge
til rette for å fjerne en del av de flaskehalsene vi har i
norsk økonomi.
Hans Olav Syversen (KrF) [14:51:55]: Bare noen
korte bemerkninger fra Kristelig Folkepartis ståsted.
I andre sammenhenger er vi blitt fortalt at denne regje­
ringen på to år har hatt rundt 12 milliarder kr mer å rutte
med enn den avgåtte regjeringen ville ha hatt om den had­
de fortsatt. Det er jo et interessant tall, særlig når man ser
på denne salderingsinnstillingen. Der står det faktisk at vi
for 2006 vil få 12,2 milliarder kr mer i skatteinntekter. Og
så står det at det i stor grad skyldes konjunktursituasjonen.
Med andre ord: Man beviser selv i sin egen innstilling at
hva som fører til økt skatteinngang, ikke bare har å gjøre

19. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet 2006 1639
2006
med å legge på skatter, men at det kanskje også har vel så
mye å gjøre med hvilken økonomisk politikk man samlet
sett fører, og hva som gjennom et godt fungerende næ­
ringsliv kan danne grunnlag for å skaffe inntekter til felles
beste. Det er det ene jeg har lyst til å si.
Så er det én utgiftspost som jeg skal dvele ved, og det
er barnevernet. Gjennom de to siste årene har man, tror
jeg, både i revidert og i salderingen måttet komme med
ekstra midler til det statlige barnevernet. Det kan tyde på
to forhold: enten at man ikke har tilstrekkelig økonomisk
kontroll med det statlige barnevernet -- det skal jo evalue­
res, som nevnt i proposisjonen -- eller så er det kanskje
den mer dramatiske situasjonen at stadig flere må få hjelp
fra barnevernet. Det kan for så vidt også være et gode,
hvis det er slik at flere forhold avdekkes enn tidligere.
Samtidig har vi nå sett over noen år at behovet for barne­
vernet er så sterkt økende at man virkelig kan sette noen
store spørsmålstegn ved hvilken utvikling det egentlig har
avdekket i alle våre kommuner. Det gjelder ikke minst i
denne byen, som jeg selv representerer, hvor behovene ser
ut til å være økende år for år. Jeg vil bare si fra Kristelig
Folkepartis side at akkurat den evalueringen som Regje­
ringen nå er i gang med, vil vi følge svært nøye, fordi den
kanskje sier oss noe om at selv om flertallet i dette land
har det veldig bra, så er det også grupper som kanskje bør
få ytterligere økt oppmerksomhet, og som må få mer enn
det de får i dag.
Lars Sponheim (V) [14:55:10]: Jeg skal avgrense
meg til å kommentere to forhold i denne nysalderingen.
Det ene er den eksepsjonelt gode skatteinngangen, og det
andre er de ytterligere faresignaler som vi nå ser for over­
oppheting i norsk økonomi.
Nå har jeg tidligere hevdet at Venstres skattepolitikk på
sikt vil føre til økt skatteinngang og dermed mer til felles­
skapet, selv om vi reduserer det totale skattetrykket. Det
er innretningen på skattepolitikken som er avgjørende,
ikke om summen i det enkelte statsbudsjett viser en sam­
let skattelette eller skatteskjerpelse. Dette ble i sin tid lat­
terliggjort av Jens Stoltenberg, som kalte en slik politikk
for «voodoo­økonomi», og av finansminister Kristin
Halvorsen, som i Dagbladet 22. mars i år kalte dette for
«humbug».
Nå har vi altså nok en gang i dette dokumentet fått fa­
siten. Skatte­ og avgiftsinntektene fra Fastlands­Norge
anslås å bli om lag 12,2 milliarder kr, som nettopp nevnt
av representanten Syversen, og det er i saldert budsjett for
2006. Tallene viser at skatteinngangen har økt hvert år de
fire siste årene, på tross av en betydelig, men målrettet
skattelette fram til og med 2005. Det er altså resultatene
fra denne skattepolitikken som Regjeringen nå nyter godt
av, og det er verken voodoo eller humbug, men en målret­
tet og god politikk.
Regjeringen argumenterer med at dette skyldes kon­
junktursituasjonen. Det er jeg heller ikke uenig i, men
konjunktursituasjonen har sammenheng med den politik­
ken som føres, og ikke minst den politikken som er ført.
Det fikk vi smertelig erfare da vi overtok regjeringsmak­
ten i 2001, med stigende rente og stigende arbeidsledig­
het. Og vi husker at sentralbanksjefen i sin tale i februar
2002, startet med å si at norsk økonomi var i ulage. Det
var konjunktursituasjonen som innledet forrige periode.
Så har vi sett at en bedre skattepolitikk for næringslivet
fører til flere bedriftsetableringer, flere arbeidsplasser, og
dermed økt skatteinngang og en bedre konjunktursitua­
sjon. Det er de siste årene et bevis for.
Det er Regjeringen som er ansvarlig for å fastsette ram­
mene for en ansvarlig finanspolitikk. Jeg har i den siste ti­
den blitt usikker på hvor mye av dette ansvaret Regjerin­
gen faktisk tar inn over seg. Mye tyder på at Regjeringen
overlater for mye av konjunkturstyringen til pengepolitik­
ken. Det er bare å vise til at Norges Bank har oppjustert
rentebanen/­prognosen to ganger etter valget 2005, og at
renten nå er høyere enn det som ble lagt til grunn i rente­
prognosen som ble presentert i nasjonalbudsjettet for
2006. Regjeringens politikk med en ekspansiv finanspoli­
tikk i kombinasjon med dårlige incentiver til privat spa­
ring, skatteskjerpelser og utilstrekkelige tiltak for å imø­
tekomme etterspørselen etter arbeidskraft, vil måtte resul­
tere i raskere og større økning i renten enn det som er
strengt tatt nødvendig. Høyere rente i Norge enn hos våre
handelspartnere slår normalt ut i en sterk krone, noe som
svekker konkurransekraften til norske arbeidsplasser og
bedrifter, og så er vi over i en uheldig rundgang, som vi
har smakt på før.
Derfor har Venstre stått for en annen kurs både i bud­
sjettet for 2006 og i budsjettet for 2007. Jeg er ikke nød­
vendigvis direkte uenig med finansministeren i at isolert
sett betyr kanskje ikke en halv milliard eller én milliard
nødvendigvis veldig mye for renten eller presset i økono­
mien, men signaleffekten og viljen til å justere kursen også
framover, gjør det, spesielt om de som faktisk er ansvarlige
for utøvelsen av pengepolitikken, sender slike signaler.
Det er bare å se på effekten av sentralbanksjef Gjedrems
uttalelser i forbindelse med et nettmøte hos Dagens Næ­
ringsliv torsdag i forrige uke, der markedsrentene steg
kraftig etter at uttalelsene til Gjedrem ble tolket slik at ren­
ten kom til å bli økt kraftigere og sterkere. Det er derfor
grunn til å utfordre finansministeren til både å vise vilje til
ansvar og dermed nødvendig kursendring i den situasjonen
vi nå er oppe i, og til å varsle at det blir helt nødvendig med
moderate lønnsoppgjør i årene som kommer, om en skal
klare å lande konjunkturtoppen på en myk måte.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:59:55]: Vi behandler
nå en nysaldering med store endringer, store inntektsøk­
ninger, store utgiftsøkninger -- men totalt sett en kraftig
bedring av statsfinansene.
Som flere av de foregående talerne har vært inne på, er
det to poenger jeg også vil gå inn på, og det er skatt og den
ekspansive finanspolitikken. Vi er inne i høye internasjo­
nale konjunkturer, og når vi kombinerer det med historisk
høye investeringer i olje­ og gassektoren, må det nødven­
digvis gi en enestående høy aktivitet i norsk økonomi. Det
er da helt naturlig at det gir økte skatteinntekter, noe som
sjølsagt ikke er et resultat av Bondevik II­regjeringas
skattelette. Det blir for lett når Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre sier i en merknad:

