621
28. nov. -- Finansdebatt
S 2006--2007
2006
Møte tirsdag 28. november 2006 kl. 10
President: C a r l I . H a g e n
D a g s o r d e n (nr. 22):
1. Finansministerens redegjørelse om stats­ og nasjo­
nalbudsjettet for 2007 i Stortingets møte 6. oktober
2006
2. Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet
2007 og forslaget til statsbudsjett for 2007
(Budsjett­innst. S. I (2006­2007), jf. St.meld. nr. 1
(2006­2007), St.prp. nr. 1 (2006­2007) og St.prp. nr. 1
Tillegg nr. 1­4 (2006­2007))
3. Innstilling fra finanskomiteen om skatte­, avgifts­ og
tollvedtak for 2007, rammetilskudd til kommunesek­
toren mv. for 2007, tilfeldige utgifter og inntekter i
statsbudsjettet for 2007 og statsbudsjettets kapitler
som gjelder utbytte mv. for 2007
(Budsjett­innst. S. nr. 1 (2006­2007), St.meld. nr. 1
(2006­2007), St.prp. nr. 1 (2006­2007) og St.prp. nr. 1
Tillegg nr. 1 og 4 (2006­2007))
4. Innstilling frå finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Ine Marie Eriksen, Gunnar
Gundersen og Jan Tore Sanner om skattemessig like­
behandling ved oppretting av gaveprofessorater ved
universiteter og høgskoler
(Innst. S. nr. 43 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:90
(2005­2006))
5. Innstilling frå finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Kari Kjønaas Kjos, Anders
Anundsen, Gjermund Hagesæter, Karin S. Woldseth
og Harald T. Nesvik om å ivareta norske borgeres
interesser i utlandet, samt bruk av norske behand­
lingsinstitusjoner mv. i utlandet
(Innst. S. nr. 42 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:96
(2005­2006))
6. Referat
Presidenten: Den innkalte vararepresentant for Nord­
land fylke, Janne Sjelmo Nordås, har tatt sete.
Fra Stortingets delegasjon til parlamentarikerforsam­
lingen til OSSE foreligger søknad, undertegnet av delega­
sjonens leder, stortingsrepresentant Morten Høglund.
Søknaden gjelder permisjon for å delta i OSSEs parla­
mentarikerforsamlings besøk i Kasakhstan for represen­
tantene Sigvald Oppebøen Hansen, Trond Helleland og
Morten Høglund i tiden fra og med 28. november til og
med 1. desember, og for representanten Olav Gunnar Bal­
lo i dagene 30. november og 1. desember.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Akershus fylke: Tove Nyhus
For Buskerud fylke: Beate Heieren Hundhammer
For Finnmark fylke: Kirsti Saxi
For Telemark fylke: Lise Wiik
Presidenten: Tove Nyhus, Beate Heieren Hundham­
mer og Lise Wiik er til stede og vil ta sete.
Valg av settepresidenter
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to
settepresidenter for Stortingets møter i dag og for resten
av inneværende uke -- og anser det som vedtatt.
Presidenten vil foreslå Solveig Horne og Hans Frode
Kielland Asmyhr. -- Andre forslag foreligger ikke, og Sol­
veig Horne og Hans Frode Kielland Asmyhr anses en­
stemmig valgt som settepresidenter for inneværende ukes
møter.
S t a t s r å d Ø y s t e i n D j u p e d a l over­
brakte 20 kgl. proposisjoner (se under Referat).
Presidenten: Stortinget setter pris på å få mer å gjøre.
Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå
at sakene nr. 1--5 behandles under ett -- og anser det for
vedtatt.
S a k n r . 1
Finansministerens redegjørelse om stats­ og nasjo­
nalbudsjettet for 2007 i Stortingets møte 6. oktober 2006
S a k n r . 2
Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet
2007 og forslaget til statsbudsjett for 2007 (Budsjett­innst.
S. I (2006­2007), jf. St.meld. nr. 1 (2006­2007), St.prp. nr. 1
(2006­2007) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1­4 (2006­2007))
S a k n r . 3
Innstilling fra finanskomiteen om skatte­, avgifts­ og
tollvedtak for 2007, rammetilskudd til kommunesektoren
mv. for 2007, tilfeldige utgifter og inntekter i statsbudsjet­
tet for 2007 og statsbudsjettets kapitler som gjelder utbyt­
te mv. for 2007 (Budsjett­innst. S. nr. 1 (2006­2007),
St.meld. nr. 1 (2006­2007), St.prp. nr. 1 (2006­2007) og
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 og 4 (2006­2007))
S a k n r . 4
Innstilling frå finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Ine Marie Eriksen, Gunnar Gun­
dersen og Jan Tore Sanner om skattemessig likebehand­
ling ved oppretting av gaveprofessorater ved universite­
ter og høgskoler (Innst. S. nr. 43 (2006­2007), jf. Doku­
ment nr. 8:90 (2005­2006))
S a k n r . 5
Innstilling frå finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Kari Kjønaas Kjos, Anders Anund­
sen, Gjermund Hagesæter, Karin S. Woldseth og Harald
T. Nesvik om å ivareta norske borgeres interesser i utlan­
Forhandlinger i Stortinget nr. 43
43

2006
622 28. nov. -- Finansdebatt
det, samt bruk av norske behandlingsinstitusjoner mv. i
utlandet (Innst. S. nr. 42 (2006­2007), jf. Dokument
nr. 8:96 (2005­2006))
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten føres over én dag, med en sam­
let taletid på 6 timer, eksklusive replikker og treminutters­
innlegg. Taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 130 minutter, Fremskrittspartiet 80 mi­
nutter, Høyre 50 minutter, Sosialistisk Venstreparti 30 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 25 minutter, Senterpartiet 25 mi­
nutter og Venstre 25 minutter.
Replikkordskiftene foreslås ordnet slik: Det blir ad­
gang til fem replikker med svar etter innlegg av partigrup­
penes hovedtalere, parlamentariske ledere og finansmi­
nisteren og tre replikker med svar etter talere med 10 mi­
nutters taletid eller mer samt etter øvrige statsråders inn­
legg innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [10:11:30] (komi­
teens leder): For en drøy måned siden kunne vi markere
1­årsjubileet for den nye regjeringen. Ett år er kort tid, for
kort til at vi er i mål på alle områder. Men ett år er også
lang tid, lang nok til at vi kan se en ny kurs: med mer fel­
lesskap framfor skattelettelser, med bedre offentlige tje­
nester framfor privatisering, med økt trygghet for vanlige
arbeidsfolk framfor flere midlertidige jobber.
Statsbudsjettet viser at vi holder det vi har lovet. Vi
lovte at alle som ønsket det, skulle få plass i barnehage.
Derfor legger vi opp til full barnehagedekning i 2007.
Vi lovte å satse på kunnskap. Derfor tar vi et kraftig
løft for skolen. Vi lovte gratis læremidler i videregående
opplæring. Nå gjennomfører vi det.
Vi lovte å styrke eldreomsorgen. Nå gjør vi det gjen­
nom et historisk løft i kommuneøkonomien i år og neste
år. Vi er godt på vei mot 10 000 nye årsverk i eldretjenes­
tene.
Vi holder løftet om en historisk satsing på kultur. Vi tar
et massivt løft mot fattigdom. Bistanden øker mer enn
noen gang.
Men for å kunne dele mer, må vi også skape mer. Næ­
ringslivets viktigste krav er bedre samferdsel. Vi lovte å
øke bevilgningene til vei og jernbane med 2 milliarder kr
mer pr. år enn det den forrige regjeringen hadde planlagt.
Vi holder det vi lovte. Dette er den sterkeste veksten i vei­
bevilgninger på 15 år og for jernbane på 25 år.
Og viktigst: For norsk næringsliv er det avgjørende at
det føres en ansvarlig økonomisk politikk som ikke øker
presset på renten eller truer næringslivets konkurranseev­
ne. Det er første gang siden den forrige Stoltenberg­regje­
ringen at det legges fram et budsjett som følger handlings­
regelen.
Så hører jeg at enkelte sier at grunnen til at Regjerin­
gen kan satse så kraftig på mange nye velferdsoppgaver,
er at vi har gode økonomiske tider. Det har aldri vært en
ulempe at økonomien i landet går godt, men det er ikke
grunnen til at Regjeringen har fått til store satsinger på en
rekke områder i budsjettet. Satsingen skyldes et politisk
valg. Vi har valgt bedre velferd framfor lavere skatt, slik
vi lovte før valget. Eldreomsorg, skole, barnehager og
samferdsel har stått fremst i køen. Skattelettelsene for
høytlønte har måttet vike.
Per­Kristian Foss foreslo nesten 7 milliarder kr i nye
skattelettelser for 2006. Stoltenberg­regjeringen har i ste­
det økt skattene for dem som har mest, med 5 milliarder
kr i 2006 og 2007. Det betyr at Stoltenberg­regjeringen
har 12 milliarder kr mer å bruke på velferd i 2007 enn det
Bondevik­regjeringen hadde hatt hvis den hadde fortsatt,
dersom den ikke hadde lagt inn ytterligere skattelettelser.
Nå er ikke 12 milliarder kr forskjellen mellom himmel
og avgrunn, men 12 milliarder tilsvarer hele økningen til
barnehageutbygging på 3,2 milliarder kr, hele den histo­
riske økningen på vei og jernbane på 2,1 milliarder kr,
hele økningen til eldreomsorg og skoler i kommunene på
3,7 milliarder kr, hele milliarden til bekjempelse av fattig­
dom og hele den historiske økningen i bistandsbudsjettet
på 2,2 milliarder kr til sammen. Til sammen!
Jeg registrerer at også Kristelig Folkeparti og Venstre
langt på vei synes å være enig i denne satsingen på å byg­
ge ut velferden framfor å gi nye skattelettelser. Det er jeg
glad for. Jeg er også glad for at regjeringspartiene og
Kristelig Folkeparti har gått sammen om å styrke den vik­
tige innsatsen som frivillige organisasjoner og institusjo­
ner bidrar med i vårt samfunn.
På enkelte felt kan man se store endringer allerede etter
ett år med en ny regjering. På andre områder er hvert en­
kelt skritt mindre merkbart.
Den sosialdemokratiske historien i Norge viser at de
mange små skrittene over tid har gitt store forandringer.
Da Gro Harlem Brundtland tok over som statsminister i
1986, hadde svangerskapspermisjonen stått stille på 18
uker i alle de år som Kåre Willoch hadde sittet i stolen før
henne. Da hun gikk av ti år senere, var det gjennom en
rekke små skritt foretatt en utvidelse fra 18 til 52 uker. Vi
har i dag en av verdens beste permisjonsordninger for
småbarnsforeldre, men den ble innført over flere år uten
voldsom oppmerksomhet.
På en rekke felt ser vi nå hvordan Norge forandres,
skritt for skritt. Vi ser hvordan samfunnet styres i en an­
nen retning enn under den forrige regjeringen.
Jeg har registrert at Siv Jensen i en debatt etter at stats­
budsjettet var lagt fram, sa at full barnehagedekning ville
vi nok ha fått uansett hvem som styrte. Da vil jeg spørre:
Hvorfor fikk ikke de borgerlige partiene det til i alle årene
de styrte? Svaret er enkelt: De prioriterte skattelette fram­
for denne typen velferdsoppgaver. Det betyr noe hvem
som styrer landet!
I den politiske debatten blir den nye regjeringen lett
sammenliknet med den forrige regjeringen. Men alterna­
tivet til dagens regjering er ikke lenger en Bondevik­re­
gjering. Det er en Jensen­regjering. Det er Fremskrittspar­
tiet som nå er den dominerende kraft på borgerlig side.
Det er ikke mulig å se noe borgerlig alternativ uten støtte
fra Fremskrittspartiet. De borgerlige partienes budsjett­

28. nov. -- Finansdebatt 623
2006
forslag viser imidlertid at det er høyst uklart hva opposi­
sjonen vil. Ville en Jensen­regjering brukt mer oljepenger
eller mindre? Ville den økt bevilgningene til Forsvaret
eller redusert dem? Ville den satset på store kutt for kul­
turen eller påplussinger? Ville den lagt ned store deler av
jernbanenettet eller styrket tilbudet? Ville den lagt ned
jordbruket ellet opprettholdt det? Ville den ha hatt et le­
vende lokaldemokrati eller sentralstyrt skolene og eldre­
omsorgen? Ville den kuttet i kommuneøkonomien eller
styrket den? Ville den ha kuttet på miljøtiltak eller økt
innsatsen? Alle disse valgene er det rom for innenfor de
ulike budsjettalternativene fra opposisjonen. Opposisjo­
nens budsjettalternativer viser fundamentalt ulikt verdi­
syn i en rekke viktige spørsmål. Man er ikke i nærheten av
å være enige, selv ikke om de mest sentrale forhold i den
økonomiske politikken.
Kanskje ser vi forskjellene klarest når vi setter politik­
ken til landets to største partier opp mot hverandre. Ar­
beiderpartiet vil ha en mer rettferdig fordeling. Vårt og
Regjeringens skatteopplegg for inneværende år betyr at
de 100 rikeste i Norge må bidra med over 1 mill. kr mer
til fellesskapet, selv når vi ser bort fra skatten på aksjeut­
bytte. Vi styrker økonomien til dem som har lite, bl.a. ved
å styrke tiltak mot fattigdom og ved å rette opp kutt i ar­
beidsledighetstrygden.
Fremskrittspartiet vil ha større forskjeller mellom folk.
Deres skatteopplegg for inneværende år betyr at de 100 ri­
keste i gjennomsnitt får en skattelette på om lag 5 mill. kr
hver bare gjennom formuesskatten. Det var de som sikret
flertall for å kutte arbeidsledighetstrygden med opptil
20 000 kr pr. år.
Arbeiderpartiet vil ha bedre fellestjenester for alle
framfor satsing på private tilbud til dem som kan kjøpe
seg fram i køen. Den nye regjeringen stoppet privatiserin­
gen av skolen og helsevesenet. Vi vil ha en god felles pen­
sjonsordning gjennom folketrygden og en rett til tjeneste­
pensjon for alle. Fremskrittspartiet på den annen side er
den fremste forkjemper for private tjenester. De vil at det
skal være fritt fram for private skoler og private sykehus.
Folketrygden skal gjøres lik for alle. Vi skal alle bli min­
stepensjonister. Fremskrittspartiet er det eneste partiet
som er imot å sikre en obligatorisk tjenestepensjon for in­
dustriarbeidere og andre som ikke har slike ordninger.
Arbeiderpartiet vil ha et sterkt vern av arbeidstakerne
og en sterk fagbevegelse som kan ivareta arbeidstakernes
interesser. Den nye regjeringen stoppet åpningen for mer
bruk av midlertidig tilsetting. Vi vil ha et nært samspill
med partene i arbeidslivet.
Fremskrittspartiet vil svekke vernet av arbeidstakerne
og svekke arbeidstakernes kraft i lønnsforhandlinger. De
stod fremst når det gjaldt å innføre økt bruk av midlertidi­
ge stillinger. Arbeidsdagen skulle kunne utvides til 13 ti­
mer uten overtidsbetaling. De ville fjerne landsomfatten­
de tariffavtaler og overlate til hver enkelt å forhandle med
sin arbeidsgiver om lønn.
Vi er stolte av det norske og den nordiske samfunns­
modellen som er bygd opp -- som ikke minst arbeiderbe­
vegelsen har bygd opp. Vi er stolte av et samfunn som FN
regner som verdens beste land å bo i. Fremskrittspartiet
ønsker et annet samfunn, mer likt det amerikanske, et har­
dere samfunn, hvor hver enkelt er mer overlatt til seg selv.
Derfor er kampen mot Fremskrittspartiet også kampen for
å beholde det velferdssamfunnet vi i Norge er så stolte av.
I tillegg til de prinsipielle og ideologiske forskjellene
er det en viktig skillelinje mellom Fremskrittspartiet og
alle de andre partiene på Stortinget, nemlig at Frem­
skrittspartiet kamuflerer mye av sine liberalistiske hold­
ninger ved å sprøyte ut masse oljepenger i en allerede
opphetet norsk økonomi. Slik kan det framstå som om
man slipper å velge mellom skattelette og velferd.
Jeg har lagt merke til at Høyre kritiserer Regjeringen
for å bruke for mye oljepenger. Hva sier de da til at Frem­
skrittspartiet, som de ønsker å inngå forpliktende samar­
beid med, foreslår å bruke 23 milliarder kr ekstra? Og de
har det siste året, utenom all ordinær budsjettbehandling,
lagt fram det ene forslaget dyrere enn det andre. Men hvor
ble det egentlig av forslaget om å slette bompengegjel­
den? Det ble foreslått i Stortinget, men det er ikke lagt inn
én krone til det i Fremskrittspartiets alternative budsjett.
Hvor ble det av forslaget om å fjerne mobilskatten? Hvor
i Fremskrittspartiets alternative budsjett finner vi det?
Eller hvor blir det av forslaget om å la bensinavgiften
svinge i takt med oljeprisen? Hvor i Fremskrittspartiets
budsjett finner vi det? Innen de tre første månedene av
året hadde gått, hadde Fremskrittspartiet fremmet forslag
om å bruke 37 milliarder kr utover det de selv hadde fun­
net plass til i sitt eget budsjett.
Når man ser disse forslagene om å bevilge stadig mer,
minner det meg faktisk om en hendelse fra da vi begynte
å bruke sjekkhefte. En av byorginalene hadde også fått
sjekkhefte, og han skrev ut sjekker i øst og vest. Etter en
kort stund ble han -- naturlig nok -- kalt inn til banksjefen,
som fortalte at han hadde brukt langt mer penger enn det
han hadde. Da ville mannen berolige banksjefen, og han
sa at det måtte de selvfølgelig ordne opp i -- han skulle
skrive ut en sjekk!
Kostnadene ved Fremskrittspartiets pengebruk ville
det imidlertid vært unge boligeiere og ansatte i konkur­
ranseutsatt næringsliv som måtte betale. Det ble bekreftet
av sjefen for Norges Bank da han møtte til høring i Stor­
tinget for en tid siden. På spørsmålet om virkningene av
en pengebruk som den Fremskrittspartiet foreslår, svarte
han entydig at den ville ha «en umiddelbar virkning i form
av høyere rentenivå og en sterkere kronekurs».
Fram mot valgene i 2007 og 2009 vil altså to helt ulike
samfunnssyn stå mot hverandre. De ulike budsjettforsla­
gene som er presentert i høst, understreker det. Regje­
ringspartiene holder her det de lovet før valget, regje­
ringspartiene løfter her fram en satsing på et sterkere fel­
lesskap, framfor å gi nye skattelettelser til dem som har
mest.
I denne samfunnskampen fram mot de neste valgene
vil vi se de klare linjene: På den ene siden ser vi dem som
vil teste ut det liberalistiske fremskrittspartisamfunnet,
hvor enhver er sin egen lykkes smed -- med flere barn på
private skoler, bestemor på anbud og et mer brutalt ar­
beidsliv. På den andre siden står vi som ønsker å videreut­
vikle den nordiske velferdsmodellen, modellen som har

2006
624 28. nov. -- Finansdebatt
gjort Norge til verdens beste land å bo i, der man bygger
ut velferden, og der alle skal få ta del i den. Det er et sam­
funn det er verd å kjempe for.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ulf Leirstein (FrP) [10:25:17]: Det er meget interes­
sant å registrere at representanten Schjøtt­Pedersen så til
de grader velger å kommentere Fremskrittspartiets alter­
native statsbudsjett i sitt innlegg, der han egentlig kanskje
skulle presentert hva de selv er opptatt av å få til. Det bare
konstaterer vi, og det er bra at man bruker såpass mye tid
på vårt budsjettalternativ. Da bør kanskje noe av det etter
hvert også kunne synke inn. Innlegget representanten
hadde, viste at det tydeligvis ikke har gjort det.
Dommen over Regjeringen og flertallets politikk ville
også Schjøtt­Pedersen dele ut allerede, men det skal vi
heldigvis overlate til velgerne i 2009.
Det er rørende å høre at Schjøtt­Pedersen er veldig
opptatt av at de borgerlige partiene ikke har samlet seg om
et alternativt statsbudsjett. På tilsvarende tidspunkt i for­
rige stortingsperiode hadde heller ikke de rød­grønne par­
tiene samlet seg om noe statsbudsjettalternativ. Hvorfor i
alle dager er det slik at Schjøtt­Pedersen er så opptatt av
at de borgerlige partiene er nødt til å gjøre det når de rød­
grønne ikke så behov for det på tilsvarende tidspunkt før
forrige valg?
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [10:26:27]: De tre
partiene som i dag sitter i regjering, Arbeiderpartiet, Sosi­
alistisk Venstreparti og Senterpartiet, har en bred enighet
om hvilken retning det norske samfunnet skal utvikle seg
i. Det er blitt bekreftet gjennom dette året, med valg av
fellesskap framfor skattelette, felles løsninger framfor
privatisering, et bedre arbeidsliv framfor et råere arbeids­
marked.
Det som er oppsiktsvekkende, er at Fremskrittspartiet
og Høyre har gjort det klart at de ønsker å utgjøre et regje­
ringsalternativ ved neste valg, mens når vi får presentert
budsjettet, får vi ikke presentert noe felles opplegg -- og
det er nå så -- men tvert imot opplegg som går i stikk mot­
satte retninger. Det er jo slik at Høyre retter kritikk mot
Regjeringen for at den etter Høyres syn bruker for mange
penger. La det da ligge at Høyres opplegg og Regjerin­
gens opplegg vil gi den samme virkning på norsk økono­
mi, men vi hører kritikken fra Høyre. På den andre siden
ser vi Fremskrittspartiet, som vil bruke 23 milliarder kr
mer. De har altså et fundamentalt forskjellig syn på hvor­
dan den økonomiske politikken skal være. Der kan man
finne store forskjeller.
Jan Tore Sanner (H) [10:27:41]: Det er ikke vanske­
lig å forstå at Schjøtt­Pedersen har mange barn, for en
bedre eventyrforteller finnes i hvert fall ikke i dette hus.
Jeg tror heller ikke at alle kjenner seg igjen i de eventyre­
ne Schjøtt­Pedersen forteller -- en regjering som kutter i
kunnskap og forskning, en regjering som ikke sørger for
at det blir behandlet flere pasienter ved våre sykehus til
neste år, en regjering som bidrar til høyere rente. Schjøtt­
Pedersen bør tenke litt på de mange unge i etableringsfa­
sen med store lån.
Jeg registrerer at Schjøtt­Pedersen sier at man må øke
skatten for dem som har mest. Hvem er det Schjøtt­Peder­
sen øker skatten for til neste år? Jo, det er vanlige lønns­
mottakere, ingeniører, lærere og selvstendig næringsdri­
vende. Det er pensjonister som har nedbetalt huslånet sitt,
og sitter i en leilighet eller en bolig. Det er de som må be­
tale høyere boligskatt til neste år, og det er de mange med
privat pensjonssparing, som vil kunne få 10 000 kr--
12 000 kr i skatteskjerpelse av Karl Eirik Schjøtt­Pedersen.
Skjønner Schjøtt­Pedersen at ikke alle kjenner seg
igjen i de eventyr han forteller? Og forstår han at mange
velgere føler seg lurt av de løftene som ble gitt?
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [10:28:53]: La meg
først gjenta overfor representanten Sanner at det er en
styrking, en betydelig styrking, av budsjettene både for
grunnskolen og videregående skole i tillegg til den opplæ­
ringen som er i barnehagen. I tillegg er det faktisk en styr­
king av budsjettet for forskning. Sanner hadde gjerne øns­
ket mer, men det er en styrking på 900 mill. kr.
Så snakker representanten Sanner om rente. Situa­
sjonen er jo at Høyres budsjettopplegg og Regjeringens
budsjettopplegg vil ha samme virkning på rentenivået.
Det er senest bekreftet i brev fra Finansdepartementet,
som komiteen mottok i går. Utfordringen er ikke forskjel­
len på Arbeiderpartiets og Høyres opplegg. Utfordringen
for Sanner må jo være forskjellen mellom Høyres og
Fremskrittspartiets økonomiske opplegg. Jeg gjentar at
sjefen for Norges Bank entydig har uttalt at et opplegg
som det Fremskrittspartiet foreslår, vil ha en umiddelbar
virkning i form av høyere rente. Det er som kjent Frem­
skrittspartiet Høyre vil be velgerne om tillit til å regjere
sammen med. Kanskje han bør bruke mer av oppmerk­
somheten på det!
Hans Olav Syversen (KrF) [10:30:06]: Når regjerings­
erklæringen faktisk heter Soria Moria, må vi kanskje også
forvente noen eventyraktige framstillinger både av eget
budsjetts fortreffelighet og av andres alternative budsjet­
ter, som var litt mindre fortreffelige etter som jeg skjønte
på Schjøtt­Pedersen.
Statsbudsjettet viser at vi holder det vi har lovet, sa fi­
nanskomiteens leder. Ja, hvis vi går på høgskoler og uni­
versiteter, ser vi at det kuttes med 274 mill. kr, og det i et
budsjett som er fremmet i oppgangstider. I tillegg sørger
man for at bedrifter ikke kan benytte SkatteFUNN­ord­
ningen på samme måte som tidligere. Der strammer man
til i den forskning og utvikling som særlig små og mel­
lomstore bedrifter har nytte av, og som vi alle har nytte av
i den verdiskapingen vi trenger i dette landet.
Så mitt spørsmål er: Er det også på høgskole­ og uni­
versitetssektoren slik at statsbudsjettet viser at den nye re­
gjeringen holder det den lover?
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [10:31:13]: Det er
nok slik at enhver regjering må ta et valg om hva den skal
satse på i det enkelte år. Regjeringen ønsker å styrke høy­

28. nov. -- Finansdebatt 625
2006
ere utdanning, men har ikke funnet rom for å gjør det i
neste års budsjett. Det er riktig som representanten Syver­
sen her sier.
Derimot har vi prioritert andre viktige områder innen­
for utdanningssektoren. Barnehager er et viktig funda­
ment for senere opplæring. Vi har en kraftig styrking av
grunnskoleopplæringen med 1,4 milliarder kr til Kunn­
skapsløftet. Vi sørger for at våre skoleelever i videregåen­
de opplæring vil få gratis læremidler, som vi vet at skole­
elevene har hatt et sterkt ønske om over mange år.
Samtidig tar vi også mange andre viktige løft i budsjet­
tet. Vi tar et viktig løft ved at vi styrker eldreomsorgen.
Det tror jeg Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet er vel­
dig enige om. Vi tar et viktig løft ved at vi setter inn nye
tiltak for å gjøre hverdagen enklere for dem som har dår­
lig økonomi. Det tror jeg også vi er enige om. Og ikke
minst tar vi et viktig løft for bistanden. Jeg registrerer at
Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene derfor har vært
enige om mange viktige prioriteringer.
Lars Sponheim (V) [10:32:28]: Et av statsbudsjettets
og dermed finanspolitikkens viktigste oppgaver er å dele
ressursene mellom ulike sektorer og mellom offentlig og
privat sektor. Nå melder norske bedrifter om at det er
100 000 ledige jobber. Vi får rapporter om offentlige bygg
som legges ut og hvor ingen har tid eller kapasitet til å
bygge dem. Kanskje det er én tilbyder som tar den prisen
han vil. Jeg hørte på nyhetssendingene i går at det er opp­
til ett års ventetid på helt elementære betongelementer til
bygging. Det er ikke sement å oppdrive på mange måne­
der, fordi det ikke er arbeidskraft.
I denne situasjonen velger Regjeringen gjennom sin
kommunalminister under budsjettbehandlingen å gå ut og
oppfordre norske kommuner til å ansette flere mennesker.
Den sender penger, slik at kommunene kan drive opp løn­
ninger og på den måten klare å konkurrere til seg flere
mennesker.
Mitt spørsmål til finanskomiteens leder og talsmann
for regjeringspartiene er: Hva i dette budsjettet peker på
en løsning av disse fundamentale utfordringene i vårt
samfunn, og hva slags signal ligger i dette budsjettet til
norske bedrifter som kan fortelle at de kan satse videre i
Norge og på arbeidskraft i Norge?
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [10:33:35]: Først og
fremst en ryddighet i den økonomiske politikken. Jeg an­
tar at representanten Sponheim og Venstre må være enig i
de hovedvurderingene av økonomien som Regjeringen
foretar. I all hovedsak deler Venstre synspunktet om dose­
ringer i økonomien, slik det ligger fra Regjeringens side.
Jeg har registrert at Venstre foreslår å kutte i kommu­
neøkonomien med 500 mill. kr, og med det har de
500 mill. kr mindre i samlet ramme. Det har som Finans­
departementet skriver i et brev til komiteen, ingen vesent­
lige virkninger sett i forhold til pressituasjonen i norsk
økonomi.
Derimot må jeg si at jeg er overrasket over at Spon­
heim ikke er enig med Regjeringen i at det er behov for
disse tiltakene for bl.a. å gjøre det mulig å løse de utford­
ringene som finnes i grunnskolen, og å løse de utfordrin­
gene vi har ved å gi et bedre tilbud til våre eldre, slik Re­
gjeringen har lagt opp til, ved bl.a. å se til at det skal an­
settes 10 0000 flere for å gi våre eldre et bedre tilbud. Da
er også flere ansatte i kommunesektoren en naturlig følge
av det.
Gjermund Hagesæter (FrP) [10:34:53]: Under den
førre valkampen lovde Arbeidarpartiet at dersom partiet
kom i posisjon, skulle ikkje skattar og avgifter aukast til
meir enn 2004­nivå. Då den raud­grøne Regjeringa tok
over, blei det presisert til å vere 4,9 milliardar kr. Når vi
summerer den skatteskjerpinga som er komen for 2006­
og 2007­budsjettet, kjem vi opp i 5,9 milliardar kr. Då er
det også rekna inn auka arbeidsgjevaravgift for arbeidsta­
karar over 62 år, med nesten 1 milliard kr. Merkeleg nok
reknar ikkje Regjeringa denne skatteskjerpinga som ei
skatteskjerping, fordi ho går til gode føremål, og fordi ho
følgjer av IA­avtalen.
Mitt spørsmål til representanten Schjøtt­Pedersen er:
Er representanten einig i at skatteløftet no er brote, eller
meiner leiaren av finanskomiteen at skatteløftet ikkje
gjeld dersom det går til gode føremål eller følgjer av avta­
len mellom partane i arbeidslivet?
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [10:35:58]: Selvføl­
gelig gjelder skatteløftet, og Regjeringen har selvfølgelig
også holdt det. Det representanten Hagesæter her viser til
når det gjelder inkluderende arbeidsliv og tiltak for dem
over 60 år, er en forhandlet løsning, i utgangspunktet
mellom partene og myndighetene, hvor det lå inne en løs­
ning allerede i det opprinnelige budsjettforslaget, og hvor
det ble gjort ytterligere endringer som en følge av Syke­
lønnsutvalget, som ble ledet av statsministeren.
På samme måte går jeg ut fra at representanten Hage­
sæter ikke mener at når man nå gjeninnfører gradert ar­
beidsgiveravgift, skal det regnes som en skattelette ved at
det gjør at en tar bort de kompensasjonstiltakene som føl­
ger av det. Her tror jeg man må ha en ryddighet i argumen­
tasjonen. Jeg tror jeg aldri tidligere har hørt noen som har
fremmet den påstanden som representanten Hagesæter
her kommer med.
Skatteløftet holdes, men det vesentlige bak skatteløftet
er at innenfor det skatteløftet er det mulig å foreta de pri­
oriteringene som jeg viste til i mitt innlegg, noe som ikke
er mulig dersom man velger å bruke de store pengene på
å gi nye lettelser til dem som allerede har mest, slik den
forrige regjeringen dessverre kom i skade for å gjøre.
Presidenten: Dermed er replikkordskiftet over.
Ulf Leirstein (FrP) [10:37:28]: Når Stortinget nå be­
handler statsbudsjettet for kommende år, gjøres det med
utgangspunkt i at staten aldri tidligere har opplevd større
rikdom enn det vi gjør nå. Vi har et enormt overskudd på
statsbudsjettet, et oljefond som vokser raskere enn noen
kunne forutse for kun få år siden, og skatte­ og avgiftsinn­
tekter i verdenstoppen, og store deler av næringslivet kan
fortelle om gode tider. Alt ligger egentlig til rette for at

2006
626 28. nov. -- Finansdebatt
landets innbyggere -- som eier AS Norge -- skulle kunne
oppleve å være med på ferden på en meget positiv måte.
Nasjonen har alle muligheter. Hvis man ønsker, skulle
man kunne legge til rette for:
-- en historisk satsing på investeringer i landet, som ville
gagne dagens og framtidens innbyggere, og det næ­
ringslivet vi alle er avhengige av
-- eldreomsorg, sykehus og helsetjenester som det skin­
ner av
-- en skole som er verdensledende, hvor det investeres i
kunnskap, framtidens kompetanse og forskning, som
ville være et rikt land verdig
-- en trygghetsfølelse for alle landets borgere gjennom
nødvendig satsing på politiet og rettssystemet
-- at skatter og avgifter reduseres betydelig, slik at fami­
liene og innbyggerne skulle kunne oppleve en tryg­
gere økonomisk hverdag
Dessverre konstaterer jeg at de muligheter vi nå har,
ikke blir fulgt opp. Veldig mange mennesker i Norge har
det godt. Men etter Fremskrittspartiets oppfatning opple­
ver veldig mange mennesker at de ikke lever i et rikt land.
Derfor er det komplett uforståelig at landets nasjonalfor­
samling ikke nå benytter de mulighetene vi faktisk har, og
for folk flest må det også virke ganske frustrerende.
Fremskrittspartiet ønsker at mulighetenes land, Norge,
også skal bruke de muligheter vi nå har. Derfor har de
punktene jeg nevnte tidligere, om hvordan man kunne pri­
oritere, også vært førende for Fremskrittspartiets alterna­
tive statsbudsjett for 2007.
Fremskrittspartiet foreslår betydelige skatte­ og av­
giftsreduksjoner. Fremskrittspartiet fremmer forslag om
reduksjon av skatter og avgifter på ca. 26 milliarder kr.
Det å gi en reduksjon i skatter og avgifter er ikke noe man
gjør for å være snill. Ved å redusere skatter og avgifter
velger man å la folk få beholde mer av sin inntekt og sine
midler enn det som det legges opp til i innstillingen fra
stortingsflertallet. De fleste vil helst jobbe for egen inn­
tekt og kunne leve av denne. Det gir mennesker verdighet
og gjør arbeidet mer meningsfylt. Fremskrittspartiet vil
derfor at skattelettelser skal merkes for folk flest, og at
lettelsene i særlig grad skal komme de med lave og mid­
dels inntekter til gode.
Fremskrittspartiet ønsker fortgang i investeringer som
er framtidsrettet og nødvendige. Fremskrittspartiet fore­
slår en betydelig satsing på utbygging av norske veier,
viktige investeringer i våre sykehus, styrking av og nød­
vendig innkjøp til vårt forsvar, en bedre eldreomsorg, økte
ressurser til norsk skole, betydelig avsetning til forskning
på en rekke samfunnsområder og investeringer som næ­
ringslivet ber om. Dette er noen eksempler på investerin­
ger som det er viktig for Fremskrittspartiet å påpeke at vi
har råd til. Det vil være fornuftig å investere i framtiden
og legge til rette for framtidige generasjoner. Norge har
ikke råd til å la være.
Fremskrittspartiet ønsker at det skal bevilges mer til
dem som har lite. En rekke av Fremskrittspartiets forslag
vil gi en betydelig bedre sosial profil overfor alle de grup­
per i vårt samfunn som har lite. Gjennom statsbudsjettet
har vi mulighet til å gi et løft til alle landets minstepensjo­
nister. Fremskrittspartiet foreslår å øke minstepensjonen
med 13 000 kr fra 1. mai neste år. Regjeringens egen de­
finisjon av fattigdomsgrensen plasserer godt over 200 000
minstepensjonister i kategorien fattige. Med et enkelt be­
vilgningsforslag kunne man ha rettet opp i dette. Minste­
pensjonistene ville kunne oppleve et verdig løft i sin inn­
tekt.
Norge har råd til ikke å øke matmomsen. Regjeringen
foreslår likevel at den også for neste år skal ha en økning.
Økning i matvarebudsjettet for husholdningene vil spe­
sielt ramme dem som har lite fra før.
Fremskrittspartiet ønsker store endringer i skatteopp­
legget, som vil gi barnefamilier og eldre betydelige skat­
telettelser. Vi fremmer forslag om at særfradraget for al­
der og uførhet økes. Avgiftskuttene som Fremskrittspar­
tiet foreslår, vil merkes på folk flests økonomi allerede fra
dag én.
Fremskrittspartiet ønsker satsing på bekjempelse av
kriminalitet, ikke tomme ord. Fremskrittspartiet konstate­
rer at vi som nasjon stadig opplever en utvikling vi ikke
ønsker. Spesielt ser vi dette på området kriminalitet. Der­
for er det behov for en styrking av budsjettene for politiet
og justissektoren. Derfor er det behov for å få på plass et
investeringsbudsjett for politiet. Fremskrittspartiet vil at
politiet skal få et eget investeringsbudsjett på 500 mill. kr
for neste år, slik at våre tjenestemenn og ­kvinner kan få
kjøpt inn nødvendig utstyr for å trygge sin egen sikkerhet
og styrke kampen mot en stadig råere og tøffere krimina­
litet.
Vi trenger flere hender i eldreomsorgen og en bedre
kvalitet. Fremskrittspartiet ønsker et system med en di­
rekte betaling fra staten via den enkelte bruker til det
pleietilbud den enkelte selv ønsker. Men det politiske fler­
tall ønsker et system der det er bostedskommunens øko­
nomi og prioriteringer som bestemmer hvilket tilbud man
får når man trenger omsorg. Inntil vi kan få på plass et nytt
finansieringssystem, ønsker Fremskrittspartiet at kommu­
nene, som i dag har ansvaret for eldreomsorgen, skal få
økte ressurser. For å sikre at de eldre kan oppleve et bedre
tilbud, ønsker vi å øremerke konkrete bevilgninger til el­
dreomsorgen. Innenfor dagens system er det kun øremer­
king som gir innbyggerne en garanti for at økte ressurser
faktisk går dit pengene behøves.
Fremskrittspartiets budsjettopplegg viser at folk flest
skal kunne oppleve velstandsøkningen. Våre politiske
motstandere vil bruke all sin energi og tid på å prøve å
innbille det norske folk at dette har vi ikke råd til. I flere
år har vi hørt at handlingsregelen ikke tillater at man kan
gjennomføre Fremskrittspartiets politikk. At folk flest er
enig med Fremskrittspartiet om bl.a. at vi nå må foreta et
betydelig løft i investeringene, preller tydeligvis av på
våre motstandere. Men kanskje folk faktisk er ganske for­
nuftige. Det kan jo være slik at det finnes fornuftige me­
ninger blant folket som andre partier kanskje burde tatt
inn over seg.
Fremskrittspartiet mener at en ansvarlig og langsiktig
forvaltning av oljeformuen må fokusere på å maksimere
økonomisk vekst, og at oljeinntektene i større grad der­
med kan brukes til nødvendige investeringer framfor

28. nov. -- Finansdebatt 627
2006
utenlandske verdipapirer. Det hjelper svært lite for kom­
mende generasjoner at de arver vår oljeformue i form av
et oljefond hvis de samtidig står overfor enorme investe­
ringer som tidligere har vært særdeles mangelfulle.
Det blir jo ganske spesielt at det viktigste målet for Re­
gjeringens politikk er at handlingsregelen skal overhol­
des. Målet er tydeligvis ikke å sikre velferden. Målet er
ikke å sette inn konkrete tiltak for å løfte folk ut av fattig­
dom. Målet er ikke å gjøre investeringer og bedre ramme­
vilkårene som ville ha gjort at næringslivet ville ha fått
gode tider på lang sikt.
Siden 2001 har aldri en regjering fulgt sin egen hand­
lingsregel. Men i denne budsjettdebatten skal vi oppleve
at de partier som står bak regelen, skal konkurrere i nor­
gesmesterskap om den såkalt mest ansvarlige økonomis­
ke politikken. Uansett hvem som går av med gullmedal­
jen, vil nok det hele for folk flest fortone seg noe spesielt.
Forskjellen i norsk politikk går på mange områder
mellom Fremskrittspartiet på den ene siden og de øvrige
politiske partiene på den andre siden, spesielt når vi ser på
hvordan man velger å prioritere. Fremskrittspartiet mener
nemlig at vi kan unne oss litt mer velferd. De øvrige par­
tier tviholder på en argumentasjon om at hvis vi bruker én
krone mer, går det galt. Forskjellen mellom Fremskritts­
partiet og de øvrige partier er en forskjell som vi som parti
kan leve godt med. Men det som er trist, er at en rekke
mennesker som har stått på med sin arbeidsinnsats gjen­
nom et langt liv, nå ikke skal få nyte godt av den velstan­
den de har lagt grunnlaget for.
De fleste andre partier har langt på vei skapt et inn­
trykk av at Norge ikke har råd til mer velferd. Men en feil­
aktig påstand blir ikke til fakta bare fordi man gjentar på­
standen mange nok ganger.
Fremskrittspartiet legger i sitt budsjettopplegg fram en
helhetlig økonomisk politikk. Vi kutter i statens utgifter
på en rekke områder hvor vi mener det er forsvarlig, og
foretar fornuftige omprioriteringer. Det er viktig at vi fo­
kuserer på effektivisering av statens virksomhet, fordi det
tross alt er det private næringsliv, i tillegg til nasjonens na­
turrikdom, som vil legge grunnlaget for fortsatt vekst.
Borgernes eierskap i AS Norge skal være den mest
lønnsomme investering man kan tenke seg. Fremskritts­
partiet ønsker at statens eiere, altså våre innbyggere, skal
få god avkastning. Jeg konstaterer at flertallet ikke deler
synet på den samme konklusjonen.
For Fremskrittspartiet er det viktig å vise at vi er utål­
modige på vegne av mange av landets innbyggere, utål­
modige etter å få til forandringer som umiddelbart ville
sette fart på viktige investeringer, utålmodige etter å få til
en styrking av eldreomsorgen, skolen, helsevesenet og
justissektoren og utålmodige etter å få kuttet de skyhøye
skattene og avgiftene i dette landet.
Som et parti som er utålmodig, hjelper det lite å ta små
skritt. Nettopp derfor viser Fremskrittspartiet at det i sitt
alternative statsbudsjett tar viktige grep for å rette opp
skjevhetene i samfunnet, trygge arbeidsplassene til alle
dem som hver dag arbeider i et konkurranseutsatt næ­
ringsliv, og gjøre investeringer som både dagens og kom­
mende generasjoner vil kunne høste av.
Jeg tar opp alle forslag som er framsatt av Fremskritts­
partiet i budsjettinnstillingen, og det forslaget som er om­
delt i salen, samt forslagene i sakene nr. 4 og 5.
Presidenten: Representanten Ulf Leirstein har tatt
opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [10:47:32]: Den for­
rige regjeringen beskrev i sitt nasjonalbudsjett at renten
ville øke noe i årene framover. Vi ser nå at denne justerin­
gen gjennomføres. De fleste av oss er bekymret for at
unge familier får økte kostnader som følge av det. I denne
situasjonen foreslår Fremskrittspartiet et økonomisk opp­
legg som ville økt renten ytterligere, et økonomisk opp­
legg som ville økt valutakursen, noe som ville ført til tap
av arbeidsplasser for titusenvis av ansatte i norsk industri,
i reiseliv og annen konkurranseutsatt virksomhet. Er dette
å unne oss litt mer velferd, slik representanten Leirstein sa
i sitt innlegg, eller er det et uansvarlig økonomisk opplegg
som må betales av unge familier og dem som blir arbeids­
ledige i industrien?
Ulf Leirstein (FrP) [10:48:30]: Jeg synes det er vik­
tig at vi fokuserer på det Fremskrittspartiet faktisk har
foreslått. Fremskrittspartiet er det partiet i denne sal som
kutter mest i statens utgifter på en rekke områder, spesielt
i forhold til å få avbyråkratisert Norge. Det betyr altså at
vi velger å gjøre store omprioriteringer til dem som har
lite fra før av. Vi velger å gi store skatte­ og avgiftslettel­
ser. Jeg konstaterer at representanten Schjøtt­Pedersen
mener at dette vil sette renten kraftig opp. Fagøkonomer
konstaterer at det ikke kommer til å bli gigantiske rente­
hopp med Fremskrittspartiets politikk. Jeg konstaterer
også at veldig mange innenfor Arbeiderpartiet og de rød­
grønne partier selv mener at vi kan unne oss noe mer i
form av investeringer, fornuftige investeringer som nett­
opp får fart i økonomien på en enda mer positiv måte.
Hadde det vært sånn at Fremskrittspartiet bare hadde økte
utgifter med å ansette en rekke nye mennesker i offentlig
sektor, kunne jeg skjønne at man blinket med varsellam­
pen, men med vårt opplegg mener vi at det ikke er fare for
det som Schjøtt­Pedersen tar opp.
Heikki Holmås (SV) [10:49:42]: Fremskrittspartiet
legger fram et budsjettalternativ som går løs på folk flest.
For det første kutter Fremskrittspartiet med 745 ansatte
i skatteetaten, noe som gjør at vanlige folk som er ærlige,
kommer til å fortsette å betale skatt, mens skattesnyterne
slipper unna, fordi skatteetaten ikke blir i stand til å ta
dem. Forklar hvordan dette ikke vil ramme folk flest!
I tillegg er Fremskrittspartiet så dårlige til å prioritere
de sakene som de selv mener er viktigst, at de er nødt til å
bruke flerfoldige milliarder -- over 20 milliarder kr -- på
sine statsbudsjetter, noe som kommer til å gå ut over folk
flest gjennom en økt rente.
Men det jeg synes er rarest, og som får meg til å lure
på hva slags skredderøkonomer Fremskrittspartiet har an­
satt i sin stab, er dette utenlandsbudsjettet. Her bruker

2006
628 28. nov. -- Finansdebatt
man 7 milliarder kr i utlandet, som man sier ikke skal ha
noen innvirkning, mens de 10 milliardene som man kutter
i bistandsbudsjettet, de fører man ikke på utenlandsbud­
sjettet.
Ulf Leirstein (FrP) [10:50:50]: Fremskrittspartiet er
stolt av at vi kutter mye i byråkratiet, og grunnen til at vi
bl.a. kutter i skatteetaten og andre etater knyttet til den
skatteinndrivelsen som skjer i Norge, er nettopp at Frem­
skrittspartiet reduserer skattene betraktelig, forenkler
skattesystemet og avgiftssystemet og fjerner flere avgifter
-- ergo trenger man faktisk færre personer til å gjennom­
føre inndrivingen.
I tillegg konstaterer jeg at skatteetaten nå skal omorga­
niseres. Det skal investeres store beløp i omorganisering
uten at det reduseres noe på antallet årsverk, og uten at
man skal oppnå noen effektivisering. Det er ganske un­
derlig at man gjør store endringer i en etat uten at man
skal oppnå effektivisering. I det private næringsliv ville
man nettopp ha sett på mulighetene for effektivisering før
man gjorde store omorganiseringer.
Så til utenlandsbudsjettet. Heikki Holmås mener det er
underlig å sette opp et utenlandsbudsjett, men ganske
mange, også økonomer, er faktisk enige med Fremskritts­
partiet i at det å sette opp et eget utenlandsbudsjett, kjøpe
tjenester i utlandet, kan være en særdeles fornuftig ompri­
oritering av oljepengene.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [10:52:05]: Det er
solid dokumentert at det er en klar sammenheng mellom
pris, tilgjengelighet, forbruk og skader når det gjelder al­
kohol. Hvis totalforbruket av alkohol skyter i været, øker
også omfanget av trafikkulykker, omsorgssvikt og blind
vold. Det åpenbarer seg dermed her en manglende logikk
i Fremskrittspartiets alternative budsjett. Ser ikke Frem­
skrittspartiet at dersom de faktisk hadde fått flertall for sin
politikk, ville det ha blitt et stadig økende behov for be­
vilgninger til både sykehus, barnevern og politi for å repa­
rere på skader som oppstod som følge av alkoholpolitik­
ken som ble ført?
Ulf Leirstein (FrP) [10:53:54]: Det er veldig bra at
man er bekymret for de skadevirkningene som alkohol­
misbruk medfører i samfunnet. Der deler jeg og Frem­
skrittspartiet representantens bekymring for at vi har noen
utfordringer. Men vi skiller vei i forhold til hva som kan
være aktuelle virkemidler. Vi ser i dag at vi har store pro­
blemer bl.a. med rusmidler i Norge, men det har vi jo på
tross av at vi har et flertall i denne sal som fører en meget
restriktiv alkoholpolitikk, og som sørger for ganske store
avgifter på alkohol. Fremskrittspartiet har tiltro til at vi
faktisk må kunne gi det enkelte menneske noe mer frihet
og mulighet til å handle varer legitimt, framfor at man
skal ha en enorm grensehandel, som kanskje tapper norsk
næringsliv for 10 000 arbeidsplasser, og at vi har en stadig
økning av smugling av illegale varer inn til landet. Vi me­
ner at det er mye bedre å senke avgiftene på alkohol, slik
at mennesker selv kan kjøpe alkoholen her i Norge, til en
billigere penge, noe som både vil få slutt på grensehande­
len og føre til noe reduksjon i den illegale importen av al­
kohol.
Peter Skovholt Gitmark (H) [10:53:57]: Fremskritts­
partiet skiller seg ut. Partiet omfordeler mer og bruker
mer penger enn alle andre. I 2002 og 2003 sa daværende
finanspolitisk talskvinne, nåværende leder, Siv Jensen, at
det å bruke 20--30 milliarder mer enn Regjeringen la opp
til, var godt tilpasset den økonomiske situasjonen.
Det var i en nedgangsperiode. Nå er Norge inne i en
historisk oppgangsperiode. Vi har et ekstremt stramt ar­
beidsmarked, og det er flere og flere bedrifter som melder
om at de ikke kan levere inn anbud på grunn av beskrank­
ninger, og at de har for mye å gjøre. Likevel ønsker Frem­
skrittspartiet å bruke over 20 milliarder mer enn regje­
ringspartiene neste år, og man tar det fra pensjonsfondet.
Ser ikke Fremskrittspartiet at vi er inne i vesentlig for­
skjellige perioder, en oppgangsperiode kontra en ned­
gangsperiode, som vi var i i 2002--2003, og har ikke den
økonomiske situasjonen vi ser rundt oss, og den Norge er
inne i, noen som helst innvirkning på Fremskrittspartiets
alternative opplegg?
Ulf Leirstein (FrP) [10:55:05]: Fremskrittspartiet tar
viktige grep i sitt statsbudsjett. Vi gir enorme skatte­ og
avgiftslettelser, og jeg tror, når det gjelder retningen på
det, at både jeg og representanten fra Høyre mener at det
er en riktig utvikling. Det betyr også at de store grepene
vi tar, er enorme skatte­ og avgiftslettelser, noe også par­
tiet Høyre legger opp til i sitt alternative budsjett. Da må
Fremskrittspartiet og Høyre dele den oppfatning at skatte­
og avgiftslettelser er fornuftig også i den økonomiske
situasjonen vi har nå.
Så får vi se på hvilke prioriteringer Fremskrittspartiet
gjør. Vi foreslår bl.a. en gigantisk satsing på veiutbyg­
ging, men vi får stadig høre at det ikke er arbeidskraft til
å håndtere dette. Jeg har her en pressemelding fra Maskin­
entreprenørenes Forbund, hvor det står at 397 av deres
467 medlemsbedrifter har ledig kapasitet til veibygging
de neste 12 månedene. Det er altså deler av samfunnslivet
hvor vi har mulighet til å foreta fornuftige investeringer,
som også vil gagne næringslivet på sikt og gagne biliste­
ne. Så vi har absolutt belegg for det vi har lagt fram.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:56:07]: For Fremskritts­
partiet er jo Norge et aksjeselskap. Det er ganske avkla­
rende å få det så sterkt sagt fra Stortingets talerstol. Sjøl­
sagt er det altfor enkelt.
Fremskrittspartiets budsjett viser at statens utgifter vil
øke kraftig, kombinert med at det blir store skatte­ og av­
giftslettelser, og det gis inntrykk av, sånn som det nå blir
presentert, at alle skal få mer, og alt skal få mer til dispo­
sisjon. Sånn er det sjølsagt ikke. Uansett hvordan man
legger dette opp, så er det noen som må ivareta helheten.
Denne oppgaven overlater Fremskrittspartiet til sentral­
banksjefen -- utenfor folkevalgt styring.
Det sitter imidlertid medlemmer av Fremskrittspartiet
i Norges Banks hovedstyre, og de må ta dette ansvaret. De
har tillit til sentralbanksjefen. Mitt spørsmål er: Hvorfor

28. nov. -- Finansdebatt 629
2006
vil ikke Fremskrittspartiet i Stortinget innrømme at deres
politikk fører til en ekstra renteøkning fra Norges Bank,
når det er klart uttrykt fra sentralbanksjefen?
Ulf Leirstein (FrP) [10:57:19]: Jeg konstaterer at også
representanten Lundteigen mener at renten vil øke dras­
tisk med Fremskrittspartiets økonomiske opplegg. Men vi
har altså ikke prøvd ut opplegget. Nå skulle vi gjerne bedt
om å få flertall her i dag, så ville man ha sett hvordan dette
hadde slått ut. For hvis man går inn og ser på hvordan vi
legger opp den økonomiske pakken, så er det altså store
skatte­ og avgiftslettelser, det er store kutt i en del overfø­
ringer, bl.a. til en yrkesgruppe som Lundteigen er veldig
opptatt av, og vi foretar store kutt i byråkratiet. Hvis man
hadde tatt det som utgangspunkt, tror jeg også at sentral­
banksjefen faktisk ville ha moderert seg.
Det man tar utgangspunkt i, er at man uhildet bare bru­
ker 20--30 milliarder mer, men man må se på hva man fak­
tisk bruker de 20--30 milliardene mer til. Man foretar altså
store avgiftskutt og store skattereduksjoner. Fremskritts­
partiet kutter i byråkratiet, gjør Norge mer effektivt og
sørger for at den enkelte selv skal få mer penger i lomme­
boka si, som man vil kunne disponere fritt over.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Jan Tore Sanner (H) [10:58:20]: Det går bra i norsk
økonomi. Veksten er god. Det skaper rom for å styrke vel­
ferden. Arbeidsledigheten går ned, og flere kommer i
jobb. Det gir flere mulighet til leve et selvstendig liv. Øko­
nomien påvirkes av de internasjonale konjunkturene, men
den økonomiske politikken avgjør om et land makter å ut­
nytte de gode tidene.
Når noen europeiske land lykkes bedre enn andre, har
det sin forklaring i den nasjonale økonomiske politikken.
I Norge har vi lyktes, og forklaringen ligger i at sentrum­
Høyre­regjeringen førte en ansvarlig økonomisk politikk
i kombinasjon med en fremtidsrettet næringspolitikk og
økt satsing på kunnskap og innovasjon. Det la grunnlaget
for de historisk gode tidene vi nå opplever.
Valgkampens retorikk om at valget stod mellom skat­
telette og fellesskap, er gjort til skamme. Skatteinntektene
til kommunene og skatteinntektene til staten vokser. Den
dynamiske skattepolitikken bidrar til at kaken bakes stør­
re, slik at det blir mer å fordele. Vi ser at lavere skatt gir
mer til fellesskapet. Veksten i økonomien gjør det mulig å
styrke velferden, og Høyre mener at det er riktig å bruke
deler av veksten til å styrke offentlig finansiert velferd. 23
000 flere pasienter ville blitt behandlet med Høyres for­
slag. Vi øker satsingen på pasientbehandling og på reha­
bilitering og styrker kommuneøkonomien.
Men de gode tidene blir kortvarige dersom man lener
seg tilbake og bare fordeler veksten, slik de rød­grønne
partiene gjør. Utfordringen nå er å føre en politikk som
kan bidra til at de gode tidene vedvarer. Da må det inves­
teres mer i morgendagens velferd. Vi trenger
-- økte investeringer i kunnskap og forskning
-- økte investeringer i nye veier
-- gjennom vekstfremmende skattelettelser som øker
arbeidstilbudet, å gjøre det mer lønnsomt å investere i
norske arbeidsplasser
Skal de gode tidene vare ved, må den økonomiske po­
litikken tilpasses utfordringene i økonomien. Det er nå
mange tegn på overoppheting. Innen deler av offentlig
sektor og innen mange bransjer er det en betydelig man­
gel på arbeidskraft. Det bidrar til økt lønnspress og økt
press på renten. Regjeringen synes handlingslammet i
møte med disse utfordringene.
I januar sa finansministeren i et foredrag på Samfunns­
økonomenes valutaseminar at det ville være riktig «om
bruken av petroleumsinntekter i noen år ligger under den
forventede realavkastningen av Statens pensjonsfond».
Regjeringen legger opp til å bruke mer enn det som følger
av handlingsregelen. I samme foredrag mente finansmi­
nisteren at det i en situasjon med høy kapasitetsutnytting
er «viktig at budsjettpolitikken ikke bidrar til ytterligere
press i økonomien». Regjeringen har lagt frem et budsjett
som ifølge finansministeren vil «stimulere innenlandsk
etterspørsel».
Det betyr at Regjeringen gjennom finanspolitikken
øker presset på renten og skyver ansvaret for konjunktur­
styringen over på Norges Bank. Resultatet vil bli en øken­
de rente.
Høyres alternative budsjett vil legge et bedre grunnlag
for den økonomiske utviklingen ved at vi reduserer bru­
ken av penger fra pensjonsfondet, premierer sparing og
øker arbeidstilbudet. Samlet vil dette dempe presset på
renten i forhold til Regjeringens forslag.
Høyre foreslår å bruke 1,3 milliarder kr mindre av pen­
gene fra pensjonsfondet. Det er i tråd med intensjonen i
handlingsregelen, nemlig at det i gode tider bør brukes
noe mindre enn realavkastningen skulle tilsi.
Høyre vil premiere sparing for å dempe veksten i det
private forbruket. Vi foreslår å gjeninnføre skattestimulert
privat pensjonssparing, vi utvider ordningen med Bolig­
sparing for ungdom, vi forbedrer skattefordelen ved spa­
ring i aksjefond og øker bunnfradraget i formuesskatten,
slik at småsparerne slipper ekstra skatt på pengene de har
satt i banken. Mens sosialistene åpenbart ser på sparing
som en statsoppgave, verdsetter Høyre at mennesker tar
ansvar for sin egen fremtid.
Mangelen på arbeidskraft kan kvele den økonomiske
veksten. Etterspørselen øker både i privat og offentlig sek­
tor, men det mangler arbeidskraft til å utføre oppgavene.
Derfor legger Høyre frem en omfattende strategi for å øke
tilbudet av arbeidskraft:
For det første må vi få flere fra trygd til arbeid. Det må
lønne seg å arbeide. Vi må hindre utstøting fra arbeids­
markedet, og vi må legge til rette for de mennesker som
trenger en ny sjanse.
For det andre må vi øke arbeidsinnvandringen. Det vil
i tiden som kommer, være behov for en mer aktiv rekrut­
tering av den arbeidskraften vi mangler.
For det tredje må det lønne seg å jobbe, det må lønne
seg å stå lenger i jobb. Derfor senker Høyre skattene på
lave og midlere inntekter. Og derfor vil vi la 67­åringer
som ønsker å stå litt lenger i jobb, slippe avkorting i pen­

2006
630 28. nov. -- Finansdebatt
sjonen. Vi ønsker at de skal få beholde hele pensjonen
hvis de står lenger i arbeid.
Og for det fjerde må vi sikre moderniseringen av of­
fentlig sektor. Den må gjenopptas, slik at vi får færre
permflyttere i administrasjonen og flere varme hender inn
i omsorgen.
Med det enestående økonomiske handlingsrommet
som Regjeringen har i 2007, fremstår det som menings­
løst, ja helt uforståelig, at Regjeringen kutter i kunnskap
og nedprioriterer forskning. Høyre vil investere mer i
morgendagens velferd. Derfor øker vi investeringene i
kunnskap og forskning med nesten 1,1 milliard kr. Det
handler om å gi våre barn og våre ungdommer en best mu­
lig utdannelse, slik at de kan klare seg i et arbeidsmarked
i endring. Det handler om å gi bedriftene redskaper til ut­
vikling og til innovasjon.
Høyre ønsker å investere mer i nye veier. Derfor fore­
slår vi å bevilge 600 mill. kr mer, slik at vi kan ta igjen et­
terslepet i Nasjonal transportplan når det gjelder veibyg­
ging. Vi foreslår også et veifond, hvor avkastningen skal
sikre økte investeringer i veiene i tiden som kommer.
Høyre vil ha et samfunn med muligheter for alle. Høy­
res politikk handler om å skape rom for initiativ og ska­
perkraft. Derfor satser vi på kunnskap i skolen. Derfor
satser vi på en fremtidsrettet næringspolitikk som legger
grunnlaget for å kunne utnytte mulighetene over hele lan­
det. Og derfor satser vi på mangfold, på frivillig sektor og
på kultur.
Høyre er opptatt av at mulighetene ikke bare skal gjel­
de for noen, men at de skal gjelde for alle. Derfor har vi
en politikk for å løfte opp elever som faller utenfor i sko­
len. Vi ønsker å satse mer på leksehjelp. Vi ønsker å satse
mer på frivillig sommerskoletilbud. Og Høyre har konkre­
te forslag for å gi mennesker som faller utenfor arbeids­
markedet, en ny sjanse.
Høyre foreslår også en større og mer målrettet fattig­
domssatsing enn det Regjeringen gjør. Høyre vil slippe
private og frivillige organisasjoner til, slik at vi kan løse
flere velferdsoppgaver. Det ser ut til at Regjeringen lider
av en form for privatallergi: Man skal ikke benytte private
aktører. I Høyre tenker vi motsatt, nemlig at de velferds­
oppgavene som vi står foran, er så store at vi trenger alle
krefter. Vi trenger frivillige organisasjoner, og vi trenger
også de private.
Det ser ut til å være en gjenganger at finansministeren
hver gang hun har lagt frem et budsjett, sier at neste gang
skal hun ta de rike. Når finansministeren bare truer med å
gjøre dette, men ikke foreslår det, håper jeg det betyr at
Regjeringen har forstått at økt skatt på kapital og investe­
ringer er ris til egen bak fordi det vil flytte investeringer
fra Norge og til andre land.
Desto mer provoserende er det at Regjeringen med sin
skatte­ og avgiftspolitikk rammer helt vanlige folk, med
helt vanlige inntekter og pensjon. Det er læreren, ingeni­
øren og den selvstendig næringsdrivende som blir sittende
igjen med skatteregningen. Det er pensjonister som har
nedbetalt huset eller leiligheten, som får høyere bolig­
skatt, og det er de med privat pensjonssparing som får
høyere skatt på pensjonen.
Høyre går motsatt vei:
-- Vi mener at det skal lønne seg å jobbe -- derfor senker
vi skatten på lavere og midlere inntekter.
-- Vi mener at det skal lønne seg å spare -- derfor frem­
mer vi en rekke forslag for å premiere sparing.
-- Vi mener at det skal lønne seg å investere -- derfor
senker vi skatten på investeringer i norske arbeids­
plasser.
Med dette vil jeg ta opp de forslag som Høyre frem­
mer.
Presidenten: Representanten Jan Tore Sanner har tatt
opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [11:08:33]: Frem­
skrittspartiets finanspolitiske talsmann sa nettopp at han
ville ha et eksperiment for å prøve ut en politikk med kraf­
tig økt pengebruk. Sanner advarte på sin side nå nettopp
mot press i økonomien. Samtidig vil Høyres leder legge
til rette for et regjeringssamarbeid med Fremskrittspartiet.
Høyre ber om tillit til sin økonomiske politikk. Vil det
være et ultimativt krav fra Høyre som grunnlag for et
eventuelt regjeringssamarbeid med Fremskrittspartiet at
handlingsregelen skal legges til grunn for den økonomis­
ke politikken?
Jan Tore Sanner (H) [11:09:21]: Høyre ber ikke bare
om tillit -- vi har også vist oss tilliten verdig. Vi har styrt
norsk økonomi i fire år, og snudde den fra pessimisme til
optimisme, sørget for at det ble lagt til rette for investerin­
ger og nye arbeidsplasser. Vi forhandlet statsbudsjett med
Fremskrittspartiet gjennom fire år, og vi satte foten ned
hver gang Fremskrittspartiet krevde å bruke mer oljepen­
ger. Høyre vant frem. Schjøtt­Pedersen kan føle seg helt
trygg på at når det gjelder den økonomiske politikken, er
Høyre til å stole på. Vi driver ikke med noen eksperimen­
ter i økonomisk politikk.
Men det er jo litt underlig at lederen av finanskomiteen
bruker denne anledningen til først og fremst å skyte på
Fremskrittspartiet. Han burde kanskje være mer opptatt
av Høyres alternative opplegg, og også kanskje av å for­
svare det opplegget som Regjeringen har lagt frem. Vi har
sagt at vi har en ambisjon om å få til et godt samarbeid
mellom alle de fire ikke­sosialistiske partiene, og det job­
ber vi med i Stortinget.
Gjermund Hagesæter (FrP) [11:10:41]: På dei fles­
te områda er Høgre einig med Framstegspartiet i at vi må
få redusert skatte­ og avgiftsnivået. Lågare skattar og av­
gifter vil gi auka vekst og verdiskaping, slik at kaka som
skal fordelast, blir større. Det er vi einige om. Men på en­
kelte område, f.eks. når det gjeld matmomsen, går Høgre
motsett veg. Her har Regjeringa foreslått ein auke frå
13 til 14 pst. Det meiner Høgre ikkje er nok, og dei har i
det alternative statsbudsjettet sitt foreslått at matmomsen
skal aukast til 15 pst., noko som først og fremst går ut over
dei med svakast økonomisk evne, på grunn av at dei bru­
kar ein forholdsmessig større del av inntekta til mat enn

28. nov. -- Finansdebatt 631
2006
dei rike. Spørsmålet mitt til representanten Sanner er: Kva
er grunnen til at det er så viktig for Høgre å auke prisen
og avgifta på mat i Noreg, og kva vil ein slik avgiftsauke
ha å seie for grensehandelen?
Jan Tore Sanner (H) [11:11:47]: Det er helt riktig at
Høyre har tro på en dynamisk skattepolitikk. Vi har sett at
den skattepolitikken som sentrum­Høyre­regjeringen før­
te, har bidratt til vekst og fremgang for Norge, ved at la­
vere skatt har gitt mer penger til fellesskapet og mer pen­
ger å fordele. For 2007 ser ikke vi det som noe mål at skat­
telettelsen skal være størst mulig. Derimot ser vi det som
et mål at skattelettelsene skal bidra til å gjøre det mer
lønnsomt å jobbe, at det skal bli mer lønnsomt å spare og
mer lønnsomt å investere i norske bedrifter. Det å øke
matmomsen med 1 pst. vil jo ifølge finansministeren ha
helt marginal betydning for prisnivået på mat. Derimot
synes vi det er viktig å redusere skatten på lave og midlere
inntekter. Vi synes faktisk at det for 2007 er viktigere å
prioritere å sørge for at folk med inntekt rundt 250 000 kr
får lavere skatt, enn at matmomsen skal stå på stedet hvil.
Heikki Holmås (SV) [11:12:54]: I fjorårets debatter
sa Høyre at det var helt nødvendig med 8 milliarder kr i
skattelette. Hvor er det blitt av alle de skattelettene i årets
budsjett, og hvorfor er det slik at det fortsatt er de rikeste,
de med de høyeste inntektene, som får størst skattelette
med Jan Tore Sanners forslag? Hvorfor mener Høyre at
foreldre til barn som går i barnehage, skal være nødt til å
betale 300 kr mer i måneden, til sammen 3 600 kr ekstra i
barnehageavgift i løpet av et helt år? Og hvorfor er det
ungdom som skal finansiere Høyres skatteletter, ved at de
ikke skal få gratis skolebøker i videregående skole?
Jan Tore Sanner (H) [11:13:39]: Høyre har et langt
bedre opplegg for finansiering av skolebøker enn det Re­
gjeringen har lagt frem. Høyre sørger også for at flere bar­
nefamilier skal få barnehageplass. For oss er det faktisk
viktigere at folk får barnehageplass, og at det er kvalitet i
barnehagetilbudet, enn at prisen skal være lavest mulig.
Vi senker prisen med 120 kr i forhold til 2005, men vi me­
ner at i 2007 er det viktigste å sørge for at vi stimulerer til
barnehageutbygging gjennom mer likebehandling av of­
fentlige og private barnehager. Vi synes at det er viktigere
å prioritere kvaliteten i barnehagetilbudet. Det er veldig
mange foreldre som er bekymret for kvaliteten i barneha­
gene. Det prioriterer Høyre. Vi reduserer også skattene til
neste år med 3,5 milliarder kr -- målrettede skattelettelser,
slik at det skal lønne seg å jobbe, lønne seg å spare, lønne
seg å investere i norske arbeidsplasser. Jeg tror kanskje at
Heikki Holmås burde være mer bekymret for at hans egen
regjering øker skattene for helt vanlige lønnsmottakere.
Lars Peder Brekk (Sp) [11:15:00]: De siste ti årene
har vekslende regjeringer gjort lite for å øke kraftproduk­
sjonen i Norge. Først i denne stortingsperioden har vi fått
en regjering som tar utfordringen på alvor, og som har
kommet med en rekke tiltak for å øke produksjonen.
Høyre har gått svært høgt på banen og kritisert denne sat­
singen. I tillegg har de fremmet en rekke egne tiltak, som
krisepakke i Midt­Norge, en nasjonal dugnad for økt
kraftproduksjon, støtte til kjøp av vedovner osv. Proble­
met er imidlertid at ingen av disse tiltakene følges opp i
Høyres eget budsjett. Når 20 milliarder kr til fornybar
energi ifølge Høyres Børge Brende er puslete, kan umulig
60 mill. kr til petroleumsforskning være en kraftsatsing.
Etter at Høyre i over et år har hatt økt energiproduksjon
som en av sine hovedsaker, er spørsmålet mitt: Er det slik
at Høyre egentlig er veldig fornøyd med det Regjeringen
har gjort på området, eller har partiet nok en gang bortpri­
oritert økt kraftproduksjon til fordel for andre satsinger?
Jan Tore Sanner (H) [11:16:05]: Det ble bygd ut mer
kraft i løpet av våre fire år i regjering enn i de ti årene som
gikk før Høyre kom i regjeringskontorene. Vi satte i gang
økt kraftproduksjon, både vannkraft og gasskraft. Vi har
foreslått å etablere et grønt sertifikatmarked i Norge
sammen med Sverige. Det ville ha ført til at mange av de
gryteklare prosjektene ville ha blitt realisert, mens Regje­
ringen har valgt et byråkratisk system hvor vi ser at alle
må stille seg i kø hos Enova, og at Enova ikke får utbetalt
pengene slik at man får realisert prosjektene og bygd ut
mer kraft.
Høyre har fremmet forslag i sitt alternative budsjett,
som ville økt kraftproduksjonen. Vi har bl.a. foreslått at vi
skal ha et nytt skatteregime som bidrar til at man får mind­
re skattemessig tilpasning blant småkraftverkene, og at
man da ville fått større kraftproduksjon. Vi har foreslått å
delegere til kommunene å kunne gi tillatelse til bygging
av mikro­ og minikraftverk. At Senterpartiet sier nei til å
delegere til kommunene å kunne si ja til minikraftverk,
det vil kunne få konsekvenser for kraftproduksjonen.
Marianne Aasen Agdestein (A) [11:17:30]: Høyre og
Fremskrittspartiet synes å ønske å søke sammen for å dan­
ne et politisk alternativ til dagens regjering. Det ser vi lite
av i finansinnstillingen eller i dagens debatt. Det er enkelt
å konstatere at det er et hav av forskjell mellom Høyre og
Fremskrittspartiet i den økonomiske politikken. Jeg vil
minne om at økonomisk politikk er fundamentet i enhver
regjerings politikk. Derfor ønsker jeg et klart svar på føl­
gende spørsmål: Er det et ultimativt krav for Høyre å følge
handlingsregelen ved et eventuelt framtidig samarbeid
med Fremskrittspartiet?
Jan Tore Sanner (H) [11:18:04]: La meg først si at jeg
er enig med Agdestein i at den økonomiske politikken er
fundamentet for en regjering. Vi har sagt at vi ønsker et
bredt samarbeid mellom de fire ikke­sosialistiske partie­
ne. Vi har god erfaring med samarbeid med Kristelig
Folkeparti og Venstre, og vi ønsker frem mot stortingsval­
get i 2009 å bygge et bredere samarbeid som også skal
innbefatte Fremskrittspartiet.
Så vet Agdestein utmerket godt at for Høyre er den
økonomiske politikken og handlingsregelen selvsagt en
avgjørende faktor for den politikken vi kan føre i regje­
ring. Det var det i perioden 2001--2005. Vi satte foten ned
hver gang Fremskrittspartiet ville bruke mer oljepenger,

2006
632 28. nov. -- Finansdebatt
som kunne ført til et høyere rentenivå, og Høyre er til å
stole på i den økonomiske politikken.
Bare helt til slutt: Jeg husker at TV 2 i 2003 laget en
reportasje om de rød­grønne partiene. Da sa man at det
spriket med mellom 30 og 40 milliarder kr mellom de rød­
grønne partiene. Vel, man har klart å bli enige. Vi viste i
vår regjeringsperiode at vi klarte å bli enige med Frem­
skrittspartiet om alternative budsjetter.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Heikki Holmås (SV) [11:19:30]: Det er for folk ett
spørsmål som er mer vesentlig enn andre å stille til en re­
gjering som styrer landet. Det er det samme spørsmålet vi
hver dag stiller oss selv: Holder vi løftene? Når vi de vik­
tigste målene vi har satt oss? Jeg pleier å si til partimed­
lemmer, når vi snakker om hva som er målet for det vi dri­
ver med, at alle må finne hver sin setning i Soria Moria­
erklæringen -- enten partimedlemmer eller andre som støt­
ter det rød­grønne prosjektet -- og sørge for at det blir
gjennomført.
Jeg har mine egne setninger, og det er de som beskriver
målene for den økonomiske politikken, nemlig følgende:
«Målene for den økonomiske politikken skal være
arbeid til alle, en bærekraftig utvikling, en mer rettfer­
dig fordeling og styrking av velferdsordningene.»
I tillegg er det «et mål for Regjeringen at de økonomis­
ke forskjellene skal reduseres og fattigdom avskaffes».
Det er lett på en dag som i dag å bli preget av det som
står på forsiden av avisene, glemme det som er de viktigs­
te målene for det langsiktige prosjektet vårt, og heller bli
styrt av dag til dag­politikken. Men vi må likevel holde
oppmerksomheten klart festet på målene. Da er svaret: Ja,
arbeidsløsheten går ned. Vi har skaffet omtrent 79 000
nye jobber i løpet av det siste året. Over 30 000 av dem
som stod i arbeidsløshetskø, har fått seg jobb. Arbeidsløs­
heten for helt ledige er ned mot 2,2 pst. Arbeidsløshet er
sløsing med samfunnets ressurser og sløsing med folks
liv. Vi lykkes med å få folk i jobb, og i motsetning til hva
høyresiden gjorde da de satt i regjering, gjør vi det samti­
dig som vi gir de arbeidsløse mer penger -- penger som
høyresiden tok fra folk som var arbeidsløse.
Neste år skal vi gjøre mer for å få dem som står utenfor
arbeidslivet, inn i jobb. Vi fører en økonomisk politikk
som legger forholdene til rette for fortsatt nedgang i ar­
beidsløsheten. Vi satser penger på næringsutvikling over
hele landet, og vi gjeninnfører den differensierte arbeids­
giveravgiften, som den forrige regjeringen nærmest hadde
gitt opp. Vi ruster opp skoler og bygger ut jernbane for
folk og gods. Vi lager en ny kvalifiseringsordning for dem
som har vært langtidssosialhjelpsmottakere. Ordningen
likner på den vellykkede introduksjonsordningen for
flyktninger, der man får et fast beløp i måneden og rett til
bostøtte for å delta i opplegg som går på kompetansehe­
ving eller annet. Det er en av de konkrete ordningene som
følger opp det gamle SV­forslaget om å gi folk én dør å gå
inn av når de skal møte Aetat, Trygdeetaten og sosialkon­
toret, og som seinere alle partier på Stortinget er enige
om.
Ja, vi beveger oss skrittvis i retning av en mer bære­
kraftig utvikling. Klimaet er vår generasjons største utford­
ring, fordi vi er for at utviklingslandene skal nærme seg
oss i velstand, samtidig som det betyr en enorm belastning
for klimaet på vår felles jordklode. Derfor setter vi av mil­
lioner til å rense gasskraftverk som tidligere regjeringer
har tillatt å slippe ut store mengder CO 2 . Vi skal rense
framtidige gasskraftverk òg. Vi satser på fornybar energi.
De første 10 milliardene er på plass i et fond. Det gir oss
400 mill. kr i året til satsing på omlegging fra olje og ikke­
fornybar energi til ny produksjon av fornybar elektrisitet,
og til å gjøre det billigere for folk å investere i strømspa­
ring hjemme.
Vi legger om bilavgiftene, slik at det blir billigere for
folk å velge klimavennlige biler. Dette var første skritt når
det gjelder omlegging av bilavgiftene i miljøvennlig ret­
ning. Neste skritt for å få flere biler på biodrivstoff kom­
mer allerede til sommeren.
Næringslivet har vi òg fått på lag i arbeidet med å få
bukt med den sure nedbøren som tar livet av laksen -- og
annet liv -- i elvene. Derfor innfører vi første trinn i en
NO x ­avgift, med mulighet for næringslivet til å framfor­
handle ordninger med Miljøverndepartementet som gir
minst de samme avgiftsreduksjonene.
Vi er altså på vei i miljøpolitikken i retning av en mer
bærekraftig utvikling. Og -- ja -- vi kommer oss i retning
av en mer rettferdig fordeling. Vi øker de veiledende so­
sialhjelpsnormene fra 1. januar med 5 pst. mer enn pris­
stigningen. Mens alle andre grupper i samfunnet får trygd
og lønn økt i takt med lønnsveksten, har sosialhjelpsmot­
takere sakket akterut de siste ti årene. Det gjør vi noe med,
og så er det opp til kommunene å følge opp med konkrete
sosialhjelpsvedtak. I tillegg bruker vi 200 mill. kr på å
fjerne en del tvangsgebyrer, noe som særlig gjør at folk
som har havnet i økonomisk trøbbel, får det lettere. Dette
er viktig for å hindre at folk som har dårlig råd, plutselig
ender opp i en fattigdomsfelle.
Og så er vi, sammen med resten av regjeringspartiene,
et skatteletteparti for dem med lave inntekter. Vi sørger
for å trekke inn penger fra dem som har mye aksjer og
høyere lønnsinntekter, og gir skattelette til ungdom ved å
øke frikortgrensen til 40 000 kr. Vi gir skattelette til del­
tidsarbeidere og lavtlønte som tjener under 200 000 kr, og
til folk som sitter på en liten formue, f.eks. fordi de eier et
lite hus.
Forskjellene har økt helt siden 1980­tallet. Vi er ambi­
siøse og mener at forskjellene bør bli mindre, fordi det er
særlig de aller rikeste -- særlig de 5 pst. rikeste -- som har
dratt fra resten av oss. Vi mener at forskjellene skal bli
mindre, ikke av misunnelse, men fordi rimelig, jevn øko­
nomisk fordeling er det som skaper følelsen her i landet
av at vi er ett lag, at vi har et felles mål, at vi kan jobbe
sammen i det som er skapt ved den nordiske arbeids­
livsmodellen og den nordiske velferdsmodellen, der alle
stiller opp med skatt og samtidig får trygghet -- både ar­
beidsgivere og arbeidsfolk -- gjennom gode trygdeordnin­
ger, helsevesen og barnehageplasser.
I tillegg sørger vi for å kjempe for rettferdighet, ikke
bare i Norge, men i hele verden. Vi leder an i kampen mot

28. nov. -- Finansdebatt 633
2006
internasjonal fattigdom og for en rettferdig utvikling i
verden. Vi kommer til å nå målet om at 1 pst. av inntekte­
ne våre her i landet skal gå til utvikling i fattigere land enn
vårt eget, fordi vi er et solidarisk folk som er opptatt av at
vi skal fordele den rikdommen som er kommet oss til del
gjennom oljeinntektene fra Nordsjøen. Vi ser at de olje­
inntektene som vi får fra Nordsjøen, er inntekter som bl.a.
kommer fra salg av olje til fattigere land. En del av de pen­
gene bør gå tilbake til fattige land, fordi vi er for interna­
sjonal solidaritet.
Vi går i front internasjonalt ved å slette gjeld fra 1970­
tallets skipseksportkampanje. Vi er med på å stoppe ned­
kuttingen i Amazonas­jungelen for å bedre verdens miljø.
Vi er for vaksineprogrammer for å få bukt med lidelser
blant barn -- barn som dør av helt vanlige sykdommer som
burde vært utryddet. Vi er med på en utvikling som særlig
bidrar til likestilling, fordi vi sørger for at det i mange land
er jenter, ofte jenter som ellers ikke ville fått utdanning,
som er med på å bidra til framtiden i landet sitt.
Så skaper vi mer velferd her i landet. Vi har satt av pen­
ger til den største barnehageutbygging noensinne. Vi har
nye rekordtall i år, og vi kommer til å få enda høyere tall
neste år. Vi har satt av penger til å klare å følge opp bar­
nehageløftet. Da er det for meg uforståelig når Jan Tore
Sanner står her og sier at de kommer til å skape flere bar­
nehageplasser. Vi har altså satt av penger til å skape akku­
rat nok barnehageplasser til å innfri løftet om at alle som
ønsker det og som søker om plass neste vår, skal få en
plass i løpet av neste høst. Det er bare det at når man øker
barnehageprisen, slik som både Høyre og Venstre legger
opp til, prøver man å løse problemet med barnehagekøene
gjennom å tvinge folk som har dårlig råd, til isteden å
være hjemme -- fordi de ikke har råd til å betale barneha­
geregningen. Det er en usolidarisk måte å løse barnehage­
køene på, som vi er dypt uenig i.
Jeg vil likevel si at den største velferdsøkningen som
det rød­grønne alternativet står for, er det løftet vi ser i
kommuneøkonomien. I forrige periode var det frafall av
tillitsvalgte rundt omkring i kommunesektoren, fordi folk
følte det var helt fryktelig å være med. De følte at det de
var med på, var å kutte i velferdstilbudet rundt omkring i
kommunene. Det var ikke rart, for den forrige regjeringen
hadde som målsetting at velferden i landet skulle få en
mindre og mindre andel av den samlede kaken av inntek­
ter og verdiskaping vi hadde her i landet. Vi har det mot­
satte målet. Vi sier at veksten gjennom økningen i oljeinn­
tektene i årene som kommer, skal gå til velferd. Det skal
gå til velferd ved å sikre gode trygdeordninger til folk. Det
skal gå til velferd ved å sikre en utbygging av velferdssta­
ten i alle årene som kommer. Samlet sett kommer kom­
muneøkonomien i løpet av dette året og neste år til å få en
vekst på 17 milliarder kr. Det er vanvittig mye penger. Det
er penger som aldri hadde vært der hvis den forrige regje­
ringen hadde fått fortsette, med støtte av Fremskrittspartiet.
H a n s F r o d e K i e l l a n d A s m y h r had­
de her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [11:29:58]: Jeg har
lyst til å bringe representanten Holmås litt tilbake til poli­
tikkens realiteter.
I dag blir, relativt sett, stadig færre ansatt i private, ver­
diskapende virksomheter. Denne verdiskapingen må sikre
velferden for stadig flere mennesker. I dag er det slik at én
i privat sektor må sikre velferden for fem personer. Vi vet
at Regjeringen foreslår bl.a. nye miljøavgifter, flere bom­
ringer, kutt i SkatteFUNN­ordningen, noe som rammer
FoU i næringslivet, og kutt i bevilgninger til høyere ut­
danning.
Min utfordring til representanten Holmås er: Hvilke
tiltak i Regjeringens fremlagte budsjett ønsker represen­
tanten Holmås å trekke frem for å legge forholdene bedre
til rette for økt verdiskaping i privat virksomhet? Det var
ikke nevnt i hans innlegg, der han nevnte de fire hoved­
punktene i Soria Moria­erklæringen som han var så glad
i. Jeg hørte ingen ting om økt verdiskaping i privat sektor.
Heikki Holmås (SV) [11:30:54]: Da hørte Christian
Tybring­Gjedde dårlig etter, for jeg trakk i hvert fall fram
tre ting som vil bidra til økt privat verdiskaping. Det ene
er at vi har gjeninnført den differensierte arbeidsgiverav­
giften, noe som gir bedre muligheter for næringslivet
rundt omkring i distriktene som ligger langt vekk fra de
store markedene i det sentrale østlandsområdet og de sto­
re byene. Den differensierte arbeidsgiveravgiften hadde
den forrige regjeringen så å si gitt opp å få innført. I brev
til EU har de klarert det. Vi, derimot, satte det i fokus med
en gang og fikk trykk på det.
Vi har gjennomført det løftet innenfor samferdsel som
vi var veldig opptatt av å få til. Vi har satt av penger til
godstrafikk for å håndtere det godset og få mer gods over
på jernbane, noe som er bra for både miljøet og trafikksik­
kerheten rundt omkring.
I tillegg til dette har vi satt av mer penger til nærings­
utviklingstiltak i distriktene.
Det er én ting som det er viktig å si helt til slutt: Det er
faktisk ikke sånn som Tybring­Gjedde sier, at det å sørge
for en god offentlig sektor går på bekostning av det private
næringslivet. Tvert imot: Et godt utdanningssystem og
gode barnehageplasser er avgjørende for å bidra også til
privat næringsutvikling.
Svein Flåtten (H) [11:32:20]: Jeg forstår at represen­
tanten Holmås hver dag stiller seg spørsmålet: Holder vi
løftene? Blant mange andre har Unios leder, Anders Fol­
kestad, gitt ham svaret i et brev til komiteen hvor han skri­
ver følgende:
«Satsinga på kunnskap og kompetanse er urovek­
kende dårlig i forslaget til statsbudsjett. Både høyere
utdanning og forskning er blant budsjettaperne (...).
Unio mener at dette står i grell kontrast til måla i Soria
Moria om et Norge i front som kunnskapsnasjon.»
Holmås' partikollega Øystein Djupedal, som bestyrer
det gjeldende departement, har forsvart disse kuttene med
nokså svevende og upresise regnestykker, senest i spørre­
timen i forrige uke, mens finanskomiteens leder i dag går
nokså langt i å si at man har nedprioritert området.

