11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 2007, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept. samt kap. under Nærings­
og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept. 2) Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn, Schmidt og
Hoksrud om fritt skolemateriell 3) Forslag fra repr. Eriksen og Tørresdal om godkj. av norsk skole i Mali
2006 1187
Møte mandag den 11. desember 2006 kl. 12
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 31)
1. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for
2007, kapitler under Kunnskapsdepartementet, Kul­
tur­ og kirkedepartementet samt forskningskapitler
under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og
kystdepartementet og Landbruks­ og matdeparte­
mentet (rammeområde 17)
(Budsjett­innst. S. nr. 12 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 1
(2006­2007) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2006­
2007))
2. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om forslag fra stortingsrepresentantene Anders
Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn, Åse M. Schmidt og
Bård Hoksrud om etablering av en ordning med fritt
skolemateriell for elever i videregående skole som
bok­ og materialkort
(Innst. S. nr. 59 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:112
(2005­2006))
3. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen om representantforslag fra stortingsrepre­
sentantene Dagrun Eriksen og Bjørg Tørresdal om å
på nytt vurdere godkjenning av Den norske skolen i
Mopti, Mali og åpne for unntak i friskoleloven
(Innst. S. nr. 76 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:6
(2006­2007))
4. Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Olemic
Thommessen, Ine Marie Eriksen Søreide og Kari
Lise Holmberg om kartlegging av språkferdigheter
på helsestasjonens fireårskontroll
(Innst. S. nr. 69 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:103
(2005­2006))
5. Referat
Presidenten: Fra representanten Hans Olav Syversen
foreligger søknad om permisjon i tiden fra og med 11. de­
sember til og med 13. desember for å delta i NATO­parla­
mentarikerforsamlingens konferanse i Washington.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Aud Kvalbein, innkalles for å
møte i permisjonstiden.
Presidenten: Aud Kvalbein er til stede og vil ta sete.
Valg av settepresidenter
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to
settepresidenter for Stortingets møter i dag og for resten
av inneværende uke -- og anser det som vedtatt.
Presidenten vil foreslå Sigvald Oppebøen Hansen og
Gunn Olsen. -- Andre forslag foreligger ikke, og Sigvald
Oppebøen Hansen og Gunn Olsen anses enstemmig valgt
som settepresidenter for inneværende ukes møter.
Etter ønske fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen foreslår presidenten at sakene nr. 1, 2 og 3 behandles
under ett, og anser det som vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Kunnskapsdepartementet, Kultur­ og kirkedeparte­
mentet samt forskningskapitler under Nærings­ og han­
delsdepartementet, Fiskeri­ og kystdepartementet og
Landbruks­ og matdepartementet (rammeområde 17)
(Budsjett­innst. S. nr. 12 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 1
(2006­2007) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2006­2007))
S a k n r . 2
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om forslag fra stortingsrepresentantene Anders
Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn, Åse M. Schmidt og Bård
Hoksrud om etablering av en ordning med fritt skolema­
teriell for elever i videregående skole som bok­ og mate­
rialkort (Innst. S. nr. 59 (2006­2007), jf. Dokument nr.
8:112 (2005­2006))
S a k n r . 3
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om representantforslag fra stortingsrepresentantene
Dagrun Eriksen og Bjørg Tørresdal om å på nytt vurdere
godkjenning av Den norske skolen i Mopti, Mali og åpne
for unntak i friskoleloven (Innst. S. nr. 76 (2006­2007),
jf. Dokument nr. 8:6 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra kirke­, utdannings­ og
forskningskomiteen vil presidenten foreslå at debatten
blir begrenset til 2 timer og 5 minutter, og at taletiden blir
fordelt som følger: Arbeiderpartiet 40 minutter, Frem­
skrittspartiet 25 minutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk
Venstreparti 15 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter,
Senterpartiet 10 minutter og Venstre 10 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem re­
plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­
ringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [12:04:07] (komite­
ens leder): Først vil jeg benytte anledninga til å takke ko­
miteen for et godt og konstruktivt samarbeid. Det har vært
veldig intensivt, men det har kommet gode bidrag fra alle
partier i komiteen. Og det er -- som en liten bemerkning --
interessant å se at om ikke annet har Regjeringa med det

11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 2007, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept., samt kap. under Nærings­
og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept. 2) Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn, Schmidt og
Hoksrud om fritt skolemateriell 3) Forslag fra repr. Eriksen og Tørresdal om godkj. av norsk skole i Mali
Trykt 8/1 2007
2006
1188
budsjettforslaget den har lagt fram, greid å samle opposi­
sjonspartiene ganske godt.
Det er i gode økonomiske tider vi kan og skal investere
for framtida. Norge har nå historisk gode tider og fantas­
tiske muligheter til å se lenger enn ett år fram. Derfor la
vi i Høyres alternative budsjett opp til en stor og veldig of­
fensiv satsing på kunnskap og forskning. Vi foreslo å styr­
ke dette budsjettområdet med 1,1 milliard kr i forhold til
Regjeringas budsjettforslag.
Høyre er ikke alene om å stusse over Regjeringas bud­
sjettprofil denne høsten. Fra Universitets­ og høgskolerå­
det, Forskerforbundet, Norges forskningsråd, Abelia,
Norsk Studentunion, Studentenes Landsforbund, Akade­
mikerne, Handels­ og Servicenæringens Hovedorganisa­
sjon, NAVO, NITO, Norsk Industri, NHO, Tekna, Unio,
YS, Universitetet i Oslo, Universitetet for miljø­ og biovi­
tenskap, Universitetet i Bergen, NTNU, Universitetet i
Tromsø og Universitetet i Stavanger mottok komiteen
15. oktober et brev med sterk kritikk av forskningsprofi­
len i Regjeringas budsjettforslag. Det er et samlet høyere
utdannings­ og forskningsmiljø som snakker, men deres
røst gjorde seg dessverre ikke spesielt bemerket hos Re­
gjeringa.
Det er mulig at regjeringspartiene mener at hele bred­
den av organisasjoner og institusjoner i utdannings­ og
forskningsmiljøene tar feil. Men da er regjeringspartiene
i så fall de eneste som mener det. For alle som har fulgt
regjeringspartiene -- Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet --
gjennom fire år i opposisjon, gjennom valgkamp og regje­
ringsforhandlinger, gjennom Soria Moria­erklæringa og
retorikken etterpå, er det bare én ting å si: Regjeringa har
solgt et produkt den ikke leverer. Regjeringa har solgt en
Audi, men leverer en Lada.
Høyres alternative budsjettforslag er bredt og variert.
Vi foreslo å rette opp Regjeringas store kutt på 275 mill.
kr til universiteter og høyskoler. Det er et lite rakrygget
kutt, nettopp fordi Regjeringa ikke sjøl ønsker å ta belast­
ninga med å synliggjøre hvor pengene skal tas fra. Man
sier bare til universiteter og høyskoler at man forventer
akkurat samme aktivitet i 2007, men for 275 mill. kr min­
dre. Realiteten er mindre forskningsaktivitet, dårligere
studie­ og undervisningskvalitet og et stort motivasjons­
tap for en sektor som har vært og er midt i en stor omstil­
ling i forbindelse med Kvalitetsreformen.
Høyre foreslo å bevilge penger til 350 nye stipendiat­
stillinger, i tråd med opptrappingsplanen fra forsknings­
meldingen. 250 av disse skulle gå til universiteter og høy­
skoler og 100 til frie prosjekter gjennom Forskningsrådet.
Regjeringa skriver i budsjettproposisjonen at det er et
stort behov for å utdanne nye forskere i Norge. Likevel
trekker Regjeringa den høyst oppsiktsvekkende konklu­
sjonen at opptrappingsplanen skal brytes, og at det ikke
skal bevilges penger til en eneste ny stipendiat i 2007. Det
er uklokt, og det er et direkte brudd med en tverrpolitisk
vedtatt opptrappingsplan.
For at Norge skal nå de vedtatte målene om at 3 pst. av
BNP skal gå til forskning innen 2010, er det nytteløst å
bruke forskning og høyere utdanning som salderingspost
år etter år. Et vedtak som dette krever betydelig, vedvaren­
de og forutsigbar offentlig innsats. Det er svært lite trover­
dig at statsråd Djupedal beklager seg over at næringslivet
forsker for lite, samtidig som det offentliges andel av forsk­
ningsbevilgningene går ned, og Regjeringa uten forvarsel
og utredning kutter 150 mill. kr i SkatteFUNN­ordningen
-- en ubyråkratisk, suksessrik ordning, som nettopp bidrar
til at næringslivet forsker mer.
I Høyres alternative budsjett la vi også inn 25 milliar­
der kr ekstra til Forskningsfondet utover Regjeringas for­
slag. Det ville sikret 1,1 milliarder kr mer i avkastning i
2008 -- penger som ville vært øremerket forskningsfor­
mål. Det betyr at fondskapitalen ville vært på 85 milliar­
der kr med Høyres forslag. Det er svært viktig at det satses
på oppbyggingen av fondskapitalen for å sikre forsknin­
gen den langsiktigheten og forutsibarheten den trenger.
Forskningen forbereder samfunnet på å håndtere nye ut­
fordringer, og det er nye utfordringer vi ikke kjenner i
dag. Høyre foreslår dessuten å bevilge 180 mill. kr til an­
skaffelse av vitenskapelig utstyr for å styrke de tematiske
satsingene og teknologiplattformene.
For Høyre er det viktig å se sammenhengen i utdan­
ningssystemet. Hva vi gjør for de minste barna, har betyd­
ning for frafallet i videregående skole og for hva slags for­
skere vi får. Høyre prioriterer derfor i sitt alternative bud­
sjett å styrke grunnopplæringa. Den forrige regjeringas
store reform, Kunnskapsløftet, gjennomføres denne høs­
ten. Den skal gi alle elever mer og bedre læring. I tillegg
til gjennomføringen foreslår Høyre å bevilge penger til en
ekstra uketime i matematikk på barnetrinnet. Da Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre var i regjeringsposisjon
fra 2001 til 2005, ble barnetrinnet utvidet med 12 uketi­
mer, etter stillstand på 1990­tallet. Vi har også foreslått
bevilgninger til prøveprosjektet hjem­skole­samarbeid og
til bedre rådgivningstjeneste. Vi har foreslått å halvere ar­
beidsgiveravgiften for nye lærlinger fra 2007, og ikke
minst har vi satt av penger til leksehjelp og til et prosjekt
med frivillige sommerskoler, etter modell av det vellykke­
de prosjektet i Oslo denne sommeren.
Høyre foreslår også å legge inn penger til å gjenoppret­
te kapitaltilskuddet til friskolene. Etter vår mening skal
friskolene være et alternativ for alle, uansett foreldrenes
økonomiske stilling. Uten forutsigbare rammevilkår risi­
kerer flere friskoler å måtte stenge. Det eneste alternativet
til den offentlige skolen blir da rene private skoler, der for­
eldrene må betale alle driftsutgiftene.
Prestene i Den norske kirke gjør en veldig viktig jobb.
For å sikre at prostereformen gjennomføres på en god
måte, er det viktig å sikre penger til flere prester. Høyre
foreslår derfor å bevilge 15 mill. kr til flere prestestillin­
ger, hvorav to skal øremerkes studentpreststillinger.
Norge skal være et kunnskapssamfunn som satser på
skole, utdanning og forskning. I de gode tidene vi har nå,
har vi en reell sjanse til å sette avtrykk etter oss og berede
grunnen for kommende generasjoner.
Det er i disse tider fullstendig ubegripelig at Regjerin­
ga, med statsråd Djupedal i spissen, finner det fornuftig å
ta et hvileskjær i forsknings­ og utdanningspolitikken. Et
hvileskjær er som regel et varsel om svakere rundetider og
om at løperen har disponert kreftene feil. Aldri før har vel

11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 2007, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept., samt kap. under Nærings­
og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept. 2) Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn, Schmidt og
Hoksrud om fritt skolemateriell 3) Forslag fra repr. Eriksen og Tørresdal om godkj. av norsk skole i Mali
S 2006--2007
2006 1189
(Eriksen Søreide)
skøyteløpere tatt hvileskjær i første runde. Når Regjeringa
også får servert en fiks ferdig forskerskole på Simula, som
i første omgang trenger politisk aksept og i neste omgang
30 mill. kr, takker Regjeringa nei. Forstå det den som kan!
Utenfor Regjeringas innerste sirkler er det knapt mulig
å oppdrive noen som ikke mener at forslaget til forsk­
ningsbudsjett for 2007 er begredelig lesning. Den ene kro­
nikken og artikkelen etter den andre, forfattet av noen av
nestorene innenfor høyere utdanning og forskning, be­
krefter dette. At en regjering i de gode tidene vi har nå,
foretar dramatiske kutt til kunnskap og forskning, er et
klart signal om manglende vilje til å prioritere framtida.
Når statsråd Djupedal i tillegg mener at disse kuttene er
uttrykk for en offensiv politikk og store ambisjoner, må
det være lov å spørre om statsråden overhodet har fått med
seg hva et samlet Kunnskaps­ og Forsknings­Norge har
prøvd å fortelle.
Kolbjørn Hagen, som er avtroppende leder i Forsker­
forbundet, sa under budsjettframleggelsen at det var en
svart dag for norsk forskning. Bondevik II­regjeringa la i
budsjettforslaget for 2006 fram en opptrappingsplan for
den offentlige forskningsinnsatsen fram til 2010. Det er
en plan SV sjøl ønsket. Men i SVs og Regjeringas eget
budsjettforslag for 2007 er ikke opptrappingsplanen fulgt
opp, og den er ikke omtalt videre. Derfor ber Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre Regje­
ringa om å legge fram en slik plan.
Det er ubegripelig for alle som er opptatt av forskning
og høyere utdanning, at Regjeringa som et av sine første
politiske grep frasa seg muligheten til å videreføre den øk­
ningen på 39 milliarder kr som lå i Forskningsfondet. Det
eneste statsråden kan skryte av, er egentlig at han ikke in­
viterte til omkamp med en enstemmig innstilling fra Stor­
tinget. Statsråd Djupedal og hans kollegaer mener fortsatt
at den foreslåtte økningen i Forskningsfondet var en snub­
letråd. Det er mildt sagt en spesiell påstand som bare be­
krefter poenget. Denne Regjeringa snublet i for høye forsk­
ningsbevilgninger, fordi den hadde planer om å bruke
pengene på noe annet. I en tid hvor vi burde ha gitt gass
og satset, kommer Regjeringa til å måtte reparere sin egen
skade først.
Politikk er prioritering. Statsråd Øystein Djupedal sa til
Aftenposten 22. september i fjor at det vi vil få til, får vi til.
Statsministeren sa under budsjettframleggelsen at budsjet­
tet er uttrykk for en reell politisk prioritering. Da kan jeg
ikke forstå annet enn at dette dårlige budsjettet for forsk­
ning og høyere utdanning er uttrykk for Regjeringas vilje
og evne. Det er symptomatisk at jo flere ord Regjeringa
bruker, jo mindre penger bevilger den. Der Regjeringa fore­
tar de store kuttene på de store oppgavene, ønsker Høyre å
bruke de store pengene på de store oppgavene.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Anniken Huitfeldt (A) [12:14:35]: Høyre snakker
aldri om sine resultater i forbindelse med økningen til
Forskningsfondet de fire årene de hadde statsråden i Ut­
danningsdepartementet.
Ine Marie Eriksen Søreide sa i finansdebatten at hun
var svært fornøyd med sin egen regjerings forskningsinn­
sats, for da den gikk på, hadde hun nemlig forventninger
om at Forskningsfondet skulle øke med 5 milliarder kr. I
dag sier Eriksen Søreide at hun -- i løpet av ett år -- ønsker
å øke Forskningsfondet, og at det er helt naturlig å øke det
med 35 milliarder kr.
Hva er årsaken til at Høyre aldri snakker om sine resul­
tater når det gjelder økningen til Forskningsfondet, men
hele tiden snakker om det de foreslo den gangen de visste
de skulle gå av? Hvorfor hadde Eriksen Søreide mye stør­
re forventninger til vår regjering enn hun hadde til sin
egen regjering?
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [12:15:34]: Jeg tak­
ker for spørsmålet.
Det er jo interessant at da regjeringa Bondevik II gikk
på i 2001, kom den etter en regjering Stoltenberg. Da var
Forskningsfondet på 10 milliarder kr. Det var beskjedent
på den tida, fordi regjeringa Stoltenberg ikke hadde villet
prioritere Forskningsfondet. Derfor ønsket jeg, som da­
værende Unge Høyre­leder, at Forskningsfondet måtte
opp på 15 milliarder kr det første året. Det syntes jeg var
offensivt den gangen, siden Forskningsfondet da var på
10 milliarder kr. Men planene stoppet ikke der, og våre
ambisjoner stoppet ikke der. Det har jo både det siste bud­
sjettforslaget vi la fram, og den perioden vi har bak oss,
vist. Jeg syns f.eks. det er interessant når man diskuterer
bevilgninger til forskning og høyere utdanning, at Regje­
ringas representanter selv etter budsjettframleggelsen ar­
gumenterte med at universitets­ og høyskolesektoren had­
de fått så mye penger av den forrige regjeringa at det var
forsvarlig og nærmest fornuftig å kutte bevilgningene
med 275 mill. kr for dette året. Så det viser seg altså at den
perioden vi har bak oss, perioden 2001--2005, var meget
god for forskning og høyere utdanning i Norge.
Ole­Anton Teigen (SV) [12:16:51]: Representanten
fra Høyre viste til alle forskningsmiljøene som krever mer
og mer. Og så sier hun at Regjeringen leverer en Lada og
ikke en Audi, som Høyre vil ha. Men hvis Lada­en er mil­
jøvennlig, og folk rundt om i hele landet har mulighet til
å få en Lada, er det vel kanskje bedre med en slik bil enn
ingen bil.
Men så gjelder det hvordan man presenterer det man
sier. Forskningen er blitt økt med 900 mill. kr -- nominelle
kroner -- FoU har fått en økning på 2,3 milliarder kr i løpet
av de to siste årene. Realveksten i 2007 er på 2,5 pst. og
var i 2006 på 6,7 pst. Det er faktisk bedre enn det den for­
rige regjeringen greide.
Er det slik at Høyres ønsker er slik som for en liten
bjørn som heter Ole Brumm: Ja takk, begge deler? For
årets statsbudsjett innebærer jo i tillegg at det er full bar­
nehagedekning, at Kunnskapsløftet er fulgt opp, og at det
er gratis læremidler til barn i videregående skole.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [12:17:50]: Høyre
mener og har alltid ment at det er fullt mulig å få til en god
satsing både på forskning og høyere utdanning og på
Forhandlinger i Stortinget nr. 80
80

11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 2007, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept., samt kap. under Nærings­
og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept. 2) Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn, Schmidt og
Hoksrud om fritt skolemateriell 3) Forslag fra repr. Eriksen og Tørresdal om godkj. av norsk skole i Mali
2006
1190
grunnutdanning. Det viste vi i den perioden vi satt i regje­
ring, og det viser vi også i vårt alternative budsjett.
Jeg er enig i at nye Lada­er kan være miljøvennlige og
fine, men det er noe med misforholdet mellom de løftene
som er gitt, mellom den politikken som er ført i opposi­
sjon fra bl.a. SV, og ikke minst når det gjelder den realite­
ten som møtte forskningsmiljøene og miljøene innen høy­
ere utdanning den 6. oktober i år.
Det er også interessant at representanten Teigen trek­
ker fram den nominelle økningen på 900 mill. kr, for re­
aliteten er at bak disse tallene skjuler det seg en sterk øk­
ning av Forskningsfondets avkastning, i tillegg til at man
ikke har tatt høyde for pris­ og lønnsvekst. Det betyr at
av de 900 mill. kr er det igjen ca. minus 159 mill. kr i di­
rekte forskningsbevilgninger over dette budsjettet. I til­
legg vet vi jo at i fjor, for fjorårets budsjett, reduserte Re­
gjeringa økningen i forskningsbevilgningene fra 1,4 til
1,3 milliarder kr etter at de hadde stokket om på budsjet­
tet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Anniken Huitfeldt (A) [12:19:25]: På slutten av 1800­
tallet sa lærer, kirkesanger og stortingsrepresentant Olaf­
sen at skolen var en oppdragelse i standsforskjeller og
misunnelse, for det var en følge av at man fra barndom­
men ble satt på hver sin benk. Derfor var venstrestatens
store idé at folkeskolen skulle gjelde alle. Det gjaldt å
knytte de bedrestiltes interesser til fellesskolen, skrev fol­
kehøgskoleforstander Berntsen.
I den skolepolitiske diskusjonen de siste årene har jeg
møtt en del høyreorienterte folk som mener at frislippet
den forrige regjeringen lovte, ikke var så dramatisk. Det
er så få elever det handler om, blir det sagt. Men i våre
nordiske naboland ser vi tydelig konsekvensene. Dan­
mark har en markant overkant av barn med akademiker­
foreldre til privatskoler, ikke fordi den offentlige skolen er
dårlig, ikke fordi foreldrene ikke tror på fellesskapet, men
frykten for at eget barn ikke skal få det aller, aller beste,
er nok til at mange foreldre tar barna sine ut av den offent­
lige fellesskolen.
I Sverige har det lenge vært flertall for en liberalistisk
privatskolelov, som heldigvis fikk kort levetid i Norge. De
grønne i Sverige dannet nemlig flertall med de borgerlige
for denne loven mens sosialdemokratene styrte. I helgen
møtte jeg Sveriges tidligere finansminister. Han sier at
privatskoleloven var med på å øke forskjellene mellom
barn fra ulike samfunnslag i Sverige. Denne valgfriheten
har redusert kvaliteten i den offentlige skolen, var hans
budskap. Den offentlige skolen blir sittende igjen med de
elevene som trenger mest oppfølging, mens foreldre med
mange ressurser velger private alternativer. Kommunene
taper penger på privatskolene, sier han.
Derfor vil vi ha en ny privatskolelov, og derfor satser
vi nå for fullt på den offentlige fellesskolen. For det er et
mål i seg selv at barn møter barn fra ulike sosiale lag i den
offentlige skolen. Og i et samfunn hvor vi blir stadig mer
forskjellige, trenger vi felles møteplasser. Lukkede enkla­
ver for akademikerbarn på én skole og for innvandrerbarn
på en annen skole gir ikke barn og unge en god ballast se­
nere i livet. Fellesskolen lærer barn og unge om mangfold.
Fremskrittspartiet har ingen skolepolitikk som tar vare
på de felles møteplassene i vårt samfunn -- med dem er det
fritt fram til alle som kan betale for det. Men markedsme­
kanismene passer ikke til å skape kvalitet i skolen. Man
rykker da ikke opp poden med rota fra venner og alt i lo­
kalmiljøet dersom man ikke er fornøyd med skolen, for så
kanskje å bytte til enda en ny skole året etter. Det er noe
annet å bytte sjampo enn å bytte skoleplass for barna.
I sitt første budsjettforlik med Bondeviks forrige regje­
ring gikk Fremskrittspartiet sammen med Høyre inn for at
skolene som hadde kjøpt inn bøker til utlån til elevene på
videregående, skulle selge dem. Da hadde Arbeiderpartiet
to år tidligere inngått budsjettavtale for 2000 med Venstre,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet for å få i gang denne
gode ordningen med gratis skolebøker for elever på
videregående skole. Men i 2001 stoppet alt opp. Etter åre­
vis med beinhard motstand fra Fremskrittspartiet, hvor de
var ansvarlige for å reversere ordningen, kommer partiet
nå krypende og er for gratis skolebøker. Det er fint å skifte
mening, men Fremskrittspartiet har ikke inngått et eneste
budsjettforlik de siste årene der skolebøker eller skole har
vært prioritert med en eneste krone. Når partiet skal velge,
velger de bort skole aller først. SFO skal være ren barne­
pass, der nevner ikke Fremskrittspartiet kvalitet.
Dette budsjettet viser at opposisjonen ikke har noe al­
ternativ til den sittende regjerings prioriteringer, bortsett
fra at de øker en del poster som vi er enige i. Typisk for
disse prioriteringene er at det er mer lek enn realitet. Når
Høyre og Fremskrittspartiet tar penger til sine marke­
ringssaker ved å kutte i administrasjonen til Utdannings­
departementet og Utdanningsdirektoratet fordi, som de
skriver, moderniseringen har stoppet opp under de rød­
grønne, sier det noe om hvor lite alvorlig vi kan ta deres
alternativ.
Da Høyre ble forlikt med Fremskrittspartiet om bud­
sjettavtalen, het det sågar at det var nødvendig med midler
til administrasjon for å kunne holde oppe kvalitet og fram­
drift. Denne leken ser vi også i diskusjonen om Forsk­
ningsfondet. Det er besynderlig at en regjering som satt i
fire år, aldri skryter av det de fikk til på forskningsfronten,
men bare skryter av det ene budsjettet de la fram da de
visste at de skulle gå av. Da var de rause og kunne bla opp
mye.
I statsbudsjettet for 2002 foreslo de økninger i Forsk­
ningsfondet på 3 milliarder kr, for 2003 på 3 milliarder kr,
for 2004 på 1 milliard kr og for 2005 på 3,2 milliarder kr.
Nå er liksom 35 milliarder kr i økning et helt naturlig tall.
Sju ganger så høy forventning til Forskningsfondet når en
sitter som leder av komiteen i forhold til den tiden man
satt som leder av Unge Høyre -- det er ikke særlig trover­
dig. Det er som å gå på kafé med vennene sine og den ene
gangen du selv ikke skal være med på å betale regninga,
foreslå en rett som er ti ganger så dyr som de gangene du
er med på å betale -- og attpåtil etterpå skryte av hvor raus
du var den gangen du selv ikke skulle betale.
Denne Regjeringen satser på forskning. Vi satser på
forskning på nordområdene, vi øker forskningsfondet mer

11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 2007, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept. samt kap. under Nærings­
og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept. 2) Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn, Schmidt og
Hoksrud om fritt skolemateriell 3) Forslag fra repr. Eriksen og Tørresdal om godkj. av norsk skole i Mali
2006 1191
på to år enn det den forrige regjeringen gjorde i løpet fire.
Det er 1 pst. nedgang i budsjettet til høyere utdanningsin­
stitusjoner. Vi mener det er forsvarlig i dette budsjettet,
for denne gangen har vi prioritert grunnopplæringen. Vi
har prioritert trosopplæring og prostereform, ikke minst
har vi prioritert studieforbundene, som Høyre og Frem­
skrittspartiet alltid har vært enige om å kutte, fordi det
bl.a. handler om grunnleggende ferdigheter og tiltak i
mange lokalmiljøer for voksne.
Forskjellen på denne og den forrige regjeringen er at vi
tror på felles møteplasser. Vi tror på den gamle læreren,
som sa at en lærer noe veldig viktig ved å sitte ved den
samme benken.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Anders Anundsen (FrP) [12:26:06]: Det er i grun­
nen litt festlig å høre representanten Huitfeldt bruke mes­
teparten av innlegget sitt på å fortelle om Fremskrittspar­
tiets og Høyres politikk. Jeg tror årsaken til det er at det
ikke er så mye å skryte av i det budsjettet Regjeringen leg­
ger frem.
Jeg synes det var interessant å merke seg at represen­
tanten Huitfeldt hevdet at friskolene i Sverige har hatt en
negativ innvirkning på den offentlige skolen der. Det er en
rekke undersøkelser som viser det motsatte, men jeg hører
at uttalelsene fra en tidligere finansminister i Sverige skal
gå foran de undersøkelsene. Det får være Regjeringens ut­
fordring. Men i Norge var det igangsatt et forskningspro­
sjekt som skulle avklare nettopp dette -- i hvor stor grad
friskoler har innvirkning, og i tilfelle hva slags innvirk­
ning, på den offentlige skolen. Det forskningsprosjektet
stanset departementet, og begrunnelsen fra statssekretær
Rugtvedt var at denne regjeringen ikke baserer sin poli­
tikk på forskning.
Da synes jeg det er betimelig å spørre hvorfor Regje­
ringen er så redd for å få kunnskap. Er det fordi den fryk­
ter at man vil slå beina vekk under grunnlaget for deres re­
torikk når det gjelder friskolene?
Anniken Huitfeldt (A) [12:27:11]: Det er helt natur­
lig når man gjennomfører en ny politikk, at man setter i
gang forskning for å følge opp konsekvensene av den nye
politikken som man har vedtatt. Det var grunnen til at den
forrige regjeringen satte i gang følgeforskning som følge
av den gamle friskoleloven.
Vi har nå reversert denne friskoleloven, vi ønsker en ny
privatskolelov. Da er det naturlig at vi ser på forskning i
denne sammenheng. Vi trenger ingen forskning i forhold
til en friskolelov som ikke har blitt vedtatt. Vi har alltid
satt i gang følgeforskning som følge av den politikken vi
har vedtatt.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [12:27:55]: Det er
interessant å høre representanten Anniken Huitfeldt mene
at det ikke er behov for forskning om en lov som eksiste­
rer. Den eksisterer og gjelder fram til en ny lov er vedtatt.
Men jeg ser at flertallsstyret tar på Regjeringens stortings­
representanter, slik at de tror at de ikke lenger er avhengi­
ge av Stortinget for å få vedtatt nye lover.
Det er også interessant at friskoledebatten kommer
opp, fordi vi nettopp har fått to solide norske forsknings­
rapporter som viser at det ikke er noen segregeringseffekt
av friskoler i Norge, og at friskolene ofte er bedre til å til­
passe opplæringen og gi godt læringsutbytte for elevene.
Det er nettopp i den offentlige fellesskolen at segregerin­
gen og forskjellene som følge av sosial bakgrunn har vært
så massiv mellom elevene.
Men jeg vil tilbake til finansdebatten. Anniken Huit­
feldt gikk i finansdebatten langt i å love økte bevilgninger
til universiteter og høyskoler og forskning i neste stats­
budsjett. Står representanten Huitfeldt ved de uttalelsene?
Anniken Huitfeldt (A) [12:28:54]: Jeg har sagt at i
løpet av denne perioden kommer vi til å oppleve en
styrkning av høyskole­ og universitetssektoren. Det står
jeg fast ved. Når det gjelder fellesskolen, mener jeg at det
er en verdi i seg selv at barn og ungdom fra ulike sosiale
lag møtes i den offentlige fellesskolen. Når vi vet at i Kø­
benhavn er det slik at 38 pst. av akademikerbarna går i pri­
vatskole, mot en mye mindre andel av andre barn, er det
skolen som møteplass som har blitt redusert. Jeg synes det
er et mål i seg selv at vi blir kjent med hverandre innenfor
den offentlige fellesskolen. Det skaper sosial kontakt.
Skal vi opprettholde vårt velferdssamfunn som en sosial
kontrakt mellom mennesker, trenger vi sosial kontakt i
hverdagen.
Dagrun Eriksen (KrF) [12:29:55]: Jeg tror at den
offensive forskningssatsingen man så i Bondevik­regje­
ringens siste budsjett, også må ses i forbindelse med en
redsel for at et nytt regime ville stoppe opp, og det gjorde
det.
Jeg har også lyst å gjøre representanten Huitfeldt opp­
merksom på at Kirken bør merke seg den mistillit som
denne regjeringen indirekte uttrykker overfor Kirkemøtet.
Vi kan ikke forstå det som noe annet når regjeringspartie­
ne ikke kan være med på å understreke viktigheten av ar­
beidet i Kirkens egne organer, ikke kan si at de ser positivt
på utviklingen av Kirkemøtet, og ikke kan si at det er av­
gjørende for Kirken som trossamfunn at disse organer kan
bevare og styrke sin selvstendighet i tiden framover.
Mener Arbeiderpartiet at den demokratiseringsproses­
sen som har pågått i Kirken de senere årene, har vært
uheldig for utviklingen av Den norske kirke, og synes
man dette er et godt utgangspunkt for å få til en bred og
samlende løsning for Den norske kirke?
Anniken Huitfeldt (A) [12:30:54]: Vi er opptatt av å
styrke demokratiseringen av Den norske kirke. Vi mener
at det har vært en positiv utvikling de siste årene, men det
er viktigere at vi styrker denne demokratiseringsproses­
sen ytterligere, slik at det vanlige kirkemedlem får mer
innflytelse over det som skjer i Kirkens organer.
Hva gjelder bevilgningene til forskning, økte de i stats­
budsjettene med ca. 3 milliarder kr hvert eneste år under
den forrige regjeringen. I år øker vi Forskningsfondet med

11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 2007, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept., samt kap. under Nærings­
og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept. 2) Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn, Schmidt og
Hoksrud om fritt skolemateriell 3) Forslag fra repr. Eriksen og Tørresdal om godkj. av norsk skole i Mali
2006
1192
10 milliarder kr og i fjor med 14 milliarder kr. Så i stats­
budsjettene har det vært en markant økning i Forsknings­
fondet sammenlignet med den forrige regjeringens inn­
sats.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Anders Anundsen (FrP) [12:31:52]: Jeg vil først til­
late meg å bemerke at i replikkordvekslingen med repre­
sentanten Huitfeldt gav hun uttrykk for at det var unød­
vendig med forskning fordi loven skulle endres. Meg be­
kjent er det ingenting i det høringsforslaget som er sendt
ut om endringer i friskoleloven, som skulle tyde på at vi
ikke har friskoler etter at ny lov er vedtatt. Det betyr at det
fortsatt ville være relevant å få undersøkt i hvilken grad
friskoler har en positiv eller negativ innvirkning på den
offentlige skolen. Jeg vil fastholde at jeg tror motivet for
at en stoppet dette prosjektet, var at en ikke ville ha svaret.
For noen er det vi behandler i dag, kun en disponering
og fordeling av norsk rikdom på budsjettkapitler. For and­
re handler det om hvorvidt dagens politikere er fremsynte
og gir kommende generasjoner muligheten til å ta et godt
grep om de utfordringene vi vet kommer.
Norge er igjen beæret med topplassering i den interna­
sjonale levekårsundersøkelsen, og nordmenn flest har all
grunn til å være fornøyde. Mens folkets formue i løpet av
neste år er ventet å overstige 2 300 milliarder kr, plassert
i utenlandske porteføljer med ulik grad av risiko, sitter ut­
dannings­ og forskningssektoren igjen med noen undrin­
ger etter dette budsjettforslaget. Styrene ved landets uni­
versiteter og høyskoler undres over hvilke kutt og ned­
skjæringer de skal komme med for å imøtekomme Regje­
ringens innsparingskrav.
Få av oss vil vel si at en effektivisering i størrelsesor­
den 1,5 pst. av driftsbudsjettet er dramatisk. Noen vil til
og med kunne hevde at det er fornuftig med en budsjett­
reduksjon fra tid til annen for å bidra til å bedre ressursut­
nyttelsen og få mer igjen for de pengene som brukes.
Likevel må budsjettreduksjoner på høyskoler og uni­
versiteter ses i en større sammenheng. Universiteter og
høyskoler er viktige i utviklingen av kunnskapssamfun­
net, og de må være langsiktige og faglig selvstendige for­
valtere av kunnskap. I Regjeringens styringsdokument,
også kalt eventyrerklæringen fra Soria Moria, står det at
Regjeringen vil styrke bevilgningene til universiteter og
høyskoler.
I statsbudsjettet for 2005 foreslo Bondevik II­regjerin­
gen et kutt på 78 mill. kr til universiteter og høyskoler for
å kutte antall studieplasser. Den gang reagerte de sosialis­
tiske partiene kraftig, og i Budsjett­innst. S. nr. 12 for
2004­2005, side 62, omtaler Arbeiderpartiet, SV og
Senterpartiet kuttforslagene på statlige høyskoler med
30,6 mill. kr på denne måten:
«Disse medlemmer har merket seg at reduksjonen
ikke er begrunnet i annet enn behovet for innsparing på
budsjettet, uten å reflektere det faktiske behovet i sek­
toren.
Disse medlemmer mener den foreslåtte reduksjo­
nen representerer et brudd på forutsetningene som har
ligget til grunn for gjennomføringen av Kvalitetsrefor­
men innen høyere utdanning, der en av målsetningene
er å gi institusjonene større grad av forutsigbarhet.»
Noe senere i merknaden står det at forslaget
«innebærer et kutt i basisfinansieringen til institusjo­
nene og rokker ved forventningen om at finansierings­
systemet skulle ligge fast over tid».
Jeg merker meg med interesse den dramatikk som
gjenspeiles i merknaden fra Arbeiderpartiet, SV og Sen­
terpartiet. Det kuttet som i 2005 var så dramatisk, repre­
senterer i området en fjerdedel av det kuttet universitetene
og høyskolene får, som de samme partiene insisterer på i
statsbudsjettet for 2007. Begrunnelsen er først og fremst
hensynet til det samlede budsjettopplegget. Den kritikken
de nåværende regjeringspartier fremmet i budsjettet for
2005, rammer dem selv i dag med fire ganger den samme
styrke. Det viser et interessant trekk i norsk politikk, og
det er ikke et trekk vi kan være stolte av.
Fremskrittspartiet foreslo i finansinnstillingen at det
ikke skulle gjennomføres kutt i bevilgningene til univer­
sitetene og høyskolene.
Elevene i videregående skole har blitt lovet gratis skole­
materiell i flere år. I dag behandler vi et forslag fra Frem­
skrittspartiet om at alle elever i videregående skole alle­
rede fra førstkommende høst skal få fritt skolemateriell.
Regjeringen går mot dette forslaget og vil innføre en fyl­
keskommunal ordning som skal innfases over tre år. Det
betyr at 66 pst. av elevene i videregående skole ikke får ta
del i denne ordningen fra høsten. Det vil nok bli oppfattet
som ganske urettferdig av de to tredjedelene som fortsatt
må betale skolemateriellet selv.
At Regjeringen overlater til fylkeskommunen å ta den
upopulære avgjørelsen om at det må innføres en utlåns­
ordning for skolebøker, som gjør at elevene ikke kan bru­
ke ordinær studieteknikk med understrekninger og kom­
mentarer i læreboka, er lite ansvarsfullt.
Fremskrittspartiet vil gi elevene en bok­ og material­
kortordning, hvor de med en form for rekvisisjon kan
plukke ut eget utstyr etter eget pensum og utstyrsliste. Da
vil eleven kunne velge det læremateriellet som passer den
enkelte best.
Vi registrerer at både Elevorganisasjonen, Utdannings­
forbundet, forfattere, forleggere og en rekke andre, er enig
med Fremskrittspartiet i at en utlånsordning vil være den
minst fornuftige modellen for fritt skolemateriell. Vi tar
til etterretning at Regjeringen overser det.
Tidligere i år kunne Riksrevisjonen avsløre at opplæ­
ringstilbudet ved en rekke grunnskoler ikke var tilfreds­
stillende. Riksrevisjonen pekte særlig på at elever som
hadde behov for ekstra oppfølging, men som ikke hadde
rett til spesialundervisning, var særlig utsatt. Jeg vil derfor
gjerne få peke på at Fremskrittspartiet i finansinnstil­
lingen foreslo å bevilge 55,5 mill. kr til ulike tiltak for
elever med særskilte læringsutfordringer. Nå når Kunn­
skapsløftet er under gjennomføring, er det avgjørende at
de elevene som tidligere var mest utsatt for å bli oversett,
ikke skal bli det under reformeringen av grunnopplærin­
gen. Derfor er det viktig å fokusere særskilt på denne
elevgruppen.

