2006
878 5. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
M�te tirsdag den 5. desember 2006 kl. 10
President: E i r i n F a l d e t
D a g s o r d e n (nr. 27):
1. Innstilling fra forsvarskomiteen om bevilgninger p�
statsbudsjettet for 2007, kapitler under Forsvarsde�
partementet mv.
(Budsjett�innst. S. nr. 7 (2006�2007), jf. St.prp. nr. 1
(2006�2007))
2. Innstilling fra forsvarskomiteen om oppf�lging av
oppmodingsvedtak nr. 478 (2004�2005) -- strukturen
til klareringsstyresmakta
(Innst. S. nr. 40 (2006�2007), jf. St.meld. nr. 24
(2005�2006))
3. Interpellasjon fra representanten Laila D�v�y til hel�
se� og omsorgsministeren:
�Den forrige regjeringen tok initiativ til en felles
nordisk alkoholpolitisk satsing. M�lsettingen var �
m�te presset p� avgifter og omsetning fra internasjo�
nalisering og grensehandel, og � arbeide for en mer
samlet nordisk holdning i internasjonale fora. Dette
arbeidet bidro til at Verdens helseforsamling vedtok
en resolusjon i 2005 om alkohol. WHOs resolusjon
var basert p� kunnskap om d�delighet og sykelighet
som alkohol p�f�rer verdens befolkning. De p�g�en�
de alkoholpolitiske prosesser i WHO og EU viser at
Norden ikke st�r alene. Dette gir grunn til � tro at det
nordiske initiativet kan spille en st�rre rolle fremover.
Det nordiske samarbeidet om alkohol b�r derfor v�re
del av den bredere politiske arena som Norge m� ar�
beide p�. P� Verdens helseforsamling i 2007 forven�
ter vi at resolusjonen fra 2005 f�lges opp.
Hva gj�r statsr�den for � f�lge opp det nordiske
initiativet, b�de i EU og WHO?�
4. Interpellasjon fra representanten Laila D�v�y til hel�
se� og omsorgsministeren:
�Overordnet m�lsetting med rusreformen fra 2004 er
at rusmiddelmisbrukere skal f� et bedre og mer hel�
hetlig tjenestetilbud, med fokus p� tverrfaglighet,
helhetlig tiln�rming og individuelt tilpasset behand�
ling. Tiltakskjeden for rusmiddelmisbrukere og der�
med samhandlingen mellom kommune og spesialist�
helsetjeneste m� ses i sammenheng. Det er viktig �
sikre rusmiddelavhengige verdige rammer i p�vente
av behandling, samt et godt ettervern. De private ide�
elle rusinstitusjonene spiller i denne sammenheng en
viktig rolle. Mange av disse institusjonene har i dag
ledig kapasitet som f�lge av at de ikke har avtaler
med helseforetakene. Den kompetanse de private ide�
elle rusinstitusjonene innehar, b�r utnyttes.
Hva vil statsr�den gj�re for � sikre disse institusjo�
nene en rolle og funksjon i fremtiden, slik at det vik�
tige bidraget disse institusjonene kan gi rusmiddelav�
hengige, videref�res?�
5. Interpellasjon fra representanten Trine Skei Grande
til barne� og likestillingsministeren:
�Det finnes i dag et omfattende hjelpe� og st�tte�
apparat for ofre for seksuelle overgrep, og vi har en
tverrpolitisk bevissthet rundt denne viktige tematik�
ken. Det er imidlertid en kjensgjerning at mye av
denne bevisstheten, og dermed hjelpe� og st�ttetilta�
kene, er spesielt rettet mot kvinner som har v�rt ut�
satt for seksuelle overgrep som barn. Det er i denne
sammenheng viktig � huske at ogs� et stort antall
menn har v�rt utsatt for seksuelle overgrep som barn.
I tillegg er det dessverre slik at hjelpe� og st�tteappa�
ratene for menn er preget av for liten kapasitet.
Hva vil statsr�den gj�re for � legge til rette for at
ogs� denne dimensjonen av overgrepsproblematik�
ken gis oppmerksomhet og oppf�lging?�
6. Innstilling fr� n�ringskomiteen om dei fiskeriavtala�
ne Noreg har inng�tt med andre land for 2006 og fis�
ket etter avtalane i 2004 og 2005
(Innst. S. nr. 28 (2006�2007), jf. St.meld. nr. 22
(2005�2006))
7. Innstilling fra n�ringskomiteen om samtykke til god�
kjenning av E�S�komiteens beslutning nr. 68/2006
av 2. juni 2006 om innlemmelse i E�S�avtalen av
EU�rettsakter om offentlige anskaffelser mv.
(Innst. S. nr. 60 (2006�2007), jf. St.prp. nr. 2 (2006�
2007))
8. Referat
Presidenten: Representanten Vera Lyskl�tt, som har
v�rt permittert, har igjen tatt sete.
Den innkalte vararepresentanten for Akershus fylke,
Cathrin Bretzeg, har tatt sete.
S a k n r . 1
Innstilling fra forsvarskomiteen om bevilgninger p�
statsbudsjettet for 2007, kapitler under Forsvarsdeparte�
mentet mv. (Budsjett�innst. S. nr. 7 (2006�2007), jf.
St.prp. nr. 1 (2006�2007))
Presidenten: Etter �nske fra forsvarskomiteen vil pre�
sidenten foresl� at debatten blir begrenset til 2 timer, og at
taletiden blir fordelt slik p� gruppene:
Arbeiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet 25 mi�
nutter, H�yre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 mi�
nutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 10 mi�
nutter og Venstre 10 minutter.
Videre vil presidenten foresl� at det blir gitt anledning
til replikkordskifte p� inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe, og fem re�
plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje�
ringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p�
talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inn�
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Jan Petersen (H) [10:02:11] (komiteens leder): N�r
rammen for forsvarsbudsjettet tidligere er fastsatt, reflek�
terer ikke denne innstillingen de reelle synspunktene p�
dette forsvarsbudsjettet. Realiteten er jo at budsjettet er
dratt ned med 366 mill. kr i forhold til budsjettet for i �r.

5. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
879
2006
Det er selvf�lgelig p� kort sikt ikke et dramatisk bel�p,
men det er likevel viktig, fordi det bekrefter at budsjettet
er i en svak nedadg�ende spiral.
Jeg mener at tidspunktet n� m�tte v�re kommet for �
bryte denne trenden, og ville ha �nsket at Stortinget hadde
vedtatt den p�plussingen som H�yre har st�tt for, nemlig
375 mill. kr. Det er jo slik at det gjennom flere �r n� har
v�rt enighet mellom de partiene som utgjorde regjeringen
Bondevik, og Arbeiderpartiet, men denne gangen skiller
vi alts� lag.
Vi ser beskrevet hva konsekvensene er. Regjeringen re�
degj�r i budsjettforslaget sitt for at vi m� forberede oss p�
at n�dvendige materiellinvesteringer blir skj�vet ut av
denne fire�rsperioden.
Det faktum at det har v�rt bred enighet om langtids�
programmet og om budsjettniv�et, er verdifullt og noe vi
b�r s�ke � opprettholde. Ved 2007�budsjettet er vi i det
tredje av det fjerde �ret i dette langtidsprogrammet, og det
betyr at debatten om hvordan det neste programmet skal
v�re, selvf�lgelig er i full gang. Det Stortinget imidlertid
m� fokusere p� n�, er hvordan man skal gjennomf�re det
man allerede er blitt enig om.
S� er det et par ting jeg tror det er viktig � fastsl�. Det
ene er at de omstillingene Forsvaret har v�rt gjennom i
flere �r n�, har etter hvert gitt gode resultater. Og ser vi
rundt oss, vil vi se viktige ting, som at nye fart�yer er i
ferd med � fases inn i Sj�forsvaret. Vi ser den ganske kraf�
tige kvalitetshevingen som er kommet i Heimevernet, og
vi ser hvordan Kystvakten gjennom �r n� er bygd opp til
� kunne yte stadig bedre tjenester. Og dette er bare tre av
eksemplene.
N�r det gjelder gjennomf�ring, er det alts� viktig ogs�
� holde bevilgningsniv�et -- og jeg skal, bare for � gj�re
det klart, v�re den f�rste til � innr�mme at ogs� den regje�
ring jeg var med i, ikke helt greide � holde dette bevilg�
ningsniv�et. Vi ble liggende marginalt under, selv om det
vi n� ser, er � ligge vesentlig under det niv�et igjen.
Det som imidlertid bekymrer, er jo at vi ikke bare lig�
ger 0,8 milliarder kr under det gjennomsnittet vi burde
ligget p�, men ogs� at Regjeringen opplyser at man n� lig�
ger etter i omstillingene med 0,6 milliarder kr. Det kom�
mer alts� opp� det marginale etterslepet som jeg nettopp
nevnte.
Vi vet jo ogs� at det forsvaret vi har ikke er helt fremme
n�r det gjelder � balansere, og det betyr at vi i neste plan�
periode er n�dt til � s�rge for � f� full balanse mellom be�
vilgninger og struktur. Det er slik at denne ubalansen aldri
gir noen vesentlige problemer p� kort sikt, men det er
klart at n�r dette fortsetter, m� det p� et eller annet tids�
punkt gi betydelige problemer. Vi m� huske at selv p� kort
sikt er det alts� stridsevnen det g�r ut over.
Det faktum at Regjeringen varsler at materiellkj�p sky�
ves ut av planperioden, synes jeg er alvorlig -- jeg vil bare
nevne at det er akkurat p� dette punktet jeg mener at bud�
sjettet burde styrkes, det er der vi ville puttet inn �kninge�
ne om vi hadde f�tt dette vedtatt. Jeg har ogs� lagt merke
til at Regjeringen i svar til komiteen sier:
�Med en videref�ring av dagens budsjettniv� vil det
imidlertid ikke v�re mulig � videref�re den vedtatte
forsvarsstrukturen p� lengre sikt, ikke minst med bak�
grunn i behovet for � gjenanskaffe flere av Forsvarets
materiellsystemer som n�r slutten av sin tekniske og
operative levealder i perioden 2010�2020.�
Det forteller hvor krevende den prosessen vi n� skal g�
inn i, er. Vi st�r foran tre valg: enten � �ke bevilgningene,
� redusere strukturen eller � la Forsvaret forvitre -- hvorav
det siste sannsynligvis er den aller d�rligste l�sningen.
Det faktum at debatten allerede er i gang, er viktig og
gledelig -- selv om jeg vil tro det er egnet til � forvirre at
vi n� har to parallelle utredningsl�p, ett som forsvarssje�
fen st�r for, og s� det politiske. Det betyr at den fasen som
kommer etter at disse to utredningene er blitt fremlagt,
blir veldig viktig. Derfor er det n�dvendig at det ogs� gis
nok tid.
En av de viktigste beskjedene som komiteen gir i sin
innstilling, og som ogs� er enstemmig, er: Skal det v�re
mulig for Stortinget � f� nok tid til � skape det nye brede
flertallet som jeg h�per man vil ha i neste planperiode, er
vi n�dt til � f� Regjeringens proposisjon tidlig p� ettervin�
teren i 2008. Det vil jeg understreke. Og det er ikke for �
gj�re arbeidet vanskelig for departementet. Jeg er klar
over at ogs� departementet har sv�rt liten tid med hensyn
til den innstillingen det forsvarspolitiske utvalget skal
fremlegge, og det kravet Stortingets har n�r det gjelder �
gjennomf�re arbeidet p� en ordentlig m�te. Skal det v�re
mulig for Stortinget � gj�re arbeidet sitt p� en skikkelig
m�te, er vi n�dt til � ha s� mye tid som vi her antyder.
At denne fasen vil bli vanskelig, tror jeg ikke det er
noen s�rlig tvil om. Strukturen er vel n� s� liten at man
m� forberede seg p� � g� ogs� den andre veien rent �ko�
nomisk. P� den m�ten er det problematisk at Regjeringen
n� har redusert forsvarsbudsjettet ytterligere.
Det faktum at enkelte bruker mye tid i den offentlige
debatten p� � fortelle hva man ikke skal gj�re, er egentlig
bare en �velse i � bygge fallh�yde -- og det er alltid fasci�
nerende � se politikere gj�re det. P� et eller annet tids�
punkt kommer sannhetens �yeblikk -- og det kommer alt�
s� v�ren 2008.
S� et par randbemerkninger. Den ene er at jeg er glad
for at Regjeringen, til tross for den reduksjonen som har
skjedd, f�lger planene n�r det gjelder � bygge opp h�ren.
Det har jeg lyst til � gi en kompliment for. Dette tror jeg
det er viktig og n�dvendig � gj�re.
Den andre er at jeg med glede ogs� merker meg at man
n� har funnet �konomisk plass til de n�dvendige flytimer
for luftforsvaret. Det var av de bekymringer jeg hadde ved
budsjettet i fjor. Dette er n� brakt i orden, selv om Regje�
ringen vel er litt i tvil om den fullt ut vil kunne greie � le�
vere. Jeg forst�r problemet, men h�per at det vil v�re mu�
lig � f� det til. Jeg tror det er avgj�rende at vi har de n�d�
vendige flytimer.
Jeg skal ikke g� dypt inn i sp�rsm�let om anskaffelse
av nye jagerfly, et sp�rsm�l som stadig er en del av den of�
fentlige debatten. Jeg vil bare understreke at det er helt
n�dvendig at vi her har et ryddig anskaffelsesopplegg, at
Regjeringen sitter i f�rersetet i en s� vanskelig sak. Og s�
er det mitt fromme h�p at vi etter hvert kanskje ogs� kan
f� den offentlige debatten over p� hva slags jagerfly vi

Trykt 19/12 2006
2006
880 5. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
trenger, at det ikke bare er alle andre -- i og for seg rele�
vante -- hensyn som nevnes. Er det slik at jagerflyene er
likeverdige, kan vi fokusere mer p� de �vrige sp�rsm�le�
ne. Er det ikke slik, er vi i en helt annen situasjon, hvor fo�
kus kanskje b�r v�re et annet enn det det hittil har v�rt.
S� et tredje punkt, som jeg bare har lyst til � nevne i
forbifarten, nemlig satsingen p� nordomr�dene, som jeg
finner helt utmerket. Jeg har lagt merke til at Regjeringen
n� har lagt frem sin bredere nordomr�desatsing, uten at
det har skapt de helt store overskrifter -- kanskje noe mer
n�kternt i �r enn i fjor. Det understreker �n viktig ting:
N�r Regjeringen har pr�vd � fortelle at den p� mange m�
ter har funnet opp nordomr�desatsingen, har man vel n�
funnet ut at det allikevel ikke er slik. Det er bra.
Til slutt har jeg bare lyst til � nevne at komiteen har
v�rt meget opptatt av at de som har tjent i internasjonale
operasjoner, skal f� en skikkelig behandling. Vi vet det
har v�rt en del problemer. Jeg tror vi kan si at vi har kom�
met godt videre p� det omr�det, men komiteen har p� in�
gen m�te lagt denne problemstillingen bak seg. Det vil
v�re en sv�rt viktig problemstilling for oss ogs� i tiden
som kommer.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Signe �ye (A) [10:12:54]: N�r H�yres leder, Erna Sol�
berg, er overrasket over at det finnes en ubalanse mellom
struktur og ressursniv� i Forsvaret, og n�r representanten
Petersen -- etter at budsjettet er blitt lagt fram -- sier at det�
te er sannhetens �yeblikk, framst�r det for oss som har
fulgt med en stund, som noe forunderlig, kanskje sv�rt
forunderlig.
Allerede i 2000, da dav�rende forsvarssjef, Frisvold,
la fram Forsvarsstudien 2000, gjorde han oppmerksom p�
problemstillinger som er helt parallelle med dem dagens
forsvarssjef p�peker. Da var situasjonen akutt -- n� har vi
en mer langsiktig utfordring. H�yre kom i regjering, der
b�de Petersen og Solberg satt i fire �r. De hadde virkelig
en mulighet til � skape et sterkt og b�rekraftig forsvar. De
sa til og med at de skulle �ke bevilgningene i budsjettet
for 2004 og for 2005. Det skjedde ikke. Mener represen�
tanten Petersen at det er de 275 mill. kr H�yre n� plusser
p� i neste �rs budsjett, som er avgj�rende for om vi plut�
selig har f�tt en krise i Forsvaret eller ikke?
Jan Petersen (H) [10:14:05]: Svaret p� det er et klart
nei.
Det vi imidlertid har sagt, er at sv�rt mange -- jeg tror
jeg ogs� la vekt p� det i innlegget mitt -- har ansvaret for
at det har v�rt en svakt nedadg�ende spiral. Vi synes at
Regjeringen p� mange m�ter n� forsterker dette proble�
met. Vi vil bare antyde at bunnen n� b�r v�re n�dd. N�
b�r pilen peke oppover igjen.
Jeg nevnte sannhetens �yeblikk -- jeg tror jeg nevnte
v�ren 2008. Det er da vi skal f� det neste langtidspro�
grammet til � g� i hop.
Jeg tror det er sv�rt viktig � v�re klar over at vi er n�dt
til � f� pilen til � peke oppover igjen. Jeg skal ikke bruke
sterkere retorikk enn n�dvendig p� dette omr�det, men jeg
vil p� den annen side understreke at det er n�dvendig � la
handling f�lge ord. Det er det vi har gjort i dette budsjett�
forslaget.
Per Ove Width (FrP) [10:15:16]: Jan Petersen be�
skrev en kvalitetsheving av Forsvaret. Den beskrivelsen er
jeg helt uenig i. Jeg forst�r hvorfor han gj�r det, for han
har nettopp sittet i en regjering som mener man har
videref�rt og hevet kvaliteten p� Forsvaret. Etter min me�
ning har kvaliteten p� Forsvaret bare g�tt nedover. Han sa
videre at Regjeringen har dratt budsjettet ytterligere ned.
Det beskriver bare at han antakeligvis ikke synes at hans
egen regjering hadde et forsvarsbudsjett som var noe s�r�
lig � skryte av.
Jan Petersen p�pekte ogs� at det er positivt at H�ren n�
f�r sitt -- for � si det slik -- og at den bygges opp igjen. Det
er jeg helt enig i. P� bakgrunn av den beskrivelsen synes
jeg det er litt underlig at H�yre ikke foresl�r mer enn snaut
300 mill. kr for � heve forsvarsbudsjettet. Jeg lurer p� om
det bidrar til f.eks. � heve kvaliteten p� H�ren, om det bi�
drar til, som han nevnte, innkj�p av nytt materiell, og om
det ellers bidrar til � heve kvaliteten ytterligere p� de and�
re forsvarsgrenene.
Jan Petersen (H) [10:16:28]: Hvor vi ville brukt dis�
se pengene, er helt klart, nemlig p� utstyr og p� nye inves�
teringer i Forsvaret. Vi tror det er n�dvendig for nettopp �
bidra til den omstillingen som vi allerede er godt i gang
med. At ikke Width ser ogs� de positive effektene av den
omstillingen, forbauser meg, for jeg trodde at hans kon�
takt med Forsvaret var s� omfattende at han hadde f�tt
med seg det. Blant annet det faktum at vi n� er i ferd med
� fase inn nye fregatter, og at vi har f�tt en kvalitetsheving
i Kystvakten, synes jeg ogs� han burde glede seg over,
men jeg skj�nner at det gj�r han ikke.
N�r det gjelder �konomien, er realiteten den at H�yre
-- i motsetning til Fremskrittspartiet -- opererer innenfor en
realistisk �konomisk ramme. Fremskrittspartiet opererer
utenfor denne. Derfor blir det hele en papir�velse. Jeg
merket meg med stor interesse at den gangen vi forhandlet
med Fremskrittspartiet om �konomi, n�dde aldri Forsva�
ret opp i Fremskrittspartiets egne prioriteringer. Skulle
Fremskrittspartiet en gang komme i en regjeringssitua�
sjon, ville man selvf�lgelig m�tte operere innenfor virke�
lighetens verden, men det er jo et stykke frem dit.
Bj�rn Jacobsen (SV) [10:17:47]: Komiteens leiar
har heilt rett n�r han seier at det er ein samr�ystes komite
som er bekymra og som dermed lagar alternativ: � auke
l�yvingane, � risikere � la Forsvaret forvitre eller � kutte
ytterlegare i strukturen.
Vi veit at forsvarssjefen heldt eit foredrag i haust i Oslo
Milit�re Samfund. Det blei litt brudulje, for han gl�ymde
� ta med nordomr�da i den samanhengen. Men mitt poeng
er at det han sa i talen �ret f�r, var at vi er i ein situasjon
der vi har politisk underdekning av milit�re overbod.
Dette kan f�re oss inn i ein situasjon der ein b�r tenkje:
Kan ein skape ein prosess som er med p� � gjere Forsvaret
betre til � spare inn, kan ein tenkje seg ein prosess der ein

881
5. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
S 2006--2007
2006
(Jacobsen)
deler oppg�vene med andre land i st�rre grad, slik at vi ik�
kje berre f�r sikkerheitsfordelar, men ogs� �konomiske
effektar av alliansesamarbeidet? Ser komiteens leiar at det
kan vere end� fleire plassar der ein kan skjere ned p� ut�
giftene?
Jan Petersen (H) [10:18:57]: Jeg tror formuleringen
heller m� v�re � si at man m� effektivisere bruken av de
pengene man har, for det er egentlig det dette dreier seg
om. Og p� det punktet er jeg bekymret, for den regjerin�
gen som Jacobsen st�tter, ligger 0,6 milliarder kr etter
skjemaet for � f� til de n�dvendige omstillingene. S� noe
av det mest fornuftige ville v�re om man fikk opp tempo�
et p� det som er n�dvendig � gj�re, og der er Jacobsen mer
ansvarlig enn jeg.
Ellers er det klart at i neste periode -- og som jeg nevn�
te, kommer sannhetens �yeblikk for Stortinget v�ren 2008 --
er det n�dvendig � gj�re mange ting parallelt, og det er
viktig � f� en fullstendig balanse. N� m� det v�re slutt p�
� skyve tingene foran seg. Jeg tror det vil v�re krevende
for politikerne. Det betyr ogs� at de som deltar i den of�
fentlige debatt et �rs tid fremover, ikke f�rst og fremst b�r
skyte ned alle de pr�veballongene som kommer. De b�r
tvert imot la dem bli sendt opp, og s� ta alle sammen i be�
traktning n�r vi kommer til v�ren 2008.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Signe �ye (A) [10:20:20]: Regjeringen f�lger opp
Soria Moria�erkl�ringen ved � bevilge 31 milliarder kr til
Forsvaret i 2007. Man videref�rer dermed et h�yt bud�
sjettniv� for Forsvaret. Alle dystre sp�dommer om at det
kom til � bli lave forsvarsbudsjetter fra en r�d�gr�nn re�
gjering der SV var med, er dermed gjort til skamme. Ja,
selv de verste kritikerne f�r budsjettet ble lagt fram, var
helt tause da budsjettet kom. Dette kan bare oppfattes som
at budsjettet er bra.
Opposisjonen spriker i alle retninger. Fremskrittspar�
tiet vil �ke budsjettet med 1,5 milliarder kr, H�yre har
reelt plusset p� 275 mill. kr, mens Kristelig Folkeparti og
Venstre p� den andre siden har kuttet henholdsvis 257
mill. kr og 220 mill. kr i forhold til Regjeringens forslag.
Derfor kan det jo v�re grunn til � stille sp�rsm�let om
ikke en borgerlig regjering hadde landet omtrent der vi er
i dag.
Et nytt og mer sammensatt trusselbilde krever et flek�
sibelt forsvar med evne til � h�ndtere et bredt spekter av
ulike oppgaver. Dagens sikkerhetsutfordringer er i mindre
grad enn tidligere knyttet til tradisjonelle milit�re trusler,
mens mulighetene for terroranslag, st�rre milj�� og natur�
katastrofer eller storulykker innenfor ulike sektorer av
samfunnet er blitt st�rre. Det er derfor viktig � arbeide for
en helhetlig sikkerhetspolitikk, for styrket samfunnssik�
kerhet og for en god balanse mellom milit�rt og sivilt be�
redskap.
Jeg er derfor glad for at en samlet komite er enig om at
norsk sikkerhet best ivaretas ved at vi bidrar til fred, sik�
kerhet og stabilitet, b�de globalt og i norske n�romr�der.
Dette inneb�rer at v�rt forsvar m� ha tilgjengelig opera�
tivt personell til innsats i kriser, konflikt og krig, b�de ute
og hjemme. Forsvaret skal ivareta v�r nasjonale sikkerhet
og trygge v�r territoriale suverenitet. Samtidig m� Norge
som et rikt land bidra til fred og sikkerhet internasjonalt.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Frem�
skrittspartiet, mener derfor at det er i norsk interesse � ha
en FN�ledet verdensorden, og slutter seg til Regjeringens
vektlegging av � styrke b�de FNs rolle som overordnet
global akt�r og NATOs rolle som garantist for kollektiv
sikkerhet. At Fremskrittspartiet ikke er med p� dette, m�
vel best beskrives som oppsiktsvekkende.
Likevel er det faktisk et bredere flertall enn noensinne
i Stortinget som n� har et omforent og ansvarlig syn p� v�r
forsvars� og sikkerhetspolitikk, men jeg konstaterer igjen
med undring at Fremskrittspartiet velger � stille seg helt
p� sidelinjen.
Regjeringens budsjettforslag for 2007 legger til rette
for at vi kan n� Soria Moria�erkl�ringens m�l. Forsvaret
skal i st�rre grad enn i dag innrettes mot � h�ndheve suve�
renitet og sikre stabilitet i v�re havomr�der, s�rlig i nord.
Forsvarets tilstedev�relse skal holdes p� et h�yt niv� i
Nord�Norge. Samtidig skal det legges til rette for �kt del�
takelse i internasjonale operasjoner som er forankret i et
klart og utvetydig FN�mandat eller annet anerkjent folke�
rettslig grunnlag.
Gjennom dette budsjettet har vi klart b�de � styrke
operative aktiviteter og � skjerme investeringer som ut�
gj�r fundamentet for den moderniseringen av Forsvaret
som n� foreg�r. Regjeringen f�lger opp gjeldende lang�
tidsplan for Forsvaret ved at avdelinger som dekker et
bredt oppgavespekter og har h�y reaksjonsevne og til�
gjengelighet, prioriteres. Dette gj�res ved at den operative
virksomheten i H�ren, i Sj�forsvaret, i Luftforsvaret, i
Heimevernet, i Kystvakten og i Etterretningstjenesten
styrkes med til sammen over 500 mill. kr. Denne styrkin�
gen vil �ke Forsvarets aktivitet i nordomr�dene, �ke Nor�
ges mulighet til � delta i internasjonale operasjoner og vi�
deref�re moderniseringen av Forsvaret.
N�r det gjelder deltakelse i internasjonale operasjoner,
vil ISAF�styrken v�re hovedsatsingen for v�rt milit�re
engasjement i utlandet, ogs� i 2007. I tillegg har vi en klar
ambisjon om � styrke Norges deltakelse i FN�ledede
fredsoperasjoner, bl.a. gjennom v�rt styrkebidrag med
fire MTB�er i den utvidede FN�styrken i Libanon. Vi er i
gang med forberedelser for � bidra med et robust ingeni�
�r� og transportkompani i en eventuell FN�ledet fredsope�
rasjon i Darfur.
Arbeiderpartiet er sv�rt tilfreds med at Regjeringen
legger til grunn et prinsipp om at merutgifter knyttet til
ikke�planlagte operasjoner m� baseres p� tilleggsfinan�
siering. Som situasjonen i Libanon viste oss i sommer, le�
ver vi i en usikker verden der det alltid vil v�re en risiko
for at Norge p� kort varsel m� delta internasjonalt, uten at
dette er planlagt. For de fleste er det ogs� �penbart at det
ikke er mulig � budsjettere for slike uventede kriser med
tilh�rende operasjoner. Av den grunn er prinsippet om til�
leggsfinansiering meget viktig, slik at Forsvaret f�r den
n�dvendige handlefriheten til � delta i slike operasjoner i
Forhandlinger i Stortinget nr. 60
60

2006
882 5. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
framtiden uten at dette skal medf�re reduksjoner innenfor
vedtatt budsjett. Jeg vil ogs� minne om at tilleggsfinan�
siering av utenlandsoperasjoner var vanlig praksis i Stor�
tinget fram til 2002.
Antall vernepliktige opprettholdes p� 2006�niv�, og
innkalling av kvinner til frivillig sesjon i 2007 legger til
rette for at kvinneandelen i f�rstegangstjenesten kan �ke.
Bra er det ogs� at dimisjonsgodtgj�relsen er foresl�tt �kt
med 2 100 kr, til totalt 23 000 kr, for mannskaper som har
gjennomf�rt tolv m�neders f�rstegangstjeneste.
Regjeringen er opptatt av � f� flere kvinner i Forsvaret.
N�r det gjelder kvinner i Forsvaret, er det verdt � merke
seg at budsjettinnstillingen viser -- igjen med unntak av
medlemmene fra Fremskrittspartiet -- at Forsvaret i dag
bare har omkring 7 pst. kvinner blant befal og vervede,
men at m�let er at det i l�pet av 2008 skal v�re 15 pst.
Flertallet mener at flere kvinner i Forsvaret vil gj�re For�
svaret enda bedre, og understreker derfor at man er til�
freds med at Regjeringen tar initiativ til � opprette et ut�
valg som kan se p� og foresl� virkemidler for � oppn� en
h�yere kvinneandel i Forsvaret. Men igjen: Fremskritts�
partiet er ikke med.
Forsvaret er inne i store omstillinger. Materiellinveste�
ringsbudsjettet for 2007 gj�r det mulig � fortsette moder�
niseringen. Den st�rste satsingen er innenfor sj�stridssys�
temer, med hovedvekt p� nye fregatter, nye Skjold�klasse
missiltorpedob�ter, helikopter til kystvakt og patruljefly.
Innenfor landstyrkene vil det bli investert i pansrede kj��
ret�y og en rekke mindre, men n�dvendige utstyrskatego�
rier til soldatene. Innenfor luftstyrkene investeres det i
nye kortholdsmissiler til kampflyene, og det gjennomf��
res en oppgradering av F�16.
Anskaffelse av framtidige kampfly har v�rt et hett
tema i media i det siste. Jeg vil vise til at Stortinget i inn�
stillingen til langtidsplanen vedtok at en framskaffelse av
nye kampfly skulle forberedes av Regjeringen. I St.prp.
nr. 1 redegj�res det ogs� for hvordan dette arbeidet p�g�r.
Som det framg�r, er det her ikke fattet noen endelig be�
slutning om v�r framtidige nasjonale kampflykapasitet,
og jeg er tilfreds med at det n� vil bli etablert en reell kon�
kurranse mellom de tre aktuelle kandidatene.
N�r alt det positive er sagt, er det ogs� viktig � framhe�
ve at vi st�r overfor betydelige utfordringer n�r det gjelder
Forsvaret i �rene som kommer. P� sikt kan vi ikke leve
med de strukturelle utfordringer for Forsvaret, med den
ubalansen mellom struktur og bevilgninger som har eksi�
stert i mange �r. Dette vil stille oss overfor alternativene �
kutte ytterligere i strukturen, � �ke bevilgningene eller �
risikere at Forsvaret forvitrer p� sikt.
Jeg vil ikke foregripe l�sningen p� de strukturelle utford�
ringene for Forsvaret, men understreker at Arbeiderpartiets
hovedm�l er at det skal v�re samsvar mellom Forsvarets
struktur, oppgaver og de vedtatte rammene. Dette vil vi
komme tilbake til i den nye langtidsplanen v�ren 2008.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Ove Width (FrP) [10:30:50]: Representanten fra
Arbeiderpartiet snakket varmt om utenlandsoperasjoner.
Det st�tter jeg for s� vidt. Men hvordan stiller Arbeider�
partiet seg til � sende spesialstyrker til S�r�Afghanistan?
�verstkommanderende i Afghanistan etterlyser gode
spesialstyrker for � kunne utman�vrere Taliban i l�pet av
vinteren og f� slutt p� den uverdige krigen. I mellomtiden
d�r soldater hver dag ved fronten fordi de �vrige NATO�
land ikke bidrar nok til � styrke denne fronten. Vi har spe�
sialstyrker som i prinsippet sitter og venter p� � bli sendt
av g�rde, spesialstyrker som er spesielt etterlyst fordi de
er dyktige og egner seg ypperlig i dette terrenget der krig�
f�ringen foreg�r.
Hvordan stiller Arbeiderpartiet seg til � sende spesial�
styrker til S�r�Afghanistan for � f� slutt p� denne uverdige
krigen?
Signe �ye (A) [10:32:00]: Arbeiderpartiet mener at
skal vi vinne krigen i Afghanistan, er det mange ting som
m� p� plass. Det er ikke bare � vinne den milit�re kam�
pen. Vi m� ogs� vinne afghanernes gunst. Vi m� f� dem
til � forst� at hvis man setter inn sivile tiltak, gir humani�
t�r bistand og hjelper Karzai�regjeringen med � f� den
makt og anerkjennelse som den trenger, vil vi raskere n�
m�let om � vinne krigen i Afghanistan.
Vi har veldig mange soldater, over 500, i Afghanistan
i dag. Vi har ikke noen begrensning n�r det gjelder � sende
soldater til s�r, men ved siste vurdering vurderte vi den
helhetlige situasjon slik at vi skulle holde p� det vi har i
nord, og ikke g� til det skrittet � sende flere soldater.
Jan Petersen (H) [10:33:15]: Det er fristende � blan�
de seg inn i den siste debatten. Jeg skal ikke gj�re det,
bortsett fra � oppfordre Arbeiderpartiet til � ta igjen sty�
ringen i den type sp�rsm�l i Regjeringen.
Mitt sp�rsm�l n� dreier seg om selve forsvarsbudsjet�
tet. Ikke uventet var Signe �ye s�re forn�yd med tingenes
tilstand. Sp�rsm�let er imidlertid om ikke hun ogs� er be�
kymret over at Regjeringen varsler at n�dvendige investe�
ringer n� skyves ut av planperioden. Jeg kan ikke se annet
enn at det m� v�re problematisk.
Jeg blir ogs� litt i stuss over at hun betegner budsjett�
niv�et som h�yt. Det er et faktum at vi fortsatt har en un�
derbalanse i ca. 5�milliarderkronersklassen. Betyr det at
hun ser som det mest sannsynlige scenarioet at vi n� drar
strukturen betydelig ned for � f� balanse? Eller vil hun
ogs� kunne v�re med p� det vi har begynt p�, nemlig �
fors�ke forsiktig � f� pilene til igjen � peke oppover?
Signe �ye (A) [10:34:23]: Arbeiderpartiet skal v�re
med p� � bidra til at vi f�r samsvar mellom struktur, inves�
teringer og de �konomiske rammene som vi skal ha i For�
svaret i �rene framover. Som jeg sa i mitt innlegg, vil vi
komme tilbake til det n�r vi legger fram langtidsplanen.
Jeg er ogs� forn�yd med at vi n� har et forsvarsbudsjett
som inneb�rer at vi har 31 milliarder kr i 2007. Det er
ikke slik at man skyver p� veldig mange ting. Man klarer
faktisk � frigj�re midler. I 2005 og 2006 har man frigjort
1,5 milliarder kr som man bruker til investeringer og til den
spisse enden. Men vi er ikke i m�l. Vi tror ogs� at vi hvis

5. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
883
2006
vi f�r gjennomf�rt den langtidsplanen som vi n� er inne i,
vil vi n� de m�lene vi har satt oss sammen med H�yre.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Per Ove Width (FrP) [10:35:53]: Fremskrittspartiet
�nsker en forsvarspolitikk og et forsvar som bygger p� ut�
fordringer vi st�r overfor i dagens og morgendagens sam�
funn. Videre m� Forsvaret v�re av en slik karakter at det
lett kan tilpasses ulike trusselbilder. Dette kan best sikres
ved � beholde et grunnleggende forsvar med kjerneoppga�
ver p� norsk jord, men med kapasiteter til � delta i opera�
sjoner ogs� andre steder.
Nord�Norge er et satsingsomr�de, framholder Regje�
ringen i Soria Moria�erkl�ringen. Det stemmer ikke, i
hvert fall ikke n�r det gjelder forsvar. S� langt har vi sett
lite eller ingenting til det. Det skuffer noen hver, ikke
minst befolkningen i Nord�Norge. Med det framlagte
budsjettforslaget fra Regjeringen og forsvarssjefens dyst�
re sp�dommer om innskrenkninger og nedleggelser er det
ingen tvil om at det i st�rst utstrekning vil ramme Nord�
Norge.
V�r sikkerhetspolitiske situasjon kan bli kompleks
med tanke p� v�r geopolitiske situasjon og ressursmessi�
ge forhold. I de senere �r er det som kjent oppdaget store
og verdifulle forekomster av olje og gass i de store hav�
omr�dene som er v�rt ansvarsomr�de -- dette i tillegg til de
rike fiskeriforekomstene. Uavklarte grenseforhold �ker
risikoen for konflikter og kriser. V�r tilstedev�relse i
nordomr�dene, inklusive Finnmark, er derfor av ytterste
viktighet.
Regjeringens budsjettforslag er derfor sv�rt skuffen�
de. Bilaterale forsterkningsavtaler utgj�r en viktig sikker�
hets� og forsvarspolitisk hj�rnestein for Norge. Spesielt
viktig er det � videreutvikle det strategiske partnerskap
med USA. Norge som nasjon m� derfor bidra til at rela�
sjonene, ikke minst til USA, m� h�ndteres slik at b�nde�
ne styrkes. Fremskrittspartiet vil ogs� peke p� viktighe�
ten av � finne et troverdig forsvarspolitisk samarbeid
med EU.
Fremskrittspartiet er genuint opptatt av at Norge i
st�rst mulig grad skal kunne ha et forsvar med bredest
mulig forankring i befolkningen, og mener at det best sik�
res gjennom et vernepliktsforsvar. Det er viktig � stimule�
re til at flest mulig gjennomf�rer f�rstegangstjenesten, og
at f�rstegangstjenesten er meningsfull. Tegn kan tyde p�
at frivillig sesjon for kvinner kan gi gode resultater og vil
muligens kunne sikre flere kvinnelige vernepliktige sol�
dater og flere kvinner som vil kunne tenke seg en framtid
i Forsvaret. Den st�rste utfordringen for p� sikt � kunne
beholde kvinnene ligger nok her hos Forsvaret selv. Her
har Forsvaret en viktig jobb � gj�re. Jeg h�per for �vrig at
dette vil bidra til � dempe Arbeiderpartiets kvoteringsiver.
For �vrig er antallet vernepliktige n� nede p� et niv� som
n�rmest kan karakteriseres som uforsvarlig.
De ansatte i Forsvaret, b�de milit�re og sivile, m� sik�
res forutsigbarhet. Slik er det ikke i dag. Med det forsvars�
budsjettet Regjeringen har lagt fram, og med de konse�
kvenser forsvarssjefen peker p� det vil f�, g�r personellet
i Forsvaret p� ny inn i en usikkerhetsperiode. Vi m� ikke
glemme at den st�rste enkeltfaktoren i Forsvaret er perso�
nellet. Fremskrittspartiet mener vi trenger milit�rt n�r�
v�r i ulike deler av landet, med tanke p� s� vel strategiske
verdier som sikring av forankring av videref�ring av folke�
forsvaret.
Fremskrittspartiet �nsker � opprette et utenlandsbud�
sjett hvor de store anskaffelsene til Forsvaret blir foretatt
utenfor Norges grenser, slik at dette ikke p�virker ordin�
re investeringsbudsjetter. Fremskrittspartiet ser det som
naturlig at framtidige store materiellanskaffelser fra ut�
landet finansieres p� denne m�ten. Vi �nsker derfor � be�
vilge 2 milliarder kr til innkj�p av milit�rt materiell i det�
te utenlandsbudsjettet.
H�ren teller i dag 5 600 personell og er kraftig preget
av omlegging fra invasjonsforsvar til mobile og mindre,
men skarpe enheter. Fremskrittspartiet er opptatt av at
H�ren m� f� tilbake forutsigbarhet i sine budsjetter, slik
at de oppdrag som er p�lagt, kan l�ses. De senere �rs
budsjetter har undergravet nettopp dette. For � opprett�
holde et troverdig forsvar med de utfordringer H�ren
har, m� dette komme p� plass. Samtidig som det er en
klar dreining mot st�rre fokusering p� nordomr�dene,
fordrer dette en vesentlig st�rre tilstedev�relse i Nord�
Norge, inklusive Finmark. For � sikre dette m� H�ren
tilf�res midler for � kunne ha den n�dvendige struktur
nettopp i nordomr�dene. Fremskrittspartiet �nsker der�
for � �ke overf�rselen til den spisse enden i H�ren med
472 mill. kr.
Forsvaret er, som vel kjent, i ferd med � innf�re nye
fregatter og MTB�er. Samtidig er det til stadighet aktuelt
� nytte fart�y i forbindelse med internasjonale operasjo�
ner. Likeledes er Fremskrittspartiet sv�rt opptatt av at
Marinens tilstedev�relse i nordomr�dene m� styrkes ve�
sentlig. Dette medf�rer store krav til dyktighet, fleksibili�
tet og materiell. Vi mener det derfor er n�dvendig � styrke
driftsbudsjettet, slik at utfordringene kan l�ses p� en for�
nuftig m�te. Med de utfordringene Sj�forsvaret har, med
bl.a. � utdanne mannskaper til den stadig voksende fl�ten,
�nsker Fremskrittspartiet � �ke driftsbudsjettet med
380 mill. kr. Det er imidlertid bekymringsfullt at Mari�
nens slagkraft i mange �r framover vil v�re sv�rt lav.
Blant annet er under halvparten av den opprinnelige
MTB�fl�ten operativ.
Luftforsvaret er i den situasjonen at fly og mannskaper
i stor utstrekning benyttes i utenlandsoperasjoner. Samti�
dig er det av sikkerhetspolitiske hensyn viktig � ha en
operativ flystyrke p� norsk jord. Fremskrittspartiet �nsker
derfor snarest mulig � g� til innkj�p av nye fly for � bytte
ut den aldrende flyparken vi har. Vi er likeledes opptatt av
at de tre tilbyderne i forbindelse med anskaffelse av nye
jagerfly behandles likt. Utviklings� og samarbeidsavtalen
med Lockheed Martin i forbindelse med JSF�flyene har
etter v�r mening ikke gitt tilfredsstillende resultater for
norsk industri. Fremskrittspartiet �nsker derfor � termine�
re avtalen med de �rlige store utbetalingene. Vi foresl�r
derfor at Stortinget ber Regjeringen � likestille utviklings�
kontraktene mellom Norge og de tre aktuelle anbyderne.
Da innkj�p av nye kampfly krever store uttellinger, fore�

2006
884 5. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
sl�r derfor Fremskrittspartiet at konsekvensene av delt
innkj�p av nye jagerfly utredes.
Forsvaret har videre et stort behov for nye transportfly,
og jeg vil vise til tidligere forslag fra Fremskrittspartiet
om � framskaffe denne kapasiteten. Ogs� i denne sam�
menheng er det viktig � ivareta norsk industris interesse.
Riktignok vil Norge sammen med andre NATO�land g� til
anskaffelse av enkelte C�17 transportfly, men behovet for
egne transportfly vil utvilsomt fortsatt v�re like stort.
Behovet for nye overv�kingsfly er ogs� meget stort.
Denne kapasiteten er kritisk for overv�king av norske far�
vann og territorier. Vi anmoder derfor Stortinget om � be
Regjeringen utrede en tilstandsrapport b�de for transport�
og overv�kingsflyene v�re, og at Regjeringen legger fram
en plan for anskaffelse av nye fly. Driftsbudsjettet med
alle Luftforsvarets utfordringer vil vi derfor foresl� � heve
med 160 mill. kr.
Heimevernet st�r foran store utfordringer og omorga�
niseringer. Det m� tas h�yde for nytt materiell og tidsmes�
sig trening i budsjettene, og Fremskrittspartiet �nsker der�
for � styrke driftsbudsjettet med 50 mill. kr.
Vi ser et klart behov for � bedre Kystvaktens tilstede�
v�relse langs v�r langstrakte kyst. Det har i de senere �r
v�rt en negativ utvikling i antall seilingsd�gn, noe som er
negativt med hensyn til h�ndhevelse av norsk suverenitet,
s�rlig i nordomr�dene. Vi mener det m� bevilges mer
penger til drift, og �nsker derfor � styrke driftsbudsjettet
til Kystvakten med 110 mill. kr.
Fremskrittspartiet er enig i at deltakelse i flernasjonale
milit�re operasjoner er et sentralt element i v�r forsvars� og
sikkerhetspolitikk. Vi mener derfor det er viktig at finansi�
eringen er avklart f�r oppdragene iverksettes. Det vil ellers
kunne f� konsekvenser for moderavdelingene til de aktuel�
le styrkene her hjemme. Vi ser det derfor n�dvendig � �ke
driftsbudsjettet for utenlandsoppdrag med 30 mill. kr.
Til slutt vil jeg vise til Fremskrittspartiets alternative
budsjett og samtidig ta opp de forslag fra Fremskrittspar�
tiet som er inntatt i innstillingen.
Presidenten: Representanten Per Ove Width har tatt
opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Bendiks H. Arnesen (A) [10:45:18]: I budsjettinn�
stillingen viser komiteens flertall, alle unntatt Frem�
skrittspartiet, til at Forsvaret i dag har omkring 7 pst.
kvinner blant befal og vervede, men at m�let i l�pet av
2008 skal v�re 15 pst. kvinner. Flertallet mener at flere
kvinner i Forsvaret vil gj�re Forsvaret enda bedre, og un�
derstreker derfor at man er tilfreds med at Regjeringen har
tatt initiativ til at det skal opprettes et utvalg som skal se
p� og foresl� virkemidler for � oppn� en h�yere kvinnean�
del.
Hvorfor vil ikke Fremskrittspartiet slutte seg til en slik
formulering? Hva mener egentlig Fremskrittspartiet om
kvinners plass i Forsvaret?
Per Ove Width (FrP) [10:46:10]: I mitt innlegg nett�
opp tror jeg at jeg sa en del om kvinner i Forsvaret.
Vi trenger kvinner i Forsvaret. M�let om en h�yere
kvinneandel har jo v�rt ganske stort lenge, men ingenting
har nyttet s� langt. At det n� skal nedsettes et utvalg for �
se p� dette, er vel for n�te gang, tror jeg. Vi har ikke s�rlig
tro p� akkurat den type initiativ.
Vi tror derimot at den ordningen som man har f�tt med
hensyn til frivillig sesjon for kvinner, ser ut til � virke,
men samtidig ligger ansvaret hos Forsvaret selv. Det er
der ansvaret ligger. De m� gj�re noe med dette for � be�
holde kvinnene. S� langt er det mange kvinner som har
v�rt villige til � g� inn i Forsvaret, bl.a. for � utdanne seg
godt, men de har ikke blitt der. Da m� det v�re noe galt
med Forsvaret som s�dant, og det tror jeg de n� er i ferd
med � se og vil rette opp.
Jan Petersen (H) [10:47:23]: Jeg har vel n�dd det
stadiet i karrieren at jeg begynner � interessere meg for
historien. Jeg har et sp�rsm�l om den n�re historie.
Jeg har mange ganger gledet meg over at Per Ove
Width taler sterkt til fordel for Forsvarets behov. Men n�
er det jo slik at Fremskrittspartiet ved tre av de fire bud�
sjettbehandlingene under Bondevik�regjeringen p�virket
budsjettet og snudde p� milliardbel�p i dette budsjettet.
N�r jeg husker Widths retorikk, blir sp�rsm�let: Hvordan
har det seg at Fremskrittspartiet aldri prioriterte Forsvaret
i disse forhandlingene?
Per Ove Width (FrP) [10:48:01]: Det er interessant
at Jan Petersen har kommet i den alder at han interesserer
seg s� mye for historie. Men hvis man skal se p� fram�
tiden i Forsvaret, tror jeg ikke det er historien som teller.
Jeg tror det er hva vi tenker n�, og hvordan vi ser fram�
over.
At vi i forhandlinger med regjeringspartiene i den his�
toriske fasen som Jan Petersen pekte p�, ikke var villig til
i den grad � prioritere Forsvaret, er sikkert riktig. Men Pe�
tersen vet veldig godt at i forhandlinger m� man gi og ta.
Det var ikke f�rsteprioritet for Fremskrittspartiet � bevil�
ge s� lite penger, vil jeg p�st�, som vi gjorde den gang i
forbindelse med disse forhandlingene, men det var etter
sterkt press fra regjeringspartiene, som da tydeligvis �ns�
ket � ha et lavt forsvarsbudsjett. Dermed m�tte vi gi oss p�
det og tok igjen p� andre omr�der. Men jeg h�per dagens
budsjettforslag kan virke slik p� Petersen at han i fram�
tiden kan fortelle noen bedre historier enn den han kom
med n�.
Bj�rn Jacobsen (SV) [10:49:10]: Ein samla komite,
alle utan Framstegspartiet, er einig i at Noreg er godt tent
med � ha ein FN�leidd verdsorden.
Vi ser at ting endrar seg i USA ogs�, som Framstegs�
partiet ofte hengjer seg p� og st�ttar opp om. Bill Clinton
snakkar om klimatrusselen -- ogs� mange andre i USA.
Ogs� Framstegspartiet har sett klimatrusselen. Kvifor ser
ikkje ogs� Framstegspartiet at FN kan bidra og vere den
verdsordenen som vi b�r st�tte oss til, n�r vi samtidig ser
at FN lykkast. Vi lykkast i Irak. FNs v�peninspekt�rar
fjerna 97 pst. av v�pna i Irak. Vi veit ogs� at FN lykkast i
Libanon milit�rt sett, og dei lykkast kanskje aller mest

5. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
885
2006
med � seie at det er ikkje dei milit�re bidraga som er best.
Men dersom FN milit�rt kan underst�tte det som skjer
politisk, har FN vist seg som ein fredsoperat�r som ten�
kjer nytt. Ein brukar alts� ikkje milit�re �tgjerder un�d�
vendig, men ein er til stades for � underst�tte politiske
prosessar.
Vi veit ogs� at v�r statsminister er med p� store FN�re�
former. Kvifor kan ikkje ogs� Framstegspartiet sj� p� FN
som den viktigaste fredsoperat�ren og det viktigaste
fredsforumet for Noreg?
Per Ove Width (FrP) [10:50:18]: Jeg er ikke helt
enig i representantens beskrivelse.
Fremskrittspartiet synes ikke FN i den grad har bi�
dradd til fred, slik som beskrevet her. Vi synes FN i mange
henseender har mislyktes. Derimot er vi ivrig tilhenger av
NATO og mener at NATO i stor grad m� ta seg av de mi�
lit�re operasjonene. At FN i ettertid kan komme og ta seg
av de humanit�re operasjonene, er jeg ikke uenig i. Det er
det de for s� vidt egner seg til.
N�r vi ikke er med p� denne merknaden, er det fordi at
vi har en egen merknad om dette. En annen ting er at vi
synes det virker litt for pomp�st � snakke om en FN�ledet
verdensorden. Hva er n� det? Dette utvetydige FN�man�
datet tror jeg ikke har den virkningen som representanten
gjerne vil ha fram.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Bj�rn Jacobsen (SV) [10:51:55]: Vi legg i dag fram
eit forsvarsbudsjett p� 31 milliardar kr. Vi b�r av og til
stille oss sp�rsm�let: G�r dette til dei som verkeleg treng
det mest? Er det slik at skattebetalaranes pengar g�r til dei
sivile ute i verda som helst vil ha fridom fr� frykt? Kan vi
tenkje oss det?
Eg var sj�lv for 14 dagar sidan i Tsjetsjenia, der det dei
siste 10--15 �ra utvilsamt har vore eit overforbruk av mi�
lit�re �tgjerder. Vi kunne reise dit som ein del av Europa�
r�dets Fact�Finding Commission berre ved hjelp av spesi�
alstyrkar fr� den russiske h�ren, spesialstyrkeeininga
Alfa Group. Eg skal gjerne skryte av dei, og vi gjer det.
Dei var dei einaste som gjorde det mogleg for oss � vere
der. Vi var heilt avhengige av den sikkerheita dei kunne
levere. Dette f�rte igjen til at d� vi var i Grosnyj og skulle
snakke med folk om brot p� menneskerettar, ommanglan�
de rettsstat osv., kunne vi d� tru at dei frivillige organisa�
sjonane vi m�tte der, i det heile teke torde snakke med oss
n�r vi var omgjevne av s� mange milit�re? Det er dette
som er det store sp�rsm�let vi alltid m� stille oss: St�r det�
te i forhold til truslane n�r vi bruker s� mykje pengar p�
det milit�re, eller kan det i seg sj�lv vere eit problem n�r
vi etter mitt skj�nn har overforbruk av milit�re �tgjerder
i verda?
No er det slik at vi l�yver mykje -- og kanskje meir og
meir -- til internasjonale operasjonar. Vi har det som eit
hovudm�l samtidig som vi har nordomr�da som eit ho�
vudm�l. I Nord�Noreg snakkar ein om at ein har mista
mange basar og mista mykje struktur, og ein blei end�
meir redd d� forsvarssjefen uttalte seg om at det kunne g�
med 10--15 basar. Eg har sagt til nordlendingane at dei m�
slutte � definere Nord�Noreg som eit distriktspolitisk om�
r�de, for nordomr�da er eit av dei viktigaste satsingsom�
r�da p� nasjonalt plan. Ein kan like det eller ikkje, men
Nord�Noreg ligg i nordomr�da. D� m� det ogs� vere base�
strukturar som st�r i forhold til trusselbiletet og oppg�ve�
ne vi skal l�yse i nord.
S� til det andre store omr�det vi jobbar med -- interna�
sjonale operasjonar. Korleis f�r vi dei til � verke? Korleis
kan vi forsvare dei b�de heime og ute?
For � klargjere dette har eg lyst til � fortelje ei historie
fr� Tyrkia, som er eit NATO�land, der innbyggjarane i to
landsbyar for nokre �r sidan berre m�tte flytte. Dei m�tte
flykte. Dei flytta til England, til eit anna NATO�land. Dei�
ra sikkerheit var trua, dei var ikkje trygge i Tyrkia -- med
alle dei midlane ein bruker i Tyrkia p� milit�re �tgjerder.
Vi veit at vi har hatt ein norsk v�penboikott av Tyrkia,
nettopp p� grunn av store brot p� menneskerettar. Innbyg�
gjarane i desse to landsbyane, desse 100 menneska, bur i
dag i England, og dei har til og med r�d til � reise heim og
pusse opp dei gamle husa sine litt. Men landsbyane er i
praksis ikkje i annan funksjon enn som feriebustader. Alle
desse store milliardane vi bruker p� milit�re �tgjerder,
gjaldt ikkje for dei. Midlane var ikkje for dei, i deira eige
heimland, i deira eige NATO�land.
Om vi vil, kan vi omforme internasjonale operasjonar
p� eit vis som f�r st�tte og truverde hos dei vi s� gjerne vil
hjelpe, og hos opinionen heime med. Dette er jo ikkje ber�
re lett � f� til, men f�rste bod er � f�lgje nokre oppg�tte
internasjonale stiar. Vi har folkemordet i Rwanda og mas�
sakrane i Szebrenica som fekk FN til � setje i gang eit ar�
beid som utfordra statane sin suverenitet, ved � seie at den
folkerettslege retten til � intervenere blir omdefinert til an�
svar for � verne. Dette er jo noko som g�r hand i hanske
med fridom fr� frykt, som er det f�rste milit�re bodet.
Canada var det landet som fekk laga rapporten �Re�
sponsibility to Protect�, og han legg til grunn seks kriteri�
um for milit�r intervensjon. I eit av punkta heiter det at
omfang, varigheit og intensitet b�r vere minst mogleg for
� sikre m�let om � verne menneske. I eit anna punkt heiter
det at det m� vere sannsynleg at eit internasjonalt inngrep
ikkje gjer vondt verre. Eg trur at dette arbeidet ogs� kan
vere rettesnor i allereie p�g�ande konfliktar som har kome
i ei hengemyr.
F�rst og fremst vil eg seie at det kan i alle fall ikkje
vere ein �takskrig ein held p� med. R�ynsla d� er jo at
fleire blir rekrutterte til fienden, og sivile d�yr i hopetal.
Internasjonal lov m� f�lgjast, og t.d. m� den bilaterale av�
talen mellom Noreg og Afghanistan om fangebehandling
sj�lvsagt gjelde for alle NATO�land og alle land som skal
vere til stades i Afghanistan. Ein m� kunne fri seg fr�
skuldingane om at det er eigne geostrategiske interesser
som ligg til grunn, eller at det er naturressursar ein er ute
etter -- for � bli trudd p� sine �rlege m�l og for � gjere det
sannsynleg at det verkeleg er sivilbefolkningas ve og vel
ein jobbar for. I Afghanistan er det no slik at om vi er der,
rekrutterer fienden fleire, og om vi ikkje er der, er faren
for borgarkrig stor. D� m� vi f� fram debatten om kva for
m�te vi skal vere der p�. Det er det som kan vise vegen

2006
886 5. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
framover. Menneskerettar, rettsstat, arbeid mot korrup�
sjon mv. er berre nokre stikkord. I FN snakkar vi om at
ulike FN�organ skal samk�yre seg i kvart land ein er i
-- som ein viktig del av reformarbeidet. Dette syner den
enorme utfordringa vi st�r overfor, t.d. i Afghanistan, der
milit�re og sivile operasjonar i det minste m� vere under�
lagde ein samla plan for � n� eit m�l om nasjonsbygging.
S� har vi bistandsorganisasjonar, private og statlege, som
skal samk�yre sin innsats med frivillige organisasjonar og
statlege styresmakter.
Som om ikkje alt dette var nok, m� ulike nasjonale pro�
sessar bli starta. I mange h�ve er det sameiningsprosessar
og menneskerettsbrot som har funne stad, nasjonalt sorg�
arbeid etter vald og krig, og sist, men ikkje minst, politis�
ke prosessar, der folk blir tekne med. N�r ein d� h�rer fr�
mange at det blir brukt for lite midlar p� milit�re �tgjer�
der, b�r vi jo av og til kunne sende ballen tilbake og sp�r�
je: Korleis blir det med oppf�lginga av tusen�rsm�la? Vi
skal opp til 0,7 pst. der. Det m� ogs� h�re med i den de�
batten som g�r f�re seg.
Dette �ret har vore eit viktig �r p� det omr�det som
gjeld sivile og deira moglegheiter for � sleppe � bli offer
for klasebomber. Vi veit at klasebomber delvis har teke
over den effekten som miner hadde. Ein spreidde klase�
bomber etter at forbodet mot antipersonellminer kom,
men det at Noreg har g�tt f�re her, blir lagt merke til in�
ternasjonalt. Vi veit at i CCW i Sveits har ein ikkje dei sto�
re resultata, men Noreg har no g�tt f�re. Vi gjer ein kjempe�
jobb som blir lagd merke til i Geneve. Vi veit at Noreg
kjem til � ta kontakt -- vi har allereie begynt -- med andre
land, slik at vi kan vere ein hare i dette arbeidet. Det vi
veit, er at vi antakeleg kjem til � f� til at v�pen som har ein
omr�deeffekt, dvs. er til stor skade for sivile, vil vi p� sikt
kunne kvitte oss med -- akkurat som vi fekk til antiperso�
nellmineloven, og akkurat som anna internasjonalt arbeid
har vist at det nyttar. Vi veit at v�re artilleristar her heime
seier at dette ikkje er noko problem for oss, vi kan bytte ut
med anna artilleri som ikkje har omr�deeffekt, som er
m�ls�kjande, og som sist, men ikkje minst, ikkje har den
forferdelege konsekvensen som dette har for sivile. Det
ligg millionar av desse skitne v�pna med ein blindgjen�
gareffekt p� opptil 70 pst. rundt omkring p� lager. Det sto�
re m�let m� vere at desse ikkje skal brukast. Desse skal ik�
kje sprengje verdas ungar i fillebitar. Noreg har teke eit
viktig skritt i riktig retning, og vi f�r h�pe at vi f�r resten
av verda med oss p� dette.
S� har det sj�lvsagt vore ein jagarflydebatt. I 2001 set�
te Stortinget i gang ein prosess. Det den f�rre regjeringa
gjorde, var etter mitt syn � hoppe rett p� ein avtale som dei
signerte med USA, som har kosta oss mykje -- etter mitt
syn vil eg karakterisere avtalen som ein husmannskon�
trakt. Denne regjeringa har teke grep, f�tt sett i gang ein
debatt, f�tt opp alle reelle alternativ, slik at vi i det minste
f�r rettferdig konkurranse. Eg synest det er rart at eg som
venstresosialist skal vere den som m� st� fram og seie at
vi m� ha konkurranse, men dit har situasjonen komme.
No er konkurransen reell og debatten g�r. Eg vil tru at vi
med den debatten og den prosessen som no ligg f�re, ik�
kje risikerer � hamne opp i eit feilinvesteringsprosjekt. Vi
f�r alle korta p� bordet, og dette kan bli til beste for landet.
Eg trur at dei fleste er einige om at vi skal ha ei eller anna
form for jagarflyv�pen, s� f�r vi sj� kor det endar opp.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:02:20]: Jeg fortsetter
der representanten slapp, nemlig med fly.
Det var vel mange av oss som reagerte -- eller kanskje
var det forventet -- da en samlet stortingsgruppe fra SV sa
at de gikk imot � kj�pe nye fly, og at man heller skulle
oppgradere de flyene man har, alts� F�16. Man skulle spa�
re ca. 70 milliarder kr, og de 70 milliardene skulle brukes
til � bygge jernbane. Men situasjonen ble vel kanskje litt
mer kaotisk da vi h�rte finansministeren fra SV, som ikke
var fullt s� klar p� dette. Av 72 fly som vi kj�pte i 1980,
har vi igjen ca. 50, og av dem er det ca. 20 som er opera�
tive. Da blir sp�rsm�let: Koster ikke dette noe, og hvor
skal SV ta de pengene fra, n�r man skal bruke de pengene
man sparer, til � bygge jernbane?
Bj�rn Jacobsen (SV) [11:03:13]: Representanten
Bredvold m� komme p� v�re gruppem�te og setje seg inn
i kva vi har vedteke. Vi har ikkje sagt at vi er imot � kj�pe
fly. Det vi har sagt, er at SV prim�rt �nskjer � forlengje
levetida p� dei flya vi allereie har. S� er det no eingong
slik at Framstegspartiet legg fram forslag i dag om � seie
opp den avtalen som eg i stad kalla for ein husmannskon�
trakt. Eg er veldig glad for at Framstegspartiet i dag legg
inn eit forslag om � seie han opp. Det er veldig mange i
SV som er einig i det forslaget som Framstegspartiet legg
fram i dag.
Elles er det berre � seie at vi satsar p� at alle alternativ
skal fram, at vi skal f� ein best mogleg og breiast mogleg
debatt om dette, slik at skattebetalarane sine pengar og of�
fentlege midlar ikkje skal g� inn i eit milliardsluk som et�
terp� viser seg � vere feil. Og kanskje det aller viktigaste:
Tenk om vi om ti �r ser at dette ikkje var trusselen, det er
klimatrusselen som er viktig. Det einaste vi veit, er at ja�
garfly ikkje verkar mot klimatrusselen. Vi kan ikkje av�
skjere CO 2 i nordomr�da med jagarfly.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:04:39]:
Kristelig Folkeparti har som kjent ingen egen representant
i forsvarskomiteen, valgresultatet tillot dessverre ikke
Kristelig Folkeparti�medlemskap i alle Stortingets komi�
teer. Vi f�lger imidlertid med p� det som foreg�r i sikker�
hets� og forsvarspolitikken, og vi �nsker fortsatt � ha et
godt samarbeid med de andre partiene ogs� p� dette om�
r�det.
Kristelig Folkeparti har v�rt en del av den brede for�
svarspolitiske enigheten som har regjert de siste �rene, og
vi mener det er viktig � bevare en slik bredde ogs� i fram�
tiden.
Det er viktig at den videre omstillingen og modernise�
ringen av Forsvaret gjennomf�res. Forsvaret m� bli et mer

5. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
887
2006
moderne, mer fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhetspo�
litisk virkemiddel.
Det er riktig, som komiteens flertall p�peker i innstil�
lingen, at omstillingen av Forsvaret s� langt har v�rt vel�
lykket. I dag produserer Forsvaret reell forsvarsevne, for�
di vi har gjort radikale omstillingsgrep som har moderni�
sert og effektivisert organisasjonen, tross et etterslep i
omstillingsprosessen, som ogs� omtales i budsjettet. Men
vi m� ogs� innr�mme at ikke alt har g�tt like smidig, og
at noen har opplevd at omstillingene har v�rt t�ffe. Det er
ogs� en god del som gjenst�r f�r alle m�l er n�dd.
Fra v�rt synspunkt er det positivt at den nye regjerin�
gen i all hovedsak velger � videref�re Bondevik II�regje�
ringens disposisjoner og politikk. Kristelig Folkeparti er
tilfreds med at hovedlinjene i forsvars�, utenriks� og sik�
kerhetspolitikken ligger fast. Det er jo naturlig, tatt i be�
traktning v�r tradisjon for bred sikkerhetspolitisk enighet.
Men en kan f� inntrykk av at det ikke er like enkelt for alle
partigrupper � tilpasse seg den nye tilv�relsen og posisjo�
nen og innse at man er en del av en bred enighet om en sta�
bil og forutsigbar forsvars� og sikkerhetspolitikk.
Det er s�ledes godt � se at komiteen i innstillingen vi�
ser at det er bred enighet om hovedlinjene i v�r sikkerhets�
politikk, at hovedpilarene er FN og NATO -- iallfall for det
brede flertallet i komiteen.
Kristelig Folkeparti mener at flernasjonalt samarbeid
vil f� en stadig �kende betydning for Forsvaret. Norge m�
bidra mer til FN�styrkene og delta aktivt i internasjonale
operasjoner. Det er imidlertid viktig � ha noen rammer for
hvilke internasjonale operasjoner norske soldater skal
v�re med p�.
Norsk deltakelse m� baseres b�de p� legalitet i folke�
retten og legitimitet hos folket. Norge skal ikke delta i
preventiv krigf�ring og forkj�psangrep som ikke har en
klar forankring i folkeretten. Dette er helt grunnleggende
og ufravikelige prinsipper for Kristelig Folkeparti.
Afghanistan har v�rt Norges milit�re hovedsatsings�
omr�de ute gjennom de siste par �rene, og denne priorite�
ringen ligger fast. Gjennom v�rt bidrag til ISAF st�tter vi
opp om NATOs engasjement i landet, som det er bred po�
litisk oppslutning om b�de i NATO og her hjemme.
Kristelig Folkeparti st�tter Regjeringens beslutning om �
tilby seg � overta ledelsen av Kabul internasjonale fly�
plass for en periode neste �r, slik det kom fram p� NATO�
toppm�tet i Riga i forrige uke.
Situasjonen i Afghanistan er vanskelig. Befolkningen
lever under harde k�r. Det er lite � leve av. Taliban er i ferd
med � styrke sin stilling igjen. P� grunn av den elendige
sikkerhetssituasjonen i store deler av landet kan ikke
flyktninger og internt fordrevne afghanere vende hjem.
Mange internasjonale hjelpeorganisasjoner kan ikke ar�
beide der.
If�lge krigens folkerett har de milit�re partene ansva�
ret for � s�rge for sikkerhet og for at sivilbefolkningen f�r
den humanit�re assistansen de trenger.
All denne n�d og lidelse f�rer til �kt motvilje fra af�
ghanerne mot internasjonale akt�rer, og det f�r alvorlige
konsekvenser for stabiliteten og gjenoppbyggingen av
landet. Dersom det internasjonale samfunnet ikke klarer �
f� til en gjenoppbygging og utvikling som gj�r landet le�
velig for befolkningen, vil uroen opprettholdes og Taliban
styrkes. Derfor m� Norge bidra, b�de milit�rt og humani�
t�rt, fordi milit�r tilstedev�relse er n�dvendig for � mu�
liggj�re humanit�r innsats. Her kommer en stor utford�
ring n�r det gjelder koordinering og oppgavefordeling i
samarbeidet mellom milit�re styrker og humanit�re or�
ganisasjoner.
Her er det mange vanskelige problemstillinger, og jeg
vil utfordre forsvarsministeren og Regjeringen til � ta ini�
tiativ overfor akt�rene for � finne gode l�sninger p� dette
omr�det. Representanten Jacobsen var jo selv inne p� det�
te i sitt innlegg da han tok oss med p� sitt bes�k i Tsjetsje�
nia.
For Kristelig Folkeparti er det viktig � understreke at
sikkerheten for norsk personell m� ha h�y prioritet.
Kristelig Folkeparti vil presisere viktigheten av at Forsva�
ret tar godt vare p� soldatene som sendes ut i internasjo�
nale oppdrag. Det gjelder familiepolitikk, og det gjelder
helsemessig oppf�lging. Jeg vil i denne sammenheng spe�
sielt nevne:
-- Nasjonal milit�rmedisinsk poliklinikk
-- pr�veprosjektet for psykisk/psykosomatisk oppf�l�
ging av soldater som har f�tt psykiske belastningsska�
der etter internasjonale operasjoner
-- ordningen med �konomisk kompensasjon for psy�
kiske belastningslidelser etter tjeneste i internasjonale
oppdrag
Det er viktig med en god oppf�lging etter endt tjeneste
ute.
Kristelig Folkeparti vil ogs� ta med at en grundig inn�
l�ring av egenskaper som mental styrke, kulturforst�else,
moral og folkerett er viktig for � forberede soldatene til �
kunne m�te t�ffe dager. Vi ser et stadig �kende fokus p�
oppl�ring av v�re soldater til etisk refleksjon og bevisst�
het. I samarbeid med universitet og andre institusjoner ut�
dannes v�re f�rstegangstjenende og Forsvarets personell i
sp�rsm�l rundt etikk, moral og folkerett. Allerede fra opp�
starten i f�rstegangstjenesten blir det lagt vekt p� � gi en
forst�else for de etiske og moralske aspektene ved � tje�
nestegj�re i Forsvaret, nasjonalt og internasjonalt. Dette
er en viktig og positiv utvikling i det norske forsvaret.
Norske soldater m� vite hvilke regler som gjelder i krig,
og de m� besitte verdier og holdninger som gj�r at krigens
barbari ikke griper dem. Etikk og verdier m� styre bruken
av v�pnet makt. Dette er viktig.
Det st�r mange fine ord i Soria Moria�erkl�ringen om
at den nye regjeringen ser nordomr�dene som Norges vik�
tigste strategiske satsingsomr�de i �rene som kommer. Vi
har ogs� merket oss at forsvarsministeren har lovet at For�
svarets tilstedev�relse i Nord�Norge skal holdes p� et
h�yt niv�, og at beredskapen langs kysten skal prioriteres
h�yt. Ved framleggelsen av Regjeringens nordomr�de�
strategi sist fredag ble dette gjentatt. Vi er glad for at den�
ne regjeringen f�lger opp Bondevik�regjeringens fokus p�
Nord�Norge.
Kristelig Folkeparti er enig i at Norge st�r overfor en
rekke faktiske og potensielle sikkerhetspolitiske utford�
ringer, og at dette regionalt sett gjelder spesielt i de store

2006
888 5. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
norske havomr�dene i nord. B�de Norges m�lsetting om
en b�rekraftig forvaltning av levende ressurser og v�r pe�
troleumsvirksomhet kan medf�re utfordringer som kan f�
sikkerhetspolitisk karakter. Manglende internasjonal ak�
sept for norsk jurisdiksjon i fiskevernsonen, den uavklarte
delelinjen med Russland og det faktum at nordomr�dene
fremdeles har stor milit�rstrategisk betydning for Russ�
land, er faktorer i s� henseende. En stabil utvikling i nord,
basert p� en konsekvent og forutsigbar norsk politikk i
omr�det, samt et konstruktivt samarbeid b�de med Russ�
land og v�re allierte, er veldig viktig her.
Arbeidet med � modernisere Forsvaret m� videref�res,
b�de p� kort og lang sikt. Vi vet at det ligger betydelige
utfordringer i arbeidet med � tilstrebe en riktig og vedva�
rende balanse mellom Forsvaret ambisjonsniv�, struktur
og ressurstilgang. Det er ogs� relativt velkjent at i et leng�
re tidsperspektiv og med en videref�ring av dagens bud�
sjettniv� vil det ikke v�re mulig � videref�re den vedtatte
forsvarsstrukturen. Derfor m� ytterligere reform� og ra�
sjonaliseringstiltak vurderes og gjennomf�res i Forsva�
rets struktur og organisasjon. Dette gjelder ogs� base�
strukturen. Dette er utfordringer som m� l�ses i arbeidet
med den neste langtidsplanen for Forsvaret. Vi ser fram til
de endelige konklusjonene i Forsvarssjefens Forsvarsstu�
die 2007 og ikke minst det forsvarspolitiske utvalgets an�
befalinger, og til slutt den meldingen som Regjeringen vil
legge fram for Stortinget.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bendiks H. Arnesen (A) [11:14:59]: Kristelig Folke�
parti foresl�r i sitt alternative budsjett � redusere forsvars�
budsjettet med 257 mill. kr i forhold til Regjeringens for�
slag. H�yre, som er Kristelig Folkepartis tidligere regje�
ringspartner, reagerer sterkt p� Regjeringens budsjettfor�
slag og sier at Regjeringen svikter Forsvaret med et
uansvarlig lavt budsjettniv�.
Hva synes Kristelig Folkeparti om denne reaksjonen
fra H�yre som en tidligere regjeringspartner? Og synes
Kristelig Folkeparti at det de har foresl�tt i sitt alternative
budsjett, er uansvarlig? Kan vi regne med at forsvarsbud�
sjettet med en regjering Bondevik i 2007 ville ha v�rt p�
samme niv� som forslaget i dag fra Regjeringen, eller en�
dog kanskje lavere, hvis Kristelig Folkeparti hadde f�tt
sitt forslag igjennom?
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:16:06]:
N�r det gjelder budsjettniv�et, er det viktig for Kristelig
Folkeparti at langtidsplanen for 2005--2008 f�lges opp.
Som jeg var inne p� i mitt innlegg, er det viktig at vi f�r
en bedre balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og
ressurstilgang. Men hvis jeg ikke husker helt feil, og vi
g�r tilbake kort tid i historien, til 2004, fremmet Arbeider�
partiet i sitt alternative forslag et budsjettkutt p� 250 mill.
kr, dvs. at Kristelig Folkeparti i dette budsjettet har valgt
� kutte med 7 mill. kr i forhold til det.
Som opposisjonspartier tror jeg vi er noks� like i den
forstand at vi, i likhet med Arbeiderpartiet da det var op�
posisjonsparti, �nsker � legge til rette for en bedre balanse
mellom struktur, oppgavefordeling og bevilgningsniv�.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:17:12]: Det er riktig
som representanten fra Kristelig Folkeparti sier, at man
ikke har noen representant i forsvarskomiteen, noe jeg be�
klager, for vi hadde vi et godt samarbeid i forrige periode
med dav�rende representant fra Kristelig Folkeparti. Per�
sonlig hadde jeg mye samarbeid med vedkommende om
bl.a. veteraner og veteranenes problemer, og ikke minst
om senskader.
N�r representanten Holten Hjemdal sier at man i dag er
forn�yd -- i hvert fall tolker jeg det slik -- med omorgani�
seringen i Forsvaret, er ikke jeg enig i det. I denne omor�
ganiseringen ser vi bl.a. at det har blitt 5 000 f�rre ansatte
i Forsvaret, og n� pr�ver man � f� ansatt 1 000 nye. Man
sier ogs� at det har g�tt den riktige veien med � legge ned
leirer etc. S� sier representanten at man her ogs� m� se p�
basestrukturen.
Sp�rsm�let mitt blir da: Hvor �nsker Kristelig Folke�
parti � redusere med 257 mill. kr? Og hvilke leirer ser man
for seg skal nedlegges?
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:18:18]:
Det er hyggelig � f� gode tilbakemeldinger om en tid�
ligere representant i forsvarskomiteen.
Vi er opptatt av -- og det sa jeg ogs� i mitt innlegg -- at
det ogs� i forbindelse med denne omleggingen har v�rt
noen som har hatt det t�ft. Jeg tror ogs� vi skal v�re �rli�
ge og si at ja, vi har nok redusert noe for mye innenfor
noen av de ulike grenene. N�r det gjelder H�ren, er det n�
lagt opp til � trappe opp, fordi vi trenger mer personell og
kunnskap enn det vi har lagt opp til.
Jeg synes ikke det er riktig p� dette tidspunktet � g� inn
og peke p� hvor vi eventuelt skulle kutte hvis v�rt bud�
sjettforslag hadde blitt vedtatt. Min innstilling til dette er
at i forsvarsstudiet og i den prosessen som vi n� skal inn i
fram til 2008, og ogs� n�r det gjelder Stortingets vedtak
det �ret, m� ogs� Fremskrittspartiet -- hvis ikke bevilg�
ningsniv�et skal mye h�yere, og det har vi ikke flertall for --
v�re med p� � se p� basestrukturen.
Bj�rn Jacobsen (SV) [11:19:24]: I f�rre stortingspe�
riode gjorde d�verande utviklingsminister Hilde Frafjord
Johnson eit veldig viktig prinsipielt arbeid. Ho fekk av�
bunde norsk bistand. Det vil seie at n�r ein d� l�yvde pen�
gar til visse f�rem�l, hadde ikkje norske selskap nokon
fordel. Vi vil h�pe at dette ogs� skal gjelde i andre land.
Grunnen til at eg sp�r om dette, er at eg vil inn p� det
prinsipielle ved gjenkj�p. Vi ser at forsvarsindustrien
meir og meir blir privatisert. Ein sel seg ned til ca. 30 pst.,
og selskapa blir i veldig stor grad �tte av pensjonsfond
eller av private investorar, som sj�lvsagt er interesserte i
at vi skal l�yve meir pengar til Forsvaret, slik at industrien
kan g� end� betre.
Det eg vil vite, er om Kristeleg Folkeparti er einig i at
ein burde kunne finne l�ysingar der ein hentar inspirasjon
fr� det � avbinde bistand, til ogs� � gjelde gjenkj�p n�r det
gjeld forsvarsmateriell -- at ein ikkje �nskjer at det skal

5. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
889
2006
vere drivande i forhold til at ein kj�per meir forsvarsma�
teriell.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:20:44]:
Det er to spennende problemstillinger representanten Ja�
cobsen tar opp. Jeg er enig i at tidligere utviklingsminister
Frafjord Johnson gjorde et godt arbeid i forhold til ikke �
binde norsk bistand.
N�r det gjelder kj�p av f.eks. jagerfly, som jeg tror Ja�
cobsen tenker p�, synes jeg det er mer spennende det re�
presentanten sa i sitt innlegg. Jeg tror at vi alle p� en eller
annen m�te er enige om at vi skal ha et jagerv�pen. Det er
de nye signalene. P� dette omr�det tror jeg det er viktig at
vi har en gjenkj�psavtale. Men vi m� ogs� kunne se at det
er noen prinsipielle utfordringer her, og de er Kristelig
Folkeparti villig til � g� inn i, ogs� n�r det gjelder denne
sektoren.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:22:03]: Senterpartiet
konstaterer at vi n� har framfor oss et budsjett som langt
p� vei innfrir intensjonene i Soria Moria�erkl�ringen.
Forsvaret skal i st�rre grad enn i dag innrettes mot � h�nd�
heve norsk suverenitet og sikre stabilitet i v�re havomr�
der, s�rlig i nord. Forsvarets tilstedev�relse skal holdes
p� et h�yt niv� i Nord�Norge. Samtidig skal det legges til
rette for �kt deltakelse i internasjonale operasjoner som er
forankret i et klart og utvetydig FN�mandat eller annet
anerkjent folkerettslig grunnlag.
Regjeringen har gjennom dette budsjettet klart � styrke
de operative aktiviteter og skjerme investeringer som ut�
gj�r fundamentet for den moderniseringen av Forsvaret
som Stortinget har vedtatt. Jeg har merket meg at det er en
samlet komite bortsett fra ett parti, Fremskrittspartiet,
som er enig i hovedelementene i budsjettet. Det samme
partiet foresl�r en betydelig �kning p� mange omr�der i
forsvarsbudsjettet, men samtidig foresl�s det store kutt i
administrasjonen av Forsvaret. Det synes jeg er meget
spesielt n�r man vet hvilke utfordringer Forsvaret har hatt
de siste �rene n�r det gjelder �konomistyring. Dette viser
en mangel p� forst�else for den omstilling som Forsvaret
er inne i og som krever ressurser i form av b�de midler og
folk.
Nordomr�dene er Regjeringens viktigste strategiske
satsingsomr�de i �rene framover. Til sammen settes det av
over 270 mill. kr i neste �rs budsjett til konkrete nordom�
r�detiltak. Tiltakene gjelder bl.a. oppf�lging av forvalt�
ningsplanen for Barentshavet, �kt tilstedev�relse for
Kystvakten og ulike samarbeidstiltak med Russland.
Det er gledelig � konstatere at Kystvakten i tillegg til
en �kning i �r ogs� for neste �r f�r en �kning p� 18,3 mill.
kr. Det vil �ke antall seilingsd�gn, og vi f�r mer operati�
vitet i nord gjennom en kraftig �kning av H�rens budsjet�
ter, en �kning p� 308 mill. kr. Nytt utstyr til Orionflyene
vil gj�re disse mer robuste p� sikt for � utf�re sin viktige
overv�kingsoppgave i nord.
Det er ogs� gledelig � konstatere at Sj�forsvaret har
f�tt en �kning p� 69,9 mill. kr. Dette sammen med de nye
utfordringene som kan komme i nord -- da tenker jeg p�
Islands signal om et samarbeid med Norge for � ha en
overv�king av islandsk havomr�de -- gir oss spesielle ut�
fordringer. Det faktum at Regjeringen ved utenriksminis�
teren har overlevert til FNs havrettskommisjon forslag om
at Norge skal ha h�nd om Smutthavet, omr�det mellom
Norge, Island og Jan Mayen, Smutthullet i Barentshavet
og kontinentalsokkelen rundt Svalbard, betyr at v�rt an�
svarsomr�de blir betydelig utvidet. Dette viser at vi har en
regjering som mener alvor med sin nordomr�desatsing.
Jeg er ogs� glad for at redningshelikopterkj�p er nevnt
i budsjettinnstillingen. Vi konstaterer at det er oppst�tt en
del komplikasjoner n� i sluttfasen. Jeg h�per at de lar seg
avklare, og at Regjeringen kommer med en melding til
Stortinget om den nye situasjonen og hva vi skal gj�re p�
dette omr�det.
Senterpartiet er glad for at verneplikten styrkes i 2007�
budsjettet. Vi har f�tt �kt fokus p� � f� flere kvinner inn i
Forsvaret, noe jeg mener er en viktig sak for Forsvaret
framover. Jeg har her merket meg at ett parti ikke er enig
i fellesmerknaden om at kvinner i Forsvaret vil gj�re For�
svaret enda bedre. Selv ser jeg for meg at vi om ikke s�
mange �r forh�pentligvis vil ha verneplikt for kvinner p�
lik linje med menn. Da har vi full likestilling.
ISAF�styrken vil v�re hovedsatsingen for v�rt milit�
re engasjement i utlandet ogs� i 2007. Regjeringen har en
klar ambisjon om � styrke Norges deltakelse i FN�ledede
fredsoperasjoner, bl.a. gjennom styrkebidrag med fire
MTB�er i den utvidede FN�styrken i Libanon og forbere�
delser til � bidra med et robust ingeni�r� og transportkom�
pani i en eventuell FN�ledet fredsoperasjon i Darfur. Det
er � h�pe at regjeringen i Sudan klarer � akseptere at ver�
den omkring g�r inn og hjelper til med � dempe den kon�
flikten som er i Darfur�omr�det.
I denne stortingsperioden skal en viktig avklaring for
Forsvaret de neste ti�rene tas. Jeg vil understreke f�lgen�
de komitemerknad, som alle partiene stiller seg bak i bud�
sjettinnstillingen:
�Komiteen viser videre til at det er ikke fattet noen
endelig beslutning om v�r fremtidige nasjonale kamp�
flykapasitet og mener det er viktig at det sikres en fort�
satt reell konkurranse mellom de tre aktuelle kandida�
tene.�
Denne merknaden st�tter jeg fullt ut. Vi skal ha en reell
konkurranse mellom de tre aktuelle kandidatene, og det er
Stortinget som skal fatte den endelige beslutningen ved�
r�rende innkj�p av nye kampfly i 2008.
La meg avslutningsvis f� lov til � gi uttrykk for at
Senterpartiet er meget tilfreds med Regjeringens budsjett�
forslag for 2007, og vi st�tter forslaget og dets prioriterin�
ger.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:30:39]: Jeg registrerte
at representanten fra Senterpartiet hadde noen angrep p�
Fremskrittspartiet.
Jeg vil med en gang avklare at grunnen til at vi �nsker
� redusere p� utgiftene til administrasjon og byr�krati, er

2006
890 5. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
at vi �nsker � bruke pengene p� den spisse enden, alts� der
det skjer.
Vi har aldri sagt at vi er mot kvinner i Forsvaret. Jeg
husker fra min tid som yrkesoffiser, og det er mange �r til�
bake, at vi jobbet for � f� flere kvinner inn i Forsvaret.
Men Fremskrittspartiet �nsker, i motsetning til andre, at
det skal skje p� en frivillig m�te.
Jeg registrerer ogs� at man er glad for pluss 18,3 mill.
kr til Kystvakten. Hvor mange seilingsd�gn er det ekstra?
Fremskrittspartiet �nsker pluss 110 mill. kr ekstra til
Kystvakten, nettopp for � styrke nordomr�dene.
S� kommer hovedsp�rsm�let: F�r har jo forsvar v�rt
mye distriktspolitikk, og Senterpartiet er opptatt av dis�
triktspolitikk. Vil forsvarsbudsjett hos Senterpartiet fort�
satt v�re distriktspolitikk, vil det v�re en kombinasjon av
disse to tingene, eller vil forsvarsbudsjett v�re forsvars�
budsjett?
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:31:47]: Innledningsvis
vil jeg si at det er en sammenheng mellom administrasjo�
nens st�rrelse og den aktivitet som er i Forsvaret. N�r jeg
p�peker det i mitt svar, er det fordi jeg er redd for at et kutt
i administrasjonen kan gj�re at man ikke f�r den aktivitet
som man �nsker.
N�r det gjelder kvinner i Forsvaret, er jeg glad for den
presiseringen som gj�res. Jeg tror frivillighet er viktig,
men vi m� legge betydelig vekt p� � legge til rette for det.
Kystvakten fikk en �kning sist. Jeg konstaterer at
Fremskrittspartiet vil ha 110 mill. kr ekstra. De har, som
det eneste partiet i Stortinget, funnet Sareptas krukke. Vi
andre har ikke funnet den enn�, s� vi f�r komme tilbake til
dette.
N�r det gjelder Forsvaret og distriktspolitikk, g�r det
ikke an � unnlate � si at oppbyggingen av Forsvaret ogs�
har et distriktspolitisk element. Men nordomr�denes
funksjon for Norge som samfunn er s� viktig at det dekker
b�de Forsvarets behov og de distriktspolitiske behov.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Odd Einar D�rum (V) [11:33:23]: Venstre sitter
ikke i forsvarskomiteen, s� jeg vil gjerne benytte sjansen
innledningsvis til � komme med noen prinsipielle betrakt�
ninger.
Den f�rste prinsipielle betraktningen er at jeg p� vegne
av Venstre st�r sammen med det flertallet i komiteen som
snakker om en FN�ledet verdensorden. La oss likevel
v�re klar over, med en slik m�te � uttrykke seg p�, at det
for det f�rste i mange sammenhenger handler om hva FN
mangler av operative kapasiteter for i det hele tatt � ope�
rere noe som helst, utover � skape politisk grunnlag. Det
er viktig, men FN mangler mye. La oss ogs� dernest v�re
klar over at FN kan gi oppdrag f.eks. til NATO. Det skjer,
og det har skjedd. I en slik internasjonal orden har NATO
en betydelig utfordring.
Det er ingen grunn til � legge skjul p� at NATO og
Norge som NATO�medlem har en slik utfordring i Afgha�
nistan i dag. Det er en utfordring som er todelt. Det hand�
ler, som ikke bare mange politikere, men en rekke fram�
tredende offiserer har understreket, om at det m� v�re et
sivilt oppdrag som ender opp med at befolkningen synes
det er noe poeng med oppdraget, at det er noen som vinner
noe p� vegne av dem. Men det hjelper jo heller ikke med
et sivilt oppdrag hvis de som skal bidra til det, ikke har be�
skyttelse. Derfor har Venstres standpunkt v�rt -- jeg skal
ikke bruke mye tid p� det -- at det er bra at vi gj�r en inn�
sats i Kabul�omr�det, slik som Regjeringen vil. Det er bra
vi gj�r noe i Nord�Afghanistan. Jeg vet at en innsats i
Nord�Afghanistan kan f�re til at vi, som forsterknings�
styrke, kan komme til S�r�Afghanistan. Jeg vil understre�
ke at det er viktig at vi setter inn enheter i S�r�Afghanistan
-- n�r vi en gang blir bedt om det -- som ved tidligere opp�
tredener i Afghanistan har vist at de takler forholdene. Det
er ingen tvil om at H�rens spesialstyrker er i en slik situa�
sjon. Jeg vil bare gjenta det signalet. Jeg har den oppfat�
ning at Regjeringen nok vil f� dette p� plass n�r det blir
viktig. Men det b�r v�re til ettertanke for Norge, som er
et land som er usedvanlig avhengig av � ha mange venner
og bli oppfattet som en god partner i allianse med andre,
at vi kan stille opp ogs� n�r det kan bli mer t�ft enn det vi
kanskje er vant til, og det vi liker. Det er Venstres stand�
punkt.
S� til det rent forsvarspolitiske. Det er helt klart at n�r
det gjelder det rent forsvarspolitiske, synes jeg Regjerin�
gen er inne p� spennende grep i forbindelse med konsep�
tet om strategisk lufttransport. Det kan tenkes at vi
sammen med n�re NATO�allierte kan inng� i noe som er
felles. Jeg tror at det b�r v�re med som et element i fram�
tidige forsvarsplanlegginger, i tillegg til det man har sagt
om � forvitre, kutte p� basestruktur eller skaffe mer pen�
ger.
Vi legger forvitringen til side, for det er et h�pl�st kon�
sept i det hele tatt � operere med. Vi skal alts� bruke
30 milliarder kr i �ret for at det skal ende i et hull. Det er
helt meningsl�st. Det tror jeg vi bare kan legge til side. Et
alternativ til det � diskutere balansen mellom penger og
struktur og til eventuelt � skaffe mer penger er � se p� hva
vi kan gj�re i samarbeid med andre. I den sammenheng
synes jeg eksemplet med strategisk lufttransport er en
spennende m�te � n�rme seg denne problemstillingen p�.
Jeg vil ikke se bort fra at det kan v�re aktuelt ogs� p� and�
re omr�der.
N�r det s� gjelder Forsvarets prinsipielle oppdrag, har
jeg behov for nok en gang i denne debatten � si til det vi i
stigende grad h�rer, at fordi den kalde krigen er over og
verden er global, m� vi gj�re v�r oppgave ute i verden:
Det er Venstre helt enig i. Men da vil jeg bare t�rt bemerke
at Norges geopolitiske plassering gj�r oss i h�yeste grad
til en del av en global forst�else av verden. Det g�r ikke
an � fjerne Norge, som er nabo til en av de tre store reser�
vene av olje og gass p� denne kloden, som er i Midt�sten,
i Sentral�Asia og nord�st for Norge. Det er en geopolitisk
plassering som geopolitisk gj�r oss utrolig sentrale, enten
vi m�tte like det eller ikke. Dernest er det slik at hele far�
leden langs norskekysten gj�r oss geopolitisk sentrale.
Det rene faktum at vi for �yeblikket -- etter den russiske
f�derasjon og Saudi�Arabia -- er verdens st�rste eksport�r
av olje og gass, gj�r oss geopolitisk interessante i enhver

5. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
891
2006
meningsfylt forst�else av geopolitikk. Det er mulig at det
perspektivet kan virke forstyrrende p� den alminnelige
hverdagsdebatten ute i den norske opinion, men det er en
tung realitet i debatten.
For min del og p� vegne av Venstre oppfatter jeg at Re�
gjeringen tenker slik, at den har et slikt perspektiv, og at
den �nsker � si at i en geopolitisk tiln�rming har vi de
oppgavene vi har i v�rt eget land for � sikre territoriet og
spesielt nordomr�dene, og vi har det vi skal gj�re ute i
verden. Jeg vil gjerne signalisere tilslutning til det.
Jeg vil ogs� med et slikt prinsipielt utgangspunkt sig�
nalisere at n�r det gjelder det arbeidet som ligger i b�de
forsvarssjefens studie og det politiske utvalget statsr�den
har nedsatt, er Venstre beredt til � g� inn i det samarbeidet
som historisk har eksistert mellom Arbeiderpartiet, H�yre
og sentrumspartiene i denne sal. Jeg sier ikke dette fordi
det er noen brodd mot Fremskrittspartiet, for det �nsker
jeg ikke � ha. Fremskrittspartiet er sterkt forsvarsvennli�
ge, men de opererer i praksis med en �konomisk disposi�
sjon som det i hvert fall ikke er mulig for Venstre � opere�
re med. Men jeg �nsker � si at det ikke er noen brodd n�r
det gjelder oppfatningen av forsvarsvennlighet. Ingen
skal ta fra hr. Width og hans kollegaer at de er intense p�
det omr�det.
S� vil jeg gjerne ogs� markere et annet prinsipielt for�
hold, og det er at skal Forsvaret ha en forankring i �rene
som kommer, m� vi ogs� ha en intelligent praktisering av
verneplikten. Jeg synes at vi n� har hatt till�p til en spen�
nende debatt om det. Jeg var sammen med andre invitert til
en konferanse som Folk og Forsvar hadde for en knapp uke
siden -- forsvarsministeren var der ogs� og holdt et viktig
innlegg -- og jeg vil si at det som der ble sagt fra flere, ikke
minst fra de unge selv som sitter ute i vernepliktsapparatet,
lover bra for framtiden. Det handler om en verneplikt som
ikke bare skal brukes til � g� igjennom noe som er s� kort
fordi du skal plukkes ut til noe annet. Det skal ha en verdi i
seg selv, og s� kan noen spesialisere seg videre enn dette.
Og i dem man skal rekruttere, verve til � gj�re t�ffe og vik�
tige oppdrag, vil man ha et sunt og godt utgangspunkt.
Jeg synes ogs� at opplegget med frivillig sesjon er et
lovende virkemiddel, for det er mange unge jenter som
melder seg. Jeg synes forsvarsministerens presentasjon
tidligere i denne sal n�r det gjelder hvordan man kan re�
kruttere kvinner, er en spennende m�te � tenke p�.
Jeg har tidligere markert, og jeg gjentar det gjerne: Det
� skulle kvotere kvinner inn i forsvaret oppfatter jeg om�
trent som like s�rt som � kvotere kvinner inn i politiet.
Politiet klarer � f� tak i de 33 pst. kvinner p� Politih�gsko�
len, og de klarer det ved hverdagslivets klare tale. Det er
ikke annerledes i Forsvaret. Vi trenger ikke � bruke 1970�
tallets n�dvendige feministiske kampgrep n�r vi er kom�
met til 2006, n�r det gjelder politi og forsvar. Jeg oppfatter
at forsvarsministeren har den tro p� sine kj�nnsfeller at de
er b�de intelligente, p�g�ende og t�ffe nok til � st� l�pet.
S� rekrutteringslinjen m� v�re den linjen vi skal holde p�,
og jeg synes det er tenkt mange spennende tanker om det
b�de i den regjeringen som vi har n�, og i departementet.
S� til et punkt som ingen snakker om, men som jeg sy�
nes det er viktig � snakke om, og det er kap. 451. Og hva
er det? Jo, det er den delen som havner i forsvarskomiteen
og som handler om sivil beredskap. Jeg legger til grunn at
den sittende regjering ikke vil gj�re noe annet enn � opp�
rettholde det sivilforsvaret vi har, operativt, men jeg vil
snakke om kap. 451 av en annen grunn, og det er behovet
for � �ve. Vi har nettopp hatt �velse Oslo, en stor bered�
skaps�velse for � se hvordan v�re viktigste etater, n�deta�
ter, Forsvaret og andre, kan samvirke. Vi har f�tt noen gri�
pende meldinger i den lokale pressen om hvor lang tid det
tok fra noen bestemte seg for � be om Forsvarets assistan�
se til den n�dde fram. Jeg regner med at dette blir gjen�
nomg�tt p� en slik m�te at man virkelig l�rer noe av det.
Jeg tar ogs� til gledelig etterretning at Regjeringen har
sk�ret igjennom og har valgt seg en anbyder n�r det gjel�
der digitalt n�dnett, alts� det sambandet som skal til for at
hele beredskapsapparatet v�rt, med n�detatene v�re, kan
fungere opp mot Forsvaret ogs� i krisesituasjoner. Jeg sy�
nes det er riktig grep. Det koster ca. 80 pst. av en fregatt
uten v�pensystemer, s� jeg synes det er en rimelig inves�
tering for � sikre det som er det viktigste av alt, nemlig
samband.
Jeg velger � ta opp den sivile beredskapen fordi det m�
v�re en del av det som skjer. Jeg er klar over at vi i Norge
har en god praksis for et godt samarbeid mellom den sivi�
le sektor og forsvaret. Jeg synes at det er helt vesentlig.
I det budsjettet som jeg har sett her, har det skjedd en
forsterkning av Etterretningstjenesten. Det er vel den
knappeste budsjettkommentaren som finnes. Jeg har
ikke noe � legge til, annet enn � si at det er bra. Jeg skulle
gjerne sett at ogs� Nasjonal sikkerhetsmyndighet ble be�
handlet p� en annen m�te, men jeg kan ikke gj�re det p�
noen annen m�te enn � uttrykke det slik at det er et viktig
organ.
En gang brukte noen det bilde at vi hadde befestningen
rundt Oslo. N� kan man nesten si at vi har Politiets sikker�
hetstjeneste ett sted, vi har Nasjonal sikkerhetstjeneste et
annet sted, og vi har Etterretningstjenesten et tredje sted.
Det er den moderne tids fortifikasjoner. Det best�r ikke av
fort og kanoner, men det best�r av kloke og gode mennes�
ker med kompetanse til � fange opp etterretningsinforma�
sjon. De er livsviktige i enhver form for moderne sam�
funn. Det er viktig at Regjeringen ogs� signaliserer, som
den har gjort, at dette skal forsterkes.
P� slutten av dette innlegget vil jeg markere, som jeg
har sagt tidligere, at det er viktig at vi gjennom verneplik�
ten og p� andre m�ter f�r et st�rre volum p� det som skal
st� til r�dighet for landforsvaret v�rt, det v�re seg H�ren,
b�de hjemme og ute, eller Heimevernet. Det er en ganske
viktig debatt. Akkurat n� for tiden kan vi trekke p� folk
som er utdannet s� langt. Vi m� s�rge for at vi om seks--
sju--�tte �r fortsatt har mange mennesker. S� f�r debatten
om formasjonenes navn og karakter v�re en annen debatt.
Men at vi skal ha menneskene, og at vi trenger dem, det
er sv�rt viktig.
Med disse mer prinsipielle bemerkningene vil Venstre
stemme for den budsjettinnstillingen som er lagt fram av
flertallet her i dag.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.

2006
892 5. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
Signe �ye (A) [11:43:38]: Det var ikke mye i repre�
sentanten D�rums innlegg jeg var uenig i.
Men p� ett punkt er jeg faktisk veldig uenig, og det er
at Venstre i finansinnstillingen kutter 220 mill. kr i for�
hold til det budsjettet som blir vedtatt n� i dag. N�r de skal
ta de pengene, sier de at de vil stoppe arbeidene med utvi�
delsen av t�rrdokken i Haakonsvern. Det er jo ganske
oppsiktsvekkende, for alle arbeidene er kontrahert, og det
er uklart hvor stor del av kontraktsummen vi m�tte utbe�
tale om anlegget ble stoppet. Det ville i hvert fall bli dyrt.
I tillegg vil det kanskje v�re umulig -- i hvert fall vil det
koste sv�rt mye -- � flytte tilbake de massene som er
sprengt. Det er i dag et sv�rt krater omkranset av sv�re
fyllmasser b�de til lands og til vanns. Derfor er mitt sp�rs�
m�l til Venstre: Kom det forslaget fordi dere tenkte at her
kommer Regjeringen til � redde dere, eller hvordan vil
Venstre gjennomf�re et slikt forslag, og hvor mye vil det
koste?
Odd Einar D�rum (V) [11:44:58]: Jeg antar at vi var
i samme �ndelige modus som Arbeiderpartiet var i forrige
periode da de plutselig kuttet 250 mill. kr p� budsjettet.
Vi gjorde det p� den m�ten, og budsjettet ble saldert. Vi
gjorde det ved det som representanten �ye sier, og ogs�
ved � �nske st�rre salg, men vi gjorde det ikke ved � gripe
inn p� andre omr�der som var livsviktige investeringer, og
det st�r vi fast p�. Vi st�r ogs� fast p� at vi er beredt til i
forbindelse med b�de forsvarssjefens studie og det poli�
tiske utvalget � s�ke brede samarbeidsl�sninger i Stortin�
get.
S� kan vi konstatere at om Venstre her av representan�
ten �ye oppfattes som lettere harry, s� har vi en harryhis�
torie litt felles, da -- sagt til representanten �ye gjennom
presidenten. Men forsvarsevnen er vel god hos oss begge,
antar jeg, president.
Bj�rn Jacobsen (SV) [11:45:41]: Representanten
D�rum har som tidlegare justisminister veldig god greie
p� sivile �tgjerder, og i internasjonale operasjonar veit vi
at det som er den gordiske knuten, er korleis ein f�r betre
samhandling mellom milit�re �tgjerder og sivile �tgjer�
der for � f� dette til � verke. Vi veit f.eks. at i Darfur, der
ein humanit�r katastrofe kanskje kan segle opp, vil dei ik�
kje eingong ha oss. Vi veit at i Afghanistan pr�ver vi � f�
avbalansert dette p� ein god nok m�te.
Kva er Venstres bidrag i den politiske debatten til � gje�
re milit�re verkemiddel s� gode som mogleg ved hjelp av
oppf�lging b�de humanit�rt og sivilt?
Odd Einar D�rum (V) [11:46:28]: Venstres bidrag i
debatten var i sin tid � opprette det vi kalte for Styrkebr�n�
nen. Det er folk som, s� vidt jeg vet, ogs� er aktive i Af�
ghanistan i dag. Vi har alts� personale p� juristsiden, p�
sikkerhetssiden, p� fengsels� og p�talemyndighetssiden
for � bygge opp noe.
Men v�rt viktigste bidrag er i grunnen et bidrag som
jeg oppfatter at Regjeringen, regjeringspartiene, Venstre
og andre partier har felles, nemlig at vi m� tenke sivilt i
Afghanistan, men vi m� ogs� ha folk til stede for � beskyt�
te de sivile. Det er et todelt spor.
Representanten Jacobsen og jeg skilles for tiden muli�
gens ved at vi ikke er enige om n�r det skal sendes noen
dit. Jeg er overbevist om at det blir sendt noen dit. S� skal
jeg ikke legge mer stein til byrden enn ved � uttrykke meg
p� den m�ten.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:47:10]: Jeg oppfatter
ogs� Venstre som et varmt forsvarsvennlig parti, og det er
jeg glad for. Men gj�r det ikke representanten D�rum lite
grann urolig n�r vi i dag banker igjennom et forsvarsbud�
sjett som ligger ca. 1,6 milliarder kr under det forsvarssje�
fen mener er forsvarlig for � holde budsjettet p� dagens ni�
v�, og n�r Venstre �nsker minus 220 mill. kr i tillegg til
det? Gj�r ikke det D�rum litt urolig? I hvert fall gj�r det
meg urolig.
Odd Einar D�rum (V) [11:47:46]: Jeg har hatt uro
rundt Forsvaret siden 1980/1981, og jeg har i denne peri�
oden faktisk jobbet ganske mye for � f� innsikt i hva pen�
gene g�r til, og hvordan de brukes. Jeg skal love, med alt
jeg kan st� for, at vi skal gj�re den samme jobben n�r vi
f�r et nytt dokument fram.
Jeg var ogs� ansvarlig for noen �r siden for � legge
fram et alternativ til det som Arbeiderpartiet og H�yre
som flertall stemte igjennom. Da stod representanten
Bredvold sammen med Venstre, SV og sentrumspartiene
i � bruke ganske mye penger p� Forsvaret. S� jeg er beredt
til � g� inn og se hvordan pengene blir brukt, men jeg er
ikke for noen forvitringslinje. Venstre kommer ikke til �
st� for noen forvitringslinje, vi kommer til � st� for et For�
svar som skal kunne holde og v�re skikkelig. S� vet vi at
vi kanskje da vil st� overfor noen t�ffe valg, men det skal
vi komme tilbake til. Vi skal i hvert fall ikke g� p� noen
forvitringslinje.
Jeg har selv ogs� skissert en annen m�te � tenke p�, og
som ligger i det strategiske lufttransportkonseptet som
Regjeringen har presentert. Min uro kommer til � vedvare,
sammen med representanten Bredvolds, inntil den avtar.
Jeg vet ikke om den vil gj�re det i min levetid, men jeg
skal i hvert fall sl�ss for at den skal bli minst mulig.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Statsr�d Anne�Grete Str�m�Erichsen [11:48:57]:
Komiteens innstilling og debatten s� langt her i dag viser
tross alt at det er en bred og grunnleggende enighet om
hovedlinjene i sikkerhets� og forsvarspolitikken. Denne
brede enigheten er av vesentlig betydning for at vi skal
lykkes med moderniseringen av Forsvaret.
I Soria Moria�erkl�ringen har Regjeringen pekt ut
nordomr�dene som Norges viktigste strategiske satsings�
omr�de i �rene som kommer. Dette f�lger vi opp i budsjet�
tet, som vil styrke v�r evne til operativ tilstedev�relse,
myndighetsut�velse, suverenitetshevdelse og kriseh�nd�
tering i nord. Jeg er spesielt glad for at hele komiteen st�t�
ter disse prioriteringene.

5. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
893
2006
I Soria Moria�erkl�ringen og i forslaget til budsjett
legger Regjeringen videre opp til et aktivt internasjonalt
engasjement, og legger til rette for �kt deltagelse i FN�le�
dede operasjoner.
Med dette budsjettet videref�rer Regjeringen et fort�
satt h�yt budsjettniv�.
Vi satser p� H�ren. Det er den forsvarsgrenen som
styrkes mest, den f�r en real�kning p� hele 8 pst. Dette vil
legge til rette for �kt operativ aktivitet, spesielt i Nord�
Norge, men ogs� i �sterdal Garnison. Planen er � �ke an�
tall tilsatte i H�ren med over 300 i 2007. Budsjettet un�
derst�tter ogs� Regjeringens ambisjon om gradvis � �ke
den norske deltagelsen i internasjonale freds� og stabilise�
ringsoperasjoner i FN� og NATO�regi. H�ren vil i 2007
kunne ha tilstrekkelig personell til � st�tte to internasjona�
le operasjoner, hver p� omkring kompanist�rrelse -- �n
styrke i Afghanistan p� dagens st�rrelse og eventuelt �n i
Afrika -- samtidig og over lengre tid. P� sikt skal H�rens
evne til � levere kapasiteter, ogs� over tid -- nasjonalt og
internasjonalt -- styrkes ytterligere.
Kystvakten f�r en budsjett�kning p� 18 mill. kr, som
kommer i tillegg til de 15 mill. kr som vi �kte budsjettet
med for innev�rende �r. Ogs� Sj�forsvarets, Luftforsva�
rets og Heimevernets budsjetter styrkes. Tildelingene leg�
ger til rette for �kt aktivitet, med spesielt fokus p� nord�
omr�dene.
Afghanistan�operasjonen vil fortsatt v�re Norges
hovedsatsingsomr�de, og v�r innsats i landet kanaliseres
gjennom NATO. For �vrig skal vi delta med observat�rer
og mindre bidrag i en rekke operasjoner i FN�, NATO� og
EU�regi. Innmeldingen av en stor del av Telemark batal�
jon til NATO Response Force, NRF, samt det at Norge
overtar lederansvaret for den internasjonale flyplassen i
Kabul, ble meget godt mottatt p� NATOs toppm�te i Riga.
Innmeldingen av Telemark bataljon var med p� � bidra
til at NATO kunne erkl�re NRF operativ. At Norge p�
kort varsel kan gj�re dette, viser at vi er p� rett vei med
omstillingen i Forsvaret. Dette ville ikke v�rt mulig for
bare f� �r siden.
Representanten Line Henriette Holten Hjemdal vektla
i sitt innlegg viktigheten av koordinering av sivil og mili�
t�r innsats spesielt i Afghanistan. Det er en vurdering
som Regjeringen sterkt deler. Det ble ogs� vektlagt inn�
satsen p� etikkomr�det, og da har jeg bare lyst til � vise til
den handlingsplanen som ble lagt fram i september i �r,
som nettopp heter �Handlingsplan for holdninger, etikk
og ledelse�, og som gjelder for Forsvarets utdanningsin�
stitusjoner, men ogs� for hele organisasjonen i Forsvaret.
N�r forsvarskomiteens leder, Jan Petersen, sier at ni�
v�et p� budsjettet er 275 mill. kr* lavere enn det H�yre
har st�tt for, er det f�rst og fremst fordi kun p�regnelige
kostnader er lagt inn i budsjettet for internasjonale opera�
sjoner. Dette er �rsaken til det noe lavere niv�et p� kap.
1792, Norske styrker i utlandet, i 2007 enn i 2006. Regje�
ringen legger imidlertid opp til et aktivt internasjonalt en�
gasjement, med en ambisjon om �kt satsing p� FN�ledede
operasjoner. Regjeringen vil komme tilbake med detaljer
rundt finansieringen av utgiftene til operasjonen i Liba�
non og eventuelt en operasjon i Darfur n�r disse er endelig
klarlagt for 2007. Regjeringen er forberedt p� � kunne
vurdere ogs� ytterligere deltakelse i eventuelle andre p�
kommende internasjonale operasjoner.
Allmenn verneplikt opprettholdes, og Forsvarets be�
hov skal legges til grunn. Innkalling av vernepliktige
mannskaper videref�res p� minimum 2006�niv�. Det er i
budsjettet for 2007 planlagt ca. 10 pst. �kning i dimisjons�
godtgj�relsen.
Det er ikke vanskelig � v�re enig i det representanten
Per Ove Width sa i sitt innlegg, at personellet er Forsva�
rets viktigste ressurs. I all debatt om materiell kommer
ofte personell i bakgrunnen. Men det er ogs� et m�l at
kvinneandelen i Forsvaret skal �kes for � sikre en organi�
sasjon som er preget av mangfold og likeverd. Med inn�
kalling til frivillig sesjon, som innf�res i 2007, vil kvinner
f� langt mer informasjon om hva Forsvaret har � tilby av
tjeneste, utdanning og karrieremuligheter. Jeg har ogs�
tatt initiativ til � nedsette et utvalg som innen mars 2007
skal se p� ytterligere tiltak for � �ke kvinneandelen i For�
svaret, og jeg noterer meg at det er stor interesse for det
ogs� i Stortinget.
Representanten Odd Einar D�rum vektla samfunnssik�
kerhet og det � bruke samfunnets ressurser p� en god og
samordnet m�te, noe Regjeringen er sv�rt opptatt av, og
jeg deler fullt ut den oppfatningen.
Forsvaret har, etter at Stoltenberg I�regjeringen igang�
satte omstillingen av Forsvaret, s� langt lyktes med � etab�
lere bedret operativ evne og evne til oppgavel�sning. Vi
har dermed f�tt et betydelig mer relevant forsvar enn da vi
startet omstillingen.
B�de for langtidsperioden 2002--2005 og s� langt for
innev�rende periode, 2005--2008, er hoveddelen av de
p�lagte innsparinger gjennomf�rt. Enkelte delm�l for om�
stillingen ble imidlertid ikke n�dd i forrige periode, og vi
har noen forsinkelser ogs� i innev�rende periode. Dette
gjelder spesielt innsparinger i Forsvarets �verste ledelse,
utenlandsstillinger og effektivisering av Forsvarets lo�
gistikkorganisasjon samt m�lsettingen knyttet til utvik�
ling av �rsverkskostnaden i forsvarssektoren. P� disse
omr�dene klarte ikke forrige regjering � n� m�lsettingene,
og vi er fremdeles forsinket.
Nettopp derfor er disse utest�ende omr�dene helt sen�
trale for den videre omstillingen i innev�rende langtids�
periode. Samtidig m� jeg p�peke at situasjonen faktisk er
slik at det tar tid � ta ut gevinster i forsvarssektoren, som
i offentlig sektor for �vrig. Situasjonen ang�ende gevinst�
uttak i dag er derfor i stor grad en effekt av tidligere �rs
prioriteringer. N�r det er sagt, skal vi selvsagt ha stort fo�
kus p� videre framdrift i gevinstuttaket. Det vi sier i bud�
sjettproposisjonen om n�dvendigheten av nye kutt i ledel�
ses� og kommandostrukturen, er ett av flere eksempler p�
dette.
Som ogs� komiteen p�peker, er omstillingen av For�
svaret fremdeles ikke i m�l. Selv om situasjonen er langt
lysere i dag enn den var da omstillingen startet i 2001, har
vi fortsatt store utfordringer foran oss.
** Representanten Jan Petersen sa 375 mill. kr.

2006
894 5. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
Regjeringen legger opp til at disse langsiktige struktu�
relle utfordringer vurderes i forbindelse med langtids�
planprosessen. Det er positivt at en samlet komite ser ut
til � st�tte denne tiln�rmingen. Grunnlaget forberedes
gjennom b�de Forsvarspolitisk utvalg og forsvarssjefens
forsvarsstudie. Regjeringens anbefalinger, som legges
fram for Stortinget v�ren 2008, vil bygge bl.a. p� dette
grunnlagsarbeidet. Inntil den tid styrer vi virksomheten
og omstiller Forsvaret etter gjeldende langtidsplan. Vi vil
bestrebe oss p� � legge til rette for at Stortinget sikres til�
strekkelig behandlingstid for neste langtidsplan, som for�
svarskomiteens leder ogs� la vekt p� i sitt innlegg.
Dette er et godt forsvarsbudsjett, som vil sikre b�de
operative leveranser og beredskap p� h�yt niv�, og samti�
dig sikre videref�ringen av omstillingen av Forsvaret.
G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplas�
sen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Ove Width (FrP) [11:59:05]: Vi st�r n� rett for�
an videreutvikling av kampflyprosjektet v�rt og v�rt for�
hold til Lockheed Martin JSF. Vi st�r n�r punktet hvor vi
skal ta en avgj�relse om vi skal videreutvikle dette pro�
sjektet og utbetale mer penger, over 100 mill. kr til. S�
langt er flere av oss politikere, industrien og fagbevegel�
sen sv�rt lite forn�yd med utviklingen n�r det gjelder
Lockheed Martin og industriprosjekter. Mitt sp�rsm�l er
da: Er statsr�den s� mye mer forn�yd enn de som er nevnt,
at hun kan tenke seg � videref�re dette prosjektet og utbe�
tale p� ny om ganske kort tid over 100 mill. kr?
S� er vi i den situasjon at SV ikke �nsker � kj�pe nye
fly, og Senterpartiet �nsker en reell konkurranse med hen�
syn til alle tilbyderne, i likhet med Fremskrittspartiet.
Hvordan kan da Regjeringen overhodet komme i den
situasjon at den kan foresl� � kj�pe nye fly, n�r det alts�
er to regjeringspartnere som er sv�rt lite villige til v�re
med p� denne operasjonen?
Statsr�d Anne�Grete Str�m�Erichsen [12:00:27]:
Regjeringen er opptatt av at det skal v�re konkurranse n�r
det gjelder eventuelt kj�p av nye kampfly. Vi f�lger det
oppdraget som Stortinget gav i 2001 om � legge fram en
sak for Stortinget v�ren 2008, eventuelt med anbefaling
om at vi skal kj�pe kampfly, og eventuelt hvilket fly man
b�r kj�pe. Saken er stor og omfattende, men jeg har ogs�
lyst til � understreke at v�r regjering tok et aktivt grep for
� f� en reell konkurranse, f� flere tilbydere inn i kampfly�
prosjektet. Disse blir vurdert, og det er �nskelig at de er
aktuelle kandidater helt fram til vi skal ta den endelige be�
slutning. I forhold til Lochheed Martin har vi ogs� v�rt
sv�rt aktive for � f� forbedret den industripolitiske delen
av avtalen.
Jan Petersen (H) [12:01:49]: Bare for � forebygge
enhver misforst�else: Statsr�den snakket om at langtids�
meldingen ville bli fremlagt for Stortinget v�ren 2008,
men jeg forstod det ogs� slik at den innstramming komi�
teen har foretatt i tid, er ogs� statsr�den komfortabel med,
slik at vi alts� vil f� oss den forelagt f�r v�ren 2008. Det
er ganske viktig for oss at vi f�r god nok tid.
Mitt sp�rsm�l dreier seg imidlertid om omstillingene,
og jeg er helt klar over den historien som statsr�den gjen�
gav. Men sp�rsm�let er rett og slett: Hvilke grep mener n�
statsr�den det er n�dvendig � ta, slik at man kommer helt
i rute n�r det gjelder omstillingene? Det varsles at man
ved utgangen av 2007 vil ligge 0,6 milliarder kr etter, og
det vil jo v�re �nskelig � komme i rute s� fort som over�
hodet mulig.
Statsr�d Anne�Grete Str�m�Erichsen [12:02:46]:
Den omstillingen som er gjennomf�rt, og s�rlig n�r det
gjelder personellsituasjonen, hvor man reduserte med
5 000 �rsverk, ble gjennomf�rt som en frivillig ordning
med avgangspakker. Den tiden er n� forbi. Det var p� en
m�te ogs� den lette omstillingen � gj�re, fordi man appel�
lerte til at man kunne f� gode tilbud ved � slutte. Det som
man n� ser, en forsinkelse b�de i forrige periode og ogs�
i denne perioden, er at det er gjort for lite p� ledelsesstruk�
turen, p� kommandostrukturen, og ogs� n�r det gjelder
omstillingen i FLO, som ligger noe etter. Det er p� disse
omr�dene vi n� m� ha fokus framover, og derfor har jeg
ogs� varslet i proposisjonen at vi vil se spesielt p� dette
med ledelsesfunksjonene.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:04:00]:
Jeg er glad for at forsvarsministeren i sitt innlegg ser ut�
fordringene i skj�ringspunktet mellom milit�rt og sivilt
samarbeid, at her har vi utfordringer, og at her er det nok
fortsatt et arbeid � gj�re. Statsr�den viste ogs� i sitt inn�
legg til �Handlingsplan for holdninger, etikk og ledelse�,
som Regjeringen la fram i september. At etikk og verdi�
messig bevisstgj�ring er viktig for v�re soldater og for
v�re offiserer, ja, det tror jeg vi er enige om. Mitt sp�rsm�l
til statsr�den blir da: Hvor h�yt st�r dette temaet for stats�
r�den p� hennes politiske dagsorden i m�te med hennes
utenlandske kollegaer? For vi vet at sakte, men sikkert av�
dekkes det i media episoder som vi ikke �nsker skal skje,
og derfor: Hvor h�yt har statsr�den dette p� sin politiske
agenda i m�te med sine utenlandske kollegaer?
Statsr�d Anne�Grete Str�m�Erichsen [12:05:09]:
Hvis jeg oppfatter sp�rsm�let slik, hvor h�yt har jeg dette
p� dagsordenen i dialog med mine forsvarsministerkolle�
gaer, er svaret at det st�r h�yt oppe p� dagsordenen. N�r
det gjelder etikk og holdninger, vil jeg si at her har enhver
forsvarsminister i et land et stort ansvar overfor de solda�
tene som f.eks. blir sendt ut i internasjonal tjeneste, og
ogs� i sitt eget land, selvf�lgelig. Jeg har hatt denne hand�
lingsplanen s� h�yt p� dagsordenen fra jeg tok initiativet
i januar i �r. N�r jeg gjorde det, var det fordi jeg syntes det
var n�dvendig, jeg syntes det var n�dvendig da jeg kom
inn i Forsvarsdepartementet som forsvarsminister i fjor.
Derfor tok jeg det initiativet, derfor har jeg vektlagt det
veldig sterkt, og derfor har jeg holdt det veldig h�yt oppe
p� dagsordenen i alle mine taler og innlegg, for jeg synes
ogs� at det er viktig at man har en etisk bevissthet som g�r

5. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
895
2006
p� tvers b�de i den organisasjonen vi har hjemme, og ogs�
hos dem som er ute.
Odd Einar D�rum (V) [12:06:38]: Jeg konstaterer
og vet at statsr�den og Venstre ved meg har felles oppfat�
ning av viktigheten av nordomr�dene. Vi vet ogs� at det n�
gj�res et viktig arbeid i forbindelse med forsvarssjefens
studie og i forbindelse med Forsvarspolitisk utvalg. Jeg er
opptatt av at ogs� landforsvaret m� ha en viss styrke i nord,
og det kan finnes forskjellige grep for det. Vi kan lett kom�
me i den situasjonen at man f.eks. ikke f�r nok HV�enheter,
selv om man vil det, og komme i den situasjonen at de en�
hetene vi lager i H�ren, ikke er tilstrekkelige. Er statsr�den
beredt til � tenke litt utradisjonelt om hva slags enheter vi
kan tenke oss � sette opp i nord, slik at vi ogs� landmilit�rt
i de �rene som kommer, vil signalisere, skal vi si, den delen
av territorialhevdelsen som ikke g�r inn i en krigersk poli�
tikk, men som g�r inn i en politikk som handler om at sta�
tens legitimitet b�de p� den sivile og milit�re siden ivaretas
i nord? Det er alts� et rent prinsipielt og praktisk sp�rsm�l
om � tenke nytt og �pent n�r det gjelder utnyttelsen av v�re
landstridskrefter i nordomr�dene.
Statsr�d Anne�Grete Str�m�Erichsen [12:07:40]:
Jeg er alltid opptatt av � tenke nytt og utradisjonelt og pr��
ve � v�re kreativ og bruke de ressursene vi har, p� en best
mulig m�te til samfunnets beste. Det synes jeg er noe som
p�hviler oss n�r vi forvalter store deler av samfunnets res�
surser.
N�r det gjelder tilstedev�relsen i nord, er det viktig at
vi er til stede der b�de med H�ren, Sj�forsvaret og Luft�
forsvaret. Selv om det har v�rt en effektivisering -- eller
man kan godt si en rasjonalisering -- med hensyn til antall
baser i nord, er det ikke slik at det skal ha en innvirkning
p� Forsvarets tilstedev�relse, eller for den saks skyld ikke
st� i forhold til antall personell som man har i nord, for det
har vi en ambisjon om � �ke.
Vi har viktige garnisoner i nord. Vi har Garnisonen i
S�r�Varanger, vi har Grensevakten, vi har hele milj�et i
Indre Troms, og ikke minst, som det ble nevnt av repre�
sentanten D�rum, Heimevernet. Det er viktig � vektlegge
ogs� det. Jeg vet at Heimevernet er i en sterk oppbygging,
og vi har god tro p� at vi skal lykkes med det.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:09:03]: I en artikkel i
Aftenposten den 30. november i �r kunne vi nok en gang
lese om Forsvarets situasjon. Der advarer bl.a. sjefen for
Forsvarets operative hovedkvarter om at Norges milit�re
styrker er farlig n�r et minimum, og p� enkelte omr�der
under minimum.
Tar statsr�den disse merknadene til etterretning? Er
statsr�den enig i dem? Og hvis statsr�den ikke er enig i
dem, hvordan er situasjonen for statsr�den, og hva vil hun
gj�re med det budsjettet vi har i dag, som tross alt er
1,6 milliarder kr under det forsvarssjefen mener er for�
svarlig for � opprettholde dagens situasjon?
Statsr�d Anne�Grete Str�m�Erichsen [12:09:44]:
Jeg har hatt samtaler med sjefen for FOHK, og forsvars�
sjefen har ogs� lagt fram en tilstandsrapport om Forsvaret
til forsvarskomiteen. Representanten Bredvold er kjent
med at forsvarssjefen her sier at Forsvarets tilstand n� er
god.
Jeg vil ogs� si at �velse �Mobil innsats�, som var i
Nord�Norge for noen uker siden, viste et forsvar med en
reaksjonsevne, en fleksibilitet og en styrke som jeg tror
det er mange �r siden man har sett. Det hadde ikke v�rt
mulig for noen f� �r siden � gjennomf�re en slik �velse
med alle forsvarsgrenene s� operative og s� fleksible som
de der viste at de er.
Det er riktig at Forsvaret i dag er lite bemannet p� noen
omr�der, men vi er jo i ferd med � bygge det opp. Nettopp
derfor har v�r regjering tatt initiativ til � bygge opp H�
ren, f.eks., og vi styrker alts� den operative evnen med
500 mill. kr i �rets budsjett.
Presidenten: Dermed er replikkordskiftet over.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:11:26]: Nok en gang
er budsjettdebatten i gang, og nok en gang er forsvarsbud�
sjettet for lite i forhold til hva Forsvaret er p�lagt � gj�re.
Det virker som om, uansett borgerlig eller, i dette tilfellet,
r�d�gr�nn regjering, Forsvaret nok en gang har tapt over�
for andre omr�der.
Det store sp�rsm�let er: Hvor lenge holder Forsvaret
ut, og hva slags forsvar f�r vi?
If�lge v�r forsvarssjef Diesens uttalelse for noen uker
siden vil vi i l�pet av 20--30 �r ha avviklet Forsvaret der�
som den budsjettlinjen vi -- dvs. alle unntatt Fremskritts�
partiet -- har f�rt de siste 10--15 �rene, fortsetter.
Det er alvorlige p�stander, men sikkert riktige, dess�
verre. Derfor har Fremskrittspartiet foresl�tt � �ke v�rt
forsvarsbudsjett med dr�ye 1,5 milliarder kr samt uten�
landsbudsjettet med 2 milliarder kr. Dette vil i hvert fall
holde Forsvaret stand by.
Det som er alvorlig for oss politikere, er at det er et far�
lig og stort misforhold i Forsvaret mellom politisk vedtatt
struktur og politisk vedtatte budsjetter. Dette er det som er
sagt. Ikke alle vil erkjenne det, dessverre.
Et av problemene er at kostnadene med � drive Forsva�
ret og � gj�re innvesteringer stiger mer enn den generelle
prisstigningen. Forsvarets utstyr er blitt mer og mer tek�
nisk, og slike ting for Forsvaret er dyrt, ja sv�rt dyrt. � er�
statte en AG�3 er greit, men det mer og mer avanserte ut�
styret, noe vi m� ha, er dyrt i forhold.
Det virker ogs� som om den omorganiseringen Forsva�
ret har v�rt og er inne i, har v�rt for rask og korttenkt. Det
ser man n� n�r Forsvaret �nsker flere nye ansatte, i hvert
fall 1 000, og man bare for en kort stund siden kom med
avgangsstimulerende tiltak for � redusere med 5 000. Det�
te gav dessverre ogs� en negativ effekt ved at mange av
dem som sluttet, var folk som Forsvaret heller burde be�
holdt. Dermed ble dette en tap�tap�situasjon for Forsva�
ret.

Trykt 19/12 2006
2006
896 5. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
Forsvaret har i den senere tid ogs� kj�pt inn utstyr, noe
som er og har v�rt n�dvendig. Problemet har v�rt at man
ikke har tenkt nok p� hvor mye det koster � drifte nyinn�
kj�pet. Ofte har nytt materiell et h�yere driftsbudsjett enn
det de skal erstatte. Derfor er jeg redd at v�re fart�yer,
hvis det ikke blir bevilget mer penger, kan f� mange d�gn
ved kai.
N�r det gjelder det s� mye omtalte flykj�pet, blir det
sv�rt spennende og interessant � f�lge det. Hvor mange
fly blir det, hvilken type og med hvilke betingelser? Eller
f�r SV gjennomslag i Regjeringen ogs� her, slik at det
ikke blir noe kj�p? Det blir interessant hva Arbeiderpar�
tiet gj�r eller vil gj�re.
Det samme vil gjelde for v�r innsats i utlandet. Skal
Regjeringen g� inn for flere soldater? Og hva sier SV? Det
er interessant.
Ellers har det ogs� v�rt interessant � lese den oversik�
ten som stod i Aftenposten av 30. november, og hva sjefen
for Forsvarets operative hovedkvarter sier, nemlig:
�Norges milit�re styrker er farlig n�r et minimum.
P� flere omr�der under minimum.�
Hvis ikke dette f�r alarmklokkene til � ringe hos regje�
ringspartiene, skj�nner jeg ingen ting. Minimum og un�
der minimum -- kan det bli verre, n�r vi samtidig �nsker
oss et forsvar, n�r vi samtidig trenger et forsvar innen�
lands, og n�r NATO samtidig ber oss om hjelp? Dette er
ille.
Det har v�rt spekulert p� hvilke nedleggelser forsvars�
sjefen �nsker, og hvor disse skal skje. Antallet er nevnt.
Jeg tror dessverre at det ikke blir noen annen utvei med et
budsjett tilsvarende dagens, uten en �kning av nettopp
forsvarsbudsjettet.
N�r man ser p� de forskjellige v�pengrenene, kan det
virke som om Sj�forsvaret st�r svakest. Mye utstyr er
gammelt, og enkelte av fart�yene skal fases ut i n�r fram�
tid. N�r man ser realistisk p� situasjonen, er det vel ikke
s� mye ved det som virker direkte avskrekkende i dag. Vi
har friskt i minne at det ikke er s� lenge siden en rusten
russisk fiskeb�t klarte � unnslippe norske myndigheter.
Selv om det muligens var et sammensatt problem, synes
jeg ikke det som skjedde, var direkte imponerende.
N�r det gjelder flyv�penet v�rt, kj�pte Norge inn 72
F�16�fly. De f�rste kom for ca. 30 �r siden. Siden da har
de blitt brukt jevnlig og har gjort en sv�rt god jobb. Men
antallet flytimer har gjort sitt, samt diverse uhell, slik at vi
i dag kun har ca. 50. Hvor mange av disse som til enhver
tid er operative, kan sikkert diskuteres, men tallet 20 har
versert. Hvis dette er riktig, forteller det oss at situasjonen
er prek�r. Vi m� gj�re noe. N�r vi tenker p� hvor store
sj�� og landomr�der Norge r�r over, er det vel ingen tvil
om at fly kanskje er den viktigste delen av v�rt forsvar,
b�de i fred og i en eventuell krigssituasjon.
For Fremskrittspartiet har v�re transportfly, s�kalt Her�
cules�fly, v�rt en gjenganger. Utgangspunktet var seks
fly, og de kom til Norge for over 30 �r siden. Men hvor
mange -- eller hvor f� -- som flyr i dag, kan sikkert disku�
teres. Her har b�de ett og null v�rt nevnt. Det � bytte vin�
ger er ikke nok. Dette er ogs� materiell som er n�rmere
30 �r og over det, og som fortjener en utskifting.
Ellers disponerer vi selvf�lgelig noen helikoptre, men
disse har ogs� et sv�rt h�yt timetall, og vedlikeholdet be�
gynner � bli sv�rt dyrt. Det er dyrt � v�re fattig, men na�
sjonen Norge har penger. � kj�pe nytt materiell fra utlan�
det burde ikke v�re noe problem.
N�r det gjelder H�ren, har det vel ikke i den senere tid
v�rt s� f� inne til tjeneste som n�. Fremskrittspartiet sy�
nes ikke dette er bra, og �nsker at langt flere avtjener f�r�
stegangstjenesten. N�r vi er nede i ca. en tredjedel av det
totale antall aktuelle gutter, er dette et for lavt tall. I tillegg
virker det urettferdig overfor dem som avtjener tjenesten,
at s� mange slipper. Det blir spennene � se hvordan satsin�
gen p� jenter vil g�, og hvor mange som blir i Forsvaret.
Vi trenger interesserte og dyktige jenter og gutter overalt
i Forsvaret.
Heimevernet har blitt sterkt redusert i antall personer,
fra 83 000 til 50 000, og antallet distrikter er, hvis jeg hus�
ker riktig, redusert fra 18 til 13. Jeg er skeptisk til det siste,
for jeg tror at mye av den lokalkunnskapen som Heime�
vernet har, blir borte. Det som er positivt, er at bl.a. utsty�
ret er blitt bra, men det skulle bare mangle om ikke
Heimevernet skulle f� nytt og nyere utstyr. Det de hadde,
virket ofte ogs� demoraliserende. Jeg tror Heimevernet er
i en god fase. Det kan heldigvis se slik ut, men et heim�
vern alene kan ikke ivareta alle v�re interesser.
Dette var en oppramsing av stort sett et forsvar i krise,
en krise som kan l�ses hvis flertallet snur og gir Forsvaret
de �konomiske midler de trenger, eller g�r til et s� drama�
tisk skritt som � avvikle en eller flere grener. Da f�r vi et
forsvar basert p� f.eks. Heimevernet og Flyv�penet. Er det
det vi �nsker? Noe m� i hvert fall gj�res.
Fremskrittspartiet ser dagens problematikk. Vi har
foresl�tt � �ke bevilgningen til de enkelte grener, og vi
har, som sagt, et utenlandsbudsjett p� 2 milliarder kr. Om
dette er nok, kan diskuteres, men det er i hvert fall en be�
gynnelse.
Fremskrittspartiet er ogs� positiv til � sende utstyr og
mannskap til utenlandsoperasjoner. Men dette m� ikke
skje p� bekostning av v�re egne interesser eller t�re p�
forsvarsbudsjettet. Det m� bevilges ekstra penger til slike
operasjoner. Det er viktig at planlagt aktivitet m� v�re
fullfinansiert gjennom statsbudsjettet. Dessuten m� det
v�re en forutsigbarhet for de mannskaper som er invol�
vert.
Oppsummert: Fremskrittspartiet �nsker at Forsvaret
m� v�re av en slik karakter at det lett kan tilpasses de uli�
ke trusselbilder. Dette kan best sikres ved � beholde et
grunnleggende forsvar med kjerneoppgaver p� norsk jord,
men med kapasitet til � delta i operasjoner ogs� andre ste�
der i verden. Dette koster penger, men penger har Norge.
Bendiks H. Arnesen (A) [12:20:58]: N�r vi i dag be�
handler forsvarsbudsjettet for 2007, gj�r vi det i lys av at
Forsvaret er i en omstilling. Framover skal det bl.a. inn�
rettes mer mot � h�ndheve suverenitet og sikre stabilitet i
v�re store havomr�der. I den forbindelse er det p� sin
plass � henlede oppmerksomheten p� Soria Moria�erkl�
ringen. Her er det klare og sterke m�lsettinger om � styrke
Forsvaret p� disse omr�dene ved at man sl�r fast at For�

897
5. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
S 2006--2007
2006
(Arnesen)
svaret i st�rre grad enn i dag skal innrettes mot � h�ndheve
suverenitet og sikre stabilitet i v�re havomr�der, s�rlig i
nord.
Dette budsjettet viser klart at Soria Moria�erkl�ringen
f�lges opp, og at Forsvarets tilstedev�relse skal holdes p�
et h�yt niv� i nord.
Regjeringen ser p� nordomr�dene som Norges viktigs�
te strategiske satsingsomr�de i �rene som kommer, og sier
at nordomr�dene har g�tt fra � v�re et sikkerhetspolitisk
oppmarsjomr�de til � bli et energipolitisk kraftsentrum og
omr�de for store milj�politiske utfordringer.
Regjeringen sier ikke bare at Forsvaret skal v�re til
stede i nord, men at tilstedev�relsen skal styrkes. Dette
mener jeg ogs� kommer fram i de prioriteringer som er
gjort i det budsjettet vi n� har til behandling. Det er alts�
ikke slik som det hevdes fra Fremskrittspartiet. Det er
fristende � minne om de rammene som Fremskrittspartiet
hadde til Forsvaret i sine budsjettavtaler, og hva slags pri�
oriteringer Nord�Norge fikk den gang.
Jeg vil vise til at Kystvakten i budsjettet f�r en styrking
p� 18 mill. kr. Dette inneb�rer at Kystvakten er styrket
med 33 mill. kr i forhold til det budsjettforslaget regjerin�
gen Bondevik la fram for 2006. Dette er betydelig og be�
tyr mye for � kunne ivareta de oppgavene Kystvakten er
satt til � utf�re.
Det legges opp til en god drift i 2007 for alle Kystvak�
tens fart�yer. For de st�rste fart�yene, de helikopterb�
rende, �ker antall patruljed�gn med 21 pst. fra i �r til neste
�r -- alts� fra 780 til 950 patruljed�gn. Alle forst�r at dette
er noe som setter Kystvakten bedre i stand til � gj�re den
jobben de er satt til.
Jeg tror likevel ikke at vi kan sl� oss til ro med dette,
og at vi derfor allerede n� kan se at det i �rene som kom�
mer, vil v�re behov for ytterligere �kninger i budsjettet
for � kunne holde seilingen p� et godt niv�. Etter min vur�
dering er det en meget god samfunnsmessig investering �
ha en god operativ kystvakt, som kan ivareta de krevende
oppgaver som p�hviler denne delen av Forsvaret.
Vi kan klart se at Regjeringen er i gang med en omfat�
tende satsing p� nordomr�dene ogs� i forhold til Forsvaret
gjennom de konkrete grep som er gjort for � styrke Kyst�
vaktens evne til � seile og Orion�flyenes evne til � v�re i
luften. Ved � reagere p� brudd p� reglene for beskyttelse
av naturressursene gj�r Norge det klart at internasjonale
og nasjonale forpliktelser skal tas p� alvor. Brudd p�
norsk fiskerilovgivning blir derfor h�ndhevet p� en tro�
verdig, konsekvent og forutsigbar m�te.
H�ren prioriteres h�yt og styrkes mest i �rets budsjett,
noe komiteen samlet uttaler seg positivt til. Dette er en
n�dvendig styrking for at H�ren skal kunne bygges opp
mot de m�l vedtatt planverk forutsetter, for dermed ogs� �
kunne f�lge opp ambisjonen om gradvis � �ke og ogs� bi�
beholde den norske deltakelsen i freds� og stabiliserings�
operasjoner i FN� og NATO�regi.
Store deler av H�rens virksomhet er lagt til den nord�
lige landsdel. I hovedsak foreg�r n� store deler av utdan�
ningen av vernepliktige mannskaper i H�ren i Nord�Nor�
ge. Indre Troms er et av H�rens to tyngdepunkter og vil
ogs� v�re det i framtiden. I tillegg er garnisonen i S�r�Va�
ranger en av H�rens h�yest prioriterte avdelinger.
Jeg er tilfreds med at ogs� denne form for landbasert
milit�r virksomhet er p� plass som en del av Regjeringens
nordomr�destrategi. Selv om det er viktig med god kon�
troll til havs, s� er det jo p� land folk bor og har mye av
den n�ringsrelaterte virksomheten. Derfor er H�rens
virksomhet ogs� viktig i sammenheng med nordomr�de�
satsingen.
Jeg har viet mye av dette innlegget til den p�g�ende
satsingen p� nordomr�dene. Dette gj�r jeg fordi nordom�
r�desatsingen er viktig for hele landet og fordi Forsvarets
utvikling har mye � si for helheten i nordomr�desatsin�
gen.
Jeg finner det i denne sammenheng viktig ogs� � si at
selv om Regjeringens m�lsetting er � styrke Forsvaret i
nord, s� betyr ikke dette at alt kan v�re som f�r. Dette be�
tyr at vi fortsatt m� regne med betydelige omstillinger i
Forsvaret ogs� i nord, uten at dette vil bryte med Regje�
ringens m�lsettinger.
Vi har alle et ansvar for � f� mest mulig forsvar ut av
pengene som skal brukes. Derfor er det viktig at alle g�r
konstruktivt inn i de debattene vi n� st�r foran med hen�
syn til de forslag som kommer i Forsvarsstudiet og fra
Forsvarspolitisk utvalg.
Jeg er klar over at mange lokalsamfunn er bekymret for
de lokale virkninger av den omleggingen som m� finne
sted. Jeg har ingen problem med � forst� denne bekymrin�
gen. Jeg registrerer at det ofte sies, for s� vidt ogs� her i
dag, at Forsvaret ikke skal drive distriktspolitikk, og at di�
striktspolitikk ikke m� blandes sammen med de m�lset�
tingene vi skal ha for Forsvaret. Jeg er selvf�lgelig enig i
dette, men det m� heller ikke bli slik at Forsvaret ikke kan
v�re lokalisert til distriktene dersom det er bra for Forsva�
ret. Jeg har selv v�rt rundt om i landet og sett p� de fan�
tastiske �vingsomr�dene som finnes i distriktene, og jeg
kan ikke se at �velser kan utf�res andre steder enn i dis�
trikter hvor det er god plass og gode �vingsmuligheter.
Derfor m� ikke denne redselen for � snakke distriktspoli�
tikk i forhold til Forsvaret overskygge de fantastiske mu�
ligheter som ligger i distriktene for � ut�ve Forsvarets
�vinger og aktiviteter.
Jeg forst�r dem som stiller sp�rsm�l ved hvorfor slike
omr�der er s� velegnet for �vinger, men ikke for annen til�
stedev�relse. Etter min mening er �ving og tilstedev�rel�
se to sider av samme sak og m� ikke ses isolert fra hver�
andre. Vi kan ikke forvente at lokalsamfunn skal stille
sv�re arealer til disposisjon uten � ha noe annet igjen enn
problemene. Jeg h�per ogs� at vi finner gode l�sninger for
de lokalsamfunn som f�r de sterkeste virkningene av de
omstillinger som skal finne sted i Forsvaret i �rene som
kommer.
La meg til slutt si at jeg synes Regjeringen gj�r en me�
get god jobb for � f� en god utvikling i Forsvaret. For en
arbeidsplass som har s� store krav til omstilling, er det
overordnet viktig at de ansatte kan ha tillit og et �pent for�
hold til den politiske ledelsen og til de prosessene som
skal foreg�. Dette mener jeg at forsvarsministeren og hen�
nes medarbeidere har klart veldig bra.
Forhandlinger i Stortinget nr. 61
61

2006
898 5. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
Jeg er ogs� tilfreds med at Regjeringen framover vil ha
Forsvaret med som en viktig del av nordomr�desatsingen.
Christian Tybring�Gjedde (FrP) [12:29:58]: Jeg
�nsker � snakke litt om de bekymringene som har oppst�tt
rundt Regjeringens kampflyprosjekt. Det er mange ube�
svarte sp�rsm�l som henger i luften, ja, jeg vil si at alle
sp�rsm�lene er ubesvarte og henger i luften.
Trenger vi kampfly? Sist gang FFI laget en utredning
om det, var for vel 15 �r siden. Det er ikke besvart godt
nok. Dersom vi trenger kampfly, noe de fleste er enige
om, trenger vi da 65, 48 eller 24? Hva trenger vi for �
v�re operative med en kampflyenhet og � ha flere skva�
droner? Hvilke kapabiliteter trenger v�re kampfly? P�
hvilket tidspunkt trenger vi kampfly? N�r kan F�16 fases
ut? Har vi sett p� alternativer? Har vi sett p� s�kalte ube�
mannede UAV�er, som vil komme inn i 2040--2050? Har
man sett alvorlig p� det? Det er allerede grupper som ser
p� utviklingen av UAV�er. Hvilke vurderinger skal ligge
til grunn for en eventuell anskaffelse? Er det de opera�
sjonelle kapabilitetene? Hva er godt nok? Er det de in�
dustrielle mulighetene? Er det de sikkerhetspolitiske
vurderingene? Og i s� fall: Hvilket partis sikkerhetspo�
litiske vurderinger ligger til grunn -- er det SVs sikker�
hetspolitiske vurderinger, eller er det Arbeiderpartiets
sikkerhetspolitiske vurderinger? Jeg er ikke helt sikker
p� at Senterpartiet har noen sikkerhetspolitiske vurde�
ringer. Skal alt dette v�re i ovennevnte rekkef�lge? Og:
Hva skal vektlegges mest?
Konkurranse er bra, men hvor reell er egentlig konkur�
ransen? Dersom Regjeringen velger � slutte seg til pro�
duksjons�MoU for JSF, er det selvf�lgelig ikke en formell
beslutning om anskaffelse. Men det oppfattes som langt
mer forpliktende av selger -- og ogs� av USA. S� er det vel
ogs� slik at Lockheed Martin ikke vil �nske � selge oss
kampfly dersom vi ikke skulle signere denne avtalen, og
ikke v�re med p� � ferdigutvikle JSF. Selvf�lgelig vil de
�nske det. 40--50 milliarder kr utgj�r ett �rs eksport for
Lockeheed Martin, og det er ganske mye penger.
Jeg har stilt to sp�rsm�l til statsr�den, men har f�tt et
�God dag, mann! -- �kseskaft��svar p� disse sp�rsm�le�
ne. I budsjettinnstillingen st�r det at Regjeringen vil infor�
mere Stortinget i l�pet av h�sten 2006. N� er dog v�ret
ganske mildt, men de fleste vil vel si at n� har vi kommet
til vinteren, og vi har enn� ikke f�tt noen opplysninger om
dette. Jeg spurte ogs� om hva kostnaden ville v�re der�
som man trakk seg etter � ha signert produksjons�MoU,
p� ett eller annet tidspunkt -- 2007, 2008 eller 2010. Det
hadde statsr�den ikke noe svar p�. Det er ganske vesentlig
n�r det i spekulasjoner i media har v�rt sagt at det kan
v�re inntil 5 milliarder kr i kostnader dersom man velger
� trekke seg n�r man f�rst har signert avtalen.
Jeg �nsker � sp�rre statsr�den igjen: N�r vil Stortinget
bli informert om hvorvidt Norge skal signere produk�
sjons�MoU? Det er ikke mange ukene igjen av denne se�
sjonen. Hva er kostnadene dersom man velger � trekke
seg ut p� et gitt tidspunkt? De kostnadene m� man f� tak
i, for det er klart at hvis man snakker om milliardbel�p, er
det helt vesentlig for Stortinget � vite om det.
En anskaffelse av kampfly vil v�re Norges st�rste an�
skaffelse noensinne. Kostnadene varierer, men vi kan ri�
melig anta at det vil koste 1 milliard kr pr. fly. Det er et
bestykket fly -- det skal ogs� ha v�pen med seg. S� det er
ikke bare � kj�pe fly og fly rundt, som man gjorde en del
�r med F�16. Man trenger faktisk v�pen p� flyene. Da blir
det ogs� snakk om utviklingen av NSM p� Kongsberg.
Den er planlagt integrert p� JSF. Her har Regjeringen en
glimrende mulighet til � bruke NSM som en brekkstang i
de industrielle forhandlingene. Lockheed Martin kj�per
jo ikke v�pen. Det er bare �n kunde av v�pen i hvert land.
Amerikanske myndigheter kan eventuelt kj�pe NSM og
putte p� sine JSF. En anskaffelse for USA p� 500 missiler
ville l�st hele v�r industrielle problematikk. Da ville vi ha
v�rt oppe i de bel�pene vi er ute etter, men den type tenk�
ning har vi ikke. Man snakker om industrielt samarbeid
med Lockheed Martin, men man snakker ikke med ame�
rikanske myndigheter, fordi amerikanske myndigheter
hevder at det er opp til bedriften selv � inng� de industri�
elle avtalene. Det er akkurat det som er politikk, � g� til
amerikanske myndigheter og f� til den samarbeidsavtalen
som er n�dvendig for � f� til det industrielle utbyttet vi �n�
sker.
S� vil jeg bare helt avslutningsvis snakke litt om depar�
tementets bruk av ressurser. N�r man skal skaffe s�kalte
industriavtaler for 40--50 milliarder kr, er det et enormt
bel�p, som det kreves ressurser fra departementets side
for � h�ndtere. Jeg ser ingen indikasjoner p� at tilstrekke�
lige ressurser -- personell og �konomiske ressurser -- bru�
kes p� � f� tak i de industrielle avtalene som er n�dvendi�
ge for norsk industri. Det nytter ikke bare � klage p� at
man ikke f�r det til, n�r man ikke s�rger for � ha tilstrek�
kelige ressurser p� plass.
Sverre Myrli (A) [12:35:13]: Debatten i dag har vist
at det fortsatt er brei enighet om norsk forsvars� og sikker�
hetspolitikk -- med noen sm� unntak. Denne breie enighe�
ten er helt avgj�rende all den tid Norge -- skal vi si -- er en
relativt liten internasjonal akt�r. Vi er derfor avhengige av
gode multilaterale ordninger for sikkerhetssamarbeid, ba�
sert bl.a. p� prinsippene i FN�pakten og p� forankring i
folkeretten.
FN er helt avgj�rende for Norges sikkerhetspolitikk.
Det er derfor gledelig at Regjeringa s� klart presiserer at
Norge skal bidra til at FN settes i stand til � f� den n�kkel�
rollen FN skal og b�r ha. Dette betyr �kt milit�r deltakel�
se i FN�ledede operasjoner, og jeg vil legge til: Vi m� f�
flere norske offiserer til ledende stillinger i FN.
Den andre s�yla -- eller kanskje vi skal si grunnpilaren --
i norsk forsvars� og sikkerhetspolitikk er NATO�medlem�
skapet v�rt. Det er i v�r absolutte interesse at vi ogs� bi�
drar til � utvikle NATO som en stabiliserende framtidsret�
tet allianse.
Av og til synes jeg debatten om norsk utenrikspolitikk
og om norsk forsvars� og sikkerhetspolitikk preges av noe
kortsiktighet og kanskje ogs� til en viss grad historiel�s�
het. Norges tilknytning til NATO i snart 60 �r, og NATO
som s�dan, har v�rt helt avgj�rende for fred og forsoning
i hele det nordatlantiske omr�det. La oss ikke glemme det.

5. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
899
2006
Verden, Europa og NATO�alliansen st�r i dag overfor heilt
andre utfordringer enn for 60 �r siden, men la oss ikke av
den grunn endre p� historien og glemme det som har
skjedd.
Jeg har lurt p� hvorfor det ofte blir s� negativt fokus
n�r vi diskuterer Forsvaret. B�de i pressen og i samfunns�
debatten for �vrig er det sv�rt ofte et negativt fokus p� det
som har med Forsvaret � gj�re. Det er synd. La oss i denne
salen i alle fall ikke bidra til disse elendighetsbeskrivelse�
ne.
Jeg vil i stedet gi honn�r til alt det positive som skjer i
Forsvaret hver eneste dag. Vi er faktisk i ferd med � f� et
sv�rt moderne forsvar i Norge, internasjonalt sett. Tusen�
vis av ansatte -- milit�rt og sivilt ansatte -- har v�rt gjen�
nom enorme omstillinger. La oss ikke glemme det. Det er
jo en grunn til at v�re styrker er etterspurt i internasjonale
operasjoner. Det er sj�lsagt ikke fordi vi har et forsvar i
krise, men fordi vi har et moderne og oppeg�ende forsvar.
La meg s� knytte noen kommentarer til to s�kalte in�
formasjonssaker i budsjettproposisjonen fra Regjeringa.
Den f�rste gjelder verkstedene i Tungt vedlikehold i For�
svarets logistikkorganisasjon, FLO. Det forrige storting
vedtok � omdanne disse verkstedene for Tungt vedlike�
hold til statlig/private aksjeselskaper, og at de skulle skil�
les ut fra Forsvarets organisasjon. Jeg er n� meget glad for
at den nye regjeringa ikke �nsker � g� videre med dette.
Verkstedene i Tungt vedlikehold i FLO skal fortsatt v�re
en del av Forsvarets logistikkorganisasjon og av Forsva�
ret. N� kan de ansatte bruke tida si p� � skru beltevogner
og jagerfly i stedet for � sitte i prosjektgrupper og pro�
sjektorganisasjoner. -- Bra, statsr�d!
Den andre saken gjelder nedlegging av 335�skvadro�
nen p� Gardermoen. Tankegangen til den forrige forsvars�
ministeren var som en -- i en forsvarsdebatt m� det v�re
lov � si det -- tretrinnsrakett. Det f�rste var nedleggelse av
store deler av Forsvarets virksomhet p� Kjeller for � kun�
ne selge arealer der. Det andre var � flytte denne virksom�
heten til Gardermoen. Det tredje var � legge ned 335�
skvadronen p� Gardermoen og bygge den opp igjen p�
Rygge. Dessverre ble Stortinget med p� denne ferden.
Noen av oss pr�vde � advare mot det. � legge ned en ny,
moderne flystasjon for s� � bruke store midler p� � bygge
den opp igjen p� nytt virker besynderlig, og det i ei tid da
Forsvaret skal avhende mye bygningsmasse, samtidig
som vi ikke har klart for oss verken hva som skjer med
framtidige transportfly, eller hvor lenge vi skal ha dagens
Hercules C�130. At Regjeringa n� i budsjettproposisjonen
sier at nye kostnadsberegninger viser at det gir en betyde�
lig merkostnad � flytte 335�skvadronen, er ikke overras�
kende. Det vil v�re helt naturlig � se denne saken i til�
knytning til neste langtidsplan for Forsvaret, slik Regje�
ringa skriver i budsjettproposisjonen. Igjen -- bra, stats�
r�d!
Jan Petersen (H) [12:40:43]: Det er ikke s� mye �
legge til p� dette stadiet av debatten, bare et par bemerk�
ninger knyttet til internasjonale operasjoner, for � under�
streke at jeg ikke er uenig med statsr�den i at det er de p�
regnelige utgiftene som skal inn i budsjettet. Jeg er enig i
at noe s�pass up�regnelig som hvorvidt det blir noe av
operasjonen i Darfur, ikke kan foregripes i budsjettet. Vi
f�r inderlig h�pe at det vil v�re mulig for FN � f� tilgang
til Darfur, men det er vel ikke all verdens grunn til � v�re
optimistisk.
N�r det imidlertid gjelder operasjonen i Libanon, som
jo var klarert f�r Regjeringens siste budsjettkonferanse, s�
mener jeg definitivt at den var p�regnelig. Om den ikke
var p�regnelig til selve budsjettkonferansen, s� var den i
hvert fall p�regnelig i det �yeblikk budsjettet ble fremlagt,
og det betyr at man i s� fall burde ha fremmet et tilleggsnr.
s� snart som mulig, fordi ethvert budsjett skal v�re realis�
tisk. N�r man allikevel ikke valgte � gj�re det, s� henger
det s� langt jeg kan bed�mme det, sammen med at Regje�
ringen rett og slett ikke greide � saldere budsjettet sitt
-- derav hele operasjonen om sykel�nnsordningen. Men
dette var alts� et av flere uttrykk for at Regjeringen ikke
hadde spesielt godt grep om budsjettet p� slutten av pro�
sessen.
S� et annet aspekt som dreier seg om Afghanistan. Det
har jo ikke v�rt noen viktig del av denne debatten, og det
skyldes at vi nettopp har hatt en debatt om Afghanistan.
Det betyr ikke at ikke store deler av Stortinget er sv�rt
opptatt av at Norge m� ta sin del av byrden. Det m� v�re
rimelig klart ut fra det vi har h�rt i det siste, at noen av de
landene som sitter utsatt til, f.eks. Canada, nok ville ha
�nsket at ogs� flere ville ha v�rt med. Jeg synes ikke det
er noe godt argument at man er engasjert nord i Afghanis�
tan. Det er veldig bra at man er det, men det skulle ikke
v�re til fortrengsel for � engasjere seg i syd hvis man har
kapasiteter, og det har vi. Jeg synes heller ikke det er noe
argument at man g�r inn p� Kabul flyplass, eller har stilt
opp for reaksjonsstyrken. Ogs� det er meget bra, men det
kan allikevel ikke v�re til fortrengsel for � stille opp. N�
skj�nner jeg det slik p� Regjeringen at den vil overveie �
komme tilbake i neste runde, og i tillit til det har det ikke
v�rt grunnlag for � gj�re mer ut av det n�.
Det m� imidlertid sies om NATOs engasjement i Af�
ghanistan at det faktum at vi n� har det sivile mer i fokus,
selvf�lgelig ikke er noe argument mot NATOs operasjon.
Ja, det var jo faktisk slik man begynte. Det var jo med de
store giverlandskonferansene umiddelbart etter de milit�
re operasjonene at vi alle hadde h�p om og tro p� at det
var det vi kunne ha i fokus. Hvem man skal rette kritikken
mot for at man har sviktet p� det sivile omr�de og ikke
v�rt p� h�yden, kan sikkert v�re gjenstand for en debatt.
Skal det v�re FN eller EU eller Verdensbanken eller de
afghanske myndigheter? Det er en annen side av saken.
Den eneste man i hvert fall ikke kan �ve kritikk mot, det
er jo NATO, som gj�r sin del av jobben. Og n�r noen hev�
der at man p� dette punktet ser at milit�re midler alene
ikke l�ser problemet, s� m� man kunne svare at det er det
jo heller ingen som har hevdet. Poenget er at disse tingene
skal g� i hop, og den sivile delen burde v�rt gjort bedre
hele tiden.
S� avslutningsvis om investeringer. Jeg legger stor
vekt p� at Regjeringen i proposisjonen sier at deler av det
som skulle v�rt investert innenfor denne fire�rsperioden,
blir skj�vet ut av denne perioden. Det er tilstrekkelig

