1241
12. des. -- Minnetaler over tidligere stortingsrepresentanter
Astri Sverdrup Rynning og Sigrid Helen Røed Utkilen
S 2006--2007
2006
Møte tirsdag den 12. desember 2006 kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 32):
1. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapit­
tel under Samferdselsdepartementet, Fiskeri­ og kyst­
departementet, Fornyings­ og administrasjonsdepar­
tementet og Justisdepartementet (rammeområde 18)
(Budsjett­innst. S. nr. 13 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 1
(2006­2007))
2. Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og
handelsdepartementet, Fiskeri­ og kystdepartemen­
tet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte ka­
pitler under Fornyings­ og administrasjonsdeparte­
mentet (rammeområdene 9, 10 og 11)
(Budsjett­innst. S. nr. 8 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 1
(2006­2007))
3. Forslag fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstin­
gets møte 5. desember 2006 (jf. Innst. O. nr. 28):
«Stortinget ber Regjeringen arbeide for et interna­
sjonalt regelverk som forhindrer ilandføring av ulov­
lige fiskefangster.»
4. Forslag fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstin­
gets møte 5. desember 2006 (jf. Innst. O. nr. 28):
«Stortinget ber Regjeringen styrke kontrollen til
havs for å forhindre overfiske.»
5. Referat
Minnetaler over tidligere stortingsrepresentanter
Astri Sverdrup Rynning og Sigrid Helen Røed Utkilen
Presidenten: Ærede medrepresentanter!
Tidligere stortingsrepresentant Astri Sverdrup Ryn­
ning er død, 91 år gammel.
Astri Rynning var født 10. mai 1915 i Sandefjord. Hun
avla examen artium i 1934 og tok juridisk embetseksamen
i 1940. Etter praksis som sakførerfullmektig og dommer­
fullmektig ble hun i 1945 ansatt som sekretær i Justisde­
partementet. I perioden 1952--1953 var hun konstituert
sorenskriver i Jarlsberg og ble deretter utnevnt til byråsjef
i Justisdepartementet i 1956. I 1963 ble hun byrettsdom­
mer i Oslo.
Astri Rynning ble tidlig politisk engasjert og represen­
terte Høyre i Oslo bystyre i flere perioder. Fra 1963 til
1967 var hun varamedlem til Oslo formannskap. Ved stor­
tingsvalget i 1965 ble hun valgt til første vararepresentant
for Høyre i Oslo. Da Kåre Willoch gikk inn som medlem
av regjeringen Borten, rykket Astri Rynning inn som fast
møtende representant og møtte fast på Stortinget hele pe­
rioden fram til høsten 1969.
På Stortinget var Astri Rynning medlem av justiskomi­
teen. Hun fikk altså rik anledning til å utnytte sin brede
kompetanse som jurist også som stortingsrepresentant.
Men hennes interessefelt på Stortinget var langt fra be­
grenset til jussen. I tillegg til sin juridiske kompetanse
brakte hun med seg et bredt engasjement innenfor viktige
saksfelter som kvinne­ og likestillingsspørsmål og for­
svarspolitikk. Hun hadde med seg erfaring fra viktige
verv, inkludert lederverv, i organisasjoner som f.eks.
Norske Kvinners Nasjonalråd og Kvinners Frivillige Be­
redskap. Astri Rynning var ikke blant dem som toppet sta­
tistikken over antall innlegg i Stortinget, men hun sørget
alltid for å få gitt uttrykk for sine meninger i saker som en­
gasjerte henne.
I 1969 valgte Astri Rynning å gå tilbake til dommer­
gjerningen, nå som lagdommer i Eidsivating. I 1978 ble
hun lagmann samme sted, og i årene fra 1980 til 1985 var
hun førstelagmann. Hun gikk av med pensjon i 1985, men
fortsatte som ekstraordinær lagdommer helt til hun var 75
år.
Astri Rynning hadde en lang rekke tillitsverv, både i
det offentlige og i en rekke organisasjoner. Det er ikke
mulig å gi noen dekkende oversikt over alle hennes verv.
La det være nok å nevne formannsvervet i Utvalget for
forsøk med dyr, ledervervet i Losstyret, ledervervet i el­
drerådet i bydel 2 i Oslo og vervet som medlem av Statens
lønnsråd som eksempler på bredden i hennes engasje­
ment. Hun var også formann i Den norske Dommerfore­
ning i mange år. Astri Rynning ble utnevnt til Komman­
dør av St. Olavs Orden i 1984.
Astri Rynning evnet på en fortreffelig måte å kombine­
re rollen som dommer og embetsmann med et sterkt sam­
funnsengasjement, som hun kanaliserte gjennom politisk
arbeid i bystyret, i Stortinget og, helt fram til det siste, i
Oslo Høyre.
Tidligere stortingsrepresentant Sigrid Helen Røed Ut­
kilen er død, nesten 91 år gammel.
Sigrid Utkilen var født 15. januar 1916 i Winnipeg,
Canada. Etter ungdomsskole og husmorskole tok hun sy­
kepleierutdannelse. Hun var ferdig utdannet Røde Kors­
søster i 1940, men kom bare i liten grad til å benytte denne
utdannelsen i yrkesmessig sammenheng. Bortsett fra en
periode som skolesøster i årene fra 1959 til 1966 viet hun
seg til oppgaven som mor og prestefrue. Samtidig var hun
aktivt engasjert i sosialt og humanitært arbeid, bl.a. med
formannsverv i lokalforeninger av Nasjonalforeningen
for folkehelsen, Røde Kors og Sjømannsmisjonen i 1950­,
1960­ og 1970­årene.
Sigrid Utkilen representerte Høyre i Fjell kommune­
styre i perioden 1967 til 1971 og var naturlig nok også i
denne sammenheng spesielt opptatt av sosial­ og helse­
spørsmål. Ved stortingsvalget i 1969 ble hun valgt til førs­
te vararepresentant for Høyre i Hordaland. Hun møtte fle­
re ganger som vararepresentant fram til januar 1973, da
hun rykket opp som representant ved Kjeld Langelands
død. Sigrid Utkilen ble valgt som stortingsrepresentant
ved valget i 1973 og gjenvalgt i 1977.
På Stortinget var Sigrid Utkilen først medlem av kirke­
og undervisningskomiteen. Etter valget i 1973 ble hun
medlem av sosialkomiteen, hvor hun fra 1977 også var se­
kretær. I perioden 1977 til 1981 var hun også varamedlem
til Den utvidede utenriks­ og konstitusjonskomite. Hun
var medlem av Nordisk Råd fra 1978, etter å ha vært va­
Forhandlinger i Stortinget nr. 84
84

2006
1242 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
ramedlem i den foregående perioden. Hun var delegert til
FNs generalforsamling høsten 1977.
På Stortinget var Sigrid Utkilen først og fremst enga­
sjert i sosial­ og helsepolitikk. Hun var særlig opptatt av
eldreomsorgen, og det er ingen overdrivelse å si at hun var
blant de første som understreket behovet for en sterkere
satsing på geriatri innenfor helsevesenet, ikke minst når
det gjaldt vektleggingen av geriatri i legestudiet og økt til­
gang til spesialister innenfor feltet. Hun var også sterkt
opptatt av å sikre gode arbeidsvilkår for de frivillige orga­
nisasjonene innenfor sosial­ og helseområdet og under­
streket stadig den verdien ikke minst de diakonale institu­
sjonene representerer for samfunnet.
Sigrid Utkilen fortsatte sitt engasjement også etter at
hun forlot Stortinget. Hun var medlem av Rådet for eldre­
omsorgen fram til 1984 og deretter medlem av Statens el­
dreråd fram til 1989. Hun hadde også viktige tillitsverv i
Nasjonalforeningen for folkehelsen og satt i styret for
Tubfrim, samtidig som hun var aktiv i Misjon bak jerntep­
pe og i Kirkens Nødhjelp. Hun var formann i Fjell Høyre
fra 1981 og engasjerte seg deretter i den daværende Høy­
res pensjonistforening, hvor hun var formann fra 1983.
Hun var æresmedlem i dagens Senior Høyres Landsfor­
bund.
Sigrid Utkilen er tildelt Kongens fortjenestemedalje i
gull for sin innsats.
Sigrid Utkilen var en usedvanlig omgjengelig person
som mange, både medrepresentanter og ansatte i huset, ble
glad i. Hun var ikke bare sosialt engasjert. Hun hadde også
«sosiale evner» i rikt monn. Samtidig kunne hun være
myndig nok, med sterke meninger om sine hjertesaker og
med evne til å kjempe for dem. Allikevel -- medmenneske­
ligheten og det gode smilet var aldri langt borte. Sigrid Ut­
kilen etterlater seg mange gode minner på Stortinget.
Vi minnes Astri Sverdrup Rynning og Sigrid Utkilen
for deres virke på Stortinget og lyser fred over deres min­
ne.
Representantene påhørte stående presidentens minne­
taler.
S a k n r . 1
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel
under Samferdselsdepartementet, Fiskeri­ og kystdepar­
tementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
og Justisdepartementet (rammeområde 18) (Budsjett­
innst. S. nr. 13 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 1 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra transport­ og kommuni­
kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir
begrenset til 2 timer og 5 minutter, og at taletiden blir for­
delt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet 25 mi­
nutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 10
minutter og Venstre 10 minutter.
I tillegg foreslår presidenten en taletid på inntil 5 mi­
nutter til medlemmer av Regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem re­
plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­
ringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Per Sandberg (FrP) [10:10:41] (komiteens leder):
La meg først få lov til generelt å kommentere jobb og
framdrift i komiteen, som har framstått som meget effek­
tiv. Det kan jeg begrunne med at det ikke legges mye ar­
beid på komiteen, rett og slett fordi vi har en flertallsre­
gjering som har lagt rammene, som ikke åpner for for­
handlinger utover det som Regjeringen ønsker, verken i fi­
nanskomiteen eller i fagkomiteene. Derfor har komiteen
delt seg i to fraksjoner. Det er regjeringspartiene på den
ene siden, som står fast på Regjeringens opplegg uten ve­
sentlige endringer -- hvis det overhodet finnes endringer --
og så er det opposisjonspartiene, som på noen områder
har funnet sammen, men opposisjonspartiene har også
fremmet sine egne alternativ.
Jeg synes det er litt trist at vi ikke i større grad kan ta
ansvar for infrastruktur og samferdsel i dette landet, i en
komite som i utgangspunktet skal ha kompetanse på dette
området. Men når det er sagt: Jeg har registrert at vi har
en sørgelig undersøkelse i avisen i dag. Den undersøkel­
sen viser at seks av ti mennesker er redde for å dø eller bli
hardt skadet i trafikken i Norge. Dette er en undersøkelse
som er gjort av Norsk Respons for Vesta Forsikring. Det
gjenspeiler også det som er norsk standard på infrastruk­
turen, og særlig på veiene våre. For det er altså slik at vi
fortsatt er i den situasjonen at vi har et massivt etterslep
-- la meg heller få lov til å kalle det forfall, som det riktig­
nok er -- på veiene våre, som den sittende regjering ikke
ønsker å ta tak i, og der det har vært et misforhold i man­
ge, mange år. Vi har et etterslep og et forfall på nærmere
40--50 milliarder kr på stamveiene våre. Vi har manglen­
de investeringsbehov på nærmere 300 milliarder kr, og
det ser ikke ut til at vi greier å løse det noe vesentlig in­
nenfor neste års budsjett heller.
Jeg har registrert at Regjeringen og regjeringspartiene
har vært veldig opptatt av å kalle budsjettet for 2007 his­
torisk. Jeg har prøvd etter beste evne, med positive trøn­
derske øyne, å lete etter det historiske i dette budsjettet,
særlig etter det som skulle heve standarden på infrastruk­
turen vår. Dessverre er det minimalt med historie på den
siden, selv om jeg må få lov til å si at vi selvfølgelig er for­
nøyd med at Regjeringen legger stor vekt på å øke bud­
sjettet på veivedlikehold. Men det som skjer der, er ikke
annet enn at man stopper videre forfall på veinettet vårt.
Vi stopper videre forfall. Det i seg selv kan være en trøst
for mange, for da blir det i hvert fall ikke verre. Men i en
situasjon der bare 5 pst. av stamveiene våre har aksepta­

12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
1243
2006
bel standard, er i hvert fall ikke Fremskrittspartiet særlig
fornøyd med budsjettet, for å si det slik.
Hvis en skal lete etter noe historisk, må det være at
denne regjeringen, med Senterpartiet i spissen faktisk,
gjennom bompenger i 2007 overstiger nivået på statens
egne ordinære riksveiinvesteringer, og man har nå lagt
opp til en ny praksis, med Senterpartiet i spissen, der man
kan kreve 100 pst. bompengefinansiering av riksveier.
Det er historisk -- historisk svakt, selv om det også følges
opp med en retorikk som gir inntrykk av at Nasjonal
transportplan følges opp. Det blir den selvfølgelig ikke.
Det Regjeringen mangler, og det som Fremskrittspar­
tiet har, og som Fremskrittspartiet blir kritisert for, er en
politisk vilje og et ønske om å bygge et veinett i Norge
med statlig finansiering i tråd med lovverket, istedenfor å
gjøre som tidligere regjeringer har gjort, og som den sit­
tende regjering gjør -- den springer fra ansvaret og sender
regningen på hele 4 800 mill. kr for neste år til veibruker­
ne. Det er ingen satsing. Det er rett og slett lureri, når man
ikke engang makter å bygge opp veinettet med statlig fi­
nansiering.
Fremskrittspartiet blir kritisert. Men vi har da ikke mer
penger enn andre. Vi har akkurat like mye penger å bruke
som de andre partiene har. Det er bare det at vi har en stør­
re vilje til å ta i bruk disse midlene som alle har og kan
disponere. Dessuten har Fremskrittspartiet en annen inn­
fallsvinkel. Vi snakker ikke om våre penger. Vi snakker
om innbyggernes penger. Vi snakker i hvert fall ikke om
politikernes penger. Neste år er det 2 100 milliarder kr i
oljefondet, og veiinvesteringene er etter hvert dokumen­
tert å være samfunnsøkonomisk lønnsomme. Så det å set­
te av en liten del -- for det vil jeg påstå det er -- slik Frem­
skrittspartiet gjør, av avkastningen til realinvesteringer i
veier framfor dagens passive finansplasseringer i utlandet
mener vi rett og slett er rimelig. Det er fornuftig, og det er
samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Det som overrasker meg mest, er at det er Senterpartiet
som står i spissen og bruker alle sine ressurser og all sin
energi på å motarbeide den type politikk. Det overrasker
meg. Men det er heldigvis slik at det er flere og flere in­
nenfor fagmiljøene og økonomer som nå ser at Frem­
skrittspartiet også på dette feltet er på riktig vei.
Jeg registrerer at Senterpartiet hele tiden forsvarer seg
med at all innføring av bompenger skjer etter lokalt initia­
tiv. Når -- om jeg får lov til å si det -- skal statsråden fra
Senterpartiet ta inn over seg det som hennes egne lokalpo­
litikere og fylkespolitikere sier? Dette er ikke et reelt lo­
kalt initiativ. Det er en direkte utpressing fra Senterpartiet
sentralt som får Senterpartiets lokalpolitikere til å krype
til korset og akseptere bompenger, selv om lokalpolitiker­
ne fra Senterpartiet erkjenner at dette ikke er den løsnin­
gen de ønsker seg primært. Det er utpressing, fordi staten
bryter sitt ansvar i vegloven for norske riksveier.
Fremskrittspartiet har prøvd og prøver på mange måter
å finne nye innfallsvinkler som kan tilfredsstille regje­
ringspartiene og andre partier, for å se med nye øyne og
finne løsninger for å få verdens mest moderne veistruktur.
Men ingenting nytter. Uansett hvilket forslag vi måtte leg­
ge fram, strider det mot de to argumentene som har gått
igjen de siste årene: mangel på kapasitet og press i økono­
mien. Vi har også funnet løsningen på det. Jeg registrerer
at Senterpartiet og kanskje statsråden -- hvis jeg kan tillate
meg å si det, som bruker sin statssekretær til å skrive le­
serinnlegg i alle lokalavisene i dette landet -- har bommet
fundamentalt. Her har statsråden og statssekretæren truk­
ket for raskt fra hofta ved å påstå at Fremskrittspartiet
ikke har dekning for å fjerne bompengegjelden. Denne
uken skal vi avgi salderingsproposisjonen, og her kom­
mer det to meget godt gjennomarbeidede forslag fra
Fremskrittspartiet, som Senterpartiet har mulighet til å
slutte seg til. Jeg kan ikke tolke angrepet fra Senterpartiet
på Fremskrittspartiet rundt omkring i de forskjellige lo­
kalavisene som noe annet enn at de er skuffet over at
Fremskrittspartiet ikke har fått tilslutning til å fjerne bom­
pengegjelden. Det er muligheter til å gjøre det. Vi kan
fjerne gjelden, enten over eller under streken. Det er jo
den diskusjonen som de har i denne regjeringen, som i tid­
ligere regjeringer, selv om en gjorde det på en kreativ
måte når det gjaldt Gardermobanen. Men hvis ikke det
nytter, kan det i hvert fall være en løsning at staten kan­
skje tar over gjelden og betaler renter og avdrag over 15--
20 år. Det ville i hvert fall ikke gi det presset i økonomien,
og det ville i hvert fall ikke påvirke mangelen på kapasi­
tet, som man påstår eksisterer.
Jeg avslutter med at det mangler vilje. Jeg vet at
Senterpartiet har et ønske, men de mangler vilje. Det vil
jeg utfordre statsråden på i den videre debatten i dag og
gjennom replikkordskiftet.
Jeg vil fremme de forslag som Fremskrittspartiet står
bak i innstillingen.
Presidenten: Representanten Per Sandberg har tatt
opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Truls Wickholm (A) [10:21:12]: I hele år har vi vært
vitne til at Fremskrittspartiets medlemmer i transport­ og
kommunikasjonskomiteen har fremmet representantfor­
slag og egne forslag til innstillingene. Disse har i grove
trekk gått ut på statlig fullfinansiering av bompengepro­
sjekter og sletting av bompengegjeld. Fremskrittspartiets
forslag viser seg, i motsetning til det folk flest kunne bli
ledet til å tro, bare å være spill for galleriet. Representan­
ten Sortevik innrømmer også dette når han sier til Dags­
avisen den 6. desember at Fremskrittspartiet ikke har lagt
inn nok penger til å slette all bompengegjelden. Vi har
også lest ut fra budsjettet at Fremskrittspartiet ikke har
lagt inn nok penger til alle prosjektene de har lovt gjen­
nom året.
Jeg vil spørre representanten Sandberg: Stemmer det at
Fremskrittspartiet ikke har fulgt opp forslagene sine i
budsjettet? Hvorfor holder ikke Fremskrittspartiet det de
lover?
Per Sandberg (FrP) [10:22:02]: I mitt hovedinnlegg
pekte jeg på det. Fremskrittspartiet har aldri i noen bud­
sjettinnstilling fremmet forslag om å fjerne bompenge­
gjelden, men vi har fremmet det som enkeltforslag, på lik

2006
1244 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
linje med og etter samme prinsipp som for Gardermo­
banen, f.eks. Vi er ikke så opptatt av hvorvidt vi skal ta
dette over streken eller under streken. Det er derfor jeg nå
sier at både representanten Wickholm og Senterpartiet i
særdeleshet har bommet, fordi året fortsatt ikke er omme.
Nå er vi i ferd med å behandle salderingsproposisjonen i
Stortinget, som viser at dette landet går meget godt, at vi
har et gedigent overskudd, og at vi ikke har brukt opp de
pengene som Regjeringen bevilget i 2006. Her vil det
foreligge forslag fra Fremskrittspartiet om enten å fjerne
bompengegjelden i sin helhet, eller at Regjeringen kom­
mer tilbake med forslag om at staten kan ta over gjelden
uten å ta hele summen på en gang, og ved det bare få ut­
giftene til renter og avdrag i 15--20 år.
Hallgeir H. Langeland (SV) [10:23:17]: Eg haddehåpa
at Framstegspartiet også hadde litt kvitmåling i porteføl­
jen i innlegget sitt, men det var veldig mye svartmaling,
nok ein gong -- trass i at Framstegspartiet subsidiært har
støtta i førre periode det som Regjeringa i dag legg fram.
Så gale som det høyrest ut, kan det likevel ikkje vera.
Mitt spørsmål er knytt til dei stadig større problema
som klimaet skaper bl.a. her i Noreg. Vi ser det på Vest­
landet, der folk verkeleg får erfara korleis det er når det
regnar mykje og klimaet er i ubalanse. Framstegspartiet
legg fram eit budsjett som vil føra til at fleire blir ståande
i bilkø og forureina meir, fordi dei kuttar 1,9 milliardar kr
til jernbane -- altså vil vi få endå større klimagassutslepp
enn det vi allereie har.
Kva er Framstegspartiet sitt svar på dette? Er det fram­
leis at klima ikkje er noko problem, eller vil Framstegs­
partiet faktisk vera med på å støtta framstegspartilag på
Vestlandet som ønskjer seg høgfartsbane?
Per Sandberg (FrP) [10:24:26]: Først må jeg få ta
det med den subsidiære støtten. Jeg formoder at represen­
tanten Langeland tenker på Nasjonal transportplan. En
kan ikke forvente at Fremskrittspartiet alene skal følge
opp Nasjonal transportplan. Når Regjeringen fraviker
den, må det kunne aksepteres at også Fremskrittspartiet
gjør det. Regjeringen følger ikke opp Nasjonal transport­
plan. De svikter fundamentalt når det gjelder det som var
viktig der -- investeringer på vei. Regjeringen har nå til og
med tatt investeringsmidlene som lå i Nasjonal transport­
plan og flyttet dem over på vedlikehold. Det var den enes­
te hvitmalingen jeg hadde. Det er jeg helt enig i. Vi er eni­
ge om at vedlikehold skal løftes opp.
Dessuten synes jeg representanten Langeland skal lese
vårt budsjett med mer positive øyne. Fremskrittspartiet
har beveget seg vesentlig i forhold til jernbane. Vi har om­
trent det samme budsjettet i 2007 som Langeland hadde i
2006. Det Langeland da sier, er at Regjeringens budsjett
for jernbane i 2006 var en katastrofe og ville medføre en
massiv økning av kø i de store byene. Det blir det ikke i
2006, og vi tror heller ikke det blir det med Fremskritts­
partiets budsjett i 2007.
Jan Sahl (KrF) [10:25:42]: Innstillingen viser at
Kristelig Folkeparti står sammen med Fremskrittspartiet
om en del merknader og om noen forslag i innstillingen.
Men det totale bildet er nok at avstanden er temmelig stor
mellom Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet når det
gjelder satsingen innenfor samferdselssektoren. Det går
særlig på det forrige replikant tok opp, nemlig forholdet
til satsing på jernbane og kollektivtransport.
Jeg vil spesielt konsentrere meg om det som har med
kollektivtransporten å gjøre, og belønningsordninger til
storbyene for å få opp antall passasjerer på de kollektive
transportmidlene som går der i dag. Der skriver Frem­
skrittspartiet i innstillingen at økningen av tilskuddet til
belønningsordninger er uforholdsmessig stor. En saks­
opplysning her er at Regjeringen ikke øker, men de kutter
betydelig i denne ordningen. Det er ingen økning. Frem­
skrittspartiet kutter enda mer. De kutter alt og raserer hele
ordningen.
Hva er Fremskrittspartiets holdning til å øke kollektiv­
trafikken i de store byene i Norge?
Per Sandberg (FrP) [10:26:57]: La meg først få si til
representanten Sahl at når det gjelder Fremskrittspartiets
satsing på jernbane i 2006 og 2007, ligger den over det
som Kristelig Folkeparti hadde i sitt forslag til Nasjonal
transportplan. I og med at vi inngikk et forlik med de rød­
grønne partiene, har vi en vesentlig større satsing på jern­
bane enn det Kristelig Folkeparti ønsket seg i Bondevik­
regjeringen.
Jeg føler ikke at det er så stor avstand mellom Kristelig
Folkeparti og Fremskrittspartiet i innstillingen. Det er
bare det at vi har større bevilgninger, og vi ønsker en stør­
re satsing og å ta det i riktig rekkefølge. Vi ønsker først og
fremst å prioritere det som er akutt på vei, og i neste runde
ønsker vi å ta de øvrige satsingene på jernbane.
Når det gjelder belønningsordninger, mener Frem­
skrittspartiet at vi i større grad skal lete etter belønninger
og positive redskap. Jeg ber representanten Sahl lese en
ypperlig artikkel i Aftenpostens Aften, der vår samferd­
selsbyråd i Oslo foreslår å innføre skattelettelser ved at ar­
beidsgiver i større grad betaler kollektivreisene for sine
ansatte.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Eirin Faldet (A) [10:28:29]: Regjeringen prioriterer
trafikksikkerhet svært høyt. Samferdselssektoren er en
omfattende sektor og griper inn i mange sektorer. Jeg vil
nevne helse for å forebygge trafikkulykker og gode veger
for å hindre dødsulykker. Regjeringen Stoltenberg legger
derfor opp til en historisk satsing på samferdsel i dette
budsjettforslaget. Regjeringens forslag innebærer en øk­
ning på 2,5 milliarder kr i forhold til regjeringen Bonde­
viks budsjettforslag for 2006. Det er første gang at noen
regjering innfrir løftene og målene i Nasjonal transport­
plan totalt sett for Statens vegvesen og Jernbaneverket. I
flere år har lave bevilgninger ført til mangelfullt vedlike­
hold av veger og jernbane. Derfor foreslår Regjeringen å
øke vedlikeholdsbevilgningene.
Næringslivet ønsker å ha trygge og gode transportmu­
ligheter for å nå markedene der produktene fra distriktene

12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
1245
2006
skal selges. Det er viktig for denne regjeringen å legge
forholdene til rette for et rikt næringsliv i hele landet. Hvis
det er arbeidsplasser og gode velferdstilbud, vil folk velge
å bosette seg i distriktene. Men en forutsetning for at dette
kan skje, er at det også er gode samferdselstilbud.
For å understreke næringslivets behov for gode kom­
munikasjoner kan jeg nevne et eksempel fra et flott fylke
som heter Hedmark. Bedriften Moelven ByggModul AS
må søke om dispensasjon for å transportere sine hus ut av
fylket. Uten dispensasjon ville Moelven ByggModul vært
tvunget til en uheldig reduksjon av industrivirksomheten
i innlandet.
Jeg vil slå et slag for drosjenæringen, som er en viktig
del av transportsystemet i distriktene og en del av kollek­
tivtilbudet. Mange fylker har et tilbud med bestillingsdro­
sje til dem som ikke har bussforbindelse. Og alle fylker
har en TT­ordning, hvor eldre og funksjonshemmede får
tilbud om drosjetransport med lav egenandel. Dette fun­
gerer godt, det bryter isolasjon og gir et bedre sosialt liv
for mange eldre.
Regjeringen legger vekt på trafikksikkerhet, og jeg er
sikker på at en vegstandard der det er plass til midtdeler,
vil redusere antall trafikkulykker. På alle stamvegene i
Hedmark er det en stor andel trailerulykker, og selv om
lastebiler er innblandet i mange ulykker, er det i de fleste
av disse tilfellene ikke trailersjåføren som er årsaken til
ulykken. Mange av disse ulykkene kunne ha vært unngått
med midtdeler.
Med dette budsjettet øker vedlikeholdsbudsjettet så
mye at forverringen av vegene stopper. Vegvedlikehold
økes med hele 500 mill. kr i 2007, og det er 25 pst. opp.
Utviklingen snus. Vegene blir bedre, vinter og sommer.
Blant annet er budsjettet til asfaltering økt med 33 pst., og
er nå så stort at det blir mulighet for nyasfaltering på
1 500 km riksveg i 2007. Norges Lastebileierforbund er
svært fornøyd med at Regjeringen har satset på vedlike­
hold i dette budsjettet, og lastebilnæringen skal en lytte
til. Det er en yrkesgruppe med erfaring og kunnskap.
På den ulykkesbelastede stamvegen rv. 3 må det skje
en utbedring. Det må legges ny asfalt på de strekningene
som bør breddeutvides. Vegvesenet i Hedmark har klart å
utvide bredden, samtidig som vedlikeholdet av vegdekket
gjennomføres. Jeg vil gi Vegvesenet i Hedmark ros for å
tenke nytt. Dette prosjektet har vist seg å være svært lønn­
somt, og jeg håper statsråden vil bidra til at dette prøve­
prosjektet kan videreføres for å redusere ulykkesomfan­
get.
Å bygge veger i Norge er både dyrt og vanskelig på
grunn av de topografiske forhold. Jeg vil påpeke behovet
for å bygge tunneler der det er fare for ras.
Andre steder er det nødvendig å ta noe av dyrket mark.
Jeg vil si det på denne måten: For å lage en omelett må en
nødvendigvis knuse noen egg -- ingen kan vel finne på å
forlange omelett og likevel kreve at eggene skal fredes.
Slik er det faktisk også når vi skal bygge veger. Vi blir av
og til nødt til å ta noe matjord for å bygge tryggere og mer
trafikksikre veger. Jeg vil også understreke at flyt i trafik­
ken er bra for miljøet. Når vogntog står i kø på vegene vå­
re, vil det øke forurensningen.
Samferdselspolitikk er selvsagt ikke bare veger, men
når en kommer fra innlandet, er det naturlig å fokusere på
god vegstandard. Men også når det gjelder jernbanen, har
Regjeringen lagt fram et historisk godt budsjett i tråd med
Nasjonal transportplan. Det er nødvendig at mer av tung­
transporten overføres til sjø og bane, og jeg er svært for­
nøyd med at også frakt av gods på bane blir innlemmet i
ordningen med kompenserende tiltak og avtaler om NO x ­
reduksjon. Ett godstog kan frakte like mye som 24 fullas­
tede vogntog.
Regjeringen er i ferd med å framforhandle kjøp av per­
sontransport med tog fra 2007.
Jeg forventer at departementet vil vektlegge behovet
for forbedringer i togtilbudet, og at dette vil føre til en
styrking av tilbudet på strekninger som har mangelfullt
tilbud i dag. Her vil jeg bl.a. nevne at togtilbudet Oslo­
Stockholm blir startet opp igjen. Denne togstrekningen
ble som kjent lagt ned i 2005. Jernbanen er det mest
miljøvennlige reisealternativet. Med gode togtilbud og
god regularitet vil flere ønske å ta tog i stedet for å kjøre
egen bil. Toget frakter 52,5 millioner mennesker hvert år.
Til og fra Oslo går det 730 tog pr. dag. Tenk om alle skulle
kjøre egen bil! Det ville bety kaos og ytterligere belast­
ning på vegnettet. 80 pst. av dagens tog bruker elkraft.
Bedre tilrettelegging kan øke persontrafikken, og med
tilfredsstillende skinnegang kan toget kjøre fra Oslo til
Fredrikstad, Hamar og Tønsberg på under én time.
I bladet For Jernbanen nr. 4 står det:
«Det gleder oss at budsjettet er i samsvar med de
innspill vi har kommet med på forhånd dvs. økt fokus
på vedlikehold og fornyelse samt rasjonell framdrift på
igangværende utbygginger. Vi er også glade for at el­
avgifta endelig blir fjerna og at togselskapene ikke blir
diskriminert i forhold til NO x ­avgift på diesel.»
Regjeringen leverer.
Regjeringen vår legger opp til den største satsingen
på bredbånd noensinne, 122 mill. kr er satt av til satsin­
gen. Målet er at alle skal ha tilgang på bredbånd i løpet
av 2007. Bredbånd er en viktig forutsetning for spredt
bosetning og distriktsbasert næringsliv i vårt langstrakte
land.
Regjeringen har tatt en rekke grep på samferdselsom­
rådet for å sikre at offentlige ressurser blir utnyttet på en
effektiv måte. Regjeringen har varslet at den vil legge
fram en strategiplan for norsk luftfart. Luftfart er en sent­
ral del av transporttilbudet, særlig i deler av Distrikts­
Norge. Både kortbanenettet og stamrutenettet er en viktig
del av infrastrukturen. Ordningen med at flyplasser som
går med overskudd, betaler for de ulønnsomme flyplasse­
ne, er en bærebjelke i et godt landsdekkende tilbud. De be­
vilgningene som Regjeringen foreslår til kjøp av bedrifts­
økonomisk ulønnsomme flyruter, gir bl.a. rom for å redu­
sere maksimalprisen på kortbanerutene i Finnmark og
Nord­Troms. Jeg er også svært fornøyd med at statsråden
og Regjeringen vil styrke passasjerenes rettigheter, bedre
sikkerheten og redusere uregelmessighetene i luftfarten.
Hovedmålet i samferdselspolitikken er knyttet til økt
trafikksikkerhet, regional utvikling, en mer miljøvennlig
transport og et mer effektivt og tilgjengelig transportsys­

2006
1246 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
tem i hele landet. Den rød­grønne regjeringen mener at
transportinfrastrukturen er et offentlig ansvar.
Samferdsel er en grunnleggende forutsetning for bo­
setting, næringsutvikling og ressursutnytting. Regjerings­
partiene stod sammen med Fremskrittspartiet da Nasjonal
transportplan ble vedtatt. Det er vi fornøyd med. Nå har
regjeringen Stoltenberg levert et samferdselsbudsjett som
følger opp det som ble lovet i Nasjonal transportplan. Alt
er slett ikke bra. Det er langt igjen, men vi er på vei.
I motsetning til visse andre talere har jeg nå prøvd å fo­
kusere på Regjeringens politikk. Jeg vil benytte anlednin­
gen til å takke komiteens leder for godt samarbeid om
budsjettet. God ledelse av komiteen!
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Arne Sortevik (FrP) [10:38:32]: Jeg vil stille et
spørsmål om en sak som representanten ikke omtalte,
men hvor Regjeringen også leverer: Hvor er det blitt av
prosjektfinansieringen?
I februar i år var Arbeiderpartiets fraksjonsleder, repre­
sentanten Rudihagen, på første side av Nordens største
fagblad: «Stopper OPS» -- Offentlig Privat Samarbeid --
var budskapet. Den alternative modellen som var omtalt,
prosjektfinansiering, skulle stille penger fra staten til dis­
posisjon for utbyggerne, enten som forskuttering eller via
egne fond.
Den løsningen har jo Regjeringen selv effektivt be­
gravd. Nekrologen står på trykk i Gul bok. Hva er alterna­
tivet? Hvordan skal denne regjeringen klare det som OPS­
modellen faktisk klarer, å hjelpe frem flere nye prosjek­
ter? Hva er Regjeringens levering her, bortsett fra å avlyse
egen løsning?
Eirin Faldet (A) [10:39:29]: For det første har denne
regjeringen satset enormt på samferdsel. I Nasjonal trans­
portplan lovet vi, og vi leverer. Det er i seg selv et betyde­
lig løft.
Når det gjelder OPS­prosjektene, er det jo slik at priva­
te binder opp penger for all framtid. Vi har en annen mo­
dell som vi tenker å sette søkelyset på, først og fremst
gjennom de årlige budsjettene. Men så tenker vi at vi får
evaluere, for det er nemlig ikke slik som Fremskrittspar­
tiet ønsker å understreke, at private løsninger er de beste.
Nå skal vi evaluere den ordningen vi har hatt. Det kom­
mer mange forskjellige signaler om det er lønnsomt eller
ikke, men uansett om det er private eller andre som går inn
med penger, er det staten som forplikter seg. Og det er det
vi skal se på i en evaluering.
Øyvind Halleraker (H) [10:40:50]: Komiteen har
vært på mange fylkesreiser etter hvert og fått god infor­
masjon fra lokale styresmakter og næringsliv om viktige
prosjekt.
Noe av det som har gjort inntrykk, er den klare meldin­
gen fra ordføreren i Sør­Odal når det gjelder utsettelsen av
rv. 2, som denne regjeringen bidrar til. I det siste er det
kommet signaler om at også rv. 4 ved Lunner må legges
om i en kjempedyr tunnel. Jordvern skal være årsaken i
begge sakene.
Eirin Faldet var jo oppsiktsvekkende klar i sin priorite­
ring. Er det da slik at det er uenighet mellom Arbeiderpar­
tiet og Senterpartiet i denne saken? Og hva er Arbeider­
partiets holdning til utsettelsen av rv. 2?
Eirin Faldet (A) [10:41:40]: Jeg holdt på å si med et
kjent sitat: Jeg er glad for det spørsmålet. Har du flere?
Men når det gjelder rv. 2, vil jeg bare understreke min
enighet med foregående regjering. Representanten Hal­
leraker kjenner meget godt til mitt engasjement når det
gjelder rv. 2. Det er ingen uenighet i Regjeringen eller
mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet i denne saken.
Der kan jeg berolige spørreren. Men noe av diskusjonen
går på om vi skal lytte til dem som har kommet med inn­
vendinger, og gjøre en skikkelig jobb på det.
Når det er sagt, har jeg lyst til å si at ordfører Henning
Myrvang har holdt på med denne saken i 22 år, så jeg for­
venter at Regjeringen nå finner en løsning på dette som er
i tråd med det som er behovet i Sør­Odal. Trafikkmengden
har økt med 30 pst., så det betyr at her haster det.
Presidenten: Parlamentarisk språkbruk når det gjel­
der det sitatet, skulle egentlig ha vært: Det var et godt
spørsmål, president, men har Halleraker flere spørsmål?
Men presidenten er enig i at sitatet ikke er like godt da.
Jan Sahl (KrF) [10:43:10]: Vi lover, og vi leverer --
det er liksom slagordet for den sittende regjering. Og de
har fått skryt fra Kristelig Folkeparti for et godt og sterkt
budsjett.
Men la meg nå dra dette litt ned på jorda. For det første
er vi skuffet over kuttet på belønningsordningen. Det går
jeg ut fra at vi vil få flere svar på i løpet av debatten i dag.
Når det så gjelder hva som er levert, er det jo en nord­
områdestrategi for tiden. Man skal satse på Nord­Norge
og også på infrastruktur. Men det er en reell nedgang på
investeringssiden for de tre nordnorske fylkene til
sammen. Vi får 24 mil med ekstra asfaltlegging i Nord­
land, Troms og Finnmark. La meg si at det er en dråpe i
havet!
Når det gjelder rassikring, som Kristelig Folkeparti har
vært spesielt opptatt av og utfordret regjeringspartiene på,
er det flatt for Nordland, halvert for Troms og null til
Finnmark, som ifølge NTP har behov for 72 mill. kr til
rassikring. Hva er kommentaren fra Arbeiderpartiet til
dette?
Eirin Faldet (A) [10:44:19]: Svaret fra Arbeiderpar­
tiet på det er at vi totalt leverer mye mer enn det den fore­
gående regjering gjorde. Vi har satset på rassikring. Det er
klart at vi ifølge Kristelig Folkeparti sikkert skulle ha be­
vilget mye mer, men det jeg mange ganger spør meg selv
om, er: Hvorfor kom ikke Kristelig Folkeparti på den
ideen da de satt i regjering og hadde sjansen? Da var det
liksom litt knapt med midler, skjønte jeg. Men nå har de
dukket opp.

12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
1247
2006
Vi satser på sikkerhet. Vi skal satse på trafikksikkerhet
over hele landet. Jeg må nesten si at hvis det er regnet ut
at det blir 24 mil mer med asfaltering, er det bedre enn in­
genting, for det kom ingenting da regjeringen Bondevik
hadde ansvaret for budsjettet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Trond Helleland (H) [10:45:38]: Høyre er glad for
at den samferdselspolitiske debatten er løftet opp på et na­
sjonalt nivå det siste året. Det skyldes først og fremst fo­
kuset på dårlig veistandard, men også ønsket om å tenke
nytt i forhold til de klimautfordringene kloden står over­
for.
Høyre er opptatt av at vi i gode tider må investere for å
sikre morgendagens velferd. Gode tider har vi nå. Derfor
satser Høyre i sitt alternative budsjett på flere områder
som vil gi oss avkastning i årene som kommer. Vi priori­
terer kunnskap, forskning og innovasjon, og vi satser på
flere og bedre veier.
Jeg er glad for at opposisjonen står samlet bak en rekke
forslag som ville bidratt til mer samferdsel pr. bevilget
krone. Mange var spente på Regjeringens bebudede og
mye omtalte prosjektfinansiering. Helt fram til framleg­
gelsen av statsbudsjettet var dette gjennomgangstonen i
rød­grønne samferdselsinnlegg. Det endte med et muse­
pip, hvor de mest omtalte strukturgrepene hos de rød­
grønne ble gjemt bort på side 102 i Gul bok, der Regjerin­
gen gravla sin egen fanesak. Dette minner meg om å sette
full fart utfor Vikersundbakken, falle på hoppkanten og
tumle ned unnarennet. Det er lite imponerende og skuf­
fende for tilskuerne. Derfor er jeg glad for at en samlet
ikke­sosialistisk side så tydelig slår fast at man vil tenke
nytt, få mer ut av hver krone og forvalte skattepengene på
en optimal måte. Vi har felles forslag om å fortsette sat­
singen på OPS­prosjekter. Etter det vellykkede grepet
med konkurranseutsetting av Gjøvikbanen ønsker vi å gå
videre med å få konkurranse om å kjøre Kongsvingerba­
nen. Vi ønsker å få til en låneordning med rentekompen­
sasjon etter modell av skolebyggordningen, der man kan
låne for å fjerne etterslepet på vedlikehold av fylkesveier.
Dette må skje innenfor rammene av kommuneloven. Vi
ønsker at Avinor fortsetter med 90­prosents rabattordning
på enkelte flyplasser for å stimulere til et bedre tilbud for
passasjerene på nettopp disse flyplassene.
Alt dette er forslag som vil stimulere konkurransen, og
som vil gi bilister, yrkessjåfører, togreisende og flypassa­
sjerer et bedre tilbud enn det regjeringspartiene kan tilby.
Veier er viktig for arbeidsplasser i hele landet. Fram til
jul vil mange trailere stappet med norsk laks passere Svi­
nesund. Av de 610 000 tonn laks vi produserer hvert enes­
te år, skal store deler fraktes med lastebil til kunder over
hele Europa.
Gode veier er en forutsetning for lønnsomme bedrifter.
Å satse på vei er en investering i vår konkurranseevne som
vi ikke har råd til å la være.
Vi trenger en veipolitikk som forhindrer at køene rundt
tettstedene og byene blir så lange at det blir kø ut av byen
mot sør fordi det står kø inn til byen fra vest, slik vi opp­
lever det i Oslo. Altfor mange arbeidstimer går tapt på
grunn av mangelfull kapasitet og dårlig veivedlikehold.
Men bedre veier er også viktig for folks trygghet, som
representanten Per Sandberg var inne på. Vi kan ikke ak­
septere at mennesker havner i alvorlige trafikkulykker
som en direkte konsekvens av dårlig veivedlikehold. Folk
som kjører barna sine til barnehage, skole og trening, skal
ikke føle seg utrygge på grunn av dårlig veistandard. Hel­
ler ikke de tusener av mennesker som er avhengig av bilen
i jobben eller til og fra arbeid, skal føle utrygghet.
E16 og rv. 7 er bare to av et utall stamveier som trenger
en mer offensiv veipolitikk. Jeg trenger bare nevne Rams­
rudhellingene på rv. 7 etter avkjøringen fra E16 utenfor
Hønefoss som ett eksempel på de utfordringene som bur­
de vært tatt tak i, men som fortsatt ikke er i gangsatt.
Stamveinettet er bærebjelken i vårt transportsystem.
Skikkelige stamveier holder samfunnsmaskineriet i gang.
En rask titt på sentrale veifakta viser at av hele veinettet
på totalt cirka 92 000 km utgjør stamveiene bare ca.
9 000 km. Av et samlet riksveinett på ca. 27 000 km er ca.
30 pst. definert som stamvei. Likevel avvikler stamvei­
nettet over 55 pst. av trafikken. Slutningen er ganske en­
kel: Uten et skikkelig stamveinett stopper Norge. I Høyre
pleier vi ofte å si at en norsk bedrifts konkurranseevne
svekkes for hver kilometer den ligger fra Svinesund. Det
er selvfølgelig en forenkling, men det er altså slik at mens
land vi skal konkurrere med, har transportkostnader på
8 pst. av produktkostnaden, er den for Norge mellom 13
og 20 pst. av bearbeidelsesverdien i våre viktigste ek­
sportbedrifter.
En stamveisatsing er avgjørende for mobiliteten i
norsk næringsliv, avhengig av hvor i landet bedriften er
lokalisert. Store deler av norsk næringsliv sliter i konkur­
ransen om arbeidskraft. Transportkostnader og reisetid
må ned -- ikke bare i sentrale strøk, men i hele landet. Det
er Høyres ambisjon å bidra til dette, fordi det er en forut­
setning for et framtidsrettet næringsliv som utløser mulig­
heter og skaper nye arbeidsplasser i hele landet.
Vi må ha vilje til å satse på gode stamveier, fordi det er
avgjørende for vår konkurranseevne. Det er behov for
større erkjennelse av at det er viktig for hele landet. Lan­
dets viktigste naturressurser og eksportprodukter befinner
seg langs en langstrakt kyst. Vi må satse på bedre tilgjen­
gelighet og mer effektive transportløsninger for å bringe
produksjonsbedriftene til markedet.
Høyres alternative budsjett inneholder et krafttak for
flere og bedre veier. Det er ikke et alternativ å velge
mellom veivedlikehold og investeringer. Vi må ha rom for
begge deler. Derfor er Høyre mer offensive både når det
gjelder investeringer og vedlikehold.
Medlemmer av den rød­grønne Regjeringen sier ofte at
den oppfyller Nasjonal transportplan. Vel, det er ikke rik­
tig. Regjeringen har beløpet for 2007 i sitt budsjettforslag,
men den tar munnen for full når den påstår at man er i rute
med transportplanen. Regjeringen har et etterslep i for­
hold til NTP på vel 600 mill. kr på vei og over en milliard
på jernbane.
Med Regjeringens opplegg øker man byrden på trafi­
kanter og kommuner i form av mer bruk av bompenger og

2006
1248 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
forskuttering. Bare 168 mill. kr går fra statsbudsjettet til
nyinvestering i vei, resten må trafikantene betale gjennom
økte bompenger. Med Høyres alternativ ville denne ek­
straomdreiningen unngås.
Vi legger inn 611 mill. kr mer enn Regjeringen til vei­
investeringer og rassikring. Høyres alternative budsjett
oppfyller handlingsprogrammet i Nasjonal transportplan
uten forskuttering og mer bompenger.
Utenlandske entreprenørers tilstedeværelse har vært
økende. Det er vanskelig å se hvordan vi skulle klart da­
gens nivå i byggingen av Norge uten. Til tross for hyppige
reportasjer om høy kapasitetsutnyttelse har anleggsbran­
sjen til forskjell fra byggnæringen mye ledig kapasitet, og
den kan utnyttes bedre. Med utfasingen av store prosjekt
som Ormen Lange og Snøhvit, blir det frigjort ytterligere
ledig kapasitet i anleggssektoren. Det er spesielt god ved­
likeholdskapasitet. Høyre satser derfor ikke bare på et in­
vesteringsløft, men også mer offensivt på vedlikehold av
vei. Vi følger opp Regjeringens økning på vedlikehold,
men er ikke fornøyd når man ser de behovene som ligger
der. For å imøtekomme det store etterslepet som er avdek­
ket, har Høyre foreslått et eget veifond på 20 milliarder kr.
Fondet vil årlig gi en avkastning på ca. 880 mill. kr med
dagens rentenivå. Vi vil prøve å få til enda mer, men det
er en viktig begynnelse og et signal om at vi trenger et ek­
straordinært løft. Veifondsmidler skal komme i tillegg til
de ordinære vedlikeholdsmidlene.
Høyre har alltid vært opptatt av at skattebetalernes
penger skal brukes effektivt og med forsiktighet. Vi ser
alltid etter løsninger som kan gi større utbytte, høyere
kvalitet og mer effektiv utnyttelse av ressursene. Vi har in­
gen ideologiske kjepphester, men lider heller ikke av pri­
vatallergi. Det gjør at vi kan benytte Offentlig Privat Sam­
arbeid som et effektivt virkemiddel. Det har vært svært
vellykket. Regjeringen er dessverre negativ.
Det er ikke likegyldig om man finansierer vei på den
ene eller den andre måten! Jeg har nevnt respekt for of­
fentlige midler. Men hvilken veifinansiering man velger,
er viktig også for framdrift og kvalitet. Vi trenger bedre
løsninger enn den tradisjonelle varianten, der vi er prisgitt
de årlige budsjettene, og en raskere framdrift er avhengig
av forskuttering og bompenger.
Vi har fått et tilbakeslag og en dobbeltsmell når Regje­
ringen sier foreløpig nei til flere OPS­prosjekter og sam­
tidig fremmer et budsjettforslag med etterslep på investe­
ringsbudsjettet i forhold til NTP.
Det er ubegripelig at man ikke vil ha flere OPS­pro­
sjekter når man ser resultatene. Både E39 Orkdalsvegen
og E39 Lyngdal­Flekkefjord har blitt bygget vesentlig
raskere enn tilfellet ville vært med tradisjonell veibyg­
ging. Jeg er overbevist om at OPS er den beste av de
kjente finansieringsløsningene for rasjonell anleggs­
drift. Ikke minst er gjennomføringssikkerheten god for
staten.
Så til litt andre temaer. Først vil jeg rette oppmerksom­
heten mot side 35 i innstillingen, der Høyre ved en inkurie
ikke har blitt med på en merknad om Kystverkets etats­
museum. Jeg vil bare understreke at Høyre også støtter
framdriften ved det prosjektet.
Jernbanen er viktig i Norge, først og fremst for person­
trafikken ut og inn av de store byene, spesielt i Oslo­om­
rådet, og som godsbefrakter. Det har vært en flott utvik­
ling på transport av gods mellom de store byene. Langt
over halvparten av alle containere går i dag på jernbane
Oslo--Trondheim og Oslo--Bergen. Vi ønsker at en enda
større andel skal komme over på jernbane. Derfor er det
viktig at det bygges ut flere 600 meters krysningsspor, slik
at en enda større andel kan fraktes på jernbane og flere
godstog kan gå mellom de store byene.
På lengre distanser går toget dessverre for sakte. Jeg er
glad for den brede støtten Høyre har fått til å gå videre
med en utredning av en sørnorsk høyfartsring på jernbane.
En annen infrastruktur som er inne i en rivende utvik­
ling, er telekommunikasjon. Bredbåndsutviklingen går
for fullt, og etterspørselen øker raskt.
Jeg er fornøyd med at en samlet opposisjon staker ut en
felles kurs på flere viktige områder innen samferdselspo­
litikken. Hovedlinjen i dette er økt konkurranse og et øns­
ke om å få pengene til å strekke lenger. Regjeringspartie­
ne hadde ett columbi egg: prosjektfinansiering. Men etter
et sikkert smertefullt møte med Finansdepartementet ble
dette egget knust, og man står på bar bakke. Det er trist at
hensynet til ideologiske kjepphester og hensynet til LO
skal sperre for en bedre samferdselspolitikk her i landet.
Jeg tar opp de forslagene der Høyre er medforslagsstil­
ler.
Presidenten: Representanten Trond Helleland har
tatt opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Irene Johansen (A) [10:56:23]: Høyre og Frem­
skrittspartiet jobber jo for et regjeringssamarbeid mot
neste stortingsvalg. Innenfor transportsektoren har både
Fremskrittspartiet og Høyre ord på seg for å prioritere
vedlikehold og investeringer på vei, så slik sett skulle
samarbeidet på dette feltet ligge godt til rette. Høyre har
imidlertid fremmet et forslag i år, som representanten
også var inne på, om en høyhastighetsring i Sør­Norge til
en kostnad på ca. 100 milliarder kr, som forstyrrer idyllen.
En vurdering av forslaget var Fremskrittspartiet imot. Pri­
oriterer Høyre å bygge ut en slik høyhastighetsring også i
eventuelle regjeringsforhandlinger med Fremskrittsparti­
et, eller er dette et luftslott som faller ut i første runde, et­
tersom det er så kostbart at det ikke vil være rom for den
veisatsingen som Høyre og Fremskrittspartiet sier de vil
ha, uten at økonomien settes over styr?
Trond Helleland (H) [10:57:13]: Det er mulig Irene
Johansen vet mer enn meg om regjeringsforhandlinger
mellom Høyre og Fremskrittspartiet. At vi prøver å sam­
ordne politikken vår, synes jeg er positivt. Det har vi også
gjort med Kristelig Folkeparti og Venstre i dette budsjet­
tet.
Når det gjelder høyfartsringen, har jeg med glede mer­
ket meg at formannen i Fremskrittspartiet, Siv Jensen, har
gitt støtte til prosjektet og synes det er spennende og at det
bør utredes videre. Jeg har også med glede merket meg at

12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
1249
2006
regjeringspartiene, Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet,
synes at dette har vært en spennende oppgave å gå løs på.
Ingen av oss kan i dag si hva som blir konklusjonen, men
det som er artig å vite, er at nordmenn flyr mer enn alle
andre, vi flyr ti ganger så mye som de fleste europeere, og
det skyldes at vi har for dårlige veier, og at vi har for treg
jernbane. Så innenfor det konseptet tror jeg det kan være
mulig å få til en høyfartsring som virkelig vil være en vi­
sjon når vi om tre år skal feire hundreårsjubileet for Ber­
gensbanen.
Hallgeir H. Langeland (SV) [10:58:24]: Høgre vil
no satsa på veg. Det er for så vidt noko nytt. Men det som
er litt interessant, er at mens både hòla i vegane og skatte­
hòla for rikfolk auka i førre periode, skal ein no syta for
iallfall å tetta hola i vegane, noko ein ikkje gjorde då ein
sat i posisjon. Dessutan seier Høgre at veg er eit av dei
viktigaste områda for dei -- eit område som sannsynlegvis
blei gløymt då dei var i samarbeid med Venstre og Kriste­
leg Folkeparti.
Mitt spørsmål knyter seg opp mot denne vegsatsinga.
Høgre er jo eit ansvarleg parti i klimapolitikken. Når ein
veit at transporten står for ein så stor del av klimagassut­
sleppa som han gjer, og Høgre då satsar 100 pst. på å få
endå meir vegutbygging, samtidig som ein leiker med no­
kre tankar om jernbane, kva slags politikk er det eigentleg
Høgre står for no for tida? Er det om å gjera å nærma seg
Framstegspartiet, eller er ein eit ansvarleg parti i klimapo­
litikken?
Trond Helleland (H) [10:59:43]: Det er jo ofte slik
at rollene byttes litt, og nå er Hallgeir Langeland en vei­
entusiast uten like. Han har gått inn for Hardangerbrua og
en del andre prosjekter som ingen skulle tro at Langeland
var en varm tilhenger av. Men det er han faktisk blitt, og
det er positivt. Så jeg tror faktisk ikke det er så stor skil­
nad. SV vil ha jernbane, og Høyre vil ha jernbane.
Men Regjeringen er jo også opptatt av å understreke
behovet for gode og tjenlige veier i dette landet. Så får vi
heller jobbe med teknologien knyttet til biler. Der vet vi at
det skjer veldig mye rundt om i verden. Langeland selv er
opptatt av hydrogenprosjektet. Det er mange muligheter
for å bedre teknologien når det gjelder bil. Men det aller
viktigste er at vi har behov for lavere transportkostnader,
og vi har behov for at bilene ikke står og stamper i kø
rundt hovedstaden. Det fører til høye utslipp.
Jeg tror egentlig at den beste klimapolitikken Norge
kan ha, er å ha et transportsystem med flyt i, og dermed å
satse både på jernbane og på veiutbygging.
Hallgeir H. Langeland (SV) [11:00:50]: Lat meg
berre oppklara ei sak. Når det gjeld Hardangerbrua, blei
det sagt frå SV si side at det var ein kamel -- det er til ori­
entering.
Men det som er interessant, er det representanten Hel­
leland tek opp på slutten, dette med å gjera ting i byane.
Der har ein verkeleg moglegheiter. Det er der eg lurer på
om me har Høgre på laget når det f.eks. gjeld å få til eit
Stockholm­forsøk i dei store byane i Noreg. No veit me at
det ikkje er mogleg i Oslopakke 3, for der har ein på ein
måte lagt løpet. Men det er interessant når Høgre­ordfør­
arar rundt omkring i landet klagar over dei trafikkproble­
ma som den førre regjeringa har skapt, i forhold til om ein
no skal prøva noko nytt, nemleg eit forsøk som dei har
hatt i Stockholm, der ein reduserer biltrafikken med
25 pst. og får betre plass til næringstransport, og dermed
òg reduserer klimagassutsleppa.
Kva meiner Høgre om dette?
Trond Helleland (H) [11:01:49]: Først vil jeg be­
merke at det var en stor kamel. Den er faktisk lengre enn
Golden Gate. Så det var bra at representanten klarte å slu­
ke den.
Vi satser på positive virkemidler når det gjelder kollek­
tivtrafikken. Derfor er det veldig skuffende at Regjerin­
gen, som kalles en rød­grønn regjering, en klimaopptatt
regjering, reduserer belønningsordningen for kollektiv­
trafikken i storbyene, som er en positiv ordning som gav
gode resultater i forrige periode, og som da den nye regje­
ringen har skrinlagt -- uvisst av hvilken grunn.
Jeg er ikke bekymret i det hele tatt for Høyre­ordfører­
nes klagesang. Den er helt berettiget. Det er for dårlig vei­
utbygging og veistandard rundt de store byene i Norge,
noe som også kommer fram gjennom det store og brede
kompromisset om Oslopakke 3, som SV er en del av. Så
jeg gleder meg til at Oslopakke 3 og andre viktige miljø­
prosjekter kommer i gang, for det ligger også kollektivsat­
sing inne i disse pakkene, som Oslopakke 3, og det er po­
sitivt.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Hallgeir H. Langeland (SV) [11:03:11]: Me i den
raud­grøne regjeringa gjer det som Framstegspartiet var
med på i førre periode; me gjer det som Nasjonal trans­
portplan har lagt opp til. Me handlar i dag. Eg registrerer
jo at Kristeleg Folkeparti og andre òg må seia seg fornøgd
med dette -- minus Framstegspartiet då, som stemte for det
me gjer i dag, subsidiært.
Det blir no ei offensiv satsing på veg og vegvedlike­
hald, som Høgre peikte på. Det blir ei satsing på rassik­
ring og ferjer. Det blir ei satsing på hamner og farleier. Det
blir ei veldig god utvikling på infrastrukturfronten no med
denne raud­grøne regjeringa.
Men me har ei utfordring, og den gjeld oss alle -- eg er
usikker på om det gjeld Framstegspartiet, men no når det
er så dårleg vêr og mange flaumar på Vestlandet, kan det
vera at dei òg begynner å tenkja seg om -- og det er kli­
mautfordringa, for der har me ikkje gjort nok. Me begyn­
ner no arbeidet i denne regjeringa, me gjer noko med driv­
stoff­ og miljøavgifter, me gjer noko ved at me får ei heilt
anna satsing på jernbanen. Men me gjer ikkje nok, når me
ser veksten i flytrafikken og den auka forureininga i trans­
portsektoren. Det eine me gjer som er viktig, er at me har
ei utgreiing av høgfartstog, for viss me kan få eit konkur­
rerande alternativ til flytrafikken mellom aust og vest og
nord og sør, er me i gang med å gjera noko verkeleg stort
når det gjeld klimagassutslepp.

2006
1250 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
Høgre, Venstre, Kristeleg Folkeparti og Framstegspar­
tiet kunne i tre til sju år ha gjort det same som me gjer i
dag, men dei gjorde det ikkje. Høgre og Bondevik­regje­
ringa prioriterte å auka hòla for rikfolk i skatteopplegget,
framfor å tetta hòla i vegane. Det var det som var prioritert
i den førre regjeringa. Det var ikkje vegvedlikehald, det
var ikkje jernbanar. Det kan ein lesa viss ein ser på sum­
mane. Men det raud­grøne fleirtalet følgjer faktisk opp
det vi var einige om i førre perioden i forhold til Nasjonal
transportplan. Me får no ei historisk satsing. Me satsar alt­
så ikkje berre i opposisjon, slik som no Høgre, Venstre,
Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet gjer, me gjer
faktisk noko i posisjon, når me har makt til å gjera ting.
Det kunne eg ønskt meg at andre også gjorde når dei sat i
posisjon.
Det betyr at det me gjer frå dei raud­grøne si side, er at
me satsar på fellesskapsløysingar. Me satsar faktisk på å
byggja ut jernbanen, me satsar på å gjera noko med veg­
og vegvedlikehaldet -- ting som er viktige for folk flest.
Det gjorde ikkje den førre regjeringa.
Me raud­grøne satsar f.eks. 500 mill. kr på auka veg­
vedlikehald, mens Framstegspartiet i løpet av tre forlik
med den førre regjeringa klarte å plussa på 1 mill. kr på
vegvedlikehald. Dei skrik over seg over kor dårlege vega­
ne er. Kvifor i alle dagar gjorde dei ikkje noko med det då
dei hadde makta? Men dei kan koma etterpå og seia at no
må dei raud­grøne rydda opp. Kvifor rydda dei ikkje opp
sjølve? 1 mill. kr til vegvedlikehald, det er fantastisk.
Framstegspartiet for folk flest! Jaggu sa me smør!
Når det gjeld å prioritera, har dei raud­grøne klart nett­
opp det som betyr noko for folk flest i praksis. Det er ikkje
berre om å gjera å syta og klaga over kor ille staten er, og
kor høge bompengane er. Faktisk gjer me noko konkret,
og det er hovudpoenget med å driva politikk.
I buområdet mitt, på Nord­Jæren, sit folk flest veldig
mykje i bilkø. Det gjer òg næringslivet, og dei taper titalls
millionar kroner på å sitja i desse køane. Er det dei raud­
grøne sin feil, som har hatt makta i drygt eit år, eller er det
andre òg som må vera med på å bera dette ansvaret? Etter
mi meining er det klart at her treng me ei auka satsing, og
den satsinga står me for.
På 1990­talet jobba eg sjølv i bystyret i Stavanger for
å få på plass ein bybane på Nord­Jæren. Endå lenger har
me jobba med dobbeltsporet. Me har høyrt om det år etter
år. Nye regjeringar lovde dobbeltspor, dobbeltspor, dob­
beltspor. Men det kom aldri. No satsar altså denne regje­
ringa 1/2 milliard kr på Nord­Jæren når det gjeld dobbelt­
spor, og me stiller oss bak planlegging av bybanen på
Nord­Jæren. Ingen av dei partia som snakkar om dette i
dag, og som er i opposisjon, gjorde dette. Me gjer sjølv­
sagt dette fordi me vil redusera klimagassproblemet. Me
gjer dette fordi me vil redusera støyen i byane. Me gjer
dette fordi vi vil redusera dei problema som vegtrafikken
skaper, som alle ordførarar i storbyområda er opptekne av,
og som næringslivet og lastebileigarar òg er opptekne av.
Ved å satsa på kollektive løysingar skaper me betre plass
for næringslivet. At høgresida i norsk politikk, som stadig
vekk snakkar om høgresida sine rammevilkår, ikkje er
opptekne av dette, er forunderleg.
Frå Regjeringa si side inviterer me -- og me meiner det
faktisk -- til eit samarbeid om å gjera noko med dei pro­
blema som er i storbyområda. Stockholm­forsøket er tid­
legare nemnt, i eit replikkordskifte. Regjeringa legg no
opp til ei massiv satsing på kollektivtransport. Me legg
opp til t.d. i samarbeid med storbyområde å laga prosjekt
som kan likna på Stockholm­modellen -- viss ein ønskjer
det lokalt. Problemet no er at ordførarane frå Høgre og
Framstegspartiet sit i sin kommune, sin storby, og roper
på meir veg, som vil skapa endå større problem for folk
som bur der. Samtidig kuttar m.a. Framstegspartiet i jern­
banesatsinga, noko som vil føra til endå fleire i bilkø.
Det vi no treng -- og det er ei utfordring til opposisjons­
partia -- er: Sørg for å bidra til at dei lokala partia deira er
interesserte i å vera med på forsøk som liknar på Stock­
holm­modellen, slik at me verkeleg får til framtidsretta
løysingar. Eg forventar ikkje dette i Oslo, i og med at Oslo
har lagt sitt eige løp.
Eg er i Løvebakken MC­klubb. MC­folket i Noreg er
veldig glad for at me no får ei satsing på vegvedlikehald.
Me veit at det betyr mykje for tohjulingar. Litt dårleg ved­
likehald på vegane kan dreia seg om liv eller død for man­
ge MC­folk. Her tek vi eit viktig skritt og gjer noko med
det. Regjeringa har tidlegare vedteke eit wirerekkverkfor­
bod. Det er på plass. Det har òg MC­folk ønskt seg. Dei
takkar oss for dette. Eg takkar statsråden for at ho stod på
og fekk dette til, for det gav seg nemleg ikkje sjølv. Det
var ein del som ikkje ville dette.
På same måten blir det viktig at me no viser politisk
vilje med omsyn til dei signala som ein no gjev i dette
budsjettet frå Stortinget si side, m.a. knytt opp mot riks­
vegferjene og mot Tau­sambandet. No får ein ein gjen­
nomgang av dette, no får ein fakta på bordet, og så må ein
ut frå det visa den politiske viljen som må til, som ein
gjorde ved wirerekkverkforbodet. Her må det no koma ei
løysing.
Frå vår side er vi fornøgde med det første ekte raud­
grøne budsjettet, sjølv om det har enkelte skjønnheitsfeil.
For sjølv om det har det, reknar me med at me klarer å ret­
ta opp desse småtinga i dei komande budsjetta.
Det blir snakka mykje om at denne regjeringa er histo­
risk, fordi me oppfyller dei transportplanane som Stortin­
get tidlegare har vedteke, og me oppfyller dei valløfta me
har gjeve på dette området, også med pengar, ikkje berre
med ord, slik som opposisjonspartia no gjer etter at dei
har kome seg ut av regjeringskontora og forsøkjer å visa
handlekraft. Lat oss håpa at det å levera resultat betyr meir
enn det å overgå løfte som aldri har blitt forsøkt haldne,
t.d. av Framstegspartiet då dei forhandla om budsjettet.
Det å koma med vidløftige og dyre løfte er heilt greitt.
Men når ein i forhandlingar om budsjett heilt gløymer dei,
og t.d. klarer å plussa på 1 mill. kr til vegvedlikehald på
tre år, må eg spørja meg sjølv: Er dette realpolitikk, eller
er det luftslottspolitikk som ikkje har rot i verkelegheita?
Denne regjeringa begynte med å gjera det som var nød­
vendig for samferdsla. I dag gjer me det som er mogleg.
Kanskje klarer me det Høgre, Venstre, Kristeleg Folke­
parti og Framstegspartiet aldri har klart: å halda løfta våre
i regjeringserklæringa, Soria Moria.

12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
1251
2006
Presidenten: «Smør» er jo et parlamentarisk uttrykk,
men ikke det ordet som ble brukt foran.
Hallgeir H. Langeland (SV) [11:13:06]: Ok. Sånn
er det.
Presidenten: Sånn er det.
Det blir replikkordskifte.
Bård Hoksrud (FrP) [11:13:14]: Først må jeg rette
opp en åpenbar misforståelse. Representanten Langeland
sa at Fremskrittspartiet i forliket i 2005 kun klarte å få til
1 mill. kr. Det var sånn at de rød­grønne som inngikk for­
lik med Bondevik­regjeringen i 2004, klarte minus
5 mill. kr til vedlikehold. Vi klarte i hvert fall å få noen
penger. SV klarte vel ikke å få noe i den perioden heller.
Representanten Langeland var svært opptatt av klima­
utslipp og køene på veiene våre. Jeg kan i hvert fall forsi­
kre representanten Langeland om at komitelederen for ti­
den er en aktiv bruker av kollektivtilbudet i Norge!
Men jeg synes faktisk det er ganske langt mellom liv
og lære. De som fikk med seg VG sist uke, kunne lese om
vår eminente miljøvernministers reiserute og bruk av kol­
lektive transportmidler. Det var fly og bil, eller limousin,
om man kan si det, som var hovedframkomstmidlet til
miljøvernministeren. Er representanten Langeland for­
nøyd med at man har en miljøvernminister som kanskje er
en av de mest miljøfiendtlige når det gjelder bruk av trans­
portmidler?
Hallgeir H. Langeland (SV) [11:14:42]: Langeland
er jo sjølvsagt mest fornøgd når ein av ulike årsaker må
velja å sykla. Eg har jo sjølv tilbydd leiaren av samferd­
selskomiteen medlemskap i Syklistenes Landsforening.
Eg hadde sett pris på om fleire var med og fremma sykke­
len si sak.
Når det gjeld korleis miljøvernministeren reiser, håper
eg at ved mange av dei gode forslaga som no blir vedtekne
i samferdselsbudsjettet, og ved den utgreiinga som no
kjem om høgfartsbanar, som eg forhåpentlegvis ved hjelp
av m.a. Vestlands­FrP kan få vera med og realisera i Noreg
på eit eller anna tidspunkt, får me både FrP­arar og miljø­
vernministrar til å reisa meir miljøvenleg -- om me har al­
ternativa. Det er poenget.
Elles registrerer eg at Framstegspartiet ikkje er veldig
oppteke av klimaet, men eg registrerer òg at enkelte i
Framstegspartiet synest at klimapolitikk begynner å bli
viktig, fordi folk flest har begynt å forstå at det er viktig.
Øyvind Halleraker (H) [11:15:54]: Langeland ber
oss i Høyre påvirke våre ordførere. Langeland har tilsva­
rende mulighet til å reise denne saken i Trondheim, hvor
de rød­grønne styrer, hvis han er så for vegprising. Vi er
imot det. Det vil jeg slå fast fra denne talerstol.
En av Bondevik­regjeringens mange suksesshistorier
er satsingen på kollektivtrafikk. Over 1,5 milliarder kr
mer enn ambisjonene i Sem­erklæringen ble resultatet. Et
positivt tiltak som belønningsordningen til byene for å sti­
mulere til kollektivtrafikk var en av løsningene. Dette er
en ordning som reduseres kraftig av den sittende regje­
ring, under påskudd av at elavgiften på offentlig transport
faller bort. Det er bare den logiske brist at det er kun i Oslo
man har elektrifisert kollektivtransport av noe omfang.
Derfor rammer dette kollektivbrukere i alle andre større
byer i Norge, også Stavanger. Er Langeland komfortabel
med denne nedprioriteringen av kollektivtrafikk, utenom
i Oslo?
Hallgeir H. Langeland (SV) [11:17:00]: Nei, Lan­
geland er aldri komfortabel med løyvingar som ikkje går
i kollektivtransporten sin favør. Derfor er dette eit av dei
punkta som det har vore jobba med på Stortinget for å for­
søkja å endra på. Det fekk me ikkje til, men det er klart at
belønningsordninga vil me jobba for å få betre enn det ho
er i dag.
Når det er sagt, er det klart at satsinga på kollektivtran­
sporten totalt sett er milevis mykje lenger framme enn det
Halleraker, Høgre og Bondevik nokon gong hadde
drøymt om å få til. Eg har godt samvit for dette, men eg
beklagar at det som replikanten no spør om, belønnings­
ordninga, er kutta på. Eg vil jobba hardt for å få ho på
plass igjen med fornya styrke -- helst mykje større enn det
ho er i dag.
Jan Sahl (KrF) [11:18:00]: Representanten Lange­
land er svært begeistret over det samferdselsbudsjettet
som er lagt fram. Det er godt å registrere. Men det har
etter mitt skjønn også ført med seg en negativ side, nemlig
at regjeringspartiene overhodet ikke har vært villige til å
åpne på en bit overfor nærmest halve Stortinget, som er
opposisjonen i denne saken.
Jeg vil vise spesielt til én sak, som jeg vet SV er veldig
opptatt av. De aller fleste i Norge er enige om at alkohol
og biltrafikk ikke hører sammen. Rus dreper i trafikken.
Kristelig Folkeparti har derfor en lang og etter mitt skjønn
god merknad om bruk av alkolås i biltrafikken. Vi har et
forslag som bare er en oppfordring til Regjeringen. Men
heller ikke i denne saken som SV er veldig opptatt av og
enig med Kristelig Folkeparti i, var regjeringspartiene vil­
lige til å være med på et så viktig område. Hva er årsaken
til at man helt setter opposisjonen på sidelinjen?
Hallgeir H. Langeland (SV) [11:19:08]: Som fun­
gerande fraksjonsleiar vil eg seia at me har behandla op­
posisjonspartia veldig grundig. Me har gått gjennom alle
innspel dei har kome med, på ein skikkelig måte, og brukt
tid på det. Men me har vel opplevd at opposisjonspartia
har vore meir opptekne av å vera i opposisjon enn å vera
med oss i posisjon for å laga løysingar. Ikkje minst kan ein
lesa det ut frå den retorikken som blir brukt frå opposi­
sjonspartia.
Når det er sagt, må eg seia at me har sett på dette kon­
krete knytt opp mot alkokutt som ei problemstilling som
me må drøfta vidare enn det me no har hatt anledning til
å gjera i samband med samferdselsministerens budsjett.
Eg vil ikkje avvisa det som ei løysing regjeringspartia kan
vera med på, men me valde å la den problemstillinga lig­
gja i dette budsjettet.

2006
1252 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
Så vil eg seia til slutt at eg registrerer at Kristeleg
Folkeparti er relativt positivt til dette budsjettet. Det sy­
nest eg det er grunn til, når ein ser kor langt framfor den
regjeringa Jan Sahl representerte i si tid, denne regjeringa
har klart å vera på samferdsel.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Jan Sahl (KrF) [11:20:40]: Ibsen jubilerer i år, og
Kristelig Folkeparti har latt seg inspirere. Vi har faktisk
kommet så langt at noen av oss leser Ibsen­sitater på for­
tauet på Karl Johan. Et av disse er hentet fra «Brand» og
lyder slik:
«Ikke tusind Ord/sig prenter som en Gjernings Spor.»
Det er så rett, men dog: Kristelig Folkeparti er i en
situasjon med en flertallsregjering. Da er vårt alternativ å
bruke «tusind Ord» for å sette spor. Vi har dessverre ikke
makt til å sette spor med gjerninger. Jeg viser til replikk­
ordskiftet her, der Regjeringen ikke har vist noen utpreget
interesse for å vise opposisjonspartiene noen velvilje med
hensyn til våre ord. Jeg synes det er bemerkelsesverdig,
sett i forhold til mange av de gode forslagene som oppo­
sisjonen har lagt fram.
Regjeringen skal ha ros for at de øker bevilgningene til
samferdselsformål totalt sett for 2007. Den fyller ikke opp
etterslepet fra 2006­budsjettet. I tillegg har Regjeringen
sagt at det største løftet for jernbanen skal komme i første
del av Nasjonal transportplan­perioden. Det skjer ikke.
Regjeringen velger dessuten å kutte ganske drastisk i be­
lønningsordningen for kollektivtransporten. Kristelig
Folkeparti skulle gjerne sett at det var satt av mer midler
til rassikring.
Det er positivt at Regjeringen gir fritak for elavgift for
transport på bane. Kristelig Folkeparti foreslo dette
sammen med Venstre ved det reviderte budsjettet for
2006. Det er godt at Regjeringen følger dette opp i bud­
sjettet for 2007.
Fire hovedmål ligger til grunn for våre prioriteringer
på samferdselsområdet: trafikksikkerhet, tilgjengelighet,
miljøhensyn og framkommelighet.
Hvert enkelt menneske har en uendelig verdi. Vi har
ikke råd til å miste noen liv i trafikken. Ansvaret for tra­
fikksikkerheten er delt mellom trafikanten og myndighe­
tene. Det handler ikke bare om å bygge motorvei over hele
landet, slik Fremskrittspartiet ønsker, men standarden på
veinettet er en viktig faktor for å øke sikkerheten. Mer
midtrekkverk, mer rassikring og flere gang­ og sykkel­
veier er svært viktige tiltak for å øke sikkerheten i trafik­
ken.
Dessuten er opplæring, informasjon og kontroll av oss
trafikanter viktig. Vi vet at fart dreper. Mangel på kunn­
skap dreper. Rus dreper. Uoppmerksomme og trøtte sjåfø­
rer dreper. Og altfor mange dør fordi de ikke bruker bil­
belte. Vi peker i innstillingen på at det er stort behov for
kvalifiserte trafikkskolelærere, og at Kunnskapsdeparte­
mentet og Samferdselsdepartementet må samarbeide om
å utvikle gode opplæringstilbud til bransjen.
I tråd med vår fokusering på sikkerhet ønsker vi å styr­
ke Trygg Trafikk og Havarikommisjonens arbeid. Vi
fremmer også forslag om igangsetting av tiltak for å øke
bruken av alkolås. Jeg må si at det er svært overraskende
at de øvrige medlemmene av komiteen ikke er med på
denne merknaden. Stadig flere forsøk viser positive effek­
ter ved bruk av alkolås, og Vegvesenet har selv igangsatt
montering av alkolås i sine tjenestebiler. Vi vet at rus dre­
per i trafikken. Jeg regner med at alle er enige om at alko­
hol og bilkjøring ikke hører sammen. Hvorfor er ikke ko­
miteen da villig til å se på konkrete tiltak som forebygger
ruspåvirket kjøring? Her hadde Kristelig Folkeparti ven­
tet tilslutning, særlig fra regjeringspartiene, men man har
altså valgt å vise distanse også her.
Kristelig Folkeparti vil ha et samfunn med plass til al­
le. Alle med nedsatt funksjonsevne skal ha muligheter for
deltakelse og livsutfoldelse på linje med andre samfunns­
borgere. Behovet for bedre tilgjengelighet og økt bruker­
medvirkning er viktig i denne sammenheng. Derfor øns­
ker vi konkrete og forpliktende krav til NSB i den nye
rammeavtalen. Derfor ønsker vi å øke bevilgningene til
BRA­programmet.
Det må også legges til rette for at flere mennesker med
nedsatt funksjonsevne kan være yrkesaktive. Derfor frem­
mer vi forslag om å gjøre ordningen for tilskudd til ar­
beids­ og utdanningsreiser for funksjonshemmede perma­
nent.
Forvalteransvaret er helt grunnleggende i Kristelig
Folkepartis politikk. Målet vårt er at vi skal klare å forval­
te jorden på en rettferdig måte og sørge for en bærekraftig
utvikling. Transport utgjør en av de største utfordringene
for bærekraftig utvikling i verden i dag. Miljøbelastninge­
ne fra transportsektoren bidrar til store samfunnskostna­
der, og sektorens energiforbruk er stort, og økende. Denne
utviklingen må vi snu. Vi må forsøke å kombinere hensy­
net til framkommelighet med hensynet til miljø. Vi må
legge til rette for at folk kan reise mer miljøvennlig.
Regjeringen er ikke offensiv nok på miljøsiden. Bon­
devik­regjeringen etablerte en belønningsordning for kol­
lektivtransporten i større byområder. Det er svært skuffen­
de at Regjeringen nå kutter i belønningsordningen.
Kristelig Folkeparti foreslår økte bevilgninger til jernba­
nen og til belønningsordningen. Vi ønsker økte tilskudd
til forskning og utvikling av miljøvennlig teknologi og
klimanøytrale løsninger.
Kristelig Folkeparti vil ta hele landet i bruk. Vi vil sik­
re gode kår for små og mellomstore bedrifter, for land­
bruk og fiske. Vi må sørge for framkommelighet for hele
befolkningen, både for dem som bor i byområder, og for
dem som bor i distriktene. Vi må sørge for gode ramme­
vilkår for næringslivet. Da er det svært viktig med gode
havner, med ferjer, med rassikring og med kollektivtra­
fikk.
I dag vedtar vi at staten skal bruke 23 milliarder kr til
samferdsel neste år. Problemet er at behovene er så store
at selv når vi bevilger 23 milliarder kr, er ikke det nok. Ut­
fordringene er større. Vi må ta nye grep. Vi må finne fi­
nansieringsmåter som muliggjør helhetlig gjennomføring
av store samferdselsprosjekter. Derfor var Kristelig
Folkeparti skuffet da Regjeringen la fram sitt budsjettfor­
slag i høst, og vi leste i Gul bok at Regjeringens lovnader

12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
1253
2006
om prosjektfinansiering var skrinlagt. Statsministeren sa
riktignok at denne regjeringen allerede driver med pro­
sjektfinansiering, «ved at vi finansierer prosjekter i vei­
sektoren».
Med all respekt for statsministeren, her prøvde han å
vri seg unna med en retorikk som ikke fungerte. Her pas­
ser et annet Ibsen­sitat, hentet fra «Peer Gynt»:
«Ja, tænke det; ønske det; ville det med; --
men gjøre det! Nei, det skjønner jeg ikke.»
Dette er bakgrunnen for opposisjonens felles merkna­
der om OPS­prosjekter. Vi er utålmodige, og vi er skuffet
over at denne regjeringen både uttrykker skepsis til OPS
og samtidig ikke klarer å komme med alternativer for å få
gjennomført store samferdselsprosjekter. Nå må statsrå­
den få fart på den varslede evalueringen av OPS. Også re­
gjeringspartiene skriver i innstillingen at de ser fram til en
alternativ prosjektfinansieringsmodell -- hva nå det skal
være.
Ibsens Brand uttrykker seg omtrent slik: Det du gjør,
gjør det helt, ikke stykkevis og delt. La oss få løst flere
store og helhetlige samferdselsprosjekter, enten det blir
med OPS eller prosjektfinansiering. Kristelig Folkeparti
vil holde trykket oppe. Det er dere i posisjon som må
komme opp med løsningen. Vi har kommet med gode for­
slag. Vi venter utålmodig på svar.
Til slutt vil jeg nevne noen saker som har spesiell be­
tydning for Nord­Norge.
En samlet opposisjon står sammen om å foreslå Stam­
sund havn i Lofoten som et pilotprosjekt. En av de vik­
tigste fiskerihavnene i Nord Norge, der landets største trå­
lerrederi er lokalisert, har en så trang innseiling at de
største trålerne ikke kommer inn i havna. Vestvågøy kom­
mune med samarbeidspartnere er innstilt på å forskuttere
hele prosjektet og selv ta hele rentebelastningen som en
egenandel, dersom man kan få starte opp nå og få pengene
tilbake i 2012--2013, da dette prosjektet er prioritert. Men
fiskeriministeren sier nei. Jeg spør: Hvorfor? Jeg håper på
svar i ministerens innlegg.
Så til et prosjekt som regjeringspartiene også er svært
opptatt av, og som både samferdselsministeren og ikke
minst utenriksministeren har flagget svært høyt, nemlig
N.E.W., transportkorridoren Kina--USA via Narvik, et
prosjekt som har svært stor betydning for hele Nord­Nor­
ge, og som er presentert som et av tiltakene i nordområde­
strategien. I meldingen om nordområdestrategien står det
at man vurderer støtte. Men nå er det tid for å handle.
Første prøvetransport planlegges til oktober 2007, men
den lar seg ikke gjennomføre uten en statlig garanti for
eventuelt underskudd i prøveperioden. Det ligger en søk­
nad om en slik garanti i Fiskeri­ og kystdepartementet,
men selskapet har ikke fått svar. Kontrakter med transpor­
tører kan ikke inngås før garanti foreligger. Nå må en vel­
ge enten å signalisere støtte for en slik garanti eller å ta an­
svaret for at et av de mest framtidsrettede prosjektene i
Nord­Norge havarerer.
Til slutt tar jeg opp forslagene fra Kristelig Folkeparti
i innstillingen, både det helhetlige opplegget og enkeltfor­
slag. Vi støtter også forslag nr. 15 og forslag nr. 41.
Presidenten: Representanten Jan Sahl har tatt opp de
forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Per Sandberg (FrP) [11:31:04]: Representanten Sahl
gir i sitt innlegg nærmest uttrykk for at det eneste Frem­
skrittspartiet satser på, er motorvei. Fremskrittspartiets
budsjett for 2007 innehar en massiv satsing på jernbane
også i forhold til det som Bondevik II­regjeringen ønsket
seg i Nasjonal transportplan. Mitt første spørsmål til re­
presentanten Sahl er derfor: Er det nå noe stort misforhold
mellom Fremskrittspartiets satsing på infrastruktur i 2007
og det som Bondevik II­regjeringen ønsket seg i Nasjonal
transportplan?
Så registrerer jeg med glede at Kristelig Folkeparti har
sluttet seg til et av forslagene fra Fremskrittspartiet, og
som ikke vedrører motorvei overhodet, det går på rente­
kompensasjon og en satsing på fylkesveiene. For å dra det
enda lenger: Fremskrittspartiet inngikk en rekke forlik
med Bondevik II­regjeringen når det gjelder samferdsel --
vi stod samlet i tre forlik. Så jeg skjønner ikke hvor repre­
sentanten Sahl henter den store uenigheten mellom
Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet fra.
Jan Sahl (KrF) [11:32:11]: Jeg registrerte med glede
at Fremskrittspartiet stod sammen med de øvrige regje­
ringspartiene om en kraftig satsing på jernbane. Jeg regis­
trerer derfor nå med stor uro at Fremskrittspartiet velger å
gå i stikk motsatt retning. Det skulle plusses på 1 milliard
kr pr. år. Fremskrittspartiet kutter i det budsjettet som nå
er lagt fram, ca. 2 milliarder kr til jernbane. Det kan ikke
tolkes som noe annet enn at Fremskrittspartiet er gått bort
fra de løftene de gav i forbindelse med NTP sammen re­
gjeringspartiene.
Når det er sagt, vil jeg si at Kristelig Folkeparti er åpen
for å samarbeide med Fremskrittspartiet på alle de områ­
dene der vi kan være enige om politikken. Men når Frem­
skrittspartiet i det budsjettet som nå foreligger, velger å
kutte hele beløpet som er satt av til belønningsordningen
for kollektivtrafikken, signaliserer det et skritt i retning
vekk fra Kristelig Folkeparti.
Tor­Arne Strøm (A) [11:33:29]: Hvorfor prioriterte
ikke Kristelig Folkeparti og Jan Sahl mer til vedlikehold
av vei, mer til rassikring, mer til havner og farleder og
spesielt i forhold til Stamsund havn? Stamsund havn var
ikke noen ny problemstilling da man satt med både stats­
ministeren og regjeringsmakten i forrige periode, og etter­
slepet i NTP ble bare større og større. Det kunne vært in­
teressant med en tilbakemelding fra representanten Jan
Sahl om dette. Det er bare ett år siden Jan Sahl og Bonde­
vik II­regjeringen satt med makten og la fram sitt budsjett.
Jan Sahl (KrF) [11:34:05]: Jeg merker meg at når
regjeringspartiene skal gå i konflikt med Kristelig Folke­
parti, går det på hendelser i forbindelse med tidligere re­
gjeringer. Man ser ikke på politikken framover og de ut­
fordringene som ligger framfor oss.