11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 2007, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept. samt kap. under Nærings­
og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept. 2) Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn, Schmidt og
Hoksrud om fritt skolemateriell 3) Forslag fra repr. Eriksen og Tørresdal om godkj. av norsk skole i Mali
2006 1193
Riksrevisjonen kunne også meddele at det var lærernes
kompetanse som var den viktigste faktoren for om eleve­
ne fikk nødvendig tilpasset opplæring. Tidligere har un­
dersøkelser som PISA og TIMSS vist oss at vi har store
atferdsutfordringer i norsk skole, ved at våre klasserom
utmerker seg negativt med bråk og uro. Fremskrittspartiet
foreslo 20 mill. kr ekstra til etter­ og videreutdanning av
lærere, med særlig vekt på klasseledelse.
I tillegg mener Fremskrittspartiet at det er viktig å sti­
mulere til en likere behandling av private og offentlige til­
bydere av utdanning. Derfor foreslo vi å innføre en ord­
ning med kapitaltilskudd for friskolene og økt bevilgning
til de private høyskolene.
Mang en gang har vi opplevd talere fra landets fremste
talerstol -- jeg henviser til denne -- hevde at Regjeringens
politikk vil løse de velferdsutfordringene vi står overfor i
Norge. Den tidligere lederen av finanskomiteen, nå stats­
sekretær Karl Eirik Schjøtt­Pedersen, sa under finansde­
batten, da han fortsatt ledet finanskomiteen, at Regjerin­
gen innfrir sine skoleløfter. Representanten Huitfeldt
meddelte i samme debatt at Regjeringen skulle øke be­
vilgningene til høyere utdanning i løpet av perioden.
Jeg undres om vi ikke omtrent på samme tid til neste år
vil høre de samme setningene. Men saken er at Regjerin­
gen ikke innfrir sine valgløfter. I kommunene kuttes det
for tiden i skolebudsjettene. Det tilsettes ikke flere lærere.
Skolebøkene blir ikke skiftet ut over alt, og det er ikke én
eneste elev som har fått smake på Regjeringens skolemat­
satsing.
Fremskrittspartiet foreslo i finansinnstillingen å øre­
merke 600 mill. kr til grunnopplæringen. Både Frem­
skrittspartiet og Utdanningsforbundet har tro på øremer­
king som virkemiddel for at pengene skal havne i skolen.
Da blir ikke økningen omprioritert av ivrige, dyktige lo­
kalpolitikere med en rekke ulike lokale valgløfter og øn­
skemål. Blant annet antyder flere undersøkelser at kom­
petanseutviklingsmidlene for lærerne blir brukt til helt
andre formål enn til å bedre lærernes kompetanse. Der­
som en satsing på skole skal ha troverdighet, er det nød­
vendig med tilstrekkelig øremerking, oppfølging og kon­
troll. Bare på den måten vil en kunne holde ord når en sier
at skole skal stå høyt oppe på prioriteringslisten.
Jeg synes det er viktig at vi også bruker litt tid i debat­
ten på å diskutere kirkepolitiske spørsmål. Til tross for at
det for tiden er et stort og bredt folkelig engasjement i de­
batten omDen norske kirkes fremtidige tilknytning til sta­
ten, er de kirkelige diskusjoner i denne sal nærmest fravæ­
rende. Det kan selvfølgelig skyldes at kirkestatsråden er
mer opptatt av andre ansvarsområder enn dem som hører
det kirkelige til, men tidvis registrerer jeg at det svinges ut
slag i flere retninger, sist mot Kirkerådet, som har konklu­
dert i stat--kirke­spørsmålet på en måte som tydeligvis har
falt statsråden tungt for brystet.
I en budsjettbehandling som denne er det neppe natur­
lig å trekke opp en større spekulasjon om den skjebnen
Gjønnes­utvalgets innstilling vil få. Det er imidlertid
høyst relevant å peke på at Regjeringen foreslår flere re­
duksjoner på kirkelige kapitler i sitt forslag. De har heller
ikke til intensjon å følge opp prostereformen. I tillegg har
Regjeringen lagt opp til at realkapitalen i Opplysningsve­
senets fond kan angripes. På denne måten risikerer vi nå
at Kirken tappes for ressurser, sakte, men sikkert. Det
skjer midt i en debatt om fremtidig tilknytningsform.
Fremskrittspartiet har foreslått 52 nye prestestillinger.
Vi har gått mot endringer i lov om Opplysningsvesenets
fond som nå tillates tappet, og vi vil beholde bevilgninge­
ne til det lokale kirkedemokratiet. Et særskilt argument
for dette er jo nettopp at Kirken, midt i en endringspro­
sess, ikke skal tappes. Vi håper at regjeringspartiene fra
og med neste budsjett vil bidra til å sikre finansiell stabi­
litet for Kirken på lang sikt.
Norge er et land som er rikt på penger og olje. Vi er en
nasjon med få mennesker, men av disse få har mange høy
utdannelse. Av dem med høy utdannelse er det mange
som har kompetanse i verdensklasse. Fremskrittspartiet
tror det er viktig å få frem flere av dem. Vi tror det viktigs­
te perspektivet for en pengenasjon som Norge vil være å
utnytte denne situasjonen med rikdom pengemessig til å
stimulere mennesker til å yte sitt ytterste, til å lete der in­
gen har lett før, og til å finne løsninger som intet hode har
sett maken til. Det er én måte å sikre en slik kompetanse­
bygging på, og det er å sikre tilstrekkelige ressurser og
gode forutsetninger for økt forskningsinnsats.
Det er verdt å merke seg at alle de fire opposisjonspar­
tiene, med følge fra et samlet Forsknings­Norge, et samlet
universitets­ og høyskolemiljø samt en rekke næringslivs­
aktører peker på at Regjeringens forskningssatsing er en
gedigen skuffelse. Det er leit at fremtiden har så liten vekt
i denne regjeringens prioriteringer. Fremskrittspartiets
forskningspolitikk ville gitt forskningen i 2007 900 mill.
kr mer enn Regjeringens opplegg og i 2008 nesten 2 mil­
liarder kr mer.
Ved behandlingen av denne budsjettinnstillingen i
fjor stod Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre sammen om tre forslag. Når denne budsjett­
debatten etter hvert vil gå mot slutten, vil det være klart
at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre vil stå sammen om 20 forslag. Fremskrittsparti­
et, Kristelig Folkeparti og Venstre står sammen om yt­
terligere to.
Siden det fra enkelte hold i Regjeringen stadig vises til
de store ulikhetene mellom partiene på ikke­sosialistisk
side -- og jeg skal ikke underslå at det på enkelte områder
er store ulikheter mellom disse partiene -- er det en glede
å kunne fremvise på dette området, i den gode viljes navn,
at en kan finne frem til en rekke gode løsninger på dette
fagfeltet som er langt bedre enn de regjeringspartiene er
kommet til enighet om.
Derfor er det med stor glede at jeg på vegne av de
nevnte partier, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke­
parti og Venstre, tar opp de 20 forslagene vi står sammen
om. Jeg tar også opp de to forslagene Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre står sammen om, samt de
forslag Fremskrittspartiet har fremmet alene.
Presidenten: De forslag representanten Anundsen re­
fererte til, er dermed tatt opp.
Det blir replikkordskifte.

11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 2007, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept., samt kap. under Nærings­
og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept. 2) Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn, Schmidt og
Hoksrud om fritt skolemateriell 3) Forslag fra repr. Eriksen og Tørresdal om godkj. av norsk skole i Mali
2006
1194
Torfinn Opheim (A) [12:44:52]: Representanten
Anundsen beskrev på en levende måte de dramatiske kut­
tene som er foreslått, men han nevnte ikke noen av de kut­
tene som Fremskrittspartiet selv foreslår. Jeg kan nevne
noen av dem. Fremskrittspartiet foreslår 23 mill. kr i kutt
til Sametinget, som vel betyr en nedleggelse. 47 mill. kr i
tilskudd til samisk grunnopplæring blir foreslått kuttet,
10 mill. kr i kutt til tilskudd til opplæring for språklige mi­
noriteter i videregående skole og kutt til utvikling av mu­
sikk­ og kulturskoler og kunst­ og filmskoler.
Jeg lurer på om Fremskrittspartiet er på vei mot A4­
samfunnet, og om Fremskrittspartiet kan beskrive fore­
slåtte kutt som dramatiske?
Anders Anundsen (FrP) [12:45:41]: Mitt poeng
med å illustrere dramatikken i kuttforslagene for universi­
tets­ og høyskolesektoren var at de sittende regjeringspar­
tiene for to år siden, i budsjettet for 2005, mente at et kutt
på i underkant av en fjerdedel av det kuttet Regjeringen nå
foreslår, var «dramatisk». Jeg siterte også fra innstillin­
gen, hvor regjeringspartiene -- bl.a. Arbeiderpartiet som
Opheim er en del av -- viste hvor dramatiske konsekvenser
dette kuttet kunne få.
To år senere kutter altså den sittende regjering nesten
fire ganger så mye som de gjorde da kuttet var dramatisk
sist. Det som var mitt poeng i innlegget, var at jeg forstår
ikke hva som for to år siden var så dramatisk med et mind­
re kutt i antall elevplasser, når en nå kan kutte 274 mill. kr
uten at det er dramatisk. Det var det poenget jeg forsøkte
å illustrere i mitt innlegg.
Ole­Anton Teigen (SV) [12:46:45]: Å høre repre­
sentanten Anundsens engasjerte og klare innlegg er som å
høre en del omreisende predikere fra en nær fortid, der de
presenterte for folket at det var viktig å la seg omvende nå,
for ellers havner man på et sted man ikke skal nevne i den­
ne sal.
Så er det dette at Fremskrittspartiet i mange sammen­
henger blir kalt revisorpartiet. Når det gjelder høyskole­
og universitetssektoren, får de 99 pst. av 100 pst. Er det
ikke av og til nyttig å tenke gjennom de ressursene vi har,
og hvordan vi kan få mest mulig ut av dem i stedet for
bare å kreve mer og mer?
Anders Anundsen (FrP) [12:47:26]: Jeg er enig
med spørreren i at det er viktig å la seg omvende, og det
så fort som mulig -- særlig i politisk sammenheng. Det tror
jeg vi skal bidra til i de tre årene som er igjen til 2009.
Når det gjelder kuttforslagene, har jeg lyst til å henvise
til det forrige svaret mitt. I 2005 var 78 mill. kr et drama­
tisk kutt, i 2007 er det ingenting. Da er 274 mill. kr i kutt,
fremmet av Regjeringen, helt uproblematisk. Men jeg er
enig i -- og det sa jeg også i innlegget -- at noen ganger kan
det være fornuftig å stoppe opp og se hvordan vi bruker
ressursene. Bruker vi ressursene på en fornuftig måte? Ut­
fordringen her er at man har skapt en forventning, som vi
forventer at universitets­ og høyskolesektoren faktisk føl­
ger opp, om et ambisjonsnivå. Når pengene da uteblir,
øker også dramatikken. Forventningene er skapt av Re­
gjeringen, og Regjeringen har også satt på bremsene, som
gjør at forventningene ikke innfris. Det er det vi mener er
bekymringsverdig.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:48:30]: I fjor
valgte Regjeringa å lage et økonomisk opplegg som gjor­
de at kommunene fikk 9,5 milliarder kr mer i år. I år leg­
ger Regjeringa fram et opplegg for kommunene for neste
år, som gir dem ca. 3,6 milliarder kr mer. Vi vet at det er
skole og eldreomsorg som er de største budsjettpostene
for kommunene og fylkeskommunene.
I Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag er det
lagt inn mange øremerkinger -- en har ikke tro på det lo­
kale vettet -- bl.a. øremerking til eldreomsorg, til grunn­
opplæring og til fylkeskommunene med 200 mill. kr til
videregående opplæring. Men når en ser at det er veksten
i elevtallet på videregående trinn som er størst, er det der
vi har de største utfordringene. Det blir flere og flere 16­
åringer, og hvordan kan Fremskrittspartiet da forklare at
en øremerker så lite til fylkeskommunene og så mye til
kommunene, når behovet er størst hos fylkeskommunene,
og når alle høringsinstanser peker på behovet fylkeskom­
munene har for å gi en god grunnopplæring? Hvorfor er
det der dere øremerket minst, når dere øremerker mer
andre steder, når behovet er størst hos fylkeskommunen,
noe også KS sier i høring?
Anders Anundsen (FrP) [12:49:36]: Det synes jeg i
grunnen var en festlig vinkling, fordi Fremskrittspartiet
øremerker 200 mill. kr mer enn Regjeringen til videre­
gående opplæring. Regjeringen øremerker ikke penger til
dette. Det er hele poenget.
Regjeringen lar det være opp til fylkeskommunene
-- og for så vidt også til kommunene når det gjelder grunn­
skolenivået -- å prioritere disse pengene. Vi sier ikke at lo­
kalpolitikere har noe dårligere vett enn det vi har her. Det
vi sier, er at de står overfor en rekke vanskelige priorite­
ringer lokalt, og erfaringene viser jo fra undersøkelser
som er kommet så langt i år, at pengene ikke havner i sko­
lesektoren. I vår sa tre av fire rektorer på skolene at de
ikke hadde fått en eneste krone mer for dette budsjettåret.
De kunne ikke bruke mer til vedlikehold, de kunne ikke
bruke mer penger til lærere. De hadde ikke sett noen end­
ring fra 2005 til 2006. Det er realiteten.
Vi kan sitte her og si at vi er så flinke til å bevilge pen­
ger til kommunene, men når kommunene ikke bruker pen­
gene på de viktigste sektorene, er det vårt ansvar å gi et
styringssignal. Det styringssignalet som Fremskrittspar­
tiet sender, er at pleie og omsorg og skole er de to viktigste
jobbene for kommuner og fylkeskommuner.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Åsa Elvik (SV) [12:51:04]: Eg lurer på om eg skal
begynne med å vere litt ærleg. Av og til når ein sit med na­
sen ned i merknadene og blar i lefsa -- eit uttrykk ingen av
oss nokon gong hadde hørt før vi gjekk inn porten på Løve­
bakken første gongen -- lurer ein på kva i all verda ein driv
med. Korfor i all verda held ein på med det ein held på

11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 2007, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept. samt kap. under Nærings­
og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept. 2) Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn, Schmidt og
Hoksrud om fritt skolemateriell 3) Forslag fra repr. Eriksen og Tørresdal om godkj. av norsk skole i Mali
2006 1195
med? Å klare å ha perspektiv, tenkje nokre lange tankar
og setje småting inn i ein litt større samanheng er ikkje ak­
kurat det budsjettprosessen på Stortinget legg opp til.
Det er ekstra synd på dette området, som til dei grader
er basert på refleksjon og nysgjerrigheit, leiting etter
samanhengar og ikkje minst nye oppdagingar og nye opp­
finningar. Dette fleirtalet har brukt den sjansen vi fekk
etter valet til å knytte kunnskapsområdet tettare saman.
Det er jo så openbert at heile sektoren, frå barnehage til
forsking, heng i hop -- frå undringa til dei aller minste un­
gane til undringa til den mest skolerte forskaren. Dette er
sektoren som driv samfunnet framover, og denne sektoren
skal vi sjå under eitt.
Det er ikkje nokon tvil om at Soria Moria­erklæringa
har høge ambisjonar på kunnskapsfeltet, og vi jobbar kvar
einaste dag for å oppfylle desse ambisjonane. Då eg første
gongen fekk vite innhaldet i kunnskapsbudsjettet, tenkte
eg «yes», eg gler meg til vi om fire år skal gjere opp status
for denne stortingsperioden. Storsatsingane på barneha­
gar, skolebøker og Kunnskapslyftet er nokre store satsin­
gar, som viser at vi er i siget.
Sjølv om det på Stortinget sorterer under ein annan ko­
mite, kan eg ikkje la vere å nemne at dette fleirtalet gjer
eit historisk lyft for barnehagane. Å satse på barnehagar
er å satse på kunnskap. Vi kjem til å klare full dekning. Vi
kjem til å klare å innfri eit av dei aller eldste og ikkje opp­
fylte politiske løfta.
Det er ganske mange SU­arar, meg sjølv inkludert,
som har sete i ganske mange skoledebattar og argumen­
tert for gratis læremiddel i vidaregåande skole. Og tenk:
No realiserer stortingsfleirtalet det. Vi har argumentert for
lik rett til utdanning og gratisprinsippet, og til tider har vi
blitt møtt med eit skuldertrekk og ja, ja, SV har jo pengar
til alt. Ja, tenk, vi hadde pengar til gratis læremiddel. Det
var ikkje tomme løfte. Vi er i ferd med å realisere det. Vi
gjennomfører ei reform som skal bli vanskeleg å reversere
om nokon skulle få høve til det.
Denne regjeringa satsar 1,4 milliardar kr på kvalitet i
skolen gjennom Kunnskapslyftet -- ei spennande reform
som vi følgjer nøye med på. Eg er spesielt fornøgd med at
statsråden har teke dei signala som er komne i forhold til
kompetansemidlane til lærarar, på alvor, og følgt opp det­
te i samarbeid med partane som har ansvar for å gjennom­
føre reforma. Dette følgjer vi nøye med på frå SV si side.
Pengane skal dit dei er tenkte.
Elevorganisasjonen har vore tydeleg på kor fornøgde
dei er med fleirtalet sin læremiddelreform. Rapportane
om begeistring på Utdanningsforbundet sitt landsmøte ty­
der på at statsråden også er i god dialog med lærarane. På
vegner av SV vil eg gi uttrykk for at dette er viktig for oss,
og vi vil fortsetje arbeidet for å skape ein skole der kvar
unge blir sett, det kvar lærar har kompetanse og ressursar
til å vere ein god pedagog -- ein skole som er den viktigas­
te arenaen i samfunnet for å lage folk, skape folk, la folk
møtast -- ein arena der folk kan få lov til å bli gagns men­
neske.
I ein annan komite behandlar dei den biten av budsjet­
tet som reelt sett kanskje betyr mest for skolen -- kommu­
neøkonomien. Det er vel strengt teke to komitear som har
behandla dette, med lat no det vere. I år har kommunane
sine frie inntekter auka med 9,5 milliardar kr. Til neste år
aukar vi dei med ytterlegare 3,65 milliardar kr. Det er
mykje pengar. Det er flytting av økonomiske ressursar
som tydeleg seier at her skjer det eit taktskifte i norsk po­
litikk. Vi er fullstendig klare over at ikkje alt er fryd og ga­
man rundt omkring i norske kommunar av den grunn. Det
krevst meir enn to budsjett å rette opp mange års under­
finansiering av ein så stor sektor. Likevel noterer vi oss at
kommunesatsinga gir resultat, at pleie og omsorg, barne­
hagar og skole har meir ressursar. Det er vi veldig glade
for. Det er ikkje vanskeleg å tenkje seg kva som ville ha
vore situasjonen om kommunesektoren ikkje hadde hatt
desse pengane.
Ein kan ikkje unngå å ha lagt merke til at ikkje alle i
universitets­ og høgskolesektoren er like fornøgde med
dette budsjettet. Lat meg seie med ein gong at SV har for­
ståing for det. Alle forstår vel at det ikkje akkurat var
statsråden sitt primærønske. Når universitets­ og høg­
skolesektoren likevel ikkje får fullt kompensert for lønns­
og prisvekst, er det av omsyn til heilheita i budsjettet. Eit
reelt kutt på 1 pst. representerer ein moderat nedgang for
ein sektor som over år reelt sett har hatt ein stor auke i løy­
vingane. Eg registrerer at institusjonane løyser denne
mindreveksten ved å låne frå eigne avsette midlar. Det er
med andre ord inga krise i sektoren. Eg synest litt store
ord blir tekne i bruk i debatten her. Vi er klare over at med
ein nedgang over år blir det heilt annleis. Lat det vere sagt:
Vi skal satse på høgare utdanning. Det er folk og hjerne­
kraft som skal utvikle dette samfunnet vidare. Den mål­
setjinga skal vi halde på, sjølv om forventningane dette
budsjettåret ikkje fullt ut blei innfridde.
Dette fleirtalet satsar på forsking. I løpet av dei to siste
budsjetta har vi auka kapitalen i Forskingsfondet med
24 milliardar kr. Og viss vi no ser litt tilbake: Ser vi bort
frå 2002, då opposisjonen på Stortinget sytte for ei end­
ring av tippenøkkelen som førte til at Forskingsfondet
fekk tilført nye 17 milliardar kr, kunne altså den førre re­
gjeringa skilte med 9 milliardar kr i tilførsel til Forskings­
fondet -- på tre budsjett. I dette perspektivet synest eg at
dei orda som blir tekne i bruk i samband med dette bud­
sjettet, i beste fall er einsam retorikk.
NIFU STEP konkluderer med at det er ein moderat
auke i forskingsløyvingane i dette budsjettet. Vi har auka
forskingsløyvingane med nominelt 900 mill. kr, gjennom
store satsingar som romforsking og ikkje minst Det inter­
nasjonale polaråret, som i eit nordområdeperspektiv er
spesielt viktig. Ja, vi er uroa over at forskinga i næringsli­
vet går ned. På eigne vegner vil eg seie at eg er glad for at
statsråden har teke eit initiativ til å komme i dialog med
aktørane i sektoren og aktørane i næringslivet for å finne
verkemiddel som kan setje fart i næringsforskinga.
Det er ein styrke for demokratiet -- og det kan vere sto­
re ord, men det er ærleg meint -- at eit budsjettforslag frå
ei fleirtalsregjering reelt sett blir behandla i parlamentet.
På vårt område har det gitt seg utslag i at vi etter behand­
linga i finanskomiteen har fått nye 36,5 mill. kr meir til
folkehøgskolar, private lærarhøgskolar, til kyrkjebygg
utafor Den norske kyrkja og til prosjektet «Skal -- skal

11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 2007, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept., samt kap. under Nærings­
og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept. 2) Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn, Schmidt og
Hoksrud om fritt skolemateriell 3) Forslag fra repr. Eriksen og Tørresdal om godkj. av norsk skole i Mali
2006
1196
ikke». Etter behandlinga i vår komite har vi klart å finne
ein halv million kroner kvar til Nord­Norsk Fredssenter,
Arkivet og til Falstadsenteret. Vi går i tillegg inn for at ein
skal realisere prosjektet som Tromsdalen vidaregåande
har i samarbeid med Cambridge Regional College, og eit
prosjekt Nes kommune har i samarbeid med Høgskolen i
Hedmark og University of Alberta i Canada, som alle
saman kvar for seg representerer små justeringar innafor
ei stor ramme, men er midlar som lokalt kjem godt med,
og som vi veit vil gjere nytte.
Då eg var student, mobiliserte vi kvart år for indeksre­
gulering. Det var litt spesielt å vere 19 år og gå og heve
handa -- eg hugsar ikkje om det var høgre­ eller venstre­
handa -- for indeksregulering. Det kan jo hørast ganske
fjernt ut for dei fleste. Dette fleirtalet syter for indeksre­
gulering for andre år på rad. Det betyr berre at studiestøtta
skal aukast i takt med prisstiginga. Det er eit veldig nøk­
ternt krav frå studentane. Her er beskjeden frå fleirtalet
ganske klar: Vi lyttar til studentane -- ja, det gjer vi. Det er
òg grunnen til at vi foreslår å flytte 5 mill. kr frå tilsegns­
fullmakta til studentbustader til studentbarnehagane. Nei,
det er ikkje lett å kutte 5 mill. kr til studentbustader. Men
lat det vere sagt, denne regjeringa har bygd fleire student­
bustader -- har iallfall bidrege til at det har blitt bygd fleire
studentbustader enn det som har vore gjort før. Dei to siste
åra sett under eitt vart det bygt 1 066 bustader. Dei to åra
før vi tok over, vart det bygt 844 bustader. Ja, vi har lytta
til organisasjonane. Vi har lytta til studentane sin argu­
mentasjon om at studentbarnehagar ikkje er heilt som
andre barnehagar. Spesiell tilrettelegging først og fremst i
forhold til opningstid som tek omsyn til litt spesielle stu­
dentbehov, gjer at vi har vore einige i at studentbarneha­
gane treng litt ekstra utanom barnehagesatsinga elles. Og
gladmeldingar rundt omkring tyder på at dette er ei rett
prioritering.
Eit godt forslag til budsjett har vorte endå betre gjen­
nom behandlinga i Stortinget. Eg vil med dette anbefale
innstillinga frå fleirtalet i komiteen.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [13:01:03]: Representan­
ten Elvik la vekt på å være ærlig, og jeg håper også på et
ærlig svar.
Sosialistisk Venstreparti har yndet å framstille seg selv
som partiet som vil satse på utdanning, og gjennom det
har de skaffet seg ganske mange sympatisører i utdan­
ningssystemet. I Soria Moria­erklæringen står det at de
rød­grønne partiene vil styrke høyere utdanning.
Hvordan kan SV da forsvare et kutt på hele 274 mill.
kr til høyere utdanning, og at det bevilges under 10 pst. av
det dokumenterte behovet til utstyr ved universitet og
høyskoler, slik at studentene må benytte gammelt, utslitt
og umoderne utstyr? Mener SV virkelig at dette er å satse
på høyere utdanning?
Åsa Elvik (SV) [13:01:41]: Eg skal vere like ærleg
som eg var i innlegget mitt. SV er veldig fornøgd med
heilskapen i dette budsjettet, men vi jublar sjølvsagt ikkje
over 1 pst. reelt kutt på denne sektoren, og vi bagatellise­
rer det heller ikkje. Likevel konstaterer og registrerer vi at
ulike institusjonar seier at desse kutta klarer ein å ta ut frå
eigne avsette midlar. Ergo er det inga krise i sektoren, slik
som opposisjonen prøver å gi inntrykk av at det er. Det
konstaterer vi, og det tek vi til etterretning.
Men Soria Moria­ambisjonane står ved lag. For SV er
dette kjempeviktig. Å satse på folk, satse på kunnskap og
satse på hjernekraft er ein av våre absolutt høgaste priori­
tetar. Så dette skal vi fortsetje å jobbe med. Alle våre am­
bisjonar står ved lag, men heilskapen i dette budsjettet er
vi veldig fornøgde med.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [13:02:37]: Først er
jeg nødt til å oppklare en åpenbar misforståelse. Repre­
sentanten Elvik sa at den forrige regjeringa økte Forsk­
ningsfondet med 9 milliarder kr. Da den regjeringa gikk
på, var Forskningsfondet på 10 milliarder kr. Da den gikk
av, var Forskningsfondet, inkludert det forslaget som den
nåværende regjeringa arvet fra oss, på 50 milliarder kr.
Det gir 40 milliarder kr, ikke 9 milliarder kr.
Jeg vil bare sitere litt fra Soria Moria­erklæringa. Der
står det:
«Regjeringen vil styrke universiteter og høyskoler
(...) Regjeringen vil øke forskningsinnsatsen til 3 pro­
sent av BNP innen 2010 (...) Økt forskningsinnsats
krever flere forskere. For å sikre rekruttering må antal­
let stipendiatstillinger økes i forhold til dagens nivå.»
Hvordan harmonerer det med at denne regjeringa i lø­
pet av sine to budsjetter har kuttet i SkatteFUNN, kuttet i
Forskningsfondet, kuttet i ulønnet forskningsinnsats, kut­
tet i gaveforsterkning, kuttet i rene forskningsbevilgnin­
ger, kuttet i universiteter og høyskoler og sier nei til ny
forskerskole på Simula? Hvordan harmonerer det med
valgkampen, med Soria Moria­erklæringen og med løfte­
ne som denne regjeringa har kommet med?
Presidenten: Ine Marie -- nei, unnskyld, Åsa Elvik
skal få svare.
Åsa Elvik (SV) [13:03:47]: Takk, president. Det kan
godt hende at representanten Eriksen Søreide sjølv ville
ha svart på den replikken, men eg skal svare gjennom å
seie at i forhold til Forskingsfondet er det ein realitet at det
var då opposisjonen endra tippenøkkelen, at den store på­
plussinga til Forskingsfondet kom.
Eg skal svare som eg sa i innlegget mitt: Vi har store
ambisjonar på dette feltet. Dei ambisjonane står vi ved.
Dette er eit av dei absolutt høgast prioriterte områda for
SV. Heilskapen i dette budsjettet er vi veldig godt fornøg­
de med. Når vi då ser at dei ulike institusjonane er i stand
til å ta det kuttet på 1 pst. som reelt sett kjem på sektoren
neste år, innafor eigne avsette midlar, konstaterer vi at det
er ikkje noka krise i sektoren. Dette har vi gjort av omsyn
til heilskapen i budsjettet. Og vi er ueinige med Høgre. Vi
ville ikkje ha teke pengane verken frå landbruket eller frå

11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 2007, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept. samt kap. under Nærings­
og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept. 2) Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn, Schmidt og
Hoksrud om fritt skolemateriell 3) Forslag fra repr. Eriksen og Tørresdal om godkj. av norsk skole i Mali
2006 1197
bistanden for å ta inn dette. Men ambisjonane står ved lag,
og dette skal vi fortsetje å jobbe med.
Odd Einar Dørum (V) [13:04:53]: Representanten
skal ha kompliment for å følge den linjen som jeg har kalt
ærlighetslinjen, når det gjelder satsing på forskning, nem­
lig at det ikke satses noe særlig. For det er jo det som er
poenget. Olof Palme lærte meg en gang at politikk er å
ville. Og SV -- først med 12 milliarder kr i regjering, så
4 milliarder kr i nesten julegave for å dekke inn syke­
lønnskuttet -- har verken evne eller vilje til å la det komme
én krone til forskningen. Og den arven som er der, er jo en
arv fra Bondevik II­regjeringen, på 14 milliarder kr.
Jeg har da respekt for at man velger helheten i budsjet­
tet, og den helheten er da følgende: Man velger ikke høy­
ere utdanning, man velger ikke forskning, man velger det
bort, man velger det bort i forhold til Soria Moria­erklæ­
ringen, og man velger det bort i forhold til sin egen sterke,
forpliktende profil i forbindelse med forskningsmeldin­
gen i Stortinget. Det er et ærlig svar, for politikk er å velge
og å ville. Og jeg synes det var befriende at representanten
for det første innrømmer at man ikke har valgt dette. Så
har hun den samme forhåpning som statsråd Djupedal før
jul i fjor, at det skulle bli nye greier når budsjettet for i år
kom. Da budsjettet for i år kom, var linjen ubrutt -- først
kutt på 25 milliarder kr ved inngangen av dette året, så
kutt på 100 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett, og så det
bedrøvelige resultatet som vi har i budsjettet her i dag.
Åsa Elvik (SV) [13:06:06]: Det vesentlege må vere
kva ei sitjande regjering får til, og ikkje kva ei avgåande
regjering føreslår. Det sitjande fleirtalet har plussa på
Forskingsfondet med 24 milliardar kr. Til neste år aukar
vi nominelt forskingsløyvingane med 900 mill. kr. Eg vil
be representanten om ikkje å blande saman løyvingar til
forsking med løyvingar til universitets­ og høgskolesekto­
ren. Ein må ikkje skape eit bilete av at denne regjeringa
kuttar i forskingsløyvingane, det stemmer ikkje. Denne
regjeringa aukar kraftig overføringane til Forskingsfon­
det, og forskingsløyvingane elles aukar.
Men så er eg ærleg og seier at 1 pst. kutt til universitet
og høgskolar, sett bort frå forsking, er vi sjølvsagt ikkje
hoppande glade for i SV. Men vi ser at det klarer sektoren
å ta. Ein tek det frå eigne avsette midlar. Så seier eg ok,
men vi skjønar at det går ikkje over år. Ambisjonane våre
står ved lag. Dette er eit av våre høgast prioriterte område.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Dagrun Eriksen (KrF) [13:07:28]: Framtiden kom­
mer til å belønne de land som satser på mennesker, som
satser på kunnskap, og som satser på nye ideer. Dette sa
statsminister Stoltenberg* i trontaledebatten 5. oktober.
Dagen etter var festtalen glemt, og virkeligheten hadde
brått innhentet alle oss som er opptatt av kunnskap. Et kutt
på 273 mill. kr til høyskole­ og universitetssektoren, inn­
stramming i SkatteFUNN­ordningen og en altfor svak
satsning på forskning var fasiten vi nå satt igjen med.
I et oppgangsbudsjett med påplussinger og satsninger
på svært mange områder, er det grunn til spesielt å merke
seg de kuttene som gjøres. De kan vanskelig ses som noe
annet enn et uttrykk for klare og bevisste nedprioriterin­
ger fra Regjeringens side.
Det er ikke tvil om at det budsjettet som vil bli vedtatt
i dag, er et dårlig budsjett for høyere utdanning og forsk­
ning. Det blir derfor litt underlig når regjeringspartiene
forsøker å bagatellisere det hele. Det er ikke bare vi i op­
posisjonen som er bekymret. Nei, det er en samlet univer­
sitets­, høgskole­ og forskningssektor som har reagert
sterkt på den meget svake forskningsprofilen i dette bud­
sjettet. Da holder det ikke å vise til en moderat økning i
bevilgningene til forskning, og at Soria Moria­erklæringen
er offensiv på dette området. Soria Moria er jo bare et
drømmeslott. Dette er ikke tiden for et hvileskjær. Med de
oppgangstidene vi er inne i, må vi benytte muligheten til
å satse på både skole, høyere utdanning og forskning.
Når det gjelder framtidens manglende belønning for
manglende satsing på kunnskap og nye ideer, tror jeg
framtiden vil si at Regjeringens begrunnelse for dette kut­
tet var regjeringen Bondeviks store bevilgninger til sekto­
ren. Det var på grunn av romslig og god økonomi man
kuttet. Kristelig Folkepartis mål er at Norge skal være en
ledende kunnskapsnasjon. Vi har forutsetningene, men
det kreves mye mer enn et hvileskjær for å få det til. Vi har
i vårt alternative budsjett valgt å følge Bondevik­regjerin­
gens linje og prioritere disse områdene, både ved å rette
opp Regjeringens kutt i høyere utdanning og ved å gi mer
penger til forskning og stipendiatstillinger.
En riktig og god familiepolitikk avhenger av en sterk
og god skole. Når hjem og skole samarbeider, gir det de
beste forutsetninger for elevens læremiljø. Jeg tror det er
behov for å satse mer for å styrke samarbeidet mellom
hjem og skole. Vi vet at det er store forskjeller mellom
skolene med hensyn til hvor godt dette egentlig fungerer.
Derfor har Kristelig Folkeparti i sitt budsjett foreslått å
sette i gang et prøveprosjekt i hvert fylke der det på en ut­
valgt skole opprettes en stilling som skal styrke samarbei­
det. En slik kontakt vil kunne være en pådriver for å knyt­
te båndene tettere og gjøre samarbeidet mellom hjem og
skole enda bedre.
Det står folk i kø for å komme på samlivskurs. Mange
sier at det å lære hvordan vi kan leve sammen på en god
måte, gir gode verktøy i hverdagen. Relasjonsbygging og
konfliktløsning er viktig i et familieliv. Denne enorme er­
faringen og kompetansen burde vi kunne overføre til å
nytte i skolen. Vi ønsker å utvide mat­ og helsefaget slik
at det også kan inkludere samliv. Dette kan bli et verktøy
barnet kan ta med seg videre for å skape gode relasjoner
og samliv. Det er viktig at barn og unge lærer om rela­
sjonsbygging og konfliktløsing. Derfor har Kristelig
Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslått å bevilge
midler til Samlivssenteret på Modum Bad slik at de kan
utvikle et undervisningsopplegg for dette.
En av de sakene som har bekymret meg mest etter at
jeg i høst kom inn i utdanningskomiteen, er frafallspro­
* Ble sagt av representanten Erna Solberg, ikke av statsminister Stol­
tenberg.

11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 2007, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept., samt kap. under Nærings­
og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept. 2) Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn, Schmidt og
Hoksrud om fritt skolemateriell 3) Forslag fra repr. Eriksen og Tørresdal om godkj. av norsk skole i Mali
2006
1198
senten i videregående opplæring. Når én av tre ikke full­
fører videregående opplæring i yrkesfag, er dette langt
mer enn tørre tall. Vi må aldri glemme at disse tallene re­
presenterer enkeltmennesker og ikke minst enkeltskjeb­
ner. Det er viktig raskt å sette i gang tiltak for å bidra til at
flere fullfører videregående. Et tiltak vil kunne være å sik­
re en enda mer kvalitativt god rådgivningstjeneste. Denne
varierer dessverre fra skole til skole. Vi har derfor fore­
slått å innføre en videreutdanning for å kunne bli rådgiver.
På den måten kan vi sikre en best mulig rådgivningstje­
neste og bidra til å senke frafallsprosenten.
Da Kristelig Folkeparti la fram sitt alternative budsjett,
tok vi på alvor at Regjeringen ønsket konstruktive innspill
fra opposisjonen. Derfor inviterte vi regjeringspartiene
opp til dans. Og noen få, men viktige trinn har det da også
blitt. Vi utfordret konkret flertallet på en frivillighetspak­
ke. Vi var oppriktig overrasket over en del forslag i bud­
sjettet som hadde en klart negativ frivillighetsprofil. At
man i oppgangstider f.eks. kutter på folkehøyskoler, var
overraskende fra en rød­grønn regjering. Folkehøyskole­
ne er en viktig del av vårt utdanningssystem. Skolene er
med på å utvide horisonten, de skaper nysgjerrighet på
nye områder, og de lærer studentene mye om menneske­
lige relasjoner.
Folkehøyskoler, private lærerhøyskoler, Skal--skal
ikke og private kirkebygg er blant det som løftes etter
samtalene mellom Kristelig Folkeparti og regjeringsparti­
ene. Det gleder vi oss over -- ikke på egne vegne, men på
vegne av alle dem som dermed kan få et bedre tilbud, en­
ten det er i form av god lærerutdanning, at folkehøyskoler
slipper å legge ned driften eller at trossamfunn utenfor
Den norske kirke får en enda bedre mulighet til å bygge
sine forsamlingshus. Da jeg ringte en av lederne for det
nybygde bedehuset på Byremo, kom det et forsiktig jippi,
som bare en sørlending kan si det: stille, men intenst.
Men det var ikke alle områder vi fikk rettet opp. Det
var ikke på alle områder Regjeringen ville danse. For de
private høyskolenes del rammer budsjettet særlig Medie­
høgskolen Gimlekollen i Kristiansand. Her utdannes om
lag 25 pst. av journaliststudentene. Kuttet de fikk i 2006,
fjernet den økningen som kom som en følge av faktiske
studenttall institusjonen hadde. Dette er såpass alvorlig at
framtidig drift nå er truet.
Også andre private høyskoler går nå en vanskelig situa­
sjon i møte. De skolene som ble overført fra friskolekapit­
let til høyskolekapitlet i 2005, kommer dårligere ut. Disse
skolene vil neste år faktisk få mindre i statsstøtte enn om
skolene hadde fortsatt som bibelskoler. Det kan umulig ha
vært hensikten. Skolene bør ikke straffes fordi de velger
en større og tyngre faglig profil på sine studiesteder. Vi
ber om en ny gjennomgang av dette området.
Kristelig Folkeparti er veldig glad for at Regjeringen
fortsetter satsingen på trosopplæring med den betydelige
opptrappingen som skjer også i dette budsjettet. Trosopp­
læringen er en viktig forutsetning for å opprettholde den
brede og engasjerte folkekirken, og er sterkt prioritert fra
Kirkens side.
Samtidig er vi veldig bekymret for de signalene som nå
kommer fra Regjeringen om Opplysningsvesenets fond.
Gjennom ulike endringer er Regjeringen i ferd med å
svekke fondets bæreevne i forhold til de pålagte oppgave­
ne. Kristelig Folkeparti mener realavkastningen i Opplys­
ningsvesenets fond skal forvaltes av fondet selv, og vi vil
advare mot å bruke Kirkens egne midler for å rette opp i
manglende offentlig prioritering av kirkebygg. En slik
bruk av midlene vil redusere fondets kapital og dermed
også gå ut over arbeidet blant barn og unge.
Vi vil derfor be Regjeringen om nå å skynde seg lang­
somt og besinne seg. Denne debatten hører hjemme i en
større sammenheng enn i en budsjettproposisjon. Jeg vil
henstille til Regjeringen ikke å foreta endringer nå før vi
skal ha en helhetlig prinsippdiskusjon om fondet i forbin­
delse med den kommende behandlingen av forholdet
mellom stat og kirke.
Jeg er utrolig skuffet over at vi til nå ikke har fått en
løsning og er med på å ta ansvar for de norske barna på
skolen i Mopti i Mali. Mener flertallet i denne salen at
barna skal sendes tvers over kontinentet til Etiopia, eller
mener flertallet at disse barna skal sendes hjem til Norge?
Eller kan ingen med barn reise ut i bistand eller i misjon?
Disse spørsmålene er til nå ubesvart fra de rød­grønne.
Jeg lover at Kristelig Folkeparti ikke gir seg før dette er i
orden.
Når Kristelig Folkeparti er med på å løse saker som er
viktige for dem det gjelder -- og det har vi gjort i dette bud­
sjettet -- er ikke det som en del av et framtidig maktspill,
men for å oppfylle det mandatet vi har fått fra våre velge­
re. Vi ønsker å være med og skape et samfunn som er litt
bedre å leve i for noen flere.
Med det tar jeg opp forslag nr. 38, fra Kristelig Folke­
parti og Venstre.
T o r b j ø r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Presidenten: Representanten Dagrun Eriksen har tatt
opp det forslaget hun viste til.
Det blir replikkordskifte.
Freddy de Ruiter (A) [13:17:40]: Det blir brukt mye
retorikk når det gjelder forskning og høyskoler, men jeg
tror vi alle sammen er enige om at kvalitet koster. Jeg lurer
rett og slett på om det er på samme måte når det gjelder
grunnskolen, videregående skole og overføringene til
kommunene. Etter fire magre år er det blitt en vesentlig
opptrapping under den rød­grønne regjeringen.
Jeg synes det er spennende å se hvordan Kristelig
Folkeparti agerer når de står på egne ben, og har med in­
teresse lest en del av forslagene i Kristelig Folkepartis al­
ternative budsjett. Det jeg rett og slett lurer på, er om
Kristelig Folkeparti ønsker å fortsette skattelettedansen
med høyrepartiene, eller om de vil være med på velferds­
dansen sammen med oss.
Dagrun Eriksen (KrF) [13:18:34]: Som jeg sa i av­
slutningen av mitt innlegg: Når vi går inn i diskusjoner
om enkeltsaker i dette budsjettet, er ikke det som en del av
et maktspill. Jeg tror folk der ute er ganske lei av at man