2006
634 28. nov. -- Finansdebatt
Har representanten Holmås en annen og bedre forkla­
ring til Anders Folkestad og oss andre på hvordan SV, av
alle partier -- med sin forhistorie -- kan være medansvarlig
for en systematisk nedprioritering av investeringer i kunn­
skap og forskning, som skulle være vårt viktigste konkur­
ransefortrinn i fremtiden?
Heikki Holmås (SV) [11:33:31]: Jeg er ikke enig i
Flåttens beskrivelse av at vi systematisk har nedprioritert
dette. For det første har vi økt forskningen ved at det er
mer penger til forskning neste år -- riktignok ikke så mye
som kanskje Flåtten ville ønsket, og som det som ligger i
opptrappingsplanen for forskning.
Det er riktig at kuttet i høyere utdanning ikke er en pri­
oritering av høyere utdanning som bl.a. ligger i Soria Mo­
ria­erklæringen. Men samtidig er det innenfor høyere ut­
danning bygd opp en god del penger -- Riksrevisjonen sier
at 2,3 milliarder kr ligger der -- og jeg håper de bruker noe
av dette til å satse på videre utdanning i året som kommer.
Men det viktige er at vi har prioritert andre deler av kunn­
skapsløftene. Vi har prioritert både den videregående sko­
len og grunnskolen gjennom den storstilte satsingen på
mer penger til kommunene, noe som først og fremst kom­
mer den delen av utdanningsløpet til gode.
Laila Dåvøy (KrF) [11:34:44]: Kristelig Folkeparti
mener i likhet med mange andre at Regjeringens forslag
til bevilgning til helseforetakene ikke er tilstrekkelig. Vi
har foreslått 250 mill. kr til pasientbehandling i vårt alter­
native budsjett for 2007. I tillegg har vi foreslått 100 mill.
kr mer til psykiatrien.
Som ett eksempel viser jeg til at Statens helsetilsyn har
ført tilsyn med behandlingstilbudet til rusmiddelavhengi­
ge. I Helse Vest kommer det fram at det er store forskjeller
i behandlingstilbudet. Ikke alle pasienter får vurdering,
utredning og behandling. De regionale helseforetakene
trenger mer tid enn det Regjeringen legger opp til for å
gjøre omstillinger og prioriteringer som er medisinskfag­
lig begrunnet, slik at nødvendige justeringer ikke rammer
pasientbehandlingen. Det er pasientene som må stå i fo­
kus.
Vil ikke representanten Holmås egentlig stemme for
Kristelig Folkepartis forslag til budsjett for 2007 og der­
ved sikre verdig behandling til syke mennesker?
Heikki Holmås (SV) [11:35:45]: Nei, jeg vil ikke
stemme for Laila Dåvøys forslag til budsjett, rett og slett
fordi vi har gjort andre prioriteringer. Vi har bl.a. prioritert
satsing på bekjempelse av fattigdom veldig høyt.
Men jeg regner med at Laila Dåvøy er fornøyd med at
vi har gjennomført opprettingen av skjevfordelingen
mellom deler av landet og bl.a. Vestlandet, som Laila
Dåvøy kommer fra, raskere enn det den regjeringen som
Laila Dåvøy selv var del av, hadde lagt opp til og anbefal­
te til Stortinget. Og jeg regner med at Laila Dåvøy er for­
nøyd med at vi kommer med en opptrappingsplan for rus­
feltet, som vil sikre mer penger til dette i årene som kom­
mer. For vi er helt enige om at det å sørge for å gjøre noe
for dem som er blant de mest utstøtte her i landet, og som
har dårligst råd og størst helseproblemer, er kjempeviktig
i årene framover.
Borghild Tenden (V) [11:36:49]: Mitt spørsmål til SV
går på belønningsordningen som ble innført av regjerin­
gen Bondevik II, som har vært en stor suksess i de store
byene våre, og som vi ønsket å videreføre og utvide til fle­
re byer. Jeg regner med at Oslo­representanten har fått
med seg de rullende fortauene, femminuttersrutene og
samtidsinformasjonen, og at han benytter seg av dette.
Kollektivsatsingen til Regjeringen er på jernbane, som
representanten sa i sted i sitt innlegg, og det støtter selv­
sagt Venstre, som et miljøparti. Men det hjelper lite for
bevegelsene innad i bykjernen i de store byene våre. Ser
representanten Holmås viktigheten av belønningsordnin­
gen, og vil han støtte Venstres opptrappingsplan framfor
den reduksjonen som regjeringen Stoltenberg II legger
opp til?
Heikki Holmås (SV) [11:37:45]: Nei, jeg vil ikke
støtte Venstres opptrappingsplan, men jeg er helt enig i at
belønningsordningen er veldig viktig -- den har vært vik­
tig for SV også.
I våre budsjetter og i behandlingen av Nasjonal trans­
portplan la vi i forrige runde opp til en satsing på 1 milli­
ard kr mer til jernbane enn det Venstre var med på. Mye
av jernbanetrafikken er også helt avgjørende for å sikre
bedre kollektivtransport i Oslo og for de mange brukerne
i Oslo­området. Jeg mener at den prioriteringen vi har
gjort ved å kutte i den incentivordningen, få pengene over
på jernbane, sørge for å gi mer penger til kommunene
sånn at f.eks. Oslo kommune er godt i stand til å investere
mer penger i bl.a. kollektivtrafikken i egen by, samlet sett
gir et bedre resultat enn det Venstre i regjering med
Kristelig Folkeparti og Høyre fikk til.
Jørund Rytman (FrP) [11:38:49]: Jeg har til min
glede registrert at representanten Holmås og ikke minst fi­
nansministeren har endret holdning når det gjelder avgif­
ter i Norge, og nå vil gjøre noe med de urettferdige, høye
særavgiftene som vi har -- i hvert fall er det noe finansmi­
nisteren sier -- men mener at dette først må utredes nær­
mere. Hvorfor kan vi ikke allerede nå, i statsbudsjettet for
2007 bedre økonomien for folk flest ved å redusere f.eks.
omregistreringsavgiften, dokumentavgiften eller elavgif­
ten om vinteren? Og hvorfor øker Regjeringen også i år
matmomsen? Representanten og jeg har sikkert råd til at
maten blir litt dyrere, men spesielt gruppen med svak øko­
nomi vil merke en ytterligere økning i matmomsen. Er re­
presentanten enig i at høye avgifter rammer fattige -- og
folk flest -- i Norge?
Heikki Holmås (SV) [11:39:50]: Jeg er helt enig i at
man er nødt til å se på hele skattesystemet for å få en mer
rettferdig fordeling enn det vi har. Nå har vi en enestående
sjanse, for vi har sagt at vi skal beholde skatten på et
2004­nivå. Det betyr at vi herfra og helt fram til 2009
-- når velgerne har mulighet til å gjenvelge oss hvis de sy­
nes vi gjør en bra jobb -- har mulighet til å øke de skattene

28. nov. -- Finansdebatt 635
2006
og avgiftene som vi mener det er rettferdig å øke, og til å
senke de vi mener det er rettferdig å senke. Nå har vi end­
ret bilavgiftene og gjort det billigere for folk å velge
miljøvennlig. Vi har senket skatten for folk som tjener un­
der 200 000 kr, og økt den for folk som tjener over
400 000 kr. Samtidig har vi økt den mest for dem som har
de største formuene. Dette vil vi gradvis fortsette å gjøre
hvert eneste år fram til 2009, og forhåpentligvis også i
fortsettelsen derfra. Særavgiftene skal vi se særlig på, for
noen avgifter rammer helt klart skjevt.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Hans Olav Syversen (KrF) [11:41:13]: For første gang
på mange år legger Kristelig Folkeparti fram sitt eget al­
ternative budsjett. Det er unektelig av og til godt å komme
fram med et fullstendig eget alternativ, som ikke skal
gjennom kompromissenes litt kronglete vei. Det var kan­
skje det finansministeren også tenkte på da hun presenter­
te SVs «alternative» budsjett på helgens landsstyremøte i
partiet. Kanskje var det mer enn en forsnakkelse? Hva vet
jeg?
Vårt budsjettalternativ, «En annen dans», er nytt av
året, det er ikke oppattsydd -- for å sitere fritt fra en dan­
sevise av Prøysen. Like fullt er jeg sikker på at mange vil
nikke gjenkjennende til den profil som Kristelig Folke­
parti markerer gjennom det alternative budsjettet. Vi pri­
oriterer omsorg, oppvekst og utdanning, kamp mot fattig­
dom både hjemme og ute, en sterk frivillighetssatsing og
en politikk som gagner næringsliv og framtidig verdiska­
ping.
Men først noen ord om de store tall i budsjettet.
Kristelig Folkeparti legger til grunn samme bruk av ol­
jepengene som Regjeringen, dvs. at 71 milliarder oljekro­
ner brukes i budsjettet for neste år. Det er altså 8 milliar­
der kr mer enn for inneværende år. Det gir faktisk grunn­
lag for mer velstand for mange. De som måtte hevde at
den summen utgjør småpenger, må ha et forhold til pen­
gebruk som har lite med et sunt forvalteransvar å gjøre.
Kristelig Folkepartis samlede skatte­ og avgiftsopp­
legg innebærer at vi reduserer skatter og avgifter med
170 mill. kr i forhold til Regjeringens forslag. Imidlertid
vrir vi avgiftene i grønn retning, samtidig som vi styrker
dem som faktisk i stor grad baker den kaken vi alle fortæ­
rer, nemlig næringslivet. Jeg vil her særlig trekke fram
vårt forslag til en lettelse av arveavgiften ved generasjons­
skifte i familieeide bedrifter. Det er de små og mellomsto­
re bedriftene som med dette tilgodeses, og dermed styrkes
næringslivet ikke minst rundt omkring i distriktene. Dess­
uten bedrer vi forholdene for gründerne, ikke minst de
kvinnelige, ved å styrke rettigheter knyttet til fødsels­ og
omsorgspenger for denne gruppen.
En trygg oppvekst er investering i framtiden. I Kriste­
lig Folkepartis alternative budsjett er det en helhet i denne
satsingen. Vi fortsetter Bondevik II­satsingen på fedrene
gjennom en ny pappaperm­uke, og alle fedre skal gis rett
til pappaperm uavhengig av mors yrkesdeltakelse før fød­
sel. Valgfriheten sikres ved en kombinasjon av kontant­
støtte og barnehageplasser. Vi øker også tilskuddene til de
private barnehagene -- dermed hindrer vi at økonomien
setter en stopper for de ambisiøse barnehageløftene. Og vi
ønsker en bedre fordelingspolitikk ved at det settes av
penger til inntektsgraderte betalingssatser.
Vi har høye mål for Norge som kunnskapsnasjon. Vi
har forutsetningene, men da må det satses -- noe hvile­
skjær trenger vi ikke! Hvileskjær har dessverre også en
stygg tendens til å bli etterfulgt av stive lår og melkesyre,
så her blinker det virkelig rødt. Det har derfor vært viktig
for oss å rette opp kuttene til universiteter og høyskoler,
øke forskningsfondet og reversere innstramningen av
SkatteFUNN­ordningen, som promoterer forskning og
utvikling i Bedrifts­Norge. Summen av Regjeringens for­
slag på disse områdene er et Soria Moria som er like vans­
kelig å få øye på som skihoppere i Kollen­tåka. Det må
være med tungt hjerte regjeringspartiene stemmer for
denne delen av budsjettet.
Andre viktige deler av Kristelig Folkepartis budsjett er
en satsing på tiltak overfor yrkeshemmede, ikke minst for
dem som trenger størst bistand til å komme tilbake til ar­
beidslivet. Vi vil styrke pasientbehandlingen innenfor
både somatikk og psykiatri, og vi har et kommuneopplegg
som gir en god kommuneøkonomi, der vi også gir incen­
tiver til god næringspolitikk, og der staten tar et større fi­
nansielt ansvar for såkalte tunge tjenester.
Vi tar også et grep for å komme ut av den helt menings­
løse situasjonen som har oppstått innenfor rusomsorgen,
der private ideelle organisasjoner har ledige plasser for
rusmiddelavhengige, men mangler finansiering. Her må
vi virkelig endre en systemfeil!
Da statsbudsjettet ble lagt fram den 6. oktober, gav vi
ros til Regjeringen for satsing bl.a. på kommunene, bi­
stand og trosopplæringen. Vi utfordret samtidig Regjerin­
gen og regjeringspartiene til å la demokratiet virke -- det
kunne jo komme gode forslag i tiden fram til budsjettets
endelige vedtakelse, og det kunne jo vise seg at noen av
Regjeringens opprinnelige forslag ville egne seg til kilde­
sortering. La oss slå fast: Det har skjedd endringer. Syke­
lønnsopplegget til Regjeringen er parkert, NO x ­avgiften
er endret, og dieselavgiften for fritidsbåter er kassert, for
å nevne noe.
I Kristelig Folkeparti tok vi også på alvor at Regjerin­
gen ønsket konstruktive innspill fra opposisjonen. Derfor
utfordret vi flertallet på en frivillighetspakke. Vi var opp­
riktig overrasket over en del forslag i budsjettet som had­
de en klart negativ frivillighetsprofil: at man i oppgangs­
tider f.eks. kutter på folkehøyskoler, var unektelig noe
overraskende fra en rød­grønn regjering.
Fra Kristelig Folkepartis side er vi glad for at dagens
finansinnstilling viser en positiv endring i forhold til Fri­
villighets­Norge -- folkehøyskoler, tiltak for rusmiddelav­
hengige, private lærerhøyskoler, samlivskurs, tiltak for
fangers barn er blant det som dermed kan løftes gjennom
denne positive enigheten. Det gleder vi oss over -- ikke
først og fremst på Kristelig Folkepartis vegne, men på
vegne av alle dem som dermed kan få et bedre tilbud, en­
ten det er i form av et godt folkehøyskoletilbud, en god
lærerutdanning, eller den rusmiddelavhengige som ende­
lig kan få behandling. I ettertid har vi også sett at mange

Trykt 1/6 2006
2006
636 28. nov. -- Finansdebatt
representanter i regjeringspartiene har ønsket å rette opp
de her nevnte skjevheter i det framlagte statsbudsjettet. En
slik støtte har vi i Kristelig Folkeparti selvsagt ikke noe
imot.
Så har jeg lagt merke til at noen synes å mene at Kriste­
lig Folkeparti har latt seg bedåre av dette avgrensede sam­
arbeidet -- ja nesten som i Prøysen­visa, der «hæin Gunnar
på Mo» byr opp til dans og dermed får det til å bruse «hett
i mitt blo'», som Nora Brockstedt pleier å synge det. Vel,
litt brusing i blodet er neppe av veien, men i Kristelig
Folkeparti er vi verken naive eller troskyldige -- for å låne
noen merkelapper fra en nylig utkommet bok -- når det
kommer til de politiske realiteter. Og realitetene er at vi er
tilfreds med at regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti
er kommet til enighet om en slik frivillighetspakke. Det
indikerer en samarbeidsvilje fra flertallet mot opposisjo­
nen, verken mer eller mindre. Det er vel også kjent at et
samarbeid mellom Kristelig Folkeparti og f.eks. Ar­
beiderpartiet i budsjettspørsmål er lite revolusjonerende.
En bioteknologilov som er like rundt hjørnet, vil nok kan­
skje være mer illustrerende for hvor ulikhetene mellom
Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti tradisjonelt har
vært å finne.
Norge er verdens beste land å bo i. Vi har en velstands­
utvikling som har overgått alle prognoser. Det kan være
grunn til å spørre hva det gjør med oss: Blir vi mer takk­
nemlige, eller blir vi mer kravstore? Blir vi mer interessert
i å dele med dem som faller utenfor her hjemme, og hva
med den urettferdighet vi ser i verden? Gjør rikdommen
oss til spydspisser for endring, eller nikker vi megetsigen­
de til status quo? I dette ligger det store utfordringer, ikke
bare for regjering og opposisjon, men for oss alle.
Med dette tar jeg opp Kristelig Folkepartis forslag i
innstillingen samt det omdelte forslag.
Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har
tatt opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Reidar Sandal (A) [11:50:18]: Regjeringa har frem­
ma eit budsjettforslag med sterk vekt på verdiskaping,
velferd og rettferdig fordeling. Det fører til at vi neste år
kan satse sterkt på velferd i kommunane, spesielt på det
som har å gjere med omsorg og opplæring. Av finansinn­
stillinga kan vi lese at andre parti, spesielt Framstegspar­
tiet og til ein viss grad Høgre, framleis køyrer sterkt på å
gi skattelette i milliardklassen. Det må resultere i mindre
velferd.
Då er spørsmålet mitt til representanten Syversen:
Kvar finn Kristeleg Folkeparti seg best til rette -- i ein tra­
disjon med sterk vekt på fellesskap og tung satsing på vel­
ferd, eller i ein kurs som først og fremst stiller krav om
skattelette?
Hans Olav Syversen (KrF) [11:51:14]: Jeg er kan­
skje ikke helt enig med representanten Sandal i at det
framlagte budsjett er et godt budsjett når det gjelder ver­
diskaping. Når man i oppgangstider greier å gjøre det
kunststykket å kutte både på universiteter og høyskoler og
samtidig stramme inn SkatteFUNN­ordningen, er jeg litt
usikker på om vi har samme forståelse av begrepet «ver­
diskaping».
Så vil jeg si at skattelette er positivt når det fører til at
vi får et mer robust næringsliv som kan skape verdier. Det
er faktisk slik at en del skattelettelser kan bidra til økt
skatteinngang på sikt. Den type skattelettelser har Kriste­
lig Folkeparti støttet, og det vil vi også støtte framover --
og fremme forslag om. Men så skal ingen være i tvil om
at Kristelig Folkeparti ønsker -- og her tror jeg vi har en
god tradisjon, til felles med Arbeiderpartiet -- et velferds­
samfunn der vi løfter dem som oftest faller utenfor. Her
tror jeg vi skal kunne finne enighet også framover.
Jørund Rytman (FrP) [11:52:31]: Jeg registrerer at
representanten fra Kristelig Folkeparti og hans parti er
opptatt av nødlidende i u­land, av katastrofehjelp osv. Det
er jo bra. Samtidig er representanten bekymret for økt
bruk av såkalte oljepenger. Hvorfor vil da representanten
og hans parti ikke støtte Fremskrittspartiets forslag om at
man oppretter et utenlandsbudsjett, der vi bl.a. øremerker
1 milliard kr til f.eks. sykdomsbekjempelse i utlandet
-- sykdommer som hiv, tuberkulose, malaria osv. -- og ka­
tastrofehjelp? Dette vil da ikke innvirke på norsk innen­
landsøkonomi og gi inflasjon, men det vil utvilsomt hjel­
pe mange syke.
Hans Olav Syversen (KrF) [11:53:17]: Vi har i grun­
nen svært lite behov for å støtte forslaget på 1 milliard kr.
All den tid Fremskrittspartiet har kuttet 10 milliarder kr
når det gjelder bistandsbudsjettet, så blir det -- unnskyld
meg -- litt smått å be om vår støtte til 1 milliard kr til noe
vi allerede har lagt inn større summer til når det gjelder
satsingen på bistand og hjelp til verdens fattige. Så jeg har
egentlig mer lyst til å returnere spørsmålet: Hvorfor støt­
ter ikke Fremskrittspartiet et opplegg som i det minste
sørger for at vi nærmer oss at dette rike landet gir 1 pst. i
bistand til verdens fattige? Det synes jeg er en mer rele­
vant problemstilling enn representantens spørsmål.
Magnar Lund Bergo (SV) [11:54:13]: Regjeringen
har lagt fram et budsjett som gjør noe med miljøutfordrin­
gene. Budsjettet inneholder flere tiltak i forhold til klima­
problemene, og vi er glad for den støtten Kristelig Folke­
parti har gitt oss på dette området. Men vi er overrasket
over at Kristelig Folkeparti går mot innføring av NO x ­av­
gift fra nyttår. Dette er det fremste virkemidlet for å opp­
fylle Norges forpliktelser etter Gøteborgprotokollen som
ble framforhandlet i 1999, under den første Bondevik­re­
gjeringen, og ratifisert i 2002, under den andre Bondevik­
regjeringen. Utslippene skal reduseres fra 215 000 tonn til
158 000 tonn. Dette er krevende, og vi er allerede sent ute.
Nå tar den rød­grønne regjeringen tak i problemstillingen.
I samarbeid med de berørte parter har vi laget et opplegg
som belaster næringslivet så lite som mulig, og som de
fleste i næringslivet har støttet. Hva er bakgrunnen for at
Kristelig Folkeparti går imot innføring av denne avgiften
fra nyttår?

637
28. nov. -- Finansdebatt
S 2006--2007
2006
Hans Olav Syversen (KrF) [11:55:11]: Da Regjerin­
gen la fram sitt budsjett, fikk vi mange henvendelser, ikke
minst fra partifeller av regjeringspartiene rundt omkring i
landet som var meget bekymret for hvordan denne NO x ­
avgiften skulle innføres. Det har vel også regjeringsparti­
ene selv tatt ad notam, all den tid de nå fremmer et helt al­
ternativt opplegg i forhold til Regjeringens utgangspunkt.
Vi fremmet da, i tråd med det som skulle være kjent
også for Magnar Lund Bergo, et forslag om å utsette av­
giften et halvt år. Det skulle gi oss mulighet til å få til en
fondsløsning i samarbeid med næringslivet som skulle bi­
dra til at utslippene kunne gå ytterligere ned i forhold til
det som var Regjeringens forslag, som ville gitt store og
uheldige utslag overfor enkeltnæringer, f.eks. fiskerinæ­
ringen. Så vi er ikke uenig i at det er behov for å gjøre noe
med NO x ­utslippene, men vi er altså uenig i valg av fram­
gangsmåte.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [11:56:23]: I store,
tunge saker det siste året har Kristeleg Folkeparti bevisst
valt å støtta dagens regjering framfor den politikken dei
var med på i Bondevik II. Forvaltningsplanen for nordom­
rådet, kommuneopplegget og jordbruksoppgjeret er tre av
fleire eksempel frå i vår. Same signal er tydeleg i budsjet­
tet for 2007: kommuneøkonomi, samferdsel, distriktspo­
litikk, kamp mot fattigdom -- nasjonalt og internasjonalt.
Kristeleg Folkeparti har kome med innspel til å styrkja ein
frå før god frivilligheitsprofil, og slik bidrege til ytterlega­
re styrking av eit viktig felt. Bondevik II foreslo 6 milli­
ardar kr i skattelette, noko dagens regjering reverserte. Eg
antek at Kristeleg Folkeparti no er glad for at dei midlane
kan brukast på fellesskapet. Men vi undrar oss over kva
omsorg Kristeleg Folkeparti har for folk som tener over
400 000 kr, sidan dei foreslår å heva grensa for dei som
skal betala toppskatt.
Hans Olav Syversen (KrF) [11:57:30]: For det første
var det interessant at representanten Meltveit Kleppa
åpenbart visste hva en eventuell fortsatt Bondevik­regje­
ring ville gjøre når det gjaldt forvaltningsplanen -- det er
litt mer klarsyn enn det jeg kan bringe til torgs, for det var
altså ikke fremmet noen forvaltningsplan fra den davæ­
rende Bondevik­regjeringens side. Men la nå det ligge.
Når det gjelder toppskatten, er det altså en forskjell
mellom Regjeringens og vårt opplegg på 3 000 kr med
hensyn til innslagspunktet. Så jeg er ikke helt sikker på
om det gjør noen revolusjonerende forskjell. Men jeg tror
vi alle egentlig er enige om at det må være en viss sam­
menheng mellom ordet «toppskatt» og at de det gjelder,
har en lønn som kanskje ikke kvalifiserer for akkurat den
betegnelsen.
Så vil jeg bare gjenta at vi er for skatteletter som kan
bidra til verdiskaping, ikke minst når det gjelder nærings­
livet. Det har jeg i grunnen håp om at også Senterpartiet
har et syn for.
Eirin Kristin Sund (A) [11:58:40]: Representanten
Syversen hadde noen velvalgte og kloke ord til slutt i sitt
innlegg som noen hver kan legge seg på hjertet. Men det
er slik at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett har
lagt veldig stor vekt på miljø, på frivillig sektor og på bi­
stand. Da er spørsmålet mitt til representanten Syversen:
Vil det da være mulig for Kristelig Folkeparti å samarbei­
de med parti som f.eks. Fremskrittspartiet, som ikke prio­
riterer disse områdene? Og hvis svaret er ja -- hvilke av
disse områdene er Kristelig Folkeparti villig til å forhand­
le vekk?
Hans Olav Syversen (KrF) [11:59:18]: Jeg skjønner
det er fristende for representanten Sund å prøve å uteske
Kristelig Folkeparti om akkurat de spørsmålene. Men det
jeg kan berolige representanten Sund med, er at Kristelig
Folkeparti, når vi nå har tre år igjen av denne stortingspe­
rioden, kommer til å fremme Kristelig Folkepartis poli­
tikk. Vi kommer ikke til å skjele til høyre og venstre for å
se hvor det passer best inn i et politisk mønster, et mønster
som kanskje alle andre ønsker å påvirke på en eller annen
måte. Jeg vil heller oppfordre representanten Sund og alle
andre til å følge med på utviklingen her i Stortinget, og se
hvilke forslag som Kristelig Folkeparti fremmer. Og så
kan man jo se hvilke forslag andre partier fremmer. Jeg er
helt sikker på at der vi har felles løsninger, står vi sammen
om dem. Der vi har ulike prioriteringer, vil det også fram­
komme.
Så har jeg lyst til å avslutte med å si at budsjettspørs­
mål er én ting. Vi har også andre tunge saker innenfor uli­
ke verdimessige områder som er av stor betydning for
Kristelig Folkeparti.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:00:48]: Gjennom stats­
budsjettet må vi prioritere. Vi må vise vår stillingtaken til
de utfordringer som krever lederskap -- ja, vi må vise vår
ideologiske plattform i praktisk politikk.
Norges befolkning i dag høster av tidligere generasjo­
ners planmessige bygging av Norge gjennom bevisst sam­
funnsorganisering, med en blandingsøkonomisk balanse
mellom markedskrefter og folkevalgt korrigering av mar­
kedet. Dette vil Senterpartiet videreutvikle.
Statens økonomiske politikk er et viktig instrument for
å sørge for langsiktige beslutninger. I dag har børsnoterte
private selskaper og interesser en iboende, nærmest
ubønnhørlig tendens til å prioritere det kortsiktige. I da­
gens økonomiske situasjon framstår det som en av den
moderne markedskapitalismens aller svakeste sider. Stor­
tinget har derfor et stort ansvar for å sikre handlefrihet til
å bruke det offentlige eierskapet i et langsiktig samfunns­
byggende arbeid, altså faktisk bruke det offentlige eier­
skapet som det redskap det skal være. Det å la være å bru­
ke statens eiermakt er for oss i Senterpartiet å gi fra oss
makt på bekostning av allmenne samfunnsinteresser.
Fordeling av aktivitet og en balansert inntektsfordeling
utover i territoriet vårt er en stor utfordring i ethvert de­
mokratisk samfunn som på noen områder i økende grad
blir innvevd i en globalisert markedsøkonomi. Det gjelder
ikke minst i vårt langstrakte land. Regjeringa og spesielt
Forhandlinger i Stortinget nr. 44
44

2006
638 28. nov. -- Finansdebatt
Senterpartiet har som mål at det skal bo folk og drives
virksomhet over hele landet.
Det offentlige har et særskilt ansvar for å tilrettelegge
for moderne kommunikasjoner som binder landet
sammen. Det er på telekommunikasjonsområdet vi har de
største mulighetene og de største behovene for endring. Vi
må snarest få en tilbudsstyrt utbygging av mobil­, fjern­
syns­ og bredbåndsdekning av framtidsrettet kvalitet fram
til alle husstander. Når denne fysiske monopolinfrastruk­
turen -- på linje med den til våre veier og vårt strømnett --
er åpen for alles konkurrerende bruk, medvirker vi til å re­
alisere det beste i vår blandingsøkonomiske tradisjon.
Vårt eierskap i Telenor må brukes for å sikre dette. Et al­
ternativ kan være at fysisk telekommunikasjonsutstyr inn­
går i et eget statsforetak, på linje med eksempelvis Stat­
nett. Dagens manglende utbygging i geografiske områder
hvor utbygging ikke er forretningsmessig lønnsomt, kom­
binert med parallelle linjer i bystrøk, er ikke god sam­
funnsøkonomi, men innebærer store velferdsmessige tap.
Vi må bli flinkere til å så. Det er lett å høste.
Våre områdevise fortrinn gjennom rike naturressurser
og en kunnskapsrik befolkning må systematisk videreut­
vikles. Både for store deler av næringslivet og for en be­
folkning som lever i et barskere klima enn de fleste i andre
deler av Europa, er det avgjørende viktig å ha stabil og
sikker energiforsyning fra fornybare kilder som gir oss et
økonomisk fortrinn internasjonalt. Satsingen i statsbud­
sjettet på fornybare energikilder er svært gledelig, men
ikke tilstrekkelig når vi kjenner behovet for å redusere
forbrenninga av olje i næringslivet.
Gjennom dette budsjettet kraftsamler Regjeringa for
fellesskapets velferdsinteresser. Det er en viktig ny kurs,
som det er stor oppslutning om langt utover regjeringspar­
tienes rekker. Kommunenes tilrettelegging for bedre sko­
le, barnehage og eldreomsorg blir økonomisk mulig å re­
alisere gjennom Regjeringas budsjett. Få med høy inntekt
roper lenger etter mer skattelette. Regjeringas prioritering
er framtidsrettet og gledelig.
Som følge av svært store geografiske avstander, mange
unge familiers ønske om å bo mer landlig og en bygdebe­
folkning som har tradisjon for og kunnskap om å bosette
og forvalte hele landet, har vi spesielt store og avgjørende
utfordringer i å redusere avstandsulempene både for næ­
ringsliv og for befolkning. Nasjonal transportplan oppfyl­
les i år når det gjelder vei og bane. Det er en viktig etap­
peseier, men ikke noe mer, for behovet for vedlikehold av
baner, kaier og veier er enormt, samtidig som mange dis­
trikter ikke har sett snurten av nyinvesteringer på flere ti­
år.
Norge skal videreutvikle sin åpenhet mot det interna­
sjonale samfunn og samtidig sikre herredømme over res­
sursene i eget hus. All erfaring fra andre lands ensidige
satsing på internasjonalisering viser at det er en glatt stein
å stå på. Samfunn står tryggere på sin egen plattform, hvor
en har herredømme over naturressursene og fører en aktiv
eierskapspolitikk, med tilhørende plikter og rettigheter.
I Senterpartiet står hjemfallsinstituttet når det gjelder
våre vannkraftverk fjellstøtt. Dette må uansett utfall av
behandling i EØS­avtalens organer videreføres som i dag,
da det sikrer det norske fellesskapets råderett over en
framtidsrettet og stadig mer verdifull fornybar energikil­
de. Da EØS­avtalen ble inngått, ble det positivt sagt at den
ikke skulle berøre vårt lovverk for eierskap til kraftverk.
Regjeringa må nå gi klar beskjed til de viktigste unions­
landene om at vi oppfyller våre energiforpliktelser gjen­
nom stabile og store leveranser av olje og gass. Vi skal
ikke påtvinges utsalg av vår vannkraft.
Et viktig kjennetegn ved Norge er samarbeidsforholde­
ne i arbeidslivet. Vi må ikke oppgi vår modell forankret i
hevdvunne norske verdier som respekt og jambyrdighet
mellom ulike fag og ansvar i arbeidslivet. I dagens ar­
beidsliv er det etter Senterpartiets oppfatning en for stor
import av overdreven tro på ledelsens betydning. Framti­
das nøkkel til å lykkes vil tvert imot ligge i respekt for uli­
ke gruppers kompetanse og interesser og samarbeid på
tvers av disse. Dagens utvikling i retning av sosial dum­
ping er et skritt tilbake til en tid vi trodde vi hadde lagt bak
oss. Spesielt har situasjonen innenfor deler av bygg og an­
legg samt renhold vært i fokus.
De fleste familier erfarer i sin midte at noen føler seg
utsatt for en urettferdig konkurranse på arbeidsmarkedet.
Som et hverdagseksempel kan nevnes en drosjesentral i
Drammen hvor det nå bare er én etnisk norsk drosjeeier
igjen. Inntektssituasjonen er som følge av myndighetenes
konkurransepolitikk slik at det bare er våre nye lands­
menn som finner det økonomisk forsvarlig å arbeide i næ­
ringa. Vi får altså en segregering i arbeidslivet. Noen yr­
ker skal ikke tilrettelegges for å være økonomisk gode
nok for etnisk norske ungdommer. En slik utvikling må vi
motarbeide.
Vi trenger ikke nå en ytterligere liberalisering av tje­
nestesektoren, slik eksempelvis EUs tjenestedirektiv leg­
ger opp til. Det vi derimot trenger, er konkrete tiltak for å
få lovlydigheten tilbake i alle deler av arbeidsmarkedet.
Det snakkes ofte om svart arbeid og useriøse selskaper for
å beskrive problemene vi strir med i deler av arbeidslivet.
Dette blir, slik Senterpartiet ser det, for milde begreper for
å beskrive sakens realiteter. Dette handler i mange sam­
menhenger om en kamp mot økonomisk kriminalitet, der
mektige bakmenn står bak -- alt fra hvitvasking av penger
og trafficking til import av arbeidstakere på slavekontrak­
ter.
Gjennom tiltakspakken mot sosial dumping har Regje­
ringa allerede kommet med tiltak. Arbeidstilsynet har fått
utvidet sanksjonsmyndighet, bl.a. til å utskrive tvangs­
mulkt. I tillegg skal tilsynet få økte ressurser. Det innføres
krav om ID­kort på norske byggeplasser. Senterpartiet vil
gi honnør til det arbeidet som fagbevegelsen gjør ved å ta
fatt i forholdene på den enkelte arbeidsplass. Spesielt gjør
Fellesforbundet en stor innsats.
Nicholas Stern har nettopp levert en veldokumentert
rapport om klimaendringene til den britiske regjering. Det
er ikke lenger tvil hos dem som vil ta innsikten inn over
seg. De vitenskapelige bevisene er nå entydige og overbe­
visende: Klimaendringene er en alvorlig global trussel.
Det er et akseptert prinsipp at forurenser skal betale.
Men nivået må stå i forhold til de samfunnsmessige virk­
ningene, og ikke bare målt etter økonomenes regnestyk­

28. nov. -- Finansdebatt 639
2006
ker. Avgifter, kvotehandel og reguleringer må kombineres
med positive incentiver. Lokalsamfunn, bedrifter og folk
flest må få mulighet til å tilpasse seg nye og mer framtids­
rettede løsninger.
Mangfold er viktig i naturen, i finansverdenen, i næ­
ringslivet og i arbeidsmarkedet. I Senterpartiet er vi opp­
tatt av at en framtidsrettet miljøpolitikk ikke skal få nega­
tive konsekvenser i form av et ensidig næringsliv, og der­
med et ensidig arbeidsliv. Vi må ikke innrette oss slik at
norsk økonomi hovedsakelig kommer til å bestå av en
høyteknologisk og effektiv petroleumssektor i tillegg til
offentlig og privat tjenestesektor. Det vil være et elendig
politisk håndverk, noe denne Regjeringa ikke vil være be­
kjent av.
Det kan ikke være tvil om at en rekke av miljøproble­
mene kan løses ved fornyelse av teknologi og produk­
sjonsløsninger. Som land har vi en stor mulighet for å få
en betydelig andel av dette markedet med framtidsrettet
miljøteknologi. I min hjembygd, Øvre Eiker, er OSO, som
lager varmtvannsberedere, et glitrende eksempel på dette.
Et stabilt, langsiktig familieeierskap og dyktige arbeids­
folk skaper et stadig mer energieffektivt produkt, med et
stort internasjonalt marked.
Det er sentralt å avveie de ulike interessene. Vi er i dag
inne i en lånefinansiert etterspørsel på privatmarkedet
som skaper betydelige problemer. Det er et tema vi må gå
sterkere inn i.
Vår internasjonale satsing i budsjettet er forbilledlig.
Vi viser at vi vil dele med andre. Vi viser vår internasjo­
nale solidaritet.
Til slutt: Etter Senterpartiets syn er Regjeringas bud­
sjett et nøkternt, ansvarlig og godt budsjett, som viser
kursendring på viktige områder. Mange har store forvent­
ninger til det videre arbeidet med å oppfylle Soria Moria­
erklæringa. Det er en fordel for Regjeringa å ha utålmodi­
ge støttespillere som inviteres til å se helheten og delta i
debatten om prioriteringene. Da vil vi også kunne utmeis­
le nødvendige kursendringer på flere viktige samfunns­
områder.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jørund Rytman (FrP) [12:11:05]: En ny svensk un­
dersøkelse viser at den svenske grensehandelen med mat­
varer er mange ganger større enn eksporten av mat fra
Sverige til Norge, og den har en enorm betydning for
svensk landbruk og matindustri. Det er altså ikke så vel­
dig hyggelig lesning for norsk jordbruk og matindustri.
Jeg lurer på om representanten er enig i at hvis norske
alkoholavgifter og norsk matmoms hadde vært lavere, slik
at disse varene ble billigere, hadde grensehandelen gått
ned. I så fall: Hvorfor gjør ikke representanten noe med
dette?
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:11:44]: Det er ganske
opplagt at dersom prisene på alkohol og mat i Norge og
Sverige hadde vært like, hadde grensehandelen vært til­
nærmet null.
Det som imidlertid er spørsmålet, er avveiinga av and­
re hensyn i forbindelse med dette. Vi har i Norge valgt å
ha høye alkoholavgifter, noe som, når andre land har ek­
sperimentert med å sette dem ned, har vist seg å være en
klok politikk. Vi vil ha en viss forskjell i alkoholavgiftene
i Norge og Sverige, i hvert fall så lenge Norge står utenfor
Den europeiske union.
Når det så gjelder moms på matvarer, er ikke Senter­
partiet tilhenger av en økning i matvaremomsen. Det er
imidlertid en del av det budsjettforliket som er inngått. Vi
står ved det som der er foreslått. Etter Senterpartiets syn
kunne den økninga av momsen vært på andre produkter,
med mindre negative resultater, men slik ble det.
Gunnar Gundersen (H) [12:12:57]: Det kunne vært
moro, siden representanten Lundteigen drar fram taxisjå­
fører, å spørre ham om hvor mange nordmenn som pluk­
ker jordbær i norske åkrer, men det skal jeg ikke gjøre.
Det ser ut som om Senterpartiet er langt unna en del
prinsipper de vanligvis slåss for. SkatteFUNN­ordningen
skal strammes inn. Det rammer småbedriftene rundt om­
kring i Distrikts­Norge veldig hardt. Delegering av konse­
sjonsmyndighet til kommunene når det gjelder mikro­ og
minikraftverk, avvises. Men på ett område er man relativt
forutsigbar, og det er at friheten til bonden avvises konse­
kvent. Jeg refererer bl.a. til diskusjonen om delingssaker
her i Stortinget.
Det Senterpartiet ikke tar inn over seg, er at dødsbo er
i ferd med å bli den største eiergruppen i norsk landbruk.
Man ser tydelig at den politikken som har vært ført, ikke
har virket, og at mer penger heller ikke hjelper. Senterpar­
tiet står for en politikk som stort sett gir motsatt resultat
av det man ønsker. Det burde da være tid for å se på ting
med nye øyne, og kanskje Senterpartiet skulle gå inn i en
liten sjelegranskning.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:14:03]: Det som Re­
gjeringa gjør når det gjelder SkatteFUNN­ordningen, er
en beskjeden justering av regelverket. Det innebærer bl.a.
at taket for personalkostnader og indirekte kostnader set­
tes til 500 kr pr. time, og at inntil 1 850 timer kan godkjen­
nes pr. person. Jeg syns ikke det er noen urimelig presise­
ring av regelverket for SkatteFUNN, kanskje tvert imot.
Det er slike presiseringer som gjør at SkatteFUNN­ord­
ningen kan føres videre som en robust ordning.
Når det så gjelder friheten til den norske bonden og
dem som arbeider med jorda, bør det være et tankekors for
partiet Høyre at så få utøvere i den næringa som en her
ønsker å omfavne, viser tillit til partiet. Det må være noe
grunnleggende feil med hva en sier og hvordan yrkesutø­
verne sjøl oppfatter det. Høyres politikk fører til mer
statsstyre, ved at markedsprisene går ned.
Bjørg Tørresdal (KrF) [12:15:13]: Kristelig Folke­
parti er glad for at mange av de kuttene som Regjeringen
og Senterpartiet gjorde i budsjettforslaget, nå er reversert.
Spesielt gjelder dette folkehøyskolene, samlivskurs i regi
av frivillige organisasjoner og tilskudd til bygging av for­
samlingshus og bedehus. Disse kuttene kom i et budsjett­

2006
640 28. nov. -- Finansdebatt
forslag som hadde mer penger å fordele enn vi noen gang
har hatt. Derfor er det rart at Regjeringen kutter i frivillig­
hetsarbeidet. Kristelig Folkeparti er opptatt av at dette
ikke må skje igjen. Frivillig sektor gjør en fantastisk jobb
og får mye ut av pengene.
Mitt spørsmål til Senterpartiet blir: Kan folkehøysko­
lene og de frivillige organisasjonene risikere nye og ufor­
klarlige kutt i neste runde? Eller: Hva vil Senterpartiet
gjøre for å unngå at det skjer?
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:16:09]: Jeg er glad for
spørsmålet. Jeg føler det også slik at spørsmålet viser en
tillit til Regjeringas satsing gjennom kulturløftet, så der er
vi enige.
Det som var sentralt for Regjeringa og som er sentralt
for Regjeringa ved behandlinga i Stortinget, er å lytte til
de reaksjoner som vi får. Blant annet kom det sterke reak­
sjoner på de områdene som representanten Tørresdal her
refererer til. Jeg tror at den erfaring som regjeringspartie­
ne i Stortinget og Regjeringas medlemmer har gjort i den­
ne saken, tilsier at det ikke skal bli et tilsvarende opptrinn
ved kommende budsjett. Der har vi lært hvordan vi skal
innrette oss.
Lars Sponheim (V) [12:17:02]: Jeg skal i min re­
plikk ikke komme inn på de åpenbare avstander det måtte
være gjennom det -- på mange ulike politikkområder --
samfunnssyn som Per Olaf Lundteigen på vegne av
Senterpartiet her gir uttrykk for, og det modernister i Ar­
beiderpartiet og til dels i SV måtte gi uttrykk for. Det er
verdt en studie. Jeg forstår også at man i budsjettarbeidet
i Regjeringen må bruke forlik. Det er åpenbart at det er
stor avstand. Jeg skal ikke spørre om det.
Jeg skal heller ikke spørre om ønsket om å få Telever­
ket tilbake igjen. Jeg vil avvente Regjeringens forslag før
jeg vil ta den debatten.
Det jeg derimot vil spørre representanten om, dreier
seg om et ord han innførte i behandlingen av revidert na­
sjonalbudsjett i vår, nemlig at det er en «systemfeil» i
norsk økonomi som må rettes opp, idet han sa at en «også
må regne med å møte en beskatning» -- altså i neste års
budsjett -- «som korrigerer denne systemfeilen som vi har
i økonomien i dag».
Det er ganske avgjørende og viktig når en finanspoli­
tisk talsmann for regjeringspartiene varsler en systemfeil
i økonomien som må rettes opp.
Kan jeg få be om en leseveiledning i hvor i budsjettet
denne systemfeilen blir rettet opp?
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:18:10]: Det er interes­
sant at Venstres finanspolitiske talsperson tar fatt i dette
temaet. Det tyder på at representanten har tatt inn over seg
at vi har en spesiell utfordring med et fritt kapitalmarked
over grensene, hvor vi i en situasjon med et anstrengt ar­
beidsmarked i Norge i tillegg har en skattepolitikk som
innebærer at det er et ubegrenset fradrag for privatperso­
ners gjeldsrenter. Det innebærer altså at når privatperso­
ner tar opp mange, mange millioner kroner i lån, så vil
alle renteutgiftene komme til fradrag i inntekt. Etterspør­
selen etter kapital vil gjennom dette øke sterkt, og vi får
altså en aktivitet knyttet til privat sektor i deler av landet
som er svært høy. Det er et tema som en bør gå nærmere
inn i, som en ikke finner forslag til i dette budsjettet, men
som enhver økonom etter hvert ser at det er grunnlag for
å debattere videre.
Ulf Leirstein (FrP) [12:19:19]: I sommer registrerte
jeg at representanten Lundteigen var veldig på hugget,
bl.a. i media, i forhold til å få fram et synspunkt om at vi
nå burde bruke mer oljepenger i norsk økonomi, spesielt
rettet mot investeringer. Spesielt nevnte Lundteigen, etter
det jeg klarte å få med meg, at det var behov for ytterligere
større investeringer i forhold til veier og infrastruktur, og
at han ønsket å bruke mer oljepenger til det.
Nå konstaterer vi at representanten Lundteigen er med
på dagens flertallsinnstilling. Betyr det at den grensen
som Regjeringen nå har satt i forhold til bruken av olje­
penger, er den grensen som også representanten Lundtei­
gen etterlyste og er enig i, eller er det slik at representan­
ten Lundteigen var opptatt av å drive en form for dobbelt­
kommunikasjon, hvor han lover velgerne mer penger til
disse formålene, mens han når han skal inngå forlik i Re­
gjeringen, uten problemer gir dette på båten?
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:20:08]: Regjeringa og
staten har to viktige investeringsområder. Det ene er For­
svaret, og det andre er samferdsel. På samferdselsområ­
det, som befolkningen er svært opptatt av, har Regjeringa
for første gang levert det standpunkt at en bevilger i hen­
hold til Nasjonal transportplan. Det var Senterpartiets
etappe. Det er vi svært godt fornøyd med. Det er noe som
vi vil videreutvikle.
Når det så gjelder oljepengebruken, står vi ved det som
er handlingsregelen, og det den innebærer, samtidig som
vi hele tida ønsker å fokusere på hvordan det offentlige
disponerer sine penger. Og etter vårt syn bør vi framover
se i retning av større investeringer, for det gir en framtids­
rettet kommunikasjon, noe som er helt nødvendig. Men
alt skal balanseres, noe som Fremskrittspartiet dessverre
ikke gjør.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Lars Sponheim (V) [12:21:30]: La meg først få gi noen
kommentarer til replikksvarene fra representanten Lund­
teigen, som er en av regjeringspartienes finanspolitiske
talsmenn. Det vi her fikk høre, var at hans egne tanker om
at en bør fjerne adgangen til å trekke fra renter før skatt
beregnes, ennå ikke er lagt vekk av Regjeringen, men ar­
beides videre med, dette i kombinasjon med en situasjon
hvor vi åpenbart er i en periode med internasjonal opp­
gang av renten, og hvor mange av oss -- og stadig flere --
frykter at vi skal få en rød­grønn renteøkning på toppen av
det. Folk der hjemme som er glad i huset sitt, og som er
glad i arbeidsplassen sin, bør merke seg det.
La meg likevel begynne med å si at det må være veldig
fint å være finansminister i Norge, for sjelden er det en

28. nov. -- Finansdebatt 641
2006
mer takknemlig oppgave enn det vi ser akkurat nå. Veks­
ten i norsk økonomi er stor, sysselsettingsveksten er re­
kordhøy, og arbeidsledigheten stuper. Det er det flere som
skal ha æren for, også finansministeren, som har lagt store
deler av SVs økonomiske politikk til side. Men det er ikke
tvil om at det vi først og fremst ser, er resultater av den
forrige regjeringens bevisste økonomiske politikk gjen­
nom fire år. Etter mitt og Venstres skjønn er dette også den
rette politikken for å bringe landet videre: gode rammevil­
kår for norsk næringsliv, videreføring av skattereformen,
satsing på innovasjon og forskning, på en god skole og en
framtidsrettet utdanningspolitikk og en aktiv miljøpoli­
tikk hvor næringsutvikling og miljøvennlig atferd gjensi­
dig er avhengig av hverandre og blir et konkurransefor­
trinn for Norge.
Sjelden har grunnlaget for å gjennomføre viktige og
riktige endringer i norsk politikk vært bedre enn det vi ser
nå. Oppgaven vår er å sikre velferden til generasjoner
etter oss, sikre en bærekraftig utvikling og utvikle det næ­
ringslivet Norge skal leve av når oljealderen en gang tar
slutt. Det krever endringsvilje. En slik endringsvilje ser vi
dessverre få spor av i Regjeringens forslag til statsbudsjett
for 2007. Den aktive næringspolitikken er avgrenset til å
gi skattefritak for ansatte på Hurtigruta. Det er ingen spor
av satsing på framtiden -- på skole, utdanning og forsk­
ning. En ny giv i miljøpolitikken er i beste fall status quo:
Noe går i rett retning, noe går i feil retning.
Det kan virke som om det å bringe skattenivået tilbake
til 2004­nivå, er Regjeringens aller viktigste prosjekt. Re­
sultatet blir at skatteskruen strammes for folk med nor­
male inntekter og normale boliger, samtidig som det fa­
ses inn rekordmye oljepenger i den offentlige økonomi­
en. Dette er en kombinasjon som jeg frykter medfører et
sterkere press på rente og kronekurs enn det som er nød­
vendig. Det rammer norsk næringsliv, norske kommuner
og ikke minst familier i etableringsfasen. Det er, for å si­
tere en ikke ukjent arbeiderpartipolitiker, dobbelt urett­
ferdig.
Når en regjering har rekordmye penger å bruke på
statsbudsjettets utgiftsside, er det åpenbart at mye må bli
bra. Derfor støtter Venstre mange av Regjeringens for­
slag, og det er grunn til å gi ros for vilje til å fortsette opp­
trappingen av bistanden. Det er grunn til å gi ros for en re­
kordstor satsing på jernbane, selv om medaljens bakside
er at det delvis finansieres av kutt i bevilgninger til trikk,
buss og bane i storbyene. Det som bekymrer meg, er imid­
lertid at det ikke finnes vilje til å satse på framtiden i et så
ekspansivt budsjett: Skole, utdanning, forskning og mor­
gendagens næringsliv blir i beste fall avspist med smuler,
om det i det hele tatt er noen positive signaler i Regjerin­
gens opplegg når vi også tar i betraktning alle nærings­ og
forskningsfiendtlige skatteforslag.
Jeg må få gi uttrykk for en lett forvirring også. Tidlige­
re har representanter fra regjeringshold hevdet at det ikke
står på vilje, men på penger når det gjelder satsing på
forskning og høyere utdanning. Hadde vi bare hatt litt mer
penger, skulle vi satset også her, ble det sagt etter at bud­
sjettet ble lagt fram. Hva skjer så når Regjeringen ikke
bare får litt mer penger, men om lag 4 milliarder kr mer i
nye anslag? Ikke én krone mer til forskning og utdanning.
Så var det altså viljen og ikke pengene som var avgjøren­
de allikevel -- eller at noen sov i timen. Kunnskapsminis­
ter Djupedal fikk seg jo til å hevde i spontanspørretimen
sist onsdag at de nye anslagene som framkom i Regjerin­
gens tilleggsproposisjon overhodet ikke dreier seg «om
noen andre politikkfelt enn akkurat det feltet som går på
sykelønn».
Det er ikke akkurat et kvalitetstegn for landet å ha en
kunnskapsminister som mener at 4 minus 2,8 er lik 0.
Representanter for regjeringspartiene vil i denne de­
batten sikkert skryte på seg stor vilje til samarbeid med
Stortinget gjennom en slags felles forståelse med Kriste­
lig Folkeparti om å endre på 105 mill. kr i budsjettet. Det
er i og for seg greit nok og bra, men det er grunn til å på­
peke at det stort sett dreier seg om påplusninger til ulike
tiltak som både Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet har i
sine alternative budsjetter.
I vårt alternative budsjett omprioriterer vi i Venstre i
underkant av 7 milliarder kr i forhold til Regjeringens for­
slag. Vårt alternativ vil gi en netto skatte­ og avgiftslette
på 434,8 mill. kr og en mindrebruk av oljepenger på en
halv milliard kr. Venstres alternativ innebærer derfor
mindre press på rentenivå og kronekurs enn det Regjerin­
gen legger opp til.
Venstres budsjettforslag gjenspeiler satsing på våre fire
hovedsatsingsområder: miljø, småbedrifter, sosialt ansvar
og skole. Venstres hovedsatsing og største utgiftsøkning
er innenfor utdanning og forskning, med over 1,4 milliar­
der kr. Regjeringens «hvileskjær» på dette feltet er etter
vårt skjønn uakseptabelt. Hovedlinjen i Venstres skatte­
opplegg er mer skatt på forbruk og på helse­ og
miljøskadelig atferd og mindre skatt på arbeid og næ­
ringsliv, i tillegg til at enkelte særgoder knyttet til spesiel­
le grupper fjernes.
For Venstre er det et mål at Norge skal bli en første­
klasses kunnskapsnasjon. Dette forutsetter at man sikrer
gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring,
høyere utdanning og forskning. Derfor foreslår Venstre en
samlet styrking av forsknings­, universitets­ og høyskole­
sektoren på vel 1,1 milliarder kr utover Regjeringens for­
slag. Og vi foreslår å øke Forskningsfondet med 40 milli­
arder kr, noe som vil gi 1,5 milliarder kr mer til forskning
hvert år.
For Venstre er det åpenbart at framtidens velferdssam­
funn avhenger av et nyskapende næringsliv. Norge må ha
bedrifter som lykkes i den internasjonale konkurransen.
Gode vilkår kommer ikke av seg selv -- det krever satsing.
En slik satsing vises igjen i Venstres alternative budsjett.
Vi bedrer de sosiale ordningene for gründere og selvsten­
dig næringsdrivende for å få flere kvinner til å satse på
egen næringsvirksomhet, vi har flere målrettede skatte­
forslag, bl.a. økte avskrivingssatser og bedring av Skatte­
FUNN­ordningen. Vi foreslår reduserte gebyrer til
Brønnøysund og satsing på næringsrettet forskning.
Venstre er av den oppfatning at velferdssamfunnet må­
les etter hvordan vi tar vare på de svakeste. Det er ikke
god velferdspolitikk å gi mer til alle, god velferdspolitikk
er å hjelpe enkeltmennesker som trenger det. I Venstres

2006
642 28. nov. -- Finansdebatt
budsjettforslag starter vi to viktige reformer: offentlig fi­
nansiert tannhelse og en prøveordning med borgerlønn for
langtidsmottakere av sosialhjelp. I tillegg har vi målrette­
de satsinger på tiltak for rusmisbrukere, økt satsing på re­
habilitering for å få flere inn i arbeidslivet raskest mulig,
og økt støtte til enslige foreldre og bostedsløse. Dessuten
øker vi støtten til dem som adopterer barn til 1G, og gir
rett til pappapermisjon til fedre der mor ikke har jobbet
nok til at slike rettigheter automatisk inntreffer. Vi fore­
slår også å utvide fedrekvoten med én uke, og registrerer
at Regjeringen heller ikke her følger opp sine egne løfter
fra Soria Moria. Vi foreslår dessuten at Norge skal ta imot
500 flere kvoteflyktninger fra FN enn det Regjeringen
foreslår.
Venstre har som mål at Norge skal være en moderne
miljønasjon. Regjeringens forslag til budsjett har enkelte
gode tiltak for et bedre miljø som Venstre støtter, og dess­
verre enkelte mindre gode forslag som Venstre i sitt alter­
nativ sørger for å rette opp. Blant annet styrker Venstre
satsing på miljøovervåking, barskogvern, kulturminne­
vern og opprydding av gift i fjorder. I tillegg foreslår vi å
heve vrakpanten med 1 000 kr for å stimulere til en bedre
og mer miljøvennlig bilpark, og vi styrker belønningsord­
ningen for kollektivtrafikken med 75 mill. kr, der Regje­
ringen foreslo kutt.
Det er åpenbart at Regjeringen snakker med minst to
tunger i miljøpolitikken. Et eksempel på dette er støtten til
organisasjonen «Folkeaksjon ny rovdyrpolitikk». Det SV­
ledede Miljøverndepartementet avslo støtte fordi organi­
sasjonens mål ikke var i tråd med nasjonale mål og inter­
nasjonale forpliktelser, mens regjeringspartiene nå har
funnet ut at organisasjonen kan få støtte fra det senterpar­
tiledede Landbruksdepartementet, for der er det sikkert
noen andre nasjonale mål enn i Miljøverndepartementet.
Det høres iallfall slik ut.
Til slutt: Jeg er oppriktig bekymret for faren for over­
oppheting av norsk økonomi og dermed en høyere rente
enn det som er nødvendig. Derfor foreslår Venstre å bruke
litt mindre av de ekstrainntektene Regjeringen har fått til
disposisjon etter at budsjettet ble lagt fram. Vi mener at
det er bedre å være føre var enn å drive en kortsiktig poli­
tikk som har en ukjent kostnadsside om ett eller to år. Jeg
håper at finansministeren er noe mer nyansert i sitt syn på
utfordringene i norsk økonomi enn kommunalminister
Åslaug Haga, som i Politisk kvarter mente at skillelinjene
i norsk politikk når det gjelder satsing på mer eller mindre
velferd, går på om man vil bevilge en halv milliard mer til
kommunene eller en hel milliard mer til kommunene enn
det Regjeringen selv den 29. september mente var mer
enn tilstrekkelig. Det er grunn til å minne om at 1 pst. ren­
teøkning innebærer en ekstra kostnad for landets kommu­
ner på 800 mill. kr. Derfor er Venstres alternative budsjett
bedre tilpasset utfordringene i norsk økonomi, både på
kort og lang sikt.
Jeg vil til slutt ta opp de forslagene Venstre har frem­
met i innstillingen.
S o l v e i g H o r n e hadde her overtatt president­
plassen.
Presidenten: Representanten Lars Sponheim har tatt
opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Rolf Terje Klungland (A) [12:31:49]: Jeg er en en­
kel mann fra landet som liker enkle ting, og jeg har alltid
likt representanten Sponheim. Men av og til kan det bli for
enkelt.
Representanten Sponheim har som kjent tidligere vært
landbruksminister, og han reiste da rundt i Norges land og
snakket om hvor viktig det var å produsere lokale merke­
varer som var så gode at de faktisk kunne bli eksportartik­
ler. Er det derfor han vil kutte i støtten til eksport av norsk
ost?
Men verre er det at det kuttet han foreslår, er en del av
jordbruksoppgjøret. Er det slik at den tidligere landbruks­
ministeren vil kutte midt i året i en inngått avtale? Og i
forhold til økonomien: Er det ikke nettopp handlingsrege­
len, som Arbeiderpartiet foreslo og fikk vedtatt, som har
medført den lave renten? Noen ganger kan retorikken bli
for enkel.
Lars Sponheim (V) [12:33:09]: Jeg vet ikke om jeg
skal delta i et stortingsmesterskap med representanten
Klungland om hvem som er mest enkel. Det får vi legge
til andre arenaer enn selve stortingssalen.
Men til de konkrete spørsmålene vil jeg først si: Venst­
re foreslår å kutte i eksportstøtten til norsk ost. Det gjør vi
etter å ha fått gode råd gjennom det finansminister Kristin
Halvorsens parti gjorde i sitt siste alternative budsjett, og
som er i samsvar med det som er Rolf Terje Klunglands
egen regjerings politikk i forhold til WTO, nemlig at
Norge skal fjerne eksportstøtte for ost. Vi vet at de for­
handlingene kanskje tar av til våren. Jeg tror det vil være
et meget offensivt tiltak om Norge går foran og viser vilje
til faktisk å gjøre det, ikke bare snakker om det, slik som
det er frykt for at en kommer til å gjøre. Rent teknisk kan
det gjøres på den måten som Venstre foreslår, og som også
Kristin Halvorsen foreslo i opposisjon for godt og vel et
år siden.
Når det gjelder handlingsregelen, er den viktig. All ære
til Stoltenberg I­regjeringen som tok det viktige styrings­
initiativet i norsk økonomi. Det er helt avgjørende at den
ligger til grunn for pengebruken framover -- også mindre
pengebruk om norsk økonomi krever det.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [12:34:33]: I Ven­
stres alternative budsjett foreslår partiet at Norge skal
motta 500 kvoteflyktninger i tillegg til det som Regjerin­
gen har foreslått. Det nevnte også Sponheim fra talersto­
len.
Kostnadsberegningen for dette er 32 mill. kr. Statistisk
og erfaringsmessig vil hver kvoteflyktning ta med seg fem
nye familiemedlemmer gjennom familiegjenforenings­
ordningen, så det vi snakker om, er altså 3 000 nye flykt­
ninger som kommer på grunn av de 500.
Norge har i dag allerede store utfordringer med å inte­
grere og bosette de flyktningene som kommer. Vi opple­
ver at svært mange kvoteflyktninger blir permanente tryg­

28. nov. -- Finansdebatt 643
2006
demottakere. Har da Venstre ingen betenkeligheter med
hvor disse 3 000 nye personene skal bosettes, hvordan de
skal integreres, de kulturelle utfordringene dette medfø­
rer, eller hvordan disse skal kvalifiseres for det norske ar­
beidsmarkedet? Eller mener Venstre faktisk at det å ta
imot kvoteflyktninger kun er et økonomisk spørsmål som
avgjøres over statsbudsjettet?
Lars Sponheim (V) [12:35:30]: Først og fremst er det
å øke antall kvoteflyktninger å følge opp initiativ som vi
vet tas av FNs Høykommissær for flyktninger, at landene
må gjøre mer for å kunne ta imot flyktninger som er kvo­
teflyktninger -- også vårt land. Det er en den viktigste be­
grunnelsen.
Vi tror Norge er i stand til å kunne ta på seg en noe høy­
ere andel kvoteflyktninger -- ikke veldig stor, men en noe
høyere andel. Det er Venstres liberale grunnsyn i asyl­ og
flyktningpolitikken.
Jeg er enig med Tybring­Gjedde i at Norge i dag er for
dårlig når det gjelder integrering. Vi har en svær jobb å
gjøre, og det er et paradoks at vi ikke klarer å få til en god
nok bosetting, skaffe arbeid og integrere flyktninger i en
situasjon hvor det er 100 000 ledige jobber i norske be­
drifter. Der har vi en jobb å gjøre. Der tror jeg alle kan bli
bedre. Og så må vi etter hvert, uavhengig av flyktning­ og
familiegjenforeningsveien, kunne føre en offensiv poli­
tikk når det gjelder innvandring av den arbeidskraft Norge
trenger. Det tror jeg vi trenger uavhengig av det som er
flyktning­ og asylveien inn til landet.
Magnar Lund Bergo (SV) [12:36:45]: Representan­
ten Sponheim har tidligere -- etter at budsjettet ble lagt
fram, og også i debatten i dag -- bekymret seg for renteni­
vået i Norge. Han frykter et rød­grønt rentesjokk.
Bekymring for renten er bra, og den deles selvfølgelig
også av den rød­grønne regjeringen.
Partileder Lars Sponheim ber finansminister Kristin
Halvorsen om å dra kraftig i nødbremsen, og han frykter
at vi kan se 10 pst. i løpet av denne perioden med denne
politikken. Han mener at vi burde komme med en peke­
finger om innstramming og ikke gi gass og tenke kortsik­
tig.
Det Venstre så gjør, er å redusere budsjettet med 0,7 pro­
mille. Hva mener Sponheim at en endring på 0,7 promille
vil bety for rentenivået? Er det forskjellen på ansvarlig og
uansvarlig? Når Sponheim snakker om å dra i nødbrem­
sen, vet jeg ikke hvor Sponheim var på toget, om han kom
fra spisevognen eller satt og slumret, men det kan virke
som om han har dratt i kofferthåndtaket og ikke i nød­
bremsen.
Lars Sponheim (V) [12:37:51]: La meg starte med å
si at jeg har prøvd å ordlegge meg nyansert ved å si at jeg
er urolig. Jeg fikk sågar statsministeren til å si i spontan­
spørretimen at han også var en smule urolig for mulighe­
tene for at vi lander feil i denne toppkonjunkturen. Det
burde bekymre alle. Ingen kan være skråsikre på dette, og
jeg har registrert at sentralbanksjefen har økt hyppigheten
når det gjelder varslene om renteøkninger framover. Så
det er nok også en viss uro i Norges Bank. Jeg tror det er
grunnlag for det. Når det sies at Finansdepartementet har
sagt at pytt, pytt, 500 mill. kr betyr ikke noe, da har Kristin
Halvorsen klart å spre et virus i Finansdepartementet.
Dette er helt fremmed i forhold til det jeg har opplevd
gjennom mange år, med en kamp ned til hver siste milli­
on, og det har betydning for norsk økonomi. Jeg har rett
og slett ingen tro på at det er Finansdepartementets fagli­
ge råd at halve milliarder ikke betyr noe. Dette betyr noe,
og det er i så fall et varsel om at nå må vi gå inn for en myk
landing i en toppkonjunktur som kan få store konsekven­
ser for folk der ute.
Jeg får anledning, sammen med representanten Lund
Bergo til å følge denne utviklingen i årene framover.
Presidenten: Presidenten må be representantene for­
holde seg til taletiden.
Lars Peder Brekk (Sp) [12:39:14]: Først vil jeg kom­
mentere Sponheims svar på representanten Klunglands
replikk når det gjelder statsstøtte til eksport av ost, for det
finnes ikke statsstøtte til eksport av ost. Det betales av
melkeprodusentene selv gjennom omsetningsavgift på
melkeprodukter, og dermed blir inndekningsforslaget fra
Venstre feil, slik vi ser det.
Men det jeg har lyst til å kommentere spesielt, er at vi
registrerer at Venstre i sitt alternative budsjett går imot
Regjeringens forslag til forbedringer innenfor skogfonds­
ordningen, som av skognæringens organisasjoner blir be­
skrevet som en gjeninnføring av skogpolitikken i Norge.
Selv om det er beklagelig at Venstre går imot denne vikti­
ge distriktssatsingen, er det kanskje ikke så overraskende
siden det var Venstres landbruksminister Sponheim som
måtte fronte nevnte avvikling av skogpolitikken i sin tid.
Hva er Venstres tiltak for å øke nødvendig avvirkning i
norsk skogbruk når de ikke vil bruke skogfondsordnin­
gen? Eller er det slik at Venstre ikke ønsker å satse på
skogbruket som viktig distriktsnæring?
Lars Sponheim (V) [12:40:15]: Først til dette med
statsstøtte: Det er klart at i WTO­sammenheng er den
støtte som gis for å redusere prisene ved eksport av norsk
Jarlsberg­ost, å anse som statsstøtte -- som en del av et
samlet landbrukspolitisk regime hvor det gis enorme
overføringer til melkebøndene. Det er en riktig og god po­
litikk. Den regjeringen Lars Peder Brekk representerer
her i denne sal, har forpliktet seg til å fjerne denne støtten,
som i WTO­sammenheng er statsstøtte. At det finnes tek­
nikk for å gjøre det, er helt åpenbart. Jeg har vist en måte
å gjøre det på, etter kopi fra SV: via ymsepost og land­
bruksforhandlinger å ta ut støtte tilsvarende dette beløpet
og forutsette at den samme omsetningsavgift reduseres
-- et nullsumsspill for bonden og et minusbeløp for jord­
bruksoppgjøret. Og så øker Venstre f.eks. avskrivnings­
satsene for maskiner fra 20 til 25 pst. og reduserer for­
muesskatten også for bønder, slik at inntektsvirkningene
er mer positive enn det Regjeringen presenterer.
Så til skogfondsordningen -- som jeg ikke rekker å sva­
re på.

2006
644 28. nov. -- Finansdebatt
Torgeir Michaelsen (A) [12:41:25]: Jeg må vel kun­
ne si at oppsummert er Sponheims innlegg en blanding av
jammerdal og ros til Regjeringen. Jeg velger å legge mest
vekt på det siste og registrerer at Sponheim og Venstre
langt på vei er kommet regjeringspartiene i møte gjennom
det alternative budsjettet, og at de befester posisjonen sin
som et reelt sentrumsparti. Der det spesielt kommer til sy­
ne, er når det gjelder skatte­ og avgiftsopplegget generelt,
hvor Venstre denne gangen nøyer seg med beskjedne
390 mill. kr i samlede skatte­ og avgiftsreduksjoner, noe
som står i en relativt pussig kontrast til de siste års skatte­
og avgiftsmas da Sponheim hadde makt.
Men jeg tror nok også at Sponheim er enig med meg i
at de reelle motsetningene ligger i den økonomiske poli­
tikken mellom Fremskrittspartiet og de andre partiene her
på Stortinget. Tidligere i denne debatten gikk jo Høyres
Jan Tore Sanner oppsiktsvekkende langt i å avlyse en nær­
mest eksperimentell politikk fra Fremskrittspartiet i en
mulig alternativ borgerlig regjering på et senere tids­
punkt, hvis det skulle la seg gjøre. Er Sponheim villig til
å gå like langt som Jan Tore Sanner i å avlyse Fremskritts­
partiets overbud og løfter til velgerne i en eventuell fram­
tidig regjering, hvor man skal bruke 20 milliarder, kanskje
30 milliarder kr ekstra?
Lars Sponheim (V) [12:42:35]: Til den første delen
av replikken vil jeg si at i tillegg til en mindre beskatning
på knapt en halv milliard går Venstre i sitt budsjett inn for
et skatteskifte i en størrelsesorden på rundt 3 milliarder
-- etter vår tradisjonelle vei med skatt på forbruk og mil­
jøskadelig forbruk og mindre på arbeid. Det er ikke minst
viktig i en tid hvor det er mangel på arbeidskraft.
Så til utfordringen når det gjelder Fremskrittspartiet:
Det er mer naturlig å ta en replikkrunde med Fremskritts­
partiet, men jeg vil på et generelt grunnlag si at Venstres
stolte tradisjon i denne sal i langt over 100 år har vært å
stå for nøkternhet og forsiktighet. Vi kommer heller til å
praktisere en føre var­holdning i den økonomiske politik­
ken og bruke mindre penger enn det vi tror er forsvarlig,
enn å gjøre det motsatte. Det kommer aldri til å oppstå en
parlamentarisk eller en annen situasjon som skulle tilsi at
vi skal gå på bekostning av det prinsippet. Det kan jeg ga­
rantere.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Statsråd Kristin Halvorsen [12:44:02]: Det er gans­
ke interessant lesing å sette seg ned med finansinnstil­
lingen for 2007. Jeg skal komme litt tilbake til hvordan
jeg ser bildet blant de politiske partiene, også i forhold til
opposisjonen. Men først vil jeg konsentrere meg om å si
hva som er hovedretningen i det budsjettet som Regjerin­
gen har lagt fram for 2007.
For det første er det viktig å se det store grepet som vår
regjering har tatt for å prioritere fellesoppgaver framfor
skattelette. Når opptil flere talere fra opposisjonen er me­
get høye og mørke og prioriterer nye områder med stor
glød, burde de jo ha kuttet 12 milliarder kr først, for ver­
ken Høyre, Kristelig Folkeparti eller Venstre ville hatt
12 milliarder kr hvis deres økonomiske opplegg for
2006 hadde gått gjennom. Vi har altså sørget for et hand­
lingsrom ved å komme oss tilbake til 2004­nivå på skatt,
som gir oss 12 milliarder kr mer neste år, og året etter,
og som gjennom denne stortingsperioden gir ca. 50 mil­
liarder kr mer til velferd. Det er det store valget. Egentlig
burde vi bedt Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
starte med å kutte 12 milliarder, så kunne de begynne å
snakke om hva de skulle prioritere, med mindre de vil
kaste hele den forrige regjeringens økonomiske politikk
rett i bøtta.
Den store satsingen på fellesgodene dreier seg om å
sikre en kommuneøkonomi som gjør det mulig for alle de
som har påtatt seg tillitsverv lokalt, å sette seg ned og be­
gynne å diskutere hvor de skal satse neste år, istedenfor de
rundene de til nå har hatt år ut og år inn under den forrige
regjering, som dreide seg om hvilke basseng de skulle
tømme, hvilke bibliotek som skulle ha kortere åpningsti­
der, og hvor mange lærere de skulle si opp. Det er en ny
kurs. Nå er det mulig å sitte og diskutere hvordan de skal
plusse på. Vi ser rundt omkring i mange kommuner at det
blir omsorgsarbeidere og lærere av dette. Jeg har til gode
å få en telefon -- eller en sjekk -- fra ordførere fra Høyre,
Kristelig Folkeparti, Venstre eller Fremskrittspartiet, som
sier at nå ble det litt mye her, jeg sender noen kroner i re­
tur. Dette er en endring i velferdspolitikken og den økono­
miske politikken som er godt mottatt av flere enn de rød­
grønne.
Det har aldri vært satset så mye på barnehager i noe
budsjett, eller vært en så stor økning på barnehager i noe
budsjett. Vi har nå sjansen til i løpet av 2007 å komme i
mål med et løfte som småbarnsforeldre har ventet på len­
ge, nemlig å få til full barnehagedekning og den friheten
det er å kunne velge en god barnehageplass for sine barn
innenfor en økonomisk ramme. Det er utrolig viktig, ikke
bare fordi foreldre trenger å ha et trygt sted der barna kan
være mens de selv er på jobb, men fordi det å investere i
kunnskap og utvikling for de yngste er en av de viktigste
grunnsteinene vi kan gi et menneske for livet videre.
Det er også slik at vi har satt av betydelige midler til
ulike tiltak for integrering og for å bekjempe fattigdom i
løpet av dette budsjettet, fordi nettopp det at alle kan del­
ta, er en viktig del av investeringene i framtiden.
Jeg var senest i forrige uke på besøk i Ole Brum Bar­
nehage i Stovner bydel i Oslo, som nå har gratis kjernetid
for fire--fem­åringer. Det betyr at mange minoritetsbarn
kommer seg i barnehagen og får kjennskap til norsk kultur
og norsk språk. Det er viktig for framtidens verdiskaping.
Til dem som litt foraktelig snakker om barnehager som
om det skulle være en uting å satse på kunnskapsmessig,
og at det bare er universiteter som teller, må jeg virkelig si
at de burde sette seg inn i alt vi har av forskning når det
gjelder hva grunnlaget i de første leveår betyr.
Fellesskap er altså en stor og viktig overskrift over det­
te budsjettet. Den neste store, viktige overskriften er den
klare grønne tråden som går gjennom mange sektorer. Det
gjelder når vi foreslår et samferdselsbudsjett som øker in­
vesteringene med 50 pst., og som er det beste jernbane­
budsjettet Stortinget har sett på 25 år. Det gjelder når det

28. nov. -- Finansdebatt 645
2006
for første gang bevilges i hundremillionersklassen til ren­
sing av CO 2 fra gasskraftverk. Da driver vi teknologisk og
miljømessig nyutvikling som hele verden kan få bruk for.
Det gjelder når vi satser på miljørettet bistand. Det gjelder
når vi innfører en NO x ­avgift. Det gjelder når vi legger
om bilavgiftene. Det gjelder også mange andre ting på
budsjettet.
Det er på tide at klimapolitikken og miljøpolitikken får
mye større oppmerksomhet i den økonomiske debatten.
Det er, slik som Nicholas Stern tydelig la fram i sin rap­
port, mye billigere å forhindre og forebygge klimakriser
enn det er å sette seg ned og vente på regningen fra nye
orkaner og nye flommer. Bare forsikringskravene etter or­
kanen «Katrina» er på 100 milliarder US dollar. Det er
nesten like mye som et norsk statsbudsjett, og det er fem
ganger så mye som kravene etter de grusomme ter­
roranslagene mot Twin Tower den 11. september 2001.
Vi har også en historisk satsing på bistand, kombinert
med at vi gjør opp den gjelden som utviklingsland har hatt
til Norge fra den gamle skipseksportkampanjen. Og vi har
en klar, ny dreining når det gjelder fordelingspolitikken.
På to år har denne regjeringen klart å gjøre en større inn­
sats i forhold til å bekjempe fattigdom enn det Bondevik­
regjeringen klarte på fire år. Men vi er ikke i mål i forhold
til å bekjempe fattigdom, det må vi ha som en overskrift
på det vi holder på med hele veien.
Nå har vi et arbeidsmarked som trenger mange men­
nesker i arbeid. Det betyr at mange av dem som tidligere
ble tvunget ut av arbeidslivet, har mulighet til å få en lønn
istedenfor å gå på sosialhjelp eller en lavere trygd. Det er
viktig for å bekjempe fattigdom. Vi må ha det som over­
skrift hele veien.
I tillegg må vi sørge for at skattesystemet fører til en
omfordeling. Det er også en helt tydelig kurs i denne re­
gjeringens politikk. Vi skjerper skattene på toppen. De
som får mest i skattelette, er de med inntekter på mellom
150 000 og 200 000 kr.
Det er riktig at det nå er presstendenser i norsk økono­
mi. Det er riktig at vi skal være veldig forsiktige og på­
holdne med hvor mye penger vi tillater oss å bruke i norsk
økonomi. Det er gledelig at vi har en historisk lav arbeids­
løshet. Utviklingen på arbeidsmarkedet er enda gledelige­
re enn da vi la fram nasjonalbudsjettet. Det viktige fokus
en rød­grønn regjering nå må ha, er å sørge for at en situa­
sjon med lav arbeidsløshet holder så lenge som mulig. For
man har tidligere sett eksempler på at en lav arbeidsløshet
veldig fort går rett opp igjen. Derfor er det så viktig å di­
mensjonere oljepengebruken og lande omtrent der Regje­
ringen har landet. Og omtrent der som Regjeringen har
landet, lander Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti og re­
gjeringspartiene. Det er ingen store endringer på budsjet­
tet fra Venstre og Høyre. Hvis vi ser litt kritisk på et par
inndekningsforslag de har, som seg hør og bør, er det in­
gen som kan se noen forskjell. Representanten Sponheim
trenger ikke å insinuere at jeg sitter og -- hva skal en si --
pynter på faglige vurderinger av andres budsjetter. Svare­
ne fra Finansdepartementet som dreier seg nettopp om
det, er til å stole på.
La oss da se litt nærmere på hva som er situasjonen når
opposisjonen legger fram sine alternative budsjetter. For
det første mener jeg at det er meget oppsiktsvekkende at
vi ikke kan få et meget klart svar fra Høyre på om de, hvis
de skulle få regjeringsmakt igjen etter 2009, vil stille som
et ultimativt krav til Fremskrittspartiet at man ikke beve­
ger seg 30--40 milliarder kr over det som Høyre, Venstre
og Kristelig Folkeparti mener er ansvarlig politikk. For
hvis utgangspunktet er, som Høyre ganske riktig sier, at
hver gang de har forhandlet med Fremskrittspartiet, så har
det skjedd, og vi skreller 37 milliarder kr fra Fremskritts­
partiets alternative budsjett, da er det bare Høyre­politikk
igjen. Da er det ingen påplussinger og bare Høyre­poli­
tikk igjen.
Hvis det skulle være slik at Fremskrittspartiet skulle få
gjennomslag for å legge på 30--40 milliarder kr i forhold
til det som er situasjonen i dagens økonomi, og gjennom­
fører det eksperimentet som Leirstein bebudet her i sted,
så er vi i den situasjonen at hvis renten skulle gå opp
1 prosentpoeng -- det er et meget forsiktig anslag -- og folk
har 1 mill. kr i gjeld, ville det for alle med inntekter under
600 000 kr koste mer at Fremskrittspartiet fikk gjennom­
ført noen av sine påplussingsforslag, fordi skattelettene
deres blir spist helt opp og vel så det.
Så de øvelsene som Fremskrittspartiet prøver seg på
her i dag, om at de letter så mye på skatten og at man der­
for tåler litt mer på renten, det er med respekt å melde bare
sprøyt. Og dette er et forsiktig anslag. Skulle renten gå
opp med 2 prosentpoeng eller 3 prosentpoeng, kan folk
bare doble osv. -- 7, 14, 21. Det er dårlig økonomisk poli­
tikk for folk flest.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ulf Leirstein (FrP) [12:54:41]: Jeg konstaterer at fi­
nansministeren spår om rentevirkningene av Fremskritts­
partiets økonomiske politikk. Jeg konstaterer at ingen fag­
økonomer har begynt å snakke om at renten skal gå opp
verken 2 eller 3 prosentpoeng, som finansministeren insi­
nuerer. Men la nå den debatten ligge foreløpig.
Det er noe jeg har lyst til å ta opp. Jeg konstaterer at fi­
nansministeren nå har brukt sitt embetsverk til å regne litt
på Fremskrittspartiets forslag. Fremskrittspartiet har som
kjent sterkt fokus på effektivisering av offentlig sektor,
spesielt med tanke på å få redusert byråkratiet. Man har
også fått Finansdepartementet til å se på konsekvensene.
Det blir jo på mange måter som å sette bukken til å passe
havresekken å be embetsverket i Finansdepartementet se
på konsekvensene av det å redusere og kutte i byråkratiet.
Svaret er vel gitt på forhånd.
Betyr det altså når man nå har store omstillinger i Skat­
teetaten, at finansministeren i svaret til oss bekrefter at det
ikke skal bety færre årsverk? Er man da komfortabel med
at effektiviseringen i statlig virksomhet ikke skal bety at
det blir færre årsverk, mens Regjeringen skriver i det sam­
me statsbudsjettet at det er et betydelig effektiviserings­
potesial i kommunal sektor?

2006
646 28. nov. -- Finansdebatt
Statsråd Kristin Halvorsen [12:55:46]: Det er vel­
dig oppsiktsvekkende hvis ikke Fremskrittspartiet nå er
klar for at man tar deres egne forslag på alvor. Det har vi
gjort. Derfor har vi gått igjennom hva det vil bety å gjen­
nomføre de kuttforslagene som Fremskrittspartiet har
foreslått når det gjelder Skatteetaten, Tolletaten og Sta­
tens innkrevingssentral, som er Finansdepartementets an­
svarsområder.
Det meget oppsiktsvekkende vil være at man kutter i
årsverk -- det må det bety med den typen kutt som Frem­
skrittspartiet foreslår -- som i veldig stor grad går til kon­
troll i forhold til skatteunndragelser, skattekriminalitet og
smugling. Når vi beregner effekten av det, kan det bety
5--6 milliarder kr mer i skattesnyteri hvis Fremskrittspar­
tiets forslag går igjennom. Så sier Fremskrittspartiet når
vi sier at dette koster årsverk, at det vil føre til så mange
forenklinger at det ikke blir så mye å kontrollere. Vel, vel,
om alkoholavgiftene går ned med noen prosent, kan det
likevel være slik at noen prøver å få med seg hasj og he­
roin over grensen, og det er lurt at det står noen tollere der.
Uansett er det noen avgifter igjen på alkohol.
Uansett er det slik at det skatteopplegget som Frem­
skrittspartiet foreslår, vil kreve kontroll. Så her er det rett
og slett slik at Fremskrittspartiets helt konkrete politikk
ikke tåler dagens lys.
Presidenten: Presidenten vil påpeke at en replikk er
på 1 minutt -- svaret også.
Jan Tore Sanner (H) [12:57:23]: Statsråden tar feil
når det gjelder Høyres skattepolitikk. Det har vist seg at
lavere skatt gir mer til fellesskapet, det øker arbeidstilbu­
det og fremmer verdiskapingen. Det ble også underbygd i
en rapport som ble lagt frem i Danmark i går.
Jeg har imidlertid lyst til å utfordre statsråden på et
tema som interesserer henne, og det er kunnskap i skolen.
I går gikk SVs partileder Kristin Halvorsen ut og beklaget
overfor det norske folk at hun i valgkampen hadde vært
for opptatt av gratis mat og for lite opptatt av kunnskap i
skolen. I dag vedtar vi et budsjett som innebærer at det
kuttes i kunnskap, og at forskning nedprioriteres.
Den botsøvelsen som Kristin Halvorsen gjorde, hadde
det stått respekt av hvis hun hadde tatt konsekvensen av
det. Man må stille spørsmålet når Kristin Halvorsen sier
at hun er så opptatt av kunnskap og forskning: Er det da
utdanningsministeren som har nedprioritert høyere utdan­
ning og forskning, eller er det rett og slett slik at når det
kommer til stykket, så er ikke finansministeren villig til å
prioritere kunnskap og forskning?
Statsråd Kristin Halvorsen [12:58:36]: Det jeg har
sagt til vårt landsstyre i helgen, er at jeg tror at mange mis­
forstod SVs politikk som å være mye mer opptatt av alt
som ikke dreide seg om det faglige innholdet i skolen,
som mat og alle mulige andre ting.
Men det er ikke det samme som å si at det er feil å ten­
ke f.eks. en ny og lengre skoledag for de yngste. Tvert
imot, det står som en målsetting i Soria Moria­erklærin­
gen. Det vi i hvert fall vet helt klart, er at vi har mye igjen
for å investere i noen flere undervisningstimer for de yng­
ste. Det er en av de reformene som nå står foran oss, og
som vi skal klare å få til framover. Da vil vi gjerne se det
sammen med både mat og fysisk fostring osv. Det er kan­
skje den viktigste reformen vi kan få på kunnskapssiden
framover. Det må SV og Regjeringen selvfølgelig også
meget klart begrunne som en meget viktig investering for
kunnskap, ikke for noe annet.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:59:50]: Kristeleg
Folkeparti er oppteke av at små og mellomstore bedrifter
skal ha gode levevilkår, for dette er sjølve berebjelken i
næringslivet vårt. Derfor la me merke til SVs nestleiar,
Øystein Djupedal, sitt svar i eit nettmøte i Dagbladet like
før stortingsvalet i 2005. Spørsmålet var slik: Kva vil SV
gjera for dei private småbedriftene? Svaret lydde:
«Vi vil ha etablererstipend, bedre avskrivingssats
for investering i teknologi og lavere arbeidsgiveravgift.
Det viktigste også for småbedriftene er at det satses
skikkelig på kunnskap. Jeg brenner virkelig for dette.»
Så ser me at i budsjettet strammar SV kraftig inn når
det gjeld småbedriftene sine moglegheiter for forsking og
utvikling, dei seier nei til å gjera generasjonsskifte lettare,
osb.
Mitt spørsmål er: Brann SV sitt engasjement for små­
bedriftene opp i valkampen 2005, eller er det håp om å sjå
eit meir og betre engasjement for verdiskaping i småbe­
driftene i komande budsjett?
Statsråd Kristin Halvorsen [13:00:54]: For det førs­
te synes jeg det er veldig interessant å se Kristelig Folke­
partis alternative statsbudsjett, for det er bare en variant av
det statsbudsjettet som den rød­grønne regjeringen har
lagt fram. Det vitner om en politisk slektskap som er nær­
mere oss enn mange andre partier i denne sal. Represen­
tanten Syversen følte i tillegg at det bruste i hans blod, så
det vil jeg virkelig si at jeg er godt fornøyd med. Så så ille
kan det umulig være, hvis Sørfonn nå skulle ha rett i at
denne jammerdalen stemmer.
For det første har vi et veldig klart fokus i dette bud­
sjettet, og det gjelder det som små og store bedrifter sier
er deres største utfordring nå, nemlig at de trenger ar­
beidskraft. Det er det som først og fremst avgjør om de
kan utvide produksjon, om de kan ta alle de ordrene de
har. Derfor har vi et veldig klart fokus på det.
Det andre klare fokuset, som også er et område der næ­
ringslivet er veldig tydelig hørt av vår regjering, er på
samferdselspolitikken. Det har ikke vært lagt fram et så
godt samferdselsbudsjett på veldig, veldig mange år.
Mange næringsdrivende og småbedrifter, særlig i distrik­
tene, har sagt at det er vanskelige flaskehalser for dem.
Derfor er dét viktige prioriteringer i dette budsjettet
-- og god næringspolitikk.
Odd Einar Dørum (V) [13:02:13]: Statsråden er både
finansminister, partileder i SV og Oslo­representant. Hun
legger fram et budsjett. Etter først å ha hatt 12 milliarder
kr til rådighet, fikk hun en høstgave på 4 milliarder kr.
Hun har systematisk klart å nedprioritere en av de viktigs­

28. nov. -- Finansdebatt 647
2006
te tingene som f.eks. SV og Venstre har felles, nemlig sat­
sing på forskning, det å skaffe oss kunnskap for kommen­
de generasjoner, det å sørge for at vi har grunnlag for det
ufødte næringsliv. Det rammer i hele landet. Men det ram­
mer spesielt hardt i denne delen av landet, f.eks. når det
gjelder SkatteFUNN, som er den ordningen som gir små
og mellomstore bedrifter stor kraft.
Jeg vil si det slik: Først har man 12 milliarder kr, og så
klarer man ikke å følge opp den forskningssatsingen som
SV ville ha i opposisjon, og som Regjeringen har i Soria
Moria. Så får man 4 milliarder kr ekstra -- altså mer enn
det en trenger for å dekke inn sykelønnskuttet -- og så kla­
rer man heller ikke å satse på forskningen.
Er det slik at det ikke bare er evnen, men også viljen
som faktisk ble låst inne i et kott på Soria Moria når det
gjaldt forskningsinnsatsen?
Statsråd Kristin Halvorsen [13:03:17]: Jeg synes det
er overraskende at Venstre har fått et så smalt kunnskaps­
syn siden sist jeg møtte dem i debatter. Det ligger jo en
voldsom satsing på kunnskap i dette budsjettet. Satsingen
på barnehager er ikke noe man liksom fisefint skal flire av
som noe annet enn satsing på kunnskap. Den voldsomme
satsingen på kommuneøkonomien gjelder skole, grunn­
skole og videregående skole rundt omkring. La oss nå i
hvert fall være enige om at det er en viktig del av kunn­
skapssatsingen.
Så er det riktig at det er 1 pst. realnedgang når det gjel­
der universiteter og høyskoler. Men det er også sånn at
Stortinget for kort tid siden fikk en rapport fra Riksrevi­
sjonen som viser at universiteter og høyskoler har 2,3 mil­
liarder kr på bok, og det økte i løpet av det siste året. Det
er noe som man burde være interessert i å se nærmere på.
Så er det ikke sant at det er kutt på forskning. Det er en
økning på forskning. Vi styrker Forskningsfondet, selv
om innsatsen ikke er så stor som Venstre gjerne skulle
ønsket seg.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [13:04:19]: Det var
interessant å høre på statsråd Halvorsens eventyrfortellin­
ger om Fremskrittspartiets politikk. De slår sikkert an i
SVs landsstyre, men man bør være litt mer redelig og litt
mer seriøs når man kommer i stortingssalen. Men jeg skal
la det ligge nå og gå tilbake til handlingsregelen, for det
er interessant. Jeg vil gjerne ha svar, for jeg har mange
ganger stilt Kristin Halvorsen tilsvarende spørsmål.
Regjeringen hevder at den eneste ansvarlige bruken av
oljepenger er 800 mill. kr mer enn hva handlingsregelen
tilsier. Venstre mener at det er 300 mill. kr mer. Partiet
Høyre, derimot, mener at både Regjeringen og Venstre er
uansvarlige. De vil bruke 500 mill. kr mindre enn hva
handlingsregelen tilsier.
Mener statsråden at partiene Venstre og Høyre er mer
økonomisk ansvarlige enn Regjeringen selv er? Mener
statsråden at de nevnte partiers forsiktige bruk av oljepen­
ger går ut over den offentlige velferden? Eller er det slik
som Schjøtt­Pedersen sa fra talerstolen, at dette ikke betyr
noe, fordi skredderøkonomene i Finansdepartementet har
funnet ut at det betyr ingenting å bruke 1,3 milliarder kr
mer eller mindre?
Statsråd Kristin Halvorsen [13:05:29]: Det er ikke
en eksakt vitenskap å prøve å beregne at det finnes akku­
rat 1 million kr som gjør at man på en måte er på overopp­
heting eller ute i fare. Men vi er omtrent der som Venstre,
Høyre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene ligger,
når vi skal føre en ansvarlig politikk for neste år. Så de
som melder seg helt ut av denne debatten, er Fremskritts­
partiet.
Jeg må si Fremskrittspartiet tar veldig lett på hva det
vil bety å bruke 37 milliarder kr mer i norsk økonomi i da­
gens situasjon. Det har ikke først og fremst med hand­
lingsregelen å gjøre. Det har først og fremst med situa­
sjonen i norsk økonomi å gjøre, og at vi mangler arbeids­
kraft. Hvis man prøver å få til aktivitet for 37 milliarder kr
mer, og ikke har folk til å gjøre jobben, blir det veldig lett
slik at renten går opp, at kronekursen styrker seg, og at
kostnadsnivået generelt går opp. Hvis renten går opp med
bare 1 prosentpoeng, og man har 1 million kr i lån, blir det
7 000 kr mer i utgifter for vanlige mennesker. Det er ikke
noen beregning av effekten av Fremskrittspartiets alterna­
tive budsjett, for det ville vært en altfor forsiktig bereg­
ning av en effekt. Men det Fremskrittspartiet nå gjør, er å
gamble med den største økonomiske utgiftsposten for
vanlige folk, særlig de som er i etableringsfasen.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Hill­Marta Solberg (A) [13:07:12]: Etter valget i fjor
høst har vi fått en ny politisk kurs og en ny retning på sam­
funnsutviklingen i Norge. Den rød­grønne regjeringen vil
noe annet med samfunnet vårt enn den forrige regjerin­
gen. Verdiskaping, fellesskapsløsninger og trygge vel­
ferdsordninger for alle er vår ledetråd.
Regjeringens og Stortingets arbeid med neste års stats­
budsjett bidrar til å understøtte landets gode økonomiske
utvikling. Vi fører en ansvarlig økonomisk politikk som
ikke øker presset mot renten. Vi gjennomfører kraftige til­
tak bl.a. innenfor samferdsel, nyskaping og arbeidsmar­
ked for å øke verdiskapingen og sysselsettingen. I tillegg
til den store satsingen på velferdsområder som barneha­
ger og skole, som er viktig i seg selv, legger vi også grunn­
laget for langsiktig økonomisk vekst.
Stortingets budsjettbehandling bekrefter nok en gang
at det eksisterer to viktige og grunnleggende skillelinjer
mellom partiene i den økonomiske politikken. Den første
forskjellen gjelder bruken av oljepenger. Den andre store
forskjellen mellom partiene er prioriteringen mellom
skattelette og utbygging av fellesskapsløsningene.
Et stort flertall av partiene på Stortinget står for en an­
svarlig økonomisk politikk. Kristelig Folkeparti, Venstre
og Høyre har presentert alternative budsjetter som, i likhet
med regjeringens budsjettforslag, ikke øker presset på
renten. I den økonomiske politikken er det ett av partiene
som skiller seg markert fra dette. Det er Fremskrittsparti­
et. Fremskrittspartiet ser ut til å leve i sin egen økonomis­
ke verden. Uten hensyn til økonomiske realiteter eller

2006
648 28. nov. -- Finansdebatt
økonomiske sammenhenger vil partiet øke bruken av ol­
jeinntekter med om lag 23 milliarder kr, pluss sletting av
gjeld til bompengeselskaper og en del andre ting. I en
situasjon med svært høy aktivitet i økonomien, er det bare
én ting å si om dette; det er fullstendig uansvarlig. Frem­
skrittspartiets politikk vil med sikkerhet medføre høyere
rente for husholdningene, for bedriftene og kommunene,
og vil bety redusert sysselsetting i norsk industri.
Den andre store og viktige forskjellen mellom partiene
i den økonomiske politikken er valget mellom skattelette
og utbygging av velferdstjenester. Her finner Høyre og
Fremskrittspartiet hverandre, mens Kristelig Folkeparti
og Venstre ligger nærmere regjeringspartiene. Høyrepar­
tiene fortsetter å foreslå store skattelettelser, med tilsva­
rende reduksjoner av velferden.
Jeg konstaterer derimot at Kristelig Folkeparti og
Venstre ligger om lag på Regjeringens skatte­ og avgifts­
nivå. Det gir selvfølgelig også disse partiene mulighet til
å foreslå satsing på felles velferd. Det er også et uttrykk
for at den viktigste skillelinjen i synet på velferdssamfun­
net fortsatt går mellom høyrepartiene på den ene siden og
partiene i sentrum og til venstre på den andre siden.
Regjeringspartiene satser stort på eldreomsorg, skole,
helse og kultur. Det er historiske løft som gjennomføres,
ikke minst på samferdselssektoren og barnehagesektoren.
Vår regjering holder løftene i Nasjonal transportplan,
både når det gjelder vei, og når det gjelder jernbane. Og
med den storsatsingen som nå kommer på barnehager, er
full barnehagedekning innenfor rekkevidde. Vår regjering
følger opp Kulturløftet, og innsatsen for internasjonal so­
lidaritet og bistand har aldri vært større.
Kommunene er vår fremste velferdsleverandør. Det er
i kommunene at regjeringsskiftet kanskje merkes aller
sterkest. Samlet sett vil oppjusteringen av inntektsansla­
gene innebære at inntekstveksten for kommunesektoren i
2006 og 2007 kan anslås til om lag 18 milliarder kr, hvor­
av 5,5 milliarder kr er økte skatteinntekter i inneværende
år. Dette gir en ny virkelighet for de lokale folkevalgte.
Gjennom de store økningene i bevilgningene til kommu­
nene i år og til neste år kan de styrke velferds­ og om­
sorgstilbudene rundt om i hele landet. Kommunene kan
bygge ut eldreomsorgen og kan ruste opp skolene. Og det
blir altså bygd barnehager i stor stil.
Høyre­ordførere -- og ordførere fra alle partier -- er
selvfølgelig fornøyd med økte overføringer. Høyres ord­
fører Amund Enge i Etne kommune sa til Nationen i for­
rige uke:
«Jeg har vært med i politikken i 15 år. I år er første
gang vi slipper å kutte i budsjettet. Tidligere har vi all­
tid måttet legge ned en skole eller gjøre andre upopu­
lære grep. Årsaken er at staten har sluppet kvelertaket
på kommunene.»
Budsjettet for 2007 viser at regjeringspartiene fortset­
ter å innfri løftet om at de store pengene skal brukes til de
store samfunnsoppgavene. Det er et bevisst politisk valg,
som gir Regjeringen rom for å styrke velferden. Regje­
ringspartiene velger velferd framfor skattelettelser. Det
gir også rom for den betydelige styrkingen av ulike vel­
ferdssektorer.
Regjeringspartiene har ønsket en god dialog med op­
posisjonen. Gjennom Stortingets behandling av budsjettet
har vi kommet til enighet med Kristelig Folkeparti om
mange gode forslag. Spesielt er jeg glad for at stortings­
flertallet styrker frivillige formål som folkehøyskoler og
rusomsorg. Dette får også støtte fra de fleste partiene i op­
posisjonen.
Jeg synes også det er verdt å kommentere at Stortingets
budsjettbehandling denne høsten har foregått i ordnede og
rolige former, uten dramatiske budsjettforhandlinger i
sene nattetimer. Regjeringspartiene har vært lydhøre
overfor næringsliv og organisasjoner som har møtt opp til
høringer knyttet til budsjettforslaget, og også overfor and­
re partier på Stortinget, som allerede omtalt.
Det er flere talere som i dag har pekt på at Norge er ver­
dens beste land å bo i. Det budsjettet som vedtas i dag, er
et viktig bidrag til den videre utbyggingen av det norske
velferdssamfunnet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ulf Leirstein (FrP) [13:14:05]: Jeg registrerer at re­
presentanten Solberg sier at selve budsjettforhandlingen
har foregått i rolige former her på Stortinget. Hvor rolig
det var før budsjettet ble lagt fram i regjeringspartiene,
sier representanten Solberg ingenting om. Det får vi heller
tenke oss til.
Jeg konstaterer at Fremskrittspartiet får en del karakte­
ristikker, bl.a. er vi uansvarlige med vår økonomiske po­
litikk. Det kom ikke som noen bombe at Arbeiderpartiets
parlamentariske leder mener nettopp det. Men jeg konsta­
terer at stadig flere tillitsvalgte og folkevalgte i Arbeider­
partiet faktisk tar til orde for akkurat det samme som
Fremskrittspartiet fremmer forslag om i Stortinget. Blant
annet på Troms Arbeiderpartis fylkesårsmøte, for å ta ett
eksempel, gikk fylkesrådslederen fra Arbeiderpartiet ut
og mente at et var på tide å bruke mer av oljefondet. Han
sier bl.a. at det må være bedre å omforme realverdiene til
veier, rassikring og annen infrastruktur vi trenger for å
bygge framtiden. Jeg har sett flere eksempler fra arbeider­
partitillitsvalgte og ­folkevalgte som mener det.
Anser da parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet tillits­
valgte og folkevalgte i Arbeiderpartiet som hevder det
samme som Fremskrittspartiet, som uansvarlige?
Hill­Marta Solberg (A) [13:15:11]: Først vil jeg si at
grunnlaget for den økonomiske politikken som Regjerin­
gen styrer etter, og som faktisk alle partiene på Stortinget,
med unntak av Fremskrittspartiet, styrer etter, er hand­
lingsregelen. Det er en regel som innebærer at vi hvert
eneste år bruker mer oljepenger. Det følger av handlings­
regelen at vi bruker mer, men innenfor en klar begrens­
ning av hvor mye økonomien kan tåle.
Så spør folk etter mer penger til samferdsel. Ja, Arbei­
derpartiets tillitsvalgte er veldig opptatt av samferdsel.
Jeg må få lov til å understreke at det budsjettet som blir
vedtatt her i dag, faktisk er det første budsjettet der man
innfrir løftene i Nasjonal transportplan. Det var også
Fremskrittspartiets subsidiære standpunkt når det gjaldt

