1141
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
S 2006--2007
2006
Møte fredag den 8. desember 2006 kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 30):
1. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om bevilg­
ninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Ar­
beids­ og inkluderingsdepartementet (rammeområ­
dene 7 og 15)
(Budsjett­innst. S. nr. 15 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 1
(2006­2007) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 punkt 3.2
(2006­2007))
2. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene Dagfinn
Høybråten og Kjell Ingolf Ropstad om at personer som
anses som unge uføre kan beholde tilleggspensjonen
ved flytting til utlandet og representantforslag fra
stortingsrepresentantene Kari Kjønaas Kjos, Kenneth
Svendsen og Robert Eriksson om å fjerne begrens­
ningen for unge uføre til å beholde tilleggspensjonen
under lengre opphold i utlandet
(Innst. S. nr. 53 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:1
(2006­2007) og Dokument nr. 8:2 (2006­2007))
3. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Jan Tore
Sanner og Olemic Thommessen om å likestille be­
stemmelser om trygderettigheter ved svangerskap,
fødsel og barneomsorg for selvstendig næringsdriven­
de med reglene som gjelder for andre arbeidstakere
(Innst. S. nr. 41 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:113
(2005­2006))
4. Referat
S a k n r . 1
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om bevilg­
ninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Ar­
beids­ og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 7
og 15) (Budsjett­innst. S. nr. 15 (2006­2007), jf. St.prp.
nr. 1 (2006­2007) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 punkt 3.2
(2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra arbeids­ og sosialkomi­
teen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til
1 time og 25 minutter, og at taletiden blir fordelt slik
mellom gruppene:
Arbeiderpartiet 30 minutter, Fremskrittspartiet 20 mi­
nutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 mi­
nutter og Venstre 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem re­
plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­
ringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Karin Andersen (SV) [10:02:16] (komiteens leder):
Etter det andre budsjettet den nye rød­grønne regjeringen
har lagt fram, er det veldig tydelig at norsk politikk er
snudd. Regjeringen har ved å trekke inn fem milliarder
kroner i skattelette og hindre sju nye hatt mange milliar­
der til disposisjon for å bedre velferden og fellesskapet.
Dette kan vi se på mange områder. For eksempel når det
gjelder økonomi, barnehager, miljø, bistand og samferd­
sel, er det store forskjeller sammenliknet med Bondevik­
regjeringens budsjetter.
Men endringene har tydeligvis ikke bare ført til endrin­
ger på statsbudsjettet, som er meget viktig. Det kan også
se ut som om det har påvirket opposisjonen til å bli mer
opptatt av bekjempelse av fattigdom og arbeidsløshet enn
det de har vært før. Det er bra, synes jeg -- hvis det er reelt.
Men for å få til det har opposisjonen løpt fra hele skatte­
lettepolitikken som de hadde før, for det ville selvfølgelig
være vanskelig å få til så mange gode ting hvis de hadde
hatt 12 milliarder kr mindre til disposisjon. Da hadde kon­
sekvensene blitt store, kuttene på mange viktige velferds­
områder måtte ha blitt massive, og forskjellene hadde økt
dramatisk.
Når opposisjonen i tillegg opererer med rene anslag og
store kutt som de ikke vil vise konsekvensene av, må jeg
si at jeg verken er imponert eller overbevist om nyomven­
delsen. I forrige periode omtalte den forrige finansminis­
ter Foss dette som «harrypenger», og bruken av harrypen­
ger tror jeg man skal stole på omtrent som skrift i sand.
En av hovedutfordringene framover blir å sikre at flere
får arbeid, at de ikke blir skadet og syke på jobben, at de
ikke parkeres på sidelinjen fordi de har internasjonal bak­
grunn, en funksjonsnedsettelse eller en helseplage, ikke er
under 35 år lenger, er interessert i fast fulltidsjobb -- og
trenger det. Parallelt med budsjettet har derfor Regjerin­
gen lagt fram en stortingsmelding om arbeid, velferd og
inkludering, og to handlingsplaner, en mot fattigdom og
en om inkludering. I tillegg har den varslet at den skal
fremme en lov mot diskriminering av funksjonshemmede
og en tidsplan for tilgjengelighet. I tillegg jobbes det også
videre med nye tiltak mot sosial dumping og farlige ar­
beidsforhold. Alt dette er meget viktig.
NAV­reformen som er i gang, er en stor reform. Men
det er ikke til å stikke under stol at det i år har vært noen
problemer med gjennomføringen av tiltaksnivået. Det er
meget alvorlig, særlig for yrkeshemmede, for de får ikke
den samme gleden av gode konjunkturer som andre. Noe
av kjernen i NAV­reformen -- med de endringene i regel­
verket som varsles i stortingsmeldingen -- er jo nettopp at
man skal ha et tiltaksapparat som er parat, der man får
hjelp tidlig, og der man får skreddersydd hjelp. Vi er enig
med statsråden når han sier at han ser alvorlig på dette, og
at man må få etaten til å fungere bedre enn det den har
gjort siste halvår. Vi vet at det er krevende med store om­
stillinger, men likevel er det ikke en situasjon vi kan være
fornøyd med.
Jeg vil også legge vekt på den omdisponeringsfullmak­
ten som Regjeringen har for å kunne omdisponere tiltak
til ordinære arbeidsledige og tiltak til yrkeshemmede. Det
er også grunn til å legge vekt på at varig tilrettelagt arbeid
Forhandlinger i Stortinget nr. 77
77

2006
1142 8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
er et meget viktig tiltak som mange trenger for å kunne ha
et arbeid. Det er også viktig å legge vekt på samarbeidet
med frivillige organisasjoner for å nå målene på dette om­
rådet. Og det er viktig at hele NAV­etaten har kompetanse,
spesielt på ulike typer lærevansker og når det gjelder dem
som har problemer i arbeidslivet. Hvis ikke vil en del av
det tiltaksarbeidet vi gjør, ikke hjelpe, for da får ikke folk
den kompetansen de trenger for å få en jobb, og for å be­
holde en jobb.
Alle disse store sakene Regjeringen har tatt opp, er helt
i tråd med SVs politikk. Men jeg vil bemerke noe til de­
batten om at vi skal få flere i arbeid og færre på trygd.
Av og til kan det høres ut som om det er et stort problem
at folk som er uføre, får uføretrygd, at de får sykelønn
når de er syke, at de får sosialhjelp når de ikke har inn­
tekt, og at det er de gode velferdsordningene som gjør at
folk ikke får jobb. I SV er vi knallharde forsvarere av
velferdsordningen og den nordiske velferdsmodellen.
Den har nemlig tatt vare på folk som har vært i en vans­
kelig situasjon. Den har også vært meget vellykket i
økonomisk forstand. Den er ingenting å skjemmes over.
Det er tvert imot et adelsmerke for et samfunn at man har
slike gode ordninger. Det det kan være grunn til å være
bekymret over, er at de som vil og kan komme i jobb,
ikke får god nok hjelp til det. Det er en av hovedsatsings­
områdene denne regjeringen og flertallet legger vekt på.
Derfor er det også viktig at det offentlige som arbeidsgi­
ver har en politikk der man er mer bevisst framover på å
rekruttere personer både med internasjonal bakgrunn og
med funksjonsnedsettelser.
Det er ingen som får jobb eller god helse av å være fat­
tig eller forbli fattig. Regjeringen har lagt fram en hand­
lingsplan mot fattigdom. Den er dobbelt så stor som det
regjeringen Bondevik la fram. Vi har kommet lengst når
det gjelder tiltak for å forhindre arbeidsledighet. Vi er der
hjulpet både av den store innsatsen som Regjeringen har
lagt inn, og av gode tider. Det blir veldig viktig at de tilta­
kene vi setter inn i forhold til grupper som er fattige, eller
risikerer å bli det, er av en slik kvalitet at de sikrer at folk
får og beholder en jobb også når konjunkturene er dårli­
gere enn i dag.
Så har Regjeringen for første gang hevet satsene på so­
sialhjelpen. Det er et meget viktig løft. Det er et gjennom­
brudd, vil jeg si, for en ny politikk på det området. Det blir
veldig viktig at vi nå følger opp, slik at disse pengene fak­
tisk kommer dit de skal, nemlig til dem som trenger sosi­
alhjelp. Det blir også viktig at vi følger med, slik at avkor­
tingen ikke rammer det stipendet som elever får på videre­
gående skole, som også er en ny satsing fra denne regje­
ringen.
Regjeringen har også fjernet 220 mill. kr i skatt på dår­
lig råd, ved å fjerne tvangsgebyret. Jeg er ærlig talt ganske
overrasket over at det er noen som ikke går inn for den
endringen i Stortinget, men altså skal ha statlige inntekter
på at folk kommer i økonomiske vanskeligheter. Jeg må si
at jeg støtter Regjeringen fullt ut i gjennomgangen av av­
gifter og gebyrer på dette området, der prinsippet må være
at man ikke skal tjene penger på det, og slett ikke tjene
penger på at noen har det vanskelig.
Men jeg tror jeg skal være ærlig og si at det er langt
igjen når det gjelder bekjempelse av fattigdom. Det er tatt
veldig viktige steg, Regjeringen er i riktig retning, men
det er fremdeles mange som sliter. Dette er en stor oppga­
ve for SV, og det er et stort ansvar for hele Regjeringen og
alle regjeringspartiene. Jeg vil også håpe at de partiene
som nå i opposisjon signaliserer at de er mer opptatt av
dette enn de var -- etter hva de greide å få til -- i posisjon,
også vil være med å støtte opp om dette arbeidet framover.
Da må det gå på noe annet enn å stramme inn med den ene
hånda og klemme til på tiltak for arbeidsledige eller fjerne
noen fattigdomstiltak, og dele ut litt med andre hånda. Det
er ikke god fordelingspolitikk.
Til slutt: Komiteen har gjort én endring. Det gjelder
ordningen Tolk på arbeidsplass. Komiteen har ikke støttet
den omleggingen som Regjeringen foreslo der. Høringene
viste at det var stor utrygghet blant brukerne når det gjaldt
den ordningen. Derfor har flertallet, et veldig bredt fler­
tall, sagt at vi ikke ønsker gjennomført den ordningen nå,
men vi har utfordret Regjeringen til å se på om den nye
ordningen de foreslo, kan prøves ut noen steder i landet.
Det er utrolig viktig at vi har ordninger som fungerer godt
for personer med funksjonsnedsettelser, slik at de skal
kunne være i arbeidslivet. Derfor er det uhyre viktig at
disse ordningene treffer dem som har et godt tilbud i dag,
men selvfølgelig også gir et tilbud til dem som ikke har et
tilstrekkelig godt tilbud i dag. Derfor mener vi at Regje­
ringen må jobbe videre med den ordningen og også flere
ordninger som skal gi muligheter for at personer med
funksjonsnedsettelse kan ha og beholde et arbeid.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:12:41]: Karin Ander­
sen sa i innlegget sitt at Regjeringen har økt satsene i so­
sialhjelpen. Det har de da altså ikke gjort. De har anbefalt
kommunene å øke dem.
Karin Andersen sier til NRK den 2. august at det er på
tide å rydde opp.
«Leiar for arbeids­ og sosialkomiteen på Stortinget,
Karin Andersen frå SV, meiner det er på tide å rydde
opp i dei sprikande sosialhjelpssatsane.»
I Nettavisen den 13. juli står det at Karin Andersen vil
øke minstesatsen for sosialhjelp, og hun sier:
«Ingen klarer å leve på 4 270 kroner i måneden. Det
vet jeg, for jeg har prøvd.»
Da er mine spørsmål: Kan Karin Andersen leve på 10 kr
og 50 øre mer pr. dag, som Regjeringen anbefaler? Og er
det slik at SV står for det samme som de stod for for et
halvt år siden, at de skal øke satsene, og at de ikke skal
sprike?
Karin Andersen (SV) [10:13:35]: Det jobber vi for.
Det Regjeringen har gjort, er at den har løftet de veileden­
de sosialhjelpssatsene. De tre partiene har også tatt initia­
tiv overfor sine lokalpartier, slik at det skal følges opp i
kommunestyrene. I tillegg har vi bedret kommuneøkono­
mien på en slik måte at det skal være mulig. Det er riktig
at det i SVs program står at vi ønsker statlige normer. Det

8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
1143
2006
mener jeg, men i Regjeringen er vi enige om Soria Moria­
erklæringen, og der står det økte sosialhjelpssatser. Det
har vi tatt et viktig steg på nå, og det må jeg si jeg er veldig
stolt over at vi har fått til.
Martin Engeset (H) [10:14:27]: Denne økningen i
sosialhjelpssatsene som Karin Andersen nå tilsynelatende
er veldig stolt av, var hun ganske så misfornøyd med for
ikke mange uker siden. Til Aftenposten den 9. oktober ut­
trykker hun stor forståelse for at folk er svært skuffet over
at økningen ikke er større. Den økningen vi snakker om,
er reelt sett 7 kr pr. dag, altså ikke veldig imponerende.
Når hun da selv er meget skuffet over at økningen ikke
var større, hvordan kan hun da være så fornøyd med Re­
gjeringens fattigdomsplan, når en av de aller største tilta­
kene i denne fattigdomsplanen er en skuffelse?
Karin Andersen (SV) [10:15:16]: Jeg har uttrykt
forståelse for at folk som har veldig dårlig råd, ønsker seg
en høyere ytelse enn det de har i dag. Jeg er heller ikke i
tvil om at mange hadde hatt behov for å ha en høyere ytel­
se enn det de får.
Men jeg synes det er underlig at denne kritikken kom­
mer fra den forrige regjeringen, som satt i fire år og i flere
av dem ikke engang prisjusterte sosialhjelpssatsene -- og
langt mindre la to pinner i kors for å øve press på kommu­
nene for at de skulle følge opp endog den lille ytelsen.
Det kan være litt tungarbeid å få hevet sosialhjelpssat­
sene, jeg skal innrømme det. Men den jobben har jeg tenkt
å fortsette med, og jeg er stolt over at vi har fått til det førs­
te løftet nå.
André N. Skjelstad (V) [10:16:09]: I en artikkel i
Dagbladet den 24. november ble dette med velferdskon­
trakter tatt opp. Der ble det fra lederen i Advokatforenin­
gen sterkt advart om at dette rammer rettssikkerheten for
de svakeste i samfunnet. Venstre går inn for en personlig
plan, som er mye rundere.
Er representanten Andersen enig i at disse velferds­
kontraktene kan være med og undergrave rettssikkerheten
for sosialhjelpsmottakerne?
Karin Andersen (SV) [10:16:49]: Når det gjelder
velferdskontraktene, er jo begrepet kontrakt mer et poli­
tisk enn et direkte juridisk begrep. Når vi har jobbet med
det, har det ikke vært noe ønske om eller noe mål å svekke
rettssikkerheten for dem som har det vanskeligst. Tvert
imot ønsker vi å bedre rettighetene. I det som Venstre kal­
ler en personlig plan, skal man få et opplegg tidligere og
mer i sammenheng, og det skal ha en kvalitet og en varig­
het som gjør at man får hjelp til å komme ut av en vanske­
lig livssituasjon -- det er hele opplegget. Både statsråden
og jeg har også uttrykt i den artikkelen i Dagbladet at po­
enget er ikke ordet, poenget er at vi får både et apparat
-- et administrativt apparat, et tiltaksapparat -- og tiltak
som fungerer for den enkelte, også for dem som i dag ikke
har rettigheter i folketrygden. Det er det dette dreier seg
om. Det er det vi skal jobbe med, og vi er åpne for å dis­
kutere hvordan vi skal bruke begreper og ordlegge oss for
å få dette til.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Lise Christoffersen (A) [10:18:14]: Siden vi stod
her for ett år siden, har det skjedd en del interessante ting
i denne salen. Ved budsjettbehandlingen for 2006 var
hovedinntrykket en ny regjering og et nytt rød­grønt fler­
tall på offensiven, opp mot en litt tafatt opposisjon som
ikke helt taklet overgangen etter valget.
Soria Moria­erklæringen var rykende fersk. Den nye
regjeringen flyttet milliarder i løpet av tre uker. Bare på
Arbeids­ og inkluderingsdepartementets budsjett ble nær­
mere 1,2 milliarder kr foreslått og vedtatt utover Bonde­
vik II­regjeringens allerede første året. Fattigdomspakken
ble økt med nesten en halv milliard kroner. Vi økte antall
tiltaksplasser med et par tusen, vi økte barnetillegget til
personer på yrkesrettet attføring og medisinsk rehabilite­
ring, vi gjeninnførte feriepenger for dem som går på dag­
penger, reverserte innstramminger i lønnsgarantiordnin­
gen og opprettholdt ventelønnsordningen, for å nevne
noe. I stedet for skattelette valgte vi å starte det møysom­
melige arbeidet det er å bekjempe fattigdom.
Nå skal vi ikke bruke dagen i dag til å diskutere snøen
som falt i fjor, men det er viktig å plassere årets budsjett i
en helhetlig sammenheng. Fjorårets budsjettbehandling
satte retningen. Årets budsjett er neste etappe i innfrielsen
av det viktigste av alle Soria Moria­løftene -- et inklude­
rende samfunn, å snu den negative trenden vi var vitne til
i forrige periode, da forskjellene mellom folk økte i stedet
for å bli mindre. Fattigdommen skal bekjempes med man­
ge forskjellige virkemidler.
Opposisjonen bruker de aller, aller fleste anledninger
til å understreke at Regjeringen kom til dekket bord. Spe­
sielt vises det til arbeids­ og sosialpolitikken. Dessverre,
flertallet er ikke fornøyd. Vi kommer til å dekke det bor­
det på nytt. I år har Regjeringen i tråd med dette presentert
et enda tydeligere opplegg for fattigdomsbekjempelse.
Gjennom to handlingsplaner, som til sammen summerer
seg til over 1 milliard kr, har flertallet når dette møtet er
over, vedtatt økte tiltak mot fattigdom på over 1,5 milliar­
der kr siden vi overtok. I fjor sa opposisjonen at de ikke
greide å se den nye kursen. Er det nå fortsatt noen som
ikke ser den? Mot ytterligere skattelette står det nye fler­
tallet for tre hovedpilarer i arbeids­ og sosialpolitikken: en
betydelig mer ambisiøs arbeidsmarkedspolitikk, en kraf­
tig heving av innsatsen mot fattigdom og reversering av
forrige regjerings undergraving av arbeidstakerrettighe­
ter, herunder en egen handlingsplan mot sosial dumping.
Dette er tydelige verdivalg og systematisk politisk arbeid
for å oppfylle løftene i Soria Moria­erklæringen.
Nest uke kommer vi til å behandle budsjettet for kom­
munesektoren. Der det forrige flertallet tvang kommune­
ne til å stramme livreimen, gjennomfører dette flertallet
tidenes løft. Det var nesten litt underlig å være vitne til op­
posisjonens forslag, nr. 5, under behandlingen av dis­
trikts­ og regionalmeldingen på mandag. Der stod det, tro
det eller ei, at opposisjonen bad «Regjeringen legge frem

2006
1144 8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
en forpliktende flerårig opptrappingsplan for å rette opp
den økonomiske ubalansen i kommunesektoren». Riktig­
nok er manns minne kort, men så kort er det da tross alt
ikke. Flertallet ser at ting henger sammen. Vi har en hel­
hetlig politikk for rettferdighet og utjevning av forskjeller.
Flertallet tar konsekvensen av at det er i kommunene vik­
tige deler av velferdsproduksjonen skjer. Fattigdommen
må bekjempes med en kombinasjon av penger og tjenes­
ter. Flertallet har også en klar holdning mot ytterligere pri­
vatisering av viktige velferdstjenester. Det ligger en tyde­
lig rød­grønn prioritering bak den politikkendringen som
nå skjer, både på statlig og på lokalt nivå.
I budsjettet for neste år trappes innsatsen mot fattig­
dom ytterligere opp. Handlingsplanen har flere arbeids­
markedstiltak. Penger er satt av for å starte en ny univer­
sell ytelse til dem som i dag er uten andre rettigheter enn
sosialhjelp. Kvalifiseringsprogrammet med tilhørende
stønad rundt 2 G skal gi dem som trenger det aller, aller
mest, en ny sjanse. De veiledende satsene for sosialhjelp
økes reelt for første gang på lang tid. I tråd med Soria Mo­
ria­erklæringen er flere tiltak rettet spesielt inn mot barn
og unge. Innenfor arbeidsmarkedstiltakene vil vi ha et
spesielt fokus på unge enslige, enslige forsørgere, famili­
er med små barn, familier med mange barn, innvandrere,
langtidsledige, langtidssyke og sosialhjelpsmottakere. Vi
skal fortsette å øke bevilgningene også i årene som kom­
mer. Det skal skje planmessig. Stortingsmeldingen om ar­
beid, velferd og inkludering peker videre, med forenklet
regelverk og bedre stønader. Det samme gjør pensjons­
meldingen og seniormeldingen.
Til våren kommer en egen utvalgsinnstilling om uføre­
pensjonssystemet. Vi ser allerede mange eksempler på at
dette er overmodent for reformer. Mange ønsker å arbeide
noe, men vi har et regelverk som oppmuntrer til det mot­
satte. Forsøk med lønnstilskudd kommer neste år, men det
er altså bare begynnelsen. Til våren kommer ny antidis­
krimineringslov. Funksjonshemmede er en stor gruppe
som gjerne vil, men hindres av fordommer og fysiske bar­
rierer.
Jeg sa innledningsvis at det skjer en del interessante
ting i denne salen for tiden. Hvis vi leser dagens budsjett­
innstilling nøye, er det påfallende hvor lite opposisjonen
har samlet seg om et reelt alternativ til flertallets politikk.
Da ser jeg bort fra Fremskrittspartiet, for de er jo milevis
ute av kurs i forhold til resten av Stortinget. Jeg tenker
først og fremst på de gamle regjeringspartnerne. Det skal
bli spennende å observere hva som skjer i debatten videre
her i dag.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:23:37]: Regjeringen
har snakket lenge og varmt om fattigdomsbekjempelse.
Det står bl.a. i Soria Moria­erklæringen at det er behov for
«en generell politikkendring for å skape mindre økono­
miske forskjeller og bedring av økonomiske ytelser for
mennesker som i dag lever på så lave inntekter at det må
betegnes som fattigdom».
Det er verdt å merke seg at minstepensjonistene i dag
ligger under EUs fattigdomsgrense. Men det er ikke mye
Regjeringen gjør utenom det å øke matmomsen, som ram­
mer fattige hardt.
Det Regjeringen gjør, er å foreslå at kommunene øker
sosialhjelpssatsene med 10,50 kr. Hvor mange færre fatti­
ge blir det av at Regjeringen ønsker at kommunene skal
øke sosialhjelpssatsene med 10,50 kr , og av at Regjerin­
gen ikke øker minstepensjonen til dem som har bygd opp
dette landet?
Lise Christoffersen (A) [10:24:37]: Sosialhjelpen er
ment å være en kortvarig, midlertidig ytelse. Vi har i dag
en uverdig situasjon hvor vi ser at vi har mange som er
langtids sosialklienter. Virkemidlet for å hjelpe ut av fat­
tigdom dem som i dag er sosialklienter, tror jeg ikke først
og fremst er å øke satsene på sosialhjelpen, men å sørge
for at folk har en mulighet til å komme seg ut av en situa­
sjon som langtids sosialhjelpsmottakere. Der kommer nå
kvalifiseringsstønaden inn. Den starter opp allerede 1. juli
neste år. Den skal gi de menneskene som i dag er fanget i
sosialhjelpssystemet, en ny sjanse til å komme seg ut av
den situasjonen.
Når det gjelder minstepensjonister, er det ikke helt rett
at Regjeringen ikke gjør noe, for her er det igjen -- også for
den gruppen -- snakk om penger eller tjenester. Bostøtte
må f.eks. med i diskusjonen om hva vi gjør for minstepen­
sjonistene. Av aleneboende minstepensjonister er det
38 pst. som mottar bostøtte. Taket for bostøtte ble økt med
10 000 kr i fjor, og vi innfører nå en ordning med måned­
lige utbetalinger, som også gjør den likvide situasjonen
for den gruppen bedre. Det kan hende at vi heller skal
fortsette langs den veien. Det treffer kanskje dem vi er al­
ler mest ute etter å treffe, på en best mulig måte, for vi vet
at også mange minstepensjonister har andre inntekter i til­
legg, og vi må fange dem som er de dårligst stilte, også i
den gruppen.
Martin Engeset (H) [10:26:15]: I 2004 ble det
igangsatt et prosjekt i Drammen kommune som skulle
hjelpe unge sosialhjelpsmottakere til å få en ny sjanse i ar­
beidslivet. Prosjektet «Skreddersøm» var et samarbeid
mellom sosialtjenesten, Aetat og Fretex, og kom i gang
som et resultat av en øremerket bevilgning fra sentrum­
Høyre­regjeringen i tråd med vår handlingsplan mot fat­
tigdom. Her ble 78 av de 80 mennesker som var igjennom
tiltaket, tilbakeført til arbeidslivet.
Det rød­grønne flertallet valgte å kutte dette tiltaket i
sitt budsjett for 2006. Resultatet av dette ble at tiltaket
måtte legges ned, og følgelig at vanskeligstilte i Drammen
kommune mistet en god mulighet til å få prøve seg i ar­
beidslivet.
Kan representanten redegjøre for hvorfor denne be­
vilgningen ble stoppet? Og vil representanten støtte Høy­
res forslag om å øremerke 10 mill. kr, slik at prosjekter
som «Skreddersøm» kan starte opp igjen?
Lise Christoffersen (A) [10:27:09]: Drammen kom­
mune er i en situasjon tilsvarende den som en del andre

8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
1145
2006
kommuner er i, og selvfølgelig ville det vært flott hvis jeg,
som er fra Drammen, kunne sagt ja, her har jeg 10 mill. kr
på baklomma. Men Drammen kommune er i likhet med
veldig mange andre kommuner, i den heldige situasjonen
at det har rent inn flere titalls millioner kroner i kommu­
nekassa som et resultat av denne regjeringens budsjettfor­
slag for 2007 og budsjettet for 2006. Her ligger det en del
muligheter i kommunen selv.
Men jeg skal gi representanten Martin Engeset rett i én
ting, og det handler ikke bare om Drammen. Det handler
om måten vi fram til nå har praktisert det på. Vi rigger opp
nye forsøk, nye prosjekter, som prøves ut i en periode.
Kanskje de evalueres, kanskje de ikke evalueres, kanskje
de bortfaller. Nye prosjekter starter opp. Her har vi i fler­
tallet tatt initiativ overfor departementet, da vi ønsker en
opprydding i dette. Vi ønsker mer langsiktige satsinger
enn tilfeldige prosjekter herfra til derfra. Og der er ikke
Drammen i noen særstilling i forhold til andre kommuner.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:28:25]: Re­
gjeringen satser på alminnelige arbeidsmarkedstiltak nes­
te år, og på mange måter er det bra. Men det er et dilemma
når det ikke satses tilsvarende på yrkeshemmede. I dag
står 30 000 yrkeshemmede i kø for å komme på tiltak. Det
er disse som har det største behovet for å komme i arbeid.
Representanten sa at hun ville dekke bordet på nytt, og
resultatet ser vi nå. De rød­grønne partiene har kuttet i be­
vilgningene til disse i flere omganger, og budsjettet som
vedtas av Stortinget i dag, er ingen god nyhet for dem som
sliter med rusproblemer og psykiske vansker.
Synes representanten Christoffersen at det samsvarer
med de rød­grønnes valgløfter at det satses mest på dem
som trenger mindre hjelp til å få arbeid? Er det slik bordet
skal dekkes?
Lise Christoffersen (A) [10:29:22]: Det satses fak­
tisk også på en økning av tiltak for yrkeshemmede. Det er
faktisk sånn at denne regjeringen har bevilget penger til
flere plasser innenfor arbeidsmarkedstiltak enn det den
forrige regjeringen gjorde.
Så kan vi selvfølgelig også her ha en generell disku­
sjon om det er riktig at Stortinget skal ned og styre på det
detaljnivået, eller om vi kanskje burde lagt om hele ord­
ningen slik at Stortinget hadde bevilget en sum som det
var opp til dem som produserte tiltaksplassene, å få mest
mulig ut av. Det ville gi enda større spillerom for å få flere
plasser ut av det vi faktisk bevilger. Men det er altså en øk­
ning fra denne regjeringen i forhold til det den forrige re­
gjeringen stod for.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:30:26]: Gjennom et
godt samarbeid med arbeidstakere, behandlende leger, ar­
beidsgivere og NAV­kontorene mener Fremskrittspartiet
at det må være mulig å føre mange flere tilbake til arbeids­
livet. Fremskrittspartiet legger i sitt alternative forslag til
statsbudsjett fram flere forslag som vil gi både arbeidsle­
dige, uføretrygdede, tidsbegrenset uføre og sykmeldte
muligheter til å komme ut i produktivt arbeid, i stedet for
å måtte være arbeidsledige, helt sykmeldte eller helt eller
delvis uføretrygdede.
For Fremskrittspartiet er det en målsetting at flest mu­
lig av dem som i dag er tidsbegrenset uføre eller uførepen­
sjonister og som er i stand til å delta i arbeidslivet, skal
gjør det. Det er viktig at det gjennom forskjellige tiltak
som lønnstilskudd og tiltrettelagte arbeidsplasser legges
til rette for at uføre igjen kan delta i arbeidslivet. Dette vil
øke livskvaliteten for de mange uføre som ønsker seg til­
bake til arbeidslivet, samtidig som det sparer samfunnet
for store beløp. Fremskrittspartiet har ved flere anlednin­
ger blitt gjort oppmerksom på at et til dels stivbent regel­
verk og et lite fleksibelt system vanskeliggjør muligheten
for å finne de optimale løsningene for den enkelte. Et ek­
sempel er fra Dagsavisen 6. desember i år hvor en som øn­
sker å kjøre minibuss, blir nektet.
Regjeringen sier de ønsker å øke satsingen for å be­
kjempe fattigdom. Dessverre setter ikke Regjeringen inn
de tiltakene som synes nødvendige for å få en effektiv be­
kjempelse av fattigdom i Norge.
Tall ifølge Norsk Pensjonistforbund viser at 246 000
minstepensjonister lever på en pensjon som gjør at de er
under fattigdomsgrensen til OECD. Dessverre er Regje­
ringen helt fraværende når det gjelder å gi denne gruppen
av fattige en bedre levestandard.
Det er flere viktige tiltak som kan settes i gang for å be­
kjempe fattigdom. De to viktigste enkelttiltakene er etter
Fremskrittspartiet syn en reduksjon av det skyhøye skatte­
og avgiftsnivået, og at det må stilles krav til den som er
mottaker av økonomisk sosialhjelp og andre stønader fra
det offentlige. Gjennom at flere folk får seg arbeid og de
usosiale avgiftene reduseres, vil flere kunne komme seg
ut av fattigdomstilværelsen.
Staten må redusere de byrdene staten selv gjennom
skatter og avgifter har lagt på dem som har minst, og som
forsterker problemene som utsatte enkeltpersoner og fa­
milier har. Derfor burde staten etter Fremskrittspartiets
mening starte med å senke de usosiale avgiftene for dem
som har minst.
Høyt sykefravær rammer både bedrifter, enkeltperso­
ner og samfunnet som helhet. Høyt sykefravær kan ha
mange årsaker, bl.a. kan det være tegn på dårlig ledelse
eller uakseptabelt høyt press på arbeidsplassen. Langtids­
sykefraværet kan sette arbeidsplasser i fare. Spesielt er
små bedrifter med spesialkompetanse svært utsatt. Syke­
fraværet er også en stor belastning for samfunnet med
høye utbetalinger fra staten. Fremskrittspartiet er alvorlig
bekymret over at sykefraværet over tid har økt igjen, spe­
sielt i offentlig sektor. Dette til tross for stor satsing for å
redusere sykefraværet. Spesielt bekymringsfullt er det at
sykefraværet går oppover til tross for at avtalen om inklu­
derende arbeidsliv er ytterligere utvidet og forbedret og
burde være kjent i arbeidslivet.
Fremskrittspartiet konstaterer at Regjeringen i sitt for­
slag til statsbudsjett hadde lagt opp til endrede regler for
sykelønn. Arbeidsgiverne skulle belastes med å betale
mer i sykelønnsperioden. Dette ville ramme arbeidsgiver­
ne hardt. I tillegg ville dette mest sannsynlig medført at

