2006
1046 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Justis­ og politidepartementet
Møte torsdag den 7. desember 2006 kl. 10
President: T h o r b j ø r n J a g l a n d
D a g s o r d e n (nr. 29)
1. Innstilling fra justiskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2007, kapitler under Justis­ og po­
litidepartementet mv. (rammeområde 5)
(Budsjett­innst. S. nr. 4 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 1
(2006­2007))
2. Forslag fra stortingsrepresentant Solveig Horne på veg­
ne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra Odels­
tingets møte 23. november 2006 (jf. Innst. O. nr. 12):
«Stortinget ber Regjeringen opprette en selskaps­
og næringsrettskommisjon etter modell av banklov­
kommisjonen.»
3. Forslag fra stortingsrepresentant Solveig Horne på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstin­
gets møte 23. november 2006 (jf. Innst. O. nr. 12):
«Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med
personlig konkurs sett i et samfunns­ og fattigdoms­
perspektiv og komme tilbake med en grundigere vur­
dering i en ny fattigdomsmelding hvor man ser dette
i en bredere sammenheng.»
4. Forslag fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl
på vegne av Høyre oversendt fra Odelstingets møte
23. november 2006 (jf. Innst. O. nr. 12):
«Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med
forslag om særreaksjon i form av tvangsmulkt som
sanksjon for at kravet om kjønnsrepresentasjon ikke
er oppfylt.»
5. Forslag fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl
på vegne av Høyre oversendt fra Odelstingets møte
23. november 2006 (jf. Innst. O. nr. 12):
«Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med
forslag om på nærmere bestemte vilkår å innføre en
dispensasjonsadgang fra kravet om kjønnsrepresen­
tasjon.»
6. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om bevilgnin­
ger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og
energidepartementet og Miljøverndepartementet
(Budsjett­innst. S. nr. 9 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 1
(2006­2007) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2006­2007))
7. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Torbjørn Andersen, Per
Roar Bredvold, Robert Eriksson, Tord Lien og Ketil
Solvik­Olsen om nødvendige endringer for å skape
nødvendig tillit mellom befolkningen i rovdyrutsatte
områder og myndighetene
(Innst. S. nr. 61 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:111
(2005­2006))
8. Referat
S a k n r . 1
Innstilling fra justiskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2007, kapitler under Justis­ og politi­
departementet mv. (rammeområde 5) (Budsjett­innst. S.
nr. 4 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 1 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 25
minutter, og at taletiden blir fordelt slik mellom gruppene:
Arbeiderpartiet 30 minutter, Fremskrittspartiet 20 minut­
ter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minut­
ter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minut­
ter og Venstre 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem re­
plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­
ringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Anne Marit Bjørnflaten (A) [10:01:26] (komiteens
leder): Justisbudsjettet for 2007 viderefører styrkingen av
hele straffesakskjeden som ble påbegynt i 2006, og fort­
setter arbeidet med en aktiv og helhetlig kriminalitetsbe­
kjempelse. Med dette budsjettet gjennomfører vi en kurs­
endring for mer trygghet. Og vi er på rett vei. I Dagsavi­
sen i dag kan vi lese at volden er redusert til null i Furuset­
området, etter at satsingen på å bekjempe gjengkriminali­
tet ble iverksatt for et halvt år siden. Akmal Mohammad
og Bushra Naz uttaler til avisen at de aldri har følt seg
tryggere på Furuset, og sier:
«Vi har ikke hørt skudd på seks måneder.»
Det var justisministeren som initierte gjengkriminali­
tetsprosjektet i Oslo, som altså viser seg å være et effek­
tivt samarbeid mellom POD, Oslo og de omkringliggende
politidistriktene, Økokrim og Kripos. Politiet fikk 6 mill. kr
inneværende år til dette, og denne bevilgningen er fulgt
opp i 2007.
Slik fungerer altså den rød­grønne justispolitikken i
praksis. Kombinasjonen av økt og mer effektiv ressursut­
nyttelse, bedre samhandling innad i politietaten, styrket
samarbeid med andre etater, som barnevernet, og kommu­
nen gir bedre kriminalitetsbekjempelse og øker tryggheten.
Målet vårt for justispolitikken er klart: Det skal fore­
bygges bedre, opplæres mer, reageres raskere og rehabili­
teres bedre. Derfor har vi styrket politiet, rettsvesenet og
kriminalomsorgen i tillegg til at vi har økt kommunebud­
sjettene, slik at det viktige forebyggende arbeidet i kom­
munene er styrket. Vi klarer nemlig ikke å bekjempe kri­
minalitet uten at vi sørger for gode oppvekstvilkår i kom­
munene. I et samfunn der noen unge ser på tunge krimi­
nelle som helter der de kjører rundt i fine BMWer, må vi
sørge for at ungdommene har andre tilbud. Derfor har vi
bygd opp der det er revet ned, gitt rom for å satse på skole,
styrke barnevernet og gjenåpne stengte ungdomsklubber
-- tiltak som vi vet er viktige for å forhindre at ungdom
starter en kriminell løpebane.
Med dette budsjettet styrkes justissektoren med om lag
en halv milliard kroner. Mesteparten bevilges over Justis­
departementets eget budsjett, men også på andre departe­
menters budsjett økes bevilgningen til kriminalitetsbe­
kjempelsen.

7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Justis­ og politidepartementet
1047
2006
Når det rød­grønne flertallet sier at vi vil ha en helhet­
lig kriminalitetsbekjempelse, dreier det seg ikke bare om
at vi vil ha en helhetlig satsing på straffesakskjeden, hvor
vi har måttet bruke store ressurser å på å gjenopprette al­
vorlige skjevheter som har fått lov til å oppstå de siste åre­
ne. Det betyr også at vi mener at kriminalitetsbekjempel­
sen må forankres sterkere til den generelle velferdspoli­
tikken. Det betyr at vi må arbeide for et mer solidarisk fel­
lesskap og et tettere og bedre samarbeid mellom flere
samfunnssektorer. Trygghet, demokrati og rettssikkerhet
som sentrale verdier må ivaretas og ligge til grunn for alle
justispolitiske tiltak, lovforslag og budsjettprioriteringer.
Vi har ikke bare innført en kursendring i justispolitik­
ken og den forebyggende politikken, vi har også skapt et
temposkifte. I fjor lovet justisministeren at vi skulle byg­
ge 100 nye soningsplasser for å få ned soningskøen. Vi
bryter løftet. Med det justisbudsjettet som i dag vedtas, vil
vi ha 316 nye soningsplasser på plass. Når vi nå har skiftet
ut den gule ledertrøya med den rød­grønne, ser vi resulta­
tene. Soningskøene er på vei ned. Det viser at vi er i rute.
Det er vi stolt av, men ikke fornøyd. Det er vi ikke før vi
har innfridd lovnadene i Soria Moria­erklæringen om å
fjerne soningskøen i løpet av stortingsperioden.
Jeg er glad for at komiteen peker på at innholdet i so­
ningen er avgjørende for å oppnå en rehabilitering av
straffedømte. I 2007 vil det bli brukt ca. 100 mill. kr på
helsetjenester i norske fengsler, 161 mill. kr på utdan­
nings­ og opplæringstiltak og 10,5 mill. kr på bibliotektje­
nester.
Skoletilbudet utvides, bibliotekene i fengslene får flere
bøker, og helsetilbudet styrkes. I tillegg etableres det rus­
mestringsenheter i utvalgte fengsler som ledd i opptrap­
pingsplanen for rusmiddelavhengige. Dette er tiltak som
vil bidra til at de som er ferdig med å sone, står bedre rus­
tet til å møte livet etter soning. Komiteen har pekt på vik­
tigheten av en slik satsing. Videre ber komiteen Regjerin­
gen sikre at bevilgningen til oppfølging av de innsatte står
i forhold til økningen av antall fengselsplasser.
Komiteen er opptatt av at det må legges til rette for en
nær og sterk politi­ og lensmannsetat som er synlig og ef­
fektiv, over hele landet. Komiteen er også opptatt av at
kriminalitetsbekjempelsen er stilt overfor nye utfordrin­
ger, spesielt i møte med den organiserte kriminaliteten, og
peker på at dette stiller nye krav til politiets kompetanse,
ressurser og metode. Derfor sier komiteen seg fornøyd
med at Regjeringen -- for øvrig i tråd med Soria Moria­er­
klæringen -- øker bemanningen i politi­ og lensmannseta­
ten og foreslår å øke opptaket til Politihøgskolen. Dette er
det største opptaket siden 1998 og sikrer rekrutteringen,
både ute i distriktene og i de større byene, men sikrer også
at vi har den nødvendige kompetansen i etaten.
Det høye aktivitetsnivået i politidistriktene blir videre­
ført i 2007. I tillegg har vi gjennom årets nysaldering sør­
get for en ytterligere styrking av politiet, som bl.a. med­
fører økte investeringer i kommunikasjonskontrollutstyr
og at pistoler vil bli kjøpt inn i år og ikke i 2008 som først
planlagt. Dette er viktige tiltak for å trygge politiets sik­
kerhet og mulighet til å bekjempe den organiserte krimi­
naliteten.
Komiteen mener også at utbyggingen av trinn 1 av nytt
nødnett for beredskapsetatene er et viktig satsingsområde.
Et landsdekkende nødnett er planlagt ferdigstilt i 2011.
Dette er et gjennombrudd for nød­ og beredskapsetatene,
som har ventet lenge på nytt nødnett. Det nye nødnettet vil
styrke samfunnets evne til å møte organisert kriminalitet
og terrortrusler, og er en nødvendighet for håndtering av
store ulykker og naturkatastrofer.
Videre er komiteen enig med Regjeringen i at kampen
mot økonomisk kriminalitet må prioriteres høyt, fordi
skadevirkningene er så betydelige, og er fornøyd med at
satsingen på Økokrim videreføres, og at bistandsrevisor­
ordningen utvides til en landsdekkende ordning.
Regjeringen vil gi kriminalitetsofre og pårørende bed­
re oppfølging og styrke ofrenes stilling. Derfor er forsla­
get om fri bistandsadvokat både til ofre for voldtekter og
for menneskehandel viktige tiltak for å sikre disse men­
neskene bedre rettssikkerhet. Komiteen uttrykker også til­
fredshet med at Regjeringen foreslår å øke tilskuddene til
spesielle rettshjelptiltak. Dette bidrar både til å sikre virk­
somheten ved Oslo rettshjelpskontor og til å styrke bl.a.
Gatejuristen og studentrettshjelpstiltakene.
Når det gjelder domstolene, har Regjeringen foreslått
17,5 mill. kr til iverksettelsen av ny tvistelov, noe komi­
teen er glad for. Dette skal både sikre nødvendig opplæ­
ring og utvikle domstolenes saksbehandlingssystem, og
er nødvendig for å sikre at lovens formål oppnås: en effek­
tiv sivil rettspleie som gir raskere, billigere og mer riktig
tvisteløsning.
Også bevilgningen til strukturendringen i første in­
stans er styrket, og sikrer at domstolsreformen blir gjen­
nomført i tråd med forutsetningen. Komiteen peker også
på behovet for et nytt tinghus for Gulating lagmannsrett.
Da vi behandlet inneværende års budsjett, var komi­
teen samstemt i behovet for å øke beredskapen i nordom­
rådene. Komiteen er derfor glad for at Regjeringen først i
revidert fikk innført døgnkontinuerlig tilstedevakt på Ba­
nak fra 1. juli og nå bevilger midler slik at døgnkontinu­
erlig tilstedevakt blir etablert i Bodø. Og jeg må under­
streke at dette har altså Regjeringen klart på under ett år,
mens Bondevik­regjeringen brukte fire på kun å innføre
tilstedevakt på Sola. I tillegg er også anbudsprosessen satt
i gang i forhold til etablering av en redningshelikopterba­
se i Florø.
Gjennom reduksjonen i soningskøen som vil forhindre
at kriminelle får begått ny kriminalitet mens de venter på
å sone, gjennom bedre rehabilitering i fengslene og gjen­
nom satsing på politiet og på velferden reduserer vi vol­
den og kriminaliteten i samfunnet. Gjennom å endre lov­
verket og gi domstolene bedre forutsetninger for å sikre
ofrenes stilling ser vi nå en klar kursendring og et taktskif­
te i justispolitikken. Dette vil komme hele samfunnet til
gode.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Solveig Horne (FrP) [10:10:30]: På side 73 i stor­
tingsproposisjonen kan vi lese:

2006
1048 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Justis­ og politidepartementet
«Mangel på tilstrekkelig fengselskapasitet og knap­
pe ressurser til innholdet i straffegjennomføringen
svekker straffens forebyggende virkning og forsterker
problemet med gjengangerkriminalitet.»
Føler da representanten Bjørnflaten seg komfortabel
med at vi i år gir strafferabatt tilsvarende ca. 150 år i for­
hold til framskutt prøveløslatelse, når vi også vet at dette
er gjengangere?
Anne Marit Bjørnflaten (A) [10:10:59]: Det vik­
tigste vi kan gjøre for å redusere gjengangerkriminalite­
ten, er å bedre innholdet i soningen, og det er jeg glad for
at en enstemmig komite har sagt seg enig i. Derfor har
også Regjeringen i årets budsjett lagt inn en styrking av
helsetjenestene, av utdanningstilbudet og av bibliotektje­
nesten.
Så er vi opptatt av at det er viktig med progresjon i so­
ningen, sånn at man sikrer en god tilbakeføring til sam­
funnet. Det tror vi er måten vi kan få folk til å møte sam­
funnet på og fungere bedre i samfunnet etter endt soning.
Derfor er nettopp våre planer i forhold til progresjon i so­
ningen, som representanten Horne er inne på, viktig for å
redusere den totale kriminaliteten i samfunnet og viktig
for å redusere gjengangerkriminaliteten.
André Oktay Dahl (H) [10:11:58]: Gladnyheter fra
Regjeringens hofforgan, Dagsavisen, skal vi glede oss
over såfremt det kan dokumenteres og tilskrives gjeng­
prosjektet direkte. Men den beskrivelsen som komitelede­
ren kom med, deles ikke nødvendigvis av politiet i Oslo,
som sliter med manglende rekruttering, opplever ad hoc­
løsninger og sprikende prioriteringssignaler på stadig fle­
re områder.
Komitelederen sa at dette prosjektet videreføres. Inne­
bærer det at det i budsjettet ligger inne friske midler i hel­
årsvirkning tilsvarende ca. 24 mill. kr, slik at en kan fort­
sette hele neste år uten at det går på bekostning av de or­
dinære budsjettene, f.eks. også i Oslo? Og hvorledes kan
komitelederen beskrive en realnedgang på 50­60 mill. kr
som en «styrking» av aktivitetsnivået? Hvilke effektivise­
ringstiltak tilsvarende 50­60 mill. kr ser komitelederen for
seg for å oppveie det reelle kuttet som er i rammene for
budsjettet for neste år?
Anne Marit Bjørnflaten (A) [10:12:52]: At gjen­
gangerkriminalitetsprosjektet har fungert, er nettopp ar­
tikkelen i Dagsavisen et helt klart eksempel på. Det kom­
mer fram av artikkelen at det faktisk har vært null anmel­
delser av vold på Furuset etter at gjengangerkriminalitets­
prosjektet ble innført for et halvt år siden. Gjengangerkri­
minalitetsprosjektet vil bli videreført også til neste år.
Som jeg sa: Det handler ikke bare om økte midler for å få
politiet til å jobbe bedre, men det handler også om bedre
ressursutnyttelse, og det handler om å få til et bedre sam­
arbeid innad i politiet, men også et bedre samarbeid
mellom politiet og andre etater.
Jeg må jo si at Oslo kommune, som er styrt av Høyre
og Fremskrittspartiet, har kommet seg, men ikke bidratt
til å redusere gjengkriminaliteten ved bl.a. å kutte så dra­
matisk som kommunen har gjort i viktige ungdomstiltak.
Odd Einar Dørum (V) [10:13:57]: Det passer da at
jeg kan si at kommunen satser ganske mye på bydelene.
Den styrker ungdomstiltakene, som alltid dukker opp i
stortingsdebattene fordi de er livsnødvendige. Så kan vi i
fellesskap glede oss over resultatet på Furuset.
Men bakgrunnen for at jeg tok ordet, er at til grunn for
budsjettet i år og i årene som kommer, ligger det et vedtak
som Stortinget har gjort før, nemlig at man i forbindelse
med norsk politi skal se på den samlede bemanningssitu­
asjonen både når det gjelder politifolk som skal gjøre job­
ber, og sivile stillinger. Dette er et krevende tema. Vi fører
langsiktige debatter om Forsvaret, vi gjør det sjelden om
politiet. Så jeg vil rett og slett bare benytte anledningen til
å be representanten tenke høyt om dette.
Jeg tror at alternativet til å ha et svært overvåkingssam­
funn er at vi har mennesker som kan gå ute. Vi så det sist
sommer da politiet begynte å patruljere på Karl Johan, at
det var veldig mye som ordnet seg fort. Og jeg vil si i pa­
rentes: Vi hadde kanskje spart noen grisete debatter om
verdige forhold for den ene og den andre hvis politiet had­
de vandret før. Så representantens refleksjoner omkring å
følge opp dette med bemanning både for politiet sivilt og
politifaglig, er jeg spent på.
Anne Marit Bjørnflaten (A) [10:15:04]: Jeg må langt
på vei si meg veldig enig i representanten Dørums inn­
fallsvinkel her, og jeg er veldig glad for at et samstemt
storting er enig i at det er viktig med et politi som er til stede.
Vi har også i Soria Moria­erklæringen pekt på nødvendig­
heten av å styrke politiet, øke bemanningen, og derfor
øker vi opptaket ved Politihøgskolen, fordi vi i dag ser at
vi har problemer med å fylle stillinger ute i distriktene.
Men nytt av året er jo at vi også har problemer med å fylle
stillinger i de store byene. Derfor er det å øke opptaket så
essensielt, og opptaket har ikke vært så stort siden 1998.
Dette er et ledd i en langsiktig plan i forhold til å øke be­
manningen i politiet. Så er jeg opptatt av at vi er avhengig
av et godt samarbeid mellom politi og forsvar -- og det tror
jeg også at vi har fått til -- og at det er viktig at politiet
samarbeider også med kommunene gjennom politiråd,
som Stortinget har pekt på, for å få gode effekter og en
best mulig kriminalitetsbekjempelse.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:16:31]: Så er dagen
kommet for årets begivenhet i farger hva angår justisko­
miteen. De store ord, selvskrytet, skal fram, og vi skal
vise hvor dyktige vi er. Det er en årlig foreteelse, og det er
selvfølgelig viktig både som markeringssak og kanskje
også for å avklare og tydeliggjøre sine politiske ståsteder.
I så måte bør det være interessant for alle som er til stede.
En utfordring etter mitt skjønn er justissektorens posi­
sjon i samfunnet. Slik jeg ser det, er justissektoren et av
de bærende elementene i et åpent demokrati som vårt, og
selvfølgelig også i andre demokratier som etterstreber å

7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Justis­ og politidepartementet
1049
2006
ha det samme demokratiet som vi har, og som vi er veldig
stolte av. Spørsmålet er: Greier vi å få det til, og er det en
realitet? Og da spør jeg meg selv: Har vi politi nok pr. i
dag til å gjøre de oppgavene vi gjerne vil skal bli utført?
Har vi en domstolskapasitet som er på det nivået den bør
være? Har vi et fengselsvesen som er satt i stand til å gjøre
den jobben vi alle forventer? For sammenhengen mellom
disse tre er lik kvaliteten på det totale tilbudet som justis­
sektoren står for. Hvis det er et avvik mellom de forvent­
ninger vi har til disse tre, og realiteten, er ikke justissek­
toren den grunnsteinen den faktisk skal være, og det bør
bekymre flere partier enn Fremskrittspartiet.
Vi ser jo av og til innslag fra land som ikke har våre
verdier og vårt grunnleggende demokrati, og ser hvordan
de sliter. Da er iallfall en bekymring fra min side at også
her i landet, selv om vi har det veldig bra, har vi ennå et
stykke å gå. Det er ting vi bør bli vesentlig bedre på, og vi
har utfordringer som vi i fellesskap bør se på og søke å
løse til beste for justissektoren og derigjennom til beste
for landet og landets innbyggere. Det bør være et overord­
net mål for hele komiteen. Jeg tror dessverre det også er
et faktum at det i dag er et misforhold mellom dette. Vi
kan selvfølgelig politisk sett bortforklare virkeligheten, at
vi mangler politifolk, vi sliter med soningskøer, og vi sli­
ter også fremdeles med restanser i forhold til domstolsve­
senet. Selv om ting blir bedre, er vi altså ikke kommet til
det nivået der vi alle ønsker å være. Det er en realitet som
vi selvfølgelig kan bortforklare politisk, men jeg tror at
folk på utsiden av Stortinget faktisk gjennomskuer oss i
større grad enn det vi både liker og tror, og det er et alvor­
lig signal, som vi bør ta med oss.
Det som allikevel er gledelig, er jo at det i justissekto­
ren som sådan jobber fantastisk mange flinke folk, og det
er kvalitet innen politi, innen kriminalomsorg, innen dom­
stolene, innen konfliktrådene. Det er fantastisk mange
flinke folk som er ute og gjør en jobb til beste for befolk­
ningen og til beste for landet. De skal ha honnør, og det er
iallfall en av de tingene som jeg ønsker å påpeke herfra.
En annen ting: Justissektoren består av mange små
ledd som kanskje ikke får nødvendig oppmerksomhet, og
noe av det som jeg iallfall er stolt av, er den jobben som
norsk politi gjør i utlandet. Vi har altså norske politifolk
som reiser ut til svært utrygge deler av verden, og som bi­
drar der med å skape tilsvarende organisasjoner som vi
har her. Det er jo en av de tingene vi bør være både stolt
av og fornøyd med -- at vi bidrar til også denne typen u­
hjelp for å hjelpe andre til å bygge inn våre verdier, slik at
man på sikt, hvis nasjonen ønsker det, kan få demokrati av
det merket som de nordiske landene har, som er veldig
bra. Som sagt, jeg synes av og til at vi fokuserer for lite på
enkeltmennesker som er ute og gjør en kjempeviktig jobb
for oss.
Under finansdebatten sist påpekte justisministeren at
av og til var justisdebatter og andre debatter kanskje vel
navlebeskuende, og det har han muligens rett i. Fattigdom
er jo også et tema som er veldig interessant. Av og til har
jeg inntrykk av at man sidestiller fattigdom med krimina­
litet. Det er en beskrivelse som iallfall jeg vil ta avstand
fra. Jeg tror sågar at mange av oss i denne salen har for­
skjellig bakgrunn -- jeg er sikker på at statsråden er kjent
med at folk har ulik bakgrunn -- men det er jo ikke slik at
man nødvendigvis blir kriminell om man har hatt en vans­
kelig oppvekst eller kommer fra trange kår. Jeg tror det er
helt andre ting som ligger til grunn for det. Men det er
selvfølgelig viktig å bekjempe fattigdom. Det er et mål,
og det bør selvfølgelig også være slik, innen rimelighe­
tens grenser, at jo bedre folk har det, desto bedre bør man
være i stand til å ta vare på seg selv og sine, og det bør
være en målsetting.
Alkoholpolitikk er også et stridstema, som justiskomi­
teen tar høyde for å ta med i sine innlegg når vi har denne
debatten. Det kommer vi sikkert til å gjøre i dag også. Av
og til har jeg jo inntrykk av at man framstiller alkohol som
-- ja, jeg vet ikke hva slags ord jeg skal bruke herfra, jeg
skal kanskje være forsiktig. Men hvis vi nå tar inn over oss
realiteten: Alkohol er altså en lovlig vare å selge og nyte i
Norge. Det vi er bekymret for, er vel misbruket. Det er vel
det vi alle er bekymret for, og utfordringen vår er å finne
balansepunktet mellom bruk og misbruk. Misbruk skal vi
slå hardt ned på, bruk er pr. i dag lovlig, og jeg har ikke
registrert at den sittende regjeringen har kommet med
noen store kreative endringer når det gjelder alkohollov­
givningen her i landet. Det er også et paradoks etter mitt
skjønn at de partiene som kritiserer oss mest for vår hold­
ning, er de som legger til rette for å skape et regime for
dem som driver smugling til landet. De eneste som tjener
på høye alkoholavgifter, er finansministeren og smugler­
ne her i landet. Men hvis det er en målsetting for Regje­
ringen å ta vare på smuglerne, så ære være den for det. Det
ønsker iallfall ikke vi å gjøre, så det overlater vi til de rød­
grønne, og der har de lyktes særdeles godt.
Jeg tror også at hvis vi går litt videre og ser på de andre
tingene som er utfordringer for oss, er det selvfølgelig slik
at politiet i dag sliter. Det er en realitet. Vi ser oppslag på
oppslag på oppslag om at politiet sliter. De ønsker å gjøre
en jobb, men de får ikke ressurser til å gjøre den. Så kan
komitelederen og andre etter hvert bortforklare realiteten.
Men folk er nok sluere enn som så, og for meg er det vik­
tig å forholde seg til virkeligheten.
Når det gjelder høringen i justiskomiteen, trodde jeg jo
kriminalomsorgsfagforeningen ville være veldig impo­
nert og fornøyd. Jeg oppfattet i hvert fall ikke det signalet
under høringen da de påpekte at det vi gjør nå, er muli­
gens bra, men det er likevel ikke korrekt. Det vi mangler,
er flere lukkede plasser, og pr. i dag er ikke det noen pri­
oritert oppgave for denne regjeringen, å dømme etter det
budsjettet som er framlagt.
Når det gjelder framskutt prøveløslatelse, vil jeg gå til
det skrittet å si at det justisministeren nå har gjort, er at
han har funnet opp en evighetsmaskin, man slipper folk
tidlig ut, lar dem begå ny kriminalitet, komme tilbake i kø
og inn igjen. Evighetsmaskinen er oppfunnet. Jeg var ikke
klar over at det var justissektoren som skulle gjøre det,
men pr. definisjon har man etter mitt skjønn faktisk greid
det. Om det var en ønsket konsekvens, skal jeg la være
usagt.
Hva er så Fremskrittspartiets tilnærming? Det er selv­
følgelig en økt satsing på politiet, for vi mener at et av de

2006
1050 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Justis­ og politidepartementet
beste virkemidlene når det gjelder forebygging, er å satse
på et økt, synlig politi ute. Det er òg med på å skape trygg­
het for vanlige folk og å skape utrygghet for de kriminelle,
og det er to mål som for oss er viktige.
Vi ser også behov for et investeringsbudsjett for politi­
et. Selv om jeg registrerte at komitelederen nå skryter av
at Regjeringen har prioritert, trodde jeg faktisk det var Po­
litidirektoratet som skal foreta prioriteringen. Men det er
mulig at vi har en differens i oppfatningen her.
Oslo­politiet sliter utvilsomt, etter mitt skjønn, men
har ingen prioritet hos denne regjeringen. PST har utfor­
dringer. Lukket fengselsplass er et problem, og domstole­
ne er det. Det som iallfall er vår ambisjon, er selvfølgelig
å skape større trygghet blant borgerne i dette landet. Det
har de fortjent. De betaler faktisk for det. Gjennom skat­
teseddelen betaler vi inn en andel til fellesskapet, og vi
forventer en del ting tilbake. Jeg må si, med respekt å mel­
de, at jeg tror at ganske mange av dem er skuffet når de
opplever utrygghet, Når de opplever kriminalitet i nær­
miljøet og ringer og ber om hjelp, så kommer de, hvis de
har flaks, til en telefonsvarer. Eller ringer man på en fre­
dag, kan man kanskje komme igjen på mandag, hvis man
har en sak man ønsker å få gjort noe med. Slikt er på man­
ge måter etter mitt skjønn ikke nasjonen Norge verdig.
Man kan selvfølgelig godt skryte av at man har lagt
fram et godt justisbudsjett. Det kan godt hende det ligger
en satsing her. Men hvis man ser på justisbudsjettet som
sådant, har det en styrking på ca. 2,2 pst. Selvfølgelig går
en del av det til nødnettet, som er flyttet til en annen ko­
mite til behandling der. Men jeg har registrert at lønnsvek­
sten til neste år er forventet å være 4,5 pst., altså det dob­
belte av den styrkingen som ligger inne i justisbudsjettet.
Det er mulig at det er bra -- for Regjeringen. Det er ikke
bra for oss. Vi synes at dette, med all mulig respekt, er en
smule pinglete. Det er muligens uparlamentarisk, men jeg
tar sjansen.
Jeg har som sagt registrert at man er opptatt av Oslo­
politiet. Da synes jeg det er interessant å påpeke at styr­
kingen til Oslo­politiet, som komitelederen var inne på i
stad, er anslagsvis 60 mill. kr. Jeg lurer på om komitele­
deren har fått med seg hva overtidsbruken i Oslo­politiet
er. Den er på ca. 60 mill. kr. Så det dere har skrytt på dere,
vil muligens betale overtidsregningen i Oslo -- «that's it».
Hvis det er bra, så ære være dere for det. Vi synes det er
rimelig dårlige greier. Det er altså satsingen fra denne re­
gjeringen. Jeg vil jo tro at det i disse førjulstider er fristen­
de å ty til han Benny i Julekalenderen, som sa: bob, bob --
ikke sant? Og det vil jeg si når det gjelder satsingen deres.
Så en siste advarsel til komiteen. Under behandlingen
av årets budsjett har jeg vært bekymret for en utvikling
som jeg oppfatter går i retning av å fokusere på uenighet
og ikke på enighet innad i komiteen i arbeidet fram mot
budsjettet. Det er jeg bekymret for, og jeg vil advare mot
det, og påpeke at vi i veldig stor grad er enige om det aller
meste.
Helt til slutt skal jeg ta opp våre forslag og de forslage­
ne vi har sammen med Høyre, og gi beskjed om at Frem­
skrittspartiet kommer til å støtte forslagene nr. 9 og 10, fra
Venstre.
Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har
tatt opp de forslag han viste til.
Det blir replikkordskifte.
Anne Marit Bjørnflaten (A) [10:27:02]: I komite­
merknadene er Fremskrittspartiet enig med flertallet i at
det er viktig å styrke arbeidet mot økonomisk kriminali­
tet. Det er jeg glad for.
I Fremskrittspartiets egne merknader er partiet også
bekymret for Tollvesenets muligheter til å hindre ulovlig
inn­ og utførsel av varer i Norge. Samtidig foreslår altså
partiet i sitt alternative budsjett å kutte 848 mill. kr på
ramme finans, og store deler av dette går til å drive Skat­
teetatens arbeid gjennom dette direkte arbeidet mot øko­
nomisk kriminalitet og Tollvesenet.
Kan representanten Ellingsen forklare Fremskrittspar­
tiets forhold til liv og lære når det gjelder bekjempelse av
økonomisk kriminalitet, og Tollvesenets mulighet til å
gjøre sitt arbeid, i lys av kuttene Fremskrittspartiet fore­
slår når det gjelder nettopp dette arbeidet?
Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:27:55]: Jeg takker så
mye for spørsmålet.
Jeg tror jeg først og fremst skal konstatere at represen­
tanten og komitelederen er fornøyd med dagens byråkrati,
og at det er viktig å ta vare på det, kanskje heller enn å se
på de løsningene man har.
Jeg skal kanskje få lov å ta et eksempel. Jeg hadde for
et par dager siden gleden av å besøke et tollkontor for å få
lov å betale moms på to papirer. Det tok meg anslagsvis
50 minutter. Hvis det er det regimet og det systemet Ar­
beiderpartiet synes er forsvarlig saksbehandlingstid, er
det greit, men vi er åpne for at det må gå an å gjøre ting
bedre og enklere og på en slik måte også kunne effektivi­
sere offentlige etater. At det vil ramme medlemsmassen
og oppslutningen til Arbeiderpartiet, er et problem for Ar­
beiderpartiet, ikke for oss.
Olav Gunnar Ballo (SV) [10:28:48]: Det er jo gjen­
nom statsbudsjettet at de ulike partiene gis anledning til å
vise hvordan de alternativt ville ha foreslått at man skulle
ha disponert midlene. Det vi skal votere over i dag, er alt­
så forslaget fra regjeringspartiene, med en ramme på 13,2
milliarder kr.
Så leter jeg i dokumentet for å finne ut av hvordan
Fremskrittspartiet alternativt, når det gjelder de beløpene,
har tenkt å prioritere. Det man da finner som totalsum i
Fremskrittspartiets forslag til budsjett for 2007, er null,
niks -- man kunne brukt ordene smultring, zero, nada.
Fremskrittspartiet fremmer altså ikke et eneste alternativt
forslag for 2007 som har noen som helst økonomiske kon­
sekvenser.
Jeg vil spørre Fremskrittspartiet: Hvordan har Frem­
skrittspartiet tenkt å drive justisbudsjettet på null til neste
år? Hvis Fremskrittspartiet ikke har tenkt å støtte det for­
slaget som regjeringspartiene har lagt fram her, hva har da
Fremskrittspartiet tenkt å foreslå at man skal drive justis­
budsjettet med til neste år?

7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Justis­ og politidepartementet
1051
2006
Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:29:55]: Jeg takker re­
presentanten Ballo for spørsmålet.
Jeg regner med at representanten Ballo har vært så len­
ge med i dette regimet at han vet forskjellen på opposisjon
og posisjon. Og jeg registrerer at representanten Ballo i
opposisjon brukte å stemme imot forslagene som ble lagt
fram fra posisjon. Men det er mulig at det har endret seg
etter at han kom i regjering. Hvis representanten Ballo er
bekymret for Fremskrittspartiet, synes jeg faktisk han
burde være mye mer bekymret for det Regjeringen selv
gjør. Det er et faktum at i dette landet lever ca. 250 000
minstepensjonister under fattigdomsgrensen til OECD.
Hvorfor tar ikke representanten Ballo tak i slike ting, som
han har mulighet til å påvirke, framfor å peke på Frem­
skrittspartiet? Jeg tror han bør være mer bekymret for sin
egen politikk enn for vår politikk.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:30:49]: Represen­
tanten Ellingsen og Fremskrittspartiet var opptatt av at
man ikke skulle tilgodese smuglerne. Det var den invita­
sjonen han hadde til Stortingets øvrige partier om alko­
holpolitikk kontra kriminalpolitikk.
Jeg har tenkt å ta Ellingsen litt på ordet. Han snakket
om misbruk av alkohol. Hver mandag, stort sett, kan vi
lese om hvordan det går her i byens sentrum når det mis­
brukes for mye alkohol. I denne byen har Fremskrittspar­
tiet en tung hånd på rattet når det gjelder å styre på akkurat
dette området, i og med at de har byråden som er ansvarlig
for skjenkepolitikken.
Med bakgrunn i all den vold som skjer i helgen i denne
byen, og som er knyttet til utestedene i Oslo sentrum, blir
spørsmålet: Ser Fremskrittspartiet overhodet noen sam­
menheng mellom voldskriminaliteten i Oslo sentrum og
den skjenkepolitikk som føres?
Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:31:58]: Det som re­
presentanten Syversen og jeg er enige om, er at misbruk
er et overordnet problem, som det selvfølgelig skal slås
ned på. Hvis det ligger implisitt i spørsmålet fra represen­
tanten Syversen at man bør kjøre en mer restriktiv linje,
vil mitt svar i forhold til skjenkesteder være nei.
Hvis resonnementet til representanten Syversen var
korrekt, at færre da faktisk gikk ut, skulle jeg ha kjøpt det.
Men det tror jeg dessverre ikke. Jeg antar at antallet men­
nesker som går ut, kommer til å være på det samme nivå­
et. Det betyr i så fall at enda flere skal inn på enda færre
steder, og det vil føre til enda større problemer enn det vi
har i dag. Så beklager, jeg kjøper ikke forutsetningen i
problemstillingen, og er således ikke enig med represen­
tanten Syversen.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Elisabeth Aspaker (H) [10:32:58]: Trygghet i hver­
dagen er en grunnforutsetning for god livskvalitet. Folk
skal og må ha tillit til at politiet griper kontant inn når kri­
minalitet begås. Forslag til justisbudsjett for 2007 omtaler
en rekke initiativ, men jeg føler meg langt fra sikker på
Regjeringens gjennomføringsevne, og om den medisinen
som forskrives, alltid er den rette. Økningen til kriminal­
omsorgen er positiv, men politiet opplever og karakterise­
rer budsjettet for 2007 som et hvileskjær. Høyre mener at
vi har et politi i utakt med kriminalitetsutviklingen, og at
det haster å starte arbeidet med en opptrappingsplan for
politiet i Norge.
Høyre er uenig i flere av de tiltakene Regjeringen be­
nytter for å avvikle soningskøen, og vi er forundret over
hvordan Regjeringen rir ideologiske kjepphester og hind­
rer en mer effektiv ressursutnyttelse i politiet. Høyre kan
heller ikke forstå hvordan Regjeringen kan forvente re­
spekt, når man i det ene øyeblikket skryter av den jobben
private organisasjoner gjør, og vil samarbeide med dem,
for så i neste øyeblikket å underkjenne den kompetanse og
ressurs slike organisasjoner representerer, og vise dem på
dør.
I dag føler jeg først og fremst behov for å si at de mins­
te blant oss trenger den største omsorgen, også i kriminal­
politikken. De to Brennpunkt­programmene fra Kauto­
keino har sjokkert oss og vitner om et så stort svik mot
disse jentene, både fra myndighetenes og lokalsamfun­
nets side. Den ukulturen vi har fått innsyn i, er så skrem­
mende at dette må være et anliggende for flere enn det lo­
kale politiet. Kautokeino er i krise, og jeg vil spørre jus­
tisministeren om hvilke tiltak han kan tenke seg å sette inn
for å få dette lokalsamfunnet tilbake på sporet igjen.
Justisministeren vil utvilsomt mye. Til tross for alt det
vi vet om seksuell utnyttelse og overgrep mot barn, kan vi
konstatere at Storberget i saker som gjelder økt rettsikker­
het for barn, ofte går i utredningsfella. Dette bidrar til
unødvendige utsettelser og sår tvil om tiltak der han burde
ha gått rett på målet. Mest skuffet er vi over at det må ta
så lang tid før Barnas hus kan være på plass, og at statsrå­
den og regjeringspartiene ikke vil bidra til at regionale
Barnas hus blir vurdert, og kan etableres allerede nå. Bar­
nas hus innebærer konkret at barnet møter alle deler av
hjelpeapparatet på ett sted, og slipper å bli kasteball i det
offentlige systemet. Derfor har Høyre i sitt alternative
budsjett foreslått å bevilge 10 mill. kr til etablering av yt­
terligere tre regionale Barnas hus, i tillegg til det ene pi­
lotprosjektet sentralt som statsråden har gått inn for. Jeg
tror Regjeringen bør innse at et pilotprosjekt i Oslo ikke
er svaret på det behovet som for tiden er i Kautokeino. I
tillegg ønsker Høyre å stimulere andre lokale samarbeids­
tiltak til barnets beste.
Det er politiet som står i fremste rekke i kampen mot
kriminalitet. Når Regjeringen legger fram et 2007­bud­
sjett som i realiteten innebærer en realnedgang på om lag
50 mill kr, går utviklingen i gal retning. Høyre vil derfor
styrke politibudsjettene med 50 mill. kr for å kunne vide­
reføre aktiv bekjempelse av organisert kriminalitet og
styrke arbeidet i Kripos. Politiet må ta utfordringen på
nettet og snarest mulig komme i gang med en politistasjon
og patruljering på Internett. Nettet kan ikke lenger være
en lovløs sone. Politiet må være der og få mulighet til å
gripe inn når voksne trår over grenser og faren for over­
grep er overhengende. Høyre er utålmodig og ser med for­
ventning fram til at Regjeringen vil framlegge forslag til
en norsk «grooming»­paragraf.

2006
1052 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Justis­ og politidepartementet
Det hersker liten tvil om at politiets budsjetter er meget
stramme. I en slik situasjon er det god grunn til å vurdere
ethvert tiltak som bidrar til at politiet kan konsentrere seg
om sine kjerneoppgaver. Mangel på varetektsplasser og
lange transporter for fengsling og framstilling stjeler be­
tydelige ressurser i form av reisekostnader og polititid.
Beskjeden fra etaten er klar: Politibudsjettet strekker ikke
til. Spørsmålet blir jo da hva slags kriminalitet man skal
prioritere ned.
I kriminalpolitikken handler det mer enn noen gang
om å sette tydelige og tidlige grenser for å motvirke norm­
oppløsning, om å utvikle mer differensierte soningstilbud,
om å gi gode rehabiliteringstilbud og om å gi kriminelle
en ny sjanse etter soning. Soningen må være mer og bedre
individuelt tilpasset, og det må også være en selvfølge at
soningen skal fylle sin funksjon som straff.
Justisministeren har gjort avviklingen av soningskøen
til sin hovedoppgave, og har satt i gang med det jeg vil ka­
rakterisere som et kriminalpolitisk eksperiment. Fjerning
av soningskøen innen 2009 har medført betydelig utvidet
bruk av framskutt prøveløslatelse og overføring fra lukke­
de til åpne fengsler. Antallet åpne plasser øker på bekost­
ning av lukkede plasser. Kriminalitetsutviklingen går i
retning av mer alvorlig kriminalitet, og da er dette feil vei
å gå.
Avslutningsvis vil jeg ta opp forslaget fra Høyre i inn­
stillingen. Jeg viser til fellesforslagene fra Høyre og
Fremskrittspartiet og varsler at Høyre vil støtte forslagene
fra Venstre. Jeg viser i den sammenheng også til en merk­
nad på side 36 i innstillingen.
Presidenten: Representanten Elisabeth Aspaker har
tatt opp det forslaget hun viste til.
Det blir replikkordskifte.
Thomas Breen (A) [10:38:20]: Jeg må si at jeg har
lest merknadene fra Høyre om budsjettet med stor inter­
esse. Det er ganske mange av dem jeg sliter litt med å se
logikken i. Jeg har lyst til at representanten skal utdype
spesielt en av dem, og det går på at Høyre har lyst til å bru­
ke penger på å etablere en egen hurtigdomstol for unge
lovbrytere. Jeg ser ikke helt logikken i det, så lenge vi nå
er nede mot 42 dager i saksbehandlingstid, som har vært
et omforent mål for alle politikerne.
Kan representanten utdype hvorfor det er smart?
Elisabeth Aspaker (H) [10:38:51]: Beklager, presi­
dent. Jeg hører litt dårlig, så jeg fikk ikke med meg hele
den konkrete problemstillingen. Kan representanten ta
spørsmålet en gang til og snakke litt høyere?
Presidenten: Presidenten tillater at representanten
Breen gjentar spørsmålet.
Thomas Breen (A) [10:39:01]: Jeg lurer på om re­
presentanten Aspaker kan utdype hvorfor det nå er smart
å bruke penger på å etablere en egen ungdomsdomstol,
når vi ser at saksbehandlingstiden går ned mot 42 dager,
som har vært et omforent mål for alle politikere?
Elisabeth Aspaker (H) [10:39:15]: Takk.
Det vil jeg begrunne med at hvis det er noe som virke­
lig er effektiv kriminalitetsforebygging, er det å ta de yng­
ste lovbryterne på alvor fra starten. Da tror jeg at den tiden
vi kan vinne ved å få slike saker raskt etterforsket, og få
dem raskt pådømt, faktisk er blant de største og viktigste
bidragene vi kan gi.
Det er begrunnelsen. Jeg er klar over at det har vært en
del prøveprosjekter med dette, og at det har vært vellyk­
ket. Da er det et poeng at vi skal anstrenge oss for å gjøre
en enda bedre jobb på dette området.
Olav Gunnar Ballo (SV) [10:40:01]: Representan­
ten Aspaker nevnte en del forslag som Høyre i sitt alter­
native budsjett sier de ønsker å komme med, bl.a. styrking
i forhold til Barnas hus. De forslag og tilrådinger som skal
behandles i salen i dag, starter på side 53 og går til og med
side 57. Det eneste forslaget Høyre fremmer, er et forslag
om DNA, men det følger ikke en krone med.
Vil representanten Aspaker være presis med hensyn til
hvor man i dette dokumentet kan finne forslagene fra
Høyre der Høyre alternativt til Regjeringens budsjettfor­
slag fremmer egne forslag som innebærer noen midler til
justissektoren neste år?
Elisabeth Aspaker (H) [10:40:43]: Jeg synes dette
er en litt merkelig problemstilling. Nå har vi hatt en større
diskusjon i komiteen om hvordan innstillingen burde se ut
for at ikke minst regjeringspartiene skulle -- jeg holdt på å
si -- være bekvem med det. Jeg mener at vi gjennom de
ulike og enkelte kapitlene i innstillingen har klargjort
hvordan våre prioriteringer er. Høyre har dessuten lagt
fram et helhetlig alternativt budsjett der vi har inndeknin­
ger, og vist til hvordan vi skal prioritere totalt sett. Da me­
ner jeg at vi absolutt har gjort jobben vår.
Ingrid Heggø (A) [10:41:25]: Eg vil gi ros til Høgre
for at dei verkeleg har vakna etter dvalen etter å ha sete i
regjering i fire år. Personleg set eg verkeleg pris på at dei
stadig fremjar forslag som er dei same tiltaka som Regje­
ringa alt har sett i gang og starta eit arbeid på -- ja, faktisk
i sak etter sak. Men ein har fått det så utruleg travelt, alt
skulle ha vore gjort fortare. Det som Høgre hadde fire år
på seg i regjering til å gjera sjølv og foreslå, burde denne
regjeringa i alle fall ha fått gjort i løpet av det året ho har
sete!
Kva er det som gjer at Høgre ikkje fekk gjennomslag i
den førre regjeringa, som dei sat i -- for det er vel her hun­
den er begraven -- eller greidde ein ikkje å koma på gode
tiltak sjølv? Er det lettare å springa etter andre?
Elisabeth Aspaker (H) [10:42:13]: Da valget ble av­
holdt for vel et år siden, lå det faktisk en god del saker klar
til å kunne settes ut livet. Så har vi fått en regjering som
etter mitt skjønn har brukt unødvendig lang tid på en del
sentrale, viktige tiltak. Jeg vil igjen trekke fram Barnas
hus som et eksempel. Det er jo et paradoks at Sverige har
brukt den norske utredningen, og har etablert sine Barnas
hus, mens man i Norge fortsatt driver og utreder.

7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Justis­ og politidepartementet
1053
2006
Så jeg vil tilbakevise den påstanden som her kommer,
at vi ikke gjorde jobben. Tvert imot mener jeg at vi var
godt på vei og hadde en rekke initiativ -- og flere ville blitt
tatt dersom vi hadde fått fortsette i regjeringskontorene.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Olav Gunnar Ballo (SV) [10:43:17]: Det er stor
enighet om årets justisbudsjett. På tross av at vi har sett til­
løp til kritikk fra Fremskrittspartiet og Høyre om enkelt­
poster, der man antydningsvis kunne ha tenkt seg å gjøre
noe annet, foreligger det til behandling i dag kun ett for­
slag til justisbudsjett for 2007, og det er forslaget fra Re­
gjeringen. Verken Høyre eller Fremskrittspartiet fremmer
egne budsjettforslag i salen i dag.
Det betyr at vi står overfor to alternativer her. Det ene
er at regjeringspartienes justisbudsjett for 2007 blir ved­
tatt. Man har ikke som alternativ til det et forslag fra
Høyre som får flertall, eller et forslag fra Fremskrittspar­
tiet som får flertall. Alternativet til det er, slik som Høyre
og Fremskrittspartiet har valgt, at vi for 2007 ikke får noe
justisbudsjett i det hele tatt. Hvis disse partiene skulle få
flertall i salen i dag -- om Fremskrittspartiet og Høyre
skulle stemme imot budsjettet -- foreligger det ikke noe al­
ternativt budsjett for 2007. Konsekvensen ville være at vi
ikke har midler til justissektoren neste år. Det er en tilnær­
ming som de to partiene har valgt, men det er selvfølgelig
en tilnærming som er av en slik art at det er umulig å kun­
ne akseptere at de to partiene får flertall.
Nå er det jo slik, og det har Elisabeth Aspaker vært
inne på, at Høyre i sin opprinnelige tilnærming, før man
bestemte rammene for justisbudsjettet i finanskomiteen,
hadde et alternativt opplegg. Jeg oppfatter at det er det
Elisabeth Aspaker her har vært inne på.
Jeg har kikket litt på hvordan Høyre skulle inndekke
sitt alternative budsjett. Det man foreslår, er kutt til fami­
liegjenforening, færre skal få førtidspensjon gjennom
AFP, studieforbundene skal ikke få mer å rutte med, det
skal ikke være økte bevilgninger til regional utvikling og
nyskaping, pressestøtten skal reduseres med 157 mill. kr,
det skal være kutt på 1,5 milliarder kr til landbruket, det
skal være kutt i bistand med 1,5 milliarder kr, man skal
kutte i tilskudd til helsetjenester med 400 mill. kr, man
skal kutte i utviklingsfond for landbruket, man skal kutte
i rammetilskuddet til kommunene, man skal kutte i be­
vilgningene til uføretrygdede, man skal kutte i bevilgnin­
gene til fylkeskommunene, man skal kutte i bevilgninge­
ne til statlige læremidler, man skal kutte i sykepengene,
og man skal kutte i arbeidsmarkedstiltak. Høyre får jo
ikke gjennomslag. Det vil jo være umulig for denne regje­
ringen å støtte denne typen alvorlige kutt. Konsekvensene
av det ville jo vise seg på alle sektorer i samfunnet. Det
ville være økt arbeidsledighet, det ville være at en rekke
nye mennesker kom ut i fattigdom, det ville være at en
rekke som er vanskelig stilt, fikk det enda verre. Det kan
Regjeringen ikke akseptere -- naturligvis ikke. Når Høyre
ikke får gjennomslag for alle disse drastiske tiltakene, sier
de: Da har ikke vi midler til å finansiere justissektoren, så
vi fremmer ikke et eget forslag. Det er slik Høyre gjør det
her i dag.
Jeg skal ikke bruke mer tid på det. Jeg har i stedet lyst
til å snakke om noe hyggelig. Jeg har lyst til å snakke om
det budsjettet som Regjeringen selv har lagt fram.
Bevilgningene på justissektoren er altså på netto 13,2
milliarder kr, som er en økning sammenlignet med fjorår­
ets budsjett på 700 mill. kr. Det vi ser, er at vi får en styr­
king innenfor kriminalomsorgen som er betydelig. Det
sikrer oss at vi i løpet av 2006 og 2007, med det forslaget
som ligger her, har opprettet 316 nye soningsplasser. Det
betyr at vi kan starte med å ta ned køene som har fått ut­
vikle seg under Bondevik­regjeringen, med Høyre i fører­
setet, og at vi i tillegg kan styrke kvaliteten innenfor kri­
minalomsorgen, slik at vi på en rekke områder -- når det
gjelder utdanning, når det gjelder bibliotektjenester, når
det gjelder helsetjenester for innsatte -- får en rekke nye
tiltak. Det brukes 100 mill. kr på helsetjenester i fengsle­
ne, vi får 161 mill. kr til utdannings­ og opplæringstiltak
og 10,5 mill. kr bibliotektjenester. Slik kunne vi ha fort­
satt. Dette har vi vært opptatt av, også i SV. Jeg må si jeg
er glad for at vi får til den typen løft, slik at alt ikke bare
handler om at folk skal straffes hardere og sone lenger,
men at de skal rehabiliteres og komme ut igjen som gagns
mennesker. Det er jo på den måten vi også kan sikre oss
mot gjengangerkriminaliteten, og over tid gjøre samfun­
net tryggere.
Så oppnår vi når det gjelder Politihøgskolen, å styrke
bemanningssituasjon, slik at man øker opptaket fra 360 til
432 studenter. Man har fått 105 mill. kr bevilget til ferdig­
stillelse av trinn 1, felles radiosamband -- nødnettet. Og
politiet, som altså fikk styrket sine midler betydelig i fjor
og året før, får videreført det, og man får sikret inndekning
av lønnskostnader. Så her har man altså over en toårspe­
riode med den nye regjeringen sikret både at politiet er
styrket, og at kriminalomsorgen er det -- to av de absolutt
viktigste områdene vi står overfor.
Så vil jeg peke på et annet område som vi hadde en del
diskusjon om i komiteen i fjor, og som nå er på plass. Det
er fri rettshjelp. Komiteen påpekte at Fri rettshjelp­konto­
ret i Oslo måtte sikres videre drift, slik at kontoret ikke ri­
sikerte nedleggelse. Foregående regjering la jo opp til en
gradvis nedtrapping, som i praksis ville bety at det ikke
ville være et kontor lenger fra 2008. Det vi har fått til nå,
i en avtale medOslo kommune, er at man gjennom 8 mill. kr
i driftsmidler har et kontor som vil bestå. En rekke av de
ansatte har i media gitt klart uttrykk for glede ved det.
Så ser vi at vi parallelt med det får styrking av Gateju­
risten og en rekke nye rettshjelpstiltak, inkludert et start­
hjelpsprosjekt som kanskje gjør at vi om kort tid vil se ak­
tiviteter knyttet til fri rettshjelp i Bergen, i Trondheim og
i Stavanger. Vi håper at man får i gang aktiviteter også i
Kristiansand, og ikke minst i Tromsø. Det ønsker vi å
være aktive i forhold til, og vi ønsker å stimulere til det.
Vi ønsker også at studenttiltakene knyttet til den frie retts­
hjelpen skal styrkes i betydelig grad, slik at de mest for­
hutla, de som har det vanskeligst, de som trenger hjelp, de
som er ute på gata, skal kunne gå rett inn og få hjelp fra

2006
1054 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Justis­ og politidepartementet
kvalifiserte jurister uten at det skal koste dem noe, for på
den måten å komme videre med livet sitt.
Vi ser hvordan vi har fått til å skjerme mennesker med
gjeldsproblemer fra for høye gebyrer på tvangsinndrivelse
og utleggsforretninger. Ved å redusere rettsgebyret for ut­
leggsbegjæringer og fjerne tilleggsgebyret for saker der
det blir tatt utlegg, blir besparelsen for skyldneren i slike
saker til sammen 2 450 kr. Det vil komme mange med
gjeldsproblemer til gode. Det innebærer en reduksjon i
inntektene på ca. 230 mill. kr. Vi har jo sett hvordan Høy­
res tilnærming har vært, at hvis man klarer å hente ut mid­
ler fra de aller fattigste, fra dem som har det aller vanske­
ligst, så kan vi hjelpe dem som er litt lenger oppe på sti­
gen, for det er dem man ser og hører i media, ikke dem
som ikke har nok ressurser til å si fra. Det er naturligvis
ikke en tilnærming vi kan akseptere. Vi skal støtte dem
som har det aller vanskeligst -- vi skal være med og løfte i
flokk.
Det er et budsjett som vi har grunn til å være stolt over,
men det er klart at det er en vei videre. Det betyr at vi skal
bruke resten av denne stortingsperioden på å sikre en styr­
king av innholdet innenfor kriminalomsorgen. Vi skal bi­
dra til at de som soner, har mulighet til å klare seg selv når
de kommer ut. Man bør se på tiltak i forhold til resten av
samfunnet. Nå får vi nye NAV­kontorer en rekke steder,
og vi må se hva man kan få til av samarbeidsprosjekter
der.
Det er et godt budsjett. Vi registrerer at budsjettet er så
godt at det ikke er noen alternative forslag til det. Det er
med stolthet vi kommer til å vedta det her i dag, og vi er
klare til å føre kampen videre for et enda bedre budsjett i
2008.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:52:05]: Jeg registre­
rer at representanten Ballo sier at det budsjettet som er
framlagt, er så godt at det ikke finnes et alternativ. Det er
jo mulig hvis representanten Ballo går litt mer i seg selv,
at alternativet kan være det motsatte, nemlig at det er så
dårlig at vi andre ikke vil være med på den rammen som
ligger der. Men det er mulig det ligger utenfor den fatte­
evne representanten Ballo har.
Det jeg ønsker å peke på, er: Jeg har med meg et Do­
kument nr. 8­forslag fremmet av representantene Inga
Marte Thorkildsen, May Hansen og Heikki Holmås «om
å gi gjenværende forelder midlertidig status som alenefor­
sørger når den andre forelderen fengsles i tre måneder
eller mer». Det ble fremmet av SV i sesjonen 2004­2005.
Under et replikkordskifte i fjor spurte jeg representan­
ten Ballo: Hvor står SV i denne saken? Da sa representan­
ten Ballo noe slikt som at vi har vært for kort tid i busi­
ness, vi trenger lengre tid. Nå har representanten Ballo
fått ett år til på seg. Hvordan er oppfatningen av dette nå
hos representanten Ballo?
Olav Gunnar Ballo (SV) [10:52:55]: Til det siste:
Jeg oppfattet vel ikke at jeg har stilt det spørsmålet, så det
synes jeg det er lite relevant å gå inn på.
Til den første problemstillingen: Jeg synes det er en
ganske forunderlig tilnærming. Hvis man mener at et bud­
sjett ikke er godt nok, hvis man mener at dette burde man
ha prioritert annerledes, så er Fremskrittspartiets svar på
det spørsmålet å ikke fremme noe forslag i det hele tatt.
Man velger altså å si at fordi vi ikke klarer å forholde oss
til dette budsjettet, skal i hvert fall ikke vi komme med
noe som er annerledes. Det er jo den praktiske konsekven­
sen.
De som lurer på om det jeg her sier, er korrekt, kan bare
være til stede under voteringen senere i dag, og så sitte og
lytte intenst etter det alternative forslaget som Frem­
skrittspartiet skal fremme. Det vil ikke komme noe for­
slag. Jeg gjentar: Det vil ikke komme noe forslag.
Elisabeth Aspaker (H) [10:53:49]: Jeg har med sti­
gende undring merket meg hvordan SV er blitt et utydelig
haleheng til Arbeiderpartiet i kriminalpolitikken, og at det
partiet som så tydelig tidligere stod opp og tok de svakes­
tes parti, nå ikke kan støtte forslaget om regionale Barnas
hus, ikke kan være med på å gi føringer for revisjon av
voldsoffererstatningsloven for å rette opp urettferdighete­
ne i den, og de kan heller ikke være med på å få en for­
pliktende framdriftsplan når det gjelder å tilrettelegge
domstolen for hørselshemmede.
Spørsmålet mitt til Olav Gunnar Ballo blir da om det er
slik at SV ikke lenger har noen egen politisk vilje, eller
hva som er forklaringen på at man ikke kan støtte de nevn­
te forslagene.
Og så synes jeg han også skal forklare hvorfor SV kan
gå imot et forslag i kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen fra opposisjonen om å legge til rette for forsk­
ning på voksne innsattes opplæringsbehov. Eller er det
slik at det nå er blitt innført et rød­grønt prinsipp om at
man skal være uenig for uenighetens skyld?
Olav Gunnar Ballo (SV) [10:54:45]: Én ting jeg er
veldig glad for, er at Elisabeth Aspaker gang på gang har
kommet inn på dette med Barnas hus.
Forslaget om Barnas hus er altså et Dokument nr. 8­
forslag fra SV og Arbeiderpartiet som har fått gjennom­
slag, og som var så godt at mens Høyre i utgangspunktet
ikke har tatt noen initiativ for å realisere Barnas hus, så
står de nå på barrikadene for at forslaget må realiseres ras­
kest mulig.
Og så spør man seg: Er det slik at SV nå er blitt et ha­
leheng etter at vi har fått gjennomslag for forslaget, og at
vi nå i 2007 kommer til å realisere det? Jeg har sagt det
før, og jeg vil gjerne gjenta det: Jeg er kjempeglad for at
det nå er blitt en konkurranse der det er om å gjøre å kom­
me med flest mulige Barnas hus. Hva kan være bedre for
et parti som er kommet i posisjon, enn at opposisjonen
springer etter og skal konkurrere om å få gjennomført
våre forslag?
Hans Olav Syversen (KrF) [10:55:42]: Først: Når
det gjelder Fri rettshjelps kontor i Oslo, må vi fastslå at
der er det vel tross alt Regjeringen som har rotet det til.
Bystyret måtte gripe inn. Heldigvis har vi nå fått ordnet

7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Justis­ og politidepartementet
1055
2006
det opp i forbindelse med neste års budsjett. Men her må
vel Regjeringen ta sitt ansvar for at det har blitt som det
har blitt, med alt det rotet som var på forhånd.
I flertallsinnstillingen går det fram at man vil øke opp­
taket til Politihøgskolen, slik at det blir 432 studenter nes­
te år. Det vil vel også bety at man på sikt må øke bevilg­
ningene til politiet i ganske betydelig grad, slik at disse
studentene også har en jobb å gå til. Mitt spørsmål er:
Hvordan tenker representanten Ballo når det gjelder kri­
minalomsorg og bevilgninger til politiet i årene framover?
Er vi nå på den balansen mellom de to enhetene som vi
bør være?
Olav Gunnar Ballo (SV) [10:56:49]: Til det første
vil jeg si at jeg er glad for at det gjerne er folk med hoved­
fag i historie som skriver også den politiske historien, og
ikke Kristelig Folkeparti. Framstillingen knyttet til det
kontoret i Oslo var jo omtrent så langt fra sannheten som
man kan få kommet. Uten initiativ fra Regjeringen og re­
gjeringspartiene hadde den saken ikke kommet på plass.
La oss bare fastslå det.
Når det gjelder det andre, er det helt åpenbart at for å
kunne utvikle videre et innhold i soningen til en rekke
fanger, er dette et viktig og betydelig skritt i en riktig ret­
ning, men det skal følges opp i årene som kommer.
Vi ser også store utfordringer innenfor politiet -- som vi
har tatt tak i. Vi tok tak i det i forbindelse med budsjettet
for inneværende år, men i et nært samarbeid ikke minst
med Politiets Fellesforbund. Så jeg er overbevist om at vi
skal klare på en rekke områder både å styrke utdanningen
til politiet -- det samme gjelder innenfor kriminalomsor­
gen -- og gjennomføre tiltak ikke minst knyttet til vern for
politiet, som f.eks. sikkerhetsutstyr, som vi er i gang med.
Vent og se. Det kommer til å bli et flott budsjett i 2008,
som jeg igjen tror at Kristelig Folkeparti kan gi sin støtte
til.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:58:09]: Jeg vet ikke
hvem som er best til å skrive historien. Jeg er ikke helt sik­
ker på om det er representanten Ballos historieskrivning
som er den riktige. Sannheten er vel i hvert fall at uten at
det hadde vært et press fra opposisjonen og et vedtak i
Oslo bystyre, tror jeg neppe at de bevilgningene som nå er
kommet på plass, hadde kommet på plass.
Så bare to ord: Siden Kristelig Folkeparti ikke er i jus­
tiskomiteen, og det er en slags teknisk debatt om hvorvidt
det hadde blitt noe budsjett hvis Fremskrittspartiet og
Høyre hadde styrt, må det vel være lov å vise til at partie­
ne framlegger alternative budsjetter i finansinnstillingen.
Hadde Fremskrittspartiet eller Høyre hatt flertall der, eller
-- enda bedre -- hadde Kristelig Folkeparti hatt flertall i
Stortinget og fått en finansinnstilling i tråd med det, så
hadde det blitt et meget godt budsjett som vi hadde gått til
vedtak av senere i dag.
Stortinget vedtar i dag et relativt stramt justisbudsjett
for 2007. Politibudsjettet legger opp til at dagens aktivitet
kan videreføres. Men i møte med ulike representanter for
ulike sektorer innenfor justisområdet er det mange som
hevder at det kan bli redusert aktivitet i 2007. Uansett må
vi håpe at det operative politiarbeidet ikke blir skadeli­
dende.
Overføringene til kriminalomsorgen er også godt mar­
kedsført, får jeg si. I realiteten snakker vi vel om 68 nye
soningsplasser utover det som er vedtatt gjennomført tid­
ligere. Det kan vel tyde på at Stoltenberg­regjeringen i
stor grad følger i fotsporene til Bondevik II­regjeringen,
når endringene på justisområdet er såpass få.
Vi ser en rivende utvikling i kriminalitetsbildet, så et
budsjett må ta høyde for de endringer som skjer. Det er vel
liten tvil om at det fortsatt er behov for økt satsing for å be­
kjempe stadig nye og mer alvorlige former for kriminalitet.
I Kristelig Folkeparti ser vi positivt på at opptaket til
Politihøgskolen økes til 432 studenter neste år. Det kreves
ikke minst fordi mange i etaten nå går av med pensjon.
Men det forutsetter også at Regjeringen ser for seg en sat­
sing på politiet i årene framover, slik at disse studentene
får en jobb å gå til. Vi trenger flere politifolk -- sammen­
ligner vi oss med Sverige og Danmark, ligger vi et stykke
bak -- og vi trenger etter Kristelig Folkepartis mening en
grundig vurdering av om politiutdanningen bør bli mer
differensiert for å møte politietatens ulike behov på en
bedre måte enn i dag. Jeg kan gjerne utfordre statsråden
på om han ser et behov i så måte.
I Kristelig Folkepartis alternative budsjett øker vi be­
vilgningene til politiet med totalt 25 mill. kr. Disse midle­
ne er øremerket innsats mot organisert kriminalitet og
gjengmiljøer. Jeg er glad for -- i likhet med komiteens le­
der -- de positive resultatene som nå synliggjøres.
Oslo er overrepresentert på kriminalitetsstatistikken,
og her har vi også større rusmiddelbruk blant ungdom enn
i landet for øvrig. Hovedstaden har dessuten særskilt store
utfordringer knyttet til menneskehandel, organisert pros­
titusjon og hallikvirksomhet. Dette fordrer at Oslo politi­
distrikts rammevilkår matcher deres særlige utfordringer.
I vårt budsjett øker vi bevilgningene med 5 mill. kr for å
styrke dette arbeidet.
Vi er svært glad for at det nå er kommet i stand en egen
gruppe med ansvar for oppsøkende og tillitbyggende virk­
somhet i prostitusjonsmiljøet. Jeg tror denne gruppen vil
spille en viktig forebyggende rolle, og dessuten i sterkere
grad kunne bidra til straffeforfølgelse mot halliker og
andre kriminelle.
Flere har nevnt dette med fri rettshjelp, så det skal jeg
ikke gå videre inn på. Vi ser dessuten positivt på at retts­
sikkerheten til ofrene for menneskehandel og voldtekt
øker gjennom de positive endringene som skjer i fri retts­
hjelpsordningen.
Vi i Kristelig Folkeparti er opptatt av å bedre situa­
sjonen for fangers barn, og har i vårt alternative budsjett
avsatt 2 mill. kr for å opprette et ressurssenter for fangers
barn. Under finanskomiteens behandling av budsjettet ble
Kristelig Folkeparti enig med regjeringspartiene om å øke
rammen for justisbudsjettet med 1 mill. kr for å styrke ar­
beidet nettopp for denne gruppen. Vi ser fram til kon­
struktive samtaler for å se hvordan vi best kan bruke disse
midlene.