2006
1640 19. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet 2006
«Dermed har lavere skatt bidratt til mer penger til
fellesskapet, og økte muligheter til å bygge ut velfer­
den både i kommunene og nasjonalt.»
Historiske tall viser at sammenhengen er ikke slik. Det
er konjunkturene som er mest avgjørende, og fortsatt står
det enkle faktum fast at lavere skattesatser sjølsagt også
gir lavere skatteinntekter.
Opposisjonen kritiserer Regjeringa for en for ekspan­
siv finanspolitikk. Regjeringa prioriterer kommunal vel­
ferd og samferdselsinvesteringer. Opposisjonen har tyde­
lig og klart sagt at en prioriterer skattelette for den enkel­
te, slik at privat forbruk og private investeringer kan øke,
og en prioriterer også en privatisering på en rekke områ­
der, noe som en mener vil gi en bedre velferdsutvikling
for befolkninga totalt.
Opposisjonens forslag i forhold til ekspansiviteten i
budsjettet er etter min og Senterpartiets vurdering uten
betydning når det gjelder ekspansivitet, og jeg vil under­
streke: uten betydning. Dersom den har betydning, er det
i forhold til 2008, for dersom vi ser på konsekvensen av
opposisjonens budsjettforslag nå, som har virkning først i
2008, er deres budsjettforslag langt mer ekspansivt enn
Regjeringas budsjettforslag. Dette er også erkjent fra fag­
økonomisk hold.
Det som må føres inn i historiebøkene fra statsbudsjett­
debatten høsten 2006, er at det i budsjettet for 2007 er
ubetydelige forskjeller mellom den tidligere regjeringsal­
liansen og den nåværende regjering, mens for 2008 er op­
posisjonens budsjettforslag mer ekspansivt enn Regjerin­
gas forslag.
Alf E. Jakobsen (A) [15:03:23]: Som finnmarking
med planer om å dra hjem i morgen og gå på ski har jeg
sansen for at denne debatten ikke blir altfor lang. Jeg har
forståelse for det. Jeg skal heller ikke lage noen lang de­
batt med mitt innlegg, men jeg vil likevel fokusere på
noen forhold.
Fremskrittspartiet gjør et stort poeng av at det verken
er mulig eller nødvendig å finsikte økonomien, slik som
det gjøres i Stortinget ved budsjettbehandlingen. Etter
min mening må alle forvaltningsnivåer, enten det gjelder
kommune, fylkeskommune eller stat, budsjettere ut fra
den informasjonen en har på det tidspunktet budsjettfor­
slagene behandles. Det samme må jo gjelde endringer
som senere må gjøres ved revideringer, og endringer som
kommer i løpet av året.
Jeg kommer selv fra en liten kommune der vi har vært
nødt til å leve med usikkerhet og gjøre endringer når vi
har faktisk informasjon som sier at dette er nødvendig.
Dette gjelder ikke minst der en opererer med anslagspos­
ter og usikkerhet rundt rente­ og prisutvikling. På samme
måte som staten justerer kommuner og fylkeskommuner
kursen underveis for at budsjettet skal bli et effektivt sty­
ringsverktøy.
Jeg tror det ville være et dårlig signal dersom staten
ikke skulle anse det som nødvendig å finsikte økonomien,
slik jeg oppfatter Fremskrittspartiets merknader. Så
skjønner jeg -- og jeg skjønner det veldig godt -- at det er
stor forskjell på et statsbudsjett og et lite kommunebud­
sjett. Iallfall vet jeg at det er atskillig færre nuller i et kom­
munebudsjett enn i et statsbudsjett.
Hovedinnvendingen mot Fremskrittspartiets skatte­
og avgiftspolitikk er at de vil ha endringer i skatte­ og
avgiftssatsene i samsvar med konjunktursvingningene.
Det er vanskelig å forstå at dette kan være til gunst for
dem som skal investere og drive næringsvirksomhet i
landet. Bedriftene ønsker et stabilt og forutsigbart sys­
tem.
Inntektene fra skatter og avgifter varierer. Det så vi i
siste treårsperiode, fra 2002. Det kan ikke være slik at
når det er gode tider i norsk økonomi, skal man på død
og liv øke utgiftene eller sette ned skatte­ og avgiftssat­
sene. Tilsvarende vil jo være at når det er dårlige tider,
må man øke skatte­ og avgiftssatsene eller få ned utgif­
tene.
Jeg har lyst til å komme inn på et par forhold som
Fremskrittspartiet har tatt opp, og det gjelder bompenge­
gjelden. Samferdselsdepartementet har regnet ut at gjel­
den ved utgangen av 2005 var på 11,4 milliarder kr. Så er
det slik av mye av de midlene som kreves inn i bompen­
ger, går direkte til finansiering av prosjekter som ikke er
til betaling av gjeld. En avvikling av alle bompengepro­
sjekter vil ikke bare kreve dekning av gjelden, men staten
må også ta på seg bompengeselskapenes framtidige for­
pliktelser.
Det kunne kanskje være interessant å høre om Frem­
skrittspartiet er for eller imot bomring rundt Oslo. 29 pst.
av alle bompengeinntektene i 2005 kom fra bomringen
rundt Oslo. Og Fremskrittspartiet i Oslo går inn for at Os­
lopakke 3 skal videreføres. Det er altså tidenes største
bompengeprosjekt.
Så er det slik at prislappen på de endringsforslagene
som Fremskrittspartiet har i innstillingen, er på 15 milli­
arder kr, og det må en vel på en forsiktig måte kunne si er
mer enn «en pølse i slaktetida».
Høyre og Venstre har en merknad der de bl.a. viser til
at rentebanen har økt, og hevder at Regjeringen driver en
ekspansiv finanspolitikk i kombinasjon med dårlige in­
centiver til privat sparing. Det er også gjentatt tidligere i
debatten av Sanner.
Når det gjelder statsbudsjettet for 2006, ble det anslått
til å være om lag nøytralt i forhold til den økonomiske ut­
viklingen. Det var altså ikke ekspansivt. Økningen i ren­
ten skyldes simpelthen at det går godt -- det går veldig
godt -- i Norge, samtidig som renten ligger et stykke under
nøytralt nivå.
Vi er enig med Norges Bank i at det er uansvarlig å dri­
ve ekspansiv pengepolitikk når det er høykonjunktur, og
det gjør vi heller ikke.
Når det gjelder påstanden om utilstrekkelige tiltak for
å øke arbeidstilbudene, er det kjent at Regjeringen jobber
med dette på flere arenaer og tar knapphet på arbeidskraft
på alvor. Det kan nevnes, som sikkert er kjent i denne sa­
len, krav til offentlig sektor om også å ansette folk som
ikke har full yteevne. Det arbeides med en strategi for inn­
vandring både fra EØS­land og andre land. Det kan også
nevnes at velferdsmeldingen har en rekke tiltak for å få
folk fra trygd til arbeid.

19. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet 2006 1641
2006
Gjennom pensjonsreformen gir Regjeringen incentiver
for å få pensjonister til å stå lenger i arbeid. Jeg vil gi Re­
gjeringen honnør for at den tar tak i disse tingene.
Arne Sortevik (FrP) [15:09:10]: Her er det en sam­
ferdselspolitiker som melder seg på i salderingsdebatten.
Det har gått dårlig med norsk økonomi i mange år nå!
Staten har måttet spinke og spare og snu hver eneste krone
-- særlig har det gått ut over statens veibygging. Gjennom
mange år har det vært så smått med kroner i statskassen at
det dessverre ikke har vært nok til å finansiere nødvendig
bygging av riksveier.
Det er denne pinaktige, trange økonomien med altfor
lite penger som har tvunget et flertall i Stortinget -- et stør­
re flertall med flere partier enn de til enhver tid sittende
regjeringspartier -- til å skrive ut tvangslån til bilbrukere i
enkelte strøk av landet. Ja, så vanskelig har det vært for re­
gjering og stortingsflertall å finansiere statens veier at det
ved utgangen av fjoråret, altså i 2005, var 11,6 milliar­
der kr, som flere har vært inne på, i samlet bompengegjeld
for prosjekter som er ferdigstilt og som er igangsatt, og
der tvangslån -- ofte omtalt som bompenger -- er en del av
finansieringsgrunnlaget.
Som alle i denne sal vet, og som folk flest også inderlig
godt vet, er dette bare delvis riktig. Dessverre er det riktig
at bompengegjelden samlet utgjør 11,6 milliarder kr, altså
målt ved fjorårets årsskifte. Mange -- svært mange -- bil­
brukere, både privatpersoner og bedrifter, blir minnet om
dette ikke bare daglig, men flere ganger om dagen. Hver
gang de passerer bomstasjonen, blir de minnet om at de
samtidig betaler renter og avdrag på et lån de som låntaker
er blitt påtvunget gjennom statlig tvangslån.
Heldigvis er det ikke riktig at staten har dårlig økono­
mi og har hatt det i mange år. Tvert imot er det nettopp
slik at staten er rikere enn noen gang, at rikdommen har
strømmet på og nå faktisk fosser inn i statskassen. I et
ferskt regneeksempel har professor Øystein Noreng med
et sett rimelig realistiske forutsetninger pekt på at fondet
ved utgangen av 2030 kan være på 10 000 milliarder kr.
Jeg minner om at anslaget ved utgangen av 2007 er på ca.
2 200 milliarder kr.
Dessverre er det riktig at staten ved ulike regjeringer
og stort flertall i Stortinget likevel, til tross for den store
og økende rikdommen, har grepet til utskriving av tvangs­
lån. Det har ikke vært nødvendig, og det er ikke nødven­
dig. Etter Fremskrittspartiets mening er det verken nød­
vendig eller anstendig. Dette har staten hatt råd til å beta­
le, og dette har staten råd til å betale -- bedre råd enn noen
gang! Derfor vil Fremskrittspartiet slette bompengegjel­
den pr. 31. desember 2005.
I hovedsak er anleggene bygd og tatt i bruk. Sam­
funnsøkonomi er ingen eksakt vitenskap. Men i Frem­
skrittspartiet føler vi oss overbevist om at norsk økono­
mi ikke på noen måte vil gå av hengslene dersom bom­
mene fjernes. I Fremskrittspartiet føler vi oss overbevist
om at de daglige tikronene som mange kan slippe å be­
tale på vei til jobb, til kommunesenteret eller for å levere
varer, ikke vil føre til kjøpefest og ikke vil føre til over­
oppheting av økonomien. Det eneste «hete» i denne for­
bindelse er den opphetede debatt det ofte blir når Frem­
skrittspartiet går imot bruk av bompenger og går inn for
å fjerne dem.
Fjerning av bompenger er en del av Fremskrittspartiets
helhetlige samferdselspolitikk. Fremover gjør vi ulike
grep for at staten faktisk skal kunne finansiere bygging av
statens veier fullt og helt. Vi gjør ulike grep for å sikre fi­
nansiering utover de tradisjonelle rammene av den nasjo­
nale transportplanen. Vi vil ha investeringsbudsjett som
en del av statsbudsjettet, for veier er investering. Vi vil ha
infrastrukturfond med øremerket bruk av avkastningen.
Vi vil bruke Offentlig Privat Samarbeid -- en kjent meto­
de, med gode resultater av to prøveprosjekter som er fer­
digstilt. Det eneste alternativ i forhold til Regjeringens
egen metode, prosjektfinansiering, er jo faktisk OPS -- Of­
fentlig Privat Samarbeid. Regjeringens egen metode er
avlivet og avlyst av finansministeren, eller -- mon tro --av
embetsverket i Finansdepartementet. For det var jo som
stortingsrepresentant, og ikke som finansminister, at re­
presentanten Halvorsen omtalte en tidligere finansminis­
ter omtrent slik: Finansministeren er som en byoriginal
med penger som tyter ut av madrassen mens takrennene
henger og slenger. «Det var da det og itte nå.»
Bakover rydder Fremskrittspartiet i den bompengebru­
ken som er gjennomført, og salderingen av årets budsjett
er -- nettopp -- en anledning til å saldere. Derfor fremmer
Fremskrittspartiet også et forslag nr. 2. Vi vil ha en gjen­
nomgang av de samferdselsprosjektene som er vedtatt i
2006, og det er ikke småtterier. Det er 10 milliarder kr
-- 7 milliarder kr mer i bompenger. Vi vil ikke stoppe pro­
sjektene, men vi vil rette opp finansieringen.
En mulig alternativ metode for å slette gjelden på nylig
vedtatte prosjekter er at staten rett og slett går inn i lånta­
kers sted, reforhandler lånene og betaler ned over noen år,
om det skulle knipe med pengene eller likviditeten.
Jeg har merket meg at Fremskrittspartiet har fått kri­
tikk for at vi ikke foreslår sletting av bompengegjeld i
budsjettsammenheng. Angivelig holder vi ikke det vi lo­
ver, og angivelig har vi ikke dekning. I dag er det budsjett­
saldering, og vi fremmer forslag -- med dekning.
Det som regjeringspartiene og delvis også andre oppo­
sisjonspartier i november 2005 fremstilte som eksakt vi­
tenskap og med delvis enerett til å definere linjen mellom
ansvarlige og uansvarlige budsjettrammer, fremstår ikke i
desember 2006 som like eksakt og like klart definert. Her
er det økonomisk handlingsrom.
Fremskrittspartiet avviser at alle ekstra midler skal
spares til fremtidige pensjoner. En balansering mellom re­
alplassering/realinvestering i Norge og en finansplasse­
ring/finansinvestering i utlandet tar vare på nasjonalfor­
muen , men man kan ha ulikt syn på balansepunktet uten
at man derved fremstår som samfunnsøkonomisk uan­
svarlig.
Fremskrittspartiets syn er at det også er viktig at da­
gens befolkning i hverdagen skal kunne oppleve en tyde­
lig positiv effekt av at Norge er blitt en rik nasjon. Mange
vil etter Fremskrittspartiets syn oppfatte det positivt når
bomstasjonene rives og bompengene fjernes. Det er dette