11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 2007, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept. samt kap. under Nærings­
og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept. 2) Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn, Schmidt og
Hoksrud om fritt skolemateriell 3) Forslag fra repr. Eriksen og Tørresdal om godkj. av norsk skole i Mali
2006 1199
skal ha baktanker med det man holder på med. Når vi har
gått inn for f.eks. å styrke private kirkebygg­potten, rusin­
stitusjoner og alt det vi har fått til i samarbeid med regje­
ringspartiene, er det fordi vi virkelig brenner for og ser at
dette er saker vi må løse.
Det er også litt underlig å høre både representanten
Freddy de Ruiter og andre representanter for regjerings­
partiene snakke om grunnskole, kommunebudsjett og
andre områder hvor man har klart å gi penger. Dette bud­
sjettet var et oppgangsbudsjett, og det var lagt mye midler
og mye energi i å få en god og stabil økonomi. Derfor blir
disse kuttene som gjøres, så utrolig sterke og så utrolig
rare.
Åsa Elvik (SV) [13:19:54]: Eg ønskjer å takke repre­
sentanten Eriksen både for å vere konstruktiv ved behand­
linga av budsjettet, og, ikkje minst, for å vere raus nok til
å gi fleirtalet honnør der ho meiner at fleirtalet skal ha
honnør. Det synest eg det står respekt av.
Likevel: Komiteleiaren sa i innlegget sitt at her var det
ein samla opposisjon, og også Framstegspartiet la vekt på
kor samla dei såkalla ikkje­sosialistiske partia er både i
innstillinga og i debatten.
Eg kunne tenkje meg å høyre representanten frå Kris­
teleg Folkeparti sitt syn på Høgre si inndekning i budsjet­
tet. Eg har oppfatta det slik at opposisjonen er einige om
at ein både ønskjer meir satsing på forsking og endå meir
på universitets­ og høgskulesektoren. Høgre løyser det
ved å ta 1,5 milliardar kr frå bistand, ved å ta 1,5 milli­
ardar kr frå landbruket og ved å ta 150 mill. kr og litt til
frå regional utvikling og nyskaping. Er det ei inndekning
som representanten frå Kristeleg Folkeparti er einig i,
eller er det berre påplussingane opposisjonen er samla
om?
Dagrun Eriksen (KrF) [13:20:57]: Jeg tror ikke det
er tvil i denne sal om hva vi mener om Høyres kutt bl.a. i
bistand.
Vi har i denne budsjettprosessen ønsket å være redeli­
ge, det vil si at vi ønsker å støtte de forslagene vi er enig
i, og vi ønsker å gå mot de forslagene vi er uenig i. Der
synes jeg vi har vært konstruktive, kanskje i motsetning til
hva dagens regjeringspartier var da vi satt i regjering. Vi
har gitt ros til det som er bra, når det er grunnlag for det,
og vi har gitt ris når det er grunnlag for det.
En vil se at det er en del av disse budsjettinndeknin­
gene som vi er uenig i, og det henger veldig klart
sammen med at Kristelig Folkeparti er et sentrumsparti.
Vi finner gode løsninger i sentrum av norsk politikk. Der
hører ikke kutt i bistand hjemme. Der hører levende,
livskraftige bygder hjemme, og det kommer man til å
kjenne Kristelig Folkeparti igjen på i de budsjettene som
kommer.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Jeg har forstått det slik at representanten Anundsen har
bedt om ordet for å ta opp forslag som er knyttet til sakene
nr. 2 og 3, som han ikke fikk tatt opp i sitt innlegg.
Anders Anundsen (FrP) [13:22:16]: Takk for det.
Jeg var vel så glad for at vi var samlet om så mange for­
slag i budsjettet at jeg glemte å ta opp de forslagene Frem­
skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er
samlet om i sak nr. 3, og Fremskrittspartiets forslag i sak
nr. 2.
Presidenten: Da gleder presidenten seg over at forsla­
gene er tatt opp!
Johannes Rindal (Sp) [13:23:01] (ordfører for sak
nr. 3): Jeg skal i innlegget mitt bruke mest tid på budsjett­
innstillingen og si litt om noen områder som har vært vik­
tige for Senterpartiet. Men innledningsvis ønsker jeg som
saksordfører å presentere innstillingen til Dokument
nr. 8:6 for 2006­2007, forslag fra stortingsrepresentantene
Dagrun Eriksen og Bjørg Tørresdal om på nytt å vurdere
godkjenning av Den norske skolen i Mopti, Mali, og åpne
for unntak i friskoleloven.
Som det framgår av innstillingen, har Det Norske Mi­
sjonsselskaps skole i Mali søkt om godkjenning etter gjel­
dende friskolelov. Søknaden er avslått i Utdanningsdirek­
toratet og er etter klagebehandling også avslått i Kunn­
skapsdepartementet. Saken er vurdert slik at det ikke er
funnet hjemmel i loven for å innvilge søknaden. Regjerin­
ga har i budsjettproposisjonen varslet at en ny privatsko­
lelov vil bli fremmet for Stortinget til våren. Lovforslaget
er nå ute på høring, og det vil igjen bli åpnet for behand­
ling av søknader om godkjenning når Stortinget vedtar ny
privatskolelov. Komiteens tilråding er derfor at forslaget
blir vedlagt protokollen.
Regjeringa har lagt fram et budsjett som ser utdan­
ningsløpet i sammenheng. I budsjettet er det derfor lagt
opp til at målet om full barnehagedekning skal nås i løpet
av 2007. Barnehagene skal være en frivillig del av utdan­
ningsløpet, der ungene utvikler ferdigheter og sosial kom­
petanse i trygge omgivelser, og er det første steget på
veien til livslang læring. Regjeringa følger også opp
Kunnskapsløftet, i tråd med det Stortinget vedtok i forbin­
delse med behandlingen av stortingsmeldingen «Kultur
for Læring». Kunnskapsløftet er en omfattende reform,
med nye læreplaner og en dreining fra at staten sier hvor­
dan ting skal læres, til å være mer opptatt av hva elevene
faktisk bør lære. Og i mange av de kommunene som i dis­
se dager vedtar sitt budsjett for neste år, ser vi effektene
av den rød­grønne regjeringas satsing på kommuneøko­
nomien.
Jeg skal ta utgangspunkt i egen region og si litt om
hvordan situasjonen har vært de siste fire årene.
I Nord­Gudbrandsdalen var det fra 2001 og fram til
2006 en problemstilling som gikk igjen når budsjettene
skulle vedtas: Hvor skal vi kutte for at det skal merkes
minst mulig? Et ganske merkelig spørsmål med tanke på
at det er kommunene som tilbyr de mest grunnleggende
velferdstjenestene, men med Bondevik II­regjeringas
manglende satsing og manglende vilje til å satse på kom­
muneøkonomien var dette dessverre realiteten. Det er der­
for godt å se at situasjonen er en helt annen etter et år med
rød­grønt styre. En betraktelig styrking av kommunenes

11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 2007, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept., samt kap. under Nærings­
og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept. 2) Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn, Schmidt og
Hoksrud om fritt skolemateriell 3) Forslag fra repr. Eriksen og Tørresdal om godkj. av norsk skole i Mali
2006
1200
økonomiske rammer gir nå mulighet til å satse på den of­
fentlige skolen. I Nord­Gudbrandsdalen pusses det opp og
bygges skoler for flere titalls millioner kroner i år og neste
år. Innholdet i skolen blir også styrket, bl.a. i min hjem­
kommune, Dovre. I vår vedtok vi å øke rammen til grunn­
skolen med 1 mill. kr, og det er et stort løft for en kommu­
ne med under 3 000 innbyggere. I tillegg blir det satset
mye på kompetanseutvikling. Lærerne er motiverte til å
tilegne seg ny og relevant kunnskap i tråd med reformen,
særlig når det gjelder realfag og språkfag. Jeg opplever at
Kunnskapsløftet har bevisstgjort både folkevalgte, forel­
dre, lærere og ikke minst elevene selv når det gjelder
grunnskolens rolle som leverandør av basisferdigheter i
samfunnet.
Oppfølgingen av Kunnskapsløftet og den målrettede
satsingen på kommuneøkonomien forteller meg at det er
sammenheng mellom det som blir vedtatt i denne salen,
og det kommunene gjør ute på den enkelte skole. Det for­
teller meg at denne regjeringa tar grep for å utvikle kunn­
skapssamfunnet.
Når det gjelder videregående skole, er det historisk når
denne regjeringa nå har prioritert det å gi elever på alle ut­
danningsprogram gratis læremidler, og Regjeringa innfrir
nå det regjeringspartiene har arbeidet for gjennom flere
år. Fra høsten blir det gratis læremidler for alle elever på
VG 2, med varsel om en ytterligere innfasing utover i stor­
tingsperioden. Jeg er glad for at vi etter mange år med lov­
nader nå kan kvittere ut en viktig ungdomspolitisk sak.
Regjeringspartienes ungdomsorganisasjoner har vært kla­
re på at dette kanskje har vært den viktigste saken for den­
ne gruppen elever, og som senterungdom er jeg glad for at
Regjeringa har prioritert gratis læremidler i budsjettet for
2007.
Regjeringa tar også et annet viktig grep når det gjelder
utdanningsfinansieringen, ved at de nå indeksregulerer
studiestøtten, slik at økonomisk svake grupper som elever
og studenter ikke sakker ytterligere akterut i forhold til
befolkningen for øvrig.
Mange elever har behov for en pause etter videregåen­
de, enten fordi de er litt skoleleie eller fordi de ønsker å
gjøre noe helt annet før de skal velge utdanning. Folke­
høyskolene er her en viktig del av skolesystemet. De til­
byr et år der elevene får mulighet til å prøve nye ting og
bli bedre kjent med seg selv og sine evner. Senterpartiet er
svært glad for at satsingen på folkehøyskoler blir opprett­
holdt, og merker seg at antall årselever er økende.
Jeg startet innlegget mitt med å si at denne regjeringa
ser utdanning og læring i sammenheng. For meg betyr
også dette at man ser på læring som noe mer enn det ordi­
nære utdanningsløpet. For en kunnskapsnasjon som Nor­
ge, der kunnskapen til befolkningen er vårt fremste for­
trinn, er det avgjørende at man gir alle mulighet til læring
og faglig utvikling gjennom hele livet.
OECD har kåret Norge til verdensmester i livslang læ­
ring. Det er gledelig, men det stiller også krav til oss som
land dersom vi ønsker å ha denne posisjonen også om 15
år. Dette er langsiktig arbeid, der det må jobbes målrettet
og systematisk.
Det er i budsjettet satt av over 140 mill. kr til å delta i
EUs handlingsprogram for livslang læring, LLP. Her er
fokuseringen på kvalitet i utdanningen sentralt. Tilslut­
ning til LLP vil stimulere til faglig utvikling og interna­
sjonalisering. Gjennom utvekslingsprogrammene Come­
nius, Erasmus og Leonardo da Vinci får norske elever og
studenter mulighet til å ta deler av utdannelsen utenlands,
med økt kompetanse i språk og kultur som resultat. Begge
deler er viktig når norsk arbeidskraft skal være kvalifisert
for et stadig mer internasjonalt rettet arbeidsliv. Senter­
partiet ser derfor positivt på Regjeringas forslag om å del­
ta i LLP, og ser fram til debatten om dette når proposisjo­
nen blir lagt fram for Stortinget.
Å være best på livslang læring betyr at en lykkes i å
bygge kunnskap, både i og utenfor klasserommet.
Som stortingspolitikere har vi vel alle vært med på en
studiering eller to. Å samles over en kaffekopp og et stu­
diehefte var noe rundt 15 pst. av Norges befolkning gjorde
i 2005, og det på tross av Bondevik II­regjeringas drama­
tiske kutt i voksenopplæringen.
Mye av denne voksenopplæringen finner sted gjennom
studieforbundene, som er sammenslutninger av godkjente
medlemsorganisasjoner som tilbyr kurs av ulik lengde ret­
tet mot voksne. Regjeringa styrket tilskuddet til studiefor­
bundene med 27 mill. kr i forbindelse med revidert nasjo­
nalbudsjett for 2006 og fortsetter opptrappingen slik at
den samlede økningen blir på 58 mill. kr sammenlignet
med saldert budsjett for 2006. Studieforbundene står for
et lavterskeltilbud som bidrar til å ufarliggjøre læring,
bl.a. ved å gi alternative tilbud til voksne som har stått
utenfor arbeidslivet i lengre perioder.
Fordelen med studieforbundene er at de har en fleksi­
bel og ubyråkratisk oppbygging. De tar raskt hensyn til
endringer i behovet for kompetanse og kunnskap og inn­
retter kursene på en slik måte at læringsutbyttet til enhver
tid er relevant for det behovet som finnes i samfunnet.
Kurs gjennom studieforbundene har også en egenverdi
utover det å gi økt kunnskap. Kursene er en unik mulighet
for deltakerne til å danne nettverk med andre mennesker i
samme situasjon. Dette kan motivere til økt innsats og ut­
vikling for den enkelte og gi selvtillit og en følelse av
mestring. Regjeringa har snudd nedgangen i støtten til
voksenopplæring og studieforbund nettopp for at Norge
skal være verdensmester på dette området også i fremti­
den.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [13:31:44]: Senterpartiet
vil gjerne oppfattes som distriktenes parti. Vi har sett at
Senterpartiet ikke ville se på nødvendige virkemidler for
å bevare grendeskoler da vi diskuterte problemene rundt
skoleskyss. Vi ser her i budsjettet at Senterpartiet ikke er
med på å styrke Landslaget for Udelt og Fådelt Skole, og
vi ser at Senterpartiet gjennom Regjeringens håndtering
av friskoleloven hindrer foreldre og lokalmiljøer i å ta
over driftsansvaret for nedleggingstruede skoler. Hvordan
kan Senterpartiet hevde at de tar grendeskoleproblematik­

11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 2007, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept. samt kap. under Nærings­
og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept. 2) Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn, Schmidt og
Hoksrud om fritt skolemateriell 3) Forslag fra repr. Eriksen og Tørresdal om godkj. av norsk skole i Mali
2006 1201
ken på alvor, når de er med på slike prioriteringer og en
slik politikk?
Johannes Rindal (Sp) [13:32:17]: Som senterpartist
vil jeg påstå at det viktigste Stortinget kan gjøre for gren­
deskolene, er å satse på kommuneøkonomien. Men jeg re­
gistrerer at Fremskrittspartiet med sitt budsjettopplegg
vanskeliggjør en slik styrking av grendeskolene.
I mitt innlegg viste jeg til den satsingen som mange
skoler i Nord­Gudbrandsdal, som virkelig er distrikt, nå
kan gjennomføre takket være den rød­grønne Regjeringas
satsing på kommuneøkonomien, og det forteller meg at
det er gjennom kommuneøkonomien at grendeskolene
best kan bevares.
Gunnar Gundersen (H) [13:33:06]: I en debatt der
SV er de første til å påpeke langsiktighet, realisme og ær­
lighet, kan man kanskje forvente seg mye. Men friskoler
er i ferd med å bli strupt av Senterpartiet i regjering. Det
det skal gjøres unntak for, er distriktene. I et sånt perspek­
tiv er det jo merkelig at man ikke kan være med og støtte
opprettelsen av skole i Mopti, Mali, der man antageligvis
er lenger unna alternativene enn noen distrikter i Norge i
hvert fall.
Høyre foreslår å gjenopprette kapitaltilskuddet til fri­
skoler. Det er ganske viktig for å gjøre opprettelse av fri­
skole til et reelt valg for dem som ønsker det, uten at man
får altfor store foreldrebetalinger. Hvorfor kan ikke
Senterpartiet være med på å gjenopprette et slikt tilskudd?
Johannes Rindal (Sp) [13:33:56]: Senterpartiet stil­
ler seg bak denne regjeringas satsing på fellesskolen og
kommuneøkonomien. Når det gjelder Mopti i Mali, har
vi, som jeg refererte til i mitt innlegg, en innstilling til
vedtak om at forslaget blir vedlagt protokollen. Senterpar­
tiet er med på den tilnærmingen Regjeringa har, at denne
saken skal man ta i sammenheng med ny lov.
Dagrun Eriksen (KrF) [13:34:32]: Til det siste:
Kristelig Folkeparti kommer til å minne Senterpartiet på
det.
Vi er glad for at vi i samtaler med regjeringspartiene
fikk rettet opp Regjeringens dramatiske kutt på folkehøy­
skolene. Det har jeg skjønt, gjennom media i hvert fall, at
Senterpartiet også er. Men likevel har det oppstått en del
usikkerhet der ute om hvorvidt kuttet på folkehøyskoler
var bevisst hos Senterpartiet, om man var klar over dette.
Jeg henviser til noen sitater; ett fra Åslaug Haga:
«Det var noen av oss som ikke visste om dette.»
Inger S. Enger uttalte på sin side:
«Kuttet kom helt overraskende på oss.»
Det er tydelig at Senterpartiet sliter med frivillighets­
profilen i samarbeidet i denne regjeringen. Mitt spørsmål
til representanten er: Hva er årsaken til at Senterpartiet
måtte ha hjelp av Kristelig Folkeparti for å rette opp disse
kuttene og styrke frivilligheten i dette budsjettet? Er
Senterpartiet litt glad for at Kristelig Folkeparti kan være
med og hjelpe dem og dra dem med i en sentrumsprofil, i
forhold til den sosialistiske påvirkningen de er under i
dette samarbeidet?
Johannes Rindal (Sp) [13:35:41]: Som jeg var inne
på i mitt innlegg, representerer folkehøyskolene en veldig
viktig del av utdanningssystemet. Der er Kristelig Folke­
parti og Senterpartiet veldig enige.
Regjeringspartiene har i forkant av budsjettframleg­
gelsen vært tydelige på at selv om vi har flertall, skal vi
selvsagt høre på alle gode innspill som kommer -- og det
gjorde vi når det gjaldt folkehøyskoler. Allerede i finans­
innstillingen la vi inn igjen de 20 mill. kr som var foreslått
kuttet, og det forteller at vi har vært lydhøre overfor de
gode signalene som er kommet når det gjelder folkehøy­
skoler. Og det bør ikke være tvil om Senterpartiets enga­
sjement for saken. Men jeg er glad for at Kristelig Folke­
parti også har stått på så hardt i denne saken, og bidratt til
å få et bedre resultat enn det som var foreslått.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Odd Einar Dørum (V) [13:36:42]: Politikk er å vil­
le, og jeg vil gjerne tilføye et sitat fra en respektert og
kjent sosialdemokrat, Olof Palme, at politikk er også å
«vilja» -- og jeg understreker enda sterkere: å velge å ville.
Denne regjeringen har f.eks., for å si noe som er sterkt
rosende, villet sikre en bistandsprofil, og så har den villet
et budsjett på det området.
Men når vi kommer til høyere utdanning og forskning,
er det åpenbart at det mangler på både evne og vilje. Og
vi kan sette det i kontrast til Soria Moria, som andre har
gjort, vi kan sette det i kontrast til enkeltpartier i Regjerin­
gen, vi kan sette det i kontrast til Venstres budsjettforslag.
Vi vil satse mer innenfor området kunnskap og forskning
-- 1,5 milliarder kr mer fordi vi mener at det er å ville noe
for framtiden, det er å velge noe for framtiden som gjør at
vi har en sjanse til å løfte det som er viktig, både innsikt
og kunnskap, som gjør at vi forsvarer demokratiet vårt i
en komplisert verden, og som gjør at vi sikrer det ufødte
næringslivet.
Vi sikrer to verdikjeder: den verdikjeden som går på
allmenndannelse, og som gjør at vi alle sammen er med,
at vi deltar som borgere, og den andre verdikjeden: den
som skaper næring, virksomhet, og som gjør at det f.eks.
i denne byen syder og koker av mennesker som synes det
er stor heder og ære å være arbeidsskapere.
På alle disse områdene er det slik at når Regjeringen
får sjansen, først med 12 milliarder kr i det opprinnelige
budsjettet, så med 4 milliarder kr -- som må være en stats­
råds drømmegave rett før jul -- i ekstra skatteinntekter og
reduserte sykepengeutgifter, ja, så dekker man først inn et
usedvanlig dårlig taklet sykelønnskutt i forhold til næ­
ringslivet. Fortsatt har man 1,2 milliarder igjen. Og intet
av dette kommer for å redusere kuttet på høyere utdan­
ning, og intet kommer på forskning.
Når dette skal måles mot noe, må det selvfølgelig må­
les mot de forventningene som regjeringspartiene har
skapt. Regjeringspartiene velger da tre linjer i måten å
møte dette på:

11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 2007, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept., samt kap. under Nærings­
og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept. 2) Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn, Schmidt og
Hoksrud om fritt skolemateriell 3) Forslag fra repr. Eriksen og Tørresdal om godkj. av norsk skole i Mali
2006
1202
Den ene linjen, som jeg har veldig sans for -- jeg kaller
den for Sandal--Elvik­linjen -- går ut på ærlig og åpent å
innrømme det og si at vi skal slåss en annen dag. Det er
ærlig.
Så har vi den linjen som statsråd Djupedal har valgt til
nå, nemlig å snakke om noe annet.
Og så har vi den linjen som finansministeren har valgt,
og det er i grunnen å fornekte det og innføre barnehage­
satsingen som et alternativ til forskningssatsing.
Det å være for barnehager, det er bra, men det er da
ikke et alternativ til forskningssatsing. Jeg foretrekker
Sandal--Elvik­linjen, som er å innrømme noe, som rett og
slett er å si at man fikk mye juling i indre bane, men man
gir seg ikke, man bretter opp ermene. Det er en linje som
det går an å ha respekt for, og som det går an å forholde
seg til. Men da står man faktisk igjen med et felt hvor man
kanskje kaldt og kynisk kan spekulere i at folk ikke nød­
vendigvis går i de samme demonstrasjonstogene som når
bensinprisene stiger, men hvor det nærmest bare lavmælt
gis uttrykk for noe, slik som flere har gitt uttrykk for fra
talerstolen tidligere i dag -- fra et samlet Forsknings­Nor­
ge, fra næringslivet, fra studentorganisasjonene. Men da
teller det ikke. Og det teller ikke engang når man får fire
milliarder ekstra. Jeg har tidligere fra denne talerstolen
sagt at evnen trodde jeg ikke lenger var der etter at de fire
milliardene kom ekstra og det ikke kom noe, og viljen på­
står jeg ble stengt inne i et kott på Soria Moria, og noen
har kastet nøkkelen og glemt den.
Det er positivt, jeg må si det, at Regjeringen i et slikt
landskap, hvor man vil så lite for høyere utdanning og
forskning, da faktisk vil holde løftet om noe det har vært
bred enighet om, nemlig Kunnskapsløftet. Det som ikke
er begripelig for meg, er at Regjeringen på tross av at det
i en tidligere debatt i denne salen var bred enighet om å
satse på kompetanse hos lærerne våre for nettopp å leve
opp til denne allmenndannende folkeskolen -- fellesskolen --
som representanten Huitfeldt snakket om, altså ikke kla­
rer å få flertall i denne salen for noe så enkelt som syste­
matisk å gjennomgå hva som skjer med etterutdannings­
delen av Kunnskapsløftet.
Mitt inntrykk etter å ha reist rundt i dette land, både her
og der, er at det som skjer med det, er meget tilfeldig. Og
det er synd, for er det noe lærerne, elevene, foreldrene og
skolen fortjener, så er det at midler til etterutdanning fak­
tisk blir brukt til å styrke folk faglig og pedagogisk. Jeg
skal gi et lite innblikk i dette fra en fellesskole som jeg be­
søker jamt, nemlig skolen i Oslo. Det er Norges største
skolesystem, det er et skolesystem hvor man kan se hvor­
dan entusiasmen har steget dramatisk fra året 2000, da jeg
foretok den forrige dannelsesreisen, til det siste året, hvor
man faktisk kan se hvordan lærere både etterutdanner og
skolerer seg, hvor man kan se at det bygges tett og syste­
matisk på et samarbeid med foreldre og hjem.
Det som ikke er mulig for Venstre å oppnå i denne sa­
len, nemlig å få vedtatt en prøveordning med et kompe­
tanseår for lærere, det klarer Venstre, sammen med
Kristelig Folkeparti, i hvert fall å få vedtatt i en forhand­
ling med byrådet i Oslo. I Oslo­skolen skal man nå ikke
bare teoretisk utrede, man skal utrede kompetanseåret
som virkemiddel for lærerne i Oslo­skolen. Det betyr alt­
så en vilje til å satse på noe som er viktig, og det illustrerer
at politikk er å ville noe. Og -- for å si det tørt, slik at ingen
skal si noe -- i kommunebudsjetter opererer man ikke med
oljepenger, der opererer man kun med de pengene som
man er avhengig av fylkesmannens dom på hvis man ikke
passer seg, så dette er virkelig å ville prioritere, og å satse.
Når det gjelder dette budsjettet, har Venstre vært med
på å skjønne at det er vanlig at mer enn halvparten av ung­
domskullene nå tar høyere utdanning. Da er det rimelig at
studentenes barn har skikkelig barnehageplass. Og da blir
det et tankekors at i den byen hvor man har klippet snora
først for full barnehagedekning, Trondheim, hjembyen til
begge statsrådene, de sitter og følger debatten nå -- har
kommunen, til nå i hvert fall, regnet studielån som lønn i
forhold til studentbarns plass i barnehager. Det er positivt
at regjeringspartiene sliter seg til å flytte 5 millioner kr,
selv om de tar det fra studentboliger, det er bra for barne­
hagedekningen, men det er jo et megatankekors at i et
budsjett hvor det er 3,2 milliarder kr til barnehagesatsing,
så klarer man ikke å sette av 15 mill. kr for å sikre student­
barnehagene det de skal ha. Det blir et tankekors borten­
for det meste. Det burde jo være en løsbar størrelse når
man har det store volumet av penger å rutte med.
Det er gjennom debatten også oppstått en rekke andre
temaer. Jeg velger å ta opp et tema der jeg regner med det
må være en feil, og det er at jeg -- uten at jeg har lest det i
noe dokument som har nådd meg fra Regjeringens side --
ser i pressen at to store private skoler, St. Sunniva og
Kristelig Gymnasium, sliter på grunn av mulige endringer
i tildelingskriterier. Jeg regner med at det ikke er tilsiktet,
jeg er så fri på denne talerstolen, basert på regjeringspar­
tienes erklærte ønske om å sikre gode private skoler in­
nenfor det formålet de aksepterer -- og de kristne skolene
har vært av dem, altså både St. Sunniva og Kristelig Gym­
nasium -- å regne med at det som har oppstått her, finner
sin løsning på en skikkelig måte. Det fortjener, synes jeg,
alle som har valgt å ha tillit til Regjeringens linje på disse
punktene, og det fortjener de som går der. Derfor skal jeg
ikke gjøre mer nummer av det enn å uttrykke meg akkurat
på den måten. Dette må da være løsbart når man setter seg
ned og går igjennom tallene. Det kan ikke være meningen
at man nærmest skulle gjøre noe tilsiktet negativt mot dis­
se skolene, det klarer jeg ikke å forestille meg. Men jeg
synes det er viktig å si så mye som at jeg håper det blir
jobbet med det, og at det blir ryddet opp i det.
I kampen om forskningen har vi hatt noen fascinerende
øvelser her. Vi har hatt øvelsen fra representanten Huit­
feldt og andre, som går ut på at når regjeringen Bondevik
II ikke var så god som representanten Huitfeldt mente at
man burde være, er det et godt forsvar for den trepartire­
gjeringen vi har nå.
Men det dårligste forsvaret av alt er vel å henfalle til
fortiden. Jeg trodde at sosialister og sosialdemokrater var
henrykte mennesker som ville noe for framtiden, jeg trod­
de de hadde lest de samme bøkene av Palme som jeg, jeg
trodde de hadde lest at reformpolitikk er å ha glød for
framtiden og ha framtidsoptimisme, og ikke nærmest
måtte gå tilbake i eksegeser på fortid. Men jeg kan gjerne

11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 2007, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept. samt kap. under Nærings­
og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept. 2) Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn, Schmidt og
Hoksrud om fritt skolemateriell 3) Forslag fra repr. Eriksen og Tørresdal om godkj. av norsk skole i Mali
2006 1203
delta i det, for som grunnarv fra Bondevik II ble det igjen
et forskningsfond på 50 milliarder -- etter at regjeringspar­
tiene hadde fjernet 25 milliarder, ble det igjen 50 milliar­
der. De 14 milliardene som kom på topp da, gir en uhyg­
gelig stor andel av den økningen som er kommet på det
forskningsbudsjettet vi har hatt i år. Så det er godt å ha so­
lid arv, men det er mye viktigere å forvalte arven på en
skikkelig måte. Og det blir jo enda underligere at når pri­
vate faktisk gir gaver til forskning -- som de ikke kan sty­
re, de kan bare styre at det blir forskning av det -- må Re­
gjeringen ta penger fra andre deler av den langsiktige
forskningen, som den gjorde i revidert nasjonalbudsjett
for dette året, og flytte det inn for å holde løftene som er
inngått. Det blir jo nesten rart med en regjering som ikke
trodde at private ville gi noe som helst, men når de gir, må
man ta penger fra andre steder for å dekke det inn. Det er
jo én kontrakt som jeg trodde i hvert fall forente regje­
ringspartiene og Venstre, nemlig troen på at krefter i det
sivile samfunn kan løfte noe sammen, og er det noe som
er gyldig i avtalene om dugnad og spleis, er det jo at et ord
er et ord, og en krone er en krone. Her var avtalen veldig
grei, kom du med noe over 5 mill. kr, fikk du 25 pst. i på­
slag av staten. Det er et veldig enkelt løfte, man burde jo
nærmest være henrykt når det er rike mennesker som sy­
nes det er bra å gjøre som Trond Mohn i Bergen, å gi en
kvart milliard kroner istedenfor å kjøpe seg en luksusjet
eller hva det måtte være. Man burde holdt løftet. Så det er
nesten uforståelig at man ikke klarer å gjøre det. Det er på
disse punktene at kritikken er kommet. Så får vi alle kon­
statere at det er en stillere tid, hvor protestene heller kom­
mer via e­mail enn ved å marsjere på Karl Johan. Men det
kan være effektivt nok, for Internett er et mektig våpen
når folk mobiliseres til valg. Det vet de fleste av oss som
har vært utsatt for det, på både pluss­ og minussiden.
Jeg har en dyp undring, og jeg håper selvfølgelig at Re­
gjeringen lander med en annen styrelsesevne på neste
budsjettkonferanse, når den skal finne den glemte nøkke­
len fra Soria Moria til viljen til å satse på forskning. Det
trenger Norge, og det trenger forskningen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Anniken Huitfeldt (A) [13:46:56]: Denne regjerin­
gen satser på opplæring i fengsler, fordi det er så viktig at
innsatte når de kommer ut, har fått seg en utdanning.
Kristelig Folkeparti roser denne satsingen i innstillingen,
men Venstre møter denne satsingen med taushet. Synes
virkelig ikke den tidligere justisministeren at dette er en
god og viktig prioritering? Eller er det mangel på raushet
som er Dørum­linjen?
Odd Einar Dørum (V) [13:47:21]: Nei, Dørum­lin­
jen var jo å starte med å rose Regjeringen for å holde oppe
et bistandsbudsjett. Jeg roser dette gjerne, for da Bonde­
vik II opererte med andre anslag, som gjorde det mulig for
oss å prioritere, styrket vi også dette feltet, i tilleggs­
innstillingen for inneværende år. Jeg synes det er et ut­
merket tiltak, det er et tiltak som mange har brent for
-- min etterfølger, Knut Storberget, har brent for det. Jeg
synes det er veldig bra at man gjør det, og det er selvføl­
gelig tiltak som vi støtter. Så hvis jeg ikke tok med det i
sted, tar jeg det mer enn gjerne med, for jeg synes det er
et bra tiltak. Og så ville det vært hyggelig hvis represen­
tanten Huitfeldt neste gang også hadde samme entusias­
me for å forsvare forskningen. Der ønsker jeg lykke til i
kampen fram til neste budsjettkonferanse.
Åsa Elvik (SV) [13:48:12]: Eg registrerer at mellom­
partia er einige i Regjeringa si prioritering bl.a. av bistand
og med omsyn til kommunane, og her ser vi jo på dei ulike
partia sine alternative budsjett at ein i eit eventuelt framti­
dig borgarleg samarbeid skal kunne få seg nokre utford­
ringar i å finne inndekning. I Venstre sitt alternative bud­
sjett ser vi at ein hentar ein del pengar bl.a. ved å auke bar­
nehagesatsane, ved å auke eigendelar for minstepensjo­
nistar, uføretrygda, kronisk sjuke, og ved ikkje å innføre
gratis læremiddel i vidaregåande skole. Når ein ser dette i
samanheng med Høgre sine kutt på bistand, på landbruk
osv., er det dette vi kan forvente oss frå ei framtidig bor­
gerleg regjering -- eventuelt?
Odd Einar Dørum (V) [13:49:01]: Jeg tror repre­
sentanten Elvik skal lese Venstres alternativ som et alter­
nativ i forhold til det alternativet representanten Elvik
kunne fått til. For det er helt klart at hadde vi hatt en høy­
ere makspris, hadde vi fått barnehager til dem som trengte
det, men den maksprisen, og den justeringen vi gjør på
nettolønnsordningen for sjøfolk for å dreie den f.eks. mot
å gi mer kompetanse, er selvfølgelig med på å finansiere
at vi kan satse på framtiden for forskning. For politikk er
jo å prioritere, så vi vedkjenner oss prioriteringene våre,
og vi bare konstaterer at vi prioriterer helt annerledes enn
regjeringspartiene og SV. Det mest alvorlige i forhold til
SV er at det er jo få partier som har fløyet så høyt for å sat­
se på tro på miljøsiden -- som jeg ikke skal gjøre til tema
her -- og for å satse på forskning og kunnskap, og gjennom
representanten Reikvams uttalelser proklamerer man så
nærmest dommedag ved et mindre kutt på et budsjett. Jeg
tok ikke det opp fra talerstolen, men SV har jo kommet i
den situasjonen at man ikke har klart å fylle opp det man
virkelig har trodd har vært viktig. Jeg håper at partiet SV
kan søke inspirasjon i Venstres budsjett, slik at man i neste
budsjettløsning fra regjeringspartiene kan finne fram til
noe som forsvarer høyere utdanning og forskning. For det
er framtiden, det er det vi må bygge på.
Johannes Rindal (Sp) [13:50:18]: Representanten
Dørum har både fra talerstolen i dag og i avisinnlegg tid­
ligere i høst benyttet store ord for å stemple denne regje­
ringas satsing på forskning og høyere utdanning. Men re­
aliteten er jo at i det budsjettet som i dag skal vedtas, er
det en realvekst i FoU på 2,5 pst. for 2007. Hvordan vil da
representanten Dørum karakterisere budsjettforslaget for
2005 -- fra den regjeringen han selv var en del av -- som
hadde en realnedgang på 2,3 pst.?
Odd Einar Dørum (V) [13:50:50]: Gjennom den re­
gjeringsperioden som jeg satt i, opplevde vi at vi hadde en

11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 2007, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept., samt kap. under Nærings­
og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept. 2) Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn, Schmidt og
Hoksrud om fritt skolemateriell 3) Forslag fra repr. Eriksen og Tørresdal om godkj. av norsk skole i Mali
Trykt 8/1 2007
2006
1204
reell dialog med Forsknings­Norge, der man hadde tillit
til at regjeringen ville noe, basert for det første på Bonde­
vik Is forskningsmelding, som ble oppfattet som et para­
digmeskifte, positivt, og for det andre på Clemets forsk­
ningsmelding. Det ble ført en dialog, og gjennom den di­
alogen la man i budsjettet for 2006 fram en kraftig økning.
Man følte seg forpliktet av sin egen forskningsmelding. I
opposisjon fortsetter Venstre å føle seg forpliktet. Vi føler
oss forpliktet f.eks. til å ha SVs meningers mot i denne sa­
len når vi er i opposisjon, innenfor en ansvarlig budsjett­
ramme. Vi opererer ikke med andre oljemilliarder enn det
regjeringspartiene gjør, vi opererer med den samme ram­
men, vi driver ikke og leker med penger, vi opererer med
pengene som finnes der. Da føler jeg meg vel med at vi har
prøvd å kjempe for en konsekvent linje som et lite parti i
regjering, og fortsetter å gjøre det som et større parti uten­
for regjering. Det å holde en linje er et uttrykk for å ville
noe i politikk, det er et uttrykk for å prioritere, og det som
jeg har gjort på vegne av Venstre denne høsten, å si at vi
prioriterer høyere utdanning og forskning, kommer jeg til
å fortsette med. I det øyeblikket Regjeringen gjør noe po­
sitivt med det, skal jeg også si noe positivt om det. Men så
langt har jeg ikke hatt grunn til det.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Statsråd Øystein Djupedal [13:52:10]: La meg først
trekke fram et par andre forhold som ikke har vært mye
berørt i debatten, men som det er interessant å trekke
fram, og som dreier seg om helheten og bredden i det bud­
sjettet vi i dag har til behandling. Satsingen innenfor feng­
selsundervisning, innenfor Program for basiskompetanse
i arbeidslivet og innenfor studieforbundene, og også vår
satsing på fredssentrene, er viktige biter av en helhet for
vår regjering.
Når jeg trekker fram det, er det fordi det ikke veldig
ofte er demonstrasjonstog for fengselsundervisning eller
for studieforbund -- eller for den saks skyld for de 400 000
arbeidstakerne som ikke kan lese og skrive, som i dag fin­
nes i norsk arbeidsliv, og som har et arbeid, som kjøper Se
og Hør hver uke, men som aldri er i stand til å lese hva
som står der; de ser bare på bildene. Disse programmene
som vi har startet, er en veldig viktig bit av bredden i det
kunnskapssynet vår regjering representerer, som også re­
flekteres i at barnehagene er tatt inn som en del av Kunn­
skapsdepartementets helhet.
Det er denne bredden som i grunnen er utgangspunktet
for mitt innlegg, for nå skal jeg komme tilbake til mange
enkeltelementer i dette. Det viser jo at kunnskapssamfun­
net består av mange viktige fasetter. Ikke minst er dette
programmet for basiskompetanse, som jeg trekker fram,
en veldig viktig bit av denne helheten.
Det er derfor også viktig å understreke det som jeg tror
har vært et poeng i mange budsjettdebatter her i Stortin­
get, nemlig satsingen på kommuneøkonomien. Når jeg
trekker fram det, er det fordi vi og vår regjering har brutt
en gjennomgående nedadgående tendens gjennom mange
år. Jeg registrerer at ikke engang Høyres eller Fremskritts­
partiets ordførere sender tilbake alle de pengene som vi
har gitt dem. De har gjort det mulig nå igjen i kommunene
å satse på kunnskap, satse på skolen, satse på barnehager,
men også på eldreomsorg og andre viktige omsorgsopp­
gaver som en kommune har ansvaret for.
Ca. 1/3 av det kommunen bruker, går til skole. Det har
vist seg at man nå har stoppet en mangeårig nedgang i
Kommune­Norge. Man ansetter i mange kommuner igjen
lærere, og man ser optimistisk på framtiden. Til og med
Høyres ordførere gjør det. Jeg hadde for ikke lenge siden
gleden av å besøke Lillesand og en hyggelig, jovial Høy­
re­ordfører, som var så takknemlig for at det endelig fan­
tes en regjering som brydde seg om det han brydde seg
om, nemlig kvalitet i grunnskolen, og for at han ikke bare
fikk nye beskjeder fra Erna Solberg om nedskjæring. Han
sa sågar da vi kjørte bil til flyplassen: Jeg sa til Erna: Hvis
du fortsetter sånn, så taper vi valget. Og det var jo akkurat
det Høyre gjorde ved det forrige stortingsvalget.
Når jeg trekker fram dette, er det fordi at når Høyre i
denne debatten og i andre debatter trekker fram de penge­
ne de skal bruke, er det vel og bra, men poenget er at de
har en betydelig del å dekke opp. Hadde de sittet videre
med makten, hadde de pengene som de nå benytter seg av,
ikke funnes. Det er selvfølgelig en del av politikkens ve­
sen.
Vi satser betydelig på Kunnskapsløftet og viderefører
det som har vært en tverrpolitisk satsing her i Stortinget.
Hele 1,4 milliarder kr bruker vi neste år på kompetanse­
og kvalitetsutvikling i grunnskolen. Det er en veldig vik­
tig bit. La meg understreke at jeg er glad for at det er et
samlet storting som står bak dette, for denne store satsin­
gen på kompetanse og på Kunnskapsløftet er et viktig fel­
lespolitisk gods. Satsingen på 375 mill. kr på etter­ og vi­
dereutdanning av lærere, som ikke minst representanten
Dørum også var inne på, er en veldig viktig bit av dette.
Vi gjør endringer for neste år, for det er klart, som det fra
enkelte hold har vært sagt, at disse midlene ikke kommer
fram slik som det er ønskelig. Vi har derfor nå gjort flere
ting. I dialog med KS og Utdanningsforbundet har vi nå
kommet til enighet om hvordan vi skal gå videre sammen.
Det er jeg glad for. Men ikke minst har vi også styrket til­
synet. Tilsynet skal nå i større grad få muligheten til å et­
terse at disse midlene brukes riktig.
Det er klart at når samfunnet bruker så mye penger
over så mange år på etter­ og videreutdanning som vi nå
gjør, skal vi ha igjen bedre kvalitet og mer kunnskap, og
lærerne skal føle at vi satser på dem. For dette er den stør­
ste satsingen på lærerkorpset noensinne. Og det er jeg
glad for.
La meg også trekke fram det representanten Dagrun
Eriksen sa i sitt innlegg om drop­out, og hvor viktig det nå
er å fokusere på denne biten også. Vi vil på fredag legge
fram en stortingsmelding der dette vil være et viktig per­
spektiv. Jeg er glad for at Kristelig Folkeparti over tid har
vært opptatt av dette. Det er interessant å se at i forrige
stortingsperiode var det ikke fokusert på dette overhodet.
Men denne problemstillingen har vært kjent i norsk skole
lenge. Det vi nå ser tydeligere og tydeligere, er jo at årsa­
ken til drop­out i videregående skole ikke ligger i den
videregående skolen. Den ligger der lenge før. Den ligger