2006
1254 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
Representanten Tor­Arne Strøm har også vært i oppo­
sisjon og vært knallhøyt på banen både med Stamsund
havn og Hurtigrutemuseet på Stokmarknes. Nå ser vi at
politikken plutselig har skiftet, fordi en har kommet i re­
gjering og har måttet gå med på kompromisser med andre.
Så jeg tror at her kan vi ha litt å gjøre opp for, hver enkelt
av oss.
Nå er det for Kristelig Folkeparti viktig å se framover,
og da vil jeg vise til at vi støttet Regjeringen fullt ut i bud­
sjettet når det gjelder beløpene som er lagt fram, men vi
ønsket noen små endringer og bad om å få flyttet noen
kroner på budsjettet til rassikring og til belønningsordnin­
gen. Det var ikke mulig, det var kontant avvisning.
Hallgeir H. Langeland (SV) [11:35:18]: Eg synest
at Kristeleg Folkeparti plasserer seg litt ideologisk når dei
jobbar veldig for OPS­prosjekt som denne regjeringa ik­
kje ønskjer meir av. Då er ein i selskap med Framstegspar­
tiet -- og det er kanskje der ein trivst best når det gjeld
samferdselssektoren.
Kristeleg Folkeparti er lei seg for at dei ikkje har fått
pengar frå Regjeringa, som dei har gjort elles. Det har ik­
kje vore noko tema i transportkomiteen å ha litt pengar å
dela ut til Kristeleg Folkeparti. Me har hatt som tema å
forsøkja å oppfylla mest mogleg av Soria Moria­erklærin­
ga, og då har me ikkje har hatt midlar frå andre stader å
dela ut til Kristeleg Folkeparti.
Mitt spørsmål gjeld for så vidt to ting. Det eine gjeld
den satsinga ein har innafor IKT og breiband frå Regjerin­
ga si side. Er Kristeleg Folkeparti fornøgd med den stor­
satsinga som no har kome der?
Det andre punktet er: Kva er det no som er forskjellig
i forhold til då Hareide var miljøvernminister? No satsar
jo Kristeleg Folkeparti mykje meir på veg, og er ikkje len­
ger så offensiv når det gjeld kollektivtransport.
Jan Sahl (KrF) [11:36:28]: Til det siste må jeg si at
hvis man leser innstillingen, vil man se at Kristelig Folke­
parti er minst like offensiv når det gjelder kollektivtran­
sporten, som den sittende regjering er. Det er nettopp in­
nenfor kollektivtransportens område vi har påpekt at en
ikke gjennomfører det som løftene i NTP gikk ut på; man
skulle ta den største satsingen innenfor jernbane i første
del i perioden. Det er ikke skjedd, og man kuttet i beløn­
ningsordningen. Så Kristelig Folkeparti er opptatt av kol­
lektivtransport, men vi er også opptatt av å få tatt noen
store prosjekter sammenhengende, og vi har store for­
ventninger til prosjektfinansiering. Når da den sittende re­
gjering for det første forkaster OPS­finansiering som vi
nå har til evaluering, og for det andre ikke finner mulighe­
ter for prosjektfinansiering, er det ikke annet å vente enn
at Kristelig Folkeparti opplever det som løftebrudd og
som et kraftig tilbakesteg for den sittende regjering. Men
nå har jeg jo merket meg at regjeringspartienes represen­
tanter i Stortinget ikke har gitt opp prosjektfinansiering,
så vi venter i spenning på hva ministeren kommer til å si
om det i debatten i dag.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Jenny Klinge (Sp) [11:37:56]: Vi politikarar er kjen­
de for å bruke mange ord, og somtid brukar vi ord utan å
tenkje så mykje over kva som ligg i dei. Derfor kan det
også vere interessant å smake litt ekstra på eit ord eller to
ein gong iblant, og dei orda eg innleiingsvis skal smake
litt på, er «samferdsel» og «visjon».
Ordet «samferdsel» kan vi dele opp i sam og ferdsel.
Det siste ordet, «ferdsel», kjem av å fare. Å fare saman er
altså eit språkleg utgangspunkt for det vi diskuterer i dag,
og eg tykkjer dette skapar eit fint bilete på kva vi som po­
litikarar legg til rette for med satsinga vår innan samferd­
sel. Med eit lyft i samferdselsbudsjettet i den størrelsen
som vi no skal vedta, vil fleire kunne fare saman og til
kvarandre på kryss og tvers i heile det langstrakte og
mangfaldige landet vårt.
Ordet «visjon» er det neste eg vil ta for meg. På en­
gelsk er «vision» syn. For å ha ein visjon må ein kunne sjå
for seg noko. Å ha ein visjon innan samferdsel inneber så­
leis at vi må kunne sjå for oss det å fare saman på nye
måtar. Bygginga av Bergensbanen var i si tid eit resultat
av store visjonar og gav som resultat at folk tok i bruk lan­
det vårt på nye måtar og såg landet vårt med nye augo.
Ved å endre samferdselspolitikken kan vi altså endre sam­
funnet, og det skal vi vere bevisste på.
Det eg vil trekkje fram spesielt frå det framlagde bud­
sjettet, er auken til vegvedlikehald, jernbanesatsinga og til
slutt det som har med trafikksikkerheit å gjere.
Først til auken til vegvedlikehaldet: Vegvedlikehald
høyrest jo ikkje særleg spenstig og visjonært ut, eg inn­
rømmer det. Men med store og viktige utbyggingar av det
norske vegnettet over mange år og med stor trafikkauke
hopar sjølvsagt vegvedlikehaldsutfordringane seg opp
dersom ein ikkje set av tilstrekkeleg til dette formålet. For
næringsliv og folk flest er det ikkje nok at det går ein veg
frå a til b, om han nesten ikkje er køyrbar, og dessverre er
det mange plassar hòla i asfalten kjem like tett som dei
gule stripene. For å seie det på senterpartivis: det er dårleg
hushald å ikkje ta vare på det ein har.
Dei vegvisjonane som politikarar før oss har realisert,
følgjer vi opp med vedlikehaldspengar til. Vi aukar inn­
satsen med 500 mill. kr, eller 25 pst., frå saldert budsjett i
2006. Vidare er 800 mill. kr sette av til asfaltering, som er
200 mill. kr meir, eller 33 pst. meir, enn det som er i sal­
dert budsjett i 2006. Samla gjer tiltaka at vi i 2007 vil snu
veksten i etterslepet på vegvedlikehaldet, og det vil gjere
det å fare saman til ei hyggelegare og tryggare oppleving.
Det andre positive eg vil trekkje fram frå samferdsels­
budsjettet, er jarnbanesatsinga. Med store klimautfordrin­
gar og ein vekst i flytrafikken som ikkje betrar situasjonen
på nokon måte, viser satsinga på jarnbane som ligg i bud­
sjettet for 2007, at vi har ein visjon vidare for den mest
miljøvennlege transportforma. I denne samanhengen er vi
i Senterpartiet også svært glade for at moglegheitene for
høgfartsbane no skal utgreiast nærare. I Europa, inkludert
Sverige og Danmark, blir det bygd jarnbaneliner for høg­
fartstog som reduserer flytrafikken dramatisk mellom dei
største byane. Stor reduksjon i den forureinande flytrafik­
ken og i tillegg mindre biltrafikk blir konsekvensen om vi
byggjer ut fleire høgfartstog i Noreg. Høgfartsbane er ein

12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
1255
2006
ny måte å tenkje samferdsel på i Noreg, og her krevst det
visjonar på størrelse med dei visjonane som stod attom
bygginga av den nemnde Bergensbanen. Når landet vårt
kunne ta det lyftet, har landet vårt heilt sikkert musklar --
og forhåpentlegvis nok visjonære politikarar òg -- til å
kunne ta det lyftet bygginga av ein høgfartsbane vil vere.
Det tredje eg vil dra fram spesielt frå budsjettet, er
midlane til ulike former for trafikktrygging. Det må vere
eit mål at folk skal vere tryggast mogleg når dei ferdast
langs vegane våre. Det er ikkje til å kome bort frå at den
trafikkveksten som har vore dei siste 50 åra, utgjer ein re­
ell risiko for liv og helse, men veksten i ulykker har hel­
digvis vore langt frå så stor som veksten i trafikken. Like­
vel er det dramatisk mange som forulykkar i trafikken.
Dessutan skal vi også ha med oss at det er mange plassar
som blir øydelagde av at store vegar blir bygde midt gjen­
nom det som kanskje tidlegare var idylliske bumiljø, plas­
sar der ungar før vegen kom, kunne leike fritt, og der for­
eldra slapp å vere redde for at ungane deira skulle bli på­
køyrde på veg til naboen. Gang­ og sykkelvegar er det der­
for viktig å få på plass. I tillegg til at det skapar tryggleik,
skapar det også større fysisk aktivitet blant dei som bur i
området. Slik sett er gang­ og sykkelvegar førebyggjande
helsearbeid på fleire vis.
Trafikktrygging er eit stort tema, for det handlar om alt
frå måten vi byggjer vegar på, til fartsgrenser, gang­ og
sykkelvegar, rassikring, strøing om vinteren, osv. Og uan­
sett kor mykje pengar vi brukar til trafikksikring, vil det
alltid finnast dei som kjører uvettig og skapar farlege situ­
asjonar. Men det budsjettet vi no legg fram, er eit betyde­
leg bidrag til å gjere trafikken tryggare. Mellom anna er
potten til rassikring auka med nesten 56 mill. kr, eller vel
20 pst., jamført med saldert budsjett for 2006, og til saman
skal det brukast 560 mill. kr til rassikring og prosjekt med
rassikringsgevinst i 2007. Elles er det jo slik at alt heng
saman med alt. Styrkinga av økonomien til kommunar og
fylkeskommunar gir rom til å satse på samferdsel, og un­
der det trafikktrygging også.
Eg vil avslutte med å understreke kor viktig regjerings­
samarbeidet er for å få til dette lyftet til samferdsel. SV,
Arbeidarpartiet og Senterpartiet har gått inn i eit forplik­
tande samarbeid som gir konkrete resultat på fleire områ­
de, og størrelsen på veksten i samferdselsbudsjettet heng
uomtvisteleg i lag med det. I så måte passar det å avslutte
med det eg starta med, nemleg med tolkinga mi av ordet
«samferdsel», som var å fare saman. Det er nettopp det
dei tre regjeringspartia gjer no -- vi er på ei ferd i lag, som
sjølvsagt er krevjande for alle dei tre partia, men som gir
resultat for landet vårt, og som gjer at vi kjem nærare dei
visjonane vi har for framtida, også på samferdselområdet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Sandberg (FrP) [11:45:21]: Representanten Klin­
ge -- hvis jeg får lov -- representerer jo også lokalsamfun­
net gjennom å være lokalpolitiker. Jeg registrerer at i inn­
stillingen ligger det 41 verbalforslag fra opposisjonen. Jeg
har gått igjennom dem med lys og lykte, og finner at man­
ge av disse samsvarer med Senterpartiets program. Så
mitt første spørsmål til representanten Klinge er: Føler
man det behagelig bl.a. nå å måtte si nei til å sikre nasjo­
nal plan for rassikring, at Senterpartiet nå går imot gratis­
ferger, at Senterpartiet nå nekter å ta igjen etterslepet på
fylkesveiene? Det er tre av disse forslagene. Føler repre­
sentanten det behagelig å måtte stemme imot disse forsla­
gene?
Med dagens tempo i veiinvesteringer vil det ta 40--50
år før vi får akseptabel veistandard. Men jeg registrerer at
representanten Klinge er veldig opptatt av jernbane.
Hvordan samsvarer det med Senterpartiets satsinger i dis­
trikter der jernbanen ikke er eksisterende?
Jenny Klinge (Sp) [11:46:30]: Det som eg vil fram­
heve, er at dette budsjettet i sum er bra på alle delar av
samferdselsområdet.
Eg har lyst til å sitere Aristoteles, som framhevar at
lykka ikkje tilhører spesielt gode dagar eller lykkelege
augneblink, men er reservert bedømminga av eit heilt
livsprosjekt. Den politiske suksessen til denne regjeringa
er ikkje avhengig av om Senterpartiet føler behag i alle si­
tuasjonar, men av kva vi i sum klarer å oppnå i løpet av dei
fire åra vi skal vere her.
Jan Sahl (KrF) [11:47:14]: Et prosjekt som Senter­
partiet og Kristelig Folkeparti har stått sammen om i lang
tid, er Stad skipstunnel. Det er et prosjekt med 130­årig
historie. Det som har kommet på bordet nå, og som gjør
at Regjeringen har funnet grunn til å ta en ny runde før en
kommer med noe forslag, er spørsmålet om man skal ut­
vide tunnelen, slik at store skip à la Hurtigruta kan gå
igjennom der. Det er spennende, og det trenger utredning.
Men vi ble storlig overrasket da vi fikk melding i komi­
teen for kort tid siden om at man skal bruke resten av den­
ne stortingsperioden på å utrede utvidelsen av tunnelen,
når alt det andre ligger klart.
Da er mitt spørsmål til Senterpartiet: Føler man seg vel
med at man lover at man kanskje i 2009 skal komme til­
bake til Stad skipstunnel? Det betyr etter mitt skjønn at
det blir et nytt storting som eventuelt skal se på den saken.
Jenny Klinge (Sp) [11:48:20]: Som vara som har
vore inne på Stortinget i fire veker, kan eg ikkje svare i de­
talj på alle typar saker. Men det eg kan gjere, er eventuelt
å teikne meg til ein treminutts etterpå og svare nærmare på
det dersom det er behov for det. Det som eg iallfall er sik­
ker på, er at denne regjeringa og fleirtalet i Stortinget
kjem til å gjere alt som står i deira makt for å få nettopp
saka om Stad skipstunnel på banen så fort som råd. Men
som sagt: Detaljane bak at det tek så lang tid, veit eg ikkje
noko om. Det kan godt hende at det er mogleg å få det til
tidlegare. Då vil sjølvsagt det skje.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Borghild Tenden (V) [11:49:15]: Venstre er opptatt
av samferdsel. Jeg vil derfor berømme Regjeringen for et
godt budsjett på samferdselsområdet, selv om prioriterin­
gene kunne og burde vært annerledes.

Trykt 3/1 2007
2006
1256 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
Årets budsjett har rekordstore rammer -- mye på grunn
av økt skatteinngang. Det er mer penger i norsk økonomi
enn noen gang. Dette glemmer representanten Langeland
i sitt innlegg -- det skulle bare mangle at man da ikke bru­
ker mer penger på samferdsel. Det er også underlig å høre
representanten Langeland snakke om Oslopakke 3 når
både han og jeg vet at nettopp SV har stått i spissen for
Oslopakke 3 -- en tverrpolitisk, historisk enighet. Men
Venstre er skuffet over Regjeringens manglende satsing
innenfor miljø og trafikksikkerhet.
I forbindelse med budsjettbehandlingen har det vært
interessant å se at regjeringspartiene er enige med opposi­
sjonen i at en sak er viktig, men fullstendig unnfalne når
det gjelder å støtte konkrete og gode forslag. De er kjent
med at kollektivtrafikken i byområdene gir store sam­
funnsmessige fordeler, men vil ikke øke bevilgningene.
Dette er et utslag av flertallsarroganse og bidrar ikke i rik­
tig retning i forhold til den nye kursen i miljøpolitikken
som miljøvernministeren har lovet. Det er synd, ettersom
den nye kursen så langt også har handlet om å si ja takk til
forurensende gasskraftverk og nei takk til fornybar ener­
gi.
Venstre ønsker at Regjeringen skal lykkes i sin miljø­
og samferdselspolitikk, og da tror jeg regjeringspartiene
gjør klokt i å lytte til opposisjonen på Stortinget.
I denne sammenheng har jeg lyst til å trekke fram be­
lønningsordningen for kollektivtrafikk. Venstre mener det
er viktig å satse målrettet på kollektivtrafikken i byområ­
dene, slik at vi på en klok måte kan løse trengselen og mil­
jøproblemene knyttet til stor biltrafikk. Dette er viktig for
alle som reiser i bykjernen, men også for næringslivet som
frakter varer i og gjennom byene. At Regjeringen valgte å
kutte i kollektivtrafikken, er for Venstre derfor uforståe­
lig. Ordningen fungerer, gir bedre kollektivtrafikk i by­
områdene og gir store samfunnsøkonomiske gevinster,
hovedsakelig som et resultat av færre køer.
Enda mer oppsiktsvekkende er det at SVs Heikki
Holmås i finansdebatten ikke støttet Venstres opptrap­
pingsplan for kollektivtrafikken med den begrunnelse at
kommunene hadde fått så mye penger i budsjettet. Jeg sy­
nes det er veldig hyggelig å høre representanten Lange­
land her i dag berolige med at de vil støtte belønningsord­
ningen og gjøre den enda bedre. Det gleder jeg meg til.
For det finnes ingen direkte sammenheng mellom det å gi
mer penger til kommunene og å bedre kollektivtrafikken i
byene. Det er ikke grenser for hva de økte pengene til
kommunene skal brukes til! Senest i går kveld meddelte
kunnskapsministeren at de skulle brukes til voldelige
elever. Det er bra! Men det er noe nytt hver dag, nærmest
som en Sareptas krukke.
Belønningsordningen skal stimulere bykommunene til
å bruke penger på kollektivtrafikken. Ordningen er basert
på konkurranse byområdene imellom, hvor gode resulta­
ter premieres. Dette gir mye og god kollektivtrafikk pr.
krone. Dette viser også den nylig framlagte rapporten fra
Transportøkonomisk institutt.
Venstres alternative budsjett går ut på å redusere mar­
ginalt på driftsutgiftene i statlig forvaltning, dette på
grunn av at vi tror på modernisering og effektivisering. Vi
har også kuttet bevilgningene til et vegprosjekt det er hef­
tet usikkerhet ved om blir gjennomført i 2007. Så langt
har ikke regjeringspartiene støttet dette, til tross for at de
i komiteen er kjent med de store samfunnsmessige forde­
lene knyttet til god kollektivtrafikk i byene. Jeg frykter
mer kø på vegene, dårligere byluft og dårligere kollektiv­
tilbud i 2007.
Enten så har ikke regjeringspartiene tatt inn over seg
storbyenes særlige utfordringer på samferdselsområdet,
eller så er konkurranseelementet i belønningsordningen
for kollektivtrafikk for sterk kost for sosialistene. Eller så
har de rett og slett har glemt Soria Moria­erklæringen, for
der står det nemlig at belønningsordningen skal styrkes,
ikke kuttes. Jeg vil utfordre representantene fra regje­
ringspartiene på hvorfor de eventuelt ikke ønsker å støtte
Venstres forslag om å styrke belønningsordningen for
kollektivtrafikk.
Venstre mener også at Regjeringen ikke prioriterer sik­
kerheten på vegnettet høyt nok. Venstre er særlig bekym­
ret for trafikksikkerheten på stamvegnettet. Til tross for en
rekke tiltak i de senere årene er antall skadde i trafikken
nærmest uendret, mens antall drepte heldigvis er redusert.
Venstre legger vekt på de store personlige lidelsene for
dem som er involvert i trafikkulykker, belastningen på de
pårørende og kostnadene trafikkskadde og drepte påfører
samfunnet.
Venstre ønsker derfor å prioritere bygging av midtdeler
på stamvegnettet på de strekningene som er mest utsatt for
møteulykker. Bygging av midtdeler er et kostnadseffek­
tivt tiltak som bidrar i betydelig grad til å bedre trafikksik­
kerheten. Dette savnet vi i Regjeringens forslag. Derfor
ønsket Venstre å bevilge 50 mill. kr til å igangsette arbei­
det med midtskiller på de mest utsatte stamvegstrekninge­
ne. Jeg håper nå å få støtte av representanten Eirin Faldet,
etter hennes innlegg her i dag.
Venstre vil understreke betydningen av åpne og sikre
veier. Endringer i klimaet kan føre til store endringer i na­
turen med den følge at nye områder blir rasutsatt. Derfor
ønsker Venstre å styrke rassikring av riksvegene med
50 mill. kr i Venstres alternative budsjett.
Jeg vil berømme Regjeringens budsjett innenfor jern­
bane, og for at den følger opp en rekke prosjekter igang­
satt av forrige regjering, bl.a. dobbeltsporet mellom Sand­
vika og Lysaker og satsingen på det viktige knutepunktet
Lysaker stasjon.
Venstre mener det er viktig å styrke jernbanens kon­
kurranseevne. Jeg vil derfor trekke fram behovet for bl.a.
lengre krysningsspor. Dette er meget viktig for å styrke
jernbanen, både persontrafikk og godstrafikk.
Venstre vil understreke at det er viktig å prioritere
planleggingen av krysningsspor på Kongsvingerbanen,
dobbeltspor på strekningen Oslo--Hamar, og at et nytt
dobbeltspor Oslo--Ski inkludert ny Ski stasjon sikres mid­
ler for en optimal framdrift i planprosessen. Dobbeltspo­
ret Ski--Oslo haster. Venstre ønsker å forsere utbedringen
av denne flaskehalsen på Østfoldbanen og legger derfor
inn ekstra penger der.
Innenfor samferdsel er forskning og utvikling og ny
teknologi viktig. Verden står overfor store utfordringer i

1257
12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
S 2006--2007
2006
(Tenden)
forhold til miljø og klima. Derfor synes Venstre det er
synd at Regjeringen er tilbakeholden med å satse på mil­
jøvennlige biodrivstoff og hydrogen. Regjeringen har fak­
tisk vært så tilbakeholden at fra nyttår blir biler som bru­
ker miljøbensinen bioetanol, dyrere, mens i Sverige tar
miljøbilsalget helt av, takket være grønne avgifter og ikke
minst omsetningspåbudet for oljeselskapene om å selge
biodrivstoff. Heller ikke Venstres forslag om å få fart på
biodrivstoff i Norge med et omsetningspåbud har regje­
ringspartiene funnet det regningssvarende å støtte.
Venstre mener det både er viktig å støtte opp om innfa­
sing av biodrivstoff gjennom ulike virkemidler og samti­
dig satse på forskning og utvikling av nye drivstoff og løs­
ninger. Derfor ønsker Venstre å øke bevilgningene til
forskning og utprøving av hydrogen. Norge har et interna­
sjonalt ansvar for å ligge i fremste rekke i arbeidet for å
redusere klimaendringene. Dette må vi ta på alvor.
Til slutt tar jeg opp de forslagene som Venstre fremmer
alene i innstillingen.
Presidenten: Representanten Borghild Tenden har
tatt opp de forslag hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Hallgeir H. Langeland (SV) [11:58:13]: Venstre
seier at denne representanten underslår opplysningar om
skatteinngang. No er det slik at det denne regjeringa gjer,
er å auka skattane for rikfolk, og dermed aukar skatteinn­
gangen. Den regjeringa som Venstre var med i, var oppte­
ken av å laga hòl i skatteopplegget slik at rikfolk kunne få
meir, og dermed fekk ein mindre pengar i statskassa. Så
dette har jo med politikk å gjera, det har ikkje noko med
å underslå opplysningar å gjera. Det har med å gjera at SV
ikkje prioriterer skattelette til rikfolk, slik som Venstre har
gjort når dei har vore i posisjon.
Så er det ein ting som bekymrar meg. Ein snakkar frå
Venstre si side om «sikkerheten» på vegane. Det er også
denne regjeringa oppteken av. Men når det gjeld sikker­
heit i luft og sikkerheit på jernbane, går Venstre motsett
veg, for ein kuttar altså i løyvingane til Jernbanetilsynet
og Luftfartstilsynet. Spørsmålet er: Betyr det at det er vel­
dig trygt og sikkert på jernbanen og i flytransporten, sidan
Venstre kuttar der?
Borghild Tenden (V) [11:59:21]: Takk for det spørs­
målet! Først vil jeg si at jeg synes representanten Lange­
land skal være så ærlig å innrømme at vi har mer penger
nå enn vi har hatt noen gang. Den siste jeg hørte sa det,
var Gahr Støre i en debatt. Det er på grunn av at vi får mer
penger inn, og på grunn av Bondevik­regjeringens gode
skattepolitikk med hensyn til næring, næringsliv og sat­
sing på det.
Når det gjelder reduksjonene innenfor offentlig sektor,
som representanten er opptatt av, har Venstre tro på effek­
tivisering og modernisering, og jeg er veldig skuffet over
at SV, som jeg ser på som et progressivt parti, ikke er mer
opptatt av dette enn det som framkommer her nå.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Svein Gjelseth (A) [12:00:29]: Etter fleire år med
store etterslep kan vi no vise til ei historisk satsing på
jernbane. Synest ikkje representanten Borghild Tenden at
det er litt pinleg at Venstre, som hadde samferdselsminis­
teren i fire år, og som gjerne vil vere miljøpartiet framfor
andre, ikkje greidde å innfri meir på jernbane?
Borghild Tenden (V) [12:00:53]: Jeg takker for det
spørsmålet.
Nei, jeg føler ikke at vi har noen ting å skamme oss
over -- tvert imot. Mange av de prosjektene som viderefø­
res av denne regjeringen nå, var det faktisk Bondevik II­
regjeringen som startet. I innstillingen beklager de det
nærmest. Der står det at på grunn av at Bondevik­regjerin­
gen igangsatte prosjektene, må man fullføre. Det er litt
beklagelse i det, og det undrer meg.
Jeg berømmet denne regjeringen i innlegget mitt for
satsingen på jernbane. Jeg synes det er kjempefint. Det jeg
ikke berømmer Regjeringen for, er mangel på satsing på
belønningsordningen. En slik belønningsordning ville
distriktene være tjent med.
Per Sandberg (FrP) [12:01:54]: Jeg registrerer at re­
presentanten Tenden er veldig glad for at budsjettet for
2007 inneholder en satsing på jernbane, for øvrig en sat­
sing på jernbane som Venstre var imot da Nasjonal trans­
portplan ble vedtatt. Det forteller meg bare at det svinger
litt i politikken.
Mitt spørsmål til representanten gjelder bl.a. høyhas­
tighetsbane, for jeg har registrert at partiet Venstre også
skal stå i spissen for å få utbygd en høyhastighetsbane, en­
ten mellom store byer i Norge, eller i form av en ring.
Kostnaden for dette er litt usikker ennå, men at det blir en
kostnad på 100--150 milliarder kr, må vi nok kalkulere
med. Når vi ut fra stamnettutredningen vet at den ordinæ­
re og eksisterende jernbanen i dag mangler 70--
100 milliarder kr for å få en akseptabel standard, er mitt
enkle spørsmål: Vil Venstre både justere opp den eksiste­
rende banen med 100 milliarder kr og bygge en høyhas­
tighetsring til 150 milliarder kr? Og er det mulig innenfor
handlingsregelen, som Venstre er opptatt av?
Borghild Tenden (V) [12:03:04]: Venstre synes kon­
septet med høyhastighetsbane er veldig spennende, og i
Bondevik II­regjeringen gikk vi inn for et prøveprosjekt
på strekningen Oslo--Gøteborg. Vi støtter Høyre i forsla­
get om den sørnorske jernbaneringen. Vi synes det er vi­
sjonært. Vi har som mål at den innenlandske flytrafikken
i Norge skal reduseres, for det ser vi at de greier i EU. Der
tar de bane mellom de største byene. Det håper og ønsker
jeg at vi også skal gjøre her i Norge, for å redusere miljø­
problemene.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Forhandlinger i Stortinget nr. 85
85

2006
1258 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
Tor­Arne Strøm (A) [12:04:13]: I forbindelse med
høringen om samferdselsbudsjettet var det entydig skryt
og god tilbakemelding på det historiske løftet som de rød­
grønne hadde tatt. Hvorfor det? Jo, fordi dette er i tråd
med lovnader i Soria Moria­erklæringen og ikke minst i
forhold til Nasjonal transportplan. Vi leverer, og det hand­
ler om troverdighet -- derfor den positive responsen på
budsjettet.
Det er jo et ganske formidabelt løft når vi øker med
2,5 milliarder kr i forhold til Bondevik II­regjeringens
siste budsjettforslag for 2006. Det betyr også at de samle­
de bevilgninger til veg og bane for første gang er på nivå
med Nasjonal transportplan, og dette kan vel ikke gjentas
mange ganger nok.
Bondevik II­regjeringen, med Fremskrittspartiet som
støtteparti, klarte ikke i forrige periode å prioritere bevilg­
ningene opp til de rammene for Nasjonal transportplan
som gjaldt, selv om ambisjonsnivået i forrige Nasjonal
transportplan­periode var vesentlige lavere. Bondevik II­
regjeringen, med Fremskrittspartiet som støtteparti, inn­
fridde ikke det samlede Nasjonal transportplan­nivået for
veg og jernbane i ett eneste statsbudsjett fra 2002 til 2006,
med unntak for 2005, hvor man gjennom forliket med
Fremskrittspartiet innfridde Nasjonal transportplan­ram­
men for vegbudsjettet, slik jeg har forstått det. Selv med
støtte fra Fremskrittspartiet i tre budsjettforlik har man
ikke klart å innfri lovnadene på samferdsel.
I tillegg er jeg meget overrasket over at Høyre med sin
store interesse for å satse bl.a. på vegbygging, ikke fikk til
verken økte vegbevilgninger eller lanserte forslaget om
vegfond da partiet selv satt i regjering.
I tillegg arvet vi et etterslep innenfor drift og vedlike­
hold fra den forrige regjeringen. Dette er jo også bakgrun­
nen for forslaget om å øke innsatsen til drift og vedlike­
hold med 500 mill. kr, en økning på 25 pst. fra 2006 til
2007. Dette er nødvendig for å forbedre sikkerheten og
framkommeligheten på vegnettet. Under Bondevik II,
med Fremskrittspartiet som støtteparti, fikk vi en forvit­
ring av vegnettet i Norge, ikke et løft.
Så en liten visitt til Fremskrittspartiet. Fremskrittspar­
tiet lover bl.a. å rive bomstasjonene, men partiet klarer
likevel ikke å få det til. Når alvoret nærmer seg, klarer de
ikke å slette gjelden i sitt alternative budsjett. Fremskritts­
partiet vet godt hvor mye det koster å slette gjelden for
bompengeselskapene.
Det er langt mellom ord og handling fra Fremskritts­
partiet. Fremskrittspartiet fikk til mindre på vegsektoren
på sine budsjettavtaler med Bondevik II­regjeringen enn
den rød­grønne regjeringen plusset på i løpet av tre uker i
fjor høst. Det må være litt flaut. Det betyr at Fremskritts­
partiet ikke evner å prioritere dette når det skal settes ut i
praksis.
Et av næringslivets viktigste krav var samferdsel. Gode
samferdselsløsninger er gode rammebetingelser for næ­
ringsliv og bosetting. Dette er den sterkeste vekst i vegbe­
vilgningene på 15 år, og for jernbane på 25 år.
Vi er også fornøyde med at bevilgningene til jernbanen
i 2007 er på nivå med Nasjonal transportplan. I budsjettet
er det også tatt høyde for fullføring i 2007 av utbyggingen
av kommunikasjonssystemet GSM­R og for utbygging av
fjernstyring på Nordlandsbanen på strekningen Mosjøen--
Bodø. I tillegg blir det kryssingsspor sør for Mosjøen, ved
Eiterstraum. Dette er med på å styrke Nordlandsbanen.
Det har vært en stor økning av godstrafikken på denne ba­
nestrekningen.
I tillegg er det viktig å få realisert Gevingåsen tunnel,
og at dette prosjektet blir sett i sammenheng med utvidel­
sen av Værnes lufthavn.
Kyst­Norge er viktig for verdiskapingen i landet. Vi
må derfor fokusere særlig sterkt på sjøtransport, utvikling
av havner, sjøsikkerhet og oljevernberedskap. Vår målset­
ting i Nasjonal transportplan er mer gods over fra vei til
bane og sjø, og da må forholdene legges til rette for det.
Et virkemiddel for å få til en effektiv og sikker sjøtran­
sport er å videreutvikle havnene som logistikknutepunkt.
Forslag til en revidert havne­ og farvannslov vil i denne
forbindelse være et viktig element i saken. Det er viktig å
foreta en samlet gjennomgang av alle gebyrer og avgifter
i denne sektoren.
Et skritt på veien er en utjevning mellom transportfor­
mene. Et av Regjeringens forslag er at de kommunale
havnene skal bli tatt inn i merverdiavgiftsområdet fra
1. januar 2007. Dette vil føre til både økonomiske og ad­
ministrative lettelser for havnene og vil være positivt for
både transportørene og brukerne. Det er viktig at Nasjonal
transportplan blir oppfylt også på dette området. Jeg vil
understreke at kysten og særlig de fiskeriavhengige kom­
munene er avhengige av gode havneforhold, og spesielt
av at det er gode rammebetingelser for denne industrien.
I budsjettinnstillingen nevner de andre partiene Stad
skipstunnel. Jeg viser her til St.prp. nr. 29 for 2006­2007,
som skal behandles i Stortinget på fredag.
Til slutt: (Presidenten klubber.) Vi er godt i gang med
å innfri Nasjonal transportplan og Soria Moria­erklærin­
gen.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:09:48]: Eg er
glad for å vere statsråd i ei regjering som innfrir løfta om
auka satsing på samferdsel, og som på område etter områ­
de leverer gode resultat. Samferdselsbudsjettet for 2007,
som Stortinget vil vedta i dag, er historisk på fleire områ­
de. Regjeringa Stoltenberg II er den fyrste regjeringa
sidan Nasjonal transportplan vart innført som følgjer opp
med løyvingar til Statens vegvesen og Jernbaneverket
samla for eitt år, det vil seie 2007, i samsvar med Stortin­
get sitt vedtak for Nasjonal transportplan.
Budsjettet for 2007 inneber eit lyft for både veg og
jernbane. Dei samla løyvingane til Statens vegvesen og
Jernbarneverket aukar med om lag 2 milliardar kr frå sal­
dert budsjett 2006 og med om lag 2,5 milliardar kr målt
mot budsjettforslaget for 2006 frå regjeringa Bondevik II.
Vegbudsjettet er det klart beste på mange år, medan jern­
banebudsjettet utan tvil er det beste i moderne tid. Eg er
òg svært nøgd med at Regjeringa har prioritert auka sat­
sing på drift og vedlikehald for både veg og jernbane. Inn­
satsen på vedlikehald er forsømd over mange år og under
mange regjeringar. Med budsjettforslaget for 2007 innfø­
rer regjeringa Stoltenberg II eit trendskifte ved å stoppe

12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
1259
2006
vidare forfall på vegnettet. Dette er rein fornuft. Denne
politikken er eit viktig skilje mellom denne regjeringa og
regjeringa Bondevik II.
Regjeringa Bondevik II, med Høgre som ein domine­
rande part og med Framstegspartiet som ein sentral for­
likspartnar i Stortinget, var til samanlikning ikkje i nær­
leiken av å følgje opp nivået frå Stortinget si behandling
av Nasjonal transportplan for budsjetta til Statens vegve­
sen og Jernbaneverket samla i noko av åra 2002--2005,
trass i at nivået på Nasjonal transportplan desse åra låg på
eit vesentleg lågare realnivå enn no. Drift og vedlikehald
vart aldri prioritert i budsjettforliket med Framstegsparti­
et. Berre eitt år, i haustforliket om statsbudsjettet for 2005,
fekk Framstegspartiet gjennomslag for meir til drift og
vedlikehald, og då med 1 mill. kr.
I hovudsak er det relativt små skilnader mellom Regje­
ringa sitt budsjettforslag og dei tre tidlegare regjerings­
partia sine alternative budsjettforslag for 2007 for sam­
ferdselssektoren. Det er gledeleg at det er brei politisk
semje om dei store linjene i samferdselspolitikken, og om
at den årlege innsatsen må skje innanfor eit finanspolitisk
forsvarleg opplegg, der det er rimeleg balanse mellom sat­
singa på veg og satsinga på kollektivtransport, inkludert
jernbana, og der miljøomsyn òg vert vektlagde.
Det verkeleg store skiljet i den økonomiske politik­
ken inkludert samferdselspolitikken, går mellom Fram­
stegspartiet og dei andre politiske partia på Stortinget.
Trass i høgkonjunktur føreslår Framstegspartiet å bruke
om lag 25 milliardar kr meir i oljepengar i 2007 enn Re­
gjeringa. Dei føreslår m.a. å slette gjelda til bompenge­
selskapa som ved utgangen av 2005 utgjorde
11,4 milliardar kr, utan å leggje det inn som eit konkret
løyvingsforslag. Partiet flaggar stadig nye og populistis­
ke synspunkt, som øyremerking av delar av avkastinga
av Statens pensjonsfond -- Utland, Oljefondet, til utbyg­
ging av samferdselsnetta, eit eige utanlandsbudsjett der
m.a. utanlandske entreprenørar skal byggje vegar i
Noreg utan å påverke norsk økonomi. Det er vanskeleg
å forstå korleis det skal kunne dannast eit truverdig bor­
garleg alternativ når det største partiet har ein budsjett­
politikk som til dei gradar avvik frå budsjettpolitikken
til dei andre opposisjonspartia.
Til Høgre vil eg gjerne seie at Regjeringa delar partiet
si oppfatning av den store verdien til det samla vegnettet.
Eg har ved fleire høve peika på at gode transport­ og kom­
munikasjonsløysingar har avgjerande verdi for utviklinga
av eit livskraftig næringsliv og for busetjing over heile
landet, og at gode vegar både lokalt og sentralt står i ei
særstilling. Eg finn likevel Høgre sin kritikk mot Regje­
ringa si vegsatsing for 2007 lite truverdig. I fire år under
regjeringa Bondevik II, og med finansministeren, makta
ikkje Høgre å få til noko løft i vegløyvingane. Dei låg
langt under realnivået i 2006 og 2007. Ein kan undrast: Er
det denne politikken Høgre og dei andre opposisjonspar­
tia lengtar attende til?
Eg er særs nøgd med det nivået som Regjeringa har fått
til på veg­ og jernbanebudsjettet for 2007. Det har vore
viktig for Regjeringa å ta tak i det store etterslepet i ved­
likehaldet, og Regjeringa har difor prioritert fleire midlar
til dette området enn det som ligg til grunn i Nasjonal
transportplan.
Ein relativt stor del av vegnettet har for dårleg stan­
dard, m.a. på grunn av for lita vegbreidde og dårleg kur­
vatur. Dette gjeld ikkje minst riksvegane. Om lag halvpar­
ten av transportarbeidet skjer på stamvegnettet. Det er di­
for viktig med eit godt utbygt stamvegnett i alle delar av
landet. I det minste bør det vere tofelts vegar med gul
midtstripe.
Eg ser at mine 5 minutt renn veldig kjapt ut. Eg skulle
ha sagt mykje om jernbanebudsjettet, og eg må få lov til å
teikne meg på talarlista til eit nytt innlegg seinare i debat­
ten.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Sandberg (FrP) [12:15:09]: Sjølskryt skal en
lytte til, særlig når det kommer fra Senterpartiet. Statsrå­
den er jo nødt til å ta den innfallsvinkelen her, for hun kan
jo ikke stå ansvarlig for å rasere distriktene, som hun
egentlig gjør. Senterpartiet legger en demper på nærings­
utviklingen i distriktene. De gir ikke én krone til samferd­
selen ute i distriktene, og de har rett og slett blitt et parti
som konsentrerer seg om kollektivtrafikk og jernbane i
Oslo. Det er det Senterpartiet har utviklet seg til, og det er
trist.
Tidligere har Senterpartiet faktisk stått sammen med
Fremskrittspartiet om vesentlige deler av samferdselspo­
litikken, som statsråden nå, når Fremskrittspartiet gjentar
forslagene, i sitt innlegg kalte populistisk. Alle som måtte
ha en bevilgning som er litt større enn det statsråden fra
Senterpartiet har, er populistiske. Det synes jeg Senterpar­
tiets lokale politikere skal merke seg ute i det ganske land.
Det mangler 230 milliarder kr for å få gode stamveger,
100 milliarder kr for å få en god jernbane, 150 milliarder
kr for å få en høyhastighetsbane, 40--50 milliarder kr for
å få gode flyplasser. Hvor skal statsråden hente disse mid­
lene fra? Skal det også skje gjennom å pålegge bilistene
en større andel bompenger?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:16:25]: Min venn
i Kristeleg Folkeparti sa: «Ikke tusind Ord/sig prenter
som en Gjernings Spor.» Eg kan stille spørsmålet tilbake:
Kva står det att etter Framstegspartiet anna enn store ord,
etter alle dei åra dei har vore her på Stortinget?
Framstegspartiet har lita forståing for at det finst tra­
fikkreglar òg i den økonomiske politikken. I ein høgkon­
junktur vil Framstegspartiet bruke om lag 23 milliardar kr
meir oljepengar enn Regjeringa -- full gass i ein situasjon
der alle varsellamper tilseier tilpassing av farten etter til­
høva. Ei gjennomføring av Framstegspartiet sin politikk
ville gitt bøter i form av høgare rente for folk flest og
svekt konkurranseevne for norsk næringsliv.
Senterpartiet leverer i regjering. Me leverer 1,5 mil­
liardar kr meir enn Bondeviks budsjettforslag for 2006.
Det betyr at me kan starte på mange viktige prosjekt i dis­
trikta. Me kan starte opp prosjektet på E6 vest for Alta.
Me kan starte opp viktige rassikringsprosjekt i mange fylke.
Me kan utbetre riksvegnettet elles. Me har auka vedlike­

2006
1260 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
haldsbudsjettet med 0,5 milliardar kr -- som verkeleg be­
tyr noko for distrikta, for dei midlane vert brukte til å ut­
betre kurvaturar, farlege svingar og rundkøyringar -- «you
name it!» Det viser igjen. (Presidenten klubbar.) Det gjer
òg den store satsinga på asfalt, som me ser at Venstre er
imot, men som andre gler seg til.
Presidenten: Presidenten vil be talaren om å respek­
tere taletida på inntil 1 minutt.
Øyvind Halleraker (H) [12:17:54]: Jeg må få minne
samferdselsministeren om at Bondevik II­regjeringen
oppfylte sin egen Sem­erklæring på vei, og lå langt over
på kollektivtransport. Men det må jo være kjekt å være
samferdselsminister når man overtar en økonomi som
gjør det mulig å satse, som hun nå har anledning til.
Bondevik II måtte i tillegg gjennomføre en ryddesjau for
å få orden i økonomien.
Jeg har lyst til å trekke fram en enkeltsak for samferd­
selsministeren. Siden representanten Eirin Faldet var så
befriende klar i sitt svar tidligere i et replikkordskifte,
kunne det være interessant å høre om statsråden deler det
største regjeringspartiets syn på at det nå er viktig å få løst
problemene med rv. 2 gjennom Sør­Odal.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:18:59]: Fyrst til
påstanden om at regjeringa Bondevik II innfridde. Det
gjorde regjeringa Bondevik II ikkje. Ho innfridde ikkje
Nasjonal transportplans mål for eit einaste år på jernbane.
Dei leverte eitt år på veg -- det var i budsjettet for 2005.
Om ein reknar inn OPS­satsinga og nyttar eit prokura­
torknep i høve til det, kan me nærme oss representanten si
summering, men det var eg som fekk rekninga for OPS­
prosjekta. 400 mill. kr årleg vil dei prosjekta belaste mitt
budsjett framover og binde det opp slik at eg ikkje kan pri­
oritere andre ting.
Når det gjeld rv. 2, er eg og Regjeringa opptekne av at
den saka skal finne si løysing så raskt som i det heile mo­
gleg. Det skal ho.
Jan Sahl (KrF) [12:19:52]: Senterpartiet har tradi­
sjon for å være veldig offensiv i forhold til det å ta vare på
Posten og posttjenestene i landet. I så måte har vi i stor
grad stått sammen. Etter at Senterpartiet kom i regjering,
ser det ut som om enigheten om hvordan det skal se ut for
Posten framover, er blitt betydelig større.
Vi har imidlertid tillatt oss å uttrykke bekymring over
den sterke økningen i avisportoen og omleggingen av ru­
tiner for bladutsending som Posten har innført. For en del
lokalaviser og frivillige organisasjoner gir en slik utgifts­
økning store utfordringer. Det er spesielt den nye minste­
vekten på 150 gram som skaper en urimelig utgiftsøk­
ning. Derfor har vi i innstillingen bedt om at statsråden ser
på dette og vurderer muligheten for en kompensasjons­
ordning. Kan statsråden love at de frivillige organisasjo­
nene som sliter med økte utgifter til bladporto, blir hørt i
det året som ligger foran oss?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:21:03]: Det at
denne regjeringa har gitt Posten høve til å behalde delar av
eineretten, har sjølvsagt ikkje pressa Posten sin økonomi
så mykje som han hadde vorte om den førre regjeringa sin
politikk hadde vorte gjennomført. Likevel har ein hatt ein
auke i portoen, som Regjeringa har laga ei kompensa­
sjonsordning for i høve til aviser, og då spesielt mindre
aviser og såkalla meiningsberande aviser.
Eg registrerer eit ynske frå frivillige organisasjonar om
ei tilskottsordning. Eg er usikker på om ei slik ordning
høyrer heime på mitt budsjett -- i den grad det skal vurde­
rast -- men det får ein i så fall kome tilbake til. Me har, som
sagt, laga ei ordning for dei viktige, meiningsberande avi­
sene, og det er eg veldig glad for at me har fått til. Så får
ein eventuelt kome tilbake til dei frivillige organisasjona­
ne sine ynske.
Borghild Tenden (V) [12:22:09]: Nåværende regje­
ring har videreført påbegynte jernbanestrekninger fra
Bondevik II­regjeringen, og det er bra. Denne regjeringen
har bevilget mer penger til kommunene, og det har vi også
i noen grad økonomi til. Dette er imidlertid svaret Venstre
får hver gang vi etterspør belønningsordningen.
Mener samferdselsministeren at disse to virkemidlene
er tilstrekkelige for å dempe biltrafikken i de store byene
våre? Eller vil samferdselsministeren, på lik linje med re­
presentanten Langeland, øke belønningsordningen i revi­
dert og i neste statsbudsjett?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:22:58]: For det
fyrste må eg stille spørsmål til representanten Tenden om
ho verkeleg meiner at vederlagsordninga er viktigare enn
kommuneøkonomien for dei store og små kommunane si
evne til å gjennomføre satsing på kollektivtrafikk. Veder­
lagsordninga vert, med respekt å melde, småpengar i den­
ne samanhengen, når vi f.eks. ser kva Oslo kommune bru­
ker til kollektivtrafikk. Så lat oss behalde proporsjonane.
Det viktigaste denne regjeringa kan gjere, er å gje kom­
munane meir i frie midlar, så dei kan prioritere kollektiv­
trafikk.
Regjeringa har hatt ei formidabel satsing på kollektiv­
trafikk -- berre i Oslo­området har me auka satsinga frå
300 mill. kr til over 1 milliard kr. Det betyr mykje meir
enn vederlagsordninga ville ha gjort.
Vederlagsordninga skal evaluerast, og så kjem me til­
bake til Stortinget i neste budsjett. Me skal følgja opp So­
ria Moria­erklæringa og dei forpliktingane som ligg der.
Arne Sortevik (FrP) [12:24:10]: I forhold til ordnin­
gen, håper jeg på mer avklarende svar enn på motspørs­
mål.
Så til overoppheting i økonomien. Maskinentreprenø­
rene har gjentatte ganger sagt at de har kapasitet til
6--7 milliarder kr mer i veibygging. Mener statsråden at
de tar feil?
Statsråden fra Senterpartiet, et parti som er imot bom­
penger, har i denne regjeringen satt norgesrekord i bruk av
bompenger. Når denne regjeringen spanderer, er det andre
som betaler. 10 milliarder kr er passert Stortinget -- og

12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
1261
2006
7 milliarder kr betales i bompenger. Statsråden dekker seg
bak at når det kommer lokale initiativ, skal man si ja til av­
gift. Vil man også si ja når det kommer lokale initiativ til
å fjerne en avgift? Det er flertall i Bergen kommune for å
fjerne piggdekkavgiften, innført ved lokale politiske ved­
tak. Nå har man angret seg, og man vil ha ordningen vekk.
Vil statsråden sørge for at lokale initiativ kan gjennomfø­
res?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:25:16]: Det var
mange spørsmål på 1 minutt.
Når det gjeld maskinentreprenørane, har eg eit veldig
godt tilhøve til dei og til organisasjonen Byggenæringens
Landsforening, og til andre som vi samarbeidar med. Me
diskuterer både kor mykje fleksibilitet som finst, og kva
som kan puttast inn. Det er ikkje det einaste avgjerande
for storleiken på budsjettet, og det veit representanten
Sortevik veldig godt. Når det gjeld bygg, har me eit
enormt press. Når det gjeld anlegg, er ikkje presset så
stort. Det er eg eining med maskinentreprenørane i.
Når det gjeld bompengar, kan me bruke mange minutt
på å diskutere det, men eg tek opp att: Eg ser på bompen­
gar som lokale initiativ, og min jobb har vore å føre dei
fram for Stortinget til avgjerd. Det kjem eg til å halde fram
med. Lokale initiativ når det gjeld å ta ned bompengar, vil
eg òg lytte nøye til.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Synnøve Brenden Klemetrud (A) [12:26:46]: Re­
gjeringen Stoltenberg leverer. Dette skjer særlig på områ­
det transport og kommunikasjon. Vedlikeholdsbudsjettet
for eksisterende vegnett er et synlig bevis for ny politikk
på samferdselssektoren. Vi har store utfordringer på sam­
ferdselssektoren over hele landet.
Trafikkmengden øker samtidig som vi i flere år har
vært på etterskudd både med nybygging og vedlikehold
av veg og bane. Opposisjonen er offensiv i debatten her i
dag. De utgjorde stortingsflertallet i forrige periode og må
ta ansvaret for den situasjonen vi er i. Desto gledeligere er
det at Regjeringen nå legger opp til en historisk satsing på
samferdsel i dette budsjettforslaget.
Sommerens mediefokus på vegstandarden i dette lan­
det har tydeliggjort for alle at vi må øke vedlikeholdet,
ikke bare starte nye utbyggingsprosjekter, slik Bondevik II
hadde en tendens til å gjøre. Skal vi lykkes med å bedre
transport­ og kommunikasjonsforholdene, må vi satse på
både veg, bane, luft og sjø.
Sett i lys av målene med å få ned ulykkene og redusere
miljøulempene, blir Fremskrittspartiets ensidige satsing
på veg helt galt. Et så drastisk kutt på jernbanebevilgnin­
gene som Fremskrittspartiet foreslår, vil føre til økt tra­
fikk med trafikkork og kaos på vegene. Fremskrittspartiet
skriver i budsjettinnstillingen at de er for jernbane der det
er lønnsomt. Men faktum er at nettopp togene i og om­
kring de store byene koster staten mest, og samtidig er det
jo der vi trenger togene mest.
Jernbanen får et skikkelig løft i Regjeringens budsjett­
forslag. Det gir rom for viktige utbygginger som Lysaker--
Sandvika, Sandnes--Stavanger og Ski stasjon. Jeg er også
glad for bygging av krysningsspor og godsterminaler
knyttet til Dovrebanen. Det vil bedre forholdene for gods­
trafikken. Dette er forhåpentlig starten på en utbygging av
flere krysnings­ og dobbeltspor på banen. I framtidige
budsjetter som ligger på dagens nivå, bør det finnes rom
for dobbeltspor Eidsvoll--Hamar og godsterminal på Otta.
Jeg mener at den økende trafikken på Dovrebanen tilsier
at vi må forlenge dobbeltsporet til Lillehammer. Det er
økende trafikk også på Gjøvikbanen, og det er viktig med
flere krysningsspor og opprusting av kjøreveien framover.
Dette budsjettet er et løft for stamvegene våre. E16 rus­
tes opp med viktige utbyggingsprosjekt i Akershus og i
Sogn og Fjordane. Målet er en sammenhengende stam­
vegstandard på denne hovedferdselsåra mellom Oslo og
Bergen. Jeg konstaterer at i Valdres er de med rette utål­
modige etter å komme i gang med lenge planlagte og nød­
vendige utbygginger på E16.
Utbygging av rv. 4 har stoppet opp på grunn av uenig­
het om planene for traseen i Lunner kommune. Jeg håper
miljøvernministeren vil bidra til en rask avklaring her. E6
Oslo--Trondheim er en av våre viktigste stamveger med
stor gjennomgangstrafikk og mye tungtransport. Det er
bra at vi har fått en oppdeling av utbyggingsparsellene
slik at utbygging av Gardermoen--Kolomoen kan komme
i gang i 2007. En enstemmig komite peker i innstillingen
på den dårlige vegstandarden på E6 gjennom Gudbrands­
dalen. Dette er en av de mest ulykkesbelastede vegstrek­
ninger i Norge, og Arbeiderpartiet er opptatt av at en ut­
bygging der må vurderes i forbindelse med neste rullering
av NTP. Flertallet mener det er viktig at det blir arbeidet
videre med planlegging og utbygging av E6 fra Kolomoen
og gjennom Lillehammer.
Trafikksikkerhet er viktig. Regjeringen har en visjon
om null drepte og hardt skadde i trafikken. Det er mange
tiltak som må gjøres på og langs eksisterende vegnett.
Trafikksikkerhet må være grunnleggende for all framtidig
planlegging og bygging av veger. Etter mange tragiske
ulykker på strekningen Lillehammer--Øyer, ble det satt i
gang et forskningsprosjekt med utprøving av ulike tiltak
på denne ulykkesbelastede strekningen. Det er gjort fysis­
ke tiltak med midtskille på både to­ og firefelts vegstrek­
ninger, og det er et stort opplærings­ og holdningspro­
gram knyttet til Vegmuseet. Prosjektet viser at slike tiltak
nytter. Dette må videreføres for å høste nødvendig erfa­
ring i det aller viktigste arbeidet i samferdselspolitikken,
nemlig å unngå de tragiske ulykkene på vegene våre.
Øyvind Halleraker (H) [12:31:34]: Jeg greier ikke
helt å hisse meg opp over den veldige tilfredshet som re­
gjeringspartiene framfører i denne salen, om at de holder
det de lover. De gjør faktisk ikke det. På vegsiden ligger
de 600 mill. kr etter i forhold til lovnaden i Nasjonal
transportplan og Soria Moria­erklæringen. På jernbanesi­
den ser det enda mørkere ut, der ligger den rød­grønne re­
gjeringen nærmere 1 milliard kr på etterskudd. Man må
ikke snakke så mye om andres budsjetter, men stille opp
for egne lovnader. I tillegg benytter denne regjeringen seg
av et prokuratorknep. Av budsjettdokumentene går det

2006
1262 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
fram at det kun er en økning i bevilgning på 168 mill. kr
til nyinvesteringer på veg for neste år. Resten av gildet er
det faktisk bompengebetalerne, kommunene og fylkes­
kommunene som dekker. Dette kunststykket greier man å
få til fordi man trekker inn mer enn forutsatt fra de nevnte
aktører, som igjen må lånefinansiere for å kompensere for
manglende statlige bevilgninger. Særlig Østfold fylkes­
kommune har påpekt dette overfor komiteen. Så tilsyne­
latende ser dette ut som en satsing, men summen av for­
pliktelser overfor medfinansiører vokser og må selvsagt
dekkes inn i kommende budsjetter. Det skal det bli spen­
nende å følge med på. I tillegg blir det også dyrere bom­
avgifter av slikt.
Ellers har vi i dette budsjettet vært vitne til et historisk
tilbaketog. Suksessen med OPS­prosjektene ble etter
hvert tung å bære for de rød­grønne partiene. Derfor ble
det nye begrepet «prosjektfinansiering» lansert som alter­
nativ, med store ord og stor forventning i fjor høst. Men
nei, den rød­grønne regjeringen legger selv saken død i
forslaget til statsbudsjett. Forventningene fra oss andre er
dermed desto større til Regjeringens evaluering av suk­
sesshistorien med OPS. Det ser vi fram til. Men trenger vi
egentlig å vente lenger på denne evalueringen? Nei, jeg
ser ingen grunn til nå å vente lenger for å fortsette denne
suksesshistorien. Flertallet har med stor møye formidlet
seg i merknads form, men det korte og det lange er jo at
dette har gått veldig bra. Vil Regjeringen utvikle OPS­
ordningen, så gjerne det. Men la oss benytte den enestå­
ende muligheten vi nå har, med kapasitet i anleggssekto­
ren, til f.eks. å framskynde prosjekter som Arnatunnelen
og Mosseveitunnelen -- bunnsolide prosjekter med alle
forutsetninger til stede, også betydelige miljøforbedrin­
ger.
Høyre er utålmodig og ønsker at Regjeringen må vise
handlekraft og kreativitet, slik at også den mer internasjo­
nalt kjente BOT­ordningen blir en naturlig utvikling på
OPS­suksessen.
En rekke viktige vegprosjekter står i kø og egner seg
for spennende og helhetlig tenkning, hvor OPS eller BOT
er svaret. Jeg nevner i denne sammenheng E39 Rogfast og
ferjefri kyststamveg mellom Stord og Bergen, vestkorri­
doren E18 og landets mest ulykkesbelastede veg, E6 fra
Gardermoen forbi Mjøsa og opp Gudbrandsdalen. I til­
legg til de to førstnevnte byprosjektene er dette tre stam­
vegprosjekter av nasjonal interesse som roper på kreative
løsninger for snarlig realisering til beste for næringslivet
og andre trafikanter.
Jeg må få lov til å gi litt ros til samferdselsministeren
også. Jeg syns hun har tatt imot initiativet fra Høyre om
den sørnorske høyhastighetsringen på en veldig positiv
måte. Etter at den tyske konsulentgruppen gikk seg litt vill
-- om jeg skal få si det -- i tunnelmørke og ut på morene­
masse og kvikkleire, har vi også registrert at Samferdsels­
departementet og Jernbaneverket har til hensikt å følge
opp de forventningene et stort flertall i Stortinget har i sa­
ken om høyhastighetsbane i Sør­Norge, slik at strekninge­
ne mellom de byer hvor potensialet er størst, nemlig
Oslo--Bergen, Bergen--Stavanger og Stavanger--Kristian­
sand--Telemark--Vestfold--Oslo, også blir en del av forar­
beidet og beslutningsgrunnlaget for høyhastighetspro­
sjekter i NTP. Det store flertallet i Stortinget i denne saken
vitner om at også dagens stortingspolitikere har visjoner
for en samferdsel som skal tjene framtidige generasjoner
på en måte som vil tjene også det næringslivet som skal
eksistere om ti, tjue, og kanskje opp til hundre, år.
Irene Johansen (A) [12:36:49]: Det er posisjonens
år i årets budsjettdebatt -- for hva skal opposisjonen foku­
sere på når denne regjeringen har lagt fram et budsjettfor­
slag som innebærer en så bred satsing på transport­ og
kommunikasjon? Ikke bare oppfyller Regjeringen vedta­
ket Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet gjorde i opposi­
sjon med støtte fra Fremskrittspartiet i forbindelse med
behandlingen av Nasjonal transportplan, med en bevilg­
ning på over 2,5 milliarder kr mer til utbygging og vedli­
kehold av vei og jernbane, Regjeringen har også en bred
tilnærming til utfordringene vi har i forhold til å tilrette­
legge for en effektiv, sikker og miljøriktig transport, som
jeg savner i opposisjonspartienes transportpolitikk og i
medias fokusering på temaet.
Det er uten tvil viktig å sette av midler til vedlikehold
av og investeringer i både vei­ og jernbanenettet, havner
og farleder -- og lufthavner. Men er det riktig ensidig å
bygge ut og vedlikeholde veinettet her i landet, noe VG,
Fremskrittspartiet og til dels Høyre har fokusert på i hele
år, og som de har prøvd å få debatten til å dreie seg om?
Eller er det riktig å bruke alle pengene på høyhastighets­
baner, slik Høyre foreslår i forslaget om en høyhastighets­
ring til om lag 100 milliarder kr, men som de ikke har
nevnt siden, og som de heller ikke har satt av penger til?
Jeg mener at Regjeringen -- med den tilnærmingen den
har til transportpolitikken i sitt forslag til budsjett for 2007 --
legger for dagen en bred forståelse av utfordringene. Det
blir satset på alle transportløsninger, med fokus på trans­
portløsninger som ser transportformene i sammenheng -- at
transportformene brukes i sammenheng med hverandre
der det ligger til rette for det. Det er gjennom en slik til­
nærming vi legger til rette for en effektiv transportavvik­
ling.
Et eksempel på dette er at denne regjeringen har startet
opp igjen planleggingen av videre utbygging av en dob­
beltsporet jernbane gjennom Moss i Østfold, der det også
ligger til rette for omlasting direkte fra jernbane til båt, et
prosjekt som har ligget i skuffen under Bondevik­regje­
ringen.
Det blir i budsjettforslaget startet opp med en omleg­
ging av bilavgiftene i mer miljøriktig retning ved at det gis
avgiftslette når det gjelder biler og drivstoff som gir mind­
re utslipp av CO 2 og NO x . Arbeiderpartiet vil gjerne pri­
oritere dette høyt også i de kommende budsjetter, slik at
vi får en bred satsing på mer miljøriktige biler, busser og
lastebiler og på mer miljøriktig drivstoff. Den første hy­
drogenpumpen er åpnet i Rogaland. Den første bioetanol­
pumpen er åpnet i Oslo. I Fredrikstad går snart ti av byens
busser på biogass, en satsing som burde videreføres i and­
re byer.
Vi ønsker å satse videre på utviklingen av hydrogen og
biodrivstoff, bl.a. ved å gjøre det lettere å ta i bruk alter­

12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
1263
2006
nativt drivstoff. Derfor er det viktig å satse på avgiftsom­
legging med hensyn til forskning og utvikling på dette fel­
tet, slik Regjeringen foreslår.
Etter en foreløpig varm, regnfull og snøfattig vinter
blir det snart et folkekrav å gjøre mer for at klimaendrin­
gene stoppes, også innenfor transportsektoren. Når det
blir et krav fra folk flest, vil selv Fremskrittspartiet måtte
endre sin transportpolitikk i mer miljøriktig retning. Par­
tiet er på vei, med en formann som sammen med Høyre
ønsker høyhastighetsbane, men som foreløpig overkjøres
av sin partigruppe her på Stortinget. Det kommer -- bare
vent og se.
Luft­ og støyforurensning er en annen side ved trans­
portpolitikken som vi må ta på alvor. Regjeringens arbeid
med handlingsplanen mot støy og oppfølgingen av nasjo­
nale mål for luftforurensning er viktige tiltak for å begren­
se utslippene.
Satsing på effektiv og miljøriktig transport innebærer
også satsing på trafikksikkerhet. Nullvisjonen står ved
lag. Dette er det viktig å følge opp, med fokus på god kjø­
reopplæring og holdningsskapende arbeid blant sjåfører,
på sikre veier, bygd med en standard og i en veibredde
som står i forhold til riktige trafikkprognoser, og på kon­
troller.
Regjeringen har satt i gang prøveprosjekter for kjøre­
opplæring i den videregående skole. Vi har nullvisjons­
prosjektet i Oppland, og vi har holdningsskapende arbeid
-- med aksjoner og plakater langs veiene -- som har pågått
i noen år, og som har en effekt.
Viktig også for å forebygge ulykker er at Statens hava­
rikommisjon for transport nå har fått utvidet sitt mandat
til også å gjelde for veitransport -- og snart også sjøtrans­
port. Jeg ser positivt på at en uavhengig instans har et slikt
ansvar for hele transportsektoren.
Regjeringens forslag til budsjett for 2007 viser en hel­
hetlig tilnærming til transportpolitikken -- ikke stykkevis
og delt, slik tidligere regjeringer har gjennomført den. Det
viser både beløpene som er avsatt totalt, og den økte fo­
kuseringen på prosjektfinansiering og på en sammen­
hengende utbygging -- framfor igangsetting av mange små
enkeltparseller, slik Venstre­ministeren i den forrige re­
gjeringen gjorde.
Dette er et godt transportbudsjett. Det er derfor vans­
kelig å være i opposisjon i år.
Statsråd Dag Terje Andersen [12:41:56]: Kyst­Norge
er viktig for verdiskapingen i landet. Sjøtransport, utvik­
lingen av havner, sjøsikkerhet og oljevernberedskap må
det fokuseres særlig på i den totale transportpolitikken.
Regjeringen ønsker å legge til rette for sikker transport
langs kysten, med bedre merking og bedre vedlikehold av
farleder samt utvikling av moderne navigasjonssystemer.
Vi har også målsettinger om økt sjøtransport, økt bered­
skap og økt sjøsikkerhet.
Regjeringens jobb for å få mer transport over på sjø
skyldes at mer gods på sjø bidrar til
-- økt framkommelighet
-- ivaretakelse av miljøhensyn
-- bedre tilgjengelighet
-- bedre sikkerhet
Alle er sentrale målsettinger for transportpolitikken.
Som et virkemiddel for å få til effektiv og sikker sjø­
transport vil Regjeringen videreutvikle havnene som lo­
gistikknutepunkter i varekjeden og i transportkorridorene.
Forslag til en revidert havne­ og farvannslov vil i denne
forbindelse være et viktig element. Saken vil bli sendt på
høring om kort tid.
Vi vil også foreta en samlet gjennomgang av alle ge­
byrer og avgifter innenfor sektoren, med tanke på å li­
kestille konkurransevilkårene for transportformene.
Omleggingen av gebyr­ og avgiftssystemet må skje
over tid. Årsaken er ganske enkelt den at dagens geby­
rer utgjør store beløp, som alternativt må dekkes inn på
andre måter. Visjonen om en utjevning av brukerfinan­
siering mellom transportformene ligger fast og vil
være førende for det videre arbeidet med Nasjonal
transportplan.
Et skritt på veien mot en utjevning mellom transport­
formene er Regjeringens forslag om at også de kommuna­
le havnene skal bli tatt inn i merverdiavgiftsområdet fra
1. januar 2007. Det vil medføre både økonomiske og ad­
ministrative lettelser for havnene. Havnene får fradrags­
føre inngående merverdiavgift, og en unngår at merverdi­
avgift som ikke kan fradragsføres, veltes over på transpor­
tørene og -- i siste hånd -- på brukerne.
Omleggingen innebærer også at de kommunale havne­
ne vil bli likestilt med private havner samt annen trans­
portinfrastruktur. Sjøtransporten vil dermed på dette om­
rådet få rammebetingelser på linje med andre transport­
former.
Det er godt nytt at havnesektoren vil spare 70 mill. kr,
som vil komme både tilbydere og brukere av sjøtransport
til gode!
Økt virksomhet i nordområdene -- både på norsk og på
russisk side -- gir nye utfordringer innenfor sjøsikkerhet
og oljevernberedskap. Vi må sørge for å ivareta kyststats­
interessene i dette bildet. Regjeringen har derfor satt i
gang flere tiltak for å styrke sjøsikkerheten og beredska­
pen i den nordlige landsdelen.
Den 5. desember i år fikk Norge fullt gjennomslag i
FNs sjøfartsorganisasjon, IMO, for forslag om etablering
av seilingsleder utenfor territorialfarvannet på streknin­
gen Vardø--Røst. De nye seilingsledene innebærer at
skipstrafikk som medfører forurensningsfare, flyttes len­
ger ut fra kysten og sikrer norske myndigheter bedre
responstid ved fare for akutt forurensning.
Seilingsleden ligger innenfor Kystverkets AIS­dek­
ning, slik at trafikken kan overvåkes fra den nye trafikk­
sentralen for Nord­Norge, som vil settes i operativ drift i
Vardø i januar 2007.
I tillegg er et felles norsk­russisk meldings­ og infor­
masjonssystem under etablering. Det vil bidra til å styrke
kontrollen og overvåkningen av skipstrafikken fra Russ­
land.
Med disse tiltakene har Regjeringen tatt et helhetlig
grep for å styrke sjøsikkerheten i nordområdene og etab­
lert et godt system for å møte utfordringene knyttet til økt
oljerelatert trafikk i nord.

2006
1264 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
Budsjettet som legges fram for 2007, vil legge forhol­
dene til rette for en økt verdiskaping i Kyst­Norge, det vil
bidra til økt sjøtransport samt til god sjøsikkerhet og olje­
vernberedskap langs kysten.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bård Hoksrud (FrP) [12:46:16]: Jeg har lyst til å
være positiv til at statsråden og Regjeringen nå legger
fram forslag om å bevilge 5 mill. kr til utretting av Bre­
vikstrømmen. Det er vi veldig glad for, men det er en drå­
pe i havet når totalkostnadene er på 80 mill. kr. Kan stats­
råden bekrefte at man ønsker å følge dette opp i 2008?
Siden kystministeren også er næringsminister, kan det
være interessant å få vite hvordan han ser på de utfordrin­
gene dette betyr for industrien i Grenland, som har mer­
kostnader på ca. 40 mill. kr pr. år mens de venter på utret­
tingen av Brevikstrømmen. Kan ministeren bekrefte at vi
endelig får den utrettingen i 2008?
Statsråd Dag Terje Andersen [12:47:04]: Det er
viktig for næringslivet i Grenland, som representanten si­
er, å få ordnet opp i sjøtransportforholdene i Grenlands­
området. Det er grunnen til at dette prosjektet faktisk blir
startet opp et år tidligere enn det egentlig var planlagt.
Det er riktig, som representanten sier, at det blir bevil­
get 5 mill. kr det første året. Det er fordi det er et opp­
startsår, og fordi prosjektet skal igangsettes. Prosjektet tar
tre år. Det er meningen at det skal være ferdig i 2009. En
har hele tiden beregnet at det ville ta så lang tid, fordi en
må ta hensyn bl.a. til næringslivet. Og næringslivets trans­
portbehov må organiseres på en slik måte at det ikke blir
full stopp i skipstrafikken, men at det tilpasses de lokale
forholdene. Jeg kan altså garantere representanten at dette
vil bli fulgt opp. Det blir fulgt opp i den rekkefølge jeg
nevnte. Prosjektet blir altså startet opp et år tidligere enn
det som før har vært antydet.
Øyvind Halleraker (H) [12:48:12]: Offentlige til­
skudd til bl.a. fiskerihavner gir ofte mange tifold igjen i
investeringer fra næringslivet selv. Høyre er opptatt av
dette. Vi har gått igjennom de mange planer som forelig­
ger, og foreslår i vårt budsjettalternativ en støtte til
Gjerdsvika i Møre og Romsdal og Gryllefjord i Troms.
Statsråden er også næringsminister, og jeg er ganske
overbevist om at han ser sammenhengen i dette samspillet
mellom offentlige og private investeringer, som ofte gir
veldig gode resultater. Flertallet støtter ikke dette forsla­
get. Det kan allikevel være fristende å spørre statsråden
om han har sympati for forslaget, og om han vil engasjere
seg for at disse planene kan iverksettes noe før det som
ligger i dokumentene.
Statsråd Dag Terje Andersen [12:49:20]: Jeg kan love
at statsråden har sympati for forslaget. Det er derfor det
ligger i den langsiktige investeringsplanen. Hadde ikke
forslagene vært gode -- som f.eks. forslaget om å investere
i Gryllefjord -- hadde det ikke ligget i den langsiktige in­
vesteringsplanen. Men det ligger altså noe fram i tid, fordi
andre prosjekter som det nå bevilges penger til, har blitt
prioritert først.
Det er helt riktig at spørsmålet om fiskerihavner er ve­
sentlig for fiskerisektoren og også for annen næringsvirk­
somhet. Nettopp derfor bevilger Regjeringen de beløp
den gjør, men i en prioritert rekkefølge -- for de havnene
som nå blir prioritert, i 2007, 2008 og 2009, er også vik­
tige prosjekter for det samme næringslivet, men det er alt­
så på noen andre steder.
Jan Sahl (KrF) [12:50:22]: Jeg tok opp i mitt inn­
legg den aktuelle situasjonen for N.E.W. Corridor, eller
transportkorridoren Kina--USA via Narvik, som er en
uhyre viktig strategisk satsing for nordområdene, og som
kan bety en utvikling av transportsektoren for Narvik og
for Nord­Norge totalt sett som er utrolig spennende.
Nå er det altså slik at man har gått inn i en fase der man
har omstrukturert selskapet, Nordland fylkeskommune
har gått inn med mer penger, folk er i arbeid -- de er faktisk
klare til å inngå kontrakter om transportører både på jern­
banesiden og på kystsiden. Det er sendt en søknad om en
statlig garanti for forsøksperioden, som er på seks måne­
der. Fiskeri­ og kystdepartementet har tatt på seg et koor­
dineringsansvar for dette. Hvor i staten disse pengene skal
komme fra, er for så vidt det samme for dem. Spørsmålet
er om de kan få et hurtig svar på om de får den garantien
eller ikke.
Statsråd Dag Terje Andersen [12:51:33]: Det er
riktig at det er en stund siden den søknaden kom, men det
er ikke slik at den har ligget. Embetsverket i Fiskeri­ og
kystdepartementet har hele tiden jobbet tett sammen med
bl.a. Nordland fylkeskommune, som representanten refe­
rerer til -- for å gå igjennom det økonomiske grunnlaget og
det finansielle opplegget knyttet til prosjektet. Det er vi
nødt til å gjøre av hensyn til at risikoen knyttet til bevilg­
ningen på forhånd blir skikkelig vurdert, og at det næ­
ringsmessige grunnlaget blir skikkelig vurdert.
Det arbeidet er i ferd med å bli avsluttet. Det har som
sagt kommet veldig langt, i godt samarbeid med Nordland
fylkeskommune og andre aktører. Uten at jeg nå kan si
noe om hvorvidt svaret på søknaden blir ja eller nei, kan
jeg si at vi ganske snart kommer til å gi et svar på søkna­
den, med utgangspunkt i den gode prosessen som depar­
tementet har vært inne i hele veien.
Arne Sortevik (FrP) [12:52:43]: Jeg har to etterlys­
ninger til statsråden. Den ene gjelder Stad skipstunnel,
som er omtalt i budsjettdokumentet, og hvor den omtalte
tilbakemeldingen er kommet i salderingen. Hvorfor skal
det ta nesten tre år å komme tilbake til Stortinget, selv om
vi skal utvide kapasiteten slik at også Hurtigruten kan gå
gjennom den skipstunnelen som vi ønsker bygd?
Den andre etterlysningen gjelder oljevernberedskap og
gjeninnføring av et hoveddepot på Fedje. Statsråden kjen­
ner sikkert litt av forhistorien. I forrige periode ønsket et
samlet storting -- samferdselskomiteen -- å gjenopprette et
hoveddepot på Fedje. Saken er omtalt i budsjettet. Stortin­
get vil på egnet måte bli orientert om vurderingen. Hvor­

12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
1265
2006
for skal dette ta så lang tid? Det er snakk om å gjenopp­
rette et hoveddepot for oljevernberedskap i et av de områ­
dene i Norge hvor det er størst trafikk av store tankskip.
Dette haster. Hva vil Regjeringen gjøre for å skynde på?
Statsråd Dag Terje Andersen [12:53:47]: Først til
Stad skipstunnel. Den undersøkelsen som er gjort knyttet
til det opprinnelige forslaget om Stad skipstunnel, viste et
dårlig økonomisk grunnlag for å gjennomføre det pro­
sjektet. Istedenfor bare å legge prosjektet bort, har Regje­
ringen bestemt seg for at den skal utrede et enda mer om­
fattende alternativ, som representanten helt riktig sier,
som bl.a. kan ta større båter, men vil også legge vekt på de
eventuelt reiselivsmessige fordelene ved et slikt prosjekt.
For å gjøre det grundig skal den type utredning -- for det
er et nytt prosjekt og ikke bare en utvidelse på noen meter --
underlegges Regjeringens krav til kvalitetssikring hele
veien. Det er bakgrunnen for at vi ikke har tort love at det
kommer før i 2009. Vi liker å holde det vi lover. Derfor
kommer det så fort som mulig, men i hvert fall i 2009.
Når det gjelder Fedje og hovedlager, er det jo et mel­
lomlager der i dag. Det er noe oljevernberedskap ved
Mongstad og i andre områder i nærheten -- slik at ingen
skal få inntrykk av at det ikke er beredskap der i det hele
tatt -- men vurderingen av Fedje som hovedlager kommer
når Regjeringen går gjennom den helhetlige strukturen
for hovedlagrene i Norge. Da skal vi å se Fedje i sammen­
heng med andre hovedlageralternativ, slik at oljevernbe­
redskapen samlet sett blir best mulig.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til re­
plikk.
Arne Sortevik (FrP) [12:55:32]: Budsjett er mer enn
tall -- det er også politikk.
Selv om Regjeringen har byttet investeringskroner
med vedlikeholdskroner i budsjettet, løser den ikke vedli­
keholdsutfordringen. Etterslepet i veivedlikeholdet er for­
midabelt.
At Regjeringen stopper videre økning i etterslepet, er
bra. At Regjeringen gjør dette på bekostning av investe­
ringer i nye veier, er slett ikke bra.
For å bygge opp igjen norsk veikapital trengs fornyelse
også på finansieringssiden. Fremskrittspartiet har forsøkt
over lang tid. Vi er fornøyd med at vi i budsjettet for 2007
sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre leg­
ger frem forslag om et program for statlige lån med rente­
kompensasjon til vedlikehold av fylkesveier.
Det er gode erfaringer med den statlige ordningen med
lån og tilhørende rentekompensasjon for opprustning av
skolebygg i kommuner og fylkeskommer som ble satt i
gang i 2002. Ordningen virker som statlige bidrag i en fel­
les innsats for å ta igjen et stort etterslep i bygningsmessig
vedlikehold. I løpet av seks år er det stilt 15 milliarder kr
til disposisjon for kommuner og fylkeskommuner. Den
ordningen har enstemmig tilslutning i Stortinget. Midlene
har vært sterkt etterspurt og er benyttet i sin helhet.
Veivedlikehold i fylker og kommuner har et etterslep
på henholdsvis 12 milliarder kr og 20 milliarder kr. Vi
mener at en tilsvarende ordning som for skolebygg bør
vurderes etablert også for veivedlikehold. Det forutsettes
selvfølgelig at ordningen ligger innenfor kommunelovens
rammer. Det er viktig å understreke den store betydningen
det såkalte sekundærveinettet, altså fylkesveiene, har i
landets samlede veisystem og for verdiskapingen over
hele landet. Det er derfor naturlig å starte med en ordning
for fylkesveier. Sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre fremmer vi altså forslag om å utrede en slik
løsning.
Fremskrittspartiet håper at regjeringspartiene kommer
etter. En god ordning for skolebygg kan også bli en god
ordning for fylkesveier. Dette burde jo være et forslag
som i det minste Senterpartiet, med samferdselsminis­
teren i spissen, burde kunne gi sin begeistrede tilslutning
til.
Budsjett er mer enn tall -- det er også politikk. Derfor
noen ord om alternativ finansiering:
Fremskrittspartiet er tilfreds med at en samlet opposi­
sjon står bak Offentlig Privat Samarbeid, OPS, som meto­
de for alternativ finansiering. Den fremstår som eneste al­
ternativ etter at finansministeren har avlyst regjeringspar­
tienes egen alternative modell, omtalt som prosjektfinan­
siering.
De to første av foreløpig tre OPS­prøveprosjekter, E39
Orkdalsvegen og E39 Lyngdal--Flekkefjord, ble ferdig
nesten 40 pst. raskere enn det som ville vært tilfellet med
tradisjonell finansiering av veiprosjekter. OPS­løsningen
har så langt gitt en raskere gjennomføring og forutsigbare
kostnader, også for drift og vedlikehold. Internasjonale
erfaringer viser effektiviseringsgevinster på minst 15 pst.
Fremskrittspartiet mener det er viktig å få frem evalu­
eringsresultatene så raskt som mulig. Vi vil gjerne ha un­
derveis­evaluering.
Fremskrittspartiet mener at Offentlig Privat Samarbeid
bør brukes som anskaffelsesform på prosjekter hvor det er
vesentlige samfunnsøkonomiske gevinster ved en rask
gjennomføring, og gevinster med fullfinansiering fra
start. Det betyr ikke nødvendigvis ytterligere privatisering
i forhold til hvordan store infrastrukturprosjekter gjen­
nomføres tradisjonelt, men det bør jo være mulig å tenke
rasjonelt selv om ordet «privat» inngår i metodebetegnel­
sen.
Vi må finne gode metoder som kan bidra til vesentlig
forbedring i nivået på investeringer i infrastruktur for å
opprettholde og styrke Norges konkurranseevne. Offent­
lig Privat Samarbeid er en god metode.
Så noen ord om Nasjonal transportplan, som også er
omtalt i innstillingen. Gjennom mange tiår har manglende
veibevilgninger gjort at Norge har sakket akterut på sam­
ferdselssektoren. Norge har en tradisjonell avstandsulem­
pe i den nasjonale verdiskapingsprosessen. Manglende
satsing på veiutbygging og veivedlikehold har medført at
Norge i tillegg har fått en veiulempe gjennom et nasjonalt
veinett som ikke holder mål.
Fremskrittspartiet mener sentrale myndigheter må
gjennomføre flere tiltak uavhengig av pågående planpro­
sesser med ny nasjonal transportplan for å få til et løft i
norsk veistandard. Som ett slikt tiltak viser jeg til Frem­

2006
1266 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
skrittspartiets forslag fremsatt under trontaledebatten om
et infrastrukturfond på 300 milliarder kr øremerket årlig
avkastning til veibygging, utvikling av jernbane og kol­
lektivtilbud og til IKT­tiltak.
Fremskrittspartiet bruker ikke opp fondsmidlene, men
vi vil investere i norsk realkapital -- ikke i usikre uten­
landske verdipapirer. Fremskrittspartiet registrerer med
tilfredshet at Høyre også vil opprette veifond. Metoden er
akseptert av Høyre. Fremskrittspartiet håper at flere par­
tier vil komme etter.
Arbeidet med nasjonale transportplaner er blitt svært
omfattende, tidkrevende og byråkratisk. Dagens finan­
sieringsordning basert på årlige budsjettrammer der in­
vesteringene i samferdselssektoren varer i 50 år og be­
handles som ettårig forbruk, medfører også en lite kost­
nadseffektiv ressursbruk.
Fremskrittspartiet mener det er viktigere å få forsert ar­
beidet med opprusting og investeringer i samferdselsnet­
tet, spesielt innenfor hovednettet, samtidig som det omfat­
tende planverket som nå ligger i arbeidsprosessen knyttet
til utarbeidelsen av nasjonale transportplaner, forenkles
-- og forenkles betydelig. Vi har nettopp i foregående re­
plikkveksling hørt at grunnen til at man skal bruke tre år
på å se på et nytt prosjekt som man delvis har utredet, er
kravene til kvalitetssikring og planprosess fra sentrale
myndigheter. Her må det forenkling til.
Fremskrittspartiet peker på at dette i særlig grad gjel­
der arbeidet med stam­ og riksveinettet. Fremskrittsparti­
et anbefaler en langt sterkere statlig styring for å redusere
tid og kostnader ved bygging av statlige veier og for å
unngå unødvendige forsinkelser på store prosjekter. Jeg
viser til de stamnettutredningene som er kommet frem til
år 2040 fra bl.a. Statens vegvesen og Jernbaneverket.
Fremskrittspartiet mener disse utredningene gir et godt
grunnlag for en egen stamnettmelding til Stortinget om
mål, prioritering og finansiering av investeringene i stam­
nettet innenfor de tre viktige samferdselssektorene.
Vi legger frem forslag om å få en slik stamnettmelding
til Stortinget. Vi legger også frem forslag om å få fornyel­
se og forenkling i planarbeidet. Vi er opptatt av å bruke
utenlandsk kompetanse, da norsk fagmiljø kan synes å
være for lite flink til å sikre nettopp slik fornyelse i plan­
arbeid og planprosess. Det er nylig gjort av Jernbanever­
ket. Jeg skal la ligge det faktum at de mest entusiastiske
høyhastighetskjørerne ikke liker konklusjonen i første
runde. Men metoden er akseptert. Den bør utvides til and­
re transportsektorer, spesielt veisektoren, der Statens veg­
vesen etter vår mening har en altfor dominerende stilling
og innflytelsesrik posisjon.
Jeg vil understreke at det er særlig i perioden 2010--
2040 Norge har økonomiske muligheter til å gjennomføre
et nasjonalt samferdselsløft basert på hurtig økende olje­
rikdom. Et slikt nasjonalt samferdselsløft vil også sikre
langsiktig og god samfunnsøkonomisk avkastning på ol­
jeformuen, med langt mindre usikkerhet enn finansiell
plassering av oljeformue i utlandske verdipapirer.
Til slutt noen ord om høyhastighetsbaner -- Frem­
skrittspartiet har registrert den første delutredningen, og
vi har registrert at konsulentene er klart skeptiske til po­
tensialet for høyhastighetsbaner i Norge. Det er de både
på grunn av de høye kostnadene og på grunn av lavt be­
folkningsgrunnlag for drift av slike baner. Fremskrittspar­
tiet avviser videre utredning og videre satsing på høyhas­
tighetsbaner i offentlig regi. Ifølge Jernbaneverket selv er
forventet investeringskostnader for å bygge 1 000 km
høyhastighetsbane mellom 100 og 150 milliarder kr. Jern­
baneverket har nylig selv lagt frem sin stamnettutredning
frem mot 2040 og trenger mellom 78 og 104 milliarder kr
for å få normal drift på dagens jernbane sikker og effektiv.
Innenfor en samlet samferdselsmessig prioritering vil
Fremskrittspartiet, foruten sterk satsing på veibygging,
prioritere dagens normalhastighetsbane fremfor investe­
ring i høyhastighetsbane.
Truls Wickholm (A) [13:05:45]: Det høres kanskje
rart ut å si dette, men for første gang har en regjering holdt
hva den har lovet, og fulgt opp NTP. 2,5 milliarder kr mer
til samferdsel, vei og bane. Det burde ikke være oppsikts­
vekkende, men det er faktisk det. Etter mange år med for­
fall på norske veier greier vi nå å stoppe forfallet fra å
vokse videre. Samtidig finner vi rom for investeringer på
vei, og vi gir et løft for jernbanesektoren. Vi øker investe­
ringene på jernbanen med over 50 pst. i forhold til vårt
eget 2006­budsjett.
En ting jeg gjerne vil trekke fram på jernbanesektoren,
er Regjeringens satsing på godstrafikk. Dette skjer gjen­
nom utbyggingen av krysningsspor og terminaler for
450 mill. kr. Dette er en miljøsatsing og en trafikksikker­
hetssatsing. Godsterminal på Alnabru i Oslo kommer hele
landet til gode, og den vil øke kapasiteten både til Bergen
og Trondheim, der jernbanen allerede står for over 50 pst.
av godstrafikken.
Økt kapasitet på jernbanen gir gode miljøløsninger,
men det gir også nye og bedre muligheter for næringsli­
vet. Krysningsspor på Jenserud er et eksempel på noe som
vil kunne gi enda bedre godskapasitet til Bergen, samtidig
som det åpner for raskere kjøretid og bedre frekvens på
persontogene.
I budsjettinnstillingen nevnes Oslopakke 3. Her kan
jeg med glede melde at Regjeringen varsler at den vil gjø­
re alt den kan for å få en rask KS1­utredning, noe som
igjen vil være avgjørende for hvor raskt vi får til Oslopak­
ke 3, og får den virksom. Her bør det også nevnes viktig­
heten av at Regjeringen setter i gang et lovarbeid for å
kunne tillate overføring av bompengemidler til drift av
kollektivtransport. Dette bør være to parallelle prosesser,
slik at det ikke oppstår unødige forsinkelser.
Det som er verdt å merke seg, er også Fremskrittspar­
tiets merknader om Oslopakke 3. Disse er, for å si det
mildt, sterkt avvikende i forhold til det arbeidet som nå
drives av Fremskrittspartiets egen samferdselsbyråd i Os­
lo, Peter N. Myhre. Oslopolitikerne er enige om et for­
slag, men hadde det vært Fremskrittspartiet i regjering
samtidig med Fremskrittspartiet i Oslos byregjering, tror
jeg dette kunne blitt meget vanskelig å få til, om ikke
umulig.
I sine merknader fraskriver Fremskrittspartiet seg
retten til å bruke 53,4 milliarder kr. Samtidig har Frem­

