2006
1520 15. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedrørende
eksportgarantier, finansadministrasjon mv.
Møte fredag den 15. desember 2006 kl. 10
President: S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n
D a g s o r d e n (nr. 35):
1. Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2007 vedrørende rammeområde 21
(eksportgarantier mv.), rammeområde 22 (finansad­
ministrasjon), enkelte tema under Finansdepartemen­
tet, enkelte garantier under Finansdepartementet og
Nærings­ og handelsdepartementet, statsbudsjettets
90­poster, kapitlene som gjelder overføring til eller
fra Statens pensjonsfond -- Utland og fullmakt til å ta
opp statslån mv.
(Budsjett­innst. S. nr. 6 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 1
(2006­2007), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006­2007)
og St.prp. nr. 7 (2006­2007))
2. Innstilling fra forsvarskomiteen om endringar i løy­
vingar o.a. i forsvarsbudsjettet for 2006
(Innst. S. nr. 89 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 19 (2006­
2007))
3. Innstilling fra forsvarskomiteen om oppstart av LOS­
programmet i Forsvaret -- Økonomiprosjektet
(Innst. S. nr. 87 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 20 (2006­
2007))
4. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen om endringar av løyvingar i 2006 på Fiske­
ri­ og kystdepartementet sitt område
(Innst. S. nr. 72 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 29 (2006­
2007), unntatt kap. 1070, 4062, 4070 samt punkt 3)
5. Innstilling frå transport­ og kommunikasjonskomite­
en om endringar av løyvingar i 2006 på Fiskeri­ og
kystdepartementet sitt område mv.
(Innst. S. nr. 82 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 29 (2006­
2007) kap. 1070, 4062, 4070 og sak 3)
6. Innstilling frå transport­ og kommunikasjonskomite­
en om endringar av løyvingar mv. for 2006 på Sam­
ferdselsdepartementets område
(Innst. S. nr. 81 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 27 (2006­
2007))
7. Referat
Presidenten: Frå Framstegspartiets stortingsgruppe
ligg det føre søknad om sjukepermisjon for representanten
Per Sandberg frå og med 15. desember og inntil vidare.
Etter framlegg frå presidenten blei samrøystes vedteke:
1. Søknaden blir behandla straks og innvilga.
2. Vararepresentanten, Hanne Dyveke Søttar, blir inn­
kalla for å møte i permisjonstida.
Presidenten: Hanne Dyveke Søttar er til stades og vil
ta sete.
S a k n r . 1
Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2007 vedrørende rammeområde 21
(eksportgarantier mv.), rammeområde 22 (finansadmi­
nistrasjon), enkelte tema under Finansdepartementet, en­
kelte garantier under Finansdepartementet og Nærings­
og handelsdepartementet, statsbudsjettets 90­poster, ka­
pitlene som gjelder overføring til eller fra Statens pen­
sjonsfond -- Utland og fullmakt til å ta opp statslån mv.
(Budsjett­innst. S. nr. 6 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 1
(2006­2007), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006­2007) og
St.prp. nr. 7 (2006­2007))
Reidar Sandal (A) [10:02:08] (leiar i komiteen): Fi­
nanskomiteen har levert ei omfattande finansinnstilling,
som gir dei viktige og nødvendige avklaringane med om­
syn til den generelle økonomiske politikken, der både re­
gjeringspartia klargjer sine posisjonar og dei fire opposi­
sjonspartia gjer greie for sine syn og tek opp sine forslag.
Gjennom finansinnstillinga har vi òg fått klarlagt den
økonomiske ramma for dei ulike politikkområda, og den­
ne ramma er både bindande og dermed styrande for alle
fagbudsjetta som dei andre fagkomiteane har behandla.
Finansinnstillinga si ramme er òg bestemmande for
rammeområde 21, som gjeld eksportgarantiar mv., for
rammeområde 22, som gjeld finansadministrasjonen, en­
kelte tema under Finansdepartementet, enkelte garantiar
under Finansdepartementet og Nærings­ og handelsde­
partementet, 90­postar på statsbudsjettet, kapitla som
gjeld overføring til eller frå Statens pensjonsfond -- Ut­
land, og fullmakt til å ta opp statslån.
Innstillinga som vi no debatterer, omfattar alle desse
saksområda som eg nettopp nemnde. Naturleg nok har
partia forskjellige økonomiske rammer for desse omfat­
tande budsjettpostane, og opposisjonspartia har òg på
mange av desse felta eit anna opplegg enn det Regjeringa
har foreslått. Det går fram av innstillingane frå finansko­
miteen, Budsjett­innst. S. I og Budsjett­innst. S. nr. 1.
Regelen i den innstillinga som vi no har til behandling,
er at det ikkje blir teke til orde for ein argumentasjon for
eige opplegg og mot forslaget frå Regjeringa, med refe­
ranse til den avklaringa som har skjedd gjennom finans­
innstillinga. Dette er det trygg praksis for i Stortinget.
Innstillinga viser at det er brei tilslutning til det oppleg­
get som Regjeringa har lagt fram for mange av dei løy­
vingsforslaga som vi her snakkar om, og det er tilslutning
til Regjeringa sitt opplegg totalt sett på alle område. Der­
imot er det avvikande forslag på ein del felt, og det ser vi
spesielt i innspel og forslag frå Framstegspartiet. Eg viser
i den samanhengen til at Framstegspartiet foreslår å redu­
sere løyvingane til Kredittilsynet, dei foreslår å redusere
løyvingane til toll­ og avgiftsetaten, og òg å redusere løy­
vingane på driftsbudsjettet til Finansdepartementet. Eg vil
stanse lite grann spesielt ved det.
Når Framstegspartiet foreslår i sitt alternative budsjett
å redusere utgiftskapitla overfor toll­ og avgiftsetaten,
skatteetaten og Statens innkrevingssentral med 10 pst., så
blir dette kuttet belasta driftsutgiftene. Når det gjeld toll­
og avgiftsetaten, har ein i tillegg eit forslag om kutt på
100 mill. kr, dvs. ytterlegare 10 pst. reduksjon. Eg meiner
nok at det er eit forslag og ei innsparing som er urealistisk,
og eg vil gjerne sjå litt på konsekvensane av dette forsla­
get.

15. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedrørende
eksportgarantier, finansadministrasjon mv.
1521
2006
I dag er det slik at ca. 65 pst. av driftsbudsjetta til eta­
tane består av lønsmidlar. Dei resterande 35 pst. er då kjøp
av varer og tenester. Så er det slik at det ikkje er mogleg å
få til reduksjonar av desse driftskostnadene på kort sikt,
då store delar av kostnadene er bundne opp over ein leng­
re periode. I praksis betyr nok det at minimum 75 pst. av
Framstegspartiet sine reduksjonar må gjerast i lønskost­
nadene, og dette vil nødvendigvis innebere stillingsstopp
og betydelege oppseiingar, i tillegg til at ein mindre del
kan få naturleg avgang, om Framstegspartiet sitt opplegg
blir vedteke.
Eg trur eg må seie det som det er. Framstegspartiet sitt
budsjettforslag på dette området kjem til å føre til at over
500 stillingar må fjernast i toll­ og avgiftsetaten, over 700
stillingar må fjernast i skatteetaten og 40 stillingar må
fjernast ved Statens innkrevjingssentral. Dette er forsikti­
ge anslag.
Eg vil òg peike på at dette først og fremst vil innebere
ein betydeleg reduksjon av kontrollaktivitetane, og etata­
ne vil bl.a. få store vanskar med å nå måla om å sikre ei
korrekt fastsetjing av skattar og avgifter, herunder avdek­
king av skatte­ og avgiftsunndragingar og annan økono­
misk kriminalitet. Toll­ og avgiftsetaten sitt arbeid med å
hindre ulovleg innføring av varer, inkludert grensekon­
troll, vil òg bli betydeleg redusert, med dei uoversiktlege
skadeverknadene dette må få. Eg vil seie det slik: Verkna­
dene av Framstegspartiet sine forslag på desse områda
står i klar kontrast til dei synspunkta som det same partiet
har gitt uttrykk for fleire gonger under budsjettbehandlin­
ga i Stortinget i haust.
Det er òg slik at Framstegspartiet har fleire andre forslag
til reduserte løyvingar i forhold til det Regjeringa har fore­
slått. Det gjeld bl.a. reduserte løyvingar til Senter for statleg
økonomstyring, for å nemne eit anna konkret eksempel.
Eg vil òg få lov til å stanse litt ved eit anna punkt, der
det er litt avvikande syn i komiteen, og det gjeld Fondet
for forskning og nyskaping. Der er det usemje om storlei­
ken på fondskapitalen. Regjeringspartia vil auke denne
kapitalen med 10 milliardar kr, slik at den samla kapitalen
blir 60 milliardar kr. Framstegspartiet og Høgre vil auke
fondskapitalen med 25 milliardar kr utover Regjeringa sitt
forslag, mens Kristeleg Folkeparti vil styrkje fondskapita­
len med 15 milliardar kr, og Venstre meiner at fondskapi­
talen må aukast med 40 milliardar kr.
Når det gjeld Norsk kulturminnefond, er biletet i dag
slik at fondet har ein kapital på 800 mill. kr. Regjeringa
foreslår å auke kapitalen med 200 mill. kr for neste år, og
eit breitt fleirtal i finanskomiteen sluttar seg til dette. Høg­
re og Kristeleg Folkeparti har kvart sitt avvikande forslag
på dette punktet.
Utover dei punkta som eg her har omtalt, er det på no­
kre område ein del mindretalsforslag i innstillinga, men i
all hovudsak er det slik at det er Framstegspartiet som står
for dei avvikande forslaga.
Eg vil heilt til slutt få lov til å anbefale finanskomiteen
si innstilling.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [10:12:10]: Først
vil jeg takke representanten Sandal for at han brukte så
mange minutter på Fremskrittspartiets alternative forslag.
Det setter vi stor pris på, og jeg oppfordrer andre i salen
til også å bruke mye tid på Fremskrittspartiet -- det har jeg
også tenkt å gjøre.
Fremskrittspartiet er bekymret for veksten i offentlig
sektor, ikke fordi vi tror at ansatte i offentlige etater ikke
gjør en god jobb, som sikkert noen kommer til å si her se­
nere i dag -- det tror vi altså ikke -- men fordi det ikke fin­
nes incentiver for å rasjonalisere eller effektivisere drif­
ten.
Mens ansatte i privat sektor har som utgangspunkt å
tjene penger for å styrke bedriftens bunnlinje, har offent­
lige etater det motsatte utgangspunktet. Offentlige etater
skal bruke opp sine årlige bevilgninger, og blir ofte beløn­
net med enda høyere bevilgninger dersom dette målet nås.
I mange offentlige etater får vi derfor et rush av anskaffel­
ser og tiltak rett oppunder jul, noe som i flere departemen­
ter er omdøpt til «julehandelen». Jeg har selv vært med på
den.
Vi ønsker alle en mer effektiv og målbar offentlig sek­
tor, og Fremskrittspartiet tror derfor at offentlig sektor i
mindre grad må styres ut fra bevilgninger og i større grad
bli styrt ut fra resultater.
Fremskrittspartiet registrerer at foregående regjeringer
og dagens regjering iverksetter og implementerer omor­
ganiseringer og effektiviseringstiltak. Men, beklageligvis
uteblir effektivitetsgevinstene, samtidig som antall ansat­
te øker jevnt og trutt.
Så lenge vi har dagens budsjettsystem, vil Fremskritts­
partiet fortsette å foreslå kostnadskutt i offentlig drift og
administrasjon, i forståelse av at dette er den eneste mu­
ligheten vi politikere har til å tvinge frem effektivitet og
nødvendige prioriteringer.
Fremskrittspartiet mener at kostnader knyttet til drift
av offentlig sektor krever en grunnleggende respekt og
forståelse for at pengene som brukes, egentlig tilhører an­
dre. Økte kostnader skal derfor alltid vurderes ut fra et
slikt perspektiv. Og jeg må få replisere til representanten
Sandal når jeg hører ham si at 65 pst. går til lønnsutgifter
og 35 pst. går til anskaffelser og andre formål, at det er jo
akkurat nå vi har så gode tider i privat sektor at vi kan få
folk ut av offentlig sektor og inn i privat sektor. Det er
ikke tiden når det er dårlige tider i privat sektor. I dag tren­
ger vi arbeidskraft, det er akkurat nå vi bør effektivisere
og rasjonalisere offentlig sektor og få folk ut i privat sek­
tor og bake en større, felles kake i privat sektor, noe som
til syvende og sist skaper inntekter til det offentlige.
Basert på ovennevnte foreslår Fremskrittspartiet at
budsjettet til rammeområde 22 blir redusert med
848 mill. kr. Innenfor nevnte område ønsker jeg å trekke
frem spesielt tre budsjettposter.
Fremskrittspartiet er ikke overrasket over at Norges
komplekse og omfattende avgiftssystem bidrar til en sta­
dig økende arbeidsbyrde for toll­ og avgiftsetaten. I mot­
setning til de øvrige partiene mener imidlertid ikke vi at
løsningen på denne utfordringen er stadig å øke bevilg­
ningene til etaten, men derimot en gjennomgang av toll­
og avgiftsreglene med sikte på forenklinger for brukerne,
økt bruk av elektroniske løsninger, samtidig som etatens

