817
4. des. -- Dagsorden
S 2006--2007
2006
Møte mandag den 4. desember 2006 kl. 12
President: E i r i n F a l d e t
D a g s o r d e n (nr. 26):
1. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler un­
der Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og
Finansdepartementet, konstitusjonelle institusjoner
(rammeområde 14)
(Budsjett­innst. S. nr. 10 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 1
(2006­2007))
2. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om distrikts­ og regionalpolitikken -- Hjarte for heile
landet
(Innst. S. nr. 56 (2006­2007), jf. St.meld. nr. 21
(2005­2006))
3. Forslag fra stortingsrepresentant Ib Thomsen på veg­
ne av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre oversendt
fra Odelstingets møte 30. november 2006 (jf. Innst.
O. nr. 20):
«Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme for­
slag til full avgiftsmessig likebehandling av forvalt­
ningstjenester som boligbyggelagene yter til tilknyt­
tede borettslag og til frittstående borettslag og samei­
er.»
4. Forslag fra stortingsrepresentant Bjørg­Irene Østrem
på vegne av Venstre oversendt fra Odelstingets møte
30. november 2006 (jf. Innst. O. nr. 21):
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
endring i kommuneloven som gjør at kommunestyrer
får et større utvalg av samarbeidsmodeller for inter­
kommunalt samarbeid å velge mellom.»
5. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om tilleggsbevilgninger til Utlendingsdirektoratet
-- oppfølging av tiltak i NOU 2006:14 Gransking av
Utlendingsdirektoratet
(Innst. S. nr. 50 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 3 (2006­
2007))
6. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om forslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei
Grande, Anne Margrethe Larsen og Lars­Henrik
Michelsen om å innføre et kjærestevisum for uten­
landske statsborgere med norsk kjæreste
(Innst. S. nr. 51 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:85
(2005­2006))
7. Forslag fra stortingsrepresentant Ib Thomsen på veg­
ne av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre oversendt
fra Odelstingets møte 16. november 2006 (jf. Innst.
O. nr. 9):
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
endringer i kommuneloven og valgloven slik at kom­
munestyrer og fylkesting selv velger valgmetode for
valg av ordfører og varaordfører.»
8. Forslag fra stortingsrepresentant Vera Lysklætt på
vegne av Venstre oversendt fra Odelstingets møte
16. november 2006 (jf. Innst. O. nr. 9):
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag
som ikke er basert på gjennomgående representasjon,
slik at kommunelovens øvrige bestemmelser om
kjønnsbalanse og valgbarhet, blant annet valg av per­
soner under 18 år, ivaretas.»
9. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om forslag fra stortingsrepresentantene Kari Lise
Holmberg, Olemic Thommessen og Bent Høie om
utvidelse av åpningstiden i offentlig sektor
(Innst. S. nr. 47 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:109
(2005­2006))
10. Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om endrin­
ger under enkelte kapitler på statsbudsjettet for 2006
under Helse­ og omsorgsdepartementet som følge av
situasjonen i Midtøsten
(Innst. S. nr. 35 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 81 (2005­
2006) Kapitlene 702, 720 og 732)
11. Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Inge Løn­
ning, Martin Engeset og Bent Høie om en kompetan­
seplan for å rekruttere flere kvalifiserte arbeidstakere
til pleie­ og omsorgssektoren
(Innst. S. nr. 36 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:88
(2005­2006))
12. Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Peter Skovholt Gitmark,
Olemic Thommessen, Trond Helleland, André Oktay
Dahl og Martin Engeset om å innskrenke de statlige
begrensningene for salgstid for øl og annen alkohol­
holdig drikk mv. i butikk
(Innst. S. nr. 37 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:108
(2005­2006))
13. Interpellasjon fra representanten Inge Lønning til
helse­ og omsorgsministeren:
«Rehabilitering handler om å gi mennesker som
har vært utsatt for sykdom eller skade, en ny mulighet
for selvstendighet og aktiv deltakelse i arbeids­ og
samfunnsliv. I St.prp. nr. 1 (2006­2007) fra Helse­ og
omsorgsdepartementet heter det under omtalen av
kap. 726 post 21 at habilitering og rehabilitering fort­
satt ikke har tilstrekkelig prioritet. En undersøkelse
foretatt av SINTEF på oppdrag fra Sosial­ og helse­
direktoratet dokumenterer svikt i rehabiliteringstil­
budet både i kommunene og i spesialisthelsetjenes­
ten. Dette er paradoksalt sett i lys av det høye antallet
av mennesker i arbeidsfør alder som står utenfor ar­
beidslivet. Et bedre tilbud om habilitering og rehabi­
litering vil både bidra til bedre livskvalitet for pasien­
tene og samtidig sikre at flere kan være yrkesaktive.
Hva vil statsråden gjøre for å styrke kapasiteten og
kvaliteten innenfor habilitering og rehabilitering?»
14. Referat
Presidenten: Representantene Morten Høglund, Trond
Helleland, Olav Gunnar Ballo, Alf Ivar Samuelsen og
Sigvald Oppebøen Hansen, som har vært permittert, har
igjen tatt sete.
Fra den oppnevnte stortingsdelegasjon til Tyrkia fore­
ligger søknad om permisjon undertegnet av delegasjonens
leder, Stortingets president Thorbjørn Jagland. Søknaden
gjelder permisjon i dagene 4. og 5. desember for Stortin­
Forhandlinger i Stortinget nr. 56
56

2006
818 4. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Fornyings­ og
administrasjonsdepartementet og Finansdepartementet, konstitusjonelle institusjoner
gets president Thorbjørn Jagland og representantene
André Oktay Dahl, Sigrun Eng, Heikki Holmås, Henning
Skumsvoll og Lars Sponheim.
Denne søknaden foreslås behandlet straks og innvilget.
-- Det anses vedtatt.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Vest­Agder fylke: Kjell Ivar Larsen
For Akershus fylke: Cathrin Bretzeg
For Buskerud fylke: Nina Mjøberg og Stein­Roar
Eriksen
For Hordaland fylke: May Britt Vihovde
For Oslo: Akhtar Chaudry
2. Nina Mjøberg og Stein­Roar Eriksen innvelges i Lag­
tinget for den tid de møter for henholdsvis Stortingets
president Thorbjørn Jagland og representanten Sigrun
Eng.
Presidenten: Nina Mjøberg, Kjell Ivar Larsen, Stein­
Roar Eriksen, May Britt Vihovde og Akhtar Chaudry er til
stede og vil ta sete.
Valg av settepresidenter
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to
settepresidenter for Stortingets møter i dag og resten av
inneværende uke -- og anser det som vedtatt.
Presidenten vil foreslå Sigvald Oppebøen Hansen og
Gunn Olsen.
-- Andre forslag foreligger ikke, og Sigvald Oppebøen
Hansen og Gunn Olsen anses enstemmig valgt som sette­
presidenter for inneværende ukes møter.
S t a t s r å d H e i d i G r a n d e R ø y s over­
brakte 2 kgl. proposisjoner (se under Referat).
Presidenten: Fra Statsministerens Kontor foreligger
følgende brev til Stortinget, datert 1. desember 2006:
«I statsråd for H.M. Kongen holdt på Oslo slott
1. desember 2006 kl. 1100 er bestemt:
Stortingsrepresentant Karl Eirik Schjøtt­Pedersen
utneves til statssekretær for statsminister Jens Stolten­
berg.
Konstituert statssekretær Hilde Singsaas utnevnes
til statssekretær for statsminister Jens Stoltenberg.
Statssekretær Lars Erik Flatø gis etter søknad av­
skjed i nåde fra embetet som statssekretær for statsmi­
nister Jens Stoltenberg.
Statssekretær Krishna Chudsama gis etter søknad
avskjed i nåde fra embetet som statssekretær for stats­
råd Karita Bekkemellem.»
Det refererte brevet foreslås vedlagt protokollen. -- Det
anses vedtatt.
Første vararepresentant for Finnmark fylke, Alf E.
Jakobsen, tar sete som representant for den tid represen­
tanten Karl Eirik Schjøtt­Pedersen er statssekretær.
S a k n r . 1
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under
Fornyings­ og administrasjonsdepartementet og Finans­
departementet, konstitusjonelle institusjoner (rammeom­
råde 14) (Budsjett­innst. S. nr. 10 (2006­2007), jf.
St.prp. nr. 1 (2006­2007))
Lodve Solholm (FrP) [12:06:44] (leiar i komiteen):
Eg er ikkje saksordførar åleine, og eg reknar med at nokre
av dei andre saksordførarane også vil nemne sine spesi­
fikke område, men komiteen legg med dette fram si inn­
stilling, Budsjett­innst. S. nr. 10, om budsjett for Det kon­
gelege hus, Stortinget og underliggjande institusjonar, Si­
vilombodsmannen, EOS og Riksrevisjonen. Innstillinga
er bygd på rammene som var gitt i Innstilling S. nr. 1 og
vedtekne i Stortinget 28.11.06. Som vanleg er det ei sam­
røystes innstilling frå kontrollkomiteen. Der er nokre få
særmerknader, som moglegvis vil bli kommenterte av dei
partia som har dei.
Når det gjeld det området som eg har spesielt ansvar
for, Sivilombodsmannen, vil eg berre enno ein gong un­
derstreke viktigheita av Sivilombodsmannens rolle i vårt
samfunn, og den gode og nyttige jobben som den institu­
sjonen gjer. Eg vonar at Stortinget også for framtida vil
leggje forholda til rette slik at enkeltmenneska kan føle at
det er ein institusjon som kan hjelpe dei på ein del område
der dei slit mot overmakta, for å seie det slik.
Med desse få orda tilrår eg innstillinga frå komiteen.
Carl I. Hagen (FrP) [12:08:36]: Jeg vil bare knytte
noen få ord til Det Kongelige Hoff og apanasjene og Riks­
revisjonen, som jeg er saksordfører for. I forbindelse med
arbeidet med budsjettet har komiteen vært på befaring på
Oscarshall og Kongsseteren og mottatt en redegjørelse for
forskjellige prosjekter fra hoffsjefen og hans stab som ko­
miteen fant meget nyttig. Også på Oscarshall gjøres det nå
omfattende arbeid, i likhet med det som tidligere har vært
igangsatt på Bygdøy Kongsgård og også på Slottet og
Skaugum. Det har vist seg at vedlikehold, modernisering
og utviklingsarbeid når det gjelder alle disse eiendomme­
ne, nok har ligget nede i tidligere tider. Det har derfor vært
nødvendig med omfattende oppgradering av dem de sene­
re årene.
Jeg vil gjerne gi uttrykk for at jeg håper at vi får et godt
system som tar vare på alle de eiendommer som kongefa­
milien eier, og som de disponerer, slik at det blir brukt mer
på normalt vedlikehold enn på store oppgraderinger som
skyldes mangel på vedlikehold. Vi er glade for det nye
systemet som etter et utvalgsarbeid i 2002 er gjennomført
når det gjelder fordelingen av hvilke utgifter som dekkes
av apanasjen, og hva som dekkes over statsbudsjettet,
særlig den nye post 51 Særskilte prosjekter. Systemet skal
evalueres etter 10 år, og det er jo slik at apanasjene nå jus­
teres i takt med lønnsutviklingen.
Jeg vil gjerne gi uttrykk for at jeg håper at dette ikke
fjerner den eventuelle nødvendige fleksibilitet. Dersom
aktiviteten til kongefamilien tilsier at det er en vekst i ar­

4. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Fornyings­ og
administrasjonsdepartementet og Finansdepartementet, konstitusjonelle institusjoner
819
2006
beidet, bør det være en fleksibilitet også når det gjelder
fastsettelsen av apanasjen i den tiden det nye systemet er
i virksomhet, og eventuelt også fleksibilitet før evaluerin­
gen om en del år.
Det er altså en samlet komite som konstaterer at det
nye budsjettsystemet virker bra. Komiteen sier også at
den er klar over at apanasjen dekker normale drifts­ og
vedlikeholdsutgifter også for de private eiendommer som
Prinsehytta og folkegaven Kongsseteren. Det var en fol­
kegave, og da burde det også være slik at folket har et visst
ansvar for den videre. Komiteen slår fast at den legger til
grunn at nødvendig periodevis oppgradering og utvikling
av disse eiendommene kan inngå i bevilgningen på kapit­
tel 1 post 51.
Jeg har også lyst til å nevne at Kongehuset betyr veldig
mye for nasjonen. Vi har sett at utenlandsreiser, som nå
også kronprinsparet foretar, med betydelige og store dele­
gasjoner, er av stor nytteverdi for norske arbeidsplasser.
Dette er et viktig arbeid, og jeg håper at departementet vil
sørge for at det moderne kongehus også har de moderne
hjelpemidler som er nødvendige for all type virksomhet.
Jeg går ut ifra at den prosess som er forut for budsjettfor­
slagene fra Regjeringen, er en inngående og god prosess,
som også involverer regjeringsmedlemmer.
Når det gjelder Riksrevisjonen, er det en samlet komite
som gir ros og støtte til at Riksrevisjonen også engasjerer
seg i arbeidet med bistand, og jeg er glad for at det opp­
rettes en internasjonal seksjon med ansvar for utvikling av
andre lands riksrevisjoner, som en del av norsk bistand.
Etter diskusjon med Utviklingsdepartementet er Riks­
revisjonen kommet til at det bør være bevilgninger på
Riksrevisjonens budsjett som dekker disse utgiftene.
Riksrevisjonen sier at de for 2007 regner med å ha midler
nok, men tar et forbehold om å komme tilbake i revidert
nasjonalbudsjett til våren.
Slik jeg ser det, ville det være nyttig om Riksrevisjo­
nen også drøftet om den delen av Riksrevisjonens kostna­
der som er bistand til å bygge opp riksrevisjoner i andre
land, kanskje fremkommer også i statsbudsjettet. Det vil
være opp til departementet å vurdere om det skal synlig­
gjøres, i og med at det allikevel i regnskapene blir satt opp
slik at det kan rapporteres som ODA­bevilgninger og inn­
gå i ODA­systemet.
Jeg vil også gi kompliment og støtte til Riksrevisjo­
nens arbeid gjennom INTOSAI, som er en fellesorganisa­
sjon for å styrke riksrevisjoner rundt omkring i verden, og
det vil være fint om sekretariatet, som nå altså er i Oslo,
etter at Canada har hatt det tidligere, også intensiverer ar­
beidet med å samle innsatsen for å bygge ut gode riksre­
visjoner i utviklingslandene. Det har, slik jeg forstår det,
vært tendenser til konkurranse mellom ulike lands riksre­
visjoner om å yte bistand. Da går man i bena på hveran­
dre, og det er ikke noe lurt. Også her kunne det være nød­
vendig og fornuftig med samordning, og gjennom sekre­
tariatsledelsen i INTOSAI burde man også her kunne gå
foran.
Det er klart at det å bygge opp gode riksrevisjoner, som
skal prøve å hindre korrupsjon og få «good governance»
-- godt styresett -- i disse landene, vil være av voksende be­
tydning. Mange tiårs erfaring med bistand har vist at alt­
for mye går bort på grunn av korrupsjon og dårlige sty­
ringssystemer. Her håper jeg også at Regjeringen vil legge
forholdene best mulig til rette og gi den støtte som er nød­
vendig på de forskjellige områder som den kan, til Riks­
revisjonens internasjonale arbeid, både direkte og gjen­
nom INTOSAI, for å få bedre og skikkelige riksrevisjoner
i utviklingslandene.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [12:15:52]: Ram­
meområde 14 er ikkje den delen av statsbudsjettet som
pleier å påkalla størst merksemd. Slik er det heller ikkje i
år. Etter Senterpartiet sitt syn er det ei god grunngiving for
dei justeringane som er lagde inn, både for Kongehuset,
Stortinget og Riksrevisjonen.
Dess meir overraskande er det at Høgre faktisk føreslår
eit kutt på nærmare 40 mill. kr i ramma. Riksrevisjonen
blir med deira forslag redusert med 20 mill. kr. Men som
saksordførar for Stortinget og det budsjettforslaget finn eg
det særleg interessant å høyra noko meir utover dei knap­
pe kommentarane som Høgre sjølv gir i budsjettet sitt, om
kor det er dei ynskjer å kutta overfor Stortinget. Her er alt­
så eit forslag som gjeld Stortingets ombodsmann, på
1,8 mill. kr. Eg oppfattar at Høgre ynskjer dagens ramme
vidareført utan nokon auke, noko som i praksis betyr ein
reell reduksjon.
Så ser eg at Stortinget ber om midlar til førehandsavta­
lar om utskifting av nokre av husværa. Det er meldt her
30--35 husvære. Det finn ikkje Høgre grunn til å vera med
på. Men så føreslår dei 2,5 mill. kr i kutt utover det på
Stortinget. Då er jo spørsmålet: Kva del av Stortinget si
verksemd er det Høgre no synest har blitt for romsleg?
Det er jo kjent at Høgre har bygt opp ein eigen buffer i
stortingsgruppa. Eg har ikkje oppfatta at dei har synst at
løyvingane til gruppene har vore for rause. Er det admi­
nistrative stillingar? Er det betjentkorpset? Er det trygg­
leiksseksjonen? Det kunne det vore interessant å få høyra
litt meir om.
Kristeleg Folkeparti føreslår 5 mill. kr i kutt på Stortin­
get. Dei viser kor dei vil bruka midlane. Dei vil ta 5 mill.
kr av Stortinget sitt budsjett til gjenoppbygging i Nord­
Israel. Men heller ikkje der er det sagt noko meir om kor
kuttet eventuelt bør takast.
Svein Roald Hansen (A) [12:19:24]: Bare noen få
merknader. Som komitelederen sa, er det en enstemmig
innstilling, og slik blir det gjerne når rammene er lagt.
Men i likhet med foregående taler føler jeg også at det
kunne være på sin plass om representanten fra Høyre be­
grunnet noe nærmere sine forslag om kutt. På Stortinget
ligger det for så vidt en merknad inne, men ikke når det
gjelder reduksjonen i rammene i Høyres alternative stats­
budsjett, som heldigvis ikke blir vedtatt, på 20 mill. kr til
Riksrevisjonen og 1,8 mill. kr til Stortingets ombudsmann
for forvaltningen. Det er jo kutt på henholdsvis om lag 5
og 7 pst., så det er ikke noen småkutt vi snakker om. Det
ville nok bli merkbart på aktiviteten på disse områdene, så
det kunne være på sin plass å få en begrunnelse fra Høyres
side.

2006
820 4. des. -- Distrikts­ og regionalpolitikken -- Hjarte for heile landet
Ola T. Lånke (KrF) [12:20:41]: Representanten
Magnhild Meltveit Kleppa gjorde en liten visitt til Kriste­
lig Folkeparti helt på slutten av sitt innlegg. Før jeg går
inn på det, vil jeg bare understreke at Kristelig Folkeparti
også stiller seg helt og holdent bak de merknader som lig­
ger i innstillingen, og som alle har sluttet opp om, og jeg
viser til de ulike saksordføreres innlegg så langt.
Spørsmålet om støtte til gjenoppbyggingen i Nord­
Israel ble tatt opp i finanskomiteen i forbindelse med fi­
nansinnstillingen. Bakgrunnen var Kristelig Folkepartis
alternative budsjett, som hadde et forslag om dette. Det
var derfor naturlig at det ble lagt inn en henvisning til det
også i denne innstillingen så vel som i innstillingen til
budsjettet for Utenriksdepartementet.
Krigshandlingene mellom Israel og Libanon førte som
kjent til store ødeleggelser i Libanon, og Norge bidrar jo
med betydelige beløp til gjenoppbyggingen der. Raketter
mot Israel har også ført til materielle ødeleggelser i Israel,
særlig i nord. Kristelig Folkeparti har ønsket at Norge
skulle vise solidaritet med befolkningen i Israel på denne
måten, og vise det gjennom en symbolsk handling. Det er
bakgrunnen for vårt forslag i finansinnstillingen om å re­
dusere bevilgningen til Stortinget med 5 mill. kr. 5 mill.
kr er ikke så mye penger i gjenoppbyggingssammenheng.
Det er mer for et symbolsk beløp å regne. Ved å la penge­
ne gå fra Stortingets bevilgning ville det bli en solidari­
tetshandling direkte fra Stortinget. Vi synes det kunne ha
vært fint å vise det på denne måten. Vi har regnet litt på
det -- totalbevilgningen til Stortinget er på godt og vel 800
mill. kr, og det vil utgjøre omtrent 0,6 pst. av dette. Jeg er
kjent med at Fremskrittspartiet har fremmet et lignende
forslag i merknadene i budsjettinnstillingen fra utenriks­
komiteen, men de ønsker å ta pengene fra bistanden til de
fattige land.
Vi valgte å gjøre det på denne måten. Vi har jo ved
mange anledninger vært med og bevilget penger til gode
formål, og ofte har man også kuttet på områder, ikke
minst innenfor offentlig forvaltning, der det har smertet,
uten at det har vært gjort så nøye rede for hvor det skulle
tas. Det svir alltid når en er utsatt for reduksjoner i bevilg­
ninger, enten det er her eller der. Det vet vi. Denne gang
syntes vi det var riktig at det var vi selv som skulle svi litt,
kanskje. Jeg tror ikke det er betydelige smerter det dreier
seg om i denne sammenheng. Jeg tror dette ville vært for­
holdsvis lett å håndtere for Stortinget. Jeg vil bare antyde
at det går jo an å utsette en del av de oppussingene og byg­
ningsmessige rehabiliteringene som har vært planlagt.
Hvis man ønsker å vise solidaritet, tror jeg at man må ha
råd til også av og til å la det ramme en selv.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 873)
S a k n r . 2
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om distrikts­ og regionalpolitikken -- Hjarte for heile lan­
det (Innst. S. nr. 56 (2006­2007), jf. St.meld. nr. 21
(2005­2006))
Presidenten: Etter ønske fra kommunal­ og forvalt­
ningskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir be­
grenset til 1 time og 5 minutter, og at taletiden blir fordelt
slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 mi­
nutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 mi­
nutter og Venstre 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem re­
plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­
ringen -- innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:25:30] (ordfører
for saken): I Norge har vi hatt en sterk tradisjon for å bru­
ke politiske virkemidler for å nå felles samfunnsmål. Et av
målene har vært å ha en jevn befolkningsutvikling i hele
landet, i by og bygd. Derfor har vi brukt virkemidler til å
spre verdiskapingen og å ha en verdiskaping der råvarene
er. Gjennom lovstyring, gjennom råfisklov, gjennom kon­
sesjonslov, gjennom støtteordninger som SND, gjennom
energi­ og industriutbygging, ja gjennom en rekke virke­
midler har vi sikret verdiskaping rundt omkring i hele lan­
det.
Vi har også hatt et likhetsideal i forhold til tilgangen på
offentlige velferdsgoder. Vi har hatt utbygging av lokalsy­
kehus, av distriktshøgskoler, vi har valgt å ha en finmasket
kommunestruktur med gode lokale velferdstjenester, og
vi har brukt statlige og kommunale virkemidler for å leg­
ge til rette for et variert kulturliv i hele landet. Dagens
spredte bosetting er en konsekvens av en rekke politiske
og individuelle valg.
Før valget i 2005 gikk mye av den politiske debatten på
den ene siden nettopp rundt viljen til å bruke politiske vir­
kemidler til å nå felles mål, og på den andre siden rundt
troen på at det er markedet alene som skal styre utviklin­
gen. I komiteinnstillingen er det lett å finne igjen denne
politiske skillelinjen. Det kan graderes. Først kommer
Fremskrittspartiet, så kommer Høyre, så kommer Venstre,
og så kommer Kristelig Folkeparti. Fremskrittspartiet er
helt tydelig, da de i sin hovedmerknad sier rett ut at det er
markedet som «skal styre bosettingsmønsteret» i Norge.
Så selv om en er enige om mye, er det en klar skillelinje,
og den går på viljen og troen på at politikken kan brukes
til å nå felles samfunnsmål.
På høringen i forbindelse med distriktsmeldingen var
det ti organisasjoner som kom. Av dem var det seks ung­
domsorganisasjoner. Alle hadde en offensiv fokusering,
der de pekte på mulighetene og hvilken rolle de kunne
spille, og hvilken rolle samfunnet kunne spille for å få til
en god utvikling i hele landet. Det gnistret i engasjement
for Distrikts­Norge på vår komitehøring, og for å være
helt ærlig er det ikke på alle komitehøringer det gnistrer.
Jeg tar det som et lite tegn på at nettopp på en høring om

4. des. -- Distrikts­ og regionalpolitikken -- Hjarte for heile landet 821
2006
distriktspolitikk er det det skjer at det kommer ungdoms­
organisasjon etter ungdomsorganisasjon, og at de er of­
fensive. Politikk for unge og distriktspolitikk hører
sammen. For skal vi lykkes med å ha en jevn utvikling i
hele landet, er det de unge som sitter på nøkkelen.
Sentio/Norsk Statistikk gjennomførte en meningsmå­
ling i sommer som viste at seks av ti unge ville bo på byg­
da, og at 34 pst. av bybeboerne kunne tenke seg å flytte ut
av byen. I fjor viste den tilsvarende undersøkelsen at fler­
tallet ønsket å bo i by. Trenden er altså i ferd med å snu.
Flere ser positivt på å flytte ut og flytte til bygda. Alle,
utenom Fremskrittspartiet, har i sine merknader vektlagt
hvor viktig det er å ta den trenden på alvor, og hvor viktig
det er å tilpasse virkemidlene til ungdom som ønsker å bo­
sette seg ute på bygda. Det er tre elementer som et bredt
flertall i komiteen løfter opp:
1. Attraktive arbeidsplasser. Skal unge flytte ut, må en
ha attraktive arbeidsplasser.
2. God lokal velferd, med barnehageutbygging, skole,
trygghet rundt velferden.
3. Godt fritids­ og kulturtilbud.
Det er de tre elementene alle utenom Fremskrittspar­
tiet løfter opp i komiteinnstillingen, og det er helt i tråd
med Regjeringens satsing i både budsjett og melding. Re­
gjeringen viser handlekraft i forhold til de tre tingene som
komiteen løfter:
1. Gjennom gjeninnføringen av differensiert arbeidsgi­
veravgift og satsingen på samferdsel legger man til
rette for gode og varierte arbeidsplasser i hele landet.
2. Gjennom den massive styrkingen av kommuneøko­
nomi og innretningen i forhold til en gedigen barneha­
geutbygging oppfyller en punktet om god lokal
velferd.
3. Gjennom kulturløftet som Regjeringen har valgt å pri­
oritere nå to budsjetter etter hverandre, legger en til
rette for et godt fritids­ og kulturtilbud.
Det er altså godt samsvar mellom de prioriteringer som
et bredt flertall gjør i innstillingen til meldingen, og de
prioriteringer som Regjeringen gjør. Men det som er den
store forskjellen mellom dagens regjeringspartier og de
foregående regjeringspartier, er at vi i tillegg til å skrive at
vi ønsker å gjøre noe med det, faktisk gjør noe med det i
handling, både gjennom kommuneøkonomi, gjennom
gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift og gjen­
nom samferdselssatsingen.
Jeg ser fram til en god debatt.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ib Thomsen (FrP) [12:30:22]: Det kan virke på re­
presentanten som om det går vel i Bygde­Norge. Det er
nok litt ulik oppfatning om det.
Bygging av småkraftverk kan være viktig for småkom­
munene for å kunne skape vekst, og det kan være et vir­
kemiddel til å spre kunnskap og verdier ut i kommunene.
Jeg vil spørre representanten om dette med å delegere
konsesjonsmyndighet til kommunene. Hvorfor er Regje­
ringen og Senterpartiet mot det når det kan være med på
å styrke lokaldemokratiet og styrke kommunene?
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:31:08]: Som re­
presentanten Thomsen er vi veldig opptatt av å bruke det
potensialet alternativ energi har. Derfor har man i statsbud­
sjettet begynt å bygge opp et alternativt fond til satsing på
bioenergi, småkraftverk, vindkraftverk og andre alternative
løsninger. Det er klart at den gedigne satsingen som vi nå
ser, vil kunne ha kjempestor betydning for distriktsboset­
ting, slik som i mitt eget fylke, Hedmark. Men det som vi
også har vært opptatt av, er at en skal klare å ha en helhet i
forhold til utbyggingen. Det vi legger på plass nå, er øko­
nomiske virkemidler som gjør det lønnsomt å bygge ut
både bioenergi, vindkraft og småkraft. Og så er det viktig å
ha et lovverk og et reguleringsverk som gjør at en ser en
helhet i forhold til de inngrepene den type tiltak medfører.
I sum er den satsingen som Regjeringen gjør nå på al­
ternativ energi, historisk, og jeg er helt trygg på at det
kommer til å gi gode ringvirkninger rundt omkring i hele
landet.
Kari Lise Holmberg (H) [12:32:12]: Jeg hørte ikke
representanten nevne noe om lokal forvaltning i sitt inn­
legg. Det synes jeg er forunderlig, særlig fordi Senterpar­
tiet i forbindelse med distriktsmeldingen har mange
merknader om viktigheten av lokalt selvstyre.
Vi vet at det hersker uklarhet når det gjelder dette, for
i vinter startet ordførerne langs hele kysten et opprop for
å få større makt i strandsonen. Det er viktig for dem med
lokal forvaltning. Regjeringen er høyst uklar i dette spørs­
målet, men partiet SV er klokkeklart og ønsker en sterk
statlig styring.
Nå kommer snart regionalmeldingen. Der har vi de
samme konfliktlinjene -- lokal forvaltning kontra hvor
mye som skal bestemmes av et sentralt styre.
Senterpartiets mange uttalelser om viktigheten av det
lokale nivået ser ut til å ha trange kår i Regjeringen. Me­
ner senterpartirepresentanten at innholdet i Regjeringens
politikk er i samsvar med Senterpartiets standpunkt i sa­
ker om lokal forvaltning?
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:33:18]: Svaret på
det er ja. Jeg synes det er hyggelig å høre at representan­
ten fra Høyre begynner å bekymre seg for den lokale for­
valtningen, for i Høyres program omtaler en jo fylkes­
mannen i glade ordelag, men ønsker å nedlegge det folke­
valgte mellomnivået. Det er jo nettopp dette vi ønsker å
gjøre: å styrke det lokale skjønnet gjennom å styrke et
godt mellomnivå, istedenfor å ha statlig styring på mel­
lomnivået. Der er jo Høyre den fremste talsmannen for
embetsmannsstaten, mens vi ønsker det lokale selvstyret.
Det har vi i Senterpartiet ført opp i forbindelse med be­
vilgningene til kommunene. Vi har stilt det fritt, for vi har
stor tro på det lokale vettet og det lokale skjønnet. Derfor
ønsker vi også å ha en forvaltningsreform der vi styrker
mellomnivået og sikrer en finmasket kommunestruktur
for å sikre nærheten til den enkelte og for å få gode lokale
beslutninger.
Bjørg Tørresdal (KrF) [12:34:15]: Det ble sagt at
det er vilje og tro når det gjelder distriktene i Norge. Og

2006
822 4. des. -- Distrikts­ og regionalpolitikken -- Hjarte for heile landet
det er bra. Det ble sagt at det er bred enighet -- det gjelder
nesten alle partiene på Stortinget -- om at det er arbeids­
plasser, lokal velferd, frivillighet og kultur som er bære­
bjelkene i en god distriktspolitikk.
Men så er det ikke bare vilje en må ha, en må òg ha ev­
ne. For når det kommer til frivillighetspolitikken, har nok
denne regjeringen sviktet noe. Kan representanten fra
Senterpartiet si at dette var en engangssak -- at en vil kom­
me sterkt tilbake når det gjelder frivillighetssatsing i kom­
mende statsbudsjett?
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:34:54]: For det
første vil jeg si at det viktigste vi kan gjøre for frivillig
sektor, er å styrke kommuneøkonomien. I løpet av to år er
den blitt styrket med 18 milliarder kr. Det betyr enormt
mye for lokale lag og organisasjoner at man har en velfun­
gerende kommunal sektor.
For det andre har vi -- i motsetning til den foregående
regjering -- ikke kuttet i støtten til Frifond; vi har styrket
den. Vi har ikke kuttet i støtten til Voksenopplæringsfor­
bundet; vi har økt den. Og vi har nå i budsjettforhandlin­
gene på Stortinget lagt forholdene bedre til rette for frivil­
lig sektor enn de var i utgangspunktet. Så vi har egentlig
ganske god samvittighet i forhold til den jobben vi har
gjort. Vi kommer til å gjøre enda mer, og vi kommer også
til å gjøre mer i forbindelse med budsjettbehandlingen i
kommunalkomiteen for å styrke frivillige organisasjoner.
Så vi er på lag der, og vi er veldig glade for det brede en­
gasjementet som seks ungdomsorganisasjoner hadde i
distriktshøringen. Vi ser viktigheten av det, og derfor styr­
ker vi det der vi kan styrke det.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Inger Løite (A) [12:35:59]: Arbeiderparitet, SV og
Senterpartiet har sammen lagt en ny kurs for distrikts­ og
regionalpolitikken. Vi kan ikke vedta hvor folk skal bo. Vi
ønsker heller ikke å vedta hvor folk skal bo. Med noen
unntak kan vi heller ikke vedta hvor bedrifter skal etable­
res. Vi kan ikke sitte på Stortinget og bestemme hvem
som skal bli fiskere, bønder, lærere, eller hvor mange eller
hvem som skal etablere nye bedrifter.
Det storting og regjering kan gjøre, og som de rød­
grønne nå gjør, er å gi folk et reelt valg. Vi gir folk frihet
til å bosette seg der de vil, til å kjenne trygghet for at det
er liv laga å satse på bolig, arbeid og utdanning i distrik­
tene.
Årsaken til den sterke sentraliseringen de siste tiår er
jo først og fremst at de unge flytter fra mindre steder til
byområder for å ta utdanning. I tillegg ser vi at unge kvin­
ner i større grad enn menn flytter fra hjemstedet. Og det
har ført til at vi har fått en slags forgubbing i distriktene.
Derfor trenger vi flere ungdommer, og vi trenger flere
kvinner som tør satse i bygdene i Norge.
Jeg er derfor spesielt glad for at ett av tiltakene fra Re­
gjeringen er at det skal lages en nasjonal handlingsplan
for kvinnelige gründere. Det er viktig slik det beskrives i
meldingen, at forholdene legges til rette, slik at det er mu­
lig å være både selvstendig næringsdrivende og ha om­
sorg for barn.
Et annet tiltak som har dokumentert effekt på etable­
ring av nye arbeidsplasser for ungdom, er entreprenør­
skap i utdanningen. Derfor er det riktig og viktig at be­
vilgningene til dette formålet er mangedoblet siden 2005.
Jeg er selv fra ei lita bygd i Aust­Agder, og der kjenner
vi problematikken med at ungdommer forsvinner fra byg­
da, veldig godt. Mange av dem som har bodd utenfor byg­
da noen år, og som nå er i etableringsfasen, sier at de godt
kan tenke seg å flytte tilbake, men da er det en forutset­
ning at det er attraktive arbeidsplasser å komme tilbake til,
eller at det ligger til rette for dem som ønsker å skape sin
egen arbeidsplass. Jeg er derfor veldig glad for den tyde­
lige ungdomsprofilen som ligger i meldingen.
Vi etablerer nå et bredt spekter av distrikts­ og regio­
nalpolitiske tiltak som kan medvirke til å bygge opp under
optimisme og framtidstro i mange distriktskommuner. Vi
har fått et løft innen samferdselssektoren og en god poli­
tikk for stabilitet og utvikling i primærnæringene. Og vi
skal i løpet av 2007 sørge for at hele landet får tilgang til
bredbånd.
I budsjettet for inneværende år ble regionaltilskuddet i
inntektssystemet styrket med 225 mill. kr. Arbeiderpartiet
er sterk tilhenger av at vi skal ha tre forvaltningsnivåer i
Norge. Vi ønsker å styrke det regionale nivået med å over­
føre oppgaver fra staten, uansett hvordan den geografiske
inndelingen vil bli. Om det blir om lag som i dag, eller om
det blir større regioner, er det regionale nivået et viktig in­
strument for å få til en utvikling i distriktene. Vi gjeninn­
fører differensiert arbeidsgiveravgift. Det er tverrpolitisk
enighet om at dette er et uvurderlig virkemiddel i dis­
triktspolitikken.
Fremskrittspartiet er det partiet som desidert har mest
penger å bruke til gode formål, og som påberoper seg å
være et parti for folk flest. Da må vi vel også tro at de reg­
ner med dem som bor i distriktene. Hele 23 flere oljemil­
liarder vil dette partiet bruke, men i de distriktspolitiske
virkemidlene kutter de kraftig. Fremskrittspartiet nær
halverer bevilgningene her. Det samme gjør de i land­
bruksoverføringene. Det er dette de mener er mulig å gjø­
re i løpet av ett budsjett -- tenke seg til hva de da kunne få
til i løpet av en fireåresperiode!
Vi vet at en annen forutsetning for å få unge og kvinner
til å satse i Bygde­Norge, er at det er gode skoler der, gode
barnehagetilbud og aktivt og variert fritids­ og kulturtil­
bud. Derfor har Regjeringen, som den lovte i valgkampen,
gitt kommunene en mulighet til å levere bedre velferdstje­
nester. Kommunenes samlede inntekter for 2006 og 2007
er styrket med hele 18 milliarder kr, fordi vi vet at kom­
muneøkonomien er bunnplanken i distriktspolitikken.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ib Thomsen (FrP) [12:40:40]: Det er paradoksalt at
Regjeringen ønsker å kartlegge kostnader knyttet til øken­
de sentralisering og viser til at det er fullt mulig å komme
med vitenskapelig funderte analyser på bakgrunn av disse
tallene.

4. des. -- Distrikts­ og regionalpolitikken -- Hjarte for heile landet 823
2006
Spørsmålet mitt til representanten er derfor: Hva skal
man gjøre med disse tallene? Hvilke tiltak ønsker man å
sette i gang, ut fra disse vel funderte analysene?
Inger Løite (A) [12:41:09]: I motsetning til Frem­
skrittspartiet vet vi at det faktisk er veldig mange mennes­
ker som ønsker å bo i Distrikts­Norge. Derfor ønsker vi å
kartlegge det reelle behovet og på alle måter legge til rette
til for at vi skal få til en utvikling.
Bent Høie (H) [12:41:45]: I 2004 kåret Telemarksforsk­
ning den kommunen som var best til å legge til rette for næ­
ringsutvikling. Den kommunen som vant, var Ølen kommu­
ne -- til tross for at kjennetegnet ved kommunen er at den ikke
har en eneste ansatt som jobber med næringsutviklingsappa­
ratet. Ordføreren fra Senterpartiet framhevet at det er næ­
ringslivet som må ta hovedæren for den positive trenden,
samtidig som kommunen legger til rette for å være en ja­
kommune som svarer raskt på henvendelser fra næringslivet.
En forutsetning for å kunne ha en slik utvikling i kom­
munen vil imidlertid være at de har beslutningsmyndighet
i viktige saker som også dreier seg om muligheten for næ­
ringsetablering.
Hva er årsaken til at en i denne meldingen ikke kommer
med et eneste konkret tiltak for å overflytte makt fra stat og
fylke til kommunene og gi kommunene større selvstendig­
het og utnytte de positive ressursene de faktisk har?
Inger Løite (A) [12:42:51]: Vi mener, i motsetning til
Høyre, at fylkeskommunen er et viktig instrument for å
utvikle distriktene.
Næringsutvikling går på tvers av mange kommune­
grenser, og det regionale nivået er dyktig til å håndtere
alle typer aktører. Derfor ser vi at fylkeskommunen kan
være en hjelp og ha et ubyråkratisk og godt partnerskap
med kommunene.
Bjørg Tørresdal (KrF) [12:43:38]: Representanten
nevnte regionreformen i sitt innlegg, og det er jeg glad for.
Vi går spennende dager i møte når Regjeringen nå skal
legge fram en melding om nye oppgaver til de nye folke­
styrte regionene våre.
Så ble det sagt fra representanten at dette uansett vil
styrke lokaldemokratiet. Men er ikke representanten enig
i at jo flere oppgaver, jo mer helhetlige oppgaver som det
nye folkevalgte nivået får, jo mer vil det styrke mulighe­
ten til å få til ting på kryss og tvers av sektorer lokalt?
Både samferdsel, næringsutvikling og kultur kan jobbe
sammen lokalt. Ville det ikke være bra om en fikk omfat­
tende oppgaver overført til de nye regionene?
Inger Løite (A) [12:44:28]: Nå skal vi ikke foregripe
begivenhetenes gang her. Vi får vente til oppgavemeldin­
gen kommer med å se hvilke oppgaver de nye regionene
skal få. Men uansett hva det blir, tror jeg det er viktig både
for Regjeringen og for Kristelig Folkeparti at det regiona­
le nivået blir styrket med flere oppgaver.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Ib Thomsen (FrP) [12:45:12]: Det har kommet en
del påstander fra denne talerstolen om at Fremskrittspar­
tiet er et distriktsfiendtlig parti. Det vil jeg prøve å motbe­
vise, og jeg vil opplyse representantene om at det også bor
FrP­ere ute i distriktene. Alle er ikke samlet i Oslo.
Jeg har også merket meg at denne regjeringen har som
mål å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.
I et svar på et skriftlig spørsmål klargjør kommunal­ og
regionalministeren hva dette innebærer, og jeg er glad for
at statsråden erkjenner at verken Regjeringen eller Stor­
tinget, ja heller ikke Fremskrittspartiet, kan vedta hvor
folk skal bo.
Markedet har regulert den geografiske spredningen av
arbeidsplasser. Dagens bosettingsmønster er et resultat av
hvordan markedet fungerte i tidligere tider. Eksport av
sjømat har f.eks. i flere hundre år sørget for en spredt bo­
setting langs kysten. Framveksten av småbyene langs sør­
landskysten skyldes i stor grad gode tider i den internasjo­
nale seilskutebransjen.
Fremskrittspartiet er av den oppfatning at folks frie
valg skal styre bosettingsmønsteret i framtiden også.
Fremskrittspartiet synes den femte av de utfordringene
Regjeringen lister opp for å nå de distrikts­ og regionalpo­
litiske målene, er interessant. Jeg tolker dette som at Re­
gjeringen er på glid mot å være positiv til sentralisering
innad i den enkelte landsdel -- og det vil være en endring
i det som har vært offisiell norsk politikk de siste 50 årene.
Jeg er enig i Regjeringens mål om å redusere avstands­
hindre, bl.a. i form av økte stamveiinvesteringer. En fram­
synt regjering burde ha gått mye lenger enn det som gjø­
res. Jeg viser til Fremskrittspartiets alternative statsbud­
sjett, der det legges opp til økte infrastrukturinvesteringer.
Tar man kontakt med lokalpolitikere og ordførere sier de
vei, vei, vei -- det kan være det viktigste for å opprettholde
bosettingen i kommunene. Reduserte transportkostnader
nevnes ofte, sammen med lavere drivstoffavgifter og bil­
ligere biler.
Oslo­regionen er den eneste byregionen i Norge som
har en størrelse og sammensetning som kan måle seg med
andre storbyregioner i Europa. Fremskrittspartiet mener
derfor at Regjeringen må legge til rette for at Oslo kan
ivareta nasjonale funksjoner som hovedstad for hele lan­
det, samt sin funksjon som motor for verdiskaping og
vekst regionalt og nasjonalt. Jeg viser til at storbyenes rol­
le i verdensøkonomien blir stadig viktigere i takt med at
en stor og voksende andel av verdiskapingen finner sted
innen tjenesteytende sektor, og at konkurransedyktige
norske storbyer vil bety svært mye for Norges konkurran­
seevne internasjonalt.
Det er viktig at man har vilje til å føre en politikk som
innebærer at det skal være et velferdstilbud i distriktene
preget av kvalitet og valgfrihet, og der brukeren settes i
sentrum. Det viktigste kan ikke være om tjenestene utfø­
res av private eller offentlige tilbydere, men at alle som
bor i Norge, skal være trygge på at de får gode velferds­
tjenester når de trenger det, uavhengig av hvor de bor i
landet.
Fremskrittspartiet etterlyser en langsiktig opptrap­
pingsplan fra Regjeringen, hvor det er samsvar mellom

2006
824 4. des. -- Distrikts­ og regionalpolitikken -- Hjarte for heile landet
overføringene til kommunene og kostnadene for kommu­
nene. Derfor har vi fremmet et forslag som går på akkurat
dette.
Dagens kommuneinndeling ble fastsatt i en tid da be­
folkningen var mindre og transportmulighetene dårligere.
Samtidig har fylkeskommunene mistet sin rolle, og dette
forvaltningsnivået utgjør i dag en unødvendig belastning
for landets skattebetalere.
Fremskrittspartiet ønsker et nytt system med to forvalt­
ningsnivåer, stat og kommune -- noe som ikke er ukjent
for dem som sitter i salen i dag -- der dagens oppgaver for­
deles mellom de to resterende forvaltningsnivåene. Jeg vil
slå fast at en tonivåmodell vil ha en rekke fordeler utover
de åpenbare kostnadsbesparelsene, bl.a. mener vi det vil
styrke lokaldemokratiet, føre til mer desentralisering etter
nærhetsprinsippet og økt fleksibilitet.
Statsminister Jens Stoltenberg uttalte på ordførerkon­
feransen til KS våren 2006 følgende:
«For meg er det åpenbart at den kommunestruktu­
ren som var riktig før, ikke nødvendigvis er riktig i
fremtiden.»
Dette er jeg helt enig med statsministeren i. Dette er en
uttalelse som også er i samsvar med kommunenes egen
oppfatning av dagens kommunestruktur.
Høsten 2003 satte daværende regjering i samarbeid
med KS i gang prosjektet «Framtidens kommunestruktur
-- kommuner med ansvar for egen utvikling» -- et godt pro­
sjekt, etter min mening. Det ble lagt fram en sluttrapport
for prosjektet høsten 2005, der alle kommuner deltok. Om
lag 10 000 kommunepolitikere deltok i debatten. En gjen­
nomgang av kommunestyrevedtakene viser at bare 25 pst.
av kommunene ser på dagens kommunestruktur som til­
fredsstillende.
Jeg vil også nevne at Fremskrittspartiet er negativ til
boplikt, fordi dette innebærer et alvorlig inngrep i eien­
domsretten som både reduserer verdien av folks eiendeler
og hindrer fri omsetning av boliger, eiendommer og hyt­
ter. Jeg tror også at boplikt vil virke mot sin hensikt ved at
den gjør det mindre attraktivt å investere i distriktene.
En sak som jeg ofte får henvendelser om, er at mange
kommunepolitikere er negative til Miljøverndepartemen­
tets og fylkesmannens innblanding overfor den enkelte
kommune i plan­ og arealsaker. Fremskrittspartiet ønsker
å begrense statens innblanding når det gjelder lokal plan­
legging. Dette mener vi er lokaldemokrati.
Jeg vil peke på mulighetene for å få mer ut av de pen­
gene som allerede brukes, noe som alle burde være opp­
tatt av. Eksempelvis kan det bety en mer helhetlig plan­
legging og utbygging ved bruk av samarbeidsløsninger,
der private bidrar til drift og bygging av veier. Jeg er noe
forundret over at Regjeringen er så negativ til dette virke­
midlet.
Fremskrittspartiet mener at klokskap og mest mulig lo­
kalt selvstyre bør være bestemmende for utviklingen i
f.eks. kystsonen. Jeg vil advare mot en innskrenking av
kommunenes disposisjonsrett over egen strandsone, og
jeg mener dette truer lokaldemokratiet. Jeg har tolket
statsråden slik at hun er opptatt av en mer differensiert
arealpolitikk, noe som jeg synes er en positiv utvikling.
Men vi får vente og se om vi ser det i praksis. Det er viktig
at de som kjenner sitt lokalmiljø og forholdene der, også
tar beslutningene.
Jeg vil vise til at reiselivsnæringen er en bransje i sterk
internasjonal vekst. Det er en næring der Norge har en
rekke naturgitte fortrinn som bør utnyttes i tråd med en
aktiv næringspolitikk, noe som også vil styrke distriktene.
Jeg vil også vise til småskala vannkraftproduksjon som
har et stort potensial i Norge. Mulighetene kunne vært ut­
nyttet enda bedre om Norge hadde fått etablert et grønt
sertifikatmarked sammen med Sverige. Småskala vann­
kraft vil kunne gi et ekstra inntektsgrunnlag og styrke mu­
ligheten for fortsatt næringsdrift og bosetting i distrikte­
ne.
Jeg vil peke på at kraftsalg kan gi en viktig inntekt til
gårdbrukere. Dette er en inntekt som vil kunne gi bønder
en økonomisk plattform i en tid da inntektene fra tradisjo­
nell gårdsdrift er presset. Det er viktig med en alternativ
inntektskilde som kan gi fortsatt livsgrunnlag for gårds­
bruk i kommunene. Bygging av småkraftverk innebærer
at verdier bygges for framtidens generasjoner, og det gir
grunnlag for næringsdrift og bosetting i kommunene.
Fremskrittspartiet mener det er viktig å delegere konse­
sjonsmyndigheten for mikro­ og minikraftverk til den en­
kelte kommune, noe som vi ser på som en styrking av lo­
kaldemokratiet.
Jeg oppfatter det slik at Senterpartiet har liten tro på det
lokale selvstyret når man ikke har tro på at kommunesty­
rene engang kan fastsette en ordførers lønn.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Arild Stokkan­Grande (A) [12:55:28]: Represen­
tanten Ib Thomsen sa innledningsvis at Fremskrittspartiet
i denne debatten har blitt anklaget for å være et distrikts­
fiendtlig parti. Jeg har ikke hørt annet enn at de som tidli­
gere har vært oppe på talerstolen, har påpekt forslaget fra
Fremskrittspartiet -- og hvilke konsekvenser det vil kunne
få. Vi har kanskje tenkt at dette var distriktsfiendtlig poli­
tikk, men det var Fremskrittspartiet selv som sa det!
Fremskrittspartiet vil kutte bevilgningene til distrikts­
politiske virkemidler med over 1 milliard kr. I landbruks­
overføringene vil Fremskrittspartiet kutte med nær 6 mil­
liarder kr. Fremskrittspartiets politikk vil, som alle skjøn­
ner, føre til en kraftig sentralisering med avfolkning av
distriktene og store pressproblemer i byene.
Mitt spørsmål til Fremskrittspartiet er veldig enkelt:
Hvorfor ønsker Fremskrittspartiet slike dramatiske end­
ringer i Norge? Hva er det Fremskrittspartiet ønsker å
oppnå med en slik sentraliserende politikk?
Ib Thomsen (FrP) [12:56:28]: Jeg hadde håpet at jeg
gjennom innlegget mitt hadde avklart en del av spørsmå­
let som representanten stiller, men jeg kan prøve å gjenta
det.
Fremskrittspartiet har andre virkemidler når det gjel­
der distriktspolitikken. Vi satser på vei og infrastruktur,
noe som de fleste kommunene ber om. Vi vil gi mer selv­
rådighet til kommunene for at de selv skal styre sin egen