2006
1146 8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
arbeidstakere som tilhører de gruppene i befolkningen
som har høyere sykefravær enn andre, ville blitt skjøvet ut
av arbeidslivet.
Fremskrittspartiet konstaterer videre at Regjeringen
har inngått en avtale om ytterligere videreføring av avta­
len om et inkluderende arbeidsliv. Fremskrittspartiet me­
ner derfor at Regjeringens framgangsmåte i denne saken
har vært særdeles uheldig. Jeg mener det skal være re­
spekt for inngåtte avtaler, og har hele tiden ment at IA­av­
talen skulle vært videreført i avtaleperioden med mindre
partene i fellesskap ønsket endringer.
Regjeringen valgte i ettertid å nedsette et partssam­
mensatt utvalg, ledet av statsministeren, som nå har
fremmet alternative forslag for å få utgiftene til sykelønn
ned. Fremskrittspartiet aksepterer den reviderte IA­avta­
len, da partene i IA­arbeidet har sluttet seg til den nye
avtalen.
Vi vil likevel påpeke at det er viktig at man tar på alvor
inkluderingen av eldre arbeidstakere i arbeidslivet. Når
den lavere satsen for arbeidsgiveravgift for seniorer nå
økes og skal erstattes av andre tiltak, forventer vi at Re­
gjeringen tar dette alvorlig og at man gjennom den nye
IA­avtalen kan påvise at de nye tiltakene gir den ønskede
effekt. Det må også settes av nødvendige ressurser til den­
ne oppfølgingen i samarbeid med partene, organisasjone­
ne og institusjonene som arbeider med disse utfordringe­
ne.
Fremskrittspartiet hilser velkommen forslaget i den
nye IA­avtalen om kjøp av helsetjenester og rehabilitering
for arbeidstakere som har behov for dette. Dette vil sikre
at flere arbeidstakere raskt kan komme ut i arbeidslivet
igjen etter endt sykdomsperiode. Fremskrittspartiet har
påpekt dette som et tiltak i mange år, og jeg er glad for at
Regjeringen også har innsett at dette gamle fremskritts­
partiforslaget er fornuftig. Vi mener at dette også kan bru­
kes på private helseinstitusjoner, ikke bare på offentlige.
Mange pensjonister har det godt økonomisk, men det
er først og fremst de som gjennom et langt yrkesaktivt løp
har opparbeidet seg tilleggpensjoner. Dessverre er det slik
at altfor mange pensjonister, og da spesielt minstepensjo­
nister, sliter økonomisk. Mange av disse har vært hjem­
meværende og gjennom et langt liv tatt vare på barn,
pleietrengende foreldre/svigerforeldre, samt utført verdi­
fulle oppgaver i hjemmet.
Fremskrittspartiet mener at de andre partiene så altfor
lett har glemt minstepensjonistenes tidligere innsats i
samfunnet. Den levestandarden minstepensjonistene har i
dag, er ikke verdig. Derfor ønsker Fremskrittspartiet å gi
minstepensjonistene et økonomisk løft slik at deres hver­
dag ikke bare skal være en kamp for å betale regninger.
Pensjonen til minstepensjonister skal være på et nivå som
også gir økonomiske muligheter for å oppleve det som
mange andre tar som en selvfølge. Fremskrittspartiet
foreslår derfor å øke minstepensjonen med 13 000 kr i
året, slik at den blir to ganger grunnbeløpet i folketryg­
den. Gjennom flere år har pensjonene vært underregulert
i forhold til vanlig lønnsinntekter. Fremskrittspartiet me­
ner at reguleringen av pensjoner i framtiden må heves til
samme nivå som for lønnsmottakere.
Gifte og samboende pensjonister er nå nærmere å være
likestilt med enslige pensjonister etter at Fremskrittsparti­
et høsten 2002 gjennom budsjettforliket om budsjettet for
2003 fikk gjennomslag for en større likestilling. Frem­
skrittspartiet vil at de som mottar pensjon og derved har
opparbeidet seg en rettighet gjennom et langt liv, ikke skal
straffes økonomisk gjennom pensjonen fordi de er gift
eller samboende. Vi mener at alle avkortinger skal fjernes,
og fremmer derfor forslag der man ber Regjeringen legge
fram en plan for nedtrapping av avkortingen av grunnpen­
sjonen til gifte og samboende pensjonister i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2007.
Fremskrittspartiet har som mål at flest mulig som er
syke, skal komme raskt tilbake i arbeidslivet. Kjøp av hel­
setjenester er en effektiv måte å gjøre dette på. Frem­
skrittspartiet vil gjeninnføre den gamle ordningen med
kjøp av helsetjenester, og vil at den i sin helhet skal legges
inn under den nye arbeids­ og velferdsetaten. Dette vil ha
en positiv virkning bl.a. på sykepengeutbetalingene, og
unødvendige problemer for arbeidstakere og bedrifter kan
reduseres betraktelig. Derfor foreslår Fremskrittspartiet at
denne ordningen styrkes med 100 mill. kr.
Fremskrittspartiet er opptatt av at de som har behov for
trygdeytelser, skal få det, på et nivå som gir den trygdede
et verdig liv. Samtidig er det av avgjørende betydning at
arbeidet mot trygdemisbruk intensiveres.
Fremskrittspartiet vil påpeke at utgiftene til begravelse
kan utgjøre en ikke ubetydelig belasting på flere familiers
økonomi. I en situasjon der et familiemedlem har gått
bort, kan store utgifter til en verdig begravelse oppleves
som en ekstra belastning, dersom økonomien er for trang.
I dag kan kostnadene for en minimumsbegravelse beløpe
seg til over 25 000 kr. Fremskrittspartiet mener derfor at
det er behov for en gjennomgang av dagens ordning knyt­
tet til gravferdsstønad. Ordningen må være slik at også de
med dårlig økonomi er sikret en verdig minimumsbegra­
velse. Fremskrittspartiet har derfor fremmet forslag om å
be Regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbud­
sjett for 2007 å legge fram en egen sak som omhandler
gravferdsstønad, for å få belyst hva kostnadene er for en
verdig minimumsbegravelse, samt om det eksisterer store
forskjeller fra landsdel til landsdel.
Fremskrittspartiet er kjent med at Regjeringen har lagt
fram en egen stortingsmelding om seniorpolitikk og synes
dette i seg selv er svært positivt. Fremskrittspartiet har ved
flere anledninger, også i brevs form til statsråden, etterlyst
det. Fremskrittspartiet viser til forliket mellom partene i
arbeidslivet og Regjeringen når det gjelder IA­avtalen, og
registrerer at partene har blitt enige om å øke arbeidsgi­
veravgiften for ansatte over 62 år. Vi er ikke glad for dette,
men som jeg har sagt tidligere, aksepterer Fremskrittspar­
tiet den inngåtte avtalen.
Fremskrittspartiet mener også at de eldre arbeidstaker­
ne, altså de over 62 år, besitter en meget verdifull kompe­
tanse som det norske arbeidsmarkedet ikke kan gå glipp
av. I dag opplever vi dessverre at stadig flere av de eldre
blir utstøtt fra arbeidsmarkedet. Dette skyldes mange for­
hold, men kanskje et av de viktigste er at det ikke er god
nok kompetanse blant lederne verken i offentlig eller pri­

8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
1147
2006
vat sektor på hvordan man tar i bruk denne gruppen som
en ressurs. Fremskrittspartiet mener derfor at det er behov
for mer målrettede tiltak som kan øke kompetansen blant
lederne både i offentlig og privat sektor når det gjelder se­
niorpolitikk. Vi mener det er viktig at man innleder en nær
dialog med organisasjonene, som f.eks. Senter for senior­
politikk, for å dem til aktivt å bli med på å utforme mål­
rettede tiltak som kan bedre kompetansen. Vi foreslår,
sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, at
Regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
for 2007 legger fram en egen sak for hvordan kompetan­
sen blant lederne kan bedres for å fremme en bedre seni­
orpolitikk.
Jeg tar opp de forslagene jeg har referert til.
Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har
tatt opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Eva Kristin Hansen (A) [10:40:22]: På Stortingets
siste dag før jul i fjor fremmet Fremskrittspartiet et for­
slag om en ekstrabevilgning på 170 mill. kr for å gi en
julegave på 1 000 kr til dem som mottar sosialhjelp.
Jeg synes det er prisverdig at Fremskrittspartiet tenker
på sosialhjelpsmottakerne, men dette forslaget ble frem­
met etter at statsbudsjettet var vedtatt. Det var ikke frem­
met noe forslag om det tidligere, og forslaget kom etter at
all debatt var unnagjort. Mener representanten Svendsen
at dette er en riktig måte å drive politikk på i nasjonalfor­
samlingen? Er det slik at Fremskrittspartiet først oppda­
ger sosialklientene rett før jul? Kan vi også i år forvente
oss en overraskelse, en julegave, på Stortingets siste dag?
Kenneth Svendsen (FrP) [10:41:09]: Å gi julegaver
fram mot jul er en god ting som alle og enhver burde gjø­
re.
I forbindelse med salderingen av statsbudsjettet viser
det seg at vi har store overskudd. Noe av det overskuddet
ønsket vi i fjor å dele med dem som er fattige i Norge. Vi
la derfor fram forslag om at de skulle få en økning på
1 000 kr, slik at de kunne gjøre innkjøp til sine barn, til seg
selv, og kanskje få en god julemiddag. Dessverre var det
slik at hele Stortinget, utenom Fremskrittspartiet, stemte
imot dette. De ønsket ikke å gi de fattigste i dette landet
lite grann mer enn det de hadde, og en bedre jul. Det be­
klager vi. Men slik var det, dessverre.
Martin Engeset (H) [10:42:06]: Gjennom innstillin­
gen fra komiteen og også gjennom det innlegget som re­
presentanten Svendsen nettopp har holdt, har vi fått høre
mye om Fremskrittspartiets ønske om økninger i minste­
pensjonen. Jeg har imidlertid notert meg med interesse og
en viss forundring -- må jeg si -- at partiet han represente­
rer, ikke gjør noe med likebehandlingen av gifte og ugifte
pensjonister. Dette krever en forklaring. Jeg forventer at
representanten kan gi meg en forklaring på om likebe­
handlingen av gifte og ugifte pensjonister plutselig er en
glemt eller bortgjemt sak.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:42:48]: Takk for et
godt spørsmål.
Det er slik at vi i år har lagt vekt på å øke minstepen­
sjonene med 13 000 kr, opp til OECDs minimumsstan­
dard. Det vil gi et løft både for samboende og gifte pen­
sjonister og for enslige pensjonister. Det er veldig viktig
for oss.
Så har vi ikke glemt vår gamle sak, som går på likebe­
handling av gifte eller samboende pensjonister og enslige
pensjonister. Derfor har vi nå i statsbudsjettet lagt fram et
forslag om å få denne saken tilbake i revidert nasjonal­
budsjett.
I forbindelse med forhandlingene med de tidligere re­
gjeringspartiene kom vi til enighet med bl.a. Høyre om en
økning for å få større likestilling blant pensjonistene, noe
som vi var meget fornøyd med. Jeg håper å kunne invitere
de forrige regjeringspartiene med på å løfte dette videre i
framtiden.
Karin Andersen (SV) [10:43:50]: Gjennom innleg­
get til representanten Svendsen har vi fått presentert
smørsida av Fremskrittspartiets forslag. Det eneste som
jeg fant der som jeg synes er ærlig, er at han, som han sa,
ønsker mer pisk og mindre hjelp til dem som har det vans­
kelig -- og da tror han at folk skal komme seg ut av fattig­
dommen.
Hvis vi ser på kuttene som Fremskrittspartiet gjen­
nomfører i dette budsjettet, ikke bare i hjelpeapparatet,
men også når det gjelder tiltak for arbeidsløse og tiltak for
at enslige forsørgere skal få mulighet til å få utdanning og
jobb, må jeg si at jeg synes det ser ganske stygt ut. Et av
de verste kuttene, som rammer noen av de aller fattigste i
dette landet, står ikke på dette budsjettet, men det er altså
et kutt på 350 mill. kr til barnevernet. Når vi vet at nye so­
sialhjelpsklienter i dag stort sett er ungdom som kommer
fra barnevernet, hvordan kan da Fremskrittspartiet forkla­
re dette kuttet og i tillegg mene at det er pisk som skal til
for at disse ungene skal få det bedre?
Kenneth Svendsen (FrP) [10:44:57]: Fremskritts­
partiet innfører ikke pisk. Vi innfører noe som er vanlig i
hele samfunnet, nemlig at vi stiller krav. En del av Frem­
skrittspartiets gruppe var på besøk i en kommune i Dan­
mark i går, der jeg personlig stilte spørsmål til ordføreren
om dette med sosialhjelpssatser og krav til utført arbeid.
Han sa at det er helt åpenbart at det skal stilles krav. Hvis
en person er uføretrygdet og har alkoholproblemer, skal
man prøve å gå på avvenning. Det er et krav. Det skal være
sånn at hvis man trenger opprydding i parken, skal det
være et krav om gjenytelse til samfunnet.
Det ene er å stille krav. Det andre er at disse personene
som er avhengige av sosialhjelp og ikke har noe å gå til,
får sosial omgang med andre personer ved at de deltar i ar­
beidslivet. Det er også en viktig ting for å få folk mer ut i
arbeid.
Derfor har Fremskrittspartiet gjort dette -- ikke for å
lage pisk, men for bedre å hjelpe disse personene inn i et
nytt arbeidsliv.

2006
1148 8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Martin Engeset (H) [10:46:11]: På mange områder
kom regjeringen Stoltenberg -- den sittende -- til dekket
bord høsten 2005. Ikke minst gjelder dette innenfor ar­
beids­ og sosialpolitikkens område. For hvordan er det
Regjeringen selv, i velferdsmeldingen, beskriver situa­
sjonen i Norge i 2006, etter fire år med det de kalte en
Høyre­dominert regjering? Jeg siterer:
«Norge er mulighetenes samfunn. De aller fleste
som lever i Norge har en trygg økonomi og en høy ma­
teriell velferd. Arbeidsløsheten er lav og yrkesdelta­
kingen er høy. Vi har et høyt utdanningsnivå, en effek­
tiv økonomi og relativt små forskjeller mellom folk.»
På vegne av tidligere finansminister Per Kristian Foss
og det forrige stortingsflertallet takker jeg for den attes­
ten. Jeg synes det er greit å kvittere ut dette innlednings­
vis, fordi vi den senere tid er blitt svært vant til at de rød­
grønne har utviklet en lei tendens til å hevde at alt som går
galt, er andres skyld, og at alt som går godt, er deres for­
tjeneste.
Nok om det. Det som virkelig burde bekymre og skape
en heftig politisk debatt, er det faktum at mellom 700 000
og 800 000 nordmenn i arbeidsfør alder står utenfor ar­
beidslivet. Etter Høyres oppfatning er dette velferdssam­
funnets største utfordring og nederlag. Ansvaret for at det
er blitt slik, må nok et samlet politisk miljø bære. Jeg skal
ikke engang forsøke å fordele skyld og ansvar, bare slå
fast følgende: Denne situasjonen roper på politisk leder­
skap, politisk mot og vilje til å tenke helt nytt. Og i denne
kampen burde alle gode krefter stå sammen om å få til re­
sultater.
For vi kan ikke lenger stilltiende godta eller se på det
uverdige, det totalt uakseptable, som ligger i at vi som
samfunn lar mennesker som både kan og vil bidra, falle
ut av arbeidslivet. Der mennesker i dag møtes med tilbud
om penger, mot at de forholder seg passive og er borte
fra arbeidslivet, vil Høyre snu politikken på hodet: Vi vil
gi alle dem som vil og kan, en ny sjanse til å komme seg
på bena igjen, til å bli selvstendige mennesker som ikke
er avhengige av det offentliges velvilje for å sikre egen
velferd.
En ungdom på 18 år som kommer på sosialkontoret,
skal ikke få tilbud om sosialhjelp, vedkommende skal få
tilbud om jobb. En 45­årig uføretrygdet som har lyst til å
prøve seg i arbeidslivet, skal ikke miste uføretrygden,
men få en ny sjanse. Kanskje han eller hun er i stand til å
jobbe to dager i uken og være uføretrygdet de tre andre.
Flott! Det kan være en ny start. En 67­åring som verken
har lyst til eller behov for å gå av med pensjon, skal ikke
måtte gjøre det. Ei heller skal han eller hun bli straffet
økonomisk for å fortsette å jobbe. En 35­åring med topp
utdannelse, men med nedsatt funksjonsevne -- det noen vil
kalle funksjonshemmet -- skal ha et såkalt Green Card,
eller garantibevis, som dokumenterer at det offentlige vil
stille opp og dekke utgiftene til tilrettelegging av arbeids­
plassen.
Jeg er overbevist om at de fleste av dem som i dag mot­
tar trygd eller andre ytelser, faktisk ønsker å bidra i ar­
beidslivet. Selv om mange som har stått utenfor arbeids­
livet i mange år, kan ha mistet selvtillit og troen på seg
selv og ikke føler at de er i stand til å bidra 100 pst. i ar­
beidslivet, så kan en 40, 60 eller 75 pst. stilling være langt
bedre enn å havne helt på utsiden. For jobb og aktivitet er
viktig for de aller fleste av oss. I tillegg til den økonomis­
ke siden av saken er det selvfølgelig slik at det sosiale fel­
lesskapet på arbeidsplassen er avgjørende for selvfølelse
og personlig utvikling.
Derfor har Høyre tatt til orde for at alle som er fysisk
og psykisk friske og i stand til å jobbe, må få en rett og en
plikt til å komme i aktivitet. Det offentlige må kunne stille
krav til den enkelte, og den enkelte bør kunne kreve indi­
viduell hjelp på veien tilbake til arbeidslivet.
I en situasjon hvor både offentlig og privat sektor nær­
mest skriker etter arbeidskraft, har vi nå en bedre mulig­
het enn noen gang til å inkludere utsatte grupper i arbeids­
livet. Greier vi ikke dette nå, greier vi det aldri. Derfor har
Høyre i sitt alternative statsbudsjett prioritert en rekke til­
tak. La meg nevne noen:
-- uføretrygd som lønnstilskudd over hele landet
-- hele 1 000 nye tiltaksplasser for yrkeshemmede utover
Regjeringens forslag
-- halv arbeidsgiveravgift for nye lærlinger
-- ulike arbeidstreningsprosjekter
-- skreddersøm, grønn omsorg og «Snu i døra»­prosjek­
ter
-- fattigdomsrettede arbeidsmarkedstiltak
-- arbeidsrettede tiltak for mennesker med psykiske li­
delser
osv.
Summen av alt dette, og mer til, gjør at jeg nøkternt
kan slå fast at Høyre har en mer offensiv satsing mot fat­
tigdom enn hva regjeringspartiene har levert -- dette fordi
våre tiltak er flere, mer målrettede og i sterkere grad enn
Regjeringens fokusert både på å bekjempe fattigdom for
dem som er fattige i dag, og å forhindre at nye mennesker
skal havne i fattigdomsfellen. Totalt satser Høyre 125
mill. kr mer enn Regjeringen på fattigdomsbekjempende
tiltak.
Selv om Regjeringens fattigdomspakke også innehol­
der flere isolert sett gode forslag, blir det noe tafatt over
det hele når de to største postene kan karakteriseres som
kreativ bokføring og det å overlate regningen til andre.
Skal vi nå målet om et langt mer inkluderende arbeids­
liv, uansett IA­avtale eller ikke, og lykkes med å gi mange
av de 700 000 -- 800 000 som i dag står utenfor, en ny sjan­
se, må det tenkes nytt. Det må tas noen djerve grep, og en
del politiske kjepphester må settes på stallen. Og ikke
minst er det viktig at de ulike politikkområder ses i sam­
menheng, og at de politiske løsninger på ulike sektorer og
saksfelt trekker i samme retning:
-- Derfor må en aktiv fattigdomspolitikk rettes inn mot at
de som kan, blir stimulert til å komme seg i arbeid.
-- Derfor er det viktig at det føres en skattepolitikk som
gjør at det lønner seg å jobbe.
-- Derfor er det viktig at det føres en velferdspolitikk
som gjør at det ikke er mer lønnsomt å gå på trygd
eller få stønad enn å jobbe.

8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
1149
2006
-- Derfor er det viktig at pensjonssystemet premierer
dem som står i jobb lenger, og ikke stimulerer folk til
å gå av så tidlig som mulig.
-- Vi må stille krav, også til våre nye landsmenn, om at i
Norge skal det være slik at alle skal yte for å nyte godt
av det norske velferdssamfunn.
-- Og sist, men ikke minst må vi ha et lovverk som gjør
terskelen inn i arbeidslivet lavest mulig for utsatte
grupper.
For å trygge og videreutvikle velferdssamfunnet er det
helt avgjørende at vi lykkes med gjennomføringen av
NAV­reformen. Denne reformen, som regjeringen Bonde­
vik II foreslo og fikk vedtatt, har nå dagens rød­grønne re­
gjering gleden av å gjennomføre. Jeg tror og håper at Re­
gjeringen vil gjennomføre denne reformen på en god må­
te. De hovedgrep som vi har sett så langt -- gjennom vel­
ferdsmeldingen -- lover godt. Høyre ønsker seg imidlertid
en tydeligere og sterkere fokusering på at det skal lønne
seg å jobbe, og at det ikke skal lønne seg å gå på trygd
eller få stønad, samt et større tempo i gjennomføringen av
NAV­reformen. Jeg kan i hvert fall love at Høyre skal
være konstruktiv og bidra til at NAV­reformen blir en suk­
sess, først og fremst for brukerne, at reformen sikrer at
flere kommer raskere tilbake i arbeid og aktivitet, samt at
tilbudene skal bli enklere og bedre tilpasset den enkeltes
behov.
Avslutningsvis føler jeg behov for å komme med et lite
hjertesukk, også -- og ikke minst -- på bakgrunn av deler
av det vi har hørt i debatten så langt. Den politiske reto­
rikken mange av de rød­grønne representantene betjener
seg av i den offentlige debatt -- ikke alle, men mange -- er
dessverre preget av misunnelsesprinsippet, hvor en er mer
opptatt av å ta fra de rike enn å gi til de fattige. Det høres
ofte ut som om engasjementet er langt sterkere når de
snakker om at vi har for mange rike, enn når de snakker
om at vi har for mange fattige. Venstresiden har tradisjo­
nelt vært mer opptatt av å holde mennesker igjen. Men vi
hjelper faktisk ingen, og i hvert fall ikke de fattige, ved å
forsøke å holde de rike og ressurssterke nede.
På vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil
jeg ta opp de forslag som fremgår av innstillingen på side
49.
Presidenten: Representanten Martin Engeset har tatt
opp de forslagene han viste til.
Det blir replikkordskifte.
Per Rune Henriksen (A) [10:56:06]: Det siste hjer­
tesukket til representanten Engeset var nok verdt et svar­
innlegg i seg selv. Men jeg vil fokusere på arbeidsledige
og arbeidsledighetssituasjonen.
Nå er det sånn at ledigheten etter ett år med Stolten­
berg­regjeringen har blitt redusert med en tredjedel i for­
hold til hva den var under Bondeviks høyreregjering. Men
fortsatt har vi over 50 000 ledige, og en fjerdedel av disse
har gått ledige i mer enn et halvt år. Vi sier at det er viktig
å komme tidlig i gang med attføring for å få folk tilbake i
arbeid, og det er helt riktig. Men det samme gjelder også
for arbeidsledige i forhold til arbeidsmarkedstiltak. Det vi
ser, er at Høyre kutter i arbeidsmarkedstiltak med
206 mill. kr. De kutter også i ytelsene til arbeidsledige,
feriepenger og ventedager i forhold til det som Stolten­
berg­regjeringen la fram i fjor og i år. Er det sånn at Høyre
fortsatt henger fast i forestillingen om at dagpenger er
snillisme for bløtdyr, og at skrinne kår for denne gruppen
får dem til å begynne i jobb igjen?
Martin Engeset (H) [10:57:12]: For det første må jeg
arrestere representantens forsøk på historiebeskrivelse og
det meget lettvinte og ikke lite frekke forsøket på å ta
æren for at arbeidsledigheten nå går ned. Det statsbudsjet­
tet som ble vedtatt i desember 2005, var fremlagt av regje­
ringen Bondevik med Per­Kristian Foss som finansminis­
ter, og i det alt vesentlige er den økonomiske politikken
som er ført i 2006, den politikken som ble vedtatt i desem­
ber 2005, med bare noen ørsmå endringer av det nye fler­
tallet. Man unnskyldte seg faktisk i fjor med at man hadde
så dårlig tid og ikke greide å få til så mange endringer, og
det er da i overkant frekt og ikke spesielt troverdig å hevde
at arbeidsledigheten går ned på grunn av egen politikk.
Det er nok best å si at det er en følge av en god politikk
gjennom fire år og gode internasjonale konjunkturer.
Så til arbeidsledigheten i forhold til tiltak: Vi priorite­
rer dem som er yrkeshemmede, langt sterkere enn Regje­
ringen. Nå er arbeidsmarkedet generelt så godt at det er
riktig å prioritere ned de ordinære arbeidsmarkedstiltak.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:58:38]: Det er mye i
det innlegget som Engeset hadde, jeg godt kunne ha skre­
vet under på. Det skal lønne seg å arbeide, sa Engeset, noe
som er et godt prinsipp. Et skattesystem som legger til ret­
te for å få flere i arbeid, er også et meget godt prinsipp. Og
jeg er helt og fullt enig med Engeset i beskrivelsen av de
rød­grønnes misunnelsesbaserte skattesystem, som går på
å ta fra de rike i den tro at det hjelper de fattige.
Men jeg bet meg merke i noe annet av det som ble sagt
i innlegget til Engeset. Han sier at vi «må stille krav, også
til våre nye landsmenn, om at i Norge skal det være slik at
alle skal yte for å nyte godt av det norske velferdssam­
funn». Det synes jeg er en interessant uttalelse, og jeg er
helt enig i den. Men jeg kunne godt tenke meg å få den ut­
dypet mer.
Martin Engeset (H) [10:59:24]: Da vil jeg vise til en
bok som Høyre gav ut for bare et par uker siden, og som
heter «Ny sjanse» -- den anbefales på det varmeste, også
for salens rød­grønne representanter -- hvor religionshis­
toriker Hanne Nabintu Herland skriver følgende:
«Det er nordmenn selv som har skapt stønadssam­
funnet, ikke innflytterne. Norge er selv ansvarlig for
egen politikk. Det norske systemet har i årevis nitidig
forklart ikke­vestlige innvandrere og asylsøkere om
rettigheter til sosiale stønader, uten å fremsette krav
om gjenytelser. Rettighetsorienteringen i det norske
samfunnet er blitt en forbannelse som har gitt et klart
signal til innflyttere: Dette er landet hvor ingen trenger
å jobbe.»
For å si det slik: Jeg tror hun er i nærheten av et poeng!

2006
1150 8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
Karin Andersen (SV) [11:00:30]: Jeg håper repre­
sentanten fra Høyre har fått med seg at Norge er kanskje
det landet bortsett fra Island der sysselsettingen er høyest,
så det er nå med skam å melde en merkelig beskrivelse av
det samfunnet vi lever i.
Jeg merker meg også at i Høyre har begrepet rettferdig­
het ingen egentlig betydning overfor de som har det van­
skeligst. En av grunnene til at SV er så opptatt av dette, er
f.eks. noe som stod i en kronikk i Dagsavisen denne uka,
en kronikk av professor ved Statens arbeidsmiljøinstitutt,
Petter Kristensen. Hans budskap var klart: «Lav sosial po­
sisjon og dårlig helse er knyttet sammen, og helsa er grad­
vis bedre jo høyere posisjonen er.» Og også: Det er «en
sammenheng mellom sosial posisjon og fraværsrisiko».
Dette er for så vidt gammelt nytt. Det overraskende er
at sammenhengen er så sterk, og han utfordrer oss på føl­
gende: «Styrken av ulikhetene kan ikke være akseptabelt
i et samfunn hvor sosial likhet og rettferdighet er et mål.»
Hva tenker Høyre om dette når de kaller det misunnel­
se å ville gjøre noe med det?
Martin Engeset (H) [11:01:44]: Vi er opptatt av at
alle skal få en ny sjanse, og jeg må si jeg reagerer ganske
sterkt på at representanten Andersen synes det er en dårlig
beskrivelse av samfunnet jeg gir. Jeg trodde faktisk at det
var rimelig bred politisk enighet om at det faktum at
700 000--800 000 står utenfor arbeidsmarkedet og er av­
hengig av trygd og stønad for å greie seg, er et problem for
både velferdssamfunnet og dem som dette gjelder, at det
er hovedutfordringen, og at det beste vi kan gjøre for å
skape like muligheter, er å føre en politikk som gir disse
en ny sjanse, ikke passiv understøttelse for at de faktisk
skal holde seg borte fra arbeidslivet. Det er derfor vi i vårt
alternative statsbudsjett har prioritert dette så høyt at vi
har en målrettet tiltakspakke mot fattigdom som er bedre
enn Regjeringens, og at vi har en kraftig satsing på rekrut­
tering av ny arbeidskraft. Det er hovedutfordringen for
norsk økonomi og det norske samfunnet i årene fremover.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:03:02]: Det
er positivt at Regjeringen bygger videre på det gode
grunnlaget som ble lagt under regjeringen Bondevik II.
Jeg tenker da spesielt på NAV­reformen, som er godt i
gang, og som vil være et viktig redskap for å hjelpe den
enkelte tilbake i arbeid og aktivitet. Vi må passe på at re­
formen blir en samhandlingsreform og ikke bare en sam­
lokaliseringsreform. Kristelig Folkeparti ønsker spesial­
enheter som ikke krever nærhet til brukerne, men en må
hele tiden ha fokus på helhetstenkning slik at det ikke
oppstår nye barrierer for brukerne.
Den forrige regjeringen la også grunnlaget for at vi
skulle få til en pensjonsreform som stimulerer eldre til å
fortsette i arbeid dersom de har helse til det. Det må lønne
seg å arbeide, og det må gis rom for stor fleksibilitet, slik
at en kan kombinere arbeid og trygd.
For Kristelig Folkeparti er det viktig å hjelpe dem som
har det vanskeligst for å komme inn i arbeidslivet. Det er
skremmende å se hvor liten aksept det er for å ansette en
med nedsatt funksjonsevne. Har en søker feil navn, kastes
ofte søknaden i søppelkurven. Diskriminering og fordom­
mer må bekjempes, slik at disse gruppene ikke blir med i
fattigdomsstatistikken. Innkalling til intervju av minst en
kvalifisert søker må være et minstekrav.
Rusavhengige og psykisk syke trenger ofte langvarig
kvalifisering og oppfølging for å komme inn i arbeidsli­
vet. Mange har fått hjelp av de spesielle arbeidsmarkeds­
tiltakene, og derfor prioriterer Kristelig Folkeparti denne
gruppen i vårt alternative budsjett og øker posten med
170 mill. kr.
Etter vår mening er det svært uheldig at Regjeringen
først kuttet 172 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett og så i
St.prp. nr. 14 kutter ytterligere 215 mill. kr i arbeidsmar­
kedstiltak for yrkeshemmede. Dette er et alvorlig og nega­
tivt signal til denne gruppen, som hadde tro på at Regjerin­
gen skulle få dem ut av fattigdom og en vanskelig situasjon.
Yrkeshemmede er blitt nedprioritert i år. Behovet er stort.
Nesten 30 000 mennesker står i kø for å prøve ut sine evner
og ferdigheter. Attføringsbedriftene har kapasitet og kom­
petanse som NAV­etaten kan spille på lag med.
Det er bekymringsfullt at sykefraværet har økt det siste
året, og at utgiftene til sykelønn antas å øke med nær
3,7 milliarder kr til neste år. Kristelig Folkeparti skjønner
behovet for aktive grep, men det var feil å kreve at ar­
beidsgiverne skulle betale det meste av disse utgiftene.
Etter at arbeidsgiver hadde dekket de første 14 kalender­
dagene, skulle arbeidsgiverne betale 20 pst. de første seks
månedene av sykefraværet og deretter 10 pst. ut sykepen­
geperioden. Forslagene var fremmet uten at partene i av­
talen om et inkluderende arbeidsliv var involvert. Proses­
sen var meget uheldig. Heldigvis blir dette ikke vedtatt. Et
partssammensatt utvalg ble nedsatt, og det er nå fremmet
forslag som alle partene i IA­avtalen er enige om. Det
foreslås nå mer aktive tiltak tidlig i sykemeldingsperi­
oden, bedre og mer forpliktende oppfølging og tydelig­
gjøring av ansvar, i tillegg til bedre kontroll. Dette støtter
Kristelig Folkeparti.
For Kristelig Folkeparti er det viktig å presisere at gra­
dert sykemelding alltid skal være førstevalget med mindre
det er åpenbare medisinske grunner til 100 pst. sykemel­
ding. Det er kommet fram sterke signaler om at regelver­
ket tolkes svært ulikt. Vi fremmer derfor et forslag om at
Regjeringen utferdiger en forskrift som presiserer hvor­
dan sykemeldingsregelverket er å forstå.
Kristelig Folkeparti er opptatt av at unge kvinner skal
ha mulighet til å starte egen bedrift. Da er det viktig å leg­
ge forholdene til rette slik at dette blir mulig. Vi vil like­
stille trygderettigheter ved fødsel, svangerskap og barne­
omsorg med reglene som gjelder for andre arbeidstakere.
Jeg skal komme tilbake til dette under debatten om Doku­
ment nr. 8:113 litt senere i dag.
Til slutt tar jeg opp de forslag som er fremmet i innstil­
lingen.
Presidenten: Representanten Åse Gunhild Woie Due­
sund har tatt opp de forslag hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.