2006
900 5. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
grunn for meg til � tenne varsellampene, for det er viktig
at vi holder tempoet n�r det gjelder investeringer.
Presidenten: De talere som heretter f�r ordet, har en
taletid p� inntil 3 minutter.
Bj�rn Jacobsen (SV) [12:45:27]: Utan � f�regripe
Forsvarsstudien 2007 fr� Forsvarsutvalet vil eg seie at vi i
dag har fokusert p� ei eventuell politisk underdekning.
Lat oss sj� litt p� den andre delen av utsegna til for�
svarssjefen, som jo klart dreier seg om milit�re overbod.
Lat oss take det litt p� alvor. Det kan jo hende at nokre av
dei investeringane som vi har skuva p�, kan tole � bli testa,
ved at vi l�t dei vere utest�ande i eit �r eller to. D� kan vi
sj� om vi verkeleg treng dei. Vi m� vel kunne tore det.
Som eg har sagt tidlegare i dag, veit vi at alliansefor�
pliktingar �g kan gje �konomiske fordelar. Vi kan ha �ko�
nomisk igjen for � samarbeide. Det kan �g tenkjast at
b�de driftsutgifter og investeringsutgifter kan utfordrast.
V�r oppg�ve her er � finne dei, slik at vi kan spare pengar.
Det � skuve p� investeringar m� ein kunne tole. S� f�r vi
sj�, n�r dette eventuelt kjem opp igjen i neste omgang, om
det �st�r seg�.
Kj�p av fly har vore nemnt i debatten av fleire. Det vi
iallfall kan seie om dette, er at det har vorte meir reell kon�
kurranse. Det er det ingen tvil om. Vi har f�tt fram fleire
og gode alternativ. S� f�r vi sj�lvsagt, som Tybring�Gjed�
de sa her i stad, diskutere ut fr� trusselvurderinga kva
slags fly vi skal kj�pe. Vi veit at det ikkje er p� det mili�
t�re omr�det det hastar med � kj�pe fly. Det er p� det han�
delspolitiske omr�det det eventuelt hastar.
Etter � ha vore p� ein del bes�k rundt i landet har vi f�tt
ein del tilbakemeldingar, t.d. at FLO b�r bli betre kjend
med seg sj�lv. Det ville kunne spare utruleg mykje.
Myrli var inne p� dette med vedlikehald. P� ein verk�
stad i Bjerkvika, t.d., kom det klart fram at dei er gode.
Dersom dei berre f�r f�reseielegheit, er det ikkje noko
problem for dei � deltake i dette arbeidet og gjere ein skik�
keleg og god jobb. Dermed kan ein sleppe � investere i
nytt. Ein kan heller halde ved like og renovere. Det er dei
i stand til � gjere. Dei vil berre ha f�reseielegheit. Det kan
�g f�re til at statlege einingar slepp � konkurrere i den s�
kalla private marknaden. Det er ikkje nokon vinst � hente
ved � konkurrere der.
Vi har �g f�tt tilbakemeldingar fr� Halkavarre og del�
vis fr� And�ya rakettskytefelt om at vi sj�lve m� bruke
dei. Vi veit at dersom det er ein f�reseieleg norsk bruk av
desse omr�da, og dersom vi i tillegg klarer � tiltrekkje oss
allierte som vil bruke dei, s� vil det p� sikt vere mogleg �
kunne halde i gang t.d. And�ya og Halkavarre. Men d� m�
vi gje dei f�reseielegheit. Vi m� iallfall bruke dei. S� f�r
vi sj� om vi ogs� klarer � tiltrekkje oss allierte.
Til slutt nokre f� ord om den nye artikkel 5�situasjo�
nen, som blei lansert i Riga, av Tony Blair. Den dreier seg
om ei eventuell energikrise, leidd ut fr� den situasjonen i
Ukraina der Russland stengde kranene og trua med at der�
som dei ikkje betalte, osb. Dette kan gje Noreg, som sel
energi, nye utfordringar: V�re normalt allierte er -- anten
vi likar det eller ikkje -- kj�parar av energi. Vi kan komme
i den situasjonen at det i samband med dette kan komme
opp nye trusselbilete.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:48:52]:
Samfunnssikkerhet er viktig. Sikkerhetspolitikken er i v�r
tid mye mer enn sikring og forsvar av eget territorium. Vi
st�r overfor et mye mer diffust trusselbilde enn tidligere.
Det er glidende overganger mellom nasjonale og interna�
sjonale organisasjoner, og kanskje ogs� n�r det gjelder
v�pnet konflikt og krig. Dette fordrer at vi p� bred front
styrker arbeidet som gjelder samfunnssikkerhet.
Bondevik�regjeringen la i forrige periode fram viktige
meldinger, og Stortinget gav sin tilslutning til disse. Det
er viktig at den politikken som er stadfestet i disse meldin�
gene, blir fulgt opp videre.
Jeg ser fram til evalueringen av �velse Oslo og den
l�rdom vi kan trekke av den.
Fra Kristelig Folkepartis side er vi glade for at Regje�
ringen har gitt positive signaler for en norsk deltakelse i
en FN�ledet operasjon i Afrika. Kristelig Folkeparti har
gitt uttrykk for at Sudan peker seg ut som et aktuelt inn�
satsomr�de n�r det gjelder et norsk bidrag. Dessverre ser
det ut til at det er lang tid igjen f�r situasjonen i Darfur og
i S�r�Sudan blir stabilisert, men Kristelig Folkeparti vil
st�tte Regjeringen dersom det tas en beslutning om � sen�
de norske styrker inn i dette omr�det n�r tiden er moden
for det.
Som jeg sa i mitt innlegg, m� vi ha en videre moderni�
sering av Forsvaret. Vi m� finne balansepunktet mellom
struktur, ambisjonsniv� og ressurstilgang.
Representanten Sverre Myrli snakket i sitt innlegg om
en tretrinnsrakett. 335�skvadronen ble nevnt, fordi den er
en del av dette rakettbildet. Jeg kan ikke slutte meg til de
konklusjonene som representanten Myrli her trakk, og det
skrytet statsr�den fikk. Jeg mener, i motsetning til Myrli,
at Stortinget fattet et godt vedtak. Det b�r st� ved lag.
Jeg har ogs� merket meg komiteens merknader -- eller
ikke�merknader, for � si det slik -- om dette. Komiteen lar
det som st�r i budsjettet, bare st�. Den har dermed ikke
g�tt inn p� denne problematikken i det hele tatt.
Signe �ye (A) [12:52:11]: Dette har v�rt en debatt
som har vist at det er stor enighet i Stortinget om Forsva�
ret. Regjeringspartiene, H�yre, Kristelig Folkeparti og
Venstre har fortsatt et bredt forsvarssamarbeid i Stortin�
get. Det har v�rt stor enighet om � n� de m�lene som vi
allerede har n�dd, om t�ffe omstillinger -- vi har 5 000
f�rre ansatte i Forsvaret n�, det er 2 millioner m 2 mindre
areal -- og det er stor enighet om at det som ligger foran
oss, ogs� kommer til � bli t�ffe tak.
�konomien er igjen under kontroll. Det er ogs� viktig
i omstillingstider. Bare Fremskrittspartiet stiller seg p� si�
delinjen. Ja, de stiller seg hinsides p� sidelinjen. Da jeg
h�rte innlegget til representanten Bredvold, minnet det
om en nekrolog over hele Forsvaret. Men det g�r jo ikke
an � v�re s� defensiv og ha en s� defensiv holdning til et
budsjett som er p� hele 31 milliarder kr!
Som vi ogs� har h�rt i debatten i dag, er det slik at n�r
Fremskrittspartiet har v�rt i posisjon, har de ikke hatt �n

5. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
901
2006
krone mer enn andre til forsvarsbudsjettet, men n�r de er
i opposisjon, har de masse penger, b�de til innenlandsbud�
sjettet og til et utenlandsbudsjett. Det er ikke m�te p�
hvordan de n� har tenkt � satse p� Forsvaret.
Jeg synes ogs� at det er merkelig at de vil si opp avta�
len med JSF, for Fremskrittspartiet har v�rt med p� den
avtalen i mange �r. Vi har faktisk brukt ganske mange
hundre millioner kroner, og de har st�ttet den. Men n�, n�r
vi f�r bedre industriavtaler, n�r vi f�r mer konkurranse der
ogs� andre fly som er aktuelle, er med, da skal man plut�
selig ikke v�re med lenger.
Jeg synes det er spennende det representanten D�rum
sier om verneplikten. Skal vi ha et moderne forsvar, m� vi
ogs� se p� verneplikten og hvordan den kan moderniseres.
Det er ogs� veldig viktig at vi n� f�r i stand en strate�
gisk lufttransport sammen med andre. Jeg er ikke frem�
med for at vi m� se p� samarbeidsformer ogs� innenfor
andre omr�der i framtiden, for � f� mer ut av de pengene
som komiteen og Stortinget mener det er riktig � bevilge
til Forsvaret.
Jeg klarer ikke � se hva Jan Petersen mener med at det
skal v�re s� vanskelig � h�ndtere b�de FS07 og et bredt
politisk nedsatt utvalg. Det burde gj�re jobben lettere for
oss n�r vi i 2008 skal behandle langtidsplanen. Den debat�
ten kommer til � bli mye vanskeligere enn den debatten vi
har hatt i dag.
Statsr�d Anne�Grete Str�m�Erichsen [12:55:37]:
F�rst vil jeg bare svare representanten Jan Petersen n�r
det gjelder budsjettet for Libanon. Det var ikke endelig
klart da statsbudsjettet ble lagt fram. Det er grunnen til at
det ikke er inne.
S� noen svar til representanten Tybring�Gjedde, som
hadde mange ubesvarte sp�rsm�l. Det har ogs� vi. Det er
derfor Regjeringen f�lger den planen som Stortinget har
lagt, om � legge fram for Stortinget en sak om kampfly
v�ren 2008.
Regjeringen jobber n� med en konseptuell l�sning for
den framtidige kampflykapasiteten. Her ser vi p� ulike al�
ternativ som kan dekke v�rt kampflybehov. For egen del
er jeg overbevist om at et moderne og effektivt jagerflyv�
pen vil utgj�re en vesentlig del av et moderne forsvar, og
at det vil v�re en del av en forsvarsstruktur ogs� i framti�
den. Regjeringen har ikke fattet noen beslutning, verken
om hvilken type fly som skal kj�pes, eller hva som even�
tuelt skal komme til erstatning for F�16 n�r levetiden g�r
ut for disse. Alle de prosessene vi er inne i n�, og de ut�
redningene som n� gj�res, har vi for � skape et beste mu�
lig fundament for beslutningene.
Regjeringen vil innen utgangen av �ret ta stilling til om
vi skal undertegne produksjonsavtalen. Dersom vi under�
tegner produksjonsavtalen, vil det ikke bety at Norge er
forpliktet til � anskaffe JSF�fly i framtiden. Denne avtalen
kan sies opp med 90 dagers varsel. Vi vil b�re kostnadene
til vi formelt er ute av programmet. V�r andel er delt inn
i �rlige bidrag, og for 2007 vil de norske utgiftene v�re p�
i underkant av 4 millioner amerikanske dollar.
Dersom Norge undertegner denne avtalen, vil vi se p�
hvilke hensiktsmessige politiske og �konomiske oppf�l�
gingstiltak vi kan komme med overfor de andre kandida�
tene. Men det vil Regjeringen f�rst ta stilling til dersom vi
velger � undertegne. De andre kandidatene er JAS Gripen
og Eurofighter. Gjeldende regler for gjenkj�p vil bli opp�
rettholdt og videref�rt som krav, selv om samarbeidsmo�
dellene er noe ulike for de ulike kandidatene.
Jeg har ogs� lyst til � understreke at forsvarskomiteen
er invitert til � bli orientert om dette prosjektet. Det er et
stort prosjekt, som er av stor interesse. Den invitasjonen
st�r ved lag.
Per Ove Width (FrP) [12:58:56]: Jeg synes dette har
v�rt en god debatt -- en sjeldent lang og innholdsrik debatt
n�r det gjelder forsvar. Vi har n� holdt p� i snart tre timer.
Foreg�ende �r har denne debatten v�rt ganske raskt unna�
gjort. �rsaken vet jeg ikke, men det har i hvert fall v�rt et
stort engasjement. Det synes jeg er veldig flott, men det er
som sagt litt sjeldent. Debatten ble riktignok litt distrikts�
politisk p� slutten, men det m� vi t�le i en forsamling som
denne, og med de representantene som er til stede, g�r det
bra.
N�r det gjelder v�rt engasjement i Afghanistan, er jeg
helt enig med Jan Petersen. Dette er en stor pr�ve for
NATO. NATO er v�r hj�rnestein for � opprettholde fred,
ikke bare i v�rt eget land, men i alle andre land. Mislykkes
vi i Afghanistan, mislykkes NATO. Dette er veldig alvorlig,
ikke minst sett med Norges �yne. Vi er helt avhengige av �
ha et godt forhold til NATO. Fremdeles er det for meg ufor�
st�elig at vi ikke sender v�re spesialstyrker til S�r�Afgha�
nistan nettopp for � bakke opp ikke minst kanadierne, som
jo driver en litt h�pl�s krig der, fordi de er for f�. Der har vi
muligheten til � delta, og det nytter ikke � si at vi kan sende
dem til v�ren eller til sommeren. Det er n� det gjelder, og
det er n� vi m� pr�ve � f� avsluttet denne krigen.
N�r det gjelder Signe �yes angrep p� Fremskrittspar�
tiet, stiller jeg meg noks� uforst�ende til det. Hun snakker
om at vi n� �nsker � avslutte dette forholdet med innbeta�
linger til Lockheed Martin, alts� denne MoU�en. Dette
har vi sagt de to siste �rene -- men det har tydeligvis ikke
Signe �ye f�tt med seg -- og det samme har Signe �yes
regjeringspartner SV. Jeg forutsetter faktisk at SV ogs�
stemmer for v�rt forslag denne gangen. Jeg kan ikke se at
det er noe som har forandret seg i s� m�te.
N�r forsvarssjefen sier at han mangler 1,6 milliarder kr
for � opprettholde dagens niv�, har alts� Fremskrittspar�
tiet foresl�tt dette. Vi �nsker i det minste � opprettholde
dagens niv�. Vi skulle gjort det enda bedre -- hvis det had�
de v�rt mulig. Dette �nsker tydeligvis ikke Arbeiderpar�
tiet. Arbeiderpartiet �nsker alts� � nedprioritere Forsva�
ret, og det forundrer meg veldig.
N�r det gjelder utviklingsavtalene, ber vi Regjeringen
om � avvikle samarbeidet med JSF i dagens form. Det er
mulig vi kan forandre p� det og f� det i en litt annen form.
Samtidig ber vi om at man f�r til en utviklingsavtale med
JAS Gripen, som jo SV er s� opptatt av -- hvis de overho�
det �nsker � kj�pe fly.
Sverre Myrli (A) [13:02:20]: Bevisste misforst�el�
ser m� oppklares, sj�l om debatten blir noe forlenget.

2006
902 5. des. -- Bevilgninger p� statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
Representanten Holten Hjemdal kunne meddele at hun
langt fra var enig i mine konklusjoner. Det hadde v�rt en
fordel om hun hadde h�rt hva jeg sa. Jeg refererte nemlig
til hva Regjeringa orienterer om i budsjettproposisjonen,
at det vil v�re en betydelig merkostnad knyttet til � flytte
335�skvadronen i forhold til hva det var p� det tidspunktet
Stortinget fattet sin beslutning, og at en signaliserer at en
kommer tilbake til dette i neste langtidsplan. Regjeringa
har, slik jeg tolker saken, ikke trukket noen andre konklu�
sjoner i sp�rsm�let. S� har en enstemmig komite tatt dette
ad notam og har ingen motforestillinger mot det.
�n ting er at medrepresentanter ikke h�rer etter hva
andre representanter sier, men en m� i alle fall forvente at
en leser komiteinnstillinger, sj�l om ens parti ikke har
noen representant i komiteen. Denne diskusjonen kom�
mer vi tilbake til, som sagt, i neste langtidsplan. Og s� kan
Holten Hjemdal kjempe for sitt syn, s� kan jeg kjempe for
mitt syn, og s� kan andre kjempe for sitt syn -- hvis vi i det
hele tatt trenger en transportskvadron n�r den tid kommer.
Christian Tybring�Gjedde (FrP) [13:03:57]: Jeg
har bare noen kommentarer -- til statsr�dens kommentarer
til mitt innlegg.
N�r det gjelder produksjons�MoU�en og informasjon
til Stortinget, gjentar jeg at det i proposisjonen ble sagt at
det var i l�pet av h�sten 2006. Det fikk jeg ogs� to ganger
svar p� i mitt sp�rsm�l til statsr�den, senest for tre uker si�
den. N� sier statsr�den i l�pet av �ret. Det er alts� noe an�
net.
S� til kostnadene ved � trekke seg. Jeg har etterlyst
kostnadene ved � trekke seg n�r man f�rst har signert pro�
duksjons�MoU�en, ikke kostnadene ved � signere produk�
sjons�MoU�en -- det er 4 mill. dollar, det har vi f�tt med
oss n�. Men jeg lurer p� hva kostnadene er ved � trekke
seg, f.eks. i 2008, i 2009, i 2010. I svaret jeg fikk, var det
en hel rekke forutsetninger, og man kunne ikke komme til
noe bel�p. Men det er helt vesentlig at dette bel�pet st�r
der, helt klart, den dagen man signerer. Og dersom ikke
amerikanerne kan gi det bel�pet, m� amerikanerne faktisk
finne det bel�pet og fortelle Norge hva det vil koste.
Statsr�den sa videre at gjenkj�pskrav gjelder. Nei, det
gj�r faktisk ikke det. Da er statsr�den ikke korrekt infor�
mert. N�r det gjelder JSF, er det alts� �best value� eller
�strategic best value�. Det er de to alternativene man har.
Det finnes ingen gjenkj�p n�r det gjelder JSF. Og litt av
hele poenget med hele avtalen med USA er at man skal
konkurrere seg til leveranser som kan bli store, som kan
bli sm�, som kan bli ingenting. Derfor har man lagt til det�
te med �strategic best value�, som skal gj�re at det ikke
bare er �best value�, alts� best verdi p� det man inngir til�
bud om, men at man skal se strategisk p� det for alle de
landene som er med p� utviklingen.
Det jeg gjerne vil at statsr�den tar med seg tilbake til
departementet, er sp�rsm�let om en kanskje kunne for�
handle industriavtaler med amerikanske myndigheter og
ikke v�re ensidig fokusert p� Lockeed Martin. Lockheed
Martin kj�per ikke v�pen, de kj�per deler til sine v�pen�
systemer, mens amerikanske myndigheter anskaffer hele
v�pensystemer og plattformer -- derfor dette med NSM,
som n� blir integrert med JSF, det amerikanske kampfly�
et, som kan gj�re dette til en stor og god industriavtale for
Norge, noe som virkelig betyr noe for FoU i Norge.
N�r statsr�den videre sier at man skal forf�lge alle fire
kandidater, regner jeg med at denne industriavtalen med
JAS blir signert, og at fase 1 p� Eurofighter blir signert
samtidig. Men det vil jo bare gj�re beslutningen enda van�
skeligere i fremtiden, for da er det veldig mange norske
bedrifter som vil ha knyttet seg opp til forskjellige kandi�
dater, og som st�r der og produserer og utvikler delsyste�
mer som vil bli kansellert den dagen vi bestemmer oss for
ett av flyene. Det vil da gj�re det enda vanskeligere, s� det
m� vi v�re klar over.
S� vil jeg gjerne ogs� snakke litt om ressursbruk. N�r
man skal skaffe industriavtaler for 40--50 milliarder kr,
m� man faktisk bruke noen ressurser for � f� det til. Det
ville v�rt helt uh�rt i privat industri � skulle skaffe den
type kontrakter og bruke s� lite ressurser for � f� dette til.
Og det er ikke akkurat aktiv n�ringspolitikk Regjeringen
skryter av -- det er ikke aktiv n�ringspolitikk � ha en to�
tre�fire�fem mennesker som pr�ver � f� tak i 40--50 milli�
arder kr i industriavtaler.
Presidenten: Bj�rn Jacobsen har hatt ordet to ganger
og f�r ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Bj�rn Jacobsen (SV) [13:07:21]: Vi kjem ikkje til �
stemme for Framstegspartiet sitt forslag, men det er nett�
opp fordi Regjeringa har gjort ein s� god jobb! Regjeringa
har f�tt opp fleire alternativ. Det er det vi f�rst og fremst
er ute etter, og vi f�r h�pe at Framstegspartiet kan vere
n�gd med det.
S� litt om internasjonale operasjonar. Det skjer ting i
Afghanistan, ikkje minst har det skjedd ting i byen Musa
Qala, som det var referert til i International Herald Tribu�
ne sist s�ndag. Der gjorde den afghanske regjeringa for
ein m�nad sidan ein avtale med det lokale eldrer�det om
at her skal ikkje NATO vere til stades, og heller ikkje
Taliban. Her fekk ein ei frisone. Dersom folk fr� Taliban
skulle inn i byen, skulle dei vere der utan v�pen.
Vi ser at det kjem krav fr� andre plassar i Helmand�
provinsen, n�rast som ei Pandoras eske, om � f� til den
same avtalen -- ein avtale om � g� inn og f� til politiske
diskusjonar, ikkje drive ein �takskrig, men f� til politiske
prosessar. Her er beviset p� at dette er mogleg.
Presidenten: Line Henriette Holten Hjemdal har hatt
ordet to ganger og f�r ordet til en kort merknad.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [13:08:38]:
Ja, jeg er en lyttende politiker. Jeg lyttet derfor n�ye til re�
presentanten Myrlis b�de f�rste og andre innlegg. Men
jeg er ikke enig n�r representanten Myrli sier �bra, stats�
r�d� i forhold til flytting av 335�skvadronen -- dette er in�
gen bevisst misforst�else, slik jeg h�rte Myrlis innlegg.
Det ble stilt sp�rsm�l om representanten Hjemdal har
lest innstillingen, siden hun ikke er representert i komite�
en. Ja, det har jeg gjort, jeg har til og med rosa og gule lap�

5. des. -- Oppf�lging av oppmodingsvedtak nr. 478 (2004--2005)
-- strukturen til klareringsstyresmakta
903
2006
per der det dreier seg om 335�skvadronen, fordi det er vik�
tig. S� n�ye har representanten Hjemdal lest innstillingen.
Slaget skal vi ta p� et seinere tidspunkt. Men jeg mener
at det vedtaket som er gjort, er bra. Det var min utfordring
til statsr�den p� dette feltet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1
(Votering, se side 933)
S a k n r . 2
Innstilling fra forsvarskomiteen om oppf�lging av
oppmodingsvedtak nr. 478 (2004�2005) -- strukturen til
klareringsstyresmakta (Innst. S. nr. 40 (2006�2007), jf.
St.meld. nr. 24 (2005�2006))
Per Ove Width (FrP) [13:10:19]: Som saksordf�rer
�nsker jeg � knytte noen f� ord til denne saken. Den fore�
byggende sikkerhetstjenesten er av defensiv karakter og
best�r av fysiske, organisatoriske, personellmessige og
logiske tiltak som skal s�ke � hindre at spionasje, sabota�
sje og terrorhandlinger blir satt i verk mot skjermingsver�
dig informasjon eller objekt. Det ut�vende ansvaret for
forebyggende sikkerhetstjeneste ligger hos nasjonal sik�
kerhetsmyndighet, forkortet til NSM.
I sivil sektor har Justisdepartementet et overordnet an�
svar. P� samme m�te har Forsvarsdepartementet det over�
ordnede ansvaret i milit�r sektor. Forsvarsdepartementet
har videre det administrative ansvaret for Nasjonal sikker�
hetsmyndighet samt forvaltningsansvaret for sikkerhets�
loven.
Sikkerhetsklarering er det sentrale forebyggende sik�
kerhetstiltaket innenfor personellsikkerheten. Dette tilta�
ket inneb�rer at en person som kan f� tilgang til sikker�
hetsgradert informasjon, blir kontrollert for � avdekke den
sikkerhetsmessige kvalifikasjonen. Sikkerhetsklarering
skal gjennomf�res n�r en person vil kunne f� tilgang til
gradert informasjon, jf. sikkerhetsloven � 19. En person
som er sikkerhetsklarert, m� f�r kontakt med sikkerhets�
gradert informasjon f� en s�rskilt autorisasjon for dette,
jf. � 23 femte ledd. Autorisasjon kan gis dersom det ikke
er opplysninger som gj�r at det hersker tvil om at perso�
nen er sikkerhetsmessig til � stole p�.
Mens sikkerhetsklarering skjer sentralt ved en klare�
ringsmyndighet, skjer autoriseringen lokalt hos den orga�
nisasjonen der det er planlagt at vedkommende skal f�
kontakt med gradert informasjon. Kontakt med gradert in�
formasjon krever alts� en totrinnsprosess der en f�rst m�
f� en sikkerhetsklarering av klareringsmyndigheten og
deretter autorisasjon av den organisasjonen der den kon�
krete kontakten med gradert informasjon vil finne sted.
Denne type klarering, som blir praktisert i Norge, blir
gjerne omtalt som niv�klarering.
Det er i dag til sammen 68 klareringsmyndigheter. 59
av disse er i forvaltningen, de andre ligger hos Stortinget,
Riksrevisjonen og domstolene. Det er p� det rene at det er
et behov for � redusere antall klareringsmyndigheter. Re�
gjeringen har vurdert fire ulike modeller i forbindelse
med omleggingen av dagens struktur. Resultatet har blitt
at departementet �nsker en justert videref�ring av dagens
modell. En samling av fylkesmennenes klareringsmyn�
dighet medf�rer at det blir 16 f�rre. Videre ser det ut til at
man tiln�rmet kan halvere antallet klareringsmyndighe�
ter i forvaltningen, dersom departementene i tillegg inn�
skjerper sin delegeringspraksis. Dette kan skje samtidig
som sektorprinsippet blir ivaretatt.
Fremskrittspartiet ser det som en uhensiktsmessig
situasjon at det i dag er 68 klareringsmyndigheter. Frem�
skrittspartiet mener det er hensiktsmessig � redusere dette
antall myndigheter til et minimum, slik at det blir en mest
mulig lik og profesjonell behandling av denne type saker.
Vi �nsker derfor � g� inn for en felles klareringsmyndig�
het samlet hos NSM, men mener s�regne forhold ved Et�
terretningstjenestens organisasjon f�rer til at de i tillegg
m� opprettholde sin klareringsmyndighet.
Til slutt fremmer jeg Fremskrittspartiets forslag til
vedtak som er inntatt i innstillingen.
Presidenten: Representanten Per Ove Width har tatt
opp det forslag han selv refererte til.
Signe �ye (A) [13:14:35]: Stortinget behandlet v�ren
2005 en odelstingsproposisjon om endringer i sikkerhets�
loven. I proposisjonen ble det p�pekt mangler ved saksbe�
handlingen hos flere klareringsmyndigheter. Derfor er
Regjeringen etter en helhetsvurdering av den oppfatning
at en justert videref�ring av dagens klareringssystem vil
v�re den beste l�sningen.
Forslaget inneb�rer � videref�re dagens system med
at departementene er klareringsmyndighet innen sitt
myndighetsomr�de, samtidig som departementene stram�
mer inn sin delegeringspraksis. I tillegg foresl�s det at
fylkesmennenes klareringsmyndighet samles hos fyl�
kesmannen i Rogaland og fylkesmannen i Oslo og
Akershus. Jeg merker meg at m�lsettingen er at disse to
tiltakene skal bidra til en tiln�rmet halvering av antall
klareringsmyndigheter i forvaltningen. Samtidig vil de�
partementene beholde sin viktige rolle som sikkerhets�
ansvarlig innen egen sektor.
Jeg konstaterer at komiteens medlemmer fra Frem�
skrittspartiet �nsker �n felles klareringsmyndighet i Na�
sjonal sikkerhetsmyndighet, med unntak av Etterretnings�
tjenesten. H�yres medlem i komiteen �nsker p� sin side
prim�rt to klareringsmyndigheter -- en for sivil sektor og
en for milit�r sektor.
Av den grunn vil jeg vise til flertallsmerknaden i inn�
stillingen til lovforslaget i 2005. Her uttrykte flertallet at
departementet i en periode skal fors�ke med innstram�
ming av dagens desentraliserte ordning. Etter det jeg for�
st�r, er det nettopp en slik innstramming Regjeringen n�
legger opp til.
Det er viktig at departementet i en periode framover n�
arbeider for � redusere antallet klareringsmyndigheter in�
nenfor dagens ordning, slik stortingsmeldingen skisserer.
Jeg regner med at Regjeringen vil f�lge utviklingen n�ye,
slik at de tiltak som gjennomf�res, gir st�rst effekt. Skulle
reduksjonen i antall klareringsmyndigheter ikke oppn�s,
er jeg trygg p� at Regjeringen vil vurdere ytterligere til�

2006
904 5. des. -- Interpellasjon fra repr. D�v�y om � f�lge opp initiativet
til en felles nordisk alkoholpolitisk satsing
tak, og at det da kan v�re aktuelt � se n�rmere p� de andre
strukturalternativene som dr�ftes i meldingen.
Jan Petersen (H) [13:17:22]: Jeg mener det er viktig
� f� en lik og profesjonell behandling av disse viktige
sp�rsm�lene, og registrerer med glede at mange mener
det er n�dvendig � f� f�rre instanser inn i bildet.
Sist denne saken ble behandlet var det flere enn H�yre
som mente at modellen burde v�re to klareringsorganer,
et for det milit�re og et for det sivile. Det var ogs� et
standpunkt som har hatt bred st�tte blant mange h�rings�
organer, det gjelder bl.a. LO, NHO, flere kommuner, Po�
litidirektoratet, Forsvaret, Forsvarets etterretningstjeneste
og ca. halvparten av departementene. N� f�r vi bare kon�
statere at det er lov � ombestemme seg, og at bl.a. Ar�
beiderpartiet ikke lenger er med p� dette standpunktet.
Men jeg ble oppmuntret av at representanten Signe �ye
var meget oppmerksom p� at man burde f�lge praksis og
se om man f�r den forenklingen som alle �nsker at vi skal
f�, og jeg ser derfor muligheten til � komme tilbake til sa�
ken.
For mitt vedkommende mener jeg at de beste grunner
taler for at vi st�r p� det standpunktet som ble tatt i 2005,
og vil derfor ta opp det forslaget som ligger i innstillin�
gen.
Jeg m� imidlertid bemerke at jeg ikke helt f�r tak i pre�
misset for at Arbeiderpartiet har ombestemt seg. Riktig�
nok st�r det at det er en samlet vurdering som har f�rt
frem til dette standpunktet, men hva denne samlede vur�
deringen skal best� i, er man litt mer hemmelighetsfull
om. Det f�r s� v�re. Siden saken fortsatt er til observa�
sjon, vil vi ha mulighet til � komme tilbake til dette.
Presidenten: Representanten Jan Petersen har tatt opp
det forslaget han selv refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 942)
S a k n r . 3
Interpellasjon fra representanten Laila D�v�y til hel�
se� og omsorgsministeren:
�Den forrige regjeringen tok initiativ til en felles
nordisk alkoholpolitisk satsing. M�lsettingen var � m�te
presset p� avgifter og omsetning fra internasjonalisering
og grensehandel, og � arbeide for en mer samlet nordisk
holdning i internasjonale fora. Dette arbeidet bidro til at
Verdens helseforsamling vedtok en resolusjon i 2005 om
alkohol. WHOs resolusjon var basert p� kunnskap om d��
delighet og sykelighet som alkohol p�f�rer verdens be�
folkning. De p�g�ende alkoholpolitiske prosesser i WHO
og EU viser at Norden ikke st�r alene. Dette gir grunn til
� tro at det nordiske initiativet kan spille en st�rre rolle
fremover. Det nordiske samarbeidet om alkohol b�r der�
for v�re del av den bredere politiske arena som Norge m�
arbeide p�. P� Verdens helseforsamling i 2007 forventer
vi at resolusjonen fra 2005 f�lges opp.
Hva gj�r statsr�den for � f�lge opp det nordiske ini�
tiativet, b�de i EU og WHO?�
Laila D�v�y (KrF) [13:21:18]: Alkoholforbruket i
Norge er stigende. De siste m�nedene har jeg sett f�lgen�
de overskrifter og problemstillinger i forskjellige aviser.
Jeg presiserer at de f�lgende utsagn og p�stander alts� er
hentet fra ulike dagsaviser.
Det f�rste er fra Aftenposten 8. november i �r:
�Ungdom fester mer.�
Videre kan vi lese:
�En av tre ungdommer mellom 15 og 17 �r har
drukket s� mye alkohol at de ikke husker noe dagen et�
terp�, viser nye tall fra Sosial� og helsedirektoratet.�
Og videre:
�P� begynnelsen av 1990�tallet drakk en norsk ung�
dom omtrent tre liter ren alkohol i �ret. N� heller de
ned over fem liter i gjennomsnitt.�
Blant skader av denne drikkingen nevnes vold, ulyk�
ker, u�nsket og usikker sex og andre alvorlige hendelser.
I et annet oppslag, i V�rt Land 25. april i �r, skriver
man at en av ti trondheimsstudenter viser symptomer p�
alkoholproblemer. Studenter drikker s� mye at helse�
eksperter g�r ut og advarer om at flere drikker s� mye at de
er i faresonen for � bli alkoholikere senere i livet. Det hev�
des at det eksisterer et sterkt drikkepress i studentkretser.
I V�rt Land den 19. august 2006, heter det:
�Eldre er t�rstere enn f�r. Alkoholkonsumet blant
eldre g�r oppover.�
If�lge Folkehelseinstituttet er det grunn til � v�re be�
kymret, fordi �kt alkoholkonsum hos eldre kan medf�re
organskader og flere fallskader, og flere bruker medisiner
som ikke b�r kombineres med alkohol. Dette vil �ke pres�
set p� helsesektoren.
I Dagsavisen 19. august 2006 st�r det:
�Frykter folk fortsetter feriefylla utover h�sten. Vi
har drukket rekordmye i sommer, og vel tilbake p�
jobb og i studier venter seminarer og bli kjent�fester.
Det kan bli et problem for enkelte. Nordmenn har f�tt
nye drikkevaner: Vi drikker vin til maten og tar en pils
etter jobb. Samtidig beholder vi helgefylla. Det er en
interessant trend at mange i tillegg til helgefylla har
lagt seg til kontinentale drikkevaner. Det blir til
sammen en stor konsum�kning.�
Og videre:
�Det er kick�offs, seminarer og �events� hvor det
serveres alkohol. Flere arbeidsgrupper har opp til halv�
parten av alkoholkonsumet sitt i jobbsituasjoner. Da
skal man ha ganske rett rygg for ikke � drikke p� seg
problemer etter hvert.�
Dette var s� langt noen f� utvalgte utsagn fra dagspres�
sen det siste halve �ret. Alt dette gir grunn til bekymring
n�r vi kjenner sammenhengen mellom forbruk og skader
p� grunn av alkohol.
Legeforeningen har i en resolusjon fra sitt landsstyre�
m�te i mai 2006 sagt at alkohol er v�rt st�rste rusmiddel�
problem. Legeforeningen er bekymret over at alkohol�
konsumet i Norge er �kende, og de utfordret myndigheter
og arbeidslivets akt�rer til � styrke arbeidet n�r det gjelder
� forebygge et h�yt alkoholforbruk. Konkret oppfordret
Legeforeningen til � opprettholde en restriktiv alkoholpo�
litikk, arbeide for at unge utsetter alkoholdebuten lengst

5. des. -- Interpellasjon fra repr. D�v�y om � f�lge opp initiativet
til en felles nordisk alkoholpolitisk satsing
905
2006
mulig og begrense inntaket. De viste ogs� til AKANs an�
slag om at opptil 5 pst. av arbeidstakerne har et s� stort
forbruk av rusmidler at det vil kunne g� ut over jobben.
If�lge R�de Kors lever 200 000 barn med foreldre som ru�
ser seg. Disse kalles de usynlige barna.
N�r det gjelder situasjonen i Europa og i verden for �v�
rig, viser tall fra Verdens helseorganisasjon at i 2000 d�de
1,8 mill. mennesker av alkoholrelaterte �rsaker p� ver�
densbasis. Alkoholrelaterte d�dsfall og uf�rhet st�r for
4 pst. av den totale sykdomsbyrden. P� verdensbasis for�
�rsaker alkohol omtrent like stort helsetap i form av tapte
leve�r som tobakk. I industriland er alkohol den tredje
st�rste risikofaktor. If�lge WHO er det �rsakssammen�
heng mellom alkohol og over 60 ulike skade� og syk�
domstyper.
Sosial� og helseministrene uttalte f�lgende p� m�te i
Nordisk Ministerr�d i oktober 2004:
�Sett fra et folkehelseperspektiv er det derfor viktig
� begrense et stigende alkoholforbruk. Misbruk av al�
kohol kan inneb�re stor skade og lidelse p� samfunns�
niv�, og for den enkelte misbruker, p�r�rende og
uskyldige ofre gjennom for eksempel vold, kriminali�
tet, ofre for fyllekj�ring, omsorgssvikt overfor barn
m.v. Alkoholpolitikken m� bygges p� viktige verdier
som vern av menneskelivet, respekt for menneskever�
det, sosialt og personlig ansvar, frihet for enkeltmen�
nesket og vern om familien.�
Det nordiske initiativet ble tatt i 2004. Hensikten var
gjennom et nordisk samarbeid � jobbe for � redusere alko�
holrelaterte problemer og skader, bl.a. ved � p�virke inter�
nasjonale forhandlinger og prosesser ut fra en felles for�
st�else av at alkohol ikke er en hvilken som helst vare,
men m� betraktes som en handelsvare med s�rlige helse�
messige og sosiale konsekvenser. Ogs� videreutvikling av
en effektiv alkoholpolitikk p� nasjonalt plan ble nevnt. Vi�
dere ble det vist til at �kt globalisering og �kt internasjo�
nal handel gj�r at det har blitt vanskeligere � opprettholde
effektive nasjonale og lokale alkoholpolitiske virkemid�
ler. EU og WHO er to sentrale institusjoner som fatter be�
slutninger som p�virker v�re alkoholpolitiske virkemid�
ler, som alkoholavgiftsniv�et i EU�land, som igjen p�vir�
ker grensehandel og smugling.
Den forrige regjeringens nordiske alkoholpolitiske ini�
tiativ i 2004 var med p� � bidra til en egen alkoholresolu�
sjon p� Verdens helseforsamling i WHO i 2005. Denne re�
solusjonen p�legger sekretariatet i WHO og medlemslan�
dene � utarbeide analyser og anbefalinger. Dette krever n�
oppf�lging, hvis ikke vil Norges innsats for et lovende in�
ternasjonalt samarbeid om en effektiv alkoholpolitikk
svekkes. Det press som internasjonaliseringen legger p�
et lite land som Norge i alkoholpolitikken, m� m�tes gjen�
nom langsiktig internasjonalt arbeid.
Alkoholpolitikken har de siste �rene kommet h�yere
p� agendaen b�de i EU og WHO, bl.a. fordi alkoholrela�
terte skader dokumenteres bedre. EU presenterte i okto�
ber i �r sin f�rste alkoholpolitiske strategi: Medlemslan�
dene skal st�ttes n�r det gjelder � redusere alkoholrelater�
te skader. Alkoholens helseskadelige effekter ble stadfes�
tet. Ogs� i WHO er det �nske og behov for � f� p� plass
en alkoholpolitisk strategi. Det er viktig � ivareta sam�
funnsmessige interesser i m�te med en mektig alkoholin�
dustri, som pr�ver � p�virke b�de EU og WHO gjennom
� motarbeide det viktige arbeidet som er i gang for � redu�
sere alkoholrelaterte skader.
Norge er ikke annerledeslandet. V�r solidariske alko�
holpolitikk er et forbilde for Europa. EU starter n� sitt ar�
beid og sl�r for f�rste gang fast at alkohol har helsemessi�
ge og sosiale konsekvenser. Da EU�kommis�ren for helse
la fram tiltakene, sa han det s� treffende:
�Det er ikke produktene vi er imot, men misbru�
ket.�
Han henviste ogs� til beskyttelse av barn og unge.
Norge b�r konsentrere seg om � f�lge opp arbeidet i
WHO bilateralt og innen en nordisk ramme. Innenfor
rammen av det nordiske initiativet b�r Norge v�re en p�
driver for at de nordiske EU�landene f�lger opp EUs alko�
holpolitiske strategi. Norge b�r ogs� utforske muligheter
for bredere allianser utover de nordiske. WHO m� st�ttes
b�de �konomisk og p� andre m�ter for � sikre at oppgaven
med � overv�ke og rapportere alkoholrelaterte skader og
rapportere om de mest effektive virkemidlene for � be�
kjempe disse kan bli gjennomf�rt.
Verdens helseforsamling i mai 2007 blir en viktig mi�
lep�l for videref�ringen av nettopp det nordiske initiati�
vet.
Mitt sp�rsm�l til statsr�den er: Hva gj�r statsr�den for
� f�lge opp det nordiske initiativet b�de i EU og i WHO?
S i g v a l d O p p e b � e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Statsr�d Sylvia Brustad [13:30:17]: Problemer som
skyldes alkoholbruk, er heldigvis satt h�yere opp p� den
internasjonale dagsordenen. Det gjelder b�de i Verdens
helseorganisasjon og i EU, som interpellanten var inne p�.
Da helseforsamlingen i WHO behandlet resolusjonene
om skadelig bruk av alkohol i 2005, var det f�rste gang p�
mange �r at sp�rsm�let stod p� helseforsamlingens dags�
orden. Europaregionen i WHO har imidlertid arbeidet ak�
tivt med alkoholrelaterte problemer i mange �r.
Allerede i 1973 tok Europakontoret initiativ til en in�
ternasjonal studie i regi av finske og kanadiske forskere.
Denne studien tok for seg ny forskning om hvordan end�
ringer i gjennomsnittlig alkoholforbruk i et land p�virker
omfanget av alkoholrelaterte skader. Studien ledet fram til
en rapport om alkoholpolitiske tiltak i et folkehelseper�
spektiv, som ble et viktig faglig grunnlag for alkoholpoli�
tiske tiltak i mange land. I 1983 vedtok Verdens helseor�
ganisasjon en resolusjon p� grunnlag av denne rapporten,
og det ble oppnevnt en ekspertkomite. Den kom med an�
befalinger som ble sett p� som kontroversielle p� den tida,
og sp�rsm�let kom ikke opp igjen som et eget punkt p�
dagsordenen i Verdens helseforsamling f�r i 2005.
Tidlig p� 1990�tallet vedtok imidlertid WHOs region�
komite for Europa den f�rste europeiske handlingsplan
om alkohol. Den handlingsplanen -- riktignok i justert ut�
gave -- inng�r n� i den alkoholpolitiske strategien som ble
vedtatt for WHOs Europaregion h�sten 2005.

2006
906 5. des. -- Interpellasjon fra repr. D�v�y om � f�lge opp initiativet
til en felles nordisk alkoholpolitisk satsing
Etter at Verdens helseforsamling vedtok en resolusjon
om problemer for�rsaket av skadelig bruk av alkohol, har
flere av de andre regionale WHO�komiteene satt i gang et
arbeid med tilsvarende planer som Europaregionen har.
Det er bra.
Jeg skal ikke gj�re noe fors�k -- det ville dessuten ha
f�rt for langt -- p� � g� inn p� �rsakene til den tilbakehol�
denhet, vil jeg si, som de senere �rene er vist fra en del
land. Jeg vil n�ye meg med � peke p� at tiltak for � redu�
sere helseskader som kan skyldes uheldig livsstil, ofte er
kontroversielle. Det ser vi ogs� i v�rt eget land. Det kan
v�re dels fordi det ber�rer folks valg, og dels fordi det be�
r�rer �konomiske interesser som til dels er sterke. Vi
kjenner det jo ikke minst fra arbeidet med b�de ern�ring
og tobakk ogs� hos oss sj�l. En annen �rsak jeg vil nevne,
er at alkoholrelaterte skader lenge ble oppfattet som et
problem som f�rst og fremst rammet industrilandene.
Regjeringa �nsker -- i likhet med interpellanten,
Kristelig Folkeparti og sikkert flere -- � styrke vektleggin�
ga av tiltak som forebygger helseskader. I den globaliserte
verden vi lever i, blir det stadig viktigere � samarbeide in�
ternasjonalt for � samordne slike forebyggende tiltak.
Skal vi f� resultater, er det avgj�rende � finne l�sninger
som samler bredt, men det er slik p� dette omr�det som
med alt internasjonalt arbeid, at det krever t�lmodighet.
Et av de f�rste WHO�dokumentene der man presenter�
te s�kalte sjukdomsjusterte levek�r, var Verdens helserap�
port 2002, som dav�rende WHO�direkt�r Gro Harlem
Brundtland la fram, og som handlet om risikofaktorer for
helse. Der valgte en ut 26 viktige risikofaktorer, og i den
rapporten ble alkoholrelaterte helseskader rangert som
den fjerde viktigste. Det var flere forhold som overrasket
i den rapporten -- for det f�rste at alkohol er den fremste
av 26 risikofaktorer i utviklingsland med l�g d�delighet,
og for det andre at alkohol var rangert nesten like h�gt
som tobakk som risikofaktor p� verdensbasis.
Alkohol er som kjent ogs� kommet h�gt opp p� EUs
dagsorden. Helsemyndighetene kan ikke la v�re � forhol�
de seg til en faktor som i s� stor grad bidrar til � �ke hel�
seproblemene i hele Europa. B�de interpellanten og jeg er
jo veldig godt kjent med at dav�rende arbeids� og sosial�
minister Dagfinn H�ybr�ten i 2004 tok et initiativ til �
samordne den nordiske politikken p� dette omr�det i in�
ternasjonale organer. Det var, sett fra mitt synspunkt, et
meget viktig initiativ for � komme enda lenger i det inter�
nasjonale arbeidet p� dette viktige omr�det. Helse� og so�
sialministrene vedtok � forlenge denne samarbeidsavtalen
p� ministerr�dsm�tet i sommer.
S� er det slik som representanten D�v�y sier, at p� hel�
seforsamlinga i 2007 vil generaldirekt�ren i Verdens hel�
seorganisasjon legge fram en rapport om arbeidet, basert
p� resolusjonen fra 2005. Jeg kan forsikre representanten
om at Norge har n�r kontakt med de nordiske landene og
andre land om hvordan sp�rsm�let skal f�lges opp ved
helseforsamlinga til v�ren, men det er ingen tvil om at
dette blir et meget viktig m�te.
Mulighetene for � p�virke den alkoholpolitiske strate�
gien i EU, som kommisjonen nettopp har lagt fram, vil
v�re noe mer begrenset fra norsk side, av grunner som
ikke minst interpellanten sj�l kjenner godt til. Men jeg vil
opplyse om at det er god kontakt mellom Norge og de nor�
diske EU�medlemmene om oppf�lginga av kommisjo�
nens arbeid. Vi deltar ogs� i kommisjonens ekspertkomite
for alkohol p� embets� og tjenestemannsniv�. Sp�rsm�l
knyttet til det indre marked og avgifter har v�rt dr�ftet av
finansministrene i Nordisk Ministerr�d, men Norge deltar
jo som kjent ikke i disse dr�ftelsene i EU. Det dreier seg
f�rst og fremst om regler som ikke brukes i Norge, men
hvor de indirekte virkningene likevel er betydelige ogs�
for oss.
Jeg vil til slutt f� understreke betydninga av internasjo�
nalt samarbeid for � oppn� resultater med forebygging av
livsstilsrelaterte helseskader generelt og skadelig bruk av
alkohol spesielt. Jeg vil i den forbindelse peke p� den �kte
oppmerksomheten som rettes mot mennesker som er ram�
met av andres uansvarlige bruk av alkohol. Ikke minst
gjelder det, som interpellanten ogs� var inne p�, barn som
lever i familier hvor en eller begge foreldre misbruker al�
kohol. Men det gjelder ogs� de mange som blir rammet av
ulykker som skyldes andres voldsbruk, og vi har mer enn
nok eksempler p� det, ikke minst her i Oslo. Jeg vil ogs�
si at den �kende voldsbruken vi ser blant unge, i stor grad
skyldes skadelig bruk av alkohol.
Jeg vil si at et bredt internasjonalt samarbeid -- i Nor�
den, i EU, i Verdens helseorganisasjon og for den saks
skyld i alle andre fora -- vil v�re viktige bidrag for � redu�
sere helseproblemer og sosiale problemer som skyldes al�
koholbruk. Jeg vil forsikre interpellanten om at Regjerin�
ga f�lger opp det nordiske initiativet p� dette sv�rt viktige
omr�det.
Laila D�v�y (KrF) [13:37:53]: Jeg vil takke statsr�
den for et godt svar.
Det er klart at det er et tankekors at s� mange organisa�
sjoner, ogs� store, som Verdens helseorganisasjon og EU,
har v�rt sv�rt, sv�rt tilbakeholdne. Jeg tror nok ogs�,
som statsr�den var inne p�, at de kommersielle kreftene er
utrolig sterke, og at de sannsynligvis er mye sterkere i
andre land enn de vi vil finne her i Norge. Vi har tross alt
en ganske stor oppslutning om v�r strenge alkoholpoli�
tikk. Jeg synes i mange tilfeller at ogs� bransjen tar noe
ansvar for det, selv om vi har en del debatter.
Statsr�den sier at vi m� ha t�lmodighet. Det er riktig.
N�r man jobber internasjonalt, er det ikke bare � beslutte
noe i det norske storting eller i den norske regjering, og s�
skjer det av seg selv. Jeg tror at det at WHO i s� mange �r
har hatt dette p� dagsordenen, og at en fikk en ny giv ogs�
der i 2005, skjer jo heller ikke av seg selv. Det er noen sta�
ter, noen land som m� f�le ansvar for at s� skjer. Jeg er
stolt av at de nordiske ministrene, med Dagfinn H�ybr�
ten i spissen, i 2004 tok det viktige initiativet. Det er ogs�
viktig at disse prosessene holdes ved like. Jeg er veldig
glad for at statsr�den s� klart og utvetydig sier at dette skal
f�lges opp, og at hun har godt samarbeid med de nordiske
kollegene, b�de med tanke p� helseforsamlingen i 2007
og p� oppf�lgingen av EU�strategien.
For en tid tilbake, i mars i �r, stilte Jan B�hler et sp�rs�
m�l til statsr�den i sp�rretimen. Da lovet statsr�den � se

5. des. -- Interpellasjon fra repr. D�v�y om � f�lge opp initiativet
til en felles nordisk alkoholpolitisk satsing
907
2006
p� om Norge kunne gj�re noe, og hva man eventuelt kun�
ne gj�re for � st�tte WHOs arbeid finansielt p� dette om�
r�det. Jeg tror kanskje det ogs� er viktig, og jeg har lyst til
� sp�rre statsr�den om dette har v�rt vurdert, og om
Norge kan st�tte dette viktige arbeidet p� en slik m�te.
Kan statsr�den tenke seg � vurdere det, hvis hun ikke har
hatt mulighet for det til n�?
Statsr�d Sylvia Brustad [13:40:36]: Jeg vil bare un�
derstreke at sj�l om vi m� v�re t�lmodige n�r det gjelder
internasjonalt arbeid ogs� p� dette omr�det, er Regjeringa
ut�lmodig etter � pr�ve � bidra til � finne l�sninger. Vi me�
ner at vi har noe � bidra med i Norge, sj�l om ikke alt er
perfekt hos oss heller. Det er derfor vi videref�rer det vel�
dig bra initiativet som statsr�d H�ybr�ten og hans regje�
ring tok i sin tid. Vi gj�r det p� alle arenaer, i Norden, i
EU, i Verdens helseorganisasjon og ogs� i andre fora, og
vi gj�r det i tett dialog med ulike brukerorganisasjoner p�
omr�det, som jeg mener har veldig mye positivt � tilf�re.
Jeg kan forsikre om at disse prosessene i h�yeste grad hol�
des ved like.
N�r det gjelder om vi kan bidra finansielt i forhold til
WHO osv., er det noe vi l�pende vurderer. Vi har ikke
konkludert endelig p� det, men vi har en veldig �pen hold�
ning til det. Hvis det er behov for det, og det er gode grun�
ner til det, er vi �pne for det.
Harald T. Nesvik (FrP) [13:41:55]: Interpellanten
reiser p� mange m�ter en todelt debatt. Den ene delen g�r
p� den generelle alkoholpolitikken, og den andre g�r selv�
f�lgelig p� det samarbeidet som man har p� nordisk mi�
nisterniv�. Halvparten av debatten dreier seg om v�r egen
alkoholpolitikk og om hvordan den fungerer, mens man
p� den andre siden ser det i et litt mer internasjonalt per�
spektiv. Jeg skal pr�ve � komme inn p� begge deler.
Innledningsvis vil jeg si at jeg tror det er litt viktig at vi
tar inn over oss at det nevnes stadig at andre land er i ferd
med � n�rme seg norsk alkoholpolitikk, at man ser til
Norden. Jeg tror representanten D�v�y s� sent som i alko�
holdebatten i g�r viste til at man ser til Norge og Norden.
Det som er problemet med det, er at det er et hav av for�
skjell mellom de landene man n� sier begynner � se til
Norden og begynner � vurdere innskrenkninger i sin egen
alkoholpolitikk, og den verden som vi lever i her. Det er
helt �penbart at Norge i hvert fall har en av Europas desi�
dert strengeste alkohollovgivninger, og da s�rlig hvis
man tar med det avgiftsniv�et som vi har i Norge. Vi har
en betydelig form for regulering gjennom alkoholloven
og gjennom det � bruke avgiftssystemet.
Vi har i en �rrekke sett flere kampanjer der man bruker
en del virkemidler, s�rlig p� skremselssiden, for � f� folk
til ikke � drikke alkohol. Disse har, med respekt � melde,
vist seg ikke � fungere. Derfor er jeg veldig glad for at
man i hvert fall har pr�vd � tenke nytt, og at man har be�
gynt � jobbe opp mot ungdommer. Jeg tror at skal vi kom�
me litt videre med dette, er det f�rst og fremst ungdoms�
generasjonen vi m� gripe fatt i, b�de i forhold til bruken
av alkohol, alts� hvordan vi drikker, for � bli kvitt helge�
fylla, og ikke minst i forhold til det som har med volds�
problematikken og andre ting knyttet til alkoholmisbruk �
gj�re. Jeg tror ikke det finnes en eneste politiker som sitter
i denne sal -- selv om det ikke er s� mange som sitter her
n� -- som ikke tar inn over seg at alkoholmisbruk medf�rer
skade -- for det gj�r det. Da er sp�rsm�let: Hvordan kan vi
klare � begrense skadeomfanget, slik at vi f�r minst mulig
skade av alkoholmisbruken? Jeg tror vi har mest � hente
ved � g� via ungdommen. Jeg tror ogs� vi har veldig mye
� hente ved � se p� hvilke trender vi har, hvordan ungdom�
men opplever sin egen situasjon, og hva man har av mu�
ligheter. Men hvis vi skal lykkes med � f� ned alkoholmis�
bruken, m� man ha aksept i befolkningen for de virkemid�
lene som man bruker. Da er det ogs� viktig at vi ikke bare
bruker ett eller to forskjellige institutt hver gang vi skal
vite noe i forbindelse med alkohol. Det er andre akt�rer
enn Bl� Kors og SIRUS som finnes der ute, og som kan
brukes ogs� til � foreta unders�kelser. Jeg vil ogs� opp�
fordre til � se p� andre m�ter � sjekke disse tingene p�, ut�
forme kampanjer og f� dette vurdert. La oss ikke minst
l�re litt av utlandet. La oss se p� de landene som har f�rt
kampanjer som har fungert. La oss bl.a. se p� Canada,
som har en kampanje som har g�tt over flere �r, og som
har gitt resultater.
Videre tror jeg ogs� at flere av oss ble ganske glade da
vi s� p� Frokost�TV i morges. N�r vi ser over kj�len til
Sverige, ser vi at det har v�rt en nedgang i alkoholkonsu�
met blant ungdom den siste tiden. Det synes i hvert fall jeg
er veldig positivt. Hvis vi kan ta med oss den trenden vi�
dere, er det noe av det aller viktigste vi kan gj�re. Jeg tror
nettopp det er viktig at vi samarbeider over landegrensene
for � l�re av hverandre.
Problemet er at i norsk alkoholdebatt har vi l�st oss fast
ved � si at det er bevist at tilgjengelighet og pris er det
eneste som virker. Jeg tror at det ogs� er andre ting som
virker. Skal en f� aksept i befolkningen, m� en ogs� kunne
bruke andre virkemidler, som f.eks. holdningskampanjer.
Men vi m� slutte � bruke skremselspropaganda, vi m� la
noe virke over tid. Derfor er jeg veldig glad for at hele ko�
miteen og ogs� statsr�den har bekreftet at bl.a. ungdoms�
kampanjen �Rolig n�, som er utarbeidet av ungdom for
ungdom, skal g� videre. Det setter jeg veldig stor pris p�,
og jeg tror at noe av det viktigste vi n� kan bygge videre
p�, er den m�ten vi kommuniserer p�. Men dette er bare
ett av mange tiltak.
Jeg tror at vi skal l�re av hverandre i de forskjellige
landene, men vi skal ogs� ta inn over oss at Norge ikke
klarer � l�se disse problemene alene.
Jeg ser fram til det arbeidet som skal bli gjort. Jeg h�
per at vi kan f� ned alkoholkonsumet, ikke minst det mis�
bruket som vi ser. Alle er tjent med det. Oslo�problema�
tikken var nevnt her. Ja, for en stund tilbake f�rte man en
kampanje bl.a. i Kristiansund kommune, der politiet gikk
ut i helgene. Vi kunne lese i Tidens Krav i forrige uke at
det var ingen problemer i byen den helgen, fordi det var
mye politi som var synlig i gatene.
Inge L�nning (H) [13:47:28]: Det er et helt sentralt
helsepolitisk sp�rsm�l interpellanten reiser. Jeg vil gi hen�
ne honn�r for � reise det i den sammenhengen hvor det