Trykt 9/1 2007
2006
1642 19. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet 2006
Fremskrittspartiet foreslår i dag, men som resten av Stor­
tinget nok en gang avviser.
Harald T. Nesvik (FrP) [15:17:19]: Jeg skal ikke
forlenge debatten så veldig mye, men jeg vil knytte noen
kommentarer til Fremskrittspartiets forslag om å redusere
helseforetakenes gjeld til staten med 1 milliard kr.
Faktum er følgende: Stortinget har vedtatt at helsefore­
takene skal gå i balanse innen utgangen av 2006. Det har
Stortinget vedtatt. Det eneste unntaket pr. dags dato er det
regionale foretaket Helse Midt­Norge, som har fått en ut­
settelse på 350 mill. kr , slik at de kan gå 350 mill. kr i un­
derskudd neste år. Andre helseforetak har fått krav på seg
om å gå i økonomisk balanse.
Tall som blir innrapportert, viser at helseforetakene i
løpet av 2006 styrer mot et underskudd på mellom 1 mil­
liard kr og 1,5 milliarder kr, dvs. at det er langt fram til ba­
lansepunktet når det gjelder de regionale helseforetakene.
Dette er det også vist til i forbindelse med helse­ og om­
sorgskomiteens behandling av statsbudsjettet.
Helseforetakene har gått med underskudd i lengre tid.
Dette er ikke noe som har oppstått nå, det har gått over år
-- ja, faktisk helt siden helsereformen ble innført. Dette
har medført at det er samlet opp betydelig gjeld i de regio­
nale helseforetakene, og man har tært på foretakenes li­
kviditet. Dette gjør at det blir vanskelig for helseforetake­
ne å møte utfordringene i årene framover med den gjelds­
belastningen de har -- til staten -- i tillegg til at de har måt­
tet ta opp både kassakredittlån og andre lån for å betjene
de daglige utgiftene. Dette er et problem og kommer til å
bli et stort problem i framtiden. Kassakredittlån er som
kjent kostbare lån også for helseforetakene.
Fremskrittspartiet ønsker at helseforetakene skal kom­
me seg på beina, for igjen å kunne bygge opp likviditeten
for å møte framtiden også på investeringssiden. Det er be­
hov for betydelige investeringer i helsesektoren. Så lenge
man har tynt den likviditeten man har i helseforetakene,
blir dette et problem -- det har allerede blitt et problem.
Fremskrittspartiet foreslår derfor å slette 1 milliard kr
av den gjelden man har til staten. Man snakker ikke om
det oppsamlede akkumulerte underskuddet som helsefore­
takene har hatt -- det dekkes ikke gjennom låntaking fra
staten, men vi snakker om de investeringslånene der hel­
seforetakene er forpliktet til kun å låne penger av staten,
som beløper seg til ca. 9 milliarder kr foreløpig.
Så forslaget dreier seg rett og slett om å bedre situa­
sjonen for foretakene for å kunne møte framtidige inves­
teringer, fordi likviditetssituasjonen er ekstremt skjør hos
de regionale helseforetakene.
Heikki Holmås (SV) [15:20:29]: Jeg føler behov for
å kommentere en del av de tingene som opposisjonen har
sagt her på tampen, før jul.
Både jeg, Jan Tore Sanner og Lars Sponheim burde
kunne være enige om at norsk økonomi har mindre på­
virkning på både amerikansk og europeisk økonomi enn
omvendt. Det er altså slik at i den perioden vi har sittet og
styrt, spesielt det siste året, har oljeinntektene gått opp, in­
vesteringene i oljesektoren har gått opp, og det skyldes
altså ikke skattelette i oljesektoren. Etterspørselen inter­
nasjonalt har gått opp. Meg bekjent skyldes ikke den et­
terspørselsøkningen lokale skatteletter gitt verken av Jan
Tore Sanner eller av Lars Sponheim.
Det er samtidig slik at senkning i skatt kan gi en bedret
skatteinntekt isolert sett innenfor et område, men ikke
større inntektsøkning enn skatteletten man samtidig har
gitt. Derfor er det smart å gjennomføre effektive endrin­
ger i skattesystemet som skaper økte inntekter noen ste­
der, og dumt å gjennomføre skatteendringer som ikke fø­
rer til en bedret effektivitet i økonomien. For eksempel
har den politikken som har vært ført når det gjelder deler
av omleggingen av boligbeskatningen, ført til at folk in­
vesterer mye i bolig i stedet for å investere i små og mel­
lomstore bedrifter, plassere inntektene sine der.
Det representantene for den forrige regjeringskoalisjo­
nen kan ta ansvaret for, er det Statistisk sentralbyrå nett­
opp offentliggjorde, nemlig at forskjellene mellom rike
og fattige økte i løpet av de fire årene da den forrige regje­
ringen satt med makten. Jeg vil gjerne at de skal komme
opp -- ikke akkurat nå, president, men kanskje etter jul --
og ta ansvar for det på en skikkelig måte. Vi får mange an­
ledninger senere også.
Når det gjelder Fremskrittspartiets bruk av penger, vil
jeg si én ting: Det er helt tydelig at skredderøkonomene i
Fremskrittspartiets rådgivningsgruppe har gått amok på
Fremskrittspartiets filtloft. Det er altså slik at sletting av
gjeld er å bruke av den samme formuen som vi ellers ville
ha spart opp av oljeinntektene. Det Fremskrittspartiet
gjør, er å komme løpende i salderingen og bevilge alle dis­
se pengene, enten som 90­poster eller 70­poster, eller 50­
poster i noen sammenhenger. Det er penger som går ut.
Man kan gjerne si at man gjennomfører en investering i
veisektoren. Men meg bekjent har det aldri vært mulig å
regne stamveien mellom Bergen og Oslo som en eiendel
som lett kan omsettes på det vanlige private markedet,
dersom man senere skulle trenge pengene.
Vi er helt enige om at det er fornuftig å investere i vei­
sektoren. Vi er helt enige om at det er fornuftig å gjøre for­
skjellige investeringer i samfunnssektoren. Vi har hatt
skam nok til å prioritere dette innenfor våre ordinære bud­
sjetter, istedenfor å gjøre det som gjeldsslette i etterkant.
For å si det veldig enkelt: Hvorfor er det rettferdig at det
akkurat i forbindelse med de veiprosjektene som sist ble
finansiert med bompenger, er det bilistene skal få skatte­
lette? Hvorfor er det rettferdig? Hvorfor kunne ikke disse
pengene i stedet gått ut til folk på andre måter, eller vært
brukt til nye veiprosjekt andre steder, hvis man synes vei­
prosjekter er så viktige? Er det slik at Fremskrittspartiet i
alle sine budsjettforslag fra nå og videre framover vil full­
finansiere og ikke legge opp til bompengefinansiering i
det hele tatt? Hvis det er tilfellet, synes jeg det er kjempe­
flott, for da vil det komme tydelig fram fra Arne Sortevik
og de andre i Fremskrittspartiet. Fra bystyret i Bergen
kjenner jeg Arne Sortevik som en anstendig mann som
brukte pengene på en ordentlig måte. Men nå kommer han
som -- i disse juletider ville det være rimelig å si -- julenis­
se og deler ut penger til bilister på enkelte steder i landet
der det i dag tilfeldigvis er en bompengestasjon.