8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
1151
2006
Lise Christoffersen (A) [11:07:55]: Både innlegg og
replikkrunder her i dag har vist at vi ikke har noen samlet
opposisjon til Regjeringens forslag. Jeg synes også jeg ser
Kristelig Folkepartis eget forslag som et første tegn til
kanskje tydeligere å markere en avstand til tidligere regje­
ringspartnere, og at en ønsker å legge mindre vekt på skat­
telette og mer vekt på sosialpolitiske tiltak.
Dette spørsmålet er verken retorisk eller vondt ment,
for jeg har selv i flere perioder samarbeidet med Kristelig
Folkeparti i lokalpolitikken, så jeg er i grunnen mer spent
på svaret: Aner vi nå en bevegelse i Kristelig Folkepartis
politikk mer i retning av det som flertallet i denne salen
står for?
På ett punkt er hele opposisjonen samlet, ved å kritise­
re Regjeringen for å være for passiv i forhold til hand­
lingsplanen mot fattigdom, og jeg registrerer at opposisjo­
nen nå har mer penger enn flertallet. Men det er ikke det
jeg har tenkt å spørre om. Det jeg har tenkt å spørre om,
er: Hvilke aktive tiltak hadde Bondevik II som Stolten­
berg II ikke har?
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:09:01]: Det
var mange spørsmål.
Først var det et spørsmål om hvor vi går. Kristelig
Folkeparti står trygt plantet i sentrum og samarbeider beg­
ge veier. Representanten antydet at vi før var med på høy­
ere skatteletter. Det var fordi vi så på innretningene. De
gikk jo på å gi skattelette til næringslivet, slik at vi kunne
ha en stor kake å fordele. Det var et av de grepene som var
gode.
Vi hadde en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, slik at syke­
fraværet var på vei nedover, og et godt samarbeid med
partene i arbeidslivet. Vi var de første som laget en strate­
giplan når det gjaldt fattigdom. Vi lagde også en hand­
lingsplan for funksjonshemmede og tok store grep i for­
hold til innvandrere, som er svake grupper som har pro­
blemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Alle disse
tiltakene var viktige.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:10:17]: Både i finans­
komiteen, i utenrikskomiteen og i flere andre komiteer har
Kristelig Folkeparti og de rød­grønne partiene blitt enige
om endringer i Regjeringens opprinnelige forslag til stats­
budsjett for 2007. Finansminister Kristin Halvorsen har
karakterisert Kristelig Folkepartis alternative budsjett
som en variant av de rød­grønnes budsjett. Vi i Frem­
skrittspartiet har registrert at Kristelig Folkeparti­repre­
sentanter utsettes for betydelig kurtise fra flere regjerings­
medlemmer.
I arbeids­ og sosialkomiteen har flertallet imidlertid
ikke flyttet på én krone etter initiativ fra Kristelig Folke­
parti. Det er derfor interessant å spørre representanten
Woie Duesund om dette skyldes at hun egentlig er veldig
fornøyd med Regjeringens prioriteringer. Eller skyldes
det kanskje at hun er lite mottakelig for rød­grønn kurti­
se?
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:11:05]:
Som litt eldre dame er jeg svært mottakelig for kurtise og
for sjarmering. Men jeg må jo være tydelig og si til repre­
sentanten Kjønaas Kjos at jeg verken var sjarmert av eller
fornøyd med det budsjettet som Regjeringen la fram.
Det som jeg var minst fornøyd med, var at det ble kut­
tet i revidert for de 30 000 yrkeshemmede som står i kø
for å komme inn på attføringstiltak, noe jeg synes er opp­
rørende, og at det kuttet ikke blir minsket nå i neste års
budsjett. Det er en svak gruppe, og de trenger hjelp. Og så
finnes det altså muligheter. Det finnes ledig kapasitet, og
det finnes kompetanse.
Jeg var også skuffet over at de ikke ville komme oss i
møte når det gjelder de bostedsløse. Det er en gruppe som
virkelig lever i nød og fattigdom.
Karin Andersen (SV) [11:12:22]: Det er nok riktig
at Kristelig Folkepartis politikk på arbeids­ og sosialom­
rådet ligger ganske nære Regjeringens. Jeg vil bare minne
representanten om den omdisponeringsfullmakten som
ligger når det gjelder ordinære arbeidsmarkedstiltak og
tiltak for yrkeshemmede, som Regjeringen har mulighet
til å bruke, og som derved kan gjøre at man kan få satt i
verk de tiltakene som også Kristelig Folkeparti er opptatt
av.
Representanten var i sitt innlegg veldig opptatt av syke­
lønn. Noe av det som jeg synes er vanskelig med Kristelig
Folkepartis opplegg, er at de foreslår en liten endring i
ordningen for sykelønn som jo faktisk er vedtatt fra før, og
som ikke er noen endring i praksis. Og så greier de å kal­
kulere at med dette lille grepet skal de spare 225 mill. kr,
uten at det på noen som helst slags måte er godtgjort at
dette vil gi en slik innsparing. Kan representanten forklare
hvordan dette regnestykket er oppstått, og hvorfor denne
endringen, som ikke er noen endring, skal kunne få et slikt
utslag?
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:13:29]: Jeg
er ikke helt sikker på hva Karin Andersen sikter til, men
...
Karin Andersen (SV) [11:13:32]: ... det forslaget
Kristelig Folkeparti har fremmet ...
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:13:34]: Ja,
men hvilket av dem tenker representanten på, det som
gjelder forskrift? Det gikk jo på å synliggjøre at det har
vært veldig ulik praksis i forhold til det å bruke gradert
sykmelding, at det skal være førstevalget. Det er grunnen
til at det da kanskje vil bli mindre behov for sykmelding.
Det kan ikke være så veldig vanskelig å regne ut.
Til det første som representanten nevnte om arbeids­
markedstiltakene og at en kan omdisponere noe fra ordi­
nære tiltak til tiltak for de yrkeshemmede: Det er jeg glad
for, men samtidig har jo Regjeringen gitt et veldig dårlig
signal om hvilken gruppe de prioriterer. Det har det vært
veldig viktig for meg å presisere.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

2006
1152 8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
Dagfinn Sundsbø (Sp) [11:14:47]: Det er gode tider
i landet. Arbeidsledigheten synker, vi har høy økonomisk
vekst, og de fleste av oss opplever trygghet for arbeid og
inntekt. Men det finnes unntak, og den beste test på kva­
liteten i velferdssamfunnet er hvordan vi stiller oss til dem
som ikke får del i velferdsveksten.
Når Regjeringen gir ledige tilbake ferietillegget for
dagpenger, som vi allerede har vedtatt, eller når den i dette
budsjettet reduserer antallet ventedager for arbeidslediges
rett til dagpenger, er dette betydelige håndslag til dem
som har det vanskeligst. Det er brutalt å stå uten arbeidet,
og en samler ikke krefter til å finne seg nytt arbeid om en
i tillegg skal oppleve knekk i familiens økonomi.
Fremskrittspartiet benytter anledningen til å spare inn
1 milliard kr på dette området. Selv om de andre opposi­
sjonspartiene har mer beskjedne ambisjoner, registrerer
jeg fellesmerknader, som den der medlemmer fra Frem­
skrittspartiet, Høyre og Venstre «påpeker at muligheten
for å komme i arbeid ved ledighet i dag er god». De mener
altså at det derfor ikke er grunn til å bekymre seg over inn­
tektsbortfallet i den tiden man er uten arbeid. Eller tilsva­
rende, at Fremskrittspartiet ikke forstår at det er grunn til
å gi arbeidsledige ferietillegg, fordi mange vil være i ar­
beid igjen når det utbetales. Disse får altså være glad til
for at de får nytt arbeid, og la være å bekymre seg over at
de ikke har råd til å ta med seg barna på ferie i det året som
kommer. Det er på den måten vi signaliserer hvordan vel­
ferdssamfunnet, det samfunnet som er rikere enn det noen
gang har vært, skal ta seg av dem som i en periode faller
utenfor.
Det er ikke bare gjennom handlingsplanen mot fattig­
dom vi kan bidra til å utjevne forskjeller. Innenfor ar­
beids­ og sosialkomiteens budsjett vil vi på de fleste om­
råder kunne måles etter vår vilje til å jevne ut levekår og
til å ta ansvar for de vanskeligst stilte. For all del, heller
ikke for regjeringspartiene er målene nådd. Det er positivt
når vi i denne salen møter kritiske vurderinger, for vi skal
gjøre mer. Men jeg vil gi Regjeringen honnør for at den
også gjennom dette budsjettet har bidratt til at vi er godt i
rute når det gjelder å nå målene i Soria Moria­erklærin­
gen. Fordelingspolitikken har hatt svært godt av det regje­
ringsskiftet vi fikk for ett år siden.
NAV­reformen og pensjonsreformen blir de store sake­
ne på arbeids­ og sosialkomiteens arbeidsområde denne
stortingsperioden. Arbeidet er godt i gjenge gjennom de
to meldingene vi nå har til behandling i komiteen.
NAV­reformen er vedtatt, de første NAV­kontorene er
åpnet, og i løpet av neste år kommer over 100 til. Samar­
beidet mellom Arbeids­ og velferdsdirektoratet sentralt
og NAV i fylkene og kommunene er avgjørende for om vi
lykkes. Jeg registrerer at det fra kommunesektoren og KS
meldes om generelt sett gode prosesser, men også om et
opplevd press enkelte steder for å tilpasse seg fylkes­
NAV­kontorenes ønsker om interkommunale løsninger.
Jeg er glad for at ambisjonene om et NAV­kontor i alle
kommuner er så klart uttrykt fra Regjeringens side. Dette
ble sist markert i trontalen i denne sal for et par måneder
siden.
Det er også viktig at det lokale NAV­kontoret kan møte
brukerne med kompetanse på det svært vide tjenestefeltet
NAV dekker. Det er ikke nok med et ansikt bak en skran­
ke. Kontoret skal kunne møte brukerne med kunnskap og
muligheter til assistanse, og med beslutningsfullmakter til
å gjøre bruk av hensiktsmessige tiltak tilpasset den enkel­
tes behov og muligheter. Vi har vedtatt NAV­reformen for
å bedre velferdstilbudet i folks nærmiljø. Enkeltes uttryk­
te redsel for at kompetansen som i dag finnes på trygde­
og arbeidskontorene, vil bli erstattet av et telefonnummer
eller internettadresse til en sentralisert serviceenhet, må
ikke få lov til å bli noen realitet.
En samlet komite, om enn i ulike merknadspunkter,
har fulgt ønsket fra de hørselshemmedes organisasjoner
om å opprettholde dagens organisering av tolkehjelp i ar­
beidslivet. Jeg er glad for at vi på denne måten kan etter­
komme et tydelig råd, men jeg vil også vise til flertalls­
merknaden hvor Regjeringen oppfordres til å sette i gang
en prøveordning der en får prøvd ut modellen med admi­
nistrativ organisering under hjelpemiddelsentralene. Det
er ikke helt sikkert at vi har funnet den riktige løsningen
for all framtid. Skulle det vise seg at en slik alternativ or­
ganisering er vellykket, er det grunn til å ta saken opp
igjen. Jeg vil gjerne signalisere det til Regjeringen. Dette
forutsetter jeg vil skje i et nært samarbeid med dem som
berøres mest av dette, nemlig de døves organisasjoner.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Robert Eriksson (FrP) [11:20:02]: En fersk forsk­
ningsrapport fra Norsk senter for bygdeforskning ved
NTNU i Trondheim som ble presentert i Adresseavisen
sist tirsdag, slår fast følgende:
«Norske gårdbrukere vil i årene som kommer hente
mellom 35 000 og 40 000 arbeidere fra Øst­Europa.»
(...) «Seks av ti bønder som har utlendinger ansatt me­
ner det er ok at de tjener mindre enn norsk innleid ar­
beidskraft.»
Med tanke på at 60 pst. av bøndene i undersøkelsen sy­
nes at det er helt greit at det tilbys uholdbare lønns­ og ar­
beidsvilkår: Mener representanten Sundsbø og Senterpar­
tiet at dette vil være med på å svekke landbrukets legiti­
mitet?
Dagfinn Sundsbø (Sp) [11:20:45]: Er det noe jeg
ikke vil, er det å være med og svekke landbrukets legiti­
mitet. Og er det noe jeg derfor vil reagere sterkt mot, er
det hvis man fra landbrukets side tilbyr arbeids­ og lønns­
vilkår for utenlandsk arbeidskraft som er i strid med de lo­
ver og reglementer vi har i dette samfunnet.
Jeg vil gjøre alt jeg kan for å oppfordre gårdbrukerne
til å ha respekt for at det er viktig at vi unngår sosial dum­
ping som et resultat av sterke ulikheter i inntektsmulighe­
ter avhengig av hvilket land en kommer fra. Det er ikke
det siste som bestemmer hva en skal tjene. Det er det den
jobben en gjør, som skal bestemme, og det håper jeg
Fremskrittspartiet er enig i.

8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
1153
2006
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:21:39]: FFO
og SAFO er begge paraplyer for tilsluttende medlemsor­
ganisasjoner for personer med ulike funksjonshemninger.
Både FFO og SAFO organiserer mennesker som på grunn
av en utfordrende hverdag har behov for ferie og velferds­
tiltak. Til tross for åpenbare likheter mellom FFO og
SAFO vil regjeringspartiene bare gi FFO midler til lokale
ferier og velferdstiltak neste år. SAFO får ingen ting.
Mener representanten Dagfinn Sundsbø at det finnes
objektive årsaker til at funksjonshemmede tilsluttet FFO
neste år får et bedre ferie­ og fritidstilbud enn medlemmer
tilsuttet SAFO?
Dagfinn Sundsbø (Sp) [11:22:25]: Så langt jeg hus­
ker, var dette en sak som vi først og fremst behandlet i
budsjettet for 2006, og hvor vi i budsjettet for 2007 har vi­
dereført de ordninger som da ble etablert. Det er vanskelig
å gå inn på hvordan man legger til rette denne type tiltak
for en serie av organisasjoner. Jeg er klar over at det nok
kan være uenighet mellom organisasjonene om hva som
er rett og rimelig, og jeg vil nødig bidra til at vi får en opp­
splitting av denne type paraplyorganisasjoner. Jeg tror
Regjeringen står seg på å holde en relativt fast hånd over
hvordan man organiserer tilskudd på dette området.
André N. Skjelstad (V) [11:23:26]: Det er bevilget
2 mill. kr ekstra til kommunene med henblikk på å øke so­
sialhjelpssatsene. Det er bra. Mitt spørsmål til represen­
tanten Sundsbø går på kvalifiseringskontraktene. Hvor­
dan er dette tenkt praktisk gjennomført når man vet at
Senterpartiet i lag med en rekke andre er for et sterkt lo­
kalt selvstyre, og i tillegg sterkt imot øremerkede midler?
Ser representanten Sundsbø noen utfordringer i forhold til
kvalifiseringskontraktene, eller velferdskontraktene, sett
opp mot at det pr. i dag er de lokale sosialkontorene som
står for utbetalingene?
Dagfinn Sundsbø (Sp) [11:24:22]: Hvis jeg forstår
representanten Skjelstad rett, mener han at vi ikke bør
innføre velferdskontrakter, eller kvalifiseringsstønad, for­
di det kan komme til å bli et tilbud som gir en rettighet
uavhengig av om man bor i den ene eller den andre kom­
munen. Jeg mener nok at på samme måte som vi skal ha
rett til utdanning i dette landet, skal vi også ha en nasjonal
standard for å sørge for at folk kommer seg bort fra sosi­
alhjelp og over i en arbeidssituasjon. Jeg tror faktisk det
er viktig at vi i samarbeid med kommunene utvikler dette
instrumentet -- som jeg så langt også har registrert er po­
sitivt mottatt -- som noe som kommunene kan ha felles, og
at vi legger til rette for at langtids sosialhjelpsmottakere
kan komme seg bort fra sosialhjelpen og over i en varig
situasjon som samfunnsmedlemmer som deltar i arbeids­
livet. Jeg ser faktisk på retten til kvalifiseringsstønad som
noe av det mest konstruktive og positive som ligger i dette
budsjettet, men vi skal først og fremst diskutere dette når
vi kommer til arbeids­, inkluderings­ og velferdsmeldin­
gen. Det ser jeg virkelig fram til.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
André N. Skjelstad (V) [11:25:53]: Jeg må nok rette
opp en klar misforståelse med en gang. Venstre er selvføl­
gelig for velferdskontraktene, men under et annet navn.
Jeg tror representanten Sundsbø misforstod mitt spørsmål
om hvordan dette skal organiseres, om det skal være en
statliggjøring eller ikke. Nok om det.
Venstre understreker at hver enkelt borgers mulighet til
å skape det gode liv for seg og sine er målet for samfunns­
utviklingen. Mennesker er ulike og trenger ulike løsnin­
ger. Velferdstilbudene må alltid bygge på respekt for det
enkelte menneskes integritet og i størst mulig grad tilpas­
ses den enkeltes ønsker og behov. For Venstre handler vel­
ferdspolitikken om en sterkt offentlig velferdsstat, som
gir like muligheter og tør å prioritere dem som trenger det
mest.
Venstre merker seg at Regjeringen viderefører arbeidet
med NAV­reformen, som ble vedtatt igangsatt under Sam­
arbeidsregjeringen, der Venstre var med. En vellykket re­
form vil være en viktig forutsetning for en bedre og mer
målrettet velferdspolitikk, spesielt overfor dem som tren­
ger det mest.
Venstre har merket seg at Arbeiderpartiets motstand
mot skreddersøm er forlatt, og at Regjeringen i all hoved­
sak følger den forrige regjeringens linje i kampen mot fat­
tigdom. Venstre ønsker å gi ros til Regjeringen for at den
går inn for mer individuelle løsninger for sosialhjelpsmot­
takere. Men etter angrepene som i forrige periode kom
mot Bondevik­regjeringen fra de nåværende regjerings­
partiene, hadde Venstre forventet en revolusjon for de al­
ler fattigste.
Venstre har som mål å innføre en borgerlønn, en garan­
tert minsteinntekt for alle som av ulike årsaker ikke kom­
mer inn i det ordinære arbeidslivet og dermed ikke kan
forsørge seg selv. Samtidig skal ikke en borgerlønnsord­
ning føre til passivisering og hindre aktiv arbeidssøking
for mottakerne. Tilknyttet borgerlønnen skal det være en
personlig handlingsplan, som bør være vidt definert. Den
enkelte bruker skal selv være med på å sette et mål for sin
aktivitet, som ikke må være ensbetydende med lønnsar­
beid, men som kan romme aktiviteter som gir den enkelte
mulighet til å hjelpe seg selv til en bedre og mer stabil til­
værelse.
Venstre mener at en løsning med borgerlønn vil bidra
til å hindre at folk føler seg som klienter, motvirke passi­
vitet samt gjøre det enklere for den enkelte å vite hva man
har krav på av minimumsytelser fra det offentlige. Bor­
gerlønn skaper utvilsomt mer verdighet og rettferdighet i
sosialpolitikken, for det åpner for mer individorienterte
løsninger, som er Venstres visjon. Ulike mennesker med
ulike problemer krever nye og individuelle løsninger.
Venstre er klar over at dette ikke løser alle fattigdoms­
problemene, men det vil være et første steg til å prioritere
en prøveordning som gir langtidsmottakere av sosialhjelp
en borgerlønn på 2 G. Prøveprosjektet ønskes gjennom­
ført i ti kommuner og med en ramme på 60 mill. kr.
Arbeidslinjen for alle vil etter Venstres mening ikke
fungere. Regjeringens forslag til kvalifiseringsprogram
har mange gode intensjoner, slik vi har sett det skissert
hittil, men det tar ikke tilstrekkelig hensyn til dem som

2006
1154 8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
ikke er i stand til å hjelpe seg selv. Derfor mener Venstre
at ordningen med borgerlønn er bedre -- en garantert min­
steinntekt for alle, kombinert med en personlig plan for
den enkelte, som gir mulighet til å ta kontroll over eget liv
og skape en best mulig tilværelse.
Det finnes en gruppe mennesker som faller utenfor so­
siale ordninger, nemlig de som betegnes som bostedsløse.
Det finnes i dag rundt 5 000 mennesker uten noe bosted,
og mange av dem blir definert som uten boevne. De som
i dag faller utenfor, har ofte komplekse og sammensatte
problemer. Venstre har tillit til at noe av denne problema­
tikken kan møtes av en tredje sektor. Venstre vil derfor
styrke overføringene til frivillige organisasjoner som har
mulighet til å drive et lavterskeltilbud, og som vet hva
slags hjelp man må gi. Venstre ønsker å bidra til å få de
bostedsløse vekk fra gaten og gi dem et verdig tilbud. Det­
te er en gruppe mennesker som i liten grad forholder seg
til det offentlige støtte­ og hjelpeapparatet, og derfor er
det viktig at hjelpen kommer på en så ubyråkratisk måte
som mulig. Venstre foreslår derfor i sitt alternative bud­
sjett å øke bevilgningen til frivillige organisasjoner med
15 mill. kr for å styrke tiltakene for de bostedsløse.
Så ønsker jeg å gi til kjenne at Venstre kommer til å
støtte forslag nr. 8, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Ved
en inkurie har det blitt uteglemt under behandlingen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Sverre Myrli (A) [11:30:34]: Representanten Skjel­
stad brukte en del tid i sitt innlegg på Venstres forslag om
såkalt borgerlønn, en form for minsteinntekt. I budsjettet
for neste år foreslås en prøveordning for langtidsmottake­
re av sosialhjelp med borgerlønn på 2 G, altså ca. 125 000
kr.
Regjeringa, derimot, har foreslått en ny kvalifiserings­
stønad, også på 2 G, men som ei breiere ordning for folk
med svak tilknytning til arbeidslivet -- ikke nødvendigvis
bare for mottakere av sosialhjelp.
Så spørsmålet mitt til Skjelstad er: Hvorfor vil Venstre
nå begrense sitt gamle forslag om borgerlønn til bare å
gjelde mottakere av sosialhjelp? Og spørsmål nr. 2: Vil
Venstre støtte forslaget om kvalifiseringsstønad på 2 G?
André N. Skjelstad (V) [11:31:38]: Vi er nok langt
på vei enig i det som ligger i kvalifiseringsprogrammet,
som jeg også har gitt uttrykk for. Jeg mener at det er et bra
tiltak. Samtidig mener vi at borgerlønn på mange måter er
mer treffsikkert. I tillegg tror vi, av det vi har sett så langt
av kvalifiseringsprogrammet, at man velger å følge ar­
beidslinjen vel mye. Vi ser at mange ikke vil ha mulighet
til å komme i arbeid, og det er noen som vil falle utenfor.
Derfor ønsker vi en videre definisjon av det enn det som
legges fram av Regjeringen.
Vi har likevel gitt honnør for det som legges fram, for
det ligger ikke langt unna vårt prinsipp, det har represen­
tanten Myrli rimelig rett i. Men vi ønsker å få en prøve­
ordning for å se hvordan det her er mulig å gjøre målret­
tede tiltak mot dem som er dårligst stilt.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:32:49]: Venstre skri­
ver i sine merknader at det er behov for flere midler både
til medisinsk og arbeidsrettet rehabilitering. Dette støtter
Fremskrittspartiet, som også ønsker økt satsing på rehabi­
litering. Samtidig tror Fremskrittspartiet at ved å øke sat­
singen på rehabilitering, vil også utbetalingene av rehabi­
literingspenger gå ned. Denne posten har Venstre derimot
styrket med 55 mill. kr.
Jeg ønsker å høre hva Venstre egentlig mener om reha­
bilitering?
André N. Skjelstad (V) [11:33:25]: Rehabilitering
er et sammensatt problem. På mange måter så vi også det
ved spørsmålet om sykelønnsordningen i høst -- særlig når
det gjaldt langtidsmottakerne, som ofte har muskel­ og
skjelettlidelser. Venstre er også med på å støtte her, men
samtidig ser vi at for å ha en god rehabilitering, er vi nødt
til å tenke bredt.
I vårt alternative budsjett peker vi på flere tiltak som
gjør at vi kan få til en verdighet for dem som blir gående
langtidsledige. Her er ikke minst private institusjoner vik­
tige, for vi tror at vi er nødt til å ha et supplement -- og der
er vi på mange måter enige med Fremskrittspartiet og re­
sten av opposisjonen -- til det offentlige for å nå den reha­
bilitering som er ønskelig. Vi er et stykke på vei, men det
er en lang vei å gå videre. Det viste også høstens oppgjør
i forhold til sykelønnsbiten som vi har vært igjennom.
Martin Engeset (H) [11:34:45]: At representanten
Skjelstad i sitt innlegg slo et slag for borgerlønn, slo ikke
akkurat ned som en bombe, men jeg vil -- uten at vi skal
starte behandlingen av velferdsmeldingen og temaet vel­
ferdskontrakter -- allerede nå advare mot å forsøke å frem­
stille velferdskontrakter som et skritt på veien mot borger­
lønn. Men det kommer vi nok tilbake til.
Representanten er veldig opptatt av dette med bosteds­
løse som en gruppe som har behov for et tilbud på mer
lavterskelnivå. Vi vet at Norge har en kommunestruktur
som er preget av mange små kommuner. Representanten
Skjelstad kommer også fra et fylke som er relativt gris­
grendt, nemlig Nord­Trøndelag. Hvordan ser representan­
ten Skjelstad for seg at dette lavterskeltilbudet helt kon­
kret skal håndteres i Distrikts­Norge, med en kommune­
struktur preget av så mange små kommuner? Hvordan
skal man håndtere dette?
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
André N. Skjelstad (V) [11:35:55]: Dette er en ut­
fordring for oss som kommer fra de grisgrendte område­
ne. Vi vet at mange av de bostedsløse som befinner seg i
storbyene, kommer fra distriktene -- faktisk helt opp mot
50--60 pst. i Oslo­området.
Det som helt klart er en utfordring her, er bl.a. at det vil
være mindre mulighet til å bruke det frivillige apparatet i
distriktene -- inn til de store urbane områdene. Noen ste­
der vil det selvfølgelig være mulig, men her må kommu­
nene i mye større grad ha en offensiv holdning. Det er in­

8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
1155
2006
gen tvil om at det pr. i dag «transporteres» mange men­
nesker fra utkantområdene og inn til storbyene, så dette
krever en mye mer offensiv satsing lokalt i kommunene,
på småkommunenivå. Dette viser på mange måter at ting
må henge sammen -- det må være en sammenheng mellom
distrikt og urbane områder.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:37:32]: Det
har vært en interessant debatt så langt, og jeg lytter intenst
både til ros og kritikk. Jeg føler behov for å forsøke å løfte
blikket litt.
Det er en rød­grønn tråd i budsjettet til Arbeids­ og
inkluderingsdepartementet, ja ikke bare i budsjettet; i alt
vi driver med, prøver vi å følge en rød­grønn tråd. Det
kan oppsummeres i følgende enkle utsagn: Målet er flere
i arbeid, færre på stønad. Hvorfor er det viktig? Jo, selv­
følgelig fordi arbeid er en menneskerett, arbeid er
grunnleggende for den enkelte. Det er viktig at samfun­
net ikke bare har perspektivet på behovet for at folk er i
jobb. Det er gjennom arbeid vi får en økonomisk selv­
stendighet, det er ofte gjennom arbeid vi får et sosialt
nettverk, det er gjennom arbeid vi får en økonomisk
evne til å ta del i fritidsaktiviteter, kulturtilbud osv. Det
er gjennom arbeid vi danner grunnlaget for at barna våre
kan delta på samme måte. Men selvfølgelig er det i til­
legg slik at flere i arbeid, færre på stønad, er så overord­
net viktig akkurat nå fordi vi ser at situasjonen på ar­
beidsmarkedet er som den er.
I forrige uke hadde jeg gleden av å besøke Veritas,
utenfor Oslo. Der kunne de fortelle meg at utfordringen
deres er at de i 2007, 2008 og 2009 skal ansette 1 300
nye medarbeidere -- altså i løpet av tre år 3 900 nye med­
arbeidere. Utfordringen er overhodet ikke at de mangler
oppdrag -- de har oppdrag i massevis, men de er sterkt
bekymret for hvorvidt de vil greie å få tak i folk slik at
de kan ta på seg oppdragene. Her bruker jeg én bedrift
som bilde for å karakterisere en situasjon hvor stadig fle­
re bedrifter nå melder om at mangel på arbeidskraft er
hovedutfordringen. Vi er nå i en situasjon der vi har flere
ledige stillinger enn vi har registrerte, ordinære helt le­
dige. Det er viktig for oss å huske at dersom vi nå ikke
greier å møte denne utfordringen, vil vi komme i en
situasjon der næringsutvikling, verdiskaping, det som
danner grunnlaget for vår felles velferd, først og fremst
vil bli begrenset, ikke av mangel på arbeidsplasser, men
av mangel på arbeidsfolk, mangel på kompetanse. Der­
for er det slik at i AID er den rød­grønne tråden å foku­
sere sterkt på arbeidsmarkedet.
Vi jobber etter to hovedstrategier. Den ene er økt ar­
beidsinnvandring -- det skal jeg ikke komme inn på nå --
og den andre er altså flere i arbeid, færre på stønad. Der
har jeg på mange måter det samme utgangspunktet som
jeg hørte representanten Engeset hadde i sitt innlegg, det
faktum at i dag, fredag 8. desember, er det av en arbeids­
styrke i Norge på 2,4 millioner mellom 18 og 67 år om lag
700 000 som lever av stønad og ikke er på jobb. Mange
av dem er varig uføre -- de skal få lov til å leve av sin stø­
nad -- men åpenbart mange av dem både ønsker, kan, bør
og vil jobbe. Vi er nødt til å lykkes bedre med å få dem i
jobb -- hvis ikke vil vi undergrave hele velferdsstaten fordi
næringslivets utvikling vil begrenses, bedriftenes utvik­
ling vil begrenses, verdiskapingen vil begrenses, og der­
med vil vi heller ikke ha råd til å betale de stønadene som
folk lever av.
Hva gjør så Regjeringen for å møte den utfordringen?
Jo, vi jobber kortsiktig og langsiktig. Først noen ord om
de langsiktige grepene. Pensjonsreformen handler selv­
følgelig om å skape et mer bærekraftig pensjonssystem
som vi har råd til å betale for i 2050, men grepet Regjerin­
gen gjør for å gjøre pensjonssystemet bærekraftig, er jo å
legge opp til et framtidig system som stimulerer folk til å
stå i jobb. Det å få folk til å stå lenger i jobb fører til økt
verdiskaping, som gjør at vi kan ha råd til å betale for et
raust pensjonssystem innenfor en større kake. Det andre
er at vi har lagt fram en seniormelding der vi synliggjør
seniorene som ressurs. Den tredje tunge satsingen er selv­
følgelig NAV­reformen -- en gigantisk omorganisering av
velferdsforvaltningen der brukeren står i fokus, og vi tryk­
ker nå på alt vi kan for å greie å gjennomføre den. Det
fjerde er stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inklu­
dering, der vi ikke bare ser på organiseringen av velferds­
forvaltningen, men også på innholdet i velferdsforvaltnin­
gen. Vi gir oss ikke med det. Neste år vil vi fokusere tungt
på antidiskrimineringspolitikken for å få flere funksjons­
hemmede i jobb. Vi vil gå løs på hele uførepensjonsord­
ningen. Vi drar i gang kvalifiseringsprogrammene allere­
de neste år. Dette preger også budsjettet vårt for 2007.
Igjen, når det gjelder NAV­reformen, er det full fokus på
etablering. Vi vil etablere 110 NAV­kontorer i 2007, slik
at vi ved utgangen av 2007 har 130 kontorer på plass. Al­
lerede nå er det store bevilgninger for å kunne gjennom­
føre pensjonsreformen fra 1. januar 2010. Allerede i bud­
sjettet for neste år ligger det over en halv milliard kr i IKT­
investeringer med tanke på pensjonsreformen. Handlings­
plan for å bekjempe fattigdom, fokus på arbeid, fokus på
tiltaksplasser -- vi etablerer i handlingsplanen for å be­
kjempe fattigdom allerede for 2007 de første bevilgninge­
ne til å dra i gang kvalifiseringsprogrammene. Så vi haster
veldig fram for å komme i gang med kvalifiseringspro­
grammene. Det første vi gjorde, var å få dette med i bud­
sjettet. Så la vi fram stortingsmeldingen, og snart vil vi
legge fram loven. Og vi skal begynne med kvalifiserings­
programmene høsten 2007.
Videre: Vi ser at ledigheten faller, og at antall yrkes­
hemmede reduseres. Det møter vi med en politikk der vi i
forhold til andre halvår i år øker antall ordinære tiltaks­
plasser for ledige. Og vi øker antall plasser for yrkeshem­
mede.
Jeg hører at flere er opptatt av at bevilgningene til til­
taksplasser for yrkeshemmede reduseres -- men det vikti­
ge må jo være at antall tiltaksplasser øker. Det er ikke en
målsetting å bruke mest mulig penger på tiltaksplasser.
Målsettingen må jo være å få flest mulig gode tiltaksplas­
ser. Faktum er at vi har færre yrkeshemmede nå enn under
den forrige regjeringen, og det møter vi ved å øke antall
tiltaksplasser for yrkeshemmede.