2006
908 5. des. -- Interpellasjon fra repr. D�v�y om � f�lge opp initiativet
til en felles nordisk alkoholpolitisk satsing
h�rer hjemme, nemlig i det internasjonale perspektiv. Det
er helt klart at uansett hva man m�tte mene om graden av
vellykkethet av v�r norske alkoholpolitikk, er det begren�
set hvor stor handlefrihet det enkelte land har i forhold til
naboland og i forhold til den internasjonale politikk p�
omr�det.
Derfor er jeg enig med interpellanten i at initiativet til
� f� til et nordisk samarbeid var et godt og betimelig ini�
tiativ. Allerede der st�r vi overfor betydelige utfordringer,
fordi kulturforskjellene ogs� mellom de nordiske land er
meget store, som vi vet. Danmark har en tradisjon som at�
skiller seg meget klart fra den vi har i Norge og Sverige,
bare for � nevne ett eksempel.
Samtidig er det grunn til � bemerke at n�r interpellan�
ten ytrer �nske om at Norge skal v�re p�driver for at de
�vrige nordiske land, som er medlemmer av EU, skal f�l�
ge EUs politikk p� dette omr�det, inneholder jo det et ald�
ri s� lite paradoks. Det hadde unektelig -- f�r jeg si til in�
terpellanten -- v�rt noe enklere � p�virke det hvis vi hadde
v�rt med selv. Det at EU er i ferd med � utvikle en alko�
holpolitikk som er felles for medlemslandene, ser jeg for
min del som et klart bevis p� at EU�samarbeidet forsterker
den sosiale dimensjonen som er felles for EU�landene.
Det er i seg selv et usedvanlig viktig bidrag, ogs� n�r det
gjelder � skape rammebetingelser for en god norsk poli�
tikk p� dette omr�det.
Det er ikke vanskelig � bli enige om omfanget av alko�
holrelaterte helseskader. Det er heller ikke vanskelig � bli
enige om de overordnede m�lsettingene n�r det gjelder �
bekjempe alkoholrelaterte helseskader. Det som er den
store vanskeligheten, er � finne ut hvilke virkemidler vi
har til r�dighet, og hvorledes disse virkemidlene skal do�
seres for � gi det best mulige resultat. Her st�r jo dilem�
maene i k�.
Der er tre virkemidler som har v�rt brukt, og som st�r
til r�dighet. Det ene er lovgivning. Vi har historiske erfa�
ringer i Norge for en ekstremt restriktiv bruk av lovgiv�
ningen, forbudstiden. Erfaringene med det frister p� ingen
m�te til gjentakelse. For hvis man overbruker en restriktiv
lovgivning, oppn�r man regelmessig det motsatte av det
man tilsikter -- man oppn�r � stimulere til illegal produk�
sjon, illegal omsetning og enda flere helseskader.
S� har man avgiftsmuligheten. Ogs� det er et tveegget
sverd, for all erfaring viser at det er vanskelig � finne det
riktige balansepunktet hvor avgiftspolitikken bidrar til �
dempe ettersp�rselen samtidig som den ikke stimulerer til
illegal omsetning og import.
S� er det det tredje virkemiddel, som vi i Norge har sat�
set tungt p�, nemlig et statlig monopol for omsetning av
alkohol. Det er ogs� et tveegget sverd. N�r denne regje�
ring, i likhet med den forrige, har satset p� � bygge ut Vin�
monopolets lokale salgsnett i Norge -- senest i g�r ble det
begrunnet med at man vil ha lik tilgang over hele landet,
og det er jo et interessant synspunkt -- m� man konstatere
at Vinmonopolet er blitt den mest vellykkede statsbedrift
i dette land. Den er toppmodernisert, den er blitt str�mlin�
jeformet, den g�r s� det suser �konomisk. Men det store
sp�rsm�l man sitter tilbake med, er jo: Hvorledes rimer
dette med statens egen overordnede politikk p� omr�det?
Jeg tror at vi skal v�re �rlige nok til � innr�mme alle
sammen at her er et alkoholmonopol blitt et noks� i�yne�
fallende uttrykk for det vi i andre sammenhenger kaller
dobbeltmoral. Det burde egentlig oppta oss alle � diskute�
re det litt mer inng�ende enn vi hittil har gjort.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [13:52:33]: Jeg har
ogs� lyst til � ber�mme interpellanten for � ta opp et viktig
tema. Som helseministeren sa, er problemer som skyldes
alkoholbruk, satt h�yere opp p� den internasjonale helse�
politiske dagsordenen de seinere �ra. Det har til dels v�rt
vanskelig � f� st�tte til tiltak som skal redusere alkohol�
konsumet gjennom de to mest virksomme reguleringsme�
kanismene vi har, nemlig pris og tilgjengelighet. En viktig
�rsak er antakelig at det st�r store n�ringsinteresser p�
spill: Det er mye penger i oml�p og mange arbeidsplasser
� ivareta. I tillegg spiller det sj�lsagt en rolle at regulering
kan v�re upopul�rt blant mange. Det er klart at det kan
v�re irriterende for folk at �len er dyr, eller at �lsalget
stenger f�r butikken sj�l stenger. Men det har likevel vist
seg � v�re ganske stor oppslutning om mange av de vir�
kemidlene vi har tatt i bruk i Norge, kanskje fordi de fleste
av oss skj�nner at det er fornuftig � behandle alkohol som
noe annet enn en vanlig vare, p� linje med melk og br�d.
Vi ser likevel at det er et sterkt press i mer alkohollibe�
ral retning, og det er bekymringsfullt at grensehandel�
argumentet har s� stor gjennomslagskraft mange steder at
det hindrer stater i � f�re en fornuftig alkoholpolitikk. Det
vil ofte v�re de landene som har de laveste avgiftene eller
de mest liberale reglene, som setter standarden. Det har vi
sett i Danmark, i Sverige og i Finland, for � nevne noen
land. Hardest gikk det for seg i Finland, hvor prisene ble
satt drastisk ned fordi Estland var p� vei inn i EU, og Fin�
land, i motsetning til Norge, hadde sv�rt store importkvo�
ter. Importbegrensningene skulle vekk fordi man fryktet
at disse skulle f�re til at enorme mengder billig sprit tok
den korte veien over Bottenviken fra Estland. Avgiften p�
alkohol ble br�tt satt ned med en tredjedel og sterkspriten
med hele 40 pst.
If�lge Social� och h�lsov�rdsnytt i Norden er den van�
ligste d�ds�rsaken for voksne finlendere over 45 �r hjerne�
skader som f�lge av fyll, og i gjennomsnitt drikker finlen�
deren seg full, med hensikt, 32 ganger i �ret. N� ringer
heldigvis alarmklokkene hos finske velferdspolitikere. I
en utgave av Analys Norden fra i h�st gis et rystende bilde
av hva en kraftig senking av prisen p� alkohol kan f�re til,
s�rlig for de allerede marginaliserte sosiale gruppene i
Finland. Dette er et poeng i seg sj�l, for stort sett har fin�
nene det helt bra. Men sist h�st kom det fram at 20--30 pst.
av barna i hovedstadsomr�det vokser opp i familier med
misbruk, vold, kriminalitet og annen vanskj�tsel. Dette
tallet har �kt kraftig p� sv�rt kort tid. Sj�l om �rsakene
ikke bare er et altfor h�yt alkoholforbruk, selvf�lgelig, er
det en medvirkende �rsak. Uansett kan vi v�re helt sikre
p� at den drastiske avgiftssenkinga for noen �r siden ikke
har bedret disse barnas situasjon, snarere tvert imot. Der�
for er det SVs klare oppfatning at vi b�r ha et klart barne�
og sosialpolitisk perspektiv p� norsk alkoholpolitikk.
Norge har en viktig oppgave internasjonalt i � st�tte opp

5. des. -- Interpellasjon fra repr. D�v�y om � f�lge opp initiativet
til en felles nordisk alkoholpolitisk satsing
909
2006
om en fornuftig alkoholpolitikk som ikke setter solidari�
teten og folkehelsa til side til fordel for mindre viktige og
kortsiktige behov.
Jeg er bekymret for hva som vil skje med norsk alko�
holpolitikk og Norges p�driverrolle dersom det blir et
reint borgerlig flertall etter neste valg. Fremskrittspartiets
politikk er s�rlig ensidig. Man argumenterer over knappe
to sider i finansinnstillinga for en senking av alkoholav�
giftene til svensk niv�, uten s� mye som � nevne folkehel�
seperspektivet, barns oppvekstvilk�r eller kriminalitet
som f�lge av alkohol -- heller ikke skader. Man har rett og
slett valgt � ignorere det. Det er ille at ikke partiet interes�
serer seg mer for de massive forskningsresultatene vi n�
har, men isteden, p� samme m�te som i milj�politikken,
turer fram som om vi ikke visste bedre.
For Regjeringa og oss som tilh�rer flertallet i Stortin�
get, er det iallfall viktig � vektlegge den forskninga vi har
p� dette feltet, og vi kommer til � fortsette p�driverrollen
som Laila D�v�y �nsker seg, og som bl.a. Dagfinn H�y�
br�ten har �re for. Vi vet nok.
Myndighetene kan ikke la v�re � forholde seg til en
faktor som i s� stor grad bidrar til � �ke helseproblemene
i Europa, og det ser flere og flere regjeringer ogs�. Sp�rs�
m�let er om Fremskrittspartiet kan det.
Alkoholmisbruk medf�rer skade, sa representanten
Nesvik. Ja, selvf�lgelig. Men hvor mange mennesker skal
defineres som misbrukere i Fremskrittspartiets verden?
Ungdommer som m� pumpes fordi de ikke visste hvor
grensa gikk? Voksne p� julebord som tok akevitten p�
strak arm og gikk p� nesa i asfalten? Fulle folk som tar li�
vet av seg p� grunn av rusforsterket kj�rlighetssorg, eller
som krasjer i fylla? Bruken er ogs� et problem, og det er
vi faktisk n�dt til � ta inn over oss.
Rune J. Skj�laaen (Sp) [13:57:53]: I g�r kveld had�
de vi en debatt her i Stortinget der Norge n�rmest ble
framstilt som et molboland av H�yre�representanten Mar�
tin Engeset. Vi fikk h�re at det n�rmest truet det lokale
folkestyret at vi �nsker � ha en nasjonal alkoholpolitikk.
Derfor stiller jeg meg noen sp�rsm�l knyttet til om det er
s� veldig stor enighet i Stortinget, om det bare er Frem�
skrittspartiet som har en annerledes alkoholpolitikk.
H�yre �nsker ogs� �kt salg og �kt tilgjengelighet p� dette
omr�det, og at alkohol skal betraktes som en dagligvare
p� lik linje med andre ting vi handler i butikken. Det var
det inntrykket vi satt igjen med i g�r, etter � ha deltatt i den
debatten som gjaldt �pningstider.
Jeg synes interpellanten, Laila D�v�y, tegnet et bilde
av de faresignaler som vi ser i v�rt eget land, og vi for�
st�r at ungdom drikker stadig mer alkohol. Vi vet at det
vil f�re til �kt helseskade i befolkningen. Det vil f�re til
at flere faller utenom, og det vil �ke helsebudsjettene v�
re.
Representanten Nesvik kommenterer dette ved � si at
det er signaler fra andre land ogs� p� at alkohol er skade�
lig, og at en m� sette i verk noen tiltak og vurdere det.
Men han legger til i samme setning at i de andre landene
er problemene s� mye st�rre fordi det drikkes s� mye mer.
Jeg opplever at det faktisk er en kjempestor utfordring at
vi ogs� i v�rt land har et �kende alkoholforbruk, som der�
med ogs� vil f�re til �kte helseskader.
Det er interessant at Verdens Helseorganisasjon setter
alkoholrelaterte helseskader som den fjerde st�rste trus�
selfaktoren n�r det gjelder helse. Som helseministeren
nevnte, er det i noen utviklingsland faktisk den st�rste
trusselen. Det er ogs� interessant � se hvordan markeds�
kreftene og sterke kapitalinteresser markedsf�rer alkohol
i mange av utviklingslandene i dag. Det har det v�rt vist
mange eksempler p� i mediene.
Jeg mener at H�ybr�tens initiativ for et par �r siden i
Nordisk R�d�sammenheng er veldig bra. Jeg vil sammen�
ligne det med kampen mot tobakksskader, som H�ybr�ten
tok et initiativ til, og der en ser at mange land faktisk f�l�
ger etter. Vi kan gjerne snakke om at alkoholproblemene
i Norge er sm� sammenlignet med alkoholproblemene i
andre land. Jeg tror faktisk det er andre land som ogs� ser
til Norge nettopp fordi vi har f�rt en alkoholpolitikk som
har begrenset tilgangen og som dermed ogs� sl�r ut i
mindre helseskader. Men jeg opplever samtidig at det fak�
tisk er sterke krefter i Stortinget som �nsker � liberalisere
alkoholpolitikken, selv om en f�r signaler fra mange and�
re land og ogs� fra andre verdensdeler faktisk om at alko�
holen skaper sv�re problemer.
Jeg er tilfreds med at Regjeringen vil videref�re dette
viktige arbeidet internasjonalt og ta opp denne problema�
tikken i de fora der det er n�dvendig � gj�re det.
Jan B�hler (A) [14:03:42]: Som interpellanten var s�
hyggelig � nevne, stilte jeg et liknende sp�rsm�l i sp�rre�
timen f�r sommeren. Jeg er enig i det D�v�y sa i sitt inn�
legg, og er veldig glad for at hun setter press p� disse pro�
blemstillingene og bringer fram mange nye fakta, nye
opplysninger og bidrar til � gi oss et overbevisende bilde.
Det er helt riktig at alkoholen er et �kende problem
ogs� p� verdensbasis, ikke minst i utviklingsland, hvor
den mer og mer er p� vei inn. Jeg st�tter D�v�y der hun
fulgte meg opp ved � si at vi m� bidra ogs� med ressurser
til arbeidet i internasjonale organisasjoner p� dette punk�
tet. Det kan ogs� v�re initiativ som b�r tas i andre FN�
sammenhenger enn bare i WHO, f.eks. i UNESCO.
Jeg mener det er viktig at Norge fortsatt m� v�re et
sterkt internasjonalt eksempel p� en god, forebyggende
og restriktiv alkoholpolitikk, og at vi m� forbedre den po�
litikken. Det vi burde diskutere, er hvordan vi kan forbed�
re oss n�r det gjelder � v�re et eksempel, og ikke tilpasse
oss den internasjonale situasjonen, enten det er i Europa
eller i verden ellers.
Vi m� passe p� at denne viktige debatten om det inter�
nasjonale aspektet ikke blir en sovepute. Det er lett � dis�
kutere det internasjonale aspektet og v�re enige om de
helsemessige skadevirkninger n�r vi snakker om andre,
men vi m� ogs� snakke om oss selv og s�rge for at vi fort�
satt er et sterkt og overbevisende eksempel.
N�r man snakker om dobbeltmoral og om m�ter �
kommunisere p�, som Harald Tom Nesvik var inne p�, m�
jeg si at konsekvensen av det vi diskuterte i g�r, i mange
kommuner i realiteten ville v�rt �lsalg hele d�gnet til
ungdom som er p� fest, og som kan f� tatt seg en tur inn�

2006
910 5. des. -- Interpellasjon fra repr. D�v�y om � f�lge opp initiativet
til en felles nordisk alkoholpolitisk satsing
om og fylle p� utp� natten med en kasse �l. Jeg vet hva en
slik situasjon ville betydd her i Oslo. Man diskuterer dette
som om man diskuterte ut fra sitt eget behov for � f� �l ak�
kurat n�r man vil, ikke ut fra et bredt forebyggende arbeid
overfor utsatte grupper som ikke har den samme styringen
med oppf�rselsm�nsteret sitt som det virket som noen av
talerne mente de selv hadde. Man foresl�r �kte skjenke�
tider, lenger enn til halv fire p� natten, slik det n� er i
Oslo -- jeg var i en fjernsynsdebatt nylig hvor H�yre bl.a.
lanserte det. Man g�r inn for vin i butikkene, som jeg
oppfatter at b�de H�yre og Fremskrittspartiet g�r inn
for. Man g�r inn for lavere avgifter, tilpasning til det eu�
ropeiske avgiftsniv�et, og man g�r inn for -- som man
drev med p� H�yres forrige landsm�te og f�r forrige
valgkamp -- sprit til 18��ringer. N�r dette er det politiske
bildet man st�r for nasjonalt, mener jeg at det blir en
m�te � kommunisere p�. N�r man da bekymrer seg for
skadevirkningene og utviklingen internasjonalt, blir det
dobbeltmoral, og det blir vanskelig for den ungdommen
vi skal p�virke, � henge med p� hva man egentlig kom�
muniserer.
Jeg synes s�rlig Fremskrittspartiet i stor grad snakker
om noe annet. De vil g� foran n�r det gjelder forebyggen�
de ungdomskampanjer, men bare de fem punktene jeg
nevnte n� med endringer i alkoholpolitikken i dramatisk
negativ retning, viser en helt annen praksis. Det blir stor
avstand mellom tale og praksis.
Det er ett punkt n�r vi snakker om forbedringer i den
norske alkoholpolitikken, hvor jeg mener vi b�r sammen�
likne oss med andre land, og hvor vi burde unders�ke mer
hva som er den norske situasjonen i forhold til den inter�
nasjonale situasjonen, og det gjelder skjenkepolitikken.
Skjenkepolitikken representerer hele signalvirkningen
overfor store ungdomsgrupper og befolkningen for �vrig
n�r det gjelder bruk av alkohol. Vi leser reportasjer om at
mens det er rolig og stille p� gaten i New York i 23--24�
tiden, er det da ungdom begynner � trekke inn til Oslo
sentrum, for her er 500 skjenkesteder �pne til kl. halv fire
om natten. Man kan sammenlikne og se hvordan man har
f�tt til dette i andre land. Vi som har v�rt p� bes�k i ulike
europeiske byer, ser at situasjonen er en annen utover
kvelden, at det ikke er den drikkekulturen som n� har ut�
viklet seg -- ikke bare i Oslo, vi har h�rt liknende historier
fra Kristiansand, Bergen, Troms� osv.
Det kunne v�re interessant ogs� � snu det andre veien,
se hvordan vi ligger an i forhold til den internasjonale si�
tuasjonen, s� vi ikke bare tror at vi har alt i orden, mens
andre land er s� ille. P� noen punker har vi ogs� v�re pro�
blemer.
Jan�Henrik Fredriksen (FrP) [14:08:43]: Man skulle
til tider tro at man hadde en diskusjon som gikk p� om
man var for eller imot alkohol.
Det man m� sp�rre seg selv om, er: Hvorfor har vi den
type kultur vi har i dag? Og hvorfor er det slik at andre
land har en helt annen type kultur?
Jeg vet at mange vil hevde at sosialismen som s�dan er
den st�rste p�virker i forhold til at vi i dag har v�r drikke�
kultur og v�re holdninger til alkohol, bl.a. gjennom for�
budstiden. Men jeg tror vi m� mye lenger tilbake i tid for
� finne et fornuftig svar. Jeg tror faktisk vi m� g� s� langt
tilbake som til reformasjonen. For ser man p� hva som
skjedde under og i etterkant av reformasjonen, er det liten
tvil om at skillelinjen gikk mellom de protestantiske land
i Norden og de ortodokse i �st�Europa, og den gikk
mellom de protestantiske land i nord og de katolske i s�r.
Det er den st�rste skillelinjen vi har. Historien har vi dratt
med oss videre.
Derigjennom ble en ganske streng alkoholpolitikk f�rt
i de nordiske land. De nordiske land hadde en gang en no�
enlunde felles politikk p� dette omr�det, og det st�rste
bruddet her har skjedd gjennom EU og ved at andre nor�
diske land har blitt medlemmer. Der ligger v�r utfordring
i dag. For i dag er det vi som skiller oss helt klart ut i for�
hold til de andre nordiske land, hva ang�r b�de avgifter og
prisniv� p� alkohol.
Det er litt artig � h�re at Fremskrittspartiet blir be�
skyldt for b�de det ene og det andre, at vi ignorerer alko�
holens skadevirkninger, n�r vi faktisk har st�tt her oppe
og hevdet det motsatte. Sammenlikner man sosialdemo�
kratiet og Kristelig Folkeparti i Norge med andre kriste�
ligdemokratiske og sosialdemokratiske land, er det ikke
s� veldig vanskelig � finne land som har den samme alko�
holpolitikk som Fremskrittspartiet �nsker � ha. S� kan
man p� mange m�ter sammenlikne seg med hva man m�t�
te �nske.
En annen side i denne saken er at vi alle ser at vi har
utfordringer, vi har problemer ved v�r alkoholpolitikk,
men dem har vi alts� f�tt til tross for at Fremskrittspartiet
aldri har sittet i en reell maktposisjon i denne sal. Det blir
da meningsl�st � bruke denne taburetten og si at det er vi
som har d�rlige holdninger overfor alkoholproblematik�
ken, n�r det faktisk er helt andre partier som har vedtatt
den politikken vi har. Da b�r man heller v�re litt mer yd�
myk og kunne se noe mer nyansert p� problematikken.
Foruten Finland, som �nsker � sette opp minimums�
skattene og avgiftene p� alkohol noe, gadd jeg vite hvilke
andre land det er som ser til Norge. Hvilke andre land er
det som reelt �nsker � innf�re norske avgifter og norsk
prisniv� p� alkohol? Andre land har ikke samme utgangs�
punkt som Norge: kolossale overskudd p� sitt statsbud�
sjett. De kunne med enkelhet f�tt det ved � gjennomf�re
det. Til tross for dette velger man � se p� alkohol som en
vare som er helt legalt i salg b�de fra butikker og andre
steder.
Laila D�v�y (KrF) [14:13:50]: Jeg har lyst til � takke
kollegaer i Stortinget for en god debatt.
Jeg har en del kommentarer, ikke minst til Fremskritts�
partiet. Harald Nesvik sa at det er store forskjeller mellom
Norge og andre land hva gjelder alkoholpolitikk -- og det
er det. Det er ogs� fordi vi har en strengere alkoholpoli�
tikk, at vi har f�rre skader i Norge. Her er det en sammen�
heng. Jeg tror det er utrolig viktig at vi ser p� den doku�
mentasjonen og den forskningen vi har.
Jeg begynte � jobbe med alkoholpolitikk for over 30 �r
siden som lokalpolitiker i min egen kommune, og det at
�kt tilgang gir �kt forbruk, har v�rt en rettesnor i alle dis�

5. des. -- Interpellasjon fra repr. D�v�y om � sikre de private ideelle rusinstitusjonene
en rolle og funksjon i fremtiden
911
2006
se �rene. At representanten Nesvik f�ler at vi er l�st fast i
dette, f�r s� v�re, virkeligheten er faktisk s�nn selv om
Fremskrittspartiet ikke liker det. Kampanjer -- slik Frem�
skrittspartiet g�r inn for i alle sammenhenger -- er heller
ikke nok. Det er faktisk v�r strenge alkoholpolitikk som er
det viktigste virkemiddelet til at vi har f�rre skader i Nor�
ge, og som gj�r at andre land faktisk ser til Norge. Repre�
sentanten Fredriksen nevnte Finland. Ja, det er ikke rart at
de vil sette opp avgiften, for de har f�tt en eksplosjon i al�
koholrelatert vold og alkoholrelaterte d�dsfall etter at de
satte ned avgiften for to �r siden.
S� noen f� ord om vinmonopol. Det er klart at i Norge
er vinmonopol et alkoholpolitisk virkemiddel. Og det er
slik at det er krefter i Norge -- som vi jo h�rer fra denne
talerstolen ogs� -- som �nsker � ha b�de vin og brennevin
i butikkene, i alle fall vin. Det er vi imot. Hvis det hadde
v�rt opp til meg alene -- hvilket det overhodet ikke er,
dessverre -- ville jeg gjerne hatt �l ogs� p� Vinmonopolet,
for da hadde vi virkelig hatt et vinmonopolsystem som vi
kunne sagt var et skikkelig godt alkoholpolitisk virkemid�
del. Men jeg foresl�r det ikke fra denne talerstol, og jeg
ville antageligvis aldri f�tt flertall for det. Men, som jeg
sier, hvis jeg hadde bestemt, s� ville jeg foresl�tt det av
hensyn til barn og unge.
S� kan man likevel sette sp�rsm�lstegn ved om statsr�
den tar vel hardt i n�r hun vil ha 100 nye pol. Det vil alltid
v�re en diskusjon om hvor mange. Jeg kan tenke meg �
sp�rre statsr�den -- jeg har forresten spurt om det skriftlig
ogs� -- om hvilke r�d faginstansene har gitt n�r det gjelder
100 nye pol, og hva Vinmonopolet selv sier n�r det gjelder
det n�ringspolitiske, de skal jo drive forretningsmessig, i
forhold til � opprette 100 nye pol.
S� vil jeg helt til slutt be om at statsr�den virkelig ser
p� Jan B�hlers forslag, nemlig om � unders�ke skjenke�
politikken i Norge i relasjon til andre land. Det kunne v�rt
veldig, veldig spennende.
Statsr�d Sylvia Brustad [14:17:11]: Dette er en
sv�rt viktig debatt, og jeg synes vi har avdekket b�de
gjennom den debatten vi hadde her i Stortinget i g�r
kveld, og debatten i dag at i denne saka g�r skillelinjene
mellom Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Kristelig
Folkeparti p� den ene sida og H�yre og Fremskrittspartiet
p� den andre. Venstre er jeg ikke helt sikker p� hvor er.
Jeg m� si at jeg undrer meg noe n�r representanten
Fredriksen her sier -- jeg husker det ikke helt ordrett -- at
sosialismen er �rsak til at vi drikker mye, og at Frem�
skrittspartiet ikke er i reell maktposisjon. Nei, ikke i lan�
det for �vrig, men i denne byen og i flere andre kommuner
er Fremskrittspartiet i h�yeste grad i reell maktposisjon,
og jeg er faktisk tilhenger av at det er det vi gj�r, som tel�
ler, og ikke det vi sier. Da hjelper det sv�rt lite � holde
festtaler fra denne talerstolen eller fra andre talerstoler n�r
partiet i denne byen beviselig har �pnet skjenkesteder en
masse, er talspersoner for � utvide skjenkestedene enda
mer, legger ned fritidsklubber -- som vi vet st�r for godt
forebyggende arbeid -- som st�r for en politikk der en vil
senke avgiftene, noe vi vet hva f�rer til. P� den samme
sida st�r H�yre, som vi h�rte i debatten her i g�r var sv�rt
bekymret fordi tyske turister ikke kunne f� lov til � kj�pe
seg �l til bratwursten kl. 23.
Med respekt � melde mener jeg denne saka er for al�
vorlig til � si en masse ting hvis en faktisk i praksis st�r
for noe helt annet. Og det er realt -- en har lov til � mene
forskjellige ting, og en har lov til � tro p� forskjellige
ting. Jeg mener at denne saka er s� viktig at jeg tror vi
gj�r klokt i � lytte til forskere som sier at alkoholproble�
mer har veldig stor sammenheng med prisen p� alkohol,
med hvor mange skjenkesteder man har, �pningstider,
tilgjengelighet osv. Vi h�rer det samme fra politiet, som
er bekymret -- ikke bare i Oslo, men i mange av v�re sto�
re byer -- over hvordan situasjonen n� er, og vi har det fra
brukere, vi har det fra brukeres organisasjoner og mange
andre. Jeg vil i hvert fall p� vegne av Regjeringa si at vi
lytter veldig til de signaler som kommer, og jeg er stolt
av at vi har en forholdsvis restriktiv alkoholpolitikk i
Norge -- p� landsplan.
S� ser jeg at noen kommuner g�r en annen vei, og det
mener jeg vi skal ta p� st�rste alvor. Det er en utfordring
til de lokale politikerne. Da er det bra � st�tte opp under
kampanjer som f.eks. �Rolig n�, som er rettet mot ung�
dom, som Fremskrittspartiet tar til orde for. Jeg skal ha
m�te med dem, og vi er ogs� veldig positive til det. Men
det alene hjelper jo ikke hvis en st�r for en politikk som
beviselig f�rer til at flere vil f� alkoholproblemer. Jeg er
helt enig med representanter som har sagt at det ikke bare
er misbruket som er problemet, men ogs� bruken. Det er
jo bruken p� en tilfeldig l�rdagskveld eller fredagskveld
som gj�r at unger blir mishandlet, at kvinner blir voldtatt,
og at det er elendighet f.eks. i denne byen. Da m� en vel�
ge. Tar en det inn over seg, er det viktig � gj�re noe med
det. Hvis en velger � ikke ta det inn over seg, er selvf�lge�
lig det ogs� et valg, men det er ikke et valg som Regjerin�
ga vil anbefale.
Presidenten: Da er debatten i sak nr. 3 avslutta.
S a k n r . 4
Interpellasjon fra representanten Laila D�v�y til hel�
se� og omsorgsministeren:
�Overordnet m�lsetting med rusreformen fra 2004 er
at rusmiddelmisbrukere skal f� et bedre og mer helhetlig
tjenestetilbud, med fokus p� tverrfaglighet, helhetlig til�
n�rming og individuelt tilpasset behandling. Tiltakskje�
den for rusmiddelmisbrukere og dermed samhandlingen
mellom kommune og spesialisthelsetjeneste m� ses i sam�
menheng. Det er viktig � sikre rusmiddelavhengige verdi�
ge rammer i p�vente av behandling, samt et godt etter�
vern. De private ideelle rusinstitusjonene spiller i denne
sammenheng en viktig rolle. Mange av disse institusjone�
ne har i dag ledig kapasitet som f�lge av at de ikke har av�
taler med helseforetakene. Den kompetanse de private
ideelle rusinstitusjonene innehar, b�r utnyttes.
Hva vil statsr�den gj�re for � sikre disse institusjone�
ne en rolle og funksjon i fremtiden, slik at det viktige bi�
draget disse institusjonene kan gi rusmiddelavhengige,
videref�res?�

Trykt 19/12 2006
2006
912 5. des. -- Interpellasjon fra repr. D�v�y om � sikre de private ideelle rusinstitusjonene
en rolle og funksjon i fremtiden
Laila D�v�y (KrF) [14:21:48]: Det kommer stadig
meldinger om uverdige forhold for rusmiddelavhengige.
S�rlig er det lange ventetider for avrusning, men det er
ogs� lange ventetider for behandling. Det p�pekes mang�
ler ved behandlingstilbudet som rusmiddelavhengige f�r i
spesialisthelsetjenesten, og det er ogs� p�pekt svakheter
med manglende ettervern for rusmiddelmisbrukere etter
endt behandlingsopplegg i spesialisthelsetjenesten.
Det er 11 000--15 000 spr�ytemisbrukere i Norge. I
2005 d�de 184 personer av overdose. Rusmisbruk har al�
vorlige konsekvenser b�de for den enkelte selv og for bar�
na, p�r�rende og annen familie.
Overordnet m�lsetting med rusreformen fra 2004 var
at rusmiddelavhengige skulle f� et bedre og mer helhetlig
tjenestetilbud, med fokus p� tverrfaglighet, helhetlig til�
n�rming og individuelt tilpasset behandling. Flere som
arbeider i sektoren, hevder dessverre at utfordringene
fortsatt er store.
Retningslinjer for hvem som er rettighetspasienter, ble
tidligere i �r trukket tilbake, ikke minst fordi det var stor
usikkerhet n�r det gjaldt � finne ut hvem som skulle defi�
neres som rettighetspasienter. Jeg er glad for at statsr�den
gjorde det. Men dessverre er det n� slik at tiden g�r, og det
er fortsatt stor usikkerhet i feltet p� dette omr�det. Derfor
er det viktig at de nye retningslinjene som n� er under ut�
arbeidelse, prioriteres h�yt n�r det gjelder ferdigstillelse.
Punkter der det svikter, er som nevnt avrusning, slik
det framstilles i St.prp. nr. 1, og at manglende avrusnings�
plasser har en flaskehalseffekt, dvs. at effektiv utnyttelse
av kapasiteten p� h�yere omsorgsniv�er faktisk hindres. I
Oslo sentrum i juli i �r ble 90 pasienter som banket p� d��
ren for � f� avrusning, avvist. Det tragiske ved dette var at
ledige plasser stod tomme, f.eks. ved P22, p� grunn av en
stor reduksjon i offentlige tilskudd. Kommunene svikter
ogs� i ettervernet n�r det gjelder bolig, fritidsaktiviteter,
utdanning og jobb, som er avgj�rende faktorer for at etter�
vernet skal fungere.
Det er alts� fortsatt en del mangler i behandlingen som
gis. Statens helsetilsyn har f�rt tilsyn med flere av rusin�
stitusjonene, og det vises til mangel p� kompetanse som
en av �rsakene til at behandlingen ikke holder m�l. Prak�
tiseringen av regelverket har if�lge en midlertidig evalue�
ringsrapport fra IRIS, p� oppdrag fra Sosial� og helsedi�
rektoratet, ogs� skapt store forskjeller i tilgjengelighet til
tjenestene for rusmiddelavhengige. Etter det jeg vet, kom�
mer den endelige evalueringen fra IRIS i midten av de�
sember. De private ideelle rusinstitusjonene har ikke v�rt
en del av denne evalueringen. De har ikke sittet i referan�
segruppen, de har ikke v�rt forespurt om innspill, ei hel�
ler v�rt omfattet av evalueringen. Det skal visstnok kom�
me en egen evaluering av den typen institusjoner senere.
Jeg synes det er litt spesielt dersom ikke hele rusfeltet,
inkludert de private ideelle institusjonene, n� er evaluert
samtidig og i sammenheng. De gir jo tilbud til mange tu�
sen rusmisbrukere �rlig. For � ta ett eksempel, har bare
Kraft�institusjonene, som er �n gruppe, n�r 30 000 klient�
d�gn �rlig.
IRIS�rapporten trekker likevel fram at det er behov for
� avklare hvilken rolle og funksjon de private ideelle rus�
institusjonene skal ha, dvs. de institusjonene som ikke har
inng�tt avtaler med helseforetakene, eller som kun har
noen plasser etter avtale med helseforetakene. Disse fyller
i dag i hovedsak to funksjoner: De gir tilbud enten uav�
hengig av behov for tiltak i spesialisthelsetjenesten, eller
i p�vente av behandling i spesialisthelsetjenesten.
IRIS�rapporten tar til orde for at sentrale myndigheter
i det videre arbeidet m� ta tak i disse institusjonene n�r til�
taksapparatet for rusmiddelmisbrukere skal videreutvi�
kles. Kristelig Folkeparti im�teser den varslede evaluerin�
gen av rusreformen, innbefattet en evaluering av de frivil�
lige ideelle institusjonene, selvsagt ogs� slik at disse in�
volveres i evalueringen.
Det er viktig � avdekke omr�der som ikke er ivaretatt
godt nok, og iverksette tiltak som retter opp feil eller uhel�
dige effekter.
I dag finansieres de institusjonene vi snakker om, p�
ulike m�ter. For det f�rste f�r flere bevilgning fordelt av
Sosial� og helsedirektoratet. Andre f�r midler fra kommu�
nene, og noen har avtale med spesialisthelsetjenesten om
noen plasser. En hovedutfordring med finansieringen er at
den ikke er forutsigbar og derfor skaper betydelig utrygg�
het for disse institusjonenes framtid. Det er store forskjel�
ler p� hvor mye hver kommune betaler for et opphold. Det
er ikke lenger en veiledende pris, slik vi hadde tidligere,
og kommunale egenandeler eksisterer heller ikke.
N� er det sikkert veldig lett for statsr�den og andre � si
-- jeg ser at Skj�laaen smiler litt: Hvem var det som gjen�
nomf�rte rusreformen? Det er riktig at den forrige regje�
ring tok initiativ til det. Like fullt er det n� godt over ett
�r, kanskje bortimot to �r, siden gjennomf�ringen. Det var
derfor viktig for den forrige regjering at man fortl�pende
satte i gang en evaluering. Det er viktig n� � stikke finge�
ren i jorden og se p� hvor vi er i rusreformen, og hva vi
skal gj�re videre.
Kristelig Folkeparti er veldig forn�yd med � ha f�tt p�
plass 20 mill. kr i neste �rs statsbudsjett til � styrke tilbu�
det de private ideelle rusinstitusjonene gir. Men dette gir
dem ikke den rolle og funksjon som mangler. Disse insti�
tusjonene bidrar med viktig kompetanse og kunnskap og
m� sikres en rolle og en funksjon, ikke fordi institusjone�
ne er et m�l i seg selv, men fordi de faktisk spiller en vik�
tig rolle i tilbudet til rusmiddelavhengige. Det personlige
engasjementet som ogs� kjennetegner mange av disse in�
stitusjonene, er en viktig kvalitet, og vi trenger det mang�
foldet vi har i dag. Ikke minst er lavterskelinntak viktig,
det har v�rt det og er det fortsatt. Dette m� ikke hindres
av strikte henvisningsrutiner. Stortinget har i forbindelse
med rusreformen eksplisitt p�pekt at akuttbehandling m�
kunne finne sted uten n�dvendigvis � f�lge henvisnings�
rutiner, med f.eks. henvisning fra lege eller sosialtjeneste.
Det er faktisk behov for �pne d�rer, d�rer som �pner seg
n�r den rusavhengige st�r der.
P� grunnlag av det som kommer fram i evalueringen av
rusreformen, b�r den lenge varslede opptrappingsplanen
for rusfeltet ogs� legge f�ringer for at de private ideelle
rusinstitusjonene kan finne sin rettmessige plass. Viktig
kunnskap og kompetanse som disse institusjonene inne�
har, m� ikke g� tapt.

913
5. des. -- Interpellasjon fra repr. D�v�y om � sikre de private ideelle rusinstitusjonene
en rolle og funksjon i fremtiden
S 2006--2007
2006
(D�v�y)
Helt p� slutten av innlegget har jeg lyst til � si noen ord
om hva som kjennetegner de institusjonene som vi her
snakker om. I utgangspunktet ble institusjonene startet
opp av ildsjeler som brant for � gi rusmiddelavhengige et
verdig tilbud. Blant annet utgj�r institusjonene mange ste�
der et tilbud til mennesker som ikke har et tilfredsstillende
kommunalt tilbud. Mange av dem har v�rt innovat�rer.
Gjennom �revis av innsats har de avdekket udekkede be�
hov som de fleksibelt har etablert tiltak for � dekke. De
var alts� pionerer p� et felt lenge f�r det offentlige kom
inn og tok det ansvaret det offentlige tar i dag.
Rusmiddelavhengige m� m�tes med et helhetlig be�
handlingstilbud. Det er viktig � sikre et mangfold i et hel�
hetlig behandlingstilbud i m�tet med en s� uensartet grup�
pe som rusmiddelmisbrukere er.
Kristelig Folkeparti har i budsjettinnstillingen fra hel�
se� og omsorgskomiteen foresl�tt at rettighetspasienter
b�r f� et tilbud om institusjonsplass i p�vente av behand�
ling i spesialisthelsetjenesten, for � hindre at motivasjo�
nen for behandling ikke opph�rer. Slik det er i dag, er det
m�nedslange ventelister, og de pasientene som blir satt p�
venteliste til spesialisthelsetjenesten, dropper ut n�r de m�
st� s� lenge og vente. Derfor �nsker vi at de private insti�
tusjonene skal kunne brukes, og at det n�rmest b�r p�leg�
ges helseforetakene � bruke dem.
Mitt sp�rsm�l til statsr�den er f�lgende: Hva tenker
statsr�den � gj�re for � sikre de private ideelle rusinstitu�
sjonene en rolle og funksjon i framtiden, slik at det viktige
bidraget disse institusjonene kan gi rusmiddelavhengige,
kan videref�res?
E i r i n F a l d e t hadde her gjeninntatt president�
plassen.
Statsr�d Sylvia Brustad [14:32:05]: La meg f�rst si
meg enig med interpellanten D�v�y i at frivillige og pri�
vate organisasjoner er av stor betydning innen rusomr�det
n�r det gjelder forebygging og tjenestetilbud. Derfor har
b�de denne regjeringa og som kjent tidligere regjeringer
prioritert � gi slike virksomheter betydelig st�tte b�de til
frivillig arbeid og til forebyggende arbeid. Videre har de
regionale helseforetakene videref�rt og styrket avtalene
med private rusinstitusjoner som fylkeskommunene had�
de f�r rusreformen.
De �remerkede tilskuddsmidlene til frivillig rusarbeid
er styrket vesentlig de senere �ra, blant annet for � im�te�
komme de utfordringene som dukket opp etter gjennom�
f�ringa av rusreformen. Utfordringene er knyttet til at or�
ganisasjonene m� forholde seg til anbudsinnbydelser og
forhandlinger med helseforetakene. Kommuner benytter
ogs� anbudsrunder og avtaler i �kende grad. Samtidig ut�
vikles tjenestetilbudet hele tida, b�de i kommunene og i
spesialisthelsetjenesten, noe som vil kunne p�virke ogs�
de private virksomhetene. B�de en del private virksomhe�
ter og frivillige organisasjoner m� nok omstille seg hvis
de skal fortsette samarbeidet med kommuner og spesia�
listhelsetjeneste om et godt og helhetlig tilbud til bruker�
ne. Men jeg oppfatter at de er interessert i det.
Jeg vil nevne viktige oppgaver som lokalt rehabilite�
ringsarbeid, gaten�re tiltak, opps�kende virksomhet -- der
man opps�ker ungdom ogs� p� natta -- omsorgsoppgaver,
boligtiltak, sosiale aktiviteter og m�teplasser. En del bru�
kere sier at n�r de har v�rt inne p� et behandlingsopplegg,
gruer de seg veldig til � komme tilbake til kommunen, for�
di familien kanskje ikke er der, og nettverket er i hvert fall
ikke der, som oftest, og da er det s�rdeles viktig � ha noen
m�teplasser, at ettervernet er p� plass. Da er det heller in�
gen tvil om at de frivillige organisasjonene utgj�r et me�
get n�dvendig og nyttig supplement til offentlige tjenes�
ter. Det er p� den bakgrunn at Regjeringa legger til rette
for at frivillige organisasjoner fortsatt skal kunne delta i
rusarbeidet med sin kunnskap og med sin erfaring.
Sosial� og helsedirektoratet har opplyst at de har for�
delt vel 92 mill. kr p� 58 ulike tiltak i innev�rende �r. Ek�
sempler p� tiltak er ulike d�gninstitusjoner, rehabilite�
ringstiltak for oppf�lging f�r, under og etter behandling
og selvhjelps� og interessegrupper. Evangeliesenteret,
stiftelsen KRAFT og P22 er de st�rste mottakerne av dis�
se pengene. Til sammen har disse tre alene f�tt over
40 mill. kr i direkte st�tte til drift av organisasjonene og
de tiltak som de driver. De i alt 58 frivillige private og ide�
elle organisasjonene nedlegger en betydelig innsats p�
dette feltet, som jeg synes de fortjener stor honn�r for.
For � styrke innsatsen til frivillige p� rusfeltet har Re�
gjeringa foresl�tt � gi mye penger. Jeg har selvf�lgelig
merket meg og er positiv til den enighet som er i Stortin�
get i den saken som skal behandles i morgen, og som gjel�
der penger ogs� for neste �r.
Den forrige regjeringa utarbeidet kriterier for hvordan
tilskudd skal fordeles, som oppf�lging av et tidligere ved�
tak i Stortinget. Disse kriteriene mener jeg bidrar til mer
forutsigbare rammebetingelser for dem som mottar til�
skudd, og stimulerer ogs� til tettere samarbeid med kom�
munesektoren. Det er ogs� viktig.
Vi vil fra Regjeringas side som kjent om kort tid legge
fram en opptrappingsplan for rusfeltet. I denne planen
legger vi bl.a. vekt p� kvalitets� og kompetanseheving, so�
sial inkludering og bedre tilgjengelighet til tjenestene.
Andre satsingsomr�der er � legge enda bedre til rette for
samhandling mellom de ulike niv�er ogs� p� dette omr�
det. Vi �nsker at brukerne skal ha st�rre innflytelse p� de
tjenester de f�r, og at barn og p�r�rende blir ivaretatt p� en
langt bedre m�te enn det som dessverre er tilfellet mange
ganger i dag. Jeg �nsker i dette arbeidet � samarbeide med
frivillige akt�rer, med kommuner og med spesialisthelse�
tjenesten, slik at vi sammen n�r disse m�la.
Jeg er, i likhet med interpellanten, opptatt av at de som
har oppholdt seg i institusjon, skal f�lges opp i en helhet�
lig tiltakskjede. Tett oppf�lging er en forutsetning for �
lykkes b�de med behandlinga og med rehabiliteringa. I
dette arbeidet er det ingen tvil om at private og frivillige
virksomheter spiller en viktig rolle. Derfor er det viktig �
styrke samhandlinga mellom private virksomheter, kom�
munene og spesialisthelsetjenesten. Det m� legges st�rre
vekt p� hele behandlingsforl�pet, og at den enkelte sikres
god oppf�lging etter behandling i spesialisthelsetjenes�
ten, og ogs� etter fengselsopphold.
Forhandlinger i Stortinget nr. 62
62

2006
914 5. des. -- Interpellasjon fra repr. D�v�y om � sikre de private ideelle rusinstitusjonene
en rolle og funksjon i fremtiden
Innsatsen for � �ke bruken av individuell plan m� bli
bedre. Det er et godt redskap, men vi vet at det ikke alltid
fungerer. Det gjelder ogs� samhandlinga i forholdet til fri�
villige og private virksomheter. Vi m� ha et felles m�l om
� f� til helhetlige hjelpetilbud for hver enkelt. Et slikt til�
bud kan som kjent best� av ulike lokale tiltak og behand�
ling, poliklinisk og/eller i institusjon. Om kort tid forelig�
ger evalueringa av rusreformen, som interpellanten var
inne p�. Den vil gi oss et bedre bilde av hvor skoen egent�
lig trykker i denne reformens tiltakskjede, og, mener jeg,
gi oss et bedre grunnlag for � vurdere situasjonen for b�de
brukerne, kommunene, spesialisthelsetjenesten og de pri�
vate rusinstitusjonene. Jeg vil ogs� s�rge for � f� belyst
situasjonen til de private institusjonene og det frivillige
rusarbeidet ytterligere. Jeg vil derfor be Sosial� og helse�
direktoratet om i 2007 � evaluere tilskuddsordninga under
statsbudsjettets kapittel 761 post 70. Dette er ogs� noe
Riksrevisjonen har p�lagt oss.
Evalueringa av denne posten skal omfatte de frivillige
organisasjonene som mottar tilskudd, brukernes behov,
samhandlinga mellom de ulike niv�er -- ogs� i forholdet
til NAV. Evalueringa skal ogs� vurdere situasjonen til in�
stitusjoner som ikke har avtale med de regionale helsefore�
takene. Med de to nevnte evalueringene vil vi f� et mer
kunnskapsbasert grunnlag for � vurdere om tjenestene til
rusmiddelavhengige er godt nok tilrettelagt. Evalueringe�
ne skal ogs� gi informasjon om hvordan private virksom�
heter har erfart rusreformen, og om de faktisk har f�tt mer
forutsigbare forhold.
Med de forholdene som jeg n� har fors�kt � gj�re rede
for, har Regjeringa lagt et grunnlag for � bidra til � sikre
private og frivillige organisasjoner en styrket plass innen
rusfeltet, i samarbeid med kommuner og spesialisthelse�
tjenester. M�let er � gi dem det gjelder, et godt og helhet�
lig tilbud hvor gode sosiale oppf�lgingstilbud har en na�
turlig plass i tiltakskjeden.
Laila D�v�y (KrF) [14:39:46]: Jeg vil takke statsr�
den for svaret.
Det at evalueringen av tilskuddet p� post 70 blir gjort
p� en god og helhetlig m�te, synes jeg er positivt. Jeg
skulle �nske, hvis det kommer en evaluering av rusrefor�
men, at dette ble gjort samtidig. Det m� jeg si. Jeg ble litt
usikker p� at det skal gj�res separat. Like fullt vil jeg be
om at de institusjonene det gjelder, blir trukket med. Det
har v�rt referansegrupper knyttet til evalueringen som n�
har v�rt gjennomf�rt, og det er viktig at man ser p� b�de
innhold, behovet de dekker, og ikke minst brukervalg, for
det er mange brukere som faktisk velger disse institusjo�
nene helt aktivt.
N�r det gjelder statsr�dens svar, er det ogs� gledelig at
hun sl�r fast at de private ideelle institusjonene er viktige.
Jeg er enig med statsr�den i at anbudsrundene har v�rt og
er en utfordring for organisasjonene. Vi har sett det ogs�
p� rehabiliteringsomr�det for institusjoner som ikke har
v�rt vant med dette fra tidligere. Imidlertid er ogs� disse
institusjonene innstilt p� omstilling. De vil det, de �nsker
det, de har ikke noe imot det. Det jeg ser som et stort di�
lemma i dag, er at noen av disse institusjonene blir spilt ut
mot hverandre p� de ulike niv�ene. En institusjon forklar�
te det slik: N�r vi s�ker midler fra kommunen, sier kom�
munen at vi m� g� til helseforetakene og s�ke midler. N�r
vi s�ker via helseforetakene, sier helseforetakene at vi
egentlig er en kommunal tjeneste. Likevel blir de brukt av
Rikstrygdeverket for enkelte pasienter som de ikke vet
hvor de skal plassere. Det er ikke det verste for institusjo�
nene, men det er det verste for pasientene, som p� mange
m�ter blir avvist av institusjoner som har ledig kapasitet.
Det jeg helt p� tampen kan tenke meg � sp�rre statsr�
den om, er om statsr�den i likhet med meg mener at vi
trenger et lavterskeltilbud av den typen som noen av -- det
er jo ikke alle -- disse private ideelle institusjonene tilbyr,
ikke minst midt i en del byer, ogs� her i Oslo, slik at pasi�
enter ikke i framtiden avvises. De m� kunne banke p� en
d�r, den �pner seg, de kommer inn, og de slipper � ringe
fastlegen sin eller g� p� et sosialkontor, for der og da er de
motivert. Mener statsr�den at et slikt tilbud ogs� b�r opp�
rettholdes av de private ideelle organisasjonene?
Statsr�d Sylvia Brustad [14:42:48]: N�r det gjelder
evalueringene, er evalueringa av rusreformen, som sagt,
rett rundt hj�rnet. Vi m� bruke litt tid p� den andre, alts�
evalueringen av post 70, som denne saken dreier seg om.
Det jeg kan forsikre om, er at de det gjelder, selvf�lge�
lig skal bli trukket med i prosessen, slik at vi h�rer alles
syn p� hvordan dette oppleves i praksis. Noen av de ek�
semplene representanten D�v�y har vist til, ogs� i det sis�
te innlegget, viser at det er et stort behov for samhandling.
Det kan ikke v�re s�nn at vi skyver brukerne fra det ene
niv�et til det andre. Derfor er det s�rdeles viktig at vi har
lavterskeltilbud, som er lett � komme til, som er ubyr�kra�
tisk, som er �pent hele d�gnet, og hvor det ikke stilles sto�
re krav til verken det ene eller det andre. Det er ingen tvil
om at det er behov for det, s�rlig i v�re st�rste byer. Jeg
kan igjen bare bekrefte at jeg mener at private og ideelle
institusjoner har en viktig rolle � spille p� dette omr�det,
og etter v�r oppfatning ogs� kommer til � ha det i tida
framover.
Vigdis Giltun (FrP) [14:44:08]: Det har v�rt mye
ruspolitikk de siste dagene, men dette vil jeg si er en vel�
dig viktig sak. Jeg vil takke interpellanten for � ha tatt opp
dette.
Helseforetakene er p�lagt � sikre utarbeidelse av indi�
viduell plan i samarbeid med kommunen for pasienter
med behov for langvarige og koordinerte tjenester, og det
er et ledelsesansvar � s�rge for at dette skjer.
Mange rusmiddelavhengige har omfattende behov for
hjelp b�de fra sosialtjenesten og fra helsetjenesten, og det
finnes derfor en felles forskrift for disse to tjenestene.
Samordning m� til for � oppn� tilfredsstillende resultat.
Det er gitt klare signaler om at aktiviteten innenfor rus�
behandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en
st�rre vekst enn veksten innenfor somatisk behandling, og
�kningen skulle komme i tillegg til �kte bevilgninger over
Opptrappingsplanen for psykisk helse og til rusbehand�
ling.