11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 2007, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept., samt kap. under Nærings­
og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept. 2) Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn, Schmidt og
Hoksrud om fritt skolemateriell 3) Forslag fra repr. Eriksen og Tørresdal om godkj. av norsk skole i Mali
S 2006--2007
2006 1205
(Statsråd Djupedal)
bl.a. i grunnskolen, og den ligger der også før det. De bar­
na som behersker helt grunnleggende ferdigheter, lykkes
jo bedre både i skolen og i livet for øvrig. Den stortings­
meldingen som legges fram på fredag, og som Stortinget
da får til behandling, vil kunne gi mye av retningen for
hvordan vi skal gjøre grunnskolen vår bedre, og hvordan
vi skal få til at flere av ungdommene våre lykkes i den
videregående skolen -- som jeg er helt overbevist om at det
vil være en bred tilslutning til i Stortinget.
La meg avslutningsvis si at svært mange innlegg har
dreid seg om høyere utdanning -- det har vi diskutert nå i
mange runder her i Stortinget. Men la meg bare si som et
lite apropos: Vi bagatelliserer ikke at det er høye forvent­
ninger innenfor høyere utdanning. Og det er bra. Men
samtidig kan vi heller ikke bagatellisere at det ligger til
behandling i Stortinget nå en sak der man har 2,3 ubrukte
milliarder innenfor universitets­ og høyskolesektoren.
Dette er en del av den realiteten man må ta inn over seg.
Man har altså over år satt av penger som gjør at det -- som
flere helt riktig har sagt -- ikke kommer til å bli nedskjæ­
ringer på høyskolene og universitetene i år. Man bruker
oppsparte midler. Men vi vil komme tilbake til Stortinget
med en offensiv satsing. Helheten i det høyere utdan­
ningsbudsjettet som ligger her, er langt bedre enn i mange
av de budsjettene Stortinget har fått til behandling i de sis­
te årene.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Anders Anundsen (FrP) [13:57:40]: Representan­
ten Dørum var i sitt innlegg inne på det å holde en linje i
utdanningspolitikken. Jeg har tatt med meg budsjettinn­
stillingen for 2004--2005, da statsråden var i opposisjon.
Det var et budsjett hvor regjeringen -- den daværende
Bondevik II­regjeringen -- foreslo 78 mill. kr i kutt på uni­
versitets­ og høyskolesektoren i reduksjon i antall studie­
plasser. I denne budsjettinnstillingen går da de rød­grønne
partiene meget hardt til angrep på det kuttforslaget som er
rett i overkant av 1/4 av det budsjettkuttet som denne re­
gjeringen nå påtvinger universitets­ og høyskolesektoren.
Jeg har lyst til å utfordre statsråden direkte på dette. Hvor­
for var det så dramatisk å kutte 78 mill. kr i 2005, når det
i 2007 er helt udramatisk å kutte 274 mill. kr?
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Statsråd Øystein Djupedal [13:58:38]: Som jeg sa i
mitt hovedinnlegg, står universitets­ og høyskolesektoren
nå med en betydelig reserve på konto i Norges Bank. Hvis
man tar bort det som er avsetninger til arbeidsgiveravgift
og den typen spørsmål, står man igjen med 2,3 milliarder
kr. Disse er tatt opp i Riksrevisjonens innstilling som lig­
ger her i Stortinget, og som Stortinget nå skal behandle.
Grunnene til det er jo mange. Ikke minst er det fordi
man nå har en budsjetteringsordning som gjør at man kan
overføre midler. Men det gjør jo at budsjettbehandlingen
nå av universitets­ og høyskolene i stor grad går uten dra­
matikk. Utgangspunktet er at man har hatt penger på bok.
I tillegg styrkes resultatfinansieringen -- la meg bare si
det -- som betyr at nettobeløpet er ca. 180 mill. kr, og ikke
250 mill. kr, fordi man har en gevinst av resultatfinan­
sieringen, som også gir pluss.
Utgangspunktet vårt er at høyere utdanning har hatt
gode år. Og det er bra. Vi skal fortsatt gi dem gode år. Det
har de også fått, høyere utdanning og forskning sett under
ett, i dette budsjettet. Det er langt bedre enn mange av de
budsjettene vi har hatt til behandling i Stortinget gjennom
mine mange år her i huset.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [13:59:47]: Det er
noen interessante ting å gripe fatt i ved statsrådens inn­
legg. Det ene er at statsråden mener at man i forrige perio­
de ikke fokuserte på grunnleggende ferdigheter og drop­
out i videregående skole. Jeg vil bare minne om at den
store reformen, Kunnskapsløftet, er den store satsingen på
grunnleggende ferdigheter som skal føre til at frafallet
bl.a. i videregående skole blir lavere fordi elevene tilegner
seg grunnleggende ferdigheter. Men det er interessant at
SV var det partiet som sterkest var imot de nye læreplane­
ne med klare kompetansemål, under henvisning til, som
representanten Rolf Reikvam sa, at elevene risikerte å
måtte kunne gangetabellen, dvs. at elevene risikerte å
måtte tilegne seg grunnleggende ferdigheter.
Det andre som er interessant å gripe fatt i, er det stats­
råden sier om avsetningene i universitets­ og høyskole­
sektoren. Det er ingen ting som tyder på at det er 2,3 mil­
liarder kr i avsatte reserver i universitets­ og høyskolesek­
toren. Det tallet har Universitets­ og høyskolerådet tilba­
kevist og mener at Riksrevisjonen har tolket tallene feil
fordi de ikke har sett på nettobudsjetteringen.
Kan statsråden redegjøre for hvordan avsetningene i
universitets­ og høyskolesektoren er sammensatt?
Statsråd Øystein Djupedal [14:01:03]: La meg
først si at jeg er glad for at Høyre nå fokuserer på drop­out
i den videregående skolen, for det vil bety at den stor­
tingsmeldingen som kommer til behandling, sannsynlig­
vis vil kunne få en veldig bred tilnærming i Stortinget.
Det er viktig, for mange av de tiltakene som foreslås der,
kan gjøre at flere ungdommer mestrer, flere ungdommer
lærer.
Det er lagt et godt grunnlag gjennom mange forlik her
i Stortinget. Det er også veldig positivt. På de områdene i
utdanningspolitikken der man kan ha bredde og politisk
enighet, får man også større tyngde i gjennomføringen av
dem.
Kunnskapsløftet er en reform som sikkert mange ulike
partier kunne ha hatt som primærstandspunkt, men som
nå har blitt vårt felles tankegods. Det startet under Trond
Giske, fortsatte under Kristin Clemet og gjennomføres nå
under vår regjering. Jeg synes det er en veldig stor tyngde
for denne reformen at det er så stor tverrpolitisk enighet om
den. Det betyr igjen at vi kan gjennomføre den med all den
kraft og tyngde som en så stor og viktig reform skal ha.
Når det gjelder avsetningen til universitets­ og høysko­
lesektoren, imøteser jeg Stortingets behandling. Her er
Forhandlinger i Stortinget nr. 81
81

11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 2007, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept., samt kap. under Nærings­
og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept. 2) Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn, Schmidt og
Hoksrud om fritt skolemateriell 3) Forslag fra repr. Eriksen og Tørresdal om godkj. av norsk skole i Mali
2006
1206
det Riksrevisjonen som har sagt at det er 2,3 milliarder kr.
Jeg har sett oppsettet over hva avsetningen vil avstedkom­
me, men det vil være Stortingets behandling av dette som
i realiteten vil fastslå hvor stor denne avsetningen er.
Dagrun Eriksen (KrF) [14:02:20]: Et hjertesukk
først: Jeg skjønner at statsråden savner Stortinget, men jeg
skulle ønske at han brukte mesteparten av sitt innlegg på
regjeringens politikk og ikke på angrep på andre partier.
Jeg har også lyst til å gi statsråden ros for at han har
fulgt opp Bondevik­regjeringens store satsing på barneha­
ger. 3,5 milliarder kr er en stor sum, og det er en viktig sat­
sing for å få full barnehagedekning. Men samtidig har jeg
fulgt noen statsråder på nært hold når de er i budsjettkam­
per, og dette har sannelig kostet. I et oppgangsbudsjett har
vi fått følgende kutt: kutt til universitet og høyskoler, kutt
til folkehøyskoler, ingen nye stipendiatstillinger, kutt i
studentbarnehager og en så svak satsting på forskning at
en samlet universitets­, høyskole­ og forskningssektor --
altså ikke bare folk her i salen -- finner grunn til å reagere
kraftig.
Er statsråden enig i at denne satsingen på barnehager
og andre områder har han måttet betale dyrt for? Kristelig
Folkeparti klarte både barnehagesatsingen og satsing på
forskning og høyere utdannelse.
Statsråd Øystein Djupedal [14:03:28]: Det budsjet­
tet som jeg har lagt fram for Stortinget, er et veldig bra,
helhetlig budsjett fra Kunnskapsdepartementet. Barneha­
gene er selvfølgelig det feltet som trekker mest penger,
hele 3,2 milliarder kr mer i årets budsjett enn i fjorårets
budsjett. En stor del av dette er et resultat av at vi heldig­
vis har bygd flere barnehager, og det utløser større midler.
Så har vi også høye ambisjoner framover. Vi skal prøve å
få full barnehagedekning i løpet av neste år, og det er det
realistisk at vi klarer. Men det krever fullt trykk, og det
krever ikke minst et betydelig økonomisk bidrag fra sta­
ten, som ligger i dette.
La meg med respekt å melde si at når representanten
Eriksen skryter av den forrige regjeringens satsing på
barnehager, var det en satsing som foregikk i Stortinget.
Det var her midlene kom, gjennom kontinuerlige forlik,
som Kristelig Folkeparti den gang dessverre ikke var
med på, for de satt i regjering sammen med andre partier
som ikke syntes at barnehager var så viktig. Det kommer
også tydelig fram i noen av de innleggene vi hører her i
dag.
Utgangspunket er at dette nå er et blitt et felles gods,
og det er jeg glad for. Satsing på barnehager er det mange
partier her i Stortinget som nå skal stå sammen om, og det
er positivt. Når det gjelder satsingen på høyere utdanning,
er det ikke annet å si om det enn det vi har gjentatt mange
ganger. (Presidenten klubber.) Det er klart at det innenfor
høyere ... Klubbes det, president?
Presidenten: Ja, presidenten klubbet.
Statsråd Øystein Djupedal [14:04:34]: Da får vi ta
det i neste replikk.
Odd Einar Dørum (V) [14:04:44]: Jeg har hatt så
mange replikker til statsråden om forskning at jeg lar det
ligge. Konfliktlinjen er velkjent.
Jeg vil ta opp et annet område, og det er den delen i
Kunnskapsløftet som går på å satse på etterutdanning for
lærere, slik at de både faglig og pedagogisk står godt rus­
tet. Jeg har gjennom den kunnskap jeg har fått ved å reise,
lytte og lære -- for det er ikke alltid den samme kunnskap
en kan samle gjennom statistikker -- oppdaget urovekken­
de forskjeller i dette landet. Jeg har oppdaget steder hvor
folk faktisk får veldig mye påfyll systematisk. Jeg har
opplevd det i denne byen, hvor jeg besøker riktig mange
skoler. Men andre steder opplever jeg at dette er veldig til­
feldig. Det bekymrer meg, også fordi vi ved høringen i
forbindelse med budsjettet fikk signaler om at slik kunne
det være.
Skal man lykkes i å sikre en god framtid, må man sørge
for at kunnskapen er der. Så mitt spørsmål til statsråden
er: Hva vil statsråden nå gjøre for å forvisse seg om at dis­
se etterutdanningsmidlene ender der de skal, at de gir læ­
rerne faglig fordypning og pedagogisk dyrkning, og at de
ikke ender i noe som kan beskrives som interessant for ar­
beidsgiver, men ikke så veldig nyttig for lærerne?
Statsråd Øystein Djupedal [14:05:54]: Jeg er glad
for å kunne utdype dette, for det er et felles anliggende for
representanten Dørum og Regjeringen. Det ble reist kri­
tikk mot at vi brukte 375 mill. kr i fjor. Noe av den kritik­
ken er sikkert berettiget, og det gjør at vi nå har gått inn i
en veldig tett dialog med skoleeiere og Utdanningsfor­
bundet for å sørge for en mer lokal forankring av hvilke
kurs som skal tilbys. I tillegg har vi styrket tilsynet med
dette.
Fafos rapport om bruk av midlene viser tross alt at for­
holdene er litt bedre enn det representanten Dørum nå gir
uttrykk for, men når det reises en så bred kritikk, tar vi
dette på alvor. Vi håper at det i år skal bidra til en enda tet­
tere oppfølging, og at det skal bli enda mer synlig på det
enkelte lærerværelset at vi faktisk satser.
Nå skal det også sies at det i det første året ble brukt
mer midler på skoleledelse -- og dermed var ikke dette en
del av det lærerne opplevde som sin virkelighet -- for sko­
leledelse var en veldig viktig, men forsømt oppgave. Det
betyr at skolelederne har vært prioritert nå, det første året.
Så vil nye områder prioriteres i tiden framover. Realfag og
språk er noe av det vi vil satse på neste år.
Åse M. Schmidt (FrP) [14:07:07]: Det skjer veldig
mye spennende i nord -- og det er kjempeinteressant --
men det skjer også mye rart. Jeg kunne tenke meg å få vite
hva statsråden tenker om den favoriseringen og monopo­
liseringen man har av én aktør innen pilotutdanningen. Vi
ser at den faglige rapporten som er laget om dette, peker
på andre og bedre aktører, og ikke minst til en lavere kost­
nad. Så hvis det ikke bare er distriktspolitiske hensyn som
ligger til grunn fra statsrådens side, hva er det da?
Statsråd Øystein Djupedal [14:07:43]: Regjeringen
har et ønske om å bygge opp en trafikkflygerutdanning i

11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 2007, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept. samt kap. under Nærings­
og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept. 2) Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn, Schmidt og
Hoksrud om fritt skolemateriell 3) Forslag fra repr. Eriksen og Tørresdal om godkj. av norsk skole i Mali
2006 1207
Nord­Norge knyttet til det miljøet som har vært ved NAC
i Bardufoss. Denne saken er klaget inn for ESA og er nå
til behandling der. Det betyr at det er stillstand i den nors­
ke behandlingen av dette, men vi er i dialog med ESA om
hvordan vi skal komme videre.
Per dags dato har vi ingen sivil utdanning av trafikkfly­
gere i Norge, og det ønsker vi å få på plass. Det er fagmil­
jøene vi har i Tromsø og Bardufoss vi ønsker å bygge vi­
dere på. Vi tror dette er en viktig satsing, og vi skal bygge
den opp over år. Vi ser for oss, når vi har fått en avklaring
med ESA, at vi skal bygge opp en universitetsutdanning
med bachelorgrad ved Universitetet i Tromsø. Den proses­
sen er som sagt stoppet opp på grunn av saken med ESA,
men vi er nå i dialog med ESA for å finne en god løsning
på dette. Der står saken pr. dags dato, men Regjeringens
beslutning om at dette skal legges til Nord­Norge, står fast.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Gerd Janne Kristoffersen (A) [14:09:01]: Univer­
sitetene og høgskolene våre er noen av de viktigste sam­
funnsinstitusjonene vi har. I stortingsproposisjonen er de
omtalt som motorer i utviklingen av kunnskapssamfun­
net. Og det er det ikke vanskelig å være enig i. De utdan­
ner nøkkelpersonell innenfor alle deler av samfunnet vårt.
Utviklingen av høgskolene de siste tiårene har også bi­
dratt til at høgere utdanning er tilgjengelig for alle som
ønsker det, over hele landet.
Det var ingen selvfølge at høgere utdanning skulle bli
så lett tilgjengelig som den er i dag. Under arbeidet med å
bygge ut distriktshøgskolene var det mye motstand som
måtte brytes ned.
Ingjald Ørbeck Sørheim, som var sekretær i den så­
kalte Ottosen­komiteen, beskrev prosessen under et inn­
legg han hadde på Forskerforbundets seminar 7. novem­
ber i år. Jeg var ikke til stede under foredraget hans, men
har lest det flere ganger etterpå, fordi det på en enkel
måte beskriver en vanskelig prosess som ledet fram til et
enormt løft for ulike deler av Norge ved at høgere utdan­
ning ble tilgjengelig for de mange og ikke bare forbe­
holdt de få.
Dagens høgskoler har fortsatt stor betydning for utvik­
lingen av alle deler av landet vårt. Her utdannes lærere,
førskolelærere og sykepleiere, som alle er viktig i utvik­
lingen av velferdssamfunnet vårt. Utviklingen av disse ut­
danningene i retning av mer forskningsbaserte utdannin­
ger har stor betydning for hvordan vi skal kunne løse
framtidens utfordringer ved å jobbe annerledes og smar­
tere enn i dag.
Kunnskapsministeren skal derfor ha stor ros for å ha
forstått betydningen av å følge opp NOKUTs evaluering
av sykepleierutdanningen og lærerutdanningen. For syke­
pleierutdanningen betyr det en stor innsats for å nå målet
om 20 pst. førstestillingskompetanse ved utdanningen.
Men når opposisjonen i sine merknader finner sammen og
stiller spørsmål ved om det er nødvendig å innfri dette
kompetansekravet i sykepleierutdanningen, har de ikke
forstått det som statsråden så forbilledlig har. Det er nem­
lig helt nødvendig å fokusere på kvalitet i utdanningen av
nye sykepleiere, og det er helt nødvendig å stimulere til
mer forsknings­ og utviklingsarbeid i omsorgssektoren.
I denne sektoren skal det gjennomføres store reformer
i tiden som kommer. For tiden pågår en psykiatrireform,
og flere følger. Psykiatrireformen hadde nok vært enklere
å gjennomføre om kommunene hadde hatt mer fagperso­
nale på plass. Likedan hadde reformen vært lettere å gjen­
nomføre om mer forsknings­ og utviklingsarbeid hadde
vært knyttet til praksis under gjennomføringen. På grunn
av den demografiske utviklingen i landet vårt vil vi se en
økning i etterspørselen etter tjenester i omsorgssektoren i
tiden som kommer. Da er ikke tiden der for å senke det
faglige ambisjonsnivået i utdanningen av sykepleiere
eller annet helse­ og omsorgspersonell -- tvert imot. Det er
også et overraskende standpunkt ut fra all kritikk som har
kommet om manglende forskningsambisjoner hos den
rød­grønne regjeringen. Standpunktet er også feil for den
som ønsker flere kvinnelige professorer. Vi når ikke vår
likestillingsambisjon innen akademia ved å stille andre
krav til utdanninger der kvinner er i overvekt, enn til stu­
dier for øvrig.
Det bringer meg over til temaet likestilling i akademia,
som vi hadde en interpellasjonsdebatt om tidligere i høst.
I ettertid har jeg fått mange henvendelser om temaet, og
jeg har også vært i en høringskonferanse ved Universitetet
i Oslo i forkant av universitetsstyrets behandling av en ny
likestillingsplan. Jeg er nå forsiktig optimist og er glad for
at statsråden følger opp arbeidet som nå foregår, først og
fremst ved våre universiteter. Universitetene vet at de må
lykkes bedre på dette området om de skal innfri sine am­
bisjoner om å være internasjonalt fremragende innen både
undervisning og forskning. Det som skjer ved universite­
tene, vil også ha stor betydning for det som skjer i hele
sektoren på dette området.
Jeg har lyst til å komme inn på den kritikken som sta­
dig framsettes av kuttet i basisbevilgningen til universite­
ter og høgskoler neste år. For min del synes jeg kunn­
skapsministeren gjør rett i å gå gjennom sektorens økono­
mi for å se hvorfor det står så mye penger på bok. Sekto­
ren har gode forklaringer på alle kronene, men ut fra et
samfunnsøkonomisk perspektiv er det riktig å gå gjennom
dette for å forsikre alle om at pengene blir brukt som de er
tenkt.
Når penger brukes til å styrke grunnskolen og den
videregående skolen, er det bra. De høgere utdanningsin­
stitusjonene har klaget over det faglige nivået til studente­
ne når de kommer inn på ulike studier. Den klagen er nok
berettiget. Men i stedet for å lukke studier og la studie­
plasser stå tomme, synes jeg det er mer offensivt å gå inn
og styrke den faglige satsingen i grunnskolen og den
videregående skolen. Og det er det vi gjør i dette budsjet­
tet, som tar gjennomføringen av Kunnskapsløftet på ram­
me alvor.
Jeg ser fram til utviklingen i den høgere utdanningen i
Norge i årene som kommer.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [14:14:27]: I 1975 skrev
den amerikanske professoren i psykologi og pedagogikk,
Rollo May, boken «Mot til å skape». Hans poeng er at det

11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 2007, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept., samt kap. under Nærings­
og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept. 2) Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn, Schmidt og
Hoksrud om fritt skolemateriell 3) Forslag fra repr. Eriksen og Tørresdal om godkj. av norsk skole i Mali
2006
1208
er viljen som viser vei. Det samme året ble det slått fast at
Norge var en sinke internasjonalt når det gjaldt forskning
og høyere utdanning. Hvordan er situasjonen nå, 30 år et­
ter? Den sittende regjering har kuttet 25 milliarder kr til
Forskningsfondet og 274 mill. kr til høyere utdanning.
Det er foreslått kun 22 mill. kr av et dokumentert behov
på 300 mill. kr til utstyr i høyere utdanningsinstitusjoner.
Forskningsrådet får 230 mill. kr av et dokumentert behov
på 1,1 milliarder kr. Er det det som kalles å satse på forsk­
ning, utdanning og kunnskapsbedrifter? Skal vi utvikle
samfunnet videre, må det bli atskillig mer attraktivt å dri­
ve kunnskapsproduksjon. Vitenskap og forskning blir
nemlig ikke særlig verdsatt i Norge, og det er et alvorlig
problem. Samtidig ser vi at Norge mangler lønnsincenti­
ver som stimulerer til læring.
Regjeringen sier at to tredjedeler av forskningsinn­
satsen skal komme fra næringslivet. Det er ikke uvanlig i
andre land, men i Norge har det evige mantra vært at
forskningen skal betales av det offentlige og ikke påvirkes
av næringslivet. Det private næringslivet og bedriftene
framstilles av de rød­grønne som suspekte -- likevel er det
bedriftene som skal bære vår velstand. Det tar tid å snu
denne anti­næringslivet­trenden.
Kirke­, utdannings­ og forskningskomiteen har vært på
studiebesøk til USA, og samtlige medlemmer merket seg
den romslige økonomien til de amerikanske universitete­
ne. USA bruker langt mindre andel av BNP til utdanning
enn det Norge gjør. Til høyere utdanning bruker USA
2,6 pst., hvor over halvparten kommer fra private kilder.
Ser vi på statistikken over de ti beste universitetene i ver­
den, domineres den av amerikanske universitet. Det er
bare Oxford og Cambridge av europeiske universiteter
som med et nødskrik kommer inn på lista.
Hvor vil vi så med våre norske universiteter? Wilhelm
von Humboldt skisserte modellen for det moderne univer­
sitet for 200 år siden og understreket viktigheten av å
kombinere universitetsundervisning med forskning i ver­
densklasse. Norske og europeiske universiteter beveger
seg i retning av lavkostnads masseuniversiteter som defi­
neres som et sosialt gode. Universitetenes akademikere
bruker mer og mer av sin tid til byråkratiske oppgaver og
til å bekymre seg om penger.
Fremskrittspartiet ser dette som en uønsket og uheldig
utvikling, og derfor stiller vi oss spørsmålet om det finnes
noen vei ut av uføret. En mulighet er selvsagt å fastholde
at det offentlige skal løse alt, og satse på at norske skatt­
ytere skal betale betydelig mer for sine ledende universi­
teter. Fremskrittspartiet har ikke tro på en slik løsning. En
annen mulighet ville være å se på Europa som en helhet,
og forene ressursene og spisse enkelte miljøer til å bli ver­
densledende. Dette har blitt gjort med imponerende resul­
tater i partikkelfysikklaboratoriene til CERN -- World
Wide Webs fødested. Men med bakgrunn i europeisk his­
torie og nasjonalstatenes selvstendighet tror jeg ikke at
dette er en farbar vei. Og om det skulle være det, ville det
ta lang tid å få etablert slike miljøer.
En tredje mulighet er å skjele litt til hva som har vært
suksessfaktorene ved de amerikanske universitetene. Noe
komiteen merket seg ved, var dette med donasjoner fra
tidligere elever som følte en nær tilknytning til sitt gamle
universitet og det miljøet som hadde sikret dem suksess
videre i livet. Vi så undervisningsbygg som var reist av
tidligere elever ved at de hadde satt av en viss prosentdel
av sin årlige inntekt til sitt universitet. Vi kjenner til Nike­
gründeren som donerte 645 mill. til sitt lærested. 60 pst.
av dem som går ut av Princeton, donerer store beløp til
universitetet. I tillegg er det ikke uvanlig at tidligere stu­
denter gir testamentariske gaver til sin gamle skole.
De fleste amerikanske universitetene er private. For­
uten donasjoner, finansieres de fra filantropiske og kom­
mersielle fond og ved kursavgifter. Vi hørte om anonymi­
serte elevopptak for å ta opp de dyktigste studentene, og
stipendordninger som utjevnet sosiale og økonomiske
forskjeller.
Siden universitetene i USA er så markedsavhengige
som de er, får de et helt annet incentivgrunnlag til å være
på søken etter nyskapning, noe vi så f.eks. i forhold til en­
treprenørskapsvirksomhet, e­læring, dags­ og kveldsun­
dervisning, valgfrihet for studenter og «bottom up»­pro­
sesser -- heller enn pålegg i forhold til lærerutvikling.
Kan vi så overføre noen av disse positive elementene
til Norge? Vel, det handler, som jeg sa innledningsvis, om
mot til å ville. De rød­grønnes retorikk med klokkertro på
offentlige løsninger sammen med deres hets og mistenke­
liggjøring av det private næringsliv, noe som vi ikke minst
har sett i debatten om friskoleloven, der privatskoler og
friskoler sauses sammen i én grøt, og et marginalt tilbud
framstilles som frislepp, får meg til å tvile på om motet og
viljen er til stede hos regjeringspartiene. Endringene som
nå innføres i SkatteFUNN­ordningen, føyer seg også inn
i dette bildet.
Norge har mulighet til å omsette noe av de store verdi­
ene vi har på norsk kontinentalsokkel, til kunnskap -- kunn­
skapsproduksjon som kan gi Norge og verden en langt
bedre framtid bl.a. i forhold til teknologisk utvikling, res­
sursforvaltning, sikkerhet og miljø. Regjeringen har med
sitt såkalte hvileskjær i høyere utdanning og forskning
vist at den ikke ønsker en slik forandring. Stortinget, som
under denne regjeringen er redusert fra å være en lovgi­
vende forsamling til å bli en «spørre om lov»­forsamling,
kan ikke annet enn å komme med fromme ønsker og håpe
på forandring ved neste valg.
Statsråd Trond Giske [14:19:34]: Budsjettet for 2007
innebærer en solid økning i rammene for kirkeområdet.
Jeg har merket meg at komiteen i sin innstilling bemerker
at selv om det religiøse mangfoldet i Norge er større enn
noen gang tidligere, har det samtidig knapt nok noen gang
vært flere medlemmer i Den norske kirke. Det faktum
danner en viktig bakgrunn for satsingen på de kirkelige
budsjettene.
Vi følger i budsjettet for 2007 opp den opptrappings­
planen som Stortinget har vedtatt for trosopplæringsrefor­
men, med 100 mill. kr til disposisjon for trosopplæring i
2007. De andre tros­ og livssynsamfunnene utenfor Den
norske kirke vil nyte godt av samme forholdsmessige be­
vilgning ut fra sine medlemstall, fra denne ordningen. Det
er en god investering ikke bare i morgendagens kirke,

11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 2007, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept. samt kap. under Nærings­
og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept. 2) Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn, Schmidt og
Hoksrud om fritt skolemateriell 3) Forslag fra repr. Eriksen og Tørresdal om godkj. av norsk skole i Mali
2006 1209
men også i framtidens norske samfunn -- trygghet og
kjennskap til egen tro og religiøs identitet skaper grunn
for dialog og fruktbar sameksistens i et stadig mer flerkul­
turelt og flerreligiøst samfunn. Trosopplæringen i Den
norske kirke og andre trossamfunn bidrar til dette. Det er
godt å se at det i Stortinget er bred enighet om reformen.
Prostereformen følges også opp med en solid påplus­
sing i 2007. Det er viktig å finne nye arbeidsmåter i Kir­
ken, slik at man organiserer arbeidskraften best mulig og
får mest mulig ut av de ressursene man har. Det å ha gode
ledere som har tid til å være ledere, er en viktig del av det
arbeidet. I tillegg er det gjort rom for andre mindre øknin­
ger, bl.a. for sjømannskirkene er det en påplussing i 2007.
Når det gjelder vedlikehold av kirkebyggene, vil de­
partement og regjering vurdere spørsmålet om å utvide
rammene for den rentekompensasjonsordningen som ble
etablert i 2005. Men det er fortsatt slik at om lag 150 mill.
kr av den samlede investeringsrammen ennå ikke er for­
delt fordi det ikke er meldt inn tilstrekkelig med søknader
og prosjekter. Jeg minner også om at Regjeringen vil vur­
dere å gå inn med et statlig investeringstilskudd for
istandsetting av de eldste kirkene -- et spørsmål vi kom­
mer tilbake til i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
for 2007.
Når det gjelder tilskuddsordningen for private kirke­
bygg, som ble avviklet fra 1. januar 2006, har man i Stor­
tinget kommet fram til enighet om å gjeninnføre bevilg­
ningen i 2007, og også gjøre noe i nysalderingen i forhold
til 2006, så den saken skulle da være løst.
I statsbudsjettet for 2007 går også Regjeringen inn for
å styrke dialogarbeidet mellom tros­ og livssynssamfun­
nene. Vi styrker budsjettene, og vi foreslår for første gang
også et driftstilskudd til Islamsk Råd Norge. Vi mener at
det er viktig å ha gode organer som kan være de som bi­
drar til dialogen. Dette styrker samfunnet vårt på tvers av
ulike religioner. Vi er interessert i å legge til rette for mø­
teplasser og dialog for å bidra til økt kunnskap, skape bed­
re forståelse for hverandres synspunkter og kunne fungere
som et verktøy til å løse felles utfordringer i et sammen­
satt samfunn.
Vi er nå i sluttfasen av høringen om forholdet mellom
staten og Den norske kirke. 2 500 høringsinstanser er bedt
om å uttale seg. Det er alle kirkelige råd og organer, det er
kommuner, tros­ og livssynssamfunn og mange små og
store organisasjoner. Det er stor oppslutning om høringen,
helt på høyde med, og kanskje over, det som har vært i til­
svarende høringer tidligere. Særlig er det svært mange
menighetsråd som bruker anledningen til å komme med
sitt syn. Fortsatt kommer det uttalelser inn, og det er også
ulike organ som ønsker litt mer tid. Derfor har vi besluttet
å utvide høringsfristen ut året, slik at de som ennå ikke har
fått sendt inn sine svar, skal få mulighet til det, så vi får et
best mulig grunnlag for å sammenfatte resultatet av hørin­
gen. Vi har ønsket å stimulere til en bred debatt om stats­
kirkeordningen. Spørsmålet berører mange, og skaper et
bredt og økende engasjement.
Det er Regjeringens mål at vi bevarer Den norske kirke
som en bred, åpen og inkluderende folkekirke, samtidig
som vi tar opp de viktige prinsipielle spørsmålene som
forholdet mellom stat og religion berører, og også de vik­
tige minoritetsrettighetene som saken inneholder. Vårt
mål er å få et bredest mulig grunnlag og en bredest mulig
løsning. Dette er ikke et spørsmål som er egnet for parti­
politiske markeringer. Det berører alle mennesker i Norge
i viktige faser i livet, og da er det også viktig å prøve å
være samlende på tvers av partigrensene.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Anders Anundsen (FrP) [14:24:48]: Det er mange
av oss som til tider nyter å høre på statsrådens engasjerte
innlegg om kultur. Jeg registrerer at engasjementet ikke er
like brennende når Kirken er temaet.
Det er altså slik at Regjeringen nå har åpnet for angrep
på realkapitalen i Opplysningsvesenets fond, slik at den
kan reduseres. Det kuttes i statlige overføringer til det lo­
kale kirkedemokrati, og Regjeringen følger ikke opp
prostereformen, hvor det nå mangler omtrent 52 preste­
stillinger for å fylle opp reformen. Det betyr altså at Re­
gjeringen nå åpner for at Kirken sakte, men sikkert kan
tappes for ressurser, og det skjer midt i en prosess som
statsråden selv omtaler som en viktig prosess om statskir­
kens fremtidige tilknytning til staten.
Hvorfor vil ikke statsråden bidra til å gi Kirken stabile
og gode økonomiske rammer midt i en omstillingspro­
sess?
Statsråd Trond Giske [14:25:41]: Så vidt jeg kunne
registrere, var det rett og slett tre feil i spørsmålsstillin­
gens premisser. For det første svekkes ikke kapitalen i
Opplysningsvesenets fond. Det vi sier, er at man når man
har investert i aksjer, ikke bare kan ta ut utbytte, men også
kan ta ut verdistigningen av aksjene. Det er ikke noen tvil
om at en av grunnene til at man investerer i aksjer, ikke
bare er at man vil få utbytte, men også at man vil kunne ta
ut den verdistigningen som aksjer gir. Og når man da sel­
ger disse aksjene igjen, skal både utbytte og verdistigning
kunne tas ut av fondet. Det reduserer jo ikke den samlede
kapitalen, men det er en måte å ta ut investeringene på
over tid.
Det andre gjelder det lokale kirkedemokratiet. Vi har
styrket kommuneøkonomien med 12,5 milliarder kr fra
2005 til 2007. At vi da trapper litt ned på en øremerket
ordning, blir fullt ut, og mer enn det, kompensert ved at
kommunene har bedre budsjetter. Den samme kritikken
kom i 2006. Da var altså bare påplussingen som Oslo
kommune gjorde på kirkebudsjettet etter at vi hadde styr­
ket kommuneøkonomien, større enn det samlede nasjona­
le kuttet i den øremerkede ordningen til kirkelig fellesråd
i kommunen.
Gunnar Gundersen (H) [14:27:00]: Jeg la også
merke til, som Anders Anundsen gjorde, at det kanskje
ikke var det helt store engasjementet i saken her. Jeg tror
man skal akseptere at med de tiltakene Regjeringen har
satt i gang, angriper man realavkastningen i Opplysnings­
vesenets fond, OVF, og, alt avhengig av hvordan man nå

11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 2007, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept., samt kap. under Nærings­
og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept. 2) Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn, Schmidt og
Hoksrud om fritt skolemateriell 3) Forslag fra repr. Eriksen og Tørresdal om godkj. av norsk skole i Mali
2006
1210
behandler dette med tomtefester, vil man kunne komme
til å svekke fondet veldig sterkt.
Jeg noterer meg at det er mange gode forsetter rundt
kirke--stat, men jeg må samtidig undres litt over hvor det
blir av den største folkelige høringen. For jeg har en vel­
dig sterk følelse av at det er en del mennesker som har en
forutinntatt holdning til hvor dette skal ende, og det mener
jeg faktisk at kulturministeren har vært med på å skape.
Jeg håper det ikke er sånn, men det kan han jo få kommen­
tere her. I den sammenheng kan man også undres på om
behandlingen av OVF er slik at man ønsker å svekke fon­
det, slik at det ikke blir veldig interessant å diskutere dette
når debatten til sjuende og sist kommer i Stortinget.
Statsråd Trond Giske [14:28:01]: Det er klart at det
er en del som har en forutinntatt holdning til hvor stat--kir­
ke­debatten skal ende, og blant dem er partiet Høyre, som
har vedtatt på sitt landsmøte at statskirkeordningen skal
oppheves. Det er jo umulig å kreve at alle ikke skal ha tatt
stilling til statskirkespørsmålet i alle de år som vi har hatt
statskirke -- slik er det med debatten. Regjeringen har ikke
konkludert, jeg har ikke konkludert, og mitt parti har ikke
konkludert. Det skal vi gjøre utover våren og året, før vi
da høsten 2007 legger fram en melding om statskirke­
spørsmålet. I den forbindelse blir det viktig å lytte til hø­
ringene.
Det er interessant at det som kalles Kirken, selv har
sprikende standpunkter. Kirkemøtet, som vi fullt ut re­
spekterer som øverste kirkelige organ i mange sammen­
henger, har vedtatt at de støtter et skille mellom stat og
kirke i den forstand at grunnlovsforankringen fjernes.
Samtidig er det nå helt klart at et flertall av menighetsrå­
dene ikke ønsker det skillet. Så her må vi prøve å se om
det finnes noen samlende løsninger som kan samle både
grasrot og topp i Den norske kirke, men også alle de mi­
noritetshensynene som skal ivaretas i en slik løsning.
Dagrun Eriksen (KrF) [14:29:13]: Siden jeg avla
den forrige statsråd som hadde ordet her, en visitt angå­
ende at han ikke snakket om saken, så vil jeg berømme
denne statsråden for at han gjorde det og ikke gikk til an­
grep på partiene i salen.
Av og til når vi møter denne kirkestatsråden, opplever
jeg at det er to ulike utgaver av kirkestatsråden vi møter.
Ved åpningen av Kirkemøtet holdt statsråden en tale hvor
han bl.a. sa:
«Mange vil ha sterke meninger. Mange vil påvirke
dere. Men det er dere som avgjør, og med dialog og re­
spekt er jeg sikker på at dere tar det ansvaret.»
Denne statsråden inviterer også til en bred dialog, det
har vi hørt i dag i stat--kirke­debatten. Den «andre» stats­
råden så vi i Vårt Land to uker senere ta et oppgjør med
Kirkemøtet, som i spørsmålet om å skille stat og kirke
hadde kommet til en annen konklusjon enn det et flertall
av menighetsrådene hadde. Denne statsråden syntes alle­
rede å ha konkludert i stat--kirke­debatten da vi så ham i
«Best in Show» på Menighetsfakultetet. Jeg må si at jeg
liker den første utgaven av kirkestatsråden best.
Hvilken statsråd skal vi egentlig lytte til -- den som har
tillit, og som vil ha dialog, eller den andre?
Statsråd Trond Giske [14:30:23]: La meg for det
første si at jeg ikke i min villeste fantasi ville ha angrepet
noen av partiene i denne salen. Det setter jeg pris på at re­
presentanten Eriksen har notert seg.
For det andre vil jeg gi representanten det råd å lytte til
den ufiltrerte statsråden, som man vil finne i sitatene fra
Kirkemøtet, eller «Live on Show» hvor det nå skulle væ­
re. Ordet «oppgjør» og liknende ord er skapt av media.
Jeg tillot meg å påpeke det paradoks -- uten å ville un­
dergrave Kirkemøtets autoritet -- at Regjeringen som kir­
kelig statsråd av og til blir kritisert for ikke å følge rådene
fra det kirkelige votum helt matematisk, f.eks. når det
gjelder bispeutnevnelser. Slik sett har vel heller ikke Kir­
kemøtet med hensyn til sine konklusjoner fulgt det kirke­
lige votum fra grasrota. Det respekterer jeg fullt ut. Det er
det representative demokratis vesen at man kan trekke
andre slutninger enn det et matematisk gallupdemokrati
gjør, men da må også de som kritiserer kirkelig statsråd,
av og til ta disse hensynene, og respektere at vi ikke be­
standig følger den rent matematiske konklusjonen.
Odd Einar Dørum (V) [14:31:40]: Jeg vil forholde
meg til den «første» statsråden som Dagrun Eriksen nevn­
te i sitt spørsmål.
Som medlem av grasrota i Den norske kirke, som me­
nighetsrådsmedlem og som en som har møtt i Kirkemøtet
i mange år, har jeg de siste ti--elleve årene registrert hvor­
dan Kirken i møte med det norske samfunn og i møte med
levende mennesker om eksistensielle problemer har flyt­
tet seg, har økt sin egen takhøyde, f.eks. når det gjelder
homofile. Jeg var for tolv år siden på et kirkemøte der det
med 79 mot 1 stemmer helt selvsagt ble slått fast at kvin­
ner hører med i alle sammenhenger. Jeg har sett hvordan
kirkelige organer, bestående av folk som er valgt på en
helt vanlig måte, klarer å slå fast at det skal være rom for
homofile i vigslede stillinger. Kirkens møte med samfun­
net har altså skapt og sikret en takhøyde.
Føler statsråden at denne delen av stat--kirke­debatten
er noe som han tar med seg, og som gjør inntrykk på ham?
Jeg velger, som Dagrun Eriksen, i denne ordvekslingen å
forholde meg til den første utgaven av statsråden.
Statsråd Trond Giske [14:32:44]: Ja, absolutt. Kir­
ken er i forandring hele tiden. Det finnes jo trossamfunn
-- kanskje særlig mindre sekter -- som er veldig bokstavtro
i sin tolkning av religiøse tekster, og som får uoverstigeli­
ge problemer i forhold til samfunnet rundt seg. Det er der­
for veldig bra at Den norske kirke alltid har hatt en evne
til å tolke tekster ut fra sin samtid og ut fra sitt samfunn.
Det tilligger det den å gjøre.
Alle vi andre som er medlemmer av Kirken, og som
ikke sitter i de ulike kirkelige organene, har full rett til å
delta i disse debattene. Jeg tror de debattene som har vært
ført om bl.a. homofili -- også i det politiske miljøet -- har
påvirket Kirken i riktig retning.