1643
19. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet 2006
S 2006--2007
2006
(Holmås)
Det tilsvarende gjelder den gjeldsletten som gis til
noen norske sykehus. Er det rettferdig at det er akkurat de
sykehusene som har opparbeidet seg gjeld, som skal få
den gjeldsletten som det legges opp til her? Ville det ikke
være rimelig å gjennomføre det som overføringer til syke­
hussektoren, istedenfor å foreta gjeldsletting nå?
Jeg er helt sikkert sist inntegnede taler, og da benytter
jeg anledningen til å si at dette var en liten oppsummering
i forhold til opposisjonens innspill her. Debatten om hva
som er voodoo­økonomi og ikke voodoo­økonomi, hva
som er voodoo­skattelette eller ikke, vil helt sikkert kom­
me til å fortsette i årene som kommer, selv om det blir
spennende å se hvor lenge Jan Tore Sanner og de andre re­
presentantene for de borgerlige partiene vil si at økningen
i norsk økonomi skyldes akkurat deres skattelettelser og
ikke endringer bl.a. i verdensøkonomien. Jeg synes det er
fascinerende at vi nettopp i det året vi har satt opp skattene
for å prioritere fellesskapet, ser at veksten i skatteinntek­
tene er høyest.
Presidenten: Presidenten er veldig i tvil, men finn å
kunne godkjenne bruken av ordet «julenisse» som eit par­
lamentarisk uttrykk i dag.
Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på
inntil 3 minutt.
Jan Tore Sanner (H) [15:27:14]: På en dag som
denne vil jeg kanskje starte med å peke på hva vi kan være
enige om. Det er åpenbart at vi er enige om at de interna­
sjonale konjunkturene er viktige for den økonomiske ut­
viklingen i Norge. Vi er åpenbart også enige om -- og det
synes jeg er interessant -- at hvilke skattelettelser man gir,
er viktig i forhold til virkningene på økonomien. Det sy­
nes jeg var et interessant bidrag fra Heikki Holmås til en
debatt som helt sikkert ikke kommer til å bli avsluttet i
dag.
La meg dernest si at jeg er litt overrasket over at Sosi­
alistisk Venstreparti tillegger finanspolitikken så liten be­
tydning for den økonomiske utviklingen i Norge. Når man
forsøker å argumentere mot sammenhengen mellom skat­
telettelser og mer penger til fellesskapet, viser man til in­
ternasjonale konjunkturer og pengepolitikken, mens man
nærmest avskriver finanspolitikkens virkning og betyd­
ning for den økonomiske utviklingen i Norge. Her er det
selvsagt et samspill mellom finanspolitikk, pengepolitikk
og lønnspolitikk, hvor de internasjonale konjunkturene
spiller inn. Vårt poeng er imidlertid at de skattelettelsene
som vår regjering gav, bidrog til å legge til rette for nye ar­
beidsplasser og nye bedrifter, og det har vært med på å
øke veksten i norsk økonomi. Så kan man selvsagt ha en
diskusjon om hvor stor betydning det har, men at det er en
sammenheng mellom vekstskapende skattelettelser som
øker arbeidstilbudet, og som bidrar til flere lønnsomme
bedrifter og vekst i økonomien, trodde jeg ikke det var
veldig stor uenighet om.
Til slutt: Jeg la merke til at Lundteigen foretok noen
kjøkkenbordanalyser av opposisjonspartienes alternative
budsjetter. La meg bare legge til at hvis man skal vurdere
vårt alternative budsjett i forhold til den økonomiske
situasjonen i 2007, må man se på hele budsjettet og hvor­
dan det virker. Vi legger opp til å bruke mindre penger fra
Pensjonsfondet. Men kanskje enda viktigere er det at vi
har et omfattende program for å øke arbeidstilbudet, som
er den største flaskehalsen i norsk økonomi i dag, og
som vil bli forsterket til neste år. Der har vi svar i forhold
til å stimulere folk til å arbeide mer, bl.a. gjennom mo­
derate skattelettelser, stimulere folk til å arbeide lenger
og stimulere til arbeidsinnvandring. I tillegg har vi for­
slag om å stimulere til privat sparing, noe som faktisk vil
være med på å dempe veksten i det private forbruket. Det
trodde jeg faktisk Senterpartiet var enig i. Det er et av
våre forslag for å dempe presset i norsk økonomi, i til­
legg til at vi også åpner for større bruk av private leve­
randører innenfor flere sektorer. Det vil også være med
på å dempe presset i økonomien til forskjell fra en poli­
tikk hvor man nesten utelukkende skal bruke offentlig
sektor.
Lars Sponheim (V) [15:30:35]: Vi trodde alle at det
skulle bli en myk landing også i denne debatten, men re­
presentanten Holmås klarte å dra opp temperaturen på
slutten. Det slo meg da jeg så Heikki Holmås på talersto­
len, at her står en mann som gjerne skulle holdt nyttårsta­
len, og vi fikk et lite utdrag -- om ikke av den som holdes
på nyttårsaften, så iallfall den som holdes på 1. nyttårs­
dag. Jeg har behov for å kommentere noen forhold.
Jeg har ikke hørt andre representanter som har sagt noe
annet enn at en vesentlig del av de økte skatteinntektene
Norge har fått, kommer av konjunkturer, og at det går bra.
Veldig mye av de gode tider i Norge er import av gode ti­
der utenifra, men det er også særnorske gode tider oppi
dette.
Det så vi f.eks. i den forrige debatten, hvor det ble sagt
fra talere fra partier som utgjør den sittende regjerings
parlamentariske grunnlag her i salen, at det har vært re­
kordstor vekst i de små bedriftene, tradisjonelle bedrifter
og utradisjonelle bedrifter, basert på vår innenlandske
økonomi når det gjelder sysselsetting. Det er et eksempel
på at her er det også nasjonalt skapte gode tider, og det er
kjempebra. Men det illustrerer også at en målrettet poli­
tikk over mange år for å skape grunnlag for det, de rekord­
mange bedrifter som etableres, er et resultat av dette.
Summen av alt dette gir selvsagt økte skatteinntekter.
Det har altså vært mulig samtidig som skattesatsene har
gått ned, ikke minst som en konsekvens av skatterefor­
men, som den sittende regjering, også SV, er med og gjen­
nomfører i 2006, selv om de var imot da skattereformen
ble behandlet her i salen, hvor hele prinsippet har vært la­
vere skattesatser og bredere skattegrunnlag. Summen av
dette har gitt -- det er dokumentert i dag, og det er det mu­
lig å si -- høyere skatteinntekter for Norge. I alle fall har
det vært mulig å treffe med lavere skattesatser i kombina­
sjon med gode konjunkturer på en sånn måte at det er mu­
lig å øke skatteinntektene samtidig som skattesatsene er
satt ned. Det er så godt dokumentert i den nysalderingen
som foreligger, at jeg ikke kan forstå at det kan være mu­
lig å ikke se det. Så får man da tro hvordan vektingen
Forhandlinger i Stortinget nr. 110
110

