2006
878 5. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
Møte tirsdag den 5. desember 2006 kl. 10
President: E i r i n F a l d e t
D a g s o r d e n (nr. 27):
1. Innstilling fra forsvarskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2007, kapitler under Forsvarsde­
partementet mv.
(Budsjett­innst. S. nr. 7 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 1
(2006­2007))
2. Innstilling fra forsvarskomiteen om oppfølging av
oppmodingsvedtak nr. 478 (2004­2005) -- strukturen
til klareringsstyresmakta
(Innst. S. nr. 40 (2006­2007), jf. St.meld. nr. 24
(2005­2006))
3. Interpellasjon fra representanten Laila Dåvøy til hel­
se­ og omsorgsministeren:
«Den forrige regjeringen tok initiativ til en felles
nordisk alkoholpolitisk satsing. Målsettingen var å
møte presset på avgifter og omsetning fra internasjo­
nalisering og grensehandel, og å arbeide for en mer
samlet nordisk holdning i internasjonale fora. Dette
arbeidet bidro til at Verdens helseforsamling vedtok
en resolusjon i 2005 om alkohol. WHOs resolusjon
var basert på kunnskap om dødelighet og sykelighet
som alkohol påfører verdens befolkning. De pågåen­
de alkoholpolitiske prosesser i WHO og EU viser at
Norden ikke står alene. Dette gir grunn til å tro at det
nordiske initiativet kan spille en større rolle fremover.
Det nordiske samarbeidet om alkohol bør derfor være
del av den bredere politiske arena som Norge må ar­
beide på. På Verdens helseforsamling i 2007 forven­
ter vi at resolusjonen fra 2005 følges opp.
Hva gjør statsråden for å følge opp det nordiske
initiativet, både i EU og WHO?»
4. Interpellasjon fra representanten Laila Dåvøy til hel­
se­ og omsorgsministeren:
«Overordnet målsetting med rusreformen fra 2004 er
at rusmiddelmisbrukere skal få et bedre og mer hel­
hetlig tjenestetilbud, med fokus på tverrfaglighet,
helhetlig tilnærming og individuelt tilpasset behand­
ling. Tiltakskjeden for rusmiddelmisbrukere og der­
med samhandlingen mellom kommune og spesialist­
helsetjeneste må ses i sammenheng. Det er viktig å
sikre rusmiddelavhengige verdige rammer i påvente
av behandling, samt et godt ettervern. De private ide­
elle rusinstitusjonene spiller i denne sammenheng en
viktig rolle. Mange av disse institusjonene har i dag
ledig kapasitet som følge av at de ikke har avtaler
med helseforetakene. Den kompetanse de private ide­
elle rusinstitusjonene innehar, bør utnyttes.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre disse institusjo­
nene en rolle og funksjon i fremtiden, slik at det vik­
tige bidraget disse institusjonene kan gi rusmiddelav­
hengige, videreføres?»
5. Interpellasjon fra representanten Trine Skei Grande
til barne­ og likestillingsministeren:
«Det finnes i dag et omfattende hjelpe­ og støtte­
apparat for ofre for seksuelle overgrep, og vi har en
tverrpolitisk bevissthet rundt denne viktige tematik­
ken. Det er imidlertid en kjensgjerning at mye av
denne bevisstheten, og dermed hjelpe­ og støttetilta­
kene, er spesielt rettet mot kvinner som har vært ut­
satt for seksuelle overgrep som barn. Det er i denne
sammenheng viktig å huske at også et stort antall
menn har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn.
I tillegg er det dessverre slik at hjelpe­ og støtteappa­
ratene for menn er preget av for liten kapasitet.
Hva vil statsråden gjøre for å legge til rette for at
også denne dimensjonen av overgrepsproblematik­
ken gis oppmerksomhet og oppfølging?»
6. Innstilling frå næringskomiteen om dei fiskeriavtala­
ne Noreg har inngått med andre land for 2006 og fis­
ket etter avtalane i 2004 og 2005
(Innst. S. nr. 28 (2006­2007), jf. St.meld. nr. 22
(2005­2006))
7. Innstilling fra næringskomiteen om samtykke til god­
kjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 68/2006
av 2. juni 2006 om innlemmelse i EØS­avtalen av
EU­rettsakter om offentlige anskaffelser mv.
(Innst. S. nr. 60 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 2 (2006­
2007))
8. Referat
Presidenten: Representanten Vera Lysklætt, som har
vært permittert, har igjen tatt sete.
Den innkalte vararepresentanten for Akershus fylke,
Cathrin Bretzeg, har tatt sete.
S a k n r . 1
Innstilling fra forsvarskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2007, kapitler under Forsvarsdeparte­
mentet mv. (Budsjett­innst. S. nr. 7 (2006­2007), jf.
St.prp. nr. 1 (2006­2007))
Presidenten: Etter ønske fra forsvarskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer, og at
taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet 25 mi­
nutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 10 mi­
nutter og Venstre 10 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe, og fem re­
plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­
ringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Jan Petersen (H) [10:02:11] (komiteens leder): Når
rammen for forsvarsbudsjettet tidligere er fastsatt, reflek­
terer ikke denne innstillingen de reelle synspunktene på
dette forsvarsbudsjettet. Realiteten er jo at budsjettet er
dratt ned med 366 mill. kr i forhold til budsjettet for i år.

5. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
879
2006
Det er selvfølgelig på kort sikt ikke et dramatisk beløp,
men det er likevel viktig, fordi det bekrefter at budsjettet
er i en svak nedadgående spiral.
Jeg mener at tidspunktet nå måtte være kommet for å
bryte denne trenden, og ville ha ønsket at Stortinget hadde
vedtatt den påplussingen som Høyre har stått for, nemlig
375 mill. kr. Det er jo slik at det gjennom flere år nå har
vært enighet mellom de partiene som utgjorde regjeringen
Bondevik, og Arbeiderpartiet, men denne gangen skiller
vi altså lag.
Vi ser beskrevet hva konsekvensene er. Regjeringen re­
degjør i budsjettforslaget sitt for at vi må forberede oss på
at nødvendige materiellinvesteringer blir skjøvet ut av
denne fireårsperioden.
Det faktum at det har vært bred enighet om langtids­
programmet og om budsjettnivået, er verdifullt og noe vi
bør søke å opprettholde. Ved 2007­budsjettet er vi i det
tredje av det fjerde året i dette langtidsprogrammet, og det
betyr at debatten om hvordan det neste programmet skal
være, selvfølgelig er i full gang. Det Stortinget imidlertid
må fokusere på nå, er hvordan man skal gjennomføre det
man allerede er blitt enig om.
Så er det et par ting jeg tror det er viktig å fastslå. Det
ene er at de omstillingene Forsvaret har vært gjennom i
flere år nå, har etter hvert gitt gode resultater. Og ser vi
rundt oss, vil vi se viktige ting, som at nye fartøyer er i
ferd med å fases inn i Sjøforsvaret. Vi ser den ganske kraf­
tige kvalitetshevingen som er kommet i Heimevernet, og
vi ser hvordan Kystvakten gjennom år nå er bygd opp til
å kunne yte stadig bedre tjenester. Og dette er bare tre av
eksemplene.
Når det gjelder gjennomføring, er det altså viktig også
å holde bevilgningsnivået -- og jeg skal, bare for å gjøre
det klart, være den første til å innrømme at også den regje­
ring jeg var med i, ikke helt greide å holde dette bevilg­
ningsnivået. Vi ble liggende marginalt under, selv om det
vi nå ser, er å ligge vesentlig under det nivået igjen.
Det som imidlertid bekymrer, er jo at vi ikke bare lig­
ger 0,8 milliarder kr under det gjennomsnittet vi burde
ligget på, men også at Regjeringen opplyser at man nå lig­
ger etter i omstillingene med 0,6 milliarder kr. Det kom­
mer altså oppå det marginale etterslepet som jeg nettopp
nevnte.
Vi vet jo også at det forsvaret vi har ikke er helt fremme
når det gjelder å balansere, og det betyr at vi i neste plan­
periode er nødt til å sørge for å få full balanse mellom be­
vilgninger og struktur. Det er slik at denne ubalansen aldri
gir noen vesentlige problemer på kort sikt, men det er
klart at når dette fortsetter, må det på et eller annet tids­
punkt gi betydelige problemer. Vi må huske at selv på kort
sikt er det altså stridsevnen det går ut over.
Det faktum at Regjeringen varsler at materiellkjøp sky­
ves ut av planperioden, synes jeg er alvorlig -- jeg vil bare
nevne at det er akkurat på dette punktet jeg mener at bud­
sjettet burde styrkes, det er der vi ville puttet inn økninge­
ne om vi hadde fått dette vedtatt. Jeg har også lagt merke
til at Regjeringen i svar til komiteen sier:
«Med en videreføring av dagens budsjettnivå vil det
imidlertid ikke være mulig å videreføre den vedtatte
forsvarsstrukturen på lengre sikt, ikke minst med bak­
grunn i behovet for å gjenanskaffe flere av Forsvarets
materiellsystemer som når slutten av sin tekniske og
operative levealder i perioden 2010­2020.»
Det forteller hvor krevende den prosessen vi nå skal gå
inn i, er. Vi står foran tre valg: enten å øke bevilgningene,
å redusere strukturen eller å la Forsvaret forvitre -- hvorav
det siste sannsynligvis er den aller dårligste løsningen.
Det faktum at debatten allerede er i gang, er viktig og
gledelig -- selv om jeg vil tro det er egnet til å forvirre at
vi nå har to parallelle utredningsløp, ett som forsvarssje­
fen står for, og så det politiske. Det betyr at den fasen som
kommer etter at disse to utredningene er blitt fremlagt,
blir veldig viktig. Derfor er det nødvendig at det også gis
nok tid.
En av de viktigste beskjedene som komiteen gir i sin
innstilling, og som også er enstemmig, er: Skal det være
mulig for Stortinget å få nok tid til å skape det nye brede
flertallet som jeg håper man vil ha i neste planperiode, er
vi nødt til å få Regjeringens proposisjon tidlig på ettervin­
teren i 2008. Det vil jeg understreke. Og det er ikke for å
gjøre arbeidet vanskelig for departementet. Jeg er klar
over at også departementet har svært liten tid med hensyn
til den innstillingen det forsvarspolitiske utvalget skal
fremlegge, og det kravet Stortingets har når det gjelder å
gjennomføre arbeidet på en ordentlig måte. Skal det være
mulig for Stortinget å gjøre arbeidet sitt på en skikkelig
måte, er vi nødt til å ha så mye tid som vi her antyder.
At denne fasen vil bli vanskelig, tror jeg ikke det er
noen særlig tvil om. Strukturen er vel nå så liten at man
må forberede seg på å gå også den andre veien rent øko­
nomisk. På den måten er det problematisk at Regjeringen
nå har redusert forsvarsbudsjettet ytterligere.
Det faktum at enkelte bruker mye tid i den offentlige
debatten på å fortelle hva man ikke skal gjøre, er egentlig
bare en øvelse i å bygge fallhøyde -- og det er alltid fasci­
nerende å se politikere gjøre det. På et eller annet tids­
punkt kommer sannhetens øyeblikk -- og det kommer alt­
så våren 2008.
Så et par randbemerkninger. Den ene er at jeg er glad
for at Regjeringen, til tross for den reduksjonen som har
skjedd, følger planene når det gjelder å bygge opp hæren.
Det har jeg lyst til å gi en kompliment for. Dette tror jeg
det er viktig og nødvendig å gjøre.
Den andre er at jeg med glede også merker meg at man
nå har funnet økonomisk plass til de nødvendige flytimer
for luftforsvaret. Det var av de bekymringer jeg hadde ved
budsjettet i fjor. Dette er nå brakt i orden, selv om Regje­
ringen vel er litt i tvil om den fullt ut vil kunne greie å le­
vere. Jeg forstår problemet, men håper at det vil være mu­
lig å få det til. Jeg tror det er avgjørende at vi har de nød­
vendige flytimer.
Jeg skal ikke gå dypt inn i spørsmålet om anskaffelse
av nye jagerfly, et spørsmål som stadig er en del av den of­
fentlige debatten. Jeg vil bare understreke at det er helt
nødvendig at vi her har et ryddig anskaffelsesopplegg, at
Regjeringen sitter i førersetet i en så vanskelig sak. Og så
er det mitt fromme håp at vi etter hvert kanskje også kan
få den offentlige debatten over på hva slags jagerfly vi

Trykt 19/12 2006
2006
880 5. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
trenger, at det ikke bare er alle andre -- i og for seg rele­
vante -- hensyn som nevnes. Er det slik at jagerflyene er
likeverdige, kan vi fokusere mer på de øvrige spørsmåle­
ne. Er det ikke slik, er vi i en helt annen situasjon, hvor fo­
kus kanskje bør være et annet enn det det hittil har vært.
Så et tredje punkt, som jeg bare har lyst til å nevne i
forbifarten, nemlig satsingen på nordområdene, som jeg
finner helt utmerket. Jeg har lagt merke til at Regjeringen
nå har lagt frem sin bredere nordområdesatsing, uten at
det har skapt de helt store overskrifter -- kanskje noe mer
nøkternt i år enn i fjor. Det understreker én viktig ting:
Når Regjeringen har prøvd å fortelle at den på mange må­
ter har funnet opp nordområdesatsingen, har man vel nå
funnet ut at det allikevel ikke er slik. Det er bra.
Til slutt har jeg bare lyst til å nevne at komiteen har
vært meget opptatt av at de som har tjent i internasjonale
operasjoner, skal få en skikkelig behandling. Vi vet det
har vært en del problemer. Jeg tror vi kan si at vi har kom­
met godt videre på det området, men komiteen har på in­
gen måte lagt denne problemstillingen bak seg. Det vil
være en svært viktig problemstilling for oss også i tiden
som kommer.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Signe Øye (A) [10:12:54]: Når Høyres leder, Erna Sol­
berg, er overrasket over at det finnes en ubalanse mellom
struktur og ressursnivå i Forsvaret, og når representanten
Petersen -- etter at budsjettet er blitt lagt fram -- sier at det­
te er sannhetens øyeblikk, framstår det for oss som har
fulgt med en stund, som noe forunderlig, kanskje svært
forunderlig.
Allerede i 2000, da daværende forsvarssjef, Frisvold,
la fram Forsvarsstudien 2000, gjorde han oppmerksom på
problemstillinger som er helt parallelle med dem dagens
forsvarssjef påpeker. Da var situasjonen akutt -- nå har vi
en mer langsiktig utfordring. Høyre kom i regjering, der
både Petersen og Solberg satt i fire år. De hadde virkelig
en mulighet til å skape et sterkt og bærekraftig forsvar. De
sa til og med at de skulle øke bevilgningene i budsjettet
for 2004 og for 2005. Det skjedde ikke. Mener represen­
tanten Petersen at det er de 275 mill. kr Høyre nå plusser
på i neste års budsjett, som er avgjørende for om vi plut­
selig har fått en krise i Forsvaret eller ikke?
Jan Petersen (H) [10:14:05]: Svaret på det er et klart
nei.
Det vi imidlertid har sagt, er at svært mange -- jeg tror
jeg også la vekt på det i innlegget mitt -- har ansvaret for
at det har vært en svakt nedadgående spiral. Vi synes at
Regjeringen på mange måter nå forsterker dette proble­
met. Vi vil bare antyde at bunnen nå bør være nådd. Nå
bør pilen peke oppover igjen.
Jeg nevnte sannhetens øyeblikk -- jeg tror jeg nevnte
våren 2008. Det er da vi skal få det neste langtidspro­
grammet til å gå i hop.
Jeg tror det er svært viktig å være klar over at vi er nødt
til å få pilen til å peke oppover igjen. Jeg skal ikke bruke
sterkere retorikk enn nødvendig på dette området, men jeg
vil på den annen side understreke at det er nødvendig å la
handling følge ord. Det er det vi har gjort i dette budsjett­
forslaget.
Per Ove Width (FrP) [10:15:16]: Jan Petersen be­
skrev en kvalitetsheving av Forsvaret. Den beskrivelsen er
jeg helt uenig i. Jeg forstår hvorfor han gjør det, for han
har nettopp sittet i en regjering som mener man har
videreført og hevet kvaliteten på Forsvaret. Etter min me­
ning har kvaliteten på Forsvaret bare gått nedover. Han sa
videre at Regjeringen har dratt budsjettet ytterligere ned.
Det beskriver bare at han antakeligvis ikke synes at hans
egen regjering hadde et forsvarsbudsjett som var noe sær­
lig å skryte av.
Jan Petersen påpekte også at det er positivt at Hæren nå
får sitt -- for å si det slik -- og at den bygges opp igjen. Det
er jeg helt enig i. På bakgrunn av den beskrivelsen synes
jeg det er litt underlig at Høyre ikke foreslår mer enn snaut
300 mill. kr for å heve forsvarsbudsjettet. Jeg lurer på om
det bidrar til f.eks. å heve kvaliteten på Hæren, om det bi­
drar til, som han nevnte, innkjøp av nytt materiell, og om
det ellers bidrar til å heve kvaliteten ytterligere på de and­
re forsvarsgrenene.
Jan Petersen (H) [10:16:28]: Hvor vi ville brukt dis­
se pengene, er helt klart, nemlig på utstyr og på nye inves­
teringer i Forsvaret. Vi tror det er nødvendig for nettopp å
bidra til den omstillingen som vi allerede er godt i gang
med. At ikke Width ser også de positive effektene av den
omstillingen, forbauser meg, for jeg trodde at hans kon­
takt med Forsvaret var så omfattende at han hadde fått
med seg det. Blant annet det faktum at vi nå er i ferd med
å fase inn nye fregatter, og at vi har fått en kvalitetsheving
i Kystvakten, synes jeg også han burde glede seg over,
men jeg skjønner at det gjør han ikke.
Når det gjelder økonomien, er realiteten den at Høyre
-- i motsetning til Fremskrittspartiet -- opererer innenfor en
realistisk økonomisk ramme. Fremskrittspartiet opererer
utenfor denne. Derfor blir det hele en papirøvelse. Jeg
merket meg med stor interesse at den gangen vi forhandlet
med Fremskrittspartiet om økonomi, nådde aldri Forsva­
ret opp i Fremskrittspartiets egne prioriteringer. Skulle
Fremskrittspartiet en gang komme i en regjeringssitua­
sjon, ville man selvfølgelig måtte operere innenfor virke­
lighetens verden, men det er jo et stykke frem dit.
Bjørn Jacobsen (SV) [10:17:47]: Komiteens leiar
har heilt rett når han seier at det er ein samrøystes komite
som er bekymra og som dermed lagar alternativ: å auke
løyvingane, å risikere å la Forsvaret forvitre eller å kutte
ytterlegare i strukturen.
Vi veit at forsvarssjefen heldt eit foredrag i haust i Oslo
Militære Samfund. Det blei litt brudulje, for han gløymde
å ta med nordområda i den samanhengen. Men mitt poeng
er at det han sa i talen året før, var at vi er i ein situasjon
der vi har politisk underdekning av militære overbod.
Dette kan føre oss inn i ein situasjon der ein bør tenkje:
Kan ein skape ein prosess som er med på å gjere Forsvaret
betre til å spare inn, kan ein tenkje seg ein prosess der ein

881
5. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
S 2006--2007
2006
(Jacobsen)
deler oppgåvene med andre land i større grad, slik at vi ik­
kje berre får sikkerheitsfordelar, men også økonomiske
effektar av alliansesamarbeidet? Ser komiteens leiar at det
kan vere endå fleire plassar der ein kan skjere ned på ut­
giftene?
Jan Petersen (H) [10:18:57]: Jeg tror formuleringen
heller må være å si at man må effektivisere bruken av de
pengene man har, for det er egentlig det dette dreier seg
om. Og på det punktet er jeg bekymret, for den regjerin­
gen som Jacobsen støtter, ligger 0,6 milliarder kr etter
skjemaet for å få til de nødvendige omstillingene. Så noe
av det mest fornuftige ville være om man fikk opp tempo­
et på det som er nødvendig å gjøre, og der er Jacobsen mer
ansvarlig enn jeg.
Ellers er det klart at i neste periode -- og som jeg nevn­
te, kommer sannhetens øyeblikk for Stortinget våren 2008 --
er det nødvendig å gjøre mange ting parallelt, og det er
viktig å få en fullstendig balanse. Nå må det være slutt på
å skyve tingene foran seg. Jeg tror det vil være krevende
for politikerne. Det betyr også at de som deltar i den of­
fentlige debatt et års tid fremover, ikke først og fremst bør
skyte ned alle de prøveballongene som kommer. De bør
tvert imot la dem bli sendt opp, og så ta alle sammen i be­
traktning når vi kommer til våren 2008.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Signe Øye (A) [10:20:20]: Regjeringen følger opp
Soria Moria­erklæringen ved å bevilge 31 milliarder kr til
Forsvaret i 2007. Man viderefører dermed et høyt bud­
sjettnivå for Forsvaret. Alle dystre spådommer om at det
kom til å bli lave forsvarsbudsjetter fra en rød­grønn re­
gjering der SV var med, er dermed gjort til skamme. Ja,
selv de verste kritikerne før budsjettet ble lagt fram, var
helt tause da budsjettet kom. Dette kan bare oppfattes som
at budsjettet er bra.
Opposisjonen spriker i alle retninger. Fremskrittspar­
tiet vil øke budsjettet med 1,5 milliarder kr, Høyre har
reelt plusset på 275 mill. kr, mens Kristelig Folkeparti og
Venstre på den andre siden har kuttet henholdsvis 257
mill. kr og 220 mill. kr i forhold til Regjeringens forslag.
Derfor kan det jo være grunn til å stille spørsmålet om
ikke en borgerlig regjering hadde landet omtrent der vi er
i dag.
Et nytt og mer sammensatt trusselbilde krever et flek­
sibelt forsvar med evne til å håndtere et bredt spekter av
ulike oppgaver. Dagens sikkerhetsutfordringer er i mindre
grad enn tidligere knyttet til tradisjonelle militære trusler,
mens mulighetene for terroranslag, større miljø­ og natur­
katastrofer eller storulykker innenfor ulike sektorer av
samfunnet er blitt større. Det er derfor viktig å arbeide for
en helhetlig sikkerhetspolitikk, for styrket samfunnssik­
kerhet og for en god balanse mellom militært og sivilt be­
redskap.
Jeg er derfor glad for at en samlet komite er enig om at
norsk sikkerhet best ivaretas ved at vi bidrar til fred, sik­
kerhet og stabilitet, både globalt og i norske nærområder.
Dette innebærer at vårt forsvar må ha tilgjengelig opera­
tivt personell til innsats i kriser, konflikt og krig, både ute
og hjemme. Forsvaret skal ivareta vår nasjonale sikkerhet
og trygge vår territoriale suverenitet. Samtidig må Norge
som et rikt land bidra til fred og sikkerhet internasjonalt.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Frem­
skrittspartiet, mener derfor at det er i norsk interesse å ha
en FN­ledet verdensorden, og slutter seg til Regjeringens
vektlegging av å styrke både FNs rolle som overordnet
global aktør og NATOs rolle som garantist for kollektiv
sikkerhet. At Fremskrittspartiet ikke er med på dette, må
vel best beskrives som oppsiktsvekkende.
Likevel er det faktisk et bredere flertall enn noensinne
i Stortinget som nå har et omforent og ansvarlig syn på vår
forsvars­ og sikkerhetspolitikk, men jeg konstaterer igjen
med undring at Fremskrittspartiet velger å stille seg helt
på sidelinjen.
Regjeringens budsjettforslag for 2007 legger til rette
for at vi kan nå Soria Moria­erklæringens mål. Forsvaret
skal i større grad enn i dag innrettes mot å håndheve suve­
renitet og sikre stabilitet i våre havområder, særlig i nord.
Forsvarets tilstedeværelse skal holdes på et høyt nivå i
Nord­Norge. Samtidig skal det legges til rette for økt del­
takelse i internasjonale operasjoner som er forankret i et
klart og utvetydig FN­mandat eller annet anerkjent folke­
rettslig grunnlag.
Gjennom dette budsjettet har vi klart både å styrke
operative aktiviteter og å skjerme investeringer som ut­
gjør fundamentet for den moderniseringen av Forsvaret
som nå foregår. Regjeringen følger opp gjeldende lang­
tidsplan for Forsvaret ved at avdelinger som dekker et
bredt oppgavespekter og har høy reaksjonsevne og til­
gjengelighet, prioriteres. Dette gjøres ved at den operative
virksomheten i Hæren, i Sjøforsvaret, i Luftforsvaret, i
Heimevernet, i Kystvakten og i Etterretningstjenesten
styrkes med til sammen over 500 mill. kr. Denne styrkin­
gen vil øke Forsvarets aktivitet i nordområdene, øke Nor­
ges mulighet til å delta i internasjonale operasjoner og vi­
dereføre moderniseringen av Forsvaret.
Når det gjelder deltakelse i internasjonale operasjoner,
vil ISAF­styrken være hovedsatsingen for vårt militære
engasjement i utlandet, også i 2007. I tillegg har vi en klar
ambisjon om å styrke Norges deltakelse i FN­ledede
fredsoperasjoner, bl.a. gjennom vårt styrkebidrag med
fire MTB­er i den utvidede FN­styrken i Libanon. Vi er i
gang med forberedelser for å bidra med et robust ingeni­
ør­ og transportkompani i en eventuell FN­ledet fredsope­
rasjon i Darfur.
Arbeiderpartiet er svært tilfreds med at Regjeringen
legger til grunn et prinsipp om at merutgifter knyttet til
ikke­planlagte operasjoner må baseres på tilleggsfinan­
siering. Som situasjonen i Libanon viste oss i sommer, le­
ver vi i en usikker verden der det alltid vil være en risiko
for at Norge på kort varsel må delta internasjonalt, uten at
dette er planlagt. For de fleste er det også åpenbart at det
ikke er mulig å budsjettere for slike uventede kriser med
tilhørende operasjoner. Av den grunn er prinsippet om til­
leggsfinansiering meget viktig, slik at Forsvaret får den
nødvendige handlefriheten til å delta i slike operasjoner i
Forhandlinger i Stortinget nr. 60
60

2006
882 5. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
framtiden uten at dette skal medføre reduksjoner innenfor
vedtatt budsjett. Jeg vil også minne om at tilleggsfinan­
siering av utenlandsoperasjoner var vanlig praksis i Stor­
tinget fram til 2002.
Antall vernepliktige opprettholdes på 2006­nivå, og
innkalling av kvinner til frivillig sesjon i 2007 legger til
rette for at kvinneandelen i førstegangstjenesten kan øke.
Bra er det også at dimisjonsgodtgjørelsen er foreslått økt
med 2 100 kr, til totalt 23 000 kr, for mannskaper som har
gjennomført tolv måneders førstegangstjeneste.
Regjeringen er opptatt av å få flere kvinner i Forsvaret.
Når det gjelder kvinner i Forsvaret, er det verdt å merke
seg at budsjettinnstillingen viser -- igjen med unntak av
medlemmene fra Fremskrittspartiet -- at Forsvaret i dag
bare har omkring 7 pst. kvinner blant befal og vervede,
men at målet er at det i løpet av 2008 skal være 15 pst.
Flertallet mener at flere kvinner i Forsvaret vil gjøre For­
svaret enda bedre, og understreker derfor at man er til­
freds med at Regjeringen tar initiativ til å opprette et ut­
valg som kan se på og foreslå virkemidler for å oppnå en
høyere kvinneandel i Forsvaret. Men igjen: Fremskritts­
partiet er ikke med.
Forsvaret er inne i store omstillinger. Materiellinveste­
ringsbudsjettet for 2007 gjør det mulig å fortsette moder­
niseringen. Den største satsingen er innenfor sjøstridssys­
temer, med hovedvekt på nye fregatter, nye Skjold­klasse
missiltorpedobåter, helikopter til kystvakt og patruljefly.
Innenfor landstyrkene vil det bli investert i pansrede kjø­
retøy og en rekke mindre, men nødvendige utstyrskatego­
rier til soldatene. Innenfor luftstyrkene investeres det i
nye kortholdsmissiler til kampflyene, og det gjennomfø­
res en oppgradering av F­16.
Anskaffelse av framtidige kampfly har vært et hett
tema i media i det siste. Jeg vil vise til at Stortinget i inn­
stillingen til langtidsplanen vedtok at en framskaffelse av
nye kampfly skulle forberedes av Regjeringen. I St.prp.
nr. 1 redegjøres det også for hvordan dette arbeidet pågår.
Som det framgår, er det her ikke fattet noen endelig be­
slutning om vår framtidige nasjonale kampflykapasitet,
og jeg er tilfreds med at det nå vil bli etablert en reell kon­
kurranse mellom de tre aktuelle kandidatene.
Når alt det positive er sagt, er det også viktig å framhe­
ve at vi står overfor betydelige utfordringer når det gjelder
Forsvaret i årene som kommer. På sikt kan vi ikke leve
med de strukturelle utfordringer for Forsvaret, med den
ubalansen mellom struktur og bevilgninger som har eksi­
stert i mange år. Dette vil stille oss overfor alternativene å
kutte ytterligere i strukturen, å øke bevilgningene eller å
risikere at Forsvaret forvitrer på sikt.
Jeg vil ikke foregripe løsningen på de strukturelle utford­
ringene for Forsvaret, men understreker at Arbeiderpartiets
hovedmål er at det skal være samsvar mellom Forsvarets
struktur, oppgaver og de vedtatte rammene. Dette vil vi
komme tilbake til i den nye langtidsplanen våren 2008.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Ove Width (FrP) [10:30:50]: Representanten fra
Arbeiderpartiet snakket varmt om utenlandsoperasjoner.
Det støtter jeg for så vidt. Men hvordan stiller Arbeider­
partiet seg til å sende spesialstyrker til Sør­Afghanistan?
Øverstkommanderende i Afghanistan etterlyser gode
spesialstyrker for å kunne utmanøvrere Taliban i løpet av
vinteren og få slutt på den uverdige krigen. I mellomtiden
dør soldater hver dag ved fronten fordi de øvrige NATO­
land ikke bidrar nok til å styrke denne fronten. Vi har spe­
sialstyrker som i prinsippet sitter og venter på å bli sendt
av gårde, spesialstyrker som er spesielt etterlyst fordi de
er dyktige og egner seg ypperlig i dette terrenget der krig­
føringen foregår.
Hvordan stiller Arbeiderpartiet seg til å sende spesial­
styrker til Sør­Afghanistan for å få slutt på denne uverdige
krigen?
Signe Øye (A) [10:32:00]: Arbeiderpartiet mener at
skal vi vinne krigen i Afghanistan, er det mange ting som
må på plass. Det er ikke bare å vinne den militære kam­
pen. Vi må også vinne afghanernes gunst. Vi må få dem
til å forstå at hvis man setter inn sivile tiltak, gir humani­
tær bistand og hjelper Karzai­regjeringen med å få den
makt og anerkjennelse som den trenger, vil vi raskere nå
målet om å vinne krigen i Afghanistan.
Vi har veldig mange soldater, over 500, i Afghanistan
i dag. Vi har ikke noen begrensning når det gjelder å sende
soldater til sør, men ved siste vurdering vurderte vi den
helhetlige situasjon slik at vi skulle holde på det vi har i
nord, og ikke gå til det skrittet å sende flere soldater.
Jan Petersen (H) [10:33:15]: Det er fristende å blan­
de seg inn i den siste debatten. Jeg skal ikke gjøre det,
bortsett fra å oppfordre Arbeiderpartiet til å ta igjen sty­
ringen i den type spørsmål i Regjeringen.
Mitt spørsmål nå dreier seg om selve forsvarsbudsjet­
tet. Ikke uventet var Signe Øye såre fornøyd med tingenes
tilstand. Spørsmålet er imidlertid om ikke hun også er be­
kymret over at Regjeringen varsler at nødvendige investe­
ringer nå skyves ut av planperioden. Jeg kan ikke se annet
enn at det må være problematisk.
Jeg blir også litt i stuss over at hun betegner budsjett­
nivået som høyt. Det er et faktum at vi fortsatt har en un­
derbalanse i ca. 5­milliarderkronersklassen. Betyr det at
hun ser som det mest sannsynlige scenarioet at vi nå drar
strukturen betydelig ned for å få balanse? Eller vil hun
også kunne være med på det vi har begynt på, nemlig å
forsøke forsiktig å få pilene til igjen å peke oppover?
Signe Øye (A) [10:34:23]: Arbeiderpartiet skal være
med på å bidra til at vi får samsvar mellom struktur, inves­
teringer og de økonomiske rammene som vi skal ha i For­
svaret i årene framover. Som jeg sa i mitt innlegg, vil vi
komme tilbake til det når vi legger fram langtidsplanen.
Jeg er også fornøyd med at vi nå har et forsvarsbudsjett
som innebærer at vi har 31 milliarder kr i 2007. Det er
ikke slik at man skyver på veldig mange ting. Man klarer
faktisk å frigjøre midler. I 2005 og 2006 har man frigjort
1,5 milliarder kr som man bruker til investeringer og til den
spisse enden. Men vi er ikke i mål. Vi tror også at vi hvis

5. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
883
2006
vi får gjennomført den langtidsplanen som vi nå er inne i,
vil vi nå de målene vi har satt oss sammen med Høyre.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Per Ove Width (FrP) [10:35:53]: Fremskrittspartiet
ønsker en forsvarspolitikk og et forsvar som bygger på ut­
fordringer vi står overfor i dagens og morgendagens sam­
funn. Videre må Forsvaret være av en slik karakter at det
lett kan tilpasses ulike trusselbilder. Dette kan best sikres
ved å beholde et grunnleggende forsvar med kjerneoppga­
ver på norsk jord, men med kapasiteter til å delta i opera­
sjoner også andre steder.
Nord­Norge er et satsingsområde, framholder Regje­
ringen i Soria Moria­erklæringen. Det stemmer ikke, i
hvert fall ikke når det gjelder forsvar. Så langt har vi sett
lite eller ingenting til det. Det skuffer noen hver, ikke
minst befolkningen i Nord­Norge. Med det framlagte
budsjettforslaget fra Regjeringen og forsvarssjefens dyst­
re spådommer om innskrenkninger og nedleggelser er det
ingen tvil om at det i størst utstrekning vil ramme Nord­
Norge.
Vår sikkerhetspolitiske situasjon kan bli kompleks
med tanke på vår geopolitiske situasjon og ressursmessi­
ge forhold. I de senere år er det som kjent oppdaget store
og verdifulle forekomster av olje og gass i de store hav­
områdene som er vårt ansvarsområde -- dette i tillegg til de
rike fiskeriforekomstene. Uavklarte grenseforhold øker
risikoen for konflikter og kriser. Vår tilstedeværelse i
nordområdene, inklusive Finnmark, er derfor av ytterste
viktighet.
Regjeringens budsjettforslag er derfor svært skuffen­
de. Bilaterale forsterkningsavtaler utgjør en viktig sikker­
hets­ og forsvarspolitisk hjørnestein for Norge. Spesielt
viktig er det å videreutvikle det strategiske partnerskap
med USA. Norge som nasjon må derfor bidra til at rela­
sjonene, ikke minst til USA, må håndteres slik at bånde­
ne styrkes. Fremskrittspartiet vil også peke på viktighe­
ten av å finne et troverdig forsvarspolitisk samarbeid
med EU.
Fremskrittspartiet er genuint opptatt av at Norge i
størst mulig grad skal kunne ha et forsvar med bredest
mulig forankring i befolkningen, og mener at det best sik­
res gjennom et vernepliktsforsvar. Det er viktig å stimule­
re til at flest mulig gjennomfører førstegangstjenesten, og
at førstegangstjenesten er meningsfull. Tegn kan tyde på
at frivillig sesjon for kvinner kan gi gode resultater og vil
muligens kunne sikre flere kvinnelige vernepliktige sol­
dater og flere kvinner som vil kunne tenke seg en framtid
i Forsvaret. Den største utfordringen for på sikt å kunne
beholde kvinnene ligger nok her hos Forsvaret selv. Her
har Forsvaret en viktig jobb å gjøre. Jeg håper for øvrig at
dette vil bidra til å dempe Arbeiderpartiets kvoteringsiver.
For øvrig er antallet vernepliktige nå nede på et nivå som
nærmest kan karakteriseres som uforsvarlig.
De ansatte i Forsvaret, både militære og sivile, må sik­
res forutsigbarhet. Slik er det ikke i dag. Med det forsvars­
budsjettet Regjeringen har lagt fram, og med de konse­
kvenser forsvarssjefen peker på det vil få, går personellet
i Forsvaret på ny inn i en usikkerhetsperiode. Vi må ikke
glemme at den største enkeltfaktoren i Forsvaret er perso­
nellet. Fremskrittspartiet mener vi trenger militært nær­
vær i ulike deler av landet, med tanke på så vel strategiske
verdier som sikring av forankring av videreføring av folke­
forsvaret.
Fremskrittspartiet ønsker å opprette et utenlandsbud­
sjett hvor de store anskaffelsene til Forsvaret blir foretatt
utenfor Norges grenser, slik at dette ikke påvirker ordinæ­
re investeringsbudsjetter. Fremskrittspartiet ser det som
naturlig at framtidige store materiellanskaffelser fra ut­
landet finansieres på denne måten. Vi ønsker derfor å be­
vilge 2 milliarder kr til innkjøp av militært materiell i det­
te utenlandsbudsjettet.
Hæren teller i dag 5 600 personell og er kraftig preget
av omlegging fra invasjonsforsvar til mobile og mindre,
men skarpe enheter. Fremskrittspartiet er opptatt av at
Hæren må få tilbake forutsigbarhet i sine budsjetter, slik
at de oppdrag som er pålagt, kan løses. De senere års
budsjetter har undergravet nettopp dette. For å opprett­
holde et troverdig forsvar med de utfordringer Hæren
har, må dette komme på plass. Samtidig som det er en
klar dreining mot større fokusering på nordområdene,
fordrer dette en vesentlig større tilstedeværelse i Nord­
Norge, inklusive Finmark. For å sikre dette må Hæren
tilføres midler for å kunne ha den nødvendige struktur
nettopp i nordområdene. Fremskrittspartiet ønsker der­
for å øke overførselen til den spisse enden i Hæren med
472 mill. kr.
Forsvaret er, som vel kjent, i ferd med å innføre nye
fregatter og MTB­er. Samtidig er det til stadighet aktuelt
å nytte fartøy i forbindelse med internasjonale operasjo­
ner. Likeledes er Fremskrittspartiet svært opptatt av at
Marinens tilstedeværelse i nordområdene må styrkes ve­
sentlig. Dette medfører store krav til dyktighet, fleksibili­
tet og materiell. Vi mener det derfor er nødvendig å styrke
driftsbudsjettet, slik at utfordringene kan løses på en for­
nuftig måte. Med de utfordringene Sjøforsvaret har, med
bl.a. å utdanne mannskaper til den stadig voksende flåten,
ønsker Fremskrittspartiet å øke driftsbudsjettet med
380 mill. kr. Det er imidlertid bekymringsfullt at Mari­
nens slagkraft i mange år framover vil være svært lav.
Blant annet er under halvparten av den opprinnelige
MTB­flåten operativ.
Luftforsvaret er i den situasjonen at fly og mannskaper
i stor utstrekning benyttes i utenlandsoperasjoner. Samti­
dig er det av sikkerhetspolitiske hensyn viktig å ha en
operativ flystyrke på norsk jord. Fremskrittspartiet ønsker
derfor snarest mulig å gå til innkjøp av nye fly for å bytte
ut den aldrende flyparken vi har. Vi er likeledes opptatt av
at de tre tilbyderne i forbindelse med anskaffelse av nye
jagerfly behandles likt. Utviklings­ og samarbeidsavtalen
med Lockheed Martin i forbindelse med JSF­flyene har
etter vår mening ikke gitt tilfredsstillende resultater for
norsk industri. Fremskrittspartiet ønsker derfor å termine­
re avtalen med de årlige store utbetalingene. Vi foreslår
derfor at Stortinget ber Regjeringen å likestille utviklings­
kontraktene mellom Norge og de tre aktuelle anbyderne.
Da innkjøp av nye kampfly krever store uttellinger, fore­

2006
884 5. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
slår derfor Fremskrittspartiet at konsekvensene av delt
innkjøp av nye jagerfly utredes.
Forsvaret har videre et stort behov for nye transportfly,
og jeg vil vise til tidligere forslag fra Fremskrittspartiet
om å framskaffe denne kapasiteten. Også i denne sam­
menheng er det viktig å ivareta norsk industris interesse.
Riktignok vil Norge sammen med andre NATO­land gå til
anskaffelse av enkelte C­17 transportfly, men behovet for
egne transportfly vil utvilsomt fortsatt være like stort.
Behovet for nye overvåkingsfly er også meget stort.
Denne kapasiteten er kritisk for overvåking av norske far­
vann og territorier. Vi anmoder derfor Stortinget om å be
Regjeringen utrede en tilstandsrapport både for transport­
og overvåkingsflyene våre, og at Regjeringen legger fram
en plan for anskaffelse av nye fly. Driftsbudsjettet med
alle Luftforsvarets utfordringer vil vi derfor foreslå å heve
med 160 mill. kr.
Heimevernet står foran store utfordringer og omorga­
niseringer. Det må tas høyde for nytt materiell og tidsmes­
sig trening i budsjettene, og Fremskrittspartiet ønsker der­
for å styrke driftsbudsjettet med 50 mill. kr.
Vi ser et klart behov for å bedre Kystvaktens tilstede­
værelse langs vår langstrakte kyst. Det har i de senere år
vært en negativ utvikling i antall seilingsdøgn, noe som er
negativt med hensyn til håndhevelse av norsk suverenitet,
særlig i nordområdene. Vi mener det må bevilges mer
penger til drift, og ønsker derfor å styrke driftsbudsjettet
til Kystvakten med 110 mill. kr.
Fremskrittspartiet er enig i at deltakelse i flernasjonale
militære operasjoner er et sentralt element i vår forsvars­ og
sikkerhetspolitikk. Vi mener derfor det er viktig at finansi­
eringen er avklart før oppdragene iverksettes. Det vil ellers
kunne få konsekvenser for moderavdelingene til de aktuel­
le styrkene her hjemme. Vi ser det derfor nødvendig å øke
driftsbudsjettet for utenlandsoppdrag med 30 mill. kr.
Til slutt vil jeg vise til Fremskrittspartiets alternative
budsjett og samtidig ta opp de forslag fra Fremskrittspar­
tiet som er inntatt i innstillingen.
Presidenten: Representanten Per Ove Width har tatt
opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Bendiks H. Arnesen (A) [10:45:18]: I budsjettinn­
stillingen viser komiteens flertall, alle unntatt Frem­
skrittspartiet, til at Forsvaret i dag har omkring 7 pst.
kvinner blant befal og vervede, men at målet i løpet av
2008 skal være 15 pst. kvinner. Flertallet mener at flere
kvinner i Forsvaret vil gjøre Forsvaret enda bedre, og un­
derstreker derfor at man er tilfreds med at Regjeringen har
tatt initiativ til at det skal opprettes et utvalg som skal se
på og foreslå virkemidler for å oppnå en høyere kvinnean­
del.
Hvorfor vil ikke Fremskrittspartiet slutte seg til en slik
formulering? Hva mener egentlig Fremskrittspartiet om
kvinners plass i Forsvaret?
Per Ove Width (FrP) [10:46:10]: I mitt innlegg nett­
opp tror jeg at jeg sa en del om kvinner i Forsvaret.
Vi trenger kvinner i Forsvaret. Målet om en høyere
kvinneandel har jo vært ganske stort lenge, men ingenting
har nyttet så langt. At det nå skal nedsettes et utvalg for å
se på dette, er vel for n­te gang, tror jeg. Vi har ikke særlig
tro på akkurat den type initiativ.
Vi tror derimot at den ordningen som man har fått med
hensyn til frivillig sesjon for kvinner, ser ut til å virke,
men samtidig ligger ansvaret hos Forsvaret selv. Det er
der ansvaret ligger. De må gjøre noe med dette for å be­
holde kvinnene. Så langt er det mange kvinner som har
vært villige til å gå inn i Forsvaret, bl.a. for å utdanne seg
godt, men de har ikke blitt der. Da må det være noe galt
med Forsvaret som sådant, og det tror jeg de nå er i ferd
med å se og vil rette opp.
Jan Petersen (H) [10:47:23]: Jeg har vel nådd det
stadiet i karrieren at jeg begynner å interessere meg for
historien. Jeg har et spørsmål om den nære historie.
Jeg har mange ganger gledet meg over at Per Ove
Width taler sterkt til fordel for Forsvarets behov. Men nå
er det jo slik at Fremskrittspartiet ved tre av de fire bud­
sjettbehandlingene under Bondevik­regjeringen påvirket
budsjettet og snudde på milliardbeløp i dette budsjettet.
Når jeg husker Widths retorikk, blir spørsmålet: Hvordan
har det seg at Fremskrittspartiet aldri prioriterte Forsvaret
i disse forhandlingene?
Per Ove Width (FrP) [10:48:01]: Det er interessant
at Jan Petersen har kommet i den alder at han interesserer
seg så mye for historie. Men hvis man skal se på fram­
tiden i Forsvaret, tror jeg ikke det er historien som teller.
Jeg tror det er hva vi tenker nå, og hvordan vi ser fram­
over.
At vi i forhandlinger med regjeringspartiene i den his­
toriske fasen som Jan Petersen pekte på, ikke var villig til
i den grad å prioritere Forsvaret, er sikkert riktig. Men Pe­
tersen vet veldig godt at i forhandlinger må man gi og ta.
Det var ikke førsteprioritet for Fremskrittspartiet å bevil­
ge så lite penger, vil jeg påstå, som vi gjorde den gang i
forbindelse med disse forhandlingene, men det var etter
sterkt press fra regjeringspartiene, som da tydeligvis øns­
ket å ha et lavt forsvarsbudsjett. Dermed måtte vi gi oss på
det og tok igjen på andre områder. Men jeg håper dagens
budsjettforslag kan virke slik på Petersen at han i fram­
tiden kan fortelle noen bedre historier enn den han kom
med nå.
Bjørn Jacobsen (SV) [10:49:10]: Ein samla komite,
alle utan Framstegspartiet, er einig i at Noreg er godt tent
med å ha ein FN­leidd verdsorden.
Vi ser at ting endrar seg i USA også, som Framstegs­
partiet ofte hengjer seg på og støttar opp om. Bill Clinton
snakkar om klimatrusselen -- også mange andre i USA.
Også Framstegspartiet har sett klimatrusselen. Kvifor ser
ikkje også Framstegspartiet at FN kan bidra og vere den
verdsordenen som vi bør støtte oss til, når vi samtidig ser
at FN lykkast. Vi lykkast i Irak. FNs våpeninspektørar
fjerna 97 pst. av våpna i Irak. Vi veit også at FN lykkast i
Libanon militært sett, og dei lykkast kanskje aller mest

5. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
885
2006
med å seie at det er ikkje dei militære bidraga som er best.
Men dersom FN militært kan understøtte det som skjer
politisk, har FN vist seg som ein fredsoperatør som ten­
kjer nytt. Ein brukar altså ikkje militære åtgjerder unød­
vendig, men ein er til stades for å understøtte politiske
prosessar.
Vi veit også at vår statsminister er med på store FN­re­
former. Kvifor kan ikkje også Framstegspartiet sjå på FN
som den viktigaste fredsoperatøren og det viktigaste
fredsforumet for Noreg?
Per Ove Width (FrP) [10:50:18]: Jeg er ikke helt
enig i representantens beskrivelse.
Fremskrittspartiet synes ikke FN i den grad har bi­
dradd til fred, slik som beskrevet her. Vi synes FN i mange
henseender har mislyktes. Derimot er vi ivrig tilhenger av
NATO og mener at NATO i stor grad må ta seg av de mi­
litære operasjonene. At FN i ettertid kan komme og ta seg
av de humanitære operasjonene, er jeg ikke uenig i. Det er
det de for så vidt egner seg til.
Når vi ikke er med på denne merknaden, er det fordi at
vi har en egen merknad om dette. En annen ting er at vi
synes det virker litt for pompøst å snakke om en FN­ledet
verdensorden. Hva er nå det? Dette utvetydige FN­man­
datet tror jeg ikke har den virkningen som representanten
gjerne vil ha fram.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Bjørn Jacobsen (SV) [10:51:55]: Vi legg i dag fram
eit forsvarsbudsjett på 31 milliardar kr. Vi bør av og til
stille oss spørsmålet: Går dette til dei som verkeleg treng
det mest? Er det slik at skattebetalaranes pengar går til dei
sivile ute i verda som helst vil ha fridom frå frykt? Kan vi
tenkje oss det?
Eg var sjølv for 14 dagar sidan i Tsjetsjenia, der det dei
siste 10--15 åra utvilsamt har vore eit overforbruk av mi­
litære åtgjerder. Vi kunne reise dit som ein del av Europa­
rådets Fact­Finding Commission berre ved hjelp av spesi­
alstyrkar frå den russiske hæren, spesialstyrkeeininga
Alfa Group. Eg skal gjerne skryte av dei, og vi gjer det.
Dei var dei einaste som gjorde det mogleg for oss å vere
der. Vi var heilt avhengige av den sikkerheita dei kunne
levere. Dette førte igjen til at då vi var i Grosnyj og skulle
snakke med folk om brot på menneskerettar, ommanglan­
de rettsstat osv., kunne vi då tru at dei frivillige organisa­
sjonane vi møtte der, i det heile teke torde snakke med oss
når vi var omgjevne av så mange militære? Det er dette
som er det store spørsmålet vi alltid må stille oss: Står det­
te i forhold til truslane når vi bruker så mykje pengar på
det militære, eller kan det i seg sjølv vere eit problem når
vi etter mitt skjønn har overforbruk av militære åtgjerder
i verda?
No er det slik at vi løyver mykje -- og kanskje meir og
meir -- til internasjonale operasjonar. Vi har det som eit
hovudmål samtidig som vi har nordområda som eit ho­
vudmål. I Nord­Noreg snakkar ein om at ein har mista
mange basar og mista mykje struktur, og ein blei endå
meir redd då forsvarssjefen uttalte seg om at det kunne gå
med 10--15 basar. Eg har sagt til nordlendingane at dei må
slutte å definere Nord­Noreg som eit distriktspolitisk om­
råde, for nordområda er eit av dei viktigaste satsingsom­
råda på nasjonalt plan. Ein kan like det eller ikkje, men
Nord­Noreg ligg i nordområda. Då må det også vere base­
strukturar som står i forhold til trusselbiletet og oppgåve­
ne vi skal løyse i nord.
Så til det andre store området vi jobbar med -- interna­
sjonale operasjonar. Korleis får vi dei til å verke? Korleis
kan vi forsvare dei både heime og ute?
For å klargjere dette har eg lyst til å fortelje ei historie
frå Tyrkia, som er eit NATO­land, der innbyggjarane i to
landsbyar for nokre år sidan berre måtte flytte. Dei måtte
flykte. Dei flytta til England, til eit anna NATO­land. Dei­
ra sikkerheit var trua, dei var ikkje trygge i Tyrkia -- med
alle dei midlane ein bruker i Tyrkia på militære åtgjerder.
Vi veit at vi har hatt ein norsk våpenboikott av Tyrkia,
nettopp på grunn av store brot på menneskerettar. Innbyg­
gjarane i desse to landsbyane, desse 100 menneska, bur i
dag i England, og dei har til og med råd til å reise heim og
pusse opp dei gamle husa sine litt. Men landsbyane er i
praksis ikkje i annan funksjon enn som feriebustader. Alle
desse store milliardane vi bruker på militære åtgjerder,
gjaldt ikkje for dei. Midlane var ikkje for dei, i deira eige
heimland, i deira eige NATO­land.
Om vi vil, kan vi omforme internasjonale operasjonar
på eit vis som får støtte og truverde hos dei vi så gjerne vil
hjelpe, og hos opinionen heime med. Dette er jo ikkje ber­
re lett å få til, men første bod er å følgje nokre oppgåtte
internasjonale stiar. Vi har folkemordet i Rwanda og mas­
sakrane i Szebrenica som fekk FN til å setje i gang eit ar­
beid som utfordra statane sin suverenitet, ved å seie at den
folkerettslege retten til å intervenere blir omdefinert til an­
svar for å verne. Dette er jo noko som går hand i hanske
med fridom frå frykt, som er det første militære bodet.
Canada var det landet som fekk laga rapporten «Re­
sponsibility to Protect», og han legg til grunn seks kriteri­
um for militær intervensjon. I eit av punkta heiter det at
omfang, varigheit og intensitet bør vere minst mogleg for
å sikre målet om å verne menneske. I eit anna punkt heiter
det at det må vere sannsynleg at eit internasjonalt inngrep
ikkje gjer vondt verre. Eg trur at dette arbeidet også kan
vere rettesnor i allereie pågåande konfliktar som har kome
i ei hengemyr.
Først og fremst vil eg seie at det kan i alle fall ikkje
vere ein åtakskrig ein held på med. Røynsla då er jo at
fleire blir rekrutterte til fienden, og sivile døyr i hopetal.
Internasjonal lov må følgjast, og t.d. må den bilaterale av­
talen mellom Noreg og Afghanistan om fangebehandling
sjølvsagt gjelde for alle NATO­land og alle land som skal
vere til stades i Afghanistan. Ein må kunne fri seg frå
skuldingane om at det er eigne geostrategiske interesser
som ligg til grunn, eller at det er naturressursar ein er ute
etter -- for å bli trudd på sine ærlege mål og for å gjere det
sannsynleg at det verkeleg er sivilbefolkningas ve og vel
ein jobbar for. I Afghanistan er det no slik at om vi er der,
rekrutterer fienden fleire, og om vi ikkje er der, er faren
for borgarkrig stor. Då må vi få fram debatten om kva for
måte vi skal vere der på. Det er det som kan vise vegen

2006
886 5. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
framover. Menneskerettar, rettsstat, arbeid mot korrup­
sjon mv. er berre nokre stikkord. I FN snakkar vi om at
ulike FN­organ skal samkøyre seg i kvart land ein er i
-- som ein viktig del av reformarbeidet. Dette syner den
enorme utfordringa vi står overfor, t.d. i Afghanistan, der
militære og sivile operasjonar i det minste må vere under­
lagde ein samla plan for å nå eit mål om nasjonsbygging.
Så har vi bistandsorganisasjonar, private og statlege, som
skal samkøyre sin innsats med frivillige organisasjonar og
statlege styresmakter.
Som om ikkje alt dette var nok, må ulike nasjonale pro­
sessar bli starta. I mange høve er det sameiningsprosessar
og menneskerettsbrot som har funne stad, nasjonalt sorg­
arbeid etter vald og krig, og sist, men ikkje minst, politis­
ke prosessar, der folk blir tekne med. Når ein då hører frå
mange at det blir brukt for lite midlar på militære åtgjer­
der, bør vi jo av og til kunne sende ballen tilbake og spør­
je: Korleis blir det med oppfølginga av tusenårsmåla? Vi
skal opp til 0,7 pst. der. Det må også høre med i den de­
batten som går føre seg.
Dette året har vore eit viktig år på det området som
gjeld sivile og deira moglegheiter for å sleppe å bli offer
for klasebomber. Vi veit at klasebomber delvis har teke
over den effekten som miner hadde. Ein spreidde klase­
bomber etter at forbodet mot antipersonellminer kom,
men det at Noreg har gått føre her, blir lagt merke til in­
ternasjonalt. Vi veit at i CCW i Sveits har ein ikkje dei sto­
re resultata, men Noreg har no gått føre. Vi gjer ein kjempe­
jobb som blir lagd merke til i Geneve. Vi veit at Noreg
kjem til å ta kontakt -- vi har allereie begynt -- med andre
land, slik at vi kan vere ein hare i dette arbeidet. Det vi
veit, er at vi antakeleg kjem til å få til at våpen som har ein
områdeeffekt, dvs. er til stor skade for sivile, vil vi på sikt
kunne kvitte oss med -- akkurat som vi fekk til antiperso­
nellmineloven, og akkurat som anna internasjonalt arbeid
har vist at det nyttar. Vi veit at våre artilleristar her heime
seier at dette ikkje er noko problem for oss, vi kan bytte ut
med anna artilleri som ikkje har områdeeffekt, som er
målsøkjande, og som sist, men ikkje minst, ikkje har den
forferdelege konsekvensen som dette har for sivile. Det
ligg millionar av desse skitne våpna med ein blindgjen­
gareffekt på opptil 70 pst. rundt omkring på lager. Det sto­
re målet må vere at desse ikkje skal brukast. Desse skal ik­
kje sprengje verdas ungar i fillebitar. Noreg har teke eit
viktig skritt i riktig retning, og vi får håpe at vi får resten
av verda med oss på dette.
Så har det sjølvsagt vore ein jagarflydebatt. I 2001 set­
te Stortinget i gang ein prosess. Det den førre regjeringa
gjorde, var etter mitt syn å hoppe rett på ein avtale som dei
signerte med USA, som har kosta oss mykje -- etter mitt
syn vil eg karakterisere avtalen som ein husmannskon­
trakt. Denne regjeringa har teke grep, fått sett i gang ein
debatt, fått opp alle reelle alternativ, slik at vi i det minste
får rettferdig konkurranse. Eg synest det er rart at eg som
venstresosialist skal vere den som må stå fram og seie at
vi må ha konkurranse, men dit har situasjonen komme.
No er konkurransen reell og debatten går. Eg vil tru at vi
med den debatten og den prosessen som no ligg føre, ik­
kje risikerer å hamne opp i eit feilinvesteringsprosjekt. Vi
får alle korta på bordet, og dette kan bli til beste for landet.
Eg trur at dei fleste er einige om at vi skal ha ei eller anna
form for jagarflyvåpen, så får vi sjå kor det endar opp.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:02:20]: Jeg fortsetter
der representanten slapp, nemlig med fly.
Det var vel mange av oss som reagerte -- eller kanskje
var det forventet -- da en samlet stortingsgruppe fra SV sa
at de gikk imot å kjøpe nye fly, og at man heller skulle
oppgradere de flyene man har, altså F­16. Man skulle spa­
re ca. 70 milliarder kr, og de 70 milliardene skulle brukes
til å bygge jernbane. Men situasjonen ble vel kanskje litt
mer kaotisk da vi hørte finansministeren fra SV, som ikke
var fullt så klar på dette. Av 72 fly som vi kjøpte i 1980,
har vi igjen ca. 50, og av dem er det ca. 20 som er opera­
tive. Da blir spørsmålet: Koster ikke dette noe, og hvor
skal SV ta de pengene fra, når man skal bruke de pengene
man sparer, til å bygge jernbane?
Bjørn Jacobsen (SV) [11:03:13]: Representanten
Bredvold må komme på våre gruppemøte og setje seg inn
i kva vi har vedteke. Vi har ikkje sagt at vi er imot å kjøpe
fly. Det vi har sagt, er at SV primært ønskjer å forlengje
levetida på dei flya vi allereie har. Så er det no eingong
slik at Framstegspartiet legg fram forslag i dag om å seie
opp den avtalen som eg i stad kalla for ein husmannskon­
trakt. Eg er veldig glad for at Framstegspartiet i dag legg
inn eit forslag om å seie han opp. Det er veldig mange i
SV som er einig i det forslaget som Framstegspartiet legg
fram i dag.
Elles er det berre å seie at vi satsar på at alle alternativ
skal fram, at vi skal få ein best mogleg og breiast mogleg
debatt om dette, slik at skattebetalarane sine pengar og of­
fentlege midlar ikkje skal gå inn i eit milliardsluk som et­
terpå viser seg å vere feil. Og kanskje det aller viktigaste:
Tenk om vi om ti år ser at dette ikkje var trusselen, det er
klimatrusselen som er viktig. Det einaste vi veit, er at ja­
garfly ikkje verkar mot klimatrusselen. Vi kan ikkje av­
skjere CO 2 i nordområda med jagarfly.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:04:39]:
Kristelig Folkeparti har som kjent ingen egen representant
i forsvarskomiteen, valgresultatet tillot dessverre ikke
Kristelig Folkeparti­medlemskap i alle Stortingets komi­
teer. Vi følger imidlertid med på det som foregår i sikker­
hets­ og forsvarspolitikken, og vi ønsker fortsatt å ha et
godt samarbeid med de andre partiene også på dette om­
rådet.
Kristelig Folkeparti har vært en del av den brede for­
svarspolitiske enigheten som har regjert de siste årene, og
vi mener det er viktig å bevare en slik bredde også i fram­
tiden.
Det er viktig at den videre omstillingen og modernise­
ringen av Forsvaret gjennomføres. Forsvaret må bli et mer

5. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
887
2006
moderne, mer fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhetspo­
litisk virkemiddel.
Det er riktig, som komiteens flertall påpeker i innstil­
lingen, at omstillingen av Forsvaret så langt har vært vel­
lykket. I dag produserer Forsvaret reell forsvarsevne, for­
di vi har gjort radikale omstillingsgrep som har moderni­
sert og effektivisert organisasjonen, tross et etterslep i
omstillingsprosessen, som også omtales i budsjettet. Men
vi må også innrømme at ikke alt har gått like smidig, og
at noen har opplevd at omstillingene har vært tøffe. Det er
også en god del som gjenstår før alle mål er nådd.
Fra vårt synspunkt er det positivt at den nye regjerin­
gen i all hovedsak velger å videreføre Bondevik II­regje­
ringens disposisjoner og politikk. Kristelig Folkeparti er
tilfreds med at hovedlinjene i forsvars­, utenriks­ og sik­
kerhetspolitikken ligger fast. Det er jo naturlig, tatt i be­
traktning vår tradisjon for bred sikkerhetspolitisk enighet.
Men en kan få inntrykk av at det ikke er like enkelt for alle
partigrupper å tilpasse seg den nye tilværelsen og posisjo­
nen og innse at man er en del av en bred enighet om en sta­
bil og forutsigbar forsvars­ og sikkerhetspolitikk.
Det er således godt å se at komiteen i innstillingen vi­
ser at det er bred enighet om hovedlinjene i vår sikkerhets­
politikk, at hovedpilarene er FN og NATO -- iallfall for det
brede flertallet i komiteen.
Kristelig Folkeparti mener at flernasjonalt samarbeid
vil få en stadig økende betydning for Forsvaret. Norge må
bidra mer til FN­styrkene og delta aktivt i internasjonale
operasjoner. Det er imidlertid viktig å ha noen rammer for
hvilke internasjonale operasjoner norske soldater skal
være med på.
Norsk deltakelse må baseres både på legalitet i folke­
retten og legitimitet hos folket. Norge skal ikke delta i
preventiv krigføring og forkjøpsangrep som ikke har en
klar forankring i folkeretten. Dette er helt grunnleggende
og ufravikelige prinsipper for Kristelig Folkeparti.
Afghanistan har vært Norges militære hovedsatsings­
område ute gjennom de siste par årene, og denne priorite­
ringen ligger fast. Gjennom vårt bidrag til ISAF støtter vi
opp om NATOs engasjement i landet, som det er bred po­
litisk oppslutning om både i NATO og her hjemme.
Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens beslutning om å
tilby seg å overta ledelsen av Kabul internasjonale fly­
plass for en periode neste år, slik det kom fram på NATO­
toppmøtet i Riga i forrige uke.
Situasjonen i Afghanistan er vanskelig. Befolkningen
lever under harde kår. Det er lite å leve av. Taliban er i ferd
med å styrke sin stilling igjen. På grunn av den elendige
sikkerhetssituasjonen i store deler av landet kan ikke
flyktninger og internt fordrevne afghanere vende hjem.
Mange internasjonale hjelpeorganisasjoner kan ikke ar­
beide der.
Ifølge krigens folkerett har de militære partene ansva­
ret for å sørge for sikkerhet og for at sivilbefolkningen får
den humanitære assistansen de trenger.
All denne nød og lidelse fører til økt motvilje fra af­
ghanerne mot internasjonale aktører, og det får alvorlige
konsekvenser for stabiliteten og gjenoppbyggingen av
landet. Dersom det internasjonale samfunnet ikke klarer å
få til en gjenoppbygging og utvikling som gjør landet le­
velig for befolkningen, vil uroen opprettholdes og Taliban
styrkes. Derfor må Norge bidra, både militært og humani­
tært, fordi militær tilstedeværelse er nødvendig for å mu­
liggjøre humanitær innsats. Her kommer en stor utford­
ring når det gjelder koordinering og oppgavefordeling i
samarbeidet mellom militære styrker og humanitære or­
ganisasjoner.
Her er det mange vanskelige problemstillinger, og jeg
vil utfordre forsvarsministeren og Regjeringen til å ta ini­
tiativ overfor aktørene for å finne gode løsninger på dette
området. Representanten Jacobsen var jo selv inne på det­
te i sitt innlegg da han tok oss med på sitt besøk i Tsjetsje­
nia.
For Kristelig Folkeparti er det viktig å understreke at
sikkerheten for norsk personell må ha høy prioritet.
Kristelig Folkeparti vil presisere viktigheten av at Forsva­
ret tar godt vare på soldatene som sendes ut i internasjo­
nale oppdrag. Det gjelder familiepolitikk, og det gjelder
helsemessig oppfølging. Jeg vil i denne sammenheng spe­
sielt nevne:
-- Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk
-- prøveprosjektet for psykisk/psykosomatisk oppføl­
ging av soldater som har fått psykiske belastningsska­
der etter internasjonale operasjoner
-- ordningen med økonomisk kompensasjon for psy­
kiske belastningslidelser etter tjeneste i internasjonale
oppdrag
Det er viktig med en god oppfølging etter endt tjeneste
ute.
Kristelig Folkeparti vil også ta med at en grundig inn­
læring av egenskaper som mental styrke, kulturforståelse,
moral og folkerett er viktig for å forberede soldatene til å
kunne møte tøffe dager. Vi ser et stadig økende fokus på
opplæring av våre soldater til etisk refleksjon og bevisst­
het. I samarbeid med universitet og andre institusjoner ut­
dannes våre førstegangstjenende og Forsvarets personell i
spørsmål rundt etikk, moral og folkerett. Allerede fra opp­
starten i førstegangstjenesten blir det lagt vekt på å gi en
forståelse for de etiske og moralske aspektene ved å tje­
nestegjøre i Forsvaret, nasjonalt og internasjonalt. Dette
er en viktig og positiv utvikling i det norske forsvaret.
Norske soldater må vite hvilke regler som gjelder i krig,
og de må besitte verdier og holdninger som gjør at krigens
barbari ikke griper dem. Etikk og verdier må styre bruken
av væpnet makt. Dette er viktig.
Det står mange fine ord i Soria Moria­erklæringen om
at den nye regjeringen ser nordområdene som Norges vik­
tigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Vi
har også merket oss at forsvarsministeren har lovet at For­
svarets tilstedeværelse i Nord­Norge skal holdes på et
høyt nivå, og at beredskapen langs kysten skal prioriteres
høyt. Ved framleggelsen av Regjeringens nordområde­
strategi sist fredag ble dette gjentatt. Vi er glad for at den­
ne regjeringen følger opp Bondevik­regjeringens fokus på
Nord­Norge.
Kristelig Folkeparti er enig i at Norge står overfor en
rekke faktiske og potensielle sikkerhetspolitiske utford­
ringer, og at dette regionalt sett gjelder spesielt i de store

2006
888 5. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
norske havområdene i nord. Både Norges målsetting om
en bærekraftig forvaltning av levende ressurser og vår pe­
troleumsvirksomhet kan medføre utfordringer som kan få
sikkerhetspolitisk karakter. Manglende internasjonal ak­
sept for norsk jurisdiksjon i fiskevernsonen, den uavklarte
delelinjen med Russland og det faktum at nordområdene
fremdeles har stor militærstrategisk betydning for Russ­
land, er faktorer i så henseende. En stabil utvikling i nord,
basert på en konsekvent og forutsigbar norsk politikk i
området, samt et konstruktivt samarbeid både med Russ­
land og våre allierte, er veldig viktig her.
Arbeidet med å modernisere Forsvaret må videreføres,
både på kort og lang sikt. Vi vet at det ligger betydelige
utfordringer i arbeidet med å tilstrebe en riktig og vedva­
rende balanse mellom Forsvaret ambisjonsnivå, struktur
og ressurstilgang. Det er også relativt velkjent at i et leng­
re tidsperspektiv og med en videreføring av dagens bud­
sjettnivå vil det ikke være mulig å videreføre den vedtatte
forsvarsstrukturen. Derfor må ytterligere reform­ og ra­
sjonaliseringstiltak vurderes og gjennomføres i Forsva­
rets struktur og organisasjon. Dette gjelder også base­
strukturen. Dette er utfordringer som må løses i arbeidet
med den neste langtidsplanen for Forsvaret. Vi ser fram til
de endelige konklusjonene i Forsvarssjefens Forsvarsstu­
die 2007 og ikke minst det forsvarspolitiske utvalgets an­
befalinger, og til slutt den meldingen som Regjeringen vil
legge fram for Stortinget.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bendiks H. Arnesen (A) [11:14:59]: Kristelig Folke­
parti foreslår i sitt alternative budsjett å redusere forsvars­
budsjettet med 257 mill. kr i forhold til Regjeringens for­
slag. Høyre, som er Kristelig Folkepartis tidligere regje­
ringspartner, reagerer sterkt på Regjeringens budsjettfor­
slag og sier at Regjeringen svikter Forsvaret med et
uansvarlig lavt budsjettnivå.
Hva synes Kristelig Folkeparti om denne reaksjonen
fra Høyre som en tidligere regjeringspartner? Og synes
Kristelig Folkeparti at det de har foreslått i sitt alternative
budsjett, er uansvarlig? Kan vi regne med at forsvarsbud­
sjettet med en regjering Bondevik i 2007 ville ha vært på
samme nivå som forslaget i dag fra Regjeringen, eller en­
dog kanskje lavere, hvis Kristelig Folkeparti hadde fått
sitt forslag igjennom?
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:16:06]:
Når det gjelder budsjettnivået, er det viktig for Kristelig
Folkeparti at langtidsplanen for 2005--2008 følges opp.
Som jeg var inne på i mitt innlegg, er det viktig at vi får
en bedre balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og
ressurstilgang. Men hvis jeg ikke husker helt feil, og vi
går tilbake kort tid i historien, til 2004, fremmet Arbeider­
partiet i sitt alternative forslag et budsjettkutt på 250 mill.
kr, dvs. at Kristelig Folkeparti i dette budsjettet har valgt
å kutte med 7 mill. kr i forhold til det.
Som opposisjonspartier tror jeg vi er nokså like i den
forstand at vi, i likhet med Arbeiderpartiet da det var op­
posisjonsparti, ønsker å legge til rette for en bedre balanse
mellom struktur, oppgavefordeling og bevilgningsnivå.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:17:12]: Det er riktig
som representanten fra Kristelig Folkeparti sier, at man
ikke har noen representant i forsvarskomiteen, noe jeg be­
klager, for vi hadde vi et godt samarbeid i forrige periode
med daværende representant fra Kristelig Folkeparti. Per­
sonlig hadde jeg mye samarbeid med vedkommende om
bl.a. veteraner og veteranenes problemer, og ikke minst
om senskader.
Når representanten Holten Hjemdal sier at man i dag er
fornøyd -- i hvert fall tolker jeg det slik -- med omorgani­
seringen i Forsvaret, er ikke jeg enig i det. I denne omor­
ganiseringen ser vi bl.a. at det har blitt 5 000 færre ansatte
i Forsvaret, og nå prøver man å få ansatt 1 000 nye. Man
sier også at det har gått den riktige veien med å legge ned
leirer etc. Så sier representanten at man her også må se på
basestrukturen.
Spørsmålet mitt blir da: Hvor ønsker Kristelig Folke­
parti å redusere med 257 mill. kr? Og hvilke leirer ser man
for seg skal nedlegges?
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:18:18]:
Det er hyggelig å få gode tilbakemeldinger om en tid­
ligere representant i forsvarskomiteen.
Vi er opptatt av -- og det sa jeg også i mitt innlegg -- at
det også i forbindelse med denne omleggingen har vært
noen som har hatt det tøft. Jeg tror også vi skal være ærli­
ge og si at ja, vi har nok redusert noe for mye innenfor
noen av de ulike grenene. Når det gjelder Hæren, er det nå
lagt opp til å trappe opp, fordi vi trenger mer personell og
kunnskap enn det vi har lagt opp til.
Jeg synes ikke det er riktig på dette tidspunktet å gå inn
og peke på hvor vi eventuelt skulle kutte hvis vårt bud­
sjettforslag hadde blitt vedtatt. Min innstilling til dette er
at i forsvarsstudiet og i den prosessen som vi nå skal inn i
fram til 2008, og også når det gjelder Stortingets vedtak
det året, må også Fremskrittspartiet -- hvis ikke bevilg­
ningsnivået skal mye høyere, og det har vi ikke flertall for --
være med på å se på basestrukturen.
Bjørn Jacobsen (SV) [11:19:24]: I førre stortingspe­
riode gjorde dåverande utviklingsminister Hilde Frafjord
Johnson eit veldig viktig prinsipielt arbeid. Ho fekk av­
bunde norsk bistand. Det vil seie at når ein då løyvde pen­
gar til visse føremål, hadde ikkje norske selskap nokon
fordel. Vi vil håpe at dette også skal gjelde i andre land.
Grunnen til at eg spør om dette, er at eg vil inn på det
prinsipielle ved gjenkjøp. Vi ser at forsvarsindustrien
meir og meir blir privatisert. Ein sel seg ned til ca. 30 pst.,
og selskapa blir i veldig stor grad åtte av pensjonsfond
eller av private investorar, som sjølvsagt er interesserte i
at vi skal løyve meir pengar til Forsvaret, slik at industrien
kan gå endå betre.
Det eg vil vite, er om Kristeleg Folkeparti er einig i at
ein burde kunne finne løysingar der ein hentar inspirasjon
frå det å avbinde bistand, til også å gjelde gjenkjøp når det
gjeld forsvarsmateriell -- at ein ikkje ønskjer at det skal

5. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
889
2006
vere drivande i forhold til at ein kjøper meir forsvarsma­
teriell.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:20:44]:
Det er to spennende problemstillinger representanten Ja­
cobsen tar opp. Jeg er enig i at tidligere utviklingsminister
Frafjord Johnson gjorde et godt arbeid i forhold til ikke å
binde norsk bistand.
Når det gjelder kjøp av f.eks. jagerfly, som jeg tror Ja­
cobsen tenker på, synes jeg det er mer spennende det re­
presentanten sa i sitt innlegg. Jeg tror at vi alle på en eller
annen måte er enige om at vi skal ha et jagervåpen. Det er
de nye signalene. På dette området tror jeg det er viktig at
vi har en gjenkjøpsavtale. Men vi må også kunne se at det
er noen prinsipielle utfordringer her, og de er Kristelig
Folkeparti villig til å gå inn i, også når det gjelder denne
sektoren.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:22:03]: Senterpartiet
konstaterer at vi nå har framfor oss et budsjett som langt
på vei innfrir intensjonene i Soria Moria­erklæringen.
Forsvaret skal i større grad enn i dag innrettes mot å hånd­
heve norsk suverenitet og sikre stabilitet i våre havområ­
der, særlig i nord. Forsvarets tilstedeværelse skal holdes
på et høyt nivå i Nord­Norge. Samtidig skal det legges til
rette for økt deltakelse i internasjonale operasjoner som er
forankret i et klart og utvetydig FN­mandat eller annet
anerkjent folkerettslig grunnlag.
Regjeringen har gjennom dette budsjettet klart å styrke
de operative aktiviteter og skjerme investeringer som ut­
gjør fundamentet for den moderniseringen av Forsvaret
som Stortinget har vedtatt. Jeg har merket meg at det er en
samlet komite bortsett fra ett parti, Fremskrittspartiet,
som er enig i hovedelementene i budsjettet. Det samme
partiet foreslår en betydelig økning på mange områder i
forsvarsbudsjettet, men samtidig foreslås det store kutt i
administrasjonen av Forsvaret. Det synes jeg er meget
spesielt når man vet hvilke utfordringer Forsvaret har hatt
de siste årene når det gjelder økonomistyring. Dette viser
en mangel på forståelse for den omstilling som Forsvaret
er inne i og som krever ressurser i form av både midler og
folk.
Nordområdene er Regjeringens viktigste strategiske
satsingsområde i årene framover. Til sammen settes det av
over 270 mill. kr i neste års budsjett til konkrete nordom­
rådetiltak. Tiltakene gjelder bl.a. oppfølging av forvalt­
ningsplanen for Barentshavet, økt tilstedeværelse for
Kystvakten og ulike samarbeidstiltak med Russland.
Det er gledelig å konstatere at Kystvakten i tillegg til
en økning i år også for neste år får en økning på 18,3 mill.
kr. Det vil øke antall seilingsdøgn, og vi får mer operati­
vitet i nord gjennom en kraftig økning av Hærens budsjet­
ter, en økning på 308 mill. kr. Nytt utstyr til Orionflyene
vil gjøre disse mer robuste på sikt for å utføre sin viktige
overvåkingsoppgave i nord.
Det er også gledelig å konstatere at Sjøforsvaret har
fått en økning på 69,9 mill. kr. Dette sammen med de nye
utfordringene som kan komme i nord -- da tenker jeg på
Islands signal om et samarbeid med Norge for å ha en
overvåking av islandsk havområde -- gir oss spesielle ut­
fordringer. Det faktum at Regjeringen ved utenriksminis­
teren har overlevert til FNs havrettskommisjon forslag om
at Norge skal ha hånd om Smutthavet, området mellom
Norge, Island og Jan Mayen, Smutthullet i Barentshavet
og kontinentalsokkelen rundt Svalbard, betyr at vårt an­
svarsområde blir betydelig utvidet. Dette viser at vi har en
regjering som mener alvor med sin nordområdesatsing.
Jeg er også glad for at redningshelikopterkjøp er nevnt
i budsjettinnstillingen. Vi konstaterer at det er oppstått en
del komplikasjoner nå i sluttfasen. Jeg håper at de lar seg
avklare, og at Regjeringen kommer med en melding til
Stortinget om den nye situasjonen og hva vi skal gjøre på
dette området.
Senterpartiet er glad for at verneplikten styrkes i 2007­
budsjettet. Vi har fått økt fokus på å få flere kvinner inn i
Forsvaret, noe jeg mener er en viktig sak for Forsvaret
framover. Jeg har her merket meg at ett parti ikke er enig
i fellesmerknaden om at kvinner i Forsvaret vil gjøre For­
svaret enda bedre. Selv ser jeg for meg at vi om ikke så
mange år forhåpentligvis vil ha verneplikt for kvinner på
lik linje med menn. Da har vi full likestilling.
ISAF­styrken vil være hovedsatsingen for vårt militæ­
re engasjement i utlandet også i 2007. Regjeringen har en
klar ambisjon om å styrke Norges deltakelse i FN­ledede
fredsoperasjoner, bl.a. gjennom styrkebidrag med fire
MTB­er i den utvidede FN­styrken i Libanon og forbere­
delser til å bidra med et robust ingeniør­ og transportkom­
pani i en eventuell FN­ledet fredsoperasjon i Darfur. Det
er å håpe at regjeringen i Sudan klarer å akseptere at ver­
den omkring går inn og hjelper til med å dempe den kon­
flikten som er i Darfur­området.
I denne stortingsperioden skal en viktig avklaring for
Forsvaret de neste tiårene tas. Jeg vil understreke følgen­
de komitemerknad, som alle partiene stiller seg bak i bud­
sjettinnstillingen:
«Komiteen viser videre til at det er ikke fattet noen
endelig beslutning om vår fremtidige nasjonale kamp­
flykapasitet og mener det er viktig at det sikres en fort­
satt reell konkurranse mellom de tre aktuelle kandida­
tene.»
Denne merknaden støtter jeg fullt ut. Vi skal ha en reell
konkurranse mellom de tre aktuelle kandidatene, og det er
Stortinget som skal fatte den endelige beslutningen ved­
rørende innkjøp av nye kampfly i 2008.
La meg avslutningsvis få lov til å gi uttrykk for at
Senterpartiet er meget tilfreds med Regjeringens budsjett­
forslag for 2007, og vi støtter forslaget og dets prioriterin­
ger.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:30:39]: Jeg registrerte
at representanten fra Senterpartiet hadde noen angrep på
Fremskrittspartiet.
Jeg vil med en gang avklare at grunnen til at vi ønsker
å redusere på utgiftene til administrasjon og byråkrati, er

2006
890 5. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
at vi ønsker å bruke pengene på den spisse enden, altså der
det skjer.
Vi har aldri sagt at vi er mot kvinner i Forsvaret. Jeg
husker fra min tid som yrkesoffiser, og det er mange år til­
bake, at vi jobbet for å få flere kvinner inn i Forsvaret.
Men Fremskrittspartiet ønsker, i motsetning til andre, at
det skal skje på en frivillig måte.
Jeg registrerer også at man er glad for pluss 18,3 mill.
kr til Kystvakten. Hvor mange seilingsdøgn er det ekstra?
Fremskrittspartiet ønsker pluss 110 mill. kr ekstra til
Kystvakten, nettopp for å styrke nordområdene.
Så kommer hovedspørsmålet: Før har jo forsvar vært
mye distriktspolitikk, og Senterpartiet er opptatt av dis­
triktspolitikk. Vil forsvarsbudsjett hos Senterpartiet fort­
satt være distriktspolitikk, vil det være en kombinasjon av
disse to tingene, eller vil forsvarsbudsjett være forsvars­
budsjett?
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:31:47]: Innledningsvis
vil jeg si at det er en sammenheng mellom administrasjo­
nens størrelse og den aktivitet som er i Forsvaret. Når jeg
påpeker det i mitt svar, er det fordi jeg er redd for at et kutt
i administrasjonen kan gjøre at man ikke får den aktivitet
som man ønsker.
Når det gjelder kvinner i Forsvaret, er jeg glad for den
presiseringen som gjøres. Jeg tror frivillighet er viktig,
men vi må legge betydelig vekt på å legge til rette for det.
Kystvakten fikk en økning sist. Jeg konstaterer at
Fremskrittspartiet vil ha 110 mill. kr ekstra. De har, som
det eneste partiet i Stortinget, funnet Sareptas krukke. Vi
andre har ikke funnet den ennå, så vi får komme tilbake til
dette.
Når det gjelder Forsvaret og distriktspolitikk, går det
ikke an å unnlate å si at oppbyggingen av Forsvaret også
har et distriktspolitisk element. Men nordområdenes
funksjon for Norge som samfunn er så viktig at det dekker
både Forsvarets behov og de distriktspolitiske behov.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Odd Einar Dørum (V) [11:33:23]: Venstre sitter
ikke i forsvarskomiteen, så jeg vil gjerne benytte sjansen
innledningsvis til å komme med noen prinsipielle betrakt­
ninger.
Den første prinsipielle betraktningen er at jeg på vegne
av Venstre står sammen med det flertallet i komiteen som
snakker om en FN­ledet verdensorden. La oss likevel
være klar over, med en slik måte å uttrykke seg på, at det
for det første i mange sammenhenger handler om hva FN
mangler av operative kapasiteter for i det hele tatt å ope­
rere noe som helst, utover å skape politisk grunnlag. Det
er viktig, men FN mangler mye. La oss også dernest være
klar over at FN kan gi oppdrag f.eks. til NATO. Det skjer,
og det har skjedd. I en slik internasjonal orden har NATO
en betydelig utfordring.
Det er ingen grunn til å legge skjul på at NATO og
Norge som NATO­medlem har en slik utfordring i Afgha­
nistan i dag. Det er en utfordring som er todelt. Det hand­
ler, som ikke bare mange politikere, men en rekke fram­
tredende offiserer har understreket, om at det må være et
sivilt oppdrag som ender opp med at befolkningen synes
det er noe poeng med oppdraget, at det er noen som vinner
noe på vegne av dem. Men det hjelper jo heller ikke med
et sivilt oppdrag hvis de som skal bidra til det, ikke har be­
skyttelse. Derfor har Venstres standpunkt vært -- jeg skal
ikke bruke mye tid på det -- at det er bra at vi gjør en inn­
sats i Kabul­området, slik som Regjeringen vil. Det er bra
vi gjør noe i Nord­Afghanistan. Jeg vet at en innsats i
Nord­Afghanistan kan føre til at vi, som forsterknings­
styrke, kan komme til Sør­Afghanistan. Jeg vil understre­
ke at det er viktig at vi setter inn enheter i Sør­Afghanistan
-- når vi en gang blir bedt om det -- som ved tidligere opp­
tredener i Afghanistan har vist at de takler forholdene. Det
er ingen tvil om at Hærens spesialstyrker er i en slik situa­
sjon. Jeg vil bare gjenta det signalet. Jeg har den oppfat­
ning at Regjeringen nok vil få dette på plass når det blir
viktig. Men det bør være til ettertanke for Norge, som er
et land som er usedvanlig avhengig av å ha mange venner
og bli oppfattet som en god partner i allianse med andre,
at vi kan stille opp også når det kan bli mer tøft enn det vi
kanskje er vant til, og det vi liker. Det er Venstres stand­
punkt.
Så til det rent forsvarspolitiske. Det er helt klart at når
det gjelder det rent forsvarspolitiske, synes jeg Regjerin­
gen er inne på spennende grep i forbindelse med konsep­
tet om strategisk lufttransport. Det kan tenkes at vi
sammen med nære NATO­allierte kan inngå i noe som er
felles. Jeg tror at det bør være med som et element i fram­
tidige forsvarsplanlegginger, i tillegg til det man har sagt
om å forvitre, kutte på basestruktur eller skaffe mer pen­
ger.
Vi legger forvitringen til side, for det er et håpløst kon­
sept i det hele tatt å operere med. Vi skal altså bruke
30 milliarder kr i året for at det skal ende i et hull. Det er
helt meningsløst. Det tror jeg vi bare kan legge til side. Et
alternativ til det å diskutere balansen mellom penger og
struktur og til eventuelt å skaffe mer penger er å se på hva
vi kan gjøre i samarbeid med andre. I den sammenheng
synes jeg eksemplet med strategisk lufttransport er en
spennende måte å nærme seg denne problemstillingen på.
Jeg vil ikke se bort fra at det kan være aktuelt også på and­
re områder.
Når det så gjelder Forsvarets prinsipielle oppdrag, har
jeg behov for nok en gang i denne debatten å si til det vi i
stigende grad hører, at fordi den kalde krigen er over og
verden er global, må vi gjøre vår oppgave ute i verden:
Det er Venstre helt enig i. Men da vil jeg bare tørt bemerke
at Norges geopolitiske plassering gjør oss i høyeste grad
til en del av en global forståelse av verden. Det går ikke
an å fjerne Norge, som er nabo til en av de tre store reser­
vene av olje og gass på denne kloden, som er i Midtøsten,
i Sentral­Asia og nordøst for Norge. Det er en geopolitisk
plassering som geopolitisk gjør oss utrolig sentrale, enten
vi måtte like det eller ikke. Dernest er det slik at hele far­
leden langs norskekysten gjør oss geopolitisk sentrale.
Det rene faktum at vi for øyeblikket -- etter den russiske
føderasjon og Saudi­Arabia -- er verdens største eksportør
av olje og gass, gjør oss geopolitisk interessante i enhver

5. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
891
2006
meningsfylt forståelse av geopolitikk. Det er mulig at det
perspektivet kan virke forstyrrende på den alminnelige
hverdagsdebatten ute i den norske opinion, men det er en
tung realitet i debatten.
For min del og på vegne av Venstre oppfatter jeg at Re­
gjeringen tenker slik, at den har et slikt perspektiv, og at
den ønsker å si at i en geopolitisk tilnærming har vi de
oppgavene vi har i vårt eget land for å sikre territoriet og
spesielt nordområdene, og vi har det vi skal gjøre ute i
verden. Jeg vil gjerne signalisere tilslutning til det.
Jeg vil også med et slikt prinsipielt utgangspunkt sig­
nalisere at når det gjelder det arbeidet som ligger i både
forsvarssjefens studie og det politiske utvalget statsråden
har nedsatt, er Venstre beredt til å gå inn i det samarbeidet
som historisk har eksistert mellom Arbeiderpartiet, Høyre
og sentrumspartiene i denne sal. Jeg sier ikke dette fordi
det er noen brodd mot Fremskrittspartiet, for det ønsker
jeg ikke å ha. Fremskrittspartiet er sterkt forsvarsvennli­
ge, men de opererer i praksis med en økonomisk disposi­
sjon som det i hvert fall ikke er mulig for Venstre å opere­
re med. Men jeg ønsker å si at det ikke er noen brodd når
det gjelder oppfatningen av forsvarsvennlighet. Ingen
skal ta fra hr. Width og hans kollegaer at de er intense på
det området.
Så vil jeg gjerne også markere et annet prinsipielt for­
hold, og det er at skal Forsvaret ha en forankring i årene
som kommer, må vi også ha en intelligent praktisering av
verneplikten. Jeg synes at vi nå har hatt tilløp til en spen­
nende debatt om det. Jeg var sammen med andre invitert til
en konferanse som Folk og Forsvar hadde for en knapp uke
siden -- forsvarsministeren var der også og holdt et viktig
innlegg -- og jeg vil si at det som der ble sagt fra flere, ikke
minst fra de unge selv som sitter ute i vernepliktsapparatet,
lover bra for framtiden. Det handler om en verneplikt som
ikke bare skal brukes til å gå igjennom noe som er så kort
fordi du skal plukkes ut til noe annet. Det skal ha en verdi i
seg selv, og så kan noen spesialisere seg videre enn dette.
Og i dem man skal rekruttere, verve til å gjøre tøffe og vik­
tige oppdrag, vil man ha et sunt og godt utgangspunkt.
Jeg synes også at opplegget med frivillig sesjon er et
lovende virkemiddel, for det er mange unge jenter som
melder seg. Jeg synes forsvarsministerens presentasjon
tidligere i denne sal når det gjelder hvordan man kan re­
kruttere kvinner, er en spennende måte å tenke på.
Jeg har tidligere markert, og jeg gjentar det gjerne: Det
å skulle kvotere kvinner inn i forsvaret oppfatter jeg om­
trent som like sært som å kvotere kvinner inn i politiet.
Politiet klarer å få tak i de 33 pst. kvinner på Politihøgsko­
len, og de klarer det ved hverdagslivets klare tale. Det er
ikke annerledes i Forsvaret. Vi trenger ikke å bruke 1970­
tallets nødvendige feministiske kampgrep når vi er kom­
met til 2006, når det gjelder politi og forsvar. Jeg oppfatter
at forsvarsministeren har den tro på sine kjønnsfeller at de
er både intelligente, pågående og tøffe nok til å stå løpet.
Så rekrutteringslinjen må være den linjen vi skal holde på,
og jeg synes det er tenkt mange spennende tanker om det
både i den regjeringen som vi har nå, og i departementet.
Så til et punkt som ingen snakker om, men som jeg sy­
nes det er viktig å snakke om, og det er kap. 451. Og hva
er det? Jo, det er den delen som havner i forsvarskomiteen
og som handler om sivil beredskap. Jeg legger til grunn at
den sittende regjering ikke vil gjøre noe annet enn å opp­
rettholde det sivilforsvaret vi har, operativt, men jeg vil
snakke om kap. 451 av en annen grunn, og det er behovet
for å øve. Vi har nettopp hatt Øvelse Oslo, en stor bered­
skapsøvelse for å se hvordan våre viktigste etater, nødeta­
ter, Forsvaret og andre, kan samvirke. Vi har fått noen gri­
pende meldinger i den lokale pressen om hvor lang tid det
tok fra noen bestemte seg for å be om Forsvarets assistan­
se til den nådde fram. Jeg regner med at dette blir gjen­
nomgått på en slik måte at man virkelig lærer noe av det.
Jeg tar også til gledelig etterretning at Regjeringen har
skåret igjennom og har valgt seg en anbyder når det gjel­
der digitalt nødnett, altså det sambandet som skal til for at
hele beredskapsapparatet vårt, med nødetatene våre, kan
fungere opp mot Forsvaret også i krisesituasjoner. Jeg sy­
nes det er riktig grep. Det koster ca. 80 pst. av en fregatt
uten våpensystemer, så jeg synes det er en rimelig inves­
tering for å sikre det som er det viktigste av alt, nemlig
samband.
Jeg velger å ta opp den sivile beredskapen fordi det må
være en del av det som skjer. Jeg er klar over at vi i Norge
har en god praksis for et godt samarbeid mellom den sivi­
le sektor og forsvaret. Jeg synes at det er helt vesentlig.
I det budsjettet som jeg har sett her, har det skjedd en
forsterkning av Etterretningstjenesten. Det er vel den
knappeste budsjettkommentaren som finnes. Jeg har
ikke noe å legge til, annet enn å si at det er bra. Jeg skulle
gjerne sett at også Nasjonal sikkerhetsmyndighet ble be­
handlet på en annen måte, men jeg kan ikke gjøre det på
noen annen måte enn å uttrykke det slik at det er et viktig
organ.
En gang brukte noen det bilde at vi hadde befestningen
rundt Oslo. Nå kan man nesten si at vi har Politiets sikker­
hetstjeneste ett sted, vi har Nasjonal sikkerhetstjeneste et
annet sted, og vi har Etterretningstjenesten et tredje sted.
Det er den moderne tids fortifikasjoner. Det består ikke av
fort og kanoner, men det består av kloke og gode mennes­
ker med kompetanse til å fange opp etterretningsinforma­
sjon. De er livsviktige i enhver form for moderne sam­
funn. Det er viktig at Regjeringen også signaliserer, som
den har gjort, at dette skal forsterkes.
På slutten av dette innlegget vil jeg markere, som jeg
har sagt tidligere, at det er viktig at vi gjennom verneplik­
ten og på andre måter får et større volum på det som skal
stå til rådighet for landforsvaret vårt, det være seg Hæren,
både hjemme og ute, eller Heimevernet. Det er en ganske
viktig debatt. Akkurat nå for tiden kan vi trekke på folk
som er utdannet så langt. Vi må sørge for at vi om seks--
sju--åtte år fortsatt har mange mennesker. Så får debatten
om formasjonenes navn og karakter være en annen debatt.
Men at vi skal ha menneskene, og at vi trenger dem, det
er svært viktig.
Med disse mer prinsipielle bemerkningene vil Venstre
stemme for den budsjettinnstillingen som er lagt fram av
flertallet her i dag.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.

2006
892 5. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
Signe Øye (A) [11:43:38]: Det var ikke mye i repre­
sentanten Dørums innlegg jeg var uenig i.
Men på ett punkt er jeg faktisk veldig uenig, og det er
at Venstre i finansinnstillingen kutter 220 mill. kr i for­
hold til det budsjettet som blir vedtatt nå i dag. Når de skal
ta de pengene, sier de at de vil stoppe arbeidene med utvi­
delsen av tørrdokken i Haakonsvern. Det er jo ganske
oppsiktsvekkende, for alle arbeidene er kontrahert, og det
er uklart hvor stor del av kontraktsummen vi måtte utbe­
tale om anlegget ble stoppet. Det ville i hvert fall bli dyrt.
I tillegg vil det kanskje være umulig -- i hvert fall vil det
koste svært mye -- å flytte tilbake de massene som er
sprengt. Det er i dag et svært krater omkranset av svære
fyllmasser både til lands og til vanns. Derfor er mitt spørs­
mål til Venstre: Kom det forslaget fordi dere tenkte at her
kommer Regjeringen til å redde dere, eller hvordan vil
Venstre gjennomføre et slikt forslag, og hvor mye vil det
koste?
Odd Einar Dørum (V) [11:44:58]: Jeg antar at vi var
i samme åndelige modus som Arbeiderpartiet var i forrige
periode da de plutselig kuttet 250 mill. kr på budsjettet.
Vi gjorde det på den måten, og budsjettet ble saldert. Vi
gjorde det ved det som representanten Øye sier, og også
ved å ønske større salg, men vi gjorde det ikke ved å gripe
inn på andre områder som var livsviktige investeringer, og
det står vi fast på. Vi står også fast på at vi er beredt til i
forbindelse med både forsvarssjefens studie og det poli­
tiske utvalget å søke brede samarbeidsløsninger i Stortin­
get.
Så kan vi konstatere at om Venstre her av representan­
ten Øye oppfattes som lettere harry, så har vi en harryhis­
torie litt felles, da -- sagt til representanten Øye gjennom
presidenten. Men forsvarsevnen er vel god hos oss begge,
antar jeg, president.
Bjørn Jacobsen (SV) [11:45:41]: Representanten
Dørum har som tidlegare justisminister veldig god greie
på sivile åtgjerder, og i internasjonale operasjonar veit vi
at det som er den gordiske knuten, er korleis ein får betre
samhandling mellom militære åtgjerder og sivile åtgjer­
der for å få dette til å verke. Vi veit f.eks. at i Darfur, der
ein humanitær katastrofe kanskje kan segle opp, vil dei ik­
kje eingong ha oss. Vi veit at i Afghanistan prøver vi å få
avbalansert dette på ein god nok måte.
Kva er Venstres bidrag i den politiske debatten til å gje­
re militære verkemiddel så gode som mogleg ved hjelp av
oppfølging både humanitært og sivilt?
Odd Einar Dørum (V) [11:46:28]: Venstres bidrag i
debatten var i sin tid å opprette det vi kalte for Styrkebrøn­
nen. Det er folk som, så vidt jeg vet, også er aktive i Af­
ghanistan i dag. Vi har altså personale på juristsiden, på
sikkerhetssiden, på fengsels­ og påtalemyndighetssiden
for å bygge opp noe.
Men vårt viktigste bidrag er i grunnen et bidrag som
jeg oppfatter at Regjeringen, regjeringspartiene, Venstre
og andre partier har felles, nemlig at vi må tenke sivilt i
Afghanistan, men vi må også ha folk til stede for å beskyt­
te de sivile. Det er et todelt spor.
Representanten Jacobsen og jeg skilles for tiden muli­
gens ved at vi ikke er enige om når det skal sendes noen
dit. Jeg er overbevist om at det blir sendt noen dit. Så skal
jeg ikke legge mer stein til byrden enn ved å uttrykke meg
på den måten.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:47:10]: Jeg oppfatter
også Venstre som et varmt forsvarsvennlig parti, og det er
jeg glad for. Men gjør det ikke representanten Dørum lite
grann urolig når vi i dag banker igjennom et forsvarsbud­
sjett som ligger ca. 1,6 milliarder kr under det forsvarssje­
fen mener er forsvarlig for å holde budsjettet på dagens ni­
vå, og når Venstre ønsker minus 220 mill. kr i tillegg til
det? Gjør ikke det Dørum litt urolig? I hvert fall gjør det
meg urolig.
Odd Einar Dørum (V) [11:47:46]: Jeg har hatt uro
rundt Forsvaret siden 1980/1981, og jeg har i denne peri­
oden faktisk jobbet ganske mye for å få innsikt i hva pen­
gene går til, og hvordan de brukes. Jeg skal love, med alt
jeg kan stå for, at vi skal gjøre den samme jobben når vi
får et nytt dokument fram.
Jeg var også ansvarlig for noen år siden for å legge
fram et alternativ til det som Arbeiderpartiet og Høyre
som flertall stemte igjennom. Da stod representanten
Bredvold sammen med Venstre, SV og sentrumspartiene
i å bruke ganske mye penger på Forsvaret. Så jeg er beredt
til å gå inn og se hvordan pengene blir brukt, men jeg er
ikke for noen forvitringslinje. Venstre kommer ikke til å
stå for noen forvitringslinje, vi kommer til å stå for et For­
svar som skal kunne holde og være skikkelig. Så vet vi at
vi kanskje da vil stå overfor noen tøffe valg, men det skal
vi komme tilbake til. Vi skal i hvert fall ikke gå på noen
forvitringslinje.
Jeg har selv også skissert en annen måte å tenke på, og
som ligger i det strategiske lufttransportkonseptet som
Regjeringen har presentert. Min uro kommer til å vedvare,
sammen med representanten Bredvolds, inntil den avtar.
Jeg vet ikke om den vil gjøre det i min levetid, men jeg
skal i hvert fall slåss for at den skal bli minst mulig.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:48:57]:
Komiteens innstilling og debatten så langt her i dag viser
tross alt at det er en bred og grunnleggende enighet om
hovedlinjene i sikkerhets­ og forsvarspolitikken. Denne
brede enigheten er av vesentlig betydning for at vi skal
lykkes med moderniseringen av Forsvaret.
I Soria Moria­erklæringen har Regjeringen pekt ut
nordområdene som Norges viktigste strategiske satsings­
område i årene som kommer. Dette følger vi opp i budsjet­
tet, som vil styrke vår evne til operativ tilstedeværelse,
myndighetsutøvelse, suverenitetshevdelse og krisehånd­
tering i nord. Jeg er spesielt glad for at hele komiteen støt­
ter disse prioriteringene.

5. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
893
2006
I Soria Moria­erklæringen og i forslaget til budsjett
legger Regjeringen videre opp til et aktivt internasjonalt
engasjement, og legger til rette for økt deltagelse i FN­le­
dede operasjoner.
Med dette budsjettet viderefører Regjeringen et fort­
satt høyt budsjettnivå.
Vi satser på Hæren. Det er den forsvarsgrenen som
styrkes mest, den får en realøkning på hele 8 pst. Dette vil
legge til rette for økt operativ aktivitet, spesielt i Nord­
Norge, men også i Østerdal Garnison. Planen er å øke an­
tall tilsatte i Hæren med over 300 i 2007. Budsjettet un­
derstøtter også Regjeringens ambisjon om gradvis å øke
den norske deltagelsen i internasjonale freds­ og stabilise­
ringsoperasjoner i FN­ og NATO­regi. Hæren vil i 2007
kunne ha tilstrekkelig personell til å støtte to internasjona­
le operasjoner, hver på omkring kompanistørrelse -- én
styrke i Afghanistan på dagens størrelse og eventuelt én i
Afrika -- samtidig og over lengre tid. På sikt skal Hærens
evne til å levere kapasiteter, også over tid -- nasjonalt og
internasjonalt -- styrkes ytterligere.
Kystvakten får en budsjettøkning på 18 mill. kr, som
kommer i tillegg til de 15 mill. kr som vi økte budsjettet
med for inneværende år. Også Sjøforsvarets, Luftforsva­
rets og Heimevernets budsjetter styrkes. Tildelingene leg­
ger til rette for økt aktivitet, med spesielt fokus på nord­
områdene.
Afghanistan­operasjonen vil fortsatt være Norges
hovedsatsingsområde, og vår innsats i landet kanaliseres
gjennom NATO. For øvrig skal vi delta med observatører
og mindre bidrag i en rekke operasjoner i FN­, NATO­ og
EU­regi. Innmeldingen av en stor del av Telemark batal­
jon til NATO Response Force, NRF, samt det at Norge
overtar lederansvaret for den internasjonale flyplassen i
Kabul, ble meget godt mottatt på NATOs toppmøte i Riga.
Innmeldingen av Telemark bataljon var med på å bidra
til at NATO kunne erklære NRF operativ. At Norge på
kort varsel kan gjøre dette, viser at vi er på rett vei med
omstillingen i Forsvaret. Dette ville ikke vært mulig for
bare få år siden.
Representanten Line Henriette Holten Hjemdal vektla
i sitt innlegg viktigheten av koordinering av sivil og mili­
tær innsats spesielt i Afghanistan. Det er en vurdering
som Regjeringen sterkt deler. Det ble også vektlagt inn­
satsen på etikkområdet, og da har jeg bare lyst til å vise til
den handlingsplanen som ble lagt fram i september i år,
som nettopp heter «Handlingsplan for holdninger, etikk
og ledelse», og som gjelder for Forsvarets utdanningsin­
stitusjoner, men også for hele organisasjonen i Forsvaret.
Når forsvarskomiteens leder, Jan Petersen, sier at ni­
vået på budsjettet er 275 mill. kr* lavere enn det Høyre
har stått for, er det først og fremst fordi kun påregnelige
kostnader er lagt inn i budsjettet for internasjonale opera­
sjoner. Dette er årsaken til det noe lavere nivået på kap.
1792, Norske styrker i utlandet, i 2007 enn i 2006. Regje­
ringen legger imidlertid opp til et aktivt internasjonalt en­
gasjement, med en ambisjon om økt satsing på FN­ledede
operasjoner. Regjeringen vil komme tilbake med detaljer
rundt finansieringen av utgiftene til operasjonen i Liba­
non og eventuelt en operasjon i Darfur når disse er endelig
klarlagt for 2007. Regjeringen er forberedt på å kunne
vurdere også ytterligere deltakelse i eventuelle andre på­
kommende internasjonale operasjoner.
Allmenn verneplikt opprettholdes, og Forsvarets be­
hov skal legges til grunn. Innkalling av vernepliktige
mannskaper videreføres på minimum 2006­nivå. Det er i
budsjettet for 2007 planlagt ca. 10 pst. økning i dimisjons­
godtgjørelsen.
Det er ikke vanskelig å være enig i det representanten
Per Ove Width sa i sitt innlegg, at personellet er Forsva­
rets viktigste ressurs. I all debatt om materiell kommer
ofte personell i bakgrunnen. Men det er også et mål at
kvinneandelen i Forsvaret skal økes for å sikre en organi­
sasjon som er preget av mangfold og likeverd. Med inn­
kalling til frivillig sesjon, som innføres i 2007, vil kvinner
få langt mer informasjon om hva Forsvaret har å tilby av
tjeneste, utdanning og karrieremuligheter. Jeg har også
tatt initiativ til å nedsette et utvalg som innen mars 2007
skal se på ytterligere tiltak for å øke kvinneandelen i For­
svaret, og jeg noterer meg at det er stor interesse for det
også i Stortinget.
Representanten Odd Einar Dørum vektla samfunnssik­
kerhet og det å bruke samfunnets ressurser på en god og
samordnet måte, noe Regjeringen er svært opptatt av, og
jeg deler fullt ut den oppfatningen.
Forsvaret har, etter at Stoltenberg I­regjeringen igang­
satte omstillingen av Forsvaret, så langt lyktes med å etab­
lere bedret operativ evne og evne til oppgaveløsning. Vi
har dermed fått et betydelig mer relevant forsvar enn da vi
startet omstillingen.
Både for langtidsperioden 2002--2005 og så langt for
inneværende periode, 2005--2008, er hoveddelen av de
pålagte innsparinger gjennomført. Enkelte delmål for om­
stillingen ble imidlertid ikke nådd i forrige periode, og vi
har noen forsinkelser også i inneværende periode. Dette
gjelder spesielt innsparinger i Forsvarets øverste ledelse,
utenlandsstillinger og effektivisering av Forsvarets lo­
gistikkorganisasjon samt målsettingen knyttet til utvik­
ling av årsverkskostnaden i forsvarssektoren. På disse
områdene klarte ikke forrige regjering å nå målsettingene,
og vi er fremdeles forsinket.
Nettopp derfor er disse utestående områdene helt sen­
trale for den videre omstillingen i inneværende langtids­
periode. Samtidig må jeg påpeke at situasjonen faktisk er
slik at det tar tid å ta ut gevinster i forsvarssektoren, som
i offentlig sektor for øvrig. Situasjonen angående gevinst­
uttak i dag er derfor i stor grad en effekt av tidligere års
prioriteringer. Når det er sagt, skal vi selvsagt ha stort fo­
kus på videre framdrift i gevinstuttaket. Det vi sier i bud­
sjettproposisjonen om nødvendigheten av nye kutt i ledel­
ses­ og kommandostrukturen, er ett av flere eksempler på
dette.
Som også komiteen påpeker, er omstillingen av For­
svaret fremdeles ikke i mål. Selv om situasjonen er langt
lysere i dag enn den var da omstillingen startet i 2001, har
vi fortsatt store utfordringer foran oss.
** Representanten Jan Petersen sa 375 mill. kr.

2006
894 5. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
Regjeringen legger opp til at disse langsiktige struktu­
relle utfordringer vurderes i forbindelse med langtids­
planprosessen. Det er positivt at en samlet komite ser ut
til å støtte denne tilnærmingen. Grunnlaget forberedes
gjennom både Forsvarspolitisk utvalg og forsvarssjefens
forsvarsstudie. Regjeringens anbefalinger, som legges
fram for Stortinget våren 2008, vil bygge bl.a. på dette
grunnlagsarbeidet. Inntil den tid styrer vi virksomheten
og omstiller Forsvaret etter gjeldende langtidsplan. Vi vil
bestrebe oss på å legge til rette for at Stortinget sikres til­
strekkelig behandlingstid for neste langtidsplan, som for­
svarskomiteens leder også la vekt på i sitt innlegg.
Dette er et godt forsvarsbudsjett, som vil sikre både
operative leveranser og beredskap på høyt nivå, og samti­
dig sikre videreføringen av omstillingen av Forsvaret.
G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Ove Width (FrP) [11:59:05]: Vi står nå rett for­
an videreutvikling av kampflyprosjektet vårt og vårt for­
hold til Lockheed Martin JSF. Vi står nær punktet hvor vi
skal ta en avgjørelse om vi skal videreutvikle dette pro­
sjektet og utbetale mer penger, over 100 mill. kr til. Så
langt er flere av oss politikere, industrien og fagbevegel­
sen svært lite fornøyd med utviklingen når det gjelder
Lockheed Martin og industriprosjekter. Mitt spørsmål er
da: Er statsråden så mye mer fornøyd enn de som er nevnt,
at hun kan tenke seg å videreføre dette prosjektet og utbe­
tale på ny om ganske kort tid over 100 mill. kr?
Så er vi i den situasjon at SV ikke ønsker å kjøpe nye
fly, og Senterpartiet ønsker en reell konkurranse med hen­
syn til alle tilbyderne, i likhet med Fremskrittspartiet.
Hvordan kan da Regjeringen overhodet komme i den
situasjon at den kan foreslå å kjøpe nye fly, når det altså
er to regjeringspartnere som er svært lite villige til være
med på denne operasjonen?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:00:27]:
Regjeringen er opptatt av at det skal være konkurranse når
det gjelder eventuelt kjøp av nye kampfly. Vi følger det
oppdraget som Stortinget gav i 2001 om å legge fram en
sak for Stortinget våren 2008, eventuelt med anbefaling
om at vi skal kjøpe kampfly, og eventuelt hvilket fly man
bør kjøpe. Saken er stor og omfattende, men jeg har også
lyst til å understreke at vår regjering tok et aktivt grep for
å få en reell konkurranse, få flere tilbydere inn i kampfly­
prosjektet. Disse blir vurdert, og det er ønskelig at de er
aktuelle kandidater helt fram til vi skal ta den endelige be­
slutning. I forhold til Lochheed Martin har vi også vært
svært aktive for å få forbedret den industripolitiske delen
av avtalen.
Jan Petersen (H) [12:01:49]: Bare for å forebygge
enhver misforståelse: Statsråden snakket om at langtids­
meldingen ville bli fremlagt for Stortinget våren 2008,
men jeg forstod det også slik at den innstramming komi­
teen har foretatt i tid, er også statsråden komfortabel med,
slik at vi altså vil få oss den forelagt før våren 2008. Det
er ganske viktig for oss at vi får god nok tid.
Mitt spørsmål dreier seg imidlertid om omstillingene,
og jeg er helt klar over den historien som statsråden gjen­
gav. Men spørsmålet er rett og slett: Hvilke grep mener nå
statsråden det er nødvendig å ta, slik at man kommer helt
i rute når det gjelder omstillingene? Det varsles at man
ved utgangen av 2007 vil ligge 0,6 milliarder kr etter, og
det vil jo være ønskelig å komme i rute så fort som over­
hodet mulig.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:02:46]:
Den omstillingen som er gjennomført, og særlig når det
gjelder personellsituasjonen, hvor man reduserte med
5 000 årsverk, ble gjennomført som en frivillig ordning
med avgangspakker. Den tiden er nå forbi. Det var på en
måte også den lette omstillingen å gjøre, fordi man appel­
lerte til at man kunne få gode tilbud ved å slutte. Det som
man nå ser, en forsinkelse både i forrige periode og også
i denne perioden, er at det er gjort for lite på ledelsesstruk­
turen, på kommandostrukturen, og også når det gjelder
omstillingen i FLO, som ligger noe etter. Det er på disse
områdene vi nå må ha fokus framover, og derfor har jeg
også varslet i proposisjonen at vi vil se spesielt på dette
med ledelsesfunksjonene.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:04:00]:
Jeg er glad for at forsvarsministeren i sitt innlegg ser ut­
fordringene i skjæringspunktet mellom militært og sivilt
samarbeid, at her har vi utfordringer, og at her er det nok
fortsatt et arbeid å gjøre. Statsråden viste også i sitt inn­
legg til «Handlingsplan for holdninger, etikk og ledelse»,
som Regjeringen la fram i september. At etikk og verdi­
messig bevisstgjøring er viktig for våre soldater og for
våre offiserer, ja, det tror jeg vi er enige om. Mitt spørsmål
til statsråden blir da: Hvor høyt står dette temaet for stats­
råden på hennes politiske dagsorden i møte med hennes
utenlandske kollegaer? For vi vet at sakte, men sikkert av­
dekkes det i media episoder som vi ikke ønsker skal skje,
og derfor: Hvor høyt har statsråden dette på sin politiske
agenda i møte med sine utenlandske kollegaer?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:05:09]:
Hvis jeg oppfatter spørsmålet slik, hvor høyt har jeg dette
på dagsordenen i dialog med mine forsvarsministerkolle­
gaer, er svaret at det står høyt oppe på dagsordenen. Når
det gjelder etikk og holdninger, vil jeg si at her har enhver
forsvarsminister i et land et stort ansvar overfor de solda­
tene som f.eks. blir sendt ut i internasjonal tjeneste, og
også i sitt eget land, selvfølgelig. Jeg har hatt denne hand­
lingsplanen så høyt på dagsordenen fra jeg tok initiativet
i januar i år. Når jeg gjorde det, var det fordi jeg syntes det
var nødvendig, jeg syntes det var nødvendig da jeg kom
inn i Forsvarsdepartementet som forsvarsminister i fjor.
Derfor tok jeg det initiativet, derfor har jeg vektlagt det
veldig sterkt, og derfor har jeg holdt det veldig høyt oppe
på dagsordenen i alle mine taler og innlegg, for jeg synes
også at det er viktig at man har en etisk bevissthet som går

5. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
895
2006
på tvers både i den organisasjonen vi har hjemme, og også
hos dem som er ute.
Odd Einar Dørum (V) [12:06:38]: Jeg konstaterer
og vet at statsråden og Venstre ved meg har felles oppfat­
ning av viktigheten av nordområdene. Vi vet også at det nå
gjøres et viktig arbeid i forbindelse med forsvarssjefens
studie og i forbindelse med Forsvarspolitisk utvalg. Jeg er
opptatt av at også landforsvaret må ha en viss styrke i nord,
og det kan finnes forskjellige grep for det. Vi kan lett kom­
me i den situasjonen at man f.eks. ikke får nok HV­enheter,
selv om man vil det, og komme i den situasjonen at de en­
hetene vi lager i Hæren, ikke er tilstrekkelige. Er statsråden
beredt til å tenke litt utradisjonelt om hva slags enheter vi
kan tenke oss å sette opp i nord, slik at vi også landmilitært
i de årene som kommer, vil signalisere, skal vi si, den delen
av territorialhevdelsen som ikke går inn i en krigersk poli­
tikk, men som går inn i en politikk som handler om at sta­
tens legitimitet både på den sivile og militære siden ivaretas
i nord? Det er altså et rent prinsipielt og praktisk spørsmål
om å tenke nytt og åpent når det gjelder utnyttelsen av våre
landstridskrefter i nordområdene.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:07:40]:
Jeg er alltid opptatt av å tenke nytt og utradisjonelt og prø­
ve å være kreativ og bruke de ressursene vi har, på en best
mulig måte til samfunnets beste. Det synes jeg er noe som
påhviler oss når vi forvalter store deler av samfunnets res­
surser.
Når det gjelder tilstedeværelsen i nord, er det viktig at
vi er til stede der både med Hæren, Sjøforsvaret og Luft­
forsvaret. Selv om det har vært en effektivisering -- eller
man kan godt si en rasjonalisering -- med hensyn til antall
baser i nord, er det ikke slik at det skal ha en innvirkning
på Forsvarets tilstedeværelse, eller for den saks skyld ikke
stå i forhold til antall personell som man har i nord, for det
har vi en ambisjon om å øke.
Vi har viktige garnisoner i nord. Vi har Garnisonen i
Sør­Varanger, vi har Grensevakten, vi har hele miljøet i
Indre Troms, og ikke minst, som det ble nevnt av repre­
sentanten Dørum, Heimevernet. Det er viktig å vektlegge
også det. Jeg vet at Heimevernet er i en sterk oppbygging,
og vi har god tro på at vi skal lykkes med det.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:09:03]: I en artikkel i
Aftenposten den 30. november i år kunne vi nok en gang
lese om Forsvarets situasjon. Der advarer bl.a. sjefen for
Forsvarets operative hovedkvarter om at Norges militære
styrker er farlig nær et minimum, og på enkelte områder
under minimum.
Tar statsråden disse merknadene til etterretning? Er
statsråden enig i dem? Og hvis statsråden ikke er enig i
dem, hvordan er situasjonen for statsråden, og hva vil hun
gjøre med det budsjettet vi har i dag, som tross alt er
1,6 milliarder kr under det forsvarssjefen mener er for­
svarlig for å opprettholde dagens situasjon?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:09:44]:
Jeg har hatt samtaler med sjefen for FOHK, og forsvars­
sjefen har også lagt fram en tilstandsrapport om Forsvaret
til forsvarskomiteen. Representanten Bredvold er kjent
med at forsvarssjefen her sier at Forsvarets tilstand nå er
god.
Jeg vil også si at øvelse «Mobil innsats», som var i
Nord­Norge for noen uker siden, viste et forsvar med en
reaksjonsevne, en fleksibilitet og en styrke som jeg tror
det er mange år siden man har sett. Det hadde ikke vært
mulig for noen få år siden å gjennomføre en slik øvelse
med alle forsvarsgrenene så operative og så fleksible som
de der viste at de er.
Det er riktig at Forsvaret i dag er lite bemannet på noen
områder, men vi er jo i ferd med å bygge det opp. Nettopp
derfor har vår regjering tatt initiativ til å bygge opp Hæ­
ren, f.eks., og vi styrker altså den operative evnen med
500 mill. kr i årets budsjett.
Presidenten: Dermed er replikkordskiftet over.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:11:26]: Nok en gang
er budsjettdebatten i gang, og nok en gang er forsvarsbud­
sjettet for lite i forhold til hva Forsvaret er pålagt å gjøre.
Det virker som om, uansett borgerlig eller, i dette tilfellet,
rød­grønn regjering, Forsvaret nok en gang har tapt over­
for andre områder.
Det store spørsmålet er: Hvor lenge holder Forsvaret
ut, og hva slags forsvar får vi?
Ifølge vår forsvarssjef Diesens uttalelse for noen uker
siden vil vi i løpet av 20--30 år ha avviklet Forsvaret der­
som den budsjettlinjen vi -- dvs. alle unntatt Fremskritts­
partiet -- har ført de siste 10--15 årene, fortsetter.
Det er alvorlige påstander, men sikkert riktige, dess­
verre. Derfor har Fremskrittspartiet foreslått å øke vårt
forsvarsbudsjett med drøye 1,5 milliarder kr samt uten­
landsbudsjettet med 2 milliarder kr. Dette vil i hvert fall
holde Forsvaret stand by.
Det som er alvorlig for oss politikere, er at det er et far­
lig og stort misforhold i Forsvaret mellom politisk vedtatt
struktur og politisk vedtatte budsjetter. Dette er det som er
sagt. Ikke alle vil erkjenne det, dessverre.
Et av problemene er at kostnadene med å drive Forsva­
ret og å gjøre innvesteringer stiger mer enn den generelle
prisstigningen. Forsvarets utstyr er blitt mer og mer tek­
nisk, og slike ting for Forsvaret er dyrt, ja svært dyrt. Å er­
statte en AG­3 er greit, men det mer og mer avanserte ut­
styret, noe vi må ha, er dyrt i forhold.
Det virker også som om den omorganiseringen Forsva­
ret har vært og er inne i, har vært for rask og korttenkt. Det
ser man nå når Forsvaret ønsker flere nye ansatte, i hvert
fall 1 000, og man bare for en kort stund siden kom med
avgangsstimulerende tiltak for å redusere med 5 000. Det­
te gav dessverre også en negativ effekt ved at mange av
dem som sluttet, var folk som Forsvaret heller burde be­
holdt. Dermed ble dette en tap­tap­situasjon for Forsva­
ret.

Trykt 19/12 2006
2006
896 5. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
Forsvaret har i den senere tid også kjøpt inn utstyr, noe
som er og har vært nødvendig. Problemet har vært at man
ikke har tenkt nok på hvor mye det koster å drifte nyinn­
kjøpet. Ofte har nytt materiell et høyere driftsbudsjett enn
det de skal erstatte. Derfor er jeg redd at våre fartøyer,
hvis det ikke blir bevilget mer penger, kan få mange døgn
ved kai.
Når det gjelder det så mye omtalte flykjøpet, blir det
svært spennende og interessant å følge det. Hvor mange
fly blir det, hvilken type og med hvilke betingelser? Eller
får SV gjennomslag i Regjeringen også her, slik at det
ikke blir noe kjøp? Det blir interessant hva Arbeiderpar­
tiet gjør eller vil gjøre.
Det samme vil gjelde for vår innsats i utlandet. Skal
Regjeringen gå inn for flere soldater? Og hva sier SV? Det
er interessant.
Ellers har det også vært interessant å lese den oversik­
ten som stod i Aftenposten av 30. november, og hva sjefen
for Forsvarets operative hovedkvarter sier, nemlig:
«Norges militære styrker er farlig nær et minimum.
På flere områder under minimum.»
Hvis ikke dette får alarmklokkene til å ringe hos regje­
ringspartiene, skjønner jeg ingen ting. Minimum og un­
der minimum -- kan det bli verre, når vi samtidig ønsker
oss et forsvar, når vi samtidig trenger et forsvar innen­
lands, og når NATO samtidig ber oss om hjelp? Dette er
ille.
Det har vært spekulert på hvilke nedleggelser forsvars­
sjefen ønsker, og hvor disse skal skje. Antallet er nevnt.
Jeg tror dessverre at det ikke blir noen annen utvei med et
budsjett tilsvarende dagens, uten en økning av nettopp
forsvarsbudsjettet.
Når man ser på de forskjellige våpengrenene, kan det
virke som om Sjøforsvaret står svakest. Mye utstyr er
gammelt, og enkelte av fartøyene skal fases ut i nær fram­
tid. Når man ser realistisk på situasjonen, er det vel ikke
så mye ved det som virker direkte avskrekkende i dag. Vi
har friskt i minne at det ikke er så lenge siden en rusten
russisk fiskebåt klarte å unnslippe norske myndigheter.
Selv om det muligens var et sammensatt problem, synes
jeg ikke det som skjedde, var direkte imponerende.
Når det gjelder flyvåpenet vårt, kjøpte Norge inn 72
F­16­fly. De første kom for ca. 30 år siden. Siden da har
de blitt brukt jevnlig og har gjort en svært god jobb. Men
antallet flytimer har gjort sitt, samt diverse uhell, slik at vi
i dag kun har ca. 50. Hvor mange av disse som til enhver
tid er operative, kan sikkert diskuteres, men tallet 20 har
versert. Hvis dette er riktig, forteller det oss at situasjonen
er prekær. Vi må gjøre noe. Når vi tenker på hvor store
sjø­ og landområder Norge rår over, er det vel ingen tvil
om at fly kanskje er den viktigste delen av vårt forsvar,
både i fred og i en eventuell krigssituasjon.
For Fremskrittspartiet har våre transportfly, såkalt Her­
cules­fly, vært en gjenganger. Utgangspunktet var seks
fly, og de kom til Norge for over 30 år siden. Men hvor
mange -- eller hvor få -- som flyr i dag, kan sikkert disku­
teres. Her har både ett og null vært nevnt. Det å bytte vin­
ger er ikke nok. Dette er også materiell som er nærmere
30 år og over det, og som fortjener en utskifting.
Ellers disponerer vi selvfølgelig noen helikoptre, men
disse har også et svært høyt timetall, og vedlikeholdet be­
gynner å bli svært dyrt. Det er dyrt å være fattig, men na­
sjonen Norge har penger. Å kjøpe nytt materiell fra utlan­
det burde ikke være noe problem.
Når det gjelder Hæren, har det vel ikke i den senere tid
vært så få inne til tjeneste som nå. Fremskrittspartiet sy­
nes ikke dette er bra, og ønsker at langt flere avtjener før­
stegangstjenesten. Når vi er nede i ca. en tredjedel av det
totale antall aktuelle gutter, er dette et for lavt tall. I tillegg
virker det urettferdig overfor dem som avtjener tjenesten,
at så mange slipper. Det blir spennene å se hvordan satsin­
gen på jenter vil gå, og hvor mange som blir i Forsvaret.
Vi trenger interesserte og dyktige jenter og gutter overalt
i Forsvaret.
Heimevernet har blitt sterkt redusert i antall personer,
fra 83 000 til 50 000, og antallet distrikter er, hvis jeg hus­
ker riktig, redusert fra 18 til 13. Jeg er skeptisk til det siste,
for jeg tror at mye av den lokalkunnskapen som Heime­
vernet har, blir borte. Det som er positivt, er at bl.a. utsty­
ret er blitt bra, men det skulle bare mangle om ikke
Heimevernet skulle få nytt og nyere utstyr. Det de hadde,
virket ofte også demoraliserende. Jeg tror Heimevernet er
i en god fase. Det kan heldigvis se slik ut, men et heim­
vern alene kan ikke ivareta alle våre interesser.
Dette var en oppramsing av stort sett et forsvar i krise,
en krise som kan løses hvis flertallet snur og gir Forsvaret
de økonomiske midler de trenger, eller går til et så drama­
tisk skritt som å avvikle en eller flere grener. Da får vi et
forsvar basert på f.eks. Heimevernet og Flyvåpenet. Er det
det vi ønsker? Noe må i hvert fall gjøres.
Fremskrittspartiet ser dagens problematikk. Vi har
foreslått å øke bevilgningen til de enkelte grener, og vi
har, som sagt, et utenlandsbudsjett på 2 milliarder kr. Om
dette er nok, kan diskuteres, men det er i hvert fall en be­
gynnelse.
Fremskrittspartiet er også positiv til å sende utstyr og
mannskap til utenlandsoperasjoner. Men dette må ikke
skje på bekostning av våre egne interesser eller tære på
forsvarsbudsjettet. Det må bevilges ekstra penger til slike
operasjoner. Det er viktig at planlagt aktivitet må være
fullfinansiert gjennom statsbudsjettet. Dessuten må det
være en forutsigbarhet for de mannskaper som er invol­
vert.
Oppsummert: Fremskrittspartiet ønsker at Forsvaret
må være av en slik karakter at det lett kan tilpasses de uli­
ke trusselbilder. Dette kan best sikres ved å beholde et
grunnleggende forsvar med kjerneoppgaver på norsk jord,
men med kapasitet til å delta i operasjoner også andre ste­
der i verden. Dette koster penger, men penger har Norge.
Bendiks H. Arnesen (A) [12:20:58]: Når vi i dag be­
handler forsvarsbudsjettet for 2007, gjør vi det i lys av at
Forsvaret er i en omstilling. Framover skal det bl.a. inn­
rettes mer mot å håndheve suverenitet og sikre stabilitet i
våre store havområder. I den forbindelse er det på sin
plass å henlede oppmerksomheten på Soria Moria­erklæ­
ringen. Her er det klare og sterke målsettinger om å styrke
Forsvaret på disse områdene ved at man slår fast at For­

897
5. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
S 2006--2007
2006
(Arnesen)
svaret i større grad enn i dag skal innrettes mot å håndheve
suverenitet og sikre stabilitet i våre havområder, særlig i
nord.
Dette budsjettet viser klart at Soria Moria­erklæringen
følges opp, og at Forsvarets tilstedeværelse skal holdes på
et høyt nivå i nord.
Regjeringen ser på nordområdene som Norges viktigs­
te strategiske satsingsområde i årene som kommer, og sier
at nordområdene har gått fra å være et sikkerhetspolitisk
oppmarsjområde til å bli et energipolitisk kraftsentrum og
område for store miljøpolitiske utfordringer.
Regjeringen sier ikke bare at Forsvaret skal være til
stede i nord, men at tilstedeværelsen skal styrkes. Dette
mener jeg også kommer fram i de prioriteringer som er
gjort i det budsjettet vi nå har til behandling. Det er altså
ikke slik som det hevdes fra Fremskrittspartiet. Det er
fristende å minne om de rammene som Fremskrittspartiet
hadde til Forsvaret i sine budsjettavtaler, og hva slags pri­
oriteringer Nord­Norge fikk den gang.
Jeg vil vise til at Kystvakten i budsjettet får en styrking
på 18 mill. kr. Dette innebærer at Kystvakten er styrket
med 33 mill. kr i forhold til det budsjettforslaget regjerin­
gen Bondevik la fram for 2006. Dette er betydelig og be­
tyr mye for å kunne ivareta de oppgavene Kystvakten er
satt til å utføre.
Det legges opp til en god drift i 2007 for alle Kystvak­
tens fartøyer. For de største fartøyene, de helikopterbæ­
rende, øker antall patruljedøgn med 21 pst. fra i år til neste
år -- altså fra 780 til 950 patruljedøgn. Alle forstår at dette
er noe som setter Kystvakten bedre i stand til å gjøre den
jobben de er satt til.
Jeg tror likevel ikke at vi kan slå oss til ro med dette,
og at vi derfor allerede nå kan se at det i årene som kom­
mer, vil være behov for ytterligere økninger i budsjettet
for å kunne holde seilingen på et godt nivå. Etter min vur­
dering er det en meget god samfunnsmessig investering å
ha en god operativ kystvakt, som kan ivareta de krevende
oppgaver som påhviler denne delen av Forsvaret.
Vi kan klart se at Regjeringen er i gang med en omfat­
tende satsing på nordområdene også i forhold til Forsvaret
gjennom de konkrete grep som er gjort for å styrke Kyst­
vaktens evne til å seile og Orion­flyenes evne til å være i
luften. Ved å reagere på brudd på reglene for beskyttelse
av naturressursene gjør Norge det klart at internasjonale
og nasjonale forpliktelser skal tas på alvor. Brudd på
norsk fiskerilovgivning blir derfor håndhevet på en tro­
verdig, konsekvent og forutsigbar måte.
Hæren prioriteres høyt og styrkes mest i årets budsjett,
noe komiteen samlet uttaler seg positivt til. Dette er en
nødvendig styrking for at Hæren skal kunne bygges opp
mot de mål vedtatt planverk forutsetter, for dermed også å
kunne følge opp ambisjonen om gradvis å øke og også bi­
beholde den norske deltakelsen i freds­ og stabiliserings­
operasjoner i FN­ og NATO­regi.
Store deler av Hærens virksomhet er lagt til den nord­
lige landsdel. I hovedsak foregår nå store deler av utdan­
ningen av vernepliktige mannskaper i Hæren i Nord­Nor­
ge. Indre Troms er et av Hærens to tyngdepunkter og vil
også være det i framtiden. I tillegg er garnisonen i Sør­Va­
ranger en av Hærens høyest prioriterte avdelinger.
Jeg er tilfreds med at også denne form for landbasert
militær virksomhet er på plass som en del av Regjeringens
nordområdestrategi. Selv om det er viktig med god kon­
troll til havs, så er det jo på land folk bor og har mye av
den næringsrelaterte virksomheten. Derfor er Hærens
virksomhet også viktig i sammenheng med nordområde­
satsingen.
Jeg har viet mye av dette innlegget til den pågående
satsingen på nordområdene. Dette gjør jeg fordi nordom­
rådesatsingen er viktig for hele landet og fordi Forsvarets
utvikling har mye å si for helheten i nordområdesatsin­
gen.
Jeg finner det i denne sammenheng viktig også å si at
selv om Regjeringens målsetting er å styrke Forsvaret i
nord, så betyr ikke dette at alt kan være som før. Dette be­
tyr at vi fortsatt må regne med betydelige omstillinger i
Forsvaret også i nord, uten at dette vil bryte med Regje­
ringens målsettinger.
Vi har alle et ansvar for å få mest mulig forsvar ut av
pengene som skal brukes. Derfor er det viktig at alle går
konstruktivt inn i de debattene vi nå står foran med hen­
syn til de forslag som kommer i Forsvarsstudiet og fra
Forsvarspolitisk utvalg.
Jeg er klar over at mange lokalsamfunn er bekymret for
de lokale virkninger av den omleggingen som må finne
sted. Jeg har ingen problem med å forstå denne bekymrin­
gen. Jeg registrerer at det ofte sies, for så vidt også her i
dag, at Forsvaret ikke skal drive distriktspolitikk, og at di­
striktspolitikk ikke må blandes sammen med de målset­
tingene vi skal ha for Forsvaret. Jeg er selvfølgelig enig i
dette, men det må heller ikke bli slik at Forsvaret ikke kan
være lokalisert til distriktene dersom det er bra for Forsva­
ret. Jeg har selv vært rundt om i landet og sett på de fan­
tastiske øvingsområdene som finnes i distriktene, og jeg
kan ikke se at øvelser kan utføres andre steder enn i dis­
trikter hvor det er god plass og gode øvingsmuligheter.
Derfor må ikke denne redselen for å snakke distriktspoli­
tikk i forhold til Forsvaret overskygge de fantastiske mu­
ligheter som ligger i distriktene for å utøve Forsvarets
øvinger og aktiviteter.
Jeg forstår dem som stiller spørsmål ved hvorfor slike
områder er så velegnet for øvinger, men ikke for annen til­
stedeværelse. Etter min mening er øving og tilstedeværel­
se to sider av samme sak og må ikke ses isolert fra hver­
andre. Vi kan ikke forvente at lokalsamfunn skal stille
svære arealer til disposisjon uten å ha noe annet igjen enn
problemene. Jeg håper også at vi finner gode løsninger for
de lokalsamfunn som får de sterkeste virkningene av de
omstillinger som skal finne sted i Forsvaret i årene som
kommer.
La meg til slutt si at jeg synes Regjeringen gjør en me­
get god jobb for å få en god utvikling i Forsvaret. For en
arbeidsplass som har så store krav til omstilling, er det
overordnet viktig at de ansatte kan ha tillit og et åpent for­
hold til den politiske ledelsen og til de prosessene som
skal foregå. Dette mener jeg at forsvarsministeren og hen­
nes medarbeidere har klart veldig bra.
Forhandlinger i Stortinget nr. 61
61

2006
898 5. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
Jeg er også tilfreds med at Regjeringen framover vil ha
Forsvaret med som en viktig del av nordområdesatsingen.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [12:29:58]: Jeg
ønsker å snakke litt om de bekymringene som har oppstått
rundt Regjeringens kampflyprosjekt. Det er mange ube­
svarte spørsmål som henger i luften, ja, jeg vil si at alle
spørsmålene er ubesvarte og henger i luften.
Trenger vi kampfly? Sist gang FFI laget en utredning
om det, var for vel 15 år siden. Det er ikke besvart godt
nok. Dersom vi trenger kampfly, noe de fleste er enige
om, trenger vi da 65, 48 eller 24? Hva trenger vi for å
være operative med en kampflyenhet og å ha flere skva­
droner? Hvilke kapabiliteter trenger våre kampfly? På
hvilket tidspunkt trenger vi kampfly? Når kan F­16 fases
ut? Har vi sett på alternativer? Har vi sett på såkalte ube­
mannede UAV­er, som vil komme inn i 2040--2050? Har
man sett alvorlig på det? Det er allerede grupper som ser
på utviklingen av UAV­er. Hvilke vurderinger skal ligge
til grunn for en eventuell anskaffelse? Er det de opera­
sjonelle kapabilitetene? Hva er godt nok? Er det de in­
dustrielle mulighetene? Er det de sikkerhetspolitiske
vurderingene? Og i så fall: Hvilket partis sikkerhetspo­
litiske vurderinger ligger til grunn -- er det SVs sikker­
hetspolitiske vurderinger, eller er det Arbeiderpartiets
sikkerhetspolitiske vurderinger? Jeg er ikke helt sikker
på at Senterpartiet har noen sikkerhetspolitiske vurde­
ringer. Skal alt dette være i ovennevnte rekkefølge? Og:
Hva skal vektlegges mest?
Konkurranse er bra, men hvor reell er egentlig konkur­
ransen? Dersom Regjeringen velger å slutte seg til pro­
duksjons­MoU for JSF, er det selvfølgelig ikke en formell
beslutning om anskaffelse. Men det oppfattes som langt
mer forpliktende av selger -- og også av USA. Så er det vel
også slik at Lockheed Martin ikke vil ønske å selge oss
kampfly dersom vi ikke skulle signere denne avtalen, og
ikke være med på å ferdigutvikle JSF. Selvfølgelig vil de
ønske det. 40--50 milliarder kr utgjør ett års eksport for
Lockeheed Martin, og det er ganske mye penger.
Jeg har stilt to spørsmål til statsråden, men har fått et
«God dag, mann! -- Økseskaft»­svar på disse spørsmåle­
ne. I budsjettinnstillingen står det at Regjeringen vil infor­
mere Stortinget i løpet av høsten 2006. Nå er dog været
ganske mildt, men de fleste vil vel si at nå har vi kommet
til vinteren, og vi har ennå ikke fått noen opplysninger om
dette. Jeg spurte også om hva kostnaden ville være der­
som man trakk seg etter å ha signert produksjons­MoU,
på ett eller annet tidspunkt -- 2007, 2008 eller 2010. Det
hadde statsråden ikke noe svar på. Det er ganske vesentlig
når det i spekulasjoner i media har vært sagt at det kan
være inntil 5 milliarder kr i kostnader dersom man velger
å trekke seg når man først har signert avtalen.
Jeg ønsker å spørre statsråden igjen: Når vil Stortinget
bli informert om hvorvidt Norge skal signere produk­
sjons­MoU? Det er ikke mange ukene igjen av denne se­
sjonen. Hva er kostnadene dersom man velger å trekke
seg ut på et gitt tidspunkt? De kostnadene må man få tak
i, for det er klart at hvis man snakker om milliardbeløp, er
det helt vesentlig for Stortinget å vite om det.
En anskaffelse av kampfly vil være Norges største an­
skaffelse noensinne. Kostnadene varierer, men vi kan ri­
melig anta at det vil koste 1 milliard kr pr. fly. Det er et
bestykket fly -- det skal også ha våpen med seg. Så det er
ikke bare å kjøpe fly og fly rundt, som man gjorde en del
år med F­16. Man trenger faktisk våpen på flyene. Da blir
det også snakk om utviklingen av NSM på Kongsberg.
Den er planlagt integrert på JSF. Her har Regjeringen en
glimrende mulighet til å bruke NSM som en brekkstang i
de industrielle forhandlingene. Lockheed Martin kjøper
jo ikke våpen. Det er bare én kunde av våpen i hvert land.
Amerikanske myndigheter kan eventuelt kjøpe NSM og
putte på sine JSF. En anskaffelse for USA på 500 missiler
ville løst hele vår industrielle problematikk. Da ville vi ha
vært oppe i de beløpene vi er ute etter, men den type tenk­
ning har vi ikke. Man snakker om industrielt samarbeid
med Lockheed Martin, men man snakker ikke med ame­
rikanske myndigheter, fordi amerikanske myndigheter
hevder at det er opp til bedriften selv å inngå de industri­
elle avtalene. Det er akkurat det som er politikk, å gå til
amerikanske myndigheter og få til den samarbeidsavtalen
som er nødvendig for å få til det industrielle utbyttet vi øn­
sker.
Så vil jeg bare helt avslutningsvis snakke litt om depar­
tementets bruk av ressurser. Når man skal skaffe såkalte
industriavtaler for 40--50 milliarder kr, er det et enormt
beløp, som det kreves ressurser fra departementets side
for å håndtere. Jeg ser ingen indikasjoner på at tilstrekke­
lige ressurser -- personell og økonomiske ressurser -- bru­
kes på å få tak i de industrielle avtalene som er nødvendi­
ge for norsk industri. Det nytter ikke bare å klage på at
man ikke får det til, når man ikke sørger for å ha tilstrek­
kelige ressurser på plass.
Sverre Myrli (A) [12:35:13]: Debatten i dag har vist
at det fortsatt er brei enighet om norsk forsvars­ og sikker­
hetspolitikk -- med noen små unntak. Denne breie enighe­
ten er helt avgjørende all den tid Norge -- skal vi si -- er en
relativt liten internasjonal aktør. Vi er derfor avhengige av
gode multilaterale ordninger for sikkerhetssamarbeid, ba­
sert bl.a. på prinsippene i FN­pakten og på forankring i
folkeretten.
FN er helt avgjørende for Norges sikkerhetspolitikk.
Det er derfor gledelig at Regjeringa så klart presiserer at
Norge skal bidra til at FN settes i stand til å få den nøkkel­
rollen FN skal og bør ha. Dette betyr økt militær deltakel­
se i FN­ledede operasjoner, og jeg vil legge til: Vi må få
flere norske offiserer til ledende stillinger i FN.
Den andre søyla -- eller kanskje vi skal si grunnpilaren --
i norsk forsvars­ og sikkerhetspolitikk er NATO­medlem­
skapet vårt. Det er i vår absolutte interesse at vi også bi­
drar til å utvikle NATO som en stabiliserende framtidsret­
tet allianse.
Av og til synes jeg debatten om norsk utenrikspolitikk
og om norsk forsvars­ og sikkerhetspolitikk preges av noe
kortsiktighet og kanskje også til en viss grad historieløs­
het. Norges tilknytning til NATO i snart 60 år, og NATO
som sådan, har vært helt avgjørende for fred og forsoning
i hele det nordatlantiske området. La oss ikke glemme det.

5. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
899
2006
Verden, Europa og NATO­alliansen står i dag overfor heilt
andre utfordringer enn for 60 år siden, men la oss ikke av
den grunn endre på historien og glemme det som har
skjedd.
Jeg har lurt på hvorfor det ofte blir så negativt fokus
når vi diskuterer Forsvaret. Både i pressen og i samfunns­
debatten for øvrig er det svært ofte et negativt fokus på det
som har med Forsvaret å gjøre. Det er synd. La oss i denne
salen i alle fall ikke bidra til disse elendighetsbeskrivelse­
ne.
Jeg vil i stedet gi honnør til alt det positive som skjer i
Forsvaret hver eneste dag. Vi er faktisk i ferd med å få et
svært moderne forsvar i Norge, internasjonalt sett. Tusen­
vis av ansatte -- militært og sivilt ansatte -- har vært gjen­
nom enorme omstillinger. La oss ikke glemme det. Det er
jo en grunn til at våre styrker er etterspurt i internasjonale
operasjoner. Det er sjølsagt ikke fordi vi har et forsvar i
krise, men fordi vi har et moderne og oppegående forsvar.
La meg så knytte noen kommentarer til to såkalte in­
formasjonssaker i budsjettproposisjonen fra Regjeringa.
Den første gjelder verkstedene i Tungt vedlikehold i For­
svarets logistikkorganisasjon, FLO. Det forrige storting
vedtok å omdanne disse verkstedene for Tungt vedlike­
hold til statlig/private aksjeselskaper, og at de skulle skil­
les ut fra Forsvarets organisasjon. Jeg er nå meget glad for
at den nye regjeringa ikke ønsker å gå videre med dette.
Verkstedene i Tungt vedlikehold i FLO skal fortsatt være
en del av Forsvarets logistikkorganisasjon og av Forsva­
ret. Nå kan de ansatte bruke tida si på å skru beltevogner
og jagerfly i stedet for å sitte i prosjektgrupper og pro­
sjektorganisasjoner. -- Bra, statsråd!
Den andre saken gjelder nedlegging av 335­skvadro­
nen på Gardermoen. Tankegangen til den forrige forsvars­
ministeren var som en -- i en forsvarsdebatt må det være
lov å si det -- tretrinnsrakett. Det første var nedleggelse av
store deler av Forsvarets virksomhet på Kjeller for å kun­
ne selge arealer der. Det andre var å flytte denne virksom­
heten til Gardermoen. Det tredje var å legge ned 335­
skvadronen på Gardermoen og bygge den opp igjen på
Rygge. Dessverre ble Stortinget med på denne ferden.
Noen av oss prøvde å advare mot det. Å legge ned en ny,
moderne flystasjon for så å bruke store midler på å bygge
den opp igjen på nytt virker besynderlig, og det i ei tid da
Forsvaret skal avhende mye bygningsmasse, samtidig
som vi ikke har klart for oss verken hva som skjer med
framtidige transportfly, eller hvor lenge vi skal ha dagens
Hercules C­130. At Regjeringa nå i budsjettproposisjonen
sier at nye kostnadsberegninger viser at det gir en betyde­
lig merkostnad å flytte 335­skvadronen, er ikke overras­
kende. Det vil være helt naturlig å se denne saken i til­
knytning til neste langtidsplan for Forsvaret, slik Regje­
ringa skriver i budsjettproposisjonen. Igjen -- bra, stats­
råd!
Jan Petersen (H) [12:40:43]: Det er ikke så mye å
legge til på dette stadiet av debatten, bare et par bemerk­
ninger knyttet til internasjonale operasjoner, for å under­
streke at jeg ikke er uenig med statsråden i at det er de på­
regnelige utgiftene som skal inn i budsjettet. Jeg er enig i
at noe såpass upåregnelig som hvorvidt det blir noe av
operasjonen i Darfur, ikke kan foregripes i budsjettet. Vi
får inderlig håpe at det vil være mulig for FN å få tilgang
til Darfur, men det er vel ikke all verdens grunn til å være
optimistisk.
Når det imidlertid gjelder operasjonen i Libanon, som
jo var klarert før Regjeringens siste budsjettkonferanse, så
mener jeg definitivt at den var påregnelig. Om den ikke
var påregnelig til selve budsjettkonferansen, så var den i
hvert fall påregnelig i det øyeblikk budsjettet ble fremlagt,
og det betyr at man i så fall burde ha fremmet et tilleggsnr.
så snart som mulig, fordi ethvert budsjett skal være realis­
tisk. Når man allikevel ikke valgte å gjøre det, så henger
det så langt jeg kan bedømme det, sammen med at Regje­
ringen rett og slett ikke greide å saldere budsjettet sitt
-- derav hele operasjonen om sykelønnsordningen. Men
dette var altså et av flere uttrykk for at Regjeringen ikke
hadde spesielt godt grep om budsjettet på slutten av pro­
sessen.
Så et annet aspekt som dreier seg om Afghanistan. Det
har jo ikke vært noen viktig del av denne debatten, og det
skyldes at vi nettopp har hatt en debatt om Afghanistan.
Det betyr ikke at ikke store deler av Stortinget er svært
opptatt av at Norge må ta sin del av byrden. Det må være
rimelig klart ut fra det vi har hørt i det siste, at noen av de
landene som sitter utsatt til, f.eks. Canada, nok ville ha
ønsket at også flere ville ha vært med. Jeg synes ikke det
er noe godt argument at man er engasjert nord i Afghanis­
tan. Det er veldig bra at man er det, men det skulle ikke
være til fortrengsel for å engasjere seg i syd hvis man har
kapasiteter, og det har vi. Jeg synes heller ikke det er noe
argument at man går inn på Kabul flyplass, eller har stilt
opp for reaksjonsstyrken. Også det er meget bra, men det
kan allikevel ikke være til fortrengsel for å stille opp. Nå
skjønner jeg det slik på Regjeringen at den vil overveie å
komme tilbake i neste runde, og i tillit til det har det ikke
vært grunnlag for å gjøre mer ut av det nå.
Det må imidlertid sies om NATOs engasjement i Af­
ghanistan at det faktum at vi nå har det sivile mer i fokus,
selvfølgelig ikke er noe argument mot NATOs operasjon.
Ja, det var jo faktisk slik man begynte. Det var jo med de
store giverlandskonferansene umiddelbart etter de militæ­
re operasjonene at vi alle hadde håp om og tro på at det
var det vi kunne ha i fokus. Hvem man skal rette kritikken
mot for at man har sviktet på det sivile område og ikke
vært på høyden, kan sikkert være gjenstand for en debatt.
Skal det være FN eller EU eller Verdensbanken eller de
afghanske myndigheter? Det er en annen side av saken.
Den eneste man i hvert fall ikke kan øve kritikk mot, det
er jo NATO, som gjør sin del av jobben. Og når noen hev­
der at man på dette punktet ser at militære midler alene
ikke løser problemet, så må man kunne svare at det er det
jo heller ingen som har hevdet. Poenget er at disse tingene
skal gå i hop, og den sivile delen burde vært gjort bedre
hele tiden.
Så avslutningsvis om investeringer. Jeg legger stor
vekt på at Regjeringen i proposisjonen sier at deler av det
som skulle vært investert innenfor denne fireårsperioden,
blir skjøvet ut av denne perioden. Det er tilstrekkelig