11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 2007, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept. samt kap. under Nærings­
og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept. 2) Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn, Schmidt og
Hoksrud om fritt skolemateriell 3) Forslag fra repr. Eriksen og Tørresdal om godkj. av norsk skole i Mali
2006 1211
Et spørsmål i kirkedebatten som jeg har tillatt meg å ta
opp, og som jeg mener Gjønnes­utvalget kanskje berører
for lite, er: Hvordan skal demokratiet utøves og maktfor­
holdene være i den framtidige kirke? At det er en drag­
kamp i Kirken, er helt utvilsomt: Både Kirkerådets leder
og Kirkerådets direktør er blitt valgt med et knapt flertall.
Også forslagene på Kirkemøtet er blitt vedtatt med et
knapt flertall.
Det er interessant å diskutere hvordan maktforholdet
skal være, og hvordan det enkelte kirkemedlem skal ivare­
tas i en framtidig -- eventuelt mer fristilt -- kirke.
Åse M. Schmidt (FrP) [14:34:03]: Det kan egentlig
virke som om statsråden er redd for å miste litt makt.
Det foregår en debatt der ute. Det er mer fokusering på
Kirken som sådan, og det skjer en bevisstgjøring blant
folk om Kirkens betydning. Bølgene etter Muhammed­
tegningene har begynt å flate ut, men det viser seg at det
har blitt en ny bevegelse i Danmark. Den har muligens
oppstått som en motvekt til islam etter det som har skjedd.
Folk strømmer til kirkene -- som fylles opp -- til gamle tra­
disjoner og til den kristne kulturarv. Dette har igjen fått en
større verdi.
Tror statsråden at noe liknende vil skje her i Norge?
Hvis så, hva tenker statsråden om det?
Statsråd Trond Giske [14:34:49]: Vi ser at folk i en
globalisert tidsalder har et veldig behov for å finne en
identitet og en trygghet med hensyn til tradisjoner og
ståsted. Jeg tror det er én av forklaringene på hvorfor vel­
dig mange vanlige kirkemedlemmer f.eks. er kritiske til et
skille mellom stat og kirke. Man er utrygg på hva som vil
skje med de faste rammene man har i livet, selv om man
er veldig åpen for de prinsipielle innvendingene mot en
statskirke.
Jeg tror at et fungerende flerkulturelt mangfold i sam­
funnet ikke handler om at vi skal gjøre alle like, men at
folk skal få lov til å være forskjellige. Det handler om å
respektere og forstå hverandre på tvers av skillelinjer
-- møtes, ha dialog og jobbe for å finne felles ståsted.
Et samfunn må også ha noen felles verdier. Jeg mener
at stat--kirke­debatten bør resultere i brede, samlende løs­
ninger, ikke i -- som Fremskrittspartiet har ønsket -- en fol­
keavstemning. Jeg hørte en gang Fremskrittspartiets kir­
kepolitiske talsmann si at man trodde man skulle kunne
vinne over dem som fortsatt ønsker statskirke. Jeg tror
ikke det er måten å tilnærme seg kirkedebatten på. Vi tren­
ger samlende, brede løsninger.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Gunnar Gundersen (H) [14:36:14]: Høyre investe­
rer mer for framtiden. Dette dreier seg om fundamentet
for Norges framtidige velferd. Høyre tar i sitt alternative
budsjett dette på alvor og vil prioritere høyere utdanning
og forskning med 1,1 milliarder kr mer.
Handlefriheten i dagens norske økonomi er, som komi­
telederen sa, «historisk» god. Vi har en økonomisk styrke
som knapt noe annet land i verden har. Til tross for dette
er det nokså gjennomgående i komiteinnstillingen at jo
mindre penger, desto større ord og ambisjoner fra regje­
ringshold.
Når det gjelder grunnutdanningen, er vi alle enige om
at Kunnskapsløftet skal finansieres. Det innfris, men hva
er innholdet i det vi finansierer? Kunnskapsministerens
parti har ikke noe program som støtter opp under grunn­
tankene i Kunnskapsløftet, som er: klare læringsmål,
strengere krav og tydeligere oppfølging av den enkelte.
Eierskap i form av krav til resultater er ikke tatt med. Am­
bisjonene om å trenge ned og inn i skolen utover gjen­
nomsnittsnivå er heller ikke tatt med. Det var her Kristin
Clemet og Høyre i forrige periode brøt med en langvarig
trend i norsk skole.
Skal en hjelpe den enkelte elev, må utviklingen kart­
legges og følges. Skoleeiere og lokalpolitikere må ha til­
gang på detaljert informasjon om de skal kunne gjøre en
god jobb. I stedet reverserer kunnskapsministeren dette til
en gjennomsnittsambisjon. Skoleporten.no gjøres mindre
interessant og mindre tilgjengelig. Ambisjonsnivået når
det gjelder styringsinformasjon i forhold til sentrale virk­
somhetsmål, er lavere for norsk skole enn det er i en gjen­
nomsnittlig norsk småbedrift -- dessverre. Det kan ikke
norsk skole leve med. Lærerne fortjener bedre, elevene
fortjener bedre, og ikke minst er norsk framtidig velferd
avhengig av at ambisjonsnivået heves betraktelig.
En regjering med skikkelige ambisjoner for den offent­
lige skolen ville sørget for at den blir så god at alternati­
vene ikke vokser fram. Den behøver ikke å forby dem.
Ambisjonene om å utvikle nøyaktige styringsverktøy må
heves. Jeg er i likhet med flertallet spent på meldingen om
skole og sosial utjevning, og i og for seg også på de initia­
tiv kunnskapsministeren i sitt innlegg tidligere i dag vars­
let at han ville sette i verk. Uten å slå fast prinsipper om
kartlegging og åpenhet om resultatene i skolen, vil ikke
norsk skole kunne komme ett steg nærmere å ta dem som
faller utenom, på alvor.
Innenfor høyere utdanning og forskning står ordene
«høye ambisjoner» i fare for å bli vår tids floskel. Høyre
vil at handling skal følge ord. Norge henger etter forsk­
ningsmessig. Vi er bare halvveis mot målet om at forsk­
ningen skal være 3 pst. av BNP, og de siste statistikkene
tyder på at innsatsen faller. I en slik situasjon velger kunn­
skapsministeren å kutte basisbevilgningene til UH­sekto­
ren, kutte alle nye stipendiatstillinger, kutte forskningsbe­
vilgningene og senke ambisjonene for Forskningsfondet.
Det tyder på en total mangel på forståelse for sammen­
hengen mellom handling og konsekvens.
Denne mangelen på forståelse underbygges av Skatte­
FUNN. Næringslivet i Norge forsker for lite. Det trengs
mye stimulans om det private skal komme i nærheten av
målsettingen om to tredjedeler av den nasjonale forsknin­
gen. Tror kunnskapsministeren virkelig at det hjelper med
formaninger, møter og en advarende pekefinger? For hva
gjør dagens regjering? Jo, den kutter ned på SkatteFUNN­
ordningen og innkaller til møter. Forståelsen for sammen­
hengen mellom handling og konsekvens er igjen fravæ­
rende, og det samme gjelder samspillet mellom privat og
offentlig sektor. SkatteFUNN er en ordning for de mange

11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 2007, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept., samt kap. under Nærings­
og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept. 2) Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn, Schmidt og
Hoksrud om fritt skolemateriell 3) Forslag fra repr. Eriksen og Tørresdal om godkj. av norsk skole i Mali
2006
1212
småbedrifter i det ganske land. Den traff ute i distriktene,
og den vakte interesse for kompetanse­ og kunnskapsba­
sert produktutvikling og produksjon. Nå har man, slik
NHO og en rekke andre høringsinstanser fryktet, foretatt
innstramminger som kan gjøre den uinteressant. Det er
bemerkelsesverdig at dette gjøres mens man ennå er midt
inne i en evalueringsprosess.
I budsjettdokumentet sies heller intet om hvilken ef­
fekt kuttet vil ha på etterspørselen av forskningstjenester
innen UH­sektoren. Dette spurte jeg kunnskapsministe­
ren om i en spørretime, men fikk aldri svar, og jeg lar der­
for spørsmålet stå åpent for besvarelse i dag.
Regjeringen legger de store ord i stedet for de store
pengene inn i skole, høyere utdanning og forskning. Den
er avkledd og fratatt det meste av æren på dette området i
løpet av høsten. På vegne av norsk framtidig velferd får vi
håpe at det er siste gang et hvileskjær tas før man i det hele
tatt er kommet i gang med løpet!
Torfinn Opheim (A) [14:41:30]: Den norske kirken
har vært særlig i fokus dette året. Det har selvsagt sam­
menheng med den pågående debatten om forholdet
mellom stat og kirke. I forbindelse med de diskusjonene
som pågår, får en bedre innblikk i hva Kirken som organi­
sasjon arbeider med. Vi snakker ikke om en liten organi­
sasjon. Det er flere tusen ansatte, som tar imot flere milli­
oner besøkende. Jeg påstår at det er en ganske kompleks
organisasjon. Det viser seg iallfall når en deltar i møter
der relasjonen mellom stat og kirke er et tema, at det er
mange som ikke har det hele bildet av hvordan Kirken er
organisert og blir finansiert. Likevel har de tre regjerings­
partiene vært bevisst forsiktige i behandlingen av budsjet­
tet i komiteen, og har ikke lagt inn noen føringer som kan
påvirke eller gi signaler i debatten om relasjonen mellom
stat og kirke.
Når vi nå diskuterer budsjettet for 2007, blir det viktig
å synliggjøre at staten er den ene av to store bidragsytere.
Staten er den minste av disse to. Staten bidrar med ca. en
tredjedel av Kirkens økonomi. Likevel er det snakk om
store beløp -- nesten 1,3 milliarder kr. Den andre store bi­
dragsyteren er kommunene. Der er det altså den lokale
styresmakten som bestemmer. Jeg tror det er viktig med
denne lokale forankringen. Det er for så vidt hele komite­
en, som sier at «Den norske kirke skal være en landsdek­
kende, lokalt forankret kirke».
For kort tid tilbake var det i mange kommuner en vel­
dig trang økonomi. Jeg husker selv at rådmenn sendte ut
melding til foreskjellige enheter i kommunen, hvor de ble
bedt om å synliggjøre innsparingspotensialet. Den lokale
kirkeforvaltning måtte også spare penger. Kommunen har
et stort ansvar når det gjelder drift og vedlikehold av kir­
ker, kirkegårder og personell som følge av det. Derfor må
vi sørge for at velferdsprodusent nr. 1 i dette landet gjøres
stadig bedre i stand til å ivareta sitt ansvar.
Vi mener lokal velferdsbygging og forvaltning er av­
hengig av solid økonomi. Derfor har kommuneøkono­
mien blitt betydelig bedre, ganske enkelt fordi vi priorite­
rer dette. I og med at Kirken får så mye fra nettopp kom­
munene, gir det selvsagt en trygghet også for Kirken.
Trosopplæringsreformen er høyt prioritert av Kirke­
møtet. Reformen skal gi innsikt i og trygghet på egen tro
og religiøs identitet. Identitetsbygging er viktig for gjen­
sidig respekt, dialog og god sameksistens i et flerreligiøst
samfunn. Jeg har inntrykk av at det er mange gode pro­
sjekter som følge av reformen. Derfor er det gledelig at
det foreslås å øke bevilgningen med 24 mill. kr. Totalt blir
det da bevilget 100 mill. kr til denne reformen. Samtidig
forventes det en kontinuerlig evaluering av reformen.
En annen reform, som reelt sett er en organisasjonsut­
vikling, er den såkalte prostereformen. Det er pekt på be­
hov for flere prestestillinger, og jeg er glad for at det blir
vedtatt å øke denne posten med 7 mill. kr. Hvordan pen­
gene blir disponert, avgjør bispedømmene.
Vi vet alle at vi lever i et flerreligiøst samfunn, og vik­
tigere enn noen gang er det derfor at det foregår dialog
mellom religioner og livssynssamfunn for å unngå kon­
flikter. Dette er forebygging av beste sort. I Norge synes
jeg vi har sett veldig gode resultater av en slik dialog, ikke
minst i kjølvannet av karikaturtegningene av profeten
Muhammed. Samarbeidsrådet for tros­ og livssynssam­
funn er viktig i så måte, og en viss styrking av disse fora
er derfor gledelig.
Til slutt må jeg si at jeg er tilfreds med at et godt sam­
arbeid med Kristelig Folkeparti har resultert i at tilskudd
til private kirkebygg nå er inne igjen i budsjettet.
Ole­Anton Teigen (SV) [14:45:50]: I dagens debatt
har jeg tenkt å være litt personlig. Jeg skal ta utgangs­
punkt i mine tre barnebarn, lille Johannes på snart fem år,
Kristine på tolv og Marion på 17.
Lille Johannes går i en offentlig barnehage i Tromsø
by. Kristine går på en kombinert barne­ og ungdomsskole
i Lyngen kommune, mens Marion går på helse­ og sosial­
faglinjen på Breivika videregående skole i Tromsø.
Lille Johannes har plass i en god og trygg barnehage.
Nå skal vi gjøre et tankeeksperiment. Vi skal tenke oss
20 år fram i tid. Da er vi kommet til 2026. Johannes har
selv fått et lite barn. Så kan han kanskje si: Tenk, da jeg
var liten, måtte jeg stå to år i barnehagekø før jeg fikk
plass. Dyr var barnehagen også. Men heldigvis hadde vi en
regjering i 2006, der også SV var med, og vi hadde en kunn­
skapsminister som het Øystein -- etternavnet kan jeg ikke
huske -- som fikk gjennomslag for full barnehagedekning
over hele landet. Tenk, det fikk han til, sammen med be­
stefar, som var vararepresentant på Stortinget høsten
2006. Siden har vi hatt full barnehagedekning, og barne­
hager er i dag et fullverdig tilbud for alle barn under sko­
lepliktig alder. Det er ikke noe som vi trenger å slåss for
nå, når lille Ole skal ha barnehageplass fra høsten av.
Kristine, som er tolv år, går altså på en kombinert bar­
ne­ og ungdomsskole. Det er en god skole, som favner al­
le, og som inkluderer alle. Uansett sosial bakgrunn og
uansett om de er skoleflinke, eller om de dessverre ikke
har fått all verdens beste kropp eller hode, så blir de inklu­
dert sammen i en skole, i en gruppe, og alle får utdanning
etter sine evner og sine behov. Hun kan også om 20 år si:
Tenk at i 2006 fikk Lyngen kommune et økonomisk ram­
meverk fra den rød­grønne regjeringen, ledet av Jens,

11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 2007, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept. samt kap. under Nærings­
og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept. 2) Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn, Schmidt og
Hoksrud om fritt skolemateriell 3) Forslag fra repr. Eriksen og Tørresdal om godkj. av norsk skole i Mali
2006 1213
Kristin og Åslaug, som gav lokalpolitikerne et handlings­
rom som var startskuddet for en ny og moderne skole i
Lyngen. Innholdet i skolen ble endret i løpet av de årene
som fulgte, slik at den offentlige skolen i Lyngen ble en
mønsterskole som nå i 20 år har gitt grunnlaget for meg
og mange av mine venner fra den tiden, som har fått høy­
ere utdanning og i dag besitter moderne kunnskapsbaserte
arbeidsplasser, der vi jobber med ulike spennende saker
innen de fagområder som ble startet under Jens Stolten­
bergs nordområdesatsing, som startet høsten 2006.
Marion, som nå, i 2026, er leder for hjemmesykepleien
i Lyngen, husker kjempegodt høsten 2006 og de tre påføl­
gende årene. Det som da skjedde på de videregående sko­
lene i Troms, var helt unikt. Vi fikk gratis læremidler, det
ble startet sirkuslinje ved Tromsdalen videregående skole,
og i tillegg kunne utvekslingen av studenter mellom Cam­
bridge og Tromsø fortsette og videreutvikles. Og i Lyngen
hadde vi FabLab, som er blitt en unik institusjon i nord­
områdesatsingen. I tillegg har jeg en venninne som jobber
i Narvik, på Nord­Norsk Fredssenter. Og det er blitt sagt
ved flere anledninger at høsten 2006 var et merkeår for
fredssentrene, for da ble det virkelig satset på disse sen­
trene rundt om i hele landet.
2006 er nå, 2026 er om 20 år. Hva som er virkeligheten
da, vet heldigvis ingen, men vi kan skrive historie for åre­
ne 2006--2009. Jeg håper at historien om de siste årene
fram mot 2010 vil bli at det var de årene da vi hadde en
regjering og et stortingsflertall som ville noe, og som
gjorde det de ville.
Freddy de Ruiter (A) [14:49:58]: Det var godt med
litt åndelig påfyll fra representanten Teigen.
Satsing på velferd framfor skattelette var mandatet
som velgerne gav oss før stortingsvalget. Etter fire års
borgerlig sultefôring av kommuneøkonomien og følgelig
grunnskolen og den videregående skole peker pilene nå
heldigvis oppover. Grunnen til det er selvfølgelig et be­
visst valg fra oss i Arbeiderpartiet og våre samarbeids­
partnere. Vi satser på å bygge velferd som kommer alle til
gode, framfor å bruke penger på skattelette.
Politikk handler om hvordan vi vil at samfunnet skal
utvikle seg. Kombinert med å satse på velferd er det viktig
for oss å skape like muligheter for alle. Derfor er det vik­
tig for oss å hindre at markedet overtar fellesskapets rolle
når det gjelder de grunnleggende velferdsgodene.
Skolen er ett av de områdene som vi ikke ønsker skal
kommersialiseres. Derfor stopper vi kommersialiseringen
av skolen, og vi får en ny privatskolelov til våren.
Like muligheter til utdanning handler ikke minst om
den enkeltes ressurser. Jeg er derfor glad for at vi bevilger
penger til gratis læremidler i den videregående skolen.
Jeg har registrert at opposisjonen kritiserer oss i så måte.
Det blir tom retorikk når en ser på hva Bondevik­regjerin­
gen med Fremskrittspartiets støtte gjorde i forrige stor­
tingsperiode. Det ble ikke bevilget en eneste krone i peri­
oden fra 2001 til 2005. Attpåtil avviklet de utlånsordnin­
gen med skolebøker som vi startet opp da Trond Giske var
utdanningsminister. Det blir derfor litt merkelig å høre
Fremskrittspartiets representant fra talerstolen her i dag si
at vi innfører en upopulær ordning, og har en lang retorikk
om det. Det som har vært det mest upopulære i forhold til
gratis læremidler, har jo vært at opposisjonen her i huset
ikke ville ha innført det. De stoppet den utlånsordningen
som vi startet opp i sin tid. Det som er upopulært ute, er
jo at ordningen aldri er kommet i gang, takket være at op­
posisjonen da hadde flertall. Jeg tror rett og slett at dette
er et uttrykk for dårlig samvittighet. Retorisk kan en òg bli
fristet til å ønske Fremskrittspartiet velkommen etter når
de plutselig bevilger litt penger til gratis læremidler. Men
det partiet har stort sett penger til alt unntatt til bønder, sa­
mer og verdens fattigste. Det burde derfor kanskje ikke
overraske oss.
Jeg er glad for at vi styrker voksenopplæringen i bud­
sjettet. Undersøkelser viser at opp til 400 000 voksne ikke
har gode nok lese­ og skriveferdigheter. Det betyr at vi har
en formidabel oppgave foran oss. Andre utfordringer på
dette området er behovet for ny kunnskap og etter­ og vi­
dereutdanning i et stadig mer komplekst samfunn. Særlig
godt fornøyde er vi med den kraftige bevilgningsøknin­
gen til program for basiskompetanse i arbeidslivet og til
studieforbundene.
Det var helt nødvendig, etter at Bondevik­regjeringen
med Fremskrittspartiets støtte systematisk har kuttet støt­
ten til studieforbundene. For øvrig følger Høyre og Frem­
skrittspartiet opp i sine budsjettforslag for 2007 med kraf­
tige kutt. Her er det ikke snakk om å bruke ostehøvel, her
er det snakk om å bruke motorsag. Det er synd, men ikke
overraskende. I 2005 hadde studieforbundene 594 459 del­
takere på sine kurs. Virksomheten er altså omfattende og
gir et viktig utdanningstilbud til store deler av befolknin­
gen.
Et annet område som kanskje ikke får de helt store
overskriftene, men som noen av talerne har vært inne på i
dag, er fredssentrene. Jeg er glad for at det er blitt politisk
kappestrid om å styrke sentrenes økonomi. Det er en an­
erkjennelse til det viktige arbeidet som gjøres ved Nord­
Norsk Fredssenter i Narvik, Norsk Fredssenter på Lille­
hammer, Stiftelsen Arkivet i Kristiansand, Falstadsenteret
i Levanger, Holocaust­senteret i Oslo. Som sørlending vil
jeg trekke fram Stiftelsen Arkivets arbeid med å doku­
mentere en del av historien vi ikke må glemme, samtidig
som de bruker denne kunnskapen til å rette fokus mot
menneskeverd og menneskerettigheter. Det er imponeren­
de at Stiftelsen Arkivet har 6 000 skoleelever årlig på om­
visning. Dette gir ungdom et viktig grunnlag for å være
med på å bygge opp framtidas samfunn og kjempe imot
antidemokratiske krefter.
Åse M. Schmidt (FrP) [14:55:08]: Nå kunne jeg selv­
følgelig ha kastet en haug med ord i hodet på de Ruiter,
men han er ikke viktig nok. Det er imidlertid forskningen.
Det er gått ett år siden vi sist stod her og debatterte de
ulike ståstedene vi har i forhold til forskning og utvikling.
Har det skjedd noe siden sist? Ikke stort. Statsråd Djupe­
dal har lansert det ofte siterte ordet «hvileskjær» i forsk­
ningen, noe som nettopp er dekkende for det året som er
gått, og som jeg ser muligens blir dekkende for de årene
som kommer.

11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 2007, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept., samt kap. under Nærings­
og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept. 2) Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn, Schmidt og
Hoksrud om fritt skolemateriell 3) Forslag fra repr. Eriksen og Tørresdal om godkj. av norsk skole i Mali
2006
1214
Det er rart dette med forskning. Det krever langsiktig­
het, forutsigbarhet, vilje og handling. Alt dette er i mine
øyne fraværende i dagens regjerings budsjett for dette om­
rådet. At den ikke­sosialistiske siden er samstemte om en
vesentlig økning av Forskningsfondet, forbigås i stillhet.
Det er noe rart med ordet «privat». Private skoler, private
sykehjem, private løsninger er ord som er blitt til skjells­
ord i taler fra Regjeringen og i debatter med den. Men i
forskningen er det private trukket inn i et betydelig med­
finansieringsansvar for å nå målet om 3 pst. av bruttona­
sjonalproduktet til forskning i 2010. Der skal det private
bidra med 2 pst. og det offentlige med 1 pst. For å si det
slik: Da er de gode å ha.
Flere i næringslivet svarer nokså kontant at de pengene
det er forventet at de skal bruke på dette, har de ikke. Hvis
denne økningen på 2 pst. for privat sektor skal basere seg
på 5 pst. av omsetningen, snakker vi om store summer.
Forventingene til den private forskningsandelen er så høy
at den ikke anses for å være realistisk. Det offentliges an­
del i forskningsinnsatsen bør derfor økes til 1,4 pst. av
bruttonasjonalproduktet, og den private andelen reduseres
ned til 1,6 pst. I tillegg har det året som er gått, gitt oss en
negativ utvikling fra ca. 1,7 pst. som det har vært før, til
1,5 pst. av bruttonasjonalproduktet. Her må det snarest tas
grep for å få forskningen på skinner igjen.
Det finnes områder på budsjettet som ideelt sett bur­
de vært vedtatt for en lengre periode, nettopp for å få
langsiktighet og forutsigbarhet inn i vedtakene. Det er
framtiden vi prater om, en framtid hvor Norge ikke må
sakke akterut. Forskning kan ikke bare skrus av og på
etter de ulike regjeringers politiske syn og ståsted. Det
blir feil.
Men hva er forskning? Noen synes det er utrolig kje­
delig, og at det er tørre tall. Men for eksempel: Hvorfor
forsvinner tareskogen langs kysten? Hva med å finne
den rette vaksinen mot den farlige fugleinfluensaen?
Hva med nye materialer i olje­ og energinæringen? Hva
kan vi bruke kompositt­materialer til? Hvorfor må opp­
drettstorsk ha levende fôr når oppdrettslaksen ikke tren­
ger det? Hva med IP­kommunikasjon? Hva med å chip­
pe bilen? Eller kanskje skulle en forske litt på handlings­
regelen? Men statsråd Djupedal drar ut stikkontakten, og
det blir mørkt.
Bare fantasien setter grenser. Men vi skal overleve i
framtiden som kunnskapsnasjon, og vi skal være på A­la­
get. Da må vi satse nå: Økt internasjonalisering, større fo­
kus på samarbeid på tvers av tidligere skiller samt et enda
tettere samspill mellom kunnskapstriangelet utdanning,
forskning og innovasjon. Også arbeidet med å styrke bån­
dene mellom entreprenørskap og nytenkning og utvikling
er utrolig viktig for å nå opp i toppen av nasjoner som sat­
ser på forskning.
Forskning fra det private næringsliv er spesielt kon­
junkturavhengig, og blir derfor ekstra skadelidende når
det foretas kutt i en tid hvor forskning og utvikling skulle
ha gått for full maskin. Forskjellige incentiver og stimu­
lanser til næringslivet har blitt kuttet ned, slik som Skatte­
FUNN­ordningen, som flere her i dag har vært innom.
Det er ikke veien å gå.
Til slutt vil jeg minne statsråden på det som represen­
tanten Lena Jensen fra SV sa i denne salen da St.meld. S.
nr. 20 for 2004­2005 ble debattert:
«Men jeg er veldig opptatt av at man ikke skal gå i
den samme fella som man gjorde i 2000 da man be­
handlet forrige forskningsmelding, ved at vi satte oss
mål som ikke ble fulgt opp.»
Videre:
«Stortinget sier nå at vi ønsker at statsråden skal
komme med en plan for opptrappingen, og jeg vil da
utfordre statsråden til å si noe om når denne planen
skal komme.»
Jeg vil gripe den stafettpinnen fra SV og sende den vi­
dere via oss i Fremskrittspartiet tilbake til statsråden fra
SV og spørre: Når kommer denne konkrete opptrappings­
planen, hr. president?
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplasen.
Statsråd Dag Terje Andersen [15:00:16]: Regjerin­
gen har store ambisjoner for forsknings­ og innovasjons­
politikken. Norge skal bli en av de ledende innovative, dy­
namiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innen­
for de områdene der vi har fortrinn.
Det ligger en betydelig satsing på forskning og utvik­
ling i budsjettet for 2007. Bevilgningene foreslås økt med
opp mot 900 mill. kr, en økning på nær 6 pst. I tillegg fore­
slår vi å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping
med 10 milliarder kr.
For å fremheve forskning i næringslivet foreslår Regje­
ringen å øke bevilgningene over de næringsrettede depar­
tementene med omtrent 220 mill. kr i 2007.
Norge er en av verdens største havnasjoner. Vi forval­
ter store havområder og ressurser. Norsk marin sektor
spenner over et vidt område. Vi gjør oss gjeldende både
kvantitativt, som sjømatprodusent og leverandør, vi er fø­
rende i forhold til internasjonal havforvaltning og har
stort gjennomslag i det vitenskapelige miljøet.
Vårt forvaltningsansvar er en viktig dimensjon i Nor­
ges rolle som havstormakt. Alle viktige forvaltningsbe­
slutninger er basert på løpende oppdatering av kunnskap,
og vår kunnskap er etterspurt internasjonalt. Forsknings­
institusjonene er helt sentrale kunnskapsleverandører og
premissgivere for forvaltningen.
Vår politikk for marin sektor skal baseres på bærekraf­
tig ressursforvaltning, en rettferdig ressursfordeling og
satsing på forskning, innovasjon og kompetanse.
Det er et mål at Norge skal ha en internasjonalt ledende
posisjon innen marin forskning og nyskaping, og sektoren
står foran en rekke kunnskapsutfordringer som vil kreve
en fortsatt sterk offentlig satsing.
Det er viktig at de forskningsmessige fortrinnene på
marin sektor opprettholdes, både når det gjelder den for­
valtningsrettede og den næringsrettede forskningen. Re­
gjeringen foreslår derfor en ytterligere stryking av marin
forskning i statsbudsjettet for 2007.
Regjeringen har hatt betydelig fokusering på nordom­
rådene. Marin forskning utgjør en viktig del av Regjerin­

11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 2007, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept. samt kap. under Nærings­
og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept. 2) Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn, Schmidt og
Hoksrud om fritt skolemateriell 3) Forslag fra repr. Eriksen og Tørresdal om godkj. av norsk skole i Mali
2006 1215
gens nordområdestrategi. Blant satsingsområdene er opp­
følging av forvaltningsplanen for Barentshavet, stor sat­
sing på det internasjonale polaråret og utredning av nytt
isgående forskningsfartøy.
Det legges for 2007 opp til å styrke Havforskningsin­
stituttets budsjett for å følge opp og evaluere nasjonale
laksefjorder og laksevassdrag. Bevilgningen til Nasjonalt
institutt for ernærings­ og sjømatsforskning økes for å
styrke arbeidet med overvåkning og dokumentasjon av
fremmedstoffer. Det foreslås også en bevilgning på
20 mill. kr til et norsk­indisk samarbeid om forskning in­
nenfor dyre­ og fiskevaksiner. Samarbeidet legger til rette
for utvikling og forbedring av fiskeoppdrett i India, og gir
også et stort potensial for norsk forskning og farmasøytisk
industri.
Inkluderer man bevilgningene fra Fondet for forskning
og nyskaping, vil bevilgningene bare over Nærings­ og
handelsdepartementets område øke med 215 mill. kr.
Denne økte satsingen rettes bl.a. mot romvirksomhet, ma­
ritim forskning og utvikling og Gassmaks. Bevilgningene
til romvirksomhet øker med hele 158,6 mill. kr til 469,4
mill. kr i 2007.
Mange av de øvrige forskningsbevilgningene i bud­
sjettet vil være næringsrelevante. Regjeringen foreslår
bl.a. å bevilge 184 mill. kr til norsk deltakelse i det nye
sjuende rammeprogrammet for forskning og teknologisk
utvikling i EU, som vil være av stor betydning for næ­
ringslivet.
Til slutt vil jeg nevne en viktig utfordring: Det er et mål
i norsk forskningspolitikk å øke den private finansierin­
gen av forskning. Tilgangen på oppdatert kunnskap blir
en stadig viktigere konkurransefaktor for bedriftene. En
tett dialog mellom næringsaktørene og forskningsmiljøet
vil bidra til næringsrelevans. Her har aktørene i forsk­
ningssystemet en viktig oppgave. Staten skal ta ansvar for
sin del av utviklingen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Åse M. Schmidt (FrP) [15:04:44]: Norge er et land
med høy teknologi når det gjelder maritime næringer, og
vi har mye kunnskap om akvakultur, havbruk og fiskeri.
Dette var også statsråden inne på i sitt innlegg. Det er sto­
re forventninger om å lykkes, og det er stor forventning
om at Norge skal klare å holde seg helt i spissen interna­
sjonalt. Havforskningsinstituttene har i større grad behov
for nye ressurser og ny teknologi.
Hvordan vil statsråden sikre denne tilgangen nå, når
statsråd Djupedal har lagt inn et hvileskjær når det gjelder
forskning og utvikling?
Statsråd Dag Terje Andersen [15:05:23]: Som jeg
akkurat har sagt i mitt innlegg, er den næringsrettede
forskningen betydelig styrket gjennom statsbudsjettet,
selv om en kunne få inntrykk av noe annet etter å ha hørt
representanten Schmidts innlegg fra talerstolen her.
Når det gjelder Havforskningsinstituttet og andre rele­
vante miljøer som henter kompetanse, er -- som jeg sa i
mitt innlegg -- maritim sektor og marin sektor blant de
miljøene vi satser sterkt på i denne regjeringen. De vil
også bli styrket ytterligere, som det går fram av eierskaps­
meldingen til staten. Det vil bli foreslått et eget marint
fond for å utvikle den næringen videre.
Denne regjeringen synes det er viktig å se alle virke­
midlene sammen. Forskningsmidlene diskuterer vi her,
og der har vi styrket innsatsen. Det samme vil vi gjøre på
de andre næringspolitiske områdene, slik at Norge også i
framtiden kan være et land det blir sett til, når det gjelder
kunnskap om den marine sektoren, sammen med andre
land rundt Nordsjøen og ellers i verden.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [15:06:38]: Først vil
jeg ønske statsråden velkommen til kirke­, utdannings­ og
forskningskomiteens budsjettdebatt. Det er hyggelig å se
næringsministeren til stede.
Så må jeg få lov til å rette opp en åpenbar misforståel­
se. Statsråden sier at forskningsmidlene økes med nær
900 mill. kr i budsjettet. Det er ikke riktig. Den nominelle
økningen er rundt 900 mill. kr. Hvis man tar vekk pris­ og
lønnsvekst, som man skal gjøre, er man på ca. 360 mill.
kr, og av disse skriver 519 mill. kr seg fra avkastningen av
Forskningsfondet -- altså gamle penger, som ble investert
i fjorårets budsjetter. Det vil si at man står igjen med mi­
nus 159 mill. kr i rene forskningsbevilgninger.
Det interessante å svare på for en næringsminister er jo
hvordan det kan ha seg at Regjeringen i sine to budsjetter
har kuttet ulønnet forskningsinnsats i SkatteFUNN, kuttet
i SkatteFUNN­ordningen, kuttet i næringsrettet forskning
og kuttet i gaveforsterkningsordningene -- kutt som totalt
sett har gitt færre incentiver til at den private andelen av
forskningsbevilgningene kan øke.
Statsråd Dag Terje Andersen [15:07:50]: Hvis det
er lov å kommentere det, håper jeg òg at jeg er velkom­
men som fiskeriminister. En del av innlegget mitt handlet
faktisk om det.
Men det er en realitet at den næringsrettede forsknin­
gen øker betydelig i dette statsbudsjettet. For eksempel
har man i løpet av debatten, mens jeg har vært her, etter­
lyst Norges posisjon når det gjelder teknologiutvikling.
Når vi nå investerer tungt i romforskning, er det nettopp
for å gi muligheter til å utvikle avansert navigasjonstekno­
logi, f.eks. knyttet opp mot den maritime sektoren. Jeg har
nevnt en rekke andre områder der den direkte næringsret­
tede forskningsinnsatsen øker.
Jeg tillater meg en kort kommentar knyttet til Skatte­
FUNN­ordningen, i og med at det er blitt nevnt. I valg­
kampen forut for det nå sammensatte stortinget ble det på­
stått at en ny regjering ville være en trussel mot Skatte­
FUNN­ordningen. Det forrige statsbudsjettet og dette
statsbudsjettet beviser at Regjeringen viderefører Skatte­
FUNN­ordningen. Det har vært en liten justering av krite­
riene for utgiftsføring i forhold til en øvre grense på 1 850
timer og 500 kr pr. time, men hovedsaken er at Skatte­
FUNN­ordningen videreføres som det virkemiddelet den
er, også for å stimulere til privat forskning ved siden av
den økte offentlige innsatsen på forskning.