28. nov. -- Finansdebatt 649
2006
samferdsel i forrige periode. At man innfrir løftene til vei
og jernbane, er Arbeiderpartiets tillitsvalgte ute i fylkene
meget godt fornøyd med.
Per­Kristian Foss (H) [13:16:17]: Jeg er enig med fi­
nansministeren og også med siste taler i at det viktigste
med dette budsjettet er hvordan det virker i økonomien,
særlig for folk flest. Bidrar det til å øke rentepresset, eller
til å dempe det?
I et foredrag den 25. januar sa finansministeren:
«I en situasjon med høy kapasitetsutnytting er det
viktig at budsjettpolitikken ikke bidrar til ytterligere
press i økonomien.»
I det samme foredraget varslet hun at man i årene frem­
over kunne ligge under handlingsregelens 4­pst. når det
gjaldt bruk av oljepenger. I det budsjettet som nå legges
frem, gjør man ikke dette, og man varsler at budsjettet vil
øke presset i økonomien. Samtidig gjør man heller ikke
noe for å øke tilgangen på arbeidskraft. Mitt spørsmål til
Hill­Marta Solberg er derfor: Hva har endret seg når det
gjelder presset i norsk økonomi, siden januar i år? Og er
det slik at man nå overlater mer av ansvaret for konjunk­
turstyring til pengepolitikken, altså Norges Bank, hvis
eneste virkemiddel er renteendringer?
Hill­Marta Solberg (A) [13:17:23]: La meg først si
at representanten Foss jo har en fortid som finansminister.
Han har vist seg å være en ganske dyktig spåmann, for da
han satt i Finansdepartementet, skisserte han en renteut­
vikling for flere år framover. Hvis man går tilbake og
sjekker den, har den slått til. Dagens rentenivå er helt
identisk med det som tidligere finansminister Per­Kristian
Foss skisserte som det sannsynlige rentenivået ved utgan­
gen av 2006, slik at det har ikke skjedd noen ting etter re­
gjeringsskiftet som har endret utviklingen av den økono­
miske politikken på dette området, utover det som var tid­
ligere finansminister Per­Kristian Foss' utsikter for rente­
utviklingen.
Per­Kristian Foss (H) [13:18:09]: Så var det svaret,
da.
Hill­Marta Solberg (A) [13:18:11]: Så er det slik at
Regjeringen har lagt fram et budsjett som vi mener er i
tråd med en ansvarlig økonomisk politikk. Det er også
riktig at det kan være år da det er riktig å avvike fra de ek­
sakte 4 pst. i den økonomiske politikken som følger av
handlingsregelen. Det budsjettet som behandles i dag, er
et ansvarlig budsjett, og avviket fra regjeringspartienes
opplegg til Høyres er minimalt og ville ikke hatt noen re­
ell betydning på utviklingen, verken når det gjelder rente
eller andre økonomiske parametere, framover.
Bjørg Tørresdal (KrF) [13:18:49]: Jon Lilletun sa for
noen år siden under budsjettbehandlingen at et godt bud­
sjett var blitt bedre. Kristelig Folkeparti vil gjerne gjenta
siste del av dette. Budsjettet er blitt bedre under stortings­
behandlingen denne gangen, ikke minst når det gjelder
frivillighet.
Men det har ikke blitt bedre for alle. I dag har man an­
settelsesstopp i det statlige barnevernet, som har konse­
kvenser for rekruttering av fosterhjem, bemanning på bar­
nevernsinstitusjoner og oppfølging av kommunale barne­
vernsarbeidere. Køene av barn som trenger tiltak fra bar­
nevernet, vokser. En rapport fra Kommunerevisjonen
viser at barnevernet i Oslo har latt være å sjekke 2 000 be­
kymringsmeldinger.
Kristelig Folkeparti foreslo i sitt alternative budsjett
50 mill. kr mer til det statlige barnevernet, fordi det er
nødvendig. Ser ikke Arbeiderpartiet problemene i det
statlige barnevernet? Hva vil Regjeringen gjøre i forhold
til denne vanskelige situasjonen?
Hill­Marta Solberg (A) [13:19:48]: Først vil jeg jo si
at det ville være veldig ille om partienes håndtering av det
framlagte budsjettet på Stortinget skulle føre til et dårlige­
re budsjett. Vi må vel alltid legge til grunn at når vi gjør
noen endringer i fellesskap her i Stortinget, gjør vi det for
at vi skal oppnå et enda bedre resultat.
Til det som er representanten Tørresdals bekymring:
Det tror jeg er en bekymring som veldig mange deler. Det
er veldig mange urovekkende signaler om utviklingen i
barnevernet. Dette tar Regjeringen på det største alvor.
Det er også foreslått styrking av barnevernet i budsjettet.
Jeg er overbevist om at vi i årene som kommer, må vie
situasjonen i barnevernet betydelig oppmerksomhet, for
her har vi fått mange urovekkende signaler om utviklin­
gen, dessverre.
Lars Sponheim (V) [13:20:47]: La meg først si angå­
ende svaret til representanten Per­Kristian Foss: Siden
den forrige regjeringen la fram sine prognoser, har vi kun­
net registrere at sentralbanksjefen har økt signalene om
hyppigere renteøkninger. Jeg tror at alle vil mene at det er
flere røde lys som blinker i norsk økonomi i dag, enn det
var for et år siden. Det burde nok Regjeringen ha tatt mer
på alvor.
Mitt spørsmål til den parlamentariske leder for det
største partiet går på denne høstens budsjettbehandling.
Jeg regner med at også hun er opptatt av hvordan parla­
mentet behandler budsjettet. Vi har sluppet de vanlige
mindretallsregjeringsbehov for forhandlinger i Stortinget
-- ut og inn av møter på hemmelige steder, som represen­
tanten Solberg og jeg har vært med på noen ganger. Jeg
tror det kan representere en fordel og gi klarhet i skillelin­
jene i politikken. Men vi har sett noe annet i stedet, nemlig
at Regjeringen etter at budsjettet er lagt fram, har gått ut
og inn av tilsvarende møter og forhandlet med partene i
arbeidslivet om endringer i budsjettet. Vi satt i Stortinget
og så på at Stortingets behandling skjedde utenfor dette
hus, til vi fikk en avklaring en måned etter at budsjettet ble
lagt fram. Ser den parlamentariske leder for Arbeiderpar­
tiet betenkeligheter ved denne høstens budsjettbehand­
ling?
Hill­Marta Solberg (A) [13:21:59]: Når det gjelder
det første representanten Sponheim tok opp: Jeg tror fak­
tisk også det er en styrke for Stortingets anseelse at vi

2006
650 28. nov. -- Finansdebatt
greier å gjennomføre budsjetthåndteringen her på en ryd­
dig og ordentlig måte. Det har ikke alltid vært tilfellet ved
ulike regjeringers mindretallsregimer.
Så er det slik at den situasjonen vi hadde i høst knyttet
til sykelønnssaken og IA­avtalen, var spesiell. Men det
viktige er at saken har blitt løst på en veldig god måte, og
en måte som de politiske partiene har vært opptatt av,
nemlig at man skal videreføre og trygge IA­avtalen, sam­
tidig som Regjeringen har gjennomført det som er Regje­
ringens ansvar, nemlig de budsjettmessige konsekvenser
av denne avtalen. Så den saken mener jeg har blitt hånd­
tert på en veldig god måte, og den har ikke på noen måte
skapt problemer for Stortingets budsjettbehandling. Stor­
tinget har fått et saldert budsjett, og det har dannet grunn­
laget for den innstillingen som skal vedtas i dag.
Per­Kristian Foss (H) [13:23:08]: Det hadde vel vært
overraskende om ikke lederen for det største regjerings­
partiet hadde sagt at hun var fornøyd med budsjettbehand­
lingen. Men med respekt å melde har vel støyen bare fort­
satt, men forflyttet seg til andre rom, og kanskje mer blitt
støy mellom regjeringspartiene og mellom regjeringspar­
tiene og Regjeringen enn det man har vært vant til.
Jeg stilte et spørsmål i min første replikk som jeg gjer­
ne vil gjenta, for representanten Solberg svarte ikke på
det. Hva har endret seg siden januar når det gjelder presset
i økonomien, og er det slik at når budsjettet øker innen­
landsk etterspørsel, for å sitere fra budsjettdokumentet,
vil det også øke rentepresset og overlate mer av konjunk­
turstyringen til Norges Bank?
Hill­Marta Solberg (A) [13:23:50]: Først til støyen.
Jeg mener -- det tror jeg faktisk at også partiet Høyre me­
ner -- at vi i dette landet tåler å ha en diskusjon både i Stor­
tinget, utenfor Stortinget, partier imellom osv. Det tåler et
solid demokrati som vårt. Det vil bli veldig merkelig her
i landet den dagen det er musestille, at vi ikke har noen
ting å debattere, og at det som Per­Kristian Foss kaller for
støy, er totalt fjernet fra den norske offentlige debatt. Så
det tåler vi.
Så til budsjettet. Det budsjettet som er lagt fram, er av­
stemt i henhold til den økonomiske situasjonen på det
tidspunkt budsjettet er lagt fram. Det gjøres en referanse
til januar, men det var ikke i januar Regjeringen sluttbe­
handlet sitt budsjett. Det ble sluttbehandlet i august--sep­
tember, og den økonomiske rammen i budsjettet er av­
stemt mot den virkeligheten som Regjeringen så på det
tidspunktet, og som en også mener er et riktig nivå å legge
seg på når det gjelder håndteringen av handlingsregelen.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Erna Solberg (H) [13:25:21]: Jeg fikk behov for å
korrigere en åpenbar misforståelse hos sistnevnte taler. Så
langt jeg kan se, var ikke budsjettbehandlingen i Regjerin­
gen ferdig i august--september. Den var ferdig i begynnel­
sen av november, da de siste delene av den utenomparla­
mentariske forhandlingsprosessen som i år har vært det
viktigste bidraget til budsjettbehandlingen, var ferdig,
gjennom forliket mellom IA­avtale­partnerne.
Jeg skjønner at det er et behov for å snakke pent om
prosesser. Vi har vel aldri hatt en mer spesiell budsjettpro­
sess enn den vi har hatt i høst.
Men Høyre har altså et prosjekt. Vi har et mål for vår
politikk, og det er å bidra til å forme et samfunn som gir
muligheter for alle, for det er det som bidrar til å skape
både den offentlige og den private velferden. Det er det
som bidrar til at mennesker får mulighet til å bruke seg
-- at vi styrker landet, bygger gründerskapet og nyvin­
ningskulturen. Det er det vi som politikere bør stimulere.
Det krever en politikk som gjør det mulig å holde på de
gode arbeidsplassene i dag, samtidig som vi legger grunn­
laget for enda bedre arbeidsplasser i årene fremover.
Verden rundt oss endrer seg hurtigere, og endringene
er mer omfattende enn før. Det er ikke så mange som tar
inn over seg det faktum at fra 1990 til i dag har antallet
mennesker som deltar i verdenshandelen, fordoblet seg,
fra en og en halv milliard til tre milliarder mennesker. Det
som skjer rundt oss, treffer oss med mye større styrke enn
det har gjort tidligere. Det innebærer at vi må endre oss,
og vi kan ikke møte de endringene vi ser ute, ved å stikke
hodet i sanden og håpe at dette går over. Den globale kon­
kurransen kan ikke stenges ute ved hjelp av proteksjonis­
me, isolasjonisme eller tollbarrierer. Det krever en strategi
for fremtidsoptimisme, ikke det jeg opplever at Regjerin­
gen har, en strategi for fremtidspessimisme. Omstilling
trenger ikke å være slutten på noe godt, det kan like gjerne
være starten på noe bedre.
Jeg har tro på at Norge kan hevde seg i den globale
konkurransen, og jeg er optimist på Norges vegne. Jeg tror
vi kan være et av verdens beste land å bo i de neste 20--30
år, hvis politikerne bestemmer seg nå for å ta inn over seg
det som skjer rundt oss, og forbereder oss på det. For det
kommer ikke av seg selv. Vi må fremover bruke de store
pengene våre på å gjøre landet rustet for fremtiden. Mu­
lighetene ligger der i påvente av en politikk som setter oss
bedre i stand til å gripe dem.
Regjeringen har pleid å si at i budsjettet skal vi bruke
de store pengene på de store oppgavene. Men jeg ser stort
sett bare de store ordene på de store oppgavene, og veldig
lite prioritering for fremtiden. Det er også skuffende at
Regjeringen prioriterer forbruk i dag fremfor investerin­
ger for fremtiden. Vi kan ikke vente til vi har full barne­
hagedekning og de barna som går i barnehage nå, kommer
ut i arbeidslivet, før vi innfører kunnskap, krav og kvalitet
i skole og høyere utdanning. Vi kan ikke ta hvileskjær i
forskningsinnsatsen når vi allerede ligger både to og tre
runder bak. Vi kan ikke utsette å realisere kunnskapssam­
funnet når vi vet at Kina og India puster oss i nakken når
det gjelder avanserte ting som nanoteknologi, men også
når det gjelder vare­ og tjenesteproduksjon på mange om­
råder.
Regjeringens politikk skiller seg fra Høyres politikk på
flere punkter, men kanskje det vesentligste punktet er at vi
vil forme fremtiden. Vi stiller oss ikke passive til hvordan
utviklingen rundt oss skjer, vi prioriterer å investere i
mennesker, kunnskap, forskning, innovasjon og infra­

28. nov. -- Finansdebatt 651
2006
struktur. Vi investerer fordi omstilling og endringsvillig­
het også betyr at vi må gjøre mennesker rustet til å klare
seg i dette fremtidssamfunnet. Derfor satser vi på kompe­
tanseutvikling for elever, men også for voksne.
I årene fremover er det enda viktigere enn før at vi lar
alle gode krefter slippe til. Behovet for trygghet og om­
sorg kommer til å øke, og jakten på de gode løsningene
må derfor være viktigere enn ideologiske kjepphester. Re­
gjeringens allergi mot private og frivillige løsninger vil
gjøre det vanskeligere for folk å få et tilpasset tilbud når
de trenger hjelp fra det offentlige, enten det gjelder helse­,
rehabiliterings­, omsorgs­ eller skoletilbud. Hvis vi skal
unngå at folk blir kasteballer i det offentlige, kan vi ikke
la utdaterte prinsipper utkonkurrere fornuftige ordninger,
slik Regjeringen gjør. På mange områder ser vi nå at andre
må presse Regjeringen til å legge de ideologiske kjepp­
hestene til side til fordel for å finne gode løsninger. Høyre
er alltid på side med de gode løsningene, og ikke på de
ideologiske kjepphestenes side.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hill­Marta Solberg (A) [13:30:39]: Jeg vet ikke om
dette berører en kjepphest hos Høyre eller ikke, men jeg
har lyst til å stille representanten Solberg et spørsmål
knyttet til det budsjettet Høyre har lagt fram når det gjel­
der internasjonal solidaritet og bistand.
Høyre var medlem av en regjering som i likhet med
den nåværende regjeringen hadde som mål at man skal
opp på et bistandsnivå på 1 pst., og vi hadde den oppfat­
ningen at den forrige regjeringen, som Høyre var medlem
av, også var veldig opptatt av å hjelpe verdens fattigste.
Når vi nå ser Høyre tilbake igjen i opposisjon, er de litt der
de var før, og lager alternative budsjetter ved bl.a. å kutte
i bistand. De har altså råd til i Høyre å gi skattelettelser,
men finner det likevel nødvendig og riktig å gjennomføre
kutt i bistand til verdens fattigste. Da sitter man igjen med
et spørsmål om det er slik at det faktisk var Kristelig
Folkeparti som holdt Høyre i ørene i den forrige regjerin­
gen, som gjorde at de hadde en styrking av bistand, og om
Høyre nå er falt litt tilbake til gamle synder og lager alter­
native budsjetter ved å kutte i bistand. Det kan i alle fall
ikke være situasjonen i norsk økonomi som har gjort at
Høyre har funnet dette nødvendig.
Erna Solberg (H) [13:32:00]: Jeg er veldig stolt av
det helhetlige opplegget vi har laget i vårt statsbudsjett for
å bidra til utviklingen i den tredje verden. Det er på tre
viktige områder alle utviklingslandene ber om støtte, det
er tre viktige områder som hele den internasjonale opini­
onen snakker om når det gjelder det å skape økonomisk
utvikling i den tredje verden.
Det ene er gjeldslette. Der følger vi Regjeringen -- vi
synes Regjeringen gjør en god jobb med å komme sterke­
re på gjeldslette, og det får de vår støtte til.
Så er det bistand. Vi øker bistanden i forhold til vårt
eget forslag i fjor, men vi øker den ikke så mye som Re­
gjeringen.
Og så gjør vi noe ganske dramatisk annerledes enn det
noen andre partier i denne sal gjør, vi tar det taket som det
fra utviklingsland er bedt oss om å gjøre, nemlig å redu­
sere tollsatsene våre for utviklingsland. I dag er det de 50
fattigste landene som har fri tolladgang til det norske mar­
kedet. Vi sørger for at alle utviklingslandene i løpet av en
trappetrinnperiode neste år kommer til å få fri markedsad­
gang til Norge med hovedtyngden av sine varer. Det kom­
mer til å bidra betydelig mer enn den lille forskjellen det
er mellom vårt opplegg og regjeringspartienes opplegg
når det gjelder utvikling i utviklingslandene målt i bi­
stand. Det er handel de ber om -- mye mer enn bistand.
Dagfinn Sundsbø (Sp) [13:33:31]: Høyre ønsker en
slanking av landbruksbudsjettet og en deregulering av
produksjonen. I forslaget i årets statsbudsjett, som jeg for­
står bare er et første skritt på veien, vil de jo som kjent re­
dusere inntektsnivået med ca. 30 000 kr. Høyre legger seg
nå på siden av -- ja, mange vil faktisk si foran -- Frem­
skrittspartiet i et ønske om å deregulere produksjonen.
I denne sammenhengen har jeg lyst til å spørre om det
som står om tollfritak. Det heter der at det tollfritak man i
dag har for de minst utviklede landene, MUL­landene,
skal utvides til ytterligere 90 land. Mitt spørsmål er: Vil
de 90 landene også innbefatte Argentina og Brasil, og har
Høyre regnet på hvilke konsekvenser det vil få for prisni­
vået på landbruksproduksjonen i Norge og den pris som
norske bønder vil kunne oppnå i markedet?
Erna Solberg (H) [13:34:24]: Dette var jo en interes­
sant debatteknikk.
For det første skal jeg svare på det representanten spur­
te om. Nei, det står også i budsjettalternativet -- hvis man
har lest igjennom det -- at vi unntar sensitive landbruks­
produkter. Ja, det betyr at Argentina og Brasil og latina­
merikanske land vil få markedsadgang, men ikke for det
som må defineres som sensitive produkter, nettopp av
hensyn til at vi ikke skal ha for raske endringer for norsk
landbruksproduksjon. Men jeg synes jo at vi kunne tåle
litt mer import også fra disse landene.
Når representanten forsøker å hevde at vi går foran
Fremskrittspartiet, må jeg spørre: Kan man regne? Frem­
skrittspartiet har fire ganger så stort kutt i landbrukssubsi­
dier som vi har. Vi har ikke sagt at dette er et første skritt
i reduseringen. Vi har sagt at dette er senkningen av nivå­
et, og vi har sagt at det begrunner vi i at vi vil slippe bøn­
dene fri fra mye av de reguleringene som Senterpartiet og
landbruksforvaltningen påfører den enkelte ambisiøse,
fremtidsrettede bonden, og som f.eks. bidrar til at man
legger unødvendige hindringer i veien for samdrift og
andre utviklingstiltak i landbruket.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) [13:35:34]: For
mange av oss er det overraskende å registrere at Høyre sø­
ker å saldere sitt budsjettopplegg nettopp med kutt i bi­
stand -- ikke minst etter at man har vært sammen med
Venstre og Kristelig Folkeparti i en regjering som har hatt
en uttalt ambisjon om å nå det samme mål, på 1 pst., som
også denne regjeringen arbeider ut fra.

Trykt 1/6 2006
2006
652 28. nov. -- Finansdebatt
Så hører jeg representanten Erna Solbergs svar på
spørsmålet fra representanten Hill­Marta Solberg og re­
gistrerer at det til forveksling er likt det svaret som Frem­
skrittspartiet tradisjonelt gir, at man reduserer tollsatser i
stedet for å foreslå bevilgninger. Er det som Høyre her
foreslår i budsjettet, en tilnærming til Fremskrittspartiet
med sikte på å mykgjøre et framtidig samarbeid?
Erna Solberg (H) [13:36:31]: Vi øker bistandsbud­
sjettet med 2,5 pst. neste år. Det er litt mindre enn Regje­
ringen gjør, men det er altså omtrent 8 milliarder kr mer i
bistand enn det Fremskrittspartiet har.
Så svarer vi altså på det utviklingslandene ber om, og
jeg har lyst til å si at jeg er litt forbauset over denne høye
tonen fra dem som ikke svarer på utviklingslandenes
bønn, og som mener at det er bedre at vi bare gir bistand.
Vi sier at vi både skal gi bistand og øke handelen, for når
vi øker handelen samtidig som vi gir bistand, så får det en
langsiktig, god effekt. Hvis vi sperrer landene ute fra våre
markeder og bare gir bistand, fortsetter vi et avhengig­
hetsforhold av bistanden som jeg faktisk tror er veldig
usunt både for nasjonalitetsfølelse, for selvhevdelse og
for selvrespekt i mange av utviklingslandene. Og jeg tror
at over tid er vår utesperring fra markedet også en sikker­
hetsrisiko i forhold til den verdensutviklingen vi ser. Jeg
tror at verdens utvikling blir betydelig bedre av de endrin­
gene vi gjør på tollsiden, enn den blir av den milliarden og
litt mer som de andre partiene har mer i bistand. Den lang­
siktige effekten blir bedre av dette.
Heikki Holmås (SV) [13:37:45]: Jeg kunne også være
fristet til å snakke om de usosiale bistandskuttene som
Høyre legger opp til, de usosiale skattelettene som jeg
mener at Høyre gir, og økningen i barnehagesatsene. Men
jeg kan isteden tenke meg å bruke tiden min på å si at
Høyre skal ha ros for at de faktisk prioriterer. De viser for­
skjellene mellom sin politikk og vår politikk ved å priori­
tere annerledes.
Lars Sponheim var i sted klokkeklar i å understreke at
nøysomhet skulle ligge til grunn for ethvert samarbeid
som Venstre gikk inn i. Jan Tore Sanner var hakket mer ul­
len. Derfor vil jeg stille et veldig enkelt spørsmål til repre­
sentanten Solberg, og det er: Er det uaktuelt for Erna Sol­
berg å gå inn i et samarbeid med Fremskrittspartiet der­
som de krever å få kjøre den form for usosial renteøk­
ningspolitikk som ligger til grunn for deres alternative
opplegg?
Erna Solberg (H) [13:38:58]: Jeg konstaterer at re­
presentanten Heikki Holmås mener at det er usosialt å gi
minstepensjonister i store hus lavere skatt, at det er usosi­
alt å gi folk i fullt arbeid med lave og helt vanlige inntek­
ter skattelettelse, og at det er usosialt å gi handelsåpninger
for utviklingslandene, til tross for at det er det de ber om,
særlig alle de nye latinamerikanske venstresidelederne,
som SV ellers i andre debatter pleier å dyrke så mye. Jeg
synes det er sosialt å bidra til at mennesker kan stå på egne
ben og klare å betale regningene sine, og å sørge for et
skattenivå for vanlige inntekter og for pensjonister med
dårlig økonomi. Det synes jeg er bra.
Vi kommer alltid til å stå for en ansvarlig økonomisk
politikk. Det er en del av den Willochske ryggmargsre­
fleksen i partiet Høyre. Det kommer vi til å gjøre, og det
tror jeg alle samarbeidspartnere vet at vi gjør. Det har vi
gjort i alle de regjeringer vi har sittet i, og det kommer vi
til å gjøre i alle de regjeringer vi kommer til å sitte i i frem­
tiden.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Inge Ryan (SV) [13:40:24]: Vi har fått framlagt det
beste statsbudsjettet i norgeshistorien. Det skyldes natur­
ligvis at vi er velsignet med en masse naturressurser, som
gjør at vi har godt med penger i dette landet. Men det skyl­
des ikke minst at vi velger å gjøre disse naturressursene
om til velferd. Vi omdanner altså naturressursene til vel­
ferd. Det som da preger denne regjeringen, i motsetning
til den forrige, er at vi får en ny retning ved at det er fel­
lesgodene som skal prioriteres framfor privat rikdom. Det
er nok den viktigste endringen i dette budsjettet i forhold
til det budsjettet som regjeringen Bondevik i sin tid la
fram.
I denne salen har det vært tatt mange viktige historiske
beslutninger, og det har vært mange milepæler, om en vil
bruke det ordet. Jeg vil dra fram to milepæler i dette bud­
sjettet. Den ene er at det nå er slutt på at noen står i barne­
hagekø. For noen år siden var det sånn at alle hadde rett til
videregående skole. Nå er det sånn at alle barn kan gå i
barnehage. Og man vil da snakke om det sånn: Før i tida
var det sånn at man stod i barnehagekø. Nå er det sånn at
alle som vil, kan gå i barnehage. Det er en historisk mile­
pæl.
En annen historisk milepæl er at vi har kommet fra ord
til handling i forhold til den største klimatrusselen vi har,
nemlig CO 2 ­utslipp. Vi har snakket om den oppvarminga
som skjer gjennom mange år, vi har kikket på isbreer som
smelter, vi får stadig rapporter fra ulike institutt som sier
at den verste klimatrusselen vi har, er overoppheting, og
CO 2 står for det største utslippet i så måte. Nå har altså
denne regjeringa bestemt seg for å gjøre noe med det, og
man har satt i gang et seriøst, skikkelig prosjekt sammen
med Statoil, der man skal rense CO 2 . Det er ikke bare noe
som kommer Mongstad til gode, det vil også komme en
rekke andre lignende anlegg til gode, både innenlands og
også utenlands. Det er å gå fra ord til handling med å ta
klimautfordringene på alvor.
Så vil jeg ta opp to andre ting som jeg syns er ekstra
gledelig i budsjettet. Det ene er at vi som et av verdens ri­
keste land å bo i -- vi lever jo innerst i indrefileten -- faktisk
klarer å holde fanen høyt for de aller svakeste, for de aller
fattigste, både gjennom at vi er villige til å slette gjeld, og
gjennom at vi er villige til å bruke over 2 milliarder kr ek­
stra, slik at vi passerer 20 milliarder kr i bistand. Jeg må
si at det er viktig at vi faktisk klarer å se forskjellen på den
fattigdommen som enkelte opplever i hjemlandet vårt, og
den bunnløse fattigdommen som vi ser i enkelte utvik­
lingsland. Det er ikke sammenlignbart, og derfor skal vi

653
28. nov. -- Finansdebatt
S 2006--2007
2006
(Ryan)
som et veldig rikt land alltid ha fanen høyt hevet for å gi
så det monner til utviklingsland. Jeg er veldig glad for at
Regjeringa har lagt fram et budsjett som er med på å gi et
formidabelt løft i så måte.
Så må jeg til slutt snakke om den kjepphest som jeg all­
tid har, og det er distriktspolitikk. Distriktspolitikk er ho­
vedårsaken til at jeg er på Stortinget, og for mange SV­ere
er det usedvanlig viktig at vi klarer å utvikle det. Vi vet at
Norge er et lite land, Norge er så lite et land at om vi had­
de samlet hele befolkninga mellom Drammen og Garder­
moen, hadde det fortsatt vært spredtbygd. Den er ikke mer
enn en forstad til London, den befolkningskonsentrasjo­
nen vi har. Men det er jo ikke det som er Norge. Norges
sjel ligger i at vi har klart gjennom mange år å ta vare på
hele bosettinga, fra Nordkapp til Lindesnes. Derfor er det
så bra at vi også i dette budsjettet har klart å gjøre en rekke
viktige løft i distriktspolitikken.
Vi har en nordområdesatsing som er formidabel. Det er
viktig med tanke på en landsdel som er truet med fraflyt­
ting, men det er også viktig med tanke på de strategiske
forhold i nordområdene. Dessuten har man gjennom iher­
dig innsats fra både finansminister og kommunalminister
klart å få tilbake den differensierte arbeidsgiveravgiften
-- det antakelig viktigste distriktspolitiske virkemidlet
som Norge har hatt. Vi mistet det dessverre for noen år til­
bake, og denne regjeringa har ved iherdig jobbing klart å
få det tilbake. Det er meget bra at det er på plass, og det er
veldig viktig for Distrikts­Norge.
Dette budsjettet er et viktig steg i retning av å nå målet
som står i Soria Moria­erklæringa.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Gjermund Hagesæter (FrP) [13:45:40]: I valkam­
pen førte SV ein retorikk om at ein skulle ta dei rikaste,
ein skulle flå dei rikaste med skatt. Mykje tyder på at SV
har endra holdning litt i forhold til det. Det kjem nok av at
SV også er i ferd med å innsjå at kapital og dei rikaste flyt­
tar seg dit rammevilkåra er best, slik at auka skatt for dei
aller rikaste i landet i mange tilfelle kan bety reduserte
skatteinntekter for staten, og altså ikkje auka skatteinn­
tekter. Det er det også ei nyleg publisert dansk undersø­
king som bekreftar.
Derimot har dei med 400 000 kr i inntekt fått auka skatt
i form av at innslagspunktet for toppskatt er underregu­
lert. 65 000 har fått auka toppskatt på grunn av dette.
Spørsmålet mitt til representanten Ryan er om ein person
med i overkant av 400 000 kr i inntekt er ein rik person
som må takast i form av høgare skatt?
Inge Ryan (SV) [13:46:46]: Aller først tror jeg man
må ha forståelse for viktigheten av å betale skatt. Det er
en ting som jeg tror både representanten Hagesæter og jeg
må kunne diskutere i ulike fora. Jeg vet at han vil si at man
skal betale minst mulig skatt, og så skal man ha lite til fel­
lesskapet.
SV er opptatt av at vi skal betale skatt etter evne. En
inntekt på 400 000 kr, som representanten spør om, er en
akseptabel inntekt, og man skal betale skatt i forhold til
den inntekten. Betaler man for mye eller for lite skatt i dag
når man tjener 400 000 kr? Jeg syns man betaler ca. riktig
i skatt i dag når man har 400 000 kr i inntekt. Vi mener at
skatten på de laveste inntektene med fordel kunne vært
noe redusert. Det er noe som vi i SV jobber videre med,
altså at det skal bli redusert skatt på de aller laveste inn­
tektene i åra framover.
Per­Kristian Foss (H) [13:47:51]: Det var hyggelig å
høre at det viktigste representanten Inge Ryan hadde å
glede seg over i distriktspolitikken, var et politisk gjen­
nombrudd overfor EU som skjedde under den forrige re­
gjeringen, slik det også er meddelt Stortinget i flere doku­
menter. Det gjaldt den differensierte arbeidsgiveravgiften.
Mitt spørsmål er imidlertid, når det gjelder distriktspo­
litikken, hvorfor representanten Ryan ikke har anledning
til å glede seg over høyere avskrivningssats for industrien,
som jo næringslivet i distriktene, som andre steder, har
bedt om, og som faktisk også står i SVs program. Finans­
ministeren har svart at dette ikke er aktuelt når det går så
godt som det gjør i økonomien i dag. I dag svarte hun at
når vi nå satser mer på veier, er det ikke nødvendig, og når
arbeidskraft er viktigere, er det heller ikke nødvendig.
Mitt spørsmål er egentlig: Når er det nødvendig i norsk
økonomi å realisere den biten av SVs program som går på
høyere avskrivningssatser for industrien?
Inge Ryan (SV) [13:48:45]: Det er helt riktig, som re­
presentanten Foss sier, at SV har sagt i sitt program at man
ønsker å øke avskrivningssatsene i industrien. Det er ikke
SVs program som denne regjeringa følger til punkt og
prikke, det er Soria Moria­erklæringa som ligger til
grunn, og der ligger det ikke inne at vi skal øke avskriv­
ningssatsene for industrien. Jeg tror at man i en gitt situa­
sjon der næringslivet går dårligere, må ta i bruk en del nye
virkemidler for både industrien og annet næringsliv. Det
gjelder arbeidsmarkedstiltak, det gjelder skattetiltak, og
det gjelder avgiftstiltak. Men akkurat nå går faktisk norsk
industri veldig godt. Jeg vet at representanten Foss tidli­
gere i Stortinget har tatt opp utfordringen med hensyn til
mangel på arbeidskraft. Det er situasjonen i Norge i dag,
og det er viktig at vi faktisk kjøler ned økonomien, slik
som også tidligere finansminister Foss var veldig opptatt
av, når ting går bra i landet.
Jan Sahl (KrF) [13:49:51]: Vi står overfor store ut­
fordringer i årene framover knyttet til et økende antall eld­
re mennesker. Blant de største utfordringene i forbindelse
med dette er å skape en eldreomsorg med kvalitet i inn­
hold og behandlingstilbud og å gi mennesker med funk­
sjonshemning, utviklingshemning eller kronisk sykdom
innflytelse og kontroll over eget liv. Det er ikke et vel­
ferdssamfunn verdig at unge mennesker fortsatt skal bli
plassert på sykehjem. For å klare dette trengs det en for­
pliktende opptrappingsplan med konkrete bevilgninger til
formålet. Da er mitt spørsmål til SV: Vil SV i regjering
være med på å sikre at vi får en forpliktende plan for å
Forhandlinger i Stortinget nr. 45
45

2006
654 28. nov. -- Finansdebatt
møte framtidens omsorgsutfordringer, der omsorgstjenes­
tene har høy kvalitet og brukernes behov settes i høysetet?
Inge Ryan (SV) [13:50:45]: Det er jo ingen tvil om at
en av de store utfordringene vi har, er å klare å dekke be­
hovene i forhold til både pleietrengende og funksjons­
hemmede ute i kommunene. Det er jo nettopp derfor at
man satser så formidabelt på bedre kommuneøkonomi
som denne regjeringa har gjort. Vi har passert langt over
10 milliarder kr i økt satsing på kommunesektoren, og
man har også signalisert at man ønsker å satse videre i åra
framover. For det er jo i kommunene at den desidert størs­
te tjenesteproduksjonen skjer for de gruppene som repre­
sentanten Sahl er opptatt av, så med en styrket kommune­
økonomi legger man til rette for at man kan få gode tilbud
til både funksjonshemmede og pleietrengende i åra fram­
over. Det er klart at behovet er enormt, så å nå helt til
topps slik at alle sammen får dekket det de har krav på og
behov for, er veldig krevende. Men man må hele tida stre­
ve mot å komme så nær målet som mulig.
André N. Skjelstad (V) [13:51:55]: Representanten
Ryan har i lengre tid prøvd å framstille seg som distrikte­
nes talsmann først og fremst. Det var med stor interesse
jeg la merke til det han sa, at dette var det beste statsbud­
sjettet noensinne. Det blir litt pompøst. Det er nesten så
det blir litt OL­aktig, men dog -- la det ligge.
Det som mitt spørsmål til hr. Ryan i denne sammen­
hengen gjelder, er: Med det som nå smekkes inn i kom­
muneøkonomien -- og det kan isolert sett være bra -- fører
det til at i mange av distriktskommunene er kommunen
lønnsledende. Klarer Ryan å se at det er med på å skape
en større sentralisering også internt i kommunene? Er det
ikke en viss uro hos representanten for at dette kan være
med på å skape en sentralisering som kanskje ikke er hen­
sikten?
Inge Ryan (SV) [13:52:49]: Jeg klarer ikke å se at
kommunene er spesielt lønnsledende. I hvert fall har ikke
jeg noe kunnskap for å kunne påstå det.
Det som er viktig for at vi skal unngå sentralisering, er
at vi gjør en del konkrete grep. Den differensierte arbeids­
giveravgiften, som jeg pekte på i mitt innlegg, er et meget
effektivt grep. Vi har fått flere forskningsrapporter som
har gått gjennom hva det er som virker i norsk distriktspo­
litikk. Der har man pekt på at det vi gjør i Nord­Troms og
Finnmark, er effektivt. Det vi har gjort gjennom differen­
siert arbeidsgiveravgift, er effektivt, og det vi har gjort
gjennom Innovasjon Norge, er også til dels effektivt -- det
er litt mer varierende resultater der. For at vi skal hindre
sentralisering, må vi fortsette å ha en del virkemidler der
vi prioriterer og satser på spesielle ting i utkantene. Jeg er
opptatt av at vi ikke må se på det som en subsidiering. Det
er en nasjonal politikk for hvordan vi skal bevare bosettin­
ga i Norge, for det er viktig for hele landet.
Ulf Leirstein (FrP) [13:54:01]: Jeg hørte med stor
interesse på representanten Ryans skryt av alt Regjerin­
gen hadde fått til, og det lover sikkert godt i forhold til
mange av valgløftene som SV hadde. Det er nettopp det
jeg har lyst til å henge meg opp i. Det er et par av valgløf­
tene som jeg faktisk mangler og ikke ser noe til. Det ene
var man veldig klar på. Det gjelder dette med makspris i
barnehagen. Så ser vi nå at SV helhjertet støtter et bud­
sjettforslag hvor maksprisen økes. Man skal nå ta inn flere
millioner kroner fra barnefamiliene i økt makspris.
Det andre var dette måltidet i skolen, som veldig man­
ge foreldre hadde sett fram til. Dette skulle man få gjen­
nomført nå, siden det var veldig høyt på den politiske
agendaen under valgkampen. Kan representanten Ryan
nå gi noen garanti for når man eventuelt kommer tilbake
til dette med skolemåltid? Når vil dette bli innført, og vil
dette være et av valgløftene som man kan se fram til er
innført innen denne valgperioden?
Inge Ryan (SV) [13:54:50]: Jeg tror SV har fått inn­
ført veldig mange av de løftene vi gikk til valg på. Nå har
denne regjeringa sittet ca. 13 måneder, og fram til neste
valg vet vi at det er nesten tre år. Det betyr at vi er veldig
godt i gang med å innfri mange av løftene som SV hadde,
og ikke minst mange av løftene i Soria Moria­erklæringa.
Det er slik at denne regjeringa bygger på Soria Moria­
erklæringa. Der fikk SV betydelig gjennomslag for sin
politikk, som gjorde at vi gikk inn i denne regjeringa. Det
er den som gjelder for Regjeringa. Så vil sjølsagt SV
framover jobbe med en del av sine saker som vi ikke nåd­
de fram med på Soria Moria, både på landsmøter og i di­
verse partiprogram. Slik vil det være for alle parti. Men
for oss er det Soria Moria­erklæringa som gjelder, og der
står det ingen ting om at man skal ha varm skolemat inn­
ført i løpet av denne stortingsperioden.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Siv Jensen (FrP) [13:56:04]: Jeg synes mye av denne
finansdebatten har vært et forsøk fra regjeringspartiene på
å spore debatten bort fra det statsbudsjettet som faktisk
blir vedtatt. I den grad man har snakket om budsjettets
innhold, har det vært floskler og store ord, og i stedet har
man brukt mye tid på å skape et inntrykk av at det er umu­
lig for dagens opposisjonspartier å samarbeide.
Det jeg opplever, er at man her gjør et forsøk på å dek­
ke over sine egne samarbeidsproblemer. Det var et hav av
forskjell mellom SV og Arbeiderpartiet før Soria Moria.
Man ser at selv om man har sittet på Soria Moria og for­
handlet, er det fortsatt et hav av forskjell mellom regje­
ringspartiene på en rekke områder. Den debatten ser vi
daglig. Det er uenighet om forsvarspolitikk, utenrikspoli­
tikk, energipolitikk -- for å nevne noen helt essensielle
områder for nasjonen Norge. Det er et faktum.
Å bruke denne finansdebatten til å forsøke å skape et
inntrykk av at det skulle være vanskeligere for dagens op­
posisjonspartier, eller nærmest forvente at vi skulle ha
kommet lenger enn de rød­grønne partier hadde gjort på
tilsvarende tidspunkt for fire år siden, synes jeg rett og
slett er tåpelig. Jeg synes man burde bruke tid på å snakke
om det budsjettet som faktisk blir vedtatt, for det er det
som kommer til å prege nasjonen Norge neste år -- om

28. nov. -- Finansdebatt 655
2006
man har bevilget nok penger til å bekjempe fattigdom,
som var en av de store sakene, særlig til SV, før valget.
Hva har man gjort for å redusere fattigdomsproblemene
for alle landets minstepensjonister som lever under fattig­
domsgrensen? Jeg synes det er flaut å bo i et av verdens
rikeste land, og så klarer man ikke å gjøre noe for 100 000
pensjonister som lever på et eksistensminimum. Det er
klart vi kunne gjort noe med det. Det er bare å øke min­
stepensjonen. Fremskrittspartiet har foreslått det, og jeg
registrerer at det blir nedstemt i løpet av voteringen i dag.
Det synes jeg er trist.
Hadde man ønsket å gjøre noe med utfordringene i hel­
sevesenet, hadde man sanert gjelden til sykehusene. Man
hadde sørget for å bedre mulighetene for sykehusene til
økt pasientbehandling. Når nær sagt samtlige av våre
sykehus gir uttrykk for at den eneste måten å få dette til
på er å øke den innsatsstyrte finansieringen, synes jeg det
er bemerkelsesverdig at Regjeringen går motsatt vei og
reduserer den innsatsstyrte finansieringen, når man har
bevis for at jo høyere prosentsatsen er, jo mer effektiv er
driften av landets sykehus. Det får Regjeringen redegjøre
for selv.
Så har man prøvd å skape et inntrykk av at Fremskritts­
partiets budsjettalternativ er urealistisk, er på en egen klo­
de, på en egen vidde. Den har jeg lyst til å returnere, sær­
lig til SV, som oppfører seg nå som om de har flere tiårs
erfaring som et statsbærende parti. Jeg synes det er litt un­
derholdende å sitte og høre på SVs talsmenn. Da SV la
frem sine alternative statsbudsjetter, foreslo de bl.a. et kutt
i Forsvaret på 3 milliarder kr, og de mente de kunne inne­
stå for at det var et veldig ansvarlig budsjett. Da var det
parlamentarisk leder Kristin Halvorsen som la det frem.
Nå sier finansminister Kristin Halvorsen at det er helt ure­
alistisk å kunne foreta et kutt i den størrelsen. Dette er i
beste fall et gigantisk voksenopplæringsprosjekt for par­
tiet SV.
Så gikk finanspolitisk talsmann og leder av finansko­
miteen Karl Eirik Schjøtt­Pedersen til angrep på Frem­
skrittspartiet i stedet for å fortelle om Regjeringens bud­
sjett -- igjen en fordekningsmekanisme. Der har jeg lyst til
å ta to av utfordringene. Det første Schjøtt­Pedersen var
innom, var en uttalelse fra meg om at full barnehagedek­
ning ville kommet uansett. Det innestår jeg for. To av
statsrådene som har sittet i denne salen i hele dag, nemlig
finansministeren og kunnskapsminister Øystein Djupe­
dal, var jo arkitektene bak barnehageforliket sammen med
meg og Fremskrittspartiet. Hadde ikke det skjedd, hadde
vi altså ikke hatt den progresjonen i utbyggingen av bar­
nehager. Det var fordi SV og Fremskrittspartiet fant hver­
andre i en sak hvor vi i utgangspunktet stod langt fra hver­
andre, at de andre partiene kom med og man fikk fart i
både utbyggingen av og prissettingen på barnehageplas­
ser. Det synes jeg ikke at Karl Eirik Schjøtt­Pedersen skal
forsøke å bortforklare. Det var jo som en følge av det at
Arbeiderpartiet kom med i det brede barnehageforliket,
og vi er stolte av å ha vært med på det.
Denne debatten bærer preg av store floskler, store ord
og et forsøk på å fordekke det budsjettet som landet skal
styres etter i 2007. Vi skal i løpet av kommende år sørge
for å avsløre mange av de feilvalgene, feilprioriteringene
og feilbudsjetteringene som denne regjeringen nå gjør,
som dessverre kommer til å redusere velferden på mange
områder der Regjeringen selv sier at velferd skal priorite­
res.
L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi­
dentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hill­Marta Solberg (A) [14:01:28]: Vi er mange som
har merket oss at Fremskrittspartiet ikke synes så særlig
om at det blir stilt spørsmål ved deres budsjett i finansde­
batten, men i et replikkordskifte må vel det kanskje være
lov.
Jeg skal spare Fremskrittspartiets formann for å spørre
om den økonomiske politikken, og utfordre representan­
ten Jensen på et helt annet punkt, som, ifølge lesning av
Fremskrittspartiets budsjettforslag, merker seg ut. Kan­
skje er en av de aller største utfordringene kloden står
overfor, klimaendringer. Vi ser dem komme, vi ser dem
komme mye raskere enn noen hadde trodd, og vi får sta­
dig sterkere dokumentasjon på at det henger sammen med
utslipp av klimagasser.
Fremskrittspartiet ønsker jo å komme i regjering, og da
er det interessant å vite hva Fremskrittspartiets formann
mener om disse spørsmålene. I budsjettet framkommer
det følgende: Man kutter drastisk i bevilgningene til jern­
bane. Der skal bilkjøring være alternativet. Det skal sågar
også gjøres billigere. Så skal det ikke gjennomføres ren­
sing av CO 2 . Det er borte i Fremskrittspartiets budsjett.
Miljøverndepartementets budsjett er kuttet kraftig. Man
sanerer hver eneste krone som er til både internasjonal og
nasjonal miljøpolitikk. Hva er Fremskrittspartiets svar på
disse utfordringene?
Siv Jensen (FrP) [14:02:45]: Først må jeg få lov å si
at jeg synes det er veldig gledelig at både regjeringsparti­
ene og andre retter mye oppmerksomhet mot Fremskritts­
partiets politikk. Det betyr jo bare at den blir presentert i
langt bredere skala enn den ellers ville blitt hvis bare vi
presenterte den, så jeg takker for den hjelpen.
Dernest til klimaspørsmålet. Det blir ikke bedre klima
av at vi har et omfattende byråkrati i Miljøverndeparte­
mentet. Det er direkte forbausende at Hill­Marta Solberg
mener det. Men det som kanskje kunne vært et bidrag, var
å fornye bilparken, som ville gjort at flere av oss hadde
hatt råd til å kjøre rundt i miljøvennlige biler til en ansten­
dig pris, og at vi fikk vraket alle de bilene som forurenser,
og dermed hadde fått fornyet bilparken. Det blir det et
bedre miljø av. Det blir ikke mer miljøvennlig energipro­
duksjon i Norge av at vi bruker milliarder av kroner på
CO 2 ­rensing. Kanskje vi heller skulle bruke energien vår
på bokstavlig talt å utvikle nye energiprosjekter der hvor
Norge har rikelige muligheter og anledning til å være i fø­
rersetet i verden -- på å produsere miljøvennlig energi,
som vi har alle forutsetninger for å få til.

2006
656 28. nov. -- Finansdebatt
Ola T. Lånke (KrF) [14:04:01]: I sitt alternative stats­
budsjett går Fremskrittspartiet inn for å etablere et ekstra
utenlandsbudsjett på 7 milliarder kr til tiltak som etter
fremskrittspartiteorien ikke skal påvirke norsk økonomi,
fordi pengene da brukes utenlands. Dette dekker så Frem­
skrittspartiet inn en og en halv gang ved å kutte i bistands­
budsjettet til de fattige i andre land. Dersom hensikten var
å bruke mer penger uten å skade norsk økonomi, henger
jo ikke dette helt sammen.
Men så vil også Fremskrittspartiet bruke 23 milliarder
kr ekstra av oljepengene som skulle sikre våre barns fram­
tid, til mer forbruk hos oss i dag. Fremskrittspartiet har jo
stor tro på at å bruke mer penger i Norge vil føre til bedre
levevilkår her, mens man samtidig ved å bruke mye mind­
re penger på innsats mot fattigdom ikke ser noen som
helst negative effekter der ute. Verdens utviklingseksper­
ter er, som vi vet, enige om at utryddelse av fattigdom i
verden må baseres på gjeldslette, handel og økning av bi­
stand fra de rike land. Hvordan henger dette sammen? Er
det slik at Fremskrittspartiet ikke ser noen hensikt i å bi­
dra til å avhjelpe fattigdom ute?
Siv Jensen (FrP) [14:05:15]: Til det siste først: Også
i Fremskrittspartiets budsjettalternativ foreslår vi faktisk
en økning av gjeldsletten. Vi er for det, fordi vi mener det
virker. Vi er også for økt handel. Vi står her i en motset­
ning til mange andre partier i denne sal som opererer med
en utrolig dobbeltmoral når de ønsker å opprettholde han­
delsbarrierer og handelshindre overfor verdens fattigste
land, som vi selv skal berike oss på og tro at det eneste
som hjelper, er ensidig stat til stat­bistand, som gjerne
havner i lomma på korrupte ledere, i stedet for å komme
ut til dem som virkelig trenger det. Handel har vist seg å
være et effektivt virkemiddel i alle sammenhenger. Da må
vi også sørge for at de fattige landene får ta del i det.
Jeg synes at de som kritiserer Fremskrittspartiets bi­
standspolitikk, først skal gå i seg selv og forklare hvordan
det har seg at 50 år med tradisjonell bistandspolitikk i Af­
rika, bare har gjort det kontinentet fattigere. Noen få men­
nesker har fått hjelp -- det er helt korrekt -- men fattigdom­
men er brutal, og den er synlig. Da må de som går i bre­
sjen for tradisjonell bistand, selv begynne å forklare hvor­
for de vil fortsette med en medisin som åpenbart ikke
virker.
Inge Ryan (SV) [14:06:31]: Fremskrittspartiet har ved
flere anledninger uttrykt at de har et mål om å komme i re­
gjering. Med det budsjettet som Fremskrittspartiet legger
fram her, der de øker det med 23 milliarder kr, frir man
neppe til Høyre. Så har de også et budsjett som reduserer
bistanden med 10 milliarder kr. Da frir man neppe til
Kristelig Folkeparti.
Betyr det at representanten Jensen og Fremskrittspar­
tiet har gitt opp håpet om å få til en regjering på høyresi­
den i Norge?
Siv Jensen (FrP) [14:07:02]: Jeg synes det er røren­
de, jeg, med denne forferdelige omsorgen som både SV,
Arbeiderpartiet og Senterpartiet har vist i denne debatten,
for hvorvidt det lykkes Høyre og Fremskrittspartiet å opp­
nå et samarbeid eller ikke. Den eneste grunnen til at disse
partiene er så opptatt av dette, må jo være den reelle fryk­
ten for å få et regjeringsalternativ som konkurrent. Jeg kan
ikke forstå dette på noen annen måte. Jeg synes faktisk
dette begynner å bli litt underholdende.
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­
partiet hadde enorm avstand mellom seg før de satte seg
ned på Soria Moria og forhandlet, men den avstanden ser
vi jo hver dag ikke er vekk. Det er svære diskusjoner inn­
ad i de samme regjeringspartiene mot hverandre om både
dette og hint. SVs stortingsrepresentanter demonstrerer
ute på plenen istedenfor å sitte inne i stortingssalen. Jeg
synes vi har nok eksempler det siste året på at selv om de
tre partiene har flertall, er ikke samarbeidet på alle måter
så forferdelig vellykket. Det bør kanskje regjeringspartie­
ne ta inn over seg i stedet for å være så rørende opptatt av
et potensielt samarbeid mellom andre partier.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [14:08:25]: Ein raud­
grøn tråd i dette budsjettet er meir pengar til kommunane
og dermed auka kommunalt sjølvstyre. Viss det lokale
sjølvstyret skal ha noka meining, må kommunane og dei
folkevalde der ha økonomisk handlingsrom til å driva po­
litikk og utforma tenestene sine i tråd med det folk lokalt
ynskjer og treng. Senterpartiet meiner meir lokalt folke­
styre fører til meir lokalt tilpassa velferd og dermed til be­
tre velferd.
Ein motsats til dette samfunnssynet er ein sentralistisk
politikk som går ut på at Stortinget øyremerkjer midlar og
overlet til tusen på tusen av byråkratar å styra velferdspo­
litikken. Den lokale nyansen, det spesielle behovet, kjem
då fort i skuggen.
Kor står eigentleg Framstegspartiet i dette spørsmålet?
Er dei einige med oss i at kommunane skal vera drivkrafta
i velferdspolitikken, eller skal staten og byråkratiet styra
langt på veg uavhengig av lokale ynske og forhold?
Siv Jensen (FrP) [14:09:32]: Nå synes jeg Meltveit
Kleppa virkelig brakte opp et interessant perspektiv. Hun
refererte til tusener på tusener av byråkrater. Kanskje hun
skal gå til sin egen regjering og prøve å sette i gang et pro­
sjekt for hvordan vi på en mer effektiv måte kan bruke
folks skattekroner slik at de blir brukt til tjenesteproduk­
sjon fremfor papirflytting og byråkrati. Det er klart at det
er mulig.
Fremskrittspartiet er for det lokale selvstyret. Frem­
skrittspartiet er for at kommunepolitikerne skal kunne rå i
størst mulig grad over de oppgavene de er satt til å styre.
Det er en av grunnene til at vi har vært kritisk til mange
av de innblandingene som Miljøverndepartementet gjør,
som Fylkesmannen gjør, hvor man direkte griper inn i en­
stemmige vedtak fattet av lokale kommunestyrer, og det
burde bekymre Meltveit Kleppa mye mer. Denne saken
har Fremskrittspartiet reist mange ganger, men dessverre
får vi ikke støtte av de partiene som sier at de er opptatt av
det lokale selvstyret.
Og til slutt: Vi er svært opptatt av at de viktigste pri­
mæroppgavene som kommunene er satt til å gjøre, nemlig

28. nov. -- Finansdebatt 657
2006
å ta vare på våre eldre og våre barn, skal prioriteres over
alt annet. Derfor øremerker vi midler til eldreomsorg og
skole.
Lars Sponheim (V) [14:10:49]: Representanten Siv
Jensen og jeg kunne sikkert fort bli enige om at den sitten­
de rød­grønne regjering bør få avløsning ved første anled­
ning. Vi kan sikkert også bli enige om at sannsynligheten
for at det vil skje, er ganske stor. Det ser vi bl.a. på hvor­
dan Arbeiderpartiet godblunker til sentrumspartiene i
denne sal. Det er nok et forsøk på å investere «beyond»
2009.
Det store spørsmålet er: hva så? På denne bakgrunn var
jeg veldig spent på Fremskrittspartiets alternative bud­
sjett. Hvor ligger invitasjonene til det å kunne se noen
endring av det som er avstanden, å lese i budsjettinnstil­
lingen i dag -- ikke det at jeg mener at Fremskrittspartiet
skal utslette seg selv og bli lik de andre partiene, men en
strateg som Siv Jensen har helt sikkert et siktemål der ute
for hvor politikken skal treffe. Kan jeg få en leserveiled­
ning i Fremskrittspartiets budsjett? Hvor er det jeg skal se
etter invitasjoner i dette budsjettet, og hvor er det bevegel­
sene går mot et slikt mulig siktemål?
Siv Jensen (FrP) [14:11:55]: For det første: Jeg me­
ner at eventuelle bevegelser skjer gjennom samtaler og
forhandlinger mellom partiene, ikke gjennom et alterna­
tivt statsbudsjett, som er et bevis for det partiprogrammet
som Fremskrittspartiets stortingsgruppe har gått til valg
på. Vår jobb nr. 1 er å fremme de forslagene vi har gått til
valg på. Alt annet ville vært en hån mot alle våre velgere.
De skal være helt sikre på at vi gjør alt det vi kan for å
ivareta vår politikk.
Men la meg snu dette tilbake til Venstres leder, Lars
Sponheim. Hvor i Venstres budsjett ligger det en invita­
sjon til samarbeid med Fremskrittspartiet? For spørsmålet
blir jo hele tiden stilt den ene veien! Man forventer på en
måte at det er Fremskrittspartiet, og Fremskrittspartiet
alene, som skal nærme seg resten av det politiske Norge.
Men Fremskrittspartiet har altså en betydelig større opp­
slutning enn partiet Venstre. Jeg tror kanskje våre velgere
forventer at vi holder fast på vår politikk, men hvis Lars
Sponheim mener at vi gjennom alternative budsjetter skal
synliggjøre samarbeidsvilje, forventer jeg at det også gjel­
der Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre.
Lars Sponheim (V) [14:13:01]: Jeg svarer gjerne på
det, president.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Represen­
tanten Sponheim får nok høve til å svare seinare i debat­
ten.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [14:13:30]: Sist fredag
var ein spennande dag for mange fjernsynssjåarar. Gjen­
nom hausten har store delar av folket benka seg rundt
TV 2­sendingane fredagskveldane og kost seg med fox­
trot, samba, quickstep og rikskjendisar i kamp om dom­
marane og sjåarane sin gunst. Og fredag vart altså den sis­
te spenninga utløyst i den store dansefinalen.
I Kristeleg Folkeparti har me kalla budsjettalternativet
vårt for «Ein annan dans». Me er ikkje redde for å verta
bydde opp eller å by andre opp til dans på den politiske
parketten. Men i motsetnad til TV 2­programmet kan ik­
kje tilskodarane til budsjettprosessen slå av programmet
viss dei er misfornøgde. Vedtaka i Stortinget får direkte
konsekvensar for kvardagslivet til folk flest. Derfor må
breidda i budsjettet femna om alle, privatpersonar så vel
som næringsliv, offentlege tenester og frivillige lag og or­
ganisasjonar osv.
Kristeleg Folkeparti har ikkje vore ute etter å svartmåla
eller krisemaksimera. På fleire område har me faktisk gje­
ve gode karakterar til Regjeringa sine prestasjonar. Me er
godt fornøgde med at satsinga på bistand held fram. Inna­
for realistiske budsjettrammer er det heller ingen grunn til
å setja strykkarakter på framlegg som gjeld kommune­
økonomi og offentleg infrastruktur.
Men prestasjonane kan forbetrast på fleire andre områ­
de. Satsinga på omsorg er skuffande svak. Løyvingane til
helseføretaka er så stramme at ein med god grunn må
frykta at det vil gå ut over behandlingstilbodet til pasien­
tane. Opptrappingsplanen for psykisk helse vert berre
følgt delvis opp. Mange personar som på grunn av ulike
funksjonshemningar treng omfattande tenestetilbod frå
kommunen, opplever at kommunen må prioritera dei frie
midlane til andre føremål.
Budsjettkapitla om utdaning og forsking liknar vel
meir på ei tung vandring i myrlendt terreng enn på ein fen­
gjande sportsdans. Regjeringspartia har tydelegvis av­
grensa tiltru til at verksemdene sjølve er i stand til å styra
forskinga. Og kutt eller manglande opptrapping av løy­
vingar til universitet, høgskular og stipendiatstillingar
svekkjer utdaningstilbodet og forskingsinnsatsen i høg­
skule­ og universitetssystemet over heile landet.
At kunnskapsministeren og regjeringspartia har eit en­
gasjement for barnehagetilbodet, trekkjer me ikkje i tvil.
At dei tre partia har lagt om barnehagepolitikken i forhold
til kva dei meinte i opposisjon, tek me til etterretning. Og
når det gjeld prioritering mellom dekningsgrad og maks­
pris, så kjem me med ein forsiktig gratulasjon for kurs­
skiftet, men eg vil gjerne etterlysa det same engasjemen­
tet for høgare utdaning og forsking.
I familie­ og oppvekstpolitikken trengst det ein annan
dans! Kristeleg Folkeparti vil gje alle foreldre eit reelt
høve til å velja arbeid i eller utanfor heimen medan borna
er små. Born treng tryggleik og tid i lag med foreldra sine.
Kristeleg Folkeparti vil difor gje borna forkjørsrett. Det
gjer me best ved tiltak som styrkjer familien. Særleg vil
me styrkja fedrane sitt omsorgsansvar gjennom å auka
foreldrepermisjonen med ei veke, øyremerkt til far. At re­
gjeringspartia er mot meir reell valfridom, er vel kjent.
Men eg er overraska og skuffa over at heller ikkje det å
auka farspermisjonen vert prioritert av Regjeringa.
Så må eg få avslutta med nokre ord om den såkalla
«frivillighetspakken». Kristeleg Folkeparti er nøgd med
at dei endringane som regjeringspartia i Stortinget har
gjort i budsjettet, i hovudsak dreier seg om å betra forhol­

2006
658 28. nov. -- Finansdebatt
da for frivillige lag og organisasjonar. Smertefulle kutt i
løyvingane til folkehøgskular og til samlivskurs i regi av
frivillige og i tilskot til private kyrkjebygg er retta opp.
Kapasiteten i rusinstitusjonar åtte av ideelle organisasjo­
nar og stiftingar vert betre utnytta. Dette gjev håp til fleire
rusmisbrukarar. Endringane i budsjettet er ein siger for
frivillig samfunnsinnsats.
Men me er ikkje i mål på dette feltet. Kristeleg Folke­
parti ønskjer framleis å stimulera endå meir til frivillig
innsats. Gåvefrådraget må aukast, og det frivillige barne­
og ungdomsarbeidet på lokalt plan må styrkjast. Me vil
styrkja innslaget av frivillige organisasjonar i bistandsar­
beidet både utanlands og i integreringsarbeidet innan­
lands. Me trur på verdien av levande, frivillig innsats. Di­
for oppfordrar me Regjeringa til å prioritera frivillig ar­
beid også utanom den korte perioden frå statsbudsjettet
vert lagt fram til finansinnstillinga vert avgjeven.
Omsorg, oppvekst og frivillig innsats er hovudinnhal­
det i den politiske dansen som Kristeleg Folkeparti byr
opp til. Og eg kan lova alle dansepartnarar at om dansen
inneheld desse programpostane, skal ikkje Kristeleg
Folkeparti vera den første til å forlata parketten.
Presidenten: Ja, det kjem vel an på musikken.
Det blir replikkordskifte.
Reidar Sandal (A) [14:18:54]: Eg har ikkje tenkt å
stille spørsmål om Kristeleg Folkeparti sine dansetrinn,
sjølv om representanten Sørfonn snakka ein god del om
det.
I finansinnstillinga går Kristeleg Folkeparti inn for å
bruke ein liknande sum av oljepengane som det Regjerin­
ga gjer. Vi ser òg at Kristeleg Folkeparti er det av dei tid­
legare regjeringspartia som utmerkar seg når det gjeld
bruk av skattar og avgifter, ved at dei foreslår å redusere
skatte­ og avgiftsnivået med ca. 170 mill. kr. I sterk kon­
trast til dette finn vi forslaget frå Framstegspartiet om ein
ekstremt høg bruk av oljepengar, som må føre til at det
blir sterkt press på renta og kronekursen. Eg vil derfor
spørje: Meiner representanten Sørfonn at Framstegsparti­
et, som han i førre periode gjorde mange budsjettavtaler
med, fører ein ansvarleg økonomisk politikk?
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [14:20:00]: Eg har jo mest
lyst til å snakka om Kristeleg Folkepartis budsjett, men på
oppfordring kommenterer eg gjerne andre sine.
Eg har respekt for dei ulike partia på Stortinget, med
ulik politikk og med ulik tilnærming til ulike saksområde.
Det eg òg registrerer, er at i den regjeringa som mitt parti
var med i, var det mogleg å finna fram til felles budsjett­
løysingar som me kunne stå godt oppreiste med, òg i sam­
arbeid med Framstegspartiet.
Kristeleg Folkeparti er eit sentrumsparti. Det har me
vore, det er me, og det ønskjer me å vera. Det er med på å
forma vår politikk. Me søkjer dei beste løysingane, der
me kan få mest mogleg gjennomslag for den politikken
som me trur på. Det har me gjort, og det kjem me til å fort­
setja med.
Kåre Fostervold (FrP) [14:21:05]: Kristelig Folke­
parti har i media og i denne sal kritisert ett av Fremskritts­
partiets forslag til å løse den omfattende grensehandelen,
nemlig vårt forslag om å harmonisere norske alkoholav­
gifter med avgiftene i land som grenser til vårt eget. Den­
ne avgiften på alkoholholdig vare er i stor grad med på å
bidra til handelslekkasjen til f.eks. Sverige på godt over
10 milliarder kr. Likevel øker Kristelig Folkeparti denne
avgiften i sitt budsjettforslag. Ser ikke Kristelig Folke­
parti at denne handelen er en stor utfordring for nærings­
livet som holder til langs grensen, og tror ikke represen­
tanten at de skyhøye alkoholavgiftene bidrar til handel
med ulovlige og kanskje farlige smuglervarer, der staten
absolutt ikke har noen kontroll over verken kvalitet, om­
setning eller skatteinntekter?
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [14:21:57]: Grensehan­
del er ei utfordring, men det er òg alkoholproblema. Difor
har faktisk alle siviliserte land ein eigen alkoholpolitikk,
og ingen land blandar næringspolitikken og alkoholpoli­
tikken. Dei utgjer kvar for seg ein fullstendig politikk og
står på kvar sine sjølvstendige bein. Det ser ein i ein god
del land i Europa. Frankrike og Tyskland har ganske nyleg
diskutert å heva alkoholavgiftene for å dempa skadeverk­
nadene av alkoholmisbruk. Mange EU­land diskuterer til­
tak mot promillekjøring. Finland angrar på eksperimentet
dei gjorde med å senka alkoholavgiftene. Dei ser store
konsekvensar av det, noko som vart stadfesta her i salen
for halvanna veke sidan av vår statsminister. Kristeleg
Folkeparti meiner at det er ein så nøye samanheng mellom
pris, bruk og misbruk at me står oppreist med forslaget
vårt om å auka alkoholavgiftene.
Inge Ryan (SV) [14:23:09]: Jeg er ikke noen stor­
danser. Derfor har jeg store problemer med å se forskjel­
len på den dansen som Regjeringa danser, og den dansen
som Kristelig Folkeparti presenterer for oss.
Det er altså 0,3 pst. i forskjell på budsjettforslaget til
Kristelig Folkeparti og forslaget til Regjeringa. Det er en
mikroskopisk forskjell. Derimot er det veldig stor for­
skjell på budsjettforslaget til Kristelig Folkeparti kontra
Høyres, og ikke minst på Kristelig Folkepartis kontra
Fremskrittspartiets.
Mitt spørsmål til representanten Sørfonn blir derfor: Er
man mer bekvem med det budsjettforslaget som Regjerin­
ga legger fram, er man mer fortrolig og enig i det, enn
med det budsjettforslaget som det tidligere regjeringspar­
tiet Høyre la fram, og det Fremskrittspartiet nå legger
fram?
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [14:23:56]: Eg må inn­
rømma at kunnskap om og erfaring med dans heller ikkje
er mi sterkaste side.
Når det gjeld økonomisk politikk og samarbeid, har
me, som eg sa i eit tidlegare replikksvar, vår politikk. Me
søkjer løysingar der me får mest mogleg gjennomslag for
vår politikk.

28. nov. -- Finansdebatt 659
2006
I den regjeringa som me var med i i førre periode, viste
det seg at det var mogleg å finna gode kompromissløysin­
gar der me kunne stå godt oppreist. I motsetning til det
som me ser no, vart diskusjonane førte internt i regje­
ringskvartalet, og me stod samla om det me vart einige om
gjennom gode prosessar. No er me i ein annan situasjon,
no er me i opposisjon, og me, på lik linje med andre op­
posisjonsparti, fremjar og viser vår politikk.
Erling Sande (Sp) [14:25:06]: Kristeleg Folkeparti
har eit engasjement for frivillig sektor. Det har vi òg i Sen­
terpartiet. Og regjeringspartia har styrkt frivillig sektor på
fleire område, ikkje minst har den styrkte kommuneøko­
nomien vore viktig for det frivillige kulturlivet. Vi veit at
Kristeleg Folkeparti har gode intensjonar for frivillig sek­
tor, men vi opplevde i førre periode at også Kristeleg
Folkeparti var med på kutt i løyvingane til viktige frivil­
ligheitsområde, slik som studieforbunda og den viktige
frifondordninga.
Så spørsmålet til representanten Sørfonn, for å bruke
hans eigen retorikk, er: Kan Kristeleg Folkeparti love ein
annan dans -- og auka støtta til frifondordninga for barn og
unge og støtta til studieforbunda i tida framover?
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [14:25:47]: Me ser på
heile frivillig sektor som viktig, med alle sine ulike ele­
ment og avskyggingar -- om eg kan bruka eit slik uttrykk --
og me ønskjer mangfaldet. Kanskje er det her forskjellen
er størst når det gjeld den førre regjeringa og denne, nem­
leg at me ønskte -- og me ønskjer -- å dyrka eit mangfald
framfor å styra, i form av sterkare statstilskott, ein del av
utviklinga i frivillig sektor. På alle område kjem me til å
sørgja for at frivillig sektor skal ha gode levevilkår òg i
tida som kjem, same kva for sektor det dreiar seg om.
Marianne Aasen Agdestein (A) [14:26:43]: Kriste­
lig Folkeparti har en sterk røst når det gjelder solidariteten
til de fattige både i inn­ og utland. Derfor er jeg glad for
at Kristelig Folkeparti støtter Regjeringens økning i bi­
standsbudsjettet. Men vel så viktig som årlig økning er
hvordan vi bruker disse pengene, noe jeg antar represen­
tanten Sørfonn også er enig i. Her må vi bli bedre og mer
effektive. Men ikke alle partier er enig med oss i at vi har
et såpass høyt nivå på bistandsbudsjettet som vi ser i neste
års budsjett. At Fremskrittspartiet har et annet syn på bi­
stand, er vi vel kjent med, men hvordan stiller Kristelig
Folkeparti seg til at den tidligere nære samarbeidspartner
Høyre kutter 1,4 milliarder kr i bistandsbudsjettet?
Hva mener Kristelig Folkeparti om den nye måten bi­
standspolitikken er utformet på i Høyres budsjettforslag, i
form av kutt på 1,4 milliarder kr, men med 200 millioner
kr mer i redusert toll?
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [14:27:38]: Bistand er
veldig viktig. Me ser på det som ei rein symbolhandling
for eit rikt land, men det er mykje meir enn det, og det er
realitetane som betyr absolutt mest for oss. Derfor har me
kjempa for og vil kjempa for at norsk bistand skal vera på
verdstoppen. Det har me råd til, og det skuldar me òg dei
fattigaste av dei fattige.
Så vert eg på nytt invitert til å kommentera andre sine
budsjett. Eg likar ikkje så godt å kommentera andre sine
budsjett. Eg likar betre å snakka om Kristeleg Folkeparti
sitt budsjett. Men eg er godt fornøgd med at i eit regje­
ringssamarbeid med Høgre hadde me ikkje problem med
å få gjennomslag for vår budsjettpolitikk.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [14:28:48]: Statsbud­
sjettet for 2007 er det fyrste gjennomarbeidde framlegget
til budsjett frå ei fleirtalsregjering på over 20 år.
Eg vil peika på tre viktige forskjellar frå «vanlege»
mindretalsregjeringsbudsjett:
1. Ingen «hemmelege» forhandlingar med eitt eller fleire
opposisjonsparti, ergo mindre ståk og støy, og ingen
bilete av folk ut og inn av mange dører i Stortinget.
2. Regjeringa og regjeringspartia lyttar. Det har vore
meir tid og rom til å få innspel frå partar, organisasjo­
nar og andre. Høyringane i Stortinget er tekne på
alvor. Kristeleg Folkeparti har kome med konkrete
innspel. Dei har òg blitt høyrde. Ein frå før god frivil­
ligheitsprofil har blitt enda meir tydeleg.
3. Stortingsgruppene til regjeringspartia har vore tungt
involverte under heile prosessen.
Alt i alt: Eit breitt forankra budsjett.
Statsbudsjettet er eit sentralt verkemiddel for å innfri
valløfte, og spesielt for å følgja opp Soria Moria­erklærin­
ga. Ei fleirtalsregjering har større sjansar enn ei mindre­
talsregjering til å innfri løfte. Ei mindretalsregjering må i
praksis, dvs. over tid, ofte samarbeida med ulike parti. Det
krev ulike former for gjennomslag. Dette kan stå i mot­
strid til å innfri løfte. Sett på spissen: Det kan bli viktigare
å få vedteke eit budsjett enn kva budsjettet inneheld. For­
liket mellom Arbeidarpartiet og Bondevik II var ikkje
noko skattelettebudsjett, trass i at lågare skatt var det
overordna målet for budsjettpolitikken til Bondevik II.
Budsjettet har endra den politiske samtalen. Det poli­
tiske ansvaret for budsjettet og finanspolitikken er klar­
gjort og tydelegare enn før. Dette gjer òg diskusjonen om
budsjettet ryddigare. Kritikk og forslag til endringar kan
rettast til dei som sit med ansvaret.
Både penge­ og finanspolitikken påverkar den norske
økonomien, og skal medverka til ei stabil utvikling. Den
viktigaste utfordringa for finanspolitikken er å handtera
bruken av såkalla oljepengar. Di større utanlandsdelen av
pensjonsfondet blir, di meir oljepengar tilseier handlings­
regelen at vi kan bruka. No er vi inne i ein høgkonjunktur
som bør tilseia varsemd med bruken òg av offentlege mid­
lar. I og med dette budsjettet viser regjeringspartia vilje og
evne til eit slikt ansvar, på same tid som vi leverer og inn­
frir valløfte i stor stil. Ei viktig forklaring er sjølvsagt den
bevisste og uttalte vektlegginga av fellesskapsløysingar
framfor ny og stor skattelette. Meir høgrepolitikk i dag
-- skattelette -- måtte ha gått i hop med kutt i offentlege ut­
gifter, forbruk og investeringar. Dette hadde ført til ei
anna samfunnsutvikling enn det vi og folk flest ynskjer.

2006
660 28. nov. -- Finansdebatt
Senterpartiet gjekk til val på ei ny regjering fordi vi
meinte dei ressursane og moglegheitene vi har i dette lan­
det, skal forvaltast på ein meir klok og framtidsretta måte.
Regjeringa har no lagt eit godt grunnlag for den økono­
miske politikken: ei betre og meir framtidsretta fordeling
mellom grupper og distrikt, ein ny og framtidsretta næ­
ringspolitikk med styrkt samferdsel som basis og tydeleg
styrking av lokale velferdstilbod.
Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet lova 1 milliard kr
meir enn Bondevik II pr. år til veg, og det same til bane.
Vi held løfta. Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet lova ei
satsing på omsorg, skule og helse i kommunane. Ei histo­
risk styrking av kommuneøkonomien er på plass. Folk
flest i kvar einaste kommune i dette landet kjenner no det­
te. Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet lova eit eige kul­
turlyft. Det blir følgt opp krone for krone. Du verda kor
mykje glede og inspirasjon desse midlane gir!
Senterpartiet er svært nøgd med handlingsplanen mot
fattigdom, med auka bistandsbudsjett og mykje, mykje
meir. Vi har høgare mål! Vi har òg store utfordringar!
Eit grundig og framtidsretta arbeid må nedleggjast når
det gjeld tilhøvet mellom næring og miljø. Mongstad og
Kårstø er viktige stikkord. Vi er godt nøgde med at vi er
komne så langt der, og òg at nødvendig dialog er på plass
for å følgja opp NO x ­protokollen.
Eit tankevekkjande aukande sjukefråvær gjer at vi må
intensivera innsatsen for meir førebyggjande arbeid på
skulen, arbeidsplassen og i heimane. Vi er på god veg -- vi
har tre budsjett til!
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ulf Leirstein (FrP) [14:34:07]: Jeg registrerer at også
Senterpartiet, som et av de tre regjeringspartiene, er vel­
dig godt fornøyd med budsjettet -- noe annet ville jo for­
undret oss i denne sal. Men det jeg også konstaterer, er at
Senterpartiet ofte ønsker å gi inntrykk av at man er det
mest distriktsvennlige partiet. Jeg hører stadig at Senter­
partiet snakker om at det er viktig at folk skal være bosatt
i Distrikts­Norge. Mitt utgangspunkt da er at det må være
slik at det er levelig for folk å bo i Distrikts­Norge, f.eks.
i forhold til dette med lavere drivstoffutgifter, lavere utgif­
ter knyttet til bilhold osv., hvor man kanskje ikke har de
alternativene som vi som bor på det sentrale Østlandet,
har. Hvorfor er ikke Senterpartiet mer på hogget i forhold
til å kreve at man får ned utgiftene for dem som bor i Dis­
trikts­Norge -- få ned utgiftene for næringslivet i Distrikts­
Norge slik at man kan transportere varene sine langt rime­
ligere enn det man kan i dag, med de skyhøye avgiftene
som i dag er lagt på bilhold?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [14:35:06]: Det er
heilt rett at Senterpartiet er svært oppteke av ein god og
framtidsretta distriktspolitikk. Akkurat i dag legg kom­
munalkomiteen siste hand på verket med innstillinga i
samband med ei eiga stortingsmelding om distrikts­ og re­
gionalpolitikken. Så langt har eg i det heile ikkje sett noko
engasjement frå Framstegspartiet for å stilla opp for dei
mange tiltaka som der er foreslått for verkeleg å gjera det
mogleg for fleire å velja å bu i distrikta.
Så er det òg rett at samferdsel er viktig. Det aller vikti­
gaste der er faktisk å sørgja for eit betre vegnett og betre
framkomsttilhøve. Det betyr noko for folk flest, og det be­
tyr faktisk òg veldig mykje for næringslivet. I dette bud­
sjettet ser vi òg ytterlegare distriktspolitiske tiltak.
Jan Tore Sanner (H) [14:36:15]: Senterpartiets finans­
politiske talsmann pleier å slå seg løs om sommeren med
meningsløse, eller ganske meningsfulle, utspill som vek­
ker det politiske Norge fra dvalen. I sommer gikk han til
angrep på boligeiere, særlig bosatt i byene. Det som er
mer oppsiktsvekkende, er at Senterpartiets finanspolitiske
talsmann bringer den debatten inn i Stortinget, og fra
Stortingets talerstol i dag tar til orde for at man skal be­
gynne å beskatte folks renteutgifter. Det påkaller opp­
merksomhet fra parlamentarisk leder i Senterpartiet -- det
bør i hvert fall gjøre det. Jeg vil be om at Senterpartiets
parlamentariske leder avklarer: Er det Senterpartiets og
Regjeringens politikk at folk skal begynne å betale skatt
på sine renteutgifter? Det er en dårlig melding til unge i
etableringsfasen, særlig de som er bosatt i byene, med sto­
re lån og med stor bekymring over at vi nå har en rød­
grønn regjering som presser opp rentenivået (presidenten
klubber), som øker skatten på bolig, og hvis man i tillegg
ikke lenger skal få fratrekk for rentene på selvangivelsen,
vil det være en dårlig julehilsen fra den rød­grønne regje­
ringen.
Presidenten: Presidenten må be om at ein respekterer
taletida.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [14:37:30]: Eg trur
ingen som for ti år sidan følgde Per Olaf Lundteigen sitt
engasjement for ei meir rettferdig skattlegging av busta­
der, vil kalla det for å gå til angrep på bustadeigarar. Tvert
imot har Senterpartiet kontinuerleg vore oppteke av at den
enkelte -- òg han som ikkje har så veldig mykje å rutta
med -- skal ha moglegheit både til å koma inn på bustad­
marknaden og til å behalda bustaden sin.
Når det gjeld Regjeringa sin politikk, ligg den heilt
klart i budsjettet for 2007 -- det er berre å lesa der.
Når det gjeld rentenivået, er det faktisk slik at den renta
som Regjeringa no føreset, er heilt i tråd med det som Per­
Kristian Foss spådde som finansminister.
Hans Olav Syversen (KrF) [14:38:41]: Vi fra oppo­
sisjonen har tidligere påpekt at når det gjelder forskning,
er ambisjonene til den rød­grønne regjeringen kanskje
ikke så veldig høye.
Men på ett område ser vi noe annet. I budsjettframleg­
get fra Helse­ og omsorgsdepartementet står det følgende
under forskningskapittelet:
«Regjeringen ønsker økt satsing på stamcelleforsk­
ningen. Samtidig er det ønskelig å åpne for forskning
på stamceller fra overtallige befruktede egg, og et for­
slag til endring i bioteknologiloven om dette har vært
på en høring.»

28. nov. -- Finansdebatt 661
2006
En slik forskning på stamceller fra befruktede egg som
man nå vil prioritere, innebærer at spirende liv behandles
som et middel i forskningen -- og ikke som et mål i seg
selv.
Det er med undring vi leser dette i budsjettframlegget.
Jeg vil derfor spørre Meltveit Kleppa: Er Senterpartiet
enig i de ganske viktige føringene på dette området som
Regjeringen gir i Helse­ og omsorgsdepartementets bud­
sjettframlegg?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [14:39:46]: Ingen
skal vera i tvil om at denne regjeringa ynskjer å styrkja
forskinga. Det er ikkje rett, slik det har vorte framstilt i
dag, at det er kutt i løyvingane til forsking. Tvert imot er
det solide påplussingar.
Så nemner representanten Syversen eit felt som er
krevjande både for helsepersonell, for forskarar og for
folk i ulike parti, nemleg dei moglegheitene som ny tek­
nologi gir, og dei etiske grensene som her må setjast. Om
stamcelleforskinga, forsking på adulte stamceller, meiner
Regjeringa -- og har varsla i Soria Moria­erklæringa -- at
Noreg bør vera i forkant. Det er dessutan ikkje omstridt. I
Soria Moria­erklæringa har vi òg varsla forsking på be­
stemte vilkår på overtalige befrukta egg. På bakgrunn av
høyringsfråsegnene er regjeringspartia no i ein dialog om
vidare lovverk.
Gunnar Kvassheim (V) [14:41:02]: I sitt første bud­
sjett skjerpet Regjeringen boligbeskatningen ved å øke
likningsverdiene på bolig med 25 pst. Skal en tro Senter­
partiet, var det en sak som partiet hadde tapt i Regjerin­
gen. Så sent som i debatten om revidert nasjonalbudsjett
sa Senterpartiets Per Olaf Lundteigen:
«Det er ikke Senterpartiets politikk å beskatte van­
lige folks boliger. Det er et sentralt gode, og det har i
hele etterkrigstida i Norge vært stimulert til at en skulle
eie sin egen bolig. Det har vært et gode som skulle tas
vare på, og det kan jeg forsikre at det også skal være
framover.»
Denne forsikringen holdt i tre og en halv måned. Nå
foreligger det nok et budsjett der en har skjerpet boligbe­
skatningen. Forstår Senterpartiets parlamentariske leder
at velgerne ikke lenger stoler på Senterpartiet på dette om­
rådet? Kan hun avklare hvorvidt det er Senterpartiets po­
litikk å skjerpe beskatningen på bolig for vanlige folk?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [14:42:04]: Eg trur
folk ser i budsjettet for 2007 at Senterpartiet er til å stola
på når det gjeld dei tre områda som vi gjekk til val på: ein
styrkt kommuneøkonomi, ein styrkt samferdslepolitikk
og meir til kultur og det frivillige -- i tillegg til mange and­
re område.
Når det gjeld skatt på bustad, er det framleis Senterpar­
tiet sitt prinsipp at bustad av vanleg standard ikkje skal
skattleggjast -- og ikkje det Venstre vil, i alle høve å fjerna
alt og medverka til ein skattelette på kanskje 12 milliardar
kr på to år. Men vi må sjå dette i samanheng med skatte­
opplegget elles.
Vi går inn for budsjettet slik det no ligg føre. Det trur
eg Kvassheim har forstått.
Jan Tore Sanner (H) [14:43:11]: Jeg må nesten be
Meltveit Kleppa svare på de spørsmålene hun blir stilt.
Spørsmålet fra Kvassheim dreide seg om boligskatt.
Det er faktisk slik at det er pensjonister med helt vanlig
pensjon og med nedbetalt hus eller leilighet som får høy­
ere boligskatt med en regjering som Senterpartiet sitter i.
I inneværende år har boligskatten økt med 25 pst. Neste år
skal den øke med 10 pst.
Jeg stilte Meltveit Kleppa et konkret spørsmål som jeg
ber om svar på nok engang: Taler Per Olaf Lundteigen på
vegne av Senterpartiet og Regjeringen når han tar til orde
for at man skal fjerne rentefradraget for lån? Det er mange
familier som føler usikkerhet når en av regjeringspartie­
nes fremste finanspolitiske talsmenn løper rundt i som­
merdebatten -- og nå, i stortingsdebatten -- og tar til orde
for at man skal fjerne rentefradraget. Det vil bety en skik­
kelig skattesmell for mange unge i etableringsfasen. Jeg
må be Senterpartiets parlamentariske leder om å avklare
hva som er Senterpartiets politikk.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [14:44:18]: Eg sy­
nest personleg at Per Olaf Lundteigen reiser ei interessant
problemstilling som kanskje òg Høgre skulle tenkja igjen­
nom. Det er altså at ein får frådrag for renteutgiftene sine,
uavhengig av kor store dei er. Det er gjenstand for grundi­
gare drøftingar internt i Senterpartiet -- og bør òg vera det
hos andre -- før ein vil ta eit steg vidare. Men parti som
ynskjer ei rettferdig fordeling, som ynskjer å satsa meir på
fellesskapet, som ynskjer meir skattelette til dei som har
minst i dette samfunnet, inklusiv meir skattelette for min­
stepensjonistane, vil eg råda til å tenkja meir over dette
-- òg Høgre.
Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.
Reidar Sandal (A) [14:45:43]: Politikk handlar om å
velje. For vel eitt år sidan stod valet mellom to klare regje­
ringsalternativ: mellom meir skattelette eller sterkare sat­
sing på fellesordningane. Veljarane valde fellesskap fram­
for skattelette. Statsbudsjettet for neste år viser tydeleg at
kursen no er lagd om.
Regjeringspartia vil skape verdiar i heile landet og
styrkje fellesskapet. Vi arbeider også målretta for ei rett­
ferdig fordeling. Dette er berande element i politikken
vår.
Lovnaden vår i valkampen var at det samla skatte­ og
avgiftstrykket skulle tilbake til nivået for 2004. Dette løf­
tet blir innfridd neste år. I praksis gir dette oss 12 milli­
ardar kr meir til å drive velferd for enn Bondevik­regjerin­
ga ville hatt. Ein klar konsekvens av denne politikken er
at det blir løyvt 3,2 milliardar kr meir til barnehagane i
2007. Dette vil gjere det mogleg å nå målet om full barne­
hagedekning neste år. Det blir løyvt 2 milliardar kr meir
til veg og jernbane i 2007. Vi snakkar her om det største
løftet på vegsektoren på 15 år, og det største løftet for
jernbana på 25 år.