2006
900 5. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
grunn for meg til å tenne varsellampene, for det er viktig
at vi holder tempoet når det gjelder investeringer.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Bjørn Jacobsen (SV) [12:45:27]: Utan å føregripe
Forsvarsstudien 2007 frå Forsvarsutvalet vil eg seie at vi i
dag har fokusert på ei eventuell politisk underdekning.
Lat oss sjå litt på den andre delen av utsegna til for­
svarssjefen, som jo klart dreier seg om militære overbod.
Lat oss take det litt på alvor. Det kan jo hende at nokre av
dei investeringane som vi har skuva på, kan tole å bli testa,
ved at vi lèt dei vere uteståande i eit år eller to. Då kan vi
sjå om vi verkeleg treng dei. Vi må vel kunne tore det.
Som eg har sagt tidlegare i dag, veit vi at alliansefor­
pliktingar òg kan gje økonomiske fordelar. Vi kan ha øko­
nomisk igjen for å samarbeide. Det kan òg tenkjast at
både driftsutgifter og investeringsutgifter kan utfordrast.
Vår oppgåve her er å finne dei, slik at vi kan spare pengar.
Det å skuve på investeringar må ein kunne tole. Så får vi
sjå, når dette eventuelt kjem opp igjen i neste omgang, om
det «står seg».
Kjøp av fly har vore nemnt i debatten av fleire. Det vi
iallfall kan seie om dette, er at det har vorte meir reell kon­
kurranse. Det er det ingen tvil om. Vi har fått fram fleire
og gode alternativ. Så får vi sjølvsagt, som Tybring­Gjed­
de sa her i stad, diskutere ut frå trusselvurderinga kva
slags fly vi skal kjøpe. Vi veit at det ikkje er på det mili­
tære området det hastar med å kjøpe fly. Det er på det han­
delspolitiske området det eventuelt hastar.
Etter å ha vore på ein del besøk rundt i landet har vi fått
ein del tilbakemeldingar, t.d. at FLO bør bli betre kjend
med seg sjølv. Det ville kunne spare utruleg mykje.
Myrli var inne på dette med vedlikehald. På ein verk­
stad i Bjerkvika, t.d., kom det klart fram at dei er gode.
Dersom dei berre får føreseielegheit, er det ikkje noko
problem for dei å deltake i dette arbeidet og gjere ein skik­
keleg og god jobb. Dermed kan ein sleppe å investere i
nytt. Ein kan heller halde ved like og renovere. Det er dei
i stand til å gjere. Dei vil berre ha føreseielegheit. Det kan
òg føre til at statlege einingar slepp å konkurrere i den så­
kalla private marknaden. Det er ikkje nokon vinst å hente
ved å konkurrere der.
Vi har òg fått tilbakemeldingar frå Halkavarre og del­
vis frå Andøya rakettskytefelt om at vi sjølve må bruke
dei. Vi veit at dersom det er ein føreseieleg norsk bruk av
desse områda, og dersom vi i tillegg klarer å tiltrekkje oss
allierte som vil bruke dei, så vil det på sikt vere mogleg å
kunne halde i gang t.d. Andøya og Halkavarre. Men då må
vi gje dei føreseielegheit. Vi må iallfall bruke dei. Så får
vi sjå om vi også klarer å tiltrekkje oss allierte.
Til slutt nokre få ord om den nye artikkel 5­situasjo­
nen, som blei lansert i Riga, av Tony Blair. Den dreier seg
om ei eventuell energikrise, leidd ut frå den situasjonen i
Ukraina der Russland stengde kranene og trua med at der­
som dei ikkje betalte, osb. Dette kan gje Noreg, som sel
energi, nye utfordringar: Våre normalt allierte er -- anten
vi likar det eller ikkje -- kjøparar av energi. Vi kan komme
i den situasjonen at det i samband med dette kan komme
opp nye trusselbilete.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [12:48:52]:
Samfunnssikkerhet er viktig. Sikkerhetspolitikken er i vår
tid mye mer enn sikring og forsvar av eget territorium. Vi
står overfor et mye mer diffust trusselbilde enn tidligere.
Det er glidende overganger mellom nasjonale og interna­
sjonale organisasjoner, og kanskje også når det gjelder
væpnet konflikt og krig. Dette fordrer at vi på bred front
styrker arbeidet som gjelder samfunnssikkerhet.
Bondevik­regjeringen la i forrige periode fram viktige
meldinger, og Stortinget gav sin tilslutning til disse. Det
er viktig at den politikken som er stadfestet i disse meldin­
gene, blir fulgt opp videre.
Jeg ser fram til evalueringen av Øvelse Oslo og den
lærdom vi kan trekke av den.
Fra Kristelig Folkepartis side er vi glade for at Regje­
ringen har gitt positive signaler for en norsk deltakelse i
en FN­ledet operasjon i Afrika. Kristelig Folkeparti har
gitt uttrykk for at Sudan peker seg ut som et aktuelt inn­
satsområde når det gjelder et norsk bidrag. Dessverre ser
det ut til at det er lang tid igjen før situasjonen i Darfur og
i Sør­Sudan blir stabilisert, men Kristelig Folkeparti vil
støtte Regjeringen dersom det tas en beslutning om å sen­
de norske styrker inn i dette området når tiden er moden
for det.
Som jeg sa i mitt innlegg, må vi ha en videre moderni­
sering av Forsvaret. Vi må finne balansepunktet mellom
struktur, ambisjonsnivå og ressurstilgang.
Representanten Sverre Myrli snakket i sitt innlegg om
en tretrinnsrakett. 335­skvadronen ble nevnt, fordi den er
en del av dette rakettbildet. Jeg kan ikke slutte meg til de
konklusjonene som representanten Myrli her trakk, og det
skrytet statsråden fikk. Jeg mener, i motsetning til Myrli,
at Stortinget fattet et godt vedtak. Det bør stå ved lag.
Jeg har også merket meg komiteens merknader -- eller
ikke­merknader, for å si det slik -- om dette. Komiteen lar
det som står i budsjettet, bare stå. Den har dermed ikke
gått inn på denne problematikken i det hele tatt.
Signe Øye (A) [12:52:11]: Dette har vært en debatt
som har vist at det er stor enighet i Stortinget om Forsva­
ret. Regjeringspartiene, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre har fortsatt et bredt forsvarssamarbeid i Stortin­
get. Det har vært stor enighet om å nå de målene som vi
allerede har nådd, om tøffe omstillinger -- vi har 5 000
færre ansatte i Forsvaret nå, det er 2 millioner m 2 mindre
areal -- og det er stor enighet om at det som ligger foran
oss, også kommer til å bli tøffe tak.
Økonomien er igjen under kontroll. Det er også viktig
i omstillingstider. Bare Fremskrittspartiet stiller seg på si­
delinjen. Ja, de stiller seg hinsides på sidelinjen. Da jeg
hørte innlegget til representanten Bredvold, minnet det
om en nekrolog over hele Forsvaret. Men det går jo ikke
an å være så defensiv og ha en så defensiv holdning til et
budsjett som er på hele 31 milliarder kr!
Som vi også har hørt i debatten i dag, er det slik at når
Fremskrittspartiet har vært i posisjon, har de ikke hatt én

5. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
901
2006
krone mer enn andre til forsvarsbudsjettet, men når de er
i opposisjon, har de masse penger, både til innenlandsbud­
sjettet og til et utenlandsbudsjett. Det er ikke måte på
hvordan de nå har tenkt å satse på Forsvaret.
Jeg synes også at det er merkelig at de vil si opp avta­
len med JSF, for Fremskrittspartiet har vært med på den
avtalen i mange år. Vi har faktisk brukt ganske mange
hundre millioner kroner, og de har støttet den. Men nå, når
vi får bedre industriavtaler, når vi får mer konkurranse der
også andre fly som er aktuelle, er med, da skal man plut­
selig ikke være med lenger.
Jeg synes det er spennende det representanten Dørum
sier om verneplikten. Skal vi ha et moderne forsvar, må vi
også se på verneplikten og hvordan den kan moderniseres.
Det er også veldig viktig at vi nå får i stand en strate­
gisk lufttransport sammen med andre. Jeg er ikke frem­
med for at vi må se på samarbeidsformer også innenfor
andre områder i framtiden, for å få mer ut av de pengene
som komiteen og Stortinget mener det er riktig å bevilge
til Forsvaret.
Jeg klarer ikke å se hva Jan Petersen mener med at det
skal være så vanskelig å håndtere både FS07 og et bredt
politisk nedsatt utvalg. Det burde gjøre jobben lettere for
oss når vi i 2008 skal behandle langtidsplanen. Den debat­
ten kommer til å bli mye vanskeligere enn den debatten vi
har hatt i dag.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:55:37]:
Først vil jeg bare svare representanten Jan Petersen når
det gjelder budsjettet for Libanon. Det var ikke endelig
klart da statsbudsjettet ble lagt fram. Det er grunnen til at
det ikke er inne.
Så noen svar til representanten Tybring­Gjedde, som
hadde mange ubesvarte spørsmål. Det har også vi. Det er
derfor Regjeringen følger den planen som Stortinget har
lagt, om å legge fram for Stortinget en sak om kampfly
våren 2008.
Regjeringen jobber nå med en konseptuell løsning for
den framtidige kampflykapasiteten. Her ser vi på ulike al­
ternativ som kan dekke vårt kampflybehov. For egen del
er jeg overbevist om at et moderne og effektivt jagerflyvå­
pen vil utgjøre en vesentlig del av et moderne forsvar, og
at det vil være en del av en forsvarsstruktur også i framti­
den. Regjeringen har ikke fattet noen beslutning, verken
om hvilken type fly som skal kjøpes, eller hva som even­
tuelt skal komme til erstatning for F­16 når levetiden går
ut for disse. Alle de prosessene vi er inne i nå, og de ut­
redningene som nå gjøres, har vi for å skape et beste mu­
lig fundament for beslutningene.
Regjeringen vil innen utgangen av året ta stilling til om
vi skal undertegne produksjonsavtalen. Dersom vi under­
tegner produksjonsavtalen, vil det ikke bety at Norge er
forpliktet til å anskaffe JSF­fly i framtiden. Denne avtalen
kan sies opp med 90 dagers varsel. Vi vil bære kostnadene
til vi formelt er ute av programmet. Vår andel er delt inn
i årlige bidrag, og for 2007 vil de norske utgiftene være på
i underkant av 4 millioner amerikanske dollar.
Dersom Norge undertegner denne avtalen, vil vi se på
hvilke hensiktsmessige politiske og økonomiske oppføl­
gingstiltak vi kan komme med overfor de andre kandida­
tene. Men det vil Regjeringen først ta stilling til dersom vi
velger å undertegne. De andre kandidatene er JAS Gripen
og Eurofighter. Gjeldende regler for gjenkjøp vil bli opp­
rettholdt og videreført som krav, selv om samarbeidsmo­
dellene er noe ulike for de ulike kandidatene.
Jeg har også lyst til å understreke at forsvarskomiteen
er invitert til å bli orientert om dette prosjektet. Det er et
stort prosjekt, som er av stor interesse. Den invitasjonen
står ved lag.
Per Ove Width (FrP) [12:58:56]: Jeg synes dette har
vært en god debatt -- en sjeldent lang og innholdsrik debatt
når det gjelder forsvar. Vi har nå holdt på i snart tre timer.
Foregående år har denne debatten vært ganske raskt unna­
gjort. Årsaken vet jeg ikke, men det har i hvert fall vært et
stort engasjement. Det synes jeg er veldig flott, men det er
som sagt litt sjeldent. Debatten ble riktignok litt distrikts­
politisk på slutten, men det må vi tåle i en forsamling som
denne, og med de representantene som er til stede, går det
bra.
Når det gjelder vårt engasjement i Afghanistan, er jeg
helt enig med Jan Petersen. Dette er en stor prøve for
NATO. NATO er vår hjørnestein for å opprettholde fred,
ikke bare i vårt eget land, men i alle andre land. Mislykkes
vi i Afghanistan, mislykkes NATO. Dette er veldig alvorlig,
ikke minst sett med Norges øyne. Vi er helt avhengige av å
ha et godt forhold til NATO. Fremdeles er det for meg ufor­
ståelig at vi ikke sender våre spesialstyrker til Sør­Afgha­
nistan nettopp for å bakke opp ikke minst kanadierne, som
jo driver en litt håpløs krig der, fordi de er for få. Der har vi
muligheten til å delta, og det nytter ikke å si at vi kan sende
dem til våren eller til sommeren. Det er nå det gjelder, og
det er nå vi må prøve å få avsluttet denne krigen.
Når det gjelder Signe Øyes angrep på Fremskrittspar­
tiet, stiller jeg meg nokså uforstående til det. Hun snakker
om at vi nå ønsker å avslutte dette forholdet med innbeta­
linger til Lockheed Martin, altså denne MoU­en. Dette
har vi sagt de to siste årene -- men det har tydeligvis ikke
Signe Øye fått med seg -- og det samme har Signe Øyes
regjeringspartner SV. Jeg forutsetter faktisk at SV også
stemmer for vårt forslag denne gangen. Jeg kan ikke se at
det er noe som har forandret seg i så måte.
Når forsvarssjefen sier at han mangler 1,6 milliarder kr
for å opprettholde dagens nivå, har altså Fremskrittspar­
tiet foreslått dette. Vi ønsker i det minste å opprettholde
dagens nivå. Vi skulle gjort det enda bedre -- hvis det had­
de vært mulig. Dette ønsker tydeligvis ikke Arbeiderpar­
tiet. Arbeiderpartiet ønsker altså å nedprioritere Forsva­
ret, og det forundrer meg veldig.
Når det gjelder utviklingsavtalene, ber vi Regjeringen
om å avvikle samarbeidet med JSF i dagens form. Det er
mulig vi kan forandre på det og få det i en litt annen form.
Samtidig ber vi om at man får til en utviklingsavtale med
JAS Gripen, som jo SV er så opptatt av -- hvis de overho­
det ønsker å kjøpe fly.
Sverre Myrli (A) [13:02:20]: Bevisste misforståel­
ser må oppklares, sjøl om debatten blir noe forlenget.

2006
902 5. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler
under Forsvarsdepartementet mv.
Representanten Holten Hjemdal kunne meddele at hun
langt fra var enig i mine konklusjoner. Det hadde vært en
fordel om hun hadde hørt hva jeg sa. Jeg refererte nemlig
til hva Regjeringa orienterer om i budsjettproposisjonen,
at det vil være en betydelig merkostnad knyttet til å flytte
335­skvadronen i forhold til hva det var på det tidspunktet
Stortinget fattet sin beslutning, og at en signaliserer at en
kommer tilbake til dette i neste langtidsplan. Regjeringa
har, slik jeg tolker saken, ikke trukket noen andre konklu­
sjoner i spørsmålet. Så har en enstemmig komite tatt dette
ad notam og har ingen motforestillinger mot det.
Én ting er at medrepresentanter ikke hører etter hva
andre representanter sier, men en må i alle fall forvente at
en leser komiteinnstillinger, sjøl om ens parti ikke har
noen representant i komiteen. Denne diskusjonen kom­
mer vi tilbake til, som sagt, i neste langtidsplan. Og så kan
Holten Hjemdal kjempe for sitt syn, så kan jeg kjempe for
mitt syn, og så kan andre kjempe for sitt syn -- hvis vi i det
hele tatt trenger en transportskvadron når den tid kommer.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [13:03:57]: Jeg
har bare noen kommentarer -- til statsrådens kommentarer
til mitt innlegg.
Når det gjelder produksjons­MoU­en og informasjon
til Stortinget, gjentar jeg at det i proposisjonen ble sagt at
det var i løpet av høsten 2006. Det fikk jeg også to ganger
svar på i mitt spørsmål til statsråden, senest for tre uker si­
den. Nå sier statsråden i løpet av året. Det er altså noe an­
net.
Så til kostnadene ved å trekke seg. Jeg har etterlyst
kostnadene ved å trekke seg når man først har signert pro­
duksjons­MoU­en, ikke kostnadene ved å signere produk­
sjons­MoU­en -- det er 4 mill. dollar, det har vi fått med
oss nå. Men jeg lurer på hva kostnadene er ved å trekke
seg, f.eks. i 2008, i 2009, i 2010. I svaret jeg fikk, var det
en hel rekke forutsetninger, og man kunne ikke komme til
noe beløp. Men det er helt vesentlig at dette beløpet står
der, helt klart, den dagen man signerer. Og dersom ikke
amerikanerne kan gi det beløpet, må amerikanerne faktisk
finne det beløpet og fortelle Norge hva det vil koste.
Statsråden sa videre at gjenkjøpskrav gjelder. Nei, det
gjør faktisk ikke det. Da er statsråden ikke korrekt infor­
mert. Når det gjelder JSF, er det altså «best value» eller
«strategic best value». Det er de to alternativene man har.
Det finnes ingen gjenkjøp når det gjelder JSF. Og litt av
hele poenget med hele avtalen med USA er at man skal
konkurrere seg til leveranser som kan bli store, som kan
bli små, som kan bli ingenting. Derfor har man lagt til det­
te med «strategic best value», som skal gjøre at det ikke
bare er «best value», altså best verdi på det man inngir til­
bud om, men at man skal se strategisk på det for alle de
landene som er med på utviklingen.
Det jeg gjerne vil at statsråden tar med seg tilbake til
departementet, er spørsmålet om en kanskje kunne for­
handle industriavtaler med amerikanske myndigheter og
ikke være ensidig fokusert på Lockeed Martin. Lockheed
Martin kjøper ikke våpen, de kjøper deler til sine våpen­
systemer, mens amerikanske myndigheter anskaffer hele
våpensystemer og plattformer -- derfor dette med NSM,
som nå blir integrert med JSF, det amerikanske kampfly­
et, som kan gjøre dette til en stor og god industriavtale for
Norge, noe som virkelig betyr noe for FoU i Norge.
Når statsråden videre sier at man skal forfølge alle fire
kandidater, regner jeg med at denne industriavtalen med
JAS blir signert, og at fase 1 på Eurofighter blir signert
samtidig. Men det vil jo bare gjøre beslutningen enda van­
skeligere i fremtiden, for da er det veldig mange norske
bedrifter som vil ha knyttet seg opp til forskjellige kandi­
dater, og som står der og produserer og utvikler delsyste­
mer som vil bli kansellert den dagen vi bestemmer oss for
ett av flyene. Det vil da gjøre det enda vanskeligere, så det
må vi være klar over.
Så vil jeg gjerne også snakke litt om ressursbruk. Når
man skal skaffe industriavtaler for 40--50 milliarder kr,
må man faktisk bruke noen ressurser for å få det til. Det
ville vært helt uhørt i privat industri å skulle skaffe den
type kontrakter og bruke så lite ressurser for å få dette til.
Og det er ikke akkurat aktiv næringspolitikk Regjeringen
skryter av -- det er ikke aktiv næringspolitikk å ha en to­
tre­fire­fem mennesker som prøver å få tak i 40--50 milli­
arder kr i industriavtaler.
Presidenten: Bjørn Jacobsen har hatt ordet to ganger
og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Bjørn Jacobsen (SV) [13:07:21]: Vi kjem ikkje til å
stemme for Framstegspartiet sitt forslag, men det er nett­
opp fordi Regjeringa har gjort ein så god jobb! Regjeringa
har fått opp fleire alternativ. Det er det vi først og fremst
er ute etter, og vi får håpe at Framstegspartiet kan vere
nøgd med det.
Så litt om internasjonale operasjonar. Det skjer ting i
Afghanistan, ikkje minst har det skjedd ting i byen Musa
Qala, som det var referert til i International Herald Tribu­
ne sist søndag. Der gjorde den afghanske regjeringa for
ein månad sidan ein avtale med det lokale eldrerådet om
at her skal ikkje NATO vere til stades, og heller ikkje
Taliban. Her fekk ein ei frisone. Dersom folk frå Taliban
skulle inn i byen, skulle dei vere der utan våpen.
Vi ser at det kjem krav frå andre plassar i Helmand­
provinsen, nærast som ei Pandoras eske, om å få til den
same avtalen -- ein avtale om å gå inn og få til politiske
diskusjonar, ikkje drive ein åtakskrig, men få til politiske
prosessar. Her er beviset på at dette er mogleg.
Presidenten: Line Henriette Holten Hjemdal har hatt
ordet to ganger og får ordet til en kort merknad.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [13:08:38]:
Ja, jeg er en lyttende politiker. Jeg lyttet derfor nøye til re­
presentanten Myrlis både første og andre innlegg. Men
jeg er ikke enig når representanten Myrli sier «bra, stats­
råd» i forhold til flytting av 335­skvadronen -- dette er in­
gen bevisst misforståelse, slik jeg hørte Myrlis innlegg.
Det ble stilt spørsmål om representanten Hjemdal har
lest innstillingen, siden hun ikke er representert i komite­
en. Ja, det har jeg gjort, jeg har til og med rosa og gule lap­

5. des. -- Oppfølging av oppmodingsvedtak nr. 478 (2004--2005)
-- strukturen til klareringsstyresmakta
903
2006
per der det dreier seg om 335­skvadronen, fordi det er vik­
tig. Så nøye har representanten Hjemdal lest innstillingen.
Slaget skal vi ta på et seinere tidspunkt. Men jeg mener
at det vedtaket som er gjort, er bra. Det var min utfordring
til statsråden på dette feltet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1
(Votering, se side 933)
S a k n r . 2
Innstilling fra forsvarskomiteen om oppfølging av
oppmodingsvedtak nr. 478 (2004­2005) -- strukturen til
klareringsstyresmakta (Innst. S. nr. 40 (2006­2007), jf.
St.meld. nr. 24 (2005­2006))
Per Ove Width (FrP) [13:10:19]: Som saksordfører
ønsker jeg å knytte noen få ord til denne saken. Den fore­
byggende sikkerhetstjenesten er av defensiv karakter og
består av fysiske, organisatoriske, personellmessige og
logiske tiltak som skal søke å hindre at spionasje, sabota­
sje og terrorhandlinger blir satt i verk mot skjermingsver­
dig informasjon eller objekt. Det utøvende ansvaret for
forebyggende sikkerhetstjeneste ligger hos nasjonal sik­
kerhetsmyndighet, forkortet til NSM.
I sivil sektor har Justisdepartementet et overordnet an­
svar. På samme måte har Forsvarsdepartementet det over­
ordnede ansvaret i militær sektor. Forsvarsdepartementet
har videre det administrative ansvaret for Nasjonal sikker­
hetsmyndighet samt forvaltningsansvaret for sikkerhets­
loven.
Sikkerhetsklarering er det sentrale forebyggende sik­
kerhetstiltaket innenfor personellsikkerheten. Dette tilta­
ket innebærer at en person som kan få tilgang til sikker­
hetsgradert informasjon, blir kontrollert for å avdekke den
sikkerhetsmessige kvalifikasjonen. Sikkerhetsklarering
skal gjennomføres når en person vil kunne få tilgang til
gradert informasjon, jf. sikkerhetsloven § 19. En person
som er sikkerhetsklarert, må før kontakt med sikkerhets­
gradert informasjon få en særskilt autorisasjon for dette,
jf. § 23 femte ledd. Autorisasjon kan gis dersom det ikke
er opplysninger som gjør at det hersker tvil om at perso­
nen er sikkerhetsmessig til å stole på.
Mens sikkerhetsklarering skjer sentralt ved en klare­
ringsmyndighet, skjer autoriseringen lokalt hos den orga­
nisasjonen der det er planlagt at vedkommende skal få
kontakt med gradert informasjon. Kontakt med gradert in­
formasjon krever altså en totrinnsprosess der en først må
få en sikkerhetsklarering av klareringsmyndigheten og
deretter autorisasjon av den organisasjonen der den kon­
krete kontakten med gradert informasjon vil finne sted.
Denne type klarering, som blir praktisert i Norge, blir
gjerne omtalt som nivåklarering.
Det er i dag til sammen 68 klareringsmyndigheter. 59
av disse er i forvaltningen, de andre ligger hos Stortinget,
Riksrevisjonen og domstolene. Det er på det rene at det er
et behov for å redusere antall klareringsmyndigheter. Re­
gjeringen har vurdert fire ulike modeller i forbindelse
med omleggingen av dagens struktur. Resultatet har blitt
at departementet ønsker en justert videreføring av dagens
modell. En samling av fylkesmennenes klareringsmyn­
dighet medfører at det blir 16 færre. Videre ser det ut til at
man tilnærmet kan halvere antallet klareringsmyndighe­
ter i forvaltningen, dersom departementene i tillegg inn­
skjerper sin delegeringspraksis. Dette kan skje samtidig
som sektorprinsippet blir ivaretatt.
Fremskrittspartiet ser det som en uhensiktsmessig
situasjon at det i dag er 68 klareringsmyndigheter. Frem­
skrittspartiet mener det er hensiktsmessig å redusere dette
antall myndigheter til et minimum, slik at det blir en mest
mulig lik og profesjonell behandling av denne type saker.
Vi ønsker derfor å gå inn for en felles klareringsmyndig­
het samlet hos NSM, men mener særegne forhold ved Et­
terretningstjenestens organisasjon fører til at de i tillegg
må opprettholde sin klareringsmyndighet.
Til slutt fremmer jeg Fremskrittspartiets forslag til
vedtak som er inntatt i innstillingen.
Presidenten: Representanten Per Ove Width har tatt
opp det forslag han selv refererte til.
Signe Øye (A) [13:14:35]: Stortinget behandlet våren
2005 en odelstingsproposisjon om endringer i sikkerhets­
loven. I proposisjonen ble det påpekt mangler ved saksbe­
handlingen hos flere klareringsmyndigheter. Derfor er
Regjeringen etter en helhetsvurdering av den oppfatning
at en justert videreføring av dagens klareringssystem vil
være den beste løsningen.
Forslaget innebærer å videreføre dagens system med
at departementene er klareringsmyndighet innen sitt
myndighetsområde, samtidig som departementene stram­
mer inn sin delegeringspraksis. I tillegg foreslås det at
fylkesmennenes klareringsmyndighet samles hos fyl­
kesmannen i Rogaland og fylkesmannen i Oslo og
Akershus. Jeg merker meg at målsettingen er at disse to
tiltakene skal bidra til en tilnærmet halvering av antall
klareringsmyndigheter i forvaltningen. Samtidig vil de­
partementene beholde sin viktige rolle som sikkerhets­
ansvarlig innen egen sektor.
Jeg konstaterer at komiteens medlemmer fra Frem­
skrittspartiet ønsker én felles klareringsmyndighet i Na­
sjonal sikkerhetsmyndighet, med unntak av Etterretnings­
tjenesten. Høyres medlem i komiteen ønsker på sin side
primært to klareringsmyndigheter -- en for sivil sektor og
en for militær sektor.
Av den grunn vil jeg vise til flertallsmerknaden i inn­
stillingen til lovforslaget i 2005. Her uttrykte flertallet at
departementet i en periode skal forsøke med innstram­
ming av dagens desentraliserte ordning. Etter det jeg for­
står, er det nettopp en slik innstramming Regjeringen nå
legger opp til.
Det er viktig at departementet i en periode framover nå
arbeider for å redusere antallet klareringsmyndigheter in­
nenfor dagens ordning, slik stortingsmeldingen skisserer.
Jeg regner med at Regjeringen vil følge utviklingen nøye,
slik at de tiltak som gjennomføres, gir størst effekt. Skulle
reduksjonen i antall klareringsmyndigheter ikke oppnås,
er jeg trygg på at Regjeringen vil vurdere ytterligere til­

2006
904 5. des. -- Interpellasjon fra repr. Dåvøy om å følge opp initiativet
til en felles nordisk alkoholpolitisk satsing
tak, og at det da kan være aktuelt å se nærmere på de andre
strukturalternativene som drøftes i meldingen.
Jan Petersen (H) [13:17:22]: Jeg mener det er viktig
å få en lik og profesjonell behandling av disse viktige
spørsmålene, og registrerer med glede at mange mener
det er nødvendig å få færre instanser inn i bildet.
Sist denne saken ble behandlet var det flere enn Høyre
som mente at modellen burde være to klareringsorganer,
et for det militære og et for det sivile. Det var også et
standpunkt som har hatt bred støtte blant mange hørings­
organer, det gjelder bl.a. LO, NHO, flere kommuner, Po­
litidirektoratet, Forsvaret, Forsvarets etterretningstjeneste
og ca. halvparten av departementene. Nå får vi bare kon­
statere at det er lov å ombestemme seg, og at bl.a. Ar­
beiderpartiet ikke lenger er med på dette standpunktet.
Men jeg ble oppmuntret av at representanten Signe Øye
var meget oppmerksom på at man burde følge praksis og
se om man får den forenklingen som alle ønsker at vi skal
få, og jeg ser derfor muligheten til å komme tilbake til sa­
ken.
For mitt vedkommende mener jeg at de beste grunner
taler for at vi står på det standpunktet som ble tatt i 2005,
og vil derfor ta opp det forslaget som ligger i innstillin­
gen.
Jeg må imidlertid bemerke at jeg ikke helt får tak i pre­
misset for at Arbeiderpartiet har ombestemt seg. Riktig­
nok står det at det er en samlet vurdering som har ført
frem til dette standpunktet, men hva denne samlede vur­
deringen skal bestå i, er man litt mer hemmelighetsfull
om. Det får så være. Siden saken fortsatt er til observa­
sjon, vil vi ha mulighet til å komme tilbake til dette.
Presidenten: Representanten Jan Petersen har tatt opp
det forslaget han selv refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 942)
S a k n r . 3
Interpellasjon fra representanten Laila Dåvøy til hel­
se­ og omsorgsministeren:
«Den forrige regjeringen tok initiativ til en felles
nordisk alkoholpolitisk satsing. Målsettingen var å møte
presset på avgifter og omsetning fra internasjonalisering
og grensehandel, og å arbeide for en mer samlet nordisk
holdning i internasjonale fora. Dette arbeidet bidro til at
Verdens helseforsamling vedtok en resolusjon i 2005 om
alkohol. WHOs resolusjon var basert på kunnskap om dø­
delighet og sykelighet som alkohol påfører verdens be­
folkning. De pågående alkoholpolitiske prosesser i WHO
og EU viser at Norden ikke står alene. Dette gir grunn til
å tro at det nordiske initiativet kan spille en større rolle
fremover. Det nordiske samarbeidet om alkohol bør der­
for være del av den bredere politiske arena som Norge må
arbeide på. På Verdens helseforsamling i 2007 forventer
vi at resolusjonen fra 2005 følges opp.
Hva gjør statsråden for å følge opp det nordiske ini­
tiativet, både i EU og WHO?»
Laila Dåvøy (KrF) [13:21:18]: Alkoholforbruket i
Norge er stigende. De siste månedene har jeg sett følgen­
de overskrifter og problemstillinger i forskjellige aviser.
Jeg presiserer at de følgende utsagn og påstander altså er
hentet fra ulike dagsaviser.
Det første er fra Aftenposten 8. november i år:
«Ungdom fester mer.»
Videre kan vi lese:
«En av tre ungdommer mellom 15 og 17 år har
drukket så mye alkohol at de ikke husker noe dagen et­
terpå, viser nye tall fra Sosial­ og helsedirektoratet.»
Og videre:
«På begynnelsen av 1990­tallet drakk en norsk ung­
dom omtrent tre liter ren alkohol i året. Nå heller de
ned over fem liter i gjennomsnitt.»
Blant skader av denne drikkingen nevnes vold, ulyk­
ker, uønsket og usikker sex og andre alvorlige hendelser.
I et annet oppslag, i Vårt Land 25. april i år, skriver
man at en av ti trondheimsstudenter viser symptomer på
alkoholproblemer. Studenter drikker så mye at helse­
eksperter går ut og advarer om at flere drikker så mye at de
er i faresonen for å bli alkoholikere senere i livet. Det hev­
des at det eksisterer et sterkt drikkepress i studentkretser.
I Vårt Land den 19. august 2006, heter det:
«Eldre er tørstere enn før. Alkoholkonsumet blant
eldre går oppover.»
Ifølge Folkehelseinstituttet er det grunn til å være be­
kymret, fordi økt alkoholkonsum hos eldre kan medføre
organskader og flere fallskader, og flere bruker medisiner
som ikke bør kombineres med alkohol. Dette vil øke pres­
set på helsesektoren.
I Dagsavisen 19. august 2006 står det:
«Frykter folk fortsetter feriefylla utover høsten. Vi
har drukket rekordmye i sommer, og vel tilbake på
jobb og i studier venter seminarer og bli kjent­fester.
Det kan bli et problem for enkelte. Nordmenn har fått
nye drikkevaner: Vi drikker vin til maten og tar en pils
etter jobb. Samtidig beholder vi helgefylla. Det er en
interessant trend at mange i tillegg til helgefylla har
lagt seg til kontinentale drikkevaner. Det blir til
sammen en stor konsumøkning.»
Og videre:
«Det er kick­offs, seminarer og «events» hvor det
serveres alkohol. Flere arbeidsgrupper har opp til halv­
parten av alkoholkonsumet sitt i jobbsituasjoner. Da
skal man ha ganske rett rygg for ikke å drikke på seg
problemer etter hvert.»
Dette var så langt noen få utvalgte utsagn fra dagspres­
sen det siste halve året. Alt dette gir grunn til bekymring
når vi kjenner sammenhengen mellom forbruk og skader
på grunn av alkohol.
Legeforeningen har i en resolusjon fra sitt landsstyre­
møte i mai 2006 sagt at alkohol er vårt største rusmiddel­
problem. Legeforeningen er bekymret over at alkohol­
konsumet i Norge er økende, og de utfordret myndigheter
og arbeidslivets aktører til å styrke arbeidet når det gjelder
å forebygge et høyt alkoholforbruk. Konkret oppfordret
Legeforeningen til å opprettholde en restriktiv alkoholpo­
litikk, arbeide for at unge utsetter alkoholdebuten lengst

5. des. -- Interpellasjon fra repr. Dåvøy om å følge opp initiativet
til en felles nordisk alkoholpolitisk satsing
905
2006
mulig og begrense inntaket. De viste også til AKANs an­
slag om at opptil 5 pst. av arbeidstakerne har et så stort
forbruk av rusmidler at det vil kunne gå ut over jobben.
Ifølge Røde Kors lever 200 000 barn med foreldre som ru­
ser seg. Disse kalles de usynlige barna.
Når det gjelder situasjonen i Europa og i verden for øv­
rig, viser tall fra Verdens helseorganisasjon at i 2000 døde
1,8 mill. mennesker av alkoholrelaterte årsaker på ver­
densbasis. Alkoholrelaterte dødsfall og uførhet står for
4 pst. av den totale sykdomsbyrden. På verdensbasis for­
årsaker alkohol omtrent like stort helsetap i form av tapte
leveår som tobakk. I industriland er alkohol den tredje
største risikofaktor. Ifølge WHO er det årsakssammen­
heng mellom alkohol og over 60 ulike skade­ og syk­
domstyper.
Sosial­ og helseministrene uttalte følgende på møte i
Nordisk Ministerråd i oktober 2004:
«Sett fra et folkehelseperspektiv er det derfor viktig
å begrense et stigende alkoholforbruk. Misbruk av al­
kohol kan innebære stor skade og lidelse på samfunns­
nivå, og for den enkelte misbruker, pårørende og
uskyldige ofre gjennom for eksempel vold, kriminali­
tet, ofre for fyllekjøring, omsorgssvikt overfor barn
m.v. Alkoholpolitikken må bygges på viktige verdier
som vern av menneskelivet, respekt for menneskever­
det, sosialt og personlig ansvar, frihet for enkeltmen­
nesket og vern om familien.»
Det nordiske initiativet ble tatt i 2004. Hensikten var
gjennom et nordisk samarbeid å jobbe for å redusere alko­
holrelaterte problemer og skader, bl.a. ved å påvirke inter­
nasjonale forhandlinger og prosesser ut fra en felles for­
ståelse av at alkohol ikke er en hvilken som helst vare,
men må betraktes som en handelsvare med særlige helse­
messige og sosiale konsekvenser. Også videreutvikling av
en effektiv alkoholpolitikk på nasjonalt plan ble nevnt. Vi­
dere ble det vist til at økt globalisering og økt internasjo­
nal handel gjør at det har blitt vanskeligere å opprettholde
effektive nasjonale og lokale alkoholpolitiske virkemid­
ler. EU og WHO er to sentrale institusjoner som fatter be­
slutninger som påvirker våre alkoholpolitiske virkemid­
ler, som alkoholavgiftsnivået i EU­land, som igjen påvir­
ker grensehandel og smugling.
Den forrige regjeringens nordiske alkoholpolitiske ini­
tiativ i 2004 var med på å bidra til en egen alkoholresolu­
sjon på Verdens helseforsamling i WHO i 2005. Denne re­
solusjonen pålegger sekretariatet i WHO og medlemslan­
dene å utarbeide analyser og anbefalinger. Dette krever nå
oppfølging, hvis ikke vil Norges innsats for et lovende in­
ternasjonalt samarbeid om en effektiv alkoholpolitikk
svekkes. Det press som internasjonaliseringen legger på
et lite land som Norge i alkoholpolitikken, må møtes gjen­
nom langsiktig internasjonalt arbeid.
Alkoholpolitikken har de siste årene kommet høyere
på agendaen både i EU og WHO, bl.a. fordi alkoholrela­
terte skader dokumenteres bedre. EU presenterte i okto­
ber i år sin første alkoholpolitiske strategi: Medlemslan­
dene skal støttes når det gjelder å redusere alkoholrelater­
te skader. Alkoholens helseskadelige effekter ble stadfes­
tet. Også i WHO er det ønske og behov for å få på plass
en alkoholpolitisk strategi. Det er viktig å ivareta sam­
funnsmessige interesser i møte med en mektig alkoholin­
dustri, som prøver å påvirke både EU og WHO gjennom
å motarbeide det viktige arbeidet som er i gang for å redu­
sere alkoholrelaterte skader.
Norge er ikke annerledeslandet. Vår solidariske alko­
holpolitikk er et forbilde for Europa. EU starter nå sitt ar­
beid og slår for første gang fast at alkohol har helsemessi­
ge og sosiale konsekvenser. Da EU­kommisæren for helse
la fram tiltakene, sa han det så treffende:
«Det er ikke produktene vi er imot, men misbru­
ket.»
Han henviste også til beskyttelse av barn og unge.
Norge bør konsentrere seg om å følge opp arbeidet i
WHO bilateralt og innen en nordisk ramme. Innenfor
rammen av det nordiske initiativet bør Norge være en på­
driver for at de nordiske EU­landene følger opp EUs alko­
holpolitiske strategi. Norge bør også utforske muligheter
for bredere allianser utover de nordiske. WHO må støttes
både økonomisk og på andre måter for å sikre at oppgaven
med å overvåke og rapportere alkoholrelaterte skader og
rapportere om de mest effektive virkemidlene for å be­
kjempe disse kan bli gjennomført.
Verdens helseforsamling i mai 2007 blir en viktig mi­
lepæl for videreføringen av nettopp det nordiske initiati­
vet.
Mitt spørsmål til statsråden er: Hva gjør statsråden for
å følge opp det nordiske initiativet både i EU og i WHO?
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Statsråd Sylvia Brustad [13:30:17]: Problemer som
skyldes alkoholbruk, er heldigvis satt høyere opp på den
internasjonale dagsordenen. Det gjelder både i Verdens
helseorganisasjon og i EU, som interpellanten var inne på.
Da helseforsamlingen i WHO behandlet resolusjonene
om skadelig bruk av alkohol i 2005, var det første gang på
mange år at spørsmålet stod på helseforsamlingens dags­
orden. Europaregionen i WHO har imidlertid arbeidet ak­
tivt med alkoholrelaterte problemer i mange år.
Allerede i 1973 tok Europakontoret initiativ til en in­
ternasjonal studie i regi av finske og kanadiske forskere.
Denne studien tok for seg ny forskning om hvordan end­
ringer i gjennomsnittlig alkoholforbruk i et land påvirker
omfanget av alkoholrelaterte skader. Studien ledet fram til
en rapport om alkoholpolitiske tiltak i et folkehelseper­
spektiv, som ble et viktig faglig grunnlag for alkoholpoli­
tiske tiltak i mange land. I 1983 vedtok Verdens helseor­
ganisasjon en resolusjon på grunnlag av denne rapporten,
og det ble oppnevnt en ekspertkomite. Den kom med an­
befalinger som ble sett på som kontroversielle på den tida,
og spørsmålet kom ikke opp igjen som et eget punkt på
dagsordenen i Verdens helseforsamling før i 2005.
Tidlig på 1990­tallet vedtok imidlertid WHOs region­
komite for Europa den første europeiske handlingsplan
om alkohol. Den handlingsplanen -- riktignok i justert ut­
gave -- inngår nå i den alkoholpolitiske strategien som ble
vedtatt for WHOs Europaregion høsten 2005.

2006
906 5. des. -- Interpellasjon fra repr. Dåvøy om å følge opp initiativet
til en felles nordisk alkoholpolitisk satsing
Etter at Verdens helseforsamling vedtok en resolusjon
om problemer forårsaket av skadelig bruk av alkohol, har
flere av de andre regionale WHO­komiteene satt i gang et
arbeid med tilsvarende planer som Europaregionen har.
Det er bra.
Jeg skal ikke gjøre noe forsøk -- det ville dessuten ha
ført for langt -- på å gå inn på årsakene til den tilbakehol­
denhet, vil jeg si, som de senere årene er vist fra en del
land. Jeg vil nøye meg med å peke på at tiltak for å redu­
sere helseskader som kan skyldes uheldig livsstil, ofte er
kontroversielle. Det ser vi også i vårt eget land. Det kan
være dels fordi det berører folks valg, og dels fordi det be­
rører økonomiske interesser som til dels er sterke. Vi
kjenner det jo ikke minst fra arbeidet med både ernæring
og tobakk også hos oss sjøl. En annen årsak jeg vil nevne,
er at alkoholrelaterte skader lenge ble oppfattet som et
problem som først og fremst rammet industrilandene.
Regjeringa ønsker -- i likhet med interpellanten,
Kristelig Folkeparti og sikkert flere -- å styrke vektleggin­
ga av tiltak som forebygger helseskader. I den globaliserte
verden vi lever i, blir det stadig viktigere å samarbeide in­
ternasjonalt for å samordne slike forebyggende tiltak.
Skal vi få resultater, er det avgjørende å finne løsninger
som samler bredt, men det er slik på dette området som
med alt internasjonalt arbeid, at det krever tålmodighet.
Et av de første WHO­dokumentene der man presenter­
te såkalte sjukdomsjusterte levekår, var Verdens helserap­
port 2002, som daværende WHO­direktør Gro Harlem
Brundtland la fram, og som handlet om risikofaktorer for
helse. Der valgte en ut 26 viktige risikofaktorer, og i den
rapporten ble alkoholrelaterte helseskader rangert som
den fjerde viktigste. Det var flere forhold som overrasket
i den rapporten -- for det første at alkohol er den fremste
av 26 risikofaktorer i utviklingsland med låg dødelighet,
og for det andre at alkohol var rangert nesten like høgt
som tobakk som risikofaktor på verdensbasis.
Alkohol er som kjent også kommet høgt opp på EUs
dagsorden. Helsemyndighetene kan ikke la være å forhol­
de seg til en faktor som i så stor grad bidrar til å øke hel­
seproblemene i hele Europa. Både interpellanten og jeg er
jo veldig godt kjent med at daværende arbeids­ og sosial­
minister Dagfinn Høybråten i 2004 tok et initiativ til å
samordne den nordiske politikken på dette området i in­
ternasjonale organer. Det var, sett fra mitt synspunkt, et
meget viktig initiativ for å komme enda lenger i det inter­
nasjonale arbeidet på dette viktige området. Helse­ og so­
sialministrene vedtok å forlenge denne samarbeidsavtalen
på ministerrådsmøtet i sommer.
Så er det slik som representanten Dåvøy sier, at på hel­
seforsamlinga i 2007 vil generaldirektøren i Verdens hel­
seorganisasjon legge fram en rapport om arbeidet, basert
på resolusjonen fra 2005. Jeg kan forsikre representanten
om at Norge har nær kontakt med de nordiske landene og
andre land om hvordan spørsmålet skal følges opp ved
helseforsamlinga til våren, men det er ingen tvil om at
dette blir et meget viktig møte.
Mulighetene for å påvirke den alkoholpolitiske strate­
gien i EU, som kommisjonen nettopp har lagt fram, vil
være noe mer begrenset fra norsk side, av grunner som
ikke minst interpellanten sjøl kjenner godt til. Men jeg vil
opplyse om at det er god kontakt mellom Norge og de nor­
diske EU­medlemmene om oppfølginga av kommisjo­
nens arbeid. Vi deltar også i kommisjonens ekspertkomite
for alkohol på embets­ og tjenestemannsnivå. Spørsmål
knyttet til det indre marked og avgifter har vært drøftet av
finansministrene i Nordisk Ministerråd, men Norge deltar
jo som kjent ikke i disse drøftelsene i EU. Det dreier seg
først og fremst om regler som ikke brukes i Norge, men
hvor de indirekte virkningene likevel er betydelige også
for oss.
Jeg vil til slutt få understreke betydninga av internasjo­
nalt samarbeid for å oppnå resultater med forebygging av
livsstilsrelaterte helseskader generelt og skadelig bruk av
alkohol spesielt. Jeg vil i den forbindelse peke på den økte
oppmerksomheten som rettes mot mennesker som er ram­
met av andres uansvarlige bruk av alkohol. Ikke minst
gjelder det, som interpellanten også var inne på, barn som
lever i familier hvor en eller begge foreldre misbruker al­
kohol. Men det gjelder også de mange som blir rammet av
ulykker som skyldes andres voldsbruk, og vi har mer enn
nok eksempler på det, ikke minst her i Oslo. Jeg vil også
si at den økende voldsbruken vi ser blant unge, i stor grad
skyldes skadelig bruk av alkohol.
Jeg vil si at et bredt internasjonalt samarbeid -- i Nor­
den, i EU, i Verdens helseorganisasjon og for den saks
skyld i alle andre fora -- vil være viktige bidrag for å redu­
sere helseproblemer og sosiale problemer som skyldes al­
koholbruk. Jeg vil forsikre interpellanten om at Regjerin­
ga følger opp det nordiske initiativet på dette svært viktige
området.
Laila Dåvøy (KrF) [13:37:53]: Jeg vil takke statsrå­
den for et godt svar.
Det er klart at det er et tankekors at så mange organisa­
sjoner, også store, som Verdens helseorganisasjon og EU,
har vært svært, svært tilbakeholdne. Jeg tror nok også,
som statsråden var inne på, at de kommersielle kreftene er
utrolig sterke, og at de sannsynligvis er mye sterkere i
andre land enn de vi vil finne her i Norge. Vi har tross alt
en ganske stor oppslutning om vår strenge alkoholpoli­
tikk. Jeg synes i mange tilfeller at også bransjen tar noe
ansvar for det, selv om vi har en del debatter.
Statsråden sier at vi må ha tålmodighet. Det er riktig.
Når man jobber internasjonalt, er det ikke bare å beslutte
noe i det norske storting eller i den norske regjering, og så
skjer det av seg selv. Jeg tror at det at WHO i så mange år
har hatt dette på dagsordenen, og at en fikk en ny giv også
der i 2005, skjer jo heller ikke av seg selv. Det er noen sta­
ter, noen land som må føle ansvar for at så skjer. Jeg er
stolt av at de nordiske ministrene, med Dagfinn Høybrå­
ten i spissen, i 2004 tok det viktige initiativet. Det er også
viktig at disse prosessene holdes ved like. Jeg er veldig
glad for at statsråden så klart og utvetydig sier at dette skal
følges opp, og at hun har godt samarbeid med de nordiske
kollegene, både med tanke på helseforsamlingen i 2007
og på oppfølgingen av EU­strategien.
For en tid tilbake, i mars i år, stilte Jan Bøhler et spørs­
mål til statsråden i spørretimen. Da lovet statsråden å se