11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 2007, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept., samt kap. under Nærings­
og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept. 2) Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn, Schmidt og
Hoksrud om fritt skolemateriell 3) Forslag fra repr. Eriksen og Tørresdal om godkj. av norsk skole i Mali
2006
1216
Dagrun Eriksen (KrF) [15:09:10]: Norge har ikke
som våre naboland noen virkelig store bedrifter som kan
dra opp forskningsinnsatsen i næringslivet. De fleste be­
drifter begynner som små og mellomstore bedrifter.
Kristelig Folkeparti mener at det er viktig å gi små og
mellomstore bedrifter gode vekstvilkår for å kunne utvik­
le seg. I den sammenheng har SkatteFUNN­ordningen
vært et funn. På spørsmål om dette skyter kunnskapsmi­
nisteren bare fra hoften.
Mener næringsministeren at SkatteFUNN­ordningen
er mislykket, før den er evaluert? Hvorfor gjør man end­
ringer og innstramminger i ordningen før man har fått
evalueringen på bordet? Eller er det for mye forskning i
små og mellomstore bedrifter, slik at incentiver som øker
forskningsinnsatsen, må strammes inn og kuttes i?
Statsråd Dag Terje Andersen [15:09:59]: Som det
går fram av Regjeringens forslag til statsbudsjett, er det
enkelte ting knyttet til effekten av forskningsinnsatsen og
føringen av forskningsutgifter som er blitt kommentert i
statsbudsjettet. Det er bakgrunnen for at det nå gjøres små
justeringer -- en grense på 1 850 timer, som vanligvis er et
drøyt årsverk, og 500 kr i timen knyttet til føring av forsk­
ningsutgifter.
Det vil jeg karakterisere som små justeringer i en ord­
ning som videreføres til tross for at enkelte har hevdet at
den ville blitt redusert under denne regjering. Det er ikke
minst på grunn av mulig forskningsinnsats i de små og
mellomstore bedriftene at SkatteFUNN­ordningen kan
virke positivt. Men jeg vil òg vise til at Regjeringen på fle­
re områder, f.eks. når det gjelder bearbeiding av tre, har
sørget for å lage ordninger på statens hånd som gjør at en
stimulerer små private bedrifter som nødvendigvis ikke
har forskningsevne alene, til å finne systemer som gjør at
de kan investere i forskning sammen. Den type virkemid­
ler vil vi jobbe videre med.
Odd Einar Dørum (V) [15:11:13]: I den næringsret­
tede forskningsinnsatsen har Regjeringen, etter Venstres
mening, forsømt seg på den strategiske instituttsektoren,
den naturvitenskapelige­ og den samfunnsvitenskapelige,
og ikke lagt inn det som forskningsmeldingen har forut­
satt. Det er i hvert fall et strategisk feilgrep hvis man skal
mobilisere næringslivet.
Men jeg synes likevel at det verste er at jeg ikke kjen­
ner meg igjen i statsrådens beskrivelse av SkatteFUNN.
Jeg har ikke truffet én representant for næringslivets små
og mellomstore bedrifter som beskriver virkeligheten slik
statsråden gjør. Når man vet at man strammer inn både når
det gjelder timesats og antall timer, er beskrivelsen at man
er i ferd med å strupe en ordning som har vært ubyråkra­
tisk og vanvittig bra, nettopp for å mobilisere ryggraden i
norsk næringsliv. Jeg hadde faktisk håpet at Regjeringen
ville se på det, for dette skjer midt i en periode hvor man
skal evaluere ordningen. Så jeg kjenner meg ikke igjen i
beskrivelsen.
Mener statsråden virkelig at den SkatteFUNN­ordnin­
gen Regjeringen nå legger fram, er en stimulans til små og
mellomstore bedrifter i Norge?
Statsråd Dag Terje Andersen [15:12:20]: Ja, det
mener jeg selvfølgelig. SkatteFUNN­ordningen er en sti­
mulans for både små og mellomstore og store bedrifter i
Norge.
Det er riktig at det er en innstramming, som jeg har
sagt i to tidligere innlegg, med en øvre grense på 1 850 ti­
mer og 500 kr i timen. Selvfølgelig vil noen si at de gjerne
skulle hatt enten kronebeløpet høyere eller tidsbruksram­
men større for det enkelte forskerårsverk, men jeg mener
allikevel at den ordningen som nå gjenstår etter Stortin­
gets behandling av budsjettet, er en god stimulans for pri­
vat forskning. Men det kreves altså mye mer enn det.
Det er riktig, som representanten Dørum sier, at hele
SkatteFUNN­ordningen nå er til evaluering. Da vil selv­
følgelig alle elementer i ordningen bli evaluert, som re­
presentanten helt riktig understreket.
Anders Anundsen (FrP) [15:13:26]: Jeg vil også
bemerke at jeg synes det er trivelig at både nærings­ og
fiskeriministeren deltar i budsjettdebatten på KUF­områ­
det. Jeg håper at det ikke er en engangsforeteelse, men at
vi får gleden av det også senere.
Når man diskuterer forskningsmeldingen og målsettin­
gen om 3 pst. av BNP som forskningsinnsats i 2010, er det
en fordeling av 1 pst. til det offentlige og 2 pst. til det pri­
vate næringsliv. Vi er nå i en situasjon hvor det private næ­
ringsliv, særlig små og mellomstore bedrifter, har nær sagt
hyllet SkatteFUNN­ordningen og sagt at dette er den
eneste ordningen som har vært et effektivt virkemiddel for
små og mellomstore bedrifters forskningsinnsats. Da er
det nødvendig, hvis en skal klare å nå målsettingen om at
2 pst. av BNP skal være privat forskningsinnsats, at man
faktisk opprettholder og styrker den type stimulans.
Åsa Elvik fra SV har stått på talerstolen i dag og sagt
at hun leter etter andre måter å øke næringslivsforsknin­
gen på.
Hvorfor foretas en innstramming på ca. 10 pst. av
SkatteFUNN­ordningen før en har påbegynt evaluerin­
gen?
Statsråd Dag Terje Andersen [15:14:33]: Som det
går fram av budsjettforslaget fra Regjeringen, er det på
grunn av påviste mulig uheldige virkninger av systemet
uten de begrensningene som er lagt inn. Det går fram av
proposisjonen fra Regjeringen.
Jeg hører til dem som mener at SkatteFUNN­ordnin­
gen har stimulert positivt til forskning i det private næ­
ringsliv og i små og mellomstore bedrifter. Når represen­
tanten Elvik har uttalt seg om det, er jeg overrasket hvis
ikke det betyr at en leter etter andre virkemidler i tillegg.
Jeg nevnte ett virkemiddel -- treforedlingsprogrammet --
som er et typisk eksempel på hvordan en kan samle inn
noen kroner for at en i fellesskap skal gjøre en forsknings­
innsats. Jeg tror en i tillegg må lete etter den type virke­
midler.
Men så hører det jo med til virkeligheten at den private
delen av forskningen faktisk gikk ned i perioden 2003--
2005, som er en periode der SkatteFUNN har fungert. Det
er åpenbart at vi trenger å gjøre flere ting i tillegg til Skatte­

11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 2007, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept. samt kap. under Nærings­
og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept. 2) Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn, Schmidt og
Hoksrud om fritt skolemateriell 3) Forslag fra repr. Eriksen og Tørresdal om godkj. av norsk skole i Mali
2006 1217
FUNN hvis vi skal få økt den private innsatsen knyttet til
forskning.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Dei talarane som heretter får ordet, får ei taletid på inn­
til 3 minutt.
Dagrun Eriksen (KrF) [15:15:59]: Vi behandler i
dag også to representantforslag, og siden jeg ikke fikk tid
til å gå inn på dem i mitt innlegg, vil jeg kort si noe om
disse to nå.
Regjeringen har i budsjettet foreslått å innføre gratis
læremidler for elever i videregående skole. Dette er vi
enig i, og vi mener det er et godt tiltak. Det er imidlertid
en forutsetning at elevene til enhver tid får tilgang til opp­
daterte læremidler. Dette er særlig viktig i en globalisert
verden hvor endringene skjer raskt. Det gir derfor grunn
til bekymring når Kommunenes Sentralforbund i hørin­
gen påpeker at Regjeringens forslag i realiteten bare betyr
en utlånsordning. Derfor ber Kristelig Folkeparti departe­
mentet følge utviklingen nøye for å sikre at ordningen
ikke bare blir en utlånsordning med mye byråkrati og fare
for lite oppdatert materiell.
Kristelig Folkeparti har i Dokument nr. 8­forslaget
bedt Regjeringen om på nytt å vurdere en godkjenning av
Den norske skolen i Mopti fylke i Mali. Den gir et viktig
skoletilbud til barn av norske foreldre som jobber i Mali.
Alternativet for disse barna er å gå på skole enten i Etiopia
-- som er tvers over Afrikas kontinent -- eller å bli sendt
hjem til Norge, noe som innebærer at barna må bo borte
fra foreldrene sine over lang tid, og bo på internat. For en
del år siden tok misjonsorganisasjonene selv et oppgjør
med egen bruk av internatskoler. En så dessverre at flere
slet med problemer etter å ha vært plassert på internat i
flere år uten kontakt med sine egne foreldre. På denne
bakgrunnen reagerer jeg på at Regjeringen indirekte tvin­
ger dem til å ta dette i bruk igjen. Departementet mener de
ikke har lovhjemmel til å godkjenne søknaden. Det kan vi
skaffe dem hvis de vil ha det. Det handler om politisk vil­
je. Departementet har en mulighet til også å gjøre unntak
fra den midlertidige friskoleloven, dersom viljen er til ste­
de.
Jeg må si at jeg i denne saken er spesielt skuffet over
Senterpartiet. Den parlamentariske lederen i Senterpartiet
har selv i Vårt Land sagt at hun er skuffet over egen regje­
ring:
«Jeg er uenig i en så snever tolkning av frysloven.
Skolen i Mali er et helt spesielt tilfelle, og på ingen
måte i konkurranse med norsk offentlig grunnskole.»
Kristelig Folkeparti har nå gitt regjeringspartiene en
mulighet til ikke bare å uttrykke skuffelse i media, men
faktisk gjøre noe med selve saken. I avstemningen i dag
vil vi få se hvor dypt skuffelsen egentlig sitter. Vi ber Re­
gjeringen på nytt vurdere søknaden, og samtidig fremme
det lovforslaget om unntak som man trenger for å få dette
til.
Samfunnet har et ansvar for alle norske barn, og for at
alle norske barn får en god opplæring. Det må også gjelde
barn der foreldrene har valgt å gjøre en innsats for verdens
fattige gjennom bistand og misjon.
Torgeir Michaelsen (A) [15:19:12]: Man må jo ta
ordet i en slik debatt. Det er tross alt en gledens dag for
skoleledere over det ganske land. Enkelte av oss har vært
med en del år og har opp gjennom årene opplevd alle disse
fightene om de såkalt gratis skolebøkene.
Først litt historie: Jeg trodde først at denne saken kom
opp på midten av 1990­tallet da jeg gikk på videregående.
Men etter det jeg har skjønt, var det lenge før den tid den­
ne saken kom opp, at utstyret i den videregående skolen
burde bli gratis ut fra et prinsipp om at alle skal ha like
muligheter. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger opp
gjennom årene jeg har opplevd at det har vært aksjoner
-- leserbrevaksjoner, demonstrasjoner osv. -- for å få dette
på plass.
Mot slutten av 1990­tallet ble det i flere partier fattet
landsmøtevedtak om dette, og i 2000 var det første gang
vi fikk på plass noen kroner til denne saken. Da inngikk
Arbeiderpartiet et forlik med den daværende regjering
-- veldig bra! Året etter ble det regjeringsskifte, og Trond
Giske kunne legge fram den første utlånsordningen. Mid­
lene var vel på 100 mill. kr den gangen.
Etter det skjedde det lite. Ordningen ble fjernet etter
regjeringsskiftet i 2001 på tross av at vi gang på gang på
debattmøter spesielt blant ungdomspartiene til daværende
regjeringspartier, opplevde at dette var de for. Problemet
var bare at de ikke hadde fått gjennomslag i moderpartie­
ne -- det var i det hele tatt ganske skralt.
I dag er det som sagt en gledens dag, for vi har fått på
plass en ordning der det bevilges 373 mill. kr som en start
på en opptrapping når det gjelder gratis bøker -- en kom­
binasjonsløsning som jeg synes er veldig god. Dette tror
jeg vi skal klare å selge ut til de videregående skolene.
Problemet er at det er litt uklart for meg hvordan man
skal tolke de største partienes opposisjonsforslag. Høyres
er klassisk borgerlig i form av behovsprøving, at det ikke
skal gjelde alle, og alt det der. Det er de som har dårligst
økonomi, som skal få det, så det er greit nok.
Fremskrittspartiets forslag er derimot mer interessant.
De argumenterer med såkalt fritt skolemateriell. Vel, fritt
i denne sammenheng betyr vel et stipend eller et verdikort
på rundt 2 600 kr. Det er veldig få linjer på videregående
der en får fritt skolemateriell for 2 600 kr.
Noe som også er interessant å merke seg i forbindelse
med Fremskrittspartiets forslag -- det er egentlig to inn­
fallsvinkler -- er for det første: Hva gjør de når de har
makt? Fremskrittspartiet var med på å gjøre opp tre av fire
statsbudsjetter i forrige periode. Da var det skattelette som
rådde. Vi hørte ikke ett ord om gratis læremidler. Den
andre måten å se det på, er om også dette forslaget havner
i bunken med såkalte Dokument nr. 8­forslag, eller repre­
sentantforslag, som vi ikke ser snurten av etterpå når vi
tross alt skal bevilge pengene. Det har vi sett eksempler på
når det gjelder mobilskatten, vi har sett det når det gjelder
variabel bensinpris, vi har sett det når det gjelder kultur­
kanon -- vi finner ikke igjen pengene i alternativt budsjett
året etter. Hva som skjer neste år, er fortsatt veldig uklart,

11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 2007, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept., samt kap. under Nærings­
og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept. 2) Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn, Schmidt og
Hoksrud om fritt skolemateriell 3) Forslag fra repr. Eriksen og Tørresdal om godkj. av norsk skole i Mali
2006
1218
og jeg kunne tenke meg å få en beskrivelse av dette fra
Fremskrittspartiets representanter.
Bjørg Tørresdal (KrF) [15:22:36]: Dette er en
spennende debatt og store satsinger, og det er bra. Jeg har
lyst til å legge til at det ikke bare er på dette budsjettet,
men også på kommunebudsjettet det satses bra på utdan­
ning i Norge, for penger til kommunene er penger til skole
og utdanning. Det har skjedd veldig mye bra, ikke minst
da man reverserte kuttet til folkehøgskolene.
Men så er det én sak, en liten sak, men veldig viktig for
dem det gjelder: skolen i Mali. Kunnskapsministeren sa
nei til en håndfull norske barn som skal gå på skole i Af­
rika, og som har ett alternativ til grunnskole -- ett alterna­
tiv der foreldrene bor. Kunnskapsministeren sa nei, regje­
ringspartiene i Stortinget har sagt nei, og jeg etterlyser
hvorfor. Svaret kan ikke være at loven hindrer dem, for lo­
ven kan vi gjøre noe med, vi kan gjøre et unntak fra loven
for akkurat disse ungene. Jeg vil utfordre kunnskapsmi­
nisteren til å ta ordet i denne sal og si hvorfor disse få un­
gene ikke kan få norsk grunnskole i Mali. Det kan ikke
være pengene, for vi snakker om mindre enn én million i
et stort satsingsbudsjett. Det ville være vanvittig om det
var noen norske barn vi ikke hadde råd til å ha grunnskole
for, så det kan ikke være pengene det står på. Denne sko­
len er ikke i konkurranse med offentlig skole, og det er in­
gen som tjener penger på dette. Nei, det handler egentlig
om hvorvidt de kan få denne grunnskolen der de bor
sammen med foreldrene sine, eller om de må på internat.
Noen av familiene kan selvfølgelig reise hjem, men det
kan vel ikke være meningen at regjeringspartiene vil ha
kun barnløse misjonærer eller hjelpearbeidere i utlandet?
Jeg vil gjerne høre en god begrunnelse for det svaret som
gis, eller noe som er enda bedre, at det under voteringen i
salen i dag blir snudd -- det er ingen skam å snu -- slik at
Den norske skolen i Mali ikke må stoppes på grunn av et
prinsipprytteri. Jeg håper på det siste, at man snur, men
uansett må jeg iallfall få en begrunnelse.
Ole­Anton Teigen (SV) [15:24:56]: Jeg vil ta opp et
politisk fagområde som vår regjering har helt framme i
pannebrasken, og som blir møtt i nord med mulighetenes
muligheter -- jeg tenker nemlig på vår regjerings nordom­
rådestrategi. Tenk, endelig har vi en regjering som ikke
bare vil, men som faktisk gjør noe på dette området for
oss som bor i den delen av verden som har midnattssol om
sommeren og mørketid om vinteren, som er svært rik på
naturressurser på land og i havet, som har en godt utbygd
infrastruktur, men som har vært underfinansiert på flere
kunnskapsområder i en årrekke.
Da Regjeringens nordområdestrategi ble lagt fram i
Tromsø for snart to uker siden, var det stort fokus på
kunnskap, nordområdekompetanse og nordområdeforsk­
ning. Ved framleggingen i Tromsø var fire statsråder sam­
let på ett sted på samme tid, og det har vel ikke skjedd
siden den norske regjeringen måtte rømme fra tyskerne
våren 1940. De fire statsrådene var statsministeren, uten­
riksministeren, kommunalministeren og ikke minst kunn­
skapsminister Øystein Djupedal. Hva viser det? Jo, at
kunnskap er ett av de fire fokusområdene for framtidig
vekst og framgang i nordområdene. Vår kunnskapsminis­
ter har fått et handlingsrom i nord som er helt unikt i his­
torisk tid. Bare i 2007 er det 80 mill. kr i friske midler til
forskning på nordområdene -- dette i tillegg til alle de and­
re midlene som ligger inne til innovasjon, forskning og
andre innovative satsinger i nord. Og når vi ser de klima­
endringene vi opplever rundt oss hver dag denne spesielle
høsten, er det på tide at det blir grepet tak i dette. Hadde
ikke jeg vært her i dag, kunne jeg faktisk ha sittet på trak­
toren hjemme på gården og pløyd, harvet eller plukket
stein, noe som jeg vanligvis gjør i sommerhalvåret og ikke
i julemåneden. Det er helt tydelig at det som skjer med
klimaet, trenger et helt spesielt fokus fra alle, og spesielt
fra vår regjering.
Nå jobbes det innenfor alle miljøer i nord for å konkre­
tisere det handlingsrommet som Regjeringen har gitt. Det
gjelder samferdsel, infrastruktur, næringsutvikling på
land, i havet og på sokkelen. Spesielt gjelder dette alle
nivåer innenfor livslang læring -- fra barnehager til univer­
sitets­ og forskningsmiljø. Vår regjering har snudd seg
180 grader. Tidligere hadde man primært fokus mot sør,
mens det nå er snudd mot nord. Det er rett. Rolf Jacobsen
har sagt det så treffende: Landet vårt er langt, og det meste
er nord.
Igjen viser vår regjering at den ikke bare vil noe, men
den gjør faktisk noe også. Slik er det når vi har en regje­
ring som har hjerte for hele landet, og fortsatt vil ta hele
landet i bruk.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [15:28:00]: Vi har
vært gjennom en debatt som på vårt felt naturlig nok spen­
ner mellom alt fra grunnopplæring til kirkespørsmål. Det
er jo det som gjør denne komiteen så interessant. Jeg har
likevel lyst til å dvele ved noen av de tingene som har
kommet fram.
For det første er en del av Arbeiderpartiets represen­
tanter veldig opptatt av at de nå har klart å stoppe kom­
mersialiseringen av skolene. Representanten de Ruiter
sier at ved å legge fram en ny lov har man altså klart å
stoppe denne såkalte kommersialiseringen. Men kommer­
sialiseringen har aldri funnet sted, fordi det alltid i den fri­
skoleloven som gjelder, har vært et forbud mot å ta ut ut­
bytte. Da er det interessant at Regjeringa legger opp til at
bestemmelsen når det gjelder utbytte i den nye loven skal
være nøyaktig lik bestemmelsen i den loven som eksiste­
rer i dag. Hvis det var slik at Arbeiderpartiet var opptatt
av å stoppe de virkelig kommersielle skolene, burde de jo
nedlegge et forbud mot de rent private skolene som tar
100 pst. foreldrebetaling, og som kan ta utbytte hver enes­
te dag hvis de vil. Da hadde de gjort et tiltak for å stoppe
den såkalte kommersialiseringen.
For det andre er det interessant at regjeringspartienes
representanter konsekvent nekter å snakke om det som
faktisk er norsk forskning om friskoler i Norge. De lener
seg bare på Danmark, Sverige og andre land, når vi nå har
god og solid forskning fra norske forskningsinstitusjoner
som forteller at det ikke er påvist noen segregeringseffekt
i norske friskoler. Det er derimot påvist at de ofte har bed­

11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 2007, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept. samt kap. under Nærings­
og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept. 2) Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn, Schmidt og
Hoksrud om fritt skolemateriell 3) Forslag fra repr. Eriksen og Tørresdal om godkj. av norsk skole i Mali
2006 1219
re læringsutbytte og mer tilpasset opplæring enn hva til­
fellet er i offentlig skole.
Odd Nordstoga sier at den som bruker store ord, ofte
har mye å kompensere for. Det tror jeg nok kan være et
slags gjennomgangstema for denne debatten også. Hvis vi
ser bort fra arven som denne regjeringa har fått fra den
forrige regjeringa, som handler ommidler til lese­ og skri­
veopplæring for voksne, Forskningsfondet, etter­ og vide­
reutdanning og Kunnskapsløftet, hva er da fasiten? Jo, fa­
siten er stort sett kutt over hele linja til forskning og høy­
ere utdanning, til studentvelferd, til ulønnet forsknings­
innsats, til SkatteFUNN og til universiteter og høyskoler,
og ingen nye stipendiater. Det er fasiten SV, Arbeiderpar­
tiet og Senterpartiet gir sine velgere når de først får makt.
Det er ikke rart det var spennende for de tre partiene å
være i opposisjon, så lenge de i posisjon ikke gjør noe an­
net enn det stikk motsatte av hva de lovte velgerne i valg­
kampen, hva de snakket om i regjeringserklæringen, og
hva de har fortalt velgerne i ettertid at de kommer til å gjø­
re.
Det er ikke tilfeldig at det kun er regjeringspartienes
representanter i salen og i regjeringsapparatet som tror på
de løftene Regjeringa nå kommer med. Alle andre som
har noe viktig å si på feltet forskning og høyere utdan­
ning, er dypt opprørt over Regjeringas budsjettforslag.
Det mener jeg det er god grunn til å være.
Gunnar Gundersen (H) [15:31:14]: Det er et par
ting i innstillingen som jeg ikke hadde ventet ville stå vel­
dig sentralt i debatten, men som jeg likevel håper departe­
mentet vil se litt på.
Kravet om 20 pst. førstekompetansestilling innen
sykepleierutdanning skaper store utfordringer for sekto­
ren. For det første er ikke all kompetansen tilgjengelig, og
kravet skaper derfor en uheldig konkurranse institusjone­
ne imellom. For det andre -- og det er en mer overordnet
problemstilling, som jeg trodde departementet kanskje
ville ha fulgt opp etter den interpellasjonsdebatten som
var i Stortinget i vår -- er spørsmålet om sykepleierutdan­
ningen er tjent med et så tøft kompetansekrav ved alle
høyskolene. Departementet burde ha tatt tak i dette med
en vurdering av om kravet skal gjelde alle skolene, eller
om hele systemet hadde vært tjent med å satse på at noen
høyskoler utvikler en forskningsprofil, mens andre får lov
til å utvikle sin praksisorientering og i stedet lene seg mot
andres forskningskompetanse når det trengs. Jeg håper
departementet tar med seg disse innspillene, og at man
kommer tilbake med en diskusjon om mål og virkemidler
på området.
Hele opposisjonen har også sluttet seg til at Høgskole­
stiftelsen i Kongsvinger burde komme inn under samme
post i budsjettet som Studiesenteret på Finnsnes. Høgsko­
lestiftelsen og studiesenteret er to nesten like institusjo­
ner, og utviklingstrekkene og kompetansesituasjonen i
Glåmdalsdistriktet er slik at den burde vies spesiell inter­
esse og oppmerksomhet. Det trengs fokus på kompetanse
for å få fart på regionen. Dette dreier seg ikke om penger,
fordi Høgskolestiftelsen får penger via Høgskolen i Hed­
mark, men det dreier seg om å gi satsingen samme status
som en tilsvarende institusjon et annet sted.
Så litt til den representanten som var inne på dette med
fritt skolemateriell i forhold til behovsprøvd stipend. Ja,
det opptar faktisk Høyre at man ikke skal ødelegge fag­
bokproduksjonen og den kvaliteten man skal ha på lære­
midlene, ved å gjennomføre en grovt underfinansiert re­
form for fritt skolemateriell. Vi har fått klare signaler i hø­
ringsrunden om at reformen er grovt underfinansiert og i
praksis vil bli en utlånsordning. Dermed kan man risikere
å hindre at elevene faktisk får bøker som et reelt arbeids­
verktøy for seg.
Jeg synes jo at sosialdemokratiet kanskje skulle ta på
alvor at man driver mer og mer fordeling fra mellomklas­
sen til mellomklassen. Det koster faktisk penger det også.
Man kunne ha styrket stipendordningen, slik som Høyre
foreslår. Da treffer man den gruppen som faktisk trenger
det, og man ødelegger ikke markedet for lærebøker.
Elisabeth Aspaker (H) [15:34:19]: Jeg lyttet med
stor interesse til kunnskapsministerens innlegg, og jeg må
bare konstatere at han misbrukte sin første sjanse her i
Stortinget til å vise at Regjeringen mener alvor med sin
nordområdestrategi. Saken som omtales som Regjerin­
gens strategiske hovedinteresse, der kunnskap skal spille
en nøkkelrolle, ble ganske oppsiktsvekkende ikke nevnt
med ett eneste ord. Etter at jeg har hørt min medrepresen­
tant Ole­Anton Teigen fra Troms, lurer jeg faktisk på om
vi bor i samme fylke. Vi hører i alle fall ikke det samme.
Det er full enighet mellom Bondevik II­regjeringen og
dagens regjering om betydningen av kunnskap som kata­
lysator for å utløse det store potensialet i nord. Derimot er
det en skremmende uenighet om hvilke bevilgninger som
må til for å utløse gode krefter i kunnskapsmiljøene for å
omsette muligheter til nye og attraktive jobber i det nord­
lige Norge.
I en kronikk i Nordlys sist lørdag skrev statsråd Djupe­
dal:
«Våre beste miljøer over hele landet må mobiliseres
for å møte kunnskapsutfordringene vi står overfor i
nord. Dette må gjøres i samspill med internasjonale
partnere og med næringslivet. Kunnskapsinstitusjone­
ne i nord har imidlertid et særlig ansvar for utviklingen
av sine nærområder.»
Kunnskapsministeren understreker videre behovet for
mer nærings­ og teknologirettet utdanning i nord, og at
han vil stimulere til dette.
Verre «missing link» skal man lete lenge etter. Som en
skjebnens ironi ble det rød­grønne budsjettforslaget ban­
ket igjennom samme uke som Regjeringen framla sin
nordområdestrategi. Regjeringen sier den vil satse i nord,
men sørger for betydelige kutt også til kunnskapsinstitu­
sjonene i nord. Universitetet i Tromsø må klare seg med
30 mill. kr mindre i 2007, og høyskolene i nord, ofte med
små og sårbare fagmiljøer, opplever klart forverrede utvik­
lingsmuligheter. Forske mer, sier Regjeringen, men til­
deler null nye stipendiatstillinger og senker sine forsk­
ningsambisjoner i 2007.

11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 2007, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept., samt kap. under Nærings­
og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept. 2) Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn, Schmidt og
Hoksrud om fritt skolemateriell 3) Forslag fra repr. Eriksen og Tørresdal om godkj. av norsk skole i Mali
Trykt 8/1 2007
2006
1220
Konsekvensen er åpenbar: Mindre penger betyr færre
muligheter til å videreutvikle reiselivsnæringen, fiskeri­
og havbruksnæringen, arktisk landbruk og olje/gassnæ­
ringen. Sentrale forskningsmiljøer i nord har gjort hjem­
meleksen. De har snekret prosjekter og inngått avtaler
med næringslivet og russiske samarbeidspartnere, og de
kan ikke fatte at Regjeringen nå svikter dem.
Regjeringen har et troverdighetsproblem. Vi er vitne til
et rød­grønt 2007­budsjett på klar kollisjonskurs med av­
gjørende forutsetninger i nordområdestrategien. Det er
umulig å skjønne hvordan kunnskapsministeren mener
man skal kunne bygge opp nye nærings­ og teknologiret­
tede utdanninger i nord -- faktisk for mindre penger. Det
er heller ikke mulig å skjønne hvordan forskningsmil­
jøene kan få fram nye prosjekter, når institusjonene mang­
ler økonomiske muskler til å drive fram slike søknader.
Jeg har i grunnen lyst til å utfordre Djupedal til å svare
Nord­Norge på to spørsmål i dag: Hvorfor skjermet ikke
Regjeringen landsdelens kunnskapsinstitusjoner for kutt i
2007 om kunnskap skal være navet i nordområdestrategi­
en? Kan statsråden forklare hvordan kunnskapsinstitusjo­
ner kan være drivkraft når budsjettene kuttes?
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [15:37:12]: Jeg har
hatt gleden av å sitte og følge med i debatten på tv og har
igjen sett hvordan Fremskrittspartiet med frimodighet
strør rundt seg med sine penger -- det blir veldig mye mer
penger bare man øremerker. Da blir det mer penger til alt,
bare man setter en lapp på det fra Oslo og mistror det lo­
kale vettet. Det undrer meg litt at det partiet som sier at de
er for folk flest, ikke har noen tro på at man også har vett
lokalt.
La oss bare ta et lite tilbakeblikk på i fjor da Regjerin­
gen valgte å bruke 5,7 milliarder kr mer på kommunal
sektor. Hva har skjedd med de midlene? Vi kan gå inn i
statistikken og se på hva SSB sier. Da vi behandlet kom­
muneproposisjonen i vår, sa SSB at vi brukte 6,5 pst. mer
på grunnskolen første halvår i år enn i siste halvår i fjor,
altså en vekst på 6,5 pst. når det gjelder ressursbruken inn
i grunnskolen. Vi brukte 7,9 pst. mer til barnehage, skole
og omsorg, altså de grunnleggende velferdstjenestene
som kommunen har. Så det har vært en reell vekst. Man
ser at kommunepolitikerne lokalt, altså det lokale vettet,
folk flest, har prioritert å satse på skole, har prioritert å
satse på omsorg og også har prioritert å satse på barneha­
ger, med en veldig god satsing herfra. I etterkant av det
har Regjeringen økt bevilgningene ytterligere gjennom
veksten i skatteinntektene, som de har latt kommunene
beholde. De har altså fått en vekst på 9,5 milliarder kr i år.
Så når vi skal sette opp det endelige regnestykket, vil vi se
at det har vært en enda sterkere vekst for skole, omsorg,
barnehager og grunnleggende velferdstjenester, takket
være det store og sterke løftet.
La oss se på budsjettforslaget til Fremskrittspartiet for
neste år. Det står i deres budsjettforslag at de skal øremer­
ke 2 milliarder kr til eldreomsorg, og de skal øremerke
600 mill. kr til grunnskole og 200 mill. kr til videregående
skole. Så ser man hva slags behov det er i videregående
skole. Det er jo fylkeskommunen som har de største utfor­
dringene i året som kommer, på grunn av den store veks­
ten i elevtallet, og så bruker man så lite midler på den
gruppen som har størst behov. Selv om man øremerker,
blir det ikke mer penger, når den samlede potten blir min­
dre. Fylkeskommunene, som skal drive videregående sko­
ler, vil få atskillig mindre penger med Fremskrittspartiets
opplegg enn med Regjeringens opplegg, selv om Frem­
skrittspartiet øremerker noen kroner til videregående opp­
læring. Den enkelte elev vil komme dårligere ut, vil få et
dårligere tilbud. Det er yrkesfagelevene som vil få proble­
mer, og det er distriktsskolene som vil få problemer. Det
nytter ikke bare å si at så lenge man øremerker, blir det
mer penger, når potten er mindre.
Jeg synes også det er litt interessant å høre komitelede­
ren som er så fantastisk stolt over det de foreslår på forsk­
ningssiden. Men hun nevner ikke med et ord det oppleg­
get de har for kommuneøkonomien -- hopper glatt over
det. Selv om det er grunnskolen og videregående skole
som er grunnplanken i hele det norske utdanningssyste­
met, nevner ikke Høyres representant det med et ord i sin
oppsummering, men bare hakker på at de har foreslått mer
i sitt alternative opplegg.
Odd Einar Dørum (V) [15:40:42]: Noen korte merk­
nader.
For det første: Når det gjelder forslaget om skolen i
Mali, stemmer Venstre for det. For oss er det en naturlig
videreføring av det standpunktet vi hadde da vi holdt på
med «frysloven», hvor vi for vår del trodde at det var
skapt en åpning i forhold til regjeringspartiene.
Når det gjelder skolemateriell, stemmer vi ikke for
Fremskrittspartiets forslag. Vi har et eget forslag i bud­
sjettet, og vi konstaterer at det Regjeringen nå har fram­
lagt, blir gratis i den forstand at det blir en utlånsordning,
som av alle oppfattes som den dårligste av alle tenkelige
ordninger, både rent pedagogisk og på andre måter. Vårt
alternativ framgår av finansinnstillingen, og vi foretrek­
ker heller å beholde den pedagogiske friheten, at det du
får, er ordentlig, men vi forsterker det behovsprøvde sti­
pendet. Bakgrunnen for det er veldig enkel: Vi har priori­
tert våre kroner slik at vi ikke bygger dette videre ut, med
de mange hundre millionene som trengs, fordi pengene
har vi «puttet på» høyere utdanning og forskning. Her
kommer vi også til poenget: Innenfor den samme totali­
tetsrammen som regjeringspartiene har, er det fullt ut mu­
lig å prioritere på en helt annen måte. Det er faktisk fullt
ut mulig å prioritere å sikre høyere utdanning. Det er fak­
tisk mulig å prioritere å sikre forskningen. Men det er
klart at da må man velge bort noe annet. Hele poenget i
mitt tidligere innlegg er at forskjellen mellom Venstres
budsjett og regjeringspartienes budsjett er at man ikke har
viljen eller evnen til å prioritere på disse områdene.
Nå har jeg hørt to statsråder. Først hørte jeg statsråd
Djupedal i en tidligere runde her i salen snakke om en inn­
stramming av SkatteFUNN for å forebygge et eller annet
mulig misbruk, sånn som Dag Terje Andersen var inne på,
for å gjøre noe som er påvist. Da begynner jeg å lure på
hva det er som er påvist. Hva er det som er et antatt mis­
bruk? Det foreligger jo ved alle styringssystemer. Er rett

11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 2007, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept., samt kap. under Nærings­
og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept. 2) Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn, Schmidt og
Hoksrud om fritt skolemateriell 3) Forslag fra repr. Eriksen og Tørresdal om godkj. av norsk skole i Mali
S 2006--2007
2006 1221
(Dørum)
og slett bakgrunnen for dette at man står overfor et regje­
ringsmannskap som har en så grunnleggende liten tillit til
mennesker som er gründere og driver små og mellomstore
bedrifter? Er rett og slett sannheten at man er så vant til å
treffe direktører og ledere for store organisasjoner at sli­
terne, selv om sliterne nå også kan ha en akademisk grad,
ser man rett og slett ikke? Eller har man rett og slett ikke
tatt inn over seg at dette er en ordning som baserer seg på
at små og mellomstore bedrifter skal forskuttere, ta en li­
kviditetsbalanse, men likevel satse? Er det slik at man rett
og slett ikke har tiltro til at dette er en ubyråkratisk ord­
ning? Er det slik at det Abelia, IKT Norge, norsk industri
og NHO melder, er noe man rett og slett ikke tror på? Jeg
nærmer meg det punkt at jeg tror at Regjeringen rett og
slett er ved et kulturskille. Det er et politisk skille mellom
Venstre, som tror det er ærerikt å skape en arbeidsplass for
seg selv og andre og bli møtt med tillit på det området, og
en regjering som jeg tror på mange måter er opptatt av å
styre. Og la meg ta med det -- ikke minst etter å ha hørt Re­
gjeringens støttespiller, fru Valla, opptre på en måte som
nærmest får statsråd Giske til å blekne, skjønner man jo at
styringsiveren er betydelig som en impuls i seg selv i den
sittende regjering.
Anders Anundsen (FrP) [15:43:42]: Jeg vil først
være frimodig nok til å anmode statsråden om å besvare
de spørsmålene som representanten Dørum nå nettopp
stilte, for det er spørsmål som i høyeste grad har relevans
for den saken vi behandler.
Gratis skolebøker er et viktig tema i denne sammen­
hengen, og det er ikke så rart, fordi Fremskrittspartiet har
fremmet sitt forslag om en bok­ og materialkortordning
for alle elever i videregående skoler. Vi er positive til at
Regjeringen nå ønsker å bruke noe penger på å gi elevene
i videregående skole gratis skolemateriell. Problemet er
bare at denne ordningen som Regjeringen legger opp til,
ekskluderer to tredjedeler av elevene på videregående
skole til høsten. Det er altså to tredjedeler av elevene som
ikke vil få nyte godt av denne satsingen overhodet. Det
synes Fremskrittspartiet er meget bemerkelsesverdig. Det
ville vært mye mer fornuftig for regjeringspartiene å
stemme for Fremskrittspartiets forslag, som fører til at
alle elever får fritt skolemateriell på videregående skole
fra høsten av. I tillegg vil man da sikre hensynet til at elev­
ene skulle kunne velge skolemateriellet sitt fritt. Man vil
slippe unna et byråkratiserende fylkeskommunalt nivå
som skal trykke ned over hodene på elevene det undervis­
ningsmateriellet den enkelte skole eller fylkeskommune
mener er riktig, i stedet for at elevene får velge dette selv.
Så jeg synes det er litt underlig når representanten de
Ruiter står her oppe og sier at Fremskrittspartiet har bevil­
get «litt penger» til en slik ordning. Fremskrittspartiet be­
vilger altså tre ganger så mye som denne regjeringen gjør,
for at alle elevene skal bli innlemmet i ordningen.
Jeg har også lyst til å replisere til representanten Slags­
vold Vedum at Fremskrittspartiet ikke angriper det lokale
folkevalgte vettet. Men vi er kjent med at det er tøffe pri­
oriteringer lokalt. Det er mange saker som lokalt kan være
viktigere enn både pleie og omsorg og skole. Vi ønsker å
gi en styringsretning som jeg også sa i innlegget mitt tid­
ligere i dag, som tydelig sier at her skal det satses på pleie
og omsorg og skole. Derfor mener vi at en øremerking er
bedre enn en rammebevilgning. Fremskrittspartiet ønsker
primært en stykkprisfinansieringsordning som gjør at
elevene har rett til en skoleplass finansiert direkte til kom­
munene uavhengig av rammen.
I tillegg kunne jeg tenke meg å utfordre statsråden til å
si noen ord om forskningssatsingen, som egentlig ender
med et lite mageplask rent bevilgningsmessig, særlig tatt
i betraktning komitelederens regnestykke, som viser at
det på budsjettet mangler 159 mill. kr, hvis en tar ut det
som kommer fra Forskningsfondet. Det kan vel ikke være
slik at Regjeringen legger opp til at det Forskningsfondet
bidrar mer med, skal trekkes ut av den ordinære budsjett­
bevilgningen?
Presidenten: Presidenten er no særs merksam på at
representanten Teigen er i salen.
Representanten Ole­Anton Teigen har hatt ordet to
gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgren­
sa til 1 minutt.
Ole­Anton Teigen (SV) [15:47:06]: Jeg må være litt
personlig. Jeg synes det er svært skuffende når dyktige
politikere fra Høyre, som Ine Marie Eriksen Søreide og
Elisabeth Aspaker, kan framstille Regjeringens både poli­
tikk og forslag til budsjett slik som de gjør. Når Eriksen
Søreide framstiller budsjettet for høgskoler og universite­
ter nesten som om det er en rasering, og når Elisabeth
Aspaker nesten latterliggjør Regjeringens nordområde­
satsing, er ikke det det beste utgangspunktet for at vi
sammen kan finne de beste løsningene.
De har nettopp hatt sine folk i regjeringskontorene
-- for bare ett år siden. Hva skjedde i de årene de hadde re­
gjeringen? I hvert fall følte vi som var lokalpolitikere og
fylkespolitikere, at vi hadde en klam hånd rundt skuldre­
ne, mens vi i dag som lokalpolitikere og fylkespolitikere
føler at vi har en regjering som ser oss hver dag.
Statsråd Øystein Djupedal [15:48:18]: La meg
besvare noen av de utfordringene som har kommet i de­
batten, men la meg først svare på det som gjelder forsk­
ning.
Hvis man går til NIFU STEPs gjennomgang av hvor­
dan forskningsaktiviteten har vært i fedrelandet gjennom
de siste år, vil en se at i 2007, i det budsjettet vi nå har lagt
fram, er det 2,5 pst. økning. I vårt forrige budsjett var det
6,7 pst. Året før, altså Høyres siste budsjett før de måtte
gå av, var det minus 2,3 pst. Året før var det 6,8 pst., men
det innbefattet hele avkastningen av tippemidlene som
opposisjonen da la i Forskningsfondet, og som regjerings­
partiene da var imot. Året før der var økningen på 0,6 pst.
Dette er tallenes faktiske tale. Denne debatten kan jo gi et
inntrykk av at de fire forrige år var nirvana for norsk forsk­
ning, hvilket de jo ikke var. Tallenes tale er uomtvistelig i
forhold til hvordan dette har vært. Det betyr at debatten,
Forhandlinger i Stortinget nr. 82
82