Trykt 3/1 2007
2006
1056 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Justis­ og politidepartementet
Avslutningsvis vil jeg opplyse om at Kristelig Folke­
parti vil stemme for forslagene nr. 1--6 i innstillingen, i til­
legg til de to forslagene som Venstre senere vil fremme.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Anne Marit Bjørnflaten (A) [11:03:38]: Jeg regis­
trerer med interesse og glede at det er stor enighet mellom
Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti i en rekke saker
som representanten Syversen tok opp, både når det gjel­
der gjengkriminalitet og kampen mot menneskehandel og
trafficking. Jeg ser fram til å kunne samarbeide nærmere
om disse sakene.
Jeg har lyst til å spørre representanten Syversen om
hvordan han ser på Høyres og Kristelig Folkepartis bud­
sjettforslag både når det gjelder de foreslåtte kuttene i for­
hold til fattigdom, som jo er en viktig årsak til kriminali­
tet, når det gjelder kutt i bistand, som vil føre til mer
utrygghet og antakelig også svekke norsk sikkerhet, og
også når det gjelder andre fremskrittspartiforslag, som
kutt i alkoholavgiftene. Hvilke konsekvenser vil det få for
kriminaliteten?
Hans Olav Syversen (KrF) [11:04:38]: I den grad
jeg kan glede de øvrige representanter i denne sal, gjør jeg
gjerne det.
Når det gjelder Høyres alternative budsjett, og jeg reg­
ner med at representanten også mente Fremskrittspartiets
alternative budsjett, har vi ulike synspunkter på en del
områder. Samtidig viste vi i Bondevik II­regjeringen at
det var fullt mulig å samarbeide konstruktivt i regjering
-- med Fremskrittspartiet i opposisjon, men som en del av
et budsjettsamarbeid -- og få til tiltak som ikke gikk på be­
kostning av forebyggende virksomhet, og føre en alkohol­
politikk og en bistandspolitikk som var forenlig med
Kristelig Folkepartis synspunkter.
Det viktige her er vel hva vi får til i fellesskap. Så er
jeg helt enig i at vi av og til har noen ulike utgangspunkter,
men det gjelder nok også i forhold til Arbeiderpartiet og
SV.
Olav Gunnar Ballo (SV) [11:05:51]: Jeg har sett på
Kristelig Folkepartis budsjettforslag, som heter «En an­
nen dans». Jeg synes det er et godt forslag -- nå snakker
jeg om justissektoren. Det er også veldig sammenfallende
med det Regjeringen har foreslått. Men det er ett område
jeg har lyst til å trekke fram, for jeg ser at man tar til orde
for en styrking av tiltak innenfor kriminalomsorgen.
Vil Kristelig Folkeparti være med og støtte regjerings­
partiene i kampen for ikke bare at det skal handle om at
flere skal kunne sone, og at noen skal sone lenger, men
faktisk for innholdet i soningen, at vi sikrer kvaliteten
knyttet til bedre helsetjenestetilbud? Kristelig Folkeparti
nevnte også at mange har store rusproblemer, og vi bør
fylle deres liv med innhold som gjør at faren for tilbake­
fall blir mindre. Vil Kristelig Folkeparti være med og pri­
oritere dette slik at flest mulig i dette stortinget -- vi kan
ikke ta for gitt at Høyre og Fremskrittspartiet gjør det -- er
med på det løpet for å styrke disse tiltakene?
Hans Olav Syversen (KrF) [11:06:52]: Jeg tror fak­
tisk at også Høyre og Fremskrittspartiet er interessert i en
kriminalomsorg som sørger for at færrest mulig begår nye
kriminelle handlinger. Jeg kan svare et ubetinget ja på at
Kristelig Folkeparti vil være med på alle gode forslag. Vi
vil bidra selv også, som vårt alternative budsjett viser, for
å få en god kriminalomsorg.
Da Bondevik I­regjeringen overtok, hadde man ventet
svært lenge på å få en melding om innholdet i kriminal­
omsorgen. Den var det altså Bondevik I­regjeringen som
fremmet, og så vidt jeg vet, er det vel den meldingen, som
hadde bred oppslutning også her i Stortinget, som fortsatt
er ganske førende for det arbeidet som gjøres på dette fel­
tet. Men det kan kanskje nå være tid for å ta nye grep for
å styrke kriminalomsorgen -- og ikke minst innholdet --yt­
terligere.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Ola Borten Moe (Sp) [11:08:17]: Jeg har innled­
ningsvis lyst til å si at dette er et godt budsjett, som mar­
kerer at regjeringspartiene er på god vei til å innfri de løf­
tene som har vært gitt gjennom regjeringserklæringen.
Jeg har spesielt lyst til å peke på det forebyggende per­
spektivet, som jeg synes justisbudsjettet -- og også stats­
budsjettet på generell front -- trekker opp, og som er viktig
for denne sektoren.
Man satser på kommuneøkonomi, man satser på ar­
beidsmarkedstiltak, man satser på rehabilitering av fan­
ger, man satser på rusomsorg, man satser på bedre sam­
handling av offentlige tjenester, og man prøver å få til en
bedre integreringspolitikk, bl.a. Alt dette vil være med og
redusere problemene, det vil være med og lage ordninger
som gjør at problemer i utgangspunktet ikke oppstår. Og
dét må jo være den beste kriminalpolitikken og den beste
justispolitikken, at man slipper å gripe inn i etterkant med
reparasjonstiltak, og det er et perspektiv som jeg er veldig
glad for at vi har.
Det er godt mulig at man kan gjøre ting bedre på en del
områder, men dette er jo et kontinuerlig arbeid og et ar­
beid som vi selvsagt kommer til å fortsette med. Dette er
det viktig å understreke, for perspektivet er veldig anner­
ledes enn den innfallsvinkelen som Fremskrittspartiet har
valgt. Fremskrittspartiets representant snakket om mer
politi, mer domstoler og mer fengsel. Det finnes land som
har valgt den strategien, og i alle henseender er det min
påstand at norsk kriminalpolitikk, norsk justispolitikk,
framstår som en ubetinget suksess i forhold til en slik stra­
tegi, uansett på hvilket grunnlag man sammenligner det.
Vi har mindre kriminalitet, vi har en mindre andel av be­
folkningen i fengsel, vi har lavere kostnader knyttet til
dette, og vi har mindre sosiale ulikheter.
Jeg har lyst til å si litt om det som er viktig for Senter­
partiet, og som vil være høyt prioritert av oss framover.
Når det gjelder reduserte soningskøer, leverer man nå 316
plasser i år og neste år. Så kommer Halden fengsel i 2009,
med ytterligere 251 plasser. En avvikling av soningskøen
vil frigjøre ressurser til utøvende politiarbeid. Det vil
være et viktig forebyggende tiltak, og det vil være viktig

1057
7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Justis­ og politidepartementet
S 2006--2007
2006
(Borten Moe)
for å styrke den allmenne rettsoppfatningen i folket. Vi
kommer til å følge opp dette framover, og det er viktig for
oss at vi holder progresjonen i forhold til mål.
Så gjelder det politi -- nok politi og synlig politi. Vi er
glad for styrkingen av antallet politistudenter, og vi støtter
selvsagt det som er sagt, den brede enigheten det er, om et
synlig politi. For Senterpartiet er det også viktig at synlig
politi og tilstedeværende politi ikke bare gjelder Oslo og
de større byene. Det er viktig at vi har et synlig og tilste­
deværende politi i hele landet. Vi kommer derfor spesielt
til å følge med på rekrutteringen og tilstedeværelsen ved
lensmannsetaten utover i landet.
Så er vi glad for styrkingen av redningstjenesten --
Bodø i år og Banak i fjor. Det er viktige tiltak.
Det er en del her som har vært inne på alkohol og alko­
hol relatert til justis. Det er et tegn i tiden at alkoholfor­
bruket øker, spesielt blant unge. Alkoholrelaterte skader
går opp og selvsagt også problemer knyttet til ro og orden
i forhold til alkoholmisbruk. Vi i Senterpartiet har merket
oss de signalene justisministeren har kommet med i for­
hold til oppfordringen om en restriktiv kommunal ruspo­
litikk. Vi deler langt på vei de oppfatningene. Vi synes det
er en feil vei å gå å liberalisere, å øke tilgangen og senke
prisene, for vi er sikre på at økt tilgang vil føre til enda
større problemer. Skulle justisministeren ta initiativ til en
strengere og mer restriktiv alkohollovgivning, vil Senter­
partiet være interessert i å følge opp det.
Problemet med trafficking kommer vi også til å følge
opp. Det som er situasjonen i hovedstaden, er etter vårt
skjønn ikke bra. Vi kommer til å følge utviklingen nøye,
og vi er for vår del heller ikke avvisende til eventuell kri­
minalisering av horekunder.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:13:31]: Jeg registre­
rer at representanten Borten Moe er bekymret når det gjel­
der alkohol og alkoholmisbruk, og her tror jeg vi kan være
enige, selv om tilnærmingen kanskje er noe forskjellig.
Jeg har registrert at en av ministrene i den sittende re­
gjering har sagt at hver kommune bør få et vinmonopol.
Er det da slik at hvis man handler alkohol lovlig i et statlig
utsalg, så fører det ikke til problemer, men hvis man der­
imot går ut på et legalt skjenkested og drikker, så fører det
til problemer? Er verden så enkel, eller er det slik at det
statlige alkoholsalget også fører til alkoholproblemer og
vold? Er det da fornuftig av Regjeringen å gå inn for at
hver enkelt kommune skal få sitt eget vinmonopol?
Ola Borten Moe (Sp) [11:14:13]: Lik tilgang på al­
kohol over hele landet synes jeg er all right. Men det er
ikke det samme som at det skal være fri tilgang, og at det
skal være en rimelig tilgang, slik som Fremskrittspartiet
legger opp til. Bred forskning viser at det er en stor sam­
menheng mellom pris, tilgang og bruk.
Jeg påstår at mye av det alkoholforbruket vi ser nå, ten­
derer mot misbruk. Det er store problemer knyttet til ro og
orden, og det er store problemer knyttet til alkoholrelater­
te skader og ikke minst voldsutøvelse. Jeg synes derfor
det er rart at Fremskrittspartiet ikke tar de problemstillin­
gene innover seg i det hele tatt, men sier at dette er et lov­
lig rusmiddel, og at man ønsker å åpne for enda mer bruk
og følgelig enda større problemer på dette feltet.
Elisabeth Aspaker (H) [11:15:14]: Representanten
Borten Moe var opptatt av hvor mange nye soningsplasser
denne regjeringen har fått til. Det er samtidig en realitet at
kriminaliteten blir stadig mer alvorlig. Regjeringen har
lagt opp til en linje hvor man veldig ensidig satser på åpne
plasser, og man er også veldig liberal når det gjelder å gi
tidligere løslatelser.
Mener representanten Borten Moe og Senterpartiet at
dette er betryggende kriminalpolitikk? Ser ikke Senter­
partiet hva slags signaler det sender ut når man stadig bru­
ker mildere soningsforhold, og at det kan bidra til å under­
grave straffens preventive virkning?
Ola Borten Moe (Sp) [11:15:52]: Hvis man med
mildere soningsforhold mener bedre soningsforhold i
form av mer utdanning, mer rehabilitering og større foku­
sering på tilbakeføring til samfunnet, er jeg uenig med
Aspaker. Jeg tror tvert imot det er viktig for å hindre tilba­
kefall og for å redusere den totale kriminaliteten i Norge.
Jeg tror at å redusere og fjerne soningskøer kanskje er det
viktigste vi kan gjøre i forhold til allmenn rettsoppfatning
og kriminalitetsforebyggende tiltak. En liberal sonings­
og fengselspolitikk kombinert med rask avdømming og at
man raskt kan komme til soning, er en linje som vi stiller
oss bak.
André Oktay Dahl (H) [11:16:47]: Representanten
Borten Moe var innom trafficking. På tirsdag var det in­
terpellasjonsdebatt om overgrep, prostitusjon og traffick­
ing, men da gjaldt det menn. I Oslo skal det opprettes en
egen gruppe som skal drive oppsøkende og tillitsbyggen­
de virksomhet.
Kan Borten Moe si noe om hvordan Senterpartiet og
Regjeringen ser for seg at man skal sørge for å komme i
kontakt med de mannlige prostituerte og traffickingofre?
Politiet, UDI og hele organisasjonsfeltet sier at dette er
det veldig vanskelig å vite noe om, dette er vanskelig til­
gjengelig, og det er vanskelig å få øye på. Først og fremst
handler det om at man verken har giddet å bry seg om, lete
etter, finne, forske på eller inkludere noen av disse.
Hvordan ser Borten Moe for seg at Regjeringen skal
endre de grunnholdningene som man antakelig møter,
som gjør at dette ikke blir verdt papiret det er skrevet på?
Ola Borten Moe (Sp) [11:17:36]: Det kan jeg dess­
verre ikke fortelle. Men jeg deler langt på vei virkelighets­
oppfatningen -- at trafficking også omfatter menn, og at vi
selvsagt har utfordringer på det området. Men når det
gjelder hvordan vi skal løse dette, har jeg ikke kunnskap
til å svare på det over bordet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Forhandlinger i Stortinget nr. 71
71

2006
1058 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Justis­ og politidepartementet
Odd Einar Dørum (V) [11:18:11]: Jeg regner med
at det ellers så korrekte justisdepartementet feiret med en
kaffetår med fløte da det digitale nødnettet kom på plass
-- ikke fordi det berører dette budsjettet, men fordi det er
en tung og viktig investering som har med alle norske
nødetater å gjøre. Alle som har fulgt den lange marsj gjen­
nom Sinai­ørkenen -- for å bruke et billedlig språk -- for å
finne et vannhull, vil glede seg over det. Jeg gleder meg
over det, og jeg synes alle i salen skal juble over at man nå
har kunngjort at man har valgt anbyder. Det er viktig. Det
er, for å si det tørt, ca. 80 pst. av en fregatt, så det må reg­
nes for å være en klok investering.
Jeg starter med dette poenget fordi jeg tror at noen av
de strategiske utfordringene på et justisbudsjett er å kunne
få til investeringer som budsjettrammen rent teknisk gir
lite rom for. Det gjelder ikke minst på datasiden, det gjel­
der f.eks. i hele straffesakskjeden, for politiet, og ikke
minst for å få gjennom den utmerkede reformen om tvis­
temål som skal forenkle den sivile prosessen i Norge. Jeg
vil bare markere det, for jeg tror det er svært viktig å snak­
ke om. Jeg har ikke ennå funnet svaret på hvordan man
kan gjøre noe for å finne en slik investeringsløsning, men
jeg har lyst til å nevne den fordi den gjelder alle.
Mye av tilliten til strafferettspleien ligger i at den opp­
fattes å være nær folk. Det gjelder spesielt politiet. Norsk
politi har hatt og har fortsatt en enestående tillit p.g.a. en
bred kontaktflate. Derfor er det bra at det gjennom flere
budsjett nå har skjedd en opptrapping av opptaket til Po­
litihøgskolen -- fra 240 til 290, til 360, og nå til 432. Men
det krever at vi har en samlet bemanningsplan for politiet,
både på politifaglig og sivil side i årene som kommer.
Det er en forutsetning for at vi ikke skal tro at levende
mennesker kan erstattes med teknisk overvåkning. Vi får
rett og slett et valg med den tekniske overvåkningen. Det
er intet bilde som er tydeligere i forhold til hva folk betyr,
enn det som kom i det første innlegget fra komitelederen
i forbindelse med patruljerende politi på Karl Johan. Pa­
truljerende politi på Karl Johan innførte sosiale normer i
et normtomt rom, både i forhold til aggressivt pågående
tiggere, selgere og prostituerte. Fraværet var synlig, nær­
været var også synlig, effekten og konklusjonen må være
helt, helt åpenbar.
Det store prinsipielle spørsmålet er selvfølgelig hvor­
dan man klarer å løfte dette i årene som kommer. Venstre
har fremmet forslag her i salen om å få en slik plan, det
hadde en bred tilslutning. Vi regner med at vi får den etter
at politireformen nå blir evaluert.
Når det gjelder budsjettene, har vi i det budsjettet som
tidligere har falt, funnet det nødvendig å foreslå styrking
av politiet generelt på landsbasis -- men også i Oslo for å
bekjempe den organiserte kriminaliteten og gjengene. At
man oppnår resultater når det gjelder gjenger, er det grunn
til å være svært glad for. Det krever et klokt samspill med
kommunale organer, noe jeg vet er til stede.
Venstre har vært bekymret for driftsmidlene til dom­
stolene. Vi har foreslått dem også økt i vårt alternative
budsjett -- det er et budsjett som ikke eksisterer her.
Når det gjelder soningssatsing, vil enhver statsråd få
lykke til fra min side, bortsett fra at jeg på vegne av stats­
råden er bekymret fordi han mangler noen lukkede so­
ningsplasser. Jeg er bekymret for at man ikke greier å spi­
kre en enkel tomt i Salten. Vi hadde tomt i Halden lenge
før vi fikk pengene til bygget. Å ha en tomt er et godt ut­
gangspunkt for å bygge. Jeg tror de 100­125 plassene som
er der, vil enhver statsråd, også den sittende, være sjele­
glad for å få. Jeg skal være med på å dytte her ved å ut­
trykke meg på denne måten. Jeg tror det er mye bra som
kan skje ved samspill med det sivile samfunn og alterna­
tive måter å sone på. Det er mye bra som er lagt ut når det
gjelder det. Men dette er noe av det som mangler.
Når det gjelder forslagene her i dag, vil Venstre stem­
me for forslagene nr. 1--4 fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Vi stemmer også for forslag nr. 5 fra samme gruppering
og nr. 6 fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 7 om å se på en
politioperativ enhet og plasseringen av den, har jeg mye
sympati for, men jeg er ikke beredt til å stemme for det.
Jeg føler at jeg må ha mye bedre og bredere kunnskap.
Når det gjelder forslag nr. 8 fra Høyre, mener vi prinsipi­
elt at DNA­analyser av rettssikkerhetsmessige grunner er
en del av det offentlige ansvaret.
Når jeg til slutt på vegne av Venstre fremmer to for­
slag om organisert kriminalitet, er det på grunn av den
innsikten jeg har fra den tiden da jeg var med på å reor­
ganisere Kripos. Jeg ønsker rett og slett at Kripos ikke
skal mangle folk når man skal gjennomføre oppdrag
som går på alvorlig organisert kriminalitet. Jeg er også
svært opptatt av at man skal se på et gammelt forslag, om
man kanskje også trenger regionale spaningsenheter.
Det kan ikke være slik at en overtidsbestemmelse, en ar­
beidstidsbestemmelse eller en fylkesgrense gjør at al­
vorlige saker rett og slett blir avbrutt fordi vi ikke har or­
ganisert oss godt nok. Jeg er glad for at disse forslagene
så langt har fått tilslutning fra opposisjonen her i salen.
Med disse ord tar jeg opp de to forslagene som er frem­
met fra Venstres side.
Presidenten: Representanten Odd Einar Dørum har
tatt opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Ingrid Heggø (A) [11:23:34]: Noko som låg mitt
hjarte veldig nær då du sat ved roret, var tilstadesvakt.
Sola fekk tilstadesvakt med god hjelp frå deg og di regje­
ring. Så eit litt leiande spørsmål: Er det med stor glede du
ser på at den raud­grøne regjeringa har fått på plass tilsta­
desvakt på Banak, og at det no kjem i Bodø i løpet av dette
året eller neste år?
Eit anna spørsmål gjeld alkoholpolitikk og kriminali­
tet. Eg hadde i stad lyst til å gi Framstegspartiet skryt for
å tenkja heilskap når dei styrkjer politiet med 1 milliard kr
og samtidig har fullt frislepp i alkoholpolitikken. Ser re­
presentanten Dørum samanhengen mellom rus og krimi­
nalitet, og at det vil vera umogleg å sitja i ei regjering med
eit parti som rett nok er villig til å betala for meir krimi­
nalitet, men som vil ha ein heilt annan alkoholpolitikk enn
det den restriktive linja den førre regjeringa følgde og den
raud­grøne regjeringa følgjer?

7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Justis­ og politidepartementet
1059
2006
Presidenten: Presidenten vil minne replikanten på at
man skal henvende seg via presidenten når man snakker.
Odd Einar Dørum (V) [11:24:40]: Jeg føler meg da
korrekt tiltalt.
Selvfølgelig gleder jeg meg over ethvert positivt tiltak.
Det er jo tiltak jeg ville kjempet for selv, og enhver justis­
minister som klarer å vinne fram på Thorbjørnsrud og til­
liggende herligheter for å sikre slike gode tiltak, fortjener
stor applaus og har min sympati. Vi mangler nå Ørland og
Rygge -- det er et tilrop for senere.
Når det gjelder alkohol, har Venstre vært med på et
bredt alkoholpolitisk kompromiss i Oslo. Vi har også gått
inn for at politiet sjekker dørvakter. Jeg er bekymret for at
vi nå f.eks. opplever at arbeidstidsbestemmelser i politiet
fører til at vi noen netter i uken kanskje får litt færre folk
på vakt enn det vi har hatt tidligere. Min bakgrunn er ikke
lekkasje fra systemet, det er vandringer i det levende livet.
Når man har vandret slik i 13 år, lærer man å kjenne gans­
ke mye. Det er dyktige folk der ute, men det er bruk for
nok folk for å tøyle ungdommen -- de av oss som har sett
sindige politifolk med svart belte i karate stå trygt og lose
ungdom den ene og andre veien, vet at slike folk trenger
vi flere av for å få til det som representanten og jeg er eni­
ge om.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:25:46]: Det er blitt
hevdet under debatten her fra representanten Ballo at det
i det siste budsjettforslaget fra Bondevik II lå inne et kutt
i forhold til Fri rettshjelp­kontoret i Oslo. Siden represen­
tanten Dørum da hadde det formelle ansvaret som justis­
minister, kan han bekrefte, eventuelt avkrefte, at så var til­
fellet?
Odd Einar Dørum (V) [11:26:06]: Spørsmålet hand­
ler om et budsjett som hadde vært vedtatt under en annen
regjering. Det er kapittel 470, post 72 vi snakker om. Jeg
er ikke kjent med at jeg inni hodet mitt hadde planer om å
avvikle dette. Hvis representanten spør meg om jeg hadde
hatt fantasi til å finne 4--6 mill. kr innenfor totalrammen
på Justisdepartementets budsjett, kan jeg betro represen­
tanten at det ville jeg hatt. Alle som lytter til det, vet at jeg
har den innsikten. Jeg ville aldri ha gjort det, og jeg er vel­
dig glad for at det nå er blitt en enighet mellom Justisde­
partementet og Oslo kommune. Deler av den enigheten
skyldes jo et forlik som er skapt budsjettmessig mellom
Venstre, Kristelig Folkeparti og byrådspartiene i Oslo.
Men det er også grunn til å rose Arbeiderpartiet og SV lo­
kalt, som var med på å sikre et spleiselag som gjorde at
man kunne trygge dette viktige tiltaket.
Hvis representanten Ballo mener å vite dette om meg,
er det ren science fiction.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Statsråd Knut Storberget [11:27:16]: Jeg syns det
kan være nyttig å starte med å si at vi fortsatt har store ut­
fordringer i justissektoren. Det er et konstruktivt utgangs­
punkt for å se på det ressursbehovet som hele sektoren nå
har. Samtidig vil jeg ile til med å gi honnør, ikke bare til
den nåværende regjering, men også til tidligere regjerin­
ger, for det er ikke alt som går i gal retning. Vi har for­
holdsvis gode tall på en del kriminalitetstyper som faktisk
viser nedgang i kriminalitetsbildet.
Når det gjelder grove kriminelle handlinger, helt opp
til drap, ser vi tall som gir grunn til tilfredshet, men som
også gir grunn til å stole på de tiltakene som man allerede
har etablert, og at det nytter å føre en aktiv justispolitikk.
Dette er ikke et politisk felt hvor de tiltakene som politi­
kerne, departementet og andre aktører foreslår, bare blir
helt maktesløse tiltak. Her har vi muligheten til å gjøre
noe, og det er dét som gjør det så stimulerende i forhold
til bl.a. budsjettdebatten som nå pågår.
Jeg vil samtidig benytte anledningen til å gi honnør,
stor honnør -- følge opp det representanten Jan Arild El­
lingsen også var inne på i sitt innlegg -- til alle de aktørene
ute som står i dette kriminalitetsbildet hver eneste dag,
enten det er en polititjenestekvinne eller en ansatt i krimi­
nalomsorgen som i løpet av det siste året har opplevd å
jobbe i forhold til et belegg som er ganske så stramt, og
som til tross for dette gjør hva man kan for å få mennesker
til å snu, slik at de ikke skal begå nye kriminelle handlin­
ger.
Jeg har også lyst å gi honnør til mitt eget departement
og mine egne ansatte i departementet, som i løpet av man­
ge år har jobbet under ganske pressede forutsetninger i
forhold til køer i domstolene, politi, og kriminalomsorg,
og som etter min mening leverer godt arbeid. Ser vi på re­
sultatene fra politiet i Norge, ser vi at vi i løpet av de siste
årene har en positiv utvikling når det gjelder å oppklare
mer kriminalitet. Det skal vi være glade for -- det nytter.
Det bildet som skapes i media er ofte noe annerledes. Til
ære for politifolk, til ære for dem som administrerer i po­
litietaten -- vi klarer å få opp oppklaringsprosenten. Man
klarer å bygge ned restansene slik at man nærmest er re­
stansefri ute i Politi­Norge nå. Man klarer også å få på
plass investeringer i utstyr, bl.a. våpen, som gjør sitt til at
man i løpet av dette året vil komme meget langt når det gjel­
der å være utrustet på en tilfredsstillende måte. Vi håper og
har som ambisjon at verneutstyret skal på plass i løpet av
neste år og påfølgende år, og at man også skal få dekket be­
tydelige deler av behovet for transportmidler i norsk politi.
Ser vi på saksbehandlingstida i politiet, ser vi at den nå
stort sett i alle politidistrikter er innenfor de rammetall og
de mål som den tidligere regjeringa satte, og som Stortin­
get sluttet opp om. Ikke bare når det gjelder yngre lovbry­
tere, som vi var inne på i stad, men også når det gjelder
voldssaker og oppklarte forbrytelser, har vi gode tall med
hensyn til at dette nå går raskere enn det det har gjort tid­
ligere. Jeg sier ikke dette som et argument for at alt lykkes
for den nåværende regjering, men jeg tror at den fellessat­
singa som faktisk har blitt gjort, viser at det nytter. Jeg
syns det er viktig at man også får fram dette bildet av kri­
minalitetsbekjempelsen i Norge. Jeg tror det også må lig­
ge bak når vi må forklare våre utenlandske kolleger når vi
møter dem, enten i Schengen­sammenheng eller i andre
internasjonale fora, hvorfor kriminalitetsbildet faktisk er
såpass positivt som det er i Norge.

2006
1060 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Justis­ og politidepartementet
Også domstolene har jeg lyst til å gi stor honnør. Vi har
hatt en nedgang i saksbehandlingstid ved tingrettene.
Mange hardt arbeidende tingretter klarer faktisk nå å hol­
de unna med tanke på de ganske stramme rammer som er
gitt. Vi har utfordringer når det gjelder lagmannsrettene,
som vi nå skal ta tak i. Men jeg håper at vi har en straffe­
rettspleie som, med hensyn til tempo, vil bidra med iverk­
settinga av de tiltakene som Regjeringa vil foreslå i til­
legg.
Så til kriminalitetsbildet: Det er helt åpenbart at vi har
store utfordringer, til tross for at man ser at prosess og
restanser begynner å komme på plass. Jeg vil særlig nev­
ne kampen mot organisert og økonomisk kriminalitet.
Det var ikke for ingenting at Regjeringa som sin nær­
mest første embetsgjerning valgte å styrke hvitvaskings­
enheten ved Økokrim her i Oslo. Men det er også grunn­
lag for å peke på at vi nå på mange måter må sitte rolig
i båten med tanke på mye av det forebyggende arbeidet
som er gjort når det gjelder økonomisk kriminalitet og
organisert kriminalitet. Regjeringa kan i det hele tatt
ikke være med på å gå inn på en slik linje som bl.a.
Fremskrittspartiet gjør når det gjelder betydelige bevilg­
ningskutt, nærmere 10 pst. på utgiftskapitlene for toll­
og avgiftsetaten, skatteetaten og Statens innkrevingssen­
tral. Det ville nettopp gå ut over muligheten for å kunne
avdekke alvorlig organisert økonomisk internasjonalt
relatert kriminalitet som kommer innover grensene, og
som bruker økonomiske mekanismer som vi trenger
økonomisk fagkyndighet for å bekjempe. Det å begynne
med å si opp over 500 mennesker i tolletaten i dag, hvis
vi skulle følge Fremskrittspartiets forslag, eller over 700
mennesker ute i skatteetaten, er en linje som Regjeringa
ikke ønsker å legge seg på. Det er en linje som vi vil ad­
vare veldig sterkt mot. Det ville være et tilbakeslag i
kampen mot økonomisk kriminalitet og også den orga­
niserte kriminaliteten.
Regjeringa mener også det er viktig å foreta den satsin­
ga som nå gjøres i tilknytning til integrering av våre nye
landsmenn. Vi kan ikke være med på å støtte Fremskritts­
partiet når det gjelder et kutt på nærmere 900 mill. kr, som
foreslås fra deres side. Det ville ha store skadevirkninger
for integreringa av særlig yngre innvandrere, og igjen ha
en konsekvens i forhold til den sektoren som vi i dag de­
batterer.
Flere representanter har vært inne på spørsmålet om
rusgiftpolitikken. Det er helt avgjørende at vi kan klare å
holde fast ved de elementer som det har vært bred tverr­
politisk enighet om, enten det er Vinmonopolet, avgifter
som må ligge på et visst nivå, eller en restriktiv skjenke­
politikk. At Fremskrittspartiet nå foreslår betydelige let­
telser i alkoholpolitikken, som vil kunne innebære en øk­
ning i voldskriminaliteten, ikke bare i de tusen hjem, men
også ute i byene, er en situasjon som jeg vil advare veldig
sterkt mot. Det er en situasjon som antakelig ville kreve
langt flere politiressurser enn det endog Fremskrittspar­
tiet tillater seg å foreslå i denne debatten. Derfor er det
viktig at vi har hatt et såpass vidt perspektiv i denne de­
batten om justispolitikk, for i det øyeblikket vi stirrer oss
blinde på det og sier at dette handler om hvor mye vi skal
bevilge til politiet, eller hvor mange soningsplasser Re­
gjeringa klarer å skaffe, har vi antakelig tapt.
Regjeringa mener også at det er avgjørende viktig at vi
i de nærmeste åra, også i inneværende år, får styrket innsat­
sen mot det som truer oss fra ytterliggående grupperinger.
Jeg vil i den anledning benytte denne budsjettdebatten til
å gå noe lenger enn det tidligere regjeringer har gjort når
det gjelder å beskrive Politiets sikkerhetstjeneste. Politiets
sikkerhetstjeneste har i de senere år blitt vesentlig styrket,
både med hensyn til budsjett og antall ansatte. Den sentra­
le enhet i Politiets sikkerhetstjeneste har i inneværende år
et budsjett på i overkant av 250 mill. kr. Jeg finner grunn
til å offentliggjøre det tallet. Vi mener at det er viktig med
åpenhet og demokratiske vurderinger rundt nettopp bud­
sjettsituasjonen i PST, og herved er det gjort. I tillegg
kommer altså lønnskostnader til de ansatte ved de lokale
PST­enhetene i politidistriktene. Politiets sikkerhetstje­
nestes budsjett for 2007 er ennå ikke avklart. Det vil bli
gjort fra vår side. Jeg er innstilt på, i egnet form, å offent­
liggjøre tjenestens tildelte budsjett for 2007, slik at også
det kan bli omgitt av demokratisk diskusjon og nødvendig
debatt, noe jeg mener også vil kunne bidra til å styrke den
innsatsen PST står for. Det er ikke riktig som det blir sagt
av både politiske aktører og medieaktører, at PST vil få
skåret ned på sitt budsjett. Regjeringa har ingen ambisjo­
ner om det. Vi har ambisjoner om det motsatte. Allerede i
inneværende år vil det blir foretatt en styrking av PST,
særlig med sikte på ytterligere investeringer. Jeg fant
grunn til å si det.
Så til slutt: Det pågår jo mange debatter som går på å
gjøre politiet sterkere og mer effektivt. Debattene er sær­
deles viktige. Situasjonen i Oslo påkaller absolutt et mer
aktivt politi, et bedre organisert politi og et politi som ser
løsninger, kanskje på andre felt enn det man tidligere har
gjort. Jeg vil advare sterkt mot å knytte effektivitetsvurde­
ringen av politiets innsats ene og alene opp mot hva slags
type bevilgninger de får. Jeg minner bl.a. om at politiin­
spektør Iver Stensrud i et intervju i et politiblad forleden
uttalte: Jeg vet det ikke er politisk korrekt å si dette, men
jeg er fornøyd med 6 mill. kr. Vi kan utrette mye for det.
Beløpet går ikke til lønn, men dekker merutgifter som fel­
lessatsinga medfører nå i 2006.
Det han egentlig sier, er at mye av innsatsen mot gjeng­
kriminalitet handler om å koordinere arbeidet bedre, sam­
arbeide med nabodistriktene og tenke i nye baner for å
knekke en svært alvorlig form for kriminalitet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:37:33]: La meg starte
med å gi statsråden honnør for hans kommentarer og
merknader med hensyn til PST. Det synes jeg var nyttig,
og jeg synes det var ryddig. Det skal han ha honnør for.
Samtidig ønsker jeg å henlede oppmerksomheten på en
annen utfordring statsråden har, og det er beleggsprosen­
ten i norske fengsler koblet opp mot varetektsplasser. Det
er vel også en utfordring at enkelte som kalles inn til so­
ning, ikke møter opp, og at det således går ut en etterlys­
ning etter dem via politiet. Etter det jeg har grunn til å tro,

7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Justis­ og politidepartementet
1061
2006
handler det om ca. 500 personer som ikke har møtt opp.
Kan statsråden forsikre meg og Stortinget for øvrig om at
politiet bruker de nødvendige ressurser for å pågripe disse
personene og sørge for at de havner der de faktisk skal
være i henhold til sin dom, nemlig i fengsel?
Statsråd Knut Storberget [11:38:16]: Jeg kan forsi­
kre om at vi gjør hva vi kan for at de som blir innkalt til
soning, møter. Det er som representanten nå peker på, helt
avgjørende å få tak i dem som skal inn og sone, for å få
avviklet soningskøen. Det utgjør et stort problem at så
mange må innkalles. Noen ganger kommer det for mange,
og noen ganger er det for få. Det er flere elementer i dette,
også utover politiets innsats, men det er til vurdering i Re­
gjeringa -- som jeg har varslet Stortinget om tidligere -- om
man skal gjøre det straffbart ikke å møte til soning, for
nettopp å legge noe mer makt bak kravet i forhold til den
innkallinga som skal foregå.
Jeg har i løpet av den tida vi har jobbet med soningskø,
sett at det er veldig viktig med logistikk -- å få utnyttet ka­
pasiteten maksimalt -- sjøl om det gir oss store utfordrin­
ger når det gjelder nettopp det å ha plasser tilgjengelige
for varetekt. Men jeg er glad for at soningskøen i hvert fall
har vist nedadgående tendens i løpet av de siste månede­
ne, og jeg håper at vi kan få noe lettere forhold etter hvert.
Elisabeth Aspaker (H) [11:39:28]: Jeg vil også star­
te med å si at jeg er glad for statsrådens signaler om større
åpenhet knyttet til PST. Jeg tror vel det er slik at det må
sies at vi i dag har et trusselbilde som i aller høyeste grad
også involverer politiet, og jeg mener det er riktig at jus­
tiskomiteen på egnet måte kan gå dypere inn i den type
problemstillinger.
Så til mitt spørsmål som gjelder avvikling av sonings­
køen, og det at statsråden har gjort det til sin førstepriori­
tet: Målet er altså at køen skal være borte i 2009, men
spørsmålet jeg reiser, er om målet helliger middelet.
Spissformulert kan en kanskje si at statsrådens strategi er
at færrest mulig skal dømmes til fengsel, flest mulig skal
sone i åpne anstalter, og flest mulig skal fortest mulig ut
av fengsel. Mener justisministeren at en slik utvikling gir
samfunnet den beskyttelse som domstolene har forutsatt
ved sine straffeutmålinger? Ser ikke justisministeren det
prinsipielt betenkelige i at straffeutmålingen utfordres og
uthules gjennom utstrakt bruk av prøveløslatelse og bruk
av åpne i stedet for lukkede plasser?
Statsråd Knut Storberget [11:40:34]: Jeg må si,
med all respekt for spørreren, at jeg er overrasket over at
man fra Høyres side har valgt å legge slike premisser inn
i debatten i dag, for mange av premissene er jo feilaktige.
Det er fortsatt slik at vi skal ha folk i lukkede fengsels­
plasser. Det er fortsatt slik at vi kommer til å bruke de
åpne soningsplassene som Høyre var med på å etablere i
sin regjeringstid, til avvikling av soningskøen, og det er
fortsatt slik at nærmere 70 pst. av dem som står sonings­
kø, har dommer på under 90 dager. Mange av dem kan
faktisk fint sone i noe åpnere forhold. Det er etter mitt
skjønn langt å foretrekke i stedet for å la dem stå i kø. Da
Høyre satt i regjering, var køen oppe i 2 700, og noe høy­
ere også. Jeg syns derfor det er bedre at de faktisk kommer
inn til soning enn at de svirrer rundt i de åpne rom. Det er
heller ikke slik som Høyre nå legger til grunn, at vi har en
noe mer liberal praksis når det gjelder prøveløslatelse enn
det Høyre hadde da de satt i regjering. Vi følger akkurat
de samme reglene og har også signalisert til Stortinget at
vi ikke akter å utvide den ordningen i mer liberal retning.
Hans Olav Syversen (KrF) [11:41:51]: Det er to
forhold jeg gjerne vil ta opp med statsråden.
Det første er knyttet til politiutdanningen: Ser statsrå­
den, i lys av stadig nye behov for politietaten, behov for
en mer differensiert utdanning av polititjenestemenn og
­kvinner enn det vi har i dag?
Så var statsråden raus med ros til etatene han bestyrer.
Det er sikkert en ros som er berettiget, og det inkluderer
også hans eget departement, skulle jeg tro. Der tror jeg at
jeg har grunn til å si at jeg kan støtte ham fullt og helt, det
andre er jeg ikke i samme grad helt sikker på.
Statsråden sa at han også hadde et stramt budsjett. Hvis
statsråden hadde hatt flere midler til disposisjon -- ut fra
hele den sektoren han representerer -- hva ville han da pri­
oritert å øke bevilgningene til?
Statsråd Knut Storberget [11:42:56]: Når det gjel­
der det å bli statsråd og komme inn i regjeringsapparatet,
må jeg si at det byr på mange overraskelser. En av de vel­
dig positive overraskelsene jeg har møtt, er mitt eget em­
betsverk. Det har jeg lyst til å gi uttrykk for.
Hans Olav Syversen (KrF) [11:43:10]: Det er vel­
dig hyggelig å høre.
Statsråd Knut Storberget [11:43:15]: Når represen­
tanten Syversen utfordrer meg med hensyn til politiutdan­
ning, må jeg si at jeg deler mye av den oppfatningen Sy­
versen har. Jeg tror det er behov for en mer differensiert
utdanning. I hvilken form det vil komme, får vi komme
tilbake til.
Så til spørsmålet om hva jeg ville ha satset på hvis jeg
hadde hatt mer penger. Dette handler jo om mine natte­
drømmer, men jeg må si at jeg syns Kristelig Folkeparti
gav et veldig viktig innspill i budsjettforhandlingene nå,
hvor det ble gitt 1 mill. kr ekstra -- en veldig viktig million
ekstra -- til de barna som rammes av at foreldre sitter i
fengsel. Det er en gruppe barn som jeg syns det fokuseres
altfor lite på. I den grad jeg kan tillate meg å gjøre Jon Lil­
letuns ord til mine egne, vil jeg si at et godt budsjett er blitt
mye bedre, og at det særlig er på bakgrunn av den drahjel­
pen vi fikk av Kristelig Folkeparti, ved at de foreslo å gi
1 mill. ekstra nettopp til disse barna.
Odd Einar Dørum (V) [11:44:14]: Først til statsrå­
den: Det er godt at vi har noen hyggelige overraskelser
felles.
Så til det statsråden gjorde med hensyn til Politiets sik­
kerhetstjeneste. Det synes jeg var helt riktig, men jeg kan
jo ikke som stortingsrepresentant unnlate å legge merke

2006
1062 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Justis­ og politidepartementet
til det tallet som nå blir nevnt av statsråden, og det tallet
som passerte for Etterretningstjenesten i forbindelse med
Forsvarsdepartementets budsjett. Jeg sier ikke mer, men
ønsker statsråden lykke til med å sørge for at vi får en sik­
kerhetstjeneste som er god. Og jeg vil gjerne tilføye at jeg
er enig i det statsråden har sagt tidligere, at den kanskje
viktigste terrorforebygging vi kan ha, er en intelligent og
klok integreringspolitikk.
Vi lever nå i en tid hvor vi får arbeidstidsbestemmelser/ar­
beidsmiljøbestemmelser som jeg har inntrykk av «spiser
opp» politifolk i turnus på en måte som nesten er urovekken­
de. Det øker behovet for folk, og det truer veldig mye av poli­
tifolks synlighet og nærvær, som jeg vet at statsråden, jeg selv
og Venstre har et felles ønske om. Mitt spørsmål er følgende:
Hva tenker statsråden om dette dilemmaet, hvor arbeidstids­
bestemmelsene faser folk ut, mens man samtidig trenger folk
for å løse oppgaver ute i det levende samfunnslivet?
Statsråd Knut Storberget [11:45:21]: Jeg deler re­
presentantens oppfatning av at det er en stor utfordring for
oss. Det er en særlig stor utfordring i forhold til politiets
situasjon. Det kreves ekstra mye mannskap for å opprett­
holde en heltidsvakt, en åtte--ni personer, vel, for å dekke
opp et helt døgn. Her har vi altså store utfordringer. Men
det er jo også en del av grunnlaget for at Regjeringa nå
mente at det var helt nødvendig å styrke opptaket til Poli­
tihøgskolen. Vi ser ikke bare på pensjonsutviklingen, av­
gangen i politiet og rekrutteringsutfordringen, men også
på at skal vi nå våre mål om å få flere og mer effektive po­
lititjenester ute, er vi avhengige av å utdanne flere folk.
Samtidig følger vi opp det som er debatten her i Stortinget
om politirollemeldingen, at vi må komme tilbake med en
samlet plan i forhold til hvordan vi skal utvikle beman­
ningssituasjonen i Politi­Norge. Der må dette momentet
også være viktig.
Thore A. Nistad (FrP) [11:46:43]: Statsråden var i
sitt innlegg en kort visitt innom Fremskrittspartiet og det
at vi vil skjære ned på tolletatene og skatteetatene. Det er
helt klart, for vi kan ikke helt se hensikten med å ha en
masse folk stående på grensen for å ta pensjonister som er
på en eller annen handletur, eller såkalt «harrytur», som
en del elsker å kalle det.
Hvis statsråd Storberget går inn og ser på hva de andre
landene har gjort, vil han se at de har redusert kraftig på
antall mennesker som står på grensene. De tar heller og
bruker disse folkene til å samarbeide tvers over lande­
grensene, enten med Europol eller Interpol, mens vi bl.a.
bare har én mann på hvert av disse stedene, samt at vi på
Gardermoens passkontroll overhodet ikke er koblet opp
mot Interpol. Synes ikke statsråden at det hadde vært en
bedre tanke å drive mer samarbeid over landegrensene og
styrke den innsatsen, istedenfor å stå på grensen og ta en
stakkars pensjonist?
Statsråd Knut Storberget [11:47:52]: Jeg må si at
dette er et fortegnet bilde av hvordan grensekontrollen nå
faktisk er -- med all respekt å melde. Hvis det virkelig er
slik at Fremskrittspartiet ønsker å dreie mye av innsatsen,
både i skatteetaten og i tolletaten, inn i det internasjonale
samarbeidet, noe jeg mener er helt avgjørende viktig -- jeg
har vært to dager i Brussel nå, i Schengensamarbeidet,
hvor vi ser hvor viktig det er at grensekontrollen faktisk er
der, og hvor vi har en aktiv ikke bare tolletat, men også
skatteetat -- vil det jo være helt feil nå å kutte disse stillin­
gene. Fremskrittspartiet sier jo ikke at disse stillingene nå
skal flyttes over i internasjonal virksomhet, og bli gratis
der, Fremskrittspartiet sier at man skal si disse opp. Det
som er problemet med Fremskrittspartiets forslag, er at
man altså tar 500 stillinger fra tolletaten. Det blir jo ikke
noe mer internasjonal virksomhet av å si opp folk. Jeg kan
være enig i at vi kan se på omstruktureringer i tolletaten
og skatteetaten, men at vi skulle begynne å si opp folk i et
slikt omfang, ville være å skyte seg sjøl i beinet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Thore A. Nistad (FrP) [11:49:17]: Fremskrittsparti­
et har registrert at domstolene ikke klarer å overholde de
behandlingsfristene som de er pålagt av Stortinget. Re­
stansene ved domstolene er dessverre for høye. Den lave
måloppnåelsen når det gjelder saksbehandlingstiden skyl­
des også at det er en stor beholdning av gamle saker. For
å nå målene for saksbehandlingstiden, må beholdningene
av de gamle sakene reduseres, slik at de innkommende sa­
ker ikke blir liggende i flere måneder i kø før de behand­
les. Imidlertid må vi selvsagt også vise til at det varierer
fra distrikt til distrikt. Noen steder er man godt i gang med
å redusere de gamle restansene. Oslo tingrett er et godt
eksempel på hva som er mulig å få til med en målrettet
innsats. Denne domstolen er nå à jour på straffesiden.
Fremskrittspartiet mener at domstolene i dag er under­
finansiert og trenger et løft i bevilgninger for å komme à
jour over hele landet. De gamle sakene burde for lengst
vært ferdigbehandlet, slik at nye saker ble hurtig behand­
let. På den måten slapp man problemet med venting og en
del nye lovbrudd i mellomtiden.
Det er ikke kun penger det står på. Man må også ha fo­
kus på hvordan man effektiviserer rettspleien i Norge.
Dette kan bl.a. gjøres gjennom bruk av ny teknologi som
videokonferanseutstyr samt ved å forenkle en del proses­
ser. Fremskrittspartiets forslag i Dokument nr. 8:02 for
2004­2005 hadde bl.a. som mål å effektivisere domstole­
ne ved å sette tingretten med enedommer, som i dag i til­
ståelsessaker, i alle saker med strafferamme på under to
år. Fremskrittspartiet vil i denne perioden om nødvendig
muligens gjenoppta forslaget sitt.
Et annet viktig middel for å bekjempe kriminaliteten er
å opprette egne hurtigdomstoler for ungdom, med sikte på
å forebygge en mulig omfattende og fortsettende krimi­
nell karriere. I dag er det dessverre slik at mange går og
venter og venter på å få gjort opp for seg, og i mellomti­
den begår dessverre en del av disse ungdommene nye kri­
minelle handlinger. Det er blitt slik at om man gjør ett
eller mange lovbrudd i dag, så blir stort sett straffen den
samme. Derfor er det viktig at ungdom hurtig blir stilt for
en domstol og får gjort opp for seg før man får en lengre
karriere.

7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Justis­ og politidepartementet
1063
2006
Et annet moment er å fullføre nybyggingen og effekti­
viseringen av tingrettene. I den forbindelse vil jeg peke på
at vi synes at tilretteleggingen av rettssalene for hørsels­
hemmede går altfor langsomt. I de nye salene blir dette
selvsagt gjort, men fortsatt er det mange som ikke er til­
rettelagt. Dette kan gjøres til en rimelig pris, og det bør
egentlig tas under ett i løpet av en toårs periode, og ikke
slik som i dag, med kun to saler i året. Vi forventer her en
rask tilbakemelding om når dette er tenkt gjennomført.
En annen ting jeg vil peke på, er at jeg er veldig godt
fornøyd med at Gjøvik tingrett nå endelig har kommet
inn, og at den vil bli ferdigstilt omkring årsskiftet 2007--
2008.
Et annet moment som jeg vil nevne her, er en merknad
som Fremskrittspartiet hadde om å omdanne Landheim­
lokalene på Skreia i Østre Toten til fengsel. Det er synd at
de andre partiene ikke har sluttet seg til denne merknaden,
men de kan jo gjøre det her i dag hvis de er interessert i
det. Det er i østlandsområdet at behovet for økt fengsels­
kapasitet er størst.
Skreia fengsel kan vurderes i sammenheng med Gjø­
vik og Hamar fengsler, som begynner å bli noe opp i årene
og er tungdrevne -- enten i et samarbeid eller i en samlo­
kalisering på Skreia.
Behovet for varetektsplasser er stort. Det er også en
mangelvare i østlandsområdet, og Gjøvik og Hamar kan
vurderes i denne sammenhengen. Skreia fengsel vil også
ligge sentralt på østlandsområdet og da i nærheten av Gar­
dermoen.
Så har jeg lyst til å fortsette litt på den replikken jeg
hadde, for jeg ser at jeg har litt tid igjen.
Jeg er helt enig i det statsråden sa om at vi skal styrke
samarbeidet i Interpol og Europol osv. Det er jo det vi hele
tiden har sagt i Fremskrittspartiet, at det er ved å gå inn i
samarbeid med andre land at vi kan få den største gevin­
sten. Jeg var på et møte i Danmark, og de har snart ikke
igjen tolltjenestemenn på grensene. De driver et samar­
beid med andre land. Det er slik de tar tak i den interna­
sjonale kriminaliteten, og det er slik de får tatt bakmenne­
ne -- i stedet for å stå på alle grensestasjonene for å ta en
liten flaske sprit eller noen kilo kjøtt. Det er der forskjel­
len ligger mellom Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet.
André Oktay Dahl (H) [11:54:47]: Aller først har
jeg lyst til å gi litt ros til statsråden, som offentlig tar de
aller fleste dagsaktuelle problemstillinger på alvor og lo­
ver handling fremover, ikke minst på politiets vegne.
Flesteparten av de politiske programerklæringene i
budsjetteksten er mål som de fleste av oss kan slutte opp
om. Utfordringen for politiet er imidlertid at det ene prio­
riteringssignalet slår det andre i hjel, og det enkelte poli­
tidistrikt begynner å lure på om vi i det hele tatt har fått
med oss hvordan virkeligheten er utenfor stortingssalen,
departementet eller Politidirektoratet. For de økte kravene
som politiet møter, er vel kjente, men ikke gratis. Dette
politibudsjettet er ikke en styrking, uansett hvor mange
ganger man sier det, og det er heller ikke et hvileskjær i
forhold til alle de forholdene som statsråden på vegne av
Regjeringen har lovet å gjøre noe med. Ved evalueringen
av Politireformen må det ligge i bunnen og danne ut­
gangspunktet for den tverrpolitiske opptrappingsplanen
som vi bør ha som mål å få vedtatt da.
I forhold til at dette er det viktigste styringsdokumentet
i justissektoren, har jeg tenkt å stille noen konkrete spørs­
mål til statsråden. En enstemmig komite uttaler at arbei­
det som er igangsatt mot gjengkriminalitet i Oslo­områ­
det, er et eksempel til etterfølgelse for god samhandling
over distriktsgrenser. Nå har Dagsavisen sagt at det delvis
er det allerede i dag. Men jeg har lyst til å gjenta spørsmå­
let jeg stilte til representanten Bjørnflaten, om hvordan
denne videreføringen konkret skal skje. Er det forutsatt at
videreføringen skal skje innenfor de rammene som f.eks.
Oslo er tildelt i budsjettet, eller ligger det inne en tanke
om at de titalls millionene dette vil utgjøre på helårsbasis,
skal bli tilført som friske midler som ikke går på bekost­
ning av annen aktivitet i Oslo? Det spørsmålet er ganske
høyaktuelt, ikke minst sett i lys av at politiet i Oslo nå
opplever rekrutteringsproblemer som til dels er betydeli­
ge, og det er en ny utfordring som vi først og fremst har
sett i andre deler av landet. Problemet i Oslo er nå at moti­
vasjonen til å søke jobb her, er mindre enn på mange år,
og på enkelte politistasjoner står en mengde stillinger le­
dige. Fra de kriminelles ståsted er dette en drøm. Taper vi
i Oslo, så taper vi også i resten av landet. Hvilke konkrete
tiltak utover å øke antallet klasser på Politihøgskolen har
man tenkt å igangsette i forhold til å gjøre noe med rekrut­
teringsproblemene i Oslo.
Vekterbransjen har vært omdiskutert. Den er ikke be­
handlet i budsjettet. Jeg har to konkrete spørsmål i forhold
til det. Vil statsråden sørge for at arbeidet mot dette knyt­
tes direkte til det pågående arbeid som skjer i forhold til å
bekjempe annen organisert kriminalitet, og sørge for at de
stillingene som skal besettes, skjer sentralt i POD, for å
sikre at dette skjer effektivt?
Jeg har også nettopp fått melding om at politireser­
ven heller ikke skal brukes under fredsprisutdelingen i
år. Dette følger, som Høyre ser det, opp den spekkhog­
gervirksomheten som vi så i forhold til tausheten under
budsjettet i fjor. Man har ikke funnet disse verdige til å
utføre øvelser og oppdrag som tidligere, og det mangler
en avklaring i budsjettet for neste år. Spørsmålet er:
Planlegger Regjeringen rett og slett å legge ned politi­
reserven?
Mange oppgaver kan løses av sivilt ansatte til en billi­
gere penge, men det aller viktigste er at politiutdannede
først og fremst brukes til det de er utdannet til. Vil Regje­
ringen sørge for en gjennomgang med sikte på økt bruk av
sivilt ansatte der hvor det er tjenlig, og også ta initiativ til
en reform av politiutdanningen som er mer modulbasert,
for å imøtekomme behovet for politikapasitet i årene
fremover og unngå misbruk av ressurser?
Datasystemet SIAN har, slik jeg ser det, vært en kom­
plett skandale. Det har gjort at ansatte har revet seg i håret,
blitt syke og brukt tre--fire ganger så mye tid på grunn av
innføringen av dette prosjektet og den misforståtte presti­
sjen som har vært knyttet til det. Vil Regjeringen sørge for
at dette prosjektet gjennomgås og ansvaret plasseres, slik
at vi i hvert fall har lært noe for fremtiden?