2006
1522 15. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedrørende
eksportgarantier, finansadministrasjon mv.
rutiner for risikoanalyse fullt ut må implementeres, og
ikke minst vil vi redusere avgiftene på varer som frister
nordmenn til å reise på handletur til Sverige. Dette i seg
selv vil redusere behovet for ressurser til etaten.
Vi understreker imidlertid at grensekontroll -- jeg gjen­
tar grensekontroll, også til representanten Sandal -- skal
prioriteres med sikte på å bekjempe organisert kriminali­
tet og smugling av narkotika.
Fremskrittspartiet er svært kritisk til den stadig økende
rollen som er tiltenkt Senter for statlig økonomistyring --
SSØ. Vi stiller oss tvilende til om hvorvidt SSØ er et nyt­
tig verktøy for å oppnå mer effektiv ressursstyring og bed­
re regnskapsføring i statlige virksomheter. Vår tvil skyl­
des bl.a. at antall bemerkninger fra Riksrevisjonen ikke er
blitt redusert i senterets levetid, noe som gir en indikasjon
på senterets egnethet og effektivitet. Fremskrittspartiet
finner også SSØs virksomhet å være i konkurranse med
privat økonomisk rådgivning, og finner det oppsiktsvek­
kende at senteret kun benyttes selektivt til tross for at tje­
nestene i mange tilfeller tilbys uten kostnader for bruke­
ren.
Fremskrittspartiet registrerer også at SSØ har et høyt
antall ansatte, og at disse er utplassert i et stort geografisk
omfang. Vi stiller oss tvilende til om hvorvidt en slik geo­
grafisk spredning er hensiktsmessig og effektiv.
Fremskrittspartiet er videre skeptisk til Regjeringens
forslag til ny klage­ og nemndstruktur i skatteetaten. For
Fremskrittspartiet er det avgjørende at skattyterne har en
reell mulighet til å klage på skattevedtak.
Fremskrittspartiet mener de foreslåtte endringene kan
føre til redusert rettssikkerhet for den enkelte skattyter.
Spesielt skeptisk er vi til forslaget om at det skal stilles
spesielle krav om formell utdannelse til et flertall av med­
lemmene i klagenemndene, noe som fratar lekmenn mu­
ligheten for skjønnsmessige vurderinger, noe systemet i
dag vektlegger. Fremskrittspartiet vil derfor be om at Re­
gjeringen vurderer denne endringen særskilt, og fremmer
et eget forslag om dette i innstillingen.
Fremskrittspartiet mener videre at Regjeringen i for­
bindelse med reorganiseringen av skatteetaten bør vurde­
re om de kommunale skatteoppkreverne også bør overta
innkrevingen av merverdiavgift. Dette kan gi høyere løs­
ningsgrad, bedre kundebehandling og redusert ressurs­
bruk. Årsaken til at samlet ressursbruk vil gå ned, er at de
merverdiavgiftspliktige virksomhetene allerede er «kun­
der» hos skatteoppkreverne.
Besparelsen hos de statlige skattekontorene ved at inn­
krevingen av merverdiavgift i sin helhet blir overført til
kommunene, vil være vesentlig større enn de marginale
merkostnader som de kommunale skatteoppkreverne vil
oppleve når antall skattarter de har ansvaret for, øker fra
fem til seks.
Fremskrittspartiet mener også at en overføring av mer­
verdiavgiftsinnkrevingen til kommunene kan være nød­
vendig også av rettsikkerhetsgrunner.
Allerede ved Stortingets behandling av skattebeta­
lingsordningen i 1951 -- Ot.prp. nr 17 -- ble det knesatt et
rettsikkerhetsprinsipp om at fastsetting og innkreving av
skatt ikke skal skje på samme hånd. Dette er senere be­
kreftet bl.a. ved Stortingets behandling av organisering av
ligningsetaten på 1960­tallet og i forbindelse med NOU
1993:1 om reorganisering av skatteetaten.
Fremskrittspartiet fremmer derfor i innstillingen for­
slag om at Regjeringen vurderer om ansvaret for innkre­
ving av merverdiavgift skal overføres til de kommunale
skatteoppkreverkontorene.
Avslutningsvis ønsker jeg å bemerke Regjeringens
sendrektighet i å foreslå et snudd momssystem for import
til næringslivet. Regjeringens sommel i denne saken kos­
ter skattebetalerne nær 100 mill. kr årlig, samtidig som
besparelsen for næringslivet vil være på over 230 mill. kr
årlig. Denne saken viser dessverre at respekten for folks
lønnsinntekter -- for det er akkurat det som staten faktisk
bruker opp -- og næringslivets lønnsomhet ikke er svært
stor i dagens regjering.
Jeg tar med dette opp samtlige forslag i innstillingen
som Fremskrittspartiet fremmer alene eller sammen med
andre partier.
Presidenten: Representanten Christian Tybring­
Gjedde har teke opp dei forslaga som han refererte til.
Jan Tore Sanner (H) [10:19:38]: Jeg ser ikke noen
grunn til å ha noen reprise av finansdebatten i dag. Jeg vil
kun vise til Høyres innlegg i finansdebatten og til innstil­
lingen.
Jeg tar herved opp Høyres forslag.
Presidenten: Representanten Jan Tore Sanner har
teke opp det forslaget som han refererte til.
Heikki Holmås (SV) [10:20:16]: Jeg har tenkt å hol­
de et litt lengre innlegg enn Jan Tore Sanner og et litt kor­
tere enn Tybring­Gjedde. Jeg synes det er et par ting i bud­
sjettet vårt som er såpass bra at det fortjener å bli omtalt,
og noe i forslagene fra de andre partiene som er såpass
dårlig at det fortjener å bli omtalt.
Det som jeg synes er bra, og som jeg synes det er viktig
å understreke, er at Regjeringen både har lyttet til det som
rører seg i samfunnet, og samtidig vist evne til å ta noen
gode grep i forhold til Garanti­Instituttet for Eksportkre­
ditt. Vi har klart å øke de garantiordningene som ligger
der, og dermed lagt bedre til rette for handel med bl.a. ut­
viklingsland gjennom å øke de kredittmulighetene som
ligger der, og vi har bedret mulighetene for norsk næ­
ringsliv til å eksportere til utlandet gjennom de garanti­
ordningene som er der.
Vår regjering er den første regjeringen som avsetter
penger til kjøp av klimakvoter. Det synes jeg er viktig å
understreke i dag. Det fikk ikke en sentral plass i finans­
debatten. Det ble omtalt i miljødebatten. Jeg synes det er
viktig å si det i dag, for dette er noe som er finansministe­
rens bord. Finansministeren vår har her vist at hun er den
første finansminister som har tatt ordentlig grep i forhold
til å oppfylle den delen av våre Kyoto­forpliktelser.
Jeg har merket meg at Venstre har saldert sitt budsjett.
De skriver at de vil vente på de sektorvise klimahand­
lingsplanene før de kommer tilbake igjen med penger. Jeg

15. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedrørende
eksportgarantier, finansadministrasjon mv.
1523
2006
synes det virker veldig lettvint fra Venstres side, for
Venstre sier klart fra at de ikke har tenkt å oppfylle alle kli­
maforpliktelsene som vi har i Norge etter Kyotoprotokol­
len. De har tenkt å gjøre en del av dette gjennom kjøp av
klimakvoter. Men de hadde ikke penger til å prioritere miljø
på det området i budsjettet i år, altså kjøp av klimakvoter,
og vil heller avvente de sektorvise klimahandlingsplanene.
De lover derimot å komme tilbake igjen i revidert nasjonal­
budsjett i forhold til dette. Ja, da får vi vente å se om Lars
Sponheim og Venstre har bedre råd i revidert nasjonalbud­
sjett enn det de har nå. Det trenger de ikke ha, for vi sørger
jo for at de pengene kommer på plass nå. Så dette er en grei
måte for Lars Sponheim og Venstre å komme unna dette på.
Så vil jeg henvise til den omorganiseringen som fin­
ner sted i skatteetaten, som er kjempeviktig. At vi får til
en omorganisering og får flere ressurser til å drive med
kontrollvirksomhet, er veldig viktig. Jeg vil også under­
streke det arbeidet vi gjør nå med å sørge for å styrke bi­
standsadvokatordningen, som gjør at vi forhåpentligvis
klarer å få gjennomført flere rettssaker som gjelder øko­
nomisk kriminalitet, svart arbeid og skatteunndragelser
generelt.
Bare for å si det: Jeg er veldig overrasket over Frem­
skrittspartiet. Jeg er overrasket over at de foreslår så dra­
matiske kutt i skatteetatens tilskudd som det de gjør. Det
er rett og slett av én enkelt grunn, og det er at for hvert
menneske som unndrar skatt her i landet, må andre men­
nesker og næringsdrivende her i landet betale mer skatt
for å finansiere de samme deler av det offentlige. På sam­
me måte svekker det mulighetene for anstendige bedrifter
som driver på en seriøs måte, til å klare seg i konkurranse
med useriøse aktører. Derfor skjønner jeg ikke at et parti
som Fremskrittspartiet, som sier at de er opptatt av skat­
telette til folk, ikke skjønner hvor viktig det er å sørge for
at alle betaler skatt her i landet. Det er ingen tvil om at de
kuttene som Fremskrittspartiet foreslår, ville ført til dårli­
gere kontrollvirksomhet fra skatteetaten og tolletaten. Det
er ingen tvil om at det betyr at for å opprettholde det samme
nivået på velferden her i landet, må vi andre som betaler
skatt på en anstendig og ordentlig måte, betale mer. Det er
partipolitikk som ikke henger på greip, og jeg vil advare
mot Fremskrittspartiets politikk på dette området, og be
Fremskrittspartiet gjennomarbeide den delen av politikken
sin for å se konsekvensene av den politikken de fører.
Alt i alt er dette et område som det blir relativt lite de­
batt om i forhold til veldig mange andre oppgaver. Jeg tror
vi må følge nøye med på utviklingen.
Selv er jeg representant fra Oslo. Mange folk her sier
at de ser at arbeidet som skatteetaten har gjort ved å av­
dekke skatteunndragelser og snusk både innenfor bilbran­
sjen og innenfor drosjenæringen, fører til at det som blir
den rapporterte omsetningen, stiger dramatisk etter at
man har gjennomført kontroll, noe som helt klart tyder på
at det er viktig å styrke skatteetaten og ikke, som Frem­
skrittspartiet gjør, svekke den.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:25:42]: Vi har hatt
både skattedebatt og finansdebatt, så jeg skal begrense
meg i mine kommentarer.
Det er jo her i denne debatten vi også senere skal vedta
størrelsen på de fondene vi har. Jeg skal da bare si at fra
Kristelig Folkepartis side viser vi vår prioritering gjen­
nom å styrke både Kulturminnefondet, Energifondet og
Forskningsfondet, slik det går fram av våre forslag.
Når det gjelder tilløpet til debatt om skatteetaten og
tollvesenet, og hvor mye kontroller en bør ha og ikke ha,
og at representanten Holmås var overrasket over Frem­
skrittspartiets holdning, vil jeg si at min overraskelse går
på at SV fortsatt lar seg overraske over Fremskrittspartiets
holdning akkurat på det området. Jeg synes Fremskritts­
partiet har tvert imot en ikke noe overraskende konsistent
holdning på dette området. De er konsistente, og vi er ue­
nige, og det er i hvert fall for meg ikke lenger noen over­
raskelse. At den har de konsekvenser som representanten
Holmås var inne på, støtter jeg ham fullt ut i, og derfor har
vi styrket de nevnte etater i vårt alternative budsjett.
Med det tar jeg opp våre forslag.
Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen
har teke opp dei forslaga han refererte til.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:27:30]: I St.prp. nr. 1
kapittel 2 som vi nå behandler, er det redegjort for priori­
terte oppgaver i 2007 fra Finansdepartementets side.
Gjennomføring av internasjonale forpliktelser og mo­
dernisering og oppdatering av regelverk på finansmar­
kedsområdet er et slikt prioritert område. I denne sam­
menheng er det en stor utfordring hvordan vi som myn­
digheter møter den sterke veksten i utbredelsen av fore­
taksformen Norsk Avdeling Av Utenlandsk Foretak, det
såkalte NUF.
I dag er det svært ulike rammebetingelser for denne
selskapsformen og vanlige norske unoterte aksjeselska­
per. Det er svært viktig at Finansdepartementet og Regje­
ringa går nærmere inn i dette temaet for å sikre en større
grad av nasjonal styring av rammebetingelsene. Dette ar­
beidet må kombineres med en prioritert innsats mot skat­
te­ og avgiftsunndragelser og annen økonomisk krimina­
litet. Derfor er det gledelig at vi får bred oppslutning om
den satsing på skatteoppkreving og på skatteetaten som vi
her ser. Det som komiteens leder, Reidar Sandal, har sagt,
viser at Fremskrittspartiets politikk er så svak at den på en
fundamental måte vil være med på å rive grunnlaget unna
en skatteetat som er helt nødvendig for at vi skal få en vi­
dereføring av den sterke oppslutning om vår skatte­ og av­
giftspolitikk.
En annen prioritert oppgave er kjøp av klimakvoter.
Klima­ og forurensingsspørsmål er en enormt stor utfor­
dring, og det er gledelig og svært godt mottatt i befolknin­
ga at Regjeringa har høye ambisjoner på dette området.
De høye ambisjonene må kombineres med et aktivt øye
for å videreføre, ja styrke et allsidig næringsliv, og det er
en svært krevende oppgave. Det som er hovedutfordringa
i forhold til klimaspørsmålet og forurensningsspørsmålet,
er omlegginga av energikjedene fra ikke­fornybare ener­
gikilder til fornybare energikilder. Dette krever svært sto­
re investeringer. Det er investeringer som har stor lønn­
somhet på sikt, men det er først på lengre sikt. Det inne­