5. des. -- Interpellasjon fra repr. Dåvøy om å følge opp initiativet
til en felles nordisk alkoholpolitisk satsing
907
2006
på om Norge kunne gjøre noe, og hva man eventuelt kun­
ne gjøre for å støtte WHOs arbeid finansielt på dette om­
rådet. Jeg tror kanskje det også er viktig, og jeg har lyst til
å spørre statsråden om dette har vært vurdert, og om
Norge kan støtte dette viktige arbeidet på en slik måte.
Kan statsråden tenke seg å vurdere det, hvis hun ikke har
hatt mulighet for det til nå?
Statsråd Sylvia Brustad [13:40:36]: Jeg vil bare un­
derstreke at sjøl om vi må være tålmodige når det gjelder
internasjonalt arbeid også på dette området, er Regjeringa
utålmodig etter å prøve å bidra til å finne løsninger. Vi me­
ner at vi har noe å bidra med i Norge, sjøl om ikke alt er
perfekt hos oss heller. Det er derfor vi viderefører det vel­
dig bra initiativet som statsråd Høybråten og hans regje­
ring tok i sin tid. Vi gjør det på alle arenaer, i Norden, i
EU, i Verdens helseorganisasjon og også i andre fora, og
vi gjør det i tett dialog med ulike brukerorganisasjoner på
området, som jeg mener har veldig mye positivt å tilføre.
Jeg kan forsikre om at disse prosessene i høyeste grad hol­
des ved like.
Når det gjelder om vi kan bidra finansielt i forhold til
WHO osv., er det noe vi løpende vurderer. Vi har ikke
konkludert endelig på det, men vi har en veldig åpen hold­
ning til det. Hvis det er behov for det, og det er gode grun­
ner til det, er vi åpne for det.
Harald T. Nesvik (FrP) [13:41:55]: Interpellanten
reiser på mange måter en todelt debatt. Den ene delen går
på den generelle alkoholpolitikken, og den andre går selv­
følgelig på det samarbeidet som man har på nordisk mi­
nisternivå. Halvparten av debatten dreier seg om vår egen
alkoholpolitikk og om hvordan den fungerer, mens man
på den andre siden ser det i et litt mer internasjonalt per­
spektiv. Jeg skal prøve å komme inn på begge deler.
Innledningsvis vil jeg si at jeg tror det er litt viktig at vi
tar inn over oss at det nevnes stadig at andre land er i ferd
med å nærme seg norsk alkoholpolitikk, at man ser til
Norden. Jeg tror representanten Dåvøy så sent som i alko­
holdebatten i går viste til at man ser til Norge og Norden.
Det som er problemet med det, er at det er et hav av for­
skjell mellom de landene man nå sier begynner å se til
Norden og begynner å vurdere innskrenkninger i sin egen
alkoholpolitikk, og den verden som vi lever i her. Det er
helt åpenbart at Norge i hvert fall har en av Europas desi­
dert strengeste alkohollovgivninger, og da særlig hvis
man tar med det avgiftsnivået som vi har i Norge. Vi har
en betydelig form for regulering gjennom alkoholloven
og gjennom det å bruke avgiftssystemet.
Vi har i en årrekke sett flere kampanjer der man bruker
en del virkemidler, særlig på skremselssiden, for å få folk
til ikke å drikke alkohol. Disse har, med respekt å melde,
vist seg ikke å fungere. Derfor er jeg veldig glad for at
man i hvert fall har prøvd å tenke nytt, og at man har be­
gynt å jobbe opp mot ungdommer. Jeg tror at skal vi kom­
me litt videre med dette, er det først og fremst ungdoms­
generasjonen vi må gripe fatt i, både i forhold til bruken
av alkohol, altså hvordan vi drikker, for å bli kvitt helge­
fylla, og ikke minst i forhold til det som har med volds­
problematikken og andre ting knyttet til alkoholmisbruk å
gjøre. Jeg tror ikke det finnes en eneste politiker som sitter
i denne sal -- selv om det ikke er så mange som sitter her
nå -- som ikke tar inn over seg at alkoholmisbruk medfører
skade -- for det gjør det. Da er spørsmålet: Hvordan kan vi
klare å begrense skadeomfanget, slik at vi får minst mulig
skade av alkoholmisbruken? Jeg tror vi har mest å hente
ved å gå via ungdommen. Jeg tror også vi har veldig mye
å hente ved å se på hvilke trender vi har, hvordan ungdom­
men opplever sin egen situasjon, og hva man har av mu­
ligheter. Men hvis vi skal lykkes med å få ned alkoholmis­
bruken, må man ha aksept i befolkningen for de virkemid­
lene som man bruker. Da er det også viktig at vi ikke bare
bruker ett eller to forskjellige institutt hver gang vi skal
vite noe i forbindelse med alkohol. Det er andre aktører
enn Blå Kors og SIRUS som finnes der ute, og som kan
brukes også til å foreta undersøkelser. Jeg vil også opp­
fordre til å se på andre måter å sjekke disse tingene på, ut­
forme kampanjer og få dette vurdert. La oss ikke minst
lære litt av utlandet. La oss se på de landene som har ført
kampanjer som har fungert. La oss bl.a. se på Canada,
som har en kampanje som har gått over flere år, og som
har gitt resultater.
Videre tror jeg også at flere av oss ble ganske glade da
vi så på Frokost­TV i morges. Når vi ser over kjølen til
Sverige, ser vi at det har vært en nedgang i alkoholkonsu­
met blant ungdom den siste tiden. Det synes i hvert fall jeg
er veldig positivt. Hvis vi kan ta med oss den trenden vi­
dere, er det noe av det aller viktigste vi kan gjøre. Jeg tror
nettopp det er viktig at vi samarbeider over landegrensene
for å lære av hverandre.
Problemet er at i norsk alkoholdebatt har vi låst oss fast
ved å si at det er bevist at tilgjengelighet og pris er det
eneste som virker. Jeg tror at det også er andre ting som
virker. Skal en få aksept i befolkningen, må en også kunne
bruke andre virkemidler, som f.eks. holdningskampanjer.
Men vi må slutte å bruke skremselspropaganda, vi må la
noe virke over tid. Derfor er jeg veldig glad for at hele ko­
miteen og også statsråden har bekreftet at bl.a. ungdoms­
kampanjen «Rolig nå», som er utarbeidet av ungdom for
ungdom, skal gå videre. Det setter jeg veldig stor pris på,
og jeg tror at noe av det viktigste vi nå kan bygge videre
på, er den måten vi kommuniserer på. Men dette er bare
ett av mange tiltak.
Jeg tror at vi skal lære av hverandre i de forskjellige
landene, men vi skal også ta inn over oss at Norge ikke
klarer å løse disse problemene alene.
Jeg ser fram til det arbeidet som skal bli gjort. Jeg hå­
per at vi kan få ned alkoholkonsumet, ikke minst det mis­
bruket som vi ser. Alle er tjent med det. Oslo­problema­
tikken var nevnt her. Ja, for en stund tilbake førte man en
kampanje bl.a. i Kristiansund kommune, der politiet gikk
ut i helgene. Vi kunne lese i Tidens Krav i forrige uke at
det var ingen problemer i byen den helgen, fordi det var
mye politi som var synlig i gatene.
Inge Lønning (H) [13:47:28]: Det er et helt sentralt
helsepolitisk spørsmål interpellanten reiser. Jeg vil gi hen­
ne honnør for å reise det i den sammenhengen hvor det

2006
908 5. des. -- Interpellasjon fra repr. Dåvøy om å følge opp initiativet
til en felles nordisk alkoholpolitisk satsing
hører hjemme, nemlig i det internasjonale perspektiv. Det
er helt klart at uansett hva man måtte mene om graden av
vellykkethet av vår norske alkoholpolitikk, er det begren­
set hvor stor handlefrihet det enkelte land har i forhold til
naboland og i forhold til den internasjonale politikk på
området.
Derfor er jeg enig med interpellanten i at initiativet til
å få til et nordisk samarbeid var et godt og betimelig ini­
tiativ. Allerede der står vi overfor betydelige utfordringer,
fordi kulturforskjellene også mellom de nordiske land er
meget store, som vi vet. Danmark har en tradisjon som at­
skiller seg meget klart fra den vi har i Norge og Sverige,
bare for å nevne ett eksempel.
Samtidig er det grunn til å bemerke at når interpellan­
ten ytrer ønske om at Norge skal være pådriver for at de
øvrige nordiske land, som er medlemmer av EU, skal føl­
ge EUs politikk på dette området, inneholder jo det et ald­
ri så lite paradoks. Det hadde unektelig -- får jeg si til in­
terpellanten -- vært noe enklere å påvirke det hvis vi hadde
vært med selv. Det at EU er i ferd med å utvikle en alko­
holpolitikk som er felles for medlemslandene, ser jeg for
min del som et klart bevis på at EU­samarbeidet forsterker
den sosiale dimensjonen som er felles for EU­landene.
Det er i seg selv et usedvanlig viktig bidrag, også når det
gjelder å skape rammebetingelser for en god norsk poli­
tikk på dette området.
Det er ikke vanskelig å bli enige om omfanget av alko­
holrelaterte helseskader. Det er heller ikke vanskelig å bli
enige om de overordnede målsettingene når det gjelder å
bekjempe alkoholrelaterte helseskader. Det som er den
store vanskeligheten, er å finne ut hvilke virkemidler vi
har til rådighet, og hvorledes disse virkemidlene skal do­
seres for å gi det best mulige resultat. Her står jo dilem­
maene i kø.
Der er tre virkemidler som har vært brukt, og som står
til rådighet. Det ene er lovgivning. Vi har historiske erfa­
ringer i Norge for en ekstremt restriktiv bruk av lovgiv­
ningen, forbudstiden. Erfaringene med det frister på ingen
måte til gjentakelse. For hvis man overbruker en restriktiv
lovgivning, oppnår man regelmessig det motsatte av det
man tilsikter -- man oppnår å stimulere til illegal produk­
sjon, illegal omsetning og enda flere helseskader.
Så har man avgiftsmuligheten. Også det er et tveegget
sverd, for all erfaring viser at det er vanskelig å finne det
riktige balansepunktet hvor avgiftspolitikken bidrar til å
dempe etterspørselen samtidig som den ikke stimulerer til
illegal omsetning og import.
Så er det det tredje virkemiddel, som vi i Norge har sat­
set tungt på, nemlig et statlig monopol for omsetning av
alkohol. Det er også et tveegget sverd. Når denne regje­
ring, i likhet med den forrige, har satset på å bygge ut Vin­
monopolets lokale salgsnett i Norge -- senest i går ble det
begrunnet med at man vil ha lik tilgang over hele landet,
og det er jo et interessant synspunkt -- må man konstatere
at Vinmonopolet er blitt den mest vellykkede statsbedrift
i dette land. Den er toppmodernisert, den er blitt strømlin­
jeformet, den går så det suser økonomisk. Men det store
spørsmål man sitter tilbake med, er jo: Hvorledes rimer
dette med statens egen overordnede politikk på området?
Jeg tror at vi skal være ærlige nok til å innrømme alle
sammen at her er et alkoholmonopol blitt et nokså iøyne­
fallende uttrykk for det vi i andre sammenhenger kaller
dobbeltmoral. Det burde egentlig oppta oss alle å diskute­
re det litt mer inngående enn vi hittil har gjort.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [13:52:33]: Jeg har
også lyst til å berømme interpellanten for å ta opp et viktig
tema. Som helseministeren sa, er problemer som skyldes
alkoholbruk, satt høyere opp på den internasjonale helse­
politiske dagsordenen de seinere åra. Det har til dels vært
vanskelig å få støtte til tiltak som skal redusere alkohol­
konsumet gjennom de to mest virksomme reguleringsme­
kanismene vi har, nemlig pris og tilgjengelighet. En viktig
årsak er antakelig at det står store næringsinteresser på
spill: Det er mye penger i omløp og mange arbeidsplasser
å ivareta. I tillegg spiller det sjølsagt en rolle at regulering
kan være upopulært blant mange. Det er klart at det kan
være irriterende for folk at ølen er dyr, eller at ølsalget
stenger før butikken sjøl stenger. Men det har likevel vist
seg å være ganske stor oppslutning om mange av de vir­
kemidlene vi har tatt i bruk i Norge, kanskje fordi de fleste
av oss skjønner at det er fornuftig å behandle alkohol som
noe annet enn en vanlig vare, på linje med melk og brød.
Vi ser likevel at det er et sterkt press i mer alkohollibe­
ral retning, og det er bekymringsfullt at grensehandel­
argumentet har så stor gjennomslagskraft mange steder at
det hindrer stater i å føre en fornuftig alkoholpolitikk. Det
vil ofte være de landene som har de laveste avgiftene eller
de mest liberale reglene, som setter standarden. Det har vi
sett i Danmark, i Sverige og i Finland, for å nevne noen
land. Hardest gikk det for seg i Finland, hvor prisene ble
satt drastisk ned fordi Estland var på vei inn i EU, og Fin­
land, i motsetning til Norge, hadde svært store importkvo­
ter. Importbegrensningene skulle vekk fordi man fryktet
at disse skulle føre til at enorme mengder billig sprit tok
den korte veien over Bottenviken fra Estland. Avgiften på
alkohol ble brått satt ned med en tredjedel og sterkspriten
med hele 40 pst.
Ifølge Social­ och hälsovårdsnytt i Norden er den van­
ligste dødsårsaken for voksne finlendere over 45 år hjerne­
skader som følge av fyll, og i gjennomsnitt drikker finlen­
deren seg full, med hensikt, 32 ganger i året. Nå ringer
heldigvis alarmklokkene hos finske velferdspolitikere. I
en utgave av Analys Norden fra i høst gis et rystende bilde
av hva en kraftig senking av prisen på alkohol kan føre til,
særlig for de allerede marginaliserte sosiale gruppene i
Finland. Dette er et poeng i seg sjøl, for stort sett har fin­
nene det helt bra. Men sist høst kom det fram at 20--30 pst.
av barna i hovedstadsområdet vokser opp i familier med
misbruk, vold, kriminalitet og annen vanskjøtsel. Dette
tallet har økt kraftig på svært kort tid. Sjøl om årsakene
ikke bare er et altfor høyt alkoholforbruk, selvfølgelig, er
det en medvirkende årsak. Uansett kan vi være helt sikre
på at den drastiske avgiftssenkinga for noen år siden ikke
har bedret disse barnas situasjon, snarere tvert imot. Der­
for er det SVs klare oppfatning at vi bør ha et klart barne­
og sosialpolitisk perspektiv på norsk alkoholpolitikk.
Norge har en viktig oppgave internasjonalt i å støtte opp

5. des. -- Interpellasjon fra repr. Dåvøy om å følge opp initiativet
til en felles nordisk alkoholpolitisk satsing
909
2006
om en fornuftig alkoholpolitikk som ikke setter solidari­
teten og folkehelsa til side til fordel for mindre viktige og
kortsiktige behov.
Jeg er bekymret for hva som vil skje med norsk alko­
holpolitikk og Norges pådriverrolle dersom det blir et
reint borgerlig flertall etter neste valg. Fremskrittspartiets
politikk er særlig ensidig. Man argumenterer over knappe
to sider i finansinnstillinga for en senking av alkoholav­
giftene til svensk nivå, uten så mye som å nevne folkehel­
seperspektivet, barns oppvekstvilkår eller kriminalitet
som følge av alkohol -- heller ikke skader. Man har rett og
slett valgt å ignorere det. Det er ille at ikke partiet interes­
serer seg mer for de massive forskningsresultatene vi nå
har, men isteden, på samme måte som i miljøpolitikken,
turer fram som om vi ikke visste bedre.
For Regjeringa og oss som tilhører flertallet i Stortin­
get, er det iallfall viktig å vektlegge den forskninga vi har
på dette feltet, og vi kommer til å fortsette pådriverrollen
som Laila Dåvøy ønsker seg, og som bl.a. Dagfinn Høy­
bråten har ære for. Vi vet nok.
Myndighetene kan ikke la være å forholde seg til en
faktor som i så stor grad bidrar til å øke helseproblemene
i Europa, og det ser flere og flere regjeringer også. Spørs­
målet er om Fremskrittspartiet kan det.
Alkoholmisbruk medfører skade, sa representanten
Nesvik. Ja, selvfølgelig. Men hvor mange mennesker skal
defineres som misbrukere i Fremskrittspartiets verden?
Ungdommer som må pumpes fordi de ikke visste hvor
grensa gikk? Voksne på julebord som tok akevitten på
strak arm og gikk på nesa i asfalten? Fulle folk som tar li­
vet av seg på grunn av rusforsterket kjærlighetssorg, eller
som krasjer i fylla? Bruken er også et problem, og det er
vi faktisk nødt til å ta inn over oss.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [13:57:53]: I går kveld had­
de vi en debatt her i Stortinget der Norge nærmest ble
framstilt som et molboland av Høyre­representanten Mar­
tin Engeset. Vi fikk høre at det nærmest truet det lokale
folkestyret at vi ønsker å ha en nasjonal alkoholpolitikk.
Derfor stiller jeg meg noen spørsmål knyttet til om det er
så veldig stor enighet i Stortinget, om det bare er Frem­
skrittspartiet som har en annerledes alkoholpolitikk.
Høyre ønsker også økt salg og økt tilgjengelighet på dette
området, og at alkohol skal betraktes som en dagligvare
på lik linje med andre ting vi handler i butikken. Det var
det inntrykket vi satt igjen med i går, etter å ha deltatt i den
debatten som gjaldt åpningstider.
Jeg synes interpellanten, Laila Dåvøy, tegnet et bilde
av de faresignaler som vi ser i vårt eget land, og vi for­
står at ungdom drikker stadig mer alkohol. Vi vet at det
vil føre til økt helseskade i befolkningen. Det vil føre til
at flere faller utenom, og det vil øke helsebudsjettene vå­
re.
Representanten Nesvik kommenterer dette ved å si at
det er signaler fra andre land også på at alkohol er skade­
lig, og at en må sette i verk noen tiltak og vurdere det.
Men han legger til i samme setning at i de andre landene
er problemene så mye større fordi det drikkes så mye mer.
Jeg opplever at det faktisk er en kjempestor utfordring at
vi også i vårt land har et økende alkoholforbruk, som der­
med også vil føre til økte helseskader.
Det er interessant at Verdens Helseorganisasjon setter
alkoholrelaterte helseskader som den fjerde største trus­
selfaktoren når det gjelder helse. Som helseministeren
nevnte, er det i noen utviklingsland faktisk den største
trusselen. Det er også interessant å se hvordan markeds­
kreftene og sterke kapitalinteresser markedsfører alkohol
i mange av utviklingslandene i dag. Det har det vært vist
mange eksempler på i mediene.
Jeg mener at Høybråtens initiativ for et par år siden i
Nordisk Råd­sammenheng er veldig bra. Jeg vil sammen­
ligne det med kampen mot tobakksskader, som Høybråten
tok et initiativ til, og der en ser at mange land faktisk føl­
ger etter. Vi kan gjerne snakke om at alkoholproblemene
i Norge er små sammenlignet med alkoholproblemene i
andre land. Jeg tror faktisk det er andre land som også ser
til Norge nettopp fordi vi har ført en alkoholpolitikk som
har begrenset tilgangen og som dermed også slår ut i
mindre helseskader. Men jeg opplever samtidig at det fak­
tisk er sterke krefter i Stortinget som ønsker å liberalisere
alkoholpolitikken, selv om en får signaler fra mange and­
re land og også fra andre verdensdeler faktisk om at alko­
holen skaper svære problemer.
Jeg er tilfreds med at Regjeringen vil videreføre dette
viktige arbeidet internasjonalt og ta opp denne problema­
tikken i de fora der det er nødvendig å gjøre det.
Jan Bøhler (A) [14:03:42]: Som interpellanten var så
hyggelig å nevne, stilte jeg et liknende spørsmål i spørre­
timen før sommeren. Jeg er enig i det Dåvøy sa i sitt inn­
legg, og er veldig glad for at hun setter press på disse pro­
blemstillingene og bringer fram mange nye fakta, nye
opplysninger og bidrar til å gi oss et overbevisende bilde.
Det er helt riktig at alkoholen er et økende problem
også på verdensbasis, ikke minst i utviklingsland, hvor
den mer og mer er på vei inn. Jeg støtter Dåvøy der hun
fulgte meg opp ved å si at vi må bidra også med ressurser
til arbeidet i internasjonale organisasjoner på dette punk­
tet. Det kan også være initiativ som bør tas i andre FN­
sammenhenger enn bare i WHO, f.eks. i UNESCO.
Jeg mener det er viktig at Norge fortsatt må være et
sterkt internasjonalt eksempel på en god, forebyggende
og restriktiv alkoholpolitikk, og at vi må forbedre den po­
litikken. Det vi burde diskutere, er hvordan vi kan forbed­
re oss når det gjelder å være et eksempel, og ikke tilpasse
oss den internasjonale situasjonen, enten det er i Europa
eller i verden ellers.
Vi må passe på at denne viktige debatten om det inter­
nasjonale aspektet ikke blir en sovepute. Det er lett å dis­
kutere det internasjonale aspektet og være enige om de
helsemessige skadevirkninger når vi snakker om andre,
men vi må også snakke om oss selv og sørge for at vi fort­
satt er et sterkt og overbevisende eksempel.
Når man snakker om dobbeltmoral og om måter å
kommunisere på, som Harald Tom Nesvik var inne på, må
jeg si at konsekvensen av det vi diskuterte i går, i mange
kommuner i realiteten ville vært ølsalg hele døgnet til
ungdom som er på fest, og som kan få tatt seg en tur inn­

2006
910 5. des. -- Interpellasjon fra repr. Dåvøy om å følge opp initiativet
til en felles nordisk alkoholpolitisk satsing
om og fylle på utpå natten med en kasse øl. Jeg vet hva en
slik situasjon ville betydd her i Oslo. Man diskuterer dette
som om man diskuterte ut fra sitt eget behov for å få øl ak­
kurat når man vil, ikke ut fra et bredt forebyggende arbeid
overfor utsatte grupper som ikke har den samme styringen
med oppførselsmønsteret sitt som det virket som noen av
talerne mente de selv hadde. Man foreslår økte skjenke­
tider, lenger enn til halv fire på natten, slik det nå er i
Oslo -- jeg var i en fjernsynsdebatt nylig hvor Høyre bl.a.
lanserte det. Man går inn for vin i butikkene, som jeg
oppfatter at både Høyre og Fremskrittspartiet går inn
for. Man går inn for lavere avgifter, tilpasning til det eu­
ropeiske avgiftsnivået, og man går inn for -- som man
drev med på Høyres forrige landsmøte og før forrige
valgkamp -- sprit til 18­åringer. Når dette er det politiske
bildet man står for nasjonalt, mener jeg at det blir en
måte å kommunisere på. Når man da bekymrer seg for
skadevirkningene og utviklingen internasjonalt, blir det
dobbeltmoral, og det blir vanskelig for den ungdommen
vi skal påvirke, å henge med på hva man egentlig kom­
muniserer.
Jeg synes særlig Fremskrittspartiet i stor grad snakker
om noe annet. De vil gå foran når det gjelder forebyggen­
de ungdomskampanjer, men bare de fem punktene jeg
nevnte nå med endringer i alkoholpolitikken i dramatisk
negativ retning, viser en helt annen praksis. Det blir stor
avstand mellom tale og praksis.
Det er ett punkt når vi snakker om forbedringer i den
norske alkoholpolitikken, hvor jeg mener vi bør sammen­
likne oss med andre land, og hvor vi burde undersøke mer
hva som er den norske situasjonen i forhold til den inter­
nasjonale situasjonen, og det gjelder skjenkepolitikken.
Skjenkepolitikken representerer hele signalvirkningen
overfor store ungdomsgrupper og befolkningen for øvrig
når det gjelder bruk av alkohol. Vi leser reportasjer om at
mens det er rolig og stille på gaten i New York i 23--24­
tiden, er det da ungdom begynner å trekke inn til Oslo
sentrum, for her er 500 skjenkesteder åpne til kl. halv fire
om natten. Man kan sammenlikne og se hvordan man har
fått til dette i andre land. Vi som har vært på besøk i ulike
europeiske byer, ser at situasjonen er en annen utover
kvelden, at det ikke er den drikkekulturen som nå har ut­
viklet seg -- ikke bare i Oslo, vi har hørt liknende historier
fra Kristiansand, Bergen, Tromsø osv.
Det kunne være interessant også å snu det andre veien,
se hvordan vi ligger an i forhold til den internasjonale si­
tuasjonen, så vi ikke bare tror at vi har alt i orden, mens
andre land er så ille. På noen punker har vi også våre pro­
blemer.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [14:08:43]: Man skulle
til tider tro at man hadde en diskusjon som gikk på om
man var for eller imot alkohol.
Det man må spørre seg selv om, er: Hvorfor har vi den
type kultur vi har i dag? Og hvorfor er det slik at andre
land har en helt annen type kultur?
Jeg vet at mange vil hevde at sosialismen som sådan er
den største påvirker i forhold til at vi i dag har vår drikke­
kultur og våre holdninger til alkohol, bl.a. gjennom for­
budstiden. Men jeg tror vi må mye lenger tilbake i tid for
å finne et fornuftig svar. Jeg tror faktisk vi må gå så langt
tilbake som til reformasjonen. For ser man på hva som
skjedde under og i etterkant av reformasjonen, er det liten
tvil om at skillelinjen gikk mellom de protestantiske land
i Norden og de ortodokse i Øst­Europa, og den gikk
mellom de protestantiske land i nord og de katolske i sør.
Det er den største skillelinjen vi har. Historien har vi dratt
med oss videre.
Derigjennom ble en ganske streng alkoholpolitikk ført
i de nordiske land. De nordiske land hadde en gang en no­
enlunde felles politikk på dette området, og det største
bruddet her har skjedd gjennom EU og ved at andre nor­
diske land har blitt medlemmer. Der ligger vår utfordring
i dag. For i dag er det vi som skiller oss helt klart ut i for­
hold til de andre nordiske land, hva angår både avgifter og
prisnivå på alkohol.
Det er litt artig å høre at Fremskrittspartiet blir be­
skyldt for både det ene og det andre, at vi ignorerer alko­
holens skadevirkninger, når vi faktisk har stått her oppe
og hevdet det motsatte. Sammenlikner man sosialdemo­
kratiet og Kristelig Folkeparti i Norge med andre kriste­
ligdemokratiske og sosialdemokratiske land, er det ikke
så veldig vanskelig å finne land som har den samme alko­
holpolitikk som Fremskrittspartiet ønsker å ha. Så kan
man på mange måter sammenlikne seg med hva man måt­
te ønske.
En annen side i denne saken er at vi alle ser at vi har
utfordringer, vi har problemer ved vår alkoholpolitikk,
men dem har vi altså fått til tross for at Fremskrittspartiet
aldri har sittet i en reell maktposisjon i denne sal. Det blir
da meningsløst å bruke denne taburetten og si at det er vi
som har dårlige holdninger overfor alkoholproblematik­
ken, når det faktisk er helt andre partier som har vedtatt
den politikken vi har. Da bør man heller være litt mer yd­
myk og kunne se noe mer nyansert på problematikken.
Foruten Finland, som ønsker å sette opp minimums­
skattene og avgiftene på alkohol noe, gadd jeg vite hvilke
andre land det er som ser til Norge. Hvilke andre land er
det som reelt ønsker å innføre norske avgifter og norsk
prisnivå på alkohol? Andre land har ikke samme utgangs­
punkt som Norge: kolossale overskudd på sitt statsbud­
sjett. De kunne med enkelhet fått det ved å gjennomføre
det. Til tross for dette velger man å se på alkohol som en
vare som er helt legalt i salg både fra butikker og andre
steder.
Laila Dåvøy (KrF) [14:13:50]: Jeg har lyst til å takke
kollegaer i Stortinget for en god debatt.
Jeg har en del kommentarer, ikke minst til Fremskritts­
partiet. Harald Nesvik sa at det er store forskjeller mellom
Norge og andre land hva gjelder alkoholpolitikk -- og det
er det. Det er også fordi vi har en strengere alkoholpoli­
tikk, at vi har færre skader i Norge. Her er det en sammen­
heng. Jeg tror det er utrolig viktig at vi ser på den doku­
mentasjonen og den forskningen vi har.
Jeg begynte å jobbe med alkoholpolitikk for over 30 år
siden som lokalpolitiker i min egen kommune, og det at
økt tilgang gir økt forbruk, har vært en rettesnor i alle dis­

5. des. -- Interpellasjon fra repr. Dåvøy om å sikre de private ideelle rusinstitusjonene
en rolle og funksjon i fremtiden
911
2006
se årene. At representanten Nesvik føler at vi er låst fast i
dette, får så være, virkeligheten er faktisk sånn selv om
Fremskrittspartiet ikke liker det. Kampanjer -- slik Frem­
skrittspartiet går inn for i alle sammenhenger -- er heller
ikke nok. Det er faktisk vår strenge alkoholpolitikk som er
det viktigste virkemiddelet til at vi har færre skader i Nor­
ge, og som gjør at andre land faktisk ser til Norge. Repre­
sentanten Fredriksen nevnte Finland. Ja, det er ikke rart at
de vil sette opp avgiften, for de har fått en eksplosjon i al­
koholrelatert vold og alkoholrelaterte dødsfall etter at de
satte ned avgiften for to år siden.
Så noen få ord om vinmonopol. Det er klart at i Norge
er vinmonopol et alkoholpolitisk virkemiddel. Og det er
slik at det er krefter i Norge -- som vi jo hører fra denne
talerstolen også -- som ønsker å ha både vin og brennevin
i butikkene, i alle fall vin. Det er vi imot. Hvis det hadde
vært opp til meg alene -- hvilket det overhodet ikke er,
dessverre -- ville jeg gjerne hatt øl også på Vinmonopolet,
for da hadde vi virkelig hatt et vinmonopolsystem som vi
kunne sagt var et skikkelig godt alkoholpolitisk virkemid­
del. Men jeg foreslår det ikke fra denne talerstol, og jeg
ville antageligvis aldri fått flertall for det. Men, som jeg
sier, hvis jeg hadde bestemt, så ville jeg foreslått det av
hensyn til barn og unge.
Så kan man likevel sette spørsmålstegn ved om statsrå­
den tar vel hardt i når hun vil ha 100 nye pol. Det vil alltid
være en diskusjon om hvor mange. Jeg kan tenke meg å
spørre statsråden -- jeg har forresten spurt om det skriftlig
også -- om hvilke råd faginstansene har gitt når det gjelder
100 nye pol, og hva Vinmonopolet selv sier når det gjelder
det næringspolitiske, de skal jo drive forretningsmessig, i
forhold til å opprette 100 nye pol.
Så vil jeg helt til slutt be om at statsråden virkelig ser
på Jan Bøhlers forslag, nemlig om å undersøke skjenke­
politikken i Norge i relasjon til andre land. Det kunne vært
veldig, veldig spennende.
Statsråd Sylvia Brustad [14:17:11]: Dette er en
svært viktig debatt, og jeg synes vi har avdekket både
gjennom den debatten vi hadde her i Stortinget i går
kveld, og debatten i dag at i denne saka går skillelinjene
mellom Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Kristelig
Folkeparti på den ene sida og Høyre og Fremskrittspartiet
på den andre. Venstre er jeg ikke helt sikker på hvor er.
Jeg må si at jeg undrer meg noe når representanten
Fredriksen her sier -- jeg husker det ikke helt ordrett -- at
sosialismen er årsak til at vi drikker mye, og at Frem­
skrittspartiet ikke er i reell maktposisjon. Nei, ikke i lan­
det for øvrig, men i denne byen og i flere andre kommuner
er Fremskrittspartiet i høyeste grad i reell maktposisjon,
og jeg er faktisk tilhenger av at det er det vi gjør, som tel­
ler, og ikke det vi sier. Da hjelper det svært lite å holde
festtaler fra denne talerstolen eller fra andre talerstoler når
partiet i denne byen beviselig har åpnet skjenkesteder en
masse, er talspersoner for å utvide skjenkestedene enda
mer, legger ned fritidsklubber -- som vi vet står for godt
forebyggende arbeid -- som står for en politikk der en vil
senke avgiftene, noe vi vet hva fører til. På den samme
sida står Høyre, som vi hørte i debatten her i går var svært
bekymret fordi tyske turister ikke kunne få lov til å kjøpe
seg øl til bratwursten kl. 23.
Med respekt å melde mener jeg denne saka er for al­
vorlig til å si en masse ting hvis en faktisk i praksis står
for noe helt annet. Og det er realt -- en har lov til å mene
forskjellige ting, og en har lov til å tro på forskjellige
ting. Jeg mener at denne saka er så viktig at jeg tror vi
gjør klokt i å lytte til forskere som sier at alkoholproble­
mer har veldig stor sammenheng med prisen på alkohol,
med hvor mange skjenkesteder man har, åpningstider,
tilgjengelighet osv. Vi hører det samme fra politiet, som
er bekymret -- ikke bare i Oslo, men i mange av våre sto­
re byer -- over hvordan situasjonen nå er, og vi har det fra
brukere, vi har det fra brukeres organisasjoner og mange
andre. Jeg vil i hvert fall på vegne av Regjeringa si at vi
lytter veldig til de signaler som kommer, og jeg er stolt
av at vi har en forholdsvis restriktiv alkoholpolitikk i
Norge -- på landsplan.
Så ser jeg at noen kommuner går en annen vei, og det
mener jeg vi skal ta på største alvor. Det er en utfordring
til de lokale politikerne. Da er det bra å støtte opp under
kampanjer som f.eks. «Rolig nå», som er rettet mot ung­
dom, som Fremskrittspartiet tar til orde for. Jeg skal ha
møte med dem, og vi er også veldig positive til det. Men
det alene hjelper jo ikke hvis en står for en politikk som
beviselig fører til at flere vil få alkoholproblemer. Jeg er
helt enig med representanter som har sagt at det ikke bare
er misbruket som er problemet, men også bruken. Det er
jo bruken på en tilfeldig lørdagskveld eller fredagskveld
som gjør at unger blir mishandlet, at kvinner blir voldtatt,
og at det er elendighet f.eks. i denne byen. Da må en vel­
ge. Tar en det inn over seg, er det viktig å gjøre noe med
det. Hvis en velger å ikke ta det inn over seg, er selvfølge­
lig det også et valg, men det er ikke et valg som Regjerin­
ga vil anbefale.
Presidenten: Da er debatten i sak nr. 3 avslutta.
S a k n r . 4
Interpellasjon fra representanten Laila Dåvøy til hel­
se­ og omsorgsministeren:
«Overordnet målsetting med rusreformen fra 2004 er
at rusmiddelmisbrukere skal få et bedre og mer helhetlig
tjenestetilbud, med fokus på tverrfaglighet, helhetlig til­
nærming og individuelt tilpasset behandling. Tiltakskje­
den for rusmiddelmisbrukere og dermed samhandlingen
mellom kommune og spesialisthelsetjeneste må ses i sam­
menheng. Det er viktig å sikre rusmiddelavhengige verdi­
ge rammer i påvente av behandling, samt et godt etter­
vern. De private ideelle rusinstitusjonene spiller i denne
sammenheng en viktig rolle. Mange av disse institusjone­
ne har i dag ledig kapasitet som følge av at de ikke har av­
taler med helseforetakene. Den kompetanse de private
ideelle rusinstitusjonene innehar, bør utnyttes.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre disse institusjone­
ne en rolle og funksjon i fremtiden, slik at det viktige bi­
draget disse institusjonene kan gi rusmiddelavhengige,
videreføres?»

Trykt 19/12 2006
2006
912 5. des. -- Interpellasjon fra repr. Dåvøy om å sikre de private ideelle rusinstitusjonene
en rolle og funksjon i fremtiden
Laila Dåvøy (KrF) [14:21:48]: Det kommer stadig
meldinger om uverdige forhold for rusmiddelavhengige.
Særlig er det lange ventetider for avrusning, men det er
også lange ventetider for behandling. Det påpekes mang­
ler ved behandlingstilbudet som rusmiddelavhengige får i
spesialisthelsetjenesten, og det er også påpekt svakheter
med manglende ettervern for rusmiddelmisbrukere etter
endt behandlingsopplegg i spesialisthelsetjenesten.
Det er 11 000--15 000 sprøytemisbrukere i Norge. I
2005 døde 184 personer av overdose. Rusmisbruk har al­
vorlige konsekvenser både for den enkelte selv og for bar­
na, pårørende og annen familie.
Overordnet målsetting med rusreformen fra 2004 var
at rusmiddelavhengige skulle få et bedre og mer helhetlig
tjenestetilbud, med fokus på tverrfaglighet, helhetlig til­
nærming og individuelt tilpasset behandling. Flere som
arbeider i sektoren, hevder dessverre at utfordringene
fortsatt er store.
Retningslinjer for hvem som er rettighetspasienter, ble
tidligere i år trukket tilbake, ikke minst fordi det var stor
usikkerhet når det gjaldt å finne ut hvem som skulle defi­
neres som rettighetspasienter. Jeg er glad for at statsråden
gjorde det. Men dessverre er det nå slik at tiden går, og det
er fortsatt stor usikkerhet i feltet på dette området. Derfor
er det viktig at de nye retningslinjene som nå er under ut­
arbeidelse, prioriteres høyt når det gjelder ferdigstillelse.
Punkter der det svikter, er som nevnt avrusning, slik
det framstilles i St.prp. nr. 1, og at manglende avrusnings­
plasser har en flaskehalseffekt, dvs. at effektiv utnyttelse
av kapasiteten på høyere omsorgsnivåer faktisk hindres. I
Oslo sentrum i juli i år ble 90 pasienter som banket på dø­
ren for å få avrusning, avvist. Det tragiske ved dette var at
ledige plasser stod tomme, f.eks. ved P22, på grunn av en
stor reduksjon i offentlige tilskudd. Kommunene svikter
også i ettervernet når det gjelder bolig, fritidsaktiviteter,
utdanning og jobb, som er avgjørende faktorer for at etter­
vernet skal fungere.
Det er altså fortsatt en del mangler i behandlingen som
gis. Statens helsetilsyn har ført tilsyn med flere av rusin­
stitusjonene, og det vises til mangel på kompetanse som
en av årsakene til at behandlingen ikke holder mål. Prak­
tiseringen av regelverket har ifølge en midlertidig evalue­
ringsrapport fra IRIS, på oppdrag fra Sosial­ og helsedi­
rektoratet, også skapt store forskjeller i tilgjengelighet til
tjenestene for rusmiddelavhengige. Etter det jeg vet, kom­
mer den endelige evalueringen fra IRIS i midten av de­
sember. De private ideelle rusinstitusjonene har ikke vært
en del av denne evalueringen. De har ikke sittet i referan­
segruppen, de har ikke vært forespurt om innspill, ei hel­
ler vært omfattet av evalueringen. Det skal visstnok kom­
me en egen evaluering av den typen institusjoner senere.
Jeg synes det er litt spesielt dersom ikke hele rusfeltet,
inkludert de private ideelle institusjonene, nå er evaluert
samtidig og i sammenheng. De gir jo tilbud til mange tu­
sen rusmisbrukere årlig. For å ta ett eksempel, har bare
Kraft­institusjonene, som er én gruppe, nær 30 000 klient­
døgn årlig.
IRIS­rapporten trekker likevel fram at det er behov for
å avklare hvilken rolle og funksjon de private ideelle rus­
institusjonene skal ha, dvs. de institusjonene som ikke har
inngått avtaler med helseforetakene, eller som kun har
noen plasser etter avtale med helseforetakene. Disse fyller
i dag i hovedsak to funksjoner: De gir tilbud enten uav­
hengig av behov for tiltak i spesialisthelsetjenesten, eller
i påvente av behandling i spesialisthelsetjenesten.
IRIS­rapporten tar til orde for at sentrale myndigheter
i det videre arbeidet må ta tak i disse institusjonene når til­
taksapparatet for rusmiddelmisbrukere skal videreutvi­
kles. Kristelig Folkeparti imøteser den varslede evaluerin­
gen av rusreformen, innbefattet en evaluering av de frivil­
lige ideelle institusjonene, selvsagt også slik at disse in­
volveres i evalueringen.
Det er viktig å avdekke områder som ikke er ivaretatt
godt nok, og iverksette tiltak som retter opp feil eller uhel­
dige effekter.
I dag finansieres de institusjonene vi snakker om, på
ulike måter. For det første får flere bevilgning fordelt av
Sosial­ og helsedirektoratet. Andre får midler fra kommu­
nene, og noen har avtale med spesialisthelsetjenesten om
noen plasser. En hovedutfordring med finansieringen er at
den ikke er forutsigbar og derfor skaper betydelig utrygg­
het for disse institusjonenes framtid. Det er store forskjel­
ler på hvor mye hver kommune betaler for et opphold. Det
er ikke lenger en veiledende pris, slik vi hadde tidligere,
og kommunale egenandeler eksisterer heller ikke.
Nå er det sikkert veldig lett for statsråden og andre å si
-- jeg ser at Skjælaaen smiler litt: Hvem var det som gjen­
nomførte rusreformen? Det er riktig at den forrige regje­
ring tok initiativ til det. Like fullt er det nå godt over ett
år, kanskje bortimot to år, siden gjennomføringen. Det var
derfor viktig for den forrige regjering at man fortløpende
satte i gang en evaluering. Det er viktig nå å stikke finge­
ren i jorden og se på hvor vi er i rusreformen, og hva vi
skal gjøre videre.
Kristelig Folkeparti er veldig fornøyd med å ha fått på
plass 20 mill. kr i neste års statsbudsjett til å styrke tilbu­
det de private ideelle rusinstitusjonene gir. Men dette gir
dem ikke den rolle og funksjon som mangler. Disse insti­
tusjonene bidrar med viktig kompetanse og kunnskap og
må sikres en rolle og en funksjon, ikke fordi institusjone­
ne er et mål i seg selv, men fordi de faktisk spiller en vik­
tig rolle i tilbudet til rusmiddelavhengige. Det personlige
engasjementet som også kjennetegner mange av disse in­
stitusjonene, er en viktig kvalitet, og vi trenger det mang­
foldet vi har i dag. Ikke minst er lavterskelinntak viktig,
det har vært det og er det fortsatt. Dette må ikke hindres
av strikte henvisningsrutiner. Stortinget har i forbindelse
med rusreformen eksplisitt påpekt at akuttbehandling må
kunne finne sted uten nødvendigvis å følge henvisnings­
rutiner, med f.eks. henvisning fra lege eller sosialtjeneste.
Det er faktisk behov for åpne dører, dører som åpner seg
når den rusavhengige står der.
På grunnlag av det som kommer fram i evalueringen av
rusreformen, bør den lenge varslede opptrappingsplanen
for rusfeltet også legge føringer for at de private ideelle
rusinstitusjonene kan finne sin rettmessige plass. Viktig
kunnskap og kompetanse som disse institusjonene inne­
har, må ikke gå tapt.

913
5. des. -- Interpellasjon fra repr. Dåvøy om å sikre de private ideelle rusinstitusjonene
en rolle og funksjon i fremtiden
S 2006--2007
2006
(Dåvøy)
Helt på slutten av innlegget har jeg lyst til å si noen ord
om hva som kjennetegner de institusjonene som vi her
snakker om. I utgangspunktet ble institusjonene startet
opp av ildsjeler som brant for å gi rusmiddelavhengige et
verdig tilbud. Blant annet utgjør institusjonene mange ste­
der et tilbud til mennesker som ikke har et tilfredsstillende
kommunalt tilbud. Mange av dem har vært innovatører.
Gjennom årevis av innsats har de avdekket udekkede be­
hov som de fleksibelt har etablert tiltak for å dekke. De
var altså pionerer på et felt lenge før det offentlige kom
inn og tok det ansvaret det offentlige tar i dag.
Rusmiddelavhengige må møtes med et helhetlig be­
handlingstilbud. Det er viktig å sikre et mangfold i et hel­
hetlig behandlingstilbud i møtet med en så uensartet grup­
pe som rusmiddelmisbrukere er.
Kristelig Folkeparti har i budsjettinnstillingen fra hel­
se­ og omsorgskomiteen foreslått at rettighetspasienter
bør få et tilbud om institusjonsplass i påvente av behand­
ling i spesialisthelsetjenesten, for å hindre at motivasjo­
nen for behandling ikke opphører. Slik det er i dag, er det
månedslange ventelister, og de pasientene som blir satt på
venteliste til spesialisthelsetjenesten, dropper ut når de må
stå så lenge og vente. Derfor ønsker vi at de private insti­
tusjonene skal kunne brukes, og at det nærmest bør påleg­
ges helseforetakene å bruke dem.
Mitt spørsmål til statsråden er følgende: Hva tenker
statsråden å gjøre for å sikre de private ideelle rusinstitu­
sjonene en rolle og funksjon i framtiden, slik at det viktige
bidraget disse institusjonene kan gi rusmiddelavhengige,
kan videreføres?
E i r i n F a l d e t hadde her gjeninntatt president­
plassen.
Statsråd Sylvia Brustad [14:32:05]: La meg først si
meg enig med interpellanten Dåvøy i at frivillige og pri­
vate organisasjoner er av stor betydning innen rusområdet
når det gjelder forebygging og tjenestetilbud. Derfor har
både denne regjeringa og som kjent tidligere regjeringer
prioritert å gi slike virksomheter betydelig støtte både til
frivillig arbeid og til forebyggende arbeid. Videre har de
regionale helseforetakene videreført og styrket avtalene
med private rusinstitusjoner som fylkeskommunene had­
de før rusreformen.
De øremerkede tilskuddsmidlene til frivillig rusarbeid
er styrket vesentlig de senere åra, blant annet for å imøte­
komme de utfordringene som dukket opp etter gjennom­
føringa av rusreformen. Utfordringene er knyttet til at or­
ganisasjonene må forholde seg til anbudsinnbydelser og
forhandlinger med helseforetakene. Kommuner benytter
også anbudsrunder og avtaler i økende grad. Samtidig ut­
vikles tjenestetilbudet hele tida, både i kommunene og i
spesialisthelsetjenesten, noe som vil kunne påvirke også
de private virksomhetene. Både en del private virksomhe­
ter og frivillige organisasjoner må nok omstille seg hvis
de skal fortsette samarbeidet med kommuner og spesia­
listhelsetjeneste om et godt og helhetlig tilbud til bruker­
ne. Men jeg oppfatter at de er interessert i det.
Jeg vil nevne viktige oppgaver som lokalt rehabilite­
ringsarbeid, gatenære tiltak, oppsøkende virksomhet -- der
man oppsøker ungdom også på natta -- omsorgsoppgaver,
boligtiltak, sosiale aktiviteter og møteplasser. En del bru­
kere sier at når de har vært inne på et behandlingsopplegg,
gruer de seg veldig til å komme tilbake til kommunen, for­
di familien kanskje ikke er der, og nettverket er i hvert fall
ikke der, som oftest, og da er det særdeles viktig å ha noen
møteplasser, at ettervernet er på plass. Da er det heller in­
gen tvil om at de frivillige organisasjonene utgjør et me­
get nødvendig og nyttig supplement til offentlige tjenes­
ter. Det er på den bakgrunn at Regjeringa legger til rette
for at frivillige organisasjoner fortsatt skal kunne delta i
rusarbeidet med sin kunnskap og med sin erfaring.
Sosial­ og helsedirektoratet har opplyst at de har for­
delt vel 92 mill. kr på 58 ulike tiltak i inneværende år. Ek­
sempler på tiltak er ulike døgninstitusjoner, rehabilite­
ringstiltak for oppfølging før, under og etter behandling
og selvhjelps­ og interessegrupper. Evangeliesenteret,
stiftelsen KRAFT og P22 er de største mottakerne av dis­
se pengene. Til sammen har disse tre alene fått over
40 mill. kr i direkte støtte til drift av organisasjonene og
de tiltak som de driver. De i alt 58 frivillige private og ide­
elle organisasjonene nedlegger en betydelig innsats på
dette feltet, som jeg synes de fortjener stor honnør for.
For å styrke innsatsen til frivillige på rusfeltet har Re­
gjeringa foreslått å gi mye penger. Jeg har selvfølgelig
merket meg og er positiv til den enighet som er i Stortin­
get i den saken som skal behandles i morgen, og som gjel­
der penger også for neste år.
Den forrige regjeringa utarbeidet kriterier for hvordan
tilskudd skal fordeles, som oppfølging av et tidligere ved­
tak i Stortinget. Disse kriteriene mener jeg bidrar til mer
forutsigbare rammebetingelser for dem som mottar til­
skudd, og stimulerer også til tettere samarbeid med kom­
munesektoren. Det er også viktig.
Vi vil fra Regjeringas side som kjent om kort tid legge
fram en opptrappingsplan for rusfeltet. I denne planen
legger vi bl.a. vekt på kvalitets­ og kompetanseheving, so­
sial inkludering og bedre tilgjengelighet til tjenestene.
Andre satsingsområder er å legge enda bedre til rette for
samhandling mellom de ulike nivåer også på dette områ­
det. Vi ønsker at brukerne skal ha større innflytelse på de
tjenester de får, og at barn og pårørende blir ivaretatt på en
langt bedre måte enn det som dessverre er tilfellet mange
ganger i dag. Jeg ønsker i dette arbeidet å samarbeide med
frivillige aktører, med kommuner og med spesialisthelse­
tjenesten, slik at vi sammen når disse måla.
Jeg er, i likhet med interpellanten, opptatt av at de som
har oppholdt seg i institusjon, skal følges opp i en helhet­
lig tiltakskjede. Tett oppfølging er en forutsetning for å
lykkes både med behandlinga og med rehabiliteringa. I
dette arbeidet er det ingen tvil om at private og frivillige
virksomheter spiller en viktig rolle. Derfor er det viktig å
styrke samhandlinga mellom private virksomheter, kom­
munene og spesialisthelsetjenesten. Det må legges større
vekt på hele behandlingsforløpet, og at den enkelte sikres
god oppfølging etter behandling i spesialisthelsetjenes­
ten, og også etter fengselsopphold.
Forhandlinger i Stortinget nr. 62
62

2006
914 5. des. -- Interpellasjon fra repr. Dåvøy om å sikre de private ideelle rusinstitusjonene
en rolle og funksjon i fremtiden
Innsatsen for å øke bruken av individuell plan må bli
bedre. Det er et godt redskap, men vi vet at det ikke alltid
fungerer. Det gjelder også samhandlinga i forholdet til fri­
villige og private virksomheter. Vi må ha et felles mål om
å få til helhetlige hjelpetilbud for hver enkelt. Et slikt til­
bud kan som kjent bestå av ulike lokale tiltak og behand­
ling, poliklinisk og/eller i institusjon. Om kort tid forelig­
ger evalueringa av rusreformen, som interpellanten var
inne på. Den vil gi oss et bedre bilde av hvor skoen egent­
lig trykker i denne reformens tiltakskjede, og, mener jeg,
gi oss et bedre grunnlag for å vurdere situasjonen for både
brukerne, kommunene, spesialisthelsetjenesten og de pri­
vate rusinstitusjonene. Jeg vil også sørge for å få belyst
situasjonen til de private institusjonene og det frivillige
rusarbeidet ytterligere. Jeg vil derfor be Sosial­ og helse­
direktoratet om i 2007 å evaluere tilskuddsordninga under
statsbudsjettets kapittel 761 post 70. Dette er også noe
Riksrevisjonen har pålagt oss.
Evalueringa av denne posten skal omfatte de frivillige
organisasjonene som mottar tilskudd, brukernes behov,
samhandlinga mellom de ulike nivåer -- også i forholdet
til NAV. Evalueringa skal også vurdere situasjonen til in­
stitusjoner som ikke har avtale med de regionale helsefore­
takene. Med de to nevnte evalueringene vil vi få et mer
kunnskapsbasert grunnlag for å vurdere om tjenestene til
rusmiddelavhengige er godt nok tilrettelagt. Evalueringe­
ne skal også gi informasjon om hvordan private virksom­
heter har erfart rusreformen, og om de faktisk har fått mer
forutsigbare forhold.
Med de forholdene som jeg nå har forsøkt å gjøre rede
for, har Regjeringa lagt et grunnlag for å bidra til å sikre
private og frivillige organisasjoner en styrket plass innen
rusfeltet, i samarbeid med kommuner og spesialisthelse­
tjenester. Målet er å gi dem det gjelder, et godt og helhet­
lig tilbud hvor gode sosiale oppfølgingstilbud har en na­
turlig plass i tiltakskjeden.
Laila Dåvøy (KrF) [14:39:46]: Jeg vil takke statsrå­
den for svaret.
Det at evalueringen av tilskuddet på post 70 blir gjort
på en god og helhetlig måte, synes jeg er positivt. Jeg
skulle ønske, hvis det kommer en evaluering av rusrefor­
men, at dette ble gjort samtidig. Det må jeg si. Jeg ble litt
usikker på at det skal gjøres separat. Like fullt vil jeg be
om at de institusjonene det gjelder, blir trukket med. Det
har vært referansegrupper knyttet til evalueringen som nå
har vært gjennomført, og det er viktig at man ser på både
innhold, behovet de dekker, og ikke minst brukervalg, for
det er mange brukere som faktisk velger disse institusjo­
nene helt aktivt.
Når det gjelder statsrådens svar, er det også gledelig at
hun slår fast at de private ideelle institusjonene er viktige.
Jeg er enig med statsråden i at anbudsrundene har vært og
er en utfordring for organisasjonene. Vi har sett det også
på rehabiliteringsområdet for institusjoner som ikke har
vært vant med dette fra tidligere. Imidlertid er også disse
institusjonene innstilt på omstilling. De vil det, de ønsker
det, de har ikke noe imot det. Det jeg ser som et stort di­
lemma i dag, er at noen av disse institusjonene blir spilt ut
mot hverandre på de ulike nivåene. En institusjon forklar­
te det slik: Når vi søker midler fra kommunen, sier kom­
munen at vi må gå til helseforetakene og søke midler. Når
vi søker via helseforetakene, sier helseforetakene at vi
egentlig er en kommunal tjeneste. Likevel blir de brukt av
Rikstrygdeverket for enkelte pasienter som de ikke vet
hvor de skal plassere. Det er ikke det verste for institusjo­
nene, men det er det verste for pasientene, som på mange
måter blir avvist av institusjoner som har ledig kapasitet.
Det jeg helt på tampen kan tenke meg å spørre statsrå­
den om, er om statsråden i likhet med meg mener at vi
trenger et lavterskeltilbud av den typen som noen av -- det
er jo ikke alle -- disse private ideelle institusjonene tilbyr,
ikke minst midt i en del byer, også her i Oslo, slik at pasi­
enter ikke i framtiden avvises. De må kunne banke på en
dør, den åpner seg, de kommer inn, og de slipper å ringe
fastlegen sin eller gå på et sosialkontor, for der og da er de
motivert. Mener statsråden at et slikt tilbud også bør opp­
rettholdes av de private ideelle organisasjonene?
Statsråd Sylvia Brustad [14:42:48]: Når det gjelder
evalueringene, er evalueringa av rusreformen, som sagt,
rett rundt hjørnet. Vi må bruke litt tid på den andre, altså
evalueringen av post 70, som denne saken dreier seg om.
Det jeg kan forsikre om, er at de det gjelder, selvfølge­
lig skal bli trukket med i prosessen, slik at vi hører alles
syn på hvordan dette oppleves i praksis. Noen av de ek­
semplene representanten Dåvøy har vist til, også i det sis­
te innlegget, viser at det er et stort behov for samhandling.
Det kan ikke være sånn at vi skyver brukerne fra det ene
nivået til det andre. Derfor er det særdeles viktig at vi har
lavterskeltilbud, som er lett å komme til, som er ubyråkra­
tisk, som er åpent hele døgnet, og hvor det ikke stilles sto­
re krav til verken det ene eller det andre. Det er ingen tvil
om at det er behov for det, særlig i våre største byer. Jeg
kan igjen bare bekrefte at jeg mener at private og ideelle
institusjoner har en viktig rolle å spille på dette området,
og etter vår oppfatning også kommer til å ha det i tida
framover.
Vigdis Giltun (FrP) [14:44:08]: Det har vært mye
ruspolitikk de siste dagene, men dette vil jeg si er en vel­
dig viktig sak. Jeg vil takke interpellanten for å ha tatt opp
dette.
Helseforetakene er pålagt å sikre utarbeidelse av indi­
viduell plan i samarbeid med kommunen for pasienter
med behov for langvarige og koordinerte tjenester, og det
er et ledelsesansvar å sørge for at dette skjer.
Mange rusmiddelavhengige har omfattende behov for
hjelp både fra sosialtjenesten og fra helsetjenesten, og det
finnes derfor en felles forskrift for disse to tjenestene.
Samordning må til for å oppnå tilfredsstillende resultat.
Det er gitt klare signaler om at aktiviteten innenfor rus­
behandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en
større vekst enn veksten innenfor somatisk behandling, og
økningen skulle komme i tillegg til økte bevilgninger over
Opptrappingsplanen for psykisk helse og til rusbehand­
ling.