Trykt 8/1 2007
2006
1156 8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
For å møte utfordringene knyttet til dem som står i fare
for å falle ut av arbeidslivet -- eller har falt ut for alltid --
iverksetter vi forsøk med et nytt, varig lønnstilskudd.
Mange har vært inne på at når det gjelder flere av tilta­
kene -- både på kort og på lang sikt -- jeg nå har gått igjen­
nom, er det ikke dramatisk forskjell mellom det de nåvæ­
rende regjeringspartiene mener, og det de forrige regje­
ringspartiene mente. Både pensjonsreformen og NAV­re­
formen har vært en slags stafett mellom flere regjeringer.
Det er positivt. Situasjonen er så alvorlig som jeg har be­
skrevet den, og hvis vi ikke lykkes med å få flere i arbeid
og færre på stønad, er det ikke spørsmål om dette går galt,
men når det går galt. Hvis alvoret i situasjonen er noe vi
kan være enige om, må det være en stor fordel at landets
nasjonalforsamling også overordner seg, og er enig om de
tunge grepene, de store reformene, som vi må gjennomfø­
re for å møte denne utfordringen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:47:42]: I «LO­Ak­
tuelt» nr. 18 for i år kunne vi bl.a. lese at statsråden sier at
det er «700 000 personer i yrkesaktiv alder som mottar
hjelp til livsopphold fra det offentlige».
Og statsråden sier videre:
«Mange av dem kan ikke og skal ikke arbeide. Dis­
se skal samfunnet tilby en anstendig inntekt.»
Da har jeg et konkret spørsmål til statsråden: Når har
han tenkt å innføre «en anstendig inntekt» for dem som
ikke kan og ikke skal arbeide?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:48:22]: Som jeg
var inne på i mitt innlegg, gjennomgår vi nå helheten i det
offentlige velferdssystemet, fra a til å.
Jeg tror vel representanten hørte meg si -- i hvert fall
mente jeg å si -- at når vi nå holder på med pensjonsrefor­
men, er det ett viktig element i den som vi ennå ikke har
tatt tak i, nemlig det framtidige uførepensjonssystemet.
Den forrige regjeringen nedsatte et offentlig utvalg som
vil overlevere meg sin innstilling i midten av mars neste
år. Den skal danne grunnlaget for det opplegget for fram­
tidig uførepensjon som Regjeringen i løpet av denne stor­
tingsperioden vil komme til Stortinget med. Vi skal se på
helheten når det gjelder dem som varig vil være utenfor
arbeidslivet, og på hvordan disse ordningene skal se ut i
framtiden, både når det gjelder pensjonssystemet og an­
net.
Martin Engeset (H) [11:49:42]: Det er ikke så lett å
sette fingeren på noe av det statsråden sa i sitt innlegg, for
jeg syntes det hørtes veldig bra ut. Jeg får heller ta ut­
gangspunkt i noe han ikke sa, men som han har sagt tidli­
gere.
Det er noe som heter at en politikers største fiende er
sine egne tidligere uttalelser. De fleste har trodd og opp­
fattet at det de rød­grønne faktisk har lovet, er at fattig­
dommen i Norge skal være bekjempet eller avskaffet i lø­
pet av denne stortingsperioden. Derfor skvatt jeg litt for­
rige gang jeg møtte statsråden til replikkveksling. Det var
under finansdebatten. Da var hans ambisjon ikke lenger
større enn at det skulle være færre fattige i Norge når stor­
tingsperioden var over.
Mitt spørsmål blir: Hva vil statsråden gjøre for at pres­
sen, og opinionen i sin alminnelighet, skal få et korrekt
bilde av hans ambisjoner og mål på dette området akkurat
nå -- bortsett fra at sosialklienter må «komme seg opp om
morran»?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:50:51]: Hvis
det er noen som ikke har oppfattet at jeg hele tiden har
vært veldig tydelig på dette punktet, tror jeg nesten det
bare må være representanten Engeset.
Når det står i Soria Moria­erklæringen at Regjeringens
målsetting er å avskaffe fattigdom, må ikke det kunne for­
stås dit hen at vi tror at den dagen perioden med Soria Mo­
ria­erklæringen er avsluttet -- altså ved utgangen av 2009 --
vil det ikke finnes en eneste fattig i Norge. Regjeringen er
helt overbevist om at det å ha en så sterk ambisjon vil føre
til at vi vil ha færre fattige på det tidspunktet enn vi ville
hatt uten en slik ambisjon.
Jeg har lyst til å spørre tilbake: Er ikke representanten
Engeset enig i at det må være en ambisjon for Norge å av­
skaffe fattigdom? Det skulle bare mangle at ikke det var
ambisjonen vår. Og så må vi systematisk jobbe hver eneste
dag for å nå det målet. Det er svært krevende å komme helt
fram, men vi må komme så langt som overhodet mulig.
Martin Engeset (H) [11:52:01]: Selvfølgelig.
Reglementet fratar meg nok anledningen til å svare.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:52:07]: Det var
derfor jeg spurte.
Presidenten: Presidenten vil påpeke at det er litt
vanskelig for replikanten å svare statsråden.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [11:52:24]:
Kristelig Folkeparti er enig med Regjeringen i at arbeid er
den viktigste veien ut av fattigdom, og vi ønsker et kon­
struktivt samarbeid for å få det til. Vi må imidlertid er­
kjenne at blant gruppen langtidsmottakere av sosialhjelp
finnes det flere mennesker som ikke vil klare å komme i
jobb. Den foreslåtte ordningen med velferdskontrakter vil
omfatte dem som har størst potensial for arbeid, og vil,
etter det vi forstår, ikke omfatte alle som over lang tid har
hatt sosialhjelp som hovedinntektskilde.
Hvilke grep vil statsråden ta for å forhindre en lagde­
ling i gruppen sosialhjelpsmottakere, og hvilke tiltak vil
han iverksette for dem som har aller vanskeligst for å
komme i jobb?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:53:15]: Nå skal
vi lage lovgrunnlaget for kvalifiseringsprogrammet. I den
proposisjonen som vi kommer til Stortinget med til våren,
skal vi drøfte nærmere inngangskriterier, terskler osv. for
kvalifiseringsprogrammet. Mitt utgangspunkt er at det
skal være lett å komme inn, det skal være en lav terskel for
å komme inn i kvalifiseringsprogrammet.

1157
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
S 2006--2007
2006
(Statsråd Hanssen)
Når vi står overfor sosialhjelpsmottakere som det ikke
er mulig å se for seg noengang vil komme i jobb, da må vi
konstatere at de faktisk er uføre. Jeg tror at noe av det som
er viktig med å få kvalifiseringsprogrammet opp og få
NAV­kontorene på plass, er at vi raskere kan få avklart
hvem det er vi har arbeid som målsetting for, og hvem
som skal ha en varig uføretrygd. For kan man ikke jobbe,
har man ingen arbeidsevne, så er man ufør.
André N. Skjelstad (V) [11:54:31]: Jeg har fått for­
skjellige tilbakemeldinger fra flere steder i landet som i
hovedtrekk går på at omorganiseringen av NAV ikke går
helt problemfritt -- alt fra økonomiavdelingen i Leikanger
til Steinkjer. Men det er ikke det mitt spørsmål omhandler.
Min uro går på at de da kanskje fokuserer vel mye på det
som skjer internt, og ikke på det som skjer eksternt.
Jeg så en artikkel i Bergens Tidende, som tydelig viser
litt av utfordringene. Der peker professor Lødemel på at
mange som mottar sosialstønad, har større helseproble­
mer enn resten av befolkningen, og blir på mange måter
henvist til sosialhjelp i mange år. Statsråden viser til kva­
lifiseringsprogrammet. Men disse menneskene er jeg redd
faller mellom to stoler. Hvis en i tillegg har intern uro i
forhold til omorganisering, faller de i hvert fall mellom to
stoler.
Har statsråden et særlig fokus på at sosialhjelpsmotta­
kere har generelt dårligere helse enn resten av befolknin­
gen?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:55:42]: Dette
går inn i kjernen av NAV­reformen, inn i kjernen av tenk­
ningen bak meldingen om arbeid, velferd og inkludering
-- at vi raskere skal avklare enten veien tilbake til jobb,
eller veien inn i en varig uføretrygd. Derfor er et av hoved­
grepene i meldingen om arbeid, velferd og inkludering en
forbedret, forsterket og tyngre satsing på en arbeidsevne­
avklaring så tidlig som mulig -- enten som inngangsport til
et tiltak som er tilpasset brukerens behov, eller ut av NAV­
kontoret og over i en varig inntektssikring.
Problemstillingen er at vi har mange sosialhjelpsmot­
takere, som Lødemel har avslørt i mange undersøkelser,
som av helsemessige årsaker ikke har vært i stand til å
jobbe. Med NAV­organiseringen vil vi få dem inn i et sys­
tem som nettopp skal møte de utfordringene som Løde­
mel har avslørt i flere av sine undersøkelser.
Robert Eriksson (FrP) [11:57:02]: Den generelle
gravferdsstønaden ble fjernet fra 1. januar 2003. Frem­
skrittspartiet fikk mye kritikk for det, og vi beklager det
fortsatt den dag i dag. Vi beklaget også at vi ikke fikk end­
ret på det da vi forhandlet med de daværende regjerings­
partiene. Nåværende statsråd, som den gang var nestleder
i sosialkomiteen, uttalte at det var hjerterått det som den
gangen skjedde, og at noe slikt kunne aldri Arbeiderpar­
tiet ha blitt med på.
Vi syntes også at det var trist, og på grunn av at vi var
svært uenige i det som skjedde, foreslo vi faktisk å gjen­
innføre den generelle gravferdsstønaden. Vi har også i
forbindelse med dette budsjettet fremmet forslag om å få
en gjennomgang.
Mitt spørsmål blir: Hvis statsråden mener at dette te­
maet fortsatt er like viktig som han mente da han var i op­
posisjon, hvorfor har ikke regjeringspartiene støttet Frem­
skrittspartiets forslag, og hvorfor har ikke Regjeringen
gjeninnført denne ordningen?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:58:11]: Det
som representanten Eriksson driver med av historieskri­
ving, er gjennomgående feil. Men det er en fascinerende
øvelse for Fremskrittspartiet fordi de for én gangs skyld
hadde ansvar for noe. De kunne ikke bare springe rundt i
det politiske landskap og bevilge penger uten å ta ansvar
for noe som helst. Faktum er at da dette ble vedtatt høsten
2002, satt Fremskrittspartiet her i Stortinget med regjerin­
gens skjebne i sine hender. De var budsjettpartneren -- var
de som virkelig kunne bestemme, hadde ansvar, hadde
makt, hadde innflytelse.
Den eneste årsaken til at gravferdsstøtten ble avviklet
som en universell ordning og erstattet av en behovsprøvd
ordning, var at Fremskrittspartiet stemte for det! Da de
forhandlet med regjeringspartiene, var det alt annet enn
det som var viktig. Det var fordi Fremskrittspartiets repre­
sentanter satt der og stemte for, at regjeringen fikk flertall
for endringen. Så nå får man ta ansvar for konsekvensen
av sin egen politikk.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Robert Eriksson (FrP) [11:59:43]: Arbeiderpartiet
og Regjeringen har siden valget snakket varmt om de fat­
tige. I Soria Moria­erklæringen står det at de nye regje­
ringspartiene vil bekjempe fattigdom. I åtte punkter ram­
ser de opp hvilke tiltak som skal iverksettes, bl.a. økning
av sosialhjelpssatsene og at sammenhengen mellom ulike
trygder og sosialytelser skal gjennomgås for å sikre et
godt og samlet stønadsnivå. Men ordet «minstepensjon»
er ikke nevnt én eneste gang.
I dag er det dessverre slik at 246 000 minstepensjonis­
ter lever under fattigdomsgrensen til OECD. Hva er det
Regjeringen gjør for denne gruppen fattige? Jo, i trygde­
oppgjøret i mai i år hever man inntekten for en enslig min­
stepensjonist med skarve 3 936 kr. Det vil si at minstepen­
sjonisten får 328 kr mer pr. måned, eller -- med andre ord
-- 10,78 kr mer pr. dag. Men hva er det Regjeringen gjør
med den andre hånden? Jo, man øker ligningsverdien på
bolig, noe som betyr at de får økt skattetrykk. Man innfø­
rer nye regler som åpner for at kommunene kan innføre
eiendomsskatt overalt, noe som også rammer mange min­
stepensjonister, ved at man får økt beskatning. Spesielt i
de kommunene som de rød­grønne styrer, blir dette inn­
ført.
Videre øker man matmomsen, som gjør at de som har
minst fra før, må betale mer for maten de kjøper. Videre
øker man egenandelen ved helsetjenester for en gruppe
som allerede i dag ikke har råd til å gå på apoteket og hen­
te ut medisinen sin. Hva slags fattigdomsbekjempelse er
dette?
Forhandlinger i Stortinget nr. 78
78

2006
1158 8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
Vi vet at mange minstepensjonister i dag har dårlig
økonomi og sliter tungt. Vi vet at mange av dem gruer seg
til den høytiden vi nå skal gå inn i, den høytiden vi alle
sammen gleder oss til, den høytiden da vi alle skal ta vare
på våre nærmeste, da vi alle skal gi dem vi er glad i, en
ekstra gave. Men denne gruppen mennesker gruer seg.
Hvorfor gruer de seg? Jo, fordi de ikke har råd til å kjøpe
varm mat hver dag. De har ikke råd til å kjøpe julegaver
til sine nærmeste, til sine barn og sine barnebarn. Mange
minstepensjonister har en slik hverdag. Hva slags fattig­
domsbekjempelse er dette?
I forrige stortingsperiode var statsråd Bjarne Håkon
Hanssen, den gang stortingsrepresentant, en flittig tals­
mann med hensyn til å hevde at pensjonsoppgjørene var
for dårlige, og at grunnbeløpet var for lavt. Hvis man
mente dette, hvorfor stemte da Arbeiderpartiet hver gang
imot Fremskrittspartiets forslag, som ville ha gitt konkre­
te forbedringer? Hvorfor gjør han da ikke noe med det,
når han nå sitter med makten? Med respekt å melde: Det
minner meg litt om sangen «Klovna i manesjen» av
D.D.E., som kommer fra statsrådens egen hjemby. Det er
mange fagre ord, men lite handling som kommer når det
gjelder bekjempelse av fattigdom for denne gruppen.
Det virker på meg som om sannheten er at Arbeider­
partiet har drevet en systematisk underregulering av pen­
sjonene og pensjonistenes inntekter. Dette ser ut til å fort­
sette i samarbeid med Senterpartiet og SV. Man skulle tro
at Regjeringens mål var å gjøre minstepensjonistene fat­
tigst mulig på kortest mulig tid.
Vi husker alle høsten 1998, da Fremskrittspartiet fikk
gjennomslag for å øke minstepensjonen med 1 000 kr. Vi
husker også hva han som den gang var statsminister, og
som nå er stortingsrepresentant, uttalte, at han syntes for­
slaget fra Fremskrittspartiet var «kvalmende». Det sier litt
om det partiets holdninger når det gjelder å bedre forhol­
dene for minstepensjonistene.
Jeg tillater meg å understreke at Fremskrittspartiet er
det partiet som faktisk foreslår å øke minstepensjonen
med 13 000 kr. Dessverre er vi alene i Stortinget om dette
-- dessverre er vi alene. Det er riktig, slik Christoffersen sa
i sitt innlegg, at Fremskrittspartiet er milevis unna resten
av de andre partiene i Stortinget. Ja, Fremskrittspartiet er
milevis foran de andre partiene i forhold til å bekjempe
fattigdommen blant de eldre i dette landet. Jeg håper at de
andre partiene kommer raskt etter oss. Vi vil ikke glemme
den innsatsen som denne gruppen har gjort, og vi vil fort­
satt stå på og kjempe for dem. Det er så sørgelig at vi dess­
verre står alene i denne saken.
Sverre Myrli (A) [12:05:06]: Norge går så det suser.
Verdiskapingen øker, reallønnsveksten er bra, og arbeids­
løsheten går ned. Ganske sikkert vil julehandelen i år sette
rekord nok en gang, og vi behandler i disse dager et stats­
budsjett med mer penger til gode formål enn noen gang.
De fleste har det godt.
Når historia om utviklingen av Norge i det 20. århund­
re skal skrives, vil det ganske sikkert framgå at flertallet
av befolkningen gikk fra fattigdom til velstand -- flertallet,
ikke alle, dessverre. Hvis du har jobb, har helsa i behold
og har fast bolig, har du det bra i Norge -- jobb, helse, bo­
lig. Jobben vår er derfor å sørge for at enda flere kan delta
i flertallets velstandsøkning. Det er rett og slett ikke ak­
septabelt at så mange faller utenfor som i dag. Vi har for
mange i arbeidsfør alder som er plassert på sidelinja. Det­
te må vi gjøre noe med, og vi kan det, hvis vi vil.
Regjeringa og stortingsflertallet har presentert et sett
av virkemidler og tiltak for å få flere av dem som er på si­
delinja, til å komme inn på banen -- den nye organiseringa
av arbeids­ og velferdsetaten, tiltaka presentert i stortings­
meldinga om arbeid, velferd og inkludering, tiltaka pre­
sentert i handlingsplanen mot fattigdom og forslag til ny
modell for opptjening og uttak av alderspensjon i folke­
trygden.
Jeg nevnte utviklinga av det norske velferdssamfunnet.
Et av resultatene av at folk har det bedre, er at vi lever len­
ger. Det er bra, men det er kostbart, og særlig hvis vi fort­
setter å gå ut av arbeidslivet så tidlig som nå. En trenger
ikke ha studert økonomi en eneste time for å skjønne at
det kan bli utfordrende å finansiere framtidige pensjoner
når det blir flere eldre som lever stadig lenger, og vi fort­
setter å gå ut av arbeidslivet så tidlig som nå. Det er ikke
noe stort problem i år, ikke til neste år, ikke om fem år,
men antakelig et eller annet sted der framme kan det bli
problematisk. Jeg vil allikevel minne om at bare utgiftene
til alderspensjonen i folketrygden fra 2006 til 2007 øker
med over 5 milliarder kr fra 88 til 93 milliarder kr -- så vidt
jeg veit, det største budsjettkapitlet på hele statsbudsjettet
-- en økning på mer enn 5 milliarder kr på ett år.
Jeg vil ikke foreslå kutt på det kapitlet. Ingen her i den­
ne salen vil det. Det er ikke det det er snakk om. Men den­
ne kraftige økningen kan ikke fortsette for all framtid.
Derfor må vi få på plass en ny modell for alderspensjon i
folketrygden. Det må rett og slett lønne seg mer å jobbe.
Arbeid er grunnlag for all velferd og i særdeleshet for
pensjon. Jeg vil benytte anledningen til å gi honnør til de
tre tidligere regjeringspartia for den måten de har tatt imot
Regjeringas forslag til ny modell for alderspensjon i fol­
ketrygden. Jeg ser fram til at vi skal sette oss ned på nyåret
og forhandle fram et nytt, bredt pensjonsforlik, slik Stor­
tinget gjorde i fjor vår.
La meg til slutt knytte noen kommentarer til Frem­
skrittspartiets forslag til økning i minstepensjonen. La oss
minne hverandre om at minstepensjonen de siste åra har
økt mer enn øvrige pensjoner og mer enn lønnsutviklinga
i samfunnet. Det er allikevel ikke fett å leve på minstepen­
sjon. Men jeg trur vi skal være så edruelige når det gjelder
et tema som dette, at vi ikke presenterer det som om mins­
tepensjon er lik fattigdom.
Jeg skjønner, etter at jeg har hørt innlegget fra Eriks­
son, at det er behov for en gjennomgang av historia. For
det første er ikke økning i G, folketrygdens grunnbeløp,
det samme som økning i minstepensjonen, for minstepen­
sjonen har et særtillegg i tillegg. I tillegg var ikke disku­
sjonen om tusenlappen til pensjonistene høsten 1998, som
Eriksson sa. Så vidt jeg erindrer, var det våren 1997 den
store diskusjonen var.
Jeg vil si at skal vi gjøre noe med situasjonen for min­
stepensjonistene, er det aller viktigste at vi sørger for at

8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
1159
2006
det blir færre minstepensjonister, og avvikler minstepen­
sjonistfella -- og ikke gjør som Fremskrittspartiet og inn­
fører en helt flat pensjon til alle, en ny minstepensjon til
alle.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [12:11:00]: Regjeringspar­
tiene har i sine generelle merknader skrevet at de ønsker
«en generell politikkendring for å skape mindre øko­
nomiske forskjeller og bedring av økonomiske ytelser
for mennesker som i dag lever på så lave inntekter at
det må betegnes som fattigdom».
Dette mente regjeringspartiene i fjor også. I år som i
fjor mangler de konkrete forslagene som er nødvendige
for å kunne oppnå dette. Jeg tok en titt på mitt innlegg fra
i fjor og fant fort ut at jeg strengt tatt kunne ha sagt det
samme i år som i fjor. De som har aller minst, får ikke
mer, men tvert imot mindre på grunn av økte skatter og
avgifter.
Kampen mot fattigdom skal vinnes via arbeid til alle.
Men ikke alle kan jobbe. Alderspensjonister, sterkt funk­
sjonshemmede, smertepasienter, rusmisbrukere og psy­
kisk syke mennesker ser ikke mulighet for å komme seg
ut i arbeid. Samtidig viser oppdaterte tall fra NAV at le­
digheten blant de yrkeshemmede har gått ned med bare
4 pst., mot 23 pst. nedgang blant ordinære arbeidssøkere.
For mange mennesker er det en svært lang vei å gå før
man kan komme ut i arbeid. For andre igjen er veien for
lang.
I forbindelse med den nye IA­avtalen har partene vært
opptatt av å komme på banen på et tidligere stadium, og
at fokus skal flyttes fra hvor syk man er, til hvor frisk man
er. Jeg etterlyser den samme tankegangen i forhold til dem
som sliter med å greie å få seg en jobb, eller sliter med å
holde på en jobb. Fokus må flyttes fra hva man ikke kan,
til hva man faktisk kan. Tilrettelegging av arbeidsplassen
og uføretrygd som lønnstilskudd er viktige virkemidler i
denne sammenhengen. Men da må ordningene gjøres
kjent.
Når jeg først er inne på dette med hjelpemidler, vil jeg
ta for meg et par av disse. Tilskudd til tilrettelagte biler er
svært viktig for funksjonshemmede. Kollektivtrafikken er
ikke tilrettelagt, og egen tilpasset bil eller TT­kort er den
eneste muligheten disse har til å komme seg ut. Imidlertid
er regelverket i dag kun knyttet til hvor gammel bilen er.
En bil må beholdes i elleve år før man kan få en ny, uan­
sett hvor langt bilen har gått, og uansett hvor sliten den er.
Flere og flere av de funksjonshemmede bileierne fortviler
over utslitte biler som trenger betydelige reparasjoner for
at de skal fortsette å ha glede av dem. Fremskrittspartiet
fremmet derfor i Budsjett­innst. S nr. I for 2006­2007 et
forslag for å få endret på dagens ordning.
Det andre jeg vil si noen ord om, er servicehundene.
Ifølge en artikkel i medlemsbladet til Norges Handikap­
forbund ble statsråden veldig imponert av en demonstra­
sjon han fikk av disse. Servicehundene innebærer ikke
noen stor kostnad for samfunnet, men tvert imot store inn­
sparinger på sikt. Disse hundene gir brukerne mulighet til
å greie seg selv i hverdagen. Bruksområdene er nesten
uutømmelige. Personer som i dag har et betydelig hjelpe­
behov, kan gis mulighet til å bo i egen bolig, med redusert
hjelpebehov. Servicehundene erstatter mye menneskelig
hjelp og gir den funksjonshemmede økt privatliv og fri­
het.
Jeg må innrømme at jeg ble skuffet over at statsråden
ikke har funnet dette tilbudet interessant nok til å satse på,
særlig etter å ha lest oppslaget i Norges Handikapfor­
bunds medlemsblad. Fremskrittspartiet har, i år som i fjor,
ønsket å sikre et fortsatt tilbud samtidig som vi ønsker å
sidestille ordningen med førerhunder for blinde og svak­
synte.
Å likestille funksjonshemmede med andre i samfunnet
er et tverrpolitisk ønske og mål. Samtidig er det et tverr­
politisk ønske og mål at flere funksjonshemmede skal
kunne arbeide. Skal vi få til dette, er det helt avgjørende
at de virkemidler og tilbud som finnes, tas i bruk.
Eva Kristin Hansen (A) [12:15:38]: Politikk hand­
ler om å prioritere. Det handler om å velge å satse på de
områdene man mener er aller viktigst for å nå de målene
man har satt seg. For Arbeiderpartiet er det å sikre like
muligheter til alle og å ha et rettferdig samfunn et over­
ordnet mål. Vi mener det er viktig å sørge for at alle skal
kunne ha en jobb å gå til. Vi ønsker en sterk offentlig sek­
tor som gir trygghet for den enkelte. Derfor er jeg glad for
at Regjeringen i statsbudsjettet legger opp til en politikk
for å få flere ut i arbeid, og at mange av dem som i dag er
passive stønadsmottakere, får åpnet dørene inn til arbeids­
livet.
Vi øker antallet tiltaksplasser, og gjennomføringen av
NAV­reformen er i gang. Vi legger i årets budsjett opp til
å sette i gang et tiltak som er skissert i stortingsmeldingen
om arbeid, velferd og inkludering, nemlig det som kalles
for kvalifiseringsprogrammet, som vil hjelpe mange som
i dag får sosialhjelp, over i en mer meningsfylt hverdag.
Å si at vi vil bekjempe fattigdommen i Norge er et am­
bisiøst mål. Vi legger derfor opp til mer fordeling. Vi sat­
ser på fellesskapet, og vi har en omfattende handlingsplan
mot fattigdom. Vi ønsker et samfunn hvor vi deler på rik­
dommen, og hvor de som har minst, skal få mer.
Politikk handler, som sagt, om å velge. De fleste par­
tiene her i salen forholder seg til det. Men vi har ett parti
som lever i en annen verden enn de konkurrerende partie­
ne, nemlig Fremskrittspartiet. De snakker om at vi må ta
folk på alvor, og at vi må gjøre mer for folk flest. Det er
nok de fleste partiene her enige om, men med sin massive
bruk av oljepenger opphever Fremskrittspartiet den vik­
tigste regelen i politikken, nemlig det å prioritere. De kan
stort sett si ja til alt det velgerne liker, og nei til alt det de
ikke liker. De forholder seg ikke til den samme virkelig­
heten som oss andre. De har milliarder av kroner mer enn
oss. De ignorerer sannheten om at norsk økonomi ikke vil
tåle den massive pengebruken, og de ignorerer det at reg­
ningen vil sendes til vanlige folk gjennom renteøkninger
og til industrien ved at de vil slite med høyere kronekurs.
Når det er sagt, ser vi at selv om de slipper å prioritere
på samme måte som oss andre, er det en klar linje i Frem­
skrittspartiets politikk og i deres alternative statsbudsjett,
og det er interessant lesing. Noe er selvfølgelig helt åpen­

