1547 18. des. -- Dagsorden S 2006--2007 2006 Møte mandag den 18. desember 2006 kl. 10 President: T h o r b j ø r n J a g l a n d D a g s o r d e n (nr. 36): 1. Valg av nytt medlem til valgkomiteen 2. Innstilling fra valgkomiteen om suppleringsvalg til Stortingets delegasjon for forbindelser med Europa­ parlamentet (Innst. S. nr. 96 (2006­2007)) 3. Innstilling frå kontroll­ og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av effektivitet i offent­ lige tiltak til kollektivtrafikk -- Oslopakke 2 (Innst. S. nr. 67 (2006­2007), jf. Dokument nr. 3:8 (2005­2006)) 4. Innstilling frå kontroll­ og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av akuttmedisinsk be­ redskap i spesialisthelsetjenesten (Innst. S. nr. 68 (2006­2007), jf. Dokument nr. 3:9 (2005­2006)) 5. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av opplæringen i grunnskolen (Innst. S. nr. 66 (2006­2007), jf. Dokument nr. 3:10 (2005­2006)) 6. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­ en om igangsettelse av første utbyggingstrinn for nytt digitalt nødnett (Innst. S. nr. 104 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 30 (2006­2007)) 7. Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om endrin­ ger på statsbudsjettet for 2006 under kapitler admi­ nistrert av Kunnskapsdepartementet (Innst. S. nr. 84 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 21 (2006­ 2007) kap. 231) 8. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningsko­ miteen om endringer på statsbudsjettet for 2006 un­ der kapitler administrert av Kunnskapsdepartementet og under kap. 920 administrert av Nærings­ og han­ delsdepartementet (Innst. S. nr. 70 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 21 (2006­ 2007), unntatt kap. 231, og St.prp. nr. 23 (2006­ 2007), kap. 920) 9. Innstilling fra næringskomiteen om endringar av løy­ vingar på statsbudsjettet 2006 under Nærings­ og handelsdepartementet (Innst. S. nr. 92 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 23 (2006­ 2007), unntatt kap. 920) 10. Innstilling fra næringskomiteen om endringer av be­ vilgninger på statsbudsjettet for 2006 under Land­ bruks­ og matdepartementet (Innst. S. nr. 91 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 16 (2006­ 2007) unntatt kap. 5545, 5571 og 5651) 11. Innstilling fra justiskomiteen om endringar på stats­ budsjettet for 2006 under diverse kapittel adminis­ trerte av Justis­ og politidepartementet (Innst. S. nr. 102 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 12 (2006­2007)) 12. Innstilling frå justiskomiteen om alternative straffe­ reaksjonar overfor unge lovbrytarar (Innst. S. nr. 64 (2006­2007), jf. St.meld. nr. 20 (2005­2006)) 13. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Hans Olav Syversen, May­ Helen Molvær Grimstad, Bjørg Tørresdal og Åse Gunhild Woie Duesund om tiltak mot menneskehandel (Innst. S. nr. 55 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:86 (2005­2006)) 14. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Hans Olav Syversen og May­ Helen Molvær Grimstad om et styrket erstatnings­ rettslig vern mot helseplager og helseskader som er forårsaket av forbruksvarer (Innst. S. nr. 63 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:89 (2005­2006)) 15. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Erna Solberg, André Oktay Dahl og Olemic Thommessen om generell og over­ ordnet lovgivning hva angår diskriminering uavhen­ gig av grunnlag (Innst. S. nr. 54 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:66 (2005­2006)) 16. Referat Presidenten: Det foreligger søknader fra representan­ tene Laila Dåvøy og Hallgeir H. Langeland om permisjon i dagene 18. og 19. desember -- begge for å delta i Den vesteuropeiske unions parlamentarikerforsamlings 52. se­ sjonsmøte i Paris. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Søknadene behandles straks og innvilges. 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i permisjonstiden: For Hordaland fylke: Knut Arild Hareide For Rogaland fylke: Gjertrud Kjellesvik 3. Gjertrud Kjellesvik innvelges i Lagtinget for den tiden hun møter for representanten Hallgeir H. Langeland. Presidenten: Knut Arild Hareide og Gjertrud Kjelles­ vik er til stede og vil ta sete. Endring av ukeprogrammet Presidenten: Med hjemmel i forretningsordenens § 26 fjerde ledd vil presidenten foreslå at det oppsatte ukeprogram for inneværende uke endres, slik at det tirs­ dag 19. desember etter stortingsmøtets slutt settes referat­ møte i Odelstinget. -- Ingen innvendinger er kommet mot presidentens for­ slag, og det anses vedtatt. Valg av settepresident Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en settepresident for Stortingets møter i dag og i morgen -- og anser det som vedtatt. Forhandlinger i Stortinget nr. 104 104 2006 1548 18. des. -- Riksrevisjonens undersøkelse av effektivitet i offentlige tiltak til kollektivtrafikk -- Oslopakke 2 Presidenten vil foreslå Sigvald Oppebøen Hansen. -- Andre forslag foreligger ikke, og Sigvald Oppebøen Hansen anses enstemmig valgt som settepresident for da­ gens og morgendagens møter. S t a t s r å d S y l v i a B r u s t a d overbrakte 3 kgl. proposisjoner (se under Referat). Presidenten: Før sakene på dagens kart tas opp til be­ handling, vil presidenten foreslå at formiddagsmøtet om nødvendig avbrytes for Stortingets julelunsj kl. 13.45 og settes igjen kl. 16 for kveldsmøte. -- Ingen innvendinger er kommet mot presidentens for­ slag, og det anses vedtatt. S a k n r . 1 Valg av nytt medlem til valgkomiteen Presidenten: Presidenten ber om forslag på nytt med­ lem i valgkomiteen. Olav Akselsen (A) (frå salen): Eg foreslår Reidar Sandal. Presidenten: Olav Akselsen har foreslått Reidar San­ dal som nytt medlem av valgkomiteen etter Karl Eirik Schjøtt­Pedersen. -- Andre forslag foreligger ikke, og Reidar Sandal er enstemmig valgt som nytt medlem av valgkomiteen. S a k n r . 2 Innstilling fra valgkomiteen om suppleringsvalg til Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparla­ mentet (Innst. S. nr. 96 (2006­2007)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1589) S a k n r . 3 Innstilling frå kontroll­ og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av effektivitet i offentlige tiltak til kollektivtrafikk -- Oslopakke 2 (Innst. S. nr. 67 (2006­2007), jf. Dokument nr. 3:8 (2005­2006)) Presidenten: Det viser seg at samferdselsminister Liv Signe Navarsete har hatt transportmessige problemer med å nå fram til møtet, og derfor må statsråd Sylvia Brustad tre i hennes sted inntil hun kommer. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [10:06:46] (ordfør­ ar for saka): Vi skal no handsama Riksrevisjonens Doku­ ment nr. 3:8 for 2005­2006. Målet med den rapporten var å undersøkja i kva grad organisering og styring av Oslo­ pakke 2 har vore føremålstenleg når det gjeld målet om auka kollektivdel i hovudstadsområdet. Det er fleire ting å seia om dette. For det fyrste har komiteen merka seg at hovudkonklu­ sjonen til Riksrevisjonen er negativ. Det overordna målet om auka kollektivdel er i liten grad spegla av i planleggin­ ga, gjennomføringa og oppfølginga av pakken. Riksrevi­ sjonen peikar på at aktørane, staten ved Samferdselsde­ partementet, Akershus fylkeskommune og Oslo kommu­ ne, på ei og same tid tilsynelatande er einige om eit slikt mål, men har ulike oppfatningar av kva målet om auka kollektivdel faktisk inneber. Komiteens syn er at det had­ de vore ideelt om aktørane i større grad kunne vera einige om eit mål for auka kollektivdel, og at rapporteringa av framdrifta i arbeidet med Oslopakke 2 hadde innehalde opplysningar om i kva grad prosjekta sannsynlegvis gjer at eit slikt mål vert innfridd. Oslopakke 2 er enno ikkje sluttført, og ei endeleg eva­ luering av effekten på kollektivdelen av reiser må difor venta. Det er jo slik at lokale tiltak som går utover Oslo­ pakke 2, f.eks. lokal parkeringspolitikk og arealplanleg­ ging, vil påverka kor mange, både absolutt og relativt, som faktisk reiser kollektivt. Det er like fullt positivt at Riksrevisjonen har sett nærare på Oslopakke 2 alt no, ik­ kje minst fordi ein kan trekkja lærdomar som forhåpent­ legvis kan vera relevante for liknande satsingar i framtida, jf. spesielt Oslopakke 3. Riksrevisjonen peikar på at investeringsmidlane i Oslopakke 2 ikkje har vorte fordelte i samsvar med sam­ funnsøkonomiske lønnsemd, men i tråd med ein meir eller mindre veldefinert balanse mellom Akershus fyl­ keskommune og Oslo kommune. Komiteen har òg regist­ rert at Riksrevisjonen har kritisert Samferdselsdeparte­ mentet for at det ikkje har vorte sett i gang eit strategisk arbeid med sikte på å betra den samfunnsøkonomiske lønnsemda i Oslopakke 2. Vi legg i innstillinga til grunn at Samferdselsdepartementet vil intensivera arbeidet sitt med å utvikla betre samfunnsøkonomiske lønnsemds­ analysar av store investeringsprosjekt, spesielt i samband med kollektivtiltak. Samtidig synest eg det er ei ærleg sak å peika på at realpolitiske omsyn av og til talar for at eit omfattande samarbeid mellom ulike lokale aktørar og forvaltingsnivå av typen Oslopakke 2 i praksis tilseier ei regional fordeling av investeringsmidlar som ikkje alltid er samfunnsøkonomisk optimal. Slike prosjekt kan jo i praksis koma til å kvila på skjør politisk semje og kom­ promiss, der nettopp regionale omsyn kan vera viktige hjørnesteinar. Komiteen har i innstillinga like fullt streka under at jo større og meir omfattande den statlege med­ verkinga i slike prosjekt er, desto viktigare er det at stat­ lege styresmakter intensiverer innsatsen for å sørgja for at det samla prosjektet vert gjennomført på eit samfunns­ økonomisk effektivt vis. Riksrevisjonen har òg sett nærare på korleis Oslo­ pakke 2­samarbeidet er organisert. Dei sentrale samar­ beidsorgana heiter Samordningsutvalet og Koordine­ ringsgruppa. Medan det etatsleiar­ og fylkes­/kommunal­ politikarleidde Samordingsutvalet skal samordna utgrei­ ingar, planlegging og avgjerdsgrunnlag som inngår i Oslopakke 2, skal Koordineringsgruppa ha ei administra­ tiv og saksførebuande rolle overfor Samordningsutvalet. Dette samarbeidet er frivillig. Det er basert på at dei ulike 18. des. -- Riksrevisjonens undersøkelse av effektivitet i offentlige tiltak til kollektivtrafikk -- Oslopakke 2 1549 2006 forvaltingsnivåa, stat, fylke og kommune, i utgangspunktet har klart definerte samferdselspolitiske ansvarsområde. Det er rett å seia at Riksrevisjonen er noko kritisk til denne organiseringa, all den tid det ikkje er krav om noko forpliktande samarbeid mellom dei partane som tek del. Komiteen har derimot merka seg at Samferdselsdeparte­ mentet i sitt tilsvar til Riksrevisjonen seier at departemen­ tet vil vurdera samordningsproblematikken i samband med Oslopakke 3 som svar på denne kritikken. Det er greitt å seia at samarbeidet trass i alt har utvikla seg i positiv lei undervegs. I tillegg meiner komiteen at det lokale sjølvstyret både set og skal setja klare grensar for kor aktivt staten, i dette tilfellet ved Samferdselsdeparte­ mentet, bør styra og dominera eit samarbeid som går føre seg på tvers av forvaltingsnivå. Komiteen vil likevel pre­ sisera at statlege styresmakter har eit ansvar for å arbeida for ei forsvarleg forvalting av statlege tilskot, og at staten også generelt sett kan ta ei rekkje initiativ til å betra sam­ arbeidet mellom lokale aktørar utan at det pr. definisjon bryt med det lokale sjølvstyret. Lat meg til slutt seia: Vi har òg merka oss at Riksrevi­ sjonen har eigne analysar av to særskilde prosjekt, nemleg T­baneringen og avgjerdsprosessen i samband med val av kollektivløysing til Fornebu. På sett og vis illustrerer nett­ opp desse to prosjekta at ei samla vurdering av korleis Oslopakke 2 påverkar kollektivdelen av reiser i hovud­ stadsområdet, føreset at kollektivtiltaka faktisk er gjen­ nomførde. Så gjer eg merksam på at Framstegspartiet og Høgre har funne det rett med eigne særmerknader, utan at det dermed er dei store meiningsforskjellane i komiteen. Lat meg heilt til slutt berre takka dei andre medlemme­ ne i komiteen for godt samarbeid òg under behandlinga av denne saka. Ivar Skulstad (A) [10:13:59]: Jeg vil først få slutte meg til den gode vurderingen og gjennomgangen som saksordføreren hadde av Dokument nr. 3:8, men jeg vil i denne sammenheng benytte anledningen til å komme med en liten bemerkning i forhold til Oslopakke 2. God samordning mellom forvaltningsnivåer og aktører er en forutsetning for å sikre helhetlige og effektive løs­ ninger på utfordringer innen samferdselsfeltet. Det er der­ for foruroligende når Riksrevisjonen i sin undersøkelse viser at arbeidet med Oslopakke 2 er preget av til dels motstridende interesser og lite forpliktende samarbeid. Et viktig mål for satsingen har vært å øke andelen kol­ lektivreiser i Oslo­regionen. Dette er et nødvendig mål om vi skal klare å redusere forurensningen og bidra til bedre miljø. Derfor er det med en del undring jeg registre­ rer at det overordnede målet bare i liten grad gjenspeiler seg i planleggingen, gjennomføringen og oppfølgingen av Oslopakke 2. At det vises til enighet om mål, men ulik forståelse av virkemidler, forsterker inntrykket av mang­ lende samordning. Det dreier seg riktignok om tre parter med ulike ønsker og behov. I denne situasjonen må imid­ lertid staten spille en avgjørende rolle og skjære gjennom hvis partene ikke kommer til enighet. Å sette i gang tiltak før det er enighet om mål og virkemidler, kan ikke føre til ønsket resultat. Behovet for overordnede grep innen sam­ ferdselssektoren er stort. Transportordninger kan ikke stoppe ved fylkesgrensene. Videre er det viktig å avklare grunnlaget for den sam­ funnsøkonomiske gevinst av satsingen. Ansvaret for dette må ligge i departementet. Store løft på samferdselssektoren må framstå som hel­ hetlige prosjekter og ikke uklare ønskemål. Derfor må det kreves forpliktende innsats fra alle deltakende. En slik til­ nærming innebærer naturligvis ikke at det lokale selvsty­ ret ikke respekteres. Det skulle bare mangle at ikke de re­ spektive fylkeskommuner skulle ha innflytelse over for­ men for satsing og valg av løsninger i sine områder. Den overordnede tenkningen, ansvaret for at vi oppnår helhet­ lige løsninger, må imidlertid ligge hos staten. Arne Sortevik (FrP) [10:16:49]: Oslopakke 3 er på vei frem til behandling i Stortinget. Det er landets hittil største bompengepakke, foreløpig anslått til 5 milliarder kr. Til sammenligning: Den foreløpige bompengerekor­ den er det Regjeringen selv som har, med en statsråd fra bompengemotstanderpartiet Senterpartiet i spissen. I 2006 har syv prosjekter passert i Stortinget, med en sam­ let ramme på 10 milliarder kr, og av disse er over 7 milli­ arder kr finansiert med bompenger. I for mange tilfeller lar lokale folkevalgte seg presse til å akseptere bompengefinansiering -- ekstraskatt på veibruk -- fordi staten løper fra sitt finansieringsansvar pålagt staten i vegloven § 27. Når regjering og stortings­ flertall presser frem bompengeskatt, må de som betaler, kunne forvente at pengebruken er særlig nøye styrt og kontrollert. Det er dét denne saken handler om. Til over­ mål: Denne saken gjelder revisjon av deler av Oslopak­ ke 2 i langspurten frem til vedtak og oppstart av Oslo­ pakke 3. Undersøkelsen omfatter organisering og sty­ ring av arbeidet og i tillegg utbygging av T­baneringen og beslutningsprosessen om valg av kollektivløsning for Fornebu. Det er viktig, riktig og høyst betimelig at Riksrevisjo­ nen tar for seg de store bompengeprosjektene. Det er i seg selv slett ikke nok at Vegdirektoratet fører tilsyn med virksomheten i bompengeselskapene, et høyst nødvendig, men lite virkningsfullt tilsyn. Dette skyldes ikke minst at det ikke -- jeg gjentar ikke -- foreligger sentrale forskrifter om bruk av bompenger. Slike forskrifter har vært etterlyst av Fremskrittspartiet lenge og har vært lovet lenge av den­ ne regjeringens samferdselsminister, men er fortsatt ikke fremlagt. Fremskrittspartiet vil understreke, med referanse til side 10 i dokumentet: «Det stilles samme krav til planprosess, plangrunn­ lag og kostnadsoverslag for et prosjekt som helt eller delvis finansieres med bompenger, som til et prosjekt som fullt ut finansieres over offentlige budsjetter.» Det skulle bare mangle! Men det som faktisk mangler, er ekstrakontrollen på grunn av den ekstraordinære finansieringsmåten, særlig i form av underveiskontroll. 2006 1550 18. des. -- Riksrevisjonens undersøkelse av effektivitet i offentlige tiltak til kollektivtrafikk -- Oslopakke 2 Min underveiskontroll sier at klokken ikke virker, så jeg vet ikke hvor mye tid jeg har igjen, president. Men det får jeg ta med godt humør. Riksrevisjonen gir Oslopakke 2 hard kritikk. Jeg skal ikke ta alle oppsummeringene. Jeg skal nøye meg med én om T­baneringen: «Det er i undersøkelsen stilt spørsmål om departe­ mentet i dette tilfellet har ivaretatt sitt ansvar for å sikre at planleggingen av større prosjekter som er helt eller delvis finansiert ved statlige midler, holder en tilfreds­ stillende kvalitet.» Det sier mye. Komiteen har i hovedsak sluttet seg til Riksrevisjonens påpekning og funn. Fremskrittspartiet har, som saksord­ fører pekte på, kritiske merknader sammen med Høyre, i tillegg til komiteens. Vi er forundret over en del forhold. Jeg skal ikke bruke tid på å gjenta det. Jeg skal til slutt vise til at Fremskrittspartiet har sin egen merknad, hvor vi spesielt peker på at prosjektet med T­banering er et avskrekkende eksempel, som etter Frem­ skrittspartiets mening illustrerer en pulverisering av an­ svaret og mangel på respekt for innbetalte ressurser fra bi­ listene. Slik kan det og bør det ikke være. Bompengeinn­ kreving fortsetter etter krav fra regjering og storting. Da må bilistene i alle fall kunne kreve at pengene brukes på en god måte, og der er det et godt stykke igjen. Det trengs opprydning og bedre styring med bruk av bompenger. Al­ ler mest trengs det endring av vegloven § 27, som i det hele tatt gjør det mulig å bruke bompengefinansiering for det som er statens oppgave og statens ansvar, nemlig det å bygge veier i Norge. Presidenten: Representanten Arne Sortevik holdt seg betryggende innenfor tidsrammen. Klokken har stoppet, men tiden slutter aldri å gå. Per­Kristian Foss (H) [10:21:53]: Saksordførers inn­ legg kan jeg i all hovedsak slutte meg til. Det er ikke stor uenighet i denne innstillingen, selv om det er et par min­ dretallsmerknader. Jeg finner likevel grunn til å si følgen­ de: Det er jo ikke veldig oppsiktsvekkende at en rapport påpeker at norske veiprosjekter ikke alltid prioriteres etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Vi hadde ikke trengt noen riksrevisjonsrapport for å ta det inn over oss, for å si det slik. Så lenge landet er delt inn i 19 fylker, tror jeg nok man må leve med at det er lokale politiske prioriteringer som også teller. Hvis ikke hadde det blitt veldig oppho­ ping av veiprosjekter i enkelte landsdeler -- uten at jeg skal nevne navn her. Det denne rapporten vel kan lære oss, er at styringskompleksiteten i forbindelse med slike veipro­ sjekter som er basert på løsninger som to fylker skal være enige om, og som dernest staten skal delta i, er ganske vanskelig. Departementet har pekt på at man vurderer en forenk­ ling av styringsmodellen. Det synes jeg det er all grunn til å gjøre, men samtidig må jeg si at skal man bevare den enigheten som en slik avtale mellom to fylker er basert på, er man nødt til å gjøre noen realpolitiske vurderinger. Det betyr at ett prosjekt kanskje kan gå foran et annet, selv om den rent samfunnsøkonomiske lønnsomhet skulle tilsi en annen prioritering. Litt med adresse til siste taler, Sortevik, synes jeg ikke denne rapporten egentlig gir grunn til noen særlig sterk debatt om bompenger -- for eller imot -- for uansett skal de prosjekter som skal igjennom Oslopakke 3, også vurderes ut fra de samfunnsøkonomiske lønnsomhetsmodeller som Regjeringen har i bruk på større prosjekter -- i praksis i to runder. Skulle rapporten lære oss noe i forhold til Oslo­ pakke 3, måtte det være at departementet før pakken leg­ ges frem for Stortinget, er nøye med å forsikre seg om at de to fylker er enige om tolkningen av avtalen. Vi ser et par eksempler i Oslopakke 2 hvor Oslo og Akershus har vært uenige om tolkningen av f.eks. hvordan taktsøknin­ gen skal beregnes -- de 75 ørene. Det er nødvendig at slik uenighet er avdekket før Stortinget får seg forelagt den store utbyggingsplanen i Oslopakke 3. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [10:24:33]: Eg sy­ nest dette har vore ein grei runde i forhold til ei viktig, men òg vanskeleg sak. Eg kjenner meg trygg på at viss statsråden ikkje hadde sete fast i flytrafikken på Vestlandet, hadde ho kome til nettopp å understreka den nyttige reiskapen som denne rapporten vil vera i hennar og departementet sitt samspel med dei aktørane som no er inne i Oslopakke 3. Så kjenner eg meg freista til ein liten visitt til Fram­ stegspartiet. Eg synest det er litt lettvint å stå her og slen­ gja rundt seg med påstandar om Senterpartiet som bom­ pengeparti nr. 1. Senterpartiet er som mange andre oppte­ ke av gode trafikkløysingar -- både den moglegheita det gir for betre vegar, og den moglegheita det gir for å styrkja kollektivtrafikken, som er hovudsaka i dette tilfellet. Men eg finn grunn til å minna om to ting. Den eine er at dei bompengeprosjekta som har passert denne salen, har vore lokalt initierte. For det andre, så vidt eg skjønar, har òg Framstegspartiet gått inn for Oslopakke 3, med dei bom­ pengane som det representerer. Statsråd Sylvia Brustad [10:26:42]: I og med at den ansvarlige statsråden som kjent sitter fast på Vestlandet på grunn av vær og fly, er det vanskelig for meg å kommen­ tere alt som er tatt opp i debatten, på strak arm. Men jeg har lyttet og notert, og skal forsøke å gi noen kommenta­ rer. For det første vil jeg med en gang si at Riksrevisjonens påpekning og komiteens innstilling tar vi sjølsagt til etter­ retning. Jeg vil også si meg enig med de talere som har sagt at det er viktig at vi har helhetlige løsninger. Jeg har fått opplyst fra Samferdselsdepartementet at de vil inten­ sivere sitt arbeid med å utvikle bedre samfunnsøkonomis­ ke lønnsomhetsanalyser av store investeringsprosjekter, spesielt i forbindelse med kollektivtrafikk. Erfaringer gjort med Oslopakke 2 trekker en med seg videre. Derfor er det naturlig at dette også legges til grunn for det pågående arbeidet med Oslopakke 3. Ifølge Sam­ ferdselsdepartementet har organiseringa av Oslopakke 2, som komiteen helt sikkert kjenner veldig godt til, foregått innafor Samordningsutvalget og Koordineringsgruppa. 18. des. -- Riksrevisjonens undersøkelse av akuttmedisinsk beredskap i spesialisthelsetjenesten 1551 2006 Det innebærer som kjent et frivillig samarbeid og ikke noe forpliktende samarbeid. Samferdselsdepartementet har i sin tilbakemelding til Riksrevisjonen sagt at organisering/ samarbeid vil bli vurdert i forbindelse med Oslopakke 3, som lærdom av det som har skjedd i forbindelse med Oslopakke 2. Så vil jeg også understreke at sjøl om det lokale sjøl­ styret selvfølgelig gjelder, og skal gjelde, og gir noen be­ grensninger for hvor aktiv staten kan være på noen områ­ der, er det også slik at staten likevel kan ta initiativ til å bedre samarbeidet mellom lokale aktører, uten at dette bør gå på bekostning av det lokale sjølstyret, og at en ser at her er det et potensial, slik vi har sett ikke minst ved denne saken. Arne Sortevik (FrP) [10:28:51]: Jeg skal unngå å ut­ fordre en ikke tilstedeværende statsråd. Allikevel har jeg ytterligere et par bemerkninger i saken. Grunnen til at vi fra Fremskrittspartiets side peker på både Oslopakke 3 og de mange bompengeprosjektene som er vedtatt i 2006, er jo nettopp det som avdekkes her. Når bruken av bompenger øker i omfang og i antall pro­ sjekter, er det svært viktig at vi har nøye, vaktsomme blikk på pengebruken. Derfor er det bra -- jeg gjentar: det er bra -- at Riksrevisjonen også er med i den kontrollen. Det som gjør at vi er ekstra bekymret, er, som jeg sa i mitt første innlegg, at det faktisk ikke finnes forskrifter for hvordan disse midlene skal brukes på en enhetlig, sikker, god og etterprøvbar måte. Det er sikkert Riksrevisjonen klar over. Men det er like fullt viktig at vi også får for­ skrifter på bordet som kan rydde litt opp i de altfor mange bompengeprosjektene. Så er det ikke minst viktig å ha flere tanker i hodet samtidig: Når vi underveis vedtar nye, store bompenge­ prosjekter, bør vi kanskje passe på både under vedtaket og videre. Det er ikke lenge siden Stortinget vedtok to store prosjekter. Jeg kan peke på Bergensprogrammet, som har et kostnadsanslag på 5 milliarder kr, og som også har en stor kollektivandel, men som ikke har den samordning og den koordinering mellom lokale initiativtakere og f.eks. NSB som det i dette dokumentet fra Riksrevisjonen nett­ opp er pekt på hadde vært en fordel i Oslo. Når vi forsøkte å påpeke for en knapp uke siden i budsjettinnstillingen fra transportkomiteen at det kanskje hadde vært greit å ta noen grep nå i ettertid før dette prosjektet kommer for langt, har selv de partiene som nå uttrykker seg kritisk til styringen her -- og det gjør jo delvis hele komiteen -- vært fraværende. Når vi ber om underveiskontroll med det sto­ re bompengeprosjektet Bergensprogrammet, er Frem­ skrittspartiet helt alene. Når vi ber om at kollektivdelen i Bergensprogrammet samordnes bedre med NSB, som nettopp har lagt frem en stamnettmelding og ønsker å in­ tensivere sin virksomhet i de store byene, blir vi avvist av de andre partiene. Ingen er interessert i det. Men det er alt­ så påpekt her at det hadde vært en god idé å få NSB inn på et tidligere tidspunkt. Så til slutt: Jeg har i juni spurt samferdselsstatsråden hvordan hun vil følge opp Riksrevisjonens rapport -- for den kom da -- i forhold til Oslopakke 2. Svaret var iallfall slik -- for å være diplomatisk -- at det er grunn til å spørre igjen. Det vil også Fremskrittspartiet gjøre. Vi vil følge oppfølgingen både fra departementet og videre fra Riks­ revisjonen ganske tett og nøye. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 1589) S a k n r . 4 Innstilling frå kontroll­ og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av akuttmedisinsk bered­ skap i spesialisthelsetjenesten (Innst. S. nr. 68 (2006­ 2007), jf. Dokument nr. 3:9 (2005­2006)) Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [10:33:06] (ordfør­ ar for saka): Stortinget skal no handsama Riksrevisjonen sin rapport om akuttmedisinsk beredskap i spesialisthel­ setenesta. Dette lyder teknisk og formelt, men handlar i røynda om noko så kvardagsleg og ikkje minst viktig som raskt tilgjenge til medisinsk naudhjelp. Når ulukka er ute, når kriser oppstår, er det avgjerande at folk får hjelp fort, og at hjelpa held mål. Det vil seia at folk skal ha tilfreds­ stillande og jamgodt tilgjenge til medisinsk naudhjelp gjennom AMK­sentralane, ambulansetenestene og akutt­ mottaka i sjukehusa. Komiteen er gjennomgåande samd i sine merknader. Framstegspartiet har eigne merknader på nokre punkt. Når det gjeld ambulansetenestene, peikar Riksrevisjo­ nen m.a. på det uheldige i at ambulansar nokre stader blir nytta til reine transportoppdrag der andre alternativ med føremon burde kunna nyttast. Komiteen har slutta seg til Riksrevisjonen si vurdering av at ambulansetenesta gene­ relt sett bør leggja større vekt på kostnadseffektiv drift, og legg til grunn at departementet følgjer opp dette. Vi har òg registrert at Riksrevisjonen har funne at til­ gjenget til akuttmedisinske tenester varierer mellom hel­ seregionane. Akuttutvalet, jf. NOU 1998:9, tilrådde i si utgreiing at ved akuttoppdrag skal 90 pst. av befolkninga i byar og tettstader kunne nåast av ambulanse innan 12 minutt, medan 90 pst. av dei som bur i grisgrendte strok, skal kunna få same teneste innan 25 minutt. Riksre­ visjonen finn at medianventetida for alle AMK­distrikt er 10--15 minutt, men at det til dels er store variasjonar mellom AMK­distrikta. Tid er ofte ein kritisk faktor når det gjeld medisinsk naudhjelp, men fleirtalet i komiteen meiner at den påviste responstida for ambulansetenesta i hovudsak held mål. Derimot er det god grunn til å vera kritisk til at både liggjetid og ventetid på lækjar i akuttmottak kan vera langdryg. Komiteen er samd med Riksrevisjonen i at dette er svært kritikkverdig. Dei sjukehusa som er med i under­ søkinga, rapporterer om liggjetider på mellom ein og fire timar. Ventetida dreg somme stader ut av di det ikkje er lækjarar tilgjengeleg. I tillegg kjem tida det tek før pasi­ entar kan overførast til rett avdeling ved sjukehuset. Her meiner komiteen mykje kan gjerast betre. Det er m.a. vik­ tig at erfarne lækjarar i større grad skal supplera turnus­ kandidatar ved mottak og vurdering av pasientar i akutt­ 2006 1552 18. des. -- Riksrevisjonens undersøkelse av akuttmedisinsk beredskap i spesialisthelsetjenesten mottaka. Vi legg til grunn at departementet følgjer opp denne påpeikinga òg på eigna vis. Stortinget har tidlegare meint at det er viktig å stilla faglege krav til ambulanse­ og luftambulansetenesta, jf. Innst. S. nr. 300 for 2000­2001. Vi har merka oss at utvik­ linga går i retning av at stadig fleire i denne tenesta får fagbrev. Det er positivt. Riksrevisjonen peikar samstun­ des på at den delen av ambulansepersonell som manglar fagbrev, er høgast i dei helseregionane der ambulanseper­ sonellet i gjennomsnitt har lengst ansvar for pasientar un­ der akuttutrykkingar. Med bakgrunn frå ein distriktskom­ mune finn eg grunn til å understreka at det like fullt kan vera slik at den reelle kompetansen er høg, m.a. på grunn av lang tids erfaring med slikt arbeid. Riksrevisjonen viser elles til at lækjarar på vakt pliktar å vera tilkopla helseradionettet, men at dette ikkje alltid ser ut til å vera tilfellet. Vidare peikar Riksrevisjonen på at medverknad frå primærhelsetenesta ved akuttutrykkin­ gar ikkje er like tilgjengeleg alle stader. Dette er alvorlege funn. Vi legg til grunn at departementet følgjer opp og set i verk tiltak som er eigna til å utbetra desse påviste mang­ lane. Lat meg mot slutten igjen streka under at tilgang til akuttmedisinske tenester raskt er avgjerande viktig. Ko­ miteen sluttar seg difor til Riksrevisjonen sine vurderin­ gar av at departementet bør leggja stor vekt og vinn på å utvikla betre styringsparametrar på akuttområdet. Dette vil også kunna gi vidare og djupare styringsinformasjon og letta departementet si oppfølging av vidare kvalitetsut­ vikling av dei akuttmedisinske tenestene her til lands. Carl I. Hagen (FrP) [10:38:16]: Formålet med Riks­ revisjonens undersøkelse har vært å belyse i hvilken grad befolkningen har tilfredsstillende og likeverdig tilgjenge­ lighet til medisinsk nødhjelp, og hvordan ressursene sty­ res, organiseres og utnyttes for å nå de overordnede poli­ tiske mål om likeverdige tilbud og høy kvalitet. Egentlig er Riksrevisjonens gjennomgang nedslående for publi­ kum. Driftskostnadene for ambulansetjenestene i 2004 var 2,3 milliarder kr. Dette utgjør 3,6 pst. av helseregionenes totale driftskostnader til spesialisthelsetjenesten. Kostna­ dene er høyest i Helse Nord med 574 mill. kr og lavest i Helse Vest med 381 mill. kr. Riksrevisjonens undersøkelse viser også at ambulanse ofte brukes til rene transportoppdrag, selv om dette kunne utføres med andre transportmidler, f.eks. drosje, som i realiteten i mange sammenhenger er rimeligere. Til dette sier Riksrevisjonen at det reises spørsmål ved om det i alle distrikter rettes tilstrekkelig oppmerksomhet mot en kost­ nadseffektiv drift av ambulansetjenesten. Det pekes på at ambulansetjenesten enkelte steder brukes til rene trans­ portoppdrag. Jeg ser frem til statsrådens vurderinger av nettopp det­ te. Når man ellers vet at det er mangel på penger i helse­ foretakene, bør de pengene de har, brukes mest mulig ef­ fektivt. Når det gjelder tilgjengelighet og ventetid, varierer også dette sterkt fra sted til sted. I gjennomsnitt må perso­ ner med akutt behov for helsehjelp vente ca. 12 minutter fra AMK­sentralen er varslet til ambulanse er fremme. Undersøkelsen viser at pasienter som ankommer sykehu­ senes akuttmottak, kan risikere å vente lenge før de blir vurdert av lege. Ventetiden kan også bli lang før de blir overført til andre avdelinger i sykehuset. For de syke­ husene som har oppgitt slike ventetider, varierer venteti­ den fra én time til fire timer. Ventetiden skyldes hovedsa­ kelig at lege ikke er tilgjengelig, og det kan være koordi­ neringsproblemer som gjør det vanskelig å få pasienten plassert i sengepost. Dette problemet synliggjøres også gjennom antallet korridorpasienter. Hvis det er slik at man setter inn store ressurser på sen­ traler og ambulanse for å få akutt syke mennesker raskt til sykehuset, er det jo helt uakseptabelt at de, når de først kommer til sykehuset, må vente fra én time til fire timer før lege gjør noe. Man kan altså foreta investeringer i transporten for å kutte noen få minutter, og så går det bort fordi man må vente på lege når man kommer til sykehus. Dette er selvsagt ikke akseptabelt. Riksrevisjonens under­ søkelse viser at ventetiden kan bli for lang i akuttmottake­ ne, og i deler av landet er responstiden for AMK­sentra­ lene for lang. Manglende sengekapasitet og korridorpa­ sienter er et hovedproblem, og det er manglende legeka­ pasitet og bruk av turnusleger med liten erfaring. Effektiviteten i resten av sykehuset er avhengig av hvor­ dan akuttmottaket fungerer. Det er viktig å sørge for at det ikke blir flaskehalser andre steder i systemet. Riksrevisjo­ nen legger til grunn at det fortsatt er et potensial for å re­ dusere responstiden i mange distrikter. Når det gjelder kompetansen i akuttkjeden, var det 44 pst. av ambulansepersonellet som manglet fagbrev i 2004. I tre av fem regioner hadde under 50 pst. av ambu­ lansepersonellet fagbrev. Andelen er lavest i Helse Nord med 27 pst. I Helse Midt­Norge er andelen 38 pst. I disse regionene har personellet ofte ansvaret for pasienten i lengre tid enn i andre regioner. Under behandlingen av St.meld. nr. 43 for 1999­2000 understreket sosialkomiteen at det var viktig at foretakene i disse regionene kompenserte for den lange transportti­ den ved å stille faglige krav til ambulanse­ og luftambu­ lansepersonellet. Det kan ikke ses at departementet og foretakene har fulgt opp denne påpekningen fra sosialko­ miteen. Riksrevisjonen peker på at bare ca. halvparten av ambulansepersonellet har fagbrev, og at dette er et pro­ blem, fordi ambulansepersonellet ofte er alene om å kun­ ne gi pasienten nødvendig behandling i inntil én time før de når sykehuset. Mangelen på kompetanse kan bli kri­ tisk. Riksrevisjonen peker også på at det er tvilsomt om departementet har fulgt opp Stortingets understrekning av hvor viktig det er å stille faglige krav til personellet, og at departementet må klargjøre hvordan forsvarlig tilsyn med pasienten skal sikres. Også legekompetansen i akuttmot­ takene stilles det spørsmålstegn ved fra Riksrevisjonens side. Når det gjelder samarbeidet mellom spesialisthelsetje­ nesten og primærhelsetjenesten i akuttsituasjoner, viser undersøkelsen at det mange steder er problemer knyttet til kommunikasjon og informasjon mellom nivåene. I enkel­ 18. des. -- Riksrevisjonens undersøkelse av akuttmedisinsk beredskap i spesialisthelsetjenesten 1553 2006 te tilfeller har AMK­sentralene og ambulansetjenesten vanskeligheter med å få tak i leger som har vakt i kommu­ nene, fordi disse ofte ikke er tilknyttet helseradionettet. I mange tilfeller er det også et problem at primærlegene sjelden rykker ut til skadested og bistår ambulanseperso­ nellet i akuttsituasjoner. Før ambulansen ankommer syke­ huset, er det derfor som regel bare ambulansepersonellet som behandler og vurderer pasienten. Det påhviler derfor ambulansepersonellet et betydelig ansvar og store krav til helsefaglig kompetanse. Riksrevisjonen peker på at kom­ munikasjonen i akuttkjeden ikke er god nok, og at mange kommuner og primærleger ikke er tilknyttet noe lands­ dekkende kommunikasjonsnett. Samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten fungerer ikke godt nok. Primærhelsetjenesten har plikt til å bistå ved akutthjelp, men primærlegene rykker sjelden ut for å bistå ambulansepersonellet i akuttsituasjoner, sier Riksre­ visjonen. Kanskje derfor bør måten alt dette