2006
1524 15. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedrørende
eksportgarantier, finansadministrasjon mv.
bærer store omstillinger, krever mye faglært arbeidskraft
og er altså en tematikk som krever en helhetstenkning. Jeg
er veldig glad for at Regjeringa legger opp til det.
I budsjettet for 2007 er det lagt opp til et beskjedent
kjøp av klimakvoter. Jeg vil i den forbindelse understreke
det som står i Soria Moria­erklæringa:
«Regjeringen vil sikre at betydelige deler av Norges
klimaforpliktelser fra Kyoto­avtalen skjer nasjonalt.»
Klima­ og forurensningsutfordringene er internasjona­
le, men må løses konkret lokalt gjennom nasjonalstatens
virkemidler. Kjøp av kvoter kan være ett virkemiddel,
men langt viktigere er, som jeg sa, en omlegging av ener­
gikjedene. Her inngår elektrisitetsproduksjon fra gass
uten CO 2 ­utslipp som et svært viktig bidrag.
Det viktigste i denne innstillinga er det som sies om
Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering.
Her får vi nå en start med en bevilgning på 10 milliar­
der kr for 2007. Det er sagt at det skal komme en ytterli­
gere bevilgning på 10 milliarder kr på budsjettet for 2009.
Det gir en samlet avkastning på 880 mill. kr. Mens Frem­
skrittspartiet subsidiært støtter Regjeringas forslag på det­
te punktet, vil Høyre og Venstre ha omkamp om grønne
sertifikater. De går derfor mot bevilgninga på 10 milliar­
der kr til det som på folkemunne kalles Energifondet. At
Høyre er ideologisk styrt av ensidige markedsløsninger,
er forutsigbart, men at Venstre er så ideologisk dogmatis­
ke at de endog går mot Energifondet, er svært klargjøren­
de.
Senterpartiet mener at det trengs en forsterket innsats
når det gjelder å stimulere til produksjon av fornybar
energi. Lønnsomheten i produksjon av eksempelvis bio­
varme og vindkraft er områder som må forbedres, for at vi
skal få til de energiendringene som er helt nødvendige.
Til slutt Garantiordningen for investeringer i og eks­
port til utviklingsland, u­landsordninga: Dette er et viktig
og nyttig supplement til Garanti­Instituttet for Eksport­
kreditt. Det er svært gledelig at vi i denne innstillinga kan
øke det totale tilsagnet, slik at ansvarsrammen for u­
landsordninga økes fra 1,5 milliarder til 2,1 milliarder kr
uten nye bevilgninger til grunnfondet, fordi risikoen har
vist seg å være lavere enn tidligere beregnet. Dette er en
nyttig ordning, som er mye brukt, bl.a. i Afrika.
Lars Sponheim (V) [10:33:19]: Mange av oss har
fulgt behandlingene av fagdepartementenes budsjetter i
mange dager, både på dagtid og kveldstid. Siden vi har
brukt lang tid på å diskutere til dels små kroner, burde det­
te ha vært en debatt som vi brukte lang tid på. Det er mye
penger i de budsjettene som vedtas i dag. Det er politikk
gjemt i hvert hjørne nesten. Når finanskomiteen og Stor­
tinget i dag velger å ha en kortere debatt, er det ikke fordi
man ikke ser all politikken og viktigheten i dette, men for­
di dette er temaer som allerede har vært diskutert, og helt
sikkert kommer til å bli diskutert i andre sammenhenger,
kanskje også med et større publikum.
Jeg vil innledningsvis vise til saksordføreren, som gav
en grei oversikt over den innstillingen vi behandler i dag.
Jeg vil likevel få lov til å adressere noen poeng. Jeg har
også blitt utfordret av flere. Det er hyggelig. Jeg har kan­
skje også blitt omtalt like mye som Fremskrittspartiet så
langt i denne debatten. Jeg synes, i likhet med Tybring­
Gjedde, at det er hyggelig for mitt parti å få oppmerksom­
het. Det skal jeg komme tilbake til.
Først har jeg lyst til å gi finansministeren en positiv
oppmuntring på et område som jeg synes er viktig. Ut fra
de erfaringer jeg har, som går i motsatt retning av det
Fremskrittspartiet gav uttrykk for fra denne talerstolen, er
det viktig at finansministeren tør å prioritere bevilgninger
til sine viktige etater, nemlig skattetaten og tolletaten. Jeg
har i noen regjeringer hatt erfaringer for at finansministe­
re har det så vondt og vanskelig når de må foreslå kutt på
alle andre departementers budsjett, at de nesten ikke er
frimodige nok til å foreslå de nødvendige kronene til egne
budsjetter. Er det noe landet er tjent med, er det at både
skatteetat og tolletat får de nødvendige ressurser til å gjø­
re den viktige jobben de gjør.
Jeg har lyst til å bruke denne anledningen til å gi ros til
disse etatene. Jeg vil si at jeg, ikke bare som stortingsrepre­
sentant, men også som en liten næringsdrivende, har opp­
levd en fantastisk positiv utvikling de siste årene i retning
av forenkling, ikke bare i skatteetaten, men også i toll­ og
avgiftsetaten. Vi har veldig godt tilgjengelige internettsider,
som gjør livet enklere for brukerne der ute. Det hadde ikke
vært mulig uten at man hadde fått nødvendige penger til å
foreta forenklinger. Er budsjettene strupt, må man ta unna
det daglige, slik at man ikke får tatt de litt større løftene som
gjør livet enklere. Som arkitekten bak det prosjektet som en
gang het «Et enklere Norge», har jeg lyst til å gi denne ro­
sen til både skatteetaten og toll­ og avgiftsetaten. Jeg håper
at finansministeren vinner fram med å gi dem de nødvendi­
ge midlene framover, slik at de kan forenkle, til beste for
bedrifter og borgere i dette landet.
Så til de to miljøvisittene til Venstre i denne budsjett­
debatten. Først til Heikki Holmås og klimakvoter. Heikki
Holmås og SV skal være trygg på at Venstre vil stille opp
for bevilgninger framover i forbindelse med nødvendig
kjøp og bruk av klimakvoter. Men jeg er redd for at vi kan
få en situasjon der vi får debatter om dette, der dette blir
løftet fram som det viktige virkemiddelet. Jeg så senest i
går i et avisoppslag at Regjeringen -- tatt etter hukommel­
sen -- ville bruke 2,5 mill. kr til å kjøpe klimakvoter til re­
gjeringsapparatets egne flyreiser. Det er farlig å få for god
samvittighet av slike tiltak -- stikke hånden ned i statskas­
sa og ta ut et såpass lite beløp. Jeg er redd for at represen­
tanten Holmås selv av så små ting kan komme til å strutte
av selvtilfredshet på denne talerstolen. Det tror jeg ikke
miljøet er tjent med. Vi må fokusere på det som er det vik­
tige, nemlig at vi må ta en vesentlig del av reduksjonen
innenlands i Norge. Jeg har også sett at miljøvernministe­
ren har vært redd for å ta i bruk de ordene. De tolkes van­
ligvis dit hen at over 50 pst. av CO 2 ­reduksjonene skal tas
på innenlandske tiltak. Det koster politisk og vil gjøre noe
med hverdagen for oss alle sammen. Da må det ikke bli
slik at vi legger for mye vekt på det at vi kan kjøpe oss
kvoter utenlands med statens penger, som vi har relativt
rikelig med -- selv om vi må gjøre det også.
Der er jeg, selv om det kan være overraskende, i og for
seg enig i det representanten Lundteigen sa om at det er

15. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedrørende
eksportgarantier, finansadministrasjon mv.
1525
2006
langt viktigere det vi kan gjøre innenlands. Jeg forstår nok
atskillig mindre av representanten Lundteigens visitt til
Venstre når det gjelder grønne sertifikater. Så vidt jeg vet,
var dette Senterpartiets politikk både i valgkampen og
helt fram til de åpenbart ikke vant fram i Regjeringen i sy­
net på å bruke grønne sertifikater, noe som har fått drama­
tisk effekt for småkraftverksutbygging, og vi hører nå at
vindkraftprosjektene heller ikke har noen god økonomi.
Men det er vel mer representanten Lundteigens personli­
ge politiske plassering i landskapet, når han kaller dette
for en slags markedsløsning og en blind tro på markedet,
enn det har vært Senterpartiets tradisjonelle politikk,
nemlig å tro på at det må være lønnsomt å gjøre det som
er miljømessig riktig. Det er ingen tvil om at fravær av
grønne sertifikater og det meget dårlige substituttet som
kalles energifond, bidrar til at økonomien og optimismen
rundt småkraftverksatsing i norske bygder, og i og for seg
vindkraftprosjekter, langt på vei er i ferd med å forsvinne.
Og det beklager jeg meget sterkt.
Så til slutt gjelder det det som det reises flest forslag
om i dag, nemlig hvor stort forskningsfondet vårt skal væ­
re. Venstre fremmer forslag om et forskningsfond som
samlet er på 100 milliarder kr, som er i samsvar med det
Bondevik II­regjeringen la fram i sitt siste budsjett. Det
vil gi en forutsigbarhet og en stabilitet for det viktigste
som vi kan drive med i dette landet framover, nemlig
forskning. Med det tar jeg opp det forslaget som står i inn­
stillingen.
Presidenten: Representanten Lars Sponheim har teke
opp det forslaget han refererte til.
Ulf Leirstein (FrP) [10:39:37]: Debatten i Stortinget
om finanskomiteens Budsjett­innst. S. nr. 6 går vel ikke
nødvendigvis alltid inn i historiebøkene som den debatten
som er mest spenstig. Det er vel kanskje andre debatter
som gjør det.
Men det er faktisk ganske mye penger i omløp, og når
vi nå diskuterer det, er det viktig for oss å fokusere på det
som ligger i denne budsjettinnstillingen. Blant annet lig­
ger noen av de virkelig store, tunge statlige etatene her, og
det er snakk om store beløp, mange ansatte og store og
viktige oppgaver. Det er ikke minst viktig at Stortinget fo­
kuserer på hvordan folks skattepenger blir benyttet i dette
byråkratiet som vi er satt til å styre over.
Jeg konstaterer at alle med unntak av Fremskrittspar­
tiet mener at det vil være veldig fornuftig bare å ansatte
flere og flere i skatteetaten, for da vil man gjøre dette mer
lønnsomt, man vil få inn mer og mer skattepenger. Jeg re­
gistrerer at noen, bl.a. representanten Holmås, kanskje har
som utgangspunkt at de fleste i dette landet er svindlere
og ikke vil betale sin skatt -- ergo må vi ha stadig flere
mennesker ansatt som skal passe på borgerne i Norge.
Fremskrittspartiet tror det er stikk motsatt. Vi tror faktisk
at de aller fleste mennesker i Norge er skikkelige og ærli­
ge, og betaler den skatten som Stortinget til enhver tid
vedtar at folk skal betale.
Det er noe underlig det resonnementet at om man an­
setter stadig flere i skatteetaten, så vil dette bli mer og mer
lønnsomt. Da lurer jeg og Fremskrittspartiet på: Hvor
mange ansatte bør man ha, og hvorfor foreslår man ikke
enda større beløp bevilget til skatteetaten enn det flertallet
faktisk gjør i dagens innstilling? Retorikken her burde
nesten vært at hvis omtrent alle i Norge ble ansatt i skat­
teetaten, ville det bli voldsomt lønnsomt i dette landet.
Flere har vært inne på at vi faktisk lever i en tid da mye
er blitt enklere, bl.a. representanten Sponheim sa det og
gav ros for det. Og det har jo blitt enklere. Vi lever nå i et
samfunn hvor mer og mer foregår elektronisk, også når
det gjelder skatteinnkreving. Vi konstaterer at Internett
har kommet for å bli, og man får stadig nye og bedre løs­
ninger. Det som er så underlig, er at mens en del bedrifter
nettopp ved å ta i bruk ny teknologi, klarer å effektivisere,
vil man fra flertallets side påstå at man ikke klarer å få til
den samme effektiviseringen av offentlig sektor når man
tar i bruk de samme teknologiske løsningene.
Våre forslag er ikke fremmet for at flere skal jobbe
svart og flere skal unndra skatt. Det går rett og slett på at
når vi lever i en tid da man burde ha mulighet for å imple­
mentere enklere løsninger, gjøre ting enklere, så burde
man også kunne klare seg med noen færre ansatte.
Jeg konstaterer også at man i år skal gjennomføre en
storstilt omorganisering av skatteetaten. Jeg trodde at noe
av utgangspunktet for denne omorganiseringen nettopp
var at man også skulle effektivisere etatens arbeid. Da
burde man fokusere på at man kanskje kunne klart seg
med færre årsverk. Men i svar på spørsmål fra Frem­
skrittspartiet har finansministeren sagt at målet her ikke er
besparelser, men å gjøre ting på en annen måte.
I så måte har Fremskrittspartiet i innstillingen lagt
fram et par forslag. Vi er litt bekymret for deler av den
omorganiseringen som skal skje i skatteetaten. La meg si
det slik: Veldig mye som nå skal gjøres om i skatteetatens
organisering, er positivt. Våre forslag er altså ment som
kreative, fornuftige innspill på noen få områder, hvor vi
kanskje tror det er lurt å tenke seg om en gang til.
Det ene gjelder bl.a. klagesystemet, som representan­
ten Tybring­Gjedde har vært inne på her tidligere i dag.
Når man nå fjerner flere ledd ved denne muligheten folk
flest har for å kunne klage på skatten, er vi bekymret for
at vi nå får et samfunn der det kun er de som har størst res­
surser, og som til syvende og sist eventuelt går til rettssak
mot staten, som har mulighet til å vinne fram. Så vi er alt­
så bekymret. Det er ikke nødvendigvis ment som noen
stor kritikk av systemet, men ment som en henstilling til
Regjeringen om at man kanskje burde se på om dette vil
fungere slik som man faktisk tror. Fremskrittspartiet tror
dessverre at vi kan få en negativ utvikling der. Da håper
jeg i hvert fall at det ikke går prestisje i det, men at man,
hvis man ser at det kan være noe som truer folks rettssik­
kerhet i klagesystemet, om ikke annet kan komme tilbake
til det på et senere tidspunkt. Men jeg konstaterer at vårt
forslag ikke har fått tilslutning fra noen andre partier.
Jeg viser også til at Fremskrittspartiet har påpekt mu­
ligheten for -- men ikke som noen endelig konklusjon -- at
innkreving av merverdiavgift blir lagt til de kommunale
skatteoppkreverne. Som vi skriver, og som også er sagt fra
flere faglige hold, vil det være en besparelse i forhold til

Trykt 9/1 2007
2006
1526 15. des. -- Endringar i løyvingar o.a. i forsvarsbudsjettet for 2006
de budsjettene vi nå diskuterer. Når de kommunale skat­
teoppkreverne allerede i dag har fem av seks skattearter å
kreve inn, vil den merutgiften som i så fall vil bli på de
kommunale skatteoppkreverne, være liten sett i forhold til
den enorme besparelsen man kan få i andre deler av sys­
temet.
Nettopp det at vi har påpekt ett område å effektivere,
henger sammen med vårt forslag om å kutte i en del byrå­
krati, kutte en del administrative stillinger i bl.a. skattee­
taten. Og så henger selvfølgelig alle våre forslag i Bud­
sjett­innst. S. nr. 6 helt sammen med vårt helhetlige alter­
native statsbudsjett.
Når vi ønsker å kreve inn færre skatter, ønsker å kreve
inn færre avgifter, ønsker å gjøre systemet enklere i for­
hold til tollsatser, bør det også henge sammen med at man
da faktisk trenger færre folk til å håndtere disse innkrevin­
gene.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 1.
(Votering, sjå side1533)
S a k n r . 2
Innstilling fra forsvarskomiteen om endringar i løy­
vingar o.a. i forsvarsbudsjettet for 2006 (Innst. S. nr. 89
(2006­2007), jf. St.prp. nr. 19 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske frå forsvarskomiteen vil
presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til
kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.
Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve høve til
tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Re­
gjeringa innanfor den fordelte taletida.
Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne
seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid
på inntil 3 minutt.
-- Det er å sjå på som vedteke.
Signe Øye (A) [10:46:07] (ordfører for saken): Det
er en samlet komite som legger fram innstillingen til
St.prp. nr. 19, som behandles her i dag.
Omgrupperingsproposisjonen er et viktig verktøy for å
sikre god økonomistyring i forsvarssektoren, samtidig
som man får en samlet og riktig formalisering av endrede
forutsetninger i forhold til forsvarsbudsjettet for 2006.
Budsjettendringene kan se svært omfattende ut. Tar vi
f.eks. Forsvarets logistikkorganisasjon, som er foreslått
økt med vel 1,5 milliarder kr, virker dette stort. Men dette
er i hovedsak tekniske flyttinger i forbindelse med bud­
sjettansvar.
Det er særlig omgrupperingen innenfor post 45 Store
nyskaffingar som har blitt viet en del oppmerksomhet i
media i det siste. Her er budsjettet redusert med
820 mill. kr.
En samlet komite understreker at materiellinvesterin­
ger er en viktig forutsetning for omstillingen av Forsvaret,
men merker seg at framdriften i investeringene ikke er
som forventet. Her må det være lov til å tilføye at det er et
stort tankekors at man har et såpass stort underforbruk på
investeringskapitlet, samtidig som det hevdes at Forsvaret
egentlig har for små investeringsmidler til å realisere den
vedtatte strukturen.
Underforbruket forklares med at det har vært betydeli­
ge forsinkelser på flere større investeringsprosjekter i
inneværende år. Leverandører har hatt problemer med å
levere som planlagt. Dette er store prosjekter som fort
hadde dratt av gårde med mange, mange hundre millioner
kroner om de hadde vært i rute. Det dreier seg om fregat­
ter fra Spania, MTB Skjold og NH90­helikoptrene, for å
nevne noe. Derfor er det også mulig å skjønne hvorfor det
er blitt et behov for å bruke de budsjetterte midlene på
andre områder.
En samlet komite forstår det slik at de foreslåtte omdis­
poneringer fra materiellinvesteringer til Nye bygg og an­
legg gir større effekt på kort sikt, og slutter seg derfor til
innstillingen. Men komiteen påpeker også at det er uhel­
dig om materiellinvesteringene skyves varig ut i tid. Ko­
miteen legger derfor til grunn at departementet vil søke å
ta igjen tidstapet så snart som mulig. Jeg er trygg på at
statsråden vil følge opp dette.
Så noen ord om en informasjonssak, som også er om­
talt i proposisjonen. Jeg er meget godt fornøyd med at
det er bevilget midler til Forsvarets Flysamling Garder­
moen. Utstillingen har med sine mange og spesielle fly
vært til glede for publikum i hele Østlandsområdet -- ja,
i hele landet. Bak driften av flysamlingen står Stiftelsen
Militærhistorisk Forum Østlandet, en stiftelse som har
lagt ned utrolig mye dugnadsarbeid. Men det er grenser
for hvor mye en kan klare å drive på dugnad. Derfor var
det så viktig å få på plass en engangsbevilgning nå, slik
at man kan få oppgradert selve utstillingen i flysamlin­
gens moderne utstillingsbygg i Gardermoen kulturpark,
samtidig med at et langsiktig kundegrunnlag opparbei­
des. Pengene skal også brukes til å få på plass et under­
visningsopplegg for grunnskoleelever i samarbeid med
flymuseet i Bodø.
Flysamlingen skal ikke være en konkurrent til flymu­
seet i Bodø, men snarere være en samarbeidspartner. In­
tensjonsavtalen om det er allerede inngått. Stiftelsen får
nå 2,25 mill. kr, slik at den unike flysamlingen kan gjøres
mer tilgjengelig for allmennheten. Dette var sårt tiltrengte
midler og er derfor blitt svært godt mottatt av mange. Det
er viktig og gledelig at Regjeringen nå har bidratt til å få
dette på plass.
Samlet sett utgjør omgrupperingen en økt bevilgning
til Forsvarsdepartementet på 265 mill. kr. Av dette er
25 mill. kr tilleggsbevilgning for merkostnader knyttet til det
norske FN­bidraget med MTB­er til UNIFIL II i Libanon.
Henning Skumsvoll (FrP) [10:51:04]: I denne pro­
posisjonen legger Regjeringen fram et forslag om visse
endringer i bevilgninger i forsvarsbudsjettet for 2006. Be­
grunnelsen for disse endringene er å skape best mulig
samsvar mellom bevilgninger under de enkelte kapitler og
poster og de endringene i budsjettforutsetningene som har
skjedd siden forsvarsbudsjettet for 2006 ble utarbeidet.
Hovedelementene i omgrupperingsproposisjonen tar bl.a.