5. des. -- Interpellasjon fra repr. D�v�y om � sikre de private ideelle rusinstitusjonene
en rolle og funksjon i fremtiden
915
2006
En rusmiddelavhengig har krav p� en individuell plan,
men hvis denne planen skal ha noe for seg, m� den v�re
realistisk. Den m� f�lges opp med retten til behandling og
retten til et attf�ringstilbud som p� sikt gir arbeid, og tiltak
for � f� en fast bolig. Hvis det offentlige svikter sitt an�
svar, vil det �delegge den enkeltes mulighet til � n� m�let
om et bedre liv.
Det er ikke nytt at rusmiddelmisbrukere m� vente len�
ge p� � f� behandling, men hvorfor er det fremdeles slik?
For mange blir ventetiden lang. Enten mister de motiva�
sjonen, eller det som enda verre er: Det er mange som d�r
i p�vente av et tilbud som skal hjelpe dem til et nytt og
bedre liv.
S� lenge behovet for behandling og rusomsorg finnes,
burde det ikke finnes ledige behandlingsplasser. Det er
grunn til bekymring n�r behandlingstilbud som drives av
ideelle organisasjoner og private, nedlegges eller har mye
ledig kapasitet, samtidig som mange venter p� � f� et til�
bud. Det er ildsjeler som driver disse stedene, ildsjeler
som gjennom mange �r har bygd opp gode tilbud, som har
hjulpet mange rusmiddelavhengige til et bedre liv, og som
kan vise til resultater. De har et helhetlig tilbud. De kan
tilby skole, botrening, arbeidstrening, de tar seg av fami�
liesituasjonen, og, det beste av alt, de gj�r at de rusmid�
delavhengige f�r en tilh�righet. Det som kanskje er det al�
ler viktigste n�r man skal starte et nytt liv, er at man f�ler
at man h�rer til et sted, og at man har st�tte.
Helseforetakene, som har hovedansvaret for � s�rge for
at rusmiddelavhengige f�r hjelp, har vist liten interesse i �
inng� avtaler med de institusjonene som drives av private
ideelle organisasjoner. Det m� finnes variasjon i behand�
lingstilbudene, for det som passer for �n person, passer
ikke for en annen. Vi trenger tilbud som kan rettes inn for�
skjellig. Er det slik at disse behandlings� og rehabilite�
ringstilbudene ikke passer inn i helseforetakenes opp�
legg? Da b�r dette revurderes.
Etter at helse� og omsorgskomiteen bes�kte �sterbo i
Halden, som drives av Evangeliesenteret, ble jeg enda
mer overbevist om at de frivilliges innsats innenfor rus�
omsorgen har betydd enormt mye, og vil bety enda mer
hvis de f�r mulighet til � tilby sine tjenester.
Jeg h�per at helse� og omsorgsministeren vil ta en
gjennomgang av dette n�, n�r disse evalueringene forelig�
ger, slik at vi kan gi et behandlingstilbud til de rusmiddel�
avhengige som �nsker det, og at alle institusjoner som har
gode behandlingsopplegg, kan f� v�re med � gi et bedre
tilbud til pasientene i �rene som kommer.
Inge L�nning (H) [14:48:09]: Disse to interpellasjo�
nene etter hverandre har tematisk en viss indre sammen�
heng, som vi alle kan se. Jeg tillater meg derfor aller f�rst
en �rliten merknad i tilknytning til den interpellasjonsde�
batten vi nettopp avsluttet.
En statsr�d som den ene dagen st�r p� Stortingets taler�
stol og forsvarer varmt en kraftig utbygging av Vinmono�
polets salgsnett med den begrunnelse at det skal sikre alle,
uavhengig av bosted, like god tilgang til de varene Vin�
monopolet forhandler, og som den neste dag st�r p� sam�
me talerstol og kritiserer alt og alle som bidrar til �kt til�
gjengelighet til alkohol, har etter mitt skj�nn et troverdig�
hetsproblem av betydelig omfang.
S� til denne interpellasjonen.
Presidenten: Det er den vi behandler n�.
Inge L�nning (H) [14:49:03]: Selvf�lgelig.
If�lge Helse� og omsorgsdepartementets egen rapport,
Rusmiddelsituasjonen i Norge i 2006, har rusavhengige
d�rlig helsetilstand og en betydelig st�rre risiko for tidlig
d�d enn befolkningen for �vrig. Mange tungt belastede
rusavhengige lever under meget d�rlige k�r, bl.a. p� grunn
av bostedsl�shet og fattigdom. I tillegg er det klart at
rusavhengighet p�f�rer familie og andre p�r�rende bety�
delige belastninger. Disse skadevirkningene knytter seg
b�de til alkoholmisbruk og til narkotikaavhengighet. Hel�
setilsynets unders�kelser dokumenterer betydelige mang�
ler b�de i kapasiteten og i kvaliteten i tilbudet til rusav�
hengige. Eksempelvis er det avdekket at rusavhengige re�
gelrett diskrimineres i tildelingen av kommunale hjelpe�
tilbud. Det er med andre ord klart at rusavhengige er blant
de d�rligst stilte i dagens norske samfunn.
Samarbeidsregjeringen s�rget for � rydde opp i et by�
r�kratisk hjelpeapparat for rusavhengige. Overf�ringen
av ansvaret for spesialisert behandling for rusavhengige
fra fylkeskommunene til helseforetakene fra nytt�r i 2004
var et ideologisk tidsskille innen rusfeltet. Med denne re�
formen fikk rusavhengige pasientrettigheter p� lik linje
med andre pasienter. N� m� vi s�rge for ressurser til feltet,
slik at pasientrettighetene f�r en reelt innhold.
Samarbeidsregjeringen trappet opp bevilgningene til
rusbehandling med nesten 600 mill. kr i forrige stortings�
periode. Kapasiteten i legemiddelbasert rehabilitering ble
fordoblet, antall kommunale lavterskeltiltak ble utvidet
fra �tte til 38, og det ble etablert en tilskuddsordning for
oppf�lgingstiltak i kommunene. Ansgar Gabrielsen s�r�
get for at rusavhengige for f�rste gang i 2005 faktisk ble
prioritert i spesialisthelsetjenesten gjennom helt tydelige
styringssignaler til helseforetakene. Disse er, og det er
meget positivt, gjentatt av statsr�d Brustad for innev�ren�
de �r.
Til tross for sterk satsing p� rustiltak i forrige periode
erkjenner H�yre fullt ut at det fremdeles er store utford�
ringer i tilbudet til rusavhengige. Vi hadde derfor store
forventninger til den varslede opptrappingsplanen for rus�
feltet fra Regjeringen. Den er forel�pig uteblitt. Regjerin�
gens forslag til statsbudsjett inneb�rer, if�lge Fagr�det in�
nen Rusfeltet, den svakeste satsingen p� rusfeltet p� �tte
�r. Med forslaget om � �ke kapasiteten i LAR med 100
plasser neste �r vil det ta 50--70 �r � avvikle k�en til slik
behandling. Da er man i den situasjon det keiserlige �st�
errikske byr�kratiet ble sagt � v�re i i sin tid, nemlig at
alle problemer l�ser seg selv hvis man venter lenge nok.
SVs helsepolitiske talskvinne, Inga Marte Thorkild�
sen, arrangerte prisverdig en brukerh�ring om narkotika�
politikk i Stortinget i mai i �r. Etter h�ringen uttalte hun
til Dagbladet:
�Jeg er kjempeforn�yd med alle de gode innspille�
ne vi har f�tt i dag, men det gjenst�r � se hva som kom�

2006
916 5. des. -- Interpellasjon fra repr. D�v�y om � sikre de private ideelle rusinstitusjonene
en rolle og funksjon i fremtiden
mer ut av dem i praksis. Hvis ingenting skjer etter et
slikt m�te, gj�r vi bare vondt verre.�
Det er synd � registrere at det faktisk ikke har skjedd
noe i praksis etter h�ringen. Verken SV eller de andre re�
gjeringspartiene st�tter H�yres forslag om � fordoble de
�remerkede bevilgningene til rusfeltet sammenlignet med
Regjeringens budsjettforslag. De st�tter heller ikke forsla�
get om � trappe opp rehabiliteringsbevilgningen med
500 mill. kr, som bl.a. skal brukes til bedre rusbehandling.
De r�d�gr�nne partiene snakket om varmt fellesskap og
varme hender i valgkampen. Etter valget fortoner det seg
vel snarest for brukerne p� dette omr�det som en kald
skulder, ikke som varme hender.
P� Helse� og omsorgsdepartementets hjemmeside kan
vi lese at statssekret�r Harsvik skal lede en ekspertgruppe
om rusbehandling i Europar�det. Det er fint. Men i mel�
lomtiden d�r rusavhengige i Norge i mangel p� tilfreds�
stillende tilbud. Det er grunn til � sp�rre statsr�den om
hun har forst�tt alvoret i sin egen rapport. Hvor lenge skal
rusavhengige og deres p�r�rende vente f�r Regjeringen
finner rom til � prioritere dem?
Inga Marte Thorkildsen (SV) [14:53:46]: Jeg m� si
f�rst at jeg undrer meg over tonen som representanten
L�nning tar, all den tid jeg vel knapt har sett representan�
ten p� noen m�ter som har hatt med ruspolitikk � gj�re. S�
dette engasjementet tror jeg faktisk er nytt. Og det er ikke
helseministeren som har et troverdighetsproblem i denne
saken, men det er H�yre som har det, n�r de p� den ene
siden sier de er opptatt av konsekvensene av alkoholska�
der, mens de p� den andre siden tar til orde for �lsalg d�g�
net rundt, liberale skjenkebestemmelser, bl.a. her i Oslo
by, og vin i butikkene. S� her b�r man kanskje g� i seg sj�l
f�rst.
SV er veldig enig med Kristelig Folkeparti i at det er
viktig � st�tte opp om de frivillige rusinstitusjonene og det
frivillige rusarbeidet generelt, for den saks skyld. Vi har i
mange �r hatt et n�rt samarbeid fra SV side med bl.a.
Tyrili, Kirkens Bymisjon, Kirkens Sosialtjeneste, diverse
kollektiver og andre som jobber hardt og godt for at folk
med rusavhengighet skal f� et bedre liv, helst et liv hvor
de ikke trenger � v�re avhengige av rus.
Frivillighet og nonprofittilbud utgj�r et kjempeviktig
bidrag i norsk helse�, sosial� og ruspolitikk som vi skal ta
vare p�. Dette kan ogs� leses ut av budsjettinnstillingen til
helse� og omsorgskomiteen. Det er bred enighet om en
aktiv frivillighetslinje i norsk politikk, og det er bra.
Vi i regjeringspartiene er opptatt av � sikre kvaliteten
p� de rusinstitusjonene vi har. Vi er ogs� opptatt av at rus�
middelavhengige skal ha en valgfrihet og et mangfold av
tilbud. Mange har g�tt p� un�dige og smertefulle nederlag
fordi de ble sendt et sted de ikke passet inn.
Som alle andre er ogs� folk med rusmiddelavhengig�
het eller rusproblemer ulike mennesker. De har krav p� �
bli behandlet som individer, og det er viktig � s�rge for
god informasjon og god utredning i forkant av at tilbud
blir gitt. Jeg syns ogs� det er viktig � understreke at ikke�
medikamentelle tilbud har en sentral funksjon fortsatt, og
at mange rusavhengige nok hadde valgt dette hvis de
hadde visst mer om LAR�behandlingens ulemper og
mangler, eller hvis de hadde hatt flere valgmuligheter.
Jeg tror ogs� at mange kanskje har urealistiske forh�p�
ninger til hva et medikamentelt tilbud kan gi dem. Jeg
m�ter mange LAR�pasienter som er deprimerte, en�
somme og f�ler seg sviktet, fordi R�en i LAR -- rehabili�
teringen -- mange steder svikter. � f� til gode rehabilite�
ringstilbud lokalt og sikre god integrering etter institusjo�
nell behandling m� st� h�yt p� den ruspolitiske agenda�
en. Ensomhet og kjedsomhet er kjente og viktige faktorer
for om tidligere rusmiddelavhengige klarer seg. Det � ha
noen og noe � st� opp til om morgenen, det � f� hjelp med
sosial angst og manglende sj�ltillit, hjelp til gjeldsh�nd�
tering, et �lreit og fast sted � bo, er fryktelig viktig. Jeg
tror ogs� det er viktig � legge til rette for muligheten for
� oppn� mer etter som tida har g�tt og man har bevist at
man har klart � v�re rusfri, for � komme videre i livet og
ikke bli st�ende p� stedet hvil.
Jeg har lyst til � trekke fram Trondheim kommune og
det regionale rusforetaket i Midt�Norge. Der er noen av
dem som har gjort viktige grep. Rusforetaket har langt
mer fleksible kontrakter med sine institusjoner enn mange
andre RHF�er har. De stiller krav til oppf�lging i etter�
kant, og de har inng�tt et spleiselag med Trondheim kom�
mune, og etter hvert ogs� flere andre kommuner, for � gi
s�kalt ferdig behandlede pasienter et sted � g� n�r det r�y�
ner p�, n�r de trenger leksehjelp, et m�ltid eller bare sosi�
alt samv�r, et sted hvor det er trygt � v�re. Dette stedet
kalles Brygga. Trondheim kommune opererer ikke med
en ensidig arbeidslinje heller, men med en arbeids� og
mestringslinje, som jeg tror fungerer bra.
Poenget mitt er at vi m� ha kvaliteten i fokus, det m�
v�re det viktigste enten det dreier seg om frivillige eller
offentlige tilbud. Jeg tror rusreformen f�rte til et n�dven�
dig s�kelys p� kvalitet, ikke minst hos private tilbud, og
Kirkens Bymisjon er av dem som har gitt uttrykk for det�
te. Det som ikke har v�rt like bra, er markedsorienterin�
gen, som mange frivillige, ideelle organisasjoner har rea�
gert p�. De har f�lt at de har m�ttet opptre som markeds�
akt�rer, og flere har sagt rett ut at de frykter for frivillig�
heten. Det h�rer ikke til en nonprofitorganisasjon med
humanistisk verdigrunnlag � snakke om � vinne markeds�
andeler eller � tjene penger.
For � sikre god kvalitet er det ogs� n�dvendig med bru�
kermedvirkning, inkludering av p�r�rende og aktiv bruk
av individuell plan. Vi ser fram til Regjeringas opptrap�
pingsplan p� rusfeltet hvor ogs� frivilligheten vil f� sin
plass. Frivillig rusarbeid i regi av organisasjoner som
RIO, Rio Ung, LAR�Nett, Landsforbundet Mot Stoffmis�
bruk, R�de Kors, nettverket Det Nytter og mange, mange
andre er helt uvurderlig. Det er viktig ogs� � sikre drifts�
midler til organisasjonene s� ikke alt g�r til avgrensede
prosjekter. En god ruspolitikk er avhengig av frivillig en�
gasjement, ikke minst fra dem som har kompetanse fra et
liv i rusavhengighet sj�l.
Rune J. Skj�laaen (Sp) [14:59:17]: I den forrige in�
terpellasjonsdebatten snakket vi om forebygging, og n�
snakker vi om reparasjon.

5. des. -- Interpellasjon fra repr. D�v�y om � sikre de private ideelle rusinstitusjonene
en rolle og funksjon i fremtiden
917
2006
Jeg forst�r veldig godt at representanten D�v�y tar opp
de frivillige institusjonenes situasjon innenfor rusbehand�
ling etter rusreformen, etter at ansvaret ble overf�rt til
spesialisthelsetjenesten, med den turbulensen som var
omkring dette. Det er klart at det er en del institusjoner
som kom i en vanskelig situasjon. Derfor synes jeg det er
viktig at vi dr�fter det i Stortinget.
Frivillige, frivillige organisasjoner og ideelle organisa�
sjoner tok tidlig ansvar for folk som falt utenfor. Mange
av de organisasjonene som er her i dag, er organisasjoner
som har en lang tradisjon n�r det gjelder � stille opp for
rusmiddelavhengige, for folk som strever med livene sine.
Jeg mener at denne regjeringen har sett det og tatt an�
svar for det, noe budsjettinnstillingen som skal debatteres
i morgen, ogs� viser, der vi styrker den posten frivillige
organisasjoner innenfor rusomsorgen f�r sine tilskudd fra.
Det er viktig, og det er fordi Regjeringen ser at disse in�
stitusjonene faktisk har en viktig plass i den totale rusom�
sorgen.
Jeg mener at det ogs� er viktig at disse institusjonene
blir lagt inn under kontroll, at de blir evaluert, og at det
blir stilt kvalitetsmessige krav til dem. Men det betyr ikke
at alle skal v�re like, det har jeg lyst til � understreke. Jeg
tror noe av styrken til de frivillige organisasjonenes insti�
tusjoner er nettopp at de driver forskjellig og n�r litt for�
skjellige rusmiddelavhengige. Jeg tror vi trenger et bredt
spekter av tilbud innenfor rusomsorgen. I s� m�te mener
jeg at disse institusjonene er med p� � representere det
mangfoldet vi faktisk trenger.
Men det er viktig at en stiller kvalitetskrav til dem, at
de driver slik andre driver. Vi h�rer at det finnes folk som
mener at dette er annenrangsbehandling. Jeg tror det er
viktig at de blir evaluert, at de f�r et kvalitetsstempel, og
da vil de ogs� i fremtiden bli tatt p� alvor -- b�de n�r det
gjelder � f� avtaler med de regionale helseforetakene og
med kommuner. Jeg tror at mange ser at de frivillige orga�
nisasjonene som driver den type tiltak, faktisk har noen
ressurser ekstra som en ofte innenfor det offentlige appa�
ratet ikke ser, nemlig det store menneskelige engasjemen�
tet fra dem som driver disse institusjonene. Det er viktig �
ta med seg.
Til slutt: Ordet �troverdighet� er brukt her i dag, og
mangel p� troverdighet. Jeg er for s� vidt glad for at repre�
sentanten Inga Marte Thorkildsen tok opp dette med at
H�yre har et troverdighetsproblem i alkoholpolitikken, s�
slipper jeg � si det.
Andr� N. Skjelstad (V) [15:04:11]: Stortingets over�
ordnede m�l med rusreformen var at rusmiddelmisbruke�
re med sammensatte problemer skulle f� en mer helhetlig
tjeneste, og at behandlingsresultatene skulle bli bedre.
Mange mennesker klarer ikke � takle hverdagen uten �
ruse seg, og Venstres utgangspunkt i narkotikapolitikken
er at vi skal bekjempe narkotikamisbruket og ikke de nar�
komane. Derfor handler dette f�rst og fremst om sosiale
tiltak. Vi m� f� et bredere og bedre behandlingstilbud for
rusmiddelmisbrukere. Grunnleggende i ethvert forhold
der folk skal s�ke hjelp og f� hjelp, er at den hjelps�kende
f�r beholde sin verdighet. Samtidig er det lite verdig ikke
� m�te forventninger om at en kan lykkes. Den som ikke
m�ter noen forventninger, er i realiteten avskrevet og
usynliggjort av storsamfunnet.
Venstre er opptatt av at alle gode krefter m� tas i bruk
i forhold til rusmiddelmisbrukere. Hjelpe� og behand�
lingstilbudet til rusmiddelmisbrukere i Norge dekker et
stort spekter av tiltak og tiln�rminger. Historisk har reli�
gi�se rusmiddelpolitiske organisasjoner, som f.eks. Bl�
Kors, Kameratklubben, Frelsesarmeen, Det Hvite B�nd
og tidligere Indremisjonen, n� Kirkens Bymisjon, spilt en
vesentlig rolle i etablering og drift av ulike typer d�gnin�
stitusjoner og hjelpetiltak for rusmiddelmisbrukere. Etter
hvert har det vokst fram behandlingstiltak i regi av det of�
fentlige.
De siste par ti�r har det dessuten dukket opp flere be�
handlingstiltak som drives av faglig inspirerte stiftelser og
aksjeselskap. I enkelte tilfeller kan det ogs� dreie seg om
privatpersoner. Selv om det er et offentlig ansvar � fram�
skaffe n�dvendig behandlingskapasitet, er det et stort
mangfold av akt�rer p� feltet. Venstre er �pen for at det
trengs individuelle tilbud fra private institusjoner. Det
viktigste er at det er gode tilsyn, og at kvaliteten er god.
Det bringer meg over p� en annen problemstilling
-- hva m�lkriteriene er for en god rusomsorg. For Venstre
er det viktig � understreke at en ikke bare kan m�le kvali�
teten p� at folk blir rusfri. En bedre helsetilstand og livs�
kvaliteten p� det stadiet en er p� og i rehabilitering, er vik�
tig i rusomsorgen. Det er viktig at institusjonene er �pne
og ikke moraliserende. Rusmiddelmisbrukere er sv�rt
forskjellige og krever individuelle behandlingsl�sninger.
Venstre anser det som lurt � pr�ve � ta tak i og bruke det
beste fra ulike kulturer og milj� som arbeider for � f� folk
ut av rusavhengigheten.
Alle LAR�pasienter m� f�lges opp med tilrettelagte
sosiale og rehabiliterende tilbud. Metadon og Subutex
fyller ikke opp tapt utdannelse, tapt selvrespekt og frav�r
av sosiale nettverk. De f�rreste pasientene vil g� gjennom
behandling uten avbrekk, tilbakeslag og sprekk. Det er
viktig � betrakte slike avvik fra behandlingen som uttrykk
for kompleksitet, og � v�re forberedt p� at avvikene som
regel vil og kan oppst�. Behandlingsnettverket m� derfor
v�re fleksibelt og ta h�yde for at en f�r avvik, og ta rus�
middelmisbrukerne inn igjen etter avviket. Ofte m� be�
handlingsapparatet springe etter pasientene for � lykkes.
N�kkelen ligger i at behandlingsapparatet m� tilpasses
pasienten, rusmiddelmisbrukeren, og det s�regne ved de�
res lidelser, og ikke det motsatte. Fleksibilitet er et viktig
stikkord. Viktig et er ogs� hjelpeapparatet og det � vise at
d�ra er �pen -- selv om pasienten i utgangspunktet ikke
�nsker � g� inn.
Til slutt vil jeg vise til en interessant artikkel som stod
i Haugesunds Avis l�rdag den 2. desember, som viste til
at det er flere kommuner som n� har begynt � gj�re noen
estimater i forhold til hvor mange rusmiddelmisbrukere
de har i sitt omr�de. Det tror jeg ogs� er vesentlig for �
komme videre. Noen av oss som er fra distriktene, vet at
mange av de tyngre rusmiddelmisbrukerne drar inn mot
de urbane omr�dene. Hvis vi ikke klarer � se dette i en viss
sammenheng og se hvor skoen trykker, tror jeg det er vik�

2006
918 5. des. -- Interpellasjon fra repr. D�v�y om � sikre de private ideelle rusinstitusjonene
en rolle og funksjon i fremtiden
tig � f� noen m�ltall ut til kommunene og de forskjellige
helseforetakene, slik at vi klarer � sette inn tiltak raskest
mulig p� et lavest mulig niv�, alts� p� bostedet, det som
er utgangspunktet for rusmiddelmisbrukeren.
Jan�Henrik Fredriksen (FrP) [15:08:40]: Aller f�rst:
Takk til interpellanten for � ha tatt opp en viktig sak.
Vi snakker om et omr�de som favner vidt, og som fav�
ner bredt. Jeg vil ikke komme inn p� samtlige omr�der i
mitt innlegg, men forholde meg til de gruppene som kan�
skje har det verst.
Det er klart at det � v�re rusmiddelavhengig i dagens
samfunn er ikke lett. Vi ser ogs� at for mange blir verken
individuell plan eller individuelle l�sninger utarbeidet i
stor nok grad. P� mange m�ter virker det som om en del
av fagmilj�ene dessverre motarbeider dette. Og dette er
en ting som virkelig m� komme p� plass, for det viser seg
alts� i praktisk arbeid at individuell plan er en stor suk�
sess.
Det � bruke tidligere rusmiddelavhengige i dette arbei�
det som kanskje ikke har den riktige pedagogiske bak�
grunn, kan v�re �n �rsak. Men jeg mener faktisk at her m�
m�let for enhver pris hellige middelet i forhold til hvilken
gruppe man vil sette seg ned for � samarbeide med.
En annen side av denne saken som jeg �nsker � ta opp,
er ogs� det at vi skal ha et mangfold. Det er en n�dvendig�
het. Men n�r vi har et mangfold relatert til rusmiddelav�
hengige, opplever jeg det som litt tragisk at n�r det gjelder
enkelte LAR�tilbud, blir man alts� kastet p� gaten hvis
man skulle v�re s� uheldig � sprekke. Jeg tror det er s�r�
deles viktig � forst� at i forhold til en slik type behandling
m� vi alle faktisk �pne sinnet litt og ta inn over oss at det
ikke n�dvendigvis er slik at man kommer ut av dette hel�
vetet p� f�rste fors�k. Kanskje noen aldri kommer ut av
det. Men n�r det gjelder dem som samfunnet er i stand til
� hjelpe med � komme ut av det, m� vi kanskje bruke ti
fors�k, kanskje vi m� bruke 20, kanskje vi m� bruke 30,
for vi har alts� ikke anledning til � st�te disse menneskene
fra oss. Da b�r vi �pne sinnet og ta inn over oss og forst�
hvilken problematikk vi faktisk st�r oppe i med begge be�
na.
Det m� ogs� v�re litt trist for dagens regjering, som p�
s� mange omr�der motarbeider det private innenfor helse,
� m�tte ta inn over seg at p� dette omr�det er det private
og ideelle organisasjoner som har v�rt foregangsmenn fra
omtrent tidenes morgen i Norge.
Til det som er blitt det popul�re temaet her i debatten
om hvem som er mest troverdig, m� jeg si at hvis man vir�
kelig tar dette problemet p� alvor, og man i tillegg er til
stede p� et m�te og ikke gj�r noe med det, er det faktisk
st�rre troverdighet i det � ikke ha v�rt der.
Laila D�v�y (KrF) [15:13:13]: Det var jo gledelig at
vi kunne avslutte med en alkoholpolitisk debatt som det er
full enighet om i hele Stortinget, nemlig at de private ide�
elle organisasjonene -- for � si det slik -- er kommet for �
bli, og at de skal videref�res og finne sin gode rolle.
Jeg har lyst til � kommentere noen av innleggene. Re�
presentanten Inga Marte Thorkildsen sa at det hun var
opptatt av, var � sikre kvaliteten, valgfriheten og mangfol�
det, og det er jeg veldig enig i. Vi vet jo alle at ingen pa�
sienter vil s�ke til en institusjon som de ikke selv f�ler
hjelper nettopp dem. Hun poengterte ogs� dette med bru�
kermedvirkning.
Det andre som hun ogs� p�pekte, som jeg tror er av ve�
sentlig betydning, og som de fleste av oss har v�rt opptatt
av, er nemlig at LAR�behandling -- hun sa det vel ikke s�
direkte -- skal komme i etterkant. Hun var veldig opptatt
av at man satte inn tiltak i forkant, slik jeg oppfattet hen�
ne, av LAR�behandling. Det er ogs� en viktig p�pekning
fra denne talerstolen.
N�r det gjelder Vigdis Giltun, er jeg helt enig med re�
presentanten i at s� lenge det er pasienter som har et be�
hov, burde vi ikke ha ledige plasser i institusjoner. Det tror
jeg vi ogs� i Stortinget kan enes om. Representanten Gil�
tun sa ogs� at n�r det gjelder de private ideelle institusjo�
nene, st�r det ildsjeler bak. Skj�laaen kalte det for et stort
menneskelig engasjement. Og det er helt riktig. Det er,
slik representanten Giltun sa, derfor rusavhengige faktisk
f�r en tilh�righet til nettopp disse institusjonene. De tilbyr
langvarige tiltak. Mange er som de tiltakene vi s� p�
�sterbo Evangeliesenter, da komiteen var p� bes�k der.
De gir ogs� utdanning, og de gir arbeid. De slipper p� en
m�te ikke pasientene uten videre. Jeg m� si jeg var impo�
nert over det helhetlige tilbudet som ble gitt p� �sterbo
Evangeliesenter, som vi ogs� har sett i mange av de andre
frivillige ideelle organisasjonene.
Hvis man ikke f�r et tilbud, har det alternativkostnader
-- det kan v�re menneskelige, i forhold til familien, barn
osv. Det vil gi en dypere rusavhengighet, og det vil i neste
runde kreve mer behandling. Derfor er det s� viktig at vi
ikke st�r med tomme plasser, og at pasienter f�r tilbud om
tiltak.
Helt til sist vil jeg si at noe av det viktigste n�r det gjel�
der den rusreformen som vi har gjennomf�rt, og som vi er
i ferd med � gjennomf�re, er rettighetstilstanden -- det at
pasienter, rusavhengige, har f�tt en rettighetstilh�righet,
for � si det slik. Jeg vil sp�rre statsr�den helt til sist: N�r
kommer de nye retningslinjene -- kan hun svare p� det?
Statsr�d Sylvia Brustad [15:16:41]: N�r det gjelder
det siste representanten var opptatt av, dette med retnings�
linjene, t�r jeg ikke svare p� strak arm akkurat n�r vi grei�
er � ha dem ferdig. Men til representanten D�v�y og andre
som m�tte v�re interessert: Det kan jeg komme tilbake til.
Jeg synes ogs� det har v�rt en interessant debatt om et
viktig tema. Jeg har lyst til � si at det er ikke slik at denne
regjeringa motarbeider private og ideelle institusjoner.
Faktisk er det slik pr. i dag at av 80 tiltak under de regio�
nale helseforetakene er over halvparten private og ideelle
p� dette omr�det. Eksempler p� det er Bl� Kors og Kir�
kens Bymisjon, som gj�r et utmerket arbeid. Det er det
veldig mange andre som ogs� gj�r, og vi trenger dem ogs�
i tida framover.
Jeg vet ikke hvor lenge vi skal f�re denne debatten om
troverdighet eller mangel p� troverdighet som represen�
tanten L�nning dro opp fra denne talerstolen ogs� i dag.
Jeg har l�rt meg gjennom et etter hvert ganske langt liv i

5. des. -- Interpellasjon fra repr. Skei Grande om hjelpe� og st�ttetiltak for menn som
har v�rt utsatt for seksuelle overgrep som barn
919
2006
politikken at det � feie for egen d�r f�r en begynner � kri�
tisere andre, ikke er s� dumt. Det er faktisk slik at Opp�
trappingsplan rus er rett rundt hj�rnet. Vi bevilget med �n
gang vi tok over, over 90 mill. kr mer til dette feltet. Vi har
i neste �rs statsbudsjett foresl�tt en betydelig styrking av
kommune�konomien, som betyr mye ogs� for dette arbei�
det. Vi f�r mer penger til sjukehusene, som ogs� betyr
mye. P� toppen av det har vi alts� s�rskilte tilskudd. Jeg
er ogs� glad for at det har blitt en enighet i Stortinget
mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti om en
ytterligere styrking av og satsing p� private og ideelle in�
stitusjoner.
N�r det s� gjelder rehabilitering, hadde vi en lang de�
batt i g�r. Vi skal komme tilbake til det. Jeg kan ogs� for�
sikre om at n�r jeg p� vegne av Regjeringa i januar neste
�r sender ut nye styringssignaler til de regionale helsefore�
takene, skal det v�re et krav om at rusomsorgen og psy�
kiatrien f�r sterkere vekst enn somatikken, slik det har
v�rt siden 2005. Vi ser at til tross for at det er betydelige
utfordringer fortsatt, har det i hvert fall vist seg at det nyt�
ter. Derfor er det viktig ogs� � bruke det verkt�yet videre.
Ellers er jeg helt enig med alle dem som sier at vi m�
v�re opptatt av kvalitet, og at alle har rett til � bli behand�
let som individer. Derfor er det ogs� viktig at vi har et
mangfold i det tilbudet vi gir. Det eksemplet som repre�
sentanten Skjelstad hadde fra Haugesund, synes jeg er
spennende. Jeg synes det er viktig at flere kommuner gj�r
som Haugesund -- at en b�de kartlegger hvor stort dette
problemet er, og hva en har tenkt � gj�re med det. Flere
kommuner b�r rett og slett lage helhetlige rusplaner. Vi
har fra Regjeringas side hatt en stor informasjonskampan�
je rettet mot kommunene, i h�p om at flere skal ta dette p�
alvor -- at det ikke bare blir, slik det n� dessverre er noen
steder, � gi enda flere skjenkebevillinger med lengre �p�
ningstid uten ogs� � diskutere hva konsekvensene faktisk
blir -- og at en diskuterer hvilke tiltak en b�r sette i verk
n�r det gjelder forebygging, behandling og oppf�lging.
Presidenten: Da er interpellasjonsdebatten i sak nr. 4
over.
S a k n r . 5
Interpellasjon fra representanten Trine Skei Grande
til barne� og likestillingsministeren:
�Det finnes i dag et omfattende hjelpe� og st�tteap�
parat for ofre for seksuelle overgrep, og vi har en tverr�
politisk bevissthet rundt denne viktige tematikken. Det er
imidlertid en kjensgjerning at mye av denne bevisstheten,
og dermed hjelpe� og st�ttetiltakene, er spesielt rettet mot
kvinner som har v�rt utsatt for seksuelle overgrep som
barn. Det er i denne sammenheng viktig � huske at ogs�
et stort antall menn har v�rt utsatt for seksuelle overgrep
som barn. I tillegg er det dessverre slik at hjelpe� og st�t�
teapparatene for menn er preget av for liten kapasitet.
Hva vil statsr�den gj�re for � legge til rette for at
ogs� denne dimensjonen av overgrepsproblematikken gis
oppmerksomhet og oppf�lging?�
Trine Skei Grande (V) [15:21:10]: I Herbj�rg Wass�
mos bok �Huset med den blinde glassveranda� st�r det:
�Barn var alltid kvinnenes. N�r kvinnfolkene p� en
eller annen m�te sviktet, ble det bare tull for ungene.
Ingen visste hva de skulle gj�re med dem.�
Den 21. november i �r reiste Inga Marte Thorkildsen
en interpellasjonsdebatt om vold i hjemmene. I den debat�
ten ble SV�representanten veldig sint n�r det var noen som
snakket om kvinner som overgripere. Det har f�rt til at jeg
har tenkt veldig mye p� dette etterp�. Hvorfor blir man s�
sint?
Hvis man ser p� oversikten over seksuelle overgrep,
f.eks. Finkelhorns unders�kelse i USA fra 1979, viser den
at 19 pst. av kvinnene og 9 pst. av mennene hadde v�rt ut�
satt for seksuelle overgrep. I 1985 viste den samme under�
s�kelsen at dette hadde �kt til 27 pst. av kvinnene og
16 pst. av mennene. I Norge hadde vi en unders�kelse av
S�tre, Holter og Jebsen i 1986 som viste at det gjaldt
19 pst. av kvinnene og 14 pst. av mennene, mens Folke�
helsas tall fra 1994 viste at det gjaldt 13 pst. av kvinnene
og 7 pst. av mennene. Tallene er usikre, men jeg tar fram
disse tallene f�rst og fremst for � vise at omfanget ogs� er
ganske stort n�r det gjelder menn.
Hvorfor er tanken om kvinnen som overgriper s� vans�
kelig for oss? Det er fordi det bryter med b�de kj�nnsrol�
lem�nstrene v�re, og det bryter med morsbildet vi har. En
svensk unders�kelse viser at mellom 20 og 30 pst. av sek�
suelle overgrep er gjort av kvinner. S�tre, Holter og Jeb�
sen sa i 1986 at kvinner stod bak 20 pst. av overgrepene
mot gutter og 6 pst. av overgrepene mot jenter. Vi har alts�
visst dette i nesten 20 �r, men likevel er det kjempevan�
skelig for oss.
Jeg vil bare understreke at jeg er stolt over den kvinne�
kampen som brakte fram b�de krisesentrene og incestsen�
trene, og syns at alle som har v�rt med der, har gjort en
flott jobb. Men n� er det kanskje p� tide � t�rre � ta skrittet
videre, det skrittet verken kvinnekampen eller manns�
kampen har tort � g�.
St�ttesentrene mot incest har rundt 70 ansatte rundt
omkring i Norge, sju av dem er menn. Hvis man har blitt
utsatt for overgrep fra en kvinne, er det sikkert veldig
mange som �nsker � m�te en mann n�r de har kommet s�
langt at dette er noe de vil ta tak i.
Kvinner som har gjort overgrep mot menn, er p� en
m�te tre tabuer samtidig: F�rst er det tabuet om overgre�
pet, s� er det overgrepet p� manndommen, og s� er det
overgrepet fra en kvinne. Hvorfor er dette s� vanskelig?
Jo, det er mye av det samme som mange kvinner som har
blitt utsatt for overgrep, m�ter, nemlig at man er redd for
ikke � bli trodd, man er redd for at noen bare skal syns
synd p� en, man er redd for � bli stemplet som svak, man
vil gjerne beskytte familien sin, man f�ler seg veldig skyl�
dig i det som har skjedd, det er vanskelig � sette ord p�, og
s� er det det utrolige med oss mennesker at sj�l folk som
gj�r oss vondt, blir vi glad i. For gutter g�r dette spesielt
p� trusselen om motanmeldelse, og s� er man redd for �
miste venner, venner som ikke vet hvordan de skal takle
det, eller som kan synes at det er ekkelt.

2006
920 5. des. -- Interpellasjon fra repr. Skei Grande om hjelpe� og st�ttetiltak for menn som
har v�rt utsatt for seksuelle overgrep som barn
Historiene jeg har h�rt, har v�rt rystende, r�rende og
bevegende. Jeg f�lte at jeg hadde et ansvar for � gj�re
noe. Tilbudet vi har i dag til akkurat denne gruppen i det
offentlige, er veldig d�rlig -- det er ett til to �rs ventetid.
St�ttesentrene v�re er veldig gode, men de er laget f�rst
og fremst av og for kvinner, sj�l om noen av dem i det
siste har syntes det har v�rt viktig � ansette menn ogs�.
S� har vi Senter for seksuelt misbrukte menn, som har
holdt til her i Oslo fra 1990, og som f�r betraktelig mind�
re overf�ringer enn de andre sentrene, sj�l om Oslo n� i
budsjettforlik med Venstre g�r inn og betaler en st�rre
del. Det frivillige arbeidet, det frivillige engasjementet
og de frivillige organisasjonene er s� � si frav�rende p�
dette omr�det.
Min utfordring til statsr�den er: Tar vi dette p� alvor?
Er statsr�den kanskje villig til � lage en handlingsplan p�
omr�det, en handlingsplan som gir oss offentlig kunnskap
om dette? Kanskje er det slik at de guttene som opplever
dette, gir helt andre signaler enn hva jentene gj�r, overfor
l�rere, omsorgspersoner og det offentlige hjelpeappara�
tet? Er det mulig � bruke all den kompetansen som n� er
bygd opp ved st�ttesenteret i Oslo, og spre den til de andre
st�ttesentrene, og til alle dem som m�ter disse utfordrin�
gene? Vil statsr�den ogs� g� sammen med meg om � �pne
den offentlige debatten og bryte tabuene p� dette omr�det
om at dette problemet ikke fins, og at dette er noe man
ikke snakker om -- og spre kunnskapen til alle som har
opplevd dette, om at det faktisk er mulig � f� hjelp, sj�l
om det i dag nesten ikke er det?
�n skrev til meg at menn er oftest overlatt til seg sj�l
etter at de har opplevd dette, uten � bli trodd av verken de
n�rmeste, helsevesenet eller politiet. I det offentlige rom
prates det ikke om m�dre som seksuelle overgripere, sam�
me hvor mye statistikken viser oss at det er sant. Jeg vil
fra Stortingets talerstol si: Jo, m�dre kan v�re overgripe�
re, og det er aldri ungenes skyld.
Jeg er glad for alt som er gjort, spesielt p� kvinnesiden
p� dette omr�det, men kanskje det n� er p� tide at vi t�r �
lyse opp et bakrom til, som er akkurat like m�rkt og dys�
tert som Toras rom i �Huset med den blinde glassveran�
da� -- bare at n� er det Tor som ligger der, og han er det
ingen som har skrevet noen bestselgerroman om.
Min utfordring til statsr�den er: Kan vi lage en hand�
lingsplan, kan vi bygge opp hjelpeapparatet, kan vi s�rge
for kompetanseheving, og kan vi -- ikke minst -- s�rge for
� bryte tabuene p� omr�det? Kanskje kan dette bli den ut�
fordringen der kvinnekamp og mannskamp kan m�tes for
� hjelpe unger som har lidd en forferdelig overlast.
Statsr�d Karita Bekkemellem [15:28:11]: F�rst har
jeg lyst � takke representanten Skei Grande for at hun fo�
kuserer p� et alvorlig og viktig tema.
Seksuelle overgrep er noe av det mest alvorlige et barn
kan bli utsatt for, og skadevirkningene er i dag veldoku�
menterte.
Vi vet at b�de gutter og jenter utsettes for seksuelle
overgrep, men seksuelle overgrep mot gutter f�r mindre
oppmerksomhet enn seksuelle overgrep mot jenter. Jeg er
helt enig med interpellanten i at det er n�dvendig � rette
st�rre oppmerksomhet mot mannen som overgrepsutsatt,
og vi m� ogs� vurdere om hjelpe� og st�tteapparatet i til�
strekkelig grad fanger opp og gir adekvat hjelp til menn
som har v�rt utsatt for seksuelle overgrep. Som interpel�
lanten veldig riktig pekte p�: Hva om overgriperen faktisk
er en kvinne?
N�r det gjelder omfanget av seksuelle overgrep mot
gutter, har vi i dag ikke god nok oversikt. Selv om inter�
pellanten viste til en del statistikk, bl.a. fra Sverige, tror
jeg nok vi m� erkjenne at det p� akkurat dette feltet kan
v�re stor m�rketall, og det kan v�re vanskelig � f� opp
statistikken p� en god nok m�te. Norsk institutt for forsk�
ning om oppvekst, velferd og aldring skal gjennomf�re en
kartlegging av seksuelle overgrep mot barn. M�let med
unders�kelsen er bl.a. � gi svar p� sp�rsm�let om hvor
mange barn som utsettes for vold og overgrep av ulik art,
samt gi et bilde av hvordan slike overgrep er fordelt blant
ulike grupper barn og unge. Unders�kelsen skal v�re fer�
dig neste �r. Kunnskapen vi f�r fra denne unders�kelsen,
vil forh�pentlig gi oss et bedre grunnlag for � utvikle fore�
byggende tiltak og gi mer m�lrettet hjelp og st�tte til dem
som er blitt utsatt for overgrep.
Kj�nnsperspektivet er viktig i arbeidet p� dette omr�
det. Menn og kvinner kan oppleve og takle seksuelle over�
grep ulikt og kan ha behov for ulike typer st�tte og hjelp.
Et dybdestudium som ble gjort i 1997 av ti overgrepsut�
satte menn, viste at mennene opplevde at de ikke maktet
� leve opp til samfunnets mannsideal, og at de derfor ikke
kjente seg som ordentlige mannfolk. De f�lte seg mislyk�
ket fordi de ikke hadde klart � ha kontroll og beskytte seg
selv. De kjente seg skitne eller �delagte, og de klarte ikke
� f�le intimitet med en partner i seksuelle situasjoner.
Mennene hadde problemer med � etablere og oppretthol�
de n�re relasjoner til andre mennesker.
Trolig er det slik at menn i mindre grad enn kvinner er
�pne om at de har v�rt utsatt for seksuelle overgrep som
barn. Jeg tror dette kan ha noe med mannsrollen og med
krenkelsen av mannens maskulinitet � gj�re. � v�re over�
grepsutsatt eller � bli betraktet som offer strider mot det
maskuline rolleideal. Dette kan bidra til at mannen ikke
vil erkjenne at han har v�rt utsatt for et overgrep, og p�
den m�ten f�r han heller ikke n�dvendig hjelp. Mannen
m� gi seg selv lov til � v�re offer.
Det er viktig � sl� fast at helsetjenesten har et ansvar
for � gi hjelp og behandling til personer som har v�rt ut�
satt for overgrep, f.eks. i forbindelse med psykiske pro�
blemer og rusproblemer. Menns manglende �penhet om
seksuelle overgrep kan ha sammenheng med at hjelpeap�
paratet er mindre flink til � m�te menn som har v�rt utsatt
for seksuelle overgrep, og kanskje ogs� mindre i stand til
� gi adekvat hjelp. Dette er noe som vi er helt n�dt til �
jobbe videre med. Jeg vil ta opp med helseministeren
hvordan helsetjenesten kan settes i stand til � gi et bedre
behandlingstilbud til menn som har v�rt utsatt for seksu�
elle overgrep i barndommen.
Et viktig supplement til det ordin�re helsetilbudet er
incestsentrene. Disse sentrene som arbeider etter hjelp til
selvhjelp�prinsippet, har unik kunnskap og kompetanse

5. des. -- Interpellasjon fra repr. Skei Grande om hjelpe� og st�ttetiltak for menn som
har v�rt utsatt for seksuelle overgrep som barn
921
2006
og gir ogs� et tilbud som vanskelig kan dekkes av det of�
fentlige hjelpeapparatet.
Bortsett fra ett av sentrene i Oslo som er forbeholdt
kvinner, er alle incestsentrene �pne for b�de kvinner og
menn. Det er en overvekt av kvinnelige medarbeidere ved
sentrene. Selv om flere sentre mot incest og seksuelle
overgrep i den senere tid har ansatt menn, er det viktig �
jobbe for at flere menn ansettes, og at sentrenes kompe�
tanse p� � gi bistand til menn styrkes. Dette kan bidra til
at flere menn henvender seg til et senter for hjelp og bi�
stand. I Oslo finnes det et eget senter for menn, Senter for
seksuelt misbrukte menn. Hittil i �r har dette senteret f�tt
over 100 nye brukere. Blant annet er det flere innvandrere
og homofile som ber om hjelp. Det sier oss litt om omfan�
get, at det er et stort behov for hjelp.
Det er viktig at incestsentrene har nok ressurser til �
gj�re en god nok jobb. Fra og med i �r vil incestsentrene
bli finansiert p� samme m�te som krisesentrene. Det vil si
at 20 pst. kommunalt tilskudd utl�ser 80 pst. statlig til�
skudd. Erfaringen s� langt er at den nye finansieringsord�
ningen bidrar til at sentrene f�r en bedre �konomi og der�
med kan yte mer og bedre hjelp, ogs� til menn.
Stortinget har i et anmodningsvedtak bedt Regjeringen
s�rge for at incestsentrenes tilbud, organisering og samar�
beid med det offentlige hjelpeapparatet evalueres innen
utgangen av denne stortingsperioden. Dette skal vi selv�
f�lgelig f�lge opp. I en slik evaluering vil det v�re viktig
� inkludere en vurdering av tilbudet til menn, slik at vi f�r
grunnlag for � vurdere om det f.eks. er behov for flere sen�
tre som bare er �pne for menn.
I tillegg til finansieringen av incestsentrene bidrar de�
partementet ogs� �konomisk til incestsentrenes interesse�
organisasjon. Denne organisasjonen er viktig n�r det gjel�
der � utvikle og forbedre det tilbudet sentrene gir.
Det framg�r av Soria Moria�erkl�ringen at Regjerin�
gen vil styrke tilbudet til incestofre. Som en oppf�lging av
det �pnet vi i august i �r en landsdekkende og d�gn�pen
hjelpetelefon for personer som er utsatt for incest eller
andre seksuelle overgrep. Telefontjenesten er �pen for
barn, unge og voksne av begge kj�nn. Denne telefontje�
nesten inneb�rer en styrking av tilbudet, ogs� til menn. I
l�pet av 2008 skal telefontjenesten evalueres. Vi vil da f�
informasjon om hvilke grupper som benytter seg av dette
hjelpetilbudet, og grunnlag for � vurdere eventuelle til�
pasninger og forbedringer i tjenesten.
Arbeidet med � etablere fem regionale ressurssentre
som skal arbeide med vold, traumatisk stress og selv�
mordsforebygging, har p�g�tt i �r og vil fortsette til neste
�r. Form�let er � bidra til bedre og mer helhetlige tjenester
gjennom �kt kompetanse og bedre samarbeid. Ressurs�
sentrene skal bist� det offentlige og det private hjelpeap�
paratet med informasjon, veiledning og kompetanseopp�
bygging. Ogs� sentre mot incest og seksuelle overgrep vil
dra nytte av de regionale ressurssentrenes tjenester.
Skadevirkningene etter seksuelle overgrep mot barn er
like alvorlige enten de er beg�tt mot gutter eller mot jen�
ter, og uansett om overgriperen er en kvinne eller en
mann. Vi m� v�re bevisste p� at menn generelt er mindre
�pne n�r det gjelder overgrep de har opplevd i barndom�
men, enn kvinner, og at menn og kvinner som sliter med
senvirkninger etter overgrep, kan ha forskjellige behov
for hjelp.
Som ansvarlige myndigheter m� vi vurdere hvordan vi
kan styrke og forbedre st�tte� og behandlingstilbudet,
spesielt med tanke p� menn, som ogs� interpellanten var
opptatt av. N�r vi f�r NOVA�unders�kelsen, vil vi ha et
mye bedre grunnlag for � kunne utvikle tiltak. Vi vil n� g�
i dialog med mannssenteret Reform og Alternativ til Vold
for � dr�fte innretningen p� arbeidet. Gutters og menns
helse og levek�r vil dessuten bli grundig belyst i den kom�
mende stortingsmeldingen om menn og likestilling. Vi vil
ogs� ha en tettere dialog med Fellesskap mot seksuelle
overgrep om deres arbeid med gutter og menn.
Det er viktig � bygge p� den kompetansen og de ressur�
sene som finnes b�de i helsetjenesten og i st�tte� og hjel�
peapparatet som er utviklet p� dette omr�det. Her vet vi at
det er mange akt�rer og gode krefter � spille p� lag med.
Jeg har avslutningsvis igjen lyst til � si at jeg synes det
er meget prisverdig at Venstre tar opp dette problemet.
Som interpellanten ogs� sa, er dette et tabubelagt tema.
Det er fortsatt slik i v�rt samfunn at det er noen politikk�
omr�der som ikke er like enkle � snakke om i det offent�
lige rom. Jeg fikk en klar utfordring av interpellanten, om
jeg sammen med Venstre ville v�re med p� � bryte dette
tabuet, og jeg kan forsikre om at b�de jeg og Regjeringen
vil gj�re det.
Trine Skei Grande (V) [15:38:38]: Jeg er veldig glad
for at statsr�den deler mitt engasjement p� dette omr�det.
Vi erkjenner at dette er et omr�de vi vet lite om, der det er
store m�rketall.
Jeg er ogs� veldig glad for at statsr�den ikke gikk i
noen av de fellene jeg f�lte vi gikk i da vi diskuterte inter�
pellasjonen den 21. november. Jeg f�ler at det � erkjenne
at dette er et ekstra tabu som vi m� bryte -- et trippeltabu
for disse ofrene -- ikke er en trussel mot alt det kvinne�
kampen har st�tt for p� denne siden, men at man faktisk
erkjenner at ogs� kvinner kan v�re overgripere.
Jeg er veldig glad for at statsr�den ogs� velger � ta det�
te opp med helsetjenesten, men jeg har lyst til � utfordre
statsr�den p� om ikke justisministeren ogs� burde ha v�rt
tatt med i denne type arbeid. Dette handler om at vi har
veldig f� dommer n�r det gjelder kvinner som overgripere
-- om noen. Vi har en dom i Bergen, som jeg vet om. Ellers
er det nesten ingen dommer. Jeg tror -- gjennom de histo�
riene jeg har f�tt -- at det er veldig mange som m�tes med
mistro, og som ikke er blitt trodd i de forklaringene de har
gitt i sitt m�te med justisvesenet. Av og til er grusomheten
verre enn hva fantasien v�r faktisk kan vise til. De kunn�
skapene er det viktig � bringe videre, ogs� til den delen av
hjelpeapparatet v�rt.
Og s�: Jeg mener at det som har regulert tilgangen for
brukerne n�r det gjelder st�ttesenteret i Oslo, stort sett har
g�tt p� hvor stor kapasitet de har hatt til � ta telefonen. Det
koster � ta den f�rste telefonen n�r en f�rst har bestemt
seg for � ta den, og en m� kanskje pr�ve 20--30 ganger for�
di ingen er der til � ta telefonen. Det syns jeg er et uverdig
forhold for oss. Jeg lurer p� om statsr�den kan v�re med