2006
1644 19. des. -- Voteringer
mellom de ulike årsakene måtte være. Det får vi dessverre
aldri helt svar på.
Så reiser representanten Heikki Holmås en helt ny de­
batt, nemlig om lønnsforskjeller. Til det er å si at i en pe­
riode hvor reallønnsveksten er så formidabel som den har
vært de siste årene, blir det dessverre slik at strekket i fel­
tet blir større enn det vil være i dårligere tider. Det er slik
at de som har det bra og jobber i sektorer med stor lønns­
evne, evner å ta ut en stor lønnsøkning i en slik periode,
og de som ikke gjør det, eller kanskje ikke har hatt arbeid,
evner ikke å være med på dette. Det blir en utfordring for
alle. Men jeg tror at det svaret, å gå over i dårligere tider,
med økt arbeidsledighet og dårligere tider for bedriftene,
er ikke noe godt svar. Det må være å jobbe med hvordan
vi kan klare å få til en god inntektsutjamning.
Harald T. Nesvik (FrP) [15:33:51]: Jeg har bare be­
hov for å gi en kort saksopplysning til representanten
Heikki Holmås. At innretningen på vårt forslag når det
gjelder de regionale helseforetakene, er slik som det fram­
går av forslaget, er fordi samtlige regionale foretak har
gjeld til staten. Det er de som har akkumulert underskudd,
som ville kommet i den situasjonen som Heikki Holmås
tok i sitt eksempel. Forslaget er nemlig innrettet slik at
alle de regionale foretakene vil nyte godt av dette, slik at
også de som har skjøttet sitt bo på en skikkelig måte, ikke
kommer i skvis.
Inge Lønning (H) [15:34:40]: Jeg bad om ordet til en
kort bemerkning til representanten Nesviks forrige inn­
legg.
Jeg tror ikke under noen omstendighet at Fremskritts­
partiets forslag om en delvis gjeldssletting for helsefore­
takene er noe adekvat svar på de problemene norsk helse­
økonomi sliter med. Så jeg tror ikke at det under noen om­
stendighet ville ha vært aktuelt å stemme for et slikt for­
slag.
Men jeg la merke til at representanten Nesvik la inn en
premiss som forutsatte at det resultatkravet Stortinget har
lagt til grunn for virksomheten ved helseforetakene i inne­
værende år, ikke kommer til å bli innfridd. Derfor finner
jeg det nødvendig å vise til at det pr. i dag -- siste møtedag
i Stortinget i dette år -- ikke er kommet noen beskjed fra
den ansvarlige statsråd eller fra Regjeringen om at de for­
utsetninger Stortinget har lagt til grunn, ikke vil bli inn­
fridd. Derfor ville det etter mitt skjønn være urimelig om
Stortinget skulle legge en annen premiss til grunn for
hvorledes man forholder seg til helseforetakenes økono­
mi. Når Regjeringen ikke har meldt at det er nødvendig å
fravike eller foreta seg noe annet enn det Stortinget har
forutsatt, så regner jeg med at det betyr at Stortingets for­
utsetninger kommer til å bli innfridd.
Presidenten : Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 17.
(Votering, sjå side 1651)
T h o r b j ø r n J a g l a n d gjeninntok her presi­
dentplassen.
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Vi går da til votering i sakene nr. 1--17,
minus sak nr. 5.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstilt:
Med virkning fra 1. oktober 2006 fastsettes lønnen for
Høyesteretts medlemmer slik:
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker i inngåelse av en rammeavtale av
8. juni 2005 mellom Norge og Amerikas Forente Stater
om forhåndslagring og forsterkning av Norge.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 19 (2005­2006) -- om eksport av forsvars­
materiell fra Norge i 2005, eksportkontroll og internasjo­
nalt ikke­spredningssamarbeid -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget ber Regjeringen øke ressursene til opposi­
sjonen og det sivile samfunn i Hviterussland, og utarbeide
en bred strategi for demokratistøtte til det sivile samfunn
og opposisjonen i Hviterussland. En slik strategi bør legge
stor vekt på møteplasser, informasjonsspredning, beskyt­
telse og assistanse til ofre, alternativ kultur, og støtte til re­
gional presse.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: I sak nr. 5 foreligger det ikke noe vote­
ringstema.
Høyesterettsjustitiarius kr 1 115 000 pr. år
Høyesterettsdommere kr 1 015 000 pr. år

19. des. -- Voteringer 1645
2006
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstilt:
I
I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
305 Lotteri­ og stiftelsestilsynet
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................................................................. 1 400 000
fra kr 55 463 000 til kr 56 863 000
(NY) 21 Spesielle driftsutgifter, b e v i l g e s med ............................................................... 2 300 000
315 Frivillighetsformål
70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner, n e d s e t t e s med .... 9 500 000
fra kr 173 715 000 til kr 164 215 000
323 Musikkformål
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................................................................. 320 000
fra kr 125 889 000 til kr 126 209 000
78 Ymse faste tiltak, n e d s e t t e s med ..................................................................... 320 000
fra kr 48 088 000 til kr 47 768 000
324 Teater­ og operaformål
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................................................................. 7 156 000
fra kr 94 470 000 til kr 101 626 000
325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer
21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................................................... 23 000 000
fra kr 5 527 000 til kr 28 527 000
326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................................................................. 2 464 000
fra kr 325 667 000 til kr 328 131 000
21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ............................................................. 2 688 000
fra kr 9 235 000 til kr 6 547 000
334 Film­ og medieformål
71 Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50, f o r h ø y e s med ........ 4 000 000
fra kr 23 190 000 til kr 27 190 000
78 Ymse faste tiltak, n e d s e t t e s med ..................................................................... 4 000 000
fra kr 30 387 000 til kr 26 387 000
335 Pressestøtte
71 Produksjonstilskudd, f o r h ø y e s med .................................................................. 1 013 000
fra kr 251 767 000 til kr 252 780 000
76 Tilskudd til ymse publikasjoner, n e d s e t t e s med .............................................. 1 013 000
fra kr 9 577 000 til kr 8 564 000
I n n t e k t e r
3305 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser
3 Refusjon, f o r h ø y e s med .................................................................................... 1 000 000
fra kr 9 940 000 til kr 10 940 000
4 Avgift, gebyr­stiftelser, f o r h ø y e s med .............................................................. 1 102 000
fra kr 900 000 til kr 2 002 000
(NY) 6 Inntekter til arbeid mot spilleavhengighet, b e v i l g e s med ................................. 2 300 000
3324 Teater­ og operaformål
1 Inntekter ved Riksteatret, f o r h ø y e s med ........................................................... 7 156 000
fra kr 8 844 000 til kr 16 000 000
3325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer
2 Inntekter ved oppdrag, f o r h ø y e s med ............................................................... 23 000 000
fra kr 5 527 000 til kr 28 527 000

2006
1646 19. des. -- Voteringer
II
Tilføyelse av stikkord
Stortinget samtykker i at stikkordet kan overføres til­
føyes bevilgningen under kap. 335 Pressestøtte post 72
Kompensasjon for portoutgifter, i statsbudsjettet for 2006.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstilt:
I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endringer:
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Bjørg Tørresdal på vegne av Kristelig Folke­
parti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 15. de­
sember 2006:
«Stortinget ber Regjeringen om å innføre et forbud
mot visning av reklame i forbindelse med filmer for
barn fra 7 år og nedover.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med
88 mot 17 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.45.27)
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Bjørg Tørresdal på vegne av Kristelig Folke­
parti oversendt fra Odelstingets møte 15. desember 2006:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at Medietilsy­
net får hjemmel i forskrift til å kunne gripe inn og for­
by visning av filmer som strider mot film­ og video­
gramlovens § 13a eller straffelovens § 204 og § 382.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 98 mot 7
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.45.52)
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Under debatten har Trine Skei Grande
satt fram to forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
skattefradrag for gaver gitt til utbygging og utbedring
av lokale og regionale kulturbygg.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede forslag til ny fi­
nansieringsmodell for lokale og regionale kulturbygg,
med sikte på å fremme en sak om dette.»
3326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål
1 Ymse inntekter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 2 464 000
fra kr 4 674 000 til kr 7 138 000
2 Inntekter ved oppdrag, n e d s e t t e s med ............................................................. 2 688 000
fra kr 9 235 000 til kr 6 547 000
Kap. Post Formål Kroner
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
310 Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirkebygg
(NY) 75 Tilskudd til private kirkebygg, kan overføres, b e v i l g e s med ........................... 9 400 000
342 Nidaros domkirke m.m.
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................................................................. 4 500 000
fra kr 38 995 000 til kr 43 495 000
I n n t e k t e r
3342 Nidaros domkirke m.m.
1 Ymse inntekter, f o r h ø y e s med ......................................................................... 4 000 000
fra kr 8 403 000 til kr 12 403 000
4 Leieinntekter, f o r h ø y e s med ............................................................................. 500 000
fra kr 2 028 000 til kr 2 528 000

19. des. -- Voteringer 1647
2006
Det vil bli votert alternativt mellom disse forslagene og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:72 (2005­2006) -- forslag fra stortings­
representantene Trine Skei Grande, Gunn Berit Gjerde,
Odd Einar Dørum og Gunvald Ludvigsen om ny finansie­
ringsmodell for kulturbygg i Norge -- vedlegges protokol­
len.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble innstillingen bifalt med 56 mot
48 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.46.36)
Votering i sak nr. 11
Komiteen hadde innstilt:
I statsbudsjettet for 2006 vert det gjort følgjande end­
ringar:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
800 Barne­ og likestillingsdepartementet (jf. kap. 3800)
1 Driftsutgifter, v e r t a u k a med ............................................................................. 6 754 000
frå kr 80 295 000 til kr 87 049 000
21 Spesielle driftsutgifter, v e r t a u k a med ............................................................... 1 049 000
frå kr 5 142 000 til kr 6 191 000
840 Krisetiltak
60 Tilskot til krisesenter, overslagsløyving, v e r t a u k a med ................................... 2 306 000
frå kr 117 431 000 til kr 119 737 000
61 Tilskot til incestsenter, overslagsløyving, v e r t a u k a med .................................. 11 088 000
frå kr 29 226 000 til kr 40 314 000
842 Familievern (jf. kap. 3842)
1 Driftsutgifter, kan nyttast under post 70, v e r t a u k a med ................................... 1 700 000
frå kr 155 350 000 til kr 157 050 000
844 Kontantstønad
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttast under kap. 846 post 50, v e r t r e d u s e r t med 378 000
frå kr 1 243 000 til kr 865 000
70 Tilskot, overslagsløyving, v e r t r e d u s e r t med ................................................ 57 500 000
frå kr 2 347 500 000 til kr 2 290 000 000
845 Barnetrygd
70 Tilskot, v e r t a u k a med 40 000 000
frå kr 14 310 000 000 til kr 14 350 000 000 .................................................................
846 Familie­ og likestillingspolitisk forsking, opplysningsarbeid o.a.
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttast under post 50, v e r t r e d u s e r t med .......... 2 222 000
frå kr 8 707 000 til kr 6 485 000
852 Adopsjonsstønad
70 Tilskot til foreldre som adopterer barn frå utlandet, overslagsløyving,
v e r t r e d u s e r t med .......................................................................................... 6 200 000
frå kr 26 456 000 til kr 20 256 000
854 Tiltak i barne -- og ungdomsvernet (jf. kap. 3854)
1 Driftsutgifter -- Fylkesnemndene for sosiale saker, v e r t a u k a med ................... 6 100 000
frå kr 95 008 000 til kr 101 108 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttast under kap. 830 post 21, v e r t r e d u s e r t med 7 300 000
frå kr 34 145 000 til kr 26 845 000
64 Tilskot ved busetjing av einslege mindreårige asylsøkjarar og flyktningar,
overslagsløyving , v e r t r e d u s e r t med ............................................................ 31 745 000
frå kr 134 745 000 til kr 103 000 000
65 Refusjon av kommunale utgifter til tiltak i barnevernet knytt til einslege mindreårige
asylsøkarar og flyktningar, overslagsløyving, v e r t a u k a med ........................... 43 622 000
frå kr 120 022 000 til kr 163 644 000