2006
1064 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Justis­ og politidepartementet
Til slutt har jeg lyst til å gjenta et spørsmål som ble stilt
til representanten Borten Moe: Hvordan har man tenkt å
komme i kontakt med de mannlige prostituerte som man
ikke har greid å komme i kontakt med til nå, og som man
ikke aner noe om, rett og slett fordi man har fordommer
mot menn som er prostituerte, og som er utsatt for over­
grep? Hvordan har man tenkt å endre de grunnholdninge­
ne som antakeligvis gjør at det som står om disse, ikke er
verdt papiret det er skrevet på?
Ellers registrerer jeg ut fra debatten at representanten
Ballo tydeligvis aspirerer til å overta posisjonen til per­
mittert representant Schjøtt­Pedersen som kreativ histo­
rieforteller i denne salen, med beskrivelsen av Fri retts­
hjelps kontor i Oslo. Vi er alle glade for at det har gått bra.
Med arrogansen og feiltolkingen av rapporter osv. som
har pågått i flere måneder, synes jeg det var en veldig mer­
kelig beskrivelse av den situasjonen som har vært, ikke
minst av den manglende dialogen som har vært fra Regje­
ringens side inntil nylig.
Helt til slutt. Statsråden er opptatt av integrering.
Hvordan har Regjeringen tenkt å følge opp i forhold til
khat­problematikken, som man ser blant en del somaliere
i Oslo, som hindrer integrering og bidrar til mer krimina­
litet og vold mot f.eks. hustruer til disse?
Ingrid Heggø (A) [12:00:01]: Utfordringane innan
kriminalomsorga er mange og samansette. Ein aktiv -- og
heilskapleg -- kamp mot kriminalitet er nøkkelord her.
Det er viktig å tenkja på det førebyggjande, det å
hindra at personar får ei kriminell laupebane, og det er
viktig å reagera og rehabilitera betre, og ikkje minst er
det viktig med oppfølging etter soning. Vi førebyggjer
bl.a. ved politiråd. Vi førebyggjer betre ved at kommu­
nane har fått eit historisk lyft, der vi har gjeve rom for å
styrkja skulen, styrkja barnevernet og opna stengde ung­
domsklubbar.
Å reagera raskt og riktig er særleg viktig overfor unge
lovbrytarar. Barn under 18 år som gjer seg skuldige i kri­
minalitet, må vi ha eigna lukka ordningar for. Det er ikkje
optimalt å setja alle dei unge lovbrytarane i fengsel slik at
dei får både opplæring i kriminalitet og eit nettverk av og
blant kriminelle. Forbrytarskule -- nei takk. Smartare og
meir effektive straffer -- ja takk.
Nye straffer som ungdomskontrakt eller tvungen over­
føring til konfliktråd er eit verkemiddel her. Meir bruk av
samfunnsstraff er eit anna verkemiddel. Vi ønskjer inga
maksimumsgrense for bruk av samfunnsstraff. Bruk av al­
ternative straffeformer som t.d. narkotikaprogram og pro­
milleprogram, er òg viktige verktøy.
Soningskøane skal bort. Det gjer noko med folk si
rettsoppfatning når dømde gjer seg skuldige i nye krimi­
nelle handlingar medan dei ventar på å komma inn til so­
ning.
Regjeringa si satsing på kriminalomsorga manglar
etter mitt skjønn sidestykke i Noreg. Skuletilbodet er ut­
vida med nesten 50 pst., bibliotektenesta er styrkt, og ik­
kje minst helsetilboda og rusbehandlinga har vorte styrk­
te. 80 pst. av auken i justissektoren går til Kriminalom­
sorga, og dette var eit heilt nødvendig grep.
Dersom vi skal få bukt med soningskøane, må vi gjera
noko med det at ein av to er tilbake i fengsel i løpet av fem
år.
Den raud­grøne regjeringa vil auka fengselsplassane
med 317 plassar innan 2007, og vi startar bygginga av
Halden fengsel med nye 251 plassar. Vi aukar òg med 30
nye stillingar i friomsorga.
Den raud­grøne regjeringa har ein kunnskapsbasert
kriminalpolitikk. Vi veit at dei fleste som hamnar i feng­
sel, har eit rusproblem. Vi veit at dei fleste som hamnar i
fengsel, har lite utdanning. Ut frå levekårsundersøkingar
veit vi òg at det er ei opphoping av levekårsproblem for
denne gruppa, bl.a. dårleg helse og eit stor behov for psy­
kiatrisk hjelp og behandling.
Fengselsopphaldet skal gje dei dømde betre ballast.
Derfor må vi ta tak i problema. Vi gjer noko med ruspro­
blema når vi styrkjer rusbehandlinga med 5 mill. kr i bud­
sjettet. Vi gjer noko i samband med at dei fleste innsette
har låg utdanning, når vi aukar innsatsen her med 50 pst.
Vi gjer òg noko med innhaldet i soninga når den samla
auken til kriminalomsorga i løpet av 2006­2007 er på
450 mill. kr.
Vi vil òg innføra ein tilbakeføringsgaranti. Dei som har
sona og gjort opp for seg, skal få ein ny sjanse til å komma
vidare, komma tilbake til og fungera i samfunnet. Vi vil
etablera forpliktande samarbeidsstrukturar mellom krimi­
nalomsorga og kommunale og statlege etatar ved lausla­
ting for å redusera gjengangarproblema -- tett oppfølging
frå ulike etatar ved lauslating med sterkt fokus på å få folk
i jobb eller inn i vidare utdanning, med strenge krav til re­
habilitering og endring av åtferd.
Gjennom å få ned soningskøane, forhindre at kriminel­
le gjer seg skuldige i nye lovbrot medan dei ventar på å få
sona, gjennom betre rehabilitering i fengsla, rusbehand­
ling og satsing på å utdanna fleire politifolk og fengsels­
betjentar, reduserer vi volden og kriminaliteten i samfun­
net. Gjennom å endra lovverket og gje domstolane betre
føresetnader for å sikra offera si stilling, ser vi ei klar
kursendring og eit temposkifte i justispolitikken.
Avslutningsvis vil eg seia noko om Barnas hus. Høgre
har ved fleire høve frå denne talarstolen peikt på at Regje­
ringa har brukt lang tid etter at prosjektrapporten om Bar­
nas hus vart lagd fram i fjor haust, og at svenskane har fått
denne rapporten og alt etablert fem nye Barnas hus i Sve­
rige. Vi har sjekka dette. Nei, det var slik at den gruppa
som skreiv den norske rapporten, var i Linköping, der dei
hadde etablert Barnas hus, og der fekk dei beskjed om at
dei alt var i gang med å etablera Barnas hus fleire stader i
Sverige. Faktum er altså at Sverige allereie var i gang med
å etablera fleire Barnas hus før den omtalte rapporten vart
skriven.
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Solveig Horne (FrP) [12:05:17]: Jeg vil starte dette
innlegget med å sitere fra Dagsavisen 27. mars 2002:
«Soningskøen vokser i et svært alvorlig omfang, og
jeg synes det er rart at justisminister Odd Einar Dørum

7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Justis­ og politidepartementet
1065
2006
ikke har presset mer på for å få til løsninger. Når vi som
politikere har tro på bruk av straff så gis det et farlig
signal når personer slipper å sone fordi vi ikke har plas­
ser til dem, sier Storberget.»
Videre kan vi lese:
«Da regner jeg med at justisministeren vil komme
med tiltak som rommer alt fra økte bevilgninger til fle­
re og bedre plasser. Det blir et tungt politisk ansvar å
bære for Dørum dersom han nå ikke griper inn. Jeg
hadde forventet at regjeringen satte spader i jorda, eller
tok i bruk forlatte forsvarsbygninger som fengsler for
å hindre den alvorlige utviklingen vi står overfor, sier
Storberget.»
Det blir et tungt politisk ansvar for Storberget dersom
han nå ikke griper inn.
I 2002 var det ca. 2 057 i soningskø. Dagens tall er på
ca. 2 500, ifølge Justisdepartementet. Kriminalomsorgens
Yrkesforbund opererer med nærmere 8 000 i soningskø.
Lange fengselskøer fører til at hundrevis av fanger
slippes ut før dommen er ferdigsonet. Bare i år tilsvarer
fremskutt prøveløslatelse ca. 150 års fengsel. Det er da vi
får slike tilstander som vi kunne lese om i VG på tirsdag:
Fengslene er fulle, noe som gjør Oslo farligere.
Denne regjeringen skaper utrygghet. I stedet for å gjø­
re noe med det han kritiserte den forrige justisministeren
for, er Storbergets løsning å slippe fangene fri før endt so­
ning, framfor å bygge nye lukkede fengselsplasser. Når nå
regjeringspartiene skryter av at soningskøene er på vei
ned, framstår justisministeren som en tryllekunstner der
han prøver å trylle bort soningskøene.
Regjeringen framstiller kriminalomsorgen som en
budsjettvinner. Hvilken vinner? Er slike oppslag som vi så
i VG tirsdag, en vinnersak?
I stedet for å sette spaden i jorda og ta i bruk nedlagte
forsvarsbygg, slippes fangene fri. En innfører økt bruk av
samfunnsstraff, og en satser altfor mye på åpne plasser i
stedet for på lukkede plasser, som vi trenger.
Fremskrittspartiet er svært bekymret over dagens so­
ningskø. En høyere aktivitet i kampen mot kriminalitet
fordrer at man har kapasitet og midler til å følge opp med
reaksjoner, ikke å slippe fangene fri. Jeg vil igjen sitere
den tidligere stortingsrepresentant Storberget:
«Hadde vi fått bukt med soningskøene og køene i
domstolene, ville også dette lettet trykket på politiet.
Det er meningsløst å oppdage kriminalitet hvis en ikke
makter å behandle den.»
Kriminalomsorgens hovedansvar er å være i stand til å
håndtere volum -- den skal ha ansvar for domsavslutnin­
gen og bidra til at vi har et godt innhold i soningen slik at
tilbakefallsprosenten reduseres.
Fremskrittspartiet er også bekymret over den høye til­
bakefallsprosenten vi har i norske fengsler. Det er viktig å
ha et godt innhold i soningen, og det er viktig å støtte opp
om frivillige organisasjoner som for eksempel Wayback.
I dag har Wayback en tilbakefallsprosent på ca. 50 pst.,
mens kriminalomsorgen har ca. 80 pst. Dette er altfor høye
tall.
For noen uker siden var jeg på besøk hos Kriminalom­
sorgen region sør. Det å se hverdagen til dem som arbei­
der i norske fengsler, etterlater inntrykk. Ofte glemmer vi
at landets fengsler er de største avrusningsinstitusjonene
vi har -- utfordringene når det gjelder rus, psykiatri og kri­
minalitet i fengslene er store. Det er bekymringsfullt. Jeg
vil her få trekke fram pilotprosjektet som er satt i gang i
Stavanger fengsel for kvinner med voldserfaring, som so­
ner i fengsel.
Det stilles høye krav til de ansatte i kriminalomsorgen.
Ofte er det ildsjeler som står bak mange av de program­
mene som kjøres i fengslene for å prøve å restituere de
kriminelle.
La meg avslutte der jeg startet. Jeg er helt enig i tidli­
gere stortingsrepresentant Knut Storbergets uttalelser i
2002. Det er bare det at han ikke leverer det han selv har
sagt:
«Vi er i en situasjon hvor soningskøen vil forsette å
vokse sterkt hvis intet gjøres. Dette fordi flere straffe­
saker behandles av politiet og domstolene avsier dom­
mer i et raskere tempo enn før.»
Fremskrittspartiet forventer nå at justisministeren vi­
ser handlekraft, og vårt råd til justisministeren er derfor å
ta i bruk nedlagte forsvarsbygninger som fengsel, for å
hindre den alvorlige utviklingen vi står overfor i dag.
Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har
ei taletid på inntil 3 minutt.
Olav Gunnar Ballo (SV) [12:10:34]: Jeg tegnet meg
til et nytt innlegg med bakgrunn i innlegget fra represen­
tanten Dørum, hvor han hadde en karakteristikk av det jeg
hadde sagt med hensyn til kontoret for fri rettshjelp i Oslo
-- han brukte vel begrepet «science fiction». Nå er det slik
at i den proposisjonen som Dørum hadde ansvaret for å
legge fram, er det en ganske grundig omtale av Oslo kom­
munes rettshjelpskontor. Det er en ganske detaljert beskri­
velse av en evaluering som har funnet sted, og hvordan sa­
kene er blitt behandlet. Jeg kan ikke gå igjennom hele
denne evalueringen her, men konklusjonen med hensyn til
konsekvenser av evalueringen er følgende:
«I lys av evalueringen vil blant annet en tilpasning
av tilskuddets omfang til antallet saker innenfor lovens
virkeområde være aktuelt å vurdere.»
Det Dørum gir uttrykk for nå, er at selv om det måtte
stå både det ene og det andre i dette dokumentet, ville en
slik vurdering aldri hatt som konsekvens at det ble noen
kutt -- slik oppfatter jeg det. Det er en nokså spesiell måte
å fortolke det dokumentet på som Bondevik I­regjeringen
la fram. Det er vanskelig for andre å oppfatte dette anner­
ledes enn at det har konsekvenser. Det gjorde da også en
samlet komite. Man var opptatt av å ivareta kontoret. Der­
for ble det også en komitemerknad ut av det -- ikke med
utgangspunkt i noe den påfølgende regjering gjorde, men
med utgangspunkt i det som regjeringen Bondevik gjorde.
Det er bra at man har fått det på plass, at kontoret er sikret
videre drift, og at vi i tillegg får en rekke nye rettshjelps­
tiltak.
Hvis vi nå lar det som jeg nå har nevnt her ligge, håper
jeg at Dørum er med på at i stedet for å rive ned vel fun­
gerende tilbud, vil det være bra hvis man kan få nye

2006
1066 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Justis­ og politidepartementet
knoppskytingstilbud. Det står altså et betydelig beløp inne
i forhold til frie rettshjelpsmidler for 2007, og hvis man
klarer å få i gang aktivitet, kan det være midler å søke om.
På den måten kan kanskje etter hvert store deler av resten
av landet få et tilsvarende tilbud, slik man har klart å byg­
ge opp, ikke minst med ideelle ressurser, i Oslo -- med stu­
denter, med jurister, som ikke nødvendigvis har tatt seg
godt betalt, men som har stått på i forhold til de mest be­
hovstrengende i befolkningen når det gjelder denne typen
tilbud.
Thomas Breen (A) [12:13:20]: Jeg vil si litt om det
vi nå gjør for å sikre det høye aktivitetsnivået i politiet. Da
vil jeg starte med å gi Dørum honnør for det siste budsjet­
tet han la fram -- det var en betydelig økning til politiet på
det statsbudsjettet. Den økningen ble styrket av den sitten­
de regjering for inneværende år, og nivået videreføres for
neste år.
Denne satsingen har ført til at mange av de målepara­
metrene vi har på politiets arbeid, nå går rett vei. Et av de
målene vi bruker, er saksbehandlingstid. I 2004 var den
gjennomsnittlige saksbehandlingstiden på en sak 153 da­
ger. På den siste målingen vi har fått nå, er tallet nede på
90 dager. Det er spesielt gledelig at tallene på saksbehand­
lingstid for de unge lovbryterne har gått ned fra 77 dager
i 2004 til under fristen på 42 dager nå.
Samtidig som disse tallene er gledelige, viser også tall
at oppklaringsprosenten øker. Det betyr at norsk politi le­
verer det vi spør etter, og litt til. Men vi i de rød­grønne
partiene er ikke fornøyd. Vi mener fortsatt det er mye som
må gjøres for at vi skal nå våre mål. Vi må forebygge be­
dre, det er noe av det vi satser mest på.
Noe av det vi har stor tro på, er det samvirket vi nå har
lansert mellom de kommunale etatene og politietaten, po­
litirådet. Vi tror vi kan forebygge smartere og mer effek­
tivt hvis vi får et bedre samvirke. Jeg håper derfor at neste
år blir husket som det året man formaliserte samarbeidet
mellom politietaten og Kommune­Norge -- i polititrådet --
og dermed gjorde justispolitikk interessant også for lokal­
politikere.
Jeg vil i denne sammenheng trekke fram Hedmark po­
litidistrikt, som allerede nå har kontaktet samtlige kom­
muner innenfor politidistriktet, i den hensikt å formalisere
en samarbeidsavtale mellom politidistriktet og hver kom­
mune.
Det som kommer til å bli en av de store utfordringene
framover for Politi­Norge, er mannskapssituasjonen. Vi
sa i politirollemeldingen, som vi behandlet i vår, at politi­
utdannet personell ville bli et knapphetsgode. Vi er derfor
svært fornøyd med den satsingen vi nå har, på å utdanne
mer politi. Vi har for neste år lagt opp til en økning med
72 flere studenter på politihøyskolene, og økningen er så
stor at vi nå har sprengt kapasiteten. Vi kommer også til å
jobbe videre med en rekke tiltak som vi vurderer nå, for å
redusere rekrutteringsutfordringene framover.
Så vil jeg si litt om utstyr. Det har vært en av de store
utfordringene for politiet de siste årene. Det er et etterslep
av tidligere regjeringers arbeid, vil jeg påstå. Med den sat­
singen som ble startet i 2005, er ting i ferd med å rettes litt
opp. Men det er en vei igjen å gå. Det som er gledelig, er
at vi i salderingsprosessen nå fikk på plass penger til å
kjøpe inn pistoler til Politi­Norge, fikk på plass litt penger
til å kjøpe utstyr til kommunikasjonskontroll, og vi fikk
litt penger til å satse på PST. Det er en start. I sum utgjør
den omprioriteringen ca. 44 mill. kr, som vil gi en «slakk»
innenfor politiets budsjetter til neste år.
Odd Einar Dørum (V) [12:16:43]: Temaet er: Er jeg
ansvarlig for hva som står i St.prp. nr. 1 for 2005­2006,
side 166, første spalte? Svaret er selvfølgelig ja. Statsrå­
der er alltid ansvarlige for det som står i et budsjettdoku­
ment. Men: Er dette noe jeg ville ha gjennomført -- slik det
skjedde? Svaret kan baseres på to resonnement -- for det
første at hele rettshjelpstenkningen var oppe til vurdering
etter bred debatt i Stortinget, og dernest at man visste det
man visste, om situasjonen i Oslo. Min konklusjon er: Det
ville jeg ikke ha gjort. Det er mitt ansvar. Men det er også
mitt ansvar det som står her. Jeg kan betro representanten
Ballo at det er mange ting som er nødt til å bli vurdert,
men man sensurerer selvfølgelig ikke en evaluering. Så
det jeg kommenterte, var ikke dette avsnittet. Det jeg
kommenterte, var: Ville jeg stått det løpet ut, slik som det
står her? Da er svaret nei. Det har jeg sagt tidligere fra
Stortingets talerstol. Så kan vi være glad for at vi fant en
løsning på det.
Jeg kan tilføye et punkt til: Ville jeg som statsråd etter
en enstemmig komitemerknad latt som om den ikke fan­
tes? Det tviler jeg sterkt på, for å si det på en forsiktig må­
te. Det ville jeg ikke ha gjort. Det er ikke min arbeidsform.
Siden dette blir en debatt om hypotetisk konjunktiv, en
fortid, så la representanten Ballo og jeg møtes på det
punktet, at det ble en løsning. Det er vi glad for. Jeg er
også glad for at den Regjeringen som sitter nå, gav en åp­
ning i forhold til det som skjedde tidligere i år, i budsjettet
for neste år, at man fant en løsning sammen med Oslo
kommune. Det var veldig mange politiske partier som
kom med bidrag for å finne den løsningen.
Jeg deler også representanten Ballos tenkning, at man
av og til må lage noen pionertiltak som gjør at man strek­
ker seg lenger for å utvikle politikken og politikkens vir­
keområde. Der deler vi oppfatning. Så kan vi etter en del
tidligere sterke øvelser konkludere med at vi lander på
samme sted. Men jeg vil ikke at det skal være noen tvil.
Ingen setninger som står i et dokument som dette, er noen
statsråd, uansett navn eller nevnelse, uansvarlig for. Det er
man ansvarlig for. Det står man inne for. Men den avvei­
ende visdom som derpå måtte følge, står man også inne
for. Denne ubotelige ensomheten tilhører enhver statsråds
ansvar, både i fortid og nåtid.
Elisabeth Aspaker (H) [12:19:09]: Representanten
Olav Gunnar Ballo unnlot -- kanskje med god grunn -- å
svare på mitt spørsmål om det er innført et nytt rød­grønt
prinsipp om å være uenig med opposisjonen for uenighe­
tens skyld. Når ikke Ballo følte seg kallet til å svare, synes
jeg det er på sin plass å rette dette spørsmålet til komiteens
leder, fra Arbeiderpartiet. Jeg oppfatter etter hvert regje­
ringspartienes opptreden i komiteen dit hen -- og det gjel­

7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Justis­ og politidepartementet
1067
2006
der ikke budsjettet spesielt -- at uenighetsmarkering er
blitt til en dyd. Jeg synes regjeringspartiene skal tenke
gjennom effekten av det.
Jeg skal her gi et enighetsbidrag ved å si at Høyre er
veldig tydelig på at vi støtter Regjeringens forslag til tiltak
for å heve kvaliteten på innholdet i soningen. Uansett hva
som har vært sagt fra denne talerstol fra regjeringspartie­
nes side, synes jeg det er ganske utidig at man leser inn­
stillingen slik at man trekker Høyres stemmegivning i tvil
i så måte.
Høyres «ny sjanse»­politikk omfatter også innsatte. Vi
ønsker å gi bedre oppfølging under soning. Vi har faktisk
foreslått ytterligere 10 mill. kr til ulike programmer for
innsatte. Vi er særlig opptatt av at de yngste innsatte skal
få slike tilbud. Bedre tilrettelegging under soning betyr at
flere kan stå stødigere på egne ben etter soning. Høyre
mener derfor at det også bør stilles konkrete krav til inn­
satte om deltakelse i utdannings­ og opplæringsprogram.
Det er sikkert krevende for mange, men hensikten er jo å
ruste den innsatte best mulig til livet etter soning. Jeg min­
ner også om at Høyre i sitt alternative statsbudsjett faktisk
har en større fattigdomssatsing enn det Regjeringen har,
med mer treffsikre tiltak enn den gebyrlettelsen som Re­
gjeringen foreslår -- og som Finansdepartementet, på
spørsmål fra Høyre, ikke har kunnet greie å dokumentere
fattigdomseffekten av.
Jeg stilte også et annet spørsmål til representanten
Ballo, som jeg etterlyser svar på. Hvorfor er det slik at re­
gjeringspartiene i utdanningskomiteen ikke vil støtte et
forskningsprosjekt som går ut på å få mer kunnskap om
voksne innsattes opplæringsbehov? Det må jo være svært
viktig å vite hva slags behov de har for at vi skal kunne
sette inn effektive og gode tiltak.
Senere denne måneden skal vi behandle St.meld. nr. 20
for 2005­2006 om unge lovbrytere. Det er Høyres ut­
gangspunkt at Norge skal gjøre alt for å etterleve FNs bar­
nekonvensjon, men forslagene virker forhastet, og vi må
ikke være naive. Selvsagt bør vi unngå fengsel så langt
som mulig, men Høyre vil ikke være med på å eksperi­
mentere med barnevernet som straffegjennomfører.
Representanten Heggø var opptatt av at fengsel er ueg­
net for barn som har begått lovbrudd. Svaret på det kan
neppe være at tungt kriminelle barn skal lære opp andre
barn i barnevernet. Det forslaget Regjeringen har lagt
fram, reflekterer ikke over denne problemstillingen.
Til slutt vil jeg varsle at Høyre støtter forslag nr. 6, fra
Fremskrittspartiet.
Statsråd Knut Storberget [12:22:25]: Det er alltid
spennende å være statsråd og bli konfrontert med avisin­
tervjuer en har avgitt i 2002. Jeg fikk jo høre hele inter­
vjuet i representanten Hornes innlegg, og jeg må si at jeg
er svært komfortabel med mine egne uttalelser den gang.
Jeg vil anbefale at man i tillegg til å lese VG også begyn­
ner å lese budsjettinnstillingene, og budsjettproposisjonen
som kommer fra Justisdepartementet, når det gjelder kri­
minalomsorgssatsinga vår. Det er jo ikke noen tryllekun­
ster vi er i ferd med å gjøre i Justisdepartementet når vi nå
etablerer flere soningsplasser.
Når man framstiller det som om vi ikke tar i bruk ned­
lagte institusjoner, enten det er forsvarsinstitusjoner eller
sivilforsvarsinstitusjoner, til soning, ja, så må jeg si at er
det et år vi har gjort det, så er det nettopp i det året vi er
inne i. For bare noen uker side var jeg og åpnet Bruvoll
leir, som skal romme ca. 70 soningsfanger, og det er snart
full drift ved Bjørgvin fengsel i Bergen, som altså er initi­
ert i revidert nasjonalbudsjett av den rød­grønne regjerin­
ga. Dette er nettopp å følge opp i forhold til de linjene jeg
trakk opp i 2002. Og -- jeg holdt på å si -- som om ikke det
skulle være nok, gjør vi også det grepet som mange av oss
har ventet på i flere år, nemlig at vi faktisk starter bygging
av Halden fengsel. Vi stikker altså bokstavelig talt spaden
i jorda og bruker over 130 mill. kr -- er det vel -- til neste
år for å få i gang den milliardsatsinga det faktisk er. Så du
skal ha lest forferdelig mye VG og utrolig lite budsjettdo­
kumenter hvis du på denne talerstolen skal kunne si at vi
ikke nå tar grep når det gjelder å bygge flere soningsplas­
ser. Det må jo bare være VG­lesning eller annen type les­
ning som bidrar til at man også fra denne talerstolen fram­
stiller det som om soningskøen fortsatt vokser.
Jeg tror jeg har sagt det to ganger allerede, men jeg sier
det gjerne for tredje gang: Det er altså sånn at soningskø­
en nå er på vei ned, og den er på rundt 2 300. Siden vi satte
i verk vår handlingsplan i mai, har vi sett en betydelig
nedgang, og den nedgangen forventer vi kommer til å
fortsette. Det betyr faktisk at de tiltakene som jeg mente
var nødvendige i 2002, og som nå er satt i kraft, faktisk vil
gi effekt og vil gi betydelig mer politikraft, også fordi po­
litiet vil ha mulighet for å plassere folk i varetekt -- det vil
være ledig kapasitet når man får bort soningskøen, nett­
opp til å plassere folk i varetekt. Man vil få gjengangerne
raskt inn til soning, slik at man får ned kriminaliteten i så
måte. Jeg kan ikke se noen annen måte å være på rett vei
på enn ved nettopp det vi nå gjør, og tallene viser oss også
det.
Sammenholdt med at vi samtidig altså har rekordstore
opptak til undervisningen av fengselsbetjenter, på KRUS,
ja, så viser det seg at vi har en helhet i denne satsinga, som
jo er helt nødvendig.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [12:25:26]: Jeg
ønsker å knytte to kommentarer til statsråd Storbergets
innlegg tidligere i dag.
Han sa bl.a. at når Fremskrittspartiet kutter på toll­ og
avgiftsetaten, vil det gå ut over grensekontrollen. Da har
han dessverre heller ikke lest merknaden fra Fremskritts­
partiet, hvor vi påpeker at grensekontrollen skal styrkes,
den skal ikke rammes av Fremskrittspartiets kutt. Men det
statsråden sier -- at det ikke finnes muligheter til å kutte i
administrasjon og stillinger i toll­ og avgiftsetaten -- det er
helt feil. Hver eneste år vokser antall ansatte. Og det gjør
det ikke bare der, men i alle andre etater. Fremskrittspar­
tiet er det eneste partiet som påpeker at det må være mulig
å redusere offentlig administrasjon, så også i toll­ og av­
giftsetaten. Grunnen til at beløpet er stort der, er at beløpet
i utgangspunktet er enormt -- det er enormt som går til ad­
ministrasjon i toll­ og avgiftsetaten. Potensialet for å kutte
der er stort.

2006
1068 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Justis­ og politidepartementet
Så til den andre kommentaren til statsråd Storberget.
Han snakket om at Fremskrittspartiet kutter i integre­
ringstiltak for innvandrere -- våre nye landsmenn, som
Storberget sa det. Ja, det er riktig, det. Men det som er
oppsiktsvekkende, er uttalelsen til Storberget. Han sier
nemlig at dersom man ikke har tilstrekkelig med integre­
ringstiltak for våre nye landsmenn, så er de potensielle
lovbrytere. Det er å stigmatisere våre innvandrere. Frem­
skrittspartiet ser ikke på våre innvandrere som potensielle
lovbrytere. De skal fungere i vårt samfunn, og det å stig­
matisere innvandrerne på den måten tar Fremskrittspartiet
avstand fra.
Integreringstiltak i vårt alternative budsjett skal gå til
dem som kommer hit. Vi vil kutte i antall innvandrere som
kommer hit. Derfor trenger ikke vi å bruke flere milliarder
kr til integreringstiltak, som Storberget mener er veldig
viktig. Integreringstiltak skal jo ikke være for å hindre
dem i å utføre kriminelle handlinger, men for å integrere
dem, lære dem norsk, slik at de fungerer, har muligheten
til å konkurrere på det norske arbeidsmarkedet -- ikke for
at de ikke skal slå ned en annen innbygger i Oslo by eller
Kristiansand by eller Drammen by, slik Storberget anty­
der.
Vi tror ikke innvandrere er potensielle lovbrytere, vi
tror faktisk at de er lovlydige i utgangspunktet, akkurat
som alle andre som er i dette landet, og de trenger ikke
spesielle tiltak slik at de unngår å utføre kriminelle hand­
linger.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:28:05]: Debatten drar
seg mot slutten, og da skal det være litt fart og spenning.
Jeg registrerer at statsråden er fornøyd med egen sat­
sing, og at regjeringspartiene er fornøyd med egen sat­
sing, når det gjelder soningskøen. Da kunne det vært fris­
tende å invitere statsråden med på høringen som justisko­
miteen hadde om årets budsjett, hvor i hvert fall ikke jeg
opplevde at verken representanter fra NFF eller fra KY
var spesielt imponert over det som ligger framme. Det var
selvfølgelig en styrking av budsjettet, sa de, men på feil
område, for det går på åpne plasser. De gjennomgående
tilbakemeldingene var at det vi trenger, faktisk er flere
lukkede plasser.
Jeg registrerer også at statsråden har moderert sine tid­
ligere uttalelser om at soningskøen skal bort. Nå oppfatter
jeg det mer som at statsråden har sagt at det er den offisi­
elle soningskøen som skal bort -- det betyr altså det tallet
som statsråden har kjempet imot, ca. 2 500, og som han
nå har sagt går nedover. Realiteten er vel at den er på et
sted mellom 4 000 og 8 000. Det er bare avhengig av hva
slags kriterier man legger inn i det.
Statsråden har nylig sagt i et brev til meg at han ikke
har noe imot en debatt om realiteten i soningskøen, nå må
vi ta den. Ja, da er min utfordring til statsråden med en
gang at statsråden tar initiativ til at vi faktisk får fram re­
alitetene i køen, ikke bare det som er politisk passende.
For det er det som er i fokus i dag, og det handler rett og
slett om å pynte på en realitet som jeg tror man må være
statsråd for å ta inn over seg. I alle fall er det sånn at stats­
råden er meget klar over at realiteten i soningskøen og
innholdet og volumet der er mye større enn den offisielle
statistikken tilsier. Man har ikke med folk før det har gått
så og så lang tid. De som ikke møter opp, og de som har
permisjon, står heller ikke i den offisielle køen. Med and­
re ord er innholdet noe helt annet enn det som forfektes
fra denne talerstolen. Da kan man selvfølgelig skryte på
seg både det ene og det andre. Realiteten er at påstanden
fra statsråden ikke står til troende.
Anne Marit Bjørnflaten (A) [12:30:36]: Jeg vil be­
nytte anledningen til å takke komiteen for en veldig inter­
essant debatt.
Nok en gang har vi fått demonstrert manglende sam­
svar mellom liv og lære hos Fremskrittspartiet, og Høyre
forlanger nå at Regjeringen på ett år skal ha gjennomført
alt partiet tydeligvis ikke fikk gjennomført i løpet av fire
år i regjering. Jeg er glad for Høyres engasjement i for­
hold til en rekke saker som både Soria Moria­erklærin­
gen, Regjeringen og stortingsflertallet peker på. Det skal
være sagt. Men det er viktig å understreke at når det gjel­
der de sakene som Høyre peker på på disse områdene, har
Regjeringen gjort mer på dette året enn det partiet fikk til
i løpet av fire år.
Ta f.eks. kriminalomsorgen: Det er den kraftigste øk­
ningen både innholdsmessig og i forhold til antall plasser
på mange år. Når det gjelder Barnas Hus, var det opprin­
nelig et forslag som Redd Barna jobbet med, men som SV
siden har tatt opp i Stortinget. Når det gjelder Rednings­
tjenesten, klarte Bondevik­regjeringen bare å få på plass
døgnkontinuerlig tilstedevakt på Sola i løpet av de fire
årene regjeringen satt, mens vi har klart å få på plass
Banak og Bodø på mindre enn ett år. Det mest oppsikts­
vekkende er likevel ikke Høyres engasjement for våre sa­
ker, men fraværet av en egen justispolitikk.
Når det gjelder Fremskrittspartiet, opplever vi igjen en
mangel på forståelse mellom det partiet forfekter, og kon­
sekvensen av politikken. Både representanten Ellingsen
og Tybring­Gjedde har vært inne på kuttet Fremskritts­
partiet har foreslått i forhold til skatteetaten. Fremskritts­
partiet har som sagt forfektet at de vil styrke arbeidet mot
økonomisk kriminalitet, og er bekymret for tolletaten.
Men det er altså sånn at det kuttet som foreslås av Frem­
skrittspartiet, vil dramatisk redusere kontrollen, vil dra­
matisk redusere mulighetene for skatteetaten til å bekjem­
pe økonomisk kriminalitet. Forslaget vil få alvorlige kon­
sekvenser for skatteetatens arbeid med å avdekke økono­
misk kriminalitet. Det dreier seg ikke bare om at man
gjennom dette forslaget vil få mindre byråkratisering,
som Fremskrittspartiet prøver å framstille det som.
Flere har vært inne på konsekvensen av den alkoholpo­
litikken som Fremskrittspartiet ønsker at vi skal føre, som
vil føre til en dramatisk forverring i forhold til vold og kri­
minalitet.
Så er Fremskrittspartiet veldig opptatt av PSTs ar­
beidsforhold. Men igjen demonstrerer Fremskrittspartiet
sin manglende forståelse. Fremskrittspartiet har foreslått
et stort, stort kutt på bistandsbudsjettet, og posten fred og
forsoning foreslår partiet kuttet med over 60 pst. Det vil
redusere Norges rolle som fredsnasjon. Det vil øke kon­

7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Justis­ og politidepartementet
1069
2006
fliktnivået internasjonalt og skape en langt mer usikker og
utrygg sikkerhetspolitisk situasjon for Norge.
Fremskrittspartiets egentlige politikk, som er den som
kommer fram gjennom deres alternative budsjett, er det
fristende å kalle for uklok og navlebeskuende. Det skaper
i hvert fall mindre trygghet i og for Norge.
Statsråd Knut Storberget [12:33:59]: Det var re­
presentanten Tybring­Gjedde som fikk meg til å ta ordet,
for nå fikk vi bekreftet fra Fremskrittspartiet at man ikke
skulle kutte i grensekontrollen. Nå har vi sittet her under
den justispolitiske debatten i dag og bl.a. hørt represen­
tanten Thore Nistad fra Fremskrittspartiet fortelle at jo,
det var grensekontrollen som skulle kuttes, for det var helt
unødvendig. Blant annet det at mange pensjonister opp­
levde å bli stoppet på svenskegrensen og bli fratatt en flas­
ke sprit eller desslike, var helt unødvendig virksomhet fra
tollernes side, så dette kunne vi bare skjære ned på.
Jeg må si med all respekt å melde at når et så stort parti
går inn for et så kvalifisert kutt i en offentlig etat som gjør
en kjempejobb for å begrense grenseoverskridende krimi­
nalitet i all bokstavelighet, hadde jeg forventet at man vis­
ste hvor de 500--600 stillingene skulle tas. Dette er jo vi­
tale medarbeidere for å bekjempe alvorlig kriminalitet. Så
hører vi i det ene øyeblikket at grensekontrollen skal tas,
og så er det plutselig alle de som sitter på kontor, som skal
tas. Dette er ikke seriøs måte å drive politikk på, og jeg vil
advare veldig sterkt mot å finansiere sin politisatsing og
andre kriminalpolitiske satsinger ved å ta nettopp denne
type grep. Jeg er glad for at de tidligere regjeringspartier
heller ikke begir seg inn på en slik politisk virksomhet.
Så er det spørsmålet om soningskø. Det er gjort til et
nummer at med en gang soningskøen begynner å gå ned­
over, teller vi feil, og vi blir angrepet for det. Vi har vært
helt åpne hele tida i forhold til alle de køene som finnes.
Hvis man leser Regjeringas handlingsplan mot sonings­
køer -- jeg tror det er på side 4 eller 6 -- står alle disse kø­
ene, som i sum utgjør flere tusen mennesker. Det er folk
som ikke betaler bøtene sine. Det er folk som står i kø til
samfunnsstraff, og det er de som har fått utsettelse på so­
ning osv. Vår ambisjon er at disse køene skal ned, og alle
køene går faktisk ned. En av grunnene til at vi nå bevilger
mer penger til Friomsorgen, er at vi ønsker at køen til
samfunnsstraff, som er på 250 eller desslike, også skal re­
duseres.
Vår ambisjon er at mennesker ikke skal stå i kø for å
komme inn til reaksjon, med unntak av dem som har be­
rettiget grunn til det, enten det er en kvinne som er gravid,
eller en barnefar som må være hjemme og ta vare på bar­
net sitt, som får utsettelse noen måneder, eller det er på
grunn av utdanning eller andre gode grunner. Vi er veldig
bevisst på det, og det står i det offentlige dokument som
er presentert. Det er ikke noe hemmelighetskremmeri
rundt det. Jeg ber alle opposisjonspolitikere glede seg
over at tallene går i riktig retning, noe de ikke gjorde un­
der den forrige regjerings regime.
André Oktay Dahl (H) [12:37:04]: Når det gjelder
beskrivelsen av prosessen knyttet til rettshjelpskontoret i
Oslo, deler jeg ikke representanten Dørums beskrivelse av
regjeringspartienes utlegninger, at det var science fiction.
Først og fremst bar prosessen preg av å være en grøsser.
Det begynner å bli en del slike prosesser fra denne regje­
ringen. St.meld. nr. 20 for 2005­2006, om barn og unge i
fengsel, står til stryk både når det gjelder forslag og pro­
sessene. Organisasjoner, politiet, barnevern er nesten ikke
blitt hørt overhodet. Det er faktisk slik at opposisjonen var
nødt til å ta initiativ til at det ble gjennomført en høring,
slik at de kom til orde og fikk sagt sitt om forslagene.
Håndteringen av politireserven tas opp i et brev til justis­
ministeren datert 30. november, der en avslutter med: Nå
gleder vi oss til å oppleve justisministerens handlekraft og
komme fra prat til praksis.
Den spenningen deler også Høyre. Riktignok er jeg i
ferd med å bli febersyk, men jeg har fått med meg en del.
Jeg konstaterer at statsråden ikke ønsker å svare på hvor­
dan en skal gjøre noe med khat­problematikken, integre­
ringen av somaliere spesielt i Oslo, hvordan man skal nå
mannlige prostituerte og traffickingofre, hvordan man
skal gjennomføre den nærmere finansieringen av gjeng­
krim­prosjektet, at man ikke ønsker en politireserve,
hvordan man skal rekruttere flere politifolk i Oslo, hvor­
dan man skal bruke sivilt ansatte for å frigjøre politikraft,
om man er åpen for en mer modulbasert politiutdanning,
og om man vil arbeide for å integrere arbeid for bedre
kontroll av vekterselskapene som en del av arbeidet mot
den organiserte kriminaliteten. Når komitelederen nesten
står og synger Internasjonalen fra talerstolen, og når ko­
miteen omtrent ikke har hatt saker i løpet av et år, bortsett
fra rene ekspedisjonssaker som har med EØS å gjøre, må
jeg nesten korrigere meg igjen: Dette er ikke en grøsser
heller, det er en blanding av psykologisk thriller og fabel.
Presidenten: Representanten Olav Gunnar Ballo har
hatt ordet to gonger og får ordet til ein kort merknad av­
grensa til 1 minutt.
Olav Gunnar Ballo (SV) [12:39:04]: Elisabeth Asp­
aker listet opp i over 3 minutter spørsmål som hun forven­
tet at jeg skulle klare å svare på i løpet av 1 minutt i en
svarreplikk. Det er selvsagt ikke mulig. Men felles for de
ulike spørsmålene som hun listet opp, var f.eks.: Hvorfor
vil ikke SV ha mer til forskning? Hvorfor vil ikke SV ha
enda flere Barnas Hus? Hvorfor vil ikke SV gjøre mer her
og mer der? Svaret på det er veldig enkelt, president og
Elisabeth Aspaker: Fordi de tiltakene koster penger, der­
for kan vi ikke det. Innenfor de rammene som vi har fore­
slått, ser jo Aspaker hva det er råd til, men for null kr, som
Høyre foreslår, er det ikke mulig å gjennomføre noen av
disse tiltakene. Derfor er det godt når Elisabeth Aspaker
avslutter med å understreke at hun er veldig enig med Re­
gjeringen, at det var synd at vi understreket den uenighe­
ten. Da forventer jeg også at budsjettet vårt blir støttet av
Høyre i dag, i tråd med den enigheten som Aspaker har
lagt så stor vekt på.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [12:40:15]: Jeg
skal bare komme med en kommentar til statsråd Storber­

2006
1070 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007,
kapitler under Justis­ og politidepartementet
get, som snakker om at vi kutter. Ja, vi kutter. Det er riktig
som representanten Nistad sa, at den type kontroller tren­
ger vi ikke å gjøre med Fremskrittspartiets alternative
budsjett. Les Fremskrittspartiets alternative budsjett! Vi
kutter i avgiftene på alle grenseutsatte varer som betyr
noe. Man trenger faktisk ikke å foreta kontroller ved den
typen smugling, f.eks. av gamle damer som reiser på har­
ry­handel, hvis man aksepterer Fremskrittspartiets av­
giftskutt på handelslekkasjevarene, nemlig på alkohol og
tobakk. Da henger det sammen -- det er to tanker i hodet
samtidig, statsråd Storberget, og det er ikke noen vits i å
opptre så belærende overfor stortingssalen.
Jeg registrerer også at statsråden valgte å ignorere
mine kommentarer vedrørende integrering, og det er fordi
Regjeringen har svært dårlig samvittighet. For integrerin­
gen har faktisk spilt fallitt, og det er jo ikke fordi man bru­
ker for lite penger. Hvis det var fordi man brukte for lite
penger på integrering, ja da kan man prøve å bevilge seg
ut av det, og det har forskjellige regjeringer gjort, år etter
år, brukt mer og mer penger på integrering, og integrerin­
gen fungerer ikke. Hovedutfordringen er at det kommer
for mange innvandrere pr. år. Så man må redusere antall
innvandrere for å få integreringen til å fungere. Den natur­
lige integreringsprosessen er uteblitt, og det er den vi et­
terlyser. Da hjelper det faktisk ikke å bevilge penger.
Dessuten er ikke innvandrere potensielle lovbrytere, slik
statsråd Storberget antydet på talerstolen.
Presidenten: Presidenten vil minne om at all tale skal
gå til presidenten.
Elisabeth Aspaker (H) [12:42:05]: Det er noe med
tonen i denne debatten, og jeg må si at jeg blir litt sjokkert
over den rød­grønne selvtilfredsheten og alt man mener
man har gjort på det ene året. Det er satt mange baller i
spill, men få av de ballene må kunne sies å være i mål.
Jeg må også si at når representanten Olav Gunnar Bal­
lo får seg til å gå opp her og holde enda et innlegg, på tross
av at jeg har vist til at de forslagene som Høyre har frem­
met, er balansert ut i et helhetlig alternativt statsbudsjett,
lurer jeg på hva slags spilleregler som gjelder i dette hu­
set, om de nå er endret av det rød­grønne flertallet i justis­
komiteen, eller hva som egentlig er tilfellet.
Det er selvsagt ikke slik at Høyre ikke har en egen jus­
tispolitikk. Vi er veldig tydelige på at vi vil ha mer til po­
litiet. Vi er veldig tydelige på at vi vil ha rehabilitering i
fengslene. Vi er veldig tydelige på at vi vil ha individuelle
krav til dem som sitter i fengslene, fordi vi tror det er vik­
tig for å få til vellykket og god rehabilitering, slik at folk
skal kunne stå på egne bein også etter soning.
Så hadde jeg altså en invitasjon i mitt hovedinnlegg.
Selv den greide ikke regjeringspartiene å ta imot i dag, om
behovet for å sette barns rettslige vern i Norge mer i fo­
kus. Selv det greide man altså ikke å kunne si at man var
enig om i denne debatten.
Thore A. Nistad (FrP) [12:43:38]: Man må jo få lov
til å si at statsråden lever i en svunnen tidsalder. For ham
er det tydeligvis planøkonomi og kontroll som er agenda­
en. For oss i Fremskrittspartiet er det ikke dette med kon­
troll. Vi har ikke sansen for det å ha en hel bråte mennes­
ker stående på svenskegrensen bare fordi det kanskje kun­
ne være en pensjonist som hadde med seg en flaske vin
eller noen kilo kjøtt for mye. Der er jo også byråkratiet
koblet inn. Hva koster det ikke å ha alle disse byråkratene
sittende der og planlegge aksjon etter aksjon på en eller
annen danskeferje eller på Svinesund for å ta disse stak­
kars pensjonistene? Er det ikke da bedre å bruke lite grann
mer penger på Interpol og Europol og gjøre det den veien?
Jeg sitter i Nordisk Råd, og vi var nylig på Bornholm og
fikk oss forklart hvordan danskene hadde gjort det. De har
ikke igjen mer enn knapt 100 mann på grensekontroll.
Den er borte. Svenskene legger i disse dager ned grense­
stasjonen i Haparanda. Dette er en svunnen tid, å sitte med
en hel del mennesker på grensen for å kontrollere om
noen har med en flaske vin for mye osv. Det er ikke slik
man tar bakmenn og internasjonale bander i dag, men det
er tydeligvis mer interessant å lete etter litt flesk og en
flaske vin på grensen enn å ta de store bakmennene. Bruk
litt av disse midlene på å styrke Europol!
Jeg har et eksempel fra da jeg var nede i Europa nå.
Sveits har koblet seg opp mot Interpol, og alle pass sjek­
kes. Man tar da inn stjålne pass, eller falske pass, eller
svindlere som driver med dette. Norge -- nei, de har ikke
engang tenkt tanken. Men Sveits driver da og tar flere
norske pass som er falske, stjålet eller etterliknet, i sine
grensekontroller, for de er koblet opp mot Interpol.
Det er en ny tidsalder. Det er noe som heter teknologi,
og det er noe som heter samarbeid -- istedenfor å stå med
en hel hærskare på grensen.
Solveig Horne (FrP) [12:46:19]: Det er godt med litt
temperatur i denne debatten, og kanskje er tiden nå kom­
met for å krangle om det beste budsjettet. Men jeg må få
lov til å spørre komitelederen om det var bare Fremskritts­
partiet som var på den høringen om budsjettet. Var de tal­
lene som både KY og NNF kom med, bare tull? Det er i
hvert fall det vi forholder oss til.
Så til statsråden. Jeg kan forsikre statsråden om at jeg
leser andre aviser og dokumenter enn VG. Men kanskje
bør statsråden nå begynne å lese VG. Det som kom fram
på onsdag, var at fulle fengsler gjør Oslo farligere. Det
står:
«Oslo­politiet anslår at 60 kriminelle handlinger
hadde vært unngått i år dersom ikke gjengangere til
stadighet var blitt løslatt på grunn av fulle fengsler.»
Og da til statsråden: Man vet at det er 150 års fengsel
bare nå i 2006 i forhold til framskutt prøveløslatelse, og
så sier han at soningskøen er på vei ned. Hvis ikke det er
tryllekunst, ja, da vet ikke jeg.
Det er én ting til jeg skal ta med. Hvis man leser Frem­
skrittspartiets budsjett, ser en helt klart at det er bygd flere
plasser enn det statsråden sier. Det er helt sant. Vi har
bygd ut i år, men ikke lukkede plasser. Det er jo lukkede
plasser vi trenger, og det er det som også fagfolkene sier.
Så litt mer om Fremskrittspartiets budsjett. -- Hvor er
Arbeiderpartiet når det gjelder samordningen av pensjo­
nister? Hvor er de når det gjelder sykehuskøene? Er det

7. des. -- Forslag fra repr. Horne, oversendt fra Odelstinget, om å opprette
en selskaps­ og næringsrettskommisjon
1071
2006
bare når det gjelder fengselsplassene, vi skal få ned køe­
ne? Hvor er de når det gjelder eldreomsorgen, der de ikke
gir én krone?
Fremskrittspartiet vil også styrke PST.
Så må jeg få lov til å kommentere til Breen, som skry­
ter av at nå har regjeringspartiene funnet penger til våpen
og til vester. Det er Politidirektoratet som har omdispo­
nert pengene.
Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har
hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort
merknad avgrensa til 1 minutt.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:48:26]: Takk for det,
president.
En siste hilsning fra meg til representanten Ballo, som
i sitt siste innlegg var veldig bekymret over at tiltak koster
penger. Hvis det er en overraskelse for representanten
Ballo, forstår jeg at læringskurven ikke har vært bratt nok
i Regjeringen. Jeg må få lov å si at jeg skulle ønske at re­
presentanten Ballo hadde like stor bekymring for syke­
husene i Norge og for dem som står i sykehuskø, som han
har for soningskøen. At man prioriterer å ta vare på de kri­
minelle, er i og for seg greit. Det er et politisk valg. Jeg
skulle ønske at sympatien og forståelsen hadde vært like
stor når det gjelder å ta vare på sykehusene og kanskje
fjerne pasientkøene ved sykehusene, slik at folk slipper å
ligge på gangen.
Etter at denne regjeringen overtok, har problemene for
sykehusene kun vokst. Slik var det iallfall ikke i forrige
periode.
Presidenten: Representanten André Oktay Dahl har
hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort
merknad avgrensa til 1 minutt.
André Oktay Dahl (H) [12:49:24]: Jeg registrerer at
vi har en statsråd og en regjering som ved tiltredelsen sa
at man skulle ha en dialog med Stortinget. Jeg registrerer
at i løpet av denne debatten har ikke statsråden svart på ett
eneste spørsmål fra det nest største opposisjonspartiet.
Det gjelder veldig konkrete spørsmål som må avklares i
forhold til budsjettet. Jeg registrerer det med interesse, for
å si det sånn, og forutsetter at statsråden kommer tilbake
og svarer på de spørsmålene på egnet måte, for det tar seg
rett og slett ikke ut at når man får konkrete spørsmål om
budsjettet -- som faktisk er det viktigste styringsdokumen­
tet -- fra to representanter fra Høyre, tar man seg ikke en­
gang bryderiet med å svare på noe av det.
Det er faktisk slik at vi også snakker på vegne av men­
nesker som har henvendt seg til oss, både under høring og
på andre måter. Hvis man ikke er interessert i å svare her,
er man heller ikke interessert i å svare alle de menneskene
som har henvendt seg som ikke har nådd igjennom til
f.eks. departementet.
Statsråd Knut Storberget [12:50:32]: Jeg vil nødig
ha det på meg at jeg ikke svarer på de spørsmål som stil­
les. Det gjør jeg gjerne. Det er taletid her oppe, så det er
vanskelig å komme gjennom på en effektiv måte. Jeg be­
klager i så måte hvis representanten Dahl føler at jeg ikke
har svart på hans spørsmål. Det er det ingen grunn til ikke
å gjøre, for mange av de spørsmålene som representanten
Dahl ikke fikk svar på, fortjener gode svar.
Det ble reist spørsmål om politireserven. Hvis man går
inn i budsjettdokumentet, på side 116, står det om Regje­
ringas planer om politireserven. Jeg har ikke noe annet
svar å gi enn det. Det er planer om i løpet av 2007 å gjen­
nomgå politireservens funksjon og omfang, og jeg vil
komme tilbake til Stortinget på egnet måte når det gjelder
politireservens funksjonsmåte. Jeg vil også si at politire­
serven deltok under Øvelse Oslo, som gir oss verdifulle
impulser i forhold til hvordan vi eventuelt kan trekke med
oss politireserven i videre politiarbeid framover.
Så har representanten reist spørsmål om gjengsatsin­
gen i Oslo skal fortsette. Det har vi svart på en rekke gan­
ger i denne debatten. Vi har svart på det offentlig. Jeg tror
jeg også har svart på det tidligere her i huset. Selvfølgelig
skal den fortsette. Når vi ser de resultatene vi får ut av den
koordineringen, som først og fremst er basis for den
gjengsatsingen som nå skjer i Oslo, er det ingen grunn til
å avvikle det prosjektet.
Når det gjelder finansieringen av prosjektet, skal Stor­
tinget senere i dag vedta budsjettrammene for Oslo politi­
distrikt. Man skal vedta budsjettrammene for politiet ge­
nerelt i Norge, og så skal departementet utforme tilde­
lingsbrev. Jeg vil komme tilbake og informere Stortinget
om hvordan disse tildelingsbrevene er, med relevans opp
mot det spørsmålet som Dahl nå trekker fram.
Så har Dahl vært opptatt av spørsmålet om mannlige
prostituerte. Jeg mener at representanten Dahl har et sær­
deles viktig poeng i forhold til de mannlige prostituerte.
Det er en gruppe mennesker som ofte blir glemt, og som
man ikke trekker med seg i bl.a. de handlingsplaner vi har
hatt om trafficking. Regjeringen har ambisjoner om innen
få dager å legge fram en revidert handlingsplan om traf­
ficking. Det er ingen tvil om at det kjønnsperspektivet
som representanten Dahl trekker opp når det gjelder traf­
ficking, er svært vitalt, og at de instrumentene vi nå får,
må ha nettopp den gruppa for øyet.
Det spørsmålet som stilles vedrørende det somaliske
miljøet og khat­bruk, er, etter det jeg erfarer, besvart tidli­
gere, som svar på et skriftlig spørsmål. Så jeg anmoder
ham om å gå tilbake og lese det svaret.
Nå er det igjen 21 sekunder, så det begynner å gå på
tampen. Men jeg skal i hvert fall love representanten at
hvis han har ytterligere spørsmål, er det bare å spørre,
også utenfor denne salen, og han skal få de svar som er
nødvendig for å utføre viktig politisk arbeid.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 1.
(Votering, sjå side 1114)
S a k n r . 2
Forslag fra stortingsrepresentant Solveig Horne på
vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra

7. des -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og energidept.,
og Miljøverndept. 2) Forslag fra repr. Andersen, Bredvold, Eriksson, Lien og Solvik­Olsen om å skape tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene
Trykt 3/1 2007
2006
1072
Odelstingets møte 23. november 2006 (jf. Innst. O.
nr. 12):
«Stortinget ber Regjeringen opprette en selskaps­ og
næringsrettskommisjon etter modell av banklovkommi­
sjonen.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 1119)
S a k n r . 3
Forslag fra stortingsrepresentant Solveig Horne på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 23. november 2006 (jf. Innst. O. nr. 12):
«Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med
personlig konkurs sett i ett samfunns­ og fattigdomsper­
spektiv og komme tilbake med en grundigere vurdering i
en ny fattigdomsmelding hvor man ser dette i en bredere
sammenheng.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 1119)
S a k n r . 4
Forslag fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl
på vegne av Høyre oversendt fra Odelstingets møte
23. november 2006 (jf. Innst. O. nr. 12):
«Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med
forslag om særreaksjon i form av tvangsmulkt som sank­
sjon for at kravet om kjønnsrepresentasjon ikke er opp­
fylt.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 1119)
S a k n r . 5
Forslag fra stortingsrepresentant André Oktay Dahl
på vegne av Høyre oversendt fra Odelstingets møte
23. november 2006 (jf. Innst. O. nr. 12):
«Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med
forslag om på nærmere bestemte vilkår å innføre en dis­
pensasjonsadgang fra kravet om kjønnsrepresentasjon.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, sjå side 1120)
Etter ønske frå energi­ og miljøkomiteen foreslår pre­
sidenten at sakene nr. 6 og 7 blir behandla under eitt -- og
ser det som vedteke.
S a k n r . 6
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om bevilg­
ninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og
energidepartementet og Miljøverndepartementet (Bud­
sjett­innst. S. nr. 9 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 1 (2006­
2007) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2006­2007))
S a k n r . 7
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Torbjørn Andersen, Per
Roar Bredvold, Robert Eriksson, Tord Lien og Ketil
Solvik­Olsen om nødvendige endringer for å skape nød­
vendig tillit mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder
og myndighetene (Innst. S. nr. 61 (2006­2007), jf. Doku­
ment nr. 8:111 (2005­2006))
Presidenten: Etter ønske frå energi­ og miljøkomite­
en vil presidenten foreslå at debatten blir avgrensa til 2 ti­
mar, og at taletida blir fordelt som følgjer:
Arbeidarpartiet 45 minutt, Framstegspartiet 25 minutt,
Høgre 15 minutt, Sosialistisk Venstreparti 10 minutt,
Kristeleg Folkeparti 10 minutt, Senterpartiet 10 minutt og
Venstre 10 minutt.
Vidare vil presidenten foreslå at det blir gjeve høve til
replikkordskifte på inntil tre replikkar med svar etter inn­
legg frå hovudtalarane frå kvar partigruppe, og fem re­
plikkar med svar etter innlegg frå medlemmer av Regje­
ringa innafor den fordelte taletida.
Vidare blir det foreslått at dei som måtte teikne seg på
talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil
3 minutt.
-- Det er vedteke.
Gunnar Kvassheim (V) [12:56:40] (komiteens le­
der): På mange måter framstod gårsdagen som trist som
f..., og det skyldes ikke bare at Ari Behn flagget parti­
sympati og stilte kongehuset i forlegenhet. Det skyldes at
Regjeringens energi­ og miljøpolitikk ble avslørt som
utilstrekkelig, sprikende og svært dårlig tilpasset de klima­
utfordringene vi står overfor.
Dagen startet med nyheten om at Statnett er i ferd med
å kjøpe inn tre mobile gasskraftverk for å bruke dem som
en kompensasjon for manglende tiltak fra Regjeringens
side på andre områder.
Dagen ble avsluttet med nyheten om at vindkraftanleg­
get i Ytre Vikna blir sterkt redusert som en følge av at Re­
gjeringens opplegg når det gjelder støtte til fornybar ener­
gikilde, er helt utilstrekkelig.
Da Regjeringen skrotet ordningen med grønne sertifi­
kater, som har utløst store mengder med fornybare ener­
gikilder, advarte Venstre en samlet opposisjon, miljø­
bevegelsen og energibransjen mot virkningen. Det ble
sagt at Regjeringen skulle legge fram et alternativ som var
like godt. Det ble lagt fram et opplegg med et energifond
som ble kalt en historisk satsing. Nå vet vi at det energi­
fondet er helt utilstrekkelig for å kunne utløse det store
potensialet med fornybar energi som vi har i Norge. Den
argumentasjonen som styret brukte i går da de skrinla
Ytre Vikna vindkraftpark, er som en kopi av den argu­
mentasjonen som opposisjonen har brukt tidligere. Det
ble sagt at bakgrunnen for at en ikke satset på dette anleg­
get, som det er gitt konsesjon for, var at Regjeringens opp­
legg er altfor dårlig.
Jeg håper at olje­ og energiministeren nytter anlednin­
gen i dag til å erkjenne at den historiske satsingen nå er

7. des -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og energidept.,
og Miljøverndept. 2) Forslag fra repr. Andersen, Bredvold, Eriksson, Lien og Solvik­Olsen om å skape tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene
S 2006--2007
2006 1073
(Kvassheim)
slik som miljøbevegelsen, energibransjen og opposisjo­
nen sier -- utilstrekkelig til å utløse det potensial en har her --
og at en er villig til igjen å vurdere en «feed in»­ordning
som kan gi fart i dette nødvendige arbeidet.
Det er økt oppmerksomhet rundt miljøpolitikken og
ikke minst rundt klimaspørsmål. Det er både positivt og
negativt. Det negative er at oppmerksomheten skyldes
klimaendringer som øker i omfang, og som har dramatis­
ke utslag. Det positive er at det er økende vilje til å gjøre
noe med problemene, og en økende innsikt i hva som må
gjøres. Begge deler har Stern­rapporten og Lavutslippsut­
valgets innstilling bidratt til. De beskriver problemene på
en tydelig og klar måte. Men like viktig -- de viser vei ut
av de problemene vi er i, og de slår tydelig fast at omkost­
ningene ved de tiltak som er nødvendige, er overkomme­
lige og langt mindre enn omkostningene ved ikke å gripe
inn i forhold til de utfordringene vi står overfor.
De anbefalingene som kommer f.eks. fra Lavutslipps­
utvalget, passer som hånd i hanske til Venstres energi­ og
miljøpolitikk. Venstre er et teknologioptimistisk parti som
er tydelig på de utfordringene vi har, men som òg er tyde­
lig på at det finnes muligheter til å løse utfordringene om
vi vil -- og det vil Venstre! Nå har vi de senere dagene fått
synliggjort at Regjeringen på ingen måte vil i tilstrekkelig
grad.
Noen av oss har vært på klimamøte i Nairobi. Det var
på mange måter et skuffende møte. Det var sterk vilje fra
talerstolen til å ta kraftige virkemidler i bruk for å nå ty­
delige mål. Men rundt forhandlingsbordene manglet den
samme viljen. Det som også var tydelig på Nairobi­møtet,
var at Norge denne gangen ikke hadde de tydeligste måle­
ne. Mens Tyskland var villig til å redusere utslippene med
40 pst. fram til 2020, og Storbritannia 30 pst., sa den nors­
ke miljøvernministeren at en gikk inn for kutt på 20--30
pst. i tidsintervallet 2020--2030. Det er defensive formule­
ringer fra en miljøvernminister som representerer et parti
med et partiprogram som tilsier at kuttene skal være på
50 pst. i 2020. Norge er altså i ferd med å gi fra seg den
lederposisjonen som man hadde i det internasjonale kli­
maarbeidet under den forrige regjering.
Jeg vil utfordre Regjeringen til å komme til Stortinget
med en melding om hvordan man vil følge opp anbefalin­
gene fra Lavutslippsutvalget. Da bør en begynne med ty­
delige mål, og målene bør være 30 pst. kutt i 2020, og to­
tredjedels kutt i 2050. Når en så har tydeliggjort disse må­
lene, må en vise hva en skal gjøre for å nå disse. Det er
helt åpenbart at det er viktig å komme raskt i gang, for
omkostningene ved å vente med de nødvendige tiltakene
øker dramatisk jo lenger tiden går.
Venstre er av den oppfatning at vi trenger et bredt kli­
maforlik i Stortinget. Utfordringene tilsier det. Mange av
de tingene som må gjøres, er krevende, og de står stødige­
re hvis en har et bredt flertall bak. På mange måter kan en
si at behovet for et bredt forlik knyttet til klimautfordrin­
gene er det samme som det en har når det gjelder pen­
sjonsutfordringene. Dette er spørsmål som går over flere
generasjoner, og det er nødvendig å ha forutsigbarhet og
fasthet i politikken for å nå de ønskede målene. Så jeg hå­
per jeg kan få respons i løpet av dagen fra statsråden på
denne ideen og dette ønsket om et bredt klimaforlik.
I det budsjettet vi skal behandle i dag, er det noen gode
miljøspor, men det er også mange skuffende innslag -- ting
som går i feil retning. Det er åpenbart at Miljøvern­
departementet er budsjettaper. I en situasjon der Regjerin­
gen har hatt rekordmange penger til disposisjon, er det
stillstand når det gjelder Miljøverndepartementet. Selv i
ekstrarunden, da man fikk nye milliarder til disposisjon,
kom det ikke en ekstra krone til miljøområdet. Da fram­
står det som betenkelig og avslørende når miljøvernminis­
teren i dag betegner innstillingen fra Artsdatabanken, og
deres nye rødliste, som en bestilling på mer penger og
kraftfulle tiltak, og hun altså ikke i det budsjettet vi har til
behandling i dag, klarer å levere noe som er i nærheten av
det som trengs for å nå disse målene. Tvert imot, det kut­
tes i bevilgningene til skogvern, og det åpnes for utstrakt
bruk av skogsbilveier -- det motsatte av det den forrige re­
gjering gjorde. Dette er målrettede inngrep som er en økt
trussel mot det biologiske mangfoldet.
I sitt budsjett legger Venstre opp til å styrke Miljøvern­
departementets område med 177 mill. kr. I tillegg tar vi på
en rekke andre områder viktige grep i miljøpolitikken. Vi
styrker belønningsordningen for kollektivtransporten, vi
styrker forskningsinnsatsen for å følge opp Lavutslippsut­
valgets innstilling, og vi legger opp til et ytterligere skat­
teskifte, fra rød til grønn skatt. Jeg skal ikke komme inn
på enkelthetene i vårt budsjett. Det er på dette området
dessverre slik at vårt manuskript må skrives om fra dag til
dag, for det kommer negative nyheter knyttet til energi­ og
miljøpolitikken til Regjeringen som det er nødvendig at
en kommenterer.
Så litt til Olje­ og energidepartementets budsjett. Det
framstår som svært utydelig hva Regjeringen ønsker i for­
hold til gasskraftprosjektene som nå verserer. Det er en
rekke prosjekter som venter på avklaring fra Regjeringen.
Man ønsker å vite om man kan regne med Regjeringens
medvirkning for å få realisert prosjektene og for å få ren­
set utslippene. Jeg tror det ville være nyttig for Stortinget
å få en samlet framstilling av de ulike gasskraftprosjekte­
ne, og en strategi fra Regjeringens side tilpasset disse pro­
sjektene som foreligger. Hvilke ser en på som mest inter­
essante? Hva er Regjeringens opplegg for å medvirke til å
realisere disse ulike prosjektene?
Så har jeg lyst til å si litt vedrørende den historiske sat­
singen på fornybare energikilder. De første årene er det
tale om en avkastning på 400 mill. kr fra et energifond. Nå
vil en altså bruke 2 milliarder kr på mobile gasskraftverk,
altså tilsvarende avkastningen på Energifondet i fem år. Et
tiltak som plutselig har dukket opp, er en altså villig til å
bruke fem ganger mer penger på enn det som skal være
avkastningen av Energifondet, med den størrelsen det får
neste år, i fem år. Det setter ting i perspektiv -- og det gir
dessverre de utslagene som vi så i går.
Venstres alternativ er at hele avkastningen fra Energi­
fondet går til energiomlegging og sparetiltak. I et forslag
som og jeg herved vil fremme, ber vi Regjeringen før
sommeren opprette en feed­in­ordning som kan bidra til å
få den situasjonen vi i dag har når det gjelder fornybar
Forhandlinger i Stortinget nr. 72
72

7. des -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og energidept.,
og Miljøverndept. 2) Forslag fra repr. Andersen, Bredvold, Eriksson, Lien og Solvik­Olsen om å skape tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene
2006
1074
energi, inn på et nytt spor. Det er dramatisk når det i dag
fortelles at ni av ti vindkraftprosjekter er lagt på is.
Presidenten: Representanten Gunnar Kvassheim har
teke opp det forslaget han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Terje Aasland (A) [13:07:00]: Jeg har flere ganger
hørt representanten Kvassheim løfte seg til de store høy­
der når han skal fortelle om Venstres fortreffelighet når
det gjelder miljøprofilen.
Jeg har også registrert i det siste at Børge Brende -- som
var miljøvernminister i om ikke akkurat en venstredomi­
nert regjering, så i hvert fall i den foregående regjering --
kritiserer de rød­grønne partiene både for energipolitik­
ken og for klimapolitikken. I den samme perioden ble lite
eller ingenting gjort når det gjelder de store klimaproble­
mene, ei heller med kraftsituasjonen. En realitet er at
mens Venstre satt i regjering, økte klimautslippene av
CO 2 fra 2002 til 2004 med 3 pst., eller med halvannen
million tonn. Nå har vi en regjering som med tyngde og
troverdighet har tatt fatt på de store klimaoppgavene. Mitt
spørsmål til venstre er: Kunne Venstre levd sammen med
Høyre i regjering slik Høyre i dag framstår? Og er Venstre
nå glad for at det har kommet en regjering som faktisk tar
de menneskeskapte klimaproblemene på alvor?
Gunnar Kvassheim (V) [13:08:11]: Det er ingen tvil
om at Venstre og Høyre har ulik miljøpolitikk. Jeg mener
at Venstre mye tydeligere enn Høyre betoner miljøpolitik­
ken og er villig til å ta de utfordringene vi står overfor, på
alvor.
Vi har god erfaring fra samarbeidet med Høyre i regje­
ring. Den politikken vi klarte å få til sammen med Høyre
og Kristelig Folkeparti, vedkjenner jeg meg definitivt.
Under Børge Brendes ledelse ble det vernede arealet i
Norge utvidet med 50 pst. Nå er det avløst av en tilnærmet
vernepause, slik Senterpartiet ønsker. Vi hadde også
kraftfulle ting når det gjelder klimapolitikken, og hadde
en lederrolle internasjonalt bl.a. i forbindelse med møtet i
Johannesburg, hvor daværende statsminister Kjell Magne
Bondevik, Børge Brende og Hilde Frafjord Johnson had­
de en mye tydeligere lederrolle enn det våre folk hadde på
det tilsvarende møtet vi nå hadde i Nairobi. Så ja, det er
forskjell på Høyre og Venstre i miljøpolitikken, men
sammen har vi vist at vi kan finne gode løsninger som tå­
ler godt å bli målt opp mot det dagens regjering står for.
Tord Lien (FrP) [13:09:31]: Representanten Kvass­
heim demonstrerer nok en gang Venstres klokkertro på
passivt vern som miljøpolitisk virkemiddel. Samtidig er
han også innom bioenergi fra den norske skogen, og i den
sammenheng går det nå en debatt om Trillemarka. I
Drammens Tidende den 5. oktober d.å. står det at varaord­
fører Runolv Stegane fra Venstre sier om vernet i Trille­
marka
«at de nå setter sin lit til Helen Bjørnøy, og at hun føl­
ger tilrådingen fra fylkesmannen i Buskerud om å ver­
ne «bare» 100 000 dekar. Stegane mener at hvis Bjørn­
øy vil legge seg på en linje med frivillighet, så har hun
ikke noe annet valg enn å gå for kommunens eget for­
slag».
Da spør jeg: Setter representanten Kvassheim sin lit til
at Bjørnøy gjennomfører kommuneinitiativet i Trillemar­
ka? Og vil representanten Kvassheim i så fall støtte det?
Gunnar Kvassheim (V) [13:10:32]: La meg starte
med at det er også spørsmål i Venstre hvor det er uenighet.
Hos oss er det ikke slik at de som er uenig med partiledel­
sen, blir ekskludert, de får fortsatt være med i partiet.
Når det gjelder Trillemarka­saken, er det litt ulike
synspunkt, litt avhengig av hvor en er plassert i geografi­
en.
Det Venstre er enig med våre lokallag i Sigdal og Bus­
kerud om, er at det er positivt det som er gjort for å få til
et frivillig opplegg for å få kommunene engasjert. Men vi
mener det er et utilstrekkelig opplegg i forhold til de ver­
neutfordringene vi står overfor. Vi ønsker et mer omfat­
tende vern. Jeg har registrert at kommunen nå har kommet
med et supplerende forslag, og håper at det kan bidra til
en løsning med et mer omfattende vern enn det som det lå
an til i utgangspunktet. Jeg har store forventninger til at
miljøvernministeren følger opp i samsvar med de behov
for vern som det er i dette området.
Torny Pedersen (A) [13:11:40]: Venstre og Kristelig
Folkeparti har følgende forslag i budsjettinnstillingen:
«Stortinget ber Regjeringen utrede Midt­Norge
som en egen forsøksregion til bærekraftige energiløs­
ninger.»
Det kan virke som Venstre sammen med Kristelig
Folkeparti ikke skjønner alvoret med hensyn til energi­
knappheten som denne regionen vil få. Mener Venstre at
fabrikkportene skal stenges så lenge forsøksregion utre­
des? Dette er en skuffelse. Jeg hadde trodd at Venstre var
et parti for næringsutvikling. Der tok jeg feil! En slik ut­
redning vil ta tid -- og jeg tenker da på ordtaket «mens
gresset gror, dør kua». Er det det Venstre ønsker? Mener
virkelig Venstre at man har tid til å vente? Og er Venstre
uenig i at det settes inn midlertidige tiltak som mobile
gasskraftverk og biokraftverk for å avhjelpe en vanskelig
situasjon? Og hva er egentlig alternativet?
Gunnar Kvassheim (V) [13:12:47]: Jeg må berøm­
me replikanten for offensiv holdning. Det at representan­
ter for regjeringspartiene i dag våger å reise problemstil­
linger knyttet til Midt­Norge, imponerer meg.
Det forslaget Kristelig Folkeparti og Venstre har, går
ikke ut på å gjøre noe i stedet for andre ting, men å bruke
denne regionen hvor det er behov for ny kraft, som en re­
gion hvor en med tyngde løfter fornybar energi og spa­
ring, og både får vist de mulighetene som ligger der, og
får virkningen av det. Det skal altså ikke komme i stedet
for andre ting.
Så gjør replikanten seg skyldig i en misforståelse når
hun antyder at det å satse på fornybare energikilder ikke
har noe med næringspolitikk å gjøre. Det er tvert imot slik
at det fins store muligheter for positiv næringsutvikling