4. des. -- Distrikts­ og regionalpolitikken -- Hjarte for heile landet 825
2006
hverdag, noe som representanten og det partiet han repre­
senterer, er sterkt imot. Jeg gav som eksempel dette med
konsesjonsmyndighet for småkraftverk og mikrokraft­
verk, som kunne ha vært en bidragsyter i småkommune­
ne. Det er noe som Arbeiderpartiet ikke ønsker å delegere
ut til kommunene.
Så mitt svar er at satsing på infrastruktur og veier, og
det at avgiftsnivået må ned, vil gjøre det mer interessant å
bo i distriktene.
Rolf Reikvam (SV) [12:57:32]: Jeg vil starte med å
gi ros til Fremskrittspartiet, for det er ikke ofte vi ser
Fremskrittspartiets sanne ansikt så synlig som i denne
innstillingen. I denne innstillingen er det en ren liberalis­
tisk politikk som blir synliggjort. Det er markedet som
skal bestemme hvor folk skal bo i dette landet, og de po­
litiske styringer skal begrenses. Vi ser den populistiske
kloa på noen få områder, spesielt når det gjelder veibyg­
ging -- der skal politikerne altså være med på å øke bevilg­
ningene. Men utover det er det markedet som skal styre
denne utviklingen. Jeg er enig med Ib Thomsen i at det
bor fremskrittspartifolk også i bygdene -- det er vel kan­
skje der de bor, mange av dem iallefall. Så mitt spørsmål
til Fremskrittspartiet blir: Bør dette -- ut fra den liberalis­
tiske tenkningen om at det er markedet som skal styre --
være den siste gangen Stortinget debatterer distriktspoli­
tikk?
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Ib Thomsen (FrP) [12:58:42]: Jeg blir skeptisk når
jeg får ros fra SV. Hvis jeg blir kalt for populistisk fordi
jeg hører på kommunene, ordførerne og kommunepoliti­
kerne -- ja, da er jeg gjerne populistisk.
Jeg tror ikke dette er siste gangen vi diskuterer di­
striktspolitikk i Stortinget, tvert imot. Jeg tror kanskje det
blir viktigere og viktigere når vi ser alle de henvendelsene
vi får fra småkommuner rundt omkring i landet -- og de et­
terlyser spesielt veier. De siste henvendelsene nå er fra
kommunene rundt Gardermoen. Miljøvernministeren kan
ikke ta en avgjørelse på hvor den tredje rullebanen skal
ligge, og låser all utvikling både i Ullensaker, Nannestad
og Eidsvoll. Det er klart at vi kommer til å diskutere di­
striktspolitikk i framtiden når en regjering ikke kan ta så
viktige avgjørelser!
Bjørg Tørresdal (KrF) [12:59:57]: Dersom Frem­
skrittspartiet hadde hatt flertall i Norge, ville vi fått et end­
ret bosettingsmønster. Distriktspolitikken hadde vært helt
annerledes hvis Fremskrittspartiet hadde fått bestemme,
og ikke minst ville vi hatt en mye lavere matforsyning her
i landet.
Jeg kommer fra matfylket Rogaland, og de ville nok
klart seg med Fremskrittspartiets politikk på Jæren, der
det er god inntjening og inntjeningsmuligheter, men i
landbruket som drives i Ryfylke og ute i distriktene i Ro­
galand, ville vi sett massive nedleggelser. Da blir spørs­
målet: Hva er det som er problemet med disse gårdene
som ligger i Distrikts­Norge, som er helt avhengige av
overføringer fra staten? Og når det gjelder veier -- Frem­
skrittspartiet vil satse på veier ute i distriktene. Men ser
ikke Fremskrittspartiet at med kutt i landbruket vil det
være nedlagte bruk disse veiene vil føre til?
Presidenten: Før representanten Ib Thomsen får sva­
re, vil presidenten minne representanten om å ta opp for­
slag.
Ib Thomsen (FrP) [13:01:00]: Jeg får notere meg at
jeg skal fremme forslagene.
Representanten Tørresdal sier hun kommer fra et mat­
fylke. Ja, mange påstår jo at de kommer fra et matfylke.
Jeg kommer fra Akershus, og det produseres mat også i
Akershus. Det er klart at landbruksnæringen er under
press, og det er den fra alle hold. Det er en utvikling som
har foregått over mange år, og det er noe som foregår i
hele Europa. Dette tror jeg landbruket må tilpasse seg.
Jeg er uenig med representanten i at vi i Stortinget skal
vedta hvor folk skal bo. Det er jeg helt uenig i. Jeg mener
at folk selv må finne ut hvor de ønsker å bo, og hvilket
livsgrunnlag det er i den enkelte kommune for å kunne bo
der. Så Fremskrittspartiet er enig i -- og Regjeringen er
enig i -- at vi ikke kan vedta hvor folk skal bo i dette lan­
det.
Så ønsker jeg å ta opp de forslagene som er inntatt i
innstillingen.
Presidenten: Representanten Ib Thomsen har teke
opp dei forslaga han refererte til.
Replikkordskiftet er omme.
Kari Lise Holmberg (H) [13:02:33]: Det er ikke
vanskelig å ha hjerte for hele dette langstrakte og flotte
landet vårt. I Høyre mener vi at enhver må kunne velge
hvor en vil bo og arbeide, men da må også forholdene leg­
ges til rette for en slik valgfrihet. Det er mennesket som
skal stå i sentrum, også i distrikts­ og regionalpolitikken.
Norge er et land med store variasjoner og rikt mang­
fold. Det er viktig å ta vare på og videreutvikle dette
mangfoldet. Tro på egne krefter utløser nyskaping og
vekst. Høyre ønsker å rendyrke en politisk ja­holdning.
Derfor ønsker vi bl.a. å avskaffe den statlige boplikten på
landbrukseiendommer. Vi mener det er riktigst at boplik­
ten avgjøres lokalt. Derfor har vi også foreslått å fjerne
delingsforbudet i jordloven § 12. Delingsforbudet inne­
bærer en innskrenkning i grunneiers rett til å disponere
over egen eiendom og skaper unødvendige hindringer for
nye og kreative løsninger på gården. Det vil i framtiden
være helt nødvendig å fokusere sterkest på positive sider
og muligheter. I Høyre mener vi at meldingen i for liten
grad legger opp til en slik offensiv politikk.
Det er viktig for oss å presisere at det ikke er staten
som bygger landet, heller ikke i distriktspolitikken. Det er
derimot statens oppgave å føre en politikk som legger til
rette for at mennesker, virksomheter og institusjoner kan
virke og skape verdier for seg selv og for samfunnet. Må­
let er å ta vare på hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og

2006
826 4. des. -- Distrikts­ og regionalpolitikken -- Hjarte for heile landet
utløse verdiskaping i alle landsdeler. Det er viktig å utvik­
le vekstkraftige regioner i alle deler av landet og bevare
hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Dette gjøres best
ved å føre en stimuleringspolitikk i stedet for en regule­
ringspolitikk. Høyre mener det må åpnes for en mer of­
fensiv bygdepolitikk, landbrukspolitikk, reiselivspolitikk,
fiskeripolitikk, utdanningspolitikk og gründerpolitikk.
Forholdene må legges til rette gjennom politiske vedtak.
Høyre har sammen med Kristelig Folkeparti og Venst­
re foreslått at bestemmelsen om trygderettigheter ved
svangerskap, fødsel og barneomsorg for selvstendige næ­
ringsdrivende må bli som for de offentlig ansatte. Ved å li­
kestille gruppene fremmer vi kvinners muligheter for del­
takelse i næringslivet. Dette er et distriktsvennlig og
gründerfremmende forslag, som beklageligvis ikke har
fått støtte hos regjeringspartiene. Like beklagelig er Re­
gjeringens negativitet til konkurranseutsetting og løsnin­
ger innen OPS i samferdselssektoren. I stedet for å la lo­
kale krefter vurdere mulighetene og ta beslutningene har
vi nå en regjering som sier at det er staten som skal be­
stemme, og det er staten som skal bevilge midler. Tiltroen
til det lokale virker å være større i taler enn i praksis.
Valgfrihet til bosted krever virksomheter i alle deler av
landet. En større del av den verdiskapingen som skapes
lokalt, må bli igjen i kommunene. Her er selskapsskatten
et viktig virkemiddel. Den skal stimulere til økt aktivitet i
kommunen. Høyre vil fortsatt arbeide for at kommunene
skal få mer igjen av selskapsskatten. Høyre vil også øke
det kommunale skattøret. Vårt budsjettforslag for 2007
har derfor en høyere kommunal skattøre enn Regjerin­
gens. Det gir kommunene en mulighet til å beholde en
større del av skatteinntektene til stimulans og til det beste
for kommunene. Av de økte inntektene som kommune­
sektoren har fått i 2005 og i 2006, er over to tredjedeler
økte skatteinntekter. Dette viser at regjeringen Bondeviks
politikk virket. Mindre skatt har gitt økte inntekter og mer
til velferd. Kommuneøkonomi er faktisk avhengig av mer
enn størrelsen på de statlige overføringene. Økte skatte­
inntekter som følge av bedre rammebetingelser for næ­
ringslivet er svært viktig for kommunene.
Bosettingen i Distrikts­Norge sikres ikke først og
fremst gjennom statlige arbeidsplasser og en serie offent­
lige virkemidler. Det aller viktigste for å sikre vekstkraf­
tige regioner i hele landet er et næringsliv som er i stand
til å ta vare på og skape nye, lønnsomme arbeidsplasser.
Vi mener derfor at forbedring av norsk næringslivs betin­
gelser er vårt viktigste distriktspolitiske virkemiddel.
Uten et næringsliv som er i stand til å utnytte de store mu­
lighetene til verdiskaping, vil vi være ute av stand til å nå
våre ambisiøse mål på dette området. Hovedutfordringen
i de mest utsatte områdene er at folk ikke får lov til å ta i
bruk lokale fortrinn og naturressurser, samt store av­
standsulemper grunnet distriktsfiendtlige avgifter på
transport.
Jeg vil hevde at debatten om distrikts­ og regionalpoli­
tikken altfor ofte blir en diskusjon om ulike støtteordnin­
ger. Det er langt viktigere å sikre rammebetingelser for
konkurranseutsatt næringsliv. Skatte­ og avgiftslettelser
for næringslivet truer ikke velferden, men gir snarere rom
for mer velferd gjennom økt verdiskaping. Kaken til for­
deling blir større, både i sentrale strøk og i Distrikts­Nor­
ge.
Jeg synes det mangler mye på forståelsen når regje­
ringspartiene konsekvent har negative karakteristikker av
Høyres skattepolitikk. Vårt mål med den økonomiske po­
litikken er å videreutvikle det norske samfunnet, skaffe
arbeid til alle, øke verdiskapingen, få til en rettferdig for­
deling og stimulere til en langsiktig og bærekraftig utvik­
ling.
I motsetning til regjeringspartiene mener Høyre at
konkurranse stimulerer skaperkraft og virketrang hos den
enkelte. Konkurranse virker skjerpende og er en viktig
drivkraft for å få til utvikling og forbedring av velferdstil­
budet i lokalsamfunnet. Samtidig er konkurranse en forut­
setning for at norske bedrifter skal ha konkurranseevne
internasjonalt, og det har vi gode tradisjoner for. Den his­
toriske kontakten Kyst­Norge har hatt med omverdenen,
vil jeg framheve. Det er viktig at vi fortsetter å være i
stand til å konkurrere internasjonalt. Vi må jobbe for åp­
nere grenser, og vi må føre en handelspolitikk som gjør
oss i stand til å ivareta og utvikle arbeidsplassene i Dis­
trikts­Norge. Dette gjelder ikke minst de tunge eksport­
næringene langs kysten.
Det gode bosted utvikles ved at vi i større grad enn nå
flytter ansvar og myndighet til lokalt nivå. Best og mest
velferd blir det når de som er nærmest utfordringene, får
bestemme hvordan pengene skal brukes. Høyre er sterkt
imot at det opprettes et nytt regionalt nivå, som vil svekke
det lokale selvstyret. Heldigvis registrerer vi nå at det
også internt i Regjeringen og i regjeringspartiene er kref­
ter som ikke ønsker å utvide byråkratiet med dette unatur­
lige og unødvendige regionnivået. Det viktigste må være
å bruke de offentlige ressursene på områder som kommer
innbyggerne direkte til gode. I Høyre vil vi framheve at
selv om vi ønsker å flytte mer makt til kommunen, er det
viktig at den enkelte skal være trygg på at han heller hun
har tilgang til grunnleggende offentlige tjenester, som ut­
danning, helse og omsorg.
Det er definitivt ikke slik at Høyre ønsker å bygge ned
gode tiltak eller avvikle virkemiddelapparatet. Vi mener
det i en del tilfeller kan være nødvendig med offentlig
innsats, men det må være et supplement. Virkemiddelap­
paratet bør ikke brukes der private kan og vil gjøre jobben
uten offentlig innblanding. Dessuten mener vi at de of­
fentlige virkemidlene skal prioriteres og rettes mot grün­
dervirksomhet. Idéskaping og kreativitet som fører til ny
utvikling, trenger ofte bistand for å kunne realiseres. Vi er
klar over den belastningen et samfunn får når viktige hjør­
nesteinsbedrifter legges ned.
Vi er likevel skeptiske til at vi gjennom tid har bygget
opp en betydelig parallell virkemiddelstruktur. For 2006
bevilges det omtrent like mye til regional utvikling og ny­
skaping i kommunene og fylkeskommunene som til det
statlige virkemiddelapparatet. Vårt utgangspunkt er at
sysselsetting er grunnlaget for bosetting, uansett landsdel
eller distrikt, og at det er et generelt behov for et godt og
forutsigbart virkemiddelapparat over hele landet. Men
virkemiddelapparatet må være oversiktlig og serviceinn­

4. des. -- Distrikts­ og regionalpolitikken -- Hjarte for heile landet 827
2006
stilt. For å sikre dette fremmer vi i dag sammen med
Fremskrittspartiet et forslag om en «evaluering av det of­
fentlige virkemiddelapparatet for bedriftsrelatert støtte».
Det må være riktig å framheve at flere av våre offentli­
ge velferdsordninger har sin opprinnelse i det frivillige ar­
beidet. Frivillig sektor har en egenverdi. Det som skapes
ut fra et frivillig engasjement, viser seg i ettertid å være et
bidrag til å skape et godt lokalsamfunn.
Høyre mener at å definere alle samfunnsoppgaver som
en del av statlig eller kommunal sektor kan frata oss de
goder som følger av et fritt, rikt og sterkt sivilt samfunn
med frivillige initiativ. Vi ønsker oss en samfunnsutvik­
ling som innebærer at vi tar vare på og videreutvikler det
arbeidet som gjennom generasjoner er båret fram av ide­
alisme. Det er viktig å gi frivilligheten gode vilkår. I en­
kelte tilfeller betyr det å gi mer penger, men slett ikke all­
tid. Noen ganger handler det vel så mye om å gi frihet,
lempe på byråkratiske regelverk og ikke sette unødvendi­
ge hinder i veien for det private initiativ.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Silvia K. Kosmo (A) [13:12:47]: Høyrepartiet Frem­
skrittspartiet er jo det partiet som ligger Høyre nærmest.
Som nevnt tidligere i innlegg, har Fremskrittspartiet desi­
dert mest penger å bruke til gode formål neste år, hele 23
flere oljemilliarder. Men det gjelder ikke de distriktspoli­
tiske virkemidlene. Her kuttes det kraftig. Fremskrittspar­
tiet nærmest halverer bevilgningene. Det samme gjør de
på landbruksområdet.
Distriktspolitikken er vel ikke akkurat et hjertebarn for
Høyre -- slik jeg leser det -- men kan Høyre være med på
å diskutere kutt i denne størrelsesordenen med Frem­
skrittspartiet? Kan de i det hele tatt diskutere halvparten
av de kuttene som Fremskrittspartiet ønsker?
Kari Lise Holmberg (H) [13:13:35]: Jeg trodde et
øyeblikk at representanten spurte feil parti.
Høyre har sin egen, selvstendige politikk. Jeg har ak­
kurat nå redegjort i nærmere 10 minutter for vår distrikts­
politikk. Vi har også vår egen økonomiske politikk.
Jeg skjønner at representanten vil inn på et framtidig
samarbeid. Høyre har sagt at vi ønsker å jobbe for et bredt
borgerlig samarbeid -- med Venstre, med Fremskrittspar­
tiet og Kristelig Folkeparti -- for å få til et flertall. Men i et
samarbeid må alle gi, og alle må ta. En kan ikke på for­
hånd låse seg i bestemte standpunkter før en forhandlings­
situasjon.
Rolf Reikvam (SV) [13:14:38]: Mitt spørsmål har
ikke noe med framtidig samarbeid å gjøre, men det har
med ideologisk slektskap å gjøre.
Jeg registrerer at i denne innstillingen har Høyre dis­
tansert seg fra Fremskrittspartiet, i og med at de i en slags
innledningsdel har skrevet sin egen innledning. Men går
vi videre i innstillingen, ser vi at Høyre og Fremskrittspar­
tiet har skrevet seg sammen på flere viktige områder.
Som jeg sa i mitt spørsmål til Ib Thomsen, har Frem­
skrittspartiet i denne innstillingen synliggjort sitt sanne
ansikt, sitt sterkt liberalistiske ansikt, der det er markedet
som skal være rådende for denne delen av norsk politikk.
Mitt spørsmål til Høyre blir: Føler Høyre noe slektskap
med det som Fremskrittspartiet har servert i denne innstil­
lingen? Har de behov for å distansere seg fra noe av dette
som Fremskrittspartiet så tydelig synliggjør i denne inn­
stillingen?
Kari Lise Holmberg (H) [13:15:47]: Høyre står godt
plantet på egne bein i distriktspolitikken. Mitt svar blir det
samme som til forrige representant: Vi står trygt plantet
på den borgerlige side i politikken. Det gjør også Frem­
skrittspartiet. Det gjør Kristelig Folkeparti, og det gjør
Venstre, i våre øyne. Derfor ønsker vi et samarbeid.
Vi føler ikke nå at det er noe grunnlag for å ta avstand
fra noen av de partiene, men vi sier helt klart og tydelig at
når flere partier skal jobbe sammen, må det forhandlinger
til. Det blir å gi og ta, men utgangspunktet må uansett
være positivt.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [13:16:40]: Både i
innstillingen og i innlegget er Høyre og Holmberg for vel­
dig mange gode ting. De er for et levende landbruk. De er
for en aktiv samferdselspolitikk, og de er for en bedre av­
giftspolitikk og en bedre kulturpolitikk. Det er bra å være
for ting. Men i sitt statsbudsjett kutter Høyre 1,5 milliar­
der kr til landbruket, 30 000 kr pr. årsverk. Det slår i hjel
det en skriver i meldingen.
I forrige periode var det motstridig at kommunalminis­
teren måtte gå videre i forhold til å gjeninnføre differensi­
ert arbeidsgiveravgift. Jeg regner med at representanten
Holmberg er fornøyd med at det har skjedd. I forrige pe­
riode sa samferdselspolitisk talsmann, Petter Løvik, at det
var en utopi at en skulle nå målet i NTP om 2 milliarder
kr mer enn det Høyre hadde foreslått. Nå er Høyre tyde­
ligvis fornøyd med at vi klarer å få til det dere karakteri­
serte som en utopi i forrige periode.
Dere la fram en rapport fra et distriktspolitisk utvalg
for en måneds tid siden. Der foreslår dere sertifikat for 16­
åringer. Vil det gå inn i samme kategori som resten av de
store ordene, uten at en følger det opp?
Presidenten: Presidenten vil minne om at all tale skal
gå gjennom presidenten.
Kari Lise Holmberg (H) [13:17:45]: Forslaget om
sertifikat for 16­åringer ligger i et arbeidsdokument som
et distriktspolitisk utvalg har utarbeidet. Det er nå til hø­
ring i partiet. Jeg kan ikke ta standpunkt til det før hø­
ringsinstansene har gjort seg ferdig.
Jeg er litt opptatt av at representanten framhever at vi
alltid snakker så pent og positivt om mange ting. Det gri­
per jeg fatt i, for jeg tror at en positiv holdning, en positiv
velvilje, det å være et ja­parti, skaper mange grunnleggen­
de positive krefter i samfunnet vårt. Slipp bøndene fri, la
dem være kreative, i stedet for å øke byråkratiet og stoppe
mange positive virkemidler. Noe av det jeg faktisk be­
kymrer meg mest over ved den nåværende regjering, er at

2006
828 4. des. -- Distrikts­ og regionalpolitikken -- Hjarte for heile landet
man legger lokk på veldig mye av det som kunne vært po­
sitive initiativ.
Distriktspolitikk er ikke bare å dele ut penger. Det vik­
tigste er å ta store grep i en helhetlig sammenheng.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Rolf Reikvam (SV) [13:19:09]: Det meste av perio­
den etter krigen har vært en sammenhengende periode
med nedbygging av distriktene. Sentraliseringen skyldes
flere forhold. Den viktigste forklaringen er endringer i
næringsstrukturen, først og fremst den sterke sysselset­
tingsreduksjonen i primærnæringene. En aktiv distrikts­
og regionalpolitikk for å snu utviklingen og motvirke vi­
dere sentralisering til de store byene er viktig av flere
grunner:
-- For det første er det å opprettholde levende bygder og
tettsteder en verdi i seg selv. Det er en forutsetning at
vi har levende bygder og tettsteder, og at folk har reelle
bosettingsalternativer, noe alle partier gjør til et viktig
poeng i denne innstillingen.
-- For det andre er det nødvendig for å ta vare på kultur­
landskapet, som igjen på lengre sikt er en forutsetning
for en levende reiselivsnæring. Tilgroing av natur og
landskap har kommet langt allerede.
-- For det tredje er det nødvendig for å utnytte ressur­
sene lokalt og regionalt.
Jeg misliker debatten om hvilke deler av landet som
står for verdiskapningen. De ulike deler er avhengige av
hverandre. Selv om olje­ og gassvirksomhet hovedsakelig
foregår langs vestlandskysten og nordover, og dette er næ­
ringer som genererer store valutainntekter, blir det like
galt å hevde at verdiskapningen foregår der, som å påstå
at det er Oslo­regionen som står for den viktigste verdi­
skapningen. Vi er avhengige av hverandre, og levende
distrikter er like viktig for verdiskapning som levende
byer og storsteder.
Det er bra at meldingen understreker at statlige virke­
midler skal utvides og styrkes. Det er meget bra at vi i
2007 igjen skal kunne bruke differensiert arbeidsgiverav­
gift. Det skulle faktisk bare mangle. Det blir litt patetisk
når en i innstillingen har behov for å gi ros til de ulike re­
gjeringer. Differensierte avgifter er kanskje det mest treff­
sikre virkemiddelet for å styrke sysselsettingen i distrikte­
ne.
Det er bra at vi skal få en enda mer bevisst satsing på
infrastruktur, som bredbånd og økte bevilgninger til sam­
ferdsel. Skal vi likevel lykkes, er det to utfordringer vi må
klare.
For det første må vi styrke det regionale politiske nivå­
et, for det er den eneste motvekt vi kan ha mot den mar­
kedsliberalismen som Fremskrittspartiet er eksponent for.
Hvis vi ikke klarer å etablere et regionalt politisk nivå,
som har en størrelse og en struktur som er slik at viktige
politiske områder kan legges dit, taper vi denne kampen.
Det er det første som det må legges til rette for. Den de­
batten skal vi ta i neste runde, når vi får regionalmeldin­
gen.
For det andre må vi sentralt og for så vidt også regio­
nalt klare å ikke tenke sektorvis. Vi er nødt til å tenke
tverrsektorielt. Nøkkelen til å lykkes går gjennom en
tverrsektoriell tenkning, og nøkkelen til den tverrsektori­
elle tenkningen går gjennom utdanning og forskning.
Høyskolen har et tungt ansvar som regional utviklings­
aktør. Det undrer meg ofte hvor sterkt opptatt disse aktø­
rene er av å få endret rollen til å være nasjonale institusjo­
ner, altså institusjoner som går fra å være regionale insti­
tusjoner og ha et regionalt ansvar til å ønske et nasjonalt
ansvar. De ønsker altså å bli universiteter. Rollen som ut­
viklingsaktør skal ha betydning for utdanningstilbud og
forskningsprioriteringer. De strategiske høyskolepro­
grammer må utvides og styrkes. Det vi sa i forsknings­
meldingen om tettere bånd mellom utdanningsinstitusjo­
nene og forskningsinstituttene, må gjennomføres. For å
bli en god og tung regional utviklingsaktør er de regionale
høyskolene nødt til å ta utgangspunkt i regionale behov og
fortrinn, både på forskningssiden og på utdanningssiden.
Helt til slutt -- jeg ser at tiden går, det gjør den jo uan­
sett om jeg står her -- til dette med sektortenkning: Jeg kan
gi ett eksempel, som går på forsvar og utdanning. Det er
jo et tankekors at Krigsskolen fortsatt skal ligge her i
Oslo, når vi har store muligheter til å legge den i distriktet,
til Rena. Det er en utfordring å få til. Der har vi en spen­
nende mulighet til å gjøre noe regionalt.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per­Willy Amundsen (FrP) [13:24:35]: Ett av de
kanskje viktigste virkemidlene i forhold til å utvikle ny
næring, enten det er sentralt eller regionalt i distriktene, er
at man som stat legger til rette den infrastrukturen som er
nødvendig, bl.a. utdanning og forskning.
Jeg skal bare kort lese fra en komitemerknad:
«Gode universiteter og høyskoler og økt forsk­
ningsaktivitet er en forutsetning for en helhetlig utvik­
ling i nordområdene.»
Her slår man altså fast at det må satses på kunnskap i
nordområdene for å få det løftet som nordområdene skal
få. Hvordan føles det da for representanten Reikvam fra
SV å være med i en regjering, å være grunnlag for en re­
gjering, som faktisk kutter i kunnskap?
Rolf Reikvam (SV) [13:25:38]: Det var et litt merke­
lig spørsmål.
For det første må jeg si at det føles godt å være med i
denne regjeringen. Men det er jo bare en følelse som jeg
har, og jeg vil gi uttrykk for at det er en god følelse.
At vi kutter eller reduserer og ikke satser på utdanning,
er positivt galt. Vi satser på utdanning, helt fra grunnsko­
le, videregående skole og opp til universiteter og høysko­
ler. Det har vært en bevisst satsing på universiteter og
høyskoler, og vi vet at forskningsinnsatsen i 2007 blir
høyere enn den har vært noen gang tidligere.
Når det gjelder utdanning og forskning, er det slik, slik
som jeg leser budsjettet -- nå snakker vi om budsjettet, vi
snakker ikke om denne innstillingen -- at det er en god og

4. des. -- Distrikts­ og regionalpolitikken -- Hjarte for heile landet 829
2006
sterk satsing, både på grunnskole, videregående skole og
på høyere utdanning.
Bent Høie (H) [13:26:54]: Jeg hadde egentlig tenkt å
ta en annen replikk, men det svaret som kom nå, forundret
meg så mye at jeg er nødt til å følge det opp.
Representanten brukte mye av sitt innlegg til å snakke
om betydningen av de regionale høyskolene som utvi­
klingsaktører. Jeg synes derfor det er rart at ikke regje­
ringspartiene kan være med på en merknad i innstillingen
der man sier at det er positivt at noen av disse også har
ambisjoner om å bli universiteter, så lenge ett av kriterie­
ne for å bli universitet er at en gjenspeiler det lokale næ­
ringsliv og de lokale særegenhetene.
Men spørsmålet mitt går på: Hva er det representanten
Reikvam har oppdaget i statsbudsjettet når det gjelder
forskning, som hans egen finansminister ikke har oppda­
get, siden finansministeren i redegjørelsen for statsbud­
sjettet i Stortinget sa at det var en realnedgang i innsatsen
på forskning? Jeg vil gjerne at representanten redegjør for
hva han har oppdaget som finansministeren ikke har opp­
daget.
Rolf Reikvam (SV) [13:27:59]: La meg først dvele
litt ved det som er sagt innledningsvis om universiteter og
høyskoler.
Universiteter er nasjonale institusjoner med et nasjo­
nalt ansvar. Høyskolene har etter loven og etter det som er
sagt i Stortinget, og det som er skrevet av Stortinget, et ty­
deligere regionalt ansvar. De skal være regionale utvi­
klingsaktører. I denne innstillingen diskuterer vi ikke det­
te. Dette er ikke en innstilling for å diskutere høyskoler og
universiteter. Dette er klargjort tidligere. Vi har definert
hva som skal til for at høyskolene skal kunne oppfylle
krav for å kunne få universitetsstatus, så det diskuterer vi
overhodet ikke. Det vi understreker, og det vi er opptatt av
i denne innstillingen, er at de har et regionalt utviklings­
ansvar. Det er fryktelig viktig, for det er jo disse institu­
sjonene som kan bli de tunge tverrsektorielle aktørene,
som kan bli de helt sentrale pådriverne når det gjelder re­
gional utvikling.
Bjørg Tørresdal (KrF) [13:29:12]: Representanten
Reikvam snakket varmt om virkemiddelapparatet og sa at
dette måtte styrkes for å kunne drive en god distriktspoli­
tikk. Var det ren ønsketenkning, eller lå det i det at det skal
desentraliseres? Det er mitt spørsmål nr. 1.
Videre snakket han varmt om å styrke det regionale ni­
vået politisk, og at det var viktig å jobbe tverrsektorielt.
Selv om ikke regionalmeldingen er lagt fram, hørte jeg
mellom linjene her at skal man få til en god distriktspoli­
tikk, må man få til omfattende endringer i regionalmel­
dingen. Er det riktig oppfattet?
Rolf Reikvam (SV) [13:29:56]: Nå diskuterer vi ikke
regionalmeldingen. Det får vi anledning til. Kanskje alle­
rede fra neste fredag er vi i gang med å diskutere denne
regionalmeldingen, da vet vi hva som står der.
Men jeg tror som sagt det er viktig å bruke tunge regi­
oner ut fra en politiseringstenkning. Vi hadde en maktut­
redning for noen år siden som avdekket at det har skjedd
en maktforskyvning fra politiske organer til marked, til
internasjonale organer og til rettsapparatet. Jeg tror det er
viktig at vi nå begynner å snu den utviklingen. Hvis vi
skal greie det, er det viktig at vi klarer å bygge opp regio­
nale strukturer som har en størrelsesorden som gjør at vi
kan flytte makten og beslutningsmyndigheten ut til regio­
nene.
Også for meg er dette et spørsmål om å politisere
Norge igjen, som et motstykke til den liberaliseringen
som vi har sett de siste årene.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Bjørg Tørresdal (KrF) [13:31:14]: Regjeringen har
levert en distriktsmelding som løfter distriktene og satser
på kommunene. Det er Kristelig Folkeparti enig i, og vi
støtter denne satsingen. Meldingen fokuserer på en styr­
king av kommuneøkonomien, en gjeninnføring av diffe­
rensiert arbeidsgiveravgift, arbeid med samferdsel og in­
frastruktur. Temaer som næringsutvikling, utdanning og
forskning, bioenergi, kultur, helse og velferd, bostedsut­
vikling, lokalisering av statlige virksomheter og arealbruk
blir tatt opp.
Det er viktig for Kristelig Folkeparti å opprettholde bo­
settingsmønsteret i landet vårt. Forholdene må legges til
rette for en positiv utvikling i hele landet. Vi mener at fo­
kuset gjennom ulike virkemidler må flyttes fra fraflytting
til tilflytting. Vi må fokusere på de enorme mulighetene
som finnes. Spennende og kompetansebaserte arbeids­
plasser må skapes ved at det utvikles kunnskapsparker og
næringshager ute i distriktene. Dette vil kunne danne nett­
verk og næringsklynger som er nødvendige for å etablere
samarbeid og gjensidig kompetanse for å utvikle nye ar­
beidsplasser. En slik politikk vil motvirke sentralisering
og bygge opp under sterke regioner.
Kommunene er den viktigste leverandøren av grunn­
leggende velferdstjenester i samfunnsfellesskapet. Kriste­
lig Folkeparti er fornøyd med at opptrappingen av kom­
muneøkonomien som begynte under regjeringen Bonde­
vik II, blir fulgt opp av den sittende regjering. Videre gjør
også økte skatteinntekter det mulig med økt satsing i
kommunene, og dette er et resultat av en god skatte­ og
næringspolitikk under regjeringen Bondevik II.
Kristelig Folkeparti etterlyser den langsiktige opptrap­
pingsplanen som Regjeringen varslet i Soria Moria­er­
klæringen. Hvis kommunene skal våge å ansette flere i
omsorg og utdanning, er de avhengig av en forutsigbar
økonomi.
Norsk landbruk står overfor en betydelig omstilling.
Internasjonalt øker presset for mer frihandel, og i tillegg
er forbrukerne mer bevisste og ønsker både mer kvalitet
og lavere priser. Behovet for ytterligere effektivisering og
nye inntektsmuligheter setter nye krav og mål for mat­ og
landbrukspolitikken.
Kristelig Folkeparti mener at et aktivt landbruk i alle
deler av landet er et viktig virkemiddel for å opprettholde

2006
830 4. des. -- Distrikts­ og regionalpolitikken -- Hjarte for heile landet
hovedtrekkene i dagens bosettingsmønster og et levende
kulturlandskap. Dette medfører at en må legge til rette for
en variert bruksstruktur som både tar hensyn til tradisjo­
nelle familiebruk og gir mulighet for ulike samarbeidsfor­
mer. Vi må ha gode ordninger ved generasjonsskifter og
annen overtakelse av landbrukseiendommer.
Den frivillige sektoren er en forutsetning for et rikt liv
i distriktene, og Kristelig Folkeparti mener at idealisme
og dugnadsånd fortsatt bør belønnes og oppmuntres. Jeg
vil framheve den betydningen frivillig engasjement i lo­
kalsamfunnet har for bredden i fritids­ og kulturtilbudene
i store deler av landet vårt. For å bevare dette er det viktig
at vi følger opp med nasjonale føringer. Folkehøyskolene
f.eks. har alltid vært og vil alltid være en viktig sak for
Kristelig Folkeparti, og vi er veldig fornøyd med at Regje­
ringen har imøtekommet oss på dette i forbindelse med
statsbudsjettet.
Jeg vil understreke betydningen av å ha et ungt fokus i
distrikts­ og regionalpolitikken. Skal vi få til at unge flyt­
ter tilbake til bygda og færre flytter fra, er det viktig å føre
en attraktiv politikk for denne gruppen. Vi må satse på
unge entreprenører. Flere unge mennesker må motiveres
til å ta skrittet fra idé til bedriftsetablering. Arbeidet som
drives med entreprenørskap i skolen, er spennende i den­
ne sammenheng. Utvikling av ideer og etablering av be­
drifter som en del av skolehverdagen er et målrettet og
nødvendig arbeid for å gjøre oss til en nasjon med flere
entreprenører.
Norge er et fantastisk land med store variasjoner i geo­
grafi og bosetting. Vi må ha en offensiv bypolitikk for by­
ene våre og en spenstig distriktspolitikk for å bevare og
videreutvikle distriktskommuner og småsamfunn. Det er
heldigvis flertall i denne sal for å sikre levende bosetting
i hele landet. Det betyr at vi må ha ulike ordninger for de
ulike delene av landet. Det nytter ikke med samme poli­
tikken for Utsira som for Oslo. For Kristelig Folkeparti er
distriktspolitikken viktig, fordi vi tror på levende lokal­
samfunn.
Jeg tar opp alle forslag som Kristelig Folkeparti er med
på i innstillingen.
Presidenten: Representanten Bjørg Tørresdal har teke
opp dei forslaga ho sjølv refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Ib Thomsen (FrP) [13:36:38]: Det står i en merknad
fra Kristelig Folkeparti at man «er kjent med at ledigheten
for innvandrere er større enn for befolkningen for øvrig.
Det er derfor viktig at en har en offensive tiltak som for
eksempel lønnstilskudd».
Hvordan har Kristelig Folkeparti tenkt seg dette tilta­
ket når det gjelder finansiering overfor kommunene, over­
for private, og hvordan skal dette gjennomføres?
Bjørg Tørresdal (KrF) [13:37:10]: Arbeidsledighe­
ten er tre ganger så stor for innvandrere som for befolk­
ningen for øvrig. Det er bekymringsfullt, både fordi det er
vanskelig for den enkelte innvandrer som igjen og igjen
søker jobb, og fordi samfunnet trenger arbeidsinnsatsen
til innvandrerne. Vi tror vi må gjøre mange ting. En av de
ordningene vi foreslo, var en ordning med lønnstilskudd,
fordi det virker, fordi det gir arbeidstrening for en innvan­
drer på en norsk arbeidsplass, og fordi det er lettere å få
ny jobb når man allerede er i arbeid.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [13:37:53]: Repre­
sentanten Tørresdal begynte sitt innlegg med å fullrose
Regjeringen for satsingen på samferdsel, for gjeninnfø­
ringen av differensiert arbeidsgiveravgift og for kommu­
neøkonomien. Det er gledelig at en er enig i at det nivået
som er lagt, som Kristelig Folkeparti var imot i forrige pe­
riode, er fornuftig, og at det er bra at det kommer en regje­
ring som er offensiv og gjeninnfører DA, og som ikke
minst er offensiv i forhold til kommuneøkonomien. Vi
husker for bare ett år tilbake, da Kristelig Folkeparti stem­
te imot å øke satsingen på kommuneøkonomien fra litt un­
der 2 milliarder kr til 5,7 milliarder kr, noe som har blitt
til 11,6 milliarder kr på grunn av alle mulige andre om­
stendigheter som har hjulpet til. Jeg er veldig fornøyd
med at Kristelig Folkeparti slutter seg til alle de satsinge­
ne som Regjeringen har gjennomført, og som de ikke fikk
til i forrige periode. Jeg regner med at også representanten
Tørresdal er fornøyd med det.
Til slutt har jeg et spørsmål: Det undrer meg lite grann
når dere nå fremmer en opptrappingsplan i forhold til
kommuneøkonomien. Synes dere det er troverdig, når
dere selv stemte imot den satsingen som allerede har
skjedd? Er det ikke da viktigere å vise til tiltak enn å ha en
opptrappingsplan?
Presidenten: Presidenten vil minne om at all tale skal
gå via presidenten.
Bjørg Tørresdal (KrF) [13:39:08]: Jeg skal prøve å
svare kort på et ganske omfattende spørsmål.
Kristelig Folkeparti er glad for opptrappingen av kom­
muneøkonomien, og glad for en næringspolitikk som fø­
rer til økte skatteinntekter, som også bedrer kommune­
økonomien. Kommunene har som kjent flere inntektskil­
der, men overføringer fra staten er viktig, og vi er glade
for opptrappingen. Når vi etterlyser en forpliktende opp­
trappingsplan, er det for å ta Soria Moria­erklæringen på
alvor. Der står det nemlig både at en skal ha råd til 10 000
nye årsverk innen helse og omsorg, og at en skal ha en
opptrappingsplan for kommuneøkonomien. Hvis kom­
munene skal våge å satse så offensivt som Regjeringen
legger opp til, må de være sikre på at det ikke blir lavere
trappetrinn i fortsettelsen når det gjelder kommuneøkono­
mien.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.
André N. Skjelstad (V) [13:40:24]: Venstre vil ha en
verdiskapingspolitikk for hele landet. By og land er gjen­
sidig avhengige av hverandre. Store deler av verdiskapin­
gen skjer i distriktene.
En moderne distriktspolitikk vil være å legge til rette
for at næringslivet kan utvikle seg, samtidig som det of­

4. des. -- Distrikts­ og regionalpolitikken -- Hjarte for heile landet 831
2006
fentlige tilbyr tjenester som gjør det mulig å skape mang­
foldige og attraktive lokalsamfunn. Venstre vil satse spe­
sielt på viktige distriktsnæringer som reiseliv, kulturba­
sert næringsvirksomhet, landbruk og fiskeri, og vil fort­
sette arbeidet med å flytte ut statlige arbeidsplasser.
Venstre deler mange av Regjeringens målsettinger med
distrikts­ og regionalpolitikken, men både når det gjelder
strategier og tiltak, velger vi av og til ulike veier.
Når det gjelder gjeninnføring av den differensierte ar­
beidsgiveravgiften, støtter vi Regjeringen i at det er et av
de beste og mest treffsikre tiltakene i distriktspolitikken.
Vi er derfor glad for at det arbeidet som både den forrige
og denne regjeringen har lagt ned, har lyktes. Vi støtter
også opp om en vurdering av å gjeninnføre fraktutjev­
ningsordningen.
Fylkeskommunene er i dag tildelt et særlig ansvar for
regional utvikling. Venstre ønsker at dette ansvaret skal
styrkes. For at en skal lykkes med det, trenger fylkeskom­
munene en ny organisering og økte ressurser. Venstre vil
derfor legge til rette for det nye fylket, en enhetsfylkemo­
dell som samler fylkeskommunens og Fylkesmannens
forvaltningsoppgaver i ett organ, og som får overført en
rekke oppgaver fra staten. Med en ny og sterkere enhets­
fylkeorganisering er det Venstres ambisjon at eierskapet
til sykehusene flyttes tilbake til fylkene. Med et sterkere
fylke vil kommunene også få en etterlengtet regional ut­
viklingsaktør og en sterkere samarbeidspartner. Venstre er
bekymret for at Regjeringens forslag til ny oppgaveforde­
ling og nye regioner vil forsterke sentraliseringen, spesielt
når sykehusene ikke blir en del av reformen. Vi ser i dag
omfattende planer for sentralisering av helsetilbud. Sen­
traliseres et ytterligere stort antall arbeidsplasser i denne
sektoren, sentraliseres befolkningen tilsvarende.
Tilgang på arbeidskraft blir en av hovedutfordringene
for både bedrifter og offentlig sektor i Norge, ikke minst i
distriktene. Derfor trenger vi et mer fleksibelt arbeidsliv.
Industrialderens regulering av arbeidsmarkedet er ikke
alltid i tråd med kunnskapsøkonomiens krav til fleksibili­
tet. Samtidig må loven tilpasses det nye arbeidslivets be­
hov for fleksibilitet og individuelle løsninger. Venstre øn­
sker en arbeidslovgivning som balanserer bedriftenes be­
hov for raske omstillinger med arbeidstakernes behov for
forutsigbarhet og trygghet. Som nevnt er også Venstre
opptatt av at en vekst i det offentlige ikke må gå på be­
kostning av det private næringslivet. I distriktene er dette
en spesielt stor utfordring. I mange distriktskommuner er
kommunene lønnsledende. Dette tapper det lokale næ­
ringslivet for arbeidskraft og demper ofte gründerlysten.
En sterk kommuneøkonomi må ikke bli en sovepute for
det lokale næringslivet. Venstre vil ha en mangfoldig sat­
sing på inkubatorordningen, Ungt Entreprenørskap og
elevbedrifter. Det er særlig viktig å gi ungdom kunnskap
om det å starte og drive en bedrift eller et foretak, og å sti­
mulere eldre ungdom til å bosette seg i distriktene etter
endt utdanning. Ikke minst er det viktig å sette inn tiltak
rettet mot kvinnelige innovatører og gründere. En slik sat­
sing vises igjen i Venstres alternative budsjett for 2007.
Venstre savner et sterkere engasjement fra Regjerin­
gen for å avklare hovedstadsregionens framtidige posi­
sjon og utvikling. Norge har vært preget av en balansert
utvikling mellom by og land, men vi ser nå tendenser til
en sterkere sentralisering rundt hovedstadsregionen.
Samarbeidsregjeringen varslet rett før sin avgang en
stortingsmelding om dette temaet. Like viktig som å få
bekreftet kunnskapen om hvorfor folk flytter fra distrik­
tene, er det å få ny kunnskap om hvilke krefter som dri­
ver hovedstadsregionen, og hvordan denne regionen skal
bidra til å balansere sin vekst framover. Vi vil derfor
oppfordre Regjeringen til å sette fortgang i arbeidet med
en hovedstadsmelding.
Det er videre viktig å se på reguleringen av de enkelte
næringer, slik som landbruket og energisektoren. Matpro­
duksjonen i Norge holder seg stabil, men på færre bruk.
Det er en utfordring å opprettholde de små brukene som
boplasser. Vi ser imidlertid en stadig større etterspørsel
etter fritidsbaserte bruk samt nye næringer som grønn om­
sorg. Vi ser også stadig større betalingsevne for slike pro­
dukter. Venstre fikk i forrige regjering gjennomslag for
mindre regulering av små gårdsbruk. Dette har ført til økt
kjøpelyst når det gjelder små gårdsbruk, bl.a. for heste­
hold, hundehold og annet. Dette fører til bosetting og
mangfold i bygdene. Vi beklager at Regjeringen nå vurde­
rer å reversere til mer ensidighet og devaluere store verdi­
er som ligger i små bruk, ved å stramme inn boplikten og
omsetningen av små landbrukseiendommer.
Vi ser også at det er mulig å vri etterspørselen etter
oppvarming i retning av mer bioenergi. Dette krever imid­
lertid tiltak som grønne skatter og grønne sertifikater, slik
Venstre vil. I tillegg er det viktig å fortsette arbeidet med
holdninger i landbruket. Svartmaling og sutring må ikke
få dominere næringen hvis vi skal få økt rekrutteringen.
Det er også viktig å peke på reiselivsnæringens betyd­
ning for distriktene, ikke minst som kvinnearbeidsplass.
Dessuten er dette en viktig eksportnæring. Venstre etter­
lyser derfor en reiselivsmelding.
Til slutt vil jeg si at det generelt sett er lite i denne mel­
dingen å være uenig om. Det er i hovedsak en sammenstil­
ling av eksisterende politikk innenfor ulike sektorer. Ut­
fordringen er det som ikke sies, og som Regjeringen ikke
er tydelig på. Når gode intensjoner og praksis spriker, som
i dette tilfellet, blir intensjonene mindre verdt.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [13:45:45]: I forbin­
delse med framleggingen av statsbudsjettet bekymret re­
presentanten Sponheim seg for at det kunne bli renteøk­
ning og gå ille med landet hvis man brukte en halv milli­
ard mer enn det Venstre foreslo i sitt budsjett. Det Venstre
valgte å kutte i, var kommuneøkonomien. Men i distrikts­
meldingen kommer Venstre med forslag om at man skal
ha en flerårig opptrappingsplan for kommuneøkonomien.
Ser representanten at det her er en inkonsekvens, når
man i en omgang skriker opp om at man bruker for mye
penger til kommunene, og i neste omgang fremmer for­
slag om en opptrappingsplan -- og det så å si på samme
tidspunkt?