11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 2007, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept., samt kap. under Nærings­
og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept. 2) Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn, Schmidt og
Hoksrud om fritt skolemateriell 3) Forslag fra repr. Eriksen og Tørresdal om godkj. av norsk skole i Mali
2006
1222
retorikken og høyden av dette, jeg tillater meg å si det,
ikke står i forhold til realitetene.
I det budsjettet som ligger til behandling i Stortinget
nå, hvis det går igjennom, bruker vi over 16,3 milliarder kr
over offentlige budsjetter på forskning. Vi bruker 21 mil­
liarder kr til høgskoler og universiteter i neste års budsjett.
Det er en betydelig økonomisk handlekraft på denne sek­
toren. Denne sektoren er viktig, og vår regjering satser på
den også.
Når det gjelder nordområdesatsingen, som flere har
vært inne på, må jeg si at der også er vanskelig å se reali­
tetene i forhold til ordbruk. Den forrige regjeringen la
fram en nordområdesatsing som fikk gjennomgående
slakt av alle fagmiljøene, ikke minst i Nord­Norge. Denne
planen får gjennomgående godt skussmål fra alle, bortsett
fra Høyre og Fremskrittspartiet. Grunnen til det er at det
er en bred satsing ikke minst på kunnskap, som er selve
navet, slik vi beskriver det, i nordområdesatsingen. Vi vil
komme tilbake til Stortinget, selvfølgelig, med en syste­
matisk satsing i nord. Det har vi gjort gjennom det året vi
har sittet, og det vil vi fortsette med.
Det er akkurat som representanten Teigen sier, som
viste til Rolf Jacobsen: «Det er langt dette landet. Det
meste er nord.» Jeg må si at jeg hadde gleden av å være til
stede i Polarinstituttet da vi la fram dette for en fullsatt sal.
Det var stor grad av tilfredshet blant alle dem som var til
stede. Også ved oppsummeringen i pressen etterpå var det
stor grad av tilfredshet.
At Høyre er misfornøyd med dette, skjønner jeg jo, for
de hadde sjansen i forrige periode til å lage en nordområ­
desatsing som hadde substans, men det fikk de ikke til.
Derfor skjønner jeg at de nå velger å angripe Regjeringen
i stedet.
Når det gjelder skolen i Mali, har ikke vi lovhjemmel
til å godkjenne den. Saken har gått til direktoratet via oss.
Vi har ikke noe imot denne skolen. Jeg oppfordrer skolen,
når vi nå får på plass en ny privatskolelov -- den er på hø­
ring og vil legges fram for Stortinget i løpet av våren -- til
å søke på nytt. På den måten vil de kunne få, tror jeg, en
permanent plass. Vi har ikke lovhjemmel. Det er ikke opp
til en statsråd etter eget forgodtbefinnende å gi en bevilg­
ning. Men som Stortinget er oppmerksom på, var det to
skoler som ble spesielt nevnt, jeg tror det var i revidert na­
sjonalbudsjett. Det gjaldt en skole i Etiopia og en i Kenya,
der det heller ikke fantes lovhjemmel. Da valgte vi, som
Stortinget er kjent med, å komme med en særskilt bevilg­
ning, ved å gå rundt friskoleloven, for at disse skulle sik­
res finansiering. Det gjorde vi selvfølgelig i forståelse
med Stortinget, men denne skolen i Mali har vi ikke lov­
hjemmel for å gi støtte til.
Karin Andersen (SV) [15:51:43]: Det var represen­
tanten Gundersens innlegg som fikk meg til å be om ordet
i denne saken. Det dreier seg om en bevilgning til Høg­
skolestiftelsen i Kongsvinger.
Jeg var en av initiativtakerne til den på slutten av 1980­
tallet. Jeg vet ikke riktig hvor mange turer jeg har vært i
departementet med den saken, men jeg vet i hvert fall at
av de statsrådene som har vært velvillig innstilt til denne
saken, utmerket Gudmund Hernes og Jon Lilletun seg
med å være positive. Nå må jeg nok innrømme at jeg ikke
husker hvordan statsråd Giske var i forhold til denne sa­
ken, men jeg tror at vi nådde fram også der. Det som har
vært fantastisk med denne saken etter at den nye regjerin­
gen kom, er at det for første gang noensinne har ligget be­
vilgninger til Høgskolestiftelsen i budsjettet før det er
framlagt. Det har aldri skjedd før. Men det som var be­
merkelsesverdig i forrige periode, da Høyre satt med
statsråden, var at da var det ingen interesse for denne sa­
ken og heller ingen penger å hente, heller ikke etter at
budsjettet var lagt fram. Derfor får jeg være glad for at
Høyre og Gunnar Gundersen nå begynner å se viktigheten
av en desentralisert høyskoleutdanning, og kanskje spe­
sielt den som er i Sør­Hedmark, for der er utdanningsni­
vået, på tross av den store satsingen, fremdeles svakt.
Jeg synes det blir litt drøyt å gjøre seg til talsperson for
en sak som ens egen minister i forrige periode satte seg
tvert imot, og den statsråden som sitter i dag, er den eneste
som på forhånd har lagt inn penger på budsjettet til dette.
Han er oppmerksom på at dette er et meget viktig pro­
sjekt. Så skal vi jobbe videre med det.
Jeg håper at Høyre -- for å si det slik -- vil holde fast ved
sin omvendelse i denne saken og være med på laget når vi
skal slåss for å få bedre finansieringsordninger til en de­
sentralisert høyskoleutdanning generelt, for det er en utro­
lig viktig sak. Men litt ærlighet etterlyser jeg i disse sake­
ne, for man har en historie som jeg synes burde tilsi at
man ikke til de grader var «høy og mørk» i en sak der man
aldri før har lagt to pinner i kors for å få dette til.
Anniken Huitfeldt (A) [15:54:34]: Ine Marie Erik­
sen Søreide sa at de private skolene i Norge i liten grad bi­
drar til forskjeller mellom folk. Det skyldes jo at vi i
Norge til nå har hatt en relativt moderat privatskolelov.
Det var jo nettopp det store frislippet vi så i den forrige re­
gjeringsperioden, som ville ha bidratt til langt flere privat­
skoler, og som helt sikkert ville ha kommet til å øke de so­
siale forskjellene i Norge. Det har vi sett i Sverige. Det har
vi også sett i Danmark.
En dansk forsker sier at det ikke er høyere nivå på de
private skolene. Hun sier også at når vi får en skjev sosial
og etnisk sammensetning i skolen, faller det faglige nivået
for alle, både for elever fra ressurssterke og ressurssvake
familier. Det er f.eks. tilfellet ved en del københavnske
folkeskoler. Vi ser der at møteplassene for folk som er for­
skjellige, reduseres. Her er den store forskjellen mellom
høyresiden og venstresiden i norsk politikk. Vi vil ta vare
på kvaliteten i den offentlige fellesskolen. Derfor satser vi
pengene her. Det er stor forskjell på de pengene dagens
skole har å rutte med nå, i forhold til det som var tilfellet
da den forrige regjeringen satt. Da var det skoler som had­
de enorme økonomiske problemer, men nå ser vi at pilene
peker oppover. Bunnen var nådd under den forrige regje­
ringen.
Så har Fremskrittspartiet plutselig fått en rørende om­
sorg for skolemateriellet på videregående skoler. Anders
Anundsen har deltatt i ungdomspolitikk og i årevis kjem­
pet beinhardt mot gratis skolebøker. Ja, Fremskrittspartiet

11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 2007, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept. samt kap. under Nærings­
og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept. 2) Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn, Schmidt og
Hoksrud om fritt skolemateriell 3) Forslag fra repr. Eriksen og Tørresdal om godkj. av norsk skole i Mali
2006 1223
inngikk et budsjettforlik, som det første de gjorde med
den forrige regjeringen, som bidro til at skolene måtte sel­
ge de skolebøkene som allerede var kjøpt inn. Jeg har tro
på at vi kan bli enige med mellompartiene i denne saken.
Vi var enige i budsjettforliket for 2000 om å innføre en
ordning med gratis læremidler. Fremskrittspartiet har ald­
ri løftet en finger for gratis læremidler. Det er kun etter at
vi har kjempet for dette i årevis, at de kommer krypende
etter.
Freddy de Ruiter (A) [15:57:06]: Det som er vanlig
når noen gjør noe bra, er selvfølgelig at ens politiske mot­
standere prøver å tåkelegge og få oppmerksomheten bort
fra det.
Jeg synes det er viktig å understreke at det vi har påbe­
gynt i forhold til gratis læremidler i videregående skole,
er utrolig positivt, og det ble utrolig positivt tatt imot. Det
er veldig få som er i tvil om hvem det er som har kjempet
fram de ordningene som vi nå etter hvert får. Det blir en
opptrappingsplan. Vi klarer ikke alt i år eller neste år, men
vi klarer en del. Vi skal trappe dette opp til å gjelde alle i
løpet av en treårsperiode. Det står også i Soria Moria­er­
klæringen.
Så sa representanten Anundsen at elevene har blitt lo­
vet skolemateriell i flere år. Ja, de har det. Det er vi som
har lovet dem det. Men hver gang vi har forsøkt å innføre
dette, er det blitt torpedert. Fremskrittspartiet har vært
med på å torpedere ordningen. Ja, Fremskrittspartiet har
sågar vært en av de fremste motstanderne mot en slik type
ordning. Da er det selvfølgelig bekvemt på landsmøtet før
et stortingsvalg å vedta en slik ordning, når man ser at den
er populær blant ungdom, og da kan en kanskje trekke til
seg en del ungdomsvelgere. Etter min mening er dette en
taktisk manøver fra Fremskrittspartiet og ikke uttrykk for
en reell politikk.
Så kommer vi til det som er kjernen. Det er ikke hva
man sier, men faktisk hva man gjør i politikken, som det
hele handler om. Det er det man blir målt på. Når Frem­
skrittspartiet strør om seg med milliarder også i neste års
budsjett, blir jeg litt usikker på hva man skal ta alvorlig,
og hva man ikke skal ta alvorlig. Det spørsmålet som alle
skoleelevene, i hvert fall på videregående skole, bør stille
seg når de kjenner historien, er: Kan vi stole på det Frem­
skrittspartiet sier? Kan vi stole på at hvis de kommer til
makten, er dette et område de vil prioritere? Eller vil de
velge det bort, som de har gjort i budsjettforlik tidligere?
Jeg tror dessverre at svaret er det siste.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [15:59:40]: Jeg no­
terer med stor interesse at det fortsatt ikke er mulig å få
Arbeiderpartiets representanter til å forholde seg til to fer­
ske norske forskningsrapporter om forholdene ved norske
friskoler etter den friskoleloven som ble vedtatt av det for­
rige stortinget. Det vil altså si den loven som åpner for at
også andre enn religiøse og pedagogisk alternative skoler
kan få lov til å starte opp.
Det er interessant å merke seg at den variasjonen i elev­
enes bakgrunn som representanten Huitfeldt etterlyser,
finner man ute i skolene i Oslo. Ta en tur til friskolene
rundt omkring i Oslo, reis til Montessoriskolen på Hamar,
reis til en skole i Tromsø, så vil du se akkurat det samme
bildet: Det er stor variasjon i elevenes bakgrunn, og det er
stor variasjon i hva slags inntektsforhold og utdanning
foreldrene har, og det interessante er at foreldre til frisko­
lebarn oppgir nettopp mer ulik elevbakgrunn som sitt
hovedønske for hvorfor de velger friskole for sine barn.
Sånn er realiteten ute i Skole­Norge, og det burde Arbei­
derpartiets representanter ta seg en tur ut og se på.
Presidenten: Den reglementsmessige tida for formid­
dagsmøtet er omme. Møtet blir no heva, og nytt møte blir
sett igjen kl. 18.
Møtet slutt kl. 16.02

11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 2007, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept. samt kap. under Nærings­
og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept. 2) Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn, Schmidt og
Hoksrud om fritt skolemateriell 3) Forslag fra repr. Eriksen og Tørresdal om godkj. av norsk skole i Mali
2006
1224
Møte mandag den 11. desember 2006 kl. 18
President: E i r i n F a l d e t
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 31)
Man fortsatte behandlingen av
s a k n r . 1
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Kunnskapsdepartementet, Kultur­ og kirkedeparte­
mentet samt forskningskapitler under Nærings­ og han­
delsdepartementet, Fiskeri­ og kystdepartementet og
Landbruks­ og matdepartementet (rammeområde 17)
(Budsjett­innst. S. nr. 12 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 1
(2006­2007) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (2006­2007))
s a k n r . 2
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om forslag fra stortingsrepresentantene Anders
Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn, Åse M. Schmidt og Bård
Hoksrud om etablering av en ordning med fritt skolema­
teriell for elever i videregående skole som bok­ og mate­
rialkort (Innst. S. nr. 59 (2006­2007), jf. Dokument
nr. 8:112 (2005­2006))
s a k n r . 3
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om representantforslag fra stortingsrepresentantene
Dagrun Eriksen og Bjørg Tørresdal om å på nytt vurdere
godkjenning av Den norske skolen i Mopti, Mali og åpne
for unntak i friskoleloven (Innst. S. nr. 76 (2006­2007),
jf. Dokument nr. 8:6 (2006­2007))
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [18:00:45]: Fyrst ein
visitt i all vennskapelegheit til Kristeleg Folkeparti: Dei
har i dag brukt meg og mi meining om skulen i Mali frå i
sommar som argument for forslaget sitt.
Det er rett at eg meinte at departementet, i lys av unn­
taksføresegna i lova og det Stortinget uttalte i vår om Ken­
ya og Etiopia, kunne ha funne ei løysing for Mali. Eg har
likevel vore nøye med å understreka at Senterpartiet tek
departementet si avgjerd til etterretning og vil arbeida for
ei permanent lov som sikrar ein skule etter norsk lov for
barn av misjons­ og bistandsarbeidarar. Eg viser til stats­
råden si presisering i dag nettopp når det gjeld Mali. Eg er
elles overraska over Kristeleg Folkeparti si framstilling av
at alternativet for desse elevane er Noreg eller Etiopia. Det
Norske Misjonsselskap prøver vitterleg å driva skulen i
inneverande år.
Så har Kristeleg Folkeparti òg i dag kritisert Regjerin­
ga for manglande oppfølging av frivillig sektor. Verken
58 millionar kr til studieforbunda, meir midlar til Frifond
eller fleire frivilligsentralar synest å falla inn under Kris­
teleg Folkeparti sin definisjon av frivilligheit. Det gjer
derimot tilskottet til frikyrkjebygg. I Senterpartiet vart vi
overraska då det tilskottet vart fjerna i budsjettet for 2006.
Fleire av oss kjende til lokale foreiningar og kyrkjelydar
som hadde bygg under oppføring med statstilskott som
ein del av finansieringa. Vi bestemte oss for å gjera det vi
kunne for å snu det vedtaket, og er svært fornøgde med at
tilskottet på 9,4 mill. kr for inneverande år blir kvittert ut
i nysalderinga. Etter samspel med Kristeleg Folkeparti
blir tilskottet vidareført for 2007 og er eitt av fleire ele­
ment som gjer at me kan seia at eit godt frivilligbudsjett
er vorte betre.
Innan grunnskule og vidaregåande skule er det to vik­
tige og avgjerande forskjellar på dagens regjering og den
førre regjeringa: For det fyrste er det friskulelova. I
Senterpartiet ser vi fram til at Regjeringa får på plass ei
privatskulelov i pakt med Bondevik I, med rom for skular
baserte på livssyn og alternativ pedagogikk. For det andre
er det kommuneøkonomien: Den raud­grøne regjeringa
sørgjer for heilt andre moglegheiter til ein skule tilpassa
det enkelte lokalsamfunn og den enkelte elev. 13 milli­
ardar kr meir i frie inntekter over to år skal riktignok bru­
kast til fleire oppgåver, men vi får likevel gladmeldingar
frå heile landet.
Alle sorger er ikkje sløkte. Kommunane har framleis
store utfordringar, men det er ei heilt anna og større sat­
sing på fellesskap, på framtida, på våre barn og unge.
Elisabeth Aspaker (H) [18:04:07]: Når jeg hører
kunnskapsministeren her i dag, er det opplagt at han og
Regjeringen har valgt som strategi at angrep er det beste
forsvar.
Det er ikke Høyre, men Regjeringen selv som latterlig­
gjør seg når man innleder satsingen på nordområdene
med titalls millioner i kutt til universitet og høyskoler i
Nord­Norge. Statsråd Djupedal kan heller ikke rømme
unna de rød­grønne partienes løfter fra valgkampen og at
Regjeringen nå ikke innfrir.
Regjeringens resultater i nordområdene må ses i et ge­
nerasjonsperspektiv, ble det sagt i Tromsø under presen­
tasjonen. Men som alle i denne sal vet: Ingen norsk regje­
ring regjerer i generasjoner -- selv om man kunne drømme
om det -- og arbeidsplassene i nord trengs nå, og før enda
flere ungdommer forlater Nord­Norge.
Kampen om arbeidskraften tilspisser seg, og jeg har in­
gen tro på at ungdom fra sørlige deler av Norge i stort an­
tall vil bestille flyttebil og flytte nordover. Derimot har jeg
stor tro på at landsdelens egen ungdom vil satse om det
legges til rette for det, og da er det jobbmulighetene i dag
og i morgen som vil være avgjørende, og ikke de mulig­
hetene Regjeringen snakker om i et generasjonsperspek­
tiv, om kanskje 20--30 år.
Dette har Høyre tatt konsekvensen av i sitt alternative
budsjett og viderefører bevilgningene til universitets­ og
høyskolesektoren i nord på et høyt nivå. I tillegg følger vi
opp opptrappingsplanen for stipendiatstillinger, og vi
øker forskningsbevilgningene vesentlig.
Representanten Ole­Anton Teigen prøvde i sitt innlegg
å snakke seg bort fra sakens realiteter da han uttrykte

11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 2007, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept. samt kap. under Nærings­
og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept. 2) Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn, Schmidt og
Hoksrud om fritt skolemateriell 3) Forslag fra repr. Eriksen og Tørresdal om godkj. av norsk skole i Mali
2006 1225
skuffelse over at Høyre i denne debatten har påpekt den
betydelige avstanden det faktisk er mellom ord og hand­
ling i nordområdene.
Jeg kan love at jeg vil fortsette å skuffe representanten
Teigen og andre som prøver å bagatellisere at midlene til
nordområdesatsingen ikke er kommet på plass.
Da budsjettet ble framlagt den 6. oktober, unnskyldte
de nordnorske rød­grønne representantene seg med at de
foreslåtte kuttene og de lave forskningsbevilgningene
kom fordi det ikke fantes konkrete prosjekter i nord. Med
respekt å melde: Dette er galt, og det vet representanten
Teigen også godt. Uansett hva fagstatsråden og represen­
tanter for de rød­grønne regjeringspartiene måtte mene, så
er det et faktum at Regjeringen er tatt med buksene nede.
Mange har talt og skrevet seg varme om mulighetene i
nord, men Regjeringen svikter i oppfølgingens time. Det
er en utbredt oppfatning i Nord­Norge at Regjeringen har
lovet langt mer enn den har vært i stand til å levere. Kutt
er ikke og blir ikke satsing, uansett hvordan man snur og
vender på det.
Jeg vil derfor gjenta mitt spørsmål til kunnskapsminis­
teren: Hvorfor skjermer ikke Regjeringen nordnorske
kunnskapsinstitusjoner for kutt i 2007, når kunnskap er
selve bærebjelken i nordområdesatsingen?
Og det bør kanskje vekke en smule ettertanke at Regje­
ringens nesegruse beundring av seg selv når det gjelder
nordområdene, ikke på langt nær deles av alle.
Presidenten: Anders Anundsen har hatt ordet to gan­
ger og får ordet til en kort merknad på inntil ett minutt.
Anders Anundsen (FrP) [18:07:26]: Det som gjør
det nødvendig å ta ordet på nytt, er Freddy de Ruiters und­
ring over Fremskrittspartiets skolebokpolitikk. Han var
forundret og trakk Fremskrittspartiets motiver i tvil etter
at Fremskrittspartiets landsmøte hadde gått inn for fritt
skolemateriell i videregående opplæring. Jeg hadde trodd
at de Ruiter og andre i Arbeiderpartiet ville vært fornøyd
med at Fremskrittspartiet var enig i at det skulle være fritt
og gratis skolemateriell i videregående opplæring. Men
som de Ruiter selv sa i sitt innlegg, er det vanlig at når
noen gjør noe bra, prøver man å få fokus bort fra det, og
det var vel kanskje det representanten de Ruiter gjorde et
forsøk på.
Ellers synes jeg fortsatt det er underlig at representan­
ten Huitfeldt står på denne talerstol og holder enkelte ude­
finerte kilder høyere enn norske forskningsrapporter om
friskolenes innvirkning på den offentlige skolen. At hun i
tillegg representerer et parti som er en del av en regjering
som har stanset opp et forskningsprosjekt som kunne gitt
de svarene Anniken Huitfeldt på forhånd hevder at hun
har, er meget underlig.
Presidenten: Odd Einar Dørum har hatt ordet to gan­
ger og får ordet til en kort merknad på inntil ett minutt.
Odd Einar Dørum (V) [18:08:52]: På slutten av de­
batten synes jeg det er greit å gjøre det klart at innenfor
rammen av et realistisk budsjett mener Venstre at det had­
de vært fullt mulig å unngå kutt i høyere utdanning og
fullt mulig å satse på både grunnforskning, anvendt forsk­
ning og næringsrettet forskning. Venstres budsjett illus­
trerer det. Når de tre regjeringspartiene har valgt ikke å
gjøre det, er det fordi de ikke har hatt vilje og evne til å
prioritere verken høyere utdanning eller forskning. Det
foreligger etter min mening som en helt klar valgsitua­
sjon, og jeg finner ikke noe uredelig i det. Det viser bare
at politikk handler om å ville noe, det handler om å prio­
ritere, og det handler om å velge. Venstres valg står da i
kontrast til regjeringspartienes valg.
Av og til må man sette punktum for et eller annet, og
dette var et lite bidrag!
Presidenten: Presidenten hadde ikke noe imot det!
Gunnar Gundersen har hatt ordet to ganger og får ordet
til en kort merknad på inntil ett minutt.
Gunnar Gundersen (H) [18:09:55]: Vi har jo vært
inne på at det går an å omprioritere!
Det som gjorde at jeg tok ordet for en kort kommentar,
var representanten Huitfeldts omtale av friskoler. For det
må jo gå an å forholde seg til norsk forskning, som det har
blitt sagt her i noen sammenhenger, og ikke bare dansk og
svensk. Vi leser i de rapportene som er kommet, og også
et oppslag i Dagsavisen den 24. november, at det ikke er
tegn på segregering, og at friskolene faktisk virker positivt
inn også på den offentlige skolen. Nå sa også statssekre­
tær Rugtvedt i den samme Dagsavisen at man skulle lære
av friskolene. Da blir spørsmålet: Hvorfor tar man livet av
det man har tenkt å prøve å lære litt av? Og hvorfor stop­
per man forskning om hvilke utslag dette faktisk gir? Jeg
kunne tenkt meg å spørre dem som gir så sterkt uttrykk for
å være de som er mest opptatt av at den offentlige skolen
skal bli god: Hvorfor ikke uttrykke tillit til både lærer­
apparatet og skolens evne til å klare seg opp mot frisko­
ler? Da ville man virkelig vise dem den tillit som trengs
for å være en god offentlig skole.
Gerd Janne Kristoffersen (A) [18:11:15]: Represen­
tanten Gunnar Gundersen gav uttrykk for at det ville bli
for tøft for noen sykepleierutdanninger å innfri kravet om
20 pst. førstestillingskompetanse, og at disse måtte fritas
for kravet. De skulle til gjengjeld spisse seg mot praksis­
veiledning.
Jeg vet ikke helt om jeg forstår hva representanten
Gundersen sier, men for meg høres det ut som om det da
blir to typer høyskoleutdanning for sykepleiere, og det
kan han vel ikke mene. Utdanningen har flere typer un­
dervisning. Blant annet er veiledet praksis et viktig ele­
ment. Men den typen veiledet praksis skal også være like
forskningsbasert som annen undervisning.
Sykepleiere har hatt en kronglete vei mot førstekompe­
tansen, det kan vi være enige om. Vi kan også si at det vil
koste å innfri kravene fra NOKUT. Men å stille andre krav
til sykepleierutdanningene enn til andre høyskoleutdan­
ninger er jo meningsløst.
For øvrig har jeg nå et håp om at veien mot førstekom­
petanse skal bli enklere ved at videreutdanningene i syke­

11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 2007, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept. samt kap. under Nærings­
og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept. 2) Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn, Schmidt og
Hoksrud om fritt skolemateriell 3) Forslag fra repr. Eriksen og Tørresdal om godkj. av norsk skole i Mali
2006
1226
pleie har kommet inn under Kunnskapsdepartementets
ansvarsområde. Det kan gjøre det lettere å få godkjent dis­
se på masternivå og vil nok gjøre sitt til at flere spesial­
sykepleiere vil gå inn i undervisning etter hvert. Da er veien
mot førstekompetanse enklere enn om en må starte helt
fra grunnen av med en helt ny utdanning for å kunne un­
dervise ved sykepleierutdanningene. I tillegg ville utdan­
ningen få lærere med relevant praksis, noe praksisveiled­
ningen ville tjene stort på.
Til slutt vil jeg gjenta det jeg tidligere sa om at det er
et stort udekket behov for forsknings­ og utviklingsarbeid
i omsorgssektoren. I St.meld. nr. 25 for 2005­2006 Mest­
ring, muligheter og mening -- om framtidens omsorgsut­
fordringer -- diskuteres utdanningskapasitet og kompetan­
se. Det er en offensiv melding der en nettopp legger opp
til mer forskning og utviklingsarbeid i sektoren. Der spil­
ler sykepleierutdanningene sammen med andre helsefag­
utdanninger en av nøkkelrollene. Da kan vi vel ikke fra
denne salen si at det blir for tøft for noen av sykepleierut­
danningene å tilfredsstille NOKUTs krav om 20 pst. før­
stestillingskompetanse.
Presidenten: Dagrun Eriksen har hatt ordet to ganger
og får ordet til en kort merknad på inntil ett minutt.
Dagrun Eriksen (KrF) [18:13:44]: Etter den hygge­
lige visitten fra Senterpartiet om frivillighetsprofilen har
jeg også lyst til å si noen ord om skolen i Mopti, Mali.
Jeg er glad for signalet om at man ikke har noe imot at
skolen skal forsøke på nytt, og det skal absolutt viderefor­
midles. Men etter å ha hørt i dag den rørende fortellingen
om Teigens barnebarn, stod det for meg en norsk familie
i Mali med fire gutter på fem, seks, åtte og ti år, som fler­
tallet vel må ønske skal sendes tvers over Afrika for å kun­
ne gå på skole. Misjonen ordner dette selv, det er helt
klart. Men det er flertallet i denne sal som gir det som al­
ternativ hvis den norske stat skal være med og betale sko­
legang for disse fire guttene.
Jeg har også lyst til å si nå på tampen av debatten at det
er underlig når man hører de rød­grønne snakke om den
offentlige skolen, og særlig grunnskolen, at det nok en
gang blir avgrensninger i forhold til friskolene. Jeg synes
det er trist at det blir hovedfokus. Det gjelder noen få pro­
sent, og vi trenger sammen å jobbe for å få en god, sterk
offentlig skole.
Inge Lønning (H) [18:15:18]: Tre korte merknader
til tre gjennomgangstemaer i denne budsjettdebatten:
Først en kommentar til friskoledebatten. Det er forbau­
sende å høre talspersoner for regjeringspartiene, særlig re­
presentanten Huitfeldt, argumentere for at det er best å ta
standpunkt til denne saken uten å bry seg om forsknings­
basert kunnskap. Det må jo bety at man prinsipielt mener
at på dette området bør lovgivning baseres på noe annet
enn forskningsbasert kunnskap, nemlig forutfattede me­
ninger. Det er egentlig bare å ta til etterretning, og det er
ikke overraskende, for dette har vært et ideologisk betin­
get standpunkt i alle år, kampen mot friskolene.
Jeg hørte kunnskapsministeren i formiddagsmøtet ut­
tale at for universiteter og høyskoler i dette land var det
ikke noe nirvana under den forrige regjeringen heller. Det
vil jeg tro at universiteter og høyskoler skal være glad for,
for nirvana betyr utslukning, altså et evigvarende hvile­
skjær. Jeg tror universiteter og høyskoler satte pris på at
det ikke var slik under den forrige regjeringen, men jeg
tror det ville vært en fordel om statsråden hadde bestemt
seg for ett av to, enten å følge opp sin egen metafor, hvi­
leskjæret -- og da er ikke dette budsjettet noe å forsvare,
og enda mindre noe å skryte av -- eller å forsøke å bilegge
denne metaforen og skryte av et budsjett som i realiteten
betyr en betydelig nedskjæring, mens alle andre sektorer
i statsbudsjettet har vekst.
Så til sist en liten bemerkning til kirkeministerens inn­
legg når det gjelder forvaltningen av fondsmidlene i Opp­
lysningsvesenets fond. Kirkeministeren forsvarer at man
vil ta verdistigningen av den delen av kapitalen som er in­
vestert i aksjer. Det må være tillatt å si at det er en høyst
uvanlig måte å forvalte offentlige fondsverdier på. Logik­
ken tilsier, tatt i betraktning at aksjeinvesteringer er risi­
koinvesteringer, at hvis man for fremtiden akter å legge
seg på den linjen at man vil hente ut mulig verdistigning,
burde jo også statsråden ta mål av seg til å dekke opp det
motsatte, nemlig hvis det skulle bli et verdifall på aksje­
kapitalen. Det nevnte han ikke ett ord om, og det forteller
vel egentlig hva dette dreier seg om, nemlig at man har be­
hov for å hente midler for å dekke opp det som er lovpå­
lagte oppgaver for staten å dekke.
Torfinn Opheim (A) [18:18:35]: Jeg er i grunnen litt
forundret over at Den norske kirke har fått en for så vidt
liten plass i dagens debatt, men jeg velger å tolke dette po­
sitivt, fordi det stort sett er positive endringer i budsjettet,
som nesten hele Stortinget stiller seg bak. Og det er jo slik
at når Kirkens rammer blir utvidet, får dette automatisk
positive følger for andre tros­ og livssynssamfunn. Der
det er en liten forskjell mellom partiene, er på bevilg­
ningsforslagene til prestestillinger -- men alle utvider ram­
men -- og på Tilskudd til private kirkebygg, hvor det, så
langt jeg kan se, kun er Høyre og Venstre som ikke fore­
slår en økning.
Jeg vil tillate meg å bruke samme bildet som andre har
brukt tidligere i dag, nemlig at enkelte poster er forsvin­
nende små i den store sammenhengen, men isolert sett be­
tyr de mye for dem det gjelder. Her tenker jeg på de spørs­
målene som jeg stilte til Fremskrittspartiets representant
tidligere i dag, men som jeg ikke fikk svar på. Vi ynder å
kalle oss et raust og inkluderende samfunn, og for all del,
det må være sentralt i vår politikk. Men da blir jeg litt for­
undret over Fremskrittspartiet når de foreslår å legge ned
Sametinget, de foreslår å kutte i tilskudd til opplæring for
språklige minoriteter, foreslår å kutte i tilskudd til opplæ­
ring i finsk og kvensk. Vi snakker her altså om minoriteter
og urfolk. Videre foreslår Fremskrittspartiet å kutte i til­
skudd til utvikling av musikk­ og kulturskoler og å kutte i
tilskudd til Nordland kunst­ og filmskole.
Helt til slutt sier Fremskrittspartiet at de vil ha en sat­
sing innenfor forskningssektoren som i mindre grad tar

11. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. 2007, kap. under Kunnskapsdept., Kultur­ og kirkedept. samt kap. under Nærings­
og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept. og Landbruks­ og matdept. 2) Forslag fra repr. Anundsen, Gåsvatn, Schmidt og
Hoksrud om fritt skolemateriell 3) Forslag fra repr. Eriksen og Tørresdal om godkj. av norsk skole i Mali
2006 1227
hensyn til distriktspolitikk. Hvordan henger dette sam­
men med at Fremskrittspartiets representant Gåsvatn gir
uttrykk for bekymring for grendeskolen? Jeg er glad for at
vi har rom i budsjettet for både distriktspolitikk og mino­
riteter. Eller er det slik, som Fremskrittspartiet skriver i
sine merknader, at «likestillingen er fullendt» også på
dette området?
Presidenten: Freddy de Ruiter har hatt ordet to gan­
ger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Freddy de Ruiter (A) [18:21:01]: Jeg har lyst til å
gjenta historien om gratis læremidler i skolen. Den kan
ikke fortelles nok ganger. Her har Fremskrittspartiet kon­
sekvent vært imot og torpedert enhver mulighet til å få det
på plass, også etter at vi innførte det sist gang. «Politikk
er å ville,» ble det sagt i salen her tidligere, av en annen
representant. Det er det, men politikk er ikke bare å ville,
men å ville prioritere i tillegg. Når en ser at Fremskritts­
partiet for neste års budsjett går utover rammene med
23 milliarder kr, og plusser det på de representantforsla­
gene som har vært i inneværende år, kan en begynne å lure
på realismen. Jeg er nok stygt redd for at når virkeligheten
innhenter Fremskrittspartiet, og de eventuelt må forhand­
le med andre partier, vil nok gratis læremidler komme
langt ned på lista. Det viser historien.
Presidenten: Anniken Huitfeldt har hatt ordet to gan­
ger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Anniken Huitfeldt (A) [18:22:13]: Det forundrer
meg at representanten Lønning ikke har bedre kjennskap
til ordningen med følgeforskning for å følge opp de sko­
lereformene som blir vedtatt. Det var jo derfor den forrige
regjering igangsatte følgeforskning, det var for å følge
gjennomføringen av den nye friskoleloven. Det er bra.
Men da vi så reverserte loven, hadde ikke vi behov for å
sette i gang forskning om en lov som var stoppet. Vi øns­
ker kunnskap, men den forskningen som opposisjonen
snakker om nå, handler om kunnskap omkring en annen
type privatskolelov.
Anundsen sier at jeg kommer med obskure forsknings­
rapporter. Ja, jeg referer bl.a. til Amternes og Kommuner­
nes Forskningsinstitut: Det blir store sosiale forskjeller av
privatskoler. Når høyresiden nekter å innrømme det, skyl­
des det at de ikke er opptatt av å redusere de sosiale for­
skjellene i skolen.
Statsråd Øystein Djupedal [18:23:29]: La meg sva­
re på noen av de utfordringene som representantene har
kommet med.
Først til representanten Gundersen, som mente at vi
skulle følge opp evalueringen av sykepleierutdanningen
med ikke å tillate førstekompetanse ved alle høyskoler.
Det ville i så fall være et eklatant brudd med det som er
universitets­ og høgskoleloven, og ville ført til et A­lag og
et B­lag innenfor høyskolesystemet. Jeg antar at Høyre
ikke mener at vi skal ha noen undervisningsbaserte høy­
skoler og noen forskningsbaserte høyskoler. Det var mu­
ligens en «slip of the tongue», men uansett er det i hvert
fall ikke Regjeringens politikk. Vi skal ha høyskoler med
kvalitet og forskningsbasert undervisning overalt. Derfor
har vi også lagt inn 11,9 mill. kr i revidert for å gi denne
muligheten til å få førstekompetanse hos sykepleierutdan­
ningene ved de høyskolene som da skulle jobbe for et slikt
mål.
Flere har vært inne på dette med privatskoler. La meg
bare si at forskningen på privatskoler ikke er entydig. De
forskningsrapportene som nylig er offentliggjort, viser
ikke noe entydig bilde. De offentlige skolene skårer best
for 4. klasse, men når det gjelder de som går ut av grunn­
skolen, skårer privatskolene i noen tilfeller noe bedre.
Gjennomgående gir ikke forskningen på dette noe entydig
bilde i noen retning. Det er selvfølgelig i stor grad også
politiske spørsmål, så man skal ikke unndra seg, når man
står i stortingssalen, at politikk er politikk. Politikk er ideo­
logi, og veivalg gjør man fordi man i det lange løp tror at
det man gjør, er riktig. Det gjelder heldigvis alle partier i
denne salen. Man vurderer dette ut fra politisk grunnhold­
ning, og også selvfølgelig ut fra empiri og kunnskap for
øvrig.
Det som ellers er å si om den forskningen som foretas
knyttet til den gamle friskoleloven, er at den nye loven nå
er på høring. De forskningsmidlene som står igjen, skal vi
nå bruke på følgeforskning av en ny lov. Vi vil selvfølge­
lig også bruke mer penger til forskning på dette, for det er
helt riktig som flere har vært inne på, at vi har bruk for
forskning både på den offentlige skolen og på privatsko­
len. Vi har bruk for forskning både på resultater og på
andre sider av dette. Det er simpelthen kunnskap som vi
har bruk for som regjering, ikke minst for å ta med oss
hvordan skolen stadig vekk skal bli bedre.
La meg bare avslutningsvis nok en gang nevne dette
med skolen i Mali. Den loven som Stortinget har vedtatt,
gav oss ikke anledning til å gi dispensasjon fra loven. Men
jeg oppfordrer skolen til å søke på nytt. Denne loven er nå
på høring, og den vil komme tilbake til Stortinget i løpet
av våren. Hvis Stortinget da gjør sine vedtak før somme­
ren, kan vi få en ganske rask saksbehandling av dette, i
tråd med det parlamentarisk leder for Senterpartiet, Mel­
tveit Kleppa, uttrykte. Det er et syn som Regjeringen fullt
ut deler. Men vi kan altså ikke, når det ikke finnes lov­
hjemmel for dette, gi dispensasjon. Men som jeg absolutt
sa i mitt innlegg: Vi fant en løsning for Etiopia og Kenya,
fordi det eksplisitt er nevnt i innstillingen fra komiteen. På
den måten gikk vi rundt loven og gav en ekstrabevilgning
som gjorde det mulig for disse to skolene å gå videre.
La meg også helt avslutningsvis si til representanten
Lønning, som var inne på dette med bevilgninger til høy­
ere utdanning under vår regjering, at hvis han sammenlik­
ner den bevilgningen som det f.eks. er på forskning, vil
han jo se at det den forrige regjeringen gjorde, var å foreta
nedskjæringer i forskningsbevilgningene på 2,3 pst. i det
siste budsjettet de la fram og hadde ansvaret for å gjen­
nomføre i Stortinget. Det var altså en reell nedskjæring på
2,3 pst. Det betyr at de forskningsbevilgningene vår regje­
ring har levert, gjennomgående er bedre enn alle forsk­
ningsbevilgninger den forrige regjering gjorde i hele sin