7. des -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og energidept.,
og Miljøverndept. 2) Forslag fra repr. Andersen, Bredvold, Eriksson, Lien og Solvik­Olsen om å skape tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene
2006 1075
knyttet til mer offensiv bruk av fornybare energikilder enn
det dagens regjering legger opp til.
Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.
Tore Nordtun (A) [13:14:18]: La meg starte med
miljøpolitikken. Denne skal etter vår oppfatning bygges
på tre hovedprinsipper. Det ene er at tvilen må komme na­
turen til gode, med andre ord føre var­prinsippet. Det and­
re er prinsippet om at forurenser skal betale. Og det tredje
er at man må bruke den best mulige teknologien som til
enhver tid er på markedet -- og vi må forske i den retning
også, slik at vi får den riktige teknologien fram.
Hvis man ser på budsjettinnstillingen fra regjerings­
partiene, ser man at vi gjør mange grep. Det må vi gjøre i
miljøpolitikken -- vi må ha flere tanker i hodet samtidig. I
budsjettinnstillingen tas det ulike grep på ulike sektorer.
Vi må tenke helhet. Vi kan godt sette oss mål -- og det er
det mange som snakker i store bokstaver om, slik har det
vært i lengre tid -- men vi må også levere når det gjelder
disse målene.
Miljøpolitikken er, som jeg sa, mangslungen: Den gjel­
der flere områder. Derfor tar vi nå fatt i bilavgiftene, som
Stortinget har snakket om i årevis, men ikke har gjort noe
med. Nå legger vi føringer når det gjelder bilene i Norge:
De som forurenser minst, skal få fordeler i forhold til dem
som forurenser mye.
Vi har en storstilt satsing på kollektivtransporten -- på
buss, på jernbane osv. -- nettopp for å være med og bygge
opp en miljøpolitikk også på dette området. Jeg hører in­
genting fra opposisjonen om at det er bra at vi nå kommer
i takt med den nasjonale transportplanen i Norge for førs­
te gang på mangfoldige tiår.
Vi tar også grep når det gjelder Forsvarsdepartementet,
som skal sette i verk sterke miljøtiltak i høyfjellsområde­
ne våre. Det er viktige grep. Videre tar vi grep når det gjel­
der landbruket, og når det gjelder Justisdepartementet. Vi
satser formidable summer på CO 2 ­håndtering ved gass­
kraftverket på Kårstø bl.a. Vi tar grep når det gjelder
Fiskeri­ og kystdepartementet osv.
Det er nemlig helhetsbildet man må se på. Man må gjø­
re noe. Det er også viktig nå når folk synes at miljøpoli­
tikk må settes høyere på dagsordenen, at vi leverer. Og vi
må levere på en troverdig måte, slik at folk føler at de er
med på dette, og at de ser at man har alternativer.
Listen kan gjøres lang: Vi fullfører også kalkingsopp­
leggene våre i vassdragene. Vi stanser ikke der, men går
videre når det gjelder bekjemping av «gyro», oppkjøp av
friluftsarealer osv.
Det bekymrer meg litt, må jeg si, at ikke hele Stortinget
er enig om hvordan vi skal takle de store miljøforurens­
ningene, ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt. Det
vil vi sikkert komme tilbake til, men også her må vi ha
perspektiver. Vi må ta vårt ansvar når det gjelder den økte
andelen av klimagasser i atmosfæren. Vi må også ta an­
svar for den raske reduksjonen av mangfoldet i naturen
-- dyrearter, regnskog osv. Dette får vi eksemplifisert sta­
dig mer. Jeg er overbevist om at folk sier at her må vi gjøre
noe, for vi er glad i dette mangfoldet, og vi må ta vare på
det.
Vi må også ta ansvar når det gjelder utslipp av helse­
og miljøfarlige kjemikalier. Vi har tidenes sjanse. Flertal­
let må gjøre noe, og det har vi muligheter for nå.
Hvis vi ser på energiområdet, ser vi at der har vi en av
de største utfordringene nå. Vi har et kraftunderskudd.
Det er det ingen tvil om. Og det gjør oss mer avhengig av
import av kullkraft og kjernekraft. Derfor må vi nå sette
alle kluter til for å få ny fornybar energi opp og gå i Norge,
slik at vi i et normalår kan være selvforsynt.
Når det gjelder petroleumsvirksomheten, som står for
noen av de største utslippene av CO 2 , må vi ha et sterkt
ord med i laget. Vi må legge føringer også for denne in­
dustrien: De må være med på spleiselaget for å få ned de
forurensende utslippene.
Vi må erkjenne at verden trenger mer energi, men da
må vi ikke være perspektivløse når det gjelder vår energi­
produksjon. Vi har en forpliktelse som storeksportør av
fossilt brensel, som vi har tjent mye penger på, og et mo­
ralsk ansvar for å være med på å bygge opp en industri og
et forbruk som går i riktig retning når det gjelder klodens
framtid.
I petroleumsvirksomheten er det en stor verdiskaping.
Det er viktig for oss at den overordnede politikken for
denne næringen er verdiskaping, sysselsetting og ikke
minst kompetanse, slik at vi får en god, effektiv og miljø­
messig utnyttelse.
Grunnlaget for den flotte planen for nordområdene
som vi vedtok i juni i år, er den sameksistensen som vi må
ta inn over oss, mellom fiskeri, sjøtransport og petrole­
umsvirksomhet. Det er grunnpilaren i vår forvaltnings­
plan, som vi nå går videre med når det gjelder dette sår­
bare området.
Vi er nå i ferd med å bygge gasskraftverk på Kårstø. Vi
legger inn store summer for å få CO 2 ­rensing på plass in­
nen utgangen av 2009. Da vil dette bli det første rensean­
legget i sitt slag som er i bruk. Vi er i førersetet når det
gjelder framtidig ny renseteknologi. Når det gjelder
Mongstad, er situasjonen avklart. Når det gjelder Skogn,
Aukra og Tjeldbergodden, er det drøftinger. Dette er in­
dustribygging -- en sameksistens mellom industrien og
myndighetene på en slik måte at vi kan ivareta miljøet
også i framtiden. Det er partnerskap, samhandling, osv.
Det er mange som kritiserer oss for at vi faktisk greide
å få fram et fond for satsing på ny fornybar energi. Jeg leg­
ger merke til det. Men det er også en historisk satsing på
dette området, og det skal vi gripe fatt i.
Det som nå er viktig -- jeg var inne på energiomlegging
og på energisituasjonen -- er at Regjeringen nå setter i
gang arbeidet med en gjennomgang av energiloven. Og
det skal ikke bare være en gjennomgang -- en gjennom­
gang skal også ha en hensikt: Det skal foretas en betydelig
opprydning, det skal ses på kraftbalansen, på strømprise­
ne og ikke minst på strukturen i kraftbransjen. Alt dette
skal nå gjennomgås. Det er dette vi stiller spørsmål ved.
Og vi må få på plass et lovverk, slik at folk ikke føler at vi
eksporterer alt til utlandet og sitter med tomme bassenger

7. des -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og energidept.,
og Miljøverndept. 2) Forslag fra repr. Andersen, Bredvold, Eriksson, Lien og Solvik­Olsen om å skape tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene
2006
1076
her i Norge. Dersom det er flaskehalser i energiloven, skal
det tas på alvor, og det skal ryddes opp.
Så helt til slutt: Det har blitt stilt en del spørsmål om
gassrør, om bruk av gass i Norge, innenlands. Det er vel­
dig viktig når vi har så stor produksjon på dette feltet, at
vi også forsyner nasjonen med dette viktige råstoffet. Vi
må ta det med i samfunnsoppbyggingen vår. Derfor er
gassrøret til Grenlandsområdet en av de viktigste priorite­
ringsområdene. Regjeringen jobber for fullt med det nå.
Her skal det leveres. Dette dreier seg om hele industrieta­
bleringen, ikke bare i den nedre Telemarksregionen, men
i hele østlandsregionen og vestkysten av Sverige.
Det er perspektiver i denne satsingen, og jeg er godt
kjent med at man nå er kommet ganske langt. Regjeringen
har sittet i vel ett år. Vi har fått det operative på plass -- for
å utrede, legge føringer, snakke med industrien osv. -- for
å få etablert dette, som jeg sa, som en sameksistens
mellom industrien og myndighetene. Jeg har store for­
ventninger til det. Jeg tror det skal gå i boks, og at vi igjen
kan få en ny oppbygging av industri i Norge som er basert
på dette gode råstoffet som vi har på norsk sokkel, og som
skal forvaltes på en miljømessig riktig og god måte.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torbjørn Andersen (FrP) [13:24:23]: Det var inter­
essant å lytte til representanten Nordtuns meget engasjer­
te innlegg. Han sa at når det gjelder gass til Grenland, skal
det leveres. Vi vet at arbeidet med gassrørledning til Gren­
land er langt fremskredet, og den er nå inne i en meget
viktig fase. For å få realisert dette store og viktige gassrør­
prosjektet er det en svært viktig forutsetning at staten for­
plikter seg til å ta et betydelig økonomisk ansvar.
Jeg vil gjerne at Arbeiderpartiet klargjør sitt stand­
punkt når det gjelder gassrør til Grenland, noe nærmere,
ved å uttale klart hvilke økonomiske forpliktelser Ar­
beiderpartiet mener staten bør garantere for i denne saken.
Er det f.eks. slik at Arbeiderpartiet i denne saken er enig
med Fremskrittspartiet i at Regjeringen og staten må sikre
og garantere for tilstrekkelig kapital, slik at gassrørlednin­
gen til Grenland kan realiseres?
Tore Nordtun (A) [13:25:28]: Jeg takker for replik­
ken. Denne saken er ikke ny for Regjeringen og de tre par­
tiene som står bak Soria Moria­erklæringen. I Soria Mo­
ria­erklæringen står det helt klart -- og det er det man ar­
beider etter nå også -- at staten, gjennom et eventuelt stat­
lig selskap, skal finansiere bygging av dette røret. Hvor
store andeler staten skal gå inn med i dette prosjektet, vil
jeg ikke svare på her. Det har jeg heller ikke grunnlag for
å ta stilling til nå. Men det som er helt klart, er at staten
skal engasjere seg sterkt for å få dette til. Og dersom sta­
ten må inn med kapital i et selskap, skal også dette i aller
høyeste grad vurderes. Det sa jeg også i mitt forrige inn­
legg.
Det som er klart, er at staten allerede har vært høyt på
banen her, og er det fortsatt. Jeg tenker da på Gassco,
Petoro osv., som er med i dette planleggingsarbeidet.
Børge Brende (H) [13:26:44]: Miljømessig har det
siste døgnet vært meget trist. I går kom det ut at Statnett
går til innkjøp av tre mobile gasskraft til den nette sum av
2 milliarder kr i Midt­Norge. I går kveld trakk styret i
Nord­Trøndelag Elverk den konklusjon at man dropper
veldig mange vindmøller -- 99 til sammen -- som tilsvarer
250 MW.Den kjente senterpartimannen Kolbjørn Almlid,
som er styreleder i Nord­Trøndelag Elverk, sier at de
dropper det fordi støtteordningene i forbindelse med sat­
sing på fornybar energi er for dårlige. Regjeringen har
2 milliarder kr å bruke på mobile gasskraftverk, som er ut­
slippsbomber, men har lagt opp til en støtteordning som
fører til at mange prosjekter for fornybar energi legges på
is. Det er historisk dårlig.
Kan Tore Nordtun nå love at det blir forbedringer i
støtteordningen, slik at vi i Norge også får mer fornybar
energi i stedet for bare mobile gasskraftverk?
Tore Nordtun (A) [13:27:53]: Det er ikke så kjekt
hvis noen har gjort hverdagen litt ubehagelig for Børge
Brende. Men jeg tror han må leve med at vi har en fler­
tallsregjering som tar initiativ og bestemmer en del ting.
Jeg vil tro at pipa hadde hatt en annen lyd hos Børge Bren­
de dersom vi ikke hadde foretatt oss noen ting overfor
Midt­Norge.
Representanten Børge Brende må være klar over at vi
leverer på dette området, både når det gjelder forsynings­
sikkerhet og ny fornybar energi. Vi går inn med 20 milli­
arder kr, som er en historisk satsing. Representanten Bør­
ge Brende viste stadig til noen gryteklare alternativer de
fire årene han satt i regjering. Men jeg har ikke sett at den­
ne gryta har kommet fram til servering i det hele tatt. Jeg
vet ikke hva denne gryta inneholder. Vi har levert når det
gjelder vindkraft, bioenergi osv.. Jeg er enig med repre­
sentanten Brende i at det er beklagelig at det ikke blir full
utbygging på det området. Men vi har lagt føringene i
bunn for denne satsingen, også innenfor vindkraft, med de
8 ørene, som jeg mener er tilstrekkelig.
Gunnar Kvassheim (V) [13:29:15]: Tore Nordtun
er en habil kokk. Det er ikke jeg. Jeg skal likevel påta meg
å veilede ham litt i grytene.
I går ble det bestemt at Ytre Vikna vindkraftpark skal
reduseres med to tredjedeler. Prosjektet var gryteklart
-- og ikke bare det: De hadde fått konsesjon og kunne for­
synt inntil 40 000 husstander med strøm. Så sa de at det
opplegget Regjeringen har kommet med, ikke er tilstrek­
kelig til å skaffe et økonomisk grunnlag for å realisere det­
te prosjektet. Det gjelder ikke bare dette prosjektet. Det
tilsvarende gjelder for ni av ti vindkraftprosjekt, som kon­
kluderer med at Regjeringens historiske satsing er en
bløff. Det er ikke mulig å få økonomi i prosjektene på det­
te grunnlaget.
Det kunne være interessant å få en veiledning fra re­
presentanten Nordtun: Hva er det han ser som skal utløse
denne typen vindkraftprosjekter og som de som jobber
med prosjektene og har full innsikt, ikke ser?

7. des -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og energidept.,
og Miljøverndept. 2) Forslag fra repr. Andersen, Bredvold, Eriksson, Lien og Solvik­Olsen om å skape tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene
2006 1077
Tore Nordtun (A) [13:30:14]: Når det gjelder den
retten som jeg omtalte for forrige replikant, vet jeg ikke
hva den inneholder, for jeg har spurt etter det i over et år.
Den forrige regjeringen hadde fire år på seg og leverte in­
genting på dette området. Vi har levert, og det er helt klart
hva vi har levert, og det har jeg sagt tidligere, bl.a. 8 øre
pr. kWh til vindkraft, umodne teknologier, elproduksjon
basert på bioteknologi vil få 10 øre pr. kWh, osv. Det er
dette vi nå har lagt på bordet, det er dette vi ønsker en sat­
sing på, og det er innenfor disse områdene det skal rustes
opp. Og jeg får inderlig håpe at det blir en god fart på det.
Det er også signalet vi har fått.
Når det gjelder ni av ti som nå sier nei, som represen­
tanten Kvassheim hevdet, har ikke jeg kjennskap til det.
Jeg har registrert det som skjedde på Vikna. Hvilken vur­
dering man gjør, må være opp til hvert enkelt selskap.
Men tidligere har man aldri hatt så konkrete tiltak for å gå
inn i denne ny fornybar energi­situasjonen.
Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [13:31:47]: Norge er en
energistormakt. Vi har betydelige gass­, olje­ og vann­
kraftreserver, mye vind­, bio­ og bølgeenergi og en kapa­
bel solcelleindustri.
Det mangler ikke på politisk skryt når man snakker om
dette, og det er mange løfter om at Norge skal være en
energinasjon. Men dessverre mangler det på oppfølging,
for til tross for Tore Nordtuns og andres store ord er det
lite substans i det som blir levert.
Både olje­, energi­ og miljøpolitikken har vært preget
av interne konflikter i Regjeringen og av logiske brister.
Derfor vil jeg bruke innlegget på å ta for meg noen av de
viktigste områdene innenfor petroleum og energi og ut­
fordre statsråden til å komme med oppklaringer og ikke
minst forpliktelser i forhold til når Regjeringen skal leve­
re. Og bare for å presisere: Mye av miljøpolitikken til
Fremskrittspartiet vil bli levert i innlegget fra Tord Lien
senere i dag.
Først petroleumsindustrien. Det er en svært viktig næ­
ring for Norge. Velstand, sysselsetting og verdiskaping er
i stor grad avhengig av en god petroleumsindustri. Derfor
er det viktig at denne industrien har langsiktige og forut­
sigbare rammevilkår og en langsiktig forutsigbar tilnær­
ming fra politiske miljøer, ikke minst. To vesentlige om­
råder for utvikling av dette politikkområdet er tilgang til
letearealer og teknologiutvikling.
For å ta petroleumsforskning først: Det brukes ca. 3
milliarder kr på petroleumsforskning i Norge i dag. Staten
står for ca. 10--15 pst. av dette, til tross for at staten stikker
av med mesteparten av verdiskapingen her. Det er nesten
pinlig på vegne av det politiske miljø å se fordelingen av
forskningsmidler i forhold til det en tar inn. Fremskritts­
partiet har flere ganger prøvd seg med å fremme forslag
om et petroleums­ og energiforskningsfond på 10 milliar­
der kr som i hvert fall gjør at staten tar en større andel, og
en forutsigbar andel. Det forslaget ble dessverre nedstemt
i finansdebatten. Men det som er enda mer tragisk, er at
en regjering som i valgkampen snakket så mye om forsk­
ning, svikter på så mange områder innen forskningspoli­
tikken, også innenfor petroleumsforskning. Det er bekla­
gelig.
Så til nordområdene: Regjeringen har snakket veldig
mye om en offensiv nordområdepolitikk. Det har vært fa­
gre løfter, som ble gjentatt senest da nordområdemeldin­
gen ble framlagt forrige fredag. Der ser vi også at det er
manglende oppfølging. Her har de hatt ett år på å levere,
men hva kommer det i budsjettet? Jo, fokus i petroleums­
politikken for nordområdene skal være på tilgang og inn­
henting av informasjon før en kan vedta at en skal åpne
Nordland VI, Nordland VII, Troms II -- om man skal åpne
dem. Og hva ser vi? Jo, Regjeringen anslår at dette inn­
hentingsarbeidet vil koste 420 mill. kr. De bevilger
60 mill. kr det første året. Problemet er at dette kan en
ikke dra ut over mange år og si at de 420 mill. kr skal kom­
me over sju år, fordi vi har forpliktet oss til at i 2010 skal
Stortinget ta denne saken opp igjen til evaluering. Det be­
tyr at informasjonsinnhentingen burde skje allerede i
2007 og senest i 2008, så det ble tid til å bearbeide dette.
Her frykter en faktisk at SV har lenket seg fast til Olje­ og
energidepartementet nettopp for å trenere dette arbeidet.
SV har jo dessverre hatt en tendens til å lenke seg fast i an­
nen oljevirksomhet oppe i nord. Jeg håper at statsråden
sørger for at en holder den framdriften som alle trodde en
skulle ha når det gjaldt petroleum.
Så gjelder det gass. Her er det veldig vanskelig å forstå
den logikken som preger Regjeringen. Hver gang vi skal
selge gass til utlandet, er vi stolte. Statsministeren har
vært både i Tyskland og i England og promotert gassleve­
ranser, men hver gang vi snakker om å bruke den i Norge,
skammer en seg. Fremskrittspartiet ønsker å øke bruken
av gass. Det er et godt potensial i industri, i husholdninger
og i kraftproduksjon, og hvis gassen ikke er god nok til å
brukes her, burde en heller ikke solgt den til utlandet, for
det er i hvert fall ingen rensing av utslippene i utlandet.
Så vil jeg ta opp to ting -- først infrastruktur til Gren­
land. Arbeiderpartiets representant snakket mye om dette.
Kravene fra Arbeiderpartiet var knallharde da de var i op­
posisjon. Det var ikke måte på hvor mye kritikk Bondevik
II­regjeringen fikk. Når Arbeiderpartiet så har kommet i
posisjon, tusler de av gårde på de samme premissene som
Bondevik II la til grunn. Etter sju år med utredning klarer
en fortsatt ikke å ta en beslutning. Fremskrittspartiet
fremmet forslag om at staten skulle ha ansvar for hoved­
infrastrukturen for naturgass, og med en bevilgning på
5 milliarder kr til dette arbeidet. Forslaget er identisk med
det Arbeiderpartiet hadde da de var i opposisjon, men nå
stemmes det imot. Nå er det kun hvis, om, kanskje og der­
som vi hører fra Arbeiderpartiet. Naturgassavgiften viser
også at det er manglende logikk i Regjeringen. Stortinget
har i fire--fem år gitt signaler om å øke bruken av natur­
gass og bygge infrastruktur for naturgass, og når Lyse
Gass nå har gjort dette, blir altså kundene pålagt en CO 2 ­
avgift som i realiteten faktisk er 20 ganger høyere enn det
storindustrien har på bruken av den samme gassen.
Gasskraftverk er blitt den store føljetongen i Regjerin­
gen, og vi blir nesten fristet til å høre på den gamle serien
«Forviklingar», der de spør: Hva skjer i neste episode av

7. des -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og energidept.,
og Miljøverndept. 2) Forslag fra repr. Andersen, Bredvold, Eriksson, Lien og Solvik­Olsen om å skape tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene
2006
1078
«Forviklingar»? Det har vært en betydelig glideflukt i Re­
gjeringen generelt og i SV spesielt. Denne glideflukten
har riktignok gått i retning av Fremskrittspartiet, og det er
vi fornøyd med. Men den manglende forutsigbarheten det
representerer, virker veldig dårlig, og påvirker investe­
ringsbeslutninger som tas i Industrikraft Møre, Slagentan­
gen og Grenland, som er noen av de siste nye prosjektene
som er kommet på banen. Nå vet ingen hva de har å for­
holde seg til. Da kan jeg spørre: Gidder store industrisel­
skaper å bruke penger på å utrede store prosjekter, når de
ikke vet hvilke betingelser de har å forholde seg til?
Fremskrittspartiet har flere ganger fremmet forslag på
Stortinget om å avklare dette. Tillat bygging av gasskraft­
verk med best tilgjengelig teknologi, og la staten ta ansvar
for CO 2 ­verdikjeden. Da får en avklart dette, en får fjernet
risikoen, og en får økonomien på plass. Dette har dessver­
re blitt nedstemt. Det hadde vært fint om vi kunne fått en
avklaring i dag av hva Regjeringen vil gjøre med tanke på
dette, både Tjeldbergodden, Slagentangen, Grenland og
andre steder, og ikke minst de to kullkraftverkene som har
kommet opp.
CO 2 ­rensing er blitt den mest symbolpregede debatten
i norsk politikk. Jeg vil da si lit om Kårstø, som Arbeider­
partiet var innom. Kårstø er blitt et rent prestisjeprosjekt.
Det gir veldig dårlig ressursutnyttelse uansett hvordan en
snur og vender på det. Ut fra et miljøperspektiv og ut fra
et energiperspektiv er det sløsing med penger de luxe.
Men det er tydeligvis ikke noe som Regjeringen har noe
imot, når vi ser hvordan de også skal bruke penger på mo­
bile gasskraftverk.
I budsjettprosessen har komiteen stilt en rekke spørs­
mål. Hvor mye skal Kårstø­rensingen koste? Hvor mye
skal det koste å drifte? Hva slags CO 2 ­resultat vil en få av
dette? Vi får ikke svar på noe som helst. Allikevel sier
Stortinget i dag ja til å begynne bevilgningene med
720 mill. kr til et prosjekt som ingen vet omfanget av, et
prosjekt som energiministeren i tillegg i spørretimen for
en drøy måned siden sa i realiteten var et blindspor, fordi
det var en teknologi som ikke ville være anvendelig i sær­
lig mange andre tilfeller.
Miljøpolitikk må ikke frikobles fra kravet om fornuftig
ressursbruk. Fremskrittspartiet støtter prosessene som er i
gang på Mongstad og Tjeldbergodden. Der er det gode
løp der en legger opp til teknologiutvikling og kartlegging
av potensial, for så å ta en beslutning om det er gode pro­
sjekt i forhold til alternativ. Hvis Regjeringen faktisk skal
ha noe å skryte av, bør de legge opp til de samme prosjek­
tene på Kårstø, slik at en vet at en får noe igjen for penge­
ne. Skal det være realitet i skrytet rundt CO 2 , burde Re­
gjeringen pålegge sitt eget kraftselskap å ha CO 2 ­rensing
også på gasskraftverk de bygger i utlandet. Det ser vi skjer
ikke. Så det er ren symbolpolitikk.
Det er et paradoks at Fremskrittspartiet er det partiet
som fører en politikk som er mest i tråd med den tilnær­
mingen som ligger til grunn i Kyoto­avtalen, nemlig inter­
nasjonale løsninger på problemer, hvor de beste tiltak skal
gjøres først, og der man ikke skal ha CO 2 ­rensing for en­
hver pris.
Når en vet at det at det åpnes ett kullkraftverk pr. uke i
verden, og at det er fra kullkraften det er mest å hente på
å rense utslippene, er det rart at vi i Norge kun ser på gass­
kraftrensing. Jeg utfordrer Regjeringen til å avklare dette
med CO 2 ­kravet og statlig engasjement og få flere gode,
permanente løsninger på plass, istedenfor dårlige, mobile
løsninger.
Da vil jeg nevne den debatten vi hadde om bruk av
thorium. Hvis vi mener noe med å være en energinasjon
som skal bidra til å få mer energi i verden, og ikke bare
rense utslipp, er det thorium en burde se mer på. CO 2 ­
rensing bidrar ikke til å bringe mer energi inn i verden.
En forbruker energi, men renser utslipp. Det er for så
vidt bra, men det er ingen løsning på energiproblemet.
Jeg vil derfor be statsråden gi en liten tilbakemelding om
framdriften på den utredningen som han lovte i debatten
om thorium.
Når det gjelder energi, er dessverre det jeg har vist til
nå, bare en liten del av isfjellet i hele energipolitikken
-- der en lover mye, men ikke leverer. Det skulle komme
en Midt­Norge­plan, lovte representanten Aasland da vi
diskuterte kraftsituasjonen i Trøndelag før sommeren.
Hvor er den planen? Den skulle kommet tidlig i høst. Og
da skulle tidenes beste satsing på fornybar energi kom­
met. Den stortingsmeldingen som ble lagt fram etter åtte--
ni måneder, mens det skulle tatt et par uker, den er på fire
sider. Går en tilbake til stortingsmeldingene fra Bonde­
vik­regjeringen, tror jeg omtalen av grønne sertifikater
der er mer enn hele innholdet i stortingsmeldingen om ti­
denes satsing på fornybar energi. Det er pinlig.
Det er generelt uklare rammebetingelser for mye av
kraftproduksjonen. Industrikraftregimet, hvor ble det av?
Kommer det før jul, som Ola Borten Moe lovte i en debatt
på Energi 2006? Hvor er den umiddelbare satsingen som
skulle komme på Mongstad? Jeg ser ikke en krone i bud­
sjettet. Hvor er toprissystemet som representanten Nord­
tun sa ikke var aktuelt, men som representanten Borten
Moe sa skulle komme? Når kommer evalueringen av
energiloven? Og: Energiloven ble evaluert senest i mai
2005, selv om representanten Borten Moe sier den aldri
har blitt evaluert.
Jeg merker meg også at flere rød­grønne representan­
ter i august anbefalte folk å binde strømprisen. Jeg håper
de ikke gjorde det, for da var strømprisen på 75 øre. Man
har hatt en rotete energi­ og miljøpolitikk fra Regjeringen.
Jeg håper en kan prøve å oppklare litt av alle misforståel­
sene de har hatt internt i Regjeringen det siste året.
Presidenten: Presidenten har ein sterk mistanke om
at representanten skal ta opp forslag.
Ketil Solvik­Olsen (FrP): Jeg tar opp de forslag som
Fremskrittspartiet har alene, eller er medforslagsstillere til.
Presidenten: Representanten Ketil Solvik­Olsen har
tatt opp dei forslaga han refererte til.
Det blir replikkordskifte.

7. des -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og energidept.,
og Miljøverndept. 2) Forslag fra repr. Andersen, Bredvold, Eriksson, Lien og Solvik­Olsen om å skape tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene
2006 1079
Tore Nordtun (A) [13:42:21]: Jeg lyttet med spen­
ning til Ketil Solvik­Olsens innlegg når det gjaldt interna­
sjonal miljøpolitikk, men det uteble noe om det.
Jeg har lest Fremskrittspartiets merknader i innstillin­
gen, og vil spørre om en oppklaring på dette området. Jeg
siterer:
«Kyoto­avtalen fortolkes altfor strengt av stortings­
flertallet. Fokus i klima­ og miljøpolitikken må være å
få mest mulig miljø for pengene som brukes, ikke at ut­
slippsreduksjoner på globale utfordringer skjer innen
visse geografiske områder.»
Jeg legger merke til at Fremskrittspartiet kutter full­
stendig posten for nasjonale og internasjonale miljøtiltak,
likeså posten for lokalt miljøvern og tiltak i nasjonalpar­
kene.
Kan vi få en oppklaring fra Fremskrittspartiet, som nå
vitterlig er Norges nest størst parti, om de har en forme­
ning om de internasjonale forpliktelsene, eller om de
egentlig tar de utslippene som hele verden nå begynner å
bli oppmerksom på, på alvor internasjonalt?
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [13:43:30]: Som jeg nevn­
te i starten av mitt innlegg, vil mye av miljøpolitikken bli
dekket i innlegget til Tord Lien.
Men la meg nevne thoriumarbeidet som Fremskritts­
partiet prøver å få i gang. Det er miljøpolitikk og energi­
politikk på høyeste plan. Der kan du erstatte dagens for­
urensende kullkraftverk med mye mer miljøvennlige løs­
ninger.
Vi hadde en satsing på fornybar energi, der Bondevik
II­regjeringen faktisk jobbet i fire år med å få på plass
grønne sertifikater, støttet av alle partier på Stortinget. Det
første denne regjeringen gjorde, var å skrinlegge hele sat­
singen og komme opp med en ordning som var mye dår­
ligere.
Globale CO 2 ­tiltak: Fremskrittspartiet kutter Kårstø,
fordi det er et dårlig prosjekt. Men vi støtter prosessen
rundt Tjeldbergodden og Mongstad, for der får man tek­
nologiutviklingen på vei. Vi vil heller ha langsiktige, ro­
buste løsninger som gir gode miljøkonsekvenser på lang
sikt, enn å ha dårlige løsninger som blir iverksatt kjapt, og
som undergraver hele tilliten til det miljøarbeidet alle øns­
ker skal skje.
Børge Brende (H) [13:44:42]: Globalt viser en FN­
rapport som ble fremlagt i 2004, at det trolig forsvinner
omtrent 100 arter fra jordas overflate hver dag. En art som
forsvinner, forsvinner for alltid. Det vil si at ca. 40 000 ar­
ter forsvinner globalt i løpet av året.
I går fikk vi en rødliste også for Norges del, hvor det
viser seg at mange arter i Norge også er truet. Norge har
jo inngått internasjonale forpliktelser, bl.a. i Johannes­
burg, om at man skal stoppe tapet i artsmangfoldet innen
2010.
Hvilke tanker gjør Fremskrittspartiet seg rundt forval­
teransvaret og det ansvaret vi har i denne generasjonen for
at vi ikke skal ødelegge artsmangfoldet? Hvilke konkrete
tiltak vil Fremskrittspartiet gå inn for for å hindre tap i
artsmangfoldet i Norge?
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [13:45:48]: Dette er jo re­
levant i forhold til det arbeidet som skjedde på Stortinget
i forrige periode, da man behandlet stortingsmeldingen
om biologisk mangfold. Da var Fremskrittspartiet bl.a.
med på å opprette Artsdatabanken, som er med på å gjøre
dette arbeidet. Vi synes det er veldig bra at det blir gjort et
konstruktivt arbeid for å kartlegge omfanget.
Det er også en del arter som vi er enige i at vi bør be­
vare. Det arbeidet skal vi følge opp på linje med alle andre
på Stortinget. Der er det ingen uenighet. Der det nok er litt
uenighet mellom Fremskrittspartiet og en del andre parti­
er, er om en del av de artene som man rødlister. Når det
gjelder rovdyrbestanden i Norge, er vel f.eks. ulv på rød­
listen, hvis jeg ikke tar helt feil, men den er ikke genetisk
spesiell for Norge lenger. Spørsmålet er: Er det ønsket om
å ha ulv som er det viktigste, eller er det ønsket om å ta
vare på genetisk spesielle arter? Da synes vi litt av den
rødlisten som framkommer, er mer politisk enn rent bio­
logisk motivert.
Heidi Sørensen (SV) [13:46:53]: Jeg har tre konkre­
te spørsmål til Fremskrittspatiet, som jeg bare ønsker en­
kle, konkrete svar på.
Det første er: Er Fremskrittspartiet enig i konklusjone­
ne fra FNs klimapanel om at de klimaendringene vi opp­
lever nå, er menneskeskapte?
Det andre: Ønsker Fremskrittspartiet en global avtale
for å redusere utslippene av CO 2 ?
Og det tredje: Fremskrittspartiet stemte mot klimaav­
talen fra Kyoto i Stortinget forrige periode. Har dere nå
endret synspunkt, og støtter avtalen?
Tre enkle spørsmål: Er dere enig med FNs klimapanel?
Vil dere ha en global avtale for å redusere CO 2 ­utslippe­
ne? Støtter dere Kyoto­avtalen i dag?
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [13:47:39]: Internasjonale
miljøutfordringer må løses med internasjonale avtaler
-- så ja, global avtale er viktig.
Kyoto­avtalen er ikke en god avtale i forhold til de må­
lene en har. Derfor vil ikke Fremskrittspartiet støtte Kyo­
to­avtalen slik den er, men vi aksepterer at den er der. Så
lenge Stortinget har ratifisert den, vil vi være med i debat­
ten om hvordan vi skal gjennomføre de tiltakene som
Stortinget har pålagt oss. Da er veldig mye av den tilnær­
mingen som Regjeringen har, dårlig, for det er dyre tiltak
i forhold til den effekten de har. Kårstø­anlegget er ett ek­
sempel. Den gasskraftpolitikken man fører i Midt­Norge,
der man tillater mobile gasskraftverk, men ikke tillater
konvensjonelle gasskraftverk, er også et dårlig eksempel
som viser at Regjeringens miljøpolitikk ikke henger
sammen.
Når det gjelder menneskeskapte klimaendringer, ven­
ter vi på neste rapport. Vi registrerer at det gjøres veldig
mye arbeid rundt klimaendringer, der en del forskere sier
at CO 2 påvirker klimaet, men i hvilken grad er det veldig
stor uenighet om. Fremskrittspartiet har aldri nektet for at
CO 2 er en klimagass. Vi må også registrere den debatten
som går om i hvilken grad CO 2 ­endringene er med på å
endre klimaet. Når en f.eks. ser at de i CERN jobber med

7. des -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og energidept.,
og Miljøverndept. 2) Forslag fra repr. Andersen, Bredvold, Eriksson, Lien og Solvik­Olsen om å skape tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene
2006
1080
en atmosfæremodell, synes vi det er veldig spennende.
Det gir et bredt bilde av hva som egentlig skjer.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Børge Brende (H) [13:49:21]: I løpet av de 100 åre­
ne vi har foran oss, er vi trolig i ferd med å endre gjen­
nomsnittstemperaturen på jordkloden mer enn i de 10 000
årene som har gått siden forrige istid. Det er en utvikling
som ikke kan fortsette, og Norge har både et nasjonalt og
ikke minst et globalt ansvar for å få et klimaregime på
plass som omfatter alle land, også mellominntektsland.
Men vi skal også gjøre en innsats her nasjonalt.
Under FNs toppmøte om miljø i Johannesburg i 2002,
ti år etter Rio­toppmøtet, var verdens ledere enige om at
en viktig forutsetning for å nå målet om å hindre globale
klimaendringer, som er ødeleggende for det globale mil­
jøet, var en storstilt satsing på fornybar energi. Ikke minst
må vi få på plass regionale kvotesystem.
I forrige stortingsperiode tok vi initiativet til å få et
kvotesystem på plass for klimagasser i Norge. Vi var le­
dende på det punkt. Det fikk vi -- Bondevik II­regjeringen
-- gjennom i Stortinget, i et samarbeid med Sosialistisk
Venstreparti. Arbeiderpartiet meldte seg ut av den debat­
ten. Det hører også med i det totale bildet.
Vi startet så et viktig arbeid med å få på plass mer for­
nybar energi, i et nært samarbeid med Sverige, som da har
innført et system med grønne sertifikater. Lovteksten var
sendt ut på høring, og samtalene med Sverige gikk bra.
Det ble noen utsettelser, for Sverige utsatte innføringen av
dette.
Så havnet vi i den situasjonen at med den nye regjerin­
gen skar forhandlingene med Sverige seg. Da forhandlin­
gene skar seg, bekreftet Odd Roger Enoksen, både i salen
her og i møte med energi­ og miljøkomiteen, at vi skulle
få et minst like godt system på plass gjennom fondet som
skulle bestyres av Enova -- minst like godt.
Som jeg sa i den ene replikken: Det siste døgnet har
faktisk vært et trist døgn miljømessig for Norge. Det som
miljøvernministeren i sommer sa ikke var aktuelt, å få for­
urensende, mobile gasskraftverk, gjennomføres nå med
statlige midler gjennom Statnett. De skal ikke bare leies.
Det skulle de forrige gang, men så fant man ut etter tre
kvart år at de var utleid til Irak, og nå skal man kjøpe mo­
bile gasskraftverk, som skal være midlertidige, til den net­
te pris av 2 milliarder kr. Og nå er miljøvernministeren
delvis for. Det hadde vært interessant senere i dag å få vite
graden av entusiasme fra miljøvernministerens side knyt­
tet til disse mobile gasskraftverkene.
Men nå er det slik at vi skal bruke 2 milliarder kr på
mobile gasskraftverk. Bare noen timer etterpå kommer
det ut en pressemelding fra Nord­Trøndelag Elektrisitets­
verk, som dropper en storstilt vindkraftutbygging på
Trøndelagskysten -- midt i det området hvor man kan opp­
leve strømkrise i årene fremover. Og det er mye kraft som
droppes. Det er kraft som kunne ha gått til 40 000 hus­
holdninger i Midt­Norge, som nå droppes. Ettersom man
ikke legger så stor vekt på hva opposisjonen sier i den
sammenheng, vil jeg sitere styreleder Kolbjørn Almlid,
Senterpartiet, i Nord­Trøndelag Elektrisitetsverk, som
sier
«at den begrensede utbyggingen er et direkte resultat
av for svake støtteordninger. Det er svært skuffende at
regjeringens tidligere uttalte, sterke ønske om omfat­
tende vindkraftutbygging i Norge» -- også fornybar
satsing --
«ikke er fulgt opp med støtteordninger som gjør det
mulig å bygge de vindkraftparkene det er gitt konse­
sjon for».
Og så får Arbeiderpartiet seg i denne debatten til å si at
det er en «historisk satsing»! Ja, det er en historisk dårlig
satsing i forhold til det vi kunne fått med de grønne serti­
fikatene. I Sverige vil fornybarprosjekter få en stimulans
på 20 øre. I Norge avspises vindkraftprosjekter med 8 øre,
samtidig som Regjeringen i sin storstilte miljøpolitiske
snuoperasjon, som den ble omtalt som fra SVs side, går
inn for å kjøpe mobile gasskraftverk som forurenser dob­
belt så mye som et vanlig gasskraftverk, og som koster
dobbelt så mye når de produserer strøm. Det har man råd
til! Jeg synes det hadde vært fint hvis man i løpet av dagen
fra olje­ og energiministerens og miljøvernministerens
side kan få avklart om Regjeringen tar dette sånn på alvor
at man nå er villig til å se på om det støttesystem man har
utviklet, kan forbedres, slik at vi også i Norge kan gjøre
en del av vår jobb med å satse på fornybar energi, for vi
kommer ikke til å få dette på plass.
Vindkraftforeningen sier at ni av ti kraftprosjekter nå
blir droppet. Jeg tror ikke vi vil se mange bioenergiprosjek­
ter og mini­ og mikrokraftverk fremover, iallfall i forhold
til det potensialet som vi har, på 15 TWh -- tilsvarende 30
Alta­kraftverk -- som kan tas i bruk til fornybar energi i
Norge, slik at Norge kan heise vimpelen og være stolt over
hva vi gjør også på denne siden. Regjeringen må ta selvkri­
tikk, og må innrømme at det systemet vi fikk, ikke var til­
svarende det som man har fått i Sverige, og ikke var like
godt som de grønne sertifikatene ville ha vært. Iallfall er det
ikke godt nok til å få realisert det vi ønsker.
I denne sal har det vært veldig mange brutte løfter fra
Regjeringens side knyttet til energi­ og miljøområdet.
Grunnen til at vi har en diskusjon som er så fragmentert,
knyttet til vindkraft og mobile gasskraftverk, er at vi ikke
har fått en helhetlig plan. I vår, da vi diskuterte dette og
presset olje­ og energiministeren på dette spørsmålet, sa
han: Avvent nå den handlingsplanen jeg skal fremlegge,
knyttet til strømkrisen i Midt­Norge. Den kommer tidlig i
høst. Tidlig i høst! Nå er vi snart ved denne sesjonens
slutt, i desember, og ingen handlingsplan er kommet, men
vi får fragmenter. Enn om vi kunne sett dette i sammen­
heng, slik at man hadde fått en offensiv satsing som også
opposisjonen kunne ha vært med på? Jeg ville gjerne ha
samarbeidet med Regjeringen for å få til en konstruktiv
handlingsplan. Alle må være villige til å sette sine kjepp­
hester på stallen for å løse den krisen man står overfor i
Midt­Norge. Det er foreløpig ingen krise, men en beslut­
ningskrise. Man kan få gasskraftverk på plass på Tjeld­
bergodden, man kan få det på Skogn, man kan få tatt i
bruk fornybar energi -- man har mange gode prosjekter
som kan gjennomføres.

7. des -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og energidept.,
og Miljøverndept. 2) Forslag fra repr. Andersen, Bredvold, Eriksson, Lien og Solvik­Olsen om å skape tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene
2006 1081
I dag er det også skapt en del usikkerhet om denne
handlingsplanen. Er den fremlagt nå, eller er den ikke?
Tidligere gikk nemlig olje­ energiministeren ut og sa til
Adresseavisen at man ikke behøvde en handlingsplan. Så
kom han dagen etter i Stortinget og sa at den kommer,
men vi kan ikke si når. I Politisk kvarter i dag tidlig sa han
at man ikke har fått på plass de langsiktige tiltakene. Nå
leste jeg på NTB, akkurat da jeg gikk inn i salen, at krise­
pakken er fremlagt -- fire timer etter at olje­ og energimi­
nisteren mente at det ikke var mulig å si når den kom! Jeg
vet ikke om olje­ og energiministeren har snakket med
statsministeren om dette, men under den midtnorske olje­
og gasskonferansen torsdag -- altså i dag -- la Stoltenberg
frem Regjeringens bebudede plan for strømforsyningen
til Midt­Norge. Dette er ikke fra Høyres Pressebyrå -- det
eksisterer for øvrig ikke lenger -- men fra Norsk Tele­
grambyrå. Krisepakken er i fem punkter, og så kommer
det fra NTB: «og inneholder ikke mange nye elementer.»
Nei, jeg har sett på disse elementene. Det er ikke noe
nytt. Så vi får håpe at vi iallfall i løpet av dagen får av­
klart: Når kommer krisepakken? Vil man samarbeide med
opposisjonen for å forsøke å få til noe vi kan samle oss
om? Eller er det slik at krisepakken er fremlagt av stats­
ministeren i dag -- i fem punkter som ikke inneholder noe
nytt?
Jeg håper debatten i dag også kan avdekke hvilke av­
bøtende tiltak man vil komme med overfor Midt­Norge.
I vår fremmet jeg fra denne talerstol et forslag om at
man ikke skulle etablere et eget prisområde i Midt­Norge.
Statsråd Enoksen gikk opp på talerstolen og sa at det var
unødvendig, for det ville ikke skje. Den 20. november
innførte man et eget prisområde for strøm i Midt­Norge.
Presidenten: Skal representanten ta opp forslag?
Børge Brende (H): Takk for påminnelsen, president!
Jeg tar opp Høyres forslag og forslagene fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Presidenten: Representanten Børge Brende har teke
opp dei forslaga han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Asmund Kristoffersen (A) [13:59:53]: Represen­
tanten Børge Brende holdt en bemerkelsesverdig høy pro­
fil i sin kritikk av den nåværende regjeringen, spesielt når
det gjelder ansvaret for manglende kraftproduksjon i
Midt­Norge, som er et hett tema i dag og for så vidt også
har vært det tidligere. Representanten Brende sitter i Stor­
tinget, og han har fire års erfaring fra regjering. Han vet at
det tar tid fra beslutninger tas til en har produksjonen på
plass.
På denne bakgrunn er det naturlig for meg å spørre re­
presentanten Børge Brende om hvilke tiltak hans regje­
ring -- altså Bondevik II -- hadde for å få på plass gass­
kraftproduksjonen i Midt­Norge, altså den produksjonen
som kan fylle det gapet som må fylles?
Børge Brende (H) [14:00:56]: Først vil jeg under­
streke at jeg i mitt innlegg nå sa at vi står overfor en «be­
slutningskrise» -- det er ingen krise! Det er fullt mulig å
komme med tiltak som kan hindre at vi får en strømkrise
i Midt­Norge, og det har jeg invitert til å samarbeide om.
Når det gjelder den perioden da vi satt i regjering, byg­
de vi ut mer vannkraft enn gjennom hele 1990­tallet. Vi
fornyet konsesjonen til gasskraftverket på Skogn, for at
det skulle komme på plass. Vi jobbet også intenst for å få
på plass de grønne sertifikatene, som ville innebære en
helt annen stimulans til fornybar energi -- på linje med
Sverige, som nå har forsynt 25 pst. av strømnettet sitt med
fornybar energi, hvis jeg forstår det rett. Dette var histo­
riske sjanser, historiske muligheter, som vi nå har sett ikke
ble gjennomført.
Når det gjaldt gass for øvrig, sa jeg som miljøvernmi­
nister ja til gasskraftverket på Snøhvit. Da var det faktisk
representanter her i salen som satt utenfor kontoret mitt
og demonstrerte. Vi fikk også på plass en investeringsbe­
slutning knyttet til gasskraftverket på Kårstø.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [14:02:11]: At vi har sett
manglende handlekraft i energipolitikken, er vi enige om.
Energisituasjonen er vanskelig, og vi har ikke fått noe
gjennombrudd fra denne regjeringen. De mobile gass­
kraftverkene blir således et monument over en handlings­
lammet energipolitikk over lang tid. Det som representan­
ten Brende tar opp i forbindelse med planen om rikets
energitilstand, er helt i tråd med Fremskrittspartiets poli­
tikk, og det er godt å se at Høyre og Fremskrittspartiet nå
er enige om de kortsiktige tiltakene for å få orden på kraft­
situasjonen.
Men i en sak om rikets energitilstand ville det også
være ønskelig å se på mer langsiktige tiltak, og da kom­
mer spørsmålet om thorium opp. Av mange ble det frem­
met som en av de gode miljømessige og energimessige
løsningene på verdens energiforsyning for lang tid fram­
over. Det skal brukes 2 milliarder på mobile gasskraftverk
-- det er halvparten av det som trengs for å bygge et pilo­
tanlegg for thorium. Hvordan vil Høyre stille seg til et
eventuelt thorium­prosjekt?
Børge Brende (H) [14:03:15]: Årsaken til at Høyre
har vært imot tradisjonell kjernekraft, er at vi i løpet av en
eller to generasjoner skaper et avfallsproblem som tusen­
vis av generasjoner etter oss må håndtere. Hvis det er slik
at forskning og pilotprosjekter nå viser at thorium ikke
har de negative egenskapene som tradisjonell kjernekraft
-- og det er ting som tyder på det -- er dette på lang sikt en
betydelig mulighet. Da snakker jeg om et tjueårsperspek­
tiv.
Jeg synes det bør gis honnør til Fremskrittspartiet for
at de har reist denne debatten. Jeg har vært litt overrasket
over at olje­ og energiministeren har vært såpass avvisen­
de til forskning og også til en gjennomgang av potensialet
rundt thorium. Det skader ikke! Vi vet at det også finnes
mye av de nødvendige grunnstoffene i Norge, så vi er ikke
negative til det initiativet.

7. des -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og energidept.,
og Miljøverndept. 2) Forslag fra repr. Andersen, Bredvold, Eriksson, Lien og Solvik­Olsen om å skape tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene
2006
1082
Heidi Sørensen (SV) [14:04:29]: Den siste uken har
vi sett representanten Brende svinge seg i media med en
påstand om at mens han var miljøvernminister, gikk ut­
slippene av klimagasser i Norge ned, mens de nå øker. Jeg
mener at det er en retorikk som ikke er en tidligere miljø­
vernminister verdig.
Børge Brende ble som kjent miljøvernminister i 2001
og gikk av i 2004. Utslippene i den perioden var: da han
startet, 54,8 mill. tonn, og da han sluttet, 54,9 mill. tonn
-- i den perioden hadde det vært en liten bukkel. Man skul­
le tro at Børge Brende mente at Knut Arild Hareide og
Helen Bjørnøy i fellesskap -- som delte året 2005 -- var
mye mer effektive som miljøvernministre enn Børge
Brende, for da var utslippene nede i 54,2 mill. tonn. Men
med all respekt: Er ikke dette bare tull med tall og en re­
torikk en tidligere miljøvernminister burde holde seg for
god til å komme med?
Børge Brende (H) [14:05:32]: Jeg er enig i at repre­
sentanten Sørensen nå tuller med tall!
Når jeg har brukt disse tallene for å illustrere en utvik­
ling -- og ikke minst har Heidi Sørensen tidligere vært
opptatt av å fremskrive den type utslipp -- så har jeg benyt­
tet meg av tallene fra 2001 til 2005. Dette er et svar fra
miljøvernminister Helen Bjørnøy til komiteen, som viste
at i perioden 2001--2005, under Bondevik­regjeringen,
økte ikke klimagassutslippene i Norge -- i så fall økte de
meget marginalt. Jeg tror faktisk det kunne vært en liten
nedgang også.
Grunnen til at jeg har brukt de tallene, er at det illustre­
rer at det faktisk er mulig å øke energibruken, men på en
slik måte at man får mer ut av mindre. Det blir også den
store globale utfordringen fremover. Derfor er det viktig å
understreke disse tallene, og det blir spennende å se hvor­
dan de utvikler seg i årene fremover med en miljøvernmi­
nister fra SV.
Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.
Heidi Sørensen (SV) [14:07:10]: Nyttårsaften ven­
ter jeg og mannen min barn. Nå har jeg gått gravid i snart
ni måneder, og det er ikke fritt for at man har gjort seg tan­
ker om hvilken verden og hvilket liv det lille barnet vil få.
Jeg tror at alle blivende foreldre får en slags trang til å ten­
ke litt lenger enn man har gjort før. For meg har det f.eks.
blitt en liten aha­opplevelse at 2050 ikke lenger er en fjern
framtid, men et tidspunkt da min kommende datter ikke
engang vil ha fylt 50 år. Mens jeg har gått gravid, har nye
og alarmerende rapporter om jordas miljøtilstand blitt pu­
blisert, og vi opplever i dag en global oppvåkning om
hvor alvorlig miljøtrusselen er. Grønlandsisen smelter, og
det skjer raskere enn vi har trodd tidligere. Forsvinner
grønlandsisen, vil verdenshavene øke med sju meter. FNs
klimapanel mener at i løpet av det neste århundret kan
havnivået øke med så mye som en hel meter. En meter
havøkning endrer geografien. En meter havøkning tilsva­
rer halve Bangladesh.
Klimatrusselen er den største miljøutfordringen men­
neskeheten står overfor. I høst fikk den britiske regjerin­
gen overrakt Stern­rapporten, som slår fast at kostnadene
ved ikke å gjøre noe med klimatrusselen er astronomiske,
mens det lønner seg å iverksette tiltak -- jo tidligere, jo bed­
re, både for naturen og for økonomien.
I Norge har Regjeringen ved miljøvernministeren mot­
tatt Lavutslippsutvalgets innstilling, som beskriver hvor­
dan vi i Norge kan redusere utslippene med 50--80 pst. in­
nen 2050. Lederen av utvalget, Jørgen Randers, sa da han
la fram rapporten, at det står at dette ikke er umulig dyrt.
Og så la han til at hadde han skulle bestemt helt selv, ville
han ha skrevet at det var rasende billig. Klarer vi å følge
opp Lavutslippsutvalgets innstilling og redusere utslippe­
ne med to tredjedeler innen 2050, er det en arv jeg vil
være stolt av å kunne gi til min datter når hun runder 50.
Miljøsatsingen går som en grønn tråd gjennom hele
statsbudsjettet. De samlede miljørelaterte bevilgningene i
statsbudsjettet for 2007 er beregnet til 23,3 milliarder kr,
mot vel 20,5 milliarder kr i 2006. Dette er en økning på
3 milliarder kr, eller vel 15 pst., og viser at Regjeringen
prioriterer miljøvern høyt.
La meg trekke fram noen ting spesielt: bevilgningene
til CO 2 ­rensing på over 780 mill. kr, økningen i tilskudd
til ny fornybar energi og energieffektivisering med 50 pst.
på ett år, satsingen på jernbane -- 1 milliard kr mer, eller
også en økning på 50 pst. -- omleggingen til mer miljø­
vennlige avgifter og, til slutt, ikke minst den opptrap­
pingen vi har fått til innenfor det miljørettede utviklings­
samarbeidet.
Lavutslippsutvalget sier at CO 2 ­rensing er et av de al­
ler viktigste tiltakene vi kan gjennomføre for å redusere
utslippene av CO 2 . I budsjettet er det altså satt av 720
mill. kr til rensing på Kårstø i 2007. Det er riktig av Norge
å ha en ambisjon om å bli verdensledende på fangst og de­
ponering av verdikjeden knyttet til CO 2 . Det er klokt av
Regjeringen å prioritere slik at vi bidrar til å utvikle tek­
nologi som reduserer kostnadene ved fangst og depone­
ring av CO 2 , slik at dette kan bli en teknologi som kan bli
tatt i bruk i stor skala over hele verden.
Vi har en visjon om at Norge skal være en miljøvennlig
energinasjon. I budsjettet opprettes et grunnfond for for­
nybar energi og energieffektivisering. Dette har det vært
mye kritikk av i dag, men meg bekjent er det ingen partier
som i dag kommer til å stemme mot at fondet opptrettes.
La meg også si at bare fra 2006 til 2007 er det 50 pst. øk­
ning i alt som heter støttetiltak til energieffektivisering og
ny fornybar energi. Jeg vil kalle det en god start. Så er jeg
glad for at vi har en utålmodig opposisjon som ønsker
enda mer satsing, men det er altså 50 pst. mer enn hva
Bondevik II­regjeringen fikk til.
I statsbudsjettet gjør vi i tillegg noen viktige grep når
det gjelder miljøavgifter, for å redusere utslipp av klima­
gasser. Omlegging av bilavgiftene har vi fått til på ett år,
og det vil bidra til å få ned utslipp. Det samme vil forsla­
get om å innføre CO 2 ­avgift på gass gjøre.
I samferdselssektoren har vi fått til en kjempesatsing
på jernbane, 1 milliard kr mer til jernbane på ett år. Det er
masse. Det er å fylle opp Nasjonal transportplan. Som tid­
ligere medlem av samferdselskomiteen må jeg si at det er
jeg spesielt fornøyd med. Jernbanesatsingen vil også bi­

7. des -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og energidept.,
og Miljøverndept. 2) Forslag fra repr. Andersen, Bredvold, Eriksson, Lien og Solvik­Olsen om å skape tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene
2006 1083
dra til å redusere lokal luftforurensing, og selvfølgelig bi­
dra til å få ned utslipp.
I budsjettet øker også bevilgningene til det miljørette­
de utviklingsarbeidet med 350 mill. kr. Det er en kraftig
økning. Det vil kunne bidra til å redde regnskog, f.eks. i
Asia, Amazonas og Afrika, og sikre livsgrunnlaget til folk
som lever i og er avhengig av regnskogen. Det haster med
å redde regnskogen. Hvert år forsvinner regnskog tilsva­
rende halvparten av Norges areal. Det er skog med plante­
og dyrearter som forsvinner for alltid. Jeg er glad for at
Regjeringen har som målsetting at vi skal være verdensle­
dende på området miljørettet utviklingsarbeid.
Også i Norge er vi opptatt av å ta vare på plante­ og dy­
rearter. Stortinget og Regjeringen har et felles mål om å
stanse utryddelsen av arter innen 2010. Det er en ambisiøs
målsetting, som krever økt innsats og nye tiltak hvis man
skal lykkes. Vi har bare tre år på oss på å stanse denne ut­
viklingen. I går la Artsdatabanken fram den nye rødlisten
over truede plante­ og dyrearter i Norge. De har vurdert
ikke mindre enn 18 500 arter. Av de artene som er vurdert,
er 3 800 registrert på listen som truede eller sårbare. Det
er den utfordringen vi står overfor. Artene trues i Norge
fordi leveområdene deres forsvinner. Det skjer gjennom
utbygging, tømmerhogst, moderne landbruk og drenering
av våtmarker. Halvparten av de truede plante­ og dyrear­
tene befinner seg i skogen. Hvordan vi forvalter og verner
om vår skog, er helt avgjørende for om vi klarer å ta vare
på artsmangfoldet for framtiden. I statsbudsjettet øker be­
vilgningene til nytt skogvern -- ikke reduseres, som repre­
sentanten Kvassheim påstod.
Så er det viktig å få med seg at vi sier at i tillegg til den
økningen som er satt av i statsbudsjettet, skal vern av om­
rådet i Trillemarka finansieres som en egen sak som kom­
mer over jul. Nå vet ikke jeg hvilke ambisjoner represen­
tanten Kvassheim har for vernet i Trillemarka, men nær­
mest uansett ambisjonsnivå, vil det bety at neste år vil
være det året gjennom tidene da vi satser mest på skog­
vern, og ikke minst, som Kvassheim prøver å framstille
det som.
Jeg er også fornøyd med at budsjettet på dette området,
som handler om biologisk mangfold og det å fremme fri­
luftsliv for 2007, økes med 10 pst. sammenlignet med
2006.
Norge er alene om å forvalte de siste restene av den eu­
ropeiske villreinstammen. Norge er det eneste landet i
Europa som har et intakt høyfjellsøkosystem, og villrei­
nen er derfor en norsk ansvarsart. Det er så fantastisk det
vi forvalter. Hvis man står på Hardangervidda og ser
-- som man mange ganger kan -- en flokk på flere tusen dyr
bevege seg fra vinterbeite til sommerbeite, så skal man til
Serengeti, der gnuen vandrer, for å finne noe tilsvarende,
eller til Canada for å se karibuens vandring der. Vi har an­
svar for å ta vare på dette for kommende generasjoner.
Villreinsentrene, som vi opprettet i forbindelse med re­
vidert nasjonalbudsjett, skal være nøkkelen til å ta vare på
villreinbestanden. Derfor er jeg også glad for at flertallet
i komiteen øker bevilgningene til villreinsentrene nettopp
for å styrke dette arbeidet.
La meg ta en liten visitt innom Fremskrittspartiets bud­
sjett, som viser at de raserer Miljøverndepartementets
budsjett. De kutter 387,2 mill. kr. Konsekvensene av det
vil være at det internasjonale miljøarbeidet ligger med
brukket rygg, og alt arbeid for å ta vare på artsmangfoldet
i Norge ligger med brukket rygg. I tillegg kutter man all
rensing av CO 2 , og klimaarbeidet vil også ligge med
brukket rygg. Norge vil da kanskje konkurrere med Bush
om å være dårligst i klassen. Det må være et dilemma for
Kristelig Folkeparti og Venstre å ha slike samarbeidspart­
nere.
La meg helt til slutt si: Vi har en ambisjon om å gjen­
reise Norge som miljønasjon. Til våren markerer vi 20­
årsjubileet til Brundtland­rapporten. Da skal vi gjøre det
hun sa den gangen: Vi skal tenke globalt og handle lokalt.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [14:17:23]: Fornuftig bruk
av ressurser har aldri vært en sterk side hos SV, og det får
vi bekreftet i dagens innlegg.
Regjeringen jobber for å bruke 2 mill. kr på mobile
gasskraftverk, framfor å bruke de samme midlene til å fer­
digstille store permanente kraftverk, eller i hvert fall
framskynde dem.
Så skryter representanten Sørensen av at det bevilges
720 mill. kr til CO 2 ­rensing på Kårstø. Det er riktignok
mange hundre millioner kroner mindre enn det Sørensen
krevde i fjor på denne tiden i Dagsavisen. Men oppsikts­
vekkende er det også at denne teknologien på Kårstø ikke
vil være anvendelig særlig mange andre steder, ifølge
energiministeren fra den rød­grønne regjeringen. Det er
ingen midler bevilget til CO 2 ­prosjektene på Mongstad
og Tjeldbergodden. Der bevilger Fremskrittspartiet pen­
ger, så Sørensen tar feil i sitt innlegg. Det er heller ingen
krav fra Regjeringen om CO 2 ­rensing på statens eget
kraftselskap, som bygger gasskraftverk i Tyskland.
Jeg tror man skal ha en snever omgangskrets hvis en
tror at resten av verden kun ser på CO 2 ­rensing av gass­
kraftverk. Tvert imot, det er kullkraft man renser.
Tror representanten Sørensen at Kina, Tyskland og
andre land som har kullkraft­ og gasskraftverk, vil rense
sine gasskraftverk før de renser sine kullkraftverk?
Heidi Sørensen (SV) [14:18:38]: Etter at Regjerin­
gen tiltrådte, og etter at man satte i gang arbeid både på
Kårstø, Tjeldbergodden og Mongstad, har norske ministre
vært rundt om og fått beskjed om og spørsmål om å snak­
ke om hva vi gjør med CO 2 ­rensing. Og mange er interes­
sert. Britene er interessert, hele EU­systemet er interes­
sert, og vi er i dialog med Kina, som er interessert. Dette
har vært en suksess. At Fremskrittspartiet går forbi det,
får være Fremskrittspartiets problem.
Fremskrittspartiet har et nettokutt på CO 2 ­rensing som
er meget kraftig, og hvis man skulle ha gjennomført
Fremskrittspartiets budsjett, ville vi ha stilt i klasse med
Bush om å være den minst klimavennlige nasjonen i ver­
den.