er organisert på, med ulike ansvarsnivåer, ses på på nytt, også av de øv­ rige partier i Stortinget. Når det gjelder styringskrav og dokumentasjon i den akuttmedisinske kjeden, er rapporteringen på dette områ­ det, ifølge Riksrevisjonen, mangelfull. De regionale hel­ seforetakene omtaler i liten grad situasjonen og resulta­ toppnåelsen i akuttkjeden i sine meldinger til departemen­ tet. Dette kan etter vår oppfatning departementet gi in­ strukser om skal inn i de vanlige rapporteringsrutinene. Halvparten av AMK­sentralene og ambulansetjeneste­ ne benyttet et tidsregistreringsverktøy som er egnet til å registrere og rapportere om resultater -- altså halvparten. Hvorfor den andre halvparten ikke kan få beskjed om å gjøre det samme, lurer vi på. Riksrevisjonen påpeker at sosialkomiteen har understreket betydningen av at det ut­ vikles bedre kunnskapsgrunnlag på akuttområdet, og har bedt departementet følge nøye med i utviklingen i re­ sponstider. Rapporteringen fra helseforetakene er man­ gelfull, og altså bare halvparten av AMK­sentralene be­ nytter tidsregistreringsverktøy. Det er ikke tilgjengelig in­ formasjon som kan fortelle om utviklingen i responstider, ifølge Riksrevisjonen. Det går tydelig frem av Riksrevisjonens undersøkelser at departementet ikke har fulgt opp Stortingets merknader og anbefalinger i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 43 for 1999­2000 om akuttmedisinsk bered­ skap på en rekke områder. Da kan man stille spørsmål om hva som er hensikten med at Stortinget involveres og gir klare beskjeder, når de ikke effektivt følges opp av depar­ tementet. Akuttberedskapen i helsevesenet er et svært viktig om­ råde og en vesentlig faktor for borgernes trygghetsfølelse. Særlig er det viktig at ambulansepersonell er utdannet til å klare de krevende oppgaver de kan bli pålagt. At ambu­ lanse benyttes når båre ikke er påkrevet, er sløsing med ressurser og dårlig utnyttelse av kapasitet, i tillegg til at beredskapen svekkes når en ambulanse er opptatt unødig med transportoppdrag og derved ikke tilgjengelig for kan­ skje et akutt nødstilfelle som kan dukke opp samtidig. Det er også viktig at lokalsykehus med akuttberedskap er innenfor rekkevidde i en akuttsituasjon. I akuttmottake­ ne bør det være spesialtrente fagpersoner eller fagteam til stede som kan vurdere pasientene og diagnostisere kor­ rekt, slik at tid kan spares og pasientene blir behandlet på riktig nivå. Kapasiteten i de medisinske avdelingene må utvides, slik at problemet med korridorpasienter kan eli­ mineres. I Dokument nr. 8:36 for 1999­2000 fremmet Frem­ skrittspartiets gruppe forslag om å utvide sengekapasite­ ten i medisinske avdelinger i sykehus for å fjerne proble­ met med korridorpasienter. Forslaget ble av flertallet be­ sluttet vedlagt protokollen, men man var i merknader enig om at en økning av sengekapasiteten var nødvendig. Da går jeg ut fra at det ofte er spørsmål om ressurser, altså penger, i de regionale helseforetakene til ulike tiltak. I den forbindelse er det jo interessant at statsminister Jens Stoltenberg på en pressekonferanse i dag har slått fast at når det gjelder utbygging av barnehager, skal det ikke stå på penger. Økonomi er altså ikke noe argument som Regjeringen aksepterer for ikke å nå målet om full barnehagedekning i 2007. Jeg etterlyser den samme hold­ ningen fra Regjeringen når det gjelder et forsvarlig medi­ sinsk helsetilbud til befolkningen i Norge. Der må det nå altså spares inn i alle regionale helseforetak. Det er snakk om oppsigelser av personell, om å gå ut i arbeidsledighet enkelte steder, fordi man skal spare penger. Jeg utfordrer helseministeren til å forklare sammen­ hengen mellom hvorfor det på det ene området ikke skal stå på penger, mens det når det gjelder et forsvarlig helse­ tilbud og medisinsk tilbud til befolkningen, nettopp er penger som styrer utviklingen. Samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og pri­ mærhelsetjenesten må forbedres, slik at primærlegene kan rykke ut i akuttsituasjoner. Både primærleger og kom­ munene må tilknyttes nasjonalt kommunikasjonsnett, slik at ressursene kan utnyttes når det oppstår akutte situasjo­ ner, og slik at utnyttelsen av ambulansene kan koordineres best mulig for å unngå misbruk og for å ha en forsvarlig beredskap. De regionale helseforetakene må sørge for at avtalene med også private ambulansetjenesteytere bidrar til at tjenestene dekker behovet, og at responstiden i alle deler av landet er forsvarlig og gir borgerne den nødven­ dige trygghet i akutte situasjoner. Jeg vil fremme følgende forslag, som er inntatt i inn­ stillingen: «Stortinget ber Regjeringen legge frem sak med gjennomgang av akuttberedskapen basert på Riksrevi­ sjonens rapport og overføringen av ansvaret til de re­ gionale helseforetakene.» Sosialkomiteen bad altså for noen år siden om en del ting som ikke er gjennomført. Og nå har det gått seks år siden meldingen ble fremmet. Når vi da får en slik rapport fra Riksrevisjonen som sier at det er manglende koordine­ ring, og at den nødvendige organisering av akuttmottake­ ne langt fra er tilfredsstillende, er det ikke nok at Stortin­ get bare sier det samme som man sa for seks år siden. Vi vil altså ha fremlagt en egen sak fra Regjeringen til Stor­ tinget hvor man nettopp baserer seg på Riksrevisjonens rapport, og også vurderer om overføringen av ansvaret for akuttberedskapen til de regionale helseforetakene egent­ 2006 1554 18. des. -- Riksrevisjonens undersøkelse av akuttmedisinsk beredskap i spesialisthelsetjenesten lig var fornuftig. Hvis man ikke sørger for at noen blir tvunget til å gjennomgå dette på nytt slik at de nødvendige forslagene blir fremlagt for Stortinget, koker det som van­ lig bort i kålen. Vi håper derfor på tilslutning til vårt for­ slag. Presidenten: Representanten Carl I. Hagen har tatt opp det forslaget han refererte. Statsråd Sylvia Brustad [10:51:06]: La meg aller først si meg helt enig med Stortingets kontroll­ og konsti­ tusjonskomite og Riksrevisjonen i at rask tilgang til akutt­ medisinske tjenester av høy kvalitet sjølsagt er av avgjø­ rende helsemessig betydning. Rask hjelp er også svært viktig for folks følelse av trygghet, slik flere talere har vært inne på. Derfor er dette et felt som både jeg og de re­ gionale helseforetakene legger stor vekt på å forbedre og videreutvikle, og der mye er gjort på kort tid. Jeg skal for­ søke å gå gjennom seks viktige punkter etter tur. For det første til påpekinga av at ambulanser i noen sammenhenger benyttes til rene transportoppdrag. Der mener jeg at dersom denne transporten ikke trenger å foregå med ambulanse, skal den heller ikke gjøre det. An­ svaret for pasienttransport ble som kjent overført fra fol­ ketrygden til de regionale helseforetakene fra 2004. Hen­ sikten med denne overføringa var at den instansen som har behov for tjenesten, også skal bære kostnadene. En konsekvens av dette er at en kan vurdere pasienttransport og ambulansetransport i sammenheng. Flere helseforetak har innført såkalte helseekspresser, som er busser for pa­ sienttransport, som et alternativ til ambulanser og drosjer. Regjeringa har styrket det desentraliserte tilbudet om spesialisthelsetjenester. Det er et arbeid vi skal fortsette. Samtidig vet vi at det skjer en utvikling med økt funk­ sjonsfordeling mellom sjukehusene. Tendensen vil nok være at antallet transportoppdrag vil øke, både mellom ulike behandlingssteder og mellom behandlingsstedene og pasientens hjem. Fleksibel bruk av ulike transportmid­ ler, som det nå er lagt til rette for, er derfor et viktig virke­ middel for å hindre at ambulanseberedskapen blir svek­ ket. Men jeg vil understreke at dette skal videreutvikles, slik at ambulanser brukes til det ambulanser faktisk skal brukes til. Punkt 2: Når Riksrevisjonen har påpekt at det er varia­ sjoner i responstid, og at det er rom for å forbedre re­ sponstidene i enkelte distrikter, kan jeg med en gang si meg helt enig i det. Noen av variasjonene i responstid kan i stor grad forklares ut fra geografiske forhold. I deler av landet hvor folk bor svært spredt, kan det være store av­ stander mellom skade­ og behandlingssted. Vi vet også at det i deler av landet kan være tøffe værforhold. Alle de regionale helseforetakene jobber med å få res­ ponstida ytterligere ned, og det er helt nødvendig. Men jeg vil også si at det er like viktig å øke kompetansen blant ambulansefolk som det er å korte ned responstida enda mer. Mange steder er det slik at ambulansetjenesten har svært få oppdrag. Det gjør det svært vanskelig for perso­ nalet å opprettholde god kompetanse i akuttmedisin når det virkelig gjelder. Flere steder blir det mange vaktdøgn der personellet er på vakt, men ikke blir kalt ut på et enes­ te oppdrag. Risikoen ved å ha mange ambulansetjenester som bare har få oppdrag, er at kvaliteten på tilbudet ikke blir god nok. Det kan bety at befolkningens opplevelse av trygghet ofte ikke samsvarer med det reelle tilbudet. Flere av de regionale helseforetakene har nå gjennom­ gått ambulanseplanene ved helseforetakene. Noen steder har det ført til endringer i plassering av ambulansebilene. Det er også innført tomannsbetjente biler og tilstedevakt. Dette er viktige tiltak for å få ned responstida og øke kva­ liteten på tilbudet. Regjeringa har som kjent vedtatt å inn­ føre tilstedevakt ved redningshelikoptrene i Banak og i Bodø. Dette er også viktige tiltak som særlig styrker be­ redskapen og fører til kortere responstid for befolkningen i Nord­Norge. Punkt 3: Riksrevisjonen påpeker at 44 pst. av ambulan­ sepersonellet ikke hadde fagbrev i 2004. Som kjent trådte forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sju­ kehus i kraft 1. april 2005. Et viktig punkt i denne for­ skriften er nye krav til kompetanse i ambulansetjenesten. Et av disse kravene er at minst en av dem som betjener ambulansen, skal ha fagbrev, altså lisens eller autorisasjon som ambulansearbeider. Det er gitt en overgangsperiode på inntil fem år for å tilfredsstille dette kravet, regnet fra 1. april 2005. Vi har undersøkt status i de regionale helseforetakene, og tallene viser at andelen ambulansefolk med fagbrev har økt betydelig siden 2004, som er det året Riksrevisjonen har undersøkt. Til det vil jeg si at helseforetakene nå ar­ beider godt med å oppfylle kravet i forskriften innen av­ talt frist. Jeg vil bruke et eksempel som viser framgangen: I Helse Midt­Norge har andelen ambulansepersonell med fagbrev økt fra 53 pst. i 2004 til 65 pst. i 2005. I dag er det hele 85 pst. i denne regionen som enten har fullført eller er i gang med et utdanningsløp for å klare kompetansekra­ vet. Punkt 4: Riksrevisjonen påpeker at AMK­sentralene og ambulansetjenestene i enkelte akuttsituasjoner har vanskeligheter med å få kontakt med vakthavende lege i kommunene. Det er heller ikke bra nok. Det er et problem at kommunal legevaktlege ofte ikke er tilgjengelig på hel­ seradionettet. Det har både Riksrevisjonen og Statens hel­ setilsyn påpekt. Jeg er svært opptatt av å styrke samhand­ lingen mellom primær­ og spesialisthelsetjenesten på fle­ re områder, slik at vi får en mest mulig «sømløs» helsetje­ neste for hele befolkningen. Stortinget skal seinere i dag behandle Regjeringas forslag om å sette i gang første byg­ getrinn av nytt landsdekkende digitalt nødnett. Dette er et svært viktig grep for å styrke samhandlingen mellom de akuttmedisinske tjenestene. Spesielt viktig er det at også kommunene ser sitt ansvar og bruker det nye nettet aktivt, i tråd med de kravene som står i forskriften om akuttme­ disinske tjenester utenfor sjukehus. Punkt 5: Riksrevisjonen påpeker at pasientene i mange tilfeller må vente lenge i sjukehusenes akuttmottak før be­ handling blir gitt, og at det som regel er en turnuslege og ikke en erfaren lege som vurderer pasienten. Dette er heller ikke bra nok. Jeg har i høst satt ned ei arbeidsgruppe som skal se på innholdet i akuttfunksjone­ 18. des. -- Riksrevisjonens undersøkelse av opplæringen i grunnskolen 1555 2006 ne ved våre lokalsjukehus. Utvalget skal levere en rapport til meg i mars neste år. I oppdragsbrevet til de regionale helseforetakene for 2006 la jeg vekt på at de regionale hel­ seforetakene skulle utvikle tydelige behandlingskjeder ved lokalsjukehusene, bl.a. for akutt sjuke. Mange sjuke­ hus løser slike utfordringer ved å opprette observasjons­ poster knyttet til akuttmottaket. Arbeidet med å utvikle gode tilbud for akutt sjuke er i god gjenge. Jeg vil påse at dette fortsetter framover, for her er det ingen tvil om at det fortsatt er et potensial. Til slutt punkt 6: Riksrevisjonen påpeker at det i liten grad rapporteres om resultater på akuttområdet. Man har derfor reist spørsmål om departementet har nødvendig styringsinformasjon på et så viktig område. Det er helt avgjørende at departementet har en presis oversikt over styringsinformasjon på det akuttmedisinske området. Jeg har derfor bedt Sosial­ og helsedirektoratet om å levere et system for innsamling og behandling av data fra akuttmedisinske tjenester innen utgangen av dette året. Departementet vil følge opp direktoratets forslag på dette området, som jeg ser på som særdeles viktig, slik at vi får et godt rapporteringssystem og gode rutiner også når det gjelder akuttområdet. Mye positivt har skjedd siden 2004, men jeg er helt enig i at vi fortsatt har en vei å gå. Jeg skal forsikre Stor­ tinget om at vi kommer til å ha stor oppmerksomhet på ar­ beidet med å heve kvaliteten og kompetansen i tjenestene også framover. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4. (Votering, se side 1589) S a k n r . 5 Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av opplæringen i grunnsko­ len (Innst. S. nr. 66 (2006­2007), jf. Dokument nr. 3:10 (2005­2006)) Ivar Skulstad (A) [10:59:47] (ordfører for saken): Inn­ føringen av Kunnskapsløftet denne høsten gir et sterkt og viktig fokus på skolen. Sentrale elementer i Kunnskaps­ løftet er å sikre bedre tilpasset opplæring og økt lærings­ utbytte for hver enkelt elev. En samlet komite legger til grunn at Kunnskapsløftet vil møte mange av de utfordrin­ gene som Riksrevisjonen påpeker i Dokument nr. 3:10 for 2005­2006, men flere av funnene bør influere på arbeidet med Kunnskapsløftet. Riksrevisjonen har i Dokument nr. 3:10 gjort en under­ søkelse av opplæringen i grunnskolen. Undersøkelsen er i hovedsak foretatt i 2004 og 2005. Formålet med Riksrevi­ sjonens undersøkelse har vært å belyse i hvilken grad for­ holdene blir lagt til rette for at opplæringen gjennomføres etter opplæringslovens bestemmelser. Dessuten belyser rapporten hvordan opplæringen blir fulgt opp på kommu­ nalt og statlig nivå. Komiteen står i all hovedsak sammen om de fleste kon­ klusjonene i sin behandling. Men Fremskrittspartiet har lagt inn en egen merknad som bl.a. peker på finansierings­ systemet, og Kristelig Folkeparti og Høyre vektlegger i en egen fellesmerknad at undersøkelsen ikke tar tilstrekkelig hensyn til innføringen av Kunnskapsløftet. Jeg regner for øvrig med at de respektive partier selv eventuelt går nær­ mere inn på og utdyper sine tilleggsmerknader. Selv om departementet viser til at Kunnskapsløftet er det viktigste svaret på utfordringene i norsk skole, og at reformens fremste målsetting er å bedre skolens forutset­ ninger for å gi den enkelte elev tilpasset opplæring, mener jeg som saksordfører at flere av funnene i undersøkelsen bl.a. bør influere på det videre arbeidet med Kunnskaps­ løftet. En vesentlig forutsetning for å gi den enkelte elev godt læringsutbytte er at eleven har tilgang på passende læremidler. Derfor er det viktig at dette avklares med sko­ leeierne landet rundt. Kompetansen om bruk av og tilgang på tilpassede læremidler er en svært viktig forutsetning for å lykkes med et godt læringsutbytte på den enkelte skole. Skoleledelsen må sørge for å ha et helhetsperspek­ tiv på dette feltet, dvs. å se sammenhengen mellom meto­ de, materiell og planutvikling. Elever uten spesialundervisning, men med behov for ekstra hjelp er spesielt utsatt. Derfor er det svært viktig at staten og kommunen retter oppmerksomheten mot denne risikogruppen, slik også Riksrevisjonen påpeker. Et godt eksempel på akkurat en slik oppmerksomhet kan være å følge et nylig råd fra Dysleksiforbundet i Norge om at det må stilles mer konkrete krav til skoleeier om å prioritere kompetanseheving hos lærerne på tilpasset opplæring, og at staten allerede neste år må føre et mer risikobasert til­ syn. Et slikt tilsyn vil raskt avdekke hvor lang tid det tar fra et enkeltvedtak er truffet, til det er utarbeidet individu­ elle opplæringsplaner. Viktig er det også å se på hvordan skoleeier håndterer bekymringsmeldinger fra foreldre og andre. Riksrevisjonen er også tydelig på dette feltet, og her kan det tas viktige og riktige grep raskt der hvor dette ikke fungerer tilfredsstillende. Komiteen finner det kritikkverdig at mange skoler ikke gjør vurderinger av om undervisningen er godt nok tilrettelagt for å nå målene for opplæring, slik de er på­ lagt. Undersøkelsen viser også at det i begrenset grad fø­ res tilsyn med gjennomføringen av sentrale bestemmel­ ser i opplæringsloven. Komiteen deler Riksrevisjonens vurdering at tilsyn med enkeltskoler må vektlegges som et supplement til systembasert tilsyn. Komiteen under­ streker det ansvar departementet har for at tilsynssyste­ mene er etablert, og for at regelverket ikke skal være uklart. Det er med andre ord flere ting som kan forbedres hvis man skal få ønsket effekt av Kunnskapsløftet og dets målsettinger. Av et nettoårsverk på 1 687,5 time undervises det i 44 pst. i grunnskolen. Resten av årsverket og arbeidstiden er fordelt mellom tid på skolen og tid lærerne disponerer fritt. Det er mulig at det å telle lærernes ulike timer og mi­ nutter på denne måten for å presse dem inn i en arbeids­ plan, skaper unødig byråkrati uten å gi elevene bedre læ­ ringsutbytte. Det er så langt jeg har erfart, bred enighet i alle miljøer om at god skoleledelse er avgjørende viktig. Skoleeiere, skoleledere og lærere ønsker alle en utvikling av skolen gjennom fokus på pedagogikk og undervisning. 2006 1556 18. des. -- Riksrevisjonens undersøkelse av opplæringen i grunnskolen Skapes det bedre muligheter til å lede og utvikle skolen, vil dette gi positive, langsiktige virkninger. Videre bør det vurderes om og på hvilken måte landets 4 000 rektorer kan gis større handlingsrom for styring av lærerressursene. Dette kan trolig bidra til en mer positiv gjennomføring av Kunnskapsløftet. Ledelsen står sentralt i kommunens tiltak i skolen, og den må tillegges stor be­ tydning for å utvikle skolen. Kunnskapsløftet krever gode skoleledere og skoleeie­ re. De må være utviklingsorientert, og de må jobbe syste­ matisk med å utvikle skolen i praksis. Komiteen peker på at norske lærere er viktige ressurspersoner når fagkunn­ skap og nye opplæringsmetoder skal utvikles. At læreren er viktig for læringsutbyttet, er åpenbart. Derfor er det viktig at Regjeringen vil prioritere økt lærertetthet, og at elevene på barnetrinnet får flere timer og mer undervis­ ning. En samlet komite mener det vil være behov for en grundig undersøkelse av opplæringen i grunnskolen når Kunnskapsløftet har fått virke en tid. Avslutningsvis: Selv om det er en selvfølge, vil jeg peke på at skal gjennomføringen av Kunnskapsløftet lyk­ kes, må funksjonshemmede elever sikres de tilpassede læ­ remidlene de har behov for, til riktig tid. Anders Anundsen (FrP) [11:07:06]: Dersom den norske målsettingen om å bli en vesentlig kunnskaps­ eksportør i verden noen gang skal bli oppfylt, er det en forutsetning at våre barn gis optimale læringsvilkår i grunnskolen. Der legges, på godt og vondt, mye av grunn­ laget for læringsinteressen. Dersom opplæringen i grunn­ skolen svikter våre håpefulle, vil mange aldri klare å ta igjen det tapte. Derfor er det avgjørende at det holdes et sterkt og uavbrutt politisk fokus på hvordan grunnskolen kan bli bedre. Riksrevisjonens rapport viser oss at det er et godt styk­ ke igjen før vi kan hevde at vi er på rett vei. Riktignok gjennomføres undersøkelsen rett i forkant av den gradvise innfasingen av Kunnskapsløftet, men undersøkelsen illus­ trerer på en utmerket måte hvilke utfordringer vi faktisk skal møte. En endrer ikke utfordringenes størrelse ved å si at vi har under gjennomføring en reform som dette hus tror skal møte de fleste utfordringer. Kunnskapsløftet kan da ikke være ment som noe annet enn et steg i riktig ret­ ning? Innretningen og oppbyggingen av verdens beste grunnskole vil ha et betydelig større omfang enn Kunn­ skapsløftet. Det er avgjørende at skolen gjøres bedre for hver eneste dag som går, og vi kan ikke lene oss tilbake og vente på at Kunnskapsløftet er gjennomført, for deretter å måle effekten av det. Dersom det er vellykket, i den for­ stand at elevresultatene forbedres, vil en ha tapt på ikke å ha gjennomført ytterligere forbedringer underveis. Vi kan uansett ikke slå oss til ro, men må fortsatt kjempe frem en enda bedre skole. Spørsmålet er om vi skal fortsette utvik­ lingen underveis eller vente en generasjon på tilstrekkelig empiri. Verden er i hurtig endring, og det er knapt noe som tjener på å være statisk, særlig ikke i utdanningssek­ toren. Riksrevisjonen er meget kritisk til en rekke forhold ved norsk grunnskole. Vi har merket oss at det fra alle politis­ ke hold gjennom flere tiår har vært hevdet at skolen skal være en av de fremst prioriterte politiske oppgaver, men likevel avdekker altså Riksrevisjonen mangelfull statlig kunnskap, mangelfull statlig kontroll, manglende bevilg­ ninger og mangelfull oppfølging. Det hevdes sågar at opplæringen i deler av grunnskolen er på grensen av det forsvarlige. Ressurssituasjonen i skolen er meget stram, og omtrent halvparten av rektorene gir uttrykk for at de er i nærheten av et minstenivå for å kunne gi forsvarlig opp­ læring. Vi merker oss at kunnskapsministeren ved en rekke an­ ledninger har hevdet at skolen nå får tildelt mer ressurser gjennom Stortingets økte bevilgninger til kommunesekto­ ren. Etter det jeg har forstått, har kunnskapsministeren hevdet at det er viktig med økte ressurser til kommune­ sektoren for å øke lærertettheten i norsk skole. I sitt svar til Riksrevisjonen hevder imidlertid samme statsråd at det ikke er grunnlag for å hevde at lærertettheten spiller noen avgjørende rolle for kvaliteten i opplæringen. Frem­ skrittspartiet er enig med departementet i at det er en rek­ ke forhold som påvirker kvaliteten i opplæringen, ikke bare lærertetthet. Det er interessant å merke seg denne endringen i departementets tilnærming. Det er åpenbart viktig at lærerne er faglig oppdatert og motivert for å gi kommende generasjoner et kunnskaps­ rikt innblikk i deler av livets reise. Det må legges til grunn at dette også er viktig for lærerens evne til å tilpasse opp­ læringen til den enkelte elevs behov. Det er imidlertid nødvendig med etter­ og videreutdanning for å sette til­ passet opplæring ut i livet. Jeg opplever at kunnskapsmi­ nisteren i sitt svar til Riksrevisjonen i stor grad gir sin til­ slutning til et slikt syn. Derfor er det bemerkelsesverdig at regjeringspartiene gikk mot alle forslag fra opposisjonen i Innst. S. nr. 15 for 2006­2007 som på ulikt vis berørte behovet for oppdatering av eksisterende lærerkrefter. Re­ gjeringen hevder altså at den forstår problemstillingen, men regjeringspartiene stemmer mot forslag om å bedre situasjonen. Fremskrittspartiet mener det er nødvendig å se nærme­ re på hvordan det kan stilles klare og objektive krav til opplæring i grunnskolen. Vi mener det er uheldig at fyl­ kesmennene er tillagt kontrollmyndigheten for den enkel­ te grunnskole, idet Riksrevisjonens rapport avdekker at det i liten grad gjennomføres systematisk tilsyn med sko­ len. Fremskrittspartiet ser for seg et nasjonalt kvalitetsor­ gan etter mønster av NOKUT som kan stå for uavhengig kontroll av grunnskolens kvalitet og oppfølging av sen­ tralt lov­ og forskriftsverk. Vi vil utarbeide klare kvalitetskrav og på den måten bi­ dra til at elevene får oppfylt sin rett til opplæring på en bedre måte. Samtidig vil Fremskrittspartiet forbedre fi­ nansieringssystemet slik at skolene ikke opplever den fat­ tigdom de i stor grad opplever i dag. Vi vil innføre en fi­ nansieringsordning med direkte, differensiert stykkprisfi­ nansiering til den enkelte skole, basert på elevtall. Diffe­ rensieringen vil naturligvis måtte ta hensyn til den enkelte elevs behov. Vi mener derfor det er nødvendig med en oppfølgingsreform etter Kunnskapsløftet der det gjen­ nomføres en mer omgripende kvalitetsfokusering og fi­ 18. des. -- Riksrevisjonens undersøkelse av opplæringen i grunnskolen 1557 2006 nansieringsendring. Vi ser imidlertid at det så langt ser ut til å bli vanskelig å oppnå tilstrekkelig oppslutning for det i denne sal, men det kan naturligvis endre seg. Mot slutten vil jeg peke på at Fremskrittspartiet opple­ ver at Riksrevisjonens undersøkelse av opplæringen i grunnskolen er et godt gjennomarbeidet kontrolldoku­ ment med tilstrekkelig empirisk grunnlag -- som det var riktig å oversende Stortinget. Dersom denne type opplys­ ninger ikke blir sendt Stortinget som egen sak, vil lista for oversendelse av saker fra Riksrevisjonen bli liggende for høyt. Jeg synes det er viktig å peke på det forholdet, siden det var dissens i Riksrevisjonen på dette punkt. Helt til slutt: Det er sannsynlig at innføringen av Kunn­ skapsløftet vil bidra til å forbedre en del av de forholdene som rapporten påpeker. Det er imidlertid legitimt å anta at en til tross for innføringen av Kunnskapsløftet vil ha store utfordringer i norsk grunnskole. Derfor må vi ikke kom­ me i skade for å avvente situasjonen, men fortsette løpen­ de informasjonsinnhenting, underveiskorrigeringer av til­ tak og supplering med nye tiltak så ofte som det vil være nødvendig. I så henseende er det interessant å merke seg saksordførerens påpekning av at kunnskapsreformen må være under stadig utvikling. Ola T. Lånke (KrF) [11:13:33]: Saksordføreren gav uttrykk for at det var bred enighet på de fleste punkter i innstillingen. Det skulle kanskje betinge at man ikke be­ høvde å si så mye i tillegg. Jeg vil likevel fra Kristelig Fol­ kepartis side tillate meg å komme med noen få bemerk­ ninger. Skole­Norge er under endring, som kjent, og vi er bare i starten av innføringen av den nye skolereformen, Kunn­ skapsløftet. Reformen skal bli et virkelig løft for elever og lærere og for kunnskapsnivået i skolen. Vi skal få en enda bedre skole enn vi har hatt. Dette må vi stå sammen om å kjempe for å realisere. Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon om opplæringen i grunnskolen må ses litt i lys av dette. Det er på et vis en undersøkelse av fortiden. Riksrevisjonen har bl.a. belyst i hvilken grad forutsetningene for et forsvarlig opplærings­ tilbud er til stede i skolen, og skoleeiernes og departemen­ tets kunnskaper i forhold til deres mulighet til å vurdere om skolene har et forsvarlig opplæringstilbud. Det er bekymringsfullt når undersøkelsene viser at opplæringstilbudet ved mange skoler ikke er tilfredsstil­ lende, og at elever som har behov for ekstra hjelp, er spe­ sielt risikoutsatt. Og det er også kritikkverdig at det kan synes som om verken departement eller kommuner har hatt gode nok rutiner og systemer til å ha gode nok kunn­ skaper om det opplæringstilbudet som gis. Samtidig er vel ikke dette noe nytt. Evalueringen av Reform 97 viste bl.a. at vi ikke hadde lyktes i å realisere idealet om en opplæring som er tilpasset hver enkelt elev. Det var store og systematiske forskjeller i læringsutbyttet, og en uforholdsmessig høy andel elever tilegnet seg for dårlig grunnleggende ferdigheter. Dette var en del av bak­ teppet for Kunnskapsløftet. Det er viktig nå at Kunnskapsløftet bidrar til å gjøre noe med de utfordringene en lenge har sett det er i skolen. Et av hovedformålene med reformen er å bidra til å sikre tilpasset opplæring for alle elever. Reformen møter derfor mange av de utfordringene som Riksrevisjonen tar opp, og som også tidligere talere har understreket. Kompetente og engasjerte lærere er avgjørende for elevenes faglige utvikling, og for at skolen skal være en god kunnskapsarena. Lærernes kunnskaper og ferdigheter er derfor også av avgjørende betydning for å gi elevene en tilpasset undervisning. Satsingen på kompetanseoppbyg­ ging for lærere som Bondevik II­regjeringen startet opp, vil gjøre lærerne bedre i stand til å gi elevene en faglig til­ passet opplæring med utgangspunkt i den enkelte elev. Kompetanseløftet som nå gjennomføres, er en investering i lærerne -- og dermed i en bedre skole. En god skole er en kunnskapspreget skole, men samti­ dig en skole der alle elevene får mulighet til å utvikle sine evner og anlegg. Kunnskapsløftet har mål og visjoner for framtidens skole som -- om en lykkes -- vil bedre de for­ hold Riksrevisjonen tar opp. Nå er det viktig at reformen blir gjennomført og får virke noen år. Det vil imidlertid kunne være behov for grundige undersøkelser om grunnskoleopplæringen når reformen har virket noe over tid, som også tidligere talere har pekt på. Per­Kristian Foss (H) [11:17:42]: Jeg synes ikke denne forvaltningsrapporten inviterer til en bred og om­ fattende debatt om norsk skole. Representanten Anund­ sens innlegg kunne på en måte gi et inntrykk av det, men la meg si det slik: Det er ikke noe i denne forvaltningsrap­ porten som jeg tror ikke tidligere har vært kjent fra arbei­ det med dokumentet i storting og i regjering. Så hva den gir oss av ny lærdom, er jeg noe i tvil om. Jeg er også i tvil om tidspunktet for en slik rapport er særlig velegnet. Jeg er enig med representanten Anundsen i at man skal ikke vente i generasjoner på å ha skaffet seg tilstrekkelig empiri, men det hadde kanskje vært interes­ sant om denne rapporten hadde vært avgitt på et tidspunkt da Kunnskapsløftet var i ferd med å bli gjennomført, slik at man hadde kunnet se på gjennomføringsmetoder. Rapporten vektlegger i veldig stor grad behovet for kontroll. Jeg er noe i tvil om jeg, hvis det hadde vært jeg som skulle prioritere, ville ha prioritert voldsom oppgra­ dering av departementets, fylkesmannens og skoledirek­ tørens kontrollvirksomhet i forhold til å sette inn ressurser på -- ikke misforstå uttrykket -- å selge Kunnskapsløftet som den meget attraktive pakke det er for skoleverket. Mitt inntrykk er at skoleverket er beredt til å ta Kunn­ skapsløftet i bruk, bruke de etteropplæringsmuligheter og de reformmuligheter som ligger i det. Det er et sug i sko­ leverket etter å gjøre noe. Slik sett tror jeg at jeg ikke ville ha satset voldsomt -- ikke i første omgang, iallfall -- på kontrolltiltak. En annen ting er hvorvidt behovet for kunnskap i sko­ len også skaper et behov for kunnskap om skolen, f.eks. offentlighet rundt karakterer, som gjør det mulig å sam­ menligne skoler. Erfaringene fra Oslo er gode når det gjel­ der den type offentlighet. Men jeg registrerer at om det er det stor politisk uenighet mellom de nåværende og de tid­ 2006 1558 18. des. -- Igangsettelse av første utbyggingstrinn for nytt digitalt nødnett ligere regjeringspartier. Jeg skal ikke utdype det ytterlige­ re. Jeg er altså i tvil hvorvidt denne forvaltningsrapporten gir oss kunnskaper som influerer på gjennomføringen av Kunnskapsløftet, om den gir oss kunnskaper som ikke var der fra før. Leser man svarene fra departementet -- under to ulike regjeringer -- er de fulle av kunnskap om den kunnskap som forvaltningsrapporten gir oss. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:20:35]: Nokre få kommentarar til eit dokument som eg eigentleg synest fortener ein betre skjebne enn å bli vedlagt protokollen: Det er gjennomført omfattande spørjeundersøkingar som gir grunnlag for å setja søkjelyset på kva tilpassa opplæring eigentleg betyr. Tilpassa opplæring, det at den enkelte eleven blir sett og følgd opp, er noko av det vikti­ gaste førebyggjande arbeidet som kan gjerast overfor barn og unge. Det tidleg å bli klar over eventuelle lærevanskar som ikkje kan definerast som så omfattande at det trengst spesialundervisning, det å setja inn tiltak som faktisk kan verka førebyggjande òg på fritida, der samarbeidet er godt med den enkelte heimen, der trur eg det ligg ein stor ge­ vinst i forhold til både seinare utdannings­ og yrkesval og vaksenliv. Eg synest det er bekymringsfullt når eg les at 19 pst. av rektorane i skuleåret 2003--2004 ikkje gjorde anslag og ikkje hadde oversikt over talet på elevar på eigen skule som hadde behov for tilpassa opplæring utover spesialun­ dervisning. Det er heldigvis slik at det var 81 pst. som hadde ei slik oversikt, men det var altså 19 pst. som ikkje hadde det. Komiteen føreset at Kunnskapsløftet vil møta mange av dei utfordringane som Riksrevisjonen påpeiker. Det same vil òg vera tilfellet med ein betydeleg styrkt kom­ muneøkonomi. Det gjev større moglegheiter til å styrkja ulike sider av livet på den enkelte skule. Men eg håper at statsråden i sin kontakt med kommunane og Skule­Noreg òg peiker på det enkle, men oppsiktsvekkjande faktum at det må vera ein føresetnad for å få ein betre skule at alle rektorar har oversikt over kva for elevar på eigen skule som treng tilpassa opplæring. Så synest eg faktisk at denne rapporten er eit nytt inn­ spel -- av fleire -- som fortel at dersom ein skal ha tilpassa opplæring for den enkelte elev, så kan det ikkje vera stykkprisfinansiering som er løysinga. Statsråd Øystein Djupedal [11:24:35]: La meg knyt­ te noen få kommentarer til de utfordringene som har kom­ met, og til Riksrevisjonens rapport, som jeg selvfølgelig har lest med stor interesse, og også til komiteens merkna­ der, som gir viktige påpekninger på mange viktige felt. Det er slik, som flere talere har vært inne på, at denne rapporten ligger noe tilbake i tid. I ettertid er det foretatt omfattende endringer i norsk skole, ikke minst knyttet til Kunnskapsløftet, som videreføres under vår regjering med fornyet kraft. Det gjør at vi forhåpentligvis vil se at en del av de viktige påpekningene som er foretatt, også er prøvd ivaretatt. Så er det også slik, som representanten Kleppa var inne på, at kommunene har fått en vesentlig styrket økonomi. Det vil selvfølgelig gjøre det lettere å legge til rette for til­ passet undervisning, så lenge kunnskapsnivået er til stede. Det er en viktig påpekning at man som skoleeier og sko­ leledelse har en plikt til og et ansvar for å ha oversikt over hvordan situasjonen er i det enkelte klasserom og på den enkelte skole. Vi har i brev til fylkesmennene understreket tilsynet, og ikke minst dette med et forsterket tilsyn, som er nødvendig for å sørge for at man ivaretar denne biten. Vi er nå midt inne i det største kompetanseløftet for norske lærere noensinne. Til neste år vil vi bruke langt over 1 milliard kr på dette, og hele 375 mill. kr går direkte til videreutdanning av lærere. Det betyr at vi bruker man­ ge penger. Det er helt nødvendig for å styrke kvalitet og kompetanse i skolen. Det vil også kunne gi et svar på noen av de utfordringene som ligger i rapporten. La meg også trekke fram som det siste poenget at vi i statsråd på fredag fremmet stortingsmeldingen «... og in­ gen sto igjen», som dreier seg om nettopp det som er ho­ vedtrekket både i rapporten og i komiteens påpekning, nemlig at man skal legge til rette for at hver elev får mu­ lighet til å lykkes og mestre. Det ansvaret må man ta hele veien fra de minste klassene. I meldingen går det fram at vi ønsker å styrke undervisningen for de minste. Tidlig innsats er et veldig viktig nøkkelord for at flere barn skal lykkes i skolen -- at man ikke venter og ser, men at man tar ting tidlig, ikke minst knyttet til det å utvikle norsk. Man må beherske norsk språk for at man skal lykkes i skolen. Jeg har merket meg det som er sagt. Vi skal selvfølge­ lig følge opp dette på best mulig måte, men vi tror at det allerede er gjort mange ting som peker i riktig retning. Vi håper det betyr at norsk skole etter dette framstår som enda bedre. Norsk skole er veldig god. La meg bare helt avslutningsvis si at svaret på dette er mer av det vi i dag har, nemlig et helt nytt finansierings­ system for skolen. Det å sende barn rundt i byen med en sjekk er sannsynligvis det motsatte av svaret på dette. Det vil bare føre til enda større differensiering og vanskelig­ heter i skolen, og ikke gi mulighet til tilpasset undervis­ ning. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5. (Votering, se side 1590) S a k n r . 6 Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­ en om igangsettelse av første utbyggingstrinn for nytt di­ gitalt nødnett (Innst. S. nr. 104 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 30 (2006­2007)) Presidenten: Etter ønske fra transport­ og kommuni­ kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen. 18. des. -- Igangsettelse av første utbyggingstrinn for nytt digitalt nødnett 1559 2006 Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­ til 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Irene Johansen (A) [11:28:22] (ordfører for saken): Stortinget samtykket i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 for 2004­2005, Framtidig radio­ samband for nød­ og beredskapsetatene, og Budsjett­ innst. S. nr. 4 for 2004­2005 i at Justis­ og politideparte­ mentet i 2005 kunne innhente tilbud på etablering av et felles digitalt radiosamband for nød­ og beredskapsetate­ ne og inngå kontrakt om første utbyggingsområde -- i po­ litidistriktene Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold -- og innhente tilbud fra leve­ randør på utbygging i resten av landet. Stoltenberg­regjeringen har fulgt opp dette arbeidet. Regjeringen fremmer gjennom St.prp. nr. 30 for 2006­ 2007 forslag om igangsettelse av første utbyggingstrinn for nytt digitalt nødnett og ber om en endret fullmakt av to årsaker: -- Forhandlingene for å oppnå en fordelaktig pris for sta­ ten tok lengre tid enn forutsatt, og kontrakt kunne der­ for ikke inngås i 2005 som forutsatt. -- Selv om forhandlingsresultatet viser at en landsdek­ kende utbygging vil kunne skje innenfor angitt kost­ nadsramme på 3,6 milliarder kr, ligger kostnadene til anskaffelsesprosessen og utbygging av første trinn om lag 300 mill. kr høyere enn det som ble anslått i 2004. Endringen i kostnadsbildet vil ha bevilgningsmessige konsekvenser først i 2008. I St.prp. nr. 30 for 2006­2007 redegjør Regjeringen for prosessen hittil. Valg av leverandør tok ca. åtte måneder lenger enn planlagt, hovedsakelig på grunn av forlenget tilbudsfrist og mer krevende konkurranse enn forventet. Nødnettprosjektet la 25. september 2006 fram sin innstil­ ling om foretrukket leverandør for nødnettleveransen. I november 2006 besluttet Regjeringen å gå videre med Siemens AS. Siemens AS baserer løsningen på TETRA­teknologi fra Motorola. Komiteen er kjent med at de fleste land i Europa nå enten har realisert eller har påbegynt realiserin­ gen av landsdekkende, digitale nødnett basert på TETRA eller TETRAPOL, og at dette er de to teknologier som er anbefalt for nødsamband innenfor Schengen­samarbei­ det. I første utbyggingstrinn legges det opp til at antall bru­ kergrupper begrenses til nødetatene og noen få mindre brukergrupper. Komiteen er tilfreds med at andre potensi­ elle brukergrupper, som f.eks. de frivillige organisasjone­ ne, skal få anledning til å ta nødnettet i bruk på permanent basis så snart beslutningen om en videreføring i resten av landet er tatt. Det legges opp til lik brukerpris i hele landet, selv om reelle utbyggings­ og driftskostnader varierer atskillig på grunn av geografi og befolkningstetthet. Første utbyg­ gingstrinn, som består av 54 kommuner på Østlandet, skal være ferdig utbygd og klart til operativ bruk i nødetatene om lag ett år etter kontraktssignering. Det er planlagt en evalueringspause i tråd med stortingsvedtaket i forbindel­ se med St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 for 2004­2005 etter første utbyggingstrinn, som skal gi tilstrekkelig grunnlag for å vurdere en videre utbygging i forbindelse med behandlin­ gen av budsjettet for 2009. Komiteen legger til grunn at evalueringen gjennomføres på en slik måte at kostnader og risiko knyttet til varigheten av pausen blir akseptable. Regjeringen har vurdert aktuelle organisasjonsformer og besluttet at det skal opprettes et ordinært forvaltnings­ organ som skal eie og drive det nye nettet, for bl.a. å sikre politisk styring og kontroll med organet. Komiteen legger til grunn at det vil bli etablert så snart det er praktisk mulig og før investeringen starter. Komiteen er fornøyd med at nødnettet vil utgjøre en klar forbedring av sambandsforholdene for nødetatene. Komiteen merker seg videre at kostnadsrammen bygger på at utbyggingen starter i januar 2007. Dersom oppstarts­ tidspunktet må forskyves, vil dette medføre tilleggskost­ nader i prosjektorganisasjonen. Kostnadsrammen bygger også på at det skal kunne tas stilling til utbygging i resten av landet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjet­ tet for 2009. Komiteen er kjent med at tilbudet utløper 31. januar 2007, og at det er behov for en rask behandling i Stortin­ get. Flertallet i komiteen har vist forståelse for dette og vil understreke viktigheten av å komme i gang raskt med ut­ byggingen. Fremskrittspartiet har egne merknader og et eget for­ slag i saken. Komiteen har for øvrig ingen merknader og viser til proposisjonen og anbefaler Stortinget å slutte seg til inn­ stillingen. E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­ sen. Bård Hoksrud (FrP) [11:32:58]: Først må jeg si at vi er svært fornøyde med at man nå setter i gang første ut­ byggingstrinn av det nye nødnettet. Fremskrittspartiet har vært utålmodige og flere ganger etterlyst saken. Vi er opp­ tatt av å sørge for at vi nå får etablert et nytt nødnett i Norge som ikke bare gir god kommunikasjon internt i den enkelte nødetat, men også gir de forskjellige nødetatene mulighet til å kunne kommunisere med hverandre på en god måte. Dette er av avgjørende betydning for å sikre en effektiv og god innsats i ulike krisesituasjoner -- ved ulyk­ ker, ved katastrofer og i andre situasjoner hvor det å kunne kommunisere med hverandre over etatsgrensene er avgjø­ rende. Terroranslaget mot World Trade Center viste med all tydelighet hvor viktig det er å ha et godt nødnett som fun­ gerer mellom de forskjellige nødetatene. Her viste det seg, dessverre, at man ikke hadde et godt nok samband, noe som bidrog til at man ikke klarte å yte den optimale innsatsen, samtidig som en del viktig informasjon heller ikke kom ut til alle innsatsstyrkene som gjorde en jobb i bygningen. Jeg vil sterkt understreke at Fremskrittspartiet er opp­ tatt av å sikre igangsettelsen av det nye nødnettet, og at det 2006 1560 18. des. -- Igangsettelse av første utbyggingstrinn for nytt digitalt nødnett skal skje snarest mulig. Vi vil allikevel få peke på at når man velger å kjøre saken igjennom i Stortinget på 14 da­ ger, gir det svært lite rom for Stortinget til å gjennomføre en god og forsvarlig saksbehandling av en så kompleks og viktig sak. Vi er også bekymret over den manglende respekten for en forsvarlig og god saksbehandling som vi opplever at Regjeringen med dette legger opp til overfor Stortinget når det gjelder innfasingen av det nye nødnettet. Vi forut­ setter derfor at dette er et unntak som skyldes helt spesi­ elle forhold, og at dette ikke vil være Regjeringens ar­ beidsform overfor Stortinget i framtiden. Utbyggingen vil koste 3,6 milliarder kr. Vi mener at når man skal behandle en så stor og viktig sak, burde det være satt av tid til å kun­ ne avholde høringer for å sikre at alle aktuelle høringsin­ stanser ville hatt mulighet til å få lagt fram sitt syn i for­ hold til proposisjonen. Jeg vil også videre peke på at vi i Fremskrittspartiet tidligere har uttrykt at vi er kritiske til hvorvidt den tekno­ logi som nå ligger til grunn for etableringen av det nye di­ gitalnettet, tilfredsstiller både dagens og framtidens be­ hov for et nytt nødnett. Fremskrittspartiet har hele tiden vært opptatt av at det i forbindelse med etableringen av det nye nødnettet må være et krav til teknologien at man skal kunne overføre både bilde, video, lyd og datakapasi­ tet enten samtidig eller i forskjellige kombinasjoner. Jeg vil derfor peke på at sjefen for nødnettet nå har bekreftet at man fra 2009 vil få økt kapasiteten i nettet til 163 kB. Det synes vi er veldig bra og et helt klart skritt i riktig ret­ ning for å sikre at vi kan overføre både bilde, video, lyd og datakapasitet når utbyggingen av den oppgraderte standarden kommer i 2009. Vi vil også vise til at i proposisjonen kan det oppfattes som om forutsetningen om at nødnett skal etableres i hele landet, ikke lenger er like klar. Vi forutsetter at innfasin­ gen i hele landet ligger fast, og at dette skal skje i henhold til Stortingets tidligere vedtatte framdriftsplan. Vi forut­ setter også at en utbygging i hele landet skal skje så raskt som mulig. Vi vil også peke på at det må komme en rask og god evaluering så snart som mulig etter at den første fasen av utbyggingen er ferdig. Vi vil peke på at det optimale had­ de vært en parallell evaluering, og håper at statsråden vil vurdere om man kan sette i gang også en parallell vurde­ ring for å hindre utsettelser i gjennomføringen for hele landet. I den forbindelse vil vi også tillate oss å peke på at den videre utvikling må skje raskest mulig, og at opphol­ det mellom fasene må bli kortest mulig for å hindre økte ekstrautgifter. Fremskrittspartiet forutsetter at en even­ tuell økning i driftsutgiftene utover dagens utgifter på to­ talt 270 mill. kr for bruken av nødnettet skal finansieres med tilleggsbevilgninger -- dette for å sikre at innføringen av det nye nødnettet ikke rammer den øvrige ordinære driften i nødetatene. Vi vil også peke på at vi forutsetter at det nye nødnettet skal få et vesentlig bedre tilbud, og der­ igjennom bedre sikkerheten for innbyggerne og de ansatte i nødetatene. Jeg vil derfor igjen ta opp Fremskrittspartiets forslag i saken. Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp det forslaget han refererte til. Trond Helleland (H) [11:37:45]: Først vil jeg vise til den grundige gjennomgangen saksordføreren hadde av fellesmerknadene fra transportkomiteen. Dette er en sak som nå har vært under arbeid en del år. Jeg hadde gleden av å lede justiskomiteen i forrige periode, og der var det mye snakk om nødnett. Jeg kjenner igjen flere ansikter i diplomatlosjen her som i dag sikkert er svært glade over at vi nå kan sette i gang arbeidet med et nytt nødnett. Jeg er også veldig glad for det. Jeg vil understreke at valg av teknologi og valg av leverandør først og fremst naturligvis er Regjeringens og nødnettprosjektets ansvar. Men når det er sagt, vil jeg si at jeg tror at vi nå kan få et etterlengtet nødnett som Norge har stort behov for. Det er et svært prosjekt som vi i dag skal vedta første trinn i, men det er helt nødvendig. Det er et stort løft øko­ nomisk, men det er dårlig nytt for kriminelle. Det er altfor mange som har hatt som hobby å lytte til politiradioen opp gjennom årene. For noen få år siden la en nærradio på et nettsted politiradioen i ulike deler av landet ut på nettet. En domstol besluttet at det var helt ok. Det sier seg selv at hvis en skal ha et fungerende samband i politiet og mellom nødetatene, er det håpløst dersom dette skal ligge ute til avlytting for alle og enhver, det være seg nysgjerri­ ge pressefolk eller kriminelle som vil vite hva som skjer. Det ble pekt på at det var behov for et kryptert sikkert samband. Det behovet var enormt. Etter at dette ble tillatt lagt ut på nettet, krevde Datatilsynet kryptering av sam­ bandet, men gav dispensasjon fra dette dersom nytt nød­ nett ble innført. Nå kommer nødnettet på Østlandet i førs­ te omgang, og Høyre er opptatt av at pausen før vi går vi­ dere i forhold til evaluering mv. ikke blir for lang. Det vil­ le være for dumt om resten av landet skal sitte uten et fungerende nødnett. Vi vet at i andre deler av landet er be­ hovet for nytt nødnett enda større enn det er i mange sen­ trale fylker på Østlandet. Hele landet trenger et nytt nød­ samband så raskt som mulig. Nå får altså nødetatene en mulighet og samtidig en stor utfordring. Muligheten er å kommunisere på samme nett, noe som vil være særlig nyttig i forbindelse med større ulykker, eventuelle terroraksjoner og annen grov krimina­ litet. Utfordringen er å utnytte de mulighetene for sam­ handling nettet gir. Her er det fortsatt veldig mye ugjort arbeid. Det er faktisk nå arbeidet begynner. I Søndre Bus­ kerud politidistrikt -- eller i nedre del av Buskerud, som jeg liker å kalle det -- har det vært et spennende arbeid der politi, brannvesen og helsevesen har utredet muligheten for samlokalisering av nødetatenes operasjonssentraler. Lokalene står klare i Avinors kontrollsentral i Røyken. I fjellanlegget der finnes Norges sikreste lokaler. Det er til og med atomsikkert og sikret mot elektromagnetiske pul­ ser. I forrige uke stilte representanten Elisabeth Aspaker et spørsmål til justisminister Storberget om han ville legge til rette for at en kunne gå videre med dette arbei­ det og samle politiets, ambulansenes og brannvesenets sentraler til én fellessentral i Røyken. Svaret var skuf­ 18. des. -- Igangsettelse av første utbyggingstrinn for nytt digitalt nødnett 1561 2006 fende og overraskende defensivt fra en ellers offensiv statsråd. Politidirektoratet har nemlig svart at en gjerne kan samlokalisere i politihuset, og helseetaten mener at det kan være greit å samlokalisere, men da helst på sy­ kehuset. Det er denne tankegangen som er problemet når vi nå skal få et felles nødsamband i Norge. Dersom det ikke er mulig å få folk til å tenke nytt, og ikke mulig å utnytte de ressursene som nå blir stilt til rådighet gjennom et nødnett til 3--4 milliarder kr, blir jeg svært skuffet. Det finnes and­ re land der en har felles nødsentraler og ett nødnummer. Mange har sett det på tv -- 911 er et begrep. Fra Høyres side forventer vi at de berørte departement nå setter fart i arbeidet, setter kjepphestene på stallen og intensiverer ar­ beidet med å få full nytte av den gigantinvesteringen et nytt nødnett vil være. Målet må være en felles nødsentral, et felles nødnummer og en optimal utnyttelse av de store ressursene samfunnet setter inn. Først da har vi et nødnett som kan utnyttes optimalt. Allikevel er dette en gledens dag for nødetatene, og en viktig dag for å styrke samfunnssikkerhet og beredskap i Norge. Jan Sahl (KrF) [11:42:57]: Som forrige taler sa, er dette en stor dag for de 25 000 menneskene i våre tre nød­ etater som daglig utsetter seg for fare gjennom å ta vare på fellesskapets interesser. Stortinget vedtar i dag endelig å starte første byggetrinn av nytt felles radiosamband og hurtigst mulig utbygging til hele landet -- sikkert en av de størst julepresangene i år, med en total prislapp på 3,6 milliarder kr. Det har i lang tid vært jobbet for å erstat­ te de gamle analoge sambandene som politi, brannvesen og helsevesen har. Det er i dag begrenset mulighet for kommunikasjon mellom etatene og mellom ulike geografiske områder in­ nenfor hver etat. Et nytt digitalt radiosamband vil endre på dette. Målet er et landsdekkende samband som kan håndtere ethvert kommunikasjonsbehov for nødetatene når de trenger det, der de trenger det. Denne saken har gått med hurtigtogsfart i komiteen, men så skal det understrekes at saken har hatt en grundig behandling tidligere, og stortingsvedtak om utbygging foreligger allerede. Vi har ikke tid eller råd til ytterligere forsinkelser. Kostnadsrammen bygger på at utbyggingen skulle starte i januar 2007. Dersom oppstartstidspunktet måtte forskyves, ville dette medført tilleggskostnader. Kristelig Folkeparti støtter den forholdsvis raske saksbe­ handlingen, og Kristelig Folkeparti støtter forslaget til vedtak. Det som er viktig å understreke i denne saken, er føl­ gende: -- Trinn 1 må hurtigst mulig etterfølges av trinn 2. Hele landet, ikke bare Østlandet, skal ha nytt nødnett. -- En lang pause mellom trinn 1 og trinn 2 betyr risiko og fare for økte utgifter. Evalueringen må gjennomfø­ res på en slik måte at kostnader og risiko knyttet til varigheten av pausen blir minimale. -- Frivillige organisasjoner skal ha tilgang til det nød­ nettsambandet som er felles. Kristelig Folkeparti mener det er maktpåliggende å på­ peke behovet for et nytt felles samband for nødetatene. I dag har politi, brannvesen og helsevesen begrenset mulig­ het for kommunikasjon mellom etatene og mellom ulike geografiske områder innen hver etat. Dagens analoge ra­ diosamband er ikke avlyttingssikkert. Det er enkelt å av­ lytte kommunikasjonen med rimelig utstyr, som nå har blitt lovlig. Det bekymrer oss alle at det kriminalitetsbe­ kjempende arbeidet vanskeliggjøres, og at personvernet trues gjennom dette. Kristelig Folkeparti ser at det kan gi både økt lønnsom­ het og økt samfunnstrygghet dersom man starter utbyg­ gingen av nødnettet i de mest folkerike områdene av lan­ det. Stortinget har ved flere anledninger pekt på nødven­ digheten av å vektlegge stor befolkningstetthet, sam­ funnskritisk infrastruktur og områder med stor andel av kriminalitet. Derfor innser også en distriktspolitiker at det er fornuftig at første byggetrinn omfatter 54 kommuner i det sentrale østlandsområdet, men fortsettelsen må kom­ me fort og uten unødvendige forsinkelser. Kristelig Folkeparti er svært opptatt av at evalueringspausen i 2008 blir kort, slik at kostnadene holdes så lave som mulig, og at resten av landet kommer hurtigst mulig med i nødnett­ sambandet. Moderne radiokommunikasjon er en helt nødvendig innsatsfaktor, enten det gjelder i møte med organisert kri­ minalitet eller ved håndtering av større ulykker og kom­ pliserte redningsoppdrag. En samlet overgang fra analog til digital teknologi gir samtidig en historisk mulighet til å samle alle i et felles kommunikasjonsnett for nød­ og beredskapsetatene. Saken har vært omtalt og behandlet ved en rekke anledninger og er nå overmoden for å settes ut i livet. Datatilsynets krav om sikring av nødetatenes radio­ samband mot avlytting påskynder utbyggingsprosessen. En samlet komite mener at en raskest mulig utbygging av et landsdekkende nødnett vil gi en permanent løsning for informasjonssikring. En samlet komite mener de frivillige organisasjonene er en integrert del av den norske redningstjenesten, og at de offentlige nødetatene er avhengige av deres ressurser. De frivillige organisasjonene er avhengige av et godt sam­ band for å være en effektiv og god samarbeidspartner for de offentlige nød­ og beredskapsetatene. Nødvendige midler til investeringer i nytt sambandsutstyr vil være en økonomisk belastning for organisasjonene, noe som igjen vil gå ut over deres aktivitet. Dette må vektlegges i utbyg­ gingsfasen. Kristelig Folkeparti vil understreke viktighe­ ten av at de frivillige organisasjonene får stilt radioer til disposisjon, slik at de kan delta i evalueringen av første ut­ byggingsrunde. Til slutt: Nødnettet skal driftes i offentlig regi for å ivareta samfunnssikkerheten. Kritisk infrastruktur er av stor samfunnsmessig betydning. Det er nød­ og bered­ skapsetatenes ansvar å håndtere kriser og katastrofer, der­ for denne satsingen nå. Et statlig forvaltningsorgan vil eie og drifte det nye nødnettet, og etatenes ansvar for sam­ bandsinfrastrukturen vil bortfalle. Dette vil mange sam­ bandsansvarlige nå kunne glede seg over. Trykt 9/1 2007 2006 1562 18. des. -- Igangsettelse av første utbyggingstrinn for nytt digitalt nødnett Borghild Tenden (V) [11:48:30]: Jeg skal være kort i denne debatten, for det er nærmest en samlet komite som står bak innstillingen. Venstre er glad for at Stoltenberg­regjeringen har valgt å følge opp Bondevik II­regjeringens forslag om å igang­ sette første byggetrinn av et nytt digitalt nødnett. I arbei­ det med St.prp. nr. 30 for 2006­2007 i komiteen har det vært viktig for Venstre å understreke at behovet for nytt nødnett er til stede over hele landet. Jeg vil takke saksord­ føreren, Irene Johansen, for godt arbeid og godt samar­ beid i denne saken. Dagens sambandsutstyr er lite tjenlig, og det er derfor viktig å sørge for at hele landet får nytt nødnett så raskt som mulig. Det har flere nevnt her i dag. Venstre vil være en pådriver for at nettopp dette skjer. Presidenten: Da er det statsråd Trond Giske, som er positiv og stepper inn for samferdselsminister Liv Signe Navarsete, som sitter fast. Statsråd Trond Giske [11:49:36]: Jeg er settestats­ råd for justisministeren, og derfor er det jeg som deltar i denne debatten, og som også har håndtert saken. Stortinget vedtok i 2004 innføring av nytt digitalt nød­ nett. Regjeringen kommer nå tilbake med saken for å be om en justering av fullmakten som da ble gitt. Forhandlin­ gene har vist at oppstartskostnadene blir høyere enn stipu­ lert, men totalrammen på 3,6 milliarder 2004­kroner vil kunne holdes. Regjeringen fremmet derfor en stortingsproposisjon om igangsettelse av første utbyggingstrinn for nytt digi­ talt nødnett. I proposisjonen foreslår Justisdepartemen­ tet å inngå kontrakt om leveranse av nytt digitalt nødnett for igangsetting av utbygging av et første utbyggings­ område innenfor en kostnadsramme på 900 mill. kr. Det foreslås også å inngå kontrakt om leveranse for utbyg­ ging av resten av landet, med forbehold om at landsdek­ kende utbygging ikke igangsettes før evaluering av førs­ te trinn er gjennomført og Stortinget har vedtatt videre utbygging. Dette er en av de største satsingene Regjeringen igang­ setter for samfunnssikkerhet og beredskap, og er et helt nødvendig tiltak for å gi nød­ og beredskapsetatene et tidsriktig og effektivt verktøy som setter dem i stand til å utføre de livsviktige oppgavene vi alle er avhengige av. Det er veldig bra at Stortinget har behandlet denne sa­ ken så raskt. Det er selvsagt ingen ønskelig situasjon at man har så kort tid på seg, men samtidig er alle de vesent­ lige spørsmålene rundt nødnettet behandlet i Stortinget tidligere. Det er altså denne faseforskyvningen mellom første og andre byggetrinn som gjorde det nødvendig å ta saken opp igjen i Stortinget. Samtidig er det viktig å få en beslutning i saken, slik at vi får kommet i gang. Brannvesen, helsevesen og politi har i dag separate ra­ diosamband bygd på gammel analog teknologi. Dagens radiosamband tilfredsstiller i liten grad operative og sik­ kerhetsmessige krav, og det blir stadig vanskeligere å få tak i reservedeler. Helseministeren har påpekt at dagens helseradionett er basert på landets første manuelle mobil­ nett, som ble satt i drift i 1966. Brudd i sambandet kan føre til farlige misforståelser og er sammen med manglende avlyttingssikkerhet et al­ vorlig hinder for det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Justisdepartementet igangsatte anskaffelsesprosessen umiddelbart etter forrige behandling av saken i Stortinget i desember 2004. Brukermedvirkning har vært veldig viktig, og repre­ sentanter fra politi, brannvesen og helsevesen har deltatt i Justisdepartementets prosjektorganisasjon. Brukerkrav fra kjernebrukerne har vært førende ved valg av løsning. Stor brukermedvirkning anses som et viktig risikoreduse­ rende tiltak i prosjektet. Prosessen fram til valg av leverandør har tatt lengre tid en planlagt, hovedsakelig på grunn av forlenget tilbuds­ frist og mer krevende konkurranse enn forventet. Den gode konkurransen har resultert i at anskaffelsen av lands­ dekkende nett kan gjøres innenfor den kostnadsrammen på 3,6 milliarder kr som tidligere er fastsatt, men da med et litt dyrere første utbyggingstrinn. Etter langvarige forhandlinger og omfattende evalue­ ring av tilbudene framstod tilbudet fra Siemens AS som totalt sett det mest fordelaktige for staten, teknisk og øko­ nomisk. Kontrakten har en fast pris og gir leverandøren totalansvar for utbyggingen, og den omfatter i tillegg en langsiktig drifts­ og vedlikeholdsavtale. Det er lagt inn mekanismer som sikrer god pris over tid. Det nye nødnet­ tet vil bli basert på TETRA­teknologi. Brukerutstyr til kjernebrukerne i brannvesen, helsevesen og politi er in­ kludert i anskaffelsen. Basert på forhandlingsresultatet legger vi til grunn at første trinn skal kunne anskaffes innenfor en kostnads­ ramme på 900 mill. kr. Kostnadsrammen bygger på at ut­ byggingen starter januar 2007, og Stortinget vil senere få anledning til å ta stilling til utbyggingen i resten av landet. Etableringen av et nytt felles avlyttingsfritt radiosam­ band for nød­ og beredskapsetatene skal sikre at etatenes radiosamband tilfredsstiller operative og sikkerhetsmessi­ ge krav. Ved landsdekkende utbygging vil nødnettet dek­ ke om lag 80 pst. av landets areal. Saksordføreren beskrev på en utmerket måte hvilket område det første utbyggingstrinn består av. Totalt legges det opp til anskaffelse av i overkant av 10 000 radiotermi­ naler i første utbyggingsområde, så det er et betydelig pro­ sjekt i seg selv. Samtidig er det viktig at andre deler av sam­ funnet får nytte av nødnettet. Vi er opptatt av at vi får man­ ge brukere, og at vi også inkluderer frivilligheten på en god måte, som en del av det hjelpeapparatet vi har. Vi vil i ut­ byggingsperioden gjennomføre en evaluering. Vi er opptatt av at evalueringspausen blir kortest mulig, men samtidig må den være lang nok til at vi får en god nok evaluering. Det handler også om å kontrollere kostnader. Vi håper at et ferdig nødnett vil kunne stå på plass i løpet av 2011. I samråd med de aktuelle aktørene har vi besluttet at det skal opprettes et ordinært forvaltningsorgan med an­ svar for det nye nødnettet. Det viktigste med hensyn til valg av organisasjonsform er behovet for muligheten til 1563 18. des. -- Igangsettelse av første utbyggingstrinn for nytt digitalt nødnett S 2006--2007 2006 (Statsråd Giske) tett politisk styring og kontroll med organet, og det vil bli etablert så raskt som overhodet mulig. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Bård Hoksrud (FrP) [11:55:06]: Jeg kunne godt tenke meg at statsråden kanskje kunne si litt om hvor mye en nedbygging og oppbygging av nødorganisasjonen vil koste det året man skal evaluere ordningen. Mener også statsråden at det foreslåtte antall basesta­ sjoner vil være nok til å sikre full utbygging av nødnettet i hele landet? I den forbindelse kan jeg vise til Sveits, hvor man hadde et forholdsvis lavt kostnadsoverslag, men end­ te med en nesten dobbelt så dyr løsning som den man i ut­ gangspunktet forutså. Statsråd Trond Giske [11:55:38]: Det er alltid vans­ kelig å anslå nøyaktige kostnader på et så stort utbyg­ gingsprosjekt. Men vi har hatt eksterne firma til å se på alle mulige risikoreduserende tiltak. Kontrakten er også utformet på en slik måte at vi prøver å redusere statens ri­ siko. Det at vi bygger i to trinn, gjør også sitt. Representanten var bekymret for denne evaluerings­ pausen. Jeg tror at kostnaden ved ikke å ta seg god tid til å evaluere underveis vil bli langt større enn det å gjøre en skikkelig jobb underveis og med en slik pause. Vi mener at antall master som bygges ut, og dekningen skal være tilstrekkelig. Men det er også slike ting som man finner ut i den første perioden når man får testet ut systemet i et be­ grenset område. Vi tror at vi har lagt opp et løp som i hvert fall reduserer muligheten for overskridelse så mye som overhodet mulig i et så stort utbyggingsprosjekt som vi her står overfor. Trond Helleland (H) [11:56:56]: I proposisjonen er det vist til at det er Siemens AS som nå får oppdraget med å bygge det nye nødnettet. Samtidig blir det pekt på at Sie­ mens­konsernet har vært gjenstand for gransking i forbin­ delse med IKT­kontrakter til Forsvaret -- Dalseide­utval­ get. Er statsråden trygg på at dette ikke vil bli et problem framover? Det er det ene spørsmålet. Det andre spørsmålet går på det som jeg behandlet litt i mitt innlegg, nemlig videre utnytting av de synergier som ligger i et nødnett. Har Regjeringen planer om å gå videre når det gjelder felles nødnummer, felles nødsentra­ ler? Eller blir det nå opp til etatene selv å holde fram som i dag, men med et nytt og mer moderne nett? Statsråd Trond Giske [11:57:49]: For å ta spørsmå­ let om Siemens først: Det er jo aldri noen særlig behagelig situasjon å ha en kontraktsmotpart som er i den situasjon som Siemens er i. Vi har også erfaring fra Forsvaret, hvor det er alvorlige forhold som er avdekket. Vi har ikke funnet at det saksforholdet som vi kjenner til i dag, gir grunnlag for å avvise Siemens som samar­ beidspartner. Men vi vil selvsagt være årvåkne med hen­ syn til hvordan denne kontrakten gjennomføres, og også når det gjelder eventuelle andre ting som avdekkes og som kan få konsekvens for statens forhold til Siemens. Det kan jeg ikke si noe om i dag, men det er klart at det er viktig å være oppmerksom på dette. Så var det spørsmålet om felles nødnummer: Nå er jeg settestatsråd for nødnettsaken. Felles nødnummer er ikke en del av sakskomplekset her. Det er en sak som vil bli vurdert separat og på et senere tidspunkt, og som jeg over­ later til justisministeren å svare på ved en annen anled­ ning. Arne Sortevik (FrP) [11:59:06]: Det har tatt elleve år å komme hit vi er i dag, så det er flere regjeringer som har brukt tid på denne saken. Det som nå er viktig, er å komme hurtig videre på en forsvarlig måte. Konsulenten som har sett på kontrakten, advarer også mot å bruke for lang tid på evalueringen. Det går jeg ut fra at statsråden har merket seg. Det er to trinn, men i det siste trinnet er det fem faser, så da er det kanskje en mulighet for å forsere fremdriften en smule når man går i gang med trinn 2 og de fem ulike fasene. Jeg vil gjerne ha en vurdering av det. Og så er det snakk om påbygging av TEDS, som skal gjøre det mulig å få bilde frem. Det er kanskje den aller viktigste delen for mange brukere av dette nødnettet. Er man sikker på at denne teknologien vil være tilgjengelig fra 2009? Statsråd Trond Giske [12:00:01]: Antakelig er det ikke noen politisk uenighet mellom partiene om at når vi først beslutter å bygge ut et slikt nødnett, er det viktig å få det raskest mulig på plass, men samtidig i et tempo som gjør at vi hele tiden sikrer oss mot 1. kostnadsoverskridelser 2. løsninger som ikke er tilfredsstillende nok for bru­ kerne Vi er opptatt av at pausen mellom trinn 1 og trinn 2 skal bli kortest mulig, og selvsagt setter vi også opp systemer for å evaluere underveis. Vi sitter ikke og venter med å evaluere til vi er ferdig med trinn 1. Det andre var? Arne Sortevik (FrP) [12:00:40]: TEDS -- altså dette med teknologien. Statsråd Trond Giske [12:00:42]: Ja, teknologien! Vi vet aldri hvordan teknologien utvikler seg. Innenfor mobil­ og datateknologi har vi de siste årene sett at det egentlig er en revolusjon hele tiden. Det vi vet, er at veldig mange andre land velger den samme teknologien som vi har valgt. Slik sett tror vi at vi er ganske trygge på tekno­ logivalget. Det er i hvert fall en indikasjon på at det er noe andre ser på som tilfredsstillende, når så mange land vel­ ger TETRA­teknologien som sin løsning. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter får ordet, får en taletid på inntil 3 minutter. Forhandlinger i Stortinget nr. 105 105 2006 1564 18. des. -- Endringar på statsbudsjettet for 2006 under diverse kapittel administrerte av Justis­ og politidepartementet Svein Roald Hansen (A) [12:01:32]: Det er kanskje dristig å forlenge debatten på en dag som denne, men jeg synes det er på sin plass med en liten bemerkning, fordi Fremskrittspartiet nå er i ferd med å utvikle det med å ri to hester samtidig, til en høyere politisk kunst også i den­ ne saken. Vi hører at Bård Hoksrud, og for så vidt Arne Sortevik, i sine replikker til statsråden peker på at de har vært pådri­ vere, at de er svært fornøyd med at dette nå skal komme i gang, at de har vært utålmodige lenge, og at mange har bi­ dratt til at det har gått lang tid, men samtidig reiser de kri­ tikk, fordi de bare har hatt to uker til å behandle saken her i Stortinget. Men denne saken er jo ganske enkel og oversikt­ lig, for den består egentlig bare av at man forskyver 300 mill. kr fra trinn 2 til trinn 1. Det burde være ganske greit å forholde seg til det i løpet av 14 dager -- også her i huset. Teknologi er valgt, og leverandør er valgt. Så sier Hoksrud i sitt innlegg at dette har gått fort, og at Regjerin­ gen nesten utviser manglende respekt for Stortinget, fordi man ikke har hatt tid til å ha høringer under saksbehand­ lingen. Men hva i all verden er det å høre? Hvem skal man innkalle til høring i en sak som denne? Hadde Frem­ skrittspartiet fått det som de ønsket, ville altså saken blitt forsinket. Man hadde risikert nye tidkrevende forhand­ lingsrunder med leverandøren, og da hadde jo Frem­ skrittspartiet fått enda mer å kritisere alle andre for. Bård Hoksrud (FrP) [12:03:29]: Det var jo greit å få svart på det siste spørsmålet, så ikke det ble stående ube­ svart. Det er riktig at Fremskrittspartiet er utålmodig, og at vi har etterlyst saken flere ganger. Vi mener at selv med en framdrift som tilsa at man skulle få mulighet til at bruker­ grupper skulle få legge fram sitt syn på høring i komiteen, kunne man behandlet saken i Stortinget ca. 10.--15. janu­ ar, uten at det sannsynligvis ville medført store komplika­ sjoner i saken. Og til spørsmålet om hvem man skulle høre: Selvføl­ gelig burde organisasjonene innenfor de forskjellige nød­ etatene kunne ha fått anledning til å komme i komiteen og legge fram sitt syn. Det er faktisk slik at en del har stilt noen av dem kritiske spørsmål og har hatt en del kritiske bemerkninger, som vi synes det hadde vært riktig og nyt­ tig at komiteen -- som komite -- hadde fått kjennskap til gjennom en høring. Det er bakgrunnen vår for at man fra flertallets side kunne vist litt smidighet og gitt oss litt mer tid, slik at vi kunne ha fått en høring i begynnelsen av ja­ nuar, og at man kunne ha behandlet saken i Stortinget helt i starten av vårsesjonen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6. (Votering, se side 1590) S a k n r . 7 Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om endrin­ ger på statsbudsjettet for 2006 under kapitler adminis­ trert av Kunnskapsdepartementet (Innst. S. nr. 84 (2006­ 2007), jf. St.prp. nr. 21 (2006­2007) kap. 231) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1590) S a k n r . 8 Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­ teen om endringer på statsbudsjettet for 2006 under ka­ pitler administrert av Kunnskapsdepartementet og under kap. 920 administrert av Nærings­ og handelsdeparte­ mentet (Innst. S. nr. 70 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 21 (2006­2007), unntatt kap. 231, og St.prp. nr. 23 (2006­ 2007), kap. 920) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1590) S a k n r . 9 Innstilling fra næringskomiteen om endringar av løy­ vingar på statsbudsjettet 2006 under Nærings­ og han­ delsdepartementet (Innst. S. nr. 92 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 23 (2006­2007), unntatt kap. 920) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1593) S a k n r . 1 0 Innstilling fra næringskomiteen om endringer av be­ vilgninger på statsbudsjettet for 2006 under Landbruks­ og matdepartementet (Innst. S. nr. 91 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 16 (2006­2007) unntatt kap. 5545, 5571 og 5651) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1594) S a k n r . 