2006
1228 Em. 11. des. -- Forslag fra repr. Erna Solberg, Thommessen, Eriksen Søreide og Holmberg om
kartlegging av språkferdigheter på helsestasjonens fireårskontroll
periode. Så at disse vrangforestillingene kan leve videre,
at dette er dårlig for høyere utdanning, har jeg litt tungt for
å ta alvorlig.
Inge Lønning (H) [18:27:13]: Til det siste: Hva jeg
forsøkte å anbefale kunnskapsministeren, var egentlig
bare å treffe et valg mellom to opsjoner, enten å fasthol­
de at det budsjett han har lagt frem for høyere utdanning
og forskning, er et hvileskjær -- og det synes jeg er en
meget god metafor, treffende på alle punkter -- eller å
forsøke å argumentere for at det er det beste budsjett
som noensinne er fremlagt. Han kan ikke velge begge
opsjoner samtidig.
Så til friskolesaken. Det er riktig som kunnskapsminis­
teren sier, at de to norske forskningsrapportene som er
kommet, ikke er entydige. Det er sjelden forskningsresul­
tater. Men de er entydige på ett punkt. De viser at de kli­
sjéoppfatningene som representanten Huitfeldt fortsetter
å kolportere, ikke har noe hold i empiriske forhold. De er
rene dogmatiske oppfatninger. Når man står på denne ta­
lerstol og sier at det blir store sosiale forskjeller med pri­
vate skoler, som en kategorisk påstand uten forbehold av
noe slag, er det en ganske imponerende dristighet i for­
hold til den kunnskap som faktisk foreligger. Det hjelper
lite å riste på hodet i den anledning. Det blir ikke mer inni
av den grunn.
La meg understreke at det finnes ingen forskning som
dokumenterer at det i Norge er klare forskjeller i sosial re­
kruttering til friskoler, sammenlignet med den offentlige
skolen. Det disse to forskningsrapportene dokumenterer,
er nettopp at det ikke foreligger slike påvisbare forskjeller.
Det må man nesten ta til etterretning, hvis man ellers ak­
septerer vanlige vitenskapelige metoder.
Politikk er politikk, og forskning er forskning. Ja, hel­
digvis. Og det er helt greit at det er ulike politiske oppfat­
ninger om hvorledes skolesystemet best kan organiseres.
Men når det gjelder påstander om faktiske forhold, som
faktisk er empirisk kontrollerbare, er det en fordel om sli­
ke påstander er i nærheten av virkeligheten.
Åse M. Schmidt (FrP) [18:30:01]: Jeg skal være
kort.
Når en sitter og hører en del ting, er det på noen områ­
der at man kan tenke at det kan jeg være enig i, men jeg
skal ikke ta ordet av den grunn. Men det er én ting som
blir gjentatt og gjentatt, spesielt fra representanten Huit­
feldt. Det gjelder de sosiale forskjellene om en velger
sånn eller sånn skole, for det er noe galt, når en ser at det
faktisk er politikken til Arbeiderpartiet og dets partnere
som vil skape den sosiale forskjellen. I dag er det sånn at
de som har penger, kan gå og kjøpe den plassen de ønsker
for sine barn, om det er i innland eller i utland. Hadde en
muligheten til en friskole som staten var med og finansi­
erte, ville også lille Per kunne velge det som passet ham
og hans foreldre best. Sånn som det nå legges opp til, blir
det nettopp foreldre med tykk pengepung som kan få den
utdannelsen for sine barn. Hvem er da taperen, og hvem
lager sosiale forskjeller? Jeg bare spør.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene
nr. 1, 2 og 3.
(Votering, se side 1230)
S a k n r . 4
Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Olemic
Thommessen, Ine Marie Eriksen Søreide og Kari Lise
Holmberg om kartlegging av språkferdigheter på helse­
stasjonens fireårskontroll (Innst. S. nr. 69 (2006­2007),
jf. Dokument nr. 8:103 (2005­2006))
Presidenten: Etter ønske fra familie­ og kulturkomi­
teen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 5 mi­
nutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled­
ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Britt Hildeng (A) [18:32:21] (ordfører for saken):
Jeg tror det er riktig å si at et samlet storting deler synet
på betydningen av de spørsmål som reises i Dokument
nr. 8­forslaget fra representantene Solberg, Thommessen,
Eriksen Søreide og Holmberg.
I et kunnskapssamfunn er det viktig at alle gis reell
mulighet til utdanning. I de seneste dagene har vi hatt en
rekke reportasjer om feilslått språkopplæring av minorite­
ter i grunnskolen, noe som fører til vanskeligheter med å
fullføre videreutdanningen og gjenskaper problemer i for­
hold til arbeidsmarkedet. Men problemene starter før sko­
lealder, for språklige ferdigheter er en forutsetning for å
kunne lykkes i skolen. En innsats for språkutvikling må
derfor settes inn før skolestart. Dette er noe vi lenge har
visst. Denne bevisstheten har også skiftende regjeringer
hatt, og ulike tiltak har satt språkferdigheter i førskole­
alderen i fokus.
Forslagsstillerne ber Regjeringen utarbeide en opp­
trappingsplan fram mot 2009, med sikte på at det på
landsbasis innføres språkkartlegging av fireåringer på
helsestasjonenes fireårskontroll og tilbud om tiltak og vei­
ledning der det er behov for det. Forslagsstillerne har
valgt å opprettholde sitt forslag, mens flertallet i komiteen
har vurdert de tiltakene som nå er satt i gang, og som vil
settes i gang fra Regjeringens side, som tiltak som på et
noe bredere grunnlag tar sikte på et systematisk grunnlag
for å bedre språkferdighetene for førskolebarn.
Flertallet, som deler intensjonene til forslagsstillerne,
mener at Regjeringen er i ferd med å ivareta disse inten­
sjonene. Flertallet foreslår derfor at forslaget legges ved
protokollen. Budsjettene for 2006 og 2007 forteller noe
om det arbeidet Regjeringen har gjort og vil gjøre på dette
feltet.
I 2006 ble det bevilget 10 mill. kr over Arbeids­ og in­
kluderingsdepartementets budsjett til en prøveordning
hvor de tolv kommunene med størst innvandringsbefolk­
ning og Tromsø kunne søke om midler til språkkartleg­

Em. 11. des. -- Forslag fra repr. Erna Solberg, Thommessen, Eriksen Søreide og Holmberg om
kartlegging av språkferdigheter på helsestasjonens fireårskontroll
1229
2006
ging av alle fireåringer ved helsestasjoner for å sikre bed­
re språkferdigheter i norsk ved skolestart. For å få tildelt
midler legges det bl.a. vekt på at det er utviklet gode mo­
deller for tverrfaglig samarbeid for oppfølging av språk­
utvikling og for utvikling av modeller for foreldreveiled­
ning og samarbeid med foresatte om språkstimuleringstil­
tak.
I budsjettet for 2007 har Regjeringen foreslått 5 mill.
kr til modellutprøvingen Språkløftet, noe som skal foregå
over fire år, og som vil gi praktisk erfaring som kan brukes
til å utvikle et tilbud om videre utredning og tilpassede til­
tak de to siste årene før skolestart.
I 2006 ble det satt i gang forsøk med gratis korttidstil­
bud for alle fire­ og femåringer i bydelen Stovner. Videre
pågår et prosjekt finansiert av Regjeringen i fire bydeler i
Oslo med ambulerende pedagoger som skal gi tilbud om
språkstimulering til fire­ og femåringer som ikke går i
barnehage.
I en større sammenheng vil de spørsmålene som tas
opp i Dokument nr. 8­forslaget, bli behandlet i den vars­
lede stortingsmeldingen om utdanningens rolle som verk­
tøy for sosial utjamning.
De pågående prosjekter og arbeidet Regjeringen gjør
på dette feltet, forteller at det engasjementet som forslags­
stillerne viser, også deles av Regjeringen. Og komitefler­
tallet føler seg trygg på at de intensjonene som kommer til
uttrykk i Dokument nr. 8­forslaget, blir og vil bli ivaretatt
gjennom Regjeringens forslag.
Med det foreslår komiteflertallet at forslaget legges
ved protokollen.
Olemic Thommessen (H) [18:37:24]: Jeg er glad for
det engasjementet som posisjonen viser i denne saken, og
jeg er glad for at vi nå kan konstatere at det er bred enighet
om både intensjonene og mange av de virkemidlene som
foreslås iverksatt.
Når jeg på vegne av opposisjonen allikevel vil fasthol­
de vårt forslag, er nok det fordi vi også ønsker litt større
sultenhet i forhold til det å få trykk på disse sakene. Vi
mener at det er viktig å fastsette et mål, nemlig målet om
å ha et oppegående tilbud allerede i 2009. Dette er svært
viktig å få til, og det er en god del arbeid som må gjøres
før dette kan komme ordentlig opp og stå. Det er da et par
ting jeg gjerne vil legge vekt på.
For det første merker jeg meg at i statsrådens for øv­
rig imøtekommende brev er en god del av tiltakene lagt
til Arbeids­ og inkluderingsdepartementet. Det er utmer­
ket, men vi må da skrive oss bak øret at det først og
fremst er tiltak rettet mot barn med innvandringsbak­
grunn -- og det er viktig. Men vi er ute etter en bredere
ordning. Det er svært viktig også å få tak i de norsk­
språklige barna som trenger spesialpedagogiske tilbud.
Der har vi utfordringer å ta tak i. Vi har merket oss at det
vises til språkkartleggingsverktøyet SPRÅK 4. Vi har
også merket oss at det finnes rapporter, bl.a. fra Rambøll
Management, som reiser en del spørsmål ved SPRÅK 4
som språkkartleggingsverktøy. Vi tror det er viktig å
komme i gang med å styrke forskningen på dette områ­
det. Vi trenger mer kunnskap, og vi trenger en mer
inngående og nitid evaluering av både dette verktøyet og
de verktøyene vi for øvrig har til disposisjon i dette ar­
beidet. Skal vi greie dette til 2009, er det behov for et
momentum, en sultenhet i forhold til det å komme i gang
og sette seg klare mål, slik det vil være dersom man sier
at man skal ha dette oppe og stå i 2009.
Så er det riktig som saksordføreren så fint påpekte, at
regjeringen Bondevik II satte i gang forsøksvirksomhet på
dette området i tolv kommuner. Det er selvfølgelig utmer­
ket at det skal fortsette. Det er selvfølgelig også utmerket
at man ønsker en evaluering av de resultatene som der
kom frem. Men vi hadde nok også gjerne ønsket at for­
søksordningen hadde blitt utvidet, at også flere kommu­
ner var satt i arbeid, at man hadde kommet i gang. Det er
greit med evalueringer, men det er rart med det, det kan
også fort dra litt ut i tid. Vi hadde nok håpet at Regjerin­
gen fremover ville prioritere igangsetting av flere av disse
prosjektene. Det er jo veldig langt frem -- fra tolv til over
400 -- hvis man tenker seg at dette skal gjelde alle kom­
muner. Det er kanskje ikke noe man skal ha i alle kommu­
ner, men et tilbud må i alle fall være tilgjengelig i alle
kommuner.
Vi er enige i denne sal om at det er viktig å beherske
språket, skriftlig som muntlig. Det er viktig at vi gir dette
redskapet til barna våre, at de får den hjelp, de korreksjo­
ner og de innspill som gir dem mulighet til å ta ut talente­
ne de har fått med seg i vuggegave.
Med dette som utgangspunkt tar jeg opp vårt opprinne­
lige forslag, og det gjør jeg på vegne av Fremskrittsparti­
et, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Presidenten: Representanten Olemic Thommessen
har tatt opp det forslag han refererte til.
Erna Solberg (H) [18:42:19]: At barn må møte på
første skoledag og ikke kan ta inn over seg hva det under­
vises i, eller forstå hva læreren snakker om, er sannsynlig­
vis den letteste veien å skape tapere på. Når vi ønsker et
hurtigere tempo i arbeidet for kunnskap, kompetanse og
formidling i skoleverket, er det med tanke på dem som har
svakest grunnlag og dermed størst problemer med å ta til
seg ting.
Jeg er glad for at det er et enstemmig storting som er
enig i at dette er det viktig å prioritere. Når jeg tar ordet
nå, er det for å fortelle historien om at det har Stortinget
ment før. Det mente man også i stortingsperioden 1997--
2001. Et enstemmig storting sluttet seg da til et Dokument
nr. 8­forslag fremmet av Høyre, bl.a. ved undertegnede,
om å innføre språktest av alle barn ved fireårskontrollen.
Regjeringen fortalte da at de skulle følge det opp. Da jeg
ble statsråd, var ikke forslaget fulgt opp i det hele tatt. Det
hadde ikke skjedd noe fra to ulike regjeringers side for å
følge opp det enstemmige vedtaket fra Stortinget, for de
skulle tenke litt mer på det. Vi valgte, da jeg var statsråd,
å gjennomføre noen prosjekter med midler funnet på vårt
eget integreringsbudsjett. Dette var først og fremst med
tanke på innvandrere, men det de prosjektene viste, var at
det er langt fra bare innvandrerbarn som har problemer.
Det er faktisk mange andre som også blir understimulert i

2006
1230 Em. 11. des. -- Voteringer
sin språkutvikling, og som har problemer med å følge
med og klare seg fra første skoledag av.
Når jeg tar ordet nå, er det bare for å minne om denne
historien. Jeg håper, når et enstemmig storting nok en
gang ber om dette, at denne regjeringen faktisk har tenkt
å følge det opp. Det denne regjeringen så langt har gjort,
er å gjennomføre det undertegnede fikk igjennom i Bon­
devik II­regjeringen, nemlig 10 mill. kr på budsjettet til
det daværende Kommunaldepartementet for å starte dette
arbeidet i større skala enn det de første forsøkene i Dram­
men og i Groruddalen hadde vært. Det som helt klart lå fra
vår side, var en opptrapping. Da det ikke skjedde noen
opptrapping i budsjettet i høst, ble jeg skuffet. Jeg hører så
mange og velmenende ord om dette, og i mellomtiden be­
gynner det flere og flere barn på norsk skole som ikke har
fått et førskoletilbud, og som vi allerede nå vet kommer til
å falle ut av norsk skole, fordi vi ikke har prioritert dem i
budsjettbehandlingene. Slik har det vært nå i hvert fall i
seks år, med for dårlig og for lite gjennomføring. Jeg hå­
per at det at man legger dette ved protokollen, ikke inne­
bærer at vi kommer til å oppleve det samme som vi opp­
levde før forrige regjering, at de positive intensjonene
ikke ble fulgt opp fordi det var så veldig mye annet å pri­
oritere. Disse barna har bare ett liv og én skolegang.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 1240)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget skal votere i sakene nr. 1--4.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram 38 for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1--20, fra Anders Anundsen på vegne av
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre
-- forslagene nr. 21 og 22, fra Anders Anundsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre
-- forslagene nr. 23--37, fra Anders Anundsen på vegne
av Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 38, fra Dagrun Eriksen på vegne av Kriste­
lig Folkeparti og Venstre
Det voteres først over forslag nr. 38, fra Kristelig
Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer
for kulturskolevirksomheten som sikrer den faglige og
sosiale profil på tilbudet.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med
90 mot 12 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.52.27)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 23--
37, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om inn­
føring av fritt skolevalg for grunn­ og videregående
skole på nasjonalt plan.»
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre nødven­
dige tiltak for å fjerne obligatorisk opplæring i skriftlig
sidemål i grunn­ og videregående skole, og gjøre dette
om til et valgfag.»
Forslag nr. 25 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om eta­
blering av et politisk og administrativt uavhengig sko­
leombud.»
Forslag nr. 26 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at
kommuner som gir elever med særskilte behov en til­
rettelagt undervisning i tilknytning til eller utenfor den
ordinære skolen, får et ekstra økonomisk tilskudd per
elev.»
Forslag nr. 27 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag for
Stortinget om gjeninnføring av hele reisestipendet i
Norden.»
Forslag nr. 28 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere en utvidelse av
fagkretsen ved Høgskolen i Akershus, slik at høgsko­
len kan tilby fag som samsvarer med arbeidsområdene
til de nærliggende forskningsinstitusjonene, i tråd med
høgskolens ønsker.»
Forslag nr. 29 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
ulike mulige modeller for kvalitetskontroll og akkre­
ditering av grunnopplæringen etter samme modell
som for NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i ut­
danningen). Et alternativ skal være å utvide manda­
tet til NOKUT slik at organet får ansvar for akkredi­
tering og kvalitetssikring av hele utdanningssyste­
met.»
Forslag nr. 30 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak med sta­
tus for byggvedlikehold innenfor grunnskoler og
videregående skoler med tiltaksplan og finansierings­
plan for å sikre læringsmiljø for elevene i tråd med
opplæringsloven § 9a.»
Forslag nr. 31 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre nødven­
dige tiltak slik at det innføres driftsstyrer på alle offent­
lig eide skoler med representanter for de foresatte i
flertall.»
Forslag nr. 32 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
innføring av skole­PC som skolemateriell til elever på
videregående skole.»
Forslag nr. 33 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjøre lederutdanning til
en viktigere del av allmennlærerutdanningen. Målet
skal være å gjøre læreren bedre i stand til å holde på sin
lederrolle overfor elevene og sikre ro og orden i under­
visningssammenheng.»

Em. 11. des. -- Voteringer 1231
2006
Forslag nr. 34 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige
forslag for å endre yrkesfaglige studieprogrammer,
slik at teoriandelen går ned og den praktisk rettede
opplæringen styrkes.»
Forslag nr. 35 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortin­
get om hvordan statens andel av den samlede forsk­
ningsinnsats kan økes fra 1 pst. av BNP til 1,4 pst. av
BNP, slik at den privatfinansierte andelen reduseres til­
svarende.»
Forslag nr. 36 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige
forslag for å innføre en stykkprisfinansiering av tra­
fikkflygerutdanningen på fagskolenivå eller høyere fra
høsten 2007.»
Forslag nr. 37 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre nødven­
dige tiltak for å etablere en egen kiropraktorutdanning
i Norge.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 22
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.52.50)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 21 og
22, fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utvikle en mentorord­
ning for nyutdannede lærere.»
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen igangsette en landsom­
fattende informasjonskampanje rettet mot skolene om
nettvett. Regjeringen bes samarbeide med allerede ek­
sisterende organisasjoner, som BarneVakten, SAFT,
Redd Barna og IKT­Norge, for å gjennomføre dette.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre ble med 68 mot 34 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 18.53.16)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 1--20,
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Ven­
stre.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre en videreutdan­
ning for å kunne bli rådgiver for å sikre en best mulig
rådgivningstjeneste.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med en vurdering av finansieringen og organise­
ringen av landslinjene senest våren 2007.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å legge til rette for
forskning på hvordan man kan sikre effektive tiltak for
å imøtekomme voksne innsattes særskilte opplærings­
behov i norske fengsler.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen endre regelverket slik
at flere ungdommer med spesielle behov kommer inn
under ordningen med tilskudd til bedrifter som tar inn
lærlinger med spesielle behov.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen iverksette undersøkel­
ser for å skaffe en oversikt over i hvilken grad den en­
kelte skoleeier følger opp «Kompetanse for utvikling.
Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen
2005­2008».»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest ta initiativ til at
de berørte departementer utreder hvordan en statlig
medvirkning til skoleskip ved Rogaland Videregående
Sjøaspirantskole kan realiseres.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake
med en egen sak om hvordan den spesialpedagogiske
innsatsen i norsk skole både kan styrkes og organiseres
på en slik måte at man på et tidligst mulig tidspunkt og
nærmest mulig eleven kan sette inn de supplerende til­
tak som er nødvendige.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortin­
get om å foreta en bred gjennomgang av spesialunder­
visningens plass i norsk skole.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak
for Stortinget med forslag til tiltak for hvordan voksnes
rett til grunnskoleopplæring kan sikres.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av systemet for tildeling av støtte til bygging av stu­
dentboliger med sikte på å gjøre det mer fleksibelt og
behovstilpasset. Gjennomgangen bes forelagt Stortin­
get i løpet av våren 2007.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en ny vurdering
av utgangsposisjonen for de fire høyskolene som fra
2005 ble overført fra friskolekapitlet til høyskolekapit­
let, hvor en tar hensyn til vekst i produksjon og andre
endringer i forhold til utgangspunktet i 2004.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med en gjennomgang av tiltak for å håndtere det
bygningsmessige vedlikeholdsetterslepet og behovet
for nybygg i universitets­ og høyskolesektoren.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere en opptrapping
av rammen i Statens lånekasse for utdanning slik at
nye søkerskoler kan innlemmes i støtteordningen for
elever som tar deler av sin videregående opplæring i
utlandet.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere å fremme nød­
vendige forslag for å sikre like studiestøtteordninger

2006
1232 Em. 11. des. -- Voteringer
for bachelor­ og mastergradsstudier for norske studen­
ter i utlandet.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med forslag om at «Freshman Year»­studenter
skal få tilgang til samme låne­ og stipendordninger
som for annen høyere utdanning tatt i utlandet.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om ikke å foreta end­
ringer knyttet til Opplysningsvesenets fond før en hel­
hetlig prinsippdiskusjon om fondet er foretatt i forbin­
delse med behandlingen av den kommende saken om
forholdet mellom stat og kirke.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en plan for
progresjonen i omstillingsarbeidet knyttet til proste­
reformen.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en opptrap­
pingsplan for nye prestestillinger som sikrer at preste­
tjenesten i prostiene ikke blir svekket på grunn av pros­
tenes endrede oppgaver i forbindelse med prosterefor­
men.»
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en opptrap­
pingsplan for kapitalbasen i Fondet for forskning og
nyskaping for perioden frem til 2010, samt en plan for
de ordinære bevilgningene til forskningsformål over
statsbudsjettet for samme periode.»
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake,
senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett,
med en helhetlig vurdering av hvordan Simula School
of Research and Innovation at The University of Oslo
(SSRI) kan realiseres.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble med 55 mot 47 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 18.53.40)
Komiteen hadde innstilt:
Rammeområde 17
(Kirke, utdanning og forskning)
I
På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
200 Kunnskapsdepartementet
1 Driftsutgifter .............................................................................. 196 488 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 4 874 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 2 479 000
204 Foreldreutvalget for grunnskolen
1 Driftsutgifter .............................................................................. 7 192 000
206 Samisk utdanningsadministrasjon
50 Tilskudd til Sametinget .............................................................. 30 572 000
220 Utdanningsdirektoratet
1 Driftsutgifter .............................................................................. 146 314 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ...................... 5 199 000
70 Tilskudd til læremidler mv., kan overføres, kan nyttes
under post 21 ............................................................................. 38 814 000
222 Statlige grunn­ og videregående skoler og grunnskoleinternat
1 Driftsutgifter .............................................................................. 110 869 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 4 187 000
225 Tiltak i grunnopplæringen
1 Driftsutgifter .............................................................................. 119 596 000
60 Tilskudd til landslinjer ............................................................... 150 055 000
63 Tilskudd til samisk i grunnopplæringen, kan overføres ............ 47 775 000
64 Tilskudd til opplæring av barn og unge i statlige asylmottak ... 66 905 000
65 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i videregående
opplæring ................................................................................... 29 880 000

Em. 11. des. -- Voteringer 1233
2006
66 Tilskudd til leirskoleopplæring ................................................. 35 782 000
67 Tilskudd til opplæring i finsk .................................................... 9 507 000
68 Tilskudd til opplæring i kriminalomsorgen .............................. 160 860 000
69 Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskole­
reformen .................................................................................... 344 287 000
70 Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med spesielle behov 7 988 000
71 Tilskudd til utvikling av musikk­ og kulturskoler .................... 8 377 000
72 Tilskudd til internasjonale utdanningsprogram ......................... 4 260 000
73 Tilskudd til studieopphold i utlandet ........................................ 8 398 000
74 Tilskudd til organisasjoner ........................................................ 9 296 000
226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 983 109 000
70 IKT­tiltak, kan nyttes under post 21 ......................................... 3 332 000
227 Tilskudd til særskilte skoler
60 Tilskudd til Moskvaskolen ........................................................ 1 183 000
61 Tilskudd til Nordland kunst­ og filmskole ................................ 2 444 000
62 Tilskudd til Fjellheimen leirskole ............................................. 4 501 000
70 Tilskudd til den franske og den tyske skolen i Oslo ................. 6 584 000
71 Tilskudd til internatdrift ved Krokeide yrkesskole ................... 19 274 000
72 Tilskudd til Røde Kors Nordisk United World College ........... 24 309 000
73 Tilskudd til opplæring i Kenya og Etiopia ................................ 3 218 000
228 Tilskudd til frittstående skoler mv.
70 Tilskudd til frittstående skoler, overslagsbevilgning ................ 2 191 062 000
71 Tilskudd til friskoleorganisasjoner ............................................ 559 000
229 Andre tiltak
70 Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere ............................. 11 418 000
230 Kompetansesentre for spesialundervisning
1 Driftsutgifter .............................................................................. 570 532 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 45 736 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ......... 6 999 000
252 EUs handlingsprogram for livslang læring
70 Tilskudd .................................................................................... 141 652 000
253 Folkehøyskoler
70 Tilskudd til folkehøyskoler ....................................................... 568 516 000
71 Tilskudd til Folkehøyskolerådet ................................................ 3 215 000
72 Tilskudd til nordiske folkehøyskoler ........................................ 643 000
254 Tilskudd til voksenopplæring
70 Tilskudd til studieforbund ......................................................... 159 638 000
71 Tilskudd til fjernundervisning ................................................... 11 483 000
72 Tilskudd til kvinneuniversitetene og Studiesenteret Finnsnes .. 8 059 000
73 Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner ........................... 10 316 000
255 Tilskudd til freds­ og menneskerettssentre mv.
70 Holocaustsenteret ...................................................................... 20 646 000
71 Falstadsenteret ........................................................................... 13 105 000
72 Stiftelsen Arkivet ...................................................................... 3 574 000
73 Norsk fredssenter ...................................................................... 677 000
74 Nord­Norsk Fredssenter, Narvik ............................................... 1 019 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

2006
1234 Em. 11. des. -- Voteringer
256 Vox -- Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet
1 Driftsutgifter .............................................................................. 39 365 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 12 935 000
257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................................ 35 421 000
258 Analyse og utviklingsarbeid
1 Driftsutgifter .............................................................................. 3 437 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 1 ........................ 33 646 000
270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter
71 Tilrettelegging av studier i utlandet ........................................... 5 207 000
74 Tilskudd til velferdsarbeid ......................................................... 62 493 000
75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres .............. 113 426 000
271 Universiteter
50 Basisfinansiering statlige universiteter ...................................... 5 796 978 000
51 Resultatbasert undervisningsfinansiering statlige universiteter 2 263 044 000
52 Forskningsfinansiering statlige universiteter ............................. 2 497 631 000
272 Vitenskapelige høyskoler
50 Basisfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler .................. 522 782 000
51 Resultatbasert undervisningsfinansiering statlige vitenskapeli­
ge
høyskoler ..................................................................................
196 140 000
52 Forskningsfinansiering statlige vitenskapelige høyskoler ......... 138 096 000
70 Basisfinansiering private vitenskapelige høyskoler .................. 16 714 000
71 Resultatbasert undervisningsfinansiering private vitenskapelige
høyskoler .................................................................................. 20 794 000
72 Forskningsfinansiering private vitenskapelige høyskoler ......... 14 376 000
275 Høyskoler
50 Basisfinansiering statlige høyskoler .......................................... 5 199 124 000
51 Resultatbasert undervisningsfinansiering statlige høyskoler ..... 2 111 665 000
52 Forskningsfinansiering statlige høyskoler ................................. 269 818 000
70 Basisfinansiering private høyskoler .......................................... 334 902 000
71 Resultatbasert undervisningsfinansiering private høyskoler ..... 290 461 000
72 Forskningsfinansiering private høyskoler ................................. 35 558 000
276 Fagskoleutdanning
70 Teknisk fagskoleutdanning ........................................................ 285 144 000
281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler
1 Driftsutgifter .............................................................................. 310 308 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 14 151 000
51 Senter for internasjonalisering av høyere utdanning ................. 36 897 000
73 Tilskudd til internasjonale programmer .................................... 11 200 000
74 Tilskudd til UNIS ...................................................................... 75 474 000
75 Tilskudd til Uninett .................................................................... 22 867 000
76 Tilskudd til NORDUnet, kan overføres ..................................... 16 898 000
78 Tilskudd til Universitets­ og høgskolerådet .............................. 12 174 000
79 Ny universitetsklinikk i Trondheim, kan overføres ................... 263 652 000
283 Meteorologiformål
50 Meteorologisk institutt ............................................................... 212 538 000
72 Internasjonale samarbeidsprosjekter ......................................... 42 488 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

Em. 11. des. -- Voteringer 1235
2006
285 Norges forskningsråd
52 Forskningsformål ...................................................................... 1 087 421 000
55 Administrasjon .......................................................................... 223 113 000
286 Fondet for forskning og nyskaping
50 Overføring til Norges forskningsråd ......................................... 939 560 000
287 Forskningsinstitutter og andre tiltak
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 3 362 000
53 NOVA og NUPI ........................................................................ 42 656 000
54 Forskningsstiftelser ................................................................... 49 902 000
56 Ludvig Holbergs forskningspris ................................................ 9 100 000
71 Tilskudd til andre private institusjoner ..................................... 23 517 000
73 Niels Henrik Abels matematikkpris .......................................... 12 400 000
288 Internasjonale samarbeidstiltak
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 3 970 000
72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner ......................... 131 991 000
73 EUs rammeprogram for forskning ............................................ 657 786 000
75 UNESCO ................................................................................... 13 782 000
310 Tilskudd til trossamfunn m.m.
70 Tilskudd til tros­ og livssynssamfunn, overslagsbevilgning ..... 122 356 000
75 Kirkebygg utenfor den norske kirke mv. .................................. 9 400 000
76 Tilskudd til råd for tro og livssyn .............................................. 4 637 000
340 Kirkelig administrasjon
1 Driftsutgifter .............................................................................. 133 294 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 15 570 000
71 Tilskudd til kirkelige formål ..................................................... 169 940 000
72 Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene ......................... 70 200 000
73 Tilskudd til virksomheten ved Nidaros domkirke ..................... 3 000 000
74 Tilskudd til Oslo domkirke ....................................................... 1 000 000
75 Trosopplæring, kan overføres, kan nyttes under post 1 ............ 100 000 000
76 Tilskudd til forsøks­ og utviklingstiltak i Kirken, kan overføres 4 000 000
79 Til disposisjon, kan overføres ................................................... 500 000
341 Presteskapet
1 Driftsutgifter .............................................................................. 736 713 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 5 190 000
342 Nidaros domkirke m.m.
1 Driftsutgifter .............................................................................. 43 284 000
920 Norges forskningsråd
50 Tilskudd .................................................................................... 1 081 000 000
1020 Havforskningsinstituttet
1 Driftsutgifter .............................................................................. 250 600 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 144 540 000
1021 Drift av forskningsfartøyene
1 Driftsutgifter .............................................................................. 111 100 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 88 370 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ......... 6 000 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

Trykt 8/1 2007
2006
1236 Em. 11. des. -- Voteringer
1022 NIFES
1 Driftsutgifter .............................................................................. 45 925 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................... 36 330 000
1023 Fiskeri­, havbruks­ og transportrettet FoU
50 Tilskudd Norges forskningsråd, kan overføres ......................... 270 100 000
51 Tilskudd til Veterinærinstituttet ................................................ 33 400 000
70 Tilskudd Fiskeriforskning, kan overføres .................................. 58 100 000
71 Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres ............................... 30 850 000
72 Tilskudd NOFIMA, kan overføres ............................................ 2 000 000
1137 Forskning og utvikling
50 Forskningsaktivitet .................................................................... 151 266 000
51 Basisbevilgninger til forskningsinstitutter m.m. ....................... 190 379 000
52 Omstillingsmidler Bioforsk ....................................................... 26 228 000
2410 Statens lånekasse for utdanning
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45 ..................................... 274 118 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 31 621 000
50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning .............. 4 529 561 000
70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning ................................... 2 818 292 000
71 Andre stipend, overslagsbevilgning .......................................... 461 066 000
72 Rentestønad, overslagsbevilgning ............................................. 1 317 000 000
73 Avskrivninger, overslagsbevilgning .......................................... 270 780 000
74 Tap på utlån ............................................................................... 504 100 000
75 Særskilte tilretteleggingstiltak for utdanning i utlandet ............ 5 972 000
Totale utgifter ............................................................................ 45 040 903 000
I n n t e k t e r
3200 Kunnskapsdepartementet
5 Refusjon utdanningsbistand NORAD mv. ................................ 2 982 000
3204 Foreldreutvalget for grunnskolen
2 Salgsinntekter mv. ..................................................................... 253 000
3220 Utdanningsdirektoratet
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 5 037 000
2 Salgsinntekter mv. ..................................................................... 12 042 000
3222 Statlige grunn­ og videregående skoler og grunnskoleinternat
2 Salgsinntekter mv. ..................................................................... 5 116 000
61 Refusjon fra fylkeskommuner ................................................... 1 377 000
3225 Tiltak i grunnopplæringen
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter ........................................ 24 120 000
3230 Kompetansesentre for spesialundervisning
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 48 145 000
2 Salgsinntekter mv. ..................................................................... 5 579 000
3256 Vox -- Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet
1 Inntekter ved oppdrag ................................................................ 8 377 000
2 Salgsinntekter mv. ..................................................................... 1 069 000
3281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler
2 Salgsinntekter mv. ..................................................................... 10 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

1237
Em. 11. des. -- Voteringer
S 2006--2007
2006
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2007 kan:
1.
3286 Fondet for forskning og nyskaping
85 Avkastning ................................................................................ 2 653 460 000
3287 Forskningsinstitutter og andre tiltak
85 Avkastning fra Niels Henrik Abels minnefond ......................... 12 400 000
86 Avkastning fra Ludvig Holbergs minnefond ............................ 9 100 000
3288 Internasjonale samarbeidstiltak
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter ........................................ 3 445 000
3340 Kirkelig administrasjon
1 Ymse inntekter .......................................................................... 9 861 000
2 Inntekter ved oppdrag ............................................................... 15 570 000
3341 Presteskapet
1 Ymse inntekter .......................................................................... 7 266 000
2 Inntekter ved oppdrag ............................................................... 5 190 000
3342 Nidaros domkirke m.m.
1 Ymse inntekter .......................................................................... 10 722 000
4 Leieinntekter m.m. .................................................................... 2 105 000
4020 Havforskningsinstituttet
3 Oppdragsinntekter ..................................................................... 144 540 000
4021 Drift av forskningsfartøyene
1 Oppdragsinntekter ..................................................................... 88 370 000
4022 NIFES
1 Oppdragsinntekter ..................................................................... 36 330 000
2 Laboratorieinntekter .................................................................. 700 000
5310 Statens lånekasse for utdanning
3 Diverse inntekter ....................................................................... 98 000
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter ........................................ 18 000 000
72 Gebyr ......................................................................................... 124 000 000
5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning
80 Renter ........................................................................................ 4 243 000 000
Totale inntekter ......................................................................... 7 498 264 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 200 post 1 .............................................................................................. kap. 3200 post 2
kap. 204 post 1 .............................................................................................. kap. 3204 post 2
kap. 220 post 1 .............................................................................................. kap. 3220 post 2
kap. 222 post 1 .............................................................................................. kap. 3222 postene 2 og 61
kap. 225 post 1 .............................................................................................. kap. 3225 post 4
kap. 230 post 1 .............................................................................................. kap. 3230 post 2
kap. 256 post 1 .............................................................................................. kap. 3256 post 2
kap. 270 post 75 ............................................................................................ kap. 3270 post 49
Forhandlinger i Stortinget nr. 83
83

2006
1238 Em. 11. des. -- Voteringer
2. overskride bevilgninger til oppdragsvirksomhet på
postene 21 mot tilsvarende merinntekter.
3. benytte inntekter fra salg av eiendommer ved univer­
sitetene til kjøp, vedlikehold og bygging av andre
lokaler til undervisnings­ og forskningsformål ved
den samme virksomheten.
4. gi Norges forskningsråd fullmakt til å kjøpe og
avhende eiendommer. Salgsinntekter føres til Forsk­
ningsrådets eiendomsfond.
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i
2007 kan:
1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar ikke overstiger følgende beløp:
2. gi tilsagn om å utbetale støtte for første halvår 2008
(andre halvdel av undervisningsåret 2007­08) etter de
satsene som blir fastsatt andre halvår 2007 (første
halvdel av undervisningsåret 2007­08), jf. kap. 2410
Statens lånekasse for utdanning postene 70 Utdan­
ningsstipend, 71 Andre stipend, 72 Rentestønad og
90 Lån til Statens lånekasse for utdanning samt
kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning
post 80 Renter.
3. gi tilsagn om å konvertere lån til stipend første halvår
2008 (andre halvdelen av undervisningsåret 2007­08)
etter de satsene som blir fastsatt for andre halvår 2007
(første halvdel av undervisningsåret 2007­08), jf. kap.
2410 Statens lånekasse for utdanning post 50 Avset­
ning til utdanningsstipend.
4. gi tilsagn om å utbetale tillegg til utdanningslånet for
2007 med kr 3 640 per måned i opptil to måneder for
studenter som deltar i undervisning som er omfattet av
ordningen med sommerundervisning, jf. kap. 2410
Statens lånekasse for utdanning postene 72 Rentestø­
nad og 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning samt
kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning
post 80 Renter.
IV
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. Privatister som melder seg til eksamen, og kandidater
som melder seg til fag­/svenneprøver etter opplæ­
ringsloven § 3­5, skal betale et gebyr per prøve. Geby­
ret skal betales til fylkeskommunen. Privatister som
melder seg til eksamen, skal betale kr 320 dersom pri­
vatisten ikke har prøvd seg i faget tidligere som priva­
tist eller elev, og kr 650 ved forbedringsprøver.
Kandidater som melder seg til fag­/svenneprøver
etter opplæringsloven § 3­5 skal betale kr 650 per
prøve dersom kandidaten ikke har gått opp tidligere,
og kr 1 300 ved senere forsøk.
2. Kunnskapsdepartementet kan gi universiteter og høy­
skoler fullmakt til å:
a) opprette nye selskap eller andre enheter og delta i
selskaper eller enheter i virksomhetens randsone.
b) bruke overskudd av eksternt finansiert virksomhet
ved virksomheten eller i randsonen til kapitalinn­
skudd ved opprettelse av nye enheter eller deltakel­
se i enheter i virksomhetens randsone.
c) bruke utbytte fra selskap eller enheter i virksom­
hetens randsone som virksomheten etter fullmakt
har opprettet eller kjøpt aksjer i. Utbyttet kan be­
nyttes i driften av virksomheten eller som stiftel­
seskapital.
d) selge aksjer i selskap som virksomheten har opp­
rettet eller kjøpt aksjer i. Salgssummen skal føres
tilbake til virksomhetens driftsmidler.
3. Kunnskapsdepartementet kan gi Høgskolen i Narvik
fullmakt til å selge aksjene sine i Norut Gruppen AS
til Nordland fylkeskommune og bruke salgssummen
til å kjøpe aksjer i Norut Teknologi AS:
kap. 281 post 1 .............................................................................................. kap. 3281 post 2
kap. 286 post 50 ............................................................................................ kap. 3286 post 85
kap. 287 post 56 ............................................................................................ kap. 3287 post 86
kap. 287 post 73 ............................................................................................ kap. 3287 post 85
kap. 2410 post 1 ............................................................................................ kap. 5310 post 3
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
220 Utdanningsdirektoratet
70 Tilskudd til læremidler mv. ............................................................................... 20,0 mill. kroner
226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
21 Spesielle driftsutgifter ....................................................................................... 120,0 mill. kroner
270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter
75 Tilskudd til bygging av studentboliger ............................................................. 115,0 mill. kroner
285 Norges forskningsråd
52 Forskningsformål .............................................................................................. 37,5 mill. kroner

Em. 11. des. -- Voteringer 1239
2006
V
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kultur­ og kirkedepartementet i 2007 kan:
VI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdepartementet i 2007 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgnin­
ger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
VII
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartementet i 2007 kan:
Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil stemme imot
rammen. -- Det stemmer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 55 mot 47 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 18.54.25)
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Anders Anundsen
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forsla­
get lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige
forslag for etablering av en ordning med bok­ og ma­
terialkort, som sikrer elever i videregående skole gratis
skolemateriell.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og inn­
stillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:112 (2005­2006) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Anders Anundsen, Jon Jæger Gås­
vatn, Åse M. Schmidt og Bård Hoksrud om etablering av
en ordning med fritt skolemateriell for elever i videre­
gående skole som bok­ og materialkort -- vedlegges pro­
tokollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 80 mot 22 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.55.26)
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har Anders Anundsen
satt fram to forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen på nytt vurdere søkna­
den om godkjenning av Den norske skolen i Mopti,
Mali.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag om
unntak fra § 1­5 om forsøksvirksomhet i friskole­
loven.»
Det voteres alternativt mellom disse forslagene og inn­
stillingen fra komiteen.
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 340 post 1 .............................................................................................. kap. 3340 post 1
kap. 340 post 21 ............................................................................................ kap. 3340 post 2
kap. 341 post 1 .............................................................................................. kap. 3341 post 1
kap. 341 post 21 ............................................................................................ kap. 3341 post 2
kap. 342 post 1 .............................................................................................. kap. 3342 postene 1 og 4
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
920 Norges forskningsråd
50 Tilskudd ....................................................................................................... 140 mill. kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1020 postene 1 og 21 ............................................................................ kap. 4020 post 3
kap. 1021 postene 1 og 21 ............................................................................ kap. 4021 post 1
kap. 1022 postene 1 og 21 ............................................................................ kap. 4022 post 1

Trykt 8/1 2007
2006
1240 Em. 11. des. -- Referat
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:6 (2006­2007) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Dagrun Eriksen og Bjørg
Tørresdal om å på nytt vurdere godkjenning av Den nors­
ke skolen i Mopti, Mali, og åpne for unntak i friskoleloven
-- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble innstillingen bifalt med 55 mot
47 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.56.27)
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Olemic Thommes­
sen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en opptrap­
pingsplan frem mot 2009 med sikte på at det på lands­
basis innføres språkkartlegging av fireåringer på helse­
stasjonens fireårskontroll, og tilbud om tiltak og vei­
ledning der det er behov for det.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og inn­
stillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:103 (2005­2006) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Erna Solberg, Olemic Thommessen,
Ine Marie Eriksen og Kari Lise Holmberg om kartlegging
av språkferdigheter på helsestasjonens fireårskontroll --
vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble innstillingen bifalt med 56 mot
46 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.57.30)
S a k n r . 5
Referat
1. (95) Regionale fortrinn -- regional framtid (St.meld.
nr. 12 (2006­2007))
Enst.: Sendes kommunal­ og forvaltningskomi­
teen
2. (96) Et aktivt og langsiktig eierskap (St.meld. nr. 13
(2006­2007))
Enst.: Sendes næringskomiteen.
Presidenten: Forlanger noen ordet i henhold til for­
retningsordenens § 37 a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 18.58.