7. des -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og energidept.,
og Miljøverndept. 2) Forslag fra repr. Andersen, Bredvold, Eriksson, Lien og Solvik­Olsen om å skape tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene
2006
1084
I forhold til den mobile reservekraften som er bestilt,
er det også grunn til å minne representanten Solvik­Olsen
om at mobile gasskraftvek kan gå på enten fornybar bio­
brensel eller naturgass. Mitt råd i så henseende for å få
nullutslipp også fra dem, vil være at de skal gå på forny­
bart biodrivstoff.
Ivar Kristiansen (H) [14:19:53]: SV feide jo over
landet, både før og etter valget, med det budskap at kom
de til makten, så skulle vi få se et miljøpolitisk gjennom­
brudd. Norge skulle bli et miljøpolitisk foregangsland.
Etter å ha lyttet til representanten Sørensens timinut­
tersinnlegg, og etter det året som er gått med SV i posi­
sjon, kan jeg ikke se eller finne i budsjettet det hun sa i sin
replikk til Hareide for et år siden, at en ny regjering skulle
gjennomføre en snuoperasjon -- en handlingsplan -- som
mønster for andre land.
Hva er det store gjennomslaget som andre land kan
adoptere? Er det nye mobile gasskraftverk, er det kutt i
giftopprydding, eller er det oljevirksomhet i Barentsha­
vet? Budsjettet viser en økning på 1 pst. Det er på ingen
måte verken en handlingsplan eller en snuoperasjon som
det står noen slags respekt av.
Heidi Sørensen (SV) [14:21:08]: Jeg har dessverre
ikke tid til å gjenta mitt innlegg. Men la meg ta noen ho­
vedpunkter, hvis representanten Kristiansen gikk glipp av
det: 3 milliarder kr mer til miljøtiltak i dette budsjettet enn
i budsjettet for 2006. Det betyr en økning på 15 pst. 1 mil­
liard kr mer til jernbane. 780 mill. kr mer til CO 2 ­rensing,
50 pst. mer til energieffektivisering og fornybare energi­
kilder, 350 mill. kr mer til miljørettet utviklingssamar­
beid.
Jeg synes at 3 milliarder kr pluss på miljøtiltak over
statsbudsjettet er en god start på det som vi står helt fast
på, og som er en ambisjon vi overhodet ikke rikker, nem­
lig å gjenreise Norge som et miljøpolitisk foregangsland.
Men hvis representanten Ivar Kristiansen trodde at det var
gjort i en håndvending etter det forrige regimet vi hadde,
så deler ikke vi den oppfatningen. Det er en stor jobb som
skal gjøres.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [14:22:22]:
Representanten Sørensen begynte sitt innlegg med å re­
flektere over det å være gravid og hvordan levevilkårene
når det gjelder klima, vil være for datteren i 2050.
Vi i Bondevik­regjeringen gjorde noen grep. Vi satte
ned Lavutslippsutvalget, som nå har levert innstillingen
og foreslått, som representanten Sørensen var inne på, ra­
sende billige tiltak. Det som da forundrer meg litt, og som
jeg ønsker å utfordre representanten Sørensen på, er om
ikke SV ser behov for at Stortinget tar en samlet diskusjon
om de innspill og de strategier som Lavutslippsutvalget
har gitt oss, for vi vet ikke hvilket flertall dette hus får
etter 2009. Nå er SV med i flertallet. Er det ikke da lurt å
bruke dette flertallet til å stadfeste den politikken som
Lavutslippsutvalget anbefaler?
Heidi Sørensen (SV) [14:23:23]: Jeg har i denne sa­
len tidligere rost tidligere miljøvernminister Knut Arild
Hareide for å ha satt ned Lavutslippsutvalget. Det var noe
av det bedre vi arvet fra den forrige regjeringen, og en arv
vi vil følge opp.
La meg svare på to spørsmål samtidig, for representan­
ten Kvassheim stilte også et spørsmål i sitt innlegg som
går i samme retning som det spørsmålet representanten
Line Henriette Holten Hjemdal stiller her.
Vi ønsker en bred drøfting i Stortinget av de tiltakene
Lavutslippsutvalget foreslår. Jeg tror også at det er lurt at
klimatiltak forankres så bredt som overhodet mulig i Stor­
tinget. Jeg vil også si meg enig i det representanten Kvass­
heim sa om at klimaspørsmål ligner litt på pensjonsspørs­
mål. Det handler om langsiktighet. Det som gjøres, må
forankres i et bredt flertall, slik at det kan stå ikke bare
over stortingsperioder, men over tiår, hvis vi samlet sett
skal ha muligheten til å møte de store utfordringene vi står
overfor.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [14:24:43]:
Da vi i Kristelig Folkeparti la fram vårt alternative bud­
sjett for 2007, fikk forslaget navnet «En annen dans». Vi
la fram et budsjettforslag som gir en større satsing på
miljø enn det Regjeringen foreslo, og vi gjorde noen grep
innenfor energibudsjettet som ville gitt en bedre distrikts­
og miljøprofil.
I dag er det 7. desember. Det er grønt ute. Mange, sær­
lig barn, ville hatt snø. At det er grønt 7. desember, har vi
opplevd før. Det som er nytt, er at den temperaturen vi har
ute, gjør at klimaet nå er på alles lepper. Dette gir oss en
mulighet som vi må bruke, for klimautfordringene er sto­
re. Derfor er det særdeles viktig at vi overholder Norges
forpliktelser i Kyoto­avtalen. Skal vi klare det, må vi få til
en reduksjon av CO 2 ­utslippene. Men det er også veldig
viktig at vi lager sektorvise planer for hvordan vi skal re­
dusere disse CO 2 ­utslippene, og at disse planene har kon­
krete mål, og også sier hvordan vi skal nå disse målene.
Sektorvise planer som ikke inneholder mål, eller ikke
konkret sier hvordan disse skal nås, er ikke et handlekraf­
tig redskap -- som vi trenger på en grønn 7. desember.
Lavutslippsutvalget har vist at det er både teknologisk
og økonomisk mulig å redusere klimautslippene med to
tredjedeler innen 2050. Øker vi utslippene, f.eks. i petro­
leumssektoren, må vi redusere desto sterkere i andre sek­
torer, f.eks. transportsektoren. Men skal vi lykkes med
det, må vi være villige til å ta tøffe politiske valg, og da
blir spørsmålet til oss alle om vi er tøffe nok politisk, om
vi er tøffe nok politikere til å ta de valg og gjøre de prio­
riteringer som er nødvendig.
Jeg tror vi må satse mye mer offensivt på forskning enn
det dagens regjering gjør. Jeg er glad for det Heidi Søren­
sen sier, at hun ønsker at Lavutslippsutvalgets innstilling
og deres forslag skal drøftes i Stortinget, for i innstillin­
gen sier regjeringspartiene noe helt annet. Fra opposisjo­
nens side har vi prøvd å være konstruktive og fremme et

7. des -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og energidept.,
og Miljøverndept. 2) Forslag fra repr. Andersen, Bredvold, Eriksson, Lien og Solvik­Olsen om å skape tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene
2006 1085
forslag om dette. Tiden er ennå ikke ute. Det går an å
stemme for dette forslaget senere i dag.
Et av Regjeringens kroneksempler på at de vil satse i
klimapolitikken, er bevilgningen på noe over 700 mill. kr
til CO 2 ­håndtering på Kårstø. Kristelig Folkeparti synes
det er bra at Regjeringen satser på CO 2 ­håndtering, men
vi er skuffet over at forskningsmidlene ikke øker.
Men det som er viktig når det gjelder Kårstø, er at tem­
poplanen holdes. Det må ikke sås usikkerhet om at pro­
sjektet ikke vil bli realisert innen den tidsfristen Soria
Moria­erklæringen setter, altså 2009. Jeg legger til grunn
at dette ikke er noe problem, siden Stortinget ikke har ori­
entert om noe annet, og jeg forventer derfor at det er lett
for de to statsrådene vi har i salen i dag, å bekrefte at tem­
poplanen holdes, slik det står i Soria Moria­erklæringen,
når det gjelder Kårstø.
Vi har tidligere i dag hørt at representanten fra Ar­
beiderpartiet vil være med på en gassrørledning til Gren­
land, Østlandet og videre til Vest­Sverige. Det er bra. At
Arbeiderpartiet står på forliket fra forrige periode, er godt
å høre. I Kristelig Folkeparti er vi allerede nå klare til å
klargjøre statens posisjon innenfor dette prosjektet. I en
flertallsmerknad om dette står det at man ser fram til at
Regjeringen setter i verk «naudsynte tiltak» for å realisere
et gassrør til Grenland. Jeg tror prosjektet nå trenger at vi
kommer med de forpliktelsene som trengs fra statens side
når det gjelder risikokapital.
Regjeringen sier at den vil legge til rette for mer forny­
bar energi. Det er flott. Men det må også være en politikk
for dette i hverdagen til folk, ikke bare i festtaler. Vi har
både i går og i dag hatt oppslag om Vikna. Jeg synes det
må være problematisk at når det gjelder det største vind­
kraftprosjektet vårt, står det skrevet i vedtaks form at ram­
mebetingelsene ikke er gode nok. Det må være et tanke­
kors for denne regjeringen at de får et slikt vedtak fra et
av de største utbyggingsprosjektene vi har på denne sek­
toren.
Vi fra Kristelig Folkepartis side har sagt at vi synes det
er synd at vi ikke ble enige med Sverige om grønne serti­
fikater. Vi tror fortsatt at grønne sertifikater vil bli en in­
ternasjonal ordning i Europa om noen år. Dette markedet
vil legge til rette for økte investeringer i ny fornybar ener­
gi og utløse nye kraftmengder. Vi mener at et sertifikat­
marked er mer dynamisk enn den tilskuddsordningen Re­
gjeringen foreslår i dag. Men vi tar til etterretning at det
ikke var politisk mulig å få til en slik avtale med Sverige,
og vi støtter derfor subsidiært opprettelsen av et grunn­
fond for fornybar energi og energieffektivisering, forval­
tet av Enova.
Hvorfor gjør vi det? Jo, fordi vi trenger mer energi inn
på markedet. Vi trenger at det satses nå. Vi har for mange
prosjekter i skuffen. Nå må disse prosjektene komme opp
av skuffen og settes i gang. Derfor utfordrer vi Regjerin­
gen også ved at vi øker kapitalavsetningene til fondet vårt
til 15 milliarder kr, og ønsker å øke det enda mer neste år,
fordi vi tror at fondet allerede nå er for lite.
Skal vi lykkes med å gjøre det norske kraftsystemet
mer fleksibelt, må vi få introdusert flere energibærere. Vi
må satse mer på varme og energisparing, og vi må utbedre
linjenettet. En stadig strammere kraftbalanse tilsier at det
haster med tiltak. Derfor har vi foreslått at vi med jevne
mellomrom skal få en egen stortingsmelding om «Rikets
energitilstand», og jeg tror de siste to timers debatt tilsier
at det burde vært et flertall for en slik gjennomgang.
Men skal vi lykkes med å få til en bedre kraftbalanse,
må vi også få på plass mer ny produksjon. Vi må også sti­
mulere til sparing og mer effektiv bruk av den kraften vi
har. Toveiskommunikasjon mellom strømleverandør og
forbruker er et godt virkemiddel, som vi i Kristelig Folke­
parti allerede nå er klare for å forskriftsfeste. Jeg håper at
den debatten vi får til våren om dette, kan skape flertall
for at vi kommer et steg videre.
I vårt alternative budsjett bevilger vi 10 mill. kr ekstra
til utjevning av overføringstariffen. Vi mener at dette er
god energipolitikk, og vi mener at dette er god distrikts­
politikk, som burde samlet flertall i denne salen.
I Kristelig Folkeparti er vi tilfredse med at norsk kunn­
skap innenfor petroleumsforvaltningen også kommer fat­
tige land til gode. Et land med spennende muligheter for
olje­ og gassproduksjon er Madagaskar. Dette er et sam­
arbeidsland for norsk utviklingsbistand, og jeg er glad for
at det er et flertall som ber Regjeringen vurdere et nærme­
re samarbeid på dette området.
Under valgkampen i 2005 tok ett av regjeringspartiene
til orde for en vernepause. Under Soria Moria­forhandlin­
gene tapte Senterpartiet denne saken, men ser vi på den
praktiske politikken, kan det nesten se ut som om de vant
den interne dragkampen. Dette mener Kristelig Folkeparti
er synd. For å verne om det biologiske mangfoldet og for
å ta vare på viktige naturområder for neste generasjon,
trenger vi nye verneområder. Det er derfor viktig at tem­
poet holdes oppe for å gjennomføre nasjonalparkplanen i
2010, men vi frykter at Regjeringen allerede nå er på et­
terskudd.
I Kristelig Folkepartis alternative budsjett legger vi
også opp til en sterkere satsing på klassisk naturvern enn
det Regjeringen foreslår. Vi bruker mer penger på skog­
vern, mer til bestandsovervåking og registrering av rov­
dyr, og mer til opprydding av miljøgifter og forurensing i
grunn, vann og sedimenter. Hvorfor gjør vi dette? Jo, for
å ta alvorlig det ansvar vi har overfor dem som kommer
etter oss.
Når det gjelder kulturminner, ønsker jeg å vise til inn­
stillingen. Dette er et viktig område for Kristelig Folke­
parti, men tiden tillater meg ikke å gå inn på det. Jeg viser
-- som sagt -- til innstilingen.
Jeg tar med dette opp de forslag Kristelig Folkeparti
har tatt opp i innstillingen.
T o r b j ø r n J a g l a n d hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Presidenten: Representanten Line Henriette Holten
Hjemdal har tatt opp de forslag hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Eva M. Nielsen (A) [14:35:00]: Det er noe befriende
med Kristelig Folkeparti i opposisjon og Kristelig Folke­

7. des -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og energidept.,
og Miljøverndept. 2) Forslag fra repr. Andersen, Bredvold, Eriksson, Lien og Solvik­Olsen om å skape tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene
2006
1086
partis miljøpolitikk når de er kvitt Høyres klamme hånd.
Det er positivt.
Jeg vil gi representanten Holten Hjemdal ros for å pre­
sentere Kristelig Folkepartis politikk i dag, og ikke gjøre
som vi har sett at mange andre har gjort, bare kritisere Re­
gjeringas forslag uten å fremme alternativer. Jeg er veldig
glad for at Kristelig Folkeparti vil stemme for innstillinga
ved voteringa senere i dag.
Jeg har et spørsmål til representanten Holten Hjemdal.
I 2007­budsjettet har Kristelig Folkeparti fremmet forslag
om en ny avfallsavgift. Mitt spørsmål er: Kan represen­
tanten Holten Hjemdal være litt mer konkret og si hva den
nye avgiften skal dekke, hvor høy den skal være, og hvil­
ken innretning Kristelig Folkeparti tenker seg at den skal
ha? Det er kanskje spesielt interessant å få vite hvor høy
den nye avfallsavgiften skal være, og hvordan den skal
berøre forbrukerne og ikke minst næringslivet.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [14:36:05]:
Jeg takker for positiv omtale.
For Kristelig Folkeparti er det viktig at vi er et kon­
struktivt opposisjonsparti, også innenfor miljø­ og energi­
politikken. Vi har en velgerskare bak oss som har gitt oss
et mandat; å ta vare på framtiden for neste generasjon. Det
er det mandatet jeg prøver å ta fatt i gjennom mitt politis­
ke virke.
Kristelig Folkeparti så seg nødt til å komme med nye
avgifter innenfor deponi, fordi Regjeringen sår usikkerhet
i forslaget til Miljøverndepartementets budsjett når det
gjelder dette. I 2007­budsjettet står det at man skal vurde­
re deponiforbudet. Dette er politikk som har vært stadfes­
tet gjennom mange år, men i denne proposisjonen går Re­
gjeringen inn for å vurdere. Jeg er glad for at det i innstil­
lingen nå er lagt på plass at deponiforbudet skal tre i kraft
i 2009. Det er bra for miljøet.
Torbjørn Andersen (FrP) [14:37:17]: Jeg skal gi
honnør til representanten Line Henriette Holten Hjemdal
for et velbalansert innlegg, faktisk et innlegg det var inter­
essant å lytte til. Miljøaspektet ble riktignok vektlagt, men
det ble også sagt av representanten -- så vidt jeg skjønte
det -- at det er behov for økt strømproduksjon i Norge og
utbygging av ny kapasitet. Der er representanten Holten
Hjemdal og Kristelig Folkeparti på linje med Fremskritts­
partiet.
Slik vi ser det i Fremskrittspartiet, ligger det største po­
tensial for økt kraftproduksjon i Norge på gasskraft. Vi
vet at Regjeringen Bondevik i sin tid gikk av i protest mot
bygging av gasskraftverk og svekking av forutsetningene
i forurensningsloven. Men mener Kristelig Folkeparti at
staten bør ta alle kostnadene i forbindelse med CO 2 ­ren­
sing og CO 2 ­deponering i forbindelse med gasskraftverk
i Norge?
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [14:38:22]:
Jeg takker for spørsmålet.
Gasskraft og innenlands bruk av gass har vært en vik­
tig sak for Kristelig Folkeparti, i regjering og i opposisjon.
Derfor brukte vi mye tid på å få til forliket med de andre
partiene i forbindelse med en gassrørledning, både til
Grenland og til Midt­Norge og Trondheim, i forrige peri­
ode.
Vi opprettet også Gassnova. Vi opprettet et forsknings­
fond for å utvikle ny renseteknologi for gass. For Kristelig
Folkeparti henger dette sammen med CO 2 ­håndtering.
Kristelig Folkeparti har hele tiden hatt en politikk, og den
står vi på fortsatt, at vi skal ta et visst ansvar. Men det må
ikke være slik, som jeg opplever at kanskje representanten
antyder, at staten skal ta det fulle og hele ansvaret. Det må
være en balanse. Det tror jeg egentlig representanten er
enig i, for hvis industrien skal være med, må også den se
at den har nytte av å være med på å utvikle en teknologi.
Men vi skal fra statens side ta et betydelig ansvar for å få
mer bruk av naturgass innenlands.
Ola Borten Moe (Sp) [14:39:42]: I likhet med
Kristelig Folkeparti har også Senterpartiet et ønske om å
bevare skaperverket.
Vi har ikke fått gjennomslag for noen vernepause, men
Holten Hjemdal sa at det er den eneste måten vi kan beva­
re det biologiske mangfoldet på. Jeg vil utfordre henne på
det. Er det virkelighetsoppfatningen at det kun er gjen­
nom et statisk vern og ikke gjennom en fornuftig skjøtsel
og en fornuftig bruk vi kan ivareta det? Riksrevisjonen
gav nettopp ut en rapport som var forholdsvis interessant
i så måte.
Det andre jeg tenkte å ta opp, er utviklingen innenfor
det som var regjeringen for et år siden, altså de tre tidlige­
re regjeringspartiene. Der har vi det siste året fått demon­
strert gang på gang at det er en enorm forskjell i tilnær­
mingen til det som har vært de viktigste miljøpolitiske sa­
kene. Enten det gjelder gass og CO 2 ­rensing eller forhol­
det til vern av Vefsna og forvaltningsplanen for
nordområdene, inntar Kristelig Folkeparti, delvis sam­
men med Venstre, et komplett motsatt ståsted av det
Høyre og Fremskrittspartiet gjør. Ønsker representanten
Holten Hjemdal seg tilbake i regjering med disse partie­
ne?
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [14:40:51]:
Når det gjelder vern og vernepause, er det nokså lett å
stadfeste at denne regjeringen ikke har innfridd det den lo­
vet å innfri. Det er vel 20 dager igjen til 2006 er omme, og
det skal vernes nokså mange områder i disse ukene hvis
man skal verne det som stod i proposisjonen i forbindelse
med 2006­budsjettet. Skjøtsel er også viktig. Derfor etter­
lyser Kristelig Folkeparti i merknads form en plan for
skjøtsel. Dette er ikke regjeringspartiene med på.
Når det gjelder regjeringssamarbeid, viser det seg at
Kristelig Folkeparti og Venstre -- vi må vel si det slik, hvis
vi skal legge begrunnelsen til Borten Moe til grunn -- er
gode til å forhandle. Når vi forhandler, får vi med oss
Høyre. De står last og brast med oss om en god miljøpo­
litikk. Jeg vil si at Børge Brende og Knut Arild Hareide
som miljøvernministre kom med mange gode tiltak. Jeg
kunne gjerne ha ramset opp mange gode tiltak.
Det som er positivt med det representanten Sørensen sa
til meg, er at dette var en av de bedre tingene miljøvern­

7. des -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og energidept.,
og Miljøverndept. 2) Forslag fra repr. Andersen, Bredvold, Eriksson, Lien og Solvik­Olsen om å skape tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene
2006 1087
ministeren overtok. Da er vel i hvert fall miljøvernminis­
ter Helen Bjørnøys ord om at skuffene var tomme da hun
overtok kontoret etter Knut Arild Hareide i fjor høst, gjort
til skamme.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Ola Borten Moe (Sp) [14:42:23]: Den siste stadfes­
telse og forsikring fra Kristelig Folkeparti, som man må
regne med at Venstre står inne for, bør borge for at miljø­
politikken til Ivar Kristiansen kanskje går en mørk fram­
tid i møte, uavhengig av valgresultatet ved neste korsvei.
Vi har sittet i ett år i posisjon, og sjelden -- vil jeg si --
har noen regjering og noe flertall fått så mye kjeft for fak­
tisk å levere ganske mye bra politikk og ganske bra resul­
tater. Ifølge Høyre, i hvert fall for dem av oss som har
fulgt de siste finansdebattene, har vi kommet til dekket
bord når det gjelder den økonomiske politikken. Man had­
de ryddet opp og ordnet opp på en måte som gjorde at alt
lå til rette for den veksten i de offentlige budsjettene som
vi nå har sett de to siste årene. Det skal ikke jeg bruke tid
på, men jeg har lyst til å si at når det gjelder energipolitik­
ken, kom denne regjeringen til et konkursbo. Der er Midt­
Norge det beste eksemplet. For hva er bakgrunnen for at
man er nødt til å gå til så drastiske tiltak som å vurdere å
kjøpe mobile gasskraftverk i Midt­Norge? Det er jo det at
det over tid har bygd seg opp et enormt produksjons­
underskudd i denne landsdelen. Hadde den forrige regje­
ringen gjort jobben sin, enten det hadde vært i form av å
gi konsesjon til ny produksjon av kraft i området eller det
hadde vært å sette i gang bygging av tilstrekkelig overfø­
ringskapasitet inn til Midt­Norge, hadde man sluppet det­
te. Men det gjorde man altså ikke. Vi er nå nødt til å ta
konsekvensene av dette. Min tilråding til Regjeringen er
at vi skal prioritere energiforsyningssikkerhet, slik at det
ikke skal være noen tvil om at det er tilstrekkelig med
energi i Midt­Norge til enhver tid.
Jeg har lyst til å peke på det faktum at denne regjerin­
gen har stoppet utsalget av norsk vasskraft. Vi har slått
ring om hjemfallsretten. Vi fører en langt mer aktiv Euro­
pa­politikk enn det den forrige regjeringen gjorde, gjen­
nom at vi nå tar en kamp med ESA om det norske hjem­
fallsinstituttet i tiden framover.
Vi har løst den store gasskonflikten i norsk politikk.
Dette er den politiske kampen som kanskje har vært skar­
pest, og som kanskje har vært hardest ved siden av EU­
kampen de siste 15 årene i norsk politikk. Gjennom at
Mongstad fikk konsesjon for bygging av et nytt gasskraft­
verk, sikres både elforsyning og næringsutvikling i områ­
det, samtidig som vi får renset CO 2 og ideen om en verdi­
kjede på CO 2 kan realiseres. For dem som har lest Lavut­
slippsutvalgets rapport, så er det det viktigste enkeltved­
taket vi kan sette i verk for å nå de ambisiøse målene som
er satt fram mot 2050.
Så skulle man tro at dette ble godt mottatt av opposi­
sjonen. Men det blir det jo ikke. Høyre sår sterk tvil -- vel­
dig sterk tvil -- om dette er noe de kommer til å videreføre
hvis de skulle vinne et stortingsvalg i 2009. Fremskritts­
partiet sier rett ut at dette betrakter de som tull, og skulle
de noen gang få sjansen, så skal de terminere dette pro­
sjektet så fort som mulig. Det er ikke noe særlig perspek­
tiv over en sånn politikk.
Vi har fått på plass en historisk satsing på fornybar
energi. Vi ønsker å vri energiforbruket til oppvarming fra
el og over på vannbårne varmesystem. Vi har innført støt­
teordninger for småkraftverk, for bioenergi og for vind­
kraft. Vi har satt av 20 milliarder kr til et energifond der
avkastningen skal gå til utbygging av disse energiteknolo­
giene i Norge.
Så må Børge Brende og andre si at dette er dårlig. Men
til forskjell fra det som er blitt levert de siste fire årene, så
har man i hvert fall gjort noe, og 20 milliarder kr er ikke
småpenger. Det vil, når det er fullt innfaset, være over en
dobling av ressursbruken til ny innføring av energi. I til­
legg kommer det faktum at de langsiktige energiprisene er
jekket oppover. En sorgens dag, er svaret opposisjonen gir
på dette.
Vi har varslet en gjennomgang av energiloven for å se
om det finnes mekanismer som gjør at vi på bedre vis kan
opprettholde forsyningssikkerheten og sikre energibalan­
sen i dette landet. Dette er et svært viktig arbeid, og jeg
har lyst til å berømme Kristelig Folkeparti for å ha signa­
lisert allerede nå gjennom det Dokument 8­forslaget som
kom, at man har mye godt den samme tilnærmingen som
Senterpartiet har på dette spørsmålet. Det bør kunne dan­
ne grunnlaget for et bredt forlik i Stortinget.
Vi arbeider videre med et industrikraftregime. Der er
man vel ikke aldeles i mål, men jeg har lyst til å understre­
ke at dette er et svært viktig arbeid. Vi har et mål om at
norsk industri skal kunne fortsette å utvikle seg og inves­
tere i Norge i framtida, og at vi fremdeles skal kunne bru­
ke naturressursene våre til videreforedling i Norge fram­
for å flytte dette ut av landet.
Det er mange som hevder at industri ikke har noen
framtid i Norge, og som kritiserer det arbeidet som Regje­
ringen er i gang med på dette området. Den kritikken er et
resultat av dårlig miljøpolitikk og dårlig næringspolitikk.
Vår rolle i verden framover må være å være med og bidra
til at vi utvikler en effektiv, miljøvennlig industri som lig­
ger i front i forhold til hva det er mulig å prestere innenfor
industriproduksjon.
På Sunndalsøra har vi etablert det største aluminiums­
verket i Europa. Det er ingen annen plass det produseres
så mye aluminium med så lite energi og med så få folk.
Det er miljøpolitikk, for det er effektiv ressursutnyttelse,
og det er en type industriutvikling som vi skal legge til ret­
te for i framtida.
Jeg har lyst til å peke på de etableringene som Elkem
har gjort i Kristiansund -- svært lovende. Jeg har også lyst
til å peke på det prosjektet som Norske Skog sammen med
Hydro vurderer å sette i gang i forbindelse med produk­
sjon av biodiesel på norsk trevirke -- svært interessant. Det
er et arbeid som bør støttes opp og hjelpes fram for at det
skal kunne realiseres.
Jeg har også lyst til å si at summen av våre CO 2 ­utslipp
er et direkte resultat av det totale forbruket vårt. Og så len­
ge vi ikke er villige til å redusere eller vri forbruket vårt
over på andre ting, så hjelper det lite på de globale utslip­

7. des -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og energidept.,
og Miljøverndept. 2) Forslag fra repr. Andersen, Bredvold, Eriksson, Lien og Solvik­Olsen om å skape tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene
Trykt 3/1 2007
2006
1088
pene om vi sender norsk industri ut av landet. En forestå­
ende norsk debatt om utslippene må inneholde dette per­
spektivet.
Vi bruker avgiftspolitikken aktivt i dette budsjettet. Vi
gjør det på bilavgifter, og vi gjør det på NO x , der vi har
fått til en etter mitt skjønn fornuftig endring som nå gjør
at vi reduserer de innenlands utslippene mer effektivt. Vi
må også gjøre det når vi nå skal innfase et nytt CO 2 ­regi­
me i Norge, for å imøtekomme de forpliktelsene vi har på­
tatt oss gjennom Kyoto­protokollen.
Denne brede tilnærmingen er etter vårt skjønn den bes­
te miljøpolitikken vi kan føre for å nå de ambisiøse måle­
ne vi har satt oss. Vi er nødt til å ha tru på teknologiutvik­
ling, og vi er nødt til å ha tru på samarbeid, både nasjonalt
og internasjonalt, for å løse de største miljøutfordringene
våre, som etter vår oppfatning i hovedsak er globale.
Vi har viktige og store nasjonale miljøutfordringer som
vi skal ta fatt på. Vi understreker her at deponiforbudet
blir innført i 2009. Det blir i den forbindelse svært viktig
at vi utvikler rammevilkår og system for avfallsforbren­
ning med energigjenvinning i Norge.
Vi er nødt til å ha et særskilt fokus på bruk av kjemika­
lier, både i norske husholdninger og i norsk industri, i tida
som kommer. Jeg mener at vi skal sette krav som presser
vårt næringsliv, og som presser norske forbrukere til å
være i front i forhold til helse, miljø og sikkerhet.
Når det gjelder artsmangfold og rødliste, ble den siste
rødlisten presentert i går. Den viser at vi har store nasjo­
nale utfordringer som vi er nødt til å imøtekomme. Men
ved siden av klassisk vern og ved siden av bruk av natur­
vernloven er vi også nødt til å satse på et frivillig skog­
vern. Dette er en økende budsjettpost i det budsjettforsla­
get som legges fram i dag. Det er vi glade for. Vi kommer
også til å følge spesielt med på det som er det ansvaret sta­
ten har tatt på seg gjennom de områdene som allerede er
vernet, i forhold til skjøtsel og forvaltning der. Det er al­
deles nødvendig om vi skal bevare det biologiske mang­
foldet for framtida.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tord Lien (FrP) [14:52:49]: La meg først få si at det
er tull det som blir sagt om Fremskrittspartiet og Kårstø.
Vi er imot Kårstø, fordi det er et dårlig prosjekt, men vi er
for videre prosess både på Mongstad og på Tjeldbergod­
den. Dette ligger det også penger inne til i Fremskrittspar­
tiets budsjett, i motsetning til i Regjeringens.
Ormen Lange er representanten inne på. Det var to par­
tier som advarte mot kraftsituasjonen i tilknytning til Or­
men Lange ved behandlingen i Stortinget. Det var SV og
Fremskrittspartiet.
Borten Moe har etter hvert gjort det til en vane å love
ting som han sikkert tror på, men som tilsynelatende ikke
alltid Regjeringen og Regjeringens ledelse har troen på.
De rød­grønne har løst gasskraftproblematikken, sier
Ola Borten Moe. Da er det betimelig å spørre: Hvilke
rammevilkår er det disse gasskraftverkene skal få? Vil
disse rammevilkårene gjelde alle gasskraftverk? Og vil
løftet fra Stoltenberg 1. mai d.å. om at det skal bygges
gasskraftverk på Skogn i nær framtid, bli fulgt?
Presidenten: Presidenten vil påpeke at «tull» ikke er et
parlamentarisk uttrykk. Riktignok brukte Ola Borten Moe
det samme uttrykket i sitt innlegg, men det var bare for å
vise til at Fremskrittspartiet hadde brukt det tidligere.
Ola Borten Moe (Sp) [14:54:08]: Når det gjelder
Midt­Norge, er det viktig å understreke historien, av det
enkle faktum at mange av dem som sitter med et stort an­
svar for at ting er så svarte som de er, er de som er hardest
i forhold til å kritisere Regjeringen for at man ikke har
kommet opp med de endelige løsningene. Det brukes i
dag harde ord i forhold til Statnetts beslutning om innkjøp
av mobile gasskraftverk. Og mitt motspørsmål ville da ha
vært: Hva er alternativet? Hvis man hadde gitt konsesjon
og startet bygging av gasskraftverket på Skogn, ville ikke
det ha vært ferdig før tidligst om 3--3 1/2 år, og vi har altså
en stor utfordring allerede om ett år.
Når det gjelder konsesjon til gasskraftverk, er det et
faktum at det er gitt én ny konsesjon, til Mongstad. Den
ble gitt i høst. Det er den første som er gitt siden 2000.
Dette er en viktig milepæl i norsk industri­, teknologi­ og
miljøhistorie. Det synes jeg det er vanskelig å komme
utenom.
Når det gjelder Skogn, håper jeg at det blir bygd, og jeg
håper at det blir bygd med rensing. Så får vi avvente Re­
gjeringens langsiktige plan for Midt­Norge før vi får fasi­
ten på det.
Ivar Kristiansen (H) [14:55:27]: Jeg vet ikke hva
som gjorde at jeg kom på den kjente øvelsen innenfor
sport å selge strikk i metervis, da jeg hørte representanten
Borten Moes innlegg, hvor han i løpet av ti minutter var
gjennomført fornøyd. Han er gjennomført fornøyd med at
nå erstattes vindkraft i Midt­Norge med mobile, foruren­
sende gasskraftverk. Han er gjennomført fornøyd med at
energihandlingsplanen for Midt­Norge utsettes. Han er
strålende fornøyd, slik jeg velger å tolke ham, med at nå
er Midt­Norge blitt et eget prisområde. Og vi kan ikke
oppfatte Borten Moe annerledes enn at han tilsynelatende
er fornøyd med at det lovte industrikraftregimet som skul­
le være på plass i løpet av en ettermiddagsstund, ennå ikke
er på plass.
Er det ingen grenser for hva som kan gjøre represen­
tanten Borten Moe fornøyd når vi snakker om energi­ og
miljøpolitikk?
Ola Borten Moe (Sp) [14:56:34]: Jeg og Ivar Kristi­
ansen har diskutert dette mange ganger før.
Jeg pekte på de tingene som Regjeringen faktisk har
fått til i løpet av det året man har sittet, og som jeg er for­
nøyd med. Det er Mongstad og gassrensing. Det er innfø­
ring av et alternativt støttesystem for fornybar energi.
Så må man gjerne si at det er synd at man nå i første
omgang ikke fikk full utbygging av Vikna, men man fikk
en investeringsbeslutning på 200 GWh, som er et betyde­
lig tilskudd til energibalansen i Midt­Norge.

7. des -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og energidept.,
og Miljøverndept. 2) Forslag fra repr. Andersen, Bredvold, Eriksson, Lien og Solvik­Olsen om å skape tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene
S 2006--2007
2006 1089
(Borten Moe)
Jeg deler imidlertid de oppfatninger som jeg oppfatter
at Ivar Kristiansen har i forhold til at det haster med at Re­
gjeringen nå avklarer både Midt­Norge og Industrikraft så
raskt som mulig.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [14:57:40]:
Senterpartiet har i finansinnstillingen gitt tilskudd på hele
1 mill. kr til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk. Det viser
-- og også nikket viser -- at dette er viktig for Senterpartiet.
Vi vet at det er store lokale konflikter i forhold til rov­
dyr. Et redskap for å redusere konfliktene kan være en god
bestandsregistrering og ­overvåking. Kristelig Folkeparti
har satt av mer midler til dette i vårt alternative budsjett
for å se om bestandsmålene er nådd osv. Mitt spørsmål er
da: Er Senterpartiets representant Ola Borten Moe for­
nøyd med Regjeringens budsjettnivå innenfor dette områ­
det?
Ola Borten Moe (Sp) [14:58:34]: DN gjennomfører
ganske omfattende bestandsregistreringer ved bruk av
DNA­analyse i vinter. Resultatet av det venter vi i spen­
ning på, der vi håper å få et bedre bilde av det som er de
reelle bestandsmålene. Det er et viktig arbeid, og jeg har
stor tro på at man innenfor de rammene som man har fått
tildelt, kommer til å komme langt med det.
Når det gjelder Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, er det
etter vårt skjønn en viktig organisasjon for innsamling og
formidling av informasjon, og representerer også et viktig
korrektiv til mange av de organisasjonene som har et vel
så ensidig syn på norsk rovdyrpolitikk og forvaltning av
rovdyrene.
Så ja, vi er fornøyd.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Statsråd Helen Bjørnøy [14:59:41]: Miljøvernde­
partementets budsjett for 2007 er et viktig ledd i arbeidet
med å gjenreise Norge som miljønasjon. I tilsvarende de­
batt i denne sal i fjor understreket jeg behovet for en sat­
sing på bred front i miljøpolitikken. Jeg mener at vi med
2007­budsjettet har kommet godt i gang med denne sat­
singen, som også omfatter tiltak på flere departementers
områder. Jeg noterer meg derfor med glede at komiteen er
tilfreds med de store miljøsatsingene i statsbudsjettet for
2007.
Alvoret i klimautfordringene er nå i ferd med å gå opp
for de fleste. Høye temperaturer, issmelting, ras og uvær
har vært gjengangere i media det siste året. Den britiske
Stern­rapporten har i tillegg satt søkelyset på de store
kostnadene klimaendringene vil føre med seg dersom vi
ikke setter inn effektive tiltak. Slike tiltak koster også,
men ikke på langt nær så mye som passivitet vil komme
til å koste oss.
For å snu den negative utviklingen i norske klimagass­
utslipp vil Regjeringen styrke klimaarbeidet ytterligere.
Betydelige deler av Norges utslippsforpliktelser under
Kyoto­protokollen skal tas nasjonalt. Siden klimapolitik­
ken berører alle samfunnsområder, vil vi til våren legge
fram en stortingsmelding om sektorvise klimahandlings­
planer. I likhet med komiteen har jeg med stor interesse
fulgt Lavutslippsutvalgets arbeid. Regjeringen vil senere
komme tilbake med ytterligere forslag for å redusere Nor­
ges utslipp av klimagasser i et langsiktig perspektiv. La
meg også i denne sammenheng få lov til å si at jeg har
merket meg komitelederens konstruktive forslag om lang­
siktige mål og tverrpolitisk forlik i klimapolitikken. Jeg
ser fram til videre samarbeid med alle gode krefter i dette
arbeidet.
Utslipp av NO x ligger fortsatt over nivået vi har for­
pliktet oss til etter Gøteborgprotokollen. For å kunne opp­
fylle våre forpliktelser innen 2010 trengs betydelige re­
duksjoner. Regjeringen foreslår en avgift på utslipp av
NO x fra 1. januar 2007. Som jeg understreket i finansde­
batten i forrige uke, vil det bli gjort unntak fra avgiftsplik­
ten for de foretak som inngår avtaler med staten om kon­
krete, tidfestede utslippsreduksjoner.
Regjeringens handlingsplan for miljørettet utviklings­
samarbeid vil bli prioritert i 2007. Hovedsatsingene vil
skje i Afrika, men vi vil også styrke miljøsamarbeidet
med land i Latin­Amerika og land med store klimagassut­
slipp, bl.a. Kina. Jeg er spesielt glad for at komiteen støt­
ter Regjeringens ambisjon om at Norge skal bli ledende
på miljørettet utviklingssamarbeid.
Vi har et ambisiøst mål om å stanse tapet av arter i
Norge innen 2010. Tilskuddet til kartlegging av biologisk
mangfold økes med 9,4 mill. kr i 2007. Vi skal spesielt
satse på kartlegging og overvåking av tareskogen langs
kysten og andre truede og sårbare arter, bl.a. villreinstam­
mene.
Vi viderefører også satsingen på skogvern. Bevilgnin­
gene til nytt skogvern øker med nær 22 mill. kr. En rekke
virkemidler er det nødvendig å benytte seg av i skogvern­
arbeidet, og vi vil også legge stor vekt på frivillige ordnin­
ger. I 2007 vil midlene bli brukt til utbetalinger i forbin­
delse med frivillig vern.
Regjeringen er opptatt av de miljømessige utfordringe­
ne i nordområdene, særlig når det gjelder virkningene av
klimaendringene og opphopingen av helse­ og miljøfarli­
ge kjemikalier. I tillegg til internasjonal innsats på disse
områdene er vi også opptatt av å følge opp forvaltnings­
planen for Barentshavet på totalt 123 mill. kr som en sent­
ral satsing i 2007.
Til slutt vil jeg nevne to områder til ganske kort. Det er
bevilgninger til kalking av vassdrag, som vi øker, og den
videre satsingen på kulturminner og kulturmiljø. Vi har
sagt at vi skal bli et foregangsland i miljøvernpolitikken.
Regjeringens satsing i 2007­budsjettet er det første skrit­
tet for at vi skal nå det målet. Veien er lang, men vi har sta­
ket ut kursen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [15:05:26]: Statsråden
snakket om «satsing på bred front» og nevnte at størstede­
len av klimatiltakene skal gjøres nasjonalt, ergo vil hun
tilsidesette de mekanismene som ligger i Kyoto­protokol­
len, og som var meningen skulle føre til at utslippsreduk­
Forhandlinger i Stortinget nr. 73
73

7. des -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og energidept.,
og Miljøverndept. 2) Forslag fra repr. Andersen, Bredvold, Eriksson, Lien og Solvik­Olsen om å skape tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene
2006
1090
sjoner ble gjort der de var billigst, og ikke nødvendigvis
innenfor nasjonale grenser.
Så nevnes Kårstø­prosjektet spesielt, med 720 mill. kr,
men det nevnes ingenting om hva slags virkninger en for­
venter, hva slags teknologi en forventer skal komme ut av
det, og hva slags kost--nytte­effekt det vil ha.
Samtidig som statsråden skryter av miljøsatsingen, ser
vi at den reelle konsekvensen av politikken til Regjerin­
gen er at det blir brukt 2 milliarder kr på å kjøpe mobile
gasskraftverk. Før skulle en leie dem, fordi en trodde det
var en kortvarig sekvens. Nå når en kjøper, må det jo være
fordi en tror en skal ha bruk for dem veldig lenge. Det er
kostnadene ved ikke å gjøre noe, slik som statsråd Bjørn­
øy var inne på. En kan få mange gode energi­ og miljøpro­
sjekter for 2 milliarder kr. Men spørsmålet er: Tror stats­
råden faktisk at klimaeffekten blir bedre hvis man bruker
720 mill. kr på Kårstø­prosjektet i Norge enn hvis man
bruker pengene på internasjonale klimatiltak?
Statsråd Helen Bjørnøy [15:06:38]: Når det gjelder
klimatiltak, er vi nødt til å satse på bred front. Norge har
et særlig ansvar for å redusere sine klimautslipp nasjonalt,
altså i Norge, fordi Norge er en del av den verden som har
sørget for at utslippene har blitt så store. Det er den vest­
lige delen av verden som har sluppet ut disse klimagasse­
ne -- og vi må komme med tiltak og redusere utslippene
hjemme. Men i tillegg har vi altså en forpliktelse til å være
i front når det gjelder teknologiutvikling som nettopp kan
brukes andre steder, og det vi gjør med CO 2 ­håndtering,
kan nettopp bidra til både å redusere utslippene, og å sør­
ge for utvikling av teknologi som kommer andre steder til
gode, og som kan brukes av andre land.
Børge Brende (H) [15:07:43]: Miljøvernministeren
hevdet at hun i løpet av det året som er gått, har gjenreist
Norge som miljønasjon. Tenkte da statsråden på at nær­
mere 100 vindmøller nå droppes i Midt­Norge og erstattes
av tre mobile gasskraftverk? Var det det statsråden hadde
i tankene når det gjaldt å gjenreise Norge som miljøna­
sjon?.
Stortinget har fått seg forelagt en stortingsmelding på
fire sider som gjennomgår fornybarsatsingen. Den er så
dårlig at ni av ti fornybarprosjekter droppes. Høyre krever
nå -- og vil ta dette opp i komiteen -- at hele meldingen skal
sendes tilbake, slik at vi får et ordenlig opplegg på plass,
så Norge også kan få en økning av fornybar energi på linje
med sine naboland.
Når man ser at viktige fornybarprosjekter nå droppes,
og vindmøller erstattes av forurensende mobile gasskraft­
verk, er statsråden villig til å gjennomgå opplegget og se
på om vi også i Norge kan få bedre støtteordninger? Jeg
håper at statsråden da svarer på spørsmålet: Kan vi få en
bedre ordning, slik at vi får mer fornybar energi?
Statsråd Helen Bjørnøy [15:08:58]: I Soria Moria­
erklæringen har vi en klar visjon om at vi skal gjenreise
Norge som miljønasjon. Jeg har ikke sagt at vi er i mål.
Det jeg har sagt, er at dette budsjettet er et viktig ledd -- ett
første skritt -- for å nå det målet. Men det er helt riktig som
representanten Brende sier, at det er en lang vei å gå, fordi
miljøområdet har vært så veldig forsømt de siste årene.
Derfor er det ikke gjort på ett år. Men vi har tatt det første
skrittet.
Når det gjelder fornybar energi, er det også helt riktig
at på det området har det ikke vært gjort noe tidligere.
Derfor har vi altså tatt det første skrittet. Men vi er slett
ikke i mål på det, og vi har mye å gjøre. Men vi har altså
tatt det første skrittet for å gjenreise Norge som miljøna­
sjon.
Når det gjelder selve vurderingen av satsingen på for­
nybar energi, må vi se resultater over litt tid før vi begyn­
ner å kritisere et opplegg som nå så vidt er kommet i gang.
Jeg tror at det er viktig å ha muligheten til å evaluere og
se på prosjektene før vi feller dom over dem.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [15:10:27]:
Den dagen Stortinget skal bevilge penger for 2007, sier
statsråden at det er for lite penger. «Det trengs betydelig
mer penger», sier hun i Aftenposten i dag. Så dette var det
første skrittet, da, som miljøvernministeren gav som svar
til Børge Brende tidligere i replikkordskiftet.
Når vi ser på Regjeringens budsjettforslag, finner vi
vel lite miljøsatsing på Miljøverndepartementets budsjett.
Grovt sett finner vi vel miljøsatsingen på grønne avgifter
innenfor finans, kollektivtiltak i transportsektoren, miljø­
rettet bistand til utviklingsland og satsing på klimatiltak
innen energiforsyning.
Hvordan skal vi ha tiltro til at det vil bli betydelig mer
penger innenfor Miljøverndepartementets budsjett, når vi
ser at Miljøverndepartementet ikke blir prioritert i Regje­
ringens budsjettforhandlinger?
Statsråd Helen Bjørnøy [15:11:31]: Det viktigste er
miljøpolitikken. Jeg må være helt ærlig og si at for meg er
det aller mest interessante hva Regjeringen gjør i miljøpo­
litikken, og at vi får et gjennomslag for miljøpolitikken på
ulike departementers arbeidsområder. Det er ikke et mål i
seg selv å få mange penger på Miljøverndepartementets
budsjett. Det aller viktigste er at Regjeringen totalt sett
gjennomfører en politikk som har miljøperspektiv og mil­
jøretning på alle de oppgavene vi går løs på.
Så er det helt riktig, som jeg har sagt mange ganger, at
budsjettet for 2007 er et første skritt på veien til å gjøre
både samfunnet og de ulike sektorene mer opptatt av
miljø og mer gjennomsyret av miljøpolitikk. Jeg har også
sagt i dag -- det gjelder den dokumentasjonen vi fikk i går,
på at det biologiske mangfoldet har minsket betraktelig --
at vi trenger mer penger. Vi trenger å satse mer på det i
årene som kommer. Og det vil Regjeringen gjøre.
Gunnar Kvassheim (V) [15:12:55]: Statsråden sier
at Regjeringen ikke er i mål når det gjelder miljøsatsing
og satsing på fornybare energikilder. Problemet er bare
det at de som står på startblokken nå, reiser seg opp og går
tilbake til garderoben. Så løpet har ikke startet engang,
fordi rammebetingelsene fra Regjeringen er for dårlige.
Det er ikke rett at foregående regjering ikke gjorde
noe. Den hadde klart et opplegg med grønne sertifikater,

7. des -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og energidept.,
og Miljøverndept. 2) Forslag fra repr. Andersen, Bredvold, Eriksson, Lien og Solvik­Olsen om å skape tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene
2006 1091
som iallfall ville hatt fem ganger den effekten på dette
området som dagens opplegg fra Regjeringen.
I Nairobi lovte miljøvernministeren å reise hjem og bi­
dra til at Norge gjorde sin del av jobben for å innfri de for­
pliktelsene man har påtatt seg i forhold til Kyoto­avtalen.
En vesentlig del av den satsingen er å satse på fornybare
energikilder, hvor Norge har store, ubrukte muligheter.
I politikken er det en god egenskap å snu når en ser at
det en har gjort, ikke er godt nok. Mitt spørsmål til stats­
råden er: Er en villig til å lytte til dem som arbeider innen­
for området fornybar energi og ta konsekvensen av at sta­
dig flere sier at dagens opplegg ikke er godt nok?
Statsråd Helen Bjørnøy [15:14:03]: Jeg har lyst til å
kommentere representanten Kvassheims innlegg i tre kor­
te punkter.
Det ene er at ingen skal være i tvil om at Norge skal
innfri sine Kyoto­forpliktelser, og det skal gjøres i kombi­
nasjon med reduksjoner hjemme, tiltak som tas nasjonalt,
og bruk av kvoter.
Det andre jeg har lyst til å si, er at vi i dag diskuterer
budsjettet for 2007. Jeg vil altså ikke akseptere at vi går
inn i en tenkning hvor en skal felle en dom over noe som
bare så vidt er i startgropen for å få til satsingen på nettopp
fornybar energi.
Det tredje jeg har lyst til å si, er at selvfølgelig skal vi
lytte til erfaringer som gjøres, og til ulike miljøer som har
sterke meninger. Hele Regjeringen ønsker å føre, og vil
føre, en politikk som gjør at vi har en lyttende holdning og
skaffer oss erfaringer -- selvfølgelig også innenfor dette
området.
Tord Lien (FrP) [15:15:17]: Satsingen på fornybar
energi er i startgropen. Det kan virke som om startgropen
er så dyp at man aldri kommer ut av den.
Når Børge Brende og Solvik­Olsen ikke forstår at dette
er tidenes fornybarsatsing, er det kanskje ikke noe Helen
Bjørnøy trenger å bekymre seg så mye om. Men når Kol­
bjørn Almlid, som er senterpartimann og har vært det hele
sitt liv, heller ikke skjønner at dette er tidenes fornybar­
satsing, må vi kunne være enige om at dette umulig kan
være tilfredsstillende. Det er nettopp næringslivet som
skal fatte investeringsbeslutninger, som må forstå at dette
er tidenes satsing på fornybar energi, og de gjør ikke det.
Innser ikke statsråden at man da er inne på et blindspor
i denne saken?
Statsråd Helen Bjørnøy [15:16:07]: Jeg fastholder
at satsingen på fornybar energi er historisk, og jeg fasthol­
der at det aldri før har vært lagt til rette for så mye satsing
på fornybar energi som denne regjeringen gjør. Vi har ak­
kurat startet på det, og vi må se resultater før det skal fel­
les en dom over hvorvidt dette har vært vellykket eller
ikke. Jeg skjønner at opposisjonen har et ønske om å
svartmale. Jeg skjønner at opposisjonen har et ønske om å
trekke konklusjoner før vi ser resultatet av dette. Men det
er rett og slett lite hensiktsmessig, synes jeg.
Ytre Vikna reduserte opplegget sitt i går. Vi må være
klar over at det prosjektet som de faktisk setter i gang, er
ganske stort -- ikke så stort som det opprinnelig var plan­
lagt, men de er altså i gang med et fornybart vindprosjekt
i det området.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Torny Pedersen (A) [15:17:37]: Det er mange vikti­
ge ting i budsjettene fra både Miljøverndepartementet og
Olje­ og energidepartementet som burde vært omtalt, men
fem minutter tillater ikke det. Jeg får bare velge ut noen
av de sakene jeg mener er viktige.
Som representant fra Nordland er jeg meget fornøyd
med bevilgningene på 70 mill. kr til kartlegging av forhol­
dene for sjøfugl, undersøkelser av bunnforholdene og de
seismiske undersøkelsene som nå skal foretas utenfor Lo­
foten, Vesterålen og Troms II. Forvaltningsplanen skal
oppdateres i 2010, og da er det viktig at vi har alle fakta
og kunnskaper som er nødvendig for å ta avgjørelsen om
det er mulig å drive petroleumsvirksomhet i disse områ­
dene. Det er viktig å bruke tiden fram til 2010 effektivt,
for i et nordområdeperspektiv er det viktig at også Nord­
land er aktivt med i en utvikling av eksisterende og ny næ­
ringsvirksomhet.
Når jeg nevner det eksisterende næringslivet, tenker
jeg også på den kraftintensive industrien, som er hjørne­
steinsbedrifter i flere lokalsamfunn i Nordland, og også i
resten av landet. Mange av de politisk bestemte industri­
kraftkontraktene er i ferd med å gå ut, og industrien må
etter hvert handle kraft til markedspris.
Regjeringen jobber på høytrykk for å finne løsninger,
både på kort og lang sikt, for denne industrien -- løsninger
som ESA kan godta. Industrien venter, lokalbefolkningen
venter, og de ansatte venter på forutsigbarhet. Den forrige
regjerings olje­ og energiminister og næringsminister vil­
le ikke ta i denne saken.
Så litt over til Statnett. Statnett administrerer hele sen­
tralnettet og eier 85 pst. av det. De har dermed hovedan­
svaret for forsyningen i Norge. I en merknad til budsjettet
er Fremskrittspartiet bekymret for at manglende tilførsel
av egenkapital kan gå ut over strømkundene ved at Stat­
nett får dårlig rating og dermed høyere lånerente. I juni i
år hadde Dagens Næringsliv et oppslag om at Statnett
kommer til å beholde ratingen bl.a. fordi dagens regjering
er mer villig enn den forrige regjeringen til å opprettholde
selskapet som 100 pst. statlig. Dette påvirker ratingen,
sier ratingsselskapene i sin grunngiving for å opprettholde
beste rating for Statnett. De udokumenterte påstandene
fra Fremskrittspartiet bidrar bare til å skape usikkerhet
omkring et selskap eid av oss alle. Hvilken informasjon
sitter Fremskrittspartiet med som ikke er delt med resten
av samfunnet?
Så litt over til miljøbudsjettet. Det er vel ikke noe sted
hvor forskjellene mellom de borgerlige partiene kommer
så godt fram som i miljøbudsjettet. Bare noen eksempler:
Når det gjelder nasjonale og internasjonale miljøtiltak, lo­
kalt miljøvern og tiltak i nasjonalparker, kutter Frem­
skrittspartiet hele bevilgningen, mens alle de andre støtter
Regjeringens forslag. Kristelig Folkeparti ønsker bl.a. å

7. des -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og energidept.,
og Miljøverndept. 2) Forslag fra repr. Andersen, Bredvold, Eriksson, Lien og Solvik­Olsen om å skape tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene
2006
1092
styrke skogvernet, mens Fremskrittspartiet kutter fra
89 mill. kr ned til 24 mill. kr. Slik kunne jeg fortsette.
Men jeg vil heller si noe mer hyggelig. Jeg er utrolig
glad for at hele komiteen er med på en merknad som på­
peker problemene med gjengroing i hele landet. Dette er
også et stort problem i våre to kulturlandskapsverneområ­
der, Vega og Nærøyfjorden i Geiranger. Disse må i fram­
tiden vies større oppmerksomhet fra myndighetene der­
som vi skal greie våre forpliktelser som skal måles i 2011
og 2012. Kanskje burde de ha en egen post under Direk­
toratet for naturforvaltning?
Til slutt: Vi har her et representantforslag fra Frem­
skrittspartiet om å skape nødvendig tillit mellom befolk­
ningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene, som
også behandles nå. Enkelt sagt: Jeg forstår ikke dette for­
slaget når de samtidig halverer budsjettposten til konflikt­
dempende tiltak i budsjettet. Mener Fremskrittspartiet at
alle rovdyrene skal skytes?
Tord Lien (FrP) [15:23:02]: Det er mange som har
snakket om Fremskrittspartiets budsjettalternativ allere­
de. Jeg kunne nesten ha spart meg det. Når jeg allikevel
velger å si noen ord, er det fordi jeg ikke synes mine kol­
leger i de øvrige paretier har ytt budsjettet vårt rettferdig­
het, men har presentert det på en noe unyansert måte.
Fremskrittspartiet legger for sin miljøpolitikk til grunn
en positiv framtidstro. De dommedagspregede holdninge­
ne som Regjeringen har, deler vi ikke. Fremskrittspartiet
har derimot tro på at teknologiutviklingen i nær framtid
vil kunne håndtere mange av de miljøutfordringene vi i
dag står overfor. Dette fordrer imidlertid økt innsats på
teknologisk og naturvitenskapelig forskning ved norske
universiteter, ikke en reduksjon i denne, slik Regjeringen
går inn for.
Fremskrittspartiet ønsker å ta vare på de gamle og tra­
disjonelle næringene som skapte grunnlaget for velstan­
den før oljealderen, og som vil være viktig for å viderefø­
re velferd og velstand også etter at oljen er borte.
Jeg nevner i denne sammenheng næringer som skogs­
drift, papirindustri, utmarksbeite, metallindustri, fiskeri,
havbruk og fiskeindustri og ikke minst -- som Senterpar­
tiet så ofte refererer til -- arvesølvet vårt, nemlig kraftpro­
duksjonen. Å opprettholde disse næringene som sterke og
livskraftige næringer i Norge vil holde liv i norske distrik­
ter, de vil sikre norsk velferd i framtiden, og i tillegg er det
bra for miljøet. Dersom norsk industri legges ned eller
flyttes ut av landet, vil det i de aller fleste tilfeller medføre
økte utslipp av svovel, nitrogenoksid og karbondioksid.
Jeg vil trekke fram at produksjonen av avispapir i
Europa, som er langt mer miljøvennlig i dag enn for 20 år
siden -- ikke på grunn av krav vi politikere har stilt, men
på grunn av bevisste kunder i Europa. Det er viktig å hus­
ke at skal norske industri være et forbilde for industrien i
verden for øvrig, må norsk industri faktisk eksistere. Det
er derfor viktig at vi ikke gir industrien så dårlige vilkår at
den flytter ut. Derimot må vi stille krav om at den hele ti­
den bruker den beste teknologien som er kommersielt til­
gjengelig.
Fremskrittspartiet tror ikke, i motsetning til Regjerin­
gen, at god miljøpolitikk skal baseres på forbud og avgif­
ter uten at slike blir innført i dialog med næringslivet. Vi­
dere legger vi til grunn at de avgifter som blir innkrevd, i
størst mulig grad skal øremerkes tiltak for å redusere den
forurensing som avgiften er knyttet til. Et eksempel til et­
terfølgelse i så måte er etableringen av industriens miljø­
fond og de reduksjoner i svovelutslipp dette fondet har
medført.
NO x ­avgiften som Regjeringen har kommet med, er
ikke et eksempel til etterfølgelse, men det har heldigvis
Regjeringen etter hvert skjønt selv også -- dessverre altfor
sent.
La meg si litt om det. Regjeringen foreslår å ta inn
1,6 milliarder kr. i avgift og bruke mellom 200 og 400
mill. kr på tiltak. Fremskrittspartiet foreslår å ta inn ca. 1
milliard kr i et fond og bruke 1 milliard kr på tiltak, altså
600 mill. kr mer til tiltak enn Regjeringen foreslår -- bare
så det er slått fast.
En stor del av de kuttene Fremskrittspartiet gjør i bud­
sjettet, er tilknyttet passivt arealvern. Det opprører meg
faktisk ganske kraftig når jeg ser og hører hvor stor vekt
de øvrige talerne legger på passivt vern som miljøpolitisk
virkemiddel, særlig når vi vet at lokalbefolkningen i de
rammede områdene -- lokalbefolkningen som har skapt de
naturkvalitetene det er snakk om -- føler vern som over­
grep mot både eiendomsretten og lokaldemokratiet. Dette
er verdier som vi i Fremskrittspartiet setter høyt, og som
jeg trodde at både Høyre og Senterpartiet også satte høyt.
Dette fokuset på passivt arealvern blir enda mer provose­
rende når man tar inn over seg kritikken som Riksrevisjo­
nen setter fram i sin rapport fra i sommer, om forvaltnin­
gen av de vernede områdene i Norge. Rapporten viser at
Regjeringen ikke makter å følge opp de områdene som
blir vernet, og at byråkratene nærmest kaster seg over
oppgaven med å finne nye områder å verne straks de har
fått vernet det forrige. Rapporten viser også at det i de ver­
nede områdene finnes en rekke rødlistearter som ikke blir
forvaltet eller på noen som helst måte fulgt opp. Videre vi­
ser rapporten at det for mer enn halvparten av de større
verneområdene ikke finnes noen som helst plan for opp­
følging. Riksrevisjonen peker bl.a. på at det nærmest er
åpenbart at regjering og statsforvaltning mener at vern må
komme først, og at det ikke er så farlig med oppfølgingen
i første omgang. Det kan virke som om Regjeringen me­
ner at måloppnåelse i miljøpolitikken er basert på antallet
kvadratkilometer som blir vernet. Riksrevisjonen går
langt i å foreslå at ingen nye områder skal kunne bli vernet
uten at det samtidig blir vedtatt en forvaltningsplan.
Fremskrittspartiet mener det er på høy tid å gjennomføre
en skikkelig evaluering av norsk vernepolitikk, forvalt­
ningen av vernede områder, den negative påvirkningen på
næringslivet i distriktene og råstofftilgangen til norsk pa­
pirindustri og norske utmarksnæringer som helhet. Frem­
skrittspartiet mener også at lokaldemokratiet i større grad
må få innflytelse på verneprosessene, og at Stortinget -- og
ikke Regjeringen -- skal ha det siste ordet når vern av en
viss størrelse skal gjennomføres. Inntil en slik evaluering

7. des -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og energidept.,
og Miljøverndept. 2) Forslag fra repr. Andersen, Bredvold, Eriksson, Lien og Solvik­Olsen om å skape tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene
2006 1093
blir igangsatt, mener Fremskrittspartiet at en vernepause
bør gjennomføres.
Trillemarka er et godt eksempel på hvordan vern i
Norge i framtiden bør gjennomføres. Der har dialog med
lokaldemokratiet og grunneierne ført fram til et forslag
som legger til rette for tidenes største frivillige vern, et
vern som vil beskytte mer enn 90 pst. av rødlisteartene i
området. Så får vi bare håpe at Regjeringen velger å gripe
denne muligheten, skjønt jeg tviler på det. I denne saken
må vi vel om en ukes tid nok en gang konstatere at valg­
kampløftene fra Senterpartiet og Arbeiderpartiets blir be­
gravd -- begravd på vestre Rollagsfjell, skulle jeg til å si.
Senterpartiets valgkampløfter i rovdyrpolitikken må
også anses for å ha blitt begravd forholdsvis grundig, om
ikke skutt ned. Representantene Trygve Slagsvold Vedum
og Ola Borten Moe var sammen med statsråd Riis­Johan­
sen i vår klokkeklare på at Regjeringen var klar til å endre
nødvergeparagrafen. Nå er det andre signaler som kom­
mer fra Regjeringen, og det ser ut som om vi går inn i en
ny beitesesong og kanskje også inn i en ny høstjakt uten
at en ny nødvergeparagraf er på plass. I store deler av Øst­
fold og Akershus er jakt med hund nærmest en saga blott.
Dette medfører et betydelig inntektstap for de grunneier­
ne som ikke lenger får leid ut jaktterreng, og det medfører
også redusert livskvalitet for jegerne som må legge hob­
byen på hylla.
At årets rovdyrtap mange steder -- ikke overalt, men
altså mange steder -- er større enn i fjor og dermed rekord­
stort, er en kjensgjerning. Konfliktnivået i rovdyrspørs­
mål er skyhøyt, og også denne problematikken truer ut­
marksnæringene og allmennhetens tilgang til friluftsliv
og jaktopplevelser. Ulvebestanden på Østlandet er i ferd
med å utradere utmarksnæringene i Hedmark og jakt med
hund i Østfold og Akershus. Det Regjeringen kaller felles
forvaltning av grensebestandene, betyr i realiteten ingen
forvaltning, og grensebestandene for både ulv og bjørn er
større enn de nasjonale bestandene.
Tap av hunder og bufe er i dag stort, dette til tross for
at bestandsmålene på langt nær er nådd. I Trøndelag yng­
let det ingen binner sist vinter. Målet er fire. Allikevel var
tapene, særlig i Nord­Trøndelag, store. Hvordan vil tape­
ne bli dersom man skulle være så uheldig å nå bestands­
målene, uten å forankre dette i lokal forvaltning? Én ting
er jeg sikker på, og det er at dersom Senterpartiet stille sit­
ter i ro og aksepterer denne utviklingen, blir partiet atskil­
lig mer utryddingstruet enn ulven er i dag.
Så helt kort noen ord om laksen. Det har i lengre tid
vært klart at flertallet vil gjennomføre en utvidelse av ord­
ningen med nasjonale laksefjorder, helt uten evaluering
av om passivt arealvern har noe for seg. Samtidig vet vi at
forsuring fortsatt påvirker elvene og forårsaker fiskedød i
deler av Sør­Norge. Derfor er vi glad for at Regjeringen
har styrket kalkingsbevilgningene. Vi mener at de kanskje
burde ha vært litt høyere, men jeg er glad for at Regjerin­
gen har styrket bevilgningene til kalking.
Jeg er mer i tvil om Regjeringen ikke har bommet stygt
i forhold til bekjempelsen av Gyrodactylus salaris. Her
har regjering og storting et ekstra ansvar, fordi spredning
av gyro er forårsaket av staten selv. I veldig mange av el­
vene som er rammet, er det utplasseringen fra statlige an­
legg som er årsaken til spredningen av gyro. Derfor mener
vi at staten har et betydelig ansvar for å rydde opp i dette.
Jeg kan love statsråden og Stortinget at Fremskrittspartiet
vil følge opp denne problematikken, og sammen med de
andre borgerlige partiene vil vi følge opp villaksmeldin­
gen når den kommer, mest sannsynlig i løpet av denne
måneden. I forhold til dette med vernet: Jeg ser i dagens
Fiskeribladet at «knickersadelen», som representanten
Brekk kaller dem, ikke får gjennomslag for sine ønsker
om å verne mest mulig. Også Brekk mener det må satses
mer på bekjempelse av gyro. Så får vi se om det blir resul­
tatet.
Jeg vil avslutte med å si at selvfølgelig er Fremskritts­
partiet opptatt av godt miljø, god ressursforvaltning og at
kloden skal kunne overleveres i minst like god stand som
den er i dag, til de kommende generasjoner. Fremskritts­
partiet tror imidlertid ikke at man best oppnår dette ved at
storting og regjering pålegger avgifter, innfører passivt
arealvern og lager så strenge miljøregler at industrien flyt­
ter ut. Fremskrittspartiet tror derimot at man best oppnår
disse målsettingene ved å satse på forskning og utvikling
innen tekniske og naturvitenskapelige fag, gjennom å bi­
dra til at en sterk norsk industri kan være et miljøforbilde
for resten av verden, gjennom samarbeid med næringsli­
vet om fondsløsninger istedenfor avgift, og gjennom ak­
tivt artsvern -- aktivt artsvern, ikke arealvern -- lokal med­
bestemmelse om verneområder og forvaltningen av disse,
og ikke minst gjennom å bidra til at det ikke­sosialistiske
flertallet vi kommer til å ha i denne salen i 2009, kommer
til å innføre tidenes løft for fornybar energi.
Asmund Kristoffersen (A) [15:33:19]: Når en har
hørt på innlegg av representanter fra opposisjonspartiene
både i denne debatten og i andre debatter, skulle en tro at
ubalansen i det norske kraftmarkedet oppstod etter regje­
ringsskiftet i oktober for ett år siden, og at denne dato var
tidspunktet da beslutningsvegring oppstod.
Jeg synes at det er spesielt dristig av de daværende re­
gjeringspartiene å basere sin analyse og kritikk på dette.
Bondevik II­regjeringen begikk tidenes unnlatelsessynd
da den kun snakket om «sterkt forurensende gasskraft» og
ikke foretok seg noe som helst -- ja ikke noe som helst --
som bedret kraftsituasjonen i Midt­Norge, slik represen­
tanten Børge Brende egentlig bekreftet i replikkordskiftet
vi hadde tidligere i dag. De beslutninger de skulle ha tatt,
kunne ha hindret den usikkerhet vi nå står midt oppe i.
Den rød­grønne regjeringen kom til fullstendig tomme
skrivebord. Det fantes ikke ideer, og det fantes ikke planer
for å forbedre situasjonen. Det er fakta.
Jeg forstår meget godt den uro og kanskje engstelse
som befolkningen i Midt­Norge, og særlig Møre og
Romsdal, gir utrykk for. Det er bare ny kraftproduksjon i
regionen som på lengre sikt kan redde situasjonen, og det
tar tid, ja, i mange tilfeller flere år, fra beslutning om
kraftproduksjon tas til produksjonen er på plass. Derfor
måtte vår regjering fra dag én i regjeringskontorene ta fatt
på to hovedoppgaver: for det første få på plass kortsiktige
tiltak som kan hindre kraftmangel i 2007 og 2008, og for