Trykt 19/12 2006
2006
832 4. des. -- Distrikts­ og regionalpolitikken -- Hjarte for heile landet
André N. Skjelstad (V) [13:46:22]: Det ligger ingen
inkonsekvens i dette.
Som vi så gjennom hele 1990­tallet, var mye av opp­
trappingen som skjedde innenfor kommunal sektor, inten­
sjoner. Det ble krevd at her skulle det iverksettes både
HVPU­reform og andre reformer.
Venstre er bekymret for at vi her ikke har en plan. Sam­
tidig er det et helt klart signal at vi var enige i det første
framlegget, før det kom nye penger -- hvor de nå enn kom
fra. Men vi ønsker å bremse litt, for vi er redd for at en øk­
ning av renten vil få langt verre konsekvenser for kommu­
neøkonomien. 1 pst. renteøkning vil bety 800 mill. kr øk­
ning -- kontra de 500 mill. kr som Regjeringen har fore­
slått. Det vil bli tungt for kommunene.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.
Statsråd Åslaug Haga [13:47:36]: I Soria Moria­er­
klæringa lovet Regjeringa å gjennomføre et distriktspoli­
tisk løft. Ambisjonene for dette løftet er klare. Folk skal
ha reell valgfrihet når det gjelder valg av bosted, og vi skal
ta hele landet i bruk for å styrke verdiskapinga.
Dette vil etter Regjeringas vurdering bidra til det over­
ordnede målet om å opprettholde bosettingsmønsteret i
alle deler av landet, et mål det er stor oppslutning om i
Stortinget. Innholdet i politikken for å nå disse målene ble
konkretisert i stortingsmeldinga som blir behandlet i dag.
Innsatsen er knyttet til tre sentrale strategier:
1. arbeidsplasser der folk bor
2. likeverdige tjenestetilbud
3. attraktive steder
Regjeringa bygger disse tre strategiene på alle de mu­
lighetene som fins i Distrikts­Norge, alle de ildsjelene
som vil og kan i Distrikts­Norge, og ikke minst alle de
kvinnene og ungdommene som vil i Distrikts­Norge.
Distrikts­ og regionalpolitikken må alltid være en blan­
ding av innsats gjennom sektorpolitikken og særskilte
distrikts­ og regionalpolitiske virkemidler. Det er i sam­
spillet mellom den såkalt brede og smale distriktspolitik­
ken at vi kan gi folk i Distrikts­Norge likeverdige mulig­
heter og dermed reell valgfrihet med hensyn til bosted.
Regionalpolitikken, forstått som romlig politikk, angår
alle deler av landet, men utfordringene ligger først og
fremst i den sterke sentraliseringa. Vilkårene for å opp­
rettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret har endret
seg i de siste tiåra. Tidligere ble det født flere barn i dis­
triktskommunene. Dermed kunne disse kommunene opp­
rettholde bosettinga, sjøl med netto utflytting. Nå er bar­
netallene mer jevnt lave over hele landet, og dermed har
distriktskommunene merket utflyttinga sterkere i de siste
tiåra. Flere kommuner kommer derfor til å oppleve en be­
folkningsnedgang i tida framover, sjøl uten fraflytting.
Samtidig er vi inne i en periode med høy aktivitet i norsk
økonomi, både i innenlandsk etterspørsel og i industri og
bygg og anlegg. Tidligere erfaringer tilsier at sentralise­
ringa øker i perioder med høykonjunktur på grunn av økt
tilbud av jobber i større byområder. Samtidig kan næ­
ringslivet utenfor de større byområdene få problemer med
tilgang på arbeidskraft. Den sterke økonomiske veksten
de siste åra har dermed bidratt til å forsterke en sentralise­
ring som har pågått over lang tid.
Det er på denne bakgrunn Regjeringa legger vekt på å
ha en sterk distrikts­ og regionalpolitisk innsats også når
det er sterk vekst, nettopp for å motvirke sårbarheten i de
berørte områdene på kort eller lengre sikt, knyttet til utvik­
lingstrekk i demografi, sysselsetting, næringsstruktur og
kompetansenivå. Det er dette Regjeringa for alvor tar tak
i i distrikts­ og regionalmeldinga.
Regjeringa legger opp til at konkretiseringa av det dis­
triktspolitiske løftet skal bli gjennomført gradvis hvert år
i de årlige budsjettene. Stortingsmeldinga er derfor et
handlingsprogram for hele stortingsperioden. Vi har le­
vert mye allerede i budsjettene for 2006 og 2007. Vi har
styrket kommuneøkonomien betydelig. Vi gleder oss nå
enormt over å kunne gjeninnføre den differensierte ar­
beidsgiveravgiften fra 1. januar. Samferdselspolitikken er
styrket. Vi etterlever Nasjonal transportplan. Vi har et
godt jordbruksoppgjør på plass. Vi har en sterk satsing på
kultur og frivillighet. Nordområdestrategien, som ble pre­
sentert på fredag, er i praksis distriktspolitikk satt i sys­
tem.
I tillegg til disse breie satsingene vil en ha merket seg
at vi styrker de smale satsingene. Vektlegginga på små­
samfunn er blitt behørig bemerket rundt i landet. Kultur
og næring gis et ekstra puff, stedsutvikling blir tydelig­
gjort på en måte som ikke er gjort tidligere. Under disse
mindre satsingene ligger det en tro på at vi må bygge på
lokale initiativ, på ildsjelene. Det er bare ved å bygge på
alle de sterke og gode kreftene som vil og kan, vi kan gi
folk reell valgfrihet med hensyn til bosted.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ib Thomsen (FrP) [13:53:03]: Differensiert arbeids­
giveravgift er det beste distriktspolitiske virkemiddel, sa
statsråden. Hele Stortinget er enig om at det er den mest
treffsikre distriktspolitiske ordningen vi har.
Så spørsmålet mitt er: Vil statsråden jobbe innad i Re­
gjeringen for å sette ned arbeidsgiveravgiften for hele lan­
det, noe som hadde vært et godt virkemiddel for hele Dis­
trikts­Norge når det gjelder eksportartikler, og som vil
styrke Distrikts­Norge og muligens hindre fraflytting?
Statsråd Åslaug Haga [13:53:54]: Det har vært gjort
et stort og omfattende arbeid for å få gjeninnført den dif­
ferensierte arbeidsgiveravgiften. I salen her i dag har det
allerede vært litt diskusjon knyttet til hvem som skal ha
ansvaret for hva. Jeg syns bare vi skal registrere at det er
gjort en stor innsats fra flere regjeringer for å få dette på
plass, og vi fikk gjeninnført den differensierte arbeidsgi­
veravgiften i en større del av landet enn det mange hadde
tort å håpe på.
Dette er viktige skritt -- tatt i betraktning det tydeligvis
både Fremskrittspartiet og Regjeringa er enige om, nemlig
at dette er vårt kanskje aller mest treffsikre distriktspolitis­
ke virkemiddel. Nå syns jeg vi skal glede oss over de satse­
ne vi har greid å framforhandle med ESA, og det er sjølsagt
de som ligger til grunn for Regjeringas videre politikk.

833
4. des. -- Distrikts­ og regionalpolitikken -- Hjarte for heile landet
S 2006--2007
2006
Kari Lise Holmberg (H) [13:55:02]: Det er folk lo­
kalt som er de beste til å utvikle egne lokalsamfunn. Det
sier regjeringspartiene i sin innledningsmerknad i distrikts­
meldingen. Jeg har en sterk fornemmelse av at det i Re­
gjeringen er langt mellom teori og praksis på dette områ­
det.
Regjeringen kunne ha bevist sine gode intensjoner om
lokalt selvstyre da Stortinget i forrige uke behandlet Høy­
res forslag om en tiltakspakke for småskala vannkraftpro­
duksjon, men verken statsråd Enoksen eller regjeringspar­
tiene torde eller ville delegere konsesjonsmyndigheten til
kommunene. Det må være et tankekors for Regjeringen
når selv SV­ordfører Arne Vinje i Vinje kommune i Tele­
mark i dag går ut på radioen med sin bekymring over Re­
gjeringens manglende tiltro til lokale myndigheter.
Så mitt spørsmål blir fortsatt: Driver Regjeringen bare
med festtaler? Eller kan statsråden gi konkrete eksempler
på hvilke delegasjoner og hvilke tiltak kommunene kan se
fram til?
Statsråd Åslaug Haga [13:56:19]: Regjeringa er helt
enig med Høyre i at det er et viktig mål å sikre størst mulig
grad av lokal handlefrihet. Det kommer til uttrykk gjen­
nom en rekke ting.
La meg aller først nevne et område hvor vi ble veldig
forundret over Høyres tilnærming, nettopp ut fra at Høyre
normalt er opptatt av lokal handlefrihet, og da tenker jeg
sjølsagt på kommuneøkonomien, som er noe av det mest
fundamentale for å gi lokale myndigheter handlingsrom.
I forrige stortingsperiode ble kommunene hardt presset
på grunn av dårlig kommuneøkonomi. Det betød også at
handlingsrommet lokalt ble presset på noen av de aller
viktigste områdene som angår folks hverdag. Regjeringa
står helt fast på å bidra til økt lokalt handlingsrom.
Bjørg Tørresdal (KrF) [13:57:29]: Statsråden nevn­
te ordet «ildsjel» flere ganger i sitt innlegg. Det er et godt
ord -- et ord med kraft og retning både innenfor landbruk,
i turisme og næringsutvikling, men ikke minst innenfor
frivillig sektor. Kristelig Folkeparti er jo veldig glad for at
en rekke kutt som var foreslått av Regjeringen, ble rever­
sert i statsbudsjettet for 2007. Det var frivilligheten som
vant i forbindelse med den avtalen som ble gjort.
Men jeg har lyst til å spørre statsråden: Hvilke signaler
gav Regjeringen til alle ildsjelene i frivillig sektor da den
foreslo kutt i et statsbudsjett hvor en hadde så mye penger
å rutte med -- kutt i små og store tiltak innenfor frivillig
sektor? Bare for å nevne én ting: Regjeringen foreslo kutt
på 6 mill. kr til bygging av forsamlingshus og bedehus, og
det er bygg som stort sett bygges med dugnadsinnsats, der
en får et bitte lite statstilskudd. Hvilke signaler fikk ildsje­
lene da?
Statsråd Åslaug Haga [13:58:33]: Det er hyggelig å
konstatere at Kristelig Folkeparti og Regjeringa er enige
om betydningen av frivillig innsats. Derfor gleder vi oss
nå til å komme videre i arbeidet med en egen stortings­
melding om frivillighet. Den vil gi oss en anledning til å
snakke om frivilligheten i brei forstand -- enten vi snakker
om kirke, distriktspolitikk, kulturliv eller hvilken som
helst annen sektor i samfunnet. Jeg føler meg helt overbe­
vist om at Regjeringa sender de helt rette signalene til fri­
villigheten på en rekke områder. Vi tar frivilligheten på al­
vor. Det ser man jo ikke minst gjennom denne meldinga,
hvor vi er helt tydelig på at hvis vi skal lykkes i distrikts­
politikken, er vi helt avhengig av å bygge opp under fri­
villigheten, bygge opp under alle de ildsjelene som vi hel­
digvis har rundt omkring i vårt langstrakte land.
André N. Skjelstad (V) [13:59:50]: Senterpartiet sier
at de vil satse på familiejordbruket, og at det å utvikle
landbruket er viktig for bosetting i distriktene. Etter at
Venstre i forrige regjering fikk gjennomslag for å endre
konsesjons­ og bopliktreglene, ser vi nå at stadig flere fa­
milier ønsker å kjøpe seg småbruk i distriktene. Men
Senterpartiet har nå varslet at de vil reversere konsesjons­
og bopliktreglene. Er det slik at Senterpartiet er imot fa­
milier som vil kjøpe seg inn i landbruket, og som har nye
ideer, og er dette bare for slike som meg, eksempelvis,
som har odelsrett?
Statsråd Åslaug Haga [14:00:26]: Det er meget gle­
delig at det er mange som ønsker å bosette seg på bygda.
Det ser vi bl.a. gjennom en betydelig etterspørsel etter
småbruk. Noe av det som har gledet meg aller mest i de
seinere årene, er å se at man tar grep lokalt for å bidra til
at småbruk kommer ut i markedet. Vi vet at det er mange
som har sittet på småbruk uten at de har blitt brukt i særlig
grad. Vi har gode eksempler, f.eks. fra Telemark, hvor
man virkelig har tatt tak, snakket med folk og bidratt til at
disse kommer ut i markedet på den ene eller den andre
måten. Det er en tilnærming som jeg syns er meget god.
Jeg vil oppfordre flere kommuner som sliter med at
man har mange småbruk som ikke er i drift, til å se på om
det er muligheter for nettopp å få dem ut, slik at alle de
som ønsker seg småbruk, kan få muligheten til å glede seg
over bygdelivet.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.
Bendiks H. Arnesen (A) [14:02:07]: Jeg er glad for
at vi har fått til behandling en stortingsmelding om dis­
trikts­ og regionalpolitikken som er offensiv, og som så
klart gjenspeiler målsettingene i Soria Moria­erklærin­
gen.
Fra en del hold kan vi høre kritiske røster som hevder
at distriktspolitikken har vært totalt bortkastet og mislyk­
ket. Jeg reiser mye i Distrikts­Norge, og jeg er helt uenig
i at vi har hatt en mislykket distriktspolitikk, selv om vi
må gjøre mer, spesielt for de områdene som sliter på
grunn av forhold som bygdene selv ikke rår over.
Vi har en mengde levende og vitale bygder og kyst­
samfunn som står for en betydelig verdiskaping. Her pro­
duseres det viktige produkter som etterspørres nasjonalt
og internasjonalt. Her tenker jeg ikke bare på produkter
fra primærnæringene, som fisk og jordbruksprodukter,
men også andre etterspurte varer.
Forhandlinger i Stortinget nr. 57
57

2006
834 4. des. -- Distrikts­ og regionalpolitikken -- Hjarte for heile landet
Som et eksempel kan jeg nevne Furuflaten i Lyngen i
Troms, som er ei lita bygd med et fantastisk industrimiljø.
Lyngen er også en kommune som det internasjonale forsk­
ningsmiljøet har fattet inntresse for. Her har faktisk forsk­
ningsmiljøet i USA etablert seg, gjennom MIT­FabLab
Norway.
Listen med gode eksempler er mye lengre.
Så kom ikke og si at det er umulig å få noe til i bygde­
ne. Men det betinger at det offentlige er med og legger til
rette gjennom en aktiv distriktspolitikk.
Hvordan ville landet vårt sett ut uten vitale distrikter
og oppegående primærnæringer? Hva ville vi da ha hatt
som grunnlag for den stadig voksende reiselivsnæringen?
Hva ville vi hatt å vise fram til turistene dersom bygdene
lå øde?
Det sies at ingen kan vedta hvor folk skal bo, men det
er jo slik at dersom det ikke legges akseptable rammebe­
tingelser på plass for distriktene, så kan ikke folk bo i byg­
dene våre. Derfor kan ikke politikerne fraskrive seg et an­
svar for bosettingen og la så vitale interesser for land og
folk overlates til markedet alene. Derfor er det så viktig
med en helhetlig distriktspolitikk, hvor ikke bare Kom­
munal­ og regionaldepartementet har et ansvar, men hele
det politiske og administrative miljøet må være på banen.
Vi som bor i livskraftige bygder med unge og aktive
mennesker, ser at folk trives og bidrar med mye frivillig
innsats for bygda si, men folk bor ikke på slike steder for
enhver pris. Også folk i distriktene ønsker å ta del i noe av
det folk i mer sentrale områder ser på som den største
selvfølge, og de trenger gode kommunikasjonsmessige
tilbud.
Jeg merker meg at det store skillet i distriktspolitikken
i store trekk går mellom Fremskrittspartiet og de øvrige
partiene.
I innstillingen poengterer Fremskrittspartiet statens
ansvar for Oslo som hovedstad. Dette mener jeg at staten
allerede ivaretar på en overbevisende måte, noe det også
er politisk enighet om å gjøre. Samtidig går partiet mot å
se på hva sentralisering koster, og de vil overlate til mar­
kedet å styre distriktspolitikken. Dette forteller om et parti
som ikke har særlig sans for distriktenes verdier. Frem­
skrittspartiet kan heller ikke ha tatt inn over seg at det er
et stort og gjensidig avhengighetsforhold mellom by og
land i landet vårt.
Vi får håpe at Fremskrittspartiet aldri får makt til å
gjennomføre sin distriktsnedbygging, spesielt i en tid da
så mye skal gjøres i nordområdene.
Per­Willy Amundsen (FrP) [14:06:37]: Forrige ta­
ler, representanten Arnesen fra Troms, har selvfølgelig
helt rett. Det er mulig, ja i høyeste grad mulig, å få noe til
i bygdene, som han uttrykte det.
Fremskrittspartiet hadde tidligere et lite slagord, som
egentlig forteller ganske mye om denne problemstillin­
gen. Slagordet var som følger: Fremtiden vedtas ikke, den
skapes. Og det er nettopp derfor skillet på dette politikk­
området som forrige taler var inne på, i aller høyeste grad
går mellom Fremskrittspartiet og partiene på sosialistisk
side. Distriktspolitikk handler etter vårt syn ikke om poli­
tikere som drar land og strand rundt og lover penger, og
bevilger penger for å opprettholde næringer som til dels
ikke har fremtiden for seg. Det det derimot handler om, er
å ta i bruk de positive drivkreftene som finnes i markedet,
og da er det heller ikke noen tvil om at en masse næringer
og en masse arbeidsplasser vil kunne skapes nettopp i dis­
triktene, på den bakgrunnen.
Problemet i dag er jo at gründerne i distriktene, de idé­
rike i distriktene, som har muligheter og forutsetninger
for å skape nye arbeidsplasser, skape en fremtid i distrik­
tene, blir møtt med byråkrati, med reguleringer, med ver­
neplaner -- offentlig styring, med andre ord, ovenfra og
ned -- som hindrer utvikling og setter brems på å skape
nye arbeidsplasser i distriktene. Da nytter det ikke å kom­
me i etterkant, slik som sosialistene gjør, og dele ut alle
gode almisser, for distriktspolitikk handler først og fremst
om å legge til rette for disse arbeidsplassene. Det gjør man
best gjennom å bygge infrastruktur, enten vi snakker om
kommunikasjoner, gode veier i distriktene, eller vi snak­
ker om at vi har utdanningsinstitusjoner som skaper kom­
petanse og kunnskap i distriktene. Det er langt, langt vik­
tigere enn den overdrevne tiltroen -- som jeg ofte lar meg
forbløffe av at enkelte politikere har -- til politikernes egen
styringsevne på dette området. Legger man til rette infra­
strukturen, løser opp i reguleringer og gjør det lettere å
skape næringer og arbeidsplasser i distriktene, vil også de
arbeidsplassene bli skapt. Men det er altså det motsatte av
den sosialistiske, statsstyrte modellen, hvor man deler ut
penger som ikke nødvendigvis medfører fremtidsrettete
næringer.
Så vil jeg gjerne kommentere en sak som også går inn
under dette området. Fredag la Regjeringen frem sin
nordområdestrategi. Den er jo, som vanlig, godt kjenne­
tegnet av visjoner, gode intensjoner og enda mer visjoner,
men selvfølgelig veldig lite konkret -- ingenting konkret,
egentlig, som står i forhold til den retorikken som har vært
ført fra Regjeringen tidligere. Statsministeren uttrykte at
kunnskap skal være navet i nordområdesatsingen. Men
det er den samme statsministeren, fra den samme regje­
ringen, som kutter på forskning, som kutter på utvikling,
og så snakker man om de gode offentlige tiltakene igjen,
istedenfor å gjøre det som burde være åpenbart for å starte
den satsingen i nord som vi trenger, nemlig å åpne for prø­
veboring og åpne for å ta i bruk ressursene i nord.
Nord­Norge trenger ikke nye tiltak, nye subsidier, nye
offentlige ordninger. Det eneste Nord­Norge trenger, som
alle andre regioner i dette landet, det er å få lov til å ta i
bruk de naturressursene man har, istedenfor at alt er sent­
raldirigert og sentralstyrt. Da klarer man seg godt uten of­
fentlige almisser. Det gjelder i nordområdene, og det gjel­
der i alle regionene i dette landet.
Tore Hagebakken (A) [14:11:56]: Distrikts­ og regi­
onalmeldingen er godt mottatt, og den ene offensive sa­
ken fra Regjeringen avløser nå den andre. På fredag leg­
ges stortingsmeldingen om hvilke oppgaver det nye regio­
nale nivået skal ha, fram -- slik Regjeringen foreslår det.
Sannsynligvis vil vi oppleve at noen synes det overfø­
res for mye. Andre vil mene at det overføres for få oppga­

4. des. -- Distrikts­ og regionalpolitikken -- Hjarte for heile landet 835
2006
ver. Jeg ser fram til debatten, og jeg vil hevde at den fore­
stående styrkingen av det regionale nivået, foreløpig best
kjent som fylkeskommunen, åpenbart vil være viktig for
å styrke den samlede distrikts­ og regionalpolitikken. Jeg
vil si det slik: Skal vi ta landet mer i bruk, ta hele landet
mer i bruk, må vi også ta fylkeskommunen mer i bruk.
Den er kompetent, den er folkestyrt, men den trenger mer
muskler. Kanskje er det slik at de store bykommunene
med sterke sentra føler at de klarer seg godt på egen hånd,
men for Distrikts­Norge spiller fylkeskommunen en vik­
tig rolle. Og fylkeskommunens rolle i distriktspolitikken
er sterkt undervurdert, særlig fra noen som på en måte yn­
der å framstille fylkeskommunen som noe som bør skiftes
ut, helst forsvinne.
Vi mener at fylkeskommunen, også gjennom nye regi­
oner, kan utnyttes og bli en veldig viktig aktør i distrikts­
politisk sammenheng. Det som er kjempeviktig, er at fyl­
keskommunene evner å samarbeide godt med kommune­
ne. Slik vil vi med forvaltningsreformen legge til rette for
at muligheter og penger kommer nærmere. Da er det også
viktig at man får til et samarbeid, et partnerskap, mellom
kommunene og fylkeskommunene som er minst mulig
byråkratisk, men som er slagkraftig og godt.
Nå er det slik at jeg kjenner aller best til Oppland fyl­
keskommune, etter som jeg kommer derfra -- ikke fra fyl­
keskommunen, men fra Oppland. Jeg har sett mange gode
eksempler på aktivt samarbeid og samspill mellom fyl­
keskommuner og kommuner og også private aktører, og
ikke minst -- det er det aller viktigste -- har jeg sett mange
gode resultater.
At fylkeskommunen er både virkemiddelaktør og en
viktig kompetanseaktør, gir selvsagt ekstra muligheter.
Fordeling og spredning av kompetanse er viktig. Her spil­
ler fylkeskommunen en viktig rolle gjennom de videre­
gående skoler, gjennom etablering av læringssentra, som
det finnes mange eksempler på, og ved kjøp av desentra­
liserte høyskoletilbud. Utdanning er viktig. Viktig er også
fylkeskommunens rolle, igjen ofte i samarbeid med an­
dre, når det gjelder etablering og understøttelse av vekst­
hus, næringshager, kunnskapsparker og til og med
ekspertsentre.
I Oppland har fylkeskommunen, sammen med vikti­
ge nasjonale aktører, etablert Oppland Nyskapingssen­
ter, som det eneste i sitt slag i landet. Slik har det blitt én
dør til viktige aktører som bl.a. Innovasjon Norge, SIVA,
Norges forskningsråd og selvsagt fylkeskommunens
eget apparat. Også innenfor bredbånd har fylkeskommu­
nen i Oppland gjort en stor innsats, vært initierende, og
vært med og sørget for at dekningen nå har økt fra 25 pst.
i 2002 til 90 pst. i dag. Fylkeskommunen har engasjert
seg i prosjekter innenfor nasjonalparksatsingen og i
mange andre prosjekter på området kultur og opplevel­
sesnæringer. Alt dette er viktige distriktspolitiske satsin­
ger. Forsøksprosjektet «Fritt Fram», som for øvrig
Fremskrittspartiet synes er et dårlig prosjekt, eller i
hvert fall har prøvd å ta alle pengene fra, har i særlig
grad bidratt til at fylkeskommunen i Oppland mer og
mer arbeider i samhandling med andre, og lykkes mer og
mer.
Avslutningsvis: Det er mange gode eksempler på at vi
fører en politikk som gir folk større frihet til å bosette seg
der de ønsker. Vi har hørt om kommuneøkonomi, og ikke
minst kunne vi nevne samferdselssatsing. Men det vik­
tigste av alt er at folk vil bo på bygda. Det var imponeren­
de å oppleve de ungdommene og de ungdomsorganisasjo­
nene som kom til våre høringer, oppleve den framtidstro­
en, den optimismen og ikke minst den kreativiteten og
handlekraften som disse ungdommene stod for. Det be­
fester på en overbevisende måte hvilke store ressurser
som Distrikts­Norge representerer for oss som nasjon.
Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har
ei taletid på inntil 3 minutt.
Arild Stokkan­Grande (A) [14:17:19]: Med «Hjarte
for heile landet» legger vi nå på plass verktøy for en aktiv
distriktsutvikling.
Det hersker en tverrpolitisk enighet om at Oslo og sto­
re byer trenger støtte fra staten for å håndtere utfordringe­
ne de står overfor. Det er bra. Men jeg skulle ønske at det
var like bred enighet om det samme når det gjelder dis­
triktene våre. Det er her mye av verdiskapingen skjer, og
det er her vi har de områdene som gjør at Norge er et at­
traktivt reisemål.
Distriktene klarer seg på mange måter godt, men staten
har i lengre tid båndlagt areal uten tilstrekkelig kompen­
sasjon til områder som får begrensninger på seg, og det
legges også for lite til rette for at folk i distriktene kan ta
områdene sine i bruk, slik at det skapes både bolyst og nye
næringer.
Jeg kan nevne et eksempel fra Ytterøya i Tronheims­
fjorden, hvor jeg selv kommer fra. Omtrent hele øya gikk
sammen for å etablere en småbåthavn, støttet av kommu­
nen, som et godt utviklingstiltak på den øya. Men fylkes­
mannen gikk inn og overprøvde kommunens støtte, med
grunnlag i at det var et tiltak som var etablert for nærme
sjøen. Det ble avslag på en søknad om å etablere småbåt­
havn, fordi den lå for nærme sjøen! Det er bra med regu­
lering, men det er også viktig med en god porsjon folke­
vett i forbindelse med reguleringer.
Jeg er glad for at det legges stor vekt på kommunenes,
og særlig fylkeskommunens, rolle i det regionale utvi­
klingsarbeidet. I Nord­Trøndelag spiller fylkeskommu­
nen en helt sentral rolle i et lagspill sammen med kommu­
nene for å legge til rette for utvikling. I mange sammen­
henger blir kommunene hver for seg for små til å heve røs­
ten opp mot sentrale myndigheter. Her er fylkeskom­
munen viktig som kommunenes beste venn.
Etter å ha hørt Høyres representant beskrive fylkes­
kommunene, skal det være en glede å ta med Høyre opp
til Nord­Trøndelag for å vise fram hvor sentral fylkes­
kommunen er i utviklingsarbeidet der, og hvor stor opp­
slutning det er om det arbeidet fylkeskommunen driver
med.
Å overlate samfunnsutviklingen til markedet alene er
uansvarlig. Vi ser at markedet ikke er i stand til å gi folk
et likeverdig tilbud alle steder i landet. Vi ser det innenfor
bredbånd, vi ser det innenfor telefoni, vi ser det innenfor

2006
836 4. des. -- Distrikts­ og regionalpolitikken -- Hjarte for heile landet
tv­signal, framskritt som i utgangspunktet skulle virke de­
sentraliserende.
Tilbake til Ytterøya, Trodheimsfjordens perle, et para­
dis på jord som byfolk elsker å reise til når de skal på re­
kreasjon. Men heller ikke et paradis er noe blivende sted
hvis ferjen legges ned og man må ro dit, hvis lokalbutik­
ken blir nedlagt, hvis det ikke fra samfunnet side blir lagt
bedre til rette for næringsutvikling. Skal de kunne tilby et
livskraftig område i framtiden, må de ha hjelp av en ro­
bust kommune, en tilretteleggende fylkeskommune og en
stat som ser verdien av slike steder. Nå har vi slike verk­
tøy. Vi har en regjering som ser verdien.
Alf Ivar Samuelsen (Sp) [14:20:40]: Jeg er glad for
at vi har fått en god debatt om St.meld. nr. 21, distrikts­
meldingen.
Kommunalministeren refererte til en del av hovedut­
fordringene i meldingen. Jeg vil referere dem i sin helhet.
Det er en bred tilnærming til distriktspolitikken og et nytt
løft for distriktspolitikken. Meldingen tar sikte på
-- å utløse verdiskapingspotensialet i distriktene
-- å gi tilgang på arbeidsplasser, tjenester og velferdstil­
bud
-- å skape ny optimisme og ny framtidstro
-- at bygder og tettsteder skal være attraktive boplasser
for unge, og spesielt for kvinner
-- at små og mellomstore byer skal bli attraktive som et
alternativ til storbyer
Basis for dette er allerede lagt på plass gjennom en so­
lid økning i kommuneøkonomien.
Kommunene er den store velferds­ og tjenesteprodu­
senten, og uten at de er slagkraftige, kan vi ikke lykkes i
den nye distriktspolitikken.
Kommunene skal være en lokal tilrettelegger for næ­
ringsutvikling. Det er gitt et løfte om nye tiltak på nettopp
næringsutviklingsområdet. Innovasjon Norge skal styr­
kes. Såkornfondene skal styrkes. Kommunale nærings­
fond skal på plass igjen som nødvendige startmidler. Og
vi skal ha en ny programperiode for næringshager.
Landbruket er gitt et løft. Vi har håp om at kulturland­
skapet kan holdes i hevd, og at de gartnerne som holder
kulturlandskapet ved like, finner det levelig å fortsette å
være det.
Vi ser muligheten for å få en ny satsing på reiseliv.
Jeg er enig med kommunalministeren, som sa at uten
dette fundamentet ville nordområdesatsingen ha vært
vanskelig å få fart på. Nettopp den basis vi har lagt gjen­
nom den nye distriktsmeldingen, gir håp om at nordområ­
desatsingen virkelig skal gi frukter.
Det er skapt ny optimisme. Det er skapt ny optimisme
rundt om i distriktene. Den skal vi ta vare på.
Kari Lise Holmberg (H) [14:24:08]: Det nærmer seg
slutten på debatten, men jeg må avlegge en visitt til et par
av representantene.
Senterpartiets Trygve Slagsvold Vedum tok munnen
for full da han som svar på min replikk hevdet at Høyre «i
glade ordelag» snakket om å styrke fylkesmannen. Jeg sy­
nes Senterpartiet skal holde seg til sannheten. Høyre har
klar politikk på to forvaltningsnivåer, og fylkesmannens
rolle skal kun være å ha kontroll­ og tilsynsoppgaver. Det­
te er noe helt annet enn det Senterpartiet hevder. Jeg kan
vise til Høyres program for 2005--2009, hvor det står:
«Overprøving av kommunale vedtak skal begrenses
til legalitetskontroll og klage på saksbehandling.
Høyre vil redusere antallet fylkesmannsembeter.»
Jeg vil bare anbefale at representanten Slagsvold Ved­
um leser Høyres partiprogram. Vår politikk tar lokalde­
mokratiet på alvor. Det er til kommunene befolkningen
har tilhørighet og lojalitet. Regionen står fjernt fra folk
flest.
Så en liten visitt til Rolf Reikvams replikk. Jeg trodde
nesten jeg hadde hørt feil da representanten hevdet at
Høyre motstrebende hadde gått med på gjennomføringen
av differensiert arbeidsgiveravgift. Jeg må be representan­
ten om å dokumentere en slik påstand, for de faktiske for­
hold er at Høyre hele tiden har hevdet at differensiert ar­
beidsgiveravgift er det beste distriktspolitiske virkemid­
delet vi har. Vi var i en regjering som jobbet hardt for å få
den gjeninnført. Jeg er glad for at Åslaug Haga slik sett
rettet opp inntrykket, idet hun sa at det var stor innsats fra
flere regjeringer. Jeg skulle ønske at representanten Rei­
kvam her kunne vært mer etterrettelig.
Avslutningsvis vil jeg si at jeg forundres noe over det
varme forsvaret av fylkeskommunen som vi har fått her
og nå, særlig på slutten av debatten. Det er nok tydelig at
det nærmer seg den 8. desember.
Rolf Reikvam (SV) [14:26:37]: Først til Kari Lise
Holmberg. Jeg har overhodet ikke nevnt Høyre og diffe­
rensiert arbeidsgiveravgift. Jeg tror det var én setning jeg
brukte, og det var at jeg synes det er patetisk når de ulike
partiene og grupperingene har behov for å gi ros til sine
regjeringer. Det var det som var viktig å få fram i forbin­
delse med denne innstillingen. Det er det eneste jeg har
sagt om differensiert arbeidsgiveravgift, utover det at jeg
sa det var et positivt og godt virkemiddel. Jeg har ikke
nevnt Høyre i denne forbindelse. Det må være en grov
misforståelse at jeg har ment noe om at Høyre var mot­
strebende. Dette har jeg som sagt ikke nevnt.
Så til det jeg bad om ordet for. Det er to ting. For det
første forslaget om å satse på kompetansesentra. Jeg synes
det er veldig bra, og jeg synes det er veldig riktig. Det er
et nytt kompetansesenter for distriktsutvikling vi snakker
om, et nytt kompetansesenter, et nytt virkemiddel. Jeg sy­
nes det er riktig og fornuftig. I innstillingen fra regjerings­
partiene -- dette blir jo til kommunalministeren -- går vi
ikke inn på lokalisering, for det har vi ikke forutsetninger
for, men vi prøver iallfall å gi sterke føringer på hva som
bør ligge til grunn for lokalisering av et slikt senter. Vi sier
det må knyttes opp mot et godt utdanningsmiljø som også
har nære relasjoner til et forsknings­ og et utviklingsmil­
jø. Det må være førende.
Så har jeg lyst til helt for egen del å si at hvis det viser
seg at vi har mange gode søknader og det er mange bra
opplegg som blir lagt på bordet etter hvert, synes jeg ikke
vi skal låse oss fast til ett -- hvis det viser seg at det er man­

4. des. -- Distrikts­ og regionalpolitikken -- Hjarte for heile landet 837
2006
ge spennende og gode prosjekter som legges fram og vi
tror at dette vil ha betydning for det videre arbeidet.
Så helt til slutt: Det ligger et forslag fra Fremskrittspar­
tiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre som gjelder
Ungt Entreprenørskap. La meg si at dette er en sak vi had­
de opp i Stortinget i forrige periode, etter et Dokument
nr. 8­forslag fra SV. Det var bred politisk enighet om at
dette er et viktig tiltak. Det er påpekt i meldingen, og det
er påpekt i innstillingen av flertallet. Dette arbeidet er jo i
gang. Regjeringen har allerede i 2006 økt bevilgningene.
Både Kommunaldepartementet og Næringsdepartementet
har lagt inn økte bevilgninger til Ungt Entreprenørskap.
Dessuten har Kunnskapsdepartementet lansert en strate­
giplan for Ungt Entreprenørskap, der en også bl.a. disku­
terer spørsmålet om å lage et eget programfag i videre­
gående skole for Ungt Entreprenørskap. Det er en konkret
oppfølging av det Dokument nr. 8­forslaget som SV lan­
serte. Så vi føler ikke behov for nå å stemme for dette en
gang til, i og med at det som det var bred politisk enighet
om i forrige periode, er i ferd med å bli realisert, i ferd
med å bli oppfylt. Dermed ser jeg ikke helt behovet for
dette forslaget. Men jeg registrerer at noen tydeligvis har
behov for det fortsatt.
G u n n O l s e n hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Bjørg­Irene Østrem (V) [14:29:59]: Regjeringen har
varslet at den vil sette nordområdene høyt på den politiske
dagsordenen. Barentssamarbeidet og arbeidet i Arktisk
Råd blir videreført, og en egen nordområdestrategi under
navnet Barents 2020 er på trappene.
Venstre ønsker Regjeringens innsats for nordområdene
velkommen. Vi legger vekt på at det er ekstra viktig i den­
ne prosessen å fokusere på regional og lokal forankring.
Venstre vil understreke viktigheten av at folkevalgte på
regionalt og lokalt nivå må få en sentral rolle i utviklingen
av regionen, bl.a. gjennom Landsdelsutvalget. Urfolks
situasjon er utsatt og uavklart i regionen. Venstre forutset­
ter at utviklingen i nordområdene og ikke minst at utvik­
lingen av naturressursene fra land og vann skjer i nært
samarbeid med urfolksparlamentene og andre sentrale ur­
folksaktører.
Venstre vil legge til rette for verdiskaping lokalt langs
kysten der ressursene finnes. Vi ønsker derfor et prosjekt
for å vurdere hvordan kvinner med sine erfaringer og
kunnskap skal få en mer sentral rolle i dette utviklingsar­
beidet. Vi ønsker et initiativ for å utrede og etablere forsøk
med mikrokreditter og andre tiltak spesielt rettet inn mot
kvinnelige gründere.
Venstre vil vurdere et spesifikt program for å skape fle­
re arbeidsplasser i landsdelen, ikke minst gjelder dette
etablering av små og mellomstore bedrifter, noe som er
viktig for å fremme et variert næringsgrunnlag. Det er
også viktig at det offentlige er med på å utvikle og tilby
nye studietilbud rettet mot de næringene som det skal sat­
ses på. Dette er viktig for å skape en lokal og regional for­
ankring og demme opp for utflytting. Både Barentssekre­
tariatet og Barentsinstituttet har her tatt initiativ som det
er viktig å følge opp videre.
Det er i dag rundt 80 norske etableringer i russisk del
av Barentsregionen. De sysselsetter nær 1 000 årsverk.
Russisk del av Barentsregionen framstår i dag som et
spennende og voksende marked, også for norske aktører.
Framvekst av en ny gruppe gründere og entreprenører vil
kunne fremme moderate politiske krefter og bevirke en
sosial utjevning som genererer stabilitet.
Samarbeid over grensene har lange tradisjoner. Folk til
folk­kontakten over grensen er økende, og mange har fa­
milie på begge sider. Å kunne besøke sine foreldre og sine
barn når man ønsker det, regnes som en selvfølge. Det er
derfor et stort behov for enklere visumregler for folk i det­
te området.
Det sivile samfunnet er svært viktig for demokratibyg­
ging. Venstre vil understreke viktigheten av at frivillige
organisasjoner i Norge får rammebetingelser som gjør et
slikt samarbeid mulig.
Åge Starheim (FrP) [14:33:25]: Det har vorte mykje
snakk om distriktspolitikk i dag. Skuldingane mot Fram­
stegspartiet er ganske sterke. Ein har sagt at vi ikkje har
nokon distriktspolitikk. Ein har sagt at vi er imot at det
skal skje noko i distrikta.
Eg har reist ein del rundt omkring i Sogn og Fjordane.
Eg har snakka med veldig mange næringsdrivande der. Eg
har ikkje møtt ein einaste som ikkje føler at vi står for det
som er heilt nødvendig for at desse bedriftene skal over­
leve. Dersom vi er einige om at industriarbeidsplassar
eller næringsverksemder er berebjelkar også i distrikta,
må ein ha ein politikk som gjer at desse næringsverksem­
dene kan overleve.
Når ein ser på kva som i dag vert lagt fram av forslag
for å -- det er kanskje stygt å bruke uttrykket -- «tyne pen­
gar» ut av dei som driv næringsverksemd rundt omkring i
distriktet, og som dei sjølve seier vil vere drepande for dei
dersom dette fortset, lurer eg på: Kva er det ein snakkar
om når ein seier at ein har så fantastisk god næringspoli­
tikk og distriktspolitikk? Eg trur at ein skal vere varsam
med å skulde andre for ikkje å ha distriktspolitikk i det
heile. Det er ei skulding som ingen vil kunne stå til rette
for, etter mi meining.
Eg registrerer også at Regjeringa skriv i Soria Moria­
erklæringa at dei vil opprette eit desentralisert sjukehus­
tilbod som m.a. skal sikre tilgang til naudsynte helsete­
nester, som t.d. fødetilbod. Då er det eit paradoks at ein i
Sogn og Fjordane er i ferd med å stengje fødeavdelingar.
No, i jula, kjem det signal om at dei skal stengjast i dei
store høgtidene -- og kanskje i sommarferien neste år. Det
står i sterk kontrast til det som står i Soria Moria­erklærin­
ga.
Eg synest også at det er forunderleg at representanten
Reikvam to gonger fortel Stortinget noko heilt anna enn
det som finansministeren sjølv har stått i Stortinget og
fortalt om reduksjonar til forsking og utdanning.
Eg registrerer også at fleire representantar no har be­
gynt å bruke ordet «fylkeskommune». Det skal verte
spennande å sjå om det er dette som vert dei nye regiona­

2006
838 4. des. -- Distrikts­ og regionalpolitikken -- Hjarte for heile landet
ne som vi har høyrt så mykje om, spesielt frå Arbeidarpar­
tiet.
Ole­Anton Teigen (SV) [14:36:42]: «Hjarte for heile
landet». Smak på orda! «Hjarte for heile landet». Vi har
altså en regjering og et stortingsflertall som vil bruke kref­
tene sine i hele landet. Det betyr at de vil bruke kreftene
sine der jeg bor, i Lyngen. De vil bruke kreftene der dere
bor, i deres hjemkommune, i deres hjemfylke.
Vi som bor ute i Distrikts­Norge, føler nå at vi blir hørt.
Nå blir vi tatt på alvor. Nå er det noen som bryr seg om
oss. Det er faktisk det aller viktigste, at noen bryr seg om
oss som bor ute i distriktene.
Det blir altså tatt noen grep nå, som man historisk sett
kanskje ikke har gjort siden annen verdenskrig. Det blir
tatt noen grep nå for å bygge opp landet på en ny og mo­
derne måte. Vi skal videreutvikle livskraftige småsam­
funn. Vi skal videreutvikle det som har vært bygd opp
etter krigen. Dette skal nå videreutvikles inn i en moderne
framtid.
Det finnes mange gode eksempler på hvordan distrik­
tene fungerer. Det har vært gitt en god del eksempler i
denne debatten i dag. Og hva viser det? Jo, det viser at
folk bor der de har muligheter til å skape sin arbeidsplass,
der de har muligheter for at deres barn kan ha det trygt og
ha gode oppvekstvilkår, og når ettermiddagen kommer,
har de muligheter til et kulturliv som er vidt og bredt og
som kan være med og videreutvikle dem som hele men­
nesker.
Så har vi noen kommuner hvor det -- når man blir gam­
mel og den dagen man trenger omsorg -- er mennesker, det
er hender som gjør at vi som fortsatt er unge, føler en
trygghet ved å ha bestemor på omsorgssenter.
Dette samfunnet er det denne regjeringen vil videreut­
vikle slik at folk som bor ute i distriktene, igjen føler at
dette er viktig. Ved at vi har muligheter til å videreutvikle
disse lokalsamfunnene, flytter unge folk ut til bygdene,
fordi de vil oppleve det gode liv.
Av ulike årsaker, men bl.a. på grunn av at vi føler at vi
blir hørt, at vi har noen som bryr seg, skapes det nye ar­
beidsplasser rundt om i hele landet. Kursen er valgt, ret­
ningen er riktig -- stå på!
Torny Pedersen (A) [14:40:08]: Flere deltakere i da­
gens debatt har tatt til orde for at man ikke kan vedta hvor
folk skal bo. Det er riktig, men det går an å vedta tiltak
som gjør det attraktivt å bo i hele landet, også i Distrikts­
Norge. Et levende lokaldemokrati er grunnsteinen i folke­
styret, og da trenger vi velfungerende, trygge og identi­
tetsskapende lokalsamfunn. Derfor er jeg glad for at den­
ne regjeringen vil styrke innsatsen overfor lokalsamfunn
og regioner.
Den største innsatsen har Regjeringen gjort i forhold til
en sterk styrking av kommuneøkonomien i to budsjettrun­
der. Dette medvirker til en positiv utvikling som gjør at
flere ser mulighet til å fortsette å bo i distriktene. De mins­
te lokalsamfunnene ser mulighet gjennom småsamfunns­
satsingen, og flere kommuner har tatt utfordringen og sø­
ker om å få etablere et nasjonalt senter for distriktsutvik­
ling. Dette er i tråd med at distriktsmeldingen fokuserer
på å ta hele landet i bruk og utfordrer kommunene til en­
gasjement for å skape attraktive lokalsamfunn, til kreati­
vitet og ikke minst til å ta i bruk det kulturelle mangfoldet
som finnes også i distriktene.
Et distriktskompetansesenter vil skape arbeidsplasser
og vil medvirke til at kompetanse tilføres -- ikke bare på
store, sentrale steder, som har vært tendensen til nå, men
også ute i Distrikts­Norge. Regjeringen sier med dette at
den ønsker å ta i bruk kunnskap som finnes i distriktene.
Regjeringen legger sterk vekt på den viktige rollen ulike
kunnskapsmiljøer spiller for vekst, innovasjon og utvik­
ling i distriktene, og at dette må komme alle deler av lan­
det til gode. De kunnskapene som finnes, må koordineres,
og ny kunnskap må komme til. Dette er distriktsutvikling.
Det er vel ikke til å unngå at fra Regjeringens side er
nordområdesatsingen en strategi for å utvikle distriktene,
og det er meget bra. Jeg mener det er viktig å se opprettel­
se av et kompetansesenter for distriktsutvikling som et
viktig bidrag til at småsamfunn får større plass i kunn­
skapssamfunnet, og dette er nå satt på den politiske dags­
ordenen. Jeg ser fram til etableringen av dette senteret, og
ønsker selvfølgelig at man velger å lokalisere dette i nord.
Men uansett lokalisering vil dette representere en stor mu­
lighet til å utvikle distriktsrelatert kunnskapsbygging som
et gjensidig partnerskap mellom sentrale og mindre sen­
trale strøk av landet.
Bent Høie (H) [14:43:35]: Kanskje er det mest spen­
nende som har skjedd her i dag, at en for første gang på
lang tid har hørt en rekke innlegg fra Arbeiderpartiet hvor
man taler varmt om fylkeskommunen. Da er det grunn til
å tro at det nærmer seg framleggelse av en stortingsmel­
ding om det som tidligere het regionsreformen, men som
også -- da det var på det varmeste -- ble kalt for den største
demokratireformen i nyere tid. Jeg tviler på at det er et be­
grep som kommer til å bli knyttet til den meldingen som
blir lagt fram fredag.
Utgangspunktet for hele den diskusjonen var at det var
bred politisk enighet om at fylkeskommunen, slik som vi
kjenner den i dag, ikke har det innhold og den legitimitet
som gjør at det er fornuftig å videreføre den slik som den
er. Så har man ulike konklusjoner i forhold til den pro­
blemstillingen. Noen av oss mente at det naturlige svaret
på det var å legge ned fylkeskommunen og overføre denne
makten til kommunene, som både har behov for å utvide
sitt ansvarsområde, og ikke minst har legitimitet og stor
oppslutning i befolkningen. Andre hadde en løsning der
en pekte på store regioner med store nye oppgaver som
skulle gjenreise det regionale nivået.
Når en nå hører på innleggene og ser på de lekkasjene
som har vært i media i det siste, er det all grunn til å tro at
den stortingsmeldingen som kommer på fredag, kommer
til å være en nekrolog over fylkeskommunen. For det vil
være starten på en helt ny og nødvendig debatt, nemlig en
debatt om det som nå reelt sett gjenstår som det eneste al­
ternativet, en tonivåmodell. I så måte har innleggene i dag
vært nødvendige, for det er jo alltid sånn at i forkant av en
nekrolog så holdes også en minnestund, og i en minne­