2006
922 5. des. -- Interpellasjon fra repr. Skei Grande om hjelpe� og st�ttetiltak for menn som
har v�rt utsatt for seksuelle overgrep som barn
p� � bidra til at det alltid skal v�re noen til � ta telefonen,
eller til at det skal v�re noen som kan fortelle om et annet
sted de kan ringe n�r de f�rst har brukt energi p� � klare �
ta den telefonen.
Jeg skj�nner at statsr�den har satt i gang en del pro�
sjekter, og jeg �nsker at statsr�den kanskje kan ende opp
med en handlingsplan p� omr�det n�r de unders�kelsene
som er satt i gang, foreligger og vi begynner � f� mer fakta
p� bordet om hvor mange dette gjelder. Da m� man ha en
dialog med de fagmilj�ene som har mye kompetanse p�
disse omr�dene.
Statsr�d Karita Bekkemellem [15:41:26]: Jeg har
bare lyst til � si at jeg faktisk var enig i absolutt alt inter�
pellanten sa i sitt innlegg.
Jeg vil ogs� invitere til et samarbeid p� dette feltet. Vi
skal ha en egen erfaringskonferanse om dette feltet til nes�
te �r, og jeg kan invitere interpellanten dit for � delta og
bidra med sitt engasjement. Hvordan vi kommer ut med
ulike typer tiltak, har vi jo muligheten til � komme mer til�
bake til n�r vi f�r unders�kelsen, og n�r vi har hatt konfe�
ransen. Jeg er helt �pen n�r det gjelder hvilken m�te det
skal presenteres for offentligheten p�. Om det blir gjen�
nom en egen handlingsplan eller p� annen m�te, f�r vi
komme tilbake til. Det viktigste er jo rett og slett at myn�
dighetene begynner � ta ansvar for dette temaet p� en an�
nen m�te enn det vi har gjort hittil.
Jeg har lyst til � si at jeg ikke er opptatt av at vi skal set�
te den kampen vi har hatt for kvinners rettigheter, og alt
som har skjedd p� likestillingsfeltet, opp mot det som er
situasjonen p� dette feltet. Det er viktig for meg i det like�
stillingsarbeidet jeg gj�r. Det handler faktisk ikke om �
sette kvinner og menn opp mot hverandre, men om � klare
� inkludere alle i forhold til likestillingsbegrepet, og at vi
ogs� har �ynene �pne for at vi faktisk har en del utfordrin�
ger med hensyn til menns situasjon, som interpellanten p�
en veldig god m�te har pekt p� i dag. Det kommer Regje�
ringen til � komme mer tilbake til n�r vi legger fram den
stortingsmeldingen som vi jobber med. Meldingen vil
omhandle menn og likestilling p� et veldig bredt plan.
N�r det s� gjelder samarbeidet med ulike departemen�
ter, tar jeg det signalet. Jeg ser ogs� at det kan v�re natur�
lig � knytte Justisdepartementet til dette arbeidet.
Presidenten: De talere som heretter f�r ordet, f�r en
taletid p� inntil 5 minutter.
Espen Johnsen (A) [15:43:46]: Lat meg f�rst f� tak�
ke representanten Skei Grande for den debatten som ho
trekkjer opp, og for det fokuset ho set p� eit viktig og al�
vorleg tema. N�r ungar blir utsette for seksuelle overgrep,
er det noko av det verste ein unge kan oppleve, anten det
er jenter eller gutar som blir utsette for overgrepa.
I interpellasjonen er bl.a. fokuset at merksemda i st�rre
grad m� bli retta mot gutar og menn som er utsette for sek�
suelle overgrep, og her er vi heilt einige. Dette er eit vel�
dig viktig tabu som vi m� bryte ned, og det er eit ansvar
som vi har alle saman.
I innlegget sitt sa statsr�den at NOVA skal gjennomf��
re ei kartlegging av seksuelle overgrep mot unger. Det er
veldig bra og n�dvendig, slik at vi kan f� betre kunnskap
om og oversikt over kva slag, og kor mange, ungar og
ungdommar det er som blir utsette for seksuelle overgrep.
D� kan vi lettare vurdere kva slags tiltak som er n�dven�
dige. Eg trur det er lett � erkjenne at omfanget av seksuel�
le overgrep mot gutar er noko vi ikkje har god nok over�
sikt over i dag. Eg meiner det er all grunn til � g� ut fr� at
m�rketala her er veldig store. Truleg er det slik at menn i
mindre grad enn damer er opne om at dei har vore utsette
for seksuelle overgrep som barn. Det kan ha med manns�
rolla � gjere, det kan ha med krenking av mannen sin mas�
kulinitet � gjere, det kan i det heile vere vanskeleg � er�
kjenne at ein har vore utsett for overgrep som liten gut, og
vere open om det. Derfor er det viktig med meir kunnskap
og betre oversikt, slik at hjelpeapparatet kan bli betre, og
at m�rketala kan bli mindre.
I tilegg meiner eg at det er viktig at vi, n�r vi vurderer
korleis hjelpeapparatet er utforma og innretta, har med
oss korleis gutar og menn opplever dette hjelpeapparatet.
Hjelpeapparatet skal vere for alle, men det at menn kan�
skje er meir reserverte i forhold til � vere opne om seksu�
elle overgrep, kan nok gjere det vanskelegare for gutar og
menn � bli oppdaga og f� den rette hjelpa.
I tillegg til helsetenestene er sj�lvsagt incestsentra,
som statsr�den var inne p�, av uvurderleg verdi. Det er
veldig viktig at desse sentra er �konomisk i stand til �
hjelpe -- det h�yrde vi fr� interpellanten sj�lv -- og at dei
har nok ressursar til � kunne gjere ein god jobb. Med sin
kunnskap og med den kompetansen dei har, gir dei eit til�
bod som det offentlege hjelpeapparatet vanskeleg kan ta i
vare p� ein like god m�te. Eg trur det er viktig � vere be�
visst p� og jobbe for at det blir fleire menn p� desse sentra,
fleire menn som tilsette, og meir kompetanse om menn.
Det vil kunne gjere terskelen l�gare for gutar og menn
som er seksuelt misbrukte, n�r det gjelder � vende seg til
incestsenteret og f� den hjelpa incestsenteret kan gi.
I Oslo er det eit eige senter for seksuelt misbrukte
menn, og kanskje kan fleire andre incestsenter hente
kunnskap og kompetanse derifr�.
I Soria Moria�erkl�ringa seier regjeringspartia at vi
skal styrkje tilbodet til incestoffer. Det er ei erkjenning av
at det ikkje er bra nok i dag, anten det er snakk om tilbod
og hjelp til kvinner eller menn, gutar eller jenter. I innleg�
get sitt viste statsr�den til mange og viktige tiltak i sam�
band med det. Eg er einig med statsr�den i at dette m� ha
eit s�rleg mannsperspektiv i seg, slik at gutar og menn
som er utsette for seksuelle overgrep, vil oppleve betre
hjelp og st�tte.
Regjeringa og statsr�den skal, som statsr�den sa, leg�
gje fram ei eiga stortingsmelding om menn og likestilling.
Det temaet vi no diskuterer, er �g viktig i samanheng med
den meldinga.
Ungar som blir utsette for seksuelle overgrep, anten det
er gutar eller jenter, opplever noko av det mest traumatis�
ke eit menneske kan utsetjast for, og skadeverknadene er
store. La meg derfor f� avslutte med � understreke kor
viktig det er at vi alle heile tida vurderer kva slags verke�

5. des. -- Interpellasjon fra repr. Skei Grande om hjelpe� og st�ttetiltak for menn som
har v�rt utsatt for seksuelle overgrep som barn
923
2006
middel vi har, korleis vi heile tida kan betre det st�tte� og
hjelpetilbodet vi har, og at vi alle treng � vere end� meir
bevisste p� at dette er eit st�ttetilbod som ogs� skal vere
tilpassa gutar og menn som er utsette for seksuelle over�
grep. P� den m�ten kan vi f� til ein meir open debatt om
det tabuet som eg er heilt einig med interpellanten i eksis�
terer for nokre som i ein livssituasjon har opplevd noko
som alle burde vere sk�na for � oppleve. D� er det iallfall
v�r oppg�ve � hjelpe til som best vi kan, slik at gutar og
menn f�r den hjelpa som dei treng.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [15:49:17]: I likhet med de
foreg�ende talere vil ogs� Fremskrittspartiet rose Venstre
for � ha tatt opp denne interpellasjonen.
N�r det gjelder overgrep, voldtekter, incest osv., har vi
en tendens til � tenke at det er noe som rammer kvinner og
jenter. Men det er slik at ogs� gutter og menn er utsatt. Det
er mye som tyder p� at det for menn er vanskeligere �
snakke om slike ting og s�ke hjelp for det, spesielt i vok�
sen alder. Som statsr�den helt riktig p�pekte, har det noe
med mannsrollen � gj�re. Det er ikke mandig. Det vil
v�re stigmatiserende i samfunnet, og man er ikke noen
skikkelig �mann� hvis man st�r frem med et slikt pro�
blem.
En liten digresjon: Da Stortinget nylig behandlet en in�
terpellasjon om vold i n�re relasjoner, p�pekte Frem�
skrittspartiet at vold i n�re relasjoner ikke bare dreier seg
om vold overfor kvinner, men ogs� rammer menn, og at
det ogs� er kvinner som er voldsut�vere, selv om dette
selvf�lgelig er en liten andel. Vi p�pekte da at dette ikke
m� glemmes. Vi fikk i den interpellasjonsdebatten bety�
delig kjeft for � ta opp dette, s�rlig fra SVs Karin Ander�
sen og Inga Marte Thorkildsen. At menn ogs� kan v�re
ofre, passet visst ikke inn i SVs verdensbilde. Men det er
faktisk slik at menn ogs� er ofre.
I dag er det alts� et annet parti som setter p� dagsorde�
nen at gutter og menn kan v�re ofre og kan ha behov i for�
hold til hjelpeapparatet. Det er bra!
Som statsr�den p�pekte, har man en betydelig styrking
av incestsentrene rundt omkring i Norge, og disse b�r
kunne gj�re et arbeid i forbindelse med ogs� � v�re et
hjelpeapparat for menn. Man har n�dvendigvis et behov
for � bygge opp en kompetanse, og kanskje ogs� f� ansatt
flere menn, og det er gledelig at man er i gang med det ar�
beidet. Jeg tror at for mange menn vil det v�re lettest �
prate med mannlige behandlere og ressurspersoner i en
slik situasjon.
S� er det ogs� en annen fordel med incestsentrene, og
det er at de har en desentralisert struktur og eksisterer
mange steder i landet. Det er selvf�lgelig bra. Men det m�
ogs� gj�res et arbeid i forhold til kunnskapsoppbygging
og muligheter for behandling. Vi m� s�rge for at leger og
psykologer blir kjent med dette, og ogs� innen skolehel�
setjenesten m� man ha den n�dvendige kunnskap p� om�
r�det. P� de steder der man har voldtektsmottak ved lege�
vakt og sykehus, tror jeg det er viktig � bygge opp en kom�
petanse ogs� p� dette omr�det.
Jeg h�rer at alle partier sier at overgrep er ille, og det
er spesielt ille mot barn. Det er vi selvf�lgelig helt enige
om i denne sal. Men jeg er opptatt av hvilke signaler vi
sender ut gjennom bl.a. den kriminalpolitikken som f�res
i dette landet. Vi er i en situasjon hvor politiet har d�rlig
med ressurser, domstolene har d�rlig med ressurser, det er
lange k�er for behandling, og vi har et stortingsflertall
som sultef�rer disse virksomhetene n�r det gjelder pen�
ger.
Spesielt sender vi ut signaler gjennom hvilket straffe�
niv� vi har for overgrep, for incest og for voldtekter. Vi
har lave straffer, og med det mener jeg at vi sier at da er
ikke dette s� farlig. Samfunnsstraff har vi faktisk p� en del
av omr�dene.
Fremskrittspartiet sier klart nei til strafferabatter p�
dette omr�det og til samfunnsstraffer for overgrep. Vi me�
ner at denne type overgrep b�r straffes langt, langt stren�
gere enn i dag. Da ville vi fra denne sal ha sendt klare po�
litiske signaler.
Avslutningsvis merker jeg meg at det skal foretas en
kartlegging av omr�det. Det er bra, men det kan ikke v�re
til hinder for at vi ogs� m� gj�re et arbeid, og starte med
det allerede n�, fordi dette arbeidet er s� viktig. Vi mener
� ha konstatert gjennom de unders�kelser som interpel�
lanten viste til, at dette er et problem. Da m� vi ta det p�
alvor og f� satt i gang, selv om vi ikke har detaljkartlagt
det.
Presidenten: Presidenten gir ordet til Olemic Thom�
messen, som blir siste taler p� formiddagens m�te.
Olemic Thommessen (H) [15:54:42]: Hvorfor blir
kvinner s� sinte, spurte interpellanten. Det tror jeg er et
godt sp�rsm�l. Jeg tror kanskje ogs� vi skulle sp�rre:
Hvorfor blir menn s� stille og s� frav�rende i de situasjo�
nene vi snakker om?
Jeg tror vi st�r overfor et problem som sitter forferdelig
dypt, dypt i det samfunnet vi lever i, og dypt hos den en�
kelte av oss. Jeg tror dessverre det er slik at �s�sterskape�
ne� nok er flinkere til � n�rme seg det � snakke om pro�
blemer og vise omsorg i problemsituasjoner, enn det
�broderskapene� er. Det tror jeg vi som menn, alle
sammen, skal ta litt til ettertanke. Jeg tror nok at der hvor
�s�sterskapet� er p� pletten med en gang man �yner et
problem, der vil �broderskapet� en god stund vegre seg
f�r man tar problemet inn over seg og faktisk n�rmer seg
det mentalt sett. Det gj�r ogs� noe med dem det ang�r. Det
gj�r at det � g� ut med at man faktisk har et problem, at
man har v�rt gjenstand for et overgrep, selvf�lgelig sitter
mye dypere inne, eller iallfall sitter det sv�rt langt inne
hos dem det ang�r.
En annen ting som ogs� sl�r meg i denne sammenhen�
gen, er at for dette problemomr�det ser ikke jeg for meg
noe ansikt. I sv�rt mange problemstillinger, i forhold til
rus, i forhold til tvangsekteskap -- det er s� mange omr�der
vi diskuterer -- s� er det gjerne et ansikt, en som st�r frem,
en som er et offer, som selv forteller sin historie og setter
navn p� det hun eller han har opplevd. Jeg klarer ikke i
farten iallfall � se noe ansikt i forhold til dette problemet.
Det tror jeg beskriver alvoret, og det beskriver s�rheten i
det p� en ganske illustrerende m�te.

2006
924 5. des. -- Interpellasjon fra repr. Skei Grande om hjelpe� og st�ttetiltak for menn som
har v�rt utsatt for seksuelle overgrep som barn
Jeg er veldig glad for statsr�dens omtale av akkurat
dette omr�det. Statsr�den pekte p� at vi her er inne p�
samfunnets mannsideal generelt, og ogs� p� en m�te
hvordan vi som enkeltmenn opplever krenkelsen av mas�
kuliniteten. Det er klart at en statsr�d, med de signalmu�
ligheter en statsr�d har, er en viktig holdningsleverand�r
ogs� p� dette omr�det. Vi har ganske gode anslag til hjel�
peapparat n�r det gjelder temaet som s�dant, men som
mange har v�rt inne p�, er det et ganske stort kvinnefokus
p� det, fordi det har vokst frem av den dynamikken som
kvinnebevegelsen har omgitt seg med. Intet galt med det.
Der er jeg helt enig i statsr�dens innfallsvinkel. Men da er
det klart at statsr�den og andre ledende skikkelser som
holdningsleverand�rer inn i de systemene blir helt avgj��
rende.
Jeg vil ogs� peke p� at distriktssp�rsm�let her er gans�
ke viktig. Det � vokse opp p� et lite sted, leve p� et lite
sted, er i sammenhenger som dette iallfall ikke mindre
krevende enn � vokse opp p� et stort sted.
Jeg vil ogs� peke p� -- n� kommer vi til noe hvor mange
har sagt mye -- at jeg en gang hadde en henvendelse fra
nettstedet Gaysir, som er et nettsted for homofile, som
mente vi burde ha en nettvettkampanje, og ogs� burde ha
et skjermet nettsted for unge. Det var en ganske god id�,
synes jeg, som det er verdt � ta med seg.
Et annet omr�de som vi faktisk skal diskutere i Odels�
tinget senere i dag, dreier seg om tvangsekteskap. Det er
ogs� et omr�de hvor jeg synes vi diskuterer veldig mye ut
fra et kvinnest�sted. Det er de gode grunner for, for jeg
tror nok at problemstillingen ung kvinne/litt eldre mann
er en veldig relevant problemstilling. Men det er ogs�
ganske mange tvangsekteskap hvor avtale inng�s mellom
foreldre p� vegne av barn p� 12--14 �r, og jeg er ikke s�
sikker p� om de guttene synes det er s� veldig mye mer
spennende enn jentene i de sammenhengene.
Der har vi ogs� et eksempel p� hvordan frivillige orga�
nisasjoner kan gj�re seg gjeldende. Jeg har lyst til � peke
p� organisasjonen SEIF, som har skjermede leiligheter, og
som har gode nettverk for hvordan vi kan n�rme oss det�
te. I det hele tatt det � bringe disse personene som er ofre,
inn i gode nettverksammenhenger, er en sentral del av det�
te, og ikke minst en krevende del.
Jeg vil avslutningsvis takke interpellanten for � ha tatt
opp dette temaet, og peke p� at vi har en lang vei � g�,
b�de som enkeltmennesker og som politikere.
Presidenten: Den reglementsmessige tiden for for�
middagens m�te er over. M�tet blir n� hevet, og nytt m�te
settes igjen kl. 18.
M�tet hevet kl. 16.

Em. 5. des. -- Interpellasjon fra repr. Skei Grande om hjelpe� og st�ttetiltak
for menn som har v�rt utsatt for seksuelle overgrep som barn
925
2006
M�te tysdag den 5. desember 2006 kl. 18
President: E i r i n F a l d e t
D a g s o r d e n :
Sakene p� dagens kart (nr. 27)
Man fortsatte behandlingen av
s a k n r . 5
Interpellasjon fra representanten Trine Skei Grande
til barne� og likestillingsministeren:
�Det finnes i dag et omfattende hjelpe� og st�tteap�
parat for ofre for seksuelle overgrep, og vi har en tverr�
politisk bevissthet rundt denne viktige tematikken. Det er
imidlertid en kjensgjerning at mye av denne bevisstheten,
og dermed hjelpe� og st�ttetiltakene, er spesielt rettet mot
kvinner som har v�rt utsatt for seksuelle overgrep som
barn. Det er i denne sammenheng viktig � huske at ogs�
et stort antall menn har v�rt utsatt for seksuelle overgrep
som barn. I tillegg er det dessverre slik at hjelpe� og st�t�
teapparatene for menn er preget av for liten kapasitet.
Hva vil statsr�den gj�re for � legge til rette for at
ogs� denne dimensjonen av overgrepsproblematikken gis
oppmerksomhet og oppf�lging?�
May Hansen (SV) [18:01:13]: Jeg vil takke interpel�
lanten som setter i fokus dette viktige temaet vi n� disku�
terer.
Jeg har lyst til � ta et litt faglig utgangspunkt, fordi jeg
som jordmor i flere �r har jobbet med seksuelle overgrep
b�de i svangerskapsomsorgen og i skolehelsetjenesten.
Det har kommet noen spark til noen representanter fra SV
her. Det mener jeg er veldig urettferdig. Mange av de gode
tiltakene som statsr�den og andre har v�rt inne p� her i
dag, ble foresl�tt av SV i forrige stortingsperiode, med
bl.a. undertegnede som forslagsstiller i komiteen. Det
gjelder Barnas hus, ny finansiering av incestsentrene, ny
finansiering av krisesentrene og incesttelefon. Den kart�
leggingen som mange n� ser fram til resultatet av, ble ogs�
foresl�tt av SV i forrige periode. Vi er veldig opptatt av
dette, og det er helt klart at vi m� f� p� plass bedre kom�
petanse og mer m�lrettede tiltak for barn som er utsatt for
overgrep.
Det er helt riktig som interpellanten her peker p�, at
dette med gutter og menn som er utsatt for seksuelle over�
grep, er underrapport. En av �rsakene, som mange har
v�rt inne p�, er nok at terskelen for � innr�mme at man
har v�rt utsatt for et seksuelt overgrep, ligger mye h�yere
for menn og for gutter. Det er ogs� riktig, som mange har
v�rt inne p�, at det er mer tabubelagt � snakke om kvinner
som overgripere.
Men det jeg er veldig uenig med interpellanten i, er at
vi har et omfattende hjelpe� og st�tteapparat for dem som
har v�rt utsatt for seksuelle overgrep. Det er etablert for
f� st�ttesentre for incest rundt omkring i Norge. Kommu�
nehelselovens �rett til n�dvendig helsehjelp� er i dag
grunnlaget for hjelp til og behandling av dem som har
v�rt utsatt for seksuelle overgrep, men det er sv�rt f�
kommuner som har beredskap og tiltak. Det er ogs� vel�
dig mange kommuner som ikke st�tter incestsentrene for�
di de mener at dette ikke er et problem for dem. Det vet vi
ogs� gjelder krisesentrene. Det er mange kommuner som
ikke st�tter dette �konomisk p� tross av at vi n� har en ny
finansieringsordning p� plass. Kommunene har proble�
mer med � finansiere sine lovp�lagte oppgaver, s� SV me�
ner at det ikke er realistisk � f� p� plass et tilbud over hele
landet hvis ikke ogs� disse sentrene blir lovfestet, akkurat
som vi har foresl�tt n�r det gjelder krisesentrene.
Incestsentrene er et lavterskeltilbud som er m�lrettet
og godt. Sentrene er avhengig av god �konomi, som jeg
har v�rt inne p�, slik at de kan f� p� plass en forutsigbar
drift og ogs� ha mulighet til � ansette kvalifisert personell.
Incestsentrene er etablert i mindre grad enn krisesentrene,
de er mindre kjent, mer tabubelagt, og, som sagt, de st�t�
tes av f�rre kommuner.
SV foreslo i forrige periode � opprette en d�gn�pen,
nasjonal og gratis krisetelefon for incestutsatte og er, som
statsr�den har v�rt inne p�, glad for at dette n� er p� plass.
Seksuelle overgrep er et problemomr�de hvor det er
store mangler n�r det gjelder kunnskap, og det er store
m�rketall. Vi er n�dt til � styrke de ulike utdanningene
p� dette omr�det. Personell som jobber i skolen, i barne�
hager, ved helsestasjoner og i helsevesenet m� f� dette
inn som fag i sin utdanning. Altfor mange barn, b�de
jenter og gutter, er blitt oversett under hele oppveksten
p� tross av at de p� mange ulike m�ter viser at de har
v�rt utsatt for overgrep. Disse barna blir sviktet av hjel�
peapparatet. Jeg har flere ganger som jordmor opplevd
at jeg var den f�rste som stilte sp�rsm�let om de hadde
v�rt utsatt for et overgrep, og jeg var den f�rste de for�
talte det til i svangerskapsomsorgen. Dette er altfor d�r�
lig. Mange av dem jeg har jobbet med, b�de barn og
voksne, har hatt en meget d�rlig livskvalitet, og mange
av dem er uf�re i ung alder.
Jeg mener det viktigste n� er � f� p� plass Barnas hus,
som undertegnede sammen med representanten Inga
Marte Thorkildsen fremmet forslag om i forrige periode.
Barnas hus er en ny avh�rs� og behandlingsmodell for
barn som har v�rt utsatt for vold og seksuelle overgrep.
Erfaringer fra andre land viser at dette er en god modell �
jobbe etter. Det f�rer til flere dommer, som ogs� noen har
v�rt inne p�. Jeg mener faktisk at vi m� ha en rubrikk p�
helsekortet, b�de til gravide og til alle barn i dette landet,
hvor man sp�r om man har v�rt utsatt for overgrep.
May�Helen Molv�r Grimstad (KrF) [18:06:23]:
Eg vil ogs� takke interpellanten for � ta opp eit viktig og
til dels fors�mt tema, seksuelle overgrep mot gutar. Det er
ein myte at det berre er jenter som blir seksuelt misbrukte.
Biletet av den farlege faren har f�tt dominere v�re f�re�
stellingar om seksuelle overgrep mot barn. Sj�lv om fors�
king pr. i dag klart konkluderer med at menn er i hovud�
rolla n�r det gjeld seksuelle overgrep retta mot barn av
begge kj�nn, er det ogs� kvinnelege overgriparar. Det er
ogs� viktig � streke under at seksuelle overgrep mot barn
og mindre�rige oftare skjer utanfor heimen enn i heimen.

2006
926 Em. 5. des. -- Interpellasjon fra repr. Skei Grande om hjelpe� og st�ttetiltak
for menn som har v�rt utsatt for seksuelle overgrep som barn
Fleire og fleire menn v�gar � fortelje om korleis dei har
vore misbrukte av menn og kvinner i barne� eller ung�
doms�ra. Det kan vere spesielt vanskeleg for gutar og
menn � avsl�re at dei har vore seksuelt misbrukte, slik
som fleire av talarane har vore inne p� her i dag.
Forsking til no viser at ein av sju gutar er utsette for
seksuelle overgrep. Dei fortel at dei har m�tta utf�re sek�
suelle tenester for eldre barn eller vaksne, eller at det kan
vere at dei er blitt valdtekne.
Regjeringa Bondevik II lanserte ein samla plan mot
seksuelle og fysiske overgrep mot barn. Planen har fire
hovudm�lsetjingar: � hindre overgrep, avdekkje over�
grep, gi dei utsette tilstrekkeleg hjelp og behandling og
heve hjelpeapparatets kompetanse n�r det gjeld slike
overgrep.
F�rebygging er gitt betydeleg plass b�de i denne pla�
nen og i handlingsplanen Vold i n�re relasjoner. Vald i
n�re relasjonar skal synleggjerast og f�rebyggjast gjen�
nom haldningsendringar. Ein seier m.a. at det er n�dven�
dig � skape full merksemd i befolkninga generelt om sek�
suelle og fysiske overgrep og om skadeverknader etter �
vere eksponert for vald i n�re relasjonar -- dette b�de for
� hindre vaksne i � gjere seg skuldige i overgrep og for �
auke merksemda blant vaksne, slik at dei hindrar andre i
� gjerne seg skuldige i overgrep. Eg er glad for at Regje�
ringa f�lgjer opp dette viktige arbeidet.
I planen mot seksuelle overgrep seier ein m.a. at det er
viktig � f�rebyggje fysisk avstraffing og vald i oppdragin�
ga for � f�rebyggje den meir alvorlege valden barn blir ut�
sette for. Foreldrerettleiing er eit f�rebyggjande tiltak som
gir tilbod om st�tte til foreldre i omsorgs� og oppdragar�
rolla og bidreg til � motverke utvikling av negative hand�
lingsm�nster og psykososiale vanskar hos barn og unge.
Barnevernets hovudoppg�ve er � gi barn, unge og fa�
miliar hjelp og st�tte i vanskelege situasjonar. Barnever�
net skal vere ein garanti for at alle barn og unge blir sikra
omsorg, tryggleik og utviklingsmoglegheiter. Barnever�
net skal beskytte barn mot omsorgssvikt og hindre at barn
lir fysisk og psykisk overlast.
Det kan vere behov for � heve kompetansen ogs� i bar�
nevernstenesta og gjere tenesta end� meir handlekraftig
enn ho er i dag. Ein del barnevernstenester manglar erfa�
ring med overgrepssaker og familievald. Barneverntenes�
ta vil kunne f� hjelp i vanskelege familievaldssaker og
overgrepssaker fr� fagteam innanfor barne�, ungdoms� og
familieetaten.
Mannstilbodet AD�M ved Kirkens Ressurssenter mot
vold og seksuelle overgrep har ei samtalegruppe for menn
som har opplevd overgrep p� barne� og skuleheimar.
Gruppetilbodet gir deltakarane moglegheit til � dele erfa�
ringane sine og oppleve st�tte fr� andre som har opplevd
noko tilsvarande.
AD�M er eit tilbod til menn, drive av mannlege fag�
personar med relevant utdanning. Dette er eit tilbod som
eg h�par at Regjeringa vil bidra til � vidareutvikle.
Seksuelle overgrep er eit alvorleg og til dels skjult
samfunnsproblem. � bli utsett for seksuelle overgrep har
store konsekvensar for dei som blir ramma, og det p�ver�
kar m.a. individets helse, sj�lvkjensle, tryggleik og livs�
kvalitet. Seksuelle overgrep ang�r oss alle, anten vi er for�
eldre, politikarar, tilsette i hjelpeapparatet eller i frivillige
organisasjonar, eller medmenneske. Vi har eit felles an�
svar for � hjelpe og beskytte dei utsette, anten det er kvin�
ner, menn, jenter, gutar, etnisk norske eller personar med
minoritetsetnisk bakgrunn. Vi m� styrkje v�r evne til � sj�
og handle. Vi har eit s�rleg ansvar for � hindre at barna
blir p�f�rde skade -- skade som kan p�verke deira helse,
livskvalitet og levek�r som vaksne.
Erling Sande (Sp) [18:12:06]: Seksuelle overgrep r�
kar b�de jenter og gutar. Senterpartiet meiner at interpel�
lanten tek opp ei viktig problemstilling, nemleg at det
st�tteapparatet vi har, i stor grad kan synast � vere tilpassa
kvinner som har vore utsette for seksuelle overgrep som
born. Menn som har vore utsette for tilsvarande overgrep,
har ikkje det same tilbodet, if�lgje interpellanten.
Eg har �g lyst til � seie at innlegget til representanten
Skei Grande utfordrar oss, fordi ho snakka om kvinna
som overgripar b�de n�r det gjeld seksuelle overgrep og
n�r det gjeld vald. Det er klart at det er ikkje vanleg kost i
samfunnsdebatten.
Dersom den beskrivinga av behandlingssituasjonen
som representanten Skei Grande gjev, stemmer, er det
grunn til � stille f�lgjande sp�rsm�l: Er det slik at lovver�
ket eller retningslinjene forskjellsbehandlar menn og
kvinner? Eg kjenner ikkje til noka slik forskjellsbehand�
ling, derfor er det naturleg � gripe fatt i det som ogs� in�
terpellanten brukar mest tid p�, nemleg det som gjeld be�
handlingstilbodet. Det er grunn til � sj� p� om det er til�
strekkeleg med kompetanse i hjelpeapparatet p� det som
gjeld menn og overgrep, og om det kan vere noko av grun�
nen til at f�rre menn opps�kjer hjelpeapparatet. Truleg
peikar b�de interpellanten og statsr�den p� den viktigaste
grunnen til at ikkje fleire menn s�kjer hjelp, nemleg at det
ikkje samsvarar med den r�dande oppfatninga av manns�
rolla.
Vi st�r alts� overfor eit todelt problem, b�de at behand�
lingstilbodet for menn som er utsette for overgrep, ikkje
er godt nok, og at truleg for f� menn opps�kjer hjelpeap�
paratet.
Fr� Senterpartiets side er vi opptekne av � sikre alle
som s�kjer til hjelpeapparatet kortare eller lengre tid etter
eit seksuelt overgrep, den hjelpa dei treng, uansett om of�
feret er kvinne eller mann, og uansett kor i landet ein bur.
Dersom det er slik at menn som er utsette for overgrep, ik�
kje opps�kjer hjelpeapparatet for naudsynt hjelp, m� det
vere viktig � styrkje informasjonsarbeidet. Det er viktig at
informasjonsarbeidet for ungdom i skule, p� fritidsklub�
bar, i idretten og p� andre arenaer der ungdom m�test, er
synleg. Vi er i alle fall fr� Senterpartiets side opptekne av
og forn�gde med at statsr�den grip fatt i desse viktige pro�
blemstillingane.
Odd Einar D�rum (V) [18:15:02]: Det har v�rt til�
l�p i debatten til noe som det av og til er i Stortinget, at
man pr�ver � si hvem som har v�rt flinkest. Jeg f�lte at
debatten f�r pausen hadde en eksistensiell intensitet, som

Em. 5. des. -- Interpellasjon fra repr. Skei Grande om hjelpe� og st�ttetiltak
for menn som har v�rt utsatt for seksuelle overgrep som barn
927
2006
b�de interpellanten og statsr�den skal ha stor heder og �re
for.
Siden vi har hatt en pause, vil jeg minne om at kjerne�
punktet til representanten Skei Grande var at vi f�lelses�
messig st�r overfor tre utfordringer samtidig: for det f�rs�
te det � v�re offer -- det er man jo uansett hva slags offer
man er -- og s� det at en mann er offer for en kvinne, og
den kvinnen er mannens mor. Der har man de to andre te�
maene samtidig.
Representanten Skei Grande har m�tt en person som har
v�rt i den situasjonen. Vi har h�rt historien, og jeg skal ikke
dra den lenger enn den var. Men jeg synes at hun p� en
sv�rt god m�te fikk fram den eksistensielle dimensjonen.
Jeg synes det er veldig viktig i en debatt i Stortinget � holde
den der, bare vi klarer � f� den bevisstheten p� plass p� de
stedene hvor vi har folk som faktisk kan se og gj�re noe.
N�r jeg, akkurat som representanten Skei Grande, vil be
statsr�den se p� om hun vil lage en handlingsplan, er det
ikke for � gj�re det til en av politikkens �velser i bortforkla�
ringer, men for at den gode handlingsplanen rett og slett
kan v�re et sted � samle mye god energi -- og litt penger,
men kanskje f�rst og fremst m�lrettet bruk av penger og
m�lrettet bruk av folk. Jeg vil, akkurat som representanten
Skei Grande, vise til det samarbeidet som jeg tror barne� og
likestillingsministeren kan ha b�de med helse� og omsorgs�
ministeren og justisministeren. Jeg kjenner selv til den type
samarbeid, n�r man g�r n�r innp� -- for � si det slik. Jeg har
i tidligere roller i mitt liv v�rt med p� det i forbindelse med
trafficking og vold i n�re relasjoner.
Det tyngste er ikke � ha kollekten og samle inn penge�
ne, selv om det er en krevende �velse. Det tyngste er n�r
man utfordrer -- skal vi kalle det -- faglige og administra�
tive kulturer. � gj�re det som politiker synes jeg er om�
budsrollen v�r verdig. Jeg tolket b�de interpellantens inn�
legg og statsr�dens svar dit hen at de er villige til � g� inn
i den rollen. Jeg synes at statsr�den skal ha heder og �re
for virkelig � forholde seg til temaet p� den m�ten som
hun har gjort. Temaet er veldig lett � bortforklare.
Jeg er ogs� glad for at det n� begynner � bli kvinnelige
deltakere, for hadde debatten handlet om vold i n�re rela�
sjoner, ville noen ha spurt om hvor det hadde blitt av alle
de mannlige deltakerne -- det ble etter hvert en del mann�
lige deltakere i den debatten ogs�. Det er noe med at Stor�
tinget, en s� stor sal, kan skape n�rhet til noe som er van�
vittig vanskelig.
La oss ta et lite eksempel, som ikke har noe med inter�
pellantens eksempel � gj�re, men som likevel ber�rer te�
maet. TV 2 hadde en dokumentar forleden om en ung gutt
som var blitt misbrukt seksuelt av en mann, en rektor, som
f�rte til en ganske skjellsettende tingrettsdom. Vedkom�
mende var funksjonshemmet, og bare gjennomgangen
forteller jo hvor mange bortforklaringsmekanismer man
m�ter ogs� hos folk man skulle ha tiltro til, enten det er
l�rere, helsepersonell eller annet.
Jeg st�tter interpellasjonen og synes det er utmerkede
tiltak som statsr�den viste til at hun for sin del ville gj�re
noe med. Kunne hun komme med noe som systematiserer
det, tror jeg at det ville kunne bringe verden et skritt vide�
re for dem det gjelder.
Vi vet at vi er ganske gode i Norge n�r vi t�r v�re s�
n�r vanskelige ting, og n�r vi ogs� t�r stole s� mye p� folk
at vi l�fter det fram. Det er i et av de �yeblikkene vi kan
f� til noe i norsk politikk. Det er en god ting vi kan gj�re
det med den tyngden som ligger i at vi har en partipolitisk
konkurranse, ikke i betydningen hvem som er verst, men
hvordan vi faktisk kan oppmuntre hverandre til god inn�
sats.
Jeg tok i grunnen ordet bare for � oppmuntre til det. Jeg
synes at den grunntonen som ble satt mellom interpellant
og statsr�d, var av de mer gylne �yeblikk i denne salen.
Jeg har hatt noen. Jeg synes det er viktig � si det, fordi det
er et krevende emne som har blitt l�ftet opp. Det � utford�
re tabuer krever mye mer enn de ordene vi kan legge igjen
her. Men at vi kan legge igjen noen ord her, betyr i hvert
fall noe for noen ber�rte mennesker. Jeg tror for min del
at n�r det blir noe politisk energi rundt dette, vil det ogs�
bli en del gode handlinger, mange sm� og viktige skritt. Et
av de sm� og viktige skrittene som flere b�r se p�, b�de
statsr�den og for den saks skyld Oslo kommune, er hvor�
dan man kan n� fram til det kontoret som representanten
Skei Grande fortalte om, dit man ofte ringer og ringer
uten � komme fram. Det er av de skrittene som det kan
gj�res noe med.
Dette er en viktig interpellasjonsdebatt. Jeg vil gjerne
gi ros til min partifelle Trine Skei Grande for at hun t�r g�
inn p� emner som er brysomme og ganske n�rg�ende.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [18:20:25]: Jeg har
ogs� lyst til � starte med � gi ros til Trine Skei Grande for
� ha reist denne debatten. Jeg tror det er helt n�dvendig.
Jeg tror at det nesten ikke finnes grenser for hvor mange
ganger dette er n�dt til � bli et tema hvis vi skal f� bukt
med den tabukulturen som r�der. Det er helt n�dvendig �
holde fram st�ttesenterbevegelsens gamle slagord: Incest
skal tales i hjel, ikke ties i hjel.
Det er klart at incest og seksuelle overgrep er tabu, og
n�r gutter er utsatt, og kvinner er overgripere, er det enda
mer tabu.
St�ttesenterbevegelsen har gjort -- og gj�r -- en kjempe�
jobb p� dette omr�det. Jeg har bl.a. lyst til � trekke fram
Incestsenteret i Vestfold, som n� har f�tt betjene den gr�n�
ne telefonlinjen, som vi setter veldig stor pris p� at Regje�
ringen har lagt nettopp dit, slik at vi f�r kompetente folk i
den andre enden. Det skal v�re en telefon b�de for utsatte,
for p�r�rende og for fagpersonell, slik at de kan ringe og
be om r�d. De har ogs� en egen hjemmeside som har over�
sikt over hjelpetilbud over hele landet. Den er helt unik.
I tillegg har jeg lyst til � trekke fram Senter for mis�
brukte menn i Oslo, der bl.a. Endre F�rland har st�tt p�
som en helt gjennom mange �r, med de belastningene det
helt sikkert har medf�rt ved � st� fram p� den m�ten. Men
han har ikke gitt seg, han har krevd � f� et ansikt i den de�
batten. Det synes jeg det st�r stor respekt av, og det er
grunn til � b�ye seg i st�vet for den innsatsen.
� v�re mann og st� fram med slike historier er forfer�
delig t�ft -- og nok ekstra t�ft. Det krever et stort mot. In�
stitutt for klinisk sexologi og terapi har ogs� gjort mye for
� synliggj�re denne kj�nnsdimensjonen i overgrepspro�

Trykt 19/12 2006
2006
928 Em. 5. des. -- Interpellasjon fra repr. Skei Grande om hjelpe� og st�ttetiltak
for menn som har v�rt utsatt for seksuelle overgrep som barn
blematikken. Jeg har hatt glede av � ha n�r kontakt med
dem ogs� gjennom mange �r.
Mange overgripere tr�ster seg med at barna som de
forgriper seg p�, har i utgangspunktet opps�kt overgripe�
ren. Det handler bl.a. om at mange av disse barna i ut�
gangspunktet er ganske ensomme og har behov for vok�
senkontakt. Jeg sier ikke at alle har det s�nn, men en del,
og de �nsker seg n�rhet. Men det overgriperne skal vite,
er at barna ofte tar enda mer skade av overgrepet n�r det
er barna sj�l som har opps�kt dem. Det syns jeg det er
verdt � tenke over, fordi det som vanligvis preger seksuel�
le overgrep, er nettopp dette med hemmeligholdelse og tabu�
kultur, og det blir enda sterkere n�r skyldf�lelsen kommer
p� toppen av dette. Det gjelder s�rlig n�r barnet sj�l har
opps�kt overgriperen. Det pleier de ogs� � si p� Institutt
for klinisk sexologi og terapi, og v�re veldig tydelige p�.
De har jo ogs� overgripere til behandling hos seg.
I SV er vi veldig opptatt av � styrke tilbudet til utsatte
barn. Fagfolk som har kompetanse og mot, som t�r � stille
sp�rsm�l og t�r � forholde seg til svarene som de f�r, fag�
folk som samarbeider, som er engasjert i faget sitt, og som
har ledere som er tett p� og engasjerte -- dette er enormt
viktig. Det er ogs� utrolig viktig at vi tar et oppgj�r med
tabukulturen som r�der -- p� alle felt, vil jeg si -- i samfun�
net, og det gj�r vi bl.a. her n�.
Vi m� snakke om dette der hvor barn befinner seg til
daglig. Jeg hadde en samtale med Ada Austergard, moren
til Stine Sofie som ble drept i Baneheia. Hun sa at hun
syns det var merkelig at hennes datter p� seks �r har l�rt
om alkohol og tobakk, men ikke om vold og overgrep. Det
syns jeg er et tankekors. Man m� begynne � snakke med
barn om dette, s� de i hvert fall kan f� vite at dette ikke er
noe hysj, hysj og fy, fy.
May Hansen redegjorde bl.a. for forslag som vi har
st�tt bak, og s�rlig dette med Barnas Hus m� vi n� f� p�
plass. Det kan spille en veldig viktig rolle for disse barna
og deres familier, men ogs� for hjelpeapparatet, som kan
f� veiledning.
S� vil jeg bare si helt til slutt at de som p�st�r at SV be�
nekter at dette rammer menn, de tror jeg egentlig vet be�
dre. S� jeg vil gjerne at vi skal slippe � diskutere det mer.
Vi er veldig opptatt av at dette ogs� rammer gutter -- selv�
f�lgelig gj�r det det -- og at ogs� kvinner er overgripere.
Men jeg tror kanskje at den misforst�elsen bunner i at jeg
redegjorde for skader som utsatte kvinner f�r, og som vi
vet om, fordi kvinner er blitt forsket p�. Men nettopp der
kommer ogs� en diskriminerende faktor inn. Vi har for�
sket for lite p� menn, og det er vi n�dt til � gj�re noe med.
Knut Gravr�k (A) [18:25:52]: F�rst m� ogs� jeg f�
lov til � f�ye meg inn i rekken av folk som har takket re�
presentanten Skei Grande for � ta opp et s� viktig sp�rs�
m�l. Dette er ikke bare et veldig viktig sp�rsm�l, det er
ogs� et utrolig vanskelig tema � snakke om. Selv om det
h�res veldig merkelig ut, og dette har blitt nevnt av mange
f�r meg i dag, kan det virke som det er mye lettere for jen�
ter ikke bare � snakke med sine n�rmeste om tidligere
overgrep, men ogs� � ta kontakt med hjelpeapparatet. Og
det som er det verste, er at det ogs� virker som om hjelpe�
apparatet har mye lettere for � hjelpe jenter enn gutter.
Det er bred enighet i denne salen om at skadevirkningene
etter seksuelle overgrep mot barn er like store uansett
hvilket kj�nn barnet har. Men vi m� innse at menn er langt
mindre �pne om overgrep de har opplevd i barndommen,
og jeg tror dette gj�r at menn sliter i langt st�rre grad og
mye lenger med senvirkninger enn det det andre kj�nn
gj�r.
N� m� ikke folk misforst� meg, men for meg er det
n�rliggende � snakke om det sterke og det svake kj�nn.
For det er jo ingen tvil om at i denne sammenhengen er
det menn som er det svake kj�nn. Av en eller annen mer�
kelig grunn finnes det ikke den samme aksepten for at en
mann forteller vennene sine eller st�tteapparatet om tidli�
gere overgrep. Men er det virkelig s�nn at vi ikke kjenner
til grunnen?
Dessverre finnes det i verdens mest likestilte land, som
Norge faktisk er, enorme forskjeller mellom menn og
kvinner. Spesielt gjelder det de forventede kj�nnsrollene
-- og den kj�nnsrollen som norske gutter indirekte f�r be�
skjed av samfunnet om � innta. Det handler i stor grad om
� v�re t�ff, om � v�re maskulin og om � ta igjen hvis
noen pr�ver � skade deg. Og hvis du ikke greier � ta igjen,
da skal du i hvert fall ikke begynne � grine eller sladre til
noen -- da er du en pyse. Men noen ganger er det ikke like
lett � ta igjen. Jeg tror ikke det er s� veldig lett for en �tte
�r gammel gutt som blir seksuelt mishandlet av en av for�
eldrene sine, � ta igjen mot overgriperen. Konsekvensen
av disse holdningene som norske gutter f�r tr�dd ned over
hodet sitt av det norske samfunnet, er at mannlige ofre for
denne typen overgrep ofte skylder p� seg selv, de klandrer
seg selv for ikke � ha v�rt i stand til � forsvare seg, og de
skammer seg. De skammer seg s� mye at de ikke t�r � ta
kontakt med folk som kan hjelpe dem med problemene de
sliter med.
I den norske likestillingsdebatten blir det fra tid til an�
nen hevdet fra enkelte hold at det snart ikke er mulig for
menn � v�re menn lenger -- mannsrollen er i ferd med �
forsvinne. Akkurat i dette tilfellet tror jeg virkelig ikke at
den tradisjonelle mannsrollen er noe vi kommer til � sav�
ne nevneverdig.
I denne sammenhengen synes jeg det var flott det stats�
r�den sa om at det er viktig � la menn v�re ofre. Det er
kanskje noe av det viktigste vi diskuterer her. Vi kan ha
det beste hjelpeapparatet i hele verden, men det hjelper
ikke menn hvis de ikke greier � innse, og t�r innse, at de
har v�rt ofre for en grusom handling som de selv ikke er
skyld i.
Det har v�rt veldig mange gode ord i salen her, og det
er veldig bred enighet om problemstillingen -- og jeg har
ingen planer om � sabotere denne gode stemningen. Like�
vel syns jeg at jeg m� nevne at jeg syntes det var litt trasig
av Fremskrittspartiet � fokusere s� pass mye p� straff.
Samfunnet skal s� klart straffe gjerningsmennene som
gj�r seg skyldig i denne typen forferdelige overgrep, men
det er veldig viktig � holde fokus, for det er jo uendelig
mye viktigere at vi f�r p� plass et skikkelig tilbud til ofre�
ne, enn at vi skal bruke tid p� � spekulere p� hva som blir
den verst mulige straffen for gjerningsmannen.