7. des -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og energidept.,
og Miljøverndept. 2) Forslag fra repr. Andersen, Bredvold, Eriksson, Lien og Solvik­Olsen om å skape tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene
2006
1094
det andre starte planlegging og få i gang tiltak for perma­
nent kraftproduksjon i regionen. Om Høyre i sitt politiske
spill og i sin politiske retorikk skulle være mest opptatt av
å etterlyse handlingsplaner etter gammelt russisk mønster,
er jeg og Regjeringen opptatt av handling.
Etter bare ett år er nå de kortsiktige tiltakene klare. For
det første har Statnett delvis på egen kjøl, men også etter
krystallklare pålegg fra Regjeringen gått i gang med kraf­
tig å forbedre overføringsmulighetene av kraft inn i regi­
onen. Dette skjer ved investeringer i spenningsstøtte i net­
tet, slik at overføringskapasiteten bedres betydelig.
Ny overføringsforbindelse fra Sverige og inn i Midt­
Norge skal være ferdig høsten 2009. Det foregår et intenst
planleggingsarbeid med ny overføringslinje fra Sogn og
Fjordane og inn i Møre og Romsdal.
Så har vi sagt at mobile gasskraftverk skal være på
plass til vinteren 2008 for å hindre en eventuell kraftman­
gel. Om det skulle være mulig å drive disse kraftverkene
med bio, er det utmerket, men vi har sørget for at reserve­
kraften er på plass når vi trenger den.
Så jobber Regjeringen intenst med ny permanent kraft­
produksjon, og her tar vi mål av oss til å kombinere god
miljøpolitikk og produksjon av nok kraft. Gjennom å dob­
le bevilgningene til ny fornybar energi skal vi innen 2016
få på plass både energieffektivisering og produksjon av
miljøvennlig kraft fra bio, vind og småkraft tilsvarende
20--25 pst. av vårt forbruk. Om virkemidlene skulle vise
seg ikke å være sterke nok, må vi vurdere å forsterke disse
der det trengs.
Prognosene for kraftforbruket i 2010 viser at det for­
ventede kraftunderskuddet bare i Møre og Romsdal vil
være på ca. 5,5 TWh. Dette gapet og gapet i hele Midt­
Norge kan bare fylles ved produksjon av gasskraft. Etter
det jeg kjenner til, er Regjeringen i tett kontakt med kon­
sesjonshaverne både på Skogn og Tjeldbergodden med
sikte på å få til så rask bygging av disse kraftverkene som
mulig. Vi må ha respekt for at Statoil og Shell må fullføre
sin studie om injeksjon av CO 2 på Draugen­feltet og Hei­
drun­feltet før de tar sin investeringsbeslutning, etter pla­
nen i 2008. Om dette går bra, har også Skogn­kraftverket
en god CO 2 ­løsning ved å kople seg til Tjeldbergodden­
opplegget.
Så har Industrikraft Møre fremmet et meget spennende
gasskraftprosjekt i Fræna. Dette ser ut til å være et meget
godt prosjekt som kan realiseres raskt, og med binding av
store mengder CO 2 i den lokale produksjonen ved Hu­
stadmarmor. Denne konsesjonssøknaden bør behandles
så raskt som det er mulig.
Alle disse tiltakene viser at den rød­grønne regjeringen
vil ta grep som den tidligere regjeringen Bondevik unnlot
å ta.
Ivar Kristiansen (H) [15:38:38]: Det har i hovedsak
vært en tilbakeskuende debatt i dag, etter min oppfatning.
Når dagens tre posisjonspartier bruker det meste av sin til­
delte taletid på å fortelle dagens storting hva den forrige
regjeringen ikke utførte, bør man kanskje ta i betraktning
at man nå er i regjeringsår to av de fire man fikk tildelt ved
siste valg. På et eller annet tidspunkt bør man slutte med
å skylde på andre for hva som ikke ble gjort, når en skuer
tilbake i tid, men heller begynne å fortelle hva slags høy­
depunkter, hva slags løsninger man har, som kan løse de
akutte forhold som flere lokalsamfunn, husholdninger, in­
dustri, prosessindustri osv. nå føler ikke bare er i nærhe­
ten, men som de er midt inne i og skal håndtere.
La meg også si i tilknytning til dette at jeg ikke deler
den dype pessimisme som mange gir uttrykk for her når
det gjelder klimakonferansen i Nairobi. Jeg tror at det er
en langt større internasjonal virkelighet når det gjelder
CO 2 ­utfordringene, enn hva det var bare et år tilbake i tid.
Når vi ser den internasjonale debatten, det som skjer i
USA, og flere forpliktende vedtak i en del store europeis­
ke land, i Australia osv., blir det litt sært å konsentrere seg
om vårt hjemlige kretsmesterskap hvor vi som regel står
ute på gangen når vi skal drøfte hvordan man skal tilnær­
me seg det å skulle ha innflytelse over internasjonal poli­
tikk på dette området, som man slår fast er vår målsetting.
Jeg synes også man skal slutte med å fortelle at Høyre
har bidratt til å så tvil om vi er mindre gode enn andre på
CO 2 ­utfordringer. Jeg skjønner ærlig talt ikke hvor enkel­
te representanter henter dette budskapet fra. Sågar i for­
rige periode ble den første klimameldingen sendt i retur til
daværende Stoltenberg­regjeringen. Vi fikk en ny mer of­
fensiv melding på bordet. Det ble iverksatt nasjonale til­
tak. Vi har vært med på hver en krone som har vært bevil­
get, også de som nå går til å få på plass CO 2 ­løsninger, på
Mongstad eller Kårstø, for den saks skyld. Det er nok i
denne forbindelse å vise til vår partileders utsagn i en
pressemelding da Mongstad kom på plass, med tittelen
«Fornuften seiret». At man ikke i år 2006 politisk kan
være med og skrive ut blankosjekker for hva som skal skje
i løpet av to eller tre kommende stortingsperioder, synes
jeg man må ha respekt for, i stedet for å si at Høyre bidrar
til å så tvil om vi er med eller ikke er med i forbindelse
med disse spørsmålene.
Dagens henvisning til at ni av ti vindkraftprosjekter er
skrinlagt, er ikke noen god nyhet. I parentes sagt -- det er
heller ikke riktig som representanten Borten Moe uttalte
her i dag, at når det gjelder Vikna­prosjektet, er det ikke
truffet noen endelig investeringsbeslutning. Nord­Trøn­
delag Energiverk eier 50 pst. av Vikna. Hva de andre eier­
ne, f.eks. Hydro, og styret i Vikna­selskapet kommer til å
lande på, er ennå ukjent.
La meg også si litt om vår tilnærming til vår nabo i øst,
Russland. Jeg tror det er et sterkt behov for en langt mer
offensiv russlandspolitikk. Vi har både energimessig og
kanskje i enda større grad miljømessig en mye større ut­
fordring når det gjelder håndtering og naboskapet til
Russland, enn i de fleste andre sammenhenger. Der har vi
den største miljøtrusselen fortsatt. Vi deler fiskeressurser
og vi deler havområder med Russland, og vi har noen ut­
fordringer og tilnærminger hvor vi må ha en langt mer ak­
tiv politisk tilnærming enn hva vi har sett hittil. Vi har nå
på mange måter vært tilskuere til hva som har skjedd i
Russland de siste par år. Det at vi taper markeder, at vi
fortsatt har en svært usikker miljøsituasjon i vårt nabo­
skap til Russland, må bekymre. Det skal etter min oppfat­
ning kreve en langt mer aktiv politikk enn den tilnærming

7. des -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og energidept.,
og Miljøverndept. 2) Forslag fra repr. Andersen, Bredvold, Eriksson, Lien og Solvik­Olsen om å skape tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene
2006 1095
som vi nå er vitne til, herunder også mangel på innhold
når vi snakker om den aktive nordområdetilnærmingen.
Så dette er en anmodning til dagens to statsråder om å ha
hendene på rattet i tilnærmingen til Russland. Der ligger
vår største utfordring p.t.
Eva M. Nielsen (A) [15:44:24]: I disse dager er ordet
«klimaendring» på alles lepper. Media har brukt metervis
av spalteplass på temaet, og vi har sett Nordtun og Brende
i debatt på TV. Det milde høstværet har plutselig blitt hett
mediestoff og selvsagt også hett politisk stoff. Det er også
grunn til å gi miljøvernministeren ros for på en så kraftfull
og tillitvekkende måte å ha bidratt til å sette temaet på
dagsordenen nasjonalt og internasjonalt.
Klimaendringene får store konsekvenser, spesielt i po­
lare strøk. Polaråret 2007--2008 gir oss en god anledning
til å sette fokus på nedsmeltinga i polare strøk og på den
måten drive generell folkeopplysning og holdningsska­
pende arbeid med hensyn til hva som kan skje i et langsik­
tig perspektiv, når havnivået øker, og når tørkesesongene
blir lengre og flere. Arbeiderpartiet forventer at både næ­
ringslivet, transportsektoren og folk flest stopper opp og
blir med på et nasjonalt løft når det gjelder tiltak for å
bremse klimaeffekten.
Nordmenn flest er opptatt av drivhuseffekten og av kli­
matiske endringer generelt. Nordmenn flest er villige til
aktivt å endre vaner og livsførsel for å gi sitt bidrag for et
bedre miljø. Denne kunnskapen har vi fått gjennom flere
markedsundersøkelser som er foretatt.
Dette er en vinn­vinn­situasjon. Det er derfor så flott at
Regjeringa tar et krafttak for CO 2 ­rensing og øvrige tiltak
for å redusere utslippene av klimagasser, og at bevilgnin­
gene under budsjettposten for miljøvernforskning og mil­
jøovervåkning øker.
Det er mange paradokser i internasjonalt miljøarbeid.
Komiteen har drøftet disse tingene en rekke ganger.
Norge importerer forurensende kullkraft. Vi importerer
atomkraft, og vi ser med bekymring fram til den dagen
-- og den er ikke langt unna -- da Kina og India for fullt
skal ta del i den kommende velstandsøkningen, med de
energibehov dette medfører.
Alle de utfordringene det økende energibehovet brin­
ger med seg, gir oss to hovedretninger å arbeide etter. Den
ene er miljøvernforskning, som jeg allerede har berørt.
Den andre er ny fornybar energi. På dette feltet satser
Stoltenberg­regjeringa mer enn det noen gang tidligere
har vært satset innenfor dette feltet. Det nye grunnfondet
er ett av flere gode tiltak. Resultatet av forskningen på ny
fornybar energi vil frambringe nye teknologiske løsnin­
ger, med andre ord: ny teknologi som kan gi Norge mange
nye, spennende arbeidsplasser.
Det er enda en dimensjon innenfor miljøforskning og
miljøovervåkning som bør trekkes fram, og det er interna­
sjonalt samarbeid. Det finnes ingen lettvinte løsninger på
noen av disse utfordringene, men det hadde hjulpet om
Norge, sammen med resten av Europa, hadde trukket i
samme retning. Det hadde hjulpet om USA hadde tatt inn
over seg alvoret i klimaendringene og tatt politiske grep
for å gjøre noe med det. Vi må komme dit hen at vi får en
felles internasjonal forståelse av klimautfordringene og
en felles internasjonal enighet om tiltak, for å ta proble­
met på alvor.
La meg bare nevne et så avgrenset område som Ba­
rentshavet. Her ser vi hvor avhengige vi er av et godt og
forpliktende miljøsamarbeid med russerne. Slik kan jeg
nevne havområde etter havområde. Vi vil raskt se hvor
viktig et internasjonalt forpliktende samarbeid er. Dette
gjelder forurensning og -- sist, men ikke minst -- å ta vare
på det biologiske mangfoldet i havet.
Avslutningsvis vil jeg si litt om fjellrevens situasjon.
Vi vet at det finnes kun rundt 50 fjellrever igjen i Fast­
lands­Norge. Siden handlingsplanen for å bevare fjellre­
ven kom i 2003, har det pågått et konkret og målrettet ar­
beid for å redde dette vakre, lille dyret. I Finnmark er det
i år registrert kun tre ynglinger, og det gir grunn til be­
kymring. Det er altfor lite. Selv om rødreven i samme re­
virområdet er skutt, den er tatt ut, for å redusere konkur­
ransen om maten, er det fortsatt matmangel som er den
største trusselen for fjellreven. En samlet komite har vært
opptatt av fjellrevens situasjon, og en samlet komite har
støttet opp om det arbeidet som gjøres for å redde fjellre­
ven. Vi skal følge utviklinga nøye, både når det gjelder
fjellrev og andre truede arter.
Torbjørn Andersen (FrP) [15:49:45]: Jeg vil få inn­
lede med å vise til at Fremskrittspartiet i flere år har tatt
til orde for å øke kraftproduksjonen i Norge, og at Frem­
skrittspartiet er sterkt kritisk til at Norge, selv i et såkalt
normalår, har et underskudd på strøm på hele 5--7 TWh,
som vi altså må dekke opp gjennom import fra utlandet.
Fremskrittspartiet er lite tilfreds med at Norge har gått
fra å være en stor nettoeksportør av elektrisk kraft tidlig
på 1990­tallet til i løpet av de ti siste årene å bli en bety­
delig nettoimportør av kraft. De rene tallfakta for norsk
kraftutveksling viser at i hele seks av de ti siste årene har
Norge vært en nettoimportør av strøm for å dekke opp det
innenlandske kraftunderskuddet. Etter Fremskrittspartiets
syn er det ikke akseptabelt for en energistormakt som
Norge å måtte basere landets forsyningssikkerhet når det
gjelder strøm, på storstilt import fra utlandet. Fremskritts­
partiet registrerer med en viss skuffelse at regjeringsparti­
enes ambisjonsnivå er begrenset til å gjøre landet selvfor­
synt med elektrisk energi i et normalår, som det heter.
Å legge kraftbalansen i et normalår til grunn for sine
kraftpolitiske målsettinger er en altfor passiv kraftpolitisk
målsetting, slik Fremskrittspartiet ser det. Det er fordi
vannkraftproduksjonen vanligvis svinger såpass mye fra
år til år, og fordi et normalår inntreffer heller sjelden.
Derfor er det å bruke normalår som referanse for kraftpro­
duksjon lite relevant i denne sammenheng. Med en slik
diffus målsetting, for å si det slik, vil altså Regjeringen
fortsatt legge opp til store kraftunderskudd i Norge i alle
år med svikt i nedbøren -- og følgelig legge opp til både
høyere og mer ustabile strømpriser enn nødvendig fram­
over.
Det ideelle er å ha en innenlands produksjonskapasitet
for elektrisk energi som er dimensjonert til å kunne yte en
ikke ubetydelig nettoeksport av kraft, selv i et normalår

7. des -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og energidept.,
og Miljøverndept. 2) Forslag fra repr. Andersen, Bredvold, Eriksson, Lien og Solvik­Olsen om å skape tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene
2006
1096
med nedbør, og som følgelig vil være bedre i stand til å
håndtere år med betydelig nedbørssvikt, uten at det blir
behov for strømrasjonering og stor ustabilitet i strømpri­
sene.
Norges store vannkraftavhengighet -- 99 pst. av pro­
duksjonen av strøm er vannkraftbasert -- gjør landet svært
sårbart overfor tørrår og svikt i nedbøren. Det må relativt
raskt investeres i en kraftproduksjon basert ikke bare på
ny vannkraft, men også på flere alternative energikilder til
vannkraften og da først og fremst gass, men også bioener­
gi og gjerne også kjernekraft. En gradvis energiomleg­
ging i Norge, basert på at vannkraftens dominans reduse­
res, og på en innfasing av alternativ energiforsyning som
gass og bioenergi er fornuftig for å gjøre norsk kraftforsy­
ning mindre sårbar for tørrår og svikt i nedbøren.
Vårt lands forsyningssikkerhet er i dag helt prisgitt
kraftutvekslingen med våre naboland, selv i år med nor­
malt tilsig til våre vannmagasiner. Denne stadig økende
importavhengigheten som vi har av svensk atomkraft og
dansk kullkraft, som vi har vært vitne til de ti siste årene,
er ikke akseptabelt for Norge som en energistormakt.
Det store norske kraftunderskuddet er heller ikke ak­
septabelt, sett ut fra samfunnssikkerhetsmessige aspekter.
Norge må innrette sin energipolitikk slik at landet igjen
har kapasitet til å være selvforsynt og til å ha et energi­
system som er i stand til å møte nedbørssvikt. Norge tren­
ger en langt mer ambisiøs kraftpolitikk enn det dagens re­
gjering står for. Norge trenger en ny kraftpolitikk med den
klare målsetting at landet igjen skal bli selvforsynt når det
gjelder kraftproduksjon. Dette er Fremskrittspartiet me­
get klar på, og vi håper at det er mulig å få til en slik poli­
tikk så raskt som mulig, da det haster. Vi ser i dag at kraft­
underskuddet er et økende problem. Vi får høyere strøm­
priser. Dette er en situasjon som vi må ta på alvor, og den
kraftpolitiske tornerosesøvnen har nå vart altfor lenge i
Norge. Nå sier Fremskrittspartiet: Vi trenger en ny kraft­
politikk, og det haster.
Terje Aasland (A) [15:54:57]: Jeg har lyst til å starte
med å være litt positiv. Jeg synes faktisk det skjer mye po­
sitivt om dagen, og jeg vil bare nevne noe.
Vi gir støtte til ny fornybar energi på 10 milliarder kr
til neste år i et fond, med oppfølging i 2009 på nye 10 mil­
liarder kr. I forhold til ingenting er det en historisk satsing.
Vi har gitt konsesjon til Mongstad, som gir en samlet
energiproduksjon på 5 TWh. På Kårstø bekrefter de nå i
høst at det skal være drift hver dag, noe som gir oss en ny
kraftmengde på 3,5 TWh. Skagerak Energi har søkt om
gasskraftverk på Herøya, med 8 TWh. De har nå gitt en
forhåndsmelding på Slagentangen i Tønsberg, på 8 TWh.
Løser vi den tekniske koden på Tjeldbergodden, gir det
økt energiproduksjon. Vi fikk i går en melding om at en
nå vil installere et nytt aggregat på Svartisen i Nordland,
noe som gir 1,5 TWh. Det er et tegn på at bransjen nå re­
agerer positivt på det Regjeringen gjør. Det er en bransje
som faktisk har vært ganske avholdende med å bringe
fram nye prosjekter.
Dette står i sterk kontrast til hva som kom fram i for­
rige periode, for det er en forskjell på 26 TWh på den ene
siden, som har kommet fram nå i det siste, og ingenting.
Når Brende sier at de sikret nye vannkraftkonsesjoner, lu­
rer jeg på hvilke. Hvilke konsesjoner skaffet de? Og even­
tuelt hvilke konsesjoner ville ikke i dag fått en positiv be­
handling, med dagens regjering? Han sier at de fikk til en
investeringsbeslutning på Kårstø. Jeg lurer på hvilke grep
den forrige regjeringen gjorde for å få fram investerings­
beslutningen. -- Egentlig ingenting. Hadde det ikke vært
for Stoltenberg­regjeringen og konsesjonsgivingen til
Kårstø, hadde ikke Kårstø vært en realitet. Det er virkelig­
heten.
Så snakker han om Snøhvit. Ja, hvilken utfordring var
det å få Snøhvit igjennom i Stortinget? -- Ingen. Så snak­
ker han om grønne sertifikater. Den umiddelbare virknin­
gen av det Brende og Høyre presenterer når de snakker
om grønne sertifikater, er en milliardregning til det norske
folk. Med andre ord -- de er blitt ganske pompøse i sin ord­
bruk, og jeg velger nå å se på Brende som en pompøs op­
posisjonspolitiker. Men jeg skjønner også frustrasjonen,
for han har egentlig ikke noe å vise til i forhold til hva de
selv står for.
Et viktig tema som har vært brakt på banen gjennom
budsjettbehandlingen i energi­ og miljøkomiteen, og
som er foranledningen til Regjeringen i statsbudsjettet,
er gassrør til Grenland. Vi er nå blitt kjent med at rørløs­
ningen er teknisk mulig, og at det vil bli lønnsomt å føre
gass i røret. For Arbeiderpartiet, som i flere år har vært
konkret og vist vilje, er vi nå helt oppunder en avslut­
ningsprosess og en konkretiseringsfase. Resultatet av
den prosessen som nå pågår, er utvilsomt at røret vil bli
realisert. Regjeringspartiene vil ha en rask prinsippav­
klaring om røret, og dette understreker også regjerings­
partienes utålmodighet. Gassrøret til bl.a. Grenland er
utvilsomt den aller viktigste beslutningen for å under­
støtte framtidige industrielle investeringer i Grenland,
industrielle investeringer som har stor nasjonal verdi.
Det er nok å nevne virksomheter som Yara, Borealis og
Hydro Polymers, som nå er avhengige av en rask prin­
sippavklaring. Gassrøret er utvilsomt også viktig for å
bedre kraftbalansen på Østlandet når vi nærmer oss
2015. I tillegg vil gassrøret, i hvert fall etter mine vurde­
ringer, være det viktigste bidraget for å oppnå en lønn­
som verdikjede i forhold til CO 2 . I den forbindelse vil
jeg nevne at tre av de ti industribedriftene i Norge som
slipper ut mest CO 2 , er plassert i Grenland.
Når regjeringspartiene nå så tydelig sier at staten i
tråd med Soria Moria­erklæringen skal bidra sammen
med kommersielle aktører for å realisere røret, sier vi at
staten gjennom et statlig selskap skal delta i finansierin­
gen av røret. Og tydeligere kan det ikke sies. Jeg har dog
registrert at enkelte FrP­ere er ute og prøver å kritisere
Regjeringen for at den ikke er tydelig nok. Til det vil jeg
be Fremskrittspartiet lese om igjen sine egne merknader
og sammenligne dem med flertallets syn. I prinsippet er
det ingen forskjell. Derfor vil jeg uttrykke glede over at

7. des -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og energidept.,
og Miljøverndept. 2) Forslag fra repr. Andersen, Bredvold, Eriksson, Lien og Solvik­Olsen om å skape tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene
2006 1097
det nå er et samlet storting, faktisk, som vil ha gassrøret,
og at det er et fellesskap her i denne sal som represente­
rer utålmodighet. Det fortjener denne svært så viktige
saken.
Presidenten: Den reglementsmessige tiden for for­
middagens møte er over, og møtet blir hevet. Nytt møte
settes kl. 18.
Møtet hevet kl. 16.

Em. 7. des -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og energidept.,
og Miljøverndept. 2) Forslag fra repr. Andersen, Bredvold, Eriksson, Lien og Solvik­Olsen om å skape tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene
2006
1098
Møte onsdag den 7. desember 2006 kl. 18
President: E i r i n F a l d e t
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 29)
Man fortsatte behandlingen av
s a k n r . 6
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om bevilg­
ninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og
energidepartementet og Miljøverndepartementet (Bud­
sjett­innst. S. nr. 9 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 1 (2006­
2007) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2006­2007))
og
s a k n r . 7
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Torbjørn Andersen, Per
Roar Bredvold, Robert Eriksson, Tord Lien og Ketil Sol­
vik­Olsen om nødvendige endringer for å skape nødven­
dig tillit mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og
myndighetene (Innst. S. nr. 61 (2006­2007), jf. Doku­
ment nr. 8:111 (2005­2006))
Statsråd Odd Roger Enoksen [18:00:50]: Jeg har
lyttet med interesse til dagens debatt, som mer enn om
neste års budsjett har handlet om andre forhold. For det
første: Hvordan skal vi møte den kritiske forsyningssitua­
sjonen vi kan få i Midt­Norge. For det andre: Hvorfor får
vi ikke utløst investeringer i vindkraft?
På bakgrunn av den debatten som har gått på formid­
dagens møte, føler jeg at dette er et tema som også jeg vil
ta fatt i i mitt innlegg, der jeg gjerne vil besvare en del av
det som er tatt opp.
Når det gjelder Midt­Norge, har jeg i et år arbeidet in­
tenst med en krevende situasjon som skyldes en gledelig
industriutvikling i Midt­Norge, kombinert med manglen­
de investeringer i nett og produksjon. Dette er en utford­
ring å få på plass. La det være helt klart: Dette er ikke og
har ikke vært noen enkel situasjon.
Noen av debattantene har vært mest opptatt av en dato
for en handlingsplan, som det for øvrig aldri har vært me­
ningen skulle forelegges Stortinget. Det skulle være Re­
gjeringens arbeidsdokument.
Men hva har vi gjort i det året som har gått? For det
første har vi foretatt en grundig kartlegging av situasjonen
i Midt­Norge -- hvor krevende den kan bli, gitt ulike ned­
børsforhold og gitt de ulike år fram mot det tidspunkt da
vi kan forvente å ha permanent produksjon på plass. Det
er lagt til rette for investeringer i spenningsstøtte som skal
gi økt overføringskapasitet. Forbindelsen mellom Norge
og Sverige, Nea­Jerpstrømmen, skal stå ferdig i 2009.
Statnett er godt i gang med den. Planlegging av overfø­
ringsforbindelsen mellom Sogn og Møre er godt i gang.
Den vil ikke stå ferdig før tidligst 2011--2012, hvis den in­
vesteringen gjennomføres i tråd med det som Statnett leg­
ger opp til. Det er også kjent nå at Statnett vil gå til inn­
kjøp av reservekraft. Utover det er det jobbet med flere
gasskraftprosjekt. Skogn, som vi har hatt nær kontakt med
over lang tid, Tjeldbergodden og Fræna.
Det er lagt til rette for at vi skal prioritere arbeidet med
energieffektivisering og satsing på fornybar energi i dette
området. Vi har bedt NVE prioritere dette arbeidet i sin
konsesjonsbehandling. NVE vil også i forbindelse med
neste års budsjett øke saksbehandlingskapasiteten med
ca. ti stillinger.
Allerede vinteren 2008 må vi ha på plass tiltak som
skal gi en sikker forsyning fram til nye overføringsforbin­
delser og ny produksjon er på plass.
Når man i debatten i dag setter Statnetts investering i
reservekraft opp mot satsing på vindkraft, må jeg si at det
kan tyde på manglende innsikt i hva slags utfordringer
man står overfor. Reservekraft må på plass neste høst.
Stortinget har også gjennom behandlingen av St.meld.
nr. 18 for 2003­2004 sluttet seg til at dette er et virkemid­
del man kan ta i bruk.
Det er grunn til å spørre: Når Statnett på faglig grunn­
lag mener at dette er nødvendig å gjøre, skulle statsråden
da ha overprøvd en faglig vurdering fra Statnett på at dette
er et nødvendig tiltak for å ha en sikker energiforsyning?
Er det noen i Stortinget som har til hensikt å fremme et
forslag om at dette ikke skal tas i bruk, slik man kan få
inntrykk av i dagens debatt? Tvert imot, dette tiltaket er
helt i tråd med flertallsmerknadene i den innstillingen
som behandles i dag.
I tillegg jobbes det med langsiktige tiltak, bl.a. knyttet
til Skogn. Skogn har fått en forlenget konsesjon til å byg­
ge gasskraftverk uten at det stilles nye krav til Industri­
kraft Midt­Norge, men Regjeringen har sagt at hvis Skogn
blir realisert, vil vi bidra til CO 2 ­håndtering på samme
måte som vi gjør andre steder. Vi har også hatt et grundig
arbeid opp mot Statoil og Shell for å se om det kunne være
mulig å forsere prosjektet på Tjeldbergodden. Det har vist
seg ikke å være enkelt. Vi har også fått skissert et prosjekt
på Fræna med CO 2 ­håndtering.
Noen ord om vindkraft: NTE fattet i går en beslutning
om å investere i overkant av 1 milliard kr i vindkraft.
Noen har i dag framstilt det som om NTE har skrinlagt
vindkraftplanene sine. Jeg tviler på at NTE investerer over
1 milliard kr hvis dette er et tapsprosjekt.
Det er også sagt fra opposisjonen at man hadde et bed­
re opplegg, et ferdig opplegg med grønne sertifikat. I bud­
sjettinnstillingen for 2000--2001 bad flertallet om en ut­
redning. Det resulterte i at Regjeringen først og fremst sa
at man skulle stå fast ved etablerte mål og strategier, og at
det var uheldig å legge om det man gjorde gjennom Eno­
va. Så la man fram St.meld. nr. 9 for 2002­2003, hvor man
skisserte et opplegg. Ett år etterpå la man fram St.meld.
nr. 47 for 2003­2004, og sendte så ut et utkast på høring i
november 2004.
Det viktigste gjenstod. Man hadde ikke gjennomført
forhandlinger med Sverige om byrdefordeling. Det var
det viktigste, og det var ikke gjort fra den forrige regje­

Em. 7. des -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og energidept.,
og Miljøverndept. 2) Forslag fra repr. Andersen, Bredvold, Eriksson, Lien og Solvik­Olsen om å skape tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene
2006 1099
ring, og det var der det strandet. Grønne sertifikat var ikke
noe alternativ. Denne regjeringen har presentert et opp­
legg som er en historisk satsing på fornybar energi.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [18:06:29]: Når jeg hører
statsråden, tenker jeg på et gammelt ordtak som sier: For­
tell meg ikke hvor mye du jobber, men fortell meg hva du
får gjort. Her er det utvilsomt mye som er til vurdering, og
det har vi hørt om i minst ett år. Men det er veldig få kon­
krete planer som blir fullendt. Og når de en gang blir det,
har de motsatt virkning av det som var ment. Slik er det
når vi ser på fornybar energi -- der den enorme satsingen
som skal være tidenes beste, ender opp med en stortings­
melding på fire sider og en haug med kansellerte prosjekt.
Jeg blir litt bekymret når flere i denne salen snakker
veldig positivt om gassrør til Grenland. Regjeringen har
altså vedtatt CO 2 ­rensing på Kårstø til mange milliarder
kr, uten at de kan si hvor mye det koster, uten å kunne si
hva driftskostnadene blir, eller hva konsekvensene er rent
teknologisk. Gassrør til Grenland har vi utredet i sju år,
men der vil ikke Regjeringen ta en prinsippavgjørelse om
at det skal være et statlig myndighetsansvar. Staten har
myndighetsansvaret for all hovedinfrastruktur for strøm,
men jeg registrerer at de nekter å ta det samme prinsipielle
ansvaret for gassrør til Grenland.
Kan statsråden komme med noen positive oppklarin­
ger her?
Statsråd Odd Roger Enoksen [18:07:42]: Jeg tak­
ker representanten for denne anledningen til å fortelle hva
vi faktisk har gjort, for det rakk jeg ikke i mitt innlegg. Vi
har lagt fram en historisk satsing på fornybar energi, vi
satser tungt på håndtering av CO 2 , med en bevilgning på
720 mill. kr neste år. Regjeringen har fått på plass en vik­
tig forvaltningsplan, og vi har fått på plass en viktig avtale
med Statoil om håndteringen av Mongstad. På en rekke
områder har vi fått gjort viktige energi­ og miljøpolitiske
tiltak.
Når det gjelder gassrør til Grenland, er man nå inne i
sluttfasen. Allerede før jul skal Gassco presentere sin rap­
port, som det er all grunn til å tro vil konkludere positivt i
forhold til at aktørene vil forplikte seg til å være med og
bruke gass, slik at dette gassrøret kan realiseres. Så snart
den rapporten foreligger, vil Regjeringen gå i gang med
arbeidet for å få dette realisert, og vi vil da ta stilling til
den andelen staten må inn med i gassrøret, i tråd med det
som står i Soria Moria­erklæringen. Det er ingen grunn til
å så tvil om viljen til å gjøre dette. Det er riktig at det gass­
røret har vært under utredning over lang tid, men det den­
ne regjeringen har gjort, er å få fortgang i dette og sørge
for at man i løpet av det året som nå har gått, har på plass
et opplegg som skal resultere i et positivt resultat for gass­
rør til Grenland.
Børge Brende (H) [18:09:15]: Det er et paradoks at
man en dag sier ja til 2 milliarder kr til investering i mo­
bile gasskraftverk og samme dagen får en oversikt som vi­
ser at ni av ti vindmølleprosjekter ikke blir gjennomført
fordi satsingen til Regjeringen på fornybar energi er for
dårlig.
Jeg har et spørsmål til statsråden knyttet til dette: Når
man nå ser at mange fornybar energi­prosjekter ikke blir
gjennomført -- ikke fordi vi i opposisjonen sier at ordnin­
gen ikke er god nok, men fordi de ulike bransjene sier at
den ikke er god nok -- vil statsråden da gå inn i saken
igjen og vurdere å styrke ordningen, slik at man har stør­
re sikkerhet for at alle disse prosjektene også blir gjen­
nomført?
Statsråd Odd Roger Enoksen [18:10:11]: Det er
ikke et paradoks at Statnett gjør den investeringen de gjør.
Det er ikke mulig for representanten Børge Brende å knyt­
te dette opp mot de investeringene som vil gi produksjon
på nettet i 2009. Dette er to vidt forskjellige saker. Det er
en ren forsikringsordning Statnett gjør, for at man skal gi
befolkningen i Midt­Norge en trygg strømforsyning fra
vinteren 2008 og fram til permanent produksjon kan være
på plass.
Så til saken om vindkraft. Jeg satt for øvrig og leste litt
i gamle budsjettinnstillinger i formiddag mens jeg lyttet
til debatten, og det er jo interessant å se at det ikke er mer
enn fire--fem år siden Høyre faktisk foreslo å avvikle støt­
te til vindkraft, de foreslo den fjernet i budsjettinnstillin­
gen for 2000--2001 under regjeringen Stoltenberg. Det er
bra at Høyre også ser at det er nødvendig å stimulere pro­
duksjonen av fornybar energi. Det skal vi gjøre. Jeg mente
at den ordningen som er lagt fram, vil være tilstrekkelig,
og de aktørene som nå tror man har en anledning til å
presse opp den støtten man skal få, gjennom å si at de ikke
investerer, tar feil. Det er et grunnlag for å investere, det
viser de analysene som er gjort. Derfor bør man komme i
gang med investeringene raskest mulig. Nord­Trøndelag
E­verk besluttet i går en investering til over 1 milliard kr.
Jeg nekter å tro at det er et tapsprosjekt.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [18:11:49]:
For halvannen uke siden fikk vi en firesiders stortingsmel­
ding om satsing på fornybar energi. Det er vel ingenting
der som er nytt i forhold til det som ble offentliggjort i
pressemeldingene eller i St.prp. nr. 1 for 2006­2007. Vi
kan jo sette spørsmålstegn ved om hele stortingsmeldin­
gen egentlig er unødvendig.
I dag har jeg hatt det litt morsomt, jeg har sittet og lyttet
til Almlid, og vært inne på nettet og hørt ham mange gan­
ger i et intervju han har gitt med NRK. Der sier han om­
trent følgende: Rammebetingelsene fra statens side er for
dårlige. Vi må videreforhandle med myndighetene, og det
ville være en fallitterklæring hvis vi nå må legge vekk alle
vindkraftprosjekter. Dette er det første byggetrinnet, det
er det enkleste å bygge ut, derfor kunne vi gjøre det ved­
taket. Det enkleste byggetrinnet, men vi må gå i videre
forhandlinger.
Mitt spørsmål blir da: Er statsråden villig til i revidert
å komme med mer penger til dette grunnfondet og også gi
stortingsgruppene i dette hus mulighet til å heve støtteni­
vået i den fire siders meldingen vi nå skal behandle?

Em. 7. des -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og energidept.,
og Miljøverndept. 2) Forslag fra repr. Andersen, Bredvold, Eriksson, Lien og Solvik­Olsen om å skape tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene
2006
1100
Statsråd Odd Roger Enoksen [18:12:57]: Det er
helt riktig at den stortingsmeldingen er på fire sider. Den
er lagt fram fordi man fra Stortingets side bad om det. Jeg
foretrekker faktisk å legge fram en stortingsmelding på
fire sider som er målrettet, og som sier hva vi skal gjøre
-- i stedet for å gjøre som den forrige regjeringen, som la
fram St.meld. nr. 9 for 2002­2003, hvor man beskriver hva
et grønt sertifikatsystem er, for så å legge fram en ny stor­
tingsmelding et år etter, hvor man beskriver prosessen
som man skal ha fram til en lov som man sender ut på hø­
ring i 2004 og aldri klarer å få fremmet. Det var det den
forrige regjeringen gjorde. Det er en omfattende doku­
mentbunke man har lagt fram, men resultatet av det kan
man jo stille spørsmål om.
Vi har sagt at vi vil styrke satsingen på fornybar energi,
slik at vi skal nå målet på 30 TWh. Det er også kommuni­
sert ut flere ganger at vi vil ta sikte på tilleggsbevilgninger
hvis det blir nødvendig for å unngå kø. Så får vi håpe at
den køen oppstår. Jeg har allerede sagt til representanten
Børge Brende at vi nå ikke vil gi noen signaler om at sat­
sene blir økt. Så de som sitter ute og venter på at det skal
skje som følge av den behandlingen man nå er inne i, ven­
ter forgjeves. Da er det bedre å begynne å investere og sør­
ge for at vi får ny kapasitet inn på nettet.
Gunnar Kvassheim (V) [18:14:23]: Det forundrer
meg at statsråden ikke er bekymret over at to tredjedeler
av et vindkraftprosjekt som kunne forsynt 40 000 husstan­
der, faller bort i et så krevende område som det her er
snakk om. Det forundrer meg at det ikke gjør inntrykk ved
at en viser vilje til å justere rammebetingelsene, slik at
dette prosjektet kan realiseres. Isteden gir statsråden inn­
trykk av at det som nå skjer, er et ledd i en utpressingsstra­
tegi fra utbyggerne.
Det er et ganske oppsiktsvekkende resonnement. Jeg
vil gjerne få bekreftet -- eller helst avkreftet -- at det var det
jeg hørte.
Statsråden antydet i et tidligere replikksvar at det som
nå foregår i Nord­Trøndelag, ikke er en reell beslutning
basert på at støtteopplegget fra Regjeringen er for dårlig,
men at det er et spekulativt opplegg for å presse Regjerin­
gen til å støtte fornybar energi på en mer omfattende måte.
Statsråd Odd Roger Enoksen [18:15:30]: Det er på
ingen måte det jeg insinuerer. Nord­Trøndelag Elverk har
tvert imot tatt investeringsbeslutninger til over 1 milliard
kr. Det setter jeg pris på. Nord­Trøndelag Elverk skal altså
bygge 20 vindmøller på Ytre Vikna, og de skal fullføre
Hundhammerfjellet vindmøllepark med 11 vindmøller.
Det de sier i pressemeldingen, er:
«På den bakgrunn har styret valgt å gå for en be­
grenset utbygging av Ytre Vikna i denne omgang.»
Det sies videre:
«Selv om vi nå velger å begrense utbyggingen,
innebærer styrets vedtak en offensiv satsing på videre
vindkraftutbygging i Nord­Trøndelag.»
Det er et positivt vedtak som gjøres fra Nord­Trønde­
lags side. Det setter jeg faktisk pris på.
Så skulle jeg gjerne ha sett, på samme måte som repre­
sentanten Kvassheim, at man hadde gjort en beslutning
om å gjennomføre hele denne store investeringen i denne
omgang. Det har allerede fra starten av vært delt opp i uli­
ke byggetrinn. Jeg skulle gjerne ha sett at man hadde gjort
en annen beslutning nå, for vi trenger så mye kraft som
mulig i dette området, så raskt som mulig, og helst forny­
bar kraft. Det tror jeg representanten Kvassheim og jeg er
100 pst. enige om. Jeg tar til etterretning at det ikke er
gjort, men jeg er desto mer fornøyd med at NTE viser vei
og vedtar en investering til over 1 milliard kr.
Torbjørn Andersen (FrP) [18:16:58]: Jeg synes det
er litt morsomt å høre statsråden og representanter for re­
gjeringspartiene framstille Regjeringens energipolitiske
satsing som en historisk satsing på fornybar energi, når
sannheten kanskje er at vi heller snakker om tidenes ener­
gipolitiske mageplask.
I dag har vi fått høre at ni av ti vindmølleprosjekter
skrinlegges. Da blir mitt spørsmål til statsråden ganske
enkelt: Ser ikke statsråden at mye av dette bortfallet skyl­
des at Regjeringens støtteordninger for satsing på forny­
bar energiproduksjon ikke er gode nok, og at et sertifikat­
system, som Regjeringen skrinla, ville vært en mye bedre
løsning?
Statsråd Odd Roger Enoksen [18:17:45]: Jo, hvis
det var slik at representanten Andersen var villig til å velte
betydelige kostnader over på forbrukerne -- ved en kraftig
økning av strømprisen, for et sertifikatsystem innebærer
at det er forbrukerne som skal betale dette over sin strøm­
regning, uten at man har noen form for trygghet for at dis­
se investeringene blir gjort i Norge -- så kunne muligens et
sertifikatsystem ha vært bedre. Hvis Torbjørn Andersen
var villig til å akseptere de kravene som Sverige stilte -- at
de norske forbrukerne skulle forplikte seg til å betale en
dobbelt så stor regning som de svenske -- så ville det ha
vært en bedre løsning. Men det var altså ikke mulig å
komme fram til et balansert opplegg.
Framskrittspartiet kritiserer energipolitikken. Men jeg
må si etter å ha hørt Ketil Solvik­Olsen i et tidligere re­
plikkordskifte i dag, hvor han tar til orde for å bruke de
2 milliardene som Statnett nå skal bruke på reservekraft,
til et pilotprosjekt om thorium, at det er jammen litt av en
hilsen å sende til befolkningen i Midt­Norge -- et prosjekt
som tidligst kunne gitt resultat om 20 år. Det er faktisk i
2008 og framover vi trenger å sikre stømforsyningen til
befolkningen i Midt­Norge.
Presidenten: Da er replikkordskiftet omme.
Karin Yrvin (A) [18:19:11]: Opposisjonen har i
denne debatten gitt uttrykk for at dette er en trist dag. Det
finnes noen av oss som ikke er enig i det. Men dersom det
er noen trøst for opposisjonen, så hadde vi det slik om­
trent 365 dager hvert år de fire siste årene. Det sier vel sitt
om forsøket på å sette merkelapper på forslagene fra et
politisk alternativ.

Em. 7. des -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og energidept.,
og Miljøverndept. 2) Forslag fra repr. Andersen, Bredvold, Eriksson, Lien og Solvik­Olsen om å skape tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene
2006 1101
Denne regjeringen har vist vilje og evne til å forene
konflikten mellom vekst og vern. Det er helt nødvendig å
klare denne balansen, fordi Norge står overfor noen sær­
lige utfordringer knyttet til følgende:
-- Hvordan øke konkurranseevnen vår i et mer og mer
globalisert samfunn?
-- Hvordan sørge for energisikkerhet og gjøre oss
mindre sårbare i energiforsyningen?
-- Hvordan møter vi klimaendringene?
Mitt argument er at disse tre utfordringene henger
nøye sammen. Økonomisk konkurranseevne, energisik­
kerhet og klimaendringer peker alle i retning av høyere in­
vesteringer i energieffektivitet, økt forskning, energiom­
legging og et velfungerende kraftmarked. Det krever en
smidig balanse mellom hensynet til vekst og hensynet til
vern. I framtiden må enhver industri også være en miljø­
industri.
En av de største sosiale og politiske utfordringene i vår
tid er klimaendringene. Sosialt reiser klimaendringene
grunnleggende spørsmål i forhold til rettferdighet og lik­
het, mellom generasjoner og mellom rik og fattig. Utford­
ringen er å sikre en rettferdig fordeling av rettigheter og
ansvar.
Politisk er utfordringen å sikre samtykke fra innbyg­
gerne, næringslivet og andre land rundt om i verden for
reduksjon av utslipp, ny teknologi og høye standarder. Og
det er viktig. CO 2 ­konsentrasjonen i atmosfæren er nå
høyere enn på noe tidspunkt de siste 740 000 årene. Dette
fører til en økning i temperaturen, som igjen delvis vil
være ansvarlig for ekstremt vær. Alle de ti varmeste årene
siden 1850 har vært etter 1990. Konsekvensene vil også
nå oss.
Faktaene som konfronterer oss i denne saken, er sterke.
På rasjonell basis er debatten om klimaendringer over, og
spørsmålet nå er hvordan vi skal reagere. Kostnadene ved
å søke å hindre klimaendringene vil være lavere enn ved
å møte konsekvensene. Utfordringen er å ha politisk vilje
nok til å være i forkant.
Så hva gjør Regjeringen? Det er opprettet et energi­
fond, det gis støtte til CO 2 ­håndtering, bensinavgiftene
legges om, og det gis støtte til kollektivtransport. Natur­
mangfoldet er høyt prioritert. Miljøverndepartementets
budsjett øker med 89 mill. kr. Det er spesielt gledelig at de
har fått plass til det lille i det store: Regjeringen foreslår
en økt bevilgning på 7 mill. kr til utvikling av grønn struk­
tur og kulturmiljø i Groruddalen. Samtidig er vi i Oslo be­
kymret for svevestøv fra veitrafikk og vedovner. I fjor var
det 51 dager der nivået av svevestøv i Oslo­luften var
ulovlig høyt. Det er ingen grunn til å tro at det blir noen
færre dager i framtiden. Dette er alarmerende. Jeg er spe­
sielt bekymret for barna som vokser opp i byen. Derfor er
det godt at man i budsjettmerknaden nå har fått inn noe
om hvordan man skal følge opp Statens forurensningstil­
syns anbefalinger når det gjelder rentbrennende vedovner.
De beste løsningene finner vi sammen. Staten og Stat­
oils avtale om å etablere verdens største fullskala CO 2 ­
renseanlegg ved det planlagte kraftvarmeverket på Mong­
stad er et glimrende eksempel i så måte. Renseanlegget
skal stå klart innen utløpet av 2014. Første trinn av CO 2 ­
håndteringen skal være på plass samtidig med oppstarten
av det planlagte varmekraftverket i 2010. Med dette pro­
sjektet blir det skrevet industri­ og miljøhistorie. Vi skal
bygge verdens største anlegg for fullskala CO 2 ­rensing.
Samtidig gir vi et viktig bidrag for å øke landets kraftpro­
duksjon.
Det er en glede at Regjeringen jobber utrettelig for den
rette balansen mellom vekst og vern. Dette budsjettet er
det første skrittet på en slik vei, og det gjør dette til en fin
dag og en glad dag -- ikke en trist dag.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [18:24:04]: Energikri­
sen i Midt­Norge er godt kjent for alle.
Næringslivet, den enkelte innbygger, fattig som rik,
rammes allerede i dag av høyere strømpris grunnet innfø­
ring av egen prissone i regionen. Er det dette Regjeringen
mener med å ha «hjarte for heile landet»?
Store mengder energi fra Møre og Romsdal brukes til
å sendes gass fra Ormen Lange til Easington i England og
bidrar dermed til energikrisen. Den samme energien bi­
drar til å generere enorme inntekter tilbake til staten, inn­
tekter som kommer hele landet til gode. Det blir derfor
svært urettferdig at næringsliv og innbyggere i Midt­Nor­
ge skal ta regningen. Det må være lov å etterlyse logikken
i en politikk der norske Statkraft etablerer seg med gass­
kraftverk i Europa og produserer gass med dagens tekno­
logi, mens Midt­Norge som har gassen rett utenfor stue­
døren, opplever at Statnett investerer i ekstremt foruren­
sende mobile gasskraftverk til en kostnad av 2 milliarder
kr, milliarder som burde vært investert i moderne gass­
kraftverk og ny teknologi i Midt­Norge
Høyre mener at Regjeringen må ta ansvar og sørge for
at perioden med sterkt forurensende mobile gasskraftverk
blir så kort som overhodet mulig. Gassen må snarest tas i
bruk i eget nærområde, der behovet er størst, og der den
kraftkrevende industrien befinner seg. Gasskraftverk med
dagens teknologi og krav om snarlig rensing vil redusere
importen av kullkraft og bruken av miljøbomber, som mo­
bile gasskraftverk er. Resultatet blir mer og renere energi,
også i global sammenheng.
Industrikraft Møre sendte 1. desember inn sin konse­
sjonssøknad om bygging av gasskraftverk ved Hustad­
marmor i Fræna, et gasskraftverk der Hustadmarmor
kan benytte seg av ca. 50 pst. av CO 2 ­en i egen produk­
sjon, i tillegg til tilrettelegging for CO 2 ­rensing. Gass­
kraftverket kan stå ferdig allerede i 2010, dersom Re­
gjeringen vil. Det skulle en tro at de ville, etter det jeg
har lest i Tidens Krav den 17. oktober. Der står det nem­
lig at Ola Borten Moe, stortingspolitiker, mener at Re­
gjeringen ikke lenger kan si nei dersom det nå kommer
søknad om flere gasskraftverk. Det står også at det er
større bruk for kraft i Midt­Norge enn på Mongstad, og
at Hydro har et spesielt ansvar for å bidra konstruktivt,
ettersom det er deres anlegg på Sunndalsøra og Aukra
som er den direkte årsaken til at regionen nå vil få et
kraftunderskudd.

Em. 7. des -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og energidept.,
og Miljøverndept. 2) Forslag fra repr. Andersen, Bredvold, Eriksson, Lien og Solvik­Olsen om å skape tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene
2006
1102
Høyre forventer at Regjeringen prioriterer søknaden
fra Industrikraft Møre høyt. Det vil også det globale mil­
jøet tjene på i lengden.
Torbjørn Andersen (FrP) [18:27:22]: Jeg vil bare
kort få minne om at Regjeringen lenge har varslet en gjen­
nomgang av energiloven av 1990. Hva Regjeringen måtte
foreslå av endringer i loven, kan jo synes noe uklart, men
uansett er det slik at energiloven av 1990 utgjorde et vel­
dig stort framskritt for norsk energipolitikk.
Jeg vil si at en omfattende reversering av energiloven
må jo i dag framstå som helt uaktuelt for de aller fleste,
både i og utenfor norsk kraftbransje. Energiloven har
kommet for å bli. Selv en rød­grønn regjering vil måtte
innse at det å ta de store endringsgrepene vedrørende
energiloven nærmest er umulig i dag. Men det er allikevel
et til dels alvorlig problem at energiloven ikke har klart å
framskaffe tilstrekkelig ny produksjonskapasitet i Norge
siden den trådte i kraft i 1991.
Det norske og nordiske strømmarkedet har fungert
godt på etterspørselssiden, men markedet har ikke fungert
like godt på tilbudssiden fordi politikere har blandet seg
inn og forhindret utbygging av ny produksjonskapasitet.
Vi har gang på gang sett eksempler på at norske politikere
enten har avslått eller redusert gode kraftutbygginger i
Norge. De siste 10--15 årene har stortingsflertallet og re­
gjeringen avslått utbygging av rundt 4 TWh ny kraftpro­
duksjon. Jeg kan nevne eksempler som Øvre Otta, Sauda,
Svartisen og nå sist Vefsna. Alle er gode eksempler på at
det politiske flertallet har stanset eller begrenset utbyg­
ging av ny tiltrengt kraftproduksjon i Norge. Samtidig har
vi sett at særnorske krav til CO 2 ­rensing av gasskraftverk
også har bidratt sterkt til å trenere bygging av nye gass­
kraftverk i Norge. Dermed har kraftmarkedet, også når
det gjelder utbygging av gasskraftverk, ikke fått fungere
fritt på grunn av politisk inngripen.
Jeg vil også nevne at løsningen på Norges kraftpolitis­
ke utfordringer ikke ligger i å bygge ut enda flere sjø­
kabler eller overføringslinjer til utlandet for å kunne im­
portere enda mer strøm til Norge. Norge må gjøre store
anstrengelser for å bygge ut ny produksjonskapasitet her i
Norge og bli selvforsynt med strøm så raskt som mulig.
Og det å bygge ut økt produksjonskapasitet i Norge burde
være en av verdens aller enkleste saker, for det er veldig
få land som har de samme mulighetene som Norge til å
mestre sine energimessige utfordringer.
Jeg sier avslutningsvis: I Norge eksporterer vi tjue gan­
ger mer energi enn det vi forbruker selv, og gass er en me­
get god kilde til å løse de utfordringene vi har på energi­
siden.
Kari Lise Holmberg (H) [18:30:49]: Det var en
skuffelse at statsråd Odd Roger Enoksen ikke nevnte
gassrørledningen til Grenland med ett ord i sitt hovedinn­
legg. Først i replikkrunden måtte han inn på temaet.
Grenland har et stort behov for naturgass. I et av lan­
dets største industriområder venter nå en hel befolkning
utålmodig på gassrørledningen som skal sikre en bevaring
og en videreutvikling av industrien. En avklaring av gass­
røret til Grenland er mye av nøkkelen til om prosjekter
skal settes i gang. Det handler om vekst i Norge.
Det var Bondevik­regjeringen og Arbeiderpartiet som
sammen la grunnlaget for realiseringen av gassrør til
Grenland, og det var i forrige stortingsperiode. Da ble det
statlige selskapet Gassco satt til å utrede prosjektet med å
realisere rørløsningen for transport av gass. Dette arbeidet
har tatt tid, men gledelig nok leverte selskapet denne høs­
ten en positiv rapport. Men i etterkant har det blitt påfal­
lende taust fra regjeringspartiene, og det kom ingen infor­
masjon fra statsråden til Stortinget. Jeg sendte derfor
statsråd Enoksen et skriftlig spørsmål den 19. oktober, om
når og på hvilken måte Stortinget ville få seg forelagt re­
sultatet av Gasscos arbeid. Svaret var skuffende og lite
konkret: Først må det kommersielle grunnlaget avklares,
og ved neste milepæl skal Stortinget informeres på en eg­
net måte.
Så langt har ikke Stortinget blitt skikkelig informert.
Heller ikke statsbudsjettet gir klarhet. Fire knappe linjer
om en så stor sak gir ikke inntrykk av at Regjeringen pri­
oriterer saken. Dette står i grell kontrakt til de løftene Ar­
beiderpartiet gav i opposisjon. Daværende representant
Sylvia Brustad lovet 3 milliarder kr til bygging av en gass­
rørledning til Grenland. Arbeiderpartirepresentantene fra
Telemark gikk tilsvarende høyt på banen. I stortingsvalg­
kampen lovte sågar Telemark Arbeiderparti at gassrøret
skulle bygges, bare det ble regjeringsskifte. Arbeiderpar­
tiet har skapt høye forventninger, men det virker nå som
om den rød­grønne regjeringen har tatt et langt hvile­
skjær.
Industrien i Grenland har ingen tid å miste, og statsrå­
den bør i dag bekrefte at gassrøret kommer. Det er avgjø­
rende at industrien i Grenland nå får langsiktige og forut­
sigbare rammebetingelser.
Komitemerknaden fra regjeringspartiene er positiv,
men langt fra avklarende. Ikke én statlig krone er avsatt i
budsjettet. Regjeringspartiene sier bare at det er viktig å få
et klart bilde av det økonomiske fundamentet for røret, og
at det er viktig at de kommersielle aktørene viser interes­
se. Jeg er ikke uenig i synspunktene, men hva med alle
løftene?
Jeg håper statsråden kan være mer presis og avklaren­
de enn regjeringspartiene i komiteen. Det er statsråd
Enoksen som sitter med kortene. Utspillet er hans -- og
ikke bare jeg, men et helt industrisamfunn i Telemark
venter på startskuddet. Det er nå statsråden må si: Ja, rø­
ret kommer!
Torny Pedersen (A) [18:34:12]: Jeg vil litt tilbake til
representanten Heidi Sørensens replikk til Børge Brende
tidligere i dag.
Stortingsrepresentanten Børge Brende har, som vi vet,
gang på gang -- som det også ble sagt i replikken -- uttalt
at klimautslippene er høyere under den nåværende miljø­
vernministeren enn de var da han var miljøvernminister.
Hvor har han det fra? Tallene for 2006 har vi jo ikke fått
ennå. Hvilken statistikk er det Børge Brende forholder seg
til? Jeg tar det som en selvfølge at Høyre og den forrige
regjeringen tar på seg ansvaret for mengden utslipp i

Em. 7. des -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og energidept.,
og Miljøverndept. 2) Forslag fra repr. Andersen, Bredvold, Eriksson, Lien og Solvik­Olsen om å skape tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene
2006 1103
2005. Vi overtok jo ikke regjeringsmakten før langt ut i
oktober 2005.
De tall vi har, viser at utslippene gikk ned fra 2001 til
2002. Så økte utslippene med til sammen 1,5 mill. tonn i
perioden 2002--2004, da Børge Brende var miljøvernmi­
nister, og så gikk de ned igjen da han hadde sluttet som
miljøvernminister. Det er da merkelig at en tidligere stats­
råd gang på gang lager stor fallhøyde for seg selv, og sen­
der uriktige påstander ut til landets befolkning. Heldigvis
skjønner folket der ute dette.
Så litt til Venstre: Jeg synes ikke jeg fikk svar fra
Venstre på om de er enig eller uenig i at det settes inn mo­
bile gass­/biokraftverk i en eventuell vanskelig forsy­
ningssituasjon i Midt­Norge om et år. Jeg skjønner at det
er vanskelig for Venstre å svare på dette, for det er ikke
noen andre alternativer på kort sikt. Samtidig skjønner jeg
problemene Venstre har, for den regjeringen som Venstre
var medlem av, fikk ikke gjort noen ting for å møte pro­
blemene i Midt­Norge, selv om de visste godt om det vi
gikk i møte. Jeg spør igjen Venstre: Hva mener Venstre er
alternativet for å få tilført mer kraft til Midt­Norge allere­
de om et år?
Kåre Fostervold (FrP) [18:37:18]: I Soria Moria­er­
klæringen er det et uttrykt ønske om å ta i bruk mer av gas­
sen innenlands til industri­, energi­ og transportformål.
Samtidig er det i det samme dokumentet lagt stor vekt på
en aktiv næringspolitikk. Det som dessverre ser ut til å være
vanskelig for Regjeringen, er når disse to tingene skal kom­
bineres. Der svikter det totalt. En aktiv tilnærming for å få
bygd ut infrastruktur for gass er tydeligvis bare interessant
for Regjeringen hvis røret går utenlands og ikke til f.eks.
Grenland. Jeg registrerer at representanten Nordtun i sitt
innlegg snakket varmt om et gassrør, og at representanten
Aasland garanterte for et gassrør. Men så lenge statsråden
ikke vil bekrefte et gassrør til Grenland, et forpliktende en­
gasjement og bidrag til prosjektet, er det bare ord, og ord
bygger ikke gassrør. Det er helt greit å ønske seg godt vær,
men det er ikke sikkert man får det.
Dette har vært en frustrerende prosess for innbyggerne
og industrien i Grenland. Det er ingen tvil om at dette er
en nødvendig investering for at industrien og arbeidsplas­
sene i regionen skal ha gode fremtidsutsikter. Det er der­
for skuffende at Arbeiderpartiet når de er i regjering, ber
om flere utredninger i stedet for å avklare statens engasje­
ment i gassrøret til Grenland. For mens Regjeringen sitter
på gjerdet, uten direkte deltakelse i arbeidet med et gass­
rør til Grenland, gjør man vedtak om deltakelse i CO 2 ­
rensing av gasskraftverk, som absolutt ikke er utredet med
hensyn til økonomisk bidrag eller samfunnsverdi. Her er
mye ukjent. Det som er skremmende, er at når det er noe
man vil, er ikke utredninger så nøye, mens andre prosjek­
ter tydeligvis kan utredes i det uendelige. Enda mer
skremmende er det kanskje at statsrådens egen statssekre­
tær, Anita Utseth, på åpningen av årets naturgasskonfe­
ranse uttalte seg om Regjeringens engasjement i gassrøret
på følgende måte:
«Samtidig er vi ikke interessert i å betale mer enn vi
behøver, derfor vil vi avvente avklaringen med hensyn
til hvor mange og hvilke kommersielle aktører som
forplikter seg til prosjektet».
Det er her man får et klart bilde av engasjementet til
Regjeringen.
Hvis Regjeringen venter for lenge på flere investorer,
vil det kanskje bli tatt avgjørelser andre steder, i andre
land, i styrerom rundt omkring i verden, om å flagge ut
bedriftene i Grenlandsregionen som er brukere av gass.
Da forsvinner grunnlaget for gassrør, og statsråder, stats­
sekretærer og regjering kan slå seg på brystet å si at nå blir
det statlige bidraget redusert til null.
Jeg vil be Regjeringen komme seg ned fra gjerdet før
det er for sent, og gi klare og forpliktende signaler om hva
staten skal bidra med, og hvilken rolle den skal ha i det vi­
dere arbeidet med et gassrør til Grenland.
La meg bare til slutt understreke: Nå trengs det politisk
handlekraft, politisk mot og politisk besluttsomhet, det
har innbyggerne i Grenland fortjent.
Ola T. Lånke (KrF) [18:40:41]: Den som har fulgt
litt med i energidebatten her til lands over tid, kan ikke ha
unngått å merke seg den manglende evne til å treffe be­
slutninger i energispørsmål. Stadige utsettelser og ving­
ling gjør at usikkerheten både i og utenfor energibransjen
vokser. Det synes klart at denne usikkerheten medfører at
aktører i bransjen venter med eller avstår fra å bygge ut
energiproduksjonen fordi risikoen blir for høy. Konsesjo­
ner både innen gasskraft og fornybar energi blir stående
ubenyttet. Vi ser altså at markedsmekanismer og eksiste­
rende virkemidler ikke bidrar til den nødvendige forsy­
ningssikkerheten.
Hva skyldes denne beslutningsvegringen? Noen har
pekt på at Regjeringen mangler mandat for å ta i bruk det
nødvendige verktøy. For at det ikke skal stå på lovverket,
har Kristelig Folkeparti fremmet forslag om endring av
energiloven som vil gi myndighetene et klarere mandat til
å sikre igangsetting av ny energiproduksjon. Vi mener vi
trenger et lovverk som tydelig legger ansvaret for forsy­
ningssikkerheten hos Regjeringen ved ansvarlig statsråd,
og som gir staten ved Regjeringen rett og plikt til å sikre
at ny produksjon kommer i stand i enkelttilfeller der mar­
kedet svikter, ved at markedsaktørene ikke i tide investe­
rer i ny produksjon.
Kraftsituasjonen i Midt­Norge har påkalt særlig opp­
merksomhet. Kristelig Folkeparti har sammen med Venst­
re foreslått at Midt­Norge blir utpekt til et laboratorium
for utvikling av fornybar teknologi. Det er et enormt po­
tensial for utnyttelse av fornybar energi, ikke minst i
Midt­Norge. Dette må realiseres hurtigst mulig, slik at
midlertidige løsninger som prisområder og sterkt foruren­
sende gasskraftverk kan fases ut. Vindkraft og småkraft
må bygges ut der en ut fra miljøhensyn kan akseptere det­
te. Lavutslippsutvalget har påpekt behovet for teknologi­
utvikling med offshore vindkraft som et svært viktig alter­
nativ. Offshore flytende vindmøller vil kunne flytte vind­
kraftproduksjonen til områder der skadevirkningene er
minimale og energitilgangen tilnærmet ubegrenset. Men
det må snarest mulig etableres et pilotanlegg. Tør Regje­
ringen love at et pilotanlegg for offshore vindkraft på dypt