12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
1267
2006
skrittspartiet fremmet forslag og lovet fullfinansiering av
veiprosjekter og sletting av eksisterende bompengegjeld
langt over det de har tatt høyde for i sitt eget budsjett. Det­
te har også representanten Sortevik allerede innrømmet i
Dagsavisen.
Det kan virke som om Fremskrittspartiets representan­
ter på Stortinget ikke har oppfattet den enigheten som er i
Oslo, når de skriver:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vi­
ser til det pågående arbeidet med å etablere en Oslo­
pakke 3.»
Ved å lese Fremskrittspartiets merknader om Oslopak­
ke 3 får man god lærdom i dobbeltmoral. Mens det først
er viktig å understreke at det er en enighet om at det ikke
skal bli rushtidsavgift, og at dette er viktig for enigheten
som er oppnådd, river Fremskrittspartiet i neste setning
vekk grunnlaget for samarbeidet, når de skriver at det er
uaktuelt å bruke penger på kollektivtrafikk, verken til drift
eller investering.
Oslopakke 3 er for viktig for Oslo og resten av landet
til at Fremskrittspartiets prinsipprytteri burde få ødelegge.
Uten Oslopakke 3 og kollektivsatsingen som ligger der,
ville Oslo kveles av trafikk, akkurat som Oslo ville kveles
av trafikk hvis Fremskrittspartiets kuttforslag på statlige
kjøp av tjenester i NSB hadde blitt vedtatt i denne salen.
Folk flest ville blitt sittende i kø, kø, kø, med Fremskritts­
partiets forslag.
Fremskrittspartiet har også i innstillingen merket seg at
Oslo Fremskrittsparti har fremmet et forslag om folkeav­
stemning om bompenger, et forslag som ikke fikk flertall
blant de øvrige partiene. Da synes jeg det er på sin plass å
minne om at Fremskrittspartiet i Oslo sitter i byregjering.
Jeg vil spørre meg selv om det er en slik tohesterspolitikk
mulige framtidige regjeringspartnere vil kunne forvente
av Fremskrittspartiet også i denne salen -- ett forslag fra
regjeringen og ett forslag fra Fremskrittspartiet i salen.
For noen uker siden var det kaos i kollektivtrafikken til
Fremskrittspartiet i Oslo. Merknadene i dette budsjettet
viser noe i retning av ytterligere rot og uorden. Vi skal alle
være fornøyde med den satsingen som denne regjeringen
har på samferdsel, men vi skal også være fornøyde med at
vi har en regjering som fører en enhetlig og forutsigbar
politikk.
Bård Hoksrud (FrP) [13:10:42]: Først til en åpen­
bar misforståelse i stad -- statsråden kommenterte Bre­
vikstrømmen i en replikk og sa at man hadde flyttet Bre­
vikstrømmen fram. Brevikstrømmen lå inne allerede i
2005 og 2006, men ble flyttet bakover av to forskjellige
regjeringer. Jeg er selvfølgelig veldig glad for at den har
kommet fram, men den lå bak i køen. Den er ikke presset
fram, som statsråden forsøkte seg på i svaret til min re­
plikk.
Denne regjeringen hevder, og mange på denne talerstol
i dag har hevdet at dette er et historisk løft med 1 milliard
kr mer til jernbane. Det blir veldig smått når vi vet at be­
hovet er 80--100 milliarder kr de neste 30--40 årene for å
få en jernbane som kan møte de utfordringene jernbanen
står overfor.
Den norske jernbanen vil bli innhentet av nåtiden, en­
ten vi liker det eller ei. I en lang periode har vi sett bort fra
det faktum at jernbanen i svært få tilfeller kan klare å kon­
kurrere med andre transportløsninger.
Spørsmålet vi bør stille oss, er hvordan vi skal møte
dette, og hva vi vil med jernbanen i Norge. Skal vi fortset­
te å la jernbanen være et miljøpolitisk alibi, eller skal man
ta de grep som er nødvendige, dog smertefulle, for at jern­
banen skal være et tilskudd til alternative transportløsnin­
ger?
Løsningen til dagens regjering, der man lar trafikkårer
som har livets rett, subsidiere jernbanestrekninger som
aldri vil bli lønnsomme, tapper NSB for nødvendig kapi­
tal for å gi et godt og tilfredsstillende tilbud på godt trafik­
kerte strekninger. For det er et faktum at hvis jernbanen
ikke klarer å bli et effektivt og konkurransedyktig trans­
portalternativ, er jeg overbevist om at togtilbudet vil smul­
dre bort i løpet av kort tid.
For Fremskrittspartiet er valget veldig enkelt. Vi øns­
ker og vil arbeide for at vi får en effektiv og moderne jern­
bane, der jernbanen klarer å levere gode og framtidsrette­
de løsninger. Da er det viktig at jernbanen leverer et godt
tilbud der dette er ønsket som et transportalternativ, og det
er et tilstrekkelig grunnlag for det. Det kan bety at ikke
alle som i dag opplever at togsett farer forbi, kan gjøre det
i framtiden, på lik linje med at ikke alle som ønsker det,
kan få en firefelts motorvei mellom hjem og jobb.
Det kan være at vi i framtiden bør se på de ulike trans­
portformene i sammenheng. Blant annet kunne det vært
hensiktsmessig å la en ny jernbanestrekning i Vestfold gå
via Torp for å styrke Torp som en alternativ flyplass til
f.eks. Gardermoen. Men for å kunne realisere dette vil det
bety at man også må tørre å prioritere bort strekninger
som helt åpenbart ikke har og heller ikke vil kunne ha
konkurransekraft nok i seg til å kunne overleve i framti­
den.
Jeg vil tillate meg å vise til Gjøvikbanen. Det er en
strekning som i flere år ble nedprioritert, men som etter å
ha bli konkurranseutsatt både har økt antallet avganger
med 40 pst., hatt en kraftig vekst i antallet passasjerer
samtidig som kostnadene ikke økte etter at banen ble kon­
kurranseutsatt.
For Fremskrittspartiet er det viktig å ha et totalt sam­
ferdselstilbud, som på en best mulig måte dekker de beho­
vene vi har i Norge. Det betyr at vi er mer opptatt av å sik­
re at vi har det beste transporttilbudet for innbyggere og
næringsliv over hele landet. Det betyr også at vi ønsker å
legge til rette for den best mulig samfunnsøkonomiske
bruken av den potten som Finansdepartementet hvert år
prøver å begrense. Det kan bety at enkelte steder er det
jernbanen som er det rette transportmiddelet, mens andre
steder kan det være buss, bil, lastebil eller båt eller kan­
skje til og med kombinasjonen av de forskjellige trans­
portmidlene.
Fremskrittspartiet er opptatt av å sikre jernbanen gode
rammebetingelser der den kan konkurrere med andre
transportløsninger eller i samarbeid med disse. For det er
også et faktum at det er svært få steder toget går helt hjem
til kunden, og dermed er man avhengig av at det øvrige

2006
1268 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
transportnettet faktisk er av god kvalitet. Det ser det dess­
verre ut til at regjeringspartiene har glemt, når man i kam­
pen om samferdselspengene lar jernbanen ta en så stor an­
del av det totale budsjettet.
Samtidig er det merkelig å høre på den kritikken Frem­
skrittspartiet nå blir møtt med fra regjeringspartienes re­
presentanter når det gjelder bevilgningene til jernbanen,
for det er faktisk slik at Fremskrittspartiet i statsbudsjettet
for 2007 foreslår nesten like mye til jernbane som Regje­
ringen vedtok for 2006. Da blir det jo litt spesielt at det
som var et knallgodt rødt og grønt jernbanebudsjett i
2006, i 2007 plutselig er blitt et budsjett som vil rasere all
jernbane i hele Norge. Tydeligvis er det noen som lider av
svikt i korttidshukommelsen når de kan uttale seg på den
måten.
Til slutt vil jeg tillate meg å minne om at Fremskritts­
partiet i forbindelse med trontalen i høst foreslo å etablere
et eget infrastrukturfond på 300 milliarder kr, hvor av­
kastningen på 10--12 milliarder kr pr. år fra 2008 skulle
benyttes til å investere i vei, jernbane, kollektivtransport
og bredbånd. En tilslutning til et slikt forslag ville virkelig
vært et historisk løft og et vedtak som virkelig ville vist at
man hadde vilje og evne til en storstilt samferdselssatsing
i Norge.
Svein Gjelseth (A) [13:16:02]: Endeleg har vi ei re­
gjering som innfrir i høve til dei store forventningane ute
i folket om større satsing og meir pengar til samferdsel og
gode kommunikasjonar.
Budsjettinnstillinga som no ligg føre, er historisk. Ald­
ri før har ei regjering greidd å levere på veg og bane i høve
til Nasjonal transportplan. Aldri før! Dette er eg stolt av.
Eg er stolt av å vere ein del av eit lag som no leverer i høve
til lovnadane i valkampen. Dette veit eg vert lagt merke til
ute blant folk flest.
Samla budsjett for samferdsel er no på heile
23,6 milliardar kr.
I Soria Moria­erklæringa lova vi sterkare satsing på
samferdsel, og vi held det vi lova. No ser vi det positive i
at folket har fått ei fleirtalsregjering, ei regjering som byg­
gjer politikken sin på ei ny og betre retning, ei retning som
byggjer landet og gir enkeltmennesket eit betre liv, ei ret­
ning som gir familiane større tryggleik for helse, barn og
arbeid, og ikkje minst ei regjering som gir næringslivet
betre rammevilkår for å utvikle, marknadsføre og selje
produkta sine. Dette skal danne grunnlaget for å ta heile
landet i bruk.
I den samanhengen er kanskje samferdsel viktigast av
alt. Vi skal byggje vegar, bruer og tunnelar for å dempe
avstandsulempene. Vi skal byggje ein infrastruktur som
gjer transporten enklare for næringslivet. I dette ligg det
ein vesentleg vilje til å finne logistikknutepunkt som gjer
det mogleg å utnytte forskjellige transportformer, til beste
for alle.
For all politikk innafor samferdsel skal sikkerheita lig­
gje som ein grunnplanke. Vi skal jobbe aktivt for å nærme
oss nullvisjonen. Alle har rett på sikre vegar, vegar som
foreldra kan sende borna sine til skulen på utan å føle seg
utrygge. Vedlikehald og rassikring har derfor vore to vik­
tige og sentrale element i budsjettprosessen. Begge desse
postane har fått ein vesentleg auke. Auken i etterslepet er
no stansa.
Vi raud­grøne har som målsetjing å føre vidare NTP­
nivået for resten av perioden. I tillegg skal etterslepet for
2006 dekkjast inn.
I mange delar av Kyst­Noreg er ferjer ei vesentleg kjel­
de til både glede og frustrasjon. Fem nye gassferjer kjem
i drift i løpet av 2007. Desse vert hypermoderne trafikk­
maskiner som også tek miljøutfordringane på alvor. Den
nye teknologien som vi no tileignar oss gjennom ferje­
bygging, må kunne overførast til bygging av andre typar
skip. For å få meir transport over på sjø er det nødvendig
å etablere logistikknutepunkt for sjøtransport.
Samtidig er utdjuping og vidareutvikling av fleire av
fiskerihamnene våre heilt nødvendig. I mange av desse
hamnene ligg moderne fiskeforedlingsbedrifter og næ­
ringsmiddelindustri som må kjøpe og hente alt råstoffet
sitt med trailer frå andre mottaksanlegg, fordi fiskebåten
ikkje lenger flyt inn til anlegga. Ferdigprodukta må på
same måten ut av desse bedriftene. Eg er redd desse be­
driftene til slutt taper i konkurransen. Derfor eg er glad for
at vi har fått med ein merknad om dette i budsjettinnstil­
linga.
Opprusting av tunnelar er ein annan merknad som eg
er glad for. Vedlikehaldet av Freifjordtunnelen i Møre og
Romsdal har vorte skuva ut i tid. Dersom det vert teke lo­
kalt initiativ til forskottering, får vi starte på vedlikehaldet
av denne viktige innfartsvegen til Kristiansund i 2007.
Ei anna viktig sak for kysten er Stad skipstunell. Re­
gjeringa har no vedteke å utgreie dette prosjektet vidare.
Utgreiingar som hittil er utførde, gir ikkje grunnlag for å
gjennomføre prosjektet. Regjeringa vil no setje i gang ut­
greiingar for å klarleggje konsekvensane av å utvide tun­
neldimensjonane, slik at Hurtigruta og andre fartøy opptil
16 000 bruttotonn kan nytte tunnelen. Ein tunnel med sli­
ke dimensjonar vil revolusjonere moglegheita for å frakte
gods og passasjerar forbi det farlegaste havstykket på kys­
ten vår. Saman med nye moglegheiter for hurtigbåtruter,
reiseliv og turisme vil dette prosjektet heilt klart få stor
samfunnsnytte. Samstundes vil eit slikt prosjekt gi eit ve­
sentleg bidrag i høve til målsetjinga vår om å få meir gods
over frå land til sjø.
Statsråd Heidi Grande Røys [13:20:55]: Informa­
sjons­ og kommunikasjonsteknologi skal støtte opp om
ein heilskapleg politikk for å betre velferdssamfunnet,
konkurranseevna for næringslivet og arbeidet med å for­
nye offentleg sektor.
Regjeringa sine ambisjonar er å liggje i fremste rekkje
og vere ein kunnskapsnasjon som på ein offensiv måte tek
i bruk og hentar ut gevinstar frå IKT. For å nå den målset­
jinga er vi nøydde til å vere leiande når det gjeld IKT. Vi
må få til ei styrkt satsing på digital kompetanse hos inn­
byggjarane våre, for alle aldersgrupper. Vi må få til ein
aktiv og fornya næringspolitikk innanfor IKT, som skal
gjere Noreg attraktivt som utviklingsarena. Vi må sørgje
for at næringslivet vårt har tilgang på offentlege data på ri­
melege vilkår, og på den måten leggje til rette for ei ny ut­

12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
1269
2006
vikling. Den teknologiske utviklinga innan media og IKT
må byggje på opne standardar og universell utforming,
bl.a. for å inkludere funksjonshemma.
For Regjeringa er det eit heilt sentralt mål at den enkel­
te innbyggjar ikkje skal vere avhengig av å kjøpe ei enkelt
programvare frå ein bestemt leverandør for å kunne kom­
munisere med offentleg sektor. Auka bruk av opne stan­
dardar skal dessutan sikre ei god samhandling internt i of­
fentleg sektor. Vi leverer difor ei storsatsing på opne stan­
dardar og open kjeldekode i budsjettet for 2007, der vi
foreslår ei løyving på 10 mill. kr til det føremålet. Open
kjeldekode er ein utviklingsmetode for programvare som
er spennande, fordi informasjonen om korleis program­
met er bygd opp, vert fritt tilgjengeleg for alle.
Regjeringa legg i desse dagar fram ei IKT­melding for
Stortinget. Meldinga skal famne breitt. Den grip fatt i flei­
re store tema og byr opp til debatt om vesentlege vegval
og utfordringar for fellesskapet. Ho går inn på tema som
omhandlar kompetanse og digital inkludering og set sø­
kjelyset på ei utvikling der universelt utforma løysingar er
det føretrekte. Dei føreskriv ei fornya og effektiv offent­
leg forvaltning med gode og standardiserte løysingar som
ein kan bruke når ein sjølv ynskjer det. Ein loggar seg på
og nyttar offentlege tenester når det passar ein.
Fram til no har forankringa av IKT­politikken vore
gjennom eNoreg­planane, som det i stor grad er tverrpoli­
tisk semje om. Vi vil på nokre område ta større steg enn
det den førre regjeringa la opp til, t.d. når det gjeld brei­
band, den digitale allemannsretten og ei styrkt satsing på
IKT i skulen.
Regjeringa la i oktober fram ein undervegsrapport for
eNoreg 2009. Han viser at vi er i fremste rekkje interna­
sjonalt med omsyn til offentlege tenester på nett, spreiing
av mobilteknologi, bruk av IKT i industri og næringsliv
og gode offentlege register og tenester. Men vi har nokre
sentrale utfordringar. Det er trong for auka samordning på
tvers av statlege verksemder og overfor kommunesekto­
ren, og dette vil stortingsmeldinga ta opp. Ei anna utfor­
dring er arbeidet med å sikre digital inkludering. Nord­
menn generelt har solid kunnskap om bruk av IKT, men
det gjeld framleis demografiske forskjellar. Ifølgje under­
søkingar meiner om lag halvparten av arbeidsstyrken at
deira eigen kunnskap om bruken av PC er for dårleg i for­
hold til den jobben dei skal gjere. Det må vi gripe fatt i for
å få eit næringsliv som òg er godt i framtida.
Per oktober 2006 var det teknisk mogleg for 95 pst. av
landets befolkning å kople seg til breiband, og dekninga
er heldigvis aukande. Dei samla norske breibandsinveste­
ringane i 2006 er i storleiken 3,5 milliardar kr, når vi tek
med dei store private investeringane. Difor er det ei glede
å kunne seie at det framleis er stor investeringsvilje for
breiband i Noreg.
Ein føresetnad for å nå målet om breiband til alle i
2007 er at ein har ei sterk involvering frå kommunane og
frå fylkeskommunane i tillegg til dei kommersielle ak­
tørane. Regjeringa har valt å bruke Høykom­ordninga
som sitt verktøy for å nå måla om breibandsdekning. Ord­
ninga gir tilskott etter søknad, og for å sikre største mog­
leg samordning har vi bedt fylkeskommunane ta på seg ei
koordinerande rolle, som for så vidt kommunane og regi­
onane òg er med på å ta.
I revidert løyvde vi 50 mill. kr til breiband. Då Høy­
kom i september gav tilskotta og tilsegn om i alt
80 mill. kr, viser det seg at vi -- med også dei lokale mid­
lane -- får ei utbygging for om lag 200 mill. kr. Omtrent
ein tredjedel av dei husstandane som stod utan breiband,
fekk breibandstilknyting ut frå løyvinga i revidert.
Når vi då har ei rekordløyving på 121,6 mill. kr til
Høykom neste år, der 100 mill. kr skal gå direkte til infra­
struktur, er det klart at denne regjeringa er godt på veg mot
målet om breiband til alle i løpet av 2007.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bård Hoksrud (FrP) [13:26:02]: Bredbånd til hele
landet har jo vært et valgløfte fra flere av regjeringsparti­
ene, og det er jo også målet for Regjeringen, sier statsrå­
den.
Mener statsråden at med det beløpet som ligger der nå,
vil man nå målet om full bredbåndsdekning i 2007? Kla­
rer man å oppfylle løftene fra flere av regjeringspartiene
om bredbånd til hele landet?
Statsråd Heidi Grande Røys [13:26:38]: Det som
er veldig gledeleg, er å sjå resultatet av dei 50 mill. kr som
vi løyvde i revidert, at dei nådde så mange som ein tred­
jedel av dei husstandane som då stod utan breiband. Dette
er ikkje våre tal, men det er søkjarane sine tal som dei le­
verte inn til Høykom. Vi har no løyvt dobbelt så mykje,
dvs. 100 mill. kr. Per januar vil den tildelinga vere gjord.
Då vil vi ta ei ny oppteljing, og vi brukar eit konsulentfir­
ma for å gjere den jobben, slik at det ikkje skal vere tvil
om at tala er objektive. Vi tek ein ny runde og ser kor langt
vi er komne med dei 100 mill. kr.
Så har eg sagt at eg sjølvsagt vil, i lag med mine regje­
ringskollegaer, eventuelt kome tilbake i revidert med ei
ytterlegare løyving, dersom det skulle vere nødvendig.
Men vi har stor tru på at vi skal klare å byggje mykje brei­
band, forhåpentlegvis for alle, i løpet av 2007.
Trond Helleland (H) [13:27:36]: Først må jeg si at
det er gledelig at hele landet, i alle fall de aller fleste, ser
ut til å kunne få breibånd, takket være markedet som har
ivaretatt denne utbyggingen på en veldig god måte. Det er
vi alle glad for.
En samlet komite har også sett veldig positivt på for­
slaget om å bevilge 10 mill. kr til bruk av åpne standarder
og åpen kildekode. Statsråden var inne på det i sitt inn­
legg. Det viktige da er jo selvsagt at det offentlige går for­
an. Hvilke tiltak vil statsråden iverksette på tvers av de­
partementer og etater for at det offentlige skal bli en fore­
gangsbruker av andre standarder enn den mest vanlige,
nemlig Microsofts?
Statsråd Heidi Grande Røys [13:28:25]: Her har vi
gjort mykje allereie. Det vi gjorde tidlegare i haust, var å
setje ned Standardiseringsrådet, som skal gi meg sine fyr­
ste anbefalingar rundt årsskiftet. Det vil seie at dei skal

2006
1270 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
leggje fram ei liste over standardar som dei anbefaler meg
å gjere obligatoriske for offentleg sektor, og nokre som
bør vere anbefalte, slik dei ser dei.
Dei standardane har eg tenkt å sende ut på høyring for
å få ei brei semje rundt dette. Eg veit at det er stor etter­
spørsel, spesielt i Kommune­Noreg, der ein opplever pro­
blemet med at dei offentlege systema ikkje kommuniserer
i lag, og dei ber oss om det. Likevel meiner eg det er riktig
å ha ein høyringsrunde om det fyrste settet med stan­
dardar som vi får anbefalt. Så skal vi ta ei avgjerd om kva
som skal vere obligatorisk, og kva som skal vere anbefalt,
og så får vi sjå om vi fyrst og fremst må konsentrere oss
om staten, eller om det er så stor velvilje og tilslutning i
heile KS­området at òg kommunane kan tenkje seg å vere
med på dette. Men det må vi få kome tilbake og melde til
Stortinget om. Det vert sjølvsagt òg ein naturleg del av
stortingsmeldinga at vi har denne drøftinga utover våren
neste år.
Trond Helleland (H) [13:29:39]: Jeg vil benytte an­
ledningen til å spørre om én ting til.
MinSide var jo et faneprosjekt for statsråd Morten
Andreas Meyer, og det har tatt år og dag før dette prosjek­
tet nå ser ut til å bli lansert. Så vidt jeg har skjønt, vil stats­
råden lansere en første fase nå ganske snart. Vil statsråden
utdype litt hva MinSide nå skal inneholde, og hva som er
viktigheten av dette i forhold til det statsråden selv var
opptatt av, nemlig å øke den digitale kompetansen blant
befolkningen?
Statsråd Heidi Grande Røys [13:30:16]: Heldigvis
har både Høgre og Regjeringa eit sterkt trykk på arbeidet
med MiSide. Dessverre hadde ein valt ein forretningsmo­
dell som ikkje let seg gjennomføre. Marknaden var rett og
slett ikkje moden. Det er alltid vanskeleg å spå for framti­
da. Eg vil seie at min forgjengar hadde eit optimistisk syn
på framtida og marknaden som dessverre ikkje viste seg å
slå til. Vi måtte avvikle det, men er no i gang. Om veldig
kort tid skal vi lansere MiSide.
Det vil sjølvsagt verte eit minimum av tenester i star­
ten, men det vil ganske snart auke. Vi kjem til å ha eit sett
av transaksjonstenester, dvs. at ein kan bytte fastlege, be­
stille helsetrygdekort, sende søknad om skattekort, flytte­
melding -- den type transaksjonstenester. Så vil vi ha re­
gisterinformasjon, som òg er viktig, slik at innbyggjarane
får eit innsyn i kva slags opplysningar som er registrerte
på ein, og som ligg offentleg tilgjengelege. Ein del kom­
munar er allereie klare og ynskjer å vere med frå starten
av. Det håpar eg sterkt at vi får til. Og så er vi på ein måte
allereie i dialog med dei som skal kome med i neste ver­
sjon. Der har vi ei løyving på 6 mill. kr til vidareutvikling,
slik at vi har ei rekordstor løyving på 13 mill. kr neste år
for nettopp heile tida å pushe inn nye tenester i MiSide.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til re­
plikk.
Eirin Kristin Sund (A) [13:31:57]: Siden budsjettet
ble lagt fram av Regjeringen, synes jeg det har vært lite
fokus på at vei og jernbane er av budsjettets store vinnere.
Nivået på Nasjonal transportplan blir nå endelig fulgt
opp. Det er en seier for samferdselen, men like mye en
seier for demokratiet. En har i alle år vedtatt Nasjonal
transportplan her i huset, uten at en har gjort budsjettved­
tak som har fulgt opp planen. Det faktum tror jeg har vært
med på å gjøre at politiske vedtak gjort på samferdselsom­
rådet ikke har blitt tatt på alvor, og jeg tror til og med at
det har vært med på å skape politikerforakt. Derfor var det
viktig for Regjeringen og de rød­grønne å levere på sam­
ferdselsområdet, både for å gi sårt tiltrengte samferdsels­
kroner rundt om i landet og for å gjenreise troverdigheten
til våre egne planverktøy. Derfor synes jeg det er rart at en
kan lese på Høyres hjemmeside at de kommenterer sam­
ferdselssatsingen under overskriften:
«Gigantisk mageplask for regjeringspartienes sam­
ferdselspolitikere».
De skriver også:
«Regjeringens ambisjonsnivå på investeringer er
tragisk lavt.»
Dette er utsagn som er undertegnet representantene
Helleland og Halleraker. De skriver ikke «historisk lavt»,
for det vet de ikke stemmer, tvert imot. Det er nesten slik
at Høyre­folk blir litt ufrivillig komiske i enkelte av sine
uttalelser om samferdselssatsingen til den rød­grønne re­
gjeringen.
Denne regjeringen følger nå en nasjonal transportplan
som er langt mer ambisiøs enn det Høyre gikk inn for da
de var i regjering. Jeg vil bare minne om at Høyre i regje­
ring ikke engang klarte å oppfylle den gamle NTP­en,
som var mindre ambisiøs enn den NTP­en som en har nå.
Og når en ser hva den forrige regjeringen faktisk fikk til
på samferdselsområdet, blir dagens retorikk fra Høyre lite
troverdig.
Regjeringen og de rød­grønne i Stortinget har store
ambisjoner på samferdsel. Det viser både Soria Moria­er­
klæringen og Nasjonal transportplan. Dagens debatt viser
også at opposisjonen har ambisjoner på samferdselens
vegne. Men det må være lov til å spørre: Hvor ble det av
satsingen på samferdsel da Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre satt i regjering med Fremskrittspartiet som støtte­
parti? Da var det de som hadde flertallet. Men da de hadde
makten og innflytelsen, valgte de ikke å øke samferdsels­
budsjettet, eller for den saks skyld ikke å bruke flertallet
de hadde.
Den regjeringen vi har nå, har lovet å satse på samferd­
sel, og vi viser gjennom budsjettet at vi holder det vi lover
også på dette området. Dette er den kraftigste satsingen på
vei på 15 år, og den kraftigste satsingen på jernbane på
25 år, noe som for øvrig for mitt eget fylke, Rogaland, vil
merkes utrolig godt. Endelig skal Rogaland og Jernbane­
verket få penger til bygging av ny godsterminal på Gand­
dal, en investering som er kjempeviktig sett i sammen­
heng med at vi endelig skal få bygd dobbeltspor mellom
Stavanger og Sandnes. På dobbeltsporet skal vi bruke
270 mill. kr, og i tillegg skal vi bruke 30 mill. kr for å for­
nye eksisterende sporanlegg. Denne regjeringen snakker
ikke bare om det vi burde gjøre, nei, denne regjeringen
gjør faktisk det som den sier at den skal gjøre. I dag er det

12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
1271
2006
en festdag for Rogaland. Rogalands befolkning skal være
glad for at Fremskrittspartiet ikke har makt til å gjennom­
føre sitt budsjett. Det hadde ikke blitt mye dobbeltspor
hjemme hos oss med dem ved roret.
Denne satsingen hadde ikke vært mulig hvis ikke Re­
gjeringen og de tre rød­grønne stortingsgruppene hadde
satt samferdsel så høyt på sin prioriteringsliste, noe vi alt­
så har gjort, og som vi også skal gjøre på veien videre,
både når det gjelder vei og når det gjelder bane.
Opposisjonen i denne sal må være de eneste som ikke
har fått med seg at det har vært et skifte i satsingen på vei
og på jernbane i forhold til den forrige regjeringen. Da
Bondevik­regjeringen la fram sitt statsbudsjett for 2005,
uttalte NHO at de var skuffet over at Bondevik­regjerin­
gen ikke tok igjen det økte etterslepet i veiinvesteringene.
Da Stoltenberg­regjeringen la fram sitt første egne bud­
sjett, sa NHO at de var glad for Regjeringens bevilgninger
på vei og bane, og resten av bransjen fulgte dette opp.
Byggenæringen roste Regjeringens satsing. Jernbanedi­
rektøren hyllet samferdselsbudsjettet. Norsk industri var
glad, og LO var fornøyd og syntes Regjeringen fulgte opp
planen på en god måte.
Jeg gleder meg til å ta fatt på de neste tre årene, der de
rød­grønne partiene på Stortinget skal være garantist for
at den satsingen vi nå har startet, skal oppfylles også i det
videre arbeidet.
G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Sigrun Eng (A) [13:37:06]: Til innleiing må eg seie
at i år er det hyggeleg å delta i debatten om budsjettinn­
stillinga frå transport­ og kommunikasjonskomiteen.
Grunnen er at vi politikarar endeleg er til å stole på i høve
til lovnadene i Nasjonal transportplan. Sjølv om vi enno
har eit etterslep etter budsjettforslaget frå Bondevik­re­
gjeringa i 2005 -- ei regjering som ikkje tok stortingsfleir­
talet på alvor -- er det heller ikkje umogleg å kome i mål
med det innan fireårsperioden.
Eg vil som fylkesrepresentant frå Buskerud seie meg
tilfreds med ordlyden som heile komiteen stiller seg bak,
om at Drammenspakka ikkje er ferdig før ny Svelvikveg
er på plass. Mange av oss vart forundra da den førre regje­
ringa gjekk vekk frå avtala inngått mellom staten, fylket
og Drammen kommune. Alle folkevalde i dei
21 kommunane har venta tålmodig på fullføring, slik at
sårt tiltrengde midlar kan kome andre regionar til gode.
Også her skal vi levere.
Likevel er det jernbaneinvesteringane som gler meg
mest. Jernbanen har vore eit forsømt kapittel over år. Tra­
séar bygde for 100 år og endå lenger sidan, er lite tidsmes­
sige til å køyre nye tog på. Ein kan på visse strekningar sa­
manlikne det med å køyre Ferrari i tørt bekkefar. Fyrst når
ein får utbetringar på kurvaturane, nok kryssingsspor,
dobbeltspor eller jamvel nye traséar, kan effekten av mo­
derne tog takast ut. Det er da tog reelt blir ein konkurrent
til bil, når veg og bane går parallelt -- faktisk òg til flytra­
fikk, i ein større radius rundt Oslo, når ein reknar den fak­
tiske reisetida.
Både i min tidlegare komite og no snakkar ein om
gamle samferdselslovnader. Eg vil difor bringe til torgs
ein av dei eldste, kanskje den eldste, Ringeriksbanen
-- eller Bergensbanens forkorting, som den òg blir kalla.
Han vart diskutert og utgreidd for 100 år sidan, og strek­
ninga vart opna i 1909. Om ein held fast på hovudmåla i
Nasjonal transportplan også inn i neste planperiode, kan
denne lovnaden få ein oppstart, som ein hundreårspresang
til Bergensbanen.
Men eg har eit godt tips til statsråden. Det må leggjast
fram ein ny proposisjon om traséval. Nye banestrekningar
bør gå der folk bur. Nye banestrekningar bør ikkje gå i
tunnel der det ikkje trengst av rassikringsgrunnar. Krok­
sund­alternativet er det desidert beste. Bruk av våtmarks­
område og dyrka mark kan minimaliserast, jf. utsegn frå
Jernbaneverket under den førre debatten om traséval. Det
beste er at ein bruker 1 milliard kr mindre enn om ein held
seg til Åsa­alternativet, som er traseen i dag. Dei kronene
kan ein nyttiggjere seg til andre investeringar. Det er kø
for å få midlar til gode prosjekt.
Bergensbanen er eit godt døme på korleis jernbanen
kan brukast til godskøyring òg. Sju tog i kvar retning kvar
dag, gir minst 60 000 færre vogntog på rv. 7 årleg. Når
Ringeriksbanen blir bygd, kan omfanget aukast. Faktisk
rekk toga tur--retur på dagen, medan kapasiteten stangar i
taket slik banen er no,.
Ringeriksbanen var òg ein lovnad da stamvegen vart
lokalisert over Lærdal i 1992 -- altså står vi ikkje politisk
til truande før han er bygd. Dette er med andre ord eit godt
nasjonalt prosjekt, og i tillegg vil Ringeriksregionen
-- som den einaste i Oslo­området som ikkje har det -- få
eit etterlengta skinnegåande kollektivtilbod.
Som avslutning må eg ta opp ein viktig sak for Hal­
lingsdalregionen. Vi har år om anna hatt eit tidlegtog til
Oslo, som no er erstatta med buss. Mange vekependlarar
får forkorta helga si ved å måtte ta toget på søndagen. Al­
ternativet elles er å bruke privatbil. Ein nedkøyrd og til
dels svært dårleg rv. 7 gjev ikkje komfort for ein tre--fire
timars busstur.
Offentleg kjøp av togtenester må til. Ein snakkar om
om lag 3 mill. kr. Dette vil gje mykje til trafikksikkerheita
og til miljøet. Folk i turistnæringa har vendt tommelen
ned fordi morgontoget Vøgne nær sagt har kome og gått
stadig vekk, slik at ein ikkje kan marknadsføre tilbodet.
Slik det er no, er ein med fyrste toget frå Hallingdal i Oslo
kl. 14.30, og det er ikkje haldbart. Riktignok er hallingen
både sindig og litt treig av seg, men det får no vere ei gren­
se. Dette var eitt av dei tiltaka Bondevik­regjeringa la att
etter seg.
Statsråd Navarsete har høve til å rydde opp. Forhand­
lingane med NSB er inne i avslutninga. Den raud­grøne
regjeringa kan med små midlar vise til konkrete tiltak i
praksis, for distriktet, for miljøet og for trafikksikring.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Gunvor Eldegard (A) [13:42:29]: Det er moro å
vera med på å vedta samferdselsbudsjettet dette året. Det

Trykt 3/1 2007
2006
1272 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
er ei historisk satsing på veg og jernbane, både i distrikta
og i sentrale strøk. Budsjettet er ei stor satsing på vegar, ja
faktisk alle fylke får glede av det.
Samferdsel er ei stor utfordring for Akershus. Talet på
folk som har transportbehov inn og ut av Oslo, er aukande,
og dette er ei stor utfordring både for veg og for jernbane.
For å betra dette har folk i Akershus i mange år vore vil­
lige til å betala bompengar for å forskottera dei nødvendi­
ge satsingane på samferdsel. Det har ført til at fleire pro­
sjekt har kunna realiserast. Det er gledeleg at det no vert
løyvt pengar til å ferdigstilla dobbeltsporet frå Asker til
Lysaker. Det betyr mykje for pendlarane.
Men framleis har me store utfordringar, og difor har
både Oslo og Akershus gått saman om ei Oslopakke 3,
som etter kvart vil kome til behandling her i Stortinget.
Det er tverrpolitisk einigheit i Oslo om dette, mens det i
Akershus berre er Framstegspartiet som ikkje støttar opp
om det. Det inneber bompengeinnkrevjing i lang tid fram­
over, og det syner at folk har vilje til å vera med på å ta
utfordringane innan samferdsel.
Men når me inngår slike avtalar, må også staten stilla
med sin del, noko me ikkje kan sjå at den førre regjeringa
gjorde i forhold til Oslopakke 2. Eit døme på dette er fak­
tisk Ski stasjon, som er ein del av Oslopakke 2. Dette vart
skuva på under heile den førre regjeringa sin periode. Di­
for er det ei glede for meg at det no endeleg vert oppstart
på Ski stasjon. I statsbudsjettet er det sett av 40 mill. kr til
vidare planlegging, og ikkje minst til byggjestart i 2007
for Ski stasjon. I tillegg skal ein starta planlegging av dob­
beltsporet Ski--Kolbotn. Dobbeltsporet til Ski er ei viktig
satsing, både for austgåande og sørgåande bane. Det er
viktig for Follo og Akershus, men også for Østfold. Ja,
denne jernbanelinja spelar også ei rolle for heile landet, då
det også er porten til Europa.
Bård Hoksrud (FrP) [13:45:01]: I dag har vi hørt
den ene representanten etter den andre fra regjeringspar­
tiene lovprise dette budsjettet -- hvor flott og fint det vil bli
for veinettet og den øvrige samferdsel i Norge.
Jeg har lyst til å ta med meg Stortinget ned i et lite dyp­
dykk, for å synliggjøre hva budsjettet betyr for et fylke
som Telemark.
Som de fleste har fått med seg, hadde VG i sommer en
oversikt over de 100 verste fylkesveiene i Norge. Tele­
mark tok de fem første plassene på verstinglisten. Av de
25 verste lå 12 i Telemark. Dette viser med all tydelighet
at det å ferdes på veiene i Telemark i aller høyeste grad er
en høyrisikosport.
Telemark fylkeskommune har på bakgrunn av det
enorme etterslepet man har på vedlikehold, gått ut og lånt
30 mill. kr for å få utbedret noen av de verste strekninge­
ne. Når vi i tillegg vet at midlene til investeringer på riks­
veiene i Telemark har fått en ramme på 96 mill. kr for
2007 mot 98 mill. kr i fjor, sier det at man ligger milevis
unna målsettingen om rimelig gode veier i fylket. Man er
langt unna hyllingen av dette samferdselsbudsjettet i et
fylke som Telemark.
Når man i tillegg vet at over halvparten av dette igjen
skal finansiere innfartsveien til Kragerø, for øvrig en vei
som Stortinget tidligere har lovet skulle finansieres uten­
for rammen til fylket, sier det seg selv at budsjettet som
Regjeringen har lagt opp til, ikke akkurat føles som noe
stort løft for veiene i Telemark.
Telemark var i 2005 et av de fylkene som hadde en ne­
gativ utvikling, noe som innebar flere skadde og drepte i
trafikken. Hvor mange flere skal risikere å miste livet på
veiene i landet vårt? Dessverre ser det ut til at også 2006
blir et år med mange og alvorlige ulykker.
Dette er en sak som engasjerer alle mennesker som bor
og ferdes i trafikken i Telemark. I Bamble i Telemark er
det nå etablert en aksjonsgruppe som arbeider for å få ut­
bedret noen av de mest ulykkesutsatte kryssene på E18
gjennom kommunen så raskt som mulig, samtidig som
man også på lang sikt ønsker å arbeide for å få bygd en ny
E18 igjennom kommunen. Dette er et arbeid som er un­
derstøttet av både lokalpolitikerne i kommunen, fylkespo­
litikerne og Regionrådet. På denne strekningen er E18
svært trafikkfarlig, fordi det i perioder av døgnet er svært
mye trafikk, samtidig som det også er mye tungtrafikk
som kjører på veien.
Det er derfor med stor skuffelse jeg registrerer at regje­
ringspartiene i forbindelse med budsjettet velger ikke å
støtte opp om vår merknad for å få forsert utbyggingen av
de farlige kryssene på denne viktige strekningen.
Når det gjelder riksveiferjesambandet i Kragerø,
bad komiteen departementet om å vurdere om Kragerø­
ferjen skulle komme inn på riksveiferjesambandet i år.
Det er derfor med stor skuffelse alle som er avhengige
av og bruker ferjen, registrerer at statsråden nå sier at
hun ikke vil vurdere dette før etter regionreformen i
2010.
Når også deler av statsrådens argumentasjon går på tra­
fikkgrunnlag og trafikkrelasjoner, kan det være greit å ha
med seg at et ferjesamband med over 300 000 passasjerer
og 70 000 biler årlig ikke skal kunne komme inn og bli en
del av riksveiferjesambandet. Det kan være grunn til å
stille spørsmål om hvorfor man forskjellsbehandler ferje­
trafikken på den måten som statsråden legger opp til, og
om ikke statsråden er opptatt av å opprettholde bosettin­
gen i små kystsamfunn.
Rolf Terje Klungland (A) [13:48:25]: Jeg vil begyn­
ne med et par lokale saker som jeg og Regjeringen selv­
følgelig er opptatt av.
Det første gjelder en merknad som fraksjonen har lagt
inn i innstillingen, men som regjeringspartiene ikke er
med på, som gjelder Listerpakken i Vest­Agder, som Stor­
tinget, da man vedtok den, forutsatte var en helhetlig pak­
ke. Men det er jo slik at det er smarte folk i Vegvesenet.
Nå har de begynt å bygge den siste biten av Listerpakken
fra hver sin side, og så mangler de en del millioner for at
dette skal komme i havn.
Jeg skjønner opposisjonens rolle, men jeg føler allike­
vel behov for å si noen ord om regjeringspartienes rolle
her. Det har altså vært møte med samferdselsministeren,
som har vært usedvanlig positiv til å gå i dialog med loka­
le myndigheter for å finne en løsning slik at Listerpakken
blir ferdig. Da forventer jeg selvfølgelig at lokale myndig­

1273
12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
S 2006--2007
2006
(Klungland)
heter også viser den interessen som trengs, slik at en kan
få fullfinansiert denne veien.
Den andre saken jeg har lyst til å si litt om, er egentlig
ikke noe som ligger i Samferdselsdepartementet, men det
ligger likevel innenfor samferdselsområdet. Det gjelder
en vei i Lindesnes som er veldig tungt trafikkert. Kommu­
nen sier at de vil bygge en ny gang­ og sykkelsti. Men det
er staten som eier grunnen. Derfor kan ikke kommunen
låne til å bygge sykkelstien -- det er et veldig farlig område --
for i kommuneloven er det begrensninger i forhold til hva
en skal kunne ta opp lån til i kommunen.
Til det har jeg lyst til å si at jeg selvfølgelig forutsetter
at Regjeringen samlet finner en ordning slik at denne syk­
kelstien kan bli bygd, når det bare er formaliteter som gjør
at den blir stoppet og ikke blir ferdigstilt. Jeg forventer
med glede en løsning i forhold til det.
Flesteparten av folk i Norge vet at vi blir rikere og ri­
kere. Flesteparten av folk i Norge vet at pensjonsfondet
vokser. Opposisjonen og media har den rollen å være kri­
tisk til posisjonen -- det skjønner jeg også. Men jeg synes
det er rart at det ikke har vært større oppslag om det his­
toriske grepet denne regjeringen nå gjør for å følge opp
Nasjonal transportplan. Det er altså første gang i historien
vi har en regjering som har vist at de satser på samferdsel.
Det kan en ikke si at opposisjonen eller Fremskrittspartiet
gjorde da de hadde innflytelse til å være med og bestem­
me budsjettene i Norge.
Kari Lise Holmberg (H) [13:51:58]: Som represen­
tant for Telemark kan jeg ikke unnlate å nevne at fylket
har et skrikende behov for nytt og bedre veidekke. Jeg er
i så måte glad for økningen på samferdselsbudsjettet. Det
er imidlertid synd at det er for liten satsing på investerin­
ger til vei. For det hører med til historieskrivningen at det
fortsatt er et etterslep på over 600 mill. kr på veiinveste­
ringer og 1 milliard kr på jernbane dersom NTP skulle
vært oppfylt, og dersom fylkene skulle fått oppfylt sine
handlingsplaner. Prosjekter kan bli skjøvet fram i tid eller
ut i mørke. For Telemarks del vil jeg presisere viktigheten
av at vi nå får realisert Eidangertunnelen. Først da vil to­
get bli konkurransedyktig, og jeg håper sterkt at Regjerin­
gen gir grønt lys for en videreføring og en rask utvikling
av denne tunnelen.
Som telemarking kan jeg også underskrive på at store
avstander og spredt bosetning gjør Norge som nasjon av­
hengig av gode transportløsninger. En effektiv infrastruk­
tur er avgjørende for at bedrifter i Distrikts­Norge skal
være konkurransedyktige og klare seg. Veibygging er
både god distriktspolitikk og god næringspolitikk. Både
by og land trenger gode veier, og tiden er overmoden for
utbygging av stamveinettet.
Høyre vil ha en plan med et eget prioriteringsgrunnlag
for veistrekninger som bør oppgraderes til smale firefelts
veier med 16 meters bredde. Blant annet er E18 svært ak­
tuell, for store deler av strekningen mellom Oslo og Kris­
tiansand er sterkt trafikkbelastet og ulykkesutsatt. Og særlig
vil jeg nevne den strekningen som går gjennom Bamble
kommune i Telemark. Inntil en generell stamveistandard
gjennomføres, må denne veistrekningen få gjennomført
sårt tiltrengte utbedringstiltak.
Modernisering av offentlig sektor har stoppet opp med
den rød­grønne regjeringen, beklageligvis. For meg er det
ubegripelig at Regjeringen har satt foten ned for OPS­pro­
sjekter, når en vet at dette har vært svært vellykket og gitt
mer vei for mindre penger.
Så over til flytrafikken og til de ikke­statlige flyplasse­
ne. Generelt sett har disse ikke hatt tilfredsstillende til­
skudd fra staten. For Geiteryggen og Skiens vedkommen­
de er de ikke­eksisterende. Det samme gjelder flyplassen
på Notodden. Nå er det søkt om driftsstøtte fra både Skien
og Notodden i Telemark, i tillegg til lufthavnene på Stord
og Lista. Disse flyplassene fyller alle et behov og genere­
rer trafikk til de statlige flyplassene. Det er derfor rimelig
at staten imøtekommer søknadene, slik at disse lufthavne­
ne nå inkluderes i den kryssubsidieringsordningen som
foretas mellom lufthavnene innenfor Avinor.
Berit Brørby (A) [13:55:10]: I riktig gamle dager
ble hadelendinger kalt hadene, og de ble da definert som
et krigersk folkeslag. Nå er det ikke slik at vi er i krigs­
stemning på Hadeland, men det er en viss utålmodighet
når det gjelder både vei og jernbane.
Nå skal jeg ikke ta for meg alle veiene i Oppland fylke,
men det trengs nye grep både på E6 og på E16. Det er
imidlertid rv. 4 og rv. 35 jeg skal si litt om.
Selv om rv. 4 er blitt bra fra Gjøvik over til Gran, gjen­
står veien videre, altså riksveien gjennom Gran, Lunner
og til Oslo. I tillegg har vi rv. 35 gjennom Jevnaker. Den
er i en bedrøvelig forfatning, og er antakeligvis en av lan­
dets dårligste stamveier. Den har en døgntrafikk på godt
over 8 000 biler, og av disse er ca. 600 svære tømmerbiler
som går gjennom bygda hver dag. Ikke rart at utålmodig­
heten er stor. At det tar så lang tid å få en vei -- man har et
vedtak allerede fra 1993 -- gir også god mulighet for dem
som ønsker omkamp om trasévalg, og den er nå på nytt
blusset opp igjen.
Rv. 4 er en sterkt ulykkesutsatt vei. I Nasjonal trans­
portplan ble det påpekt at når rv. 4­utbyggingen var ferdig
gjennom Raufoss, skulle en fortsette uten opphold på rv. 4
gjennom Gran. Det er viktig å støtte denne byggingen selv
om en nå kanskje må dele opp parsellen fordi det er litt
uro om et tunnelvalg i Lunner, som er nabokommunen.
Selv om det kanskje vil ta noe tid, er det veldig bra om
rv. 4 kan få sin plass og at man kan fortsette utbyggingen
fra Raufoss og videre fram mot Oslo gjennom Gran.
Når det gjelder jernbane, er det mange sider ved det.
Det vil antakeligvis hjelpe godt på klima og utslipp av
CO 2 . Hvis togtilbudet ble bedre, ville nok også flere vur­
dere å bruke tog i stedet for fly. En høyhastighetsbane
mellom f.eks. Oslo og Gjøvik ville gjort en togtur fra Oslo
til Gjøvik til en halvtimes opplevelse. Så kan man si at det
er ikke mye. Om det en gang skulle bli en realitet, må man
ta inn over seg at det blir ikke tid til mange stopp hvis man
skal kjøre toget på den strekningen i løpet av en halvtime.
Hastighetstog er derfor kanskje ikke løsningen for jernba­
nen i Norge -- i hvert fall ikke overalt. Å utbedre og utvikle
det eksisterende jernbanenettet er veien å gå. Bergensba­
Forhandlinger i Stortinget nr. 86
86

2006
1274 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
nen med ny trasé gjennom Ringerike til Hønefoss vil være
veldig framtidsrettet. Så jeg ser fram til nye og kreative
initiativ i forhold til en ny Ringeriksbane som en del av
opprustingen av Bergensbanen.
Så til slutt: Randsfjordferga må komme som en julega­
ve neste år!
Tord Lien (FrP) [13:58:31]: I foregående periode
var dagens regjeringspartier og Fremskrittspartiet skjønt
enige om at norsk oljevernberedskap var altfor dårlig.
Norge som kystnasjon har etter Fremskrittspartiets opp­
fatning fortsatt behov for en skikkelig oljevernbered­
skap. En slik beredskap bør bestå av tungt havgående
materiell, særlig slepebåter, men også fartøyer som kan
legge ut og håndtere oljelenser. Videre bør det eksistere
en andrelinje med kystgående materiell og mindre slepe­
båter som kan avgrense et eventuelt utslipp i kystsonen
og redde en havarist. Så bør det også eksistere en bered­
skap for opprydding av oljesøl fra kystsonen når påslag
av olje har funnet sted. Alt dette var Fremskrittspartiet
opptatt av i forrige periode. Det var også regjeringspar­
tiene. Skuffelsen er derfor stor når vi i dag ser at regje­
ringspartiene ikke har til hensikt å følge opp dette i bud­
sjettet for 2007 heller.
Dette innebærer bl.a. at alle sørnorske kystfylker
heller ikke neste år vil være beskyttet av en statlig olje­
vernberedskap, og at disse kystområdene ved et havari
vil være prisgitt tilfeldige private slepebåter som kan­
skje er eller kanskje ikke er i nærheten. Den manglende
bevilgningen innebærer også at oppdateringen og ut­
skiftingen av svært gamle lenser og annet utstyr som
finnes i de statlige depoter, heller ikke i 2007 vil kunne
påbegynnes.
At Regjeringen heller ikke vil bevilge penger til
WWFs strandsoneprosjekt, medfører at staten selv må ut­
danne personell til strandsonesanering, ettersom WWFs
opplæringsprosjekt kan stå i fare for å bli nedlagt. Det tror
jeg blir langt dyrere enn å gi støtte på noen få hundretusen
kroner til WWF.
Det er slik at oljevern koster penger. Men det er dyrt
å tegne forsikring på villaen sin også. Det gjør allikevel
de fleste, fordi konsekvensene ved et alvorlig uhell er så
store. Skulle vi oppleve at f.eks. en større olje­ eller kje­
mikalietanker får havari utenfor kysten av -- la oss si --
Trøndelag, har vi ingen statlige oljevernressurser å sette
inn før oljen treffer land. Konsekvensene for miljøet av
et slikt påslag kan bli katastrofale, med store tap av
både fugl, fisk og sjøpattedyr. Fiskeriene og hav­
bruksnæringen i et slikt område vil bli lammet i flere ti­
år. Jeg mener at vi ikke har råd til å la være å ta dette på
alvor. Men det velger altså Regjeringen ikke å gjøre, og
det er synd.
Fremskrittspartiet ser fram til den dagen Regjeringen
begynner å ta aktivt miljøarbeid på alvor. La oss håpe at
dette ikke skjer først når en større oljetanker har forlist, og
vi har fått et ødeleggende oljepåslag på Stord, på Hitra
eller på Vega. Alle disse er steder som i dag ligger helt
uten statlig beskyttelse, til tross for faglige råd bl.a. fra
Kystverket om at dette er uansvarlig.
Statsråd Liv Signe Navarsete [14:01:45]: Eg skal
halde fram der eg sleppte i det fyrste innlegget mitt, og
seie litt om jernbanesatsinga. Satsinga i årets budsjett må
nemnast. Det er ei satsing som eg tidlegare har valt å bru­
ke ordet «historisk» om.
Me styrkjer gods på jernbanen med 500 mill. kr. Me
byggjer terminalar på Ganddal og Brattøra. Me satsar på
Alnabru, ikkje minst, som det viktige navet det er for gods­
trafikken. Me byggjer dobbeltspor og kryssingsspor. Dette
er ledd i Regjeringas satsing på å få gods over frå veg til
bane, og det er viktig. Me aukar investeringane i jernba­
nen med 50 pst. Me aukar vedlikehaldet med 8 pst., som
ikkje minst vil merkast på vintervedlikehaldet og regula­
riteten.
Representanten Tenden skryter av at Bondevik II­re­
gjeringa starta opp mange prosjekt. Ja, det gjorde dei,
både på veg og på bane, men med bitte små startløyvingar.
Prosjekt kan ikkje berre startast opp, dei skal gjennom­
førast. Denne regjeringa legg opp til å få ei samanhengan­
de utbygging av dei prosjekta som er starta opp, og vil ha
fullt trykk for å få full effekt av dei pengane me set inn.
Med den førre regjeringa sine rammer kunne ein ha skote
ein kvit pinn etter viktige satsingar, som Lysaker--Sand­
vika og Alnabruterminalen.
I desse dagar forhandlar Regjeringa om ny kjøpsavtale
med NSB. Jernbanen vil då gi endå betre tenester. Det vil
auka kollektivdelen ytterlegare. Det vil avlaste vegnettet
og gi miljøgevinstar.
Luftfarten har vore lite tema i dag. Luftfarten er svært
viktig for busetnad og næringsliv i heile landet. Statlege
kjøp gjer det mogleg å behalde eit finmaska kollektivtil­
bod i luftfarten i heile landet. Flyplassane som er samla
under Avinor, utgjer eit integrert og samanhengande nett­
verk. Vi har ein solidarisk avgiftspolitikk og kryssubsidie­
ring av bedriftsøkonomisk ulønsame flyplassar. Fram­
stegspartiet vil ta bort kryssubsidieringa. Det vil gjere
rammevilkåra til dei regionale lufthamnene dårlege og
den regionale lufttrafikken usikker.
Høgre har i debatten teke til orde for tilskot til dei
ikkje­statlege flyplassane. Eg vil minne om at regjeringa
Bondevik II avslo søknad frå desse flyplassane om ekstra
tilskot så seint som i 2005. Regjeringa vil, på line med den
førre regjeringa, halde fram med å prioritere dei statlege
flyplassane.
Me får i dag kjeft frå Venstre for å gjere for lite for by­
ane og frå Framstegspartiet for å gjere for lite for distrikta.
Eg trur det må bety at me har den nødvendige balansen i
samferdslepolitikken. Me satsar på kollektivtransport i og
rundt dei store byane for å rydde i køproblem og miljø­
ulemper. Det gir rom for satsing på veg i dei delane av lan­
det der kollektivtilbodet aldri vil verte eit reelt alternativ.
Ferjene skal verte rimelegare, som ein viktig del av riks­
vegsambandet, og me skal ha lufttrafikk som eit viktig
kollektivtilbod som bind heile landet saman.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [14:05:09]: Samferd­
sel er eit viktig politisk verkemiddel når det gjeld å ta i
bruk heile landet, både i forhold til busetnadsstrukturen
og ikkje minst i forhold til lokal næringsutvikling. På

12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
1275
2006
mange område har me kome langt i arbeidet med å byggje
ut vegnettet, satse på jernbane og leggje forholda til rette
for kollektiv transport.
Det som nok er hovudutfordringa i dag, er den dårlege
vegstandarden i store delar av landet -- med andre ord
manglande løyvingar for å betre eksisterande vegdekke.
Nettopp på dette området kan eg ikkje unngå å nemne mitt
eige fylke, Telemark, eit fylke som komitemedlemene og
statsråden kjenner godt. Det kan dokumenterast at Tele­
mark har kome heilt i bakleksa. Eg er glad for at Telemark
no får ein vesentleg del av asfalteringsprogrammet for
neste år. Det vil hjelpe på, men det er dessverre langt igjen
for å nå eit tilfredsstillande nivå. Det skal ikkje mykje fan­
tasi til for å forstå at befolkninga og næringslivet er frus­
trerte når forholda er slik som dei er i dag. I tillegg er eit
slitt og ujamt vegdekke direkte trafikkfarleg og livstruan­
de. Eg er glad for at den raud­grøne regjeringa som den
første regjeringa no har lagt seg på eit løyvingsnivå tilsva­
rande det som Stortinget tidlegare har vedteke i Nasjonal
transportplan.
Politikk handlar om å prioritere. Det er god distriktspo­
litikk, det er god næringspolitikk, og det er god helsepoli­
tikk å satse meir på å betre infrastrukturen. Telemark er eit
nasjonalt tyngdepunkt for industriell produksjon, verdi­
skaping og fornying og står for ein mykje større del av
landet sine eksportinntekter enn kva folketalet skulle til­
seie. Derfor er eg i dag veldig glad for at det neste år blir
oppstart på utbetringa av farleia Brevikstrømmen. Det vil
bety vesentlege innsparingar i fraktkostnadene for eks­
portnæringane i Grenland.
Som næringspolitikar er eg oppteken av målet om å
skape verdiar, verdiar som i neste omgang skal brukast
på god velferd til alle. Skal Telemark og næringslivet i
fylket lykkast i sine ambisjonar om å vidareføre og styr­
kje evna til innovasjon og nyskaping til fordel for Noreg
som industrinasjon, er Telemark heilt avhengig av å få
ein større del av samferdselsmidlane enn dagens forde­
ling viser.
Framkomstforhold og trafikksikkerheit er viktig.
Stamvegnettet, så som E134, E18 og rv. 36, har store
manglar på dette området. Samtidig er det tilfredsstillan­
de at Regjeringa gjennom Soria Moria­erklæringa i tillegg
slår fast at det skal satsast meir offensivt på det sekundære
og det primære riksvegnettet.
Lat meg til slutt uttrykkje glede over at planleggings­
midlane for jernbanetraseen Porsgrunn--Farriseidet i Lar­
vik no endeleg blir utløyste. Med ein ferdigstilt plan er ein
no mykje nærmare realisering av det første spadestikket
for utbetring av denne jernbanestrekninga.
Arne Sortevik (FrP) [14:08:40]: Noen ord om by­
banen i Bergen. Den er omtalt i innstillingen. Fremskritts­
partiet vil igjen peke på at bybaneprosjektet i Bergen er et
økonomisk risikofylt eksperiment. Hele risikoen ligger
hos bilistene i Bergen, som betaler gjennom bompenger.
Vi synes det er urimelig at Bergen kommune har fått gjen­
nomføringsansvaret uten å ha fagkompetanse på drift av
baner. Derfor ønsker vi statlig tilsyn med prosjektet un­
derveis.
Vi vil også peke på at bybaneprosjektet i Bergenspro­
grammet fortsatt fremstår som fullstendig ukoordinert
med Jernbaneverket og NSB i regionen. Det er både un­
derlig og uklokt. Jernbaneverket har nylig fremlagt sin
stamnettutredning, som etter vår mening underbygger at
en slik samordning ville vært samferdselspolitisk og sam­
ferdselsøkonomisk riktig, viktig og mulig. Vi fremmer
derfor forslag om en slik samordning.
Noen ord om Hardangerbrua. Fremskrittspartiet har
merket seg omtalen av prosjektering og oppstart av arbei­
dene med tilførselsveier for Hardangerbrua. Vi har også
registrert at det hefter en del uavklarte forhold knyttet til
reguleringsplaner, til trafikkprognoser og til utvikling i
fergetrafikk fra mai 2006, da forhåndsinnkreving av bom­
penger ble innført.
Vi har merket oss at Statens vegvesen har benyttet
ganske underlige målingsteknikker for å måle kjøretid. Vi
har merket oss at de faglige synspunktene på fergetrafik­
ken etter broen er bygget, fra fergeoperatøren i området,
HSD Sjø, ikke kom frem da saken ble behandlet. Vi øns­
ker oss tilleggssak om Hardangerbrua. Vi er fortsatt for
broen, men vi i Fremskrittspartiet er for et grundig, full­
stendig og forsvarlig grunnlag for beslutningen.
Så til slutt noen ord om høyden på Haukelitunnelene,
E134, høydeutbedringsprosjektet som ble behandlet i
Stortinget i 2005, og som fortsatt ikke er ferdig. Det er i
seg selv mer enn underlig -- betegnelsen er vel nærmere
«skandale» enn «underlig». Prislappen har nå variert en
stund mellom 200 mill. kr og 350 mill. kr. Det er ganske
selsomt at man nå skal sende det ut på en ny anbudsrunde,
når man kan konstatere at når man putter ekstraarbeid inn
i anbudsutlysningen, blir det dyrere enn det man opprin­
nelig hadde ment det skulle være. Derfor ønsker Frem­
skrittspartiet egen sak fremlagt om dette høydeutbe­
dringsprosjektet over Haukeli. Det er viktig at prosjektet
etter hvert kommer på plass, men det er også viktig å få
avklart hva som faktisk har skjedd underveis, og som har
sørget for at dette prosjektet er blitt helt unødvendig ut­
satt. Den ulempen er det næringslivet som bærer.
Steinar Gullvåg (A) [14:12:06]: Jeg stiller meg i
rekken av dem som uttrykker tilfredshet med at planram­
mene i Nasjonal transportplan nås i 2007. Jeg er særlig
fornøyd med jernbanesatsingen og ser dette som starten
på jernbanens renessanse i Norge.
Bondevik II­regjeringen etterlot seg et betydelig inves­
teringsetterslep. Jeg har forståelse for den formidable
oppgaven det er å skulle ta det tapte igjen. Regjeringen
satser nå kraftig på gods, og særlig på to viktige jernbane­
prosjekt, nemlig Lysaker--Sandvika og Stavanger--Sand­
nes. Dermed har andre og kanskje like viktige prosjekt
vært nødt til å vike prioritet i denne omgangen.
Vestfoldbanen, som uten sammenligning er den jern­
banestrekningen som har størst vekstpotensial, er et av
dem. Ifølge transportplanen skulle strekningen Barkåker--
Tønsberg, som på det nærmeste er byggeklar, vært påbe­
gynt allerede i 2006. Det vil heller ikke skje i 2007. Jeg
skulle ønske det var annerledes, men jeg er selvsagt glad
for at vi er kommet så langt at det i 2007 settes av tilstrek­

2006
1276 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
kelige midler til grunnarbeid ved oppdatering av forelig­
gende planer, slik at strekningen er byggeklar rundt års­
skiftet 2007/2008.
Jeg er videre tilfreds med at utbyggingsrekkefølgen på
Vestfoldbanen nå er bekreftet, og jeg synes det ligger en
forpliktelse i dette. Samfunnet har til nå tapt 25 mill. kr
bare i rentekostnader i løpet av de ti årene som er gått si­
den planene for Barkåker--Tønsberg ble ferdig. Og for
hvert år som går, før allerede foretatte investeringer for­
rentes, taper samfunnet anslagsvis 3,5 mill. kr.
Det er viktig at vi nå forsøker å se jernbanesatsingen i
en litt større sammenheng. Det er åpenbart vyer over en
tidsmessig jernbaneforbindelse mellom Gardermoen og
flyplassene på begge sider av Oslofjorden, gjerne kombi­
nert med en tverrgående tunnelforbindelse under Oslo­
fjorden, eksempelvis mellom Horten og Moss. Det er uten
videre klart at et slikt transporttriangel ville utløse en næ­
ringsmessig og regional utvikling som for det første ville
lette presset på hovedstadsområdet, og som dernest ville
gi støtet til en helt nødvendig regional utvikling på begge
sider av Oslofjorden.
Jeg vil sluttelig vise til at transportplanen krever ukon­
vensjonell finansiering dersom vi skal klare å gjennomfø­
re de forutsatte vei­ og jernbaneinvesteringene fram mot
2009 og innen 2015. Mens vi for lengst har innført former
for prosjektfinansiering på veisektoren, henger vi etter på
jernbanesektoren.
Nå kan vi selvfølgelig si at prosjektfinansiering er
unødvendig den dagen vi har flust med ordinære investe­
ringsmidler, men det er et stykke fram til det. Skal vi få en
sammenhengende jernbaneutbygging her i landet, er det
nødvendig å tenke utradisjonelt. Med mitt kjennskap til
embetsverket i Finansdepartementet vil jeg si at det er
ikke noen framtredende egenskap der i gården.
Åse M. Schmidt (FrP) [14:15:09]: År for år er det en
gledelig nedgang i antall trafikkdrepte på norske veier,
men så har ikke skjedd på Sørlandet. Fra 1986 til 1995 ble
244 drept på veien i Agder­fylkene. I perioden 1996--2005
ble 260 drept, altså 16 flere enn tiåret før. Den farligste
veien, i henhold til Vegvesenets statistikk, er tofeltsvei
med stor trafikk mellom Oslo og Stavanger, som i tillegg
er så smal på enkelte steder at man ikke kan male en midt­
stripe engang, for det er ikke plass.
Vegvesenets distriktssjef Kirsten Lindeberg sier at vei­
standarden ikke er god nok, det er mange møteulykker og
utforkjøringer som dominerer bildet. Hun viser også til at
en ny E18 Grimstad--Kristiansand kommer til å hjelpe be­
traktelig. Det må jo tolkes som at bedre veier redder liv.
Så hvorfor har så Sørlandet ikke fått den type utbygging
som ellers i landet allerede har reddet så mange liv?
Trafikkprognosene er teoretiske, de er kunstige, og de
er av og til også helt feilaktige. Den reelle trafikkveksten
er større enn Nasjonal transportplan opererer med, og an­
delen tungtransport er så høy som hvert femte kjøretøy
gjennom Agder. NTP bruker hvert tiende kjøretøy som
norm.
I 23 år har jeg kalkulert vekt og balanse på fly. Aldri
har jeg sendt et fly i lufta med prognoser og estimerte tall,
kun med de siste sanne og reelle tall på lastepapirene. Det
er fordi sikkerheten har førsteprioritet -- foran alt annet. Så
hvorfor ignorerer da Regjeringen sikkerheten på vei? Er et
liv i lufta mer verd enn et liv på veien? Resultatet er at
strekninger som skulle hatt fire felt, blir bygd med to felt
fordi veiplanleggerne ikke får lov til å bruke de reelle tal­
lene som viser at tungtrafikken på f.eks. E18 i Aust­Agder
har økt med nesten 14 pst. årlig siden 1998. E18/E39
mellom Oslo og Stavanger er en stamvei av nasjonal be­
tydning.
Vi kan ikke leve med at teoretiske modeller i NTP
koster folks liv og helse. Bare i november omkom 29
personer i trafikken i Norge. Vi kan derfor ikke leve med
at vi fortsetter med å bygge tofeltsvei på det høyt trafik­
kerte stamveinettet, mens Regjeringen bevilger midler
til under én mil ekstra med midtdeler. Å bygge stamveier
som E39 med syv meters bredde er unødvendig, det er
ulønnsomt og ulykkesfremmende. Se f.eks. på brua over
Fedafjorden. Den vil stå som et monument over util­
strekkelighet og manglende framsynthet i norsk stam­
veiutbygging.
Veiutbygging i henhold til reell trafikkvekst og veinor­
malstandarder sparer liv og kostnader. En omlegging må
skje i Norge, når vi i 2006 går med et overskudd på
350 milliarder kr. Pengene og kapasiteten til bygging er
der. Viljen mangler.
Lise Christoffersen (A) [14:18:35]: Samferdselsbud­
sjettet er en gladmelding til mange deler av landet, også
for min egen hjemkommune, Drammen.
Soria Moria­erklæringen har høye ambisjoner, og i
budsjettet for 2007 leverer flertallet i henhold til løftene.
Nasjonal transportplan er igjen blitt et dokument det går
an å stole på. Budsjettet er et historisk løft for jernbanen,
og som mangeårig togpendler mellom Drammen og Oslo
vet jeg å sette pris på det. Miljøet er en opplagt vinner. Når
Flytoget etter alle solemerker flytter endestasjonen fra
Asker til Drammen fra 2008, blir det enda bedre.
Likevel har jeg lyst til å snakke om vei. Vei framstilles
ofte som motsatsen til miljø, men i Drammen er det om­
vendt. Fra gammelt av har Drammen vært et trafikknute­
punkt på Østlandet, med hovedveiforbindelse til alle deler
av landet. Men utviklingen i biltrafikken var i ferd med å
bli byens bane.
Veipakke Drammen er en avtale mellom stat og kom­
mune fra 1991, stadfestet av Stortinget i 1993. Til 2005
skulle det investeres 2,5 milliarder kr i doblet kapasitet på
E18, E134 utenom bykjernen, sentrumsring for redusert
biltrafikk i sentrale byområder, opprusting av bygatene,
gang­ og sykkelveinett og ny vei til Svelvik i Vestfold.
Slik gikk det ikke. Dårlige kostnadsanslag gav utsettel­
se på utsettelse, overskridelser på opptil 100 pst. på enkel­
te lenker, nye behandlinger og kommunal forskuttering.
Det som skulle legge grunnlaget for en miljøvennlig by­
vekst med boligfortetting i sentrumsnære områder, rekre­
asjonsområder langs elva og bedret luftkvalitet, ble i peri­
oder et sant mareritt. Avtalen måtte reforhandles. Slutt­
regningen nærmet seg 5 milliarder kr. Tidspunktet for
fullføring ble utsatt til 2008.

12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
1277
2006
Heller ikke den framdriften har holdt. Vi holdt på å
miste troen på Nasjonal transportplan fullstendig, men så
begynte ting å skje. Deler av sentrumsringen ble ferdig og
åpnet byen. Fra å være et «høl» på E18 og Norges mest
forurensede by fikk vi Bymiljøprisen for 2003, under
slagordet «andungen som ble en svane». Investeringer i
vei ble investeringer i bymiljø, investeringer i vei trakk til
seg investeringer både fra kommune og fra private inves­
torer. Vegvesenet fikk Vakre veiers pris, og byen ble totalt
forandret.
I forrige måned åpnet firefelts motorveibru. Prosjektet
ferdigstilles neste år. Da er det også satt av penger til å fjer­
ne den siste flaskehalsen ned til Vestfold. Det viktigste for
byen er imidlertid det som skjedde 1. november i år, nemlig
åpning av den nest siste delen av sentrumsringen, vekk fra
de nye boligområdene langs elva, under jernbanen.
Like viktig er det at det på budsjettet for neste år, i tråd
med forutsetningene, er satt av penger til siste etappe i rin­
gen -- ny bru over elva, som kobler sentrumsringen
sammen. Nasjonal transportplan er igjen blitt et doku­
ment å stole på.
Siste etappe i Veipakke Drammen, rv. 319 til Svelvik,
har lenge vært til bekymring lokalt. Sist den ble nevnt, var
i NTP 2002--2011, med eventuell oppstart innen 2006. I
NTP 2006--2015 ble den ikke nevnt. Men dette flertallets
satsing på samferdsel gir nytt håp for sluttføring av Vei­
pakke Drammen, inklusiv ny vei til Svelvik.
Magnar Lund Bergo (SV) [14:22:10]: Denne regje­
ringen har løftet samferdsel med 2,5 milliarder kr sam­
menlignet med siste budsjettforslag fra Bondevik II­re­
gjeringen. Vi når i 2007 nivået i Nasjonal transportplan
for både vei og bane for første gang. En skulle håpe og tro
at dette også kunne skape aksept hos de borgerlige parti­
ene. De legger seg nå fornøyd på omtrent samme nivå i
2007 som vi, etter tidligere å ha ligget langt under. En kan
vel si det sånn at vi har fått dem på skinnene og trukket
dem opp fra grøfta.
I Buskerud begynner vi nå, som også representanten
Lise Christoffersen sier, å se slutten på Drammenspakka.
Det er vi glad for også på vegne av resten av Buskerud.
Det gjør at vi kan begynne å prioritere andre ting. I Bus­
kerud gir budsjettinnsatsen muligheter i 2007 og i årene
framover for å få til et bedre veinett, et veinett med færre
hull og økt sikkerhet. Vi har også større investeringer.
Blant annet er vi nødt til å gjøre noe med vedlikeholdet i
2007, og vi satser også på jernbane. Dette gjelder bl.a.
850 mill. kr og full fart i Vestkorridoren mot Drammen,
og vi skal i gang med nytt dobbeltspor på Vestfoldbanen i
2008, og Bergensbanen vil komme på dagsordenen.
Forrige gang vi hadde en samferdselsminister fra Sogn
og Fjordane, ble det gjort en hestehandel. Det er gjort
mange hestehandler mellom hallinger og sogninger. Og
for å si det sånn: Hvis hestehandelen for hundre år siden
hadde skjedd og blitt håndtert på samme måten som den
handelen som skjedde forrige gang, hadde ikke kniven sit­
tet løst i hallingens slire, kniven hadde nok vært oppe for
lengst.
Det vi snakker om, er Ringeriksbanen, og vi snakker
om at vi gav fra oss i bytte rv. 7 som stamvei gjennom
Hallingdal. Ringeriksbanen var en god idé og et godt pro­
sjekt, og det har ikke blitt dårligere. Bergensbanen og rv. 7
er svært belastet. Nå hørte vi representanten Sigrun Eng
fortelle oss at på Bergensbanen går det 60 000 trailerlaster
i året, på skinner. Det betyr masse for miljøet, det betyr
økt trafikksikkerhet, og det sier selvfølgelig ganske mye
om mindre slitasje på veibanen. Rv. 7 er i en forferdelig
forfatning -- eller rv. 8 som statsminister Jens Stoltenberg
kaller det. Han var i Gol i forrige uke og var sjokkert over
veistandarden. Jeg regner med at statsråd Navarsete ikke
bare bruker Valdres­siden, men at det hender hun tar en
tur gjennom Hallingdal. Da opplever hun antakeligvis det
samme som statsminister Stoltenberg, slik at vi kommer i
betraktning i neste runde.
Ivar Skulstad (A) [14:25:08]: Regjeringens forslag
til budsjett for 2007 under Samferdselsdepartementet er
historisk godt, og det er god grunn til å peke på at Regje­
ringens budsjettforslag representerer en offensiv og etter­
lengtet satsing på veinettet. Satsingen på jernbane inne­
bærer også et historisk løft, slik statsråden selv har gjort
rede for. Signalene om at man i årene som kommer, vil vi­
dereføre målene i Nasjonal transportplan samtidig som et­
terslepet dekkes inn, er veldig positive.
De to innlandsfylkene, Hedmark og Oppland, har
16 pst. av veinettet, mens bevilgningene de senere år har
utgjort om lag 4 pst. av veibudsjettet. I dette perspektivet
er det verdt å merke seg at grenseovergangen rv. 2/61 ved
Morokulien i Eidskog er nest mest trafikkert i landet, og
den som øker aller mest. Bare i oktober i år viser forelø­
pige tall at økningen var på 30 pst. Tallene for tungtrafikk
viser enda større vekst, ikke så rart kanskje ettersom
Sverige eksporterer varer for over 77 milliarder kr til
Norge hvert år. Dessuten øker grensehandelen, og antall
norske gjestedøgn i Sverige når nye høyder. Prognosene
viser at økningen vil fortsette.
Rv. 2 er hovedpulsåren for tilvekstkorridoren Oslo--
Karlstad--Stockholm, og sammen med Kongsvingerbanen
er den et svært viktig fundament for utvikling av nærings­
liv og bosetting på begge sider av grensen. I de to nevnte
innlandsfylkene har regionalt næringsliv, regionale myn­
digheter og befolkningen lagt til rette for flere tiltak som
kan bidra til gjennomføring og framskynding av veipro­
sjektene og løsninger innenfor gods­ og jernbanetrafikk.
Derfor er det også store forventninger til statlige myndig­
heters bidrag og ikke minst gjennomføringsevne, slik det
er nedfelt i Nasjonal transportplan.
Utbyggingen av rv. 2 er nå godt i gang, og gjennomfø­
ring av smal firefelts vei så langt synes å være et effektivt
prosjekt. 22 års planlegging krones med en ny og viktig
vei. Jeg vil imidlertid understreke i denne sammenheng at
det er viktig at dette prosjektet gis rammer for viderefø­
ring på hele strekningen, slik at dette arbeidet kan gjen­
nomføres kontinuerlig. Noe annet ville være å sette dis­
triktet i en svært så vanskelig klemme, og det ville slå ne­
gativt ut for hele Østlandet.

2006
1278 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
Det er positivt at det foretas forsøk med breddeutvidel­
ser, slik som f.eks. på rv. 3 gjennom Østerdalen. Jeg håper
at slike forsøk kan utvides, og et godt og samfunnsmessig
riktig prosjekt i så måte ville være rv. 21, en ofte glemt,
men mye brukt riksvei.
Ole­Anton Teigen (SV) [14:28:23]: Regjeringens
nordområdestrategi gir oss i nord et handlingsrom vi aldri
har hatt tidligere. Derfor vil jeg dra fram nordområdene
også i budsjettdebatten om samferdsel -- og om satsing på
jernbane i nordområdene. Det handler ikke om tog til sjøs.
Det handler om at den rød­grønne regjeringen er de første
til å sette på papiret satsing på jernbane i Finnmark, og se­
riøst vil utrede mulighetene for å koble Kirkenes til det
russiske jernbanenettet. Det er ingen liten sak. Ingen har
større visjoner for og satsinger på sin jernbane enn russer­
ne.
Denne regjeringen vil noe med jernbanen -- både na­
sjonalt, der vi øker innsatsen med en milliard pr. år, minst,
i årene framover, og i nordområdene. Narvik er kanskje
det mest spennende stedet for jernbaneutvikling i Norge
akkurat nå. De satser i Narvik på å utvikle byen til en in­
ternasjonal jernbanehavn, et utskipingssted for store
mengder gods mellom Nord­Amerika og Russland. Ja, vi­
sjonene handler også om å knytte det asiatiske kontinen­
tet, både Sibir og Nordvest­Kina, til Amerika via Narvik.
De første godstogene er under planlegging. Dette er en
satsing som kan åpne muligheter for større områder i
Nord­Norge og Nordkalotten -- også i Troms. Kanskje blir
det regningssvarende å bygge Tromsbanen, som vi i
Troms har kjempet for i en årrekke.
Infrastruktur er utrolig viktig, også i Jonas Gahr Støres
nordområdestrategi. Infrastruktur -- veier, jernbane, ferger --
ses på som tvingende nødvendig for å satse på nordom­
rådene og for å løse utfordringene knyttet til suverenitet,
fiskerirettigheter, energi og petroleum, miljø, klima og
naturvern -- på Svalbard, i Barentshavet, utenfor Troms og
Lofoten.
Det blir ingen bærekraftig utvikling uten å satse på
transport -- på veg, på bane og på transportveier til sjøs,
langs norskekysten. Dette er også viktig fordi Regjerin­
gen i nordområdestrategien knytter infrastruktur både til å
utvikle næringsliv og til å bevare miljøet. Både oljetrans­
porten og den petroleumsvirksomheten som skal foregå,
krever verdens beste beredskap. Vi vil beskytte sårbart
miljø i nord, og vi vil skape arbeidsplasser i Troms, Nord­
land og Finnmark.
Høyteknologisk satses det på Barentshavet på skjerm.
Jeg vil trekke fram avleggeren av Massachusetts Institute
of Technology -- MIT­Fablab Norway -- i min egen hjem­
kommune. Denne regjeringen har også doblet statlig inn­
sats til bygging av bredbåndsnett i distriktene. Det er
uvurderlig for å skape kunnskapsbaserte arbeidsplasser i
Distrikts­Norge.
På vegsiden gjør denne regjeringen et løft. Utover pe­
rioden kan vi vente at bevilgningene til investeringer lig­
ger 1 milliard kr over nivået til Bondevik II. Vi er i gang,
startskuddet har gått, og vi leverer varene. Vi har ennå
mye ugjort, men Rom ble heller ikke bygd på én dag.
Eirin Faldet (A) [14:31:27]: Jeg synes dette har vært
en veldig fin debatt. Det understreker igjen at samferdsel
engasjerer, fordi det angår oss alle, uansett hvor vi bor i
vårt langstrakte land. Det har vært en avklarende debatt
også. Debatten har avslørt at det er ett parti som står alene
med alle de snille milliardene sine, og så er det noen fin­
justeringer og noen vimpler hos de andre på den borgerli­
ge siden.
Men jeg har lyst til å oppklare noe som jeg tror har sne­
ket seg inn som en liten misforståelse. Det er jo ikke slik
at bompenger kommer istedenfor statens veibevilginger,
og at disse har gått ned når bompengene har gått opp. Det
er jo ikke slik, de kommer i tillegg. Hensikten med bom­
penger er å få veier utbygd raskere enn vi ellers ville ha
gjort. Arbeiderpartiet støtter bruk av bompenger, men
bare der det er lokal tilslutning i kommunestyrene i de be­
rørte kommuner til å kreve inn penger for å få veiutbyg­
ging til å skje raskere.
Bompenger skal også være med og finansiere utbygging
av den ulykkesbelastede stamveien E6. Som jeg nevnte i
hovedinnlegget mitt, er det helt nødvendig å sette i gang
med utbedring av E6. Jeg er kjempefornøyd med at det nå
prioriteres midler til planlegging av E6 på strekningen Gar­
dermoen--Kolomoen og Lillehammer--Otta, og jeg er glad
for at strekningen deles opp, slik at det i første omgang kan
fremmes en proposisjon angående strekningen Gardermo­
en--Dal og strekningen Skaberud--Kolomoen.
Så må jeg få lov til å komme inn på rv. 2 atter en gang.
Jeg må bare poengtere at saken har kommet langt, og en
er i ferd med å realisere bompengestasjon. Framdriften
må videreføres og forseres på bakgrunn av de godkjente
forelagte og vedtatte planene for smal firefelts motorvei
Kløfta--Kongsvinger, og det er faktisk etter planen som er
bestemt av Miljøverndepartementet.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [14:34:00]: Den politiker som
har hjerte for hele landet, den politikeren satser på sam­
ferdsel. Derfor er det også slik at vi har en populær sam­
ferdselsminister, og vi i Senterpartiet er stolt av den job­
ben som hun gjør. Så forstår jeg at representanten Sand­
berg mener at man må kunne gå inn og så splid i dette par­
tiet ved å peke på at det jo også satses på jernbane. For
jernbane kan det da ikke være noen i Senterpartiet som
har sans for, mener Sandberg. Sandberg tar fullstendig
feil. Jernbane er uvurderlig viktig, også for Distrikts­
Norge, både for persontransport og ikke minst for gods­
transport. Vi har sett nok lastebiler skliende over fjell­
overganger i dette landet til å forstå hvorfor et skikkelig
jernbaneløft er viktig for hele landet, ikke minst for gods­
transporten, og da er det å satse på utbygging av jernbanen
her i Oslo­regionen, fire spor Asker--Oslo, fire spor Ski--
Oslo, helt avgjørende for å få et jernbanenett som har den
kapasitet og de muligheter som skal til for å dekke nettopp
de landsdekkende funksjonene. Samferdselsministeren
nevnte Alnabru­terminalen. Den er ikke for Oslo, den er
for landet rett og slett. Så jernbanesatsing er viktig. Den
er viktig for kollektivtrafikken i Oslo­regionen, men den
er også et viktig investeringsobjekt for at dette landet skal
gå, og gå bedre.

12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
1279
2006
Så har jeg lyst til å stoppe litt opp ved Oslopakke 3,
som er av uvurderlig betydning for Oslo­regionen. Det er
grunn til å gratulere politikerne i Oslo og Akershus som
på så tverrpolitisk grunnlag har klart å snekre sammen en
kollektivpakke over 20 år med til sammen 52 milliarder kr
inni, hovedsakelig bompenger, men også noen Nasjonal
transportplan­penger. Det at man har klart å overstige
barrierene partiene imellom og få til en samlet presenta­
sjon av en så enorm satsing, ja det skal Oslo­politikerne
og Akershus­politikerne ha stor ros for. Jeg vet at sam­
ferdselsministeren deler min oppfatning av det, og at
samferdselsministeren vil gjøre alt hun kan for å få fram
denne pakken for Stortinget så snart som mulig -- det ar­
beides med det nå. Da er det viktig at man også får på
plass det lovverket som skal til for at man kan bruke
bompenger til kollektivsatsing. Vi trenger rett og slett å
kunne se bompengeringen som en innsats for både å
styrke veiutbyggingen i denne regionen og ikke minst
for å få en langt mer offensiv kollektivdekning i hoved­
stadsregionen. Det er helt avgjørende for at ikke denne
regionen skal tettes igjen. Det er allerede nesten ufram­
kommelig for busser i Oslo. Hvis vi ikke får til en massiv
kollektivsatsing i denne byen, som Oslo­ og Akershus­
politikerne er skjønt enige om, og som rikspolitikerne
ber oss om, ja så må vi få hjelp fra et aktivt samferdsels­
departement, og jeg ser fram til at vi får saken fram for
Stortinget.
Henning Skumsvoll (FrP) [14:37:36]: Det blir sta­
dig flere i dette landet som ikke forstår, ei heller aksepte­
rer, at det ikke er fornuftig å investere mer i infrastruktur,
og da i særdeleshet i veisektoren.
Veisektoren har i lange tider blitt stemoderlig behand­
let. Det gjelder både nyinvesteringer og vedlikehold. Et­
terslepet bare på vedlikehold er av Statens vegvesen kal­
kulert til 43 milliarder kr. Regjeringspartiene har økt bud­
sjettet for veiinvesteringer med 1,2 milliarder kr. Uansett
hvor mye denne økningen i veibudsjettet er historisk, iføl­
ge representanten Klungland, er det etter Fremskrittspar­
tiets mening dessverre ikke nok. Det vil ennå ta 50 år før
vi får et tilfredsstillende stamveinett.
Standarden på våre veier er for dårlig. Mellom alle
landsdeler bør det bygges firefelts veier. Den dårlige vei­
standarden gjør at vi får svært mange ulykker mellom mø­
tende trafikk. Med midtskillere ville antallet ulykker bli
redusert betraktelig. I dag koster alle trafikkulykkene sta­
ten ca. 25 milliarder kr årlig. Bedre veier gir beviselig
færre ulykker.
Stadig flere økonomer er enige med Fremskrittspartiet
i at landets økonomi tåler større investeringer i realverdi­
er. Maskinentreprenørene har en ledig kapasitet på
6--7 milliarder kr. Dette beløpet tilsvarer ønskemålet i
Fremskrittspartiets alternative budsjett.
I Vest­Agder er E39 stamveien mellom Oslo og Sta­
vanger. Store deler av denne veien er av dårlig standard.
OPS­prosjektet Listerpakken bestod av mange prosjekter.
Et av disse var ny E39­trasé på 14 km mellom Feda og
Handeland.
Da denne ble åpnet i august, ble det allerede da, i stam­
veiutredningen, som Statens vegvesen selv stod bak, sagt
at veien ved åpningen var under den standarden som en
stamvei skulle ha. Det er betenkelig at det i dag fullføres
stamveistrekninger som ikke har en minimumsutrustning
med midtskillere.
Listerpakkens intensjoner om et bolig­ og arbeidsmar­
ked mellom de seks kommunene var at alle elementer i vei­
pakken skulle fullføres i løpet av 2009. Det gjenstår nå
121 mill. kr på at hele Listerpakken blir fullfinansiert. De
borgerlige partiene har i sine merknader pekt på viktigheten
av at Regjeringen finner en løsning for fullfinansiering.
Alle Listerkommunene venter nå på at den rød­grønne
regjeringen skal bevilge de gjenstående 121 mill. kr uten
at regningen sendes til kommunenes befolkning i form av
utvidet bompengeperiode.
T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Arne L. Haugen (A) [14:40:49]: Som medlem av
næringskomiteen har jeg møtt et utall av bedriftsledere og
ansatte som har som et av sine høyst prioriterte krav til oss
politikere at vi må ordne opp med infrastrukturen, dvs. få
til en skikkelig standardheving av veinettet, få til bedre
standard på jernbanenettet og få bygd ut breibånd i alle
deler av landet.
Det er ingen grunn til å være overrasket over dette bud­
skapet eller -- skal vi si -- kravet. I og med at jeg for ganske
kort tid siden var ordfører i en distriktskommune, kjenner
jeg meg alvorlig godt igjen her og har selv vært med og
fremmet et slikt krav.
Når Regjeringen nå fremmer et budsjettforslag som
fyller rammene i Nasjonal transportplan, synes jeg det er
svært positivt. Det er et samferdselspolitisk løft som ikke
har skjedd tidligere. Og når det ikke er mer jubel over det,
tror jeg det kanskje skyldes alvoret i situasjonen, og at
man ikke fullt ut tror på at Stortinget virkelig vil ta dette
krafttaket, før det materialiserer seg mer konkret.
Utfordringene videre blir nå å begynne å ta igjen etter­
slepet fra og med neste år. Gode prosjekt ligger i kø. I lø­
pet av de siste årene har det f.eks. i mitt heimfylke skjedd
en gledelig samordning av prosjekter, og en har fått opp
en felles prioritering. For denne regionen er det svært po­
sitivt, og jeg merket meg at det nå foregår et aktivt arbeid
for å klargjøre planer for utbedring av rv. 714 fra Orkan­
ger og ut til Hitra og Frøya. Næringslivet, innbyggerne,
kommunene og fylkeskommunen er meget utålmodige.
Her transporteres ca. halvparten av eksportverdiene fra
Sør­Trøndelag på en helt ufattelig dårlig vei. Det er hele
tiden utforkjøringer og ulykker som stopper trafikken.
Bomveiselskap er etablert, og fylkeskommunen går tungt
inn sammen med kommunene. Også de kommunene i re­
gionen som ikke er direkte berørt, arbeider aktivt for å få
realisert dette prosjektet snarest mulig. Et tilsvarende pro­
sjekt er etablert på Fosen.
Når selskapene er etablert og de kommer til Stortinget,
må de få positiv behandling.