2006
662 28. nov. -- Finansdebatt
Kommunane får 3,65 milliardar kr meir i frie inntekter
neste år. Realveksten i samla inntekter for kommunesek­
toren er 6,6 milliardar kr. Ein slik sterk vekst i inntektene
gjer det mogleg å gå eit viktig steg på vegen mot målet om
10 000 fleire årsverk i eldreomsorga. Alle desse satsinga­
ne er moglege fordi Regjeringa satsar på fellesskapet og
avviser skattelette til dei som har nok frå før.
Påstanden om at det er liten avstand mellom dei poli­
tiske partia, høyrer vi frå tid til anna. Det er ikkje korrekt.
Skattepolitikken viser til fulle at det er ein klar forskjell
mellom høgre­ og venstresida. Vi vil bruke 12 milliardar
kr meir på velferd i staden for skattelette enn det Bonde­
vik­regjeringa la opp til for 2006. Over fire år gir dette oss
nesten 45 milliardar kr meir. Det er opplagt at det fører til
ei klar kursendring. Det er fellesordningane det no blir
satsa på. Folkevalde rundt om i kommunane har forstått
dette. Dei har sanneleg fått erfare at det er nye tider for
velferda i kommunane. Sveltefôringa er avløyst av ei of­
fensiv satsing.
Det er særleg på tre område kommunane merkar takt­
og kursskiftet: Satsing på barnehagar, styrking av felles­
skulen og lyft for eldreomsorga.
Mange regjeringar har snakka om å få til full barneha­
gedekning. No blir det lagt til rette for at det kan skje neste
år. Det skal skaffast over 19 000 nye barnehageplassar i
2007. For å få det til krevst det sterk politisk vilje nasjo­
nalt og stor handlekraft og vilje til gjennomføring lokalt.
Noko av det første Regjeringa greip tak i etter at ho
kom til makta, var å fjerne planane om ei storstilt privati­
sering av skulen. Det var særleg Høgre og Framstegspar­
tiet som hadde slike planar. No er det fellesskulen som vil
bli styrkt. Kvaliteten i opplæringa skal bli betre, og ein
startar med å innføre gratis læremiddel i vidaregåande
opplæring. Det har vore eit viktig krav frå elevane i mange
år. No blir det endeleg gjennomført.
Eldreomsorga er ei kjerneoppgåve for kommunane. I
førre periode måtte denne oppgåva vike til fordel for skat­
telette, som var kursen til Framstegspartiet og dei dåve­
rande regjeringspartia. No blir det ein langt lettare kvar­
dag for dei folkevalde i kommunane. Dei får langt meir
midlar enn før til å gi nødvendig omsorg for eldre og sju­
ke. Det er tvingande nødvendig i eit velferdssamfunn.
For Arbeidarpartiet er det avgjerande å ha eit rettferdig
skattesystem. Vi ønskjer å bruke systemet til omfordeling.
Dei som tener lite, skal betale mindre skatt enn dei som te­
ner mykje. Dette kjem til uttrykk i den skatteprofilen som
Regjeringa legg opp til. Personar med bruttoinntekt under
400 000 kr får skattelette eller uendra skattetrekk. Dei
som har inntekt over dette nivået, får skatteauke. Størst
blir skatteauken for skattytarar med inntekt over 1 mill. kr.
Skatteprofilen blir styrkt. Det gir ei betre fordeling neste
år.
Innstramminga i toppskatten og formuesskatten fører
til at personar med høg inntekt og stor formue må yte meir
til fellesskapet. Auka satsar i minstefrådraga vil derimot
gi lette til personar med lågare inntekter og dermed føre
til ytterlegare betre fordeling.
Framstegspartiet har ein heilt annan skatteprofil. Dei
gir skattelette til alle inntektsgrupper. Men det er skattyt­
arar med dei høgste inntektene som får desidert størst let­
te. Personar som har ei bruttoinntekt over 1 mill. kr, blir
vinnarane med Framstegspartiet sitt opplegg. Regjerings­
partia vil derimot gi klart auka skatt for denne gruppa.
Fordelingsprofilen er svært forskjellig. Framstegspartiet
gir dei rikaste den største utteljinga. Slikt kan vi ikkje kal­
le ein politikk for folk flest. Det er absolutt forskjell på liv
og lære i Framstegspartiet.
Høgre har ein profil i skatteopplegget sitt som i sterk
grad premierer dei øvste inntektsgruppene. Det er per­
sonar med bruttoinntekt over 1 mill. kr som er vinnarane
i Høgre sin skattepolitikk. Det er likevel ein nivåforskjell
mellom skatteletten til Framstegspartiet og skatteletten til
Høgre.
Det er gode tider i landet vårt. Talet på sysselsette har
auka sterkt det siste året. Færre personar enn før er heldig­
vis utan arbeid. Store delar av næringslivet tener gode
pengar. Alt dette er udelt positivt. Det er derfor viktig at
det blir ført ein økonomisk politikk som tek vare på og fø­
rer vidare den positive utviklinga. Vi treng ein politikk
som sikrar arbeidsplassar, og som legg grunnlaget for at
nye kan bli skapte. Det er uansvarleg å føre ein politikk
som set arbeidsplassar over styr. Vi treng ein berekraftig
økonomisk politikk. Regjeringspartia satsar sterkt på ein
slik kurs -- som skal gi balanse i norsk økonomi.
Framstegspartiet legg opp til, når vi tek omsyn til alle
forslaga og innspela deira, at bruken av oljepengar skal
aukast med ca. 36,5 milliardar kr neste år samanlikna med
opplegget til Regjeringa. Ein slik politikk vil utan tvil gi
ein kraftig ekspansiv impuls til aktiviteten i norsk økono­
mi. Det vil gi vesentleg auka press på renta. Skadeverkna­
dene vil bli store. Det er dei aller fleste fagøkonomane
einige om. I det politiske miljøet står Framstegspartiet
svært åleine i forsvaret av ein slik kurs.
Sentralbanksjefen var veldig klar i si vurdering av saka
då han i vår deltok på ei høyring i finanskomiteen. Han ut­
talte at å bruke 20--30 milliardar kr meir enn det som føl­
gjer av handlingsregelen, vil ha «en umiddelbar virkning
i form av et høyere rentenivå og en sterkere kronekurs, et
høyere norsk kostnadsnivå». Eg minner om at då var føre­
setnaden for resonnementet ein klart mindre bruk av olje­
pengar enn Framstegspartiet no foreslår for 2007. Skade­
verknadene vil følgjeleg bli endå større enn sentralbank­
sjefen la til grunn.
Ein ansvarleg økonomisk politikk er alfa og omega for
landet vårt. Det er eit ufråvikeleg vilkår for at vi skal klare
å skaffe arbeid til folk. Særleg sårbart er det eksportretta
næringslivet. Mange legg stor vekt på Framstegspartiet
sine påplussingar til ulike formål i samfunnet. Men det er
uansvarleg å sjå på påplussingane isolert. Det er heilt av­
gjerande å ta med kva slags verknader dei ulike forslaga
har for den økonomiske politikken i vidaste forstand. Det
vil vere svært uheldig om populistiske forslag om alle
slags påplussingar på ulike budsjettpostar riv grunnlaget
vekk for ein balansert økonomisk politikk. I den kampen
går det eit grunnleggjande skilje mellom Framstegspartiet
på den eine sida og regjeringspartia på den andre.
Regjeringa har lagt fram eit offensivt budsjett. Det vil
gi meir fellesskap i det norske samfunnet. Dessutan sikrar

28. nov. -- Finansdebatt 663
2006
det balansen i økonomien vår. Forskjellane er særleg store
i forhold til Framstegspartiets alternative budsjettforslag.
Vi har på denne måten fått klargjort forskjellane i norsk
politikk.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Gjermund Hagesæter (FrP) [14:55:41]: Eg synest
representanten Sandal fekk klart fram skiljelinjene, iall­
fall mellom Framstegspartiet og Arbeidarpartiet, i sin re­
torikk på talarstolen når det gjeld dette med skattelette.
Vårt utgangspunkt er at ein gir ikkje pengar til skattyt­
arane når ein reduserer skattane, ein lèt skattytarane få be­
halde meir av eigne inntekter. Det er vårt syn på det, og eg
forstod veldig klart at det ikkje er Arbeidarpartiet sitt syn.
Det er heller ikkje slik at når ein aukar skatten med
12 milliardar kr, har ein altså 12 milliardar kr meir å rutte
med. Det er også ein dansk rapport som tydeleg har slått
fast at når ein aukar skattane, kan det også bety reduserte
skatteinntekter for staten.
Mitt spørsmål er: Meiner representanten Sandal at det
ikkje er nokon samanheng mellom rammevilkåra i form
av skatt og den verdiskapinga som skjer i eit samfunn?
Reidar Sandal (A) [14:56:48]: Eg meiner openbert at
ein føresetnad for at vi skal ha ein god fordelingspolitikk,
er at det skjer ei omfattande verdiskaping i samfunnet
vårt. Derfor har Regjeringa i sitt budsjettforslag satsa
tungt både på ei stor og omfattande verdiskaping i alle de­
lar av landet vårt og på ein velferdspolitikk som tek sikte
på å skape rettferdig fordeling av dei verdiane som blir
skapte.
Så er det regjeringspartia sin politikk at det ikkje er
skattelettar vi lever av. Det er ikkje berre ei meir prinsipi­
ell haldning vi har, men det er òg ei realpolitisk haldning.
Vi veit at blir det mindre i den offentlege kassa, anten det
er i kommunane, i fylkeskommunane eller i staten, blir det
mindre pengar å dele ut til viktige velferdsoppgåver, sær­
leg innanfor eldeomsorg og opplæring.
Svein Flåtten (H) [14:58:07]: Senterpartiets finans­
politiske talsmann har i dag avklart hva han mener med
sin systemendring i skattesystemet. Det er å fjerne skatte­
fradraget for renteutgifter i forbindelse med bolig. Etter å
ha blitt presset på dette har hans parlamentariske leder ny­
lig i et svar sagt at dette er en interessant problemstilling
som flere burde tenke på, at det har med rettferdig forde­
ling å gjøre, og at man arbeider videre med dette -- både i
Senterpartiet og i Regjeringen.
Mitt spørsmål er nokså enkelt: Støttes dette initiativet
av Arbeiderpartiets finanspolitiske talsmann og av Arbei­
derpartiet?
Reidar Sandal (A) [14:58:50]: Flåtten seier at han
stiller eit enkelt spørsmål. Han skal òg få eit enkelt svar.
Regjeringa har lagt fram eit skatte­ og avgiftsopplegg
der ein legg opp til at det skal vere fritak for dei renteut­
giftene ein har, før ein bereknar skatt. Det opplegget står
Arbeidarpartiet på. Det er Arbeidarpartiet sin politikk no,
og det vil vi arbeide for at det skal vere i åra som kjem.
Lars Sponheim (V) [14:59:30]: Det siste var et be­
tryggende svar. Vi skal huske på det og ta det med oss vi­
dere. Jeg velger også å tro på det, for det er det eneste rik­
tige og fornuftige for de mange som sliter med å betale
sine boliglån, ikke minst i byene.
Mitt spørsmål til representanten Sandal er knyttet til at
representanten Sandal, som dyktig finanspolitiker for Ar­
beiderpartiet i dag, også har en fortid som undervisnings­
minister. Jeg vet at han har hatt et sterkt engasjement for
hele undervisningssektoren, ikke minst for universitets­
og høyskolesektoren, som han selv har en stolt tradisjon
fra. Jeg har brukt denne budsjetthøsten til å tenke litt på
representanten Sandal da budsjettet ble lagt fram og det
eneste sektorområdet som fikk kutt, var universiteter og
høyskoler. Jeg har tenkt at her har Sandal ført en hard
kamp, men dessverre ikke lyktes. Heller ikke med arbei­
det i finanskomiteen lyktes Sandal i sin kamp for univer­
siteter og høysoler, og heller ikke da tilleggsproposisjo­
nen ble lagt fram.
Kan representanten Sandal gi oss en prognose på om
han vil lykkes i neste runde når han tenker på universite­
tene og høyskolene, som jeg vet han er opptatt av?
Reidar Sandal (A) [15:00:40]: Eg vil først seie at eg
takkar for den omtanken som representanten Sponheim
gir uttrykk for. Eg vedkjenner meg at eg har eit sterkt en­
gasjement for kunnskapspolitikken, og for at vi skal ha ei
opplæring og ein kunnskapspolitikk som er offensiv i vi­
daste forstand.
I det budsjettforslaget som Regjeringa har presentert,
har ein valt å satse særleg tungt på barnehagesektoren og
på midlar til opplæring i grunnskulen og vidaregåande
opplæring.
Eg seier ikkje at det forslaget som ligg på bordet frå
Regjeringa, er ideelt når det gjeld løyvinga til universi­
tets­ og høgskulesektoren. Eg vil vere klar på det, men eg
trur ikkje det blir nokon varig tilstand at det skal vere slik.
Eg kan love representanten Sponheim at eg framleis vil ha
eit tungt engasjement for at universitets­ og høgskulesek­
toren i landet skal ha nok pengar til å drive ei forsvarleg
verksemd.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Odd Einar Dørum (V) [15:02:04]: Det er noen poli­
tiske arbeidsområder som er mer krevende enn andre. De
er krevende på den måten at en ser ikke hva en har sådd,
før det er gått en viss tid. I det samfunnet jeg vokste opp,
der jeg ble født, lærte vi faktisk den enkle setning at en
god bonde tar vare på såkornet for å tenke framover. Vår
tids såkorn er, selvfølgelig i tillegg til det vi skal gjøre ut
av markens grøde, det såkorn som vi skaffer gjennom
kunnskap, forskning og forskningsbasert innsats for å
fremme to grunnleggende verdikjeder i samfunnet.
Den ene verdikjeden er den som gjør at vi alle sammen
holder oppe en stor og sterk norsk tradisjon som gjør at vi

2006
664 28. nov. -- Finansdebatt
i en krevende verden får med oss så mye ballast og så mye
kunnskap at vi stadig står oppreist som borgere i demo­
kratiet vårt. Vi står rett og slett ikke med lua i hånda når
vi møter en ekspert. Vi får eksperten til å snakke normalt
med oss, og der vi selv er eksperter, står vi ydmykt og ten­
ker at vi har noe nytt å lære. Det er den ene verdikjeden.
Den andre er den verdikjeden vi kan kalle det ufødte
næringsliv, det som gjør at folk skaper jobber ut av det de
tenker og forsker på. Jeg møtte et slikt eksempel forleden,
for øvrig sammen med representanten Bøhler fra Ar­
beiderpartiet Oslo, Oslo Cancer Cluster, som rett og slett
er en kjede av små og mellomstore bedrifter som lager
næringsliv basert på virkemidler som har betydning for
kreftbekjempelse, og som springer ut av forskning,
grunnleggende avansert forskning i dette landet og i den­
ne byen.
Når jeg starter med å beskrive på denne måten, er det
for å si at som politikere har vi et særlig ansvar for å løfte
det som ikke umiddelbart er populært. Jeg tror mange vil
være enige i det. Det er nok slik at folk ikke uten videre
tar bølgen i kampen for forskningsmidlene. De av oss, og
jeg er en av dem, som har en sjuårig grunnskole bak oss,
fikk en så sterk ballast at vi var stolte av det vi kunne og
ydmyke overfor det vi kunne lære videre, og senere var vi
nysgjerrige. Vi har opplevd et Norge hvor den sjuårige
grunnskolen ble niårig og den niårige ble tolvårig, og i
dag har vi faktisk en situasjon der mer enn halvparten av
ungdomskullene har høyere utdanning i praksis som
grunnutdanning.
Dette er et Norge der både sosialdemokrater, venstre­
folk og Ernst G. Mortensen kunne si: Kunnskap er makt.
De visste at det betydde noe. Dette er tungt forankret i
Stortinget. Stortinget har hatt en forskningsmelding som
det virkelig skinner av. I sin tid var det en bortgått heders­
mann, Jon Lilletun, som var med på å løfte dette på en
måte som vant tverrpolitisk respekt.
Vi vet at det er norske forskere som har gitt oss mobil­
telefonen. Men vi hadde så mye oljepenger på hjernen at
det ble et industrielt produkt i Finland. Det var norske for­
skere som gav oss Simula, et fremragende senter på For­
nebu i dag, men Simula hadde gjennombrudd midt på
sekstitallet når det gjaldt å gjøre datateknologien anvend­
bar for kommunikasjon. På en rekke områder finner vi at
det er norske forskere som har gjort det bra. Det har i
Norge aldri vært noen motsetning mellom det at folk flest
skulle gjøre det bra, og at noen skulle gjøre det særdeles
framifrå.
Så hvorfor denne innledningen? Jo, fordi jeg skal snak­
ke om Regjeringens behandling av høyere utdanning og
forskning. Jeg skal faktisk starte med å si noe som jeg ikke
pleier å si, for når jeg tar det opp, møter jeg tre linjer fra
Regjeringen: Først den mest sympatiske, representert ved
representanten Sandal her i sted: Den ærlige og opprikti­
ge, som sier: Vi skal komme igjen og slåss mer. Greit.
Vi har så statsråd Djupedals linje, som jeg vil kalle ba­
gatelliseringslinjen: Det en ser, er ikke det en ser, og hvis
en tror en ser noe annet enn det en ser, tar en feil.
Så har vi statsråd Halvorsen­linjen, som jeg kaller be­
nektingslinjen: Representanten Dørum og alle andre tar
feil, for vi har satset på barnehagene. Jeg er for å satse på
barnehager. Men det er vel ikke noen i denne salen som
mener at det å satse på barnehager skal erstatte det å satse
på et minimum av det som trengs innenfor forskning, det
som gjør at vi har mennesker som kan gjøre jobben, sti­
pendiater, det vi kaller post.doc­er, at de har vitenskapelig
utstyr, og at vi har en finansiering som gjør at folk kan ha
det bra.
Jeg våger denne påstanden i denne salen: En gang i
min ungdom visste jeg at faren til Einar Gerhardsen var
sin tids proletar når han ledet det vegarbeidslaget i Oslo
som holdt gatene rene. Det var jeg ikke i tvil om, men jeg
vil våge påstanden at vår tids proletarer er bortimot stats­
stipendiater på norske universiteter, som ikke er begeistret
lønnet, men som gjør en kjempestor samfunnsinnsats, for­
di de tror på og er nysgjerrig på det de holder på med. Dis­
se menneskene bør samfunnet hedre på den måten at det
gir dem rammevilkår som gjør at det ikke blir nærmest et
lottospill å sende søknader, slik at de ikke bruker meste­
parten av tiden på å skrive søknader og kanskje kommer
dårligere ut enn en lottomillionær fra Verdal.
Disse rammevilkårene er politikk, og så sitter vi da
med en regjering som ikke lar seg påvirke av en liste som
jeg gjerne skal lese opp på nytt, for det gjorde jeg for
kunnskapsministeren for en knapp uke siden: Abelia,
IKT­Norge, Norsk Industri, NHO -- jeg skal ikke synge,
hr. president! -- Forskerforbundet, Akademikerne, Univer­
sitets­ og høgskolerådet, Tekna, Norges forskningsråd. De
finner knapt et eneste lyspunkt når det gjelder forskning
og høyere utdanning. De snakker lavmælt, stille og presist
norsk. De går ikke i tog, men de snakker veldig presist. De
er altså enige.
Og så kommer vi til det neste: SV var jo partiet som
gikk i brodden for dette. Det var et av deres stolte øye­
blikk, som jo ser ut til å falme utrolig fort. Representanten
Reikvam sa f.eks. i sin tid om et forslag fra Bondevik II­
regjeringen om å kutte 20 mill. kr på høyere utdanning at
det nesten var som å nærme seg dommedag. Jeg skal ikke
prøve å forklare forholdet mellom dommedag basert på
20 mill. kutt og et kutt på 274 mill. kr. Da tror jeg vi ender
langt ut i Johannes åpenbaring, hvis vi først skal bevege
oss ut i dette. Jeg skal ikke ta stortingssalen inn på teolo­
giske vandringer i dag.
Ut fra SVs program skulle Forskningsfondet 1. januar
2008 ha 100 milliarder kr. Ja, Venstre fremmer et forslag
slik at det kan bli det. Hva gjør regjeringspartiene da? Det
som da skjer, er at regjeringspartiene, som i tillegg til det­
te vet at de må få næringslivet til å satse, først tar Skatte­
FUNN­ordningen, som vi har fått skildret som en ubyrå­
kratisk, all right ordning, og strammer til. I en del av lan­
det, Oslo­regionen, hvor vi ikke har Innovasjon Norge på
samme måte som i andre deler av landet, er det Skatte­
FUNN­ordningen som bærer veldig mye av aktiviteten
når det gjelder å skape noe i næringslivet. Man strammer
det inn med en byråkratisk begeistring, nesten som å
vandre inn i en liten Kafka­roman, og synes å ha en viss
glede av å tilføre folk nye skjemaer og vansker, slik at folk
ikke skal få til det de tror på. Og så, på toppen av det hele,
klarer den samme regjeringen, som egentlig ikke tror på

28. nov. -- Finansdebatt 665
2006
at privatfolk eller næringslivet vil yte noe som helst, ved
revidert nasjonalbudsjett tidligere i år å stramme inn på
det som kalles gaveforsterkningsordningen. Den betyr at
dersom rikinger gir noe til forskning, er det ikke de som
bestemmer hva pengene skal gå til, for det er det forsknin­
gen som bestemmer, og så legger staten 25 pst. på toppen.
Når Trond Mohn gir en kvart milliard til Universitetet i
Bergen, blir det panikk i Regjeringen. De mangler penger,
så det flytter man over fra Forskningsrådet. Hvis man
hadde vært tvilrådig til at næringslivet ville yte sitt, burde
man i hvert fall holdt seg til det enkle og støttet de ordnin­
gene som er forutsigbare -- SkatteFUNN -- og være hjerte­
lig glad for dem som synes det er kjekkere å gi penger til
Universitetet i Bergen enn å kjøpe seg en kjempestor hyt­
te, en superstor båt, et fly eller hva det måtte være. Men
så kommer man da til det som er det verste av alt. Man
bryter noe så grunnleggende som en norsk kontrakt med
borgerne: Hvis du gir noe, så gir vi noe, men så bryter
man det.
Slik kan man altså bit for bit se på denne regjeringens
følgjetong når det gjelder forskning. Og så kommer det
som jeg nærmest vil si er en statsråds høytidsstund. Jeg
sier det på den måten, for jeg har en viss erfaring. Midt i
behandlingen av et budsjett kommer det ikke et mirakel
ovenfra, men det kommer et mirakel i form av nye skatte­
innslag. Plutselig får man 4 milliarder kr. Og etter at man
først har hatt 12 milliarder kr og har klart å kutte i univer­
siteter og høyskoler med ca. 280 mill kr, og har unngått å
følge opp forskningsinnsatsen bortsett fra arv etter
Bondevik II­regjeringen, klarer man å få 4 milliarder kr til
og har dekket opp for sykelønnen. Så klarer man fortsatt
å få noen penger igjen, men man klarer ikke å bruke én
eneste krone på dette. Og når man tar det opp fra opposi­
sjonens side her i Stortinget, møter vi altså enten den ær­
lige linjen, Sandal, bagatelliseringslinjen, Djupedal, eller
fornektingslinjen. Som sosialarbeider vil jeg si at når
mennesket begynner å bagatellisere og fornekte noe som
er alvorlig, nærmer vi oss en krise. Men jeg skal ikke trek­
ke resonnementet lenger, for det betyr bare at det må jo
være en veldig øm tå når man ikke engang kan velge
Sandal­linjen, for Sandal­linjen bukker jeg for. Den er
oppriktig og ærlig. Jeg sier at jeg tapte kampen i dag, men
jeg kommer tilbake og vil slåss. Regjeringens statsråder
bør altså la seg inspirere av Sandal, si at de fikk juling på
noen runder, og så får de slåss senere. Venstre skal i hvert
fall gjøre det.
Jeg hadde bestemt meg for å holde innlegget på denne
måten, for det må jo bli litt liv både i debatten og i kampen
for forskningen. Vi får prøve å ta en bølge for noe som
kommende generasjoner er helt avhengige av.
C a r l I . H a g e n hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Rolf Terje Klungland (A) [15:12:20]: La meg be­
gynne med å si at jeg skal ikke bagatellisere, for det er
vanvittig dyrt å rydde opp etter Bondeviks og Dørums
prosjekter i regjering.
En god bonde tar vare på såkornet sitt, sa Dørum i sitt
innlegg. I framtiden er det vel slik at det er Fremskritts­
partiet som er et såkorn, dersom Venstre igjen ønsker å
komme inn i regjeringskontorene. Kanskje ikke Venstre
er så glad for det. Men jeg er glad for at Dørum snakker
om forskning og næringspolitikk, selv om jeg ikke ser på
Venstre som noe næringspolitisk parti.
Forskning er viktig, og derfor plusser denne regjerin­
gen på forskningen i det budsjettet som vi nå behandler.
Det er en viktig faktor i samfunnsutviklingen framover.
Men Dørum bør jo forske litt på eget budsjett òg, for han
mangler altså 12 milliarder kr før han skal gjøre opp sitt
budsjett. Han gjør i dag opp sitt budsjett uten vert.
Odd Einar Dørum (V) [15:13:33]: Personlig er jeg
veldig glad for at det finnes en arv etter Bondevik II, og
det er jo den arven som kalles dynamisk skattepolitikk, og
som fikk såpass fart på norsk økonomi, bl.a. gjennom en
disiplinert finanspolitikk, som er en av de viktige faktore­
ne for å holde renten nede slik at det suser inn skatteinn­
tekter både i 2006 og 2007, som jo Regjeringen har stor
glede av. Jeg unner en hvilken som helst regjering å ha
den gleden. Mitt poeng var bare at når man har den gleden
med de 12 milliardene og med de 4 milliardene, satser
man ikke i det hele tatt.
Så har representanten Klungland og jeg noe felles. Vi
tror på næringslivet -- ja vel. Regjeringen har en Skatte­
FUNN­ordning som beskrives som ubyråkratisk. Som
sønn av en gründer som gikk med hodet rett mot veggen i
1950­talls Norge, da sosialdemokratene elsket direktører
og ikke gründere, vil jeg si at når gründere føler at de kan
satse på noe, burde vi ta vare på det. Men da slår altså Fi­
nansdepartementet til -- med Regjeringens penn, for det er
statsråden som er ansvarlig -- og struper ordningen. Jeg
synes ikke det er noe å være stolt av. Men jeg er stolt over
at jeg var med i en regjering som gav såkorn som gjorde
at man fikk penger til å boltre seg med. Men det er lite å
være stolt over at en nå ikke bruker én ekstra krone på
høyere utdanning og forskning.
Heikki Holmås (SV) [15:14:48]: Jeg må innrømme
at jeg er lei av dette snakket om dynamisk skattepolitikk
fra Bondevik­regjeringen. I det året vi har styrt nå, har vi
økt skattene med 6 milliarder kr. I løpet av dette året har
vi fått større, uventede skatteinntekter til kommunesekto­
ren og til statskassen enn noen gang tidligere. Om dette
skyldes den dynamiske skattepolitikken eller ikke, skyl­
des det iallfall at vi har økt skattene og dermed har fått inn
så mye ekstra skatt.
Det ene punktet som jeg har lyst til å ta opp med Odd
Einar Dørum, er det Dørum og vi stod sammen om i for­
rige periode, nemlig at vi skulle foreta et enormt løft for å
sørge for barnehageplasser til alle og for å få ned prisene.
Så er det altså slik at den ene gruppen som Venstre synes
det er riktig skal betale mye mer i løpet av det neste året,
er de unge menneskene som har barn i barnehagene. De

2006
666 28. nov. -- Finansdebatt
skal til sammen få en økning i utgiftene sine på 1 440 kr.
Er dette spesielt sosialt?
Odd Einar Dørum (V) [15:15:55]: Det er veldig ær­
lig, det vi gjør. Vi har i motsetning til SV skjønt at vi skal
få full barnehagedekning. Hvis vi hadde styrt etter SVs
makspris, hadde vi aldri klart det, og det har faktisk Re­
gjeringen skjønt også. Den skulle ha 1 750 kr i makspris
ved årsskiftet 2007--2008. Regjeringen har gjort den er­
kjennelse at det er tilbud og etterspørsel. Så har vi lagt på
200 kr. Det har vi faktisk erkjent at vi har gjort, og det gir
oss penger som gjør at vi kan satse på noen av de tingene
som SV­erne har fortrengt i regjering -- som å satse på uni­
versiteter, høyskoler og forskning. Politikk handler selv­
følgelig om å velge, og da er vi
a) for barna og flere barnehageplasser
b) for å satse på forskning -- som gjør at barna har noe å
leve av når vi har brukt opp alle oljepengene
Det må jo være et flott barneperspektiv.
Jeg skjønner godt at representanten Holmås er lei av å
høre om dynamisk skattepolitikk, for hans regjering er jo
på full fart til å undergrave den ved å drive et renteekspe­
riment, som representanten Sponheim på en dannet og
forsiktig måte har omtalt her tidligere i dag. Men dette er
en ny variant, dette er bortforklaringsvarianten -- jeg snak­
ker ikke om forskning, jeg snakker om barnehagene i ste­
det -- fjerde variant i å bortforklare et dårlig forsknings­
budsjett.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Statsråd Trond Giske [15:17:18]: Den vesentligste
forskjellen på denne og den forrige regjeringen er at vi
putter pengene der munnen er, som de sier «på engelsk».
Mens den forrige regjeringen snakket om jernbanesat­
sing, om kommuneøkonomi, om skole, om bistand og om
kultur, så leverer vi resultatene.
Jeg har lyst til å minne forrige taler om at da vi skiftet
sist, halverte Bondevik­regjeringen forskningsveksten fra
1,3 milliarder kr til rundt 600--700 mill. kr. Det var resul­
tatet av regjeringsskiftet da Odd Einar Dørum kom inn i
regjering. Jeg synes at debatten her mangler litt fokus på
fakta. Hva er det de 12 milliardene som finansministeren
snakket om -- som hadde manglet på statsbudsjettet hvis
vi ikke hadde snudd skattepolitikken -- ville ha gått ut
over? Det får vi ingen svar på. Det skattenivået som var
helt forferdelig i valgkampen i 2005, er i dag helt perfekt
for Kristelig Folkeparti og Venstre, litt for høyt for Høyre
og kanskje enda litt høyere for Fremskrittspartiet.
Noe av det som dette budsjettet gir rom for, er histori­
ens største satsing på kultur. Mens Bondevik­regjeringen
før den gikk av foreslo en vekst på 100 mill. kr, foreslår vi
nå, i 2007­budsjettet, en vekst på nesten en halv milliard
kr. I tillegg sørger kommuneøkonomien -- 12,5 ekstra mil­
liarder i 2007 i forhold til 2005 -- for kanskje ca. 400 mill. kr
mer til kultur, for man bruker ca. 3,5 pst. på kultur. Det gir
altså 1 milliard kr til kultur. Når ble budsjettet for kultur
noen gang omtalt i milliardtermer? Man har bare satt en
ekstra null bak alt det man driver med på kulturfeltet etter
at man fikk et regjeringsskifte.
Noen sier at frivilligheten er glemt, og Kristelig Folke­
parti har, i godt samarbeid med regjeringspartiene, fått
mer penger til forskjellige frivillighetsformål. Vel og bra!
Men jeg kjenner ikke igjen dette bildet fra min sektor
-- tvert imot. Det som ventet meg i det departementet jeg
kom inn i, var et kutt på 15 mill. kr på Frifond -- foreslått
av en Kristelig Folkeparti­statsråd, som enden på en lang
rekke kutt på Frifond. Vi rettet opp det kuttet, og i stats­
budsjettet for 2007 plusser vi nye 15 mill. kr på Frifond.
Det er satsing på frivillighet, og det er ikke bare forskjell
på nivå, det er forskjell på retning. Det er en dramatisk
forskjell når det gjelder å utvikle rammebetingelsene for
alle dem som driver frivillig arbeid rundt omkring i hele
Norge -- om det er kulturliv, om det er sosialt arbeid, om
det er bistandsarbeid eller hva det nå er.
Vi trenger en god økonomi i Norge, og det går used­
vanlig godt. Solid økning i kommunebudsjettet gir bedre
helsetjenester, mer omsorg og skole, og det er jo helt feil
det Fremskrittspartiet hele tiden sier, at midler må øre­
merkes for at det skal bli penger av det. I 2006 brukes
6,5 milliarder kr mer i kommunene til skole, eldreomsorg
og helse. Det er resultatet av den politikken vi fører. Det
blir penger til det også i lokalmiljøet.
Men vi trenger ikke bare et økende velstandsnivå -- at
vi får ned arbeidsløsheten, at rekordmange nye bedrifter
som har kommet under denne regjeringen, ikke bare er
fiktive bedrifter for å omgå skattereglene, men reelle be­
drifter som driver nyskaping -- vi trenger også noe å leve
for. Kulturopplevelser, kulturaktiviteter, engasjement og
fellesskap blir enda viktigere for oss etter hvert som man­
ge får de materielle behovene dekket -- kunst og kultur,
kreativitet, trivsel, samvær, fellesarena i et samfunn der
mange ønsker seg mer fellesskap. Det handler om det
autonome, uavhengige kunst­ og kulturlivet som dytter
samfunnet videre, åpner nye dører og skaper ny kreativi­
tet, men det handler også om mange andre vesentlige
samfunnsforhold: gode oppvekstvilkår, god alderdom,
godt fellesskap for menneskene i Norge. Mange av de små
og store beløpene på kulturbudsjettet kan omsettes i større
livsglede, større livskvalitet og gode samfunnsforhold.
Av og til møter jeg folk som er det vi kan kalle fattige,
i Norge. Hva forteller de? Forteller de at de mangler mat?
Nei, det er stort sett ingen i Norge som mangler mat. For­
teller de at de mangler tak over hodet? Vel, de har ofte dår­
lige boforhold, men de har tak over hodet. Det de ofte
opplever som fattigdom, er at barna deres ikke kan delta i
de fritidsaktivitetene, idrettsaktivitetene eller kulturakti­
vitetene som de andre barna kan. De selv forteller at de
har ikke hatt råd til å gå på kino på mange år. De har ikke
de ekstra pengene som gjør at de kan delta i samfunnet
som alle andre. Også kultur, frivillighet på denne sekto­
ren, handler om de grunnleggende målene i politikken til
den rød­grønne regjeringen: mer rettferdighet, at alle skal
oppleve likeverd, at alle skal få delta i samfunnet på like
vilkår, at alle skal få utvikle sine evner uansett om de bor
i byen eller på bygda, uansett om det er en gutt eller jente,
funksjonshemmet eller frisk, svart eller hvit. Vi ønsker et

28. nov. -- Finansdebatt 667
2006
inkluderende, deltakende samfunn. Kultursatsingen, fri­
villighetssatsingen -- alt det vi gjør på dette feltet -- hand­
ler nettopp om det, og derfor blir det en del av det store
rød­grønne prosjektet. Dette budsjettet er rett og slett full
levering av de løftene vi gav i Soria Maria­erklæringen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Åse M. Schmidt (FrP) [15:22:39]: Det er veldig bra
at kulturministeren også er kirkeminister. Jeg har lyst til å
prate litt om det, og stille et spørsmål som er viktig for
meg.
Statsråden sier at han ønsker å styrke kirkedemokra­
tiet, men vi ser også at Regjeringen i de to siste budsjette­
ne faktisk reduserer overføringene til de valgte menig­
hetsrådene. En forbedret kommuneøkonomi har nettopp
ikke gitt disse ekstra bevilgningene.
Hvordan kan kirkeministeren da på den ene siden for­
svare krav til demokratiutvikling, samtidig som han redu­
serer kirkedemokratiets økonomiske handlefrihet?
Statsråd Trond Giske [15:23:21]: Vi kuttet litt i over­
føringene til Felleskirkelig råd i kommunene, det øremer­
kede tilskuddet, både i 2006 og i 2007. Det var bl.a. fordi
den ordningen i utgangspunktet var ment å være en mid­
lertidig ordning. Men bare i 2006 øker vi kommunebud­
sjettet med 11,5 milliard kr. Bare den økningen som vårt
kommunebudsjett bidrog til i ekstrabevilgning til kirkeli­
ge formål i Oslo kommune alene, var større enn hele det
landsomfattende kuttet vi hadde i den øremerkede ordnin­
gen. Det å sørge for at kommunene har en solid økonomi,
er det som bidrar til at Kirke­Norge fungerer. Vi sier at vi
har en statskirke, men vi har jo kanskje først og fremst en
kommunekirke. Det er kommunene som driver det sosiale
arbeidet, det er de som sørger for at det er varmt i kirken,
det er de som sørger for at taket er tett, det er de som sør­
ger for at man har penger til Felleskirkelig råd, og det er
de som driver den grunnleggende grasrotaktiviteten i kir­
ken. De 11,5 milliarder kr som 2006­opplegget til slutt har
gitt til kommunene, betyr uendelig mye mer enn de 10--15
mill. kr som er kuttet på Felleskirkelig råd i en øremerket
ordning.
Olemic Thommessen (H) [15:24:35]: Det er en fest å
høre på statsråd Giske når han lager regnestykkene sine i
forhold til hvor mye som går til kultur. Det er jo heller
ikke tvil om at det går mye til kultur. Høyre kommer til å
være med på så godt som hver eneste øre, og enda skal vi
ha noen flere kroner å putte inn hist og her.
Det er også et annet spørsmål knyttet til mengden av
penger, og det går på hva som skjer med kulturlivet når
man har en så stor finansieringskilde som staten nå blir. Er
det kanskje slik at man burde fokusere på også andre typer
beslutningstakere enn de tradisjonelt statlige? Burde man
prøve å få frem miljøer som også forvalter kulturpenger,
som kan bygge broer inn mot næringslivet? Jeg sikter da
til å få på beina en kultur­ og næringslivsorganisasjon,
kanskje noe i retning av det man har i England. Statsråden
har jo selv pekt på problemstillinger knyttet til f.eks. nære
bånd mellom dem som sitter i Norsk kulturråd, og søker­
ne.
Vil statsråden bidra til at en del av de pengene han har,
også kan kanaliseres inn i en slik sammenheng?
Statsråd Trond Giske [15:25:43]: Jeg er for alle de
private pengene vi kan få inn i kulturlivet. Vi bruker mer
av vårt private konsum på kultur. Vi kjøper DVD­er, vi går
på konserter, vi drar på festivaler. Etter hvert som vi har
mer enn nok materielle ting, etterspør vi den type ting.
Det er veldig, veldig positivt.
Vi bør få inn private sponsorer, vi bør få mesenkulturen
-- folk som har mye penger, bør altså rett og slett gi av sin
velstand for å bygge samfunnet rundt seg. Men kanskje
nettopp når mer og mer privat forbruk går inn i kultursek­
toren, er det så viktig å holde fast på den kulturdelen som
ikke skal være kommersiell, som ikke skal ha et marked,
og som ikke nødvendigvis skal lønne seg. Den balansen er
det viktig å få.
Jeg synes det er veldig flott at Høyre ikke gjør store
kutt i kulturbudsjettet. Det betyr at de er med på den kraf­
tige kulturrevolusjonen som vi er inne i. Men det som da
blir interessant, er at Fremskrittspartiet foreslår et kutt på
700--800 mill. kr. Så hva slags politikk en borgerlig regje­
ring bestående av fire partier, som Høyre ønsker, vil føre,
det blir et stort spørsmål og et veldig stort usikkerhetsmo­
ment for hele Kultur­Norge når vi nærmere oss valgkam­
pen i 2009.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [15:26:54]: For
Kristeleg Folkeparti er det viktig med eit offensivt og godt
kulturbudsjett, og det er eit bra kulturbudsjett som har
kome for neste år.
Vi har hatt mange høringar og innspel frå ulike organi­
sasjonar. Norsk Kulturforum seier at dei saknar eit meir
heilskapleg grep for dei større fagområda. Norsk Kultur­
forum har peika på at departementet prioriterer tilskot til
delområde og enkelttiltak framfor oppfølging av langsik­
tige planar for større fagområde, særleg oppfølging av den
økonomiske opptrappingsplanen for arkiv, bibliotek og
museum.
Ein veit at når det gjeld samanslåinga av museum, er
det viktig å følgje opp ABM­meldinga. Når ein går gjen­
nom smertefulle konsolideringar, ventar ein at ein får ein
økonomisk gevinst av det. Føler statsråden seg forplikta
til å følgje opp ABM­reforma i dei komande kulturbud­
sjetta, sjølv om reforma kanskje ikkje gir resultat i form
av snorklipping?
Statsråd Trond Giske [15:27:58]: Igjen, jeg er glad
for at tidligere regjeringspartier nå ser at kultur er viktig.
Vi satser altså i 2007 ca. 65 mill. kr, så vidt jeg husker i
farten, på museumssektoren alene. Veksten i det siste kul­
turbudsjettet Valgerd Svarstad Haugland la fram, hele fel­
tet, var på 100 mill. kr. Vi har to tredjedeler av hele veks­
ten bare på museumssektoren, en revolusjon i gjennomfø­
ringen av ABM­meldingen og museumskonsolideringen i
forhold til det den forrige regjeringen drev med. Så ja, vi
skal følge opp den reformen. Det er en viktig reform. Vi

Trykt 1/6 2006
2006
668 28. nov. -- Finansdebatt
må bruke litt lengre tid fordi den forrige regjeringen var
så forsinket, men vi har altså fullt trykk på det.
Man kan harselere over at en femdobling av kulturbud­
sjettet i forhold til eget budsjett da man satt i regjering,
ikke er nok, men jeg synes det er positivt at man får en
bred oppslutning. Og igjen, den samme utfordringen til
Kristelig Folkeparti som til Venstre og til Høyre: Hva
skjer med kulturpolitikken når et parti som er like stort
som disse til sammen, blir sittende i førersetet i politik­
ken? Det bekymrer veldig, veldig mange.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Gjermund Hagesæter (FrP) [15:29:21]: Framstegs­
partiet ønskjer eit lågare, enklare og meir føreseieleg skat­
tesystem enn det vi har i dag. Det er også grunnlaget for
vårt alternative statsbudsjett. Vi meiner at skatt og lågare
avgifter er ein viktig føresetnad for at vi skal få til ei god
verdiskaping, og vi meiner også det er ein viktig føreset­
nad for å få til auka velferd. I vår verd er det altså ikkje
noko skilje mellom skatt på den eine sida og velferd på
den andre sida. I vår verd er det slik at ved å gi lågare
skattar vil vi også auke velferda.
Vi har eit alternativt statsbudsjett med ein total skatte­
og avgiftslette på litt under 26 milliardar kr, som vi har fi­
nansiert med eit nettokutt i statsbudsjettet på 11,5 milli­
ardar kr og det resterande ved redusert overskot.
Vi har altså ein litt større oljepengebruk enn resten av
Stortinget, men det meiner vi er både forsvarleg og for­
nuftig. Vi har ei innretning på det som gjer at det ikkje vil
skape noko press i økonomien, og vi vil også stimulere til
auka verdiskaping for framtida. Vi har fordelt dette på be­
driftsskattelette, som vil gjere det meir attraktivt å starte
næringsverksemd i Noreg, på personskattelette, som vil
gjere det meir lønnsamt å arbeide, noko som vil medføre
at fleire vil jobbe meir, og vi har satsa ganske mykje på in­
frastruktur, noko som gjer at vi får fleire vegar og betre
moglegheiter for å drive verdiskaping i Noreg.
Vi konstaterer at Regjeringa har brote sitt skatteløfte
om å halde det samla skatte­ og avgiftstrykket på 2004­
nivå med 1 milliard kr. Eg har lytta til bortforklaringane
her. Det eine er at ein begynner å blande inn differensiert
arbeidsgivaravgift. Då må eg minne om at eit samla stor­
ting har gått inn for ei gjeninnføring av den differensierte
arbeidsgivaravgifta, og det er slege tydeleg fast at dersom
vi ikkje hadde fått det til, skulle det kompenserast krone
for krone.
Det viktigaste med profilen i Framstegspartiets opp­
legg er at vi innfører eit høgare personfrådrag og eit høga­
re minstefrådrag enn det Regjeringa har foreslått. Det vil
sjølvsagt ha størst effekt for dei med lågare og middels
store inntekter.
Vi meiner at det er rettferdig og sjølvsagt at folk flest
skal behalde ein større del av inntekta si. Vi seier ikkje at
ein gir pengar til skattytarane når vi reduserer skattane -- i
vår verd er det slik at vi let skattytarane få behalde meir
av sine eigne pengar.
I tillegg til dette vil skattelette også stimulere til auka
tilbod av arbeidskraft, fordi den enkelte då får meir igjen
for å jobbe ekstra. Skattelettar vil også bidra til at skattyt­
arane får auka kjøpekraft utan å måtte krevje store brutto
lønnstillegg. Dette vil igjen leggje grunnlaget for auka
økonomisk vekst utan kapasitetsproblem.
Vi har også auka frikortgrensa til 70 000 kr. Vi meiner
at Regjeringa si haldning til dette med å skattleggje dei
med lågast inntekt er dobbeltmoral. Vi konstaterer at Re­
gjeringa definerer dei som tener under 95 000 kr, som så
fattige at dei ikkje vil kunne delta i eit normalt sosialt liv.
Det er vi sjølvsagt heilt einige i. Bur ein i Noreg, med vårt
høge avgiftsnivå, og berre har 95 000 kr å rutte med, har
ein det ikkje spesielt romsleg. Då er det dobbeltmoral at
ein pålegg ein som tener 95 000 kr, å betale 14 000 kr til
fellesskapet i skatt. Det ønskjer vi å få ein slutt på. Det har
vi også begynt å trappe ned, slik at vi har ei frikortgrense
på 70 000 kr i vårt budsjett.
I tillegg til skattelettane har vi også sjølvsagt ein del
avgiftslettar som er viktige. Vi har gått imot dei skatte­ og
avgiftsskjerpingane som Regjeringa har foreslått. I tillegg
har vi redusert både bensinavgifta og elavgifta, doku­
mentavgifta har vi redusert med 25 pst., og ein del andre
ting. Det meiner vi er viktig. Vi meiner at vårt alternative
statsbudsjett dermed legg betre til rette for økonomisk
vekst og at fleire skal kunne klare seg på eiga inntekt, utan
å vere avhengige av støtte frå det offentlege.
Martin Engeset (H) [15:34:46]: Manglende tilknyt­
ning til arbeidslivet er den viktigste årsaken til fattigdom.
Dette blir bekreftet i rapporten fra Statistisk sentralbyrå
«Veier inn i og ut av fattigdom.» Her er hovedkonklusjo­
nen at veien ut av fattigdom går gjennom arbeid. Nettopp
derfor er det så viktig at det føres en økonomisk politikk
som bidrar til nye jobber, et konkurransedyktig næringsliv
og lav arbeidsledighet, slik vi gjorde i hele forrige stor­
tingsperiode da Høyre satt med finansministeren, og som
gjorde at dagens rød­grønne regjering kom til dekket bord
høsten 2005.
For det er et faktum at det skapes rekordmange nye ar­
beidsplasser for tiden, og at arbeidsledigheten synker til et
rekordlavt nivå -- og det faktisk lenge før den rød­grønne
regjeringen har fått vedtatt sitt første egenproduserte
statsbudsjett. Så årsaken må åpenbart være den politikken
som ble ført gjennom forrige stortingsperiode, i kombina­
sjon med gode konjunkturer.
For Høyre er det et mål at hvert enkelt menneske skal
være i stand til å ta ansvar for sitt eget liv og være selv­
hjulpent. Derfor må en aktiv fattigdomspolitikk rettes inn
mot at de som kan, blir stimulert til å jobbe eller å komme
seg i arbeid. Derfor er det viktig at det føres en skattepo­
litikk som gjør at det lønner seg å jobbe. Og derfor er det
viktig at det føres en velferdspolitikk som gjør at det ikke
er mer lønnsomt å gå på trygd eller stønad i stedet for å
jobbe.
De som er fattige i Norge, er det på tross av at vi har
gode støtte­ og skjermingsordninger for alle. Da hjelper
det ikke med mer av samme medisin. Derfor må tiltakene
være målrettede og gjøre noe med årsakene til fattigdom.
Hva gjorde så vi da vi satt i regjering? Som den første
regjeringen i nyere tid tok sentrum--Høyre­regjeringen tak

669
28. nov. -- Finansdebatt
S 2006--2007
2006
(Engeset)
i problemene og laget en egen plan for bekjempelse av fat­
tigdom. I perioden 2002--2006 ble det satt av 4,9 milliar­
der kr til målrettede tiltak mot fattigdom. Aetat ble styrket
med 700 stillinger, antallet tiltaksplasser for yrkeshem­
mede ble økt kraftig. Det ble innført en ny prøveordning
der uførepensjonen i en lengre periode kan nyttes som til­
skudd til arbeidsgivere som ansetter uførepensjonister.
Det ble igangsatt et prosjekt som skal hjelpe tidligere
langstidssosialhjelpsmottakere til å komme i jobb og ut­
danning. Bostøtteordningen ble forbedret kraftig for bar­
nefamilier osv. Vi styrket legemiddelassistert rehabilite­
ring, pluss mye, mye mer. Listen kunne vært gjort mye
lengre.
Sett i lys av dette blir den handlingsplanen mot fattig­
dom som Regjeringen har fremmet gjennom denne bud­
sjettbehandlingen, ganske så puslete. Selv om den inne­
holder flere isolert sett gode forslag, har Høyre i sitt alter­
native statsbudsjett funnet grunn til å lansere ytterligere
tiltak som går langt utover det Regjeringen selv har kom­
met opp med for å bekjempe fattigdom.
Jeg registrerer med tilfredshet at Regjeringen i de saker
den har kommet med til Stortinget -- vel å merke på sosi­
alpolitikkens område -- legger vekt på prinsipper som
målretting, brukertilpasning og skreddersøm. De hoved­
grep Regjeringen tar i den såkalte velferdsmeldingen, er
slik at en sosialminister fra Høyre utmerket godt kunne ha
foreslått mye av det samme. Dette er bra.
Høyre er for gode sosiale ordninger, fordi vi mener at
mennesker som er syke eller ikke i stand til å arbeide, skal
ha et verdig livsopphold. Men vi er like klare på at men­
nesker som kan arbeide, skal arbeide, og ikke henvises til
å leve av stønader.
Derfor har Høyre tatt til orde for at alle som er fysisk
og psykisk friske og i stand til å jobbe, må få en rett og
plikt til å komme i aktivitet. Det offentlige må kunne stille
krav til den enkelte, og den enkelte bør kunne kreve indi­
viduell hjelp på veien tilbake til arbeidslivet. Aktivitet bi­
drar til å bygge opp arbeidsevne og selvfølelse. Derfor er
det vel og bra at arbeids­ og inkluderingsministeren har
krevd at sosialklienter må «komme seg opp om mårran».
Men da er det også helt avgjørende at de har noe konkret
og meningsfylt å komme seg opp til.
Kommunene har i dag adgang til å stille krav om at
mottakere av økonomisk sosialstønad utfører arbeid for
kommunen. En del kommuner benytter seg av denne mu­
ligheten. Rett og plikt til aktivitet kan innebære alt fra å
forplikte seg til å være i aktivt søk etter jobb, til å gjøre job­
ber i lokalsamfunnet som kommunen legger til rette for.
Vi vet av erfaring at det først og fremst er de som har
lite, og de som er ressurssvake, som blir taperne dersom
det går dårlig med Norge. Dersom det føres en uansvarlig
økonomisk politikk hvor renten stiger, kronekursen stiger,
prisene går opp, bedrifter går konkurs og arbeidsplasser
tapes, vil titusener av de nordmenn som i dag klarer seg
selv, miste fotfestet og bli avhengig av sosialhjelp og stø­
nad. Det er med dette alvor vi i så gode tider som vi har
nå, burde debattere hvordan den økonomiske politikken
bør innrettes i 2007 og i årene fremover.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [15:40:04]: Jeg har
lyst til å starte med å si at for meg har det vært særlig in­
teressant at mange i debatten har vært opptatt av situa­
sjonen i arbeidsmarkedet. Det har vært interessant, for det
er det all grunn til å være opptatt av. Det er en veldig sterk
vekst i sysselsettingen. Det siste året har 60 000 flere
kommet i jobb. Ledigheten er på et svært lavt nivå -- nå på
2,2 pst. Det er oppsiktsvekkende at det nå er større etter­
spørsel etter arbeidskraft enn antallet ordinære helt ledi­
ge, altså flere ledige jobber enn antallet ordinære helt le­
dige. Og viktigst: Den demografiske utviklingen tilsier at
dette ikke bare er en situasjon som gjelder de høykonjunk­
turforholdene som i dag preger norsk økonomi. Mangel
på arbeidskraft vil også kunne gjøre seg gjeldende i lav­
konjunkturer. På mange måter kan man si at den viktigste
begrensende faktor for norske bedrifter i dag ikke er man­
gel på kontrakter og oppdrag, men mangel på kompetanse
og arbeidskraft. Derfor er det svært viktig å legge en lang­
siktig strategi for å møte disse utfordringene. Det gjør Re­
gjeringen.
Regjeringen jobber etter to hovedstrategier. For det
første: I dag, 28. november, er det 700 000 mennesker i
Norge i arbeidsfør alder som ikke er på jobb, men som er
hjemme og lever av en eller annen stønad. Det er uføre,
syke, ledige, mennesker som er på attføring osv. Antallet
vokser, og utviklingen går i feil retning. Hvis vi ikke grei­
er å gjøre noe med disse spørsmålene, er det ikke et spørs­
mål om det går galt, men om når det går galt. Vi må få fle­
re i arbeid. Vi må få færre på stønad. Derfor har det også
vært svært viktig for Regjeringen å synliggjøre en strategi
for det i det budsjettet vi har til behandling.
Det ligger en tung satsing i budsjettet på generelle ar­
beidsmarkedstiltak i en tid der ledigheten går ned. Det lig­
ger en tung satsing på tiltak for yrkeshemmede i en tid der
antall yrkeshemmede går ned. Det er full kraft i arbeidet
med å gjennomføre en av våre viktigste samfunnsrefor­
mer, NAV­reformen. Det satses hundretalls av millioner
på gjennomføringen, og neste år etableres det 110 nye
NAV­kontor. Det ligger en tung satsing i budsjettet på
handlingsplanen mot fattigdom, mer enn det som noen
gang var nivået på den forrige regjeringens handlingspla­
ner. Fokuset er sterkt rettet inn mot arbeid. Det ligger en
tung satsing på handlingsplanen for integrering og inklu­
dering, med fokus på arbeid. Det ligger en rekke nye tiltak
i budsjettet for å få ned sykefraværet.
I høst har også Regjeringen lagt fram to svært viktige
stortingsmeldinger som legger grunnlaget for store sam­
funnsreformer, som også vil være veldig viktig i arbeidet
med å nå målet om å få flere i arbeid. Jeg tenker selvsagt
på pensjonsreformen, pensjonsmeldingen, og meldingen
om arbeid, velferd og inkludering.
Den andre hovedstrategien som Regjeringen jobber
etter for å møte utfordringene i arbeidsmarkedet, er fokus
på økt arbeidsinnvandring. Så langt har vi nasjonalt hatt et
veldig sterkt fokus på arbeidsinnvandring fra de tidligere
østeuropeiske landene som ble medlem av EU i 2004. Det
er viktig å satse videre der. Jeg tror det fortsatt ligger et
potensial i mer arbeidskraft derfra, og derfor gjør vi også
det. I budsjettet styrker vi NAV med 10 mill. kr for mer
Forhandlinger i Stortinget nr. 46
46

2006
670 28. nov. -- Finansdebatt
aktivt rekrutteringsarbeid i Europa. Det er ikke en vanlig
satsing fra en regjering, men en erkjennelse av at utfor­
dringene i arbeidsmarkedet er betydelige. Men vi må ta
høyde for økt aktivitet i forhold til arbeidsinnvandring. Vi
trenger en nasjonal strategi for arbeidsinnvandring, også
for områder utenfor EØS. Jeg starter derfor arbeidet med
en slik strategi nå i disse dager. Med andre ord: De som
sier at Regjeringen ikke tar utfordringene i arbeidsmarke­
det alvorlig, tar grundig feil.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Robert Eriksson (FrP) [15:45:34]: Statsråden var i
sitt innlegg så vidt inne på handlingsplanen mot fattig­
dom. I den politiske plattformen fra Soria Moria står det
at den nye regjeringen vil bekjempe fattigdom. Der er det
også ramset opp åtte punkter på hvordan det skal gjøres.
Ordet minstepensjon er ikke nevnt en eneste gang i den er­
klæringen.
Jeg har også tidligere forsøkt å utfordre statsråden på
dette temaet. I dag har vi 246 000 minstepensjonister.
Statsråden har når jeg tidligere har stilt spørsmål om dette,
henvist til pensjonsreformen. De 246 000 som i dag er
minstepensjonister, vil ikke bli berørt av den nye pen­
sjonsreformen. Mener statsråden at den inntekt dagens
minstepensjonister har er akseptabel, eller hva er det ak­
septable inntektsnivået for en minstepensjonist, som
statsråden i opposisjon var veldig for å øke?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [15:46:36]: Det
siste er direkte feil. Arbeiderpartiet eller jeg har aldri
fremmet forslag i Stortinget der vi helt konkret skulle gjø­
re noe med minstepensjonen, utover at vi har stått veldig
hardt på for å få et system som handler om at pensjonene
under det folketrygdsystemet vi har i dag, skal reguleres i
tråd med lønnsutviklingen. Det førte til at vi i forrige stor­
tingsperiode stemte ned Bondevik­regjeringens forslag til
trygdeoppgjør og vedtok reguleringen av grunnbeløpet i
folketrygden her i stortingssalen. Så jeg, Arbeiderpartiet
og regjeringspartiene har vært de toneangivende for å få
på plass et flertall her i salen som sørger for at folketryg­
den blir regulert i tråd med lønnsutviklingen. Det har vi i
denne regjeringen fulgt opp.
For øvrig er det ikke rart at Fremskrittspartiet er opp­
tatt av minstepensjonister, med en politikk som vil føre til
at alle i framtiden vil bli minstepensjonister.
Martin Engeset (H) [15:47:54]: Statsråden var knapt
nok innom Regjeringens fattigdomssatsing i sitt innlegg.
Det forstår jeg i og for seg godt. Ikke det at rekruttering av
nye arbeidsplasser er uviktig -- det er veldig viktig.
Jeg har lyst til å bore litt mer i hvilke ambisjoner Re­
gjeringen har knyttet til fattigdomsbekjempelse. I forbin­
delse med de berømmelige forhandlingene på Soria Mo­
ria under Regjeringens tilblivelsesdager gikk det ut en
NTB­melding hvor det bl.a. stod følgende:
«Dagen før gikk de rødgrønne i sin regjeringserklæ­
ring fra Soria Moria høyt på banen og lovet at fattig­
dommen i Norge skal være bekjempet i løpet av kom­
mende fireårsperiode.»
Så sa daværende generalsekretær Helen Bjørnøy:
«Det er jeg veldig glad for. De har lagt ambisjons­
nivået så høyt at troverdigheten deres står på spill hvis
de ikke klarer det. Jeg håper og tror at de vil klare det.»
Det sa altså nåværende miljøvernminister Helen
Bjørnøy, som da var generalsekretær i Kirkens Bymisjon.
Hvordan er presisjonsnivået til Regjeringen? Skal man
bekjempe fattigdommen, eller skal man bare redusere fat­
tigdom?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [15:49:05]: La meg
starte med at det som i hvert fall er oppsiktsvekkende, er
hvis en representant for Høyre ikke er fornøyd med nivået
på handlingsplanen mot fattigdom. Det ligger vel omtrent
på det dobbelte av det som var nivået fra den forrige re­
gjeringen. Da vet jeg ikke hva slags ord man skal bruke
for å beskrive det den forrige regjeringen presterte på det­
te området, hvis man er misfornøyd med det vi nå gjør.
Denne regjeringen har en ambisjon om å avskaffe fat­
tigdom. Det som er grunnleggende viktig med den mål­
settingen, er at jeg tror at når denne stortingsperioden er
over, vil det fortsatt finnes fattigdom i Norge. Men jeg er
helt overbevist om at en så ambisiøs målsetting vil føre til
at det vil finnes færre fattige i Norge enn om Regjeringen
ikke hadde hatt denne typen ambisiøse målsettinger. Det
betyr at bekjempelse av fattigdom står øverst på dagsor­
denen for oss, det ligger på bordet vårt hver dag, og sys­
tematisk jobber vi med å bekjempe fattigdom. Jeg er helt
sikker på at vi langt på vei skal lykkes på mange områder.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [15:50:18]: Slik
jeg kjenner statsråden, tror jeg han hadde ønsket å tilby
27 300 tiltaksplasser til yrkeshemmede i inneværende år.
Likevel ble det kuttet 172 mill. kr i revidert nasjonalbud­
sjett til dette formålet. Sist fredag fikk vi vite at NAV,
stikk i strid med Stortingets vedtak, reduserer tiltaksnivå­
et med 1 200 plasser i år. Dette er uakseptabelt, når vi vet
at nesten 30 000 yrkeshemmede venter på kvalifiserings­
tiltak, slik at de kan få mulighet til arbeid.
Mitt spørsmål er, siden oppmerksomheten nå er rettet
mot 2007: Hvordan vil statsråden sikre at brukerne av
NAV generelt og de yrkeshemmede spesielt får hjelp, i
tråd med Stortingets klare forutsetninger, i 2007? Hvilke
tiltak vil bli iverksatt for å sikre at Stortingets mål for an­
tall tiltaksplasser for yrkeshemmede nås til neste år?
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [15:51:24]: La meg
først starte med å si at jeg er helt enig med representanten
Åse Gunhild Woie Duesund i at det som har skjedd med
antall plasser for yrkeshemmede i år, ikke er akseptabelt.
Derfor har jeg gjort det veldig tydelig overfor NAV. Det
har ført til at det nå satses voldsomt i NAV med å komme
i en situasjon der vi ved utgangen av året i alle fall når det
nivået vi trenger å ha for å nå ambisjonene for neste år,
som jo er svært høyt, 28 000 plasser.
Jeg kan ikke gjøre annet enn at jeg kan love at jeg skal
gjøre alt som står i min makt og følge veldig nøye med på

28. nov. -- Finansdebatt 671
2006
tiltaksgjennomføringen i NAV neste år. I så måte er jeg
helt sikker på at jeg kommer til å få god hjelp fra repre­
sentanten Åse Gunhild Woie Duesund.
Presidenten: Dermed er replikkordskiftet over.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [15:52:35]: Etter at
taler etter taler har forsøkt å skremme med konsekvensene
av Fremskrittspartiets politikk, tenkte jeg at jeg skulle se
litt på hvordan det står til i AS Norge pr. i dag med den
velferden som man skryter så mye av, og som vi er «stolte
av», slik representanten Schjøtt­Pedersen uttrykte det litt
tidligere i dag, der forskjellene minker, arbeidsledigheten
er liten og den offentlige velferden er så god.
Hvordan står det egentlig til? Syke mennesker står i sy­
kehuskø. Kriminelle står i soningskø. Offentlige bygnin­
ger forfaller. Veiene er i en elendig forfatning. Forsvaret
nedbygges skritt for skritt. Kunnskapsformidlingen i sko­
len er lav, og uroen i klasserommene er tilsvarende høy.
Innvandringen er ute av kontroll, og en kostbar integre­
ringspolitikk fungerer ikke. Kriminaliteten er økende. Re­
spekten for autoriteter er på vikende front. 240 000 min­
stepensjonister lever under OECDs fattigdomsgrense.
340 000 er uføretrygdet, og vi har et rekordstort antall an­
satte i offentlig sektor.
Som om ikke det var nok, har vi et av verdens høyeste
skatte­ og avgiftsnivåer. Og for virkelig å sette ting i per­
spektiv, har vi 1 713 milliarder oljekroner investert i våre
konkurrentlands bedrifter gjennom Statens pensjonsfond.
Velkommen til sosialdemokratiets velferdsstat!
«Norge forandres, skritt for skritt», sa representanten
Schjøtt­Pedersen, Arbeiderpartiets finanspolitiske tals­
mann. Det er svært treffende. Sannheten er jo at jo rikere
vi har blitt, jo mer ute av stand har vi blitt til å løse sam­
funnets utfordringer. Jeg vil våge den påstand at trygghe­
ten og velferden på mange områder var langt bedre ivare­
tatt før vi hadde en eneste oljekrone. I ovennevnte analyse
ligger også den mye omtalte FrP­koden: Regjeringen for­
står rett og slett ikke den frustrasjon og uro folk flest føler
for utviklingen i samfunnet.
Tross rød­grønn retorikk opplever vi også at forskjel­
lene i samfunnet øker, og at stadig flere faller utenfor det
regulære arbeidsmarkedet. Samtidig som den rapporterte
ledigheten nå er rekordlav, går hele 11 pst. av nordmenn
mellom 18 og 65 år på uføretrygd. Totalt sett er det i dag
1,1 millioner mennesker som har offentlige trygder som
sin hovedinntekt.
Dersom norske sosialister har skapt den ideelle vel­
ferdsstaten, hvorfor kopieres den da ikke av andre land?
Er det muligens fordi velferdsstaten ikke ser det unike i
hvert enkelt menneske? Er det fordi velferdsstaten påtvin­
ger alle den samme offentlige velferdsløsningen? Er det
fordi velferdsstaten definerer stadig større grupper men­
nesker som svake og trengende? Er det fordi velferdssta­
ten gjør stadig flere avhengige av offentlige overføringer?
Er det fordi velferdsstatens snillistiske innvandringspoli­
tikk har ført til segregering og utenforskap? Er det kanskje
fordi det i velferdsstaten blir stadig flere offentlig ansatte?
Er det fordi andre land har oppdaget at én arbeidsplass i
privat sektor må finansiere offentlig velferd for fem per­
soner? Er det fordi velferdsstaten ikke synes i stand til å
investere for fremtidig vekst i privat sektor? Eller er det
rett og slett fordi tilbakemelding fra norske skoleelever,
korridorpasienter, ofre for kriminalitet, bilister, gründere,
kjøpmenn, lærere, offiserer, politifolk, minstepensjonis­
ter, ja rett og slett folk flest tilsier at modellen ikke bør ko­
pieres? Med andre ord: Er det mulig at et samfunn basert
på kollektive løsninger, likhet og misunnelse rett og slett
ikke fungerer i en individualistisk, heterogen og global
markedsøkonomi?
Det vi imidlertid vet, er at svært få land ser til Norge
når de skal innrette sine velferdsmodeller. Spørsmålet
som vi da burde stille oss, er selvfølgelig: Er det muligens
vi som har noe å lære av andre land? Men slike tanker er
selvfølgelig fånyttes i sosialdemokratiets høyborg, noe
også budsjettet for 2007 stadfester. I det rød­grønne bud­
sjettet bekrefter Regjeringen at frivillighet, privat initiativ,
personlig ansvar og privat eierskap skal erstattes av of­
fentlig byråkrati, offentlig styrte prosesser, offentlig vel­
ferd og offentlig eierskap. I en global markedsøkonomi,
skreddersydd for individuelle behov og ønsker, beviser
Regjeringen at den rett og slett ikke følger med i tiden.
Svein Flåtten (H) [15:57:22]: Vi har i dag hørt svært
mye fra svært mange av regjeringspartienes representan­
ter om hvordan velferden i dette landet det siste året har
bredt seg som en varm lavastrøm av godhet og fellesskap
inn i den fjerneste avkrok av landet.
Valget i fjor høst var det store vannskillet i velferdsut­
vikling, skal man forstå posisjonstalerne. De forenklede
sammenhenger fra valgkampen mellom velferd og skatte­
lettelser gjentas, uten at det blir noe mer riktig av den
grunn. «Pengar er storkna mannesveitte», skrev Aasmund
Olavsson Vinje i Dølen for 140 år siden. Hvis nasjonen
Norge hadde kjent begrepet «velferd» den gangen, ville
han ha skrevet at velferd er «storkna mannesveitte». Av
og til kan det se ut som om mange er i ferd med å glemme
nettopp det.
Verdiene må skapes før de kan fordeles og bli til bl.a.
velferd. Det er paradoksalt at regjeringspartienes parole i
debatten i dag synes å være at opposisjonen mangler
12 milliarder kr i forhold til skatteproblematikken, mens
de uhemmet bruker av flere titalls milliarder i økte skatte­
inntekter, og bl.a. har kommet seg opp av grøfta i IA­sa­
ken nettopp på grunn av økt skatt, muliggjort av et tidli­
gere redusert skatte­ og avgiftsnivå for bedrifter og ar­
beidstakere.
Hvis vi har en regjering som i fullt alvor mener at skat­
tenivå og rammebetingelser ikke spiller noen rolle for
hvordan arbeidstakere og bedrifter agerer, er det grunn til
engstelse. Skattenivået inspirerer og motiverer til arbeid.
Det er jo enkeltmenneskets kraft, enkeltmenneskets ener­
gi og vilje til arbeid som skaper verdiene som velferdssta­
ten bygger på -- ikke bare de materielle verdier for sam­
funnet og individet, men også verdien i det å få seg en
jobb, det å høre til i et fellesskap, og ikke minst det å få en
sjanse i dette fellesskapet. Derfor er det viktig å få flest
mulig med i arbeidsstyrken. Hvis ikke, vil dette byggver­

2006
672 28. nov. -- Finansdebatt
ket som består av hvert enkelt menneske, etter hvert for­
vitre til fordel for troen på den allmektige stat som løser
våre problemer gjennom stadig økte bevilgninger til vel­
ferd, uten at det stilles krav, og uten at det skapes mulig­
heter for at hver enkelt tar ansvar. Dette har vi ikke hørt
noe om fra regjeringspartiene i dag. Vi har ikke hørt noe
om hvordan man skal få flere i jobb, hvordan man skal in­
spirere til arbeid, til å etablere bedrifter, til å spare. Vi har
ikke hørt noe om hvorfor det var riktig å strupe all person­
lig sparing med et pennestrøk i mai i år gjennom å ta vekk
ordningen for IPA og livrente. Nå har man rygget noe,
men allikevel fikk over 800 000 mennesker uten forvarsel
trædd en ny ordning ned over hodet 12. mai. Vi har hørt
lite om hvorfor det er riktig å øke skatt på arbeid. I en na­
sjon hvor mangelen på arbeidskraft nå er i ferd med å
presse både lønnsnivå og etter hvert rente, finner Regje­
ringen det riktig å signalisere at toppskatt på vanlige inn­
tekter skal økes -- ikke dramatisk, men det er et sterkt sig­
nal om hvilken holdning man har til dem som skaper ver­
diene. Vi har hørt lite og ingenting om hvorfor det er riktig
nok en gang å straffe investeringer i arbeidsplasser. Når
det gjelder de som sparer i aksjefond eller aksjer, er det
kanskje 1 œ million mennesker som får økt skatt -- også
dette i strid med målsettingen om å investere i næringsli­
vet og å etablere arbeidsplasser.
Høyre mener at velferd bygges ved at det skal lønne
seg å jobbe. Derfor reduserer vi skatten på vanlige lønns­
inntekter der hvor Regjeringen øker den. Vi mener at vel­
ferd bygges ved å spare. Derfor premierer vi sparing og
prøver å rette opp noe av skadevirkningene av Regjerin­
gens forslag.
Vi mener at velferd bygges ved å investere. Derfor sen­
ker vi skatten på investeringer i norske arbeidsplasser.
Men vi mener også at velferden bygges privat av hver en­
kelt og ved at renten, som er viktig for familieøkonomien,
må være lavest mulig. Derfor bruker vi i vårt budsjett
mindre oljepenger på toppen av en høykonjunktur.
Vi mener også at velferd bygges ved å investere for
fremtiden: i kunnskap, i utdannelse og ikke minst i forsk­
ning. Derfor går Høyre i sitt alternative budsjett inn for å
investere 1 milliard kr mer enn Regjeringen nettopp i
fremtiden.
Men først og fremst mener vi at velferden bygges ved
å få flere mennesker med i arbeidslivet -- ved å gi mennes­
ker en ny sjanse, først i skolesystemet, men også i arbeids­
markedet. Det vil forsterke fundamentet for velferdssam­
funnet. Det vil gi flere mennesker en mer meningsfylt til­
værelse, men først og fremst vil det gi samfunnet en økt
mulighet til å styrke sikkerhetsnettene for de aller svakes­
te blant oss.
Presidenten: Den reglementsmessige tid for formid­
dagsmøtet er over. Kveldsmøtet vil bli satt kl. 18.
Møtet hevet kl. 16.03.

Em. 28. nov. -- Finansdebatt 673
2006
Møte tirsdag den 28. november 2006 kl. 18
President: C a r l I . H a g e n
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 22)
Man fortsatte behandlingen av
s a k n r . 1
Finansministerens redegjørelse om stats­ og nasjo­
nalbudsjettet for 2007 i Stortingets møte 6. oktober 2006
s a k n r . 2
Innstilling fra finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet
2007 og forslaget til statsbudsjett for 2007 (Budsjett­innst.
S. I (2006­2007), jf. St.meld. nr. 1 (2006­2007), St.prp. nr. 1
(2006­2007) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1­4 (2006­2007))
s a k n r . 3
Innstilling fra finanskomiteen om skatte­, avgifts­ og
tollvedtak for 2007, rammetilskudd til kommunesektoren
mv. for 2007, tilfeldige utgifter og inntekter i statsbudsjet­
tet for 2007 og statsbudsjettets kapitler som gjelder utbyt­
te mv. for 2007 (Budsjett­innst. S. nr. 1 (2006­2007),
St.meld. nr. 1 (2006­2007), St.prp. nr. 1 (2006­2007) og
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 og 4 (2006­2007))
s a k n r . 4
Innstilling frå finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Ine Marie Eriksen, Gunnar Gun­
dersen og Jan Tore Sanner om skattemessig likebehand­
ling ved oppretting av gaveprofessorater ved universite­
ter og høgskoler (Innst. S. nr. 43 (2006­2007), jf. Doku­
ment nr. 8:90 (2005­2006))
s a k n r . 5
Innstilling frå finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Kari Kjønaas Kjos, Anders Anund­
sen, Gjermund Hagesæter, Karin S. Woldseth og Harald
T. Nesvik om å ivareta norske borgeres interesser i utlan­
det, samt bruk av norske behandlingsinstitusjoner mv. i
utlandet (Innst. S. nr. 42 (2006­2007), jf. Dokument
nr. 8:96 (2005­2006))
Eirin Kristin Sund (A) [18:00:47]: Først av alt har
jeg lyst til å takke de andre rød­grønne kameratene mine i
finanskomiteen og Regjeringen for veldig godt jobba bud­
sjett.
Dette budsjettet viser at vi har en regjering og et rød­
grønt flertall som prioriterer annerledes enn den forrige
regjeringen. De rød­grønne prioriterer fellesskap, velferd
og trygghet framfor skattelette og det at hver enkelt skal
være sin egen lykkes smed.
Regjeringspartiene lovte i valget at det skulle satses på
velferd og på fellesskap, og det viser de tydelig med dette
budsjettet at de gjør. De snur kursen som var, og leverer
rød­grønn politikk.
I tillegg til å levere på de ulike områdene viser også
Regjeringen og de rød­grønne her i Stortinget at like vik­
tig er det at folk skal ha trygghet for at det føres en øko­
nomisk politikk som gir trygghet for hus og heim. Derfor
mener Regjeringen at handlingsregelen skal følges, noe
som både sentralbanksjefen og flere økonomer uttaler er
viktig hvis en ikke skal få en renteoppgang som vil slå
bena under flere familier og husstander. Det å ta den kon­
trollen som det er mulig å ta på dette området, ser de rød­
grønne -- med Regjeringen i spissen -- på som kjempevik­
tig.
Jeg har selv vært i etableringsfasen og hatt rente på
16 pst. Jeg klarte så vidt å holde hodet over vannet, og det
er en situasjon som jeg ikke unner noen å være i. Jeg ser
at Venstre og Høyre kutter med henholdsvis œmilliard og
ca. 1 œ milliard kr på sine alternative budsjett for å kjøle
ned økonomien. Det er med respekt å melde en bitte liten
dråpe i det store havet som har liten eller ingen betydning
for rentenivået. Det tror jeg faktisk at de vet selv.
Det som er dramatisk, og som alle partiene burde be­
kymre seg over, er at Fremskrittspartiet bruker bortimot
25 milliarder kr mer enn alle oss andre. For Høyre må det
være et tankekors, jf. at Høyre vurderer å samarbeide med
dem ved neste korsvei. Bekymrer det ikke dem, bør det i
alle fall bekymre folk ute som er opptatt av trygghet for
hus og heim.
Regjeringen prioriterer barn og unge veldig høyt i dette
budsjettet. Det at en endelig skal få full barnehagedekning
innen utgangen av 2007, og det til en pris på rundt 2 300 kr,
det er en gledelig sak. I alle år har en sagt dette, men en
har ikke fått det til. Småbarnsfamilier har ventet og ventet,
og vi har ventet sammen med dem. Nå kommer det ende­
lig.
Mange av oss fikk aldri barnehageplass, og når noen av
oss endelig fikk det, var prisen så høy at det var vanskelig
å ta imot. Med en annen regjering ville en i dag ikke stått
der en står, med full barnehagedekning ved utgangen av
2007, og med en pris som den vi nå legger opp til.
Det at Regjeringen så tydelig og klart gjør disse priori­
teringene, gir småbarnsforeldrene frihet, og, som finans­
ministeren sa i sitt innlegg tidligere i dag, det gjør også at
folk kan gå ut i arbeid. Er det noe Norge AS trenger, så er
det at folk går ut i arbeid. Og de kan gjøre det med trygg­
het og til en pris som er overkommelig.
En annen sak som jeg mener er historisk, er at vi nå
skal starte jobben med å få gratis skolebøker i videregåen­
de skole. Nå skal vi ta det første trinnet i 2007, og så skal
dette trappes opp og være på plass i 2009. Det er også en
av de sakene som en i alle år har snakket om og snakket
om og snakket om, men som det ikke er gjort noe som
helst med, med unntak av Trond Giske, som klarte å gjøre
bitte litt sist han var statsråd. Jeg registrerer at flere av op­
posisjonspartiene ikke har dette i sine budsjett.
Denne saken er utrolig viktig og betyr utrolig mye for
folks lommebøker. Privat har jeg brukt 6 000--7 000 kr på

2006
674 Em. 28. nov. -- Finansdebatt
skolemateriell til min datter, som nå går i første videregå­
ende. Det er ikke synd på min familie og meg, men det er
mange som dette er store summer for, som de har vanske­
lig for å klare å kvittere ut.
Det var en dame som ringte til meg i høst og sa at for
henne stod nå valget mellom å kjøpe skolebøker til søn­
nen eller vinterdekk til bilen sin, som hun skulle frakte
alle sine tre unger i. Hun lurte på om jeg kunne fortelle
henne hva hun skulle gjøre. Hun ble stilt overfor noen
vanskelige valg, som det var umulig for henne å ta. Sånn
som det mener jeg at vi ikke kan ha det. Derfor vil vi at
også videregående opplæring skal være gratis.
Når vi har prioritert barnehage, grunnskole og videre­
gående opplæring, blir det ikke økning til universiteter og
høyskoler denne gangen. For statens lommebok er akku­
rat som min lommebok -- en kan bruke noe av det som er
i den, men den er ikke utømmelig. Det er heller ikke staten
sin. Så denne gangen prioriterer vi barnehage, grunnskole
og videregående opplæring.
Aldri har en noen gang satset så sterkt på kultur som en
gjør nå. En økning i kulturbudsjettet med bortimot œmil­
liard kr vet jeg gleder mangt et kulturhjerte over det gans­
ke land. Jeg ser av Fremskrittspartiets alternative budsjett
at de mener at kultur ikke bør være noe satsingsområde
for staten. De mener også det samme lokalt. De sier at vi
støtter den smale kulturen, som folk ikke vil ha. Frivillig­
het og engasjement skal drive kulturen mer eller mindre,
sier Fremskrittspartiet.
Når Regjeringen nå øker kulturbudsjettet så utrulig
mye som den gjør, så gjør den det nettopp for at hele bred­
den i kulturen og frivilligheten skal få rom til å vokse yt­
terligere. Vi ønsker nettopp å bygge opp og styrke frivil­
ligheten, engasjementet og ildsjelene. Heller ikke -- jeg
holdt på si -- frivilligheten klarer å leve av knapper og
glansbilder om de skal kunne klare å holde dette gående.
Folk -- vanlige folk hjemme hos oss -- valfarter nå til
Rogaland Teater for å se Bjørn Eidsvågs stykke «Skyfri
himmel». Det hadde ikke vært mulig for noen, eller i
alle fall veldig få, hvis det ikke hadde blitt gitt støtte til
Rogaland Teater fra både stat, kommune og fylke. Så fri­
villighet og kulturliv skal stole på at denne regjeringen
nå og videre på veien skal satse sterkt på hele kultur­ og
frivillighetsområdet, og sånn gi folk noe å leve for
-- både fotball, museum, kor og film og hele fjøla innen­
for kultur.
Så er det sånn at denne regjering også gjør noe som er
utrolig viktig. Den løfter blikket «ut over Færder fyr»,
som Thorbjørn Berntsen alltid sa det, og jeg synes det er
godt sagt. Denne regjering tar ansvar for at vi skal se ut­
over våre egne grenser, og at folk utenfor våre egne gren­
ser skal få et bedre liv. Det viser at de rød­grønne driver
solidaritet i praksis. Regjeringen har et mål om at vi skal
bruke 1 pst. av BNP på bistand, og det målet er snart i sik­
te. Målet i seg selv er ikke viktig, men det at vi som et av
verdens rikeste land tar ansvar for å være med og løfte opp
det store flertallet som lever i fattigdom og nød, er utrolig
viktig. Vi gir med våre bistandspenger og våre bistands­
program håp for framtiden om at flere skal få leve verdige
liv og få en bedre hverdag og nye muligheter. Da er det
ikke bare vårt ansvar, men også vår plikt å gjøre det vi gjør
i den sammenhengen.
I sin åpningstale til Stortinget i høst minnet president
Thorbjørn Jagland oss representanter om noe som jeg sy­
nes er utrolig viktig, nemlig at vi som er valgt inn her i
denne sal, har et spesielt ansvar for dem som ikke har høy­
est stemme, eller de som ikke har sterkest rygg. Vi har et
spesielt ansvar for å tale deres sak. Jeg tror det var en vik­
tig påminnelse. Vi som folkevalgte i denne sal har også et
spesielt ansvar for av og til -- jeg holdt på å si -- å stikke
fingeren i jorda og si at tross alt har de fleste av oss det
ganske bra, og mange av oss er faktisk litt lottomillionæ­
rer hver eneste dag, i motsetning til folk i andre land.
Da jeg hørte på representanten Tybring­Gjedde i dag,
dukket det opp i hodet mitt en VG­tegning som var i avi­
sen en gang på slutten av 1990­tallet, med han tjukke
mannen som lå der med nisselue og kjempestor mage og
var så mett at han var helt irritert. Den bare datt ned i ho­
det mitt da jeg hørte på representanten Tybring­Gjeddes
beskrivelse av det norske samfunn. Jeg tror ikke det er et
godt bilde av hva slags samfunn vi har. Jeg tror heller ikke
det er et godt bilde av hva slags samfunn vi skal ha.
Helt til slutt: Jeg mener at de rød­grønne er på god vei
med en ny kurs mot de målene vi har satt oss, mot den job­
ben vi har startet og lovet at vi skal gjøre for å innfri våre
løfter. Jeg gleder meg veldig til veien videre og arbeidet
de tre neste år med videre rød­grønne budsjett.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Da passer det godt å gi ordet til Tybring­Gjedde, som
er første replikant!
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [18:10:46]: Ja, vi har
det så bra her i landet at vi har fått beskjed om å slutte å
klage, særlig etter at den rød­grønne regjeringen tok over.
Vi burde nærmest skamme oss, skal vi høre på Sund, der
vi fråtser i vår rikdom. Men det er faktisk en del forhold i
dette samfunnet som ikke er så bra, nemlig at mange føler
utrygghet i hverdagen, mange føler seg fremmedgjort i
Norge, i sitt eget nabolag, og disiplin i skolen er en man­
gelvare. Hva har Regjeringen tenkt å gjøre med dette?
Hvordan får man disiplinen tilbake og respekt for autori­
teter tilbake? Eller er det slik at man skal prøve å bevilge
seg ut av alt dette, og si at velferden øker, velferden øker?
Hva med de 246 000 minstepensjonistene som lever av
95 000 kr i året? Og hva med de 340 000 uføretrygdede?
Når man snakker om at alt går så bra, får man også ta
ansvaret for alt som ikke går så bra. Hva har Regjeringen
tenkt å gjøre spesielt med de tingene man ikke kan bevilge
seg ut av?
Eirin Kristin Sund (A) [18:11:40]: Jeg prøvde å syn­
liggjøre at jeg hadde to tanker i hodet samtidig. Det er helt
rett som representanten Tybring­Gjedde sier, at det er
mange i dette land som heller ikke har det bra. Men det er
også noe med det av og til å løfte blikket og se hvordan
det store flertallet av oss har det. De som ikke har det bra
i det norske samfunnet, er nettopp noen av dem som den­
ne regjeringen løfter opp gjennom ulike tiltak. Det gjelder

Em. 28. nov. -- Finansdebatt 675
2006
minstepensjonister, det gjelder fattigdomsbekjempelse
-- jeg kan ramse opp sak etter sak. Så jeg er ikke enig med
representanten Tybring­Gjedde i at Regjeringen sitter
med hendene i fanget og ikke ser på dem som ikke har det
bra. Det er nettopp der vi setter inn vår styrke i forhold til
de bevilgningene vi gir.
Peter Skovholt Gitmark (H) [18:12:27]: Jeg oppfat­
ter at representanten Sund har et stort hjerte, et betydelig
større hjerte enn det man finner hos Regjeringen, spesielt
når det gjelder de fattige utenfor våre grenser. Ser ikke re­
presentanten Eirin Sund at det er et poeng å hente men­
nesker varig ut av fattigdom? Muligheten for å gjøre det
er nettopp å kombinere målrettet bistand med handel.
Høyre legger nå inn et forslag i Stortinget, med bevilg­
ning, om å gjøre det mulig for 90 nye land utover MUL­
landene å selge tollfritt til Norge. Ser Eirin Sund at det er
én mulighet -- og kanskje den beste muligheten, og også
den muligheten som u­landene selv etterspør -- for at de
varig kan hentes ut av fattigdom og dermed få en bedre
hverdag?
Eirin Kristin Sund (A) [18:13:17]: Jeg kan berolige
representanten Gitmark med at Regjeringen ser at det er
mange muligheter som den kan benytte seg av for å be­
kjempe fattigdom. Regjeringen diskuterer også internt sa­
ker i forhold til hvordan man skal komme seg ut av det på
best mulig måte.
Nå har altså Regjeringen og de rød­grønne bestemt at
en av de tingene vi ønsker å satse på for å bekjempe fat­
tigdom ute, er bistandsmidlene. Men det jeg kan si til re­
presentanten Gitmark, er at vi til enhver tid vil være med
og se med skjerpede øyne på om vi gjennom de program­
mene og de virkemidlene vi har for hvordan vi bruker bi­
standsmidlene, kan oppnå bedre resultater på en annen
måte enn det vi gjør nå.
Politikken ligger fast i forhold til hva vi mener om han­
del.
Hans Olav Syversen (KrF) [18:14:13]: Jeg må jo si
at det er forfriskende med et så entusiastisk innlegg som
det representanten Sund hadde. I stil er det nærmest til 20,
det må jeg virkelig si. Når det gjelder innhold, må jeg
være litt mer forsiktig. Det kan jo misforstås i så mange
retninger, har jeg lagt merke til før i dag.
I grunnen var det skyfri himmel over hele fjøla, for å
dra sammen det representanten Sund sa. Men hun hadde
noen bekymringer. Det gjaldt ikke minst rentenivået, og
dermed boligutgiftene for folk flest. Tidligere i dag har vi
faktisk fått den opplysning at Senterpartiet kanskje er i
ferd med å vekke til live sin interesse for å begrense ren­
tefradraget på gjeld, som mange har nytt godt av, og nyter
godt av, bl.a. for å kunne betale sine boliglån. Det ville
bety mye for mange hvis dette ble endret. Derfor spør jeg
representanten Sund: Er det slik at også Arbeiderpartiet
på ny eventuelt vil tenke på å vurdere rentefradraget på
gjeld?
Eirin Kristin Sund (A) [18:15:25]: Jeg vil takke re­
presentanten Syversen for fine ord. Representanten
Syversen og representanten Sund har en del til felles i for­
hold til de tingene som jeg tok opp, og det er jeg veldig
glad for. Når det gjelder Syversens spørsmål i forhold til
rentefradrag eller ei, og hva som har blitt sagt på talersto­
len her tidligere i dag, vil jeg vise til Reidar Sandal, som
svarte veldig godt på det spørsmålet tidligere i dag. Det
ligger fast, det vi har sagt, og det skal ligge fast.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Laila Dåvøy (KrF) [18:16:18]: Foregående taler var
absolutt ikke inne på helsepolitikk, men i den sektoren er
det absolutt ikke skyfri himmel heller.
Målet med helsepolitikken er for Kristelig Folkeparti
god helsehjelp når en trenger det, likt tilbud i landet, uav­
hengig av bosted, alder, utdanning, sykdom eller skade.
Kommunene må settes i stand til å møte den store øk­
ningen i antall eldre som kommer i årene framover. Vi vet
også at flere eldre vil få sammensatte lidelser og alvorlig
funksjonssvikt. Dessuten er tallet på yngre brukere av
hjemmetjenester nesten fordoblet de siste ti årene og ut­
gjør snart 1/3 av tjenestemottakerne.
Framtidens omsorgsutfordringer må møtes offensivt,
slik at tilstrekkelig kompetanse, kvalitet og innhold sik­
res. Hverdagen til eldre, funksjonshemmede og kronisk
syke må få et innhold der de det gjelder, kan leve et liv slik
de selv ønsker.
Kristelig Folkeparti hadde forventet en mer forplikten­
de omsorgsplan for omsorgstjenestene da St.meld. nr. 25
for 2005­2006, om framtidas omsorgstjenester, ble lagt
fram. Vi hadde også forventet at det kom konkrete bevilg­
ninger til å styrke omsorgstjenestene i budsjettet for 2007.
I forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen
om framtidens omsorgsutfordringer er det avgjørende å få
til et tverrpolitisk løft og en forpliktende plan.
Når det gjelder sykehusene, har Kristelig Folkeparti i
sitt alternative budsjett for 2007 foreslått bevilget
250 mill. kr mer til pasientbehandling. Flere av helsefore­
takene er i en utfordrende situasjon, og vi ser at kutt i
sykehusene nå rammer pasientene. Å styrke pasientbe­
handlingen i helseforetakene vil gi mer tid til omstilling
og prioritering. Det er helt nødvendig at inntektssysteme­
ne og fordelingssystemene gjennomgås for å vurdere om
disse er rettferdige og riktige, og at dette skjer raskt.
Rehabilitering er en viktig del av pasientbehandlingen
og omsorgstilbudet. Kristelig Folkeparti har derfor frem­
met forslag om å lovfeste rett til nødvendig rehabilitering.
Dette vil sette fokus på at rehabilitering spiller en avgjø­
rende rolle for at mennesker kan komme tilbake til arbeid
etter sykdom, eller kan klare seg bedre i hverdagen. Dette
vil øke livskvaliteten for mange, samtidig som det vil ha
en samfunnsøkonomisk gunstig effekt.
Når det gjelder rehabiliteringstilbudet i helseforetake­
ne, er dette svært skjevt fordelt. Kristelig Folkeparti fore­
slår derfor i sitt alternative budsjett å gi 20 mill. kr til å
styrke rehabiliteringstilbudet i Helse Vest, for å sikre re­

2006
676 Em. 28. nov. -- Finansdebatt
habilitering nærmere der pasienten bor, og for å utjevne
noen av de forskjellene vi ser.
Kristelig Folkeparti foreslår videre å styrke tilbudet in­
nen psykisk helse for barn og unge med 100 mill. kr i al­
ternativt budsjett. Regjeringen påpeker selv en del av
manglene ved dagens tilbud innen psykiatrien i sitt bud­
sjettforslag. Da er det rart at opprinnelig opptrappings­
plan ikke følges.
Kristelig Folkeparti foreslår også at pårørende og barn
av psykisk syke inkluderes bedre i psykiatrien. Det er dis­
se som følger pasientene tettest, over tid. De vil derfor
også ha behov for veiledning, støtte og god informasjon.
De private ideelle rusinstitusjonene må sikres en klare­
re rolle og funksjon. De kan spille en viktig rolle i å gi rus­
middelavhengige et verdig behandlingstilbud, og også et
tilbud i påvente av behandling i spesialisthelsetjenesten
samt gi godt ettervern. Kristelig Folkeparti har bidratt til
å sikre 20 mill. kr mer til de rusmiddelavhengige gjennom
private ideelle institusjoner. Svært mange rusmiddelav­
hengige blir avvist når de søker avrusingsplasser i dag. De
institusjonene som nå får økt tilskudd, kan løse noe av et­
terspørselen etter dette.
Helt til sist vil jeg vise til at Kristelig Folkepartis alter­
native budsjett gir et langt bedre tilbud til syke og om­
sorgstrengende enn det Regjeringen legger opp til.
Statsråd Helen Bjørnøy [18:21:01]: Skal vi få til en
bærekraftig utvikling, med lavere miljøbelastning og re­
dusert ressursbruk, må miljøhensyn bli integrert i hele
samfunnet. Miljøhensyn må ligge til grunn for den økono­
miske politikken og for politikken i de enkelte sektorene.
Regjeringens budsjettforslag for 2007 bygger på denne
erkjennelsen.
De samlede miljøvernrelaterte bevilgningene i 2007­
budsjettet er beregnet til vel 23 milliarder kr, mot ca.
20 milliarder kr i 2006. Dette er en økning på 15 pst. Aldri
før har en regjering lagt opp til så store miljøbevilgninger
som denne -- i alle samfunnssektorer.
Men vi står overfor store utfordringer. La meg her kon­
sentrere meg om to, klimapolitikken og tiltak for å redu­
sere utslippene av NO x .
Vi har allerede på plass et bredt virkemiddelapparat
som påvirker de fleste utslippene av klimagasser. Men det
kreves mer hvis vi skal klare å snu den negative utviklin­
gen i norske klimagassutslipp. Denne regjeringen legger
opp til å oppfylle Norges utslippsforpliktelser under Kyoto­
protokollen, og vi skal sikre at betydelige deler av vår for­
pliktelse tas nasjonalt. Dette er ambisiøst, men nødven­
dig.
I budsjettet for 2007 tar vi et viktig skritt for å integrere
klimahensyn i sektorpolitikken. Vi har satt av mellom
700 mill. kr og 800 mill. kr til CO 2 ­håndtering. 1. januar
2007 vil det bli opprettet et Grunnfond for energieffekti­
visering og fornybar energi. Fondet er på 10 milliarder kr
og skal økes med nye 10 milliarder kr i 2009. Dette vil gi
en årlig avkastning på 800 mill. kr som blir tilført Energi­
fondet. Dette vil mer enn doble satsingen på energieffek­
tivisering og fornybar energi.
Vi legger opp til en historisk høy satsing på fornying
og kapasitetsutvidelser på jernbanen. På denne måten leg­
ger vi grunnlaget for å overføre mer gods­ og persontran­
sport til jernbane og redusere omfanget av miljøskadelig
vegtransport. Samferdselssektoren er et nøkkelområde i
arbeidet for å redusere klimagassutslippene.
Vi tar de første skritt i omleggingen av bilavgiftene i
mer miljøvennlig retning. Med virkning fra 1. januar 2007
foreslår Regjeringen at CO 2 ­utslipp erstatter slagvolum
som avgiftskomponent i engangsavgiften.
Klimainnsatsen må fortsette. Det vil kreve en stor dug­
nad i årene som kommer, for å få samfunnsutviklingen inn
i en mer klimavennlig retning.
Regjeringen foreslår også at det innføres en avgift på
utslipp av NO x fra 1. januar 2007. Regjeringen har lagt
stor vekt på at utslippene reduseres uten at den økonomis­
ke belastningen for næringene blir unødvendig høy. Vi vil
følge opp innstillingen fra Stortinget om at det etableres
et unntak fra avgiftsplikten for de foretak som tilslutter
seg miljøavtaler med staten om konkrete, tidfestede ut­
slippsreduksjoner.
Våre NO x ­utslipp ligger godt over nivået som vi har
forpliktet oss til etter Gøteborgprotokollen, og utslipps­
forpliktelsesperioden er få år unna. Det er på høy tid at vi
tar tak i dette miljøproblemet.
Miljøvernpolitikk består ikke bare av bevilgninger og
budsjettposter. Arbeidet for et bedre miljø omfatter også
beslutninger som ikke har umiddelbare budsjettkonse­
kvenser. Ett slikt tiltak er å skjerpe energikravene til nye
hus i byggeforskriftene. Det er også andre reformer og
regelendringer som kan gjøre det lettere å ta miljøhensyn
i offentlig og privat planlegging. I arbeidet med klima­
handlingsplaner vil vi gå gjennom alle viktige sektorer
med nettopp det for øyet: Å utløse klimatiltak utover det
de brede, generelle virkemidlene får til.
Dette budsjettet og klimahandlingsplanene er viktige
deler av den dugnaden vi trenger for å lage et klimavenn­
lig samfunn i tråd med innstillingen fra Lavutslippsutval­
get.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tord Lien (FrP) [18:26:37]: Regjeringens satsing for
å redusere NO x og NO x ­avgiften ber jeg om å få komme
tilbake til i mitt innlegg senere i kveld.
Jeg har lyst til å minne statsråden om at sjefen, Stolten­
berg, i sin regjeringserklæring sa at luftforurensningen i
de store byene må reduseres. Senterpartiets Ola Borten
Moe sa den 14. februar at den norske bilparken er svært
miljøfiendtlig og trafikkfarlig, og at et godt tiltak i denne
sammenheng er å øke vrakpanten til 5 000 kr. Slikt forslag
er ikke fremmet i Regjeringens budsjett -- snarere tvert
imot. I et brev til energi­ og miljøkomiteen sier
Miljøverndepartementet at et slikt tiltak er samfunnsøko­
nomisk ulønnsomt og har liten miljøeffekt. Spørsmålet er:
Er det å heve vrakpanten ansett for å være et godt miljø­
tiltak eller ikke?