1527
15. des. -- Endringar i løyvingar o.a. i forsvarsbudsjettet for 2006
S 2006--2007
2006
(Skumsvoll)
for seg den vedtatte flyttingen av regionale støttefunksjo­
ner.
Den totale utgiftsrammen er økt med 265 mill. kr. Drifts­
budsjettet er foreslått økt med totalt 667 mill. kr, mens in­
vesteringsbudsjettet er foreslått redusert med 402 mill.kr.
Post 45 Store nyskaffingar er foreslått redusert med
netto 820 mill. kr. Begrunnelsen for reduksjonen er bl.a.
at det har vært forsinkelser i framdriften av flere store ma­
teriellprosjekter. Dette har ført til flere tiltak for å sette i
gang andre prioriterte prosjekter. Regjeringen uttaler at
reduksjonene på posten er et uttrykk for likviditetsmessi­
ge tilpassinger til tidsfasingen i prosjektporteføljen, og at
det ikke er et uttrykk for reduksjoner i sektorens behov for
investeringer. Det vises også til at reduksjonene bl.a. skyl­
des forhold som forsinkelser i leveranser fra leverandører
innenfor større materiellprosjekter.
Det er her svært viktig å påpeke det enorme investe­
ringsbehov Forsvaret har for å komme opp på det vedtatte
nivå hva angår materiell og logistikk. Det er i denne sam­
menheng avgjørende at Regjeringen tar inn over seg at de
midler som i dag ikke kan nyttes til materiellanskaffelser,
ikke må nyttes til annen aktivitet, slik at dette ikke går på
bekostning av det behov midlene var tiltenkt å dekke. Det
er derfor nødvendig å ivareta disse anskaffelser økono­
misk i neste års budsjett, slik at anskaffelsene til de udek­
kede behov så snart som mulig kan komme på plass.
Materiellinvesteringer er en viktig forutsetning for om­
stillingen av Forsvaret og oppfølgingen av den vedtatte
struktur og dermed styrkeform og sammensetning. Det er
derfor beklagelig å merke seg at framdriften ikke er som
forventet når det gjelder dette. Det er også viktig å påpeke
det uheldige i at materiellinvesteringene skyves varig ut i
tid, og dermed bidrar til at strukturen får ytterligere svak­
heter i tiden som kommer. Vi forutsetter derfor at depar­
tementet vil søke å ta igjen tidstapet så snart som mulig.
Bjørn Jacobsen (SV) [10:54:24]: Å skyve på inves­
teringar er sjølvsagt også å utfordre dei. Eg trur ikkje det
er så ille i ei tid der ikkje minst forsvarssjefen har signali­
sert slagordet «Politisk underdekning av militære over­
bud». Vi bør her i salen tore å stille alle investeringar og
alle driftsutgifter under eit ekstra lys, ikkje minst når vi er
inne i ein så nødvendig og bra omstillingsperiode som vi
er i, for Forsvaret. Så får vi sjå om desse som er skyvde
på, overlever, eller korleis dei vil bli behandla i neste bud­
sjettprosess.
Vi veit at i Forsvaret er det mange nye ting som skjer.
Vi veit at våre alliansegode, som vi faktisk har gjennom
alliansesamarbeidet, også i framtida vil kunne føre med
seg økonomisk lette for Forsvaret, fordi ein gjennom sam­
arbeid klarer å spare både på driftsutgifter og investe­
ringsutgifter. Så i denne samanhengen trur eg ikkje vi skal
vere så redde for at det blir skyvt på materiellinvesterin­
gar. Vi vil i neste omgang få sjå om det var klokt, eller om
dei på nytt må takast inn igjen.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:56:01]:
Forsvarsdepartementet har i denne proposisjonen lagt
fram forslag om visse endringer i bevilgningene i for­
svarsbudsjettet for 2006.
Omgrupperingsproposisjonen er primært et verktøy
for å sikre god økonomistyring i forsvarssektoren, spesielt
for å ivareta rent tekniske endringer i løpet av budsjettåret.
Det legges bl.a. fram ikke­budsjetterte inntekter og de
budsjettmessige konsekvensene av lønnsoppgjøret for
2006.
Totalt sett utgjør den foreslåtte omgrupperingen en øk­
ning av forsvarsbudsjettet på 265 mill. kr. Av dette er
240 mill. kr netto merinntekter. 25 mill. kr er en tilleggs­
bevilgning i forbindelse med det norske styrkebidraget til
UNIFIL II.
Av forslag til større endringer inneholder omgruppe­
ringsproposisjonen følgende hovedpunkter:
Kap. 1740, Forsvarets logistikkorganisasjon, FLO, er
foreslått tilført i underkant av 1,6 milliarder kr. 1 mil­
liard kr. skyldes tekniske justeringer i forhold til andre ka­
pitler i forbindelse med at Regional støttefunksjon er
overført til FLO. Kapitlet er videre foreslått tilført 233
mill. kr i merinntekter i sammenheng med salg av driv­
stoff til allierte på øving i Norge. Merinntekten har så­
ledes en tilsvarende ikke­budsjettert utgift i 2006. Endelig
er FLO foreslått tilført 360 mill. kr i forbindelse med opp­
fylling av drivstoffbeholdningene i Forsvaret.
Kap. 1792, Norske styrker i utlandet, er foreslått styr­
ket med til sammen 132 mill. kr. Hoveddelen av denne
styrkingen er knyttet til flytting av leiren i Meymaneh i
Afghanistan. Dette er et viktig tiltak for å styrke sikkerhe­
ten til de norske styrkene.
Totalt foreslås bevilgningene til investeringer i eien­
dom, bygg og anlegg styrket med 418 mill. kr. Økningen
er bl.a. knyttet til den tidligere nevnte flytting av leiren i
Meymaneh. Øvrig økning vil bli prioritert til investerings­
prosjekter som er viktige for å videreføre omstillingen i
2006/2007, bl.a. på Setermoen, Rena og Haakonsvern,
samt å oppfylle kravet til helse, miljø og sikkerhet.
Samtidig foreslås materiellinvesteringene, post 45, re­
dusert med 820 mill. kr. Dette forslaget er ikke et uttrykk
for redusert behov for midler til slike investeringer i plan­
perioden 2005­2008 samlet sett, men skyldes forsinkelser
i enkelte større materiellprosjekt. Disse forsinkelsene fø­
rer til at utbetalingene skyves ut i tid. Jeg har merket meg
komiteens samlede synspunkt om at det er viktig å sørge
for tilstrekkelig omsetning på materiellinvesteringer, og
vil understreke at dette er et syn jeg fullt ut deler, og at
dette er et saksfelt som prioriteres meget høyt i hele sek­
toren.
Vi følger flere spor i dette arbeidet. For det første ar­
beider forsvarssjefen aktivt med å rekruttere og beholde
relevant kompetanse i Forsvarets militære organisasjon.
For det andre arbeider departementet med å øke kapasite­
ten til å produsere nødvendig grunnlagsdokumentasjon og
beslutningsunderlag. For det tredje vurderer vi kontinuer­
lig tidsfasingen av investeringsporteføljen, spesielt med
sikte på å trekke allerede planlagte enkeltprosjekt fram i
tid. Sist, men ikke minst gjennomfører vi en grundig vur­
dering av muligheten for å opprette en materiellinveste­
ringsetat for forsvarssektoren, i tråd med anmodningsved­
Forhandlinger i Stortinget nr. 102
102

2006
1528 15. des. -- Endringar i løyvingar o.a. i forsvarsbudsjettet for 2006
tak fra Stortinget om dette. Vi vil komme tilbake til Stor­
tinget om denne saken i løpet av inneværende langtidspe­
riode.
Omgrupperingsproposisjonen er i all hovedsak en tek­
nisk proposisjon og, som også komiteen påpeker i sin inn­
stilling, et nødvendig verktøy i økonomiforvaltningen. I
all hovedsak er det som foreslås i proposisjonen, tekniske
justeringer for å fange opp mindre endringer underveis i
virksomhetsåret samt sikre en totalt sett bedre implemen­
tering av Stortingets vedtak og føringer.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Henning Skumsvoll (FrP) [11:00:38]: Forsvaret opp­
lever årlig at budsjetter og politiske målsettinger spriker,
noe som ofte gir seg utslag i at særlig materialinvesterin­
gene blir skjøvet ut i tid. Dette er også tilfellet for deler av
omgrupperingsproposisjonen som behandles i dag. Er
statsråden enig med regjeringspartner SV når det gjelder
skyving av materiellprosjekter utover i tid, som beskrevet
av Jacobsen?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:01:14]:
Som jeg også sa i innlegget mitt, er årsaken til underfor­
bruket først og fremst at det har vært forsinkelser i mate­
rielleveranser. Jeg har også lyst til å si at vi i Forsvarsde­
partementet følger de vedtakene som er gjort i Stortinget
når det gjelder investeringsplanen for å bøte på dette -- alt­
så, for ikke å oppleve å få så stort underforbruk, prøver vi
å trekke andre prosjekter fram i tid. Men det er lange le­
detider og lange bestillingstider på materiell til forsvars­
sektoren, og derfor er vi nå altså kommet i denne situa­
sjonen -- først og fremst av disse grunner.
Jan Tore Sanner (H) [11:02:10]: La meg også un­
derstreke viktigheten av materiellinvesteringene for om­
stillingen i Forsvaret. Når jeg tegnet meg til replikk, var
det på samme bakgrunn som foregående replikant, nemlig
at stortingsrepresentant Bjørn Jacobsen fra SV i sitt inn­
legg fremstilte det som ønskelig at man skyver på materi­
ellinvesteringene -- det var en ønskelig situasjon at det nå
blir forsinkelser, fordi det gir en åpning for å revurdere
materiellinvesteringene. Det er det spørsmålet statsråden
må svare på, om det er slik at statsråden vil følge opp kra­
vet fra SV om at man nå skal revurdere materiellinveste­
ringene, eller om det er slik at SV fremstår som en oppo­
sisjon i denne saken uten innflytelse på Regjeringens po­
litikk. Det er et viktig spørsmål, som jeg håper statsråden
kan avklare, nemlig om Bjørn Jacobsen snakker på vegne
av regjeringspartiene, eller om det er slik at han represen­
terer en opposisjon internt i den rød­grønne koalisjonen.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:03:22]:
Som jeg også sa i mitt forrige svar, følger Regjeringen den
planen som er vedtatt av Stortinget. Som også represen­
tanten Sanner er kjent med, klarte ikke forrige regjering
heller å følge opp de planlagte investeringsrammene. Det
gjør at man i noen tilfeller kanskje må redusere på kvanta
man bestiller inn. Men når vi har et underforbruk i inne­
værende år, er det først og fremst, som jeg sa, på bakgrunn
av at leverandørene ikke har kunnet levere i tide, og at vi
har en rekke store prosjekter som dermed ikke kommer til
utbetaling i 2006.
Per­Roar Bredvold (FrP) [11:04:29]: Post 47, Sal
av eigedom, er foreslått redusert med 89 mill. kr. Dette
skyldes i hovedsak at kommuner og fylkeskommuner skal
kjøpe, men så kommer kanskje ikke pengene når de skulle
komme. Hva er det som gjør at et salg, og dermed innbe­
taling av kjøpesummen, skjer senere enn om det hadde
vært private som hadde vært kjøpere? Spørsmålet er om
det er mange slike eiendommer vi prater om. For meg er
det uforståelig at kommuner og fylker ikke klarer å be­
stemme seg og dermed ikke innbetaler i henhold til avta­
ler. Eller er Forsvarets forhandlere romslige?
Det andre jeg lurer på, er konkrete tiltak når det gjelder
ting som skal skyves ut i tid. Jeg synes ikke vi har fått
gode nok eksempler på konkrete tiltak og prosjekter.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:05:25]:
For å svare på dette, konkrete tiltak som dreier seg om å
skyve på ting i tid: Den situasjonen vi er i nå når det gjel­
der underforbruk, skyldes altså først og fremst at vi ikke
har fått de leveransene som vi har planlagt å få, i tide. Det
er også en annen grunn, som vil kunne få konsekvenser
også på sikt, og det er at vi er avhengige av å beholde nøk­
kelpersonell når det gjelder kompetanse, f.eks. på investe­
ringskompetanse osv., og dette er spesielt personell som
er tilknyttet FLO. Her setter vi inn ulike tiltak for både å
beholde det personellet vi har, og for å rekruttere nye. Det
er klart at når vi er i en situasjon hvor det er et veldig godt
arbeidsmarked, er det også vanskelig for Forsvaret å be­
holde folk. Det andre er at vi har etterdønninger etter den
voldsomme bremsen som var etter 2004, og også etter den
nedbemanningen som har vært som følge av omstillingen
i Forsvaret.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på
inntil 3 minutt.
Bjørn Jacobsen (SV) [11:06:53]: Neste sak vi skal
handsame her i salen, går på styring av økonomien. Den
saka vi handsamar no, går ikkje minst på prioriteringar.
Frå denne salen er det jo ingen tvil om at vi må setje nord­
områda som nr. 1, og også intops vil vere ein viktig del.
Så alle investeringane som blir gjorde, må ein sjå i lys av
dette: Er dei relevante for nordområda, er dei relevante for
internasjonale operasjonar? Det er utgangspunktet mitt.
Så har ikkje eg fremma noko krav om at ein skal skyve
på investeringar. Men eg registrerer at ein tør å utfordre
investeringar. Og dersom ikkje Forsvaret tør det eingong,
som alle andre statlege og private verksemder må tore,
skjønner ikkje eg kvifor ikkje vi skulle tore å utfordre dei.
Det som er heile målsetjinga med dette arbeidet, er jo å
spørje seg: Klarer Forsvaret, som andre, å drive betre, dri­
ve meir kostnadseffektivt?