4. des. -- Distrikts­ og regionalpolitikken -- Hjarte for heile landet 839
2006
stund er det vanlig høflighet å tale fint om den som nekro­
logen skal omtale.
André N. Skjelstad (V) [14:45:45]: Det var ikke
måte på hvor bra det lød, dette med «hjarte for heile lan­
det». Jeg har i grunnen kanskje sett det tidligere også,
gjennom valgprogram, uten at jeg nå helt klarte å se at det­
te var det som var sammenhengene.
Det er en sammenstilling av veldig mye politisk enig­
het som ligger i denne distriktsmeldingen, men det skyg­
ger jo unna en del av de viktige temaene. Der har repre­
sentanten Høie rett: Vi har jo allerede hørt lekkasjene, og
de er ikke helt i samsvar med de kraftige uttalelser som
kom i hvert fall før vi begynte å arbeide med den meldin­
gen som vil komme på fredag.
Det er et tema her som ikke har vært så mye oppe i de­
batten, og det er sentraliseringskraften rundt hovedstaden,
med viljen til å flytte ut statlige arbeidsplasser. Den for­
rige regjeringen var villig til å flytte ut eksisterende statli­
ge arbeidsplasser, mens den nåværende sier at de kun er
villige til å flytte ut nye statlige arbeidsplasser. Dette er
med på å skape usikkerhet også rundt forsvarsanlegg, det
er med på å skape en økonomi som i sterkere grad blir
sentraliserende, og i Venstres øyne er det ikke god di­
striktspolitikk å kreve inn økt skatt lokalt, for deretter å
bygge ut barnehager i sentrale strøk. De fleste distrikts­
kommunene har faktisk full barnehagedekning. Det er
storbyene som mangler det. Dette viser på mange måter at
gode intensjoner og praksis spriker.
Til slutt har jeg lyst til å si litt om dette med boplikt,
som det er varslet kan bli reversert. Før dette ble innført
av forrige regjering, stod mange bruk tomme -- de ble
brukt i to uker i året -- men etter den lettelsen som skjedde
under den forrige regjering, ble mange av disse småbru­
kene lagt ut for salg, og de kom da i bruk. Jorda lå der
-- den var selvfølgelig i bruk -- men det var ingen aktivitet
rundt. Nå varsler dagens regjering at de vil innføre en
strammere boplikt, og jeg har litt vanskelig for å forstå at
mange av de småbrukene hvor det i dag ikke bor folk, da
blir lagt ut for salg. Det viste seg at så ikke skjedde før vi
innførte de lettelsene.
Jeg var også til dels tilhenger av boplikt, og trodde i
min første periode i kommunestyret at boplikt kunne være
en mulighet, men vi så over tid at dette var noe som ikke
fungerte. Derimot synes jeg at det som blir varslet i denne
distriktsmeldingen, med mer aktiv bruk av Husbanken og
startlån, er langt mer offensivt og på mange måter et bedre
virkemiddel for å gi yngre en mulighet til å kunne få seg
en bolig eller et småbruk.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [14:49:04]: Jeg har lyst
til å kommentere et par momenter i representanten Holm­
bergs innlegg i forhold til fylkesmann og fylkeskommu­
ne.
Det som er den store vesensforskjellen mellom Høyre
og regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, er
synet på mellomnivå. Alle snakker om at vi skal ha et mel­
lomnivå, men spørsmålet er om man skal ha et folkevalgt
mellomnivå, gjennom fylkesmannen, eller om man skal
ha et embetsmanns­mellomnivå. Vi ønsker å ha et folke­
valgt mellomnivå -- ikke at det skal være en fylkesmann
som sitter med all makt i hver enkelt region uansett hvor
stor den er, men at det skal være folkevalgte, som skal
møte folk i hverdagen, og som stiller til valg hvert fjerde
år og tar ansvar for de beslutningene man ønsker. Så jeg
ser ikke at det er noen forskjell i forhold til byråkrati­
standpunkt/byråkratikritikk mellom Høyre og oss. Jeg
mener at Høyres standpunkt i utgangspunktet er mer by­
råkrativennlig, da de ønsker å overlate makt til embets­
mannen i motsetning til de folkevalgte. Så det er en for­
skjell i oppfatning, og min analyse er litt annerledes enn
Høyres analyse av det standpunktet er.
Så til differensiert arbeidsgiveravgift. Jeg må innrøm­
me at vi er blitt så samkjørte i regjeringspartiene at det er
lett å ta feil. Det var nok jeg som var innom det temaet og
ikke Reikvam, så jeg kan ta på meg skylda for det. Grun­
nen til at jeg var innom det, var at man i forrige periode
måtte bruke finansinnstillingen i et samarbeid mellom
kommunalkomiteen og finanskomiteen for å understreke
viktigheten av at Regjeringen tok tak i og jobbet kraftfullt
for å få gjeninnført den differensierte arbeidsgiveravgif­
ten. Det skjedde et tverrpolitisk arbeid her i Stortinget
hvor vi klarte å få på plass det trykket. Derfor kom jeg
med den kommentaren.
Så vil jeg også gi en liten kommentar til representanten
Starheim fra Fremskrittspartiet og Sogn og Fjordane, som
føler seg litt tråkka på når vi sier at Fremskrittspartiet ikke
fører noen distriktsvennlig politikk. Da vil jeg nevne ett
tema, landbruk, hvor Fremskrittspartiet har kuttet 5,7 mil­
liarder kr i sitt eget budsjettforslag.
Hva betyr ikke landbruket for et fylke som Sogn og
Fjordane, både i forhold til den sysselsettingen som er i
landbruket, i forhold til næringsmiddelindustrien, som er
knyttet opp til landbruket, og i forhold til den satsingen
man nå ser i Sogn og Fjordane -- satsingen på turisme og
gründervirksomhet i tilknytning til turisme?
Vi går bare til fakta når vi angriper Fremskrittspartiet
og deres distriktspolitikk. Vi ser bare på fakta, hva de
foreslår, og da ser vi at det slår negativt ut, f.eks. for et fyl­
ke som Sogn og Fjordane.
Tore Hagebakken (A) 14:52:00]: Representanten
Høie, i likhet med resten av Høyre, dirrer nok tydeligvis
av spenning over hva som blir lagt fram på fredag, og hø­
rer godt etter og prøver å analysere og gjette seg litt fram
til hva som er på gang. Så jeg får vel si det slik at mens vi
venter på meldingen, var det i det minste høy melding fra
hr. Høie!
Å framstille min lille gjennomgang av fylkeskommu­
nens viktige innsats i distriktspolitikken og mulighetene
for å utnytte dette forvaltningsnivået maksimalt til beste
for at vi skal ha det bra i hele landet og ha en god distrikts­
politikk, å oppfatte det som en nekrolog og endog få asso­
siasjoner til deltakelse i en minnestund, synes jeg er
sterkt. Om jeg kan få tillate meg det, vil jeg si at om Høie
skulle gå til sin innpisker og be om utbytting på fredag
fordi han skal i begravelse, synes jeg det er en litt tynn be­
grunnelse. Det som blir lagt fram på fredag, vil vise til ful­

2006
840 4. des. -- Distrikts­ og regionalpolitikken -- Hjarte for heile landet
le at vi mener alvor med forvaltningsreformen og med fol­
kevalgt styring, og også at vi vil se på det som fortsatt he­
ter fylkeskommune. Og Oppland fylkeskommune, som
jeg nevnte noen glitrende eksempler fra -- den heter også
fortsatt Oppland fylkeskommune -- har et meget stort po­
tensial i seg, som det vil være meningsløst for oss med
vårt ståsted ikke å bruke aktivt i distriktspolitikken. Mel­
dingen skal vise at vi ser den muligheten, sammen med de
mange andre mulighetene som ligger i den oppgavemel­
dingen som legges fram.
Så til Fremskrittspartiet. Jeg hører Fremskrittspartiet
forflytte seg litt for hver gang de snakker om kommune­
struktur. Alle er vi for en god kommunestruktur, men alle
har vi så langt i Stortinget vært for at det som skal skje,
skal skje frivillig. Jeg synes jeg hører at Fremskrittspartiet
ikke lenger er på frivillighetslinjen. Hvis de skulle få makt
der i gården, ser jeg ikke bort fra at de ville sette makt bak
ordene og bruke tvang.
Presidenten: Rolf Reikvam har hatt ordet to ganger
og får ordet til en kort merknad.
Rolf Reikvam (SV) [14:54:38]: Vi har åpenbart en
litt annen tradisjon i vårt parti enn de har i Høyre. Vi snak­
ker varmt om saker og personer selv om det ikke er nekro­
loger, og når vi snakker varmt om saken, er det fordi vi vet
at det kommer noe spennende, som vil drive dette videre
framover. Så der har vi en litt annen tradisjon, men la oss
nå leve med det.
Så til Starheim. Jeg er nødt til å kommentere at han på­
står at vi beskylder dem for ikke å ha noen politikk. La
meg da lese hva Fremskrittspartiet skriver i sine merkna­
der:
«Disse medlemmer viser til at markedet regulerer
den geografiske spredningen av arbeidsplasser.»
Og videre:
«Disse medlemmer er av den oppfatning at marke­
det og folks frie valg skal styre bosettingsmønsteret i
fremtiden også, og vil fremheve at dette vil være sam­
funnsøkonomisk lønnsomt uansett hvilke bransjer og
industrier som blir sentrale i fremtidens Norge.»
Dette er det ikke vi som skriver. Det er ikke vi som be­
skylder Fremskrittspartiet, det er Fremskrittspartiet som
skriver det. Og det Fremskrittspartiet skriver, er at Frem­
skrittspartiet ikke har noen politikk på området. Det er jo
det Fremskrittspartiet skriver, at dette er marked og dette
er liberalisme, i sin mest ekstreme form. Når en sier at
markedet skal regulere, betyr det at en ikke har noen poli­
tikk på området. Så enkelt er det. Mitt råd til Starheim er
at han neste gang han reiser til Sogn og Fjordane og møter
bedriftslederne, starter med å lese opp dette, og så får han
reaksjoner deretter.
Bent Høie (H) [14:56:12]: Jeg skal ikke utdype dette
med nekrolog og minnetale noe mer enn å si at Arbeider­
partiets fylkesordfører i Sør­Trøndelag sa at ut fra det som
en til da -- dette var i forrige uke -- hadde hørt kunne kom­
me som oppgaver, ville dette være som å bære høy til en
død hest. Jeg er veldig enig med ham i den analysen. Så
er man kanskje uenige om det er en stashest eller en ar­
beidshest som er død, men den diskusjonen får vi ta -- og
får vi rikelig og god anledning til å ta -- i det videre arbei­
det.
Det som fikk meg til å ta ordet, var representanten fra
Senterpartiet, som igjen var oppe og prøvde å skape et
inntrykk av at det hadde vært uenighet omkring arbeidet
med å gjeninnføre differensiert arbeidsgiveravgift. Der
synes jeg at det som statsråden sa, er en framstilling som
jeg tror vi skal være enige om. Den forrige regjeringen
skapte en åpning og et grunnlag for det arbeidet som den
nye regjeringen fullførte. Det har vært bred politisk enig­
het gjennom hele prosessen om at dette er det mest vir­
kningsfulle redskapet vi har i forhold til en aktiv distrikts­
politikk. Det har det vært tverrpolitisk enighet om i Stor­
tinget i hele prosessen. Ordningen som en hadde, fikk en
jo først innsigelser på fra ESA under en senterpartistats­
råd. Det betyr ikke at jeg påstår at Senterpartiet har ansva­
ret for at ordningen ble fjernet, men hvis vi skal drive den
typen polemikk, kan vi fort havne oppi det. Det er ingen
av oss tjent med, så lenge vi alle er enige om at det var rik­
tig å få dette på plass. En regjering skapte grunnlag for
det, en regjering gjorde jobben på grunn av et regjerings­
skifte. Og hvis vi kan holde på det, kan vi også holde på
en felles enighet om at dette er en god ordning for landet,
som vi er nødt til å gjøre mye for å bevare også for fram­
tiden.
Åge Starheim (FrP) [14:58:24]: Eg føler meg ikkje
det slag redd for å reise rundt omkring i Sogn og Fjordane
etter Rolf Reikvam sitt innlegg, sjølv om han las frå merk­
nadene våre i innstillinga til denne saka. Eg kan godt ten­
kje meg å trykkje det opp og ta det med meg rundt og vise
det og lese det høgt for alle næringslivsleiarar i Sogn og
Fjordane. Men eg vil ikkje stoppe der, eg vil også fortelje
næringslivsleiarane det som dei for så vidt veit svært godt,
og det er kva som står elles i programmet vårt, og kva som
ligg også i budsjettframlegga våre når det gjeld å leggje til
rette for næringslivet og for at det skal ha ei lønsemd som
er nødvendig for at næringslivet skal overleve. Då trur eg
at eg kan reise tryggare rundt omkring i Sogn og Fjordane
og fortelje om vår politikk enn det representanten Rolf
Reikvam kan gjere.
Per­Willy Amundsen (FrP) [14:59:37]: Represen­
tanten Hagebakken fra Arbeiderpartiet kom med noen på­
stander fra denne talerstol som jeg føler behov for å klare
opp i. Hagebakken prøver nesten å skape tvil om hvorvidt
Fremskrittspartiet er tilhenger av tvungen kommunesam­
menslåing. La meg bare slå det helt klart fast: Fremskritts­
partiet har programfestet at vi ikke ønsker tvungen kom­
munesammenslåing. Vi ønsker at den type sammenslåing
skal foregå gjennom frivillighet.
Men når det er sagt, er det ingen tvil om at vi har en
uhensiktsmessig kommunestruktur i Norge. Det er det fle­
re årsaker til. For det første: Dersom man ønsker at kom­
munene skal kunne produsere en god del nye tjenester og
kvalitativt bedre tjenester, er man avhengig av at kommu­
nene på sikt blir større. Ikke minst må det ses i det per­

4. des. -- Distrikts­ og regionalpolitikken -- Hjarte for heile landet 841
2006
spektivet når vi snakker om en tonivåmodell, altså om
kommune og stat. Vi trenger ikke noe mellomledd, verken
fylkeskommuner eller regioner.
I dag snakkes det mye om knapphet på arbeidskraft, og
representanter fra Regjeringen tar endog til orde for økt
arbeidsinnvandring, som sett fra Fremskrittspartiets stå­
sted ikke nødvendigvis virker spesielt fornuftig. Men det
er klart at dersom man får en mer effektiv fremtidsrettet
kommunestruktur, vil man kunne frigjøre betydelig ar­
beidskraft fra Kommune­Norge til det private næringsliv.
Det er mye kompetanse som sitter i dagens kommuner,
som kunne vært frigjort og tilført næringslivet. Samtidig
er det ikke tvil om at større og mer robuste kommuner vil
være i stand til å levere flere og bedre tjenester, og at man
på sikt kan tilføre kommunene nye tjenester som i dag,
gitt dagens struktur, er veldig vanskelige å gjennomføre.
Når vi sier at vi ønsker -- og ser på -- større grad av
kommunesammenslåing, er det ikke minst etter dansk
modell, der man i all hovedsak har gjennomført en ganske
stor og betydelig reform, hvor man har slått sammen vel­
dig mange kommuner og fått en langt mer effektiv struk­
tur gjennom frivillige ordninger. Det er noe Norge bør se
nærmere på for å få frigjort arbeidskraft, for å legge til ret­
te for nye oppgaver til kommunene og få et sterkere lokal­
demokrati på lang sikt. Men, for å ha det helt klart, Frem­
skrittspartiet vil ikke bruke tvang i den prosessen.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [15:02:49]: Det har
vore interessant å følgja debatten i dag, dels frå salen og
dels frå kontoret. Det er fint at det er så brei einigheit som
det no er i Stortinget, for at det trengst ein aktiv og offen­
siv distrikts­ og regionalpolitikk, og at denne meldinga i
så måte er ein viktig reiskap.
Det som får meg til å ta ordet, er den smule ordveks­
ling som her har vore om differensiert arbeidsgivarav­
gift, og kven som gjorde kva. Det er ingen tvil om at det
er fleire regjeringar som har del i dette, men det er då eit
uomtvisteleg faktum at den førre regjeringa tok initiativ,
melde til Stortinget korleis dei hadde tenkt å leggja dette
opp, og fekk hausten 2004 ei punktvis, omfattande og
klar melding. Initiativet vart teke i Arbeidarpartiet, SV,
Senterpartiet og over i Framstegspartiet -- til slutt var det
eit einstemmig storting som stod bak, og som la klare fø­
ringar til dåverande regjering om å gå ein ny runde i
Brussel. Det vart gjort. Det vart lagt eit grunnlag som då
vart følgt opp av det engasjementet og det arbeidet som
vart nedlagt av statsrådane Kristin Halvorsen, Åslaug
Haga m.fl.
Det blir i dag forsøkt å desavuera det arbeidet og den
innsatsen som er gjord av noverande regjering. Eg trur det
var få som hadde venta, inklusive dei statsrådane som var
i Brussel i førre regjering, at ein skulle få på plass så om­
fattande ordningar som no ligg føre, og som betyr 7 mil­
liardar kr pr. år direkte til næringslivet og 2 milliardar kr
pr. år til dei kommunane det gjeld -- omfattande tiltak,
omfattande mange kommunar og omfattande næringsliv
som får del i dette.
Så kan vi glede oss over ei distriktsmelding som òg
seier at ein god kommuneøkonomi er basisen. Det er ei
melding som vidare peiker på samferdsel, og som peiker
på viktige næringspolitiske tiltak generelt og på små­
samfunnssatsing spesielt. Men det vil for alltid liggja
fast at her vart det innført igjen ei differensiert arbeids­
givaravgift langt utover det som mange hadde sett føre
seg.
Presidenten: Bent Høie har hatt ordet to ganger og får
ordet til en kort merknad.
Bent Høie (H) [15:06:14]: Det var selvfølgelig det
siste innlegget som gjorde at jeg igjen fikk behov for å ta
ordet. Jeg håper at alle la merke til at representanten sa at
det var et enstemmig storting som uttrykte sin vilje med
hensyn til differensiert arbeidsgiveravgift.
Jeg synes at dette blir en mer og mer unødvendig de­
batt. Jeg forstår veldig godt at opposisjonen som nå er i re­
gjering, da de var i opposisjon, hadde behov for å skape et
inntrykk av at den daværende regjeringen ikke gjorde et
godt nok arbeid i den saken, selv om det ikke er riktig.
Men at en når en nå selv sitter i regjering og overtok et
meget godt -- overraskende godt -- grunnlag som en utnyt­
tet på den beste måte for å få på plass en løsning som alle
er enige om, da fortsetter å bruke den retorikken som en
brukte i opposisjon, er ganske oppsiktsvekkende, spesielt
når vi som er opposisjon, gang på gang strekker fram en
hånd for å få til en felles oppfatning om dette så vi slipper
denne tåpelige debatten videre.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [15:07:39]: Eg de­
ler representanten Bent Høie si oppfatning av at no er det
viktig å sjå framover. No er det viktig å realisera distrikts­
meldinga. No er det viktig å sørgja for ein god kommune­
økonomi, å sørgja for viktige samferdselspolitiske og næ­
ringspolitiske tiltak i stort, og òg å sørgja for at dei minste
samfunna får del i både småsamfunnsengasjement spe­
sielt og i andre verkemiddel. Men eg deler ikkje Bent
Høie si oppfatning av forholdet mellom det engasjementet
som den førre regjeringa hadde, og det engasjementet den
regjeringa som vi har i dag, har vist. Det er ikkje noko å
dvela meir ved.
Vi har no fått innført ei ordning som vil stå seg inntil
ho blir evaluert om, heldigvis, ganske mange år. Men det
er slik at det vart gitt eit oppdag frå Stortinget med bak­
grunn i den meldinga som regjeringa Bondevik II gav til
Stortinget om korleis dei hadde tenkt å handtera spørs­
målet om differensiert arbeidsgivaravgift, og korleis ho
skulle kunna innførast igjen. Det vart altså gitt ei klar be­
stilling frå Stortinget si side. Det betyr at Regjeringa
fekk beskjed om å vera meir offensiv enn ho hadde tenkt
å vera. Så vart det lagt eit grunnlag. Ingen skal fortelje
korkje meg eller nokon av dei andre som følgde denne
saka svært nøye, at det ikkje vart oppnådd meir i Brussel
med den regjeringa vi har i dag, enn dei fleste hadde tort
å håpa på.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 874)

2006
842 4. des. -- Forslag fra repr. Skei Grande, Larsen og Michelsen om å innføre et kjærestevisum
for utenlandske statsborgere med norsk kjæreste
S a k n r . 3
Forslag fra stortingsrepresentant Ib Thomsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre oversendt
fra Odelstingets møte 30. november 2006 (jf. Innst. O.
nr. 20):
«Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme for­
slag til full avgiftsmessig likebehandling av forvaltnings­
tjenester som boligbyggelagene yter til tilknyttede bo­
rettslag og til frittstående borettslag og sameier.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 875)
S a k n r . 4
Forslag fra stortingsrepresentant Bjørg­Irene
Østrem på vegne av Venstre oversendt fra Odelstingets
møte 30. november 2006 (jf. Innst. O. nr. 21):
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
endring i kommuneloven som gjør at kommunestyrer får
et større utvalg av samarbeidsmodeller for interkommu­
nalt samarbeid å velge mellom.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 875)
S a k n r . 5
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om tilleggsbevilgninger til Utlendingsdirektoratet -- opp­
følging av tiltak i NOU 2006:14 Gransking av Utlen­
dingsdirektoratet (Innst. S. nr. 50 (2006­2007), jf. St.prp.
nr. 3 (2006­2007))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 875)
S a k n r . 6
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om forslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Gran­
de, Anne Margrethe Larsen og Lars­Henrik Michelsen
om å innføre et kjærestevisum for utenlandske statsborge­
re med norsk kjæreste (Innst. S. nr. 51 (2006­2007), jf.
Dokument nr. 8:85 (2005­2006))
Presidenten: Etter ønske fra kommunal­ og forvalt­
ningskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir be­
grenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til
statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Kari Lise Holmberg (H) [15:12:14]: (ordfører for
saken): Når Venstre har fremmet forslaget om å innføre et
kjærestevisum for utenlandske statsborgere med norsk
kjæreste, er det ifølge forslagsstillerne bl.a. fordi de er
blitt kjent med at et stivbent regelverk kan skape proble­
mer for slike kjærlighetsforhold.
I vår globale tidsalder oppholder norske statsborgere
seg stadig mer utenlands, både oftere og i lengre tidsinter­
valler. Derfor er det helt naturlig at flere norske statsbor­
gere også finner seg livsledsagere i de land de oppholder
seg i. Forslagsstillerne viser til at det norske regelverket
for visum og opphold i Norge ikke er tilpasset den nye vir­
keligheten på dette området. Det foreslås derfor at det inn­
føres kjærestevisum med tolv måneders varighet, uten
mulighet til forlengelse. Visumet bør ikke danne grunnlag
for bosettingstillatelse, og tiden den utenlandske statsbor­
geren har oppholdt seg i landet på slikt visum, bør ikke in­
kluderes i den samlede beregningen av botid som grunn­
lag for bosettingstillatelsen. Hensiktsmessigheten av at
personer på slikt visum i Norge også gis arbeidstillatelse,
bes vurdert.
Forslaget fra Venstre er forelagt departementet, som
ønsker å se dette i sammenheng med den nye utlendings­
loven. Det er et bredt flertall i komiteen som støtter stats­
råden. I tillegg til regjeringspartiene mener også Høyre og
Kristelig Folkeparti at det er riktig å vente med en avgjø­
relse i denne saken til den nye utlendingsloven skal be­
handles. Ikke minst på utlendingsfeltet er det viktig å se
ting i sammenheng. Best mulig resultat får en når en har
en helhetlig behandling av visumreglene. Et eksempel på
det er at vi allerede har et forlovelsesvisum. Det må være
viktig å se på hvordan dette praktiseres. Kanskje kan en
videreutvikle forlovelsesvisumet istedenfor at man innfø­
rer enda en ny visumkategori. Komiteens flertall ber stats­
råden utrede nettopp dette.
Venstre er også enig i at det vil være naturlig å se dette
forslaget i sammenheng med ny utlendingslov, men ut­
trykker forventning om at kjærestevisumet blir en del av
den nye utlendingsloven.
Fremskrittspartiet står alene om ikke å ville avvente
forslaget til ny utlendingslov. Partiet fremmer sitt eget
mindretallsforslag, og jeg regner med at de både tar opp
forslaget og argumenterer for sin sak.
Siden flertallet ønsker å se denne saken i sammenheng
med den nye utlendingsloven, finner jeg det ikke riktig å
gå inn på sakens realiteter her og nå. Uavhengig av om det
blir et kjærestevisum eller ikke, fremkommer det i denne
saken en del momenter som bør diskuteres og vurderes.
For det første henvises det til et rigid regelverk som
ikke er tilpasset den globale verden vi lever i. Lang og
økende behandlingstid blir også omtalt. Det er utvilsomt
mange som kan fortelle historier om et vanskelig møte
med norsk visumvirkelighet. Like viktig som nye lover og
regler er det å håndtere regelverket på en smidig og rask
måte. Her har de ansvarlige myndigheter et klart forbe­
dringspotensial.
Den andre problemstillingen jeg ønsker å ta opp, er
myndighetenes manglende oversikt på visumområdet. På
spørsmål fra Høyres fraksjon har statsråden svart at slik

4. des. -- Forslag fra repr. Skei Grande, Larsen og Michelsen om å innføre et kjærestevisum
for utenlandske statsborgere med norsk kjæreste
843
2006
Schengensamarbeidet fungerer, er det ikke mulig å si med
sikkerhet hvor mange personer som oversitter visumperi­
oden. Man har ikke et felles register over visumsøkere til
bruk i f.eks. utreisekontrollen. Vi vet altså ikke om de vi­
sumsøkende virkelig returnerer etter visumperioden. Hel­
ler ikke foreligger det statistikk over hvor mange visum­
besøkende som blir uttransportert etter sitt opphold i Nor­
ge. Statsråden sier avslutningsvis i sitt svar til Høyre at det
er uheldig at det ikke foreligger statistikk på så viktige
områder. Det er derfor svært viktig at han tar grep om den­
ne situasjonen. Jeg vil hevde at oversikt og kontroll over
visumsituasjonen er grunnleggende forutsetninger som
må være løst før nytt regelverk skal på plass.
Med dette anbefaler jeg flertallsforslaget i saken.
E i r i n F a l d e t hadde her gjeninntatt president­
plassen.
Presidenten: Representanten Kari Lise Holmberg har
tatt opp det forslag hun refererte til.
Per­Willy Amundsen (FrP) [15:17:15]: Som sakens
ordfører ganske riktig påpeker, er det et flertall som øns­
ker å se denne saken i sammenheng med behandlingen av
ny utlendingslov. Det er for så vidt ikke ulogisk, men
Fremskrittspartiet er mot det, for vi ønsker ikke at et slikt
tiltak gjennomføres.
Det er grunn til å understreke at det innenfor dagens
ordninger i utlendingsloven allerede finnes muligheter for
å få en kjæreste på besøk til Norge. Etter Fremskrittspar­
tiets syn er det nødvendig med innstramminger i innvan­
dringspolitikken, ikke ytterligere liberaliseringer. Det vir­
ker også noe merkelig dersom Regjeringen -- slik det for
øyeblikket kan se ut -- i forbindelse med ny utlendingslov
legger frem forslag om en 21­årsregel, eventuelt i kombi­
nasjon med en eller annen form for tilknytningskrav, og
samtidig legger opp til en liberalisering på denne fronten.
Det er ikke til å underslå at det er en ganske sterk sam­
menheng mellom denne type innvandring og problema­
tikken rundt tvangsekteskap, mellom denne type innvand­
ring og proformaekteskap. Da bør Stortinget opptre klokt
og ikke ytterligere legge til grunn en naiv holdning i for­
hold til disse problemstillingene, men tvert om skjerpe re­
glene. Vi kan ikke akseptere tvangsekteskap. Vi kan ikke
akseptere proformaekteskap. Da blir det veldig merkelig
hvis vi liberaliserer disse reglene. Fra Fremskrittspartiets
side er det ganske lett og enkelt å si at vi er mot en slik li­
beralisering.
Jeg tar med dette opp Fremskrittspartiets forslag og hå­
per -- selv om det er et flertall i denne sal for at det blir
vedlagt protokollen -- at forslaget fra Venstre ikke kom­
mer til anvendelse når ny utlendingslov legges frem en
gang på nyåret.
Presidenten: Representanten Per­Willy Amundsen
har tatt opp det forslag refererte til.
Bjørg Tørresdal (KrF) [15:20:11]: Kristelig Folke­
parti ser behovet for en visumordning for kjærestepar.
Stadig flere nordmenn får en kjæreste fra utlandet. Disse
parene kan oppleve store utfordringer i forbindelse med å
få tid til å være sammen. Jeg har stor forståelse for at det
hadde vært greit om de hadde kunnet bli bedre kjent med
hverandre uten å måtte overstige altfor høye byråkratiske
fjell.
Det er et faktum at vi lever i en globalisert verden. Via
nettet har mange i vår tid fått mulighet til å ha kontakt
med venner på den andre siden av jordkloden. For Kari er
det mer naturlig å «chatte» på MSN med folk hun møtte i
Paris i sommerferien, enn det er å si hei til naboen når de
passerer hverandre i gangen. Vi burde sikkert hatt mer tid
til kontakt med naboene våre, men realiteten er nå en gang
sånn. Vi studerer mer, jobber mer og ferierer mer utenfor
fedrelandet enn tidligere.
Dette får konsekvenser. Mange av oss stifter bekjent­
skap på tvers av kontinenter, landegrenser og partigrenser.
For noen blir det mer enn vennskap. Vi må ta inn over oss
disse endringene. Derfor mener Kristelig Folkeparti at vi
må tenke kreativt for å få til en ordning som vil fungere
godt for disse parene.
Forslagsstillerne skriver i sin begrunnelse at et kjæres­
tevisum vil medføre at de ikke trenger å gifte seg for å få
mulighet til et samliv i Norge. Kristelig Folkeparti mener
at kjærestepar må få mulighet til å bli bedre kjent før de
gifter seg, så dette er noe vi stiller oss positive til.
Hvis vi skal innføre en ordning med kjærestevisum, er
litt av poenget at saksbehandlingstiden blir så kort som
mulig. I dag kan enkelte par oppleve at det går månedsvis
fra søknaden sendes til de får svar. Det har med både sys­
tem, kapasitet og ressurser i utlendingsforvaltningen å
gjøre. Vi må se nærmere på hva som kan gjøres. Det vil
være til liten hjelp for kjærestepar med et kjærestevisum
hvis saksbehandlingstiden i gjennomsnitt er på åtte måne­
der.
Kristelig Folkeparti synes i utgangspunktet at et slags
kjærestevisum er en god idé. Når vi allikevel ikke har stilt
oss sammen med forslagsstillerne, er det fordi vi mener at
denne saken må ses i sammenheng med forslaget til ny ut­
lendingslov. Kanskje vil løsningen være å videreutvikle
og utvide den ordningen vi allerede har med forlovelses­
visum. Hvor lenge varigheten på en oppholdstillatelse gitt
i form av et kjærestevisum skal være, må vi komme nær­
mere tilbake til.
Vi vil se nøye på hvilke betingelser som skal knyttes til
et slikt visum. Underholdskravet må f.eks. vurderes. Det
sier seg selv at en ung norsk student som har tatt et semes­
ter av utdannelsen i utlandet, neppe har egen bolig eller
høy årslønn å vise til her hjemme i Norge. Jeg mener at
strengere krav heller får komme i neste omgang, om det
skulle bli aktuelt å søke om en permanent oppholdstilla­
telse.
Trine Skei Grande (V) [15:23:38]: Det er mange
grunner til at vi valgte å fremme dette forslaget. Noe av
det som ligger i bunnen, er at én ting er innvandringspoli­
tikken og integreringspolitikken vår, men visumpolitik­
ken vår og muligheten for å vise gjestfrihet overfor men­
nesker fra andre land er det på tide å ta opp i en helhet. For

2006
844 4. des. -- Forslag fra repr. Skei Grande, Larsen og Michelsen om å innføre et kjærestevisum
for utenlandske statsborgere med norsk kjæreste
det er veldig mange av oss som har venner eller deler av
familien i andre deler av verden, dit man kan reise og opp­
leve stor gjestfrihet, mens muligheten for å invitere ved­
kommende til Norge ikke er veldig stor. Det synes jeg fak­
tisk er ganske flaut.
Av alle de forslag jeg har vært med på og jobbet med i
Stortinget i mine snart seks år her, er det i forbindelse med
dette jeg har fått høre flest fæle historier fra enkeltperso­
ner som understreker hvor viktig dette er. Egentlig føler
jeg at man har det ganske travelt med å få dette til, men i
bunn og grunn er jeg mest opptatt av at vi får det til. Så
hvis vi kan få med flere på laget i forhold til forslaget til
ny utlendingslov, er jeg villig til å vente til det.
Dette handler om veldig mange deler. Det handler om
alt fra den første holdningen man møtes med i ambassa­
den. I en ambassade møtes f.eks. menn som er på Filippi­
nene og skal søke om visum til sin filippinske kjæreste,
med en forventning om at de egentlig har kjøpt kjæresten.
Hvis man klager på et visum man har søkt om ved ambas­
saden i Egypt, beholder den norske ambassaden det egyp­
tiske passet i tre måneder mens de behandler søknaden.
Den måten mange utenriksstasjoner behandler visumsøk­
nader på, gjør at man føler at Norge er et land man ikke er
velkommen til.
Når to mennesker møtes, og de tror at det har oppstått
noen følelser som man vil bygge resten av livet på, får
mange et veldig umulig utgangspunkt. Man får aldri
prøvd å leve sammen på en normal måte, der begge to fak­
tisk har mulighet til å jobbe sammen, der man har mulig­
het til å ha et balansert samliv og føle på kulturen i det
andre landet, og der man faktisk kan ha en balanse i et for­
hold.
Så må jeg si at jeg blir sjokkert når jeg hører på Frem­
skrittspartiet. De har egentlig ikke noen argumenter i det
hele tatt for at de er imot. Det er greit. Et kjærestevisum
er jo et virkelig motangrep mot tvangsekteskap og profor­
maekteskap. Tenk hva et kjærlighetsvisum kunne gjort i
saker der det er snakk om tvangsekteskap, hvis de to kun­
ne fått noen måneder sammen i Norge for å prøve om det­
te er greit. Mange fedre og partnere kunne ha sett at et
slikt visum ville ha gitt noen andre balansepunkt enn når
man skal avgjøre alt på en ambassade i Pakistan. Det er
veldig mange som inngår ekteskap uten å ha prøvd å leve
sammen på like vilkår, uten å ha hatt muligheten til jobb,
og der man inngår ekteskap fordi man vet at dette er den
eneste måten å få prøvd å leve sammen på. Jeg vil at folk
skal prøve å bo sammen før de inngår et papirekteskap
som kanskje ikke er noe verdt når det kommer til stykket.
Jeg vil gjerne at man prøver å få laget noen regler som
gjør at Norge kan være et land der man kan ha venner, fa­
milie og andre på besøk på en ærlig og redelig måte, uten
at man føler at man må gå en spissrotgang i byråkratiet.
Jeg håper at statsråden har ambisjoner om å ha en helhet­
lig visumpolitikk, der vi kan vise allmenn folkeskikk
overfor andre. Jeg håper vi har mulighet til å lage regler
som gjør at alle de parene jeg har hørt historier fra, og alle
de menneskene som har lyst til det, skal få mulighet til å
leve sammen i Norge, at de ikke må flytte til utlandet for
å kunne leve sammen.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [15:28:22]: Jeg skal
bare kort først og fremst kvittere ut at de spørsmålene som
er tatt opp i forslaget fra Trine Skei Grande, Anne Mar­
grethe Larsen og Lars­Henrik Michelsen, selvfølgelig blir
en del av vurderingene i arbeidet vi skal gjøre med utlen­
dingsloven. Den smule debatt vi har i salen knyttet til det­
te forslaget, viser at når vi skal behandle utlendingsloven,
vil vi stå overfor mange til dels krevende og kompliserte
tema. Vi skal selvfølgelig følge opp det Stortinget ber om,
og gå inn i den diskusjonen som berøres i dette forslaget.
Derfor skal heller ikke jeg legge opp til å ta debatten nå,
men ber om å få komme tilbake til det når tiden er moden.
Jeg har noen få kort merknader. Det er viktig at vi hus­
ker at det norske visumregelverket er knyttet opp til
Schengen­samarbeidet. Det har som utgangspunkt at den
som har til hensikt å ta opphold i riket utover tre måneder,
skal søke om oppholdstillatelse, ikke visum. Det er viktig
for meg å understreke når vi nå forhåndsdiskuterer det
som skal komme senere, at vi ikke ensidig fra norsk side
kan bestemme f.eks. en visumperiode på ett år, hvis det
ikke harmoniserer med Schengen­regelverket. Da vil vi i
hvert fall stå overfor den situasjonen at enten må vi velge
fortsatt deltakelse i Schengen eller så må vi forholde oss
til at Schengensamarbeidet ikke opererer med visumperi­
oder på lenger enn tre måneder. Så en eventuell ordning
med tolv måneders opphold for kjærester må i tilfelle eta­
bleres som et nytt grunnlag for oppholdstillatelse, altså
ikke som en del av visumsystemet, dersom vi fortsatt skal
ta del i Schengensamarbeidet.
Nå avviser ikke jeg at vi skal ta en runde også på å vur­
dere lengre opphold for kjærester som et eventuelt grunn­
lag for oppholdstillatelse. Men jeg synes det er viktig at
jeg i forbindelse med behandlingen av dette forslaget un­
derstreker at tolv måneders visum altså ikke vil være mu­
lig innenfor Schengensamarbeidet. Vi må i så fall søke
etter andre modeller.
For øvrig tar representanten Skei Grande i sitt innlegg
opp bredden i diskusjonen om visumpolitikken. Det er
selvfølgelig også en viktig del av den helhetlige utlen­
dingsloven, som kommer til behandling i vårsesjonen.
Men jeg er i og for seg enig med representanten Skei
Grande i at hun berører ganske viktige punkter i en del av
utlendingspolitikken som sjelden diskuteres. Vi diskute­
rer asylpolitikken, vi diskuterer familiegjenforenings­ og
familieinnvandringspolitikken, vi diskuterer arbeidsinn­
vandringspolitikken osv. -- visumpolitikken er sjelden
oppe til debatt. Så jeg hilser i og for seg veldig velkom­
men det initiativet til å få en debatt om visumpolitikken.
Det som jeg opplever som et dilemma i så måte, er jo at vi
må finne en visumpolitikk som kan fungere i virkelighe­
tens verden. For det som er det beklagelige med visum­
instituttet, er jo at det så ofte misbrukes. Folk søker be­
søksvisum, og så ser vi at når man skal returnere, er man
på reise i Schengen, og man har altså ikke kontroll over
returen. Vi har sett at veldig mange har brukt visumregle­
ne som utgangspunkt for å søke familiegjenforening fra
Norge. Nå er jo det regelverket endret, slik at man ikke
lenger har anledning til å søke familiegjenforening fra
Norge. Man må altså, hvis man gifter seg i forbindelse

4. des. -- Forslag fra repr. Skei Grande, Larsen og Michelsen om å innføre et kjærestevisum
for utenlandske statsborgere med norsk kjæreste
845
2006
med et besøksvisum, returnere til hjemlandet for å søke
familiegjenforening derfra. Det vil antakeligvis bidra til å
senke terskelen for å kunne gi besøksvisum, fordi det ikke
er fare for at det kan misbrukes som et visum til å søke fa­
miliegjenforening.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per­Willy Amundsen (FrP) [15:33:30]: Det er bra å
registrere at statsråden i denne saken ikke forholder seg så
enkelt til visumregler som visse andre representanter i
denne salen gjør. Det er problematiske sider ved det som
gjør at dette bør vurderes langt mer nøye enn i forbindelse
med et representantforslag i Stortinget, så det setter Frem­
skrittspartiet pris på.
Nå er det jo slik at Stortinget ved en rekke anledninger
utsetter saker, nettopp med henvisning til at det vil kom­
me en ny utlendingslov. Den samme utlendingsloven har
gang på gang blitt utsatt. Det jeg ønsker et svar fra stats­
råden på, er: Kan han klargjøre for Stortinget når han for­
venter at forslaget til ny utlendingslov blir lagt frem? Eller
er det slik at uenigheten mellom regjeringspartiene er så
til de grader stor at man ikke kan forvente at det kommer
før sommeren 2007?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [15:34:34]: For det
første er det krevende for meg å forholde meg til uttalelser
om at utlendingsloven er utsatt «gang på gang». Vi hadde
en ambisjon om å legge fram utlendingsloven før jul i år.
Så signaliserte vi veldig klart og tydelig i forbindelse med
granskningen av UDI, Graver­kommisjonens rapport, at
det ville være naturlig i kjølvannet av den å skrive mer om
organiseringen på utlendingsfeltet. Det ville ta noe lengre
tid enn det som opprinnelig var planlagt som en sentral
del i proposisjonen. Derfor varslet vi at vi ville utsette det
fra desember i år til månedsskiftet februar/mars neste år.
Det er ambisjonen vår at vi skal greie å levere da.
Det er en kjent sak at de tre regjeringspartiene er ueni­
ge om deler av dette politikkområdet, men jeg føler meg
veldig trygg på at vi skal håndtere det på en god måte. Vi
kommer til å få en god lov og en god proposisjon, og vi
tar sikte på å legge den fram i månedsskiftet februar/mars
neste år. Så vil vi varsle Stortinget på vanlig måte om når
det eksakt skjer.
Kari Lise Holmberg (H) [15:35:57]: Under arbeidet
med denne saken fikk jeg en henvendelse fra en enkeltper­
son, som nok har møtt byråkratiet i en visumsak. Jeg skal
referere lite grann:
«Problemet er ikke at det mangler en hjemmel for at
vi kan komme sammen. Det er en stor misforståelse.
Problemet er saksbehandlingstiden -- som er på 8 mnd
i gjennomsnitt.»
Så sies det videre:
«Saksbehandlingstiden er først og fremst lang pga
kapasiteten hos UDI, men også som følge av at søker­
prosessen ikke er optimalisert. Hvorfor skal vi f eks
innom politi for å legge fram lønnslipper når dette al­
lerede ligger ved saken? Og hvorfor skal politiet spørre
oss om vi kjenner den vi ønsker å gifte oss med?»
Det er enkle spørsmål, men nok til ettertanke. Og det
aner meg at en sak om kjærestevisum kunne vært unngått
dersom vi hadde et regelverk og et byråkrati som var sam­
stemt og effektivt. Jeg tror mye av problemet ligger her,
med tanke på alle de henvendelsene vi som politikere får.
Så hva vil statsråden gjøre for å få ned den lange saksbe­
handlingstiden og optimalisere søkeprosessen?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [15:37:10]: Jeg er
helt enig i at det er en kontinuerlig utfordring å få saksbe­
handlingstiden så kort som overhodet mulig. Derfor be­
handlet vi nylig en sak i Stortinget der vi økte bevilgnin­
gene til UDI i år. Og i budsjettet ligger det en betydelig
satsing til UDI neste år. Formålet er å kunne ha både god
kapasitet og god kvalitet -- begge delene er veldig viktig.
Og jeg kan forsikre om at i likhet med den forrige regje­
ringen er denne regjeringen veldig opptatt av å forsøke å
ha en god saksbehandlingskapasitet i UDI.
Samtidig tror jeg -- som jeg også sa i mitt innlegg -- at
en av utfordringene våre er at det er de mange som mis­
bruker systemet, som fører til behovet for rigid kontroll
også av dem som ikke har til hensikt å misbruke det. In­
nenfor dette området florerer forfalskninger, ugyldige at­
tester osv., noe som skaper behov for ganske rigide syste­
mer, og som er et problem for de ærlige søkerne som vi
ønsker i Norge.
Trine Skei Grande (V) [15:38:32]: Jeg er veldig glad
for den tonen som statsråden har svart i, og jeg ser virkelig
fram til forslaget.
Det er mye rart. Jeg har bl.a. fått en historie fra en
mann på Filippinene som fikk nei på søknaden om turist­
visum for sin kjæreste fordi hun ikke var gift -- noe han
egentlig syntes var positivt, men som var negativt med
hensyn til å få henne til landet.
Da er jeg kommet til det som spørsmålet mitt gjelder:
Jeg kjenner ei lita jente som er fire år og heter Iben. Hun
har hatt en au pair fra Bosnia i mange år. Når familien nå
har lyst til å invitere Ibens au pair til å feire jul med dem,
får den nei -- fordi hun er ugift, hun en ung dame. Denne
holdningen overfor søkeren -- når familien sier den i og for
seg kan garantere for at hun både kommer og reiser og har
det bra når hun er her, når familien spør hvorfor den ikke
kan få bidra når dette er et menneske som har spilt en vik­
tig rolle i Ibens liv -- er det en type grunntanke som stats­
råden er enig i kan legges til grunn for en ny visumpoli­
tikk?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [15:39:30]: Jeg skal
forsøke ikke å kommentere akkurat den saken.
Det som er et problem for oss, er at utlendingsfor­
valtningen jo har tusener av eksempler der folk har ga­
rantert at de skal respektere visumreglene -- men så har
man altså tusener av eksempler der de samme persone­
ne ikke har fulgt det de selv har sagt. Det er den erfarin­
gen som skaper problemene våre, og som gjør at det er
så vanskelig å sortere de ærlige og oppriktige søkerne

2006
846 4. des. -- Forslag fra repr. Holmberg, Thommessen og Høie om utvidelse
av åpningstiden i offentlig sektor
fra de søkerne som planlegger å misbruke visumvilkå­
rene når de kommer. Dette er et dilemma. Jeg var for en
tid siden i Pakistan. Der jobbet jeg ganske intenst med
vår ambassade i Islamabad for å se på disse problemstil­
lingene.
Det beste jeg nå kan si, er at jeg er enig med represen­
tanten i at vi skal ha en redelig og skikkelig visumpoli­
tikk. Vi har et stykke å jobbe videre før vi kommer i en
situasjon som vi kan være fornøyd med.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 875)
S a k n r . 7
Forslag fra stortingsrepresentant Ib Thomsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre oversendt
fra Odelstingets møte 16. november 2006 (jf. Innst. O.
nr. 9):
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
endringer i kommuneloven og valgloven slik at kommune­
styrer og fylkesting selv velger valgmetode for valg av
ordfører og varaordfører.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 875)
S a k n r . 8
Forslag fra stortingsrepresentant Vera Lysklætt på
vegne av Venstre oversendt fra Odelstingets møte 16. no­
vember 2006 (jf. Innst. O. nr. 9):
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag som
ikke er basert på gjennomgående representasjon, slik at
kommunelovens øvrige bestemmelser om kjønnsbalanse
og valgbarhet, blant annet valg av personer under 18 år,
ivaretas.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 876)
S a k n r . 9
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om forslag fra stortingsrepresentantene Kari Lise Holm­
berg, Olemic Thommessen og Bent Høie om utvidelse av
åpningstiden i offentlig sektor (Innst. S. nr. 47 (2006­
2007), jf. Dokument nr. 8:109 (2005­2006))
Presidenten: Etter ønske fra kommunal­ og forvalt­
ningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir be­
grenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til
statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte med inntil tre replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den for­
delte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Åge Starheim (FrP) [15:42:58] (ordførar for saka):
Komiteen legg fram ei delt innstilling i samband med
framlegget frå stortingsrepresentantane Kari Lise Holm­
berg, Olemic Thommessen og Bent Høie om utviding av
opningstida i offentleg sektor.
Dei som står bak forslaget, ønskjer å utvikle ein offent­
leg sektor som er open, og som yter tenester når innbyg­
gjarane treng det. Forslagsstillarane meiner offentlege
kontor på same måten som butikkar må vere tilpassa eit
moderne arbeids­ og familieliv. Dei meiner også det er
enkle og billige grep som skal til, jf. forslaget om mål­
setjingar for betre opningstider.
I brev av 27. oktober 2006 frå Fornyings­ og adminis­
trasjonsdepartementet ved statsråd Heidi Grande Røys
går det fram at Regjeringa ikkje støttar forslaget. Regje­
ringa er likevel samd med forslagsstillarane i at det er vik­
tig at offentleg sektor yter gode og tidsriktige tenester,
med stor grad av tilgjengelegheit for innbyggjarane.
Fleirtalet i komiteen -- som består av Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senter­
partiet -- er til liks med forslagsstillarane oppteke av at of­
fentleg sektor yter gode tenester, og at det er god tilgjen­
gelegheit. Fleirtalet viser til at det er ulike behov for ulike
delar av landet. Dei meiner difor det må vere lokale myn­
digheiter, saman med dei tilsette og leiarane på dei for­
skjellige kontora, som eignar seg best til å fastsetje op­
ningstidene. Eg går ut frå at representantane frå fleirtalet
sjølve vil gjere greie for sine synspunkt og sine meiningar
i saka, og at dei også tek opp si eiga tilråding.
Framstegspartiet viser til at vi i dag lever i eit samfunn
der næringslivet og spesielt tenesteytande næring har til­
passa seg samfunnskrav og samfunnsønske som betyr at
folk har tilgang til tenester langt utover det tidsrommet
som var vanleg for berre nokre tiår sidan. I dag er det ikkje
uvanleg at enkelte tenesteytande næringar har døgnope.
Eg kan vise til at på ein såpass liten plass som Måløy i
Sogn og Fjordane kan ein handle matvarer og diverse and­
re varer heile døgnet. Det vert sagt frå dagleg leiar i denne
butikken at det er først utpå natta kundane kjem for å
handle.
Framstegspartiet meiner ikkje at offentleg sektor skal
ha døgnopne kontor. Vi er likevel samde med forslagsstil­
larane i at ein bør vedta klare målbare målsetjingar om
betre opningstider i offentleg sektor. Hovudgrunnen for
dette er etter Framstegspartiet sitt syn at offentleg tilsette
er til for innbyggjarane og skal yte ein service overfor inn­
byggjarane rundt om i landet som er tilpassa det som inn­
byggjarane er vane med elles, og det som er generelle
ønske frå innbyggjarane. Det betyr at offentleg sektor må
gjere sitt beste for å vere tilpassa dagens moderne arbeids­
og familieliv.
Vi har også registrert argument frå innbyggjarane
rundt om i landet som går på at dei har vanskar med å få
tid til å besøkje offentlege kontor utan å måtte ta seg fri frå