2006
1160 8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
bart. De går for lavere skatter og avgifter. Det andre vi ser,
er at de gjennom hele året har fremmet forslag på Stortin­
get, som de tilsynelatende er veldig opptatt av, men når
det kommer til budsjettet, er det ikke nødvendigvis med,
f.eks. tilleggspensjon for unge uføre i utlandet, som vi
skal diskutere senere i dag, det å utvide permitteringsord­
ningene til 42 uker og å redusere lønnsplikten for arbeids­
givere til fem dager. De skyver i stedet flere forslag over
til Regjeringen og forventer at Regjeringen skal finne
penger i revidert nasjonalbudsjett, slik som f.eks. grav­
ferdsstønaden, som ble tatt opp her tidligere. Man har
ikke funnet penger. Man fremmer bare muntlige forslag,
og det synes jeg ikke er spesielt ansvarlig, for å si det noe
diplomatisk.
Fremskrittspartiet skriver at Regjeringen ikke gjør nok
for de fattige, og det har blitt sagt fra denne talerstolen her
i dag. Men hva gjør Fremskrittspartiet selv? De kutter i ut­
danningsstøtten til enslige forsørgere, som vi vet ofte har
det trangt økonomisk. De kutter i sosiale tjenester og til­
tak for vanskeligstilte. De sier at samfunnet må gjøre mer
for dem som ikke har det lett, samtidig som de kutter kraf­
tig i forhold til dem som skal gjennomføre jobben, og kal­
ler det effektiviseringstiltak, uten å si hva det skal være,
og uten å beskrive konsekvensene av kuttene sine.
Jeg er glad for å tilhøre flertallet på Stortinget, som dri­
ver politikk med reelle penger, og som prioriterer. For
denne regjeringen er profilen klar: Vi ønsker mer til fel­
lesskapet. Vi ønsker mer til fordeling. Vi ønsker å jobbe
for at alle som ønsker å jobbe, skal få muligheten til det,
og vi vil bekjempe fattigdom.
Arild Stokkan­Grande (A) [12:20:09]: Jeg er glad
for at det i denne innstillingen legges stor vekt på å få flere
i arbeid, til tross for at det er svært lav og synkende ar­
beidsledighet i landet. Arbeid er svært viktig -- ja avgjø­
rende for at mennesker skal få gode og meningsfulle liv.
Vi ser i fattigdomsspørsmålet at det store skillet går
mellom de menneskene som er i arbeid, og dem som ikke
er i arbeid. Arbeid til alle må derfor fortsatt være jobb
nummer én.
Nå er jo jeg betalt for å skryte av Regjeringa, men sjel­
den har vi sett en statsråd som til de grader legger på plass
verktøy for å løfte folk ut av fattigdom, og gi flere men­
nesker mulighet til å lykkes med sine liv. Det er godt å se,
og dette er jo bare starten.
Det illustrerer også forskjellen mellom høyresida og
venstresida i norsk politikk. Der den forrige regjeringa
mest snakket om fattigdom, er denne regjeringa allerede
godt i gang med å hjelpe menneskene det gjelder. Vi gjør
det gjennom allerede godt kjente sosialdemokratiske vir­
kemidler. Vi har tidligere vist at vi kan løfte mennesker
-- ja, en hel klasse -- ut av fattigdom.
Jeg er glad for at det er en særskilt fokusering på inn­
vandrerbefolkningen i Regjeringas arbeid på dette feltet.
Bærebjelken for å lykkes med integrering og velferdssta­
ten vil være en god offentlig skole, sosial boligpolitikk og
arbeid til alle. Hvis vi er enig i at arbeid er et av de vik­
tigste verktøyene for integrering, tåler vi ikke at en eneste
person med innvandrerbakgrunn blir gående ledig. Hvis
mange av dem som nå er under utdanning, ikke får jobb
når de er ferdigstuderte, vil det være svært uheldig for den
enkelte, for integreringen og for unge mennesker som
kommer etter disse, og som har disse ungdommene som
sine forbilder.
Vi ser at mennesker med innvandrerbakgrunn møter
flere barrierer. Den første er at for få får jobb i det hele
tatt. Jeg tillater meg å ta en litt komisk historie om en ar­
beidsgiver som satt med en bunke søknader på en ledig
stilling, hvorpå han tar ut halvparten av søknadene og kas­
ter dem rett i søpla. Da spør han som sitter ved siden av,
om hvorfor i all verden han gjorde det. Da svarte arbeids­
giveren at de som ble kastet, hadde forferdelig uflaks, og
var det noe han i hvert fall ikke ville ha i bedriften sin, var
det folk med uflaks.
Det må ikke bli slik at innvandrere er avhengige av å
ha flaks for å få seg arbeid.
Den andre barrieren går på hva slags arbeid innvandre­
re får, hvis de først får seg en jobb. Altfor mange får et ar­
beid de er overkvalifisert for. Det er demotiverende og
gjør at de ikke får nødvendig sjølrespekt ved å føle at sam­
funnet har bruk for de kvalifikasjonene de besitter. Det er
viktig å påpeke at mange grupper deltar i arbeidslivet på
lik linje med befolkningen for øvrig. Det varierer med ut­
danning, opprinnelsesbakgrunn og norskkunnskaper. Vi
ser også at botid er en viktig variabel. Det er også viktig
at det gjøres et bedre rådgivningsarbeid. Enkelte vil ikke
at deres barn skal bli håndverkere eller ta realfag, da dette
av enkelte anses som lavstatus i deres opprinnelsesland.
Av kvalifiseringssprogrammet Ny Sjanse ser vi at de
viktigste virkemidlene i introduksjonsordningen funge­
rer, og at særlig kvinner profitterer på ordningen. Yrkes­
deltakelse for kvinner er en særlig utfordring. Det er vik­
tig å finne gode virkemidler for å endre det bildet som vi
ser i dag. Som en mann som er opptatt av kvinners rettig­
heter, tillater jeg meg også å oppfordre mine brødre blant
innvandrerbefolkningen om å ta ansvar for at flere kvin­
ner kommer seg ut i arbeid.
Det inntrykket Fremskrittspartiet prøver å skape av at
innvandrere er passive, at de ikke ønsker å la seg integrere
og helst bare vil sitte og heve trygd, er feilaktig. Det står
mange arbeidsvillige og kompetente innvandrere i kø på
arbeidskontorene hver dag i håp om å få en jobb. Frem­
skrittspartiets kutt i budsjettet på utlendingsfeltet, med
kutt i mottak, i kommunale innvandrertiltak og norskopp­
læring, vil føre til at flere oppholder seg ulovlig i riket, at
flere blir gående på sosialhjelp, og det er en misbrukt
sjanse til å nyte godt av innvandringen. Dette vil føre til
en belastning på sosialbudsjettet, noe jeg ikke kan se at
Fremskrittspartiet har tatt høyde for i sine forslag.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på 3 minutter.
Per Rune Henriksen (A) [12:25:25]: Siden fjorårets
budsjettdebatt har arbeidsledigheten blitt redusert med
nær en tredjedel. Dette er veldig bra for alle dem som har
gått fra ledighetskøen til arbeid. Fremskrittspartiets merk­
nad i fjorårets budsjett, hvor de spådde at ledigheten ville

8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
1161
2006
forverres med de tiltak som ble lagt fram i Soria Moria,
ble altså gjort til skamme.
Nå er det likevel ikke slik at alt er fryd og gammen.
Nær en fjerdedel av de ledige er langtidsledige, og under­
sysselsettingen, altså deltidsarbeidende som ønsker større
stillingsbrøk, er økende.
I deler av arbeidslivet er etterspørselen etter arbeids­
kraft større enn tilbudet, og vi vet at mangel på arbeids­
kraft av bedriftene blir sett på som den største utfordrin­
gen dersom etterspørselen øker. I denne situasjonen øns­
ker Regjeringen å øke nivået på ordinære tiltaksplasser
med 800 i andre halvår 2006 til 11 800 plasser -- dette i en
situasjon hvor vi har en sterk reduksjon i arbeidsledighe­
ten. Det blir et viktig signal når det gjelder denne regjerin­
gens vilje til å bekjempe arbeidsledighet.
Vi fortsetter reverseringen av Bondevik­regjeringens
usosiale kutt overfor de ledige, ved at vi nå kutter antall
ventedager før man får dagpenger, fra fem til fire. Målet
er å komme ned på tre dager, som det var før Bondevik­
regjeringen satte i verk sine usosiale kutt. Det er ingen
overraskelse at Høyre og Venstre foreslår å opprettholde
fem ventedager. Ei heller er det en overraskelse at de gam­
le regjeringspartiene fortsatt vil stramme inn arbeidsta­
kernes rett til å få ytelser fra lønnsgarantifondet når ar­
beidsgiver har gått konkurs. Det er likevel forstemmende
å se med hvilken iver disse partiene svekker sikkerhets­
nettet for vanlige arbeidstakere.
Kampen mot sosial dumping er en viktig sak. Regje­
ringen følger opp sin handlingsplan mot sosial dumping
gjennom lovendringer, styrking av kontroll og tilsyn. Om­
fanget av arbeidsinnvandrere fra de nye EØS­landene er
stort, særlig i byggebransjen. Vi ser positivt på denne ar­
beidsinnvandringen. Dette er arbeidskraft som vi trenger.
Når vi er mot sosial dumping, betyr ikke det at vi er mot­
standere av arbeidsinnvandring. Det betyr at vi vil at ar­
beidstakerne som kommer hit, skal ha skikkelige arbeids­
forhold og anstendig lønn sammenlignet med sine norske
kolleger. Overgangsreglene for borgere fra de nye EØS­
landene sammen med et regelverk og tilsyn som dekker
tjenesteinnvandring, er etter vår mening veien å gå for å
hindre sosial dumping. Neste fredag skal vi behandle for­
slag om overgangsregler fra nye EØS­land. Til våren vil
vi få nye forslag til styrking av regelverket, og i budsjettet
som vi i dag behandler, styrker vi bevilgningene til Ar­
beidstilsynet så vel som til Petroleumstilsynet. Norge er
blant de land som har mottatt flest arbeidere fra de øst­
europeiske landene, og vi har sett stygge eksempler på ky­
nisk og brutal utnytting av disse. Med et sterkt regelverk,
aktivt tilsyn og samarbeid med fagbevegelsen og andre
parter i arbeidslivet akter vi å bekjempe sosial dumping,
og vi er på vei.
André N. Skjelstad (V) [12:28:48]: Venstre vil un­
derstreke at deltakelse i arbeidslivet er et av de viktigste tilta­
kene for at den enkelte borger på egen hånd skal kunne sikre
seg og sin familie mot fattigdom og sosial ekskludering.
Venstre er derfor fornøyd med at Regjeringen har ulike tiltak
for å få flere tilbake i arbeid og tilrettelegge arbeidslivet på en
slik måte at så mange som mulig kan delta.
Framtidens velferdssystem vil være avhengig av om
samfunnet greier den store oppgaven. Men det går en
grense for hva en kan oppnå med arbeidslinjen. Spesielt
for kvinner i omsorgsyrker er det altfor mange som hav­
ner på uføretrygd etter mange år med tunge løft, og da er
det oftest for sent. Bedre tilrettelegging av arbeidsplasser
for disse yrkene vil være avgjørende for å få ned sykefra­
været.
Venstre er opptatt av frihet og rettferdighet for alle
mennesker til å skape seg et selvstendig liv. På bakgrunn
av dette ønsker Venstre å sikre at selvstendig næringsdri­
vende gis like rettigheter til svangerskaps­ og fødselspen­
ger som andre arbeidstakere. En rekke gründere og entre­
prenører starter i det små med egen virksomhet. Det er
derfor behov for at denne gruppen likestilles med hen­
blikk på trygderettigheter til svangerskaps­ og fødsels­
penger. En likestilling når det gjelder disse rettighetene,
vil også legge det bedre til rette for at flere kvinner vil
våge og evne å starte egen arbeidsplass for seg selv og an­
dre. Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes
trygderettigheter er i dag 65 pst. ved svangerskap, fødsel
og omsorg for små barn. For å få full godtgjørelse i per­
misjonstiden i dag må selvstendig næringsdrivende tegne
egne forsikringer -- forsikringer som er forholdsvis kost­
bare, og som medfører en belastning som svekker rekrut­
teringen til slik virksomhet. Venstre mener at dagens tryg­
deordninger knyttet til svangerskap og fødsel for denne
gruppen ikke legger til rette for en kombinasjon av små­
barnsomsorg og yrkesaktivitet.
Venstre viser videre til at jordbrukere og fiskere gjen­
nom ulike avtaler har fått velferdsordninger som gir disse
gruppene utvidede rettigheter i forbindelse med svanger­
skap og fødsel. Hovedbegrunnelsen for disse særavtalene
er å sikre rekruttering til disse næringene. En annen be­
grunnelse er at det er i næringens interesse å sikre rekrut­
tering av kvinner. Venstre ser det som viktig at man styr­
ker rekrutteringen også i andre næringer, ikke bare i pri­
mærnæringen. Venstre foreslår derfor å innføre en svan­
gerskaps­ og fødselspengeordning for alle selvstendig
næringsdrivende, på lik linje med arbeidstakere.
Til slutt: Igjen er det forstemmende å høre representan­
ten Henriksen som til enhver tid påpeker LOs fleksibilitet
og ikke den fleksibiliteten som gjelder i et arbeidsmarked.
Jeg blir litt forundret over at dette blir gjentatt hver bidige
gang når vi har et presset arbeidsmarked, noe også Høyre
og Venstre viser til i sine merknader. Da har jeg vanskelig
for å forstå resonnementet til representanten Henriksen
her.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Robert Eriksson (FrP) [12:31:54]: Det som fikk
meg til å ta ordet igjen, var egentlig svaret på den replik­
ken jeg hadde til statsråden. Hvis man skal bruke statsrå­
dens egen retorikk i den replikkordvekslingen, der han sa
at den gang hadde Fremskrittspartiet makten, kan man dra
i gang en interessant debatt videre. Fremskrittspartiet satt
ikke i regjering. Fremskrittspartiet forhandlet om et bud­

2006
1162 8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
sjett der vi fikk gjennomslag for mer til helse, mer til el­
dreomsorg og mer til samferdsel. Vi fikk foretatt en ytter­
ligere opptrapping av avkorting i samordningen mellom
gifte og samboende pensjonister.
Hvis vi skal følge statsrådens egen retorikk videre til
2004 -- hvis jeg ikke husker feil -- var det Arbeiderpartiet
som forhandlet med den samme regjeringen, og da må jo
det bety at det var Arbeiderpartiet som hadde makten og
bestemte hvordan budsjettforliket skulle være.
Så sier statsråden i replikksvaret at i disse forhandlin­
gene var alt annet viktigere for oss enn gravferdsstønaden.
Det må jo bety at for statsrådens parti -- som selv satt og
forhandlet i 2004 -- var også alt annet viktigere enn grav­
ferdsstønaden, som man året før sa var så viktig.
Vi erkjente imidlertid at vi ikke var fornøyd, at vi var
skuffet over at dette var skjedd. Derfor foreslo vi også å
gjeninnføre denne stønaden. Vi hadde hatt flertall i Stor­
tinget i fjor hvis regjeringspartiene hadde støttet oss. De
som sitter med makten i dag, så vidt meg bekjent, er da
virkelig statsråden og regjeringspartiene. Ikke nok med at
de sitter med makten, men de gjør det så til de grader fordi
de har en flertallsregjering, som kunne ha gjennomført det
både for inneværende år og for neste år. Men her er det
nok en gang en handlingslammelse.
Situasjonen er -- og jeg har fått en del henvendelser
bl.a. fra prester i Oslo -- at utgiftene til en minimumsbe­
gravelse rundt omkring i landet dreier seg om alt fra
10 000 kr til over 30 000 kr. Det er derfor Fremskrittspar­
tiet nå foreslår en totalgjennomgang av ordningen, slik at
alle kan sikres en verdig begravelse. Dessverre stemte
også de andre partiene imot det i Stortinget under finans­
debatten. Det er sørgelig. Det er stor forskjell mellom re­
gjeringspartienes retorikk og handling, og jeg kunne gjerne
ha ønsket meg at de hadde vært flinkere til å handle enn
til å drive med lettkjøpt retorikk.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [12:35:12]: Etter dette inn­
legget kan en virkelig undre seg over hvordan Frem­
skrittspartiet kan gå gjennom denne debatten uten å gjøre
noe med gravferdsstøtten, når de samtidig skaffer seg så
solid rom for det gjennom kutt f.eks. på opp mot 1 milli­
ard kr når det gjelder arbeidsmarkedstiltak. Det måtte da
være mulig å komme til Stortinget med et forslag som re­
presenterte noe annet enn å be Regjeringen om å ta ansva­
ret for en utredning av noe. Men det er nå så!
Det jeg hadde lyst til å kommentere, var et utsagn
som vel representanten Engeset startet med, hvor han
fikk støtte fra Fremskrittspartiet, om at Regjeringen re­
presenterte en form for -- hva var det han kalte det -- mis­
unnelsesprinsipp. Vi har en regjering som ønsker å satse
på velferdsstaten, og som ser at det koster, og som derfor
også erkjenner at vi må gjøre noe med skattenivået i det­
te samfunnet. Jeg registrerer også at debatten viser at
Regjeringen tydeligvis har et bredere flertall i Stortinget
for å gjøre noe med skattenivået og satse mer på vel­
ferdspolitikken enn det parlamentariske grunnlaget som
står bak Regjeringen, tilsier. Her skiller faktisk opposi­
sjonspartiene lag når det går på vilje til å satse på vel­
ferdsløsninger.
Så har jeg også lyst til å kommentere dette som går på
fattigdomspakkene. Representanten Engeset sier at Høyre
har en mye bedre fattigdomspakke, og den er spesielt inn­
rettet mot å få folk i arbeid. Ja, mon det! For det første skal
jeg prøve å sette meg mer inn i Høyres fattigdomspakke
og finne ut hvor disse tiltakene som er så mye bedre, er
hen. Dem har ikke jeg klart å se så langt. Men jeg har i
hvert fall registrert at Høyre kutter dramatisk i arbeids­
markedstiltak, og når man ser på Regjeringens handlings­
plan mot fattigdom, ligger det faktisk 144 mill. der som
skal gå til styrking av landsomfattende arbeidsmarkeds­
satsing for å motvirke fattigdom.
Disse finner vi igjen i post 70 under kap. 634 i Regje­
ringens budsjett. Fremskrittspartiet kutter 550 mill. kr, er
det vel, Høyre kutter 206 mill. kr. Det blir ikke mye igjen
til fattigdomstiltak som kan bidra til at denne kategorien
mennesker kommer i arbeid, når man kutter nettopp der
hvor bevilgningene til dette er satt. Det er vanskelig å se
at det er realiteter bak det man sier om at en fattigdoms­
satsing må være å satse på arbeidslinjen. Det er jo det Re­
gjeringen gjør. Og det er jo der de andre kutter. Unntaket
her er faktisk Kristelig Folkeparti, det er det eneste partiet
som kommer ut i pluss på arbeidsmarkedstiltak når man
ser post 70 og 71 i sum. De andre kutter!
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [12:38:37]: Jeg ønsket å
ta ordet etter innlegget til Sverre Myrli, som var inne på
minstepensjon. Han gjentar jo til det kjedsommelige det
som Arbeiderpartiets representanter til enhver tid ynder å
si, nemlig at Fremskrittspartiet vi ha en flat minstepen­
sjon. Jeg mener at noe som er flatt, ikke kan være minst i
den ene enden og størst i den andre enden. Det er noe som
ikke stemmer helt med flat og minst og størst her.
Det undrer meg faktisk at Arbeiderpartiet er så inderlig
opptatt av at de som har hatt minst gjennom hele livet,
skal ha minst når de blir gamle også. Og hvorfor er Ar­
beiderpartiet så opptatt av at de som gjennom et langt liv
har hatt aller mest, skal ha aller mest når de blir gamle?
Fremskrittspartiet er opptatt av å gi en god pensjon til
alle, en pensjon som gir alle en god alderdom: dem som
ikke har mye gods og gull, og dem som allerede har mye
gods og gull. Vi kaller dette for likeverd og solidaritet, ord
Arbeiderpartiet i alle andre sammenhenger liker å smykke
seg med.
Martin Engeset (H) [12:40:22]: Jeg tegnet meg
egentlig på talerlisten fordi jeg i min replikk til statsråden
fikk et spørsmål fra ham. Jeg trodde i og for seg at det var
stortingsrepresentantenes privilegium å stille statsråden
spørsmål etter statsrådens hovedinnlegg, men greit nok.
Jeg fikk ikke anledning til å svare på grunn av at regle­
mentet forbød meg det, så la meg da bare for ordens skyld
bekrefte at ja, Høyre har store ambisjoner når det gjelder
fattigdomsbekjempelse, men til forskjell fra de rød­grøn­
ne har vi aldri lovet å avskaffe fattigdommen. Det var i
hvert fall det vi oppfattet at de rød­grønne lovet i valg­
kampen og frem til og med Soria Moria. Nå har man dem­
pet seg betydelig, og det tror jeg er fornuftig. Å avskaffe
fattigdom er fryktelig krevende, fordi fattigdom er et sam­

8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
1163
2006
mensatt og komplekst problem, med mange årsaker. Jeg
tror alle gjør klokt i å ha ambisjoner om å redusere fattig­
dom. Det er nok det eneste som er realistisk i virkelighe­
tens verden. Og da er hovedsvaret selvfølgelig at veien ut
av fattigdom går gjennom arbeid. Ellers viser jeg til Høy­
res fattigdomspakke.
Etter innlegget til representanten Sundsbø må jeg si at
jeg blir både overrasket og faktisk litt oppgitt. Det innleg­
get avslører jo at representanten Sundsbø for det første
ikke har satt seg inn i Høyres alternative statsbudsjett
-- det får så være, det kan man kanskje ikke forlange av
alle de rød­grønnes representanter, de har kanskje nok an­
net å sette seg inn i. Men at han ikke engang har lest hva
vi faktisk foreslår i komiteinnstillingen, hvor vi på punkt
etter punkt har offensive poster som går utover Regjerin­
gens forslag, må jeg si både skuffer og overrasker. Men
ok, nok om det.
Så til et tema som jeg synes er litt pussig i debatten. Jeg
følte at statsråden i sin innstilling, sitt ordvalg og sin tone
både var positiv, imøtekommende, inkluderende og glad
for at det var bred politisk enighet om hovedgrepene i ar­
beids­ og sosialpolitikken. Det setter jeg pris på, og den
synes jeg det er viktig å ta vare på. Derfor synes jeg det er
litt rart at representanter som Karin Andersen og Lise
Christoffersen nærmest flyr i strupen på Høyre fra setning
nr. 1 i sine innlegg. Det synes jeg er pussig. Jeg lurer i
grunnen på om det er en slags arbeidsfordeling i de rød­
grønnes leir, med en slik «good guy»­«bad girl»­rollefor­
deling. Jeg synes i grunnen det var litt pussig.
Fattigdomspakken til Høyre er vi veldig stolt av og vel­
dig fornøyd med. Det jeg har kritisert Regjeringens fattig­
domspakke for, er at det har vært litt kreativ bokføring.
Hvis det å redusere avgifter og skatter skal kunne kalles
fattigdomssatsing, så er det veldig mange av de skattelet­
telsene vi gjennomførte i forrige periode, som også blir
fattigdomssatsing. Så frekke har ikke vi vært.
Karin Andersen (SV) [12:43:51]: Jeg syns det inn­
legget som kom nå, var veldig klargjørende. Det har aldri
vært og kommer ikke å være et mål for Høyre å avskaffe
fattigdommen. Det har vi i grunnen visst. For SV er det
det, og vi kommer til å stå på for det morgen, middag og
kveld.
I dag høres alle ut som om de er enige om både fattig­
domsbekjempelse og at man skal gjøre vesentlig mye mer
for at flere skal komme inn i arbeid. Og jeg tror at folk er
opptatt av det, men problemet med å tro ordentlig på op­
posisjonen i disse sakene, er jo når man går inn i budsjet­
tet deres og ser hvordan man har finansiert dette. Jeg har
altså lest de svarene som Finansdepartementet har gitt til
de ulike partiene når det gjelder hvordan budsjettet deres
er beregnet. Det er da det kommer for en dag at mange av
de summene som det opereres med som innsparinger, kun
er anslag partiene har gjort sjøl, og ikke er beregnet. Og
det er da dette budsjettet som de nå legger fram, er basert
både på denne regjeringens skattepolitikk i utgangspunk­
tet, som betyr mye større inntekter til fellesskapet, og i til­
legg på det som Høyre, da de satt i regjering, kalte harry­
penger, som ikke er ordentlige penger, men noen anslag
man finner på sjøl. Og da får man, som sagt, råd til mange
ting.
Så må jeg si at jeg syns at Fremskrittspartiets Kenneth
Svendsen i svaret til meg da jeg utfordret ham på kuttet på
barnevern, overhodet ikke svarte. I Fremskrittspartiets
budsjett er det lagt inn et kutt på 350 mill. kr på barnevern.
De siste undersøkelsene viser at det er barnevernsbarna
som kommer dårligst ut på nesten alle sosiale indikatorer.
Dette er barn som har det vanskelig i utgangspunktet. Vi
vet også at tre av fire av disse barna havner på sosialhjelp
når de blir 18 år og kommer ut av barnevernet. Veldig
mange av dem detter ut av den videregående skolen.
Hva er det i så fall Fremskrittspartiet skal tilby disse
barna slik at de kommer ut av denne situasjonen? Det er
helt umulig å forstå at dette skal være en god fattigdoms­
pakke overfor disse barna, for dette er de barna som tren­
ger fellesskapet mest -- og de skal få minst.
Hvis man blar opp på en annen side i Fremskrittsparti­
ets budsjett, kan vi også se at reduksjoner i alkoholavgif­
ten utgjør opp imot 1 milliard kr. Det må jeg si at jeg syns
er en usmakelig pakke. Man velger å kutte på dem som
trenger fellesskapet mest, og som vi vet havner i fattig­
dom til og med i dag med de tiltakene vi har. Og så syns
man altså det er viktigere at spriten blir billigere.
Kenneth Svendsen (FrP) [12:47:06]: Det er helt ty­
delig at representanten Andersen har lest det i program­
met som hun ønsker å lese, og ikke har lest helheten i pro­
grammet. Jeg anbefaler at hun går opp til vårt sekretariat
og får utlevert vårt alternative statsbudsjett, hvor helheten
står, og der hun vil få svarene på det hun spør om.
I dag diskuterer vi budsjettet for Arbeids­ og inklude­
ringsdepartementet. Det som fikk meg til å ta ordet, var
Eva Kristin Hansen, som begynte å prate om oljepenger
og sa at Fremskrittspartiet levde i en annen verden, vi dis­
kuterte ikke på samme banehalvdel som de andre. Vi del­
tok ikke på den banehalvdelen hvor de prioriterte. Altså,
vi skal ikke bruke disse oljepengene. Nå er det jo slik at
også Arbeiderpartiet bruker oljepenger. Men jeg kunne
godt tenke meg å få svar fra Eva Kristin Hansen på hva
som er forskjellen på oljepenger, aluminiumspenger,
vannkraftpenger og penger som tas inn gjennom skatter
og avgifter fra næringslivet. Hva er forskjellen på disse?
De kommer jo til syvende og sist ut som et overskudd i
statsbudsjettet.
Eva Kristin Hansen sier at Fremskrittspartiet har meldt
seg ut av den viktige politikerdebatten, og vi deltar ikke i
prioriteringene. Men nå er vi jo ved sakens kjerne. Det er
jo akkurat prioriteringene vi er med på. Her har vi mulig­
heten til å prioritere 246 000 minstepensjonister som lever
under OECDs fattigdomsgrense, framfor å sette pengene
på bok i selskaper i andre land. Og da velger Arbeiderpar­
tiet å sette disse pengene inn i aksjer i private selskaper
rundt om i verden, framfor å gi pengene til dem som har
vært med og bygd opp dette landet fra å være et fattig land
til et rikt land i dag. Da er jeg temmelig forundret over at
man kan stå på talerstolen her og si at man ikke prioriterer.
Men det er selvfølgelig en måte for Arbeiderpartiet å
komme seg unna den debatten på. Fremskrittspartiet pri­

2006
1164 8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
oriterer. Det akter vi å fortsette å gjøre på samme måten
-- og det er, som jeg sier, gjennom programmet mot fattig­
dom. 246 000 minstepensjonister lever under fattigdoms­
grensen til OECD, og hva gjør Arbeiderpartiet og regje­
ringspartiene med det? Jo, de øker formuesskatten, de
øker beskatningen av fordelen ved å bo i egen bolig. Nå
vet vi at mange av disse minstepensjonistene bor i egen
bolig, og når de skal betale disse skattene, må de ta det av
minstepensjonen, som er så lav som den er. Det er Frem­
skrittspartiet motstander av.
Så var Myrli her oppe og pratet om at Fremskrittspar­
tiet ønsker at alle skulle bli minstepensjonister. For oss er
det ikke viktig om det heter minstepensjonister eller ikke.
Det som er viktig for oss, er at det går an å leve av den
minstepensjonen. Og den minstepensjonen som Ar­
beiderpartiet står for, kan man ikke leve av. Det kan man
med Fremskrittspartiets forslag til ny minstepensjon.
Lise Christoffersen (A) [12:50:13]: Det var egentlig
det opprinnelige innlegget til Martin Engeset som fikk
meg til å tegne meg, for når de rød­grønne så tydelig gjen­
nom to budsjetter har prioritert kampen mot fattigdom og
reversert skattelettepolitikken, så er det verken retorikk
eller misunnelse.
Martin Engeset sier at det rød­grønne flertallet er mer
opptatt av å ta fra de rike enn av noe annet. Nei, det er ikke
det vi er. Vi står for en politisk linje og en holdning som
vi alltid har stått for, og det handler om å yte etter evne og
få etter behov. Og er du rik, så har du faktisk råd til å bidra
mer til samfunnet og felleskassen enn hvis du har lite.
Venstresiden er mest opptatt av å holde folk igjen. Og
det er jo så til de grader feil. Skulle vi ha fulgt borgerlig
politikk gjennom hele det forrige århundre og opp til i
dag, hadde vi ikke stått her i dag og drøftet hvordan vi skal
løfte en tiendedel av befolkningen. Da hadde vi stått her
og drøftet hvordan vi skulle løfte en ganske mye større an­
del av befolkningen.
Arbeiderbevegelsen har så lenge den har eksistert, job­
bet for å løfte flertallet, og har gode politiske resultater av
det. Det ser vi på de kvalitetene som vi har i det norske
samfunnet i dag. Og de borgerlige sier også i sine bud­
sjettmerknader at et av de viktigste kvalitetskjennetegne­
ne ved det norske samfunnet, er at vi har en høyt utdannet
befolkning. Og hvem er det som har sørget for det? Selv
kommer jeg fra en familie hvor mine besteforeldre var an­
satt på jernbanen og visste hva det ville si å ha det trangt.
Og hadde det ikke vært for den utdanningspolitikken som
arbeiderbevegelsen har stått for, hadde aldri jeg fått noen
annen utdanning enn det mine besteforeldre og til dels
foreldre fikk.
Det handler ikke om å holde igjen. Det som er arbei­
derbevegelsens prinsipp, er å gi folk frihet til og frihet fra,
og det handler om en rettferdig fordeling av samfunnsgo­
dene.
Så ble det også fra Fremskrittspartiet her sagt at Ar­
beiderpartiet og de øvrige samarbeidspartiene står for en
politikk hvor de som har minst, fortsatt skal ha minst. Jeg
vil minne om at minstepensjon i seg selv er uttrykk for en
solidaritet fra samfunnet overfor dem som ingenting har,
fordi det stort sett er mennesker som heller ikke har betalt
noe inn til folketrygden. I folketrygdsystemet ligger det
også innebygd en betydelig omfordeling fra dem som har
mest, til dem som har minst. Den omfordelingen kommer
til å bli forsterket i den nye reformen, og det kommer til å
bli få minstepensjonister igjen.
Fremskrittspartiet sier at de er opptatt av flat pensjon.
Men flat pensjon vil fortsatt bety minst. Det vil bety at de
som har råd til det, kommer til å kjøpe seg tillegg til den
flate pensjonen som er for alle. Ellers er «flatt» også et
prinsipp hos Fremskrittspartiet når det gjelder skatt. Skul­
le vi fulgt de prinsippene fullt ut, ville det ført til en flat
skatt på 38 pst. her i landet, og det ville gitt en betydelig
høyere skatt til dem som allerede har minst i utgangs­
punktet.
Sverre Myrli (A) [12:53:35]: Kari Kjønaas Kjos
hadde problemer med begrepene «flat», «minst» og
«størst». Ja, hvis Fremskrittspartiet hadde fått det som de
ville, hadde ikke det vært noe problem i det hele tatt, for
Fremskrittspartiet vil jo ha en lik folketrygdpensjon til al­
le. Så la oss bruke begrepet «lik» hvis det er enklere å for­
stå enn «flat».
Uansett om man har jobbet mye eller lite, skal man
ifølge Fremskrittspartiets pensjonsmodell ha den samme
pensjonen fra det offentlige. Vi andre syns det er en urett­
ferdig pensjonsmodell.
Minstepensjonen i Norge er det ikke fett å leve av.
Det gir ikke grunnlag for et utsvevende liv. Derfor har
også Stortinget økt minstepensjonen betraktelig de siste
åra, mer enn øvrige pensjoner og mer enn lønnsutviklin­
gen. Eller mer presist: Det er særtillegget i minstepen­
sjonen som er økt. Hovedprinsippet i folketrygdens al­
derspensjon er at alle har en grunnpensjon, folketryg­
dens G, og så opptjener man tilleggspensjon i forhold til
det man betaler inn gjennom sitt yrkesaktive liv. Har
man liten eller ingen tilleggspensjon, får man et særtil­
legg fra det offentlige, slik at man summa summarum får
minstepensjon.
Baksiden av medaljen -- hvis vi skal gjøre som Frem­
skrittspartiet sier -- er at de som har jobbet og slitt et langt
liv, og som har en liten tilleggspensjon, blir tatt igjen av
dem som bare har særtillegg. Det sier aldri Fremskritts­
partiet noe om. Dette gjelder renholderen og hjemmehjel­
pen som har jobbet og slitt og opparbeidet seg en liten til­
leggspensjon. Dem er ikke Fremskrittspartiet opptatt av.
Det skjønner jeg godt, for Fremskrittspartiet vil jo ikke ha
dette systemet. Fremskrittspartiet vil ikke belønne dem
som har jobbet og slitt i et langt yrkesaktivt liv. Frem­
skrittspartiet vil ha en flat pensjon til alle -- eller la oss si
lik pensjon, slik at Fremskrittspartiets representanter sjøl
også kan være med på terminologien.
Fremskrittspartiet er ikke opptatt av dem som -- for å
bruke Kenneth Svendsens begrep -- har vært med og bygd
landet. Det er nettopp disse gruppene som rammes hvis
Fremskrittspartiets pensjonsmodell skulle bli innført. Vi
andre kaller Fremskrittspartiets forslag til ny pensjonsmo­
dell for et ran av arbeidsfolks tilleggspensjon. Det nevner
aldri Fremskrittspartiet.