15. des. -- Endringar i løyvingar i 2006 på Fiskeri­ og
kystdepartementet sitt område mv.
1529
2006
Eg registrerer delvis at Høgre ikkje ser ut til å interes­
sere seg for dette, sjølv om dei har hatt ein aktiv statsråd
tidlegare som dreiv fram omstillingsprosessane i Forsva­
ret. Men då må ein jo også tore vere med i det konkrete og
f.eks., som vi gjer i dette tilfellet, utfordre investeringar.
Så får vi sjå om dei held vatn i neste runde. Dette har på
ingen måte vore noko krav frå SV si side, men dersom ik­
kje Forsvaret toler det, toler dei ikkje mykje.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak 2.
(Votering, sjå side 1541)
S a k n r . 3
Innstilling fra forsvarskomiteen om oppstart av LOS­
programmet i Forsvaret -- Økonomiprosjektet (Innst.
S. nr. 87 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 20 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske frå forsvarskomiteen vil
presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til
kvar gruppe.
Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gjeve
høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som
måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
-- Det er å sjå på som vedteke.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:09:18] (ordfører for
saken): St.prp. nr. 20 omhandler oppstart av LOS­pro­
grammet i Forsvarets økonomiprosjekt. LOS­program­
met er Forsvarets satsing på nytt felles styringssystem for
økonomi, personell og logistikk og er således et viktig
omstillingsverktøy for å nå målene for moderniseringen
av Forsvaret i henhold til Stortingets vedtak.
Videre er Økonomiprosjektet viktig for å få en forbe­
dret økonomistyring i Forsvaret, jf. St.meld. nr. 29 for
2005­2006 om merforbruket på forsvarsbudsjettet i 2004,
og St.meld. nr. 10 for 2005­2006 om økonomisk styring i
Forsvaret. Programmet skal bidra til at Forsvarets militæ­
re organisasjon får felles prosesser på tvers av alle for­
svarsgrener og avdelinger.
Komiteen viser til at innføring av et felles eksternregn­
skapssystem ble realisert gjennom leveranseprosjekt 1 i
tidligere Program Golf. Komiteen registrerer at det gjen­
står to større prosjekter for å få realisert felles løsninger
innenfor logistikkområdet, og er innforstått med at det
første er Økonomiprosjektet, som bl.a. skal gi Forsvarets
et elektronisk basert internregnskapssystem.
Komiteen forstår videre at det neste prosjektet vil ha
som ambisjon å gi Forsvarets militære organisasjon en
fullstendig logistikkløsning, med bl.a. funksjonalitet for
understøttelse av vedlikehold og anskaffelse i prosjekt, og
registrerer at Forsvarsdepartementet på egnet måte vil
komme tilbake til Stortinget vedrørende dette prosjektet.
Komiteen viser til at Regjeringen informerte i St.prp.
nr. 1 for 2006­2007 om at Forsvaret hadde innledet kon­
traktsforhandlinger med leverandøren for Økonomipro­
sjektet, og at det var forventet at dette ville medføre en re­
duksjon i usikkerheten og derigjennom kostnadsrammen
for prosjektet. Vi har registrert at resultatet av forhandlin­
gene imidlertid er at kostnadene har økt med ca. 40 mill. kr
i forhold til det som er anslått.
Ellers merker vi oss at Dovre International AS har
gjennomført en ekstern kvalitetssikring av Økonomipro­
sjektet, og at Forsvaret har, som følge av anbefalingen fra
Dovre og ut fra interne vurderinger, iverksatt tiltak for å
begrense usikkerheten i prosjektene.
En samlet komite vil i denne sammenheng vise til den
kostnadsutviklingen som har vært i forbindelse med inn­
føringen av felles forvaltningssystem i Forsvaret, og vil
understreke betydningen av å gjennomføre prosjektet in­
nenfor de vedtatte rammer og at kvalitetssikringstiltak blir
fulgt opp gjennom hele prosjektet. Komiteen forventer at
Regjeringen holder Stortinget orientert om prosjektet på
egnet måte.
Komiteens merknader er enstemmige.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 3.
(Votering, sjå side 1543)
S a k n r . 4
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om endringar av løyvingar i 2006 på Fiskeri­ og
kystdepartementet sitt område (Innst. S. nr. 72 (2006­
2007), jf. St.prp. nr. 29 (2006­2007), unntatt kap. 1070,
4062, 4070 samt punkt 3)
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 1543)
S a k n r . 5
Innstilling frå transport­ og kommunikasjonskomite­
en om endringar av løyvingar i 2006 på Fiskeri­ og kyst­
departementet sitt område mv. (Innst. S. nr. 82 (2006­
2007), jf. St.prp. nr. 29 (2006­2007) kap. 1070, 4062,
4070 og sak 3)
Presidenten: Etter ønske frå transport­ og kommuni­
kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir av­
grensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsrå­
den.
Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve høve til
fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Re­
gjeringa innafor den fordelte taletida.
Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne
seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid
på inntil 3 minutt.
-- Det er å sjå på som vedteke.
Tor­Arne Strøm (A) [11:14:08] (ordfører for saken):
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, SV
og Senterpartiet, har ingen merknader til St.prp. nr. 29,
men jeg vil komme med en liten kommentar i forhold til
Stad skipstunnel.

2006
1530 15. des. -- Endringar i løyvingar i 2006 på Fiskeri­ og
kystdepartementet sitt område mv.
Det er bra at Regjeringen vil se på konsekvensene av å
utvide tunneldimensjonene, slik at hurtigrutefartøy og
andre fartøy opp til 16 000 BT kan nytte tunnelen. Det er
også viktig å få gjort en grundig utredning av prosjektet
og snu flere steiner, og at Stortinget får en orientering om
dette i 2009.
Nå ser vi av merknadene fra opposisjonspartiene at
man egentlig ville ha stresset dette tidligere fram, men jeg
tror det er viktig at man bruker tiden nå for å få en skikke­
lig gjennomgang av prosjektet og få en avklaring av pro­
blemstillingene rundt det.
Det var det jeg ønsket å si.
Arne Sortevik (FrP) [11:15:19]: Det er to forhold
som Fremskrittspartiet har merket seg. Det ene er at Re­
gjeringen vil redusere inntektene fra salg av fyreiendom­
mer og stoppe avhendinger av slike eiendommer i 2007.
Vi støtter for så vidt at man tar en gjennomgang av eien­
domsmassen til Kystverket, medregnet de eiendommer
som har vært i bruk av fyrtjenesten. Vi vil likevel fortsette
avhending av eiendommer som Kystverket ikke ser behov
for å beholde, og ber om at det blir vurdert i forbindelse
med at man går gjennom eiendomsmassen.
Så til punkt nr. 2, som egentlig er det viktigste. Vi vil
ha fortgang i arbeidet med Stad skipstunnel. Slik saksord­
føreren avslutningsvis var inne på i sitt innlegg, mener vi
at dette kan gå raskere enn det Regjeringen legger opp til.
Vi har i denne saken fått melding om at ytterligere utred­
ninger skyver denne viktige saken frem til tidligst 2009.
Da går det etter vår mening for sent. Jeg fikk selv et svar
fra fungerende fiskeri­ og kystminister under transportko­
miteens budsjettdebatt sist tirsdag. Han begrunnet dette
med at lønnsomheten skal vurderes på ny, at virkningen
for tursime skal granskes grundigere, i tillegg til selve be­
regningene knyttet til at kapasiteten for Stad skipstunnel
skal utvides til også å kunne ta hurtigruteskip.
Fremskrittspartiet er overbevist om at dette prosjektet
er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og at det har god virk­
ning for turismen. Vi kan ikke skjønne at en ny utredning
av omtalte forhold skal ta nesten tre år. Det smaker mer av
at man ønsker utsettelse, men ikke ønsker å si det. En
samlet opposisjon -- Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre -- står sammen om at dette prosjek­
tet, skipstunnel forbi Stad, bør kunne bygges som et OPS­
prosjekt -- et offentlig­privat samarbeidsprosjekt. Det er jo
blitt en ekstra viktig finansieringsmetode siden Regjerin­
gens eget alternativ til OPS, prosjektfinansiering, har av­
gått ved en tidlig død.
På vegne av de nevnte partiene tar jeg opp forslaget om
at Regjeringen legger frem en sak om Stad skipstunnel så
raskt som mulig, og senest i 2008.
Jeg har lyst til å legge til at Vestlandsrådet ganske nylig
har utarbeidet et forslag til transportplan for 2007--2019.
De er litt i forkant av planprosessen når det gjelder rulle­
ringen av Nasjonal transportplan, men likevel er det et
viktig initiativ.
Jeg har avslutningsvis lyst til veldig kort å peke på det
de fire vestlandsfylkene -- Rogaland, Hordaland, Sogn og
Fjordane og Møre og Romsdal -- sier om utviklingen av
skipsleia. Det er to prosjekter som er trukket frem. Det
første av de to er nettopp Stad skipstunnel. Jeg siterer fra
transportplanen: «Stad skipstunnel må byggjast, noko
som vesentleg vil betre regulariteten og tryggleiken i kor­
ridoren» -- altså skipskorridoren langs kysten. Det håper
jeg statsråden vil ta med seg. Jeg håper at Regjeringen og
statsråden vil legge vekt på at de fire kystfylkene samlet
sterkt understreker at dette prosjektet er viktig. Det bør
også indikere at vi ikke har tid å kaste vekk, slett ikke på
tre års utredning. Vi mener bestemt at det kan skje fortere.
Presidenten: Representanten Arne Sortevik har teke
opp det forslaget han refererte til.
Øyvind Halleraker (H) [11:19:12]: For sjøfarende
som ferdes langs kysten, har Stadhavet alltid vært omtalt
med respekt som kanskje den vanskeligste åpne havstrek­
ning langs hele vår langstrakte kyst. Det er aldri rolig på
«Stad­en», men ofte uvær og stor sjø. Og dagen i dag er
intet unntak. Nettopp i dag ligger det fartøyer nord og sør
for Stadlandet og venter på bedre vær og tryggere seilas.
Fra naturens side er det slik laget at en tunnel på 2 km
gjennom Stadlandet på sitt smaleste kan eliminere denne
ulykkesbelastede havstrekningen og dermed sikre en
trygg farled. Mange liv vil komme til å bli spart -- og selv­
sagt også materielle ødeleggelser. Vestlendingene har
vært opptatt av dette i mange år. Nå fortjener de handling.
Sogn og Fjordane Fiskarlag har gjort en beregning der
de anslår det årlige verditapet til 62 mill. kr fordi nærin­
gen lider under at Stadhavet ikke lar seg passere, eller at
slingring og dårlig vær fører til lavere pris på råstoffet på
grunn av redusert kvalitet. Disse utregningene bygger på
tallmateriale hentet inn fra Norges Sildesalgslag og base­
rer seg på fangstmengder av makrell høsten 2005.
I 2001 ble det ferdigstilt et forprosjekt for skipstunne­
len gjennom Stadlandet, og en konsekvensutredning ble
sendt på høring. Ved behandlingen av statsbudsjettet for
2005 ble det vedtatt en bevilgning på 5 mill. kr til videre
utredningsarbeid.
Mindretallet i komiteen er utålmodig og ber om hand­
ling nå.
Jan Sahl (KrF) [11:21:38]: Det er Stad skipstunnel
det handler om i dag. Som varslet i budsjettinnstillingen
og kommentert i budsjettdebatten tidligere i denne uken,
har vi fått en proposisjon der det står at prosjektet Stad
skipstunnel skal utredes videre. Det synes Kristelig
Folkeparti er greit. Men det er tidspunktet for dette som er
spørsmålet her: «tidlegast i 2009». Jeg regner med at det
ligger noe under når man bruker begrepet «tidlegast».
Det virker noe merkelig at en slik utredning skal ta så
lang tid at dette stortinget ikke rekker å behandle saken.
Og det er en annen viktig bit oppe i dette, at vi i mellom­
tiden skal behandle Nasjonal transportplan. Det betyr at
det ikke er noen mulighet for å få Stad skipstunnel inn i
den neste perioden i Nasjonal transportplan. Jeg regner
med at det også bevisst er lagt sånn til rette fra den sitten­
de regjeringens side.