4. des. -- Forslag fra repr. Holmberg, Thommessen og Høie om utvidelse
av åpningstiden i offentlig sektor
847
2006
arbeidsplassen sin -- dette på grunn av at mange offentlege
kontor stengjer før eller samtidig med mange industriar­
beidsplassar. Dette er ikkje tilfredsstillande etter Fram­
stegspartiet sitt syn.
Framstegspartiet er difor samd med forslagsstillarane i
at service overfor den yrkesaktive delen av befolkninga
bør prioriterast høgt ved ein kombinasjon av lengre op­
ningstider samt digitalisering av offentleg tenesteyting.
Framstegspartiet er samd i at nokre statlege kontor, ek­
sempelvis dei med stor publikumspågang, skal vere opne
til kl. 18 på kvardagar og i nokre tilfelle på laurdagar.
Framstegspartiet støttar også forslagsstillarane i at
statlege kontor med publikumsframmøte skal i løpet av
denne stortingsperioden ha løysingar for telefonbetening
fram til kl. 18 på kvardagar og frå kl. 10 til kl. 14 på laur­
dagar.
Gjennom nettstadene MinSide og norge.no skal statle­
ge etatar gje informasjon og tilby personlege, elektroniske
tenester heile døgnet. Dette skal vere på plass i løpet av
2007.
Framstegspartiet kan ikkje sjå at det er eit heilt urime­
leg krav vi stiller til offentleg sektor, dersom offentleg
sektor har som mål å tilby tenester til sitt publikum som
er i samsvar med det kravet som det same publikumet stil­
ler til anna tenesteytande næring.
Framstegspartiet er klar over at det vil vere utgifter
knytt til utvida opningstid, og at ein må organisere arbei­
det i statlege etatar på litt andre måtar enn ein gjer i dag.
Arbeidstida til dei tilsette må forskyvast, og dermed må
ein rekne med nokre utgifter i samband med ei slik ord­
ning. Sett opp mot ein forbetra service overfor publikum,
noko som vi er visse på vil verte møtt med stor tilfredsheit
blant publikum, er dette verdt utgiftsauken.
Eg tek opp forslaget frå mindretalet i komiteen.
Presidenten: Representanten Åge Starheim har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Silvia K. Kosmo (A) [15:48:32]: Vi har til behand­
ling i dag et forslag om å utvide åpningstidene i offentlig
sektor vesentlig i forhold til dagens åpningstider. I dag er
åpningstidene tilnærmet lik ordinær arbeidsdag i de fleste
kommuner. Forslagsstillerne peker på et behov for bedre
tilgjengelighet for befolkningen, og slår fast at det er et
behov for åpningstider til kl. 18 på hverdager, telefonvakt
fram til kl. 18 samt lørdagsåpent. Dette skal gjelde alle of­
fentlige kontorer.
Flertallet i komiteen merker seg responsbrevet fra
statsråden, og mener Regjeringen er i gang med mange
viktige og sentrale problemstillinger med tanke på å bedre
tilgjengeligheten til velferdskontorene våre. Det jobbes
med å finne gode løsninger når det gjelder modernisering
i vårt stadig mer tidsforbrukende samfunn. Det er bl.a. fo­
kusert på digitalisering og bredbåndsutbygging. Distrikts­
politikken er igjen på den politiske dagsordenen, og for­
valtningsreformer som NAV er godt i gang. Dette er vik­
tige politiske saker for Arbeiderpartiet når vi diskuterer
tilgjengelighet for folk.
For Arbeiderpartiet dreier tilgjengelighet seg om mer
enn bare åpningstider. Vi ønsker å sikre en god fysisk til­
gjengelighet, jf. universell utforming av offentlige bygg.
Flertallet mener også at en viktig grunnstein i enhver sam­
menheng er kommunikasjon og informasjon. Det er viktig
at informasjon om vår velferdsstat kommer godt ut til
folk. Det dreier seg om å gi tydelig og enkel informasjon,
slik at den blir lett tilgjengelig. Man skal slippe å utdanne
seg på systemet for å få hjelp.
Når det gjelder vår tids kommunikasjonsmedium, fin­
ner digitalisering av informasjonen stadig nye veier.
Statsråden sier noe om dette i sitt notat. I dag er nærmest
hele skatteetaten på nett -- i Altinn. Det samme gjelder
NAV. Storting og statsforvaltning er gode til å legge ut in­
formasjon på nettet, og mange opplever det nok som rela­
tivt enkelt å ta kontakt.
Flere og flere kommuner har begynt å prioritere den
trådløse kommunikasjonen. Vi kunne nylig lese i Kom­
munal Rapport om den årlige kåringen av beste eKommu­
ne, og min kommune -- Horten -- gikk av med seieren i år.
Vi ser at antall mennesker som bruker nettet, er stadig
økende. Det er allikevel viktig å fokusere på å nå fram til
alle. Dette er en utfordring for velferdsstaten, og kanskje
først og fremst for kommunene. Det er jo de som kjenner
innbyggerne best -- hvor de bor, hvor de jobber, reiser osv.
Det er de som skal ivareta innbyggernes interesser lokalt,
og det er en av de største verdiene vi tross alt har i dette
samfunnet.
Flertallet prioriterer også raskere saksbehandling, som
kan gi rom for å hjelpe flere og dermed gi bedre tilgang til
hjelp. Åpningstidene må, som forslagsstiller skriver, være
tilpasset det samfunnet vi lever i -- akkurat det er viktig --
og hvor folk bor. Behovene rundt i landet har nemlig vist
seg å være meget ulike.
Vi mener at forslaget som ligger til behandling i dag,
kan få utilsiktede virkninger i forhold til det som kanskje
er intensjonen. Hvor eller hvem vil man treffe med et slikt
nasjonalt regelverk? Å ha like åpningstider i Oslo og i An­
debu kan for meg virke litt underlig. Det er i hvert fall ikke
effektiv ressursbruk i offentlig sektor, som den forrige re­
gjeringen var meget opptatt av. Det forundrer meg derfor
litt at det er Høyres representanter som fremmer nettopp
dette forslaget i dag.
Det er viktig for flertallet å beholde akkurat åpningsti­
der som et lokalt styringsverktøy, samtidig som vi av prin­
sipp mener at vårt langstrakte land innbyr til lokale tilpas­
ninger og kanskje også nødvendiggjør tilpasninger både i
kommunale og i statlige virksomheter. Allikevel vil det til
enhver tid påligge våre velferdskontorer et ansvar for å
være i dialog med innbyggerne. Flertallet oppfordrer der­
for til åpne møter, høringer, brukerundersøkelser osv.
Samtidig som flertallet opplever at det gjøres mye bra, og
at offentlig sektor ser ut til å være opptatt av utadrettet ar­
beid, forventer folk mer service nå enn tidligere, og det
merkes nok også i skrankene.
Flertallet i komiteen vurderer saken som er fremmet i
dag, som en sak med gode intensjoner, men mener likevel
at intensjonene er godt ivaretatt av Regjeringens arbeid og
av det lokale folkestyret.

Trykt 19/12 2006
2006
848 4. des. -- Forslag fra repr. Holmberg, Thommessen og Høie om utvidelse
av åpningstiden i offentlig sektor
Bent Høie (H) [15:53:05]: Høyre mener at en må ut­
vikle en offentlig sektor som er åpen, og som yter tjenes­
ter når en trenger det. Høyre mener at offentlige kontorer,
på samme måte som butikker, må være tilpasset et moder­
ne arbeids­ og familieliv. Både enslige og familier der
begge er i jobb, har behov for utvidede åpningstider. Der­
for må det arbeides for at åpningstidene og telefontidene
på statlige kontorer lokalt og kommunale kontorer holder
åpent lenger.
Så kan gjerne noen stille spørsmålet: Er dette et pro­
blem i et samfunn der telefon, Internett osv. er tilgjenge­
lig? Ja, det er det, faktisk. Ikke alle ønsker eller kan bruke
den type hjelpemidler, og en del av tjenestene er en nå
nødt til å møte opp personlig for å få gjennomført. Dess­
uten varierer kvaliteten på nettstedene kraftig. Ikke alle
har engang informasjon om kontakttidspunkt og åpnings­
tider. Derfor er det vesentlig å sette seg noen klare mål for
forbedringer av åpningstidene i statlig sektor i løpet av fi­
reårsperioden.
Jeg hadde vært enig i de innvendingene som har kom­
met mot forslaget, hvis dette hadde vært et forslag som
skulle gjelde tjenester i kommunal sektor. Da ville det
vært feil at Stortinget eller Regjeringen kom med den type
nasjonale målsettinger. Men det er faktisk slik at det er
Stortinget og Regjeringen som styrer de sektorene som vi
her i dag skal ta stilling til åpningstidene for. Det er ingen
lokal folkevalgt forvaltning i forhold til disse kontorene.
Det er vi i denne sal som har ansvaret for den type tjenes­
ter. Derfor er det også riktig å sette seg noen klare mål, for
uten klare mål er det stor sannsynlighet for at en ikke
kommer fram til bedre åpningstider i løpet av de neste fire
årene heller. I Høyre har vi gått enda lenger enn å sette oss
klare mål. Vi har også i vårt alternative budsjett foreslått
at de 20 mill. kr som Regjeringen vil bruke på en forsøks­
ordning med sekstimersdag, heller brukes til utvidet åp­
ningstid i offentlig sektor -- og da fortrinnsvis på statlige
kontorer.
Alle har opplevd hvor vanskelig det er å komme tids­
nok hvis en f.eks. skal registrere bil eller få nytt pass, når
dette skal henge sammen med åpningstider i barnehager
osv. I en hektisk hverdag får en ikke dagen til å strekke til,
nettopp fordi mange av de offentlige tilbudene ikke er til­
gjengelige når en har bruk for dem.
Vi har hatt en interpellasjonsdebatt om dette tidligere.
Vi har nå fremmet et Dokument nr. 8­forslag, som altså
flertallspartiene avviser. Bakgrunnen for å avvise dette er
brevet fra statsråden der hun igjen svarer at en har klare
målsettinger om utvidet åpningstid, men at en ikke vil si
noe om hvordan de skal nås, eller hva de skal være på de
ulike områdene.
For oss blir det mer og mer klart at årsaken til at Regje­
ringen ikke ønsker denne type målsettinger, er at den ikke
ønsker å bli målt i forhold til resultatene. Det er veldig lett
å komme med generelle betraktninger over ønsket om ut­
videt åpningstid og når fireårsperioden er over, si at der og
der har en klart å utvide åpningstiden, så dette har vi opp­
nådd. Noe helt annet er det å forplikte seg til konkrete mål
som denne sal har sluttet seg til, og vurdere dem etter fire
år.
Jeg vil avslutningsvis spørre statsråden: Er bakgrun­
nen for at en avviser disse forslagene, det at en ikke øns­
ker å få vurdert sitt eget arbeid når denne fireårsperioden
er over?
Bjørg Tørresdal (KrF) [15:56:59]: Jeg tror at alle
partiene deler forslagsstillernes gode intensjoner med for­
slaget. Vi trenger en offentlig sektor som er tilpasset den
tiden vi lever i. Tjenestene bør være lett tilgjengelige for
folk. Vi har et stykke vei å gå på dette området. Enkelte
kontorer har ikke åpent annet enn i ordinær arbeidstid, og
det er tungvint for mange.
Det er ikke alle som har fleksible arbeidsdager. Vi tror
at noe av løsningen for deres utfordringer må være lengre
åpningstider. Men Kristelig Folkeparti mener at forslaget
fra Høyre er for omfattende. Det tar for lite hensyn til uli­
ke behov på ulike kontorer på ulike steder. Det blir for ri­
gid og lite hensiktsmessig å tre én bestemt løsning ned
over hodet på en hel sektor. Behovene er ulike. Det må
være rom for at hver enkelt gren av offentlig statlig sektor
sammen med lokale myndigheter kan finne løsninger som
er hensiktsmessige for seg. Noen kontorer har behov for å
holde åpent til kl. 18 hver dag, mens andre vil kunne dek­
ke publikums behov på en tilfredsstilende måte ved å ha
en åpningstid til kl. 17.
Kristelig Folkeparti er altså enig i intensjonene i forsla­
get fra Høyre. Vi trenger en mer fleksibel offentlig sektor,
men forslagene innebærer en sentralstyring som går len­
ger enn det Kristelig Folkeparti ønsker. Det må være stør­
re rom for tilpasning lokalt òg for statlige kontorer.
Presidenten: Presidenten registrerer at den regle­
mentsmessige tiden for formiddagens møte snart er om­
me, men foreslår at man fortsetter debatten til saken er av­
sluttet. -- Ingen innvendinger er kommet.
Statsråd Heidi Grande Røys [15:58:49]: Eg er glad
for at Stortinget er veldig fleksibelt når det gjeld både de­
battider og anna, slik at vi får avvikla debatten. Det set eg
pris på.
President! Til saka: Det er viktig at offentleg sektor og
òg statlege etatar yter gode og tidsriktige tenester som er
tilgjengelege for innbyggjarane. Det er vi heilt einige med
forslagsstillarane om. Men når det er sagt, vil eg streke
under at det er viktig å utvikle tenlege tilbod som treffer
dei enkelte behova så godt som mogleg, og det tilseier
fleksible og skreddarsydde løysingar som treffer bruk­
arane og innbyggjarane. Så veit vi at eit moderne familie­
liv inneber at ein må oppsøkje eit offentleg kontor frå kl.
16 til kl. 18. Det kan hende det er eit vel så moderne fami­
lieliv å ha behov for tenester etter kl. 20. Difor vert rigide
løysingar ikkje å møte innbyggjarane sine behov.
Så er det, som òg fleire har vore inne på, slik at det er
ei kostnadsside ved det. Og vi skal streve etter ein kost­
nadseffektiv offentlig sektor. Det å ha ei løysing for alle
er på ingen måte ei kostnadseffektiv løysing. Difor er eg
ikkje samd i at det bør setjast sentrale krav til bestemte,
utvida opningstider til ein så stor del av dei statlege etata­
ne som det representantane sitt forslag medfører. Fleirta­

849
4. des. -- Forslag fra repr. Holmberg, Thommessen og Høie om utvidelse
av åpningstiden i offentlig sektor
S 2006--2007
2006
(Statsråd Grande Røys)
let i komiteen har då òg kome fram til same konklusjon.
Det vert gale om Stortinget skulle fastsetje opningstider
som skulle gjelde for heile landet, sjølv i utvalde etatar.
Når det gjeld dei kommunale styresmaktene, er det
slik, som komiteen seier, at spørsmålet om opningstider
må løysast av dei lokale styresmaktene sjølve, i lag med
dei tilsette og leiinga på dei ulike kontora, ut frå lokale til­
høve og lokale behov. Men ein skal sjølvsagt ha eit tids­
perspektiv òg når det gjeld dei kommunale løysingane,
fordi effektivisering i kommunal forvaltning medfører
nye måtar å møte innbyggjarane sine på. Eit tilbod er difor
ikkje lagt ein gong for alle, men det er heller ikkje slik at
det som gjeld éin kommune, gjeld for andre kommunar
automatisk.
I fleire kommunar har ein prøvd utvida opningstid på
servicekontor, bibliotek -- typiske plassar å oppsøkje in­
formasjon. Men erfaringane frå desse forsøka er absolutt
ikkje eintydige. Nokre finn det ikkje formålstenleg rett og
slett fordi det er for få brukarar som nyttar seg av den ut­
vida opningstida, og så sluttar dei med det etter at forsøks­
perioden er over. Det viser seg kanskje igjen i, som òg
Kosmo var inne på, at veldig mykje av den informasjonen
ein har behov for, er digitalisert, og folk søkjer informa­
sjon sjølve der dei treng det. Dette understrekar at det er
behov for fleksible løysingar og ikkje ei felles standard­
løysing.
Når det gjeld dei statlege etatane, må vurderingane
kome på bakgrunn av behov. Å utvide opningstider i brei
skala for store grupper av statlege etatar er såpass ressurs­
krevjande at ein skal ha god dokumentasjon for å finne at
det gir innbyggjarane betre tilgjenge. Difor er eg glad for
at fleirtalet i komiteen stiller seg positive til at offentlege
kontor med jamne mellomrom skal gjennomføre brukar­
undersøkingar for å dokumentere brukarane sine ønske og
behov.
Spørsmålet om å forplikte statlege etatar til tiltak for å
betre brukarrettinga er viktig og noko eg har gripe fatt i. I
tillegg til at mitt departement følgjer opp kravet om gjen­
nomføring av brukarundersøkingar, vurderer eg å foreslå
at ei systematisk brukarundersøking vert lagd inn i tilde­
lingsbreva, altså som ein del av styringsdialogen med un­
derliggjande etatar.
For å svare på Bent Høie sitt spørsmål: Dette er nettopp
for å verte målt -- ikkje for å vere for engsteleg for å verte
målt -- av dei som skal bruke tenestene våre, nemleg bru­
karane. Systematiske brukarundersøkingar som vert lagde
ope og tilgjengeleg ut, slik at ein kan sjå kva resultatet av
brukarundersøkingane er, er ein måte å kommunisere med
innbyggjarane på og ikkje minst ein måte å ha den dialo­
gen på som gjer at vi vert målte på dette. Det jobbar vi
med.
Utover det har vi tenkt å lage ein rettleiar om brukar­
retting. Målet med rettleiaren er å omtale kva forventnin­
gar som vert stilte til etatane når det gjeld brukarretting og
kva tiltak som vert stilte. Rettleiaren skal ha eit heilskap­
leg perspektiv på brukarretting, på bakgrunn av denne re­
gjeringa sitt syn på fornying av offentleg sektor.
Etatane må få høve til å vurdere konsekvensane av til­
taka sine, og dei må sjølvsagt involvere dei tilsette. Det er
viktig viss ein skal gjere desse jobbane med fornying,
med utvida opningstider. Då kan det godt hende at nokre
etatar har eit behov for utvida opningstid, andre ikkje.
Men lat dei då avgjere ting sjølve, slik at dei ikkje får ei
løysing trædd ned over seg. Nokre kan ha behov for nokre
timar, andre for ein dag fast i veka, nokre for fleire dagar
fast i veka, andre i månaden.
Til slutt to ord om døgnopen elektronisk forvaltning:
Det er noko som vi jobbar med kontinuerleg. Det ligg rett
rundt hjørnet at vi får lansert MiSide, som representanta­
ne her i salen veit har vore utsett fleire gonger, både av
førre og noverande statsråd. Den sida vil vere hovudmø­
teplassen for innbyggjarane i høve til dei statlege etatane
sine tenester, og etter kvart ein god plass. Kommunane
står klare. Nokre kommunar har lyst til å vere med frå
starten av, og vi prøver å få dei på plass så fort som mog­
leg. Det vert ei side, ein plass å gå. I staden for å gå rundt
og hugse 15 nettsider hugsar du ei side og ein plass der du
finn dei tenestene vi elektronisk kan tilby deg som inn­
byggjar.
MiSide er ikkje ferdig når ho er ferdig. Då startar nett­
opp vidareutviklinga, slik vi har sett med Altinn.
Når det gjeld politi og pass, er det berre det å seie at pr.
i dag ligg skjema ute, slik at du kan ha ting klart og fylle
ut eit skjema før du går på passkontoret. Det andre å seie
er at viss du går utanom ferietida, viss du hugsar at du
treng nytt pass utanom ferietida, tek det stort sett berre eit
par dagar å få seg eit pass. Det er òg døgnopne politista­
sjonar i alle dei store byane. Her er systemet meir fleksi­
belt enn vi vil ha det til, i alle fall viss folk hugsar å plan­
leggje reisene sine i litt god tid på førehand.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
(Votering, se side 876)
Kveldsmøte vil bli satt kl. 18.
Møtet hevet kl. 16.05.
Forhandlinger i Stortinget nr. 58
58

2006
850 Em. 4. des. -- Forslag fra repr. Erna Solberg, Lønning, Engeset og Høie om en kompetanseplan
for å rekruttere flere kvalifiserte arbeidstakere til pleie­ og omsorgssektoren
Møte mandag den 4. desember 2006 kl. 18
President: E i r i n F a l d e t
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 26)
S a k n r . 1 0
Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om endrin­
ger under enkelte kapitler på statsbudsjettet for 2006 un­
der Helse­ og omsorgsdepartementet som følge av situa­
sjonen i Midtøsten (Innst. S. nr. 35 (2006­2007), jf.
St.prp. nr. 81 (2005­2006) Kapitlene 702, 720 og 732)
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 876)
S a k n r . 1 1
Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Inge Lønning,
Martin Engeset og Bent Høie om en kompetanseplan for
å rekruttere flere kvalifiserte arbeidstakere til pleie­ og
omsorgssektoren (Innst. S. nr. 36 (2006­2007), jf. Doku­
ment nr. 8:88 (2005­2006))
Presidenten: Etter ønske fra helse­ og omsorgskomi­
teen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til
5 minutter til hvert parti.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Vigdis Giltun (FrP) [18:04:28] (ordfører for saken):
Jeg henviser til forslaget fra stortingsrepresentantene
Erna Solberg, Inge Lønning, Martin Engeset og Bent
Høie.
Allerede i dag er det stor mangel på kvalifisert arbeids­
kraft i helse­ og omsorgssektoren, og komiteen ser at dette
problemet vil forsterke seg i årene som kommer. Det er
ikke bare antallet eldre som øker, men vi ser at stadig flere
oppnår veldig høy alder. Dette er mennesker som ofte har
et sammensatt sykdomsbilde, og som har kroniske lidel­
ser som strekker seg over mange år. Samtidig ser vi at det
også blir en økning i behovet for pleie i hjemmet rettet
mot yngre pleietrengende og funksjonshemmede. Økning
av sykdommer som diabetes, muskel­ og skjelettlidelser,
KOLS, kreft, psykiatriske lidelser og rusavhengighet kre­
ver spesialkompetanse blant helsepersonell. Det er et
utvilsomt behov for flere høyt kvalifiserte folk, og det
haster.
Forslaget om en kompetanseplan møter derfor ingen
motforestillinger i komiteen. Det understrekes at det er
viktig å se sammenhengen mellom utdanning, fagutvik­
ling og forskning, og at de som velger å arbeide innenfor
dette feltet, må gis muligheter til å holde seg faglig opp­
datert og gis rom for alternative karriereveier med lønn
etter innsats. Forslagsstillerne nevner en rekke gode tiltak
i utdannings­ og arbeidsmarkedssektoren som de mener
kan nyttes for å skaffe flere kvalifiserte folk. Forslagsstil­
lerne understreker også at det er viktig å beholde dem som
arbeider i helse­ og omsorgsyrkene, og nevner flere tiltak
i arbeidslivet som de mener kan nyttes for å oppnå dette.
Komiteens flertall, medlemmene fra opposisjonsparti­
ene, mener at det er et gap mellom de forventningene Re­
gjeringen skaper om økt satsing på utdanning av helseper­
sonell på den ene siden og de praktiske tilretteleggingene
på den andre. Disse partiene viser til at en opprydning av
forholdene innen fagskolesektoren fortsatt ikke er kom­
met på plass, og legger til grunn at Regjeringen til våren
vil fremme forslag om en fagskolelov som også bidrar til
en reell finansiering av helsefagskolene. Fagskoleutdan­
ningen vil spille en nøkkelrolle, og Regjeringen har an­
svaret for å bidra til en kvalitetsforbedring av sykepleier­
utdanningen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittsparti­
et, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener også at
kapasiteten innenfor geriatrispesialister ved sykehusene
må økes. I forrige uke kunne vi lese resultatet av en ny un­
dersøkelse som viste at gamle syke som får behandling
ved egne geriatriske avdelinger på sykehus, får bedre hel­
se og klarer seg i egne hjem mye lenger etter et sykehus­
opphold.
Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har framhe­
vet at de 10 000 nye årsverkene til eldreomsorgen i kom­
munene står fast. Det betyr at styrking av de øvrige pleie­
og omsorgsstillingene må opprettes i kommunene for å
imøtekomme behovet, og det må komme i tillegg til disse.
Dette flertallet viser til at kompetanseløftet i 2015, økning
av stillingsbrøkene til hel­ og deltid samt videre­ og etter­
utdanning vil være gode tiltak for å øke rekrutteringen og
for å beholde arbeidskraften.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller
seg tvilende til forslagsstillernes vektlegging av økt ar­
beidsinnvandring og vil påpeke at det finnes betydelig
unyttet kapasitet ved å øke stillingsbrøkene, nyrekrutte­
ring og ved å føre en god seniorpolitikk.
Komiteens flertall, medlemmene fra opposisjonsparti­
ene, vil peke på nødvendigheten av å styrke utdanningsin­
stitusjonene innenfor helse­ og omsorgsfagene og styrke
forskning innenfor geriatri, og er kritiske til at Regjerin­
gen både har redusert støtten til private høyskoler som ut­
danner helsepersonell, og bevilgningene til forskning.
Ifølge Statistisk sentralbyrå har antallet pleie­ og om­
sorgsstillinger de siste ti årene økt med nesten det dobbel­
te av hva Regjeringen har som målsetting -- det snakkes
om 10 000 nye årsverk fra 2004 til 2009. Antallet pleie­
og omsorgsstillinger i kommunene må etter flertallets me­
ning økes langt utover de planlagte 10 000 årsverkene for
å imøtekomme behovet i årene som kommer. Dette kan
gjøres ved å tilby flere heltidsstillinger, fjerne særalders­
grenser og legge til rette for at flere kan jobbe i omsorgs­
yrkene over lengre tid.

Em. 4. des. -- Forslag fra repr. Erna Solberg, Lønning, Engeset og Høie om en kompetanseplan
for å rekruttere flere kvalifiserte arbeidstakere til pleie­ og omsorgssektoren
851
2006
Videre mener komiteens medlemmer fra Høyre og
Fremskrittspartiet at forslaget om å sikre mer fleksible ar­
beidstidsbestemmelser og legge til rette for å etablere fle­
re tilbydere av omsorgstjenester vil bidra til bedre utnyt­
telse av ressursene i omsorgssektoren. For å sikre en gjen­
nomføring av planens mange viktige målsettinger sier ko­
miteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre at
planen må følges opp økonomisk.
Jeg vil med dette ta opp forslaget fra mindretallet,
Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre.
Presidenten: Representanten Vigdis Giltun har tatt
opp det forslaget hun refererte til.
Laila Dåvøy (KrF) [18:09:32]: Først av alt vil jeg be­
rømme forslagsstillerne for et omfattende, kreativt og
konkret forslag til kompetanseplan for å rekruttere flere
kvalifiserte arbeidstakere til pleie­ og omsorgssektoren.
Ja, forslaget er langt mer omfattende og konkret enn Re­
gjeringens plan, Kompetanseløftet 2015, som er en del av
St.meld. nr. 25 for 2005­2006, Mestring, muligheter og
mening. Jeg mener at de få tiltakene Regjeringen har fore­
slått, ikke vil være tilstrekkelig for å løse de store utford­
ringene vi står overfor i pleie­ og omsorgssektoren fram­
over.
Alle er enig i at ett av behovene er å rekruttere flere
til å ta helseutdanninger på ulike nivå. Dette er også på­
pekt i Regjeringens plan, Kompetanseløftet 2015. Desto
mer uforståelig er det at samme regjering for andre år på
rad foreslår kutt i bevilgningene til høyskoler som fak­
tisk utdanner de gruppene det her er et skrikende behov
for.
Det er gledelig at mennesker i Norge lever stadig len­
ger. De fleste klarer seg heldigvis selv. Noen trenger kan­
skje bare litt hjelp til dagliglivets gjøremål, og andre tren­
ger sosiale tiltak. Men en stor gruppe vil trenge mer om­
fattende helsetjenester enn tidligere, både medisinskfag­
lig og sykepleiefaglig. I dag har sykehjemsbeboere i
gjennomsnitt fire forskjellige diagnoser, noe som selvsagt
vil kreve høyt kvalifisert personale. Vi vil trenge langt fle­
re leger med geriatriutdanning, flere sykepleiere med vi­
dereutdanning i geriatri, aldring, palliativ omsorg, som er
omsorg ved livets slutt, m.m. Vi vil trenge langt flere hjel­
pepleiere og helsefagarbeidere med videreutdanning i ge­
riatri. Alt dette krever at vi ser på utdanningskapasitet, på
utdanningenes innhold og lengde, på rekrutteringen til ut­
danningene, m.m.
La meg ta noen problemstillinger innen hver av disse
utdanningstypene som det kan bli nødvendig å se nærme­
re på:
-- Geriatriutdanningen for leger er svært omfattende.
Slik jeg har forstått det, må leger først gjennom indre­
medisinsk spesialitet før hun eller han kan ta geriatri­
utdanning. Andre land har kortere utdanningsløp, med
et noe annet innhold riktignok, som det kan være verdt
å se på.
-- Når det gjelder geriatriutdanningen for sykepleiere, er
den for kort til at den kan inngå som en grad i en uni­
versitetsutdanning. Dette kan i seg selv gjøre akkurat
denne utdanningen mindre attraktiv i forhold til andre.
Dette er det også viktig å vurdere.
-- Når det gjelder videreutdanningen på fagskolenivå,
har jeg hørt at den er mer eller mindre stilt i bero i
mange av fylkene. Denne må aktiveres. Muligheten
for videreutdanning kan være avgjørende når mennes­
ker velger sin førsteutdanning. Dette bør finne sin løs­
ning.
Jeg mener dette representantforslaget bør følge arbei­
det med St.meld. nr. 25, som skal avgis 20. februar neste
år. Vi skal ha høringer til denne meldingen i desember i år,
og jeg regner med at verdifulle innspill vil komme på det­
te området også under høringene.
Jeg mener at de aller fleste av forslagene i represen­
tantforslaget er meget gode, men noen kan jeg ikke støtte
på det nåværende tidspunkt. Jeg er derfor enig med fler­
tallet i at forslagene bør vurderes og foreslås i forbindelse
med komiteens behandling av St.meld. nr. 25 for 2005­
2006, Mestring, muligheter og mening -- dette for å sikre
en helhetlig behandling av hvordan kompetansen i helse­
og omsorgstjenesten kan styrkes i årene framover.
Inge Lønning (H) [18:13:23]: Helse­ og omsorgssek­
toren skiller seg ut i dagens norske samfunn ved en used­
vanlig lav andel av fullt kompetent arbeidskraft, eller -- ut­
trykt den andre veien -- en usedvanlig høy andel av ikke­
faglært arbeidskraft. Det er i mange henseender et tanke­
kors, fordi man skulle forvente at om det var noe område
hvor samfunnet skulle prioritere det å sørge for kvalifisert
arbeidskraft, var det akkurat dette området.
Det kan tenkes mange årsaker til at tingene har utviklet
seg på denne måten. En nærliggende forklaring er at be­
hovet for arbeidsinnsats har økt raskt og kommer til å øke
enda raskere i årene fremover, og at det derfor gjennom
utdanning er vanskelig å holde tritt med behovet for kom­
petent arbeidskraft.
En annen mulig forklaring kan være at det er behov for
veldig ulike typer kompetanse, at det er mange ulike ni­
våer av utdanningssystemer som er aktuelle i denne sam­
menheng, og at det derfor er vanskelig å få til en koordi­
nert innsats for å rekruttere kompetent arbeidskraft. Det
kan også tenkes at det har sammenheng med at vi i noen
år har vært på vei inn i en situasjon hvor arbeidsmarkedet
i sin alminnelighet er presset, og hvor etterspørselen etter
arbeidskraft fra andre sektorer virker sterkere enn etter­
spørselen fra pleie­ og omsorgssektoren.
Uansett hva forklaringen er, er det forslagsstillernes
overbevisning at det haster, og det er derfor vi har frem­
met forslaget. Det haster med å skaffe den nødvendige
oversikt, og det haster med å utarbeide en overordnet, na­
sjonal rekrutteringsplan som kan sikre at vi i løpet av
overskuelig fremtid får en situasjon som er vesentlig bed­
re enn den situasjonen vi har i dag. Det vil si at vi får en
situasjon hvor andelen av fullt kvalifisert arbeidskraft er
på høyde med det som gjelder for de fleste andre sektorer
i det norske samfunn.
Det er i innstillingen pekt på at komiteen er i gang med
arbeidet med stortingsmeldingen om omsorgssektoren,
og et flertall i komiteen viser til at det vil være naturlig

2006
852 Em. 4. des. -- Forslag fra repr. Erna Solberg, Lønning, Engeset og Høie om en kompetanseplan
for å rekruttere flere kvalifiserte arbeidstakere til pleie­ og omsorgssektoren
også å behandle de forslagene som ligger i representant­
forslaget, i forbindelse med behandlingen av stortings­
meldingen. Det er jeg enig i.
Samtidig kan jeg ikke se at det er gitt noen grunner til
at ikke komiteen på det nåværende tidspunkt kunne gi Re­
gjeringen det oppdraget som forslaget munner ut i, nemlig
oppdraget om å utarbeide en tilfredsstillende, samlet re­
krutteringsplan. Det er jo ganske klart at noen slik plan
ikke ligger i stortingsmeldingen, og det er ikke rimelig at
komiteen -- i behandlingen av et omfattende dokument --
skal påta seg å gjøre det arbeidet. Det har komiteen ikke
noe grunnlag for. Dermed blir man sittende tilbake med
spørsmålet. Også når vi kommer dit hen at vi skal behand­
le stortingsmeldingen, vil det være opp til komiteen å be­
stemme hvorvidt den ønsker å gi Regjeringen dette opp­
draget eller ikke. Skulle man komme til at oppdraget er
nødvendig å gi, har man spilt tid ved at man ikke tar stand­
punkt til det her og nå.
Det har vært påpekt gjentatte ganger -- og det påpekes
også av komiteens flertall i innstillingen -- at de 10 000
årsverkene som nå har versert i norsk politisk debatt i halv­
annet år, ikke er noe svar på denne utfordringen. Så lenge
man ikke er villig til å presisere hva slags årsverk, med
hvilken kompetanse og hvorledes proporsjonene mellom
de ulike kategorier helsearbeidere skal se ut, så er de
10 000 årsverkene ikke svar på noen ting.
Det er også påpekt i innstillingen at den veksten som
vil være pr. år i den femårsperioden Regjeringen snakker
om, med de 10 000 årsverkene, vil, hvis det gjennomfø­
res, være vesentlig lavere -- ja betydelig lavere -- enn gjen­
nomsnittsveksten har vært de siste ti år, dvs. at heller ikke
kvantitativt er de 10 000 årsverkene tilnærmelsesvis noe
svar på utfordringen.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [18:19:02]: Vi i SV
syns det er mange gode forslag i representantforslaget fra
Høyre.
Samtidig må jeg si at det er to ting som er litt underlige.
Den ene er at vi ikke kunne behandle dem i sammenheng
med omsorgsmeldinga som vi har til behandling i komite­
en, hvor vi får rikelig mulighet til å diskutere nettopp det
som representanten Lønning var opptatt av, og hvor vi
også vil få gode innspill fra mange organisasjoner. Den
andre er at Høyre ikke benyttet anledninga til å gjennom­
føre forslagene da de selv satt i regjering. Jeg syns egent­
lig det er litt rart å høre tonen til representanten Lønning,
for når han legger så stor vekt på at dette haster, er det vel­
dig rart at det ikke ble gjennomført i løpet av de fire årene
da Høyre hadde både helseministeren, delvis, utdannings­
ministeren og kommunalministeren, og også finansminis­
teren. Sånn sett kunne det være fristende å spørre om det
var Kristelig Folkeparti eller Venstre som den gangen stod
i veien for at disse forslagene ble gjennomført, eller om
det var fordi det var skattelette til dem som allerede hadde
mest, som stod øverst på agendaen.
SV ser fram til behandlinga av omsorgsmeldinga. Det
er en viktig melding, fordi det står for dårlig til innen
pleie­ og omsorgssektoren i kommunene. Fire år med
høyredominans gjorde ikke situasjonen bedre, kommune­
økonomien fikk vikeplikt for stadig nye skatteletter. For
oss har det vært viktig å rette opp denne skeivheten, men
det trengs langt mer enn en styrket kommuneøkonomi.
SV er veldig enig i intensjonene til representantene
som står bak dette forslaget. Høyere kompetanse er defi­
nitivt viktig for å sikre en god pleie­ og omsorgssektor, for
å sikre rekruttering og økt status i yrket. I tillegg trengs
det et oppgjør med antall deltidsstillinger i kommunene
og med stoppeklokkementaliteten som har bredt om seg
mange steder, ikke minst med støtte fra Høyre sjøl. I om­
sorgsmeldinga skisseres flere tiltak for å møte utfordrin­
gene innen pleie og omsorg: Antallet læreplasser og ande­
len med høyskoleutdanning skal økes, det skal gjennom­
føres realkompetansevurderinger og rekrutteringskam­
panjer, videreutdanning gjennom fagskoleordninga skal
sikres, bruken av deltid skal reduseres, det skal satses på
ledelse -- noe som virkelig trengs -- og på forbedring av ar­
beidsmiljøet. I tillegg skal det satses videre på undervis­
ningssykehjem, bare for å nevne noe.
Det er altså ikke sånn at denne regjeringa lener seg til­
bake og tror at det ikke haster med å få gjennomført en
god del tiltak i denne sektoren -- tvert imot. Det er nettopp
derfor meldinga er lagt fram. Så jeg syns i grunnen at inn­
legget til representanten Lønning framstod i et noe under­
lig lys.
Men vi ser i hvert fall fram til de diskusjonene vi vil få
når vi skal behandle omsorgsmeldinga. Jeg tar også til et­
terretning at Kristelig Folkeparti har bestemt seg for å
støtte at vi skal ta dem nettopp i forbindelse med den be­
handlinga, som er en unik mulighet til å få en brei disku­
sjon om dette temaet.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [18:22:37]: Det undrer meg
også noe hvor travelt noen av dem som var i regjering i
forrige periode, plutselig har fått det med å gjøre noe og å
foreta et kompetanseløft på dette området.
Regjeringen har fremmet en stortingsmelding som skal
ut på høring litt før jul, og som skal behandles her i januar--
februar måned, der vi får rikelig anledning til å stake ut
kursen framover. Noen har sagt at denne meldingen er for
lite konkret. Det må folk gjerne mene. Det Regjeringen
har sagt, og som Senterpartiet faktisk mener er veldig vik­
tig, er at alle partier skal inviteres til å være med og skape
en god eldreomsorg for framtiden. Da synes jeg faktisk
det er bra at Regjeringen ikke legger på bordet et doku­
ment der alt er ferdigtømret på forhånd, men nettopp invi­
terer Stortinget til å behandle og være åpen for konkrete
og gode forslag som måtte komme.
Jeg må si jeg er blitt overrasket denne siste høsten i
møte med eldreomsorgen noen steder rundt omkring i lan­
det. Jeg må virkelig understreke at det skal mange krafttak
til før det skinner av denne omsorgen. I tidligere innlegg i
denne saken i dag er det blitt sagt noe om kommuneøko­
nomi og noe om hva som skjedde i forrige periode. Jeg
mener virkelig at det er mye å ta igjen før det er tilstrek­
kelig med hender og tilstrekkelig kvalitet i omsorgstjenes­
tene rundt omkring. I møte med kommunehelsetjenesten
i Høyre­styrte Bergen, f.eks., opplever jeg mangel på pro­
fesjonalitet i tjenesten, mangel på kommunikasjon med

Em. 4. des. -- Forslag fra repr. Erna Solberg, Lønning, Engeset og Høie om en kompetanseplan
for å rekruttere flere kvalifiserte arbeidstakere til pleie­ og omsorgssektoren
853
2006
dem det gjelder, dårlig koordinering og mangel på kvali­
tetssikring. Jeg må si at i møte med pleie­ og omsorgstje­
nestene er jeg faktisk blitt overrasket. Etter å ha snakket
med mange pårørende rundt omkring, ser en at det i man­
ge kommuner faktisk skal mye til før pleie­ og omsorgs­
tjenestene fungerer godt nok. Jeg er, som en del av regje­
ringspartiene, ærlig nok til å si dette. Jeg håper at også fle­
re kan være ærlige nok til å si dette, og at vi kan stå
sammen i Stortinget om å skape en bedre eldreomsorg.
Jeg mener som sagt at Regjeringen har lagt et godt grunn­
lag for å få dette til gjennom St.meld. nr. 25 for 2005­
2006.
Jeg tror jeg gir meg med det.
Gunvald Ludvigsen (V) [18:26:23]: Eg skal ta ut­
gangspunkt i fakta når eg skal halde innlegget mitt, eg
skal ikkje forsøkje meg på nokon polemikk.
Talet på eldre over 80 år vil bli om lag fordobla dei nes­
te 35 åra. Berre det å oppretthalde dagens pleie­ og om­
sorgsstandard betyr jo at talet på årsverk må meir enn for­
doblast. Viss vi skal auke standarden, som antakeleg alle
ønskjer, må talet på årsverk i denne sektoren aukast mykje
meir enn ei fordobling, kanskje må vi auke med 250 000.
Vi snakkar om kjempestore tal dei neste 30--40 åra. Og
om vi kan vere ueinige om mangt i denne salen, er vi iall­
fall einige om at vi står overfor ei kjempeutfordring in­
nanfor pleie­ og omsorgssektoren.
Venstre trur ikkje at det vil vere nok berre å tenkje på
årsverk og hender. Derfor må vi fokusere meir på å auke
kompetansen hos dei som skal arbeide innanfor sektoren,
og det er akkurat det representantforslaget frå Høgre
-- som Venstre støttar -- set i fokus, og vi må umiddelbart
ta tak i utfordringa som alle ser kjem.
Som representanten Lønning sa: Det hastar. Eg trur ik­
kje vi behøver å vere ueinige om at det hastar.
Venstre meiner at kompetanseheving kanskje er den
viktigaste nøkkelen til at dei framtidige omsorgsutford­
ringane skal kunne løysast. Dessutan må det leggjast til
rette for faglærte. Vi har hørt at det, spesielt kanskje in­
nanfor sjukepleiaryrket, i veldig stor grad går i deltidsstil­
lingar. Vi veit at dei til og med ønskjer å få utvida sine stil­
lingar, så her har vi jo eit stort arbeidskraftspotensial som
det må gå an å finne ei betre løysing for enn det som er
situasjonen i dag.
Venstre meiner òg at det må satsast meir på heimete­
nestene. Kostnadene knytte til heimebasert omsorg er ber­
re ein liten brøkdel av kva ein sjukeheimsplass kostar.
Men også dei som jobbar innanfor den sektoren, innanfor
heimetenestene, må sjølvsagt ha høg og rett kompetanse.
Det er òg viktig at yrkesstatusen for denne gruppa får eit
lyft. Det trur vi er eit viktig moment for å rekruttere til
denne gruppa.
Utfordringane knytte til å skaffe nok arbeidskraft for å
oppretthalde og utvide tilboda innanfor pleie­ og om­
sorgssektoren og andre velferdstilbod i framtida, er så sto­
re at det vil bli behov for arbeidsinnvandring. Komiteen
har vore inne på det. Det eg vil seie i tillegg til det komi­
teen seier om dette, er at vi i Venstre meiner at det ikkje
må sjåast på som noka kvilepute at vi kan hente nokon frå
utlandet. Landets viktigaste oppgåve, som er å ta seg av
sine eigne eldre og pleietrengande, må primært løysast av
eiga arbeidskraft. Derfor må det vere eit stort og kraftig
fokus på å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, som dette
forslaget går ut på.
Statsråd Sylvia Brustad [18:30:07]: Dokument nr. 8­
forslaget synliggjør at det er tverrpolitisk enighet om at
den kommunale helse­ og omsorgssektoren står overfor
store utfordringer i tida framover, både når det gjelder ka­
pasitet og kompetanse. Vi er enige om, tror jeg, bl.a. at
sektoren trenger flere hender, at vi trenger å beholde og gi
muligheter for videreutdanning til dem som allerede job­
ber i sektoren, at sektoren preges av for mange ufaglærte,
og at sektoren trenger flere høyt kvalifiserte mennesker.
Da er det slik at denne regjeringa har gjort svært mye i lø­
pet av et år, selv om representanten Lønning forsøker å
framstille det på en annen måte.
Regjeringa har utarbeidet en ny kompetanse­ og rekrut­
teringsplan for de kommunale helse­ og omsorgstjeneste­
ne. Vi har kalt det Kompetanseløftet 2015. Tiltakene er som
kjent omtalt i den stortingsmeldinga som komiteen nå be­
handler. Vi har sett på erfaringene med tidligere rekrutte­
ringsplaner for sektoren og prøvd å tilpasse tiltakene i
Kompetanseløftet til de utfordringene vi står overfor i dag.
Kompetanseløftet, slik vi foreslår det, består av et fire­
årig rullerende handlingsprogram med virkning fra 2007
som skal oppdateres hvert år i planperioden fram til 2015.
Den langsiktige strategien er å utnytte den demografisk
sett stabile perioden de nærmeste 15 åra til å heve utdan­
ningsnivået i den kommunale helse­ og omsorgssektoren,
slik at kommunene har gode fagfolk i tjenesten når be­
hovsveksten setter inn for fullt.
Målene for Kompetanseløftet de nærmeste årene er:
-- å øke antall ansatte i omsorgssektoren med 10 000 nye
årsverk, og disse skal ha relevant fagutdanning
-- å heve utdanningsnivået i omsorgstjenestene, bl.a. ved
å legge til rette for å få inn flere med høgskoleutdan­
ning
-- å sikre tilgangen på helsefagarbeidere med rundt
4 500 hvert eneste år
-- å få inn flere folk med forskjellig yrkesbakgrunn for å
få en større faglig bredde i tilbudet
-- å styrke veiledning, internopplæring og videreutdan­
ning
Regjeringa har som kjent foreslått 152 mill. kr til Kompe­
tanseløftet, der de viktigste tiltakene er
-- å sikre læreplasser til elever som utdanner seg som
helsefagarbeidere
-- å kvalifisere ansatte i helse­ og omsorgstjenesten som
ikke har helse­ og sosialfaglig utdanning, til helsefag­
arbeidere
-- å desentralisere flere høgskolestudier
-- å videreutdanne folk som har videregående opplæ­
ring, gjennom fagskoleordninga
-- å videreutdanne personell med høgskoleutdanning
-- ledelsessatsinga «Flink med folk i første rekke»
-- undervisningssjukehjem, omsorg ved livets slutt og
lindrende behandling