2006
1280 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
Svein Flåtten (H) [14:43:56]: Julen er lovprisnin­
gens tid. Det har vi merket når vi har sittet her i dag og
hørt variasjoner over temaet: Vi har levert, og vi holder
hva vi har lovet. Derfor var det med spenning jeg så frem
til innlegget fra Vestfold­representanten Steinar Gull­
våg.
Veispørsmålene i Vestfold er avklart. Det ble de av den
forrige regjeringen. Utbyggingen er godt i gang, og mer
kommer. Det som står igjen for vestfoldingene, er jernba­
ne. Etter en ellevill valgkamp i Vestfold, med store løfter
ommange, mange milliarder til Vestfoldbanen i denne pe­
rioden, har de rød­grønne i Vestfold gått inn i et bevilg­
ningsmessig mørke, eller en bevilgningsmessig tørke -- alt
etter hva man vil. Da er det litt særegent å høre represen­
tanten Gullvåg si at han er meget fornøyd med satsingen
på jernbane i dette budsjettet. Det kan ikke gjelde Vest­
foldbanen.
Halmstrået hans -- og det han går i land på -- er at det
nå sies i en merknad at dobbeltsporet mellom Tønsberg
og Barkåker er prioritert. Ja, det kan se ut som om stats­
råden aksepterer å gå imot sine egne i fylket og bygge ut
dobbeltsporet fremfor å kjøre videre på det som både
flertallet i komiteen og statsråden selv i et innlegg tidlige­
re i dag kaller en sammenhengende og rasjonell utbyg­
ging av jernbanenettet. For meg, som er vestfolding og
lokalkjent, ville det bety å fortsette videre fra Sande og
sydover.
Da er det også vanskelig å glede seg fullt ut over en
merknad hvor man sier at man skal bruke av prosjektpot­
ten på rundt 80 mill. kr til dette dobbeltsporet. Jeg tror det
er slik i denne saken, som i alle andre saker, at merknader
i innstillinger hjelper ingen ting. Det er først når det blir
levert penger over budsjetter, at noe hjelper.
Etter å ha vært en av forkjemperne for den såkalte pro­
sjektfinansieringen har representanten Gullvåg tydeligvis
ikke gitt opp dette helt. Han klager på Finansdepartemen­
tets byråkrater og andre og sier at nå skal en såkalt ukon­
vensjonell finansiering få prosjektene frem. Jeg tror vi
bare må konstatere at prosjektfinansiering er det som Jens
Stoltenberg beskrev i spørretimen tidligere i høst. Det er
at et prosjekt finansieres. Ja, sånn er det.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [14:47:20] : Samferd­
sel og god logistikk er viktig for næringsutvikling i landet
generelt, men ute i distriktene og inn mot de viktige hav­
nene spesielt. Landet står overfor store og kostbare ut­
fordringer innen samferdsel, noe som vil kreve kreativitet
og nytenkning.
Offentlig privat samarbeid -- OPS -- er i flere tiår blitt
brukt som organiseringsform for utbygging og drift på
veisektoren i andre land. Erfaringer så langt tyder på at det
gir store innsparinger, som gir samfunnet direkte økono­
misk gevinst. Ved at entreprenøren gjennom OPS­model­
len gis anledning til å planlegge bedre og bestemme fram­
driften, oppnår en effektivitet, raskere utbygging og lave­
re kostnader.
OPS er spesielt egnet som organisering på strekninger
der det er vesentlige samfunnsøkonomiske gevinster å
hente på en rask gjennomføring. E136 fra Ålesund til
Oppland grense er helt klart en slik strekning. Svært mye
av eksporten fra Møre og Romsdal går på E136, og veien
gjennom Romsdalen er et stort hinder for denne type
transport. Bygging av Tresfjordbrua vil korte inn 12,3 km
på den vanskelige og svært ulykkesutsatte stamveien
rundt Tresfjorden. Minst like viktig er det å få lagt om den
lenge omtalte stamveien, som går rett gjennom boligom­
rådet på Lerstad og inn til Ålesund. Lerstadveien er en
ulykkesutsatt flaskehals med ekstremt mye tungtransport
inn til Ålesund sentrum og en av landets mest trafikkerte
havner.
Stortinget bestemte at det skulle gjennomføres tre prø­
veprosjekt etter en OPS­modell for å teste om modellen
gir effektiviseringsgevinst. Prøveprosjektene som nå står
ferdig, er strekningen Klett--Bårdshaug på E39 og strek­
ningen Lyngdal--Flekkefjord, også på E39. Begge pro­
sjektene ble en suksesshistorie.
Med bakgrunn i en opptil 40 pst. raskere veibygging
enn tradisjonelt ser jeg ingen grunn til ikke å fortsette med
noen flere OPS­prosjekter. Det er i alle fall viktig at den
varslede evalueringen gjennomføres raskt. I prinsippet
bør det ikke være noe i veien for å starte nye prosjekter
samtidig som en evaluerer de første.
Slik saka står i dag, vil halvparten av Lerstadveien inn
til Ålesund stå ferdig i år 2015. Tresfjordbrua vil neppe
komme før godt etter år 2020. Høyre lanserte derfor OPS­
modellen for strekningen Ålesund--Oppland grense i
valgkampen i 2005.
Det ble i media slått kraftig tilbake mot forslaget av
Senterpartiets representant Eli Sollied Øveraas. Hun og
Senterpartiet lovte en bedre løsning -- den mye omtalte
prosjektfinansieringen. Jeg skal ikke si mer om den. Jeg
vil be Regjeringen på nytt vurdere å ta i bruk OPS­model­
len for å få en raskere fullføring av E136 mellom Ålesund
og Oppland grense.
Kåre Fostervold (FrP) [14:50:47]: Selv om regje­
ringspartiene forsøker å gi et inntrykk av at samferdsel er
årets budsjettvinner, vet Stortinget at dette budsjettforsla­
get ikke er mer enn det de fleste var enige om i forbindelse
med behandlingen av Nasjonal transportplan.
Selv det er for lite når man vet at problemene står i kø,
og at disse ikke lar seg løse hvis man skal fortsette med
bevilgninger på dette nivået.
Bare for stamveinettet alene mangler vi 230 milliarder kr
for å oppnå en tilfredsstillende standard, noe som vil ta
nærmere 50 år med det ambisjonsnivået Regjeringen leg­
ger opp til og tydeligvis er så fornøyd med.
I mitt eget fylke, Telemark, har vi usedvanlig dårlige
veier, noe jeg er sikker på at statsråden er kjent med. Spe­
sielt er det en utfordring med europaveien gjennom Bam­
ble. Dette er en strekning av veinettet vårt som viser klart
negative utviklingstrekk, med stor vekst i trafikken og
dessverre en vekst i antallet ulykker.
Denne veien er også en skolevei, noe som bekymrer
mange elever og foreldre. Det er ingen tvil om at hvis ikke
statsråden finner penger til trafikksikkerhetstiltak til den­
ne strekningen innen kort tid, vil konsekvensene bli tap av
menneskeliv, kanskje unge menneskeliv.

12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
1281
2006
Her bør statsråden kjenne sin besøkelsestid, for her er
det ikke tid til å vente på rulleringer eller annen politisk
sendrektighet.
Samtidig har jeg lyst til å peke på et paradoks i Regje­
ringens politikk, nemlig den manglende sammenhengen
mellom samferdselspolitikk og distriktspolitikk.
Det brukes store summer for å prøve å opprettholde
bosettingen i distriktene. Det som dessverre ser ut til å bli
glemt av Regjeringen, er at uansett bosted er man avhen­
gig av gode samferdselsårer, og i distriktene er det snakk
om veier.
Skal vi opprettholde bosettingen i distriktene, må vi ha
et næringsgrunnlag, og et næringsliv trenger gode veier til
de sentrale markedene for å være konkurransedyktig.
Telemark fylke har i altfor mange år blitt nedprioritert
av Stortinget. Dette har resultert i at vi kanskje har Norges
dårligste veier, og blant disse er kanskje veiene i Vest­Te­
lemark blant de verste. I den siste rapporten fra Tele­
marksforsking angående regional næringsutvikling i
Norge kommer Vest­Telemark­regionen helt ned på en
70. plass av de 83 regionene som rapporten opererer med.
Dette er ikke bare forårsaket av dårlige veier, men i en
tid der konkurransen er hard, er det ikke særlig fristende å
starte næringsaktivitet i en region der man pådrar seg sto­
re ekstrakostnader på grunn av dårlige veier, enten det er
som følge av unødvendig lang transporttid eller stor slita­
sje på transportmidler.
Så lenge Regjeringen ikke er villig til å satse mer enn
dette for å rette opp det enorme forfallet på veiene våre, så
kan man snakke om distriktssatsing, men ikke med mye
troverdighet.
Gunnar Gundersen (H) [14:53:55]: Vekst og utvik­
ling ute i det ganske land er avhengig av kommunikasjon
og samferdsel. Høyre prioriterer samferdsel i sitt alterna­
tive budsjett og viser at vi investerer for framtiden.
Når alle er opptatt av å øke fokus på dette området,
skulle det være liten grunn til å redusere handlefriheten til
å finne de gode løsningene. At Regjeringen har valgt å
skrinlegge prosjektfinansiering og ikke satse på OPS­løs­
ninger, vil komme til å hemme utviklingen av infrastruk­
turen.
Innlandsfylkene, Hedmark og Oppland, er transittfyl­
ker for varetransport til og fra flere deler av landet. Ande­
len som disse fylkene mottar av samferdselsmidlene, er
for lav. Infrastrukturen gjennom disse fylkene er sentral
også for andre deler av landet.
Rv. 3 gjennom Østerdalen lider under dette. Senterpar­
tiet lovte 100 mill. kr pr. år, og dette ble nærmest presen­
tert som en garanti under valgkampen. Men rv. 3 er ikke
prioritert. Dette er, sammen med rv. 20, den viktigste
transportåren fra Midt­Norge til Østlandet og videre ned­
over til Europa. Belastningen er enorm. Å åpne for at det­
te kan bli et OPS­prosjekt, slik Høyre og en samlet oppo­
sisjon ønsker, ville gi et viktig signal til lokalsamfunn og
næringsliv i Hedmark og Midt­Norge. De kunne få et håp
om å kunne påvirke sin egen situasjon.
Lottorekka 2--4--6--16 har gitt uttelling for innlandet.
Utbygging er i gang på rv. 2, og det er uhyre viktig for
hele Sør­Hedmark at utbyggingen kan gå kontinuerlig
uten stopp. Usikkerheten om dette er nå stor grunnet strid
om trasévalg i Odalen. Dette er en strid som har pågått i
en generasjon og hemmet hele distriktet. Den er avgjort
av to miljøvernministere tidligere, og det skulle ikke være
grunn til å somle ytterligere. Det er en hel region som
hemmes i sin utvikling om dette nå forsinkes. Statsminis­
teren lovte i sommer at en avgjørelse skulle komme i
august. Nå skriver vi desember, og bekymringen er til å ta og
føle på. Det holder ikke med å si, som statsråd Navarsete
sa i en replikkveksling med representanten Halleraker, at
man skal avklare dette så raskt som mulig. Jeg har notert
meg at flere representanter fra posisjonen har vært opptatt
av rv. 2 og dens viktighet, men jeg kan si det ganske klart:
Hvorfor holder ikke statsministeren sitt løfte? Hvorfor
skjærer ikke Regjeringen gjennom og fastslår at vegen
skal gå der den er bestemt å gå?
Togforbindelsen til Kongsvinger er også svært mye
dårligere enn togforbindelsen til andre større regionsen­
tre. Derfor bør konkurranseutsetting forsøkes på denne
banen, slik Høyre og opposisjonen vil. Mangelen på god
togforbindelse gjør at det er avgjørende at man får en god
veg. Glåmdalsregionen trenger og må få den vitamininn­
sprøyting en kontinuerlig utbygging av rv. 2 betyr.
Leif Helge Kongshaug (V) [14:57:02]: La meg star­
te med å si at jeg er glad for at landet vårt er i en økono­
misk situasjon som tilsier at vi kan ha en økning i budsjet­
tene, og at det i sin tur kommer samferdselen og infra­
strukturen til gode.
Jeg merket meg at Stad skipstunnel skal utredes ytter­
ligere, og spørsmålene som mange stiller seg, er: Når er
det nok utredninger? Når skal vi over til handling? Vi
merket oss også merknaden fra et mindretall som går på
å vurdere Stad skipstunnel som OPS­prosjekt. Vi håper
at statsråden tar ønsket om å få det vurdert til etterret­
ning.
Grunnen til at jeg tar ordet, er at jeg vil si litt om den
såkalte Freifjordtunnelen. Den er en del av en stamvei.
Det er innfartsveien til Kristiansund. I dag er forskutte­
ring en sak i Møre og Romsdal fylkesting. Spørsmålet
mitt til statsråden går på flertallsmerknaden i komiteinn­
stillingen der de ber departementet vurdere om arbeidet
kan starte opp i 2007. Dette er det samme som det har vært
gitt uttrykk for i lokalavisene -- nå ser en lyset i tunnelen,
nå viser departementet vilje til å finne en løsning, og det
er gitt klare signal fra departementet om at en skal finne
en løsning i løpet av kommende år. Det er viktig at depar­
tementet gir klare signal om dette. Som sagt behandler
fylkestinget i Møre og Romsdal en uttalelse i dag og un­
derstreker da viktigheten av å få gjort noe med dette. Det
er en tunnel uten belysning og uten takplater, og sjøvann
trenger inn i tunnelen. Det er helt uakseptabelt med en yt­
terligere utsettelse. Det blir videre sagt at dersom en ga­
ranti fra regjering og storting om statsbevilgning og full­
finansiering blir bekreftet, vil fylket i en egen sak vurdere
en forskuttering av Freifjordtunnelen. Jeg viser også til at
det er avsatt 175 mill. kr til opprustning av tunneler. Halv­
parten går til Ålesundstunnelene. Fra Vegdirketoratet har

2006
1282 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
både Ålesundstunnelene og Freifjordtunnelen førsteprio­
ritet.
Så mitt spørsmål til statsråden er, og jeg håper å få kla­
re signal i dag: Er det som ligger i merknaden fra stor­
tingsflertallet, et klart signal om at arbeidet i Freifjordtun­
nelen vil starte opp i 2007, slik at en kan arbeide ut fra
det? Eller er det bare en oppfordring om videre vurderin­
ger?
Ivar Kristiansen (H) [15:00:16]: Det er gledelig at i
tidenes mest romslige statsbudsjett, statsbudsjettet for
2007, har samferdsel under ett fått økte rammer. Jeg tror
ikke det er noen i denne sal som gjør annet enn å glede seg
over det.
Imidlertid registrerer vi også denne gangen at fiskeri­
havnekapitlet mer eller mindre står på stedet hvil. Derfor
har det fått prioritet fra Høyres stortingsgruppe, og vi
foreslår å øke dette budsjettet med 20 mill. kr.
Jeg registrerer at regjeringspartiene velger å stemme
ned opposisjonspartienes forslag som går på nettopp te­
matikken rundt fiskerihavner, og spesifikt spørsmålet om
å innlede forhandlinger med Vestvågøy kommune om for­
skuttering av fiskerhavneprosjektet i Stamsund. Og jeg er
nødt til å stille fiskeriministeren spørsmålet: Hvorfor har
man en annen tilnærming til spørsmålet om forskuttering
til en havn kontra til en vei? Når det gjelder veien, har man
vært kreativ. Der har man løsninger som går på bompen­
ger og på offentlige og private løsinger. Her har man en
kreativitet uten sidestykke for å holde tempoet oppe. I
Stamsund har man et samfunn med en fiskericluster nes­
ten uten sidestykke i Norge. Vi vet at mangel på tempo når
det gjelder havneutvikling, gjør at hele utviklingen settes
i fare. Her har lokalsamfunn, fylkeskommune og lokale
bedrifter søkt staten om ikke å kjøpe seg plass i køen, men
om å få lov til å forskuttere utbyggingen, og etter 14 må­
neders saksbehandlingstid i departementet har de fått av­
slag.
Da er mitt naturlige spørsmål til fiskeriministeren, jeg
går ut fra at han er i salen i dag: Har det noe med ideologi
å gjøre, når man velger å behandle forskutteringsspørsmål
på en annen måte når det gjelder fiskerihavner, enn når det
gjelder å utnytte kreativitet for å holde tempoet og utvik­
lingen oppe på vegsektoren? Her snakker vi rett og slett
om å øke utviklingen langs Norskekysten og om å få mer
igjen for pengene. Derfor er spørsmålet: Hvorfor har man
en annen ideologisk tilnæring til å utvikle fiskerihavnene
i et kjappere tempo enn bevilgningstakten legger opp til,
enn den tilnærmingen man er i stand til å utvise når det
gjelder kreative løsninger for å få fart på vegbyggingen?
Gunn Olsen (A) [15:03:37]: Jeg vil også være med i
Norge rundt. Jeg har tenkt å starte i Bamble. Store deler
av strekningen E18 gjennom Bamble har svært høye
dødstall og svært høye ulykkestall. Det er en kjensgjer­
ning at vegen gjennom Bamble ble bygd i en tid da det
faktisk var flere bønder enn biler på strekningen. Nå har
snart hele Telemark­benken vært på talerstolen og gitt ut­
trykk for at man må finne en løsning for deler av denne
strekningen.
Så til jernbanen. Det er bra at Stortinget nå kommer på
skinnene igjen i jernbanepolitikken. Jernbanesatsingen
skal igjen få sin fortjente plass i norsk samferdselspoli­
tikk, slik det er uttrykt i Nasjonal transportplan.
Mange jernbaneprosjekter har ligget lenge i køen,
uten å få noen løsning. Eidangertunnelen er åpenbart et
slikt prosjekt. Det er viktig å presisere at jernbanetunnel
på strekningen Farriseidet-- Porsgrunn ikke er et lite lo­
kalt jernbaneprosjekt. Det er et nasjonalt godt jernbane­
prosjekt, og det er en skikkelig test på om vi i det hele
tatt skal ha en jernbanepolitikk i dette landet. Det vil
også være et nødvendig prosjekt for seinere satsing mot
Sørlandet. Det har brakt ellevill begeistring i Telemark
og områdene rundt. Man er glad i jernbanen, og glad for
at man endelig skal få planleggingsmidler til denne
strekningen. Vi har ventet lenge på penger til planleg­
ging under ulike regjeringer. Når planleggingspengene
nå kommer på plass, kan vi ikke se det på noen annen
måte enn en forpliktelse fra vår rød­grønne regjering om
at denne tunnelen kommer.
Bratsbergbanen er blant de mest effektive og raskeste
transportmidler mellom Notodden og Grenland. Vi må be
statsråden om å se på om det ikke er mest hensiktmessig
og gir best økonomi at staten kjøper tjenester på denne
strekningen direkte.
Vi finner det ganske underlig at det er to fergestreknin­
ger i dette området av landet som ikke er funnet verdige
til å få riksvegstatus, slik samferdselskomiteen ved flere
anledninger har påpekt. Dette gjelder Randsfjordferga i
Oppland og ferga som trafikkerer Kragerøskjærgården. Vi
finner ingen god begrunnelse for at denne saken ikke kan
løses. Nye trafikktall for den ene ferga, slik representan­
ten Bård Hoksrud refererte til, viser at de er svært høye.
Vi oppfordrer statsråden til å se på denne saken en gang
til.
Så er vi svært glade for at innfartsveien til Kragerø nå
skal fullføres.
Per Sandberg (FrP) [15:06:50]: Jeg skal ikke reise
Norge rundt. Jeg vil bare prøve å summere opp litt.
Jeg vil ta fatt i det som statsråden sa i en replikkrunde
tidligere i dag. Hun repliserte med at det er viktig å for­
holde seg til trafikkregler, både i trafikken og innenfor den
økonomiske politikken. Det er jeg enig i. Det gjelder så
vel Senterpartiet som Fremskrittspartiet, selvfølgelig. Men
det jeg ikke kan akseptere, er at noen skal kunne snike seg
unna trafikkreglene og den økonomiske virkeligheten ved
bruk av traktor.
Jeg registrerer i forhold til debatten at det som da
Senterpartiet tidligere har ment var meget bra, og det som
Senterpartiet faktisk har i sitt program, å foreslå dette i
dag, det er populisme. Jeg registrerer også at Regjerin­
gens jernbanesatsing i 2007 vil gi bedre vær på Vestlan­
det. Det vil bli tørrere i Bergen neste år, og det ser jo sik­
kert representanten Sortevik fram til. Og så skal det bli
fest i Rogaland, for der blir det dobbeltspor, og da tør jeg
ikke tenke på hvilken fest det ville ha blitt i Rogaland hvis
Fremskrittspartiets budsjett hadde gått igjennom og vi
hadde fått fjernet alle bomstasjonene i Rogaland.

12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
1283
2006
Jeg registrerer også at representanten Klungland fra
Arbeiderpartiet mangler oppslag. Det er jo ikke så rart, for
Klungland snakker jo bare om Fremskrittspartiet, og da
kan han ikke regne med å få noe oppslag heller.
Jeg registrerer at når Fremskrittspartiet har inngått for­
lik, så er det snakk om å ha makt. I forrige periode var det
bare når Fremskrittspartiet hadde forlik, at det var et fler­
tall. I forrige periode gjaldt det ikke når regjeringen dan­
net flertall sammen med Arbeiderpartiet. Da var det ikke
et flertall. Det var ikke et flertall i forrige periode da SV
dannet flertall sammen med regjeringen. Det var kun når
Fremskrittspartiet dannet flertall sammen med den forrige
regjeringen at det var et flertall. Forstå det den som kan.
Så registrerer jeg også at SV faktisk har rotet litt i his­
torien og funnet fram til at forlikene mellom Kjell Opseth
og Inge Myrvoll, i sin tid, ikke eksisterer lenger, og det sy­
nes jeg er interessant. Jeg gleder meg faktisk til å se at re­
presentanten Svein Gjelseth fra Arbeiderpartiet nå skal
bygge broer, veier og tunneler i 2007, når man har
268 mill. kr disponibelt til å bygge veier. Det blir interes­
sant. Det er trist at vi ikke får en debatt i Stortinget når vi
er låst av finanskomiteen og Regjeringen.
Min konklusjon er at når vi kommer i samme situasjon
i 2007, vil veistandarden være like ille som i utgangen av
2006, med noen forbedringer, der hvor lokalsamfunnene
har blitt presset av Senterpartiet til å betale sjøl, eller har
blitt pålagt en ekstra skatt.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:10:02]: For å kunne
oppfylle folks forventninger til bedre kommunikasjoner
er det helt avgjørende å føre en økonomisk politikk som
gjør at vi har tilgjengelige fagfolk til investering og vedli­
kehold. Slik vi kjenner dagens høykonjunktursituasjon,
med knapphet på fagfolk, men ikke knapphet på penger,
krever dette en ny debatt for å få fram virkemidler slik at
vi i større grad kan prioritere fellesskapsinvesteringene.
Derfor, i dagens konjunktursituasjon, er det det som er
den viktige debatten, ikke Høyres ønske om mer privatfi­
nansiert vegbygging. Staten har billigere penger til dispo­
sisjon enn private. Det vet vi av erfaring.
For Senterpartiet står den digitale allemannsretten sen­
tralt. På samme måte som vi fikk etablert strøm og tele­
fonforbindelse til alle husstander, må vi nå få breibånd på
tilsvarende måte. Dette er en avgjørende forutsetning for
at skoleungdom skal gis like muligheter i undervisninga
uansett bosted, at offentlig servicetilbud og informasjon
skal kunne nå alle, noe som vil gi mulighet for kraftig ef­
fektivisering, og at flere arbeidsplasser kan bli etablert der
ungdom ønsker å bo. Hittil har vi i all hovedsak hatt en
markedsdrevet etterspørselstyrt utbygging, og dette har
ført til at svært mange ikke har tilgang på nøktern brei­
båndskvalitet, ja langt fra den kvaliteten som trengs for å
gi digital allemannsrett et praktisk innhold.
Ifølge Post­ og teletilsynets rapport av 9. januar i år
-- Vurdering av bredbåndsdekningen, heter det på side 14
at «markedsdrevet utbygging av tilbud om bredbånd ikke
kan bli tilbud til alle».
I rapporten sies det at med den etterspørsel som repre­
senterer et kvalitetsbehov nedstrøms til brukerne på
2 Mbit/s, vil -- ut fra tekniske begrensninger -- linjelengde
over tre til fire km i dagens aksessnett ikke kunne nyttes.
Derfor er det avgjørende at fornyings­ og administra­
sjonsministeren raskt får utført en ny faglig vurdering av
bostedenes tilgjengelighet til breibånd, som gir en fram­
tidsrettet kvalitet som dekker behovet for næringsliv, sko­
leungdom og offentlig service. Statsbudsjettet for 2007 er
en klar forbedring gjennom økt satsing på offentlig sam­
finansiering av breibåndsutbygginga. Imidlertid vil en
nødvendig analyse av hvordan breibåndstilbudet er i hele
landet, vise stort behov for et fortsatt løft, slik at den etter­
spørselsstyrte utbygginga kan utfylles av en tilbudsstyrt
utbygging. Dette er et rettferdighetskrav på linje med tid­
ligere tiders krav om og utbygging av strøm og telefon­
sentraler.
Senterpartiet er glad for at statsråd Grande Røys i sitt
innlegg her i dag sa at hun ville komme tilbake til Stortin­
get med en ny vurdering av nødvendige bevilgninger for
å oppfylle Soria Moria­erklæringa i samband med revi­
dert nasjonalbudsjett 2007. For Senterpartiet er det en
svært prioritert sak.
For øvrig: Regjeringa oppfyller Nasjonal transportplan
gjennom forslaget til budsjett for 2007, og det er en gle­
delig etappeseier, men ikke noe mer. Spesielt er det godt
mottatt av folk som trenger tog og bil, at vedlikeholdet
prioriteres av statsråd Navarsete. Som følge av det store
etterslepet på vedlikeholdet, er det viktig at denne priori­
teringa følges opp videre.
Tor­Arne Strøm (A) [15:13:33]: Med det forrige
innlegg som jeg holdt, ble jeg ikke helt ferdig, og etter det
jeg forstår, deler jeg den skjebnen også med andre. Og det
er jo fordi det er så veldig mye bra å fortelle om i dette
budsjettet at tiden ikke strekker til.
Det er bra at Regjeringen har funnet økonomisk rom
for en oppstartbevilgning til utbedring av leia i Bre­
vikstrømmen. Det er et viktig bidrag. I tillegg er det viktig
med kystkultur. Regjeringspartiene, med støtte fra Kriste­
lig Folkeparti og Venstre, har bedt departementet legge
fram en sak om hvordan en har tenkt å sikre den statlige
finansieringen av Kystverkets etatsmuseum i forbindelse
med statsbudsjettet for 2008. I tillegg kommer, som det er
sagt tidligere her i dag, en samlet plan for hoveddepot.
Representanten Per Sandberg snakket bl.a. i sitt hoved­
innlegg om det store etterslepet og den elendighetsbeskri­
velse som dette budsjettet har. Det er rart at representan­
ten Per Sandberg og den borgerlige siden ikke har tatt inn
over seg at det er de som er ansvarlige for de siste budsjet­
tene. Jeg synes at man burde snart gå til en slik innrøm­
melse. Kanskje hadde man hatt et annet grunnlag å gå ut
fra da. Men det er kanskje vondt å erkjenne at samferdsel
ikke var prioritert under Bondevik II, med Fremskrittspar­
tiet som støtteparti.
Det er ikke bare Regjeringen som skryter av dette bud­
sjettet. Jeg sa tidligere i dag at det måtte være tungt for op­
posisjonen å høre den entydige rosen som dette budsjettet
fikk da vi var på høringen. Det er resultatene man må være
opptatt av. Opposisjonen, inkludert Fremskrittspartiet,
hadde mulighet til å vise til resultater i forrige periode,

2006
1284 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
men nei. De borgerlige og Fremskrittspartiet hadde ver­
ken evnen eller viljen.
Jeg tror faktisk det er en viss redsel hos de borgerlige
og hos Fremskrittspartiet, når de nå ser at vi innfrir løfte­
ne. Ikke bare innenfor samferdsel, men også i forhold til
Soria Moria­erklæringen og Nasjonal transportplan byg­
ger vi bit for bit. De benyttet seg ikke av muligheten da de
i forrige periode hadde den.
Truls Wickholm (A) [15:15:55]: Regjeringen har
tatt et kjempeløft for samferdsel. Vi leverer det vi har lovt
i Soria Moria­erklæringen, og det vi har lovt i Nasjonal
transportplan. Nasjonal transportplan var for øvrig Frem­
skrittspartiet enig i -- og stemte for i Stortinget.
Tidligere i debatten spurte representanten Hoksrud om
hvorfor det ville være en katastrofe dersom bevilgningene
til jernbane var blitt liggende på det nivået som beskrives
som litt under nivået i Regjeringens budsjett for 2006. Jeg
vet ikke hva representanten Hoksrud kaller katastrofe,
men helt sikkert er det at det ville ikke ha blitt lett for jern­
banesektoren i Norge dersom Fremskrittspartiets forslag
hadde blitt vedtatt.
For det første er det slik at Regjeringen øker bevilgnin­
gene til jernbanen med 950 mill. kr, altså tett opp under
1 milliard kr, mens Fremskrittspartiet kutter med 1,9 mil­
liarder kr. Dette kuttet fordeler de slik: minus 650 mill. kr
til drift og vedlikehold, altså 20 pst. kutt, og minus
850 mill. kr til investeringer, altså 38 pst. kutt. Videre kut­
ter de med 400 mill. kr i kjøp av persontogstransporttje­
nester, altså 25 pst. Man bør huske på at da vi leverte vårt
budsjett for 2006, ble det ikke akkurat applaudert. Tilstan­
den for norsk jernbane er ikke fryd og gammen. Frem­
skrittspartiets kutt er dermed med på å gjøre en stor ut­
fordring enda større.
Jeg synes det er alvorlig å kutte i drift og vedlikehold.
Dette kaller jeg kutt i sikkerhet. Det jeg trodde Frem­
skrittspartiet egentlig var opptatt av, men det er kanskje
slik at for Fremskrittspartiet er det bare bilistenes sikker­
het som er det viktige.
Kuttene på 400 mill. kr i persontogstransporttjenester
ville f.eks. ha ført til at vi hadde måttet legge ned Merå­
kerbanen -- i Per Sandbergs eget fylke -- og vi hadde måt­
tet legge ned Nordlandsbanen. Kuttene i investeringer vil­
le ha gjort det umulig å gjennomføre utbygging av dob­
beltspor på Lysaker. Fremskrittspartiet ville dermed ha
tvunget folk flest over i bilkø og vekk fra toget. Kanskje
har Fremskrittspartiet innsett at deres galluper øker pro­
porsjonalt med bilkøene, og at de derfor gjør det de kan
for å hindre gode løsninger? Det er tydeligvis et mål for
Fremskrittspartiet at folk flest skal stå i kø, kø og atter kø.
Vi velger å satse på både vei og bane. Vi har løsninger
for framtiden, og vi viser med dette budsjettet at vi kan le­
vere.
Statsråd Liv Signe Navarsete [15:18:33] Det kom
eit direkte spørsmål om Freifjordtunnelen som eg gjerne
vil kvittere ut.
Kostnadene for Ålesund­tunnelane og Freifjordtunne­
len er auka meir enn det som vart lagt til grunn i hand­
lingsprogrammet for perioden 2006--2009. Revidert kost­
nadsoverslag for Ålesund­tunnelane er på om lag
240 mill. kr og for Freifjordtunnelen på om lag 155 mill. kr.
Det er 100 mill. kr meir enn det som vart lagt til grunn for
desse tunnelane.
Det står att å detaljprosjektere sikringsarbeidet i Frei­
fjordtunnelen og å lyse ut anbod. Oppstart vil difor uan­
sett ikkje vere aktuelt før ved slutten av 2007. Dersom det
vert forskottert midlar i 2007 og i 2008, vil det vere mog­
leg med ein slik oppstart hausten 2007.
For å vere veldig klar i dag: Dersom ein stiller opp med
forskotteringsmidlar frå fylkeskommunen eller frå andre
lokale aktørar, vil Samferdselsdepartementet stille seg po­
sitivt til ei slik forskottering, sjølvsagt under føresetnad av
at forskotteringa er i samsvar med reglane for forskotte­
ring. Eg snakkar då om refusjon utan kompensasjon for
rente­ og prisstiging og liknande, noko som alltid skal lig­
gje til grunn.
Det er ein føresetnad at tryggleiken for dei som ferdast
i tunnelane, vert teken vare på -- òg i den tida då platene
vert fjerna. Me vil følgje veldig nøye med på dei tiltaka
som Statens vegvesen set i verk, for å sikre tryggleiken til
dei vegfarande òg i denne perioden.
Når det gjeld kravet om at Randsfjordferja og Kragerø­
ferja skal verte riksvegferjer, er det ikkje slik at desse to
ferjene er dei einaste ferjene ein ynskjer omklassifisering
for. Få dagar etter at regionsreforma er vorten lagd fram,
der det er eit forslag om at riksvegferjer og riksvegar skal
verte regionferjer og regionvegar, synest eg det må vere
rett å sjå eit slikt spørsmål i samanheng. Ein bør ikkje gje­
re eit stort arbeid med omklassifisering no, og så om kort
tid få ei tilbakeføring til regionen igjen -- dersom det er det
Stortinget kjem til å gå inn for. Det får me då vente og sjå
på.
Til Framstegspartiet: Dei har enno ikkje skjønt at det
ikkje er ei regjering av Senterpartiet åleine som har lagt
fram budsjettet. Eg registrerer at dei vender seg berre til
Senterpartiet, ikkje til Regjeringa. Eg vil be om at dei ven­
der seg til Regjeringa. Det er Regjeringa, dei tre regje­
ringspartia, som står bak budsjettet.
Det ligg ikkje inne noka fjerning av bomstasjonane i
Fremskrittspartiet sitt alternative budsjett. Festen i Roga­
land ville difor ikkje ha vorte noko særleg til fest. Dersom
Framstegspartiet skulle ha prioritert å ta over bompenge­
stasjonane, utløyst med framtidige og noverande krav
pluss den delen som staten er inne med, måtte budsjettet
til Framstegspartiet ha sett heilt annleis ut enn det budsjet­
tet dei har lagt fram i dag. -- Ja, der var tida ute, hr. presi­
dent.
Rolf Terje Klungland (A) [15:21:27]: Regjeringen
har gjennom budsjettet for 2007 vist en ny politisk ret­
ning. Det er en retning der fellesskapet er blitt satt i høy­
setet, og som faktisk har vært med på å bygge det vel­
ferdssamfunnet vi har i dag.
Det kan derfor være på sin plass å vise til representan­
ten Kristiansens innlegg, der han sa at vi nå har «tidenes
mest romslige» budsjett. Det er rart å høre fra en Høyre­
mann. Denne regjeringen forholder seg til handlingsrege­

12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
1285
2006
len, mens Høyre i regjering altså ikke greide det. I forhold
til det Bondevik­regjeringen ville hatt dersom den hadde
fortsatt, har denne regjeringen 12 milliarder kr mer å bru­
ke på felles oppgaver. Det er uten nye skatteletter, som
Bondevik­regjeringen hadde lovet, og som den ville ha
fremmet forslag om.
Men når det er sagt, beklager jeg at Agder­benken i dag
istedenfor å samle seg om å sikre Listerpakken finansier­
ing, om nattogtilbud i Kristiansand og om gang­ og syk­
kelsti ut til Lindesnes, som betyr lite i økonomisk sam­
menheng, men som betyr mye for landsdelen, har gått inn
for å kritisere hverandre. Jeg skal ikke gå på enkeltperso­
ner, men jeg må si at når jeg hører på Fremskrittspartiet og
Høyre i denne debatten, minner det meg om at Hedninge­
samfunnet skulle rope etter flere gudstjenester og mer
kristendom.
Representanten Sandberg sa at jeg hadde snakket om
oppslag. Jeg vet ikke hva slags oppslag representanten
snakker om. Jeg kan heller ikke huske at jeg hadde det
med i mitt forrige innlegg. Men uansett må det vel være
bedre enn nedslag, så det skal jeg bare forholde meg til.
Men det er slik at Fremskrittspartiet snart må innse at
de er det største opposisjonspartiet. Da må de tåle å bli tatt
på alvor, og de må tåle at det blir stilt krav til dem. Når de
snakker om midtdelere, og det står i programmet at de på
dagens veier på 8,5 meter skal ha trailere som er 25,25
meter lange, og som veier 60 tonn, betyr det at istedenfor
midtdelere over Kvinnesheia i Vest­Agder vil det komme
noen giganter av trailere som skal kjøre. Det er Frem­
skrittspartiets program. Men jeg skjønner at de kan foran­
dre programmet ettersom de føler behov for det, eller et­
tersom ledelsen føler behov for det. Hvis ikke må de finne
andre partier å være medlemmer av.
Presidenten: Arne Sortevik har hatt ordet to ganger
tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til
1 minutt.
Arne Sortevik (FrP) [15:24:49]: Fortolkningen av
Fremskrittspartiets program tror jeg foregående taler skal
overlate til både Fremskrittspartiet selv og Fremskritts­
partiets velgere.
Noen ord om høyhastighetsbane: Jeg tror det gjør seg
gjeldende en misforståelse hos enkelte partier om hva
Fremskrittspartiet faktisk mener om høyhastighetsbane.
Privat løsning, betegnet som Haukelibanen, har vært kjent
iallfall siden 1998, og det ble tidlig gjort klart fra Frem­
skrittspartiet at det er en løsning vi er åpen for -- en privat
løsning, i 1998. Det er derfor ikke overraskende at parti­
ledelsen har sagt det samme også i 2006. Men en offentlig
utredning og en offentlig bygging av en sørnorsk høyhas­
tighetsbane, lansert i 2006, stiller vi oss ganske avvisende
til.
Så til prosjektfinansiering. Jeg fikk et underlig svar tid­
ligere. Etter to budsjetter, for 2006 og 2007, er Regjerin­
gen uten sitt eget utbasunerte alternativ, nemlig prosjekt­
finansiering med forskuttering og egne fond fra staten.
Den løsningen er gravlagt. Regjeringen er uten alternativ.
Øyvind Halleraker (H) [15:26:18]: Jeg vil gjerne få
lov til å delta litt i historieskrivningen -- eller forsøket på
en sådan. Det tror jeg det kan være god grunn til, siden et
medlem av finanskomiteen, representanten Klungland,
nettopp har vært oppe på talerstolen og sagt at denne re­
gjeringen ikke går utover handlingsregelen. Det trodde
jeg iallfall at de som sitter i finanskomiteen var klar over,
at her går man utover handlingsregelen med 6--7 mil­
liarder kr.
Historieskrivningen tar utgangspunkt i at denne regje­
ringen bevilger mye mer til samferdsel, og selvsagt gjør
den det. De har en forpliktelse i forhold til en Nasjonal
transportplan de selv står bak, og som de nå gjør et forsøk
på å oppfylle. Men de greier ikke det -- heller ikke i år. De
ligger bak, med over 1,6 milliarder kr, til vei og jernbane
samlet. Så faller de for den fristelsen å sammenligne med
Bondevik II­perioden. Det er i beste fall meningsløst.
Landet var i en helt annen økonomisk situasjon. Ressur­
sene måtte anvendes helt annerledes for å rette opp norsk
økonomi.
Jeg har tatt meg bryet med å sjekke litt i fire, fem, seks
innstillinger fra foregående år. Her viser det seg at i inn­
stillingen for 2002 hadde Arbeiderpartiet 1 mill. kr utover
regjeringspartiene. I 2003 hadde de 35 mill. kr mindre.
Og i en arbeiderpartimerknad i innstillingen for 2003--
2004 står det:
«Disse medlemmer har forståelse for at investe­
ringsnivået må tilpasses den økonomiske situasjonen.»
Slik så situasjonen ut da.
Nå blir det spennende å se resten av denne NTP­perio­
den. Den ene representanten etter den andre har vært oppe
og sagt at de rød­grønne er garantisten for oppfylling av
NTP­perioden. Ingenting vil glede oss i Høyre mer hvis
denne statsråden greier å få det til, for vi har merket oss
hvert eneste innlegg. Og vi ser fram til at Regjeringen i det
kommende året også må bevilge reelle kroner over stats­
budsjettet og ikke i urimelig grad trekke på medfinansiø­
rer. Finansministeren tar i finanstalen Hardangerbrua til
inntekt, og det er vel nesten toppen av frekkhet -- et pro­
sjekt som ikke skulle ha en eneste krone i statlige midler,
og som hun bestandig har vært imot.
Jeg må minne om at det foreligger et forslag fra Høyre
og Fremskrittspartiet for å rette opp i denne praksisen.
Statens andel til disse forskutteringene kommer nå i de
årene som kommer, og da kommer det til å bli mindre til
andre prosjekter.
Ole­Anton Teigen (SV) [15:29:38]: Vi i Troms har
dessverre de siste årene fått bare under 2 pst. av landets
vegmidler. Det er altfor lite. Jernbane har vi ikke, så den
nasjonale satsingen på jernbane ser vi ikke noe til i Troms.
Tromsbanen er ennå i det blå, men gjennom et sterkere fo­
kus på nordområdene og et OL i Tromsø i 2018 kommer
Tromsbanen. Den kommer til å bli et lønnsomt prosjekt,
sett i et samferdsels­ og miljømessig perspektiv, i en bæ­
rekraftig region som vil være i fokus både nasjonalt og in­
ternasjonalt i større grad enn noen i denne salen kan tenke
seg i dag.

2006
1286 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
Årets samferdselsbudsjett fyller opp Nasjonal trans­
portplan. Det er ikke bare bra, det er kjempebra. Samferd­
selsbudsjettet er en god start, også for oss i Troms. Det er
mer penger -- så blir det også mer penger til Troms. Det
viser at denne regjeringen bryr seg om oss som bor langt
fra hovedstaden.
La meg nevne hva vi satser på i Troms i 2007: Det sat­
ses 95 mill. kr, medregnet 25 mill. kr til rassikring. Trom­
søpakke 2, som blir ferdigstilt i 2007, satses det 44 mill.
kr på -- et miljøprosjekt uten sidestykke i Tromsø. Av de
95 millionene går store deler til utbedring av rv. 867 uten­
for Harstad, noe som har vært et gammelt krav fra befolk­
ningen rundt Harstad.
Rassikringsmidlene på 25 mill. kr blir brukt til tiltak
på fylkesvegnettet i Troms. I 2007 prioriteres statlige til­
skudd til videreføring av prosjektene fylkesveg 294 Isber­
gan i Tromsø og fylkesveg 347 på Arnøy i Skjervøy, som
vil få en oppstart. Dette vil gi folk som ferdes på disse ve­
gene -- og næringslivet -- en mye tryggere veg i framtiden.
I forslaget til samferdselsbudsjettet for 2007 blir det
vist til at det lenge har vært stor usikkerhet knyttet til den
årlige driften av Senja­fergene. Statsråden kjenner til pro­
blematikken, og jeg tror hun klarer å løse dette i samar­
beid med Troms og Nordland fylkeskommuner. Vi tren­
ger forutsigbarhet for at Senja­fergene skal bli et slikt
must som regionen tror de kan bli for lokalbefolkningen i
området og reiselivet i nord.
Vi satser på å gi folk i Nord­Troms og i Finnmark re­
duksjon i maksimaltakstene på flytjenestene der staten
kjøper flyrutetjenester. Det koster faktisk mer å ta fly fra
Finnmarkskysten til Tromsø enn det koster å reise fra
Oslo til Hellas og bo der i 14 dager på et skikkelig hotell.
Det kan ikke være rettferdig.
Til slutt vil jeg bare si at vi i Troms venter ennå på for­
søk med gratis riksvegferge, men jeg tror ikke vi venter
forgjeves. Men igjen, det går oppover, og snart er sola til­
bake i nord. Med sola kommer lyset, varmen og håpet om
en ny vår og en ny sommer. Denne regjeringen gir håp og
tro, og viser kjærlighet for oss i Distrikts­Norge. Hva mer
kan vi forlange -- bare varene leveres?
Presidenten: Presidenten hadde nesten lyst til å si
halleluja.
Terje Aasland (A) [15:32:51]: Jeg har også lyst til å
delta i denne Norge rundt­reisen. Det er uansett et godt
budsjett, hvor det tas flere skritt i riktig retning. Det er
selvfølgelig også sånn at en ikke løser alle utfordringene
gjennom det budsjettet som foreligger, men en kan kon­
statere at skrittene nå er større enn noen gang tidligere.
Jeg har lyst til å reflektere litt over at jeg i over ett år
har vært ukependler. Når jeg drar hjem, følger jeg histo­
risk sett sporene tilbake til 1882 -- i hvert fall fra Larvik til
Porsgrunn. Siden den gang og fram til nå har jernbanen
mellom Larvik og Porsgrunn ikke sett de store investerin­
gene, kanskje med unntak av den gangen banen ble elek­
trifisert. Jeg vet ikke om det utgjorde noe for reisetida,
men tar jeg banens beskaffenhet i betraktning, er jeg sterkt
tvilende til akkurat det.
Den 10. mai 1996 sendte Samferdselsdepartementet ut
en pressemelding som sier om Vestfoldbanen og parsellen
mellom Porsgrunn og Larvik at planleggingen fortsetter,
og at en har håp om å kunne igangsette anleggsarbeidene
tidligst i 1998. Nå er vi altså i 2006, med inngangen til
2007 rett foran oss, og ennå er vi ikke i gang. Jeg håper nå
at samferdselsministeren -- og jeg forutsetter at hun klarer
det -- avløser historien fra 1996 og sporene fra 1882.
Så kort innom noe annet viktig som er omtalt i budsjet­
tet: E134 over Haukeli. Der legger en vekt på dette med
tunnelene og at det skal være en høyde på 420 cm. Det er
vi glade for. Jeg tror også den stamveien mellom øst og
vest vil framstå som det beste alternativet. Det er riktig i
et miljøperspektiv, det er riktig med tanke på konfliktfor­
hold som ligger der, og med tanke på å knytte de store, be­
folkningsrike områdene sammen på den beste måten.
Til slutt, for å følge opp representanten Olsen: Jeg kan
forsikre om at når jeg snakker om E18 gjennom Telemark,
har hele Telemark­benken kvittert ut den saken. Men det
handler om de problemene som er nevnt, og som er øken­
de. Vi får en flott E18 fra Vestfold til Telemarks grense,
det blir bra veier fra sør mot Telemarks grense -- og Tele­
mark blir et punkt hvor problemene står i kø. Det er svært
viktig for oss å peke på at det er helt nødvendig å gjen­
nomføre strakstiltak -- som er påpekt og støttet av region­
rådet -- umiddelbart.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [15:36:24]: Når vi nå
øker jernbaneinvesteringene med 50 pst., har vi kommet
et godt skritt nærmere realisering av et svært viktig jern­
baneprosjekt i Norge, nemlig modernisert vestfoldbane.
Som vestfolding med bopel i Oslo har jeg utviklet et nært
forhold til jernbanen. Når det gjelder Vestfoldbanen, har
det blitt et hat--kjærlighetsforhold -- mest kjærlighet, for
jeg elsker i utgangspunktet å kjøre tog. Jeg kan jobbe, pra­
te med en hyggelig betjening, strekke på beina eller bare
sitte og se ut av vinduet og tenke på jul. Jeg kan lese en
god bok eller lytte til musikk, men dessverre ikke lytte til
radio -- der stopper komforten.
I tillegg til manglende radiomuligheter har hatforhol­
det sin årsak i de mange forsinkelsene, manglende hyp­
pighet i avganger, gamle togsett og all ventinga på krys­
sende tog. Det er rett og slett for dårlig -- men så er det
også en jernbanestrekning som baserer seg på 1880­tallets
byggeteknikk, med mange svinger, liten kapasitet og en
trasé som er svært lite utbedret.
Egentlig er det pinlig at vi, verdens rikeste land, har
stilt oss slik at jernbane har vært nedprioritert i så mange
år, mens sammenliknbare land har skjønt at satsing på
jernbane er nødvendig, framtidsrettet og klokt. Det er
nemlig umulig å gjøre som Fremskrittspartiet sier -- bygge
oss ut av trafikkproblemene ved ensidig satsing på vei.
Det er håpløs miljøpolitikk, håpløs trafikkpolitikk og håp­
løs trafikksikkerhetspolitikk. Derfor er det viktig at vi nå
har startet den store snuoperasjonen, som vi må sørge for
å videreføre. Jeg er sikker på at sjansen for å få til dette er
uendelig mye større enn om representanten Svein Flåtten
og Høyre hadde regjert, særlig i tospann med Fremskritts­
partiet, som ikke skjønner vitsen med jernbane overhodet.

12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
1287
2006
Jeg er glad for at transportkomiteens flertall har slått
fast at de prioriteringene vi har gjort lokalt i Vestfold, skal
ligge fast. Ingen skal lenger få så tvil om bygging av dob­
beltspor mellom Barkåker og Tønsberg, foreslå høyhastig­
hetsbane som alternativ til regionaltog eller at traseen bør
legges utenfor de store byene, som ville vært et dødsstøt
for Vestfoldbanen.
Vi har fått en ekspressbuss, TIMEkspressen, som
sammen med firefelts E18 har satt toget i en håpløs kon­
kurransesituasjon allerede. Svaret på den konkurransen er
dobbeltspor på Vestfoldbanen, intercity, ut fra de planene
som foreligger. Vestfoldbanen er uten sammenlikning den
strekningen som har det største vekstpotensialet. Men
mellom 2001 og 2003 hadde vi en nedgang i antall reisen­
de på 25 pst., og vi er fortsatt 18 pst. under 2001­nivå. Det
er faktisk slik nå at uten de nødvendige utbedringene trues
Vestfoldbanens eksistens -- så alvorlig er situasjonen. Det
er derfor et gedigent paradoks at akkurat denne streknin­
gen har vært nedprioritert over så mange år, ikke minst når
vi ser den massive økningen i personbiltrafikken, og når
vi har så mye kunnskap om konsekvensene av forurens­
ning for både mennesker og miljø. Som bosatt i Oslo ind­
re øst vet jeg litt om det.
Planrammene i Nasjonal transportplan nås i 2007. Vi
har en stor jobb å gjøre med etterslepet etter forrige regje­
ring. Vi skal jobbe målrettet for å få en jernbane vi kan
være stolte av i landet vårt. Det kommer ikke bare østlen­
dinger til gode -- det kommer hele landet til gode, og det
er viktig også globalt.
Statsråd Dag Terje Andersen [15:39:39]: Jeg har
bedt om ordet på slutten av debatten fordi jeg fikk et
spørsmål fra representanten Ivar Kristiansen. Nå kan jeg
ikke se at han er til stede, men han skal få svar allikevel.
Spørsmålet var om det er ideologisk begrunnet fra Re­
gjeringens side at vi ikke har framskyndet forbedringen
av havneforholdene i Stamsund havn, med referanse til
mulighetene for forskuttering. Nei, det er ikke det. Nå har
ikke jeg spesielt mye imot ideologi -- det synes jeg av og
til det kan være for lite av i politikken -- men akkurat i det­
te tilfellet er det nok mer et praktisk spørsmål. Når det blir
referert til muligheten for forskuttering på veisektoren, er
det slik at det er tillatt å forskuttere 500 mill. kr innenfor
en ramme på 5,5 milliarder kr -- altså under 10 pst. Det
prosjektet som det her ble spurt om, Stamsund, er et pro­
sjekt som beløper seg til 120 mill. kr, og den totale ram­
men i 2007 for den typen investeringer er på 185 mill. kr.
Da sier det seg selv at det er i en størrelsesorden som ville
gjort det veldig vanskelig for de prosjektene som skal pri­
oriteres i perioden fra i dag og fram til Stamsund står på
listen, i 2012 og 2013, i henhold til gjeldende planverk.
De ville da blitt forbigått i køen.
For øvrig må det være lov å kommentere at havnen i
Stamsund ikke har blitt mye grunnere det siste året. Det er
ikke slik at det er en ny situasjon i Stamsund, og at det er
behov for å gjøre tiltak. Det kunne kanskje være grunn til
å stille spørsmål om hvorfor det nå plutselig har blitt så
stor utålmodighet i de partiene som for kort tid siden satt
i regjering, mens det ikke var noe om å gjøre å få løst disse
sakene da de selv satt i regjering. Vi tar altså sakene i tur
og orden, og det er grunnen til at Stamsund kommer etter
noen av de sakene som er prioritert høyere på listen.
Trond Helleland (H) [15:42:05]: Det har vært en
lang og interessant debatt. Det er naturligvis slik når en
tredjedel av stortingsrepresentantene har ordet -- det blir
mange lokale ønsker. Jeg er også veldig glad for at Bus­
kerud­benken, i motsetning til Agder­benken, står samlet
om fullføring av Veipakke Drammen, rv. 7, E16 og mange
andre gode prosjekter.
I innstillingen vi har til behandling nå, er det et nytt ka­
pittel som heter «Viktige oppfølgingsområder». Det er
kanskje den mest interessante delen, iallfall ideologisk, i
denne innstillingen om samferdsel.
Representanten Gullvåg har vært en aktiv talsmann for
prosjektfinansiering, og skuffelsen har vært stor over at
Finansdepartementet, som han sa -- jeg trodde det var Re­
gjeringen -- har skrinlagt dette i Gul bok. Regjeringen
skriver i Gul bok:
«Selv om gjeldende budsjettsystem legger til rette
for å gjennomføre investeringene på rasjonell måte og
med betydelig fleksibilitet, vil Regjeringen vurdere
nærmere hvordan en innenfor dagens budsjettsystem
kan sikre bedre prioritering, planlegging og framdrift
av samferdselsbevilgninger.»
Det er for så vidt greie ord, det, men i forbindelse med
at opposisjonen har samlet seg om en lang og god merk­
nad om OPS og BOT, Building -- Operate --Transfer, som
også er et nytt og fint ord, svarer regjeringspartiene i en
litt kryptisk merknad. Jeg ønsker at statsråden utdyper
dette litt, for jeg regner med at hun i hvert fall har vært
innom de merknadene som flertallet har. Flertallet er enig
i at det skal foregå innenfor dagens budsjettsystem, og
skriver videre:
«Flertallet ser fram til denne vurderingen som kan
gi en alternativ prosjektfinansieringsmodell som gir
forutsigbar og sammenhengende gjennomføring av in­
vesteringsprosjekter i tråd med det som også har vært
noen av målsettingene bak OPS. Flertallet ber Regje­
ringen legge dette fram for Stortinget på egnet måte se­
nest i statsbudsjettet for 2008.»
Jeg trodde prosjektfinansieringen ble gravlagt i Gul
bok, men den vekkes nå til live igjen i innstillingen, som
en alternativ modell innenfor dagens budsjettsystem. Det
står her at Regjeringen skal legge fram dette i neste års
statsbudsjett. Betyr det at statsråden vil komme tilbake
med et nytt prosjektfinansieringsopplegg som medfører at
vi kan finne litt mer utradisjonelle måter å finansiere veier
på? Eller er dette bare et forsøk på å skyve en problemstil­
ling foran seg og si at dette får vi vente med å utrede til
etter at denne regjeringen har gått av?
Presidenten: Eirin Faldet har hatt ordet to ganger og
får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Eirin Faldet (A) [15:45:15]: Jeg har bare lyst til å si
at en skal ikke kimse av det å stå opp fra de døde. Det er
mange som tror på det.

Trykt 3/1 2007
2006
1288 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
Men så må jeg si -- til Helleland og flere som har vært
innom dette med OPS -- at Helleland stoppet for tidlig i si­
tatet. Nå leser jeg fra innstillingen, og der står det:
«Flertallet vil avvente Regjeringens evaluering av
de tre iverksatte OPS­prosjektene. Flertallet vil imid­
lertid bemerke at utbygging og drift av veger i regi av
private OPS­selskaper, innebærer en stor økning i
framtidige statlige utgifter i form av årlige OPS­veder­
lag. Dette fordi de private selskapene må beregne bety­
delig høyere kostnader til renter på lån enn staten, samt
at de i tillegg skal ha en avkastning på investert kapi­
tal.»
Det er altså ikke skrinlagt. Vi venter på en evaluering
av prosjektet.
Så hadde jeg hatt veldig lyst til å komme inn på histo­
riebeskrivningen til Halleraker, men det har jeg altså ikke
tid til.
Presidenten: Det er helt korrekt.
Hallgeir H. Langeland (SV) [15:46:42]: Mot slut­
ten av denne debatten er det greitt å minna om nokre av
dei problemstillingane som ikkje nødvendigvis kjem fram
i debatten når ein berre snakkar om veg og vegløyvingar
rundt om i landet.
Denne regjeringa har fleire tankar i hovudet når det
gjeld samferdsel. For Framstegspartiet og delvis inn i
Høgre er det slik at det er veg, veg, veg ein snakkar om,
ikkje om dei problema som auka biltrafikk og fleire vegar
skaper, f.eks. i sentrale strøk, òg når det gjeld klimautfor­
dringane. Framstegspartiet tek jo ikkje klimautfordringa­
ne på alvor, iallfall ikkje alle i Framstegspartiet, sjølv om
folk flest no begynner å bli klar over at me faktisk har kli­
mautfordringar -- ikkje minst dei som no er på Vestlandet,
regner jo bort i eit forrykande uvêr. I den tredje verda, ik­
kje minst, er dette eit problem som tek livet av folk.
Dersom ein held seg unna det perspektivet og berre
snakkar om vegstubbane og dei firefelts motorvegane, an­
ten til Kirkenes eller til andre stader, er det ein måte å de­
battera på som tek vekk viktige element. Det synest eg
Framstegspartiet skal la vera. Dei tek altså ikkje opp
klimaproblemet knytt opp mot auka biltrafikk -- eller auka
flytrafikk, for den sakas skuld. Derfor kan ein la vera å
diskutera jernbane i sentrale strøk. Med Framstegspartiet
sin politikk kan ein berre sjå vekk frå det -- ein kan sjå
vekk frå at det vert fleire køar, ein kan sjå vekk frå at det
blir meir forureining, fleire støyproblem, fleire astmapro­
blem. Alt dette kan ein berre la liggja, for dei kan berre
snakka om vegar. Men dei må òg etter kvart begynna å sjå
på dei tilleggsproblema som denne veg, veg, veg­politik­
ken skaper.
Det er ulike måtar å angripa dette på, men som sikkert
Framstegspartiet veit, er allereie i dag 1,2 millionar men­
neske plaga av støy frå biltrafikken. Svært mange men­
neske i verda omkjem på grunn av klimaproblema. Fram­
stegspartiet bryr seg ikkje om dette. Dei vil berre ha fleire
vegar. Men konsekvensen vil dei ikkje snakka om. Det
som uroar meg i denne debatten som no er i ferd med å gå
mot slutten, er at slike perspektiv blir gløymde av Fram­
stegspartiet.
Dei blir ikkje gløymde av Regjeringa, for me held
nemleg på med ei utgreiing, der me vil sjå på mogleghei­
tene for å redusera flytrafikken gjennom å skapa ein kon­
kurrent på skjener. Dei er ikkje gløymde i den gigantiske
satsinga me har på jernbane, f.eks. på Nord­Jæren med
0,5 milliardar kr. Dei er ikkje gløymde fordi me er relativt
positive til N.E.W. Corridor til Narvik og togprosjektet
der oppe. Dei er ikkje gløymde -- på mange område.
Men kvar står Framstegspartiet når det gjeld dette
spørsmålet, som faktisk tek livet av folk? Kvar er dei når
det gjeld desse viktige utfordringane, som Soria Moria­
erklæringa er klar på at me skal gjera noko med?
Jan Sahl (KrF) [15:50:15]: Aller først vil jeg si at
når vårt alternative budsjettforslag har falt, støtter Kriste­
lig Folkeparti Regjeringens opplegg til budsjett. Jeg har
dermed kvittert ut for det vi har sagt tidligere, om at vi har
gitt ros til Regjeringa for det budsjettforslaget den har lagt
fram.
Så vil jeg takke for svaret fra den fungerende fiskeri­
og kystministeren når det gjelder N.E.W. Corridor. Jeg sy­
nes det var et veldig konstruktivt og positivt svar med tan­
ke på tidshorisonten, at de som jobber med korridoren, nå
skal få svar på om de får garantien. Jeg forutsetter da, og
synes jeg har lyttet meg til, at det svaret blir positivt. I så
fall vil det også bli glede i Kristelig Folkeparti­leiren.
Så er vi ikke riktig så enige når det gjelder Stamsund
havn. Jeg skal ikke gå inn på de ideologiske bitene her,
men jeg vil bare si at det ikke er noe nytt det som har kom­
met fram i dag. Denne saken har ligget ganske lenge, men
prioriteringen er skjøvet ut, og det har med beløpets stør­
relse å gjøre. Men det er nå slik at Norges største trålerre­
deri har fornyet en av sine trålere, og de skal fornye resten
av trålerflåten. Den nye tråleren kommer ikke inn i hav­
nen i dag, men må levere et annet sted, og man får ekstra
transportkostnader. De nye trålerne kan ikke bygges før
man har fått utvidet havnen, for båtene kommer ikke inn
der, til den bedriften som de har de største leveringsfor­
pliktelsene til. Det er årsaken til at en samlet opposisjon
har bedt Regjeringen om å se på den finansieringsmodel­
len som er foreslått. Det er ganske akutt problematikk
knyttet nettopp til Stamsund havn. Nå skal ikke jeg gå inn
på det ideologiske, men la det ligge.
Så til det som har vært svart når det gjelder Stad skips­
tunnel. Jeg kan ikke fra det ståstedet jeg har, se det på an­
nen måte enn slik jeg understreket det i mitt innlegg, at når
man velger å si at man ikke skal komme tilbake til Stad
skipstunnel før i 2009 -- muligens i 2009 -- betyr det at
denne regjeringen har sagt fra seg det prosjektet. Man skal
altså komme tilbake til det i løpet av 2009. Det betyr sann­
synligvis at man flytter det over i en ny storingsperiode,
og således er det ingen grunn til glede langs kysten over
det som nå har skjedd med det prosjektet.
Statsråd Liv Signe Navarsete [15:53:11]: Eg vart ut­
fordra av representanten Helleland på spørsmål om alter­
nativ prosjektfinansiering og prosjektfinansieringsmodell.

1289
12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
S 2006--2007
2006
(Statsråd Navarsete)
Fyrst må eg seie at Regjeringa ikkje har tenkt å gå av, så
ein kan få god tid til å kome tilbake med ei utgreiing om
OPS -- som vi no evaluerer, og som vi sjølvsagt skal kome
tilbake til -- og ei alternativ prosjektfinansiering.
Hovudhensikta med og effekten av prosjektfinan­
siering ligg i ei rask utbygging, det ligg i at prosjektet er
fullfinansiert når ein startar. Eg tok over alle dei prosjekta
som den førre regjeringa hadde starta utan at dei var finan­
sierte -- det kan me bruke som eit enkelt eksempel på kva
som ikkje er prosjektfinansiering. Den typen politikk som
den førre regjeringa dreiv, å bruke 10 mill. her og 15 mill.
der til å starte opp prosjekt som det ville ha kosta
1 milliard å fullføre, er iallfall ikkje prosjektfinansiering.
Så får ein då vente til neste krossveg. Regjeringa kjem
sjølvsagt tilbake med si vurdering av dette.
Halleraker sa noko om at Regjeringa ikkje har lagt inn
reelle kroner. Alle som kan lese eit budsjett -- og eg trur at
alle som sit i finanskomiteen, kan det -- ser at me har auka
budsjettet med reelle kroner opp til NTP­nivået, og så har
me vridd 0,5 milliardar til vedlikehald i forhold til inves­
tering. Det har me gjort fordi det er sunn fornuft -- og den­
ne gongen var det opp til denne statsråden og denne regje­
ringa å bruke sunn fornuft. Eg har brukt eit eksempel før:
Det er ein dårleg huseigar som byggjer nytt kjøkken mens
resten av huset dett ned rundt ein. Og det er faktisk det den
førre regjeringa gjorde. Tidlegare regjeringar har heller
ikkje vore så mykje betre. Ein har forsømt vedlikehaldet,
og det tek denne regjeringa igjen no.
Denne debatten har vist kor viktig samferdsla er Noreg
rundt, som det har vore sagt med eit smil. Veg og ferje,
jernbane og anna kollektivtrafikk, luftfart, post, tele og
breiband -- alt må til for at dette samfunnet skal fungere,
for at næringslivet skal fungere, og for at folk skal kunne
bu i dette landet.
Over det heile kvelver det seg altså ein visjon om null
drepne og hardt skadde i trafikken. Det har vore lite tema
her i dag, men eg vil heilt avslutningsvis seie at det aller
viktigaste -- overordna Regjeringa sin politikk -- er at me
kan nærme oss nullvisjonen. Det viktigaste målet for tra­
fikktryggleiksarbeidet sit mellom rattet og førarsetet -- det
er bilføraren. Fart, rus, søvnmangel og stress er årsaka til
altfor mange ulukker i dag. Bilbelte og bruk av refleks,
enkle ting, kan redusere talet på drepne og hardt skadde
-- mykje. Det viser den rapporten som Statens vegvesen
har lagt fram, om ulukkessamanhengar i 2005.
Eg vil be Stortinget om ikkje berre å fokusere på midt­
delarar eller på breiare vegar, sjølv om det er viktig. Vi må
ha ein samansett, brei politikk for å møte utfordringane
når det gjeld trafikktryggleik.
Presidenten: Per Sandberg har hatt ordet to ganger og
får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Per Sandberg (FrP) [15:56:29]: Jeg fant det nød­
vendig å ta ordet når Fremskrittspartiet indirekte blir be­
skyldt for å ta liv, som representanten Langeland var inne
på. Derfor vil jeg replisere at det er fantastisk at det kom­
mer fra en som representerer SV, som sannsynligvis har
ansvaret for flest liv tapt i trafikken. SV legger nå opp til
en bilavgiftspolitikk som vil skape enda mer forurensning
lokalt, som sannsynligvis vil ta livet av enda flere folk lo­
kalt -- så det vil jeg ha meg frabedt.
Når vi legger opp til en samferdselspolitikk, til at vi
ønsker verdens mest moderne infrastruktur på vei og lave­
re bilavgifter, er det fordi vi ønsker å redusere forurensin­
gen. Bedre -- og gode -- biler vil forurense mindre. Bedre
-- og gode -- veier vil forurense mindre ved at vi får mindre
utslipp, mindre forbruk og færre skadede og forulykkede
i trafikken. Det er implisitt i vår politikk. Men at represen­
tanten Langeland prøver seg på dette for å dekke over sitt
eget partis ansvar for at det i år vil omkomme nærmere
250 mennesker på norske veier, det skjønner jeg godt.
Gunnar Gundersen (H) [15:57:48]: Statsråd Ander­
sen var inne på dette med ideologi. Den kanskje viktigste
ideologien er å holde det man lover.
I mitt distrikt hadde vi besøk av statsministeren i som­
mer. Han lovte en avklaring om rv. 2 innen slutten av au­
gust. Arbeidet med rv. 2 er satt i gang, den er lagt inn i
NTP for kontinuerlig utbygging, og et helt distrikt går og
venter. Det som er grunnen til at man nå trenger en avkla­
ring, er at framdriften faktisk er truet. Men det er ikke sik­
kert at man rekker å fremme de nødvendige proposisjoner
for å få en kontinuerlig utbygging.
Jeg vet ikke om statsråd Navarsete har taletid, men jeg
håper i hvert fall ikke debatten ebber ut med at man ikke
kan få fokusert på dette. Jeg vil at statsråden skal ta med
seg hvor viktig denne veien er for distriktet, og hvilke for­
ventninger som er skapt. Hvis vi ikke får en kontinuerlig
utbygging av rv. 2 med en smal firefeltsløsning -- som den
som er valgt -- tror jeg ikke det blir forstått i regionen.
Presidenten: Truls Wickholm har hatt ordet to ganger
og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Truls Wickholm (A) [15:59:07]: Det kan være nyt­
tig for representanten Sandberg å merke seg at tog foru­
renser enda mindre enn biler.
Jeg vil bare fortsette der representanten Faldet slapp.
Til Hallerakers historieskriving kan det være verdt å mer­
ke seg at de rammene vi opererte innenfor, var Bondevik
II­regjeringens vedtatte rammer. Det som er viktig å hus­
ke på, er at der lå det inne 12 milliarder kr i skattelette til
dem som hadde mest fra før. Men det er jo hyggelig at
Høyre nå ser ut til å ha gått litt bort fra den linjen i dette
budsjettet, og at de bruker mer på fellesskap og samferd­
sel og ikke er så opptatt av å gi til dem som har mye fra
før. Jeg betviler at den økonomiske situasjonen i landet da
Bondevik II la fram sitt siste budsjett, var så forskjellig fra
den økonomiske situasjonen da vi nå la fram vårt første.
Presidenten: Den reglementsmessige tiden for for­
middagsmøtet er nå over. Presidenten ser det imidlertid
slik at vi bør avslutte denne debatten før møtet heves, un­
der forutsetning av at den ikke forlenges noe særlig mer
enn det som det nå ligger an til på talerlisten.
Forhandlinger i Stortinget nr. 87
87

2006
1290 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapittel under Samferdselsdepartementet,
Fiskeri­ og kystdepartementet, Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Justisdepartementet
Irene Johansen (A) [16:00:43]: Vi har merket oss alle
innleggene fra posisjonen, sa representanten Halleraker
fra Høyre. Han syntes innleggene ble for positive på egne
vegne med et godt transportbudsjett. Vi i posisjon har
også merket oss opposisjonens innlegg og ankepunktene
om at det uansett ikke er nok penger verken til vedlike­
hold eller investeringer til vei, og at vi ikke har noe alter­
nativ til suksesshistorien OPS. Vel, det blir nok aldri nok
penger til vei for Høyre og Fremskrittspartiet uansett hva
vi stiller opp med.
Det er merkelig at Høyre har oppfattet at prosjektfinan­
siering er lik lånefinansiering. Partiet har på vegne av op­
posisjonen flere ganger holdt begravelse over prosjekt­
finansiering og sørget for tidlig. I tillegg omtaler de OPS
som en suksesshistorie. Påstanden fra Høyre om at OPS
er en udelt suksesshistorie, er å forskuttere evalueringene
og overse de sidene som er negative. OPS­prosjektene har
sikret en effektiv og sammenhengende utbygging, men de
er kostbare, er de tilbakemeldingene vi har fått, og som
også har vært påpekt her tidligere. Derfor ønsker vi å ut­
rede alternative prosjektfinansieringsmåter for å få til en
mer forutsigbar og sammenhengende utbygging av vei­
og jernbaneprosjekter som ikke er så kostbare for staten.
Er ikke Høyre, som et ansvarlig parti, opptatt av de kost­
nadsmessige sidene ved OPS, og at vi gjennom en slik
evaluering ser på muligheten av en annen finansierings­
ordning som ikke er så kostbar? Eller er partiet helt blen­
det av OPS, slik at de ikke ser noen andre muligheter?
Presidenten: Representanten Hallgeir H. Langeland
har hatt ordet to ganger, og får ordet til en kort merknad,
begrenset til 1 minutt.
Hallgeir H. Langeland (SV) [16:02:39]: FNs klima­
panel og det store fleirtalet av verdas forskarar meiner at
klimaproblema tek menneskeliv, fordi me i rike Vesten ik­
kje reduserer våre klimagassutslepp. Parti som ikkje bryr
seg om dette i det heile, bør høyra på FNs klimapanel i
den samanheng. Det er hovudpoenget frå mi side. Viss ein
berre snakkar om vegar og ikkje er villig til å høyra på Al
Gore, Kofi Annan, Bill Clinton og andre av Framstegspar­
tiet sine favorittar, har ein eit problem. Det er mitt poeng.
Viss ein ikkje tenkjer på klimagassproblema i det heile,
ikkje tenkjer på luftforureining, ikkje tenkjer på støypro­
blema, men berre tenkjer på vegar og bilar, har ein eit pro­
blem i forhold til dei som då blir ramma av den politikken.
Det er poenget.
Elles vil eg berre kommentera i forhold til SV sitt an­
svar at dette er første gongen SV er i regjering og kan stil­
last til ansvar for politikken. Framstegspartiet har for­
handla om budsjett fleire gonger og kan stillast til ansvar
for mange års budsjett.
Presidenten: Representanten Øyvind Halleraker har
hatt ordet to ganger, og får ordet til en kort merknad, be­
grenset til 1 minutt.
Øyvind Halleraker (H) [16:03:53]: Jeg skal være
meget kort.
I forrige budsjettinnstilling, altså for inneværende år,
var Høyre positivt avventende til hva prosjektfinansiering
skulle være. Det er vi fortsatt. Det som kom i Gul bok, var
også nedslående for oss. Vi kunne tenkt oss en utvikling
av dette og også en utvikling av OPS­ordningen. Jeg hå­
per ikke de rød­grønne har allergi mot det som ligger i den
private løsningen rundt OPS. Jeg tror at vi skal greie å få
fram nye løsninger for å finansiere store og viktige sam­
ferdselsprosjekter som kaller på nye og kreative måter å
gjøre det på. Det tror jeg vi skylder næringslivet og folket
i dette landet.
Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har hatt
ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset
til 1 minutt.
Bård Hoksrud (FrP) [16:04:50]: Når representan­
ten Langeland velger å gå ned på et lavmål, som jeg føler
at han gjorde i sitt forrige innlegg, kunne man bare slå til­
bake med å si at SV i Telemark velger å stemme imot ut­
bygging av E18. Det betyr at man da, ut fra Hallgeir Lange­
lands definisjon, kan si at SV er med på å ta liv, fordi det
dør mennesker på E18 som ikke får lov til å kjøre på en
skikkelig firefelts motorvei.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 1334)
Møtet hevet kl. 16.05.

Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
1291
2006
Møte tirsdag den 12. desember 2006 kl. 18
President: E i r i n F a l d e t
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 32)
S a k n r . 2
Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og han­
delsdepartementet, Fiskeri­ og kystdepartementet, Land­
bruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under
Fornyings­ og administrasjonsdepartementet (rammeom­
rådene 9, 10 og 11) (Budsjett­innst. S. nr. 8 (2006­
2007), jf. St.prp. nr. 1 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer og
5 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet 25 mi­
nutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 10 mi­
nutter og Venstre 10 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem re­
plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­
ringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Lars Peder Brekk (Sp) [18:02:11] (komiteens le­
der): Innledningsvis vil jeg takke komiteen for godt ar­
beid og ikke minst for godt samarbeid. Innstillingen re­
flekterer de politiske skillelinjene og gir et godt grunnlag
for Regjeringens arbeid med næringspolitiske utfordrin­
ger. På vegne av flertallskonstellasjonen anbefaler jeg ko­
miteens innstilling. Jeg antar de øvrige partier sjøl vil ta
opp sine forslag i saken.
Næringslivet preges i stadig større grad av økende end­
ringstakt, større mangfold og ulike behov. Konkurransen
mellom bedrifter og mellom nasjoner dreier seg om evnen
til omstilling og jakten på konkurransefortrinn. Nærings­
politikken må på en helt annen måte enn før rettes inn mot
å identifisere norske fortrinn og styrke disse gjennom valg
av næringspolitiske virkemidler. Å etablere større statlige
investeringsselskaper/investeringsfond, som sammen
med private aktører kan investere strategisk i norske sel­
skaper med internasjonalt potensial, vil være et slikt næ­
ringspolitisk virkemiddel. For Senterpartiet vil dette være
en viktig oppfølging av eierskapsmeldingen.
NO x ­avgiften har vært omstridt. Jeg er veldig glad for
at det i finansinnstillingen ble flertall for at næringslivet
og foretakene, som alternativ til NO x ­avgiften, kan inngå
forpliktende miljøavtaler med staten for å redusere NO x ­
utslipp. Denne formen for samarbeid mellom staten og
næringslivet bør og må i framtida danne mal også for and­
re ordninger for å redusere klimautslipp og samtidig
ivareta næringslivets interesser.
Norsk landbruks viktigste oppgave er å produsere
trygg og rein mat for norske forbrukere. Et livskraftig
Norge krever et livskraftig landbruk. Det innebærer et
landbruk hvor det er rom for både små og store enheter,
og hvor man oppmuntrer til lokalt mangfold og kreativi­
tet.
Et effektivt importvern er en grunnleggende forutset­
ning for å kunne føre en nasjonal jordbrukspolitikk. Uten­
landsk bearbeiding truer ikke bare norsk landbruk, men
også viktige arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien.
Alle land har rett og moralsk plikt til å forsvare egen mat­
forsyning og sikre et variert landbruk som gjør dette mu­
lig. Det er viktig at Landbruksdepartementet har satt dette
høgt på dagsordenen og varslet eller iverksatt tiltak mot
utenlandsk bearbeiding.
Med dette budsjettet har Landbruksdepartementet
gjeninnført skogpolitikken, en politikk som i stor grad ble
avviklet av den forrige regjering. Endringene i skogfonds­
ordningen vil stimulere til at det blir gjennomført langsik­
tige investeringer i næringen, og at avvirkningen øker.
Skognæringens organisasjoner er samstemt positive til
denne endringen i politikk.
Endringen i skogfondsordningen er imidlertid et gene­
relt tiltak som har størst effekt der skogforholdene er best
og det er aktive skogeiere. Jeg er glad for at flertallet går
inn for at en i denne situasjonen kan endre fordelingen av
tilskuddsmidlene i skogbruket, slik at en større andel for­
deles til de fylkene hvor avvirkingspotensialet er størst,
f.eks. til kystskogbruket og deler av distriktsskogbruket,
og da særlig rettet mot små skogeiere og samarbeidstiltak
mellom disse.
Regjeringen vil sikre langsiktig nasjonal råderett og
styring over våre marine ressurser og våre havområder.
Fiskeressursene tilhører det norske folket i fellesskap. In­
gen enkeltpersoner eller enkeltselskaper kan eller skal gis
evigvarende eksklusive rettigheter til vederlagsfritt å høs­
te av disse ressursene mens andre stenges ute fra å delta i
fisket. Forvaltningen av fiskeressursene er og skal være et
nasjonalt ansvar.
På Fiskeri­ og kystdepartementets område vil jeg spe­
sielt trekke fram Regjeringens prioriteringer for å styrke
tilliten og legitimiteten til det norsk­russiske forvaltnings­
regimet og det store arbeidet for styrket ressurskontroll og
havnestatskontroll i nord.
Norge har i mange år stått overfor svært omfattende
problem med uregulert fiske i Barentshavet. Store kvanta
fisk tas ulovlig, med påfølgende negative miljømessige og
ikke minst kvotemessige og økonomiske konsekvenser.
Dette går direkte ut over norske fiskere og deres kvoter og
selvsagt deres økonomi. Jeg er meget glad for både økte
budsjettmessige og konkrete lovmessige satsinger fra
Fiskeridepartementet på det området.
Videre vil jeg si meg veldig fornøyd med at flertallet i
komiteen ønsker å øke avsetningene til føringstilskudd,
ved at det settes av inntil 5 mill. kr til dette innenfor ram­
men av det marine verdiskapingsprogrammet. Dette skal

2006
1292 Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
komme i tillegg til en avsetning på 50 mill. kr til tilskudd
til næringstiltak i fiskeriene. Økt føringstilskudd er viktig
for å sikre mottaksstruktur og gi framtidig gode ramme­
vilkår for kystflåten. Også her snur denne regjeringen på
politikken fra forrige regjering.
Til slutt: En god næringspolitikk, vekst og konkurranse­
evne er avhengig av en ansvarlig økonomisk politikk og
skattepolitikk, basert på forutsigbarhet og langsiktighet i
virkemidler og tiltak. Næringsutvikling og økt verdiskap­
ing er nødvendig for å opprettholde velferdssamfunnet og
bidra til høg sysselsetting og bosetting i alle deler av lan­
det. Dette budsjettet bidrar til det.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [18:07:36]:
Representanten Lars Peder Brekk har lang erfaring fra fiske­
rinæringen. Derfor er jeg interessert i å høre hva han synes
om enkelte synspunkter som har kommet fram i denne sa­
len.
Representanten Steinar Gullvåg, som er en av Brekks
nærmeste samarbeidspartnere, uttalte følgende i en debatt
her i Stortinget tirsdag 28. november:
«Fiskebåtrederne har blikket stivt festet på egne
lommebøker og sier rett ut at de ikke føler noe ansvar
for liv og bosetting i de mange fiskeriavhengige sam­
funnene langs kysten vår. De er imot distriktskvoter,
fordi de tror de kan komme til å tape noe på det selv.
(...) Fiskebåtrederne er seg selv mer enn nok!»
Er dette synspunkter som representanten Brekk støtter
opp om?
Lars Peder Brekk (Sp) [18:08:34]: Jeg har lyst til å
uttale meg litt mer nyansert enn det som ble sagt i sitatet
som representanten Hans Frode Kielland Asmyhr her re­
fererer til. Jeg vet også at representanten Steinar Gullvåg
har andre synspunkter på dette enn det som det korte sita­
tet innebærer.
Det er viktig at vi har en havfiskeflåte. Det er viktig at
vi har en havfiskeflåte som også tar ansvar for sysselset­
ting og arbeidsplasser, både om bord i båtene og langs
kysten, og det er ikke minst viktig at vi har en havfiskeflå­
te for å sikre suverenitetshevdelse, spesielt i nord og i
Nordsjøen i tillegg.
Havfiskeflåten har gått foran på mange områder. Det
skal vi være glad for, både i forhold til kolmulefiske og re­
gulering og for å få til samstemte ordninger med de andre
landene om dette. Det synes jeg vi skal ta med oss. Men
havfiskeflåten har i det siste uttrykt seg unyansert. Jeg tror
det er grunnlaget for representanten Steinar Gullvågs ut­
talelser.
Torbjørn Hansen (H) [18:09:48]: Det står i regje­
ringserklæringen og i budsjettet at staten skal bli en langt
mer aktiv eier i norsk næringsliv. Regjeringen har i tillegg
lovet en ny, forsterket ervervslov, varslet økte kostnader
for bedrifter som gjør omstillinger, og antydet salgsplikt i
tilfeller hvor virksomheter legges ned. Regjeringens stor­
tingsrepresentanter har i tillegg tatt til orde for politiske
inngrep i enkeltsaker, i bedrifter hvor staten er eier, som
f.eks. ved salget av Telenor Satellite Services eller mulig
salg av Telenors Opplysningen 1881. Noen har bedt om
oppkjøp i SAS og i Vattenfall, og andre har gitt uttrykk for
et ønske om å skifte ut ledelse og styrerepresentanter i sel­
skaper som ikke følger såkalte politiske signaler.
Så langt jeg kan se, falt samtlige av disse politiske løf­
tene og utspillene tungt til bakken da Regjeringen presen­
terte sin eierskapsmelding sist fredag -- etter Høyres me­
ning et meget gledelig mageplask. Kan vi forvente at de
rød­grønne stortingsrepresentantene nå tar dette til etter­
retning, og at mediekrav om statens rolle som eier i næ­
ringslivet går mot slutten?
Lars Peder Brekk (Sp) [18:10:50]: Det er særdeles
interessant at representanten Torbjørn Hansen, så indirek­
te som han her gikk fram, uttaler seg så positivt om eier­
skapsmeldingen som er lagt fram. Jeg er enig med Tor­
bjørn Hansen i at eierskapsmeldingen er veldig god. Den
gir gode politiske signaler om hvordan vi skal styre sel­
skapene, ikke minst om hvilke mål vi skal ha for de ulike
selskapene, og hvilke mål staten skal ha for eierskap ge­
nerelt.
Jeg er opptatt av at en i den forbindelse er ryddig i for­
hold til de ulike selskapene, at en går gjennom generalfor­
samlingene, bedriftsforsamlingene og styrene og utøver
et eierskap på det viset. Men samtidig er det viktig at sty­
rene i de ulike selskapene tar de signalene som kommer
gjennom politikkutformingen i eierskapsmeldingen, og
de styringsbrev som skal sendes ut seinere.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [18:12:00]: Ordninga
med distriktskvotar har vore ei flaggsak for regjeringspar­
tia. Intensjonen med ordninga var god, men gjennomfø­
ringa ser ut til å verta særdeles svak.
«Nå ser man realiteten i praksis. Det går mot en fi­
asko, akkurat som ventet.»
Det seier fiskaren Frank Myklebust frå Mehamn til
avisa Finnmarken 27. november. Så langt er det levert
75 tonn av ein totalkvote på nesten 3 500 tonn. Det kan
vel ikkje akkurat kallast for full måloppnåing.
I budsjettinnstillinga seier regjeringspartia at dei vil la
ordninga verka noko lenger før dei gjer noko. Mitt spørs­
mål til representanten er følgjande: Er Senterpartiet villig
til å starta arbeidet for å finna betre alternativ i staden for
å la det vi kan kalla politisk prestisje, låsa fast dagens ord­
ning?
Lars Peder Brekk (Sp) [18:12:58]: Det som er ho­
vedpoenget med distriktskvoter -- og det tror jeg er viktig
at vi tar med når vi diskuterer det tiltaket -- er at det er et
ønske om å sikre råstoff til bedrifter og områder som har
et svakt utgangspunkt. Det er en ordning som ikke har
vært i strid med tidligere lovverk, og det er en ordning
som tidligere også har vært gjennomført.
Det har vært mye strid om ordningen, det er riktig, noe
også representanten Sørfonn påpekte. Jeg trur vi skal se
nøye på ordningen og evaluere resultatet når året er om­
me, for å se både på kvantum som er levert, og hvordan

Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
1293
2006
ordningen har virket. Det er helt åpenbart at innenfor
fiskeriområdet må vi være villig til å se på alle ordninger
hvis de ikke fungerer etter intensjonen. Det stiller jeg meg
bak at vi også må kunne gjøre i dette tilfellet. Men ut­
gangspunktet er at vi skal ha virkemidler som sikrer rå­
stoff til vanskeligstilte bedrifter og til vanskeligstilte regi­
oner.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Gunvor Eldegard (A) [18:14:22]: Statsbudsjettet
for 2007 er eit budsjett for fellesskapet. Denne regjeringa
står for ein ny kurs og ei ny retning på samfunnsutviklinga
i Noreg. Arbeid til alle og gode fellesskapsløysingar er
viktige stikkord.
Det går godt i næringslivet, og arbeidsløysa går ned.
Høge oljeprisar, låge renter og internasjonal vekst bidreg
til store overskot. Aldri har det vore fleire sysselsette her
i landet enn det er i dag. Norske bedriftsleiarar er optimis­
tiske og tilset fleire folk fordi dei trur på framtida. Baro­
metra som måler folks tru på framtida, viser òg at folk
flest er optimistiske.
Målet for Regjeringas næringspolitikk er at me skal ha
ei størst mogleg verdiskaping i norsk økonomi, ein aktiv
næringspolitikk som styrkjer næringslivet og fellesska­
pets interesser. Det handlar om å skapa og dela, og det
handlar om framtidas næringsliv.
Næringsbudsjettet er eit bilete på ein aktiv næringspo­
litikk: Me satsar på innovasjon, reiseliv, forsking og entre­
prenørskap, me satsar på nordområda, me satsar på nærin­
gar der Noreg har spesielle fortrinn, som maritim sektor,
marin sektor, energi og miljø og reiseliv. Me satsar òg på
gode velferdsordningar og utdanning for heile befolknin­
ga.
Dei bedriftene som staten er eigar i, opplevde elles ein
omsetningsauke på over 20 pst. første halvår i år saman­
likna med første halvår i fjor. Auken i overskotet var på
nesten 50 pst. i same perioden.
Men det er ikkje berre på næringskomiteen sitt område
at dette statsbudsjettet er bra. Kommunane sine inntekter
vil auka monaleg med den nye regjeringa. Frå 2007 vil
kommunane få auka sine inntekter med 5,4 milliardar kr.
Det betyr betre skule, betre eldreomsorg og ikkje minst
barnehageplass til alle, som er utruleg viktig når bedrifter
skal etablera seg på nye plassar.
Eg vil òg nytta høvet til å seia litt om næringsretta
forsking. Regjeringa har i statsbudsjettet føreslått ein
auke på 219 mill. kr til næringsretta forsking. Til saman er
det føreslått meir enn 1,76 milliardar kr på Næringsdepar­
tementets budsjett, noko som er ein auke på 10,6 pst.
Blant dei sentrale initiativa er deltaking i internasjonal
romverksemd, som er ein viktig del av Regjeringas sat­
sing på FoU. Tilskotet er føreslått auka med 158 mill. kr.
Denne satsinga er eit aktivt grep på framtidsretta og inno­
vativ næringsutvikling. Dette dreier seg om framtidas tek­
nologi, og eg er imponert over den spisskompetansen
mange norske bedrifter har på dette området, t.d. Horten­
bedrifta Norspace og Kongsberg Satellite Services. Re­
gjeringa si satsing på dette området sikrar Noreg tilgang
på teknologi og gode vilkår på romfartsmarknaden. Det
utløyser ei rekkje kontraktar og oppdrag for norske høg­
teknologiske verksemder både i Europa og Noreg.
Det er føreslått 26 mill. kr til oppstart av Gassmaks­
programmet for forsking på industriell bruk av naturgass.
Programmet vil mogleggjere gassbasert næringsutvikling
og nye arbeidsplassar på fastlandet.
Næringsretta brukarstyrt forsking er føreslått styrkt
med 20 mill. kr av avkastinga frå Fondet for forsking og
nyskaping. Dette vil gjera det mogleg å realisera endå
fleire gode prosjekt.
Noreg skal òg vera ein verdsleiande nasjon innanfor
maritim forsking. Det er viktig for å bidra til vekst i dei
maritime næringane og for å sikra arbeidsplassar for nors­
ke sjøfolk. For å sikra arbeidsplassar utvida me nettoløns­
ordninga for sjøfolk frå 1. juli i år, og me har fått på plass
nettolønsordning for Hurtigruta.
Innovasjon Noreg er Regjeringas fremste verkemiddel
for å fremja innovasjon. I statsbudsjettet for 2007 vidare­
fører me den sterke satsinga på Innovasjon Noreg som me
la opp til i 2006. Ei aktiv utnytting av næringsretta design
er eit vesentleg bidrag for å styrkja innovasjon og konkur­
ranseevne i norsk næringsliv.
Reiseliv er eit hovudsatsingsområde for Regjeringa,
noko som vert følgt opp med ei historisk styrking av bud­
sjettet med 200 mill. kr til profileringa av Noreg, både i
utlandet og innanfor eigne grenser. Når ein er ute hjå næ­
ringa sjølv, er det hyggeleg å oppdaga at dette tek dei vel­
dig godt imot.
Eg har lyst til å seia litt om eigarskapsmeldinga. Ho be­
tyr at me får eit meir aktivt grep om den statlege eigarska­
pen og syner ei klar og tydeleg kursendring i forhold til
den førre regjeringa, som ville la den statlege eigarskapen
segla sin eigen sjø. Statens eigarskap vert tydelegare gjen­
nom klargjering av statens eigarskap generelt og i det en­
kelte selskapet.
Statleg eigarskap sikrar råderett over våre felles natur­
ressursar og nasjonal forankring av viktige selskap. Re­
gjeringa vil sikra ein sterk offentleg og nasjonal eigar­
skap. Det handlar i realiteten om at staten skal vera aktiv
og langsiktig i viktige norske selskap, at selskap der staten
er eigar eller medeigar, skal styrast etter industrielle føre­
mål. Det vil seia å tenkja langsiktig, slik at ein utviklar be­
rekraftige bedrifter.
Dette syner at Regjeringa har gjort som dei har lova og
set ny kurs for eigarskapspolitikken i Noreg. I den nye ei­
garskapsmeldinga vert det òg sett fram klare mål for alle
selskap, der selskapa vert delte inn i fire kategoriar, av­
hengig av mål.
Eg er glad for at me har ei regjering som har så tydele­
ge mål i eigarskapspolitikken, i motsetnad til opposisjo­
nen. Framstegspartiet vil selja ut det meste av offentleg ei­
garskap, og Høgre vil at staten skal halda fingrane av fatet
i det meste som har med eigarskap å gjera. Det er no store
politiske skilnader i synet på aktivt statleg eigarskap -- det
bør folk merka seg. Regjeringa vil òg innføra nye tiltak
som kan førebyggja nedlegging av bedrifter, og som kan
redusera dei negative konsekvensane i dei tilfella bedrif­
ter vert lagde ned. Dette betyr innføring av meldeplikt til

2006
1294 Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
styremaktene og lovfesta drøftingsplikt med dei tilsette
om overtaking av verksemder. Dette gjev oss eit godt
verktøy, som gjev auka tryggleik for dei tilsette, og som
pålegg bedriftene å ta samfunnsansvar.
Dette statsbudsjettet er òg eit godt budsjett for landbru­
ket: meir satsing på økologisk landbruk, beitetilskot, utvik­
lingsprogram for grønt reiseliv, styrking av Landbrukets
utviklingsfond, skogfondsordninga og ikkje minst mat­
tryggleik. Me prioriterer også å redusera avgiftene og ge­
byra til Mattilsynet.
Budsjettet for landbruk er godt motteke i næringa, og
det kan ein forstå når ein ser opposisjonen sine budsjett­
forslag for landbruket. Felles for Høgre og Framstegspar­
tiet er at dei vil kutta i støtta til bøndene. Høgre sitt bud­
sjettforslag inneheld eit forslag om å kutta i landbruket
med 1,8 milliardar kr. Framstegspartiet føreslår eit kutt på
5,8 milliardar kr. Med andre ord: Dei er einige i at det er
ok å redusere norsk landbruk mykje.
Norsk landbruk er viktig av mange årsaker. Det speler
ei viktig rolle for busetjing og sysselsetjing i heile landet.
Landbruket i Noreg har også fleire funksjonar, som å pro­
dusera trygg mat, sikra matforsyninga og halda kultur­
landskapet i hevd. Det verkar som dei siste punkta har gått
Framstegspartiet hus forbi. Dei ønskjer å halvera talet på
bønder i Noreg med grunngjevinga å få folk bort frå of­
fentlege overføringar. Dette synest eg er for enkelt. Eg lu­
rer på om Framstegspartiet veit kva norsk landbruk ei­
gentleg betyr for Noreg i dag.
Framstegspartiet ønskjer at marknadskreftene skal styra.
I praksis betyr Framstegspartiet sitt forslag faktisk ei ned­
legging av norsk landbruk, i alle fall slik me kjenner land­
bruket. Kvart einaste årsverk i landbruket vil tapa 92 000 kr.
Berre dei sterkaste områda vil klara å driva jordbruk.
Det norske samfunnet står overfor ei stor utfordring
når det gjeld behov for arbeidskraft. Ei av tre norske be­
drifter opplever mangel på fagfolk. Det skal vera ca.
100 000 ledige jobbar i privat sektor. Dette tek Regjeringa
alvorleg. Statsbudsjettet inneheld ei rekkje tiltak, m.a. til­
tak for å auka arbeidsimmigrasjonen. Me må òg mobilise­
ra dei som står utanfor arbeidsmarknaden her i landet. Det
er også eit mål for oss at dei som jobbar deltid, skal få
høve til å jobba fulltid.
Me har ei av verdas best utdanna befolkningar. Dette
må me utnytta betre. Regjeringa har også nyleg lagt fram
ein handlingsplan for integrering og inkludering av inn­
vandrarbefolkninga, og eit av måla er å få flest mogleg ut
i arbeid. Eit anna tiltak er å sjå nærmare på reglane for
godkjenning av utanlandsk utdanning.
I tillegg har Regjeringa lansert ein strategi for å styrkja
realfaga. Det vil på sikt bidra til å byggja opp den kompe­
tansen næringslivet har behov for.
Eg trur dette budsjettet er eit godt budsjett for nærings­
livet, og eg ser fram til å jobba vidare med næringspolitik­
ken i 2007.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kåre Fostervold (FrP) [18:24:58]: En viktig del av
komiteens ansvarsområde handler om forvaltning av det
statlige eierskapet. For opposisjonens medlemmer i komi­
teen har det vært en utfordring å forholde seg til alle de
innspill som medlemmer fra regjeringspartiene eller Re­
gjeringen har kommet med angående hvordan det statlige
eierskapet skal forvaltes.
Den siste versjonen av hva Regjeringen mener om det­
te er nettopp lagt frem i en eierskapsmelding. I motsetning
til hva man skulle tro, er heller ikke denne avklarende
med hensyn til hva Regjeringen vil med sitt eierskap.
Signalene om hvilke etiske retningslinjer som skal leg­
ges til grunn for de statlige hel­ eller deleide selskapene,
har allerede skapt forvirring blant regjeringspartiene og
dermed for selskapene.
Kan representanten Eldegard klargjøre for Stortinget
om de nye etiske retningslinjene for selskapene vil kunne
skape problemer for nåværende og fremtidige gjenkjøps­
avtaler som Norge har eller vil inngå med selskaper rundt
omkring i verden?
Gunvor Eldegard (A) [18:25:57]: For det første vil
eg seia til representanten Kåre Fostervold at eigarskaps­
meldinga uttrykkjer veldig klare mål med omsyn til etiske
retningsliner og tverrfaglege ønske for selskapa våre.
Eg kan bekrefta at den eigarskapsmeldinga som er lagd
fram, ikkje har nokon innverknad på det som Forsvarsde­
partementet gjer i samband med kjøp av norske fly. Eg går
ut frå at det var det representanten Fostervold ønskte å
spørja meg om, etter den debatten som Dagsavisen har
trekt opp i samband med dette. Det som er lagt fram i ei­
garskapsmeldinga, vil ikkje bety nokon endringar i den
samanhengen.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [18:26:51]: Fordi vi
lever i et stadig mer globalisert samfunn, må næringspoli­
tikken som føres, stimulere til omstilling og by på ramme­
betingelser som er konkurransedyktige sammenlignet
med våre nabolands. Nøkkelen til det er økt satsing på
forskning og innovasjon.
Hva gjør så Regjeringen? Jo, den starter sin tvilsomme
karriere med å ta et hvileskjær i nettopp den viktige forsk­
ningspolitikken. Regjeringen setter på bremser der det er
mest framtidsrettet å satse for at norsk næringsliv skal kla­
re å hevde seg i knallhard konkurranse med andre innova­
tive land. Regjeringen ligger langt etter på forskning, og
den har også kuttet på SkatteFUNN.
Mitt spørsmål blir: Hva vil Regjeringen gjøre for at vi
skal nå forskningsmålet på 3 pst. i forhold til bruttonasjo­
nalproduktet innen 2010, og vil Regjeringen rette opp
feilskjærene og gi gass i innersvingen og videreutvikle
den viktige SkatteFUNN­ordningen?
Gunvor Eldegard (A) [18:27:54]: For det første øn­
skjer eg å seia at på nokre område er forskinga redusert.
Men om representanten Røbekk Nørve høyrde på innleg­
get mitt, høyrde ho at eg sa at me har ei stor satsing på næ­
ringsretta forsking, som også er veldig viktig for det glo­
baliserte næringslivet og for nye arbeidsplassar her i lan­
det, som har ein auke på over 10 pst., noko det faktisk er
viktig at partiet Høgre merkar seg. Ho nemner Skatte­

Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
1295
2006
FUNN. Det er ei god ordning. Me er for SkatteFUNN alle
saman. Ordninga skal gjennom ei evaluering, men eg kan
seia så langt at eg er sikker på at ho vert vidareført til gle­
de for veldig mange små og mellomstore bedrifter som
nyttar høvet til å driva forskings­ og utviklingsarbeid ved
hjelp av SkatteFUNN­modellen. Og ja, Regjeringa har eit
mål om 3 pst. forsking innan 2010. Eg kan lova represen­
tanten Røbekk Nørve at me skal trykkja på for å få det
gjennomført.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [18:29:08]: I det siste
året har sentrale talsmenn frå dei raud­grøne, som stadig
understrekar at dei har fleirtal i Stortinget og dermed kan
gjera kva dei vil, koma med utspel om store statlege opp­
kjøp av bedrifter. Det gjeld eigardel i Norske Skog, kjøp
av alle aksjar på private hender i Telenor, kjøp av aksjar i
SAS og kraftige oppkjøp i treforedlingsindustrien.
Mitt spørsmål vert då: Sidan det ikkje er gitt signal om
dette korkje i budsjettinnstillinga eller i eigarskapsmel­
dinga, kan representanten Eldegard stadfesta at desse ut­
spela verkeleg er gjeldande raud­grøn politikk som skal
gjennomførast, eller om det me er vitne til, meir er snakk
om verbale demonstrasjonstog frå interne oppsisjonspoli­
tikarar i fleirtalskoalisjonen.
Gunvor Eldegard (A) [18:29:59]: Først vil eg fortel­
ja kva me har skrive i eigarskapsmeldinga om dette. Der
har me skrive at me skal behalda den statlege eigarskapen
på om lag same nivået som i dag. Det betyr at me iallfall
ikkje skal ha nedsal. Me trekkjer òg tilbake alle fullmakter
til nedsal som låg frå den førre regjeringa, slik at det er
klart.
Det er slik at det i eigarskapsmeldinga ikkje står noko
om oppkjøp. Regjeringa har pr. i dag ingen klare alterna­
tiv til oppkjøp, men det må vera lov for enkeltpolitikarar
å ha ønske og meiningar om kva ein kan tenkja seg at sta­
ten skal kjøpa opp.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Øyvind Korsberg (FrP) [18:31:02]: Jeg merker meg
at det er en viss utålmodighet i komiteen etter å starte be­
handlingen av eierskapsmeldingen. Det kan være vel og
bra, men jeg tror at jeg iallfall skal starte innlegget mitt
med noe mer jordnært, nemlig landbrukspolitikken.
Jeg er enig i det Lars Peder Brekk, komiteens leder, sa,
at næringslivet står overfor en økende endringstakt. Det
skjer iallfall ikke innenfor jordbrukssektoren.
I 1990 var det nesten 100 000 bønder i Norge. I dag er
det under 50 000. Jeg vet ikke om det går inn under saks­
opplysninger, men Fremskrittspartiet har altså ikke sittet i
regjering i disse årene. Likevel har man fått redusert antall
bønder med om lag 50 000. Samtidig produseres det mer.
Landarealet som dyrkes, er det samme. Det betyr at land­
arealet som blir ledig når en bonde avvikler driften sin,
enten blir leid ut eller kjøpt av andre. Det viser at marke­
det fungerer. Samtidig har altså overføringene til land­
brukssektoren økt. I år er det vel ca. 12 milliarder kr bare
i overføringer og 9 milliarder kr i tollvern. I samme tids­
periode har antall landbruksbyråkrater økt til ca. 10 000.
Da kan man jo stille noen spørsmål om hvorfor utviklin­
gen er slik. Hvis man regner litt på det, får hver bonde
223 000 kr over statsbudsjettet. Samtidig viser tall fra
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning at gjen­
nomsnittsbonden i fjor tjente 173 300 kr. Gjennomsnitts­
bonden får altså 50 000 kr mer i støtte enn det han tjener.
Det er jo rimelig interessante tall å leke seg litt med. Det
betyr at det er behov for en kraftig gjennomgang av hele
systemet. Jeg vil anta at politikere fra de andre partiene
her i salen må stille seg noen spørsmål. Har vi for mange
bønder i Norge? Hvis svaret er nei, må det bety at det er
for lite i overføringer, og i så tilfelle: Hvor mange milliar­
der mer skal man overføre til landbrukssektoren? Eller: Er
prisen til forbrukerne for lav? Vi bor altså i et land som har
de høyeste overføringene til landbrukssektoren, og vi har
de høyeste prisene. Jeg tror ethvert kommunistregime vil­
le ha vært grønne av misunnelse over den politikken som
man fører når det gjelder landbruk.
Jeg tror det er behov for en ny politikk. Samtidig vil
jeg bare minne om at de rød­grønne politikerne for drøyt
et år siden gikk i fakkeltog og brukte store ord og enga­
sjerte seg voldsomt da Union fabrikker var i ferd med å
bli lagt ned. Det gjaldt 300 arbeidsplasser. Dagens land­
brukspolitikk tilsvarer ti ganger mer enn Union. Cirka
3 000 årsverk blir årlig nedlagt innenfor landbrukssekto­
ren. Da stiller jeg meg spørsmålet: Hvor er Gerd­Liv
Valla? Hvor er Stoltenberg? Hvor er Kristin Halvorsen?
Når det gjaldt Union, gikk de i tog, men når det gjelder
norsk landbrukspolitikk, er de fraværende. De sitter helt
stille og rolig og ser på at tusenvis av arbeidsplasser for­
svinner.
Det norsk landbruk trenger, er en ny politikk, en poli­
tikk som tar dem som vil drive, på alvor, ikke en politikk
som bare er tuftet på å gi dem størst mulig overføringer.
Ser man på matproduksjonen på land og til sjøs, er
norsk fiskerinæring en subsidiefri næring. Den har vært
gjennom en kjempetøff hestekur. Næringen har vært sub­
sidiert tidligere, men man har gjennomført en hestekur
som har vært helt nødvendig, rett og slett for å få ned
overkapasiteten, både overkapasiteten på havet og over­
kapasiteten på land.
Det går rimelig bra med norsk fiskerinæring, spesielt
hvis man ser på eksporttallene. Men samtidig er det slik at
næringen sliter fremdeles, og enkelte fartøygrupper sliter
med marginal lønnsomhet. Det er en næring som er ek­
stremt konkurranseutsatt. Det er en næring som møter
handelshindringer, fra EU, fra USA og fra Russland, i
form av tollsatser. Det er også en næring som har et stort
problem med illegalt fiske. Det rammer fiskebåter, det
rammer landanlegg, og det rammer også kystsamfunn.
Jeg er spent på de to siste sakene vi i så måte skal behand­
le i denne sal, om det virkelig er noen partier som har
tenkt å stemme mot Fremskrittspartiets forslag. Det er
store verdier som står på spill. Det er ca. 1,5 milliarder kr
i førstehåndsverdier.
Hvis man sammenligner fiskerinæringen med andre
næringer, får petroleumsnæringen skattestimuleringer for
å sette i gang utbyggingsprosjekt. Snøhvit er et godt ek­

2006
1296 Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
sempel. Når man tar et aktivt grep for næringspolitikken,
ser man hva man virkelig kan få ut av den.
Når det gjelder Snøhvit, er det der inngått kontrakter
for om lag 22 milliarder kr med norske bedrifter. Av dette
har ca. 6 milliarder gått til småbedrifter. Det viser at hvis
man virkelig vil, kan man fra denne sal gjøre store grep
for næringslivet. Jeg vil bare minne om at da vi behandlet
Snøhvit­utbyggingen, gikk SV og store deler av Arbeider­
partiet imot den.
Ser man på skipsfartsnæringen, har man nettolønn,
kraftkrevende industri har kraftavtaler, og landbruket har
21 milliarder kr i subsidier. Fiskerinæringen blir møtt med
krav, avgifter, reguleringer, innskjerpelser, leveringsplikt
og distriktskvoter -- som egentlig ingen vil ha. Jeg skal
ikke bruke ordet meningsløst om dette, for det skal man
ikke gjøre fra denne talerstol, men det er iallfall for meg
totalt ubegripelig at man kan innføre en sånn ordning og
stå fastlåst på det.
Så har man selvfølgelig også NO x ­avgiften, som har
blitt møtt med en massiv protest fra næringen. Jeg skal
ikke bruke så mye tid på NO x ­avgiften, men jeg vil bare
vise til at når det gjelder det som flyter -- som i fiskerinæ­
ringen -- innfører man en avgift. Kjører man bil -- altså på
land -- gjør man det stikk motsatte, man premierer biler
som slipper ut NO x . Det viser at man i tillegg til alt det
andre har en håpløs miljøpolitikk på dette området.
Problemet er at Regjeringen styrer etter eventyrdoku­
mentet Soria Moria­erklæringen. For norsk fiskerinæring
er Soria Moria­erklæringen et mareritt. Jeg håper at det
etter 2009 skal være mulig å vekke næringen opp fra det
marerittet den er inne i.
Jeg skal si litt om noen av de forslagene som Frem­
skrittspartiet har i innstillingen.
Det ene forslaget gjelder full nettolønnsordning for
Hurtigruta. Jeg vil bare minne om at vi hadde det samme
forslaget i fjor. Da argumenterte både statsråden og de
rød­grønne partiene her i salen med at det ikke var mulig
å innføre nettolønnsordning for Hurtigruta. Ett år senere
er altså det mulig. Da forventer jeg faktisk at både næ­
ringsministeren og de rød­grønne nå kan forklare hva som
har endret seg i løpet av det siste året. Vi sendte en rekke
brev for å avklare dette, om det var noe som var til hinder
for å innføre det, og vi har fått en del svar tilbake. Så det
blir interessant å se hva som blir argumentasjonen der.
Vi er klar over at innføring av nettolønnsordningen
også medfører en del konkurransevridning i forhold til
andre næringer, bl.a. fiskerinæringen. Derfor vil jeg vise
til at vi i forbindelse med behandlingen av budsjettet fore­
slo å øke fiskerfradraget fra 80 000 kr til 150 000 kr -- etter
et innspill fra Norges Fiskarlag.
Vi registrerer dessverre at de andre partiene denne gan­
gen ikke ønsker å støtte forslaget vårt. Men i og med at
man har snudd når det gjelder innføring av nettolønn for
Hurtigruta, har vi jo lov å håpe på at man kan komme
Fremskrittspartiet i møte også når det gjelder det forsla­
get. Vi regner med at de andre partiene kommer til å ta det
opp i forbindelse med revidert statsbudsjett.
Til slutt vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag i inn­
stillingen, der vi står alene, og der vi står sammen med
andre partier.
Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har
tatt opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Steinar Gullvåg (A) [18:41:24]: Jeg la merke til at
representanten Korsberg brukte termen «interessante tall
å leke seg litt med» da han kom inn på jordbrukspolitik­
ken. Og det er vel nettopp det Fremskrittspartiet har gjort,
når de på nytt slår et slag for avfolking av norske bygder.
Men det var egentlig fiskeripolitikken jeg skulle kom­
me nærmere inn på. Nå hører vi at Fremskrittspartiets
talsmann slår et slag for kampen mot svart fiske. Frem­
skrittspartiet har nettopp avvist et lovforslag som har sik­
ret oss sanksjoner mot svart fiske, og samtidig gjør de kutt
i Fiskeridepartementets budsjett, noe som rammer kon­
trolltiltakene både til havs og på land. Nå synes jeg repre­
sentanten Korsberg bør forklare oss sammenhengen i det­
te.
Øyvind Korsberg (FrP) [18:42:21]: Det skal jeg
gjøre.
For det første var den loven vi behandlet i Odelstinget,
en rammelov. Vi mener at dette er en så viktig sak at vi vil
ha konkrete lovforslag til behandling i Stortinget.
Det andre er at en sånn type lov kunne gjøres spesielt
for Norge. For oss er det viktig at innfører man en inter­
nasjonal lov for et internasjonalt problem, må det virke
over hele fjøla. Det nytter ikke at Norge er best i klassen
også på dette området. Vi mener det viktigste tiltaket vi
kan gjøre for å hindre overfiske, er å styrke Kystvakten.
Det er der overfiske begås, ute i havet, at kontrollen må
være.
Og vi kan gjerne styrke Fiskeridepartementet. Men ær­
lig talt, jeg tror ikke det akkurat er byråkratene som kom­
mer til å stoppe overfisket i Barentshavet, det er Kystvak­
ten, og der må man håndheve det regelverket som man er
satt til å forvalte. Vi foreslo altså å styrke Kystvakten med
110 mill. kr. Det er mye mer enn de 17 mill. kr som Re­
gjeringen kom drassende med.
Aud Herbjørg Kvalvik (SV) [18:43:34]: Jeg vil
gjerne spørre representanten fra Fremskrittspartiet om
hvordan de ser på mulighetene til småsamfunn som blir
rammet av store bedriftsnedleggelser. Fremskrittspartiet
har jo uttalt i forbindelse med budsjettet at de er motstan­
der av særbehandling av enkeltkommuner og imot omstil­
lingsmidler. De vil også legge ned f.eks. Narviktelefone­
ne/Bedin, som gir veiledning til dem som vil prøve å star­
te ny næringsvirksomhet. Fra mitt ståsted ser jeg for meg
en vanskelig situasjon hvor de som blir hardt rammet,
ikke har andre alternativer enn å pakke sammen og forlate
hus og hjem og flytte til et annet sted. Hva slags løsning
ser Fremskrittspartiet på dette?

Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
1297
2006
Øyvind Korsberg (FrP) [18:44:20]: Det viktigste
man kan gjøre for næringslivet, om det er lokalisert på
mindre steder eller i mer sentrale strøk, er å gi generelt
gode rammevilkår og sørge for at den verdiskapingen som
skjer i en bedrift, forblir i bedriften -- med andre ord gjøre
noe som sikkert er totalt ukjent for SV, nemlig senke skat­
te­ og avgiftsnivået. Det er de viktigste grepene.
Representanten Kvalvik kommer til å erfare den tiden
hun får være stortingsrepresentant og er ute og reiser i dis­
triktene, at kravet fra næringslivet der er å satse på sam­
ferdsel. Det er viktig å merke seg. Når man da snakker om
samferdsel, er det ikke snakk om jernbane, men om vei­
investeringer, både når det gjelder vedlikehold og rassik­
ring. Og SV har ikke akkurat vært det partiet som har gått
i bresjen for å øke overføringene til samferdsel, noe som
ville hjelpe næringslivet ute i distriktet ganske radikalt.
Lars Peder Brekk (Sp) [18:45:27]: Representanten
Korsberg gjentar i dag i innlegget sitt at det er om lag
10 000 landbruksbyråkrater i landet. Jeg har lyst til å be
Korsberg redegjøre litt for hvordan han kommer fram til
10 000. Jeg vet at i henhold til St.prp. nr. 1 for 2006­2007
er det 1 750 stykker som jobber i landbruksforvaltningen
sentralt. I 1992 var det 2063. Hvis en legger på noen
hundre i fylkeskommunene, kommer en kanskje opp i
2 000 og vel det. I forskningen er det rundt 1 000 stykker.
Forskning er ikke en del av byråkratiet, men hvis en nå
likevel er snill med Fremskrittspartiet og tar dem med,
kommer en opp i 3 000. Da står en igjen med 7 000, og da
spør jeg: Hvor mange av dem jobber i kommunene? Det
kunne det være interessant å få svar på. Hvis en deler det
på 435 kommuner, kommer en til 17 stykker eller vel det.
I den sammenheng kan en spørre Korsberg om det er rea­
listisk at det er 17 stykker i alle Norges kommuner.
Øyvind Korsberg (FrP) [18:46:48]: Jeg skal ikke gå
god for det siste tallet, men det er kanskje ikke helt uten­
kelig. Det var for så vidt en liten spøk. Om lag 10 000
-- ja, det tror jeg er et tall som er ganske riktig. Og så er det
jo måten man driver og teller disse byråkratene på.
Men det viktigste her er jo at på tross av at det er blitt
færre bønder -- og det altså er blitt større overføringer -- ser
det ut som om byråkratiet ikke blir mindre. Man kan gjer­
ne telle i departementet, man kan gjerne telle i fylkeskom­
munene, man kan også telle i Innovasjon Norge, og man
kan telle i de forskjellige offentlige virkemiddelapparate­
ne, og få et tall. Når man har telt sammen det pluss alle
dem som sitter ute i kommunene, så tror jeg det tallet er
nærmere 10 000 enn det tallet som Lars Peder Brekk øns­
ker å tro på.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Torbjørn Hansen (H) [18:47:42]: Høyre ønsker en
næringspolitikk som bidrar til trygge arbeidsplasser,
verdiskaping og privat og offentlig velferd. Næringspoli­
tikken må være framtidsrettet og tilpasset en globalisert
verden, slik at den gir best mulig grunnlag for privat og
offentlig velferd også i årene framover.
Næringspolitikken omfatter mange politikkområder
og et bredt sett av virkemidler. De viktigste virkemidlene
ligger faktisk under andre departementer enn dem som
sorterer under næringskomiteen. Høyre er opptatt av at de
ulike politikkområdene må dra i samme retning når det
gjelder verdiskaping.
Utviklingen i norsk økonomi er avgjørende for mange
bedrifter. Erfaringene fra 2002 og 2003 var at sterk krone­
kurs og høyt rentenivå presset ut tusenvis av arbeidsplas­
ser, og mange bedrifter gikk over ende. Dette rammet sær­
lig arbeidsplasser i distriktene, som er mer eksportrettet
enn arbeidsplassene i byene. Det er for tiden høyt press i
norsk økonomi, og Høyre er betenkt over at Regjeringen
ikke makter å holde bedre igjen på pengebruken på toppen
av en høykonjunktur. Å bruke 800 mill. kr mer enn hand­
lingsregelen tilsier, når skattemilliardene praktisk talt fos­
ser inn i statskassen, er først og fremst dårlig næringspo­
litikk. Høyre har valgt å bruke 1,3 milliarder kr mindre
enn Regjeringen for å sikre konkurranseutsatte arbeids­
plasser, og Høyre bruker pengene på en måte som skaper
mindre press i økonomien. Dette er et grunnleggende ele­
ment i en god og framtidsrettet næringspolitikk.
Skatte­ og avgiftspolitikken er viktig for norske bedrif­
ter. Høyre registrerer at Regjeringen øker skattene for
stort sett alle bortsett fra bøndene. Høyre fremmer derfor
forslag som styrker konkurranseevnen, bl.a. lettelser i ar­
veavgift ved generasjonsoppgjør, lavere formuesskatt for
å styrke privat norsk eierskap og høyere avskrivningssat­
ser for maskiner i industrien. Verken skattepolitikken eller
næringspolitikken for øvrig handler om å gi gaver til de
aller rikeste i landet, slik venstresiden tror, men om å ska­
pe trygge arbeidsplasser og et grunnlag for framtidig vel­
ferd.
Regjeringen tar i budsjettet for 2007 et hvileskjær i
forskningspolitikken. Dette er beklagelig og et åpenbart
løftebrudd. Det er altfor lav økning i Forskningsfondet, og
i tillegg er det kutt i SkatteFUNN­ordningen og kutt på
høyere utdanning. SkatteFUNN­ordningen stimulerer til
forskning i bedriftene. Derfor rammer hvileskjæret både
offentlig og privat forskning. Høyre bevilger mer til forsk­
ning, mer til høyskolene og reverserer kuttet i Skatte­
FUNN­ordningen. Det er uheldig at Regjeringen under­
graver muligheten til å bruke høyt kvalifisert og dermed
også høyt lønnet personell til forskning i SkatteFUNN­
ordningen. Dette er et klart løftebrudd overfor næringsli­
vet, og det er svært uheldig at SkatteFUNN­ordningen
blir svekket ett år før evalueringen. Det er et veldig uhel­
dig signal.
Høyre ønsker en mer aktiv bruk av virkemiddelappa­
ratet når det gjelder forskningsinnsatsen inn mot næ­
ringslivet, og øker bevilgningen til forsknings­ og utvik­
lingskontrakter med 50 mill. kr sammenlignet med Re­
gjeringens forslag. I disse prosjektene bidrar Innovasjon
Norge med om lag en fjerdedel av forskningskostnaden.
Resten dekkes av bedriftene. Prosjektene er på områder
som IKT, verkstedsteknologi, olje og offshore, material­
teknologi og helse. Slike forskningsbidrag er målrettede
og bidrar til å skape inntekter og arbeidsplasser for fram­
tiden.

2006
1298 Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
I Høyres alternative budsjett er det også en satsing på
veibygging gjennom 611 millioner kr mer i bevilgning og
etablering av et veifond på 20 milliarder kr. Veifondet vil
gi en årlig avkastning på ca. 800 mill. kr. Dette er et viktig
bidrag for et næringsliv som har store utfordringer med
lange avstander og høye transportkostnader.
Høyres alternative statsbudsjett inneholder også en
rekke tiltak som bedrer tilgangen på arbeidskraft. Mangel
på arbeidskraft er en hovedutfordring for næringslivet
framover, og det er viktig med en politikk som både mo­
biliserer den norske arbeidsstyrken og øker tilgangen på
kvalifisert utenlandsk arbeidskraft.
Næringspolitikken er mer enn tiltak under Innovasjon
Norge og sektortiltak på fisk og landbruk. De store og vik­
tige redskapene er den økonomiske politikken, det er kon­
kurransepolitikken, det er forskning, veibygging, arbeids­
marked, energi og utdanning. Som næringspolitiker er jeg
veldig stolt over og fornøyd med at Høyres alternative
budsjett har et gjennomgående verdiskapingsfokus, også
for områder som ligger under andre komiteer enn næ­
ringskomiteen.
Reiselivsnæringen er viktig for landet, og særlig i et
distriktspolitisk perspektiv. Reiselivet er i vekst og overtar
mange steder for sysselsetting som går ut av landbruket.
Høyre mener at satsingen på reiselivet må styrkes. Satsin­
gen på internasjonal markedsføring startet under Bonde­
vik II­regjeringen med et forslag om en økning på om lag
70 pst. i budsjettet for 2006. Budsjettøkningen var en opp­
følging av Handlingsplan for reiselivsnæringene, som ble
fremmet sommeren 2005. Den nåværende regjeringen vi­
dereførte satsingen i 2006 slik den var foreslått, og øker
med 20 mill. kr i 2007. Høyre mener at det er behov for å
gå raskere fram, og øker markedsføringen av Norge med
50 mill. kr utover Regjeringens forslag i vårt budsjettal­
ternativ.
Næringskomiteen har ansvaret for fiskeripolitikken.
Fiskerinæringen betyr mye for aktiviteten langs kysten, så
vel som for inntekter til storsamfunnet. Den maritime næ­
ringen er framhevet som en av fem prioriterte næringer i
regjeringserklæringen. Derfor er det påfallende at fiskeri­
politikken er blitt det reneste konfliktområdet det siste
året. Man skulle tro at det å være en prioritert næring had­
de en positiv betydning. Dessverre er prioritering for Re­
gjeringen først og fremst identisk med regulering. Dess
mer prioritering, dess mer regulering. Regjeringen ser ut
til å tro at man kan regulere seg til nye arbeidsplasser. Vir­
keligheten er den motsatte: Økte reguleringer i form av
distriktskvoteordninger og urealistiske leveringsforplik­
telser gir svekket konkurranseevne og på sikt færre og
ikke flere arbeidsplasser. Strukturfrys for fiskeflåten betyr
dårligere standard, det betyr dårligere lønnsomhet og sva­
kere rekruttering. Nettolønnsordning for en konkurreren­
de skipsfartsnæring undergraver også rekruttering og
lønnsomhet i fiskerinæringen. Forslaget om NO x ­avgiften
viser at Regjeringen i utgangspunktet ikke ville legge to
pinner i kors for å hindre en massiv nedleggelse av norsk
fiskeindustri og av fiskeflåten, og viser at fiskerinæringen
ikke har sterke nok talspersoner i regjeringspartiene.
Den nye fiskeripolitikken er et brudd med konsensus­
linjen som har vært i norsk fiskeripolitikk de siste 20--25
år. Regjeringen bør etter min mening snarest etablere en
ny dialog med næringen og få orden på denne viktige de­
len av næringspolitikken for kysten.
Høyre ønsker også å bidra til fortsatt vekst i hav­
bruksnæringen, og foreslår derfor å dele ut ti nye konse­
sjoner basert på en lukket budrunde etter samme modell
som Regjeringen bruker i Finnmark. På sikt bør særnor­
ske produksjonsbegrensninger på havbruksområdet som
ikke er basert på miljøforhold, fjernes.
Landbruket er viktig for Norge, både i forhold til
spredt bosetting, i forhold til matvareforsyning og i for­
hold til kulturlandskapet. Høyre ønsker en mer framtids­
rettet landbrukspolitikk. Det er liten tvil om at jordbruket
er oversubsidiert, det er overregulert, og det er svekket av
mangel på reell eiendomsrett.
De fleste landbrukspolitiske målsettinger kan nås ved
et lavere overføringsnivå, og det er fullt mulig for mange
bønder å drive med større lønnsomhet dersom
rammevilkårene gradvis dereguleres og eiendomsretten
blir styrket. For Høyre er det viktig at næringspolitikken
skal bidra til størst mulig verdiskaping. Dette gjør det
nødvendig å holde igjen på subsidienivået overfor et jord­
bruk som i 2007 vil motta nærmere 20 milliarder kr i over­
føringer og skjermingsstøtte. Høyre ønsker at bønder som
satser, som har kreativitet og høy kompetanse, skal ha
gode muligheter til å lykkes. Reformer i jordbruket må
skje gradvis, og de må ta utgangspunkt i dagens politikk
med sine reguleringer, sine styrker og sine mange svakhe­
ter.
Konkurranse­ og forbrukerpolitikken har etter Høyres
vurdering vært en av de store skuffelsene etter regjerings­
skiftet. Regjeringen ser ut til systematisk å nedprioritere
forbrukerhensyn. Det gjelder i forhold til overprøving av
Konkurransetilsynets fusjonsforbud og i forhold til inn­
stramminger i regi av Landbruks­ og matdepartementet.
Det er et paradoks når selv norske sauebønder rammes av
nye grensehindringer som skal tilgodese et ellers lite kon­
kurransedyktig produkt fra bondeeide Tine.
Det er også ganske selsomt å observere Landbruks­ og
matdepartementets angrep på Konkurransetilsynets ved­
tak knyttet til osteimport. På meieriområdet blir de uav­
hengige aktørene utsatt for både uthalingstaktikk og rene
skinnprosesser. Kjøttindustrien opplever at rammevilkår
for utenlandsk bearbeiding av norske råvarer, vedtatt så
sent som i 2005, plutselig blir strammet inn. I sum går
konkurransepolitikken og landbrukspolitikken tunge
skritt i feil retning for forbrukerne og for næringslivet.
I Høyre gleder vi oss over at Regjeringen bryter mange
valgløfter. Vi var spesielt entusiastiske sist fredag, da Re­
gjeringen brøt løftet om å innføre en ny, forsterket ervervs­
lov, og droppet ideen om økte kostnader for bedrifter som
omstiller, og en eventuell innføring av salgsplikt.
Vi er glad for at regjeringspartiene innser at en såkalt
langt mer aktiv statlig eierskapspolitikk heller ikke er en
god idé. Høyre mener at slike virkemidler hindrer omstil­
ling og etablering av arbeidsplasser i Norge, og vi tar til

Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
1299
2006
etterretning at Regjeringen nå tar til fornuft i den type
spørsmål.
Næringspolitikken preges av at landet er inne i en sterk
økonomisk høykonjunktur. Jeg registrerer at Regjeringen
ønsker å ta æren for denne høykonjunkturen. Det er nok
litt tidlig. Det er først i 2007 og 2008 at konsekvensene av
denne regjeringens økonomiske politikk blir synlig.
I Høyre er vi opptatt av at man i gode tider ikke skal
legge grunnlaget for de dårlige tider, men heller investere
for at oppgangen skal fortsette. På dette punkt mener vi at
Regjeringen burde tenkt lenger fram. Man burde investert
mer i forskning og kunnskap, man burde brukt mer penger
på veibygging, fokusert mer på tilgang på kompetent ar­
beidskraft og gitt bedriftene bedre rammevilkår. Verdier
må skapes før de kan brukes. Dette er Høyres hovedbud­
skap i næringspolitikken.
Jeg vil ta opp forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre i innstillingen. Jeg vil også vise til Kristelig
Folkepartis forslag, nr. 16, som er utdelt i salen, og be om
at det voteres over dette forslaget etter at forslag nr. 5 om
samme tema eventuelt har falt.
G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Presidenten: Representanten Torbjørn Hansen har
tatt opp det forslaget han viste til.
Det blir replikkordskifte.
Aud Herbjørg Kvalvik (SV) [18:58:22]: Spørsmålet
som jeg har til representanten Torbjørn Hansen fra Høyre,
er følgende:
Fremskrittspartiet foreslår dramatiske kutt i landbru­
ket, kutt som jeg mener er urealistiske å gjennomføre.
Hvilke krav vil Høyre stille til en eventuell framtidig re­
gjeringspartner når det gjelder virkelighetsorienteringen i
forhold til landbruket?
Torbjørn Hansen (H) [18:58:55]: Jeg skal ikke gå
inn på Fremskrittspartiets opplegg i landbrukspolitikken.
Men jeg vil si det sånn at når vi har gjennomført vårt kutt
i jordbruksoverføringene, har vi gått så langt som vi men­
te det var fornuftig i forhold til en gradvis omstilling av
jordbrukspolitikken. Vi legger også vekt på at når man
foretar en slik omstilling og reduserer overføringsnivået,
må man styrke bøndenes inntektsmuligheter gjennom å
deregulere støttesystemene, slik at det går an å drive mer
lønnsomt, og man er nødt til å styrke eiendomsretten i
jordbruket, slik at det er mulig å få ut større verdier av
gårdsbrukene. Så vi mener at man må bygge videre på da­
gens jordbrukspolitikk og reformere den gradvis, slik at vi
kan beholde et sterkt jordbruk, og kan beholde den pro­
duksjonen som er i jordbruket i dag. Men det er liten tvil
om at det er store effektiviseringsmuligheter i jordbruket.
Spørsmålet er hvordan man vil at det skal se ut i framti­
den.
Ellers tror jeg det er litt tidlig, det som representanten
Kvalvik spør om, å forskuttere mulige regjeringsforhand­
linger i neste stortingsperiode. Det spørsmålet tror jeg vi
skal komme tilbake til «på et senere tidspunkt», som det
heter.
Lars Peder Brekk (Sp) [19:00:19]: Representanten
Torbjørn Hansen og flere fra Høyre har vært svært opptatt
av konkurransen i melkesektoren, og de har i innstillingen
bl.a. foreslått å utbetale omstillingstilskudd til Q­Meieri­
ene på 9,5 mill. kr. Det som også framkommer av merk­
nadene under samme kapittel, er at flertallet, unntatt med­
lemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, registrerer de
konfliktene som endringene innenfor meierisektoren har
skapt, men de ønsker ikke å støtte at økt konkurranse ikke
skal gå ut over produsentprisen. Mitt spørsmål til repre­
sentanten Torbjørn Hansen er: Hvor langt er Høyre villig
til å gå i å redusere prisene til produsentene, altså gårdbru­
kerne, på melken? Hvor stor effekt skal denne reduksjo­
nen gi i forhold til antall bruk som skal nedlegges?
Torbjørn Hansen (H) [19:01:20]: Konkurranse i
meierisektoren er viktig for norske forbrukere. Man tren­
ger et mangfold av produkter, og det er bra at det er kon­
kurranse på industriell utvikling av melk. Men det er også
liten tvil om at det må være en fordel for bøndene at in­
dustrien konkurrerer om å foredle deres produkter. Det er
liten tvil om at konkurranse i industrien også kan ha en ef­
fekt i forhold til å øke volumet på de varene som blir om­
satt. Når det gjelder representanten Brekks spørsmål om
hvor langt vi er villig til å gå ned i produsentpris gjennom
å sikre like konkurransevilkår i meierisektoren, vil jeg si
at svaret på det er at man må klare å gjennomføre konkur­
ranse i meierisektoren uten at det går ut over de målpriser
som i dag gjelder for jordbruket. Det tror jeg er fullt mulig
å få til dersom Regjeringen har en reell vilje til å lage reell
konkurranse, og slutter å behandle de uavhengige aktøre­
ne som en slags underkaste i den norske meieriindustrien.
Gunvor Eldegard (A) [19:02:39]: Eg oppfattar at
Høgre både i innleiinga her i dag og i merknader i bud­
sjettinnstillinga gir uttrykk for bekymring for at Regjerin­
ga har laga eit ekspansivt budsjett som vil svekkja norsk
økonomi og konkurransedyktigheita til norske bedrifter.
Men det er jo faktisk slik at Finansdepartementet har til­
bakevist det. Finansdepartementet seier at Høgre sitt bud­
sjett ikkje vil gi vesentlege forskjellar i aktivitet og rente­
nivå samanlikna med Regjeringa sitt budsjett. Eg lurer
sjølvsagt på om Høgre har lyst til å kommentera det. I til­
legg tenkjer eg på at Høgre har sagt at dei eventuelt vil gå
inn i ein allianse med Framstegspartiet, som har ei meir­
utgift på 23 milliardar kr i forhold til Regjeringa sitt bud­
sjettframlegg, så eg ønskjer å spørja representanten frå
Høgre om dette.
Torbjørn Hansen (H) [19:03:34]: Jeg må innrømme
at jeg ikke har lest alle svarene fra Finansdepartementet
når det gjelder dette spørsmålet, men det er normalt liten
tvil om at hvis man ligger på en strammere budsjettram­
me, slik som Høyre gjør i årets budsjett, vil det ha mindre
pressvirkning i norsk økonomi. Så kan man jo diskutere
hvor stor virkningen blir av å ligge 1,3 milliarder kr under

2006
1300 Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
i budsjettramme. Det er mulig at forskjellen ikke er veldig
stor, men Høyre markerer der en retning i den økonomis­
ke politikken som vi mener at også Regjeringen burde ha
lagt seg på, at man legger seg på en mer restriktiv bruk av
oljepenger når man er i en høykonjunktur, og hvor det er
en reell fare for at rentenivået stiger, og at valutakursen
blir styrket.
Når det gjelder Høyres samarbeidsideer i forhold til
andre partier, legger jeg vekt på at vi i dette budsjettet har
fremmet vår egen politikk, og at Høyre uansett vil være en
garantist for en ansvarlig økonomisk politikk i dette lan­
det.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Aud Herbjørg Kvalvik (SV) [19:04:55]: Høstens
statsbudsjett er historisk, og det har to årsaker. Aldri før
har så mye SV­politikk blitt gjennomført, og aldri før har
det vært så mye bra næringspolitikk på noe statsbudsjett.
Jeg er godt fornøyd med budsjettet, og da tenker jeg
særlig på Regjeringas milliardsatsing på tog, på barneha­
gebygging, på endringene i bilavgiftene i en mer miljø­
vennlig retning, på forsknings­ og innovasjonssatsinga,
på utvikling av renseteknologi på Mongstad, på skogsat­
singa, på kulturløftet og på gratis læremidler, for å nevne
noe. Og så kan også Fremskrittspartiet spisse ørene: Vi
har en innsats på vei som er formidabel, det er 15 år siden
sist vi har brukt så mye på vei.
Jeg er stolt over det vi har oppnådd. Dette er politikk
som viser at regjeringspartiene på område etter område
klarer å finne konkrete og framtidsrettede løsninger som
kombinerer god næringspolitikk med hensynet til miljø
og rettferdighet.
Næringspolitikk spenner over et vidt felt. Det gjør om­
rådet både interessant, viktig og utfordrende. Næringspo­
litikken brer seg langt utover rammeområdene 9, 10 og
11, som næringskomiteen har et særskilt ansvar for. Men
jeg velger altså å løfte fram noen enkeltheter. I statsbud­
sjettet for 2007 opprettes det et nytt marint verdiskapings­
program for fiskeriene, med en ramme på 75 mill. kr. Til­
budet av fersk fisk, merking og sporing, logistikk, tekno­
logi og kompetanse er viktige satsingsområder for dette
verdiskapingsprogrammet. Og ikke minst, programmet
understøtter prosesser som gjør at aktørene gjennom hele
verdikjeden vil tjene på utstrakt samarbeid og samhand­
ling.
I budsjettet for 2007 skal innsatsen mot miljøkrimina­
litet i form av det såkalte UUU­fisket styrkes. Det forsvin­
ner nemlig verdier tilsvarende et NOKAS­ran i uka, og
Regjeringa har prioritert arbeidet med å få styrket kontroll
med de store ressursene som vi skal leve av i framtida.
Til næringsrettet forskning over Nærings­ og handels­
departementets budsjett kommer det i overkant av 1,76 mil­
liarder kr. Det tilsvarer en økning på om lag 10 pst. Virke­
middelapparatet videreføres på det samme høye nivået
som i 2006.
Dyrevernalliansen tilgodeses med 100 000 kr. Det er
dessverre ikke alle som er like opptatt av at dyrs velferd
skal prioriteres. Desto mer gledelig er det da for oss å kun­
ne si at disse pengene er på plass igjen.
Jeg er veldig tilfreds med at Regjeringa følger opp So­
ria Moria­erklæringa med en satsing på skogbruk og bio­
energi. Skognæringa har en samlet produksjonsverdi på
omtrent 40 milliarder kr årlig. Rundt 30 000 mennesker er
sysselsatt i skogbruket og skogindustrien. Som SV­er er
det gledelig at utnyttinga av denne fornybare ressursen gir
en så betydelig verdiskaping i store deler av landet. Med
riktig forvaltning vil skogen skape miljøvennlige arbeids­
plasser også langt inn i framtida.
Landbruksministeren har sagt: Nå er det tid for skog.
Det er jeg veldig enig i. Jeg tar antakeligvis ikke mye feil
om jeg sier at det kan sikkert både næringsministeren og
fiskeriministeren skrive under på.
Satsingen på skogbruk og bioenergi øker. Tiltak for ny­
skaping og foredling av treprodukter videreføres, og det
samme gjør bioenergiprogrammet. Og ikke minst, skatte­
fordelen ved bruk av skogfond økes også fra 60 til 85 pst.
Landbruket leverer fellesgoder: trygg mat, levende
bygder og åpne, velstelte kulturlandskap. Landbruket har
sin selvstendige berettigelse, og bonden og skogbrukeren
tar et betydelig samfunnsansvar i en stedbunden næring.
Bonden kan ikke ta med seg kua og flagge ut hvis han ikke
er enig i innretninga av skattepolitikken.
Utover matproduksjon og et stadig større spekter av
blomstrende tilleggsnæringer utgjør landbruksbefolknin­
ga ryggraden i store og små bygder utover hele landet.
Landbrukets innsats er en grunnleggende forutsetning for
å lykkes med f.eks. den store reiselivssatsinga som alle
partiene er så opptatt av.
For å være helt tydelig: SV vil arbeide utrettelig for å
beholde et aktivt og variert landbruk i hele landet. Jeg er
også glad for beskjeden om at Regjeringa jobber aktivt
med å planlegge hvordan målet om 15 pst. økologisk pro­
duksjon og forbruk innen 2015 skal nås. Det er også vik­
tig SV­politikk.
Så vil jeg benytte anledninga til å rette oppmerksom­
heten mot et av komiteens områder som dreier seg om
folks trygghet for hjem og helse, nemlig rasfare og ras­
politikken.
Vi vet at klimaendringer fører til varmere og våtere
vær, som igjen fører til økt fare for ras. Vi vet at mange
allerede bor i rasutsatte områder. Norges vassdrags­ og
energidirektorat, Norges Geotekniske Institutt og Norges
geologiske undersøkelse har samarbeidet i et prosjekt,
hvor de påviser over 300 områder i landet vårt med stor
fare for leirskred.
Både eldre og nyere historie viser alvoret i denne situa­
sjonen. Vi har erfart at ras noen ganger får tragiske utfall.
Derfor er en god raspolitikk viktig. Og derfor er behovet
for en samlet innsats i raspolitikken bokstavelig talt livs­
nødvendig. Vi må derfor jobbe for å samle innsatsen som
nå skjer, i flere departementer for å få en god raspolitikk.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Øyvind Korsberg (FrP) [19:10:14]: Hvis man leser
særmerknaden til de rød­grønne, står det:

Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
1301
2006
«Flertallet er også opptatt av at det satses på mari­
tim sektor, for å bidra til vekst i maritime næringer og
for å sikre arbeidsplasser for norske sjøfolk».
Det er selvfølgelig noe Fremskrittspartiet kan slutte
seg til. I og med at det var en særmerknad, var det ikke
mulighet til å gå inn på det.
Den 24. november var det en interpellasjonsdebatt,
reist av representanten Hans Frode Kielland Asmyhr, om
den maritime politikken. I den debatten kom representan­
ten Kvalvik med kraftige angrep på sjøfartsnæringen, og
gikk til kraftig angrep på nettolønnsordningen spesielt. I
dag er altså representanten enig i at man skal innføre en
delvis nettolønnsordning for Hurtigruta. Så mitt spørsmål
er: Er SV og representanten Kvalvik for eller imot netto­
lønnsordning for sjøfolk?
Aud Herbjørg Kvalvik (SV) [19:11:18]: Represen­
tanten Øyvind Korsberg minner meg på en debatt som var
før her i høst. Jeg må si at når det gjelder maritim sektor,
er det en næring som SV har omsorg for, til tross for at det
er kommet angrep. Angrepet har sin bakgrunn i at Frem­
skrittspartiet så til de grader bruker energi på å foreslå kutt
i landbruksnæringa, fordi den har så store overføringer,
mens vi vet at maritim sektor mottar minst like stor støtte
og like mye overføringer i form av skattefordeler og ton­
nasjeavgift.
Nettolønnsordninga er kommet fram i denne regjerin­
ga som en sak som vi ikke prioriterte så høyt. Vi syntes
den hadde sin plass i den sammenhengen -- når vi fikk
andre gode saker foran.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [19:12:21]: Høyre er
klar på at gode rammevilkår for næringslivet er viktig for
at norske bedrifter skal kunne hevde seg med konkurre­
rende bedrifter i Europa. Norge er av de landene i Europa
som har de laveste avskrivningssatser på maskiner. For å
stimulere næringslivet til framtidsrettede investeringer
mener Høyre at det er viktig å øke avskrivningssatsene fra
20 til 25 pst.
I valgkampen høsten 2005 var SVs meste aktive punkt
i forhold til å bedre rammevilkårene for næringslivet nett­
opp det å øke avskrivningssatsene til bedriftene. SVs Øy­
stein Djupedal var den gang finanspolitisk talsmenn og
gav klare løfter om å øke satsene. Mitt spørsmål til repre­
sentanten Kvalvik blir: Vil Regjeringen og SV følge opp
det de lovte i valgkampen, og støtte Høyres forslag om å
øke avskrivningssatsene fra 20 til 25 pst.?
Aud Herbjørg Kvalvik (SV) [19:13:25]: Jeg takker
for spørsmålet.
Næringslivet i Norge går godt. Det går så godt som det
ikke før har gjort. I denne situasjonen mente SV at det var
riktig å prioritere andre ting foran den avskrivningssatsen
på 25 pst., som representanten har helt rett i at vi har job­
bet for å få til. Vi mener faktisk at næringslivet tåler det.
Når det er sagt, vil jeg vise til en undersøkelse som er
gjort, referert i Herald Tribune, hvor det står: Den moder­
ne velferdsstaten går på tvers av økonomisk utvikling.
Norge, Sverige, Danmark og Finland ligger blant de seks
beste landene i verden når det gjelder forhold for å etab­
lere ny næringsvirksomhet, fordi vi har så gode velferds­
ordninger og helsesystemer. Så selv om vi har en avskriv­
ningssats som er lavere enn det vi først ønsket oss, har alt­
så velferdsordningene for næringslivet vært så gode at vi
sier oss fornøyd med det vi har oppnådd så langt.
Leif Helge Kongshaug (V) [19:14:38]: I budsjett­
innstillingen som vi diskuterer nå, er SV med på en kri­
tikk av Venstres forslag om å kutte i eksportstøtten til ost
gjennom omsetningsavgiften, et kutt beregnet til ca. 199
mill. kr.
Jeg ser også at regjeringspartiene, inkludert SV, nå me­
ner at Venstre står sammen med Høyre og Fremskrittspar­
tiet om en slags landbruksfiendtlig politikk. Det Venstre
foreslår, er imidlertid en forsiktig utgave av det SV fore­
slo senest i sitt alternative budsjett i 2005, hvor all eks­
portstøtte ble kuttet, et samlet kutt på 355 mill. kr. Venstre
gjør altså litt av det samme nå.
Er det da slik å forstå at SV stod sammen med Frem­
skrittspartiet om å føre en landbruksfiendtlig politikk i
2005? Er det slik at SVs politikk i 2005 ikke gjelder len­
ger i 2007, nå når Regjeringen, med SVs godkjenning,
faktisk har gjort innrømmelser om å kutte all eksportstøtte
i forbindelse med WTO­forhandlingene?
Aud Herbjørg Kvalvik (SV) [19:15:47]: Jeg vil for­
sikre representanten fra Venstre, Leif Helge Kongshaug,
om at SVs og Fremskrittspartiets landbrukspolitikk ikke
står i nærheten av hverandre i det hele tatt.
Når det er sagt, vil jeg også si at enkeltheter fra bud­
sjettet i forrige runde har jeg litt problemer med å svare
konkret og grundig på. Som det står i budsjettframlegget
for i år, er SV og de andre regjeringspartiene enige om den
merknaden.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [19:16:45]: Eit velfun­
gerande, lønsamt, mangfaldig og aktivt næringsliv er ein
føresetnad for å sikra velferdssamfunnet, busetnaden og
livskvaliteten i bygd og by.
Dei små og mellomstore bedriftene er sjølve ryggrada
i norsk næringsliv. Difor er det så avgjerande viktig at
desse vert sikra gode livs­ og utviklingsmoglegheiter.
Det er relativt brei politisk semje om hovudtrekka i
næringspolitikken. Men me ser likevel ei viss raud­grøn
dreiing i retning, frå ein verkemiddelbruk som bedriftene
sjølve har hand om, til ei sterkare, statleg hand. I budsjet­
tet i år er det i særleg grad gjort synleg gjennom innstram­
minga i SkatteFUNN­ordninga, som har gjeve bedriftene
høve til å styra innretninga av eiga forsking og oppnå
skattemessige fordelar av det. Om me ønskjer å lyfta den
næringsretta forskinga i regi av næringslivet og trur at be­
driftene stort sett er best i stand til å vurdera kva slags
forsking og utvikling som gjev størst nytte for dei i fram­
tida, er det eit litt merkeleg grep samtidig å gjera ei slik
forsking mindre lukrativ for bedriftene. Kristeleg Folke­

2006
1302 Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
parti har difor gått imot desse endringane i SkatteFUNN­
ordninga.
Sjølv om det ikkje direkte får konsekvensar for bud­
sjettpostar på dei rammeområda som næringskomiteen
vedtek, er rammevilkåra for familiebedriftene så absolutt
eit viktig tema i næringspolitikken.
I Soria Moria­erklæringa seier regjeringspartia at dei
vil sjå på korleis arveavgifta kan utformast for å gjera ge­
nerasjonsskifte lettare i familieeigde bedrifter. Dette er
viktig, og dette er rett. Men det er òg viktig å koma vidare
frå eit «sjå på»­stadium.
Frå Kristeleg Folkeparti si side har me difor, saman
med Framstegspartiet, Høgre og Venstre, kome med eit
detaljert forslag til korleis me vil gjera generasjonsskifte
i familiebedrifter betydeleg lettare. Me konstaterer dess­
verre at regjeringspartia valde å fortsetja rolla som passive
tilskodarar i denne saka. Men her kan eg lova at det vil gå
fleire tog, så regjeringspartia skal få ein ny sjanse.
Når eg først er på besøk hos regjeringspartia, så lat meg
fortsetja litt der. I Kristeleg Folkeparti har me nemleg re­
gistrert at når representantar for dei tre regjeringspartia
snakkar om næringspolitikk, er det to ord som ofte dukkar
opp. Det er orda «meir aktiv». Næringspolitikken generelt
og eigarskapspolitikken spesielt skal verta «meir aktiv».
Målsetjinga om ein aktiv næringspolitikk vil ingen vera
usamd i. Men spørsmålet er: Kva betyr dette i praksis?
Det har eg litt vanskeleg for å finna ut av.
I 2004 og 2005 hevda dåverande opposisjonsparti og
noverande regjeringsparti at det var absolutt nødvendig
med ein heilt annan næringspolitikk. I 2006 legg dei same
partia fram eit næringsbudsjett på tre departement sine
område der verkemiddelbruken i hovudsak vert vidare­
ført.
Sjølv om eigarskapsmeldinga ikkje er eit tema i dag, er
det nærliggjande å slå fast at etter framlegginga av mel­
dinga sist fredag ligg også hovudprinsippa for statleg ei­
garskap fast. Draumen om meir politisk detaljstyring over
avgjersler fatta i bedrifter med statleg majoritetseige lever
nok vidare, men først og fremst som verbale demonstra­
sjonstog, ikkje som praktisk politikk. Me kan med tyngd
slå fast at hovudlinjene i næringspolitikken frå Bondevik
II­regjeringa ligg fast.
Særleg innan maritim sektor har den store budsjettsaka
i år vore innføringa av NO x ­avgift. På våre rammeområde
er denne saka representert gjennom tilskotsordningane
retta mot fraktefart og fiskeri. Forslaget frå Regjeringa
sende sjokkbølgjer inn i store delar av næringslivet. For
fiskeflåten ville forslaget bety svære tilleggskostnader, og
for fraktefartflåten, som nett hadde fått nytt livsmot på
grunn av nettolønsordninga, førte forslaget til at næringa
sitt lastemerke enno ein gong forsvann langt under vass­
linja.
Kristeleg Folkeparti har meint og meiner framleis at
våre nasjonale forpliktingar om reduksjon av NO x ­ut­
slepp skal ein nå innan 2010. Men det har alltid vore for­
nuftig å ha ein god dialog med dei næringane som dette
særleg går ut over, både for å snakka om korleis ein kan
nå måla, og for å lytta til gode innspel.
Det endelege vedtaket om NO x ­avgift ber preg av meir
dialogvilje enn det me såg dei første vekene etter budsjett­
framlegginga. Det vert opna for at forpliktande miljøavta­
ler kan reknast mot avgift. Viss næringane nyttar dette al­
ternativet slik dei har sagt, vil både skatteinntekta og kom­
pensasjonstilskota gå ned samanlikna med kva som ligg i
budsjettet. Her konstaterer me at sjølv med desse endrin­
gane har regjeringspartia valt å leggja dei opphavlege
budsjettala til grunn både for skatteinntekter og for kom­
pensasjonsutgifter. Slik sett er eg litt usikker på om regje­
ringspartia sjølve trur på at dei vil inngå slike forpliktande
miljøavtaler.
I alle fall, og det er poenget mitt, gjev dette åleine
grunn til ei viss avventande haldning til realiteten i desse
endringane. Eg føreset at Regjeringa gjev ei nærare orien­
tering om utviklinga på dette området i revidert nasjonal­
budsjett, og då vurderer på nytt omfanget av nødvendige
kompensasjonsløyvingar.
Kristeleg Folkeparti har i starten av dette møtet levert
inn eit forslag om ei ny vurdering av distriktskvoteordnin­
ga. Eg skal ikkje kritisera verken intensjonane eller am­
bisjonane bak denne ordninga. Men erfaringa så langt vi­
ser at om ikkje ordninga kan karakteriserast som eit ma­
geplask, så har det i alle fall vorte meir plask i tomt hav
enn handfaste resultat i form av kvoteutnytting.
Apropos kvotar: Fiskeriministerens bråstopp av struk­
turkvoteordninga i fjor har heilt klart skapt mange fleire
problem enn han har løyst, ikkje minst i form av uvisse
om kva rammevilkår fiskerinæringa kan rekna med i
framtida. Dette er ei sak som ropar etter ei avklaring.
Saman med det faktum at fiskerinæringa slit tungt med å
halda på kompetent arbeidskraft, er det inga overdriving å
seia at myndigheitene si største utfordring overfor fiskeri­
næringa no er å få på plass trygge og føreseielege ramme­
vilkår. Dette er ei kapitalintensiv næring, og avgjerder om
investeringar vert difor tekne på bakgrunn av langsiktige
framtidsvurderingar. Her krevst det politisk handling, og
ansvaret for initiativ ligg hos Regjeringa.
Kristeleg Folkepartis mål for landbrukspolitikken er
eit levedyktig landbruk over heile landet og ei inntektsut­
vikling på linje med andre næringar. Eit aktivt landbruk er
sjølve nøkkelen til levande bygder og til oppfylling av in­
tensjonen om at heile landet skal vera i bruk. Kristeleg
Folkeparti ser stabilitet både om måla i landbrukspolitik­
ken og om hovudtrekka i verkemidla som viktige ramme­
vilkår for utviklinga framover. I den førre stortingsperio­
den vart det inngått ei avtale med Bondelaget om ei land­
bruksavtale kvart einaste år. Det representerte i seg sjølv
eit brot med den tidlegare konfliktlinja som ikkje var heilt
uvanleg i dei reine arbeidarpartiregjeringane. Tingingane
med landbruksorganisasjonane vil heilt klart verta krev­
jande òg i åra framover, men om ein i budsjettet skulle gri­
pa inn og endra på vilkår som ein faktisk har vorte samde
om i tingingane for eit halvt år sidan, så ville det vera om
ikkje ei krigserklæring mot landbruket, så i alle fall ein
kraftig auke i konfliktnivået. Det er me ikkje tente med.
Difor er Kristeleg Folkeparti djupt usamd med dei partia
som har kome med slike forslag i budsjettinnstillinga.

Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
1303
2006
Etter at budsjettet vart lagt fram den 6. oktober, har re­
gjeringspartia gjort to endringar i budsjettet på våre tre
rammeområde. Eg vil gje honnør for ei av endringane.
Denne endringa er knytt til dei samla tiltaka for å styrkja
frivillig innsats. Her vart også løyvingane til velferdstiltak
for fiskarar styrkte med 1 mill. kr. Det er ingen stor sum i
budsjettsamanheng, men når både posisjon og opposisjon
står saman, er det eit sterkt signal om at dei frivillige or­
ganisasjonane sin innsats vert høgt verdsett av styresmak­
tene.
Når det gjeld den andre endringa, som gjeld løyving til
«Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk», er det freistande å
kommentera ho òg. Denne løyvinga må vel meir kunna
definerast som eit internt fredstiltak i regjeringsfraksjo­
nen. Her er det vanskeleg å få auge på ei prinsipiell tilnær­
ming, bortsett frå prinsippet om intern fred same kva det
kostar.
Kristeleg Folkeparti meiner at dersom frivillige orga­
nisasjonar relaterte til landbruket først skal få 1 mill. kr
meir enn det Regjeringa har gjort forslag om, så bør det
føra til ei styrking av tilskotet til fleire organisasjonar,
som t.d. 4H.
Lat meg til slutt knyta nokre ord til fellesforslaget frå
opposisjonspartia om sluttføring av Åknesprosjektet i
Stranda kommune. På same måte som dei andre opposi­
sjonspartia er Kristeleg Folkeparti utolmodig etter å få på
plass eit godt varslingssystem. Å leva med trusselen om
ein dramatisk naturkatastrofe fører sjølvsagt til både frykt
og uvisse hos mange. Med dei løyvingane som allereie er
gjevne, bør det vera i alle si interesse at løyvingane faktisk
resulterer i konkret handling. Det skjer ikkje før varslings­
systemet er på plass. Eg vonar difor at Regjeringa vil
koma attende til dette i revidert nasjonalbudsjett -- ikkje
av omsyn til Kristeleg Folkeparti eller dei andre opposi­
sjonspartia, men av omsyn til dei som bur i områda som
kan verta raserte av ei flodbølgje dersom fjellet rasar ut.
Med dette vil eg ta opp dei forslaga som Kristeleg
Folkeparti har reist i innstillinga, og forslaget som vart le­
vert før møtestart i dag.
Presidenten: Representanten Ingebrigt S. Sørfonn
har tatt opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [19:26:51]: Eg sy­
nest det er hyggeleg at representanten Sørfonn brukte nes­
ten halve innlegget sitt til å snakke om raud­grøn politikk.
Det bør han fortsetje med.
Regjeringa har lagt fram eit budsjett med sterk vekt på
verdiskaping og busetjing i alle delar av landet. Av bud­
sjettinnstillinga kan me lese at andre parti, og særleg dei
tidlegare budsjettkameratane til Kristeleg Folkeparti
-- Framstegspartiet og Høgre -- legg vekt på store skatte­
lettar og gjer store kutt på viktige politikkområde. Eg kan
nemne landbruket, som representanten Sørfonn òg var litt
inne på, der Framstegspartiet vil kutte 5,8 milliardar kr, og
Høgre vil kutte 1,8 milliardar kr. Det siste er ganske opp­
siktsvekkjande.
Spørsmålet mitt til representanten Sørfonn blir da: Vil
det vere mogleg for Kristeleg Folkeparti å samarbeide
med parti, som t.d. Framstegspartiet og til dels Høgre,
som no har ein heilt annan politikk for primærnæringane
og distrikta i alle delar av landet?
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [19:27:57]: Kristeleg
Folkeparti har ikkje erfaring med å samarbeida i regjering
med Framstegspartiet, men me har erfaring med å samar­
beida med Høgre i regjering. I regjering har det ikkje vore
vanskeleg å finna fram til ein felles politikk. At ulike parti
i opposisjon flaggar sin primærpolitikk, er inga overras­
king. Det som avgjer om ein politikk vert vellukka eller
ikkje, er viljen og evna til å koma fram til kompromiss.
Det vil eg tru at òg representanten Oppebøen Hansen sitt
parti er vel kjent med i den regjeringa som partiet no er ein
del av.
Elles er det heller ikkje til å leggja skjul på at når det
gjeld Framstegspartiets landbrukspolitikk, slik han er pre­
sentert, er det vel der avstanden mellom Kristeleg Folke­
parti og Framstegspartiet i næringspolitikken er aller
størst.
Lars Peder Brekk (Sp) [19:29:08]: I innstillingen
som omhandler Fiskeridepartementet, har Kristelig Fol­
keparti, sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og Ven­
stre, gått inn for en merknad der en påpeker at «en ordning
med distriktskvoter medfører en uheldig fordeling av rå­
stoff og medfører en konflikt mellom tapere og vinnere på
en slik ordning».
Jeg vil spørre representanten Ingebrigt S. Sørfonn fra
Kristelig Folkeparti om Kristelig Folkeparti mener at fis­
kerinæringen skal ivareta distriktspolitiske målsettinger,
og om Kristelig Folkeparti er villig til å ta i bruk politisk
styring for å oppnå distriktspolitiske målsettinger. Jeg vil
også spørre om de ikke ser at distriktskvoter kan være en
ordning som kan bidra til det.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [19:30:05]: Det er tyde­
leg at både representanten Brekk og eg er opptekne av dis­
trikskvotar og det å finna ei løysing på dette, for min re­
plikk til representanten Brekk var òg om verknadene av
distriktskvotar.
Kristeleg Folkeparti er mest oppteke av at ein skal opp­
nå resultat, ikkje at ein skal låsa seg fast i kjepphestar om
korleis ting burde ha vore gjorde, men at ein faktisk testar
ut og ser om dette fungerer etter dei intensjonane og dei
måla ein har. Når det gjeld distriktskvotar, kan me ikkje
sjå at det er tilfellet. Difor har me òg fremja forslaget, som
me synest er så mjukt i forma at me håpar det kan få brei
tilslutning i dag, om at ein evaluerer ordninga etter dette
året, og eventuelt ser på om ein skal avvikla ordninga og
heller finna ei anna tilnærming til dette. Her håpar me
framleis på brei tilslutning.
Arne L. Haugen (A) [19:31:17]: Jeg har registrert at
Kristelig Folkeparti er ganske bra -- ja, etter representan­
ten Sørfonns innlegg veldig bra -- på linje med Regjerin­
gen når det gjelder nivå og innretning på landbrukspoli­

Trykt 3/1 2007
2006
1304 Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
tikken, mens Høyre og Fremskrittspartiet er imot jord­
bruksavtalen, samtidig som de to partiene vil legge mer
ensidige markedstenkning til grunn som rammevilkår for
disse to næringene. I forhold til hvor viktig landbrukspo­
litikken er for hele landet vårt, og i forhold til de ambisjo­
nene Kristelig Folkeparti har i landbrukspolitikken og i
distriktspolitikken, har jeg lyst til at representanten Sør­
fonn utdyper litt nærmere hvordan han vurderer framtidi­
ge samarbeidskonstellasjoner i den nasjonale politikken.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [19:32:18]: Landbruks­
politikken er noko av det aller viktigaste for å sikra levan­
de bygder og for at heile landet framleis skal vera i bruk.
Difor er Kristeleg Folkeparti veldig oppteke av land­
brukspolitikken.
Eg må innrømma at hugsen kanskje ikkje er det han ein
gong var, men eg hugsar at frå tidlegare tider har vel Ar­
beidarpartiet kanskje ikkje vore den sterkaste eksponen­
ten for ein landbrukspolitikk slik me ser han i dag. Så det
er tydeleg at her har i alle fall Arbeidarpartiet kome i godt
selskap, der ein har vorte rettleia inn på ein god veg i land­
brukspolitikken. Så det er nok mange som gler seg over ei
litt endra og betre linje i landbrukspolitikken frå Arbei­
darpartiet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Leif Helge Kongshaug (V) [19:33:39]: De budsjett­
områdene vi i dag behandler, er på mange måter de områ­
dene der det er lengst fra retorikk til resultater i Regjerin­
gens politikk -- heldigvis, får en kanskje si. Vi skulle få en
aktiv næringspolitikk der idealet var en slags blandings­
økonomi fra 1790­tallet, og der 1950­tallets industripoli­
tikk skulle være en rettesnor. Vi skulle få en landbrukspo­
litikk der nødvendig omstilling og effektivisering stoppet
opp -- og hva skulle vi få av fiskeripolitikk? Ja, det lurer vi
kanskje fortsatt på.
Den mye omtalte ervervsloven med bøter i million­
klassen for dem som la ned lønnsomme bedrifter, ble sist
fredag til en eierskapsmelding blottet for de tiltak som
representanter for regjeringspartiene har varslet i lang
tid. Her var det ingen forslag om bøter for å omstille, her
var det ingen forslag om stemmerett for ansatte på gene­
ralforsamlinger, her var det ingen signaler om at Regje­
ringen ville gripe inn i Hydros, Telenors eller tilsvarende
selskapers strategiske planer som representantene Lund­
teigen, Bøhler og Vaggen Malvik ikke likte. Igjen: Hel­
digvis. Regjeringen opererer kun med symbolendringer
i eierskapsmeldingen. De store bedriftene kan i hoved­
sak fortsette som før. Det er aksjeloven og de alminneli­
ge sunne næringsprinsipper som gjelder, selv om det er
pakket inn i en retorikk om en slags vilje til styring. Det
Regjeringen har levert, er ikke stort annet enn keiserens
nye klær.
For Venstre er en aktiv næringspolitikk, spesielt over­
for de mange små bedriftene og gründerne, en av de aller
viktigste sakene i politikken, fordi det er det nye, kunn­
skapsbaserte næringslivet som er basisen for framtidens
frihet og velferd, og fordi det er småbedrifter og gründere
som best sikrer bosetting og aktive, spennende lokalsam­
funn i hele landet -- ikke en ensidig satsing på enkeltnæ­
ringer. Derfor trenger vi en aktiv næringspolitikk som for­
står dynamikken i den globaliserte økonomien, og som
vet hva som kreves av fleksibilitet, nyskaping og gründer­
kultur -- ikke en næringspolitikk som i seg selv er en be­
grensende faktor for utvikling, og som er ubegrenset i sin
tro på hvor bra alt skal bli bare staten eller det offentlige
virkemiddelapparatet er tungt nok inne i beslutningspro­
sessene.
Både for det generelle næringslivet, for landbruket og
for fiskerinæringen er det flere felles utfordringer: bedre
infrastruktur, økt satsing på forskning og utdanning, til­
gang på kvalifisert arbeidskraft og et nærings­ og miljø­
vennlig skatte­ og avgiftssystem. Om vi er litt snille, kan
vi vel innrømme at Regjeringen leverer noe på ett av fire
områder, nemlig infrastruktur. På de øvrige områdene er
det levert lite. I tillegg kommer den effekt et ekspansivt
offentlig budsjett har på renter og kronekurs. For landbru­
ket utgjør f.eks. 1 pst. renteøkning om lag 250 mill. kr i
økte kostnader.
Det er på sin plass å minne om at representanter for re­
gjeringspartiene i en rekke avisartikler det siste året har
skrevet om behovet for å satse på forskning og utvikling i
mangel av andre næringspolitiske verktøy. Det å satse på
forskning og utvikling er Venstre helt enig i betydningen
av, men i sterk kontrast til det står Regjeringens handlin­
ger, der forslaget til statsbudsjett viser en fortsatt nedpri­
oritering av forskning. Det gjelder både SkatteFUNN­
ordningen og rammene for forskningen som næringslivet
har å forholde seg til.
Venstres næringspolitikk tar utgangspunkt i gründerne
og de små bedriftene. Dette er en del av næringspolitikken
som tydeligvis er ganske fjern fra Regjeringens forståelse
av næringspolitikk. Det gjelder både debatten om ledere,
lederlønner, opsjoner osv. Alle skjæres over én kam. Det
som gjelder for de store, gjelder også for de små. Slik er
ikke virkeligheten. En liten eller mellomstor bedrift er
ikke en stor bedrift i miniatyr. Det betyr at det er viktig å
tenke smått først når nye lover og regler utarbeides, og når
skatte­ og avgiftsopplegget blir fastlagt. Det som er bra
for de små bedriftene, er stort sett også bra for de store,
men ikke alltid det motsatte.
Gode vilkår kommer ikke av seg selv, det krever sat­
sing. En slik satsing vises igjen i Venstres alternative bud­
sjett. Vi bedrer de sosiale ordningene for gründere og
selvstendig næringsdrivende for å få flere kvinner til å sat­
se på egen næringsvirksomhet. Vi øker satsingen på forsk­
ning og høyere utdanning med over 1 milliard kr, bl.a.
80 mill. kr til mer næringsrettet forskning, og Venstre
foreslår en rekke målrettede skatte­ og avgiftslettelser for
næringslivet. Det gjelder både avskrivningssatsene, lettel­
se i arveavgiften, økt fribeløp for aksjekjøp i egen bedrift,
halv arbeidsgiveravgift for lærlinger og dobling av be­
løpsgrensene i SkatteFUNN­ordningen. Dette er ikke
symbolpolitikk pakket inn i retorikk om vilje, men kon­
krete og reelle næringspolitiske verktøy som er målrettet
for å sikre et moderne og framtidsrettet næringsliv som
kan sikre velferden også i framtiden.