15. des. -- Endringar i løyvingar i 2006 på Fiskeri­ og
kystdepartementet sitt område mv.
1531
2006
Vi har i budsjettinnstillingen og i innstillingen som be­
handles i dag, to forslag. Det ene går ut på å utrede Stad
skipstunnel som et OPS­prosjekt. Det stod i budsjettinn­
stillingen. Det andre forslaget går på tidspunktet for stor­
tingsbehandlingen. Vi mener at Regjeringen i realiteten
utsetter hele saken til neste stortingsperiode, og det er for
Kristelig Folkeparti ikke akseptabelt. Vi bør få den fram i
denne perioden. Derfor står opposisjonen sammen om å
be om å få saken lagt fram senest i 2008.
Vi er mange som har kjempet for Stad skipstunnel i
ganske lang tid. Det sies at de første tankene om en sånn
tunnel kom for 130 år siden. Kristelig Folkeparti har pro­
gramfestet at partiet vil arbeide videre for å få realisert
Stad skipstunnel. Det betyr også at vi vil være med og ta
kostnadene som bygging av en sånn tunnel vil medføre.
Vi er mange som er enige om at prosjektet er viktig for å
trygge sjøfarten. Vi snakker om et av de mest værharde
områdene i Europa. Over 100 skip har forlist her de siste
100 år, og over 100 mennesker har omkommet. Tunnelen
skal sikre last og kommunikasjon, og den skal bidra posi­
tivt til vårt felles mål for miljøet ved å få mer gods og pas­
sasjerer over fra vei til bane og sjø.
Den siste meldingen fra Regjeringen om en orientering
i 2009 kan ikke Kristelig Folkeparti være med på. Vi hå­
per derfor at det kan være mulig å få denne saken lagt
fram tidligere.
Når det gjelder fyreiendommer, som også er omtalt i
proposisjonen, står vi i innstillingen sammen med Høyre
og Venstre om å ønske mer fleksibilitet fra Regjeringens
side for å finne fram til gode, lokalt tilpassede løsninger i
de ulike tilfellene. De fleste fyreiendommene som Bonde­
vik II­regjeringen la ut for salg, ble solgt til kommuner
eller organisasjoner, slik at man var sikret at eiendomme­
ne i framtiden ble tilgjengelige for allmennheten. Det er
nettopp det som er målet, at vi får satt eiendommene i
stand og holdt dem ved like til glede for allmennheten.
Gunvald Ludvigsen (V) [11:25:19]: Det er i ut­
gangspunktet litt pussig at ei slik sak blir behandla i Stor­
tinget i dag. Ein kunne då ha mistanke om at Stad skips­
tunnel er ei marginal sak, men det er ho slett ikkje. Det er
ei kjempesak, og ho har, slik dei andre talarane har sagt,
vore på tapetet i årevis. Og Venstre har programfesta at vi
skal få gjennomført bygginga av Stad skipstunnel.
Det som no skjer, er at ein skal vurdere om Hurtigru­
ta og andre store båtar skal kunne gå gjennom tunnelen.
Det er sjølvsagt vi i Venstre òg einige i. Men problem­
stillinga som er knytt til spørsmålet om Hurtigruta skal
kunne gå gjennom skipstunnelen, er eigentleg ganske
enkel, nemleg at tunnelen må gjerast litt høgare. Vi
snakkar om at det må sprengjast ut 8 m i høgda. Det ori­
ginale her er at Regjeringa legg opp til å bruke så lang
tid på eit enkelt reknestykke -- eit reknestykke som ein
lærer på ungdomsskulenivå. Ein skal rekne ut kor man­
ge kubikk stein som skal sprengjast ut, dvs. høgd x
lengd x breidd, og her blir det 330 000 m 3 stein. Det er
etter Venstres syn iallfall skuffande og uforståeleg at
Regjeringa skal trenge tre år på å rekne på noko som,
etter vårt syn, er kurant.
Venstre er med på forslaget om at saka skal leggjast
fram seinast i 2008. Vi har ikkje tid til å vente i endå tre
år. Etter mitt syn burde ein ha klart å bli ferdig innan eit
halvt års tid, slik at ein kunne fått saka opp i samband med
neste års statsbudsjett -- iallfall slik at ein i samband med
Nasjonal transportplan kunne ha ein klar plan for kva som
skal skje med prosjektet.
Hallgeir H. Langeland (SV) [11:27:42]: Berre ein
kort kommentar knytt opp mot fyreigedomane. Realiteten er
at den førre regjeringa la opp til sal av fyr rundt omkring i
landet. Det førte m.a. til at mange kommunar som ønskte å
kjøpa fyr, ikkje hadde råd. Ikkje berre hadde høgrepartia
gjeve kommunane dårleg økonomi, men dei prisa òg opp
verdien på fyreigedomane sånn at kommunane ikkje hadde
råd til å kjøpa dei. Det gjaldt m.a. i Hå kommune i Roga­
land. Kommunen ville gjerne kjøpa fyret, men prisen som
den førre regjeringa sette på det, gjorde at det berre var
Rimi­Hagen og andre rikfolk som kunne slå til og kjøpa det.
Det Regjeringa no gjer, er å ta grep for å sikra at vanlege
menneske kan sitja oppe i fyrtårnet -- ikkje Rimi­Hagen i
tårnet, men Tobias i tårnet. Vi vil sørgja for at alle skal ha
tilgjenge til fyreigedomane. Derfor reduserer me inntekte­
ne av salet. Om inntektene skulle blitt store, måtte ein altså
selt til dei med mest pengar. Vår politikk er å sørgja for at
fyrtårna og fyreigedomane blir allemannseige, ikkje i pri­
vate rikfolks eige. Så det er ei tydeleg kursendring òg på
dette området frå den raud­grøne regjeringas side.
Statsråd Dag Terje Andersen [11:29:23]: For å be­
gynne der representanten Langeland avsluttet: Kystverket
skal ikke lenger avhende fyreiendommer, men selv stå
som eier av eiendommene. Dette er et viktig element i det
å ivareta etatens kulturhistorie og er et ledd i prosjektet
Statens kulturhistoriske eiendommer. Eiendommene kan
imidlertid leies ut, fortrinnsvis til kommuner eller fylkes­
kommuner, med sikte på å gjøre eiendommene tilgjenge­
lige for allmennheten. Det betyr at leiekontrakter som i
dag er inngått med kommuner, fylkeskommuner eller or­
ganisasjoner, kan videreføres når det er ønskelig.
Etter salget i 2005 og 2006 har Kystverket 106 eien­
dommer av noe omfang som er eller har vært knyttet til
fyrtjenesten. Det er pr. i dag inngått 62 leiekontrakter. Ho­
vedinnholdet i disse kontraktene er at leien består av å
ivareta vedlikehold av bygningsmassen, mens Kystverket
er ansvarlig for de navigasjonstekniske installasjonene.
Kystverket utarbeider nå en standardkontrakt knyttet
til utleie av fyreiendommer, der en er i dialog med store
brukergrupper som Forbundet Kysten, Den Norske Tu­
ristforening, Friluftsrådenes Landsforbund osv. Hoved­
formålet med arbeidet er å tilrettelegge for alternativ bruk
av ubenyttet bygningsmasse, samtidig som Kystverket
kan ivareta fortsatt bruk av navigasjonsinstallasjonene.
Leietakerne er også interessert i å få etablert en dialog
med Kystverkets distriktskontor om utførelsen av vedli­
keholdet på bakgrunn av at etaten har mye faglig kompe­
tanse i vedlikehold av bygningsmasse under spesielt har­
de klimatiske forhold, samt at etaten har historisk erfaring
knyttet til den enkelte eiendom.

2006
1532 15. des. -- Endringar i løyvingar i 2006 på Fiskeri­ og
kystdepartementet sitt område mv.
Fiskeri­ og kystdepartementet forutsetter også at Kyst­
verket etablerer nødvendig kontakt med Direktoratet for
naturforvaltning for å sikre at fyreiendommer kan overfø­
res til nevnte direktorat i de tilfeller der det er viktige na­
turvernhensyn som skal ivaretas. Kontrakter om avhen­
ding av fyreiendommer som er framforhandlet, skal gjen­
nomføres i samsvar med de retningslinjer som gjaldt på
forhandlingstidspunktet.
Så til Stad skipstunnel, det andre hovedtemaet i innstil­
lingen. Regjeringen ønsker å legge til rette for sikker
transport langs kysten, med bedre merking og vedlikehold
av farleder samt utvikling av moderne navigasjonssyste­
mer. Vi har også målsettinger om økt sjøtransport, økt be­
redskap og sjøsikkerhet.
Stad skipstunnel er et foreslått prosjekt i stamnettet,
som i utgangspunktet er begrunnet ut fra hensynet til økt
sjøsikkerhet. En eventuell realisering vil også kunne gi
noe bedre framkommelighet for deler av skipstrafikken
langs kysten. Foreliggende prosjekt omfatter en skips­
tunnel mellom Moldefjorden og Kjødepollen som er
1 800 m lang, 22 m høg, 23 m bred og 12 m dyp. Det betyr
at båter opp til 5 000 brutto tonn kan benytte tunnelen. Det
er videre vurdert at fartøy som er for store til å benytte tun­
nelen, kan gå utenfor Stad, òg i dårlig vær. Fiskeri­ og kyst­
departementet har i denne sammenhengen blitt forelagt en
rapport som peker på at det i farvannet utenfor Stad ikke er
flere berginger eller skader på fartøy og mannskap enn på
andre kyststrekninger. Det betyr selvsagt ikke at området
ikke er utsatt, men heller at sjøfarende er forsiktige og av­
ventende i forhold til været før de passerer Stadlandet.
Kostnadsoverslaget for bygging av denne skipstunnelen
er på 1,14 milliarder 2005­kroner, inkludert moms. Oppda­
terte nyttekostnadsberegninger viser imidlertid at prosjektet
ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og at det derfor ikke
er grunnlag for å gjennomføre denne investeringen.
Likevel vil Regjeringen snu hver stein i denne saken,
men uten at det lages nye og urealistiske forventninger.
Fra enkelte hold har det vært reist spørsmål om å utvide
dimensjonene på tunnelen, slik at også Hurtigruta kan
passere igjennom. Jeg vil derfor gjennomføre en bredere
vurdering av prosjektets størrelse og nytteverdi, herunder
rammevilkår for turisme, der skip på størrelse med hurtig­
ruta «Midnatsol» skal være dimensjonerende for tunne­
len. Til sammenligning er «Midnatsol» i overkant av
16 000 brutto tonn.
En slik bredere vurdering betyr at foreliggende pro­
sjekt blir vesentlig endret, og at det derfor må gjennomfø­
res nye utredninger, nye kostnadsoverslag, nye nytte­kost­
nadsanalyser og en ny kvalitetssikring for prosjekt over
500 mill. kr, i henhold til retningslinjer fra Finansdeparte­
mentet. Dette betyr at Stortinget tidligst kan orienteres om
status for prosjektet i 2009. Det vil altså være en helt ny
utredning, ikke bare det å gange høyde, bredde og lengde
og så være ferdig med det.
G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Arne Sortevik (FrP) [11:34:34]: Det er helt riktig,
som statsråden sier, at sjøfarende er forsiktig avventende
-- de ligger faktisk og venter på været nå.
Det er stor utålmodighet langs kysten fordi man har
brukt en god del tid på å komme dit vi er i dag. Derfor er
det en nedslående melding når en sier at nye runder kan gi
ny orientering tidligst i 2009. Vil statsråden jobbe for at
det blir tidligere enn 2009?
Nå har jeg lyttet til begrunnelsene for at det skal brukes
tre år på det som statsråden karakteriserer som en ny ut­
redning. Jeg mener fortsatt at det høres svært omfattende
ut. Erfaringer fra andre tilsvarende store prosjekter tyder
ikke på at det er nødvendig, selv med regler for kvalitets­
sikring, og at vi først kan få denne saken tilbake i 2009. Er
ikke statsråden bekymret for at dette prosjektet -- om det
skulle skje -- vil falle utenfor første rullering av Nasjonal
transportplan?
Statsråd Dag Terje Andersen [11:35:40]: Jeg er
først og fremst bekymret for at vi ikke skal ha en god nok
utredning. Som jeg sa i mitt innlegg, ønsker vi å snu hver
stein for å lete etter muligheten for å komme fram til et
økonomisk forsvarlig prosjekt som det er samfunnsøko­
nomisk lønnsomt å investere i. Derfor er jeg glad for at de
faglige rådene vi har fått, signaliserer at vi skal gå grundig
til verks, men det forutsetter òg kvalitetssikring i forhold
til at vi skal foreta investeringer og utredninger i forkant
av det på en forsvarlig måte.
Utgangspunktet 2009 er ikke, som det ble antydet her
i sted, et ønske om å utsette saken. Det er det vi har satt
som tidsramme, ut fra de beregningene vi har fått på hvor
lang tid det tar å gjøre en skikkelig utredning. Dette er alt­
så et nytt prosjekt, ikke bare noen meter i tillegg til det tid­
ligere prosjektet.
Jeg kan forsikre om at hvis det er mulig å få fram ut­
redningen tidligere, er det selvfølgelig ikke oss imot. Men
vi ønsker ikke å forespeile noe som det kanskje viser seg
senere at en ikke klarer å holde.
Gunvald Ludvigsen (V) [11:37:01]: Eg er glad for at
statsråden la merke til mitt enkle resonnement. Eg trur det
faktisk er enkelt, og ein må ikkje gjere det vanskelegare
enn det er.
Eg er glad for at statsråden også seier at ein skal snu på
kvar stein, for det er jo mykje stein, og det kan ein også
gjere seg nytte av i næringssamanheng. Vi snakkar kan­
skje om ein kubikkpris på 35 kr, og det er ikkje så urime­
leg. Det er jo også ei salsvare. Så det reknar eg med at
statsråden også vil ta med.
Eit tilleggspunkt som eg har lyst til å nemne. -- Det er
naturlegvis først og fremst eit transportprosjekt vi snakkar
om. Men også i reiselivssamanheng er jo prosjektet drege
opp som eit stort poeng. Vi har kjempesvære fjordar. Vi
har høge fjell, og ein slik tunnel ville vere eit spektakulært
prosjekt. Kva tenkjer statsråden om det? Er det moment
som skal takast med i vurderinga?
Statsråd Dag Terje Andersen [11:38:03]: Når jeg
sa snu på «hver stein», tenkte jeg nok først og fremst i pro­

15. des. -- Voteringar 1533
2006
sjekteringsfasen for å prøve å finne fram til løsninger som
kan forsvare investeringene. Jeg tenkte ikke så mye på å
snu på hver av de steinene som eventuelt i ettertid måtte
bli skutt ut. Men det er riktig at masser også er en ressurs.
Som jeg sa i mitt innlegg, er turistsiden også viktig.
Derfor er det et av de elementene jeg nevnte som skal un­
dersøkes, bl.a. på grunn av det. Men som jeg sa i sted -- på
grunn av at det er et helt nytt prosjekt, må vi nok gå noe
grundigere til verks enn det representanten nevnte i sitt
første innlegg, og bare gange høyde, bredde og lengde.
Det er et økonomisk prosjekt, der også turisme og effek­
tene av det er blant det som skal vurderes inn. Jeg er sik­
ker på at det elementet kommer til å dra i positiv retning
for prosjektet. Men så får vi se på prosjektet i en helhet når
det er skikkelig utredet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 1544)
S a k n r . 6
Innstilling frå transport­ og kommunikasjonskomite­
en om endringar av løyvingar mv. for 2006 på Samferd­
selsdepartementets område (Innst. S. nr. 81 (2006­2007),
jf. St.prp. nr. 27 (2006­2007))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1544)
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n tok her
over presidentplassen.
Etter at det var ringt til votering, sa
presidenten: Stortinget skal da votere i sakene
nr. 1--6.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det sett fram åtte for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, frå Christian Tybring­Gjedde på vegner
av Framstegspartiet og Høgre
-- forslaga nr. 2--5, frå Christian Tybring­Gjedde på veg­
ner av Framstegspartiet
-- forslag nr. 6, frå Jan Tore Sanner på vegner av Høgre
-- forslag nr. 7, frå Hans Olav Syversen på vegner av
Kristeleg Folkeparti
-- forslag nr. 8, frå Lars Sponheim på vegner av Venstre
Det blir først votert over forslag nr. 8, frå Venstre. For­
slaget lyder:
«På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:
V o t e r i n g :
Forslaget frå Venstre blei med 98 mot 8 røyster ikkje
vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 11.47.34)
Presidenten: Det blir så votert over forslag nr. 7, frå
Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:
«På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:
V o t e r i n g :
Forslaget frå Kristeleg Folkeparti blei med 100 mot 6
røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 11.47.59)
Kap. Post Formål Kroner
286 Fondet for forskning og nyskaping
95 Fondskapital ...................................................................................................... 100 000 000 000
5999 Statslånemidler
90 Lån .................................................................................................................... 95 054 000 000»
Kap. Post Formål Kroner
286 Fondet for forskning og nyskaping
95 Fondskapital ............................................................................................................ 25 000 000 000
1432 Norsk kulturminnefond
90 Fondskapital ............................................................................................................ 400 000 000
1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon
95 Kapitalinnskudd ...................................................................................................... 15 000 000 000
5999 Statslånemidler
90 Lån .......................................................................................................................... 85 577 225 000»