2006
854 Em. 4. des. -- Forslag fra repr. Erna Solberg, Lønning, Engeset og Høie om en kompetanseplan
for å rekruttere flere kvalifiserte arbeidstakere til pleie­ og omsorgssektoren
-- å heve kompetansen i etikk
-- rekrutteringskampanje
-- for å nevne noe
I tillegg til disse tiltakene framkommer det av om­
sorgsmeldinga og statsbudsjettet for 2007 at vi har fore­
slått å styrke forskning på omsorgstjenester med 5 mill.
kr. Her har vi også et utstrakt samarbeid bl.a. med Norsk
Pensjonistforbund. Vi har også tatt nødvendige grep for å
styrke legetjenesten i sjukehjem. Og vi skal legge fram en
egen handlingsplan for spesialisthelsetjenester til eldre i
løpet av neste år.
Regjeringa mener at lokale variasjoner og behov i stor
grad skal legges til grunn for hvordan vi skal utforme tje­
nestene framover. Jeg vil i den sammenheng nevne sam­
arbeidsavtalen om kvalitetsutvikling i helse­ og omsorgs­
tjenesten, der Kommunenes Sentralforbund og Regjerin­
ga er enige om flere viktige ting: Det er nødvendig å øke
andelen med høgskoleutdanning, å legge til rette for redu­
sert bruk av deltidsstillinger i sektoren og å styrke leder­
funksjonene i sektoren.
Så til spørsmålet om arbeidsinnvandring. Her vil jeg
uttrykke et noe annerledes syn enn det som framkommer
i Dokument nr. 8­forslaget. Antallet eldre øker over hele
verden, og de aller fleste land -- også i Europa -- vil ha un­
derskudd på helse­ og sosialpersonell i åra som kommer.
Jeg mener derfor at vi ikke kan legge opp til en aktiv re­
krutteringspolitikk der vi tapper andre land -- og da spe­
sielt de fattige land -- for nødvendig personell. Målet må
først og fremst være at vi sørger for å utdanne det helse­
og sosialpersonellet som vi trenger.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Sonja Mandt­Bartholsen (A) [18:35:26]: Jeg tror
ikke det er noen politisk uenighet i den problemstillingen
som forslaget tar opp. Vi ser alle behovet og ønsker gode
løsninger. Dette blir jo også belyst i St.meld. nr. 25 for
2005­2006, Mestring, muligheter og mening, der det fin­
nes både dokumentasjon og tiltak. Spørsmålet er vel hel­
ler hvorfor opposisjonen maser om dette nå og ikke kom­
mer tilbake under den debatten med alle de forslagene
som også jeg synes er gode.
Vi vet at omsorgssektoren trenger folk. Vi vet at de
trenger fagfolk. Alle er enige om at trenger man en snek­
ker, er det greit at han kan snekre. Det samme gjelder in­
nen helsesektoren. Trenger vi hjelp når vi er på det sva­
keste, er det nødvendig med faglig innsikt i hva en gjør,
hvorfor en gjør det, og når en skal sette inn tiltakene. Det
vil spare samfunnet for unødvendige sykehusopphold og
spare den enkelte for unødvendig smerte og gi en bedre
hverdag. Det er også frustrerende for den som jobber, å ha
en jobb som en egentlig ikke har kunnskap om. Det er
mange tiltak som må til, og det sier også forslagsstillerne
noe om.
Kompetanseløftet 2015 vil være ett tiltak for å bedre
dette, der vi ved å være aktive på flere arenaer vil kunne
nå målet om 10 000 flere årsverk. Lærlingplasser, desen­
tralisering av høyskoletilbudet, undervisningssykehjem
og rekrutteringskampanjer vil være andre tiltak som kan
hjelpe. Kampanjer for å få flere menn inn i omsorgen, vise
ungdommen hvor viktig det er å jobbe med og for men­
nesker, er noe vi kan sette inn på et tidlig tidspunkt ved til­
tak rettet mot skolen.
Det å skape faglige miljøer i omsorgen, skape rom for
utvikling og skape muligheter for etter­ og videreutdan­
ning vil også kunne gjøre det mer attraktivt å jobbe i om­
sorgen. Vi er nødt til å gi yrkene en status der målet er å
sikre en bedre tjeneste til dem som har bruk for hjelp. Det
er også viktig å heve kompetansen når det gjelder de
grunnleggende etiske tankene rundt dette med pleie, og
det sier også stortingsmeldingen noe om.
De ufaglærte gjør i dag en kjempejobb. Vi hadde ikke
klart oss uten den innsatsen, og de fortjener faktisk å få
dette nødvendige løftet i sin kompetanse, slik at de kan
gjøre jobben sin enda bedre. Det kan vi gjøre gjennom å
følge opp St.meld. nr. 25.
Målet må også være at de som ønsker å arbeide heltid,
får den muligheten. Mange årsverk ville blitt fylt dersom
det ble gjennomført. Dette vil vi kunne klare ved en styr­
ket kommuneøkonomi, og med en enda bedre kommune­
økonomi vil enda flere kunne ha mulighet til det. Mulig­
heten til deltid må selvfølgelig også være til stede, slik at
vi får et variert arbeidsliv som er tilpasset både arbeidska­
pasiteten og livssituasjonen til den enkelte. Fleksible løs­
ninger med god kompetanse er noe vi kan arbeide for, for
å få flest mulig til å jobbe i omsorgen.
Inge Lønning (H) [18:39:00]: På grunnlag av forsla­
get og komiteens innstilling hadde jeg egentlig ikke ventet
at dette skulle bli en reprise på valgkampen for godt og vel
ett år siden, men jeg konstaterer at det er enkelte som er
opptatt av å kjøre den reprisen. Jeg tror det er til begrenset
glede for brukerne av helse­ og omsorgssektoren i dette
landet. I sin alminnelighet er brukte valgkamper noe av
det mest mistrøstige som finnes.
Det må være tillatt å minne både representanten Skjæl­
aaen og representanten Thorkildsen om at det var den for­
rige regjering som startet arbeidet med den meldingen
som komiteen nå arbeider med, og det arbeidet var kom­
met ganske langt. Det som var hensikten den gangen, var
helt klart å vektlegge de kvalitative aspektene sterkere enn
de kvantitative, for vi har hatt veldig mange skippertak i
årenes løp når det gjelder omsorgssektoren, som alle
sammen har hatt det til felles at de har dreid seg om kvan­
titative størrelser, ikke om kvalitative størrelser. Det var
derfor man startet arbeidet med en kvalitetsmelding om
omsorgssektoren. Bakgrunnen for det forslaget vi be­
handler i dag, er at all erfaring viser at nøkkelen til kvalitet
er kompetanse. Hvis kompetansen ikke er til stede, er det
å etablere den fornødne kvalitet et meget, meget vanskelig
prosjekt. Mer komplisert behøver det ikke å være.
Så registrerer jeg at det sendes dobbelte signaler både
fra statsråden og fra talspersoner fra regjeringspartiene.
På den ene siden berømmer man forslaget og sier at det er
godt, og på den annen side sier man at det er ubetimelig at
det reises. Jeg kan love at forslagene kommer til å følge
med på lasset i komiteens videre behandling av omsorgs­

Em. 4. des. -- Forslag fra repr. Skovholt Gitmark, Thommessen, Helleland, Dahl og Engeset
om å innskrenke begrensningene for salgstid for øl og annen alkoholholdig drikk mv. i butikk
855
2006
meldingen. Innstillingen fra flertallet i komiteen går jo
heller ikke ut på å avvise forslaget, men på å vedlegge det
protokollen. Det må jo bety at man ser at det er et vesent­
lig innhold i forslagene som det er verdt å ta med seg vi­
dere, hvis man er interessert i brukerne -- vel å merke -- av
omsorgstjenestene i dette landet.
Jeg forutser at vi får rik anledning til å vende tilbake til
elementene i det som kalles Kompetanseløftet 2015. La
meg bare her og nå presisere at jeg har ingenting imot
noen av de målsettingene som er nedfelt der, men det jeg
etterlyser, er operasjonaliseringen for hvorledes man skal
innfri målsettingene. Der tror jeg ikke vi vil komme uten­
om noen av bestanddelene, heller ikke det å hente arbeids­
kraft fra våre naboland.
Laila Dåvøy (KrF) [18:42:30]: Det var representan­
ten Skjælaaen som også fikk meg til å ta ordet én gang til,
og bakgrunnen var hans negative karakteristikk av Bergen
kommune og eldreomsorgen som foregår der. Slik jeg
oppfattet det, gikk han veldig langt i å reise en type kritikk
også mot personalet. Det er klart at vi ikke skal danne oss
noe glansbilde. Men det er kanskje litt farlig å generalise­
re og si at en så stor kommune som Bergen har en veldig
dårlig og kompetanseløs personalgruppe -- jeg husker ikke
akkurat uttrykket han brukte.
Jeg har lyst til å ta et eksempel. En av mine nære pårø­
rende bodde i et kjempestort sykehjem i Bergen i to og et
halvt år før hun døde. For henne medførte det en tilværel­
se fra utrygghet til trygghet. Riktignok tok det litt tid å få
plass. Jeg tror kanskje problemstillingen mange sliter med
i dag, er at det ofte tar for lang tid før man får hjelp. Man­
ge får ikke nok hjelp, og mange får kanskje ikke innhold
nok i den hjelpen de får. Det kan nok skje overalt.
Jeg tror at vi fra denne talerstolen iallfall skal være for­
siktige med å karakterisere enkeltkommuner og enkeltan­
satte i kommuner, eller generelt personell i kommuner,
som ikke å ha kompetanse, selv om vi selvfølgelig både i
St.meld. nr. 25 og i kompetanseplanen sier at vi trenger
mer kompetanse. Men det finnes også en god del kompe­
tanse. Mange kommuner, også Bergen, har eksempler på
meget god eldreomsorgspolitikk, både innenfor og uten­
for sykehjem, som vi har tatt lærdom av, og som også står
nevnt enkelte steder, både i stortingsmeldingen og i andre
dokumenter.
Jeg hadde behov for å si dette.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [18:44:47]: Det er farlig å
generalisere. Min mening er ikke å generalisere. Men det
er faktisk viktig at en har systemer som sikrer god kvali­
tet, uavhengig av om en har hjemmesykepleie, om en er i
sykehjem eller lignende. Dette er noe av det jeg opplever
jeg får meldinger om, og som helt sikkert også Laila
Dåvøy, når hun møter Kamp for de eldre og mange andre
i Bergen, får meldinger om -- om hva som fungerer, og hva
som ikke fungerer. Jeg tror også at representanten Dåvøy,
slik hun har uttalt seg tidligere, er enig i at det er mange
uløste oppgaver knyttet til å få eldreomsorgen til å funge­
re rundt omkring.
Jeg vil gjenta det jeg sa tidligere, at det mangler også
folk. Regjeringen har høye ambisjoner om flere årsverk i
eldreomsorgen. Jeg er glad for at forslagsstillerne faktisk
ser at det er behov for flere. Men jeg vil, i likhet med stats­
råden, stille spørsmål ved om det er det rette å ta kvalifi­
sert personell fra andre land, som også har behov, for at vi
skal kunne få vår eldreomsorg til å fungere. Jeg mener
faktisk at det er viktig at en driver god rekruttering her til
lands, at en får hevet kvaliteten i utdanningene, og at vi
først og fremst konsentrerer oss om det.
Så sier representanten Lønning at det virker som det er
noe gammelt oppgulp fra valgkampen vi kommer med.
Det undrer meg at representanten Lønning, og Høyre,
som for kort tid siden satt i regjeringskontorene, har et så
utrolig behov for å markere seg på saker i denne salen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 11.
(Votering, se side 877)
S a k n r . 1 2
Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Peter Skovholt Gitmark,
Olemic Thommessen, Trond Helleland, André Oktay
Dahl og Martin Engeset om å innskrenke de statlige be­
grensningene for salgstid for øl og annen alkoholholdig
drikk mv. i butikk (Innst. S. nr. 37 (2006­2007), jf. Doku­
ment nr. 8:108 (2005­2006))
Presidenten: Etter ønske fra helse­ og omsorgskomi­
teen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til
5 minutter til hvert parti.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [18:48:22] (ordfører
for saken): Det fremmes i dette dokumentet følgende for­
slag:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det blir
overensstemmelse mellom de statlige begrensninger
for utsalgstider for øl og annen alkoholholdig drikk
med volumprosent mellom 2,5 og 4,7 og generelle åp­
ningstider for butikker i Norge på hverdager.»
Med andre ord: Salg av svakere alkohol skal kunne
foregå i åpningstidene til butikkene dersom den enkelte
kommune måtte ønske dette.
Etter alkoholloven har kommunene plikt til å utarbeide
en alkoholpolitisk handlingsplan, som skal være et sen­
tralt instrument for å sikre helhetlig behandling av alko­
holpolitiske spørsmål i kommunen. Videre skal det kom­
munale bevillingssystem for salg og skjenking av alko­
holholdig drikk også bidra til å oppnå de nasjonale mål

2006
856 Em. 4. des. -- Forslag fra repr. Skovholt Gitmark, Thommessen, Helleland, Dahl og Engeset
om å innskrenke begrensningene for salgstid for øl og annen alkoholholdig drikk mv. i butikk
som er satt for alkoholpolitikken. Dette gjelder også for
representantene Skjælaaen og Dåvøy og for Bergen by.
I denne saken er komiteen delt i to. Som saksordfører
regner jeg med at flertallet i komiteen presenterer sitt syn på
saken, slik at jeg kan bruke min tid til å presentere mindre­
tallets syn, dvs. Fremskrittspartiet, Høyre og Venstres syn.
Det er forunderlig at Stortinget pålegger kommunene
både bevillingene og oppfølgingen av nasjonale mål i al­
koholpolitikken, samtidig som Stortinget ikke gir kom­
munene anledning til å bestemme salgstidene for alkohol­
holdig drikk, slik at de kunne ha blitt samordnet med bu­
tikkenes åpningstider. Ved å gi kommunene denne rett vil­
le Stortinget gitt kommunene reell påvirkning og
derigjennom styrket lokaldemokratiet. Med andre ord
kunne Stortinget her gitt kommunene og innbyggerne en
stor grad av medbestemmelsesrett.
Det blir meningsløst at kommunene på den ene siden
har alt ansvaret for oppfølging og utøvelse av alkoholpo­
litikken, men ikke selv kan få lov til å bestemme åpnings­
tiden. Her er vi ved sakens kjerne. Man ønsker ikke at
kommunene skal kunne ha den retten, for da vil man i
mange tilfeller overføre mer reell brukermakt til det en­
kelte mennesket.
Fremskrittspartiet ønsker også å påpeke at det helt
åpenbart er en sammenheng mellom for høye avgifter på
lovlig omsettbar alkohol, mangel på tilgjengelighet og
kriminalitet relatert til smugling.
Jeg må nesten få lov til å spørre: For hvem er alkohol
på mellom 2,5 pst og 4,7 pst. fra butikk mest skadelig for?
Er det mest skadelig for dem som har dårlig råd, for de ser
seg ikke like godt egnet til å gå på en pub? Eller er det
mindre skadelig for dem som har god råd, for for dem vil
uansett tilgjengeligheten være til stede nær sagt til enhver
tid?
Mindretallet i komiteen er enig i at en må tilstrebe fær­
rest mulig skader som følge av rusmiddelbruk, på lik linje
med at vi ønsker færrest mulig skader og helseproblemer
av andre årsaker. Det må imidlertid påpekes at det går et
skille mellom bruk og det som er misbruk.
Det er også forunderlig at regjeringspartiene og Kriste­
lig Folkeparti ikke er i stand til å sette norsk alkoholpoli­
tikk inn i en større sammenheng, hvor tilpasning til Euro­
pa og andre land er naturlig, og må gjennomføres. Det må
jo være en ekstremopplevelse for en turist i Norge at lov­
lige salgsvarer blir ulovlige på ett minutt, og at ingen
mennesker i løpet av det samme minuttet lenger er i stand
til å kunne ta ansvar for egne handlinger. Dette ansvaret
ønsker ikke dagens regjering og Kristelig Folkeparti å gi
den enkelte i Norge. Det er med andre ord noen politikere
som er så opptatt av å detaljere og bestemme over andres
liv at de utbasunerer høylydt: Selvfølgelig vet vi bedre
enn folk flest hva folk flest har godt av.
Skal vi gjøre oss totalt spedalske på berget vårt? Med
den politikken som nå blir ført, hvor vi er så gode bedre­
vitere, er det faktisk slik at vi aldri kommer til å få harmo­
nisert vår politikk med den i de øvrige landene i Norden,
ei heller Europa. Vi blir en einstøing i klassen.
Presidenten: Skal representanten ta opp et forslag?
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [18:53:29]: Det tok
jeg opp i begynnelsen.
Presidenten: Representanten Jan­Henrik Fredriksen
har da tatt opp det forslaget han refererte.
Gunn Olsen (A) [18:53:47]: Vi er svært godt fornøyd
med at det er et solid flertall i Stortinget som ikke ønsker
å bifalle representantforslaget i Dokument nr. 8:108 for
2005­2006.
Flertallet legger, som det framgår av saken, til grunn at
forslagsstillerne ønsker å tilpasse alkohollovens regule­
ring av utsalgstider for øl og annen alkoholholdig drikk
med volumprosent mellom 2,5 og 4,7 til åpningstidene
etter lov om helligdager og helligdagsfreden. Dette med­
fører at kommunene ikke kan begrense utsalgstida for øl
og annen alkoholholdig drikk mellom 2,5 og 4,7 volum­
prosent. Dersom forslaget skulle bli vedtatt, ville man i te­
orien kunne selge øl i butikk døgnet rundt, riktignok med
unntak av søn­ og helligdager.
Mange matvarebutikker har åpent til kl. 23, sjøl om
døgnåpne butikker ikke er vanlig. Det kan jo være et tids­
spørsmål. La meg si det slik: Vi er ingen hengehoder i al­
koholpolitikken. Stadig flere kommuner får polutsalg,
slik de gjorde under Bondevik­regjeringen. Vi mener fak­
tisk at folk ute i Distrikts­Norge skal ha en rimelig tilgang
til polvarer. Men det er all grunn til å tro at forslaget om å
utvide åpningstidene, dersom det hadde blitt vedtatt, ville
ført til relativt stor utvidelse av salgstida for øl, og dermed
til økt forbruk. Vi mener at det ikke er logisk for kundene
at øl og brød skal ha samme åpningstid. Vi tror ikke det er
belegg for å hevde det. Vi tror heller ikke at det er behov
for det. Det kan sikkert være irriterende å komme til kassa
med fire pils som en må sette tilbake, men vi må da ha
større ambisjoner i alkoholpolitikken enn å gjøre dét til et
problem. I en undersøkelse foretatt av SIRUS går det fram
at hele 63 pst. støtter dagens alkoholpolitikk, og hele
64 pst. støtter opp om egen kommunes alkoholpolitikk.
Det kan virke som om forslagsstillerne ønsker å hjelpe
butikkene fordi det er et problem å ha andre salgstider for
øl enn for dagligvarer. Da synes jeg begrunnelsen i beste
fall er tynn. Om det er forskjellen på åpningstidslovgiv­
ningen og alkohollovens bestemmelser som er problemet,
skal vi gjerne være med og diskutere om vi heller skal til­
passe butikkenes åpningstider til alkohollovens bestem­
melser. Men vi tror nok det må være ønsket om å gjøre al­
kohol mer tilgjengelig som er drivkraften bak dette forsla­
get. Det er ikke forenlig med god helsepolitikk.
Det er en bekymringsfull økning i nordmenns alkohol­
forbruk. De fleste er mest opptatt av misbruk av andre rus­
midler som er mer synlige i gatebildet, og underkjenner
alkoholens skadevirkninger. Det er mye tallmateriell som
synliggjør det. På landsbasis viser undersøkelser fra poli­
tiet at 60--80 pst. av all vold er alkoholrelatert. En under­
søkelse om hvem som rammes av stort alkoholforbruk
-- jeg viser til Rossow og Lund -- viser at 40 pst. av de
spurte oppgir at de har vært utsatt for fylleplager det siste
året, altså nesten 1,5 millioner mennesker over 15 år.
Mange av plagene er riktignok såkalte småplager, som

Em. 4. des. -- Forslag fra repr. Skovholt Gitmark, Thommessen, Helleland, Dahl og Engeset
om å innskrenke begrensningene for salgstid for øl og annen alkoholholdig drikk mv. i butikk
857
2006
ødelagt nattesøvn, utskjelling, trusler osv. Men mange av
dem er alvorlige.
Så er det barna. Jeg synes det er naturlig å ha en helt
spesiell fokusering på barn nå i julebordstida, og fordi vi
nærmer oss julehøytida. Vi vet nok om alle barn som gru­
er seg til julefeiringen grunnet familiens alkoholforbruk.
Vi vet nok om vold. Vi vet nok om skader og om overgrep.
Vi vet nok om omfattende forskning som peker på sam­
menheng mellom tilgjengelighet til alkohol, alkoholfor­
bruk og alkoholskader. Jeg er glad for at regjeringspartie­
ne og Kristelig Folkeparti ikke støtter dette forslaget.
Vi er forundret over Høyre og Venstre i denne saken,
særlig fordi det står å lese i en merknad i innstillingen til
helsebudsjettet, som vi skal behandle om få dager:
«Alkohol er fortsatt det rusmiddelet som er opphav
til flest problemer, som for tidlig død, sykdom, vold,
kriminalitet og store utgifter for helsevesenet.»
S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n hadde her
teke over presidentplassen.
Martin Engeset (H) [18:58:57]: Jeg må med respekt
å melde medgi at det innlegget vi nettopp hørte, var et noe
spesielt innlegg, med tanke på at det kom fra en represen­
tant her i Stortinget som representerer en regjering som
har åpnet for at man skal ha 100 nye vinmonopolutsalg.
Jeg må si at det er nokså spesielt, med tanke på det hun la
vekt på i sitt innlegg.
Så til saken. Det offentlige bør ikke gripe inn i enkelt­
menneskets sfære og frie valg, annet enn i helt spesielle
situasjoner. Utgangspunktet er at alkoholholdig øl opp til
4,7 pst. er en lovlig vare tillatt solgt i dagligvarehandelen,
men altså bare i deler av den tiden dagligvarebutikken er
åpen. I svært mange kommuner der dagligvarebutikker er
åpne til f.eks. kl. 21 eller kl. 22, dras det en presenning
over kassene med øl kl. 20. Øl kjøpt etter kl. 20 er ulovlig
og helseskadelig, må vite. Da inntreffer formynderstatens
klamme hånd, og man sier fy, fy, du får ikke lov!
Jeg som bor på en kant av landet hvor grensehandel,
også med alkohol, er meget utbredt, vet at alkohol inn­
kjøpt på Systembolaget eller MaxiMat på Svinesund har
om lag samme virkning som alkohol innkjøpt ved Vinmo­
nopolet eller på Rema eller Rimi. Du blir ikke fullere av
det ene kontra det andre. Ei heller er det noe sunnere å
drikke svensk alkohol -- eller hjemmebrent, for den saks
skyld. Jeg vet også at etter kl. 20 er det i mange kommuner
langt lettere for ungdom å få tak i helt andre og langt far­
ligere rusmidler enn øl. Jeg tror derfor ikke at det er noen
spesielt gjennomtenkt eller fornuftig alkoholpolitikk å be­
tjene seg av det jeg vil kalle «presenningsregimet».
Høyre har tillit til at enkeltindividet og den enkelte
kommune selv er nærmest til å finne de beste løsningene,
også innen alkoholpolitikken.
Jeg har registrert at det i denne sal, i hvert fall i ord, om
ikke i handling, lenge har vært et samstemt ønske om å
gjøre Norge til et attraktivt land for turister. Ikke nok med
at utenlandske turister møter verdens høyeste priser på øl,
som isolert sett også truer flere hundre norske arbeids­
plasser ved norske bryggerier, men stopper det en tysk fa­
milie som ønsker å kjøpe en six­pack med god norsk pils
til grillmaten eller bratwursten sin en sommerkveld, blir
de møtt med presenning og forbud dersom klokka er blitt
20.05. Ikke akkurat den beste norgesreklamen, for å si det
forsiktig. Det inntrykket som nok vil befestes, er at Norge
er et land for spesielt interesserte.
Derfor finner Høyre det naturlig at kommunene selv
kan bestemme salgstidene for øl og annen alkoholholdig
drikk på hverdager. Salg av øl kan da følge åpningstidene
for butikkene, eller kommuner kan velge å begrense
salgstiden for å tilpasse den lokale forhold. Så er det opp
til velgerne å kaste kommunestyrets flertall, hvis man er
uenig i en slik politikk. Det vil gi kommunene økt lokalt
selvstyre.
Forslaget vil gi et generelt forbud mot salg av øl i bu­
tikk på søndager og helligdager.
Hensynet til å begrense skadevirkningene av alkohol­
bruk må avveies mot forbrukerpolitiske hensyn, herunder
hensynet til å sikre ordninger som har legitimitet i befolk­
ningen. Å betjene seg av ordninger som av folk flest opp­
fattes som de reneste molbobestemmelser, undergraver
respekten for alkoholpolitikken i sin alminnelighet. En
harmonisering av utsalgstidene for øl og butikkenes åp­
ningstid vil fremstå som logisk for forbrukerne, samtidig
som dette kan bidra til større oppslutning om norsk alko­
holpolitikk generelt.
Ved å innskrenke de statlige begrensningene for salg
av øl og annen alkoholholdig drikk i butikkene vil vi flytte
avgjørelsen nærmere hver enkelt. Representantforslaget
vi har til behandling, vil gi kommunene rett til å fastsette
utsalgstidene på hverdager for øl med volumprosent
mellom 2,5 og 4,7. Det er således ikke butikkeieren selv
som skal avgjøre utsalgstiden for alkoholvarer.
Uenigheten mellom flertallet og mindretallet i denne
saken går i realiteten på hvorvidt kommunene er i stand til
å gjøre den nødvendige avveiningen mellom sosialpolitis­
ke og forbrukerpolitiske hensyn. Høyre mener kommune­
ne er fullt ut kompetente til å ha dette ansvaret.
Jeg viser til mindretallsforslaget som er fremmet i inn­
stillingen.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [19:04:26]: Dette er
et forslag vi virkelig ikke trenger, nå når vi har økende
problemer med alkoholbruk og alkoholmisbruk. I stedet
bør vi samles om tiltak som kan få ned alkoholkonsumet.
Det vil være naivt å tro at dette forslaget, dersom det
hadde blitt vedtatt, ikke ville ha medført stadig lengre åp­
ningstider, særlig i blå kommuner. I dag har butikkene
mulighet til å holde åpent døgnet rundt, men de fleste vel­
ger å stenge en gang utpå kvelden. Noen dagligvarebutik­
ker har åpent til kl. 23, bl.a. her i byen. De fleste stenger
tidligere, fordi det ikke er lønnsomt å holde åpent lenger.
I en situasjon der ølsalget følger vanlige åpningstider, er
det lett å tenke seg at mange butikker vil oppleve at det er
lønnsomt å holde åpent mye lenger enn i dag. Spørsmålet
er om det er lur politikk, når vi allerede har store proble­
mer som en følge av høyt alkoholkonsum.
Jeg syns det er temmelig usolidarisk overfor barn og
også overfor de ofte unge menneskene som skal jobbe i

2006
858 Em. 4. des. -- Forslag fra repr. Skovholt Gitmark, Thommessen, Helleland, Dahl og Engeset
om å innskrenke begrensningene for salgstid for øl og annen alkoholholdig drikk mv. i butikk
butikkene ved nattetid, gjerne med minimal bemanning,
og som skal si nei til berusete kunder som vil ha øl. Da­
gens irriterte kunder vil nok oppfattes som bagateller i
forhold.
Venstre sier de støtter forslaget fordi de mener kommu­
nal frihet er viktig, men da må de også ta med seg at de støt­
ter økt alkoholkonsum -- trolig i hvert fall -- og større alko­
holproblemer og alkoholrelaterte problemer. Jeg tror ikke
at politiet er helt enig med dem i at dette er veien å gå.
Jeg vil også påpeke en logisk brist i forslaget. Forslags­
stillerne skriver:
«En harmonisering av utsalgstidene for øl i butikk
og butikkenes åpningstider vil fremstå som mer logisk
for forbrukerne og kan dermed bidra til større oppslut­
ning om alkoholpolitikken.»
Men hvis hensikten er økt kommunal innflytelse, og
man ikke ønsker at kommunene skal kunne begrense bu­
tikkenes åpningstider, henger jo ikke dette på greip. Da tar
man i så fall for gitt at kommunene vil la være å bruke sin
frihet til å sette begrensninger på ølsalget.
Forslagsstillerne påstår, jeg vil si nærmest pliktskyl­
digst, at de også er opptatt av å holde alkoholforbruket ne­
de, men de argumenterer helt motsatt i forslaget sitt. Her
er det forbrukerhensyn som vektlegges, som om alkohol
var en helt vanlig forbruksvare på linje med melk og brød.
Det påstås også at butikkene har ekstra utgifter på grunn
av dagens ordning, noe jeg har vanskelig for å forstå. Hvis
det dreier seg om at man er nødt til å legge plast over ølet
en viss tid på døgnet, syns jeg ærlig talt man har en over­
dreven omsorg for butikkeierne.
Jeg kan forstå at kunder blir irritert på at ølsalget sten­
ger tidligere enn butikken stenger. Det blir jeg sjøl også i
blant. Men den irritasjonen får jeg faktisk finne meg i, for
det er viktigere at vi har et samfunn hvor vi holder alko­
holforbruket noenlunde under kontroll. Å stemme ned
dette forslaget er bare ett av flere tiltak i en sånn strategi.
Andre er f.eks. å holde fast ved forbudet mot alkoholre­
klame, holde avgiftsnivået høyt, holde fast ved vinmono­
polordninga og forhindre at Fremskrittspartiet og Høyre
får gjennomslag for å få vin i butikkene.
Så sa representanten Engeset at Norge risikerer å bli
«et land for spesielt interesserte» på grunn av denne ord­
ninga. Det syns jeg ærlig talt er å ta ting totalt ut av sine
proporsjoner. Jeg tror ikke at det skremmer turistene vekk
fra Norge at vi stenger for ølsalg kl. 20 på hverdagene og
kl. 18 på lørdagene. Og faktum er jo faktisk at flere og fle­
re land begynner å se til Norge og lar seg inspirere av
norsk alkoholpolitikk, for de ser at det er helt nødvendig
av helsepolitiske årsaker, av kriminalpolitiske årsaker og
også av hensyn til barns oppvekstvilkår å få ned alkohol­
bruken, og ikke bare misbruken, for økt forbruk fører fak­
tisk til større alkoholproblemer.
Jeg må også si at jeg syns at det var interessant å høre
representanten Fredriksens innlegg, og jeg tror at jeg skal
ta det fram igjen, for jeg tror jammen at representanten i
sitt innlegg avviklet det representative demokratiet.
Laila Dåvøy (KrF) [19:08:46]: Kristelig Folkeparti er
opptatt av å ha en solidarisk alkoholpolitikk som inne­
bærer at vi som samfunn er villig til å ha begrensninger på
alkohol, i solidaritet bl.a. med mennesker som har et alko­
holproblem. Det er en kjent sammenheng mellom tilgjen­
gelighet, forbruk og skade forbundet med alkohol. Når til­
gjengeligheten øker, øker forbruket og dermed også ska­
dene av alkohol. Når tilgjengeligheten begrenses, begren­
ses skadene.
Sett i lys av et stadig økende alkoholforbruk -- det drik­
kes nå nesten to liter ren alkohol mer pr. person enn i 1993 --
og at hver fjerde sykehusseng opptas av personer med al­
koholrelaterte skader, er forslaget fra Høyre, som støttes
av Fremskrittspartiet og Venstre, etter min mening et steg
i gal retning. Jeg mener at næringshensyn ikke skal stilles
opp mot alkoholpolitiske hensyn.
Det er i dag ikke vanskelig å få tak i alkohol i Norge. Al­
koholholdig drikk kan selges fra kl. 8 til 18 på hverdager og
til kl. 15 på lørdager og dager før helligdager. Kommunene
kan innskrenke eller utvide tilgangen til kl. 20 på hverdager
og kl. 18 på lørdager og dager før helligdager. Dersom da­
gens bestemmelser skal endres i tråd med forslaget fra Høy­
re, vil det kunne medføre at man får langt større tilgang på
f.eks. øl; flere butikker har i dag åpent til kl. 23.
Forslagsstillerne framhever at kommunene skal kunne
kontrollere åpningstidene for butikkene og dermed alko­
holsalget, men det er det rom for også i dag. Det er svært
få kommuner som faktisk velger å bruke muligheten til å
innskrenke salgstiden for øl. Bare 5 pst. har gjort det.
61 pst. har derimot vedtatt utvidelse av åpningstidene i
forhold til det som er standard.
Forslagsstillerne framhever at det skaper forvirring og
irritasjon at butikkene har en annen salgstid for øl og an­
nen alkoholholdig drikk. I stedet for å foreslå tiltak for å
rette på dette som øker tilgjengeligheten til alkohol, burde
forslagsstillerne etter min mening heller etterlyse tiltak
for å øke folks forståelse for hvorfor alkohol behandles på
en annen måte enn andre varer. Når Fremskrittspartiet til
stadighet etterlyser informasjonskampanjer som svar på
alle de problemer som alkohol medfører, kunne det vært
et nyttig tiltak i denne sammenheng. Det trengs bevissthet
om hvorfor alkohol må behandles annerledes enn melk og
brød, fordi konsekvensene av misbruk er så store.
Tall fra Oslo­politiet viser at 90 pst. av volden i Oslo
sentrum kan knyttes til utestedene. På landsbasis viser un­
dersøkelser at 60--80 pst. av all vold faktisk er alkoholre­
latert. Én side av alkoholmisbruk er at naboer til utesteder
rammes, gjennom bråk og uro, men en annen side av det,
som også representanten Inga Marte Thorkildsen var inne
på, er at barn rammes -- ikke minst ved foreldre som mis­
bruker alkohol. Disse blir merket for livet.
Representanten Fredriksen spurte hvem forslaget er
mest skadelig for. Det svarer jeg gjerne på. Det er mest
skadelig for barn og unge -- direkte og indirekte. Det er en
kjensgjerning at det er lettere å forebygge enn å reparere.
Tatt i betraktning de effektene vi ser av det økte alkohol­
forbruket de siste 13 årene, kan jeg dessverre ikke forstå
forslagsstillernes mål og tiltak.
Gunvald Ludvigsen (V) [19:12:58]: Poenget med re­
presentantforslaget er at kommunane sjølve skal kunne

Em. 4. des. -- Forslag fra repr. Skovholt Gitmark, Thommessen, Helleland, Dahl og Engeset
om å innskrenke begrensningene for salgstid for øl og annen alkoholholdig drikk mv. i butikk
859
2006
bestemme salstidene for øl og annan alkoholhaldig drikk
på kvardagar. Det inneber at sal av øl mv. då kan følgje
opningstidene for butikkane, eller kommunen kan velje å
avgrense salstidene for å tilpasse dei til lokale forhold.
Vi har sagt i komiteen noko som vi òg har sagt elles, at
dette vil bety auka kommunalt sjølvstyre. Det kan det ik­
kje vere tvil om. Kvar kommune skal ha ein alkoholpoli­
tisk handlingsplan, og Venstre har stor tillit til at lokale
avgjerder skal takast av dei som kjenner dei lokale forhol­
da best. Sjølv har eg mangeårig erfaring som kommune­
politikar, og eg veit at når det dreier seg om øl, vin og
brennevin, så er det verkeleg seriøse debattar, og store de­
battar, om alt dette, og eg meiner at desse debattane i kom­
munestyra rundt omkring i Noreg kanskje er minst like se­
riøse som debatten om dette i denne sal -- kanskje meir.
Lokaldemokratiet er viktig for Venstre, og forslaget er
etter vårt syn ei styrking av lokaldemokratiet. Eg meiner
å ha lese i komitemerknadene frå fleirtalsfraksjonen at dei
tolkar forslaget feil. Det er ikkje butikkeigarane som skal
avgjere salstidene for øl, ifølgje forslaget. Det er framleis
kommunen som skal ha avgjerdsmyndigheita, men det er
altså dei statlege avgrensingane av salstid som skal inn­
skrenkast.
Forslaget vil, som det allereie er sagt her, resultere i
større forståing i befolkninga. Det er eg heilt einig i. Det
betyr at butikkeigarane slepp unødig arbeid med denne
skjerminga som vi har høyrt om. Men først og fremst be­
tyr forslaget som nemnt styrking av det lokale sjølvstyret.
Det er hovudgrunnen til at Venstre støttar representantfor­
slaget.
Til slutt vil eg berre seie at vårt syn i denne saka sjølv­
sagt ikkje inneber at Venstre har endra sin alkoholpolitis­
ke ståstad. Vi er for ein alkoholpolitikk som gir det store
fleirtalet moglegheiter for å bruke alkohol, utan at skada­
ne på individ og samfunn skal bli uakseptabelt store.
Venstre stoler på at dette er eit perspektiv som lokalpoli­
tikarane vil vareta veldig, veldig godt.
Statsråd Sylvia Brustad [19:16:12]: Jeg har merket
meg at forslagsstillerne mener at det bør bli samsvar
mellom bestemmelsene for salgstider for øl og annen al­
koholholdig drikk mellom 2,5 og 4,7 volumprosent og de
generelle åpningstidene.
Som kjent er salgstider for alkoholholdig drikk regu­
lert gjennom alkoholloven. Og det er, som en del talere al­
lerede har vært inne på, slik at normaltida for salg av al­
kohol er mellom kl. 8 og 18 på hverdager og mellom kl. 8
og 15 på lørdager. Så kan som kjent kommunene selv inn­
skrenke eller utvide salgstida utover dette innenfor mak­
simaltida, som er fra kl. 8 til 20 på hverdager og kl. 8 til
18 på lørdager. Erfaringene så langt viser at det er mye
vanligere at kommunene utvider salgstidene utover nor­
malen enn at de begrenser dem. I realiteten er det derfor
maksimaltidene for salg som er det normale i norske kom­
muner.
Butikkenes generelle åpningstider er som kjent regu­
lert gjennom lov om helligdager og helligdagsfred. Denne
loven innebærer at åpningstidene for butikkene kan være
-- og i mange tilfeller er -- langt videre enn alkohollovens
maksimaltider for salg av øl og rusbrus.
Som forslagsstillerne selv påpeker, har den norske al­
koholpolitikken vist seg å være effektiv i å begrense for­
bruk og skader av alkohol. Forskningslitteraturen på dette
området er entydig på at pris­ og tilgjengelighetsregule­
rende virkemidler er svært effektive for å begrense slike
skader. Den norske alkoholpolitikken har bidratt til at
Norge er blant de land som har det aller laveste forbruket
og lavest antall alkoholskader i hele Europa.
Jeg forstår det slik at forslagsstillerne likevel mener at
forskjellen skaper unødige problemer, forvirring og irrita­
sjon. Forslagsstillerne erkjenner at forskning viser at den
norske alkoholpolitikken har vært effektiv i å begrense al­
koholskader, men at hensynet til å begrense slike skader
må avveies mot forbrukerpolitiske interesser.
Det er vanskelig for meg å se hvordan dette står i mot­
setning til forbrukerpolitiske interesser. Norges restriktive
alkoholpolitikk har tvert imot hatt som uttalt siktemål å
verne forbrukerne f.eks. gjennom reklamerestriksjoner
med hensyn til spesielt barn og unge. Jeg mener at en al­
koholpolitikk som bidrar til en god norsk folkehelse, er i
samsvar med norske forbrukerinteresser.
I forslaget blir det bl.a. poengtert at vi må gjennomføre
en naturlig tilpasning til Europa. Jeg synes slett ikke det
er noe mål på alle områder. Men problemer knyttet til al­
kohol har heldigvis kommet høyere opp på den interna­
sjonale politiske agendaen i f.eks. Verdens Helseorganisa­
sjon og EU, og alkoholpolitikk ses i stadig større grad i et
folkehelseperspektiv. Det mener jeg er bra. Det er nød­
vendig at vi på dette området samarbeider enda mer på
tvers av landegrensene. Forståelsen for at pris og tilgjen­
gelighet betyr noe for alkoholbruken har begynt å spre seg
i Europa, og flere land sørover i Europa har innført tiltak
fordi de ser at det er effektivt for å begrense forbruk og
skader.
Et av de viktigste og mest virkningsfulle tiltakene i den
norske alkoholpolitikken har vært å begrense salgstidene.
Saksordføreren mener at det må skilles mellom det som
karakteriseres som bruk og misbruk av alkohol. Jeg vil
poengtere at skadelig bruk av alkohol ikke bare handler
om avhengighet, men også om uforsiktig bruk blant per­
soner som ikke kan sies å ha et avhengighetsproblem. De
fleste skadene som forårsakes av alkohol, er relatert til
akutte skader som følge av beruselse, og ikke til alkohol­
avhengighet. Dette gjelder f.eks. vold og ulykker. Vi vet
at en stor andel av all vold i Norge er alkoholrelatert, og
undersøkelser bl.a. fra SIRUS tilsier at et økt forbruk av
alkohol i Norge vil medføre mer vold. Og når Oslo­poli­
tiet går så tydelig ut i media som de har gjort den siste ti­
da, og påpekt hvordan den økte tettheten av skjenkesteder
i denne byen og med de åpningstidene som gjelder, har
skapt mer vold, kan ikke jeg se hvorfor en skulle støtte det
forslaget som her ligger på bordet.
Jeg synes ærlig talt det er et paradoks at de partier som
roper på strengere straffer for voldskriminalitet, vil svek­
ke noen av de beste virkemidlene vi faktisk har for å be­
grense slike problemer.

2006
860 Em. 4. des. -- Forslag fra repr. Skovholt Gitmark, Thommessen, Helleland, Dahl og Engeset
om å innskrenke begrensningene for salgstid for øl og annen alkoholholdig drikk mv. i butikk
Videre er det slik at tiltak som begrensning i salgstider,
begrenser forbruket både blant personer som drikker mye,
og blant dem som har et lavere forbruk. Internasjonal
forskning viser en klar sammenheng mellom totalkonsum
av alkohol og antallet alkoholrelaterte skader og dødsfall.
På bakgrunn av dette er jeg enig med -- kanskje ikke
overraskende -- flertallet i helse­ og omsorgskomiteen,
som ikke vil støtte dette forslaget, ikke minst i solidaritet
med de mange barn og unge som lider under dette.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Harald T. Nesvik (FrP) [19:21:43]: Jeg er litt i tvil
om statsråden har lest forslaget godt nok før hun holder
sitt innlegg i salen. Dette forslaget dreier seg om at kom­
munene selv i større grad skal få bestemme salgstidene
for øl mellom 2,5 og 4,7 pst. I den forbindelse må jeg min­
ne statsråden på at i en rekke andre saker når man har
snakket om å øremerke midler bl.a. opp mot at kommune­
ne selv skal bestemme, har statsråden selv sagt at vettet er
noenlunde likt fordelt enten man befinner seg på statlig
nivå eller kommunalt nivå. Ja, statsråden har sågar sagt at
det er tross alt kommunepolitikerne som kjenner kommu­
nen sin best, og som faktisk vet hvordan livet er der ute i
kommunen. Ser ikke statsråden at kommunepolitikerne
også burde få muligheten til selv å regulere dette i sin
kommune? Det er ikke snakk om at en automatisk skal
følge butikkenes åpningstid, men at kommunen selv skal
kunne treffe en slik bestemmelse.
Statsråd Sylvia Brustad [19:22:49]: Jeg kan forsikre
representanten om at jeg har lest forslaget, og jeg har lest
det nøye. Det er faktisk slik at de fleste kommuner i dag
som har muligheten til det, hadde jeg nær sagt, utnytter
maksimaltida når det gjelder salg av øl og rusbrus i butik­
ken. Når vi vet hvor store problemer alkoholen skaper -- et
økende problem, knyttet til barn og unge, som flere har
vært inne på, knyttet til vold og mishandling, særlig i de
store byene, særlig her i Oslo -- og kjenner den sammen­
hengen som politiet er helt klar på, forskere er helt klar på,
ruspolitiske organisasjoner er klar på, at det er en sam­
menheng mellom pris og tilgjengelighet, mener jeg at det
er å gå i gal retning å tillate at en skal kunne kjøpe alkohol
enda flere timer i døgnet. Jeg mener at det er stor forskjell
på å kjøpe øl og å kjøpe f.eks. mjølk og brød.
Inge Lønning (H) [19:23:58]: Jeg lyttet med stor in­
teresse til statsrådens generelle overveielser om sammen­
hengen mellom tilgjengelighet av alkohol og alkoholrela­
terte problemer, og har ikke store problemer med å følge
resonnementet. Men jeg har et spørsmål. Hvis det er riktig
at Regjeringen og statsråden akter å etablere 100 nye lo­
kale vinmonopolutsalg, er formålet med det å begrense
forbruket av alkohol?
Statsråd Sylvia Brustad [19:24:40]: Vinmonopol­
ordninga er et utrolig viktig alkoholpolitisk instrument.
Jeg mener det er veldig viktig å bevare det. Skal vi greie å
bevare det, er vi avhengig av at hele det norske folk slutter
opp om Vinmonopolet. Som representanten Lønning
kjenner godt til, er det i noen deler av landet veldig langt
til et pol, vi snakker om mange mil, og det er ingen rime­
lighet i at de menneskene skal være nødt til å kjøre sju mil,
15 mil eller hva det måtte være, for å kunne kjøpe seg en
lovlig omsettelig vare. Jeg mener at det verste som kan
skje i denne sammenheng, er at det skulle bli et flertall
som vil sørge for at en får vin og sprit inn i butikker, slik
som jeg har registrert at noen ønsker. For å unngå det me­
ner jeg at det viktigste virkemidlet er å beholde Vinmono­
polet. Men da må vi ha oppslutning om ordninga, og da
mener jeg det er riktig at også andre deler av landet får til­
gang til lovlig omsettelige varer, men ikke at en skal utvi­
de tidene noe mer enn det som er gjeldende i dag.
Harald T. Nesvik (FrP) [19:25:52]: I forbindelse
med svaret på min forrige replikk kunne jeg i hvert fall re­
gistrere at statsråden mener at vettet er noenlunde likt for­
delt unntatt i ruspolitikken, alkoholpolitikken, for det er
åpenbart at der skal staten gjøre sitt, og kommunepoliti­
kerne har da ikke det samme vettet, slik man i hvert fall
kunne få inntrykk av gjennom statsrådens svar. Spørsmå­
let mitt til statsråden denne gang refererer seg til represen­
tanten Gunn Olsens innlegg innledningsvis, der hun viste
til at man kanskje heller burde vurdere å se på hvorvidt
butikkene faktisk skal ha kortere åpningstid, for mer å til­
passe seg det statlige knyttet til alkoholsalget, og hun kun­
ne gjerne ta den debatten. Da vil jeg i hvert fall be statsrå­
den om å si noe om det er den gjeldende politikken til Re­
gjeringen at man nå heller vurderer å gå den andre veien
og la butikkene ha kortere åpningstid, slik at man, på dette
viktige statlige området, sørger for at befolkningen heller
ikke kan få handle brød eller melk etter kl. 20.
Statsråd Sylvia Brustad [19:26:58]: Denne statsrå­
den har ganske stor befatning med at en del butikker er
åpne ganske lenge nå for tida, og jeg mener ikke at det er
noe stort problem. Men jeg mener at det er et veldig viktig
skille mellom å kunne kjøpe seg brød eller mjølk litt sent
på kvelden og det å skulle være nødt til å kjøpe øl kl. 23
om kvelden, eller rusbrus, for den saks skyld. Det mener
jeg er to helt forskjellige ting. Så vet vi også at kommune­
ne praktiserer den ordninga vi har i dag, ved å utnytte det
maksimalt, svært mange kommuner gjør det, og jeg me­
ner altså, ærlig talt, at det ikke er noe stort samfunnspro­
blem at du ikke får lov til å kjøpe øl i butikkene kl. 23 om
kvelden.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på
inntil 3 minutt.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [19:28:10]: Når en hører på
representanten Martin Engesets innlegg, høres det nær­
mest ut som om det er et folkekrav at en må få kjøpe øl i
butikk utover den tiden som loven setter i dag. Det er synd
på turistene, sier han, som ikke får kjøpe øl til grillmaten
sin osv., og prisene skremmer turistene bort fra Norge.