Em. 7. des -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og energidept.,
og Miljøverndept. 2) Forslag fra repr. Andersen, Bredvold, Eriksson, Lien og Solvik­Olsen om å skape tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene
Trykt 3/1 2007
2006
1104
vann kommer på plass, eller er statsrådens milliarder for­
beholdt fossil energiproduksjon?
Så finnes det også ulike teknologier på brukersiden
som i større grad må tas i bruk. Rentbrennende vedovner
ble oversett i Regjeringens hastige støtteordning for hus­
holdningene, dette på tross av at ved, etter elektrisitet, er
husholdningenes viktigste energibærer. La oss få en regio­
nal støtteordning for vedovner i Midt­Norge og støtteord­
ninger i de store byene. Det vil også kunne danne en mot­
vekt mot de ulemper landsdelen påføres gjennom bl.a. et
eget prisområde.
Til slutt: Vi trenger snarest en langsiktig energiplan for
Midt­Norge, men også for landet som helhet, der det er
viktig at Regjeringen nå viser handlekraft og evne til lang­
siktig tenkning.
Robert Eriksson (FrP) [18:44:01]: Jeg vil i mitt
innlegg konsentrere meg om Dokument nr. 8:111 for
2005­2006.
I sommeren som gikk, har vi opplevd de verste herjin­
gene fra rovdyr i Nord­Trøndelag. Det har vært verre enn
noen gang, og det viser også tallene som ble presentert
den 20. september. Det gav liten grunn til optimisme og
jubel, skadetallene i Nord­Trøndelag har gått rett til værs.
Mer enn hver fjerde sau som påvises eller antas tatt av
rovdyr i Norge, tas i Nord­Trøndelag. Det er skammelig
og trist å registrere at hver fjerde gaupedrepte sau og fire
av ti bjørnedrepte sauer er i Nord­Trøndelag. Det som det
også har blitt litt endringer på i forhold til før, og som gjør
at situasjonen er mye mer dramatisk, er at bjørnen bl.a.
trekker nærmere og nærmere tettbygde strøk. Vi har sett
bjørn som ikke har vært langt fra husnova til folk, og ikke
langt fra der barna ferdes når de skal på skolen. Ja, i høst
var vi faktisk vitne til at en bil på Snåsa, på en sidevei, kol­
liderte med en bjørn. Da har vi fått en situasjon som vi
ikke lenger kan akseptere.
Det er også interessant å merke seg de uttalelsene som
seksjonssjef i Statens naturoppsyn, SNO, Kjartan Knud­
sen, kom med til Nationen den 9. oktober i år:
«Dette må ikke oppfattes som det totale skadebil­
det. Bare en liten del av det som mistes, blir gjenfun­
net.»
Det betyr at situasjonen er mye verre enn det som man
egentlig har fått registrert.
Det er også trist å registrere at dagens debatt og dagens
votering er en fullstendig snuoperasjon fra Senterpartiet.
Jeg registrerer at Senterpartiet har valgt regjering framfor
sin rovdyrpolitikk -- man har kastet sin rovdyrpolitikk
over bord. Jeg registrerer at da vi behandlet St.meld. nr. 15
våren 2004, stod Senterpartiet og Fremskrittspartiet
sammen om flere forslag. Det var en rekke forslag, deri­
blant om nødvergeretten. Jeg registrerer i dag at Senter­
partiet stemmer imot Fremskrittspartiets forslag, noe som
bevitner den snuoperasjonen som Senterpartiet har gjort i
denne saken.
Jeg konstaterer at den politikken som føres i dag, er en
sakte, men sikker nedlegging av utmarksnæringen i distrik­
tene. Det er muligens en ønsket politikk fra Regjeringen, og
hvis så er tilfellet, er de dessverre godt i gang med å lykkes.
Jeg anbefaler at ministeren tar seg en tur og snakker
med de berørte, snakker med dem som har opplevd å mis­
te dyrene sine, så kanskje også ministeren og Regjeringen
ville få et helt annet syn på det skadebildet og den situa­
sjonen som hersker i Nord­Trøndelag for tiden, og kan­
skje hadde man endret sin rovdyrpolitikk.
Per Roar Bredvold (FrP) [18:47:31]: Jeg vil prøve å
dreie debatten enda litt mer over fra gass til rovdyr, noe
som er viktig for mange.
Ute i distriktene er det ikke mye som skaper slik debatt
som for eller imot rovdyr. Grovt og enkelt fortalt er de
som bor i byen, for, og de som bor på landsbygda, imot.
Og det er kanskje naturlig. Enda sterkere imot er selvføl­
gelig de som lever av bufe, de som har jakt som inntekt
eller som rekreasjon og hobby, samt de som vil bruke na­
turen til opplevelser uten frykt for å møte rovdyr, og da
kanskje spesielt ulven.
Ekstra ille er det i de fylker som grenser til Sverige.
Her er rovdyrantallet atskillig større enn ellers i Norge, og
dermed får vi et stort antall rovdyr som krysser grensen
etter sine behov. Problemet er at disse ulvene som til en
stor grad befinner seg på norsk side, ikke regnes med, el­
lers ville vi fått et antall rovdyr klart over det bestandsmå­
let Norge har satt seg.
Av de fylkene som er ekstra sterkt berørt, er Hed­
mark. Så sterkt berørt er distriktet at Mattilsynet varslet
beiteforbud for enkelte av dem som drev med sau i høst.
Faren for at de ble tatt av rovdyr var så stor at de måtte
holdes hjemme. Dette skapte selvfølgelig problemer på
flere måter. Vanskeligst var det at bufeet måtte ha mat,
og de måtte dermed beite på de jordene som skulle pro­
dusere høy til vintersesongen. Dette skapte selvfølgelig
også store ekstra utgifter samt mye ekstra arbeid for den
enkelte bruker.
Til selve saken om rovdyr. Det er merkelig at ikke flere
partier og enkeltrepresentanter følger Fremskrittspartiets
forslag. Det er mange av oss som husker bl.a. Senterpar­
tiets representanter, som reiste land og strand rundt og
forsvarte bøndenes bruk av utmarka og sa at man skulle
føle seg trygg når man ferdes ute i naturen. Dette var vi
glad for å høre, da det samsvarte med Fremskrittspartiets
syn. Men hva skjer når vi har muligheter til å gjøre noe?
Da trekker Senterpartiet seg unna, og regjeringspartienes
distriktsrepresentanter er fraværende. Kan det ha noe å
gjøre med at forslaget kommer fra Fremskrittspartiet,
eller var det ikke den hele og fulle sannhet som kom fram
under valgkampen?
I min tid som stortingspolitiker har mange bekymrede
personer kontaktet meg angående rovdyr. De har vært red­
de for sitt næringsgrunnlag, de har vært redde for sine dyr,
sine barn eller sin egen sikkerhet. De har vært så engasjert
at de har sagt at jeg kunne bruke deres navn fra denne ta­
lerstolen og si at de stolte på Senterpartiet i denne saken.
Sviktet Senterpartiet, kom de aldri til å stemme på det par­
tiet.
For de partiene og representantene bl.a. fra Distrikts­
Arbeiderpartiet må dagen i dag være en av de aller dårlig­
ste. I dag hadde de hatt mulighet til å realisere sine lovna­

Em. 7. des -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og energidept.,
og Miljøverndept. 2) Forslag fra repr. Andersen, Bredvold, Eriksson, Lien og Solvik­Olsen om å skape tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene
S 2006--2007
2006 1105
(Bredvold)
der. En ting som er sikkert, er at dess flere rovdyr, dess
større og flere konflikter.
Til slutt må jeg si at en god og fornuftig rovdyrpolitikk,
er en god og fornuftig distriktspolitikk. Skal distriktene
overleve, må menneskene styre, ikke rovdyrene.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [18:50:53]: For å
lykkes i miljøpolitikken er vi helt avhengig av å ha med
oss det brede lag av befolkningen. Jeg tror ikke at det er
slik at alt kan styres fra denne salen, og at vi med våre
gode ideer kan endre så veldig mange holdninger. Det er
lokalt og gjennom lokalt engasjement man kan finne man­
ge gode løsninger. Vi som er politikere, kan bidra til å vise
vei. Storting og regjering kan bidra til å vise vei. Men jeg
tror at hvis en tør og vil gi ansvar til det regionale nivå, til
det lokale nivå, kan man finne mange gode løsninger både
på klimaspørsmål, på vernespørsmål og på en lang rekke
miljøspørsmål.
Jeg mener at det er viktig at vi gjennom vår vernepoli­
tikk og vår rovdyrpolitikk ikke skaper en så stor lokal mo­
bilisering mot miljøpolitikk at vi mister mange vi kunne
hatt på laget. Vi kan ikke ha en politikk der vi har vern for
vernets skyld, der vi teller prosenter og ikke arter, der
prinsippene blir viktigere enn realitetene, og der vi ser at
konsekvensene av f.eks. rovdyrpolitikken gjør at viktige
beitelandskap med viktige rødlistearter forsvinner.
Jeg er vokst opp i en forvaltertradisjon og har tro på å
forvalte, ikke på det ensidige vern. Når vi ser utfordringen
i forhold til rødlistearter i Norge, ser vi at en veldig stor
andel, opp mot 35 pst. av rødlisteartene som er truet, er i
kulturlandskap, i beitelandskap som er i ferd med å gro
igjen. Jeg synes det er viktig når vi diskuterer miljøpoli­
tikk og den framtidige forvaltningen av miljøspørsmål, at
man har en forvaltning som er mest mulig lokal og mest
mulig regional, som gjør at man klarer å finne gode lokale
og regionale løsninger og kan finne praktiske løsninger.
Et godt eksempel på hvor godt dette kan fungere, er fra
Akershus, der fylkesmannen åpnet for utbygging i strand­
sonen, mens fylkeskommunen sa nei. Fylkeskommunen
og de lokale politikerne har vært mer restriktive enn sta­
tens representant. Hvis man tør gi ansvar til det lokale og
regionale nivå, tror jeg man kan finne mange gode løsnin­
ger.
Til slutt: For Senterpartiet har det i forbindelse med
rovdyr vært viktig å løfte debatten slik at flere aktører kan
ha mulighet til å delta i den. Derfor er jeg glad for at Re­
gjeringen nå har valgt å bevilge 1 mill. kr til Folkeaksjo­
nen ny rovdyrpolitikk, som gjør at vi kan få fram flere
sterke og kraftfulle røster i rovdyrdebatten.
Ola Borten Moe (Sp) [18:53:46]: Dette har vært en
debatt mye preget av energipolitiske spørsmål, som riktig­
nok er avgjørende for miljødebatten, men vi har snakket
relativt lite om Miljøverndepartementets budsjett og
Miljøverndepartementets virke.
Det har gjennom de siste årene, og spesielt i den tiden
da Børge Brende var miljøvernminister, skjedd en tilta­
gende konflikt rundt miljøvernpolitikk i Norge. Det har
kommet som et resultat av en veldig offensiv og til dels
aggressiv vernepolitikk der man kun i liten grad tok seg
bryderiet med å høre lokalbefolkningen før man kjørte
vedtak igjennom i Regjeringen.
Den første verneprosessen i Trillemarka var et slikt
klassisk eksempel. Den daværende statsråden tok seg ikke
engang tid til å besøke lokalmiljøet, sette seg inn i forhol­
dene og snakke med dem som bodde der. Den utviklingen
mener jeg dagens regjering, dagens statsråd, har vært med
på å snu. Man har vært på besøk i Trillemarka, man har
hørt på den argumentasjonen som lokale representanter
har framført, og vi er nå inne i en prosess med tanke på å
løse denne saken, i tillegg til mange andre vernesaker.
Det er -- og bør være -- viktig for oss å prøve å bygge
bro over denne tiltagende konflikten, slik at miljøpolitikk
i framtiden ikke blir en konflikt mellom by og land, ikke
blir en konflikt mellom det klassiske naturvernet og for­
valtertradisjonen, og ikke blir en konflikt mellom folke­
styre og byråkrati. Det er det vårt ansvar som politikere å
være med og bidra til. Det har Senterpartiet tenkt å bidra
positivt til.
Så gjøres det forsøk på å trekke opp en ny rovdyrdebatt
fra Fremskrittspartiets og Høyres side. Jeg opplever at
Høyre, og delvis Kristelig Folkeparti, bruker enhver an­
ledning til å distansere seg fra det rovdyrforliket de var
med på å inngå for et og et halvt år siden. Det synes jeg
for så vidt er greit nok. Men det er et faktum at det er disse
partiene som må ta ansvaret for den rovdyrpolitikken vi i
dag fører, fordi det er rovdyrmeldingen og det brede rov­
dyrforliket som ligger til grunn for Regjeringens politikk.
Vi har klart å endre erstatningsreglene, og vi har alle­
rede i sommer gjennom et brev fra miljøvernministeren
og landbruksministeren varslet at nødvergeretten kommer
til å bli gjennomgått så fort som mulig. Det er et arbeid
som er i gang, og det er et arbeid der vi selvsagt har am­
bisjoner. Det at vi i dag ikke hopper på et forslag fra Frem­
skrittspartiet og Høyre om at man skal legge fram sak om
endring av nødvergeretten innen 1. mai, er selvsagt ikke
et uttrykk for at vi er uenig i det. Det er bare et uttrykk for
at vi definerer vår egen dagsorden og vår egen tilnærming
til dette.
Asmund Kristoffersen (A) [18:57:03]: Det er mye
en kunne si om Høyres opptreden i denne debatten. Selv
om vi i miljøspørsmål først og fremst skal feie for egen
dør, har jeg lyst til å gi representanten Ivar Kristiansen
honnør for to forhold han tok opp knyttet til miljøspørs­
mål. Det ene var samspillet med Russland knyttet til mil­
jøspørsmål. På mine mange besøk i Russland som leder
for til Nordisk Råds miljø­ og energikomite, har jeg abso­
lutt fått bekreftet behovet for et forsterket samarbeid. EUs
nordlige dimensjon, der også Norge deltar, og Nordisk
Råds samarbeidsprogram med Nordvest­Russland åpner
nettopp for dialog og for fortsatt forsterket handling in­
nenfor de programmene som allerede er på plass. Dette er
veldig viktig.
Jeg er også enig med Ivar Kristiansen i den vurderin­
gen han gjorde av Nairobi­konferansen, at den betydde et
steg framover for miljøarbeidet i verden. Jeg har vært med
Forhandlinger i Stortinget nr. 74
74

Em. 7. des -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og energidept.,
og Miljøverndept. 2) Forslag fra repr. Andersen, Bredvold, Eriksson, Lien og Solvik­Olsen om å skape tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene
2006
1106
på flere av FNs store klimakonferanser, og det er nå åpen­
bart større forståelse for at de globale utfordringene kre­
ver samhandling mellom nasjoner. Flere nasjoner har
meldt seg på i spørsmålet om handling og mer dialog, og
de vil kanskje etter hvert delta i de prosessene som fører
fram til enighet om tiltak.
Jeg lyttet med interesse til en representant for NGO­
ene i Afrika som reiste et tankevekkende spørsmål. Ved­
kommende sa omtrent som så: Dere fra de rike land kan
ikke bare komme og besøke Afrika og prate, reise ut til
naturreservatene og se på dyrene våre, og så reise hjem
med forurensende fly og leve som før. -- Dette er en ube­
hagelig og påtrengende utfordring.
Så en kort visitt til der jeg startet. Det høres ut som re­
presentantene fra bl.a. Høyre, Fremskrittspartiet og
Venstre mener at en skal slippe å få på plass reservekraft,
dersom en bare satser på vind. Det er altså slik at om en
skulle unnlate å satse på reservekraft -- om det skulle være
nødvendig å ta det i bruk -- vil en umulig kunne ha på plass
den stabile vindkraft en har behov for i Midt­Norge. Der­
for synes jeg dette er en merkelig argumentasjon som ikke
henger sammen.
Bård Hoksrud (FrP) [19:00:32]: Jeg må si jeg er
skuffet over at statsråden i sitt hovedinnlegg valgte å ikke
si noe som helst om gassrøret til Grenland.
Når det gjelder hans replikk, husker jeg egentlig bare
ett ord: Det var rapport, rapport, rapport.
Det har vært frustrerende å vente på et statlig engasje­
ment når både Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet alle­
rede i 2003 var villig til å bevilge penger til et gassrør til
Grenland. Sylvia Brustad sa i 2003 i en kommentar i Dag­
bladet: Nå er det på tide med politisk handlekraft og fram­
synthet, ikke flere utredninger. Allikevel har man i ettertid
gjemt seg bak Gassco og ventet på nye utredninger. Unød­
vendig tid har gått tapt. Et faktum er at hadde staten tatt et
klart ansvar for bygging og drift av et gassrør i 2003, had­
de investorene allerede vært på plass, og gassforbrukerne
hadde hatt avtaler om gassleveranse fra Grenland. I stedet
har man vært på en ørkesløs vandring, der ingen har visst
hva staten vil. Regjeringen skal ikke skryte på seg en aktiv
næringspolitikk i denne saken.
Det har vært forunderlig for Grenlands befolkning og
politikere å observere hvor løst pengene har sittet i andre
saker, som f.eks. renseanlegg for CO 2 . Kravene til utred­
ninger for disse prosjektene har ikke lignet det som er av­
krevd i forbindelse med gassrør til Grenland.
Samtidig er det nå viktig at Regjeringen legger all sin
tyngde i å kartlegge de mulighetene som en kan se ligger
i et grenrør til Sverige, Danmark og kanskje til og med til
Polen. Statsråden og hans embetsverk bør også se om det
ikke er mulig å framskynde den framdriftsplanen som
Gassco opererer etter.
Statsråden har nå også liggende på sin pult en søknad
fra Skagerak Energi om bygging av gasskraftverk på
Herøya, og får snart en ny søknad om et gasskraftverk
på Slagentangen i Vestfold, som jeg håper han avklarer
nå i nærmeste framtid, da disse investeringene vil bety
mye for utviklingen av prosjektet med gassrør til Gren­
land. I motsetning til Regjeringen, som ser ut til å ha
vært svært skeptisk til å putte inn penger når det gjelder
gassrør til Grenland, er jeg sikker på at dette er en god
investering.
Det er faktisk en del aktører som ikke vil forplikte seg
på det nåværende tidspunkt, da de helst hadde sett at sta­
ten var inne som en aktiv aktør i forbindelse med gassrør
til Grenland.
Samtidig har det vært overraskende å registrere at en
regjering som til de grader er opptatt av at staten skal ha
en hånd på rattet når det gjelder store norske selskaper og
sentral infrastruktur, i dette tilfellet har opptrådt usedvan­
lig passivt og vil overlate eierskapet for gassrøret til kom­
mersielle selskaper.
Men skal utredningskravet ligge på det nivået som ble
stilt til gassrøret til Grenland, for at staten skal involvere
seg i andre infrastrukturinvesteringer er jeg redd denne
regjeringen ikke rekker mye før den må gå av, forhåpent­
ligvis i 2009.
Jeg hadde håpet og forventet at statsråden i sitt innlegg
i dag hadde sagt et klart og rungende ja til gassrør til
Grenland.
Børge Brende (H) [19:03:55]: En av de sakene de
rød­grønne var mest opptatt av i valgkampen, var det så­
kalte industrikraftregimet. Vi ser at mange prosessbedrif­
ter rundt omkring i Norge sliter. I vår ble det kjent at
Elkems anlegg Bjølvefossen skulle nedlegges og flyttes
til Island. Da gikk olje­ og energiminister Odd Roger
Enoksen ut og slo fast at de burde vente med å ta en slik
avgjørelse til nå i høst, for da skulle de få svar fra Regje­
ringen på hvordan et framtidig industrikraftregime skulle
utformes.
Nå fattet dessverre Elkem den beslutningen at det skul­
le nedlegges, uavhengig av det statsråden sa. Det var
dumt, synd. Men hvis de hadde ventet på svar fra statsrå­
den, hadde det begynt å haste. Jeg ber statsråd Odd Roger
Enoksen nå på tampen av denne debatten kort redegjøre
for Stortinget om framdriften. Ville Bjølvefossen fått svar
før jul, eller er det nok en forsinkelse?
Det opposisjonen er frustrert over, er at den må minne
Regjeringen -- i hvert fall når det er en flertallsregjering --
på det, om den lover noe og ikke holder det. Det synes jeg
er vår jobb i et folkestyre: å fylle vår rolle som opposisjon.
Man kan selvsagt mislike det, men det hører med.
Det har vært mange løftebrudd. Minst like godt skulle
dette nye fornybarfondet være, sa statsråden i Stortinget
15. mars. Det ble ikke det når man ser på hvilke støtteord­
ninger man har i våre naboland, og nå gjennomføres ikke
fornybarprosjektet. Det skulle ikke bli et eget prisområde
for Midt­Norge, sa statsråden. Den 20. november ble det
et eget prisområde. Det skulle komme en handlingsplan
for å bekjempe strømkrisen i Midt­Norge tidlig i høst.
Handlingsplanen har ikke kommet.
Miljøvernministeren sa at det ikke skulle bli foruren­
sende mobile gasskraftverk. Så skulle det være slik at de
som eventuelt kom, skulle fyres opp med bioenergi. I lø­
pet av dagen har det kokt ned til at nå skal kanskje to del­
vis gå på bioenergi, og ett kan ikke gå på bioenergi.

Em. 7. des -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og energidept.,
og Miljøverndept. 2) Forslag fra repr. Andersen, Bredvold, Eriksson, Lien og Solvik­Olsen om å skape tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene
2006 1107
Så var det gassrør til Grenland, som var en annen viktig
sak. Der utviser man en sirupsholdning fra Regjeringen.
Opposisjonen påpeker nå bare de løftebrudd og den
sendrektighet som er. Det håper jeg stimulerer Regjerin­
gen til å få fart på seg og levere det de har lovet.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [19:07:17]:
På Politisk kvarter denne morgenen hørte jeg olje­ og
energiministeren snakke om en kortsiktig og en langsiktig
plan for Midt­Norge.
Når det gjelder den langsiktige, er den vanskelig, fordi
aktørene, altså industrien, skal ta beslutningene. Her har
Kristelig Folkeparti levert et Dokument nr. 8­forslag for å
klargjøre ansvaret i forhold til forsyningssikkerheten og
for å gi staten en rett og en plikt til å sette i gang ny
kraftproduksjon hvis markedet ikke fungerer -- for å gi en
hjelpende hånd nettopp i en slik situasjon som vi nå er
oppe i.
Når det gjelder den kortsiktige planen, som det også
ble snakket om på radioen, refererer NTB i dag til stats­
ministeren. Fire av fem punkter ble satt i gang av Bonde­
vik­regjeringen. Vi opprettet Energifondet, 650 mill. kr.,
Enova ble styrket -- og en strategi i forhold til vannbåren
varme og overføringslinjer til Klæbu og fra Ormen Lange
-- bare for å nevne noe.
Statsråden viftet med noen stortingspapirer her i stad.
Det er for så vidt greit. Men jeg tror at statsråden ved nær­
mere ettertanke vil skjønne at den viftingen ikke er så god
når det gjelder å sammenligne den tynne firesiders stor­
tingsmeldingen med det han viftet med. En stortingsmel­
ding gir ingen fullmakter til Regjeringen. Men Regjerin­
gen trengte fullmakter, som den fikk gjennom behandlin­
gen av det statsråden viftet med.
Jeg har lyttet til denne debatten, og mange fra regje­
ringspartiene har sagt at de har levert. Det kjennes vel som
om det er levert, for det har nok vært jobbet mye internt.
Men utfordringen er jo at bransjen ikke opplever det slik.
Det har til og med blitt sagt fra regjeringsrepresentanter at
det er beklagelig at det ikke blir full utbygging av Vikna.
Vi får inderlig håpe at det skjer utbygging av Vikna, er det
jo blitt sagt av regjeringsrepresentanter i replikkordskif­
ter.
Når det gjelder gassrør til Grenland, Østfold og Vest­
Sverige, er det stor enighet om det, har det også blitt hev­
det. Det er bra, for det er viktig for saken. Men hvis ikke
det var noen prinsipielle forskjeller i de to merknadene
som foreligger, må jeg spørre hvorfor flertallet ikke gikk
inn i de merknadene som allerede lå i komiteinnstillingen.
Til slutt: Ola Borten Moe snakker om å bygge bro. Fri­
villig vern er brobygging. Jeg savner Senterpartiet i merk­
nadene om frivillige verneprosesser i innstillingen til da­
gens budsjett.
Elisabeth Aspaker (H) [19:10:37]: For en uke siden
i morgen la Regjeringen fram sin nordområdestrategi i
Tromsø med store ord og vyer for nordområdene, og med
en utenriksminister som proklamerte at nå hadde Regje­
ringen tatt nordområdestrategien på land. Det stusset
mange over og lurte på hva det egentlig skulle bety.
Det skal litt mer til enn store ord for å holde folk i nord­
områdene og i Nord­Norge med arbeid. Det er ingen hem­
melighet at det knytter seg særlig store forventninger til
hva ringvirkninger fra petroleumsindustrien skulle kunne
bety for den nordnorske landsdelen. Skal disse forventin­
gene bli innfridd, må aktiviteten i nord opp, ikke ned.
Det største regjeringspartiet, Arbeiderpartiet, har sær­
lig vært opptatt av å framstille seg som selve garantisten
for at man skulle videreføre stor -- og større -- oljevirk­
somhet i nord. Men Regjeringen har et problem når det
her i salen sitter to statsråder med til dels motstridende in­
teresser. Olje­ og energiministeren har lovet mer virksom­
het i nord, mens miljøvernministeren vil verne mer i nord.
Spørsmålet er da om det finnes et slags balansepunkt som
likevel skal kunne gi levelige vilkår for ny næringsvirk­
somhet langs kysten i Nord­Norge. Det balansepunktet
har man iallfall ikke funnet i Bøkfjorden i Kirkenes. Det
er nå en realitet at SFT har sagt nei til fortsatt oljeomlas­
ting i Bøkfjorden. Denne virksomheten har betydd verdi­
fulle leveranser av ulike typer varer og tjenester fra Kirke­
nes­samfunnet. Oljeomlastingen har skjedd i veldig kon­
trollerte og ordnede former innenskjærs, skjermet for
uvær og faktorer som kan påvirke den type aktivitet, og
det har skjedd på en miljømessig forsvarlig måte. Det har
ikke vært uhell i tilknytning til den virksomheten som har
vært der.
Jeg tillater meg nå å utfordre miljøvernministeren på
om dette er det siste ordet som er sagt i denne saken, om
Regjeringen faktisk har tenkt å vende tommelen ned for
videre virksomhet i Kirkenes.
Lokalt konstaterer man nå at konsekvensene av SFTs
avslag vil være at den forventede oljeaktiviteten i Sør­Va­
ranger kan være avlyst før den har begynt. Avslaget fra
SFT tolkes slik at Kirkenes og Sør­Varanger for all fram­
tid er ekskludert fra lokalisering av oljeaktivitet, til tross
for at man har store forventninger til at man skal kunne
gjøre funn også i den delen av Barentshavet.
Lokalt sett sitter man igjen med et inntrykk av at mil­
jøbevegelsen har fått full uttelling, og at det er befolknin­
gen og de som skal ha noe å leve av der oppe, som står
igjen i taperbua.
Jeg kan også minne om, som en representant har gjort
her før i dag, at det er en regjering som har lagt fram en
stortingsmelding om at man skulle ha «Hjarte for heile
landet», men man har tydeligvis ikke «hjarte» for Kirke­
nes.
Tord Lien (FrP) [19:13:55]: Først skal jeg avlegge
en bitte liten visitt til representanten Yrvin, som er opptatt
av svevestøv i Oslo. Jeg tror at det ved den anledning er
betimelig å advare mot den økningen av svevestøv, NO x
og svovelutslipp som vil bli resultatet av Regjeringens
nye bilavgifter. Jeg ser også fram til at vi får korrigert det
i fellesskap så fort som mulig og gjerne allerede i revidert.
Så synes jeg at når vi først krangler så mye som vi gjør
-- og har gjort i dag -- i denne salen, synes jeg det er greit
også å påpeke at de to innleggene som er holdt av repre­
sentantene Slagsvold Vedum og Borten Moe fra Senter­
partiet, stiller jeg meg i stor grad bak. Jeg har ikke inn­

Em. 7. des -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og energidept.,
og Miljøverndept. 2) Forslag fra repr. Andersen, Bredvold, Eriksson, Lien og Solvik­Olsen om å skape tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene
2006
1108
trykk av at Regjeringen står for den politikken som de
snakker om, men jeg slutter meg til mange av de konklu­
sjonene som de trakk.
Når det gjelder rovdyrpolitikken, tror jeg det er viktig
å peke på en vesentlig ting, og det er at bestandsmålene
som denne sal har vedtatt mot Senterpartiets og Frem­
skrittspartiets stemmer, på langt nær er nådd. Vi har et
skyhøyt konfliktnivå i veldig mange fylker, men be­
standsmålene er ikke nådd. Dette gjelder både ulv og, ikke
minst, bjørn. Så når man angriper oss for en omkamp
-- Fremskrittspartiet var ikke med på kompromisset, men
Høyre var det -- tror jeg det er grunn til å peke på at det er
mange flere ulver i Sverige i dag enn det var da rovdyr­
kompromisset ble inngått. Det er mange flere grenseulver,
og det er faktisk så mange ulver i grensebestanden at det
antallet er større enn den nasjonale bestanden. Dette tror
ikke jeg at stortingsflertallet kunne forutse da man inn­
gikk forliket, og dermed vil jeg peke på at det er veldig
god grunn til å ta en ny debatt om disse tingene i dag.
I Trøndelag skal man ha fire ynglende bjørner. Man har
ingen i dag. Fire ynglende bjørner i Trøndelag -- i noen få
kommuner i Nord­Trøndelag -- vil medføre at det må være
et sted mellom 40 og 60 voksne bjørner i Trøndelagsfyl­
kene. Dette går ikke an å kombinere med opprettholdelse
av utmarksnæringene i Hedmark, i Akershus, i Østfold, i
Trøndelag og i Nordland. Det tror jeg er en erkjennelse vi
må ta inn over oss. Så kan man gjerne si at det er greit, det
tar ikke Stortinget så tungt. Men konsekvensen av å opp­
rettholde dagens rovdyrpolitikk er at det ikke vil være ut­
marksnæringer i noen særlig grad igjen i disse fylkene.
Så får vi kanskje en vakker dag en ny rovdyrpolitikk,
når rovdyrene -- bjørnen og jerven -- har spredd seg godt
nedover Vestlandskysten til Møre og Romsdal, til Sogn og
Fjordane, til Hordaland og kanskje også til Rogaland,
skjønt det er kanskje å ta litt i. For da rammer rovdyrpoli­
tikken -- eller mangelen på en fornuftig rovdyrpolitikk --
mange flere velgere og mange flere stortingsrepresentan­
ter, og da stoler jeg på at vi får en endring.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [19:17:10]: Jeg vil først
korrigere statsråd Enoksen når han påstår at Fremskritts­
partiet heller vil bevilge penger til thoriumkraftverk enn
til mobile gasskraftverk. Det er feil. Når jeg nevnte 2 mil­
liarder kr for de mobile gasskraftverkene, var det selvsagt
for å illustrere summene. For prisen på tre mobile gass­
kraftverk kan en finansiere halvparten av det største in­
dustriprosjektet i verden, men når vi snakker om mobile
gasskraftverk, viser det at det koster å føre en feil energi­
politikk. Handlingslammelse har en pris. Det er ikke sånn
at hvis vi bare lar være å gjøre noe, så går problemet over.
Prisen i denne omgang er 2 milliarder kr. Hvor mye blir
det i neste omgang? Jeg tør ikke tenke på det.
Hvis vi i stedet hadde fått store kraftprosjekt på et tid­
lig tidspunkt, hadde vi unngått behovet for å ha mobile
gasskraftverk, det er poenget til opposisjonen. Det håper
jeg at Asmund Kristoffersen får med seg. Når Asmund
Kristoffersen i sine innlegg skylder på tidligere regjerin­
ger og tidligere storting, må han jo stille spørsmålet til Ar­
beiderpartiet: Hvor var det partiet da vedtaket om Ormen
Lange ble gjort? Arbeiderpartiet hadde ingen merknader
som gikk på kraftsituasjonen i Møre og Romsdal -- ingen!
Det å da komme og skylde kun på Bondevik II­regjerin­
gen, blir ganske tafatt. Det var tross alt Arbeiderpartiet
som i sin tid gjennom nyttårstalen til Jens Stoltenberg
stoppet vannkraftsatsingen i Norge. Det må en ta ansvaret
for.
Så registrerer jeg masse skryt om Kårstø og hvor mye
penger som bevilges. Men god miljøpolitikk har ingen­
ting med beløpene som bevilges, å gjøre, men med tilta­
kene som gjennomføres. Det er ingen her som omtaler
hvor store kostnadene blir totalt, og det er heller ingen her
som omtaler miljøeffekten. Og, til informasjon for miljø­
vernministeren: Det er ikke planlagt teknologiutvikling i
forhold til Kårstø -- i hvert fall ikke hvis man spør olje­ og
energiministeren. Så å påstå det i innlegget blir ganske
feigt.
Vi må også stille spørsmålet: For de 720 mill. kr som
Stortinget nå bevilger, uten å ha peiling på hvordan dette
skal bli til slutt -- hvilke andre miljøeffekter kunne man
fått for den samme summen? Det er det ingen i regjerings­
partiene som har tenkt på. Jeg synes det er betenkelig å
bevilge så mye penger uten at Stortinget i det hele tatt har
fått en skikkelig sak om det. En kan stille det opp imot
Tjeldbergodden og Mongstad -- der bevilges det ikke en
eneste krone, til tross for at alle skryter av at det er det som
er «månelandingsprosjektet». Du kommer ikke til månen
uten penger, dessverre. Det er heller ingen prinsipielle av­
klaringer fra Regjeringen rundt gasskraftprosjekt gene­
relt. Det gjør at de fleste tingene blir liggende i startgro­
pen uten å komme videre.
Mange sier vi må vente på Tjeldbergodden -- aktørene
må bli ferdige med sine prosjekt. Ja vel, men på Kårstø og
Mongstad hadde Regjeringen ambisjoner. Hvor er ambi­
sjonene på Tjeldbergodden? De er vekk.
Og nå til slutt skrytet om gasskraft og CO 2 ­rensing: Ja,
det er mange som spør hvordan Norge gjør det, men det
er fordi de samme landene driver med sine egne CO 2 ­ren­
seprosjekt. Forskjellen er at i USA, i England, i Danmark
og i EU prøver de å rense kullkraftverk. Det er der gevins­
ten er miljømessig. Det er ikke gasskraftverk verden vil
begynne å rense hvis de får sjansen. Det er ikke rart de
spør om Norge, for det er jo helt meningsløs politikk vi
driver på med.
Gunnar Kvassheim (V) [19:20:29]: Jeg tror det vil
bli lagt merke til at statsråden tar beslutningen om en
tredjedels utbygging av Ytre Vikna vindpark til inntekt for
det støtteopplegget som Regjeringen har lagt fram. Det
står i det som er sendt ut fra styret, at beslutningen tas på
tross av at en har et støtteopplegg som gjør at dette ikke
blir lønnsomt, og begrunner det med et engasjement en har
i forhold til en fabrikk som produserer vindkraftanlegg.
Jeg tror det er veldig viktig at en tar inn over seg de ut­
slagene som en nå ser av denne støtteordningen. Statsrå­
den sier at han har jobbet hardt med å legge til rette for ny
kraftproduksjon i Midt­Norge. Resultatet av den siste må­
nedens arbeid er at to tredjedeler av dette prosjektet, som
kunne forsynt 40 000 husstander, blir skrinlagt, og at ni av

Em. 7. des -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og energidept.,
og Miljøverndept. 2) Forslag fra repr. Andersen, Bredvold, Eriksson, Lien og Solvik­Olsen om å skape tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene
2006 1109
ti andre vindkraftprosjekt settes på vent. Det betyr at den
innsatsen en gjør, gir negative og ikke positive utslag i for­
hold til dette spesifikke området og i forhold til landet to­
talt.
I dag registrerer vi at statsministeren har vært i Kristi­
ansund og lovet støtte til gasskraftverk på Skogn. Det ville
vært naturlig at statsråden hadde benyttet anledningen til
å klargjøre hvilken type støtte det er Regjeringen tenker
seg. Når ønsker en å medvirke til realisering av dette an­
legget? Og det kunne vært interessant å høre miljøvernmi­
nisterens vurdering av om gasskraftverket på Skogn kan
realiseres uten krav om rensing fra dag én, slik som kon­
septet er basert på.
I det hele tatt ville det være nyttig for Stortinget å få en
samlet framstilling fra Regjeringen av hvordan en ønsker
å respondere på de ulike gasskraftprosjektene som nå ver­
serer: Hvilke av disse er det en synes er de mest interes­
sante? Hvilke er det en ønsker å støtte? Og når ønsker en
å gjøre det?
Torny Pedersen spurte hva som var Venstres strategi
for å løse utfordringene i Midt­Norge. Det har vi beskre­
vet godt i en del andre debatter om samme tema i Stortin­
get. Vi støtter en rekke av de tiltakene som statsråden har
redegjort for. Men vi støtter ikke mobile gasskraftverk. Vi
ønsker å satse på mobile biokraftverk, og jeg viser bl.a. til
brev fra Zero til komiteens medlemmer i dag, hvor en vi­
ser til at slikt utstyr er tilgjengelig.
En av grunnene til at Venstre er meget skeptisk til at en
kjøper inn mobile gasskraftverk og kombinerer det med
svak støtte til fornybare energikilder, er at dette ikke bare
blir en nødløsning, men at det blir et støttehjul som skal
brukes som en del av Regjeringens haltende energipoli­
tikk.
Statsråd Odd Roger Enoksen [19:23:59]: For det
første vil det være sånn at hvis Statnett på et tidspunkt når
vi har permanent produksjon på plass i Midt­Norge, som
er helt nødvendig å få på plass, kommer til den slutning at
de mobile gasskraftverkene vil man ikke lenger ha bruk
for, vil de være fullt ut salgbare. Det kan sågar hende at
kostnadene ved å leie i denne perioden, vil komme til å
være høyere enn den kostnaden man får ved å selge dem
i ettertid. Det gjenstår å se, det er et stykke fram dit. Men
den muligheten er selvsagt til stede.
Jeg skal prøve å svare på noen av de ting som er tatt
opp, og starter med spørsmålet fra Børge Brende i forhold
til industrikraftregimet og det arbeidet som pågår der. Det
er ingen grunn til å legge skjul på at det er et krevende ar­
beid. Det har jeg også gitt uttrykk for mange ganger. EØS­
avtalen setter begrensninger for hva slags handlingsrom
vi har i forhold til det arbeidet. Det konkurransemessige
forhold som industrien har, er ikke et særnorsk problem.
Derfor har også EU satt i gang et arbeid som skal sluttfø­
res på vårparten 2007. Jeg har hatt mange samtaler med
industrien og med arbeidstakerne rundt dette forhold, og
de fleste, inkludert undertegnede, er av den oppfatning at
det er fornuftig å avvente det arbeidet som EU nå er i gang
med, for å se i hvor stor grad det er mulig å samkjøre den
norske ordningen som vi jobber med, med den som EU
kommer fram til. Jeg har også hatt tett kontakt med både
energikommissæren i EU og flere av mine kollegaer om
det.
Så er det også slik at de kontrakter som ble inngått un­
der St.prp. nr. 52 for 1998­99, har en klausul som inne­
bærer at noen av disse er problematiske. Vi går nå til ESA
for å samtale med ESA om hvorvidt det kan være mulig å
få forandret de kontraktene, slik at de skal være dekkende
i forhold til industriens behov.
Når det gjelder Elkem Bjølvefossen, har vi vært i nær
dialog med dem. Og Elkem Bjølvefossen gjorde det jeg
bad om. Vi hadde tett kontakt utover vinteren og diskuter­
te rammebetingelsene for Bjølvefossen, men det var kort
og godt ikke mulig å komme fram til en ordning som ville
være tilfredsstillende for den bedriften totalt sett. Det vi
derimot har gjort, er at vi har gått inn i et tett samarbeid
med Bjølvefossen -- Nærings­ og handelsdepartementet,
Kommunal­ og regionaldepartementet og Olje­ og energi­
departementet -- for å få til det omstillingsprosjekt som
Elkem jobber med, som er et godt omstillingsprosjekt i
dette området, og som har full oppslutning også fra ar­
beidstakersiden.
Tiden tillater ikke at jeg får svart på så veldig mange
spørsmål. Men for i alle fall å få svart på Ketil Solvik­
Olsens spørsmål om Mongstad: Regjeringen vil komme
tilbake til Stortinget med en gjennomgang av Mongstad­
prosjektet våren 2007, herunder også de budsjettmessige
effekter. Men man må ikke glemme at Mongstad­prosjek­
tet er et prosjekt som vil gå langt fram i tid, og som skal
gjennomføres i flere faser. Det innebærer også at Stortin­
get vil få seg forelagt dette i flere etapper.
Terje Aasland (A) [19:27:30]: Bare noen få ord av­
slutningsvis i debatten, og aller først til gassrøret til Gren­
land, som har blitt nevnt en del ganger nå. Jeg har lyst til
å understreke en ting, og det er at vi er inne i en fase nå
hvor Gassco, det selskapet som denne sal bl.a. har bedt
om å utrede spørsmålet videre, er i ferd med å legge siste
hånd på verket når det gjelder avslutningsfasen mot å gå
mot en forprosjektering. Det foregår altså nå forhandlin­
ger om eierdeltakelse og gassvolum i det videre arbeidet.
Gassco har, etter det jeg har hørt, en ambisjon om kon­
klusjon på dette arbeidet den 15. desember. Da har altså
nå regjeringspartiene valgt å forholde seg til den proses­
sen som Gassco skisserer. Og jeg har lyst til å understreke
at det kommer etter en anbefaling fra Gassco, som kan­
skje er det beste fagmiljøet ikke bare i Norge, men i Euro­
pa på akkurat det temaet. Det synes jeg er ganske verdi­
fullt å vektlegge oppe i den prosessen. Så sier egentlig
statsråden at han er klar bare disse avklaringene har fun­
net sted. Det gjør meg ganske trygg, i tillegg til at vi er et
samlet storting som i realiteten ønsker det samme.
Så drev Kristelig Folkepartis representant et lite spill
om at det var forskjell i merknadene her. Når jeg leser det,
kanskje for tredje og fjerde gang, finner jeg ikke forskjel­
ler i prinsippet. I utgangspunktet ønsker vi det samme i
denne sal, og vi har egentlig den samme bruk av ord også
i merknadene. Vi kunne kanskje ha brukt tid på å forene
oss i forkant av denne debatten, men det har vi altså ikke

Em. 7. des -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og energidept.,
og Miljøverndept. 2) Forslag fra repr. Andersen, Bredvold, Eriksson, Lien og Solvik­Olsen om å skape tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene
2006
1110
gjort, og det er et flertall og et mindretall. Jeg er ganske
trygg på at flertallet er tydelig og klar på hva det vil, bl.a.
gjennom å følge opp Soria Moria­erklæringen, som tyde­
lig understreker at staten skal inn på finansieringssiden.
Det er betryggende.
Så til noe som representanten Torbjørn Andersen tok
opp, og som omhandler energiloven, som regjeringspartie­
ne klart har varslet at en skal ha en gjennomgang av. En
ønsker egentlig ikke så veldig mange endringer fram til en
har fått evaluert den og fått bildet komplett. Men represen­
tanten Andersen påpeker jo noe av det vesentlige. Han sier
jo at det er blitt et alvorlig problem at loven ikke har bidratt
til investeringer. Allikevel vil de ikke evaluere loven, ei hel­
ler erkjenne at det kanskje er markedet som er årsaken til at
det ikke blir investert. Likeledes sier han at den CO 2 ­inn­
blandingen som denne regjeringen nå legger opp til, er med
på å stoppe gasskraftprosjektene. Da har jeg lyst til å under­
streke én ting, og det er at Andersens oppfatning vel egent­
lig må basere seg på feil, for det har vel aldri blitt fremmet
så mange interessante prosjekter om gasskraftverk med
CO 2 ­håndtering som i de siste månedene.
Tore Nordtun (A) [19:31:05]: Det var med undring
jeg i kveld hørte på det andre innlegget til representanten
Børge Brende, og på at han egentlig la så stor vekt på å gå
inn i industrikraftregimet. Representanten Børge Brende
kunne jo tenkt seg om i forhold til Høyres fortid i denne
saken. Den kjenner jeg meget godt til. Det var i forrige pe­
riode, og Høyre hadde energiministeren. Det ble gang på
gang stilt spørsmål om industrikraftkontraktene i Norge,
viktigheten av dem og utviklingen. Hva var Høyres svar
den gang? Dette gjør vi ingenting med, det får bare gå sin
gang. Det var svaret fra Høyre -- ingen tvil om det. Så had­
de vi som målsetting å ta fatt i dette arbeidet så snart vi
kom i regjeringsposisjon. Det gjør vi. Arbeidet er ikke av­
sluttet, vi ser hvilke vanskeligheter vi har, men vi prøver,
for vi ser viktigheten av å få det på plass. Men så kommer
altså Børge Brende opp og sier, troskyldig nesten: Ja, in­
dustrikraftregime, det må vi få til, og det har vi ikke fått
til før, men det var jo merkverdig at vi ikke skulle få det
til nå! Høyres svar var før: Det tar vi ikke i i det hele tatt,
det får seile sin egen sjø.
Så etterlyser Børge Brende en handlingsplan -- og den
skal vi komme med -- for kraftsituasjonen i Midt­Norge.
Hvor var Høyre i de fire årene med handlingsplanen? Vi
har fått start på Kårstø­anleggene, vi har gjort ferdig en
forhandling med Mongstad, vi er i gang med Tjeldberg­
odden og Skogn. Ingenting skjer, sier representanten
Børge Brende fra Høyre, ingenting skjer, hvor er det gass­
røret? Mener Børge Brende at vi skulle begynne å rulle
det ut dagen etter valget sist høst? Ingenting skjer! Vi har
jo den ene utredningen etter den andre på gang for å ha et
best mulig beslutningsgrunnlag, og det politiske beslut­
ningsgrunnlaget har vi. Jeg må nesten gå ned og sette
meg! (Munterhet i salen) Jeg spør: Hvilken verden er det
Børge Brende opererer i?
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Ivar Kristiansen (H) [19:33:47]: Høyre gikk ikke ut
i sist valgkamp og lovte norsk industri, som dagens stats­
minister gjorde, lavere kraftpriser til industrien. Høyre
skrev ikke foran valget i 2005 at det finnes et stort juridisk
handlingsrom som det er fullt mulig å utnytte for å etab­
lere et nytt industrikraftregime. Høyre viste ikke i sine
merknader foran valget i fjor til at «selv om en ordning
kan tenkes å inneholde elementer av ulovlig støtte, finnes
det en mulighet». Nå siterer jeg fra merknadene til dagens
tre regjeringspartier. Høyre svarte faktisk, som represen­
tanten Nordtun etterlyste, nøyaktig på samme måten som
dagens olje­ og energiminister prisverdig svarer i dagens
debatt, hvor statsråd Enoksen slår fast at det er «ingen
grunn til å legge skjul på at det er et krevende arbeid». Jeg
tror jeg siterer statsråd Enoksen rett: «EØS­avtalen setter
begrensninger.»
Det representanten Brende gjorde, var vel å etterlyse:
Hvor står saken? Det er et ganske viktig spørsmål, for vi
fikk et regjeringsskifte ganske enkelt av den gode grunn
at man forledet de 40--50 lokalsamfunn i landet som er ba­
sert på ensidig industridrift og på driften rundt prosessin­
dustrien, med å si at dette var så enkelt å få på plass at en
ny regjering ville øyeblikkelig ta fatt på dette. Man utsted­
te blankogarantier -- la en rød­grønn regjering komme på
plass, så fikser vi dette i løpet av en ettermiddagsstund.
Da må det være tillatt å stille spørsmål, når vi er i regje­
ringsår 2, hvor blir det av saken som det skulle ta noen et­
termiddagstimer å få på plass?
I tillegg viste representanten Ola Borten Moe til at man
i forrige periode, i særdeleshet da Børge Brende var mil­
jøvernminister, hadde en nokså aggressiv og konfliktfylt
tilnærming til begrepet naturvern, nasjonalparker osv.,
med henvisning til Trillemarka. Det syntes jeg var meget
interessant å registrere som utspill fra Borten Moe. Det
som den forrige regjering fikk på plass, var et vernefor­
slag, som ble vedtatt etter initiativ fra Børge Brende, som
nå består av 43 km 2 . Man slåss nå om man skal gå opp til,
som grunneiere og kommuner foreslår, 100 km 2 , og vi vet
at direktoratet nå foreslår 147 km 2 . Kan vi tolke represen­
tanten Borten Moe slik at det ikke blir noen konflikter om
man går tilbake til 43 km 2 , eller skal man opp på 147 km 2
uten konflikter?
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [19:37:10]: Jeg synes
det er litt underlig når jeg hører på representanten fra
Kristelig Folkeparti, Holten Hjemdal, og representanten
fra Høyre, Kristiansen, og når jeg leser i de forskjellige lo­
kale medier og i Nationen hvordan Gunnar Gundersen
står og brisker seg over den fantastiske vernepolitikken og
rovdyrpolitikken som de to gjeldende partier står for.
Da er det litt viktig å se på historien. Hvem var det som
var rovdyrpolitikkens far? Det var Børge Brende. Hvem
var det som drog saken gjennom i Stortinget? Jo, det var
Kristelig Folkeparti med saksordfører som drog gjennom
saken i Stortinget, uten respekt for det lokale demokratiet,
uten respekt for de lokale prosessene. Og hvem var det
som slo seg på brystet i forrige periode med at han var så
handlekraftig i vernespørsmål? Jo, det var Børge Brende,
som profitterte på at en kjørte vernesak etter vernesak. Og

Em. 7. des -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og energidept.,
og Miljøverndept. 2) Forslag fra repr. Andersen, Bredvold, Eriksson, Lien og Solvik­Olsen om å skape tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene
2006 1111
Kristelig Folkeparti støttet opp om det. Hvem var det som
fratok grunneiere rettigheter uten å legge skattemessig til
rette for en god kompensasjon? Jo, det var den forrige re­
gjeringen. Og denne regjeringen retter det opp, ved at vi
ikke skattlegger frivillig vern. Vi legger til rette for frivil­
lig vern, vi legger til rette for gode prosesser mellom
grunneiere og stat, og vi reverserer de skatteskjerpelser
som den forrige regjeringen gjorde, for å skape bedre og
mer lokalt forankrede prosesser som ikke skaper så stor
lokal motstand.
Jeg synes iallfall i ærlighetens navn det er rart at en re­
presentant fra de forrige regjeringspartiene slår seg på
brystet for at de lagde gode verneprosesser lokalt, når de
gjorde det økonomisk mindre gunstig å være med på la­
get, mens denne regjeringen har gjort det mer gunstig å
være med på laget i forhold til verneprosesser og få til go­
de, lokale verneprosesser uten å tre dårlige løsninger ned­
over hodet på folk.
Heidi Sørensen (SV) [19:39:01]: La meg på slutten
av denne budsjettdebatten få lov til å takke komiteen for
et godt samarbeid, spesielt når det gjelder innstillingen
om Miløverndepartementets budsjett. Miljøverndeparte­
mentets budsjett har ikke fått stor oppmerksomhet i denne
salen i dag. Jeg tror det er fordi den egentlig er ganske
oppsiktsvekkende i den forstand at vi har veldig mange
saker som en samlet komite står bak. Jeg har lyst til bare
å nevne noen av dem.
Det er en samlet komite som understreker verdien av
det frivillige miljøarbeidet. Det er også -- tro det eller ei --
en samlet komite som skriver at klimaendringene trolig er
den største utfordringen verden står overfor. Det er også
en samlet komite som er enig i det ambisiøse målet om at
vi skal slutte å utrydde arter innen år 2010.
Videre er det en samlet komite som understreker be­
tydningen av det arbeidet Artsdatabanken gjør, som vi har
fått vist de to siste dagene gjennom framleggelsen av rød­
lista. Det er også en samlet komite som er glad for det ar­
beidet Direktoratet for naturforvaltning gjør for å følge
opp dette arbeidet overfor de truede dyreartene. Vi har
lagd konkrete handlingsplaner knyttet til enkeltarter,
f.eks., som vi allerede har fått på plass, handlingsplan for
å ta vare på elvemusling, damfrosk, rød skogfrue og fjell­
rev. Vi jobber videre med bl.a. dverggås og stor salaman­
der.
Det er også en samlet komite som etterlyser et krafttak
for mer skjøtsel og bedre forvaltning av våre verneområ­
der. Det er et viktig arbeid, og det er viktig at man gjør det
langt bedre enn man har gjort det i tidligere år. Det er også
en samlet komite som er opptatt av at vi skal ta vare på
verdensarvområdene våre bedre enn vi har klart det til nå.
En samlet komite skriver videre at behovet for å øke
innsatsen for å bekjempe Gyrodactylus salaris -- denne pa­
rasitten som infiserer laks -- er viktig. Det er en viktig mil­
jøkamp, men den kan vinnes, selv om behovene er store.
En samlet komite er også opptatt av å redde fjellreven
og ønsker en økt innsats for den. En samlet komite er også
enig når det gjelder kalking, og det er en samlet komite
som står bak den satsingen vi skaper for at vi skal være
med og redde villrein og forvalte denne fantastiske dyre­
arten vi har i norsk natur, på en god måte.
Det er også bred enighet knyttet til mye av det som går
på avfall, og det er bred enighet om at det er viktig at vi
får til oppryddingstiltak i forurenset grunn.
Jeg har ennå ikke tatt med alt. Det er flere områder,
men jeg rekker ikke mer nå. La meg bare si at den innstil­
lingen som denne komiteen har laget på miljøområdet, er
et godt redskap for miljøvernministeren i det arbeidet som
hun skal fortsette sammen med oss for å gjenreise Norge
som et miljøpolitisk foregangsland.
Kari Lise Holmberg (H) [19:42:17]: Jeg registrerte
med stor bekymring at statsråd Odd Roger Enoksen heller
ikke i sitt annet innlegg kom inn på dette med gassrør til
Grenland med ett eneste ord. Det var kun på spørsmål fra
Torbjørn Andersen at temaet ble nevnt. Da nevnte statsrå­
den at det ikke var noen grunn til å så tvil om gassrøret.
Jeg må bemerke at vi faktisk ikke sår tvil, men påpeker
de faktiske forhold. Og de faktiske forhold er at Arbeider­
partiet i opposisjon har lovet 3 milliarder kr til gassrøret.
100 000 mennesker i Grenland glemmer ikke det. Og Re­
gjeringen har så langt ikke levert noe som helst konkret.
De faktiske forhold er også at Arbeiderpartiet har lovet
at gassrøret skal komme, men statsråden har ennå ikke
stått her oppe og garantert det. Han har ikke sagt ja, gass­
røret kommer. Så langt er svaret planer og prosesser.
Når representanten Terje Aasland står her på talersto­
len og kommer med en lang rekke diplomatiske vendinger
i forhold til at vi alle mener det samme, blir jeg hoderys­
tende lyttende, for det er en ganske annen representant
enn den Terje Aasland som i valgkampen tedde seg på en
ganske så annen måte. Det gjorde han faktisk også i sitt
første innlegg her i dag, da han karakteriserte en av sine
stortingskollegaer. Jeg skal ikke gjenta karakteristikken,
bare si til representanten Aasland at man bør være forsik­
tig med å kaste stein når man sitter i glasshus. Da minner
jeg igjen om alle løftene fra Arbeiderpartiet i opposisjon,
om 3 milliarder kr på bordet -- en valgkamp der det ble
sagt at gassrøret skal komme, bare vi får en ny regjering.
Fallhøyden er stor, og forventningene er mange. Nå må
Regjeringen levere det gassrøret til Grenland, for så langt
har faktisk Arbeiderpartiet og Regjeringen et troverdig­
hetsproblem.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [19:44:53]: Jeg regner
med at det nærmer seg kveld og avslutning på årets kap­
pestrid i «miljøbesthet». Men allikevel -- det er fristende å
melde seg på her.
Den første jeg skal henlede oppmerksomheten på, er
representanten Ola Borten Moe. Jeg registrerte at han i
februar hadde et godt forslag om økt vrakpant på eldre
kjøretøy for å få dem ut av systemet, for de var miljø­
forurensende. Det neste som skjedde da, var selvfølgelig
at dette syntes Arbeiderpartiet og SV var et godt forslag,
og de støttet opp om det. Det var altså i februar. I dag er
det ikke noe slikt forslag med. Det er mulig at politikken
har forandret seg. Det har gått flere måneder fra februar til
nå, og politikk skifter som sagt raskt og effektivt. Det er

Em. 7. des -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og energidept.,
og Miljøverndept. 2) Forslag fra repr. Andersen, Bredvold, Eriksson, Lien og Solvik­Olsen om å skape tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene
2006
1112
også et faktum at det som representanten Borten Moe var
for i februar, fremmet Fremskrittspartiet i finansinnstillin­
gen, uten at det fikk noen særlig støtte fra Senterpartiet og
de som i februar var positive til dette.
En annen ting som diskuteres, er omlegging av bilav­
giftene. Det er jo ganske fornøyelig å legge merke til at nå
hausser vi opp dieselbilen i Norge. De gjør nå susen, og
de burde vært allemannseie. Vi løfter fram den ene diesel­
bilen etter den andre, samtidig som vi ser at kanskje den
delen av verden som er mest opptatt av miljøet, Califor­
nia, forbyr de bilene som vi hausser opp og sier at vi må
ha mange av her. Det kan selvfølgelig være sånn at vi i vår
visdom har forstått ting de ikke har forstått på den andre
siden av havet, men det er vel også sånn at spesielt Cali­
fornia har vært et foregangsområde på verdensbasis når
det gjelder å ta miljø og miljøansvar på alvor. Så det som
er ulovlig der, er det beste i klassen hos oss. Det er mulig
det finnes en logikk her, men den er ikke så god å se.
Så til et annet viktig tema: industrikraftregime. Jeg re­
gistrerte at statsråden sa noen ord om det. Jeg registrerer
også at de gamle regjeringspartiene forsvarer sin -- hva
skal jeg si -- velferd fra forrige periode i så måte, men det
er vel ikke tvil om at de har vært under sterkt press fra den
daværende opposisjonen i forhold til å ta tak i dette. Det
er vel også sånn at handlekraft er en nøkkel. Da regner jeg
med at statsråd Enoksen har dette høyt på blokka si, tar
tak i det og er aktiv overfor EU når det gjelder å finne et
regime som vi kan leve med, og som kan ta vare på den
kraftkrevende industrien også har i landet. Det er da litt
bekymringsfullt å legge merke til, som en av de største
riksavisene viste, at det er avholdt tre store møter i EU
hvor vår olje­ og energiminister ikke har funnet det beti­
melig å være til stede. Men det finnes sikkert en god
grunn til det også, på lik linje med mangelen på støtte til
vrakpant.
Presidenten: Representanten Andersen har hatt ordet
to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, av­
grensa til eitt minutt.
Torbjørn Andersen (FrP) [19:47:54]: Representan­
ten Terje Aasland, Arbeiderpartiet, avla meg en visitt ved­
rørende mitt innlegg der jeg kom inn på energiloven og de
endringer og evalueringer som Regjeringen har sagt den
skal komme med på det området.
La det være helt klart at slik vi ser det i Fremskrittspar­
tiet, var energiloven riktig. Den har hatt mange gode ef­
fekter. I dag er det nordiske strømmarkedet det eneste in­
ternasjonale, fungerende strømmarked i hele verden. Det
viser at energilovens intensjoner er gode. Og, som jeg
prøvde å si, loven har fungert på tilbudssiden. Når loven
har hatt den negative bieffekt at det ikke er bygd ut nok
kapasitet, er ikke det primært energilovens skyld. Skylden
må politikere fra bl.a. Arbeiderpartiet, som Terje Aasland
kommer fra, ta selv, for de har, som jeg har vist til, gang
på gang gått inn og stemt ned eller halvert gode kraftpro­
sjekt. I løpet av det siste året er 4 TWh blitt stemt ned av
disse partiene.
Statsråd Odd Roger Enoksen [19:49:16]: Denne
gangen skal jeg starte med Kari Lise Holmbergs spørs­
mål, så vi er helt sikre på at det blir besvart. Som et erfa­
rent regjeringsparti er Høyre selvsagt fullstendig klar over
at så store og kompliserte prosjekter som dette må gjen­
nom en betydelig prosess før Regjeringen tar stillingen til
dem. Gassco er inne i avslutningen av det arbeidet de nå
gjør med de kommersielle aktørene som skal bruke dette
røret, og vil legge fram resultatet av det arbeidet før jul.
Umiddelbart etterpå vil Regjeringen ta denne saken under
behandling. I Soria Moria­erklæringen har vi slått fast
-- og det er et bredt stortingsflertall som står bak -- at dette
røret skal realiseres også med statlig deltakelse. Så snart
resultatet av Gasscos arbeid opp mot de aktuelle aktører
foreligger, vil vi sluttbehandle denne saken i Regjeringen.
Dette er et prosjekt som vil komme til å ta betydelig tid
også i gjennomføringsfasen. Vi skal prøve å gjøre den så
kort som mulig, men det er også et stort prosjekt gjen­
nomføringsmessig når vi tenker på de investeringene som
skal gjøres.
Til Ivar Kristiansen vil jeg si: La det være helt klart at
det finnes et handlingsrom for industrikraft. Vi har lagt
ned et betydelig arbeid for å avklare det handlingsrom­
met. Regjeringens ambisjon er å etablere et slikt industri­
kraftregime. Men både industrien og aktørene som jobber
der, mener at det utvilsomt vil være hensiktsmessig for
oss å legge dette så tett opp til det arbeidet som EU nå
gjør. Det er altså en av grunnene til at vi skjeler til hva som
skjer i EU, ikke at vi på noen måte har lagt dette på is.
La meg avslutningsvis si at det har vært perioder med
høy temperatur i denne debatten, og vi spissformulerer
oss gjerne litt på begge sider. Vi snakker om krevende ting
som kraftbalanse, satsing på fornybar energi, situasjonen
i Midt­Norge, utvikling og infrastruktur for gass -- som
jeg nå har vært inne på -- og ikke minst klimautfordringen
med CO 2 ­håndtering. Dette er store utfordringer. Jeg er
tidligere i dag blitt spurt om det var vilje i regjeringspar­
tiene til å samarbeide om disse spørsmålene. Ja, det er det,
selv om det kanskje i mine tidligere innlegg ikke akkurat
har virket sånn. Men la det være helt klart: Vi er innstilt
på å lytte til gode innspill som kommer, også fra opposi­
sjonen, og min dør står åpen, også for opposisjonen, i for­
hold til å ta imot innspill og ideer som måtte komme, også
i denne sal, selvfølgelig. Det skulle bare mangle.
Brende har brukt begrepet Enoksens «løftebrudd» fle­
re ganger. Ja, jeg skal innrømme at jeg har tatt én lærdom.
Jeg har hatt store, komplekse saker til behandling i mitt
departement, mange av dem samtidig, og det har vært
vanskelig å ha en klar oppfatning av hvor lang tid det ville
ta for å komme i mål med noen av disse krevende sakene.
Det er en lærdom som jeg skal ta av det arbeidet som har
vært gjort. Men det betyr definitivt ikke at vi snakker om
et løftebrudd. Det betyr at ting har tatt lengre tid enn jeg
hadde forutsatt.
Presidenten: Representanten Børge Brende har hatt
ordet to gonger og får ordet til ein kort merknad, avgrensa
til 1 minutt.

Em. 7. des -- 1) Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007 vedkommende Olje­ og energidept.,
og Miljøverndept. 2) Forslag fra repr. Andersen, Bredvold, Eriksson, Lien og Solvik­Olsen om å skape tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndighetene
2006 1113
Børge Brende (H) [19:53:07]: Jeg synes represen­
tanten Tore Nordtun hadde en god oppsummering av de­
batten på vegne av de rød­grønne: «Vi er i gang. (...) Vi
har jo den ene utredningen etter den andre på gang.» Nå
utredes industrikraftregimet. Nå utredes gassrør til Gren­
land. Nå utredes hvordan man skal få et gasskraftverk på
Skogn på plass. Nå utredes også et handlingsprogram mot
strømkrise i Midt­Norge.
Da jeg tok opp spørsmålet om status for industrikraft­
regimet, var det for å få en oppdatering av hvor dette står.
Da vi var i regjering, fikk vi klar beskjed om at det bare
var å sette i gang. Det var ingen vits i å utrede dette. Nå
viser det seg at dette er mer komplekst, og det har jeg full
forståelse for, for det har vi sagt hele tiden.
Bård Hoksrud (FrP) [19:54:20]: Jeg oppfattet at
statsråden i sitt siste innlegg sa at gassrør til Grenland skal
realiseres. Det var på tide. Jeg synes det tok lang tid før
statsråden var klar og tydelig, men jeg oppfattet i hvert fall
at statsråden nå gav en klar melding om at det kommer
gassrør til Grenland.
Likevel synes jeg det er interessant å registrere at det
er stor forskjell på det å være i opposisjon og det å være
i posisjon for Arbeiderpartiet når det gjelder gassrør til
Grenland. I den forbindelse må jeg komme tilbake til
Sylvia Brustad, som på vegne av Arbeiderpartiet i 2003
fremmet forslag om å bevilge 3 milliarder kr. mer til
gassrør og infrastruktur til Grenland. Når representan­
ten Terje Aasland fra denne talerstolen sier at det ikke
er noen stor forskjell på merknadene fra Arbeiderpartiet
og opposisjonen i Stortinget, har han for så vidt delvis
rett i det. Men det skal sies at det i forbindelse med fi­
nansdebatten ble fremmet et likelydende forslag som
det representanten Brustad på vegne av Arbeiderpartiet
fremmet i 2003, men som Arbeiderpartiet nå valgte å
stemme ned.
Det er stor forskjell på det representantene sier på ta­
lerstolen her og på det de i hjemfylkene sine driver og lo­
ver velgerne. Representantene lovte at Union ikke skulle
legges ned dersom det ble rød­grønn regjering etter valget
i 2005. De samme partiene i Telemark har også lovt at
gassrør skal være realisert innen 2009. Nå er det utrednin­
ger av konsekvensene og om man kanskje skal tenke på å
etablere noe fra 2009, så det virker som det er langt fra det
man sier i hjemfylket til det man gjør i denne sal. Det sy­
nes vi er veldig trist.
Jeg har også til sist lyst til å ta fram et sitat fra en fram­
tredende næringslivsleder, Eivind Reiten. Han sier at det
alltid er hyggelig med lykkeønskninger på veien, men dis­
se får først betydning når pengene kommer. Sånn er det
også med gassrør til Grenland.
E i r i n F a l d e t hadde her inntatt presidentplas­
sen.
Presidenten: Representanten Ola Borten Moe har
hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, be­
grenset til 1 minutt.
Ola Borten Moe (Sp) [19:57:07]: Gunnar Kvass­
heim har brukt denne debatten til å harselere over Regje­
ringens fornybare energisatsing. Den har han holdt opp
mot mobile gasskraftverk i Trøndelag. På direkte utford­
ring i forhold til hva som er Venstres alternativ i Trønde­
lag hvis det skulle bli energimangel, svarer Gunnar
Kvassheim at man skal ha biofyrte mobile kraftverk. Det
er akkurat det Statnett har bestilt. Man bruker nesten
2 milliarder kr. på biofyrte kraftverk, og Gunnar Kvass­
heim bruker mye av denne debatten til å harselere over det.
Jeg finner grunn til å be Gunnar Kvassheim redegjøre
for Venstres synspunkt her. Jeg vil spørre: Er det slik man
støtter denne beslutningen, eller gjør man det ikke? Hvis
man får på plass denne reservekraften, og det viser seg at
man ikke får tak i bioenergi, hva mener Venstre at man da
skal gjøre? Skal man gå på akkord med det Venstre lovte
i vår, nemlig at man skal ha den samme energiforsynings­
sikkerheten i Midt­Norge som i resten av landet, eller ak­
septerer man å kjøre denne kraftproduksjonen?
Presidenten: Representanten Terje Aasland har også
hatt ordet to ganger før og får ordet til en kort merknad,
begrenset til 1 minutt.
Terje Aasland (A) [19:58:27]: Jeg har bare lyst til å
oppklare en opplagt misforståelse i forhold til bevilg­
ningsforslag som er framsatt av Arbeiderpartiet tidligere.
Når det gjelder de 3 milliarder kr som det ble vist til
skulle vært foreslått til gassrør til Grenland av Sylvia Bru­
stad, var det før forliket med den foregående regjeringen.
Det forliket en kom fram til, staket ut en annen kurs, en
annen prosess, enn bevilgninger over statsbudsjettet. Og
det er det vi nå forholder oss til, og som nå er i ferd med
å avsluttes. Det er realiteten knyttet til det.
Jeg mener at jeg har vært tydelig og understreket det
som ligger i flertallets innstilling, klare merknad og anbe­
faling om den videre prosessen, og statsråden har så til de
grader også gjort det i dag. Nå har jo selv Fremskrittspar­
tiet forstått at en ønsker å være tydelig på det.
Når det gjelder Hoksruds uttalelser om løftebrudd til
velgerne, kan jeg forsikre om at vi allerede har innfridd
åtte av ti konkrete saker for Telemark. Og det må jo være
et bra utgangspunkt.
Presidenten: Ketil Solvik­Olsen har hatt ordet to gan­
ger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til
1 minutt.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [19:59:41]: Det var repre­
sentanten Nordtun som engasjerte meg litt. Når han snak­
ker om at Regjeringen driver med utredning på utredning,
og tar det som et bevis på handlekraft, blir jeg litt oppgitt.
Sylvia Brustad, som var energipolitisk talskvinne for Ar­
beiderpartiet i forrige periode, kritiserte Stortinget for å
be om utredning på utredning og ikke kunne skjære igjen­
nom. Derfor spør jeg: Hvor er de prinsipielle avklaringene
fra Regjeringen som viser at den faktisk driver med poli­
tikk og ikke bare med administrasjon? Det er det vi nå ser
eksempler på.