8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
1165
2006
Det beste vi kan gjøre, er å sørge for å få på plass et nytt
pensjonssystem så vi slipper disse diskusjonene. For med
den nye pensjonsmodellen som Regjeringa har foreslått,
og som jeg håper det etter hvert blir stor tilslutning til i
Stortinget, vil minstepensjonsfella bli eliminert. Alle får
altså beholde de rettighetene de har opparbeidet seg gjen­
nom sitt yrkesaktive liv, kombinert med at man også får
omsorgsopptjening og opptjening for avtjent førstegangs­
tjeneste. Men det er Fremskrittspartiet imot. Fremskritts­
partiet vil ikke ha noe nytt pensjonssystem.
Nå utfordrer jeg Fremskrittspartiet: Hvis vi tar feil i at
Fremskrittspartiet vil innføre en lik pensjon til alle, har de
i så fall gått bort fra det de tidligere har stått for, og da kan
de benytte anledningen nå til å presentere den nye pen­
sjonsmodellen sin.
Presidenten: Presidenten vil påpeike at det er uparla­
mentarisk å skulde sine medrepresentantar for å drive
med ran.
Eva Kristin Hansen (A) [12:57:04]: Det er godt at
det endelig er kommet litt temperatur i debatten. Jeg for­
står at min retorikk rundt Fremskrittspartiets bruk av olje­
pengene gav representanten Svendsen noe høyt adrenalin­
nivå. Men poenget mitt når det gjelder Fremskrittspartiets
bruk av oljepenger, er at jeg vil komme med en sterk ad­
varsel om at vi ikke kan bruke mer penger enn det som er
klokt for samfunnet vårt og for norsk økonomi. Jeg adva­
rer mot at vi bruker penger på en måte som bidrar til økte
renter for folk flest, og som rammer norsk industri. Det er
bred enighet her på Stortinget -- med unntak av Frem­
skrittspartiet -- om hvordan vi skal bruke oljepengene vå­
re. Det var poenget i mitt innlegg i stad.
Jeg vil samtidig si at jeg har sett meg litt lei på at Frem­
skrittspartiet går veldig høyt på banen og fremmer forslag
gjennom hele året, uten å ta ansvar for det når det kommer
til budsjettet. I Fremskrittspartiets alternative budsjett er
veldig mange av de forslagene de har fremmet i løpet av
året, ikke med. Poenget i den replikken jeg hadde tidligere
i dag til representanten Svendsen, om den tusenlappen
som kom til sosialklientene i fjor, er et bevis på hvordan
Fremskrittspartiet håndterer økonomi i denne salen. Man
kommer og skal bruke 170 mill. kr lenge etter at vi har
gjort unna diskusjonene og ferdigbehandlet budsjettet.
Poenget mitt var å påpeke uansvarligheten i Fremskritts­
partiets politikk.
Presidenten: Representanten Martin Engeset har hatt
ordet to gonger og får ordet til ein kort merknad, avgrensa
til 1 minutt.
Martin Engeset (H) [12:59:06]: Jeg tegnet meg nå
for å rette opp i det som noen må ha gjort seg skyldig i,
nemlig en åpenbar misforståelse, eller en bevisst misfor­
ståelse. Når man skal argumentere mot politiske motstan­
dere, er selvfølgelig det aller letteste å late som man site­
rer hva en representant har sagt, og så argumentere mot et
karikert standpunkt. Da jeg i mitt innlegg kom inn på dette
med misunnelsespolitikk, sa jeg at noen av de rød­grønne
representantene -- jeg understreket at det ikke gjaldt alle --
betjente seg av den typen retorikk. Det synes jeg også de­
batten her har bekreftet.
Til representanten Lise Christoffersen vil jeg bare si at
hennes innlegg nå sist bekreftet et poeng jeg hadde i mitt
hovedinnlegg, nemlig at noen er flasket opp med en fore­
stilling om at alt som er godt, er det kongelige norske ar­
beidepartis fortjeneste, mens alt som er skakt og skjevt, er
andres skyld. Jeg synes det er en nokså spesiell historie­
beskrivelse hvis man ser det i et historisk perspektiv. Men
det får vi ta ved en senere anledning.
Presidenten: Kenneth Svendsen har hatt ordet to gon­
ger og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Kenneth Svendsen (FrP) [13:00:34]: Jeg skulle hatt
lengre tid!
Det er slik at representanten fra Arbeiderpartiet sier at
Fremskrittspartiet ønsker flat skatt. Jeg lurer på hvor den­
ne representanten har det fra. Hun kan i hvert fall ikke helt
ha lest vårt program, så jeg foreslår at hun gjør det på nytt.
I tillegg har hun tydeligvis beregnet at vi skal få 38 pst.
flat skatt når Fremskrittspartiet kommer til makten. Det er
en beregning som ikke hører noe sted hjemme, og hvor
det er hentet fra, forstår ikke jeg.
Vi kan bl.a. se på Irland, der man har flatere skatt, som
har ført til høyere skatteinntekter, på grunn av at man har
fått mer næringsvirksomhet. Så det er mulig å gjøre dette
med en flatere skatt, men ikke med flat skatt.
Så kom Myrli inn på hjemmehjelper og vaskere, han
trodde ikke de ville akseptere å bli innhentet av dem som
har vært hjemme og bl.a. jobbet med unger et helt yrkes­
liv. Jeg tror de aksepterer det så lenge begge parter kan
leve av minstepensjonen. Problemet med Arbeiderpartiet
er at de har lagt pensjonen på et nivå som det ikke går an
å leve av, mens vi legger det på et nivå som det går an å
leve av.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:02:02]: Jeg var med
på en tilsvarende debatt om minstepensjoner høsten 1996,
og det førte til et gledelig resultat. Da ble minstepensjo­
nen gjennom særtillegget økt kraftig, og det var en stor
forbedring av disse menneskenes økonomiske situasjon.
Det er ganske mange som blir vist liten respekt økono­
misk for den samfunnsinnsatsen de har gjort, og da er det
et lite håndslag fra myndighetene å bedre deres økono­
miske forhold.
Det er helt klart at de som har hatt et yrkesaktivt liv og
har fått en pensjonsopptjening utover det som gir minste­
pensjon, vil bli tatt igjen ved at særtillegget blir økt, som
det her er sagt. Det kan i enkelte situasjoner føles urettfer­
dig at de som har hatt en plass i yrkeslivet, med en inntekt
som har gitt grunnlag for en pensjon utover minstepen­
sjon, blir tatt igjen ved at vi hever særtillegget. Det er et
faktum. Men dette kan ikke være et avgjørende argument
mot å øke pensjonene for de mange som er i minstepen­

2006
1166 8. des. -- Forslag fra repr. Høybråten og Ropstad og forslag fra repr. Kjønaas Kjos, Svendsen og Eriksson om
at unge uføre som bor i utlandet, får beholde tilleggspensjonen
sjonssituasjonen under dagens pensjonssystem, eller un­
der et framtidig pensjonssystem. Dette er noe vi må prøve
å skjære igjennom, og her trengs det en økt «samfunnsbe­
vågenhet», som en gammel arbeiderpartiordfører i Gud­
brandsdalen lærte meg, overfor en rekke mennesker som
av ulike grunner har kommet i en pensjonssituasjon som
er svært svak i forhold til det folk flest er i.
Jeg vil bare presisere at i Senterpartiet står vi fast ved
den holdning vi hadde til disse spørsmålene da vi fikk
bl.a. løftet i minstepensjonene ved budsjettet for 1997.
Presidenten: Robert Eriksson har hatt ordet to ganger
og får ordet til en kort merknad, på inntil 1 minutt.
Robert Eriksson (FrP) [13:04:35]: Ett minutt blir
for kort tid til å forklare og svare på alt Myrli tok opp i sitt
innlegg, men la meg begynne.
Da Stortinget våren 2005 behandlet pensjonsmeldin­
gen og ­reformen, ville Fremskrittspartiet forbedre da­
gens system. Det står også klart i innstillingen i den saken
at vi ville forbedre dagens system.
Grunnen til at vi går mot den foreslåtte pensjonsrefor­
men, er nettopp at den blir en gedigen sparereform. Den
fører til at opptjente rettigheter for veldig mange blir
svekket. Det skjer på en slik måte at alle vil få mindre i
pensjon -- alle får mindre i pensjon. Det er det regnet grun­
dig på, og det kan dokumenteres grundig. Det regner jeg
med også Myrli er godt kjent med fra da han satt i Pen­
sjonskommisjonen. En av hovedtingene som skulle gjøres
der, var nettopp å spare x antall milliarder kr i framtidige
pensjonsutgifter.
Presidenten: Lise Christoffersen har hatt ordet to
ganger og får ordet til en kort merknad, på inntil 1 minutt.
Lise Christoffersen (A) [13:05:47]: Det var egentlig
for å svare på spørsmålet fra Kenneth Svendsen at jeg bad
om ordet.
Hvor har jeg det fra at Fremskrittspartiet ønsker et flatt
skattessystem? I programmet sitt slår Fremskrittspartiet
fast at de ønsker et flatere skattesystem. Og tallet 38 pst.
er hentet fra NOU 1999:7 -- hvis en skal ha flat skatt og
opprettholde de samme inntektene i samfunnet, må satsen
opp på 38 pst. Dette har jeg ikke av eget bryst.
Ellers var Fremskrittspartiets skatteopplegg for 2006
slik at de med inntekter opp til 150 000 kr ville fått 1 100 kr
i skattelette, mens de med inntekter fra 1 mill. kr og opp­
over ville fått skattelette på rundt 60 000 kr. Det betyr
ikke at en i løpet av det året hadde kommet fram til et flatt
skattesystem, men det hadde jo gått i den retningen. Og si­
den Fremskrittspartiet sier det selv i sitt program, må en
jo tro dem på deres eget ord.
Presidenten: Sverre Myrli har hatt ordet to ganger og
får ordet til en kort merknad, på inntil 1 minutt.
Sverre Myrli (A) [13:07:00]: En åpenbar misforstå­
else: Jeg har aldri sagt at jeg er imot å øke minstepensjo­
nen. Jeg påpekte hvilke dilemmaer vi står overfor som
Fremskrittspartiet aldri nevner, og som jeg kalte baksida
av medaljen. Baksida av medaljen ved å øke særtillegget
i minstepensjonen er at de som har en liten tilleggspen­
sjon i folketrygden, blir tatt igjen.
Så tar jeg landets nest største parti på blodig alvor. Jeg
satt sammen med Fremskrittspartiet i Pensjonskommisjo­
nen. Fremskrittspartiet hadde et seriøst og gjennomarbei­
det forslag som innebar en flat, eller lik, pensjon til alle.
Det er greit. Vi er uenige om det. Jeg ønsker et pensjons­
system som i sterkere grad skal gi folk incentiver til å ar­
beide, et langt og aktivt yrkesaktivt liv skal gi høyere ut­
telling i pensjon, mener jeg og Arbeiderpartiet. Hvis
Fremskrittspartiet nå mener noe annet enn det de gjorde i
Pensjonskommisjonen, er det også helt greit, men da må
Fremskrittspartiet benytte anledningen til å skissere sitt
nye pensjonssystem -- hvis de nå mener noe annet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 1174)
S a k n r . 2
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene Dagfinn
Høybråten og Kjell Ingolf Ropstad om at personer som
anses som unge uføre kan beholde tilleggspensjonen ved
flytting til utlandet og representantforslag fra stortingsre­
presentantene Kari Kjønaas Kjos, Kenneth Svendsen og
Robert Eriksson om å fjerne begrensningen for unge uføre
til å beholde tilleggspensjonen under lengre opphold i ut­
landet (Innst. S. nr. 53 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:1
(2006­2007) og Dokument nr. 8:2 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra arbeids­ og sosialkomi­
teen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til
5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre foreslår presidenten at det vil bli gitt anledning
til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem­
mer av Regjeringen.
Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Eva Kristin Hansen (A) [13:09:40] (ordfører for sa­
ken): Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har frem­
met forslag om at unge uføre som flytter til utlandet, skal
få beholde sin tilleggspensjon. De har fremmet hvert sitt
Dokument nr. 8­forslag, Dokument nr. 8:1 og Dokument
nr. 8:2, men komiteen har valgt å behandle disse forslage­
ne i samme innstilling, da forslagene tar opp de samme
problemstillingene.
I 1993 ble regelen om at garantert tilleggspensjon til
unge uføre ikke utbetales til personer som oppholder seg
i utlandet og ikke lenger er medlem i folketrygden, iverk­
satt. Dette skjedde med bred tilslutning i Stortinget, også
fra de partiene som i dag fremmer forslagene. Konsekven­
sen av forslagene fra Kristelig Folkeparti og Fremskritts­
partiet er at man går tilbake til ordningen som var før

8. des. -- Forslag fra repr. Høybråten og Ropstad og forslag fra repr. Kjønaas Kjos, Svendsen og Eriksson om
at unge uføre som bor i utlandet, får beholde tilleggspensjonen
1167
2006
1993, da det ikke var restriksjoner på eksport av denne til­
leggspensjonen.
Da saken ble behandlet sist, var et av hovedargumente­
ne for å innføre restriksjoner at den garanterte tilleggspen­
sjonen til personer som er født uføre, eller som er blitt
uføre i ung alder, var innført med bakgrunn i norske for­
hold og med tanke på personer som oppholdt seg i Norge.
Derfor vurderte man da hensiktsmessigheten av at denne
og andre ytelser som ikke bygger på avgiftsinnbetaling,
uten videre utbetales i utlandet i lengre perioder, f.eks. når
stønadsmottakeren flytter til utlandet for godt. Videre
mente man at vår ordning ville skille seg ut i forhold til
andre land, og påføre folketrygden store forpliktelser
sammenlignet med internasjonale ordninger. Hensikten
var at ordningen skulle forbeholdes personer som opp­
holdt seg i Norge, som en ren sosial ytelse.
Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet argumente­
rer for at ordningen er urettferdig. Mange reiser og flytter
mer enn tidligere, og det er urimelig at man skal bli min­
stepensjonist ved flytting til utlandet hvis man er ung ufør.
Det er fullt mulig å forstå at en redusert ytelse vil opp­
fattes som urimelig og uforståelig, men flertallet mener
samtidig at denne saken berører så mange prinsipielle si­
der, ikke minst økonomiske sider, at man trenger en bre­
dere vurdering av spørsmålet. Derfor mener flertallet at
det ville være klokt å få en oversikt over hvor mange dette
gjelder, noe statsråden allerede har bedt Arbeids­ og vel­
ferdsdirektoratet om. Videre mener flertallet at det vil
være naturlig å se denne saken i sammenheng med den
pågående uførepensjonutredningen til det offentlige ut­
valget som ledes av Oluf Arntsen. Flertallet foreslår der­
for at forslagene vedlegges protokollen.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [13:12:36]: Med utgangs­
punkt i å likestille funksjonshemmede med andre i vårt
samfunn har Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
fremmet de forslagene som vi nå behandler. Forslagene
handler om å gjøre noe, ikke bare prate.
Folk flest arbeider store deler av livet og opparbeider
seg både hjem og pensjon. For dem som er født funksjons­
hemmet eller har blitt dette i ung alder, stiller det seg an­
nerledes. Ikke har de rukket å skaffe seg et hjem, og ikke
har de opparbeidet seg en trygdeytelse de kan leve av. For
denne gruppen blir det gitt et tillegg som kalles «ung
ufør».
Stadig flere nordmenn flytter til andre land. Eldre, kro­
nisk syke og funksjonshemmede opplever at de får et mye
lettere og bedre liv i varmere klima. Disse tar med seg sin
pensjon og flytter ut. Unge uføre kan ikke på samme måte
ta med seg sin pensjon. De opplever å bli fratatt store deler
av sitt livsgrunnlag. Er det virkelig dette vi mener, når vi
sier at alle skal ha de samme rettigheter og muligheter?
Flertallet viser til at tillegget tar sikte på å sikre en nøk­
tern levestandard i Norge, og at denne tilleggspensjonen
er en ren sosial ytelse.
En ung, sterkt funksjonshemmet norsk dame som har
flyttet til Spania for å få et bedre liv, reagerte voldsomt på
denne uttalelsen. At legestanden ødela hennes liv under
en operasjon som 15­åring, var nå én ting, men at hun var
redusert til en økonomisk byrde som måtte ha sosial ytelse
-- en almisse, som hun kalte det -- gjorde henne fortvilet.
Ifølge regelverket kan hun beholde sitt tillegg dersom
hun periodevis oppholder seg i Norge. Hvis hun hadde
hatt økonomi til bolig i to land, hadde hun også klart seg
uten tillegget. Hadde hun hatt en deltidsjobb, hadde hun
også kunnet beholde sitt tillegg. Vel, som sterkt funk­
sjonshemmet er hun 100 pst. ufør og ikke i stand til å ha
en deltidsjobb. Denne avkortingsregelen kan ikke oppfat­
tes som annet enn ren diskriminering.
Det er også vanskelig å forstå statsrådens behov for et
økonomisk overslag over forslaget. Alle unge uføre har
fått dette tillegget, og kostnaden ligger allerede inne i
budsjettet.
Det handler altså om en innsparing dersom flere unge
uføre flytter ut av landet, og innsparingen er faktisk gans­
ke så betydelig. I tillegg til å miste sitt tillegg mister de
også tilpasset bil, hjelpestønad, grunnstønad og medisiner
på blå resept. Dersom man er opptatt av de budsjettmessi­
ge sidene av denne saken, burde man strengt tatt vedtatt
forslaget umiddelbart og håpet at enda flere benyttet mu­
ligheten til å flytte til et annet land.
Fremskrittspartiet er glad for at Kristelig Folkeparti og
Venstre er enig med oss i at denne regelen fratar en liten
gruppe mennesker de samme muligheter som resten av
befolkningen har.
Fremskrittspartiet registrerer at regjeringspartiene i
denne saken, som i de fleste andre saker, velger å skyve
den endelige avgjørelsen foran seg. Disse viser i sin merk­
nad til at det er nedsatt et offentlig utvalg som skal utrede
ny uførepensjonsordning, og at man ønsker å avvente det­
te forslaget før man eventuelt vil ta stilling til om unge
uføre skal kunne flytte til et annet land uten avkorting av
sin trygd.
Det er noen få unge uføre der ute som ikke ønsker eller
har tid til å vente på denne rapporten, og mindretallet, be­
stående av Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskritts­
partiet, fremmer derfor et konkret forslag nå, slik det lig­
ger i saken.
Forslaget er hermed opptatt.
Presidenten: Representanten Kari Kjønaas Kjos har
tatt opp det forslaget hun refererte til.
Karin Andersen (SV) [13:16:42] (komiteens leder):
Det er en ganske vanskelig sak vi behandler i dag. Både
det saksordføreren skisserte, og noen av de synspunktene
som representanten Kjønaas Kjos hadde i sitt innlegg, vi­
ser at dette er en kompleks og litt vanskelig sak.
Jeg tilhører et parti som stemte imot denne innstram­
mingen da den ble innført, med en del av de begrunnelse­
ne som også blir framført i dag. Særlig mener jeg at når vi
skal se på denne saken framover, blir det viktig å se både
på de likestillingspolitiske aspektene, som det har vært
sagt her, i forhold til andre, og i forhold til andre uføre, og
sjølsagt også på viktige helsemessige begrunnelser som
man kan legge vekt på for at folk kanskje skal kunne få et
bedre liv. Vi vet at en del helsetilstander påvirkes av f.eks.
et varmere klima, som kan være godt for mange.

2006
1168 8. des. -- Forslag fra repr. Høybråten og Ropstad og forslag fra repr. Kjønaas Kjos, Svendsen og Eriksson om
at unge uføre som bor i utlandet, får beholde tilleggspensjonen
Det hadde sjølsagt vært hyggelig å kunne si ja til denne
saken i dag, men jeg er i likhet med mine kolleger i Regje­
ringen innstilt på at saken bør ses i en helhet sammen med
innstillingen fra Uførepensjonsutvalget, for det kan være
mange sider ved både uføretrygden ellers og denne som
må ses i sammenheng for at det skal bli et riktig system,
slik at vi ikke fortsetter å lappe på systemet, nå som vi har
satt i gang et større arbeid på dette området.
Så tror jeg også jeg vil understreke hva dette tillegget
dreier seg om. Det blir kanskje oppfattet veldig negativt
når man sier at det er en sosial ytelse. Da tillegget kom,
var det knyttet til kostnader ved å leve i Norge og ved det
ikke å ha mulighet til å opparbeide seg en tilleggspensjon
som skulle være en del av ytelsen man fikk. Det er det
denne sosiale ytelsen betyr. Det betyr ikke at det er en al­
misse; det betyr rett og slett en erkjennelse av at kostnads­
nivået i Norge vil være sånn at for en ung ufør vil det være
urimelig og vanskelig å skulle leve på en minstepensjon
helt fra man er 20 eller 18 år, og til man blir pensjonist.
Det er altså begrunnelsen, og det er ingen nedvurdering i
det. Så jeg vil be om at det ikke blir lagt inn i det, for det
har ikke vært meningen, tror jeg, fra dem som innførte
den, og det lå ikke i det i det hele tatt fra oss heller den
gang denne regelendringen ble vedtatt.
Det er nok kanskje heller noen bekymringer knyttet til
inngangskriteriet, at du kan få den ytelsen etter ett års bo­
tid. Det er en av vanskelighetene med den. Det tror jeg vi
kan se når vi får sett disse ytelsene i sammenheng -- hva
slags rettigheter og plikter som knyttes til de ulike ytelse­
ne, hva man får når man oppholder seg her i landet, og hva
man kan få når man flytter til utlandet. For det er jo ikke
bare denne ytelsen det kan være grunn til å se på når det
gjelder muligheten til å ta med seg ytelsene og bo i et an­
net land. Det er helsemessige grunner til at folk flytter,
men det er jo også andre grunner til at folk flytter. Det er
veldig mange som trives med det og flytter mellom land
av helt frivillige grunner. Derfor må også trygdesystemet
sjølsagt tilpasses det, men på en slik måte at vi ikke får
uheldige utslag, som vi ikke kontrollerer.
Jeg tror også at jeg vil understreke noe av det som re­
presentanten Kjønaas Kjos var inne på, nemlig at dette er
en ytelse som folk får når de er her i landet. Det er altså
ikke noen økning i utgiftene i seg sjøl, men heller en inn­
sparing som ligger der hvis folk flytter. Jeg tror heller ikke
meningen med forslaget har vært at det skal være en inn­
sparing, men at man skal få en ekstra ytelse knyttet til le­
vekostnadene i Norge. Det var hele begrunnelsen da den
ble innført.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [13:21:30]: I dag
er det nødvendig å minne representantene for de rød­
grønne partiene om hvilket fundament de har lovet velger­
ne å bygge sin politikk på. I Soria Moria­erklæringen står
det følgende under overskriften «Personer med nedsatt
funksjonsevne»:
«Regjeringen vil legge prinsippet om samfunns­
messig likestilling og universell utforming til grunn i
sitt arbeid.»
Det er nærmest uforståelig at partier som har forpliktet
seg til å ta beslutninger som fremmer «samfunnsmessig
likestilling» for funksjonshemmede, faktisk går imot for­
slagene i Dokument nr. 8:1 og Dokument nr. 8:2 -- dette
fordi disse dokumentene inneholder forslag som gir økt
mulighet til likeverdighet, likeverdig livsutfoldelse for
personer som enten er født uføre, eller er blitt uføre i ung
alder.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen har i et brev til komi­
teen datert 9. november i år begrunnet Regjeringens mot­
stand mot å gi unge uføre rett til å beholde sin tilleggspen­
sjon ved flytting til utlandet. Han frykter trygdemotivert
innvandring.
I Kristelig Folkeparti er vi opptatt av å verne velferds­
staten mot juks og bedrag. Vi er også opptatt av at asyl­
instituttet skal forbeholdes dem som faktisk trenger be­
skyttelse for liv og helse. Men vi er samtidig svært opptatt
av at våre trygdeordninger skal gi den som er ufør, et øko­
nomisk grunnlag for god livskvalitet og likeverdig livsut­
foldelse. Ikke minst må dette være det førende prinsippet
for dem som i trygdelovgivningens forstand defineres
som «unge uføre».
Vi tror ikke at vårt trygdesystem vil komme under
press dersom vi åpner for eksport av unge uføres tilleggs­
pensjon. Og dersom det skulle skje at en funksjonshem­
met utlending fikk med seg tilleggspensjonen til hjemlan­
det etter noen års botid i Norge, ja så lever vi i Kristelig
Folkeparti godt med det. Vi mener dessuten at Regjerin­
gens frykt for trygdemotivert innvandring i betydelig grad
kan avhjelpes med visse endringer i tildelingskriteriene.
Man kan f.eks. tenke seg at dagens krav om botid heves
fra ett til tre år.
Personer som er definert som «unge uføre», har en klar
og definert sykdom. Flere av disse vil kunne få en bedre
livssituasjon dersom de f.eks. bosetter seg i varmere strøk,
eller der det finnes spesielt gunstige behandlingstilbud.
Dette vil på noe lengre sikt kunne gi den unge uføre mind­
re behov for helse­ og omsorgstjenester. I andre tilfeller
kan familietilknytning gjøre det naturlig for den enkelte å
flytte til utlandet.
Samfunnet bør etter Kristelig Folkepartis mening der­
for tilrettelegge for at også mennesker som i ung alder er
blitt arbeidsuføre, skal ha en reell mulighet til fritt valg av
bosted. Å tillate eksport av tilleggspensjonen for denne
gruppen vil innebære at unge uføre gis mer likeverdige
muligheter til livsutfoldelse enn tilfellet er i dag.
Jeg vet om flere unge uføre som er svært skuffet over
utfallet av denne saken. Dette er personer som av helt le­
gitime og fullt forståelige grunner ønsker å flytte til utlan­
det, men som ikke kan gjøre det dersom deres inntekt re­
duseres til minstepensjonsnivå. Jeg håper statsråden vil
tenke over hvilke begrensninger dagens regelverk faktisk
innebærer for deres liv.
Jeg regner med at vi vil få anledning til å komme tilba­
ke til denne saken etter at det såkalte Uførepensjonsutval­
get har framlagt sin innstilling. Dersom Regjeringen skul­
le endre oppfatning innen den tid, har den Kristelig Folke­
partis tilslutning.

8. des. -- Forslag fra repr. Erna Solberg, Sanner og Thommessen om
å likestille trygderettigheter for selvstendig næringsdrivende med reglene som gjelder for andre arbeidstakere
1169
2006
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:26:09]: Jeg
oppfatter ordningen med garantert tilleggspensjon slik at
den primært tar sikte på å sikre en nøktern levestandard
for unge uføre som oppholder seg i Norge. Dette er også
bakgrunnen for at man i 1993 bestemte at ytelsen ikke
skulle gis utenfor landet.
Dette synspunktet har også fått fullt gjennomslag i in­
ternasjonal sammenheng. Den garanterte tilleggspensjo­
nen er således unntatt fra det ellers strenge eksportkravet
etter EØS­avtalen, og eksportforbud er innforhandlet i
våre trygdeavtaler uten innsigelser fra avtalelandene.
Jeg har likevel forståelse for at den enkelte unge uføre
kan oppleve det som urimelig å miste den garanterte til­
leggspensjonen ved flytting til utlandet. I de fleste andre
tilfelle kan jo pensjonene fra folketrygden utbetales uten­
lands uten endringer. Jeg er også oppmerksom på at den
enkelte kan ha gode grunner for å flytte utenlands, bl.a.
helsemessige.
Nå er det slik at dagens regler ikke hindrer enhver ut­
betaling av denne tilleggspensjonen i utlandet. Faktisk
kan den unge uføre oppholde seg utenfor Norge i vel fem
måneder av året uten at det får konsekvenser. I internasjo­
nal sammenheng er dette en gunstig ordning, ikke minst
når man tar i betraktning at Norge ser ut til å være alene
om å gi en slik særytelse.
Den garanterte tilleggspensjonen faller bort først når
den direkte tilknytning til Norge og norsk samfunnsliv
opphører ved utflytting. Det som da skjer, er at pensjonen
omregnes til en vanlig minstepensjon, dvs. at man er sik­
ret en årlig pensjon på 112 000 kr.
Gjeldende ordning tar som nevnt sikte på å sikre en ri­
melig levestandard i Norge, og er dermed nært knyttet til
Norge og norske samfunnsforhold. Reglene er derfor lagt
opp slik at unge uføre har lettere tilgang til pensjon enn
andre grupper, der det inntil videre kreves medlemskap i
folketrygden i de siste tre årene før uførheten inntrådte.
Gruppen med garantert tilleggspensjon som unge ufø­
re omfatter derfor personer som ut fra sin tilknytning til
Norge normalt ikke ville kvalifisere for en norsk pensjon.
Pensjonen gis nettopp fordi de oppholder seg her og har
behov for ytelsen. En opphevelse av eksportforbudet uten
endringer i reglene om kvalifiseringsperiode ville derfor
legge forholdene til rette for spekulasjon i denne ordnin­
gen. Ved å flytte til Norge som ufør og oppholde seg her
en kort tid ville man kunne få livsvarig rett til tilnærmet
full pensjon.
På denne bakgrunn er jeg glad for at komiteens flertall
går inn for å utsette denne saken inntil utredningen fra
Uførepensjonsutvalget foreligger. Dette vil legge forhol­
dene til rette for en balansert revurdering av reglene, som
må tilpasses dagens virkelighet med økende internasjona­
lisering og et stadig mer utbygd internasjonalt system for
trygdekoordinering.
La meg bare helt til slutt legge til at det som jeg kjenner
at jeg reagerer på i den debatten vi har hatt så langt, er at
f.eks. representanten fra Kristelig Folkeparti sier at det er
«nærmest uforståelig», det standpunkt vi har. Det er ikke
mer uforståelig enn at det er fullt ut i tråd med det stand­
punkt Kristelig Folkeparti har hatt i denne saken. Det er jo
i tråd med det standpunkt Kristelig Folkeparti hadde da
ordningen ble innført, og det i dag å framstille det samme
standpunkt som man selv har hatt, som «nærmest uforstå­
elig», det må jeg si at jeg reagerer på. Det var jo Kristelig
Folkepartis egen leder som i sin regjeringsperiode tok ini­
tiativ til å få nedsatt et utvalg som skulle utrede helheten i
den framtidige uførepensjonen, og at denne regjeringen
da velger å avvente den utredningen inntil vi begynner å
gjennomføre endringen, synes jeg heller ikke er et urime­
lig standpunkt.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 1186)
S a k n r . 3
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Jan Tore San­
ner og Olemic Thommessen om å likestille bestemmelser
om trygderettigheter ved svangerskap, fødsel og barne­
omsorg for selvstendig næringsdrivende med reglene som
gjelder for andre arbeidstakere (Innst. S. nr. 41 (2006­
2007), jf. Dokument nr. 8:113 (2005­2006))
Presidenten: Etter ønske fra arbeids­ og sosialkomi­
teen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til
5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fortelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [13:32:05] (ordfører for
saken): Høyres representanter Erna Solberg, Jan Tore
Sanner og Olemic Thommessen har fremmet et forslag
om å likestille bestemmelser om trygderettigheter ved
svangerskap, fødsel og barneomsorg for selvstendig næ­
ringsdrivende med reglene som gjelder for andre arbeids­
takere.
Forslagsstillerne foreslår 100 pst. dekning inntil seks
ganger grunnbeløpet, og uten at trygdeavgiften økes. For­
slaget inneholder et ønske om å sikre like muligheter for
alle. Økt verdiskaping ved flere nyetableringer og økt li­
kestilling mellom menn og kvinner er gode argumenter
for forslaget.
Unge mennesker har ofte pågangsmot, er kreative og
uredde. Ønsket om å bestemme over sin egen arbeidsdag,
og drømmen om å lykkes, er ofte drivkraften for dem som
starter opp en egen bedrift, og dette er ofte de unge.
Samtidig er dette også svært ofte sammenfallende med
en alder da ønsket om å få barn er sterkt. Det er i samfun­
nets interesse å stimulere både til det å skape arbeidsplas­
ser og det å få barn. Det er et faktum at det er flere menn
enn kvinner som er selvstendig næringsdrivende. Noe av
forklaringen kan være de manglende rettighetene i for­
hold til svangerskap og omsorg for barn.