Em. 28. nov. -- Finansdebatt 677
2006
Statsråd Helen Bjørnøy [18:27:48]: Det er vel slått
fast at akkurat vrakpanten ikke har gitt de utslag som vi
har ønsket oss i forhold til lokal luftforurensning. Det vi
vet når det gjelder lokal luftforurensning i de store byene,
er at den i hovedsak skyldes tre ting. Det ene er støvet på
grunn av piggdekkbruk. Derfor har mange byer tatt ansvar
og innført restriksjoner eller avgifter på piggdekkbruk.
Det andre er fart. Farten har betydning for hvor mye støv
som virvles opp. Det tredje er vedfyring. Det er de tre aller
viktigste områdene som har betydning for lokal luftforu­
rensning. Så må det selvsagt ses i sammenheng med de
ulike byenes geografiske beliggenhet, for disse har selv­
følgelig også betydning.
Peter Skovholt Gitmark (H) [18:28:59]: I opposisjon
gikk SV svært høyt på banen, med løfter spesielt i miljø­
politikken. I sine merknader i det siste hele opposisjons­
året deres skriver SV følgende:
«Disse medlemmer påpeker at Miljøverndeparte­
mentets budsjett er kraftig redusert de siste 10 årene.
Dette går ut over kvaliteten på miljøvernarbeidet både
nasjonalt, i de forskjellige fagsektorene og i kommu­
ner og lokalmiljø. Dette er en utvikling som står i mot­
strid til ambisjonene i handlingsplanen for bærekraftig
utvikling. Sosialistisk Venstreparti øker derfor miljø­
departementets budsjett med 20 prosent i forhold til
Regjeringens forslag.»
Nå er SV kommet i regjering og har til og med fått mil­
jøvernministeren. Men hva får man nå? Jo, man får en øk­
ning på Miljøverndepartementets budsjett på om lag
1,5 pst. i realvekst. Budsjettet er kuttet på viktige miljø­
områder, som tiltak for opprydding i vann, grunn og sedi­
menter som er forurenset med farlige miljøgifter, og stans
i fremdriften for bekjempelse av lakseparasitten gyrodac­
tylus salaris. Føler SV at de med dette budsjettet innfrir
sine løfter og de forventninger de har skapt på miljøområ­
det?
Statsråd Helen Bjørnøy [18:30:06]: Jeg tror jeg kan
gi representanten bekreftelse på at det de siste ti årene i
Norge har vært en ganske kraftig reduksjon i satsingen på
miljø, så det er mye å ta igjen. Samtidig har det totalt sett
aldri vært satset så mye på miljø som i dette budsjettet. SV
og hele Regjeringen har erkjennelse av at skal vi virkelig
få tatt store miljøløft i Norge, må vi ta det på mange sek­
torer på én gang. Derfor er det altså at vi har satset så mye
på CO 2 ­håndtering. Vi har satset så mye på fornybar ener­
gi, på jernbane osv., som jeg også nevnte i mitt hovedinn­
legg.
Det handler om å ta miljøpolitikken på alvor. Det gjen­
speiles ikke på Miljøverndepartementets budsjett, men
det gjenspeiles i hele miljøprofilen på budsjettet -- og jeg
mener det er en historisk satsing det vi nå har lagt fram i
2007­budsjettet.
Hans Olav Syversen (KrF) [18:31:17]: Miljøvern­
ministeren brukte i sitt innlegg mye tid på klimautfordrin­
gene. Vi har også hørt før at denne statsråden handler, i
motsetning til tidligere regjeringer, som ikke gjorde det.
Mitt spørsmål er knyttet til CO 2 ­håndteringen på Kår­
stø. Nå har statsråden nettopp kommet hjem fra Nairobi
og på en forbilledlig, klar måte fortalt at vi ikke tåler økte
CO 2 ­utslipp. Her hjemme sier Olje­ og energideparte­
mentet at det er stor usikkerhet knyttet til kostnadene for
Kårstø­prosjektet, noe som igjen skaper usikkerhet om
Regjeringens Kårstø­plan. Så mitt spørsmål er som føl­
ger: Kan statsråden bekrefte at CO 2 ­håndteringen på Kår­
stø er viktig for å nå målene for norsk klimapolitikk, og at
Kårstø­prosjektet av den grunn skal stå ferdig i 2009?
Statsråd Helen Bjørnøy [18:32:20]: Klimaproblemet
er verdens viktigste og vanskeligste miljøutfordring. Vi
har sagt at vi satser på CO 2 ­håndtering på en måte som in­
gen regjering noen gang tidligere har gjort. Derfor har vi
satt av mye penger -- mellom 700 og 800 mill. kr -- til
CO 2 ­håndtering. I tillegg har vi inngått avtalen med Stat­
oil på Mongstad.
Når det gjelder selve planleggingen for Kårstø, vil
Stortinget få all den informasjon som Stortinget trenger
når planene foreligger mer konkret enn de gjør i dag. Men
budsjettet taler jo helt tydelig for seg: Vi har sagt at CO 2 ­
håndtering er et satsingsområde for denne regjering.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Jørund Rytman (FrP) [18:33:36]: Det som bekym­
rer og irriterer meg med Regjeringens budsjettforslag, er
at man ikke tar på alvor den urovekkende utviklingen når
det gjelder handelslekkasjen til utlandet, noe spesielt
bryggerinæringen i Norge rammes hardt av.
Tall fra Bryggeriforeningen viser at grensehandelen al­
lerede nå ligger på 9 milliarder kr årlig, og høyst sannsyn­
lig vil den øke til 10 milliarder kr neste år, bl.a. på grunn
av særnorske ulogiske avgifter på sjokolade og sukkerva­
rer, økning i matmomsen, tobakkavgiften, emballasjeav­
giften, snusavgiften og alkoholavgiftene.
De siste tiårene har vi vært vitne til at flere norske
bryggerier har måttet legges ned på grunn av økt konkur­
ranse fra utenlandske bryggerier og norsk avgiftspolitikk.
Som drammenser er jeg naturlig nok opptatt av at Nor­
ges eldste bryggeri, Aass Bryggeri, ikke skal lide samme
skjebne. Når det nå viser seg at grensehandelen og smug­
lingen har nådd hele 40 millioner liter øl pr. år -- noe som
tilsvarer produksjonen ved to norske bryggerier som Aass
og Mack -- er det på tide å reagere.
Dette dreier seg ikke bare om norske bryggerier, men
også om andre norske næringer som taper på grensehan­
del. Men dette er også for meg en meget viktig prinsipiell
sak: Hvorfor har vi så høye alkoholavgifter i Norge?
Hvorfor er Regjeringens politikk slik at det kun er de rike
som kan ta seg råd til å ta et glass rødvin hver dag, eller
nyte et par pils når de har lyst? For det er jo ikke noen tvil
om at høye alkoholavgifter er noe som rammer folk flest,
og ikke minst de aller fattigste i landet.
Det er ikke sjelden jeg hører politiske motstandere for­
telle om alt det fæle som kan skje hvis man drikker alko­
hol, men sjelden presiseres det da at det gjelder alkohol­
misbruk -- noe som er en viktig presisering. For skulle

2006
678 Em. 28. nov. -- Finansdebatt
man avgiftsbelegge alt som kan misbrukes, hadde listen
blitt veldig lang. Vi kan vel alle være enige om at for mye
av det gode kan bli for mye av det gode.
På samme måte: Hvis man spiser veldig mye potetgull,
er ikke det sunt, og det kan få uheldige følger. Hvis man
veldig ofte spiser hamburgere, er ikke det sunt, og det kan
få uheldige følger. Eller, hvis man spiser veldig mye kaker
og drikker kaffe med fløte hver dag, er ikke det særlig
sunt.
Så si meg -- og nå håper jeg ikke at jeg gir de rød­grøn­
ne noen gode ideer: Hvorfor har man ikke da skyhøye av­
gifter på alt som er usunt her i Norge? Hvorfor hører man
ikke om snacks­misbruk og snacks­avgift, om hambur­
ger­misbruk og hamburger­avgift, eller om kakemisbruk
og kakeavgift? For det kan utvilsomt gi uheldige sam­
funnsøkonomiske virkninger i form av dårlig helse, fed­
me, sykehusinnleggelser osv. Det samme gjelder for mis­
bruk av alkohol.
Men hva med lite eller moderat bruk av alkohol? Det
siste tiåret har det vært gjennomført hundrevis av under­
søkelser som tyder på at et moderat alkoholforbruk kan ha
en gunstig effekt på kropp og helse. Blant fjorårets anbe­
falinger fra amerikanske helsemyndigheter siterer man fra
flere undersøkelser som viser at lett eller moderat alko­
holforbruk kan knyttes til mindre fare for hjerte­ og kar­
sykdommer.
Det har lenge vært hevdet at rødvin hjelper mot
Alzheimers sykdom. Forskere har konkludert med at folk
som drikker noen få drinker i uken, har mindre risiko for
å bli overvektige. Forskere har funnet ut at visse sammen­
setninger i rødvinen kan forhindre skader på tannkjøttet
og stoppe bakterier i munnen i å spre seg. Det er offentlig­
gjort forskningsresultater som viser at de som drikker fra
ett glass rødvin og opp til fem flasker vin i uken, har be­
tydelig skarpere tankeprosess enn totalavholdsmennes­
ker, ettersom fordelen med alkohol er at den øker blod­
gjennomstrømmingen til hjernen.
Forskere har funnet ut at personer med måtelig alko­
holkonsum løper mindre risiko for å utvikle diabetes type 2.
Dette er bare noen av de konkrete helsemessige konse­
kvensene av moderat bruk som forskere har kommet fram
til.
Vi må ikke glemme den sosiale gevinsten. Den kan
man ikke tallfeste eller beregne samfunnsøkonomisk.
Men, som til og med norske psykologer sier, kan det at
man i hyggelig lag nyter noen glass rødvin eller noen pils,
føre til at man får venner og øker evnen til sosialt samvær.
Alkoholen gir økt trivsel og er en «ice breaker», spesielt
her i Norge.
Avslutningsvis vil jeg presisere at poenget mitt ikke er
å rose alkoholen opp i skyene. Den kan resultere i mye ne­
gativt hvis den misbrukes. Men jeg og mine velgere vil
gjerne ha friheten til å velge, uten å betale skyhøye avgif­
ter til staten.
Peter Skovholt Gitmark (H) [18:38:57]: Foregående
taler er inne på en risikosport. Han nevner en rekke områ­
der som selvfølgelig kan avgiftsbelegges, av svært mange
årsaker.
Dette budsjettet, i likhet med så mange før, gir verken
frelse eller evig fortapelse. Det er «så der». Det har enkel­
te punkter i seg som er positive, og de har posisjonen de­
finitivt fått belyst. Opposisjonen har kanskje ikke gjort det
i like sterkt monn. Men en ting som både posisjon og op­
posisjon kan enes om, er at det betyr noe hvem som styrer.
Vi ser nå en kursendring i norsk politikk. Stoltenberg og
hans regjeringspartnere var i valgkampen spesielt opptatt
av å si at kursendringen i stor grad vil foregå ved at man
går bort fra kaoset og over til en styringsdyktig flertallsre­
gjering. Men vi har vel sjelden sett så store styringspro­
blemer som i nettopp denne regjeringens første år.
Når Hill­Marta Solberg sier at denne budsjettbehand­
lingen har foregått innenfor ordnede rammer, må en kun­
ne nevne representanten Micaelsens store seier: å få lov til
å være talsmann for en dieselavgift på fritidsbåter som det
aldri ble noe av, en NO X ­avgift som ville tatt livet av re­
ketrålerdriften langs hele kysten, en godstrafikk på båt
langs kysten som ville vært vesentlig mindre lønnsom, og
som ville fått enda flere til å flytte gods på bil i stedet for
på båt, og en sykelønnsordning som ble hentet ut av bud­
sjettprosessen -- unikt i norsk historie. Hvor den tidligere
regjeringen brukte fem dager for å forhandle budsjettet
med respektive Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet de
to siste årene, brukte denne regjeringen seks uker på å for­
handle med partene i arbeidslivet. Det har blitt kaos, og
det var det i langt mindre grad tidligere.
La meg så komme inn på bilavgiftene, som det dess­
verre har vært hersket uenighet om innad i regjeringspar­
tiene. Høyre er enig i at vi er nødt til å få en mer miljø­
vennlig og sikker bilpark. Vi ønsker et avgiftssystem som
faktisk belønner en miljøvennlig og sikker bilpark. Da
nytter det ikke bare å ha en CO 2 ­komponent i avgiftssys­
temet, for i en slik komponent vil -- slik vi ser det nå -- de
mest miljøvennlige bilene, som biodrivstoffbiler, dessver­
re komme svært dårlig ut. Det må være et paradoks for re­
gjeringspartiene at nettopp de mest miljøvennlige bio­
drivstoffbilene blir 20 000--50 000 kr dyrere. Men så lover
selvfølgelig Regjeringen at dette skal den komme tilbake
til og finne en løsning på, men det bygger ikke ned det
kaoset og de styringsproblemene Regjeringen har hatt.
Om man tar en bil fra perioden 1980--1984 kontra en
bil fra perioden 2000--2004, har man i den eldre bilen
90 pst. høyere dødsrisiko i møteulykker. Det vil man aldri
kunne gjøre noe med dersom man ikke reduserer avgifts­
nivået. Uten en sterk nedsettelse i avgiftsnivået vil en bare
få en moderat utskifting av bilparken. Vi vet i dag at skro­
tingsalderen for bil i Norge i snitt er hele 19 år, noe av det
høyeste vi finner i hele verden, dessverre.
Når Regjeringen samtidig trekker inn årsavgift på die­
selbiler og en mulig økning framover, nettopp fordi diesel
forurenser mer på partikkel og på NO X , er det et paradoks
at vinnerne i selve avgiftssystemet er nettopp dieselbile­
ne. Når man i tillegg vet at regjeringspartiene skriver inn
i budsjettdokumentene sine at det ikke er noen grunn til at
det skal være en forskjell i avgiften på diesel og bensin, på
drivstoff, nettopp av samme grunn, må det være nok et pa­
radoks for avgiftssystemet totalt sett at det er dieselbiler
som er den store vinneren.

Em. 28. nov. -- Finansdebatt 679
2006
La meg aller sist komme inn på kanskje en av de vik­
tigste sakene i budsjettet, nemlig internasjonal solidaritet
og det å se ut over Norges grenser. Det er noe vi i denne
sal gjør altfor lite. Når man i u­land snakker om tre ting,
nevner Regjeringen dessverre bare to av dem. Regjerin­
gen skal ha ros for gjeldslette. Det er en viktig del. Den
skal ha ros for bistand. Men der man totalt svikter, er på
det viktigste punktet, nemlig når det gjelder handel.
Rolf Terje Klungland (A) [18:44:18]: Vi skremmer
ikke med Fremskrittspartiets politikk, som representanten
Tybring­Gjedde hevdet tidligere i dag. Vi forklarer virke­
ligheten. Hvis det er sånn at Fremskrittspartiet blir skremt
av det, bør de kanskje snu, slik de politisk har snudd opp­
igjennom alle år.
Jeg vil allikevel starte mitt innlegg med å snakke om en
sykdomsgruppe som heter diabetikere. Diabetes er en
sykdom som kan være arvelig, men som også kan være en
livsstilssykdom. Det som allikevel er gjeldende, er at den
varer livet ut.
Da Bondevik­regjeringen fjernet sjablongfradraget for
diabetikere, var begrunnelsen at denne gruppen var den
eneste som slapp å dokumentere store sykdomsutgifter.
Altså var en likebehandling prinsippet, og det støttet selv­
følgelig vi opp om for 2005 og framover.
Nå ser vi imidlertid at diabetesgruppen blir spesielt
strengt behandlet av Skattedirektoratet og enkelte lik­
ningskontor. Noen får avslag, andre får godtatt fradraget
under tvil, og atter andre får fradraget ut fra samme be­
grunnelse. Ja, det forekommer at mor får fradrag, mens
datteren får avslag, eller omvendt. Oslo likningskontor er
kanskje det verste eksemplet, som først godtok alle fra­
dragene for så, etter nesten et halvt år, å kreve dokumen­
tasjon. Hvis man ikke kunne dokumentere utgiftene, skul­
le fradraget trekkes inn igjen. Sånn kan vi i Velstands­
Norge ikke behandle kronisk syke mennesker. Komiteens
flertall har derfor i innstillingen vist til at Regjeringen må
følge opp dette, sånn at vi får en likebehandling. Og fi­
nansministeren har gledelig nok sagt at det skal hun gjøre.
Politikere og offentlig ansatte er satt for å tjene folket.
Når regjering og storting sier noe og bestemmer noe, for­
venter vi at det følges opp av byråkratiet -- selvfølgelig --
for i et demokrati er det flertallet som bestemmer. Det er
derfor vi nå ser at
-- arbeidsledigheten går ned når vi har en høykonjunktur
-- kommunene ruster opp
-- skolebygg bygges og vedlikeholdes
-- verktøykassen fylles
-- energisituasjonen bedres
-- miljøpolitikken fylles med midler, ikke bare ord -- vi
skal håndtere CO 2 ­utslippene
-- privatiseringen har stoppet
-- arbeidstakernes rettigheter tas vare på og sikres
-- sosial dumping skal tas på alvor og stoppes
-- egenandelene reduseres, og flere egenandeler er fjer­
net
-- ledighetstrygden igjen er økt med opptil 20 000 kr for
de arbeidsledige
-- lønnsplikt under permitteringer er redusert
-- midler til voksenopplæring er økt -- over to år får
Kommune­Norge opp mot 18 milliarder kr mer å rutte
med, og ettersom jeg husker, er det mer enn det den
forrige regjeringen foreslo i hele perioden
-- pensjonsreformen som kommer, vil bety mer til dem
som har betalt inn til pensjon, mer til minstepensjonis­
tene
-- vi får endelig full barnehagedekning i Norge
-- bistanden fra Norge, ett av verdens rikeste land, øker
-- minstefradraget har økt
-- Nasjonal transportplan følges for første gang i histo­
rien opp med penger
-- industrikraftregimet kommer
-- yrkeshemmede skal tilbake i arbeid
-- sykefraværet skal ned -- det er derfor vi kan lage en
antidiskrimineringslov i forhold til funksjonshem­
mede
-- vi skal fjerne fattigdommen.
Halleluja! (Latter i salen.)
Ja, jeg er stolt. Jeg er stolt over det samfunnet mine for­
gjengere har skapt. Og jeg er stolt over det samfunnet vi
nå er i ferd med å bygge. Det er synd at Fremskrittspartiet
aldri har bidratt til det, men vært sterkt motstander.
Harald T. Nesvik (FrP) [18:49:54]: Etter å ha hørt
avslutningen på representanten Klunglands innlegg, måt­
te jeg kikke meg rundt for å se om jeg var i den rette salen.
Man kunne få inntrykk av at man var et helt annet sted enn
i Stortinget da man hørte denne prekenen fra Klungland.
Jeg skal gjøre noe som det ser ut til at flere av represen­
tantene fra regjeringspartiene har glemt, nemlig å lese fra
Soria Moria­erklæringen. Etter å ha hørt på debatten i
dag, synes det som om representantene fra regjeringspar­
tiene har vært mer opptatt av å snakke om Fremskrittspar­
tiets budsjett enn hva man faktisk selv har gjort. Jeg finner
derfor grunn til å bruke denne talerstolen til nettopp å si­
tere fra Soria Moria­erklæringen, og så skal jeg kommen­
tere den litt etterpå. Det står følgende å lese:
«Når sykdom rammer skal folk oppleve at de får til­
bud om behandling og pleie med kort ventetid og med
størst mulig nærhet til brukeren. Våre helsetjenester
skal ha tilstrekkelig med ressurser og kompetanse til å
kunne yte tjenester basert på moderne, faglig oppdater­
te metoder og teknologi. Pasientenes mulighet til å vel­
ge sykehus og fastlege skal understøttes gjennom god
informasjon om rettigheter og tilbud. Brukerne av hel­
setjenester skal oppleve at tilbudet utformes på en måte
som er tilpasset den enkeltes individuelle behov.»
Så kommer en del strekpunkter, og jeg vil særlig hen­
lede oppmerksomheten mot det første og siste strekpunk­
tet som står i Soria Moria­erklæringen under dette temaet,
nemlig at Regjeringen vil:
«--styrke sykehusenes økonomi, slik at flere pasien­
ter behandles og ventetidene holdes lave
(...)
-- redusere egenandeler på helsetjenester og holde
dem på et lavt nivå».
Jeg vil gjerne få lov til verbalt å ta Stortinget med på en
liten rundreise for å se hvordan innrapporteringen fra de

2006
680 Em. 28. nov. -- Finansdebatt
forskjellige helseforetakene nå er. Jeg vil begynne i Helse
Nord­Trøndelag:
«Vikarkutt og færre leger
Helse Nord­Trøndelag må spare inn 80 millioner
kroner på budsjettet for 2007.»
Så går vi litt lenger sør, til St. Olavs Hospital:
«Fjerner 300 årsverk
St. Olavs Hospital må spare inn 300 millioner kro­
ner i 2007. Egentlig var innsparingskravet på 450 mil­
lioner kroner, men HF­et har fått utsettelse på de siste
150 millionene.»
Så går vi til Rikshospitalet­Radiumhospitalet HF:
«Vi forbereder oss på å komme i null også i 2007,
sier administrerende direktør Åge Danielsen.»
Videre til Sykehuset Buskerud HF:
«For å oppnå balanse neste år, må Sykehuset Bus­
kerud HF spare inn omtrent 105 millioner kroner.»
Og til Helse Midt­Norge:
«449 mill. i minus.»
Dette er ikke tall jeg finner på, det er tall som det står
å lese 9. november 2006 i Dagens Medisin.
Videre har det nettopp vært en demonstrasjon foran
Stortinget som også viser lite grann at det er et rimelig
stort sprik mellom det man utad prøver å framstille det
som, og det som er den faktiske virkeligheten. Vi viser til
Folkebevegelsen for lokalsykehusene og diverse pasient­
organisasjoner, fagbevegelser m. fl., som skriver følgende
i forbindelse med en pressemelding:
«Forslaget til statsbudsjettet for 2007 er svært dra­
matisk for sykehusene våre. Det er veldig langt fra So­
ria Moria­erklæringens løfter til den virkeligheten be­
folkningen nå opplever.»
Videre er det grunn til også å referere fra brevet til Le­
geforeningens regionsutvalg Nord, som påpeker følgen­
de:
«Hvis rammene ikke styrkes vil tjenestetilbudet
måtte reduseres. Resultatet vil bli
-- lengre ventetid for pasientene
-- økt og kostnadsdrivende lekkasje av pasienter ut av
landsdelen
-- markert dårligere undervisningstilbud for studenter
-- dårligere arbeidsmiljø for de ansatte.»
Når vi går gjennom det som er referert fra Soria Moria­
erklæringen, viser alt det jeg har tatt opp her, at det er
langt fra den eventyrverden man befant seg i oppe på So­
ria Moria, til det som nå er blitt resultatet etter vel et år
med en rød­grønn regjering. Og når det gjelder egenande­
ler, gikk man jo veldig høyt på banen med det. Men hva
er det som har skjedd? Nå har snart alle egenandeler i
helsevesenet økt. Ja, selv egenandelstak 1 har økt. Men
hva da med de tilskuddene og overføringene til barnefa­
milier f.eks. når det gjelder barnetrygd, når det gjelder
barnetillegg -- jo, der har økningen uteblitt. Da kan man
faktisk ikke hevde at man bare har foretatt en prisjuste­
ring. Da må man gjøre det i begge ender, men det har man
valgt å la være å gjøre.
Vi ser at ventetidene og ventelistene er i ferd med å
øke. Vi ser også at etter diktat fra helseministeren blir det
nå inngått færre avtaler med de private aktørene. Vi er i
ferd med å miste korrektivet til det offentlige helsevese­
net.
På helsesiden leverer faktisk ikke Regjeringen: Syke­
huskøene øker, ventetidene øker, og egenandelene øker.
Det er behov for friske midler til helseforetakene utover
det Regjeringen selv har foreslått. Det er behov for bl.a. å
gå inn og se på gjeldssituasjonen til foretakene og slette
noe av gjelden. Gjelden til helseforetakene har nå blitt så
stor at det i seg selv er en belastning for de enkelte helse­
foretakenes budsjett. Likviditeten er så dårlig nå i enkelte
helseforetak at det må tas opp kassakredittlån for å få be­
talt lønnsutgiftene. Vi ser helt tydelig -- og det kommer
daglig rapporter -- de store forskjellene, også helseforeta­
kene imellom. Det er nå på tide igjen å vurdere å samle
Helse­Norge til ett rike. Vi har fått en situasjon der det
faktisk nå er bostedsadressen din som er bestemmende for
hva slags tilbud du får. Slik kan vi ikke ha det når vi sam­
tidig sier at uansett bosted i dette landet skal du ha de sam­
me mulighetene til behandling og kompetanse -- også for
dem som er i distriktet.
Videre er man også i ferd med å skape en usikkerhet
knyttet til noe av den mest effektive delen av helsevesenet,
dvs. avtalespesialistene. Man har skapt en usikkerhet, for
det er en av de tingene som nærmest er utelatt i forbindel­
se bl.a. med Nasjonal helseplan. Jeg håper i hvert fall at
man, i tråd med det statsråden tidligere har sagt, vil gripe
fatt i det. Jeg håper at så skjer.
Egenandelene i helsevesenet har alene av denne regje­
ringen nå fått lagt inn en økning på 160 mill. kr. Det er
den samme regjeringen som i erklæringen sin sier at man
skal senke egenandelene og holde dem lave. Egenandele­
ne i helsevesenet har nå blitt så store at denne ekstraskat­
ten på sykdom er i ferd med å gjøre at mange pasienter
som har dårlig råd, faktisk må velge om de skal spise et
varmt måltid eller hente medisinen sin. Dette er en alvor­
lig situasjon, og vi er nødt til å se på det. Jeg trodde ærlig
talt at når man i hele valgkampen fortalte at egenandelene
skulle ned, når man laget en regjeringserklæring og for­
talte hvor viktig det er å få ned egenandelene og holde
dem lave, hadde man i hvert fall vært ærlig på dette områ­
det og gjort noe med det. Men det har man faktisk ikke
valgt å være.
Representanten Klungland var også inne på dette med
diabetes. Da er det underlig at når vi fikk en diabetesplan
så sent som 1. juli i år -- 1. juli var planen ferdig -- så er det
eneste man har bidratt med i så henseende fra Regjerin­
gens side, en stilling som koordinator, en 50 pst. stilling.
Man har ikke fulgt opp innholdet i planen. Planen er fak­
tisk veldig god. Planen var et initiativ som Fremskrittspar­
tiet tok i forbindelse med forhandlinger med Bondevik II­
regjeringen. Så det er det som gjør at den planen forelig­
ger nå. Det var der den kom på banen, men den følges ikke
opp med penger. Hvis man skal ha en troverdighet når
man lager en plan, må man også komme med tiltak, og til­
tak må følges opp med penger, hvis ikke blir det bare en
masse ord på et papir, og det skaper ikke troverdighet til
oss politikere.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Em. 28. nov. -- Finansdebatt 681
2006
Gunn Olsen (A) [19:00:00]: I Fremskrittspartiets al­
ternative budsjett på helseområdet står det -- ikke uventet --
om innsatsstyrt finansiering, ISF:
«Fremskrittspartiet ønsker å øke ISF andelen til mi­
nimum 60 %.»
Hvor høyt ønsker man egentlig å gå? Det er mulig at
det kan være effektivt for sjukehus med stort pasient­
grunnlag, men hva med småsjukehusene i Finnmark, sju­
kehuset i Kristiansund, på Rjukan, i Lærdal osv.? Tror re­
presentanten Nesvik at småsjukehus med lite pasient­
grunnlag klarer å markedstilpasse seg med 1 pst. når det
gjelder ISF på over 60 pst., eller har Fremskrittspartiet
andre løsninger for småsjukehusenes økonomi -- apropos
representantens bekymring for økte køer og nærhet til sju­
kehus?
Harald T. Nesvik (FrP) [19:01:03]: Jeg har faktisk
tro på at de lokale sykehusene og de mindre sykehusene
klarer nettopp det. Hvis det er noen organisasjoner som
faktisk er i stand til å snu, omstille seg og se på effektive
måter å drifte på, er det faktisk de mindre sykehusene.
Jeg kan som eksempel bruke Røros sykehus, som nett­
opp er et lite sykehus som virkelig er blitt effektivt på sine
områder. Det er kanskje blant landets fremste med hensyn
til bl.a. ortopedi. Dette gjør at inntektene til sykehuset vil­
le ha kommet, man ville ha fått stabile arbeidsforhold, og
man ville faktisk ha kunnet utvikle tilbudet videre.
Det som skjer når det gjelder 40 pst. innsatsstyrt fi­
nansiering i dag, er at kostnaden ved hver enkelt behand­
ling er høyere enn inntektene man får knyttet til behand­
lingen, dvs. at man må spise av basisbevilgningen hver
gang. Dette gjør at pasienten blir sett på som en utgifts­
post og ikke som en inntektskilde for sykehuset. Derfor er
det viktig å få dette på plass.
Rolf Terje Klungland (A) [19:02:10]: Det var vel hel­
ler ikke himmelrike i sykehussektoren da Fremskrittspar­
tiet hadde mulighet til å påvirke økonomien. Jeg husker
bare at det til stadighet var snakk om nedskjæringer, ned­
leggelser og det som verre var. I Vest­Agder ble det lagt
ned to lokalsykehus da Fremskrittspartiet var støtteparti
for den forrige regjeringens budsjett.
Innlegget til representanten er jo velkjent fremskritts­
partiretorikk, på lik linje med Tybring­Gjeddes tidligere i
dag. Fremskrittspartiet støtter ikke opp om velferdssam­
funnet. De vil ha et annet samfunn, et samfunn der en med
oldemoren sin i rullestol, bestemor på rullator og ungene
på ryggen skal springe rundt og shoppe velferdstilbud.
Kan representanten peke på hva det er som gjør at Frem­
skrittspartiets samfunn, et annet enn det FN synes er ver­
dens beste, er det rette for det norske folk?
S o l v e i g H o r n e hadde her overtatt president­
plassen.
Harald T. Nesvik (FrP) [19:03:17]: Da må vi først se
på hva som er underlagsmaterialet for at Norge er det bes­
te samfunnet. Blant annet er verdiskaping pr. innbygger ut
fra nasjonalprodukt også med der. Dette gjør at vi, som ol­
jenasjon og ut fra det næringslivet vi har, automatisk vil
komme høyt opp. Så det er ikke så veldig forunderlig.
Det er åpenbart at representanten Klungland leser
Fremskrittspartiets program like dårlig som han leser So­
ria Moria­erklæringen. Derfor finner jeg grunn til å si føl­
gende: Pengene vil ikke bli overført til den enkelte som en
åpen sjekk. De vil gå til tjenesteyter, mens den enkelte
selv bl.a. skal få velge hvem han eller hun slipper inn i sitt
eget hjem. Så sent som i dag var det oppslag i Aftenpos­
tens Aften der det bl.a. vises til at vi har et system som
gjør at hvis man mottar tjenester hjemme, kan man ikke
engang kreve vandelsattest av den man slipper inn i sitt
eget hjem.
Fremskrittspartiet vil gi makta tilbake til brukeren av
tjenestene, og ikke til regjeringskontorene. Det er bruke­
ren som skal ha makta, og det er valgfriheten til brukeren
som skal settes i høysetet.
Rune J. Skjælaaen (Sp) [19:04:30]: Jeg satt på kon­
toret og hørte på Nesviks innlegg. Sjelden har jeg hørt en
slik svartmaling av det norske helsevesenet som det han
greide å tegne. Jeg synes det er ganske utrolig å høre en
slik beskrivelse av et helsevesen som internasjonalt fak­
tisk blir sett på som et av verdens beste. Jeg lurer på om
det har gått representanten Nesvik forbi at det aldri har
vært satset mer på norsk helsevesen. I 2006 ble det be­
handlet langt flere pasienter enn i 2005, og Regjeringen
legger opp til at en i 2007 skal kunne videreføre den veks­
ten som har vært i 2006.
Spørsmålet mitt er: Ser representanten Nesvik overho­
det ikke at Regjeringen satser på helsevesenet, og at syke­
husøkonomien er styrket?
Harald T. Nesvik (FrP) [19:05:40]: For det første må
jeg bare få replisere til replikanten at jeg leste fra en artik­
kel i Dagens Medisin, et fagtidsskrift. Jeg har ikke gått inn
og invitert verken sykehusene, helseforetakene eller andre
til å komme med noe skriftlig. Jeg leste fra en artikkel,
bare så det er klart.
Det som representanten her sier om å dra med seg
veksten i 2006 inn i 2007, er ikke riktig. I Regjeringens
statsbudsjett står det følgende: Det er den veksten som er
framkommet innen første tertial 2006, man vil dra med
seg inn i statsbudsjettet for 2007. Jeg tror man skal ta med
seg det.
Problemet gjelder det som også representanten selv
hørte da vi var på besøk i Helse Vest. Der sa man følgen­
de: Vi må redusere aktiviteten fordi vi ikke har råd til å
møte veksten. Helse Nord har rapportert om det samme.
Stadig flere rapporterer at de må redusere aktiviteten fordi
de ikke har råd til å opprettholde den behandlingen som
nå finner sted.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [19:07:10]:
Oppslaget i sommar der overlege Jens Grøgaard ved Ulle­
vål sjukehus sa til NRK at berre ein tidel av barna som blir
utsette for alvorleg mishandling i familien, blir oppdaga

2006
682 Em. 28. nov. -- Finansdebatt
og får hjelp, har fått mange til å spørje seg kvifor det er
slik. Eg trur at noko av grunnen er at familievernet ofte er
sterkare enn barnevernet. Privatsfæren er skjerma -- på
godt og vondt.
I dag er det stor spenning mellom korleis det burde ve­
re, og korleis det er, for mange barn i familien, og vald i
nære relasjonar er svært synleg på den politiske dagsorde­
nen. Vi er smerteleg klare over at barn blir skadde for livet
fordi vi ikkje nådde inn til dei bak heimens fire og i nokre
tilfelle altfor lune veggar.
Men er det framleis slik at det er dei fattigaste barna
som blir ramma hardast? Svært mykje av forskinga tyder
på det. Sjølv om vi ikkje har tal frå vårt eige land, må vi
halde oss til bl.a. britiske rapportar om at 16 gonger så
mange barn nedst på stigen samanlikna med dei som er
nokre trinn høgare opp, lever med vald i familien.
Vi veit at vi kan betre vernet av valdsramma barn ved
å betre forholda for dei mest utsette familiane. Derfor vil
Kristeleg Folkeparti ta nye steg i kampen mot fattigdom
for å betre situasjonen for barna som lever med vald i fa­
milien, anten dei blir ramma direkte eller dei blir ramma
ved at dei ser og høyrer valdsutøving mot andre i familien,
oftast mot mødrer eller sysken. Dette er sårbare og til dels
«usynlege» barn og unge som treng beskyttelse, hjelp og
oppfølging i ein kvardag prega av uro og usikkerheit.
Fleire enn 39 000 barn og unge mottok tiltak frå barne­
vernet i 2005, noko som utgjer ein auke på om lag 4,2 pst.
samanlikna med året før. Likevel er det statlege barne­ og
familievernet pålagt stopp i nytilsetjingar, og Regjeringa
har ikkje teke stilling til om dette skal gjelde også for nes­
te år.
I Kristeleg Folkepartis alternative statsbudsjett er det
statlege barnevernet styrkt med 50 mill. kr for å unngå til­
settingsstopp i Bufetat i 2007. I tillegg foreslår Kristeleg
Folkeparti 10 mill. kr til ettervern for barnevernsbarn. Vi
vil også be Regjeringa vurdere lovfesta rett til ettervern
for barnevernsbarn fram til 23 år.
Tilskotsordninga «Barne­ og ungdomstiltak i større
bysamfunn» er foreslått styrkt med 3 mill. kr i Kristeleg
Folkepartis alternative statsbudsjett. Dette er eit målretta
verkemiddel for å betre oppvekst­ og levekår for barn og
unge med spesielle behov. Det same er dei 10 mill. kr
Kristeleg Folkeparti foreslår å øyremerkje til ettervern for
barnevernsbarn. Norsk Fosterheimsforening er blant dei
som har påpeikt at ettervernspraksisen er for dårleg i man­
ge kommunar. Fleire av fosterbarna får ikkje ettervern
sjølv om dei ønskjer det, og fosterforeldra får heller ikkje
god nok oppfølging. Manglande ettervern kan føre til at
det arbeidet barnevernet har gjort for barnet fram til det
fyller 18 år, kan bli øydelagt, og mange fosterforeldre fø­
ler ei fortviling og ei avmakt i forhold til den omsorga og
det arbeidet dei har lagt ned.
Dersom vi skal fange opp dei svakaste barna, må vi ta
alle verkemiddel i bruk. Barnehagen er i ein del tilfelle
barnas einaste trygge haldepunkt i tilværet. Dersom barn
av rusmisbrukarar, psykisk sjuke eller vanskelegstilte fa­
miliar ikkje går i barnehagen på grunn av dårleg økonomi,
er det mykje verre enn om alle andre familiar betaler no­
kre hundrelappar meir i månaden.
SSB, TNS Gallup og ECON Analyse har føreteke ei
undersøking om inntektsgradert foreldrebetaling i barne­
hagar. Undersøkinga viser at på eitt år har ein fjerdedel av
dei kommunane som har inntektsgradert foreldrebetaling,
skrudd opp prisen for barnefamiliar med lågast inntekt.
Kristeleg Folkeparti meiner dette er ein uheldig konse­
kvens av maksimalprisen. Vi ønskjer å motverke denne
utviklinga og viser til Kristeleg Folkepartis alternative
budsjett, der 25 mill. kr er øyremerkt inntektsgradert for­
eldrebetaling.
Trass i at heimen er ei terrorsone for nokre barn, er hei­
men heldigvis ein trygg oppvekstarena for dei aller, aller
fleste. Og for dette store fleirtalet er familien det viktigas­
te fellesskapet og det trygge ankerfestet i ein krevjande
kvardag. Kristeleg Folkeparti er glad for at Regjeringa
rettar opp det kuttet i samlivskurs som først var foreslått.
Det var gledeleg at ein fekk det på plass igjen som eit godt
førebyggjande tiltak mot samlivsbrot.
Kristeleg Folkeparti vil styrkje familien som barnas
viktigaste fellesskap og ankerfeste. Samtidig må samfun­
net ta vare på alle dei barna som ikkje opplever familien
som ei trygg ramme. Målet er ein trygg oppvekst -- for al­
le.
Marianne Aasen Agdestein (A) [19:12:36]: I alle
vestlige land plasserer de fleste partiene seg på en høyre--
venstre­akse. Grovt sett vil høyresiden ha lavere skatter
og en mer begrenset stat, mens venstresiden vil ta i bruk
offentlige virkemidler og offentlig sektor mer aktivt, sær­
lig med satsing på offentlig velferd. Dette er den store
skillelinjen i alle partisystemer vokst fram i det forrige år­
hundre. I Norge, som trolig det eneste land i verden, krys­
ses denne skillelinjen av ett parti, av den enkle grunn at vi
har et par råvarer som gjør oss ufattelig rike. Vi har tilgang
på store mengder kapital fra olje­ og gassproduksjon. På
grunn av oljerikdommen ser vi at Fremskrittspartiet tør
heve seg over denne høyre--venstre­aksen ved å ønske seg
lavere skatt, samtidig som de vil ha store, offentlige bud­
sjetter, med det for øye å løse de fleste oppgaver samtidig.
Fremskrittspartiet lar være å gjøre det vi andre gjør,
nemlig å prioritere. Dette har kommet tydelig fram i da­
gens debatt. I en blanding av noe som virker som irrita­
sjon og smiger har Fremskrittspartiet forsvart sin store
pengebruk og ikke villet forstå at spriket vi ser på borger­
lig side i økonomisk politikk, også kan ha en betydning
for videre borgerlig samarbeid. Vi får høre at det ikke be­
tyr noe, siden Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet samar­
beider, til tross for sine ulike finansinnstillinger i forrige
periode, altså før vi dannet regjering. Sammenligningen
står seg ikke. Det er riktig at vi den gang hadde ulike pri­
oriteringer, forslag og inndekningsforslag, men vi var eni­
ge om handlingsregelen, og vi var enige om å følge den
forrige regjeringens oljepengebruk.
Til kontrast er den borgerlige siden splittet i den øko­
nomiske politikken, og økonomisk politikk er nå engang
bærebjelken i mye av politikken som helhet. Det man der­
for lurer på, er hva slags økonomisk politikk som er den
borgerlige. Hva kan vi vente oss med et eventuelt borger­
lig flertall?

Em. 28. nov. -- Finansdebatt 683
2006
Hvis vi hører på Høyre, får vi en stram finanspolitikk
med lavt offentlig forbruk og økt skattelette. Da forsvin­
ner Fremskrittspartiets mange fanesaker, for det har man
da ikke råd til.
Hvis vi hører på Fremskrittspartiet, får vi en løsslup­
pen finanspolitikk, med høyt offentlig forbruk og økt
skattelette, og med betydelig høyere rente og kronekurs
på kjøpet. Og da forsvinner den ansvarlige økonomiske
politikken som alltid har kjennetegnet Høyre.
Størrelsen disse to partiene har på meningsmålingene,
tilsier at dette er relevante spørsmål å stille i en finansde­
batt, uansett hva de selv måtte mene om det.
Vi jobber fortsatt for et rød­grønt flertall i 2009, ikke
minst på grunn av den usikkerheten det er rundt opposi­
sjonens økonomiske politikk. Det viktigste for oss som
regjeringspartier må derfor være fortsatt å levere så gode
budsjett som det vi skal stemme over i dag.
Nå er det lett å innrømme at jeg ikke er den første fra
de rød­grønne som skryter av eget budsjett. Det er en ær­
lig sak å innrømme at ting kan bli bedre. Vi ønsker oss alle
mer til psykiatri, til flere studentboliger, til universitetene
og til forskning. Det hadde også vært bra med mer til
sykehusene og til de rusavhengige eller til andre gode for­
mål, slik flere har etterlyst i dagens debatt. Men nå har vi
altså gjort den jobben det innebærer å ha regjeringsmakt
og være politiker for virkeligheten -- vi har foretatt priori­
teringer: Vi setter fellesskap foran skattelettelser og god
kommuneøkonomi foran privat rikdom, og vi satser på
bekjempelse av fattigdom både her i Norge og ute i verden
og en fortsatt stø kurs for å innfri løftene fra Soria Moria.
Per Sandberg (FrP) [19:16:31]: Det tar lang tid å
komme seg på talerstolen. Det gjenspeiler også det norske
samfunnet -- det meste tar lang tid fordi det stort sett er kø.
Det er det jeg skal prøve å komme inn på i mitt innlegg.
Jeg registrerer at de to ordene som er brukt mest i debatten
i dag fram til nå, er «historisk» -- jeg vet ikke hvor mange
titalls ganger det ordet er brukt fra de rød­grønne partiene
-- og så er det «Fremskrittspartiet», og der har jeg i alle fall
mistet tellingen. Jeg tror at hvis vi summerer, vil denne
debatten dele seg opp i 80 pst. på «Fremskrittspartiet» og
20 pst. på «historiske» bilder på budsjettet for 2007 fra de
rød­grønne. Det viser seg så at det eneste historiske i bud­
sjettet for 2007 er at en viderefører at folk skal stå i kø.
Det er en kjensgjerning at når en beveger seg på venstre­
siden i norsk politikk og venstresiden generelt i politik­
ken, forventer man at folk skal stå i kø. Det koster penger.
Derfor synes jeg det er interessant at mange av de rød­
grønne partiene har hengt seg opp i Fremskrittspartiets
pengebruk. Tallene har variert fra 15,7 milliarder kr opp
til 37 milliarder. For meg er faktisk ikke det så viktig. En
kan gjerne ta debatten om hvorvidt det er et kostnadspress
i Fremskrittspartiets budsjett, og hvorvidt det gir renteøk­
ning og økt kronekurs. Men det debatten egentlig skulle
ha dreid seg om, og som den er totalt fraværende i forhold
til -- og jeg skjønner godt at de rød­grønne ikke ønsker å
diskutere det -- er hva det koster å være unnfallen, altså
hva det koster ikke å ta de grepene som Fremskrittspartiet
tar.
Det påstås også i et brev fra Finansdepartementet at
Fremskrittspartiets budsjett legger opp til bare varige ut­
gifter. Min påstand er at Finansdepartementet opptrer som
amatører i svaret til finanskomiteen, fordi de sier ingen­
ting om hvilken effektivitet, rasjonalisering og reduserte
sykelønnsutgifter man får i forhold til når folk står i kø,
ikke kommer seg ut i arbeid, de sier ingenting om at man
får reduserte utgifter ved at man får færre uføre fordi det
blir færre ulykker på vegene, at man får reduserte trans­
portkostnader for offentlig og privat sektor. Det sier ikke
Finansdepartementet noe om.
Men for å ta et eksempel, så gjør stamvegutredningen
det når det gjelder veg og infrastruktur. Stamvegutrednin­
gen sier at hvis du investerer 230 milliarder kr på veg, vil
samfunnet sannsynligvis få besparelser på 90 milliarder i
året i innsparte kostnader! Gjennom å fjerne ulykker og
dødsulykker på vegene, som er kostnadsberegnet til nær­
mere 30 milliarder pr. år, og gjennom å redusere trans­
portkostnadene både for privat næringsliv og for offentlig
sektor, vil en få innsparinger på 60 milliarder kr pr. år. Det
burde debatten ha vært om. Men jeg skjønner godt at det
ikke er noen som legger vekt på det.
Derfor er det veldig interessant å legge merke til at
samtlige partier innenfor regjeringskonstellasjonen er his­
torisk meget godt fornøyd med budsjettet på veg i 2007.
De er så godt fornøyd at de nærmest tar bølgen, til og med
Senterpartiet og representanten Lundteigen tar bølgen for
budsjettet på veg for 2007.
Hva er det så som kommer på veg for 2007? Det kom­
mer 500 millioner på vegvedlikehold. Det Regjeringen
gjør i 2007, er å opprettholde standarden på vegene våre.
Hva er så standarden? Jo, bare 5 pst. av stamvegene våre
har god nok standard. Det historiske løftet på veg i 2007
innebærer at denne Regjeringen holder fast på at standar­
den skal være akseptabel bare på 5 pst. av stamvegene
våre. Det er det historiske og ikke noe annet.
Jeg skjønner godt at det ikke er noen av de rød­grønne
som har interesse av å se på at Fremskrittspartiets budsjett
er delt opp i forskjellige områder. For den rød­grønne regje­
ringen spiller det ingen rolle om jeg reiser til Afrika og kjø­
per meg en kokosnøtt. Det har samme virkningen på norsk
økonomi som om jeg hadde kjøpt kokosnøtta på Rimi. Om
jeg ferierer to måneder i Thailand, har det akkurat samme
virkningen på norsk økonomi som om jeg ferierer to måne­
der på Geilo. Det er noe av poenget fra Fremskrittspartiet.
Vi vet at det tar tid å omvende noen økonomer. Men vi er
låst fast i en tro på at uansett hvordan vi bruker kronene
våre, har det samme virkning på norsk økonomi.
Dette sier jeg, og dette legger jeg vekt på, fordi jeg vet
at innenfor Senterpartiets rekker er de helt enige med
Fremskrittspartiet, og innenfor Arbeiderpartiets rekker er
de helt enige med Fremskrittspartiet. Og heldigvis er det
flere og flere økonomer som vurderer det akkurat på sam­
me måte som Fremskrittspartiet. Det er dette debatten
burde ha vært om.
Det som skjer med den rød­grønne regjeringens bud­
sjett, er at de viderefører utgiftene. De ikke bare viderefø­
rer utgiftene, de viderefører økte utgifter, men så kaller de
det velferd, for den rød­grønne regjeringen har ikke inn­

Trykt 1/6 2006
2006
684 Em. 28. nov. -- Finansdebatt
sparinger noe sted. De pøser jo bare penger ut i det offent­
lige. La os ta det som ble sagt tidligere i dag: Statsråd
Giske var på talerstolen og skrøt uhemmet av at kommu­
nesektoren nå plutselig har fått 11,5 milliarder kr i 2006.
Det har selvfølgelig ingen virkning på norsk økonomi.
Men det er altså 11,5 nye milliarder inn i den norske øko­
nomien, og over halvparten av disse milliardene var jo
nye midler som ingen hadde budsjettert med -- men det
har ingen virkning på norsk økonomi, selvfølgelig.
Men da Fremskrittspartiet foreslo 5 milliarder kr eks­
tra til vegsektoren i 2006, var det katastrofe. Da var det
katastrofe, har vi hørt her i dag. Og noen snakker om at
Fremskrittspartiet svartmaler! Ja, det blir interessant å
lese referatene fra denne debatten med hensyn til Frem­
skrittspartiets politikk og budsjett, for maken til svartma­
ling fra de rød­grønne partiene når det gjelder Frem­
skrittspartiets opplegg, har i hvert fall ikke jeg hørt.
Og så vil jeg si: To mennesker i sykehuskø er to svarte
flekker for meg. Derfor ser jeg heller ikke at jeg er nødt til
å gå i fella til de rød­grønne og si at alt er lyserødt. Men
jeg påberoper meg retten til å påpeke at vi fortsatt ikke har
løst de samfunnsoppgavene som vi står overfor.
Men jeg registrerer, og det gjør vi med glede i Frem­
skrittspartiet, at vi er i fokus. Vi er veldig i fokus. Og det
at alle partiene er opptatt av våre løsninger, gir oss faktisk
tro på at vi vil få gjennomslag på et eller annet tidspunkt,
ellers hadde vi ikke holdt på og jobbet så hardt som vi har
gjort. Vi hadde heller ikke greidd å få 30 pst. oppslutning
på meningsmålingene hvis ikke folk hadde trodd at våre
løsninger var de rette.
Jeg registrerer at vi med vårt opplegg til og med vil ra­
sere flyplassnettet. Det sier statsråden i dag. Vi vil rasere
flyplassnettet. Ja, hvordan gjør vi det? -- I hvert fall ikke
ved å bevilge mindre penger. Vi vil jo bevilge mer penger,
og vi vil skape forutsigbarhet i finansieringen av flyplas­
sene våre, i motsetning til den sittende regjering som øns­
ker å basere det på overskuddet fra fire flyplasser. Men vi
vil altså rasere fordi vi vil ha et annet system.
Jeg registrerer også at vi vil rasere jernbanen -- veldig
interessant, for faktum er at vårt forslag til jernbane i 2007
er like stort som den sittende regjerings forslag i 2006.
Det utgjør altså én kilometer jernbanespor i forskjell, så
årets budsjett på jernbane er meget bra. Men når vi i årets
budsjett på jernbane kopierer regjeringspartienes budsjett
på jernbane i 2006, er det en rasering. Én kilometer jern­
banespor er en rasering av jernbanen!
Og vi raserer selvfølgelig kommunesektoren. Ja, den
går jo med dunder og brak rett vest! Poenget er at Frem­
skrittspartiet har akkurat de samme bevilgningene til
kommunesektoren, kanskje større enn de Regjeringen
har, bare at vi har andre strukturer. Det er jo det denne
type debatter skulle ha basert seg på, at vi i Norge kanskje
må stikke fingeren i jorda og se muligheten for at vi kan
endre struktur -- forvaltningsstruktur, departementsstruk­
tur, økonomisk struktur -- for å se hvorvidt vi kanskje kan
greie å få igjen noe mer for de pengene vi allerede leverer
ut, både til offentlig sektor og privat sektor.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torgeir Micaelsen (A) [19:26:41]: Jeg registrerer at
representanten Sandberg enten er irritert eller litt gretten
over at søkelyset, lyskasterne, er blitt satt direkte på Frem­
skrittspartiets økonomiske politikk. Han har da tydeligvis
behov for å grave fram noen bakgårdsøkonomer, som vi
kaller dem i Arbeiderpartiet, som skal være sannhetsvit­
ner med hensyn til at den økonomiske politikken Frem­
skrittspartiet fører, er fullt gjennomførbar. Men jeg tror
nok at representanten Sandberg er enig med oss i Ar­
beiderpartiet i at det er en eller annen grense der ute for
hvor mye oljepenger man kan bruke. For hva er -- om ikke
det -- grunnen til at de Dokument nr. 8­forslagene, som
bl.a. på representanten Sandbergs felt handler om variabel
bensinpris som skal følge oljeprisen, sletting av bompen­
gegjeld på 13 milliarder kr, tiltakspakke for fylkesveiene,
kanskje anslått til 10 milliarder kr, som følges opp med
200 mill. kr, overhodet ikke er nevnt i budsjettet? Det må
borge for at det er en eller annen grense der ute, også for
bakgårdsøkonomene i Fremskrittspartiet.
Per Sandberg (FrP) [19:27:46]: Jeg vet ikke hva re­
presentanten legger i uttrykket bakgårdsøkonomer, men
de går i hvert fall langt utenpå de økonomene som jobber
i Finansdepartementet, når det gjelder å tenke nytt.
Jeg kan bare berolige representanten med at jeg er i
meget godt humør. Det tror jeg at jeg gav uttrykk for også,
for jeg synes det er særdeles bra at det blir fokusert på
Fremskrittspartiets politikk, for da får vi synliggjort den.
Men hver gang vår politikk kommer i fokus, blir vi også
særdeles fornøyd i ettertid, for det viser seg at folk er me­
get fornuftige i dette land. Da ser de at Fremskrittspartiets
løsninger faktisk er riktige.
Men når representanten utfordrer meg på alle disse
Dokument nr. 8­forslagene, tror jeg ikke at han skal sitte
helt rolig, for vi er fortsatt ikke ferdig med året. Vi skal
også inn i 2007, og det vil etter hvert vise seg hva Frem­
skrittspartiet vil utfordre dette huset på, både når det gjel­
der bompenger, fylkesvegene osv. Vi er ikke ferdig med
året ennå.
Øyvind Halleraker (H) [19:28:51]: I Fremskrittspar­
tiets budsjettforslag er det ikke mye igjen av forliket i
NTP, hvor Fremskrittspartiet tilhørte flertallet som ville
satse 11 milliarder kr mer på jernbanen. De andre for­
likskameratene, som utgjøres av dagens regjeringspartier,
henger etter med 1 milliard kr, og Fremskrittspartiet øker
dette etterslepet ytterligere med 1,9 milliarder kr bare på
ett år. Dette reiser mange problemstillinger: mangel på
transportkapasitet, påfølgende kaos på veiene og dyrere
kollektivtransport. Det skal jeg la ligge i denne omgang.
Fremskrittspartiet og Sandberg har også uttalt at man
er for moderne løsninger med høyhastighetstog, men bare
hvis de kan finansieres privat, både når det gjelder infra­
struktur og drift. På veisiden, derimot, har Fremskrittspar­
tiet nærmest ubegrenset med midler og inntar det stikk
motsatte standpunkt. De er imot all privat medfinan­
siering. Det kunne derfor være interessant å få et svar på
denne tilsynelatende logiske brist når det gjelder prinsipi­
ell tilnærming.

685
Em. 28. nov. -- Finansdebatt
S 2006--2007
2006
Per Sandberg (FrP) [19:29:54]: Først Nasjonal trans­
portplan: Jeg synes jo det er interessant at det er en repre­
sentant fra Høyre som utfordrer Fremskrittspartiet på Na­
sjonal transportplan, når Høyre ikke var med på forliket.
Jeg kan jo berolige representanten med at vi fortsatt i
hvert fall ligger over det som Høyre hadde i sitt forslag til
Nasjonal transportplan. Slik sett burde Høyre være for­
nøyd. Det gjelder jernbane, og det gjelder i vesentlig grad
veg. Vi følger opp Nasjonal transportplan til punkt og
prikke når det gjelder bevilgningene til veg, og så sier vi i
innstillingen for 2007 at vi ønsker å prioritere veg foran
jernbane.
Vi har kommet med en hel rekke forslag i Stortinget
som Høyre bl.a. har stemt imot, men som Høyre nå har
kjøpt i prinsippet, i og med at Høyre foreslår et veifond på
20 milliarder kr. Vi foreslo et fond på 300 milliarder kr,
som da var øremerket til å bygge jernbane, veg og kollek­
tivtrafikk. Det fikk vi dessverre ikke flertall for, men vi
håper kanskje at Høyre og også resten av Stortinget vil
slutte seg til det i en senere runde. Da kan vi ta de utfor­
dringene som ligger på den eksisterende jernbanen, i
2008.
Heikki Holmås (SV) [19:31:06]: Jeg skjønner godt
hvorfor Fremskrittspartiet har behov for å pakke politik­
ken sin inn i mye ull. Når jeg leser innstillingen med hen­
syn til hva Fremskrittspartiet skal ta alle de pengene fra
som de skal bruke til vei, er det ganske vanskelig å få noen
konkrete svar på det. Jeg leser fra innstillingen, hvor man
mener
«at dersom ulønnsomme flyplasser skal oppretthol­
des, må dette gjøres ved bevilgninger over statsbud­
sjettet og ikke gjennom et system hvor andre flypassa­
sjerer må betale en ekstra flyplassavgift slik systemet
har vært frem til i dag».
Da stiller jeg det veldig enkle spørsmålet, for jeg kan
ikke se at det ligger inne mye penger til kjøp av flyplass­
tilbud: Hvilke flyplasser vil Fremskrittspartiet legge ned?
Og tilsvarende når det gjelder jernbane: Der sier Frem­
skrittspartiets medlemmer at dette er så lite effektivt at de
vil kutte ut alle pengene vi bruker til kjøp av jernbanetje­
nester, i tillegg til å stoppe all forsert utbygging som vi
legger opp til i Oslo­området og i andre deler av landet der
vi trenger å få mer gods over på jernbane. Da er spørsmå­
let mitt: Hvilke deler av jernbanetransporten vil Frem­
skrittspartiet legge ned? Er det slik at Fremskrittspartiet
vil kutte ut støtte til kjøp av tjenester rundt Oslo? Da skal
folk få stå i kø.
Per Sandberg (FrP) [19:32:16]: Jeg vil først få lov til
å si at representanten Holmås overdriver litt, da, men det
skal han få lov til å gjøre, med at vi fjerner alt kjøp av tje­
nester, men det får bare stå for Holmås' regning.
Når vi har presisert at vi ønsker en annen finansiering
av flyplassene våre, er det fordi vi frykter at det vil bli økt
konkurranse framover. Det blir pålagt vesentlig nye utgif­
ter på de eksisterende flyplassene våre, bl.a. fra den sitten­
de regjering, som vil redusere overskudd og resultat for de
eksisterende store flyplassene, som skal betale for de små
flyplassene. Derfor mener vi at det er mer sikkert og for­
utsigbart at staten tar direkte finansiering av de små fly­
plassene, slik at vi også greier å forsvare og bygge opp de
store flyplassene våre ut fra de nye forskriftene som kom­
mer om sikkerhet. Det er det vi har sagt.
Når det gjelder jernbane, står det ingenting om at vi
ønsker å kutte i sentrale strøk. Men jeg anbefaler repre­
sentanten Holmås -- når vi kommer dit -- å lese faginnstil­
lingen fra transport­ og kommunikasjonskomiteen når
den er avlevert den 5. desember.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Torgeir Micaelsen (A) [19:33:36]: Først må jeg bare
kommentere at når representanten Sandberg blir utfordret
på manglende inndekning på en hel bråte Dokument nr. 8­
forslag i løpet av året, sier han at det er mye igjen av året,
og at det fortsatt er mulig å komme tilbake til ting. Det
minner meg om uttrykket: Festen er ikke over -- det er
kake igjen! Det er jo ikke slik at man kan fremme forslag
om og om igjen, og når man kommer til festdagen -- det er
nå det er fest på huset her, det er nå vi skal vedta budsjet­
tet -- er det ikke en krone til mange av disse tiltakene. Da
er det grunn til å stille spørsmålet: Er det det man sier i de­
batter, er det det de sier i de såkalte private Dokument
nr. 8­forslagene, som gjelder? Eller er det budsjettet som
nå engang gjelder, det som vil være virkeligheten for
folk? Jeg velger jo å tolke det til det siste. Det er nemlig
det som avgjør hvordan virkeligheten er for deg og meg
og for folk flest i dette landet, ikke at man er stor i snak­
ketøyet når man er på tv eller på talerstolen i forbindelse
med private Dokument nr. 8­forslag. Men nok om det.
Dagens innstilling bærer preg av -- mener i hvert fall
jeg, det er litt selvskryt, og det skal man lytte til -- at vi
rød­grønne er godt på vei til å få gjennomført eller få satt
i gang de tiltakene vi gikk til valg på. Saksordføreren for
budsjettinnstillingen har redegjort for mange av disse tin­
gene, men de kan ikke gjentas ofte nok. «Historisk» er et
ord som er brukt. Ja vel, jeg mener at det fortsatt er en his­
torisk satsing på fellesarenaen i kommunene, på gratis
skolebøker til barn i videregående skole, på fattigdoms­
satsing innenlands og utenlands, på jernbane og på vei. Vi
kan nevne mange ting. Men så er det riktig, som mange
har påpekt -- og der mener jeg vi i regjeringspartiene har
noe å lære, også av Fremskrittspartiet, om det å være selv­
kritisk, samfunnskritisk, systemkritisk -- at selv om vi
vedtar budsjettet her i dag, vil ikke alle problemene være
løst i morgen. Fortsatt vil det være altfor mange ungdom­
mer, bl.a. i mitt hjemfylke, Buskerud, som står i kø for å
få behandling for psykiske lidelser. Det vil ikke være nok
penger, selv om vi nå bevilger milliarder av kroner på
budsjettet til statsråd Åslaug Haga, til å løse alle oppgave­
ne i kommunene i morgen. Dette skal vi fortsette med,
men det er noe med at retningen er en helt annen enn det
den var før.
Men så mener jeg også at det er en grunn til at vi får til
dette. Det er to grunner til at vi kan gjøre det vi gjør i den­
ne innstillingen vi legger fram i dag. Det ene er verdiska­
pingen generelt i Norge. Det er slik at elleve av tolv kro­
Forhandlinger i Stortinget nr. 47
47

2006
686 Em. 28. nov. -- Finansdebatt
ner vi bruker over budsjettet, er norsk verdiskaping -- det
at vi står på, at vi jobber, og at bedriftene går bra. Og så er
det én av tolv kroner som er oljepenger. I løpet av denne
debatten har vi helt klart sett at det største skillet -- i hvert
fall i den økonomiske politikken -- ikke går mellom å be­
vilge mer til det eller det. Det det handler om, er hvordan
man orienterer seg i oljepengebruken i Norge. Der har vi
på den ene siden dem av oss som tror på disse økonomene
-- det er det store, overveldende flertallet -- som tror de har
greie på dette, som sier det de gjør. Og så har vi dem som
jeg omtaler som bakgårdsøkonomer, som er de som man
klarer å lukte seg fram til og få ut i lyset for å skaffe seg
noen vitner på at det man gjør, det eksperimentet man er i
ferd med å prøve å få satt ut i livet etter 2009, faktisk kan
være vellykket, selv om man ikke opererer innenfor de
grensene de aller fleste av oss tror økonomien tåler.
Men heldigvis er det jo også slik at vi i løpet av debatten
har fått greie på at det er et stort flertall -- utover regjerings­
partiene -- som har det samme synet som oss i den økono­
miske politikken. Høyre har bekreftet det. Jan Tore Sanner
gikk tidligere i dag langt i å si at det nærmest var et ultima­
tivt krav at handlingsregelen og et økonomisk forsvarlig
opplegg skulle ligge til grunn for en eventuell alternativ re­
gjering i framtiden. Venstres leder, Lars Sponheim, sa det
samme, på generelt grunnlag kunne han si at det på ingen
måte var aktuelt å føre en økonomisk politikk som ikke bar
preg av nøkternhet, tror jeg var det ordet han brukte. Med
all respekt: Nøkternhet er kanskje ikke ordet man bruker
om Fremskrittspartiets budsjettopplegg i denne sal i dag.
Men det vitner også om det Marianne Aasen Agdestein, tid­
ligere taler, var innom, at det faktisk er helt betimelig å sette
spørsmålstegn ved en fremadstormende borgerlig opposi­
sjon som til de grader spriker i den økonomiske politikken.
Hva vil være resultatet den dagen det verste skulle skje, at
de borgelige vinner valget ved neste korsvei, i 2009? Hvor
vil skjæringspunktet i den økonomiske politikken da være?
Jeg er veldig redd for at med et veldig sterkt Fremskrittspar­
ti vil det være helt andre resultater enn det vi ser i dag.
Oppsummert mener jeg at det går an å si at vi kan legge
fram et budsjett vi er stolte av, og som er innenfor en øko­
nomi hvor vi ikke konstruerer egne virkeligheter om hvor­
dan dette faktisk fungerer, men tar del i ordskiftet med
økonomer, fagfolk og sunne hverdagsmennesker som
opplever at de ikke får tak i håndverkere -- det tar jo et
halvt år bare å få byttet en pipe om dagen. I Drammen skal
vi ha en bro som for tre år siden kostet 30 mill. kr, nå kos­
ter den 70 mill. kr med de samme anbudsfolkene. Det sier
noe om at vi er fryktelig nær en utnyttelse av kapasiteten
i økonomien. Det må vi ta hensyn til, selv om det kanskje
ikke alltid er like populært.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [19:38:54]: Det er i
gode økonomiske tider vi skal og kan investere for fram­
tida. Norge har nå ekstremt gode tider og samtidig fantas­
tiske muligheter til å se lenger enn ett år fram. Derfor leg­
ger vi i Høyres alternative budsjett inn en stor og veldig
offensiv satsing på forskning og kunnskap. Vi styrker det­
te området med 1,1 milliarder kr i forhold til Regjeringas
budsjettforslag.
Augusto Lopez­Claros, som er sjeføkonom i World
Economic Forum, sa nylig:
«Våre indikatorer peker på den økende betydningen
av høyere utdanning og opplæring som kilder til pro­
duktivitetsvekst. Land som investerer mye i utdanning
får også økende inntektsnivå, redusert fattigdom og
styrket internasjonal konkurranseevne.»
Høyres forslag er bredt og variert. Vi foreslår å rette
opp Regjeringas store kutt på 275 mill. kr i basisbevilg­
ninga til universiteter og høyskoler. Det er et lite rakryg­
get kutt, fordi Regjeringa sjøl ikke ønsker å ta belastninga
med å fortelle institusjonene hvilken del av aktivitetene
det skal gå ut over. Så beskjeden til institusjonene er
egentlig: Vi forventer samme aktivitet, men for 275 mill.
kr mindre. Realiteten er selvfølgelig at det kommer til å
bli mindre forskningsaktivitet, dårligere studie­ og under­
visningstilbud og et stort motivasjonstap for en sektor
som har vært inne i en stor omstillingsprosess i forbindel­
se med Kvalitetsreformen.
Kvalitetsreformen har til nå vært fullfinansiert, nå er
den ikke det lenger. Høyre foreslår å bevilge penger til
350 nye stipendiater, helt i tråd med opptrappingsplanen i
forskningsmeldinga. 250 av disse skal gå til universiteter
og høyskoler, 100 til frie prosjekter i regi av Forsknings­
rådet.
Regjeringa skriver sjøl i budsjettproposisjonen at det er
et stort behov for å utdanne nye forskere i Norge. Men så
trekker de den helt oppsiktsvekkende konklusjonen at det
er best å stoppe opptrappinga, bryte planen og ikke legge
inn penger til en eneste ny stipendiatstilling i 2007. Det er
uklokt, det er lite framtidsrettet, og det er ikke smart poli­
tikk.
For at Norge skal nå det tverrpolitisk vedtatte målet om
at 3 pst. av BNP skal gå til forskningsinnsats innen 2010,
må handlinger følge ord. Og for at 1 pst. av de 3 pst. skal
komme fra offentlige kilder, må det være åpenbart at det
er nytteløst å bruke høyere utdanning og forskning som
salderingspost år etter år. Det er veldig lite troverdig av
statsråd Djupedal å beklage seg over at næringslivet fors­
ker for lite, samtidig som han helt uten forvarsel og uten
utredning kutter 150 mill. kr i SkatteFUNN­ordninga,
som faktisk er den ordninga som får næringslivet til å for­
ske.
I Høyres alternative budsjett legger vi inn 25 milliarder
kr ekstra i Forskningsfondet. Det sikrer 1,1 milliard kr i
økt avkastning til forskning i 2008, og det er penger som
er øremerket til forskning. Det betyr at fondskapitalen
med Høyres forslag vil være 85 milliarder kr neste år. Det
er veldig viktig å sikre en stor tilgang av fondskapital, for­
di det sikrer forutsigbarhet og langsiktighet, som forsk­
ninga er avhengig av. Forskning skal forberede oss på å
håndtere nye utfordringer, og det er utfordringer vi ikke
kjenner i dag.
Høyre foreslår også å bevilge 180 mill. kr til vitenska­
pelig utstyr. For Høyre er det viktig å se sammenhengen i
utdanningssystemet. Hva vi gjør for de minste barna, har
betydning for frafallet i videregående, og det har betyd­
ning for hva slags forskere vi får. Derfor prioriterer Høyre
å styrke grunnutdanninga. Vi legger inn en ekstra time i

Em. 28. nov. -- Finansdebatt 687
2006
matematikk på barnetrinnet. Vi skal gjennomføre Kunn­
skapsløftet, som er den forrige regjeringas store reform
for mer og bedre læring, og det skal gjøres med full kraft.
Vi legger inn penger til leksehjelp, penger til forsøk med
bedre rådgivningstjeneste og penger til sommerskole etter
modell av et vellykket forsøk i Oslo i sommer.
For å bedre tilgangen på lærlingplasser, som er veldig
viktig for å ha god fagopplæring, foreslår Høyre å reduse­
re, dvs. halvere, arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger fra
andre halvår i 2007.
Prestene i Den norske kirke gjør en viktig jobb. For å
sikre at prostereformen blir gjennomført på en god måte,
må det mer penger til prestestillinger. Høyre bevilger
15 mill. kr til flere prestestillinger, og av det øremerkes det
til stillinger for studentprester i Oslo og i Nord­Hålogaland.
Norge skal være et kunnskapssamfunn som satser på
skole, utdanning og forskning. Det er i de historisk gode
tidene vi nå har, at vi har en reell sjanse til å sette avtrykk
etter oss og berede grunnen for kommende generasjoner.
Det er i nettopp disse tidene det blir så fullstendig ubegri­
pelig at Regjeringa, med statsråd Djupedal i spissen, fin­
ner det fornuftig og lurt å ta et hvileskjær i forsknings­ og
utdanningspolitikken. Med hvileskjærretorikken har Dju­
pedal tatt i bruk en metafor som tilhører skøytesporten for
ca. 20 år siden. Et hvileskjær er som regel et varsel om
dårligere rundetider, og at løperne har disponert kreftene
feil. Med dette budsjettet skrur Regjeringa tida tilbake for
forskning og utdanning med mange år. Det er ganske me­
ningsløst å ta et hvileskjær i en tid da vi trenger å gi full
fart.
For å holde oss til bildene fra skøytesporten: Da 1960­
tallets skøytepublikum på Bislett visste at neste par ut
ikke kom til å bli så veldig interessant, kalte man det gjer­
ne et buljongpar. I buljongparet var det veldig mange hvi­
leskjær, og sluttida ble deretter. Det er fristende å kalle
statsråd Djupedal og statsminister Stoltenberg for forsk­
ningspolitikkens buljongpar. En samlet universitets­ og
høyskolesektor er med rette sterkt kritisk til det budsjett­
forslaget som nå ligger foran oss. Det kuttes i midler til
universiteter og høyskoler, det kuttes i bevilgninger til
studentvelferd, det kuttes i SkatteFUNN, og det legges
ikke inn penger til en eneste ny stipendiatstilling. Og
utenfor Regjeringas aller innerste sirkler er det knapt mu­
lig å oppdrive noen som mener at forslaget til forsknings­
budsjett ikke er begredelig lesning, og at det er langt unna
løftene fra Soria Moria­erklæringa og forskningsmeldin­
ga i 2005.
I den ene kronikken etter den andre har artikkelforfat­
tere som er nestorer i norsk forsknings­ og utdanningsliv,
vært meget krasse i sine beskrivelser. Når statsråd Djupe­
dal i tillegg da mener at dette budsjettet er uttrykk for en
offensiv politikk og store ambisjoner, må det være lov til
å spørre om statsråden ikke har fulgt med og fått med seg
hva et samlet forsknings­ og universitetsmiljø har prøvd å
fortelle ham.
Kolbjørn Hagen, som er leder i Forskerforbundet, kalte
budsjettframleggelsen en svart dag for norsk forskning.
Men til disse kritiske røstene svarer statssekretær Maur­
seth i en replikk i Aftenposten den 27. november:
«Leser man budsjettforslaget for 2007, kan det ikke
herske noen tvil om Regjeringens vilje til forskning.»
For egen del er det fristende å tillegge at det etter dette
budsjettforslaget ikke kan herske noen tvil om Regjerin­
gas manglende vilje til forskning. For sannheten er jo at
det over Kunnskapsdepartementets budsjett er et kutt på
159 mill. kr i rene forskningsbevilgninger.
De nåværende regjeringspartiene var så sent som i juni
i fjor med på forpliktende vedtak om langt høyere forsk­
ningssatsing enn det vi ser nå. De var Høyres allierte i
forsknings­ og utdanningspolitikken, men så forsvant løf­
tene og ambisjonene i tåka oppe på Soria Moria.
Regjeringas budsjett betyr tapte muligheter for Norge.
Å kutte i kunnskap og forskning er å kutte i morgenda­
gens velferd. Gode tider er åpenbart ikke nok for å få den­
ne regjeringa til å satse på forskning og kunnskap. Men
Regjeringa følger for så vidt opp sitt første budsjett. Det
er ubegripelig for enhver som er oppriktig engasjert i
forskning og utdanning, i framtidsinvesteringer, at denne
regjeringa som et av de første politiske grep den tok, frasa
seg muligheten til å videreføre Bondevik­regjeringas
foreslåtte økning i Forskningsfondet på 39 milliarder kr.
Det ville ha garantert mellom 800 og 900 mill. kr til forsk­
ning i 2007. Det er en gåte at ikke den muligheten ble gre­
pet begjærlig. Den eneste forklaringen må være at Regje­
ringa ønsket handlefrihet til å bruke pengene på noe annet
enn forskning. For følgende fakta kan Øystein Djupedal
vanskelig vri seg unna: Da han tiltrådte som statsråd, lå
det et budsjettforslag som ville gitt 1,4 milliarder kr i øk­
ning i direkte forskningsbevilgninger i 2006, og et forslag
om 39 milliarder kr mer i fondskapital i Forskningsfon­
det. Etter at den rød­grønne regjeringa hadde gjort sine
omprioriteringer, var økninga redusert fra 1,4 til 1,3 mil­
liarder kr, og i tillegg var Forskningsfondets kapitaløk­
ning redusert fra 39 til 25 milliarder kr. Og det skjer i et
budsjett der Regjeringa til alt overmål øker de offentlige
utgiftene med 8 milliarder kr. De 14 milliarder kr i økning
var jo også bare en oppfølging av hva den forrige regjerin­
ga varslet allerede i mars 2005, altså et drøyt halvår før
Djupedal ble statsråd. Så det eneste statsråden egentlig
kan skryte av, er at han ikke tok omkamp med et enstem­
mig storting i innstillingen.
Politikk er prioritering. Statsråd Øystein Djupedal sa
til Aftenposten den 23. september i fjor at «det vi vil få til,
får vi til». Statsminister Stoltenberg sa ved budsjettfram­
leggelsen at dette budsjettet var uttrykk for en reell poli­
tisk prioritering. Da kan jeg ikke forstå annet enn at dette
budsjettet for forskning og høyere utdanning er et uttrykk
for denne regjeringas vilje og evne. Der Regjeringa fore­
tar de store kuttene på de store oppgavene, velger Høyre
å prioritere de store pengene til de store oppgavene.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Anniken Huitfeldt (A) [19:49:16]: Manglende vilje
til forskning og åpenbart nytteløst i forskningspolitikken,
kaller Eriksen Søreide Regjeringens økning i Forsknings­
fondet på 10 milliarder kr. Ja, hvis 10 milliarder kr er nyt­
teløst, hvordan vil da Eriksen Søreide karakterisere sin

2006
688 Em. 28. nov. -- Finansdebatt
egen regjerings økning i Forskningsfondet i 2004 på
1 milliard kr, og i 2005 på 3,2 milliarder kr? Var Eriksen
Søreide tilfreds med den økningen som skjedde de siste
tre årene da den forrige regjeringen satt?
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [19:49:56]: Da jeg
flyttet til et annet kontor her, gikk jeg gjennom en del
gamle arkiver jeg hadde fra tida som Unge Høyre­leder.
Noe av det jeg fant, var en oppskrift på krav til den nye re­
gjeringa i 2001. Et av kravene var at forskningsfondet
skulle opp til 15 milliarder kr. Det var på 10 milliarder kr
da vi gikk på. Da vår regjering gikk av, var Forsknings­
fondet på 50 milliarder kr. Og det kunne ha vært høyere
hvis ikke den regjeringa som Anniken Huitfeldt represen­
terer, hadde valgt å kutte.
Det har vært en stor økning i fondsbevilgningene, det
har vært en stor økning i de direkte forskningsbevilgnin­
gene, det har vært en stor økning i bevilgningene til uni­
versiteter og høyskoler, som indirekte gir økte bevilgnin­
ger til forskning, fordi det også forskes ved institusjonene.
Jeg er veldig godt fornøyd med den forskningssatsinga
Bondevik­regjeringa la for dagen. Jeg tror ikke represen­
tanten Huitfeldt har grunn til å være like godt fornøyd
med den forskningssatsinga vi nå ser.
Ole­Anton Teigen (SV) [19:51:03]: Høyre vil så mye,
men får det nå ikke bestandig til. Før man blir student, og
før man havner på et universitet og eventuelt skal bli for­
sker, må man gå på videregående.
I Regjeringens forslag til budsjett blir det brukt over
370 mill. kr til gratis læremidler til elevene i videregåen­
de, og i løpet av tre år vil alle elevene ha gratis læremidler.
Dette synes ikke Høyre er noen god idé, men vil ha en be­
hovsprøvd stipendordning, med et innslagspunkt på
210 000 kr.
Hvorfor kan ikke Høyre støtte Regjeringen, som vil gi
lik mulighet til alle ungdommer til å ta videregående ut­
danning, uansett bosted eller familiens økonomiske res­
surser?
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [19:51:46]: Høyre
har gjort en helt klar prioritering. For oss er det viktigst å
prioritere alle elever med dårligst økonomi før vi priorite­
rer ett klassetrinn. Det har også vært viktig for oss å unngå
en utlånsordning, som nå både KS og andre som har vært
inne til høring i komiteen, sier at dette kommer til å bli.
En utlånsordning vil være veldig dumt, rett og slett fordi
det hindrer at elevene kan bruke bøkene studieteknisk.
Det fører til at bøkene blir gamle og ikke skiftes ut, og det
fører til at elevene ikke får valgfrihet når det gjelder valg
av læremiddel.
Den ordninga vi har lagt til grunn, er en utbygging av
den ordninga vi fikk på plass mens vi satt i regjering. Det
var en god ordning og en riktig ordning, fordi den er be­
hovsprøvd. Den treffer dem med det største behovet. Vi
øker nå utbetalingene til maksimalt 6 000 kr i året, som
altså dekker mer enn det ordninga gjør i dag. Jeg er godt
fornøyd med den ordninga. Jeg mener den er offensiv, og
jeg mener det er målrettet og riktig.
Heikki Holmås (SV) [19:52:47]: Det er jo ikke mer
valgfrihet med den ordningen som Høyre hadde. Det er
tross alt slik at det er skoleutvalget ved den enkelte skole
som bestemmer hva slags bøker man skal bruke. Man kan
ikke bare gå ut og kjøpe hva slags bøker man vil, selv om
man har pengene gjennom et stipend.
Men det er en ting som jeg tror man overser fra Høyres
side når de nå sier at det er mye bedre med en stipendord­
ning enn med en utlånsordning kombinert med materi­
ellstipend, som det er det vi legger opp til -- fylkene kan
selv velge hvordan de vil gjøre dette -- og det er følgende:
Her i Oslo, som både Ine Marie Eriksen Søreide og jeg re­
presenterer, er det er altså sånn -- jeg har en kamerat på
østkanten, og jeg har vært sammen med mange lærere
som alle sier det samme -- at hvert år når skolen begynner,
sitter halve klassen uten lærebøker, mens den andre halv­
parten har det. De som er uten lærebøker, er de folkene
som venter på stipend. Det går gjerne én uke, to uker, tre
uker, gjerne opp til en måned før de folkene har fått seg
det stipendet, og dermed de lærebøkene de trenger. Det
ødelegger klassemessig.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [19:53:59]: Det er vel
ingen som er forsvarer av at stipendet utbetales for sent.
Men det er ikke det som er kjernen i spørsmålet. Kjernen
i spørsmålet er hvorvidt man skal ha en utlånsordning,
som vi altså har hatt en gang før, som fungerte veldig dår­
lig, og som ikke traff sosialt riktig i det hele tatt, eller om
vi skal ha en stipendordning som treffer dem med det
største behovet, der vi øker utbetalingene, og der vi øker
innslagspunktet for foreldrenes inntekt. Vi vet det treffer
dem som har de største behovene, og det er viktigst for
Høyre.
Nå skal det også sies at jeg som ungdomspolitiker i
noen år har reist rundt på utallige møter og skoledebatter
i mange, mange år, også i de årene som Heikki Holmås'
venner i Arbeiderpartiet satt med regjeringsmakt. Vi hørte
om disse gratis skolebøkene i år etter år etter år, og det
skjedde aldri noen ting. Det er bra at elever nå får billigere
skolebøker, men det viktigste for Høyres del er å priorite­
re dem som er dårligst økonomisk stilt, og det gjør vi ved
et behovsprøvd stipend, som sikrer valgfrihet, som sikrer
utskifting av bøker, og som sikrer at vi treffer dem med de
største behovene først.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Statsråd Åslaug Haga [19:55:28]: Det var en stolt dag
for den rød­grønne regjeringa da finansminister Halvor­
sen la fram vårt første rød­grønne budsjett som vi har ut­
viklet fra bunnen av. Vi var stolte over det budsjettet fordi
det tok oss viktige skritt i retning av Soria Moria på om­
råder som samferdsel, miljø, bistand, barnehageutbyg­
ging og distriktspolitikk, bare for å nevne noe.
Så er det sjølsagt helt riktig som representanten Agde­
stein sa i stad, at sjøl med et budsjett som vi er stolte av,
hvor det ligger mange svært viktige satsinger inne, er vi
ikke i mål, og vi er sjølsagt ikke i mål, fordi Soria Moria

Em. 28. nov. -- Finansdebatt 689
2006
er et fireårsprogram. Det som er viktig, er at vi nå har tatt
mange viktige skritt i riktig retning.
Regjeringa har lovt velgerne å satse på velferd. Det
lovte vi i valgkampen. Det står tindrende klart i Soria Mo­
ria­erklæringa, og det følger vi sjølsagt også opp i dette
budsjettet.
Mange av velferdstjenestene ytes av kommunene. Skal
vi satse på velferd, må vi velge å ruste opp kommunene til
å kunne sikre den gode skolen, den gode eldreomsorgen,
det levende lokale kulturlivet. Regjeringa har valgt å bru­
ke mye av det økonomiske handlingsrommet som vi har,
nettopp til å styrke lokal velferd. Veksten i samlede inn­
tekter i år vil bli på 11,5 milliarder kr -- det høyeste på
15 år -- og dette betyr jo at vi daglig mottar gladmeldinger
fra Kommune­Norge, som nå kan satse på nye viktige tiltak.
Tallene for tredje kvartal fra Statistisk sentralbyrå viser
at veksten i særlig grad har gått til barnehager, pleie og
omsorg, skole -- akkurat det vi forventet at det skulle gå
til. Veksten i antall årsverk i omsorgssektoren, som vi har
sagt skal være 10 000 i løpet av vår stortingsperiode, er så
absolutt innenfor rekkevidde. I tillegg til dette registrerer
vi jo at man i mange sammenhenger sier at det nå er blitt
mer meningsfylt å drive med politikk i norske kommune­
styrer. Det ønsker jeg også å legge vekt på. Investering i
en god kommuneøkonomi er også investering i et levende
folkestyre.
I denne sal er et samlende alternativ til Regjeringas
kommuneopplegg helt i det blå. Det er voldsom avstand
mellom Fremskrittspartiets forslag og det økonomiske
opplegget for kommunene til de tidligere regjeringspart­
nerne Høyre og Venstre. Mens Høyre og Venstre, i hvert
fall i retorikk, vil trekke i bremsen, gir Fremskrittspartiet
full gass. Mens Venstre frykter overoppheting med Regje­
ringas opplegg, koster fyrbøter Fremskrittspartiet på med
stadig mer kull. Opposisjonspartiene er på stø kurs i hver
sin retning.
Fremskrittspartiet skiller seg fra alle andre partier i sin
tilnærming til kommunene. Partiet kutter i de frie inntek­
tene til fordel for øremerking og nasjonale standardløs­
ninger. Dette kan vanskelig tolkes som noe annet enn den
fundamentale mistillit til det lokale sjølstyre. Fremskritts­
partiet tryller fram penger fra Sareptas krukke, pensjons­
fondet, uten den minste bekymring for framtidige genera­
sjoner og aktiviteten i norsk økonomi, presset på renten,
sysselsettinga og husholdningenes økonomi.
De eneste reelle inndekningsforslagene av betydning
er på bistand, på jordbruksavtalen og kutt i Regjeringas
distriktspolitikk. Når det gjelder landbruk og distrikt, er
vel faktisk det det eneste området hvor opposisjonen med
troverdighet viser at de går i samme retning, og den ret­
ninga er vi fundamentalt uenig i.
L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi­
dentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per­Willy Amundsen (FrP) [20:00:47]: Når statsrå­
den kommer med sine beskrivelser av Fremskrittspartiets
politikk, burde hun også kanskje ta med seg at Frem­
skrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett faktisk foreslår
en styrking av kommuneøkonomien med til sammen
1 milliard kr.
Så til en sak som er veldig viktig for kommunene i
Norge og for norsk kommuneøkonomi generelt, og det er
ressurskrevende brukere. Jeg vil referere til et par saker
hvis jeg får lov.
I november i fjor sier statsråden at man må finne bedre
løsninger for å håndtere ressurskrevende brukere, bedre
finansieringsordninger, og statsråden uttaler at hun skal
bruke mye energi på dette framover.
I mai i år sier statsråden at man er et godt stykke på vei
med å jobbe fram modeller som er robuste. De vil komme
tilbake med forslag til ordninger i statsbudsjettet for 2007.
Mitt spørsmål til statsråden: Har man gått tom for ener­
gi? Når kommer løsningen, og når får vi en rettferdig ord­
ning for ressurskrevende brukere i Norge?
Statsråd Åslaug Haga [20:01:56]: Til de første be­
merkningene fra representanten Amundsen må jeg få si at
med det kommuneopplegget som Fremskrittspartiet har
lagt fram, som det er veldig vanskelig å dissekere, men
hvor vi vet at man på totalen fører en uansvarlig økono­
misk politikk, vil vi få en vekst i rentenivået som vil skade
norske kommuner i betydelig grad. Den risikoen er det
ikke verdt.
Når det gjelder ressurskrevende brukere, har jeg sagt
mange ganger før, og jeg gjentar gjerne det, at det er en av
de dårlige samvittighetene i det kommuneopplegget som
er lagt fram. Vi jobber intenst med dette spørsmålet i Re­
gjeringa. Vi begynner å tilnærme oss en ny modell. Den
blir det viktig å få på plass. Vi kommer tilbake til dette
spørsmålet. Jeg skulle gjerne sett at vi hadde greid å løse
det i denne omgang. Det gjorde vi ikke, men det er en vik­
tig sak.
Bent Høie (H) [20:03:09]: Statsråden snakker mye
om hvor veksten i kommuneøkonomien er, og hva veks­
ten går til. Jeg er helt enig med statsråden i at kommune­
politikerne finner gode, kloke løsninger på å bruke veks­
ten i økonomien til beste for innbyggerne.
Men statsråden snakker veldig lite om hvor veksten
kommer fra. Det er slik at det de tre siste årene har vært
en betydelig vekst i kommunenes økonomi. Hvis en ser de
to siste årene under ett, er to tredjedeler av økningen i
kommunenes økonomi kommet fra økte skatteinntekter.
Det er derfor slik at det er landets næringsliv, om det går
godt eller dårlig, som er mest avgjørende for kommune­
nes inntekter. Derfor representerer Regjeringens politikk
den største fare for framtidens velferd. I gode tider inves­
terer ikke Regjeringen i forskning og utdanning, den gir
ikke svar på Norges største utfordring som er mangel på
hender og gode hoder. Den fører en politikk for en høyere
rente og skattlegging for dem som ønsker å jobbe ekstra.
Hvordan kan det ha seg at en regjering som Senterpar­
tiet er med i, ikke forstår at i gode tider må en kunne så for
å kunne høste velferd i framtiden?