2006
1534 15. des. -- Voteringar
Presidenten: Det blir så votert over forslag nr. 6, frå Høgre. Forslaget lyder:
«På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:
V o t e r i n g :
Forslaget frå Høgre blei med 94 mot 12 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 11.48.24)
Presidenten:
Det blir votert over forslaga nr. 2--5, frå Framstegspartiet.
Forslag nr. 2 lyder:
«På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå foreslått
klage­ og nemndsstruktur i forbindelse med omorgani­
seringen av skatteetaten, med sikte på å sikre klagere
bedre rettssikkerhet. Dette kan gjøres ved å etablere
klagenemnd på både lokalnivå og regionnivå.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere om innkrevin­
gen av merverdiavgift skal overføres til de kommunale
skatteoppkreverkontor.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen forbedre ordningen
med lån til etablering av sykehjemsplasser, eldreboli­
ger og rehabiliteringsplasser i sydlige land, samt sørge
for bedre informasjon om ordningen og bedre profile­
ring av ordningen, og komme tilbake til saken i forbin­
delse med Revidert nasjonalbudsjett 2007.»
V o t e r i n g :
Forslaga frå Framstegspartiet blei med 83 mot 23 røys­
ter ikkje vedtekne.
(Voteringsutskrift kl. 11.48.50)
Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 1, frå
Framstegspartiet og Høgre. Forslaget lyder:
«På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner
1325 Vegfond
95 Vegfond .................................................................................................................. 20 000 000 000
1432 Norsk kulturminnefond
90 Fondskapital ........................................................................................................... 300 000 000
5999 Statslånemidler
90 Lån .......................................................................................................................... 100 490 250000»
Kap. Post Formål Kroner
967 Investeringsselskap, Argentum
90 (NY) Egenkapitaltilskudd ....................................................................................... 1 800 000 000
1830 Forskning
90 (NY) Fond for energi­ og petroleumsforskning ..................................................... 10 000 000
2410 Statens lånekasse for utdanning
90 Lån til Statens lånekasse for utdanning .................................................................. 18 330 000 000
3732 Regionale helseforetak (jf. kap. 732)
90 Avdrag på investeringslån ...................................................................................... 2 325 000 000
3670 Nasjonale minoriterer
90 (NY) Avvikling av Romanifolkets fond ................................................................. 75 000 000
3680 Sametinget
90 (NY) Avvikling av Samefolkets fond ..................................................................... 75 000 000
5999 Statslånemidler
90 Lån .......................................................................................................................... 104 304 000 000»
Kap. Post Formål Kroner
286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286)
95 Fondskapital ........................................................................................................... 35 000 000 000»

15. des. -- Voteringar 1535
2006
V o t e r i n g :
Forslaget frå Framstegspartiet og Høgre blei med 72
mot 34 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 11.49.17)
Komiteen hadde tilrådd:
A. Rammeområde 21
(Eksportgarantier mv.)
I
På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:
II
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2007 kan gi:
1. Garanti­Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) fullmakt
til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for
nye garantier og gammelt ansvar på 50 000 mill. kro­
ner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor
Alminnelig garantiordning og inkludert Gammel
alminnelig ordning. Garantivirksomheten skal finne
sted innenfor de rammer som «Arrangement on Offi­
cially Supported Export Credits» setter. Alminnelig
garantiordning skal drives i balanse på lang sikt.
Nærings­ og handelsdepartementet kan gi utfyllende
bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.
2. GIEK fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innen­
for en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på
2 100 mill. kroner ved eksport til og investeringer i
utviklingsland, men likevel slik at rammen ikke over­
skrider sju ganger det til enhver tid innestående beløp
på ordningens grunnfond. Garantivirksomheten skal
finne sted innenfor de rammer som «Arrangement on
Officially Supported Export Credits» setter. Virksom­
heten skal drives i balanse på lang sikt, gitt bevilgnin­
ger til grunnfondet. Nærings­ og handelsdepartemen­
tet kan i samråd med Utenriksdepartementet gi utfyl­
lende bestemmelser om gjennomføringen av dette
vedtaket.
3. GIEK fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innen­
for en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på
2 500 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyg­
gingsindustrien. Ordningen skal drives i balanse på
lang sikt. Nærings­ og handelsdepartementet kan gi
utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av
dette vedtaket.
Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei øn­
skjer å røyste imot.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 85 mot 21
røyster.
(Voteringsutskrift kl. 11.50.01)
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
2460 Garanti­Instituttet for Eksportkreditt
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra
risikoavsetningsfond ................................................
­
--46 500 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ....................... 46 500 000 0
Totale utgifter 0
I n n t e k t e r
5460 Garanti­Instituttet for Eksportkreditt
71 Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning ........ 619 700 000
72 Tilbakeføring fra Gammel særordning for
utviklingsland ........................................................... 69 100 000
Totale inntekter ........................................................ 688 800 000

2006
1536 15. des. -- Voteringar
Vidare var tilrådd:
B. Rammeområde 22
(Finansadministrasjon mv.)
I
På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
1600 Finansdepartementet
1 Driftsutgifter ............................................................................... 246 800 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................................ 31 200 000
70 Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet ................................. 11 800 000
1602 Kredittilsynet
1 Driftsutgifter ............................................................................... 184 800 000
1610 Toll­ og avgiftsetaten
1 Driftsutgifter ............................................................................... 1 081 500 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 96 600 000
1618 Skatteetaten
1 Driftsutgifter ............................................................................... 3 422 500 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 101 500 000
22 Større IT­prosjekter, kan overføres ............................................ 227 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 164 000 000
1620 Statistisk sentralbyrå
1 Driftsutgifter ............................................................................... 393 300 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................................ 185 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 8 500 000
1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi­ og prosjektstyring
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................................ 16 500 000
1631 Senter for statlig økonomistyring
1 Driftsutgifter ............................................................................... 248 700 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................................ 53 300 000
1632 Kompensasjon for merverdiavgift
61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, ny ordning,
overslagsbevilgning .................................................................... 9 700 000 000
72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning 1 245 000 000
1634 Statens innkrevingssentral
1 Driftsutgifter ............................................................................... 228 100 000
1637 EU­opplysning
70 Tilskudd til frivillige organisasjoner .......................................... 4 200 000
1638 Kjøp av klimakvoter
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................................ 105 000 000
1650 Statsgjeld, renter m.m.
1 Driftsutgifter ............................................................................... 28 600 000

15. des. -- Voteringar 1537
2006
89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning .................................................................... 16 064 000 000
Totale utgifter .............................................................................. 33 847 900 000
I n n t e k t e r
4600 Finansdepartementet
2 Diverse refusjoner ....................................................................... 1 000 000
85 Avkastning fra Finansmarkedsfondet ......................................... 11 800 000
4610 Toll­ og avgiftsetaten
1 Ekspedisjonsgebyr ...................................................................... 7 200 000
2 Andre inntekter ........................................................................... 2 100 000
3 Refunderte pante­ og tinglysingsgebyrer .................................... 1 200 000
11 Gebyr på kredittdeklarasjoner ..................................................... 250 000 000
4618 Skatteetaten
1 Refunderte utleggs­ og tinglysingsgebyr .................................... 21 700 000
2 Andre inntekter ........................................................................... 26 700 000
5 Gebyr for utleggsforretninger ..................................................... 14 800 000
7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser ........................................ 2 000 000
4620 Statistisk sentralbyrå
1 Salgsinntekter .............................................................................. 300 000
2 Oppdragsinntekter ....................................................................... 185 000 000
85 Tvangsmulkt ............................................................................... 6 500 000
4631 Senter for statlig økonomistyring
1 Økonomitjenester ........................................................................ 43 900 000
4634 Statens innkrevingssentral
2 Refusjoner ................................................................................... 29 000 000
85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning ..................... 125 000 000
86 Bøter, inndragninger ................................................................... 1 120 000 000
87 Vegadministrasjonsgebyr ............................................................ 55 000 000
88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret ..................................... 100 000 000
5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
30 Avskrivninger ............................................................................. 443 433 000
5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
80 Renter av statens faste kapital ..................................................... 64 906 000
5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank .................................. 6 025 100 000
81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta ............... 1 000 000
82 Av innenlandske verdipapirer ..................................................... 971 300 000
83 Av alminnelige fordringer ........................................................... 50 000 000
84 Av driftskreditt til statsbedrifter .................................................. 220 000 000
5606 Finnmarkseiendommen
80 Renter .......................................................................................... 165 000
Totale inntekter ........................................................................... 9 779 104 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

2006
1538 15. des. -- Voteringar
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2007 kan:
1.
2. overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på
kap. 1620 Statistisk sentralbyrå post 21 Spesielle
driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer merinntek­
tene på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå post 2 Opp­
dragsinntekter. Ubrukte merinntekter kan regnes med
ved utregning av overførbart beløp på posten.
III
Kjøp av klimakvoter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2007
kan inngå avtaler om kjøp av utslippskvoter ved bruk av
Kyoto­mekanismene utover gitt bevilgning for inntil 100
mill. kroner under kap. 1638 Kjøp av klimakvoter post 21
Spesielle driftsutgifter.
IV
Fullmakt til å inngå avtaler om investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2007
kan gjennomføre de investeringsprosjektene som er om­
talt i St.prp. nr. 1 (2006­2007) under kap. 1610 Toll­ og
avgiftsetaten post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedli­
kehold, kap. 1618 Skatteetaten post 22 Større IT­ prosjek­
ter og kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring post 1
Driftsutgifter og post 21 Spesielle driftsutgifter, innenfor
de kostnadsrammer som der er angitt.
V
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2007
kan gi garantier for:
1. grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank
innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar som ikke må overstige 715 959 651 euro.
2. lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende
ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en
totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar
som ikke må overstige 340 991 000 euro.
3. miljølån gjennom Den nordiske investeringsbank
innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt
garantiansvar som ikke må overstige 63 500 000 euro.
VI
Fullmakt til fortsatt bobehandling
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for
2007 kan bestemme at det under ordningen med oppføl­
ging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser ut­
over gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye
tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 20,6 mill. kro­
ner. Utbetalinger dekkes av bevilgningene under kap.
1610 Toll­ og avgiftsetaten post 1 Driftsutgifter, og kap.
1618 Skatteetaten post 21 Spesielle driftsutgifter.
VII
Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og
feilposteringer i tidligere års statsregnskap
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2007 i
enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regn­
skapene og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder
tidligere års regnskaper, ved postering over konto for for­
skyvninger i balansen i statsregnskapet i det inneværende
års regnskap. Fullmakten gjelder inntil 1 mill. kroner.
VIII
Statstilskudd til finansiering av folketrygden
Stortinget samtykker i at statstilskudd til finansiering
av folketrygden, jf. folketrygdlovens § 23­10, gis med
68 619 375 000 kroner, hvorav 14 701 000 000 kroner gis
til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved til­
skudd fra staten, jf. § 23­10 tredje ledd.
Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei øn­
skjer å røyste imot.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 84 mot 22
røyster.
(Voteringsutskrift kl. 11.50.44)
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1600 post 1 ................................................................................................ kap. 4600 post 2
kap. 1610 post 1 ................................................................................................ kap. 4610 post 1
kap. 1618 post 1 ................................................................................................ kap. 4618 post 2
kap. 1631 post 1 ................................................................................................ kap. 4631 postene 1 og 2
kap. 1634 post 1 ................................................................................................ kap. 4634 post 2

15. des. -- Voteringar 1539
2006
Vidare var tilrådd:
C. Vedtak utenfor rammeområdene
I
Statens Pensjonsfond -- Utland
På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:
II
Lånetransaksjoner mv.
På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
2800 Statens pensjonsfond -- Utland
50 Overføring til fondet ............................................................. 364 893 000 000
Totale utgifter ....................................................................... 364 893 000 000
I n n t e k t e r
5800 Statens pensjonsfond -- Utland
50 Overføring fra fondet ............................................................ 54 142 000 000
Totale inntekter ..................................................................... 54 142 000 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
100 Utenriksdepartementet
90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn .............. 360 000
161 Næringsutvikling
95 NORFUND -- grunnfondskapital ved investeringer
i utviklingsland ........................................................................... 341 250 000
286 Fondet for forskning og nyskaping
95 Fondskapital ............................................................................... 10 000 000 000
732 Regionale helseforetak
90 Lån til investeringsformål i helseforetak .................................... 3 500 000 000
91 Opptrekksrenter, overslagsbevilgning ........................................ 200 000 000
1432 Norsk kulturminnefond
90 Fondskapital ............................................................................... 200 000 000
1544 Boliglån for statsansatte
90 Lån, overslagsbevilgning ........................................................... 1 900 000 000
1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning
98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning ............. 36 020 100 000
1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon
95 Kapitalinnskudd ......................................................................... 10 000 000 000
2410 Statens lånekasse for utdanning
90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning .... 18 280 000 000
2412 Den norske stats husbank
90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning .................................... 11 294 000 000