Em. 4. des. -- Forslag fra repr. Skovholt Gitmark, Thommessen, Helleland, Dahl og Engeset
om å innskrenke begrensningene for salgstid for øl og annen alkoholholdig drikk mv. i butikk
861
2006
Jeg har lyst til å spørre representanten Engeset, fordi
jeg ikke bruker tiden min på å lese Høyres program: Er det
virkelig slik at en ønsker å harmonisere øl, altså alkohol,
med alle andre matvarer? Betyr det også at en ønsker å
oppheve reklameforbudet på øl f.eks., altså at en skal få
lov til å begynne å reklamere for denne varen? For det er
jo forferdelig trist hvis folk ikke får vite hva slags nye
merker som kommer på markedet! Det vil jo stride mot
forbrukerinteressene at en ikke får lov til å markedsføre
seg!
Når det gjelder forbrukerinteressene, mener jeg faktisk
at det er i forbrukernes interesse at vi har en alkoholpoli­
tikk, at vi har en politikk som regulerer og begrenser til­
gangen, slik flere talere har sagt før i dag. Jeg synes det er
ganske trist hvis Høyre mener at alkoholen skal behandles
og betraktes som enhver annen vare. Nå vet jeg utmerket
godt at dette forslaget bare handler om åpningstider, men
jeg vil gjerne utfordre Høyre på om de mener at det skal
være en full harmonisering mellom andre varer og alko­
holholdige varer.
Gunn Olsen (A) [19:30:29]: Det var også represen­
tanten Engeset sitt innlegg som fikk meg til å ta ordet
igjen.
Jeg synes det er håpløst å diskutere åpningstider for
salg av alkohol uten å gå litt videre i forhold til alkohol­
politikk. Nå var jo representanten Engeset så forundret
over mitt innlegg. Kanskje jeg skulle si ja, takk i like må­
te, når representanten undrer seg over at jeg i mitt innlegg,
nærmest i en bisetning, sier at vi ikke er noen hengehoder
i politikken. Vi åpner pol i kommunene, slik som Bonde­
vik­regjeringen, med god støtte fra Høyre, gjorde. Ja, det
skulle bare mangle! Det var en illustrasjon fra min side for
å si at ja, vi er for pol. Men det betyr jo ikke at det er fritt
fram og full guffe når det gjelder utsalgssteder for alko­
hol.
Jeg er forundret over at representanten Engeset ikke gir
oss rett i noen ting, at han ikke et eneste øyeblikk reflek­
terer over de realiteter vi står overfor i den dokumentasjon
vi kjenner om alkoholens skadevirkninger, og den koblin­
gen mellom tilgjengelighet og økt forbruk som vi vet om,
men fokuserer på den presenningen som vi må dra over
ølkassene.
Jeg ønsker ikke å forlenge debatten, men jeg registrerer
at helse­ og omsorgskomiteens medlemmer fra Høyre
ikke deltar i denne debatten.
Vigdis Giltun (FrP) [19:32:20]: Denne debatten har
vel gått så lenge politikere har sittet i denne salen. Temaet
har kommet opp igjen og opp igjen, og løsningen har vært
den samme: Sørg for at det er dårlig tilgjengelighet, så
slutter folk å drikke!
I 1916 prøvde de seg med forbudstider. Det skulle vir­
kelig hjelpe. Det var mange som jublet da. Men det var
like mange som bad om å få forbudet opphevet da det vis­
te seg at det bare skapte mye mer alkoholproblemer.
Den alkoholpolitikken som har vært ført i Norge gjen­
nom alle år, som blir skrytt opp i skyene, har ført til en
dårlig alkoholkultur -- til en drikkekultur som vi ser rundt
om i Oslos gater i helgene. Den er resultatet av alkoholpo­
litikken vår, ikke resultatet av at folk får kjøpt alkohol.
Det får de i hele verden, men det finnes vel nesten ikke
noen steder hvor man ser slik råfyll som det man til tider
kan se i Norge, og det kommer ikke av at man får kjøpt al­
kohol.
Når man nå snakker om at man ikke skal få kjøpe alko­
hol i butikkene etter et visst klokkeslett, er det snakk om:
Hvem skal ikke få kjøpe alkohol etter kl. 20 om kvelden?
Er det bare de med dårlig råd? Alle vi i denne salen kan
gå og kjøpe en halvliter øl akkurat når vi måtte ønske, for
vi har råd til det. Men hvis en person med litt dårligere
økonomi skal ha øl til middagen, skal ikke vedkommende
få lov til å kjøpe det i butikkene. Det er vel det represen­
tanten fra Fremskrittspartiet mente med spørsmålet:
Hvem er det mest skadelig for? Er det mest skadelig for
dem som ikke har så god råd som oss? Er det dem vi skal
skåne hele tiden ved å passe på at de ikke får kjøpt øl etter
stengetid? Det får være grenser for omsorg. De fleste
voksne mennesker kan ta vare på seg selv, men vi må gi
dem litt tillit. I det minste kan vi gi tillit til kommunene,
så de kan få ta noen avgjørelser, for det er jo de som skal
sitte med ansvaret for alkoholpolitikken. Og så kanskje vi
bør tenke litt nytt etter 100 år, når vi ser at de enkle løs­
ningene som man tidligere har kommet med, ikke har vir­
ket etter forventningene.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [19:34:32]: Det er litt
artig å høre på forsøk på avsporing av debatten her -- at
man nå ber om å få programmet til Høyre lagt på bordet,
for man lurer på hva som står der. Men det er vel ikke ak­
kurat det vi holder på med. Jeg opplever det slik at her er
det tydeligvis noen som ønsker totalt å avspore debatten
og hva den går ut på: Hvem er det som skal avgjøre når
det er lov å kjøpe alkohol i butikken?
Her er det et mindretall som helt klart mener at dette er
en sak hvor demokratiet og kommunene skal kunne få lov
til å avgjøre det. Så er det et flertall som sier at dette er
ikke kommunene selv i stand til. Men kommunene er me­
get godt i stand til å ta vare på eldre, syke og barn nær sagt
ved enhver anledning. Da er plutselig lokaldemokratiet
meget viktig. Men når mennesker selv skal kjøpe en flas­
ke øl, er det altså ikke så viktig.
Jeg må for øvrig si at når jeg i løpet av et femminutters­
innlegg i sted klarte å avvikle hele det representative de­
mokratiet, altså på fem minutter, ser jeg på det som en stor
prestasjon. Jeg reagerte også meget på det Gunn Olsen fra
Arbeiderpartiet sa om at hun nå ønsket å få åpningstiden
i butikkene i samsvar med salgstidene for alkohol.
Vi er snart tilbake der vi var i 1984, hvor det ikke var
lov å selge melk og brød etter kl. 17, og i hvert fall ikke i
helgene. Og det var ikke Arbeiderpartiet som gikk i bresj­
en for å få dette forbudet fjernet, slik at vi kunne kjøpe
melk og brød etter kl. 17 og i helgene. Det var et helt annet
parti, som har en helt annen tradisjon og historie i forhold
til det å ivareta forbrukerne i samfunnet, som gjorde det.
Martin Engeset (H) [19:37:15]: Jeg registrerer med
interesse at Brustad­buas mor, nåværende statsråd Sylvia

2006
862 Em. 4. des. -- Forslag fra repr. Skovholt Gitmark, Thommessen, Helleland, Dahl og Engeset
om å innskrenke begrensningene for salgstid for øl og annen alkoholholdig drikk mv. i butikk
Brustad, ikke synes det er noe poeng å utvide åpningsti­
dene, i dette tilfellet for salg av øl, hvis kommunene måtte
ønske det. Akkurat det kom ikke som noen stor bombe.
Ellers må jeg si at jeg synes det er litt pussig å registre­
re at flertallet i denne sak er så voldsomt imponert over
norsk alkoholpolitikk. Jeg tilhører nok ikke dem som er
mest imponert over akkurat den delen av norsk politikk.
Jeg synes bl.a. ikke at adferden til altfor mange nordmenn
på ferie i Syden, som tar for seg av det som er å få tak i,
tyder på at vi har lært for mye om hvordan man skal for­
holde seg på en god måte til bruk av alkohol.
Når det gjelder ølavgifter, har vi i Norge 20 kr pr. liter
øl i statlig avgift. Sverige har 7 kr pr. liter øl. Det synes
ikke jeg er noe å være veldig stolt av, ikke minst når vi vet
at dette truer mange hundre norske industriarbeidsplasser,
som flertallet i denne saken later som om de er veldig in­
teressert i å berge i andre sammenhenger.
Det har kommet spørsmål om Høyre ønsket seg full
harmonisering i forhold til andre produkter og å oppheve
reklameforbudet. Svaret er nei. Jeg skal ikke bruke mer tid
på det, for det er å avspore hva denne saken egentlig dreier
seg om, nemlig om hvorvidt man skal ha forbud mot å sel­
ge øl så lenge dagligvarebutikkene er åpne.
Jeg synes det er et paradoks, som medlem av helseko­
miteen Inge Lønning også var inne på, at når Regjeringen
ønsker å åpne for vinmonopolutsalg av brennevin i hver
en grend, med hundre nye utsalg -- brennevin til hele
folket i hver en grend -- er det helt greit, mens det at folk
skal få kjøpt seg en flaske øl etter kl. 20, liksom er helt ka­
tastrofe. Da raser det norske samfunnet fullstendig
sammen. Dette henger ikke på greip. Det virker nesten
som om man mener og tror at bare det er staten som selger
brennevin med 60 pst. styrke eller hva det måtte være, er
det greit. Da er det sikkert sunt og godt. Bare det er staten
gjennom Vinmonopolet som selger, er det ikke noe pro­
blem.
Jeg synes dette blir en dobbeltmoral som ikke henger
helt sammen. Jeg registrerer at de som alltid har vært imot
utvidede åpningstider, og som nå dessverre sitter i regje­
ring, også er det i denne sak.
Presidenten: Presidenten vil mane til ein edrueleg de­
batt.
Karin Andersen (SV) [19:40:18]: Ja, det kan jeg lo­
ve. Nå snakker en totalavholdsperson, så jeg skal holde
meg edruelig.
Jeg er enig med Engeset i én ting, og det er at det er
grunn til å sette noen spørsmålstegn ved om norsk alko­
holpolitikk har vært vellykket på alle områder, for det er
store alkoholproblemer her i landet. Men jeg er veldig for­
undret over at løsningen da skal være at man skal slippe
opp, slik at det blir enda enklere å få tak i alkohol til alle
døgnets tider og helst så billig som mulig. Hvordan skal
det løse noen problemer?
Engeset sier at han av og til skjemmes over nordmenns
oppførsel i Syden. I og med at jeg har holdt meg edru i de
fleste sammenhenger, har jeg også vært edru på fester i
Norge. Jeg må nok si at jeg ikke alltid er like imponert
over oppførselen i dette landet heller, så det virker som
om det kanskje er noe med holdningene til alkohol gene­
relt og ikke prisen og tilgjengeligheten som, for å si det
sånn, påvirker det norske forbruket mest.
Så til diskusjonen om polet. Det kan være interessant å
diskutere det. Jeg tror at noe av begrunnelsen for å utvide
polordningen er at nettopp der er den mest kontrollerte
omsetningen av alkohol som finnes. Så er det sikkert noen
voksne som kjøper alkohol på polet også og omsetter det
til dem som ikke skulle ha hatt det, men det er vel ikke noe
sted der det blir kontrollert så mye som der.
Så reagerer jeg også på at man nå prøver å skyve folk
med dårlig råd foran seg for at man skal få lov til å kjøpe
øl kl. 23 om kvelden. Alkohol er så tilgjengelig i dette lan­
det at jeg liksom ikke kan begripe hva som er problemet
for dem som ikke greier å få tak i det innenfor de åpnings­
tidene vi har. Da er også prisen på øl den samme, så vidt
jeg vet.
Det er også noen som til og med går til det skritt å ar­
gumentere med at hvis ikke ungdommen får kjøpt øl kl.
23 om kvelden, kommer de til å bruke hardere stoffer. Jeg
har aldri hørt på maken når det gjelder å gi noen en unn­
skyldning for å gå over til hardere stoffer. Det skal være et
sånt kjempebehov for å kjøpe en flaske øl kl. 23 om kvel­
den, og når man ikke får det, har man en unnskyldning til
å gjøre noe annet. Nei -- da synes jeg heller man får ta et
oppgjør med den ruskulturen som ligger bak dette.
Så til slutt noe om dette at vettet er jevnt fordelt. Nå var
representanten fra Fremskrittspartiet her oppe sjøl og sa at
det partiet gjerne vil stramme inn på veldig mange områ­
der der de mener at kommunene ikke skal ha et slikt an­
svar som de har i dag. På dette området må jeg innrømme
at vi mener at vi skal ha en sterk nasjonal politikk. Det står
jeg for, og det skjemmes jeg ikke over i det hele tatt.
Laila Dåvøy (KrF) [19:43:37]: Det forundrer meg at
en del talere her snakker om at vi nærmest skal legge vår
alkoholpolitikk til rette for turister som kommer tilfeldig
inn i landet vårt. Jeg er nå ikke så sikker på om turistene
kommer til å kjøpe så mye øl her, for øl er vel ganske dyrt
i Norge i forhold til det de er vant til.
Vår alkoholpolitikk er relativt streng. Derfor har vi
også mindre skader enn de har i mange andre land. Når re­
presentanten Engeset snakker om at vi har for høye avgif­
ter, burde han gått inn på hjemmesidene til Nordisk Mi­
nisterråd og lest den siste rapporten om Finland. Da de der
senket avgiftene for to år siden, eksploderte det med ska­
der som kom fra alkoholmisbruk og vold.
Når det så gjelder Fremskrittspartiet, snakker de varmt
om lokaldemokratiet og alkoholpolitikken. Det er jo gans­
ke morsomt at når vi snakker om eldreomsorg, skal den
øremerkes eller statliggjøres. I en så viktig sak stoler man
ikke på kommunenes selvstendighet.
Så har jeg lyst til å avslutte med å stille Venstre et par
spørsmål. Slik jeg oppfatter det, har Venstre her muligens
endret en del holdninger. Mener Venstre virkelig at det lo­
kale selvstyret skal gå foran en solidarisk alkoholpoli­
tikk? Jeg tenker på barn og unge, og jeg tenker på storbru­
kere. Hørte jeg riktig når representanten Gunvald Ludvig­

Em. 4. des. -- Forslag fra repr. Skovholt Gitmark, Thommessen, Helleland, Dahl og Engeset
om å innskrenke begrensningene for salgstid for øl og annen alkoholholdig drikk mv. i butikk
863
2006
sen på vegne av Venstre sa at Venstres alkoholpolitikk vil
legge til rette for at folk skal få bruke alkohol? Det er mu­
lig jeg hørte feil, men jeg må få lov til å spørre.
Inge Lønning (H) [19:45:47]: Dette har jo utviklet
seg til en ganske fargerik og mangfoldig debatt. Til gjen­
gjeld handler 90 pst. av den om helt andre ting enn det for­
slaget dreier seg om.
Når jeg tillot meg å stille et spørsmål til statsråden i
sted, som hun omhyggelig unngikk å svare på, var det for­
di jeg synes de talspersonene for regjeringspartiene, og i
dette tilfelle også for Kristelig Folkeparti, som legger til
grunn som generelt premiss at det er tilgjengeligheten
som er utslagsgivende for alkoholproblemets omfang,
skylder å svare på hvorfor det da er en riktig form for al­
koholpolitikk å etablere stadig flere vinmonopolutsalg,
som skiller seg fra dagligvarehandelen ved at de tilbyr va­
rer med 10--15 ganger høyere alkoholkonsentrasjon. En­
ten må man bestemme seg for å gjennomføre premisset
konsekvent, og da må det å begrense tilgjengeligheten til
kjøp av sprit være det overordnede politiske tiltak, eller så
må man innrømme at man argumenterer selektivt -- at når
det gjelder vinmonopolpolitikken, har det generelle syns­
punkt ikke gyldighet.
Det er en fordel om man ikke lager uenighetene i denne
sal større enn det det er grunnlag for. Hvis vi alle sammen
er enige om at det er en meget vanskelig balansegang hvis
man skal føre en realistisk alkoholpolitikk i et samfunn,
vil mye være vunnet. Da ville man kanskje også bringe
den saken som forslaget dreier seg om, ned på det praktis­
ke nivå hvor den hører hjemme, i stedet for å blåse den
opp til en enormt stor sak som aktualiserer reklamepoli­
tikk, prispolitikk og alle tenkelige og utenkelige side­
spørsmål, som ikke er berørt i representantforslaget i det
hele tatt.
Jorodd Asphjell (A) [19:48:30]: Dette med alkohol­
politikk er et viktig tema og et viktig område innenfor
norsk helsepolitikk. Helse­ og omsorgskomiteen ser av
rapportene som jevnlig kommer inn, hvilke utfordringer
man har, og hvilke skader alkohol kan påføre enkeltmen­
nesker og ikke minst også familier rundt omkring.
Representanten Ludvigsen var inne på at alkoholpoli­
tikk var viktig i forhold til lokaldemokrati og selvstyre, at
det å ha muligheten til å utvide åpningstidene i hver enkelt
kommune var veldig viktig for selvstyret. Men det er ikke
sånn at kommunene også tar ansvar for de skadene denne
alkoholpolitikken og alkoholen påfører enkeltmennesker
og familier. Da er det plutselig andre som må ta ansvaret.
Vi ser at butikker og kommuner i dag utnytter maksti­
dene fullt. Hvis man reiser litt rundt i Europa og kikker på
tilgjengelighet og pris, så ser man at vi i Norge ikke er så
fryktelig restriktive på alle mulige måter. Jeg synes mange
ganger at vi er liberale. Hvis man etter endt møte går ut
døren her i kveld, så ser man at gatene er fulle av folk som
har vært, eller som skal, på restauranter og puber.
Mener Fremskrittspartiet at alkoholen er en dagligvare
på lik linje med brød og melk, at det er viktig at en uansett
tid på døgnet skal ha mulighet til å kjøpe alkohol? At en
sammenlikner dette med debatten om utvidede åpningsti­
der for kjøp av vanlige dagligvarer, blir helt feil i forhold
til mitt ståsted. Hvis man mener at dette er en dagligvare,
da skjønner jeg virkelig at alkolholskadene er store her i
landet.
Representanten Giltun snakket om at vi ikke måtte ha
altfor stor omsorg for enkeltmennesker. Vi har sett hvilke
tragedier spilleautomater har påført enkeltmennesker og
familier, og vi ønsker da å skjerpe inn tilgjengeligheten
for å motvirke en slik utvikling. Det handler også dette
med alkoholpolitikk om. Det er ikke snakk om å forby
salg av alkohol. Det er ikke snakk om å innskrenke salget
av alkohol. Vi snakker om å opprettholde åpningstider
som allerede er fastsatt, og som fungerer godt.
Det er heller ikke snakk om å selge alkohol i hver
grend når vi utvider antallet vinmonopol. Det er snakk om
at hver kommune, de som bor i Distrikts­Norge, skal ha
samme tilgjengelighet som dem som bor her i Oslo. Det
er en stor forskjell på det å utvide antall vinmonopol rundt
omkring i landet og det å utvide åpningstider og sammen­
likne alkohol med dagligvarer.
Harald T. Nesvik (FrP) [19:51:44]: Sjelden har jeg
opplevd en debatt som har tatt så fullstendig av og kom­
met så langt ut av kurs, som debatten rundt dette represen­
tantforslaget. Utgangspunktet for representantforslaget er
at hver enkelt kommune skal bli gitt myndigheten til å be­
stemme hvorvidt man skal kunne selge alkohol utover den
åpningstiden man i dag har i kommunen, knyttet til øl.
Det var litt underlig å høre representanten Karin Ander­
sens innlegg, for hun sa faktisk at det ikke kan være noe
problem, for man får jo tak i øl uansett. Ja, men hva er da
problemet? Er det det at de faktisk får lov til å selge øl lov­
lig innenfor butikkenes åpningstid, eller er det det at man
trenger en statlig regulering, at det må dras for en gardin
eller dekkes til etter kl. 20 på hverdager og kl. 18 på lør­
dager?
Det var fristende etter Laila Dåvøys innlegg å be om
ordet til en åpenbar misforståelse. For det er helt klart at
representanten Dåvøy i hvert fall ikke har lest Frem­
skrittspartiets program, og det skal jeg heller ikke bebrei­
de henne for. Men én ting må jeg ha lov til å si: Øremer­
kede tilskudd fra staten er noe helt annet enn å statliggjøre
eldreomsorgen. Allerede i dag kommer faktisk pengene
fra staten, da riktignok uten at man sier til kommunene
hvordan de skal bruke disse. Vi ønsker bare å navngi en­
kelte områder der man skal bruke dem.
Dette forslaget dreier seg om hvorvidt kommunene
selv skal bestemme salgstiden for øl i butikkene, at sta­
ten ikke trenger å bestemme dette. Det er det denne de­
batten dreier seg om. Men for å si det rett ut: Denne de­
batten har nå spent fra statlig eldreomsorg på den ene si­
den og -- jeg holdt på å si -- forbudstid på den andre, at
man får tak i alkohol uansett, til om man skal ha bren­
nevin i hver eneste bygd og grend i dette landet, at det
ikke vil medføre problem, men hvis kommunene skal få
lov til å bestemme at man skal få kjøpe øl f.eks. til kl.
21 istedenfor til kl. 20, da er det et kjempestort problem
for samfunnet.

Trykt 19/12 2006
2006
864 Em. 4. des. -- Interpellasjon fra repr. Lønning om å styrke kapasiteten
og kvaliteten innenfor habilitering og rehabilitering
Gunvald Ludvigsen (V) [19:54:24]: Eg hadde ikkje
tenkt å ta ordet før representanten Dåvøy kom med spørs­
målet om Venstre har ein politikk. Det som eg sa i mitt
innlegg tidlegare, var at kommunane skal ha ein alkohol­
politisk plan. Det skal det vere i alle kommunar. Venstre
har synspunkt på både øl, vin, brennevin og andre rusmid­
del. Det har vi så absolutt. Vi har ein rusmiddelpolitikk.
Det reknar eg med at også Kristeleg Folkeparti har.
Poenget, slik eg sa i mitt førre innlegg, er kven som
skal bestemme salstider for øl. Eg har sagt at det er kom­
munen som skal bestemme dette, og at det betyr kommu­
nalt sjølvstyre. Er det nokon som er ueinig i at det er eit
kommunalt sjølvstyre? Eg kan ikkje forstå det. Det som
eg oppfattar her, er at nokre meiner at han som har skoen
på, ikkje forstår sitt eige beste. Det har vi høyrt i mange
andre samanhengar elles, frå dei som vil drive med over­
formynderi. Eg har sjølv vore kommunepolitikar, eg har
vore ordførar, og eg meiner framleis at eg i denne rolla frå
denne talarstolen, er like seriøs som eg var i den gamle
rolla.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 12.
(Votering, sjå side 877)
S a k n r . 1 3
Interpellasjon fra representanten Inge Lønning til
helse­ og omsorgsministeren:
«Rehabilitering handler om å gi mennesker som har
vært utsatt for sykdom eller skade, en ny mulighet for
selvstendighet og aktiv deltakelse i arbeids­ og samfunns­
liv. I St.prp. nr. 1 (2006­2007) fra Helse­ og omsorgsde­
partementet heter det under omtalen av kap. 726 post 21
at habilitering og rehabilitering fortsatt ikke har tilstrek­
kelig prioritet. En undersøkelse foretatt av SINTEF på
oppdrag fra Sosial­ og helsedirektoratet dokumenterer
svikt i rehabiliteringstilbudet både i kommunene og i spe­
sialisthelsetjenesten. Dette er paradoksalt sett i lys av det
høye antallet av mennesker i arbeidsfør alder som står
utenfor arbeidslivet. Et bedre tilbud om habilitering og
rehabilitering vil både bidra til bedre livskvalitet for pa­
sientene og samtidig sikre at flere kan være yrkesaktive.
Hva vil statsråden gjøre for å styrke kapasiteten og
kvaliteten innenfor habilitering og rehabilitering?»
Inge Lønning (H) [19:57:37]: I den budsjettinnstil­
ling som komiteen gjorde seg ferdig med i uken som gikk,
er det skrevet inn følgende setninger:
«Komiteen mener at habilitering og rehabilitering
må bli det neste store satsingsområdet i helsesektoren.
En slik satsing vil bidra til bedre livskvalitet og større
grad av selvstendighet for pasientene, samtidig som
behovet for omsorgstjenester kan reduseres.»
Jeg røper ingen stor hemmelighet ved å fortelle at dette
opprinnelig var del av en større merknad utformet av
Høyres fraksjon i komiteen. Vi er særdeles glad for at hele
komiteen har sluttet seg til dette. Det er nemlig en ganske
sterk markering fra en samlet komite av det som er sitert i
teksten til interpellasjonen, og som statsråden selv har
skrevet inn i budsjettproposisjonen, nemlig at det mangler
en del på at habilitering og rehabilitering har høy nok pri­
oritet innenfor dagens norske helse­ og omsorgspolitikk.
Jeg hadde anledning til å utveksle noen synspunkter
med statsråden i spontanspørretimen sist onsdag om sam­
me tema. Jeg konstaterte med tilfredshet at det var full
enighet mellom statsråden og meg om at begrepet «nød­
vendig helsehjelp» i realiteten også omfatter den bistand
til opptrening, rehabilitering, som skal sette den enkelte
pasient i stand til å mestre sin egen hverdag på det funk­
sjonsnivå som det ut fra vedkommendes forutsetninger er
mulig å oppnå. Det burde være et godt utgangspunkt for
et felles løft når det gjelder å sikre at rehabiliteringstilbu­
det blir godt nok.
Årlig er det mer en 40 000 nordmenn som har behov
for opptrening og rehabilitering i institusjon etter sykdom
og etter å ha vært innlagt på sykehus. Ca. 18 000 av disse
får plass i statlige sykehus, ca. 27 000 får plass i private
opptreningsinstitusjoner. Ansvaret for å sikre tilgang på
rehabilitering og opptreningstjenester er i dag, som vi vet,
lagt til de regionale helseforetakene. Det er deres ansvar å
sørge for at tilbudet er stort nok, og at det kvalitativt sett
er godt nok.
I SINTEFs rapport Nasjonal plan for rehabilitering
-- kartlegging av behov, fra august 2005, fremkommer det
at de som er intervjuet i undersøkelsen, og det er represen­
tanter for landsdekkende organisasjoner som er aktive i
rehabiliteringsfeltet, påpeker at det er til dels iøynefallen­
de mangler i dagens tilbud. Ikke minst synes manglene å
henge sammen med dels mangel på tilgang på kompetan­
se og dels mangel på adekvat samordning mellom alle de
offentlige myndigheter som har et delansvar for å tilrette­
legge rehabiliteringstilbudet. Rapporten dokumenterer en
rekke svakheter både i kommunene, i spesialisthelsetje­
nesten og ikke minst i samhandlingen mellom kommune­
ne og spesialisthelsetjenesten.
Samarbeidsregjeringen arbeidet med en handlingsplan
for rehabiliteringsfeltet. Og ikke minst de partiene som i
dag er regjeringspartier, og som i forrige periode var op­
posisjonspartier, understøttet dette meget aktivt i Stortin­
get i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for
2005. Representantene for de nåværende regjeringsparti­
ene skrev den gang i budsjettinnstillingen følgende:
«Disse medlemmer vil be om at en slik gjennom­
gang blir foretatt snarest mulig, og at den følges opp
med en opptrappingsplan der både faglige og økono­
miske forhold avklares og sikres.»
Nå har jeg registrert at etter regjeringsskiftet er ambi­
sjonsnivået tilsynelatende skrevet betydelig ned. Det fore­
ligger ikke lenger ambisjoner om en egen handlingsplan
for rehabilitering. Nå snakker man isteden om en strategi
for rehabiliteringsområdet.
I Høyres alternative statsbudsjett har vi foreslått å styr­
ke dette feltet med til sammen 500 mill. kr, fordi vi mener
at det er påkrevet, og at det er begynnelsen på denne opp­
trapping som hele komiteen nå er enig om at det er behov
for. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor er den tenkte
handlingsplanen nedskrevet til å bli en strategi? Og vil

865
Em. 4. des. -- Interpellasjon fra repr. Lønning om å styrke kapasiteten
og kvaliteten innenfor habilitering og rehabilitering
S 2006--2007
2006
(Lønning)
Stortinget på noen måte få seg forelagt de ambisjonene
som Regjeringen i fortsettelsen vil legge til grunn for sitt
arbeid på rehabiliteringsfeltet? Vil statsråden f.eks. sikre
at Helse­ og omsorgsdepartementets strategi er samordnet
med tiltak som faller innenfor andre departementers an­
svarsområder -- det gjelder Arbeids­ og inkluderingsde­
partementets ansvarsområde, det gjelder Samferdselsde­
partementets ansvarsområde, det gjelder Kommunal­ og
regionaldepartementets ansvarsområde, og det gjelder
Kunnskapsdepartementets ansvarsområde når det gjelder
barn i skolealder. Hittil har de fleste svar når man spør om
slike ting vært begrenset til en gjentakelse av at man har
økt kommuneøkonomien med så og så mange milliarder
som skal dekke alle formål fra det å fylle opp svømmebas­
seng, styrke barnevernet, styrke antall lærere i skolen osv.,
men det er jo ikke noe svar på behovet for en målrettet
handlingsplan for rehabiliteringsområdet.
Så noen ord om de private opptreningsinstitusjonene.
Jeg refererte tallene som viser at den innsatsen om gjøres
på dette området, har et langt større omfang innenfor de
private opptreningsinstitusjonene enn innenfor de offent­
lige institusjonene. Det dreier seg om forskjellen på
27 000 og 18 000 brukere. Samtidig viser dokumenterte
tall at kostnadene i forbindelse med opphold i de private
opptreningsinstitusjonene er i underkant av 1/4 av tilsva­
rende døgnpris i offentlige sykehusinstitusjoner. Hvis vi i
utgangspunktet er enige om at det er viktig at de ressurse­
ne vi bruker for å sikre pasientenes behov, strekker til for
flest mulig, at flest mulig får et adekvat tilbud, så ligger
det jo i kortene at det skulle tilsi at man kjøper der hvor
tilbudet er rimeligst. Nå er jo realiteten den at mange av
de private opptreningssentrene driver med underskudd og
har måttet si opp ansatte. Det gjelder Steffensrud Rehabi­
literingssenter, Bøverbru, det gjelder Landaasen Rehabi­
literingssenter i Oppland, det gjelder Grande Rehabilite­
ringssenter, det gjelder CatoSenteret. Godthaab Rehabili­
teringssenter har før midten av året opparbeidet et drifts­
underskudd på 800 000 kr bare for inneværende år, og må
selge eiendommer for å finansiere driften.
Vil statsråden sørge for at det gis tydelige nok styrings­
signaler til de regionale helseforetakene om at de skal inn­
gå forpliktende, varige avtaler med de kvalitativt gode pri­
vate opptreningsinstitusjonene?
Det har fra i fjor til i år vært en nedgang i antall reha­
biliteringsopphold med 16 pst. innenfor spesialisthelse­
tjenesten. Også her er det grunn til å spørre statsråden: Vil
hun respondere på dette i sine brev/dokumenter til de re­
gionale helseforetakene slik at hun får snudd denne utvik­
lingen i en konstruktiv retning?
Til sist et tema som jeg bare rekker så vidt å nevne,
men som er ganske viktig. Statens kunnskaps­ og utvik­
lingssenter for helhetlig rehabilitering har påpekt at det er
et dramatisk udekket behov for kvalifisert forskning på
det tjenestefeltet vi her snakker om. Hvilke planer har
statsråden for å styrke forskningsinnsatsen?
E i r i n F a l d e t hadde her gjeninntatt president­
plassen.
Statsråd Sylvia Brustad [20:08:00]: La meg først få
si at jeg er glad for at det er så stort et engasjement, og at
det langt på veg er bred enighet om at habilitering og re­
habilitering er områder som det er verdt å satse på.
I Soria Moria­erklæringa har Regjeringa slått fast -- og
jeg vil gjenta det her -- at den etter sjukdom vil «sikre re­
habilitering og opptrening til alle som trenger det». Vi vil
også arbeide for at unger med funksjonshemning eller
kronisk sjukdom får et godt og tverrfaglig habiliteringstil­
bud. Det betyr at vi skal kunne tilby gode, kompetente og
tilstrekkelige rehabiliteringstjenester til både unge og el­
dre, både menn og kvinner -- uansett hvor de bor i landet.
Alle skal ha like muligheter til å leve et verdig liv og til å
mestre problemer som hindrer dem i å delta i aktiviteter
og i samfunnsliv.
Som representanten Lønning er kjent med, vil jeg på
nyåret legge fram en nasjonal strategi for rehabilitering.
Jeg vil komme nærmere tilbake til den. Det betyr ikke at
Regjeringa nedprioriterer dette arbeidet. Jeg vil si snarere
tvert imot.
Først føler jeg behov for å gjenta at dagens helselover
skal sikre den enkeltes rett til rehabilitering. Det gjelder
både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenes­
ten. I styringsdokumentene for 2006 til de regionale helse­
foretakene forutsatte vi særlig oppmerksomhet på pasien­
ter som trenger habilitering og rehabilitering. Også i opp­
dragsbrevet for 2007, som de vil få i januar, kommer det
til å stå klart at tjenestetilbudet skal utvikles, slik at beho­
vene til disse pasientene blir ivaretatt. Kommunenes plikt
til å ivareta denne pasientgruppa spesielt kommer tydelig
fram i det årlige rundskrivet om kommunenes prioriterin­
ger. Dette vil jeg selvfølgelig legge vekt på også i neste års
rundskriv.
Departementet vil følge nøye med på hvordan spesia­
listhelsetjenesten og kommunene dekker disse oppgave­
ne, bl.a. gjennom faste rapporteringssystemer.
Rehabilitering er en prosess som omfatter mange tje­
nester og tiltak, særlig i kommunene, men også i spesia­
listhelsetjenesten. Det er ulike behov som vi må forsøke å
ivareta. Jeg tenker spesielt på lærings­ og mestringssen­
trene i helseforetakene, egne enheter for rehabilitering og
utstrakt samarbeid med private opptreningsinstitusjoner
og spesielle helseinstitusjoner. Tilbudet fra de private
leverandørene som har avtaler med de regionale helsefore­
takene, skal være en del av det helhetlige tilbudet til be­
folkningen. Det å sammenlikne døgnprisen i de private re­
habiliteringsinstitusjonene med døgnprisen i sjukehuse­
ne, som representanten Lønning gjorde i interpellasjonen
om de private avtalespesialistene 16. november i år, lar
seg dessverre vanskelig gjennomføre. Institusjonssekto­
ren skal ikke utføre tjenester på samme nivå som sjuke­
husavdelinger, men samarbeide tett om f.eks. oppfølging
etter operasjoner og primær rehabilitering. Sjukehusavde­
linger der det arbeides med rehabilitering, har personell
-- særlig leger, fysioterapeuter og sjukepleiere -- og noen
ganger også utstyr som de private institusjonene ikke har,
og som heller ikke er nødvendig for at de skal kunne fylle
sin funksjon. Det er ikke dermed sagt at ikke flere av disse
institusjonene vil ha behov for mer kvalifisert personell.
Forhandlinger i Stortinget nr. 59
59

2006
866 Em. 4. des. -- Interpellasjon fra repr. Lønning om å styrke kapasiteten
og kvaliteten innenfor habilitering og rehabilitering
Den forrige regjeringa la gjennom anbudsorganiserin­
ga opp til en omstilling i opptreningsinstitusjonene og i
andre rehabiliteringsinstitusjoner som medførte en omfat­
tende reduksjon i antall institusjonsplasser. Noe av dette
ble rettet opp etter at vi tok over regjeringsmakta, ved at
vi etablerte et eget tilskudd som institusjonene kunne bru­
ke til å utvikle sine tilbud. Flere institusjoner som ellers
ville ha måttet legge ned, fikk med dette et grunnlag for å
fortsette sin virksomhet.
Tilstrekkelig kapasitet i tjenestene er viktig, men det er
ikke så lett å tallfeste dette helt nøyaktig. Ett og samme
problem kan løses ulikt. Når det gjelder hofteopererte,
kan det for noen være aktuelt med opphold i en opptre­
ningsinstitusjon, mens andre har best nytte av et tilbud i
kommunen. Når det gjelder mennesker som har som mål
å komme i arbeid igjen etter sjukdom eller skade, kan det
på samme måte være aktuelt med tiltak i samarbeid
mellom helsetjenester i kommunene og NAV, mens det
noen ganger kan være aktuelt med tilbud i institusjon.
Disse problemstillingene er tatt opp i St.meld. nr. 9, Ar­
beid, velferd og inkludering, og vi vil følge opp dette vi­
dere gjennom sjukefraværsavtalen med partene i arbeids­
livet. Jeg kan forsikre representanten Lønning om at vi
samarbeider bredt med de berørte departementer, når vi
nå utvikler den nye strategien.
Regjeringa er opptatt av at det skal være god kapasitet
med hensyn til habilitering og rehabilitering. Da er det
viktig å se på helheten i det tilbudet som gis. Kapasiteten
med hensyn til rehabilitering i institusjon, herunder den
geografiske fordelinga, er noe Regjeringa arbeider med,
bl.a. som ledd i oppfølginga av St.meld. nr. 5 for 2003­
2004, Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten.
Rehabilitering av god kvalitet skal
-- gjenspeile et helhetlig menneskesyn
-- ta utgangspunkt i menneskets rett til sjøl å bestemme
over vitale livsforhold og til sjøl å kunne sette seg
egne mål
-- fremme personlig ansvar og mestring og medvirke til
at den det gjelder, får innsikt i egne behov, muligheter
og begrensninger
-- sikre størst mulig grad av egenkontroll over rehabili­
teringsprosessen og legge til rette for aktiv deltakelse
og medvirkning
Vi vet at et rehabiliteringstilbud ofte medfører at det
må ytes innsats av flere instanser, og at det er viktig i
størst mulig grad å skreddersy opplegg til beste for den
det gjelder. Derfor skal både kommunehelsetjenesten og
spesialisthelsetjenesten, i tillegg til å bidra til funksjons­
forbedring hos brukeren, også tilby opplæring i hvordan
en ved sjukdom eller skade kan mestre den nye tilværel­
sen. Det gjelder for brukere så vel som for pårørende.
Lærings­ og mestringssentrene skal bidra til at opplæ­
ring blir en integrert del av all medisinsk behandling og
rehabilitering. Jeg mener at disse sentrene har en svært
viktig rolle, men jeg er kjent med at det ikke fungerer like
godt overalt. Det tar jeg på største alvor. Jeg vil sørge for
at det kommer på plass.
Jeg vil også nevne utdanningsinstitusjonene og arbeids­
livet. Livet skal leves på mange arenaer. Det gjelder alle. Da
er det viktig at det finnes kompetanse og ressurser til å bistå
den enkelte i å nå de mål han eller hun har satt seg.
Som varslet i Nasjonal helseplan vil jeg legge fram
denne nasjonale strategien på nyåret. Det som det er vik­
tig for Regjeringa å sørge for, er:
-- å sikre nødvendig kapasitet med hensyn til habilitering
og rehabilitering
-- å videreutvikle gode og forsvarlige rehabiliteringstje­
nester
-- å få til bedre oppgavefordeling og samhandling
mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten og
mellom offentlige og private tjenesteytere
-- å sikre rekruttering og god kompetanse i tjenestene
-- å styrke forskningsinnsatsen
I dette arbeidet samarbeider vi tett med brukerorgani­
sasjonene og med helsetjenesten. Og jeg er -- i tillegg til å
lytte til Stortinget -- innstilt på og svært interessert i å høre
hva brukerne og de ansatte i tjenesten har på hjertet.
Kravet til kvalitet vil gjelde for habilitering og rehabi­
litering som for andre helse­ og sosialtjenester. De skal
virke, de skal altså gi dem det gjelder, et bedre liv. De skal
være trygge, de skal involvere brukerne og gi dem innfly­
telse. Og det er nødt til å være sammenheng i de tilbud
som vi gir. Så må vi sørge for at vi utnytter ressursene på
en god måte, at de er rettferdig fordelt, og at de er tilgjen­
gelige for alle som trenger det.
Kommunene er ansvarlige for kvaliteten i de tjenester
som de leverer. Dette gjelder selvfølgelig også for de re­
gionale helseforetakene. Når det gjelder kvaliteten i de
private institusjonene, skal den sikres bl.a. gjennom avta­
ler med de regionale helseforetakene.
Klageordninger og tilsyn med tjenestene er også vikti­
ge virkemidler for å sikre kvalitet på dette viktige områ­
det. Helsetilsynets tilsyn med habiliteringstjenesten og
kommunenes tjenester til personer med sammensatte be­
hov har avdekket mangler, jf. en nylig framlagt rapport.
Det er mangler som må rettes opp for at vi skal være kva­
litetsmessig på høyden.
I tillegg til kapasitet og kvalitet er det selvfølgelig vik­
tig at helsetjenesten samhandler godt, slik også represen­
tanten Lønning var inne på, for vi vet at det ofte må være
samhandling mellom både spesialisthelsetjeneste og pri­
mærhelsetjeneste og også på den kommunale siden når
det gjelder sosial omsorg.
I flere år har individuell plan vært et viktig virkemiddel
for behandling og oppfølging av hver enkelt. Jeg mener
det er det fortsatt, men det er dessverre ulik praksis i for­
hold til hvordan dette fungerer rundt omkring. Derfor må
vi sørge for at dette kommer på plass. Vi må også sørge
for at det er god kontakt mellom alle instanser og mellom
folk som arbeider på dette viktige området. Jeg vil også
komme tilbake til spesielt de utfordringer vi har når det
gjelder samhandling, inkludert den sentrale organiseringa
av dette arbeidet.
Inge Lønning (H) [20:18:22]: Jeg takker statsråden
for svaret, som bekrefter at når det gjelder oppfatning av
hva rehabiliteringsutfordringen går ut på, er vi i det aller
vesentligste enige.