1305
Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
S 2006--2007
2006
(Kongshaug)
Jeg ser av innstillingen at regjeringspartiene mener at
budsjettet medfører en klar kursendring i landbrukspoli­
tikken. Det er det med respekt å melde umulig å se. I all
hovedsak ligger den politikken den forrige regjeringen
førte, fast. Det er bare å se på jordbruksavtalen fra mai
2006, som også er hoveddelen i 2007­budsjettet. Både i
statens tilbud og i den avtalen som Stortinget vedtok, med
Venstres støtte, ble det lagt til grunn en produktivitets­
vekst på 4,3 pst., noe som har som konsekvens at det blir
færre bønder. Dessuten mener Regjeringen selv, slik det
framgikk av statens tilbud:
«Av hensyn til behovet for forutsigbarhet i ramme­
betingelsene for de næringsdrivende i en langsiktig
næring, mener regjeringen at det er viktig å videreføre
hovedtrekkene i tidligere tiltak.»
Dette fikk avisen Nationen, som står regjeringspartie­
ne rimelig nær i landbrukspolitikken, til å skrive følgende
10. mai i år:
«Hva har vi her? Jo en regjering utgått av tre partier,
hvorav særlig SV og Sp i årevis har kritisert Lars Spon­
heim og hans forgjengere så busta fyker for strukturpo­
litikken i landbruket og avgangen i antall bønder. Men
som, når de selv kommer til makta, ikke klarer dristi­
gere grep enn å si ja og ammen til politikken som er
ført.»
Landbruksministeren har ved flere anledninger varslet
at Regjeringen skal snu strukturrasjonaliseringen i land­
bruket. Han har bl.a. sagt:
«Jeg vil stoppe den kraftige nedgangen. For meg er
hver nedlegging et nederlag.»
Landbruksministeren må ha hatt et tøft år, for det har
vært nedlagt i gjennomsnitt fire gårdsbruk hver dag, altså
fire nederlag hver eneste dag.
Når det gjelder fiskerinæringen, er det grunn til å min­
ne om at det er en ekstremt eksportrettet næring som ope­
rerer i et konkurranseutsatt globalt marked. Ressursuttak
må reguleres strengt. Men Regjeringens forsøk på detal­
jert økonomisk planstyring av næringen gir uønskede re­
sultater.
Det næringen trenger, er forutsigbarhet i rammebetin­
gelsene, muligheter til å tilrettelegge for lønnsomhet og
en erkjennelse av sterk internasjonal konkurranse i mar­
kedene. Innføring av distriktskvoter, rigide leveringsbe­
tingelser og usikkerhet rundt strukturordningen, og hvor
Regjeringen, som en forstår, sliter internt for å komme
fram til hva den egentlig mener, er tiltak som en kanskje
kan tillate seg i en sterkt subsidiert næring, men ikke i en
næring som i store trekk står på egne ben.
Distriktskvoteordningen er en fiasko. I begynnelsen av
desember hadde en fått inn sedler til Råfisklaget på vel
100 tonn av en kvote på knapt 3 500 tonn, og det er knapt
4 pst. Og det er ikke en ubetydelig mengde de 3 500 ton­
nene som er avsatt. Det er om lag en femtepart av den
samlede torskekvoten til autolineflåten. Derfor mener
Venstre at distriktskvoteordningen må avskaffes først som
sist.
Jeg gjør oppmerksom på en feil når det gjelder forslag
nr. 5, på side 71 i innstillingen. Som en ser på side 43, er
også Venstre medforslagsstiller om å avskaffe distrikts­
kvoteordningen. Forslag nr. 5 er altså et forslag fra Frem­
skrittspartiet, Høyre og Venstre. Det kommer ikke fram av
det som står på side 71.
Ellers er det viktig at det blir et krafttak for å få ryddet
opp i og få fjernet de store mengder av mistet garn som
står passivt og fisker i årevis. Venstre har i sitt alternative
budsjett foreslått å styrke posten Næringstiltak i fiskerie­
ne med 20 mill. kr, eller 40 pst. økning. Her ligger også
inne føringstilskuddet som er et viktig distriktspolitisk
virkemiddel.
Venstre er godt fornøyd med Regjeringens oppfølging
av det arbeidet som Bondevik­regjeringen startet mot
ulovlig, urapportert og uregulert fiske. Her kreves det
både økt kontroll og strenge reaksjoner.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Sigrun Eng (A) [19:44:05]: Tidlegare nærings­ og
landbruksminister Sponheim var i si tid svært høgt på banen
for å få bukt med skjemaveldet. Om nokre skjema blei borte,
auka det, så vidt eg veit, nokså mykje i den andre enden.
I innstillinga gjentek representanten Kongshaug det
same og skriv at han
«mener at mange offentlige regler, skjemaer og påbud
fører til unødige rapporteringskrav og kompliserte re­
gelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra
hardt av «skjemaveldet»».
Meiner Venstre no at dei har funne oppskrifta på kor­
leis ein skal få bukt med dette? Eller er dei samde med Re­
gjeringa i at f.eks. satsinga på Altinn er eit godt alternativ?
Eg har lyst til å gje representanten Kongshaug høve til å
utbrodere denne flaggsaka, som eg synest dei har vore ri­
meleg høgt på banen med.
Leif Helge Kongshaug (V) [19:45:03]: Når det gjel­
der Altinn, er det et godt alternativ.
Når det gjelder skjemaer og den utviklingen i samfun­
net som medfører at det hver dag ønskes flere innrappor­
teringer -- også til Brønnøysundregistrene -- fra ulike kil­
der, er det klart at det er en belastning for små bedrifter.
De må bruke mye av arbeidstiden sin på å fylle ut skjema­
er, og så sende dem inn. Ofte er dette også dårlig koordi­
nert, på den måten at en får skjemaer fra ulike instanser
som har mange like spørsmål.
Kampen mot skjemaveldet er en viktig næringspolitisk
sak for Venstre. Representanten har kanskje også merket
seg at i vårt alternative budsjett foreslår vi å redusere ge­
byrene til Brønnøysundregistrene med 10 pst., nettopp for
å lette belastningene for de små bedriftene.
Aud Herbjørg Kvalvik (SV) [19:46:15]: Regjeringen
har gjennomført den nye skogpolitikken, som den forrige
Regjeringen avviklet.
Mitt spørsmål til representanten Kongshaug gjelder
skogfondsordningen. Denne ordningen har organisasjo­
nene gitt sin brede tilslutning til, og vi ser at den skaper
optimisme i næringen. Jeg lurer på om representanten kan
forklare meg hvorfor Venstre nå står sammen med Høyre
Forhandlinger i Stortinget nr. 88
88

2006
1306 Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
om en ordning med skogbruksfradrag, i stedet for å være
med på skogfondsordningen.
Leif Helge Kongshaug (V) [19:46:54]: La meg først
få si at da Venstre var i regjeringsposisjon og i Landbruks­
departementet, var vi med på en kraftig forbedring av
skogfondsordningen, som også hadde flere miljøelemen­
ter i seg.
Jeg vil understreke at den store utfordringen i norsk
skogbruk i dag er å få en større avvirkning av de 30 mill.
m 3 masse som er tilveksten hvert år. Vi har en avvirkning
på bare 8--10 mill. m 3 . Vi satset på å stimulere til økt av­
virkning.
Forbedringen av skogfondsordningen er vel og bra,
men det kommer først og fremst de store skogeierne til
gode. Vi mener -- jeg viser til en merknad som vi har
sammen med Høyre i innstilingen -- at et skogbruksfra­
drag er mye mer rettet mot de mindre skogeierne, og at det
i sum vil gi en bedre avvirkning enn det en forbedring av
skogfondsordningen vil gi.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [19:48:08]: Jordbruk kan
være bruk av jord, innvinning av solenergi, kunst, kultur
og arbeid -- eller billigst matproduksjon, rett og slett. Det
er mange betraktningsmåter.
Landbruks­ og matdepartementet er med på å presen­
tere norsk jordbruk i Berlin gjennom deltakelse på utstil­
lingen «Grüne Woche». Her presenteres jordbruket, med
vekt på kvalitetsprodukter, økt mangfold, gründermenta­
litet, aktiv bosettingspolitikk og fortrinn ved vår små­
bruksstruktur som er tilpasset vår geografi og vårt klima.
En kursendring for å dyrke fram et norsk jordbruk i
denne retningen må være Senterpartiets forbilde. Det er
tilpasset norske, naturgitte forhold og forbrukernes høye
kvalitetskrav, samtidig som det innebærer en stor sam­
funnsøkonomisk gevinst, ved at det blir lettere å unngå
overproduksjon, med tilhørende svekkede inntekter.
Vil Venstre støtte en slik kursendring, eller er hovedut­
fordringen fortsatt å få til maksimale mjølkekvoter og fri
omsetning på mjølkebørsen?
Leif Helge Kongshaug (V) [19:49:16]: Jeg har lyst
til å understreke at landbruket er sammensatt. Det består
av en næringsdel og av at landbruksutøverne tar seg av en
del fellesgoder, som f.eks. det å pleie kulturlandskapet,
som har betydning også for andre næringer. Det er et vik­
tig arbeid som her blir gjort.
Det som for øvrig er viktig å erkjenne, er at en ikke i
detalj klarer å styre en landbrukspolitikk gjennom statlige
ordninger. Den friheten som den forrige regjeringen gav
landbruksutøverne, f.eks. en oppmyking med hensyn til
kjøp/salg av melkekvoter, skapte en optimisme i nærin­
gen. Det førte til en investeringslyst som vi nå ser resulta­
tet av. Jeg tror at det er riktig å gi en viss frihet på slike
områder, slik at de som virkelig vil satse, får mulighet til
det.
La meg understreke: Vi skal fortsatt ha et sammensatt
og mangfoldig landbruk i Norge, men det står ikke i kon­
trast til en økt stimulans til frivillighet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Neste taler er statsråd Dag Terje Andersen. Presiden­
ten vil bemerke at statsråden nå vil holde innlegg som næ­
ringsminister, og at han vil komme tilbake senere i møtet
som fiskeriminister. Det vil også da bli anledning til re­
plikkordskifte.
Statsråd Dag Terje Andersen [19:50:54]: Norge er
blant verdens rikeste land og har flere ganger blitt kåret av
FN til å være verdens beste land å bo i. Aldri har det vært
flere sysselsatte i Norge enn det er nå, og vi har et høyt
velferdsnivå ved internasjonale sammenlikninger.
Høy sysselsetting og verdiskaping i dag betyr ikke at vi
er sikret høy sysselsetting i framtiden. Vi står overfor en
rekke utfordringer som krever at vi må øke verdiskapin­
gen dersom vi skal bevare og videreutvikle velferdssam­
funnet framover.
I budsjettet for 2007 er det lagt opp til en offensiv sat­
sing for å sikre vekst og utvikling. Det gjøres innenfor en
ansvarlig økonomisk politikk, bl.a. ved å holde bruken av
oljepenger på et nivå som kan sikre en fortsatt balansert
utvikling i norsk økonomi. Det skaper forutsigbarhet og
stabilitet for næringsliv som konkurrerer i internasjonale
markeder. Samtidig prioriterer vi områder som er viktige
for framtidens næringsliv.
Den offensive satsingen på veg og jernbane, med
2,1 milliarder kr, vil gi en betydelig bedring av næringsli­
vets rammebetingelser, særlig i distriktene. Vi har også
lagt til rette for økt næringsutvikling i distriktene, ved å
gjeninnføre differensiert arbeidsgiveravgift og styrke
kommuneøkonomien.
Et høyt kunnskapsnivå er en forutsetning for velferd og
verdiskaping i samfunnet. Under denne regjeringen har de
offentlige forskningsbevilgningene økt med 2,3 milliar­
der kr, eller om lag 16 pst. I budsjettet for 2007 er det fore­
slått ca. 16,3 milliarder kr til forskning og utvikling. Det
innebærer en økning på i underkant av 900 mill. kr, nær
6 pst., i forhold til saldert budsjett for 2006. I tillegg fore­
slår Regjeringen å øke kapitalen i Fondet for forskning og
nyskaping med 10 milliarder kr.
De samlede bevilgningene over Nærings­ og handels­
departementets budsjett foreslås økt med 170 mill. kr, en
økning på 10,6 pst. i forhold til saldert budsjett for 2006.
Satsing på romvirksomhet gjennom deltakelse i det
europeiske romfartsprogrammet og gjennom Norsk Rom­
senter er en viktig del i Regjeringens satsing på nærings­
rettet forskning og utvikling. De statlige midlene utløser
en rekke kontrakter og oppdrag for norske høyteknologis­
ke bedrifter. Midlene gir samfunnsgevinster på en rekke
områder, bl.a. i forbindelse med miljø­ og suverenitets­
overvåking i nordområdene.
Innovasjon Norge er Regjeringens fremste virkemid­
del for å fremme innovasjon, internasjonalisering og pro­
filering av Norge. Den kraftige satsingen på Innovasjon
Norges ordninger videreføres. Satsingen bidrar til å sti­
mulere innovasjonsprosjekter med høyt teknologiinnhold
innenfor prioriterte områder.
Reiseliv er et hovedsatsingsområde for Regjeringen.
Reiselivsnæringene er blant de næringene som vokser ras­

Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
1307
2006
kest i Europa og globalt. Regjeringen vil legge til rette for
at Norge tar sin del av den veksten og utnytter sine spesi­
elle fortrinn innenfor disse næringene. Det skal skje ved
en utvidet offentlig satsing på profilering og markedsfø­
ring av Norge. Bevilgningen til reiseliv er derfor doblet i
løpet av de to budsjettene denne regjeringen har lagt fram.
Regjeringen har en bred og helhetlig satsing for å sikre
arbeidsplasser og vekst i næringer hvor Norge har kompe­
tanse og særlige fortrinn. Et slikt satsingsområde er mari­
tim sektor. Jeg merket meg med glede at satsingen på ma­
ritim sektor får støtte fra alle partier i komiteen. Netto­
lønnsordningen for sjøfolk bidrar til viktige kompetanse­
arbeidsplasser langs hele kysten og vil sikre rekruttering
til næringen. For å styrke konkurranseevnen og øke verdi­
skapingen i sektoren er det i budsjettet for 2007 satt av i
alt 115 mill. kr til maritim forskning og innovasjon. Sat­
singen skal legge til rette for mer koordinert og målrettet
innsats i samarbeid mellom næringene, forskningsmiljøe­
ne, virkemiddelapparatet og myndighetene. Et spesielt
satsingsområde i 2007 er utvikling av teknologi for å re­
dusere NO x ­utslippene fra skipsfart.
For å bedre vilkårene for norske bedrifter som opererer
i det internasjonale markedet, har vi foreslått å øke ram­
mene for GIEKs alminnelige garantiordning og for
GIEKs u­landsordning. Det vil sikre norske bedrifter et
garantitilbud på like vilkår som det konkurrentene har.
Som jeg sa: Norge går godt. Dette budsjettet gir oss et
solid fundament til å videreutvikle kjernen i den nordiske
velferdsmodellen.
Staten er eier i store selskaper. Som enkelte allerede
har nevnt, ble eierskapsmeldingen lagt fram på fredag.
Samtidig sendte Regjeringen ut på høring forslag om til­
tak som kan føre til gode omstillingsprosesser. I stortings­
meldingen klargjøres Regjeringens mål med statens eier­
skap i det enkelte selskap, og vi ser fram til at den meldin­
gen også diskuteres her i Stortinget. Den vil i sum,
sammen med det framlagte budsjettet, gi tydelig bud om
en mer tydelig næringspolitikk.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Øyvind Korsberg (FrP) [19:56:21]: Siden vi hadde
debatten i fjor, har vi fått ny næringsminister, og det er jo
hyggelig. Men vi registrerer at de rød­grønne her i huset
fortsatt er like kritiske til den politikken som Regjeringen
fører.
Siden vi avgav innstillingen i næringskomiteen, har
Regjeringen lagt fram eierskapsmeldingen. Det er et vik­
tig dokument, for det representerer verdier for om lag
500 milliarder kr i de statlige selskapene, og det var vel
19 milliarder kr som var utbytte i år.
Et av elementene i meldingen som er lagt fram, er at le­
derlønningene skal være konkurransedyktige, men ikke
lønnsledende, sammenlignet med i tilsvarende selskaper.
Det får meg til å stille spørsmålet: Er det å ha et lønnstak
for ledere i disse bedriftene det viktigste, eller er kvalite­
ten det viktigste? Skal man ha kvalitet, må man også be­
tale for det.
Statsråd Dag Terje Andersen [19:57:32]: Først til
utgangspunktet for spørreren, som sier at de rød­grønne
her i huset er kritiske til Regjeringens næringspolitikk. Da
må representanten ha fulgt veldig dårlig med. For generelt
om næringspolitikken og spesielt om det budsjettet som vi
egentlig diskuterer her, og også om den eierskapsmeldin­
gen som ble lagt fram på fredag, er det jo det motsatte som
blir sagt. Men derimot hører jeg at det er en del fra oppo­
sisjonen som er misfornøyde med Regjeringen. Og det
skulle bare mangle, for Regjeringen forandrer en del på
retningen på næringspolitikken. Det er en ny kurs, det er
en bedre kurs, men jeg skjønner at de som stod for den
gamle kursen, ikke er enige i det.
Når det gjelder lederlønnsnivåer, er det slik at den ut­
viklingen som er skjedd de siste årene, er at lederlønnin­
gene har tatt av noe voldsomt i forhold til vanlige arbeids­
folk i de samme bedriftene. Det truer den nordiske vel­
ferdsmodellen. Derfor legger vi nå begrensninger på op­
sjoner. Vi gir signaler om at en ikke bør ha en bonus på
mer enn 50 pst. av årslønnen, at en ikke bør ha avgangsal­
der i forhold til pensjon for tidlig, og at pensjonsavtaler
ikke bør være for høye, f.eks. Det er gode retningslinjer.
Innenfor de retningslinjene kan vi få gode ledere. Det er
ikke slik at den dyreste lederen nødvendigvis er den beste.
Torbjørn Hansen (H) [19:58:54]: Regjeringen er
med budsjettet for 2007 halvveis inne i denne stortingspe­
rioden. Så langt kan vi konstatere at Regjeringen ikke le­
verer på næringspolitikken, verken når det gjelder de kon­
krete valgløfter, eller når det gjelder tiltak som bedrer be­
tingelsene for norske arbeidsplasser. Jeg bare nevner kort:
ervervsloven ble ikke foreslått, Statkaft får likevel nesten
100 pst. utbytte, industrikraftmarkedet er fullstendig i det
blå, det er hvileskjær i forskningspolitikken og kutt i Skatte­
FUNN, det er fortsatt lav avskrivningssats for industrien,
det er full konflikt i fiskeripolitikken, det er den såkalte
langt mer aktive statlige eierskapspolitikk, som ble drop­
pet nå på fredag, skipsfartsnæringen står uten avklaring
med hensyn til skattesystem, og heller ikke på det tradi­
sjonelle virkemiddelapparatet Innovasjon Norge ligger
Regjeringen spesielt imponerende an. Vi i Høyre ligger
faktisk foran på en del områder i vårt alternative statsbud­
sjett. Vi ser altså ikke en mer aktiv næringspolitikk, vi ser
ikke en ny verktøykasse med nye redskaper.
Er næringsministeren fornøyd med disse løftebrudde­
ne, eller får vi et næringspolitisk taktskifte utover i stor­
tingsperioden?
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Statsråd Dag Terje Andersen [20:00:05]: Ja, det
har vært et taktskifte. Men at Høyre, som representanten
her representerer, er for mer aktivitet på næringspolitik­
kens område når de sitter i opposisjon, er noe vi har vent
oss til. Når det gjelder f.eks. reiselivssatsingen, som re­
presentanten nevnte, har denne regjeringen fordoblet inn­
satsen gjennom to budsjett. Allikevel foreslår Høyre mer
nå, for de skal liksom være mer for næringspolitikk. Når

2006
1308 Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
det gjelder Innovasjon Norge har vi økt fra i overkant av
800 mill. kr til 1,1 milliard kr under denne regjeringen
-- et kraftig løft. Men nå kommer Høyre og sier at det er
for lite.
Når det gjelder forskning, er det en betydelig målrettet
satsing mot romvirksomhet, mot maritim sektor og mot
næringsbaserte prosjekter i det hele tatt. Men nå kommer
Høyre og sier at det er for lite, til tross for at vi har økt det
betydelig. Poenget er at vi har en regjering som nå utøver
den næringspolitikken vi sa i opposisjon at vi skulle ha.
For øvrig kan vi glede oss over at også Høyre når de nå er
i opposisjon, er for at vi skal strekke oss enda lenger.
Praksisen kommer fram når de sitter i regjering.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [20:01:24]: Generasjons­
skifte i familiebedrifter er i mange tilfelle eit problem.
Kristeleg Folkeparti og øvrige opposisjonsparti har lagt
fram eit treffsikkert og enkelt forslag som kan løysa dette.
Regjeringspartia har så langt ikkje slutta seg til dette, men
det er von i hangande snøre.
Spørsmålet mitt til statsråden vert: Synest statsråden at
forslaget som er lagt fram, er eit godt og fornuftig forslag
som lèt seg praktisera, og som treffer dei vanskane som
faktisk er til stades i veldig mange tilfelle ved genera­
sjonsskifte i familiebedrifter? Og: Vil han sjå nærare på
dette når han får litt tid på seg over nyttår?
Statsråd Dag Terje Andersen [20:02:17]: Represen­
tanten Sørfonn og jeg har det til felles at vi har sittet i fi­
nanskomiteen sammen, og vet at når en forandrer på skat­
teregler, så pleier en å gå veien om en veldig grundig ut­
redning og analyse av eventuelle bivirkninger osv. Jeg sier
ikke med det at forslaget fra representanten Sørfonn ikke
er godt gjennomtenkt, men problemstillingen knyttet til
eierskifte er både opposisjon og Regjeringen opptatt av,
og det er et spørsmål som vi kommer tilbake til på en solid
måte i forbindelse med seinere budsjettbehandlinger.
Jeg avviser ikke at noen av de elementene som Sørfonn
peker på, kan være brukelige. Men vi ønsker altså å se det
i en mer helhetlig skattesammenheng enn det det er
grunnlag for når en sitter og lager alternative budsjetter i
storting, og jeg håper det er respekt for det.
Kåre Fostervold (FrP) [20:03:23]: Vi har i dette lan­
det en del selskaper som i stor grad er avhengige av det
statlige virkemiddelapparatet for å få innpass i eksport­
markedet. Spesielt gjelder dette eksport til utviklingsland,
der politiske og økonomiske forhold kan være mindre for­
utsigbare. GIEKs garantiramme for u­landsordningen har
stått stille på 1,5 milliarder kr i flere år og har hindret re­
alisering av en del gode prosjekter.
For et år siden foreslo Fremskrittspartiet å øke denne
rammen til 2,1 milliarder kr, og jeg vil gratulere Regjerin­
gen med at de ikke har brukt mer enn ett år på å innse at
dette var et godt forslag. Nå har det imidlertid gått ett år,
og vi mener behovet har økt. Nå gir vi statsråden en mu­
lighet til å være litt tidligere på banen, og vi lurer på om
statsråden vil vurdere fellesforslaget fra opposisjonen i
finansinnstillingen om å øke rammen for u­landsordnin­
gen til 3 milliarder kr i forbindelse med revidert budsjett?
Statsråd Dag Terje Andersen [20:04:20]: Jeg tror
jeg i denne omgang skal holde meg til å være glad for at
vi får støtte fra alle partier til å utvide rammene, både den
ordinære GIEK­rammen og den som er spesielt målrettet
mot u­land. Det vanlige i revidert budsjett er faktisk at en
gjennomfører det nivået på bevilgninger og tiltak som lig­
ger i hovedbudsjettet, altså at revidert budsjett ikke er en
ny budsjettbehandling.
I denne runden vil jeg nøye meg med å takke for støtten
til den utvidelsen Regjeringen faktisk har foreslått, uten
derved å gå videre med en gang og love noe mer, ikke en
gang i neste runde. Jeg kan nok ikke love det som repre­
sentanten spør om, før neste runde, altså i forbindelse med
revidert budsjett. Det kan jeg nok ikke love.
Leif Helge Kongshaug (V) [20:05:24]: Om og om
igjen har Regjeringen og regjeringspartiene gjentatt at de
skal føre en aktiv næringspolitikk og fylle opp den næ­
ringspolitiske verktøykassen, den som senere ble omdøpt
til det næringspolitiske smykkeskrinet. Så langt har regje­
ringspartiene vært mest aktive med å sende ut til dels for­
virrende og motstridende signaler. Lite næringsvennlige
tiltak, spesielt rettet mot de minste bedriftene, har det òg
vært mange av. La meg nevne noen: Innstramminger i
SkatteFUNN­ordninger, kutt i avskrivingssatser, kutt i
næringsrettet forskning, gjentatte skjerpelser i formues­
skatten og aksjerabatten, og bevilgninger til regionale
forskningsinstitusjoner er redusert. I tillegg kommer alle
de gode forslagene, bl.a. fra Venstre, som regjeringsparti­
ene har stemt ned.
Kan næringsministeren vise meg et konkret såkalt ak­
tivt forslag i statsbudsjettet som gjør det enklere eller mer
attraktivt å starte en ny bedrift i 2007?
Statsråd Dag Terje Andersen [20:06:34]: Da skal
jeg jammen passe på å bruke denne muligheten til å skryte
av partiet Venstre. Det kan jo bli en stund til neste gang
anledningen byr seg.
Et aktivt tiltak som vi følger opp -- som mange regje­
ringer har snakket om, og som ikke minst Venstre var opp­
tatt av sist de var i regjering -- er forenkling, ikke bare for
små og mellomstore bedrifter, men for næringslivet i det
hele tatt. Der har noen talere hittil vært inne på Altinn som
et eksempel. Det er et veldig godt eksempel på hvordan vi
bruker digitale løsninger, bruker nettet til å forenkle pro­
sessene for næringslivet. Vi driver nå -- sammen med
OECD­land og andre europeiske land -- og både undersø­
ker og sammenligner oss med hvor ubyråkratisk eller hvor
byråkratisk det enkelte lands system er. De undersøkelse­
ne kan gi grunnlag for ytterligere forbedringer i forhold til
det.
Jeg vil understreke at det stadig er et ønske om å vite
mer om de forskjellige bedriftene og næringslivet i Norge
-- både representanten Kongshaug og jeg bruker den sam­
me statistikken -- og i sum kan det bli mange skjemaer.
Venstre har -- fortjenestefullt -- hatt stor fokusering på det.

Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
1309
2006
Denne regjeringen fører disse forenklingene videre, og
som representanten sikkert har registrert, har det blitt
mange forenklinger på dette området etter at denne regje­
ringen overtok. Det kan kanskje være ett eksempel.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [20:08:11]:
Denne budsjettdebatten har så langt vært veldig interes­
sant, for den har vist at vi f.eks. innenfor landbruket, som
er et viktig næringspolitisk område, har et flertall som
ikke ser behovet for reformer og omstilling, mens vi har
et stort mindretall som etterlyser reformer og omstillin­
ger. Det betyr at flertallet ønsker å fortsette en feilslått po­
litikk, en politikk som fortsatt vil medføre økt misnøye og
avgang fra landbruksnæringen.
Det er ingen hemmelighet, og det tror jeg også at fler­
tallet vil være enig med mindretallet om, at det er behov
for å tenke nytt innenfor landbruket. Det er behov for å
tenke på marked, det er behov for å tenke på innovasjon
og nyskaping, og det er behov for å se til andre næringer
hvor Norge har hatt suksess.
Nå ser jeg ikke landbruksministeren i salen. Han har
sikkert tatt kvelden og gått i kantinen. Men illustrerende
nok har landbruksministeren og nærings­ og handelsmi­
nisteren sittet på hver sin side av stortingssalen under den­
ne debatten. Det er litt illustrerende for hvordan det priva­
te næringslivet og landbruket fungerer. Ideelt sett skulle
disse to postene vært samlet hos én minister. Ikke minst
hadde landbruket hatt stort behov for det, det er nemlig to
forskjellige tankeganger. Næringsministeren styrer et om­
råde som er fokusert på marked, omstilling og nyskaping,
mens landbruksministeren, som skulle ha sittet på denne
siden av salen, styrer et område med stor vekt på sterk
statlig styring og en klientifisering av næringsdrivende.
Jeg skal gi landbruksministeren skryt. Jeg har regist­
rert at han nå har inngått et samarbeid med hotelleieren og
investoren Petter A. Stordalen. Det synes jeg er veldig po­
sitivt. Men jeg synes det er trist at Stordalen, ifølge da­
gens Dagbladet, opplever sitt møte med Landbrukssam­
virket som:
«Et møte med den aller siste sovjetstat.»
Det er en interessant uttalelse.
Jeg tror det er viktig -- det tror jeg antakeligvis land­
bruksministeren har lagt vekt på når han har inngått sam­
arbeid med Stordalen -- for landbruket å ha kontakt med
næringsdrivende som kan vise til stor suksess fra andre
næringer, og spesielt fra konkurranseutsatte næringer.
Spørsmålet må være: Hva kan landbruksnæringen lære av
andre næringer? Her er fokuseringen på nyskaping, mar­
kedstilpasning og internasjonalisering.
Det kunne vært interessant å ha sett hva en Kjell Inge
Røkke kunne ha fått til innenfor landbruksnæringen. Be­
klageligvis er det altfor mange begrensninger, det er altfor
mange hindre, så jeg tror verken en Kjell Inge Røkke eller
en Stein Erik Hagen ville ha funnet seg til rette, eller følt
seg velkommen, innenfor landbruksnæringen.
Jeg ser også at landbruksministeren nå har nedsatt et
råd med næringspolitiske rådgivere. Det overrasker meg
at han der stort sett har valgt gamle gode navn fra bonde­
lag, småbrukerlag og landbrukssamvirke. Her burde han
ha benyttet muligheten til nettopp å plukke av kompetan­
sepersoner fra konkurranseutsatte næringer, fra næringer
som har erfaring fra nyskaping, markedstilpasning og in­
ternasjonalisering. Det er rett og slett behov for nyere tan­
ker enn det jeg tror han vil få servert av sine nye nærings­
politiske rådgivere.
Det er positivt at Regjeringen og en enstemmig komite
ser behovet for å redusere gebyrene til Mattilsynet. Dette
er et arbeid som må intensiveres, og vi forventer at Regje­
ringen kommer sterkt tilbake med større kutt i gebyrene
neste år.
Jeg registrerer også at representanten Gunvor Eldegard
hevder at Fremskrittspartiets kutt i landbruket vil halvere
antallet bønder, og at dette vil rasere landbruket. De siste
25 årene har Arbeiderpartiet fjernet over 100 000 bønder.
Hva kaller representanten Eldegard dette? Er det Frem­
skrittspartiet som har skylden? Er det en forsiktig tilpas­
ning, en justering? Eller er det rett og slett en rasering?
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [20:13:37]: Det er
freistande å starte med å kommentere siste talar. Eg lurer
på korleis Arbeidarpartiet har klart å lempe ut 100 000
bønder. Det er i så fall ei kraftig, stor oppgåve, og eit tungt
løft.
Eg har lyst å starte med Arbeidarpartiet sitt slagord,
som er at me må skape for å ha noko å dele. Regjeringa vil
skape arbeidsplassar og vekst over heile landet. Målet er
at Noreg skal bli ein av dei leiande, innovative og kunn­
skapsbaserte økonomiane i verda innafor dei områda der
me har særlege fortrinn, og då har eg lyst å nemne reiseliv
som eit eksempel.
Reiseliv og turisme er ei viktig eksportnæring, og med­
verkar til å styrkje Noreg sitt omdøme og kunnskapen om
Noreg i utlandet. Reiseliv skapar arbeidsplassar over heile
landet, og er i tillegg ei viktig distriktsnæring. Og så må
me ikkje gløyme at områda innafor turisme og reiseliv re­
presenterer viktige kvinnearbeidsplassar. Reiseliv skapar
opplevingar, og det gjev kvar og ein av oss det vesle, vesle
ekstra.
Regjeringa har signalisert at ho vil satse tungt på reise­
liv, slik det òg går fram av Soria Moria­erklæringa, og slik
det gjekk fram av innlegget til statsråden i stad.
Reiselivsnæringa er ei stor og viktig næring i vekst.
Reiselivsnæringa er dessutan ei av verdas raskast veksan­
de næringar. Auka økonomisk velstand i stadig fleire
land, meir fritid, generell befolkningsvekst og høgare le­
vealder medverkar til at etterspørselen etter fritidsreiser
stig. Det blir illustrert av det enorme utvalet me no ser når
det gjeld reisehandbøker. Den eksplosive utviklinga i den­
ne marknaden seier ganske mykje om interessa for å reise.
Me flyttar oss stadig lenger, me flyttar oss stadig raskare.
Det er viktig at Noreg får ta del i ein veksande marknad,
og derfor vil me føre ein aktiv reiselivspolitikk i dei neste
åra. Det er fleire grunnar til det.
Det er likevel store utfordringar i reiselivet. Noreg som
destinasjon møter hard konkurranse frå andre land og de­
stinasjonar over heile verda. Reiselivsnæringane er i stor

2006
1310 Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
grad sesongprega, og sesongbaserte engasjement fører til
stor gjennomtrekk av tilsette og gjev ekstra utfordringar
når det gjeld kompetanseutvikling og erfaringsbasert in­
novasjon. Dette er utfordringar som me som politikarar
må gripe fatt i.
Reiselivsnæringane består for det meste av små tilby­
darar. Dessutan står dei ofte i eit konkurranseforhold til
kvarandre. Dei opererer i svært ulike bransjar med få kon­
taktpunkt. Dette gjer det vanskeleg med felles marknads­
føring og tilrettelegging av infrastruktur, som er nødven­
dig for å trekkje til seg turistar. For at norsk reiseliv skal
bli ei slagkraftig og kostnadseffektiv næring, må me i fel­
lesskap lykkast med å etablere eit konstruktivt samarbeid
om produktutvikling og profilering av ulike destinasjonar.
I tillegg kjem det overordna samarbeidet som må til for å
trekkje utanlandske turistar til Noreg. Det er ingen tvil om
at det vil krevje stor innsats, både frå reiselivsnæringane
sjølve og frå det offentlege, å handtere desse utfordringa­
ne på ein god måte. Det er likevel mange i næringa som
har teke inn over seg det potensialet som ligg i desse ut­
fordringane, og som brukar dei som eit springbrett for å
utvikle nye og betre tilbod.
For å nå dei ambisiøse måla den raud­grøne regjeringa
har sett seg når det gjeld arbeid til alle, vil Regjeringa føre
ein langt meir aktiv næringspolitikk. Tida for ein passiv
næringspolitikk er forbi. Me kunne ikkje sitje stille og sjå
på at arbeidsplassar forsvann kvar einaste dag, og at ar­
beidsføre folk gjekk arbeidslause. Nye arbeidsplassar må
derfor utviklast og skapast. Noreg skal bli ein nasjon der
me lever av kvarandres arbeid og ikkje av renter og olje­
formue. Næringspolitikk handlar om å ha vilje, men det
handlar òg om å ha rett verktøy og ikkje minst ein aktiv
stat som engasjerer seg i partnarskap med næringslivet og
arbeidstakarane. I botnen av dette ligg løftet om å føre ein
økonomisk politikk som sikrar norsk konkurranseevne. I
tillegg har me som fleirtalsregjering unike moglegheiter
til å sikre føreseielege og stabile rammevilkår for næ­
ringslivet. Dette er viktig for norsk næringsliv.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [20:19:11]: Høyre me­
ner at en framtidsrettet næringspolitikk som gir vekst og
verdiskaping, er svaret på en god og trygg velferdspoli­
tikk. Verdier som skapes gjennom innovativ næringsut­
vikling i dag, bidrar til å sikre trygge arbeidsplasser og
viktige samfunnsgoder også i framtiden.
I et stadig mer globalisert samfunn må næringspolitik­
ken som utøves, til enhver tid stimuleres til omstilling.
Samtidig må det tilrettelegges for konkurransedyktige
rammebetingelser -- sammenliknet med våre naboland.
I løpet av et drøyt år etter valget har den rød­grønne re­
gjeringen svekket rammevilkårene for industri og næ­
ringsliv generelt, men for fiskerinæringen spesielt. Ute
møter vi nå en fiskerinæring i harnisk. Etter årsmøtet i
Aalesunds Rederiforening stod det en artikkel i Sunn­
mørsposten den 9. desember med følgende overskrift:
«På kollisjonskurs med havfiskeflåten»
Videre stod det:
«Kritikken mot den raudgrøne regjeringa sin fiske­
ripolitikk nådde nye høgder på generalforsamlinga til
Aalesunds Rederiforening.»
Videre:
«Kva er det som får ein fiskeriminister til å gå i krig
mot ei heil næring? Kva er det som får ein fiskeriminis­
ter til å nærmast terrorisere næringa som ho skal vere
minister for?»
Det ble referert til endringer i strukturpolitikken, NO x ­
avgift, strengere leveringsplikt og distriktskvoter. Kon­
klusjonen til slutt var at «forholdet mellom regjering og
næring er på eit historisk lågmål».
Og videre:
«Viss dei ikkje snur, så kan denne regjeringa bli den
største katastrofen for norske fiskeri nokon gong.»
Ja, det er en ny kurs, men det kan umulig være en bedre
kurs. Det er ganske alvorlig når vi i tillegg vet at løftet om
en mer aktiv industripolitikk er blitt ett av flere nærings­
politiske løftebrudd fra Regjeringen.
Det er blitt sagt ganske mye om manglende satsing på
forskning. Når det gjelder SkatteFUNN­ordningen, som
ble etablert av Bondevik II­regjeringen, ble den veldig
godt mottatt av næringslivet. Den har bidratt til økt forsk­
ning og utvikling også i mindre bedrifter, og jeg håper in­
derlig at Regjeringen her tar de sterke signalene fra næ­
ringslivet og viderefører denne gode ordningen.
Der Høyre foreslår å redusere formuesskatten og ar­
beidsgiveravgiften ved generasjonsskifte i familieeide be­
drifter, øker Regjeringen.
Høyre går imot NO x ­avgiften, fordi den vil ramme
nærskipsflåten og fiskeflåten hardt. NO x ­avgiften vil
stikk i strid med intensjonen bidra til at mer gods vil bli
transportert på vei. Det betyr økt utslipp totalt.
Det er i dag stor mangel på sjøfolk -- ca. 15 000, blir det
sagt. Høyre har foreslått tiltak for å bedre rekrutterings­
situasjonen i fiskeri­ og skipsfartsnæringen ved å fjerne
fartsområdebegrensningene i Norsk Internasjonalt Skips­
fartsregister, NIS.
Samtidig satser Høyre på en kompetansemodell som
innebærer en nettolønnsordning for sertifikatpliktige stil­
linger. Med Høyres kompetansemodell vil store deler av
norsk mannskap med maritim kompetanse i NIS komme
bedre ut enn med Regjeringens modell, som kun omfatter
en refusjonsordning.
Økt satsing på forskning og utvikling, lavere skatter og
avgifter, veibygging, styrking av forenklingsarbeidet og
god markedsadgang er sentrale elementer for å oppnå økt
vekst og verdiskaping i næringslivet, og for at norsk næ­
ringsliv skal lykkes i et konkurranseutsatt og globalisert
samfunn.
Selv om norsk økonomi går godt for tiden, er det viktig
at det nå tas grep for å sikre at det skal gå bra også i fram­
tiden. Høyres framtidsrettede næringspolitikk bidrar til
økt vekstevne i norsk økonomi. Regjeringens hvileskjær
når det gjelder forskning, omlegging av fiskeripolitikken
og økte skatter er ikke et bidrag for å sikre veksten i norsk
økonomi framover.

Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
1311
2006
Sigrun Eng (A) [20:23:51]: Så langt har fleire frå re­
gjeringspartia hatt ordet, og dei har ein heilt annan inn­
fallsvinkel med omsyn til ein aktiv næringspolitikk enn
det vi var vitne til frå regjeringa Bondevik. Vi ynskjer å gi
nokre styringssignal til ein politisk kurs med bruk av ver­
kemiddel og ser St.meld. nr. 13 for 2006­2007, Eit aktivt
og langsiktig eigarskap, i samanheng med det.
Soria Moria­erklæringa gir klare føringar. Årets bud­
sjett for næringspolitikken er eit langt steg på veg til å inn­
fri forventningane til dei som gav Stortinget den saman­
setjinga vi no har.
Satsinga på reiseliv har representanten Oppebøen Han­
sen sagt ein del om. Auken på 100 pst. på to år er svært
godt motteken. Ei av dei store utfordringane reiselivsbe­
driftene kom med innspel til i budsjetthøyringane, var
gjengroing. Dei snakka om å køyre gjennom dei grøne
tunnelane overalt. Andre oppgåver vi har, er å vareta kul­
turlandskapet, f.eks. i Nærøyfjorden. Det følgjer forplik­
tingar med å kome på UNESCO si verdsarvliste.
Når det så gjeld reiselivssatsinga på Svalbard, står vi
framfor større utfordringar der enn på fastlandet. Det er
derfor med undring eg har merka meg at ingen andre parti
enn dei raud­grøne støttar merknaden vi har, om å fokusere
på naturen si tåleevne, samstundes som svingingane i års­
døgnstrafikken gir store utfordringar for innteninga i reise­
livsnæringa. Vi må ha ein klar profil når det gjeld bruk og
vern for å vareta dei sårbare områda, floraen og faunaen.
Noreg har fått ein ny landbrukspolitikk. Eg var på eit
bondelagsmøte fredag kveld. Dei fleste som var der, var
ikkje gråhåra, men yngre, optimistiske yrkesutøvarar med
framtidstru. Dei tok opp ein del utfordringar som eg lovde
at eg skulle bere til torgs og sjå nærare på, men det skal
ministeren få høyre om ved eit anna høve. Eg konstaterer
at alle partia utanom Høgre og Framstegspartiet meiner at
vi skal ha eit overføringsnivå som gir grunnlag for å delta
i ei inntektsutvikling, og ha sosiale kår på linje med andre
yrkesgrupper. Eg konstaterer at bøndene har langt fleire
oppgåver enn å produsere trygg mat -- som kulturland­
skapspleiarar, som leverandørar til lokal næringsmiddel­
industri, og dermed kan skape arbeidsplassar både direkte
og indirekte.
Også innan grøn turisme har bøndene mykje å bidra
med.
Økologisk satsing på 15 pst. fram til 2015 gir oss store
utfordringar. Samtidig registrerer eg at bruken av sprøyte­
middel går ned, og da blir vegen kortare til økologisk pro­
duksjon. Vi vil også sørgje for at det framleis blir eit
mangfald i bruksstrukturen. Det må vere rom for både
samdrift, familiebruk og attåtnæring. Noreg treng alle ka­
tegoriane.
Så til veterinærvaktordninga som no er på plass. Det er
berre Framstegspartiet som vil «kaste» pengar etter ei
framforhandla avtale.
Mattilsynet har hatt -- og har -- store oppgåver, både når
det gjeld E. coli og trugsmål om fugleinfluensa, men også
når det gjeld avdekking av hygienen på serveringsstadene.
Vi må halde trykket oppe og bruke alle ressursar som job­
bar med motsvarande oppgåver, til å dra lasset i lag.
Framtida krev meir kontroll, ikkje mindre.
«Samvirkets rolle som markedsregulator skal sikres,»
står det i Soria Moria­erklæringa. Det er viktig å ha dette
med seg i desse dagar. Det går føre seg ei rettssak om Tine
si rolle. Regjeringa skal snart leggje fram ein ny samvir­
kelov.
Under budsjetthøyringane var det berre godord å få om
ny skogpolitikk. Vi måtte gjere nokre grep, vi held på å
gro ned av skog. Biobrenselsatsinga skal avhjelpe dette.
Nye moglegheiter for fondsavsetning og nye skattereglar
fører til at avverkinga aukar.
Eg er glad for at Dyrevernalliansen får økonomisk støt­
te. Det same gjeld organisasjonen «Slipp oss til -- Ung­
dom inn i landbruket». Gardsbruk.no formidlar sal av le­
dige bruk, og bidreg til busetjing. Eg meiner også det er
riktig at organisasjonen «Folkeaksjonen ny rovdyrpoli­
tikk» får støtte. Det er mange utfordringar i samspelet
mellom husdyr og rovdyr.
I Soria Moria står det mykje om å ta heile landet i bruk.
Det er dette landbruksbudsjettet gir føringar for. Styrking
av tiltak sørgjer for at utmark og tilleggsnæringar får eit
større fokus enn på lenge. Dette er det fyrste budsjettet dei
raud­grøne har bygd opp frå botnen av, og det borgar for
tru på framtida hos dei som produserer -- eg vil understre­
ke -- den billige maten vår.
Statsråd Terje Riis­Johansen [20:29:07]: Landbru­
ket er bærebjelken i mange bygdesamfunn. Det budsjettet
som Regjeringa har lagt fram for 2007, er det beste bud­
sjettet for landbruket på mange år. Det er et budsjett for
utvikling.
Jeg merker meg at Høyre i opposisjon har forlatt en an­
svarlig landbrukspolitikk og beveget seg i retning av det
som er Fremskrittspartiets landbrukspolitikk, nemlig av­
vikling. Forslaget om reduksjon i bevilgningene i jord­
bruksavtalen på 1,8 milliarder kr kan ikke forstås som noe
annet.
Jeg merket meg også representanten Korsbergs innlegg
tidligere i debatten i dag, hvor han problematiserte rundt
støtte i forhold til inntekt. Jeg tror det er behov for en pre­
sisering her, for det er ikke sånn at støtte og inntekt er det
samme. Støtte er betaling for fellesgoder som vi ønsker at
norsk landbruk skal levere, enten det er kulturlandskap,
distriktspolitikk eller andre fellesgoder. Betaler vi mindre
for det, får vi mindre. Så det å sette likhetstegn mellom
støtte og inntekt er noe enkelt.
Regjeringa ønsker et aktivt landbruk over hele landet,
et landbruk som leverer trygg mat, levende bygder og kul­
turlandskap. Med dette budsjettet har Regjeringa gitt
landbruket et nødvendig inntektsløft, og det er et viktig
bidrag til å gi landbruket mulighet til å oppfylle disse mål­
settingene.
Jeg har merket meg videre at Høyre og Fremskrittspar­
tiet vil redusere bevilgninger til forvaltninga på land­
bruks­ og matområdet betydelig. Det har også kommet
sterkt fram i debatten her i dag. Jeg er åpen for at dette kan
gjennomføres innenfor en politikk der en ønsker å avvikle
den landbrukspolitikken en kjenner i dag. Jeg mener der­
imot at innenfor en politikk for utvikling av landbruket, er
et godt utbygd desentralisert forvaltnings­ og forsknings­

2006
1312 Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
apparat en forutsetning for å ivareta de betydelige oppga­
vene forvaltninga har. Det betyr ikke at vi ikke skal ha fo­
kus på en effektiv forvaltning, tvert imot. For eksempel
legger vi i det budsjettet som Stortinget i dag vedtar, opp
til bortfall av gebyrer og godkjenningsordninger samt re­
duksjon i avgiftene til Mattilsynet. Vi skal nå frigjøre res­
surser i Mattilsynet og forenkle hverdagen for bonden og
andre næringsdrivende ute på bygda. Og når vi da hører,
også fra Fremskrittspartiet i debatten her i dag, at vi visst­
nok har 10 000 byråkrater som jobber med disse spørsmå­
lene, er det, med respekt å melde, feil. Vi har flere enn de
1 357 som jobber i Mattilsynet, vi har flere enn de 155
som jobber i Landbruks­ og matdepartementet og de 186
som jobber i Statens landbruksforvaltning, men sjøl om vi
summerer dette og ganger med to, er vi ikke der hvor
Fremskrittspartiet mener vi er i forhold til byråkrater i
landbruket. Mange av disse jobber også med ting som
ikke nødvendigvis er direkte relatert til bonden, som vi
kunne få inntrykk av tidligere i dag.
Mange saker den siste tiden har vist nødvendigheten av
å ha en handlekraftig forvaltning og et tilsyn som har tillit
i samfunnet. Sist så vi dette i forbindelse med Mattilsy­
nets arbeid med E. coli­saken. Gjennom denne saken har
vi også fått en påminnelse om at mattrygghet ikke er noe
vi kan ta som en selvfølge. Trygg mat krever en sammen­
hengende kvalitetsstrategi fra jord til bord. Evalueringsut­
valget for myndighetenes håndtering av E. coli­saken skal
legge fram sin rapport 15. desember. Regjeringa har alle­
rede startet et samarbeid med bransjen for å få etablert en
nasjonal E­sporingsordning, og vi vil arbeide aktivt med
videre forbedring og oppfølging når utvalgets rapport
foreligger.
Markedsordningen for melk utgjør en viktig del av
norsk landbrukspolitikk, og er en ordning som har fått
mye oppmerksomhet. Jeg registrerer at Høyre og Frem­
skrittspartiet er opptatt av konkurransen i melkemarkedet,
samtidig som de i sine alternative budsjett legger opp til
kutt som vil undergrave store deler av grunnlaget for lan­
dets melkeproduksjon. Regjeringa peker i budsjettet på at
det skal gjennomføres en verdivurdering av Tine i løpet av
2007. Det er et arbeid som skal danne grunnlaget for en
videreføring og forenkling av markedsordningen for
melk. På bakgrunn av dette mener Regjeringa det er for
tidlig å avvikle systemet med etterkontroll og etterreg­
ning, og legger til grunn at dette systemet blir videreført
inntil videre fram til vi har fått utredet en ordning som kan
erstatte dagens kontrollsystem. La meg understreke at Re­
gjeringa viderefører den konkurransepolitikken som den
forrige regjering la opp til på melkeområdet.
For meg og Regjeringa er beiting og kulturlandskap en
helt sentral del av en god landbrukspolitikk. Derfor har vi
en bevisst strategi hvor det å få flere dyr ut på beite er et
viktig tiltak. Bruk som har beitebruk som en del av sin ak­
tive jordbruksdrift, skal fortsatt prioriteres. Her har vi
bare begynt på en viktig omlegging av landbrukspolitik­
ken.
Jeg vil gi honnør til tresektoren for konstruktive inn­
spill i arbeidet med økt skogbasert verdiskaping. Vi må
snu den negative utviklinga som har vært i skogbruket, og
med dette budsjettet har Regjeringa igjen innført skogpo­
litikken, som langt på vei ble avviklet av den forrige re­
gjering. Virkemidlene knyttet til skogbruk og bioenergi er
vesentlig styrket, både gjennom bevilgninger over stats­
budsjettet og ikke minst gjennom forbedringer i skog­
fondsordningen.
Innstillingen fra komiteen viser at det er to ulike
hovedsyn på retninga for landbruket framover. Jeg kon­
staterer likevel at et klart flertall på Stortinget gir sin til­
slutning til Regjeringas politikk på landbruks­ og matom­
rådet.
Med utgangspunkt i Regjeringas offensive politikk og
landbruksnæringas solide posisjon i Distrikts­Norge skal
vi bidra til en positiv utvikling i næringa og distriktene
framover.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [20:34:41]: I
mitt innlegg i sted skrøt jeg av at statsråden har innledet et
samarbeid med hotelleieren Petter Stordalen. Jeg synes
det er bra at han innhenter råd hos andre enn hos sine opp­
dragsgivere, Norges Bondelag. Men det er beklagelig når
Stordalen i dag uttaler i Dagbladet:
«Landbrukssamvirket setter kundemishandling i
system.»
Han sier at dette er et møte med den aller siste sovjet­
stat.
I tillegg sier han:
«Stadig flere mennesker ønsker å velge økologisk.
Jeg er blitt nedringt av bønder som ønsker en større
økologisk satsing. Det er landbrukets egne organisa­
sjoner som henger etter.»
Det er beklagelig at en som er vant til å arbeide innen­
for en konkurranseutsatt næring, og som ønsker kontakt
med landbrukets organisasjoner, opplever landbruket på
denne måten.
Jeg kunne godt tenke meg å høre hvilke initiativ land­
bruksministeren har tenkt å ta overfor Landbrukssamvir­
ket og andre organisasjoner i landbruket, slik at vi slipper
å få flere lignende episoder.
Statsråd Terje Riis­Johansen [20:35:58]: Jeg sy­
nes det er prisverdig at aktører som Petter Stordalen og
andre fokuserer på mulighetene til å øke volumet på øko­
logisk produksjon i Norge. Det ønsker Regjeringa også.
Vi ønsker også å stimulere landbruksnæringa sjøl til å øke
sin produksjon. Vi har et utvalgsarbeid som pågår nå. Vi
har fått en rapport i dag, hvor en har gått gjennom mulig­
heter for å øke produksjonen. Jeg mener at norsk landbruk
bare har én mulighet på dette området, og det er å levere
det som markedet etterspør.
Torbjørn Hansen (H) [20:36:38]: I Nationen den
6. desember kan vi lese at landbruksministeren åpner pro­
sjektet Folkefjøset. Folkefjøset er strategien for småskala
jordbruk uten at bøndene må gå i samdrift. Behovet for
nye fjøs er stort, og det er ingen dum idé å spre informa­
sjon om hvordan man bygger eller rehabiliterer små fjøs.

Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
1313
2006
Men spørsmålet er jo hvordan man ønsker at framtidens
drift i Norge skal se ut. Mens landbruksministeren mar­
kedsfører Folkefjøset, kan vi altså lese i samme avis at
hans egen statssekretær har valgt å gå i samdrift. Felles­
kjøpet satser stort på bygging av samdriftsfjøs, og interes­
sen for dette er stor blant norske bønder. En av fem bønder
er allerede i samdrift. Regjeringen går altså i motsatt ret­
ning og lager begrensninger for samdrift, og varsler tiltak
for å beholde kyrne i folkefjøs.
Ser ikke også Senterpartiet at melkeproduksjonen i
Norge må utvikles i en mer moderne retning -- med større
og mer moderne og lønnsomme bruk, og med bedre ar­
beids­ og fritidsvilkår for heltidsbonden i framtiden?
Statsråd Terje Riis­Johansen [20:37:38]: Jeg sa
nettopp i mitt innlegg at det å utvikle landbruket er min in­
tensjon, og det å utvikle melkeproduksjonen vil da være å
utvikle en vesentlig del av norsk landbruk.
Vi har nå hatt en situasjon de siste årene hvor det har
vært ekstremt fokusert på to muligheter hvis man ønsket
å satse innenfor melkesektoren. Den ene var å satse på ni­
sjer, den andre var å satse på volum, og da primært sam­
drifter. Jeg er helt overbevist om at det er veldig mange
melkeprodusenter som også ønsker å ha et tredje valg,
nemlig muligheten for å utvikle den gården de har hjem­
me, og bygge på det som har vært et familiebruk, og det
som har vært en tradisjonell norsk melkeproduksjon.
Det er jo ikke slik at det å bygge størst nødvendigvis er
det eneste som gir økonomi. Så det å finne kostnadseffek­
tive, praktiske løsninger på den enkelte gård, som faktisk
ikke binder opp mye kapital, som gjør at man ikke er vel­
dig avhengig av rentenivået i banken, og som gjør at en er
fleksibel i forhold til å kunne endre driftsformer ved end­
rede situasjoner, det er faktisk en framtidsrettet strategi
for melkeproduksjon i Norge. Det ønsker jeg å løfte fram
som et alternativ innenfor utviklinga av melkeproduksjo­
nen.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [20:38:58]: Det er vel
kjent for statsråden at mange av innbyggjarane ved natur­
perla Storfjorden i Møre og Romsdal er djupt urolege på
grunn av manglande varslingssystem for dei ustabile fjell­
massane i Åknes. Det er det god grunn til, for ifølgje ein
rapport frå Noregs geologiske undersøkingar er Åknes
«det fjellskredobjektet som har det mest omfattende
skadepotensial i Vest­Europa, bortsett fra et mulig
kollaps i vulkanen Vesuv med etterfølgende tsunami
mot Napoli».
Så dette er ikkje småtteri.
Spørsmålet er mitt er: Kan statsråden lova eit fullver­
dig varslingssystem og at det skal stå ferdig i løpet av
2007, slik som både opposisjonspartia, statsråden sine lo­
kale partikollegaer og andre parti i Stranda kommune og
innbyggjarane ønskjer og ventar på?
Statsråd Terje Riis­Johansen [20:39:51]: Det jeg
kan si, og det jeg i og for seg kan love, er at vi har gjennom
satsinga på rassikring i Storfjorden og i Stranda gjort noe
som er nesten historisk i norsk sammenheng, vi har brukt
veldig mye penger. Vi har brukt flere titalls millioner kro­
ner på å få på plass et system som nettopp skal sørge for
at vi her har en mulighet til å sikre oss -- i den grad vi kan
gjøre det -- hvis det verst tenkelige skjer. Det er en alvorlig
utfordring som ligger i rasfaren i Storfjorden, og nettopp
derfor har Regjeringa bevilget, og Stortinget har vedtatt å
bruke, mange titalls millioner kroner på dette de siste åre­
ne.
Leif Helge Kongshaug (V) [20:40:41]: Jeg merker
meg stadig vekk påstander om at denne regjeringen fører
en annerledes landbrukspolitikk enn tidligere regjeringer,
og at budsjettet for 2007 medfører en klar kursendring i
landbrukspolitikken.
Jeg synes ikke det er lett å få øye på. Strukturrasjona­
liseringen fortsetter naturlig nok. Regjeringen følger opp
den forrige regjeringen i bruk av skattelette som virke­
middel i forbindelse med jordbruksoppgjøret, og Regje­
ringen går faktisk lenger i innrømmelser i WTO­forhand­
lingene enn det den forrige regjeringen gjorde. I den for­
bindelse husker jeg hva Senterpartiets leder og statsrådens
partifelle hevdet den gangen, at det var den siste dramatis­
ke hilsen til Bygde­Norge fra Venstre og Kristelig Folke­
parti.
Men mitt spørsmål til statsråden er: Hva er det egentlig
i dette budsjettet som ikke er mindre justeringer av eksis­
terende poster, men som faktisk medfører den endringen
og omleggingen av landbrukspolitikken som Regjeringen
og regjeringspartiene hevder?
Statsråd Terje Riis­Johansen [20:41:46]: I det bud­
sjettet -- basert på den jordbruksavtalen som ble inngått i
vår -- ligger det helt åpenbart andre prioriteringer enn de
som også representanten Kongshaug har vært med på å
medvirke til tidligere. Strukturprofilen og distriktsprofi­
len er helt åpenbart annerledes i det budsjettet og i den
jordbruksavtalen som ble vedtatt. Vi har prioritert de små
og mellomstore brukene på en helt annen måte. Vi har lagt
inn begrensninger i forhold til tilskuddsordninger på en­
kelte bruk for å kunne fordele investeringsmidlene på fle­
re bruk, og på den måten legger vi til rette for at flere skal
ta del i det.
Så har vi skogpolitikken, som representanten Kongs­
haug var inne på tidligere i dag, hvor han da også sa at det
var små justeringer. De justeringene betyr at vi har ti­
doblet satsinga på skattefradrag i forhold til den satsinga
som representanten Kongshaugs regjering var med på. Vi
har latt være å kutte bortimot 100 mill. kr på skog -- som
den forrige regjeringa gjorde i løpet av sin fireårsperiode.
Det er mulig at representanten Kongshaug ikke er enig i
at det er vesentlige endringer. Jeg konstaterer at partilede­
ren i Venstre, Lars Sponheim, har sagt at det vi driver
med, er reverspolitikk. Det er åpenbart at sannheten be­
finner seg et eller annet sted imellom de to Venstre­repre­
sentantenes utsagn.
Tord Lien (FrP) [20:43:07]: La meg være den første
til å si at jeg er enig med statsråden i det han sier om at de
endringene som er gjort i forhold til skogfondet, er bra.

2006
1314 Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
Samtidig legger også Regjeringen opp til en satsing på
bioenergi fra norsk skog, noe som vil øke behovet for til­
gang på trevirke og dermed rokke ved konkurransevilkå­
rene i næringen.
Samtidig vil Regjeringens vernepolitikk i løpet av
noen få år føre til at 25 pst. av den drivverdige skogen som
er tilgjengelig nord for Dovre de neste 25 årene, vil bli
vernet. Dette kaller jeg og Fremskrittspartiet for et angrep
på lokaldemokratiet, en trussel mot virketilgangen til in­
dustrien -- den tradisjonelle trelastindustrien og ikke minst
papirindustrien. Jeg tror og mener at Senterpartiet i for­
rige periode kalte dette et overgrep mot eiendomsretten.
Da spør jeg: Er statsråden fortrolig med den politikken
som Regjeringen fører?
Statsråd Terje Riis­Johansen [20:44:10]: Regjerin­
ga har bare én politikk på verneområdet og forholdet
mellom vern og bruk. Vi skal finne fornuftige løsninger,
hvor vi klarer å ivareta vernehensynet når det gjelder bio­
logisk mangfold og det ansvaret vi har der, og fornuftig
lokalforvaltning som gjør at en også kan bruke av ressur­
sene på en forsvarlig måte og innenfor de bærekrafthen­
synene som skal tas.
Så er situasjonen i forhold til avvirkning og tilvekst at
vi, med utgangspunkt i den diskusjonen vi hadde i Stor­
tinget i 2005 knyttet til situasjonen i skogen, hadde det
motsatte utgangspunkt, nemlig at skogen nær sagt råtnet
på rot, og at vi hadde en altfor liten avvirkning i forhold
til tilveksten. Hvis man sier at man har en tilvekst på 25
millioner kubikkmeter og en avvirkning på 8--10, ser vi at
vi på landsbasis har relativt mye å gå på i forhold til å øke
avvirkningen framover.
Så i utgangspunktet er inngangen når det gjelder skog­
politikken å klare å få til mer avvirkning og mer avsetning
av virke fra norske skoger.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Steinar Gullvåg (A) [20:45:07]: Skillelinjene i fiske­
ripolitikken kommer nå klarere til syne, og det er ikke
meg imot. Næringskomiteens budsjettinnstilling viser
klart at regjeringspartiene står for en kyst­ og fiskeripoli­
tikk som vektlegger langsiktig og bærekraftig verdiskap­
ing der fellesskapet sikres styring og kontroll over ressur­
sene i havet. Fremskrittspartiet -- med Høyre på slep -- leg­
ger hovedvekten på deregulering, effektivitet og lønnsom­
het.
Så ulike ideologiske ståsteder gir en totalt forskjellig
virkelighetsforståelse. Det skaper dessuten sjømils av­
stand når den praktiske politikken skal utformes. I et år
som etter alt å dømme blir blant de aller, aller beste noen
sinne for norsk fiskerinæring, er det ikke måte på domme­
dagsprofetier fra opposisjonspartienes side, sist ved re­
presentanten Røbekk Nørve, som søker støtte hos fiske­
båtredere i Ålesund. I et år da Regjeringen for alvor har
løftet fanen i kampen mot svartfisket i nordområdene,
opplever vi at Fremskrittspartiet for det første går imot en
lov som gir oss sanksjonsmuligheter overfor fartøy som
deltar i det ulovlige fisket, samtidig som de velger å skjæ­
re ned på Fiskeridirektoratets budsjett på en slik måte at
de rammer kontrollaktivitetene både til havs og i land. I
den forbindelse merker jeg meg at Fremskrittspartiet vil
øke kontrollen med utlendingers fiske, men kutter i kon­
trollen med norsk fiske. Det sier jo egentlig sitt.
Alt tyder på at den positive utviklingen i fiskerinærin­
gen kommer til å fortsette i 2007. Jeg har i dag vært i kon­
takt med Aker Seafood, som forteller at de venter en øk­
ning i omsetning av sjømatprodukter på hele 20 pst. i
2007, og prisene stiger.
Høyrepartiene ønsker nå økt liberalisering, deregule­
ring og markedsretting av fiskerinæringen uten å beskrive
konsekvensene av en slik politikk. Men de fleste kan fore­
stille seg virkningen av fri konkurranse i næringens ulike
ledd. Fremskrittspartiet setter så kronen på verket når de i
budsjettinnstillingen går inn for at konsesjonsordningen i
havbruksnæringen simpelthen skal avvikles.
Denne regjeringen fører en fiskeripolitikk med et
sterkt samfunnsperspektiv. Hele verdikjeden -- fra fisker
til marked -- skal ses i sammenheng. Dette er ikke mot­
stykket til lønnsomhet, slik enkelte ynder å framstille det.
Det er lønnsomhet satt i system med størst mulig verdi­
skaping som resultat.
Fiskerinæringen er en av våre aller viktigste næringer.
Det skal den fortsette med å være. Det nye marine verdi­
skapingsprogrammet som Regjeringen har opprettet, og
som i 2007 får en ramme på hele 75 mill. kr, vil på sikt
styrke næringslivet langs hele kysten. Programmet er ret­
tet inn mot torskeoppdrett og fangstbasert akvakultur,
ferskfisk, økologi, marine biprodukt, bioteknologi, mer­
king, sporing og kompetanseutvikling. Det er dette som
skal legge grunnlaget for framtidas arbeidsplasser og ver­
diskaping.
I likhet med flertallet av dem som bor og arbeider langs
kysten, mener jeg at strukturpausen er riktig i påvente av
at den forrige regjeringens strukturpolitikk legges om.
Strukturutvalget har lagt fram sine mange flertalls­ og
mindretallsforslag. Høringsrunden viser at Strukturutval­
get gir et relativt godt bilde av holdningene og meningene
langs kysten og i fiskerinæringen. Jeg har god tro på at vi
skal finne fram til en løsning som har legitimitet i nærin­
gen. Med den nyliberalistiske fiskeripolitiske linjen som
Fremskrittspartiet og Høyre nå har lagt seg på, er jeg mer
bekymret for den politiske tilslutningen. I motsetning til
den forrige regjeringen har imidlertid denne regjeringen
valgt å forankre hovedelementene i fiskeripolitikken i
Stortinget. Jeg tror alle vil tjene på det.
Fiskeripolitikken er selvfølgelig en forlengelse av den
økonomiske politikken og næringspolitikken generelt.
Fiskerinæringen skiller seg på mange vis fra andre nærin­
ger, men generelle rammebetingelser er også viktig for
norsk fiskerinæring. Det går så det suser i norsk nærings­
liv for tida.
Kåre Fostervold (FrP) [20:50:47]: Det kom nok
ikke som noen overraskelse at Fremskrittspartiet nok en
gang har som en av sine hovedprioriteringer å styrke for­
enklingsarbeidet i offentlig sektor. Selv om jeg registrerer
at Regjeringen prøver å følge opp Fremskrittspartiets sat­

Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
1315
2006
sing på dette området, bl.a. med økte rammer for Altinn­
løsningen, er det ikke så imponerende når man leser at det
meste av denne rammen går til etablering av den nye Alt­
inn­plattformen. Det er dessverre ikke satt av mer penger
til arbeidet med et bedre brukergrensesnitt eller arbeidet
med tilpasninger for å tiltrekke seg flere brukere.
Jeg hadde ønsket at man i større grad prioriterte arbei­
det med Altinn, slik at man kan nå målsettingen om at Alt­
inn skal være næringslivets felles portal for elektroniske
tjenester fra det offentlige i løpet av 2008. Fremskrittspar­
tiet foreslår derfor en økning i sitt alternative budsjett til
Altinn på 5 mill. kr utover Regjeringens forslag, slik at
man også kan styrke utviklingen av portalen. Det er bare
med en betydelig satsing på arbeidet vi igjen kan sørge for
at oppgaveregisteret nok en gang kan vise til pene tall om
reduksjon i skjemabelastningen til næringslivet.
Samtidig ønsket Fremskrittspartiet å styrke forenk­
lingsarbeidet i Nærings­ og handelsdepartementet. Vi
foreslo derfor å øke posten til forenklingsarbeid med
5 mill. kr i vårt alternative budsjettforslag. I tillegg frem­
met Fremskrittspartiet tidligere i år et forslag om å nedset­
te en styringsgruppe bestående av representanter fra næ­
ringsliv og offentlig sektor for å koordinere forenklings­
arbeidet innen offentlig sektor. Dette gjorde vi fordi for­
enklingsarbeidet bør skje i tett samarbeid med aktørene i
næringslivet for å hente ut den fulle effekten av forenk­
lingsarbeidet. Dessverre fikk ingen av disse forslagene
støtte fra regjeringspartiene, og jeg registrerer dermed at
forenklingsarbeidet ikke er en høyt prioritert oppgave i
denne regjeringen.
Så vil jeg påpeke et stort problem som jeg har tatt opp
med statsrådens forgjenger, nemlig problemet med pirat­
kopiering. De siste årene har det skjedd en markant øk­
ning i produksjon og omsetting av piratkopiprodukter. Pi­
ratkopiering gjøres på mange måter og innebærer misbruk
av originalens varemerke, design og opphavsrett m.m.
OECD anslår at 5--7 pst. av all verdenshandel er handel
med piratkopier. Tall fra EU viser en dramatisk økning av
omfanget målt i antall beslag, med en økning siden 1998
på 1 000 pst.
En bedrift som utsettes for piratkopiering, har svært
lite å stille opp med hvis piratkopieringen skjer i utlandet.
Regjeringen bør derfor ha en offensiv holdning i interna­
sjonale fora der problemet med piratkopiering diskuteres.
Rettighetshaverne taper store beløp på omsetning, men
vel så problematisk er det at rettighetshavere taper om­
dømme ved at piratkopier har dårlig kvalitet og merke­
navnet av den grunn belastes. Det er store penger å tjene
på produksjon og salg av piratkopier, og det er dokumen­
tert at piratkopiering ofte skjer i form av organisert krimi­
nalitet. Nå er det foruroligende at det er så lave straffe­
rammer når det gjelder immaterielle rettskrenkelser i Nor­
ge.
Samtidig er det et problem at tollmyndighetene kun
har hjemmel til å gripe inn ved import av piratkopier der­
som det foreligger en midlertidig forføyning som gir dem
adgang til dette. Heldigvis fokuserer EU og andre land
sterkt på dette problemet og prioriterer arbeidet med en
forbedring av regelverket sitt, slik at det skal bli mer ef­
fektivt. Jeg vil be statsråden, som jeg ikke ser i salen i dag,
følge opp arbeidet som gjøres i EU, og jeg vil be statsrå­
den vurdere om en del av EUs regelverk kan benyttes i
Norge for på en bedre måte å beskytte de næringsdrivende
og innbyggerne mot piratprodukter.
Jeg viser for øvrig til opposisjonens fellesforslag om
en skjerpet tollov.
Statsråd Heidi Grande Røys [20:55:17]: Regjerin­
ga vil i 2007 føre vidare den konkurransepolitikken som
vi har ført i år, og det er difor foreslått ei løyving til drifts­
utgifter i Konkurransetilsynet på same nivå som inneve­
rande år. Totalbudsjettet til tilsynet vert redusert eine og
åleine som følgje av at kostnadene ved flyttinga i Bergen
vert halverte i 2007.
Konkurranse gir på mange område positive verknader.
Ressursane vert utnytta godt. Marknadsaktørane vert meir
effektive og dermed meir konkurransedyktige på interna­
sjonale marknader. Konkurranse gir forbrukarane tilbod
om varer og tenester av god kvalitet til marknadspris. Men
ein uregulert marknad løyser ikkje sjølv marknadssvikt i
form av t.d. forureiningar, naturlege monopol som i kraft­
nettet eller tilverking av kollektive gode som vegar. Ein
uregulert marknad kan òg gi for lite investeringar i t.d.
grunnforsking. Marknaden tek heller ikkje tilstrekkeleg
omsyn til fordeling av velferd.
Difor er offentleg styring og kontroll nødvendig for å
handtere desse problema på ein god måte. Regjeringa har
i Soria Moria­erklæringa slått fast at innanfor viktige om­
råde som helse, omsorg, utdanning samt tryggleik m.a. i
jernbanesektoren skal ein byggje på fellesskapsløysingar
og offentleg styring framfor kommersialisering og priva­
tisering.
På dei områda der Regjeringa meiner at konkurranse er
eit godt verkemiddel, skal vi sjølvsagt føre ein aktiv kon­
kurransepolitikk. Dei viktigaste verkemidla i konkurran­
sepolitikken er konkurranselova, EØS­konkurranselova,
regelverket for offentlege innkjøp og regelverket for of­
fentleg støtte. Eg vil vidareutvikle reglane slik at dei vert
effektive reiskapar for å fremje konkurranse.
Eg vil særleg streke under at vi følgjer innkjøpsområ­
det tett og tek veldig alvorleg dei brota på reglane som vi
har fått dokumentert m.a. i Riksrevisjonens siste Doku­
ment nr. 1. Sunn konkurranse og offentlegheit omkring
kjøpa er gode verktøy for å motverke dårleg praksis og i
verste fall korrupsjon. Eg har difor no skrive brev til alle
mine regjeringskollegaer og understreka kor viktig det er
å sikre gode og riktige innkjøpsrutinar i staten. Eg vil òg
minne om at vi nettopp har fornya regelverket for offent­
lege innkjøp, og at dei nye reglane skal gjelde frå nyttår. I
samband med det har vi òg utarbeidd ein rettleiar, som al­
lereie ligg elektronisk på nett, nettopp for at både innkjø­
parane i offentleg og leverandørane i privat sektor skal
gjere seg kjende med dei nye reglane i god tid før dei skal
ta til å gjelde.
Det har vore ein del diskusjon om terskelverdiane i re­
gelverket for offentleg innkjøp, og eg ser òg at mindretalet
kommenterer det i sine merknader. Det var den førre re­
gjeringa som auka verdiane frå 200 000 til 500 000 kr, og

2006
1316 Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
denne regjeringa har bestemt at terskelverdiane skal vur­
derast neste år. Då blir det òg vurdert om forenkla kunn­
gjeringsplikt skal innførast.
Når det gjeld utsegner frå medlemene frå Framstegs­
partiet, Høgre og Venstre om at Klagenemnda for offent­
lige anskaffelser, KOFA, treng ytterlegare midlar, vil eg
berre vise til at KOFA fekk allereie i revidert nasjonalbud­
sjett 1,5 mill. kr i tilleggsløyving, nettopp fordi Regjerin­
ga er oppteken av at vi skal få til ei rask og god klageord­
ning. Stortinget vedtok løyvinga rett før sommaren. Det
tek sjølvsagt litt tid før ein får på plass nye saksbehandla­
rar, og før saksbehandlarane får den kompetansen og får
skaffa seg den erfaringa som er nødvendig for å verte ef­
fektive og gode saksbehandlarar. Difor har vi sett at det
har teke tid før ein har fått ned restansane. Eg var nettopp
på besøk hos KOFA i Bergen og fekk ein veldig god og
grundig gjennomgang av både styreleiar og dei tilsette.
Og KOFA er i godt arbeid med å få ned restansane. Dei
gjer ein veldig god jobb, og vi har difor vidareført til­
leggsløyvinga frå revidert budsjett inn i 2007 for nettopp
å gi KOFA den draghjelpa dei skal ha for å gjere den job­
ben dei er sette til. Så å setje inn ytterlegare midlar for å
få ned restansane ser ikkje Regjeringa på som nødvendig.
Mindretalet tek elles på nytt opp i innstillinga at vår
omstøyting av Konkurransetilsynets vedtak i fusjonssaker
svekkjer konkurransepolitikken og Konkurransetilsynet.
Det er eg ueinig i. Vi har diskutert det fleire gonger. Eg vil
peike på at det er ikkje slik at vi har gjort om etter § 21 tre
gonger. Det har vi aldeles ikkje gjort. Vi har gjort om etter
faglege vurderingar. Det er § 16 i konkurranselova som
Regjeringa har brukt ved to anledningar, som den førre re­
gjeringa gjorde, og vi har brukt § 21, som også den førre
regjeringa gjorde. Kvifor har vi gjort det? Jo, fordi ein
etter forvaltingslova i dette landet har rett til rettstryggleik
-- ein har ei moglegheit til å klage. Då skal det klageorga­
net som skal behandle saka, nemleg departementet, sjølv­
sagt gå gjennom ho med sjølvstendige auge og sjølvsten­
dig blikk. Det fører sjølvsagt til at ein innimellom kjem
klagene i møte, og at ein innimellom gjer om eit vedtak,
slik vi har gjort, og som tidlegare regjeringar har gjort i
forhold til Konkurransetilsynet.
G u n n O l s e n hadde her tatt over presidentplas­
sen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Øyvind Korsberg (FrP) [21:00:53]: På mange om­
råder merker vi ikke så stor forskjell på denne regjeringen
og den forrige, men innenfor konkurransepolitikken er det
en stor forskjell. Jeg skal ikke nevne alle eksemplene,
men nøyer meg med to. Det er bl.a. Priors oppkjøp av
Norgården og fusjonen mellom Gilde og Prior.
Jeg tror mange kommunistregimer kan misunne oss
norsk konkurransepolitikk, eller mangel på sådan. Fravær
av konkurransepolitikk har mange uheldige sider. Det
øker presset i norsk økonomi og rammer barnefamilier
med svak økonomi. Mangelen på konkurranse og den
landbrukspolitikken som føres, er uheldig. Man vet at
man har en grensehandellekkasje som i dag er på 10 mil­
liarder kr. Er det et mål for Regjeringen å få redusert gren­
sehandelen?
Statsråd Heidi Grande Røys [21:01:58]: Etter å ha
høyrt opposisjonen hamre på næringsministeren om at
han ikkje har innfridd det ein hadde venta, at landbruks­
ministeren ikkje har innfridd, men tvert imot har drive
med små justeringar av den førre regjeringas politikk, er
det ei glede at iallfall ein av statsrådane har innfridd og
verkeleg har snudd om skuta i den retninga ho skal gå -- i
konkurransepolitikken.
Denne regjeringa fører ein annan konkurransepolitikk
enn den førre regjeringa. Det er tydeleg signalisert, både
gjennom dei tre partia sine valprogram og i Soria Moria­
erklæringa.
Når det gjeld dei vedtaka vi har behandla, og som går
på konkurransepolitikk, er det det å seie at ein sausar det
i hop og snakkar om f.eks. forbrukarpolitikk. Men dersom
ein les Konkurransetilsynets vedtak knytt til Prior og Gil­
de, ligg det ingenting der som f.eks. handlar om pris, nett­
opp fordi Gilde og Prior ikkje var konkurrentar i den same
marknaden. Raudt og kvitt kjøtt er ikkje i den same mark­
naden, sjølv om eg veit at mange forbrukarar opplever at
det er slik. Ein må gå inn og lese dei faglege vurderingane
i dei enkelte sakene. Då vil ein sjå at vedtaka er til det
gode for forbrukarane, til det gode for konkurransen og til
det gode for norsk konkurransepolitikk.
Torbjørn Hansen (H) [21:03:23]: Det er riktig som
statsråden sier, at det har skjedd en stor endring i konkur­
ranse­ og forbrukerpolitikken. Men det er ikke noe særlig
å skryte av når endringene går i feil retning og overkjøring
av Konkurransetilsynet i fusjonssaker praktisk talt er blitt
en rutineøvelse for Regjeringen. Alle anker som har vært
behandlet, har endt opp med overkjøring av Konkurranse­
tilsynet. I tillegg har vi et landbruks­ og matdepartement
som gjør hva det kan for å hindre konkurranse på matva­
rer.
I budsjettet varsler Regjeringen utrolig nok at den vil
vurdere endringer i konkurranseloven som innebærer at
prosedyrene for politisk overprøving av Konkurransetil­
synet i fusjonssaker skal forenkles. Nå har det ikke vært
noe nevneverdig problem å gjennomføre overkjøringen
av Konkurransetilsynet så langt, så vidt jeg har forstått.
Men nå skal man altså forenkle prosedyrene for å overkjø­
re Konkurransetilsynet i fusjonssaker. Kan statsråden gi
Stortinget en forklaring på hvorfor Regjeringen ser behov
for å forenkle sine egne prosedyrer for å overkjøre Kon­
kurransetilsynet, eller er motivet rett og slett at man vil
unngå offentlig debatt og innsyn i den type saker?
Statsråd Heidi Grande Røys [21:04:28]: Denne re­
gjeringa køyrer ikkje noko meir over Konkurransetilsynet
i samband med § 21 enn den førre regjeringa. Både Victor
Norman og Morten Meyer brukte § 21 i den gamle kon­
kurranselova, og eg har brukt han ein gong etter ny kon­
kurranselov. Det er det heilt relevant å gjere. Det sikrar at

Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
1317
2006
vi har ein reell ankerett. Det er det eine. Men det sikrar òg
at det er politikarane som skal ha det breie politiske synet
på ei sak og ikkje berre det konkurransefaglege.
Nettopp for å vere opne og for ikkje å stengje inne ein
debatt har eg allereie no varsla at vi ser på § 21. Då er det
rett og slett å hente fram Arbeidarpartiets primærforslag då
vi behandla konkurranselova. Det handlar ikkje om å gøy­
me unna diskusjonar om § 21, men det handlar om å gjere
ei forenkling i saksbehandlinga, for pr. no må ein fyrst hal­
de eit vedtak ved lag. Så jobbar ein parallelt med ein kgl.
resolusjon for å gjere om på eit anna grunnlag. Vi tenkjer at
det bør vere ein prosess, med den same openheita og med
det same innsynet. Eg kan love representanten Torbjørn
Hansen at vi kjem til å stå i Stortinget og debattere even­
tuell framtidig bruk av § 21 på den same måten som vi gjor­
de det i den eine saka der eg så langt har brukt § 21.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [21:06:01]: I samband
med behandlinga av klagen på Konkurransetilsynets inn­
grep i Prior­Gilde­fusjonen har statsråden vore krystall­
klår på at departementets konklusjon var basert på faglege
vurderingar, ikkje politiske. Det er ingen tvil om at stats­
råden er ein person med høg integritet. Men når statsråden
overprøver den konklusjonen som det faglege organet,
Konkurransetilsynet, kom til, kan det oppstå litt tvil og
forvirring. Spørsmålet er då: Trur statsråden at det vil
styrkje tilliten til klagebehandlinga dersom ein konkur­
ransefagleg klage vert behandla av eit reint fagleg organ,
mens klage på vektlegging av konkurranseomsyn kontra
andre samfunnsmessige omsyn vert behandla av eit poli­
tisk organ?
Statsråd Heidi Grande Røys [21:06:49]: Nei, det er
ikkje ein raud­grøn politikk å setje ned endå fleire uav­
hengige klagenemnder og klageinstansar for det vi meiner
er politiske saker. Politiske saker er det politikarane som
skal ta seg av. Dermed er det departementet som skal
handtere klagesaker som har politikk i seg, når dei er anka
inn frå Konkurransetilsynet. Eg vil seie at det som ville ha
hjelpt når ein fyrst skal gjere om eit vedtak frå Konkurran­
setilsynet, ville vere at alle sette seg ned og las grunnlaget
for det arbeidet ein har gjort. Eg har høyrt mange argu­
ment i den saka, som ikkje eingong Konkurransetilsynet
førde til torgs, som ein gjekk ut frå at Konkurransetilsynet
hadde hatt med i sitt grunnlag i saka, men som dei aldeles
ikkje hadde hatt med, f.eks. det at Gilde og Prior var kon­
kurrentar i den same marknaden. Det var Konkurransetil­
synet ueinig i. Det var vi einige med Konkurransetilsynet
i, og EU­retten støtta oss på det. Då vi f.eks. snakka om
pris og prisutvikling på desse varene, sa Konkurransetil­
synet at denne fusjonen ikkje ville ha påverknad på pri­
sen, mens dei argumenta som vi har høyrt frå høgresida,
fekk det til å høyrast ut som om vi skulle få ein dramatisk
prisauke på landbruksvarer etter fusjonen. Det stemmer
sjølvsagt ikkje.
Leif Helge Kongshaug (V) [21:08:14]: En av Regje­
ringens aller ivrigste støttespillere her i Stortinget, Senter­
partiets Per Olaf Lundteigen, tok både i media og i sitt ho­
vedinnlegg i finansdebatten i Stortinget 28. november til
orde for å splitte opp Telenor i ulike selskap, bl.a. i et eget
statsforetak hvor fysisk telekommunikasjonsutstyr inn­
går. Hvordan en skal få til dette for et børsnotert delpriva­
tisert selskap, er nå så sin sak, men spørsmålet mitt til
statsråden er hvordan hun som konkurranseminister vur­
derer utspillet fra Lundteigen om å innføre monopol på
områder innenfor telesektoren der det i dag er åpen og fri
konkurranse.
Statsråd Heidi Grande Røys [21:09:07]: Det er fyrst
og fremst næringsministeren og hans departement som
har ansvaret for Telenor. Eg har vel oppfatta næringsmi­
nisteren slik at dette ikkje vert sett på som aktuell politikk
for denne regjeringa.
Men så til det Lundteigen eigentleg er oppteken av, og
som han brukte dette som eksempel på verktøy for å få til,
nemleg breibandutbygginga. Vi ser at veldig mange slit
med at linjene til Telenor er splitta, slik at ein ikkje får
bygd ut breiband i distrikta. Men då er det det å seie, at vi
treng ikkje Telenor sine linjer for å få bygd ut desse siste
5 pst. Tvert imot er det radiolink, det er kabel­TV, og det
er fiber -- det er uendeleg mange andre teknologiar ein kan
bruke for å oppnå det som både Lundteigen ynskjer og
Regjeringa ynskjer, nemleg breiband til alle i dette landet.
Då seier eg at vi treng ikkje å gjere den endringa i Telenor
som Lundteigen ynskte, iallfall ikkje for å byggje ut brei­
band til alle i dette landet.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [21:10:15]:
Jeg registrerer at statsråden har blitt så varm i trøya at hun
benytter et gammelt statsrådstriks og ikke svarer på spørs­
mål i Stortinget. Det synes jeg er ganske alvorlig. Jeg vi­
ser til replikken fra representanten Øyvind Korsberg.
Statsråden var ikke i det hele tatt inne på det temaet som
representanten spurte om. Korsberg spurte altså om det er
et mål for Regjeringen å få redusert grensehandelen. Jeg
gjentar da det spørsmålet. Eller er det slik at grensehandel
bidrar til en god konkurranse for norsk landbruk?
Statsråd Heidi Grande Røys [21:10:55]: For å seie
det slik: Det er antakeleg eit mål for denne regjeringa å ik­
kje ha meir grensehandel enn det som er naturleg å ha.
Men eg vil tru at denne regjeringa og Framstegspartiet har
heilt ulike verkemiddel for eventuelt å redusere det som
Framstegspartiet vil sjå på som tollbarrierar, og avgiftspo­
litikk som vil medføre at folk spring til Sverige for å hand­
le. Denne regjeringa meiner f.eks. at vi skal ha alkoholav­
gifter på det nivået vi har i dag, bl.a. av omsyn til folks
helse. Vi meiner at vi skal ha det tollvernet vi har i dag for
landbruket, for å gi vår eiga landbruksnæring mogleghei­
ter til å overleve i ei verd der vi ser at WTO vil føre til end­
ringar òg i norsk landsbrukspolitikk -- på kort eller lang
sikt, det veit vi ikkje. Men vi ser jo at norsk landbruk treng
å ha det vernet som denne regjeringa har bestemt at det
skal ha, gjennom dei forslaga til toll som bl.a. ligg i land­
bruksministeren sitt budsjettframlegg.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

2006
1318 Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
Arne L. Haugen (A) [21:12:28]: Det er fint å konsta­
tere at Regjeringen leverer også på det næringspolitiske
området, slik det er nedfelt i Soria Moria­erklæringen.
Men så er det viktig å minne om, synes jeg, at næringspo­
litikk dreier seg om mye mer enn de politikkområdene
som næringskomiteen har ansvar for. Jeg tenker på bl.a.
vei­ og jernbanepolitikk, der vi nå har en historisk satsing,
bredbåndutbyggingen, der det nå gjøres krafttak for å nå
ut over hele landet, og kanskje det aller viktigste distrikts­
politiske virkemidlet vi har, den differensierte arbeidsgi­
veravgiften, som nå er gjeninnført, og som bidrar sterkt til
at det faktisk nå er mer optimisme og engasjement i dis­
triktene enn det har vært på lenge. Jeg må si at lite av det
gjenspeiles i debatten her i salen. Utfordringen er nå å se
til at alle virkemidlene er koordinerte og virker i samme
retning, og det synes jeg Regjeringen har lyktes med.
Når det gjelder de politikkområder næringskomiteen
steller med, vil jeg kommentere noen få. Jeg synes det er
veldig gledelig å konstatere at vi går videre i den nye ret­
ningen i landbrukspolitikken. Det oppleves positivt i næ­
ringen. For det første fikk man på plass en god jordbruks­
avtale med flere elementer som peker i en ny og bedre ret­
ning for bøndene, og vi har fått inn nye virkemidler i
skogpolitikken. Dette står i grell kontrast til Fremskritts­
partiets landbrukspolitikk. Det forslaget de har fremmet,
ville i realiteten ha ført til en avvikling av distriktsjordbru­
ket. Det at Fremskrittspartiet har stått for dette synet, er
for så vidt velkjent, men det som det nå er grunn til å mer­
ke seg, er at også Høyres landbrukspolitikk går i den ret­
ningen.
Ellers har jeg registrert at de to høyrepartiene i stadig
sterkere grad vil frikoble både fiskerinæringen og land­
bruksnæringen fra distriktspolitikken for så å legge rene
markedsliberalistiske rammebetingelser til grunn for
aktørene i næringen. Skal vi lykkes i distriktspolitikken,
tror jeg det er viktig å legge til rette for utvikling i de dis­
triktsbaserte næringene, de som har fortrinn ved å være
distriktsnæringer, og da må politikkutviklingen ha ut­
gangspunkt i det. Konsekvensene av Fremskrittspartiets
og Høyres næringspolitikk er etter min oppfatning avfolk­
ning av distriktene og gjengroing av kulturlandskapet.
Det er ingen tvil om at det er svært krevende å beholde en
desentralisert bosetting i landet vårt, og vi kan nok disku­
tere hvor vellykket distriktspolitikken har vært. Men etter
mitt syn er det viktig å holde ambisjonen oppe og kjempe
denne kampen.
Ellers er det gledelig at det er gjennomslag for Kultur­
løftet i årets budsjett. I koblingen mellom næring og kul­
tur vinner vi stadig nye erfaringer, og vi vil helt sikkert se
massevis av kreativitet og engasjement i lokalsamfunn
rundt om i landet i tiden framover.
På mange ensidige industristeder der gruvedrift har
vært bærebjelken, har de lokale aktørene som har tatt over
ansvaret for å bære denne kulturen videre, hatt belastnin­
gen med å betale en såkalt markedsleie til staten for de
gruveanleggene de tar vare på. Dette er et dårlig signal fra
statens side og en kilde til irritasjon. Jeg er glad for at det
er en enstemmig komite som nå peker på det urimelige i
dette, og som ber Regjeringen vurdere å avvikle ordnin­
gen. Bergindustrien er for øvrig en industri som er på of­
fensiven. Neste år kommer en ny minerallov. Jeg er sikker
på at det skal åpne for mange nye muligheter for arbeids­
plasser rundt om i Distrikts­Norge. Kanskje vil neste
kvantesprang når det gjelder å få renset verdens kullkraft­
verk, bli utviklet i fullskalakullkraftverket vårt på Sval­
bard. Vi går spennende tider i møte.
Tord Lien (FrP) [21:17:09]: Jeg har gledet meg til
denne debatten. Etter at Stortinget har brukt de siste ukene
på å diskutere hvordan vi ønsker å fordele de verdiene næ­
ringslivet i Norge skaper, ja, så har jeg gledet meg til å
delta i en debatt om hvordan vi skal legge til rette for økt
verdiskaping i framtiden. Oljenæringen og kraftbransjen
har Stortinget diskutert i en egen debatt. Jeg vil derfor fo­
kusere på skogbruket og fiskeri­ og havbruksnæringen.
Dette er to næringer som har vært og fortsatt er viktige pi­
larer i grunnlaget for verdiskaping og velferd i Norge.
La meg starte med skogbruket. Skogbruket er den de­
len av norsk utmarksnæring som har best bedriftsøkono­
misk lønnsomhet. Med skikkelige rammevilkår har næ­
ringen også i framtiden et betydelig verdiskapingspoten­
sial. Skogsdriften har ikke bare i seg selv vært en viktig
næring for verdiskaping, den er også den aller viktigste
råstoffleverandøren til trelast­ og papirindustrien, som
primært er bygd opp på råstoff fra eget nærområde. I dag
er det imidlertid slik, som jeg var inne på også i mitt
spørsmål, at trelast­ og papirindustrien, særlig nord for
Dovre, er i ferd med å få problemer med å ha nok råstoff.
En av årsakene til dette er et utstrakt skogvern. Snart er
25 pst. av all den skogen som vil være hogstverdig de nes­
te 25 år, vernet. Dette er dramatisk. Det er ingenting som
tyder på at denne vernepolitikken vil bli endret av Regje­
ringen, og utfordringene vil bare bli større i framtiden.
I slike verneprosesser er det selvfølgelig viktig å ivare­
ta grunneiernes rettigheter, men erstatning for gjennom­
førte vern hjelper kun grunneierne, ikke tømmerbilsjåfø­
ren, industriarbeideren og grunneieren med hogstrett i
statens skog. Det skaper heller ingen verdier og ingen vel­
ferd at noen få mennesker får erstatning for de rettighete­
ne som blir vernet bort.
Så til fiskeri­ og havbrukspolitikken. La meg først og
fremst si noen få ord om NO x ­avgiften. Regjeringens for­
slag om å innføre NO x ­avgift må vel i ettertidens klare lys
kunne sies å være mildt sagt dårlig politisk håndverk. Re­
gjeringens sterke vilje til å ramme norsk næringsliv med
NO x ­avgift blir bare enda mer merkelig når man ser hva
Regjeringen gjør med bilavgiftene. Bileiere som velger å
kjøpe biler med høyere NO x ­utslipp, skal belønnes, mens
norsk industri og fiskerinæring skal straffes for akkurat
samme handling. NO x ­avgiften vil ikke bare gi norsk in­
dustri dårligere konkurransekraft, den vil også utradere
fiskeindustrien i Sør­Norge og svekke lønnsomheten i trå­
lerflåten og ringnotflåten dramatisk. Heldigvis tok Regje­
ringen til fornuften og snudde i denne saken. Nå er det
viktig at Regjeringen bidrar aktivt til en snarlig etablering
av NO x ­fond i regi av de involverte næringene.
Så skulle jeg ønske at Regjeringen hadde funnet mulig­
het til å vente med å innføre denne ordningen til en skik­

Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
1319
2006
kelig konsekvensutredning var gjennomført. De som har
fulgt høstens debatt om NO x ­avgiften, kan trygt slå fast at
Regjeringen neppe hadde satt seg særlig godt inn i konse­
kvensene av en avgift før forslag til statsbudsjett ble lagt
fram. Jeg minner nok en gang om at Fremskrittspartiet al­
lerede i mai bad Regjeringen starte jobben med å etablere
et NO x ­fond, og jeg er glad for at Regjeringen til slutt be­
stemte seg for å følge vår anbefaling.
Så til kvoteranet. Regjeringens innføring av distrikts­
kvoter kan vanskelig betegnes som noe annet enn et ran.
Regjeringen ønsker å ta kvoter fra lønnsomme mottak i
Møre, i Trøndelag og på Helgeland og gi til ulønnsomme
mottak i noen utvalgte kommuner i Nord­Norge. Dette vil
svekke lønnsomheten til de få hvitfiskmottakene som er
igjen i Midt­Norge, og vil på sikt kunne true både arbeids­
plasser og verdiskaping der. Jeg minner om at fiskerimi­
nisteren har sagt at distriktskvotene på sikt skal utgjøre
15 pst. av de totale kvotene. Dette vil få dramatiske kon­
sekvenser.
Så til havbruk. Til tross for forsøk med mange nye og
spennende arter -- f.eks. torsk, som Regjeringen er veldig
opptatt av -- vil motoren i norsk havbruksnæring også i
framtiden uansett i mange år framover være oppdrett av
atlantisk laks. Sigvald Oppebøen Hansen var inne på at vi
skulle utnytte de fortrinnene vi hadde. Et av fortrinnene
Norge har, er at vi er svært godt egnet til oppdrett av at­
lantisk laks. Da må vi også legge til rette for økt produk­
sjon av laks. Det bør alle regjeringer være opptatt av. Jeg
vil peke på fire ting næringen har behov for. Det er tilgang
på fôr, tilgang på ferskvann, tilgang på matfiskkonsesjo­
ner, tilgang på lokaliteter og tilgang på smolt. Å legge til
rette for at næringen får tilgang på smolt, konsesjoner og
lokaliteter, kan Regjeringen bidra med, men det gjør man
ikke ved å legge ned forbud mot oppdrett i mange av de
beste fjordområdene, slik Regjeringen planlegger å gjøre
kommende fredag.
Tove Karoline Knutsen (A) [21:22:45]: Det er all
grunn til å være stolt over det statsbudsjettet som Regje­
ringa la fram i høst. Og det er grunn til å minne om at det
løftet som er tatt på kulturfeltet, innebærer ei satsing som
vil ha stor betydning for flere samfunnsområder. I det per­
spektivet er det viktig at Regjeringa holder fram den sam­
menhengen som finnes mellom et profesjonelt, mangfol­
dig kulturliv og en stadig større etterspørsel etter kunst­
og kulturopplevelser. Det er også utgangspunktet for den
handlingsplanen for kultur og næring som Regjeringa nå
jobber med, og som skal legges fram på nyåret.
I Soria Moria­erklæringa sier Regjeringa bl.a. dette om
kultur og næring:
«Kulturdepartementets bevilgninger til kulturfor­
mål vil ofte være det stabile grunnlaget kulturnæringe­
ne kan utvikles videre på.»
Her understrekes et vesentlig poeng: Offentlige kultur­
bevilgninger er en nødvendig innsatsfaktor for å få reali­
sert det næringspotensial som finnes på kulturfeltet. Det
er også viktig å styrke den forretningsmessige kompetan­
sen blant kunstnere og kulturlivets aktører, både når det
gjelder økonomistyring, forretningsdrift, markedsføring
og nettverksbygging. Flere steder, bl.a. ved Høgskolen i
Tromsø, er det satt i gang studier hvor det faglige fokuset
nettopp er på disse feltene.
På samme måte vil det bli viktig å øke den kulturfagli­
ge kompetansen og forståelsen innenfor virkemiddelap­
paratet, slik at de ordninger som skal rettes inn mot kunst­
og kulturfeltet, blir så treffsikre som mulig. Det er viktig
å ha fokus på at avstanden mellom virkemiddelapparat og
aktører ikke blir for stor, og at de ulike ordningene får en
innretning som gjør at de kan fungere optimalt sammen.
Det er gledelig å se hvordan kulturnæringene vokser,
ikke bare i de større byene, men også i distriktene. I Stryn
og Valdres har unge motedesignere bosatt seg og startet
designvirksomhet, inspirert av lokale tekstiltradisjoner.
De har skaffet seg en kundekrets ikke bare her til lands,
men også internasjonalt og i store metropoler som Paris
og New York. Andre steder har man tatt i bruk fraflyttede
arenaer til kunst­ og kulturformål, ofte i lokaler der annen
virksomhet har gitt tapt. Den gamle kraftstasjonen i Tys­
sedal i Hordaland er blitt et fantastisk kulturhus, en slags
norsk utgave av Tate Modern. Som kanskje noen veit, var
altså Tate Modern i London, som nå er et av Europas mest
berømte samtidsmuseer, i si tid nettopp et kraftverk.
Det ligger i det heile tatt store muligheter for kultur­,
nærings­ og stedsutvikling i gamle industrilokaler hvor
den tidligere aktiviteten av ulike grunner har opphørt. Det
er ofte bygg som er spennende reint arkitektonisk, i tillegg
til at de byr på rom og arealer som utfordrer til skapende
og utøvende kunstnerisk aktivitet.
Det er grunn til å holde fram kulturens betydning i for­
bindelse med den satsinga vi skal ha på reiseliv. Morgen­
dagens turister vil antakelig være litt annerledes enn det vi
vanligvis forestiller oss. De vil være reisende i et landskap
av natur, historie og fortellinger om fortid og nåtid, hvor
det å lære og det å oppleve er likeverdige deler av reisen.
Derfor må ei framsynt reiselivssatsing også være relatert
til kultur, både den tradisjonsbaserte og den nye og ekspe­
rimentelle.
I mitt heimfylke Troms har vi det siste året sett et heilt
lite eventyr innenfor filmproduksjon. I en nedlagt for­
svarsleir har FilmCamp Målselv etablert seg. I 2006 har
det på filmcampen vært spilt inn norsk og internasjonal
film for totalt 124 mill. kr. FilmCamp har gått inn med
9 mill. kr av egne midler i de ulike produksjonene, og den
målbare overrislingseffekten i regionen er heile 36 mill.
kr. Regjeringa legger til våren fram ei filmmelding, og
den blir viktig både for den filmsatsinga vi har i Troms og
for de andre filmmiljøene som har vokst fram i andre re­
gioner. I den forbindelse er det verdt å se på om man skal
innføre såkalte incentivordninger for utenlandsk filmpro­
duksjon i Norge, slik man har gjort det i en rekke andre
land.
Det er viktig å påpeke at satsinga på kulturnæringene
både har en regional, en nasjonal og en internasjonal di­
mensjon. Flere av de utenrikskulturelle prioriteringene
har vist seg å ha et betydelig næringspolitisk potensial.
Jeg vil i den forbindelse nevne den kulturelle dimensjo­
nen i Regjeringas satsing på nordområdene. Mange av de
kunstneriske prosjektene på tvers av grenser i nord er ba­

Trykt 3/1 2007
2006
1320 Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
nebrytende og internasjonale i sin karakter, og derfor er
det flott at Utenriksdepartementet for 2007 har øremerket
10 mill. kr til kulturarbeid i nordområdene.
Det er grunn til å se fram til den handlingsplanen for
kultur og næring som Regjeringa skal legge fram om ikke
så lang tid. En slik plan kan bli et viktig redskap i arbeidet
med å realisere det potensial som faktisk finnes innenfor
kunst­ og kulturnæringene.
Presidenten: Neste taler er statsråd Dag Terje Ander­
sen. Statsråden er i denne omgang fiskeriminister.
Statsråd Dag Terje Andersen [21:27:47]: Regjerin­
gen fører en fiskeri­ og havbrukspolitikk med et sterkt
samfunnsperspektiv. Vi skal selvsagt føre en politikk som
legger til rette for bedriftsøkonomisk lønnsomhet, men i
tillegg skal vi ivareta viktige samfunnshensyn.
Regjeringen har foreslått å opprette et marint verdiska­
pingsprogram med en samlet ramme på 75 mill. kr. Pro­
grammet bygger videre på det marine innovasjonspro­
grammet som er satt i gang i år, men det foreslås nær en
dobling av bevilgningen.
Programmet skal stimulere til nyskaping og mer mar­
kedsretting av næringen, bl.a. gjennom etablering av nett­
verk mellom sjømatbedrifter som har internasjonalt po­
tensial. Økningen i bevilgningen skal rettes inn mot å
styrke marint næringsliv i områder med spesielle omstil­
lingsbehov.
Jeg er glad for at en samlet komite slutter seg til innret­
tingen av programmet, og har merket meg at et flertall i
komiteen åpner for å sette av inntil 5 mill. kr innenfor pro­
grammet til føringstilskudd dersom det dokumenteres be­
hov for det.
Komiteen peker på at det ulovlige overfisket i nordom­
rådene er en alvorlig trussel mot fiskerinæringen. I bud­
sjettforslaget økes bevilgningen til Fiskeridirektoratets
arbeid på området med 7,5 mill. kr, samtidig som Kyst­
vaktens budsjett styrkes med 18 mill. kr. Dette kommer i
tillegg til at begge områdene ble styrket også i budsjettet
for 2006.
Økningen på Fiskeridirektoratets budsjett i 2007 vil
særlig gå til økt kontrollfrekvens, spesielt i norske havner.
Det vil også arbeides videre med å ta i bruk elektroniske
hjelpemidler for å få en mer effektiv ressurskontroll.
Regjeringen legger stor vekt på internasjonalt samar­
beid for å sikre forsvarlig ressurskontroll, ut fra den er­
kjennelse at vi bare kan lykkes gjennom et bredt samar­
beid og nye internasjonale prosedyrer for kontroll. Det er
inngått avtaler om kontrollsamarbeid med i alt 16 land,
herunder Russland. Norge har også vært pådriver i det
multilaterale arbeidet mot ulovlig, urapportert og uregis­
trert fiske. For å få redusert overfisket i Barentshavet er in­
ternasjonale avtaler, f.eks. om havnestatskontroll, helt ve­
sentlig.
Det har vært en betydelig debatt om NO x ­avgiften som
innføres fra 1. januar. Dialogen om mulige overgangsord­
ninger og alternativer til avgiften har vært basert på et fel­
les mål om at utslippsforpliktelsene skal nås. Det er bra.
De overgangsordningene som nå legges til grunn for
2007, og hjemmelen til å inngå miljøavtaler, gir et godt ut­
gangspunkt for at myndighetene og næringslivet i felles­
skap kan bidra til at de negative konsekvensene for næ­
ringslivet blir så små som mulig.
Målet med distriktskvoteordningen er å tilføre fiskerå­
stoff til industribedrifter i lokalsamfunn som ellers sliter
med å opprettholde en stabil produksjon. Det er en prøve­
ordning som skal evalueres før det tas stilling til om den
skal videreføres. Så langt er lite av kvoten fisket. Det har
sammenheng med bl.a. vær, tilgjengelighet og opprinne­
lige kvoter. Trålernes distriktskvote er økt med 80 tonn
samtidig som det er gitt fritt fiske innenfor distriktskvoten
for konvensjonelle fartøy med adgang til å delta i ordnin­
gen.
Jeg har merket meg at et flertall i komiteen mener at
Norge bør ta initiativ overfor ICES med sikte på økt koor­
dinering og innsats når det gjelder forskning og overvå­
king knyttet til økosystemene i Nordsjøen.
Rømning er fortsatt en av de store utfordringene innen
norsk havbruk. I vår la Fiskeridirektoratet fram en tiltaks­
pakke mot rømning av oppdrettsfisk -- Visjon nullflukt.
Tiltakspunktene omfatter arbeid med bedre regelverk og
forvaltningsverktøy, mer målrettet kontrollinnsats og bed­
re samhandling med politi og påtalemyndighet. Regjerin­
gen foreslår en økning i Fiskeridirektoratets bevilgning på
2 mill. kr for å styrke arbeidet med oppfølging av tiltaks­
planen, herunder drift av rømningskommisjonen, som ble
etablert tidligere i år.
Det er ressursene og mulighetene i havet som har lagt
grunnlaget for den velstanden og velferden vi har i Norge
i dag. Mange av Norges fremste muligheter for framtiden
ligger også i havet og i de marine næringene. Det er mu­
ligheter som Regjeringen vil jobbe aktivt for at vi skal ta
i bruk.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Øyvind Korsberg (FrP) [21:32:36]: Jeg skal ta en
replikk som ligger i grenseland mellom næringsministe­
rens område og fiskeriministerens. I fjor fremmet vi et
forslag om å innføre en nettolønnsordning for Hurtigruta.
Det gikk Regjeringen og de rød­grønne på Stortinget
imot. Vi registrerer at i år har man kommet halvveis tilba­
ke, med delvis innføring av nettolønnsordning. Det synes
vi er bra. En av ulempene med nettolønnsordning både for
Hurtigruta og offshoreflåten er at det kan medføre kon­
kurransevridning når det gjelder arbeidskraft. Vi foreslo i
vårt alternative budsjett å øke fiskerfradraget til 150 000
kr fra 80 000 kr. Og med den bakgrunn: Mener statsråden
at fiskeflåten har gode rammevilkår for å rekruttere ar­
beidskraft, tatt i betraktning den konkurransesituasjonen
man er i sett opp mot dem som har nettolønnsordning?
Statsråd Dag Terje Andersen [21:33:38]: For det
første vil jeg si at det er jo en hyggelig problemstilling at
en god ordning fungerer godt, som nettolønnsordningen
gjør og kommer til å gjøre når Hurtigruta etter hvert kom­
mer inn under ordningen. Vi har sagt at det, slik som vi ser
det nå, ikke er aktuelt med nettolønnsordning knyttet til

1321
Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
S 2006--2007
2006
(Statsråd Andersen)
fiskeflåten, men derimot jobber vi tett sammen med Fis­
karlaget, og bl.a. har de laget en rapport som heter «Fra
ungdom til fisker, fra fisker til fartøyeier», der de legger
fram en god del forslag som kan bidra til å styrke rekrut­
teringen til fiskeflåten. Nå er det jo også en viss overgang
mellom offshoreflåten og fiskeflåten, og vi vet at aktivite­
ten svinger noe over tid, bl.a. i forbindelse med oljepris
eller tilgjengelighet på fisk, så det er noen av de samme
folkene vi snakker om. Men jeg er enig i problemstillin­
gen, at vi trenger å sette inn flere tiltak for å styrke rekrut­
teringen til fiskeflåten, bl.a. jobbe med oppfølging av den
nevnte rapporten og andre gode ideer til å styrke en viktig
næring for Norge.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [21:34:54]: Det er in­
gen hemmelighet at Regjeringen har forverret rammevil­
kårene for norsk fiskerinæring systematisk det siste året,
gjennom strukturfrys, byråkratiske distriktskvoter, rigide
reguleringsforpliktelser, NO x ­avgift og en utvidet kon­
kurransevridende nettolønnsordning. Høyre forstår at
næringsaktørene gir uttrykk for stor frustrasjon, ettersom
en så å si samlet fiskerinæring pluss LO og universitets­
miljøene var enig i at strukturering var et ønsket virke­
middel.
Mitt spørsmål til statsråden blir: Vil statsråden gå i dia­
log med fiskerinæringen, Fiskarlaget og LO og på den
måten sørge for å snu den negative spiralen som fiskeri­
næringen nå befinner seg i, og sikre forutsigbare, gode
rammevilkår for næringen i framtiden?
Statsråd Dag Terje Andersen [21:35:54]: Jeg må si
at jeg reagerer på den utrolige svartmalingen av fiskeri­
sektoren som er premissen for spørsmålet, men la nå det
ligge. Når det gjelder hvordan vi skal løse spørsmålet om
framtidig strukturering i fiskeflåten, kommer vi til å ha
god kontakt med alle fiskernes organisasjoner og LO, som
representanten spurte om, nettopp for å bidra til at den
stortingsmeldingen som vi skal legge fram, har så bred
forankring og så bred forståelse som mulig. Jeg er i den
sammenheng også veldig opptatt av å jobbe sammen med
de andre politiske partiene enn de som er grunnlaget for
Regjeringen, i Stortinget. Men når det er sagt, er jo fiske­
rinæringen også glad for at vi nå virkelig har en regjering
som gjør noe med hovedproblemet på fiskerisektoren, det
uregistrerte, ulovlige og uregulerte fisket, der den egentli­
ge fiskeriministeren har gjort en fantastisk innsats i for­
hold til å få med de andre landene rundt Nordøstatlanteren
på havnestatskontroll, få til gjennombrudd i internasjona­
le organer, styrke Kystvakten, styrke kontrollinstansene
på land, så vi kan få tak i det store problemet til norsk fis­
keriindustri, som ikke er, som representanten sier, denne
regjeringen, nei, men det ulovlige fisket. Der har den
egentlige fiskeriministeren gjort en flott jobb.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [21:37:29]: I svar på re­
plikken frå representanten Korsberg gav statsråden ei ryd­
dig orientering om nokre av dei planane som Regjeringa
har for å betra rekrutteringa til fiskerinæringa. Men i fis­
kerinæringa vert dette opplevt som veldig akutt og som eit
ganske stort problem. Eg vil òg understreka at fiskerinæ­
ringa ikkje har bedt om nettolønsordning, men eg har lyst
til å be om ei litt nærare presisering. Er dialogen med fis­
kerinæringa på plass? Har Regjeringa ved statsråden her
ein tidsplan både for kortsiktige tiltak -- for det er tydeleg
at dette hastar veldig no -- og for litt meir langsiktige ver­
kemiddel? Kunne statsråden utdjupa litt dei planane som
ligg rundt dette?
Statsråd Dag Terje Andersen [21:38:23]: Som jeg
sa, er innspillene nå i ferd med å komme, bl.a. i forhold til
en utredning som Fiskarlaget har kommet med, og som vi
kommer til å vurdere framover. Vi jobber med mange
andre saker i oppfølgingen av det gode budsjettet på ma­
ritim satsing som nå foreligger, der det også er mulig å ta
hensyn til rekruttering.
Det er jo for øvrig et paradoks at når noen stiller meg
spørsmål om maritim sektor, og alle er enige om at netto­
lønnsordningen har vært viktig, er den altså et problem for
den sektoren som vi snakker om nå. Når det gjelder kon­
takt med fiskerinæringen, kommer vi, som jeg sa, bl.a. i
oppfølgingen av strukturspørsmålet til å ha fortløpende
kontakt med næringen og berørte representanter, både
med dem som eier næringen, med dem som jobber i næ­
ringen, og med de lokalsamfunn som blir berørt av de
vedtak vi fatter. Hvis jeg ikke husker aldeles feil i farten,
tror jeg mitt første møte med næringen om det temaet er i
morgen kl. 10. Og det varer til kl. 12, hvis noen skulle
være interessert i møtets lengde.
Tord Lien (FrP) [21:39:39]: Norsk havbruksnæring
omsetter som aldri før. Behovet for ny produksjonskapa­
sitet er til stede, særlig for matfiskkonsesjoner, men også
for stamfiskkonsesjoner. Der har statsråden en mulighet
til å bli historisk, for ikke siden 1987 er det utdelt noen ny
stamfiskkonsesjon i Norge. Det behovet er helt åpenbart
til stede. Samtidig som vi vet at næringen har stort behov
for nye lokaliteter, og også, etter Fremskrittspartiets me­
ning, behov for tilgang på nye konsesjoner, verner Regje­
ringen flere fjorder og havområder i Norge, noe som be­
grenser tilgangen på hav­ og fjordområder som er egnet til
oppdrett.
Når man får denne situasjonen med færre tilgjengelige
lokaliteter og dermed kanskje også færre konsesjoner på
sikt, er det jo betimelig å spørre: Vil statsråden gå inn for
å øke biomassebegrensningen fra 780 tonn til f.eks. 1 000
tonn på hver konsesjon? Det er ingen biologiske eller dy­
reetiske hensyn som taler imot en slik endring.
Statsråd Dag Terje Andersen [21:40:49]: Vi kom­
mer snart til å legge fram forslag om handteringen av lak­
sefjorder for framtiden, og vi kommer ganske snart til å
starte gjennomgangen av framtidige tiltak overfor opp­
drettsnæringen. Jeg kan ikke forskuttere om det der blir
åpnet for verken nye matfiskkonsesjoner eller andre kon­
sesjoner. Men det jeg kan love, er at vi nå skal gå grundig
gjennom den saken på bakgrunn av det stadiet av proses­
sen vi nå er i.
Forhandlinger i Stortinget nr. 89
89

2006
1322 Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
Jeg må også få lov til å si noe om laksefjordene. En kan
nok diskutere noen grenser og slike ting, men det forelig­
ger altså en enstemmig innstilling. Alle delene av både
oppdrettsnæringen, fiskerinæringen og ferskvannsinteres­
sene var sammen i Rieber­Mohn­utvalget, som ligger bak
den felles diskusjonen knyttet til om vi trenger å ta vare
på den nordatlantiske laksen. Så er det blitt justeringer i
forhold til det. Men jeg er helt overbevist om at hvis vi
skulle stille oss slik at villaksen dør i de norske elvene,
skal det neimen ikke bli lett å selge oppdrettslaks i utlan­
det heller, for det er faktisk en del av forståelsen av den
norske laksen at vi også bevarer villaksstammene.
Leif Helge Kongshaug (V) [21:42:17]: Jeg tror stats­
råden og jeg er enige om at næringen generelt og fiskeflå­
ten og fiskenæringen trenger forutsigbarhet for å nå måle­
ne om en næring med gode, lønnsomme og trygge ar­
beidsplasser.
Venstre mener at både strukturstoppen og distriktskvo­
teordningen har medført stor usikkerhet i næringen og bi­
dratt til å svekke rekrutteringen til fiskeflåten. Det er også
etter min mening mangel på god og konstruktiv dialog
mellom næring og myndigheter for tiden.
På bakgrunn av den hyggelige replikkvekslingen vi
hadde i stad, skal jeg ikke kalle distriktskvoteordningen
for en fiasko her, men det er i hvert fall en lite vellykket
ordning, og alle impliserte i næringen er imot ordningen.
Regjeringspartiene sier i sin merknad likevel at en skal
fortsette med ordningen før den evalueres. Hvis forslaget
om å avvikle distriktskvoteordningen faller, vil statsråden
likevel evaluere ordningen før en går på et nytt år med til­
deling av distriktskvoter, jf. de undertoner som har vært i
dag?
Statsråd Dag Terje Andersen [21:43:29]: Hvis jeg
nå ikke har glemt tallene, er det faktisk slik at vi kommer
til, når vi skal diskutere de forskjellige kvotene, å holde
igjen en mulighet til å videreføre distriktskvoteordningen
og så vurdere den, før den eventuelt blir konkretisert i
form av antall tonn som skal videreføres til neste år.
Men jeg synes jo det er noe tidlig, når enkelte som er
opptatt av å få en skikkelig evaluering av ordningen, alt
før ordningen er evaluert, har trukket den konklusjonen at
ordningen ikke er brukbar og bare skal avvikles. Det sy­
nes jeg er noe i tidligste laget. Vi kommer i hvert fall for
vår del til å gå noe grundigere til verks enn som så.
Presidenten: Dermed er replikkordskiftet over.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Ole­Anton Teigen (SV) [21:44:46]: Vi har i dag en
regjering som har «hjarte for hele landet», og som vil ha
et landbruk i hele landet. I dag har vi en regjering som i
tillegg har stor tillit ute i Distrikts­Norge, men den må le­
vere et politisk arbeidsstykke som viser at den evner å re­
alisere Soria Moria­erklæringen og de pilarene som denne
regjeringen er tuftet på.
Sist vi diskuterte landbruk, var ved godkjenningen av
årets jordbruksavtale, som ble underskrevet våren 2006,
og som ble endelig godkjent av Stortinget en av de siste
dagene før Stortinget tok sommerferie den 16. juni. Det er
ikke nok.
Det var et oppgjør som økonomisk gav et lite løft, men
det var ikke noen ny kurs for norsk landbruk, som nærin­
gen hadde håpet på. Det medførte også at en av forhand­
lingspartene med staten brøt før den endelige avtalen ble
framforhandlet, fordi det ikke ble gitt noen signaler om ny
kurs fra statens side.
Det som ligger i budsjettinnstillingen fra flertallet i
kveld, slutter jeg meg til. Det er et godt grunnlag for året
2007. Men vi må gjøre noen politiske grep for å hindre at
følgende får videreutvikle seg rundt i landet vårt: Landet
gror igjen fortere enn noen gang tidligere i historien. Ny­
rekruttering til næringen er et problem, og gjennomsnitts­
alderen på den norske bonden er høy. I mange livskraftige
landbruksbygder sendes den siste kua til salgslaget, kan
man lese i lokalaviser fra hele landet. Rovdyrforvaltnin­
gen har flere steder i landet hatt store problemer. Store de­
ler av besetninger på beite blir drept av rovdyr, med alle
de konsekvensene dette har. Bønder sliter økonomisk,
selv med de store statlige overføringene denne sal gir.
Hvordan skal vi møte disse utfordringene? Jeg mener
at vi må ta landbrukspolitikken inn i denne sal og ikke
bare diskutere hver vår en framforhandlet jordbruksavta­
le. Vi trenger en landbrukskommisjon og en ny landbruks­
politikk der vi møter landbrukets utfordringer på en offen­
siv, positiv og bærekraftig måte. Norge trenger norske
bønder og norskprodusert mat, men norske bønder trenger
også et storting og en regjering som tar framtidens utford­
ringer på alvor og gjør noe med det.
Jeg har stor tro på at landets landbruksminister og hans
medarbeidere tar tak i dette, slik at vi ved årets tilbud til
landbruksorganisasjonene ser konturene av en ny kurs
som gjør at norsk småskalalandbruk blir mer økologisk og
bærekraftig, og at vi i løpet av denne stortingsperioden får
en ny stortingsmelding om norsk landbruk og norsk mat­
produksjon -- mat produsert på norske gårdsbruk.
Bendiks H. Arnesen (A) [21:47:41]: Jeg hørte inn­
leggene fra representantene Korsberg og Asmyhr tidligere
i kveld. Jeg har hørt mange utfall fra Fremskrittspartiet
om norsk landbruk, men dette er noe av det mest negative
jeg noen gang har hørt. Det burde vært kjent for Frem­
skrittspartiet at de her snakker om en viktig næring som
har som oppgave å produsere ren og trygg mat til våre inn­
byggere. Hvorfor er det galt av staten å bidra til at landet
vårt skal ha en trygg matproduksjon?
Enhver nasjon må ha mulighet til å stimulere til nasjo­
nal matproduksjon. Vi kan ikke gjøre oss så sårbare at vi
ikke produserer egen mat. Samtidig som vi produserer
mat på arealene våre, beholder vi levende bygder og hol­
der et kulturlandskap i hevd, noe som betyr mye også for
andre næringer, ikke minst for reiselivsnæringen.
Jeg forstår det slik at dette vil Fremskrittspartiet over­
late til markedet alene å ta seg av. Fremskrittspartiet burde
vite at norsk landbruk sysselsetter ca. 100 000 dyktige

Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
1323
2006
bønder og folk i foredling. I tillegg kommer ringvirknin­
ger. Næringen står for en årlig omsetning på ca. 100 mil­
liarder kr av det som selges direkte til forbrukerne. Hvor­
for bruker Fremskrittspartiet så mange anledninger til å
angripe denne næringen og disse yrkesutøvernes arbeids­
plasser?
Få næringer har gjennomgått så store omstillinger som
landbruket, men klima og topografi kan vi ikke omstille.
Representanten Korsberg og jeg kommer fra samme
landsdel og fylke. Også i vår landsdel betyr landbruket
veldig mye. Hva ville f.eks. Balsfjord kommune være
uten landbruket? I vår landsdel har vi ca. 10 000 syssel­
satte i landbruk og i foredling av landsbruksvarer. Ring­
virkningene kommer i tillegg. Representanten Korsberg
burde vite at et landbruk i nord uten statlig medvirkning
ikke vil være mulig. Jeg synes representanten Korsberg
heller skulle bruke sin lokalkunnskap fra egen landsdel til
å få endret Fremskrittspartiets ødeleggende landbrukspo­
litikk, i stedet for å forsterke den. Ved å gjennomføre
Fremskrittspartiets budsjett for landbruket i 2007 ville
norsk landbruk raskt gå mot slutten. Takk og pris for at vi
har et flertall her i salen og i folket for norsk landbruk.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [21:50:44]: Dette er
ein viktig og interessant debatt, som ikkje minst
tydeleggjer forskjellane og skiljelinjene i norsk politikk.
Da eg høyrde på hovudinnlegget til representanten
Korsberg i dag, sat eg igjen med det inntrykket at repre­
sentanten og Framstegspartiet ikkje har eit einaste positivt
element å leggje inn til Regjeringas forslag til budsjett for
2007. Det representanten Korsberg framførte, var negativt
frå ende til annan, til alt det Regjeringa føreslår.
Det blir på mange måtar ein pussig situasjon når repre­
sentanten Korsberg trekkjer fram landbrukspolitikken og
samanliknar han med det som skjedde med Union i Skien.
Det blir eit paradoks. Det Framstegspartiet signaliserer
når dei snakkar om ny landbrukspolitikk, er, i tillegg til at
dei skal la det vere marknadsstyrt, eit kutt på 5,8 milli­
ardar kr. Det er den enkle løysinga i landbrukspolitikken
til Framstegspartiet. Når det gjeld Union, er det riktig at
Framstegspartiet lova ingen ting i forhold til å redde Uni­
on, men så gjorde dei heller ikkje noko for å prøve å redde
Union.
Torbjørn Hansen frå Høgre stod her og sa at Høgre
framfører ein meir edrueleg politikk i forhold til bruk av
oljepengar. Ja, representanten Hansen sa at dei skal bruke
1,3 milliardar kr mindre enn Regjeringa for å dempe pres­
set i norsk økonomi. No som det nærmar seg jul, må det
vere å tru på ein viss person i raud drakt, dersom represen­
tanten Hansen og Høgre trur at dette vil ha innverknad på
presset i økonomien. Eg viser i den samanhengen til svar­
brevet som Finansdepartementet har sendt finanskomite­
en.
Høgre styrte Nærings­ og handelsdepartementet i heile
Bondevik II­regjeringas periode. Kva var det som skjed­
de? Jo, det einaste svaret me fekk, var at det ikkje var
verktøy i verktøykassa. Det var tidlegare statsråd Ansgar
Gabrielsen som lanserte det uttrykket, og det var jo ei god
beskriving. Er det ein offensiv næringspolitikk? Nei,
Høgres svar var da som no: skattelette og avgiftslette. Da
er det eit paradoks at Høgre i neste års budsjett vil auke
matmomsen til 15 pst. -- med andre ord: nei til lågare mat­
prisar og ja til meir næringsnøytralitet.
Gunvor Eldegard (A) [21:54:17]: Eg synest dette
har vore ein fin debatt om næringspolitikken -- om både
Nærings­ og handelsdepartementets budsjett, Fiskeride­
partementets budsjett og Landbruksdepartementets bud­
sjett. Det syner at det er skilnader mellom partia, og det er
bra.
Eg legg merke til at Høgre i både innlegg og replikkar
påstår at Regjeringa reduserer forskinga. Det er no ein­
gong sånn, om ein les budsjettet, at forskinga ikkje er re­
dusert. Forskingsfondet er faktisk auka med 10 milliardar
kr. Det vert altså vedteke 900 mill. kr meir til forsking for
2007. I tillegg må eg få gjenta at det er ei historisk satsing
på næringsretta forsking med ein auke på over 10 pst. Eg
synest det er viktig at Høgre merker seg dette, for det vert
ikkje riktigare om ein gjentek usanningar gong på gong.
Me vert òg kritiserte for endringane i SkatteFUNN.
Det vert sett eit tak på talet på timar pr. år og eit tak på ti­
meprisen. Me har registrert at det er mange som ikkje øn­
skjer det taket, spesielt det på timeprisen, men eg reknar
med og forventar at små og mellomstore bedrifter fram­
leis vil forska vidare og utnytta den gode ordninga som
SkatteFUNN faktisk er.
Venstre snakka òg mykje om forsking og utvikling, og
eg er glad for at representanten frå Venstre til og med les
avisinnlegga mine i sommarferien og skriv om dei i bud­
sjettinnstillinga. Eg synest det store engasjementet som
Venstre har for småbedriftene, er prisverdig, og eg meiner
at dei faktisk har mange gode idear. Men eg kan ikkje seia
at eg såg noko til dei mens Venstre var i regjering.
Eg vart av Framstegspartiet spurt om reduksjonen i ta­
let på bønder. Det er no eingong slik at det har vore ei in­
dustrialisering i dette landet som har redusert både talet på
bønder og talet på industriarbeidarar. Me har fått ny tek­
nologi og maskinkraft. Me mjølka for hand i gamle dagar,
no er det robotmjølking på dei fleste gardane -- som eg
faktisk trur er veldig bra. Me er sjølvsagt nøydde til å vera
moderne innanfor landbruket. Men eg kan vera einig med
Framstegspartiet i at det er utfordringar i landbruket, og at
det er mykje å ta tak i der, men eg trur ikkje løysinga ligg
i å kutta budsjettet med 5,8 milliardar kr.
Gunnar Gundersen (H) [21:57:29]: Norsk landbruk
står overfor mange utfordringer. Det skapes ofte et inn­
trykk av en lite omstillingsvillig næring når en diskuterer
landbruk, men det motsatte er realiteten. Utfordringen lig­
ger i at omstillingene har fulgt politisk bestemte signaler
og strukturmål de siste 30--40 årene.
Politikken har ikke klart å stoppe utviklingstrender i
næringen. Representanten Oppebøen Hansen bør ha lagt
merke til at det på begynnelsen av 1970­tallet faktisk var
150 000 bønder i Norge. Nå er det under 50 000. Dagens
landbruksminister sa ved sin tiltredelse at hvert nedlagte
bruk var et nederlag. Han har siden tiltredelsen opplevd
2 000 nederlag. En lege som fortsatte å skrive ut samme

2006
1324 Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
medisin til pasienten etter 40 års bruk uten særlig virk­
ning, ville ha blitt fratatt retten til å skrive ut resepter.
Distrikts­Norges utfordring er en helt annen i dag enn
den var den gangen rammene for landbrukspolitikken ble
lagt. Skal neste generasjon ønske å bosette seg på og drive
brukene, må distriktene kunne tilby annen sysselsetting.
Det er utfordringen. Utfordringen er med andre ord snudd
på hodet, men det er ikke politikken.
Jordbruk og skogbruk er to svært forskjellige næringer.
Jordbruket vil i overskuelig framtid være starten på en
skjermet, nasjonalt orientert verdikjede. Skogen er starten
på en verdikjede som ender opp i åpne, ubeskyttede mar­
keder. Begge sysselsetter mange og står for en betydelig
verdiskaping, men fundamentet er helt forskjellig, og mu­
lighetene og potensialet det samme.
Landbruket skriker etter deregulering. Det er snakk om
å skape muligheter for valg av egne strategier for dem
som ønsker seg en framtid i næringen. Eiendomsretten må
tilbake til bonden. Byråkratiet, som styrer det meste, men
som ikke har ansvar for noe, må reduseres. De små steg
som regjeringen Bondevik tok i retning deregulering,
skapte optimisme. Høyre har faktisk tillit til den enkelte
statsråd. Investeringene økte sterkt da man øynet frihet.
Dagens regjering går igjen i motsatt retning, og dødsbo
blir snart største eiergruppe i norsk landbruk, fordi eier­
skiftene hemmes.
Det er naturlig at Regjeringen skryter av at den har
iverksatt tiltak for å stimulere skogbruket. Det er tiltak
som næringen setter pris på, men tiltakene er for smale.
Det er en betydelig kapital og kreativitet som låses fast i
næringen i dag. Den må frigjøres slik at den kan bli en
større og viktigere del av den lokale verdiskapningen i
Distrikts­Norge framover. Nå bindes dessverre alle til den
samme masta, og båten styres mot skjæret.
E i r i n F a l d e t hadde her gjeninntatt president­
plassen.
Presidenten: Uff da!
Gunnar Gundersen (H): Ja -- uff da.
Ola Borten Moe (Sp) [22:00:53]: Vi har i dette lan­
det lang tradisjon for å bruke staten som en aktiv tilrette­
legger for å nå de målene vi ønsker innenfor næringspoli­
tikk, innenfor utvikling i norske distrikter, innenfor boset­
ting og innenfor det å skape arbeidsplasser overalt i lan­
det. Dette gir totalt sett positive samfunnsøkonomiske
resultat, og det har skapt det landet som vi alle sammen i
dag kjenner som Norge. Så de som i dag feller en døds­
dom over en mislykket distriktspolitikk, en mislykket fis­
keripolitikk og en mislykket landbruks­ og skogpolitikk,
synes jeg bør se seg om og sammenligne Norge med Sve­
rige, et land det ikke er helt unaturlig å sammenligne seg
med, og se hvordan landsbygda i Sverige ser ut. Sverige
har en historie der de avskaffet denne målrettede politik­
ken for vel en generasjon siden, og det bærer også landet
preg av. Landsbygda er fraflyttet, og Sverige er sentrali­
sert på en helt annet måte enn det Norge er. Det perspek­
tivet skal vi ha med oss.
Så er det mange som har etterlyst en mer aktiv skogpo­
litikk. Det synes jeg er en ganske urettferdig tiltale overfor
denne regjeringen. På det første selvstendige statsbudsjet­
tet man leverte i regjering, innførte man altså en skog­
fondsordning som gir et beregnet proveny på 50 mill. kr
-- og kanskje blir det mer. Dette vil utvilsomt føre til en
mye mer aktiv og økt avvirkning enn det som har vært til­
fellet tidligere. Selvsagt deler vi forhåpningene om å få
opp avvirkningen. Det er jo nettopp derfor vi legger til ret­
te for denne politikken. Min påstand er at dette gjør vi i en
helt annen grad enn det tidligere regjeringer har gjort.
Når det gjelder fisk og den politikken Regjeringen har
signalisert, oppfatter jeg at det er et ønske om at man vil
bevare ressursene der de faktisk er, der de skapes, og sør­
ge for at de rike fiskeressursene våre kommer befolkning
og kystsamfunn langs hele kysten til gode, og at det ikke
sentraliseres og akkumuleres på de mest kapitalsterke
hendene i de mest sentrale delene av dette landet. Det har
vi òg lang tradisjon for i Norge, og den tradisjonen var det
den forrige regjeringen og den forrige fiskeriministeren
som brøt kapitalt med.
Når det så gjelder landbruket, der man tegner et bilde
av en næring som er lite omstillingsdyktig, som er på de­
fensiven, og som har lite framtidstro, er ikke det et bilde
som jeg deler. Tvert imot er det en næring som er svært
omstillingsdyktig. Det viser òg tallene. Det er aldri produ­
sert så mye mat med så lite folk. Selv om det ikke er noe
mål at det skal bli mindre folk, vil det selvsagt være en ut­
vikling som ikke nødvendigvis kommer til å stoppe opp.
Vår utfordring som storting og samfunn blir å legge til ret­
te for at dette blir balansert, og at vi får framtidsrettede og
gode rammevilkår for næringen.
Tord Lien (FrP) [22:04:22]: La meg først avlegge en
visitt til statsråd Andersen. Hadde det vært slik at fjord­
vernet hadde ført til forbedringer for villaksen, hadde jeg
delt hans konklusjoner. Men det er altså ikke slik at vern
av fjorder mot oppdrett fører til færre rømninger -- heller
tvert imot, fordi man flytter oppdrettsanleggene ut i åpne
lokaliteter, der stormen herjer vinterstid. -- «Narve» er et
godt eksempel på dette.
Når jeg hører debatten om fiskeripolitikken i denne sa­
len i dag, tenker jeg på da jeg stod hjemme på kaia på
1980­ og 1990­tallet og fortalte fiskerne at hvis vi deregu­
lerer fiskerinæringen, kan fiskerinæringen og fiskeindus­
trien klare seg uten subsidier. Nei, sa Arbeiderpartiet, sub­
sidier må vi ha. 40 pst. av kystbefolkningen og fiskerne
stemte den gangen på Arbeiderpartiet. I dag har vi en livs­
kraftig fiskerinæring, vi har en livskraftig fiskeindustri i
store deler av landet og en havbruksnæring som går delvis
så det koster. Og vi har ikke subsidier i det hele tatt. Vi har
en næring som står for velferd og verdiskapning i Norge,
uten subsidier. Jeg synes kanskje vi skulle brukt litt mer
av debatten til å snakke om disse tingene. Det som gleder
meg aller mest, er at 40 pst. av disse menneskene i dag
stemmer Fremskrittspartiet.

Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
1325
2006
Dersom Regjeringen skal gjennomføre sin sjarkroman­
tikk med strukturstopp, laksefjordvern, NO x ­avgift, leve­
ringsplikt og alle disse tiltakene som Regjeringen så langt
har presentert, er jeg stygt redd for at man kommer til å re­
klientifisere fiskerinæringen og fiskeindustrien på en måte
som dette landet ikke er tjent med -- i hvert fall ikke kystbe­
folkningen. Dette vil gjøre at fiskerinæringen nok en gang
blir avhengig av subsidier. Kanskje er hovedmålsettingen
til Arbeiderpartiet nettopp det, for da kommer man kanskje
tilbake til en situasjon der 40 pst. av kyst­ og fiskeribefolk­
ningen stemmer Arbeiderpartiet, fordi de vet at Arbeider­
partiet kommer til å gi dem subsidiene de da plutselig tren­
ger som resultat av en feilslått fiskeripolitikk. Det som er
litt spesielt, er det som Ola Borten Moe peker på: Ting går
veldig bra. Ja, men ting går veldig bra fordi Arbeiderpartiet
i forrige periode ikke mente disse tingene. Da var man enig
om at det var behov for lønnsomhet i fiskeflåten. For fiske­
flåten er tross alt grunnlaget for alt det andre som foregår.
Er det ikke lønnsomhet i fiskeflåten, har man heller ikke
noen fiskeindustri.
Jeg tror egentlig jeg har sagt det jeg trenger å si. Jeg
regner med at jeg har provosert opptil flere av dem som er
til stede i salen.
Steinar Gullvåg (A) [22:07:32]: Ja, jeg må si at jeg
er umiddelbart enig i at Tord Lien nå har sagt mer enn
nok. (Munterhet i salen)
Et langt liv som penneknekt har lært meg at gramma­
tikken faktisk kan være ganske viktig. I en replikk til ko­
mitelederen siterte komitekollega Hans Frode Kielland
Asmyhr fra et tidligere innlegg som jeg har hatt fra denne
talerstol. For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at si­
tatet refererer seg til fiskebåtredere, ubestemt form fler­
tall, på et møte i Tromsø. Disse rederne, bestemt form
flertall, sa rett ut at de ikke følte noe som helst ansvar for
sysselsetting og bosetting langs kysten. De lente seg for
øvrig til Fremskrittspartiets politikk. Og det er jo i og for
seg beklagelig. Det kan jeg dessverre gjøre lite med. Men
jeg håper at Fremskrittspartiet og Hans Frode Kielland
Asmyhr for framtiden siterer riktig, fra den rette sammen­
heng, når de bruker mine sitater.
Så vil jeg replisere til Kielland Asmyhr at når han om­
taler landbrukssamvirket som en slags sovjetstat, for øv­
rig med utgangspunkt i hotelleier Petter Stordalen, så har
jeg med respekt å melde enkelte problemer. I min tid har
jeg hatt høve til å besøke det tidligere Sovjetunionen og se
på hvordan landbrukspolitikken der ble bedrevet, og hvor­
dan kollektivbrukene fungerte. Og jeg kan betro Kielland
Asmyhr at det var noe helt annet enn Tine eller Felleskjø­
pet, enn si et kornbruk i Sørum. Men jeg er enig i at land­
bruket har behov for fornyelse, men ikke i den retningen
som Kielland Asmyhr anbefaler, snarere tvert imot. Jeg er
faktisk ganske imponert over både omstillings­ og innova­
sjonsevnen i norsk landbruk. Jeg har faktisk tro på at vi
skal kunne drive et framtidsrettet norsk landbruk, også
etter WTO.
Øyvind Korsberg (FrP) [22:10:22]: Jeg vil bare si
til forrige taler, Gullvåg, at man skal bruke denne talersto­
len med varsomhet. Jeg vil advare mot at man angriper
næringer som ikke har Stortingets talerstol å forsvare seg
fra. Representanten Gullvåg kan gjerne angripe partier og
representanter, men man bør være veldig varsom med å
angripe næringer, for de har ikke muligheten til å svare.
Og som gammel journalist burde representanten Gullvåg
være oppmerksom på det.
Det har kommet en del angrep på Fremskrittspartiet, i
god tradisjon, i denne debatten, og jeg vil bare kommen­
tere noen av de innleggene.
Bendiks H. Arnesen var opptatt av å forsvare det sys­
temet man har i dag, naturlig nok. Det var viktig å ha fo­
kus på ren og trygg mat, og det var viktig for ham å ha en
nasjonal matproduksjon og forsvare jordbruket. Men det
gjelder ikke når man er på sjøen. Det er ikke mye nasjonal
matproduksjon på sjøen. Der har man klart å ha en omstil­
ling, og det er konkurransen som får lov å fungere. Men
den maten er jo like trygg som det som produseres på
land. Man har jo en rekke aktører på land som produserer
mat. Representanten Bendiks H. Arnesen var inne på
Troms, som er det fylket vi to tilhører. Jeg vil bare peke på
bedriften Aron Mat, som produserer kjøttvarer, som er
veldig etterspurt og trygge og gode å spise. Og når man
snakker om trygg mat, og hvor viktig det er at staten har
grep om dette, så må jeg bare få lov til å minne om E. coli­
saken. Det er ikke mange måneder siden. Kontroll er det
viktigste, og her er vi helt enige.
Til representanten Oppebøen Hansen, som var inne på
Union­saken og at Fremskrittspartiet ikke gjorde noe i
den saken. Det vi ikke gjorde: Vi løy ikke i valgkampen.
Og det tror jeg er det viktigste budskapet både til Oppebø­
en Hansen og til andre representanter. Vi prøvde ikke å
reise rundt i valgkampen og flagge et syn som man har
gått tilbake på senere. Ervervsloven, hvor er det blitt av
den? Den er borte vekk.
Så har det vært en del som har vært inne på at man ser
en fare for at man legger ned landbruk, og at det er i ferd
med å gro igjen. Det er ikke tilfellet, det er ikke i ferd med
å gro mer igjen nå enn det har gjort tidligere. Jeg må bare
vise til at det er én næring som har slått seg opp i Norge,
og det er faktisk hestehold. Her snakker jeg av erfaring
-- jeg har en hest. Og den som har prøvd å få en stallplass
i Tromsø, eller få beite om sommeren, har erfart at det er
en voldsomt krevende øvelse. Fôrkostnadene er ganske
store, og det er mulig jeg burde få en egen post på stats­
budsjettet, president. (Munterhet i salen)
Presidenten: Helt klart.
Elisabeth Aspaker (H) [22:13:35]: Jeg har i løpet av
de to siste månedene stilt to spørsmål til landbruksminis­
teren om måten Statskog opererer på i Distrikts­Norge.
Jeg har fått to like skuffende svar, og det virker nesten
som om statsråden ikke har tatt seg bryet med å sette seg
inn i alvoret i situasjonen.
I Bardu kommune holder Statskog på å ta knekken på
private aktører, som med støtte av kommunen vil satse
på naturbasert reiseliv, villmarksturisme -- en av hoved­
næringene i nordområdestrategien. De private interes­

2006
1326 Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
sentene har fått en bra avtale med Skifte Eiendom og
Forsvaret, men Statskog, som tydeligvis befinner seg i
en delikat dobbeltrolle, ser ut til å torpedere prosjektet
og ny aktivitet i distriktet i Troms. Det siste svaret fra
landbruksministeren var så byråkratisk og så langt fra
hverdagen i Bardu kommune at jeg sterkt vil appellere til
landbruksministeren å faktisk sette seg inn i detaljene i
saken.
Men problemet med Statskog stopper ikke der. Jeg
hadde for noen uker siden et møte med senterpartiord­
føreren i Storfjord kommune, som også klaget sin nød på
Statskog. Ikke fikk man orden på tilrettelegging av ny
kirkegårdsgrunn i kommunen, og heller ikke greide man
å få fram nye salgbare boligtomter i kommunen. Statskog
forvalter, etter det jeg har forstått, på vegne av staten nær­
mere halvparten av arealet i Storfjord kommune. Sagt på
en annen måte: Storfjord kommune er på sett og vis ikke
herre i eget hus.
Når det gjelder boligtomtene i Storfjord, er jo etter­
spørselen der. Men Statskog har satt en pris på disse tom­
tene som er så hinsides at det ikke er mulig å få solgt dem
til den prisen. Folketallet i kommunen er på retur. Derfor
er det ekstra viktig med tiltak som kan stimulere nye ge­
nerasjoner til å bosette seg i Distrikts­Troms.
Landbruksministeren tilhører en regjering som smyk­
ker seg med mange vakre formuleringer i favør av Dis­
trikts­Norge. Men da må den regjeringen også sørge for å
gi aktive bidrag for å legge til rette for arbeidsplasser, i
f.eks. Bardu, og for boligbygging, i f.eks. Storfjord.
Jeg vil derfor utfordre landbruksministeren og spørre
ham, siden han er til stede her nå, om han virkelig er for­
nøyd med den rollen Statskog spiller i mange distrikts­
kommuner. Ser han behovet for en gjennomgang av Stat­
skogs strategi -- for å spille med og ikke mot i arbeidet for
å skape livskraftige distrikter? Jeg vil faktisk si det så
sterkt som at Statskog i deler av Troms nesten oppfattes
som et skjellsord. Det bør også være et problem for land­
bruksministeren og for Landbruksdepartementet, som har
denne statsetaten i sin midte.
Lars Peder Brekk (Sp) [22:16:41]: Det har vært en
interessant diskusjon. Debatten har tatt seg litt opp etter
hvert, og det gjør den enda mer interessant, synes jeg.
Mange talere fra opposisjonen har bidratt til en enorm
svartmaling av situasjonen i fiskerinæringen. De har hev­
det at strukturpausen har påført næringen betydelige tap.
De har hevdet at NO x ­avgiften er en trussel i en situasjon
der finanskomiteen har reversert dette forslaget og åpnet
for en mulighet for en miljøavtale i et samarbeid mellom
næringsliv og stat. De har videre hevdet at distriktskvoten
har gitt store negative utslag, og at også leveringsbetingel­
ser mv. har gitt negative utslag.
Jeg er enig i at vi skal forholde oss til fakta når vi dis­
kuterer fiskeripolitikk og annen næringspolitikk. Alt er
ikke bra overalt, men mye er bra. Vi vet bl.a. -- og det sy­
nes jeg det er viktig å ta med seg -- at eksportverdien i fis­
kerinæringen i år vil bli høyere enn den noensinne har
vært. Allerede i begynnelsen av desember oversteg ver­
dien 32 milliarder kr, som var den tidligere rekorden. Vi
vet at verdien av flåten aldri har vært høyere. Det selges
nå ringnotfartøyer til en pris av 380 mill. kr, fartøyer som
for noen få år siden kanskje hadde en byggekostnad på
100 mill. kr--150 mill. kr. Resultatene i næringen har
knapt vært bedre. Det vil vi se ved årsskiftet. Prisene på
råstoffene har knapt vært bedre. Det er stort sett veldig
bra. Ressurstilgangen er stort sett veldig brukbar. Vi kan
da spørre oss: Hvorfor skal vi drive med dommedagspro­
fetier i en slik situasjon? Det er høykonjunktur over hele
fjøla. Jeg synes det er viktig at vi forholder oss til fakta på
et nøkternt og ordentlig vis. Det må vi også gjøre i dette
tilfellet.
Så til strukturpolitikken. Jeg synes det er litt viktig at
det som har vært hensikten med strukturpausen, tas med.
Vi har som mål å få en flåte som er lønnsom. Vi har som
mål å få en flåte som har legitimitet i hele samfunnet, som
er fordelt over hele landet, og som er så stor som mulig.
Vi er ikke minst opptatt av å øke fellesskapets ressurser.
Når vi nå gjennomgår denne næringen, har jeg lyst til å
minne dem som tydeligvis er uenig i dette, om at til og
med næringen selv spør seg: Hvor få skal vi bli? Det sa le­
deren for Fiskebåtredernes Forbund ved forrige årsmøte,
og det vil bli gjentatt på nytt.
Spørsmålet til slutt er: Når en fra opposisjonens side
hele tiden viser til Fiskarlaget, til Fiskebåtredernes For­
bund og til LO, er det slik at hele opposisjonen, Frem­
skrittspartiet, Høyre og Venstre, er enig om at det skal inn­
føres en ny skatt i fiskerinæringen? Det er jo også en del
av deres forslag.
Aud Herbjørg Kvalvik (SV) [22:20:12]: Debatten i
kveld viser tydelig politiske forskjeller. Det er bra, det er
en god ting.
For om mulig å klargjøre ytterligere har jeg nå tatt or­
det igjen for å sette søkelys på det jeg mener er Frem­
skrittspartiets forholdsvis virkelighetsfjerne landbrukspo­
litikk. Jeg ønsker å ta Fremskrittspartiet på alvor, men
-- ærlig talt -- ut fra arbeidet med budsjettet synes jeg det
er litt vanskelig å forstå helt hva Fremskrittspartiet vil
med landbruket.
År etter år har Fremskrittspartiet foreslått kutt, på
4 milliarder kr og på 6 milliarder kr. Samtidig har de vært
med på å avgjøre noen statsbudsjetter, bl.a. i forrige peri­
ode. Da ble det flyttet på til sammen kanskje 20 mill. kr.
Fremskrittspartiet har altså ikke krevd de helt store end­
ringene.
Da kan en jo spørre seg: Tror Fremskrittspartiet egent­
lig ikke helt på sin egen medisin? Tror de ikke helt på sin
egen diagnose? Innser Fremskrittspartiet at den store be­
tydningen et livskraftig landbruk har for øvrig virksomhet
rundt om i landet, gjør at de faktisk ikke kan stå ved det
de egentlig truer med i budsjettdebattene? Har Frem­
skrittspartiet kanskje tatt inn over seg at det ikke vil bli
særlig attraktivt å invitere tyske, engelske eller japanske
turister til et Bygde­Norge der storparten av den opprin­
nelige gårdsbebyggelsen vil være i forfall, og der både ut­
mark og innmark er vanskjøttet, og kanskje helt gjen­
grodd? Det er nemlig det vi kan vente oss hvis Frem­
skrittspartiet får det som de vil.

Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
1327
2006
Som jeg har nevnt tidligere i denne salen, står politik­
ken overfor landbruket i grell kontrast til Fremskrittspar­
tiets politikk overfor den maritime sektoren. Den «støt­
ten» de vil gi på landbruksområdet, ved å kutte til det
halve, vil de heller plusse på i den maritime næringen.
For å si det slik: Dersom vi mot formodning får et full­
skalaeksperiment i form av Fremskrittspartiets landbruks­
politikk, vil det ikke akkurat være trengsel foran kassa på
Coop­en, verken i Beiarn eller i Budalen. Det eksperi­
mentet håper jeg vi aldri får se realisert.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [22:22:44]: Jeg
skal benytte disse minuttene til å oppklare en del helt
åpenbare misforståelser som er fremkommet i debatten.
Det er ikke slik at Fremskrittspartiet er negativ til norsk
landbruk. De som hevder det, kan tydeligvis ikke ha lest
verken Fremskrittspartiets merknader i budsjettinnstillin­
gen eller våre merknader til jordbruksoppgjøret. Men det
Fremskrittspartiet gjør, og som flere partier i denne salen
burde gjøre, er å påpeke helt klare systemfeil som hindrer
næringens vekst, utvikling og verdiskaping. Det som
skjer her, er jo at flertallet i denne salen bidrar til å gjøre
denne næringen en stor bjørnetjeneste ved ikke å gjen­
nomføre helt nødvendige endringer, som jeg faktisk tror
alle vil se vil måtte komme.
Så har vi representanten Steinar Gullvåg, som nå prø­
ver å fossro bort fra sine uttalelser hos fiskebåtrederne
oppe i nord. Jeg tror nok at alle som var til stede, oppfattet
Gullvåg slik som jeg siterte ham. Men han går i den fella
at han selv begår sitatfusk når han prøver å sitere at jeg i
en tidligere debatt i dag har betegnet landbrukssamvirket
som «den siste sovjetstat». Det har jeg altså ikke gjort,
men jeg siterte en vellykket forretningsmann i dette landet
som hevder det, og jeg synes det er trist at en mann som
driver en så stor virksomhet, og som også er avhengig av
landbruket, oppfatter landbruket på den måten.
Representanten Bendiks H. Arnesen hevder at Frem­
skrittspartiet angriper næringen, at vi ikke er for trygg
matproduksjon, og at vi ikke er for levende bygder og kul­
turlandskap, men at vi er for at markedet skal styre. Ja, vi
er for at markedet skal styre også innen denne næringen.
Jeg la merke til at landbruksministeren tidligere i dag sa
at landbruket må produsere det markedet vil ha. Vi kan jo
ikke innføre helt andre regler for landbruket enn for alle
andre næringer her i landet. Og det er faktisk slik at hvis
Arnesen er kritisk til at det blir mindre levende bygder og
et dårligere kulturlandskap, må han se på sitt eget partis
politikk. For det er ikke vi fra Fremskrittspartiet som har
brukt ord i denne debatten som gjengroing, forgubbing,
dårlig landbruksoppgjør eller problemer med rovdyrfor­
valtningen. Det er det representanter fra regjeringspartie­
ne som har gjort, som tydeligvis ikke er fornøyde med den
gjeldende landbrukspolitikken, og ønsker en annen kurs,
ut av det uføret som man er kommet i.
Statsråd Terje Riis­Johansen [22:26:03]: Hvis det
var slik at representanten Kielland Asmyhr faktisk ønsket
å utvikle landbruksnæringa i Norge, kunne han nok be­
gynt et noe annet sted enn ved å kutte drøye 5 milliarder
kr i budsjettet og ut fra det si at man skal utvikle landbru­
ket. Realiteten er at hvis en ønsker å få til nye arbeidsplas­
ser, ønsker å bruke gården som utgangspunkt for nærings­
utvikling ute på bygda, og ønsker å kombinere matpro­
duksjon med mulighetene innenfor bioenergi, turisme,
reiseliv, grønn omsorg osv., må vi ha fundamentet på plass
i bunnen. Vi må produsere kvalitetsmat som basis ute på
bygda, og så må vi klare å knoppskyte ut fra det og utvikle
gården basert nettopp på det som utgangspunkt. Da nytter
det ikke å starte med å ta bort det som faktisk ligger der
som et fundament, og så tro at en skal klare å erstatte det
med noe annet og -- i og for seg -- udefinerbart.
Representanten Aspaker var opptatt av kommunika­
sjonen som representanten har hatt med meg i forbindelse
med situasjonen i Troms rundt Forsvaret i Bardu, og me­
ner at Statskog her gjør en stor urett. Det som jeg har for­
søkt kommunisert til representanten Aspaker i to brev, er
at det er viktig å få til ryddige forhold når en skal endre
bruken av en eiendom som ligger på Statskogs grunn, og
hvor det kan komme en situasjon hvor det å rydde opp
rent fysisk på dette området kan bli en realitet. Det ønsker
Statskog å sikre seg i de forhandlingene som nå er. Og jeg
er vel noe usikker på om det er veldig urimelig å ønske å
ha en trygghet for hva som skjer i framtida rundt de byg­
gene som Forsvaret har brukt, men som nå eventuelt skal
brukes til andre ting.
Når det gjelder Statskog generelt, skal de være en med­
spiller ute på bygda. Statskog forvalter betydelige land­
arealer, er Norges største grunneier og har både mulighet
og ansvar i forhold til å bidra til lokal verdiskaping. Det
betyr at Statskog i forhold til konkrete avtaler skal ligge
midt på treet. Statskog skal ikke være noen prisdrivende
organisasjon ute i forhold til avtaler som inngås på ulikt
vis, og skal heller ikke dumpe priser og slik sett ødelegge
markedet i forhold til å drive næringsutvikling på ulikt vis
ute på bygda. Det skal være Statskogs plass i et marked
som handler om næringsutvikling og det å bruke de res­
sursene som er ute på bygda.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [22:28:58]: Det skjer en
interessant endring i Fremskrittspartiets jordbrukspoli­
tikk. Tidligere har partiet presisert at det er systemet en er
ute etter, mens jordbrukerne er hederspersoner som yter
en god innsats, og som bør ha en inntekt for sitt strev på
linje med andre.
Det sies at en skal ta et oppgjør med det jordbrukspo­
litiske styringssystemet, for det har ikke nådd de ambisi­
øse mål som er satt. Det fortsetter en for så vidt å snakke
om. Men det som nå er det interessante, er at vi har fått to
svært sterke eksempler på at Fremskrittspartiet nå åpent
går ut mot inntektene og inntektsmulighetene til den en­
kelte gårdbruker. Det første eksempelet er det som står i
næringskomiteens innstilling om konkurransen i melke­
sektoren. Der står det at flertallet, alle unntatt Fremskritts­
partiet og Høyre,
«vil fastslå at Stortingets uttalte ønske om økt konkur­
ranse innenfor denne sektoren, ikke var ment å skulle
føre til lavere produsentpris. Løsninger på konflikten
må derfor sikre jordbruksavtalens målpris».

2006
1328 Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
Fremskrittspartiet kunne ikke være med på en slik
merknad. Høyre har i presseoppslag og i debatten i dag
sagt at de burde vært med på det, fordi de er enige i det.
Tines konkurrenter, Q­meieriene og Synnøve Finden, har
offentlig sagt at de er enige i merknaden, men fortsatt er
Fremskrittspartiet imot -- sjølsagt fordi en ikke kan være
med på å slå ring om den inntektsmuligheten som mar­
kedsprisen på melk skal kunne gi. En er direkte uenig.
Noe annet kan en jo ikke forstå merknaden som.
Så til det andre punktet. Fremskrittspartiet har i finans­
debattene og ellers gjort seg til talsperson, nå som tidlige­
re, for skattelettelser. Likevel presterte Fremskrittspartiet,
som eneste parti, å stemme imot at jordbruksfradraget
skulle økes, med den begrunnelsen at siden inntekten i
jordbruket var som den var, fortjente ikke de personene
noen skattelettelse. I tillegg til det har vi bevilgninger over
statsbudsjettet som nødvendigvis må føre til en kraftig
svekkelse av jordbruksarbeidets inntektsmuligheter for en
dyktig og pågående jordbruker.
Fremskrittspartiet har sjølsagt ikke tillit hos dem som
skal leve av arbeidsinnsatsen sin i jordbruket, og spesielt
de som skal leve av arbeidsinnsatsen sin gjennom hardt
arbeid og stor produksjon. De såkalte entreprenørene vel­
ger jo ikke Fremskrittspartiet, for ingen vil bli mer nega­
tivt rammet av Fremskrittspartiets politikk enn nettopp de
som en prøver å gjøre seg til talsmann for. Men det er på
papiret.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [22:32:18]: Represen­
tanten Lars Peder Brekk hevda at opposisjonen svartmåla
situasjonen i fiskerinæringa. Om regjeringspartia vil ba­
gatellisera bodskapen frå opposisjonen, vert eg litt uroleg,
for Kristeleg Folkeparti prøvde å spissa ein viktig bod­
skap, nemleg at fiskerinæringa treng stabile og føreseiele­
ge rammevilkår. Bråstoppen i strukturkvoteordninga førte
til stor usikkerheit, NO x ­avgifta sende sjokkbølgjer inn i
næringa, og det er store rekrutteringsproblem i næringa.
Løypemeldinga er at me framleis er usikre med omsyn til
næringa og usikre på kva som skjer med strukturkvote­
ordninga. Me er usikre på kva den endra NO x ­avgiftsord­
ninga vil seia i praksis. Næringsministeren har gjeve ster­
ke signal om vilje til å gjera noko med rekrutteringssitua­
sjonen, men me er på ein måte i ein usikker fase. Hovud­
bodskapen vår er følgjande: Fiskerinæringa treng
stabilitet og føreseielegheit. Med ei fleirtalsregjering er
det regjeringa og regjeringspartia som har makt til å levera
etter denne bestillinga.
Gunnar Gundersen (H) [22:33:45]: Det var repre­
sentanten Lars Peder Brekk som fikk meg til å ta ordet til
en kort kommentar. Han sa: «Hvor få skal vi bli?» En pro­
fessor på Ås tok på 1950­tallet utgangspunkt i utviklingen
i antallet skogsarbeidere og framskrev utviklingen. Da
kom han til at det ville være igjen én skogsarbeider i 2050.
Hvis vi ser på hvor vi er nå, ligger vi faktisk foran prog­
nosen.
En kan alltid bli skremt av en slik utvikling, selvfølge­
lig kan en bli det. Men den lar seg ikke stoppe. Hvis man
prøver å regulere den, skaper det egentlig bare framtids­
pessimisme, og man lar ikke dem som tror på næringen,
få lov til å ha troen. Både statsråd Dag Terje Andersen og
jeg har bakgrunn som skogsarbeidere, og i mitt område er
det i hvert fall ingen som driver det tradisjonelle skogsar­
beideryrket.
Historien viser jo akkurat det motsatte. Omstilling er
ikke slutten på noe godt, men starten på noe bedre. Det er
faktisk en forutsetning for framtidig velferd, og for at vi
skal kunne bære det omsorgssamfunnet vi går inn imot.
Det innebærer ganske stor usikkerhet for den enkelte, og
det kan være ganske tøft å takle det. Men heller ikke der
kan man stoppe utviklingen. Det er derfor synd at ikke
landbruksministeren grep muligheten til å fortsette den
realitetsorienteringen som trengs innenfor landbrukspoli­
tikken, og at vi hadde fortsatt den forsiktige tilnærmingen
til en ny framtid som den forrige regjeringen startet. Jeg
håper han kommer på bedre tanker etter hvert.
Presidenten: Hans Frode Kielland Asmyhr har hatt
ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad,
begrenset til 1 minutt.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [22:35:57]:
Det var representanten Per Olaf Lundteigens innlegg som
fikk meg til å ta ordet. Han hevder at det er en endring i
Fremskrittspartiets landbrukspolitikk. Da tror jeg repre­
sentanten Lundteigen følger dårlig med, for jeg har sagt at
det er systemfeil vi er ute etter å angripe, og ikke den en­
kelte bonde. Jeg kan forsikre representanten Lundteigen
om at jeg mener at både han og hans yrkesbrødre, inklusiv
min far, er hederspersoner.
Så hevder Lundteigen at Fremskrittspartiet ønsker å
svekke bondens inntektssituasjon, bl.a. ved det vi sier i en
merknad om melkeprisen. Jeg lurer på hvilke partier her i
denne salen som kan garantere en pris i et marked med fri
konkurranse, som vi ønsker. Jeg har også lagt merke til at
Høyre prøver å fossro ut av den merknaden, men det tror
jeg ingen partier kan gjøre. Derfor er vi det eneste partiet
som er ærlige mot bonden, og som ønsker en reell konkur­
ranse i meierisektoren.
Presidenten: Lars Peder Brekk har hatt ordet to gan­
ger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Lars Peder Brekk (Sp) [22:37:24]: Det går sikkert
fort.
Jeg har lyst til å kommentere to av innleggene som
kom på slutten her, fra henholdsvis representanten Inge­
brigt S. Sørfonn og representanten Gunnar Gundersen.
Når det gjelder skjebnetroen, for å bruke det begrepet,
vil jeg bare understreke at det er jo litt viktig, uansett, å ta
med seg hva som er de reelle utviklingstrekkene når det
gjelder økonomien i fiskerinæringen. De reelle utvik­
lingstrekkene er at det går ganske bra. Det var det jeg
prøvde å få fram. Det er klart at vi skal sørge for at det går
ganske bra også framover.
Så til representanten Gunnar Gundersen, som kom­
menterte det uttrykket som lederen i Fiskebåtredernes
Forbund brukte: Hvor få skal vi bli?

Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
1329
2006
Det har noe med miljøet å gjøre, det har noe å gjøre
med hvorledes man skal utvikle næringen framover, for
det er en laveste grense der. Men jeg har lyst til å si det slik
at hvis vi skal ta Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre på
alvor, skal de bli så få som teknologien gir mulighet for,
og så skal vi betale så mye ressursskatt som det overhodet
også er mulighet for. Det er Ragnvaldur Hannessons svar
på utviklingen av næringen, og det går jeg imot.
Presidenten: Da gir presidenten ordet til Per Olaf
Lundteigen. Lundteigen har 3 minutters taletid. Han er
blant de heldige.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [22:38:52]: Ja, det er vik­
tig å spare på kruttet.
Representanten Kielland Asmyhr sier at jeg følger dår­
lig med. Det kan hende, men jeg tror jeg følger sånn rime­
lig med i hvert fall. Det jeg påpekte, er to klare eksempler
på noe som ikke går på system, men som går på den en­
kelte gårdbrukers inntektsmulighet og den enkelte gård­
brukers nettoinntekt etter at skatt er betalt.
For å ta det siste først: Som eneste parti fant Frem­
skrittspartiet grunnlag for å gå imot skattelette gjennom
jordbruksfradrag for jordbrukere, fordi jordbrukerne had­
de en inntektsoppbygging som var slik at de ikke fortjente
det, noe alle andre partier mente var rettferdig. Det kom­
mer en seg ikke rundt.
Punkt 2 -- melkeprisen: Fremskrittspartiet har som fle­
re, også Senterpartiet, gjort seg til talspersoner for at en
skal ha konkurranse når det gjelder foredlingen av norsk
melk. Det har vært sagt at den konkurransen skal føre til
en effektivisering av bransjen og flere produkter, og at
forbrukerne skal få et bedre vareutvalg. Det skal samtidig
ikke føre til at den som produserer melken, skal få dårli­
gere pris for melken. Nei, den skulle en beholde.
Det er jo noen av oss som har lest historien såpass at vi
vet hvordan Fremskrittspartiets politiske aner -- for å si det
sånn -- har opptrådt i dette spørsmålet. Det er bare å lese
Omsetningsrådets 50­årige historie, så ser man det. Vi har
antatt at det Fremskrittspartiet egentlig var ute etter her,
var å redusere bondens pris. Nå har vi fått det bekreftet,
ved at Fremskrittspartiet går for en merknad hvor en sier
at en ikke ønsker å opprettholde det målprisnivået som
blir fastsatt på råvaren, for det er den råvareprisen som
skal være lik for samtlige foredlere, som så skal konkur­
rere.
Det er en ny epoke vi er inne i. Til overmål gjør Frem­
skrittspartiet seg til talspersoner for entreprenørene, de
som driver stort, de som har mye leiejord, de som i mange
tilfeller har mye gjeld, de som er svært avhengige av mar­
kedsprisene, svært avhengige av systemet. Det er ingen
innenfor norsk jordbruk som vil bli hardere rammet av
Fremskrittspartiets politikk enn nettopp disse. Derfor pra­
ter partiet med minst to tunger.
Elisabeth Aspaker (H) [22:42:24]: Jeg vil faktisk
starte med å takke landbruksministeren for svaret når det
gjelder Statskog, som jeg tolker som en imøtekommelse
av mine påpekninger av at staten og Statskog må se det
som sitt hovedansvar å være medspiller i tilretteleggingen
av arbeidsplasser og ny bosetting i distriktene.
Jeg tolker også landbruksministeren dit hen at siste or­
det ikke er sagt i den saken i Bardu, som undertegnede og
statsråden har utvekslet flere spørsmål og svar om. Jeg er
100 pst. enig med statsråden i at miljøvern og opprydding
i sårbare områder er et poeng, og, som i det prosjektet i
Bardu der alle unntatt Statskog er innstilt på en fem års
prøvedrift for virksomheten, at det burde være mulig å bli
enig, all den tid også Skifte Eiendom og Forsvaret aksep­
terer og garanterer for en opprydding i en slik femårsperi­
ode. Kommer man da ikke til enighet om den videre virk­
somheten i så måte, har man fortsatt Forsvarets garanti for
at man vil rydde opp.
Når det så gjelder problemene i Storfjord kommune,
forstår jeg statsråden slik at han nærmest vil se til at Stat­
skog ikke opptrer som en prispresser og på en slik måte at
folk som vil bosette seg i distriktene, faktisk ikke ser mu­
lighet for å kunne gjøre det.
Jeg mener at det svaret statsråden gav, er betryggende,
men jeg vil følge nøye med i hva han foretar seg videre.
Jeg vil også gjerne utfordre statsråden helt på tampen av
denne debatten med hensyn til hva slags nye styringssig­
naler han i så fall kan tenke seg å sende Statskog, og når
han kan tenke seg å gjøre det.
Presidenten: Øyvind Korsberg har hatt ordet to gan­
ger og får ordet til en kort merknad.
Øyvind Korsberg (FrP) [22:44:30]: Jeg skal ikke
prøve å overbevise Lundteigen om Fremskrittspartiets po­
litikk, rett og slett fordi denne valgperioden bare varer til
2009. Jeg tror jeg trenger lengre tid enn tre år.
Det som er viktig for Fremskrittspartiet når det gjelder
landbrukspolitikken og skattesystemet, er jo ikke det at vi
ønsker skattefordeler for enkeltgrupper. Vi ønsker en ge­
nerell skattelettelse og en generell avgiftsreduksjon, for
det er det som gagner mest. Så må jeg vise til Trygve Heg­
nars leder den 2. desember i år, der han skriver at
«hver bonde får en støtte over statsbudsjettet på
223.000 kroner»,
og at
«Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning
(...) forleden la frem tall som viser at gjennomsnitts­
bonden i fjor tjente 173.300 kroner.
Grovt regnet får altså gjennomsnittsbonden 50.000
kroner mer i støtte enn han tjener!»
Det er ganske kreativt!
Presidenten: (Mange hender i været) Ja, se her ja!
Statsråd Terje Riis­Johansen [22:45:43]: Det ser ut
som om vi er i gang igjen!
Presidenten: Ja!
Statsråd Terje Riis­Johansen [22:45:51]: Til det
siste tror jeg det er behov for en visitt til til representanten
Korsberg om forholdet mellom støtte og inntekt. Jeg tror

2006
1330 Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
nok at selv om representanten Korsberg leier en snekker
til å fikse opp huset sitt og betaler snekkeren 500 000 kr
for det, betyr ikke det at snekkeren har 500 000 kr i lønn.
Det er noe med betaling for ulike typer oppgaver som blir
gjort i det norske samfunn, og det å betale norske bønder
for å levere fellesgoder er også en måte å betale på. Den
andre måten er selvsagt gjennom pris, som også er en del
av inntektsdannelsen i landbruket.
Så var det Statskog. Representanten Aspaker tolket i
og for seg det jeg hadde svart. Mitt svar var ikke annerle­
des nå enn det jeg har gitt i brevs form. Jeg forsøkte å si
det som representanten Aspaker oppfattet som noe byrå­
kratisk, på en kortfattet måte. I det ligger det jeg har kom­
munisert her -- verken mer eller mindre -- og det som er
kommunisert i brev tidligere.
Når det gjelder styringssignaler til Statskog, blir de gitt
årlig. Jeg har årlige møter med Statskog og er selvsagt
opptatt av at styringssignalene, både muntlig og i brevs
form, blir gitt på en måte som underbygger det jeg sa i
mitt foregående innlegg.
Presidenten: Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to
ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 mi­
nutt.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [22:47:20]: Representan­
ten Korsberg sier at Fremskrittspartiet står for generell
skattelette. Det er jo fullstendig feil. De har jo solid tradi­
sjon for å forskjellsbehandle og solid tradisjon for å oppnå
sine mål. Derfor fremmet de jo forslag om å øke fisker­ og
sjømannsfradraget, de fremmet forslag om å senke topp­
skatten til 700 000 personer som tjener over 400 000 kr,
med i alt 1 692 mill. kr. For tre år siden gikk de inn for en
stor kampanje for å redusere særskatten på petroleums­
virksomheten -- ja, jeg kan gjenta det til det nesten kjed­
sommelige.
Ellers sier representanten Korsberg at bevilgninger
over statsbudsjettet til enkelte gårdbrukere, eller til gjen­
nomsnittet, er høyt. Ja, det er helt korrekt. Problemet er
bare at dersom Fremskrittspartiet fikk gjennomført sin
politikk, ville de få gårdbrukerne som ble igjen, hatt en
enda større bevilgning over statsbudsjettet. Altså: De had­
de kommet til å bli enda mer statsstyrt, og prisene hadde
kommet til å gå dramatisk ned.
Inge Ryan (SV) [22:48:48]: Jeg har hatt gleden av å
følge deler av debatten i dag. Jeg hadde egentlig ikke
tenkt å ta ordet, men jeg må få lov til å kommentere noen
av Fremskrittspartiets påstander med hensyn til norsk
landbrukspolitikk.
Det fins sikkert elementer i Fremskrittspartiets politikk
som er bra for det norske samfunnet. Det vil jeg tro, uten
å ha gått inngående inn i det. Men å tro at Fremskrittspar­
tiets landbrukspolitikk vil være bra for det norske samfun­
net, det blir som å tro på julenissen. Og sjøl om vi nærmer
oss den tida da julenissen kommer, vil i hvert fall ikke jeg
være med på det. Fremskrittspartiets landbrukspolitikk vil
rett og slett bety at de aller fleste gårdene i Norge må leg­
ges ned. Det er et faktum! Det vil ikke være noe jordbruk
i Norge i de marginale områdene der vi har jordbruk i dag.
I dag er det limet i mange lokalsamfunn, både på Vestlan­
det, på indre Østlandet, i Trøndelag, i Nord­Norge osv. Vi
ville nok ha igjen noen få bruk rundt Mjøsa, rundt Oslo­
fjorden og på Jæren. For øvrig ville norsk landbruk være
lagt ned.
Dette er fakta om Fremskrittspartiets landbrukspoli­
tikk. Jeg syns ikke vi -- når vi står i stortingssalen -- skal
innbille det norske folk at Fremskrittspartiets landbruks­
politikk er med på å tjene distriktene og på å tjene norsk
landbruk. Derfor følte jeg at jeg var nødt til å ta ordet.
Fremskrittspartiet kan ha bra politikk på noen områder
-- det er mulig! Men når det gjelder landbrukspolitikk og
distriktspolitikk, er partiets politikk en katastrofe for det
norske samfunnet. Det betyr rasering og nedleggelse.
Ola Borten Moe (Sp) [22:50:45]: Det var bemerk­
ningen om Trygve Hegnar og hans leder som fikk meg til
å ta ordet. Det er jo slik at løssalgsavisene i Norge har
momsfritak, og Trygve Hegnar kunne neste gang tatt seg
bryet med å ta det regnestykket å regne ut hvor mange
skattekroner, eller hvor mange statsstøttekroner, det betyr
pr. arbeidsplass for Akersgata i Oslo. Min spådom er at
det sannsynligvis ville være vel så høyt som det beløpet
Fremskrittspartiet sa at norske bønder får.
Fremskrittspartiet sier at man støtter opp om den
norske bonden, og at partiet vil den norske bonden og
landbruket vel. Det synes jeg er et resonnement som er
svært besynderlig, og som må være som å prate mot bed­
re vitende. Hver gang vi har diskutert frihandel, eller
hver gang vi har diskutert handelsavtaler og WTO i den­
ne salen, erindrer jeg at Fremskrittspartiet har tatt til
orde for å bygge ned importvernet, og for å gi våre de­
fensive interesser når det gjelder landbrukspolitikk, på
båten i forhandlinger med WTO. Når importvernet går
ned, vil selvsagt også det norske markedet og avset­
ningsmulighetene på det norske markedet forsvinne, og
dermed vil produksjonsgrunnlaget for veldig mange
norske gårdsbruk forsvinne.
Så bruker Fremskrittspartiet veldig mye av tiden sin på
å hakke på norsk landbrukssamvirke. Det er en sport de
har drevet med i mange år, og det som har vært konkur­
ransen mellom Høyre og Fremskrittspartiet nå i høst, er
hvem som er best til å bruke offentlige kroner til å støtte
opp om de aktørene som prøver å komme inn på meieri­
markedet. Det er for øvrig en merkelig problemstilling det
også, at man skal trenge enorme overføringer over stats­
budsjettet for i det hele tatt å være i stand til å konkurrere
med Tine. Men hva er det som kjennetegner disse produ­
sentene? Det er jo ikke det at man har fått et større vare­
utvalg. Synnøve Finden konkurrerer jo på hvitost. Q­mei­
eriene produserer melk. Jeg har ennå til gode å se at dette
har fått prisen ned for norske forbrukere. Man vil ta ned
de direkte tilskuddene over statsbudsjettet, halvere dem,
og så påstår man da at kombinasjonen av åpne grenser, re­
duserte direkte overføringer og et knekt meierisamvirke
er å ville bonden godt, og at det er å ville den norske
landsbygden godt. Jeg har, med all respekt, veldig vanske­
lig for å se at det kan stemme.

Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
1331
2006
Så har jeg lyst til å si avslutningsvis at dette jo har vært
prøvd før. Det er jo land som har gjennomført en liberali­
sering av sin landbrukspolitikk, deregulert den fullsten­
dig, og som ikke har noen reguleringer på eiendomsretten.
Amerika er et slikt land. Hva er det man ser der? Jo, man
ser at man nå er tilbake der vi i Europa var for 100 eller
200 år siden. Der er det bønder som fungerer som leilen­
dinger under store, store selskap.
Rolf Terje Klungland (A) [22:54:08]: Det har i
grunnen vært en artig høst. Partiet Høyre har igjen blitt
opptatt av næringspolitikk. Venstre har igjen blitt opptatt
av miljøpolitikk. Kristelig Folkeparti har igjen blitt opp­
tatt av fordelingspolitikk. Ja, det er vel slik at de eneste
som er gjenkjennelige på den borgelige siden, er Frem­
skrittspartiet. For de fortsetter altså med sutring og kla­
ging på alle andre uten å ta ansvaret inn over seg, og fort­
setter sitt jag og sin kamp mot velferdssamfunnet som vi
har i Norge. Men det er ikke sikkert at disse meningene
varer så lenge.
Grunnen til at jeg tok ordet nå, var innlegget til repre­
sentanten Korsberg. I finansdebatten for kort tid siden, sa
altså Fremskrittspartiet at de ikke ville gi skattelette til
bøndene, for de fikk subsidier, mens i dag sier Frem­
skrittspartiets representanter at nei, de vil gi generelle
skatteletter. Ja, det er en god betegnelse av Fremskritts­
partiet. For 14 dager siden ville representanter fra Frem­
skrittspartiet bruke 10 pst. av Pensjonsfondet til veibyg­
ging. Vel, vi har ikke sett så mye av det i den budsjettbe­
handlingen som er nå. Det er jo det som er problemet med
Fremskrittspartiet og deres politikk, eller mangel på det.
For hvis en leser programmet til Fremskrittspartiet, kom­
mer det fram at de er et liberalistisk parti, men når en hø­
rer på debatten her, prøver de å spille mest mulig på den
sosialdemokratiske banehalvdelen. Det henger ikke i hop!
Og når det da er noen som sier det til dem, blir de sure som
små unger. De tåler ikke å få kritikk, men det må de bare
godta at de får. De er et liberalistisk parti, de ønsker et an­
net velferdssamfunn enn det vi har, de ønsker private løs­
ninger, og de ønsker at vi selv skal være vår egen lykkes
smed. Det er Fremskrittspartiet! De ønsker ikke Landsor­
ganisasjonen for arbeidstakere, og de ønsker å endre strei­
ke­ og lockout­retten. Det er Fremskrittspartiet! De sier
ingenting selv, så da er det noen som må prøve å fortelle
hva de endelig står for. Eller så må de faktisk logge seg
inn på pc­en sin og lese på sitt eget program. Eller hvis de
mot formodning ikke greier det, bør de lese programmet
som de kan få i papirutgave.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [22:57:14]: Det er
flott at alt som blir sagt fra denne talerstolen, hver kveld,
hver dag, hele tiden, er sant. Men jeg tror også at om man
ønsker å gjenta en usannhet ofte nok, blir den faktisk ikke
mer sann for det. Jeg må si at det er tragikomisk å høre på
hva som blir sagt. For det er faktisk slik at med den land­
brukspolitikken som blir ført i Norge i dag, blir det i snitt
lagt ned ca. ti gårdsbruk hver dag. Dette står man og for­
herliger fra denne talerstolen, og sier at vi har en fantas­
tisk, flott og fin landbrukspolitikk. Da må man bare si rett
ut, at er det noe som klarer å legge ned norsk landbruk, er
jo det nettopp en videreføring av den politikken vi har
hatt, og som man nå ønsker å videreføre. Da er spørsmå­
let: Hvor mange gårdsbruk vil bli nedlagt i de neste årene?
Vil det være ni, ti, elleve eller tolv hver eneste dag? Det
blir altså resultatet av den politikken man legger til grunn.
At Fremskrittspartiet har en annen økonomisk politikk
og har andre økonomiske løsninger i politikken, burde
være veldig godt kjent for denne sal. Det har vi hatt i man­
ge år. Hvis man tror at det kun er én eneste vei til målet,
ja da kan man fortsette å prate evige sannheter fra denne
talerstolen.
Harald T. Nesvik (FrP) [22:59:31]: Ryktene om at
representanten Rolf Terje Klungland hadde forlatt Stor­
tinget for i kveld, har selvfølgelig vist seg å ikke stemme.
Det er klart at vi har ventet, og vi har ventet, og represen­
tanten Klungland kom til slutt, som han som regel alltid
gjør i disse debattene, og har som den første representan­
ten hittil i dag klart å holde et fullstendig intetsigende inn­
legg knyttet til det denne debatten dreier seg om. Ikke et
eneste ord i representanten Klunglands innlegg dreide seg
om næringspolitikk. Det dreide seg om andre parti, og
dermed har han kun bidratt til en ting: å forlenge debatten,
ikke kunnskapen.
Jeg har lyst til å ta for meg det som dreier seg om fis­
kerinæringen. Vi er i en situasjon der man faktisk har hatt
en stor grad av enighet over tid i fiskerinæringen, knyttet
til strukturering, knyttet til distriktskvoteordninger -- eller
det at man faktisk ikke ønsket det -- og da er det veldig
problematisk at den sittende regjering skaper -- jeg holdt
på å si -- usikkerhet i en næring som trenger forutsigbar­
het, i en næring som er konkurranseutsatt, i en næring som
møter store utfordringer knyttet til produksjon fra andre
land. Vi ser nå bl.a. at hvitfisken vår, den norske hvitfis­
ken, blir møtt av oppdrettsfisk fra bl.a. Sør­Korea, og
Vietnam, som nå kommer og møter oss i det europeiske
markedet.
Jeg håper at Regjeringen snart vil endre kurs. Det enes­
te man foreløpig har klart å skape på næringssiden innen­
for fiskeriene, er nettopp usikkerhet -- en usikkerhet om
regelverk og strukturering. Det ligger fast. Det skaper en
usikkerhet om hvordan vi skal møte framtiden når det
gjelder kvoteordninger.
Det man trenger, er forutsigbarhet, ikke usikkerhet.
Man trenger gode rammevilkår, ikke usikre rammevilkår.
Og så trenger vi folk som er opptatt av næringspolitikk, og
som ikke bare er opptatt av det andre partier mener. Jeg
håper representanten Klungland snart leser sitt eget parti­
program og snakker om det, istedenfor bare å fare med
usannheter om andres.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [23:02:06]: Re­
presentanten Lundteigen klarer å lire av seg mye rart fra
denne talerstolen.
I dag gjentok han flere ganger at gårdbrukerne må få
betalt for det arbeidet de gjør. Det er jo en interessant tan­
kegang hvis vi skulle fortsette å operere på den måten i
samfunnet. Hver gang man legger ned et stykke arbeid, så

2006
1332 Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
får man betalt. Men det er faktisk ikke slik det fungerer.
Det er hva man produserer, man får betalt for, det er fak­
tisk ikke for hvor mange ganger man bøyer seg og tar spa­
den ned i jorden, man får betalt etter, selv om Lundteigen
gjerne vil ha det på den måten. Det fungerer faktisk ikke
på den måten.
Så tilbake til skattelettelsene. Selvfølgelig ønsker ikke
Fremskrittspartiet skattelettelser til folk som lever av sub­
sidier. Det er jo meningsløst. I utgangspunktet lever de av
andre folks lønnsinntekter, og så skal de i tillegg få subsi­
dier oppå det. Det mener Fremskrittspartiet er menings­
løst.
Så til representanten Klungland. Man bruker ikke opp
oljepenger ved å sette pengene i fond. Da har jo Klung­
land brukt opp veldig mye oljepenger allerede. Men det er
det Fremskrittspartiet vil gjøre når det gjelder samferd­
selspolitikken, nemlig å sette pengene i fond og bruke av­
kastningen til å bygge veier, for dette storting klarer ikke
å bevilge nok verken til vedlikehold eller til bygging av
nye veier. Men det som representanten Klungland heller
gjør med pengene, det er å investere alle pengene -- ja nes­
ten alle pengene -- i våre konkurrentlands bedrifter. Det er
Arbeiderpartiets politikk.
Per Sandberg (FrP) [23:03:42]: Det er sent nå, og
kanskje også for sent til å drive voksenopplæring. Det er
vel representanter som har sagt det tidligere, at hvis man
skal drive voksenopplæring overfor representanter av
Klunglands karakter, så vil det ta tid.
Det jeg vil bemerke, er at Fremskrittspartiet i hvert fall
ser på det mulige. Jeg registrerer at samtlige representan­
ter fra regjeringspartiene nå fokuserer på det som er umu­
lig. Det er klart at når Fremskrittspartiet prøver å fokusere
på det som er mulig, så møter vi kritikk fra alle retninger.
Men jeg har registrert noe positivt. Parlamentarisk le­
der i SV, Inge Ryan, var på talerstolen og sa at Frem­
skrittspartiet har veldig mye positiv politikk, men innen­
for landbrukspolitikken var han uenig. Jeg er enig med
Inge Ryan fra SV. Fremskrittspartiet har mye positiv poli­
tikk. Men så har vi da en utfordring innenfor landbruks­
politikken, og det er voksenopplæring, og særlig overfor
representanter som er vokst opp innenfor landbruksvirket,
og som på en måte er indoktrinert med at slik skal det væ­
re, og vi kan ikke endre det. Min oldefar hadde også en
svær gård. Den gikk konkurs. Så hvis en skal dra den his­
torien, blir jeg også på en måte bakt inn i systemet. Slik er
det over hele fjøla. Men det blir veldig lite troverdighet i
at man når man er innenfor en næring, skal forsvare næ­
ringen med nebb og klør, og skal bevare næringen uten å
se på utfordringene som kommer om 5--10--15--20 år. Da
er en bare til større skade for næringen enn om en lar næ­
ringen være forutseende og møte de utfordringene som
kommer.
Det er jo det som gjenspeiler debatten når det gjelder
norsk landbrukspolitikk. Man har år etter år, tiår etter tiår,
holdt fast på at landbrukspolitikken må holdes fast, og at
vi må beskytte oss mot det som måtte komme av utvik­
ling. Nå er det heldigvis slik -- eller uheldigvis, vil mange
si -- at det Fremskrittspartiet nå har tatt til orde for i for­
hold til endringer innenfor landbrukspolitikken i 15--20
år, det kommer allikevel. Og det skal ikke forundre meg
-- vi har hatt en seks timers debatt tidligere i dag, der
Fremskrittspartiet har fått beskyldninger for dårlig vær på
Vestlandet og beskyldninger om at vi har tatt liv i forbin­
delse med den globale oppvarmingen -- om vi nå også i
framtiden får skylden for at det internasjonale samfunnet
tvinger Norge til å endre den norske landbrukspolitikken.
Det er en gjenganger i norsk politikk, og jeg gleder meg
til debatten om fem år.
Presidenten: Neste taler er Aud Herbjørg Kvalvik.
Kvalvik har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort
merknad, begrenset til 1 minutt.
Aud Herbjørg Kvalvik (SV) [23:07:07]: Takk, pre­
sident, jeg skal være kjapp.
Til representanten Nesvik, som vil snakke om fiskeri­
politikk. Det skulle jeg gjerne gjort i noen timer i kveld,
men det får vi ta ved neste korsvei. Han snakket om for­
utsigbarhet for en næring som jeg vil si hadde hatt forut­
sigbarhet i mange, mange år, inntil en herremann ved
navn Ludvigsen snudde om på det. Jeg mener virkelig at
det førte til en forverring av situasjonen. Vi fikk en poli­
tikk som gjorde at fellesgodene skulle være for noen
ganske få. De har fått et evigvarende verdibevis, og jeg er
veldig takknemlig for at Regjeringa nå har tatt inn over
seg den problematikken. Jeg ser fram til at vi skal få lov
til å ta en brei behandling av strukturpolitikken for fiske­
riene framover vinteren.
Inge Ryan (SV) [23:07:53]: Flere av Fremskrittspar­
tiets representanter, inklusive representanten Sandberg, er
opptatt av voksenopplæring. Jeg har for lengst slått fra
meg tanken om å drive voksenopplæring overfor Frem­
skrittspartiet.
Jeg må bare forklare hvorfor jeg har slått fra meg de
tankene. Det var da Per Sandberg prøvde å gjengi det jeg
sa i mitt korte innlegg tidligere i kveld. Det jeg sa i mitt
korte innlegg, var følgende: Det kan hende at det er ele­
menter i Fremskrittspartiets politikk som kan virke posi­
tivt på det norske samfunnet. Det kan hende det, men er
det på et område jeg er skråsikker på at Fremskrittspartiets
politikk er en katastrofe og en rasering av Bygde­Norge,
er det når det gjelder landbrukspolitikken deres. I stad
fikk representanten Per Sandberg dette til å bli at jeg roste
Fremskrittspartiets politikk. Det forteller hvor vanskelig
dette med opplæring er, når man da har sånne elever å for­
holde seg til.
Jeg blir veldig overrasket over at man ikke har kommet
lenger i Fremskrittspartiet enn at man fortsatt snakker om
dette med subsidiering av norske bønder. En av de viktigs­
te tingene i det norske samfunnet, og som samtlige nord­
menn gjør fire--fem ganger pr. dag, er å ete mat. Skulle
ikke vi ha en landbrukspolitikk der vi sørger for at vi pro­
duserer en god del av vår egen mat, ville vi begå en stor
forsømmelse i Stortinget. Vi er nødt til å ha en landbruks­
politikk som sørger for at vi har matsikkerhet, at vi har
trygg mat. Det er vi helt nødt til av hensyn til den norske

Em. 12. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­ og administrasjonsdepartementet
1333
2006
befolkningen. I tillegg vet vi at alle partier i Stortinget,
med unntak av Fremskrittspartiet, ønsker levende bygder
og levende distrikt, og i de aller fleste bygder er land­
brukspolitikken svært viktig for å opprettholde dagens
bosetting. Å kalle det for subsidier når man både legger til
rette for matproduksjon og for bosetting i Norge, hadde
jeg håpet at Fremskrittspartiet hadde lagt bak seg.
Noe av det viktigste vi politikere driver med i et land
med 4,5 millioner innbyggere, er å ta vare på hele boset­
tingen fra Nordkapp til Lindesnes. Det er å ta vare på Nor­
ges sjel, som er at vi har spredt bosetting, at vi har folk
som bor inne i alle fjorder, som bor ute ved kysten, og som
bor i innlandet. Det er det som er Norge, og det må vi ta
vare på. Derfor er landbruket så viktig.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [23:10:53]: Debatten bør vel
kanskje gå mot kveld -- jeg skjønner det.
Representanten Tybring Gjedde hadde en veldig tyde­
lig konklusjon på hvem som var verdige for Fremskritts­
partiets løfter om skattelettelser. De kommer tydeligvis
ikke mange i dette samfunnet til gode, ettersom han kon­
staterer at ingen som mottar subsidier fra det norske sam­
funn, må kunne regne med Fremskrittspartiets støtte når
det gjelder skattelettelser. Det gjelder bønder. Det har vi
forstått. Det har vi forstått lenge. Vi har alltid forstått det.
Men det gjelder altså tydeligvis alle industriarbeidere i
norske bedrifter som har kraftavtaler. Det gjelder alle
journalister i aviser som har momsfritak. Det gjelder alle
kulturarbeidere som arbeider i virksomheter som får støt­
te over statsbudsjettet. Hvem av oss er det det ikke gjel­
der? Jeg forstår plutselig nå hvordan Fremskrittspartiet
kan gjøre opp sitt budsjett, selv om de ikke salderer veldig
godt på bunnlinja det de presenterer her i huset.
Rolf Terje Klungland (A) [23:12:00]: Jeg registre­
rer at Fremskrittspartiet hadde hørt rykte om at jeg hadde
forlatt Stortingsbygningen. Til det kan jeg si at det gjør jeg
ikke under en så viktig debatt som den som har vært her i
dag. Jeg har sittet på kontoret og fulgt med på det som har
vært sagt. Ut fra det har jeg lyst til å stille noen spørsmål.
Først til Tybring­Gjedde, som sier en skal få lønn ut fra
hva en produserer. Kan jeg spørre hvor mye han mener at
Fremskrittspartiets representanter burde hatt i lønn, for de
produser jo overhodet ingenting! De er ikke med på et
eneste flertall her i huset. Det eneste de produserer er ord
og sure oppgulp!
Jeg synes synd på Sandberg hvis han føler seg veldig
rammet og truffet av at det er noen som sier at Frem­
skrittspartiet fører en politikk som går i feil retning. Men
egentlig må han stå for det. For denne regjeringen fører nå
endelig en politikk som gjør at vi kan ta hele landet i bruk.
Det gjelder i forhold til kommuneøkonomien. Vi får bedre
skoler, vi får bedre eldreomsorg. Det gjelder i forhold til
en aktiv næringspolitikk, som har vært en kjempemangel
i flere år. Det gjelder ikke minst det at vi får full barneha­
gedekning, slik at kvinner kan få lov til å gå ut i arbeids­
livet. En får større muligheter til å veksle mellom å gå ut
i arbeidslivet og å være hjemme.
Men Fremskrittspartiet vil noe annet. Det partiet er
grunnlagt på noe annet. Det er grunnlagt på at det skal gis
skatteletter. Det er grunnlagt på at vi ikke skal ha offentli­
ge inngrep. Det er Fremskrittspartiets grunnlag. Men det
snakker de ikke om. Derfor har jeg et spørsmål helt på
slutten, og det er: Hva vil Fremskrittspartiet med vårt
samfunn? Jeg har en mistanke om at det de ønsker, er å
være i konstant opposisjon, for da trenger de overhodet
ikke å ta ansvar. De kan springe rundt og være sure på hele
verden og synes synd på seg selv. Fram til nå har de i hvert
fall ikke vist noen ting annet enn det i denne sal.
Presidenten: Presidenten minner om at det er en næ­
ringspolitisk debatt vi har her i kveld.
Per Sandberg (FrP) [23:14:56]: Jeg kan berolige re­
presentanten Klungland med at jeg føler jeg har bedre
kjennskap til tillitsvalgte og folkevalgte i Fremskrittspar­
tiet enn Klungland har, så vi er i meget godt humør. Vi ser
positivt på framtiden, og vi gleder oss framover både til
2007 og 2009. Jeg kan forsikre representanten Klungland
om at Fremskrittspartiet skal kun fokusere på én ting, og
det er på muligheter for folk. Det betyr selvfølgelig at det
blir en utfordring for representanten Klungland og for Re­
gjeringen -- det betyr det. Det vet også representanten
Klungland.
Jeg registrerte også at representanten Klungland tidli­
gere i dag meldte seg på en debatt som hadde vart i seks
timer. Representanten Klungland kom i tolvte time da
også med alle sine spørsmål og sutringer og klager -- var
det ikke det han sa -- over det som hadde skjedd i debatten,
og særlig gjaldt det Fremskrittspartiet.
En annen ting jeg kan forsikre Klungland om, er at vi
skal være i opposisjon. Vi skal være i opposisjon helt til
vi kommer i posisjon! Det er det vi håper og tror at folk
forventer.
Mitt innlegg hadde jeg egentlig tenkt å bruke til å svare
representanten Ryan. Ryan er en meget dyktig politiker,
som jeg har stor respekt for, og jeg skjønner dialekten
hans, i og med at jeg har representert samme fylke i åtte
år. Jeg husker tilbake for åtte år siden at representanten
Ryan i en lokalavis i Trøndelag sa at det ville være en lyk­
ke for Nord­Trøndelag hvis Fremskrittspartiets politikk
bare ville virke i den regionen. Poenget er at nå har vi ut­
videt det området. Nå ønsker vi å spre Fremskrittspartiets
politikk utover Nord­Trøndelag -- til Sør­Trøndelag, Opp­
land, Hedmark, Akershus -- og da vil det bli til det beste
for alle.
Representanten Ryan har et poeng, men han mangler
limet. Landbrukspolitikk er viktig, og landbruk er en vik­
tig næring. Situasjonen vi er oppe i nå, er at det er andre
næringer som overtar rollen som primærnæring, bl.a. i
Finnmark, Troms, Nordland og Nord­Trøndelag, etter
hvert. Limet for at vi skal få en næringsutvikling i Norge,
ja, det er den komiteen som du og jeg er ansvarlige for,
president -- hvis jeg får lov til å si det -- nemlig transport­
komiteen. Og SV og Inge Ryan er den største fienden når
det gjelder å få til næringsutvikling. Også landbruksnæ­

2006
1334 Em. 12. des. -- Voteringer
ringen lider under at SV svikter det som har med infra­
struktur å gjøre.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 1351)
S a k n r . 3
Forslag fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 5. desember 2006 (jf. Innst. O. nr. 28):
«Stortinget ber Regjeringen arbeide for et interna­
sjonalt regelverk som forhindrer ilandføring av ulovlige
fiskefangster.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1365)
S a k n r . 4
Forslag fra stortingsrepresentant Øyvind Korsberg
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 5. desember 2006 (jf. Innst. O. nr. 28):
«Stortinget ber Regjeringen styrke kontrollen til havs
for å forhindre overfiske.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1365)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget skal da votere over sakene
nr. 1--4.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram 41 for­
slag. Det er:
-- forslagene nr. 1, 39 og 40, fra Jan Sahl på vegne av
Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 2 og 41, fra Borghild Tenden på vegne
av Venstre
-- forslagene nr. 3--10, fra Per Sandberg på vegne av
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre
-- forslag nr. 11, fra Per Sandberg på vegne av Frem­
skrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 12 og 13, fra Per Sandberg på vegne
Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre
-- forslagene nr. 14 og 15, fra Per Sandberg på vegne av
Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslag nr. 16, fra Per Sandberg på vegne av Frem­
skrittspartiet og Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 17 og 18, fra Trond Helleland på vegne
av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslagene nr. 19--38, fra Per Sandberg på vegne av
Fremskrittspartiet
Det voteres først over forslag nr. 2, fra Venstre. Forsla­
get lyder:
«Rammeområde 18
(Samferdsel)
I
På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
456 Nødnett -- felles radiosamband for nødetatene
1 Driftsutgifter ....................................................................... 96 527 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 7 881 000
1062 Kystverket
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45 .............................. 888 500 000
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 3 750 000
30 Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres .................. 230 500 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres, kan nyttes under post 1 ................................ 44 700 000
46 Trafikksentral Nord­Norge, kan overføres .......................... 19 670 000
60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres ................... 30 100 000
70 Tilskudd Redningsselskapet ................................................ 40 000 000
72 Tilskudd omstilling, Secora, kan overføres ........................ 500 000
1070 Samfunnet Jan Mayen
1 Driftsutgifter ....................................................................... 28 200 000
1300 Samferdselsdepartementet
1 Driftsutgifter ....................................................................... 101 600 000
70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner .......................... 18 400 000
71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv. ............................ 19 200 000
72 Tilskudd til samferdselsberedskap ...................................... 2 300 000

Em. 12. des. -- Voteringer 1335
2006
1301 Forskning og utvikling mv.
21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv. .......... 16 600 000
50 Samferdselsforskning, kan overføres ................................. 146 300 000
71 Tilskudd til arbeids­ og utdanningsreiser for
funksjonshemmede, kan overføres ..................................... 11 600 000
1310 Flytransport
70 Kjøp av innenlandske flyruter, kan nyttes under
kap. 1311 post 71 ................................................................ 475 900 000
1311 Tilskudd til regionale flyplasser
71 Tilskudd til ikke­statlige flyplasser, kan overføres,
kan nyttes under kap.1310 post 70 ..................................... 17 200 000
1313 Luftfartstilsynet
1 Driftsutgifter ....................................................................... 138 400 000
22 Flyttekostnader, kan overføres ........................................... 8 800 000
1314 Statens havarikommisjon for transport
1 Driftsutgifter ....................................................................... 37 300 000
1320 Statens vegvesen
23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m.,
kan overføres, kan nyttes under post 29, post 30, post 31
og post 72 ............................................................................ 6 770 400 000
29 Vederlag til OPS­prosjekter, kan overføres, kan nyttes
under post 23 og post 30 ..................................................... 340 000 000
30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post
23, post 29, post 31, post 33, post 60 og post 72 ................ 4 671 700 000
31 Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30
og post 60 ............................................................................ 321 000 000
35 Vegutbygging i Bjørvika, kan overføres ............................ 390 000 000
60 Forsøk, kan overføres, kan nyttes under post 30, post 31 og
post 33 ................................................................................. 867 000 000
72 Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres,
kan nyttes under post 23 og post 30 ................................... 1 464 400 000
1330 Særskilte transporttiltak
60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport ............................... 200 200 000
70 Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen
Bergen­Kirkenes ................................................................. 267 300 000
1350 Jernbaneverket
23 Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under
post 30 ................................................................................. 3 175 800 000
25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen, kan overføres .... 71 500 000
30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under
post 23 ................................................................................. 2 219 600 000
1351 Persontransport med tog
70 Kjøp av persontransport med tog ........................................ 1 598 500 000
1354 Statens jernbanetilsyn
1 Driftsutgifter ....................................................................... 33 700 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

Trykt 3/1 2007
2006
1336 Em. 12. des. -- Voteringer
1380 Post­ og teletilsynet
1 Driftsutgifter ....................................................................... 157 100 000
22 Flyttekostnader, kan overføres ............................................ 14 700 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 20 400 000
70 Tilskudd til telesikkerhet og ­beredskap ............................. 22 500 000
1508 Spesielle IT­tiltak
22 Samordning av IT­politikken, kan overføres ...................... 30 899 000
50 Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres .. 121 647 000
70 Tilskudd til elektronisk samhandling og forenkling
av forretningsprosesser ....................................................... 1 400 000
71 Tilskudd til Senter for informasjonssikring ........................ 4 000 000
1509 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
70 Tilskudd, kan overføres ...................................................... 10 500 000
Totale utgifter ...................................................................... 25 158 174 000
I n n t e k t e r
4062 Kystverket
1 Gebyrinntekter .................................................................... 561 565 000
2 Andre inntekter ................................................................... 8 420 000
4070 Samfunnet Jan Mayen
7 Refusjoner ........................................................................... 3 605 000
4300 Samferdselsdepartementet
1 Refusjon fra Utenriksdepartementet ................................... 2 200 000
4313 Luftfartstilsynet
1 Gebyrinntekter .................................................................... 97 100 000
4320 Statens vegvesen
1 Salgsinntekter m.m. ............................................................ 135 000 000
2 Diverse gebyrer ................................................................... 245 000 000
3 Refusjoner fra forsikringsselskaper .................................... 40 000 000
4350 Jernbaneverket
1 Kjørevegsavgift ................................................................... 20 900 000
2 Salg av utstyr og tjenester mv. ............................................ 103 800 000
6 Videresalg av elektrisitet til togdrift ................................... 185 900 000
7 Betaling for bruk av Gardermobanen .................................. 74 100 000
4380 Post­ og teletilsynet
1 Diverse avgifter og gebyrer ................................................. 179 400 000
5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS
80 Renter .................................................................................. 294 400 000
5624 Renter av Svinesundforbindelsen AS
80 Renter .................................................................................. 30 000 000
Totale inntekter ................................................................... 1 981 390 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

1337
Em. 12. des. -- Voteringer
S 2006--2007
2006
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartementet i 2007 kan:
1.
2. nytte inntil 10 mill. kroner av salgsinntekter fra salg
av ikke næringsaktive fiskerihavner under kap. 4062
post 2 til dekning av salgsomkostninger forbundet
med salget, oppgradering og vedlikehold av fiskeri­
havner under kap. 1062 post 30.
III
Fullmakt til overskridelser
Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartemen­
tet i 2007 kan overskride bevilgningen under kap. 1062
Kystverket, post 21 Spesielle driftsutgifter, med inntil
15 mill. kroner dersom det er nødvendig å sette i verk til­
tak mot akutt forurensning uten opphold og før Kongen
kan gi slikt samtykke.
IV
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartemen­
tet i 2007 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger,
men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt
ansvar ikke overstiger følgende beløp:
V
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartementet i 2007 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger,
men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
VI
Salg og bortfeste av fast eiendom
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2007 kan selge og bortfeste fast eiendom inntil en verdi av
50 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle.
VII
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2007 kan:
VIII
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2007 kan:
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1062 postene 1 og 45 ........................................................................... kap. 4062 postene 1 og 2
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1062 Kystverket
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ............................................................... 3 mill. kroner
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1062 Kystverket
60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg ............................................................................... 20 mill. kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1313 post 1 ........................................................................................... kap. 4313 post 2
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1320 postene 23, 30 og 72 ................................................................... kap. 4320 postene 1, 2 og 3
Forhandlinger i Stortinget nr. 90
90

2006
1338 Em. 12. des. -- Voteringer
IX
Fullmakt til forskuttering
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2007 kan inngå avtaler om forskuttering av midler til veg­
formål utover gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegve­
sen, post 30 Riksveginvesteringer, post 31 Rassikring og
post 60 Forsøk, likevel slik at samlede, løpende refusjons­
forpliktelser ikke overstiger 1 800 mill. kroner. Forskutte­
ringene skal refunderes uten kompensasjon for renter og
prisstigning.
X
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser knyttet
til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2007 kan:
1. gjennomføre de investeringsprosjektene som er omtalt
i merknadene til kap. 1320 i St.prp. nr. 1 (2006­2007)
innenfor de kostnadsrammer som der er angitt.
2. forplikte staten for framtidige budsjettår utover gitt
bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 30
Riksveginvesteringer, post 31 Rassikring og post 60
Forsøk, for investeringsprosjekter som ikke er omtalt
med kostnadsoverslag overfor Stortinget, likevel slik
at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke
overstiger 2 000 mill. kroner.
XI
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover
budsjettåret for vedlikeholdsarbeider
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2007 kan forplikte staten for framtidige budsjettår utover
gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 23
Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., slik
at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke over­
stiger 9 100 mill. kroner, og slik at forpliktelsene som for­
faller hvert år ikke overstiger 2 300 mill. kroner.
XII
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover
budsjettåret for riksvegferjedriften
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2007 kan forplikte staten for framtidige budsjettår utover
gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 72
Kjøp av riksvegferjetjenester, slik at samlet ramme for
gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 3 600 mill. kro­
ner, og slik at forpliktelsene som forfaller hvert år ikke
overstiger 450 mill. kroner.
XIII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2007 kan:
XIV
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2007 kan bestille materiell utover gitte bevilgninger, likevel slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
XV
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser knyttet
til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2007 kan:
1. gjennomføre de investeringsprosjektene som er omtalt
i merknadene til kap. 1350 i St.prp. nr. 1 (2006­2007)
innenfor de kostnadsrammer som der er angitt.
2. forplikte staten for framtidige budsjettår utover gitt
bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket, post 30
Investeringer i linjen, for investeringsprosjekter som
ikke er omtalt med kostnadsoverslag overfor Stortin­
get, likevel slik at samlet ramme for gamle og nye for­
pliktelser ikke overstiger 200 mill. kroner.
XVI
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover
budsjettåret for vedlikeholdsarbeider
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2007 kan forplikte staten for framtidige budsjettår utover
gitt bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket, post 23 Drift
og vedlikehold og post 25 Drift og vedlikehold av Garder­
mobanen, slik at samlet ramme for gamle og nye forplik­
telser ikke overstiger 2 100 mill. kroner, og slik at forplik­
telsene som forfaller hvert år ikke overstiger 500 mill.
kroner.
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1350 postene 23 og 30.......................................................................... kap. 4350 postene 2 og 6
kap. 1350 post 25 ......................................................................................... kap. 4350 post 7
kap. 1350 post 30 ......................................................................................... kap. 4350 post 37
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1350 Jernbaneverket
23, 25 og 30 Drift, vedlikehold og investeringer ........................................................ 700 mill. kroner

Em. 12. des. -- Voteringer 1339
2006
XVII
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2007 kan bestille materiell utover bevilgningen, likevel slik at
samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
XVIII
Overføring til og fra reguleringsfondet
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2007 kan overføre inntil 10 mill. kroner til eller fra Post­
og teletilsynets reguleringsfond.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Venstre ble med 96 mot 7 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.24.54)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 41, fra
Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen etablere et tett og for­
pliktende samarbeid med lokale myndigheter på Nord­
Jæren med sikte på å få etablert en kombibane på
Nord­ Jæren så snart dobbeltsporet er ferdig.»
Kristelig Folkeparti har varslet at de vil støtte forsla­
get.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Venstre ble med 88 mot 15 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.25.17)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1, 39 og
40, fra Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 1 lyder:
«Rammeområde 18
(Samferdsel)
I
På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1380 Post­ og teletilsynet
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ............................................................... 4 mill. kroner
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
456 Nødnett -- felles radiosamband for nødetatene
1 Driftsutgifter ............................................................................... 96 527 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 7 881 000
1062 Kystverket
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45 ...................................... 888 500 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................. 3 750 000
30 Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres .......................... 230 500 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,
kan nyttes under post 1 ............................................................... 44 700 000
46 Trafikksentral Nord­Norge, kan overføres ................................. 19 670 000
60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres .......................... 30 100 000
70 Tilskudd Redningsselskapet ....................................................... 40 000 000
72 Tilskudd omstilling, Secora, kan overføres ................................ 500 000
1070 Samfunnet Jan Mayen
1 Driftsutgifter ............................................................................... 28 200 000
1300 Samferdselsdepartementet
1 Driftsutgifter ............................................................................... 105 400 000
70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner .................................. 18 400 000
71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv. .................................... 19 200 000
72 Tilskudd til samferdselsberedskap .............................................. 2 300 000
1301 Forskning og utvikling mv. .........................................................
21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv. .................. 16 600 000

2006
1340 Em. 12. des. -- Voteringer
50 Samferdselsforskning, kan overføres ......................................... 146 300 000
71 Tilskudd til arbeids­ og utdanningsreiser for funksjonshemmede,
kan overføres .............................................................................. 11 600 000
1310 Flytransport
70 Kjøp av innenlandske flyruter, kan nyttes under kap. 1311
post 71 ........................................................................................ 475 900 000
1311 Tilskudd til regionale flyplasser
71 Tilskudd til ikke­statlige flyplasser, kan overføres,
kan nyttes under kap.1310 post 70 ............................................. 17 200 000
1313 Luftfartstilsynet
1 Driftsutgifter ............................................................................... 139 600 000
22 Flyttekostnader, kan overføres ................................................... 8 800 000
1314 Statens havarikommisjon for transport
1 Driftsutgifter ............................................................................... 37 300 000
1320 Statens vegvesen
23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m.,
kan overføres, kan nyttes under post 29, post 30, post 31
og post 72 ................................................................................... 6 670 400 000
29 Vederlag til OPS­prosjekter, kan overføres, kan nyttes under
post 23 og post 30 ..................................................................... 340 000 000
30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23,
post 29, post 31, post 33, post 60 og post 72 ............................. 4 696 700 000
31 Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60 421 000 000
35 Vegutbygging i Bjørvika, kan overføres .................................... 390 000 000
60 Forsøk, kan overføres, kan nyttes under post 30, post 31 og
post 33 ........................................................................................ 867 000 000
72 Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under
post 23 og post 30 ...................................................................... 1 464 400 000
1330 Særskilte transporttiltak
60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport ....................................... 200 200 000
70 Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen
Bergen­Kirkenes ........................................................................ 267 300 000
1350 Jernbaneverket
23 Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30 .. 3 175 800 000
25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen, kan overføres ............ 71 500 000
30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23 . 2 219 600 000
1351 Persontransport med tog
70 Kjøp av persontransport med tog ............................................... 1 598 500 000
1354 Statens jernbanetilsyn
1 Driftsutgifter ............................................................................... 34 800 000
1380 Post­ og teletilsynet
1 Driftsutgifter ............................................................................... 169 000 000
22 Flyttekostnader, kan overføres ................................................... 14 700 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 20 400 000
70 Tilskudd til telesikkerhet og ­beredskap .................................... 22 500 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

Em. 12. des. -- Voteringer 1341
2006
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartementet i 2007 kan:
1.
1508 Spesielle IT­tiltak
22 Samordning av IT­politikken, kan overføres .............................. 30 899 000
50 Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres ......... 121 647 000
70 Tilskudd til elektronisk samhandling og forenkling av
forretningsprosesser .................................................................... 1 400 000
71 Tilskudd til Senter for informasjonssikring ................................ 4 000 000
1509 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
70 Tilskudd, kan overføres .............................................................. 10 500 000
Totale utgifter ............................................................................. 25 201 174 000
I n n t e k t e r
4062 Kystverket
1 Gebyrinntekter ............................................................................ 561 565 000
2 Andre inntekter ........................................................................... 8 420 000
4070 Samfunnet Jan Mayen
7 Refusjoner ................................................................................... 3 605 000
4300 Samferdselsdepartementet
1 Refusjon fra Utenriksdepartementet ........................................... 2 200 000
4313 Luftfartstilsynet
1 Gebyrinntekter ............................................................................ 97 100 000
4320 Statens vegvesen
1 Salgsinntekter m.m. .................................................................... 135 000 000
2 Diverse gebyrer ........................................................................... 288 000 000
3 Refusjoner fra forsikringsselskaper ............................................ 40 000 000
4350 Jernbaneverket
1 Kjørevegsavgift .......................................................................... 20 900 000
2 Salg av utstyr og tjenester mv. .................................................... 103 800 000
6 Videresalg av elektrisitet til togdrift ........................................... 185 900 000
7 Betaling for bruk av Gardermobanen ......................................... 74 100 000
4380 Post­ og teletilsynet
1 Diverse avgifter og gebyrer ........................................................ 179 400 000
5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS
80 Renter .......................................................................................... 294 400 000
5624 Renter av Svinesundforbindelsen AS
80 Renter .......................................................................................... 30 000 000
Totale inntekter ........................................................................... 2 024 390 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1062 postene 1 og 45 ............................................................................ kap. 4062 postene 1 og 2

2006
1342 Em. 12. des. -- Voteringer
2. nytte inntil 10 mill. kroner av salgsinntekter fra salg
av ikke næringsaktive fiskerihavner under kap. 4062
post 2 til dekning av salgsomkostninger forbundet
med salget, oppgradering og vedlikehold av fiskeri­
havner under kap. 1062 post 30.
III
Fullmakt til overskridelser
Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartemen­
tet i 2007 kan overskride bevilgningen under kap. 1062
Kystverket, post 21 Spesielle driftsutgifter, med inntil
15 mill. kroner dersom det er nødvendig å sette i verk til­
tak mot akutt forurensning uten opphold og før Kongen
kan gi slikt samtykke.
IV
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartemen­
tet i 2007 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger,
men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt
ansvar ikke overstiger følgende beløp:
V
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartementet i 2007 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger,
men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
VI
Salg og bortfeste av fast eiendom
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2007 kan selge og bortfeste fast eiendom inntil en verdi av
50 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle.
VII
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2007 kan:
VIII
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2007 kan:
IX
Fullmakt til forskuttering
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2007 kan inngå avtaler om forskuttering av midler til vegformål
utover gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 30 Riksveginvesteringer, post 31 Rassikring og post 60 For­
søk, likevel slik at samlede, løpende refusjonsforpliktelser ikke overstiger 1 800 mill. kroner. Forskutteringene skal re­
funderes uten kompensasjon for renter og prisstigning.
X
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2007 kan:
1. gjennomføre de investeringsprosjektene som er omtalt i merknadene til kap. 1320 i St.prp. nr. 1 (2006­2007) innen­
for de kostnadsrammer som der er angitt.
2. forplikte staten for framtidige budsjettår utover gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 30 Riksveg­
investeringer, post 31 Rassikring og post 60 Forsøk, for investeringsprosjekter som ikke er omtalt med kostnads­
overslag overfor Stortinget, likevel slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 2 000 mill.
kroner.
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1062 Kystverket
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold .............................................................. 3 mill. kroner
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1062 Kystverket
60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg .............................................................................. 20 mill. kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1313 post 1 .......................................................................................... kap. 4313 post 2
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1320 postene 23, 30 og 72 ................................................................... kap. 4320 postene 1, 2 og 3

Em. 12. des. -- Voteringer 1343
2006
XI
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover budsjett­
året for vedlikeholdsarbeider
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2007 kan forplikte staten for framtidige budsjettår utover
gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 23
Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., slik
at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke over­
stiger 9 100 mill. kroner, og slik at forpliktelsene som for­
faller hvert år ikke overstiger 2 300 mill. kroner.
XII
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover
budsjettåret for riksvegferjedriften
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2007 kan forplikte staten for framtidige budsjettår utover
gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 72
Kjøp av riksvegferjetjenester, slik at samlet ramme for
gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 3 600 mill. kro­
ner, og slik at forpliktelsene som forfaller hvert år ikke
overstiger 450 mill. kroner.
XIII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2007 kan:
XIV
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2007 kan bestille materiell utover gitte bevilgninger, likevel slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
XV
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser knyttet
til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2007 kan:
1. gjennomføre de investeringsprosjektene som er omtalt
i merknadene til kap. 1350 i St.prp. nr. 1 (2006­2007)
innenfor de kostnadsrammer som der er angitt.
2. forplikte staten for framtidige budsjettår utover gitt
bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket, post 30
Investeringer i linjen, for investeringsprosjekter som
ikke er omtalt med kostnadsoverslag overfor Stortin­
get, likevel slik at samlet ramme for gamle og nye for­
pliktelser ikke overstiger 200 mill. kroner.
XVI
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover
budsjettåret for vedlikeholdsarbeider
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2007 kan forplikte staten for framtidige budsjettår utover
gitt bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket, post 23 Drift
og vedlikehold og post 25 Drift og vedlikehold av Garder­
mobanen, slik at samlet ramme for gamle og nye forplik­
telser ikke overstiger 2 100 mill. kroner, og slik at forplik­
telsene som forfaller hvert år ikke overstiger 500 mill.
kroner.
XVII
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2007 kan bestille materiell utover bevilgningen, likevel
slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt an­
svar ikke overstiger følgende beløp:
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1350 postene 23 og 30 ........................................................................... kap. 4350 postene 2 og 6
kap. 1350 post 25 ........................................................................................... kap. 4350 post 7
kap. 1350 post 30 ........................................................................................... kap. 4350 post 37
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1350 Jernbaneverket
23, 25 og 30 Drift, vedlikehold og investeringer ........................................................ 700 mill. kroner
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1380 Post­ og teletilsynet
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ............................................................... 4 mill. kroner

2006
1344 Em. 12. des. -- Voteringer
XVIII
Overføring til og fra reguleringsfondet
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2007 kan overføre inntil 10 mill. kroner til eller fra Post­
og teletilsynets reguleringsfond.»
Forslag nr. 39 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen stille krav om univer­
sell utforming av nytt materiell, men også oppgrade­
ring av eksisterende materiell i ny rammeavtale med
NSB om kjøp av jernbanetjenester.»
Forslag nr. 40 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere hvilke tiltak
som kan igangsettes for å øke bruken av alkolås, både
for førere av privatbiler og av offentlige transportmid­
ler.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 96 mot 7
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.25.48)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 19--38,
fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å legge frem en
melding om norsk luftfart som oppfølging av Norsk
luftfartsplan 1998­2007 (St.meld. nr. 38 (1996­
1997)).»
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen inkludere de ikke­stat­
lige lufthavnene på Stord, Lista, Notodden og i Skien i
systemet med kryssubsidiering som i dag foretas
mellom de statlige flyplassene.»
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem egen
sak til Stortinget om oppfølging av «Rapport SL RAP
35/2005 Flysikkerhet i norsk luftfart under omstil­
ling», avgitt 5. august 2005.»
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innarbeide bestemmel­
ser om et juridisk ansvar i vegtrafikkloven for ulykker
som skyldes vegholder.»
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om et
system for klassifisering og periodisk godkjenning av
vegnettet i Norge.»
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fjerne veglovens § 27
som gir adgang til å bruke bompengefinansiering av
offentlig veg og til investering i kollektivtrafikk.»
Forslag nr. 25 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen omgående legge frem
en redegjørelse om arbeidet med utbedringen av tun­
nelhøyden på E134 Haukelitunnelene i Hordaland si­
den saken første gang ble behandlet i Innst. S. nr. 150
(2004­2005), jf. Dokument nr. 8:32 (2004­2005) Om
straks å innføre avbøtende tiltak for at vogntog med
høyde over 4 m kan passere Haukelitunnelene.»
Forslag nr. 26 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om
finansiering og utbygging av store samferdselsprosjek­
ter av nasjonal betydning, uavhengig av NTP.»
Forslag nr. 27 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem tilleggssak
til St.prp. nr. 2 (2005­2006) Om utbygging og finansi­
ering av rv 7/rv 13 Hardangerbrua i Hordaland -- om
reguleringsplaner, trafikkprognoser og ferjetrafikk i
regionen.»
Forslag nr. 28 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om
nasjonal plan for rassikring av veger med prioritering
av konkrete prosjekter og forpliktende statlig finansi­
ering.»
Forslag nr. 29 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om inn­
føring av gratisferjer som egen sak senest i forbindelse
med behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2007.
Stortinget ønsker også igangsatt et første prøvepro­
sjekt fra 2. halvår 2007 og peker på at ferjene i Sunn­
hordlandsbassenget er særlig godt egnet for et slikt
prøveprosjekt, og at nødvendige midler avsettes i Re­
vidert nasjonalbudsjett.»
Forslag nr. 30 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen senest våren 2007 leg­
ge frem egen sak om riksvegferjesambandene som om­
fatter endring/utvidelse av kriteriene for klassifisering,
samt omdisponering av ferjemateriell på basis av end­
ring i vegnett og drift av nye ferjer.»
Forslag nr. 31 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det straks
opprettes løpende statlig tilsyn med Bybane­prosjektet
i Bergen.»
Forslag nr. 32 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem sak
om samordning av Bybane­prosjektet i Bergen, jf.
St.prp. nr. 75 (2004­2005) og Innst. S. nr. 94 (2005­
2006), med utvikling av nærtrafikk med jernbane i
Bergensregionen.»
Forslag nr. 33 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en
vurdering av statlig forskottering av midler til hele fi­
nansieringen av samferdselsprosjekter der bompenge­
finansiering inngår, for å redusere de samlede finansi­
eringskostnadene for slike prosjekter.»
Forslag nr. 34 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innarbeide i styrings­
opplegget for store statlige investeringsprosjekter at
eksterne kvalitetssikringsrapporter offentliggjøres
straks de foreligger.»
Forslag nr. 35 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innarbeide i styrings­
opplegg for store statlige investeringsprosjekter en
ordning med kvalitetssikring undervegs.»
Forslag nr. 36 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2007 legge frem
melding om utbygging og finansiering av et moderne og
effektivt samferdselsstamnett for perioden 2010­ 2040.»

Em. 12. des. -- Voteringer 1345
2006
Forslag nr. 37 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2007 legge
frem egen sak om fornyelse, forenkling og effektivise­
ring av arbeidet med nasjonale transportplaner, særlig
tilpasset sterkere statlige styring med stam­ og riksveg­
utbygging.»
Forslag nr. 38 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i 2007 legge frem egen
melding om drosjenæringens rammebetingelser.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 22
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.26.16)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 17 og
18, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en handlings­
plan for å fase inn mer miljøvennlige gassferjer blant
annet gjennom bruk av ferjekonsesjonene. Handlings­
planen skal inngå som et grunnlag for arbeidet med
Nasjonal transportplan 2010­2019.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen evaluere belønnings­
ordningen for kollektivtransporten i 2007 med hensikt
å målrette og styrke ordningen i 2008.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
ble med 76 mot 27 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.26.40)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 16, fra
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget ly­
der:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak for
Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett 2007, hvor en
fremmer et offentlig spleiselag med en betydelig stat­
lig andel til finansiering av Hurtigrutemuseet på Stok­
marknes og et overbygg for «Gamle Finmarken».»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
ble med 74 mot 29 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.27.00)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 14, fra
Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at den statlige
finansieringsandel av samferdselsprosjekter der bom­
pengefinansiering inngår, bevilges og utbetales i tråd
med prosjektets forutsetninger om finansieringsde­
ling.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 67
mot 36 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.27.18)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 15, fra
Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at fredningen
av bomstasjon på Sokn i Rogaland oppheves og at hele
bomanlegget rives så snart som mulig. Det legges til
grunn at utgifter til rivning dekkes av staten med nød­
vendig bevilgning i Revidert nasjonalbudsjett 2007.»
Kristelig Folkeparti har varslet at de støtter forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 60
mot 43 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.27.43)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 12 og 13,
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre.
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen konkurranseutsette og
omdanne Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet så
snart de markedsmessige forholdene ligger til rette for
det, jf. nærmere omtale i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2
(2004­2005) og Budsjett­innst. S. nr. 13 (2004­2005).»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen avvikle eneretten til
Posten Norge AS for brevpost under 50 gram fra 1. ja­
nuar 2007 i samsvar med Stortingets vedtak i forbin­
delse med behandlingen av St.prp. nr. 34 (2004­2005),
jf. Innst. S. nr. 132 (2004­2005), om å avvikle eineret­
ten til Posten Norge AS (Posten) frå 1. januar 2007.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre
ble med 61 mot 42 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.28.02)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 11, fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Forsla­
get lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbud­
sjett 2007 redegjøre for bruprosjektet til Jøa, rv 777 i
Fosnes kommune i Nord­Trøndelag.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble med 60 mot 43 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.28.22)

2006
1346 Em. 12. des. -- Voteringer
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3--10, fra
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Ven­
stre.
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innlede forhandlinger
med Vestvågøy kommune om forskuttering av fiskeri­
havneprosjektet i Stamsund, og framskutt oppstart av
havneutbedringen. Stortinget ber om å bli orientert om
framdriften i prosjektet i forbindelse med Revidert na­
sjonalbudsjett for 2007.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om byg­
ging av alternativ seilingsled til Bergen indre havn i
Revidert nasjonalbudsjett 2007.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede prosjektet Stad
skipstunnel som OPS­prosjekt.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjøre ordningen for til­
skudd til arbeids­ og utdanningsreiser for funksjons­
hemmede permanent.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen koordinere og legge
frem en samordnet løsning for utvidelsen av sikker­
hetssonene ved Trondheim lufthavn Værnes, Jernba­
neverkets gjennomføring av Gevingåstunnelen og pla­
nene om jernbaneterminal i Malvik slik at disse kan
gjennomføres fra 2008.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen forberede konkurranse­
utsetting på Kongsvingerbanen etter samme modell
som Gjøvikbanen.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innen kommunelovens
bestemmelser utrede ulike alternativ for en låneord­
ning med rentekompensasjon for å redusere etterslep i
vedlikehold av fylkesveger.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber om at Regjeringen medvirker til å
videreføre dagens 90 pst.­rabattordning på aktuelle
flyplasser, jf. Avinors takstregulativ, eller iverksetter
kompenserende tiltak.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble med 54 mot 49 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 23.28.49)
Komiteen hadde innstilt:
Rammeområde 18
(Samferdsel)
I
På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
456 Nødnett -- felles radiosamband for nødetatene
1 Driftsutgifter ............................................................................... 96 527 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 7 881 000
1062 Kystverket
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45 ...................................... 888 500 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................. 3 750 000
30 Nyanlegg og større vedlikehold, kan overføres .......................... 230 500 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,
kan nyttes under post 1 ............................................................... 44 700 000
46 Trafikksentral Nord­Norge, kan overføres ................................. 19 670 000
60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres ........................... 30 100 000
70 Tilskudd Redningsselskapet ....................................................... 40 000 000
72 Tilskudd omstilling, Secora, kan overføres ................................ 500 000
1070 Samfunnet Jan Mayen
1 Driftsutgifter ............................................................................... 28 200 000
1300 Samferdselsdepartementet
1 Driftsutgifter ............................................................................... 105 400 000
70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner .................................. 18 400 000
71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv. .................................... 19 200 000
72 Tilskudd til samferdselsberedskap .............................................. 2 300 000
1301 Forskning og utvikling mv.
21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv. .................. 16 600 000

Em. 12. des. -- Voteringer 1347
2006
50 Samferdselsforskning, kan overføres ......................................... 146 300 000
71 Tilskudd til arbeids­ og utdanningsreiser for funksjonshemmede,
kan overføres .............................................................................. 11 600 000
1310 Flytransport
70 Kjøp av innenlandske flyruter, kan nyttes under kap. 1311 post 71 475 900 000
1311 Tilskudd til regionale flyplasser
71 Tilskudd til ikke­statlige flyplasser, kan overføres, kan nyttes
under kap.1310 post 70 .............................................................. 17 200 000
1313 Luftfartstilsynet
1 Driftsutgifter ............................................................................... 139 600 000
22 Flyttekostnader, kan overføres ................................................... 8 800 000
1314 Statens havarikommisjon for transport
1 Driftsutgifter ............................................................................... 37 300 000
1320 Statens vegvesen
23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m.,
kan overføres, kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72 6 770 400 000
29 Vederlag til OPS­prosjekter, kan overføres, kan nyttes under
post 23 og post 30 ....................................................................... 340 000 000
30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23,
post 29, post 31, post 33, post 60 og post 72 .............................. 4 696 700 000
31 Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60 321 000 000
35 Vegutbygging i Bjørvika, kan overføres .................................... 390 000 000
60 Forsøk, kan overføres, kan nyttes under post 30, post 31 og post 33 867 000 000
72 Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under
post 23 og post 30 ....................................................................... 1 464 400 000
1330 Særskilte transporttiltak
60 Særskilt tilskudd til kollektivtransport ....................................... 157 200 000
70 Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen­Kirkenes . 267 300 000
1350 Jernbaneverket
23 Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30 .. 3 175 800 000
25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen, kan overføres ............ 71 500 000
30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23 .. 2 219 600 000
1351 Persontransport med tog
70 Kjøp av persontransport med tog ............................................... 1 598 500 000
1354 Statens jernbanetilsyn
1 Driftsutgifter ............................................................................... 34 800 000
1380 Post­ og teletilsynet
1 Driftsutgifter ............................................................................... 169 000 000
22 Flyttekostnader, kan overføres ................................................... 14 700 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 20 400 000
70 Tilskudd til telesikkerhet og ­beredskap ..................................... 22 500 000
1508 Spesielle IT­tiltak
22 Samordning av IT­politikken, kan overføres .............................. 30 899 000
50 Tilskudd til høyhastighetskommunikasjon, kan overføres ......... 121 647 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

2006
1348 Em. 12. des. -- Voteringer
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartementet i 2007 kan:
1.
2. nytte inntil 10 mill. kroner av salgsinntekter fra salg av ikke næringsaktive fiskerihavner under kap. 4062 post 2 til
dekning av salgsomkostninger forbundet med salget, oppgradering og vedlikehold av fiskerihavner under kap. 1062
post 30.
70 Tilskudd til elektronisk samhandling og forenkling
av forretningsprosesser .............................................................. 1 400 000
71 Tilskudd til Senter for informasjonssikring ................................ 4 000 000
1509 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
70 Tilskudd, kan overføres .............................................................. 10 500 000
Totale utgifter ............................................................................. 25 158 174 000
I n n t e k t e r
4062 Kystverket
1 Gebyrinntekter ............................................................................ 561 565 000
2 Andre inntekter ........................................................................... 8 420 000
4070 Samfunnet Jan Mayen
7 Refusjoner ................................................................................... 3 605 000
4300 Samferdselsdepartementet
1 Refusjon fra Utenriksdepartementet ........................................... 2 200 000
4313 Luftfartstilsynet
1 Gebyrinntekter ............................................................................ 97 100 000
4320 Statens vegvesen
1 Salgsinntekter m.m. .................................................................... 135 000 000
2 Diverse gebyrer ........................................................................... 245 000 000
3 Refusjoner fra forsikringsselskaper ............................................ 40 000 000
4350 Jernbaneverket
1 Kjørevegsavgift ........................................................................... 20 900 000
2 Salg av utstyr og tjenester mv. .................................................... 103 800 000
6 Videresalg av elektrisitet til togdrift ........................................... 185 900 000
7 Betaling for bruk av Gardermobanen ......................................... 74 100 000
4380 Post­ og teletilsynet
1 Diverse avgifter og gebyrer ........................................................ 179 400 000
5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS
80 Renter .......................................................................................... 294 400 000
5624 Renter av Svinesundforbindelsen AS
80 Renter .......................................................................................... 30 000 000
Totale inntekter ........................................................................... 1 981 390 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1062 postene 1 og 45 ........................................................................... kap. 4062 postene 1 og 2

Em. 12. des. -- Voteringer 1349
2006
III
Fullmakt til overskridelser
Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartemen­
tet i 2007 kan overskride bevilgningen under kap. 1062
Kystverket, post 21 Spesielle driftsutgifter, med inntil 15
mill. kroner dersom det er nødvendig å sette i verk tiltak
mot akutt forurensning uten opphold og før Kongen kan
gi slikt samtykke.
IV
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartemen­
tet i 2007 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger,
men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt
ansvar ikke overstiger følgende beløp:
V
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartementet i 2007 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger,
men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
VI
Salg og bortfeste av fast eiendom
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2007 kan selge og bortfeste fast eiendom inntil en verdi av
50 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle.
VII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2007 kan:
VIII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2007 kan:
IX
Fullmakt til forskuttering
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2007 kan inngå avtaler om forskuttering av midler til veg­
formål utover gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegve­
sen, post 30 Riksveginvesteringer, post 31 Rassikring og
post 60 Forsøk, likevel slik at samlede, løpende refusjons­
forpliktelser ikke overstiger 1 800 mill. kroner. Forskutte­
ringene skal refunderes uten kompensasjon for renter og
prisstigning.
X
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser knyttet
til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2007 kan:
1. gjennomføre de investeringsprosjektene som er omtalt
i merknadene til kap. 1320 i St.prp. nr. 1 (2006­2007)
innenfor de kostnadsrammer som der er angitt.
2. forplikte staten for framtidige budsjettår utover gitt
bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 30
Riksveginvesteringer, post 31 Rassikring og post 60
Forsøk, for investeringsprosjekter som ikke er omtalt
med kostnadsoverslag overfor Stortinget, likevel slik
at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke
overstiger 2 000 mill. kroner.
XI
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover budsjett­
året for vedlikeholdsarbeider
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2007 kan forplikte staten for framtidige budsjettår utover
gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 23
Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., slik
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1062 Kystverket
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ............................................................... 3 mill. kroner
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1062 Kystverket
60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg ............................................................................... 20 mill. kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1313 post 1 ........................................................................................... kap. 4313 post 2
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1320 postene 23, 30 og 72 .................................................................... kap. 4320 postene 1, 2 og 3

2006
1350 Em. 12. des. -- Voteringer
at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke over­
stiger 9 100 mill. kroner, og slik at forpliktelsene som for­
faller hvert år ikke overstiger 2 300 mill. kroner.
XII
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover
budsjettåret for riksvegferjedriften
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2007 kan forplikte staten for framtidige budsjettår utover
gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegvesen, post 72
Kjøp av riksvegferjetjenester, slik at samlet ramme for
gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 3 600 mill. kro­
ner, og slik at forpliktelsene som forfaller hvert år ikke
overstiger 450 mill. kroner.
XIII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2007 kan:
XIV
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2007 kan bestille materiell utover gitte bevilgninger, likevel slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
XV
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser knyttet
til investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2007 kan:
1. gjennomføre de investeringsprosjektene som er omtalt
i merknadene til kap. 1350 i St.prp. nr. 1 (2006­2007)
innenfor de kostnadsrammer som der er angitt.
2. forplikte staten for framtidige budsjettår utover gitt
bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket, post 30
Investeringer i linjen, for investeringsprosjekter som
ikke er omtalt med kostnadsoverslag overfor Stortin­
get, likevel slik at samlet ramme for gamle og nye for­
pliktelser ikke overstiger 200 mill. kroner.
XVI
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser utover
budsjettåret for vedlikeholdsarbeider
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2007 kan forplikte staten for framtidige budsjettår utover
gitt bevilgning på kap. 1350 Jernbaneverket, post 23 Drift
og vedlikehold og post 25 Drift og vedlikehold av Garder­
mobanen, slik at samlet ramme for gamle og nye forplik­
telser ikke overstiger 2 100 mill. kroner, og slik at forplik­
telsene som forfaller hvert år ikke overstiger 500 mill.
kroner.
XVII
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2007 kan bestille materiell utover bevilgningen, likevel
slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt an­
svar ikke overstiger følgende beløp:
XVIII
Overføring til og fra reguleringsfondet
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2007 kan overføre inntil 10 mill. kroner til eller fra Post­
og teletilsynets reguleringsfond.
Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker å stemme imot komiteens innstilling. --
Det nikkes.
Presidenten antar også at Kristelig Folkeparti og
Venstre nå vil støtte innstillingen subsidiært. -- Det nikkes.
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1350 postene 23 og 30 ......................................................................... kap. 4350 postene 2 og 6
kap. 1350 post 25 ........................................................................................ kap. 4350 post 7
kap. 1350 post 30 ........................................................................................ kap. 4350 post 37
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1350 Jernbaneverket
23, 25 og 30 Drift, vedlikehold og investeringer ........................................................ 700 mill. kroner
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1380 Post­ og teletilsynet
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ......................................................... 4 mill. kroner

Em. 12. des. -- Voteringer 1351
2006
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 67 mot 36 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 23.29.41)
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram 16 for­
slag.
Det er
-- forslagene nr. 1, 15 og 16, fra Ingebrigt S. Sørfonn på
vegne av Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 2 og 3, fra Øyvind Korsberg på vegne
av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre
-- forslag nr. 4, fra Øyvind Korsberg på vegne av Frem­
skrittspartiet og Høyre
-- forslag nr. 5, fra Øyvind Korsberg på vegne av Frem­
skrittspartiet, Høyre og Venstre -- presidenten gjør
oppmerksom på at Venstre i innstillingen har falt ut
som forslagsstiller
-- forslag nr. 6, fra Torbjørn Hansen på vegne av Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslagene nr. 7--14, fra Øyvind Korsberg på vegne av
Fremskrittspartiet
Forslagene nr. 1--15 er inntatt i innstillingen, mens for­
slag nr. 16 er omdelt i salen.
Det voteres først over forslagene nr. 1 og 15, fra Kriste­
lig Folkeparti.
Forslag nr. 1 lyder:
«Rammeområde 9
(Næring)
I
På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
900 Nærings­ og handelsdepartementet
1 Driftsutgifter ............................................................................... 147 600 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ......................................... 21 150 000
23 Forenklingstiltak, kan overføres ................................................. 10 000 000
70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner .................................. 23 050 000
72 Tilskudd til beredskapsordninger ................................................ 3 100 000
73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap, kan overføres ...................... 10 000 000
901 Styret for det industrielle rettsvern
1 Driftsutgifter ............................................................................... 184 000 000
902 Justervesenet
1 Driftsutgifter ............................................................................... 74 300 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................. 1 800 000
903 Norsk Akkreditering
1 Driftsutgifter ............................................................................... 20 100 000
904 Brønnøysundregistrene
1 Driftsutgifter ............................................................................... 194 600 000
22 Forvaltning av Altinn­løsningen, kan overføres ......................... 65 650 000
905 Norges geologiske undersøkelse
1 Driftsutgifter ............................................................................... 115 000 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................. 38 650 000
906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard
1 Driftsutgifter ............................................................................... 11 200 000
30 Sikrings­ og miljøtiltak, kan overføres ....................................... 8 000 000
907 Sjøfartsdirektoratet
1 Driftsutgifter ............................................................................... 249 900 000
22 Flytteutgifter, kan overføres ........................................................ 25 000 000
72 Tilskudd til NO x ­tiltak, kan overføres ........................................ 15 000 000

Trykt 3/1 2007
2006
1352 Em. 12. des. -- Voteringer
908 Skipsregistrene
1 Driftsutgifter ............................................................................... 12 000 000
909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning ......... 1 330 000 000
912 Bedriftsrettet informasjonsformidling
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................................ 5 000 000
70 Tilskudd ...................................................................................... 14 400 000
913 Standardisering
70 Tilskudd ...................................................................................... 25 000 000
922 Romvirksomhet
50 Norsk Romsenter ........................................................................ 33 000 000
70 Kontingent i European Space Agency (ESA) ............................ 105 400 000
71 Internasjonal romvirksomhet ...................................................... 294 000 000
72 Nasjonale følgemidler, kan overføres ........................................ 37 000 000
924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
70 Tilskudd, kan overføres .............................................................. 27 500 000
929 Norsk Designråd
70 Tilskudd ...................................................................................... 25 000 000
934 Internasjonaliseringstiltak
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................................ 11 000 000
73 Støtte ved kapitalvareeksport ..................................................... 28 800 000
937 Svalbard Reiseliv AS
71 Tilskudd ...................................................................................... 2 000 000
938 Omstillingstiltak
71 Omstillingstilskudd til Sør­Varanger, kan overføres ................. 1 000 000
950 Forvaltning av statlig eierskap
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................................ 11 500 000
953 Kings Bay AS
70 Tilskudd ...................................................................................... 15 000 000
1550 Konkurransetilsynet
1 Driftsutgifter ............................................................................... 78 112 000
23 Klagenemnda for offentlige anskaffelser ................................... 5 000 000
2421 Innovasjon Norge
50 Innovasjon -- prosjekter, fond ..................................................... 103 000 000
51 Tapsfond, såkornkapitalfond ...................................................... 10 000 000
70 Bedriftsutvikling og administrasjon ........................................... 396 800 000
71 Nettverk, profilering og reiseliv -- programmer, kan overføres . 324 300 000
72 Forsknings­ og utviklingskontrakter, kan overføres ................... 255 000 000
74 Tilskudd til dekning av tap på eldre lån ..................................... 100 000
78 Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond ................ 3 500 000
79 Maritim utvikling, kan overføres ................................................ 25 000 000
Totale utgifter ............................................................................. 4 396 512 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

1353
Em. 12. des. -- Voteringer
S 2006--2007
2006
I n n t e k t e r
3900 Nærings­ og handelsdepartementet
2 Ymse inntekter ............................................................................ 105 000
71 Tilbakeføring fra tapsfond .......................................................... 41 400 000
73 Avvikling av Norsk Garantiinstitutt for skip og borerigger ........ 30 000 000
3901 Styret for det industrielle rettsvern
1 Patentavgifter .............................................................................. 120 000 000
2 Varemerkeavgifter ...................................................................... 45 600 000
3 Mønsteravgifter ........................................................................... 3 600 000
4 Forskjellige avgifter .................................................................... 3 500 000
5 Inntekt av informasjonstjenester ................................................. 8 300 000
6 Diverse inntekter ......................................................................... 100 000
3902 Justervesenet
1 Justergebyrer ............................................................................... 42 500 000
3 Kontroll­ og godkjenningsgebyr ................................................. 7 800 000
4 Oppdragsinntekter ....................................................................... 1 800 000
3903 Norsk Akkreditering
1 Gebyrinntekter og andre inntekter .............................................. 16 300 000
3904 Brønnøysundregistrene
1 Gebyrinntekter ............................................................................ 410 200 000
2 Oppdragsinntekter og andre inntekter ......................................... 16 500 000
3 Inntekter knyttet til forvaltning av Altinn­løsningen .................. 100 000
3905 Norges geologiske undersøkelse
1 Oppdragsinntekter ....................................................................... 10 000 000
2 Tilskudd til samfinansieringsprosjekter ...................................... 28 650 000
3906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard
1 Produksjonsavgifter mv. ............................................................. 1 000 000
3907 Sjøfartsdirektoratet
1 Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR ...................... 110 600 000
2 Maritime personellsertifikater ..................................................... 8 700 000
3 Diverse inntekter ......................................................................... 4 100 000
4 Gebyrer for skip i NIS ................................................................. 35 000 000
3908 Skipsregistrene
1 Gebyrer NOR .............................................................................. 10 250 000
2 Gebyrer NIS ................................................................................ 5 100 000
3961 Selskaper under NHDs forvaltning
70 Garantiprovisjon, Statkraft SF .................................................... 75 795 000
4550 Konkurransetilsynet
2 Ymse inntekter ............................................................................ 193 000
5325 Innovasjon Norge
50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning ................ 5 000 000
70 Låne­ og garantiprovisjoner ........................................................ 44 500 000
Totale inntekter 1 086 693 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
Forhandlinger i Stortinget nr. 91
91

2006
1354 Em. 12. des. -- Voteringer
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdepartementet i 2007 kan:
III
Fullmakt til å overskride
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2007 kan overskride bevilgningen under kap. 950
Forvaltning av statlig eierskap post 21 Spesielle driftsut­
gifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig
bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre end­
ringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskape­
ne.
IV
Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2007 kan utgiftsføre utbetalinger knyttet til utfør­
te pålagte miljøtiltak etter virksomheten i Raufoss ASA
innenfor gitt garantiramme på 50 mill. kroner uten bevilg­
ning under kap. 960 Raufoss ASA post 71 Refusjon for
miljøtiltak.
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2007 kan:
1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar ikke overstiger følgende beløp:
2. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av
framtidig underskudd på avregningskontoen for eksis­
terende eksportkredittordning, den såkalte 108­ord­
ningen. Fullmakten gjelder for samlede framtidige
underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån
fram til 31. desember 2007. Fullmakten har som forut­
setning at:
a) Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2007 kan
gi tilsagn om lån ved eksport av kapitalvarer og
skip til de gunstigste rentevilkår og kredittider som
OECD (Arrangement on Officially Supported
Export Credits) tillater.
b) Eksportfinans ASAs innlånspraksis for ordningen
må godkjennes av Nærings­ og handelsdeparte­
mentet. Nærings­ og handelsdepartementet kan for
øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for ordnin­
gen.
VI
Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning
i forbindelse med kjøp av utredninger og lignende
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2007 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill.
kroner til utredninger o.l. utover gitt bevilgning under
kap. 900 Nærings­ og handelsdepartementet post 21 Spe­
sielle driftsutgifter.
VII
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2007 kan gi: Innovasjon Norge fullmakt til å gi
tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån
til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ram­
me for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 240 mill.
kroner.
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 900 post 1 og 21 ......................................................................................... kap. 3900 post 2
kap. 901 post 1 ................................................................................................... kap. 3901 postene 1, 2 og 6
kap. 902 post 1 ................................................................................................... kap. 3902 postene 1 og 3
kap. 902 post 21 ................................................................................................. kap. 3902 post 4
kap. 903 post 1 ................................................................................................... kap. 3903 post 1
kap. 904 post 1 ................................................................................................... kap. 3904 post 2
kap. 904 post 22 ................................................................................................. kap. 3904 post 3
kap. 905 post 21 ................................................................................................. kap. 3905 postene 1 og 2
kap. 907 post 1 og 22 ......................................................................................... kap. 3907 post 3
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
907 Sjøfartsdirektoratet
72 Tilskudd til NO X ­tiltak ..................................................................................... 35 mill. kroner
2421 Innovasjon Norge
72 Forsknings­ og utviklingskontrakter ................................................................. 100 mill. kroner

Em. 12. des. -- Voteringer 1355
2006
VIII
Dekning av forsikringstilfeller
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2007 kan:
1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg
om dekning av forsikringsansvar for inntil 700 000 000
euro overfor tredjeperson for instituttets og Stats­
byggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om
atomenergivirksomhet, kapittel III.
2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskaps­
ordning for statlig varekrigsforsikring innenfor en
totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på
1 000 mill. kroner.
IX
Utlånsfullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2007 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi til­
sagn om nye landsdekkende risikolån innenfor en ramme
på inntil 100 mill. kroner.
X
Tiltredelsesfullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2007 kan tiltre deltakelse i "Eurekas Art. 169 ini­
tiativ for forskningsutførende SMBer" innenfor en kost­
nadsramme på 2 mill. euro pr. år for perioden 2007­2013.
XI
Fullmakter vedrørende Norsk Romsenter
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2007 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:
1. selge andeler i selskaper hvor institusjonen forvalter
eierandeler, og kjøpe andeler i nye selskaper.
2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forval­
ter eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike
selskaper til romrelatert virksomhet, herunder kjøp av
andeler i nye selskaper.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber Regjeringa fordela auken i 1 mill.
kroner utover framlegget i St.prp. nr. 1 (2006­2007) på
kap. 1138 post 70 etter den fordelingsnøkkel som er
nytta i St.prp. nr. 1 (2006­2007).»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 96 mot 7
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.31.00)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7--14, fra
Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
omorganisering og samling av standardiseringsvirk­
somheten med sikte på å etablere en ordning hvor det
overordnede ansvar for alt standardiseringsarbeid leg­
ges til Nærings­ og handelsdepartementet.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen tilpasse gebyrinntekte­
ne til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbei­
de nivået på gebyrene i tråd med selvfinansieringsprin­
sippet senest i statsbudsjettet for 2008.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge forvaltningen av
Investeringsfondet for Nordvest­Russland til Kirke­
nes.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
fullverdig nettolønnsordning for Hurtigruten og ikke
avgrenset til sikkerhetsbemanningen i henhold til ski­
penes alarminstruks.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme sak om tilde­
ling av nye matfiskkonsesjoner.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
ordning med omsettelige produksjonskvoter for ku­
melk som ikke begrenses til kommune, fylke eller re­
gion, men gjøres landsomfattende.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om av­
vikling av konsesjonsgrenser gitt i medhold av lov om
ervervsmessig husdyrhold.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
oppheving av lov til å fremja umsetnaden av jordbruks­
varor (omsetningsloven).»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 22
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.31.20)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Høy­
re, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringa leggja fram ei ny vurde­
ring av konkurranseforholda i meierisektoren i Revi­
dert nasjonalbudsjett 2007, spesielt om det er naudsynt
med forbetringar av rammevilkåra for private aktørar
for å sikra eit reelt høve til konkurranse. Det må takast
utgangspunkt i at dei overordna måla for landbrukspo­
litikken står fast, og at landbrukssamvirket må ha ei
rolle som dominerande aktør i marknaden for å sikra
desse måla.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
ble med 76 mot 27 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.31.40)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Frem­
skrittspartiet og Høyre.

2006
1356 Em. 12. des. -- Voteringer
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen videreføre ordningen
med utenlandsk bearbeiding av norske råvarer i sam­
svar med forskrift gjeldende fra 1. juli 2005.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 67
mot 36 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.31.58)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Frem­
skrittspartiet, Høyre og Venstre.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen avvikle distriktskvote­
ordningen.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble
med 61 mot 42 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.32.18)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 16, fra
Kristelig Folkeparti.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringa evaluere distriktskvote­
ordninga basert på erfaringane i 2006 og koma tilbake
i Revidert Nasjonalbudsjett 2007 med framlegg om av­
vikling eller omlegging av ordninga.»
Presidenten antar at Fremskrittspartiet, Høyre og
Venstre nå ønsker å støtte forslaget subsidiært. -- Det nik­
kes.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 54 mot 48
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.32.48)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3,
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Ven­
stre.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere behovet for yt­
terligere bevilgninger til Åknesprosjektet for å sikre at
varslingssystemet står ferdig i 2007, og komme tilbake
i Revidert nasjonalbudsjett 2007 med et forslag til be­
vilgning.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til end­
ring av tolloven for å bekjempe piratkopiering og im­
port av piratprodukter.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble med 54 mot 49 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 23.33.10)
Presidenten: Det voteres så over innstillingens for­
slag til vedtak under rammeområde 9.
Komiteen hadde innstilt:
A. Rammeområde 9
(Næring)
I
På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
900 Nærings­ og handelsdepartementet
1 Driftsutgifter ............................................................................... 147 600 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ......................................... 21 150 000
23 Forenklingstiltak, kan overføres ................................................. 10 000 000
70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner .................................. 23 050 000
72 Tilskudd til beredskapsordninger ................................................ 3 100 000
73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap, kan overføres ...................... 10 000 000
901 Styret for det industrielle rettsvern
1 Driftsutgifter ............................................................................... 184 000 000
902 Justervesenet
1 Driftsutgifter ............................................................................... 74 300 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................. 1 800 000
903 Norsk Akkreditering
1 Driftsutgifter ............................................................................... 20 100 000

Em. 12. des. -- Voteringer 1357
2006
904 Brønnøysundregistrene
1 Driftsutgifter ............................................................................... 194 600 000
22 Forvaltning av Altinn­løsningen, kan overføres ......................... 65 650 000
905 Norges geologiske undersøkelse
1 Driftsutgifter ............................................................................... 115 000 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 38 650 000
906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard
1 Driftsutgifter ............................................................................... 11 200 000
30 Sikrings­ og miljøtiltak, kan overføres ....................................... 8 000 000
907 Sjøfartsdirektoratet
1 Driftsutgifter ............................................................................... 249 900 000
22 Flytteutgifter, kan overføres ....................................................... 25 000 000
72 Tilskudd til NOx­tiltak, kan overføres ....................................... 15 000 000
908 Skipsregistrene
1 Driftsutgifter ............................................................................... 12 000 000
909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning ......... 1 330 000 000
912 Bedriftsrettet informasjonsformidling
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................................ 5 000 000
70 Tilskudd ...................................................................................... 14 400 000
913 Standardisering
70 Tilskudd ...................................................................................... 25 000 000
922 Romvirksomhet
50 Norsk Romsenter ........................................................................ 33 000 000
70 Kontingent i European Space Agency (ESA) ............................ 105 400 000
71 Internasjonal romvirksomhet ...................................................... 294 000 000
72 Nasjonale følgemidler, kan overføres ........................................ 37 000 000
924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
70 Tilskudd, kan overføres .............................................................. 27 500 000
929 Norsk Designråd
70 Tilskudd ...................................................................................... 25 000 000
934 Internasjonaliseringstiltak
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................................ 11 000 000
73 Støtte ved kapitalvareeksport ..................................................... 28 800 000
937 Svalbard Reiseliv AS
71 Tilskudd ...................................................................................... 2 000 000
938 Omstillingstiltak
71 Omstillingstilskudd til Sør­Varanger, kan overføres ................. 1 000 000
950 Forvaltning av statlig eierskap
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................................ 11 500 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

2006
1358 Em. 12. des. -- Voteringer
953 Kings Bay AS
70 Tilskudd ...................................................................................... 15 000 000
1550 Konkurransetilsynet
1 Driftsutgifter ............................................................................... 78 112 000
23 Klagenemnda for offentlige anskaffelser .................................... 5 000 000
2421 Innovasjon Norge
50 Innovasjon -- prosjekter, fond ..................................................... 103 000 000
51 Tapsfond, såkornkapitalfond ...................................................... 10 000 000
70 Bedriftsutvikling og administrasjon ............................................ 396 800 000
71 Nettverk, profilering og reiseliv -- programmer, kan overføres .. 334 300 000
72 Forsknings­ og utviklingskontrakter, kan overføres ................... 245 000 000
74 Tilskudd til dekning av tap på eldre lån ...................................... 100 000
78 Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond ................ 3 500 000
79 Maritim utvikling, kan overføres ................................................ 25 000 000
Totale utgifter ............................................................................. 4 396 512 000
I n n t e k t e r
3900 Nærings­ og handelsdepartementet
2 Ymse inntekter 105 000
71 Tilbakeføring fra tapsfond .......................................................... 41 400 000
73 Avvikling av Norsk Garantiinstitutt for skip og borerigger ....... 30 000 000
3901 Styret for det industrielle rettsvern
1 Patentavgifter .............................................................................. 120 000 000
2 Varemerkeavgifter ...................................................................... 45 600 000
3 Mønsteravgifter ........................................................................... 3 600 000
4 Forskjellige avgifter .................................................................... 3 500 000
5 Inntekt av informasjonstjenester ................................................. 8 300 000
6 Diverse inntekter ......................................................................... 100 000
3902 Justervesenet
1 Justergebyrer ............................................................................... 42 500 000
3 Kontroll­ og godkjenningsgebyr ................................................. 7 800 000
4 Oppdragsinntekter ....................................................................... 1 800 000
3903 Norsk Akkreditering
1 Gebyrinntekter og andre inntekter .............................................. 16 300 000
3904 Brønnøysundregistrene
1 Gebyrinntekter ............................................................................ 410 200 000
2 Oppdragsinntekter og andre inntekter ......................................... 16 500 000
3 Inntekter knyttet til forvaltning av Altinn­løsningen .................. 100 000
3905 Norges geologiske undersøkelse
1 Oppdragsinntekter ....................................................................... 10 000 000
2 Tilskudd til samfinansieringsprosjekter ...................................... 28 650 000
3906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard
1 Produksjonsavgifter mv. ............................................................. 1 000 000
3907 Sjøfartsdirektoratet
1 Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR ...................... 110 600 000
2 Maritime personellsertifikater ..................................................... 8 700 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

Em. 12. des. -- Voteringer 1359
2006
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdepartementet i 2007 kan:
III
Fullmakt til å overskride
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2007 kan overskride bevilgningen under kap. 950
Forvaltning av statlig eierskap post 21 Spesielle driftsut­
gifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig
bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre end­
ringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskape­
ne.
IV
Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2007 kan utgiftsføre utbetalinger knyttet til utfør­
te pålagte miljøtiltak etter virksomheten i Raufoss ASA
innenfor gitt garantiramme på 50 mill. kroner uten bevilg­
ning under kap. 960 Raufoss ASA post 71 Refusjon for
miljøtiltak.
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2007 kan:
1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar ikke overstiger følgende beløp:
3 Diverse inntekter ........................................................................ 4 100 000
4 Gebyrer for skip i NIS ................................................................ 35 000 000
3908 Skipsregistrene
1 Gebyrer NOR ............................................................................. 10 250 000
2 Gebyrer NIS ............................................................................... 5 100 000
3961 Selskaper under NHDs forvaltning
70 Garantiprovisjon, Statkraft SF .................................................... 75 795 000
4550 Konkurransetilsynet
2 Ymse inntekter ........................................................................... 193 000
5325 Innovasjon Norge
50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning ............... 5 000 000
70 Låne­ og garantiprovisjoner ....................................................... 44 500 000
Totale inntekter ........................................................................... 1 086 693 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 900 post 1 og 21 ........................................................................................ kap. 3900 post 2
kap. 901 post 1 .................................................................................................. kap. 3901 postene 1, 2 og 6
kap. 902 post 1 .................................................................................................. kap. 3902 postene 1 og 3
kap. 902 post 21 ................................................................................................ kap. 3902 post 4
kap. 903 post 1 .................................................................................................. kap. 3903 post 1
kap. 904 post 1 .................................................................................................. kap. 3904 post 2
kap. 904 post 22 ................................................................................................ kap. 3904 post 3
kap. 905 post 21 ................................................................................................ kap. 3905 postene 1 og 2
kap. 907 post 1 og 22 ........................................................................................ kap. 3907 post 3
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
907 Sjøfartsdirektoratet
72 Tilskudd til NO X ­tiltak ..................................................................................... 35 mill. kroner
2421 Innovasjon Norge
72 Forsknings­ og utviklingskontrakter ................................................................. 100 mill. kroner

2006
1360 Em. 12. des. -- Voteringer
2. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av
framtidig underskudd på avregningskontoen for eksis­
terende eksportkredittordning, den såkalte 108­ord­
ningen. Fullmakten gjelder for samlede framtidige
underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån
fram til 31. desember 2007. Fullmakten har som forut­
setning at:
a) Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2007 kan
gi tilsagn om lån ved eksport av kapitalvarer og
skip til de gunstigste rentevilkår og kredittider som
OECD (Arrangement on Officially Supported
Export Credits) tillater.
b) Eksportfinans ASAs innlånspraksis for ordningen
må godkjennes av Nærings­ og handelsdeparte­
mentet. Nærings­ og handelsdepartementet kan for
øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for ordnin­
gen.
VI
Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning
i forbindelse med kjøp av utredninger og lignende
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2007 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill.
kroner til utredninger o.l. utover gitt bevilgning under
kap. 900 Nærings­ og handelsdepartementet post 21 Spe­
sielle driftsutgifter.
VII
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2007 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi til­
sagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til
realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme
for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 240 mill. kro­
ner.
VIII
Dekning av forsikringstilfeller
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2007 kan:
1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg
om dekning av forsikringsansvar for inntil 700 000
000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Stats­
byggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om
atomenergivirksomhet, kapittel III.
2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskaps­
ordning for statlig varekrigsforsikring innenfor en
totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på
1 000 mill. kroner.
IX
Utlånsfullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2007 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi til­
sagn om nye landsdekkende risikolån innenfor en ramme
på inntil 100 mill. kroner.
X
Tiltredelsesfullmakt
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2007 kan tiltre deltakelse i "Eurekas Art. 169 ini­
tiativ for forskningsutførende SMBer" innenfor en kost­
nadsramme på 2 mill. euro pr. år for perioden 2007­2013.
XI
Fullmakter vedrørende Norsk Romsenter
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2007 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:
1. selge andeler i selskaper hvor institusjonen forvalter
eierandeler, og kjøpe andeler i nye selskaper.
2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forval­
ter eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike
selskaper til romrelatert virksomhet, herunder kjøp av
andeler i nye selskaper.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil
stemme imot rammeområde 9.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 81 mot 22 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 23.33.55)
Presidenten: Det voteres så over innstillingens for­
slag til vedtak under rammeområde 10.
Komiteen hadde innstilt:
B. Rammeområde 10
(Fiskeri)
I
På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
1000 Fiskeri­ og kystdepartementet
1 Driftsutgifter ............................................................................... 97 100 000
70 Tilskudd diverse formål, kan overføres ...................................... 500 000
71 Tilskudd til kystkultur, kan overføres ......................................... 2 100 000
1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner
70 Tilskudd, kan overføres .............................................................. 8 060 000

Em. 12. des. -- Voteringer 1361
2006
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartementet i 2007 kan:
1030 Fiskeridirektoratet
1 Driftsutgifter ............................................................................... 288 200 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 4 150 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 1 600 000
1050 Diverse fiskeriformål
71 Sosiale tiltak, kan overføres ....................................................... 2 000 000
74 Erstatninger, kan overføres ......................................................... 2 140 000
75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres ................. 50 000 000
76 Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning, kan overføres 10 000 000
77 Tilskudd til NO x ­reduserende tiltak for fiskeflåten, kan overføres 75 000 000
78 DNA­register for vågehval, kan overføres ................................. 700 000
79 Informasjon ressursforvaltning, kan overføres ........................... 1 450 000
2415 Innovasjon Norge, fiskeri­ og andre regionalpolitiske tiltak
73 Rentestøtte stønadslån ................................................................ 20 000
75 Marint verdiskapingsprogram, kan overføres ............................ 75 000 000
Totale utgifter ............................................................................. 618 020 000
I n n t e k t e r
4000 Fiskeri­ og kystdepartementet
1 Refusjoner .................................................................................. 10 000
4030 Fiskeridirektoratet
1 Oppdragsinntekter ...................................................................... 10 000
2 Salg av registre, diverse tjenester ............................................... 90 000
4 Fangstinntekter overvåkingsprogrammet ................................... 10 000
5 Gebyr kjøperregistrering ............................................................ 470 000
6 Tvangsmulkt oppdrettsvirksomhet ............................................. 720 000
8 Gebyr havbruk ............................................................................ 13 260 000
9 Gebyr Merkeregisteret ................................................................ 21 050 000
12 Gebyr ervervstillatelse ................................................................ 3 060 000
14 Refusjoner .................................................................................. 10 000
20 Forvaltningssanksjoner i fiskeflåten ........................................... 10 000
22 Inntekter ordningen fiskeforsøk og veiledning .......................... 4 150 000
4050 Diverse fiskeriformål
1 Strukturavgift for kapasitetstilpasning i fiskeflåten ................... 5 000 000
5575 Sektoravgifter under Fiskeri­ og kystdepartementet
70 Kontroll­ og tilsynsavgift akvakultur ......................................... 7 000 000
71 Kontrollavgift fiskeflåten ........................................................... 21 425 000
72 Årsavgift havnesikkerhet ............................................................ 13 500 000
Totale inntekter............................................................................ 89 775 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1030 post 21 ............................................................................................... kap. 4030 post 22
kap. 1050 post 76 ............................................................................................... kap. 4050 post 1

2006
1362 Em. 12. des. -- Voteringer
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartementet i 2007 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger,
men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
IV
Strukturavgift
Stortinget samtykker i at strukturavgiften på første­
håndsomsetning av fisk i 2007 settes til 0,05 pst. av før­
stehåndsverdi av landet fisk i 2007.
Presidenten: Også her antar presidenten at Frem­
skrittspartiet vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 79 mot 23 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 23.34.24)
Presidenten: Det voteres så over innstillingens for­
slag til vedtak under rammeområde 11.
Komiteen hadde innstilt:
C. Rammeområde 11
(Landbruk)
I
På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1050 Diverse fiskeriformål
76 Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning ............................................ 6 mill. kroner
77 Tilskudd til NO x ­reduserende tiltak for fiskeflåten .......................................... 200 mill. kroner
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
1100 Landbruks­ og matdepartementet
1 Driftsutgifter 117 609 000
45 Store utstyrskjøp og vedlikehold -- ordinære forvaltnings­ organer,
kan overføres, kan nyttes under post 50 5 214 000
50 Store utstyrskjøp og vedlikehold -- forvaltningsorganer med
særskilte fullmakter 237 000
70 Tilskudd til driften av Staur gård 200 000
1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet
50 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap,
Veterinærinstituttet 72 733 000
51 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Bioforsk 50 492 000
52 Støtte til fagsentrene, Bioforsk 18 083 000
1115 Mattilsynet
1 Driftsutgifter 1 060 167 000
70 Tilskudd til veterinær beredskap 88 600 000
71 Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning 1 038 000
1138 Støtte til organisasjoner m.m.
70 Støtte til organisasjoner, kan overføres 19 847 000
71 Internasjonalt skogpolitisk samarbeid -- organisasjoner og proses­
ser, kan overføres
4 043 000
1139 Genressurser, miljø­ og ressursregistreringer
70 Tilskudd til miljø­ og ressurstiltak, kan overføres 15 170 000
71 Tilskudd til genressursforvaltning, kan overføres 16 185 000
1141 Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø­ og næringstiltak
i landbruket
50 Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse 22 720 000

Em. 12. des. -- Voteringer 1363
2006
52 Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser,
skog og landskap 79 473 000
1143 Statens landbruksforvaltning
1 Driftsutgifter 158 847 000
70 Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan overføres 385 000
72 Erstatninger, overslagsbevilgning 302 000
73 Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre­ og
plantesykdommer, overslagsbevilgning 41 887 000
74 Tilskudd til prosjekt innen planteforedling og oppformering,
kan overføres 14 628 000
1144 Ressursforvaltning og miljøtiltak i landbruket
77 Miljørettet prosjektarbeid m.m., kan overføres 6 097 000
1147 Reindriftsforvaltningen
1 Driftsutgifter 38 528 000
45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres 6 349 000
70 Tilskudd til fjellstuer 680 000
71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres 11 870 000
1148 Naturskade -- erstatninger og sikring
70 Tilskudd til sikringstiltak m.m., kan overføres 18 665 000
71 Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning 70 000 000
1149 Verdiskapings­ og utviklingstiltak i landbruket
51 Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket 3 271 000
71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres 38 674 000
1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
50 Fondsavsetninger 751 003 000
70 Markedsregulering, kan overføres 201 000 000
73 Pristilskudd, overslagsbevilgning 2 077 316 000
74 Direkte tilskudd, kan overføres 6 714 969 000
77 Utviklingstiltak, kan overføres 227 430 000
78 Velferdsordninger, kan overføres 1 609 154 000
1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen
51 Tilskudd til Utviklings­ og investeringsfondet 37 300 000
72 Tilskudd til organisasjonsarbeid 5 900 000
75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres 47 500 000
79 Velferdsordninger 1 800 000
1161 Statskog SF -- forvaltningsdrift
70 Tilskudd til forvaltningsdrift 14 703 000
75 Oppsyn i statsallmenninger 7 423 000
Totale utgifter 13 677 492 000
I n n t e k t e r
4100 Landbruks­ og matdepartementet
1 Refusjoner m.m. 460 000
4112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet
30 Husleie, Bioforsk 18 458 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

2006
1364 Em. 12. des. -- Voteringer
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks­ og matdepartementet i 2007 kan:
1.
2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks­
og matdepartementet post 45 Store utstyrskjøp og
vedlikehold, med et beløp som tilsvarer merinntek­
tene fra salg av eiendom. Ubrukte merinntekter fra
salg av eiendom kan regnes med ved utregning av
overførbart beløp under bevilgningen.
III
Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein
Stortinget samtykker i at Landbruks­ og matdeparte­
mentet i 2007 kan overskride bevilgningen under kap.
1147 Reindriftsforvaltningen post 1 Driftsutgifter, med
inntil 0,5 mill. kroner i sammenheng med forskuttering av
utgifter til tvangsflytting av rein.
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks­ og matdeparte­
mentet i 2007 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte be­
vilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og
gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
V
Salg av fast eiendom
Stortinget samtykker i at Landbruks­ og matdeparte­
mentet i 2007 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseien­
dom for inntil 8 mill. kroner.
VI
Avgifter i matforvaltningen (kap. 5576 post 70)
§ 1
Stortinget samtykker i at Landbruks­ og matdeparte­
mentet i 2007 kan:
4115 Mattilsynet
1 Gebyr m.m. 128 725 000
2 Driftsinntekter og refusjoner mv. 1 038 000
4143 Statens landbruksforvaltning
1 Driftsinntekter m.m. 31 298 000
4147 Reindriftsforvaltningen
1 Refusjoner m.m. 32 000
4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
85 Markedsordningen for korn 112 000 000
5576 Sektoravgifter under Landbruks­ og matdepartementet
70 Avgifter i matforvaltningen 540 800 000
71 Totalisatoravgift 100 000 000
72 Miljøavgift, plantevernmiddel 75 000 000
Totale inntekter 1 007 811 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1100 post 1 ................................................................................................ kap. 4100 post 1
kap. 1115 post 1 ................................................................................................ kap. 4115 post 2
kap. 1143 post 1 ................................................................................................ kap. 4143 post 1
kap. 1147 post 1 ................................................................................................ kap. 4147 post 1
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1148 Naturskade erstatninger og sikring
70 Tilskudd til sikringstiltak m.m. ......................................................................... 2 mill. kroner
71 Naturskade, erstatninger .................................................................................... 36 mill. kroner

Trykt 3/1 2007
1365
Em. 12. des. -- Referat
2006
a) oppkreve matproduksjonsavgifter begrenset oppad til
følgende satser:
1. Avgift på norsk produsert kjøtt med en sats på
kr 0,51 pr. kg.
2. Avgift på andre norsk produserte animalia med en
sats på 1,99 pst.
3. Avgift på norsk produserte vegetabilier med en
sats på 0,80 pst.
4. Avgift på fisk landet fra EØS­fartøy med en sats på
kr 14,60 pr. mottatt tonn råstoff.
5. Avgift på fisk landet fra tredjelandsfartøy med en
sats på kr 14,60 pr. mottatt tonn.
6. Avgift på fisk tatt om bord på norsk fabrikkfartøy
eller omlastet til utenlandsk fartøy med en sats på
kr 14,60 pr. mottatt tonn.
7. Avgift på produksjon av oppdrettsfisk med en sats
på kr 14,60 pr. mottatt tonn fisk til slakting.
8. Avgift på importert fisk og fiskevarer med en sats
på kr 14,60 pr. tonn.
9. Avgift på importerte råvarer, unntatt fisk og fiske­
varer, med en sats på 1,14 pst.
10.Avgift på importerte ferdigvarer og halvfabrikata,
unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 0,71 pst.
b) oppkreve avgifter for tilsyn og kontroll med drikke­
vann (vannverk), kosmetikk, fôr til dyr utenom mat­
produksjon og planter som ikke er mat.
§ 2
Avgiftene skal dekke kostnader ved tilsyn og kontroll.
Avgiftene oppkreves i henhold til lov 19. desember 2003
nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)
§ 21, lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 30 a,
lov 4. desember 1992 nr. 130 om husdyravl § 6 a, lov 15.
juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelseperso­
nell § 37 a og lov 21. desember 2005 nr. 126 om kosme­
tikk og kroppspleieprodukter (kosmetikklova) § 18.
VII
Stortinget ber Regjeringen om å bevilge kr 100 000 i
støtte til Dyrevernalliansen innenfor de ufordelte midlene
på kap. 1138 post. 70.
VIII
Stortinget ber Regjeringen om å bevilge kr 250 000 i
støtte til prosjektet «Slipp oss til -- ungdom inn i landbru­
ket» innenfor de ufordelte midlene på kap. 1138 post 70.
Presidenten: Også her ønsker Fremskrittspartiet å
stemme imot.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) (fra salen):
Fremskrittspartiet ønsker å stemme for VII.
Presidenten: Det går ikke.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) (fra salen):
Det er greit.
Presidenten: Da kan vi glemme det, da.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) (fra salen): Jeg
vil i hvert fall ha det med i protokollen.
Presidenten: Ja vel. Det går ikke. Dette er altså ram­
meområde 11, og det vil i hvert fall Fremskrittspartiet
stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 81 mot 22 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 23.35.27)
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Øyvind Korsberg på vegne av Fremskrittspar­
tiet oversendt fra Odelstingets møte 5. desember 2006:
«Stortinget ber Regjeringen arbeide for et interna­
sjonalt regelverk som forhindrer ilandføring av ulovli­
ge fiskefangster.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.36.02)
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Øyvind Korsberg på vegne av Fremskrittspar­
tiet oversendt fra Odelstingets møte 5. desember 2006:
«Stortinget ber Regjeringen styrke kontrollen til
havs for å forhindre overfiske.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 22
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 23.36.35)
S a k n r . 5
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Dermed
er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens
§ 37 a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 23.37.