1 1 Innstilling fra justiskomiteen om endringar på stats­ budsjettet for 2006 under diverse kapittel administrerte av Justis­ og politidepartementet (Innst. S. nr. 102 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 12 (2006­2007)) Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­ denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled­ ning til replikker etter det enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taleti­ den, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Thomas Breen (A) [12:07:05] (ordfører for saken): Det gikk litt fort med sakene før denne, så jeg er litt and­ pusten. Den proposisjonen som vi skal behandle nå, omhand­ ler endring på statsbudsjettet for inneværende år på diver­ 18. des. -- Endringar på statsbudsjettet for 2006 under diverse kapittel administrerte av Justis­ og politidepartementet 1565 2006 se kapitler administrert av Justis­ og politidepartementet. Det er særlig to endringer jeg vil si litt om. Den første endringen omhandler Mehamn­ulykken. Da Stortinget behandlet saken i vår, ble det gjort et en­ stemmig vedtak om å etablere en særskilt erstatningsord­ ning for de etterlatte etter den tragiske ulykken. Det ble også fattet et vedtak om å opprette en egen nemnd som skulle se på hvem som skulle omfattes av en slik ordning, og hvilke beløp som skulle gis. Nemnden avgav sin inn­ stilling til departementet i oktober, og senere en rettet inn­ stilling hvor de anbefaler at 70 etterlatte skal få en erstat­ ning på til sammen 8,8 mill. kr. Summen for hver enkelt varierer fra 50 000 til 350 000 kr, og denne variasjonen skyldes en rekke momenter som nemnden har vurdert på bakgrunn av søknader og intervjuer. Jeg vil også minne om at bakgrunnen for å opprette en slik ordning i denne saken var at man ville bidra til å skape ro i saken, og at man erkjente at styresmaktenes håndte­ ring av saken ikke klarte å skape en allment akseptert for­ klaring på ulykkesårsak på et tidlig nok tidspunkt. Det er nettopp dette tidsaspektet som man nå vil kompensere for, fordi det har bidratt til en unødvendig ekstrabelastning for de etterlatte. Jeg håper at vi med dette også kan bidra til å skape ro rundt den tragiske ulykken som skjedde utenfor Gamvik den 11. mars 1982. Det andre punktet jeg ville si litt om, er de ompriorite­ ringene som har ført til at vi nå kan få på plass noen inves­ teringer allerede under årets budsjett for norsk politi. Det er i sum blitt en økning og en omprioritering på om lag 44 mill. kr. Politidirektoratet bruker nå ca. 30 mill. kr til å fremskynde innkjøp av pistoler, noe som betyr at denne investeringen ikke blir belastet det enkelte politidistrikt. Dette er bra, når en vet hvor store prioriteringer politidis­ triktene står overfor. Det er også funnet rom for å investe­ re i en del utstyr til kommunikasjonskontroll samt en styr­ king av Politiets sikkerhetstjeneste på til sammen ca. 11 mill. kr. Til slutt vil jeg si at det er en enstemmig komite som tilrår Stortinget å følge innstillingen i denne saken. Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:10:12]: Jeg må inn­ ledningsvis få lov til å si at jeg er glad for at resten av jus­ tiskomiteen kom til salen. Jeg var bekymret et øyeblikk for at det kun ble jeg selv og statsråden i salen. Det hadde sikkert gått bra, men det hadde kanskje blitt litt smalt. Jeg synes saksordføreren på en fremragende måte har lagt fram innstillingen i denne saken, med humor og med nødvendige pauser underveis. Det er to--tre ting jeg synes er viktige i denne saken, som saksordfører også var inne på. Den ene og kanskje den viktigste er Mehamn­saken, som nå sannsynligvis nærmer seg en endelig konklusjon og avslutning for Stor­ tingets del. Samtidig er det også slik at en del av de pårø­ rende etter ulykken ikke er udelt positive til den erstatnin­ gen som er foreslått. Jeg regner jo med at statsråden tar med seg de signalene og de innspill som kommer, og at han foretar en vurdering av disse. Og skulle det være be­ hov for endringer på dette området hvis det skulle dukke opp ting, regner jeg med at statsråden på nytt kommer til Stortinget og ber Stortinget være med på det. Etter mitt skjønn er det kommet noen påpekninger som man abso­ lutt bør se på og foreta en vurdering av i etterkant av det som er foreslått. Så har saksordføreren på en fremragende måte påpekt omprioriteringer innenfor Politidirektoratet. Det synes vi også er veldig positivt. Jeg synes det er bra at man her bi­ står og hjelper til, slik at politiet kan få det nødvendige verneutstyr på plass. Enkelte av oss ser faktisk også på håndvåpen som en del av et nødvendig verneutstyr. Vi har en hverdag som tidvis er veldig tøff, og jeg tror, som jeg sikkert også har sagt her før, at skal vi forvente at norske politikvinner og ­menn skal gjøre jobben, stille opp og på en måte være beskyttelsen for oss andre, må de føle at de har politisk støtte og det nødvendige verktøyet for å gjøre jobben sin på en forsvarlig og god måte. Elisabeth Aspaker (H) [12:12:13]: Saken her i dag gjelder endringer i statsbudsjettet for 2006, og det er po­ sitivt at Politidirektoratet med sine omprioriteringer nå bi­ drar til at Regjeringen følger opp viktige krav fra Stortin­ get og prioriteter innkjøp av personlig verneutstyr til det norske politikorpset. Det personlige verneutstyret er av stor betydning for den enkelte politimanns og ­kvinnes sikkerhet og trygghetsfølelse i deres daglige arbeid. I lys av en kriminalitetsutvikling der den organiserte krimina­ liteten griper om seg og setter politiet på en stadig hardere prøve i møte med kriminelle som er villige til å ta alle ten­ kelige midler i bruk, er det avgjørende at vi har et politi­ korps som er utrustet til å møte denne trusselen uten at vi utsetter dem for unødig fare. Vi har i de siste årene sett en utvikling med stadig gro­ vere kriminalitet på tvers av landegrensene. Internasjonalt organiserte kriminelle har utvidet sin virksomhet også til Norge, og norske miljøer blir inspirert av metoder som tas i bruk i andre land. Samtidig har mange av de tradisjonelle målene for raske penger, bidratt til skjerpet sikkerhet. Vi vet at f.eks. bankene har investert i stadig bedre sikker­ hetsutstyr og forbedrede rutiner, som medfører at det ikke lenger er like mye å hente for kriminelle ved bruk av de gamle metodene. I kjølvannet av dette opplever vi en utvikling i retning av stadig mer brutaliserte fremgangsmåter og midler som de kriminelle er villige til å ta i bruk for å nå sine mål. Kli­ maet på den kriminelle banehalvdelen er blitt tøffere og hardere, og kriminelle miljøer benytter til dels rå metoder både for å holde indre justis og overfor rivaliserende grup­ per. Gjengoppgjøret med skyting på Aker Brygge forteller oss at det trolig bare er et tidsspørsmål før dette vil kunne ramme uskyldige. Samtidig tyder erfaringer, bl.a. fra NOKAS­saken, på en utvikling der kriminelle i større grad går på enkeltpersoner som kan innvie dem i sikker­ hetsrutiner og annen sensitiv virksomhetsinformasjon. Denne utviklingen stiller store krav til den politistyr­ ken som må møte disse utfordringene. Samfunnet er totalt avhengig av motiverte, dyktige og godt utstyrte politifolk. Dersom vi forventer at politiet skal ta opp kampen mot de farligste kriminelle, kan det ikke stå på utrustningen. Det norske folk har en berettiget forventning om at politiet 2006 1566 18. des. -- Endringar på statsbudsjettet for 2006 under diverse kapittel administrerte av Justis­ og politidepartementet skal møte de kriminelle miljøene offensivt, for å sikre tryggheten til alle oss andre. Derfor er det positivt når det i innværende år kan tas et ekstra løft for at politiet skal få et mer tidsmessig, tilstrekkelig og oppdatert utstyr, og i størst mulig grad kunne oppleve trygghet når de skal ryk­ ke ut på samfunnets vegne. Høyre har ved gjentatte anledninger tatt til orde for at nødvendig utstyr må komme på plass, og forutsetter sam­ tidig at det også tas hensyn til Oslo politidistrikts spesielle utfordringer når det gjelder investeringsbehov. Jeg viser også til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2007 foreslo å styrke politiets driftsutgifter med 45 mill. kr, og at vi også ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i år foreslo å styrke politiet, for å sette dem bedre i stand til å bekjempe den organiserte kriminaliteten og for å imøte­ komme Oslo­politiets særlige behov i dette viktige arbei­ det. Høyre har alltid tatt til orde for og søkt å legge til rette for et samfunn og et lokalmiljø der alle skal kunne opple­ ve trygghet og ha tillit til at politiet har de nødvendige res­ sursene for å ivareta vår felles sikkerhet. En forutsetning for dette er at politiet har reelle muligheter for å være syn­ lige og til stede når situasjonen krever det. Fra Høyres side ber vi om at Regjeringen fortsatt må ha et årvåkent blikk på politiets evne til effektiv kriminali­ tetsbekjempelse, og om nødvendig komme tilbake med ekstra bevilgninger i revidert nasjonalbudsjett for 2007, slik at alle politidistrikter snarest får på plass nytt, person­ lig verneutstyr. Jeg føler meg ikke overbevist om at hele pistolregningen er betalt, og i tillegg venter jo annet utstyr på oppgradering og utskifting. Som nevnt er det positivt at vi nå får økt takten i forny­ ing av utstyr til politiet. Samtidig må jeg si at jeg undres litt over at Politidirektoratet har funnet fram til såpass sto­ re omdisponible midler, all den tid Oslo­politiet og be­ kjempelsen av organisert kriminalitet har trengt mer pen­ ger gjennom hele 2006. Jeg håper derfor at man ikke har brukt kniven for hardt i direktoratet, men at justisministe­ ren også ved neste korsvei kan finne fram nye friske mid­ ler, slik bl.a. Høyre la opp til i sitt alternative statsbudsjett. Statsråd Knut Storberget [12:16:53]: Dette er en omprioritering innenfor budsjettåret 2006. Det er litt un­ derlig å høre på Høyres representant, for Høyres forslag til politibudsjett lå jo 100 mill. kr under det forslaget som endelig ble vedtatt, slik at det at vi ikke valgte å følge den forrige regjerings resept, gjør sitt til at vi nå faktisk har mulighet til å ta det grepet som vi bl.a. gjør når det gjelder utstyr. Vi holder fast ved det vi har lovet i Soria Moria­erklæ­ ringa i forhold til å øke bemanninga i norsk politi, til å gjøre noe med utstyrssituasjonen -- og der forserer vi ved dette forslaget -- og også til å gjøre noe med soningskøe­ ne. Jeg er glad for at vi på tampen av dette året faktisk ser at vi klarer å gjøre allerede i 2006 det vi i statsbudsjettet for 2007 lovet å skulle gjøre i 2008 med hensyn til hånd­ våpen. Jeg deler representanten Ellingsens oppfatning av hvor viktig det er at vi får oppgradert våpensituasjonen for norske polititjenestemenn og ­kvinner. Det er absolutt en del av verneutstyret. Videre har vi som ambisjon at vi skal følge den planen vi har opplyst Stortinget om tidligere, at når det gjelder særlig vernevester og øvrig verneutstyr, skal vi ta store deler av det innenfor neste års budsjettram­ mer. Så til representanten Aspaker, som er opptatt av situa­ sjonen i Oslo. Det er også Regjeringa. Vi er svært opptatt av den. Men jeg ber Høyre og representanten Aspaker legge merke til at de som leder arbeidet i forbindelse med gjengkriminalitet i Oslo, bl.a. sjøl har gitt uttrykk for at man nå faktisk mente at man fikk nok midler til å kunne iverksette det prosjektet, og at man nettopp gjen­ nom samhandling med de øvrige politidistrikter, med Økokrim og med Kripos, har tatt grep i forhold til den gjengsituasjonen vi hadde i Oslo, et grep som det er all grunn til å være begeistret for. Dette er da sett i lys av at vi nå faktisk er i en situasjon hvor oppklaringsprosenten for norsk politi øker. De er innenfor saksbehandlingsti­ den i forhold til de mål som Stortinget har satt, og vi ser også at restansene så å si er nedbygd i Politi­Norge. Det betyr egentlig at vi i løpet av neste år kan bruke mye tid på bl.a. å initiere den kursen som Regjeringa har pekt på med hensyn til å ta den organiserte kriminaliteten harde­ re, og samtidig også ha en stor fokusering på vold og trusler i nære relasjoner. Alt i alt mener jeg at vi skal glede oss over at Politidi­ rektoratet faktisk finner midler til denne investeringa, samtidig som Regjeringa foreslår et tillegg til politiet som gjør det mulig nå å foreta den investeringa som jeg opp­ fatter at Stortinget har bedt om i ganske lang tid, og som i hvert fall denne regjeringa, som jeg representerer, har valgt å gi såpass prioritet at vi forserer den i denne runden. Olav Gunnar Ballo (SV) [12:20:21]: Det vi behand­ ler i dag, er jo en inndekning av kostnader for medgåtte utgifter på inneværende års budsjett som ikke har vært helt forutsigbare. Slik sett er det ikke naturlig å gå inn og kommentere mange enkeltposter, for på mange måter lig­ ger det lite politikk i de fleste postene. Det er kun en inn­ dekning for å ha balanse i budsjettet. Jeg ønsker likevel å kommentere på ett nivå, og det er knyttet til Mehamn­ulykken. Som finnmarking husker jeg naturligvis veldig godt ulykken tilbake i mars 1982, og de mange ringvirkningene den har hatt i forhold til Finn­ mark­samfunnet. Det har vært mange reaksjoner, og man har sett hvordan Stortinget på ulike tidspunkt har vært inne i bildet, også knyttet opp mot gjenopptakelse og gransking. Jeg er også glad for at vi fikk nedsatt ei nemnd som skulle se på erstatning til de etterlatte. Nemnda er etter hvert kommet fram til 70 personer som skal få erstat­ ning. Jeg har registrert at det i media i Finnmark har vært tatt opp at det kan være konklusjoner knyttet til nemnda som noen av de etterlatte ikke er enige i. Det gjør jo også at en del av oss har hatt kontakt med etterlatte, der det har vært noen som har hatt forventninger til at man i Stortinget til dels skulle overprøve nemnda og eventuelt komme med avvikende vedtak knyttet til erstatningsbeløpet. 18. des. -- Alternative straffereaksjonar overfor unge lovbrytarar 1567 2006 Jeg må si at i utgangspunktet er det forståelig at den typen forventninger vil kunne oppstå fra noen pårørende dersom de mener at det har vært trukket urimelige kon­ klusjoner. Samtidig er det viktig å understreke at Stortin­ get er et helt uegnet organ for den typen overprøving av ei nemnd. Det er jo slik at når nemnda går inn i sitt ar­ beid, så har man mulighet for å foreta intervju med hver enkelt. Man har mulighet til å kartlegge omstendigheter og se på forløp over tid med hensyn til hvordan den en­ kelte har hatt det. Kanskje har man måttet ha andre til å gå inn som foreldre for dem man mistet, eller noen kan ha utviklet sykdom og har hatt behov for behandling. I det øyeblikket Stortinget hadde gått inn og overprøvd disse forholdene overfor noen enkeltindivider, ville man veldig raskt ha kommet i den situasjonen at det var andre konsekvenser man ikke hadde overskuet, som ville ha skapt en ubalanse, og som ville gjort at Stortinget måtte ha begynt å overprøve andre nye enkeltsaker. Derfor er det veldig vanskelig å se noen andre måter å håndtere et slikt spørsmål på enn ved at det overlates til ei nemnd, der premissen blir at man enten har tillit til nemndas ar­ beid eller -- hvis man ikke har det -- ber om at enten nemnda, eller ei ny nemnd, på nytt gjør et arbeid. Kon­ sekvensen av det siste ville ha vært at de mange som nå får erstatning, eventuelt måtte ha fått utsatt det, og så måtte man hatt en helt ny runde. Jeg tror at det er heldig at vi nå kan legge også dette ka­ pitlet knyttet til Mehamn­ulykken til side, at de pårørende som har blitt sterkest berørt, får erstatning -- det vil alltid kunne være diskusjon om erstatningsbeløp -- og at man på den måten også får satt enda et kapittel knyttet til Me­ hamn­ulykken til side. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [12:24:13]: Eg tek ordet i denne saka fordi eg var saksordførar for Mehamn­ saka sist, og fordi eg oppfattar det slik at det i Stortinget i dag blir sett eit endeleg punktum. Eg var veldig fornøgd då ein samrøystes kontroll­ og konstitusjonskomite gjorde vedtak om å etablera ei sær­ skild vederlagsordning, og at vederlagsbeløpet skulle fastsetjast av ei eiga nemnd, som i tillegg til å ha oppgåva med å fastsetja vederlagsbeløp òg skulle definera kven som skulle omfattast av ordninga. Meininga frå kontroll­ og konstitusjonskomiteen si side var nettopp å gi eit skjønnsmessig vederlag for dei påkjenningane som sty­ resmaktene si gransking av ulykka har medverka til over fleire tiår. Vi sa òg at Mehamn­saka er spesiell. Vi sa at det er avgjerande at omfattande ulykker generelt må grans­ kast på eit vis som fører til at slike saker mykje lettare kan avsluttast på eit tidleg stadium. Komiteen meinte òg at framtidige vederlagssaker fyrst og fremst bør kanaliserast gjennom rettferdsvederlagsordninga. Eg er veldig fornøgd med at departementet raskt opp­ nemnde den nemnda som fekk dette oppdraget, og at dei òg brukte så kort tid, altså frå juni til oktober. Eg deler Ballo si vurdering av at det går an å stilla spørsmål til ulike nemnder sitt arbeid. I kontroll­ og kon­ stitusjonskomiteen har vi registrert at det no har begynt å koma brev, fordi saka låg i justiskomiteen. Eg forstår at justiskomiteen har vurdert dei spørsmåla som har kome, og at dei har lagt til grunn at det eigentleg skal veldig mykje til for at komiteen no går inn og over­ prøver det som denne nemnda hadde fått i oppdrag. Eg de­ ler den oppfatninga. Eg registrerer òg at justiskomiteen er samrøystes i si tilråding. Eg stussa over Framstegspartiets representant her som no synest å oppfordra statsråden til å gå ein ytterlegare runde. Her er det altså ein samrøystes komite som har vur­ dert dei innvendingane som har kome så langt, og som har kome med ei samrøystes tilråding. Då går eg ut frå at det som her var intensjonen, nemleg å setja eit endeleg punk­ tum, blir slik. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11. (Votering, se side 1595) S a k n r . 1 2 Innstilling frå justiskomiteen om alternative straffe­ reaksjonar overfor unge lovbrytarar (Innst. S. nr. 64 (2006­2007), jf. St.meld. nr. 20 (2005­2006)) Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­ denten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 5 mi­ nutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 mi­ nutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 mi­ nutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 mi­ nutter og Venstre 5 minutter. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem re­ plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­ ringen innenfor den fordelte taletid. Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Hilde Magnusson Lydvo (A) [12:29:11] (ordfører for saken): Jeg er svært glad for at vi i Stortinget i dag skal behandle St.meld. nr. 20 for 2005­2006 om alternative straffereaksjoner for unge lovbrytere. Den forrige justiskomiteen bad enstemmig regjeringen komme tilbake med en stortingsmelding som omhandlet barn og unge og straff. Nå er stortingsmeldingen her, og nå vil ikke Høyre og Fremskrittspartiet behandle den. Det stiller jeg meg undrende til. Stortinget gjennomførte hø­ ring i denne saken 19. oktober i år. Så til det meldingen setter søkelyset på, nemlig at det er et lite antall barn og unge som begår straffbare handlin­ ger i Norge, for det meste ikke spesielt grov kriminalitet. Under 5 pst. kommer noen gang i kontakt med politiet for en kriminell handling. Å sette barn i fengsel med garvede kriminelle kan ofte få en negativ effekt. Det er viktig at unge kriminelle soner med folk rundt seg som har et klart syn på hva som er rett 2006 1568 18. des. -- Alternative straffereaksjonar overfor unge lovbrytarar og galt. Vi vet det kan være vanskelig i det ordinære feng­ selet. Derfor vil flertallet redusere bruken av fengsel for unge under 18 år, og vi vil finne andre tiltak som kan hind­ re gjentakelse, rømning eller bevisforspillelse uten at vi putter barn i fengsel. Norsk straffeprosess har vektlagt at barn ikke skal sitte i fengsel. Strafferettslig lavalder, strenge regler for vare­ tektsfengsling av ungdom og økt bruk av alternative reak­ sjoner skal sørge for at unge mennesker ikke ødelegges ytterligere ved å bli plassert i fengsel etter å ha begått straffbare handlinger. Ved varetekt er fengsel særlig be­ tenkelig fordi straffskyld ikke er konstatert. Varetekt er dessuten særlig belastende fordi varetektsfanger ikke får de samme goder som soningsfanger. Få tilbud om skole, behandling, fellesskap og permisjoner er kjennetegnet for varetekt. Norge har også klare forpliktelser i Barnekonvensjo­ nen knyttet til bruk av fengsel overfor barn. Bakgrunnen er erkjennelsen av at barn og unge ikke fullt ut er i stand til å forstå konsekvensene av alle sine handlinger, og der­ med ikke kan holdes fullt ut ansvarlige. Det betyr ikke at unge lovbrytere skal slippe unna en reaksjon på straffbare handlinger. Det viktigste er at reak­ sjonen skal være klokere, komme raskere og være bedre tilpasset den enkelte unge. Bare unntaksvis kan det for­ svares å fengsle unge under 18 år. I så stor grad som mulig bør det søkes etter alternativer som kan være til beste for barnet, samtidig som samfunnets behov for beskyttelse er ivaretatt. Det er et mål å redusere bruken av fengselsstraff over­ for unge lovbrytere og hindre tilbakefall til ny kriminalitet etter endt gjennomføring av straff. For denne gruppen bør vi se oss om etter andre muligheter, som økt bruk av sam­ funnsstraff. I tilfeller der ubetinget fengsel er nødvendig, skal hovedregelen være åpen soning. Vi må også legge vekt på at unge mennesker er i en utviklingsprosess. Når barn begår straffbare handlinger, er det avgjørende med en rask og riktig reaksjon. Et godt barnevernstilbud i samarbeid med kriminalomsorgen gir etter min mening bedre muligheter for rehabilitering og atferdsendring. Jeg vil minne om at det allerede i dag er et slikt samarbeid. Det er grunn til å understreke at det ikke blir foretatt en lovendring om et pågripelses­ og varetektsforbud for lovbrytere under 16 år før det finnes et alternativ til pågri­ pelse og varetekt som ivaretar hensynet til samfunnets sikkerhet. Vi vil ikke lage et system som gir et vakuum, slik at politiet ikke kan gripe inn overfor denne gruppen. Samtidig er ikke varetekt et egnet virkemiddel for disse. Derfor bør det vurderes å utvikle ordninger gjennom bar­ nevernet for barn under 18 år som begår kriminalitet; va­ retektslignende tiltak som kan forhindre rømning, gjenta­ kelsesfare eller bevisforspillelse. Vi mener det bør vurderes om orientering om mekling i konfliktråd skal gjøres obligatorisk. Påtalemyndigheten bør pålegges å overføre saker til konfliktrådet når gjer­ ningspersonen er under 18 år. Dette betyr likevel ikke at saker automatisk bringes inn for mekling, fordi mekling er avhengig av samtykke fra fornærmede og gjerningsper­ sonen. På dette området må man kunne komme tilbake med en nærmere avgrensing av når konfliktrådsmekling bør kunne brukes. FNs barnekonvensjon gir barn og unge under 18 år et særlig menneskerettslig vern. Norge har klare plikter etter Barnekonvensjonen knyttet til bruk av fengsel overfor unge under 18 år. Regjeringens syn i stortingsmeldingen er trygt forankret i Barnekonvensjonen. Regjeringen følger opp bestillingen fra Stortinget om en gjennomgang av situasjonen for unge domfelte under 18 år ved framleggelsen og behandlingen av denne mel­ dingen. I tillegg legger vi opp til en enda bredere utred­ ning av dette komplekse og sammensatte politikkområ­ det. Jeg er glad for at Regjeringen nå vil sette ned et offent­ lig oppnevnt utvalg som skal vurdere helheten og kom­ pleksiteten i samfunnets reaksjoner overfor unge som be­ går kriminelle handlinger. Her kreves kunnskapsbaserte tiltak og fokusering på nye og bedre løsninger framfor en ganske lettvint debatt om kriminell lavalder. Det vil høre med til mandatet til dette utvalget å vurdere om det kan være formålstjenlig å legge om i retning av et mulig en­ sporet system med en prosess der en eller flere reaksjoner blir fastsatt samtidig for unge lovbrytere under 18 år. For­ utsetningen for et ensporet system må imidlertid være at tiltak etter barnevernsloven ikke skal ses på som en straf­ fereaksjon. Utvalget skal i vurderingen av forslag til alternative straffereaksjoner ta hensyn til at svært mange av de barn som sitter i fengsel, har utenlandsk bakgrunn, og de sær­ skilte behov som denne gruppen kan ha. Hvilket ansvar barnevernet skal ha for dem under 18 år som også i fram­ tiden må sone i fengsel, skal klargjøres. Avslutningsvis vil jeg også peke på viktigheten av at alle deler av samfunnet gjør mer for å følge opp barn som er på full fart ut av startblokkene for en lang kriminell lø­ pebane. Krimforfatter Gunnar Staalesen skriver i en kommen­ tar til debatten om barn i fengsel i Dagbladet og peker på at å sette dem bak lås og slå løser i alle fall ingen proble­ mer. Ved å sitere Varg Veum reflekterer han over det totale sviket fra det offentlige i forhold til de barn som kanskje har mest behov for hjelp fra samfunnet. Han sier: «Var det dette vi hadde gjort ham til? Var dette re­ sultatet av 25 års engasjement fra det offentlige for å gjøre ham til et nytt og bedre menneske, eller i alle fall sikre ham en plass i samfunnet som både han og vi kunne leve med? Var dette det beste vi kunne oppnå, vårt eneste bud på suksess?» Jeg tror Varg Veums observasjoner gir et riktig bilde. Samfunnet kan anstrenge seg mer for et bedre tilbud for unge lovbrytere. Jeg tror vi kan gjøre mer enn i dag for et godt barnevernstilbud. Vi kan forebygge bedre, vi kan reagere raskere og riktigere, og vi kan rehabilitere bedre. Det bør utvikles et tettere samarbeid mellom kriminal­ omsorgen og barnevernet. Straffeloven og barnevernslo­ ven bør gjennomgås. Vi må gjøre mer for å videreutvikle samarbeidet mellom barnevernet og kriminalomsorgen 18. des. -- Alternative straffereaksjonar overfor unge lovbrytarar 1569 2006 om oppfølging både før, under og etter straffegjennomfø­ ring. Dette spørsmålet har ført til debatt. Det er bra. De bar­ na som til enhver tid soner i norske fengsler, fortjener det. Nå får vi avvente det offentlige utvalgets arbeid med pro­ blemstillingene. S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her teke over presidentplassen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Elisabeth Aspaker (H) [12:36:41]: Det er vanskelig å skjønne hva det er med denne saken som har slik hast at det ikke var mulig å gjennomføre det utredningsarbeidet som nå varsles, før Regjeringen kom til Stortinget. Justis­ ministeren har presentert en løsning for unge lovbrytere som delvis henger i løse luften. Ansatte gir uttrykk for at barnevernet verken har nødvendig kapasitet eller kompe­ tanse -- eller et lovverk tilpasset oppfølging av unge lov­ brytere som kvalifiserer til varetekt og fengsel. Enda verre er det kanskje at meldingen overhodet ikke problematiserer forholdet til de andre ungene som er i barnevernet. Kriminalomsorgen er hektet helt av. Jeg vil minne om at FNs barnekonvensjon legger føringer, men den er altså ingen fasit når det gjelder unge lovbrytere og straff. Ser ikke representanten Magnusson Lydvo at Regjerin­ gen legger opp til en løsning som barnevernet er totalt uforberedt på, og som setter barnevernet i en svært uhel­ dig dobbeltrolle? Mener virkelig Arbeiderpartiet at det er riktig at «til barnets beste» skal gjelde de kriminelle barna framfor de andre barna i barnevernet? Hilde Magnusson Lydvo (A) [12:37:51]: Arbeider­ partiet mener at arbeid med unge innsatte krever en hel­ hetlig innsats og et forpliktende samarbeid mellom de uli­ ke sektorene og forvaltningen både før, under og etter gjennomføringen av varetekt og fengselsstraff. Arbeider­ partiet støtter Regjeringens framlegg om å utvikle rutiner for hvordan foreldre, politi, barnevern, skole, helsevesen, domstoler og kriminalomsorgen skal samarbeide når barn og unge bryter loven. Personundersøkelser, individuell plan og etablering av mentorordninger skal være sentrale elementer for å sikre individuell og helhetlig oppfølging av unge lovbrytere, om disse eventuelt skal være i fengsel eller ikke. Jeg vil understreke at Arbeiderpartiet mener at barne­ vernet ikke skal ha en straffende funksjon. Vi mener vide­ re at straffereaksjon som følge av lovbrudd må være noe annet enn opphold i barnevernsinstitusjoner, som f.eks. samfunnsstraff, rusbehandling, ungdomskontrakt og mekling i konfliktråd. Hans Olav Syversen (KrF) [12:38:55]: Det er spar­ somt med merknader fra flertallet i komiteen til denne ganske grensesprengende stortingsmeldingen om forhol­ det mellom unge lovbrytere og barnevernet i særdeleshet. Det er litt bekymringsfullt at flertallet vil vedta denne inn­ stillingen uten at det i særlig grad gis føringer fra flertallet for hvilken reaksjonsform som faktisk skal finne sted for dem som er mellom 15 og 18 år, når det er behov for det. I forslaget fra Regjeringen står det: «Dersom behovet for fengsling er til stades, skal ho­ vudregelen vere bruk av fengslingssurrogat framfor fengsel når den sikta er under 18 år. Regjeringa ønskjer at barnevernsinstitusjonar i stor grad skal brukast som fengslingssurrogat.» Mitt spørsmål til saksordføreren blir da: Mener hun virkelig at dagens barnevern er beredt til å ta imot den type lovbrytere vi her snakker om? Hilde Magnusson Lydvo (A) [12:40:04]: Dagens regelverk åpner for både varetekt, soning i barnevernsin­ stitusjoner og/eller andre straffereaksjoner hvor tiltak etter barneloven inngår. Formålet med tiltak og institu­ sjonsplassering etter barneloven er imidlertid vesensfor­ skjellig fra formålet med straff, og barnevernet har ikke ansvar for straffegjennomføringen. Barnevernet har an­ svar for å gi barn og unge best mulig behandlingstilbud, tiltak i tråd med barnets beste og barnets behov. De barne­ vernsinstitusjoner som i dag finnes, er ikke innrettet for de aller tyngste kriminelle ungdommene, med tanke på å ivareta etterforskning eller samfunnets behov for sikker­ het og beskyttelse. Dette gjelder både i forhold til byg­ ningsmasse som sådan, og den bemanning som institusjo­ nene har. Men vi bruker barnevernsinstitusjoner i dag som på en måte gjør at de ungdommene som passer inn der, får oppfølging etter det som er til barns beste. Det er nettopp derfor vi nå setter ned et offentlig utvalg som skal se på hvordan barnevernet kan ta vare på de få tyngste kriminel­ le som kanskje ikke passer inn i de institusjonene vi har i dag. André Oktay Dahl (H) [12:41:10]: Jeg må si at re­ presentanten Lydvo hadde et litt annerledes målføre enn jeg er kjent med, så jeg vil anbefale at regjeringsapparatet kanskje oversetter svarene til neste debatt. Er representanten Magnusson Lydvo bekvem med at man vedtar en reform før man har utredet den, at man har et slags skyt først, spør etterpå­prinsipp? Hilde Magnusson Lydvo (A) [12:41:30]: Da vil jeg bare vise til at den forrige justiskomiteen enstemmig bad regjeringen komme tilbake med en egen sak som skulle omhandle unge lovbrytere. Det gjorde den våren 2005, under behandlingen av den generelle straffeloven. I sommer kom stortingsmeldingen. Etter et raskt hånd­ verk fra Regjeringen ligger meldingen til behandling i Stortinget. Det er bare å bemerke at de andre partiene ikke ønsket behandling og å komme med merknader til den. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Thore A. Nistad (FrP) [12:42:27]: St.meld. nr. 20 om alternative straffereaksjoner overfor unge lovbrytere er så alvorlig at meldingen burde fått en bedre behandling enn den får i dag. 2006 1570 18. des. -- Alternative straffereaksjonar overfor unge lovbrytarar Meldingen reiser en del meget viktige prinsipielle sa­ ker og spørsmål, så dette blir en debatt på totalt feil pre­ misser. Hadde det vært en melding med innspill og vurde­ ringer fra de berørte instanser, kunne dette ha blitt en kon­ struktiv debatt. Nå viser det seg at verken Politiforbundet, barnevernet, de berørte departementer m.m. har fått St.meld. nr. 20 til uttalelse. Ingen har sett den eller hørt om den. Dette er etter Fremskrittspartiets mening en ren overkjøring. Vi mangler disse instansers viktige innspill til denne meldingen. Hva mener f.eks. barnevernet om å overta ansvaret for unge kriminelle? Skal de være et slags fengselssurrogat? Hva mener de? Hva mener politiet om at unge lovbrytere ikke skal pågripes og fengsles? Det er en mengde viktige forslag som burde ha vært sendt ut til de berørte for uttalelse før Stortinget fikk sa­ ken til behandling. Dette er et mangelfullt forarbeid av departementet, og Fremskrittspartiet ønsker å sende meldingen i retur. Vi vi­ ser til forslaget i innstillingen, fra Fremskrittspartiet og Høyre: «St. meld. nr. 20 (2005­2006) Alternative straffe­ reaksjoner overfor unge lovbrytarar sendes tilbake til Regjeringen på grunn av mangelfullt forarbeid.» Presidenten: Representanten Thore A. Nistad har teke opp det forslaget han refererte. Det blir replikkordskifte. Hilde Magnusson Lydvo (A) [12:44:37]: Mitt spørs­ mål til representanten er: Hvordan kan Fremskrittspartiet si at saken ikke er godt nok behandlet, en sak som en en­ stemmig justiskomite i forrige periode bad regjeringen komme tilbake med? Jeg siterer: «Komiteen ber departementet legge frem en egen sak for Stortinget snarest mulig om soningsforholdene for personer som var under 18 år på fengslingstids­ punktet.» Jeg stiller meg undrende til at Fremskrittspartiet vil sende tilbake meldingen på grunn av mangelfullt arbeid. Hva har forandret seg siden behandlingen av den generel­ le delen av straffeloven i fjor vår? Og kommer denne stor­ tingsmeldingen som noen overraskelse på Fremskrittspar­ tiet? Vi har også hatt høringer i saken i Stortinget. Thore A. Nistad (FrP) [12:45:15]: Mange av disse instansene som skulle hatt meldingen til høring, hadde overhodet ikke hørt om saken -- og de var heller ikke på høring. Jeg synes at dette er en ren overkjøring. Man har hastverk, men kanskje er det ikke på grunn av hastverk. Jeg tror at det rett og slett er en ren overkjøring av alle in­ stanser. Dette synes vi er så ille at departementet bør få meldingen i retur og gjøre forarbeidet sitt på nytt. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til re­ plikk. Elisabeth Aspaker (H) [12:46:16]: Med denne stor­ tingsmeldingen har Regjeringen bommet stygt i satsen og lander, kanskje ikke så overraskende, på kulen. Fra Høy­ res side mener vi Regjeringen har lukket øynene for den kriminelle virkelighet vi står overfor når det gjelder de tyngste lovbryterne under 18 år. Derfor har Regjeringen kommet i skade for å dosere feil medisin. Det er oppsikts­ vekkende at sentrale justisinstanser innenfor politiet ikke har fått meldingen til høring. Det kan også virke som om Regjeringen har overkjørt barnevernet. Feilmedisinering er ingen spøk, og jeg er derfor svært skuffet over den manglende vilje regjeringspartiene har vist til å gå dypere inn i prinsipielle spørsmål og fremskaf­ fe et bedre beslutningsgrunnlag for Stortinget. Helt kon­ kret betyr dette at Stortinget i dag skal ta stilling til sen­ trale prinsipper knyttet til straffegjennomføring for unge lovbrytere uten at dette er grundig utredet på forhånd. Tvert imot har Regjeringen i denne saken benyttet seg av den bakvendte metode: stortingsbehandling først og of­ fentlig utvalg etterpå. Det er en samlet opposisjon som har reagert sterkt på at denne saken skal trykkes igjennom på Stortinget uten at de motforestillingene opposisjonen har hatt, er blitt til­ fredsstillende besvart fra departementet. Det bør bekymre både justisministeren og barne­ og likestillingsministeren at den faginstansen Regjeringen vil overføre ansvar til, fø­ ler seg totalt uforberedt i forhold til den nye oppgaven Re­ gjeringen vil pålegge barnevernet. Den viktige prinsipiel­ le debatten om hvordan dette vil påvirke barnevernets le­ gitimitet og dets opprinnelige funksjon hopper stortings­ meldingen utrolig nok bukk over. I Høyre er vi redd for at denne uelegante framgangs­ måten vil bidra til to ting. For det første: Regjeringen tvinger gjennom en løsning med barnevernet som straffegjennomfører, mot barnever­ nets vilje. Det er ikke noe godt utgangspunkt verken for de barna dette angår, eller for de andre barna barnevernet primært skal ha omsorg for. Meldingen tier i hjel at krimi­ nalomsorgen faktisk kan være et godt alternativ til barne­ vernet, og justisministeren legger opp til et utvalgsarbeid der dette blir et ikke­tema, dessverre. For det andre: Løsningen med barnevernet mangler le­ gitimitet i deler av justissektoren, og jeg konstaterer at po­ litiets erfaring og kompetanse er tillagt vekt. Jeg kan hel­ ler ikke se at kriminalomsorgen har omfavnet den fore­ slåtte uthulingen av prinsippet om etatens ansvar for straf­ fegjennomføring i Norge ved at 15--18­åringer skal sortere under barnevernet i framtiden. På ett punkt ser det imidlertid ut til at regjeringspartie­ ne vil ta til vettet. Ikke uventet har politiet advart kraftig mot Regjeringens forslag om et absolutt forbud mot å på­ gripe og fengsle 15­åringer. I likhet med Høyre tolker man også dette som en snikinnføring av en ny kriminell lavalder, og som en bagatellisering av at det også i den al­ dersgruppen finnes svært farlige barn i Norge som det er nødvendig å beskytte samfunnet effektivt mot. På dette punktet oppfattet jeg at Regjeringen får beskjed også fra sine egne, om å snu. Høyre er tilfreds om det forslaget kan skrinlegges. Men Regjeringens snuoperasjon burde ikke stoppet der, når hovedforslaget i meldingen har falt på steingrunn hos dem Regjeringen mener skal gjøre jobben i framtiden. 