2006
1540 15. des. -- Voteringar
2421 Innovasjon Norge
90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilging ..... 33 200 000 000
2426 SIVA SF
90 Lån, overslagsbevilgning ............................................................ 300 000 000
95 Egenkapital ................................................................................. 50 000 000
Totale utgifter ............................................................................. 125 285 710 000
I n n t e k t e r
3100 Utenriksdepartementet
90 Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet ....................................... 318 000
3732 Regionale helseforetak
90 Avdrag på investeringslån .......................................................... 325 000 000
3950 Forvaltning av statlig eierskap
96 Salg av aksjer .............................................................................. 10 000 000
4312 Oslo Lufthavn AS
90 Avdrag på lån .............................................................................. 388 800 000
4322 Svinesundforbindelsen AS
90 Avdrag på lån .............................................................................. 25 000 000
4720 Felles ledelse og kommandoapparat ............................................
90 Lån til boligformål ...................................................................... 2 800 000
5310 Statens lånekasse for utdanning
90 Avdrag og renter ......................................................................... 8 879 000 000
91 Tap og avskrivninger .................................................................. 567 000 000
93 Omgjøring av studielån til stipend .............................................. 4 464 000 000
5312 Den norske stats husbank
90 Avdrag ........................................................................................ 8 803 000 000
5322 Statens miljøfond, avdrag
91 Innbetaling av avdrag ................................................................. 12 000 000
5325 Innovasjon Norge
90 Avdrag på utestående fordringer ................................................ 33 400 000 000
5326 SIVA SF
90 Avdrag på utestående fordringer ................................................ 300 000 000
5341 Avdrag på utestående fordringer
91 Alminnelige fordringer ............................................................... 4 792 000
98 Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner ............................. 2 500 000 000
5999 Statslånemidler
90 Lån .............................................................................................. 65 604 000 000
Totale inntekter ........................................................................... 125 285 710 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

15. des. -- Voteringar 1541
2006
III
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2007
kan overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksde­
partementet post 90 Lån til norske borgere i utlandet som
ikke er sjømenn, ved behov for bistand fra aktuelle trans­
portselskaper ved evakuering av norske borgere i krise­
rammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og på de
betingelser som gjelder for denne typen bistand.
IV
Forskudd på rammetilskudd
Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionalde­
partementet i 2007 kan utgiftsføre uten bevilgning:
1. inntil 250 mill. kroner på kap. 571 Rammetilskudd til
kommuner post 90 Forskudd på rammetilskudd i
statsbudsjettet for 2007 som forskudd på rammetil­
skudd for 2008 til kommuner.
2. inntil 50 mill. kroner på kap. 572 Rammetilskudd til
fylkeskommuner post 90 Forskudd på rammetilskudd
i statsbudsjettet for 2007 som forskudd på rammetil­
skudd for 2008 til fylkeskommuner.
V
Husbankens låneramme
Stortinget samtykker i at Husbanken i 2007 kan gi til­
sagn om lån for 13 000 mill. kroner. Lånene vil bli utbetalt
i 2007 og senere år.
VI
Utbetaling under garantiordninger (trekkfullmakter)
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2007 kan foreta utbetalinger til Garanti­Institut­
tet for Eksportkreditt (GIEK) uten bevilgning i den ut­
strekning behovet for utbetalinger under den enkelte ga­
rantiordning overstiger innestående likvide midler til­
knyttet ordningen innenfor følgende rammer:
1. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmakts­
kontoen for ny SUS/Baltikum­ordning skal ikke over­
stige 30 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten
posteres under kap. 2460 Garanti­ Instituttet for
Eksportkreditt post 90 Utbetaling iflg. trekkfullmakt --
ny SUS/Baltikum­ordning.
2. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmakts­
kontoen for byggelånsgarantiordning skal ikke over­
stige 200 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmak­
ten posteres under kap. 2460 Garanti­ Instituttet for
Eksportkreditt post 91 Utbetaling iflg. trekkfullmakt --
byggelånsgarantiordning.
VII
Nye langsiktige innanlandske statslån
Finansdepartementet får fullmakt til å ta opp nye, lang­
siktige innanlandske statslån til eit beløp av 40 000 mill.
kroner i 2007.
VIII
Uteståande kortsiktige marknadslån
Finansdepartementet si fullmakt til å ha uteståande
kortsiktige marknadslån blir halden uendra på 80 000
mill. kroner.
IX
Uteståande andre kortsiktige lån
Finansdepartementet si fullmakt til å ha uteståande
andre kortsiktige lån blir halden uendra på 100 000 mill.
kroner.
X
Rentebytteavtalar og tilsvarande derivatavtalar
Finansdepartementet si fullmakt til å inngå rentebytte­
avtalar og tilsvarande derivatavtalar blir vidareført.
Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei vil
røyste imot.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 83 mot 22
røyster.
(Voteringsutskrift kl. 11.51.16)
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde tilrådd:
I statsbudsjettet for 2006 blir det gjort følgjande end­
ringar:
Kap Post Formål Kroner
U t g i f t e r
1700 Forsvarsdepartementet
1 Driftsutgifter, v e r t a u k a med ....................................................................... 8 700 000
frå kr 308 371 000 til kr 317 071 000
1710 Forsvarsbygg og nye bygg og anlegg
47 Nye bygg og anlegg, kan overførast, v e r t a u k a med ................................... 336 300 000
frå kr 1 490 000 000 til kr 1 826 300 000
1719 Fellesutgifter og tilskott til føretak under Forsvarsdepartementet
1 Driftsutgifter, v e r t r e d u s e r t med ............................................................. 33 398 000
frå kr 413 467 000 til kr 380 069 000

Trykt 9/1 2007
2006
1542 15. des. -- Voteringar
43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet,
v e r t r e d u s e r t med ..................................................................................... 20 000 000
frå kr 20 000 000 til kr 0
1720 Felles leiings­ og kommandoapparat
1 Driftsutgifter, v e r t r e d u s e r t med .............................................................. 239 752 000
frå kr 2 201 646 000 til kr 1 961 894 000
50 Overføringar til Statens pensjonskasse, kan overførast,
v e r t a u k a med ............................................................................................... 58 000 000
frå kr 160 000 000 til kr 218 000 000
70 Renter låneordning, kan overførast,
v e r t r e d u s e r t med ...................................................................................... 5 500 000
frå kr 5 500 000 til kr 0
1725 Fellesinstitusjonar og ­utgifter under Forsvarsstaben
1 Driftsutgifter, v e r t a u k a med ........................................................................ 206 764 000
frå kr 1 969 428 000 til kr 2 176 192 000
1731 Hæren
1 Driftsutgifter, v e r t r e d u s e r t med .............................................................. 443 239 000
frå kr 3 792 960 000 til kr 3 349 721 000
1732 Sjøforsvaret
1 Driftsutgifter, v e r t r e d u s e r t med .............................................................. 143 627 000
frå kr 2 662 231 000 til kr 2 518 604 000
1733 Luftforsvaret
1 Driftsutgifter, v e r t r e d u s e r t med .............................................................. 258 695 000
frå kr 3 443 453 000 til kr 3 184 758 000
1734 Heimevernet
1 Driftsutgifter, v e r t r e d u s e r t med .............................................................. 83 708 000
frå kr 1 102 853 000 til kr 1 019 145 000
1740 Forsvarets logistikkorganisasjon
1 Driftsutgifter, v e r t a u k a med ........................................................................ 1 588 584 000
frå kr 2 052 762 000 til kr 3 641 346 000
1760 Nyskaffing av materiell og nye bygg og anlegg
1 Driftsutgifter, kan nyttast under kap. 1760 post 45,
v e r t r e d u s e r t med ..................................................................................... 78 739 000
frå kr 782 282 000 til kr 703 543 000
45 Større nyskaffingar av utstyr, kan overførast,
v e r t r e d u s e r t med ..................................................................................... 820 000 000
frå kr 7 415 612 000 til kr 6 595 612 000
1790 Kystvakta
1 Driftsutgifter, v e r t a u k a med ........................................................................ 20 494 000
frå kr 782 233 000 til kr 802 727 000
1791 Redningstenesta
1 Driftsutgifter, v e r t a u k a med ........................................................................ 38 800 000
frå kr 36 900 000 til kr 75 700 000
1792 Norske styrkar i utlandet
1 Driftsutgifter, v e r t a u k a med ........................................................................ 51 428 000
frå kr 841 673 000 til kr 893 101 000
47 Nye bygg og anlegg, kan overførast, v e r t a u k a med ................................... 81 548 000
frå kr 0 til kr 81 548 000
1795 Kulturelle og allmennyttige formål
1 Driftsutgifter, v e r t a u k a med ........................................................................ 1 040 000
frå kr 220 266 000 til kr 221 306 000
I n n t e k t e r
4710 Forsvarsbygg og nye bygg og anlegg
47 Sal av eiendom, v e r t r e d u s e r t med ........................................................... 89 000 000
frå kr 500 000 000 til kr 411 000 000
Kap Post Formål Kroner

1543
15. des. -- Voteringar
S 2006--2007
2006
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde tilrådd:
I
Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å starte opp
Økonomiprosjektet i LOS­programmet i Forsvaret.
II
Kostnadsrammen for materiellinvesteringen (kap. 1760
post 45) settes til 545 mill. kroner.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Votering i sak nr. 4
Komiten hadde tilrådd:
I
I statsbudsjettet for 2006 blir det gjort følgjande end­
ringar:
II
Stortinget samtykkjer i at Fiskeri­ og kystdepartemen­
tet i 2006 kan:
1. overskride utgiftsløyvingane under:
a) kap. 1020 Havforskingsinstituttet postane 1
Driftsutgifter og 21 Spesielle driftsutgifter mot
tilsvarande meirinntekter under kap. 4020
Havforskingsinstituttet post 3 Oppdragsinntekter.
4720 Felles leiings­ og kommandoapparat
1 Driftsutgifter, v e r t a u k a med ....................................................................... 16 443 000
frå kr 9 826 000 til kr 26 269 000
4725 Fellesinstitusjonar og inntekter under Forsvarsstaben
1 Driftsinntekter, v e r t a u k a med ..................................................................... 5 400 000
frå kr 37 774 000 til kr 43 174 000
4731 Hæren
1 Driftsinntekter, v e r t r e d u s e r t med ........................................................... 1 400 000
frå kr 4 766 000 til kr 3 366 000
4732 Sjøforsvaret
1 Driftsinntekter, v e r t r e d u s e r t med ........................................................... 659 000
frå kr 5 674 000 til kr 5 015 000
4733 Luftforsvaret
1 Driftsinntekter, v e r t a u k a med ..................................................................... 75 000 000
frå kr 51 351 000 til kr 126 351 000
4740 Forsvarets logistikkorganisasjon
1 Driftsinntekter, v e r t a u k a med ..................................................................... 234 216 000
frå kr 237 399 000 til kr 471 615 000
Kap Post Formål Kroner
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
1020 Havforskningsinstituttet
21 Spesielle driftsutgifter, b l i r a u k a med .................................................... 135 755 000
frå kr 139 245 000 til kr 275 000 000
1021 Drift av forskningsfartøyene
21 Spesielle driftsutgifter, b l i r r e d u s e r t med .......................................... 35 135 000
frå kr 85 135 000 til kr 50 000 000
4020 Havforskningsinstituttet
3 Oppdragsinntekter, b l i r a u k a med ........................................................... 135 755 000
frå kr 139 245 000 til kr 275 000 000
4021 Drift av forskningsfartøyene
1 Oppdragsinntekter, b l i r r e d u s e r t med ................................................ 35 140 000
frå kr 85 140 000 til kr 50 000 000
Forhandlinger i Stortinget nr. 103
103

2006
1544 15. des. -- Voteringar
b) kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene postene 1
Driftsutgifter og 21 Spesielle driftsutgifter mot
tilsvarande meirinntekter under kap. 4021 Drift av
forskningsfartøyene post 1 Oppdragsinntekter.
2. rekne med ubrukte meirinntekter ved berekning av
sum som kan overførast på dei utgiftspostane som er
nemnde i pkt. 1 ovanfor.
III
Stortinget samtykkjer i at stikkordet kan overførast blir
føydd til løyvingane i statsbudsjettet for 2006 under kap.
1020 Havforskingsinstituttet post 21 Spesielle driftsutgif­
ter og kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene post 21 Spe­
sielle driftsutgifter.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten har Arne Sortevik sett
fram eit forslag på vegner av Framstegspartiet, Høgre,
Kristeleg Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak om
Stad skipstunnel så raskt som mulig, og senest i 2008.»
V o t e r i n g :
Forslaget frå Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg
Folkeparti og Venstre blei med 60 mot 46 stemmer ikkje
vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 11.52.47)
Komiteen hadde tilrådd:
I statsbudsjettet for 2006 blir det gjort følgjande end­
ringar:
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde tilrådd:
I
I statsbudsjettet for 2006 blir det gjort følgjande end­
ringar:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
1070 Samfunnet Jan Mayen
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a m e d .................................................. 600 000
frå kr 27 660 000 til kr 28 260 000
4062 Kystverket
1 Gebyrinntekter, b l i r a u k a m e d ................................................ 11 520 000
frå kr 540 670 000 til kr 552 190 000
3 Inntekter fra salg av fyreiendommer, b l i r r e d u s e r t m e d .... 3 417 000
frå kr 9150000 til kr 5733 000
4070 Samfunnet Jan Mayen
1 (Ny) Inntekter frå kioskdrift, b l i r l ø y v d m e d ......................... 600 000
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
1301 Forsking og utvikling mv.
71 Tilskot til arbeids­ og utdanningsreiser for funksjonshemma, kan overførast,
b l i r r e d u s e r t m e d ...................................................................................... 1 000 000
frå kr 11 200 000 til kr 10 200 000
1313 Luftfartstilsynet (jf. kap. 4313):
1 Driftsutgifter, b l i r r e d u s e r t m e d ............................................................... 6 200 000
frå kr 141 900 000 til kr 135 700 000
22 Flyttekostnader, kan overførast, b l i r a u k a m e d .......................................... 6 200 000
frå kr 59 600 000 til kr 65 800 000
1322 Svinesundsforbindelsen AS
92 (NY) Opptrekksrenter, overslagsløyving, b l i r l ø y v d m e d .......................... 500 000
I n n t e k t e r :
4322 Svinesundsforbindelsen AS
90 Avdrag på lån, b l i r r e d u s e r t m e d ............................................................ 5 000 000
frå kr 32 000 000 til kr 27 000 000

Trykt 9/1 2007
1545
15. des. -- Referat
2006
II
Stortinget samtykkjer i at:
1. stikkordet «kan overførast» blir tilføydd løyvinga
under kap. 1310 Flytransport, post 70 Kjøp av innan­
landske flyruter, kan nyttast under kap. 1311, post 71.
2. Samferdselsdepartementet i 2006 kan debitere stats­
kassa sitt mellomvære med Statens vegvesen og kre­
ditere konto for forskuvingar i balansen med
1 396 779,60 kr.
V o t e r i n g :
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
S a k n r . 7
Referat
Presidenten: Det ligg ikkje føre noko referat. Der­
med er dagens kart handsama ferdig.
Ber nokon om ordet før møtet sluttar? -- Møtet er slutt.
Møtet slutt kl. 11.54.
4380 Post­ og teletilsynet (jf. kap. 1380)
1 Diverse avgifter og gebyr, b l i r a u k a m e d .................................................... 2 661 000
frå kr 173 600 000 til kr 176 261 000
Kap. Post Formål Kroner