2006
1170 8. des. -- Forslag fra repr. Erna Solberg, Sanner og Thommessen om
å likestille trygderettigheter for selvstendig næringsdrivende med reglene som gjelder for andre arbeidstakere
Samtidig er det slik at selvstendig næringsdrivende
ikke betaler arbeidsgiveravgift, men i stedet gis en mulig­
het til selv å tegne en forsikring som sikrer de samme ret­
tigheter som en arbeidstaker i forbindelse med sykdom,
svangerskap og omsorg. Forsikringspremien er lavere enn
arbeidsgiveravgiften.
Et av virkemidlene for å stimulere til nyetablering av
virksomheter er den vesentlig lavere trygdeavgiften som
selvstendig næringsdrivende betaler, kontra summen av
trygdeavgift og arbeidsgiveravgift som ligger på arbeids­
taker. Det er et faktum at det er både kostbart, svært ar­
beidskrevende og ikke minst risikofylt å starte opp en be­
drift, og det er en klar fordel at ikke avgiftene på den en­
kelte blir for høye, i hvert fall i en oppstartsfase.
I brev av 30. oktober 2006 skriver statsråd Karita Bek­
kemellem at det i et høringsnotat fra Barne­ og familiede­
partementet i 2005 ble «reist spørsmål ved om styrkede
rettigheter bør følges av økt trygdeavgift for selvstendi­
ge». Det ble ifølge statsråden der anslått at dette i så fall
ville gi en økning i trygdeavgiften i størrelsesorden
0,2 prosentpoeng.
Avslutningsvis i sitt brev av 30. oktober 2006 sier
statsråden at en vurdering av eventuelle konsekvenser for
trygdeavgiften vil inngå i Regjeringens oppfølging av hø­
ringssaken.
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser alle i inn­
stillingen til at de i sine alternative statsbudsjetter for
2007 vil fremme forslag om at de konkrete nye rettighete­
ne for selvstendig næringsdrivende ønskes gjennomført.
Fremskrittspartiet viser til at regjeringen Bondevik II
den 7. juli 2005 sendte ut på offentlig høring en vurdering
av selvstendig næringsdrivendes rettigheter til folketrygd­
ytelser. Videre viser Fremskrittspartiet til Innst. S. nr. 38
for 2003­2004 til Dokument nr. 8:112 for 2002­2003, fra
Marit Arnstad, om at selvstendig næringsdrivende gis rett
til omsorgspenger ved barns sykdom, der komiteen viste
til at det er nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe
som skal vurdere selvstendig næringsdrivendes plikter og
rettigheter.
Fremskrittspartiet er positive til forslaget og ber Regje­
ringen legge fram en sak for Stortinget der rapporten fra
arbeidsgruppen av 2004 samt høringssvarene i forbindel­
se med høringsrunden i 2005 til regjeringen Bondevik II
blir presentert og vurdert.
Fremskrittspartiet viser videre til at det i statsrådens
brev av 30. oktober 2006 er påpekt en del problemstillin­
ger rundt en eventuell innføring av svangerskapspenger,
fødsels­ og adopsjonspenger, pleiepenger og opplærings­
penger, samt 100 pst. dekning av omsorgspenger fra førs­
te dag og sykepenger under svangerskap, som bør utredes.
Statsråden antyder en samlet kostnad på om lag 380
mill. kr. Fremskrittspartiet har ikke prioritert dette beløpet
i sitt alternative statsbudsjett for 2007. Imidlertid oppfat­
ter jeg regjeringspartiene som svært vage i denne saken,
idet det i denne saken i likhet med i de fleste saker som
fremmes fra opposisjonen, kun henvises til at de vil jobbe
videre med saken. Fremskrittspartiet fremmer derfor et
konkret forslag hvor vi ber om en egen sak som belyser
alle sider av temaet, med tanke på å bedre selvstendig næ­
ringsdrivendes rettigheter i forhold til svangerskap, fødsel
og omsorg.
Jeg tar med dette opp forslaget fra Fremskrittspartiet
slik det foreligger i innstillingen.
Presidenten: Representanten Kari Kjønaas Kjos har
tatt opp det forslaget hun refererte til.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [13:37:16]: Selv­
stendig næringsvirksomhet kan være vanskelig å kombi­
nere med familieliv og små barn. Derfor vegrer mange
unge kvinner seg for å starte egen bedrift, selv om de har
både potensial og lyst til dette. Dette er ikke vanskelig å
forstå.
Det krever mot, innsats og vilje til å ta risiko når en
skal starte for seg selv. Dette har mange kvinner, og vi
trenger dem i næringslivet. Derfor er det viktig at samfun­
net legger til rette for at risikoen ved å være selvstendig
næringsdrivende blir mindre. Kvinner har mye å tilføre
næringslivet. Å tilrettelegge for økt kvinneandel vil etter
min klare mening gi økt produktmangfold, økt omsetning
og økt lønnsomhet. Dessuten trenger vi økt tilgang på ar­
beidskraft.
I Soria Moria­erklæringen står det uttrykkelig at Re­
gjeringen «vil føre en politikk som gir kvinner og menn
like muligheter og reell likestilling». Regjeringen erkjen­
ner altså at vi i Norge har langt igjen før kvinner og menn
reelt sett har like muligheter. I Kristelig Folkeparti deler
vi dette synet og legger det til grunn for vår politikkutfor­
ming. Men det er all grunn til å spørre hva den siterte for­
muleringen fra Soria Moria­erklæringen betyr i konkrete
politiske initiativ fra Regjeringens side.
Regjeringen har etter min mening gjort lite for å legge
forholdene til rette for kvinnelige gründere, dette til tross
for at alt lå vel til rette for aktiv handling ved regjerings­
skiftet i fjor høst.
Sommeren 2005 sendte Kristelig Folkepartis tidligere
likestillingsminister Laila Dåvøy flere forslag om likestil­
ling mellom selvstendig næringsdrivende og andre ar­
beidstakere ved svangerskap, fødsel og barneomsorg ut på
høring. Da Karita Bekkemellem overtok statsrådsstolen,
var følgelig arbeidet med å likestille selvstendig nærings­
drivendes og arbeidstakeres rettigheter ved svangerskap
og omsorg for små barn kommet langt. Likevel har Regje­
ringen ikke gjort noe med saken på det halvannet året den
har forvaltet flertallsmakten.
Kristelig Folkeparti går i sitt alternative forslag til
statsbudsjett inn for en likestilling allerede neste år når det
gjelder selvstendig næringsdrivendes rett til sykepenger
under svangerskap, svangerskapspenger, fødselspenger,
adopsjonspenger, omsorgspenger samt pleie­ og opplæ­
ringspenger.
Vi er utålmodige på de kvinnelige gründernes vegne.
Vi vil at deres rammebetingelser for deltakelse i nærings­
livet skal være så likestilte som mulig.
Vi er sikre på at en likestilling av rettighetene ved svan­
gerskap, fødsel og barneomsorg bl.a. vil bidra til flere
kvinnelige gründere, økt verdiskaping, økt likestilling,
flere arbeidsplasser og levende lokalsamfunn. Vi tror at en

8. des. -- Forslag fra repr. Erna Solberg, Sanner og Thommessen om
å likestille trygderettigheter for selvstendig næringsdrivende med reglene som gjelder for andre arbeidstakere
1171
2006
slik likestilling vil gjøre situasjonen for kvinnelige næ­
ringsdrivende lettere. Jeg beklager derfor at regjerings­
partiene i dag går imot forslag som kunne bidratt til økt li­
kestilling i landet vårt.
Regjeringspartiene har ikke gitt konkrete svar på hva
de vil gjøre for at vi skal få flere kvinnelige gründere i det­
te landet. Jeg håper at statsråden i sitt innlegg kan vise til
at Regjeringen har en offensiv likestillingspolitikk. Så
langt synes jeg at vi har sett lite til dette.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [13:41:05]: Senterpartiet me­
ner det er viktig å bedre trygderettighetene til selvstendig
næringsdrivende. Dagens ordninger er ikke gode nok for
å stimulere unge, særlig kvinner, til å ta risikoen ved å
starte egen virksomhet. Det er ikke godt nok når f.eks.
unge kvinner som driver egen virksomhet, kan måtte vel­
ge bort å etablere familie og barn fordi det blir for vans­
kelig økonomisk. Ofte vil det jo være slik, særlig for yng­
re næringsdrivende, at de er i en oppstartsfase da bedriften
kaster lite av seg i de første årene.
Senterpartiet har tidligere tatt dette opp i Stortinget,
bl.a. gjennom et Dokument nr. 8­forslag fra Marit Arnstad
i forrige periode. Disse spørsmålene er også tatt opp i Soria
Moria­erklæringen, hvor det heter at Regjeringen «vil sik­
re gründere og etablerere gode sosiale ordninger, blant an­
net ved å se på vilkårene for selvstendig næringsdrivende
til å kombinere yrkeskarriere med barneomsorg».
Jeg er glad barne­ og familieministeren følger opp det­
te i sitt brev til arbeids­ og sosialkomiteen. Her sier hun
også at det er gode grunner til å støtte en ordning med
100 pst. dekning av svangerskapspenger og fødsels­ og
adopsjonspenger for selvstendig næringsdrivende uav­
hengig av om tilleggsforsikring er tegnet. Jeg er ganske
sikker på at det også er samfunnsøkonomisk gunstig å
gjøre dette, fordi det nettopp skaper trygghet for å kunne
starte egen virksomhet og satse på den ved siden av å
kombinere det med familieliv.
Selv om en samlet komite støtter intensjonene i for­
slagsstillernes forslag, deler vi oss når det gjelder gjen­
nomføringen. Barne­ og familieministeren har beregnet
kostnadene til inntil 400 mill. kr -- mer positivt kan jeg
si i underkant av 400 mill. kr. Det er et vesentlig beløp
som opposisjonen forutsetter skal dekkes inn uten at
trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende øker. Da
de partiene som nå ønsker å bevilge disse pengene, selv
satt i regjering, fant de ikke mulighet for å gjennomføre
tiltakene. Nå er det tydeligvis lettere. Men det er posi­
tivt.
Regjeringen vil arbeide videre med saken, sier statsrå­
den i sitt brev til komiteen. Budsjettet 2008 blir første an­
ledning til å komme tilbake, og fra Senterpartiets side er
det allerede varslet at dette er en av våre prioriterte opp­
gaver.
Når det gjelder finansieringen, blir det et spørsmål om
tiltakene helt eller delvis skal finansieres innenfor dagens
trygdeavgift, eller om det kan foretas en økning av tryg­
deavgiften for den gruppen det her gjelder, selvstendig
næringsdrivende. Vi er kjent med at et høringsforslag om
å øke trygdeavgiften for denne gruppen med 0,2 pst. for å
kunne gi styrkede rettigheter tilbake, fikk ganske positiv
respons fra ca. halvparten av de som svarte.
Representantforslaget foreslås vedlagt protokollen.
Dette er en sak vi kommer tilbake til. Jeg er enig med re­
presentanten Woie Duesund som sier at det er viktig at vi
kommer videre og får festet en beslutning til dette. Vi har
alle sammen positive vurderinger, men vi må altså beslut­
te, og jeg håper vi kan komme tilbake snarest mulig.
André N. Skjelstad (V) [13:44:42]: Jeg viser til mitt
tidligere innlegg i budsjettdebatten i dag der jeg tok opp
forhold som dekning av sykepenger under svangerskap,
svangerskapspenger, fødsels­ og adopsjonspenger, om­
sorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger. Men noen
vinklinger i tilegg:
Den teknologiske utviklingen gjør at det som store av­
stander hindret en i å nå i gårsdagens samfunn, nå kan nås
med et tastetrykk. Potensialet for etablering av egen næ­
ringsvirksomhet med store geografiske avstander til kun­
der og markeder er atskillig større enn før. Samtidig har vi
-- og vil komme til å ha i overskuelig framtid -- et stramt
arbeidsmarked, hvor sentrale strøk vil ha mange fortrinn i
kampen om arbeidskraft sammenlignet med distriktene.
Dette påvirker også bosettingsmønstrene.
Et viktig moment i den sammenheng er for de aller
fleste familier spørsmålet om begge ektefeller eller part­
nere har mulighet for arbeid der de velger å bosette seg.
I distriktene er landbruket en viktig arbeidsplass. Det
er likevel slik at den ordinære driften knyttet til gården
ikke sysselsetter begge ektefellene. Tvert imot viser tall
fra Bondelaget at stadig flere både menn og kvinner i
landbruket har arbeid utenom gården. Særlig er det aktu­
elt for kvinner som bor på gård, å finne arbeid utenom
gårdsarbeidet. Det er en betydelig større andel menn enn
kvinner som er registrert som drivere av gårdsbruk -- om
lag 11. pst. er kvinner. Kvinnene som driver gård, driver
også de minste brukene. Det totale bildet viser behovet for
at tilleggsarbeidsplasser knyttet til det ordinære jordbru­
ket blir skapt. Dette gjøres gjennom etablering av nisje­
matproduksjon, gårdsturisme, grønn omsorg osv.
Utfordringene for de kvinnene som starter disse be­
driftene, er at de kommer i samme situasjon som alle and­
re selvstendig næringsdrivende, med dårligere betingel­
ser knyttet til svangerskap, fødsel og omsorg for syke
barn.
Ettersom det kun er driveren av gården som gjennom
landbruksforhandlingene har de samme rettigheter som
ansatte på disse områdene, vil de tilleggsarbeidsplassene
på bruket som er kvinnearbeidsplasser -- og de er oftest
det -- bli tillagt en egen kvinneskatt for at man skal få de
samme rettighetene som ansatte har.
Rammebetingelser og motivasjonsfaktorer for å starte
egen næringsvirksomhet har stor betydning for motiva­
sjon og bosetting i utkantområder. Ikke minst har temaet
stor betydning for en rekke familier som er i en fase hvor
de får barn eller planlegger å få det.
Saken berører prinsipielle sider knyttet til barns rett til
omsorg og likestilling mellom kjønnene. Det er en viktig
distriktspolitisk dimensjon, fordi det å etablere egen næ­

Trykt 8/1 2007
2006
1172 8. des. -- Forslag fra repr. Erna Solberg, Sanner og Thommessen om
å likestille trygderettigheter for selvstendig næringsdrivende med reglene som gjelder for andre arbeidstakere
ringsvirksomhet representerer ofte den eneste, eller den
viktigste, muligheten for sysselsetting i distriktene som
supplement til eller alternativ til gårdsdrift. Samtlige end­
ringer som jeg har vist til tidligere i dag, må gjennomføres
uten at trygdeavgiften for den gruppen økes. En finansi­
ering av endrede ordninger gjennom økt trygdeavgift for
selvstendig næringsdrivende vil framstå som en ekstra
«fødsels­/kvinneskatt».
Endringene må gjøres for å ivareta hensynet til barns
behov for omsorg fra foreldre, hensynet til likestilling
mellom menn og kvinner i arbeidslivet og nærings­ og
innovasjonspolitiske målsettinger, herunder distriktspoli­
tiske.
Jeg viser for øvrig til det jeg tidligere har sagt i bud­
sjettdebatten.
Erna Solberg (H) [13:48:09]: Det er mange ulike
grunner til at det forslaget vi behandler i dag, er et godt
forslag både i forhold til familiepolitikk og i forhold til li­
kestilling.
Men jeg har lyst til å snakke mest om det som kanskje
er viktigst for landet vårt fremover, nemlig det faktum at
vi trenger flere gründere. Vi trenger flere mennesker som
er villige til å starte for seg selv. Vi trenger flere mennes­
ker som starter sin egen bedrift og skaper nye arbeidsplas­
ser, for all forskning og alle utviklingstrekk viser at på det
arbeidsmarkedet vi pr. dags dato har, kommer sannsynlig­
vis 50 pst. av arbeidsplassene til å være borte om tjue år
-- men de vil bli erstattet av nye arbeidsplasser hvis vi kla­
rer å bygge en kultur og et arbeidsliv for både nyskaping
og gründerskap.
Det betyr at vi er nødt til å ta en gjennomgang og se hva
vi er gode på i Norge, og hva vi er dårlige på. Den forrige
regjeringen gjorde det. I forbindelse med vår helhetlige
plan for innovasjonspolitikk, hvor regjeringen ambisiøst
sa at Norge burde bli ett av verdens mest nyskapende land,
ble ett av fem viktige områder tatt ut. Det var gründerska­
pet -- nyentreprenørskapet; muligheten for å satse. Det
gjorde at Bondevik II­regjeringen i sitt budsjettforslag i
fjor tok et skikkelig løft for gründerskap i skolen gjennom
elev­ og studentbedrifter. Det betyr at vi planmessig la
opp et nytt arbeid for det.
Men det er også en annen ting som vi har identifisert.
Det er at det er på to andre områder som vi i internasjonale
sammenligninger gjør det dårlig, nemlig hvem som vil
skape egne bedrifter, og hvor vi får til gründerskap og ny­
skapingstanken. Det ene gjelder gruppen innvandrere, nye
norske landsmenn som etablerer bedrifter oftere enn gjen­
nomsnittet av nordmenn gjør. Men i forhold til andre land
er minoritetskulturene mindre nyskapende i Norge enn
det de er i andre vestlige land, hvor de skaper mer. Derfor
lagde vi et eget entreprenørskapsprogram knyttet til inn­
vandrere og minoriteter, hvor ett av tiltakene er basert på
de samme prinsippene som ble belønnet med Nobels
fredspris i år. Det er altså en nasjonal norsk nettverkskre­
dittsatsing knyttet til gründerskap hos innvandrerne.
Det andre området som det viser seg at vi er dårligere
på internasjonalt, gjelder gruppen kvinner. Så kan man
stille seg spørsmål om hvorfor det er slik. I USA er det
langt flere kvinner som starter sin egen bedrift enn det er
i Norge. I de fleste europeiske land er det langt flere kvin­
ner som starter egen bedrift enn det er i Norge. Jeg tror
dette ligger i krysspunktet mellom noe i kulturen vår, at
man kanskje ikke på samme måten tidligere har bedt
kvinner om å gjøre det, og man har kanskje opplevd at det
ikke har vært like mye prioritert. Det er også veldig stor
forskjell mellom den store tryggheten man har som ar­
beidstaker, og den lille tryggheten man har som arbeids­
giver og nyetablerer i Norge. Den trygghetsfølelsen er
viktig for kvinner når de skal starte egen bedrift. Det som
er unikt og bra hos oss, er at vi har klart å få et samfunn
hvor en kan ha høy kvinnelig yrkesdeltakelse og kombi­
nere det med ansvar for familie og barn. Derfor er vi land
nr. 2 på fødselsstatistikken i Europa for øyeblikket.
Derfor sa vi at det er viktig å gjøre noe som kan like­
stille den økonomiske tryggheten. Vi kan ikke ta vekk ri­
sikoen ved å starte egen bedrift. Vi kan kanskje være flin­
kere til ikke å være så smålige hvis det går godt, ved at
skattesystemet vårt ikke straffer så mye når det går godt,
men vi kan i alle fall ikke ta bort den risikoen hver person
må ta. Vi kan ikke sy puter under armene på dem som skal
være nyskapende, men vi kan gjøre noe på de områdene
som jeg vet, og som jeg er overbevist om at de fleste andre
kvinner vet, at man tenker på når man går ut og forsøker
å starte sin egen bedrift, nemlig: Vil jeg kunne klare å
kombinere dette med et familieliv? For de fleste kvinner
tenker at man skal kunne leve et liv hvor man ikke velger
vekk det å få barn, og ikke velger vekk det å ha et familie­
liv Og det koster nesten 400 mill. kr. Men investeringen
på 400 mill. kr -- hvis flere kvinner starter bedrifter -- vil
bety flere arbeidsplasser, mer nyskaping og en sunnere
norsk økonomi i fremtiden, fordi vi klarer å bruke alle ta­
lentene. Og ingen ting sier meg at kvinner har dårligere ta­
lent for å starte egne bedrifter. Tvert imot. I Ungt Entre­
prenørskap er et flertall av dem som påtar seg lederjobber
innenfor skoleverket, jenter. Vi bør sørge for å dyrke det.
Da må vi ikke stille dem overfor valget mellom det å kun­
ne ta vare på familien og det å starte sin egen bedrift.
Det er rett og slett på tide at vi gjør noe med det. Derfor
har vi fremmet dette forslaget. Nå håper jeg at Regjerin­
gen gjør noe med det. Jeg synes det hadde vært en fin mar­
kering om det vi har foreslått, hadde trådt i kraft den
8. mars neste år, men Regjeringen har sjansen til å gjøre
noe før den tid.
Statsråd Karita Bekkemellem [13:53:44]: I likhet
med forslagsstillerne er jeg og Regjeringen veldig opptatt
av å skape gode vilkår for selvstendig næringsdrivende og
stimulere til innovasjon og entreprenørskap blant kvinner.
I Soria Moria­erklæringen heter det også at Regjeringen
vil sikre gründere og etablerere gode sosiale ordninger,
bl.a. ved å se på vilkårene for at selvstendig næringsdri­
vende kan kombinere yrkeskarriere med småbarns­
omsorg.
Jeg har også lyst til å si til bl.a. representanten Erna
Solberg at vi er veldig enig i at i forhold til den framtidige
norske verdiskapingen, er det viktig å fokusere på grün­
dervirksomheten, og da selvfølgelig også på kvinnelige

1173
8. des. -- Forslag fra repr. Erna Solberg, Sanner og Thommessen om
å likestille trygderettigheter for selvstendig næringsdrivende med reglene som gjelder for andre arbeidstakere
S 2006--2007
2006
(Statsråd Bekkemellem)
gründere. Det kan være mange svar på hvorfor vi ikke har
kommet bedre ut i Norge enn det vi har gjort. En ting som
de tre partiene som sitter i regjering nå, i hvert fall er opp­
tatt av, er det å tørre å bruke staten aktivt i forhold til å
etablere næringsvirksomhet. Jeg har jobbet med flere av
disse spørsmålene i mange år, bl.a. i mitt eget hjemfylke,
og det er én ting jeg vet, nemlig at mange gründere roper
på staten når det gjelder å fordele risiko. Jeg har opplevd
Høyres næringspolitikk gjennom svært mange år i denne
salen, og det er vel ikke akkurat en særdeles aktiv stat og
en aktiv næringspolitikk som har vært svaret på disse
spørsmålene.
Det kan vi la ligge. Vi kan også la utålmodigheten fra
Kristelig Folkeparti ligge, som prisverdig nok har kom­
met litt over ett år etter at en gikk ut av regjeringskontore­
ne. Men det er én ting vi faktisk ikke tar kritikk på, nemlig
at vi ikke har klart å innfri hele erklæringen vår i løpet av
litt i overkant av ett år. Den politiske forhistorien på dette
feltet er av en sånn karakter at vi ikke snakker om kun fire
år. For Kristelig Folkepartis vedkommende snakker vi om
at de i sju år satt i regjering og hadde muligheten til å inn­
fri. Jeg har faktisk lyst til å trekke fram det engasjementet
som Senterpartiet og Arbeiderpartiet har hatt på dette fel­
tet, og jeg vil være så ærlig å si at det er ingen stor politisk
uenighet som har ligget til grunn. Vi må rett og slett være
så ærlige at vi sier at når det gjelder prioriteringer, har in­
gen av partiene klart å fase inn dette på den måten som vi
politisk kanskje skulle ønsket. Det er det som er svaret.
Videre synes jeg vi skal ta på alvor invitasjonen vi nå har
fått fra opposisjonen om å skape en mer aktiv næringspo­
litikk, å sørge for at også rettighetene for disse arbeidsta­
kerne -- som vi kaller dem -- blir ivaretatt på en litt annen
måte, at selvstendig næringsdrivende, som står for en vik­
tig verdiskaping i vårt samfunn, også må få rettigheter på
en annen måte enn det vi har klart å gi dem. Der skal vi
gjøre en jobb.
Jeg vil vise til det brevet vi har sendt til komiteen, og
jeg ber også om forståelse for at vi ikke har mulighet til å
utkvittere framtidig budsjett gjennom et Dokument nr. 8­
forslag. Men jeg synes det lover godt hvis hele Stortinget
nå kan prøve å ta et offensivt grep i forhold til å få flere
gründere på plass. Vi vet at det også er viktig i forhold til
distriktspolitikken vår at mye av den kreativiteten og lys­
ten til å skape nye arbeidsplasser, spesielt innenfor land­
bruk og fiske, blir ivaretatt på en bedre måte enn det vi har
klart fram til nå.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Erna Solberg (H) [13:57:57]: Jeg bad om replikk,
for jeg reagerte på historiefortellingen til Karita Bekke­
mellem.
For det første er det sånn at den forrige regjeringen
hadde en veldig aktiv næringspolitikk, men vi hadde ikke
den næringspolitikken som Arbeiderpartiet står for. Vi
hadde en fremtidsrettet, innovasjonsrettet næringspoli­
tikk. Vi skapte Center of Expertice. Vi skapte nye næ­
ringshager. Vi sørget for å etablere såkornfond i dette lan­
det. Vi etablerte en rekke instrumenter og forsterket andre
-- som alle gikk i én retning: prioritering av nyskaping og
fornying. På det området har vi ligget i front, langt foran
Arbeiderpartiet, som har ønsket å hermetisere det.
For det andre er det sånn at da budsjettet ble lagt frem,
sa finansminister Kristin Halvorsen at vi er heldige i Nor­
ge, for vi har råd til å prioritere det som er viktigst. Det
sier alt om de områdene regjeringspartiene ikke har fått på
plass i budsjettet. Det betyr vel at dette ikke var viktigst,
at det var noe annet enn det å sørge for at valget mellom
familie og næringsdrift ikke ble så hardt, som var viktigst
for denne regjeringen.
Statsråd Karita Bekkemellem [13:59:16]: Jeg har
bare lyst til å gjenta det jeg sa i mitt innlegg, at den kritik­
ken som Høyre nå prøver seg med, faktisk ikke biter på
Regjeringen. Jeg har lagt merke til, også i mitt eget hjem­
fylke, at når det gjelder eksportindustrien vår og mange
små næringsaktører, fikk disse gjentatte ganger de siste
årene Høyre satt i regjering, høre at verktøykassen faktisk
var tom, at det ikke fantes virkemidler. Det er en ting jeg
mener Høyre nå er nødt til å gi et svar på når de peker på
risikovilligheten til gründere: Hvem er det som skal gå inn
og ta den risikoen? Hvis det ikke er private aktører som er
villige til å spytte inn denne kapitalen, hvem skal da gå
inn og ta risikoen? Det er jo nettopp det som har vært Re­
gjeringens svar. Vi er faktisk villige til å bruke statlige vir­
kemidler, gjennom bl.a. Innovasjon Norge, og vi kutter
ikke på bevilgningene, slik Høyre gjorde i sin næringspo­
litikk, noe som igjen kan føre til at vi får mange viktige
distriktsarbeidsplasser.
Erna Solberg (H) [14:00:26]: Jeg synes fortsatt at
Karita Bekkemellem ikke bør snakke om en historie som
ikke er sann. For det første dreide verktøykassen seg om
mangler i ervervsloven, og jeg konstaterer i dag: Regjerin­
gen gjeninnfører ikke en ervervslov. Det denne uttalelsen
dreide seg om, er altså noe Regjeringen ikke har selv. Et
område som vi prioriterte da vi satt i regjering, var alt som
gikk på innovasjon og nyskaping. Vi la frem et budsjett
for det i fjor, men regjeringen som tiltrådte etter oss, kuttet
på det som er fremtiden. De kuttet på forskning, og de
kuttet på virkemidler i Innovasjon Norge i forhold til det
Bondevik II­regjeringen fremmet. Det er på siden av sa­
ken, men jeg synes at Karita Bekkemellem bør sette seg
ned og lese hva hun har vært med på i regjering, istedenfor
å stå her og fortelle fantasifulle eventyrhistorier.
Så får vi være enige om det som er hovedsaken i dag,
nemlig at det er viktig å gjøre noe for kvinner og nyska­
ping. Det viktigste er å gjøre det vi har foreslått. Så får vi
vente på at Karita Bekkemellem får tid eller blir prioritert
i Regjeringen.
Statsråd Karita Bekkemellem [14:01:36]: Jeg skjøn­
ner at næringspolitikken er en meget øm tå for Høyre. Jeg
skjønner også at Høyre har et behov for å bygge opp igjen
en posisjon som et sterkt næringslivsparti, spesielt etter at
Fremskrittspartiet ikke bare puster dem i nakken, men
Forhandlinger i Stortinget nr. 79
79

2006
1174 8. des. -- Voteringer
faktisk har forbigått dem i stor grad når det gjelder det å
ha troverdighet i næringspolitikken.
Kanskje er det slik at den politiske hukommelsen er
kort, men jeg tror mange, både her i salen og også rundt i
det ganske land, er meget klar over hva Høyre leverte når
det gjaldt en aktiv næringspolitikk.
Til det konkrete forslaget som ligger på bordet i dag:
Regjeringen skal gå inn og foreta konkrete vurderinger på
hvert enkelt punkt. Men jeg legger merke til at Erna Sol­
berg er villig til å gå mye lenger nå enn da hun selv satt i
regjering. Nå er det på et vis ikke noen limit for hvor mye
man er villig til å gi på dette feltet. Det handler litt om tro­
verdighet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:03:01]: Først vil jeg
si -- etter å ha hørt statsrådens innlegg, med tilhørende re­
plikkveksling -- at jeg er veldig glad for å ha en så enga­
sjert og direkte statsråd. Det lover godt, for det som ble
sagt her, kom fra hjertet. Dette er noe som jeg er sikker på
kommer til å bli fulgt opp.
Det å våge og å tørre å gjøre noe nytt er avhengig av en
viss trygghet, oppmuntring og støtte. Det er gledelig at i
denne saken er det fokus på det å sikre gründere og eta­
blerere gode og sosiale ordninger -- altså på godt norsk:
Dette er noe for dem som vil starte med noe for seg sjøl
for egen regning og risiko, som det heter ute på bygda.
De fleste av oss starter med noe for egen regning og ri­
siko når vi har hatt ekstra pågangsmot og krefter til å yte
noe ekstra, og for mange blir det nettopp i ungdommen.
Men ungdom og småbarnsomsorg hører sjølsagt naturlig
sammen. Vi er i en situasjon der sjølstendig næringsdri­
vende er den vanligste selskapsformen for disse nyetable­
rerne. Dermed må vi sette et skarpt fokus på vilkårene
som sjølstendig næringsdrivende har, for å kunne kombi­
nere yrkeskarriere med småbarnsomsorg.
Dette er for utrygt i dag. Dagens forhold krever så mye
at mange som er dristige, som ønsker og våger noe nytt,
likevel ikke tør, fordi de f.eks. av vennekretsen eller den
eldre generasjonen får høre at det sosiale trygghetsnettet
nettopp i denne livssituasjonen er langt, langt bedre for
lønnsmottakerne.
Det er lønnsmottakernes situasjon som har vært i fo­
kus. Her har vi hatt sterke fagorganisasjoner og et sterkt
fagligpolitisk samarbeid, og her har vi oppnådd svært
gode resultater. For kvinnelige, yngre sjølstendig næ­
ringsdrivende har det aldri vært mulig å få til en tilsvaren­
de politisk støtte, men nå er det -- og det er gledelig -- noe
som er i ferd med å skje. Nå har vi en ansvarlig statsråd
som vil ta fatt i det.
Et flertall i innstillingen
«slutter seg til vurderingen av at det er gode grunner
til å støtte en ordning med 100 pst. dekning av svan­
gerskapspenger og fødsels­ og adopsjonspenger for
selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om til­
leggsforsikring er tegnet».
Det er svært gledelig.
I Senterpartiet er dette en prioritert sak. 100 pst. dek­
ning av svangerskapspenger og fødsels­ og adopsjonspen­
ger inntil 6 G for sjølstendig næringsdrivende, uavhengig
av om tilleggsforsikring er tegnet, er et viktig handslag
som vil stimulere til etablering av virksomhet for egen
regning og risiko. Dette handslaget fra fellesskapet vil vi
få igjen som tifolds inntekt gjennom et mer allsidig og
kvinnevennlig næringsliv.
T h o r b j ø r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 1186)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget skal nå votere i sakene
nr. 1 -- 3 på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram ti for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1 og 2, fra Åse Gunhild Woie Duesund
på vegne av Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 3, 4 og 5, fra Kenneth Svendsen på veg­
ne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre
-- forslagene nr. 6 og 7, fra Martin Engeset på vegne av
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 8, fra Kenneth Svendsen på vegne av
Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslagene nr. 9 og 10, fra Kenneth Svendsen på veg­
ne av Fremskrittspartiet
Det voteres først over forslagene nr. 1 og 2, fra Kriste­
lig Folkeparti.
Forslag nr. 1 lyder:
«På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn
70 Tilskudd, overslagsbevilgning ...................................................... 40 000 000
2541 Dagpenger
70 Dagpenger, overslagsbevilgning ................................................... 6 887 100 000