2006
1648 19. des. -- Voteringer
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 12
Komiteen hadde innstilt:
I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endringer:
71 Utvikling og opplysningsarbeid o.a., kan nyttast under post 50,
v e r t r e d u s e r t m e d ....................................................................................... 1 294 000
frå kr 45 060 000 til kr 43 766 000
855 Statleg forvaltning av barnevernet (jf. kap. 3855)
1 Driftsutgifter, kan nyttast under post 22, v e r t a u k a med ................................... 301 800 000
frå kr 2 123 094 000 til kr 2 424 894 000
22 Kjøp av private barneverntenester, kan nyttast under post 1, v e r t a u k a med .... 65 70 0000
frå kr 1 349 237 000 til kr 1 414 937 000
45 Større kjøp av utstyr og vedlikehald, kan overførast, v e r t r e d u s e r t med ...... 32 100 000
frå kr 58 035 000 til kr 25 935 000
857 Barne­ og ungdomstiltak
71 Utviklingsarbeid, kan nyttast under post 50, v e r t r e d u s e r t med ................... 250 000
frå kr 6 120 000 til kr 5 870 000
73 Barne­ og ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overførast, v e r t r e d u s e r t med 1 000 000
frå kr 41 364 000 til kr 40 364 000
79 Tilskot til internasjonalt ungdomssamarbeid o.a., kan overførast,
v e r t r e d u s e r t med ......................................................................................... 800 000
frå kr 30 612 000 til kr 29 812 000
858 Barne­, ungdoms­ og familiedirektoratet (jf. kap. 3858)
1 Driftsutgifter, kan nyttast under kap. 855 post 1, v e r t r e d u s e r t med ............ 1 700 000
frå kr 123 407 000 til kr 121 707 000
865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid
21 Spesielle driftsutgifter, forsking, utviklings­ og opplysningsarbeid,
v e r t r e d u s e r t med ...........................................................................................
2 312 000
frå kr 7 702 000 til kr 5 390 000
2530 Fødselspengar og adopsjonspengar
70 Fødselspengar til yrkesaktive, overslagsløyving, v e r t a u k a med ....................... 185 000 000
frå kr 9 490 000 000 til kr 9 675 000 000
73 Adopsjonspenger, overslagsløyving, v e r t r e d u s e r t med ............................... 15 000 000
frå kr 140 000 000 til kr 125 000 000
I n n t e k t e r
3854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet (jf. kap. 854)
1 Diverse inntekter, v e r t r e d u s e r t med ............................................................. 1 200 000
frå kr 1 200 000 til kr 0
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, v e r t r e d u s e r t med .............................. 2 500 000
frå kr 12 800 000 til kr 10 300 000
3855 Statleg forvaltning av barnevernet (jf. kap. 855)
1 Diverse inntekter, v e r t l ø y v a med .................................................................... 47 000 000
2 Barnetrygd, v e r t l ø y v a med .............................................................................. 3 700 000
3 Refusjon for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, v e r t l ø y v a med .. 51 000 000
60 Kommunale egenandeler, v e r t a u k a med ........................................................... 33 678 000
frå kr 609 577 000 til kr 643 255 000
Kap. Post Formål Kroner
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
1800 Olje­ og energidepartementet (jf. kap. 4800)
22 Beredskapslagre for drivstoff, kan overføres, ø k e s med ................................... 3 500 000
fra kr 18 000 000 til kr 21 500 000

19. des. -- Voteringer 1649
2006
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 13
Komiteen hadde innstilt:
I
I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endringer:
1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810)
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, ø k e s med .............................................. 20 500 000
fra kr 67 067 000 til kr 87 567 000
1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829)
1 Driftsutgifter, ø k e s med 300 000
fra kr 268 433 000 til kr 268 733 000.....................................................................
1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon
70 Tilskudd til elektrisitetssparing i husholdninger, kan overføres, ø k e s med ...... 25 000 000
fra kr 46 000 000 til kr 71 000 000
2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440)
30 Investeringer, ø k e s m e d ................................................................................ 100 000 000
fra kr 22 300 000 000 til kr 22 400 000 000
I n n t e k t e r
4800 Olje­ og energidepartementet (jf. kap. 1800)
2 Forskjellige inntekter, r e d u s e r e s med ......................................................... 1 080 000 000
fra kr 1 080 000 000 til kr 0
4810 Oljedirektoratet (jf. kap. 1810)
2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet, ø k e s med ............................................... 20 500 000
fra kr 34 000 000 til kr 54 500 000
4820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf.kap.1820)
1 Gebyr­ og avgiftsinntekter, ø k e s med ............................................................... 300 000
fra kr 29 800 000 til kr 30 100 000
4860 Statnett SF
70 Garantiprovisjon, r e d u s e r e s med ................................................................. 800 000
fra kr 5 800 000 til kr 5 000 000
5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440)
24 Driftsresultat, ø k e s med .................................................................................... 100 000 000
fra kr 128 100 000 000 til kr 128 200 000 000
Spesifikasjon:
Driftsinntekter ....................................................................... 181 800 000 000
Driftsutgifter ......................................................................... ­30 100 000 000
Lete­ og feltutviklingsutgifter ............................................... ­1 600 000 000
Avskrivinger ......................................................................... ­14 900 000 000
Renter av statens kapital ....................................................... ­7 000 000 000
128 200 000 000
50 (Ny) Overføring fra Statens petroleumsforsikringsfond, b e v i l g e s med ....... 1 500 000 000
80 Renter av statens kapital, ø k e s med .................................................................. 300 000 000
fra kr 6 700 000 000 til kr 7 000 000 000
Kap. Post Formål Kroner
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400)
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................................ 3 900 000
fra kr 166 470 000 til kr 170 370 000
21 Spesielle driftsutgifter, r e d u s e r e s med ............................................................... 1 461 000
fra kr 43 588 000 til kr 42 127 000

2006
1650 19. des. -- Voteringer
II
Stortinget samtykker i at rammen for nye tilsagn ut­
over bevilgningen for 2006 blir økt med 700 000 kroner
fra 85 300 000 kroner til 86 000 000 kroner under kap.
1400 Miljøverndepartementet post 78 Miljøtiltak til nik­
kelverkene på Kola.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 14
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget gir samtykke til godkjenning av EØS­komi­
teens beslutning nr. 87/2006 av 7. juli 2006 om innlem­
ming i EØS­avtalen av direktiv 2005/60/EF av 26. okto­
ber 2005 om tiltak for å hindre at det finansielle systemet
blir benyttet til hvitvasking og finansiering av terrorisme.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 15
Presidenten: Under debatten har Gjermund Hagesæ­
ter satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. For­
slaget lyder:
«I
I Stortingets skattevedtak for 2006, kapittel VIII
Merverdiavgift for budsjetterminen 2006, gjøres føl­
gende endringer:
Ny § 3 skal lyde:
Fra 1. november 2006 skal det betales 12,5 pst. av­
gift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om
merverdiavgift for:
c) elektrisk kraft.
Nåværende § 3 blir ny § 4.
Nåværende § 4 blir ny § 5.
1426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426)
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................................ 1 625 000
fra kr 69 922 000 til kr 71 547 000
1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)
21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 2 728 000
fra kr 65 132 000 til kr 67 860 000
34 Statlige erverv, nasjonalparker, f o r h ø y e s med .................................................... 9 000 000
fra kr 5 100 000 til kr 14 100 000
1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)
73 Tilskudd til biloppsamlingssystemet, r e d u s e r e s med ......................................... 15 000 000
fra kr 154 455 000 til kr 139 455 000
1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk
21 Betaling for statsoppdraget, f o r h ø y e s med .......................................................... 3 000 000
fra kr 350 788 000 til kr 353 788 000
1471 Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 4471)
21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................. 12 000 000
fra kr 50 665 000 til kr 62 665 000
2465 Statens kartverk (jf. kap. 5491 og 5603)
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, r e d u s e r e s med ................................. 3 000 000
fra kr 12 000 000 til 9 000 000
I n n t e k t e r
4400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 1400)
2 Ymse inntekter, f o r h ø y e s med ............................................................................. 3 900 000
fra kr 96 000 til kr 3 996 000
21 Oppdragsinntekter, r e d u s e r e s med ..................................................................... 761 000
fra kr 761 000 til kr 0
4427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 1427)
9 Internasjonale oppdrag, f o r h ø y e s med ................................................................ 2 728 000
fra kr 1 953 000 til kr 4 681 000
4441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 1441)
8 Inntekter fra salg av bilvrak, r e d u s e r e s med ...................................................... 15 000 000
fra kr 94 249 000 til kr 79 249 000
4471 Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 1471)
(NY) 21 Inntekter, Antarktis, b e v i l g e s med ...................................................................... 12 000 000
Kap. Post Formål Kroner