2006
690 Em. 28. nov. -- Finansdebatt
Statsråd Åslaug Haga [20:04:19]: Er det noe vi for­
står i Senterpartiet, så er det nettopp at du må så for å høs­
te! Det er den politikken Regjeringa fører.
I forhold til kommunene er det riktig at vi gleder oss
over økte skatteinntekter. Norsk økonomi gikk godt under
deler av den forrige regjeringas periode, og norsk økono­
mi går godt nå. Det er bra, også for norske kommuner.
Jeg får lyst til å minne om debatten i valgkampen hvor
det fra høyresiden ble lagt usedvanlig mye vekt på at med
en rød­grønn regjering ville norsk økonomi gå ad undas.
Det har vi motbevist så til de grader. Derfor er det heldig­
vis slik at ja, vi kunne glede oss over gode tider i forrige
periode, det kan vi også gjøre nå. Og denne regjeringa har
bevist så til de grader at den greier å holde orden i sitt øko­
nomiske hus.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [20:05:33]: I eit koseleg
portrettintervju i Magasinet sist laurdag avslører Åslaug
Haga at ho har ei fortid som søndagsskulelærar. Og alle
søndagsskulelærarar veit at det er viktig å lesa teksten nøye
og hugsa han når han skal framførast for unge tilhøyrarar.
Det vert rekna som sjølvsagt at ein partileiar kjenner til
alle dei vesentlege forslaga i statsbudsjettet, både satsin­
gar og inndekningar. Eg har stor tru på at Åslaug Haga var
med på notane -- eller med på teksten -- i både underutval
og i regjering. Likevel har det oppstått litt usikkerheit der
ute om Senterpartiet var klår over kuttet i løyvingane til
folkehøgskular i Regjeringas budsjettforslag. For å få ei
ryddig klårgjering med omsyn til denne usikkerheita har
eg følgjande spørsmål til statsråden: Når vart statsråden
første gongen kjend med denne delen av forslaget i bud­
sjettet -- var det før eller etter 6. oktober?
Statsråd Åslaug Haga [20:06:29]: Jeg tar helt og fullt
ansvar for det budsjettet som er lagt fram. Jeg tar ansvar
for det fra a til å, og det anser jeg som helt sjølsagt at en
statsråd gjør.
Det er riktig at det lå inne et kutt i bevilgningene til fol­
kehøgskolene. Det lå inne også andre kutt i dette budsjet­
tet som vi gjerne skulle sett var annerledes. Men vi la fram
et budsjett som vi står helt oppreist på, med enormt mange
gode og viktige satsinger. Så er ikke alt perfekt i dette
budsjettet. Det kommer det kanskje ikke til å bli i de neste
budsjettene heller, men det vi har lovt velgerne, er at vi
skal nå det vi har lovt i Soria Moria­erklæringen, i løpet
av denne perioden, og det står vi ved.
Presidenten: Då er replikkordskiftet over.
Kenneth Svendsen (FrP) [20:07:41]: Det hevdes med
tyngde fra regjeringshold at det er stor privat rikdom i
Norge, og at den offentlige fattigdommen er tilsvarende
stor. Selv om mange av dem som har høyere inntekt, ikke
har noe å klage på, er ikke dette bildet rett. Den som vir­
kelig gjør det godt, er staten gjennom sine enorme inntek­
ter fra oljevirksomheten, inntekter som man i liten grad
vil dele med befolkningen. Men det som kraftigst rammer
dem som har minst, er økningen i avgiftene. Dette er ut­
gifter som rammer usosialt, og hardest dem som er ne­
derst på rangstigen.
Den nye rød­grønne regjeringen har satt seg som mål å
avskaffe fattigdommen, et mål som Fremskrittspartiet de­
ler. Men da burde Regjeringen starte med å løfte noen byr­
der av skuldrene til dem som har minst. Men det er det
stikk motsatte Regjeringen gjør, bl.a. ved å øke momsen
på matvarer. Dette rammer ikke dem som Regjeringen så
forkastelig kaller «de rike». Det rammer dem som må stu­
dere prislappen når de skal kjøpe seg litt pålegg til brød­
skiva. Mange som i dag har minstepensjon, sitter med en
leilighet eller et hus som over tid har steget kraftig i verdi
på grunn av utviklingen i boligmarkedet. Dette fører til at
formuesskatten øker. Det samme gjør den usosiale skatte­
økningen ved skatt på fordelen av å bo i eget hus. Dette
fører ikke til fem øre i ekstra inntekt for den enkelte, men
tvert imot til økte utgifter, som skal betales av minstepen­
sjonen. Det betyr at en minstepensjonist som knapt har til
livets opphold på grunn av statlige beskatninger, tvinges
til enten å selge huset eller leiligheten eller gå på sosial­
kontoret for å få til livets opphold.
Dette er ikke en politikk Fremskrittspartiet støtter. Jeg
forstår så godt at Arbeiderpartiet har sluttet å synge det
verset i «Internasjonalen» som handler om at staten skal
lette byrdene til befolkningen. Denne regjeringen står for
det motsatte!
Det som opptar meg mest, og som jeg synes er det mest
uverdige som staten gjør, er å sette minstepensjonen til
den del av befolkningen som har bygd opp dette landet, de
som vi langt på vei kan takke for den velstanden vi i dag
nyter, til et nivå som gjør at stadig flere må gå den tunge
veien til sosialkontoret for å få ekstra tilskudd til livsopp­
hold. Når flertallet i denne salen setter minstepensjonen
til et nivå som fører til slike tilstander, samtidig som staten
svømmer over av penger, føler jeg at samfunnet har svik­
tet.
Det må være forunderlig for innbyggere i andre land
som vi liker å sammenligne oss med, å konstantere at Nor­
ge, som mange hevder er verdens beste land å bo i, ikke
engang har råd til å gi minstepensjonistene en pensjon
som ligger innenfor EUs egen fattigdomsgrense, en pen­
sjon som er så lav at flere og flere må gå den tunge veien
til sosialkontoret.
Det er ikke slik at alle eldre har det dårlig, tvert imot.
Det er mange som i dag hever pensjon, som har det godt,
men det er de som har en eller annen form for tilleggspen­
sjon. Fremskrittspartiet og jeg er opptatt av at de som ikke
har denne tilleggspensjonen -- husmora som var hjemme
og passet ungene, noe som var vanlig for mange av de
kvinner som i dag mottar minstepensjon -- skal kunne leve
et verdig liv med en minstepensjon. Etter mange år med
underregulering av pensjonene fremmer Fremskrittspar­
tiet derfor forslag om at minstepensjonen heves med
13 000 kr, slik at vi i det minste kommer over EUs fattig­
domsgrense. Det betyr at de som i dag ikke har tilleggs­
pensjon, skal slippe å gå den tunge veien til kommunens
sosialkontor. Så mye skylder vi dem som har vokst opp
med denne rikdommen, de som gav oss denne unike mu­
ligheten. Takken for dette bør ikke være at vi tenker mest

Em. 28. nov. -- Finansdebatt 691
2006
mulig på oss selv og vår framtid, og at vi skal ha en god
pensjon. Jeg hadde håpet at et samlet storting kunne være
med på å gi dem som bygde den rikdommen som mange
i dag har, og nyter godt av, et verdig liv etter at en lang ar­
beidsøkt er over.
I debatten om det nye pensjonssystemet har Arbeider­
partiet og SV beskyldt Fremskrittspartiet for å ønske å
gjøre alle til minstepensjonister. Alle ville få en dårligere
pensjon. Det har ikke vært måte på hvor stygg Frem­
skrittspartiet skulle være med pensjonistene. Nå ligger re­
alitetene på bordet, i form av et forslag om en bedre fram­
tid for dagens minstepensjonister, de som har lavest pen­
sjon. Det avslører Arbeiderpartiets, Senterpartiets og So­
sialistisk Venstrepartis sanne ansikt. De vil ikke være med
på å gi den gruppen pensjonister som i dag har den dårlig­
ste hverdagen, en bedre hverdag. Jeg konstaterer at det for
disse partiene er langt fra å snakke og skrive om fattigdom
til faktisk å foreslå eller å stemme for et forslag som ligger
i salen, som kunne ha gitt denne gruppen et bedre og mer
verdig liv.
Anniken Huitfeldt (A) [20:12:47]: Vi vet fra interna­
sjonale undersøkelser at norske skoler har lavere forvent­
ninger til hva elevene kan prestere enn skoler i andre land.
Denne regjeringen har høye ambisjoner om hva elevene
kan lære, og Kunnskapsløftet handler om å stille større
krav til kunnskap.
For noen dager siden kom Høyres tidligere statssekre­
tær i Utdanningsdepartementet ut med en bok, der han
skriver at den neste utdanningsministeren fra Høyre må
gjøre som den forrige, nemlig sette kunnskapsskolen
først, før -- skriver han -- full barnehagedekning, gratis
skolebøker og nei til reklame i skolen. Vi ser ingen mot­
setning mellom barnehager til alle og kunnskap i skolen,
tvert imot. Vi vet at full barnehagedekning gir alle barn
en god skolestart. At Høyre nå trekker fram at full barne­
hagedekning står i noe slags motsetningsforhold og er ne­
gativt, vitner om at vi med en høyredominert regjering
aldri hadde klart å nå ambisjonene om full barnehagedek­
ning.
Et annet sted i boken setter den samme statssekretæren
opp en motsetning mellom satsing på gratis skolebøker og
satsing på lese­ og skriveferdigheter for voksne. Dette er
en politikk med lave ambisjoner. Vi prioriterer både sko­
lebøker og mer til lese­ og skriveopplæring for voksne. I
dette budsjettet bruker ikke Høyre penger på gratis skole­
bøker til alle. De kutter i bevilgningene til studieforbun­
dene, som driver mye god lese­ og skriveopplæring for
voksne. De prioriterer ingen av delene. Det er ingen mot­
setning mellom gratis skolebøker og leseopplæring for
voksne. Det er ingen motsetning mellom barnehager og
kunnskap i skolen. Vi velger annerledes enn høyresiden.
Vi setter skole og barnehage først, før skattelette.
I kommunene ser vi nå at det er grunnlag for økt sat­
sing på skolen. Bunnen ble nådd under den forrige regje­
ringen. Nå peker pilene oppover. Vi tar på alvor det høye­
re utdanningsinstitusjoner forteller oss, nemlig at de stu­
dentene som kommer, ikke har gode nok forkunnskaper
fra videregående skole. Derfor satser vi her.
I år er ikke økningen på universitets­ og høyskolesek­
toren blant våre viktigste prioriterte oppgaver. Mens den
forrige regjering mente at det ikke er noen sammenheng
mellom pengene vi bruker på skolen, og de resultatene
elevene oppnår, skal liksom 1 pst. i redusert inntekt nær­
mest ødelegge hele Kvalitetsreformen innenfor høyere ut­
danning. Det er en overdrivelse. I løpet av perioden vil vi
øke bevilgningene til universitets­ og høyskolesektoren.
Vi hører her at når det gjelder Forskningsfondet, er det
manglende vilje og åpenbart nytteløst å øke det med
10 milliarder kr, og 14 milliarder kr i fjor. Men under den
forrige regjeringen økte man forskningsfondet med mye
mindre: 3,2 milliarder kr i 2005 og 1 milliard kr i 2004.
Hvorfor 10 milliarder kr er nytteløst, men 1 milliard kr er
helt ok, det har jeg problemer med å forstå. Det å være
mest raus det året du vet at du selv ikke skal betale, vitner
ikke om et stort engasjement for forskning. Ekte engasje­
ment viser man når man tar ansvar for økte forskningsbe­
vilgninger, og det gjør denne regjeringen. Økt engasje­
ment for forskning viser man også gjennom ikke å skape
noen motsetning mellom barnehager og forskning, for vi
har mye større ambisjoner i kunnskapspolitikken enn
høyresiden.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [20:16:56]: Det har vært en
interessant dag. Det har vært interessant å høre på debat­
ten. Etter å ha hørt på regjeringspartiene lurer jeg på om
vi burde ha foreslått å avvikle stortingsvalget i 2009, for
med en så suveren regjering og et så suverent budsjett bur­
de folket til de grader forstå det. Det burde vært en opp­
slutning på bortimot 110 pst. for regjeringspartiene
-- minst -- etter den omtalen som budsjettet her har fått.
Når det ikke er sånn, bør det være til ettertanke for dagens
selvskrytere i særklasse, for det må jo være en overraskel­
se at det faktisk ikke er sånn hallelujastemning ute som
det er i denne salen. Betyr det at regjeringspartiene ikke
evner å kommunisere ut til velgerne, til befolkningen,
hvor god man egentlig er, hvor snill man er, hvor fortref­
felig man er? Eller er det rett og slett sånn at folk flest ikke
kjenner Regjeringen igjen i selvskrytet på innsiden av
denne salen? Svaret på det jeg nettopp har sagt, kommer
ikke før i 2009, så vi får muligens ta den debatten på nytt
da. Men det er etter mitt skjønn overraskende at man så til
de grader tar av, samtidig som det er såpass stort avvik
mellom det man gjør her, og det man, i hvert fall tilsyne­
latende, greier å selge ut til befolkningen.
Så noen kommentarer til justisbudsjettet, som dog lig­
ger mitt hjerte nærmest.
Justisdepartementet har en høyt profilert statsråd med
klar tale og mange gode intensjoner. Utfordringen er å
greie å gjennomføre dem fra den posisjonen statsråden
har. Statsråden har gjennom fire år som opposisjonspoli­
tiker skapt store forventninger til seg selv, og mange had­
de nok store forhåpninger da vedkommende kom inn og
overtok. Derfor var det med en viss overraskelse jeg regis­
trerte at da vi hadde budsjetthøring i justiskomiteen, var
det et ganske stort fravær av ovasjoner overfor Regjerin­
gen. Det var sågar kritikk mot den. Det var noe som iall­
fall ikke jeg hadde forventet. Man tror at nå har samtlige

2006
692 Em. 28. nov. -- Finansdebatt
etater sett lyset, for nå har Storberget tatt tak. Med respekt
å melde var ikke det et faktum. Selv de som jobber i feng­
selsvesenet, påpekte at mye av dette var flikking, det var
ikke handling, og de handlingene man foretok, var ikke
det man etterspurte -- jf. åpne soningsplasser kontra luk­
kede. Og det synes jeg var overraskende.
Samtidig skal jeg gi statsråden honnør for noe som står
i budsjettet, og det er satsingen på innholdet i kriminalom­
sorgen, det er tilbakeføringsgarantien og det er det som
statsråden skriver om DNA. Men det hele blir jo satt i et
noe mystisk lys når det ikke er noen finansiering her, med
unntak av litt når det gjelder innholdet i soningen. Tilba­
keføringsgarantien har iallfall ikke jeg sett noen finansi­
ering av innenfor budsjettet, og når det gjelder DNA, er
det store ord og lite substans. Men jeg kan jo bli overras­
ket -- det er jo jul snart! Statsråden nikker, så da kommer
nok det til å skje.
Så til den famøse satsingen. Til neste år har jeg forstått,
ut fra den store kloke boken som ligger til grunn for be­
handlingen i dag, at man forventer en lønnsvekst på i
overkant av 4 pst. Hvis jeg nå ser på rettsvesenet i justis­
budsjettet, har det en styrking på 2,1 pst. Det betyr en reell
nedgang til neste år, og det er ingen grunn til ovasjoner
her inne. For politiet, som på en måte kanskje er primær­
verktøyet ute, har man forelått en økning på 3,2 pst., som
er langt under forventet lønnsvekst til neste år. Det betyr
at noen må ta belastningen med dette. Og det er ingen i
denne salen som gjør det, det har vi overlatt til andre. Så
jeg er litt overrasket, for det er en mangel på sammenheng
mellom det man forfekter utad, og det man faktisk gjør.
Det denne regjeringen tilsynelatende er blitt mest kjent
for, må være at den er norgesmester i soningsrabatt. I år
utgjør soningsrabatt bare på framskutt prøveløslatelse an­
slagsvis 150 fengselsplasser. Det er så imponerende at vår
nåværende justisminister slår den forrige justisministeren
-- og det sier ikke lite, etter mitt skjønn. Men ære være
ham for det, og det bekrefter etter mitt skjønn kun at vår
nåværende justisminister er de kriminelles beste venn. Jeg
har sagt det før, og gjentar det gjerne herifra.
Det er vel også kanskje tiden for å kommentere ting i
mer nære forhold. Da vår nåværende justisminister var
opposisjonspolitiker, var han bl.a. i min nabokommune og
etterlyste en spade for bygging av et eventuelt nytt fengsel
i Fauske kommune i Nordland. Det har ikke skjedd noe
der, og hvis det er sånn at statsråden fortsatt mangler en
spade, kan ha gi beskjed, så skal jeg egenhendig skaffe
ham det, hvis det er det som skal til for å få noe aktivitet
der oppe.
Helt til slutt vil jeg gjøre oppmerksom på at Frem­
skrittspartiet kommer til å støtte forslag D fra Kristelig
Folkeparti og forslag G fra Venstre, som etter mitt syn er
forholdsvis like, men vi skal likevel støtte begge to.
Øyvind Halleraker (H) [20:22:06]: I dag har vi hørt
mye om hildringen Soria Moria. Den ene representanten
for eventyret etter den andre står fram og forteller som om
de nesten tror på det selv. Og flere kommer nok etter, når
jeg ser det dominerende rød­grønne skjæret i den voksen­
de listen av Soria Moria­inspirerte treminuttersinnlegg.
Finanskomiteens leder dro opp sitt gamle bakteppe,
som for øvrig begynner å bli like slitt som et Palestina­
kart på en vestnorsk folkeskole på 1950­tallet. Forskjellen
er imidlertid at noen sannheter er evige, mens Schjøtt­
Pedersens forsøk på å skrive historie gjentas til det kjed­
sommelige ut fra en tilsynelatende tro på at den skal bli
sann. Men den blir ikke det. Bondevik II­regjeringen gav
ikke bare skattelettelser til de rike. Det var i hovedsak øk­
ning av minstefradraget, lettelser i toppskatten for vanlige
skattytere og boligskatten som utgjorde hoveddelen i
Bondevik II­regjeringens skattelettelser, med andre ord
-- for vanlige folk. De samme menneskene får det atskillig
tøffere under Soria Moria­hildringen. I tillegg får de høy­
ere rentekostnader.
Den andre store avgiftslettelsen fra Bondevik II­regje­
ringen var bortfallet av investeringsavgiften for å sikre at
norsk næringsliv investerte i Norge og dermed trygget
norske arbeidsplasser. Jeg har ikke registrert at de rød­
grønne har foreslått å innføre den igjen. Kanskje er det
også slik at noe av den livlige veksten vi nå opplever i
norsk næringsliv, kommer av nettopp dette.
Schjøtt­Pedersen uttrykker med stor pondus at de hol­
der det de lover. Men de gjør ikke det heller. På vegsiden,
som han trakk fram spesielt, ligger de 600 mill. kr etter i
forhold til lovnader i Nasjonal transportplan og Soria Mo­
ria. På jernbanesatsingen ser det enda mørkere ut, der den
rød­grønne regjeringen ligger nærmere 1 milliard kr på et­
terskudd i forhold til NTP.
I tillegg benytter denne regjeringen seg av et prokura­
torknep. Av budsjettdokumentene går det fram at det er en
økning i bevilgning på kun 168 mill. kr til nyinvesteringer
på veg for neste år. Resten av gildet er det bompengebeta­
lerne, kommunene og fylkeskommunene som må betale.
Dette kunststykket greier de å få til fordi de trekker inn
mer enn forutsatt fra de nevnte aktører, som igjen må lå­
nefinansieres for å kompensere for manglende statlige be­
vilgninger. Så tilsynelatende ser dette ut som en satsing,
men summen av forpliktelser overfor medfiansiørene
vokser og må selvfølgelig tas inn i kommende budsjettår.
Det skal det bli spennende å følge med på. I tillegg blir det
altså dyrere bompenger av slikt.
Ellers så har vi i dette budsjettet vært vitne til et histo­
risk tilbaketog. Suksessen med OPS­prosjektene ble etter
hvert tung å bære for de rød­grønne. Derfor ble det nye
begrepet «prosjektfinansiering» lansert med store ord og
stor forventning i fjor høst. Men nei, den rød­grønne re­
gjeringen legger selv saken død i sitt forslag til statsbud­
sjett. Forventningen fra oss andre er dermed desto større
til Regjeringens evaluering av suksesshistorien med OPS­
prosjektene. Det ser vi virkelig fram til.
En av Bondevik II­regjeringens andre suksesshistorier
var satsingen på kollektivtrafikk. Over 1 œmilliard kr mer
enn ambisjonene i Sem­erklæringen ble resultatet. Et po­
pulært tiltak var belønningsordningen til byene for å sti­
mulere til økt kollektivtrafikk. Dette er en ordning som re­
duseres kraftig av den sittende regjering, under påskudd
av at elavgiften på offentlig transport faller bort. Det er
bare den logiske brist at det bare er i Oslo man har elek­
trifisert kollektivtransport av noe omfang. Derfor rammer

Em. 28. nov. -- Finansdebatt 693
2006
dette kollektivbrukere i alle andre større byer i Norge.
Dette er igjen et eksempel på at denne regjeringen ikke
holder det den lover -- altså det motsatte av Schjøtt­Peder­
sens fremstilling.
Statsråd Dag Terje Andersen [20:27:11]: Det er det
første budsjettet som den nye regjeringen har utformet fra
bunnen av, som er til behandling, og som flere har vært
inne på mens jeg har sittet her, er det en tydelig ny kurs.
Ved valget sist valgte altså flertallet at de heller ville
satse på felles velferd enn på ytterligere skattelettelser
først og fremst til dem som har mest fra før. Det har gjort
at profilen er blitt veldig klar i løpet av det første drøye
året som Regjeringen har holdt på. Omsorgssektoren har
fått nye bevilgninger, helsesektoren er styrket, og skoler
og barnehager har fått et løft, ikke minst gjennom den
sterke økningen i kommunenes økonomi. I den nordiske
modellen er det slik at en sterk offentlig sektor som gir
alle like muligheter, og som gir trygghet i arbeidslivet
-- slik som Regjeringen sørget for da vi fjernet muligheten
til midlertidige ansettelser i større grad, noe som var fore­
slått av den forrige regjeringen -- gir trygghet. Velferds­
samfunnet er en ressurs for et aktivt næringsliv. Det sam­
me gjelder fellesskapssatsingen på samferdsel, som for
første gang faktisk følger opp Nasjonal transportplan.
For denne regjeringen er det viktig å skape verdier og
dele verdier. Da er det viktig å holde orden i økonomien,
at valutakursene er stabile og forutsigbare, og at vi holder
kontroll på renteutviklingen, slik at det norske konkurran­
seutsatte næringslivet kan konkurrere.
I tillegg til det går denne regjeringens ambisjon og til­
tak i retning av en mer aktiv næringspolitikk. Nærings­
nøytraliteten er erstattet av målrettet satsing. Et område
som det er veldig tydelig innenfor, er maritim sektor, som
var gjenstand for en interpellasjonsdebatt i slutten av for­
rige uke. Når vi sørget for at nettolønnsordningen for
ferjerederiene ble opprettholdt, var det viktig for å behol­
de de arbeidsplassene, men i tillegg var det et tiltak innen­
for en maritim cluster, og vi ser allerede at det har gitt re­
sultater i form av nye investeringer. I tillegg satser også
Regjeringen på forskningsmidler inn mot den samme sek­
toren, gjennom MARUT­programmet til Innovasjon
Norge og MAROFF, som er Forskningsrådets ressurser til
satsing innenfor den maritime sektoren. Sånn tenker vi
cluster, sånn tenker vi sammenheng, sånn tenker vi virke­
midler som drar i den samme retning. Det samme gjør ut­
videlsen av rammen til GIEK med 10 milliarder kr og den
styrkede satsingen på romfartsteknologi, som bl.a. har
med maritim navigasjon å gjøre. Det følger vi nå opp med
en maritim strategi, som dokumenterer at her satser vi
tungt innenfor ett av Regjeringens satsingsområder.
På samme måten som vi målretter satsingen mot marin
sektor, en av de sterke distriktsnæringene i Norge med
vekstpotensial og gode utviklingsmuligheter, satser vi ak­
tivt på forskning og på investeringer innenfor energisek­
toren, for å satse på et område som kommer til å være vik­
tig for Norge i framtiden. Det resultatet vi har fått til på
Mongstad, er jo et typisk resultat av at vi kombinerer of­
fensiv energipolitikk med riktig miljøpolitikk og aktiv in­
dustripolitikk, fordi vi utvikler nye industrielle produkter
-- altså i skjæringspunktet mellom miljø og energi.
På samme måten satser vi på reiseliv. Der er bevilgnin­
gene fordoblet i løpet av de to budsjettene som denne re­
gjeringen har lagt fram, for å satse kraftig på den sektoren
som vokser mest når det gjelder europeisk økonomi. Det
er der folk i stadig større grad bruker pengene sine. Den
aktiviteten vil vi ha vår del av i Norge, fordi det også er en
næring som gir muligheter til hele landet.
Sånn skal vi satse målrettet område for område -- gjen­
nom forskning, gjennom tilskuddsapparatet vårt i Innova­
sjon Norge, gjennom det andre statlige virkemiddelappa­
ratet -- for å bidra sammen med det private næringslivet til
å utvikle det næringslivet som skal gi grunnlag for at vi
også i neste generasjon har muligheter økonomisk til å
opprettholde velferdssamfunnet, som igjen er en nødven­
dig forutsetning for en god utvikling i næringslivet.
Så det er ikke sånn som enkelte framstiller det, at den
offentlige sektors nivå på utgifter er et problem for næ­
ringslivet. Det er en ressurs for næringslivet, og vi skal
fortsatt jobbe for å skape og dele.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Øyvind Korsberg (FrP) [20:32:31]: Statsråden sa i
sitt innlegg at Regjeringen har en aktiv næringspolitikk.
Sannheten er vel snarere at Regjeringen har en mangelfull
og en svak næringspolitikk med mange kritikere, spesielt
kritikere i egne rekker -- det være seg kritikk for at man
ikke har fylt verktøykassen, som er et oppslag i Dagsavi­
sen 21. november, eller det kan også være kritikk av Re­
gjeringen når det gjelder opsjonsavtaler.
Bare i Dagens Næringsliv i dag tar representanten
Lundteigen opp at man skal splitte opp, dele opp, Telenor,
som staten eier 54 pst. av, og som er et av de største sel­
skapene på Oslo Børs. Man kan også lese i aviser, høre på
radioen og se på TV at statsrådens egne på Stortinget sta­
dig vekk kommer med forslag til hva Regjeringen bør gjø­
re. Hvor lenge skal statsråden være passiv og la sine egne
rød­grønne på Stortinget herje med Telenor og andre
børsnoterte selskaper?
Statsråd Dag Terje Andersen [20:33:37]: Jeg skal love
representanten at denne statsråden ikke skal være passiv.
Når det gjelder vårt forhold til eierskapet i de selskape­
ne som vi er deleiere i, som er de eksemplene som repre­
sentanten har brukt her, skal vi selvfølgelig være ryddige
i forhold til å følge de spillereglene som fins i børsnoterte
selskaper. Men vi kommer til å være betydelig tydeligere
enn den forrige regjering på hva vi vil med det statlige ei­
erskapet. Det kommer til å bli lagt fram i eierskapsmel­
dingen. I den meldingen blir det ikke tatt til orde for ver­
ken å splitte opp eller fusjonere selskaper, men vi kommer
til å uttrykke klare ambisjoner for staten som eier. Alter­
nativet til å ha klare meninger er eventuelt å være me­
ningsløs. Det at tidligere regjeringer ikke har hatt noen ut­
talte formål med eierskapet utover avkastning, synes ikke
vi er en riktig aktiv eierskapspolitikk når vi vet at staten er
en av de store eierne sammen med private i mange av sel­

2006
694 Em. 28. nov. -- Finansdebatt
skapene som er registrert på børsen. Vi skal være tydelige
og forutsigbare i eierskapet vårt.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [20:34:50]: I Soria Mo­
ria­erklæringen har Regjeringen utpekt den maritime næ­
ringen som en av fem prioriterte næringer. Høyre har re­
gistrert Regjeringens politikk når det gjelder nettolønn, og
vi har foreslått vår egen kompetansemodell, som også
innebærer en omfattende nettolønnsordning. Dagens re­
deribeskatningssystem har gått ut på dato, og i budsjettet
gir Regjeringen ingen avklaring på spørsmålet om beskat­
ning, verken når det gjelder system eller framdrift. Tema­
et er knapt omtalt, og det er heller ikke avklart hvorvidt
Regjeringen i det hele tatt har tenkt å foreslå et nytt rede­
riskattesystem i stortingsperioden.
Saken er ferdig utredet og klar til implementering.
Spørsmålet blir: Når vil Regjeringen gi de maritime næ­
ringene et konkurransedyktig rederibeskatningssystem på
linje med EU?
Statsråd Dag Terje Andersen [20:35:47]: Det er rik­
tig som representanten sier, at saken har blitt ferdig utre­
det gjennom en offentlig utredning. Det betyr ikke at den
er ferdig utredet i regjeringsapparatet. Men jeg kan garan­
tere at den saken jobber Regjeringen med nå -- det er Fi­
nansdepartementet som eventuelt legger fram saken --
uten at jeg nå kan si noe om dato for framleggelse.
Det som er helt klart både etter Soria Moria­erklærin­
gen og det jeg som skipsfartsminister har uttrykt gjentatte
ganger, er at vår ambisjon selvfølgelig er at vi skal gi kon­
kurransemessig gode vilkår til den norske skipsfartsnæ­
ringen. Det er jo en realitet at skipsfarten -- som er en vik­
tig del for en sjøfartsnasjon, og jeg hører til dem som me­
ner at vi må drive med skipsfart hvis vi skal være en sjø­
fartsnasjon -- faktisk vokser. Det kontraheres mer enn
noen gang også av norske redere under norske flagg, både
ved norske verft og ved utenlandske verft. Samtidig ser vi
at hele sektoren rundt skipsfartsnæringen nå er i en veldig
gunstig utvikling, noe som blir understreket av at vi utpe­
ker «central expertise» på den sektoren. Her satser denne
regjeringen tungt, og det er en endring i forhold til den
forrige regjeringen.
Leif Helge Kongshaug (V) [20:37:10]: Dagens Næ­
ringsliv har i dag et oppslag med overskriften «Vil dele
opp Telenor». Det er en av regjeringspartienes represen­
tanter, Per Olaf Lundteigen, som annonserer «det store
oppgjøret med Telenor». Han vil at staten skal ta enean­
svar for utbyggingen av teleinfrastrukturen i Norge. Det
har da som konsekvens at investeringer på milliarder av
kroner fra private selskaper opphører, i et marked som er
interessant for disse i dag. Det vil igjen kreve økt offentlig
innsats og utgifter på et område som markedet tar seg av
slik det nå fungerer. Ifølge Lundteigen foregår det intens
jobbing fra hans og Senterpartiets side for å overbevise
egen regjering i denne saken. Mitt spørsmål til nærings­
ministeren blir da: Kan statsråden bekrefte at denne inten­
se jobbingen ikke vil føre fram, og dermed berolige både
Stortinget og aktører i markedet?
Statsråd Dag Terje Andersen [20:38:19]: Jeg kan be­
krefte at det kommer ikke til å komme noe forslag i eier­
skapsmeldingen om å dele opp Telenor. Men det er en rea­
litet at aktørene i markedet -- og det er derfor vi satser mer
enn den forrige regjeringen på bredbåndsutbygging bl.a. --
har behov for både tilskudd og andre ordninger i tillegg til
det det private markedet kan ordne med.
Jeg gjentar at det ikke er noen planer i eierskapsmel­
dingen om å legge fram noe forslag om å dele opp Tele­
nor. Det ville selvfølgelig også være umulig, for i Telenor
er vi en av flere eiere, og da kommer vi selvfølgelig til å
opptre ryddig og med respekt i forhold til de andre eierne.
Vi sitter ikke og bestemmer enkeltsaker alene.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Anders Anundsen (FrP) [20:39:22]: Jeg merket meg
med interesse at lederen av finanskomiteen slo an tonen
for de sosialistiske partienes innspill fra talerstolen i dag.
Han skrøt av at Regjeringens budsjett løste de aller fleste
utfordringene som vi står overfor. Og selvskryt skal man
lytte til, heter det, for det kommer fra hjertet. Men det blir
ikke mer sant av den grunn.
Vi hørte også Anniken Huitfeldt si at «vi» -- og med det
regner jeg med at hun mente regjeringspartiene -- «setter
skole og barnehage først». Jeg er redd for at både Schjøtt­
Pedersens og Huitfeldts oppfatning av hva det vil si å opp­
fylle løfter, avviker en del fra det som er den vanlige opp­
fatningen av begrepet. Regjeringen gir ikke mer penger til
grunnopplæringen, mens Fremskrittspartiet øremerker
400 mill. kr til grunnskolen og 200 mill. kr til videregåen­
de opplæring. Årsaken til øremerkingen er at pengene i
kommuneopplegget faktisk ikke bidrar til at det ansettes
flere lærere i kommunene. Det får ikke kommunene til å
prioritere skole høyere. Det hjelper ikke at statsråder og
andre hevder det fra denne talerstol, når de undersøkelse­
ne vi har så langt, faktisk viser at kommunene ikke øker
lærertettheten. Ikke en eneste skoleelev i landet får en li­
ten gulrot av denne regjeringen, selv om gratis frukt og
grønt har vært en merkesak for de sosialistiske partiene.
Fremskrittspartiet legger inn en startbevilgning for skole­
mat i grunnskolen. Gratis skolemateriell i videregående
skole kommer ikke for 66 pst. av elevene i høst. Frem­
skrittspartiet gir gratis skolemateriell til alle i videregåen­
de skole fra og med høsten 2007, som bok­ og material­
kortordning, som gjør at elevene kan beholde skolemate­
riellet også etter endt utdanning.
Regjeringen kutter 274 mill. kr i overføringene til uni­
versiteter og høyskoler. Det er i strid med valgløftene, det
er i strid med Soria Moria­erklæringen, og ikke minst er
det i strid med alle valgtaler og festtaler om at Norge skal
bli kunnskapseksportør. Fremskrittspartiet foreslår å fjer­
ne kuttet. I tillegg bevilger vi 480 mill. kr til kjøp av forsk­
ningsutstyr og IKT ved universitetene og høyskolene ut­
over Regjeringens forslag.
Regjeringen satser rekorddårlig på forskning i forhold
til bruttonasjonalproduktet. Stortinget har vedtatt en forsk­
ningsinnsats som skal være på 3 pst. av BNP innen 2010.
Siden målet ble vedtatt i 2003, har andelen gått ned fra

Em. 28. nov. -- Finansdebatt 695
2006
1,71 pst. av BNP til 1,5 pst. Regjeringen kjefter på næ­
ringslivet for at ikke de bruker mer på forskning og utvik­
ling. Samtidig skjerper den inn SkatteFUNN­ordningen,
som er den mest vellykkede stimuleringsordningen for
privat forskningsinnsats noensinne. Nå er det for så vidt
ikke underlig at Regjeringen ikke vil stimulere forsknin­
gen i nevneverdig grad. Statssekretær Lisbet Rugtvedt
slapp jo for så vidt katten ut av sekken i Vårt Land i går,
da hun kunne konstatere: «Det er ikke forskning som lig­
ger til grunn for vår politikk.» Det har nok vært åpenbart
for veldig mange i lang tid, selv om denne uttalelsen er
gjengitt i forbindelse med isleggingen av forskning på fri­
skolenes innvirkning på den offentlige skolen.
Fremskrittspartiet foreslår å opprettholde og utvide
SkatteFUNN­ordningen, styrke fondet for forskning og
utvikling med 25 milliarder kr mer enn Regjeringen, og vi
foreslår at staten tar et større finansieringsansvar for å nå
3 pst.­målet, ved at den offentlige andelen økes til 1,4 pst.
av BNP.
Fremskrittspartiet satser stort på hele utdanningsløpet
i dette budsjettet. Særlig har det vært viktig for oss å gi be­
grepet «tilpasset opplæring» et konkret innhold, og særlig
viktig i den sammenheng er tilrettelegging for elever med
spesielle læringsutfordringer. Derfor legger Fremskritts­
partiet inn ekstra midler til utvikling av bedre kompetanse
og bedre tilbud i eller utenfor ordinær skole for dem som
ønsker det.
Kunnskapsløftets aller, aller viktigste innsatsfaktor er
lærerne. Fremskrittspartiet har foreslått i denne sal -- og
fått det nedstemt -- et forslag om en lengre allmennlærer­
utdanning, med spesialisering for lærere som skal under­
vise fra 4. klasse og oppover. I dette budsjettet legger vi
inn en ekstrapott til videre­ og etterutdanning for lærere
som er i skolen i dag. Dersom ikke læreren er motivert og
kunnskapsrik, vil vi risikere at den viktigste kunnskapsre­
formen i grunnopplæringen kan bli mislykket, og den ri­
sikoen vil ikke Fremskrittspartiet ta.
Magnar Lund Bergo (SV) [20:44:17]: Da jeg som
16­åring fattet interesse for politikk, var det ut fra reflek­
sjoner og et ønske om å gjøre noe med det jeg oppfattet
som urettferdig, nemlig at det var store forskjeller i leve­
kår. Dører som var åpne for noen, var ikke nødvendigvis
det for alle, det være seg i skole, jobb og samfunnsliv. Jeg
så at slik var det ikke bare i Norge, men i de fleste land jeg
lærte om, for ikke å snakke om de virkelig store forskjel­
lene som var og er mellom rike industrialiserte land og ut­
viklingsland. Engasjementet fra ungdommen er beholdt,
og lysten og viljen til å gjøre noe med urettferdigheten er
fremdeles drivkraften i mitt politiske virke.
Norge har tradisjonelt vært et land med relativt små
forskjeller, men det er jo ikke slik at mindre forskjell på
folk er en politisk målsetting for alle partier i Norge. Det
er nok av dem som mener at økte forskjeller mellom folk
er nødvendig og naturlig -- ja, de ser det som en viktig del
av sjølve drivkraften i systemet.
Resultatet har vi sett. Vi har bak oss en fireårsperiode
med høyredominert politikk, en fireårsperiode der for­
skjellene i samfunnet økte. Massive skattelettelser resul­
terte i skeivfordeling av godene. De som hadde mye, fikk
mer. De som fra før hadde minst, fikk minst, og den store
taperen var fellesskapet. Det ble mindre ressurser til å be­
kjempe fattigdom, drive omsorg og bygge barnehager og
skoler. Nettopp derfor er det tilfredsstillende å være del av
en rød­grønn regjering som gjør det motsatte av den for­
rige. Den rød­grønne regjeringa prioriterer felleskap og
reduserer skattelettelser.
Nå er det likevel slik at jeg ikke tror at våre grep er sto­
re nok til å hindre at alle forskjellene i samfunnet øker.
Politiske beslutninger styrer ikke alt, men det er likevel
stor forskjell på å føre en politikk som aktivt ønsker å re­
dusere forskjeller, og det å føre en politikk der økte for­
skjeller er et nødvendig, ønsket og beregnet resultat. Vi er
i gang med en snuoperasjon for å skape en mer rettferdig
fordeling i Norge. Den rød­grønne regjeringa satser på å
utvikle et godt offentlig velferdstilbud som kommer alle
til gode.
Et godt helsevesen med lav egenbetaling betyr at folk
får behandling ut fra diagnose og ikke ut fra størrelsen på
lommeboka. Full barnehagedekning til lav pris gjør bar­
nehagen til et alternativ for alle. Bedret kommuneøkono­
mi betyr bedre eldreomsorg, bedre skoler og bedre mulig­
heter for oppfølging av dem som trenger det.
For denne regjeringa er det viktig at tilbudet av vel­
ferdsgoder ikke skal være avhengig av lommebokas stør­
relse, men tilgjengelig for alle som har reelle behov. Dette
bidrar samtidig til å forebygge fattigdom, fordi man er
sikret disse godene uten at det gjør store innhogg i den en­
keltes økonomi. Men i tillegg til universelle velferdsord­
ninger som kommer alle til gode, trenger vi en ekstra inn­
sats for dem som av ulike grunner faller utenfor. Den rød­
grønne regjeringa viser i årets budsjett at den mener alvor
når fattigdomsbekjempelse får den største satsinga noen­
sinne. Handlingsplanen mot fattigdom er i kroner og ører
dobbelt så stor som den forrige regjeringas.
Handlingsplanen inneholder flere tiltak som vil hjelpe
dem som har det aller vanskeligst i Norge i dag. Sosial­
hjelpssatsene økes med 5 pst. utover prisjustering, for å
bedre vilkårene til dem som i kortere eller lengre perioder
står uten arbeidsinntekt og uten rett til annen støtte. I til­
legg innføres det også et helt nytt kvalifiseringsprogram
som gir høyere stønadsnivå og tettere oppfølging, for å få
langtidsmottakere av sosialhjelp i arbeid.
Dette betyr på ingen måte at problemet med fattigdom
i Norge er løst. Og ja, noen av oss vil mer på dette feltet
-- mye mer -- men i handlingsplanen som foreligger, er det
gode og riktige skritt på veien for bekjempelse av fattig­
dom. Kursen er lagt om. Kursen er riktig, og viljen er til
stede.
For å få råd til å satse på fellesgodene og til å hjelpe
dem som trenger det mest, er vi avhengige av at alle er
med på spleiselaget etter evne. Et rettferdig skattesystem
skaffer penger til fellesskapet og omfordeler fra dem som
har mest, til dem som har minst. Det er både riktig og vik­
tig at de som har mest, bidrar mest til fellesskapet. Dette
bidrar også til å redusere forskjellene i samfunnet. Som
Einar Gerhardsen sa det: De som har breiest skuldre, bør
bære den tyngste børa! En slik forståelse ligger også i

2006
696 Em. 28. nov. -- Finansdebatt
bunnen for den rød­grønne regjeringa når den tar grep for
et mer omfordelende skattesystem.
Skatten på høye inntekter, toppskatten, er økt, men like
viktig er det å beskatte kapitalinntekter, avkastninger av
formue og særlig inntekter fra aksjer. Det er herfra de ri­
keste får store deler av sine inntekter, ikke gjennom vanlig
lønnsinntekt.
Det er også tatt grep for å endre formuesskatten for å
sikre at den blir mer rettferdig. Hovedgrepet er å sikre en
mer reell verdisetting av formuene kombinert med en øk­
ning av bunnfradraget. De rikeste må betale mer formues­
skatt, mens pensjonister og småsparere i stor grad skjer­
mes.
Det kjennes fint å bidra til å sikre politiske beslutnin­
ger som er i tråd med de politiske idealer jeg fikk som ung
og har fremdeles.
Eirin Faldet (A) [20:49:41]: Fra mitt ståsted i trans­
port­ og kommunikasjonskomiteen er det naturlig å snak­
ke litt om gode transport­ og kommunikasjonstilbud, som
er så viktig for næringslivet, for bosettingen og for utvik­
lingen og verdiskapingen i hele landet. Regjeringen
Stoltenberg har innsett dette og har derfor lagt fram et
statsbudsjett med hele 2,1 milliarder kr til samferdsel. Ar­
beiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
stod sammen og fikk flertall, med Fremskrittspartiets
stemmer og mot Høyres, Venstres og Kristelig Folkepartis
stemmer, for en sterkere satsing på samferdsel da Stortin­
get behandlet Nasjonal transportplan i juni 2005. Da var
vi i opposisjon. Nå er vi i posisjon, og vi leverer.
Aldri før har noen regjering klart å følge opp Nasjonal
transportplan med penger i budsjettene. Denne regjerin­
gen blir den første. For målsettingen i Soria Moria­erklæ­
ringen er klar: Nasjonal transportplan skal innfris over
budsjettene. Forslaget til statsbudsjett for 2007 innebærer
at vi er oppe på det nivået vi lovte.
Regjeringen ivaretar arbeidstakernes rettigheter. Det
lovte vi også før valget. Vi har reversert endringsforslagene
til arbeidsmiljøloven, bl.a. når det gjelder adgang til mid­
lertidig ansettelse og overtidsreglene som er tilbakeført.
Et annet viktig eksempel er at vi har stoppet privatise­
ringen, bl.a. konkurranseutsettingen av jernbanetrafikk og
Jernbaneverkets aktiviteter.
Stoltenberg­regjeringen får folk i arbeid. Ledigheten er
rekordlav. Regjeringen ønsker utenlandske arbeidstakere
velkommen inn i varmen -- bokstavelig talt. Det norske ar­
beidsmarkedet er varmt for tiden. Samtidig arbeider Re­
gjeringen aktivt for å forhindre sosial dumping. Det er
svært viktig både for de norske og de tilreisende arbeids­
takerne.
Vi lovte velgerne å avblåse Bondevik­regjeringens
skattelette til de rikeste og heller styrke fellesskapet. Det
har medvirket sterkt til at vi kan satse på barnehager, sko­
le, helse, kultur og samferdsel i dette budsjettet og ikke
minst på tiltak for å bekjempe fattigdom. Arbeid til alle er
vel det aller viktigste bidraget fra samfunnet for å bekjem­
pe fattigdommen.
Arbeiderpartiet ønsker at folk skal kunne velge hvor de
vil bo, og for at kommunenes innbyggere skal kunne nå
tettsteder og få tilgang til service, trenger distriktene gode
kommunikasjoner. Samferdselsutfordringene er annerle­
des i utkantkommuner enn i de store byene, men bedre
vegstandard er viktig for næringslivets konkurranseevne i
alle områder. God framkommelighet er god distriktspoli­
tikk. Og god framkommelighet og gode veier er faktisk
også god miljøpolitikk.
Vei og jernbane er to svært viktige satsingsområder for
den rød­grønne regjeringen. Derfor økte vi bevilgningene
i budsjettet i fjor, i revidert budsjett i mai og tar nå det sto­
re løftet på 2,1 milliarder kr i budsjettet for 2007. I forhold
til Bondeviks siste sjanse i budsjettforslaget for 2006 er
økningen på hele 2,5 milliarder kr. Jernbanen får en av de
vel to milliardene som samferdselsbudsjettet øker med.
Jernbanen har opplevd årevis med etterslep på vedlike­
hold. Dette snus nå. Jernbanen vil bli bedre og mer pålite­
lig. Dette har stor betydning, spesielt for godstransport på
bane.
Vedlikehold på riksveiene våre har systematisk blitt
nedprioritert gjennom mange år. Her må alle de politiske
partiene ta skylda. Men nå har opprydningsarbeidet etter
tidligere unnlatelsessynder begynt. Med dette øker vedli­
keholdsbudsjettet så mye at forverringen av veiene stop­
per. Veivedlikehold økes med hele 500 mill. kr i 2007. Ut­
viklingen snus. Veiene vil bli bedre, både sommer og vin­
ter.
Jeg er i likhet med alle bilbrukere, yrkessjåfører og
kollektivbrukere svært glad for at dette budsjettet løfter
samferdsel, slik at vi kan sikre god og trygg transport og
kommunikasjon over hele landet.
Stoltenberg­regjeringen har i sitt første år gitt Norge ny
politikk. I stedet for skattelette har vi valgt fellesskapsløs­
ninger, akkurat slik vi lovte i Soria Moria­erklæringen.
Med andre ord: Regjeringen leverer.
Helt til slutt har jeg lyst til å si at det er noen som står
og er eplekjekke fra denne talerstol, og synes ikke vi har
bevilget nok til samferdsel. Da minner jeg om hva som
skjedde i løpet av forrige periode.
Presidenten: Presidenten er noko i tvil om det er par­
lamentarisk å seie at representantar er eplekjekke.
Tord Lien (FrP) [20:55:09]: Dagens debatt har vist
at bortimot alle talere er enige om at Norge er et rikt land,
og at staten har mye penger. Det har vært mye snakk om
hvordan denne rikdommen skal fordeles, og som vanlig
lite snakk om hvordan framtidens verdier skal skapes. Det
som er sikkert, er at Norges rolle som energinasjon har
lagt grunnlaget for velferden i landet.
Vannkraften la grunnlaget for industrialiseringen, og
siden 1970­tallet har vi eksportert olje, kull og gass. Det
er en energieksport som har gjort landet til et svært rikt
land.
Dette faktum gjør det bare så fryktelig mer merkelig at
landets egen energiforsyning er under press. Et stadig
økende underskudd av kraft har fått utvikle seg. Dette er
ikke bare Regjeringens feil. Det er et problem som har fått
vokse under flere regjeringer. Dette gjør det ikke mindre

Em. 28. nov. -- Finansdebatt 697
2006
alvorlig at vi i dag behandler et budsjett som ikke bærer
spor av at Regjeringen tar kraftutfordringen på alvor.
Kraftnasjonen Norge importerer altså hvert år ca.
10 pst. av all den elektriske kraften vi bruker. Mens for­
bruket øker med 2--3 pst. i året, er det ikke sporbar økning
i produksjonen av elektrisk kraft. Dette møter flertallet
med følgende tiltak: Man verner Vefsna og ti andre større
vassdrag som kunne ha gitt betydelige bidrag til fornybar
kraftproduksjon i Norge.
Man verner store deler av norsk skog og 25 pst. av den
bioenergien som er tilgjengelig de neste 30 år. Man sier
nei til grønne kraftsertifikater, som kunne blitt et stort bi­
drag både til kraftforsyningen og til satsingen på fornybar
energi. Man gir heller ikke Statnett den nødvendige finan­
sielle styrke til å ta de grep i forbindelse med kraftdistri­
busjonen som er nødvendige for å sikre energiforsyningen
i framtiden.
Så legger Regjeringen på toppen av det hele en avgift
på forbrenning av avfall, som vil føre til at mindre avfall
går til energigjenvinning i Norge, mens mer blir kjørt i
lastebiler til Sverige.
Jeg kan komme på bare ett konkret grep Regjeringen
har tatt for å imøtekomme kraftkrisen så langt. Man har
gitt støtte til pelletsovner. Regjeringen sier selv at denne
ordningen kan frigjøre inntil 20 GWh ny energi. Det er
1 pst. av dagens kraftunderskudd, og dette kan man en­
gang knapt kalle en god start.
Konsekvensen av denne handlingslammelsen er at for­
brukerne i Midt­Norge, det være seg industri, næringsliv
eller vanlige forbrukere, blir rammet og får høyere strøm­
regning. Dette skjer til tross for at flertallet gjentatte gan­
ger har lovt at forbrukerne i regionen ikke skulle rammes.
For industrien på Helgeland, i Trøndelag og på Vestlandet
vil det ikke bli gjort nye investeringer før kraftforsynin­
gen er sikret. Jeg håper virkelig at vi får se mer handlings­
vilje i løpet av det neste året enn vi har sett så langt, mer
enn det vi ser sporene av i budsjettet. Hvis ikke, er jeg
redd den positive utviklingen for norsk industri vil stoppe
og snu.
I den sammenhengen vil jeg også peke på at norsk in­
dustri i stor grad er eid av selskaper som investerer over
hele verden. Samtidig er det viktig å stille miljøkrav til
norsk industri, men da på en slik måte at industrien får tid
til å gjøre de nødvendige tilpasninger og ikke på en måte
som gjør at konkurransevilkårene i Norge blir mye dårli­
gere enn i de andre landene vi konkurrerer med. Frem­
skrittspartiet mener faktisk at norsk næringsliv har vist at
de tar miljøansvar. For eksempel vil Norge innfri våre re­
duksjonskrav i utslippet av svovel, slik de er definert i
Gøteborgprotokollen, nettopp fordi industrien i sin tid, i
samarbeid med Fremskrittspartiet og Stortinget, laget det
man kalte industriens miljøfond.
Fremskrittspartiet lanserte i behandlingen av revidert
et forslag om å innføre et NO x ­fond etter modell av indus­
triens miljøfond. Dette ble nedstemt, og Regjeringen kom
tilbake til Stortinget med et forslag om å innføre en NO x ­
avgift isteden. Maken til dårlig industri­ og fiskeripolitisk
håndverk har vel denne salen aldri sett før, og jeg håper vi
heller ikke får se det igjen. At Regjeringen nå har snudd
og sagt at de allikevel vil følge Fremskrittspartiets råd om
å gå inn for en miljøfondsløsning, setter vi stor pris på,
men dette burde innebære at Regjeringen også kunne ha
ventet med å innføre avgiften fra 1. januar 2007, til fondet
var på plass.
Helt avslutningsvis vil jeg minne om de mange lovna­
der vi hørte i valgkampen om støtte til infrastruktur for
gass både til Grenland og til Trøndelag. Vi konstaterer at
det begge steder var et utbredt valgkampløfte fra mange
av flertallets representanter at å få på plass infrastruktur
for gass både til Skogn og til Herøya ville være nærmest
en formalitet med en rød­grønn regjering.
Vi fremmer i dag forslag om å etablere et gassinfra­
strukturselskap og gir selskapet 5 milliarder kr i egenka­
pital. Flertallets representanter fra Telemark og Trøndelag
er hjertelig velkommen til å følge opp valgkampløftene.
Jeg konstaterer beklageligvis at i ettertid har enkelte av re­
presentantene fra Trøndelag sagt at det er viktigere å få
Rock City til Trøndelag enn gasskraftverk. Det støtter
ikke Fremskrittspartiet.
H a n s F r o d e K i e l l a n d A s m y h r had­
de her overtatt presidentplassen.
Tore Hagebakken (A) [21:00:34]: En sterk og sunn
kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt vel­
ferdstilbud i hele landet. I Soria Moria­erklæringen sa vi
det krystallklart: Kommunesektorens frie inntekter skal
styrkes betydelig i løpet av stortingsperioden, slik at til­
budet i skolen og eldreomsorgen kan bedres. Jeg tror in­
gen er i tvil om at vi har forstått hva uttrykket «betyde­
lig» betyr.
Vi gikk høyt ut fra hoppkanten og lovte 5,4 milliarder
kr mer i frie inntekter for 2006. Da budsjettet kom, var vi
oppe i 5,7 milliarder kr. I dag kan vi konstatere at veksten
i frie inntekter for budsjettåret 2006 vil bli på hele 9,5 mil­
liarder kr. Regjeringen lar kommunesektoren få beholde
hver eneste skattekrone som kommer ekstra dette året,
fordi hver eneste krone trengs. Viktige velferdstilbud er
reddet fra kutt, mange steder er det blitt rom for å bedre
tilbudet, særlig overfor dem som aller mest trenger et bed­
re tilbud.
Apropos hoppkant: Om vi ikke helt hører Kollen­brø­
let, må det kunne sies at vi har vakt mer enn alminnelig
begeistring rundt omkring. Ekstraordinære skatteinntek­
ter gir også mulighet for å rette opp mye av underbalansen
i kommuneøkonomien. Økningen i skatteinntekter gir
også rom for å øke veksten i kommunenes frie inntekter
neste år i forhold til hva som var lagt fram i kommunepro­
posisjonen og revidert nasjonalbudsjett. Tallet er nå økt til
nærmere 3,7 milliarder kr.
Og for øvrig -- som alle vi her vet: Kommunenes og
fylkeskommunenes mulighet til å gi et godt tilbud handler
om mer enn de frie inntekter. Egne tilskudd til barnehage­
satsingen er ett eksempel på det. At sektorens økning i
samlede inntekter for 2006 og 2007 utgjør mer enn om lag
18 milliarder kr, forteller om en formidabel satsing. Og vi
er ikke ved veis ende. Vi har enda større ambisjoner, for å
sikre enda bedre kvalitet og nødvendig kvantitet. Vi fort­

2006
698 Em. 28. nov. -- Finansdebatt
setter satsingen på vår felles velferd. Det er derfor vi er
her, og det er derfor vi ville komme i flertalls­ og regje­
ringsposisjon.
Også skattesvake kommuner vinner, gjennom inn­
tektsutjevningen, på at kommunesektoren blir tilgodesett
med økte skatteinntekter. Men fordi vi mener rammeover­
føringer gir best fordelingseffekt, valgte vi å legge hele
veksten på 5,7 milliarder kr ved budsjettbehandlingen i
fjor inn i rammetilskuddet. Derfor kommer de kjærkomne
1 250 mill. kr i ekstra påplussing i frie inntekter neste år i
form av rammetilskudd.
Alle kommuner opplever en ny tid. Likevel: Fortsatt er
det kommuner, både små og store, som har det strevsomt
med å få endene til å møtes. Årsakene kan være mange,
og ofte illustrerer det hvor tøft mange kommuner har hatt
det de siste årene. Men ikke sjelden er mye av problemet
knyttet til dagens inntektssystem. Noen kommuner kom­
mer dårlig ut på flere kriterier og føler at de ikke får sin
del av veksten i kommuneøkonomien. Det akter vi å gjøre
noe med.
Som mange lokalpolitikere er også vi i Arbeiderpartiet
og de to andre regjeringspartiene utålmodige. Men syste­
met er innfløkt, og vi må gjøre godt arbeid. Dette er vir­
kelig en sak der alt henger sammen med alt. Dessuten in­
viterer vi til samarbeid med alle partier i Stortinget. Vi
mener det er klokt å gjøre det slik for å få til et best mulig
inntektssystem som skal stå seg over tid.
I disse dager nedsetter Kommunal­ og regionaldeparte­
mentet et tverrpolitisk utvalg, som skal presentere sin rap­
port den 15. september neste år. Utvalget består i hoved­
sak av lokalpolitikere fra ulike typer kommuner. Endrin­
gene skal presenteres i kommuneproposisjonen for 2008
og gjelde fra 2009.
Det byr på utfordringer å være kommune, enten den
opplever sterk befolkningsvekst eller sterk nedgang. Der­
for ønsker vi at vi særlig i forbindelse med gjennomgan­
gen av inntektssystemet skal se på disse kommunenes
spesielle situasjon, og se om det er grunnlag for å ha spe­
siell kompensasjon for disse kommunene liggende i inn­
tektssystemet.
Helt til slutt -- for å oppsummere: Vi er i rute og mer
enn det. Når Regjeringen får lagt fram enda et statsbud­
sjett eller to, og et bedre inntektssystem er på plass, kan
norske kommuner, det vil si liten og stor i dette landet, i
så måte virkelig gå lyse tider i møte. Og slik skal det være,
for velferd er viktigst.
Sonja Irene Sjøli (H) [21:05:54]: Det som karakteri­
serer deler av den rød­grønne regjeringens helsebudsjett,
er mindre til dem som har minst fra før, og som trenger det
mest.
Når vi blir rammet av sykdom, er det avgjørende at vi
får rask helsehjelp av høy kvalitet. I dag opplever mange
pasienter for lang ventetid og for dårlig organisering i hel­
setjenesten. I Høyres alternative budsjett har vi økt bevilg­
ningene til helse og omsorg med 325 mill. kr utover Re­
gjeringens forslag. Sammen med forslag om mer effektiv
organisering av helsetjenesten legger Høyres budsjett opp
til at det kan behandles om lag 23 000 flere pasienter enn
det regjeringen Stoltenberg har foreslått. Dette vil bidra til
at pasientene får raskere og bedre helsehjelp.
Høyre prioriterer først og fremst habilitering og reha­
bilitering i sitt alternative budsjett og setter av hele
500 mill. kr til satsing på dette området. Rehabilitering
handler om å gi mennesker som er rammet av sykdom
eller skade, en mulighet for å mestre hverdagen, til å kom­
me tilbake til arbeidslivet og kunne delta aktivt i samfun­
net. I dag opplever mange mennesker at de ikke får helt
nødvendig rehabilitering, og at de derfor blir avhengige
av andres hjelp og trygdeytelser. Selv om Regjeringen har
lovet at alle som trenger det, skal få tilbud om rehabilite­
ring og opptrening, er realiteten at antallet rehabiliterings­
opphold er redusert med 16 pst. i løpet av 2006, altså en
betydelig reduksjon bare på ett år.
Høyres satsing på rehabilitering er en investering i økt
livskvalitet og selvhjulpenhet for mange mennesker. Sam­
tidig gir denne satsingen grunnlag for reduserte utgifter til
sykepenger og uføretrygd og er derfor også god sam­
funnsøkonomi.
Høyre mener det er uholdbart at pasienter venter lenge
på hjelp, samtidig som det er ledig kapasitet hos private
tilbydere av helsetjenester. Det er særlig alarmerende at
psykisk syke barn og unge i gjennomsnitt venter mer enn
tre måneder på nødvendig behandling. Regjeringens ideo­
logiske kamp mot private tilbydere fører til lengre vente­
tid og et klassedelt helsevesen. Det er meningsløst at barn
og unge med psykiske lidelser må stå i kø i månedsvis for
å få behandling, når det er ledig kapasitet hos private psy­
kologer og psykiatere.
Med Regjeringens politikk er de private helsetilbudene
forbeholdt pasienter med god økonomi, mens andre er
henvist til en lang offentlig helsekø. Høyre går derfor inn
for at helseforetakene skal kjøpe flere helsetjenester fra
private sykehus og spesialister, slik at alle pasienter kan
benytte disse tilbudene for det offentliges regning. Vi set­
ter av totalt 192,4 mill. kr til kjøp av helsetjenester fra pri­
vate tilbydere utover det Regjeringen foreslår. Dette vil
særlig bidra til raskere helsehjelp for barn og ungdom
som trenger psykisk helsevern, til rusmiddelavhengige,
og for pasienter som trenger rehabilitering og ortopediske
operasjoner.
Høyre er svært skuffet over at Regjeringen gjør minst
for dem som trenger det mest. Det er godt dokumentert at
det er svikt i alle ledd innenfor rusbehandling og psykisk
helsevern. Til tross for dette foreslår Regjeringen å trappe
ned innsatsen på områdene i forhold til de budsjettene hel­
seminister Ansgar Gabrielsen, fra Høyre, la fram for både
2005 og 2006. Regjeringens forslag til rusbudsjett er iføl­
ge Fagrådet innen Rusfeltet det dårligste på åtte år. Høyre
foreslår å øke bevilgningene til psykisk helsevern med til
sammen 110 mill. kr i forhold til Regjeringens forslag. In­
nenfor denne bevilgningen er arbeidsrettede tiltak priori­
tert, sammen med tiltak for psykisk syke barn og unge.
Høyre dobler Regjeringens forslag til satsing på rusbe­
handling og legger til rette for at flere kan få tilbud om be­
handling.
For Høyre handler det om å gi mer til dem som trenger
det mest. Det er vår prioritering.

Em. 28. nov. -- Finansdebatt 699
2006
Tove Karoline Knutsen (A) [21:10:18]: Regjeringa
har i statsbudsjettet for 2007 styrket satsinga i nord med
274 mill. kr innrettet på kunnskapsbygging, næringsvirk­
somhet, styrking av folk til folk­samarbeidet og økt sam­
arbeid på områder som petroleum, fiskeri, miljø og helse­
og sosialpolitikk.
Regjeringa prioriterer miljø­ og ressursundersøkelser
knyttet opp mot en helhetlig forvaltningsplan. Kartleg­
ging og styrking av kunnskap om havbunnen skal fortset­
te gjennom deltakelsen i MAREANO­programmet.
80 mill. kr er bevilget til Det internasjonale polaråret
2007--2008.
I et ressurs­ og miljøperspektiv er særlig Kystvaktas
arbeid avgjørende for å hindre uregulert og urapportert
fiske i Barentshavet, og det er gledelig at Regjeringa ytter­
ligere har økt bevilgninga til Kystvakta med 18 mill. kr.
Regjeringa vil satse spesielt på områder knyttet til
forskning og innovasjon, bl.a. gjennom SIVA og Innova­
sjon Norge. To nye distriktsrettede såkornfond er oppret­
tet nordpå -- et i Bodø og et i Tromsø. Fondene vil kunne
tilføre kunnskapsbedrifter i nord langsiktig egenkapital
og viktig, relevant kompetanse.
Det er sagt mange ganger, ikke minst av utenriksminis­
ter Jonas Gahr Støre, at folk til folk­samarbeidet skal ha
prioritet i nordområdepolitikken. Folk til folk­samarbei­
det innenfor mange samfunnsområder er med på å bygge
videre på det gode naboforholdet mellom folkene i nord,
og det er helt avgjørende for den store grad av tillit vi er
avhengige av å ha for å samarbeide og leve tett på hver­
andre i fred og fordragelighet. Det er særlig gledelig å se
hvordan kulturfeltet er tatt i bruk for mellomfolkelig sam­
arbeid på tvers av grensene i nord. Det er derfor flott å
kunne konstatere at kultur er en av de desiderte vinnerne
på årets statsbudsjett. Tidenes budsjettøkning, på nesten
0,5 milliarder kr, kommer kulturlivet over hele landet til
gode i 2007, og det står i grell kontrast til forslaget fra det
største opposisjonspartiet, som vil kutte nesten 800 mill.
kr på kulturbudsjettet for 2007. Denne Regjeringas sterke
kultursatsing vil gi både det institusjonelle kulturlivet og
det frie feltet godt armslag.
Kunst og kultur er først og fremst viktig i kraft av seg
selv -- viktig for opplevelse og erkjennelse for det enkelte
menneske og for menneskene i fellesskap. Men kultur har
også et potensial sett i et næringspolitisk perspektiv. Det
er viktig å peke på den sammenhengen som finnes
mellom et profesjonelt, rikt og mangfoldig kulturliv og en
stadig større etterspørsel etter kunst­ og kulturopplevel­
ser. I Soria Moria­erklæringa sier Regjeringa dette om
kultur som næring:
«Kulturpolitikken må legge aktivt til rette for kul­
turbasert næringsutvikling. Kulturdepartementets be­
vilgninger til kulturformål vil ofte være det stabile
grunnlaget kulturnæringene kan utvikles videre på.»
Her understrekes noe viktig: at offentlige kulturbevilg­
ninger er en heilt nødvendig innsatsfaktor for å få tatt ut
det næringspotensialet som finnes på kulturfeltet.
Den veksten vi har sett innen kulturnæringene de siste
årene, har ikke bare skjedd i de større byene; også i dis­
triktene finnes det gode eksempler på suksessrike satsin­
ger. I Stryn og i Valdres har unge motedesignere bosatt
seg og startet designvirksomhet inspirert av lokale tekstil­
tradisjoner. Andre steder har man tatt i bruk fraflyttede
arenaer til kunst­ og kulturformål, ofte i lokaler der annen
virksomhet har gitt tapt, som f.eks. FilmCamp Målselv i
Troms, med stor, internasjonalt rettet filmproduksjon i
den nedlagte forsvarsleiren Holmen, og den gamle kraft­
stasjonen i Tyssedal i Hordaland, som nå er blitt et fantas­
tisk kulturbygg. Dette er to svært vellykkede og spennen­
de eksempler på kunst­ og kulturfeltets muligheter både
næringsmessig og når det gjelder stedsutvikling.
Det er derfor flott at Regjeringa nå er i gang med å ut­
arbeide en egen handlingsplan for kultur og næring, en
plan som vil være et viktig bidrag i arbeidet med å reali­
sere det potensialet som finnes innen kunst­ og kulturnæ­
ringene.
Det er viktig å peke på at satsinga på kulturnæringene
har en både regional, nasjonal og internasjonal dimen­
sjon. Utenriksdepartementet tar del i Regjeringas kultur­
løft med 75 mill. kr til kultur og bidrar med det til å fornye
og forsterke det internasjonale kultursamarbeidet. 10 mill.
kr av UDs kulturbudsjett inngår som et ledd i Regjerin­
gas satsing i nord og er øremerket kultur­ og informa­
sjonstiltak i nordområdene.
Denne Regjeringas breie satsing på kunst og kultur
inngår i en helhetlig politikk for å bygge kompetanse og
frigjøre den skapende krafta som finnes i den enkelte og i
det samfunnet vi lever i.
Borghild Tenden (V) [21:15:32]: «Handling -- ikke
flere ord», sier tidligere finansminister Per Kleppe fra Ar­
beiderpartiet, i et debattinnlegg i Dagsavisen i går. Innleg­
get handler om klimapolitikk. Jeg er så enig, så hjertens
enig! Tenk så mange ord, så mange avisinnlegg, så mange
festtaler, så mange utredninger vi har om klima og miljø.
Jeg kunne ha ramset dem opp -- alle rapportene, alle orga­
nisasjonene -- men jeg skal spare dere.
Fire sider i gårsdagens VG var fylt av temaet klima­
trussel. Dagbladet kaller den nye operaen for «Under­
vannsoperaen». Tabloid tok opp temaet i går -- det er ikke
første gangen, og det blir neppe siste gangen dette temaet
blir debattert der.
Opp i alt dette kritiserer nåværende finansminister
Kristin Halvorsen, ifølge media, miljøvernerne og sier at
de skal komme seg ut av rollen som en slags fraksjon i SV.
Og i gårsdagens Tabloid var det tydelig at miljøbevegel­
sen begynner å bli brysomme for miljøvernministeren,
også fra SV. Og vi i Venstre, som trodde at SV var miljø­
garantisten i Regjeringen. Hvem skal det ellers være?
Venstre er skuffet over Regjeringens miljøsatsing i
statsbudsjettet på flere områder. Regjeringen reduserer
satsingen på belønningsordningen for kollektivtrafikken.
Venstre mener den heller bør styrkes. Det mente også SV
i opposisjon. Og jeg har forstått det slik at SVs Hallgeir
Langeland ser positivt på Venstres forslag om økning av
belønningsordningen. Derfor ble jeg veldig skuffet over
svaret fra Oslo­representanten Heikki Holmås i dag, da
han sa at det ikke kom på tale. De økte overføringene til
kommunene skulle brukes også til dette. Dette mener jeg

Trykt 1/6 2006
2006
700 Em. 28. nov. -- Finansdebatt
med respekt å melde vitner om lite kunnskap om storbye­
nes spesielle utfordringer.
Belønningsordningen har vært en suksess i de byene
som har fått glede av denne ordningen -- bare tenk på de
rullende fortau, femminutters ruter i Oslo og sanntidsin­
formasjonen, en service til de reisende som gjør at de vet
når kollektivtransporten faktisk kommer.
Med økt satsing på belønningsordningen hadde Venst­
re håpet på å utvide denne ordningen til flere byområder
-- Fredrikstad, Sarpsborg, Drammen, Grenlandsområdet
og Tønsberg burde også fått støtte til kollektivtrafikken.
Med Regjeringens forslag er dette dessverre ikke mulig.
Vi må legge til rette for de kollektivreisende, det er det
som er suksessfaktoren! Hvordan skal vi ellers få folk til
å reise kollektivt? Det er vanvittig behagelig å velge bilen,
også for oss som bor i urbane strøk. Pris, punktlighet og
service er viktig for å få folk til å velge å reise kollektivt.
Dette krever økt satsing, ikke redusert satsing, slik nåvæ­
rende regjering legger opp til.
Det neste området Regjeringen skuffer på, er bilavgif­
tene. Hensikten med Regjeringens omlegging av bilavgif­
ter var at de mest miljøvennlige bilene skulle bli billigere.
Slik ble det ikke. De mest miljøvennlige bilene, de som
bruker miljøbensinen bioetanol, ble tvert imot dyrere. Nå
varsler importørene av disse bilene at de gir opp det nors­
ke markedet. Forstår regjeringspartiene at folk føler seg
lurt?
Venstre har også ved behandlingen av statsbudsjettet
foreslått å påby de største oljeselskapene å omsette bio­
drivstoff. Biodrivstoff bidrar ikke med utslipp av CO 2 og
er derfor veldig klimavennlig. Et omsetningspåbud vil
gjøre det mulig for den enkelte bilkjøper å kjøre med ren
samvittighet. Et omsetningspåbud er ferdig utredet av
SFT, og ligger i Miljøverndepartementet. Det er bare for
Helen Bjørnøy å sette det ut i livet. Det er underlig at for­
slaget ikke fikk tilslutning av regjeringspartiene.
Til slutt: Etter at SV i alle år har flørtet med miljøvern­
bevegelsen, er det litt underlig å se det som skjer nå. Med
en finansminister fra SV og en miljøvernminister fra SV
har partiet nå alle muligheter til å gjennomføre den poli­
tikken de så offensivt gav uttrykk for i opposisjon. Prøve­
steinen for Venstre innen samferdselspolitikken er om SV
støtter Venstres forslag om mer penger til belønningsord­
ningen og et påbud om biodrivstoff.
Statsråd Knut Storberget [21:20:30]: Det er spen­
nende å følge finansdebatten i et av verdens aller rikeste
land, og spørre seg etter hvert som timene går: Er vi i nær­
heten av det som er de store utfordringene både for Norge
og for verden? Jeg kan undres.
Når jeg har hørt en del av opposisjonens innlegg, må
jeg si at det til tider begynner å bli smått. Vi har hørt be­
traktninger både om alkoholavgifter og andre vederhef­
tigheter som om det skulle nærme seg verdens undergang.
Vi ser det på alle de felt vi slåss for, enten vi sitter i regje­
ring eller i Stortinget. Det er faktisk slik at det er noen ho­
vedlinjer både i dette budsjettet som Regjeringa har lagt
fram, og for så vidt i hvert enkelt departements budsjett,
som bare avtegner seg som viktigere og viktigere å foku­
sere på, og få en ny kurs i forhold til, og jeg er glad for at
Regjeringa faktisk tar tak.
For det første er noe av det jeg oppfatter som det vik­
tigste i dette budsjettet, Regjeringas internasjonale sat­
sing, Regjeringas internasjonale engasjement overfor de
fattige som har betydelig mindre ressurser å rå over -- ja,
som ikke er i nærheten av å ha det fokuset vi har, enten vi
tilnærmer oss veiavgifter, alkoholavgifter, sjokoladeav­
gifter eller avgifter på goder som andre bare kan se meget
langt etter.
Det andre punktet som jeg mener Regjeringa virkelig
tar tak i, er den miljøsatsingen som nå ligger i budsjettet
knyttet opp mot teknologi i forhold til rensing, og andre
gode og velrettede miljøtiltak som miljøvernministeren
har redegjort for, og som jeg for så vidt syns er gode svar
på også den foregående talers innlegg.
Det tredje punktet som jeg syns budsjettet bør ses i lys
av, som svært få har tatt opp, og som også fortjener opp­
merksomhet, er i hvilken grad statsbudsjett kan bidra til
utjevning mellom folk her i Norge -- og for så vidt også
mellom folk i Norge og folk i andre land. Jeg vil særlig
peke på de grep som nå gjøres når det gjelder fordeling
gjennom skattemekanismen, men også de grep -- både sto­
re og små -- som er gjort bl.a. når det gjelder gebyrendrin­
ger. Det er med respekt å melde viktig for dem som i dag
kommer i en svært sår og vanskelig økonomisk situasjon,
at Regjeringa nå tar grep. Regjeringa tar grep overfor dem
som utsettes for tvangsforretninger og for det som på
mange måter er siste reis inn i en dårlig framtidsøkonomi:
når kemneren står på døra for å frata en de eiendelene en
har behov for i dagliglivet. Det at Regjeringa i dette bud­
sjettet reduserer disse gebyrene med over 200 mill. kr., er
etter min mening en betydelig og velrettet fattigdomssat­
sing.
Jeg vil også -- som et nytt element -- peke på den di­
mensjonen som ligger i dette budsjettet, og som jeg syns
både finansministeren og det øvrige kollegiet kan være
svært stolte av. Det er satsingen på å bygge opp et sosialt
nettverk, et sosialt fellesskap -- det å kunne bruke penger
på dette fellesskapet og ikke på hver og en av oss alene.
Det er viktig også i den sektoren jeg sjøl er satt til å styre
gjennom Justisdepartementets virksomhet. Kanskje foku­
serer vi altfor lite på nettopp dette, for bl.a. å kunne gjøre
noe med kriminalitetsbildet.
Den satsingen som nå skjer ute i kommunene, gjør
nettopp kommunene i stand til å føre en aktiv politikk
bl.a. med hensyn til forebygging. Midler har vært priori­
tert bort i en tid da rammene har vært små. Det gjelder
barnehager, og det gjelder integrering.
Jeg ser med skrekk og gru for meg et fremskrittsparti­
styrt Norge, hvor man altså kutter i bevilgninger som gjel­
der integrering av våre nye landsmenn -- også i forhold til
kriminalitetsbildet. Jeg vil rope et advarende nei til de
kuttene i bevilgningene til skatteetaten og til tolletaten
som særlig Fremskrittspartiet foreslår. Man foreslår dra­
matiske kutt, som ville ha stor effekt når det gjelder hvor
mange ansatte som skal drive effektiv kontrollvirksomhet.
Det igjen ville forplante seg videre som et stort problem i
spørsmål som gjelder avdekking av organisert kriminali­

701
Em. 28. nov. -- Finansdebatt
S 2006--2007
2006
(Statsråd Storberget)
tet, økonomisk kriminalitet og grenseoverskridende kri­
minalitet -- områder der man ellers går svært høyt på ba­
nen. Det å kutte 500--600--700 ansatte i de nevnte etatene,
som Fremskrittspartiet foreslår, vil gi store virkninger. Da
ville vi virkelig ha behov for de store politibevilgningene.
Derfor er jeg glad for at Regjeringa satser på dette,
samtidig som man satser hardt på å kunne reagere med en
godt utrustet kriminalomsorg og et godt utrustet politi når
kriminelle handlinger oppstår,.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [21:25:46]: Jeg ønsker å
utfordre statsråden når det gjelder følgende: Det har vært
en nyanse i oppfatningen av ting. Statsråden har gått
igjennom forskjellene og den bekymringen han ser fra sitt
ståsted. Det samme gjorde jeg i mitt innlegg tidligere i
kveld.
Men det er vel et faktum at man i Norge er enig i mes­
teparten av f.eks. justispolitikken. En kan godt diskutere
alkoholavgifter, men da tror jeg vi har nevnt bare en liten
bit av dette. Da vi i forrige sesjon behandlet politirolle­
meldingen, og da vi behandlet straffeloven og andre store
saker, oppfattet jeg det vel slik at Stortinget var opptatt av
å søke fellesskapsløsninger, slik at man hadde en felles
plattform når det gjaldt dette. Det viser at om man får et
regjeringsskifte, skifter politikken på en måte, men ikke
100 pst. -- man viderefører en del av de store linjene.
Min utfordring er: Deler statsråden den oppfatningen
at det er viktig å finne helhetlige og felles løsninger, slik
at Stortinget i størst mulig grad kan stå samlet om de for­
slagene som fremmes?
Statsråd Knut Storberget [21:26:47]: Når det gjel­
der kriminalpolitikken, er mitt svar ja. Jeg tror det er utro­
lig viktig at vi særlig står mest mulig samlet om de meto­
dene politiet får lov til å bruke, og de straffereaksjoner vi
skal sette i verk overfor dem som begår straffbare hand­
linger. Det er viktig at vi sikrer både tiltro til og legitimitet
for slik tvangsutøvelse. Og det fordrer enighet i størst mu­
lig grad.
Derfor hadde jeg håpet at Fremskrittspartiet kunne ha
bidratt til å skape større enighet også om det som kanskje
er det aller viktigste i kriminalpolitikken, nemlig det å
forebygge straffbare handlinger. De grepene som Frem­
skrittspartiet gjør i sitt forslag til statsbudsjett når det gjel­
der integrering, rusmiddelavgifter -- noe som ville ha gitt
oss en eksplosjon av nye voldsepisoder i både store og
små byer -- toll­ og avgiftsetaten og skatteetaten, ville ha
bidratt til et massivt behov for både mer politi og flere re­
aksjoner.
Ja, jeg syns vi skal kreve at man jobber for samstem­
mighet når det gjelder reaksjon og forebygging.
Elisabeth Aspaker (H) [21:28:03]: Justisministeren
har gjort avviklingen av soningskøen til en av sine aller
viktigste saker. Samtidig som antall dommer for alvorlig
kriminalitet øker og politiet opplever stor mangel på vare­
tektsplasser, er Regjeringens svar en nærmest ensidig sat­
sing på åpne soningsplasser og utvidet og ukritisk bruk av
framskutt prøveløslatelse.
I Sem fengsel har vi sett eksempel på at innsatte som
under et rømningsforsøk slo ned en fengselsansatt, ble
«belønnet» med ytterligere framskutt prøveløslatelse.
Hvordan kan statsråden forsvare at det i slike tilfeller ikke
kommer en klar reaksjon fra samfunnets side? Mener
statsråden at dette er forsvarlig personalpolitikk overfor
de fengselsansatte, eller er det nå kommet så langt at hen­
synet til å avvikle soningskøen er overordnet innsattes
voldelige oppførsel og samfunnets krav om beskyttelse
mot farlige kriminelle?
Statsråd Knut Storberget [21:29:00]: Avvikling av
soningskøen er noe av det aller viktigste denne regjerin­
gen jobber med i kriminalpolitikken. Jeg er glad for at
hele regjeringa helhjertet har støttet opp om den strategien
som Justisdepartementet har foreslått, og som nå faktisk
bidrar til at soningskøen er på god vei ned -- jeg sjekket de
siste tallene i dag, den er nede på 2 269. Man begynner
altså å nærme seg et lavere nivå enn det man har hatt på
mange år -- særlig det man hadde under den foregående
regjeringa. Vi ser at de tiltakene som vi setter i verk, er
nyttige og riktige. Jeg tror absolutt vi er på rett vei.
Så er det ikke riktig, som representanten forestiller seg,
at vi ukritisk gjør bruk av tidligløslatelse. Hvis den prak­
sis som Regjeringa nå følger, er å være ukritisk, så var
praksisen til den forrige regjeringa like ukritisk, for det
var akkurat den samme praksisen. Vi har ikke endret prak­
sis -- vi følger den samme. Og vi har foreslått overfor Stor­
tinget at man ikke skal utvide bruken. Jeg har derfor vans­
kelig for å se at dette er en ukritisk håndtering.
Trine Skei Grande (V) [21:30:13]: Statsråden be­
gynte med at han var justisminister i et av verdens rikeste
land og med det mest rommelige budsjettet som fins.
Likevel har jeg lyst til å spørre statsråden om hvorfor han
da har valgt å skjære ned på penger til Kontoret for fri
rettshjelp i Oslo. Ja, det er slik at statsråden argumenterer
for at det må man gjøre for å beholde gatejuristen til By­
misjonen. Snakk om virkelig å sette de svakeste opp mot
hverandre!
Mitt spørsmål blir da om dette gjøres bare fordi konto­
ret ligger i Oslo, eller om det gjøres bare fordi dette er en
veldig ressurssterk gruppe som ikke trenger mer hjelp.
Eller er det faktisk slik at det presset som Venstre har ut­
øvd i Oslo, nå fører til at statsråden kanskje ser for seg at
dette var litt dumt, og at man kan få til en spleis med Oslo
kommune for å få dette kontoret opp og gå?
Statsråd Knut Storberget [21:31:08]: Den posten som
rettshjelpskontoret i Oslo får støtte under, er en post som
skal deles av mange. Det har vært viktig for Justisdepar­
tementet -- jeg tror det også var viktig for Justisdeparte­
mentet under den forrige regjering, det var derfor man
iverksatte en evaluering av rettshjelpskontoret i Oslo -- at
disse midlene brukes målrettet, slik at det ikke blir noen
Forhandlinger i Stortinget nr. 48
48

2006
702 Em. 28. nov. -- Finansdebatt
forskjellsbehandling i forhold til virkemiddelbruk og pen­
gebruk.
Men det gleder meg å kunne fortelle representanten
Skei Grande at vi i dag -- for bare noen få timer siden -- har
sittet i forhandlinger med Oslo kommune og fått til en løs­
ning for rettshjelpskontoret. Rettshjelpskontoret vil ha de
samme budsjettrammer til neste år, med god hjelp fra
Oslo kommune og fra Justisdepartementet, slik at den
driften som man har hatt der, både i inneværende år og i
fjoråret, vil fortsette på samme nivå. Så vi har på mange
måter fått til en avtale rundt dette kontoret som bidrar til
at den viktige virksomheten nå faktisk vil fortsette.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Per­Willy Amundsen (FrP) [21:32:19]: La meg først
få lov til å arrestere statsråd Storberget for hans kreative,
men fullstendig uredelige fremstilling av Fremskrittspar­
tiets alternative statsbudsjett når det gjelder integrering.
Man må ha helheten i bunnen for vår politikk når man skal
vurdere virkningene av vår integreringspolitikk. For det
er klart at når Fremskrittspartiet dramatisk reduserer an­
tallet innvandrere som kommer til Norge, er selvfølgelig
behovet for penger til integrering tilsvarende mindre. Og
i vårt alternative statsbudsjett reduserer vi langt mindre på
integreringstiltak i forhold til antall personer som ville ha
kommet som følge av vår politikk. Dermed vil altså belø­
pet vi bruker til integrering pr. hode, pr. innvandrer, med
vårt alternative statsbudsjett være langt høyere enn med
Regjeringens politikk -- bare så det er helt klart.
Men jeg hadde egentlig tenkt å snakke litt om kommu­
neøkonomi. Jeg blir jo litt rørt når jeg hører Arbeiderpar­
tiets, Senterpartiets og SVs representanter male sitt rosen­
røde bilde av kommuneøkonomien.
Hvis vi ser litt på hva Regjeringen opprinnelig foreslo,
var det altså for 2007 snakk om 2,4 milliarder kr. Men da
hadde man ikke tatt hensyn til NAV­reformen, som kom­
mer til å koste kommunene 300 mill. kr, til økte sosial­
hjelpssatser på 200 mill. kr, eller til innlemming av øre­
merkede tilskudd til minoritetsspråklige elever på 840 mill.
kr -- en rekke poster som ikke kom frem i de tallene. Men
så var det altså slik at Regjeringen plutselig kom frem
med litt ekstra penger, og den totale økningen til kommu­
nene var på 3,7 milliarder kr.
Jeg vet ikke om dette er all verdens å skryte av, for
samtidig som Regjeringen lover på vegne av kommunene,
er det altså ingen forpliktelse om at pengene blir brukt slik
som statsråden og Regjeringen ved en rekke anledninger
hevder at de blir brukt. Derfor er det slik at Fremskritts­
partiet i sitt alternative statsbudsjett faktisk øker bevilg­
ningene til kommunene med 1,5 milliarder kr, vi bedrer
kommuneøkonomien med 1,5 milliarder kr i forhold til
Regjeringens forslag. Det gjør vi bl.a. ved å øremerke
penger til eldreomsorg, til pleie og omsorg, til skole -- på
600 mill. kr -- og ikke minst styrker vi finansieringen av
ressurskrevende brukere. Ressurskrevende brukere har
vært en post som Regjeringen ved en rekke anledninger
har lovt å komme tilbake til, har lovt å styrke, har lovt å
gjøre noe med, for det er et fullstendig urettferdig system
som slår veldig tilfeldig ut mellom kommunene. En liten
kommune kan få snudd et overskudd til et underskudd
bare fordi det flytter brukere til kommunen. Det er selv­
følgelig et håpløst system, som det må gjøres noe med.
Det har Regjeringen lenge bebudet, men Fremskrittspar­
tiet er i sitt alternative statsbudsjett alene om å foreslå å
gjøre det slik som FFO ønsker: Vi senker innslagspunktet
til 600 000 kr, og vi øker statens andel til 80 pst. -- nesten
1 milliard kr ekstra til kommunene bare der, og 1 milliard
ekstra som faktisk betyr noe, for det er ingen rettferdighet
i det systemet som finnes i dag.
Samtidig har jeg bare lyst til å komme med et lite hjer­
tesukk. Når vi snakker om «ressurskrevende brukere», er
det en formulering som ikke er spesielt heldig. Jeg skulle
ønske at Regjeringen i neste omgang tar til orde for kan­
skje å bruke en litt annen ordlyd. Det har vært foreslått en
rekke andre formuleringer her, bl.a. «ressurskrevende tje­
nester», «brukere med særskilte behov». Jeg tror at det er
et stigmatiserende uttrykk man legger opp til der.
Uansett: Med Fremskrittspartiets alternative statsbud­
sjett styrker vi kommunene betydelig. Vi øremerker pen­
gene dit hvor pengene blir lovt av Regjeringen -- til eldre­
omsorg, til skole -- og vi gjør det konkret i vårt budsjett.
Samtidig er det ikke til å stikke under stol at dette selvføl­
gelig er ett skritt på veien mot det systemet som vi virkelig
ønsker oss, nemlig et differensiert stykkprissystem der
behovet styrer utbetalingene fra staten.
Lise Christoffersen (A) [21:37:46]: I år som i fjor er
kampen mot fattigdom en av de klare budsjettvinnerne.
Det er ikke tilfeldig. Det handler om å oppfylle et av de
aller, aller viktigste løftene fra Soria Moria. Nasjonalbud­
sjettet viser OECDs gjennomgang av hvordan ulike vel­
ferdsmodeller slår ut i sysselsetting og utjevning. Vår mo­
dell kommer godt ut. I samtaler med europeiske kolleger
som sliter med høy ledighet og store sosiale forskjeller,
møter vi ofte utsagnet: Det er jo ingen sak for dere, dere
har jo olje!
Finansministeren påviste i finanstalen at dette ikke
stemmer. Olje har vi, men det er ikke verdien av olje som
er Norges viktigste formue. Det viktigste er en godt kva­
lifisert, høyt utdannet befolkning, resultatet av en bevisst
utjevning av forskjeller mellom direktørens og arbeide­
rens barn -- et sentralt kjennetegn ved den sosialdemokra­
tiske velferdsmodellen. Lav ledighet er et annet, gode
ytelser for dem som av ulike grunner står utenfor arbeids­
markedet, et tredje.
Arbeiderbevegelsens krav nummer én har alltid vært
arbeid. Det er ikke tilfeldig. Arbeid er nøkkelen til vel­
stand for den enkelte, den velstanden som gjør at vi også
kan ha anstendige støtteordninger for dem som trenger
det. Ordningene er under press. Vi blir eldre. Flere av dem
som i dag står helt eller delvis utenfor, må inn i jobb. Man­
ge vil, men opplever seg utestengt eller utstøtt på grunn av
fordommer, manglende kvalifikasjoner eller krav om å
yte 110 prosent.
Sosialdemokratiets varemerke er «yte etter evne, få
etter behov». Det rød­grønne flertallet har økt bevilgnin­
gene til fattigdomsbekjempelse med halvannen milliard

Em. 28. nov. -- Finansdebatt 703
2006
på to år. Men vi bryter med viktige velferdspolitiske prin­
sipper dersom vi lar det bli med det. Bekjempelse av fat­
tigdom handler ikke bare om å bevilge mer penger. Be­
kjempelse av fattigdom handler vel så mye om å gjøre
folk i stand til å tjene til livets opphold gjennom eget ar­
beid. Det er en menneskerett å få bidra til verdiskapnin­
gen i det fellesskapet du er en del av. Det er viktig for vår
identitet. Det er viktig for vår velferd. Det er ikke for in­
genting at vi har § 110 i Grunnloven, som pålegger oss å
legge til rette for at enhver arbeidsdyktig person kan skaf­
fe seg utkomme av eget arbeid.
Mange utenfor arbeidsstyrken regner seg som arbeids­
dyktige eller vil gjerne bli det, helt eller delvis. Men vi må
åpenbart tenke helt nytt for å hente ut ubrukte ressurser
hos folk. NAV­reformen og stortingsmeldingen om ar­
beid, velferd og inkludering peker framover. Med fokus
på mestring, kraftig forenklet regelverk og bredere sett av
virkemidler skal flere få muligheten til å delta. Hold­
ningskampanjer, aktive kvalifiseringsprogrammer og vel­
ferdskontrakter skal gi folk en ny sjanse. Ungdom som
strever med å komme inn på arbeidsmarkedet, funksjons­
hemmede som ofte bare trenger å få vise at de faktisk kan,
innvandrere med kvalifikasjoner så det holder, vi trenger
dem alle.
Så har vi dem som kan og vil delvis. Dem har vi også
bruk for. Her er det kanskje vel så viktig å tenke nytt i
form av andre måter å organisere et arbeidsforhold på enn
den tradisjonelle én til én­kontrakten mellom arbeidsgiver
og arbeidstaker. Flere kan dele en jobb. Uløste oppgaver i
offentlig og frivillig sektor står i kø.
Jeg har med undring lagt merke til siste dagers medie­
debatt, der professoren, advokaten og lederskribenten har
funnet hverandre: «Statens nye pekefinger», «arbeids­
mas», «redusert rettssikkerhet for de svakeste i samfun­
net» er begreper som brukes om det som er den største
velferdsreformen på flere tiår. De som ikke kan, beholder
sin rett. La det ikke herske noen tvil om det. Det nye er at
gjennom forpliktende avtaler skal utstøtte og utestengte få
nye muligheter. Vi skal bort fra dagens uverdige system,
der folk lenge nok har vært kasteballer mellom ulike eta­
ter. Vi skal ha slutt på uverdig oppbevaring i tiltak og pas­
siv utbetaling av stønad til det bare er sosialhjelp som står
igjen. Vi skal styrke brukernes rettigheter til individuelt
tilpasset opplæring. Vi skal gi dem økte ytelser mens de
kvalifiserer seg.
Velferdskontrakten er forpliktende for brukeren, ja,
men det viktigste og det nye er at kontrakten forplikter det
offentlige på en mye, mye sterkere måte enn før til å se
den enkelte, lytte og skreddersy opplegg i samarbeid med
brukeren, kort og godt levere bedre kvalitet. Jeg mistenker
de siste dagers skråsikre mediedebattanter for manglende
nærkontakt med mennesker som kan og vil, men som ikke
får slippe til. De kan neppe ha sett hva ufrivillig ledighet
gjør med den enkelte og med hele familien.
Med dette budsjettet går startskuddet for et paradigme­
skifte i velferdspolitikken -- fra passiv mottaker til en aktiv
og inkludert deltaker. De som kan og vil, skal få den sjan­
sen de fortjener. Dette er verdighet og rettssikkerhet for de
svakeste, passivisering og utstøting er det motsatte.
Lars Peder Brekk (Sp) [21:43:16]: En av de store ut­
fordringene i klimapolitikken er avveiningen mellom
miljø og næring, og ikke minst virkningen av tiltak i for­
hold til norsk industri. NO x ­saken anskueliggjør i tillegg
en viktig problemstilling: Skal miljøavgifter først og
fremst være innrettet mot å redusere utslipp, eller skal de
også ha en effekt som en fiskalavgift? Og hva er aksepta­
bel virkning for næringslivet?
Generelt er det slik at for mange norske økonomer og
i mange økonomiske miljøer oppfattes ikke Kyoto­for­
pliktelsene som noen byrde for staten. Tvert imot vurde­
res disse forpliktelsene som formue på statens hånd som
bør selges til næringslivet/industrien til høystbydende.
Kvoteformuen for CO 2 tilsvarer f.eks. 51 millioner tonn
CO 2 ganger fem års kvotepris, og hvis vi setter prisen til
150 kr, blir det til sammen 40 milliarder kr. Denne formen
for økonomisk vurdering eller denne typen økonomisk
politikk finner vi ikke antydning til i Europa ellers, eller
knapt i noe annet land i verden. En rekke EU­land har
over flere år vært aktive i å kjøpe kvoter for å dekke opp
det nasjonale underskuddet.
Norsk industri må altså slite med noen problemer som
industrien i våre konkurrentland slipper. Et stadig tilbake­
vendende problem er således at det i enkelte økonomiske
miljøer og blant enkelte økonomiske miljøer i det norske
embetsverket er lagt til grunn økonomiske styringsmodel­
ler som i denne sammenhengen nærmest har en funda­
mentalistisk holdning til økonomisk teori.
Resonnementet om lik prissetting av en ressurs i alle
sektorer vil antakelig være sunn politikk i en lukket øko­
nomi, hvor prisovervelting til sluttforbrukeren kan gjen­
nomføres. Det man ikke tar inn over seg, er det faktum at
når samme prinsipp uten motforestillinger anvendes i en
global og åpen økonomi, får vi dessverre et meningsløst
resultat i form av nasjonalt produksjonsbortfall, som er­
stattes av industri og industrivirksomhet i andre land som
ikke er pålagt de samme klimakostnadene. Miljøgevins­
ten blir i beste fall null. Alle andre OECD­land som også
styres etter sunne markedsøkonomiske prinsipper, har
innsett denne sammenhengen og gjør ikke forsøk på å
ramme egen industri ut fra en slik omdiskutert bruk av
økonomisk teori.
Også bruken av begrepet om at forurenser skal betale,
som blir brukt som et tilleggsargument for at konkurran­
seutsatt industri skal betale fulle klimakostnader, skaper
mye forvirring. Hensikten med avgifter eller kvotehandel
er å korrigere for såkalt eksterne effekter i økonomien, i
dette tilfellet redusere klimaproblemet, slik at prissignale­
ne vrir forbruket i mer miljøvennlig retning. Når produ­
senten av et produkt ikke har muligheten til å overvelte
klimakostnadene i salgsprisen, får heller ikke sluttforbru­
keren noen prissignaler om å redusere forbruket av varen,
og miljøgevinsten uteblir. Nettoresultatet er at vi rammer
norsk konkurranseutsatt industri alene.
I EUs kvotehandel er det ikke slik at forurenseren be­
taler. Tvert imot er det slik at de største forurenserne,
kraftverkene, tjener grovt på kvotehandelen og delvis fun­
gerer som skatteoppkrevere for staten. Kvoteprisen innar­
beides og øker prisen på elektrisk kraft. Sluttforbrukeren

2006
704 Em. 28. nov. -- Finansdebatt
av elektrisk kraft må betale full kvotepris og får dermed
incitament til å redusere energibruken. Derimot er det
uheldig at konkurranseutsatt industri som benytter energi
som innsatsvare, belastes med de fulle kvotekostnader fra
kraftverket. Det gir ingen miljøeffekt, fordi sluttforbruke­
ren ikke konfronteres med klimakostnadene på grunn av
den globale konkurransen.
Den eneste måten å sikre reell effekt av klimapolitik­
ken på og samtidig unngå svært negative effekter for
norsk næringsliv og industri er således ved et nærmere
samarbeid mellom næringsliv og myndigheter gjennom
etablering av forpliktende miljøavtaler der både miljøhen­
syn og industrihensyn vektlegges.
Alternativet til NO x ­avgiften kan være en modell til et­
terfølgelse også når det gjelder bekjemping av klimaut­
slipp som CO 2 . NO x ­avgiften ble varslet i revidert nasjo­
nalbudsjett i vår. I framlegget til statsbudsjett for 2007 ble
det foreslått en avgift på 15 kr pr. kg fra årsskiftet for ut­
slippskilder som representerer 55 pst. av de samlede nors­
ke NO x ­utslipp.
Myndighetene hadde nok ikke den hele og fulle over­
sikt over hvilke konsekvenser dette ville kunne ha for de
berørte næringene. Jeg vil rose næringslivet for grundig
og konstruktivt arbeid i prosessen som fulgte. Dialogen
mellom representanter for departement, storting og næ­
ringsliv har vært god. Løsningen som nå ligger på bordet,
gir sammen med den foreslåtte avgiften en målrettet og
balansert tilnærming til Norges NO x ­forpliktelser.
For Senterpartiet er det grunnleggende at miljøavgifter
skal innrettes slik at de gir størst mulig måloppnåelse,
med minst mulige negative bivirkninger for et allsidig næ­
ringsliv og andre viktige samfunnsmål. Miljøavtalen som
skal utarbeides fram mot revidert, er et stjerneeksempel i
så måte: De berørte næringene har i samarbeid med Det
Norske Veritas påbegynt en kartlegging av utslippskilde­
ne og kost--nytte­effekten ved å installere katalysatorer på
ulike typer av utslippskilder. Når investeringsbehovet er
identifisert, vil dette være grunnlaget for fastsettelsen av
innbetalinger til et fond. Hver krone går til miljøtiltak. In­
genting forsvinner i det store sluket. Det er en bra løsning
for miljøet og for næringslivet.
Asmund Kristoffersen (A) [21:48:38]: Fremskritts­
partiet følte seg nesten beæret av å få så mye oppmerk­
somhet i innledningen til denne debatten. Som energi­ og
miljøtalsperson for Arbeiderpartiet i denne debatten skal
jeg raskt gjøre meg ferdig med Fremskrittspartiet. I er­
kjennelsen av at klimaendringene er en av de største mil­
jøutfordringene menneskeheten står overfor, tjener det
Fremskrittspartiet til liten ære at de i forhold til regje­
ringspartiene kutter over 360 mill. kr på miljøområdet.
Dette er ille!
Den gode saken er at de samlede miljørelaterte bevilg­
ningene på dette rød­grønne statsbudsjettet øker med nes­
ten 3 milliarder kr, fra 20,5 milliarder kr i 2006 til 23,3
milliarder kr i 2007, og det viser at vi løfter miljøsakene
svært høyt.
CO 2 ­rensing er et av de viktigste tiltakene vi kan sette
i verk for å redusere utslippene av klimagasser. Derfor er
jeg meget tilfreds med at vi avsetter tilsammen 860 milli­
oner kr til CO 2 ­håndtering og miljøvennlig gassteknologi
-- tidenes satsing i Norge og hvem vi ellers måtte sammen­
ligne oss med!
Vi vet at klimagassutslippene fra biler er store. Derfor
er det bra at f.eks. bioetanol innblandet i bensin blir fritatt
for CO 2 ­avgift, og biodiesel innblandet i diesel fritas for
både CO 2 ­avgift og dieselavgift.
Vi har store internasjonale forpliktelser når det gjelder
å redusere utslippene av nitrogenoksider, altså NO x . Jeg er
glad for at vi har fått til et opplegg som både tar hensyn til
miljøsiden og næringslivet, det siste gjennom omfattende
kompensasjonsordninger til enkelte næringer som berøres
av NO x ­avgiften. Dette betyr bl.a. en løsning med opptil
100 pst. statlig finansiering av NO x ­reduserende tiltak i
fiskerinæringen. Dette vil redusere avgiften betydelig.
Det er òg gledelig at vi makter å følge opp handlings­
planen for miljørettet bistand med 350 mill. kr, som gjør
at vi både kan berge verdifullt miljø og sikre livsgrunnla­
get for mange mennesker i utviklingslandene.
Vi skal også makte å ta vare på verdifulle naturområder
og dyrearter. Vi har et særlig ansvar for villreinen, som er
en norsk ansvarsart. Derfor er sterk satsing på de to vill­
reinsentrene på Hardangervidda og Dovre av vesentlig
betydning.
Vi har ennå en jobb å gjøre for å sikre bedre skjøtsel og
forvaltning i mange av våre nasjonalparker. Jeg mener at
innsatsen må økes betydelig, noe ansvarlig departement
må merke seg. Det samme gjelder også vår del av ansvaret
for friluftsrådene.
Grunnstøtten til de frivillige miljøorganisasjonene
øker, og det er bra. Disse organisasjonene er meget viktige
i miljøarbeidet, både i kraft av de store kunnskaper de be­
sitter, og det engasjement de utviser.
Jeg er tilfreds med at Regjeringen setter alt inn på å
bedre kraftbalansen gjennom gasskraftkonsesjoner, ener­
gieffektivisering og utbygging av ny miljøvennlig kraft.
Ettersom vårt kraftsystem er meget sårbart for svingnin­
ger i vannkraftproduksjonen, er det viktig at vi får til både
mer produksjon, mer effektiv energibruk, overgang fra
elektrisk til ny fornybar oppvarming og bedring og utbyg­
ging av nettet, slik at flaskehalser både innenlands og
mellom Norge og utlandet forsvinner.
Med dette som bakgrunn er det utmerket at Regjerin­
gen i dette budsjettet har foreslått oppretting av et energi­
fond på 10 milliarder kr og varslet ytterligere 10 milliar­
der kr til fondet i 2009. Avkastningen av dette fondet vil
mer enn fordoble innsatsen på ny fornybar energi. Denne
satsingen på fornybar elektrisitet, fornybar varme og
energieffektivisering gjennom Enova­systemet vil være
med på å forbedre kraftbalansen og gjøre vårt system mer
robust og mindre sårbart for lite nedbør. Den produk­
sjonsstøtte som nylig er lagt fram, gir klarsignal til satsing
på bl.a. vindkraft, bioenergi og varmeproduksjon i tillegg
til støtte til infrastruktur bl.a. for vannbåren varme.
Så legges det opp til at Norge fortsatt skal være et fore­
gangsland i utvikling av miljøvennlig teknologi innenfor
gass­ og oljesektoren. Dette er viktig for vår egen utnyt­
ting av ressursene, samtidig som vår høye miljømessige