5. des. -- Interpellasjon fra repr. Dåvøy om å sikre de private ideelle rusinstitusjonene
en rolle og funksjon i fremtiden
915
2006
En rusmiddelavhengig har krav på en individuell plan,
men hvis denne planen skal ha noe for seg, må den være
realistisk. Den må følges opp med retten til behandling og
retten til et attføringstilbud som på sikt gir arbeid, og tiltak
for å få en fast bolig. Hvis det offentlige svikter sitt an­
svar, vil det ødelegge den enkeltes mulighet til å nå målet
om et bedre liv.
Det er ikke nytt at rusmiddelmisbrukere må vente len­
ge på å få behandling, men hvorfor er det fremdeles slik?
For mange blir ventetiden lang. Enten mister de motiva­
sjonen, eller det som enda verre er: Det er mange som dør
i påvente av et tilbud som skal hjelpe dem til et nytt og
bedre liv.
Så lenge behovet for behandling og rusomsorg finnes,
burde det ikke finnes ledige behandlingsplasser. Det er
grunn til bekymring når behandlingstilbud som drives av
ideelle organisasjoner og private, nedlegges eller har mye
ledig kapasitet, samtidig som mange venter på å få et til­
bud. Det er ildsjeler som driver disse stedene, ildsjeler
som gjennom mange år har bygd opp gode tilbud, som har
hjulpet mange rusmiddelavhengige til et bedre liv, og som
kan vise til resultater. De har et helhetlig tilbud. De kan
tilby skole, botrening, arbeidstrening, de tar seg av fami­
liesituasjonen, og, det beste av alt, de gjør at de rusmid­
delavhengige får en tilhørighet. Det som kanskje er det al­
ler viktigste når man skal starte et nytt liv, er at man føler
at man hører til et sted, og at man har støtte.
Helseforetakene, som har hovedansvaret for å sørge for
at rusmiddelavhengige får hjelp, har vist liten interesse i å
inngå avtaler med de institusjonene som drives av private
ideelle organisasjoner. Det må finnes variasjon i behand­
lingstilbudene, for det som passer for én person, passer
ikke for en annen. Vi trenger tilbud som kan rettes inn for­
skjellig. Er det slik at disse behandlings­ og rehabilite­
ringstilbudene ikke passer inn i helseforetakenes opp­
legg? Da bør dette revurderes.
Etter at helse­ og omsorgskomiteen besøkte Østerbo i
Halden, som drives av Evangeliesenteret, ble jeg enda
mer overbevist om at de frivilliges innsats innenfor rus­
omsorgen har betydd enormt mye, og vil bety enda mer
hvis de får mulighet til å tilby sine tjenester.
Jeg håper at helse­ og omsorgsministeren vil ta en
gjennomgang av dette nå, når disse evalueringene forelig­
ger, slik at vi kan gi et behandlingstilbud til de rusmiddel­
avhengige som ønsker det, og at alle institusjoner som har
gode behandlingsopplegg, kan få være med å gi et bedre
tilbud til pasientene i årene som kommer.
Inge Lønning (H) [14:48:09]: Disse to interpellasjo­
nene etter hverandre har tematisk en viss indre sammen­
heng, som vi alle kan se. Jeg tillater meg derfor aller først
en ørliten merknad i tilknytning til den interpellasjonsde­
batten vi nettopp avsluttet.
En statsråd som den ene dagen står på Stortingets taler­
stol og forsvarer varmt en kraftig utbygging av Vinmono­
polets salgsnett med den begrunnelse at det skal sikre alle,
uavhengig av bosted, like god tilgang til de varene Vin­
monopolet forhandler, og som den neste dag står på sam­
me talerstol og kritiserer alt og alle som bidrar til økt til­
gjengelighet til alkohol, har etter mitt skjønn et troverdig­
hetsproblem av betydelig omfang.
Så til denne interpellasjonen.
Presidenten: Det er den vi behandler nå.
Inge Lønning (H) [14:49:03]: Selvfølgelig.
Ifølge Helse­ og omsorgsdepartementets egen rapport,
Rusmiddelsituasjonen i Norge i 2006, har rusavhengige
dårlig helsetilstand og en betydelig større risiko for tidlig
død enn befolkningen for øvrig. Mange tungt belastede
rusavhengige lever under meget dårlige kår, bl.a. på grunn
av bostedsløshet og fattigdom. I tillegg er det klart at
rusavhengighet påfører familie og andre pårørende bety­
delige belastninger. Disse skadevirkningene knytter seg
både til alkoholmisbruk og til narkotikaavhengighet. Hel­
setilsynets undersøkelser dokumenterer betydelige mang­
ler både i kapasiteten og i kvaliteten i tilbudet til rusav­
hengige. Eksempelvis er det avdekket at rusavhengige re­
gelrett diskrimineres i tildelingen av kommunale hjelpe­
tilbud. Det er med andre ord klart at rusavhengige er blant
de dårligst stilte i dagens norske samfunn.
Samarbeidsregjeringen sørget for å rydde opp i et by­
råkratisk hjelpeapparat for rusavhengige. Overføringen
av ansvaret for spesialisert behandling for rusavhengige
fra fylkeskommunene til helseforetakene fra nyttår i 2004
var et ideologisk tidsskille innen rusfeltet. Med denne re­
formen fikk rusavhengige pasientrettigheter på lik linje
med andre pasienter. Nå må vi sørge for ressurser til feltet,
slik at pasientrettighetene får en reelt innhold.
Samarbeidsregjeringen trappet opp bevilgningene til
rusbehandling med nesten 600 mill. kr i forrige stortings­
periode. Kapasiteten i legemiddelbasert rehabilitering ble
fordoblet, antall kommunale lavterskeltiltak ble utvidet
fra åtte til 38, og det ble etablert en tilskuddsordning for
oppfølgingstiltak i kommunene. Ansgar Gabrielsen sør­
get for at rusavhengige for første gang i 2005 faktisk ble
prioritert i spesialisthelsetjenesten gjennom helt tydelige
styringssignaler til helseforetakene. Disse er, og det er
meget positivt, gjentatt av statsråd Brustad for inneværen­
de år.
Til tross for sterk satsing på rustiltak i forrige periode
erkjenner Høyre fullt ut at det fremdeles er store utford­
ringer i tilbudet til rusavhengige. Vi hadde derfor store
forventninger til den varslede opptrappingsplanen for rus­
feltet fra Regjeringen. Den er foreløpig uteblitt. Regjerin­
gens forslag til statsbudsjett innebærer, ifølge Fagrådet in­
nen Rusfeltet, den svakeste satsingen på rusfeltet på åtte
år. Med forslaget om å øke kapasiteten i LAR med 100
plasser neste år vil det ta 50--70 år å avvikle køen til slik
behandling. Da er man i den situasjon det keiserlige øst­
errikske byråkratiet ble sagt å være i i sin tid, nemlig at
alle problemer løser seg selv hvis man venter lenge nok.
SVs helsepolitiske talskvinne, Inga Marte Thorkild­
sen, arrangerte prisverdig en brukerhøring om narkotika­
politikk i Stortinget i mai i år. Etter høringen uttalte hun
til Dagbladet:
«Jeg er kjempefornøyd med alle de gode innspille­
ne vi har fått i dag, men det gjenstår å se hva som kom­

2006
916 5. des. -- Interpellasjon fra repr. Dåvøy om å sikre de private ideelle rusinstitusjonene
en rolle og funksjon i fremtiden
mer ut av dem i praksis. Hvis ingenting skjer etter et
slikt møte, gjør vi bare vondt verre.»
Det er synd å registrere at det faktisk ikke har skjedd
noe i praksis etter høringen. Verken SV eller de andre re­
gjeringspartiene støtter Høyres forslag om å fordoble de
øremerkede bevilgningene til rusfeltet sammenlignet med
Regjeringens budsjettforslag. De støtter heller ikke forsla­
get om å trappe opp rehabiliteringsbevilgningen med
500 mill. kr, som bl.a. skal brukes til bedre rusbehandling.
De rød­grønne partiene snakket om varmt fellesskap og
varme hender i valgkampen. Etter valget fortoner det seg
vel snarest for brukerne på dette området som en kald
skulder, ikke som varme hender.
På Helse­ og omsorgsdepartementets hjemmeside kan
vi lese at statssekretær Harsvik skal lede en ekspertgruppe
om rusbehandling i Europarådet. Det er fint. Men i mel­
lomtiden dør rusavhengige i Norge i mangel på tilfreds­
stillende tilbud. Det er grunn til å spørre statsråden om
hun har forstått alvoret i sin egen rapport. Hvor lenge skal
rusavhengige og deres pårørende vente før Regjeringen
finner rom til å prioritere dem?
Inga Marte Thorkildsen (SV) [14:53:46]: Jeg må si
først at jeg undrer meg over tonen som representanten
Lønning tar, all den tid jeg vel knapt har sett representan­
ten på noen møter som har hatt med ruspolitikk å gjøre. Så
dette engasjementet tror jeg faktisk er nytt. Og det er ikke
helseministeren som har et troverdighetsproblem i denne
saken, men det er Høyre som har det, når de på den ene
siden sier de er opptatt av konsekvensene av alkoholska­
der, mens de på den andre siden tar til orde for ølsalg døg­
net rundt, liberale skjenkebestemmelser, bl.a. her i Oslo
by, og vin i butikkene. Så her bør man kanskje gå i seg sjøl
først.
SV er veldig enig med Kristelig Folkeparti i at det er
viktig å støtte opp om de frivillige rusinstitusjonene og det
frivillige rusarbeidet generelt, for den saks skyld. Vi har i
mange år hatt et nært samarbeid fra SV side med bl.a.
Tyrili, Kirkens Bymisjon, Kirkens Sosialtjeneste, diverse
kollektiver og andre som jobber hardt og godt for at folk
med rusavhengighet skal få et bedre liv, helst et liv hvor
de ikke trenger å være avhengige av rus.
Frivillighet og nonprofittilbud utgjør et kjempeviktig
bidrag i norsk helse­, sosial­ og ruspolitikk som vi skal ta
vare på. Dette kan også leses ut av budsjettinnstillingen til
helse­ og omsorgskomiteen. Det er bred enighet om en
aktiv frivillighetslinje i norsk politikk, og det er bra.
Vi i regjeringspartiene er opptatt av å sikre kvaliteten
på de rusinstitusjonene vi har. Vi er også opptatt av at rus­
middelavhengige skal ha en valgfrihet og et mangfold av
tilbud. Mange har gått på unødige og smertefulle nederlag
fordi de ble sendt et sted de ikke passet inn.
Som alle andre er også folk med rusmiddelavhengig­
het eller rusproblemer ulike mennesker. De har krav på å
bli behandlet som individer, og det er viktig å sørge for
god informasjon og god utredning i forkant av at tilbud
blir gitt. Jeg syns også det er viktig å understreke at ikke­
medikamentelle tilbud har en sentral funksjon fortsatt, og
at mange rusavhengige nok hadde valgt dette hvis de
hadde visst mer om LAR­behandlingens ulemper og
mangler, eller hvis de hadde hatt flere valgmuligheter.
Jeg tror også at mange kanskje har urealistiske forhåp­
ninger til hva et medikamentelt tilbud kan gi dem. Jeg
møter mange LAR­pasienter som er deprimerte, en­
somme og føler seg sviktet, fordi R­en i LAR -- rehabili­
teringen -- mange steder svikter. Å få til gode rehabilite­
ringstilbud lokalt og sikre god integrering etter institusjo­
nell behandling må stå høyt på den ruspolitiske agenda­
en. Ensomhet og kjedsomhet er kjente og viktige faktorer
for om tidligere rusmiddelavhengige klarer seg. Det å ha
noen og noe å stå opp til om morgenen, det å få hjelp med
sosial angst og manglende sjøltillit, hjelp til gjeldshånd­
tering, et ålreit og fast sted å bo, er fryktelig viktig. Jeg
tror også det er viktig å legge til rette for muligheten for
å oppnå mer etter som tida har gått og man har bevist at
man har klart å være rusfri, for å komme videre i livet og
ikke bli stående på stedet hvil.
Jeg har lyst til å trekke fram Trondheim kommune og
det regionale rusforetaket i Midt­Norge. Der er noen av
dem som har gjort viktige grep. Rusforetaket har langt
mer fleksible kontrakter med sine institusjoner enn mange
andre RHF­er har. De stiller krav til oppfølging i etter­
kant, og de har inngått et spleiselag med Trondheim kom­
mune, og etter hvert også flere andre kommuner, for å gi
såkalt ferdig behandlede pasienter et sted å gå når det røy­
ner på, når de trenger leksehjelp, et måltid eller bare sosi­
alt samvær, et sted hvor det er trygt å være. Dette stedet
kalles Brygga. Trondheim kommune opererer ikke med
en ensidig arbeidslinje heller, men med en arbeids­ og
mestringslinje, som jeg tror fungerer bra.
Poenget mitt er at vi må ha kvaliteten i fokus, det må
være det viktigste enten det dreier seg om frivillige eller
offentlige tilbud. Jeg tror rusreformen førte til et nødven­
dig søkelys på kvalitet, ikke minst hos private tilbud, og
Kirkens Bymisjon er av dem som har gitt uttrykk for det­
te. Det som ikke har vært like bra, er markedsorienterin­
gen, som mange frivillige, ideelle organisasjoner har rea­
gert på. De har følt at de har måttet opptre som markeds­
aktører, og flere har sagt rett ut at de frykter for frivillig­
heten. Det hører ikke til en nonprofitorganisasjon med
humanistisk verdigrunnlag å snakke om å vinne markeds­
andeler eller å tjene penger.
For å sikre god kvalitet er det også nødvendig med bru­
kermedvirkning, inkludering av pårørende og aktiv bruk
av individuell plan. Vi ser fram til Regjeringas opptrap­
pingsplan på rusfeltet hvor også frivilligheten vil få sin
plass. Frivillig rusarbeid i regi av organisasjoner som
RIO, Rio Ung, LAR­Nett, Landsforbundet Mot Stoffmis­
bruk, Røde Kors, nettverket Det Nytter og mange, mange
andre er helt uvurderlig. Det er viktig også å sikre drifts­
midler til organisasjonene så ikke alt går til avgrensede
prosjekter. En god ruspolitikk er avhengig av frivillig en­
gasjement, ikke minst fra dem som har kompetanse fra et
liv i rusavhengighet sjøl.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [14:59:17]: I den forrige in­
terpellasjonsdebatten snakket vi om forebygging, og nå
snakker vi om reparasjon.

5. des. -- Interpellasjon fra repr. Dåvøy om å sikre de private ideelle rusinstitusjonene
en rolle og funksjon i fremtiden
917
2006
Jeg forstår veldig godt at representanten Dåvøy tar opp
de frivillige institusjonenes situasjon innenfor rusbehand­
ling etter rusreformen, etter at ansvaret ble overført til
spesialisthelsetjenesten, med den turbulensen som var
omkring dette. Det er klart at det er en del institusjoner
som kom i en vanskelig situasjon. Derfor synes jeg det er
viktig at vi drøfter det i Stortinget.
Frivillige, frivillige organisasjoner og ideelle organisa­
sjoner tok tidlig ansvar for folk som falt utenfor. Mange
av de organisasjonene som er her i dag, er organisasjoner
som har en lang tradisjon når det gjelder å stille opp for
rusmiddelavhengige, for folk som strever med livene sine.
Jeg mener at denne regjeringen har sett det og tatt an­
svar for det, noe budsjettinnstillingen som skal debatteres
i morgen, også viser, der vi styrker den posten frivillige
organisasjoner innenfor rusomsorgen får sine tilskudd fra.
Det er viktig, og det er fordi Regjeringen ser at disse in­
stitusjonene faktisk har en viktig plass i den totale rusom­
sorgen.
Jeg mener at det også er viktig at disse institusjonene
blir lagt inn under kontroll, at de blir evaluert, og at det
blir stilt kvalitetsmessige krav til dem. Men det betyr ikke
at alle skal være like, det har jeg lyst til å understreke. Jeg
tror noe av styrken til de frivillige organisasjonenes insti­
tusjoner er nettopp at de driver forskjellig og når litt for­
skjellige rusmiddelavhengige. Jeg tror vi trenger et bredt
spekter av tilbud innenfor rusomsorgen. I så måte mener
jeg at disse institusjonene er med på å representere det
mangfoldet vi faktisk trenger.
Men det er viktig at en stiller kvalitetskrav til dem, at
de driver slik andre driver. Vi hører at det finnes folk som
mener at dette er annenrangsbehandling. Jeg tror det er
viktig at de blir evaluert, at de får et kvalitetsstempel, og
da vil de også i fremtiden bli tatt på alvor -- både når det
gjelder å få avtaler med de regionale helseforetakene og
med kommuner. Jeg tror at mange ser at de frivillige orga­
nisasjonene som driver den type tiltak, faktisk har noen
ressurser ekstra som en ofte innenfor det offentlige appa­
ratet ikke ser, nemlig det store menneskelige engasjemen­
tet fra dem som driver disse institusjonene. Det er viktig å
ta med seg.
Til slutt: Ordet «troverdighet» er brukt her i dag, og
mangel på troverdighet. Jeg er for så vidt glad for at repre­
sentanten Inga Marte Thorkildsen tok opp dette med at
Høyre har et troverdighetsproblem i alkoholpolitikken, så
slipper jeg å si det.
André N. Skjelstad (V) [15:04:11]: Stortingets over­
ordnede mål med rusreformen var at rusmiddelmisbruke­
re med sammensatte problemer skulle få en mer helhetlig
tjeneste, og at behandlingsresultatene skulle bli bedre.
Mange mennesker klarer ikke å takle hverdagen uten å
ruse seg, og Venstres utgangspunkt i narkotikapolitikken
er at vi skal bekjempe narkotikamisbruket og ikke de nar­
komane. Derfor handler dette først og fremst om sosiale
tiltak. Vi må få et bredere og bedre behandlingstilbud for
rusmiddelmisbrukere. Grunnleggende i ethvert forhold
der folk skal søke hjelp og få hjelp, er at den hjelpsøkende
får beholde sin verdighet. Samtidig er det lite verdig ikke
å møte forventninger om at en kan lykkes. Den som ikke
møter noen forventninger, er i realiteten avskrevet og
usynliggjort av storsamfunnet.
Venstre er opptatt av at alle gode krefter må tas i bruk
i forhold til rusmiddelmisbrukere. Hjelpe­ og behand­
lingstilbudet til rusmiddelmisbrukere i Norge dekker et
stort spekter av tiltak og tilnærminger. Historisk har reli­
giøse rusmiddelpolitiske organisasjoner, som f.eks. Blå
Kors, Kameratklubben, Frelsesarmeen, Det Hvite Bånd
og tidligere Indremisjonen, nå Kirkens Bymisjon, spilt en
vesentlig rolle i etablering og drift av ulike typer døgnin­
stitusjoner og hjelpetiltak for rusmiddelmisbrukere. Etter
hvert har det vokst fram behandlingstiltak i regi av det of­
fentlige.
De siste par tiår har det dessuten dukket opp flere be­
handlingstiltak som drives av faglig inspirerte stiftelser og
aksjeselskap. I enkelte tilfeller kan det også dreie seg om
privatpersoner. Selv om det er et offentlig ansvar å fram­
skaffe nødvendig behandlingskapasitet, er det et stort
mangfold av aktører på feltet. Venstre er åpen for at det
trengs individuelle tilbud fra private institusjoner. Det
viktigste er at det er gode tilsyn, og at kvaliteten er god.
Det bringer meg over på en annen problemstilling
-- hva målkriteriene er for en god rusomsorg. For Venstre
er det viktig å understreke at en ikke bare kan måle kvali­
teten på at folk blir rusfri. En bedre helsetilstand og livs­
kvaliteten på det stadiet en er på og i rehabilitering, er vik­
tig i rusomsorgen. Det er viktig at institusjonene er åpne
og ikke moraliserende. Rusmiddelmisbrukere er svært
forskjellige og krever individuelle behandlingsløsninger.
Venstre anser det som lurt å prøve å ta tak i og bruke det
beste fra ulike kulturer og miljø som arbeider for å få folk
ut av rusavhengigheten.
Alle LAR­pasienter må følges opp med tilrettelagte
sosiale og rehabiliterende tilbud. Metadon og Subutex
fyller ikke opp tapt utdannelse, tapt selvrespekt og fravær
av sosiale nettverk. De færreste pasientene vil gå gjennom
behandling uten avbrekk, tilbakeslag og sprekk. Det er
viktig å betrakte slike avvik fra behandlingen som uttrykk
for kompleksitet, og å være forberedt på at avvikene som
regel vil og kan oppstå. Behandlingsnettverket må derfor
være fleksibelt og ta høyde for at en får avvik, og ta rus­
middelmisbrukerne inn igjen etter avviket. Ofte må be­
handlingsapparatet springe etter pasientene for å lykkes.
Nøkkelen ligger i at behandlingsapparatet må tilpasses
pasienten, rusmiddelmisbrukeren, og det særegne ved de­
res lidelser, og ikke det motsatte. Fleksibilitet er et viktig
stikkord. Viktig et er også hjelpeapparatet og det å vise at
døra er åpen -- selv om pasienten i utgangspunktet ikke
ønsker å gå inn.
Til slutt vil jeg vise til en interessant artikkel som stod
i Haugesunds Avis lørdag den 2. desember, som viste til
at det er flere kommuner som nå har begynt å gjøre noen
estimater i forhold til hvor mange rusmiddelmisbrukere
de har i sitt område. Det tror jeg også er vesentlig for å
komme videre. Noen av oss som er fra distriktene, vet at
mange av de tyngre rusmiddelmisbrukerne drar inn mot
de urbane områdene. Hvis vi ikke klarer å se dette i en viss
sammenheng og se hvor skoen trykker, tror jeg det er vik­

2006
918 5. des. -- Interpellasjon fra repr. Dåvøy om å sikre de private ideelle rusinstitusjonene
en rolle og funksjon i fremtiden
tig å få noen måltall ut til kommunene og de forskjellige
helseforetakene, slik at vi klarer å sette inn tiltak raskest
mulig på et lavest mulig nivå, altså på bostedet, det som
er utgangspunktet for rusmiddelmisbrukeren.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [15:08:40]: Aller først:
Takk til interpellanten for å ha tatt opp en viktig sak.
Vi snakker om et område som favner vidt, og som fav­
ner bredt. Jeg vil ikke komme inn på samtlige områder i
mitt innlegg, men forholde meg til de gruppene som kan­
skje har det verst.
Det er klart at det å være rusmiddelavhengig i dagens
samfunn er ikke lett. Vi ser også at for mange blir verken
individuell plan eller individuelle løsninger utarbeidet i
stor nok grad. På mange måter virker det som om en del
av fagmiljøene dessverre motarbeider dette. Og dette er
en ting som virkelig må komme på plass, for det viser seg
altså i praktisk arbeid at individuell plan er en stor suk­
sess.
Det å bruke tidligere rusmiddelavhengige i dette arbei­
det som kanskje ikke har den riktige pedagogiske bak­
grunn, kan være én årsak. Men jeg mener faktisk at her må
målet for enhver pris hellige middelet i forhold til hvilken
gruppe man vil sette seg ned for å samarbeide med.
En annen side av denne saken som jeg ønsker å ta opp,
er også det at vi skal ha et mangfold. Det er en nødvendig­
het. Men når vi har et mangfold relatert til rusmiddelav­
hengige, opplever jeg det som litt tragisk at når det gjelder
enkelte LAR­tilbud, blir man altså kastet på gaten hvis
man skulle være så uheldig å sprekke. Jeg tror det er sær­
deles viktig å forstå at i forhold til en slik type behandling
må vi alle faktisk åpne sinnet litt og ta inn over oss at det
ikke nødvendigvis er slik at man kommer ut av dette hel­
vetet på første forsøk. Kanskje noen aldri kommer ut av
det. Men når det gjelder dem som samfunnet er i stand til
å hjelpe med å komme ut av det, må vi kanskje bruke ti
forsøk, kanskje vi må bruke 20, kanskje vi må bruke 30,
for vi har altså ikke anledning til å støte disse menneskene
fra oss. Da bør vi åpne sinnet og ta inn over oss og forstå
hvilken problematikk vi faktisk står oppe i med begge be­
na.
Det må også være litt trist for dagens regjering, som på
så mange områder motarbeider det private innenfor helse,
å måtte ta inn over seg at på dette området er det private
og ideelle organisasjoner som har vært foregangsmenn fra
omtrent tidenes morgen i Norge.
Til det som er blitt det populære temaet her i debatten
om hvem som er mest troverdig, må jeg si at hvis man vir­
kelig tar dette problemet på alvor, og man i tillegg er til
stede på et møte og ikke gjør noe med det, er det faktisk
større troverdighet i det å ikke ha vært der.
Laila Dåvøy (KrF) [15:13:13]: Det var jo gledelig at
vi kunne avslutte med en alkoholpolitisk debatt som det er
full enighet om i hele Stortinget, nemlig at de private ide­
elle organisasjonene -- for å si det slik -- er kommet for å
bli, og at de skal videreføres og finne sin gode rolle.
Jeg har lyst til å kommentere noen av innleggene. Re­
presentanten Inga Marte Thorkildsen sa at det hun var
opptatt av, var å sikre kvaliteten, valgfriheten og mangfol­
det, og det er jeg veldig enig i. Vi vet jo alle at ingen pa­
sienter vil søke til en institusjon som de ikke selv føler
hjelper nettopp dem. Hun poengterte også dette med bru­
kermedvirkning.
Det andre som hun også påpekte, som jeg tror er av ve­
sentlig betydning, og som de fleste av oss har vært opptatt
av, er nemlig at LAR­behandling -- hun sa det vel ikke så
direkte -- skal komme i etterkant. Hun var veldig opptatt
av at man satte inn tiltak i forkant, slik jeg oppfattet hen­
ne, av LAR­behandling. Det er også en viktig påpekning
fra denne talerstolen.
Når det gjelder Vigdis Giltun, er jeg helt enig med re­
presentanten i at så lenge det er pasienter som har et be­
hov, burde vi ikke ha ledige plasser i institusjoner. Det tror
jeg vi også i Stortinget kan enes om. Representanten Gil­
tun sa også at når det gjelder de private ideelle institusjo­
nene, står det ildsjeler bak. Skjælaaen kalte det for et stort
menneskelig engasjement. Og det er helt riktig. Det er,
slik representanten Giltun sa, derfor rusavhengige faktisk
får en tilhørighet til nettopp disse institusjonene. De tilbyr
langvarige tiltak. Mange er som de tiltakene vi så på
Østerbo Evangeliesenter, da komiteen var på besøk der.
De gir også utdanning, og de gir arbeid. De slipper på en
måte ikke pasientene uten videre. Jeg må si jeg var impo­
nert over det helhetlige tilbudet som ble gitt på Østerbo
Evangeliesenter, som vi også har sett i mange av de andre
frivillige ideelle organisasjonene.
Hvis man ikke får et tilbud, har det alternativkostnader
-- det kan være menneskelige, i forhold til familien, barn
osv. Det vil gi en dypere rusavhengighet, og det vil i neste
runde kreve mer behandling. Derfor er det så viktig at vi
ikke står med tomme plasser, og at pasienter får tilbud om
tiltak.
Helt til sist vil jeg si at noe av det viktigste når det gjel­
der den rusreformen som vi har gjennomført, og som vi er
i ferd med å gjennomføre, er rettighetstilstanden -- det at
pasienter, rusavhengige, har fått en rettighetstilhørighet,
for å si det slik. Jeg vil spørre statsråden helt til sist: Når
kommer de nye retningslinjene -- kan hun svare på det?
Statsråd Sylvia Brustad [15:16:41]: Når det gjelder
det siste representanten var opptatt av, dette med retnings­
linjene, tør jeg ikke svare på strak arm akkurat når vi grei­
er å ha dem ferdig. Men til representanten Dåvøy og andre
som måtte være interessert: Det kan jeg komme tilbake til.
Jeg synes også det har vært en interessant debatt om et
viktig tema. Jeg har lyst til å si at det er ikke slik at denne
regjeringa motarbeider private og ideelle institusjoner.
Faktisk er det slik pr. i dag at av 80 tiltak under de regio­
nale helseforetakene er over halvparten private og ideelle
på dette området. Eksempler på det er Blå Kors og Kir­
kens Bymisjon, som gjør et utmerket arbeid. Det er det
veldig mange andre som også gjør, og vi trenger dem også
i tida framover.
Jeg vet ikke hvor lenge vi skal føre denne debatten om
troverdighet eller mangel på troverdighet som represen­
tanten Lønning dro opp fra denne talerstolen også i dag.
Jeg har lært meg gjennom et etter hvert ganske langt liv i

5. des. -- Interpellasjon fra repr. Skei Grande om hjelpe­ og støttetiltak for menn som
har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn
919
2006
politikken at det å feie for egen dør før en begynner å kri­
tisere andre, ikke er så dumt. Det er faktisk slik at Opp­
trappingsplan rus er rett rundt hjørnet. Vi bevilget med én
gang vi tok over, over 90 mill. kr mer til dette feltet. Vi har
i neste års statsbudsjett foreslått en betydelig styrking av
kommuneøkonomien, som betyr mye også for dette arbei­
det. Vi får mer penger til sjukehusene, som også betyr
mye. På toppen av det har vi altså særskilte tilskudd. Jeg
er også glad for at det har blitt en enighet i Stortinget
mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti om en
ytterligere styrking av og satsing på private og ideelle in­
stitusjoner.
Når det så gjelder rehabilitering, hadde vi en lang de­
batt i går. Vi skal komme tilbake til det. Jeg kan også for­
sikre om at når jeg på vegne av Regjeringa i januar neste
år sender ut nye styringssignaler til de regionale helsefore­
takene, skal det være et krav om at rusomsorgen og psy­
kiatrien får sterkere vekst enn somatikken, slik det har
vært siden 2005. Vi ser at til tross for at det er betydelige
utfordringer fortsatt, har det i hvert fall vist seg at det nyt­
ter. Derfor er det viktig også å bruke det verktøyet videre.
Ellers er jeg helt enig med alle dem som sier at vi må
være opptatt av kvalitet, og at alle har rett til å bli behand­
let som individer. Derfor er det også viktig at vi har et
mangfold i det tilbudet vi gir. Det eksemplet som repre­
sentanten Skjelstad hadde fra Haugesund, synes jeg er
spennende. Jeg synes det er viktig at flere kommuner gjør
som Haugesund -- at en både kartlegger hvor stort dette
problemet er, og hva en har tenkt å gjøre med det. Flere
kommuner bør rett og slett lage helhetlige rusplaner. Vi
har fra Regjeringas side hatt en stor informasjonskampan­
je rettet mot kommunene, i håp om at flere skal ta dette på
alvor -- at det ikke bare blir, slik det nå dessverre er noen
steder, å gi enda flere skjenkebevillinger med lengre åp­
ningstid uten også å diskutere hva konsekvensene faktisk
blir -- og at en diskuterer hvilke tiltak en bør sette i verk
når det gjelder forebygging, behandling og oppfølging.
Presidenten: Da er interpellasjonsdebatten i sak nr. 4
over.
S a k n r . 5
Interpellasjon fra representanten Trine Skei Grande
til barne­ og likestillingsministeren:
«Det finnes i dag et omfattende hjelpe­ og støtteap­
parat for ofre for seksuelle overgrep, og vi har en tverr­
politisk bevissthet rundt denne viktige tematikken. Det er
imidlertid en kjensgjerning at mye av denne bevisstheten,
og dermed hjelpe­ og støttetiltakene, er spesielt rettet mot
kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep som
barn. Det er i denne sammenheng viktig å huske at også
et stort antall menn har vært utsatt for seksuelle overgrep
som barn. I tillegg er det dessverre slik at hjelpe­ og støt­
teapparatene for menn er preget av for liten kapasitet.
Hva vil statsråden gjøre for å legge til rette for at
også denne dimensjonen av overgrepsproblematikken gis
oppmerksomhet og oppfølging?»
Trine Skei Grande (V) [15:21:10]: I Herbjørg Wass­
mos bok «Huset med den blinde glassveranda» står det:
«Barn var alltid kvinnenes. Når kvinnfolkene på en
eller annen måte sviktet, ble det bare tull for ungene.
Ingen visste hva de skulle gjøre med dem.»
Den 21. november i år reiste Inga Marte Thorkildsen
en interpellasjonsdebatt om vold i hjemmene. I den debat­
ten ble SV­representanten veldig sint når det var noen som
snakket om kvinner som overgripere. Det har ført til at jeg
har tenkt veldig mye på dette etterpå. Hvorfor blir man så
sint?
Hvis man ser på oversikten over seksuelle overgrep,
f.eks. Finkelhorns undersøkelse i USA fra 1979, viser den
at 19 pst. av kvinnene og 9 pst. av mennene hadde vært ut­
satt for seksuelle overgrep. I 1985 viste den samme under­
søkelsen at dette hadde økt til 27 pst. av kvinnene og
16 pst. av mennene. I Norge hadde vi en undersøkelse av
Sætre, Holter og Jebsen i 1986 som viste at det gjaldt
19 pst. av kvinnene og 14 pst. av mennene, mens Folke­
helsas tall fra 1994 viste at det gjaldt 13 pst. av kvinnene
og 7 pst. av mennene. Tallene er usikre, men jeg tar fram
disse tallene først og fremst for å vise at omfanget også er
ganske stort når det gjelder menn.
Hvorfor er tanken om kvinnen som overgriper så vans­
kelig for oss? Det er fordi det bryter med både kjønnsrol­
lemønstrene våre, og det bryter med morsbildet vi har. En
svensk undersøkelse viser at mellom 20 og 30 pst. av sek­
suelle overgrep er gjort av kvinner. Sætre, Holter og Jeb­
sen sa i 1986 at kvinner stod bak 20 pst. av overgrepene
mot gutter og 6 pst. av overgrepene mot jenter. Vi har altså
visst dette i nesten 20 år, men likevel er det kjempevan­
skelig for oss.
Jeg vil bare understreke at jeg er stolt over den kvinne­
kampen som brakte fram både krisesentrene og incestsen­
trene, og syns at alle som har vært med der, har gjort en
flott jobb. Men nå er det kanskje på tide å tørre å ta skrittet
videre, det skrittet verken kvinnekampen eller manns­
kampen har tort å gå.
Støttesentrene mot incest har rundt 70 ansatte rundt
omkring i Norge, sju av dem er menn. Hvis man har blitt
utsatt for overgrep fra en kvinne, er det sikkert veldig
mange som ønsker å møte en mann når de har kommet så
langt at dette er noe de vil ta tak i.
Kvinner som har gjort overgrep mot menn, er på en
måte tre tabuer samtidig: Først er det tabuet om overgre­
pet, så er det overgrepet på manndommen, og så er det
overgrepet fra en kvinne. Hvorfor er dette så vanskelig?
Jo, det er mye av det samme som mange kvinner som har
blitt utsatt for overgrep, møter, nemlig at man er redd for
ikke å bli trodd, man er redd for at noen bare skal syns
synd på en, man er redd for å bli stemplet som svak, man
vil gjerne beskytte familien sin, man føler seg veldig skyl­
dig i det som har skjedd, det er vanskelig å sette ord på, og
så er det det utrolige med oss mennesker at sjøl folk som
gjør oss vondt, blir vi glad i. For gutter går dette spesielt
på trusselen om motanmeldelse, og så er man redd for å
miste venner, venner som ikke vet hvordan de skal takle
det, eller som kan synes at det er ekkelt.

2006
920 5. des. -- Interpellasjon fra repr. Skei Grande om hjelpe­ og støttetiltak for menn som
har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn
Historiene jeg har hørt, har vært rystende, rørende og
bevegende. Jeg følte at jeg hadde et ansvar for å gjøre
noe. Tilbudet vi har i dag til akkurat denne gruppen i det
offentlige, er veldig dårlig -- det er ett til to års ventetid.
Støttesentrene våre er veldig gode, men de er laget først
og fremst av og for kvinner, sjøl om noen av dem i det
siste har syntes det har vært viktig å ansette menn også.
Så har vi Senter for seksuelt misbrukte menn, som har
holdt til her i Oslo fra 1990, og som får betraktelig mind­
re overføringer enn de andre sentrene, sjøl om Oslo nå i
budsjettforlik med Venstre går inn og betaler en større
del. Det frivillige arbeidet, det frivillige engasjementet
og de frivillige organisasjonene er så å si fraværende på
dette området.
Min utfordring til statsråden er: Tar vi dette på alvor?
Er statsråden kanskje villig til å lage en handlingsplan på
området, en handlingsplan som gir oss offentlig kunnskap
om dette? Kanskje er det slik at de guttene som opplever
dette, gir helt andre signaler enn hva jentene gjør, overfor
lærere, omsorgspersoner og det offentlige hjelpeappara­
tet? Er det mulig å bruke all den kompetansen som nå er
bygd opp ved støttesenteret i Oslo, og spre den til de andre
støttesentrene, og til alle dem som møter disse utfordrin­
gene? Vil statsråden også gå sammen med meg om å åpne
den offentlige debatten og bryte tabuene på dette området
om at dette problemet ikke fins, og at dette er noe man
ikke snakker om -- og spre kunnskapen til alle som har
opplevd dette, om at det faktisk er mulig å få hjelp, sjøl
om det i dag nesten ikke er det?
Én skrev til meg at menn er oftest overlatt til seg sjøl
etter at de har opplevd dette, uten å bli trodd av verken de
nærmeste, helsevesenet eller politiet. I det offentlige rom
prates det ikke om mødre som seksuelle overgripere, sam­
me hvor mye statistikken viser oss at det er sant. Jeg vil
fra Stortingets talerstol si: Jo, mødre kan være overgripe­
re, og det er aldri ungenes skyld.
Jeg er glad for alt som er gjort, spesielt på kvinnesiden
på dette området, men kanskje det nå er på tide at vi tør å
lyse opp et bakrom til, som er akkurat like mørkt og dys­
tert som Toras rom i «Huset med den blinde glassveran­
da» -- bare at nå er det Tor som ligger der, og han er det
ingen som har skrevet noen bestselgerroman om.
Min utfordring til statsråden er: Kan vi lage en hand­
lingsplan, kan vi bygge opp hjelpeapparatet, kan vi sørge
for kompetanseheving, og kan vi -- ikke minst -- sørge for
å bryte tabuene på området? Kanskje kan dette bli den ut­
fordringen der kvinnekamp og mannskamp kan møtes for
å hjelpe unger som har lidd en forferdelig overlast.
Statsråd Karita Bekkemellem [15:28:11]: Først har
jeg lyst å takke representanten Skei Grande for at hun fo­
kuserer på et alvorlig og viktig tema.
Seksuelle overgrep er noe av det mest alvorlige et barn
kan bli utsatt for, og skadevirkningene er i dag veldoku­
menterte.
Vi vet at både gutter og jenter utsettes for seksuelle
overgrep, men seksuelle overgrep mot gutter får mindre
oppmerksomhet enn seksuelle overgrep mot jenter. Jeg er
helt enig med interpellanten i at det er nødvendig å rette
større oppmerksomhet mot mannen som overgrepsutsatt,
og vi må også vurdere om hjelpe­ og støtteapparatet i til­
strekkelig grad fanger opp og gir adekvat hjelp til menn
som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Som interpel­
lanten veldig riktig pekte på: Hva om overgriperen faktisk
er en kvinne?
Når det gjelder omfanget av seksuelle overgrep mot
gutter, har vi i dag ikke god nok oversikt. Selv om inter­
pellanten viste til en del statistikk, bl.a. fra Sverige, tror
jeg nok vi må erkjenne at det på akkurat dette feltet kan
være stor mørketall, og det kan være vanskelig å få opp
statistikken på en god nok måte. Norsk institutt for forsk­
ning om oppvekst, velferd og aldring skal gjennomføre en
kartlegging av seksuelle overgrep mot barn. Målet med
undersøkelsen er bl.a. å gi svar på spørsmålet om hvor
mange barn som utsettes for vold og overgrep av ulik art,
samt gi et bilde av hvordan slike overgrep er fordelt blant
ulike grupper barn og unge. Undersøkelsen skal være fer­
dig neste år. Kunnskapen vi får fra denne undersøkelsen,
vil forhåpentlig gi oss et bedre grunnlag for å utvikle fore­
byggende tiltak og gi mer målrettet hjelp og støtte til dem
som er blitt utsatt for overgrep.
Kjønnsperspektivet er viktig i arbeidet på dette områ­
det. Menn og kvinner kan oppleve og takle seksuelle over­
grep ulikt og kan ha behov for ulike typer støtte og hjelp.
Et dybdestudium som ble gjort i 1997 av ti overgrepsut­
satte menn, viste at mennene opplevde at de ikke maktet
å leve opp til samfunnets mannsideal, og at de derfor ikke
kjente seg som ordentlige mannfolk. De følte seg mislyk­
ket fordi de ikke hadde klart å ha kontroll og beskytte seg
selv. De kjente seg skitne eller ødelagte, og de klarte ikke
å føle intimitet med en partner i seksuelle situasjoner.
Mennene hadde problemer med å etablere og oppretthol­
de nære relasjoner til andre mennesker.
Trolig er det slik at menn i mindre grad enn kvinner er
åpne om at de har vært utsatt for seksuelle overgrep som
barn. Jeg tror dette kan ha noe med mannsrollen og med
krenkelsen av mannens maskulinitet å gjøre. Å være over­
grepsutsatt eller å bli betraktet som offer strider mot det
maskuline rolleideal. Dette kan bidra til at mannen ikke
vil erkjenne at han har vært utsatt for et overgrep, og på
den måten får han heller ikke nødvendig hjelp. Mannen
må gi seg selv lov til å være offer.
Det er viktig å slå fast at helsetjenesten har et ansvar
for å gi hjelp og behandling til personer som har vært ut­
satt for overgrep, f.eks. i forbindelse med psykiske pro­
blemer og rusproblemer. Menns manglende åpenhet om
seksuelle overgrep kan ha sammenheng med at hjelpeap­
paratet er mindre flink til å møte menn som har vært utsatt
for seksuelle overgrep, og kanskje også mindre i stand til
å gi adekvat hjelp. Dette er noe som vi er helt nødt til å
jobbe videre med. Jeg vil ta opp med helseministeren
hvordan helsetjenesten kan settes i stand til å gi et bedre
behandlingstilbud til menn som har vært utsatt for seksu­
elle overgrep i barndommen.
Et viktig supplement til det ordinære helsetilbudet er
incestsentrene. Disse sentrene som arbeider etter hjelp til
selvhjelp­prinsippet, har unik kunnskap og kompetanse

5. des. -- Interpellasjon fra repr. Skei Grande om hjelpe­ og støttetiltak for menn som
har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn
921
2006
og gir også et tilbud som vanskelig kan dekkes av det of­
fentlige hjelpeapparatet.
Bortsett fra ett av sentrene i Oslo som er forbeholdt
kvinner, er alle incestsentrene åpne for både kvinner og
menn. Det er en overvekt av kvinnelige medarbeidere ved
sentrene. Selv om flere sentre mot incest og seksuelle
overgrep i den senere tid har ansatt menn, er det viktig å
jobbe for at flere menn ansettes, og at sentrenes kompe­
tanse på å gi bistand til menn styrkes. Dette kan bidra til
at flere menn henvender seg til et senter for hjelp og bi­
stand. I Oslo finnes det et eget senter for menn, Senter for
seksuelt misbrukte menn. Hittil i år har dette senteret fått
over 100 nye brukere. Blant annet er det flere innvandrere
og homofile som ber om hjelp. Det sier oss litt om omfan­
get, at det er et stort behov for hjelp.
Det er viktig at incestsentrene har nok ressurser til å
gjøre en god nok jobb. Fra og med i år vil incestsentrene
bli finansiert på samme måte som krisesentrene. Det vil si
at 20 pst. kommunalt tilskudd utløser 80 pst. statlig til­
skudd. Erfaringen så langt er at den nye finansieringsord­
ningen bidrar til at sentrene får en bedre økonomi og der­
med kan yte mer og bedre hjelp, også til menn.
Stortinget har i et anmodningsvedtak bedt Regjeringen
sørge for at incestsentrenes tilbud, organisering og samar­
beid med det offentlige hjelpeapparatet evalueres innen
utgangen av denne stortingsperioden. Dette skal vi selv­
følgelig følge opp. I en slik evaluering vil det være viktig
å inkludere en vurdering av tilbudet til menn, slik at vi får
grunnlag for å vurdere om det f.eks. er behov for flere sen­
tre som bare er åpne for menn.
I tillegg til finansieringen av incestsentrene bidrar de­
partementet også økonomisk til incestsentrenes interesse­
organisasjon. Denne organisasjonen er viktig når det gjel­
der å utvikle og forbedre det tilbudet sentrene gir.
Det framgår av Soria Moria­erklæringen at Regjerin­
gen vil styrke tilbudet til incestofre. Som en oppfølging av
det åpnet vi i august i år en landsdekkende og døgnåpen
hjelpetelefon for personer som er utsatt for incest eller
andre seksuelle overgrep. Telefontjenesten er åpen for
barn, unge og voksne av begge kjønn. Denne telefontje­
nesten innebærer en styrking av tilbudet, også til menn. I
løpet av 2008 skal telefontjenesten evalueres. Vi vil da få
informasjon om hvilke grupper som benytter seg av dette
hjelpetilbudet, og grunnlag for å vurdere eventuelle til­
pasninger og forbedringer i tjenesten.
Arbeidet med å etablere fem regionale ressurssentre
som skal arbeide med vold, traumatisk stress og selv­
mordsforebygging, har pågått i år og vil fortsette til neste
år. Formålet er å bidra til bedre og mer helhetlige tjenester
gjennom økt kompetanse og bedre samarbeid. Ressurs­
sentrene skal bistå det offentlige og det private hjelpeap­
paratet med informasjon, veiledning og kompetanseopp­
bygging. Også sentre mot incest og seksuelle overgrep vil
dra nytte av de regionale ressurssentrenes tjenester.
Skadevirkningene etter seksuelle overgrep mot barn er
like alvorlige enten de er begått mot gutter eller mot jen­
ter, og uansett om overgriperen er en kvinne eller en
mann. Vi må være bevisste på at menn generelt er mindre
åpne når det gjelder overgrep de har opplevd i barndom­
men, enn kvinner, og at menn og kvinner som sliter med
senvirkninger etter overgrep, kan ha forskjellige behov
for hjelp.
Som ansvarlige myndigheter må vi vurdere hvordan vi
kan styrke og forbedre støtte­ og behandlingstilbudet,
spesielt med tanke på menn, som også interpellanten var
opptatt av. Når vi får NOVA­undersøkelsen, vil vi ha et
mye bedre grunnlag for å kunne utvikle tiltak. Vi vil nå gå
i dialog med mannssenteret Reform og Alternativ til Vold
for å drøfte innretningen på arbeidet. Gutters og menns
helse og levekår vil dessuten bli grundig belyst i den kom­
mende stortingsmeldingen om menn og likestilling. Vi vil
også ha en tettere dialog med Fellesskap mot seksuelle
overgrep om deres arbeid med gutter og menn.
Det er viktig å bygge på den kompetansen og de ressur­
sene som finnes både i helsetjenesten og i støtte­ og hjel­
peapparatet som er utviklet på dette området. Her vet vi at
det er mange aktører og gode krefter å spille på lag med.
Jeg har avslutningsvis igjen lyst til å si at jeg synes det
er meget prisverdig at Venstre tar opp dette problemet.
Som interpellanten også sa, er dette et tabubelagt tema.
Det er fortsatt slik i vårt samfunn at det er noen politikk­
områder som ikke er like enkle å snakke om i det offent­
lige rom. Jeg fikk en klar utfordring av interpellanten, om
jeg sammen med Venstre ville være med på å bryte dette
tabuet, og jeg kan forsikre om at både jeg og Regjeringen
vil gjøre det.
Trine Skei Grande (V) [15:38:38]: Jeg er veldig glad
for at statsråden deler mitt engasjement på dette området.
Vi erkjenner at dette er et område vi vet lite om, der det er
store mørketall.
Jeg er også veldig glad for at statsråden ikke gikk i
noen av de fellene jeg følte vi gikk i da vi diskuterte inter­
pellasjonen den 21. november. Jeg føler at det å erkjenne
at dette er et ekstra tabu som vi må bryte -- et trippeltabu
for disse ofrene -- ikke er en trussel mot alt det kvinne­
kampen har stått for på denne siden, men at man faktisk
erkjenner at også kvinner kan være overgripere.
Jeg er veldig glad for at statsråden også velger å ta det­
te opp med helsetjenesten, men jeg har lyst til å utfordre
statsråden på om ikke justisministeren også burde ha vært
tatt med i denne type arbeid. Dette handler om at vi har
veldig få dommer når det gjelder kvinner som overgripere
-- om noen. Vi har en dom i Bergen, som jeg vet om. Ellers
er det nesten ingen dommer. Jeg tror -- gjennom de histo­
riene jeg har fått -- at det er veldig mange som møtes med
mistro, og som ikke er blitt trodd i de forklaringene de har
gitt i sitt møte med justisvesenet. Av og til er grusomheten
verre enn hva fantasien vår faktisk kan vise til. De kunn­
skapene er det viktig å bringe videre, også til den delen av
hjelpeapparatet vårt.
Og så: Jeg mener at det som har regulert tilgangen for
brukerne når det gjelder støttesenteret i Oslo, stort sett har
gått på hvor stor kapasitet de har hatt til å ta telefonen. Det
koster å ta den første telefonen når en først har bestemt
seg for å ta den, og en må kanskje prøve 20--30 ganger for­
di ingen er der til å ta telefonen. Det syns jeg er et uverdig
forhold for oss. Jeg lurer på om statsråden kan være med