19. des. -- Voteringer 1651
2006
II
I Stortingets skattevedtak for 2006 om forbruksav­
gift på elektrisk kraft gjøres følgende endring:
§ 1 første ledd nytt andre punktum skal lyde:
Fra 1. november 2006 skal det ikke betales avgift til
statskassen pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her
i landet.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:3 (2006­2007) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik­Olsen, Tord Li­
en, Torbjørn Andersen, Robert Eriksson og Gjermund
Hagesæter om å halvere merverdiavgift på strøm og fjer­
ne elektrisitetsavgift -- blir ikkje vedteke.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 82 mot 23 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.48.49)
Votering i sak nr. 16
Presidenten: Under debatten har Lars Sponheim satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme en stortings­
melding, senest innen utgangen av vårsesjonen 2007,
med en samlet strategi for å sikre små og mellomstore
bedrifter bedre rammebetingelser. Denne strategien
må sikre norske små og mellomstore bedrifter minst
like gode rammebetingelser som tilsvarende bedrifter
har i land det er naturlig å sammenligne seg med, og
bør omfatte bl.a. skatter og avgifter, forenkling, forsk­
ning og utvikling (FoU), tilgang på arbeidskraft, pro­
sedyrer for offentlige innkjøp, tiltak for kompetanse­
heving, øvrig virkemiddelapparat mv.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:7 (2006­2007) -- forslag fra stortings­
representantene Jan Tore Sanner, Ine Marie Eriksen
Søreide, Gunnar Gundersen, Petter Løvik og Torbjørn
Hansen om en samlet strategi med konkrete tiltak for å
sikre rammebetingelsene for små og mellomstore bedrif­
ter -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble innstillingen bifalt med 56 mot
50 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.49.39)
Votering i sak nr. 17
Presidenten: Under debatten har Ulf Leirstein satt
fram to forslag på vegne av Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endringer:
Det er en korreksjon i forslaget. Datoen i kap. 1323,
post 70, skal være 31. desember 2005.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om
bompengefinansierte prosjekter vedtatt av Stortinget i
2006, samt ev. ny bompengegjeld opptatt i 2006 for
andre bompengefinansierte prosjekter. Prosjektene har
ulikt innhold i form av vei­ og kollektivtiltak og har
ulik fremdrift. Saken skal gi grunnlag for vedtak om
statlig gjeldsovertakelse og gjeldssletting for veipro­
sjektene. Stortinget ber Regjeringen vurdere alternativ
løsning der staten trer inn som debitor i bompengesel­
skapenes gjeld pr. 31. desember 2006, og derved over­
tar den fastlagte nedbetalingen på vegne av trafikante­
ne.»
Kap. Post Formål: Kroner
1323 Bompengeprosjekter -- overslagsbevilgning
70 (NY) Sletting av bompengeselskapenes gjeld på veiprosjekter pr. 31. desember 2006,
kan overføres, bevilges med ................................................................................. 11 600 000 000
3732 Regionale helseforetak (jf. kap. 732)
90 Avdrag på investeringslån, forhøyes med ............................................................. 1 000 000 000
5521 Merverdiavgift
70 Avgift, økes med ................................................................................................... 5 765 000 000
5541 Avgift på elektrisk kraft
70 Forbruksavgift, reduseres med .............................................................................. 1 334 000 000
5800 Statens petroleumsfond (jf. kap. 2800)
50 Overføring fra fondet, forhøyes med ..................................................................... 664 700 000
5999 Statslånemidler
90 Overføring fra fondet, forhøyes med ..................................................................... 5 450 000 000»

2006
1652 19. des. -- Voteringer
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet -- med den foretatte
rettelse i forslag nr. 1 -- ble med 84 mot 22 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.50.16)
Robert Eriksson (FrP) (fra salen): President! Jeg
stemte feil.
Presidenten: Da skal det være 23 stemmer for forsla­
gene og 83 stemmer mot.
Komiteen hadde innstilt:
I
I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
24 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3024)
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ........................................................................ 1 200 000
fra kr 42 480 000 til kr 41 280 000
21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................................................ 1 200 000
fra kr 6 544 000 til kr 7 744 000
571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571)
60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ........................................................................... 65 000 000
fra kr 30 925 000 000 til kr 30 990 000 000
572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572)
60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ........................................................................... 25 000 000
fra kr 11 131 994 000 til kr 11 156 994 000
1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600)
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ........................................................................ 11 000 000
fra kr 240 065 000 til kr 229 065 000
1610 Toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ........................................................................ 3 050 000
fra kr 1 036 500 000 til kr 1 033 450 000
1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618)
21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med .......................................................... 10 000 000
fra kr 114 000 000 til kr 104 000 000
1631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631)
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 16 500 000
fra kr 214 200 000 til kr 230 700 000
1632 Kompensasjon for merverdiavgift
72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning,
f o r h ø y e s med ................................................................................................. 200 000 000
fra kr 915 000 000 til kr 1 115 000 000
1650 Statsgjeld, renter m.m.
89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning,
f o r h ø y e s med ................................................................................................. 7 837 000 000
fra kr 18 099 638 000 til kr 25 936 638 000
1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning
98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ........ 103 450 000 000
fra kr 328 243 000 til kr 103 778 243 000
2309 Tilfeldige utgifter
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ........................................................................ 6 029 111 000
fra kr 6 078 972 000 til kr 49 861 000
2315 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 13 790 000
fra kr ­13 790 000 til kr 0
2800 Statens pensjonsfond -- Utland (jf. kap. 5800)
50 Overføring til fondet, f o r h ø y e s med .............................................................. 29 980 000 000
fra kr 327 939 000 000 til kr 357 919 000 000

19. des. -- Voteringer 1653
2006
I n n t e k t e r
3571 Tilbakeføring av forskudd (jf. kap. 571)
(NY) 90 Tilbakeføring av forskudd, bevilges med ............................................................... 85 301 000
4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602)
1 Bidrag fra tilsynsenhetene, f o r h ø y e s med ..................................................... 3 500 000
fra kr 165 200 000 til kr 168 700 000
4610 Toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)
1 Ekspedisjonsgebyr, n e d s e t t e s med ............................................................... 1 500 000
fra kr 8 000 000 til kr 6 500 000
3 Refunderte pante­ og tinglysingsgebyrer, f o r h ø y e s med .............................. 1 100 000
fra kr 1 000 000 til kr 2 100 000
11 Gebyr på kredittdeklarasjoner, f o r h ø y e s med ............................................... 5 000 000
fra kr 250 000 000 til kr 255 000 000
4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618)
1 Refunderte utleggs­ og tinglysingsgebyr, n e d s e t t e s med ............................. 6 700 000
fra kr 36 700 000 til kr 30 000 000
5 Gebyr for utleggsforretninger, n e d s e t t e s med .............................................. 4 000 000
fra kr 26 000 000 til kr 22 000 000
4631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631)
1 Økonomitjenester, f o r h ø y e s med .................................................................. 6 900 000
fra kr 16 400 000 til kr 23 300 000
2 Andre inntekter, f o r h ø y e s med ...................................................................... 8 000 000
fra kr 4 000 000 til kr 12 000 000
4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)
81 Bøter, inndragninger, f o r h ø y e s med ............................................................. 170 000 000
fra kr 1 120 000 000 til kr 1 290 000 000
84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m., n e d s e t t e s med ........................ 20 000 000
fra kr 125 000 000 til kr 105 000 000
85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning, f o r h ø y e s med ............... 25 000 000
fra kr 125 000 000 til kr 150 000 000
4651 Tilbakeføring av kapital
(NY) 50 Avregning over­/underkurs, b e v i l g e s med .................................................... 7 511 000 000
(NY) 95 Tilbakeføring av kapital, b e v i l g e s med ......................................................... 96 235 000 000
5309 Tilfeldige inntekter
29 Ymse, f o r h ø y e s med ..................................................................................... 64 681 000
fra kr 137 727 000 til kr 202 408 000
5341 Avdrag på utestående fordringer
91 Alminnelige fordringer, n e d s e t t e s med ........................................................ 6 071 000
fra kr 11 322 000 til kr 5 251 000
(NY) 95 Avdrag på lån til Jugoslavia, b e v i l g e s med ................................................... 3 200 000
5501 Skatter på formue og inntekt
70 Toppskatt mv., f o r h ø y e s med ........................................................................ 2 460 000 000
fra kr 15 940 000 000 til kr 18 400 000 000
72 Fellesskatt, n e d s e t t e s med ............................................................................ 1 309 000 000
fra kr 117 709 000 000 til kr 116 400 000 000
5506 Avgift av arv og gaver
70 Avgift, f o r h ø y e s med .................................................................................... 119 000 000
fra kr 1 771 000 000 til kr 1 890 000 000
5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum
71 Ordinær skatt på formue og inntekt, f o r h ø y e s med ...................................... 6 600 000 000
fra kr 71 500 000 000 til kr 78 100 000 000
72 Særskatt på oljeinntekter, f o r h ø y e s med ....................................................... 13 000 000 000
fra kr 120 500 000 000 til kr 133 500 000 000
(NY) 73 Produksjonsavgift, b e v i l g e s med .................................................................. 41 000 000
Kap. Post Formål Kroner