2006
1114 Em. 7. des. -- Voteringer
Vi har ikke fått avklaring på industrikraftregimet, vi
har ikke fått avklaring på framdriften av energilov, topris­
system, engasjementet rundt Tjeldbergodden og penger
til Mongstad. Det har ikke blitt avklaring på det statlige
myndighetsansvaret i forhold til Grenland, vi har ikke fått
noen avklaring på kostnadene ved å bygge Mongstad, in­
genting på kartlegging av nordområdene, ingenting på pe­
troleumsforskning, rammebetingelser for gasskraftverk
og heller ikke noe som går på utredning om thorium -- alt
dette vi etterlyste i innledningen. Vi har derimot fått av­
klart at Regjeringen ikke har planlagt å sende noen tiltaks­
plan for Midt­Norge til Stortinget. Man kan godt ignorere
å svare på disse problemstillingene, men de forsvinner
ikke av den grunn.
Presidenten: Gunnar Kvassheim er neste taler. Det er
vel for mye forlangt å få en redegjørelse om miljøpolitik­
ken til Venstre på 1 minutt, men det er taletiden.
Gunnar Kvassheim (V) [20:00:59]: Vår politikk er
veldig tydelig og klar, så hvis det var noen som skulle
klart dette, var det vi. Jeg kan invitere Borten Moe til en
oppklaringsrunde på kontoret mitt over helgen, hvis han
er oppriktig interessert i få svar på sitt spørsmål.
Vi harselerte ikke over Regjeringens politikk -- vi be­
skrev den. Vi beskrev politikken slik som òg sentrale sen­
terpartifolk i Trøndelag opplever den -- som utilstrekkelig
til å utløse fornybar energi.
Når det gjelder holdningen til mobile gasskraftverk, er
vi av den samme oppfatning som miljøvernministeren var
da hun uttalte seg på MaiJazz i sommer, og også i denne
saken akter vi å stå på den linjen når vi blir prøvd i prak­
sis. Men vi har sagt at vi kan være åpne for å bruke bio­
kraftverk som en del av en strategi for å løse problemene
innen regionen. Vår hovedbekymring er at slik som Re­
gjeringen nå turer fram i energipolitikken, med å svekke
de fornybare løsningene, vil vi måtte bruke gasskraftver­
kene i et helt annet omfang enn det som ville blitt resulta­
tet om Venstres politikk hadde blitt rådende.
Presidenten: Kari Lise Holmberg har hatt ordet to
ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begren­
set til 1 minutt.
Kari Lise Holmberg (H) [20:02:23]: Nå virker det
som om Terje Aasland kun er en blek skygge av seg selv.
Plutselig er en utredning om gassrør helt fint. Det Tele­
mark hadde forventet, var at Aasland skulle stå på for
gassrøret, ikke stå på for en unnvikende olje­ og energimi­
nister. Når de 3 milliardene nevnes, må det være helt legi­
timt for en stortingsrepresentant å minne om at dette har
Arbeiderpartiet stått her på Stortingets talerstol og lovet
velgerne. Det er all grunn til å minne om at politiske løfter
bør holdes -- ikke unnvikes når realitetene skal behandles.
Presidenten: Presidenten vil påpeke at det ikke er så
positivt å beskrive sine medkollegaer.
Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 6 og 7.
(Votering, se sidene 1120 og 1138 )
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Da skulle Stortinget være klart for å gå
til votering.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram ti for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1 -- 5, fra Jan Arild Ellingsen på vegne
av Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslagene nr. 6 og 7, fra Jan Arild Ellingsen på vegne
av Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 8, fra Elisabeth Aspaker på vegne av Høyre
-- forslagene nr. 9 og 10, fra Odd Einar Dørum på vegne
av Venstre
Forslagene nr. 1 -- 8 er inntatt i innstillingen, mens for­
slagene fra Venstre er omdelt i salen.
Det voteres først over forslagene nr. 9 og 10, fra Ven­
stre.
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen opprette en egen spa­
ningsenhet ved Kripos for å styrke innsatsen mot al­
vorlig organisert kriminalitet.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere behovet for
egne regionale spaningsenheter i tilknytning til politi­
ets innsats mot alvorlig organisert kriminalitet.»
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 75
stemmer mot og 27 stemmer for forslagene fra Venstre.
(Voteringsutskrift kl. 20.10.10)
Odd Einar Dørum (V) (fra salen): President! Både
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har tid­
ligere i dag signalisert at de skulle støtte forslaget. Har det
kommet en endring?
Presidenten: Er det tilfellet? -- Da tar vi faktisk vote­
ringen om igjen.
Da skulle forslagene fra Venstre få bred støtte.
V o t e r i n g :
Forslagene fra Venstre ble med 56 mot 49 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.11.10)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 8, fra
Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å åpne for at flere
private aktører kan analysere DNA, i en situasjon hvor
analysekapasiteten er sprengt og ikke kan påregnes re­
dusert uten hjelp i en overgangsfase.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 90 mot 13 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.11.34)

Em. 7. des. -- Voteringer 1115
2006
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 7, fra
Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en
utredning i forhold til behovet for og alternativ plasse­
ring av et moderne og fremtidsrettet treningssenter for
politioperative disipliner.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 22
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.11.51)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 6 fra
Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre et system med
sentral finansiering av rettsmedisinske tjenester og
DNA­analyser.»
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de
ønsker å støtte forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 55 mot 49
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.12.31)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 1--5,
fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revi­
dert nasjonalbudsjett 2007 fremlegge for Stortinget en
beskrivelse og vurdering av kommunale omsorgstiltak
ved prøveløslatelse av psykisk utviklingshemmede
som er idømt særreaksjoner eller vartektssurrogat.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det utarbei­
des konkret plan for gjennomføring og finansiering av
tilrettelegging av domstoler for hørselshemmede.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere hvor det er
hensiktsmessig å lokalisere de øvrige regionale Barnas
Hus og komme tilbake til Stortinget med sin anbefa­
ling i Revidert nasjonalbudsjett 2007.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det gjen­
nomføres en uavhengig evaluering av saksbehand­
lingsverktøyet SIAN.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme
eventuelle forslag til lovendringer til en ordning hvor
den som har omsorg for barnet mens den andre av for­
eldrene sitter i fengsel, anses som aleneforsørger.»
Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de ønsker
å støtte disse forslagene.
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 55
mot 49 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.13.04)
Komiteen hadde innstilt:
Rammeområde 5
(Justis)
I
På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
61 Høyesterett
1 Driftsutgifter ............................................................................... 59 700 000
400 Justisdepartementet
1 Driftsutgifter ............................................................................... 226 977 000
71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner .................................. 11 383 000
410 Tingrettene og lagmannsrettene
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 412 post 1 ......................... 1 305 369 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................. 36 831 000
411 Domstoladministrasjonen
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1 ......................... 60 452 000
412 Tinglysingsprosjektet
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post 1 ......................... 124 357 000
413 Jordskifterettene
1 Driftsutgifter ............................................................................... 150 477 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ......................................... 2 147 000

2006
1116 Em. 7. des. -- Voteringer
414 Forliksråd og andre domsutgifter
1 Driftsutgifter ............................................................................... 97 280 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................. 52 679 000
430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning
1 Driftsutgifter ............................................................................... 2 085 258 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430 post 1 ........... 53 981 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 74 859 000
60 Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv., kan overføres 42 000 000
70 Tilskudd ...................................................................................... 15 472 000
432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)
1 Driftsutgifter ............................................................................... 152 172 000
440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1 .......................... 7 048 783 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................. 100 603 000
22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag,
kan overføres ............................................................................... 7 960 000
23 Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål ............................ 61 969 000
70 Tilskudd ...................................................................................... 6 978 000
71 Tilskudd Norsk rettsmuseum ...................................................... 2 322 000
441 Oslo politidistrikt
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1 .......................... 1 406 106 000
442 Politihøgskolen
1 Driftsutgifter ............................................................................... 267 931 000
443 Oppfølging av innsynsloven
1 Driftsutgifter ............................................................................... 5 200 000
70 Erstatninger, overslagsbevilgning ............................................... 2 769 000
445 Den høyere påtalemyndighet
1 Driftsutgifter ............................................................................... 105 794 000
446 Den militære påtalemyndighet
1 Driftsutgifter ............................................................................... 4 999 000
448 Grensekommissæren
1 Driftsutgifter ............................................................................... 4 852 000
450 Sivile vernepliktige
1 Driftsutgifter ............................................................................... 100 437 000
452 Sentral krisehåndtering
1 Driftsutgifter ............................................................................... 9 140 000
455 Redningstjenesten
1 Driftsutgifter ............................................................................... 406 874 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................. 6 248 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ........... 12 895 000
71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten ............ 6 099 000
72 Tilskudd til nød­ og sikkerhetstjenester ...................................... 82 521 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

Em. 7. des. -- Voteringer 1117
2006
460 Spesialenheten for politisaker
1 Driftsutgifter ............................................................................... 24 864 000
466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.
1 Driftsutgifter ............................................................................... 626 591 000
467 Norsk Lovtidend
1 Driftsutgifter ............................................................................... 3 639 000
468 Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker
1 Driftsutgifter ............................................................................... 11 357 000
470 Fri rettshjelp
1 Driftsutgifter ............................................................................... 6 219 000
70 Fri sakførsel ................................................................................ 390 878 000
71 Fritt rettsråd ................................................................................ 198 223 000
72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak ........................................... 23 975 000
471 Statens erstatningsansvar
70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning ............................. 121 225 000
71 Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning ............................ 142 940 000
72 Erstatning for uberettiget straffeforfølging, overslagsbevilgning 14 399 000
472 Administrasjon av særskilte erstatningsordninger m.m.
1 Driftsutgifter ............................................................................... 29 684 000
474 Konfliktråd
1 Driftsutgifter ............................................................................... 41 095 000
475 Bobehandling
1 Driftsutgifter ............................................................................... 51 411 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ......................................... 7 274 000
Totale utgifter ............................................................................. 15 895 648 000
I n n t e k t e r
3400 Justisdepartementet
1 Diverse inntekter ......................................................................... 75 000
3410 Rettsgebyr
1 Rettsgebyr ................................................................................... 1 136 088 000
3412 Tinglysingsprosjektet
1 Gebyrinntekter, borettsregister ................................................... 37 057 000
3413 Jordskifterettene
1 Saks­ og gebyrinntekter .............................................................. 9 969 000
2 Sideutgifter ................................................................................. 2 215 000
3430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning
2 Arbeidsdriftens inntekter ............................................................ 45 855 000
3 Andre inntekter ........................................................................... 5 567 000
4 Tilskudd ...................................................................................... 1 446 000
3432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)
3 Andre inntekter ........................................................................... 1 630 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

2006
1118 Em. 7. des. -- Voteringer
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartementet i 2007 kan:
3440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten
1 Gebyrer ....................................................................................... 470 040 000
2 Refusjoner mv. ............................................................................ 206 145 000
4 Gebyrer -- vaktselskap ................................................................. 1 007 000
6 Gebyr -- utlendingssaker ............................................................. 75 000 000
7 Gebyr -- sivile gjøremål ............................................................... 640 021 000
3441 Oslo politidistrikt
2 Refusjoner ................................................................................... 21 614 000
3 Salgsinntekter .............................................................................. 182 000
5 Personalbarnehage ...................................................................... 2 531 000
3442 Politihøgskolen
2 Diverse inntekter ......................................................................... 5 255 000
3 Inntekter fra Justissektorens kurs­ og øvingssenter .................... 14 677 000
3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter
1 Inntekter av arbeid ...................................................................... 38 153 000
2 Andre inntekter ........................................................................... 445 000
3455 Redningstjenesten
1 Refusjoner ................................................................................... 18 164 000
3470 Fri rettshjelp
1 Tilkjente saksomkostninger m.m. ............................................... 2 876 000
3474 Konfliktråd
2 Refusjoner ................................................................................... 1 000 000
Totale inntekter ........................................................................... 2 737 012 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 400 post 1 .................................................................. kap. 3400 post 1
kap. 410 post 1 .................................................................. kap. 3410 post 3
kap. 411 post 1 .................................................................. kap. 3411 post 3
kap. 412 post 1 .................................................................. kap. 3412 post 1
kap. 413 post 1 .................................................................. kap. 3413 post 1
kap. 413 post 21 ................................................................ kap. 3413 post 2
kap. 430 post 1 .................................................................. kap. 3430 postene 3 og 4
kap. 430 post 21 ................................................................ kap. 3430 post 2
kap. 432 post 1 .................................................................. kap. 3432 post 3
kap. 440 post 1 .................................................................. kap. 3440 postene 2, 3 og 6
kap. 441 post 1 .................................................................. kap. 3441 postene 2, 3 og 5
kap. 442 post 1 .................................................................. kap. 3442 post 2 og 3
kap. 455 post 1 .................................................................. kap. 3455 post 1
kap. 474 post 1 .................................................................. kap. 3474 post 2

Em. 7. des. -- Voteringer 1119
2006
III
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartementet i 2007 kan bestille varer utover den gitte bevilgning, men slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
IV
Videreføring av bobehandling
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartementet
i 2007 kan bestemme at det under ordningen med utgifter
til fortsatt bobehandling pådras forpliktelser utover gitt
bevilgning under kap. 475 Bobehandling post 21 Spesiel­
le driftsutgifter, med inntil 10 mill. kroner, men slik at to­
talrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke over­
stiger 33 mill. kroner.
V
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartementet
i 2007 kan:
1. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 Bobe­
handling post 21 Spesielle driftsutgifter, inntekter ved
avholdelse av kurs og konferanser i regi av Konkurs­
rådet, samt inntekter fra rådets øvrige virksomhet.
2. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 Bobe­
handling post 21 Spesielle driftsutgifter, tilbakebetalte
inntekter under ordningen med utgifter til bobehand­
ling.
VI
Førtidsdimittering i siviltjenesten
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartementet
i 2007 kan bestemme førtidsdimittering av mannskaper
slik det fremgår i omtalen under kap. 450 Sivile verne­
pliktige i St.prp. nr. 1 (2006­2007).
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at ønsker å
stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 78 mot 24 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 20.13.48)
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Solveig Horne på vegne av Fremskrittspartiet
og Høyre oversendt fra Odelstingets møte 23. november
2006:
«Stortinget ber Regjeringen opprette en selskaps­
og næringsrettskommisjon etter modell av banklov­
kommisjonen.»
Odd Einar Dørum (V) (fra salen): President! Det er
tidligere under behandlingen gjort oppmerksom på at
Venstre ønsker å støtte dette forslaget.
Presidenten: Venstre ønsker å støtte dette forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 62
mot 42 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.14.40)
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Solveig Horne på vegne av Fremskrittspartiet
oversendt fra Odelstingets møte 23. november 2006 (jf.
Innst. O. nr. 12):
«Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med
personlig konkurs sett i ett samfunns­ og fattigdoms­
perspektiv og komme tilbake med en grundigere vur­
dering i en ny fattigdomsmelding hvor man ser dette i
en bredere sammenheng.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.15.18)
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant André Oktay Dahl på vegne av Høyre over­
sendt fra Odelstingets møte 23. november 2006 (jf. Innst.
O. nr. 12):
«Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med
forslag om særreaksjon i form av tvangsmulkt som
sanksjon for at kravet om kjønnsrepresentasjon ikke er
oppfylt.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 89 mot 15 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.15.56)
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten
1 Driftsutgifter ..................................................................................................... 40 mill. kroner

Trykt 3/1 2007
2006
1120 Em. 7. des. -- Voteringer
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant André Oktay Dahl på vegne av Høyre over­
sendt fra Odelstingets møte 23. november 2006 (jf. Innst.
O. nr. 12):
«Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med
forslag om på nærmere bestemte vilkår å innføre en
dispensasjonsadgang fra kravet om kjønnsrepresenta­
sjon.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 90 mot 14 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.16.30)
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten er det satt fram 26 for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1 og 24, fra Line Henriette Holten Hjem­
dal på vegne av Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 2, 21 og 26, fra Børge Brende på vegne
av Høyre
-- forslagene nr. 3--9, fra Ketil Solvik­Olsen på vegne av
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre
-- forslagene nr. 10--13, fra Ketil Solvik­Olsen på vegne
av Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslagene nr. 14 og 15, fra Børge Brende på vegne av
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslagene nr. 16--20, fra Ketil Solvik­Olsen på vegne
av Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 22 og 23, fra Line Henriette Holten
Hjemdal på vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 25, fra Gunnar Kvassheim på vegne av
Venstre
Forslagene nr. 1--25 er inntatt i innstillingen, mens for­
slag nr. 26 er omdelt i salen.
Det voteres først over forslag nr. 25, fra Venstre. For­
slaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen opprette en feed­in­
ordning for støtte til produksjon av ny fornybar elektri­
sitet basert på prinsippene i ordningen med grønne ser­
tifikater, senest i forbindelse med Revidert nasjonal­
budsjett for 2007.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Venstre ble med 98 mot 6 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.18.07)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 24, fra
Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbud­
sjett 2007 vurdere å opprette et grønt fond for bære­
kraftig utvikling.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 97 mot 7
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.18.26)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 22 og
23, fra Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede Midt­Norge
som en egen forsøksregion for bærekraftige energiløs­
ninger.»
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere krav om kom­
munale kulturminneplaner i plan­ og bygningsloven.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med
91 mot 13 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.18.48)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 21, fra
Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sette av 4 mill. kroner
til istandsetting av Røros kirke innenfor det bevilgede
beløp på kap. 1429 post 72 Vern og sikring av fredete
og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer.»
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil
støtte forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 55 mot 49 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.19.33)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 16--
20, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere tidligere av­
slåtte vannkraftutbygginger på nytt, og fremme egen
sak om dette til Stortinget.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede fordeler og
ulemper ved å gi Petoro ansvaret for myndighetenes
bidrag til petroleumsforskningen, og fremme en sak
om dette for Stortinget.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme egen sak om
CO 2 ­rensing på Naturkrafts gasskraftverk på Kårstø.»
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest fremme sak om
å bruke el­avgiftssystemet til å kompensere eventuell
økning i strømpris i Midt­Norge som følge av eget
prisområde.»
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå reglene for
støtte til frivillige organisasjoner som får støtte over

1121
Em. 7. des. -- Voteringer
S 2006--2007
2006
Miljøverndepartementets budsjett, og komme tilbake
til Stortinget med forslag til ny organisering av denne
i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2008.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 22
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.19.56)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 14 og
15, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i den varslede stor­
tingsmeldingen om biologisk mangfold redegjøre for
Regjeringens skogvernpolitikk.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede og vurdere å
innlemme antikvarisk reparasjon/gjenoppbygging ved
skade på fredede og bevaringsregulerte hus i statens
selvassurandør­ordning.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
ble med 77 mot 27 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.20.25)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 10--13,
fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som
stimulerer til økte investeringer i et mer robust overfø­
ringsnett slik at leveringssikkerheten for elektrisk
energi økes.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen, innenfor rammen av
Grunnfondet for fornybar energi eller et grønt sertifi­
katmarked, finne en finansieringsordning som sikrer at
vindkraftanlegg med byggestart før 1. januar 2004 får
en produksjonsstøtte av den størrelsesorden de var
forespeilet da investeringene ble gjort.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med
handlingsplanen for å løse forsyningskrisen for kraft i
Midt­ Norge, gå gjennom mulighetene for kompense­
rende tiltak i regionen.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å utrede en ordning
med kjøp av oppsynstjenester fra andre enn staten.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 68
mot 36 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.20.46)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3--9, fra
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Ven­
stre.
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen med jevne mellomrom
utarbeide en egen stortingsmelding om «Rikets energi­
tilstand».»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme en sak for
Stortinget i løpet av vårsesjonen 2007 om bruk av to­
veiskommunikasjon.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en stor­
tingsmelding om forslagene fra Lavutslippsutvalget.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen under fremleggelsen av
den varslede stortingsproposisjonen om villaks kom­
me tilbake til Stortinget med en plan for hvordan man
kan utrydde gyrodactylus salaris fra norske vassdrag.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede og vurdere skat­
te­ og avgiftsincentiver for å stimulere private til vern
av kulturminner.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme en stortings­
melding om avfallshåndtering.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen våren 2007 legge frem
en handlingsplan for å nå løftet i Soria Moria­erklærin­
gen om å redusere støyplagene med 25 pst. innen
2010.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble med 54 mot 49 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 20.21.10)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 26, fra Høy­
re. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gi Stortinget en rede­
gjørelse om hovedtrekkene i handlingsplanen for å
hindre strømkrise i Midt­Norge, som var lovt tidlig i
høst.»
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil
støtte forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 55 mot 49 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.21.42)
Presidenten: Vi går da til votering over forslag nr. 1,
fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
Forhandlinger i Stortinget nr. 75
75

2006
1122 Em. 7. des. -- Voteringer
«I
På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
1800 Olje­ og energidepartementet
1 Driftsutgifter .................................................. 116 437 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............ 30 100 000
71 Tilskudd til Norsk Oljemuseum ..................... 6 000 000
1810 Oljedirektoratet
1 Driftsutgifter .................................................. 171 200 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............ 118 700 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ................................................. 5 000 000
1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat
1 Driftsutgifter .................................................. 272 892 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............ 55 600 000
22 Sikrings­ og miljøtiltak i vassdrag,
kan overføres ................................................. 79 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ................................................. 5 000 000
73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer,
kan overføres ................................................ 40 000 000
1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............ 16 500 000
74 Naturgass, kan overføres ............................... 30 000 000
1830 Forskning
22 Forvaltningsrettet forskning og
utvikling, kan overføres ................................. 20 000 000
50 Norges forskningsråd ..................................... 438 500 000
70 Internasjonale samarbeids­ og
utviklingstiltak, kan overføres ....................... 11 300 000
1831 Miljøvennlig gassteknologi
50 Overføring til Gassnova ................................. 91 800 000
1832 Internasjonalisering
70 Internasjonalisering av petroleumsvirksom­
heten, kan overføres ....................................... 20 850 000
1833 CO 2 ­håndtering
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............ 720 000 000
1870 Petoro AS
70 Administrasjon ............................................... 222 000 000
2440 Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten
30 Investeringer .................................................. 18 300 000 000
50 Overføring til Statens petroleumsforsikrings­
fond ................................................................ 1 300 000 000

Em. 7. des. -- Voteringer 1123
2006
2490 NVE Anlegg
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter ............................................. ­43 000 000
2 Driftsutgifter ................................................ 36 800 000
3 Avskrivninger .............................................. 5 200 000
4 Renter av statens kapital .............................. 1 000 000 0
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres .................................................. 5 000 000
Totale utgifter ................................................. 22 075 879 000
I n n t e k t e r
4800 Olje­ og energidepartementet
2 Ymse inntekter ............................................... 350 000 000
4810 Oljedirektoratet
1 Gebyrinntekter ................................................ 9 000 000
2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet ............. 35 000 000
3 Refusjon av tilsynsutgifter .............................. 10 200 000
8 Inntekter barnehage ........................................ 4 100 000
4820 Norges vassdrags­ og energidirektorat
1 Gebyrinntekter ................................................ 30 900 000
2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet ............. 43 600 000
40 Sikrings­ og miljøtiltak i vassdrag .................. 19 000 000
4829 Konsesjonsavgiftsfondet
50 Overføring fra fondet ...................................... 154 500 000
4831 Miljøvennlig gassteknologi
80 Fondsavkastning ............................................. 91 800 000
4860 Statnett SF
70 Garantiprovisjon ............................................. 2 800 000
5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleums­
virksomheten
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter ............................................. 173 200 000 000
2 Driftsutgifter ................................................ ­28 200 000 000
3 Lete­ og feltutviklingsutgifter ..................... ­1 900 000 000
4 Avskrivninger .............................................. ­13 700 000 000
5 Renter av statens kapital .............................. ­7 100 000 000 122 300 000 000
30 Avskrivninger ................................................. 13 700 000 000
80 Renter av statens kapital ................................. 7 100 000 000
5490 NVE Anlegg
1 Salg av utstyr mv. ........................................... 1 000 000
Totale inntekter ............................................... 143 851 900 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

2006
1124 Em. 7. des. -- Voteringer
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartementet i 2007 kan:
III
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Kongen i 2007 kan overskri­
de bevilgningen under kap. 1800 Olje­ og energideparte­
mentet, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av me­
glerhonorar og utgifter til faglig bistand ved salg av stat­
lige aksjeposter samt andre endringer som kan få betyd­
ning for eierstrukturen i Statoil ASA.
IV
Fullmakt til å utgiftsføre og inntektsføre
uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartementet
i 2007 kan:
1. utgiftsføre og inntektsføre uten bevilgning pro et con­
tra­oppgjør i forbindelse med salg av SDØE­ andeler
under:
a) kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten, post 25 Pro et contra­
oppgjør.
b) kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten, post 1 Pro et contra­
oppgjør.
2. utgiftsføre uten bevilgning tilskudd til fjerning av inn­
retninger på kontinentalsokkelen under kap. 2442
Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen,
post 70 Tilskudd.
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartementet
i 2007 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at
samlet ramme for nye tilsagn og gammelt udekket ansvar
ikke overstiger følgende beløp:
VI
Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning
Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartementet i 2007 kan pådra seg forpliktelser utover gitte bevilgninger
innenfor følgende beløp:
VII
Forpliktelser under avsetningsinstruksen og øvrige
driftsrelaterte forpliktelser
Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartementet
i 2007 kan godkjenne at staten pådras forpliktelser utover
gitte bevilgninger under kap. 2440/5440 Statens direkte
økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten,
knyttet til:
1. løpende forretningsvirksomhet i interessentskapene,
samt deltakelse i annen virksomhet som har tilknyt­
ning til leting og utvinning av petroleum.
2. avsetning av statens petroleum etter avsetningsin­
struksen gitt Statoil ASA.
VIII
Utbyggingsrelaterte forpliktelser
Stortinget samtykker i at Kongen i 2007 kan godkjenne
at staten pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger un­
der kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasje­
ment i petroleumsvirksomheten, hvor øvre grense for
SDØEs forholdsmessige andel for det enkelte prosjekt/
fase utgjør 5 mrd. kroner knyttet til deltagelse i:
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1810 post 21 ............................................................................................. kap. 4810 post 2
kap. 1820 post 21 ............................................................................................. kap. 4820 post 2
kap. 1820 post 22 ............................................................................................. kap. 4820 post 40
kap. 2490 post 45 ............................................................................................. kap. 5490 post 1
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon
50 Overføring til Energifondet .................................................................... 400 mill. kroner
74 Naturgass ................................................................................................ 20 mill. kroner
1830 Forskning
50 Norges forskningsråd ............................................................................. 33 mill. kroner
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1800 Olje­ og energidepartementet
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................................ 2,5 mill. kroner
1870 Petoro AS
70 Administrasjon ....................................................................................... 35,0 mill. kroner

Em. 7. des. -- Voteringer 1125
2006
1. utbyggingsprosjekter (planer for utbygging/anlegg og
drift) på norsk kontinentalsokkel.
2. pre­interessentskapsfasen ved anlegg av nye rørled­
ninger i tilknytning til norsk kontinentalsokkel.
3. utviklingsprosjekter under Gassled.
IX
Utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel
Stortinget samtykker i at Kongen i 2007 kan godkjenne
prosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk
kontinentalsokkel under følgende forutsetninger:
1. Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunnsmes­
sige sider av betydning.
2. Øvre grense for de samlede investeringer per prosjekt
utgjør 10 mrd. kroner.
3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel samfunnsø­
konomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot
endringer i prisutviklingen for olje og naturgass.
X
Overføring av eiendomsrett mot bruksrett
Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartementet
i 2007 kan godkjenne overføring av eiendomsrett fra en
rettighetshavergruppe hvor Petoro AS som forvalter av
SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen rettighets­
havergruppe. Det forutsettes at Petoro AS som forvalter
av SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett. Denne fullmakt
vil gjelde for de prosjekter hvor Kongen har fått fullmakt
til å godkjenne plan for utbygging/anlegg og drift, samt
ved mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbyg­
ging/anlegg og drift allerede er godkjent. Fullmakten gis
under forutsetning av at overføring av eiendomsrett ikke
har prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betyd­
ning.
XI
Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser
Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartementet
i 2007 kan godkjenne overdragelse av andeler for Petoro
AS som forvalter av SDØE i utvinningstillatelser der det
antas at samlede utvinnbare ressurser i forekomstene er
mindre enn 10 mill. tonn oljeekvivalenter.
XII
Overdragelse og samordning av andeler i
utvinningstillatelser
Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartementet
i 2007 i tråd med forutsetningene i St.prp. nr. 41 (2003­
2004) kan godkjenne at Petoro AS kan delta i:
1. overdragelse (salg, kjøp eller bytte) av deltakerande­
ler i interessentskap hvor en rettighetshaver velger å
tre ut av interessentskapet og hvor SDØE berøres av
overdragelsen.
2. forenklet samordning av utvinningstillatelser med
SDØE­andeler.
3. ny/endret plan for utbygging og drift av forekomster
innenfor et samordnet område med SDØE­deltakelse.
4. overdragelse av deltakerandeler for å oppnå fortsatt
harmonisering av deltakerandeler i utvinningstillatel­
ser som er samordnet og hvor SDØE berøres av over­
dragelsen.
XIII
Opphevelse av generalforsamlingsklausulen
Stortinget samtykker i at generalforsamlingsklausulen
skal kunne oppheves for gitte tillatelser og erstattes av en
vetorett i tråd med konsesjonsdirektivet og petroleums­
forskriftens § 12, dersom rettighetshaverne skulle ønske
dette. Olje­ og energidepartementet skal i så fall godkjen­
ne dette i hvert enkelt tilfelle.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 96 mot 8
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.22.02)
Presidenten: Det vil så bli votert over forslag nr. 2, fra
Høyre. Forslaget lyder:
«Rammeområde 13
(Miljø)
I
På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
1400 Miljøverndepartementet
1 Driftsutgifter ................................................... 169 370 000
21 Spesielle driftsutgifter .................................... 57 057 000
70 Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisa­
sjoner .............................................................. 34 716 000
71 Internasjonale organisasjoner ......................... 38 757 000
72 Miljøverntiltak i nordområdene,kan overføres 7 000 000
73 Tilskudd til kompetanseformidling og informa­
sjon om miljøvennlig produksjon og forbruk,
kan overføres .................................................. 25 500 000

2006
1126 Em. 7. des. -- Voteringer
74 Tilskudd til AMAP, kan overføres ................ 2 200 000
75 Miljøvennlig byutvikling, kan overføres ....... 8 000 000
76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljø­
tiltak, kan overføres ....................................... 9 146 000
79 Den nordiske verdensarvstiftelsen ................. 4 500 000
80 Tilskudd til universell utforming og
tilgjengelighet for alle, kan overføres,
kan nyttes under post 21 ................................ 20 000 000
81 Tilskudd lokalt miljøvern og bærekraftige
lokalsamfunn, kan overføres, kan nyttes
under post 21 ................................................. 13 000 000
1410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning
21 Miljøovervåkning og miljødata ..................... 106 028 000
50 Basisbevilgninger til miljøforskningsinstitutte­
ne .................................................................... 105 965 000
51 Forskningsprogrammer m.m. ......................... 125 318 000
53 Internasjonalt samarbeid om miljøvern­
forskning ........................................................ 5 000 000
70 Nasjonale oppgaver ved
miljøforskningsinstituttene ............................ 15 151 000
72 Tilskudd til Norsk Institutt for
genøkologi ..................................................... 3 500 000
1425 Vilt­ og fisketiltak
1 Driftsutgifter .................................................. 25 700 000
61 Tilskudd til kommunale vilttiltak, kan
overføres ........................................................ 4 500 000
70 Tilskudd til fiskeformål, kan overføres ......... 9 000 000
71 Tilskudd til viltformål, kan overføres ............ 33 100 000
1426 Statens naturoppsyn
1 Driftsutgifter .................................................. 71 854 000
30 Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres ......... 9 391 000
31 Tiltak i naturverns­, kulturlandskaps­ og fri­
luftsområder, kan overføres ........................... 47 423 000
32 Skjærgårdsparker mv., kan overføres ............ 14 195 000
1427 Direktoratet for naturforvaltning
1 Driftsutgifter .................................................. 82 982 000
21 Spesielle driftsutgifter .................................... 76 179 000
30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområ­
der, kan overføres .......................................... 34 405 000
32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan
overføres ........................................................ 19 450 000
33 Statlige erverv, barskogvern, kan overføres .. 18 668 000
34 Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres 5 100 000
35 Statlig erverv, nytt skogvern, kan overføres .. 89 881 000
70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål,
kan overføres ................................................. 88 000 000
72 Erstatninger for beitedyr tatt av rovvilt, over­
slagsbevilgning .............................................. 83 895 000
73 Forebyggende og konfliktdempende tiltak i
rovviltforvaltningen, kan overføres 44 000 000
74 Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres ... 14 520 000
75 Internasjonale avtaler og medlemskap ........... 1 010 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

Em. 7. des. -- Voteringer 1127
2006
76 Tilskudd til informasjons­ og kompetansesen­
tre, kan overføres ............................................ 5 000 000
77 Tilskudd til nasjonalparksentre, kan overføres 12 700 000
78 Friluftsrådenes landsforbund og interkommu­
nale friluftsråd, kan overføres .................. 6 500 000
1429 Riksantikvaren
1 Driftsutgifter ............................................. 86 009 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under poste­
ne 72 og 73 ............................................... 26 325 000
50 Tilskudd til Samisk kulturminnearbeid .... 2 000 000
72 Vern og sikring av fredete og verneverdige kul­
turminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan
nyttes under post 21 .................................. 150 030 000
73 Brannsikring og beredskapstiltak, kan overfø­
res, kan nyttes under post 21 .................... 10 953 000
74 Fartøyvern, kan overføres ............................... 29 004 000
75 Internasjonalt samarbeid, kan overføres ......... 1 100 000
77 Verdiskapingsprogram på kulturminneområ­
det, kan overføres, kan nyttes under post 21 .. 9 000 000
1432 Norsk kulturminnefond
50 Til disposisjon for kulturminnetiltak ........ 35 060 000
1441 Statens forurensningstilsyn
1 Driftsutgifter ............................................. 187 210 000
21 Spesielle driftsutgifter .............................. 19 945 000
39 Oppryddingstiltak, kan overføres ................... 87 080 000
73 Tilskudd til biloppsamlingssystemet .............. 51 900 000
75 Utbetaling av pant for bilvrak, overslags­
bevilgning ....................................................... 171 793 000
76 Refusjonsordninger, overslagsbevilgning ...... 54 000 000
1444 Produktregisteret
1 Driftsutgifter ................................................... 15 712 000
1445 Miljøvennlig skipsfart
21 Spesielle driftsutgifter .................................... 2 000 000
1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk
21 Betaling for statsoppdraget, kan overføres ..... 357 135 000
1471 Norsk Polarinstitutt
1 Driftsutgifter ................................................... 104 015 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............ 60 063 000
50 Stipend ............................................................ 498 000
1472 Svalbard miljøvernfond
70 Tilskudd, kan nyttes under post 1 ................... 5 400 000
2465 Statens kartverk
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter ............................................. ­721 658 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning .............. 710 433 000
3 Avskrivninger .............................................. 9 174 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

2006
1128 Em. 7. des. -- Voteringer
4 Renter av statens kapital ............................. 2 051 000 0
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ................................................. 12 000 000
Totale utgifter ................................................ 3 025 893 000
I n n t e k t e r
4400 Miljøverndepartementet
2 Ymse inntekter ............................................... 300 000
3 Refusjon fra Utenriksdepartementet .............. 850 000
4410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning
50 Refusjon av diverse fond ............................... 4 000 000
4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond
51 Refusjoner fra Viltfondet ............................... 56 300 000
52 Refusjoner fra Statens fiskefond .................... 16 000 000
4426 Statens naturoppsyn
1 Ymse inntekter ............................................... 127 000
2 Oppdragsinntekter .......................................... 3 000 000
30 Salg av eiendommer ...................................... 25 252 000
4427 Direktoratet for naturforvaltning
1 Ymse inntekter ............................................... 7 274 000
9 Internasjonale oppdrag ................................... 3 800 000
54 Gebyrer .......................................................... 2 900 000
4429 Riksantikvaren
2 Refusjoner og diverse inntekter ..................... 3 392 000
9 Internasjonale oppdrag ................................... 1 253 000
4432 Norsk kulturminnefond
85 Avkastning fra Norsk kulturminnefond ......... 35 060 000
4441 Statens forurensningstilsyn
4 Gebyrer .......................................................... 21 059 000
5 Leieinntekter .................................................. 983 000
8 Inntekter fra salg av bilvrak ........................... 34 254 000
9 Internasjonale oppdrag ................................... 4 988 000
4471 Norsk Polarinstitutt
1 Salgs­ og utleieinntekter ................................ 7 860 000
3 Inntekter fra diverse tjenesteyting ................. 19 155 000
21 Inntekter, Antarktis ........................................ 12 500 000
4472 Svalbard miljøvernfond
50 Refusjon fra fondet ........................................ 5 400 000
5621 Statens miljøfond, renteinntekter
80 Renteinntekter ................................................ 2 900 000
Totale inntekter ............................................... 268 607 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

Em. 7. des. -- Voteringer 1129
2006
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2007 kan:
1.
2. overskride bevilgningen under kap. 2465 Statens kart­
verk, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike­
hold, med et beløp som tilsvarer regnskapsførte
inntekter fra salg av anleggsmidler under kap. 5465
Statens kartverk, post 49 Salg av anleggsmidler. Ube­
nyttede inntekter fra slikt salg kan tas med ved bereg­
ning av overført beløp.
3. overskride bevilgningen under kap. 1427 Direktoratet
for naturforvaltning, post 33 Statlige erverv, barskog­
vern, med et beløp som tilsvarer regnskapsførte inn­
tekter fra salg av makeskiftearealer under kap. 4427
Direktoratet for naturforvaltning, post 40 Inntekter fra
salg av makeskiftearealer. Ubenyttede merinntekter
fra salg av makeskiftearealer kan tas med ved bereg­
ning av overført beløp.
III
Fullmakter til å utgiftsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i
2007 kan utgiftsføre uten bevilgning fastslåtte tap på ga­
rantier for lån til miljøverntiltak og energiøkonomise­
ringsformål som staten er juridisk forpliktet til å dekke,
under kap. 1400 Miljøverndepartementet, post 77 Oppfyl­
lelse av garantiansvar.
IV
Omdisponeringsfullmakt
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i
2007 kan omdisponere inntil 5 mill. kroner mellom kap.
1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk, post 21
Betaling for statsoppdraget, og kap. 2465 Statens kart­
verk, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.
V
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i
2007 kan foreta bestillinger:
1. av materiell o.l. utover gitte bevilgninger, men slik at
samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar
ikke overstiger følgende beløp:
2. av sjømålingsdata og kartgrunnlag utover gitt bevilg­
ning under kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Sta­
tens kartverk, post 21 Betaling for statsoppdraget,
men slik at rammen for nye bestillinger og gammelt
ansvar ikke overstiger 90 mill. kroner.
VI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i
2007 gir tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger,
men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt an­
svar ikke overstiger følgende beløp:
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1400 post 1 ............................................................................................ kap. 4400 post 02
kap. 1400 post 21 .......................................................................................... kap. 4400 post 21
kap. 1427 post 1 ............................................................................................ kap. 4427 post 1
kap. 1427 post 21 .......................................................................................... kap. 4427 postene 9 og 54
kap. 1429 post 1 ............................................................................................ kap. 4429 postene 2 og 9
kap. 1432 post 50 .......................................................................................... kap. 4432 post 85
kap. 1441 post 1 ............................................................................................ kap. 4441 postene 4, 5 og 9
kap. 1471 post 1 ............................................................................................ kap. 4471 postene 1 og 3
kap. 1472 postene1 og 70 ............................................................................. kap. 4472 post 50
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1426 Statens naturoppsyn
32 Skjærgårdsparker mv. ............................................................................. 6,5 mill. kroner
1441 Statens forurensningstilsyn
39 Oppryddingstiltak ................................................................................... 25,0 mill. kroner
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1400 Miljøverndepartementet
78 Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola ....................................................... 84,6 mill. kroner
1427 Direktoratet for naturforvaltning
30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder .................................... 78,1 mill. kroner
32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner .................................................. 49,3 mill. kroner
34 Statlige erverv, nasjonalparker .............................................................. 74,4 mill. kroner

2006
1130 Em. 7. des. -- Voteringer
VII
Kjøp av makeskifteareal
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i
2007 kan benytte inntil 8 mill. kroner av bevilgningen un­
der kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning, post 33
Statlige erverv, barskogvern, til kjøp av arealer som sene­
re kan makeskiftes med barskogarealer som blir ver­
net.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 90 mot 14 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.22.32)
Komiteen hadde innstilt:
Rammeområde 12
(Olje og energi)
I
På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:
35 Statlige erverv, nytt skogvern ................................................................. 71,4 mill. kroner
77 Tilskudd til nasjonalparksentre .............................................................. 2,0 mill. kroner
79 Kompensasjon ved flytting av oppdrettsanlegg ..................................... 6,75 mill. kroner
1429 Riksantikvaren
72 Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer 10,5 mill. kroner
73 Brannsikring og beredskapstiltak ........................................................... 2,0 mill. kroner
74 Fartøyvern .............................................................................................. 8,0 mill. kroner
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
1800 Olje­ og energidepartementet
1 Driftsutgifter ................................................ 116 437 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .......... 30 100 000
71 Tilskudd til Norsk Oljemuseum ................... 6 000 000
1810 Oljedirektoratet
1 Driftsutgifter ................................................ 171 200 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .......... 128 700 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ............................................... 5 000 000
1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat
1 Driftsutgifter ................................................ 272 892 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .......... 55 600 000
22 Sikrings­ og miljøtiltak i vassdrag,
kan overføres ............................................... 79 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike hold,
kan overføres .............................................. 5 000 000
73 Tilskudd til utjevning av overførings tariffer,
kan overføres .............................................. 30 000 000
1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .......... 16 500 000
74 Naturgass, kan overføres ............................. 30 000 000
1830 Forskning
22 Forvaltningsrettet forskning og utvikling,
kan overføres ............................................... 20 000 000
50 Norges forskningsråd ................................... 438 500 000

Em. 7. des. -- Voteringer 1131
2006
70 Internasjonale samarbeids­ og utviklings­
tiltak, kan overføres ...................................... 11 300 000
1831 Miljøvennlig gassteknologi
50 Overføring til Gassnova ............................... 91 800 000
1832 Internasjonalisering
70 Internasjonalisering av petroleums­
virksomheten, kan overføres ........................ 20 850 000
1833 CO 2 ­håndtering
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .......... 720 000 000
1870 Petoro AS
70 Administrasjon ............................................. 222 000 000
2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksom­
heten
30 Investeringer ................................................. 18 300 000 000
50 Overføring til Statens petroleumsforsikrings­
fond ............................................................... 1 300 000 000
2490 NVE Anlegg
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter ........................................... ­43 000 000
2 Driftsutgifter .............................................. 36 800 000
3 Avskrivninger ............................................ 5 200 000
4 Renter av statens kapital ............................ 1 000 000 0
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike hold,
kan overføres ............................................... 5 000 000
Totale utgifter ............................................... 22 075 879 000
I n n t e k t e r
4800 Olje­ og energidepartementet
2 Ymse inntekter ............................................. 350 000 000
4810 Oljedirektoratet
1 Gebyrinntekter .............................................. 9 000 000
2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet ........... 35 000 000
3 Refusjon av tilsynsutgifter ............................ 10 200 000
8 Inntekter barnehage ...................................... 4 100 000
4820 Norges vassdrags­ og energidirektorat
1 Gebyrinntekter .............................................. 30 900 000
2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet ........... 43 600 000
40 Sikrings­ og miljøtiltak i vassdrag ................ 19 000 000
4829 Konsesjonsavgiftsfondet
50 Overføring fra fondet .................................... 154 500 000
4831 Miljøvennlig gassteknologi
80 Fondsavkastning ........................................... 91 800 000
4860 Statnett SF
70 Garantiprovisjon ........................................... 2 800 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

2006
1132 Em. 7. des. -- Voteringer
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartementet i 2007 kan:
III
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Kongen i 2007 kan overskri­
de bevilgningen under kap. 1800 Olje­ og energideparte­
mentet, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av me­
glerhonorar og utgifter til faglig bistand ved salg av stat­
lige aksjeposter samt andre endringer som kan få betyd­
ning for eierstrukturen i Statoil ASA.
IV
Fullmakt til å utgiftsføre og inntektsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartementet
i 2007 kan:
1. utgiftsføre og inntektsføre uten bevilgning pro et con­
tra­oppgjør i forbindelse med salg av SDØE­andeler
under:
a) kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten, post 25 Pro et contra­
oppgjør.
b) kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten, post 1 Pro et contra­
oppgjør.
2. utgiftsføre uten bevilgning tilskudd til fjerning av inn­
retninger på kontinentalsokkelen under kap. 2442
Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen,
post 70 Tilskudd.
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartementet
i 2007 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at
samlet ramme for nye tilsagn og gammelt udekket ansvar
ikke overstiger følgende beløp:
5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleums­
virksomheten
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter ........................................... 173 200 000 000
2 Driftsutgifter ............................................. ­28 200 000 000
3 Lete­ og feltutviklingsutgifter ................... ­1 900 000 000
4 Avskrivninger ........................................... ­13 700 000 000
5 Renter av statens kapital ........................... ­7 100 000 000 122 300 000 000
30 Avskrivninger .............................................. 13 700 000 000
80 Renter av statens kapital .............................. 7 100 000 000
5490 NVE Anlegg
1 Salg av utstyr mv. ........................................ 1 000 000
Totale inntekter ............................................ 143 851 900 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1810 post 21 ......................................................................................... kap. 4810 post 2
kap. 1820 post 21 ......................................................................................... kap. 4820 post 2
kap. 1820 post 22 ......................................................................................... kap. 4820 post 40
kap. 2490 post 45 ......................................................................................... kap. 5490 post 1
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon
50 Overføring til Energifondet .................................................................... 400 mill. kroner
74 Naturgass ................................................................................................ 20 mill. kroner
1830 Forskning
50 Norges forskningsråd ............................................................................. 33 mill. kroner

Em. 7. des. -- Voteringer 1133
2006
VI
Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning
Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartementet i 2007 kan pådra seg forpliktelser utover gitte bevilgninger
innenfor følgende beløp:
VII
Forpliktelser under avsetningsinstruksen og øvrige
driftsrelaterte forpliktelser
Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartementet
i 2007 kan godkjenne at staten pådras forpliktelser utover
gitte bevilgninger under kap. 2440/5440 Statens direkte
økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten,
knyttet til:
1. løpende forretningsvirksomhet i interessentskapene,
samt deltakelse i annen virksomhet som har tilknyt­
ning til leting og utvinning av petroleum.
2. avsetning av statens petroleum etter avsetningsin­
struksen gitt Statoil ASA.
VIII
Utbyggingsrelaterte forpliktelser
Stortinget samtykker i at Kongen i 2007 kan godkjenne
at staten pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger un­
der kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasje­
ment i petroleumsvirksomheten, hvor øvre grense for
SDØEs forholdsmessige andel for det enkelte prosjekt/
fase utgjør 5 mrd. kroner knyttet til deltagelse i:
1. utbyggingsprosjekter (planer for utbygging/anlegg og
drift) på norsk kontinentalsokkel.
2. pre­interessentskapsfasen ved anlegg av nye rørled­
ninger i tilknytning til norsk kontinentalsokkel.
3. utviklingsprosjekter under Gassled.
IX
Utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel
Stortinget samtykker i at Kongen i 2007 kan godkjenne
prosjekter (planer for utbygging/anlegg og drift) på norsk
kontinentalsokkel under følgende forutsetninger:
1. Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunnsmes­
sige sider av betydning.
2. Øvre grense for de samlede investeringer per prosjekt
utgjør 10 mrd. kroner.
3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel samfunnsø­
konomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot
endringer i prisutviklingen for olje og naturgass.
X
Overføring av eiendomsrett mot bruksrett
Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartementet
i 2007 kan godkjenne overføring av eiendomsrett fra en
rettighetshavergruppe hvor Petoro AS som forvalter av
SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen rettighets­
havergruppe. Det forutsettes at Petoro AS som forvalter
av SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett. Denne fullmakt
vil gjelde for de prosjekter hvor Kongen har fått fullmakt
til å godkjenne plan for utbygging/anlegg og drift, samt
ved mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbyg­
ging/anlegg og drift allerede er godkjent. Fullmakten gis
under forutsetning av at overføring av eiendomsrett ikke
har prinsipielle eller samfunnsmessige sider av betyd­
ning.
XI
Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser
Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartementet
i 2007 kan godkjenne overdragelse av andeler for Petoro
AS som forvalter av SDØE i utvinningstillatelser der det
antas at samlede utvinnbare ressurser i forekomstene er
mindre enn 10 mill. tonn oljeekvivalenter.
XII
Overdragelse og samordning av andeler
i utvinningstillatelser
Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartementet
i 2007 i tråd med forutsetningene i St.prp. nr. 41 (2003­
2004) kan godkjenne at Petoro AS kan delta i:
1. overdragelse (salg, kjøp eller bytte) av deltakerande­
ler i interessentskap hvor en rettighetshaver velger å
tre ut av interessentskapet og hvor SDØE berøres av
overdragelsen.
2. forenklet samordning av utvinningstillatelser med
SDØE­andeler.
3. ny/endret plan for utbygging og drift av forekomster
innenfor et samordnet område med SDØE­deltakelse.
4. overdragelse av deltakerandeler for å oppnå fortsatt
harmonisering av deltakerandeler i utvinningstillatel­
ser som er samordnet og hvor SDØE berøres av over­
dragelsen.
XIII
Opphevelse av generalforsamlingsklausulen
Stortinget samtykker i at generalforsamlingsklausulen
skal kunne oppheves for gitte tillatelser og erstattes av en
vetorett i tråd med konsesjonsdirektivet og petroleums­
forskriftens § 12, dersom rettighetshaverne skulle ønske
dette. Olje­ og energidepartementet skal i så fall godkjen­
ne dette i hvert enkelt tilfelle.
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1800 Olje­ og energidepartementet
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................................ 2,5 mill. kroner
1870 Petoro AS
70 Administrasjon ....................................................................................... 35,0 mill. kroner

2006
1134 Em. 7. des. -- Voteringer
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 64
stemmer for og 37 stemmer mot komiteens innstilling.
(Voteringsutskrift kl. 20.23.12.)
Elisabeth Røbekk Nørve (H) (fra salen): President!
Jeg tror jeg stemte feil.
Kari Lise Holmberg (H) (fra salen): President! Jeg
er usikker på hva jeg skal stemme.
Presidenten: Da tar vi voteringen om igjen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 61 mot 43 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 20.24.48)
Videre var innstilt:
Rammeområde 13
(Miljø)
I
På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
1400 Miljøverndepartementet
1 Driftsutgifter ............................................. 169 370 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................... 60 557 000
70 Grunnstøtte til frivillige miljøvern­
organisasjoner ........................................... 33 216 000
71 Internasjonale organisasjoner ................... 38 757 000
72 Miljøverntiltak i nordområdene,
kan overføres ............................................ 7 000 000
73 Tilskudd til kompetanseformidling og infor­
masjon om miljøvennlig produksjon og for­
bruk, kan overføres ................................... 27 000 000
74 Tilskudd til AMAP, kan overføres ........... 2 200 000
75 Miljøvennlig byutvikling, kan overføres .. 8 000 000
76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtil­
tak, kan overføres ...................................... 9 146 000
79 Den nordiske verdensarvstiftelsen ............ 3 500 000
80 Tilskudd til universell utforming og tilgjenge­
lighet for alle, kan overføres, kan nyttes under
post 21 ....................................................... 20 000 000
81 Tilskudd lokalt miljøvern og bærekraftige
lokalsamfunn, kan overføres, kan nyttes under
post 21 ...................................................... 13 000 000
1410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning
21 Miljøovervåkning og miljødata ................ 106 028 000
50 Basisbevilgninger til miljøforsknings­
instituttene ................................................. 105 965 000
51 Forskningsprogrammer m.m. .................... 125 318 000
53 Internasjonalt samarbeid om miljøvernforsk­
ning ........................................................... 5 000 000
70 Nasjonale oppgaver ved miljøforsknings­
instituttene ................................................. 15 151 000
72 Tilskudd til Norsk Institutt for genøkologi 4 700 000
1425 Vilt­ og fisketiltak
1 Driftsutgifter ............................................. 25 700 000

Em. 7. des. -- Voteringer 1135
2006
61 Tilskudd til kommunale vilttiltak,
kan overføres ............................................ 4 500 000
70 Tilskudd til fiskeformål, kan overføres .... 9 000 000
71 Tilskudd til viltformål, kan overføres ....... 33 100 000
1426 Statens naturoppsyn
1 Driftsutgifter ............................................. 71 854 000
30 Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres ... 9 391 000
31 Tiltak i naturverns­, kulturlandskaps­ og
friluftsområder, kan overføres .................. 47 423 000
32 Skjærgårdsparker mv., kan overføres ....... 14 195 000
1427 Direktoratet for naturforvaltning
1 Driftsutgifter ............................................. 82 982 000
21 Spesielle driftsutgifter .............................. 72 979 000
30 Statlige erverv, båndlegging av frilufts­
områder, kan overføres ............................. 34 405 000
32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner,
kan overføres ............................................ 19 450 000
33 Statlige erverv, barskogvern, kan overføres 18 668 000
34 Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres 5 100 000
35 Statlig erverv, nytt skogvern, kan overføres 89 881 000
70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål,
kan overføres ........................................... 88 000 000
72 Erstatninger for beitedyr tatt av rovvilt,
overslagsbevilgning .................................. 83 895 000
73 Forebyggende og konfliktdempende tiltak i
rovviltforvaltningen, kan overføres ......... 44 000 000
74 Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres 14 520 000
75 Internasjonale avtaler og medlemskap ..... 1 010 000
76 Tilskudd til informasjons­ og kompetansesen­
tre, kan overføres ...................................... 5 000 000
77 Tilskudd til nasjonalparksentre, kan overføres 12 700 000
78 Friluftsrådenes landsforbund og inter­
kommunale friluftsråd, kan overføres ...... 6 000 000
1429 Riksantikvaren
1 Driftsutgifter ............................................. 86 009 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under
postene 72 og 73 ....................................... 26 325 000
50 Tilskudd til Samisk kulturminnearbeid .... 2 000 000
72 Vern og sikring av fredete og verneverdige
kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres,
kan nyttes under post 21 .......................... 150 030 000
73 Brannsikring og beredskapstiltak,
kan overføres, kan nyttes under post 21 ... 10 953 000
74 Fartøyvern, kan overføres ......................... 29 004 000
75 Internasjonalt samarbeid, kan overføres ... 1 100 000
77 Verdiskapingsprogram på kulturminneområ­
det, kan overføres, kan nyttes under post 21 9 000 000
1432 Norsk kulturminnefond
50 Til disposisjon for kulturminnetiltak ........ 35 060 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

Trykt 3/1 2007
2006
1136 Em. 7. des. -- Voteringer
1441 Statens forurensningstilsyn
1 Driftsutgifter ............................................. 187 210 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................... 19 945 000
39 Oppryddingstiltak, kan overføres ............. 87 080 000
73 Tilskudd til biloppsamlingssystemet ........ 51 900 000
75 Utbetaling av pant for bilvrak,
overslagsbevilgning .................................. 171 793 000
76 Refusjonsordninger, overslagsbevilgning . 54 000 000
1444 Produktregisteret
1 Driftsutgifter ............................................. 15 712 000
1445 Miljøvennlig skipsfart
21 Spesielle driftsutgifter ............................... 2 000 000
1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk
21 Betaling for statsoppdraget, kan overføres 357 135 000
1471 Norsk Polarinstitutt
1 Driftsutgifter ............................................. 104 015 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ....... 60 063 000
50 Stipend ...................................................... 498 000
1472 Svalbard miljøvernfond
70 Tilskudd, kan nyttes under post 1 ............. 5 400 000
2465 Statens kartverk
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter ........................................ ­721 658 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ........ 710 433 000
3 Avskrivninger ........................................ 9 174 000
4 Renter av statens kapital ........................ 2 051 000 0
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike hold,
kan overføres ............................................ 12 000 000
Totale utgifter ........................................... 3 025 893 000
I n n t e k t e r
4400 Miljøverndepartementet
2 Ymse inntekter .......................................... 300 000
3 Refusjon fra Utenriksdepartementet ......... 850 000
4410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning
50 Refusjon av diverse fond .......................... 4 000 000
4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond
51 Refusjoner fra Viltfondet .......................... 56 300 000
52 Refusjoner fra Statens fiskefond ............... 16 000 000
4426 Statens naturoppsyn
1 Ymse inntekter .......................................... 127 000
2 Oppdragsinntekter ..................................... 3 000 000
30 Salg av eiendommer ................................. 25 252 000
4427 Direktoratet for naturforvaltning
1 Ymse inntekter .......................................... 7 274 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

1137
Em. 7. des. -- Voteringer
S 2006--2007
2006
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2007 kan:
1.
2. overskride bevilgningen under kap. 2465 Statens kart­
verk, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike­
hold, med et beløp som tilsvarer regnskapsførte
inntekter fra salg av anleggsmidler under kap. 5465
Statens kartverk, post 49 Salg av anleggsmidler. Ube­
nyttede inntekter fra slikt salg kan tas med ved bereg­
ning av overført beløp.
3. overskride bevilgningen under kap. 1427 Direktoratet
for naturforvaltning, post 33 Statlige erverv, barskog­
vern, med et beløp som tilsvarer regnskapsførte inn­
tekter fra salg av makeskiftearealer under kap. 4427
Direktoratet for naturforvaltning, post 40 Inntekter fra
salg av makeskiftearealer. Ubenyttede merinntekter
fra salg av makeskiftearealer kan tas med ved bereg­
ning av overført beløp.
III
Fullmakter til å utgiftsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i
2007 kan utgiftsføre uten bevilgning fastslåtte tap på ga­
rantier for lån til miljøverntiltak og energiøkonomise­
ringsformål som staten er juridisk forpliktet til å dekke,
9 Internasjonale oppdrag ............................. 3 800 000
54 Gebyrer ..................................................... 2 900 000
4429 Riksantikvaren
2 Refusjoner og diverse inntekter ................ 3 392 000
9 Internasjonale oppdrag ............................. 1 253 000
4432 Norsk kulturminnefond
85 Avkastning fra Norsk kulturminnefond ... 35 060 000
4441 Statens forurensningstilsyn
4 Gebyrer ..................................................... 21 059 000
5 Leieinntekter ............................................. 983 000
8 Inntekter fra salg av bilvrak ...................... 34 254 000
9 Internasjonale oppdrag ............................. 4 988 000
4471 Norsk Polarinstitutt
1 Salgs­ og utleieinntekter ........................... 7 860 000
3 Inntekter fra diverse tjenesteyting ............ 19 155 000
21 Inntekter, Antarktis ................................... 12 500 000
4472 Svalbard miljøvernfond
50 Refusjon fra fondet ................................... 5 400 000
5621 Statens miljøfond, renteinntekter
80 Renteinntekter .......................................... 2 900 000
Totale inntekter ......................................... 268 607 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1400 post 1 ............................................................................................ kap. 4400 post 2
kap. 1400 post 21 .......................................................................................... kap. 4400 post 21
kap. 1427 post 1 ............................................................................................ kap. 4427 post 1
kap. 1427 post 21 .......................................................................................... kap. 4427 postene 9 og 54
kap. 1429 post 1 ............................................................................................ kap. 4429 postene 2 og 9
kap. 1432 post 50 .......................................................................................... kap. 4432 post 85
kap. 1441 post 1 ............................................................................................ kap. 4441 postene 4, 5 og 9
kap. 1471 post 1 ............................................................................................ kap. 4471 postene 1 og 3
kap. 1472 postene 1 og 70 ............................................................................ kap. 4472 post 50
Forhandlinger i Stortinget nr. 76
76

2006
1138 Em. 7. des. -- Voteringer
under kap. 1400 Miljøverndepartementet, post 77 Oppfyl­
lelse av garantiansvar.
IV
Omdisponeringsfullmakt
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i
2007 kan omdisponere inntil 5 mill. kroner mellom kap.
1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk, post 21
Betaling for statsoppdraget, og kap. 2465 Statens kart­
verk, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.
V
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i
2007 kan foreta bestillinger:
1. av materiell o.l. utover gitte bevilgninger, men slik at
samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar
ikke overstiger følgende beløp:
2. av sjømålingsdata og kartgrunnlag utover gitt bevilg­
ning under kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Sta­
tens kartverk, post 21 Betaling for statsoppdraget,
men slik at rammen for nye bestillinger og gammelt
ansvar ikke overstiger 90 mill. kroner.
VI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i
2007 gir tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger,
men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt an­
svar ikke overstiger følgende beløp:
VII
Kjøp av makeskifteareal
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i
2007 kan benytte inntil 8 mill. kroner av bevilgningen
under kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning, post
33 Statlige erverv, barskogvern, til kjøp av arealer som
senere kan makeskiftes med barskogarealer som blir
vernet.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 82 mot 22 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 20.25.32)
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Ketil Solvik­Olsen på vegne av Frem­
skrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti
-- forslag nr. 2, fra Ketil Solvik­Olsen på vegne av
Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslag nr. 3, fra Ketil Solvik­Olsen på vegne av
Fremskrittspartiet
Det voteres først over forslag nr. 3, fra Fremskrittspar­
tiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i fremleggelsen av den
varslede lovproposisjonen om Biomangfoldutvalgets
NOU om «Bevaring av naturmangfoldet», legge frem
de nødvendige endringer for å styrke lokaldemokra­
tiets medbestemmelse i rovdyrforvaltningen.»
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1426 Statens naturoppsyn
32 Skjærgårdsparker mv. ............................................................................. 6,5 mill. kroner
1441 Statens forurensningstilsyn
39 Oppryddingstiltak ................................................................................... 25,0 mill. kroner
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1400 Miljøverndepartementet
78 Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola ....................................................... 84,6 mill. kroner
1427 Direktoratet for naturforvaltning
30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder ..................................... 78,1 mill. kroner
32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner .................................................. 49,3 mill. kroner
34 Statlige erverv, nasjonalparker ............................................................... 74,4 mill. kroner
35 Statlige erverv, nytt skogvern ................................................................. 71,4 mill. kroner
77 Tilskudd til nasjonalparksentre .............................................................. 2,0 mill. kroner
79 Kompensasjon ved flytting av oppdrettsanlegg ..................................... 6,75 mill. kroner
1429 Riksantikvaren
72 Vern og sikring av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljøer 10,5 mill. kroner
73 Brannsikring og beredskapstiltak ........................................................... 2,0 mill. kroner
74 Fartøyvern .............................................................................................. 8,0 mill. kroner

Trykt 3/1 2007
1139
Em. 7. des. -- Referat
2006
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 22
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.26.32)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra
Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om end­
ring av § 11 i Viltloven, Nødvergeparagrafen, i tide for
at lovens ikrafttredelse kommer før eller sammenfaller
med 1. mai 2007.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 67
mot 36 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.26.55)
Presidenten: Det blir så votert over forslag nr. 1, fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Forsla­
get lyder:
«Stortinget ber Regjeringen på egnet måte fremme
forslag til tiltak, dersom grensebestanden av ulv med
Sverige overstiger bestandstallet eller at belastningen
er mer konsentrert enn på det tidspunkt rovdyrforliket
i Stortinget ble inngått.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble med 60 mot 44 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.27.17)
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:111 (2005­2006) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Torbjørn Andersen, Per Roar Bred­
vold, Robert Eriksson, Tord Lien og Ketil Solvik­Olsen
om nødvendige endringer for å skape nødvendig tillit
mellom befolkningen i rovdyrutsatte områder og myndig­
hetene -- bifalles ikke.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 81 mot 22 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 20.28.03)
S a k n r . 8
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens
§ 37 a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 20.29.