8. des. -- Voteringer 1175
2006
Forslag nr. 2 lyder:
«I
På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:
2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning 440 000 000
Totale utgifter ............................................................................... 7 367 100 000
I n n t e k t e r
5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
2 Dividende ...................................................................................... 100 000 000
5705 Refusjon av dagpenger
1 Refusjon dagpenger, statsgaranti ved konkurs ............................. 50 000 000
3 Refusjon av dagpenger fra EØS­land ........................................... 2 500 000
Totale inntekter 152 500 000»
Kap. Post Formål Kroner Kroner
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
600 Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
1 Driftsutgifter .................................................................................. 198 200 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .............. 2 900 000
601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................... 129 800 000
50 Norges forskningsråd ..................................................................... 92 900 000
72 Tilskudd til Senter for seniorpolitikk m.m. ................................... 9 800 000
73 Tilskudd til helse­ og rehabiliteringstjenester for sykmeldte,
kan overføres ................................................................................. 604 000 000
604 NAV­reform og pensjonsreform
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 45 .. 905 100 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,
kan nyttes under post 21 ................................................................ 325 000 000
605 Arbeids­ og velferdsetaten
1 Driftsutgifter .................................................................................. 7 681 100 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................... 32 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .............. 206 300 000
606 Trygderetten
1 Driftsutgifter .................................................................................. 55 200 000
621 Tilskudd forvaltet av Sosial­ og helsedirektoratet
21 Spesielle driftsutgifter, sosialtjenesten .......................................... 33 200 000
22 Spesielle driftsutgifter, funksjonshemmede .................................. 32 900 000
63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres ......... 173 300 000
70 Frivillig arbeid, kan overføres ....................................................... 21 800 000
71 Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner mv. ................... 138 400 000
74 Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner mv. ............................. 8 500 000
623 Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt
funksjonsevne
1 Driftsutgifter .................................................................................. 7 300 000

2006
1176 8. des. -- Voteringer
634 Arbeidsmarkedstiltak
21 Evaluering, utviklingstiltak mv., kan overføres ............................. 29 900 000
70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres .............................. 1 387 300 000
71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres,
kan nyttes under post 70 ................................................................ 3 832 600 000
73 Investeringer i skjermede tiltak, kan overføres,
kan nyttes under post 71 ............................................................... 27 000 000
74 Lønnssubsidium ved reaktivisering, overslagsbevilgning ............. 44 000 000
635 Ventelønn
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ................................................ 396 000 000
640 Arbeidstilsynet
1 Driftsutgifter .................................................................................. 335 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .............. 3 900 000
642 Petroleumstilsynet
1 Driftsutgifter .................................................................................. 144 000 000
21 Spesielle driftsutgifter .................................................................... 14 400 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .............. 1 500 000
643 Statens arbeidsmiljøinstitutt
50 Statstilskudd ................................................................................... 81 800 000
646 Pionerdykkere i Nordsjøen
1 Driftsutgifter, kan overføres .......................................................... 500 000
70 Tilskudd til pionerdykkere, overslagsbevilgning ........................... 80 000 000
72 Tilskudd til Norsk oljemuseum, kan overføres .............................. 5 200 000
648 Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m.
1 Driftsutgifter .................................................................................. 12 000 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................................ 2 300 000
660 Krigspensjon
70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning ........................................ 225 000 000
71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning ............................................ 545 000 000
664 Pensjonstrygden for sjømenn
70 Tilskudd ......................................................................................... 698 000 000
666 Avtalefestet pensjon (AFP)
70 Tilskudd ......................................................................................... 950 000 000
667 Supplerende stønad til personer over 67 år
70 Tilskudd, overslagsbevilgning ....................................................... 248 000 000
2620 Stønad til enslig mor eller far
70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning ......................................... 2 365 000 000
72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning ................................... 530 000 000
73 Utdanningsstønad ........................................................................... 81 000 000
75 Tilskudd til flytting for å komme i arbeid ...................................... 500 000
76 Forskuttering av underholdsbidrag ................................................ 1 160 000 000
2650 Sykepenger
70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning ............... 25 527 800 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

8. des. -- Voteringer 1177
2006
71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning ........................ 1 620 000 000
72 Omsorgs­ og pleiepenger ved barns sykdom m.m.,
overslagsbevilgning ....................................................................... 536 700 000
73 Tilretteleggingstilskudd, kan overføres ......................................... 194 300 000
74 Refusjon bedriftshelsetjenester, kan overføres .............................. 19 000 000
75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning .......................... 1 320 000 000
2652 Medisinsk rehabilitering mv.
70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning .................................. 7 950 000 000
71 Legeerklæringer ............................................................................. 290 000 000
2653 Ytelser til yrkesrettet attføring
70 Attføringspenger, overslagsbevilgning .......................................... 10 690 000 000
71 Attføringsstønad, overslagsbevilgning .......................................... 1 235 000 000
2655 Uførhet
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning .............................................. 16 930 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning ........................................... 25 600 000 000
72 Særtillegg, overslagsbevilgning .................................................... 1 255 000 000
73 Foreløpig uførepensjon, overslagsbevilgning ............................... 160 000 000
74 Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning ........................... 6 340 000 000
75 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning .................... 105 000 000
76 Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning ............... 75 000 000
2661 Grunn­ og hjelpestønad, hjelpemidler mv.
70 Grunnstønad, overslagsbevilgning ................................................ 1 540 000 000
71 Hjelpestønad, overslagsbevilgning ................................................ 1 640 000 000
73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning ................................ 110 000 000
74 Tilskudd til biler ............................................................................ 675 000 000
75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler ..................................... 2 480 000 000
76 Bedring av funksjonsevnen, andre formål ..................................... 95 000 000
77 Ortopediske hjelpemidler .............................................................. 715 000 000
78 Høreapparater ................................................................................ 420 000 000
2670 Alderdom
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning .............................................. 36 100 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning ........................................... 52 680 000 000
72 Ventetillegg, overslagsbevilgning ................................................. 68 000 000
73 Særtillegg, overslagsbevilgning .................................................... 4 640 000 000
2680 Etterlatte
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning .............................................. 1 220 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning ........................................... 1 050 000 000
72 Særtillegg, overslagsbevilgning .................................................... 60 000 000
74 Utdanningsstønad .......................................................................... 1 300 000
75 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning ................................... 10 500 000
2686 Gravferdsstønad
70 Gravferdsstønad, overslagsbevilgning .......................................... 114 000 000
2690 Diverse utgifter
70 Sykestønadsutgifter i utlandet ....................................................... 145 000 000
77 Pasienter fra gjensidighetsland ...................................................... 90 000 000
Totale utgifter ................................................................................ 227 559 200 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

2006
1178 8. des. -- Voteringer
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og inkluderingsdepartementet i 2007 kan:
III
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og inkluderingsde­
partementet i 2007 kan:
1. omdisponere inntil 10 pst. av bevilgningen under kap.
634 Arbeidsmarkedstiltak post 70 Ordinære arbeids­
markedstiltak til post 71 Spesielle arbeidsmarkedstil­
tak.
I n n t e k t e r
3605 Arbeids­ og velferdsetaten
1 Administrasjonsvederlag ............................................................... 25 000 000
6 Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag ....................................... 15 000 000
7 Administrasjonsvederlag fra regionale helseforetak ...................... 100 000 000
3634 Arbeidsmarkedstiltak
2 Opplæringstjenester ....................................................................... 2 000 000
85 Innfordring av feilutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak ................... 2 000 000
3635 Ventelønn
1 Refusjon statlig virksomhet mv. .................................................... 121 000 000
85 Innfordring av feilutbetaling av ventelønn .................................... 2 400 000
3640 Arbeidstilsynet
1 Diverse inntekter ............................................................................ 1 410 000
4 Kjemikaliekontroll, gebyrer ........................................................... 4 820 000
5 Tvangsmulkt .................................................................................. 1 710 000
7 Byggesaksbehandling, gebyrer ...................................................... 15 000 000
3642 Petroleumstilsynet
2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet ............................................. 850 000
3 Refusjon av tilsynsutgifter ............................................................. 58 900 000
6 Refusjoner/ymse inntekter ............................................................. 2 400 000
5701 Diverse inntekter
2 Diverse inntekter ............................................................................ 175 000 000
3 Hjelpemiddelsentraler m.m. ........................................................... 54 000 000
71 Refusjon ved yrkesskade ............................................................... 932 000 000
73 Refusjon fra bidragspliktige ........................................................... 580 000 000
74 Refusjon medisinsk behandling ..................................................... 900 000
75 Refusjon overskytende bidrag ....................................................... 8 000 000
80 Renter ............................................................................................. 10 000 000
85 Innfordret misbruk av dagpenger ................................................... 35 700 000
86 Innfordret misbruk av attføringspenger ......................................... 11 100 000
Totale inntekter .............................................................................. 2 159 190 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 600 post 1 ................................................................................................ kap. 3600 post 2
kap. 605 post 1 ................................................................................................ kap. 3605 post 1, 4, 5 og 6
kap. 605 post 21 .............................................................................................. kap. 3605 post 2
kap. 623 post 1 ................................................................................................ kap. 3623 post 1
kap. 640 post 1 ................................................................................................ kap. 3640 post 1, 6 og 7
kap. 642 post 1 ................................................................................................ kap. 3642 post 6 og 7
kap. 642 post 21 .............................................................................................. kap. 3642 post 2

8. des. -- Voteringer 1179
2006
2. omdisponere inntil 40 mill. kroner fra kap. 634 Ar­
beidsmarkedstiltak post 71 Spesielle arbeidsmarkeds­
tiltak til kap. 605 Arbeids­ og velferdsetaten post 1
Driftsutgifter.
3. omdisponere mellom bevilgningene under kap. 604
NAV­reform og pensjonsreform post 21 Spesielle
driftsutgifter og kap. 605 Arbeids­ og velferdsetaten
post 1 Driftsutgifter.
4. omdisponere mellom bevilgningene under kap. 604
NAV­reform og pensjonsreform post 45 Store ny­
anskaffelser og vedlikehold, kap. 605 Arbeids­ og vel­
ferdsetaten post 45 Store nyanskaffelser og vedlike­
hold.
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og inkluderingsde­
partementet i 2007 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte
bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og
gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
V
Fullmakt til å ettergi rente­ og avdragsfrie lån
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og inkluderingsde­
partementet i 2007 kan ettergi rente­ og avdragsfrie lån
gitt til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede der dette
blir vurdert som nødvendig for å sikre den videre driften.
VI
Omdisponeringsfullmakt
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og inkluderingsde­
partementet i 2007 kan omdisponere bevilgningen gitt un­
der kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m., post
73 Tilskudd til helse­ og rehabiliteringstjenester for syk­
meldte, kan overføres, og utgiftsføres i bevilgningsregn­
skapet for 2007 under kap. 605 Arbeids­ og velferdsetaten
post 70 Tilskudd til helse­ og rehabiliteringstjenester for
sykmeldte, kan overføres, og under kap. 732 Regionale
helseforetak post 79 Tilskudd til helse­ og rehabiliterings­
tjenester for sykmeldte, kan overføres.
VII
Folketrygdytelser
Stortinget samtykker i at med virkning fra 1. januar
2007 skal følgende ytelser etter folketrygdloven utgjøre*:
* Satsene under 1, 2 og 4 er årsbeløp for ytelsene.
1 Stønad til hjelp i huset gjelder tilfeller før 1. januar 1992.
2 Fra 1. januar 1997 skilles det mellom stønad til hjelp i huset og stø­
nad til særskilt tilsyn og pleie.
3 Gjelder også ved uførhet som skyldes yrkesskade, jf. lovens § 12­18.
4 Fra 1. januar 2004 dekkes 64 pst. av dokumenterte utgifter til barne­
tilsyn. Beløpene i tabellen er maksimale refusjonssatser.
Stønaden er inntektsprøvd.»
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
634 Arbeidsmarkedstiltak
70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak ............................................................................... 405,0 mill. kroner
71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak ............................................................................... 723,3 mill. kroner
kroner
1a. Grunnstønad for ekstrautgifter ved uførhet etter lovens § 6­3 (laveste sats) .................................. 6 864
1b. Ved ekstrautgifter utover laveste sats, kan grunnstønaden forhøyes til ......................................... 10 488
1c. eller til ............................................................................................................................................. 13 788
1d. eller til ............................................................................................................................................. 20 292
1e. eller til ............................................................................................................................................. 27 516
1f. eller til ............................................................................................................................................. 34 380
2a­1. Hjelpestønad til uføre som må ha hjelp i huset 1 2 .......................................................................... 11 448
2a­2. Hjelpestønad etter lovens § 6­4 til uføre som må ha tilsyn og pleie 3 ............................................. 12 312
2b. Forhøyet hjelpestønad etter lovens § 6­5 til uføre under 18 år som må ha særskilt tilsyn og pleie 3 24 624
2c. eller til ............................................................................................................................................. 49 248
2d. eller til ............................................................................................................................................. 73 872
3. Behovsprøvet gravferdsstønad opptil ............................................................................................. 17 212
4. Stønad til barnetilsyn etter lovens §§ 15­11 og 17­9 4
for første barn ................................................................................................................................. 35 496
for to barn ....................................................................................................................................... 46 308
for tre og flere barn ......................................................................................................................... 52 488

2006
1180 8. des. -- Voteringer
V o t e r i n g :
Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 98 mot 7
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.15.32)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 9 og
10, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revi­
dert nasjonalbudsjett 2007 fremme forslag om at per­
mitteringsordningen utvides til 42 uker, og at arbeids­
givers lønnspliktperiode ved permittering reduseres til
5 arbeidsdager.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag for å overføre ansvaret for den økonomiske so­
sialhjelpen som en integrert del av den nye Arbeids­ og
velferdsetaten.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 83 mot 22
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.15.52)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6 og 7,
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig fremme
forslag om endring i lov 14. desember 1973 nr. 61 om
statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. for å kunne
videreføre samme bevilgning til lønnsgarantiordnin­
gen som i 2006.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å utferdige en for­
skrift til folketrygdloven kap. 8 som presiserer at gra­
dert sykmelding skal brukes med mindre det er åpen­
bare medisinske grunner til 100 pst. sykmelding. For­
skriften bes trådt i kraft snarest og senest innen 1. janu­
ar 2007.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
ble med 77 mot 28 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.16.10)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Frem­
skrittspartiet og Høyre.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revi­
dert nasjonalbudsjett 2007 fremme forslag om endrin­
ger i lov om folketrygd slik at de som er mellom 67 og
70 år ikke får avkortet sin pensjon mot arbeidsinntekt
ved arbeidsinntekt over 2 G.»
Venstre har varslet at de vil støtte forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 62
mot 43 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.16.31)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3--5, fra
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revi­
dert nasjonalbudsjett for 2007, og i etterkant av Stor­
tingets behandling av St.meld. nr. 6 (2006­2007) om
Seniorpolitikk, å komme tilbake til Stortinget med en
egen sak som omhandler hvordan man kan sikre at fle­
re seniorer og funksjonshemmede kan inkluderes i ar­
beidslivet.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag slik at ordningen med ventelønn for nye tilfel­
ler avvikles fra 1. januar 2007.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig sørge for
at ordningen med garantibevis og ordningen med til­
retteleggingsgaranti gjøres kjent både i NAV og blant
de aktuelle brukergrupper.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble med 55 mot 50 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 14.16.52)
Komiteen hadde innstilt:
Rammeområde 7
(Dagpenger mv.)
På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn
70 Tilskudd, overslagsbevilgning .................................................... 40 000 000

8. des. -- Voteringer 1181
2006
Rammeområde 15
(Arbeid og sosial)
I
På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:
2541 Dagpenger
70 Dagpenger, overslagsbevilgning ................................................ 6 837 000 000
2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning 490 100 000
Totale utgifter ............................................................................. 7 367 100 000
I n n t e k t e r
5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
2 Dividende ................................................................................... 100 000 000
5705 Refusjon av dagpenger
1 Refusjon dagpenger, statsgaranti ved konkurs ........................... 50 000 000
3 Refusjon av dagpenger fra EØS­land ......................................... 2 500 000
Totale inntekter ........................................................................... 152 500 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
600 Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
1 Driftsutgifter .................................................................................. 198 200 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .............. 2 900 000
601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................... 129 800 000
50 Norges forskningsråd ..................................................................... 92 900 000
72 Tilskudd til Senter for seniorpolitikk m.m. ................................... 9 800 000
73 Tilskudd til helse­ og rehabiliteringstjenester for sykmeldte,
kan overføres ................................................................................. 604 000 000
604 NAV­reform og pensjonsreform
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 45 .. 905 100 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,
kan nyttes under post 21 ................................................................ 325 000 000
605 Arbeids­ og velferdsetaten
1 Driftsutgifter .................................................................................. 7 596 100 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................... 32 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .............. 206 300 000
606 Trygderetten
1 Driftsutgifter .................................................................................. 55 200 000
621 Tilskudd forvaltet av Sosial­ og helsedirektoratet
21 Spesielle driftsutgifter, sosialtjenesten .......................................... 33 200 000
22 Spesielle driftsutgifter, funksjonshemmede .................................. 32 900 000
63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres ......... 143 300 000
70 Frivillig arbeid, kan overføres ....................................................... 21 800 000
71 Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner mv. ................... 138 400 000
74 Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner mv. ............................. 8 500 000

2006
1182 8. des. -- Voteringer
623 Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt
funksjonsevne
1 Driftsutgifter .................................................................................. 7 300 000
634 Arbeidsmarkedstiltak
21 Evaluering, utviklingstiltak mv., kan overføres ............................. 29 900 000
70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres .............................. 1 432 800 000
71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under
post 70 ............................................................................................ 3 662 600 000
73 Investeringer i skjermede tiltak, kan overføres, kan nyttes under
post 71 ........................................................................................... 27 000 000
74 Lønnssubsidium ved reaktivisering, overslagsbevilgning ............. 44 000 000
635 Ventelønn
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ................................................ 405 000 000
640 Arbeidstilsynet
1 Driftsutgifter .................................................................................. 335 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .............. 3 900 000
642 Petroleumstilsynet
1 Driftsutgifter .................................................................................. 144 000 000
21 Spesielle driftsutgifter .................................................................... 14 400 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .............. 1 500 000
643 Statens arbeidsmiljøinstitutt
50 Statstilskudd ................................................................................... 81 800 000
646 Pionerdykkere i Nordsjøen
1 Driftsutgifter, kan overføres .......................................................... 500 000
70 Tilskudd til pionerdykkere, overslagsbevilgning ........................... 80 000 000
72 Tilskudd til Norsk oljemuseum, kan overføres .............................. 5 200 000
648 Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m.
1 Driftsutgifter .................................................................................. 12 000 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................................ 2 300 000
660 Krigspensjon
70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning ........................................ 225 000 000
71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning ............................................ 545 000 000
664 Pensjonstrygden for sjømenn
70 Tilskudd ......................................................................................... 698 000 000
666 Avtalefestet pensjon (AFP)
70 Tilskudd ......................................................................................... 950 000 000
667 Supplerende stønad til personer over 67 år
70 Tilskudd, overslagsbevilgning ....................................................... 248 000 000
2620 Stønad til enslig mor eller far
70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning ......................................... 2 355 000 000
72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning ................................... 530 000 000
73 Utdanningsstønad ........................................................................... 81 000 000
75 Tilskudd til flytting for å komme i arbeid ...................................... 500 000
76 Forskuttering av underholdsbidrag ................................................ 1 160 000 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

8. des. -- Voteringer 1183
2006
2650 Sykepenger
70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning ............... 25 810 000 000
71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning ........................ 1 620 000 000
72 Omsorgs­ og pleiepenger ved barns sykdom m.m.,
overslagsbevilgning ....................................................................... 340 000 000
73 Tilretteleggingstilskudd, kan overføres ......................................... 194 300 000
74 Refusjon bedriftshelsetjenester, kan overføres .............................. 19 000 000
75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning .......................... 1 320 000 000
2652 Medisinsk rehabilitering mv.
70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning .................................. 7 965 000 000
71 Legeerklæringer ............................................................................. 290 000 000
2653 Ytelser til yrkesrettet attføring
70 Attføringspenger, overslagsbevilgning .......................................... 10 715 000 000
71 Attføringsstønad, overslagsbevilgning .......................................... 1 235 000 000
2655 Uførhet
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning .............................................. 16 980 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning ........................................... 25 600 000 000
72 Særtillegg, overslagsbevilgning .................................................... 1 320 000 000
73 Foreløpig uførepensjon, overslagsbevilgning ............................... 160 000 000
74 Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning ........................... 6 340 000 000
75 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning .................... 105 000 000
76 Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning ............... 75 000 000
2661 Grunn­ og hjelpestønad, hjelpemidler mv.
70 Grunnstønad, overslagsbevilgning ................................................ 1 540 000 000
71 Hjelpestønad, overslagsbevilgning ................................................ 1 640 000 000
73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning ................................ 110 000 000
74 Tilskudd til biler ............................................................................ 675 000 000
75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler ..................................... 2 480 000 000
76 Bedring av funksjonsevnen, andre formål ..................................... 95 000 000
77 Ortopediske hjelpemidler .............................................................. 715 000 000
78 Høreapparater ................................................................................ 420 000 000
2670 Alderdom
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning .............................................. 36 100 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning ........................................... 52 680 000 000
72 Ventetillegg, overslagsbevilgning ................................................. 68 000 000
73 Særtillegg, overslagsbevilgning .................................................... 4 640 000 000
2680 Etterlatte
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning .............................................. 1 220 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning ........................................... 1 050 000 000
72 Særtillegg, overslagsbevilgning .................................................... 60 000 000
74 Utdanningsstønad .......................................................................... 1 300 000
75 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning ................................... 10 500 000
2686 Gravferdsstønad
70 Gravferdsstønad, overslagsbevilgning .......................................... 114 000 000
2690 Diverse utgifter
70 Sykestønadsutgifter i utlandet ....................................................... 145 000 000
77 Pasienter fra gjensidighetsland ...................................................... 90 000 000
Totale utgifter ................................................................................ 227 559 200 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

2006
1184 8. des. -- Voteringer
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og inkluderingsdepartementet i 2007 kan:
III
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og inkluderingsde­
partementet i 2007 kan:
1. omdisponere inntil 10 pst. av bevilgningen under kap.
634 Arbeidsmarkedstiltak post 70 Ordinære arbeids­
markedstiltak til post 71 Spesielle arbeidsmarkedstil­
tak.
I n n t e k t e r
3605 Arbeids­ og velferdsetaten
1 Administrasjonsvederlag ............................................................... 25 000 000
6 Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag ....................................... 15 000 000
7 Administrasjonsvederlag fra regionale helseforetak ...................... 100 000 000
3634 Arbeidsmarkedstiltak
2 Opplæringstjenester ....................................................................... 2 000 000
85 Innfordring av feilutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak ................... 2 000 000
3635 Ventelønn
1 Refusjon statlig virksomhet mv. .................................................... 121 000 000
85 Innfordring av feilutbetaling av ventelønn .................................... 2 400 000
3640 Arbeidstilsynet
1 Diverse inntekter ............................................................................ 1 410 000
4 Kjemikaliekontroll, gebyrer ........................................................... 4 820 000
5 Tvangsmulkt .................................................................................. 1 710 000
7 Byggesaksbehandling, gebyrer ...................................................... 15 000 000
3642 Petroleumstilsynet
2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet ............................................. 850 000
3 Refusjon av tilsynsutgifter ............................................................. 58 900 000
6 Refusjoner/ymse inntekter ............................................................. 2 400 000
5701 Diverse inntekter
2 Diverse inntekter ............................................................................ 175 000 000
3 Hjelpemiddelsentraler m.m. ........................................................... 54 000 000
71 Refusjon ved yrkesskade ............................................................... 932 000 000
73 Refusjon fra bidragspliktige ........................................................... 580 000 000
74 Refusjon medisinsk behandling ..................................................... 900 000
75 Refusjon overskytende bidrag ....................................................... 8 000 000
80 Renter ............................................................................................. 10 000 000
85 Innfordret misbruk av dagpenger ................................................... 35 700 000
86 Innfordret misbruk av attføringspenger ......................................... 11 100 000
Totale inntekter .............................................................................. 2 159 190 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 600 post 1 ................................................................................................ kap. 3600 post 2
kap. 605 post 1 ................................................................................................. kap. 3605 post 1, 4, 5 og 6
kap. 605 post 21 ............................................................................................... kap. 3605 post 2
kap. 623 post 1 ................................................................................................. kap. 3623 post 1
kap. 640 post 1 ................................................................................................. kap. 3640 post 1, 6 og 7
kap. 642 post 1 ................................................................................................. kap. 3642 post 6 og 7
kap. 642 post 21 ............................................................................................... kap. 3642 post 2

8. des. -- Voteringer 1185
2006
2. omdisponere inntil 40 mill. kroner fra kap. 634 Ar­
beidsmarkedstiltak post 71 Spesielle arbeidsmarkeds­
tiltak til kap. 605 Arbeids­ og velferdsetaten post 1
Driftsutgifter.
3. omdisponere mellom bevilgningene under kap. 604
NAV­reform og pensjonsreform post 21 Spesielle
driftsutgifter og kap. 605 Arbeids­ og velferdsetaten
post 1 Driftsutgifter.
4. omdisponere mellom bevilgningene under kap. 604
NAV­reform og pensjonsreform post 45 Store ny­
anskaffelser og vedlikehold, kap. 605 Arbeids­ og vel­
ferdsetaten post 45 Store nyanskaffelser og vedlike­
hold.
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og inkluderingsde­
partementet i 2007 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte
bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og
gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
V
Fullmakt til å ettergi rente­ og avdragsfrie lån
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og inkluderingsde­
partementet i 2007 kan ettergi rente­ og avdragsfrie lån
gitt til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede der dette
blir vurdert som nødvendig for å sikre den videre driften.
VI
Omdisponeringsfullmakt
Stortinget samtykke i at Arbeids­ og inkluderingsde­
partementet i 2007 kan omdisponere bevilgningen gitt un­
der kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m. post
73 Tilskudd til helse­ og rehabiliteringstjenester for syk­
meldte, kan overføres, og utgiftsføres i bevilgningsregn­
skapet for 2007 under kap. 605 Arbeids­ og velferdsetaten
post 70 Tilskudd til helse­ og rehabiliteringstjenester for
sykmeldte, kan overføres, og under kap. 732 Regionale
helseforetak post 79 Tilskudd til helse­ og rehabiliterings­
tjenester for sykmeldte, kan overføres.
VII
Folketrygdytelser
Stortinget samtykker i at med virkning fra 1. januar
2007 skal følgende ytelser etter folketrygdloven utgjøre*:
* Satsene under 1, 2 og 4 er årsbeløp for ytelsene.
1 Stønad til hjelp i huset gjelder tilfeller før 1. januar 1992.
2 Fra 1. januar 1997 skilles det mellom stønad til hjelp i huset og stø­
nad til særskilt tilsyn og pleie.
3 Gjelder også ved uførhet som skyldes yrkesskade, jf. lovens § 12­18.
4 Fra 1. januar 2004 dekkes 64 pst. av dokumenterte utgifter til barne­
tilsyn. Beløpene i tabellen er maksimale refusjonssatser.
Stønaden er inntektsprøvet.
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
634 Arbeidsmarkedstiltak
70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak .......................................................................... 405,0 mill. kroner
71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak .......................................................................... 723,3 mill. kroner
kroner
1a. Grunnstønad for ekstrautgifter ved uførhet etter lovens § 6­3 (laveste sats) ................................. 6 864
1b. Ved ekstrautgifter utover laveste sats, kan grunnstønaden forhøyes til ........................................ 10 488
1c. eller til ............................................................................................................................................ 13 788
1d. eller til ............................................................................................................................................ 20 292
1e. eller til ............................................................................................................................................ 27 516
1f. eller til ............................................................................................................................................ 34 380
2a­1. Hjelpestønad til uføre som må ha hjelp i huset 1 2 ......................................................................... 11 448
2a­2. Hjelpestønad etter lovens § 6­4 til uføre som må ha tilsyn og pleie 3 ............................................ 12 312
2b. Forhøyet hjelpestønad etter lovens § 6­5 til uføre under 18 år som må ha særskilt tilsyn og pleie 3 24 624
2c. eller til ............................................................................................................................................ 49 248
2d. eller til ............................................................................................................................................ 73 872
3. Behovsprøvet gravferdsstønad opptil ............................................................................................ 17 212
4. Stønad til barnetilsyn etter lovens §§ 15­11 og 17­9 4 ...................................................................
for første barn ................................................................................................................................ 35 496
for to barn ...................................................................................................................................... 46 308
for tre og flere barn ........................................................................................................................ 52 488

2006
1186 8. des. -- Referat
Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet
ønsker å stemme imot innstillingen. -- Det nikkes
Presidenten antar også at Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre nå vil støtte innstillingen. -- Det nikkes.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 84 mot 22 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 14.17.26)
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Kari Kjønaas Kjos
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Kriste­
lig Folkeparti og Venstre.
Komiteen hadde innstilt:
I
Dokument nr. 8:1 (2006­2007) -- om representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Dagfinn Høybråten og
Kjell Ingolf Ropstad om at personer som anses som unge
uføre, kan beholde tilleggspensjonen ved flytting til utlan­
det -- vedlegges protokollen.
II
Dokument nr. 8:2 (2006­2007) -- om representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Kari Kjønaas Kjos, Ken­
neth Svendsen og Robert Eriksson om å fjerne begrens­
ningen for unge uføre til å beholde tilleggspensjon under
lengre opphold i utlandet -- vedlegges protokollen.
Presidenten: Det voteres alternativt mellom komite­
ens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet, Kriste­
lig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem for­
slag til lovendring som innebærer at personer som an­
ses som unge uføre, kan beholde tilleggspensjonen ved
flytting til utlandet.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre ble innstillingen bifalt med 61 mot 46 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.18.33)
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har Kari Kjønaas Kjos
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forsla­
get lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om
trygderettigheter for selvstendig næringsdrivende
kvinner.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 77 mot 28
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.19.02)
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:113 (2005­2006) -- om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Erna Solberg, Jan Tore Sanner og
Olemic Thommessen om å likestille bestemmelser om
trygderettigheter ved svangerskap, fødsel og barneom­
sorg for selvstendig næringsdrivende med reglene som
gjelder for andre arbeidstakere -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
S a k n r . 4
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens
§ 37 a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 14.20.