18. des. -- Alternative straffereaksjonar overfor unge lovbrytarar 1571 2006 Jeg har forresten merket meg at barne­ og likestillingsmi­ nisteren har vært helt taus når barnevernet har ropt om hjelp fordi de ikke mestrer unge lovbrytere de i dag har fått ansvaret for. Det samme gjelder justisministeren. Han har vært like taus. Høyre mener det er både merkelig og litt skremmende at Regjeringen utpeker barnevernet til å gjøre mer av det de i dag sier de ikke mestrer. Det er vanskelig å skjønne hva det er med denne saken som har slik hast at det ikke var mulig å gjennomføre det omtalte utredningsarbeidet i forkant av Regjeringens stor­ tingsmelding. Justisministeren har presentert en løsning som henger delvis i løse luften, og det er etter Høyres me­ ning alvorlig at man peker på barnevernet samtidig som fagorganisasjonen for barnevernspedagoger gir uttrykk for at barnevernet verken har kapasitet eller kompetanse -- eller et lovverk tilpasset oppfølging av unge lovbrytere som kvalifiserer til streng straff som varetekt og fengsel. Regjeringen -- og meldingen -- får enda en stygg ripe i lak­ ken når barnevernsansatte etterlyser en prinsipiell tilnær­ ming til den dobbeltrolleproblematikken barnevernet nå styres rett inn i. Også forholdet til de andre barna innenfor barnevernet opptar de barnevernsansatte. La det ikke herske noen tvil om at Høyre støtter at Norge skal følge opp bestemmelsene i FNs barnekonven­ sjon. Men selv om FNs barnekonvensjon legger føringer, har konvensjonen ikke noen fasit når det gjelder unge lov­ brytere og straff. Vi skal legge til grunn barnets beste, men må ikke det da også gjelde alle barns beste, ikke bare det kriminelle barnet? Det bekymrer meg og Høyre at de rød­grønne partiene i arbeidet med denne stortingsmeldingen så ensidig har gått i forsvar for justisministeren og forslaget om barne­ vernet som varetekts­ og fengselssurrogat, uten at det er sannsynliggjort at barnevernet har kapasitet og kompetan­ se til å påta seg oppgaven. Spørsmålet fra Høyre om de so­ ningsmessige begrensninger som ligger i at en kriminell ungdom kan sjekke ut av barnevernet ved fylte 18 år, står fortsatt ubesvart. Justisministeren har ikke klargjort hvor­ dan soning utover 18 års alder skal kunne skje i regi av barnevernet, om den dømte ikke samtykker i fortsatt opp­ hold. Med bakgrunn i dette vil Høyre på nytt etterlyse svar på hvorfor kriminalomsorgen ikke er blitt vurdert som et alternativ til barnevernet som straffegjennomfører. Ad­ gangen til å velge andre løsninger enn fengsel er fullt til stede allerede, og i motsetning til barnevernsloven gir straffegjennomføringsloven den fleksibilitet som kreves for å kunne ta særlige hensyn når lovbryterne er under 18 år. Dessuten er det ingen motsetning mellom at krimi­ nalomsorgen beholder ansvaret for straffegjennomførin­ gen, og at barnevernsfaglig kompetanse trekkes inn i ut­ forming og gjennomføring av et tilpasset soningsopplegg. Med bakgrunn i dette har Høyre konkludert med at krimi­ nalomsorgen bør sitte i førersetet når det gjelder 15--18­ åringer som skal sone, også når dette skjer ved bruk av surrogat. Høyre er helt innforstått med at vi ikke har et stort an­ tall barn mellom 15 og 18 år i fengsel i Norge. Desto stør­ re grunn er det kanskje til å reflektere over hvor grov den kriminaliteten er som de har gjort seg skyldig i når retten ikke finner annen utvei enn å idømme fengsel eller politiet mener det er helt nødvendig å varetektsfengsle. Norge har en human kriminalpolitikk, og i forhold til barn skal og må lista for fengsling ligge høyt. Like fullt er det viktigere enn noen gang å sette tydelige og tidlige grenser for å motvirke normoppløsning. Vi må framfor alt unngå at barn blir attraktive ofre for organiserte kriminel­ le som «leier» dem inn og presser dem til å begå alvorlig kriminalitet. Høyre er enig i at det er behov for å utvikle mer diffe­ rensierte soningstilbud, gi gode rehabiliteringstilbud og gi kriminelle en ny sjanse etter soning. Målet er bedre indi­ viduelt tilpasset soning, men målet er også at soningen skal fylle sin funksjon som straff. Den preventive virknin­ gen skal og må ivaretas. Her må vi også lytte til kriminal­ omsorgen, som vet hvor skoen trykker. Lytte skal vi også gjøre når det gjelder erfaringene med bøtelegging som vanligste reaksjonsmåte overfor ungdom innblandet i narkotikasaker. Når kriminalom­ sorgen bl.a. i Nordland kan vise til at bøter virker direkte kriminalitetsdrivende, fordi nye bøter gjøres opp med nye lovbrudd, er det åpenbart at reaksjonen ikke virker etter hensikten. Dette er et forhold justisministeren raskt bør gripe fatt i. Høyre foreslo i sitt alternative statsbudsjett en særskilt oppfølging av unge lovbrytere. Skal vi lykkes i å stoppe en kriminell karriere, må vi gripe tidlig inn, iverksette tett oppfølging og tilby skreddersydde behandlingsopplegg også i forhold til narkotika og rus. Høyre mener dessuten at unge lovbrytere bør ha rett -- og plikt -- til å ha en mentor som kan støtte og følge dem gjennom soning og behand­ ling og i den utfordrende tiden etter, når man skal etablere et nytt liv på rett side av loven. Ny sjanse innebærer også at unge lovbrytere som ikke har gjort seg skyldig i den groveste kriminaliteten, og som bryter ut av dette livet, bør få en sjanse til å legge denne fortiden helt bak seg. Jeg viser til innstillingen og tar opp forslag nr. 2, fra Høyre, der vi ber om at det offentlige utvalget som skal utrede dagens tema videre, også vurderer muligheten for at unge lovbrytere kan få en sjanse til å starte voksenlivet med helt blanke ark. Jeg er mildt sagt både overrasket og skuffet over at regjeringspartiene ikke vil støtte forsla­ get. Denne stortingsmeldingen konsentrerer seg om grup­ pen 15--18 år. Det var bestillingen fra Stortinget. Men det er en realitet at også barn langt yngre enn 15 år og under den kriminelle lavalder begår til dels alvorlig kriminalitet. Det er viktig at samfunnet også evner å sette tydelige grenser og reagerer overfor disse. Høyre mener derfor Stortinget må komme tilbake til hvordan vi skal utvikle gode strategier for å stoppe også de aller yngste som dess­ verre skeier ut med kriminalitet. I denne sammenhengen er det et must at politiet har ressurser til å kunne prioritere forebygging og gjøre en mer målrettet innsats for barn som beveger seg på gal side av loven. I så måte har vi jo en utfordring etter det oppslaget som var på Kveldsnytt i går kveld. 2006 1572 18. des. -- Alternative straffereaksjonar overfor unge lovbrytarar Presidenten: Representanten Elisabeth Aspaker har teke opp det forslaget ho refererte til. Det blir replikkordskifte. Thomas Breen (A) [12:56:00]: Det kunne vært fris­ tende å spørre representanten Aspaker om forskjellen på en stortingsmelding og en odelstingsproposisjon, i og med at hun tror at vi skal behandle en konkret lovendring her i dag. Jeg skal la det ligge. Det jeg har lyst til å spørre om, derimot, er en merknad hvor Høyre ber Regjeringen sørge for en snarlig gjennom­ gang av bruken av bøter og derigjennom finne andre reak­ sjonsformer som er bedre egnet. Jeg har lyst til å spørre: Hva er det Høyre her ser for seg? Er det mer fengsel i ste­ det for bøter? Eller: Hvilken reaksjon er det Høyre nå har sett for seg skal komme i stedet for bøter? Elisabeth Aspaker (H) [12:56:41]: Høyre er veldig klar over forskjellen på de dokumentene som er til be­ handling i Stortinget, men det må jo selvsagt være sånn at når vi har en stortingsmelding til behandling, så er det et policydokument som skal legge grunnlaget for det utval­ get som skal jobbe videre. Det kan jo ikke undre regje­ ringspartiene at vi da faktisk er interessert i å gå til roten av det som virkelig er prinsippene her. Når det så gjelder den merknaden som det her vises til fra representanten, er vi faktisk opptatt av at vi skal tenke i retning av nei, ikke mer fengsel i de tilfellene der, men andre typer oppfølging -- samfunnsstraff osv., som faktisk kan være vel så egnede virkemidler. Her synes jeg faktisk vi skal lytte til kriminalomsorgen, som har skoen på, og som har gjort disse dårlige erfaringene med bøtesystemet i dag. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til re­ plikk. Hans Olav Syversen (KrF)[12:57:40]: Fengsling av unge under 18 år skjer i dag kun unntaksvis, og rettsprak­ sis viser at det skal være begått svært alvorlige eller bety­ delig gjentatte lovbrudd før en ungdom under 18 år døm­ mes til ubetinget fengsel. Når fengsel idømmes personer under 18 år, er vedkommende altså som hovedregel fun­ net skyldig i drap, voldtekt eller grov vold. Det er nødven­ dig å ha dette som utgangspunkt for den debatten vi har når det gjelder St.meld. nr. 20. Det er også lett å glemme at ofrene for en alvorlig kriminell handling har en legitim forventning om at samfunnet både beskytter dem og klart tilkjennegir at handlingen er uakseptabel. Da Stortinget våren 2005 behandlet Ot.prp. nr. 90 (2003--2004) om ny generell del i straffeloven, var Kriste­ lig Folkeparti svært tydelig på to forhold. For det første ønsket vi sammen med resten av justiskomiteen at det fortsatt skulle være en høy terskel for å fengsle unge un­ der 18 år. For det andre presiserte vi også at i de få tilfel­ lene hvor det er nødvendig å dømme en ungdom til feng­ sel, skal fengselsmiljøet være kvalitativt annerledes enn om fengslingen gjelder en voksen. Fordi det var, og fortsatt er, en tverrpolitisk erkjennelse at fengsling av unge under 18 år er uheldig, bad Stortinget om en egen sak om soningsforholdene for personer som er under 18 år på fengslingstidspunktet. Regjeringen har altså gitt oss St.meld. nr. 20. Dessverre -- og jeg må virke­ lig si dessverre -- gir ikke den et godt nok faglig grunnlag for at vi i Kristelig Folkeparti kan ta stilling til de konkrete forslag som finnes i meldingen. Vi vil derfor støtte forsla­ get om å sende meldingen tilbake til Regjeringen. Det gjør vi ikke med glede. Vi hadde oppriktig håpet at Regje­ ringen hadde klart å utarbeide et grunnlag for at Stortinget på forsvarlig vis kunne vedtatt prinsipper og gitt sin til­ slutning til forslag som kunne gitt oss forbedrede straffe­ reaksjoner for unge lovbrytere. Men denne meldingen gir faktisk flere spørsmål enn svar, og vi har derfor funnet det uforsvarlig nå å gi vår tilslutning til prinsippet om å over­ føre ansvaret for lovbrytere under 18 år fra kriminalom­ sorgen til barnevernet. I dag finnes det ikke barnevernsinstitusjoner som kan ta imot ungdommer som har begått drap, voldtekt eller svært alvorlig vold. Regjeringen sier at den ønsker å bygge opp slike alternativ, men har etter det vi kan se, in­ gen oppfatning av hvordan disse skal være. Man tar hel­ ler ikke stilling til om barnevernslovgivningen skal gjel­ de når barnevernet overtar ansvaret for ungdommer som har begått alvorlig kriminalitet, til tross for at dagens barnevernslovgivning er innrettet slik at den i stor grad gir barnet rettigheter, selvbestemmelse og frihet og i li­ ten grad tillater restriksjoner og kontroll. Her kan vi åpenbart snakke om en kollisjon i forhold til de to nevnte formål. Et annet dilemma er at meldingen ikke gir en betryg­ gende beskrivelse av hvordan en overføring til barnever­ net skal kunne skje uten at det oppstår en uheldig isola­ sjonseffekt i det enkelte tilfellet. I brev fra ministeren til justiskomiteen av 17. novem­ ber skriver statsråden at «det er ikke grunnlag for å opp­ rette flere spesialtilbud i hver av regionene». Denne utta­ lelsen reiser et tredje dilemma: Hvordan har man tenkt å sikre den unge kriminelles mulighet til kontakt med fami­ lie og pårørende? Vi vet jo at slik kontakt er helt sentral for at målet om rehabilitering og et kriminalitetsfritt liv etter endt soning skal kunne nås. I Kristelig Folkeparti er vi helt enige med Regjeringen i at barn ikke hører hjemme i fengsel. Vi er også helt enige i at samfunnet må sette alt inn på å hjelpe ungdommer med alvorlige kriminalitetsproblemer. Vårt håp er at vi for framtiden vil kunne se konkrete og gjennomarbeidede forslag for Stortinget som følger opp dette. Vi i Kristelig Folkeparti vil imøtese den type forslag med en konstruk­ tiv og positiv holdning. Når nå barnevernet tilsynelatende skal få nye oppgaver -- selv om vi først skal ha et utvalg, og jeg er tross alt glad for de presiseringer flertallet gjør i forhold til utvalgets ar­ beid -- må vi også peke på at barnevernet i dag er i en utro­ lig vanskelig økonomisk situasjon med bl.a. stillings­ stopp. Det er altså det samme barnevernet som denne re­ gjeringen nå ønsker å gi nye oppgaver. 18. des. -- Alternative straffereaksjonar overfor unge lovbrytarar 1573 2006 Erling Sande (Sp) [13:03:25]: Dette er ei stortings­ melding der Stortinget er invitert til å vere med på å drøfte korleis vi kan redusere bruken av fengselsstraff for ung­ dom mellom 15 og 18 år. Det er stor semje om at fengsel har særleg stor negativ verknad for dei yngste lovbrytara­ ne. Stortingsmeldinga drøftar også korleis straffa kan gje­ rast betre tilpassa ungdomar i dei tilfella ein ikkje kan unngå fengselsstraff. Dei kriminelle ungdomane er ulike og har ulikt behov for oppfølging. Det er også viktig at vi følgjer opp FNs barnekonvensjon og det den seier om fengsling av ungdomar under 18 år. Den viktigaste innsatsen vi kan gjere for å hindre at ungdomar kjem i fengsel, er å førebyggje kriminalitet. Å vri samfunnsinnsatsen frå reparasjon til førebygging er ikkje berre samfunnsøkonomisk fornuftig, men det sparar mange menneske for mykje liding. Senterpartiet trur på at levande lokalsamfunn der barn og unge tidleg har ei aktiv rolle, gir dei beste føresetnadene for å redusere vald og kriminalitet. Slik får kvar og ein eit eige ansvar for eigne handlingar og må svare for seg dersom reglane i fellesska­ pet blir brotne. I dag har vi kunnskap som i nokre tilfelle set oss i stand til å sjå faresignala om ei mogleg kriminell løpebane alle­ reie hos små barn. Det er derfor viktig at barnehagar og skular har eit nært samarbeid med den offentlege hjelpe­ tenesta for å få desse barna inn på eit rett utviklingsspor så tidleg som mogleg. Ein desentralisert og synleg politi­ og lensmannsetat som er ein naturleg del av lokalsamfunnet, gjer det enkla­ re å drive førebyggjande arbeid og oppsøkjande verksemd i belasta miljø. Når ein del ungdomar likevel gjer alvorle­ ge kriminelle handlingar, må samfunnet ha reaksjons­ måtar for å stanse den kriminelle løpebana og hindre ny kriminalitet. Satsing på samfunnsstraff der den unge skal kompen­ sere for brotsverket som er gjort, bør vere eit viktig verke­ middel. Auka bruk av konfliktråd overfor fyrstegongskri­ minelle og gjengangarar under 18 år er eit anna. Rusmiddelpolitikken og tiltak mot rusmiddelmisbruk veit vi er viktig når vi ser på kriminalstatistikken. Det er ein tankevekkjar at så mange av dei unge innset­ te i norske fengsel har utanlandsk bakgrunn. Mangel på føresette, traumatiske opplevingar frå heimlandet, man­ gelfull skulegang og eit einsidig kriminelt nettverk er no­ kre av dei særskilte problema mange av desse ungdomane har. Opplæring, nye nettverk og høve til å skaffe seg ar­ beid vil vere svært viktig for desse ungdomane. Dette er tiltak det må arbeidast for både i det førebyggjande arbei­ det og under opphald i fengsel eller barnevernsinstitusjon. Eit særleg viktig tema i meldinga er forholdet mellom idømming av straff og rolla til barnevernet. Tiltaka frå barnevernet skal alltid ha barnets beste som målsetjing. Samfunnet sitt behov for å fastslå skuld og idømme straff er ofte samanfallande med barnets beste, men ikkje alltid. Det er derfor viktig å understreke at barnevernet har ein viktig plass i arbeidet med kriminalitetsførebygging, men at omsorg i regi av barnevernet ikkje er straff i seg sjølv. Samfunnsstraff, rusbehandling, konfliktrådsmek­ ling og ungdomskontraktar som straffereaksjonar skal kome i tillegg til eventuelt opphald i barnevernsinstitu­ sjon. Tiltaka Regjeringa foreslår, er forankra i FNs barne­ konvensjon. Likevel registrerer vi at vi framleis må ta at­ terhald når det gjeld plikta til å halde unge lovbrytarar åt­ skilde frå vaksne. Det skal ikkje vere mange ungdomar i norske fengsel. For dei som framleis må fengslast, treng vi å leggje endå sterkare vekt på omsynet til individuell oppfølging og rehabilitering. Senterpartiet gir full støtte til forslaget om å setje ned eit utval som skal kome med forslag til andre straffereak­ sjonar og omsorgstilbod enn fengsel for lovbrytarar under 18 år. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Hans Olav Syversen (KrF) [13:07:38]: Det er litt vanskelig å få tak i fra regjeringspartienes talspersoner hva denne stortingsmeldingen egentlig innebærer. Men når representanten Erling Sande, som jo også sitter i den komiteen som har barnevernet som sitt ansvarsområde, tar ordet, har jeg lyst til å høre med ham og Senterpartiet hvordan han ser på barnevernet slik det er i dag, dets mu­ ligheter til å ta tunge kriminelle i favn, og om han mener det overhodet er noen problemstilling hvordan tunge kri­ minelle skal behandles, ut fra det formål som barnevernet har. Erling Sande (Sp) [13:08:24]: Det er klart at barne­ vernet står framfor store utfordringar, og det er noko Re­ gjeringa tek på alvor. Det kjenner også representanten frå Kristeleg Folkeparti til. Kristeleg Folkeparti har jo sete i regjering den førre stortingsperioden og bør vere vel kjent med dei utfordringane som barnevernet i dag har. Inten­ sjonen er jo å gjere barnevernet i stand til å ha ei meir ak­ tiv rolle. Så må eg få lov til å leggje til at i denne debatten høy­ rest det ut som om ein med denne meldinga set punktum for arbeidet med unge lovbrytarar. Men det er jo ikkje slik. Det går tydeleg fram at arbeidet held fram. Det kjem proposisjonar, og det skal bli god tid til å diskutere fram­ tidige tiltak for denne gruppa også i framtida. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til re­ plikk. Trine Skei Grande (V) [13:09:34]: Dette er ikke noe resolusjonsorgan. Dette er landets parlament, og det er klart at av og til vedtar vi også her ting som er ganske am­ bisiøse å få til teknisk. Vi vedtok f.eks. Bergensbanen for ganske lang tid tilbake, som vi ikke helt visste om vi fikk til teknisk, og den amerikanske presidenten sa at vi skulle gå på månen før vi visste hvordan vi skulle gjøre det tek­ nisk. Det vi skal behandle i dag, er ingen teknisk utfordring, det er snakk om mennesker. Jeg er litt bekymret over linja som Regjeringa legger seg på, spesielt når det gjelder for­ ventninger til barnevernet. For nå har Regjeringa bestemt at alle enslige mindreårige asylsøkere skal overføres til 2006 1574 18. des. -- Alternative straffereaksjonar overfor unge lovbrytarar barnevernet, med et lite knips. Det skal man gjøre uten å sikre at barnevernet får kompetanse, og uten å sikre at bar­ nevernet får noe mer penger. Samtidig bestemmer justis­ ministeren at vi nå skal overføre til barnevernet en annen gruppe barn som sliter, uten at vi er sikker på at det kom­ mer penger, og uten at vi er sikker på at det kommer kom­ petanse. Man skal endatil overføre dem til institusjoner som ikke engang fins. Jeg tror at det er stor enighet i det norske storting om intensjonene bak dette, og det er mye som har sviktet før når det gjelder disse barna, før de har kommet dit de er. Men jeg er alvorlig bekymret over det trykket som Regje­ ringa nå legger på barnevernet, uten å tilføre ressurser og uten å tilføre kompetanse, og man gjør det med de barna som både har de største problemene og de sterkeste opp­ levelsene. Så som helhet har denne høsten ikke vært noe bra for det norske barnevernet. Det er faktisk ganske skumle utviklingstrekk, spør du meg. Jeg er også enig i at forarbeidet er mangelfullt, som Fremskrittspartiet påpeker. Høringsdelen er en viktig del av demokratiet vårt, og det er en viktig del av måten vi bygger opp saker på. Men det er også en regjering som kom til makten og som har makt til å presse gjennom slike ting som dette uten å bry seg om hva opposisjonen sier. Når opposisjonen imidlertid setter ned foten så hardt som den gjør her, er jeg forundret over at Regjeringa ikke sy­ nes å la seg affisere av det. Venstre er i hvert fall skremt og vil rope et varsko om hva vi nå presser på barnevernet. Jeg vil også si at Venstre ønsker å stemme for Frem­ skrittspartiet og Høyres forslag i komiteen, og også for Høyres forslag, som jeg syns er et godt innspill, og som jeg i likhet med Høyre er forundret over at en ikke får mer støtte til. Statsråd Knut Storberget [13:12:42]: Dette er en viktig sak for Regjeringa, og vi drøfter i dag veldig viktige tiltak. Det handler ikke om barnevernets beste, men det handler om barnas beste. Jeg vil gå sterkt i rette med Høy­ res representant, som påstår at justisministeren og også andre politikere fra regjeringspartiene har vært tause om denne saken. Da ber jeg bl.a. om at man sjekker kro­ nikkspaltene. Dette har vært en sak som vi har vært veldig opptatt av helt siden den forrige justiskomiteen enstem­ mig bad den daværende regjeringa om følgende: «Komiteen ber departementet legge frem en egen sak for Stortinget snarest mulig om soningsforholdene for personer som var under 18 år på fengslingstids­ punktet.» Siden opposisjonen har brukt veldig mye tid på å dvele ved sjølve prosessen i denne saken, må jeg tillate meg noen bemerkninger rundt dette. Det er jo med en viss und­ ring jeg ser at man får en slik reaksjon og nesten en uvilje til i det hele tatt å gå inn i debatten på den bakgrunnen. En god mulighet for opposisjonen nettopp til å kunne være med på å prege framtida i forhold til hvordan vi skal møte barn, er jo faktisk at en regjering kommer til Stortinget med meldinger. Det er jo det meldinger skal brukes til -- det er altså ikke konkrete forslag til vedtak eller lovend­ ringer, som noen har vært inne på tidligere, men en mulig­ het for å debattere det. Så dette syns jeg er en måte som innbyr opposisjonen til å komme med sine synspunkter, før man igangsetter det som ofte er ganske tunge proses­ ser, hvor hjulene begynner å rulle og premissene legges dag for dag ved å opprette et utvalg, så lage forslag til ut­ kast til lov, osv. Jeg må jo si at jeg også undres over noe av argumenta­ sjonen, all den tid man så tidlig i denne stortingsmeldin­ gen, faktisk på side 8 øverst, venstre spalte, sier: «Regjeringa foreslår at det blir sett ned eit utval som skal komme med forslag til alternative straffereaksjo­ nar overfor unge lovbrytarar. Ein viktig del av manda­ tet til dette utvalet vil vere å greie ut eit mogleg einspo­ ra reaksjonssystem for denne gruppa» -- et mulig ensporet reaksjonssystem. Så det er ikke slik at vi kommer til Stortinget bare for å drøfte det, som den forrige komiteen og samtlige partier var helt enige om at vi skulle gjøre straks, men vi skisserer også en prosess som i framtida selvfølgelig vil innebære at man får et utvalg som skal se på dette, og så vil man få en vanlig lovprosess og vanlig høring av det utvalgsarbei­ det som vil bidra til at også andre aktører kommer på ba­ nen. Jeg syns at det ut fra Stortingets bestilling og sakens viktighet er bra -- også ut fra at vi har en flertallsregjering -- at man har en melding, slik at man åpner opp for at Stor­ tinget tidlig i fasen kan komme inn med sine synspunkter. Jeg registrerer med en viss skuffelse at opposisjonspartie­ ne abdiserer overfor den muligheten i en så viktig sak som vi alle skulle være svært opptatt av. Så er det noen som ynder å si: Er det slik at barnevernet vil være i stand til å ta seg av disse oppgavene i dag? Ja, det er jo det dette utvalget skal se på, og da er det en poli­ tisk forpliktelse både for denne sal og Regjeringa å tilret­ telegge for en eventuelt framtidig barnevernets oppgave, hvis det er dit det blir lagt. Jeg må jo si at jeg er overrasket over å høre Høyres representant her i salen som sier at det er kriminalomsorgen som skal sitte i førersetet, og at man nærmest har konkludert på det. Er kriminalomsorgen i dag, slik vi ser den, like egnet til å ta vare på disse barna? Ja, det er jeg ikke helt sikker på. Det som har vært motivet for Regjeringa, er jo at vi ønsker å se på mulige løsninger. Det som må være det helt avgjørende, er at her har vi det travelt, for ett barn i et norsk fengsel, er ett barn for mye. Det er helt åpenbart at det trengs andre tilbud. Det er motivet for Regjeringa. Vi mener at det skaper mer krimi­ nalitet å plassere barn i fengsel, slik fengslene framstår i dag, og at vi har dårlig tid. Bare for å ta dagens situasjon: Vi går ikke i gal retning. Det går bra i forhold til utviklingen av antall personer un­ der 18 år i varetekt. I 2000 var det 96 barn under 18 år som ble plassert i varetekt. I 2006, pr. 15. november, var det 33 barn under 18 år som ble plassert i varetekt. Så det har vært en betydelig nedgang. Det viser at det er mulig å ten­ ke annerledes. Men vi har fortsatt igjen de 33 barna som vi ønsker å gi andre tilbud. Det er det som skal være mo­ tivet i dag. Hvis vi nå ser på det totale antallet innsettelser både til soning og varetekt i 2006, var det 48 barn av ungdomskul­ let. Det er 0,02 pst. Da må vi spørre oss: Er det slik at vi i 18. des. -- Alternative straffereaksjonar overfor unge lovbrytarar 1575 2006 dette samfunnet har en mulighet til å reagere annerledes overfor 48 barn? Ja, det er min ambisjon. Det er Regjerin­ gas ambisjon. Det skal vi klare. Det skal ikke sette noe over styr, verken landets økonomi eller rettsstatens prin­ sipper, eller -- for den saks skyld -- barnevernets prinsip­ per. Så kan man jo spørre om det som kanskje har skapt mest debatt, som gjelder dem som er mellom 15 og 16 år, og som blir pågrepet og varetektsfengslet -- noe Høyre helt feilaktig har framstilt som en heving av den kriminel­ le lavalder -- hvor mange er det? Jeg har fått opplyst, ved gjennomgang, at det i løpet av i år er to stykker som er fengslet eller pågrepet, og som er mellom 15 og 16 år -- to barn. Er det mulig for oss å tenke oss at vi kan finne et an­ net tilbud til disse barna enn å måtte plassere dem i norske fengsler? Det er Regjeringas spørsmål, og vårt svar er kanskje forsiktig. Jeg hadde forventet at kritikken faktisk kom der -- at det å sette ned et utvalg for å høre mennesker, for å høre barnevernet, for å høre kriminalomsorgen, for å høre alle, kanskje var vel defensivt. Jeg hadde trodd den kom der, men jeg registrerer at den kommer ikke der. Dis­ se to barna er jeg overbevist om at både opposisjonen, stortingsrepresentantene og Regjeringa skal klare å finne alternative løsninger for som er bedre egnet enn dem vi har i dag. Jeg vet at domstolene gjør hva de kan for å søke å unngå å plassere så unge mennesker i varetekt. Jeg mener at vi her har store muligheter når vi nå ned­ setter et utvalg for å se på hvordan vi skal møte et så lite antall barn, men som vi er særdeles opptatt av skal ha et annet tilbud, ikke bare for å kunne unngå at de skal begå ny kriminalitet, men også for at man selvfølgelig må sikre samfunnet mot den aktiviteten som også barn kan bedrive, og som i enkelte tilfeller vil være svært farlig. Og det er mulig. Det er ikke slik at om man unnlater å pågripe eller va­ retektsfengsle én mellom 15 og 16 år etter straffeproses­ suelle instrumenter, står helt vergeløs i forhold til å gripe inn -- som det også har blitt framstilt som. For det første har jo politiloven hjemler for innbringelse. For det andre: Det er jo det dette utvalget bl.a. skal se på -- spørsmålet om å finne alternative reaksjonsmåter, slik at vi også får tatt disse personene ut av sirkulasjon eller ut av samfun­ net, og får sikret samfunnet. Jeg er overbevist om at i et så velutviklet demokrati som Norge og med en så humanis­ tisk tilnærming som vi har med hensyn til det å drive straf­ ferettsarbeid, skal vi klare det. Derfor må jeg si at det overrasker meg at man ikke i større grad går inn i denne diskusjonen og er med og preger premissene for bl.a. det utvalget som skal jobbe med så viktige spørsmål som vi her står overfor. Jeg er likevel av den oppfatning -- og syns noen ganger at det er all right -- at det kommer mange gode ideer fra opposisjonen også om hvordan vi skal gripe det an over­ for kriminalitet og straffereaksjoner. Det forslaget som nå kommer fra Høyre om strafferegistrering og sletting i strafferegister -- vi har jo en viss mulighet til å slette alle­ rede, har jeg forståelsen av -- ville jeg faktisk anbefale re­ gjeringspartiene å støtte, så man kan ta med seg det også i utredningsarbeidet. Når det gjelder spørsmål om utredning og høring, er det helt vanlig at utredningsarbeid og NOU­er blir hørt, og at man også får høring i forkant av en odelstingspropo­ sisjon. Men går man inn i utredningsinstruksen, vil man se at det ikke er tilfellet når det gjelder stortingsmeldinger. Det er på departementsforeleggelse. Jeg har i dag sjekket praksisen i den forrige regjeringen, og den var heller ikke annerledes i dette spørsmålet. Jeg syns Stortinget heller skulle være glad for at man fikk en tidlig mulighet -- raskt, som man sa i justiskomiteen i forrige periode -- til å være med og prege en så viktig sak som dette i realiteten er. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Elisabeth Aspaker (H) [13:22:49]: Denne stortings­ meldingen er egentlig historien om tre overkjørsler: over­ kjørsel av barnevernet, overkjørsel av politiet og overkjør­ sel av kriminalomsorgen. Selv om statsråden her har holdt et relativt langt innlegg, føler jeg meg mer hensatt til å være på seminar i Stortinget enn faktisk å skulle ta stilling til det jeg trodde var sentrale prinsipper i en stortingsmel­ ding, med klare føringer for et utvalg som statsråden vars­ ler skal nedsettes. Jeg ble også en smule forvirret da jeg hørte statsråden si fra talerstolen at det kanskje var dette utvalget som skulle ta endelig stilling til om hvorvidt det var barnever­ net som skulle ha ansvaret for straffegjennomføring. Jeg har to spørsmål til statsråden. Hvorfor legger Re­ gjeringen opp til et brudd med prinsippet om at det er kri­ minalomsorgen som skal ha ansvar for straffegjennomfø­ ring i Norge? Betyr det at 15--18­åringer skal et annet sted, at det er en ny kriminell lavalder i Norge, og at 18 år skal være ny aldersgrense? Statsråd Knut Storberget [13:23:55]: Vi har ikke tenkt å endre noen aldersgrense. Det er det Høyre som sta­ dig snakker om når det gjelder denne debatten. Vi er kom­ fortabel med den strafferettslige lavalder, og disse forsla­ gene går jo ikke på det overhodet. Det vi leter etter, er andre steder å plassere barn, enten man har behov for det mer i tvangsøyemed før straffedom kommer, eller som en soningsreaksjon. Der må jeg være helt åpen: Det helt avgjørende for Regjeringa og for meg er barnets beste­hensynet -- jeg er overbevist om at det vil bidra til redusert kriminalitet og mer sikkerhet for sam­ funnet -- og ikke nødvendigvis å ivareta gamle systemtra­ disjoner. Det er nettopp det vi skal bruke dette utvalget til, å se hva som vil være den beste løsningen. Hans Olav Syversen (KrF) [13:24:57]: Det er vel ingen i denne sal som har sagt at det er barnevernets beste vi er mest opptatt av. Det er, som statsråden selv var inne på, barnets beste som er utgangspunktet for denne debat­ ten og, håper jeg, også for den stortingsmeldingen som er presentert. Men det er noe med rekkefølgen som jeg stus­ ser over, og som statsråden var inne på i sitt innlegg. Der­ som det er slik at man vil ha et utvalg, et bredt utvalg, reg­ ner jeg med, og regjeringspartiene har understreket at de ønsker et offentlig utvalg, er det vel for å få gode faglige 2006 1576 18. des. -- Alternative straffereaksjonar overfor unge lovbrytarar innspill for hvordan man best skal behandle denne grup­ pen mellom 15 og 18 år, slik at de får en bedre framtid. Med det som bakteppe presenterer allikevel Regjerin­ gen forslag som er nærmest skal­forslag. Man slår fast at hovedregelen skal være fengslingssurrogat når personen er under 18 år, og det er en rekke andre slike skal­forslag. Men med statsrådens innlegg: Betyr det at statsråden gir utvalget et fritt mandat, slik at også de forslag som Regje­ ringen har presentert her, på nytt kan settes under debatt (presidenten klubber)? Presidenten: Presidenten vil minne om at taletida for ein replikk er inntil eitt minutt. Statsråd Knut Storberget [13:26:32]: Vi skal utar­ beide et mandat for dette utvalget, som skal gjøre sitt for å snu alle steiner for å skape gode løsninger. En erfaring ved å bringe fram en stortingsmelding og få en debatt om den er nettopp å høre hva opposisjonen og andre kommer med av innspill. Jeg må jo si at de få reak­ sjoner som har gått på innholdet i meldingen, og den re­ aksjonen som er kommet i forhold til barnevernets oppga­ ver opp mot kriminalomsorgens oppgaver, taler for at mandatet bør være friest mulig. Jeg hadde den ambisjon for denne stortingsmeldingen at vi faktisk skulle få et grunnlag for dette uvalget. Det dreier seg om viktige, prinsipielle spørsmål. Så når vi nå skal gå i gang med utarbeidelsen av det endelige manda­ tet, skal vi selvfølgelig ta med oss de signalene som er kommet. André Oktay Dahl (H) [13:27:33]: Først må jeg si at det i hvert fall er hyggelig å høre at statsråden tar innspil­ lene som er kommet i form av kritikk, på alvor, og det hå­ per vi følges opp i det mandatet som etter hvert skal utfor­ mes. Men det er grunn til å understreke at dette var ingen invitasjon til opposisjonen eller de organisasjonene som vi måtte sørge for ble hørt, og som vi baserer vår kritikk på. Dette var en knyttneve med et ønske om en blankofull­ makt. Jeg må jo spørre: Hvis våre kritiske merknader var så forunderlige, hvordan kan det da ha seg at Regjeringen ser ut til å være på gli i spørsmål om pågripelse og fengsling og forbudet mot å gjøre det mot mennesker under 15 år, mens man offentlig tidligere hadde en helt annen innfalls­ vinkel? Ikke minst, hvilke grep ble tatt i budsjettet i for­ hold til barnevernet for å sørge for at de ble i stand til å håndtere problemene som allerede er der i dag, før man begir seg i kast med nye reformer? Til slutt får justisministeren litt ros med på veien. I den grad man tar disse spørsmålene på alvor, har det vært en form for dialog, selv om den kommer lovlig sent her i Stortinget. Statsråd Knut Storberget [13:28:35]: For meg, med min spede statsvitenskapelige bakgrunn, nemlig grunnfag, er det slik at nettopp stortingsmeldinger skal brukes til bl.a. å lodde stemningen, høre, reise debatter osv. i Stortinget. I den situasjonen vi nå er i, med en fler­ tallsregjering hvor en opposisjon stadig påpeker at den gjerne vil ha en hånd med på rattet, syns jeg det er viktig at vi kan ha denne type debatter, også før et offentlig ut­ valg setter i gang, ting begynner å snevres inn, og man låses til en løsning. Da er det vanskeligere å snu. Jeg stil­ ler meg fortsatt litt undrende til opposisjonens handle­ måte. Når det gjelder spørsmålet om budsjettet og hvorfor det ikke fantes mer til dette der: Det ville jo være å låse det helt hvis Regjeringa hadde bestemt seg for å velge et ensporet system inn i barnevernet og si at her ligger også pengene for neste år. Vi må nok ta oss tid med et slikt ut­ valg og også avvente de mer budsjettmessige konsekven­ sene. Det framgår ikke bare av stortingsmeldingen, men også av debatten at det har budsjettmessige konsekvenser når man f.eks. skal håndtere de barna som i dag er i feng­ sel eller plassert andre steder. Elisabeth Aspaker (H) [13:29:51]: Statsråden kan nok ha rett i at han har deltatt i debatten også etter at mel­ dingen ble lagt fram i juni, da han og statsråd Karita Bek­ kemellem skrev en felles kronikk. Men deretter er det fak­ tisk reist en rekke spørsmål knyttet til om barnevernet er kapabelt til å påta seg oppgaven, og ikke minst er det reist et viktig prinsipielt spørsmål i forhold til den dobbeltrol­ len Regjeringen nå vil styre barnevernet inn i. I hele denne viktige prinsipielle debatten konstaterer jeg at barne­ og likestillingsministeren har vært 100 pst. fraværende. Hun er heller ikke til stede i Stortinget i dag når denne viktige saken diskuteres. Jeg har da følgende spørsmål til justisministeren: Ser han ikke det problematiske i at man peker på en løsning som barnevernet selv mener er kjempeproblematisk, og som reiser spørsmål ved hele barnevernets legitimitet i forhold til dets opprinnelige rolle som omsorgsgiver for de ungene barnevernet var ment for? Statsråd Knut Storberget [13:30:55]: Regjeringa har to ambisjoner i forhold til dette. Det viktigste er barnets beste, at man får en løsning som bidrar til at barnet ikke begår ny kriminalitet og får et liv som er verdt å leve fram­ over. Det andre er at samfunnet sikres mot den kriminelle aktiviteten som barn og unge faktisk begår, at vi har den nødvendige sikkerheten. Det er det avgjørende. Jeg hører at Høyre stadig trekker fram prinsipielle dis­ kusjoner om barnevernets grensedragninger. Ser man ikke at kriminalomsorgen også kommer i en dobbeltsituasjon, ved at de skal være en omsorgsbase for barn samtidig som deres prinsipielle hovedoppgave er å straffe? Det kan være vel så problematisk som det som skisseres fra barne­ vernets side. Vi sitter i regjering, vi har regjeringsmakt først og fremst for å forme det offentlige Norge slik at man særlig kan møte barn og andre som trenger hjelp og bistand, på en bedre måte enn man gjør i dag. Det skal re­ flekteres både i våre lovforslag og i våre budsjettforslag i tida som kommer. Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til re­ plikk. 18. des. -- Alternative straffereaksjonar overfor unge lovbrytarar 1577 2006 Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minuttar. Ingrid Heggø (A) [13:32:28]: Etter norsk lov og in­ ternasjonale konvensjonar er ein barn inntil fylte 18 år. Denne meldinga tek først og fremst for seg korleis sam­ funnet skal handtera lovbrytarar mellom 15 år -- som er den kriminelle lågalderen i Noreg -- og 18 år. Målet med stortingsmeldinga er å leggja til rette for ei grunnleggjande gjennomtenking av korleis vi kan reduse­ ra bruken av fengselsstraff overfor ungdom, og korleis vi kan gjera straffa meir tilpassa denne gruppa i dei tilfella der ein ikkje kan unngå fengselsstraff. Det er viktig å ha med seg at det er få personar under 18 år i norske fengsel. Det varierer vanlegvis mellom fem og ti, men det kan òg vera færre. Arbeidet med unge innsette krev ein heilskapleg inn­ sats og eit forpliktande samarbeid mellom ulike sektorar og forvaltningsnivå både før, under og etter gjennomfø­ ringa av varetekt og fengselsstraff. Det er viktig å utvikla rutinar for korleis foreldre, politi, barnevern, skule, helse­ vesen, domstolar og kriminalomsorg skal samarbeida når barn og unge bryt lova. Reaksjonen skal vera smartare, koma raskare og vera tilpassa den unge. Personundersøking, individuell plan og etablering av ei mentorordning skal vera sentrale element for å sikra ei individuell og heilskapleg oppfølging av unge lovbrytarar i fengsel. Fengsla vert ofte omtala som forbrytarskular, og alle bør forstå kvifor ein ikkje ønskjer å plassera barn og unge i eit fengsel. Det er likevel situasjonar der samfunnet sitt behov for beskyttelse gjer at fengsel er det einaste alterna­ tivet, og vi skal ikkje setja i gang noka lovendring her før vi har eit fullgodt alternativ på plass. Det er lite nyare forsking på området. Det er derfor både viktig og riktig å setja ned eit utval som skal vurdera heilskapen og kompleksiteten i samfunnet sine reaksjonar overfor unge som har utført ei kriminell handling. Men det må understrekast at barnevernet ikkje skal ha ein straffande funksjon, og straffereaksjon som følgje av lov­ brot må vera noko anna enn opphald i barnevernsinstitu­ sjon, som t.d. samfunnsstraff, rusbehandling, ungdoms­ kontraktar og mekling i konfliktråd. Lat meg avslutningsvis visa til at erfaringane med bruk av samfunnsstraff er svært gode. Berre 20 pst. av dei som vert dømde til samfunnsstraff, gjer seg skuld i nye krimi­ nelle handlingar. Ved fengselsstraff ligg tilbakefallspro­ senten på 80. Det er naturlegvis ikkje bevis for at unge lovbrytarar berre skal møtast med samfunnsstraff, vi må ha med oss at lovbrot som vert møtte med fengselsstraff, er av langt alvorlegare karakter. Men det fortel oss noko viktig om at unge lovbrytarar skal møtast med ein rask og riktig reaksjon før dei utviklar ein lovbrotskarriere og vert innblanda i meir alvorleg kriminalitet. Vi må ta vekk fleire startblokker for unge på veg mot ein kriminell karriere, og vi må rehabilitera betre dei som til kvar tid sit i fengsel. Knut Gravråk (A) [13:35:56]: Det er et veldig vik­ tig tema vi diskuterer, men jeg synes det er litt trist at mange i opposisjonspartiene problematiserer dette mer enn nødvendig, for mye av poenget er nettopp å få en de­ batt om denne stortingsmeldingen. Når vi vurderer tiltak mot denne gruppen av kriminel­ le, betyr ikke det at unge lovbrytere skal slippe unna en re­ aksjon på straffbare handlinger. Men vi mener det er vik­ tig at reaksjonen skal være klokere, komme raskere og være mye bedre tilpasset den enkelte unge lovbryter. Jeg synes det veldig sjelden kan forsvares å fengsle unger. I så stor grad som mulig bør det søkes alternative reaksjoner som kan være til beste for barnet, samtidig som samfun­ nets behov for beskyttelse blir ivaretatt. Å sette barn i fengsel i lag med garvede kriminelle vil som oftest få en negativ konsekvens. Det fins nok av eksempler på at unge forbrytere i den situasjonen tar til seg lærdom fra sine medinnsatte. Det tror jeg er en type lærdom vi ikke ønsker at de skal få. Derfor er det veldig viktig at unge lovbrytere får lov til å sone i lag med folk som har et klart syn på hva som er rett og galt, og det vet vi ikke er så lett å få til i et vanlig fengsel. Spesielt ved varetekt synes vi at fengsling er betenkelig, for på dette tidspunktet er jo ikke straffe­ skyld avgjort ennå. Dessuten har Norge klare forpliktelser i Barnekonvensjonen i forhold til bruk av fengsel overfor barn. Bakgrunnen for dette er jo erkjennelsen av at barn og unge ikke er i stand til å se konsekvensene av sine egne handlinger og dermed ikke kan holdes fullt ut ansvarlige. Så Regjeringens syn i denne stortingsmeldingen er veldig trygt forankret i Barnekonvensjonen. Arbeiderpartiet øns­ ker derfor å redusere bruken av fengsel for unge under 18 år og heller finne andre tiltak som kan hindre gjentakelse, rømning og tap av bevis. Avslutningsvis vil jeg gjerne peke på viktigheten av at også andre deler av samfunnet er på hugget og fanger opp signaler når de tror noe er galt. For selv om det vi disku­ terer i dag, forhåpentligvis vil gjøre det lettere for unge lovbrytere å komme seg tilbake til den smale sti, må vi ikke glemme at det viktigste er forebygging. Hvis den jobben blir gjort godt nok, slipper vi forhåpentligvis å ha denne type debatter i stortingssalen i framtiden. Anne Marit Bjørnflaten (A) [13:39:08] (komiteens leder): Det er med skuffelse jeg er vitne til opposisjons­ partienes manglende engasjement i denne viktige saken. Høyre fremmer riktignok et forslag, og det er et godt for­ slag, som også Arbeiderpartiet vil støtte, om å utrede en ordning med å slette rullebladet til unge lovbrytere. Men både Høyres og Fremskrittspartiets primærstandpunkt er å sende saken tilbake til Regjeringen, og det til tross for at begge partiene var representert i den forrige justiskomite­ en, som i behandlingen av den generelle delen av straffe­ loven sa at regjeringen snarest mulig skulle legge fram en sak for Stortinget om soningsforholdene for unge under 18 år. De to partiene begrunner sitt tilbakesendelsesfor­ slag med at saken ikke har vært på høring. Jeg må spørre: Hvor har det blitt av det politiske motet? Gjelder det ikke når det er alvor? Hvorfor benytter ikke disse to partiene, og især Fremskrittspartiet, denne anledningen til å være tydelig på hva de vil gjøre for å skape bedre reaksjoner overfor unge lovbrytere? Trykt 9/1 2007 2006 1578 18. des. -- Alternative straffereaksjonar overfor unge lovbrytarar Når man hører på denne debatten, skulle man tro at dette er noe justisministeren alene har puslet fram på kontoret sitt. Det er jo ikke slik at dette er en sak som er skapt i et vakuum. Meldingen følger klare politiske sig­ naler gitt av et enstemmig storting. Meldingen er laget i samarbeid med Barne­ og likestillingsdepartementet, som altså er fagdepartementet til barnevernet, og Justis­ departementet er, for dem som ikke måtte vite det, fag­ departementet til kriminalomsorgen. Meldingen følger opp FN­konvensjonen, og meldingen ser på erfaringer fra naboland. I tillegg foreslås det at det skal nedsettes et utvalg som skal komme med forslag til alternative straf­ fereaksjoner. Jeg synes det er litt søtt og rørende at Fremskrittsparti­ et, som tidligere år i hvert fall har foreslått å kutte ganske kraftig til barnevernet, nå slutter så godt opp om barnever­ net. Meldingen har ligget i Stortinget i over et halvt år. På denne tiden har ikke opposisjonspartiene klart å fremme forslag av nevneverdig betydning i forhold til hvor partie­ ne står. I mellomtiden har m.a. Aftenposten, Dagbladet og Avisa Nordland klart å ta stilling og støtter Regjeringen på lederplass. Unge lovbrytere er en svært utsatt gruppe, som mange har vært inne på tidligere i dag. Derfor er jeg glad for å til­ høre et stortingsflertall som har politisk klokskap og mot til å gjøre det vi har sagt vi skal gjøre, både i tidligere stor­ tingsvedtak og i Soria Moria­erklæringen, for å bedre so­ ningsforholdene for barn og unge -- forhåpentligvis for å hindre at flere blir kriminelle, og for å bidra til et litt bedre samfunn for noen flere. Olav Gunnar Ballo (SV) [13:42:20]: Det er snart jul -- derfor velger jeg å fortolke det Høyre sier, i en forsonlig atmosfære. Jeg oppfatter at det Høyre understreker, er at rettspleien skal skje i humanismens ånd, og at kriminal­ omsorgen også skal tilrettelegges i humanismens ånd. Jeg oppfatter at det er stor forskjell på det budskapet og det budskapet som Fremskrittspartiet har i salen -- for det er ofte et budskap om at de kriminelle skal straffes hardere og sone lenger. Slik sett synes jeg for så vidt det er mulig å forstå Høyres budskap i en positiv kontekst, nemlig at det er viktig ikke bare å peke på en retning for politikken, men også hvordan man skal styrke tiltakene slik at de fun­ gerer etter intensjonen. Nå har flere nevnt barnevernet, og tilstanden for barnevernet er i aller høyeste grad bestemt også av Høyre, både gjennom den siste regjeringen Høyre satt i, og gjennom kriminalpolitikken over mange år for denne gruppen vi snakker om her. Det som er positivt, er hvis unge som gjennom støtte har mulighet til å bli gagns mennesker, kan slippe å måtte sone straffen, og at man heller kan få til andre tiltak. Jeg synes at det forslaget som Høyre her fremmer, nett­ opp tar opp i seg at man bør få en ny sjanse. Det bør være andre veier ut av kriminaliteten som gjør at man ikke stig­ matiseres. Også SV kan derfor støtte forslaget fra Høyre på side 4 i innstillingen. Så langt jeg kan registrere, er det imidlertid en trykkfeil i selve forslaget. Det står «i de til­ feller den unge kriminelle». Så langt jeg kan se, skal det stå «der unge kriminelle ». Jeg lurer på om Høyre kan be­ krefte det. Vi støtter forslaget. Gjennom meldingen peker Regjeringen på en retning. Så må det selvsagt følge midler med over tid. Vi må være med på å styrke barnevernet og få til flere tiltak i regi av barnevernet, ikke minst overfor unge kriminelle. Fordi både Høyre og Kristelig Folkeparti så tydelig har markert at de ser betenkeligheter slik barnevernet er utstyrt i dag, bør det være mulig å få bred tilslutning i denne salen til denne type tiltak. Så det er grunn til å se lyst på framtiden med hensyn til tiltak overfor unge kriminelle. Presidenten: I samsvar med vedtaket i Stortinget tid­ legare i dag tek Stortinget no pause. Møtet blir sett igjen kl. 16.00. Møtet avbrote kl. 13.45. ___________ Stortinget gjenopptok sine forhandlinger kl. 16 President: T h o r b j ø r n J a g l a n d D a g s o r d e n : Sakene på dagens kart (nr. 36) Man fortsatte behandlingen av s a k n r . 1 2 Innstilling frå justiskomiteen om alternative straffe­ reaksjonar overfor unge lovbrytarar (Innst. S. nr. 64 (2006­2007), jf. St.meld. nr. 20 (2005­2006)) Elisabeth Aspaker (H) [16:00:50]: Denne debatten har tatt en litt rar vending. For nå er det plutselig slik at det er regjeringspartiene og statsråden som er opptatt av prosedyren, dvs. hvor fort det var nødvendig å få stor­ tingsmeldingen fram til Stortinget. For det første er det jo riktig at forrige storting bad om å få en stortingsmelding om alternative straffereaksjoner for unge lovbrytere. Men det betyr jo ikke dermed at Stor­ tinget er forpliktet til å rose meldingen opp i skyene når innholdet ikke er tilfredsstillende. Det er mulig at Regje­ ringen mener å ha levert i tide, men det endrer jo ikke på det faktum at de prinsipielle drøftelsene som vi etterlyser i meldingen, ikke er der, men glimrer med sitt fravær. Det er jo dette en samlet opposisjon har påpekt og kritisert, og som mange av dem vi har snakket med etter høringen, faktisk er helt enig i. For det andre: Det er ikke slik at det er Høyre som synser om at forbudet mot pågripelse og va­ retekt for 15­åringer oppfattes som en introduksjon av en ny høyere kriminell lavalder. Det er faktisk slik at det er politiet som har slått full alarm. Ifølge lederen i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, var forslaget helt uak­ septabelt i møte med tungt belastet kriminelle 15­åringer. Politiet ville stått uten mulighet til å gripe inn, og resulta­ tet ville antakelig ha vært at en da ville ha kastet disse 15­ åringene rett i klørne på organiserte kriminelle, som vet å utnytte barn som ikke skal kunne pågripes og fengsles. 1579 18. des. -- Forslag fra repr. Syversen, Molvær Grimstad, Tørresdal og Woie Duesund om tiltak mot menneskehandel S 2006--2007 2006 (Aspaker) I samtaler med lederen i Politiets Fellesforbund har han gitt klart uttrykk for at Regjeringen ville droppe dette forslaget. Dersom justisministeren nå mener noe annet, synes jeg det er viktig at han sier fra om det, og at Stortin­ get blir klar over at han i så fall har snudd i forhold til det lederen i Politiets Fellesforbund har gitt uttrykk for. Det er ikke slik at Høyre har meldt seg ut av denne de­ batten. Tvert imot har jeg understreket behovet for et stør­ re repertoar av straffereaksjoner, og at disse må vurderes løpende for å forvisse seg om at de faktisk har den ønske­ de forebyggende effekt i forhold til unge lovbrytere. Det var faktisk poenget mitt med å nevne eksemplet med bø­ testraff i narkotikasaker, som etter kriminalomsorgens er­ faring faktisk bare bidrog til å øke kriminaliteten. Høyre deltar i debatten i en erkjennelse av at saken kjø­ res nå, selv om vi er svært kritiske til at Regjeringen invi­ terer Stortinget til å ta stilling til en serie med halvtenkte tanker. Det kan ikke ha noe med raushet å gjøre at Regje­ ringen legger fram en delvis ferdig stortingsmelding. Og jeg synes vel ikke at jeg har fått overbevisende svar på hvorfor barnevernet skal ordne straffegjennomføring, når kompetansen på dette feltet ligger hos kriminalomsorgen. Det er en selvfølge for Høyre at kriminalomsorgen kan og må sikres ressurser for å kunne drive bedre skredder­ søm av alternative soningsopplegg for unge lovbrytere der også barnevernskompetanse trekkes inn. Regjeringspartiene har lagt stor vekt på betydningen av klokere, raskere og bedre tilpassede reaksjoner. Det vil jeg si meg hundre prosent enig i. Men det er når prinsip­ pene utfordres, at opposisjonen og Høyre skiller lag med Regjeringen. Hans Olav Syversen (KrF) [16:04:07]: Jeg synes jo det har vært en utvikling i debatten. Jeg vil også si at jeg synes justisministerens siste innlegg gir håp om at det of­ fentlige utvalget som skal nedsettes i kjølvannet av de vedtakene vi fatter i dag, vil få et så bredt mandat, og hvor alle faglige innspill skal tas med, at jeg har håp om at sa­ ken kan komme litt bedre ut enn det det så ut til da mel­ dingen ble presentert. Jeg har bare lyst til å peke på ett aspekt som ikke er nevnt i stortingsmeldingen, og som jeg mener burde vært nevnt dersom man skulle kjøre tankegangen fullt ut. Der­ som barnevernet skal ta seg av de ungdomskriminelle det her er snakk om, og man ikke har tenkt seg det lagt til helt egne institusjoner, hvilken betydning har man da tenkt at dette ville få for den allmenne tillit til hva barnevernsin­ stitusjoner skulle være? Vi vet at barnevernet sliter nok som det er, med å hente legitimitet i befolkningen og blant brukerne, og hvis man i tillegg muligens skulle blande or­ dinære barnevernsklienter med dem som har begått alvor­ lig kriminalitet, synes jeg faktisk at det er noe som burde vært diskutert meget, meget nøye. Det får vi håpe at det utvalget som skal nedsettes, vil få anledning til, for det er det behov for. Statsråd Knut Storberget [16:05:50]: Til det siste vil jeg gjerne få replisere at det er ingen føringer i stor­ tingsmeldingen som legger an til at det skal begrenses slik at det viktige temaet som representanten Syversen nå trekker fram, ikke kan medtas. Det synes jeg faktisk kan­ skje er en av hovedgrunnene til at man nedsetter et slikt utvalg og så tidlig i stortingsmeldingen signaliserer at det er viktig for oss. Men jeg syns samtidig vi skal ha med oss at det jo fins barnevernsinstitusjoner i dag som rommer ganske utfordrende barn, som også har en stafferettslig bakgrunn, så dette er ikke en helt fremmed materie for barnevernet. Men jeg er samtidig veldig glad for at debat­ ten nå nettopp går i det sporet at man søker å finne de best mulige løsningene for å sikre samfunnet, slik at man ikke har grunn til å føle seg redd i forhold til ny kriminalitet, samtidig som man ser barnets beste veldig tydelig. Så til representanten Aspakers innlegg. Det er slik at vi ønsker oss et slikt utvalg. Det har ikke vært noen overras­ kelse. Det er også slik at de øvelsene som skal gjøres i for­ hold til pågripelse og fengsling, ikke er ment å skulle være et frikort for 15­åringer til å begå ny kriminalitet -- snarere tvert imot. Vi mener det skal gå an å finne instru­ menter -- det er noen i politilovgivningen i dag, som jeg var inne på tidligere -- som kan bidra til at man bl.a. får innbrakt mindreårige. Vi søker her etter noe som kan av­ laste kriminalomsorgen for de oppgaver den har når det gjelder fengsling. Det er ikke slik at Regjeringa i så måte er representert av Politiets Fellesforbund. Hva Politiets Fellesforbund har sagt til representanten Aspaker -- eller til Høyre for øvrig, for den saks skyld -- får stå for Politiets Fellesfor­ bunds regning. Det som er Regjeringas standpunkt, står i stortingsmeldingen, og det er det også gitt uttrykk for i denne debatten og i debatter tidligere. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 12. (Votering, se side 1597) S a k n r . 1 3 Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Hans Olav Syversen, May­Helen Molvær Grimstad, Bjørg Tørresdal og Åse Gunhild Woie Duesund om tiltak mot menneskehandel (Innst. S. nr. 55 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:86 (2005­2006)) Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­ denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled­ ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. André Oktay Dahl (H) [16:09:11] (ordfører for sa­ ken): Den offentlige debatten om prostitusjon ser ut til å være sesongavhengig. Engasjementet var på topp hos både den ene og den andre da prostitusjonstrafikken var mer synlig i turistmengden på Karl Johan. Nå er engasje­ mentet nesten tilbake på det nivået det var da de prostitu­ Forhandlinger i Stortinget nr. 106 106 2006 1580 18. des. -- Forslag fra repr. Syversen, Molvær Grimstad, Tørresdal og Woie Duesund om tiltak mot menneskehandel erte stod noen kvartaler unna. Man kan jo reflektere litt over hvorfor. Jeg er i alle fall glad for at en enstemmig komite i sine merknader gir uttrykk for et verdisyn der det tas utgangs­ punkt i et ønske om å hjelpe den enkelte, men som ikke er motivert ut fra en moraliserende ovenfra­og­ned­hold­ ning, som har gjennomsyret mye av debatten det siste året. Det gir godt håp. Den enkelte prostituerte må møtes med verdighet, ikke bare gjennom et godt utbygd hjelpeapparat, men også gjennom måten debatten føres på. Det har vært ille å høre på det som har båret mer preg av renovasjonstankegang og mindre av hvordan vi kan gjøre livssituasjonen bedre for dem som av ulike grunner har havnet i prostitusjon. Enkelte ser ut til å mene at søppelproblemet i Oslo og pro­ stitusjonsutfordringene er to sider av samme sak. Jeg sy­ nes det hadde vært en fordel om noen av disse hadde tatt seg en pause innimellom og tenkt over at det er mennesker de snakker om. Enkelte sexkjøpere ser faktisk ut til -- i motsetning til de bedrestilte debattaktørene -- å vise mer omsorg for den enkelte prostituerte. Flere prostituerte har fått spørsmål om bakgrunnen for at de er i Norge, og om de er ofre for menneskehandel. Dette kan muligens tyde på at forholdene de prostituerte lever under, ikke er helt li­ kegyldige for i hvert fall enkelte av kundene. Bevisstgjøring av potensielle sexkjøpere er viktig. Å vedta at alle skal se filmen «Lilja 4­ever», er likevel lite målrettet -- selv om filmen er helt forferdelig. Mange så sikkert den tyske narkotikafilmen «Christiane F.» i sin tid -- mange av oss måtte se den -- men det er vanskelig å se at den nødvendigvis traff så bredt som man den gang sik­ kert litt naivt håpet. Utfordringene er store og sammensatte, og løsningene er tilsvarende komplekse. Det finnes ingen fiks ferdige og kjappe løsninger. Vi må bl.a. sondre mellom de ulike må­ tene folk rekrutteres til prostitusjon på. Det er derfor po­ sitivt at Regjeringen iverksetter tiltak for å øke kunnska­ pen om menneskehandel og prostitusjon, både i skolen og i Forsvaret. Her må man ta inn over seg den bredden som er på sexmarkedet, og de store ulikhetene som finnes. De prostituerte er -- i likhet med de fleste andre såkalt normale mennesker -- en sammensatt gruppe mennesker, dvs. enkeltmennesker med ulike erfaringer og med ulike behov og ønsker for seg selv og sitt liv. Hjelpetilbudet må være koordinert, og den enkelte prostituerte må møtes på en mer helhetlig og brukerrettet måte enn tilfellet er i dag. Ikke minst må dette innebære at det ikke skjer en form for eksklusjon av henholdsvis mannlige prostituerte og kvin­ nelige kjøpere av seksuelle tjenester -- verken fra debatten eller fra de strategier som utformes. Regjeringen åpner for å vurdere hensiktsmessigheten av også å kriminalisere den enkelte kjøper av seksuelle tjenester av prostituerte over 18 år. Komiteen avventer Regjeringens forslag, bl.a. på bakgrunn av dokumenterte erfaringer i andre land som har innført tilsvarende lovgiv­ ning. For Høyres del er det viktig å oppfordre Regjeringen til å være åpen for å innse at en målrettet bruk av visum­ reglene på sin side kan være en vei å gå, noe flere politi­ distrikter har etterspurt. Når det gjelder menneskehandelsbestemmelsen, er det åpenbart behov for en gjennomgang av begrepsbruk og erfaringer med denne. Politiets mulighet til å benytte sær­ skilte etterforskningsmetoder -- som f.eks. telefonavlyt­ ting -- i menneskesmuglings­ og halliksaker, skal vurde­ res av Regjeringen. Jeg kan for Høyres del allerede nå varsle støtte til en utvidelse av det siste. Handlingsplanen vil sikkert få mange godord fra regje­ ringspartiene selv, men jeg synes det er grunn til å si at det er mange gode tiltak i den, spesielt fokuseringen på inter­ nasjonalt samarbeid og tiltak i samarbeid med nasjonale myndigheter. En bredere fokusering på tiltak for å møte den stadig mer grenseoverskridende organiserte kriminaliteten er også viktig. Nettverk som brukes til menneskehandel, brukes også til annen kriminell virksomhet. Punktet i den nylig fremlagte planen om at Regjerin­ gen øker bistandsinnsatsen for å styrke kvinners stilling slik at de blir mindre sårbare for rekruttering, ber jeg imidlertid statsråden om en kommentar til. De fleste ofrene for menneskehandel i form av prostitusjon som er i Norge i dag, kommer fra Nigeria og fra østeuropeis­ ke land. Det kunne være greit å få en liten oversikt alle­ rede nå over hvor stor bistanden til disse landene er, og hvilke prosjekter den økte bistanden eventuelt skal gå til. For øvrig anbefaler komiteen at forslaget som denne debatten tar utgangspunkt i, vedlegges protokollen. Vi vil komme tilbake til en rekke av disse spørsmålene i forbin­ delse med gjennomgangen av straffeloven og på egnet måte også i forbindelse med handlingsplanen som Regje­ ringen har fremlagt en oppdatert versjon av. Anne Marit Bjørnflaten (A) [16:14:22] (komiteens leder): I den nylig utgitte romanen «Et glass melk, takk» av Herbjørg Wassmo forteller forfatteren om 15 år gam­ le Dorte fra Litauen. Hun drømmer ikke om mye -- om bakerens sønn, om faren, som døde altfor tidlig, og om litt mindre fattigdom. Derfor er tilbudet om å reise til Stockholm i smug for å jobbe på en restaurant så fristen­ de. Hun kan nesten ikke tro at det er hun som er på vei mot denne nye framtiden, i en Audi med vinduer som ikke lar seg åpne. Hun ender opp i Norge som tvangspro­ stituert -- ett av mange navnløse ofre for vår tids slave­ handel, der kyniske bakmenn ut fra rene profitthensyn handler med mennesker. Etter hvert begynner Dorte å risse seg i armen for hver kunde. Til slutt blir armen bare et stripete skinnstykke. Vi vet ikke hvor mange Dorter det finnes i Norge i dag. Men vi vet at tusenvis av kvinner, barn og menn hvert år blir offer for menneskehandel. Vi vet også at handelen tro­ lig øker. Det er blitt anslått at handel med mennesker er den nest største illegale næringen i verden, nest etter han­ del med våpen. Derfor er jeg glad for at det er et sterkt en­ gasjement i Stortinget for å bekjempe dette ondet. Tidli­ gere er det lagt fram to handlingsplaner med tiltak for å bekjempe menneskehandel, og i dag behandler vi altså et Dokument nr. 8­forslag, reist av representanter fra Kriste­ lig Folkeparti, med en rekke nye forslag til tiltak. 18. des. -- Forslag fra repr. Syversen, Molvær Grimstad, Tørresdal og Woie Duesund om tiltak mot menneskehandel 1581 2006 Justiskomiteen har foreslått at dokumentet skal vedleg­ ges protokollen, ikke minst fordi Regjeringen i forrige uke la fram en ny handlingsplan mot menneskehandel. I Soria Moria­erklæringen sier vi at vi vil bekjempe alle former for menneskehandel. Denne planen er mer omfattende og vidt­ rekkende en de to foregående handlingsplanene og ikke minst Dokument nr. 8­forslaget som i dag behandles. Hovedfokuset er på menneskehandel for prostitusjon, men både barneperspektivet, tvangsarbeid og illegal handel med organer er områder vi vil prioritere høyere. Blant annet vil vi forhindre at mindreårige barn forsvinner fra mottak. Det er også viktig for Regjeringen og det rød­grønne stortingsflertallet å redusere de bakenforliggende årsake­ ne til menneskehandel, som fattigdom, konflikter og mang­ lende likestilling. Derfor er det også viktig for oss å øke bistandsinnsatsen, som representanten Oktay Dahl var inne på, nettopp for å styrke særlig kvinners situasjon, slik at de blir mindre sårbare for rekruttering. Et av de viktigste tiltakene vi igangsetter for å få kvin­ ner ut av tvangsprostitusjon, og for å få tatt bakmennene, er å utvide refleksjonsperioden til seks måneder. I tillegg vil vi innvilge ett års midlertidig arbeidstillatelse hvis et antatt offer for menneskehandel har brutt med miljøet bak menneskehandelen og det innledes politietterforskning mot bakmennene. Vi ønsker også å styrke tilbudet om helsehjelp, sosiale tiltak og trygge bosteder, fordi vi erfaringsmessig vet at det er lettere å få tillit hos ofre for menneskehandel gjen­ nom denne type tilbud, og fordi dette er essensielle behov ofrene må få dekket hvis de skal kunne bryte med miljøe­ ne bak menneskehandelen. Det skal også foretas en gjennomgang av politiets inn­ sats mot menneskehandel, og den oppsøkende virksom­ heten i prostitusjonsmiljøene skal intensiveres i alle poli­ tidistrikt, med et særlig fokus på Oslo. Det nye Metodeut­ valget vil også bli pålagt å utrede om politiet skal sikres adgang til å ta i bruk særskilte etterforskningsmetoder, anonym vitneførsel og spesielle avhørsformer for å av­ dekke menneskehandelsaker. Vi ønsker også en gjennomgang av våre nabolands lov­ givning på dette feltet, bl.a. for å se på effekten av krimi­ nalisering. Her må jeg bemerke at komiteen i innstillingen til Dokument nr. 8:86 er samstemt i at prostitusjon først og fremst må bekjempes med sosialpolitiske virkemidler, ikke kriminalpolitiske. Herbjørg Wassmo skriver i etterordet: «En særlig takk til de unge kvinnene som tar belast­ ningen med å vitne mot sine overgripere. Vi skylder dem beskyttelse, hjelp og respekt. Vi må sette alt inn for å stoppe overgrep og slavehandel.» Sjelden har jeg vært mer enig. Jan Arild Ellingsen (FrP) [16:18:52]: Jeg skal star­ te mitt innlegg med å gi honnør til forslagsstillerne, som påpeker et viktig samfunnsproblem og en utfordring for oss alle. Jeg tror at selv om forslagsstillerne har kommet med mange gode forslag, er det vel slik at her finnes det ingen enkle løsninger. Problemene med menneskehandel utfordrer oss på mange ulike måter. Jeg tror det er viktig å se på sammenhengen bak dette. Er det slik at noen kommer hit som følge av menneske­ handel, skal vi selvfølgelig bekjempe det på alle mulige måter når det gjelder det strafferettslige. Hvis andre som kommer hit, har helt andre motiv -- la oss si at det rett og slett er økonomiske motiv, for å få en bedre hverdag gjen­ nom sitt opphold i Norge -- har vi helt andre utfordringer, andre måter vi må takle dette på. Det er altså ingen enkle løsninger. Det som går på å bekjempe menneskehandel, skal vi selvfølgelig slå hardt ned på. Det som går på andre ting, må det helt andre typer verktøy til for å håndtere. Da må man selvfølgelig se hen mot bakgrunnen til de men­ neskene som blir utsatt for dette. Jeg skal gi all mulig honnør til alle som bidrar med og ønsker å bekjempe dette. Men jeg er også litt redd for at vi er i en situasjon hvor vi gjør masse vedtak, og så føler vi på en måte at vi har gjort jobben. Jeg tror at hvis det skulle komme mennesker hit gjennom tvangsprostitusjon, f.eks. fra Øst­Europa, og det sitter familie i hjemlandet som har press mot seg, så kan vi ønske oss masse rart her, vi kan ha all verdens beste intensjoner, men jeg er ikke sikker på at det holder. Hvis det sitter en liten gutt eller jente hjemme, og vedkommendes mor -- eller far for den sak skyld -- er her, så har vi gjort noe som er moralsk kor­ rekt for vår del, vi har vist handlekraft, men jeg er ikke sikker på at det vi gjør, holder. Da er vi tilbake til at vi gjør det ut fra et ønske om å bekjempe dette -- og det må selv­ følgelig være det som er intensjonen vår. Men dette er ikke noen kamp som stopper på noe som helst slags vis. Dette er en kamp som må fortsette kontinuerlig, fordi det finnes mange forhold som vi ikke kan gripe direkte inn i. Men til syvende og sist er også våre holdninger med på å påvirke hvordan vi vil løse dette. Jeg er av dem som heller ikke tror at all verdens forbud fjerner disse problemene. Det gjør ikke det. Det er selv­ følgelig et tegn på og et klart politisk signal om at vi øns­ ker å bekjempe det. Men som regel er det andre ting invol­ vert. Vi har lover og regler i landet vårt for veldig mange ting. Det betyr ikke at de ikke brytes. Men alvorlighets­ graden skal også komme fram, gjennom måten vi håndte­ rer dette på, og hvordan vi reagerer på det. Jeg er glad for at komitelederen tok opp dette med me­ tode og Metodeutvalget, for jeg tror det er kjempeviktig at man ser på det. Det var en debatt for en tid tilbake -- vi hadde en del kinesiske barn som forsvant -- om hvilke me­ toder man kan bruke i forhold til menneskesmugling og menneskehandel. Jeg regner med at statsråden også har fått med seg disse signalene og tar dette på alvor, og at vi får andre typer verktøy, slik at vi mest mulig funksjonelt kan oppnå det vi faktisk ønsker oss. Hvis man -- avslutningsvis -- skal se på problemene rundt prostitusjon, er det etter mitt skjønn på mange måter en slags dilemmadebatt. Det er muligens feil å si det, men jeg føler at det er det. Om vi vedtar at det skal være for­ budt med sexkjøp i Norge, fjerner vi det da? Svenskene har hevdet at de har hatt suksess ved å innføre et forbud. Det er ikke alle som automatisk kjøper den vurderingen. Det er vel heller slik at det har forsvunnet under bakken; det er ikke så synlig. Enkelte hevder at det faktisk gjør det 2006 1582 18. des. -- Forslag fra repr. Syversen, Molvær Grimstad, Tørresdal og Woie Duesund om tiltak mot menneskehandel verre for de prostituerte. Så det er etter mitt skjønn et di­ lemma. Vi løser det ikke, men vi prøver å håndtere det på en bedre måte. Det skal man gi honnør for. Men å forby det gir ikke automatisk noen suksess, slik jeg ser det. Så hadde det vært fristende -- det er muligens skum­ melt nå før jul -- når vi vurderer å forby sexkjøp, å si: Bur­ de man også sett muligheten å forby sexsalg? Det er vel slik at en utfordring kan løses på flere måter. Og poenget må jo være å gjøre det på den mest mulig skånsomme må­ ten for dem som er berørt her, det være seg kvinner eller menn. Jeg ser i alle fall fram til debatt om også denne pro­ blematiseringen, men ønsker avslutningsvis å gi honnør til Kristelig Folkeparti for å holde trykket oppe her, og også til Regjeringen når det gjelder handlingsplanen -- både den foregående og den nåværende. Bjørg Tørresdal (KrF) [16:23:24]: Mennesker er ingen salgsvare. Vi kan ikke sitte rolig og se på at stadig flere selger kroppen sin i Oslo og i andre større byer rundt om i landet. Når jeg og Kristelig Folkeparti kjemper for å redusere antallet prostituerte, er det ikke fordi vi ønsker å renovere. Vi er ikke opptatt av at gatene skal være rene og pene. Vårt engasjement er begrunnet i prinsippet som Øverland så presist har formulert: «Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv!» Kjøp av seksuelle tjenester er seksualisert vold. Derfor mener Kristelig Folkeparti at vi generelt bør kriminalisere kjøp av sex. Vi er overbevist om at en slik kriminalisering vil redusere grunnlaget for prostitusjon, og dermed vil et forbud gjøre menneskehandel og prostitusjon mindre lu­ krativt for bakmenn og organiserte kriminelle. Vi må gjø­ re det vanskeligere å tjene store penger på salg av mennes­ ker. I dag vet vi at Norge er et attraktivt land for halliker og menneskesmuglere. Vi kan ikke leve med det. Jeg er veldig glad for at Regjeringen i den nylig fram­ lagte handlingsplanen mot menneskehandel sier at man nå skal vurdere å kriminalisere kjøp av seksuelle tjenester. Jeg forstår også innstillingen slik at en samlet justiskomi­ te er åpen for dette, og det er veldig positivt. Vi er kommet et viktig skritt nærmere kriminalisering. I Kristelig Folkeparti er vi helt enige med justiskomi­ teen i at prostitusjon ikke først og fremst skal bekjempes med kriminalpolitiske virkemidler. Vi mener det er grunn­ leggende viktig å styrke de sosialpolitiske tiltakene, og det er viktig at de, som komiteen også sier, rettes mot både kvinner og menn. Jeg vil i den forbindelse gi representan­ ten André Oktay Dahl honnør for å ha bidratt til at fokuset i denne debatten også rettes mot de prostituerte mennene. Jeg skulle gjerne sett at innstillingen i denne saken var mer konkret når det gjelder sosialpolitiske og forebyggen­ de tiltak. Men når det er sagt, er vi i Kristelig Folkeparti glade for at det er tverrpolitisk enighet om behovet for å styrke de organisasjonene som arbeider for å øke livskva­ liteten til de prostituerte. Både PRO­senteret, Nadheim og andre lavterskeltilbud gir mange prostituerte viktig støtte, helsehjelp og nødvendig informasjon om ulike rettigheter, og jeg har dyp respekt for det arbeidet som gjøres av ild­ sjeler på disse stedene. Regjeringens ferske handlingsplan mot menneskehan­ del er omfattende. Jeg er godt fornøyd med at planen inne­ holder flere tiltak som er i samsvar med forslagene i vårt Dokument nr. 8­forslag. Det er f.eks. helt nødvendig å gi politiet mulighet til å bruke kommunikasjonskontroll og hemmelig ransaking i etterforskningen av halliker og menneskesmuglere. Når det gjelder handlingsplanen til Regjeringen, synes vi det er overraskende at en plan som skal virke helt fram til 2009, ikke har en mer offensiv strategi for opplærings­ og holdningstiltak i den videregående skolen. Planen inneholder ikke forslag til holdningsskapende tiltak over­ for personer som avtjener verneplikt, og komiteen har i sin innstilling til dagens sak heller ikke uttrykt seg kon­ kret om