2006
1654 19. des. -- Voteringer
74 Arealavgift mv., f o r h ø y e s med ...................................................................... 1 800 000 000
fra kr 500 000 000 til kr 2 300 000 000
5508 Avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen
70 Avgift, n e d s e t t e s med ................................................................................... 200 000 000
fra kr 3 600 000 000 til kr 3 400 000 000
5511 Tollinntekter
70 Toll, f o r h ø y e s med ......................................................................................... 19 000 000
fra kr 1 716 000 000 til kr 1 735 000 000
71 Auksjonsinntekter fra tollkvoter, f o r h ø y e s med ............................................ 49 000 000
fra kr 68 000 000 til kr 117 000 000
5521 Merverdiavgift
70 Avgift, f o r h ø y e s med ..................................................................................... 6 995 000 000
fra kr 157 505 000 000 til kr 164 500 000 000
5526 Avgift på alkohol
70 Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer, f o r h ø y e s med ........................ 61 000 000
fra kr 9 618 000 000 til kr 9 679 000 000
5531 Avgift på tobakkvarer
70 Avgift, n e d s e t t e s med 561 000 000
fra kr 7 151 000 000 til kr 6 590 000 000 ................................................................
5536 Avgift på motorvogner m.m.
71 Engangsavgift på motorvogner m.m., f o r h ø y e s med .................................... 2 113 000 000
fra kr 17 257 000 000 til kr 19 370 000 000
72 Årsavgift, n e d s e t t e s med .............................................................................. 47 000 000
fra kr 7 758 000 000 til kr 7 711 000 000
73 Vektårsavgift, f o r h ø y e s med ......................................................................... 20 000 000
fra kr 353 000 000 til kr 373 000 000
75 Omregistreringsavgift, n e d s e t t e s med .......................................................... 30 000 000
fra kr 2 045 000 000 til kr 2 015 000 000
76 Avgift på bensin, n e d s e t t e s med ................................................................... 617 000 000
fra kr 9 088 000 000 til kr 8 471 000 000
77 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn
(autodieselavgift), f o r h ø y e s med ................................................................... 432 000 000
fra kr 5 344 000 000 til kr 5 776 000 000
5537 Avgifter på båter mv.
71 Avgift på båtmotorer, f o r h ø y e s med ............................................................. 16 000 000
fra kr 310 000 000 til kr 326 000 000
5541 Avgift på elektrisk kraft
70 Forbruksavgift, n e d s e t t e s med ...................................................................... 99 000 000
fra kr 6 327 000 000 til kr 6 228 000 000
5542 Avgift på mineralolje mv.
70 Avgift på mineralolje, f o r h ø y e s med ............................................................. 60 000 000
fra kr 602 000 000 til kr 662 000 000
71 Avgift på smøreolje, n e d s e t t e s med ............................................................. 2 000 000
fra kr 93 000 000 til kr 91 000 000
5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.
70 CO 2 ­avgift, f o r h ø y e s med ............................................................................. 65 000 000
fra kr 4 269 000 000 til kr 4 334 000 000
71 Svovelavgift, f o r h ø y e s med ........................................................................... 11 000 000
fra kr 97 000 000 til kr 108 000 000
5545 Miljøavgifter i landbruket
71 Miljøavgift, plantevernmidler, nedsettes med ......................................................... 14 000 000
fra 75 000 000 til kr 61 000 000
5546 Avgift på sluttbehandling av avfall
70 Avgift på sluttbehandling av avfall, f o r h ø y e s med ....................................... 113 000 000
fra kr 467 000 000 til kr 580 000 000
Kap. Post Formål Kroner

19. des. -- Voteringer 1655
2006
5547 Avgift på helse­ og miljøskadelige kjemikalier
70 Trikloreten (TRI), f o r h ø y e s med ................................................................... 1 000 000
fra kr 2 000 000 til kr 3 000 000
71 Tetrakloreten (PER), f o r h ø y e s med .............................................................. 2 000 000
fra kr 2 000 000 til kr 4 000 000
5548 Miljøavgift på klimagasser
70 Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK), f o r h ø y e s med ............. 40 000 000
fra kr 147 000 000 til kr 187 000 000
5555 Sjokolade­ og sukkervareavgift
70 Avgift, n e d s e t t e s med .................................................................................. 56 000 000
fra kr 1 113 000 000 til kr 1 057 000 000
5556 Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.
70 Avgift, f o r h ø y e s med .................................................................................... 22 000 000
fra kr 985 000 000 til kr 1 007 000 000
5557 Avgift på sukker
70 Avgift, n e d s e t t e s med .................................................................................. 34 000 000
fra kr 222 000 000 til kr 188 000 000
5559 Avgift på drikkevareemballasje
70 Grunnavgift på engangsemballasje, f o r h ø y e s med ....................................... 42 000 000
fra kr 532 000 000 til kr 574 000 000
71 Miljøavgift på kartong, n e d s e t t e s med ......................................................... 39 000 000
fra kr 279 000 000 til kr 240 000 000
72 Miljøavgift på plast, f o r h ø y e s med ............................................................... 12 000 000
fra kr 74 000 000 til kr 86 000 000
73 Miljøavgift på metall, f o r h ø y e s med ............................................................. 38 000 000
fra kr 70 000 000 til kr 108 000 000 ........................................................................
74 Miljøavgift på glass, f o r h ø y e s med ............................................................... 1 000 000
fra kr 44 000 000 til kr 45 000 000
5565 Dokumentavgift
70 Avgift, f o r h ø y e s med .................................................................................... 478 000 000
fra kr 4 517 000 000 til kr 4 995 000 000
5571 Totalisatoravgift
70 Avgift, forhøyes med .............................................................................................. 4 000 000
fra kr 96 000 000 til kr 100 000 000
5584 Andre avgifter
(NY) 70 Etterslep, utgåtte avgifter, b e v i l g e s med ....................................................... 550 000
5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
82 Av innenlandske verdipapirer, f o r h ø y e s med ............................................... 14 100 000
fra kr 676 300 000 til kr 690 400 000
83 Av alminnelige fordringer, f o r h ø y e s med ..................................................... 30 000 000
fra kr 50 000 000 til kr 80 000 000
86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank, f o r h ø y e s med ............................ 708 400 000
fra kr 3 483 400 000 til kr 4 191 800 000
88 Av utlån under opptrekk, f o r h ø y e s med ........................................................ 40 500 000
fra kr 90 000 000 til kr 130 500 000
5651 Aksjer i selskap under Landbruks­ og matdepartementet
80 Utbytte, forhøyes med ............................................................................................ 652 000
fra kr 750 000 til kr 1 402 000
5700 Folketrygdens inntekter
71 Trygdeavgift, n e d s e t t e s med ........................................................................ 212 000 000
fra kr 69 512 000 000 til kr 69 300 000 000
72 Arbeidsgiveravgift, f o r h ø y e s med ................................................................. 2 183 000 000
fra kr 97 917 000 000 til kr 100 100 000 000
5800 Statens pensjonsfond -- Utland (jf. kap. 2800)
Kap. Post Formål Kroner

Trykt 9/1 2007
2006
1656 19. des. -- Referat
II
Stortinget samtykker i at folketrygdens finansierings­
behov for 2006 dekkes ved statstilskudd.
III
Tilføyelse av stikkord
Stortinget samtykker i at bevilgningene under kap. 571
Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571) post 21
Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet tilføyes
stikkordet «kan overføres».
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
S a k n r . 1 8
Referat
1. (105) Representantforslag fra stortingsrepresentan­
tene Kari Lise Holmberg, André Oktay Dahl, Gunnar
Gundersen og Bent Høie om strengere krav til vilkår
for familiegjenforening og etablering (Dokument
nr. 8:24 (2006­2007))
Enst.: Sendes kommunal­ og forvaltningskomite­
en.
Presidenten: Før møtet heves, ber presidenten om or­
det for å ønske alle god jul og godt nytt år og takke for
samarbeidet i år. Presidenten har ett ønske for jula, nemlig
at det blir snø. Men jeg tar i betraktning at samfunnet er
mangslungent, og at menneskenes tilbøyeligheter er gans­
ke forskjellige og til tider underlige, så det kan være andre
ønsker ute og går! Men jeg håper at de er av en slik karak­
ter at vi kan møte friske, opplagte og uthvilte over nyttår
og ta opp igjen arbeidet i Stortinget da.
God jul og godt nytt år til alle sammen, og god reise
hjem, særlig for dem som skal reise langt!
Møtet hevet kl. 15.52.
50 Overføring fra fondet, n e d s e t t e s med ........................................................... 13 423 000 000
fra kr 70 795 000 000 til kr 57 372 000 000
5999 Statslånemidler
90 Overføring fra fondet, f o r h ø y e s med ............................................................. 4 470 000 000
fra kr 22 446 000 000 til kr 26 916 000 000
Kap. Post Formål Kroner