2006
922 5. des. -- Interpellasjon fra repr. Skei Grande om hjelpe­ og støttetiltak for menn som
har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn
på å bidra til at det alltid skal være noen til å ta telefonen,
eller til at det skal være noen som kan fortelle om et annet
sted de kan ringe når de først har brukt energi på å klare å
ta den telefonen.
Jeg skjønner at statsråden har satt i gang en del pro­
sjekter, og jeg ønsker at statsråden kanskje kan ende opp
med en handlingsplan på området når de undersøkelsene
som er satt i gang, foreligger og vi begynner å få mer fakta
på bordet om hvor mange dette gjelder. Da må man ha en
dialog med de fagmiljøene som har mye kompetanse på
disse områdene.
Statsråd Karita Bekkemellem [15:41:26]: Jeg har
bare lyst til å si at jeg faktisk var enig i absolutt alt inter­
pellanten sa i sitt innlegg.
Jeg vil også invitere til et samarbeid på dette feltet. Vi
skal ha en egen erfaringskonferanse om dette feltet til nes­
te år, og jeg kan invitere interpellanten dit for å delta og
bidra med sitt engasjement. Hvordan vi kommer ut med
ulike typer tiltak, har vi jo muligheten til å komme mer til­
bake til når vi får undersøkelsen, og når vi har hatt konfe­
ransen. Jeg er helt åpen når det gjelder hvilken måte det
skal presenteres for offentligheten på. Om det blir gjen­
nom en egen handlingsplan eller på annen måte, får vi
komme tilbake til. Det viktigste er jo rett og slett at myn­
dighetene begynner å ta ansvar for dette temaet på en an­
nen måte enn det vi har gjort hittil.
Jeg har lyst til å si at jeg ikke er opptatt av at vi skal set­
te den kampen vi har hatt for kvinners rettigheter, og alt
som har skjedd på likestillingsfeltet, opp mot det som er
situasjonen på dette feltet. Det er viktig for meg i det like­
stillingsarbeidet jeg gjør. Det handler faktisk ikke om å
sette kvinner og menn opp mot hverandre, men om å klare
å inkludere alle i forhold til likestillingsbegrepet, og at vi
også har øynene åpne for at vi faktisk har en del utfordrin­
ger med hensyn til menns situasjon, som interpellanten på
en veldig god måte har pekt på i dag. Det kommer Regje­
ringen til å komme mer tilbake til når vi legger fram den
stortingsmeldingen som vi jobber med. Meldingen vil
omhandle menn og likestilling på et veldig bredt plan.
Når det så gjelder samarbeidet med ulike departemen­
ter, tar jeg det signalet. Jeg ser også at det kan være natur­
lig å knytte Justisdepartementet til dette arbeidet.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, får en
taletid på inntil 5 minutter.
Espen Johnsen (A) [15:43:46]: Lat meg først få tak­
ke representanten Skei Grande for den debatten som ho
trekkjer opp, og for det fokuset ho set på eit viktig og al­
vorleg tema. Når ungar blir utsette for seksuelle overgrep,
er det noko av det verste ein unge kan oppleve, anten det
er jenter eller gutar som blir utsette for overgrepa.
I interpellasjonen er bl.a. fokuset at merksemda i større
grad må bli retta mot gutar og menn som er utsette for sek­
suelle overgrep, og her er vi heilt einige. Dette er eit vel­
dig viktig tabu som vi må bryte ned, og det er eit ansvar
som vi har alle saman.
I innlegget sitt sa statsråden at NOVA skal gjennomfø­
re ei kartlegging av seksuelle overgrep mot unger. Det er
veldig bra og nødvendig, slik at vi kan få betre kunnskap
om og oversikt over kva slag, og kor mange, ungar og
ungdommar det er som blir utsette for seksuelle overgrep.
Då kan vi lettare vurdere kva slags tiltak som er nødven­
dige. Eg trur det er lett å erkjenne at omfanget av seksuel­
le overgrep mot gutar er noko vi ikkje har god nok over­
sikt over i dag. Eg meiner det er all grunn til å gå ut frå at
mørketala her er veldig store. Truleg er det slik at menn i
mindre grad enn damer er opne om at dei har vore utsette
for seksuelle overgrep som barn. Det kan ha med manns­
rolla å gjere, det kan ha med krenking av mannen sin mas­
kulinitet å gjere, det kan i det heile vere vanskeleg å er­
kjenne at ein har vore utsett for overgrep som liten gut, og
vere open om det. Derfor er det viktig med meir kunnskap
og betre oversikt, slik at hjelpeapparatet kan bli betre, og
at mørketala kan bli mindre.
I tilegg meiner eg at det er viktig at vi, når vi vurderer
korleis hjelpeapparatet er utforma og innretta, har med
oss korleis gutar og menn opplever dette hjelpeapparatet.
Hjelpeapparatet skal vere for alle, men det at menn kan­
skje er meir reserverte i forhold til å vere opne om seksu­
elle overgrep, kan nok gjere det vanskelegare for gutar og
menn å bli oppdaga og få den rette hjelpa.
I tillegg til helsetenestene er sjølvsagt incestsentra,
som statsråden var inne på, av uvurderleg verdi. Det er
veldig viktig at desse sentra er økonomisk i stand til å
hjelpe -- det høyrde vi frå interpellanten sjølv -- og at dei
har nok ressursar til å kunne gjere ein god jobb. Med sin
kunnskap og med den kompetansen dei har, gir dei eit til­
bod som det offentlege hjelpeapparatet vanskeleg kan ta i
vare på ein like god måte. Eg trur det er viktig å vere be­
visst på og jobbe for at det blir fleire menn på desse sentra,
fleire menn som tilsette, og meir kompetanse om menn.
Det vil kunne gjere terskelen lågare for gutar og menn
som er seksuelt misbrukte, når det gjelder å vende seg til
incestsenteret og få den hjelpa incestsenteret kan gi.
I Oslo er det eit eige senter for seksuelt misbrukte
menn, og kanskje kan fleire andre incestsenter hente
kunnskap og kompetanse derifrå.
I Soria Moria­erklæringa seier regjeringspartia at vi
skal styrkje tilbodet til incestoffer. Det er ei erkjenning av
at det ikkje er bra nok i dag, anten det er snakk om tilbod
og hjelp til kvinner eller menn, gutar eller jenter. I innleg­
get sitt viste statsråden til mange og viktige tiltak i sam­
band med det. Eg er einig med statsråden i at dette må ha
eit særleg mannsperspektiv i seg, slik at gutar og menn
som er utsette for seksuelle overgrep, vil oppleve betre
hjelp og støtte.
Regjeringa og statsråden skal, som statsråden sa, leg­
gje fram ei eiga stortingsmelding om menn og likestilling.
Det temaet vi no diskuterer, er òg viktig i samanheng med
den meldinga.
Ungar som blir utsette for seksuelle overgrep, anten det
er gutar eller jenter, opplever noko av det mest traumatis­
ke eit menneske kan utsetjast for, og skadeverknadene er
store. La meg derfor få avslutte med å understreke kor
viktig det er at vi alle heile tida vurderer kva slags verke­

5. des. -- Interpellasjon fra repr. Skei Grande om hjelpe­ og støttetiltak for menn som
har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn
923
2006
middel vi har, korleis vi heile tida kan betre det støtte­ og
hjelpetilbodet vi har, og at vi alle treng å vere endå meir
bevisste på at dette er eit støttetilbod som også skal vere
tilpassa gutar og menn som er utsette for seksuelle over­
grep. På den måten kan vi få til ein meir open debatt om
det tabuet som eg er heilt einig med interpellanten i eksis­
terer for nokre som i ein livssituasjon har opplevd noko
som alle burde vere skåna for å oppleve. Då er det iallfall
vår oppgåve å hjelpe til som best vi kan, slik at gutar og
menn får den hjelpa som dei treng.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [15:49:17]: I likhet med de
foregående talere vil også Fremskrittspartiet rose Venstre
for å ha tatt opp denne interpellasjonen.
Når det gjelder overgrep, voldtekter, incest osv., har vi
en tendens til å tenke at det er noe som rammer kvinner og
jenter. Men det er slik at også gutter og menn er utsatt. Det
er mye som tyder på at det for menn er vanskeligere å
snakke om slike ting og søke hjelp for det, spesielt i vok­
sen alder. Som statsråden helt riktig påpekte, har det noe
med mannsrollen å gjøre. Det er ikke mandig. Det vil
være stigmatiserende i samfunnet, og man er ikke noen
skikkelig «mann» hvis man står frem med et slikt pro­
blem.
En liten digresjon: Da Stortinget nylig behandlet en in­
terpellasjon om vold i nære relasjoner, påpekte Frem­
skrittspartiet at vold i nære relasjoner ikke bare dreier seg
om vold overfor kvinner, men også rammer menn, og at
det også er kvinner som er voldsutøvere, selv om dette
selvfølgelig er en liten andel. Vi påpekte da at dette ikke
må glemmes. Vi fikk i den interpellasjonsdebatten bety­
delig kjeft for å ta opp dette, særlig fra SVs Karin Ander­
sen og Inga Marte Thorkildsen. At menn også kan være
ofre, passet visst ikke inn i SVs verdensbilde. Men det er
faktisk slik at menn også er ofre.
I dag er det altså et annet parti som setter på dagsorde­
nen at gutter og menn kan være ofre og kan ha behov i for­
hold til hjelpeapparatet. Det er bra!
Som statsråden påpekte, har man en betydelig styrking
av incestsentrene rundt omkring i Norge, og disse bør
kunne gjøre et arbeid i forbindelse med også å være et
hjelpeapparat for menn. Man har nødvendigvis et behov
for å bygge opp en kompetanse, og kanskje også få ansatt
flere menn, og det er gledelig at man er i gang med det ar­
beidet. Jeg tror at for mange menn vil det være lettest å
prate med mannlige behandlere og ressurspersoner i en
slik situasjon.
Så er det også en annen fordel med incestsentrene, og
det er at de har en desentralisert struktur og eksisterer
mange steder i landet. Det er selvfølgelig bra. Men det må
også gjøres et arbeid i forhold til kunnskapsoppbygging
og muligheter for behandling. Vi må sørge for at leger og
psykologer blir kjent med dette, og også innen skolehel­
setjenesten må man ha den nødvendige kunnskap på om­
rådet. På de steder der man har voldtektsmottak ved lege­
vakt og sykehus, tror jeg det er viktig å bygge opp en kom­
petanse også på dette området.
Jeg hører at alle partier sier at overgrep er ille, og det
er spesielt ille mot barn. Det er vi selvfølgelig helt enige
om i denne sal. Men jeg er opptatt av hvilke signaler vi
sender ut gjennom bl.a. den kriminalpolitikken som føres
i dette landet. Vi er i en situasjon hvor politiet har dårlig
med ressurser, domstolene har dårlig med ressurser, det er
lange køer for behandling, og vi har et stortingsflertall
som sultefôrer disse virksomhetene når det gjelder pen­
ger.
Spesielt sender vi ut signaler gjennom hvilket straffe­
nivå vi har for overgrep, for incest og for voldtekter. Vi
har lave straffer, og med det mener jeg at vi sier at da er
ikke dette så farlig. Samfunnsstraff har vi faktisk på en del
av områdene.
Fremskrittspartiet sier klart nei til strafferabatter på
dette området og til samfunnsstraffer for overgrep. Vi me­
ner at denne type overgrep bør straffes langt, langt stren­
gere enn i dag. Da ville vi fra denne sal ha sendt klare po­
litiske signaler.
Avslutningsvis merker jeg meg at det skal foretas en
kartlegging av området. Det er bra, men det kan ikke være
til hinder for at vi også må gjøre et arbeid, og starte med
det allerede nå, fordi dette arbeidet er så viktig. Vi mener
å ha konstatert gjennom de undersøkelser som interpel­
lanten viste til, at dette er et problem. Da må vi ta det på
alvor og få satt i gang, selv om vi ikke har detaljkartlagt
det.
Presidenten: Presidenten gir ordet til Olemic Thom­
messen, som blir siste taler på formiddagens møte.
Olemic Thommessen (H) [15:54:42]: Hvorfor blir
kvinner så sinte, spurte interpellanten. Det tror jeg er et
godt spørsmål. Jeg tror kanskje også vi skulle spørre:
Hvorfor blir menn så stille og så fraværende i de situasjo­
nene vi snakker om?
Jeg tror vi står overfor et problem som sitter forferdelig
dypt, dypt i det samfunnet vi lever i, og dypt hos den en­
kelte av oss. Jeg tror dessverre det er slik at «søsterskape­
ne» nok er flinkere til å nærme seg det å snakke om pro­
blemer og vise omsorg i problemsituasjoner, enn det
«broderskapene» er. Det tror jeg vi som menn, alle
sammen, skal ta litt til ettertanke. Jeg tror nok at der hvor
«søsterskapet» er på pletten med en gang man øyner et
problem, der vil «broderskapet» en god stund vegre seg
før man tar problemet inn over seg og faktisk nærmer seg
det mentalt sett. Det gjør også noe med dem det angår. Det
gjør at det å gå ut med at man faktisk har et problem, at
man har vært gjenstand for et overgrep, selvfølgelig sitter
mye dypere inne, eller iallfall sitter det svært langt inne
hos dem det angår.
En annen ting som også slår meg i denne sammenhen­
gen, er at for dette problemområdet ser ikke jeg for meg
noe ansikt. I svært mange problemstillinger, i forhold til
rus, i forhold til tvangsekteskap -- det er så mange områder
vi diskuterer -- så er det gjerne et ansikt, en som står frem,
en som er et offer, som selv forteller sin historie og setter
navn på det hun eller han har opplevd. Jeg klarer ikke i
farten iallfall å se noe ansikt i forhold til dette problemet.
Det tror jeg beskriver alvoret, og det beskriver sårheten i
det på en ganske illustrerende måte.

2006
924 5. des. -- Interpellasjon fra repr. Skei Grande om hjelpe­ og støttetiltak for menn som
har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn
Jeg er veldig glad for statsrådens omtale av akkurat
dette området. Statsråden pekte på at vi her er inne på
samfunnets mannsideal generelt, og også på en måte
hvordan vi som enkeltmenn opplever krenkelsen av mas­
kuliniteten. Det er klart at en statsråd, med de signalmu­
ligheter en statsråd har, er en viktig holdningsleverandør
også på dette området. Vi har ganske gode anslag til hjel­
peapparat når det gjelder temaet som sådant, men som
mange har vært inne på, er det et ganske stort kvinnefokus
på det, fordi det har vokst frem av den dynamikken som
kvinnebevegelsen har omgitt seg med. Intet galt med det.
Der er jeg helt enig i statsrådens innfallsvinkel. Men da er
det klart at statsråden og andre ledende skikkelser som
holdningsleverandører inn i de systemene blir helt avgjø­
rende.
Jeg vil også peke på at distriktsspørsmålet her er gans­
ke viktig. Det å vokse opp på et lite sted, leve på et lite
sted, er i sammenhenger som dette iallfall ikke mindre
krevende enn å vokse opp på et stort sted.
Jeg vil også peke på -- nå kommer vi til noe hvor mange
har sagt mye -- at jeg en gang hadde en henvendelse fra
nettstedet Gaysir, som er et nettsted for homofile, som
mente vi burde ha en nettvettkampanje, og også burde ha
et skjermet nettsted for unge. Det var en ganske god idé,
synes jeg, som det er verdt å ta med seg.
Et annet område som vi faktisk skal diskutere i Odels­
tinget senere i dag, dreier seg om tvangsekteskap. Det er
også et område hvor jeg synes vi diskuterer veldig mye ut
fra et kvinneståsted. Det er de gode grunner for, for jeg
tror nok at problemstillingen ung kvinne/litt eldre mann
er en veldig relevant problemstilling. Men det er også
ganske mange tvangsekteskap hvor avtale inngås mellom
foreldre på vegne av barn på 12--14 år, og jeg er ikke så
sikker på om de guttene synes det er så veldig mye mer
spennende enn jentene i de sammenhengene.
Der har vi også et eksempel på hvordan frivillige orga­
nisasjoner kan gjøre seg gjeldende. Jeg har lyst til å peke
på organisasjonen SEIF, som har skjermede leiligheter, og
som har gode nettverk for hvordan vi kan nærme oss det­
te. I det hele tatt det å bringe disse personene som er ofre,
inn i gode nettverksammenhenger, er en sentral del av det­
te, og ikke minst en krevende del.
Jeg vil avslutningsvis takke interpellanten for å ha tatt
opp dette temaet, og peke på at vi har en lang vei å gå,
både som enkeltmennesker og som politikere.
Presidenten: Den reglementsmessige tiden for for­
middagens møte er over. Møtet blir nå hevet, og nytt møte
settes igjen kl. 18.
Møtet hevet kl. 16.

Em. 5. des. -- Interpellasjon fra repr. Skei Grande om hjelpe­ og støttetiltak
for menn som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn
925
2006
Møte tysdag den 5. desember 2006 kl. 18
President: E i r i n F a l d e t
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 27)
Man fortsatte behandlingen av
s a k n r . 5
Interpellasjon fra representanten Trine Skei Grande
til barne­ og likestillingsministeren:
«Det finnes i dag et omfattende hjelpe­ og støtteap­
parat for ofre for seksuelle overgrep, og vi har en tverr­
politisk bevissthet rundt denne viktige tematikken. Det er
imidlertid en kjensgjerning at mye av denne bevisstheten,
og dermed hjelpe­ og støttetiltakene, er spesielt rettet mot
kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep som
barn. Det er i denne sammenheng viktig å huske at også
et stort antall menn har vært utsatt for seksuelle overgrep
som barn. I tillegg er det dessverre slik at hjelpe­ og støt­
teapparatene for menn er preget av for liten kapasitet.
Hva vil statsråden gjøre for å legge til rette for at
også denne dimensjonen av overgrepsproblematikken gis
oppmerksomhet og oppfølging?»
May Hansen (SV) [18:01:13]: Jeg vil takke interpel­
lanten som setter i fokus dette viktige temaet vi nå disku­
terer.
Jeg har lyst til å ta et litt faglig utgangspunkt, fordi jeg
som jordmor i flere år har jobbet med seksuelle overgrep
både i svangerskapsomsorgen og i skolehelsetjenesten.
Det har kommet noen spark til noen representanter fra SV
her. Det mener jeg er veldig urettferdig. Mange av de gode
tiltakene som statsråden og andre har vært inne på her i
dag, ble foreslått av SV i forrige stortingsperiode, med
bl.a. undertegnede som forslagsstiller i komiteen. Det
gjelder Barnas hus, ny finansiering av incestsentrene, ny
finansiering av krisesentrene og incesttelefon. Den kart­
leggingen som mange nå ser fram til resultatet av, ble også
foreslått av SV i forrige periode. Vi er veldig opptatt av
dette, og det er helt klart at vi må få på plass bedre kom­
petanse og mer målrettede tiltak for barn som er utsatt for
overgrep.
Det er helt riktig som interpellanten her peker på, at
dette med gutter og menn som er utsatt for seksuelle over­
grep, er underrapport. En av årsakene, som mange har
vært inne på, er nok at terskelen for å innrømme at man
har vært utsatt for et seksuelt overgrep, ligger mye høyere
for menn og for gutter. Det er også riktig, som mange har
vært inne på, at det er mer tabubelagt å snakke om kvinner
som overgripere.
Men det jeg er veldig uenig med interpellanten i, er at
vi har et omfattende hjelpe­ og støtteapparat for dem som
har vært utsatt for seksuelle overgrep. Det er etablert for
få støttesentre for incest rundt omkring i Norge. Kommu­
nehelselovens «rett til nødvendig helsehjelp» er i dag
grunnlaget for hjelp til og behandling av dem som har
vært utsatt for seksuelle overgrep, men det er svært få
kommuner som har beredskap og tiltak. Det er også vel­
dig mange kommuner som ikke støtter incestsentrene for­
di de mener at dette ikke er et problem for dem. Det vet vi
også gjelder krisesentrene. Det er mange kommuner som
ikke støtter dette økonomisk på tross av at vi nå har en ny
finansieringsordning på plass. Kommunene har proble­
mer med å finansiere sine lovpålagte oppgaver, så SV me­
ner at det ikke er realistisk å få på plass et tilbud over hele
landet hvis ikke også disse sentrene blir lovfestet, akkurat
som vi har foreslått når det gjelder krisesentrene.
Incestsentrene er et lavterskeltilbud som er målrettet
og godt. Sentrene er avhengig av god økonomi, som jeg
har vært inne på, slik at de kan få på plass en forutsigbar
drift og også ha mulighet til å ansette kvalifisert personell.
Incestsentrene er etablert i mindre grad enn krisesentrene,
de er mindre kjent, mer tabubelagt, og, som sagt, de støt­
tes av færre kommuner.
SV foreslo i forrige periode å opprette en døgnåpen,
nasjonal og gratis krisetelefon for incestutsatte og er, som
statsråden har vært inne på, glad for at dette nå er på plass.
Seksuelle overgrep er et problemområde hvor det er
store mangler når det gjelder kunnskap, og det er store
mørketall. Vi er nødt til å styrke de ulike utdanningene
på dette området. Personell som jobber i skolen, i barne­
hager, ved helsestasjoner og i helsevesenet må få dette
inn som fag i sin utdanning. Altfor mange barn, både
jenter og gutter, er blitt oversett under hele oppveksten
på tross av at de på mange ulike måter viser at de har
vært utsatt for overgrep. Disse barna blir sviktet av hjel­
peapparatet. Jeg har flere ganger som jordmor opplevd
at jeg var den første som stilte spørsmålet om de hadde
vært utsatt for et overgrep, og jeg var den første de for­
talte det til i svangerskapsomsorgen. Dette er altfor dår­
lig. Mange av dem jeg har jobbet med, både barn og
voksne, har hatt en meget dårlig livskvalitet, og mange
av dem er uføre i ung alder.
Jeg mener det viktigste nå er å få på plass Barnas hus,
som undertegnede sammen med representanten Inga
Marte Thorkildsen fremmet forslag om i forrige periode.
Barnas hus er en ny avhørs­ og behandlingsmodell for
barn som har vært utsatt for vold og seksuelle overgrep.
Erfaringer fra andre land viser at dette er en god modell å
jobbe etter. Det fører til flere dommer, som også noen har
vært inne på. Jeg mener faktisk at vi må ha en rubrikk på
helsekortet, både til gravide og til alle barn i dette landet,
hvor man spør om man har vært utsatt for overgrep.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [18:06:23]:
Eg vil også takke interpellanten for å ta opp eit viktig og
til dels forsømt tema, seksuelle overgrep mot gutar. Det er
ein myte at det berre er jenter som blir seksuelt misbrukte.
Biletet av den farlege faren har fått dominere våre føre­
stellingar om seksuelle overgrep mot barn. Sjølv om fors­
king pr. i dag klart konkluderer med at menn er i hovud­
rolla når det gjeld seksuelle overgrep retta mot barn av
begge kjønn, er det også kvinnelege overgriparar. Det er
også viktig å streke under at seksuelle overgrep mot barn
og mindreårige oftare skjer utanfor heimen enn i heimen.

2006
926 Em. 5. des. -- Interpellasjon fra repr. Skei Grande om hjelpe­ og støttetiltak
for menn som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn
Fleire og fleire menn vågar å fortelje om korleis dei har
vore misbrukte av menn og kvinner i barne­ eller ung­
domsåra. Det kan vere spesielt vanskeleg for gutar og
menn å avsløre at dei har vore seksuelt misbrukte, slik
som fleire av talarane har vore inne på her i dag.
Forsking til no viser at ein av sju gutar er utsette for
seksuelle overgrep. Dei fortel at dei har måtta utføre sek­
suelle tenester for eldre barn eller vaksne, eller at det kan
vere at dei er blitt valdtekne.
Regjeringa Bondevik II lanserte ein samla plan mot
seksuelle og fysiske overgrep mot barn. Planen har fire
hovudmålsetjingar: å hindre overgrep, avdekkje over­
grep, gi dei utsette tilstrekkeleg hjelp og behandling og
heve hjelpeapparatets kompetanse når det gjeld slike
overgrep.
Førebygging er gitt betydeleg plass både i denne pla­
nen og i handlingsplanen Vold i nære relasjoner. Vald i
nære relasjonar skal synleggjerast og førebyggjast gjen­
nom haldningsendringar. Ein seier m.a. at det er nødven­
dig å skape full merksemd i befolkninga generelt om sek­
suelle og fysiske overgrep og om skadeverknader etter å
vere eksponert for vald i nære relasjonar -- dette både for
å hindre vaksne i å gjere seg skuldige i overgrep og for å
auke merksemda blant vaksne, slik at dei hindrar andre i
å gjerne seg skuldige i overgrep. Eg er glad for at Regje­
ringa følgjer opp dette viktige arbeidet.
I planen mot seksuelle overgrep seier ein m.a. at det er
viktig å førebyggje fysisk avstraffing og vald i oppdragin­
ga for å førebyggje den meir alvorlege valden barn blir ut­
sette for. Foreldrerettleiing er eit førebyggjande tiltak som
gir tilbod om støtte til foreldre i omsorgs­ og oppdragar­
rolla og bidreg til å motverke utvikling av negative hand­
lingsmønster og psykososiale vanskar hos barn og unge.
Barnevernets hovudoppgåve er å gi barn, unge og fa­
miliar hjelp og støtte i vanskelege situasjonar. Barnever­
net skal vere ein garanti for at alle barn og unge blir sikra
omsorg, tryggleik og utviklingsmoglegheiter. Barnever­
net skal beskytte barn mot omsorgssvikt og hindre at barn
lir fysisk og psykisk overlast.
Det kan vere behov for å heve kompetansen også i bar­
nevernstenesta og gjere tenesta endå meir handlekraftig
enn ho er i dag. Ein del barnevernstenester manglar erfa­
ring med overgrepssaker og familievald. Barneverntenes­
ta vil kunne få hjelp i vanskelege familievaldssaker og
overgrepssaker frå fagteam innanfor barne­, ungdoms­ og
familieetaten.
Mannstilbodet ADÁM ved Kirkens Ressurssenter mot
vold og seksuelle overgrep har ei samtalegruppe for menn
som har opplevd overgrep på barne­ og skuleheimar.
Gruppetilbodet gir deltakarane moglegheit til å dele erfa­
ringane sine og oppleve støtte frå andre som har opplevd
noko tilsvarande.
ADÁM er eit tilbod til menn, drive av mannlege fag­
personar med relevant utdanning. Dette er eit tilbod som
eg håpar at Regjeringa vil bidra til å vidareutvikle.
Seksuelle overgrep er eit alvorleg og til dels skjult
samfunnsproblem. Å bli utsett for seksuelle overgrep har
store konsekvensar for dei som blir ramma, og det påver­
kar m.a. individets helse, sjølvkjensle, tryggleik og livs­
kvalitet. Seksuelle overgrep angår oss alle, anten vi er for­
eldre, politikarar, tilsette i hjelpeapparatet eller i frivillige
organisasjonar, eller medmenneske. Vi har eit felles an­
svar for å hjelpe og beskytte dei utsette, anten det er kvin­
ner, menn, jenter, gutar, etnisk norske eller personar med
minoritetsetnisk bakgrunn. Vi må styrkje vår evne til å sjå
og handle. Vi har eit særleg ansvar for å hindre at barna
blir påførde skade -- skade som kan påverke deira helse,
livskvalitet og levekår som vaksne.
Erling Sande (Sp) [18:12:06]: Seksuelle overgrep rå­
kar både jenter og gutar. Senterpartiet meiner at interpel­
lanten tek opp ei viktig problemstilling, nemleg at det
støtteapparatet vi har, i stor grad kan synast å vere tilpassa
kvinner som har vore utsette for seksuelle overgrep som
born. Menn som har vore utsette for tilsvarande overgrep,
har ikkje det same tilbodet, ifølgje interpellanten.
Eg har òg lyst til å seie at innlegget til representanten
Skei Grande utfordrar oss, fordi ho snakka om kvinna
som overgripar både når det gjeld seksuelle overgrep og
når det gjeld vald. Det er klart at det er ikkje vanleg kost i
samfunnsdebatten.
Dersom den beskrivinga av behandlingssituasjonen
som representanten Skei Grande gjev, stemmer, er det
grunn til å stille følgjande spørsmål: Er det slik at lovver­
ket eller retningslinjene forskjellsbehandlar menn og
kvinner? Eg kjenner ikkje til noka slik forskjellsbehand­
ling, derfor er det naturleg å gripe fatt i det som også in­
terpellanten brukar mest tid på, nemleg det som gjeld be­
handlingstilbodet. Det er grunn til å sjå på om det er til­
strekkeleg med kompetanse i hjelpeapparatet på det som
gjeld menn og overgrep, og om det kan vere noko av grun­
nen til at færre menn oppsøkjer hjelpeapparatet. Truleg
peikar både interpellanten og statsråden på den viktigaste
grunnen til at ikkje fleire menn søkjer hjelp, nemleg at det
ikkje samsvarar med den rådande oppfatninga av manns­
rolla.
Vi står altså overfor eit todelt problem, både at behand­
lingstilbodet for menn som er utsette for overgrep, ikkje
er godt nok, og at truleg for få menn oppsøkjer hjelpeap­
paratet.
Frå Senterpartiets side er vi opptekne av å sikre alle
som søkjer til hjelpeapparatet kortare eller lengre tid etter
eit seksuelt overgrep, den hjelpa dei treng, uansett om of­
feret er kvinne eller mann, og uansett kor i landet ein bur.
Dersom det er slik at menn som er utsette for overgrep, ik­
kje oppsøkjer hjelpeapparatet for naudsynt hjelp, må det
vere viktig å styrkje informasjonsarbeidet. Det er viktig at
informasjonsarbeidet for ungdom i skule, på fritidsklub­
bar, i idretten og på andre arenaer der ungdom møtest, er
synleg. Vi er i alle fall frå Senterpartiets side opptekne av
og fornøgde med at statsråden grip fatt i desse viktige pro­
blemstillingane.
Odd Einar Dørum (V) [18:15:02]: Det har vært til­
løp i debatten til noe som det av og til er i Stortinget, at
man prøver å si hvem som har vært flinkest. Jeg følte at
debatten før pausen hadde en eksistensiell intensitet, som

Em. 5. des. -- Interpellasjon fra repr. Skei Grande om hjelpe­ og støttetiltak
for menn som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn
927
2006
både interpellanten og statsråden skal ha stor heder og ære
for.
Siden vi har hatt en pause, vil jeg minne om at kjerne­
punktet til representanten Skei Grande var at vi følelses­
messig står overfor tre utfordringer samtidig: for det førs­
te det å være offer -- det er man jo uansett hva slags offer
man er -- og så det at en mann er offer for en kvinne, og
den kvinnen er mannens mor. Der har man de to andre te­
maene samtidig.
Representanten Skei Grande har møtt en person som har
vært i den situasjonen. Vi har hørt historien, og jeg skal ikke
dra den lenger enn den var. Men jeg synes at hun på en
svært god måte fikk fram den eksistensielle dimensjonen.
Jeg synes det er veldig viktig i en debatt i Stortinget å holde
den der, bare vi klarer å få den bevisstheten på plass på de
stedene hvor vi har folk som faktisk kan se og gjøre noe.
Når jeg, akkurat som representanten Skei Grande, vil be
statsråden se på om hun vil lage en handlingsplan, er det
ikke for å gjøre det til en av politikkens øvelser i bortforkla­
ringer, men for at den gode handlingsplanen rett og slett
kan være et sted å samle mye god energi -- og litt penger,
men kanskje først og fremst målrettet bruk av penger og
målrettet bruk av folk. Jeg vil, akkurat som representanten
Skei Grande, vise til det samarbeidet som jeg tror barne­ og
likestillingsministeren kan ha både med helse­ og omsorgs­
ministeren og justisministeren. Jeg kjenner selv til den type
samarbeid, når man går nær innpå -- for å si det slik. Jeg har
i tidligere roller i mitt liv vært med på det i forbindelse med
trafficking og vold i nære relasjoner.
Det tyngste er ikke å ha kollekten og samle inn penge­
ne, selv om det er en krevende øvelse. Det tyngste er når
man utfordrer -- skal vi kalle det -- faglige og administra­
tive kulturer. Å gjøre det som politiker synes jeg er om­
budsrollen vår verdig. Jeg tolket både interpellantens inn­
legg og statsrådens svar dit hen at de er villige til å gå inn
i den rollen. Jeg synes at statsråden skal ha heder og ære
for virkelig å forholde seg til temaet på den måten som
hun har gjort. Temaet er veldig lett å bortforklare.
Jeg er også glad for at det nå begynner å bli kvinnelige
deltakere, for hadde debatten handlet om vold i nære rela­
sjoner, ville noen ha spurt om hvor det hadde blitt av alle
de mannlige deltakerne -- det ble etter hvert en del mann­
lige deltakere i den debatten også. Det er noe med at Stor­
tinget, en så stor sal, kan skape nærhet til noe som er van­
vittig vanskelig.
La oss ta et lite eksempel, som ikke har noe med inter­
pellantens eksempel å gjøre, men som likevel berører te­
maet. TV 2 hadde en dokumentar forleden om en ung gutt
som var blitt misbrukt seksuelt av en mann, en rektor, som
førte til en ganske skjellsettende tingrettsdom. Vedkom­
mende var funksjonshemmet, og bare gjennomgangen
forteller jo hvor mange bortforklaringsmekanismer man
møter også hos folk man skulle ha tiltro til, enten det er
lærere, helsepersonell eller annet.
Jeg støtter interpellasjonen og synes det er utmerkede
tiltak som statsråden viste til at hun for sin del ville gjøre
noe med. Kunne hun komme med noe som systematiserer
det, tror jeg at det ville kunne bringe verden et skritt vide­
re for dem det gjelder.
Vi vet at vi er ganske gode i Norge når vi tør være så
nær vanskelige ting, og når vi også tør stole så mye på folk
at vi løfter det fram. Det er i et av de øyeblikkene vi kan
få til noe i norsk politikk. Det er en god ting vi kan gjøre
det med den tyngden som ligger i at vi har en partipolitisk
konkurranse, ikke i betydningen hvem som er verst, men
hvordan vi faktisk kan oppmuntre hverandre til god inn­
sats.
Jeg tok i grunnen ordet bare for å oppmuntre til det. Jeg
synes at den grunntonen som ble satt mellom interpellant
og statsråd, var av de mer gylne øyeblikk i denne salen.
Jeg har hatt noen. Jeg synes det er viktig å si det, fordi det
er et krevende emne som har blitt løftet opp. Det å utford­
re tabuer krever mye mer enn de ordene vi kan legge igjen
her. Men at vi kan legge igjen noen ord her, betyr i hvert
fall noe for noen berørte mennesker. Jeg tror for min del
at når det blir noe politisk energi rundt dette, vil det også
bli en del gode handlinger, mange små og viktige skritt. Et
av de små og viktige skrittene som flere bør se på, både
statsråden og for den saks skyld Oslo kommune, er hvor­
dan man kan nå fram til det kontoret som representanten
Skei Grande fortalte om, dit man ofte ringer og ringer
uten å komme fram. Det er av de skrittene som det kan
gjøres noe med.
Dette er en viktig interpellasjonsdebatt. Jeg vil gjerne
gi ros til min partifelle Trine Skei Grande for at hun tør gå
inn på emner som er brysomme og ganske nærgående.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [18:20:25]: Jeg har
også lyst til å starte med å gi ros til Trine Skei Grande for
å ha reist denne debatten. Jeg tror det er helt nødvendig.
Jeg tror at det nesten ikke finnes grenser for hvor mange
ganger dette er nødt til å bli et tema hvis vi skal få bukt
med den tabukulturen som råder. Det er helt nødvendig å
holde fram støttesenterbevegelsens gamle slagord: Incest
skal tales i hjel, ikke ties i hjel.
Det er klart at incest og seksuelle overgrep er tabu, og
når gutter er utsatt, og kvinner er overgripere, er det enda
mer tabu.
Støttesenterbevegelsen har gjort -- og gjør -- en kjempe­
jobb på dette området. Jeg har bl.a. lyst til å trekke fram
Incestsenteret i Vestfold, som nå har fått betjene den grøn­
ne telefonlinjen, som vi setter veldig stor pris på at Regje­
ringen har lagt nettopp dit, slik at vi får kompetente folk i
den andre enden. Det skal være en telefon både for utsatte,
for pårørende og for fagpersonell, slik at de kan ringe og
be om råd. De har også en egen hjemmeside som har over­
sikt over hjelpetilbud over hele landet. Den er helt unik.
I tillegg har jeg lyst til å trekke fram Senter for mis­
brukte menn i Oslo, der bl.a. Endre Førland har stått på
som en helt gjennom mange år, med de belastningene det
helt sikkert har medført ved å stå fram på den måten. Men
han har ikke gitt seg, han har krevd å få et ansikt i den de­
batten. Det synes jeg det står stor respekt av, og det er
grunn til å bøye seg i støvet for den innsatsen.
Å være mann og stå fram med slike historier er forfer­
delig tøft -- og nok ekstra tøft. Det krever et stort mot. In­
stitutt for klinisk sexologi og terapi har også gjort mye for
å synliggjøre denne kjønnsdimensjonen i overgrepspro­

Trykt 19/12 2006
2006
928 Em. 5. des. -- Interpellasjon fra repr. Skei Grande om hjelpe­ og støttetiltak
for menn som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn
blematikken. Jeg har hatt glede av å ha nær kontakt med
dem også gjennom mange år.
Mange overgripere trøster seg med at barna som de
forgriper seg på, har i utgangspunktet oppsøkt overgripe­
ren. Det handler bl.a. om at mange av disse barna i ut­
gangspunktet er ganske ensomme og har behov for vok­
senkontakt. Jeg sier ikke at alle har det sånn, men en del,
og de ønsker seg nærhet. Men det overgriperne skal vite,
er at barna ofte tar enda mer skade av overgrepet når det
er barna sjøl som har oppsøkt dem. Det syns jeg det er
verdt å tenke over, fordi det som vanligvis preger seksuel­
le overgrep, er nettopp dette med hemmeligholdelse og tabu­
kultur, og det blir enda sterkere når skyldfølelsen kommer
på toppen av dette. Det gjelder særlig når barnet sjøl har
oppsøkt overgriperen. Det pleier de også å si på Institutt
for klinisk sexologi og terapi, og være veldig tydelige på.
De har jo også overgripere til behandling hos seg.
I SV er vi veldig opptatt av å styrke tilbudet til utsatte
barn. Fagfolk som har kompetanse og mot, som tør å stille
spørsmål og tør å forholde seg til svarene som de får, fag­
folk som samarbeider, som er engasjert i faget sitt, og som
har ledere som er tett på og engasjerte -- dette er enormt
viktig. Det er også utrolig viktig at vi tar et oppgjør med
tabukulturen som råder -- på alle felt, vil jeg si -- i samfun­
net, og det gjør vi bl.a. her nå.
Vi må snakke om dette der hvor barn befinner seg til
daglig. Jeg hadde en samtale med Ada Austergard, moren
til Stine Sofie som ble drept i Baneheia. Hun sa at hun
syns det var merkelig at hennes datter på seks år har lært
om alkohol og tobakk, men ikke om vold og overgrep. Det
syns jeg er et tankekors. Man må begynne å snakke med
barn om dette, så de i hvert fall kan få vite at dette ikke er
noe hysj, hysj og fy, fy.
May Hansen redegjorde bl.a. for forslag som vi har
stått bak, og særlig dette med Barnas Hus må vi nå få på
plass. Det kan spille en veldig viktig rolle for disse barna
og deres familier, men også for hjelpeapparatet, som kan
få veiledning.
Så vil jeg bare si helt til slutt at de som påstår at SV be­
nekter at dette rammer menn, de tror jeg egentlig vet be­
dre. Så jeg vil gjerne at vi skal slippe å diskutere det mer.
Vi er veldig opptatt av at dette også rammer gutter -- selv­
følgelig gjør det det -- og at også kvinner er overgripere.
Men jeg tror kanskje at den misforståelsen bunner i at jeg
redegjorde for skader som utsatte kvinner får, og som vi
vet om, fordi kvinner er blitt forsket på. Men nettopp der
kommer også en diskriminerende faktor inn. Vi har for­
sket for lite på menn, og det er vi nødt til å gjøre noe med.
Knut Gravråk (A) [18:25:52]: Først må også jeg få
lov til å føye meg inn i rekken av folk som har takket re­
presentanten Skei Grande for å ta opp et så viktig spørs­
mål. Dette er ikke bare et veldig viktig spørsmål, det er
også et utrolig vanskelig tema å snakke om. Selv om det
høres veldig merkelig ut, og dette har blitt nevnt av mange
før meg i dag, kan det virke som det er mye lettere for jen­
ter ikke bare å snakke med sine nærmeste om tidligere
overgrep, men også å ta kontakt med hjelpeapparatet. Og
det som er det verste, er at det også virker som om hjelpe­
apparatet har mye lettere for å hjelpe jenter enn gutter.
Det er bred enighet i denne salen om at skadevirkningene
etter seksuelle overgrep mot barn er like store uansett
hvilket kjønn barnet har. Men vi må innse at menn er langt
mindre åpne om overgrep de har opplevd i barndommen,
og jeg tror dette gjør at menn sliter i langt større grad og
mye lenger med senvirkninger enn det det andre kjønn
gjør.
Nå må ikke folk misforstå meg, men for meg er det
nærliggende å snakke om det sterke og det svake kjønn.
For det er jo ingen tvil om at i denne sammenhengen er
det menn som er det svake kjønn. Av en eller annen mer­
kelig grunn finnes det ikke den samme aksepten for at en
mann forteller vennene sine eller støtteapparatet om tidli­
gere overgrep. Men er det virkelig sånn at vi ikke kjenner
til grunnen?
Dessverre finnes det i verdens mest likestilte land, som
Norge faktisk er, enorme forskjeller mellom menn og
kvinner. Spesielt gjelder det de forventede kjønnsrollene
-- og den kjønnsrollen som norske gutter indirekte får be­
skjed av samfunnet om å innta. Det handler i stor grad om
å være tøff, om å være maskulin og om å ta igjen hvis
noen prøver å skade deg. Og hvis du ikke greier å ta igjen,
da skal du i hvert fall ikke begynne å grine eller sladre til
noen -- da er du en pyse. Men noen ganger er det ikke like
lett å ta igjen. Jeg tror ikke det er så veldig lett for en åtte
år gammel gutt som blir seksuelt mishandlet av en av for­
eldrene sine, å ta igjen mot overgriperen. Konsekvensen
av disse holdningene som norske gutter får trædd ned over
hodet sitt av det norske samfunnet, er at mannlige ofre for
denne typen overgrep ofte skylder på seg selv, de klandrer
seg selv for ikke å ha vært i stand til å forsvare seg, og de
skammer seg. De skammer seg så mye at de ikke tør å ta
kontakt med folk som kan hjelpe dem med problemene de
sliter med.
I den norske likestillingsdebatten blir det fra tid til an­
nen hevdet fra enkelte hold at det snart ikke er mulig for
menn å være menn lenger -- mannsrollen er i ferd med å
forsvinne. Akkurat i dette tilfellet tror jeg virkelig ikke at
den tradisjonelle mannsrollen er noe vi kommer til å sav­
ne nevneverdig.
I denne sammenhengen synes jeg det var flott det stats­
råden sa om at det er viktig å la menn være ofre. Det er
kanskje noe av det viktigste vi diskuterer her. Vi kan ha
det beste hjelpeapparatet i hele verden, men det hjelper
ikke menn hvis de ikke greier å innse, og tør innse, at de
har vært ofre for en grusom handling som de selv ikke er
skyld i.
Det har vært veldig mange gode ord i salen her, og det
er veldig bred enighet om problemstillingen -- og jeg har
ingen planer om å sabotere denne gode stemningen. Like­
vel syns jeg at jeg må nevne at jeg syntes det var litt trasig
av Fremskrittspartiet å fokusere så pass mye på straff.
Samfunnet skal så klart straffe gjerningsmennene som
gjør seg skyldig i denne typen forferdelige overgrep, men
det er veldig viktig å holde fokus, for det er jo uendelig
mye viktigere at vi får på plass et skikkelig tilbud til ofre­
ne, enn at vi skal bruke tid på å spekulere på hva som blir
den verst mulige straffen for gjerningsmannen.