holdningsskapende tiltak. Jeg håper at statsråden i dag kan bekrefte at han har en dynamisk holdning til de framlagte planer for å bekjempe menneskehandel, og at han sammen med sine kollegaer i Regjeringen vil iverk­ sette offensive tiltak i skoleverket og i Forsvaret for å for­ hindre nyrekruttering av sexkjøpere. Kampen mot prostitusjon og menneskehandel bør ikke gjøres til gjenstand for partipolitiske markeringer, men føres ut fra en bred politisk forankring. Jeg synes innstil­ lingen til Dokument nr. 8:86 gir et godt fundament for det, men vi må fortsatt være åpne for nye initiativ som kan re­ dusere prostitusjon og menneskehandel. I Kristelig Folkeparti mener vi det er nødvendig å iverksette konkrete tiltak som kan gi kvinner og menn som er trafikkert til Norge, en ny start i hjemlandet. Støtte til utdanning, mikrokredittlån for å etablere egen virk­ somhet og støtte til utenlandske organisasjoner som bistår ofre for menneskehandel, er viktig i denne sammenheng. Vi må gi mennesker som har vært utsatt for menneskehan­ del og opplevd år som salgsvare, sikkerhet for et verdig liv og reetablering med retur til hjemlandet. Overgrepene skjedde i Norge. Derfor må Norge ta ansvar for disse jen­ tene. Avslutningsvis vil jeg takke justiskomiteen for en grundig og seriøs behandling av Dokument nr. 8:86. I Kristelig Folkeparti ser vi fram til et fortsatt tverrpolitisk samarbeid om dette usedvanlig viktige temaet, og tiden er moden for kriminalisering av kjøp av sex. Erling Sande (Sp) [16:28:42]: Menneskehandel er grov krenking av offera. I dei fleste tilfella er det kvinner og born. Det har vore sagt at dette er vår tids slavehandel. Eg deler den karakteristikken, og det seier litt om kor al­ vorleg denne saka er. Det seier faktisk òg litt om oss som politikarar og om vårt ettermæle dersom vi ikkje klarer å få bukt med menneskehandelen. Menneskehandelen er i vekst. Vi har òg i Noreg den seinare tida oppdaga at stadig fleire prostituerte her i lan­ det sannsynlegvis er offer for menneskehandel. Det har òg vore mistanke om at born har blitt transporterte til Noreg med slikt formål. Senterpartiet er derfor glad for at Regje­ ringa har utarbeidd ein ny og grundig handlingsplan mot menneskehandel. Styrkt innsats for å kome i kontakt med offera, betre tilbod av helsetenester og sosial omsorg er viktig for å få betre kunnskap om det som skjer. Utvida til­ 18. des. -- Forslag fra repr. Syversen, Molvær Grimstad, Tørresdal og Woie Duesund om tiltak mot menneskehandel 1583 2006 bod om bistandsadvokat og utvida refleksjonsperiode er tiltak som vi håpar vil føre til at fleire av offera for mennes­ kehandel vel å stå fram, og at bakmennene kan bli tekne. Handel med born framstår endå meir grotesk enn han­ del med vaksne. Det er derfor svært bra at Regjeringa har foreslått ei rekkje nye tiltak for å bekjempe handel med born. Nordisk erfaringskonferanse og det å skaffe seg meir kunnskap om korleis ein kan avsløre slik verksemd, er viktige tiltak. Det er ikkje berre det vi gjer her i Noreg, som tel. Årsaka til at personar let seg rekruttere til men­ neskehandel, er dårlege levevilkår og håp om inntekt og eit betre liv i eit anna land. Bistands­ og samarbeidspro­ sjekt i landa der offera kjem frå, kan redusere desse mog­ legheitene for rekruttering. Det er bra at det blir lagt stor vekt på haldningsskapan­ de arbeid for å motverke etterspørselen etter seksuelle te­ nester, både her heime og for nordmenn i utlandet. Auka merksemd om den nedverdigande situasjonen mange av dei prostituerte er i, bør medverke til at mange avstår frå å kjøpe seksuelle tenester. Senterpartiet meiner det er viktig å arbeide vidare med erfaringane frå andre land, m.a. Sverige, for å vurdere om kjøp av seksuelle tenester skal kriminaliserast. Dette kan vere eit effektivt tiltak for å redusere marknaden for pro­ stitusjon, der dei fleste offera for menneskehandel i Noreg er å finne. Eit godt hjelpeapparat er avgjerande for kva liv dei som går ut av prostitusjonen, får. Ved eit eventuelt for­ bod vil det derfor vere særs viktig med eit godt støtteap­ parat. Det er viktig å sjå enkeltmenneska i prostitusjonen. Særleg må vi minne kvarandre på dei mange enkeltskjeb­ nane og dei enkeltpersonane desse høge tala innanfor menneskehandel består av, som komiteleiaren var inne på. Det står menn på Karl Johan i dag og tilbyr seg å ta med kundar til prostituerte kvinner. Kvar er desse kvinnene? Kan det tenkjast at grunnen til at dei ikkje står der sjølve, ikkje er at dei ikkje ynskjer det, men kanskje at dei fysisk ikkje er i stand til å kome seg ut frå der dei er? Eit anna spørsmål ein òg stiller seg, er: Kvar blir det av desse kvinnene og andre offer? Kvar blir det av offera for menneskehandelen den dagen dei ikkje lenger er i stand til å trekkje dei kundane som bakmennene har sett at dei kan trekkje? Vi i Senterpartiet støttar intensjonen til forslagsstillara­ ne, og viser òg til det viktige arbeidet Regjeringa alt har gjort på dette området. Statsråd Knut Storberget [16:32:28]: Jeg hilser også forslaget hjertelig velkommen. Jeg mener det er bra at Stortinget gis anledning til å drøfte dette temaet, og særlig glad er jeg for at både innretningen av de tiltak vi ser for oss, og hva som kommer ut av vedtakene, ser ut til å vekke rimelig god og jevn klangbunn her i Stortinget. Forslagsstilleren representanten Tørresdal var inne på at man helst skulle sett et mer konkret vedtak i saken. Jeg håper det er en god trøst å lese vår menneskehandelplan, som ble presentert i forrige uke. Den består i 37 punkter som vi fra Regjeringas side har anstrengt oss for skal være så konkrete som mulig, slik at vi ikke kommer i den situ­ asjonen som representanten Ellingsen beskrev, at det blir en samling med gode intensjoner, en masse gode hensik­ ter og en masse vedtak som fattes, men som i realiteten kanskje har lite substans i seg. Er det noe som trenger sub­ stans og effektive tiltak, er det dette feltet -- først og fremst fordi det er mulig å gjøre noe. Dette er ikke et felt som bare er håpløst. Her har vi store muligheter til å oppnå resultater, og de tallene som særlig PRO­senteret har referert til i det siste, viser faktisk en nedgang i antall prostituerte i Oslo og i landet for øvrig, slik de registrerer det. Jeg er overbevist om at vi, også med henblikk på et tett internasjonalt samar­ beid, særlig innenfor Schengen­mekanismen, vil kunne se betydelige resultater i forhold til dette. Jeg vil også peke på noe i forlengelsen av det represen­ tanten Dahl spør om -- om den bistanden som er tenkt i forhold til dette. Det er ikke mulig for meg å gi konkrete tall, for det er ikke avklart. Vi har sagt i planen at vi tenker oss å bruke 90 mill. kr over Utenriksdepartementets bud­ sjett over en treårsperiode. Men det kommer også beløp i tillegg til dette, bl.a. det man skal bruke gjennom EØS­fi­ nansieringsmekanismer overfor de nye EU­landene, som vil være særlig viktig for å få disse landene til å søke om prosjekter overfor oss, og som kan innbefatte bl.a. repatri­ ering av menneskehandelsofre, ved at man i de baltiske land og i andre nye EU­stater nettopp bygger opp tilbud slik at jenter som drar fra Oslo, faktisk har en trygg havn å reise til. Jeg er også glad for å kunne si at utviklingsminister Solheim om litt drar til Nigeria, med henblikk på nettopp å drøfte slike konkrete samarbeidsavtaler. Jeg tror det er helt avgjørende hvis vi skal lykkes i å gi disse også en trygg havn når de kommer tilbake. Noen av dem har kan­ skje stått i en vanskelig straffeprosess her, og da har de i hvert fall behov for en trygg havn når de kommer hjem, hvor det er mange som kan ha mange forskjellige motiver når det gjelder hvordan disse jentene og guttene tas imot. Jeg vil også gi honnør til representanten Oktay Dahl for hans kjønnsperspektiv i dette -- avgjort viktig. Vi glemmer det ofte. Jeg har også betydelig sans for resonnementet rundt re­ novasjonsbetraktningene, som flere har trukket fram. Jeg mener at den planen som Regjeringa nå vedtar, nettopp ikke går på å renovere. Vi aksepterer ikke tesen om at det som er ute av øye, er ute av sinn. Vi ønsker å gå dypere inn i det, og det er derfor de tiltakene som Regjeringa har presentert i forhold til menneskehandel, er tuftet på nett­ opp å bygge omsorg, konkrete omsorgstilbud her hjem­ me, men også ute for dem som står i denne handelen. Det er å bygge tillit -- det henger mye sammen med omsorg; gir man omsorg, får man tillit -- slik at politiet kan komme i posisjon overfor jenter og gutter som er i menneskehan­ delen. Da snakker vi særlig om de store byene i Norge, hvor vi ønsker å intensivere politiarbeidet. I Oslo etable­ res det en egen gruppe som skal håndtere disse sakene. Det har jeg tro på, for vi er helt avhengige av at vi kan få opp flere saker mot bakmennene, slik at man skaper den allmennprevensjonen og den individualprevensjonen som ligger i strafferettsapparatet. Det kan også bidra til at vi i mye større grad klarer å skape klare reaksjoner overfor dem som organiserer en slik trafikk. 2006 1584 18. des. -- Forslag fra repr. Syversen og Molvær Grimstad om et styrket erstatningsrettslig vern mot helseplager og helseskader som er forårsaket av forbruksvarer Når Regjeringa nå i 2007 setter i verk utvidet bistands­ advokattjeneste for menneskehandelsofre, når vi setter i gang en lengre refleksjonsperiode og et bedre tilbud bl.a. på ROSA­sentrene, men også økt politiinnsats, er det mitt håp at vi vil få opp flere saker som til syvende og sist vil bidra til å redusere antallet menneskehandelsofre som kommer til Norge. Men da må vi fortsatt være klar over at de skal ha et sted å reise til, og der håper jeg at også den norske bistanden kan være til god hjelp. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13. (Votering, se side 1597) S a k n r . 1 4 Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Hans Olav Syversen og May­Helen Molvær Grimstad om et styrket erstatningsrettslig vern mot helseplager og helseskader som er forårsaket av for­ bruksvarer (Innst. S. nr. 63 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:89 (2005­2006)) Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­ denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid. Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Elisabeth Aspaker (H) [16:38:37] (ordfører for sa­ ken): Ingen bestrider alvoret i denne saken. Forslagsstil­ lerne, Hans Olav Syversen og May­Helen Molvær Grim­ stad, har fokusert på forbrukernes manglende erstatnings­ rettslige vern ved helseskader og helseplager etter ordi­ nær bruk av en forbruksvare. Forslagsstillerne ber Regje­ ringen spesielt vurdere det danske regelverket, som de oppfatter som vesentlig bedre enn det norske. For å få fortgang i dette arbeidet foreslår forslagsstillerne at Re­ gjeringen straks nedsetter et bredt sammensatt erstat­ ningslovutvalg der også forbrukerorganisasjonene blir re­ presentert. Flertallet i komiteen, representantene fra regjerings­ partiene, viser til at forslagsstillerne tar opp et viktig te­ ma, og sier at man har merket seg de standpunktene som framkom under høringen om saken, fra bl.a. Forbrukerrå­ det og Norges Astma­ og Allergiforbund. Flertallet viser videre til at man ønsker en bred vurdering av erstatnings­ utmålingsreglene for personskader generelt, og ikke bare skader som skyldes forbruksvarer. Flertallet påpeker vide­ re at departementet er i gang med å vurdere spørsmålet om nedsettelse av et erstatningslovutvalg, men at det ikke er tatt stilling til når et slik utvalg eventuelt vil bli nedsatt. Flertallet ber Regjeringen på egnet måte informere Stor­ tinget om det videre arbeidet med denne saken. Forslagsstillerne viser til at forbruksvarer som mat og kosmetikk kan påføre forbrukerne helseplager og helse­ skader. Mindretallet i komiteen, representantene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er enig i at det er et problem at omfanget av slike helseplager og helseskader ikke er systematisk kartlagt. Mindretallet viser til at Nasjonalt folkehelseinstitutt nylig har publisert en rapport som kon­ kluderer med at bivirkninger fra kosmetikk og hudpleie­ produkter utgjør et «ikke ubetydelig helseproblem». Kon­ sekvensene kan være forringet livskvalitet, sykmelding eller kanskje til og med sykehusopphold. Folkehelseinsti­ tuttet anslår at flere tusen nordmenn hvert år opplever så alvorlige bivirkninger av kosmetikk og hudpleieprodukter at det er nødvendig å oppsøke lege. Statens institutt for forbruksforskning gjennomførte i 2003, på oppdrag fra Mattilsynet, en spørreundersøkelse som tyder på at om lag 12 pst. av befolkningen har hatt svært ubehagelige bivirkninger som følge av bruk av kos­ metikk eller toalettartikler. I dag er det likevel slik her i landet at dersom en forbruksartikkel gir helseskade, skal det svært mye til for at det ytes erstatning utover det di­ rekte økonomiske tapet. For å ha krav på menerstatning må man i Norge ha blitt påført en invaliditetsgrad på 15 pst. eller mer. Terskelen for å få slik erstatning er høy­ ere enn i våre naboland, og forbrukerne vil svært sjelden kvalifisere for dette ved skader påført av et forbrukerpro­ dukt. Til sammenlikning vises det til at man i Danmark oppstiller en invaliditetsgrad på 5 pst. som vilkår for me­ nerstatning. Under høringen i komiteen ble det uttrykt bred støtte til behovet for å endre norske erstatningsregler i favør av for­ brukeren. Mindretallet i komiteen er enig med forslags­ stillerne, som mener et styrket erstatningsrettslig vern på dette området vil virke skjerpende på produsenter og til­ bydere av forbruksvarer, og bidra til økt fokusering på ut­ vikling av stadig bedre og sikrere produkter. Videre vil et styrket erstatningsrettslig vern kunne medføre at flere for­ brukere melder fra om skader eller ubehag som er påført dem av nevnte produkter. Den forrige regjeringen varslet at man ville nedsette et erstatningslovutvalg i 2005. Mindretallet i komiteen er, i likhet med forslagsstillerne, utålmodige og etterlyser nå dette utvalget. Mindretallet er skuffet over at regjerings­ partiene vil slå seg til ro med at Regjeringen kanskje vil nedsette et erstatningslovutvalg. Høringen i saken avdek­ ket bred enighet om behovet for å skjerpe norsk lovgiv­ ning, og Forbrukerrådet har påpekt at Norge faktisk er dårligst i klassen i Norden. Faktisk har Finland og Island nå innført regler som gir forbrukerne enda bedre vern enn selv Danmark, som det ble vist til av forslagsstillerne. Til tross for dette er ikke regjeringspartiene villige til å støtte forslaget om å be Regjeringen igangsette utvalgsarbeidet her hjemme. Mindretallet har pekt på at hovedhensikten med et skjerpet erstatningsrettslig vern for forbrukerne må være å bidra til større ansvarsbevissthet i alle ledd, fra produ­ sent til distributør, for dermed å kunne forebygge og unn­ gå flest mulige helsemessige plager og skader fra for­ bruksartikler. Før helgen opprettet helseministeren det 18. des. -- Forslag fra repr. Syversen og Molvær Grimstad om et styrket erstatningsrettslig vern mot helseplager og helseskader som er forårsaket av forbruksvarer 1585 2006 hun kalte et «Matkripos», for effektivt å kunne håndtere f.eks. E. coli­utbrudd. Mindretallet foreslår ikke opprettet et «Kosmetikkripos», men det antatte omfanget av helse­ skader og helseplager tilsier at vi faktisk tar slike saker på alvor og sørger for effektive tiltak for å beskytte forbru­ kerne også i dette henseendet. Thore A. Nistad (FrP) [16:43:48]: Forslaget om et styrket erstatningsrettslig vern mot helseplager og helse­ skader er et godt forslag. Det viser seg nemlig at Norge ikke ligger så godt an på dette området. Vi hører alltid at Norge er et foregangsland, men når realiteten er der, er vi ofte den dårligste i klassen. Slik er det her også. Både Danmark, Finland og Island har et bedre vern og erstat­ ningsgrunnlag mot varig men eller skade. Det er da trist og helt uforståelig at de rød­grønne ikke vil ha et bedre vern mot skader og men. Det er jo vanlige menneskers beskyttelse mot de store bedrifter og impor­ tører som ikke sikrer sine produkter godt nok, dette forsla­ get egentlig dreier seg om. Den eneste kommentaren de­ res er at dette forslaget tar opp en viktig sak. Det er det de rød­grønne har å si i denne saken. Viktige organisasjoner som Norges Astma­ og Allergi­ forbund, Forbrukerrådet og Norges Kvinne­ og Familie­ forbund deler forslagsstillernes oppfatning at norske er­ statningsregler ikke er tilstrekkelige når det gjelder helse­ messige plager og skader forårsaket av forbruksvarer. En annen stor og dessverre alvorlig sak som også klart belyser dette, er den tragiske E. coli­saken med Gilde. Skal forbrukerne her også være prisgitt de store selskape­ ne? En enkelt borger har ikke ressurser til å gå effektivt til søksmål mot gigantfirmaer som har ubegrensete midler til å føre en sak og til å anke den videre i systemet. Underveis gir den enkelte mann eller kvinne opp eller tar til takke med det som de store firmaene tilbyr. Det er trist at de rød­grønne ikke ser at vi i Norge fak­ tisk har Nordens dårligste vern på dette området. Hans Olav Syversen (KrF) [16:45:57]: Da Kristelig Folkeparti foreslo et Dokument nr. 8­forslag som det fore­ liggende, om et styrket erstatningsrettlig vern mot helse­ plager og helseskader som er forårsaket av forbruksvarer, var det i erkjennelsen av at vi ser en rekke effekter forår­ saket av forbruksvarer som det ikke gis grunnlag for er­ statning for. Det er nevnt av saksordføreren at vi her ligger litt etter andre land i så måte. Det viktigste med forslaget er kanskje nettopp å skjerpe produsentene, ved at produ­ sentene føler at det ligger en sanksjon her dersom de va­ rer og tjenester man yter, ikke holder mål. Selvfølgelig har vi alminnelige erstatningsregler, men terskelen er i for mange tilfeller for høy til at slik erstatning kommer på tale. Jeg slutter meg til saksordførerens innlegg. Mindretal­ lets forslag er jo identisk med Dokument nr. 8­forslaget, så det støtter vi selvsagt. Vi har også merket oss at flertal­ let for så vidt er enig i at dette er en problemstilling det er vel verdt å vurdere. Man sier også at departementet er kommet godt i gang med å vurdere hvorvidt man vil ha et erstatningslovutvalg. Jeg er jo kjent med at det ikke er alle som sadler og rir samme dag, men det kunne være fristende å spørre om det blir en ridetur, eller om det blir en hest på stallen her? Statsråd Knut Storberget [16:48:00]: Etter å ha fulgt debatten i dag om barn og unge i fengsel er det greit at vi i noen saker kan ta det litt med ro også når det gjelder prosess, uten at jeg skal begi meg inn i hestesporten av den grunn. Men det er jo et aktuelt forslag sett opp mot den vurderingen som har ligget en stund i Justisdeparte­ mentet, hos den tidligere regjering og også hos den nåvæ­ rende regjering. Det er åpenbart at hele erstatningslovgiv­ ningen har behov for en gjennomgang, og det er det som er motivet også når det gjelder den varslede vurdering av et erstatningslovutvalg. Jeg må jo si at dette Dokument nr. 8­forslaget i hvert fall gir viktige innspill i tilknytning til det arbeidet som nå foretas av departementet, om det er en trøst. Representanten Thore A. Nistad vil gjerne være best i klassen. Da må jeg si: Selv om ikke Norge er best i klas­ sen når det gjelder utbetalinger av erstatning og for så vidt også størrelsen på erstatning, og det kanskje skulle være slik at f.eks. USA er best i klassen, ville jeg nok foretrek­ ke å sitte ganske langt bak i klasserommet i så måte. Det dreier seg jo i stor grad om hva slags samfunn vi skal ha, og hva slags sosialt sikkerhetsnett vi skal ha når folk får problemer av en eller annen art eller en utfordring som de ikke har hatt tidligere. Jeg registrerer at komiteens flertall ikke støtter disse forslagene i Dokument nr. 8­forslaget, men jeg tar med meg de signalene som nå kommer i debatten. Forslagsstil­ lerne og mindretallet i komiteen synes å mene at det er­ statningsrettslige vernet ved personskader som skyldes forbruksvarer, er for dårlig -- ja nærmest ikke­eksisteren­ de. Etter mitt syn er det ikke riktig. Jeg finner grunn til å presisere det. Forbrukere kan her, som på andre områder, få erstatning for påførte utgifter, tapte inntekter, tap i framtidig erverv og tap som følge av framtidige merutgif­ ter. Ikke sjelden vil slike tap kunne påløpe, og forbrukeren har da krav på å få dette erstattet av den som har voldt ska­ den. Dette er i samsvar med tradisjonell norsk erstatnings­ rett, at det er det økonomiske tapet til den skadelidte som skal kunne kreves erstattet. I noen tilfeller har man imidlertid fraveket utgangs­ punktet om at det kreves et økonomisk tap for å få erstat­ ning. For eksempel gjelder det allerede i dag regler om menerstatning, som flere har vært inne på. Dersom skade­ lidte er påført varig medisinsk skade med en invaliditets­ grad på 15 pst., har skadelidte krav på menerstatning. Menerstatning er erstatning for ikke­økonomisk tap og er ment å kompensere for plager og ulemper som en medi­ sinsk skade kan føre med seg. Forslagsstillerne, som min­ dretallet viser til, ønsker -- slik jeg forstår forslaget -- at man skal gå enda lenger og kompensere ikke­økonomisk tap. For det første ønsker mindretallet at terskelen for menerstatning skal være lavere enn i dag. Som nevnt ovenfor er det i dag krav om 15 pst. invaliditet. Men som 2006 1586 18. des. -- Forslag fra repr. Syversen og Molvær Grimstad om et styrket erstatningsrettslig vern mot helseplager og helseskader som er forårsaket av forbruksvarer mindretallet peker på, er terskelen i Danmark på 5 pst., og så vidt jeg vet, har man i Finland og Island ikke noen grense i det hele tatt. Slik jeg forstår det, ønsker mindretallet også en regel om tort og svie, som den man har i Danmark, eller svie og smerte, som det heter i den danske loven. Slik svie og smerte­erstatning skal kompensere for ubehag under selve sykdomsforløpet, uavhengig av om det oppstår noen varig skade. Regjeringa er åpen for at man bør se nærmere på de ordningene som mindretallet viser til, selv om jeg mener at det også kan pekes på mothensyn. Det er ikke opplagt at erstatningsretten gir de mest treffende virkemidlene dersom man er opptatt av forebyggende produktsikkerhet. Uansett mener jeg at de ordningene som mindretallet pe­ ker på, bør ses i en mye bredere sammenheng. Etter min mening bør det ikke skje noen særskilt utredning av et styrket erstatningsrettlig vern knyttet til skader forårsaket av forbruksvarer. Jeg er glad for at flertallet i komiteen slutter seg til en slik vurdering. Og som sagt innlednings­ vis: Vi har likevel anledning til å foreta disse vurderinge­ ne i en mye bredere sammenheng i forbindelse med et eventuelt framtidig erstatningslovutvalg. Elisabeth Aspaker (H) [16:52:13]: I denne innstil­ lingen har Høyre og Fremskrittspartiet vist til at Mattilsy­ net har etablert et system for forvaltningsmessig oppføl­ ging av rapporter om skadevirkninger som kan komme av bruk av kosmetikk og kroppspleieprodukter. Imidlertid knytter det seg en del usikkerhet til finansieringen, og Høyre og Fremskrittspartiet mener at justisministeren nå må ta sin del av ansvaret for å få dette på plass, slik at Na­ sjonalt folkehelseinstitutt etter ønske fra Mattilsynet kan opprette og drive et nasjonalt register for overvåking av kosmetikkrelaterte bivirkninger. Mindretallet mener det er betryggende at det legges opp til et system der Nasjonalt folkehelseinstitutt i tilknyt­ ning til registreringen også vil bistå Mattilsynet med å av­ gjøre om de skader som innrapporteres, faktisk skyldes bruk av kosmetikk og kroppspleieprodukter, eller om det kan være andre årsaker til skaden. Men like viktig som å registrere, er det at dette nye meldesystemet gjøres godt kjent, slik at både helseperso­ nell og forbrukere aktivt kan bidra til at bivirkninger fak­ tisk blir registrert. Vi forutsetter at registreringen kvali­ tetssikres, slik at dataene blir så pålitelige som mulig. Særlig Forbrukerrådet har vært svært opptatt av dette. Verdien av registrerte data er begrenset om ikke denne in­ formasjonen kan gjøres tilgjengelig for allmennheten og for forbrukerne. Høyre og Fremskrittspartiet er i innstillingen opptatt av at myndighetene må legge til rette for at forbrukerne kan få innsikt i mulige plager og skader ved bruk av ulike produkter. Kunnskap om registrerte bivirkninger er en viktig forutsetning for at forbrukeren skal kunne beskytte seg selv mot tilsvarende. Jeg vil spørre justisministeren om det nå er slik at fi­ nansieringen av dette registeret er løst, eller om justismi­ nisteren vil ta et initiativ til å få brakt dette i orden? Avslutningsvis vil jeg ta opp forslaget fra Fremskritts­ partiet og Høyre. Presidenten: Representanten Elisabeth Aspaker har tatt opp det forslaget hun refererte til. Statsråd Knut Storberget [16:54:25]: Jeg føler at vi nå bringer debatten inn på et noe annet tema enn det som behandles i Dokument nr. 8­forslaget. Jeg er ikke parat til å svare på det spørsmålet som representanten Aspaker nå stiller. Men jeg kan love å ta det opp med min stats­ rådskollega som har ansvaret for dette, slik at representan­ ten på egnet måte får et godt nok og fyllestgjørende svar. Thore A. Nistad (FrP) [16:55:12]: Statsråden hadde en liten visitt til Fremskrittspartiet og mente at vi prøvde oss på å være den beste i klassen. Vi er ikke opptatt av at Fremskrittspartiet skal være den beste i klassen, men vi mener at det bør være et bedre vern for den vanlige mann og kvinne i gata -- det er det vi er opptatt av! Jeg har lyst til å spørre statsråden: Hvorfor er det Fin­ land, Danmark og Island har gjort på dette området, så galt? Er det slik at de skal gjøre det verre for den vanlige mann i gata? Bør vi ikke heller se på det vi gjør her i Nor­ ge, og kanskje gjøre det bedre for den vanlige mann og kvinne? Statsråd Knut Storberget [16:56:13]: Jeg skal svare veldig kort. Fra min side var dette et forsøk på å beskrive at de sam­ funn som i dag har de beste erstatningsordninger rent øko­ nomisk, i den forstand at man kommer veldig høyt med hensyn til erstatningsbeløp, ikke nødvendigvis er de beste samfunn for dem som sliter, og for dem som har behov for hjelp, og at det ofte er et alternativ -- det eneste alternativet -- når det f.eks. gjelder å bygge opp gode sosiale sikkerhet­ snett, gode behandlingstilbud, gode løsninger med hensyn til attføring i arbeidslivet osv. Dette bør man se i sammen­ heng, og det er derfor det er viktig å ha et erstatningslov­ arbeid som har et bredt mandat, og som plasserer den na­ sjonale erstatningsretten i det velferdssamfunnet erstat­ ningsretten skal operere i. Olav Gunnar Ballo (SV) [16:57:15]: Det er prisver­ dig at det er et engasjement når det gjelder forbrukervern -- og det er viktig å ha et fornuftig forbrukervern. Når Fremskrittspartiet markerer at de ønsker å gå len­ ger enn det regjeringspartiene har tatt til orde for, kan det være greit å minne om en del saker fra USA. Jeg så nylig en liste fra USA der man trakk fram et eksempel hvor en kvinne fikk en brannskade på McDonald's. Hun fikk en millionerstatning fordi kaffen var for varm. I et annet til­ felle falt en mor over sitt eget barn i en butikk, og hun fikk da et millionbeløp i erstatning fordi forretningen ikke hadde hindret at hennes eget barn var foran bena hennes da hun snublet. Det er jo denne type utslag som det er ufornuftig at man skal få, eksempelvis i Norge. Derfor er det viktig at man har et forbrukervern som ivaretar forbrukernes inter­ 18. des. -- Forslag fra repr. Erna Solberg, Dahl og Thommessen om lovgivning hva angår diskriminering uavhengig av grunnlag 1587 2006 esser, noe den type erstatningsordninger egentlig ikke gjør. I neste omgang vil det jo nettopp være forbrukeren som vil måtte ta dette igjen gjennom kostnader knyttet til ufornuftige erstatningsordninger. E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­ sen. Presidenten: Thore A. Nistad har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Thore A. Nistad (FrP) [16:58:37]: Jeg får prøve på det! Det representanten Ballo var inne på her, er ting som Fremskrittspartiet overhodet ikke har nevnt i noe innlegg her. Vi har ikke snakket om USA. Vi har snakket om våre granneland, og det er litt forskjell på Island, Danmark og Finland og på USA. At Ballo her drar opp McDonald's og en brannskade i USA, er helt fjernt. Det er ingen her som har nevnt USA. Men det er klart at SV ofte lever fullsten­ dig i sin egen verden. Det vi har gjort, er at vi har tatt opp nordiske regler, som de er i Finland, på Island og i Danmark. Da kan ikke jeg fatte og begripe hvorfor representanten Ballo nevner USA! Men det er klart at når det gjelder enhver ting som har med USA å gjøre, har SV et innebygd USA­hat, som de hele tiden må snakke om. Vi har hele tiden snakket om Norden og de nordiske regler, og jeg kan ikke se at det er noe særlig vanskelig å gå inn på de regler vi har i Norden. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14. (Votering, se side 1597) S a k n r . 1 5 Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Erna Solberg, André Oktay Dahl og Olemic Thommessen om generell og overordnet lovgiv­ ning hva angår diskriminering uavhengig av grunnlag (Innst. S. nr. 54 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:66 (2005­2006)) Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­ denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled­ ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Olav Gunnar Ballo (SV) [17:00:47] (ordfører for saken): Den saken som behandles nå, gjelder innstillingen knyttet til Dokument nr. 8:66 for 2005­2006, som er et forslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, André Oktay Dahl og Olemic Thommessen om generell og over­ ordnet lovgivning hva angår diskriminering uavhengig av grunnlag. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, deler forslagsstiller­ nes synspunkter om at det vil være formålstjenlig å ha en mer overordnet og generell diskrimineringslovgivning enn den vi har i dag. Dette vil etter flertallets syn kunne ivareta rettssikkerheten for alle og sikre likhet for loven uavhengig av diskrimineringsgrunnlag. Det rettslige ver­ net er i dag spredt på flere lover, bl.a. likestillingsloven, diskrimineringsloven, arbeidsmiljøloven og boliglovene, og det er ulikt vern for ulike grupper. Flertallet vil påpeke at når noen diskrimineringsgrunn­ lag bare nevnes i enkelte lover, mens det for andre diskri­ mineringsgrunnlag gis et diskrimineringsvern i form av en egen lovgivning, er det behov for en samlet gjennom­ gang slik at det diskrimineringsvernet ulike grupper gis, fremstår som innbyrdes samordnet, rettferdig og logisk. Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til et sitat fra medlemmene fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet i Innst. O. nr. 71 for 2004­2005, om diskrimineringsombudsloven, fra fa­ milie­, kultur­ og administrasjonskomiteen, et sitat som er hentet fra disse partiers merknader i Innst. O. nr. 69 for 2004­2005 fra kommunalkomiteen. Her uttales det at medlemmene «mener at alle kvalifiserer til vern etter menneskeret­ tighetenes generelle diskrimineringsforbud». I samme merknad vises det til at både Den europeiske menneskerettskonvensjonen og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter også inkluderer begrepet «annen status» i sin opplisting av diskrimineringsgrunnlag. Dette flertallet viser også til at medlemmene fra Arbeiderparti­ et, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i samme inn­ stiling uttrykker at de vil «påpeke og klargjøre at en generell diskriminerings­ lov ikke skal erstatte det allerede eksisterende spesial­ vern som finnes i blant annet likestillingsloven (...). Det er behov for en generell diskrimineringslov, som kan fungere som en overbygning for det særvern som i tillegg vil være nødvendig, og som man formoder også vil komme i forhold til funksjonshemmede som en konsekvens av Syse­utvalgets arbeid». Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og SV, er fornøyd med at Regjeringen skal oppnev­ ne et nytt lovutvalg som skal utrede en samlet diskrimine­ ringslov. Flertallet viser til brev fra statsråden i Arbeids­ og inkluderingsdepartementet til Stortingets justiskomite datert 23. oktober 2006, der det i brevet beskrives at lov­ utvalget bl.a. skal vurdere om en samlet lov bør inneholde en ikke­uttømmende oppregning av diskriminerings­ grunnlag, hvorvidt det bør være et vern i Grunnloven mot diskriminering, og om Norge bør ratifisere tilleggsproto­ koll nr. 12 om diskriminering til Den europeiske menne­ skerettskonvensjonen. Flertallet tar for gitt at de problemstillingene som rei­ ses av forslagsstillerne i Dokument nr. 8:66, blir tatt opp og problematisert i lovutvalgets arbeid. Flertallet forutset­ ter også at utvalget i sitt arbeid tar med de vurderingene som er kommet gjennom innspill fra ulike interesseorga­ nisasjoner, herunder innspill fra Menneskerettsalliansen, 2006 1588 18. des. -- Forslag fra repr. Erna Solberg, Dahl og Thommessen om lovgivning hva angår diskriminering uavhengig av grunnlag og andre innspill som har kommet til justiskomiteen i for­ bindelse med høringen som fant sted ved behandlingen av herværende dokument. Flertallet vil også vise til Syse­ut­ valgets forslag om en ny diskriminerings­ og tilgjengelig­ hetslov knyttet til nedsatt funksjonsevne, som er omtalt i NOU 2005:8, Likeverd og tilgjengelighet. Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og SV, er fornøyd med at Arbeids­ og inkluderingsdeparte­ mentet, sammen med berørte departement, nå arbeider med å følge opp Syse­utvalgets forslag, og at Regjeringen vil fremme en diskriminerings­ og tilgjengelighetslov for personer med nedsatt funksjonsevne for Stortinget. Det foreligger to særmerknader i dokumentet, som jeg vil anta at Høyre og Fremskrittspartiet vil omtale i sine innlegg. Jeg vil bare kort kommentere at Høyre i sin merknad har gitt uttrykk for at man bør sluttføre arbeidet i Stortin­ get i løpet av utgangen av 2008, mens flertallet i innstil­ lingen vektlegger at arbeidet må gis den nødvendige tid, slik at man kan sikre et varig vern ved sluttføringen av ar­ beidet -- men da innenfor den stortingsperioden som vi nå er inne i. Solveig Horne (FrP) [17:05:54]: Det er en viktig problemstilling som forslagsstillerne setter i fokus her i dag. Å være utsatt for diskriminering skal ikke folk bli, men det vet vi at skjer. Under behandlingen av denne sa­ ken har det vært en veldig god dialog mellom diverse or­ ganisasjoner, og det har også kommet opp mange konkre­ te episoder på diskriminering og forslag til løsninger. Fremskrittspartiet anser alle mennesker som likeverdi­ ge. Fremskrittspartiet tar sterk avstand fra forskjellsbe­ handling av mennesker basert på rase, kjønn, religion eller etnisk opprinnelse. Det kan godt være at løsningen er en mer overordnet og generell diskrimineringslovgivning enn den vi har i dag, men Fremskrittspartiet vil likevel av­ vente Regjeringens arbeid med å følge opp Syse­utvalgets forslag, og først da ta stilling til om det er behov for en eventuell generell og overordnet diskrimineringslov. André Oktay Dahl (H) [17:07:04]: Saksordfører Ballo har på en god måte redegjort for behovet for å etab­ lere et mer enhetlig regelverk, som i motsetning til i dag ikke rangerer og skiller mellom verdige og uverdige like­ stillingsgrunner. For det er stort sett fritt frem for visse ty­ per diskriminering i Norge. Norsk lov forbyr en rekke for­ mer for diskriminering, men loven beskytter bare mot dis­ kriminering på visse grunnlag, og på de fleste grunnlag bare på begrensede områder i samfunnet. Inkonsekvens, motsigelser og tilfeldigheter er, ifølge Menneskerettsalliansen, førende. Diskrimineringsvernet kan sies å være bygd på prinsippet om at noen former for diskriminering er mer alvorlige enn andre. Det er ikke den diskriminerende handlingen man blir utsatt for, som av­ gjør hvilket vern man har etter loven, det avgjørende er hvem du er og hva det er ved din person som gjør at noen diskriminerer deg. Det kan til og med gjelde den store mi­ noriteten «folk flest», som Fremskrittspartiet innimellom representerer, og som skiller seg ut fra andre politisk kor­ rekte, f.eks. i foregående debatt da det gjaldt elsk i forhold til USA. Selv den situasjonen kan omfattes hvis man drar det langt nok. Ellers registrerer jeg at Fremskrittspartiet ramser opp en hel haug med grupper og unnlater andre. Det viser be­ hovet for å få klargjort dette, for man tok faktisk i sitt inn­ legg og rangerte visse grupper over og under hverandre. Det viser behovet for at vi vedtar den type lovgivning som ikke diskriminerer og lager et skille mellom verdige og uverdige aktører. Høyre er glad for at regjeringspartiene støtter intensjo­ nen i vårt forslag, og at vi har ryddet eventuell intern ue­ nighet av veien med hensyn til bremsing og igangsetting av dette arbeidet. Jeg oppfatter saksordføreren dit hen at Menneskerettsalliansens tre forutsetninger for utvalgets mandat skal legges til grunn, nemlig for det første at det skal utformes en ikke­uttømmende oppregning av diskri­ mineringsgrunnlag, for det andre at utvalget skal sørge for at det ikke rangeres i forhold til diskrimineringsgrunnlag, og for det tredje at utvalgets mandat ikke må begrenses bare til én felles diskrimineringslov, men må gjelde alle lover som har bestemmelser om likestilling og diskrimi­ nering, slik at disse harmoniseres i forhold til den nye dis­ krimineringsloven. For å sikre den nødvendige fremdriften tar jeg opp for­ slaget vårt, der vi «ber Regjeringen fremme forslag om generell og overordnet lovgivning som angår diskriminering uav­ hengig av grunnlag, senest innen utgangen av 2008». Så er det et spørsmål om det er nok tid. Det kan godt tenkes at det ikke er det, men da får i hvert fall Regjerin­ gen et press på seg hvis Stortinget, mot formodning, skul­ le vedta dette forslaget, slik at Regjeringen eventuelt kommer tilbake til Stortinget hvis den ikke oppfyller den tempoplanen. Ellers er jeg som sagt veldig glad for at saksordføreren har vært såpass åpen og lyttende, ikke bare til oss som har fremmet forslaget, men også til de organisasjonene som har vært her til høring og som har tatt kontakt med alle partiene i komiteen, og at vi faktisk står bredt sammen om å få gjort noe, slik at dette mindretallet, som på ulike må­ ter er en minoritet, kan få en verdig lovgivning som er til­ passet deres situasjon -- at de ikke er i en gruppe som til­ feldigvis ingen tenkte på tidligere. Presidenten: Representanten André Oktay Dahl har tatt opp det forslaget han refererte til. Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [17:10:40]: Jeg er enig med dem som har sagt at dette faktisk er en veldig viktig sak. Dokument nr. 8:66 berører noe som vi skal være opptatt av, og jeg synes det har vært interessante inn­ legg. I dag er lovvernet mot diskriminering ulikt, avhengig av hva som er grunnlaget for diskrimineringen. Noen grunnlag er bare dekket gjennom menneskerettskonven­ sjonene som er inntatt i menneskerettsloven. Jeg er enig med forslagsstillerne i at det er uheldig at vernet mot dis­ kriminering er fragmentert, og at rekkevidden av vernet 18. des. -- Voteringer 1589 2006 varierer med hva som er grunnlaget for diskrimineringen. Derfor vil jeg nedsette et lovutvalg som skal utrede en samlet lov mot diskriminering. Formålet er å samle vernet mot diskriminering i én lov og sørge for et mer helhetlig diskrimineringsvern i norsk lovgivning. Det er viktig at en ny, samlet lov ikke svekker den be­ skyttelsen de ulike grunnlagene i dag allerede har i lov­ verket. En samlet lov vil også omfatte diskrimineringsver­ net for personer med nedsatt funksjonsevne. Jeg ønsker imidlertid ikke at arbeidet med å utrede en ny, samlet lov skal forsinke framdriften med oppfølgingen av Syse­ut­ valgets forslag om en ny diskriminerings­ og tilgjengelig­ hetslov knyttet til nedsatt funksjonsevne. Mitt departe­ ment arbeider derfor, i samarbeid med berørte departe­ menter, med å få på plass et diskrimineringsvern for per­ soner med nedsatt funksjonsevne. Jeg tar sikte på å fremme forslag om en egen diskriminerings­ og tilgjenge­ lighetslov for personer med nedsatt funksjonsevne for Stortinget høsten 2007. En sentral problemstilling for det nye lovutvalget blir å utrede hva som etter loven skal regnes som ulovlig dis­ kriminering, og hva som er akseptabel forskjellsbehand­ ling. I tillegg til å utrede en sammenslåing av dagens ulike lover skal lovutvalget vurdere om flere diskriminerings­ grunnlag bør omfattes av loven. Om diskrimineringsfor­ budet i den nye, samlede diskrimineringsloven skal utfor­ mes som en uttømmende oppregning av diskriminerings­ grunnlag, en mer åpen oppregning eller på annen måte, er også noe utvalget må utrede. I tillegg til å utrede og komme med forslag til en samlet lov mot diskriminering skal utvalget utrede og gi en anbe­ faling om hvorvidt vern mot diskriminering bør grunnlov­ festes. Grunnloven inneholder ikke noe generelt diskrimi­ neringsforbud. Grunnloven § 110 c inneholder en generell henvisning til menneskerettighetene, men det kan ikke ut­ ledes individuelle rettigheter fra denne bestemmelsen. I tillegg inneholder Grunnloven enkelte bestemmelser av betydning for vernet mot diskriminering, f.eks. § 2 om rett til fri religionsutøvelse, § 100 om ytringsfrihet og § 110 a om plikt for statens myndigheter til å legge til rette for ut­ vikling av samisk språk, kultur og samfunnsliv. Regjeringen vil også gi utvalget i oppdrag å utrede og gi en anbefaling om hvorvidt Norge bør ratifisere tilleggs­ protokoll nr. 12 til Den europeiske menneskerettskonven­ sjonen. Tilleggsprotokollen trådte i kraft 1. april 2005. Norge undertegnet protokollen 15. januar 2003, men har foreløpig ikke ratifisert den. Jeg vil legge opp til at utvalget har kontakt med inte­ resseorganisasjonene i sitt arbeid. Jeg har også merket meg at komiteens flertall sier at det skal gis tilstrekkelig tid til arbeidet. For meg er det viktig at den utredningen som nå gjøres, gir et godt grunnlag for lovarbeidet som skal følge. I utgangspunktet vil utvalget få om lag to år på sitt arbeid. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15. (Votering, se side 1598) T h o r b j ø r n J a g l a n d gjeninntok her presi­ dentplassen. Etter at det var ringt til votering, uttalte presidenten: Stortinget skal nå votere i sakene nr. 2--15. I sak nr. 1 er det ikke noe voteringstema. Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstilt: Stortingsrepresentant Gunn Olsen velges som vara­ medlem av Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet i stedet for Karl Eirik Schjøtt­ Peder­ sen for resten av stortingsperioden 2005­2009. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 3 Komiteens hadde innstilt: Dokument nr. 3:8 (2005­2006) -- Riksrevisjonens un­ dersøkelse av effektivitet i offentlige tiltak til kollektivtra­ fikk -- Oslopakke 2 -- vert lagd ved protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 4 Presidenten: Under debatten er det satt fram et for­ slag fra Carl I. Hagen på vegne av Fremskrittspartiet. For­ slaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem sak med gjennomgang av akuttberedskapen basert på Riksrevi­ sjonens rapport og overføringen av ansvaret til de re­ gionale helseforetakene.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 25 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 17.23.48) Komiteen hadde innstilt: Dokument nr. 3:9 (2005­2006) -- Riksrevisjonens un­ dersøkelse av akuttmedisinsk beredskap i spesialisthelse­ tjenesten -- vert lagd ved protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. 2006 1590 18. des. -- Voteringer Votering i sak nr. 5 Komiteen hadde innstilt: Dokument nr. 3:10 (2005­2006) -- Riksrevisjonens un­ dersøkelse av opplæringen i grunnskolen -- vedlegges pro­ tokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 6 Presidenten: Under debatten har Bård Hoksrud satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at driftskost­ nadene ved nytt nødnett finansieres utenfor de ordinæ­ re driftsbudsjettene til nødetatene. Stortinget ber Re­ gjeringen om at det i forbindelse med revidert nasjo­ nalbudsjett legges frem et forslag til hurtigere gjen­ nomføringsplan. Planen må også inneholde ytterligere opplysninger om dekningen i det nye nødnettet, og nærmere redegjørelse for å forsere muligheten vedrø­ rende bruk av datakommunikasjon frem til den enkelte enhet.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 83 mot 23 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 17.24.34) Komiteen hadde innstilt: Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartementet gis fullmakt til å 1. inngå kontrakt om leveranse av nytt digitalt nødnett for igangsetting av utbygging av et første utbyggings­ område innenfor en kostnadsramme på 900 mill. kro­ ner. Første utbyggingsområde omfatter politidistrik­ tene Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold. 2. inngå kontrakt om leveranse for utbygging av resten av landet med forbehold om at landsdekkende utbyg­ ging ikke kan igangsettes før evaluering av første trinn er gjennomført og Stortinget eventuelt har ved­ tatt videre utbygging. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 7 Komiteen hadde innstilt: I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endringer: V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 8 Komiteen hadde innstilt: I I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner U t g i f t e r 231 Barnehager 60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med .............. 105 000 000 fra kr 11 934 619 000 til kr 12 039 619 000 61 Investeringstilskudd, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ......................... 50 000 000 fra kr 336 000 000 til kr 286 000 000 65 Skjønnsmidler til barnehager, n e d s e t t e s med .............................................. 35 000 000 fra kr 2 348 209 000 til kr 2 313 209 000 Kap. Post Formål Kroner U t g i f t e r 200 Kunnskapsdepartementet (jf. kap. 3200) 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .............................................................................. 453 000 fra kr 189 958 000 til kr 190 411 000 18. des. -- Voteringer 1591 2006 220 Utdanningsdirektoratet (jf. kap. 3220) 70 Tilskudd til læremidler mv., kan overføres, kan nyttes under post 21, f o r h ø y e s med .................................................................................................... 10 160 000 fra kr 38 838 000 til kr 48 998 000 222 Statlige grunn­ og videregående skoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 3222) 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................................................................. 1 000 000 fra k r 128 586 000 til kr 129 586 000 225 Tiltak i grunnopplæringen (jf. kap. 3225) 63 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen, kan overføres, n e d s e t t e s med .................................................................................................. 1 500 000 fra kr 46 705 000 til kr 45 205 000 64 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen, f o r h ø y e s med 17 900 000 fra kr 834 235 000 til kr 852 135 000 66 Tilskudd til leirskoleopplæring, n e d s e t t e s med ............................................... 2 700 000 fra kr 34 539 000 til kr 31 839 000 67 Tilskudd til opplæring i finsk, n e d s e t t e s med ................................................. 1 700 000 fra kr 10 479 000 til kr 8 779 000 70 Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med spesielle behov, n e d s e t t e s med 1 500 000 fra kr 7 696 000 til kr 6 196 000 72 Tilskudd til internasjonale utdanningsprogram, n e d s e t t e s med ...................... 2 600 000 fra kr 49 059 000 til kr 46 459 000 74 Tilskudd til organisasjoner, f o r h ø y e s med 1 600 000 fra kr 8 956 000 til kr 10 556 000 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, n e d s e t t e s med 10 160 000 fra kr 946 209 000 til kr 936 049 000 227 Tilskudd til særskilte skoler 73 Tilskudd til opplæring i Kenya og Etiopia, b e v i l g e s med ................................ 1 058 000 228 Tilskudd til frittstående skoler mv. 70 Tilskudd til frittstående skoler, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ................ 22 400 000 fra kr 2 031 000 000 til kr 2 053 400 000 230 Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 3230) 21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................................................... 7 000 000 fra kr 49 120 000 til kr 56 120 000 256 Vox -- Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet (jf. kap. 3256) 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ........................................................................... 475 000 fra kr 43 599 000 til kr 43 124 000 21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ............................................................. 1 470 000 fra kr 12 461 000 til kr 10 991 000 258 Analyse og utviklingsarbeid 21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ............................................................. 8 000 000 fra kr 38 676 000 til kr 30 676 000 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281) 73 Tilskudd til internasjonale programmer, n e d s e t t e s med .................................. 918 000 fra kr 72 106 000 til kr 71 188 000 79 Ny universitetsklinikk i Trondheim, kan overføres, n e d s e t t e s med ................ 59 000 000 fra kr 279 672 000 til kr 220 672 000 283 Meteorologiformål 50 Meteorologisk institutt, f o r h ø y e s med .............................................................. 3 000 000 fra kr 208 010 000 til kr 211 010 000 Kap. Post Formål Kroner 2006 1592 18. des. -- Voteringer 285 Norges forskningsråd 52 Forskningsformål, f o r h ø y e s med ...................................................................... 5 600 000 fra kr 1 094 521 000 til kr 1 100 121 000 288 Internasjonale samarbeidstiltak (jf. kap. 3288) 21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................................................... 2 000 000 fra kr 3 825 000 til kr 5 825 000 72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, n e d s e t t e s med ........................ 1 670 000 fra kr 134 394 000 til kr 132 724 000 73 EUs rammeprogram for forskning, n e d s e t t e s med .......................................... 1 490 000 fra kr 745 420 000 til kr 743 930 000 75 UNESCO, n e d s e t t e s med ................................................................................. 1 393 000 fra kr 15 496 000 til kr 14 103 000 920 Norges forskningsråd 50 Tilskot, b l i r r e d u s e r t med ............................................................................ 2 300 000 frå kr 1 066 000 000 til kr 1 063 700 000 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45, n e d s e t t e s med ................................... 16 000 000 fra kr 280 034 000 til kr 264 034 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, n e d s e t t e s med ....... 64 400 000 fra kr 108 785 000 til kr 44 385 000 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ................................. 79 000 000 fra kr 2 709 985 000 til kr 2 630 985 000 71 Andre stipend, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ........................................ 33 000 000 fra kr 472 961 000 til kr 439 961 000 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ......................................... 19 000 000 fra kr 296 000 000 til kr 315 000 000 I n n t e k t e r 3222 Statlige grunn­ og videregående skoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 222) 61 Refusjon fra fylkeskommuner, f o r h ø y e s med ................................................... 1 000 000 fra kr 847 000 til kr 1 847 000 3225 Tiltak i grunnopplæringen (jf. kap. 225) 4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, n e d s e t t e s med ...................................... 1 000 000 fra kr 20 000 000 til kr 19 000 000 3230 Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 230) 1 Inntekter ved oppdrag, f o r h ø y e s med ............................................................... 7 000 000 fra kr 50 236 000 til kr 57 236 000 3256 Vox -- Nasjonalt senter for spesialundervisning (jf. kap. 256) 1 Inntekter ved oppdrag, n e d s e t t e s med ............................................................. 1 470 000 fra kr 8 070 000 til kr 6 600 000 2 Salgsinntekter mv., n e d s e t t e s med ................................................................... 475 000 fra kr 1 030 000 til kr 555 000 3288 Internasjonale samarbeidstiltak (jf. kap. 287) 4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, n e d s e t t e s med ...................................... 348 000 fra kr 5 073 000 til kr 4 725 000 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) 90 Avdrag og renter, f o r h ø y e s med ....................................................................... 120 000 000 fra kr 7 754 000 000 til kr 7 874 000 000 Kap. Post Formål Kroner 18. des. -- Voteringer 1593 2006 II 1. Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet kan avvikle Norsk synkrotronforskning AS og over­ føre selskapets kapital til Norges forskningsråd. 2. Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet kan avvikle DeepNor AS. Aksjekapitalen tilbakeføres til statskassen. 3. Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet kan selge aksjer i LOG AS. Inntektene fra salget skal tilbakeføres til statskassen. 4. Kunnskapsdepartementet foreslår at Stortinget gir samtykke til at stikkordsfullmakten «kan overføres» knyttes til kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen post 62 Tilskudd til digitale læremidler i videregående opplæ­ ring. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 9 Komiteen hadde innstilt: I I statsbudsjettet for 2006 blir det gjort følgjande end­ ringar: 91 Tap og avskrivninger, f o r h ø y e s med ................................................................ 18 000 000 fra kr 559 000 000 til kr 577 000 000 93 Omgjøring av studielån til stipend, n e d s e t t e s med .......................................... 100 000 000 fra kr 4 181 000 000 til kr 4 081 000 000 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) 80 Renter, f o r h ø y e s med ........................................................................................ 82 000 000 fra kr 3 189 020 000 til kr 3 271 020 000 Kap. Post Formål Kroner Kap. Post Formål Kroner U t g i f t e r 912 Bedriftsretta informasjonsformidling 21 (ny) Spesielle driftsutgifter, kan overførast, b l i r l ø y v d med ........................... 5 000 000 70 Tilskot, b l i r r e d u s e r t med ....................................................................... 5 000 000 frå kr 19 700 000 til kr 14 700 000 922 Romverksemd 70 Kontingent i European Space Agency (ESA), b l i r r e d u s e r t med .......... 1 200 000 frå kr 109 100 000 til kr 107 900 000 71 Internasjonal romverksemd, b l i r r e d u s e r t med ...................................... 1 100 000 frå kr 146 300 000 til kr 145 200 000 950 Forvalting av statleg eigarskap (jf. kap. 3950 og 5656) 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast, b l i r a u k a med ............................... 6 000 000 frå kr 11 500 000 til kr 17 500 000 953 Kings Bay AS 95 (ny) Aksjekapital, b l i r l ø y v d med ..................................................................... 5 000 000 960 Raufoss ASA 71 (ny) Refusjon for miljøtiltak, b l i r l ø y v d med .................................................... 19 000 000 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625) 78 Administrasjonsstønad for distriktsretta såkornfond, b l i r r e d u s e r t med 2 700 000 frå kr 3 400 000 til kr 700 000 90 Lån frå statskassa til utlånsverksemd, overslagsløyving, b l i r a u k a med .... 15 650 000 000 frå kr 30 150 000 000 til kr 45 800 000 000 2426 SIVA SF (jf. kap. 5326 og 5613) 90 Lån, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med ............................................... 50 000 000 frå kr 50 000 000 til kr 0 I n n t e k t e r 3904 Brønnøysundregistrene (jf. kap. 904) 1 Gebyrinntekter, b l i r a u k a med .................................................................... 60 000 000 frå kr 481 700 000 til kr 541 700 000 Trykt 9/1 2007 2006 1594 18. des. -- Voteringer II Overførbar løyving Stortinget samtykkjer i at løyvinga under kap. 922 Romverksemd post 72 Nasjonale følgjemiddel blir gjort overførbar ved tilføying av stikkordet «kan overførast». III Integrering av Innovasjon Norge sine utsendingar i utlan­ det i utanrikstenesta Stortinget sitt vedtak nr. 560 (2002­2003) om at Inno­ vasjon Norge sine utsendingar i utlandet blir integrert i utanrikstenesta og meldt som spesialutsendingar, blir oppheva. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 10 Komiteen hadde innstilt: I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endringer: 3907 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 907) 2 Maritime personellsertifikat, b l i r a u k a med ................................................ 4 200 000 frå kr 8 300 000 til kr 12 500 000 4 Gebyr for skip i NIS, b l i r r e d u s e r t med ................................................. 5 000 000 frå kr 41 000 000 til kr 36 000 000 3934 (nytt) Internasjonaliseringstiltak (jf. kap. 934) 70 Tilbakeføring av midler frå det baltiske investeringsprogrammet, b l i r l ø y v d med ............................................................................................ 55 600 000 3950 Forvalting av statleg eigarskap (jf. kap. 950 og 5656) 70 (ny) Tilbakeføring av tilskot til pensjonar for tidlegare Raufoss­tilsette, b l i r l ø y v d med ............................................................................................ 1 070 000 3961 Selskap under NHD si forvalting (jf. kap. 5609) 93 (ny) Tilbakebetaling av ansvarleg lån, BaneTele AS, b l i r l ø y v d med .............. 209 500 000 5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625) 90 Avdrag på uteståande fordringar, b l i r a u k a med ......................................... 16 600 000 000 frå kr 30 300 000 000 til kr 46 900 000 000 5326 SIVA SF (jf. kap. 2426 og 5613) 90 Avdrag på uteståande fordringar, b l i r r e d u s e r t med .............................. 50 000 000 frå kr 50 000 000 til kr 0 5609 Renter frå selskap under NHD si forvalting (jf. kap. 3961) 82 (ny) Renter, BaneTele AS, b l i r l ø y v d med ........................................................ 73 000 000 5625 Renter og utbyte frå Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5325) 80 Renter på lån frå statskassa, b l i r r e d u s e r t med ....................................... 17 000 000 frå kr 325 000 000 til kr 308 000 000 5656 Aksjar i selskap under NHD si forvalting (jf. kap. 950 og 3950) 80 Utbyte, b l i r a u k a med .................................................................................. 112 800 000 frå kr 11 310 800 000 til kr 11 423 600 000 Kap. Post Formål Kroner Kap. Post Formål Kroner U t g i f t e r 1100 Landbruks­ og matdepartementet 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold -- ordinære forvaltningsorgan, kan overføres, kan nyttes under post 50, f o r h ø y e s med ............................................................ 2 000 000 fra kr 3 202 000 til kr 5 202 000 1115 Mattilsynet 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .............................................................................. 4 500 000 fra kr 1 086 010 000 til kr 1 090 510 000 1141 Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø­ og næringstiltak i landbruket 52 Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser, skog og landskap, f o r h ø y e s med ..................................................................................................... 3 655 000 fra kr 37 442 000 til kr 41 097 000 1595 18. des. -- Voteringer S 2006--2007 2006 V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 11 Komiteen hadde innstilt: I statsbudsjettet for 2006 blir det gjort følgende endrin­ ger: 1146 Norsk institutt for jord­ og skogkartlegging 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ........................................................................... 1 110 000 fra kr 38 885 000 til kr 37 775 000 1148 Naturskade -- erstatninger og sikring 71 Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ......................... 18 000 000 fra kr 70 000 000 til kr 88 000 000 1149 Verdiskapings­ og utviklingstiltak i landbruket 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres, n e d s e t t e s med .. 1 300 000 fra kr 31 800 000 til kr 30 500 000 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. 73 Pristilskudd, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ........................................... 58 780 000 fra kr 2 022 800 000 til kr 1 964 020 000 I n n t e k t e r 4100 Landbruks­ og matdepartementet (NY) 40 Salg av eiendom, b e v i l g e s med ........................................................................ 2 000 000 4115 Mattilsynet 2 Driftsinntekter og refusjoner mv., f o r h ø y e s med ............................................. 4 500 000 fra kr 1 018 000 til kr 5 518 000 4146 Norsk institutt for jord­ og skogkartlegging 2 Driftsinntekter, f o r h ø y e s med ........................................................................... 2 545 000 fra kr 11 498 000 til kr 14 043 000 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. 80 Markedsordningen for korn, n e d s e t t e s med .................................................... 10 000 000 fra kr 145 000 000 til kr 135 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kap. Post Formål Kroner U t g i f t e r 410 Tingrettene og lagmannsrettene (jf. kap. 3410) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 412 post 1, f o r h ø y e s med ........................ 1 300 000 fra kr 1 318 064 000 til kr 1 319 364 000 21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ............................................................. 12 000 000 fra kr 45 598 000 til kr 33 598 000 414 Forliksråd og andre domsutgifter 21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ............................................................. 20 000 000 fra kr 56 700 000 til kr 36 700 000 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 3430) 60 Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv., kan overføres, n e d s e t t e s med ................................................................................................... 10 000 000 fra kr 35 078 000 til kr 25 078 000 440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, f o r h ø y e s med ........................ 14 300 000 fra kr 7 105 061 000 til kr 7 119 361 000 21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ............................................................. 24 000 000 fra kr 96 920 000 til kr 72 920 000 22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag, kan overføres, n e d s e t t e s med ................................................................................................... 3 000 000 fra kr 7 006 000 til kr 4 006 000 (NY) 72 Tilskudd til Det mosaiske trossamfunn, b e v i l g e s med ....................................... 4 948 000 Forhandlinger i Stortinget nr. 107 107 2006 1596 18. des. -- Voteringer 441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440, post 1, f o r h ø y e s med ...................... 1 200 000 fra kr 1 378 675 000 til kr 1 379 875 000 460 Spesialenheten for politisaker (jf. kap. 3460) 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................................................................. 900 000 fra kr 21 493 000 til kr 22 393 000 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m. (jf. kap. 3466) 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med 40 000 000 fra kr 613 178 000 til kr 573 178 000 ......................................................................... 468 Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker (jf. kap. 3468) 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................................................................. 975 000 fra kr 9 697 000 til kr 10 672 000 470 Fri rettshjelp (jf. kap. 3470) 70 Fri sakførsel, n e d s e t t e s med ............................................................................ 5 000 000 fra kr 376 568 000 til kr 371 568 000 71 Fritt rettsråd, n e d s e t t e s med ............................................................................ 45 000 000 fra kr 228 394 000 til kr 183 394 000 72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak, n e d s e t t e s med ....................................... 1 000 000 fra kr 20 265 000 til kr 19 265 000 471 Statens erstatningsansvar 70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ........................... 15 000 000 fra kr 102 336 000 til kr 117 336 000 71 Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med .......................... 25 000 000 fra kr 79 904 000 til kr 104 904 000 (NY) 74 Erstatning til etterlatte etter de omkomne i Mehamn­ulykka, kan overføres, b e v i l g e s med ..................................................................................................... 8 750 000 472 Administrasjon av særskilte erstatningsordninger m.m. (jf. kap. 3472) 01 Driftsutgifter, forhøyes med ....................................................................................... 1 000 000 fra kr 24 301 000 til kr 25 301 000 474 Konfliktråd (jf. kap. 3474) 1 Driftsutgifter, forhøyes med........................................................................................ 600 000 fra kr 41 744 000 til kr 42 344 000 475 Bobehandling 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...................................................................................... 10 000 000 fra kr 50 403 000 til kr 40 403 000 I n n t e k t e r 3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410) 01 Rettsgebyr, forhøyes med .......................................................................................... 60 000 000 fra kr 1 109 288 000 til kr 1 169 288 000 5630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as 80 Utbytte, forhøyes med ................................................................................................ 3 560 000 fra kr 6 800 000 til kr 10 360 000 3440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 440) 1 Gebyrer, forhøyes med ............................................................................................... 10 000 000 fra kr 470 040 000 til kr 480 040 000 4 Gebyrer -- vaktselskap, n e d s e t t e s med ............................................................. 500 000 fra kr 1 007 000 til kr 507 000 6 Gebyrer -- utlendingssaker, f o r h ø y e s med ........................................................ 6 000 000 fra kr 54 700 000 til kr 60 700 000 7 Gebyr -- sivile gjøremål, n e d s e t t e s med .......................................................... 250 000 000 fra kr 853 921 000 til kr 603 921 000 3470 Fri rettshjelp (jf. kap. 470) 1 Tilkjente saksomkostninger m.m., f o r h ø y e s med ............................................. 1 000 000 fra kr 2 000 000 til kr 3 000 000 Kap. Post Formål Kroner 18. des. -- Voteringer 1597 2006 V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 12 Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­ slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Thore A. Nistad på vegne av Frem­ skrittspartiet og Høyre -- forslag nr. 2, fra Elisabeth Aspaker på vegne av Høyre Forslag nr. 1 lyder: «St.meld. nr. 20 (2005­2006) Alternative straffe­ reaksjoner overfor unge lovforbrytarar sendes tilbake til Regjeringen på grunn av mangelfullt forarbeid.» Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen. Komiteen hadde innstilt: St.meld. nr. 20 (2005­2006) -- om alternative straffe­ reaksjonar overfor unge lovbrytarar -- vedlegges protokol­ len. Presidenten: Kristelig Folkeparti og Venstre har vars­ let at de støtter forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble innstillin­ gen bifalt med 56 mot 50 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 17.26.42) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra Høyre. Her er det en rettelse. I forslagets tredje linje skal ordet «den» endres til «der», og forslaget skal da lyde: «Stortinget ber Regjeringen, for å kunne gi tidligere ungdomskriminelle en ny sjanse, utrede en ordning med sletting av rulleblad i de tilfeller den unge krimi­ nelle ikke har begått alvorlige lovbrudd, eller en lang rekke gjentatte lovbrudd og for eksempel ikke har begått ny kriminalitet i en periode på 5 år etter fylte 18 år. Spørsmålet kan for eksempel inngå i mandatet til utvalget som nedsettes med bakgrunn i forslagene i St.meld. nr. 20 (2005­2006).» Så vidt presidenten har registrert, har de øvrige partie­ ne varslet at de vil støtte forslaget fra Høyre. V o t e r i n g : Forslaget fra Høyre ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 13 Komiteen hadde innstilt: Dokument nr. 8:86 (2005­2006) -- forslag fra stortings­ representantene Hans Olav Syversen, May­Helen Molvær Grimstad, Bjørg Tørresdal og Åse Gunhild Woie Due­ sund om tiltak mot menneskehandel -- vedlegges proto­ kollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 14 Presidenten: Under debatten har Elisabeth Aspaker satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å nedsette et erstat­ ningslovutvalg som bl.a. får i mandat å vurdere et styr­ ket erstatningsrettslig vern for forbrukere som påføres skader eller plager etter ordinær bruk av en forbruks­ vare. Utvalget sammensettes bredt og slik at også re­ presentanter for forbrukerorganisasjonene inkluderes i utvalget.» Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen. Komiteen hadde innstilt: Dokument nr. 8:89 (2005­2006) -- forslag fra stortings­ representantene Hans Olav Syversen og May­ Helen Mol­ vær Grimstad om et styrket erstatningsrettslig vern mot helseplager og helseskader som er forårsaket av forbruks­ varer -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble innstillin­ gen bifalt med 61 mot 45 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 17.28.12) 3474 Konfliktråd 2 Refusjoner, f o r h ø y e s med ................................................................................. 600 000 fra kr 1 000 000 til kr 1 600 000 Kap. Post Formål Kroner 2006 1598 18. des. -- Referat Votering i sak nr. 15 Presidenten: Under debatten har André Oktay Dahl satt fram et forslag på vegne av Høyre. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om ge­ nerell og overordnet lovgivning som angår diskrimine­ ring uavhengig av grunnlag, senest innen utgangen av 2008.» Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen. Komiteen hadde innstilt: Dokument nr. 8:66 (2005­2006) -- forslag fra stortings­ representantene Erna Solberg, André Oktay Dahl og Ole­ mic Thommessen om generell og overordnet lovgivning hva angår diskriminering uavhengig av grunnlag -- ved­ legges protokollen. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre ble innstillingen bifalt med 92 mot 14 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 17.28.55) S a k n r . 1 6 Referat 1. (97) Vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder (St.prp. nr. 32 (2006­ 2007)) 2. (98) Sammen for et giftfritt miljø -- forutsetninger for en tryggere fremtid (St.meld. nr. 14 (2006­2007)) Enst.: Nr. 1 og 2 sendes energi­ og miljøkomiteen. 3. (99) Samtykke til godkjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 127/2006 av 22. september 2006 om innlemmelse i EØS­avtalen av direktiv 2005/56/EF om grensekryssende fusjoner av selskaper med be­ grenset ansvar (St.prp. nr. 34 (2006­2007)) Enst.: Sendes justiskomiteen, som forelegger sitt utkast til innstilling for utenrikskomiteen til uttalelse før innstilling avgis. 4. (100) ... og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livs­ lang læring (St.meld. nr. 16 (2006­2007)) Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forsknings­ komiteen. 5. (101) Tromsøpakke 2 -- utviding av ordninga med innkrevjing av lokalt finansieringstilskott på omset­ nad av drivstoff i Tromsø (St.prp. nr. 33 (2006­2007)) 6. (102) Verksemda i Avinor 2006­2008 (St.meld. nr. 15 (2006­2007)) 7. (103) Eit informasjonssamfunn for alle (St.meld. nr. 17 (2006­2007)) 8. (104) Virksomheten til NSB AS for perioden 2007­ 2009 (St.meld. nr. 18 (2006­2007)) Enst.: Nr. 5--8 sendes transport­ og kommunika­ sjonskomiteen. Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens § 37 a før møtet heves? -- Møtet er hevet. Møtet hevet kl. 17.30.