929
Em. 5. des. -- Dei fiskeriavtalane Noreg har inng�tt med andre land for 2006,
og fisket etter avtalane i 2004 og 2005
S 2006--2007
2006
(Gravr�k)
Vi m� f� flere menn inn i hjelpeapparatet, slik at det
blir lettere for menn � snakke om problemene de sliter
med. Vi m� spre informasjon via skolehelsetjenesten for �
fange opp problemene p� et tidlig stadium og forh�pent�
ligvis kanskje unng� at overgrep finner sted. Vi m� s�rge
for at den kompetansen og de ressursene som trengs, fin�
nes b�de i helsetjenesten og i st�tte� og hjelpeapparatet p�
dette omr�det. Ikke minst er det viktig at vi sier fra til gut�
ta at det er ok � ikke alltid v�re verdens t�ffeste, og at det
er ok � v�re offer.
Trine Skei Grande (V) [18:31:15]: Jeg vil f�rst tak�
ke for en god debatt, der alle partiene har deltatt. Jeg m�
bare si at hvis noen oppfattet meg slik i starten at jeg kri�
tiserte SV, var ikke det tanken, men jeg var veldig tanke�
full etter den debatten om hvorfor man ble s� sint som
man ble, for det var tydelig en f�lelse som oppstod. Jeg
f�ler at de aller, aller fleste her i debatten har hatt en litt
tankefull, tilbakelent rolle, og det syns jeg har v�rt bra.
Jeg m� ogs� si at jeg syns det har v�rt veldig bra at vi
har hatt en debatt om seksuelle overgrep med et flertall
menn som deltakere. Da har vi ogs� kommet et stykke p�
vei.
Det som jeg ogs� syns har v�rt fint, er at vi har kunnet
bruke Stortingets talerstol til � drepe noen tabuer. Dette er
jo et tema der det ikke bare er politiske grep som trengs,
men ogs� en offentlig debatt. Jeg syns at Olemic Thom�
mesens bilde av brorskap og s�sterskap viser hvor vans�
kelig dette er, for alle ser for seg at det er litt lettere � for�
telle hvis det er to venninner som sitter i sofaen med et
r�dvinsglass, eller to kompiser som sitter i sofaen med ei
�lflaske. Vi ser for oss at bildet av situasjonen der det er
lett � fortelle noen noe, er forskjellig i den sammenhen�
gen.
Jeg for min del skrev s�roppgave i tredje gym om
Tora�trilogien. Jeg, som hadde hatt en beskyttet oppvekst
og nesten ikke forsto hva det var snakk om engang, opp�
daget virkelig at en forfatter kunne �pne en verden som
gjorde at jeg fikk forst�else for noe, fikk et politisk enga�
sjement for noe, og at jeg faktisk ogs� f�lte et ansvar for
� gj�re noe.
Jeg syns at vi b�r bruke den muligheten vi n� har, til
b�de, som Inga Marte Thorkildsen gjorde, � hedre pione�
rene p� omr�det som har jobbet for det, og � �pne en de�
batt som kanskje kan f� andre p� banen, b�de for � f� gjort
noe politisk, f� gjort noe faglig og ogs� � f� gjort noe i en
samfunnsdebatt der dette ikke m� ses p� som tabu lenger.
Da trenger vi kanskje ogs� en forfatter som er villig til �
skrive trilogien om Tore.
Statsr�d Karita Bekkemellem [18:33:45]: Jeg har
lyst til � si veldig kort avslutningsvis at hvert av de innleg�
gene som er blitt holdt her i salen i denne interpellasjons�
debatten, har v�rt s�rdeles gode og har gitt veldig viktige
innspill i et tema som er tabubelagt. Jeg skal ikke g� inn
p� hvert innlegg som er blitt holdt, men jeg har lyst til � si
at representanten D�rum holdt en veldig verdig og godt
poengtert oppsummering av det jeg f�lte mange gav ut�
trykk for. S� jeg synes at hans ord kan bli st�ende som en
veldig god slutt p� denne debatten.
Jeg kan bare love at vi kommer til � f�lge opp de kon�
krete innspillene som har kommet i debatten, b�de n�r det
gjelder kunnskap, kompetanse, hvordan hjelpeapparatet
v�rt kan fokusere, og det � t�rre � begynne � stille sp�rs�
m�l om seksuelle overgrep p� en helt annen m�te enn det
som er gjort. Det er ogs� en viktig kj�nnsdimensjon i det
som interpellanten har trukket opp i dag, nemlig at vi er
n�dt til ogs� � ha fokus p� menn i forhold til disse sp�rs�
m�lene p� en helt annen m�te enn vi har klart hittil.
S� har jeg ogs� lyst til p� tampen � forsvare SV litt. Jeg
kan forsikre opposisjonen om at SVs engasjement i man�
ge av disse sp�rsm�lene er helt genuint, og det er ogs�
vektlagt i de veivalgene v�rt departement og ogs� Justis�
departementet gj�r i disse sp�rsm�lene. Jeg hadde bare
lyst til � si det, for det er nettopp samspillet mellom par�
tiene som gj�r at vi kommer ut p� den m�ten. I s� m�te
skal vi ogs� ta med Venstres bidrag i dette temaet.
Presidenten: Interpellasjonsdebatten er avsluttet.
S a k n r . 6
Innstilling fr� n�ringskomiteen om dei fiskeriavtala�
ne Noreg har inng�tt med andre land for 2006, og fisket
etter avtalane i 2004 og 2005 (Innst. S. nr. 28 (2006�
2007), jf. St.meld. nr. 22 (2005�2006))
Presidenten: Etter �nske fra n�ringskomiteen vil pre�
sidenten foresl� at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsr�den.
Videre vil presidenten foresl� at det ikke blir gitt anled�
ning til replikker etter de enkelte innlegg.
Videre vil presidenten foresl� at de som m�tte tegne
seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid
p� inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
�yvind Korsberg (FrP) [18:36:54] (ordf�rer for sa�
ken): I behandlingen av denne saken har det v�rt stor grad
av enighet i komiteen. Likevel finner jeg det riktig � knyt�
te noen kommentarer til noen av punktene, bl.a. til dette
med overfiske.
Overfiske er vel et av de st�rste problemene norsk fiske�
rin�ring st�r overfor, et problem som har vart i mange �r,
og som sannsynligvis dessverre kommer til � vare videre.
Som det framg�r av innstillingen, er overfisket p� norsk�
arktisk torsk i Barentshavet p� anslagsvis 100 000--
120 000 tonn �rlig. Det er 20 pst. av totalkvoten for torsk,
og det har en f�rsteh�ndsverdi p� ca. 1,5 milliard kr. Det
er betydelig. Da synes jeg det er riktig at man fokuserer p�
det fra komiteens side, som vi ogs� har skrevet i innstil�
lingen.
Vi er ogs� klar over at det medf�rer reduserte kvoter.
Det rammer fiskefl�ten, og det rammer ogs� de fiskemot�
takene som er avhengige av r�stoffet. Mange tiltak har
v�rt pr�vd gjennom �rene, men overfisket har dessverre
Forhandlinger i Stortinget nr. 63
63

2006
930 Em. 5. des. -- Dei fiskeriavtalane Noreg har inng�tt med andre land for 2006,
og fisket etter avtalane i 2004 og 2005
ikke avtatt. S� det er en stor utfordring man st�r overfor
her.
S� skal jeg bare knytte noen korte kommentarer til et
punkt hvor komiteen har litt delt syn. Det gjelder kvote�
forhandlingene mellom Norge og Russland n�r det gjel�
der forvaltning av kongekrabben. Vi registrerer at for
2006 har man en avtale om at Russland skal f� fange
3 millioner individer. Kvoten for Norge er p� 300 000.
Mindretallet -- Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folke�
parti og Venstre -- registrerer at Norges andel er noe lavere
enn det som det burde ha v�rt grunnlag for. Det antar jeg
at fiskeriministeren kommer n�rmere inn p� i sitt innlegg.
S� er det viktig ogs� � f� med at kongekrabben er en
introdusert art. Da b�r man spesielt fokusere p� forvalt�
ningen av den. Etter det vi har registrert, er det mulig at
det kommer en sak til Stortinget om forvaltningen av kon�
gekrabben, og jeg tror det er p� h�y tid at man f�r en lang�
siktig strategi i s� m�te.
Avslutningsvis: Jeg tror det viktigste man kan gj�re vi�
dere framover for � forvalte fiskeressursene b�de i Ba�
rentshavet og i Nordsj�en, er � styrke dialogen med de
land vi samarbeider med, ikke minst med Russland i nord�
omr�dene, rett og slett for � f� en bedre forvaltning og en
sterkere kontroll av de felles havomr�dene.
Steinar Gullv�g (A) [18:40:38]: Jeg tillater meg �
peke p� at Norge gjennom Den nordatlantiske fiskerikom�
misjonen har vunnet fram med kravet om en forsterket
havnestatskontroll i kampen mot ulovlig, urapportert og
uregistrert fiske. EU�landene og Russland, ikke minst, har
sluttet seg til dette, som etter min oppfatning er et gjen�
nombrudd for det internasjonale arbeidet som Regjerin�
gen og fiskeriminister Helga Pedersen har nedlagt p� det�
te omr�det. Jeg viser dessuten til at Odelstinget senere i
kveld skal behandle endringer i fiskeriforbudsloven og
saltvannsfiskeloven i samme �rend.
I en tid der enkelte tar til orde for en mer aggressiv
holdning til kontrollen med fiske i nordomr�dene, kan det
v�re grunn til � minne om at norske tiltak alltid m� v�re
innenfor rammen av folkeretten og de fiskeriavtalene som
Norge har med andre land. Det finnes ikke noe alternativ
til disse avtalene. Alternativet er i s� fall at vi fisker havet
tomt. Derfor er v�re fiskeriavtaler selve fundamentet i
v�rt fiskerisamarbeid med andre land. Det er viktig at av�
taleregimet opprettholdes og videreutvikles i �ra som
kommer. Og det viser seg at det nytter. Skritt for skritt vil
vi p� dette viset n�rme oss en b�rekraftig internasjonal
ressursforvaltning.
Elisabeth R�bekk N�rve (H) [18:42:44]: En omfat�
tende del, ca. 90 pst., av norsk fiske skjer p� bestander
som vi deler med andre land. Det betyr at de ber�rte na�
sjoner i fellesskap b�de b�r og plikter � samarbeide om
fornuftig regulering og vern av bestandene. For � kunne
p�virke forvaltningen av marine ressurser og p�virke ut�
viklingen av internasjonal havrett er det viktig at norske
myndigheter er aktive og fortsatt har en sterk posisjon i
dette arbeidet.
Det er grunn til � v�re urolig i forhold til torskebestan�
den n�r kvoteavtalen med EU for 2006 n� viser at partene
har sett seg n�dt til � vedta ytterligere kutt i torskekvoten.
Det betyr at torskekvoten aldri har v�rt lavere, og det
skjer samtidig som totalkvotene for hyse, sei og r�dspette
reduseres.
Overfiske i Barentshavet medf�rer store �konomiske
tap for Norge, som en har v�rt inne p� tidligere. Til tross
for en rekke tiltak fra norsk side har ikke overfisket i Ba�
rentshavet avtatt i s�rlig grad de senere �r.
H�yre er tilfreds med at Regjeringen f�lger opp det
viktige arbeidet som ble igangsatt av Bondevik II�regje�
ringen, med st�rre fokusering p� og styrket kontroll
med omlastning av fisk i Barentshavet. Tiltak som
iverksettes for � stoppe overfiske, m� baseres p� inter�
nasjonale avtaler og gjennomf�res av land som inng�r
avtaler for � f� kontroll med overfiske og kontroll med
landing av fisk.
Kampen mot det omfattende overfisket i Barentshavet
er en av de viktigste utfordringene vi har framover. Jeg er
glad for at Regjeringen tar saken p� alvor, men denne sa�
ken l�ses ikke p� kort tid eller med sm� bevilgninger i
budsjettet. Det m� jobbes m�lrettet, og det m� iverksettes
tiltak, slik at fiskeressursene forvaltes p� en b�rekraftig
m�te, og at det omfattende overfisket opph�rer. Da holder
det ikke at kun finansministeren er engasjert i saken.
Statsministeren og utenriksministeren m� bruke de kana�
ler som finnes, for � f� bukt med de ulovlighetene som
foreg�r i v�re n�romr�der.
Til tross for at kongekrabben er en �konomisk ressurs,
mener H�yre at den medf�rer store problemer for den tra�
disjonelle fiskefl�ten. H�yre stiller seg derfor undrende til
det lave norske totaluttaket med begrunnelse i den totale
�kningen for 2006. H�yre er ogs� skeptisk til at forvalt�
ningen av kongekrabbe er basert p� at den totale bestan�
den skal vokse -- dette til tross for at det er en introdusert
art. Viktige tiltak for � redusere arten m� v�re � vurdere
et p�legg om � beholde fangede hunnkrabber om bord ved
fangst.
Samtidig som norske myndigheter har et stort ansvar i
arbeidet med � fremme en forsvarlig ressursforvaltning,
m� det kontinuerlig tas hensyn til utfordringer knyttet til
fiskerin�ringens �konomiske behov, betydningen det har
for nasjonal�konomien, og ikke minst m� det tas hensyn
til bosettingen langs kysten v�r.
H�yre er glad for at fiskerin�ringen de seneste �rene
har opplevd l�nnsomhet, og at fiskerin�ringen har kunnet
gj�re n�dvendige nyinvesteringer som f�lge av at det har
v�rt f�rt en politikk som har stimulert til �kt l�nnsomhet.
Det som er urovekkende, er at norsk fiskerin�ring siden
valget i fjor h�st har blitt p�f�rt en rekke tiltak og regule�
ringer som alene, og ikke minst i sum, er med p� � svekke
denne l�nnsomheten. Det er s�rlig fem forhold som har
bidratt til � svekke l�nnsomheten, og som Regjeringen
b�r se n�rmere p�. Det er de distriktsfiendtlige distrikts�
kvotene, utvidelsen av nettol�nnsordningen, den kraftige
innskjerpelsen av leveringsplikten, strukturstoppen og
NO x �avgiften, som rammer s�rlig fiskefl�ten.

Em. 5. des. -- Dei fiskeriavtalane Noreg har inng�tt med andre land for 2006,
og fisket etter avtalane i 2004 og 2005
931
2006
Lars Peder Brekk (Sp) [18:47:12] (komiteens le�
der): Jeg har ogs� lyst til � understreke at vi m� erkjenne
at en omfattende del av norsk fiske skjer p� bestander vi
deler med andre land, og at det skaper store utfordringer
for oss, slik det ogs� er p�pekt i denne saken. Vi er alts�
forpliktet til � samarbeide for � fremme en forsvarlig res�
sursforvaltning, men vi er ogs� forpliktet til � f� til en res�
sursforvaltning som gj�r at vi tar hensyn til �konomien i
fiskeriene innenlands. Jeg har lyst til � dvele litt ved det.
Det store overfisket, som flere av representantene her
har understreket, er bekymringsfullt. Det store overfisket
av torsk gir seg direkte utslag i reduserte nasjonale kvoter,
og det medf�rer et d�rligere driftsgrunnlag for fiskefl�ten
i Norge. Det er et sv�rt alvorlig problem. Det at vi har et
overfiske som er estimert til 20 pst. av totalkvoten p�
torsk, utgj�r enorme verdier for norske fiskere. Det gir seg
negative utslag for hvert eneste fart�y i den norske fiske�
fl�ten, fra det minste kystfart�y til de store tr�lerne som
holder p� langt til havs. Hadde vi greid � f� bukt med
overfisket, som vi n� kjemper hardt for � f� til, ville det ha
p�virket b�de strukturpolitikken og fordelingssp�rsm�l i
fiskerin�ringen, og vi kunne kanskje ha unng�tt en del av
de konflikter som det refereres til i mange andre sammen�
henger, hvis vi hadde hatt kontroll over ressursene og
kunne fordelt dette til v�re egne fiskere. Vi m� erkjenne at
til tross for at det har v�rt gjennomf�rt en rekke tiltak, har
ikke overfisket i Barentshavet avtatt i s�rlig grad, og vi
m� da diskutere nye tiltak, noe vi skal gj�re senere i dag i
Odelstinget.
Kontroll med ressursene krever n�rt samarbeid med de
landene vi deler ressurser med. Vi har avtaler med EU,
Russland, Portugal og andre stater. Jeg er opptatt av at vi
m� jobbe videre med � revidere og gjennomg� de avtalene
for � styrke den samlede kontrollinnsatsen i Nord�st�At�
lanteren. Etter min mening er det viktigste n� � f� kontroll
med uttaket av fisk i Barentshavet. Det har v�rt f�rstepri�
oritet, og det m� v�re f�rsteprioritet ogs� videre. Jeg tror
vi kan si at 2006 har brakt oss et godt stykke videre n�r
det gjelder � f� bukt med det ulovlige fisket. Det skal vi
diskutere videre. Norge og Russland har gjennomf�rt
gjensidig utveksling av opplysninger om kvoter p� fart�y�
niv�. Det har gitt kontrollmyndighetene en forbedret mu�
lighet til � vurdere om det enkelte fart�y fisker lovlig eller
ikke. I tillegg har vi hatt fors�k og pr�vefors�k p� satel�
littsporing i hele Barentshavet og Norskehavet. Det fun�
gerer, s� vidt jeg kjenner til, tilfredsstillende, og det kan
ogs� bidra til bedre muligheter til � drive kontroll. Ikke
minst er det enighet mellom Norge og Russland om �
samarbeide for � analysere informasjon om overfisket
b�de i Barentshavet og i Norskehavet.
Ogs� med EU har vi gode samarbeidsforhold. B�de
EU og Norge deltar aktivt i � etablere et robust regime for
havnestatskontroll. Den nord�statlantiske fiskerikommi�
sjon har vedtatt bindende regler for slik kontroll. De gjel�
der for EU, F�r�yene, Gr�nland, Island, Russland og
Norge. Reglene skal tre i kraft i l�pet av v�ren 2007, og
de vil v�re et veldig godt supplement i de tilfeller hvor
flaggstaten ikke har vilje eller evne til � kontrollere fart�y
som seiler under deres flagg.
Jeg tror vi skal v�re veldig forn�yd med at vi har kom�
met mange steg videre i arbeidet med � sikre en b�rekraf�
tig forvaltning av de delte fiskebestandene. Jeg har lyst til
ogs� � understreke at for de aller fleste bestandene i Nord�
�st�Atlanteren er det forvaltningsregimer p� plass, og det
er ogs� et godt og konstruktivt forvaltningssamarbeid
med de andre landene som gj�r at vi skal se framover og
se positivt p� det � oppn� b�rekraftig forvaltning i �rene
som kommer.
Leif Helge Kongshaug (V) [18:52:27]: Venstre er opp�
tatt av at den tradisjonelle fiskerin�ringen skal reguleres
gjennom kvotebestemmelser, slik at langtidsbeskatningen
ikke er st�rre enn det �kologisk b�rekraftige. Det er vik�
tig at Norge gjennom internasjonale forhandlinger er en
p�driver for et b�rekraftig fiske -- dette gjennom v�r fo�
kusering p� effektiv kontroll, v�rt arbeid mot uregulert
fiske og for en mer b�rekraftig beskatning ogs� i interna�
sjonale farvann.
Internasjonale avtaler og effektiv kontroll m� sikre den
�kologiske balansen. Dette gjelder selvf�lgelig overalt,
men det er viktig i n�v�rende situasjon � rette et s�rskilt
fokus mot Nordsj�en og Barentshavet.
Bestanden av nordsj�torsk er i en vanskelig situasjon,
selv om totalkvoten har ligget p� et sv�rt lavt niv� de siste
�rene. Den internasjonale havforskningsorganisasjonen
ICES har lenge anbefalt full stans i fisket. Torsk vil alltid
inng� som bifangst i andre fiskerier, s� en total stans er i
praksis umulig. Men det m� arbeides kontinuerlig for �
komme fram til ordninger som har som konsekvens at det
tas minst mulig torsk i andre fiskerier.
Tiden tillater ikke � g� mer i detaljer n�r det gjelder
problematikken for bestanden i Nordsj�en, men en f�r
glede seg over at seibestanden er i god forfatning, mens
det er noe mer bekymringsfullt for rekrutteringen av nord�
sj�sild.
Venstres konklusjon er at selv om det ofte er et betyde�
lig press b�de fra nasjoner og fiskeriorganisasjoner om
st�rre uttak enn faglige anbefalinger, er det viktig � st�
imot, tenke langsiktig og v�re f�re var.
Det er en smertelig erfaring det som skjedde med norsk
v�rgytende sild p� 1960�tallet, da bestanden nesten ble ut�
radert. F�rst n� det siste ti�ret, og s�rlig 2002��rsklassen
har bidratt til det, er bestanden kommet opp p� det niv�et
som den var i de gode �rene etter krigen.
Det g�r fort � rive ned, men sent � bygge opp igjen.
Det er en enstemmig komite som har lagt fram sin inn�
stilling, bortsett fra p� ett punkt der det er nyanser i inn�
stillingen. Det gjelder uttak av kongekrabben. Konge�
krabbe er en introdusert art i v�re omr�der. Som vi vet,
kom den fra Stillehavet, overf�rt av russiske forskere.
Kongekrabben har v�rt et betydelig problem for fiskere
som driver spesielt med garn og linefiske. De siste fire--
fem �rene er det registrert bifangst av kongekrabbe ogs� i
tr�l og snurrevad. Selv om jeg her fokuserer p� probleme�
ne med kongekrabben, er jeg fullstendig klar over dens
potensial som grunnlag for n�ringsut�velse p� en ny og
spennende art som gir nye muligheter b�de for fiskere og
foredlingsvirksomhet.

2006
932 Em. 5. des. -- Samtykke til godkjenning av E�S�komiteens beslutning nr. 68/2006 av 2. juni 2006
Men etter Venstres mening er det viktig � ha best mulig
kontroll p� utbredelsen av denne arten inntil en vet mer
om de �kologiske effektene. Derfor er Venstre skeptisk til
en politikk som legger opp til at bestanden skal �ke. Her
er det viktig med en betydelig forskningsinnsats p� kon�
gekrabbens biologiske og �kologiske effekter. Og jeg sy�
nes det haster.
Selv om det er �kt samhandling og fokusering p� bedre
rutiner mellom Norge og Russland n�r det gjelder kontroll
og tiltak mot overfiske, er dette likevel et stort problem,
som flere talere har v�rt inne p�. Som komiteen p�peker,
vil dette kunne f�re til reduserte nasjonale kvoter, som
igjen f�rer til et d�rligere driftsgrunnlag for fl�ten. Det er
overfiske i Barentshavet for milliarder av kroner n�r det
gjelder torsk og hyse. Det som bekymrer, er at selv om til�
tak er satt i verk, ser det ikke ut til at overfisket har minket
de siste �rene -- kanskje snarere tvert imot. Derfor er det
viktig at det settes inn ressurser p� dette omr�det, og at det
vises handlekraft overfor lovbryterne.
Statsr�d Dag Terje Andersen [18:57:19]: Innled�
ningsvis vil jeg understreke at en b�rekraftig forvaltning
av ressursene vil v�re et helt sentralt m�l for Regjeringen
i de fiskeriforhandlingene som vi hvert �r f�rer med andre
land. Ut fra debatten s� langt virker det som det er veldig
bred enighet om det.
Jeg har lest komiteens innstilling, Innst. S. nr. 28, med
interesse og m� si at komiteens merknader viser at det er
bred enighet om hvilke m�l vi b�r ha i disse forhandlinge�
ne, og hva som er v�re utfordringer. Jeg merker meg at ko�
miteen peker p� hvor viktig det er for Norge � ha avtaler
som regulerer fisket i farvann vi deler med andre land, og
at man er spesielt bekymret for ulovlig fiske.
Dette er en bekymring som jeg deler fullt ut. I forhand�
lingene med Russland i h�st var det ulovlige uttaket av
torsk i Barentshavet det sentrale temaet, og Norge og
Russland ble enige om ytterligere tiltak for � f� bukt med
problemet. I fokus i �r var ogs� ytterligere fortgang i im�
plementeringen av ulike tiltak som man allerede er enige
om.
Ulovlig fiske er en felles bekymring som det arbeides
med p� mange fronter, jf. behandlingen i dag av odels�
tingsproposisjonen om tiltak mot ulovlig, urapportert og
uregulert fiske. Samlet sett er det mitt h�p at tiltakene skal
bidra til at vi f�r bukt med det ulovlige fisket i Barentsha�
vet.
Basert p� avsl�ringene av landinger av uregistrert
norsk arktisk torsk i EU�land var kontroll et sentralt tema
ogs� i forhandlingene med EU om en fiskeriavtale for
2007. EU er n� v�r n�rmeste allierte i kampen mot UUU�
fiske.
I den bilaterale fiskeriavtalen med EU har vi ogs� p�
plass langsiktige forvaltningsplaner for sild, sei, hyse og
torsk i Nordsj�en. M�let er � ivareta hensynet til en for�
svarlig forvaltning og bidra til stabile rammebetingelser
for n�ringen.
Situasjonen for torsk i Nordsj�en er fremdeles vanske�
lig, og totalkvoten har v�rt p� et veldig lavt niv� de siste
�rene. Kvoten for denne bestanden ble ytterligere redusert
for 2007 og er p� 19 957 tonn, noe som er den laveste kvo�
ten noensinne.
Jeg merker meg at komiteens medlemmer fra Frem�
skrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre er
forundret over det lave norske totaluttaket av kongekrab�
be for 2006. En liten �kning av den norske kvoten p�
20 000 individer fra 2005 til 2006 kan synes liten, men
inneb�rer faktisk at beskatningsgraden for hankrabber
over minstem�let ble �kt fra 20 pst. til 37 pst. En relativt
liten �kning i antall krabber skyldes en betydelig reduk�
sjon i bestanden av fangstbare hanner i norsk omr�de fra
2005 til 2006.
For �vrig vises det til stortingsmeldingen om forvalt�
ning av kongekrabben som kommer til neste �r.
N�r det gjelder den internasjonale forvaltningen av
norsk v�rgytende sild, har det enda ikke lyktes � f� til en
fempartsavtale om forvaltning, men Norge har inng�tt bi�
laterale avtaler med EU og Russland for 2006.
N�r det gjelder forvaltningen av kolmule, ble kyststa�
tene i fjor enige om en avtale som omfatter b�de fordeling
og forvaltning av denne bestanden. Avtalen er videref�rt
for 2007.
Jeg er veldig forn�yd med at vi har kommet flere skritt
videre i arbeidet med � sikre en b�rekraftig forvaltning av
delte fiskebestander. Det er ogs� viktig � fastsl� at vi for
de aller fleste bestandene i Nord�st�Atlanteren har for�
valtningsregimer p� plass og et godt og konstruktivt for�
valtningssamarbeid med de aktuelle landene.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 942)
S a k n r . 7
Innstilling fra n�ringskomiteen om samtykke til god�
kjenning av E�S�komiteens beslutning nr. 68/2006 av 2.
juni 2006 om innlemmelse i E�S�avtalen av EU�rettsak�
ter om offentlige anskaffelser mv. (Innst. S. nr. 60 (2006�
2007), jf. St.prp. nr. 2 (2006�2007))
Aud Herbj�rg Kvalvik (SV) [19:02:01] (ordf�rer
for saken): P� vegne av n�ringskomiteen legger jeg fram
Innst. S. nr. 60 for 2006�2007 om samtykke til godkjen�
ning av E�S�komiteens beslutning nr. 68/2006 av 2. juni
2006 om innlemmelse i E�S�avtalen av EU�rettsakter om
offentlige anskaffelser mv., basert p� St.prp. nr. 2 for
2006�2007 med samme navn.
Som saksordf�rer har det ikke v�rt mulig � avsl�re
noen form for uenighet i komiteen om denne saken. Det
betyr at hele komiteen st�r samlet og anbefaler Stortinget
� gj�re vedtak om � samtykke i godkjenning av E�S�ko�
miteens beslutning som nevnt over.
De to nye r�dsdirektivene utgj�r sammen det viktigste
regelverket for regulering av offentlige innkj�p i EU, og
gjennomf�ringen av direktivene med rettsaktene vil bidra
til en fornying av anskaffelsesregelverket.
Prosedyrene som foresl�s innlemmet i norsk lov og
forskrift, dreier seg om �kt fleksibilitet og flere kvalitets�
krav vedr�rende de offentlige innkj�psordningene. Det

Em. 5. des. -- Voteringer 933
2006
dreier seg om helelektronisk innkj�psform, hvor leveran�
d�rer kan melde seg inn i et elektronisk system og levere
tilbud til den offentlige innkj�per. Det dreier seg om utvi�
det mulighet for dialog ved inng�else av store, komplekse
prosjekter, og det dreier seg om skjerpet krav til vekting
av tildelingskriterier.
Endringene medf�rer ogs� at gjeldende domstolsprak�
sis om milj�hensyn og sosiale hensyn blir direktivfestet.
Videre inneholder direktivet regler som ivaretar hensynet
til universell utforming av alle produkter, tjenester, byg�
ninger og omgivelser, slik at s� mange som mulig skal
kunne benytte disse p� like vilk�r.
Endringene som komiteen anbefaler vedtatt, krever
endringer i lov og forskrift om offentlige anskaffelser.
Endringen av framgangsm�tene ved tildeling av kon�
trakter innenfor vann� og energiforsyning, transport og
posttjenester n�dvendiggj�r b�de lovendring og en rekke
endringer i forsyningsforskriften.
Nye prosedyreregler for offentlige anskaffelser av va�
rer, tjenester og bygg� og anleggsarbeider inneb�rer en
videreutvikling av tre eksisterende direktiver. Disse kre�
ver ikke lovendringer, men en rekke endringer i forskrift
om offentlige anskaffelser. Direktivet legger til rette for at
hele anskaffelsesprosedyren fra kunngj�ring, utsendelse
av konkurransegrunnlag, sp�rsm�l, tilbudsinnlevering og
evaluering kan gjennomf�res elektronisk. Videre �pnes
det for s�kalt dynamiske innkj�psordninger og elektronis�
ke auksjoner.
La meg presisere at komiteen er av den oppfatning at
endring i prosedyrene i seg selv ikke fremmer �kt konkur�
ranseutsetting av varer og tjenester. Prosedyrene anbefa�
les utelukkende for � h�ndtere offentlige anskaffelser p�
omr�der som allerede er vedtatt konkurranseutsatt nasjo�
nalt.
Jeg viser til innstillingen, hvor alts� en samlet komite
slutter seg til den framlagte proposisjonen fra Regjerin�
gen. Proposisjonen har ogs� v�rt innom utenrikskomite�
en, uten at denne hadde ytterligere kommentarer eller
merknader til innstillingen.
P� denne bakgrunn anbefaler komiteen Stortinget �
samtykke til godkjenning av E�S�komiteens beslutning
om � innlemme disse EU�rettsaktene om offentlige an�
skaffelser i norsk lov og forskrift.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 943)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Da skal Stortinget g� til avstemning.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Per Ove Width p�
vegne av Fremskrittspartiet satt fram sju forslag.
Forslag nr. 1 lyder:
�Stortinget ber Regjeringen vurdere en utviklings�
avtale med JAS Gripen p� lik linje med JSF� og Euro�
fighter�prosjektene.�
Forslag nr. 2 lyder:
�Stortinget ber Regjeringen � avvikle samarbeidet
med JSF i dagens form.�
Forslag nr. 3 lyder:
�Stortinget ber Regjeringen likestille utviklings�
kontraktene mellom Norge og de to prosjektene JSF og
Eurofighter, �konomisk og politisk.�
Forslag nr. 4 lyder:
�Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene for
delt innkj�p av nye kampfly og utrede konsekvensene
ved split�buy�forhold til de n� aktuelle leverand�rer av
nye kampfly.�
Forslag nr. 5 lyder:
�Stortinget ber Regjeringen utrede en tilstandsrap�
port p� dagens Orion�fly og fremlegge for Stortinget
en plan for anskaffelse av tilsvarende kapasitet.�
Forslag nr. 6 lyder:
�Stortinget ber Regjeringen utrede en tilstandsrap�
port p� dagens transportfly og fremlegge for Stortinget
en plan for anskaffelse av nye transportfly.�
Forslag nr. 7 lyder:
�Rammeomr�de 8
(Forsvar)
I
P� statsbudsjettet for 2007 bevilges under:
Kap. Post Form�l Kroner Kroner
U t g i f t e r
42 Forsvarets ombudsmannsnemnd
1 Driftsutgifter ......................................................................... 4 100 000
451 Samfunnssikkerhet og beredskap
1 Driftsutgifter ......................................................................... 493 226 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res ................................... 2 243 000
70 Overf�ringer til private ......................................................... 5 210 000
1700 Forsvarsdepartementet
1 Driftsutgifter ......................................................................... 300 278 000
73 Forskning og utvikling, kan overf�res .................................. 7 700 000

2006
934 Em. 5. des. -- Voteringer
1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
24 Driftsresultat .......................................................................... �728 000 000
47 Nybygg og nyanlegg, kan overf�res ..................................... 999 532 000
1716 Forsvarets forskningsinstitutt
51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt ............................ 147 034 000
1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under
Forsvarsdepartementet
1 Driftsutgifter .......................................................................... 367 603 000
43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet ............................ 20 000 000
71 Overf�ringer til andre, kan overf�res .................................... 54 949 000
78 Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett, kan overf�res ..... 150 000 000
1720 Felles ledelse og kommandoapparat
1 Driftsutgifter .......................................................................... 2 087 386 000
50 Overf�ringer Statens Pensjonskasse, kan overf�res .............. 170 000 000
70 Renter l�neordningen, kan overf�res .................................... 6 000 000
1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet
1 Driftsutgifter .......................................................................... 101 743 000
1725 Fellesinstitusjoner og �utgifter under Forsvarsstaben
1 Driftsutgifter .......................................................................... 2 045 291 000
1731 H�ren
1 Driftsutgifter .......................................................................... 3 850 037 000
1732 Sj�forsvaret
1 Driftsutgifter .......................................................................... 2 693 410 000
1733 Luftforsvaret
1 Driftsutgifter .......................................................................... 3 392 486 000
1734 Heimevernet
1 Driftsutgifter .......................................................................... 1 064 891 000
1735 Etterretningstjenesten
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................... 815 311 000
1740 Forsvarets logistikkorganisasjon
1 Driftsutgifter .......................................................................... 2 478 362 000
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760 post 45 ................ 834 877 000
44 Fellesfinansierte bygge� og anleggsarbeider, nasjonal
finansiert andel, kan overf�res .............................................. 110 000 000
45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res 7 827 348 000
48 Fellesfinansierte bygge� og anleggsarbeider, felles
finansiert andel, kan overf�res .............................................. 260 000 000
75 Fellesfinansierte bygge� og anleggsarbeider, Norges tilskudd
til NATOs investeringsprogram for sikkerhet, kan overf�res,
kan nyttes under kap. 1760 post 44 ...................................... 100 000 000
Kap. Post Form�l Kroner Kroner

Em. 5. des. -- Voteringer 935
2006
1790 Kystvakten
1 Driftsutgifter ......................................................................... 816 689 000
1791 Redningshelikoptertjenesten
1 Driftsutgifter ......................................................................... 37 800 000
1792 Norske styrker i utlandet
1 Driftsutgifter ......................................................................... 709 580 000
47 Nybygg og nyanlegg, kan overf�res ..................................... 40 000 000
1795 Kulturelle og allmennyttige form�l
1 Driftsutgifter ......................................................................... 207 879 000
60 Tilskudd til kommuner, kan overf�res .................................. 19 500 000
72 Overf�ringer til andre ........................................................... 1 243 000
Totale utgifter ....................................................................... 31 493 708 000
I n n t e k t e r
3451 Samfunnssikkerhet og beredskap
1 Gebyrer ................................................................................. 105 443 000
3 Diverse inntekter ................................................................... 25 169 000
4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
47 Salg av eiendom .................................................................... 354 200 000
4720 Felles ledelse og kommandoapparat
1 Driftsinntekter ....................................................................... 9 687 000
70 Renter l�neordning ................................................................ 200 000
4725 Fellesinstitusjoner og �inntekter under Forsvarsstaben
1 Driftsinntekter ....................................................................... 39 191 000
4731 H�ren
1 Driftsinntekter ....................................................................... 3 423 000
4732 Sj�forsvaret
1 Driftsinntekter ....................................................................... 5 742 000
4733 Luftforsvaret
1 Driftsinntekter ....................................................................... 57 467 000
4734 Heimevernet
1 Driftsinntekter ....................................................................... 1 774 000
4740 Forsvarets logistikkorganisasjon
1 Driftsinntekter ....................................................................... 240 248 000
4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg
48 Fellesfinansierte bygge� og anleggsinntekter ....................... 260 000 000
4790 Kystvakten
1 Driftsinntekter ....................................................................... 370 000
4792 Norske styrker i utlandet
1 Driftsinntekter ....................................................................... 10 000 000
Kap. Post Form�l Kroner Kroner

2006
936 Em. 5. des. -- Voteringer
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justis� og politideparte�
mentet i 2007 kan:
1.
2. overskride bevilgningen under kap. 451 Samfunnssik�
kerhet og beredskap, post 1 Driftsutgifter, med inntil
75 pst. av inntekter ved salg av sivilforsvarsanlegg.
Inntekter inntektsf�res under kap. 3451 Samfunnssik�
kerhet og beredskap, post 40 Salg av eiendom mv.
III
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Justis� og politideparte�
mentet i 2007 kan trekke salgsomkostninger ved salg
av faste eiendommer fra salgsinntekter f�r det oversky�
tende inntektsf�res under kap. 3451 Samfunnssikker�
het og beredskap, post 40 Salg av eiendom mv.
IV
Avhending av sivilforsvarsanlegg
Stortinget samtykker i at Justis� og politideparte�
mentet i 2007 kan overdra sivilforsvarsanlegg til en
verdi av inntil 100 000 kroner vederlagsfritt eller til un�
derpris n�r s�rlige grunner foreligger.
V
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2007 kan:
1. benytte alle merinntekter til � overskride enhver
utgiftsbevilgning under Forsvarsdepartementet, med
f�lgende unntak:
a) inntekter fra milit�re b�ter kan ikke benyttes som
grunnlag for overskridelser.
b) inntekter ved salg av st�rre materiell kan benyttes
med inntil 75 pst. til overskridelse av bevilgningen
under kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og
nybygg og nyanlegg, post 45 St�rre
utstyrsanskaffelser og vedlikehold.
2. ta med ubrukte merinntekter ved utregning av over�
f�rbart bel�p.
VI
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2007 kan:
1. foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt
ansvar ikke overstiger f�lgende bel�p:
4795 Kulturelle og allmennyttige form�l
1 Driftsinntekter ....................................................................... 2 288 000
4799 Milit�re b�ter
86 Milit�re b�ter ........................................................................ 1 000 000
Totale inntekter ...................................................................... 1 116 202 000
Kap. Post Form�l Kroner Kroner
overskride bevilgningen
under
mot tilsvarende merinntekter
under
kap. 451 post 1 kap. 3451 postene 3 og 6
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1725 Fellesinstitusjoner og �utgifter under Forsvarsstaben
1 Driftsutgifter ........................................................................................... 80 mill. kroner
1731 H�ren
1 Driftsutgifter ........................................................................................... 900 mill. kroner
1732 Sj�forsvaret
1 Driftsutgifter ........................................................................................... 800 mill. kroner
1733 Luftforsvaret
1 Driftsutgifter ........................................................................................... 1600 mill. kroner
1734 Heimevernet
1 Driftsutgifter ........................................................................................... 30 mill. kroner
1740 Forsvarets logistikkorganisasjon
1 Driftsutgifter ........................................................................................... 300 mill. kroner
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg
1 Driftsutgifter ........................................................................................... 125 mill. kroner
44 Fellesfinansierte bygge� og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert andel .. 100 mill. kroner
45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold .............................................. 24 000 mill. kroner

Em. 5. des. -- Voteringer 937
2006
2. gi Forsvarets forskningsinstitutt fullmakt til � ha �ko�
nomiske forpliktelser p� inntil 60 mill. kroner utover
det som dekkes av egne avsetninger.
VII
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2007 kan gi tilsagn om �konomisk st�tte utover bevilg�
ningen, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og
gammelt ansvar ikke overstiger f�lgende bel�p:
VIII
Nettobudsjettering av salgsomkostninger
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2007 kan trekke salgsomkostninger ved salg av mate�
riell og fast eiendom fra salgsinntekter, f�r det over�
skytende inntektsf�res under kap. 4760 Nyanskaffel�
ser av materiell og nybygg og nyanlegg, post 45 Store
nyanskaffelser og vedlikehold, og kap. 4710 Forsvars�
bygg og nybygg og nyanlegg, post 47 Salg av eiendom.
IX
Organisasjon og verneplikt
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2007 kan:
1. fastsette Forsvarets organisasjon slik det g�r fram av
redegj�relsen i St.prp. nr. 1 (2006�2007).
2. fastsette lengden p� f�rstegangstjenesten, repetisjons�
tjenesten og heimeverntjenesten slik det g�r fram av
St.prp. nr. 1 (2006�2007).
3. gi �vrige bestemmelser slik det g�r frem av St.prp. nr.
1 (2006--2007).
4. verve personell innenfor rammen av de foresl�tte
bevilgninger.
X
Investeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2007 kan:
1. starte opp nye investeringsprosjekter, herunder st�rre
bygg� og eiendomsprosjekter, som presentert under
Nye prosjekter i St.prp. nr. 1 (2006� 2007), innenfor
de kostnadsrammer som er anf�rt i St.prp. nr. 1 (2006�
2007).
2. endre tidligere godkjente prosjekter som anf�rt i
St.prp. nr. 1 (2006�2007), herunder endrede kostnads�
rammer.
3. starte opp og gjennomf�re materiellinvesteringer av
lavere kategori, samt byggeprosjekter med en nasjo�
nal andel som ikke overstiger 100 mill. kroner.
4. nytte bevilgningen p� den enkelte investeringspost,
hhv. post 44, 45, 47 og 48, fritt mellom form�l,
bygge� og eiendomskategorier, anskaffelser og pro�
sjekter som presentert i St.prp. nr. 1 (2006� 2007).
5. gjennomf�re planleggingsfasen av planlagte materiel�
lanskaffelser.
6. igangsette prosjektering av byggeprosjekter med en
samlet utgift tilsvarende 5 pst. av bevilgningen p� de
respektive poster.
XI
Fullmakter vedr�rende fast eiendom
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2007 kan:
1. avhende fast eiendom uansett verdi til markedspris
n�r det ikke foreligger annet statlig behov for eien�
dommen. Eiendommene skal normalt legges ut for
salg i markedet, men kan selges direkte til fylkeskom�
muner eller kommuner til markedspris, innenfor E�S�
avtalens bestemmelser. Dersom eiendommene er
aktuelle for frilufts� eller kulturform�l kan de selges
p� samme vilk�r til Statskog SF hvis fylkeskommuner
eller kommuner ikke �nsker � kj�pe eiendommene.
2. avhende fast eiendom til en verdi av inntil 100 000
kroner vederlagsfritt eller til underpris n�r s�rlige
grunner foreligger.
XII
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. ordningen med inndragning av tennstempel for � sikre
Heimevernets v�pen gj�res permanent, og at kammer�
l�ser derfor ikke anskaffes.
48 Fellesfinansierte bygge� og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel ...... 150 mill. kroner
75 Fellesfinansierte bygge� og anleggsarbeider, Norges tilskudd
til NATOs investeringsprogram for sikkerhet ....................................... 150 mill. kroner
1790 Kystvakten
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 308 mill. kroner
1791 Redningshelikoptertjenesten
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 90 mill. kroner
1792 Norske styrker i utlandet
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 10 mill. korner
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1700 Forsvarsdepartementet
73 Forskning og utvikling .......................................................................... 6 mill. kroner

2006
938 Em. 5. des. -- Voteringer
2. Forsvarsdepartementet i 2007 kan nedlegge Heime�
vernsreserven.
3. Forsvarsdepartementet i 2007 kan nedlegge Brigade
6.�
Det vil bli votert alternativt mellom disse forslagene og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Rammeomr�de 8
(Forsvar)
I
P� statsbudsjettet for 2007 bevilges under:
Kap. Post Form�l Kroner Kroner
U t g i f t e r
42 Forsvarets ombudsmannsnemnd
1 Driftsutgifter ............................................................................... 4 100 000
451 Samfunnssikkerhet og beredskap
1 Driftsutgifter ............................................................................... 493 226 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res ......................................... 2 243 000
70 Overf�ringer til private ............................................................... 5 210 000
1700 Forsvarsdepartementet
1 Driftsutgifter ............................................................................... 321 278 000
73 Forskning og utvikling, kan overf�res ........................................ 7 700 000
1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
24 Driftsresultat ............................................................................... �728 000 000
47 Nybygg og nyanlegg, kan overf�res ........................................... 999 532 000
1716 Forsvarets forskningsinstitutt
51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt .................................. 147 034 000
1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvars�
departementet
1 Driftsutgifter 367 603 000
43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet .................................. 20 000 000
71 Overf�ringer til andre, kan overf�res ......................................... 54 949 000
78 Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett, kan overf�res ........... 150 000 000
1720 Felles ledelse og kommandoapparat
1 Driftsutgifter ............................................................................... 2 117 386 000
50 Overf�ringer Statens Pensjonskasse, kan overf�res ................... 170 000 000
70 Renter l�neordningen, kan overf�res .......................................... 6 000 000
1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet
1 Driftsutgifter ............................................................................... 101 743 000
1725 Fellesinstitusjoner og �utgifter under Forsvarsstaben
1 Driftsutgifter ............................................................................... 2 060 291 000
1731 H�ren
1 Driftsutgifter ............................................................................... 3 784 037 000
1732 Sj�forsvaret
1 Driftsutgifter ............................................................................... 2 693 410 000
1733 Luftforsvaret
1 Driftsutgifter ............................................................................... 3 392 486 000

Em. 5. des. -- Voteringer 939
2006
1734 Heimevernet
1 Driftsutgifter ............................................................................... 1 064 891 000
1735 Etterretningstjenesten
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 815 311 000
1740 Forsvarets logistikkorganisasjon
1 Driftsutgifter ............................................................................... 2 478 362 000
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760 post 45 ..................... 834 877 000
44 Fellesfinansierte bygge� og anleggsarbeider, nasjonal�
finansiert andel, kan overf�res ................................................... 110 000 000
45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res .......... 7 827 348 000
48 Fellesfinansierte bygge� og anleggsarbeider, felles finansiert
andel, kan overf�res ................................................................... 260 000 000
75 Fellesfinansierte bygge� og anleggsarbeider, Norges tilskudd
til NATOs investeringsprogram for sikkerhet, kan overf�res,
kan nyttes under kap. 1760 post 44 ........................................... 100 000 000
1790 Kystvakten
1 Driftsutgifter ............................................................................... 816 689 000
1791 Redningshelikoptertjenesten
1 Driftsutgifter ............................................................................... 37 800 000
1792 Norske styrker i utlandet
1 Driftsutgifter ............................................................................... 709 580 000
47 Nybygg og nyanlegg, kan overf�res ........................................... 40 000 000
1795 Kulturelle og allmennyttige form�l
1 Driftsutgifter ............................................................................... 207 879 000
60 Tilskudd til kommuner, kan overf�res ....................................... 19 500 000
72 Overf�ringer til andre ................................................................. 1 243 000
Totale utgifter .............................................................................. 31 493 708 000
I n n t e k t e r
3451 Samfunnssikkerhet og beredskap
1 Gebyrer ....................................................................................... 105 443 000
3 Diverse inntekter ........................................................................ 25 169 000
4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
47 Salg av eiendom ......................................................................... 354 200 000
4720 Felles ledelse og kommandoapparat
1 Driftsinntekter ............................................................................ 9 687 000
70 Renter l�neordning ..................................................................... 200 000
4725 Fellesinstitusjoner og �inntekter under Forsvarsstaben
1 Driftsinntekter ............................................................................ 39 191 000
4731 H�ren
1 Driftsinntekter ............................................................................ 3 423 000
Kap. Post Form�l Kroner Kroner

2006
940 Em. 5. des. -- Voteringer
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justis� og politidepartementet
i 2007 kan:
1.
2. overskride bevilgningen under kap. 451 Samfunnssik�
kerhet og beredskap, post 1 Driftsutgifter, med inntil
75 pst. av inntekter ved salg av sivilforsvarsanlegg.
Inntekter inntektsf�res under kap. 3451 Samfunnssik�
kerhet og beredskap, post 40 Salg av eiendom mv.
III
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Justis� og politidepartementet
i 2007 kan trekke salgsomkostninger ved salg av faste ei�
endommer fra salgsinntekter f�r det overskytende inn�
tektsf�res under kap. 3451 Samfunnssikkerhet og bered�
skap, post 40 Salg av eiendom mv.
IV
Avhending av sivilforsvarsanlegg
Stortinget samtykker i at Justis� og politidepartementet
i 2007 kan overdra sivilforsvarsanlegg til en verdi av inn�
til 100 000 kroner vederlagsfritt eller til underpris n�r
s�rlige grunner foreligger.
V
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2007
kan:
1. benytte alle merinntekter til � overskride enhver
utgiftsbevilgning under Forsvarsdepartementet, med
f�lgende unntak:
a) inntekter fra milit�re b�ter kan ikke benyttes som
grunnlag for overskridelser.
b) inntekter ved salg av st�rre materiell kan benyttes
med inntil 75 pst. til overskridelse av bevilgningen
under kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og
nybygg og nyanlegg, post 45 St�rre utstyrsanskaf�
felser og vedlikehold.
2. ta med ubrukte merinntekter ved utregning av over�
f�rbart bel�p.
4732 Sj�forsvaret
1 Driftsinntekter ............................................................................. 5 742 000
4733 Luftforsvaret
1 Driftsinntekter ............................................................................. 57 467 000
4734 Heimevernet
1 Driftsinntekter ............................................................................. 1 774 000
4740 Forsvarets logistikkorganisasjon
1 Driftsinntekter ............................................................................. 240 248 000
4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg
48 Fellesfinansierte bygge� og anleggsinntekter ............................. 260 000 000
4790 Kystvakten
1 Driftsinntekter ............................................................................. 370 000
4792 Norske styrker i utlandet
1 Driftsinntekter ............................................................................. 10 000 000
4795 Kulturelle og allmennyttige form�l
1 Driftsinntekter ............................................................................. 2 288 000
4799 Milit�re b�ter
86 Milit�re b�ter ............................................................................. 1 000 000
Totale inntekter ............................................................................ 1 116 202 000
Kap. Post Form�l Kroner Kroner
overskride bevilgningen
under
mot tilsvarende merinntekter
under
kap. 451 post 1 kap. 3451 postene 3 og 6

Em. 5. des. -- Voteringer 941
2006
VI
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2007 kan:
1. foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke
overstiger f�lgende bel�p:
2. gi Forsvarets forskningsinstitutt fullmakt til � ha �konomiske forpliktelser p� inntil 60 mill. kroner utover det som
dekkes av egne avsetninger.
VII
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2007 kan gi tilsagn om �konomisk st�tte utover bevilgningen, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger f�lgende bel�p:
VIII
Nettobudsjettering av salgsomkostninger
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2007
kan trekke salgsomkostninger ved salg av materiell og
fast eiendom fra salgsinntekter, f�r det overskytende inn�
tektsf�res under kap. 4760 Nyanskaffelser av materiell og
nybygg og nyanlegg, post 45 Store nyanskaffelser og ved�
likehold, og kap. 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyan�
legg, post 47 Salg av eiendom.
IX
Organisasjon og verneplikt
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2007
kan:
1. fastsette Forsvarets organisasjon slik det g�r fram av
redegj�relsen i St.prp. nr. 1 (2006�2007).
2. fastsette lengden p� f�rstegangstjenesten, repetisjons�
tjenesten og heimeverntjenesten slik det g�r fram av
St.prp. nr. 1 (2006�2007).
3. gi �vrige bestemmelser slik det g�r frem av St.prp. nr. 1
(2006�2007).
4. verve personell innenfor rammen av de foresl�tte
bevilgninger.
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1725 Fellesinstitusjoner og �utgifter under Forsvarsstaben
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 80 mill. kroner
1731 H�ren
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 900 mill. kroner
1732 Sj�forsvaret
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 800 mill. kroner
1733 Luftforsvaret
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 1600 mill. kroner
1734 Heimevernet
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 30 mill. kroner
1740 Forsvarets logistikkorganisasjon
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 300 mill. kroner
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 125 mill. kroner
44 Fellesfinansierte bygge� og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert andel . 100 mill. kroner
45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold .............................................. 24 000 mill. kroner
48 Fellesfinansierte bygge� og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel ...... 150 mill. kroner
75 Fellesfinansierte bygge� og anleggsarbeider, Norges tilskudd til
NATOs investeringsprogram for sikkerhet ........................................... 150 mill. kroner
1790 Kystvakten
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 308 mill. kroner
1791 Redningshelikoptertjenesten
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 90 mill. kroner
1792 Norske styrker i utlandet
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 10 mill. korner
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1700 Forsvarsdepartementet
73 Forskning og utvikling .......................................................................... 6 mill. kroner

2006
942 Em. 5. des. -- Voteringer
X
Investeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2007
kan:
1. starte opp nye investeringsprosjekter, herunder st�rre
bygg� og eiendomsprosjekter, som presentert under Nye
prosjekter i St.prp. nr. 1 (2006� 2007), innenfor de kost�
nadsrammer som er anf�rt i St.prp. nr. 1 (2006�2007).
2. endre tidligere godkjente prosjekter som anf�rt i
St.prp. nr. 1 (2006�2007), herunder endrede kostnads�
rammer.
3. starte opp og gjennomf�re materiellinvesteringer av
lavere kategori, samt byggeprosjekter med en nasjo�
nal andel som ikke overstiger 100 mill. kroner.
4. nytte bevilgningen p� den enkelte investeringspost,
hhv. post 44, 45, 47 og 48, fritt mellom form�l,
bygge� og eiendomskategorier, anskaffelser og pro�
sjekter som presentert i St.prp. nr. 1 (2006� 2007).
5. gjennomf�re planleggingsfasen av planlagte materiel�
lanskaffelser.
6. igangsette prosjektering av byggeprosjekter med en
samlet utgift tilsvarende 5 pst. av bevilgningen p� de
respektive poster.
XI
Fullmakter vedr�rende fast eiendom
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2007
kan:
1. avhende fast eiendom uansett verdi til markedspris
n�r det ikke foreligger annet statlig behov for eien�
dommen. Eiendommene skal normalt legges ut for
salg i markedet, men kan selges direkte til fylkeskom�
muner eller kommuner til markedspris, innenfor E�S�
avtalens bestemmelser. Dersom eiendommene er
aktuelle for frilufts� eller kulturform�l kan de selges
p� samme vilk�r til Statskog SF hvis fylkeskommuner
eller kommuner ikke �nsker � kj�pe eiendommene.
2. avhende fast eiendom til en verdi av inntil 100 000
kroner vederlagsfritt eller til underpris n�r s�rlige
grunner foreligger.
XII
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. ordningen med inndragning av tennstempel for � sikre
Heimevernets v�pen gj�res permanent, og at kammer�
l�ser derfor ikke anskaffes.
2. Forsvarsdepartementet i 2007 kan nedlegge Heime�
vernsreserven.
3. Forsvarsdepartementet i 2007 kan nedlegge Bri�
gade 6.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslagene fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bi�
falt med 80 mot 23 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.13.41)
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for�
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Per Ove Width p� vegne av Frem�
skrittspartiet
-- forslag nr. 2, fra Jan Petersen p� vegne av H�yre
Det voteres f�rst over forslaget fra H�yre. Forslaget ly�
der:
�Stortinget ber Regjeringen samle klareringsmyn�
digheten i to organ, ett sivilt og ett milit�rt.�
V o t e r i n g :
Forslaget fra H�yre ble med 92 mot 12 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.14.19)
Presidenten: Det voteres s� over forslaget fra Frem�
skrittspartiet. Forslaget lyder:
�Stortinget ber Regjeringen opprette en felles kla�
reringsmyndighet underlagt NSM, samt � opprett�
holde en egen klareringsmyndighet for Etterret�
ningstjenesten, gjeldende for Etterretningstjenesten
s�rskilt.�
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 24
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.14.41)
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 24 (2005�2006) Om oppf�lging av oppmo�
dingsvedtak nr. 478 (2004�2005) -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: I sakene nr. 3--5 foreligger det ikke noe
voteringstema.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 22 (2005�2006) -- om dei fiskeriavtalane
Noreg har inng�tt med andre land for 2006 og fisket etter
avtalane i 2004 og 2005 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Trykt 19/12 2006
943
Em. 5. des. -- Referat
2006
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker i godkjenning av E�S�komiteens
beslutning nr. 68/2006 av 2. juni 2006 om innlemmelse i
E�S�avtalen av EU�rettsakter om offentlige anskaffelser
mv.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
S a k n r . 8
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens
� 37 a f�r m�tet heves? -- M�tet er hevet.
M�tet hevet kl. 19.17.