929
Em. 5. des. -- Dei fiskeriavtalane Noreg har inngått med andre land for 2006,
og fisket etter avtalane i 2004 og 2005
S 2006--2007
2006
(Gravråk)
Vi må få flere menn inn i hjelpeapparatet, slik at det
blir lettere for menn å snakke om problemene de sliter
med. Vi må spre informasjon via skolehelsetjenesten for å
fange opp problemene på et tidlig stadium og forhåpent­
ligvis kanskje unngå at overgrep finner sted. Vi må sørge
for at den kompetansen og de ressursene som trengs, fin­
nes både i helsetjenesten og i støtte­ og hjelpeapparatet på
dette området. Ikke minst er det viktig at vi sier fra til gut­
ta at det er ok å ikke alltid være verdens tøffeste, og at det
er ok å være offer.
Trine Skei Grande (V) [18:31:15]: Jeg vil først tak­
ke for en god debatt, der alle partiene har deltatt. Jeg må
bare si at hvis noen oppfattet meg slik i starten at jeg kri­
tiserte SV, var ikke det tanken, men jeg var veldig tanke­
full etter den debatten om hvorfor man ble så sint som
man ble, for det var tydelig en følelse som oppstod. Jeg
føler at de aller, aller fleste her i debatten har hatt en litt
tankefull, tilbakelent rolle, og det syns jeg har vært bra.
Jeg må også si at jeg syns det har vært veldig bra at vi
har hatt en debatt om seksuelle overgrep med et flertall
menn som deltakere. Da har vi også kommet et stykke på
vei.
Det som jeg også syns har vært fint, er at vi har kunnet
bruke Stortingets talerstol til å drepe noen tabuer. Dette er
jo et tema der det ikke bare er politiske grep som trengs,
men også en offentlig debatt. Jeg syns at Olemic Thom­
mesens bilde av brorskap og søsterskap viser hvor vans­
kelig dette er, for alle ser for seg at det er litt lettere å for­
telle hvis det er to venninner som sitter i sofaen med et
rødvinsglass, eller to kompiser som sitter i sofaen med ei
ølflaske. Vi ser for oss at bildet av situasjonen der det er
lett å fortelle noen noe, er forskjellig i den sammenhen­
gen.
Jeg for min del skrev særoppgave i tredje gym om
Tora­trilogien. Jeg, som hadde hatt en beskyttet oppvekst
og nesten ikke forsto hva det var snakk om engang, opp­
daget virkelig at en forfatter kunne åpne en verden som
gjorde at jeg fikk forståelse for noe, fikk et politisk enga­
sjement for noe, og at jeg faktisk også følte et ansvar for
å gjøre noe.
Jeg syns at vi bør bruke den muligheten vi nå har, til
både, som Inga Marte Thorkildsen gjorde, å hedre pione­
rene på området som har jobbet for det, og å åpne en de­
batt som kanskje kan få andre på banen, både for å få gjort
noe politisk, få gjort noe faglig og også å få gjort noe i en
samfunnsdebatt der dette ikke må ses på som tabu lenger.
Da trenger vi kanskje også en forfatter som er villig til å
skrive trilogien om Tore.
Statsråd Karita Bekkemellem [18:33:45]: Jeg har
lyst til å si veldig kort avslutningsvis at hvert av de innleg­
gene som er blitt holdt her i salen i denne interpellasjons­
debatten, har vært særdeles gode og har gitt veldig viktige
innspill i et tema som er tabubelagt. Jeg skal ikke gå inn
på hvert innlegg som er blitt holdt, men jeg har lyst til å si
at representanten Dørum holdt en veldig verdig og godt
poengtert oppsummering av det jeg følte mange gav ut­
trykk for. Så jeg synes at hans ord kan bli stående som en
veldig god slutt på denne debatten.
Jeg kan bare love at vi kommer til å følge opp de kon­
krete innspillene som har kommet i debatten, både når det
gjelder kunnskap, kompetanse, hvordan hjelpeapparatet
vårt kan fokusere, og det å tørre å begynne å stille spørs­
mål om seksuelle overgrep på en helt annen måte enn det
som er gjort. Det er også en viktig kjønnsdimensjon i det
som interpellanten har trukket opp i dag, nemlig at vi er
nødt til også å ha fokus på menn i forhold til disse spørs­
målene på en helt annen måte enn vi har klart hittil.
Så har jeg også lyst til på tampen å forsvare SV litt. Jeg
kan forsikre opposisjonen om at SVs engasjement i man­
ge av disse spørsmålene er helt genuint, og det er også
vektlagt i de veivalgene vårt departement og også Justis­
departementet gjør i disse spørsmålene. Jeg hadde bare
lyst til å si det, for det er nettopp samspillet mellom par­
tiene som gjør at vi kommer ut på den måten. I så måte
skal vi også ta med Venstres bidrag i dette temaet.
Presidenten: Interpellasjonsdebatten er avsluttet.
S a k n r . 6
Innstilling frå næringskomiteen om dei fiskeriavtala­
ne Noreg har inngått med andre land for 2006, og fisket
etter avtalane i 2004 og 2005 (Innst. S. nr. 28 (2006­
2007), jf. St.meld. nr. 22 (2005­2006))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled­
ning til replikker etter de enkelte innlegg.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Øyvind Korsberg (FrP) [18:36:54] (ordfører for sa­
ken): I behandlingen av denne saken har det vært stor grad
av enighet i komiteen. Likevel finner jeg det riktig å knyt­
te noen kommentarer til noen av punktene, bl.a. til dette
med overfiske.
Overfiske er vel et av de største problemene norsk fiske­
rinæring står overfor, et problem som har vart i mange år,
og som sannsynligvis dessverre kommer til å vare videre.
Som det framgår av innstillingen, er overfisket på norsk­
arktisk torsk i Barentshavet på anslagsvis 100 000--
120 000 tonn årlig. Det er 20 pst. av totalkvoten for torsk,
og det har en førstehåndsverdi på ca. 1,5 milliard kr. Det
er betydelig. Da synes jeg det er riktig at man fokuserer på
det fra komiteens side, som vi også har skrevet i innstil­
lingen.
Vi er også klar over at det medfører reduserte kvoter.
Det rammer fiskeflåten, og det rammer også de fiskemot­
takene som er avhengige av råstoffet. Mange tiltak har
vært prøvd gjennom årene, men overfisket har dessverre
Forhandlinger i Stortinget nr. 63
63

2006
930 Em. 5. des. -- Dei fiskeriavtalane Noreg har inngått med andre land for 2006,
og fisket etter avtalane i 2004 og 2005
ikke avtatt. Så det er en stor utfordring man står overfor
her.
Så skal jeg bare knytte noen korte kommentarer til et
punkt hvor komiteen har litt delt syn. Det gjelder kvote­
forhandlingene mellom Norge og Russland når det gjel­
der forvaltning av kongekrabben. Vi registrerer at for
2006 har man en avtale om at Russland skal få fange
3 millioner individer. Kvoten for Norge er på 300 000.
Mindretallet -- Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke­
parti og Venstre -- registrerer at Norges andel er noe lavere
enn det som det burde ha vært grunnlag for. Det antar jeg
at fiskeriministeren kommer nærmere inn på i sitt innlegg.
Så er det viktig også å få med at kongekrabben er en
introdusert art. Da bør man spesielt fokusere på forvalt­
ningen av den. Etter det vi har registrert, er det mulig at
det kommer en sak til Stortinget om forvaltningen av kon­
gekrabben, og jeg tror det er på høy tid at man får en lang­
siktig strategi i så måte.
Avslutningsvis: Jeg tror det viktigste man kan gjøre vi­
dere framover for å forvalte fiskeressursene både i Ba­
rentshavet og i Nordsjøen, er å styrke dialogen med de
land vi samarbeider med, ikke minst med Russland i nord­
områdene, rett og slett for å få en bedre forvaltning og en
sterkere kontroll av de felles havområdene.
Steinar Gullvåg (A) [18:40:38]: Jeg tillater meg å
peke på at Norge gjennom Den nordatlantiske fiskerikom­
misjonen har vunnet fram med kravet om en forsterket
havnestatskontroll i kampen mot ulovlig, urapportert og
uregistrert fiske. EU­landene og Russland, ikke minst, har
sluttet seg til dette, som etter min oppfatning er et gjen­
nombrudd for det internasjonale arbeidet som Regjerin­
gen og fiskeriminister Helga Pedersen har nedlagt på det­
te området. Jeg viser dessuten til at Odelstinget senere i
kveld skal behandle endringer i fiskeriforbudsloven og
saltvannsfiskeloven i samme ærend.
I en tid der enkelte tar til orde for en mer aggressiv
holdning til kontrollen med fiske i nordområdene, kan det
være grunn til å minne om at norske tiltak alltid må være
innenfor rammen av folkeretten og de fiskeriavtalene som
Norge har med andre land. Det finnes ikke noe alternativ
til disse avtalene. Alternativet er i så fall at vi fisker havet
tomt. Derfor er våre fiskeriavtaler selve fundamentet i
vårt fiskerisamarbeid med andre land. Det er viktig at av­
taleregimet opprettholdes og videreutvikles i åra som
kommer. Og det viser seg at det nytter. Skritt for skritt vil
vi på dette viset nærme oss en bærekraftig internasjonal
ressursforvaltning.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [18:42:44]: En omfat­
tende del, ca. 90 pst., av norsk fiske skjer på bestander
som vi deler med andre land. Det betyr at de berørte na­
sjoner i fellesskap både bør og plikter å samarbeide om
fornuftig regulering og vern av bestandene. For å kunne
påvirke forvaltningen av marine ressurser og påvirke ut­
viklingen av internasjonal havrett er det viktig at norske
myndigheter er aktive og fortsatt har en sterk posisjon i
dette arbeidet.
Det er grunn til å være urolig i forhold til torskebestan­
den når kvoteavtalen med EU for 2006 nå viser at partene
har sett seg nødt til å vedta ytterligere kutt i torskekvoten.
Det betyr at torskekvoten aldri har vært lavere, og det
skjer samtidig som totalkvotene for hyse, sei og rødspette
reduseres.
Overfiske i Barentshavet medfører store økonomiske
tap for Norge, som en har vært inne på tidligere. Til tross
for en rekke tiltak fra norsk side har ikke overfisket i Ba­
rentshavet avtatt i særlig grad de senere år.
Høyre er tilfreds med at Regjeringen følger opp det
viktige arbeidet som ble igangsatt av Bondevik II­regje­
ringen, med større fokusering på og styrket kontroll
med omlastning av fisk i Barentshavet. Tiltak som
iverksettes for å stoppe overfiske, må baseres på inter­
nasjonale avtaler og gjennomføres av land som inngår
avtaler for å få kontroll med overfiske og kontroll med
landing av fisk.
Kampen mot det omfattende overfisket i Barentshavet
er en av de viktigste utfordringene vi har framover. Jeg er
glad for at Regjeringen tar saken på alvor, men denne sa­
ken løses ikke på kort tid eller med små bevilgninger i
budsjettet. Det må jobbes målrettet, og det må iverksettes
tiltak, slik at fiskeressursene forvaltes på en bærekraftig
måte, og at det omfattende overfisket opphører. Da holder
det ikke at kun finansministeren er engasjert i saken.
Statsministeren og utenriksministeren må bruke de kana­
ler som finnes, for å få bukt med de ulovlighetene som
foregår i våre nærområder.
Til tross for at kongekrabben er en økonomisk ressurs,
mener Høyre at den medfører store problemer for den tra­
disjonelle fiskeflåten. Høyre stiller seg derfor undrende til
det lave norske totaluttaket med begrunnelse i den totale
økningen for 2006. Høyre er også skeptisk til at forvalt­
ningen av kongekrabbe er basert på at den totale bestan­
den skal vokse -- dette til tross for at det er en introdusert
art. Viktige tiltak for å redusere arten må være å vurdere
et pålegg om å beholde fangede hunnkrabber om bord ved
fangst.
Samtidig som norske myndigheter har et stort ansvar i
arbeidet med å fremme en forsvarlig ressursforvaltning,
må det kontinuerlig tas hensyn til utfordringer knyttet til
fiskerinæringens økonomiske behov, betydningen det har
for nasjonaløkonomien, og ikke minst må det tas hensyn
til bosettingen langs kysten vår.
Høyre er glad for at fiskerinæringen de seneste årene
har opplevd lønnsomhet, og at fiskerinæringen har kunnet
gjøre nødvendige nyinvesteringer som følge av at det har
vært ført en politikk som har stimulert til økt lønnsomhet.
Det som er urovekkende, er at norsk fiskerinæring siden
valget i fjor høst har blitt påført en rekke tiltak og regule­
ringer som alene, og ikke minst i sum, er med på å svekke
denne lønnsomheten. Det er særlig fem forhold som har
bidratt til å svekke lønnsomheten, og som Regjeringen
bør se nærmere på. Det er de distriktsfiendtlige distrikts­
kvotene, utvidelsen av nettolønnsordningen, den kraftige
innskjerpelsen av leveringsplikten, strukturstoppen og
NO x ­avgiften, som rammer særlig fiskeflåten.

Em. 5. des. -- Dei fiskeriavtalane Noreg har inngått med andre land for 2006,
og fisket etter avtalane i 2004 og 2005
931
2006
Lars Peder Brekk (Sp) [18:47:12] (komiteens le­
der): Jeg har også lyst til å understreke at vi må erkjenne
at en omfattende del av norsk fiske skjer på bestander vi
deler med andre land, og at det skaper store utfordringer
for oss, slik det også er påpekt i denne saken. Vi er altså
forpliktet til å samarbeide for å fremme en forsvarlig res­
sursforvaltning, men vi er også forpliktet til å få til en res­
sursforvaltning som gjør at vi tar hensyn til økonomien i
fiskeriene innenlands. Jeg har lyst til å dvele litt ved det.
Det store overfisket, som flere av representantene her
har understreket, er bekymringsfullt. Det store overfisket
av torsk gir seg direkte utslag i reduserte nasjonale kvoter,
og det medfører et dårligere driftsgrunnlag for fiskeflåten
i Norge. Det er et svært alvorlig problem. Det at vi har et
overfiske som er estimert til 20 pst. av totalkvoten på
torsk, utgjør enorme verdier for norske fiskere. Det gir seg
negative utslag for hvert eneste fartøy i den norske fiske­
flåten, fra det minste kystfartøy til de store trålerne som
holder på langt til havs. Hadde vi greid å få bukt med
overfisket, som vi nå kjemper hardt for å få til, ville det ha
påvirket både strukturpolitikken og fordelingsspørsmål i
fiskerinæringen, og vi kunne kanskje ha unngått en del av
de konflikter som det refereres til i mange andre sammen­
henger, hvis vi hadde hatt kontroll over ressursene og
kunne fordelt dette til våre egne fiskere. Vi må erkjenne at
til tross for at det har vært gjennomført en rekke tiltak, har
ikke overfisket i Barentshavet avtatt i særlig grad, og vi
må da diskutere nye tiltak, noe vi skal gjøre senere i dag i
Odelstinget.
Kontroll med ressursene krever nært samarbeid med de
landene vi deler ressurser med. Vi har avtaler med EU,
Russland, Portugal og andre stater. Jeg er opptatt av at vi
må jobbe videre med å revidere og gjennomgå de avtalene
for å styrke den samlede kontrollinnsatsen i Nordøst­At­
lanteren. Etter min mening er det viktigste nå å få kontroll
med uttaket av fisk i Barentshavet. Det har vært førstepri­
oritet, og det må være førsteprioritet også videre. Jeg tror
vi kan si at 2006 har brakt oss et godt stykke videre når
det gjelder å få bukt med det ulovlige fisket. Det skal vi
diskutere videre. Norge og Russland har gjennomført
gjensidig utveksling av opplysninger om kvoter på fartøy­
nivå. Det har gitt kontrollmyndighetene en forbedret mu­
lighet til å vurdere om det enkelte fartøy fisker lovlig eller
ikke. I tillegg har vi hatt forsøk og prøveforsøk på satel­
littsporing i hele Barentshavet og Norskehavet. Det fun­
gerer, så vidt jeg kjenner til, tilfredsstillende, og det kan
også bidra til bedre muligheter til å drive kontroll. Ikke
minst er det enighet mellom Norge og Russland om å
samarbeide for å analysere informasjon om overfisket
både i Barentshavet og i Norskehavet.
Også med EU har vi gode samarbeidsforhold. Både
EU og Norge deltar aktivt i å etablere et robust regime for
havnestatskontroll. Den nordøstatlantiske fiskerikommi­
sjon har vedtatt bindende regler for slik kontroll. De gjel­
der for EU, Færøyene, Grønland, Island, Russland og
Norge. Reglene skal tre i kraft i løpet av våren 2007, og
de vil være et veldig godt supplement i de tilfeller hvor
flaggstaten ikke har vilje eller evne til å kontrollere fartøy
som seiler under deres flagg.
Jeg tror vi skal være veldig fornøyd med at vi har kom­
met mange steg videre i arbeidet med å sikre en bærekraf­
tig forvaltning av de delte fiskebestandene. Jeg har lyst til
også å understreke at for de aller fleste bestandene i Nord­
øst­Atlanteren er det forvaltningsregimer på plass, og det
er også et godt og konstruktivt forvaltningssamarbeid
med de andre landene som gjør at vi skal se framover og
se positivt på det å oppnå bærekraftig forvaltning i årene
som kommer.
Leif Helge Kongshaug (V) [18:52:27]: Venstre er opp­
tatt av at den tradisjonelle fiskerinæringen skal reguleres
gjennom kvotebestemmelser, slik at langtidsbeskatningen
ikke er større enn det økologisk bærekraftige. Det er vik­
tig at Norge gjennom internasjonale forhandlinger er en
pådriver for et bærekraftig fiske -- dette gjennom vår fo­
kusering på effektiv kontroll, vårt arbeid mot uregulert
fiske og for en mer bærekraftig beskatning også i interna­
sjonale farvann.
Internasjonale avtaler og effektiv kontroll må sikre den
økologiske balansen. Dette gjelder selvfølgelig overalt,
men det er viktig i nåværende situasjon å rette et særskilt
fokus mot Nordsjøen og Barentshavet.
Bestanden av nordsjøtorsk er i en vanskelig situasjon,
selv om totalkvoten har ligget på et svært lavt nivå de siste
årene. Den internasjonale havforskningsorganisasjonen
ICES har lenge anbefalt full stans i fisket. Torsk vil alltid
inngå som bifangst i andre fiskerier, så en total stans er i
praksis umulig. Men det må arbeides kontinuerlig for å
komme fram til ordninger som har som konsekvens at det
tas minst mulig torsk i andre fiskerier.
Tiden tillater ikke å gå mer i detaljer når det gjelder
problematikken for bestanden i Nordsjøen, men en får
glede seg over at seibestanden er i god forfatning, mens
det er noe mer bekymringsfullt for rekrutteringen av nord­
sjøsild.
Venstres konklusjon er at selv om det ofte er et betyde­
lig press både fra nasjoner og fiskeriorganisasjoner om
større uttak enn faglige anbefalinger, er det viktig å stå
imot, tenke langsiktig og være føre var.
Det er en smertelig erfaring det som skjedde med norsk
vårgytende sild på 1960­tallet, da bestanden nesten ble ut­
radert. Først nå det siste tiåret, og særlig 2002­årsklassen
har bidratt til det, er bestanden kommet opp på det nivået
som den var i de gode årene etter krigen.
Det går fort å rive ned, men sent å bygge opp igjen.
Det er en enstemmig komite som har lagt fram sin inn­
stilling, bortsett fra på ett punkt der det er nyanser i inn­
stillingen. Det gjelder uttak av kongekrabben. Konge­
krabbe er en introdusert art i våre områder. Som vi vet,
kom den fra Stillehavet, overført av russiske forskere.
Kongekrabben har vært et betydelig problem for fiskere
som driver spesielt med garn og linefiske. De siste fire--
fem årene er det registrert bifangst av kongekrabbe også i
trål og snurrevad. Selv om jeg her fokuserer på probleme­
ne med kongekrabben, er jeg fullstendig klar over dens
potensial som grunnlag for næringsutøvelse på en ny og
spennende art som gir nye muligheter både for fiskere og
foredlingsvirksomhet.

2006
932 Em. 5. des. -- Samtykke til godkjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 68/2006 av 2. juni 2006
Men etter Venstres mening er det viktig å ha best mulig
kontroll på utbredelsen av denne arten inntil en vet mer
om de økologiske effektene. Derfor er Venstre skeptisk til
en politikk som legger opp til at bestanden skal øke. Her
er det viktig med en betydelig forskningsinnsats på kon­
gekrabbens biologiske og økologiske effekter. Og jeg sy­
nes det haster.
Selv om det er økt samhandling og fokusering på bedre
rutiner mellom Norge og Russland når det gjelder kontroll
og tiltak mot overfiske, er dette likevel et stort problem,
som flere talere har vært inne på. Som komiteen påpeker,
vil dette kunne føre til reduserte nasjonale kvoter, som
igjen fører til et dårligere driftsgrunnlag for flåten. Det er
overfiske i Barentshavet for milliarder av kroner når det
gjelder torsk og hyse. Det som bekymrer, er at selv om til­
tak er satt i verk, ser det ikke ut til at overfisket har minket
de siste årene -- kanskje snarere tvert imot. Derfor er det
viktig at det settes inn ressurser på dette området, og at det
vises handlekraft overfor lovbryterne.
Statsråd Dag Terje Andersen [18:57:19]: Innled­
ningsvis vil jeg understreke at en bærekraftig forvaltning
av ressursene vil være et helt sentralt mål for Regjeringen
i de fiskeriforhandlingene som vi hvert år fører med andre
land. Ut fra debatten så langt virker det som det er veldig
bred enighet om det.
Jeg har lest komiteens innstilling, Innst. S. nr. 28, med
interesse og må si at komiteens merknader viser at det er
bred enighet om hvilke mål vi bør ha i disse forhandlinge­
ne, og hva som er våre utfordringer. Jeg merker meg at ko­
miteen peker på hvor viktig det er for Norge å ha avtaler
som regulerer fisket i farvann vi deler med andre land, og
at man er spesielt bekymret for ulovlig fiske.
Dette er en bekymring som jeg deler fullt ut. I forhand­
lingene med Russland i høst var det ulovlige uttaket av
torsk i Barentshavet det sentrale temaet, og Norge og
Russland ble enige om ytterligere tiltak for å få bukt med
problemet. I fokus i år var også ytterligere fortgang i im­
plementeringen av ulike tiltak som man allerede er enige
om.
Ulovlig fiske er en felles bekymring som det arbeides
med på mange fronter, jf. behandlingen i dag av odels­
tingsproposisjonen om tiltak mot ulovlig, urapportert og
uregulert fiske. Samlet sett er det mitt håp at tiltakene skal
bidra til at vi får bukt med det ulovlige fisket i Barentsha­
vet.
Basert på avsløringene av landinger av uregistrert
norsk arktisk torsk i EU­land var kontroll et sentralt tema
også i forhandlingene med EU om en fiskeriavtale for
2007. EU er nå vår nærmeste allierte i kampen mot UUU­
fiske.
I den bilaterale fiskeriavtalen med EU har vi også på
plass langsiktige forvaltningsplaner for sild, sei, hyse og
torsk i Nordsjøen. Målet er å ivareta hensynet til en for­
svarlig forvaltning og bidra til stabile rammebetingelser
for næringen.
Situasjonen for torsk i Nordsjøen er fremdeles vanske­
lig, og totalkvoten har vært på et veldig lavt nivå de siste
årene. Kvoten for denne bestanden ble ytterligere redusert
for 2007 og er på 19 957 tonn, noe som er den laveste kvo­
ten noensinne.
Jeg merker meg at komiteens medlemmer fra Frem­
skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er
forundret over det lave norske totaluttaket av kongekrab­
be for 2006. En liten økning av den norske kvoten på
20 000 individer fra 2005 til 2006 kan synes liten, men
innebærer faktisk at beskatningsgraden for hankrabber
over minstemålet ble økt fra 20 pst. til 37 pst. En relativt
liten økning i antall krabber skyldes en betydelig reduk­
sjon i bestanden av fangstbare hanner i norsk område fra
2005 til 2006.
For øvrig vises det til stortingsmeldingen om forvalt­
ning av kongekrabben som kommer til neste år.
Når det gjelder den internasjonale forvaltningen av
norsk vårgytende sild, har det enda ikke lyktes å få til en
fempartsavtale om forvaltning, men Norge har inngått bi­
laterale avtaler med EU og Russland for 2006.
Når det gjelder forvaltningen av kolmule, ble kyststa­
tene i fjor enige om en avtale som omfatter både fordeling
og forvaltning av denne bestanden. Avtalen er videreført
for 2007.
Jeg er veldig fornøyd med at vi har kommet flere skritt
videre i arbeidet med å sikre en bærekraftig forvaltning av
delte fiskebestander. Det er også viktig å fastslå at vi for
de aller fleste bestandene i Nordøst­Atlanteren har for­
valtningsregimer på plass og et godt og konstruktivt for­
valtningssamarbeid med de aktuelle landene.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 942)
S a k n r . 7
Innstilling fra næringskomiteen om samtykke til god­
kjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 68/2006 av 2.
juni 2006 om innlemmelse i EØS­avtalen av EU­rettsak­
ter om offentlige anskaffelser mv. (Innst. S. nr. 60 (2006­
2007), jf. St.prp. nr. 2 (2006­2007))
Aud Herbjørg Kvalvik (SV) [19:02:01] (ordfører
for saken): På vegne av næringskomiteen legger jeg fram
Innst. S. nr. 60 for 2006­2007 om samtykke til godkjen­
ning av EØS­komiteens beslutning nr. 68/2006 av 2. juni
2006 om innlemmelse i EØS­avtalen av EU­rettsakter om
offentlige anskaffelser mv., basert på St.prp. nr. 2 for
2006­2007 med samme navn.
Som saksordfører har det ikke vært mulig å avsløre
noen form for uenighet i komiteen om denne saken. Det
betyr at hele komiteen står samlet og anbefaler Stortinget
å gjøre vedtak om å samtykke i godkjenning av EØS­ko­
miteens beslutning som nevnt over.
De to nye rådsdirektivene utgjør sammen det viktigste
regelverket for regulering av offentlige innkjøp i EU, og
gjennomføringen av direktivene med rettsaktene vil bidra
til en fornying av anskaffelsesregelverket.
Prosedyrene som foreslås innlemmet i norsk lov og
forskrift, dreier seg om økt fleksibilitet og flere kvalitets­
krav vedrørende de offentlige innkjøpsordningene. Det

Em. 5. des. -- Voteringer 933
2006
dreier seg om helelektronisk innkjøpsform, hvor leveran­
dører kan melde seg inn i et elektronisk system og levere
tilbud til den offentlige innkjøper. Det dreier seg om utvi­
det mulighet for dialog ved inngåelse av store, komplekse
prosjekter, og det dreier seg om skjerpet krav til vekting
av tildelingskriterier.
Endringene medfører også at gjeldende domstolsprak­
sis om miljøhensyn og sosiale hensyn blir direktivfestet.
Videre inneholder direktivet regler som ivaretar hensynet
til universell utforming av alle produkter, tjenester, byg­
ninger og omgivelser, slik at så mange som mulig skal
kunne benytte disse på like vilkår.
Endringene som komiteen anbefaler vedtatt, krever
endringer i lov og forskrift om offentlige anskaffelser.
Endringen av framgangsmåtene ved tildeling av kon­
trakter innenfor vann­ og energiforsyning, transport og
posttjenester nødvendiggjør både lovendring og en rekke
endringer i forsyningsforskriften.
Nye prosedyreregler for offentlige anskaffelser av va­
rer, tjenester og bygg­ og anleggsarbeider innebærer en
videreutvikling av tre eksisterende direktiver. Disse kre­
ver ikke lovendringer, men en rekke endringer i forskrift
om offentlige anskaffelser. Direktivet legger til rette for at
hele anskaffelsesprosedyren fra kunngjøring, utsendelse
av konkurransegrunnlag, spørsmål, tilbudsinnlevering og
evaluering kan gjennomføres elektronisk. Videre åpnes
det for såkalt dynamiske innkjøpsordninger og elektronis­
ke auksjoner.
La meg presisere at komiteen er av den oppfatning at
endring i prosedyrene i seg selv ikke fremmer økt konkur­
ranseutsetting av varer og tjenester. Prosedyrene anbefa­
les utelukkende for å håndtere offentlige anskaffelser på
områder som allerede er vedtatt konkurranseutsatt nasjo­
nalt.
Jeg viser til innstillingen, hvor altså en samlet komite
slutter seg til den framlagte proposisjonen fra Regjerin­
gen. Proposisjonen har også vært innom utenrikskomite­
en, uten at denne hadde ytterligere kommentarer eller
merknader til innstillingen.
På denne bakgrunn anbefaler komiteen Stortinget å
samtykke til godkjenning av EØS­komiteens beslutning
om å innlemme disse EU­rettsaktene om offentlige an­
skaffelser i norsk lov og forskrift.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 943)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Da skal Stortinget gå til avstemning.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Per Ove Width på
vegne av Fremskrittspartiet satt fram sju forslag.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere en utviklings­
avtale med JAS Gripen på lik linje med JSF­ og Euro­
fighter­prosjektene.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen å avvikle samarbeidet
med JSF i dagens form.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen likestille utviklings­
kontraktene mellom Norge og de to prosjektene JSF og
Eurofighter, økonomisk og politisk.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede mulighetene for
delt innkjøp av nye kampfly og utrede konsekvensene
ved split­buy­forhold til de nå aktuelle leverandører av
nye kampfly.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede en tilstandsrap­
port på dagens Orion­fly og fremlegge for Stortinget
en plan for anskaffelse av tilsvarende kapasitet.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede en tilstandsrap­
port på dagens transportfly og fremlegge for Stortinget
en plan for anskaffelse av nye transportfly.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Rammeområde 8
(Forsvar)
I
På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
42 Forsvarets ombudsmannsnemnd
1 Driftsutgifter ......................................................................... 4 100 000
451 Samfunnssikkerhet og beredskap
1 Driftsutgifter ......................................................................... 493 226 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................... 2 243 000
70 Overføringer til private ......................................................... 5 210 000
1700 Forsvarsdepartementet
1 Driftsutgifter ......................................................................... 300 278 000
73 Forskning og utvikling, kan overføres .................................. 7 700 000

2006
934 Em. 5. des. -- Voteringer
1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
24 Driftsresultat .......................................................................... ­728 000 000
47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres ..................................... 999 532 000
1716 Forsvarets forskningsinstitutt
51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt ............................ 147 034 000
1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under
Forsvarsdepartementet
1 Driftsutgifter .......................................................................... 367 603 000
43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet ............................ 20 000 000
71 Overføringer til andre, kan overføres .................................... 54 949 000
78 Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett, kan overføres ..... 150 000 000
1720 Felles ledelse og kommandoapparat
1 Driftsutgifter .......................................................................... 2 087 386 000
50 Overføringer Statens Pensjonskasse, kan overføres .............. 170 000 000
70 Renter låneordningen, kan overføres .................................... 6 000 000
1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet
1 Driftsutgifter .......................................................................... 101 743 000
1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under Forsvarsstaben
1 Driftsutgifter .......................................................................... 2 045 291 000
1731 Hæren
1 Driftsutgifter .......................................................................... 3 850 037 000
1732 Sjøforsvaret
1 Driftsutgifter .......................................................................... 2 693 410 000
1733 Luftforsvaret
1 Driftsutgifter .......................................................................... 3 392 486 000
1734 Heimevernet
1 Driftsutgifter .......................................................................... 1 064 891 000
1735 Etterretningstjenesten
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................... 815 311 000
1740 Forsvarets logistikkorganisasjon
1 Driftsutgifter .......................................................................... 2 478 362 000
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760 post 45 ................ 834 877 000
44 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider, nasjonal
finansiert andel, kan overføres .............................................. 110 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 7 827 348 000
48 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider, felles
finansiert andel, kan overføres .............................................. 260 000 000
75 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider, Norges tilskudd
til NATOs investeringsprogram for sikkerhet, kan overføres,
kan nyttes under kap. 1760 post 44 ...................................... 100 000 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

Em. 5. des. -- Voteringer 935
2006
1790 Kystvakten
1 Driftsutgifter ......................................................................... 816 689 000
1791 Redningshelikoptertjenesten
1 Driftsutgifter ......................................................................... 37 800 000
1792 Norske styrker i utlandet
1 Driftsutgifter ......................................................................... 709 580 000
47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres ..................................... 40 000 000
1795 Kulturelle og allmennyttige formål
1 Driftsutgifter ......................................................................... 207 879 000
60 Tilskudd til kommuner, kan overføres .................................. 19 500 000
72 Overføringer til andre ........................................................... 1 243 000
Totale utgifter ....................................................................... 31 493 708 000
I n n t e k t e r
3451 Samfunnssikkerhet og beredskap
1 Gebyrer ................................................................................. 105 443 000
3 Diverse inntekter ................................................................... 25 169 000
4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
47 Salg av eiendom .................................................................... 354 200 000
4720 Felles ledelse og kommandoapparat
1 Driftsinntekter ....................................................................... 9 687 000
70 Renter låneordning ................................................................ 200 000
4725 Fellesinstitusjoner og ­inntekter under Forsvarsstaben
1 Driftsinntekter ....................................................................... 39 191 000
4731 Hæren
1 Driftsinntekter ....................................................................... 3 423 000
4732 Sjøforsvaret
1 Driftsinntekter ....................................................................... 5 742 000
4733 Luftforsvaret
1 Driftsinntekter ....................................................................... 57 467 000
4734 Heimevernet
1 Driftsinntekter ....................................................................... 1 774 000
4740 Forsvarets logistikkorganisasjon
1 Driftsinntekter ....................................................................... 240 248 000
4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg
48 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsinntekter ....................... 260 000 000
4790 Kystvakten
1 Driftsinntekter ....................................................................... 370 000
4792 Norske styrker i utlandet
1 Driftsinntekter ....................................................................... 10 000 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

2006
936 Em. 5. des. -- Voteringer
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justis­ og politideparte­
mentet i 2007 kan:
1.
2. overskride bevilgningen under kap. 451 Samfunnssik­
kerhet og beredskap, post 1 Driftsutgifter, med inntil
75 pst. av inntekter ved salg av sivilforsvarsanlegg.
Inntekter inntektsføres under kap. 3451 Samfunnssik­
kerhet og beredskap, post 40 Salg av eiendom mv.
III
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Justis­ og politideparte­
mentet i 2007 kan trekke salgsomkostninger ved salg
av faste eiendommer fra salgsinntekter før det oversky­
tende inntektsføres under kap. 3451 Samfunnssikker­
het og beredskap, post 40 Salg av eiendom mv.
IV
Avhending av sivilforsvarsanlegg
Stortinget samtykker i at Justis­ og politideparte­
mentet i 2007 kan overdra sivilforsvarsanlegg til en
verdi av inntil 100 000 kroner vederlagsfritt eller til un­
derpris når særlige grunner foreligger.
V
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2007 kan:
1. benytte alle merinntekter til å overskride enhver
utgiftsbevilgning under Forsvarsdepartementet, med
følgende unntak:
a) inntekter fra militære bøter kan ikke benyttes som
grunnlag for overskridelser.
b) inntekter ved salg av større materiell kan benyttes
med inntil 75 pst. til overskridelse av bevilgningen
under kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og
nybygg og nyanlegg, post 45 Større
utstyrsanskaffelser og vedlikehold.
2. ta med ubrukte merinntekter ved utregning av over­
førbart beløp.
VI
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2007 kan:
1. foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt
ansvar ikke overstiger følgende beløp:
4795 Kulturelle og allmennyttige formål
1 Driftsinntekter ....................................................................... 2 288 000
4799 Militære bøter
86 Militære bøter ........................................................................ 1 000 000
Totale inntekter ...................................................................... 1 116 202 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
overskride bevilgningen
under
mot tilsvarende merinntekter
under
kap. 451 post 1 kap. 3451 postene 3 og 6
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under Forsvarsstaben
1 Driftsutgifter ........................................................................................... 80 mill. kroner
1731 Hæren
1 Driftsutgifter ........................................................................................... 900 mill. kroner
1732 Sjøforsvaret
1 Driftsutgifter ........................................................................................... 800 mill. kroner
1733 Luftforsvaret
1 Driftsutgifter ........................................................................................... 1600 mill. kroner
1734 Heimevernet
1 Driftsutgifter ........................................................................................... 30 mill. kroner
1740 Forsvarets logistikkorganisasjon
1 Driftsutgifter ........................................................................................... 300 mill. kroner
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg
1 Driftsutgifter ........................................................................................... 125 mill. kroner
44 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert andel .. 100 mill. kroner
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold .............................................. 24 000 mill. kroner

Em. 5. des. -- Voteringer 937
2006
2. gi Forsvarets forskningsinstitutt fullmakt til å ha øko­
nomiske forpliktelser på inntil 60 mill. kroner utover
det som dekkes av egne avsetninger.
VII
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2007 kan gi tilsagn om økonomisk støtte utover bevilg­
ningen, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og
gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
VIII
Nettobudsjettering av salgsomkostninger
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2007 kan trekke salgsomkostninger ved salg av mate­
riell og fast eiendom fra salgsinntekter, før det over­
skytende inntektsføres under kap. 4760 Nyanskaffel­
ser av materiell og nybygg og nyanlegg, post 45 Store
nyanskaffelser og vedlikehold, og kap. 4710 Forsvars­
bygg og nybygg og nyanlegg, post 47 Salg av eiendom.
IX
Organisasjon og verneplikt
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2007 kan:
1. fastsette Forsvarets organisasjon slik det går fram av
redegjørelsen i St.prp. nr. 1 (2006­2007).
2. fastsette lengden på førstegangstjenesten, repetisjons­
tjenesten og heimeverntjenesten slik det går fram av
St.prp. nr. 1 (2006­2007).
3. gi øvrige bestemmelser slik det går frem av St.prp. nr.
1 (2006--2007).
4. verve personell innenfor rammen av de foreslåtte
bevilgninger.
X
Investeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2007 kan:
1. starte opp nye investeringsprosjekter, herunder større
bygg­ og eiendomsprosjekter, som presentert under
Nye prosjekter i St.prp. nr. 1 (2006­ 2007), innenfor
de kostnadsrammer som er anført i St.prp. nr. 1 (2006­
2007).
2. endre tidligere godkjente prosjekter som anført i
St.prp. nr. 1 (2006­2007), herunder endrede kostnads­
rammer.
3. starte opp og gjennomføre materiellinvesteringer av
lavere kategori, samt byggeprosjekter med en nasjo­
nal andel som ikke overstiger 100 mill. kroner.
4. nytte bevilgningen på den enkelte investeringspost,
hhv. post 44, 45, 47 og 48, fritt mellom formål,
bygge­ og eiendomskategorier, anskaffelser og pro­
sjekter som presentert i St.prp. nr. 1 (2006­ 2007).
5. gjennomføre planleggingsfasen av planlagte materiel­
lanskaffelser.
6. igangsette prosjektering av byggeprosjekter med en
samlet utgift tilsvarende 5 pst. av bevilgningen på de
respektive poster.
XI
Fullmakter vedrørende fast eiendom
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2007 kan:
1. avhende fast eiendom uansett verdi til markedspris
når det ikke foreligger annet statlig behov for eien­
dommen. Eiendommene skal normalt legges ut for
salg i markedet, men kan selges direkte til fylkeskom­
muner eller kommuner til markedspris, innenfor EØS­
avtalens bestemmelser. Dersom eiendommene er
aktuelle for frilufts­ eller kulturformål kan de selges
på samme vilkår til Statskog SF hvis fylkeskommuner
eller kommuner ikke ønsker å kjøpe eiendommene.
2. avhende fast eiendom til en verdi av inntil 100 000
kroner vederlagsfritt eller til underpris når særlige
grunner foreligger.
XII
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. ordningen med inndragning av tennstempel for å sikre
Heimevernets våpen gjøres permanent, og at kammer­
låser derfor ikke anskaffes.
48 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel ...... 150 mill. kroner
75 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider, Norges tilskudd
til NATOs investeringsprogram for sikkerhet ....................................... 150 mill. kroner
1790 Kystvakten
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 308 mill. kroner
1791 Redningshelikoptertjenesten
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 90 mill. kroner
1792 Norske styrker i utlandet
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 10 mill. korner
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1700 Forsvarsdepartementet
73 Forskning og utvikling .......................................................................... 6 mill. kroner

2006
938 Em. 5. des. -- Voteringer
2. Forsvarsdepartementet i 2007 kan nedlegge Heime­
vernsreserven.
3. Forsvarsdepartementet i 2007 kan nedlegge Brigade
6.»
Det vil bli votert alternativt mellom disse forslagene og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Rammeområde 8
(Forsvar)
I
På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
42 Forsvarets ombudsmannsnemnd
1 Driftsutgifter ............................................................................... 4 100 000
451 Samfunnssikkerhet og beredskap
1 Driftsutgifter ............................................................................... 493 226 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ......................................... 2 243 000
70 Overføringer til private ............................................................... 5 210 000
1700 Forsvarsdepartementet
1 Driftsutgifter ............................................................................... 321 278 000
73 Forskning og utvikling, kan overføres ........................................ 7 700 000
1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
24 Driftsresultat ............................................................................... ­728 000 000
47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres ........................................... 999 532 000
1716 Forsvarets forskningsinstitutt
51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt .................................. 147 034 000
1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvars­
departementet
1 Driftsutgifter 367 603 000
43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet .................................. 20 000 000
71 Overføringer til andre, kan overføres ......................................... 54 949 000
78 Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett, kan overføres ........... 150 000 000
1720 Felles ledelse og kommandoapparat
1 Driftsutgifter ............................................................................... 2 117 386 000
50 Overføringer Statens Pensjonskasse, kan overføres ................... 170 000 000
70 Renter låneordningen, kan overføres .......................................... 6 000 000
1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet
1 Driftsutgifter ............................................................................... 101 743 000
1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under Forsvarsstaben
1 Driftsutgifter ............................................................................... 2 060 291 000
1731 Hæren
1 Driftsutgifter ............................................................................... 3 784 037 000
1732 Sjøforsvaret
1 Driftsutgifter ............................................................................... 2 693 410 000
1733 Luftforsvaret
1 Driftsutgifter ............................................................................... 3 392 486 000

Em. 5. des. -- Voteringer 939
2006
1734 Heimevernet
1 Driftsutgifter ............................................................................... 1 064 891 000
1735 Etterretningstjenesten
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 815 311 000
1740 Forsvarets logistikkorganisasjon
1 Driftsutgifter ............................................................................... 2 478 362 000
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760 post 45 ..................... 834 877 000
44 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider, nasjonal­
finansiert andel, kan overføres ................................................... 110 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .......... 7 827 348 000
48 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider, felles finansiert
andel, kan overføres ................................................................... 260 000 000
75 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider, Norges tilskudd
til NATOs investeringsprogram for sikkerhet, kan overføres,
kan nyttes under kap. 1760 post 44 ........................................... 100 000 000
1790 Kystvakten
1 Driftsutgifter ............................................................................... 816 689 000
1791 Redningshelikoptertjenesten
1 Driftsutgifter ............................................................................... 37 800 000
1792 Norske styrker i utlandet
1 Driftsutgifter ............................................................................... 709 580 000
47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres ........................................... 40 000 000
1795 Kulturelle og allmennyttige formål
1 Driftsutgifter ............................................................................... 207 879 000
60 Tilskudd til kommuner, kan overføres ....................................... 19 500 000
72 Overføringer til andre ................................................................. 1 243 000
Totale utgifter .............................................................................. 31 493 708 000
I n n t e k t e r
3451 Samfunnssikkerhet og beredskap
1 Gebyrer ....................................................................................... 105 443 000
3 Diverse inntekter ........................................................................ 25 169 000
4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
47 Salg av eiendom ......................................................................... 354 200 000
4720 Felles ledelse og kommandoapparat
1 Driftsinntekter ............................................................................ 9 687 000
70 Renter låneordning ..................................................................... 200 000
4725 Fellesinstitusjoner og ­inntekter under Forsvarsstaben
1 Driftsinntekter ............................................................................ 39 191 000
4731 Hæren
1 Driftsinntekter ............................................................................ 3 423 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

2006
940 Em. 5. des. -- Voteringer
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartementet
i 2007 kan:
1.
2. overskride bevilgningen under kap. 451 Samfunnssik­
kerhet og beredskap, post 1 Driftsutgifter, med inntil
75 pst. av inntekter ved salg av sivilforsvarsanlegg.
Inntekter inntektsføres under kap. 3451 Samfunnssik­
kerhet og beredskap, post 40 Salg av eiendom mv.
III
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartementet
i 2007 kan trekke salgsomkostninger ved salg av faste ei­
endommer fra salgsinntekter før det overskytende inn­
tektsføres under kap. 3451 Samfunnssikkerhet og bered­
skap, post 40 Salg av eiendom mv.
IV
Avhending av sivilforsvarsanlegg
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartementet
i 2007 kan overdra sivilforsvarsanlegg til en verdi av inn­
til 100 000 kroner vederlagsfritt eller til underpris når
særlige grunner foreligger.
V
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2007
kan:
1. benytte alle merinntekter til å overskride enhver
utgiftsbevilgning under Forsvarsdepartementet, med
følgende unntak:
a) inntekter fra militære bøter kan ikke benyttes som
grunnlag for overskridelser.
b) inntekter ved salg av større materiell kan benyttes
med inntil 75 pst. til overskridelse av bevilgningen
under kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og
nybygg og nyanlegg, post 45 Større utstyrsanskaf­
felser og vedlikehold.
2. ta med ubrukte merinntekter ved utregning av over­
førbart beløp.
4732 Sjøforsvaret
1 Driftsinntekter ............................................................................. 5 742 000
4733 Luftforsvaret
1 Driftsinntekter ............................................................................. 57 467 000
4734 Heimevernet
1 Driftsinntekter ............................................................................. 1 774 000
4740 Forsvarets logistikkorganisasjon
1 Driftsinntekter ............................................................................. 240 248 000
4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg
48 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsinntekter ............................. 260 000 000
4790 Kystvakten
1 Driftsinntekter ............................................................................. 370 000
4792 Norske styrker i utlandet
1 Driftsinntekter ............................................................................. 10 000 000
4795 Kulturelle og allmennyttige formål
1 Driftsinntekter ............................................................................. 2 288 000
4799 Militære bøter
86 Militære bøter ............................................................................. 1 000 000
Totale inntekter ............................................................................ 1 116 202 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
overskride bevilgningen
under
mot tilsvarende merinntekter
under
kap. 451 post 1 kap. 3451 postene 3 og 6

Em. 5. des. -- Voteringer 941
2006
VI
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2007 kan:
1. foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke
overstiger følgende beløp:
2. gi Forsvarets forskningsinstitutt fullmakt til å ha økonomiske forpliktelser på inntil 60 mill. kroner utover det som
dekkes av egne avsetninger.
VII
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2007 kan gi tilsagn om økonomisk støtte utover bevilgningen, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
VIII
Nettobudsjettering av salgsomkostninger
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2007
kan trekke salgsomkostninger ved salg av materiell og
fast eiendom fra salgsinntekter, før det overskytende inn­
tektsføres under kap. 4760 Nyanskaffelser av materiell og
nybygg og nyanlegg, post 45 Store nyanskaffelser og ved­
likehold, og kap. 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyan­
legg, post 47 Salg av eiendom.
IX
Organisasjon og verneplikt
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2007
kan:
1. fastsette Forsvarets organisasjon slik det går fram av
redegjørelsen i St.prp. nr. 1 (2006­2007).
2. fastsette lengden på førstegangstjenesten, repetisjons­
tjenesten og heimeverntjenesten slik det går fram av
St.prp. nr. 1 (2006­2007).
3. gi øvrige bestemmelser slik det går frem av St.prp. nr. 1
(2006­2007).
4. verve personell innenfor rammen av de foreslåtte
bevilgninger.
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under Forsvarsstaben
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 80 mill. kroner
1731 Hæren
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 900 mill. kroner
1732 Sjøforsvaret
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 800 mill. kroner
1733 Luftforsvaret
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 1600 mill. kroner
1734 Heimevernet
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 30 mill. kroner
1740 Forsvarets logistikkorganisasjon
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 300 mill. kroner
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 125 mill. kroner
44 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert andel . 100 mill. kroner
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold .............................................. 24 000 mill. kroner
48 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel ...... 150 mill. kroner
75 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider, Norges tilskudd til
NATOs investeringsprogram for sikkerhet ........................................... 150 mill. kroner
1790 Kystvakten
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 308 mill. kroner
1791 Redningshelikoptertjenesten
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 90 mill. kroner
1792 Norske styrker i utlandet
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 10 mill. korner
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1700 Forsvarsdepartementet
73 Forskning og utvikling .......................................................................... 6 mill. kroner

2006
942 Em. 5. des. -- Voteringer
X
Investeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2007
kan:
1. starte opp nye investeringsprosjekter, herunder større
bygg­ og eiendomsprosjekter, som presentert under Nye
prosjekter i St.prp. nr. 1 (2006­ 2007), innenfor de kost­
nadsrammer som er anført i St.prp. nr. 1 (2006­2007).
2. endre tidligere godkjente prosjekter som anført i
St.prp. nr. 1 (2006­2007), herunder endrede kostnads­
rammer.
3. starte opp og gjennomføre materiellinvesteringer av
lavere kategori, samt byggeprosjekter med en nasjo­
nal andel som ikke overstiger 100 mill. kroner.
4. nytte bevilgningen på den enkelte investeringspost,
hhv. post 44, 45, 47 og 48, fritt mellom formål,
bygge­ og eiendomskategorier, anskaffelser og pro­
sjekter som presentert i St.prp. nr. 1 (2006­ 2007).
5. gjennomføre planleggingsfasen av planlagte materiel­
lanskaffelser.
6. igangsette prosjektering av byggeprosjekter med en
samlet utgift tilsvarende 5 pst. av bevilgningen på de
respektive poster.
XI
Fullmakter vedrørende fast eiendom
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2007
kan:
1. avhende fast eiendom uansett verdi til markedspris
når det ikke foreligger annet statlig behov for eien­
dommen. Eiendommene skal normalt legges ut for
salg i markedet, men kan selges direkte til fylkeskom­
muner eller kommuner til markedspris, innenfor EØS­
avtalens bestemmelser. Dersom eiendommene er
aktuelle for frilufts­ eller kulturformål kan de selges
på samme vilkår til Statskog SF hvis fylkeskommuner
eller kommuner ikke ønsker å kjøpe eiendommene.
2. avhende fast eiendom til en verdi av inntil 100 000
kroner vederlagsfritt eller til underpris når særlige
grunner foreligger.
XII
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. ordningen med inndragning av tennstempel for å sikre
Heimevernets våpen gjøres permanent, og at kammer­
låser derfor ikke anskaffes.
2. Forsvarsdepartementet i 2007 kan nedlegge Heime­
vernsreserven.
3. Forsvarsdepartementet i 2007 kan nedlegge Bri­
gade 6.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslagene fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bi­
falt med 80 mot 23 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.13.41)
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Per Ove Width på vegne av Frem­
skrittspartiet
-- forslag nr. 2, fra Jan Petersen på vegne av Høyre
Det voteres først over forslaget fra Høyre. Forslaget ly­
der:
«Stortinget ber Regjeringen samle klareringsmyn­
digheten i to organ, ett sivilt og ett militært.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 92 mot 12 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.14.19)
Presidenten: Det voteres så over forslaget fra Frem­
skrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen opprette en felles kla­
reringsmyndighet underlagt NSM, samt å opprett­
holde en egen klareringsmyndighet for Etterret­
ningstjenesten, gjeldende for Etterretningstjenesten
særskilt.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 24
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.14.41)
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 24 (2005­2006) Om oppfølging av oppmo­
dingsvedtak nr. 478 (2004­2005) -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: I sakene nr. 3--5 foreligger det ikke noe
voteringstema.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 22 (2005­2006) -- om dei fiskeriavtalane
Noreg har inngått med andre land for 2006 og fisket etter
avtalane i 2004 og 2005 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Trykt 19/12 2006
943
Em. 5. des. -- Referat
2006
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker i godkjenning av EØS­komiteens
beslutning nr. 68/2006 av 2. juni 2006 om innlemmelse i
EØS­avtalen av EU­rettsakter om offentlige anskaffelser
mv.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
S a k n r . 8
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens
§ 37 a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 19.17.