Em. 28. nov. -- Finansdebatt 705
2006
standard kan komme andre olje­ og gassproduserende
land til gode. Vi mener det er viktig å opprettholde et høyt
nivå på leteaktiviteten etter olje og gass for å legge grunn­
laget for stabil og sikker produksjon.
Signe Øye (A) [21:53:59]: Vår rød­grønne regjering
har lagt fram sitt første helhetlige budsjett. Med dette bud­
sjettet tar vi store skritt på veien mot å nå målene vi har
satt i Soria Moria­erklæringen. Statsbudsjettet viser at
landet nå styres i en helt annen retning enn da de borger­
lige styrte sammen med Fremskrittspartiet. Der høyresi­
den hadde fokus på skattelette for dem som hadde mest
fra før, er fokuset nå på hvordan vi kan bedre eldreomsor­
gen, bedre sykehustilbudet, bedre skolene og øke utbyg­
gingen av vei og jernbane. Dette er et budsjett for mer fel­
lesskap. Vi følger opp det vi sa i valgkampen.
Også når det gjelder Forsvaret, følger Regjeringen opp
ved å bevilge 31 milliarder kr i 2007. Man viderefører
dermed et høyt budsjettnivå for Forsvaret. Alle dystre spå­
dommer om at det kom til å bli lave forsvarsbudsjetter fra
en rød­grønn regjering der SV var med, er dermed gjort til
skamme. Ja, selv de verste kritikerne før budsjettet ble
lagt fram, var helt tause da budsjettet kom. Dette kan bare
oppfattes som at budsjettet er bra.
I budsjettet for 2007 styrkes den operative virksomhe­
ten i Hæren, i Sjøforsvaret, i Luftforsvaret, i Heimevernet,
i Kystvakten og i Etterretningstjenesten med til sammen
over 500 mill. kr. Samlet sett innebærer dette en ytterlige­
re opptrapping av nordområdesatsingen, som er Regjerin­
gens viktigste strategiske satsingsområde i årene fram­
over. I tillegg styrkes vår evne til deltakelse i internasjo­
nale operasjoner i FN­ og NATO­regi.
Også i forsvarsbudsjettet spriker opposisjonen vold­
somt. Fremskrittspartiet vil øke budsjettet med 1,5 milli­
arder kr. Høyre har reelt plusset på 275 mill. kr, mens
Kristelig Folkeparti og Venstre kutter i forhold til Regje­
ringens forslag. At kuttet til Kristelig Folkeparti og Venst­
re innebærer å stoppe opp arbeidene med utvidelsen av
tørrdokken ved Haakonsvern, er ganske oppsiktsvekken­
de. Det ville fått store konsekvenser om det ble vedtatt. I
dag er den gamle dokken et enormt utsprengt krater om­
kranset av svære fyllmasser både til lands og til vanns. Å
tilbakeføre sprengningen av fjellet ville bli et umulig pus­
lespill. Det vet disse partiene. Derfor blir det bokstavelig
talt luftmillioner -- ja til og med sprengte luftmillioner --
man her opererer med. Men her har nok Kristelig Folke­
parti og Venstre satset på at vi nå har en flertallsregjering.
De satser på at forslaget deres ikke blir vedtatt, mens de
kan bruke pengene til noe helt annet.
Høyre kritiserer i finansinnstillingen at forsvarsbud­
sjettet for neste år ligger litt under den vedtatte langtids­
planen. Det Høyre glemmer, er at det gjennom mange år
har vært et gap mellom de opprinnelige forutsetningene i
langtidsplanene og de faktisk vedtatte budsjetter, uavhen­
gig av hvem som har sittet i regjering. Slik var det også da
Høyre satt i regjering, og slik var det altså for bare vel ett
år siden.
At vi står overfor betydelige utfordringer når det gjel­
der Forsvaret i årene som kommer, er klart. Arbeiderpar­
tiets mål er at det skal være samsvar mellom Forsvarets
struktur, oppgaver og de vedtatte rammene. Dette vil vi
følge opp og komme tilbake til i arbeidet med den nye
langtidsplanen.
Ser vi på veksten i kommunesektoren i 2006 og 2007,
innebærer det at kommunene har fått nesten 18 milliarder
kr mer i inntekter. Det er også det lokalavisene skriver om
for tiden. «Billigere å bo i Spydeberg» skriver Smaalene­
nes Avis. Ordføreren sier at 2007 blir et jubelår for inn­
byggerne. Budsjettet lover bedre tider. Ingen områder blir
i 2007 rammet av nedskjæringer. Innsatsen på skole og el­
dreomsorg økes. De kan pusse opp skolebygg, bygge ny
barnehage, bygge ut eldreomsorgen, noe som også vil
bety flere hender til å pleie de eldre. Svært høye priser på
skolefritidsordningen senkes nå med 300 kr pr. måned.
Det blir billigere å trene osv.
Ja, det blir jubelår i mange kommuner -- takket være
den rød­grønne regjeringen som leverer det den lovet. Og
det er bra etter mange år med drastiske nedskjæringer, der
kommunene har hatt veldig store problemer med å få bud­
sjettene til å gå i hop.
L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi­
dentplassen.
Per Ove Width (FrP) [21:59:12]: Fremskrittspartiet
ønsker en forsvarspolitikk og et forsvar som bygger på de
utfordringer vi står overfor i dagens og morgendagens
samfunn. Videre må Forsvaret være av en slik karakter at
det lett kan tilpasses de ulike trusselbilder. Dette kan best
sikres ved å beholde et grunnleggende forsvar med kjer­
neoppgaver på norsk jord, men med kapasiteter til å delta
i operasjoner også andre steder i verden.
Forsvarssjefen holdt nylig et foredrag i Oslo Militære
Samfund som skapte til dels sterk kritikk. Ja, noen for­
langte sågar hans avgang. Det mest kontroversielle i hans
foredrag var for noen, tydeligvis, at han påpekte konse­
kvensen av Regjeringens budsjettforslag. Ut fra sitt mili­
tærfaglige ståsted påpekte han at det ville få alvorlige føl­
ger, bl.a. med hensyn til å måtte gå til nedleggelse av 10--
15 garnisoner, for å ta ett eksempel -- for en gangs skyld,
tør jeg påstå, tydelig og klar tale fra den kanten. Omtalen
av budsjettet har alltid vært: Vi får gjøre det beste ut av det
vi har fått. Men det er lenge siden det har vært godt nok,
og det er lenge siden vi har fått tydeliggjort så klart kon­
sekvensen av et dårlig budsjett fra en forsvarssjef.
Dette må også ses på som et resultat av en langvarig
nedbygging av Forsvaret, med god hjelp av skiftende re­
gjeringer, og ikke minst som et resultat av det forsvarspo­
litiske forliket mellom Arbeiderpartiet og den siste Bon­
devik­regjeringen i forrige periode. Forsvarssjefen tyde­
liggjorde at budsjettforslaget fra Regjeringen ikke engang
-- på grunn av prisstigning, høyere lønninger, høyere
driftsutgifter osv. -- vil kunne bidra til å opprettholde da­
gens nivå.
Fremskrittspartiet har alltid vært et forsvarsvennlig
parti. Derfor tar vi disse signalene fra høyeste militærfag­
lige hold på alvor. Det har vi for øvrig alltid gjort. Denne
gang plusser vi i vårt alternative budsjett på ca. 1,5 milli­

2006
706 Em. 28. nov. -- Finansdebatt
arder kr, primært til den spisse enden i Forsvaret, for, som
jeg sa innledningsvis, best å sikre at vi skal kunne opprett­
holde et grunnleggende forsvar med kjerneoppgaver på
norsk jord, og for å kunne ha kapasitet også til å delta i
utenlandsoperasjoner.
Nord­Norge er et satsingsområde, fremholder Regje­
ringen i Soria­Moria­ erklæringen, også militært. Men så
langt har vi sett lite eller ingenting til det. Det skuffer
noen hver, ikke minst befolkningen i Nord­Norge. Med
det fremlagte budsjettforslaget fra Regjeringen og for­
svarssjefens dystre spådommer om innskrenkinger og
nedleggelser er det ingen tvil om at det i størst utstrekning
vil ramme nettopp Nord­Norge.
Vår sikkerhetspolitiske situasjon kan bli kompleks
med tanke på vår geopolitiske situasjon og ressursmessi­
ge forhold. I de senere år er det, som vel kjent, oppdaget
store og verdifulle forekomster av olje og gass i de store
havområdene som er vårt ansvarsområde -- i tillegg til de
rike fiskeforekomstene. Uavklarte grenseforhold øker ri­
sikoen for konflikter og kriser. Vår tilstedeværelse i nord­
områdene, inklusive Finnmark, er derfor av ytterste vik­
tighet. Regjeringens budsjettforslag er derfor svært skuf­
fende.
Bilaterale forsterkningsavtaler utgjør en viktig sikker­
hets­ og forsvarspolitisk hjørnestein for Norge. Spesielt
viktig er det å videreføre og utvikle det strategiske part­
nerskap med USA. Norge som nasjon må derfor bidra til
at relasjonene, ikke minst til USA, må håndteres slik at
båndene styrkes. Et viktig element i dette er videreførin­
gen av forhåndslagringen av amerikansk militært materi­
ell og utstyr. Fremskrittspartiet vil også peke på viktighe­
ten av å finne et troverdig forsvarspolitisk samarbeid med
EU.
Fremskrittspartiet har gjennom mange statsbudsjett
foreslått å gå til innkjøp av nye transportfly til erstatning
for våre gamle C­130 Hercules­fly. Vi har gjennom årene
fått flere gode tilbud på nye fly, men skiftende regjeringer
har alltid skjøvet avgjørelsen foran seg, også denne regje­
ringen. Riktignok skal vi nå bytte vinger på vår aldrende
C­130 park for så å forlenge levetiden på flyene. Men det
er ingen varig løsning, så Regjeringen må snarest mulig
komme med et forslag til nyanskaffelse. Derfor har Frem­
skrittspartiet nok en gang i innstillingen bl.a. foreslått dette.
Til slutt: Norge trenger et militært nærvær i de ulike
deler av landet; det er viktig med tanke på å sikre våre
strategiske verdier. Dette koster, midler som Fremskritts­
partiet er villig til å bevilge, og som er helt fraværende i
Regjeringens budsjettforslag.
Gunn Olsen (A) [22:04:31]: Også i denne debatten
har norsk helsevesen vært offer for en betydelig svartma­
ling, i særdeleshet norske sykehus. Det er nok å vise til
innlegget fra representanten Nesvik, som for øvrig er le­
der av Stortingets helse­ og omsorgskomite.
Det må være grunn til å nevne at helsebudsjettet er på
over 110 milliarder kr. 75 milliarder kr går til helseforeta­
kene. Vi kunne sikkert brukt mer, men det er ikke så dår­
lig. Til sammenlikning er det betydelig mer enn det vi tar
ut som avkastning på oljefondet, som er 71 milliarder kr.
Vi er et av de land i verden som bruker mest penger på
helse. Gjennom de ti siste årene har vi i flokk, under ulike
regjeringer, løftet vår satsing på sykehus fra å være et
midt på treet­land til å bli desidert et av de beste. Og med
respekt å melde: Vi har opplevd regjeringer som har vært
betydelig mer gjerrig overfor sykehusene enn den rød­
grønne.
Det er grunn til å være stolt av norske sykehus, av
norsk helsevesen og av alle de ansatte som hver dag yter
maksimalt for sine pasienter, og som fortjener en annen
takk fra Stortinget enn en evinnelig svartmaling. Å være
stolt av norsk helsevesen er ikke det samme som å være
fornøyd med alt. For selvsagt er det utfordringer. Det
kommer det alltid til å være i helsevesenet. Det er så en­
kelt som at vi stadig blir flinkere til å behandle, vi utvikler
stadig bedre medisiner, og vi lever stadig lenger. Dermed
får vi også selvsagt større behov for helsetjenester.
Fremskrittspartiet, spesielt, er opptatt av gjeldslette i
sykehusene. Regjeringspartiene er i likhet med Regjerin­
gen ikke så begeistret for det, og det er flere grunner til
det. En viktig grunn er at det automatisk ikke gir mer pa­
sientbehandling. Det er heller ikke uten videre rett å pre­
miere dem som ikke har orden i økonomien. Det er faktisk
slik at også her er det noen som er flinkere i klassen enn
andre. Det er en utfordring for helseforetakene at de ikke
kan fortsette med underskudd år etter år.
Regjeringen har fått støtte fra eksperthold i sin økono­
mistrategi på sykehussektoren. Jeg viser til professor i hel­
seøkonomi ved NTNU Jon Magnussen, som mener det er
klokt av Regjeringen å holde igjen pengesekken. Han sier:
«Den nye regjeringen gir håp om at svarteperspillet
om sykehusøkonomien opphører.»
Vi holder igjen pengesekken, ja, men sekken er slett
ikke snørt igjen.
Driften av sykehusene styrkes med 1,6 milliarder kr. Vi
bruker også 1 milliard på pensjonsutgifter. Det blir liksom
ikke regnet med, men det er en utgift som må dekkes.
Og så har interessen for å rette opp skjevheter mellom
helseforetakene dalt betydelig. Men flere hundre millio­
ner til å rette opp skjevheter mellom helseforetakene lig­
ger altså inne i budsjettet, hvilket var nødvendig. Dermed
blir det 3,2 milliarder kr mer til sykehusene neste år. Det
er også et viktig bidrag til vår garanti om at ingen lokal­
sykehus skal legges ned.
Gunvor Eldegard (A) [22:08:24]: Norsk næringsliv
seglar i medvind. Det går godt i næringslivet, og arbeids­
løysa går ned. Høge oljeprisar, låge renter og internasjo­
nal vekst bidreg til store overskot. Aldri har det vore fleire
sysselsette her i landet enn det er i dag. Norske bedrifts­
leiarar er optimistiske, og dei tilset fleire folk, fordi dei
trur på framtida.
Dei bedriftene som staten er eigar i, opplevde ein om­
setningsauke på over 20 pst. første halvår i år samanlikna
med første halvår i fjor. Auken i overskotet var nesten
50 pst. i den same perioden.
Men det er ikkje berre på næringskomiteen sitt område
at dette statsbudsjettet er bra. Kommunane sine inntekter
har auka betrakteleg med den nye regjeringa. Dette betyr

Em. 28. nov. -- Finansdebatt 707
2006
at kommunane kan gje betre skuletilbod til barna og betre
helsetilbod generelt. Eg forstår derfor godt harmen til ei
rekkje ordførarar over Høgre og Venstre sine forslag i dei­
ra alternative budsjett. Her vil dei kutta i overføringane til
kommunane. Eit eksempel på dette er Høgre­ordføraren i
Etne kommune i Hordaland. Hans kommune ville ha fått
268 000 kr mindre om Høgre sitt forslag fekk fleirtal.
Så vil eg seia at den satsinga som er gjord på samferd­
sel, er historisk. Ho inneber utbygging av både veg og
bane over heile landet. Me som er frå Akershus, kan glede
oss over midlar til ferdigstilling av dobbeltsporet Sandvi­
ka--Lysaker, og ikkje minst oppstart av bygging av Ski
stasjon og planlegging av det nye dobbeltsporet Ski--Kol­
botn, noko som ikkje hadde vore mogleg med Framstegs­
partiet sitt alternative budsjett.
Eg vil òg nytta høvet til å seia litt om næringsretta for­
sking. Til næringsretta forsking over Nærings­ og Han­
delsdepartementet sitt budsjett vert det foreslått i overkant
av 1,76 milliardar kr. Det tilsvarer ein auke på om lag
170 mill. kr, eller 10,6 pst. i forhold til budsjettet for 2006.
Blant dei sentrale initiativa der er romverksemd,
Gassmaks­programmet, næringsretta brukarstyrt forsking
og maritim forsking.
Regjeringa satsar på maritim sektor. For å sikra ar­
beidsplassar utvida me nettolønnsordninga for sjøfolk frå
1. juli i år, og me har fått på plass nettolønnsordning for
Hurtigruta.
Innovasjon Norge er Regjeringa sitt fremste verkemid­
del i næringspolitikken. I statsbudsjettet for 2007 vidare­
fører me den sterke satsinga på Innovasjon Norge. Regje­
ringa foreslår å bevilga 200 mill. kr til profilering av No­
reg, både i utlandet og innanfor eigne grenser. Målet er å
få fleire turistar til å feriera i Noreg. Satsinga på reiseliv
byr på store moglegheiter for verdiskaping landet over.
Dette statsbudsjettet er eit godt budsjett for landbruket.
Meir satsing på økologisk landbruk, beitetilskot, utvik­
lingsprogram for grønt reiseliv og mykje anna er veldig
bra. I tillegg reduserer me avgifter og gebyr under Mattil­
synet. Det handlar om å tryggja busetjinga i distrikta og
betra moglegheitene for verdiskaping i jordbruket og
skogbruket over heile landet. Dette er godt motteke i næ­
ringa, og det kan ein forstå når ein ser opposisjonen sine
budsjettforslag. Felles for Høgre, Venstre og Framstegs­
partiet er at dei vil kutta støtte til bøndene. Høgre sitt bud­
sjettforslag inneheld eit forslag om å kutta landbruket
med 1,5 milliardar kr. Framstegspartiet foreslår eit kutt på
5,8 milliardar kr. Venstre har kutta 500 mill. kr i budsjet­
tet, og 199 mill. kr av dei har dei funne i jordbruksoppgje­
ret. Med andre ord er dei einige om at det er ok å rasera
norsk landbruk.
Framstegspartiet sitt forslag betyr i praksis ei nedleg­
ging av norsk landbruk slik me kjenner det. Kvart einaste
årsverk i landbruket vil tapa 92 000 kr. Det vil òg medføra
at berre dei sterkaste områda vil klara å driva jordbruk.
Det er lett å smykka seg med midlar til mange gode
formål når ein i realiteten legg ned Bygde­Noreg.
Presidenten: Presidenten gjer merksam på at tida for
kveldsmøtet etter reglementet er omme, og presidenten
vil gjere framlegg om at vi held fram med forhandlingane
til vi er ferdige med å handsame sakene på dagens kart.
-- Det er vedteke.
Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på
inntil 3 minutt.
Per Roar Bredvold (FrP) [22:13:52]: Som tidligere
er Forsvaret et av de områdene der man friskt diskuterer
hvor mye penger de skal få. Noen vil redusere, mens
Fremskrittspartiet ønsker et forsvarsbudsjett som står i
forhold til hva Stortinget pålegger Forsvaret å gjøre.
De siste årene har dette dessverre ikke stått i forhold til
hverandre, og man har fått episoder som verken Forsvaret
eller de styrende organer er tjent med. For å spare penger
har utstyr blitt plassert ute i all slags vær. Øvelser er inn­
stilt, med det resultat at soldatene kanskje ikke når de mål
en har. Vi har lagt ned leirer i en utrolig fart, og vi har hatt
en omorganisering der en har vært mer opptatt av å nå tall­
målene enn av å se hva totalresultatet ville bli -- dette til
stor frustrasjon for både sivile og militære ansatte.
Militært utstyr har heller ikke blitt skiftet ut med da­
gens, og store deler er utstyr som bærer preg av mange års
bruk, bl.a. har man f.eks. samme M109G stridsvogn som
jeg ble undervist på i 1976. Våre Herkules transportfly
står mer enn de flyr. Slik kan jeg ramse opp eksempel etter
eksempel.
Det er innkjøpt og bestilt nye fartøyer. Men nå sier fle­
re at nok penger til drift og vedlikehold ikke finnes. Det er
ikke rart at ansatte slutter eller vil bli omplassert.
I går kveld hadde USAs ambassadør, Benson K. Whit­
ney, en tale hvor han ønsket at Norge bidrog mer når det
gjelder det forsvarsmessige, og at vi økte våre rammer til
2 pst. av bruttonasjonalproduktet. I dag er Norge nr. 14 av
NATO­landene, målt i forhold til bruttonasjonalproduk­
tet. Dette tror jeg er overraskende tall for mange. Vi er
ikke best her, og altså langt fra målet.
Hvis vi ikke øker Forsvarets budsjetter betraktelig, tror
jeg Forsvaret står ved en skillevei. Hva skal vi beholde og
bygge videre på?
Forsvarssjef Diesen har fått mye kritikk for sin tale i
Oslo Militære Samfund for noen uker siden. Men Frem­
skrittspartiet er glad for denne talen.
Vi politikere må snart bestemme oss for om vi skal ha
et forsvar, hvor stort det skal være, og av hvilken type. Det
som har skjedd de siste 10--15 årene, med en økning kun
tilsvarende den alminnelige prisveksten, er for dårlig.
Norge har store ressurser og et stort område å overvåke
både til lands og til havs. Vi skal også bidra internasjonalt,
og da trenger Forsvaret mer midler. Toppmøtet nå i Riga
sier mye om dette. Foreløpig ser det ut som om kun Frem­
skrittspartiet er det partiet som økonomisk ivaretar også
disse interesser.
Gunnar Gundersen (H) [22:16:50]: Jeg har lest mange
honnørord og sett fagre målsettinger -- om den generelle
forskningsinnsatsen, om samarbeid mellom offentlig og
privat sektor, om likebehandling av institusjoner og om
brukerstyrt forskning som skal skape verdier gjennom å
bli styrt av næringslivet inn mot de områder der potensia­

2006
708 Em. 28. nov. -- Finansdebatt
let for verdiskaping er størst -- i de bakenforliggende do­
kumenter for dagens debatt. Det mangler ikke på visjone­
ne. Men så kommer vi til praksis. «Det vi vil få til, får vi
til,» sa kunnskapsministeren i fjor. Vel, på den generelle
forskningsfronten må vi bare konstatere at det ikke var
mye han ville.
Men praksis svikter også på andre sider av dette enn på
rene bevilgninger. Regjeringen avslører med sine kutt i
SkatteFUNN­ordningen at de ikke skjønner det offentli­
ges rolle som en premissleverandør for en aktiv satsing fra
næringslivet. I sin konsekvens betyr dette at man har gitt
opp den nasjonale målsettingen på forskningsfronten.
Gaveprofessorat fra næringslivet til universiteter og
høyskoler er en del av dette bildet. Gaveprofessorat sti­
mulerer til utveksling av ideer, erfaringer og interesser
mellom aktørene ved å bygge nettverk og kontakt. Regje­
ringspartiene avviser en likebehandling av private og of­
fentlige universiteter og høyskoler når det gjelder gave­
professorater. Begrunnelsen er manglende statlig med­
virkning i styret av private institusjoner og avgrensnings­
problematikk. Og jeg som trodde at vi hadde NOKUT til
slikt! Det er rimelig klart hvilke institusjoner i Norge som
har akkreditering fra NOKUT, og hvilke krav de da må til­
fredsstille. I sin konsekvens er avvisningen en mistillit til
NOKUT som akkrediteringsorgan. Nei, dette framstår
nok som en leting etter en unnskyldning for å unngå like­
behandling og for å unngå at gaveprofessorat blir et mer
effektivt virkemiddel inn mot hele sektoren.
Norge har en ambisiøs målsetting for forskning
-- 3 pst. av BNP, og 2 pst. skal komme fra næringslivet.
Tror de rød­grønne at dette skal komme av seg selv, at det
skal komme som et resultat av en advarende og forma­
nende pekefinger? Nei, dette kan ikke komme uten at sta­
ten systematisk søker incentiver og ordninger som aktivt
stimulerer både store og små bedrifter i hele landet til fo­
kus mot innovasjon og ny forskningsbasert verdiskaping.
Internasjonalt, bl.a. i EU, går man nettopp sterkt i den ret­
ningen.
Alle honnørordene i dokumentene til tross, avvisnin­
gen av Dokument nr. 8 om gaveprofessorat avdekker en
holdning som vil bli et hinder for mer forskningsbasert
verdiskaping i Norge. Vi er inne i et hvileskjær som vil
sette spor, dessverre.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [22:19:52]: Jeg vil bruke
litt tid på Dokument nr. 8:96 om å ivareta norske borgeres
interesser i utlandet. Saken tar opp problemstillinger
rundt skole, helse, omsorg, skatt og trygd.
Stadig flere nordmenn velger å flytte utenlands, noen
for kortere perioder hvert år, noen for et år eller to, mens
andre igjen flytter utenlands permanent. Grunnene til ut­
flytting er flere. For mange handler det om helse, mens
andre igjen flytter i forbindelse med arbeid.
Fremskrittspartiet har fått utallige henvendelser fra
fortvilede nordmenn i utlandet. Spesielt mottar vi henven­
delser fra alvorlig syke eller sterkt funksjonshemmede
som mister rettigheter ved utflytting. De er frustrert over
at deres valg består av enten et liv i varmere strøk med
bedret helse, men ingen rettigheter, eller flere rettigheter
og en helse som fratar dem muligheten til å bruke disse
rettighetene.
Disse og andre utflyttere har én ting felles. De sliter
med å finne ut av regelverket. De mener at det regelverket
som finnes, er vanskelig å forstå. De får ulike svar når de
henvender seg til de offentlige kontorene, og flere av re­
gelverkene oppleves svært urimelige.
Jeg konstaterer at Venstre, Høyre og Kristelig Folke­
parti uttaler at de ser at det kan være behov for mer infor­
masjon på ulike områder, og at de vil komme tilbake til
dette i relevante sammenhenger.
Bortsett fra denne merknaden står alle partiene, unntatt
Fremskrittspartiet, samlet om at de problemstillinger som
Fremskrittspartiet har framsatt, ikke anses som noe pro­
blem.
I takt med økt flytting til utlandet øker antall barn som
trenger et skoletilbud. Fremskrittspartiet mener det er
nødvendig å avklare det norske ansvaret for å gi norske
barn i utlandet et tilbud som gir en forsvarlig skolegang.
Ifølge flertallsmerknadene vil Regjeringen komme tilba­
ke til dette våren 2007, da den vil fremme forslag om om­
fattende endringer i friskoleloven.
Når det gjelder de nye skattereglene som ble innført for
inntektsåret 2004, uttaler finansministeren i sitt brev av
29. september 2006:
«Så langt foreligger det ingen særskilte tilbakemel­
dinger fra verken skattytere eller ligningsmyndigheter
om at de nye reglene ikke fungerer i praksis.»
Videre sier finansministeren i samme brev:
« (...) har personer som ønsker å emigrere fått klare
og entydige regler å forholde seg til.»
Det sies også:
«Det er heller ikke spesielt problematisk at mange
utflyttede nordmenn en tid blir skattepliktige (...) både
i Norge og i tilflyttingsstaten.»
Jeg stiller meg undrende til disse utsagnene. De hen­
vendelser vi i Fremskrittspartiet mottar, viser klart det
motsatte. Disse menneskene sier også at de har klaget på
regelverket og systemet til de andre politiske partiene og
til likningsmyndighetene. Og ærlig talt, selvfølgelig opp­
fattes det som et stort problem for den enkelte at han må
betale skatt av sine inntekter to ganger. Jeg konstaterer at
Regjeringen har en ute av syne, ute av sinn­holdning over­
for en rekke svært viktige problemstillinger som flere tu­
sen nordmenn opplever.
Arne Sortevik (FrP) [22:23:27]: Tidligere i dag har
vi hørt skrekkhistorier fra finanskomiteens leder, fra Ar­
beiderpartiet, om hvor ille det vil gå folk flest dersom
Fremskrittspartiets budsjett blir vedtatt. Det er selvsagt
ikke riktig. Det blir heller ikke riktig når Arbeiderpartiets
representanter gjentar uriktige påstander, med eller uten
sentralbanksjefen som kilde. Det som er riktig, er at i da­
gens Norge finner vi flere fundamentale og uakseptable
feil og mangler i velferdssystemet, feil og mangler som
denne regjering ikke vil rette opp.
Denne regjeringen mener åpenbart at det blir inflasjon
og høyere renter av å behandle syke mennesker. Det me­
ner ikke Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet mener det

Em. 28. nov. -- Finansdebatt 709
2006
er solidarisk viktig, økonomisk forsvarlig og økonomisk
lønnsomt å utnytte den kapasiteten som faktisk finnes i
våre statlige sykehus, og gjøre det i samarbeid med priva­
te sykehus og klinikker, slik at pasienter som trenger sy­
kehusbehandling, faktisk får det på en verdig måte.
Selvsagt blir det ikke inflasjon om dagens bemanning
på sykehusene brukes til full drift på avdelingene, og i full
uke. Det gir flere pasienter behandlet i stedet for færre,
kortere ventetid i stedet for lengre ventetid og et behand­
lingstilbud til flere viktige pasientgrupper, ikke til færre.
Denne regjeringen mener åpenbart at det blir inflasjon
og høyere rente av å bygge bedre veier. Det mener ikke
Fremskrittspartiet. Veibygging er en investering. Veier va­
rer i 50 år. Anleggsentreprenørene har ledig kapasitet. Det
er gjentatt og gjentatt -- senest i forrige uke. Hos Regjerin­
gen blir budskapet åpenbart mottatt med lukkede ører. Der
lar man seg ikke forstyrre av fakta.
Investering i bedre stam­ og riksveier gir ikke infla­
sjon. Vi har ledig byggekapasitet innenlands, og vi kan,
slik Fremskrittspartiet foreslår, også bruke utenlandske
entreprenører betalt via et utenlandsbudsjett til å bygge
bedre veier i Norge. Vi er ikke alene om å mene at det er
mulig. Mange ordførere fra både Arbeiderpartiet og
Senterpartiet er inderlig enige med Fremskrittspartiet om
dette. Bedre veier gir bedre effektivitet og høy samfunns­
økonomisk avkastning, reduserte utslipp, reduserte ulyk­
ker og reduserte transportkostnader. Det er ikke nok å
skryte av at Nasjonal transportplan er oppfylt, når den
faktisk heller ikke er det. Vedlikeholdsetterslepet på riks­
veiene er 15 milliarder kr. Vi trenger 230 milliarder kr for
å bygge et godt stamveinett.
Disse oppgavene må også løses. Norge har råd -- synd
at Regjeringen sier et usolidarisk nei til dette, uforståelig
at Regjeringen kan begrunne sitt nei med at mer penger til
pasientbehandling og mer penger til veibygging vil øde­
legge norsk økonomi.
Jan Sahl (KrF) [22:26:46]: Å møte utfordringer og
muligheter i nordområdene er Norges viktigste strategis­
ke satsing i årene som kommer, skriver regjeringspartiene
i Soria Moria­erklæringen. Det kunne ikke vært sagt bed­
re, selv ikke av Kristelig Folkeparti. Men den budsjettmes­
sige oppfølgingen er sørgelig svak, ja så svak at selv Regje­
ringens stortingsrepresentanter på Nord­Norge­benken inn­
rømmer at dette ikke er godt nok. Etter at budsjettkapitlene
er saumfart, har man skrapt sammen 274 mill. kr som kan
relateres til nordområdesatsing. Dersom dette er det nivået
de rød­grønne legger seg på, må man trygt kunne si at de får
rett som fryktet at det på nytt blir bare ord og atter ord.
NRK Troms fikk tak i en foreløpig rapport av Regje­
ringens helhetlige nordområdestrategi, som skal presente­
res i Tromsø 1. desember. Jeg ble ikke mer optimistisk på
nordområdenes vegne av å lese de 38 sidene med svært
mye gjentakelse av ting som tidligere er skrevet. Her skri­
ver Regjeringen at de har innledet en langsiktig, styrket
satsing ved å øke bevilgningene til nordområderelaterte
tiltak med 274 mill. kr. En langsiktig, styrket satsing må
etter Kristelig Folkepartis syn være noe mer enn det som
man normalt forventer å finne i de årlige budsjettene. I så
måte er det knyttet stor forventning til den endelige fram­
leggelsen av nordområdestrategien i Tromsø 1. desember.
Jeg forutsetter at Regjeringen der knytter økonomi til
de mange gode tiltak som er opplistet under overskriften:
Den nye arbeidsdagen begynner. Den nye arbeidsdagen
må inneholde en tydelig satsing på fiskeri og havbruk. Vi
har nå levd et helt år med en fiskeripolitikk på vent, og i
det siste har vi sett at selv fiskerne i Finnmark, som spe­
sielt skulle nyte godt av den nye regjeringens snuopera­
sjon, har mistet tålmodigheten, og ber om mer av den for­
rige regjeringens fiskeriregime.
Styrking av universitet og høyskoler samt økt forsk­
ningsaktivitet må også ligge inne. Her kommer vi ikke
utenom Universitetet i Tromsø og de øvrige høyskolene i
landsdelen. Det minner ikke om mye nordområdesatsing
når en kutter i bevilgningene til disse viktige institusjone­
ne i Nord­Norge. På mandag var det universitetskonferan­
se i Bodø, og i Kristelig Folkeparti forventer vi at Bodø
får sitt universitet når oppgraderingen er gjennomført.
Jeg tror også at det kan være bra med en helhetlig til­
nærming til forskning. Det ville vært spennende å få ut­
viklet et helhetlig nordområdeprogram som tar hensyn til
at olje og gass bare er en del av en helhetlig nordområde­
strategi. Her må både arktisk landbruk, turisme, infra­
struktur og Forsvarets plass i landsdelen være prioritert.
Poenget i denne sammenheng er at Norge vil ha liten
troverdighet når det gjelder å fremme mulighetene i nord,
dersom vi ikke også viser tydelig vilje til selv å satse na­
sjonalt. Først da kan vi gå ut og få partnere med oss i ut­
viklingen av nordområdene.
Ingrid Heggø (A) [22:30:01]: I Soria Moria­erklæ­
ringa la Regjeringa rammene for ei aktiv, heilskapleg kri­
minalitetsnedkjemping. Målet er å førebyggja betre, opp­
klara meir, reagera raskare og rehabilitera betre. Vi føre­
byggjer bl.a. ved politiråd. Vi førebyggjer betre ved at
kommunane har fått eit historisk lyft, der vi har gitt rom
for å styrkja skulen, styrkja barnevernet og opna opp igjen
stengde ungdomsklubbar. Vi legg til rette for å oppklara
meir ved å utvida bruken av DNA­analysar og ved å ut­
danna fleire politifolk. Vi skal dømma smartare, bruka
meir samfunnsteneste og bruka andre alternative straffe­
former, som t.d. narkotikaprogram og promilleprogram.
Vi har ikkje berre innført ei kursendring i justispolitik­
ken og i den førebyggjande politikken. Vi har òg skapt eit
temposkifte.
Dei siste åra har det vore ein uhaldbar situasjon, ein
vond sirkel der dømde vert gåande i årevis og venta på å
koma inn til soning. Dei får ikkje jobb. Dei får ikkje bu­
stad. Dei får ikkje sjansen til å gjera opp for seg og koma
vidare i livet. Soningskøen gjer også noko med rettsopp­
fatninga til folk, særleg dersom den dømde gjer nye kri­
minelle handlingar medan han ventar på å koma inn til so­
ning. I fjor lova justisministeren 100 nye soningsplassar.
Det løftet braut han. Vi har levert 250! Soningskøen er på
veg ned, men målet er at soningskøane skal bort.
Regjeringa si samla satsing på kriminalomsorga mang­
lar sidestykke i Noreg. Skuletilbodet er utvida med ein
auke på nesten 50 pst. Bibliotektenesta er styrkt, og ikkje

2006
710 Em. 28. nov. -- Finansdebatt
minst er helsetilboda og rusbehandlinga styrkt. 80 pst. av
auken i justissektoren går til kriminalomsorga. I tillegg
jobbar Regjeringa med ein tilbakeføringsgaranti for at det
skal verta slutt på at ein av to er attende i fengsel i løpet
av fem år.
Reduksjon i soningskø og heilskapleg satsing på føre­
bygging og rehabilitering fører også til at vi får auka po­
litikraft. Her har vi også auka innsatsen, særleg mot
gjengkriminalitet og økonomisk kriminalitet. Regjeringa
har også sett søkjelyset på vald i nære relasjonar. Å opp­
leva den private og normalt trygge sfæren som farleg, er
ei stor påkjenning. Slikt kan ikkje samfunnet akseptera.
Gjennom å få ned soningskøane, hindra at kriminelle
gjer nye lovbrot medan dei ventar på å få sona, gjennom
betre rehabilitering i fengsla, rusbehandling og satsing på
politiet reduserer vi valden og kriminaliteten i samfunnet.
Gjennom å endra lovverket og gi domstolane betre føre­
setnader for å sikra ofra si stilling ser vi no ei klår kurs­
endring og eit temposkifte i justispolitikken. Vi er på veg
mot eit tryggare samfunn.
Janne Sjelmo Nordås (Sp) [22:33:17]: Å møte ut­
fordringer og muligheter i nordområdene er «Norges vik­
tigste strategiske satsingsområde i årene som kommer».
Dette er igjen et sitat fra Soria Moria­erklæringen.
Senterpartiet mener en helhetlig strategi er viktig i glo­
baliseringens tidsalder, hvor nasjonale og internasjonale
utviklingstrekk virker sammen og visker ut noe av det tra­
disjonelle skillet mellom innenriks­ og utenrikspolitikk.
Nordområdepolitikken må derfor være en langsiktig og
helhetlig politikk som skaper bærekraftig vekst og utvik­
ling i området.
Norge har mye å forsvare i nord. Derfor er økt tilstede­
værelse svært viktig, noe Regjeringen også legger opp til.
Senterpartiet vil advare mot en for ensidig fokusering
på petroleum i nord. Ja, vi skal ha geologisk kartlegging.
Ja, vi skal ha en aktiv tildelingspolitikk, og ja, vi skal helt
klart sikre ringvirkninger i nord, men vi skal også legge
forholdene til rette, slik at lokalsamfunnene i nord ikke
forvitrer, spille på de næringer vi har, skape nye arbeids­
plasser gjennom bedre økonomi i kommunene, gi gode
helse­ og skoletilbud, og gjennom massiv satsing på infra­
struktur redusere innbyggernes og næringslivets av­
standsulemper.
Senterpartiet ser et spesielt behov for en styrking av
forsknings­ og utviklingsmiljøet i nord. Gjennom forsk­
ning for nord, av miljøet i nord, kan vi sikre kompetanse­
oppbygging, som vil være en sterk faktor for å lykkes i
den strategiske satsingen.
Jeg vil også peke på behovet for en ansvarlig fiskeripo­
litikk, og at en rekke tiltak for bekjempelse av ulovlig fis­
ke må komme på plass. Videre må vi ha en reiselivspoli­
tikk der de gode opplevelsene står i sentrum, bl.a. gjen­
nom satsing på arktisk mat, kulturelt mangfold og flotte
naturopplevelser.
Forbedret infrastruktur er nødvendig, nord--sør­ og
øst--vestforbindelser må få et kraftig løft, både når det
gjelder bredbånd, jernbane, vei, havner og flyforbindel­
ser. Regjeringen har startet dette løftet, og det er med til­
fredshet Senterpartiet kan se at rammene i Nasjonal trans­
portplan for første gang oppfylles.
I dette budsjettet ser vi begynnelsen på Regjeringens
strategiske satsing. Det er bra! Men Senterpartiet er utål­
modig på nordområdenes vegne, for det er enorme behov.
Samtidig er det behov for en langsiktig politikk, hvis vi
skal lykkes i å gjøre nordområdene til Norges viktigste
strategiske satsingsområde i årene som kommer -- og det
skal vi lykkes med.
Steinar Gullvåg (A) [22:36:19]: Forleden var jeg til
stede på et møte i Tromsø, der fiskebåtredere klynget seg
til Fremskrittspartiets fiskeripolitikk. Det er jo ikke det
minste rart. Fiskebåtrederne har blikket stivt festet på
egne lommebøker og sier rett ut at de ikke føler noe ansvar
for liv og bosetting i de mange fiskeriavhengige samfun­
nene langs kysten vår. De er imot distriktskvoter, fordi de
tror at de kan komme til å tape noe på det selv. De er imot
leveringsplikt, fordi de tror at det kan redusere egen for­
tjeneste. De kjemper for fri omsetning av fiskekvoter, for
det er til fordel for de mest kapitalsterke utøverne i nærin­
gen, nemlig dem selv. Fiskebåtrederne er seg selv mer enn
nok! Er det rart at de tiltrekkes av et parti som nettopp ap­
pellerer til grådigheten, og som gladelig ofrer våre mange
små og fiskeriavhengige samfunn for markedet? Frem­
skrittspartiets fiskeripolitikk er jo svaret på fiskebåtreder­
nes holdninger og meninger. Fremskrittspartiet synes li­
beraliseringen av fiskeripolitikken går for sent. De vil
fjerne de distriktspolitiske virkemidlene, og de vil ha fri
etableringsrett i havbruksnæringen. Gjett hvem som vil ha
størst fordel av det?
I en tankevekkende kronikk refererer redaktør Ivan
Kristoffersen til at Island gjorde sine fiskeripolitiske valg
på 1980­tallet, da Islands egne fiskeressurser var i klar til­
bakegang. Fiskekvoter ble kjøpt av 100 familier, som sei­
nere ble rikere enn noensinne. Resultatet var at kapitalen
flyttet fra kysten og over i bank­ og finansvesenet og in­
dustrien. I 2005 var 50 pst. av Islands totale kvoter i hen­
dene på ti store fiskeriselskap. Dette er et fiskeripolitisk
bokholderi betalt med en rekke små lokalsamfunn som
har mistet inntjeningen fra fiskerinæringen, skriver Ivan
Kristoffersen. Han kunne gjerne lagt til at dette er speil­
bildet av Fremskrittspartiets fiskeripolitikk. Det vil knapt
overraske noen at Fremskrittspartiet kutter fiskeribudsjet­
tet på en sånn måte at det svekker vårt fiskeripolitiske
samarbeid med Russland og reduserer Fiskeridirektora­
tets mulighet til å drive kontroll med ulovlig, urapportert
og uregistrert fiske.
Motstykket til dette er en politikk som slår ring om våre
mange fiskeriavhengige samfunn, som sørger for et lønn­
somt og bærekraftig fiske og en lønnsom sjømatindustri
som har god, og, ikke minst, forutsigbar råvaretilgang.
Motstykket til kortsiktig profitt for noen er langsiktig og
miljømessig forsvarlig verdiskaping og en god fordeling
av fiskeressursene der fellesskapets eierskap til fisken i ha­
vet er sikret. Motstykket til ytterligere liberalisering og av­
regulering er samfunnsmessig styring og kontroll.
Sist fiskeribefolkningen gjorde valget mellom sam­
funnsmessig styring og marked, var i 2005.

Em. 28. nov. -- Finansdebatt 711
2006
Åge Starheim (FrP) [22:39:44]: I dag har represen­
tantane frå regjeringspartia framstilt neste års budsjett
som eit stort glansbilete. Eit glansbilete har også ei baksi­
de, og ho ønskjer eg å avdekkje ein liten flik av her og no.
Den fulle sanninga vil gå opp for folk etter kvart utover i
2007.
Den vesle fliken eg ønskjer å ta no, synleggjer regje­
ringspartia si satsing på helse.
I Sogn og Fjordane må fødeavdelinga i Lærdal og på
Nordfjordeid stengje i jula, i dei store høgtidene og kan­
skje i sommarferien neste år. Grunngjevinga for styret i
Helse Førde er at dei er pålagde å spare pengar på grunn
av at Regjeringa ikkje vil gje nok pengar til fullverdig
drift av sjukehusa. Sanninga er at sannsynlegvis sparer ik­
kje Helse Førde ei einaste krone på dette sparetiltaket
-- tvert imot.
Det som kan verte resultatet av denne stenginga, er at
ho forverrar fødselsstatistikken for desse sjukehusa, som
i neste omgang kan verte brukt imot dei, med det formål
å leggje ned fødeavdelingane. Dermed er driftsgrunnlaget
fullstendig borte.
I Framstegspartiets alternative budsjettframlegg ligg
m.a. sanering av den tyngjande gjelda til helseføretaka,
som ville ha resultert i at dei fødande i Sogn og Fjordane
kunne gå ei trygg julehelg i møte. Når regjeringspartia ik­
kje vil slette denne gjelda, kan ikkje det vere på grunn av
inflasjonsfaren. Gjeld til føretak som f.eks. Gardermoba­
na har staten sletta tidlegare, utan at dette har resultert i in­
flasjon.
Når Regjeringa i statsbudsjettet for 2007 ikkje vil slette
gjelda til helseføretaka, trekkjer eg den konklusjonen at
helseministeren og Regjeringa brukar manglande løyvin­
gar til sletting av denne gjelda som eit verktøy til å sentra­
lisere viktige sjukehusfunksjonar.
Det glødande engasjementet og vallovnadene som re­
gjeringspartia generelt og Senterpartiet spesielt la for da­
gen i valkampen før siste stortingsval, har eg på ingen
måte sett igjen i dei framlagde budsjetta frå Regjeringa.
Hadde eg hatt nok tid i denne debatten, kunne eg ha
stått her og teke for meg felt for felt og vist den same fal­
ma baksida av glansbiletet av Regjeringa sitt budsjett­
framlegg.
Men når vi kjem til budsjettinnstillinga frå kommunal­
og forvaltningskomiteen, får eg på ny høve til å ta for meg
fleire sider av denne saka. Då ønskjer eg å avdekkje bak­
sida av glansbiletet Regjeringa har forsøkt å teikne av sat­
singa på Kommune­Noreg.
Arild Stokkan­Grande (A) [22:42:31]: Vi husker alle
sammen opptøyene i Frankrike for en tid tilbake. Hvis vi
hadde ønsket å skape en sånn situasjon her i Norge, hvor­
dan skulle vi da ha gått fram? For å finne svaret på det, må
vi finne bakgrunnen for denne situasjonen. Mange av
opprørerne hadde falt ut av skolesystemet. De manglet
jobb. De var overlatt til å klare seg selv ute i forstedene.
Raseri over egen ulykke og det faktum at myndighetene
verken så dem eller brydde seg særlig om dem, fikk det til
slutt til å koke over for mange. Frankrike førte en politikk
for ulykke. Dette måtte også franske myndigheter til slutt
innse, og nå skal de gjennomføre en satsing på skole, sti­
pender, bedre boliger og jobbtrening.
Vi kjenner altså nå oppskriften på konflikt. Dermed
kan det være lettere å finne en annen vei. Jeg tror det er tre
hovedgrep vi må fokusere på for å skape et godt samfunn
hvor alle er med.
Det første er en god offentlig skole hvor alle går
sammen, hvor barn kan trene seg på å leve i en sammen­
satt verden sammen med andre. En god fellesskole er en
forutsetning for at vi kan opparbeide oss en kulturell for­
ståelse, noe som vil være svært viktig i framtidssamfun­
net.
Det andre er en sosial boligpolitikk. Hvis vi ser på inn­
byggersammensetningen i Oslo, ser vi at andelen minori­
tetsspråklige øker omvendt proporsjonalt med boligprise­
ne. Alle som mener at dette er en uheldig utvikling, må se
i øynene at vi trenger en sosial boligpolitikk i dette landet.
Det har vært en mangelvare i Oslo som høyresiden, som
jo har styrt byen i en årrekke, må bære hovedansvaret for.
Det tredje er at vi må ha en politikk som sikrer folk et
arbeid å gå til, og her følger Regjeringen så til de grader
opp. Man skulle tro at alle ville lære av franskmennenes
feil -- men den gang ei! Fremskrittspartiet vil gjenta feile­
ne. De tar penger fra asylmottakene, noe som vil kunne
bidra til at vi får flere med ulovlig opphold i landet. De tar
penger fra bosettingstiltak, noe som vil føre til flere sosi­
alhjelpsmottakere. De tar penger fra norskopplæring -- det
er jo ubegripelig. Og de tar penger fra alle frivillige orga­
nisasjoner som driver med viktig arbeid overfor vanske­
ligstilt ungdom med innvandrerbakgrunn. Dette vil føre til
større forskjeller, høyere konfliktnivå og dypere kløfter i
vårt samfunn. Dette er en politikk for ulykke.
Arbeiderpartiet vil ha et annet samfunn. Vi vil at alle
skal ha like muligheter til selv å skape sin egen framtid.
Vi vil bidra til dette fra samfunnets side. Vi vil ha et sam­
funn preget av toleranse, respekt og medmenneskelighet.
Mens noen bare fokuserer på plikter og andre bare foku­
serer på rettigheter, har vi vårt budskap til alle som vil leve
i dette landet: Gjør din plikt, krev din rett.
Johannes Rindal (Sp) [22:45:57]: For en kunnskaps­
nasjon som Norge er det avgjørende å satse på læring også
utenom det ordinære utdanningsløpet. Jeg ønsker derfor å
bruke mine 3 minutter til å prate om den gledelige satsin­
ga som Regjeringa har lagt opp til når det gjelder voksen­
opplæring og livslang læring.
OECD har kåret Norge til verdensmester i livslang læ­
ring. Det er gledelig, men det stiller krav til oss som land
dersom vi ønsker å inneha denne posisjonen også om 15
år. Dette er langsiktig arbeid, der det må jobbes målrettet
og systematisk.
Det er i budsjettet satt av over 140 mill. kr til å delta i
EUs handlingsprogram for livslang læring, LLP. Her er
fokuset på kvalitet i utdanninga sentralt. Tilslutning til
LLP vil stimulere til faglig utvikling og internasjonalise­
ring. Gjennom utvekslingsprogrammene Comenius, Eras­
mus og Leonardo da Vinci får norske elever og studenter
mulighet til å ta deler av utdannelsen utenlands, med økt
kompetanse i språk og kultur som resultat. Begge deler er

2006
712 Em. 28. nov. -- Finansdebatt
viktig når norsk arbeidskraft skal være kvalifisert for et
stadig mer internasjonalt rettet arbeidsliv. Senterpartiet
ser derfor positivt på Regjeringas forslag om å delta i LLP,
og ser fram til debatten om dette når proposisjonen legges
fram for Stortinget.
Å være best på livslang læring betyr at en lykkes i å
bygge kunnskap både i og utenfor klasserommet. Som
stortingspolitikere har vi vel alle vært med i en studiering
eller to. Det å samles over en kaffekopp og et studiehefte
var noe rundt 15 pst. av Norges befolkning gjorde i 2005,
og det til tross for Bondevik II­regjeringas drastiske kutt i
voksenopplæringa.
Mye av denne voksenopplæringa finner sted gjennom
studieforbundene, som er sammenslutninger av godkjente
medlemsorganisasjoner. Studieforbundene står for et lav­
terskeltilbud som bidrar til å ufarliggjøre læring, bl.a. ved
å gi alternative tilbud til voksne som har stått utenfor ar­
beidslivet i lengre perioder.
Fordelen med studieforbundene er at de har en fleksi­
bel og ubyråkratisk oppbygging. De tar raskt hensyn til
endringer i behovet for kompetanse og kunnskap og inn­
retter kursene på en slik måte at læringsutbyttet til enhver
tid er relevant for det behovet som fins i samfunnet.
Kurs gjennom studieforbundene har også en egenverdi
utover det å gi økt kunnskap. Kursene er en unik mulighet
for deltakerne til å danne nettverk med andre mennesker i
samme situasjon. Dette kan motivere til økt innsats og ut­
vikling for den enkelte og gi sjøltillit og en følelse av
mestring.
Det er på sin plass å gi honnør til Regjeringa for øknin­
ga på 58 mill. kr til voksenopplæring, og det er gledelig å
konstatere at livslang læring med dette budsjettet har fått
det fokuset det fortjener, og som er nødvendig for at
Norge om 15 år fremdeles skal kunne kalle seg verdens­
mester på dette området.
Jorodd Asphjell (A) [22:49:11]: Vi har nå snart lagt
bak oss en lang debatt og en lang dag med ordkrig om nes­
te års statsbudsjett. De aller fleste innleggene vi har hørt
fra opposisjonen, har dreid seg om hvor elendig dette bud­
sjettet er, og ikke minst om hvor fælt vi har det i dette lan­
det.
Denne elendighetsbeskrivelsen har vært en ørkesløs
vandring mot dommedag, hvor en skulle tro at det var sto­
re folkevandringer på gang for å berge både liv og helse.
Soria Moria blir av enkelte beskrevet som et eventyr. Ja,
det denne regjeringen har gjort, er nesten som et eventyr.
Aldri før har kommunene fått større overføringer enn nå,
og aldri før har en regjering fått flere klapp på skuldra fra
ordførere fra borgerlige partier rundt omkring i hele lan­
det. Økte frie inntekter på hele 9,4 milliarder kr siden høs­
ten 2005 har gitt kommunesektoren det løftet som den for­
rige regjeringen ikke maktet og evnet -- frie inntekter som
kan brukes på våre barn, inntekter som kan brukes på våre
ungdommer, inntekter som kan brukes på våre eldre, og
inntekter som kan brukes til å utvikle gode lokalsamfunn.
I flere år på rad har Norge vært kåret av FN som ver­
dens beste land å bo i. På tross av dette viste en undersø­
kelse nylig at vi ikke er særlig fornøyde. Det var som den
karikaturtegningen som en av landets hovedstadsaviser
viste, av den kraftige nordmannen som lå på ryggen og
var god og mett: Nå er jeg så mett at jeg er skikkelig irri­
tert.
Det er stor forskjell på å fremme forslag i opposisjon
og i posisjon. Jeg ser at Høyre nå har sendt ut en presse­
melding om hvor fortreffelig deres forslag til budsjett er.
Nå i opposisjon har Høyre og de øvrige borgerlige partie­
ne penger som de ikke hadde da de selv satt i regjering.
Aldri før har noen regjering satset så mye på helse som
denne regjeringen. Det første den gjorde, var å bevilge
600 mill. kr mer til pasientbehandling i 2006 og ytterlige­
re 390 mill. kr for 2007. Aldri før har det vært behandlet
flere pasienter ved norske sykehus, aldri før har det arbei­
det flere i norsk helsevesen, og aldri før har vi brukt mer
penger i norsk helsevesen. Denne regjeringen har også
kvittert ut den forrige regjeringens forslag til skjevforde­
ling -- ett år før den tiden de selv ønsket og selv foreslo.
Fra 2008 økes avskrivningene fra 60 pst. til 80 pst., noe
som gjør at en kan investere 1 milliard kr mer i norsk
helsevesen. Etterlengtede prosjekt innenfor sykehus kan
bli realisert tidligere enn den andre regjeringen foreslo.
Slik kan jeg fra område til område ramse opp gode sat­
singer for folk flest fra denne regjeringen.
Den elendighetsbeskrivelsen vi hører, har ikke rot i
virkeligheten. Gjennom Soria Moria ser vi at viktige vel­
ferdstilbud utvikles og gir folk trygghet -- trygghet for å
møte framtiden og trygghet for arbeid og inntekt.
Ola Borten Moe (Sp) [22:52:53]: Det er ingen tvil om
at den økonomiske situasjonen Norge befinner seg i, gir
oss et handlingsrom mange misunner oss. Det er noe vi
skal ha med oss som nasjon og som folk i et større per­
spektiv, og spesielt de av oss som har vært så heldige at
man har fått vært ute og reist det siste året i embets medfør
og sett hvilke utfordringer andre folk, andre land og andre
samfunn møter. Da kan det å overvære en budsjettdebatt i
Det norske storting med et halvt øre bli noe -- i hvert fall
av og til -- perspektivløst. Vi skal ha med oss det perspek­
tivet at det er mange som står foran enorme utfordringer
når det gjelder å trekke sine samfunn ut av dyp fattigdom
og komme seg framover. Selv om vi gjør mer i dette bud­
sjettet enn vi noen gang har gjort tidligere akkurat for å
hjelpe andre, har vi ennå en lang vei å gå, og jeg er heller
ikke i tvil om at vi kunne gjort alvorlig mye bedre.
Når det er sagt, vil jeg si at Regjeringen leverer det den
gikk til valg på, i dette budsjettet, og jeg synes man leverer
solid, og man leverer på områder der vi delvis ble latter­
liggjort under valgkampen i fjor. Man leverer på kommu­
neøkonomi i en grad som jeg tror få trodde var mulig bare
for et drøyt år siden. Vi leverer på samferdsel. Et og et
halvt år etter at transportplanen ble behandlet og Høyres
leder i samferdselskomiteen sa at dette aldri kom til å skje,
leverer man faktisk og er den første regjeringen som inn­
frir løftene som er gitt i Nasjonal transportplan. Man leve­
rer på kultur. Det er viktig. Ikke bare kommer dette det
spesialiserte kulturlivet til gode, men pengene blir distri­
buert over hele landet og kommer det brede, frie kulturli­
vet til gode rundt omkring i by og bygd.

Em. 28. nov. -- Finansdebatt 713
2006
Jeg synes også at næringspolitikken på sett og vis er
gjenreist på en del viktige områder gjennom dette stats­
budsjettet, ikke minst gjennom den spesifikke satsingen
som Regjeringen har fått på plass på skog, der man gjen­
nom skogfondsordningen nå legger aktivt til rette for en
økt avvirkning, en politikk som Stortinget tidligere har
ønsket, men som det ikke er noen regjering som har klart
å gjennomføre ennå.
Man har doblet satsingen på reiseliv. Det er en av de
viktigste næringene i Distrikts­Norge, en næring som er i
voldsom vekst. Man har fått på plass nettolønn på Hurtig­
ruta. Det er et viktig tiltak for å opprettholde en avgjøren­
de infrastruktur langs kysten. Og ikke minst har man tatt
tak i strukturproblematikken for fiskeriene, for derigjen­
nom å sørge for at verdiene blir der de skapes.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [22:56:07]:
Mange unge kvinner som har potensial og lyst til å starte
egen bedrift, vegrer seg fordi selvstendig næringsvirk­
somhet kan være vanskelig å kombinere med familieliv
og små barn. Dette er lett å skjønne. Det krever både mot,
innsats og vilje til risiko å starte for seg selv. Kvinner har
mye å tilføre næringslivet, som pr. i dag etter min mening
er vel maskulint. Derfor er det viktig at samfunnet tilret­
telegger slik at risikoen ved å være selvstendig nærings­
drivende blir mindre.
De rød­grønne partiene erkjenner at vi i Norge har
langt igjen før kvinner og menn reelt sett har like mulig­
heter. I Soria Moria­erklæringen står det uttrykkelig at
Regjeringen «vil føre en politikk som gir kvinner og
menn like muligheter og reell likestilling» -- fine ord, men
hva betyr så dette i konkrete politiske initiativ? Etter min
mening har Regjeringen gjort lite for å legge forholdene
til rette for kvinnelige gründere. Dette er skuffende.
Kristelig Folkepartis tidligere likestillingsminister
Laila Dåvøy sendte sommeren 2005 på høring flere for­
slag om likestilling mellom selvstendig næringsdrivende
og andre arbeidstakere ved svangerskap, fødsel og barne­
omsorg. Arbeidet var dermed kommet langt da Karita
Bekkemellem overtok statsrådsstolen. Likevel har Regje­
ringen ikke gjort noe med saken siden regjeringsskiftet i
fjor høst.
I Kristelig Folkepartis alternative forslag til statsbud­
sjett går vi inn for en likestilling allerede neste år av selv­
stendig næringsdrivendes rett til sykepenger under svan­
gerskap, svangeskapspenger, fødselspenger, adopsjons­
penger, omsorgspenger samt pleie­ og opplæringspenger.
Vi er utålmodige på de kvinnelige gründernes vegne.
Vi vil at deres rammebetingelser for deltakelse i nærings­
livet skal være så likestilte som mulig. I Kristelig Folke­
parti er vi overbevist om at en likestilling av rettighetene
ved svangerskap, fødsel og barneomsorg bl.a. vil bidra til
flere kvinnelige gründere, økt verdiskaping, økt likestil­
ling og flere arbeidsplasser. Vi tror at en slik likestilling
vil gjøre situasjonen for kvinnelige næringsdrivende lette­
re, og derfor beklager vi at regjeringspartiene i dag stem­
mer imot forslagene som kunne ha bidratt til dette.
Regjeringspartiene har ikke gitt noen konkrete svar på
hva de vil gjøre for at vi skal få flere kvinnelige gründere
i dette landet. Jeg undres på om det skyldes at de ennå
ikke har utmeislet en helhetlig næringspolitikk.
Torfinn Opheim (A) [22:59:11]: Budsjettet vårt er
gigantisk, nesten uforståelig stort for noen hver av oss.
Det inneholder enormt mye og dekker mange behov og
ønsker rundt om i hele landet. Det vi bestemmer her, leg­
ger forholdene til rette ikke minst i fylker og kommuner,
slik at de igjen kan produsere velferdsgoder for sine inn­
byggere. Dette er velstand for oss som bor her i landet, og
blir av de fleste av oss sett på som en selvfølge. Generelt
sett er vi utrolig heldige.
Jeg er fullstendig klar over at velstanden ikke er likt
fordelt i Norge, og vi må aldri glemme det. Vi må stadig
jobbe intenst for at de som ikke har det så bra i Norge, kan
få det bedre. Men hvis vi løfter blikket bort fra vår egen
navle, får vi fort øye på at vi sitter på den grønne grein, og
vi må innse at vi må dele på vår enorme velstand. Det
handler om nestekjærlighet. Hvis vi ser utover verden,
møter våre blikk mennesker som lider. Noen lider med
bakgrunn i konflikter og krig, andre lider med bakgrunn i
katastrofer, mens andre igjen lider som følge av tørke og
derav sult. Og sist, men ikke minst er det noen som lider
på grunn av en kombinasjon av alt dette. Bare i Afrika fin­
ner vi katastrofer og konflikter som bør ha vår oppmerk­
somhet, ikke minst i Darfur i Sudan. Her skriker hundre­
tusener av barn, kvinner og menn etter hjelp. Styresmak­
tene i Khartoum vil ikke ta imot hjelp fra FN, og mens
denne diskusjonen pågår, dør mennesker.
Jeg var tidligere i høst i New York, som delegat til FN.
På Manhattan, der FN­bygningen ligger, bor det 8 millio­
ner mennesker. I en slik sammenheng blir Norge et lite
land. Men når en møter representanter fra de forskjellige
programmene i FN, det være seg UNDP, UNFPA eller
UNICEF, for å nevne noen, ja da er Norge en kjempestor
nasjon, en nasjon som tydelig, konkret og med klare mål
bidrar i stort monn til utviklingsfond, barnefond, bekjem­
pelse av fattigdom og ikke minst for å nå tusenårsmålene.
Selv om vi er en miniputtstat, blir vi lyttet til, og når vi er
i møte med de forskjellige programmene, får vi bekreftet
at det nytter. I slutten av perioden min i FN kunne jeg for­
telle at Regjeringen ville foreslå overfor Stortinget å øke
budsjettet for bistand, noe som selvsagt ble svært godt
mottatt. Dette er i grunnen ikke så fantastisk. Heldigvis
har de fleste av oss en tradisjon for å tenke slik i Norge,
og det skulle bare mangle.
Tidligere i dag har mange fra denne talerstolen sagt at
vi er i en unik situasjon i dette landet. Inntektene til Pen­
sjonsfondet øker, og næringslivet går så bra at skatteinn­
tektene også øker. Hvis jeg da skulle stå her og forsvare et
kutt i vår bistand til de fattige i andre deler av verden, had­
de jeg hatt en vond smak i munnen. Heldigvis slipper jeg
det. Jeg er stolt av å representere Arbeiderpartiet, som
sammen med SV og Senterpartiet kan foreslå en historisk
satsing over bistandsbudsjettet.
Henning Skumsvoll (FrP) [23:02:21]: Stortinget har
bestemt hvilket forsvar Norge skal ha. Store omorganise­
ringer fra et mobiliseringsforsvar til et innsatsforsvar er

2006
714 Em. 28. nov. -- Finansdebatt
godt i gjenge. Imidlertid er det store skyer på den politiske
horisont hva angår vårt framtidige forsvar og derfor også
vår forsvarsevne. Dette skyldes i stor grad at politikernes
målsetting med Forsvaret ikke møtes av tilstrekkelig store
budsjetter.
Fremskrittspartiets alternative budsjett øker bevilgnin­
gene med 1,53 milliarder kr til 31,9 milliarder kr. Videre
foreslår Fremskrittspartiet å bruke 2 milliarder kr til uten­
landsinnkjøp av utstyr til Forsvaret.
Forsvarssjef Diesens foredrag i Oslo Militære Sam­
fund om Forsvarets utfordringer skapte store politiske
bølger blant de rød­grønne. Stor spalteplass ble viet for­
svarssjefens foredrag, og mangt et innlegg gikk ut på at
Stoltenberg burde fjerne forsvarssjefen.
Fremskrittspartiet gir forsvarssjefen full støtte for hans
foredrag om Forsvarets utfordringer. Dersom Forsvaret
ikke kan nå målsettingen som Stortinget tidligere har ved­
tatt, er det hans plikt å si fra. Unnlatelse av å rapportere
den virkelighet som råder i Forsvaret, ville være en tjenes­
teforsømmelse. Forsvarssjef Diesens foredrag var meget
berettiget.
Med dagens regjering er det lett å forstå det dilemmaet
som nå råder, med et SV som ikke ønsker å styrke Forsva­
ret, og Senterpartiet, som vil møte store protester fra sine
grasrotvelgere ved å legge ned 10--15 baser i det ganske
land. Uten styrking av forsvarsbudsjettet må forsvarssje­
fen få frihet til å legge ned de baser som han finner nød­
vendig i sin anstrengelse for et fullgodt innsatsforsvar, et
forsvar som kan møte NATOs behov både hjemme og i
deltakelse i internasjonale operasjoner.
Spørsmålene om Norge skal ha et luftforsvar og utstyre
dette med moderne jagerfly, skaper uenighet i Regjerin­
gen. Mens Arbeiderpartiet og Senterpartiet ønsker nye fly,
vil SV oppgradere de gamle F­16­flyene som ble bestilt
for 34 år siden. I 1972 bestilte Norge 72 F­16­fly uten at
vi hadde et oljefond på 2 000 milliarder kr å støtte oss på.
Statssekretær Barth Eide har opplyst at antall jagerfly Re­
gjeringen ønsker å kjøpe, kanskje blir bare 24, og ikke 48,
slik Forsvaret ønsker seg.
De to forsvarsstudiene som kommer i 2007, vil være
retningsgivende for det Forsvaret Stortinget skal vedta
målene for. Uten vesentlige økninger i framtidige bud­
sjetter kan det allerede nå fastslås at vi får et minimums­
forsvar i Norge. Fremskrittspartiet vil arbeide for at for­
svarsbudsjettet i de nærmeste år blir så stort at vi kan få et
troverdig forsvar hvor alle forsvarsgrener blir opprett­
holdt.
Ole­Anton Teigen (SV) [23:05:40]: Vi som bor ute i
distriktene og prøver å drive et aktivt og moderne næ­
ringsliv, kan igjen gå framtida litt lysere i møte. Vi har ei
regjering og et stortingsflertall som tar oss på alvor, og
som legger til rette for at vi kan utvikle våre arbeidsplas­
ser på en mye mer offensiv måte enn tidligere.
Regjeringa driver en aktiv distriktspolitikk. Dette fikk
vi klar beskjed om gjennom den framlagte distriktsmel­
dinga «Hjarte for heile landet», som ble lagt fram i juni.
Nå er det bare for oss på Stortinget å lage realpolitikk og
dermed sette den ut i livet. Jeg tror at dersom vi tar de rik­
tige politiske grepene, vil igjen de tusen blomster blom­
stre i Distrikts­Norge.
Finansminister Halvorsens statsbudsjett har en innret­
ning som viser at vi er på rett vei. Her er det satsing på
miljø, barn og unge, moderne og framtidsrettet kompetan­
se, forskning, samferdsel, næringsliv og kultur for alle, i
alle deler av Norge.
Fiskeripolitikken er i endring. Kystbefolkningen og
småskalafiskeri vil igjen bli satt i førersetet. Eiendomsret­
ten til fisken i havet tilhører kystbefolkningen og ikke fis­
keindustrien, hav­ og fabrikktrålerne eller Røkke & co.
Regjeringspartiene vil også utmeisle en ny og moderne
landbrukspolitikk, der det atter slås fast at vi skal ta hele
landet i bruk. Stortingspresident Thorbjørn Jagland har
gått i spissen for at det skal settes ned en landbrukspolitisk
kommisjon, som skal være en av flere premissleverandø­
rer for en ny landbrukspolitikk. SV har bl.a. nedsatt et
landbrukspolitisk utvalg. Det skal forfatte et landbrukspo­
litisk dokument som skal være en av flere premisser for
den videre debatt i partiet om den nye landbrukspolitik­
ken til den rød­grønne regjeringa.
Nordområdene og dets unike muligheter er satt på
dagsordenen. Utenriksminister Jonas Gahr Støre har for­
stått at dette er framtidas mulighetsområde, og her må vi
sette inn de store pengene til forskning, næringsutvikling
og kompetansebygging i alle ledd og til alle dem som
bor i nord, og driver verdiskaping i privat og offentlig
sektor.
Slik kunne jeg fortsette med punkt etter punkt som vi­
ser at vi har fått en rød­grønn regjering som er handlekraf­
tig, og som vil at det skal bo folk i hele landet. Men folk
skal ikke bare bo. De skal også kunne ha sin arbeidsplass
der de bor. Ut fra det er det nå lagt til rette for at vi kan
drive moderne, kunnskapsbaserte og framtidsrettede ar­
beidsplasser i hele landet. Samtidig styrker vi de allerede
etablerte arbeidsplassene med gode og forutsigbare ram­
mebetingelser.
Så kom ikke her og si at vi ikke handler i tråd med Soria
Moria­erklæringa, og ikke leverer de varene som vi har
sagt vi skal levere. Vi er godt i gang, men ennå har vi tre år
igjen av denne stortingsperioden. Fortsetter vi å levere va­
rene de neste årene, kan vi spørre høsten 2009: Er det noen
som vil bytte bort fru Halvorsen med en annen finansmi­
nister? La meg bare tippe, jeg trur svaret blir høyt og klart:
Vi vil ha fru Halvorsen -- ja, fru Halvorsen vil vi ha.
Bent Høie (H) [23:08:53]: Dette innlegget blir histo­
rien om brutte løfter.
Vi går tilbake til valgkampen 2005. Sosialistisk Ven­
streparti sliter på meningsmålingene, og mandatet for Ro­
galand er utsatt. 16. august kom partileder Kristin Halvor­
sen på besøk til Universitetet i Stavanger sammen med
partifelle Langeland. Rogalendingene skal få høre at de­
res nyvunne stolthet, Universitetet i Stavanger, med SV i
regjering ikke skal finansieres som en høyskole, men løf­
tes opp i elitedivisjonen. Alle vet at en slik uttalelse fra en
partileder vil bli lagt merke til. Stavanger Aftenblad gir en
smilende Kristin Halvorsen førstesiden dagen etterpå.
Hun har lovet 40 mill. kr.

Em. 28. nov. -- Finansdebatt 715
2006
Om dette reddet Langelands mandat, skal ikke sies,
men at det hadde betydning, er det ingen tvil om. Ingen­
ting skjer i budsjettet for 2006. Det hadde heller ingen
ventet. Men 13. juni i år kom den nye kunnskapsministe­
ren på besøk til Universitetet i Stavanger. Alle vet at Re­
gjeringen jobber med budsjettet for 2007, så han ble
konfrontert med uttalelsene til Halvorsen fra valgkam­
pen. Når skal Regjeringen levere? Svaret sjokkerer tilhø­
rerne.
Dagen etter kan Stavanger Aftenblad melde at kunn­
skapsministeren mener å vite at partilederen aldri har lo­
vet penger, men bare «ville være positivt innstilt». Det var
derimot ikke kunnskapsministeren. Han slo tvert imot fast
at det ikke skulle tas hensyn til at en høyskole er blitt et
universitet.
De som hadde vært til stede på møtet med Halvorsen,
trodde ikke det de hørte. Partifelle Langeland kunne ikke
la være å fortelle sannheten. Han sa til Stavanger Aften­
blad dagen etterpå:
«Det er ingen tvil om at Kristin lovet UiS 40 milli­
oner kroner mer.»
Denne uttalelsen førte til at finansministeren måtte
sende sin statssekretær ut for å presisere. Hun snur ikke,
men svinger litt:
«Hun vil følge opp saken og komme tilbake til den
i framtidige budsjetter.»
Håpet var igjen tent i Stavanger. Jeg fant imidlertid at
det kunne være fornuftig å få finansministerens nye sving
i form av et offentlig svar til Stortinget, og stilte spørsmål
til ministeren. Svaret kom 28. juni.
«Det er ikke korrekt, slik det implisitt framgår av
spørsmålet, at jeg ved besøket på Universitetet i Stav­
anger gav tallfestede løfter om bevilgninger til UiS.»
Igjen gjøres Universitetets ledelse, studenter, presse og
hennes egen stortingsrepresentant til personer som ikke
snakker sant.
Men håpet tennes i avslutningen i svaret:
«Regjeringens ambisjon er at bevilgningene til
forskning skal økes betydelig i årene fremover. (...) En
del av denne økningen vil komme også Universitetet i
Stavanger til gode. (...) Regjeringen vil presentere for­
slag til omfang og innretning av bevilgninger til forsk­
ning i 2007 i statsbudsjettet til høsten.»
Vi kjenner nå resultatet. Økningen er gjort til kutt. Kut­
tene har rammet Universitetet i Stavanger sterkere enn
andre universiteter. Dette var drømmen om Soria Moria
sett fra Rogaland.
Robert Eriksson (FrP) [23:12:09]: I dagens debatt
har vi hørt en rekke flotte festtaler fra de rød­grønne re­
presentantene. Vi har hørt dem si at dette er et budsjett
med en klar profil, der man sier nei til skattelette og ja til
en bedre velferd.
Vi opplever videre at de rød­grønne slår seg på brystet
og viser til økte overføringer til kommunene, og at dette
skal sikre velferd rundt omkring i det ganske land.
Men hva er realitetene i en rekke kommuner? Ingen økt
satsing på skoler. Bassenger som skulle fylles, står fortsatt
tomme, og sykehjemsplasser stenges og legges ned.
Vi hørte statsministeren si i valgkampen at det ville
ikke bli gitt en eneste krone i skattelette før vi hadde en
skinnende eldreomsorg. Men i dag er det, som Frem­
skrittspartiet har påpekt en rekke ganger, ingen garanti for
at de økte overføringene blir brukt til å styrke eldreomsor­
gen.
La meg ta et eksempel fra min egen hjemkommune,
Verdal, som er styrt av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Hvordan har de brukt de økte overføringene? For innevæ­
rende år har man lagt ned fire institusjonsplasser. I bud­
sjettet for 2007 foreslår det samme flertallet å legge ned
elleve institusjonsplasser og stenge en hel avdeling ved
sykehjemmet. Samtidig prioriterer man -- det samme fler­
tallet -- å bruke penger på å slette gjeld til ett av kommu­
nens to kulturhus, det kulturhuset som har økt omsetnin­
gen, og som har hatt en rekordstor omsetning de siste to
årene. Man bruker også mer penger på det andre kulturhu­
set. Det er prioriteringen i praksis fra de rød­grønne, både
i denne salen og ute i Kommune­Norge.
Når man blir syk i Trøndelag, trenger behandling og
må på sykehus, kommer man tilbake til ventekøen, en
ventekø som bare øker og øker. Ja, en kommer til en hel­
seregion som så til de grader er underfinansiert. Kan noen
fra de rød­grønne fortelle meg i klare ord: Hvorfor er det
slik at folk fra Midt­Norge som blir syke, er mindre verdt
enn andre folk som blir syke, og som kommer fra andre
plasser i landet?
Fremskrittspartiet fremmet forslag like før sommeren
om at man skulle rette opp hele underfinansieringen på
dette området. Visstnok skal det være et utvalg som er i
gang med et arbeid. Jeg håper at det utvalget kommer til­
bake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbud­
sjett, slik at man kan få gå gjennom denne situasjonen
grundig og ordentlig.
La meg avslutningsvis vise til at Regjeringen i dag har
snakket mye om at man skal bekjempe fattigdom. I den
forbindelse nevner ikke Regjeringen minstepensjonistene
med et eneste ord. Hvorfor synes Regjeringen det er helt
greitt at 246 000 minstepensjonister fortsatt skal ha en
inntekt som er langt under fattigdomsgrensen? Hvorfor
synes de ikke at det er viktig å bekjempe fattigdom blant
eldre? Hvorfor er det helt ok at 6 pst. av sosialhjelpsmot­
takerne er enslige minstepensjonister? Dessverre er det
kun Fremskrittspartiet som tar denne fattigdommen på al­
vor.
Gerd Janne Kristoffersen (A) [23:15:17]: Forslaget
til neste års budsjett og innstillingen fra finanskomiteen
viser at det flertallet som nå styrer kongeriket, vil ha
verdiskaping i hele landet. Det er svært gledelig for den
som kommer fra et distriktsfylke der tradisjonelle nærin­
ger som landbruk og industri står for en stor del av verdi­
skaping og sysselsetting. Dette er viktige satsingsområder
for dagens flertallsregjering.
Landbruket i fylket hvor jeg kommer fra, er optimistisk
og utviklingsorientert. De sitter aldeles ikke og henger
med hodet, men er svært aktive som matprodusenter og
opplevelsesprodusenter. For landbruket representerer
ikke bare matproduksjon. Det er også en viktig aktør for

Trykt 1/6 2006
2006
716 Em. 28. nov. -- Finansdebatt
at vi skal kunne utvikle nye næringer innenfor f.eks. rei­
seliv. Det åpne kulturlandskapet, gårdene som produserer
og selger gårdsmat, og gårdene som tar i bruk sine mange
bygninger og er vertskap for dem som kommer på besøk,
representerer et mangfold og en kreativitet vi kan savne
mange andre steder. Mange gårder åpner også opp for ak­
tiviteter som Grønn omsorg eller «Inn på tunet», som til­
taket nå heter, der barn fra skoler i kommunen kan komme
og få undervisning i ulike fag. Jeg kunne ha nevnt flere
eksempler, men det får holde.
Når jeg leser Fremskrittspartiets forslag til statsbud­
sjett, blir jeg mer enn forundret. Hvordan tenker det par­
tiet seg at det skal se ut på norske bygder -- eller skal vi si
i ulike landsdeler -- med sitt forslag til kutt i jordbruksav­
talen? Med et kutt i jordbruksavtalen fra et år til et annet
på 6,7 milliarder kr ville dramatikken blitt stor for det
norske landbruket. Det ville nok ikke bare blitt slutt på
matproduksjonen på gårdene og i næringsmiddelindus­
trien, men bosettingen i store deler av landet vårt ville
endret seg radikalt. Det åpne kulturlandskapet vi så stolt
viser fram, ville nok bare eksistert på bilder fra gamle da­
ger. Et slikt forslag har ingen rot i virkeligheten, og en kan
undres over at det fremmes i ei tid da Fremskrittspartiet
tar mål av seg til å være en regjeringspartner på borgerlig
side i 2009.
Et annet satsningsområde for den rød­grønne koalisjo­
nen er, som representanten Borten Moe også var innom,
skogbruk. I mitt fylke representerer skogen den aller størs­
te eksportnæringen vi har. Størst er papirindustrien, men
også trelastindustrien står for viktig verdiskaping. Under
Bondevik II hadde skognæringen trange kår, og skogeier­
ne så seg ikke tjent med å avvirke skogen. Nå er det ny op­
timisme i skogbruksnæringen, og de ønsker atter å bidra
med tømmer til Norske Skog og til trelastnæringen.
Når vi plusser på satsing på øking i overføringene til
kommunene, utbygging av bredbånd, småsamfunnssat­
sing, gjennomføring av Kulturløftet osv., er dette et bud­
sjett som sprer optimisme i hele landet. Ungdommen for­
står at det går an å bo og arbeide også utenfor de største
byene våre, at det faktisk går an å arbeide og leve det gode
liv hvor som helst om en ønsker det, og det legges til rette
for det. Det tror jeg gagner oss alle sammen.
Per­Willy Amundsen (FrP) [23:18:34]: De av oss som
lyttet til Arbeiderpartiets Arild Stokkan­Grandes innlegg
her for noen minutter siden, kunne nesten få inntrykk av
at Fremskrittspartiet er skyld i den mislykkede integre­
ringspolitikken i Norge. Ja, Stokkan­Grande gikk så langt
som til nesten å trekke paralleller mellom Fremskrittspar­
tiets politikk og opptøyene i Frankrike, ved å antyde at vår
politikk ville ende ut i noe slikt.
Det er jo selvfølgelig feil, for Fremskrittspartiet har
aldri har styrt Norge -- dessverre. Med Fremskrittspartiets
politikk ville selvfølgelig alt sett ganske annerledes ut.
For det er nemlig ikke Fremskrittspartiets feil at under
30 pst. av førstegenerasjonsinnvandrere fra Somalia ikke
deltar i arbeidslivet. Det er ikke Fremskrittspartiets feil at
en rekke innvandrergrupper har en ti ganger så høy krimi­
nalitetsrate som den øvrige befolkningen. Det er ikke
Fremskrittspartiets feil at mange innvandrergrupper, opp­
til 75 pst., henter ektefelle i opprinnelseslandet og dermed
forhindrer god integrering. Det er ikke Fremskrittspartiets
feil at integreringspolitikken har slått feil i Norge, for vi
har ikke styrt.
Man må ikke trekke paralleller til de kuttene som vi
gjør i budsjettet. Det er helt riktig: Fremskrittspartiet gjør
noen mindre kutt på integreringssiden i budsjettet. Vi kut­
ter integreringstilskuddene til kommunene med 14 pst. Vi
kutter norskopplæringen med tett under 10 pst. Men med
Fremskrittspartiets politikk hadde vi også mer enn halvert
innvandringen til Norge. Da sier det seg selv at da hadde
også behovet for offentlig finansiering av disse postene
gått langt mer ned enn våre kutt i alternativt statsbudsjett
legger opp til.
Problemet i forhold til integreringspolitikken er imid­
lertid at man hele tiden snakker om penger og altfor lite
om de tiltakene som kan bidra til at mennesker går ut i ar­
beidslivet, holder seg unna kriminalitet og blir aktive sam­
funnsborgere og godt integrerte i det norske samfunnet.
For det er ikke først og fremst et spørsmål om penger. Det
er et spørsmål om å behandle mennesker fair og redelig.
Da skal man også kunne stille krav til dem.
Men først og fremst er det jo helt utrolig at denne salen
gang på gang diskuterer integreringsproblematikk og pro­
blemstillinger rundt integrering uten at man ser på kjernen
i problemet. For det er klart at innvandringspolitikken er
det som skaper fundamentet for integreringspolitikken.
All den tid denne sal ikke tar konsekvensen av det og gjør
noe med innvandringspolitikken, kommer vi heller ikke
videre på integreringssiden.
Kari Lise Holmberg (H) [23:21:59]: Nok er nok! En
lang dag og kveld med skryt og eventyrfortellinger fra re­
gjeringspartiene har faktisk blitt i overkant. Presidenten
satte dagens møte, men sannelig var det finanskomiteens
leder som fra første stund satte tonen. Framover «vil vi se
de klare linjene», sa Karl Eirik Schjøtt­Pedersen og svart­
malte alt annet enn Regjeringens egen politikk. Både
statsråder og representanter har fulgt opp. «Profilen er
veldig klar», sier næringsministeren.
Jeg ønsker meg verken Regjeringens klare linjer eller
profil, snarere tvert imot. Både Arbeiderpartiet, SV og
Senterpartiet forherliger de faktiske forhold. Riktignok
får kommunene økte ressurser, og det setter Høyre pris på.
Men partiene unnlater å nevne at de frie inntektene i stor
grad er bundet opp av alle løftene som skal innfris, og av
alle tiltak som Soria Moria­erklæringen skal innføre. Det
blir ikke mye frie inntekter av slikt. Dessuten er det merk­
verdig stille om at svært mye av de økte kommuneinntek­
tene kommer av økt skatteinngang, som bl.a. skyldes at
Høyre i regjering førte en ansvarlig økonomisk politikk,
med skattelettelser og stimuleringer for næringslivet som
bærebjelke. Dette har ført til økte skatteinntekter i stort
monn. Lavere skatt stimulerer til økt aktivitet. Det blir
mer skatt til kommunene og mer penger til velferd. Det er
god Høyre­politikk.
Regjeringspartienes allergi mot alt som smaker av kon­
kurranse er direkte hemmende for landet vårt. Alle erfa­

717
Em. 28. nov. -- Finansdebatt
S 2006--2007
2006
(Holmberg)
ringer tilsier at konkurranse er sunt og virker stimuleren­
de. Det er både passiviserende og dårlig ressursutnyttelse
når alt av prinsipp skal utføres i offentlig regi. Det virker
meningsløst når Regjeringen stopper et vellykket prosjekt
der fangetransporten i fem fylker delvis ble satt ut til et
eget selskap. Det samme gjelder OPS­prosjektene, som
ville ført til framskynding av viktig og etterlengtet vei­
bygging. Det er uforståelig at Regjeringen kan sette foten
ned for dette.
Regjeringens manglende investering innen utdanning
og forskning har fått mang en kritisk røst til å heve seg.
Forskningen har både et langsiktig og et kortsiktig per­
spektiv. Det er svært viktig å ta vare på begge perspekti­
vene. Gir vi bevilgninger i dag, gir vi bevilgninger for
framtiden. Det er tragisk og et svært dårlig signal når Re­
gjeringen i stedet for satsing innfører et hvileskjær.
Da Høyre var i regjering, satset vi på forskning og ny­
skaping. Det gjør vi fortsatt. Derved vil vi sikre at inves­
teringene fortsetter og at eksporten fortsatt er høy. Dette
er viktig, fordi skaperevnen i landet vårt er en forutsetning
for hele vår velferd. Og det er svært viktig at vi både vi­
dereutvikler og bevarer den.
C a r l I . H a g e n hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Dag Ole Teigen (A) [23:25:26]: Som representant for
Arbeiderpartiet har det vært spennende å se om Frem­
skrittspartiet i sitt alternative budsjett klarte å finne inn­
dekning for det de selv tidligere har foreslått.
I vår foreslo Fremskrittspartiet å rette opp alle skjevhe­
tene i helseregionenes økonomi. Kostnaden ble anslått til
rundt 3 milliarder kr. I sitt eget alternative budsjett legger
Fremskrittspartiet inn bare 50 mill. kr til dette.
Fremskrittspartiet har foreslått å slette gjelden til bom­
pengeselskap. Kostnaden er mellom 10 og 13 milliarder kr.
I budsjettet legger Fremskrittspartiet ikke inn penger.
Fremskrittspartiet har også foreslått å bruke rundt
10 milliarder kr på vedlikehold av fylkesveger. I budsjet­
tet foreslår de 200 mill. kr til en grusvegpakke.
Representantforslagene fra Fremskrittspartiet og de
samme representantenes forslag til alternativt statsbud­
sjett er to forskjellige verdener. Hvordan skal velgerne
kunne stole på at Fremskrittspartiet i framtiden vil følge
opp sine egne forslag? Svaret er: Velgerne kan ikke stole
på det.
Regjeringens budsjettforslag viser en annen retning. Vi
holder løftene om å satse på velferd framfor skattelette. I
statsbudsjettet for 2007 styrker Regjeringen innsatsen for
skole og eldreomsorg gjennom et historisk løft for kom­
muneøkonomien. Både sykehusene og bistanden styrkes
med 2,2 milliarder kr hver, og vi styrker transport med
2,1 milliarder kr. I tillegg øker Regjeringen satsingene på
kultur og justis og innfører gratis læremidler i den videre­
gående skolen.
Fremskrittspartiet sier retorisk at de vil satse både på
velferd og på skattelettelser. Det gjør de med en økono­
misk politikk som ville gitt tusenvis av boliglåntakere be­
talingsproblemer og ført ansatte i konkurranseutsatt indu­
stri ut i arbeidsledighet.
Men på tross av den hemningsløse pengebruken ser vi
hvordan Fremskrittspartiet prioriterer. Når de foreslår å
bruke 25 milliarder kr til skattelette og f.eks. bare 1,3 mil­
liarder kr til sykehus, ser vi at det ene er mye viktigere enn
det andre. Hvordan kan velgerne vite at Fremskrittspartiet
vil prioritere helse i eventuelle forhandlinger med andre
partier? Svaret er: Velgerne kan ikke vite det.
I Regjeringens budsjettforslag trappes bistanden vide­
re opp og økes med over 2 milliarder kr. Dette er en sat­
sing som bidrar til fattigdomsbekjempelse, til utvikling
og vekst, en satsing som redder liv.
I Fremskrittspartiets budsjettforslag kuttes over
10 milliarder kr i bistand til verdens fattigste, fordi de me­
ner bistanden ikke virker. Fattigdommen er brutal, og
mange trenger mer hjelp. Det er ikke et argument for at bi­
standen ikke virker, men for at vi må gi mer. Nettopp der­
for øker vi bistanden for å nå fram til flere, ikke minst i
Afrika. Det er pussig hvis Fremskrittspartiet mener at
mindre bistand gir mer hjelp.
Hvordan skal velgerne kunne stole på at Fremskritts­
partiet er opptatt av utviklingsarbeid når de ikke engang
vil ha en styrt nedtrapping av bistanden, men kutter halv­
parten tvert over fra ett år til neste? Vi vet svaret: Velgerne
kan ikke stole på det. Fremskrittspartikoden er å snakke
om de svakeste, men prioritere dem som har mest.
Truls Wickholm (A) [23:28:33]: Fremskrittspartiets
medlem i finanskomiteen, Christian Tybring­Gjedde, har
i dag delt sin analyse av den norske velferdsstaten med
oss. Den er, som mye annet fra Fremskrittspartiet, ikke
treffende, akkurat som Fremskrittspartiets forslag til løs­
ning av problemet med bilkø inn og ut av Oslo er at vi må
fjerne støtten til NSB, slik at lokaltogene måtte ha blitt
lagt ned. Derfor er det selvfølgelig helt feil når Tybring­
Gjedde også påstår at den norske og dermed den nordiske
velferdsmodellen ikke er ettertraktet.
Alt er selvfølgelig ikke helt perfekt, men det har vist
seg i nyere forskning og gjennom internasjonale rapporter
at det er de nordiske systemene som har klart seg best i
den globaliserte økonomien.
World Economic Forum, som vel ikke akkurat kan sies
å være en lokalavdeling i Det norske Arbeiderparti, har
lagt fram en rapport som viser at Sverige, Finland, Dan­
mark, Island og Norge alle er på topp ti blant land i verden
som har størst konkurransekraft. Ved presentasjonen av
rapporten i september 2005 sa forumets sjefsøkonom Au­
gusto Lopez­Claros at de nordiske landene deler en rekke
karakteristikker som gjør dem ekstremt konkurransedyk­
tige.
Gjennom vår velferdsmodell og vår velferdsstat har vi
skapt et fundament som skaper trygge, innovative og selv­
sikre individer.
Det er trist at Tybring­Gjedde ikke har fått med seg at
den nordiske modellen er noe av det hotteste som disku­
teres i Europa og i resten av verden. Kanskje burde han
følge stortingspresidentens råd om å reise mer for å lære,
Forhandlinger i Stortinget nr. 49
49