Em. 4. des. -- Interpellasjon fra repr. Lønning om å styrke kapasiteten
og kvaliteten innenfor habilitering og rehabilitering
867
2006
Det spørsmålet hvor veiene skilles, er nok en gang am­
bisjonsnivået. Jeg skal ikke føre noen språkdebatt med
statsråden om hva som er forskjellen på en handlingsplan
og en strategi, men jeg konstaterer at mange av de store
brukerorganisasjonene i forbindelse med budsjetthørin­
gen har gitt uttrykk for betydelig skuffelse over at det ser
ut som om ambisjonsnivået er jekket ned ganske kraftig.
Og jeg fortenker for så vidt ikke de store brukerorganisa­
sjonene i at de leser budsjettforslaget fra Regjeringen
også slik at det ikke foreligger noen lesbare signaler om
prioritering av dette feltet. Innenfor et ellers stort budsjett
er det ikke noe som sier at Regjeringen er opptatt av å pri­
oritere dette i forhold til andre formål innenfor helsesek­
toren. Det lengste man kommer i den retning, er den indi­
rekte innrømmelsen, at det er ikke prioritert godt nok i
dag -- og det er vi 100 pst. enige om. Men spørsmålet mitt
er jo da: Hva akter man å gjøre for å prioritere det høyere
i fortsettelsen? Det synes jeg ikke statsråden gav noe klart
og tydelig svar på.
Når det gjelder sammenligningen mellom offentlige
og private institusjoner i dette feltet, har statsråden selv­
følgelig rett i at en slik sammenligning er beheftet med en
del metodiske problemer. Men de problemene går begge
veier, for i den prisforskjellen som jeg refererte til, må
man også inkludere at i døgnprisen i de offentlige institu­
sjonene er avskrivningskostnader og andre ting ikke inn­
regnet. De kommer i tillegg. Men de private opptrenings­
institusjonene er nødt til også å dekke denne type utgifter
innenfor den faststående døgnpris på et sted mellom 1 100
og 1 200 kr. Derfor vil jeg gjerne utfordre statsråden en
gang til: Vil hun i det minste være interessert i å bestille
en skikkelig analyse av hvorfor kostnadsbildet er slik som
det er, hvorfor forskjellen er så dramatisk stor? For det
kunne jo tenkes at her er det en lærdom å trekke med hen­
syn til den måten vi driver rehabiliteringspolitikken på i
fremtiden.
Statsråd Sylvia Brustad [20:21:39]: Jeg registrerer
at representanten Lønning fortsatt forsøker å gjøre det til
et poeng at Høyre og Regjeringa skiller lag når det gjelder
ambisjonsnivå. Jeg mener at i den grad det er noen skilnad
her, er det i hvert fall i denne regjeringas favør, for det er
slik at det var den forrige regjeringa, som Høyre også var
en del av, som la om ordninga knyttet til rehabiliterings­
institusjoner. Det skjedde i juni 2005, og det ble innført
fra i år. Og det er denne regjeringas arbeid -- vi innførte et
eget tilskudd -- som er årsaken til at f.eks. rehabiliterings­
institusjoner som Godthaab, Sofienberg, Sjømennenes
Helseheim og Frydenberg har overlevd. Så i den grad det
er noen skilnad på ambisjonsnivået på dette området, er
det iallfall ikke i partiet Høyres favør.
Men jeg mener det er viktigere å se framover. Det er
bra at det hvis en skreller vekk den retorikken, ser ut til å
være et ganske bredt flertall som faktisk ønsker noe mer
for å sikre rehabilitering for befolkningen. Det tror jeg
faktisk at folk er mest opptatt av.
Fra Regjeringas side har vi god kontakt med bruker­
organisasjonene. De er, og skal i fortsettelsen være, godt
involvert i utarbeidelsen av den nye strategien. Jeg skal
selvfølgelig også involvere Stortinget på egnet måte i for­
hold til rehabilitering i åra framover. Representanten Løn­
ning sier vi ikke har gitt sterke signaler. Jo, denne Regje­
ringa har det, både gjennom mer penger og gjennom at vi
i styringsdokumentene for inneværende år har gitt klar be­
skjed om at rehabilitering er et område som skal priorite­
res. Jeg kan forsikre om at jeg kommer til å gjenta det for
neste år.
Når det gjelder spørsmålet om kostnadsforskjeller
mellom offentlige og private tilbydere, har jeg lyst til å
understreke at jeg mener at private tilbydere, og særlig de
ideelle på dette området -- det være seg LHLs mange in­
stitusjoner eller andre -- gjør en storartet innsats. Vi tren­
ger dem, og vi vil ha mer av dem i tida framover til beste
for våre pasienter.
Det er ikke enkelt å sammenlikne direkte mellom of­
fentlige og private tilbydere fordi de i mange sammenhen­
ger, som jeg sa i mitt hovedinnlegg, har litt ulike roller å
spille innenfor dette området. Men jeg skal undersøke
nærmere der det er sammenliknbart, om det er ulike kost­
nader og eventuelt hvorfor. Men Regjeringa mener det vi
sier i Soria Moria om at vi må sikre rehabilitering og ha­
bilitering til alle som trenger det. Det har vi på ulikt vis
tenkt å følge opp i praksis, også i tida framover.
Jorodd Asphjell (A) [20:24:57]: Jeg er glad for at
statsråd Sylvia Brustad i svaret til interpellanten veldig
klart slår fast at den enkeltes rett til habilitering og reha­
bilitering sikres gjennom dagens helselover, og at dette
gjelder både i kommunehelsetjenesten og ikke minst i
spesialisthelsetjenesten.
Gjennom nasjonal strategi for habilitering og rehabili­
tering som legges fram på nyåret, varsler statsråden og
Regjeringen en offensiv satsing på å få til en bedre kvali­
tet og kapasitet framover innenfor dette viktige området.
Å ha god kapasitet på helsetjenestene er viktig og nød­
vendig for å gi lik behandling uansett hvor du bor i dette
landet, slik at pasienter raskest mulig får nødvendig opp­
følging og behandling ved sykdom og skade. Gjennom
tidlig og god rehabilitering vil enkeltmennesket klare
hverdagen på en langt bedre måte, og mange vil også kun­
ne komme tidligere tilbake til arbeidslivet. Derfor er avta­
len mellom arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden om å
sette av 631 mill. kr et viktig grep for å styrke rehabilite­
ringen.
Vi ser i dag at habiliterings­ og rehabiliteringsinstitu­
sjonene er ulikt fordelt mellom de fem helseregionene.
Hvor disse helseinstitusjonene er blitt lagt, har en histo­
risk bakgrunn. En endring av den strukturen kan ikke skje
over natta, det må skje over tid. En må ikke bygge ned i
ett område og bygge opp i et annet, men en må se på hvor­
dan en utjamning kan skje på en god måte framover som
ivaretar det brede og gode tilbudet som allerede finnes
rundt omkring.
Kapasitet, kvalitet og nærhet til gode rehabiliteringstil­
bud er viktig. Derfor må denne utjamningen skje over tid.
Skal en nå disse målene, må det være et godt samspill
mellom stat, fylkeskommuner -- eventuelt nye regioner --
og ikke minst kommunesektoren. Kommunene og spesia­

2006
868 Em. 4. des. -- Interpellasjon fra repr. Lønning om å styrke kapasiteten
og kvaliteten innenfor habilitering og rehabilitering
listhelsetjenesten gir viktige tilbud på dette området, både
i offentlige institusjoner og i private institusjoner drevet
også av ideelle organisasjoner.
Det er viktig å bygge videre på det tilbudet som finnes
i dag, og at en setter krav til videreutdannelse for dem som
jobber her. Videreutdannelse vil bidra til styrket kvalitet
og styrket faglig oppfølging av pasientgrupper som har
behov for slik behandling. I Sør­Trøndelag har vi en god
blanding av offentlige og private institusjoner og ideelle
organisasjoner. Å utnytte den kapasiteten som f.eks. LHL
på Røros har, som Selli Rehabiliteringssenter AS i Klæbu
har, som Betania i Malvik har, og som Munkvold i Trond­
heim har, er viktig. De har god kapasitet, de har bakgrunn,
og de har personell. Det er viktig å bygge videre på dette
før en bygger ut nye konkurrerende institusjoner rundt
omkring i alle fylker.
Som statsråden svarer, er lærings­ og mestringssentre i
helseforetakene viktige aktører -- med bakgrunn i den be­
manningen som finnes ved landets sykehus, gjennom le­
ger, fysioterapeuter osv. Denne fagkompetansen er det
også viktig å dra nytte av videre. Hvordan kan fagkompe­
tansen bygges ut i alle områder av landet? Jeg tror at mest­
ringssentrene kan være noe av det som kan legges til lo­
kalsykehusene hvor en har dyktig helsepersonell. Det kan
gi nærhet, trygghet og en god faglig kvalitet der hvor inn­
byggerne bor. Å ha nærhet til hjem, til pårørende og til fa­
milie er viktig når en skal gjennom en lang rehabilite­
ringstid etter sykdom og skade.
Det er alltid mulig å bedre helsetilbudet, som det er
mulig å bedre alle andre områder i samfunnet. Det er bl.a.
derfor statsråden legger fram en nasjonal strategiplan for
rehabilitering på nyåret. Uten de sterke økningene som
denne regjeringen og denne statsråden har lagt inn -- i
motsetning til de budsjettene som den forrige regjeringen
la opp til -- bl.a. 600 mill. kr til økt aktivitet i 2006 pluss
390 mill. kr nå, hadde vi ikke hatt muligheten til å satse så
mye på habilitering og rehabilitering rundt om i helsefore­
takene.
Harald T. Nesvik (FrP) [20:30:24]: Først en liten vi­
sitt til siste representants innlegg, for det skulle blott
mangle at man ikke klarer å bevilge litt mer penger til
helsevesenet enn den forrige regjeringen gjorde. Aldri har
denne nasjonen hatt mer penger, aldri har handlingsrom­
met vært større, og dermed er også mulighetene til stede.
På mange måter blir denne debatten litt en foregripelse
av den debatten som vi skal ha her på onsdag. Jeg skal
prøve å være litt forsiktig og ikke bruke opp alle poengene
mine før onsdag, men jeg tror allikevel det er mer enn nok
å ta fatt i når vi kommer til den debatten.
Det er helt åpenbart at den økonomiske situasjonen til
helseforetakene også griper inn i rehabiliteringsdebatten,
debatten om å bruke kapasiteten som er knyttet til opptre­
ning og rehabilitering. Etter å ha hørt representanten
Asphjells oppramsing av antall institusjoner i eget hjem­
fylke skjønner jeg godt at han også tok til orde for at om­
legging og oppbygging andre steder må ta tid! Det er jeg
helt enig med representanten Asphjell i. Men vi må ikke
komme i den situasjonen at mange institusjoner i eget fyl­
ke er til hinder for å bygge ut der det er stort behov, bl.a. i
Helse Vests område, som har en betydelig underdekning
knyttet til opptrenings­ og rehabiliteringsinstitusjoner i
forhold til en rekke andre steder.
Statsråden har også tatt til orde for og varslet at hun vil
komme med en nasjonal strategi nettopp på dette områ­
det. Det setter jeg veldig stor pris på, og jeg ser fram til at
den kommer. Undertegnede har nok en viss mistanke om
at grunnen til at det ikke kalles for en handlingsplan eller
rehabiliteringsplan, men at det går over til å bli en strategi,
er vel litt behandlingsmåten og hvor denne saken skal be­
handles. Det er nok der mye av det ligger. Jeg kan jo ut­
fordre statsråden på om hun kanskje likevel -- selv om pla­
nen er døpt om til en «strategi» -- vil invitere Stortinget til
å være med og behandle dette. Da kan Stortinget også få
si sin mening, ha en hånd på rattet, og komme med man­
ge, gode og nyttige innspill, som statsråden helt sikkert vil
sette pris på. Det kan være greit at saken også behandles i
Stortinget. Den invitasjonen er herved gitt til statsråden.
Jeg tror at det statsråden i sin tid gjorde knyttet til eldre­
omsorgen og utfordringene der -- hun rakte ut en hånd til
Stortinget og sa at hør her, vi ønsker gjerne innspill før vi
kommer til det endelige resultatet, vi tar gjerne debatten
fullt ut -- hadde man vært godt tjent med også i denne sa­
ken. Rehabilitering og opptrening har å gjøre med å se
hele mennesket. Det har å gjøre med å kunne følge en per­
son fra man -- jeg holdt på å si -- har behov for hjelp og
fram til man enten er tilbake i jobb eller er bedre i stand
til å leve med sin egen sykdom. Det er nemlig ikke alle
som kan få opptrening og rehabilitering og så komme til­
bake til yrkeslivet, men veldig mange har behov for det
for å takle sykdommen sin i framtiden. Det er det også
viktig å ha på plass. De omfattes ikke av tilleggsbevilg­
ningene på 604 mill. kr til kjøp av rehabiliteringstjenester,
for den avtalen med partene i arbeidslivet var for å få ned
sykefraværet, for å holde det lavt. Derfor er det viktig at
vi øker handlingsrommet også for de regionale helsefore­
takene, for det er der betalingsansvaret knyttet til disse tje­
nestene nå ligger.
Jeg har vært og besøkt en av de rehabiliteringsinstitu­
sjonene som representanten Asphjell var inne på, LHLs
institusjon på Røros, som nettopp er en institusjon som
har tatt inn over seg etterspørselen etter kvalitet -- at vi sik­
rer oppbygging av kvalitet. Men da må vi også være villi­
ge til å betale for det. Det er jo det som er litt av proble­
met. På den ene siden vil man bygge opp kvalitet -- da går
også prisen opp -- og så får man problemer i den andre en­
den; man taper anbudene fordi man har satset på kvalitet.
Det er derfor vi må følge dette nøye. Vi har etterspurt kva­
litet, vi trenger kvalitet, men da må vi også være villige til
å betale for det.
Avslutningsvis vil jeg komme litt inn på det som har
med individuell plan å gjøre. Det er jo krav til individuell
plan. Man sier at man også har rett til helsehjelp knyttet til
rehabilitering. Problemet er bare at vi ikke følger det lov­
verket som er der. Problemet i en individuell plan, som
faktisk er en rettighet, blir fulgt i forsvinnende liten grad.
Da må vi legge vekt på å sørge for at de lovene og reglene
som faktisk er, blir etterfulgt. Det samme gjelder også i

Em. 4. des. -- Interpellasjon fra repr. Lønning om å styrke kapasiteten
og kvaliteten innenfor habilitering og rehabilitering
869
2006
forhold til rehabilitering. Vel, det nytter ikke med et lov­
verk hvis lovverket ikke følges. Det er den problemstillin­
gen vi må gripe fatt i nå.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [20:35:59]: I SV syns
vi dette er en viktig interpellasjon, og det er veldig bra at
representanten Lønning har tatt et slik initiativ. Jeg har
lyst til å gi denne rosen i starten. Rehabilitering og habili­
tering av god kvalitet er nødvendig for å få et godt og hel­
hetlig helsetilbud, og det er ikke uten grunn at de store pa­
sient­ og brukerorganisasjonene er veldig opptatt av akku­
rat dette temaet. Derfor ser vi fram til rehabiliteringsstra­
tegien som snart kommer fra Regjeringa. Vi er også veldig
opptatt av at rehabilitering og opptrening må være sentra­
le elementer når den omforente løsningen på sykefraværs­
diskusjonen skal settes ut i livet. Her vil det bli brukt mye
penger på å få ned sykefraværet, og vi vet at muskel­ og
skjelettlidelser og lettere psykiske lidelser er viktige årsa­
ker til sykefravær. Å gi folk et tilbud raskt når de har falt
ut av arbeidslivet, før de begynner å tvile på egne evner og
egen mestring, får sosial angst eller utvikler mer alvorlige
sykdommer enn det de hadde fra før, er fryktelig viktig.
Jeg er glad for at helseministeren vil legge særlig vekt
på habilitering og rehabilitering i sine oppdragsdokumen­
ter til de regionale helseforetakene. Det er veldig viktig.
Det er viktig at både medisinsk og arbeidsrettet rehabili­
tering inkluderes i dette. Det er liten vits i å satse milliard­
beløp på behandling av sykdommer og lidelser dersom vi
ikke også sikrer at pasientene mestrer dagliglivet. Da hav­
ner de fort i svingdøra, ut og inn av sykehus. Særlig gjel­
der dette kronikerne. Det er viktig at også kommunene
sørger for gode habiliterings­ og rehabiliteringstilbud.
Dette krever forståelse for rehabiliteringsproblematikken,
gode samarbeidsløsninger og tilstrekkelig økonomi.
Det skal gjennomføres kartlegginger for å finne ut mer
om det udekkede behovet for habilitering og rehabilite­
ring som skal ligge til grunn for den nasjonale strategien.
Det er viktig at strategien sikrer et helhetlig perspektiv på
rehabilitering og omfatter både institusjonsbasert og kom­
munal rehabilitering. Vi har forventninger til at Regjerin­
gas arbeid på dette området vil bidra til bedre målopp­
nåelse på rehabiliteringsfeltet i Norge.
SV er også opptatt av at habiliterings­ og rehabilite­
ringsfeltets status må økes, og at det må bli bedre forstå­
else for habiliteringas og rehabiliteringas plass i et folke­
helseperspektiv. God rehabilitering krever både tverrfag­
lighet og høy kompetanse. SV er opptatt av at helsefore­
takene må styrke og forbedre den institusjonsbaserte
rehabiliteringa, i tillegg til at kommunene må gjøre en
innsats. Vi må sørge for at ledig kapasitet i arbeidsrettet
rehabilitering utnyttes, og at det legges til rette for lang­
siktige avtaler med institusjonene. Ledig kapasitet i eksis­
terende institusjoner må kartlegges. Dette har en enstem­
mig komite slått fast. Lang ventetid for rehabilitering og
attføring fører til dårligere prognoser for vellykket be­
handling. Derfor er det også viktig å sikre aktiv bruk av
individuell plan. Vi støtter helseministerens aktive hold­
ning til dette. Det er nødvendig med et krafttak for å sikre
at individuell plan brukes, fordi dette er et veldig godt
verktøy, når det brukes riktig, for å sikre både samhand­
ling, pasientmedvirkning og framdrift i behandlingsforlø­
pet.
Vi er også glade for at anskaffelsesforskriften er endret
slik at rehabiliteringstjenester som ytes utenfor sykehus,
nå kan anskaffes etter prosedyren for såkalt direkte an­
skaffelse, hvor bare anskaffelseslovens hovedkrav må
oppfylles. I tillegg er det veldig viktig å sikre langsiktig­
het i avtalene med institusjonene, særlig med de ideelle
institusjonene. Kjøp av rehabiliteringsplasser skal hånd­
teres likt, uavhengig av hvilken region man tilhører.
Jeg vil også trekke fram de spesielle helseinstitusjone­
ne, dvs. Hernes Institutt, Attføringssenteret i Rauland,
Beitostølen Helsesportsenter og Valnesfjord Helsesports­
senter, som er landsdekkende og ideelle kompetanseinsti­
tusjoner innen fagfeltet rehabilitering. Disse skal inneha
en spydspissfunksjon og være pådrivere når det gjelder
utvikling av spesialisert rehabilitering. Disse institusjone­
ne har særlige utfordringer med tanke på forsknings­ og
utviklingsarbeid innenfor fagfeltet, som det er viktig at de
regionale helseforetakene tar hensyn til i innkjøpsproses­
sen.
En enstemmig komite slår i budsjettinnstillinga fast,
som representanten Lønning sa, at «habilitering og reha­
bilitering må bli det neste store satsingsområdet i helse­
sektoren». Dette er flott. En slik satsing vil bidra til bedre
livskvalitet og større grad av selvstendighet for pasiente­
ne, samtidig som behovet for omsorgstjenester kan redu­
seres.
Til representanten Lønning har jeg til slutt lyst til å si
at vi tar avstand fra påstanden om at ambisjonsnivået på
rehabilitering er skrevet ned, som han sa. Soria Moria­er­
klæringa gjelder, og den slår fast at vi skal «sikre opptre­
ning og rehabilitering til alle som trenger det.» Hvis vi
først skal gå inn i interne forhandlinger i komiteens ar­
beid, kan jeg jo røpe at det var regjeringsfraksjonen som
hadde saksordførerskapet til dette kapitlet, og at alle
merknadene er godkjent av departementet.
Laila Dåvøy (KrF) [20:41:29]: Jeg vil også gjerne
berømme representanten Lønning for å reise denne inter­
pellasjonen.
Mennesker som er blitt syke, eller som har fått en ska­
de, må møte et helhetlig behandlingstilbud med fokus på
forebygging, behandling og rehabilitering. Dette må gjel­
de alle, uansett alder, type funksjonsnedsettelse og dia­
gnose og videre uavhengig av den enkeltes evne til arbeid.
Rehabilitering må ta utgangspunkt i respekten for men­
neskeverdet og også menneskets rett til selv å bestemme
over vitale livsforhold og til å formulere egne mål.
Når vi ser hvor viktig habilitering og rehabilitering er
for den enkelte, har også jeg store forventninger til Regje­
ringens varslede rehabiliteringsstrategi. Med mange inn­
spill fra brukergrupper i ryggen hadde også jeg gjerne sett
at det var en plan eller en stortingsmelding, for, som inter­
pellanten har redegjort for, det er store mangler i rehabili­
teringstilbudet til landets innbyggere. Dette har også
statsråden påpekt. Men det viktigste er jo hva den strate­
giplanen som det nå er vedtatt skal komme, inneholder.

2006
870 Em. 4. des. -- Interpellasjon fra repr. Lønning om å styrke kapasiteten
og kvaliteten innenfor habilitering og rehabilitering
Personlig mener jeg at rehabilitering må få en sterkere
stilling i lovverket. Dette vil jeg komme tilbake til i for­
bindelse med et eget representantforslag som jeg har
framsatt. I dag er retten til rehabilitering nedfelt i loven
som et underpunkt eller som en definisjon av helsehjelp,
som riktignok er rettighetsfestet, slik også representanten
Lønning presiserte. Men rehabilitering fortjener en langt
mer synlig og selvstendig plass i lovverket. Det bekreftes
også av flere pasientorganisasjoner. Og nettopp det at re­
habilitering ikke fungerer i dag for mange pasienter og
mange pasientgrupper, tilsier at loven ikke er eller oppfat­
tes som sterk nok.
Sykdomsbildet i Norge forandrer seg. Forekomst av
kreft og diabetes type 2 øker, og det blir stadig flere eldre.
Et økende antall mennesker med kreft og kroniske syk­
dommer lever med sin sykdom i mange år og lærer å
mestre mye selv. For å møte disse utfordringene må man
fokusere mer på å sette pasientene i stand til å mestre egen
sykdom og funksjonssvikt i dagliglivet, og også på fore­
byggende og helsefremmende tiltak, i samfunnet generelt
og i forbindelse med sykehusopphold spesielt. Å redusere
lidelse og øke livskvalitet er et viktig mål for den enkelte,
samtidig som vi vet at det kan være god samfunnsøkono­
mi i svært mange tilfeller. Redusert behov for framtidig
behandling, framtidig pleie, medisiner, større mulighet til
å være i arbeid og til deltakelse ut fra egne preferanser og
muligheter er ønskede effekter av god rehabilitering.
En undersøkelse ved Feiringklinikken viste at bare én
av fem som får en alvorlig hjertehendelse, deltar i hjerte­
rehabilitering. Lungerehabilitering reduserer akuttinnleg­
gelse i sykehus for personer med KOLS. Det kan også do­
kumenteres.
En undersøkelse fra 2004 utført av Riksrevisjonen, om
effektiviseringspotensial i sykehusene, viste at når det
gjaldt hofteoperasjoner, benyttet de mest effektive syke­
husene rehabiliteringsinstitusjonene som en integrert del
av behandlingen.
Det må bli slik at en pasient ikke defineres som ferdigbe­
handlet når en operasjon er utført. Også rehabilitering er en
viktig del av behandlingen. I mange tilfeller er det avgjøren­
de å komme i gang med rehabiliteringstiltak kort tid etter at
sykdom eller skade har inntruffet, bl.a. for å gjenvinne tidli­
gere funksjonsnivå, eventuelt for å gjøre funksjonstapet så
lite som mulig. Dette vil i neste omgang kunne forhindre
hyppige reinnleggelser i sykehus. Raskere tilbud vil også
kunne innebære spart lidelse og sparte helseutgifter.
Rehabilitering har ikke hatt tilstrekkelig prioritet ver­
ken i kommunene eller innenfor spesialisthelsetjenesten,
noe som også påpekes i Nasjonal helseplan.
Til slutt vil jeg nevne at forskning er viktig, som også
statsråden var inne på.
Helt til sist vil jeg påpeke det sentrale i at rehabiliterin­
gen inkluderer pårørende. Lærings­ og mestringssentrene
spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Økt kunnskap og in­
formasjon om egen sykdom og situasjon, i samarbeid med
pårørende, er også av stor betydning.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [20:46:45]: Rett til habilite­
ring og rehabilitering er hjemlet i rett til nødvendig helse­
hjelp, slik de fleste partier sier. Det er litt interessant, syns
jeg, at Høyre og Kristelig Folkeparti, som har regjert
sammen i fire år, er uenige om hvorvidt rehabilitering og
habilitering er hjemlet i denne retten.
Vi har jo registrert at representanten Dåvøy har frem­
met et forslag i Stortinget om rett til rehabilitering. Derfor
er det kanskje ikke så underlig at den forrige regjeringen,
Samarbeidsregjeringen, på et vis etterlot et kaos på dette
området da den forlot regjeringskontorene. Ansvaret for
rehabilitering ble overført til de regionale helseforetake­
ne, og da Stoltenberg­regjeringen overtok, var det kaos i
forbindelse med anbudsrundene, som ekskluderte mange
institusjoner, også de institusjonene som representanten
Inge Lønning talte så varmt om tidligere.
I tillegg valgte denne regjeringen å ikke gjøre noe med
hensyn til fordelingen helseregionene imellom. Denne re­
gjeringen og helsestatsråden sier i statsbudsjettet at en
skal sette ned et utvalg som skal se på fordelingen av re­
habiliteringsmidlene til de regionale helseforetakene. Det
er åpenbart at deler av landet kommer svært dårlig ut etter
den nyorganiseringen som den forrige regjeringen, Sam­
arbeidsregjeringen, foreslo.
Rehabilitering er et ansvar som ligger på kommunehel­
setjenesten, og det ligger innenfor spesialisthelsetjenes­
ten. Jeg syns det er beroligende at statsråden så tydelig
sier hvordan dette skal følges opp gjennom det årlige
rundskrivet til kommunene og i oppdragsdokumentet til
de regionale helseforetakene.
Statsråden forteller at det skal legges fram en strategi
for rehabilitering på nyåret, og det er viktig. Jeg syns det
blir litt patetisk at det fører til et ordkløveri om hvorvidt
det er en handlingsplan eller en strategi. Det vesentlige
-- enten man kaller det en handlingsplan eller en strategi --
er jo at denne strategien eller handlingsplanen blir synlig
i de årlige budsjettene, hvor man bestemmer nivået på re­
habilitering framover.
Gunvald Ludvigsen (V) [20:50:47]: Rehabilitering
og habilitering er eit viktig tema, men samtidig er jo desse
orda -- rehabilitering og habilitering -- vanskelege omgrep.
Det er nokre som meiner at rehabilitering er heile proses­
sen -- frå ein kjem under medisinsk behandling til fullsten­
dig restitusjon. Men omgrepet blir også brukt i andre
samanhengar. Blir omgrepet brukt i den vidaste tydinga,
omfattar det heile prosessen -- frå eit menneske kjem un­
der ei eller anna form for behandling til eit tilfredsstillan­
de resultat er oppnådd.
Det kan vere freistande å spørje: Kva er tilfredsstill­
ande rehabilitering? Kva er det eigentleg? Kva er god re­
habilitering? Eg vil hevde at vi har for liten kompetanse,
for liten kunnskap om kva som er god rehabilitering. Når
det gjeld evaluering av rehabilitering, kva som skjer
etter at ein har gjennomgått ei rehabilitering -- resultatet
av det er også eit forsømt område. Her er det eit klart be­
hov for å styrkje forskinga for å få betre kunnskap om
det vi gjer. Særleg gjeld dette muskel­ og skjelettlidin­
gar, der vi har altfor liten kunnskap om kva som faktisk
verkar. Vi veit at vi har store utfordringar, og då er det
viktig at vi gjer det vi skal på dette området, på best

Em. 4. des. -- Interpellasjon fra repr. Lønning om å styrke kapasiteten
og kvaliteten innenfor habilitering og rehabilitering
871
2006
mogleg måte. Vi har knappe ressursar som vi må få mest
mogleg ut av.
15 pst. av dei som går på sjuketrygd i eit år, kjem tilba­
ke på jobb. 50 pst. hamnar på rehabilitering. 20 pst. får
uføretrygd, og 15 pst. hamnar på attføring. Her er det eit
stort potensial for å få folk tilbake i jobb ved å auke kva­
liteten på rehabiliteringa. Vi treng, som vi har hørt før i
dag, arbeidskraft som ikkje minst kan gå inn i helse­ og
omsorgssektoren.
Målet er at habilitering og rehabilitering skal bidra til
at menneske med nedsett funksjonsevne skal kunne oppnå
best mogleg funksjons­ og meistringsevne, sjølvstende og
sosial deltaking i samfunnslivet elles.
Det har vore snakk om strategiplanar, men det finst jo
også ei rehabiliteringsmelding, St.meld. nr. 21 for 1998­
99, der kompetanseheving, utviklingsarbeid og forsking
innanfor rehabilitering er omtalt. Men som eg allereie
har sagt, eg trur vi framleis veit altfor lite om dette om­
rådet.
Eit anna problem er at det er store forskjeller i rehabi­
literingstilbodet i dei enkelte kommunane. Det har m.a.
samanheng med at forskrifta blir tolka ulikt. Vi har iallfall
fått mange tilbakemeldingar frå tilsette i kommunane som
peikar på at det er store koordineringsproblem knytt til re­
habilitering. Vi veit også at rehabilitering som er begynt
på i andrelinjetenesta, ofte stoppar opp i førstelinjetenes­
ta. Så her har vi nokre samhandlingsutfordringar. Eg trur
at her har vi, som sagt, altfor mange som fell mellom to
stolar.
Venstre meiner, som også representanten Lønning pei­
ka på, at ein måte å løyse dette på er å stimulere til meir
forsking, som sagt, om kva som er god rehabilitering, og
kva som faktisk verkar. Dessutan må koordinering av re­
habilitering, spesielt mellom dei forskjellige tenestenivåa,
setjast på kartet og evaluerast.
Eg oppfattar eigentleg statsråden slik at ho er oppteken
av samhandlinga mellom tenestenivåa. Eg reknar derfor
med at ved framlegginga av den varsla nasjonale strategi­
en -- viss det er det det heiter -- over nyttår blir koordine­
rings­ og samhandlingsutfordringane mellom tenesteni­
våa sette i fokus.
Berit Brørby (A) [20:55:44]: Å sikre rehabilitering
til alle som trenger det, er viktig og en ambisiøs målset­
ting. Det betyr at en rekke mennesker som i dag har blitt
uføretrygdet fordi det har manglet et godt rehabiliterings­
tilbud, nå kan få en ny sjanse. Det er viktig når en skal be
helseforetakene prioritere rehabiliteringstilbudet i sitt
område, at hele mennesket blir sett, eller, sagt på en annet
måte, at det ligger et menneskesyn til grunn som går på at
alle skal ha en rett til å få rehabilitering på den enkeltes
premisser.
God rehabilitering er å få til en individuell plan, en
koordinert og individtilpasset plan. Dette krever en inn­
sats i hele behandlingskjeden fra primærlege til spesialis­
tene og til lærings­ og mestringssentrene. For eksempel
for dem som har en alvorlig hørselshemning, og det er det
faktisk mange som har, er et helhetlig tilbud særdeles vik­
tig for at livskvaliteten bedres, og at så mange som mulig
kan fortsette i jobb. Derfor må et godt rehabiliteringstil­
bud også innbefatte god tilrettelegging på arbeidsplassen.
Rehabilitering skal også være tilbud om veiledning og
respekt for at behovet for den enkelte er ulikt i de ulike
livsfasene og fasene av sykdommen. Jeg er veldig stolt av
at statsråden så tydelig understreker at i en framtidig reha­
bilitering skal retten til å bestemme hva som er viktig i
eget liv, være det overordnede.
Helseregionene må også utfordres på følgende: Har de
fulgt opp hva Stortinget og Regjeringen har satt som krav
til å ha et godt rehabiliteringstilbud? For noen tror jeg det
er et stykke igjen, selv om de nå har fått et eget tilskudd.
Her synes jeg at vi alle må være vaktbikkjer, slik at reha­
bilitering får den plassen som det skal ha i helseforetake­
ne.
Jeg tror også at en god rehabilitering er avhengig av at
en får bedret kunnskapsgrunnlaget for beslutninger om
rehabilitering for den enkelte, og det i alle ledd av behand­
lingskjeden. Kvalitetsutvikling ved lærings­ og mest­
ringssentrene og forskning vil gi en mer optimal effekt.
Jeg tror at alle som er blitt syke, og som har fått en eller
annen funksjonshemning, ønsker å være en del av noe, en
del av arbeidslivet, greie seg selv, få en livskvalitet som
gir mindre tilleggssykdommer. Etterutdanning av helse­
personell er også viktig, og kanskje burde en stimulere til
at flere burde lære mer om hva som er en optimal rehabi­
litering, f.eks. ved at flere kan ta mastergrad i rehabilite­
ring.
Så vidt jeg vet, har vi 37 lærings­ og mestringssentre i
Norge. De tilbyr litt forskjellig rehabilitering, men det er
viktig i den nye strategien for rehabilitering at kunnska­
pen de ulike lærings­ og mestringssentrene har ervervet,
må formidles mellom dem og gjøres bedre kjent hos pri­
mærleger og spesialister, og ikke minst hos forsknings­
miljøene.
Det er veldig mye bra i det som statsråd Brustad har
gjort rede for. Om strategien blir hektet på en forskrift vi
allerede har, eller om den skal til Stortinget for en egen
behandling, er ikke så viktig. Det viktige er at helsefore­
takene settes i stand til å gjøre den jobben de skal gjøre.
En god rehabilitering er bedre livskvalitet for den en­
kelte og faktisk også mindre utgifter for den enkelte og for
samfunnet som helhet. Så får vi ta debatten om det fore­
byggende helsearbeidet en annen gang. For det er som
Gro Harlem Brundtland en gang sa, alt henger sammen
med alt.
Sonja Irene Sjøli (H) [21:00:12]: Det har vært veldig
mye snakk om rehabilitering og mindre om habilitering
-- kanskje spesielt for den gruppen som statsråden var inne
på i sitt innlegg, barn som har en sterk funksjonshemning.
Høyre er opptatt av at tilbudet til funksjonshemmede
barn må styrkes, og at det må skje en utvikling av tjenes­
tetilbudet i samsvar med den kunnskap som foreligger om
funksjonshemmedes muligheter for læring og utvikling.
Foreldre med hjerneskadde barn som trenger habilite­
ring, må sikres likeverdige tilbud. De må sikres råd og
veiledning, uavhengig av hvor de bor i landet. Vi har sett
eksempler det siste året på forskjellsbehandling av famili­

2006
872 Em. 4. des. -- Interpellasjon fra repr. Lønning om å styrke kapasiteten
og kvaliteten innenfor habilitering og rehabilitering
er med barn som trenger habilitering. Foreldre som følger
intensive programmer for opptrening av barn med erver­
vet hjerneskade, mener vi representerer en ganske betyde­
lig ressurs for barnets utvikling og en økonomisk bespa­
relse for samfunnet også. Barn er forskjellige, familiene
er forskjellige, og det er viktig at vi legger til rette for at
de får tilbud som er individuelt tilpasset.
I mange år har alle partiene her i Stortinget vært enige
i innstillinger om at foreldrene skal ha frihet til å velge
mellom alternative intensive programmer for opptrening
av sine barn. Barn har behov for langsiktige og koordine­
rende tilbud, og alle har ment at det må være en selvfølge
at når foreldrene har valgt en metode og et intensivt pro­
gram, skal foreldrenes valg respekteres. Det gjaldt helt til
i fjor høst. Det som regjeringspartiene hadde støttet i man­
ge år, nemlig at foreldrene skulle få velge opptreningspro­
gram og metode for barna sine, og at det valget skulle re­
spekteres, hoppet regjeringspartiene av, og det er de heller
ikke med på nå i denne budsjettinnstillingen. Det er veldig
skuffende, nettopp fordi disse foreldrene er en betydelig
ressurs for disse barna. De har en hverdag som jeg tror in­
gen av oss som er her, kan forestille seg. De stiller opp for
ungene sine, og da er det viktig at vi stiller opp for de for­
eldrene og de familiene og prøver å gjøre det mest mulig
enkelt å få hverdagen deres til å fungere. Jeg tror det er
viktig at når de har valgt et slikt program, etableres det en­
kle og smidige godkjenningsprosedyrer med tilstrekkelig
kapasitet regionalt, og, som sagt, basert på foreldrenes
prioriteringer og valg i samarbeid med familienes lege.
Deler av dette er jo en spesialisthelsetjeneste, men jeg
tror det er veldig viktig at helseforetakene må samarbeide
med hjemkommunene, og at de sammen må ha ansvaret
for økonomisk og praktisk støtte til familiene. Rammen
rundt den enkelte familie må være individuelt tilpasset og
bygge på en økonomisk forutsigbarhet.
Under budsjettbehandlingen fremmet Høyre et forslag
om å sikre en faglig uavhengig gjennomgang av de ulike
metodene og programmene som benyttes ved habilitering
av barn med hjerneskader, og av den effekten de har.
Grunnen til at vi vil det, er at det er uenighet i det faglige
miljøet i Norge om hva som virker. Fagmiljøet i Norge er
veldig lite. Jeg vet at mange av foreldrene bruker uten­
landske metoder som er vel dokumentert. Jeg mener det er
viktig at vi får en gjennomgang både av de nasjonale til­
budene og de internasjonale metoder og programmer, og
vi foreslo derfor at Kunnskapssenteret, som et uavhengig
forskningssenter, skal få den oppgaven. Vi fremmet et for­
slag om det, og jeg er veldig glad for at en enstemmig ko­
mite sluttet seg til det.
Nå går klokken veldig fort, president. -- Vi hadde også
et forslag om et brukerstyrt kompetanse­ og ressurssenter.
Det har ikke fått tilslutning. Det synes jeg også er skuffen­
de. Som sagt er foreldrene en verdifull gruppe for fagmil­
jøene også, og de kunne samarbeidet. Men jeg håper jo at
etter som tiden går, kan vi komme tilbake til det.
Inge Lønning (H) [21:05:30]: Først et par nødvendi­
ge oppklaringer. For det første: Det er ingen uenighet
mellom Kristelig Folkeparti og Høyre. Det var det ikke
mens vi satt i regjering, og det er det heller ikke i dag -- hel­
ler ikke mellom representanten Dåvøy og meg. Jeg ser
frem til anledningen til å diskutere hvorvidt lovgrunn­
laget er godt nok når det gjelder å prioritere rehabilite­
ring.
Statsråden falt i en liten del av sitt siste innlegg for fris­
telsen til å praktisere maksimen «angrep er det beste for­
svar». Det er ikke alltid klokt. Det inspirerte nemlig repre­
sentanten Skjælaaen til å praktisere den med enda større
begeistring, og jeg er redd for at begge er på villspor.
Den forrige regjeringen etterlot seg ikke noe kaos på
dette området. Derimot var de tre nåværende regjerings­
partiene uenige seg imellom. Arbeiderpartiet, statsrådens
parti, støttet Samarbeidsregjeringens forslag om at spesia­
listhelsetjenesten er helseforetakenes ansvar, og at der­
med også bestillerfunksjonen på dette område bør være
helseforetakenes ansvar. De to regjeringspartnerne var
imot. Så i den utstrekning det er kaos, er det på den rød­
grønne siden i synet på organiseringen.
Men la meg så understreke at det ikke primært er orga­
niseringen og plasseringen av ansvaret for bestillerfunk­
sjonen som er utslagsgivende for hvorledes ressursene
forvaltes. Statsråden sitter med det øverste politiske an­
svar uansett, og det er statsråden som har myndighet til å
instruere helseforetakene hvorledes de skal prioritere de
ulike formål de har ansvaret for.
På ett punkt konstaterte jeg tilløp til imøtekommende
svar i statsrådens annet innlegg, og det var når det gjelder
å undersøke hvorledes kostnadsbildet kan forklares i for­
holdet mellom de private rehabiliterings­ og opptrenings­
institusjonene og de offentlige. Det er jeg glad for, og jeg
håper at statsråden vil følge det opp og komme tilbake
med et svar på hva en slik undersøkelse frembringer av ny
kunnskap.
Til sist forskning: Kunnskapsministeren har kommet i
skade for å karakterisere Regjeringens budsjett når det
gjelder forskning og høyere utdannelse, som et hvile­
skjær. Det er jo i skøytesporten noen tiår siden det var en
aktuell problemstilling. Det ville vært ønskelig om vi had­
de en regjering som så at forskning og etablering av ny
kunnskap i sin store alminnelighet er den viktigste nøkke­
len til fremtiden. Men på dette området er det viktig at
nettopp helse­ og omsorgsministeren, i forhold til sin kol­
lega kunnskapsministeren, har høye ambisjoner om økt
forskningsinnsats.
Statsråd Sylvia Brustad [21:09:01]: Representan­
ten Lønning beskyldte meg og representanten Skjælaaen
for å være på villspor da vi prøvde å antyde at det var en
ikke helt oversiktlig og enkel situasjon på dette feltet da vi
overtok regjeringsmakta, fordi ordningene når det gjaldt
anbud, var lagt om og ansvaret overført til de regionale
helseforetakene. Hvis denne regjeringa ikke hadde lagt
inn noe mer penger for å redde en del rehabiliteringsinsti­
tusjoner, hadde det vært langt færre plasser enn det som
nå er situasjonen. Derfor kommer det i et noe merkelig lys
når representanten Lønning beskylder denne regjering for
at antallet rehabiliteringsplasser har gått ned. -- Men la nå
det ligge.

Em. 4. des. -- Voteringer 873
2006
Det er ingen tvil om at vi skal satse sterkt på dette i tida
framover gjennom sterke styringssignaler til RHF­ene,
gjennom mer penger til rehabilitering, gjennom mer sat­
sing på forskning -- innenfor dette viktige området har vi
også ambisiøse målsettinger -- og gjennom å utnytte kapa­
siteten både i det offentlige og blant private tilbydere. Jeg
kan bekrefte at når vi har foretatt en bredere gjennomgang
og sammenliknet kostnader mellom private og offentlige,
der det er mulig, skal jeg komme tilbake til Stortinget med
dette. Noe av grunnen til at det kan være forskjell i kost­
nader, er at kvalifikasjonene til personellet er ulikt. Derfor
kan det være dyrere enkelte steder sett i forhold til hva en
kan stille opp med. Men dette kan vi komme tilbake til.
Vi er veldig oppmerksomme på det som flere represen­
tanter har vært inne på, nemlig den geografiske fordelinga
av rehabiliteringspengene. Vi setter ned et eget utvalg
som skal gå igjennom inntektsfordelingen mellom de re­
gionale helseforetak, og derigjennom også til rehabilite­
ringsinstitusjoner. Det kommer vi også tilbake til.
Så er det viktig for meg å understreke at om en kaller
det en strategi for rehabilitering eller en plan, er ikke det
det viktigste. Det viktigste er at det virker som det er bred
enighet om å styrke både rehabilitering og habilitering,
som bl.a. representanten Sjøli var opptatt av, i tida fram­
over når det gjelder barn, og at det er det vi nå skal satse
på videre.
Jeg er enig med representanten Nesvik i at vi har en ut­
fordring i å sørge for at de lover og regler som gjelder på
området, blir fulgt, og da er det ingen tvil om at mennes­
ker som trenger rehabilitering og habilitering i Norge, er
omfattet av pasientrettighetsloven. Det burde overflødig­
gjøre at en gjør enda mer på lovsida. Men det er en utford­
ring at det faktisk skal fungere i praksis i alle sammenhen­
ger.
I likhet med representanten Brørby og mange flere er
jeg opptatt av at lærings­ og mestringssentrene fungerer
godt alle steder i landet, både av hensyn til dem det gjel­
der, og av hensyn til de pårørende. Jeg tror mange har sett
på nært hold hvor viktig det er, hvor billig det er, men også
hvor utrolig mye man får ut av det. Derfor må vi sørge for
at det blir en realitet på langt flere steder enn det som er
tilfellet i dag.
Presidenten: Interpellasjonsdebatten er dermed av­
sluttet.
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget går da til votering.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstilt:
Rammeområde 14
(Konstitusjonelle institusjoner)
I
På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen
1 Apanasje ........................................................................................... 7 900 000
50 Det Kgl. Hoff .................................................................................... 112 068 000
51 Særskilte prosjekter ved Det Kongelige Hoff .................................. 24 000 000
2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen
1 Apanasje ........................................................................................... 5 900 000
50 H.K.H. Kronprinsens og H.K.H. Kronprinsessens stab mv. ............ 12 629 000
41 Stortinget
1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ............................................ 621 300 000
32 Kjøp av leiligheter, kan overføres .................................................... 15 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................. 60 300 000
70 Tilskudd til partigruppene ................................................................ 120 500 000
72 Tilskudd til Det Norske Nobelinstitutts bibliotek ............................ 1 000 000
43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen
1 Driftsutgifter ..................................................................................... 37 100 000
44 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings­, overvåkings­ og sikker­
hetstjeneste
1 Driftsutgifter ..................................................................................... 5 900 000
51 Riksrevisjonen
1 Driftsutgifter ..................................................................................... 347 900 000
Totale utgifter ................................................................................... 1 371 497 000

2006
874 Em. 4. des. -- Voteringer
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram sju for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Ib Thomsen på vegne av Fremskritts­
partiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 2, fra Ib Thomsen på vegne av Fremskritts­
partiet, Høyre og Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 3 og 4, fra Ib Thomsen på vegne av
Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslag nr. 5, fra Ib Thomsen på vegne av Fremskritts­
partiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslagene nr. 6 og 7, fra Bjørg Tørresdal på vegne av
Kristelig Folkeparti og Venstre
Det voteres først over forslagene nr. 6 og 7, fra Kriste­
lig Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sette i gang arbeidet
med å utvikle et overordnet verdiskapningsprogram
for norsk fiskerinæring.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utvikle et helhetlig
nordområdeprogram som tar hensyn til at olje og gass
bare er en del av en helhetlig nordområdestrategi.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med
88 mot 14 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.21.49)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 5, fra
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. For­
slaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en forplik­
tende flerårig opptrappingsplan for å rette opp den
økonomiske ubalansen i kommunesektoren.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre ble med 66 mot 37 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.22.13)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 3 og 4,
fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en helhetlig eva­
luering av det offentlige virkemiddelapparatet for be­
driftsrelatert støtte. Det bes om at det legges spesiell
vekt på resultatoppnåelse og om systemene er tilpasset
brukerne.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å fortsette ordnin­
gen med å la det lokale næringslivet forvalte midlene
til regional utvikling, og ikke etablere en fylkeskom­
munal forvaltning av disse midlene.»
V o t e r i n g ;
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 67
mot 37 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.22.36)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Frem­
skrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget ly­
der:
«Stortinget ber Regjeringen utvikle strategier/hand­
lingsplaner for bruk av naturgass i regionene rundt de
vedtatte og planlagte gasskraftverkene.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble med 61 mot 44 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.22.57)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Frem­
skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. For­
slaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen styrke og utvide Ungt
Entreprenørskap. Ordningen må sikres finansiering
slik at det kan legges opp til stabil drift.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre ble med 55 mot 50 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 21.23.22)
I n n t e k t e r
3041 Stortinget
1 Salgsinntekter ................................................................................... 5 700 000
3 Leieinntekter .................................................................................... 2 500 000
3051 Riksrevisjonen
1 Refusjon innland .............................................................................. 1 000 000
2 Refusjon utland ................................................................................ 1 200 000
Totale inntekter 10 400 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

Em. 4. des. -- Voteringer 875
2006
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 21 (2005­2006) -- om distrikts­ og regio­
nalpolitikken -- Hjarte for heile landet -- vedlegges proto­
kollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Ib Thomsen på vegne av Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 30. no­
vember 2006:
«Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme for­
slag til full avgiftsmessig likebehandling av forvalt­
ningstjenester som boligbyggelagene yter til tilknytte­
de borettslag og til frittstående borettslag og sameier.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble
med 62 mot 43 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.24.06)
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Bjørg­Irene Østrem på vegne av Venstre over­
sendt fra Odelstingets møte 30. november:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
endring i kommuneloven som gjør at kommunestyrer
får et større utvalg av samarbeidsmodeller for inter­
kommunalt samarbeid å velge mellom.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Venstre ble med 97 mot 8 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.24.32)
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstilt:
I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endring:
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten har Per­Willy Amund­
sen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«Dokument nr. 8:85 (2005­2006) forslag fra stor­
tingsrepresentantene Trine Skei Grande, Anne Mar­
grethe Larsen og Lars­Henrik Michelsen om å innføre
et kjærestevisum for utenlandske statsborgere med
norsk kjæreste -- bifalles ikke.»
Presidenten: Det vil bli votert alternativt mellom det­
te forslaget og innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:85 (2005­2006) -- forslag fra stortings­
representantene Trine Skei Grande, Anne Margrethe Lar­
sen og Lars­Henrik Michelsen om å innføre et kjærestevi­
sum for utenlandske statsborgere med norsk kjæreste
-- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 78 mot 26 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.25.48)
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Ib Thomsen på vegne av Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 16. no­
vember:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
endringer i kommuneloven og valgloven slik at kom­
munestyrer og fylkesting selv velger valgmetode for
valg av ordfører og varaordfører.»
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 61
stemmer mot og 44 stemmer for forslaget fra Fremskritts­
partiet, Høyre og Venstre.
(Voteringsutskrift kl. 21.26.16)
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) (fra salen):
President! Jeg stemte feil.
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
690 Utlendingsdirektoratet:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ................................................................................ 15400 000
fra kr 345 625 000 til kr 361 025 000

2006
876 Em. 4. des. -- Voteringer
Presidenten: Det riktige stemmetallet blir da 62 stem­
mer mot forslaget og 43 stemmer for forslaget. Forslaget
er dermed ikke bifalt.
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Vera Lysklætt på vegne av Venstre oversendt
fra Odelstingets møte 16. november 2006:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag som
ikke er basert på gjennomgående representasjon, slik
at kommunelovens øvrige bestemmelser om kjønnsba­
lanse og valgbarhet, blant annet valg av personer under
18 år, ivaretas.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Venstre ble med 98 mot 7 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.27.32)
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Under debatten har Åge Starheim satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og
Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen etablere følgende mål­
settinger for bedre åpningstider i offentlig sektor som
skal være gjennomført før 2009:
1. Statlige kontorer med stor publikumspågang skal
være åpne til kl. 1800 på hverdager og i noen tilfel­
ler på lørdager. Eksempler: trafikkstasjoner, skatte­
etaten, arbeidstilsynet, passhenvendelser, toll­ og
avgiftsetaten.
2. Alle statlige kontorer med publikumshenvendelser
skal i løpet av denne stortingsperioden ha løsninger
for telefonbetjening fram til kl. 1800 på hverdager
og fra kl. 1000 til kl. 1400 på lørdager. Eksempler:
Husbanken, Statens lånekasse for utdanning,
Brønnøysundregistrene, Fylkesmannen, Statens
forurensningstilsyn, Arbeidstilsynet.
3. Gjennom nettstedene MinSide og norge.no skal
statlige etater gi informasjon og tilby personlige
elektroniske tjenester hele døgnet. Dette skal være
på plass i løpet av 2007.»
Presidenten: Det vil bli votert alternativt mellom det­
te forslaget og innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:109 (2005­2006) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Kari Lise Holmberg, Olemic Thom­
messen og Bent Høie om utvidelse av åpningstiden i of­
fentlig sektor -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble
innstillingen bifalt med 61 mot 43 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.28.21)
Votering i sak nr. 10
Komiteen hadde innstilt:
I statsbudsjettet for 2006 gjøres følgende endringer:
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
702 Helse­ og sosialberedskap
70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21, f o r h ø y e s med ............... 370 000
fra kr 3 300 000 til kr 3 670 000
720 Sosial­ og helsedirektoratet (jf. kap. 3720)
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................................... 1 000 000
fra kr 307 243 000 til kr 308 243 000
732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)
71 Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres, f o r h ø y e s med ........................... 1 350 000
fra kr 17 394 301 000 til kr 17 395 651 000
72 Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres, f o r h ø y e s med ........................... 350 000
fra kr 9 786 879 000 til kr 9 787 229 000
73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, f o r h ø y e s med ......................... 600 000
fra kr 8 987 009 000 til kr 8 987 609 000
74 Tilskudd til Helse Midt­Norge RHF, kan overføres, f o r h ø y e s med ............. 100 000
fra kr 6 521 183 000 til kr 6 521 283 000
75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, f o r h ø y e s med ........................ 600 000
fra kr 5 748 090 000 til kr 5 748 690 000

Em. 4. des. -- Referat 877
2006
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Under debatten har Vigdis Giltun satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og
Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen etablere og gjennomfø­
re en kompetanseplan for rekruttering av flere kvalifi­
serte arbeidstakere til pleie­ og omsorgssektoren i sam­
svar med den foreslåtte planen i Dokument nr. 8:88
(2005­ 2006).»
Presidenten: Det vil bli votert alternativt mellom det­
te forslaget og innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:88 (2005­2006) -- forslag fra stortings­
representantene Erna Solberg, Inge Lønning, Martin Enge­
set og Bent Høie om en kompetanseplan for å rekruttere
flere kvalifiserte arbeidstakere til pleie­ og omsorgssekto­
ren -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble
innstillingen bifalt med 61 mot 43 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.29.51)
Votering i sak nr. 12
Presidenten: Under debatten har Jan­Henrik Fredrik­
sen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det blir
overensstemmelse mellom de statlige begrensninger
for utsalgstider for øl og annen alkoholholdig drikk
med volumprosent mellom 2,5 og 4,7 og generelle åp­
ningstider for butikker i Norge på hverdager.»
Presidenten: Det vil bli votert alternativt mellom det­
te forslaget og innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:108 (2005­2006) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Peter Skovholt Gitmark, Olemic
Thommessen, Trond Helleland, André Oktay Dahl og
Martin Engeset om å innskrenke de statlige begrensninge­
ne for salgstid for øl og annen alkoholholdig drikk mv. i
butikk -- bifalles ikke.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble
innstillingen bifalt med 62 mot 43 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.30.48)
Presidenten: I sak nr. 13 foreligger det ikke noe vote­
ringstema.
S a k n r . 1 4
Referat
1. (89) Ny saldering av statsbudsjettet 2006 (St.prp.
nr. 31 (2006­2007))
Enst.: Sendes finanskomiteen.
2. (90) Igangsettelse av første utbyggingstrinn for nytt
digitalt nødnett (St.prp. nr. 30 (2006­2007))
Enst.: Sendes transport­ og kommunikasjonsko­
miteen.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens
§ 37 a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 21.32.