2006
718 Em. 28. nov. -- Finansdebatt
og ikke bare koke sammen egne teorier uten rot i virkelig­
heten.
Velferdsstaten er ikke perfekt. Derfor har vi, som
Schjøtt­Pedersen har sagt her i dag, lagt fram et budsjett
for å gjøre den enda bedre. Vi gjør som Schjøtt­Pedersen
sier, forandrer Norge skritt for skritt. Vi gjør Norge bedre!
Jan Tore Sanner (H) [23:30:48]: Jeg var nesten i tvil
om jeg skulle ta ordet, for jeg følte meg litt hensatt til et
vekkelsesmøte. Nå har nesten hele Arbeiderpartiets stor­
tingsgruppe i tur og orden vært oppe på talerstolen og for­
klart oss hvilket forjettet land vi har kommet til ett år etter
at de rød­grønne partiene har inntatt regjeringskontorene.
Fra den groveste svartmaling har vi nå opplevd en rosen­
rød maling. Jeg tror nok at regjeringspartiene ville stått
seg på en noe mer nøktern fremstilling både av hvilke re­
sultater man har oppnådd, og ikke minst av hvilke utford­
ringer Norge og norsk økonomi står overfor.
Forrige taler viste til en rapport fra World Economic
Forum. Når man først siterer fra rapporter, bør man ha lest
hele. Da bør man også se hva de skriver om behovet for å
satse på høyere utdanning og forskning. Vi har en regje­
ring som nedprioriterer høyere utdanning og forskning.
Det er også lagt frem en annen rapport i dag, som jeg er
litt overrasket over at finansministeren ikke benyttet an­
ledningen til å henvise til, nemlig OECDs vurdering av
norsk økonomi. Hva er det OECD skriver om norsk øko­
nomi? Jo, til neste år nedjusterer de vekstanslagene -- fra
3,7 pst. i år til 3 pst. neste år. De påpeker at Norge nå er i
ferd med å få en overopphetet økonomi med flaskehalser,
med høy risiko for lønnsvekst, at det er behov for et stram­
mere finanspolitisk opplegg, og at det er behov for refor­
mer for å øke arbeidstilbudet.
Når jeg trekker dette inn på slutten av debatten, er det
fordi dette er problemstillinger som Regjeringen kommer
til å bale med utover i 2007. Det betyr at den finanspoli­
tiske debatten vi har hatt i dag, hvor alt bare er rosenrødt,
kommer til å se litt annerledes ut når vi kommer inn i
2007. Vi vil oppleve økende rente, stadig mangel på ar­
beidskraft og press på lønningene -- med de konsekvenser
det kan få.
La meg også helt til slutt si at mange talere har brukt
mye tid på å beskrive forskjellene mellom Høyre og
Fremskrittspartiet. Jeg har ikke noe behov for verken å
forklare eller å bortforklare forskjellene i økonomisk po­
litikk mellom Høyre og Fremskrittspartiet, for de er der.
La meg bare minne om at i 2002 var både Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti mot pengepolitikken. Senterpar­
tiet var også mot handlingsregelen. Både Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti slo inn på en tryggere vei frem
mot valget i 2005. Og i den grad jeg skal komme med et
vennligsinnet råd til Fremskrittspartiet på slutten av den­
ne debatten, vil det kanskje være at man fulgte det eksem­
plet.
Rolf Terje Klungland (A) [23:33:55]: Det var repre­
sentanten Amundsen fra Fremskrittspartiet som fikk meg
til å ta ordet, for jeg følte at han ikke fikk fullføre listen
sin.
Det er ikke Fremskrittspartiets feil at kassettavgiften
ble fjernet -- det er vel heller CD­ens feil. Det er heller
ikke Fremskrittspartiets feil at det er pitbull­forbud i Nor­
ge. Det er ikke Fremskrittspartiets feil at vi ikke har of­
fentlige bordeller. Det er ikke Fremskrittspartiets feil at
nordlendinger kommer inn på Stortinget i et forholdstall
som gjør at det er flere av dem enn det burde være ut fra
Fremskrittspartiets mening. Det er ikke Fremskrittsparti­
ets feil at enslige mødre har et hjelpeapparat. Det er ikke
Fremskrittspartiets feil at arbeidstakerne har en landsor­
ganisasjon for å sikre sine lønnsbetingelser. Det er ikke
Fremskrittspartiets feil at Regjeringen følger opp Nasjo­
nal transportplan på veisektoren. Det er ikke Fremskritts­
partiets feil at vi har et velferdssamfunn. Det er heller ikke
Fremskrittspartiets feil at vi i det hele tatt har en integre­
ringspolitikk i Norge.
Men gjennom Fremskrittspartiets valg og tillitsvotum i
Stortinget til den forrige regjeringen har Fremskrittspar­
tiet ansvar for nedlagte lokalsykehus, nedleggelse av sko­
ler, kutt i eldreomsorgen, dårligere veier, kutt til dem på
attføring, kutt til de arbeidsledige og til de funksjonshem­
mede, og dyrere og høyere egenandeler for pensjonister.
Sånn er virkeligheten, og jeg er fantastisk glad for at
folket, flertallet i Norge, befinner seg i den virkeligheten
og ikke i Fremskrittspartiets drømmeverden.
Hans Olav Syversen (KrF) [23:36:21]: I den grad
representanten Jan Tore Sanner skulle være i tvil om han
befant seg på et vekkelsesmøte eller ikke, regner jeg med
at den tvilen er fjernet etter representanten Klunglands
innlegg. (Latter i salen) Og hvis det først er et vekkelses­
møte, synes selvfølgelig undertegnede at det er naturlig å
komme med et aldri så lite vitnesbyrd mot slutten av den­
ne debatten.
Det er ikke tvil om at regjeringspartiene virkelig har
solt seg i glansen av sitt eget budsjett og dets fortreffelig­
het. Ja, hr. Klungland avsluttet vel tidligere i dag sitt inn­
legg med et halleluja, så vidt jeg husker. Samtidig står det
i sterk kontrast til de utspill vi har fått de siste dagene,
hvor Senterpartiets finanspolitiske talsmann gjerne vil re­
gulere Telenor tilbake til det gamle Televerket. Det er mu­
lig det da også er snakk om at prisen på tellerskrittene skal
bestemmes her i huset for framtiden.
I dag har også Senterpartiet på ny tatt opp debatten om
man skal begrense retten til rentefradrag -- og må skytes
ned av diverse talere fra Arbeiderpartiet. Så snakker altså
disse tre partiene om sprik i opposisjonens alternative
budsjetter! Ja, da må det være fordi man har et enormt be­
hov for å unngå å få en debatt om det spriket som til sta­
dighet viser seg innenfor regjeringspartiene selv.
Avslutningsvis synes jeg det er en kortslutning, dess­
verre, blant regjeringspartienes representanter når det er
snakk om skattelettelser. Vi har nå 12 milliarder kr mer til
disposisjon enn det de tidligere regjeringspartiene ville
hatt dersom de hadde fått lov til å fortsette. Det har vært
en gjennomgangsmelodi. Men poenget er at hvis vi skal
se på skattepolitikken på en slik måte at det er prosenter
og, hva skal vi si, nivåer på skatten som er avgjørende, så
kommer vi helt galt av sted. Det avgjørende må jo være

Em. 28. nov. -- Finansdebatt 719
2006
om vi har en økonomisk politikk som genererer skatteinn­
tekter. Og hvis skatteletter i en gitt situasjon, ikke minst
for næringslivet, på lang sikt genererer skatteinntekter, så
regner jeg også med at det er en politikk som regjerings­
partiene bør se nærmere på.
Ulf Leirstein (FrP) [23:39:35]: Det har vært en interes­
sant opplevelse å ha hatt gleden av å følge debatten stort
sett i hele dag. Vi har hørt gjentatte innlegg fra regjerings­
partienes representanter som -- veldig mange av dem -- har
valgt å berøre Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Det er veldig gledelig at man faktisk velger å fokusere på
en konkurrents politiske og økonomiske politikk framfor
å legge fram det man faktisk selv her i dag etterpå kom­
mer til å vedta. Det kan vitne om flere ting. Det kan enten
vitne om at man mener at det fins elementer av Frem­
skrittspartiets politikk som er positive, men det har vi ikke
hørt mye om i dag fra disse representantene. Det er jo slik
at man velger ut fra eget hode å omtale det man selv synes
er fornuftig, ut fra en politisk retorikk.
Tidlig i debatten fikk Fremskrittspartiet sterk kritikk
for at vi angivelig bruker så mye mer penger enn alle an­
dre. Fremskrittspartiet bruker mer penger -- som altså til­
svarer 3 pst. av statsbudsjettet. Det er det vi faktisk snak­
ker om. Mens flertallet kommer til å vedta en overføring
til oljefondet på rundt 390 milliarder kr for neste år, er
Fremskrittspartiets forslag ca. 366 milliarder kr i overfø­
ring til det samme fondet. Det er de forskjellene vi snak­
ker om. Men grunnen til at det er en viktig forskjell, er
selvfølgelig at Femskrittspartiet ser at det er områder i
samfunnet hvor vi faktisk har gjort for lite. Veldig mange
representanter for de rød­grønne skryter av hvor fantas­
tisk Norge er. Fremskrittspartiet sier også at det er mange
områder hvor det er bra, og hvor veldig mange mennesker
opplever at man har det bra. Men det var jo faktisk de rød­
grønne partiene som i valgkampen valgte å gjøre det til en
hovedsak å snakke om bekjempelse av fattigdommen, og
det har Fremskrittspartiet valgt å følge opp med konkrete
forslag, f.eks. vårt forslag om at minstepensjonistene skal
få en økning i sin pensjon fra neste år med 13 000 kr, et
helt konkret forslag som kunne løfte veldig mange men­
nesker -- faktisk 246 000 -- ut av fattigdomskøen. Det had­
de vært et konkret forslag for å ta Regjeringen på alvor.
Men jeg konstaterer at Regjeringen ikke er interessert i å
følge dette opp her i dag.
Vi har altså fått mye kritikk for at vi bruker for mye
penger. Men mot slutten av debatten får vi kritikk for at vi
angivelig kutter så mye. Vi hørte representanten Klung­
land, som skyter både i den ene og den andre retningen og
snakker om alt vi angivelig har kuttet opp gjennom årene.
Nå må han nesten bestemme seg. Er det slik at Frem­
skrittspartiet bruker for mye penger på å prioritere disse
områdene, eller er det slik at Fremskrittspartiet er det par­
tiet som kutter på disse områdene? Det hadde vært greit å
ha én retning på kritikken, ellers blir den ganske håpløs.
Jeg konstaterer også at vi får skylden for en rekke for­
slag vi ikke har framlagt. Jeg minner om hva Per Sandberg
sa tidligere i debatten, at dette året er faktisk ikke omme.
Det kommer også en nysaldering, og Fremskrittspartiet
kommer til å følge opp flere forslag i tråd med hvordan
flertallet tidligere også har valgt å dekke inn forslag i den­
ne salen.
Per Sandberg (FrP) [23:42:54]: Egentlig synes jeg
at debatten kunne vært avsluttet med representanten
Klunglands ypperlige og flotte innlegg, som endelig gav
honnør til Fremskrittspartiet og slo fast at vi ikke hadde
skylden for alt som var feil -- på tross av at vi da ikke har
vært i posisjon overhodet. Jeg kunne ha forlenget den lis­
ten til representanten Klungland, for jeg mener at Frem­
skrittspartiet heller ikke har skylden for at folk dør i syke­
huskø. Fremskrittspartiet har heller ikke skylden for at vi
får elendige resultater i skolene våre. Fremskrittspartiet
har heller ikke skylden for at folk opplever lidelser på ve­
gene våre, at folk dør og blir hardt skadet. Jeg skal ikke gå
så langt som å plassere dette ansvaret noe sted, jeg bare
presiserer at Arbeiderpartiet har styrt i 50--55, ja i nesten
60 år, siden 2. verdenskrig, så de må jo ha litt ansvar for
den utviklingen vi har sett.
Når det gjelder nordlendinger, tror jeg faktisk at Frem­
skrittspartiet bør endre sin politikk -- vi må sørge for at det
kommer flest mulig nordlendinger inn i denne salen. For
de har jo virkelig forstått det. Det er jo de regionene hvor
nordlendingene hører til, som lider mest under denne re­
gjeringens politikk. Det registrerer jeg også når represen­
tanten Eldegard, fra Akershus, fra talerstolen skryter
uhemmet av Regjeringens samferdselspolitikk og presise­
rer at det som er det svære med dette, er det dobbeltsporet
som skal etableres. Ja, det vil særlig trøndere og nordlen­
dinger og folk fra Troms og Finnmark nyte godt av! Ja,
alle -- resten av landet, og særlig kystsamfunnene -- vil
nyte veldig godt av at denne regjeringen satser på jernba­
ne, men kutter på veg. For det nytter ikke å forklare seg
bort fra at når man bare har 500 mill. kr til vedlikehold på
veg, vil det ramme distriktene. Det vil ramme kystsam­
funnene, det vil ramme de fire nordligste fylkene, og det
greier ikke denne regjeringen å vri seg bort fra.
Jeg synes det er noe som på en måte presiserer for­
skjellen mellom Regjeringen og Fremskrittspartiet -- det
er nevnt flere ganger i denne debatten: Flere fra de rød­
grønne partiene har klart og tydelig sagt at de ikke aksep­
terer at folk i dette landet overlates til seg selv. Det er det­
te det dreier seg om. Den sittende regjering ønsker fra
ende til annen å ha styring på folk, og dens verste fiende
er valgfrihet. Her er det et stort skille mellom Fremskritts­
partiet og Regjeringen. Vi har fortsatt tiltro til at folk selv
greier å ta ansvar for eget liv og styre sine egne behov -- i
mye større grad enn det finansminister Kristin Halvorsen
har.
Lars Peder Brekk (Sp) [23:46:13]: Også jeg reager­
te på representanten Sanners beskrivelse av regjeringspar­
tienes debattinnlegg. Han brukte begrep som «vekkelses­
møte, «forjettet land», «rosenrød maling» osv.
Jeg er oppvokst i Namdalen. Der har vi ikke så mye av
slikt, men jeg tror den beskrivelsen er uriktig. Den dekker
ikke det som regjeringspartiene har gått inn for og har sagt
i denne debatten.

2006
720 Em. 28. nov. -- Finansdebatt
Når Sanner karakteriserer regjeringspartiene, har jeg
lyst til å spørre: Hva innledet han med selv? Jo, i sitt inn­
legg sa han at alt som var bra i dette samfunnet, alt som
gikk bra i dette landet nå, var den tidligere regjeringens
fortjeneste. Det er en måte å beskrive virkeligheten på
som kanskje er litt fortegnet. Det er vel slik at utviklingen
i økonomien i dette landet er en konsekvens av ulike re­
gjeringers innsats -- også av denne regjeringens jobbing.
Jeg synes en må være litt mer nøktern i beskrivelsene av
hverandre i denne salen. Det tror jeg vil lønne seg for alle.
OECD og de varslene som OECD gir når det gjelder
norsk økonomi, er blitt nevnt. En kunne da rent retorisk
også spørre representanten Sanner: Når det, som han sa
innledningsvis, var den forrige regjeringens ansvar at det
gikk så bra, er det da, når det nå går så bra at det blir såkalt
overoppheting, regjeringspartiene som plutselig har an­
svar for dette -- eller er det slik at også den forrige regje­
ringen har ansvaret for en del av denne politikken? Jeg sy­
nes det som går på argumentasjonen i de ulike innlegg og
i de ulike sammenhenger, må henge i hop.
Videre er det blitt nevnt at Senterpartiet har skiftet
synspunkt når det gjelder handlingsregelen. Det er helt
feil. Vi har holdt oss til handlingsregelen hele tiden. På
samme måte som Høyre har vi hatt ulike tolkninger av
handlingsregelen. I forrige regjeringsperiode brukte re­
gjeringen -- så vidt jeg vet -- til sammen ca. 150 milliarder
kr mer enn handlingsregelen tilsier. Og det var under en
finansminister fra Høyre. Også her er tolkingen på sett og
vis blitt preget av øynene som ser.
Mitt utgangspunkt er at det lønner seg å fortelle histo­
rien riktig. Det lønner seg for dagens regjering, og det løn­
ner seg ikke minst også for de forrige regjeringspartiene.
Lars Sponheim (V) [23:49:28]: Jeg kan starte med å
si at det var godt å høre i forrige innlegg en sindig trønder
som mante til nøkternhet og til kanskje et litt mer nyansert
syn enn det jeg synes har kommet fram i denne debatten
-- ikke minst fra regjeringssiden.
Jeg synes på mange vis det har vært en slagordpreget de­
batt. Det har vært en debatt som nettopp har manglet mange
av de nyansene som både opposisjonen og posisjonen kan­
skje burde ha hatt når det gjelder de vanskelige oppgavene
vi står overfor, i et år da vi kanskje er helt på toppen av en
høykonjunktur og de fleste burde ha vært opptatt av hvor­
dan vi skal lande en slik høykonjunktur på en måte som
ikke gir oss for store sjokkopplevelser i økonomien.
Som jeg har gitt uttrykk for i mitt innlegg -- og som
andre fra Venstre har gitt uttrykk for i innlegg tidligere i
dag -- tror jeg vi bør se mer nyansert på hverandres poli­
tikk, så å si. Jeg har i dag gitt ros til Regjeringen for vik­
tige områder som bl.a. bistand, men jeg har selvsagt også
gitt ris der vi mener det er nødvendig. Jeg synes litt av det­
te har manglet fra regjeringshold -- man har vært ganske
besvergende og ikke alltid helt ærlig når det gjelder hva
den foregående regjeringen har gjort, og hva den sittende
regjeringen har gjort.
Det jeg må si jeg er urolig over, er hvor skråsikkert
mange fra regjeringssiden har turt å uttale seg med hensyn
til hvor riktig dette budsjettet er dosert, og hvor bra det på
alle måter vil gå. Vi kommer til å sitte sammen i denne sa­
len de neste tre årene, vi kommer til å huske disse debat­
tene, vi kommer til å lese referatene, og vi kommer til å
konfrontere hverandre med det som har skjedd. Da burde
en kanskje ha vært noe mer nøktern og nyansert, slik re­
presentanten Brekk helt på slutten av debatten mante til.
Det er en renteusikkerhet. Renten kommer til å stige
-- jeg hadde nær sagt at det ville den ha gjort uansett hvil­
ken regjering vi har, på grunn av internasjonale forhold.
Det benekter jeg ikke. Jeg er urolig for at den sittende re­
gjering nå lager et særnorsk jag når det gjelder denne ren­
ten. Dette vil vi helt sikkert få anledning til å diskutere
mange ganger i løpet av det neste året -- og de neste årene.
Det burde flere ha tatt høyde for, tror jeg.
Vi vil nok allerede på fredag få en særdebatt om Senter­
partiets innspill i dagens debatt når det gjelder det å skape
usikkerhet om hvorvidt det skal være rentefradrag eller ikke.
Så er det spørsmålet om kampen om arbeidskraft, som
er så åpenbart i den norske økonomien nå om dagen. In­
genting er en hardere driver i retning av sentralisering og
utflytting av bedrifter -- og kanskje også en særnorsk ren­
teøkning, endring av kronekurs og andre forandringer i
det norske samfunn som mange ikke ønsker. Flere burde
vært mer ydmyke overfor den utfordringen. Det har jeg
heller ikke hørt i debatten.
Til slutt vil jeg si at alle som har lest innstillingen, ser
at de tidligere regjeringspartiene med letthet kunne ha
kommet fram til ett alternativt budsjett. Det som det er
grunn til å avvente, er hvor Fremskrittspartiet har tenkt å
plassere seg i den økonomiske politikken i årene som
kommer. Det kan bli et ganske avgjørende spørsmål.
Presidenten: Jan Tore Sanner har hatt ordet to ganger
og får ordet til en kort merknad, begrenset til 60 sekunder
-- ikke 61.
Jan Tore Sanner (H) [23:52:49]: Jeg må først si at jeg
er glad for at Lars Peder Brekk maner til forsiktighet og
nøkternhet i debatten. La meg da bare henvise til finans­
innstillingen for 2002--2003, side 205, hvor Senterpartiets
medlem faktisk slår fast at man vil endre handlingsrege­
len for bruk av oljepenger. Med andre ord er det riktig det
jeg sa, at Senterpartiet var imot handlingsregelen slik den
var utformet i begynnelsen av forrige periode. Jeg regis­
trerer at Senterpartiet justerte seg i løpet av den perioden,
og jeg håper at også andre gjør det i løpet av denne.
La meg til slutt slutte meg til Lars Sponheim, som pek­
te på likheten mellom de tre borgerlige partienes budsjett­
opplegg, som har svært mange fellespunkter. Jeg vil også
understreke at vi ikke ville hatt store problemer med å
kunne enes om det.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene
nr. 1--5, og debatten er avsluttet.
(Voteringer, se sidene 721, 727, 759 og 760)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Vi går da til votering i sakene på dagens
kart.

Em. 28. nov. -- Voteringer 721
2006
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Presidenten foreslår at finansministe­
rens redegjørelse i Stortingets møte 6. oktober 2006 om
stats­ og nasjonalbudsjettet for 2007 vedlegges protokol­
len.
-- Det anses vedtatt.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Sak nr. 2 gjelder budsjettinnstilling S I.
Til denne sak er det satt fram i alt 29 forslag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskritts­
partiet, Høyre og Kristelig Folkeparti
-- forslag nr. 2, fra Ulf Leirstein på vegne av Frem­
skrittspartiet, Høyre og Venstre
-- forslagene nr. 3--22, fra Ulf Leirstein på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 23 og 24, fra Jan Tore Sanner på vegne
av Høyre
-- forslag nr. 25, fra Hans Olav Syversen på vegne av
Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 26--29, fra Lars Sponheim på vegne av
Venstre
Det voteres først over forslagene nr. 26--29, fra Ven­
stre.
Forslag nr. 26 lyder:
«A
Rammevedtak
For Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2007
fastsettes følgende rammer for bevilgningen i samsvar
med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortin­
get 19. oktober 2006 og supplert 14. november 2006:
B
Stortinget ber Regjeringen komme med forslag til øk­
ning i rammen til GIEKs U­landsordning fra 2,1 mrd.
kroner til 3 mrd. kroner i forbindelse med Revidert na­
sjonalbudsjett for 2007.
C
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om end­
ring i forskriftene for produksjonstilskudd for aviser
slik at det blir satt et maksimaltak på kr 30 000 000
for hvor mye en enkeltavis kan motta i produksjonstil­
skudd.
D
Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest i forbin­
delse med Revidert nasjonalbudsjett 2007, fremme
nødvendige endringer i tollpreferansesystemet som
gjør at lavinntektsland, som ikke er definert som
MUL­ land, får samme toll­ og kvotefrie adgang til
eksport til Norge som det som gjelder for MUL­lande­
ne.
E
Stortinget ber Regjeringen iverksette en prøveordning
i regi av den nye arbeids­ og velferdsetaten som gir
langtidsmottagere av sosialhjelp rett til en borgerlønn
Nr. Betegnelse Kroner
1 Statsforvaltning .................................................................................................................. 11 732 898 000
2 Familie og forbruker ........................................................................................................... 49 965 187 000
3 Kultur .................................................................................................................................. 4 684 575 000
4 Utenriks .............................................................................................................................. 24 680 017 000
5 Justis ................................................................................................................................... 13 111 836 000
6 Innvandring, regional utvikling og bolig ............................................................................ 9 793 663 000
7 Dagpenger mv. ................................................................................................................... 6 965 000 000
8 Forsvar ................................................................................................................................ 30 157 506 000
9 Næring ................................................................................................................................ 2 900 819 000
10 Fiskeri ................................................................................................................................. 572 245 000
11 Landbruk ............................................................................................................................ 12 668 781 000
12 Olje og energi ..................................................................................................................... ­121 811 021 000
13 Miljø ................................................................................................................................... 2 934 886 000
14 Konstitusjonelle institusjoner ............................................................................................. 1 361 097 000
15 Arbeid og sosial .................................................................................................................. 225 136 010 000
16 Helse ................................................................................................................................... 106 411 953 000
17 Kirke, utdanning og forskning ............................................................................................ 39 060 039 000
18 Samferdsel .......................................................................................................................... 23 356 784 000
19 Rammetilskudd mv. til kommunesektoren ......................................................................... 56 931 105 000
20 Tilfeldige utgifter og inntekter ........................................................................................... 9 168 801 000
21 Eksportgarantier mv. .......................................................................................................... ­688 800 000
22 Finansadministrasjon mv. ................................................................................................... 24 029 596 000
23 Skatter og avgifter .............................................................................................................. ­817 296 625 000
24 Utbytte mv. ......................................................................................................................... ­27 077 352 000
Sum før lånetransaksjoner og overføring til og fra Statens pensjonsfond -- Utland ........... ­311 251 000 000

2006
722 Em. 28. nov. -- Voteringer
på 2 G. I første omgang bør prøveprosjektet utføres i
10 ulike kommuner innenfor en ramme på 60 mill.
kroner i året.
F
Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak for Stor­
tinget med de nødvendige lovtekniske endringer for å
gi selvstendig næringsdrivende rett til 100 pst. dek­
ning av hhv. sykepenger under svangerskap, svanger­
skapspenger, fødsels­ og adopsjonspenger, pleiepen­
ger og opplæringspenger (inntil 6 G) innen virkedato­
en 8. mars 2007.
G
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortin­
get, senest i Revidert nasjonalbudsjettet for 2007, med
en konkret og forpliktende fremdriftsplan for fengsel i
Indre Salten/Fauske, særlig med hensyn til klargjøring
av tomt.
H
Stortinget ber Regjeringen om å etablere et prosjekt
under NAV som skal ha som formål aktivt å rekruttere
kvalifisert arbeidskraft utenfor EØS. I tilknytning til
tiltaket arrangeres norskkurs for aktuelle kandidater i
utlandet.»
Forslag nr. 27 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen, senest i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett 2007, legge fram en
egen sak om forbedring av vilkårene for enslige min­
dreårige asylsøkere, herunder en mulig overføring av
ansvaret for disse til barnevernet, hvilke krav dette stil­
ler til kompetansen i barnevernet og hvilke ressurser
som må tilføres barnevernet for å utøve ansvaret på en
tilstrekkelig god måte.»
Forslag nr. 28 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere en ordning
hvor kvalifiserte bedrifter innenfor bestemte rammer
kan gi utenlandske arbeidstakere midlertidig arbeids­
tillatelse i påvente av ferdigbehandling av søknad.»
Forslag nr. 29 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme en opptrap­
pingsplan for innføring av offentlig finansiering av
tannhelsen.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Venstre ble med 95 mot 10 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.01.09)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 25, fra
Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«A
Rammevedtak
For Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2007
fastsettes følgende rammer for bevilgningen i samsvar
med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortin­
get 19. oktober 2006 og supplert 14. november 2006:
Nr. Betegnelse Kroner
1 Statsforvaltning ............................................................................................................. 11 566 898 000
2 Familie og forbruker ..................................................................................................... 50 225 212 000
3 Kultur ............................................................................................................................ 4 707 075 000
4 Utenriks ......................................................................................................................... 24 685 017 000
5 Justis .............................................................................................................................. 13 188 636 000
6 Innvandring, regional utvikling og bolig ...................................................................... 9 762 763 000
7 Dagpenger mv. .............................................................................................................. 7 104 500 000
8 Forsvar .......................................................................................................................... 30 120 506 000
9 Næring ........................................................................................................................... 3 286 519 000
10 Fiskeri ........................................................................................................................... 490 745 000
11 Landbruk ....................................................................................................................... 12 668 681 000
12 Olje og energi ................................................................................................................ ­121 856 521 000
13 Miljø .............................................................................................................................. 2 816 486 000
14 Konstitusjonelle institusjoner......................................................................................... 1 356 097 000
15 Arbeid og sosial ............................................................................................................ 225 251 010 000
16 Helse ............................................................................................................................. 106 621 053 000
17 Kirke, utdanning og forskning ...................................................................................... 37 951 639 000
18 Samferdsel ..................................................................................................................... 23 216 284 000
19 Rammetilskudd mv. til kommunesektoren ................................................................... 57 683 305 000
20 Tilfeldige utgifter og inntekter ...................................................................................... 9 287 501 000
21 Eksportgarantier mv. ..................................................................................................... ­688 800 000
22 Finansadministrasjon mv. ............................................................................................. 24 139 296 000
23 Skatter og avgifter ......................................................................................................... ­817 507 925 000
24 Utbytte mv. ................................................................................................................... ­27 053 752 000
Sum før lånetransaksjoner og overføring til og fra Statens pensjonsfond -- Utland ..... ­310 977 775 000

Em. 28. nov. -- Voteringer 723
2006
B
Stortinget ber Regjeringen komme med forslag til øk­
ning i rammen til GIEKs U­landsordning fra 2,1 mrd.
kroner til 3 mrd. kroner i forbindelse med Revidert na­
sjonalbudsjett for 2007.
C
Stortinget ber Regjeringen øke investeringsrammen i
rentekompensasjonsordningen for kirkebygg med
500 mill. kroner til 1,5 mrd. kroner.
D
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortin­
get, senest i Revidert nasjonalbudsjett for 2007 med
en konkret og forpliktende fremdriftsplan for fengsel i
Indre Salten/Fauske, særlig med hensyn til klargjøring
av tomt.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 99 mot 7
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.01.32)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 23 og 24,
fra Høyre.
Forslag nr. 23 lyder:
«A
Rammevedtak
For Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2007
fastsettes følgende rammer for bevilgningen i samsvar
med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortin­
get 19. oktober 2006 og supplert 14. november 2006:
B
Stortinget ber Regjeringen komme med forslag til øk­
ning i rammen til GIEKs U­landsordning fra 2,1 mrd.
kroner til 3 mrd. kroner i forbindelse med Revidert na­
sjonalbudsjett for 2007.
C
Stortinget ber Regjeringen oppheve overgangsreglene
som gjelder for arbeidstakere fra de nye EU­ landene,
og ikke innføre nye overgangsregler for arbeidstakere
fra Bulgaria og Romania.
D
Stortinget ber Regjeringen foreslå for Stortinget de
nødvendige lovendringer slik at personer mellom 67
og 70 år kan beholde sine pensjoner uavkortet uansett
størrelsen på arbeidsinntekten og at endringen gjen­
nomføres fra og med inntektsåret 2007.
E
Stortinget ber Regjeringen gjøre import fra land i ko­
lonne 1 tollfri fra 1. januar 2007 og kolonne 2 og 3 fra
1. august 2007, slik kolonnene fremgår av departe­
mentets svar på spørsmål nr. 48, fra finanskomiteen/
Høyres fraksjon, av 11. oktober 2006, vedrørende
statsbudsjettet for 2007.
F
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at bedrif­
ter, eller bedrifter i fellesskap kan benytte seg av attfø­
ringsmidler tidligere i sykmeldingsperioden for å få
arbeidstakere raskere tilbake i jobb.
Nr. Betegnelse Kroner
1 Statsforvaltning .................................................................................................................. 11 190 083 000
2 Familie og forbruker ........................................................................................................... 49 840 187 000
3 Kultur .................................................................................................................................. 4 581 650 000
4 Utenriks .............................................................................................................................. 23 372 432 000
5 Justis ................................................................................................................................... 13 155 136 000
6 Innvandring, regional utvikling og bolig ............................................................................ 9 571 663 000
7 Dagpenger mv. ................................................................................................................... 7 125 000 000
8 Forsvar ................................................................................................................................ 30 652 506 000
9 Næring ................................................................................................................................ 3 171 819 000
10 Fiskeri ................................................................................................................................. 515 845 000
11 Landbruk ............................................................................................................................ 10 829 213 000
12 Olje og energi ..................................................................................................................... ­121 686 021 000
13 Miljø ................................................................................................................................... 2 734 286 000
14 Konstitusjonelle institusjoner ............................................................................................. 1 321 739 000
15 Arbeid og sosial .................................................................................................................. 225 107 565 000
16 Helse ................................................................................................................................... 106 888 453 000
17 Kirke, utdanning og forskning ............................................................................................ 38 437 875 000
18 Samferdsel .......................................................................................................................... 23 790 784 000
19 Rammetilskudd mv. til kommunesektoren ......................................................................... 56 355 005 000
20 Tilfeldige utgifter og inntekter ........................................................................................... 8 785 146 000
21 Eksportgarantier mv. .......................................................................................................... ­688 800 000
22 Finansadministrasjon mv. ................................................................................................... 24 014 361 000
23 Skatter og avgifter .............................................................................................................. ­814 015 775 000
24 Utbytte mv. ......................................................................................................................... ­27 101 152 000
Sum før lånetransaksjoner og overføring til og fra Statens pensjonsfond -- Utland ........... ­312 051 000 000

2006
724 Em. 28. nov. -- Voteringer
G
Stortinget ber Regjeringen om å utvide ordningen
med uføretrygd som lønnstilskudd i tråd med forslag i
Dokument nr. 8:40 (2005­2006), jf. Innst. S. nr. 128
(2005­2006).
H
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å gi
selvstendig næringsdrivende, uavhengig av om til­
leggsforsikring er tegnet, fra 8. mars 2007 rett til:
-- 100 pst. dekning av sykepenger under svangerskap
(inntil 6 G)
-- 100 pst. dekning av svangerskapspenger (inntil 6 G)
-- 100 pst. dekning av fødsels­ og adopsjonspenger
(inntil 6 G)
-- 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag (inntil
6 G)
-- 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger
(inntil 6 G)
Samtlige endringer gjennomføres uten at trygdeavgif­
ten for selvstendig næringsdrivende økes.
I
Stortinget ber Regjeringen etablere et veifond på
20 mrd. kroner. Den årlige avkastningen skal komme i
tillegg til ordinære bevilgninger, og benyttes til å møte
utfordringene med det store etterslepet på vedlikehold
av riksveiene og for å øke bevilgningene til å bygge
nye veier i årene som kommer.
J
Stortinget ber Regjeringen om å etablere et prosjekt
under NAV som skal ha som formål å aktivt rekruttere
kvalifisert arbeidskraft utenfor EØS. I tilknytning til
tiltaket arrangeres norskkurs for aktuelle kandidater i
utlandet.»
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere en ordning
hvor kvalifiserte bedrifter innenfor bestemte rammer
kan gi utenlandske arbeidstakere midlertidig arbeids­
tillatelse i påvente av ferdigbehandling av søknad.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Høyre ble med 91 mot 14 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.01.50)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3--22, fra
Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 3 lyder:
«A
Rammevedtak
For Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2007
fastsettes følgende rammer for bevilgningen i samsvar
med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortin­
get 19. oktober 2006 og supplert 14. november 2006:
Nr. Betegnelse Kroner
1 Statsforvaltning .................................................................................................................. 11 770 498 000
2 Familie og forbruker .......................................................................................................... 50 060 532 000
3 Kultur ................................................................................................................................. 3 901 925 000
4 Utenriks .............................................................................................................................. 14 634 689 000
5 Justis .................................................................................................................................. 14 143 636 000
6 Innvandring, regional utvikling og bolig ........................................................................... 7 529 253 000
7 Dagpenger mv. ................................................................................................................... 6 277 600 000
8 Forsvar ............................................................................................................................... 31 911 506 000
9 Næring ............................................................................................................................... 3 397 419 000
10 Fiskeri ................................................................................................................................ 524 170 000
11 Landbruk ............................................................................................................................ 6 851 681 000
12 Olje og energi .................................................................................................................... ­122 764 421 000
13 Miljø .................................................................................................................................. 2 392 140 000
14 Konstitusjonelle institusjoner ............................................................................................ 1 361 097 000
15 Arbeid og sosial ................................................................................................................. 226 469 040 000
16 Helse .................................................................................................................................. 109 068 768 000
17 Kirke, utdanning og forskning ........................................................................................... 38 363 670 000
18 Samferdsel ......................................................................................................................... 25 916 584 000
19 Rammetilskudd mv. til kommunesektoren ........................................................................ 58 266 805 000
20 Tilfeldige utgifter og inntekter ........................................................................................... 9 727 001 000
21 Eksportgarantier mv. .......................................................................................................... ­688 800 000
22 Finansadministrasjon mv. .................................................................................................. 23 221 191 000
23 Skatter og avgifter .............................................................................................................. ­791 962 425 000
24 Utbytte mv. ........................................................................................................................ ­25 394 552 000
Sum før lånetransaksjoner og overføring til og fra Statens pensjonsfond -- Utland .......... ­295 020 993 000

Em. 28. nov. -- Voteringer 725
2006
B
Stortinget ber Regjeringen komme med forslag til øk­
ning i rammen til GIEKs U­landsordning fra 2,1 mrd.
kroner til 3 mrd. kroner i forbindelse med Revidert na­
sjonalbudsjett for 2007.
C
Stortinget ber Regjeringen igangsette planlegging og
prosjektering av kapasitetsøkning ved Skien Fengsel
og komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med
eventuelle oppstartsbevilgninger.
D
Stortinget ber Regjeringen avikle bruken av fremskutt
prøveløslatelse. Det igangsettes ikke nye tiltak med
soningsrabatter.
E
Stortinget ber Regjeringen igangsette et prøveprosjekt
med bruk av ikke­ dødelige elektrosjokk våpen i poli­
tiet.
F
Stortinget ber Regjeringen opprette et eget ombud for
kriminalitetsofre og pårørende til de som har vært ut­
satt for alvorlig kriminalitet.
G
Stortinget ber Regjeringen sikre tilstrekkelig egenka­
pital til et statlig selskap, som har i oppgave å delta
sammen med andre investorer i langsiktige investerin­
ger i infrastruktur for transport av naturgass. Selskapet
får garantier om at det skal tilføres 5 mrd. kroner i
egenkapital innen utbygging av hovedinfrastruktur for
gass iverksettes.
H
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å opp­
rette et energi­ og petroleumsforskningsfond på
10 mrd. kroner, hvor avkastningen benyttes til tekno­
logisk forskning for å bedre utvinningsgraden, økono­
mien og sikkerheten på kontinentalsokkelen, samt
andre relevante energiforskningsprosjekter.
I
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om økt
vrakpant på 5 000 kroner.
J
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2007 fremme forslag om en ned­
trappingsplan slik at funksjonshemmede som har biler
gjennom bilordningen får skiftet til ny bil etter maksi­
malt 8 år.
K
Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for en
nedtrapping av avkortingen av grunnpensjonen til gif­
te/samboende pensjonister i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2007.
L
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2007 legge frem en egen sak om
gravferdsstønad der effekten av dagens ordning gjen­
nomgås. Det bes videre om at man i saken får belyst
de faktiske kostnader for en verdig minimumsbegra­
velse, samt om det eksisterer store kostnadsforskjeller
i forhold til hvor man måtte være bosatt.
M
Stortinget ber Regjeringen overføre finansieringsan­
svaret for TNF­hemmere og tilsvarende legemidler fra
de regionale helseforetakene, og over til NAV.
N
Stortinget ber Regjeringen om å innføre et finansie­
ringssystem i grunnskole, videregående opplæring og
fagskoler basert på at staten betaler skolepenger direk­
te til den skolen som eleven selv velger. Det legges til
grunn en økonomisk likebehandling av offentlige og
private skoler. Stykkprisen skal innrettes etter størrel­
se på skolen og differensieres etter elevenes individu­
elle behov for tilpasset opplæring.
O
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2007 etablere en ordning med in­
vesteringsramme for ekstra veivedlikehold i fylkes­
kommuner og kommuner med rentekompensasjon til­
svarende den ordning som gjelder for skolebygg. Ord­
ningen startes opp i 2007 med en ramme på 2 mrd.
kroner til fylker og 2 mrd. kroner til kommuner og
med en rentekompensasjon fra staten.
P
Stortinget ber Regjeringen selge Norsk senter for in­
formasjonssikring (NorSIS) til høystbydende, og til­
bakeføre et eventuelt overskudd av salget uavkortet til
posten for tilskudd til høyhastighetskommunikasjon.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremlegge for Stortin­
get spørsmålet om fornyelse/videreføring eller oppsi­
gelse av konvensjoner og traktater, innen de nødvendi­
ge respektive frister som gjelder, slik at Stortinget ak­
tivt kan ta stilling til spørsmålet om konvensjonene
skal sies opp eller videreføres. Hvor det er mulig å si
opp traktater eller konvensjoner uten at noen bestemte
tidsfrister er angitt, gis det en melding til Stortinget i
løpet av hver stortingsperiode om disse traktater og
konvensjoner.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremlegge en egen stor­
tingsmelding hvor man går gjennom kostnytteeffekten
i forhold til bruk av ressurser innen de forskjellige de­
ler av justissektoren.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide en na­
sjonal strategi for økt kompetanse i kommunal sektor
for å bekjempe korrupsjon og økonomisk kriminalitet.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå politiets ru­
tiner når det gjelder innkjøp og investeringer. Herunder
PDMTs rolle og funksjon.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en ut­
videlse av Argentum­modellen både i form av flere fond
og som omfatter både venture­ og Private Equity­ fasen.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vedta de nødvendige
endringer i forskrifter og fremme de nødvendige lov­
endringsforslag for å sikre at norske miljøkrav for næ­

2006
726 Em. 28. nov. -- Voteringer
ringslivet tilpasses samme rammebetingelser som i EU
og andre konkurrentland.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede effekter og kost­
nader ved ulike tilnærminger til å oppfylle de norske
Kyoto­forpliktelsene. Utredningen skal vurdere og
sammenligne økonomiske og miljømessige effekter av
blant annet investering i CO 2 ­rensing, investeringer i
klimatiltak i utlandet, inklusiv potensialet for salg av
norsk teknologi, og kvotekjøp.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å
erstatte de regionale helseforetakene med et statlig sy­
kehusdirektorat, med den hensikt å samle Norge til ett
helserike.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for Stor­
tinget med oppjustering til 100 pst. tilskudd til frisko­
lenes drift og med opptrappingsplan for dette knyttet
til den årlige budsjettbehandlingen.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
endret studiefinansiering, slik at staten garanterer for
studielån i ordinære banker. Statens lånekasse for ut­
danning omstruktureres til kun å håndtere stipendord­
ninger for elever og studenter, samt administrering av
garantiordningen. Dimensjoneringen av Statens låne­
kasse for utdanning reduseres i samsvar med overstå­
ende.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om
byggvedlikehold innenfor universitets­ og høyskole­
området med vurdering og forslag mht. museale bygg
spesielt samt rehabilitering, normalvedlikehold og be­
hov for nybygg. Stortinget ber om at en tilsvarende
ordning med rentekompensasjon som brukes for skole­
bygg også vurderes for denne sektoren. Stortinget for­
utsetter også at spørsmål knyttet til husleie for nye
byggprosjekter behandles og avklares i saken.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen opprette en ordning
med kjøp av vitenskapelig utstyr til forskningsinnsats
ved universitet og høyskoler for å gjennomføre en nød­
vendig oppgradering i løpet av en periode på 5 år og
med finansiering over et eget utenlandsbudsjett.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for Stor­
tinget om å justere målene for forskningsandel av BNP
til henholdsvis 1,4 pst. for staten og 1,6 pst. for de pri­
vate.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gå igjennom forvalt­
ningsformen til Fondet for forskning og nyskapning
med sikte på å vurdere andre forvaltningsmodeller og
deretter legge frem sak for Stortinget om dette.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om end­
ring i budsjettsystemet slik at bygging av infrastruktur
innenfor samferdselsområdet behandles som investe­
ring og ikke som årlig utgift, for å sikre at vedtatt Na­
sjonal transportplan også omfatter flerårig finan­
sieringsvedtak.»
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i løpet av første halvår
2007 legge frem egen sak om utbygging og finansi­
ering av utbyggingen av stamveinettet i Norge.»
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
opprettelsen av et Statens Transporttilsyn som skal ha
totalansvar for tilsyn og kontroll innenfor samferdsels­
sektoren.»
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om ned­
betaling av all gjeld i bompengefinansierte prosjekter
med statlige midler. Dette skal omfatte gjenstående
bompengegjeld på prosjekter som er ferdigstilt og tatt
i bruk, men som ikke er nedbetalt, og bompengefinan­
siering av prosjekter som er godkjent av Stortinget,
men ennå ikke påbegynt eller tatt i bruk pr. 31. desem­
ber 2006.»
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen opprette en ordning
med øremerket avkastning fra den finansielle plasse­
ring av oljeformuen i utlandet til utbygging av sam­
ferdselsnett innenlands i Norge.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 24
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.02.08)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Frem­
skrittspartiet, Høyre og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at ordningen
for kjøp av helse­ og rehabiliteringstjenester legges til
Arbeids­ og velferdsetaten. Det legges til grunn at le­
dig kapasitet ved private institusjoner benyttes ved
bruk av ordningen.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble
med 62 mot 44 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.02.26)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Frem­
skrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen senest i forbindelse med
statsbudsjettet for 2008 legge frem en sak om den øko­
nomiske fordelingen mellom helseforetakene for å sik­
re et mer likeverdig behandlingstilbud i hele landet.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble med 62 mot 44 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.02.50)

Em. 28. nov. -- Voteringer 727
2006
Presidenten: Det voteres så over innstillingens forslag
til vedtak.
Komiteen hadde innstilt:
I
Rammevedtak
Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme
imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 56 mot 50 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 00.03.23)
Videre var innstilt:
II
St.meld. nr. 1 (2006­2007) -- Nasjonalbudsjettet for
2007 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Saken gjelder Budsjett­innstilling S 1.
Til denne saken er det satt fram i alt 31 forslag. Det er
-- forslagene nr. 1, 5, 9, 13, 20--22 og 29, fra Ulf Leirstein
på vegne av Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 2, 6, 10, 14 og 30, fra Jan Tore Sanner
på vegne av Høyre
-- forslagene nr. 3, 7, 11, 15, 25, 26 og 31, fra Hans Olav
Syversen på vegne av Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 4, 8, 12, 16, 27 og 28, fra Lars Spon­
heim på vegne av Venstre
-- forslagene nr. 17--19, fra Ulf Leirstein på vegne av
Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslagene nr. 23 og 24, fra Jan Tore Sanner på vegne
av Høyre og Venstre
Når det gjelder den videre voteringen, vil presidenten
henvise til § 19 i Stortingets forretningsorden. Der går det
frem at når det er gjort vedtak om beløpsrammer for de 24
rammeområdene som budsjettet er delt inn i, kan ikke de
vedtatte beløp fravikes ved den videre behandling av ram­
meområdene. Slikt vedtak ble gjort under foregående sak,
og av dette følger at en del av de fremsatte mindretallsfor­
slag som nå foreligger, ikke vil komme til votering og føl­
gelig vil bortfalle, fordi de bygger på andre rammebeløp
enn de vedtatte. Det gjelder forslagene nr. 1--16 i den inn­
stillingen som det nå skal voteres over, og angår rammeom­
rådene 19, 20, 23 og 24 samt forslagene nr. 29, 30 og 31,
som er korrigerende forslag til henholdsvis nr. 1, 2 og 3.
Nr. Betegnelse Kroner
1 Statsforvaltning .................................................................................................................. 11 796 898 000
2 Familie og forbruker .......................................................................................................... 50 206 187 000
3 Kultur ................................................................................................................................. 4 687 675 000
4 Utenriks .............................................................................................................................. 24 680 017 000
5 Justis ................................................................................................................................... 13 158 636 000
6 Innvandring, regional utvikling og bolig ........................................................................... 9 752 163 000
7 Dagpenger mv. ................................................................................................................... 7 214 600 000
8 Forsvar ................................................................................................................................ 30 377 506 000
9 Næring ................................................................................................................................ 3 309 819 000
10 Fiskeri ................................................................................................................................. 528 245 000
11 Landbruk ............................................................................................................................ 12 669 681 000
12 Olje og energi ..................................................................................................................... ­121 776 021 000
13 Miljø ................................................................................................................................... 2 757 286 000
14 Konstitusjonelle institusjoner ............................................................................................. 1 361 097 000
15 Arbeid og sosial .................................................................................................................. 225 400 010 000
16 Helse ................................................................................................................................... 106 183 453 000
17 Kirke, utdanning og forskning ........................................................................................... 37 542 639 000
18 Samferdsel .......................................................................................................................... 23 176 784 000
19 Rammetilskudd mv. til kommunesektoren ........................................................................ 57 715 805 000
20 Tilfeldige utgifter og inntekter ........................................................................................... 9 621 901 000
21 Eksportgarantier mv. .......................................................................................................... ­688 800 000
22 Finansadministrasjon mv. .................................................................................................. 24 068 796 000
23 Skatter og avgifter .............................................................................................................. ­817 666 425 000
24 Utbytte mv. ......................................................................................................................... ­26 828 952 000
Sum før lånetransaksjoner og overføring til og fra Statens pensjonsfond -- Utland .......... ­310 751 000 000

2006
728 Em. 28. nov. -- Voteringer
Forslagene nr. 17--28 er rammeuavhengige, så disse vil
det bli votert over.
Presidenten vil da først ta opp til votering de ramme­
uavhengige mindretallsforslagene.
Det voteres over forslagene nr. 27 og 28 fra Venstre.
Forslag nr. 27 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre et omsetnings­
påbud for biodrivstoff for de største oljeselskapene,
slik at omsetningen av biodrivstoff kan øke til hhv.
2 pst. i 2008 og 4 pst. i 2010.»
Forslag nr. 28 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å legge fram en til­
takspakke for å øke bruken av biodrivstoff, spesielt
med fokus på tilrettelegging for bruk av E85 og fleksi­
fuel­kjøretøyer.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Venstre ble med 97 mot 7 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.05.56)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 25 og 26,
fra Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 25 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbud­
sjett for 2007 drøfte og utrede en modell for fritak av
formuesskatt på næringsformue (arbeidende kapital).»
Forslag nr. 26 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen videreføre dialogen
med bransjeorganisasjoner om en alternativ utforming
av engangsavgiften for campingbiler og kombibiler
som kan motvirke avgiftsmotiverte ombygginger av
personbiler og minibusser, og komme tilbake i Revi­
dert nasjonalbudsjett for 2007 med et nytt forslag.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 98 mot 6
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.06.17)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 23 og 24,
fra Høyre og Venstre.
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre proveny­
beregninger på ulike sjablonmessige fratrekk i en­
gangsavgiften for fleksi­fuel­biler, og komme tilbake
til Stortinget med dette på egnet måte, med hensyn på
å få til en avgiftsmessig endring for nye fabrikkbygde
etanolbiler i forbindelse med stortingsbehandlingen av
Revidert nasjonalbudsjett for 2007.»
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget, senest i forbindelse med Revidert nasjonalbud­
sjett for 2007, med et opplegg som sørger for at kjøpe­
re som velger partikkelfiltre til nye dieselbiler, ikke
straffes økonomisk eller avgiftsmessig for dette.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Høyre og Venstre ble med 84 mot 20
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.06.37)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 20--22,
fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en ny og grundig
utredning med sikte på å gi faste tekniske installasjo­
ner høyere avskrivningssatser enn selve bygningskrop­
pen og legge saken frem for Stortinget i forbindelse
med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for
2007.»
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede forslag om å
fjerne merverdiavgift på digitale læremidler i grunn­
opplæringen og i høyere utdanning.»
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for Stor­
tinget om samme merverdiavgift på drikkevann fra
springen, som for vann som kjøpes i butikker.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.06.57)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 17--19,
fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem et nytt ton­
nasjeskattesystem for skipsfartsbeskatningen. Syste­
met skal være etter mønster av og fullt ut konkurranse­
dyktig med tonnasjeskattesystemer i EU, og med ut­
gangspunkt i forslagene fra mindretallet i Rederiskat­
teutvalget.
Regjeringen bes snarest mulig og senest i Revidert
nasjonalbudsjett for 2007, å legge frem og utforme for­
slag til innhold i et slikt system. Forslaget må innehol­
de løsninger på behandling av opparbeidede skattekre­
ditter, virksomhetsbegrensninger innenfor et nytt sys­
tem og bindingstider. Det skal tas sikte på at et nytt sys­
tem skal tre i kraft snarest mulig og senest innen
1. januar 2008.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbud­
sjett for 2007 fremlegge en gjennomgang av avgiftssat­
sene med en vurdering av disses betydning for grense­
handel og ulovlig import av varer.»
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til forhand­
linger med berørte parter med sikte på å fremforhandle
en miljøavtale mellom myndigheter og de omfattede
utslippskilder med sikte på en reduksjon av norske
NO x ­utslipp for å bidra til å oppfylle våre forpliktelser
i henhold til Gøteborg­protokollen.

Em. 28. nov. -- Voteringer 729
2006
Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget i for­
bindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2007 med
resultatet av disse forhandlingene. Utslippskilder som
omfattes av slik miljøavtale skal fritas fra NO x ­avgift.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 67
mot 37 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.07.20)
Presidenten: Vi skal så votere over innstillingens for­
slag til vedtak, og vi starter med rammeområde 19.
Til dette rammeområdet foreligger det fire mindretalls­
forslag. Det er forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet med
korrigerende forslag nr. 29, forslag nr. 2, fra Høyre med
korrigerende forslag nr. 30, nr. 3, fra Kristelig Folkeparti
med korrigerende forslag nr. 31, og forslag nr. 4, fra Ven­
stre.
Som presidenten har redegjort for, bortfaller disse for­
slagene i tråd med bestemmelsen i § 19 i Stortingets for­
retningsorden.
Komiteen hadde innstilt:
A. Rammeområde 19
Rammetilskudd mv. til kommunesektoren
I
På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:
II
Omdisponeringsfullmakter i forbindelse med forsøk
med oppgavedifferensiering i kommunene
Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionalde­
partementet i 2007 i samråd med Arbeids­ og inklude­
ringsdepartementet i forbindelse med forsøk med oppga­
vedifferensiering i kommunene Bergen, Båtsfjord,
Kristiansand, Stavanger og Oslo får adgang til å omdispo­
nere mellom bevilgningen under kap. 571 Rammetil­
skudd til kommuner post 60 Innbyggertilskudd og bevilg­
ningen under:
1. kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner post 60
Innbyggertilskudd.
2. kap. 605 Arbeids­ og velferdsetaten post 1 Driftsutgif­
ter.
3. kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak post 70 Ordinære
arbeidsmarkedstiltak.
Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme
imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 55 mot 49 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 00.08.25)
Presidenten: Til rammeområde 20 foreligger det også
fire mindretallsforslag. Det er forslag nr. 5, fra Frem­
skrittspartiet, forslag nr. 6, fra Høyre, forslag nr. 7, fra
Kristelig Folkeparti, og forslag nr. 8, fra Venstre -- som
alle nå bortfaller.
Komiteen hadde innstilt:
B. Rammeområde 20
Tilfeldige utgifter og inntekter
I
På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
571 Rammetilskudd til kommuner
21 Kunnskapsutvikling og drift av inntektssystemet, kan overføres 7 400 000
60 Innbyggertilskudd ...................................................................... 34 382 548 000
62 Nord­Norge­tilskudd .................................................................. 1 220 161 000
63 Regionaltilskudd ........................................................................ 824 414 000
64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64 .................. 1 497 042 000
69 Kommunal selskapsskatt, kan nyttes under post 60 ................... 5 160 036 000
572 Rammetilskudd til fylkeskommuner
60 Innbyggertilskudd ...................................................................... 12 829 455 000
62 Nord­Norge­tilskudd .................................................................. 460 724 000
64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64 .................. 864 884 000
65 Tilskudd til barnevern/hovedstadstilskudd ................................ 469 141 000
Totale utgifter ............................................................................. 57 715 805 000

2006
730 Em. 28. nov. -- Voteringer
II
Inntekter ved tildeling av konsesjoner
(kap. 5309 post 29)
§ 1
For 2007 kan departementet innhente inntekter ved til­
deling av konsesjoner for frekvenser.
§ 2
Inntektene innhentes ved tildeling av konsesjoner. Be­
løpet skal innbetales til statskassen.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om innbetaling og
oppkreving av beløpet.
Presidenten: Presidenten antar også her at Frem­
skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre øns­
ker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 56 mot 48 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 00.09.06)
Presidenten: Vi har nå kommet til rammeområde 23,
og det er under dette området Stortinget skal vedta skatte­
og avgiftsreglene og inntektene av disse for neste år. Ram­
meområde 23 er omfattende, og vi skal altså votere samlet
over dette.
Til rammeområde 23 foreligger mindretallsforslagene
nr. 9, fra Fremskrittspartiet, nr. 10, fra Høyre, nr. 11, fra
Kristelig Folkeparti, og nr. 12, fra Venstre. Også disse for­
slagene bortfaller.
Komiteen hadde innstilt:
C. Rammeområde 23
Skatter og avgifter
I
På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
2309 Tilfeldige utgifter
1 Driftsutgifter ......................................................................... 9 674 684 000
Totale utgifter ....................................................................... 9 674 684 000
I n n t e k t e r
5309 Tilfeldige inntekter
29 Ymse ..................................................................................... 52 783 000
Totale inntekter ..................................................................... 52 783 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
I n n t e k t e r
5501 Skatter på formue og inntekt
70 Toppskatt mv. ........................................................................ 19 400 000 000
72 Fellesskatt ............................................................................. 134 118 000 000
5506 Avgift av arv og gaver
70 Avgift .................................................................................... 1 963 000 000
5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum
71 Ordinær skatt på formue og inntekt ...................................... 84 400 000 000
72 Særskatt på oljeinntekter ...................................................... 139 370 000 000
74 Arealavgift mv. ..................................................................... 900 000 000
5508 Avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomhet på kontinen­
talsokkelen
70 Avgift .................................................................................... 3 500 000 000
5509 Avgift på utslipp av NO x i petroleumsvirksomheten på konti­
nentalsokkelen
70 Avgift .................................................................................... 630 000 000

Em. 28. nov. -- Voteringer 731
2006
5511 Tollinntekter
70 Toll ........................................................................................ 1 664 000 000
71 Auksjonsinntekter fra tollkvoter ........................................... 80 000 000
5521 Merverdiavgift
70 Avgift .................................................................................... 171 200 000 000
5526 Avgift på alkohol
70 Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer ........................ 10 109 000 000
5531 Avgift på tobakkvarer
70 Avgift .................................................................................... 6 907 000 000
5536 Avgift på motorvogner mv.
71 Engangsavgift på motorvogner mv. ...................................... 19 030 000 000
72 Årsavgift ................................................................................ 7 992 000 000
73 Vektårsavgift ......................................................................... 381 000 000
75 Omregistreringsavgift ........................................................... 2 120 000 000
76 Avgift på bensin 8 930 000 000
77 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn og fritidsbåt
(dieselavgift) ......................................................................... 6 115 000 000
5537 Avgifter på båter mv.
71 Avgift på båtmotorer ............................................................. 347 000 000
5541 Avgift på elektrisk kraft
70 Forbruksavgift ....................................................................... 6 481 000 000
5542 Avgift på mineralolje mv.
70 Avgift på mineralolje ............................................................ 700 000 000
71 Avgift på smøreolje ............................................................... 91 000 000
5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.
70 CO 2 ­avgift ............................................................................. 4 556 000 000
71 Svovelavgift .......................................................................... 124 000 000
5546 Avgift på sluttbehandling av avfall
70 Avgift på sluttbehandling av avfall ....................................... 589 000 000
5547 Avgift på helse­ og miljøskadelige kjemikalier
70 Trikloreten (TRI) ................................................................... 3 000 000
71 Tetrakloreten (PER) .............................................................. 3 000 000
5548 Miljøavgift på klimagasser
70 Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK) ............. 207 000 000
5549 Avgift på utslipp av NO x
70 Avgift på utslipp av NO x ...................................................... 845 000 000
5555 Sjokolade­ og sukkervareavgift
70 Avgift .................................................................................... 1 114 000 000
5556 Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
70 Avgift .................................................................................... 1 090 000 000
5557 Avgift på sukker
70 Avgift .................................................................................... 204 000 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

Trykt 1/6 2006
2006
732 Em. 28. nov. -- Voteringer
II
Avgift på legemiddelomsetning
Stortinget samtykker i at det av avgiftspliktig omset­
ning for legemiddelgrossister i 2007 skal betales avgift
tilsvarende 1,3 pst.
III
Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2007
Kapittel 1 -- Generelt
§ 1­1. Vedtakets anvendelsesområde
Dette vedtaket gjelder forskuddsutskriving og endelig
utskriving av skatt på inntekt og formue.
Utskriving av statsskatt og skatt til kommunene og fyl­
keskommunene skjer for skattyterne etter de satser som
følger av dette vedtak.
§ 1­2. Forholdet til skattelovgivningen
Så langt dette vedtak ikke bestemmer noe annet, legges
lovgivningen om skatt på formue og inntekt til grunn ved
anvendelsen av vedtaket.
§ 1­3. Klasseansettelse
Reglene om klasseansettelse i skatteloven § 15­4 gjel­
der tilsvarende for skatt etter dette vedtaket.
Personer og boer som ikke har krav på personfradrag,
skal settes i skatteklasse 0. Personer som må bo i utlandet
på grunn av tjeneste i den norske stat, følger samme regler
om klasseansettelse som personer bosatt i Norge.
§ 1­4. Forskuddsutskriving
Skattyter som nevnt i skattebetalingsloven § 1, jf. § 2,
skal betale forskudd på formues­ og inntektsskatt til staten
for inntektsåret 2007. Ved beregningen og innbetalingen
gjelder reglene i dette vedtaket og i skattebetalingsloven.
Det samme gjelder når skatteplikten utelukkende føl­
ger av lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsfo­
rekomster mv., og skattyteren ikke skal svare terminskatt
etter samme lov § 7.
Plikten til å betale forskudd på inntektsskatt omfatter
også person som ikke har bopel i riket, men som mottar
lønn av den norske stat.
Kapittel 2 -- Formuesskatt til staten og kommunene
§ 2­1. Formuesskatt til staten -- personlig
skattyter og dødsbo
Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til
staten av den del av skattyterens samlede antatte formue
som overstiger 220 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst.
av de første 320 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskyten­
de beløp.
Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf.
skatteloven § 2­10, svarer formuesskatt til staten av den
del av ektefellenes samlede antatte formue som overstiger
440 000 kroner. Satsen skal være 0,2 pst. av de første
640 000 kroner, og 0,4 pst. av det overskytende beløp.
§ 2­2. Formuesskatt til staten -- upersonlig skattyter
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2­36
annet ledd, og som ikke er fritatt for formuesskatteplikt
5559 Avgift på drikkevareemballasje
70 Grunnavgift på engangsemballasje ....................................... 572 000 000
71 Miljøavgift på kartong .......................................................... 352 000 000
72 Miljøavgift på plast ............................................................... 89 000 000
73 Miljøavgift på metall ............................................................ 121 000 000
74 Miljøavgift på glass .............................................................. 46 000 000
5565 Dokumentavgift
70 Avgift .................................................................................... 5 005 000 000
5572 Sektoravgifter under Helse­ og omsorgsdepartementet
70 Legemiddelomsetningsavgift ............................................... 156 025 000
71 Vinmonopolavgift ................................................................. 31 600 000
5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet
70 Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene ............................. 184 800 000
5583 Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser
70 Inntekter fra telesektoren ...................................................... 167 000 000
5700 Folketrygdens inntekter
71 Trygdeavgift ......................................................................... 72 600 000 000
72 Arbeidsgiveravgift ................................................................ 103 179 000 000
Totale inntekter ..................................................................... 817 666 425 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

733
Em. 28. nov. -- Voteringer
S 2006--2007
2006
etter skatteloven kap. 2, svarer formuesskatt til staten med
0,3 pst. Formue under 10 000 kroner er skattefri.
§ 2­3. Formuesskatt til kommunene
Det svares formuesskatt til kommunen dersom skatt­
yter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kap.
2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skattelo­
ven § 15­4 skal ha et fradrag i formuen på 220 000 kroner.
For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf.
skatteloven § 2­10, skal fradraget være 440 000 kroner.
Når skattyter har formue i flere kommuner, fordeles fra­
draget etter reglene i skatteloven § 4­30 første og annet
ledd. Satsen for formuesskatt til kommunene må ikke
være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når
ikke lavere sats er vedtatt av kommunen.
Kapittel 3 -- Inntektsskatt til staten og kommunene,
det felleskommunale skattefondet og
fylkeskommunene
§ 3­1. Toppskatt
Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter
skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med
9 pst. for den delen av inntekten som overstiger 400 000
kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som
overstiger 650 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i
kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen,
Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal like­
vel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i
første ledd med 7 pst. av den inntekten som overstiger
400 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten
som overstiger 650 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.
Dersom skattyter er bosatt i riket bare en del av året,
nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig
under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder
av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for
skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å sva­
re skatt etter skatteloven § 2­3 første og annet ledd, eller
lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsfore­
komster mv.
§ 3­2. Fellesskatt
Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommu­
nen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fel­
lesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inn­
tektsskatten til kommunene.
Satsen for fellesskatt skal være:
-- For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og
kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen,
Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 9,55 pst.
-- For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 13,05 pst.
§ 3­3.Skatt til staten og det felleskommunale
skattefondet for selskaper og innretninger
Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven
§ 2­36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28 pst. og til
det felleskommunale skattefondet med 0 pst. av inntek­
ten, fastsatt etter reglene i skatteloven.
§ 3­4. Skatt på grunnrenteinntekt i kraftforetak
Av grunnrenteinntekt i vannkraftverk fastsatt i med­
hold av skatteloven § 18­3 svares grunnrenteskatt til sta­
ten med 27 pst.
§ 3­5. Skatt til staten for person bosatt og selskap
hjemmehørende i utlandet
Skattyter som nevnt i skatteloven § 2­3 første ledd bok­
stav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene
foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28 pst. av
inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av
inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.
Person som ikke har bopel i riket, men som mottar lønn
av den norske stat, skal av denne inntekt svare fellesskatt
til staten etter satsen for personlig skattyter og dødsbo i
dette vedtaket § 3­2 annet ledd annet strekpunkt, samt
toppskatt som nevnt i § 3­1 første ledd. Bestemmelsene i
skatteloven § 16­20 til § 16­28 gjelder tilsvarende for
skattytere som nevnt i dette ledd.
Av aksjeutbytte som utdeles til aksjonær som er hjem­
mehørende i utlandet, svares skatt til staten med 25 pst.
eller i tilfelle den sats som følger av skatteavtale med
fremmed stat. Det samme gjelder renter på grunnfondsbe­
vis som utdeles til skattyter hjemmehørende i utlandet.
§ 3­6. Skatt til staten på honorar til utenlandske
artister mv.
Skattepliktig etter lov om skatt på honorar til uten­
landske artister mv., skal svare skatt til staten med 15 pst.
av inntekten.
§ 3­7. Skattesats for utbetalinger fra individuell
pensjonsavtale til bo
Skattesatsen for utbetaling fra individuell pensjonsav­
tale og etter innskuddspensjonsloven til bo, som omhand­
let i skatteloven § 5­40 fjerde ledd, skal være 45 pst.
§ 3­8. Skattefri inntekt
Inntekt under 1 000 kroner er skattefri ved beregning
av skatt til staten. I utlandet bosatt aksjonær (parthaver) i
aksjeselskap, allmennaksjeselskap og dermed likestilt
selskap ilignes skatt når inntekten -- fastsatt under ett for
samtlige aksjonærer -- utgjør minst 100 kroner.
§ 3­9. Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene
Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personli­
ge skattytere og dødsboer skal være maksimum 2,7 pst.
Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattyt­
ere og dødsboer skal være maksimum 12,25 pst.
Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestin­
get eller kommunestyret vedtar lavere satser.
Kapittel 4 -- Skatt etter lov om skattlegging av under­
sjøiske petroleumsforekomster mv.
§ 4­1. Ordinære skatter
Skattyter som har formue knyttet til eller inntekt vun­
net ved petroleumsutvinning og rørledningstransport, jf.
§ 2 annet ledd i lov om skattlegging av undersjøiske pe­
Forhandlinger i Stortinget nr. 50
50

2006
734 Em. 28. nov. -- Voteringer
troleumsforekomster m.v., skal av slik formue og inntekt,
i tillegg til de skatter som følger av bestemmelsene foran,
svare skatt til staten etter reglene og satsene nedenfor. Det
samme gjelder når skatteplikten utelukkende følger av
nevnte lov.
Av formue som tilhører andre skattytere enn selskaper,
svares skatt med 0,7 pst. De regler som ellers gjelder for
beregning av formuesskatt til kommunen, gis tilsvarende
anvendelse.
Av inntekt svares skatt med 28 pst., med mindre det
skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3­3.
Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov
om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
m.v. De regler som ellers gjelder ved beregning av inn­
tektsskatt av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendel­
se.
§ 4­2. Særskatt
Av inntekt vunnet ved petroleumsutvinning, behand­
ling og rørledningstransport som nevnt i lov om skattleg­
ging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 5,
skal det svares særskatt med 50 pst.
§ 4­3. Terminskatt
Terminskatt for inntektsåret 2007 skrives ut og betales
i samsvar med lov om skattlegging av undersjøiske petro­
leumsforekomster m.v. § 7. Ved utskrivingen av termin­
skatt benyttes satsene ovenfor.
§ 4­4. Utbytte utdelt til utenlandsk eierselskap
Det svares ikke skatt til staten av aksjeutbytte som ut­
deles fra i riket hjemmehørende aksjeselskap og allmenn­
aksjeselskap som er skattepliktig etter lov om skattleg­
ging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. § 5, til
selskap hjemmehørende i utlandet som direkte eier minst
25 pst. av kapitalen i det utdelende selskap. Dersom det i
riket hjemmehørende selskap også har inntekt som ikke er
skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske pe­
troleumsforekomster m.v. § 5, svares skatt til staten etter
de alminnelige regler for aksjeutbytte som fordeles til slik
inntekt. Aksjeutbytte fordeles mellom særskattepliktig
inntekt og annen inntekt på grunnlag av alminnelig inn­
tekt fratrukket skatter for henholdsvis særskattepliktig
inntekt og annen inntekt.
Kapittel 5 -- Tonnasjeskatt
§ 5­1. Tonnasjeskatt
Aksjeselskap og allmennaksjeselskap som nevnt i
skatteloven § 8­10, skal svare tonnasjeskatt, jf. skattelo­
ven § 8­16, etter følgende satser:
-- 0 kroner for de første 1 000 nettotonn, deretter
-- 18 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 10 000
nettotonn, deretter
-- 12 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn opp til 25 000
nettotonn, deretter
-- 6 kroner pr. dag pr. 1 000 nettotonn.
Satsene i første ledd kan reduseres etter nærmere be­
stemmelser fastsatt av departementet, jf. skatteloven
§ 8­16 første ledd.
Kapittel 6 -- Skattested
§ 6­1. Skattested for forskuddsutskrivingen
Forskuddsutskrivingen foretas i den kommune hvor
den forskuddspliktige er bosatt, jf. skatteloven § 3­1. Her
medtas også forskudd på skatt av formue og inntekt som
nevnt i skatteloven § 3­3. For boer gjelder bestemmelsene
i skatteloven § 3­1 fjerde ledd.
For person som ikke er bosatt i riket, skal den kommu­
nen som er angitt i skatteloven § 3­4 første, fjerde eller
femte ledd eller i lov om skattlegging av undersjøiske pe­
troleumsforekomster mv. § 6 nr. 2, utskrive skatten.
Første og annet ledd gjelder i den utstrekning annet
ikke er bestemt i medhold av skattebetalingsloven § 8
nr. 4 og § 18 nr. 4.
Utskriving av forskudd som omhandlet i dette vedtaket
§ 1­4 tredje ledd foretas i Oslo.
§ 6­2. Skattested for ligningen
Statsskatteligningen for personer og dødsbo foregår i
den kommune hvor skattyteren etter bestemmelsene i
skatteloven § 3­1 og § 3­4 blir å iligne kommuneskatt.
Ved ligningen medtas formue og inntekt som skattlegges
etter bestemmelsene i skatteloven § 3­3 og § 18­7.
Statsskatteligningen for selskaper og innretninger som
nevnt i skatteloven § 2­36 annet ledd, foregår i kontor­
kommunen, jf. skatteloven § 3­2.
Ved utligning av skatt for skattepliktig etter lov om
skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.,
gjelder § 6 i denne loven.
I utlandet hjemmehørende mottaker av godtgjørelse,
tantieme, gratiale og lignende fra selskap eller innretning
som er hjemmehørende her i riket (skatteloven § 3­4 tred­
je ledd), skattlegges i den kommune der selskapet har sitt
kontor (hovedkontor) eller styret har sitt sete. Det samme
gjelder selskap eller samlag for omsetning av brennevin,
vin, fruktvin, mjød eller øl.
Skattlegging av inntekt som nevnt i dette vedtaket § 3­5
annet ledd foretas i Oslo.
Kapittel 7 -- Særlige bestemmelser om skattegrunnlag,
beløpsgrenser og satser mv.
§ 7­1. Minstefradrag
Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6­32
første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800
kroner, og ikke settes høyere enn 63 800 kroner.
Minstefradrag i pensjonsinntekt etter skatteloven § 6­32
første ledd bokstav b skal ikke settes lavere enn 4 000 kro­
ner, og ikke høyere enn 53 400 kroner.
§ 7­2. Foreldrefradrag
Fradrag beregnet etter skatteloven § 6­48 skal ikke set­
tes høyere enn 25 000 kroner for ett barn. Fradragsgren­
sen økes med inntil 5 000 kroner for hvert ytterligere barn.

Em. 28. nov. -- Voteringer 735
2006
§ 7­3. Personfradrag
Fradrag etter skatteloven § 15­4 er 37 000 kroner i
klasse 1 og 74 000 kroner i klasse 2.
§ 7­4. Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt
Beløpsgrensene som nevnt i skatteloven § 17­1 første
ledd skal være 99 600 kroner for enslige og 163 300 kro­
ner for ektepar og samboere som går inn under skattelo­
ven § 2­16.
Kapittel 8 -- Forskriftskompetanse mv.
§ 8­1. Avrundingsregler og utfyllende regler
Departementet kan gi nærmere forskrift om gjennom­
føring og utfylling av bestemmelsene i dette vedtak, her­
under regler om avrunding av inntekts­ og formuesposter,
samt fradragsposter.
§ 8­2. Adgang til å fravike reglene i vedtaket
Reglene i dette vedtaket kan fravikes på vilkår som
nevnt i skattebetalingsloven § 56 nr. 5.
IV
Fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2007
For året 2007 svares folketrygdavgifter etter følgende
satser:
§ 1 Arbeidsgiveravgift
a) For arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt
etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Sval­
bard, er satsen 0 pst.
b) Når arbeidsgiver i inntektsåret 2007 driver virksomhet
i sone V, er satsen 0 pst. Denne sonen omfatter:
-- Finnmark fylke,
-- kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord,
Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen i Troms fylke.
c) Når arbeidsgiver i inntektsåret 2007 driver virksomhet
i en kommune i sone IV, er satsen 5,1 pst. Denne
sonen omfatter:
-- Troms fylke, med unntak av de kommuner som er
nevnt i bokstav b og kommunen Tromsø,
-- Nordland fylke, med unntak av kommunen Bodø,
-- kommunene Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Nams­
skogan, Grong, Høylandet, Flatanger, Vikna,
Nærøy, Leka, Fosnes, Overhalla, Namsos i Nord­
Trøndelag fylke,
-- kommunene Frøya, Hitra, Åfjord, Roan, Osen i
Sør­Trøndelag fylke,
-- kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke.
d) Når arbeidsgiver i inntektsåret 2007 driver virksomhet
i en kommune i sone IVa, er satsen 7,9 pst. Denne
sonen omfatter:
-- kommunen Tromsø i Troms fylke,
-- kommunen Bodø i Nordland fylke.
e) Når arbeidsgiver i inntektsåret 2007 driver virksomhet
i en kommune i sone III, er satsen 6,4 pst. Denne
sonen omfatter:
-- kommunen Snåsa i Nord­Trøndelag fylke,
-- kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Rennebu,
Røros, Holtålen, Tydal i Sør­Trøndelag fylke,
-- kommunene Surnadal, Rindal, Aure, Halsa i Møre
og Romsdal fylke,
-- kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel,
Sør­Aurdal, Etnedal, Nord­Aurdal, Vestre Slidre,
Øystre Slidre, Vang i Oppland fylke,
-- kommunene Stor­Elvdal, Rendalen, Engerdal,
Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os i Hedmark
fylke.
f) Når arbeidsgiver i inntektsåret 2007 driver virksomhet
i en kommune i sone II, er satsen 10,6 pst. Denne
sonen omfatter:
-- kommunene Meråker, Mosvik, Verran i Nord­
Trøndelag fylke,
-- kommunene Norddal, Stranda, Rauma, Tingvoll,
Sunndal, Sandøy i Møre og Romsdal fylke.
-- Sogn og Fjordane fylke med unntak av kommu­
nene Flora, Førde, Sogndal,
-- kommunene Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik,
Granvin, Masfjorden, Fedje i Hordaland fylke,
-- kommunene Hjelmeland, Suldal, Utsira, Kvitsøy i
Rogaland fylke,
-- kommunene Evje og Hornnes, Bygland, Valle,
Bykle i Aust­Agder fylke,
-- kommunene Tinn, Seljord, Kviteseid, Nissedal,
Fyresdal, Tokke, Vinje i Telemark fylke,
-- kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol,
Nore og Uvdal i Buskerud fylke,
-- kommunene Nord­Fron, Sør­Fron, Ringebu i Opp­
land fylke,
-- kommunen Trysil i Hedmark fylke.
g) (1) Når arbeidsgiveren i inntektsåret 2007 driver virk­
somhet i en kommune i sone Ia, er satsen 14,1 pst.
Denne sonen omfatter:
-- kommunene Frosta, Leksvik i Nord­Trøndelag fyl­
ke,
-- kommunene Agdenes, Bjugn, Meldal, Midtre
Gauldal, Rissa, Selbu, Ørland i Sør­Trøndelag
fylke,
-- kommunene Aukra, Eide, Gjemnes, Haram, Herøy,
Midsund, Nesset, Sande, Stordal, Vanylven i Møre
og Romsdal fylke,
-- kommunene Flora, Førde, Sogndal i Sogn og Fjor­
dane fylke,
-- kommunene Etne, Tysnes, Kvinnherad, Jondal,
Kvam, Modalen, Bømlo i Hordaland fylke,
-- kommunene Sauda, Vindafjord, Finnøy i Rogaland
fylke,
-- kommunene Audnedal, Åseral, Hægebostad, Sirdal
i Vest­Agder fylke,
-- kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Iveland i
Aust­Agder fylke,
-- kommunene Drangedal, Nome, Hjartdal i Tele­
mark fylke,
-- kommunene Sigdal, Rollag i Buskerud fylke,
-- kommunene Gausdal, Søndre Land, Nordre Land i
Oppland fylke,

2006
736 Em. 28. nov. -- Voteringer
-- kommunene Nord­Odal, Eidskog, Grue, Våler,
Åsnes, Åmot i Hedmark fylke.
(2) Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift
som ville følge av en sats på 14,1 pst. og den arbeids­
giveravgift som ville følge av en sats på 10,6 pst.
overstiger 530 000 kroner for foretaket i 2007, er sat­
sen likevel 10,6 pst. Dette gjelder ikke for transport­
foretak, for statsforvaltningen som omfattes av
reglene i folketrygdloven § 24­5 tredje ledd og for
foretak som omfattes av helseforetaksloven.
h) Når arbeidsgiveren i inntektsåret 2007 driver virk­
somhet i en annen kommune enn dem som nevnt i
bokstavene b til g, er satsen 14,1 pst. Dette området
kalles sone I. Andre arbeidsgivere beregner avgiften
etter satsen som gjelder for sone I hvis ikke annet føl­
ger av dette vedtak.
i) (1) En arbeidsgiver anses å drive virksomhet i den
kommunen hvor foretaket er registrert.
(2) Har foretaket registrerte underenheter, jf. forskrift
av 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av juridiske
personer m.m. i Enhetsregisteret § 10, anses hver
underenhet som egen beregningsenhet for arbeidsgi­
veravgift.
(3) Dersom arbeidstakeren utfører hoveddelen av sitt
arbeid i en annen sone enn i den sonen virksomheten
er registrert, og enhetsregisterreglene på grunn av
virksomhetens karakter ikke tillater registrering av
underenhet i sonen hvor arbeidet utføres, skal satsen i
den sonen hvor arbeidet utføres benyttes på de av
arbeidstakerens lønnskostnader som knytter seg til
dette arbeidet.
j) (1) Denne bokstav gjelder foretak som
1. er beskjeftiget i produksjon av stålproduktene opp­
listet i Annex I til kapittel 25B om regionalstøtte i
ESAs retningslinjer for statsstøtte.
2. bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kom­
mersielt fartøy. Med slikt fartøy forstås følgende:
-- fartøy på minst 100 BRT for transport av passa­
sjerer eller gods,
-- fartøy på minst 100 BRT til særlige formål,
-- slepebåt på minst 365 kW,
-- flytende og flyttbart uferdig skrog av oven­
nevnte fartøy. Dette omfatter også foretak som
foretar vesentlig ombygging av fartøy som
nevnt ovenfor, dersom fartøyet er over 1 000
BRT.
(2) Slike foretak skal beregne avgift etter satsen på
14,1 pst. uansett hvor foretaket er hjemmehørende.
(3) Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift
som ville følge av satsen på 14,1 pst. og den arbeids­
giveravgift som ville følge av
-- en sats på 0 pst. når foretaket er hjemmehørende i
en kommune som nevnt i bokstav b,
-- en sats på 5,1 pst. når foretaket er hjemmehørende i
en kommune som nevnt i bokstav c,
-- en sats på 7,9 pst. når foretaket er hjemmehørende i
en kommune som nevnt i bokstav d,
-- en sats på 6,4 pst. når foretaket er hjemmehørende i
en kommune som nevnt i bokstav e,
-- en sats på 10,6 pst. når foretaket er hjemmehørende
i en kommune som nevnt i bokstavene f og g over­
stiger 530 000 kroner for foretaket i 2007, er sat­
sene likevel i:
-- sone V: 0 pst.
-- sone IV: 5,1 pst.
-- sone IVa: 7,9 pst.
-- sone III: 6,4 pst.
-- sone II og Ia: 10,6 pst.
(4) For foretak med blandet virksomhet og som har et
klart regnskapsmessig skille mellom virksomhet
omfattet av første ledd nr. 1 eller 2 og annen type
virksomhet, kan det kreves at arbeidsgiveravgiften
beregnes etter satsene i bokstavene b til f for den del
av virksomheten som ikke er omfattet av første ledd
nr. 1 og 2.
k) (1) Denne bokstav gjelder foretak som driver virk­
somhet innenfor de følgende næringsgrupperingene i
sone Ia eller sone IVa:
01.1 Dyrking av jordbruks­ og hagebruksvekster
01.2 Husdyrhold
01.3 Kombinert husdyrhold og planteproduksjon
01.4 Tjenester tilknyttet jordbruk og husdyrhold, unn­
tatt veterinærtjenester og beplantning og ved­
likehold av hager og parkanlegg
01.5 Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og vilt­
stell
02.01 Skogbruk
02.02 Tjenester tilknyttet skogbruk, med unntak av
tømmermåling
05.01 Fiske og fangst
05.02 Fiskeoppdrett og klekkerier
15.1 Produksjon, bearbeiding og konservering av
kjøtt og kjøttvarer
15.2 Bearbeiding og konservering av fisk og fiskeva­
rer
15.3 Bearbeiding og konservering av frukt og grønn­
saker
15.4 Produksjon av vegetabilske og animalske oljer
og fettstoffer
15.5 Produksjon av meierivarer og iskrem
15.6 Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelses­
produkter
15.7 Produksjon av fôr
51.2 Engroshandel med jordbruksråvarer og levende
dyr
51.31 Engroshandel med frukt og grønnsaker
51.32 Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer
51.33 Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og
­fett
51.381 Engroshandel med fisk og skalldyr
61.103 Innenriks sjøtransport, men bare for så vidt
gjelder drift av brønnbåter
63.12 Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av
kornsiloer,
hvor virksomheten er begrenset til å omfatte produk­
ter som ikke faller inn under EØS­avtalen, jf. avtalens
artikkel 8.

Em. 28. nov. -- Voteringer 737
2006
(2) Slike foretak skal beregne arbeidsgiveravgift etter
følgende satser når virksomheten drives i
-- en kommune i sone IVa: 5,1 pst.
-- en kommune i sone Ia: 10,6 pst.
(3) For foretak med blandet virksomhet og som har et
klart regnskapsmessig skille mellom virksomhet
omfattet av første ledd og annen type virksomhet, kan
det kreves at arbeidsgiveravgiften beregnes etter sat­
sene i annet ledd for den del av virksomheten som er
omfattet av første ledd og etter satsene i bokstavene b
til g for den øvrige virksomheten.
l) Når et foretak beregner arbeidsgiveravgift etter bok­
stav g annet ledd og bokstav j tredje ledd, kan ikke
samlet fordel av bagatellmessig støtte i form av redu­
sert arbeidsgiveravgift og annen bagatellmessig støtte
til foretaket overstige 530 000 kroner i 2007, jf. for­
ordning (EF) nr. 69/2001 om bagatellmessig støtte
inntatt i EØS­avtalen ved EØS­komiteens beslutning
nr. 88/2002.
m)Satsen på 14,1 pst. skal legges til grunn for arbeidsgi­
veravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel i
§ 4 nedenfor.
§ 2 Trygdeavgift
a) Av pensjon, føderåd, livrente som ledd i pensjonsord­
ning i arbeidsforhold, utbetalinger under individuell
pensjonsavtale etter skatteloven § 6­47 bokstav c,
utbetalinger etter innskuddspensjonsloven og person­
inntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som
nevnt i folketrygdloven § 23­3 annet ledd nr. 1: 3 pst.
b) Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i
folketrygdloven § 23­3 annet ledd nr. 2: 7,8 pst.
c) Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt
i folketrygdloven § 23­3 annet ledd nr. 3: 10,7 pst.
d) Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i
jord­ og skogbruk samt reindrift som overstiger 7,8 pst.
av inntekten, skal dekkes med tilskudd knyttet til
næringsavtalene i landbruket. Næringsinntekt i jord­
bruk er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i
Finansdepartementets forskrift til skatteloven § 8­1­11.
Inntekt av skogbruk og reindrift i denne sammenheng
omfatter også inntekter som nevnt i forskriften § 8­1­11
nr. 1 annet ledd og nr. 2.
§ 3 Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som
nevnt i folketrygdloven § 23­9 annet ledd
a) I kommuner: 0 pst.
b) I fylkeskommuner: 0 pst.
§ 4 Forskriftsfullmakt
Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgifter og
tilskudd etter folketrygdloven § 23­4 for visse grupper av
medlemmer i trygden. Departementet gir regler til utfyl­
ling og gjennomføring av bestemmelsene i § 1.
V
CO 2 ­avgift i petroleumsvirksomheten på
kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2007
Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 21. desem­
ber 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO 2 i petroleums­
virksomhet på kontinentalsokkelen betales CO 2 ­avgift til
statskassen etter følgende satser:
a) for gass 80 øre pr. standardkubikkmeter
b) for olje eller kondensat 80 øre pr. liter
For mineralske produkter som omfattes av bokstav b,
og som er avgiftsbelagt etter Stortingets vedtak om CO 2 ­
avgift på mineralske produkter, skal satsen være 26 øre pr.
liter.
VI
Produktavgift til folketrygden for fiskeri­, hval­
og selfangstnæringen for 2007
Med hjemmel i folketrygdloven § 23­5 annet ledd fast­
settes:
I
I 2007 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes
ved en produktavgift på omsetning av fisk, hval og sel, og
produkter av disse, fra fartøy som har drevet egen fangst­
virksomhet innenfor det aktuelle kalenderår:
1. Trygdeavgift over 7,8 pst. av pensjonsgivende inntekt
fra fiske, hval­ og selfangst i inntektsåret.
2. Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske­,
hvalfangst­ og selfangstfartøy.
3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval­
og selfangere.
4. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har
med stønad til arbeidsløse fiskere, hval­ og selfangere.
5. Avgift til dekning av de utgiftene folketrygden har i
forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd
for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval­ og sel­
fangere.
II
Produktavgiften skal være 2,8 pst. for 2007.
Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og
hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov
14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3. Ved
fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår utenom
salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal
den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeri­
direktoratet.
VII
Avgift til statskassen på arv og gaver
for budsjetterminen 2007
§ 1
Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov 19. juni
1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, skal det fra
1. januar 2007 svares avgift til statskassen etter reglene i
dette vedtaket.

2006
738 Em. 28. nov. -- Voteringer
§ 2
Fradrag etter arveavgiftsloven § 15 annet ledd for be­
gravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til
gravsted settes til 35 000 kroner, hvis ikke høyere utgifter
er legitimert.
Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer sær­
skilt til fradrag.
Fradrag etter arveavgiftsloven § 17 for avgiftspliktig
som ikke har fylt 21 år settes til 50 000 kroner pr. år.
§ 3
Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall
som kan deles med 1 000.
§ 4
Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, foster­
barn -- herunder stebarn som har vært oppfostret hos arve­
lateren/giveren -- og foreldre, svares:
§ 5
Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:
VIII
Merverdiavgift for budsjetterminen 2007
(kap. 5521 post 70)
§ 1
1. Fra 1. januar 2007 skal det betales 25 pst. avgift etter
bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merver­
diavgift.
2. Fra 1. januar 2007 skal det betales 11,11 pst. avgift av
omsetning som nevnt i lov 19. juni 1969 nr. 66 om
merverdiavgift § 39 og godtgjørelse som nevnt i
samme lov § 41.
§ 2
Fra 1. januar 2007 skal det betales 14 pst. avgift etter
bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiav­
gift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver
mat­ eller drikkevare og enhver annen vare som er be­
stemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:
a) legemidler,
b) vann fra vannverk,
c) tobakkvarer,
d) alkoholholdige drikkevarer.
§ 3
Fra 1. januar 2007 skal det betales 8 pst. avgift etter be­
stemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift
for:
a) kringkastingsselskap under utøvelse av allmennkring­
kasting som er finansiert av kringkastingsavgift som
nevnt i kringkastingsloven § 6­4,
b) tjenester som gjelder persontransport,
c) utleie av rom, herunder utleie av konferanse­ og møte­
lokaler mv., i hotellvirksomhet og lignende virksom­
het, utleie av fast eiendom til camping samt utleie av
hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom i til­
knytning til slik virksomhet,
d) transport av kjøretøy på ferge eller annet fartøy på
innenlands veisamband,
e) tjenester i form av rett til å overvære kinoforestillin­
ger,
f) formidling av tjenester som nevnt i bokstavene b og c.
§ 4
Departementet kan gi nærmere forskrifter om avgren­
sing av avgiftsplikten.
IX
Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2007
Avgift på alkohol (kap. 5526 post 70)
§ 1
Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, brenne­
vin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende beløp:
A)Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over
0,7 volumprosent: kr 5,74 pr. volumprosent og liter.
B) Annen alkoholholdig drikk:
1. med alkoholstyrke over 4,7 til og med
22 volumprosent alkohol: kr 3,74 pr. volumprosent
og liter.
2. med alkoholstyrke:
a) til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftsleg­
ges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,
b) over 0,7 til og med 2,7 volumprosent alkohol:
kr 2,56 pr. liter,
c) over 2,7 til og med 3,7 volumprosent alkohol:
kr 9,68 pr. liter,
d) over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol:
kr 16,76 pr. liter.
C) Etanol til teknisk bruk med alkoholstyrke over 0,7
volumprosent: samme satser som for tilsvarende alko­
holholdig drikk i bokstavene A og B. Departementet
kan gi forskrifter om avgrensing av avgiftsplikten.
Departementet kan gi forskrifter om den avgiftsplikti­
ge alkoholstyrken. Departementet kan bestemme at det
skal betales avgift på alkohol også i varer som ikke er av­
giftspliktige etter første ledd.
Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved
kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i medhold
av alkohollovgivningen.
Departementet kan gi forskrifter om forenklet avgifts­
beregning for varer som reisende innfører til personlig
bruk utover avgiftsfri kvote.
Av de første 250 000 kroner intet
Av de neste 300 000 kroner 8 pst.
Av overskytende beløp 20 pst.
Av de første 250 000 kroner intet
Av de neste 300 000 kroner 10 pst.
Av overskytende beløp 30 pst.

Em. 28. nov. -- Voteringer 739
2006
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på
varer som:
a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske
og konsulære tjenestemenn som nyter personlig toll­
frihet,
b) selges eller innføres til Den nordiske investeringsban­
ken og som er nødvendig for bankens offisielle virk­
somhet,
c) fra tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som
nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,
3. kommer i retur,
d) leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk
og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på
annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk,
e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til person­
lig bruk,
f) brukes som råstoff eller hjelpemiddel ved vareproduk­
sjon,
g) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hoved­
kvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av.
Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra
landene som deltar i Partnerskap for Fred,
h) fremstilles ved ikke ervervsmessig produksjon. Frita­
ket gjelder kun drikk etter § 1 B som er til eget bruk.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for av­
giften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­
beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­
satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Avgift på tobakkvarer (kap. 5531 post 70)
§ 1
Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
etter følgende satser av:
a) Sigarer: kr 1,87 pr. gram av pakningens nettovekt.
Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den netto­
vekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.
b) Sigaretter: kr 1,87 pr. stk. Med en sigarett menes en
sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to
regnes sigaretten dersom den har en lengde på over
90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munn­
stykke tas ikke med ved beregningen av lengden.
c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbruker­
pakning: kr 1,87 pr. gram av pakningens nettovekt.
d) Skråtobakk: kr 0,60 pr. gram av pakningens nettovekt.
e) Snus: kr 0,60 pr. gram av pakningens nettovekt.
f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,0286 pr. stk. av
innholdet i pakningen.
Departementet kan gi forskrifter om en forenklet av­
giftsberegning for varer som reisende innfører til person­
lig bruk utover avgiftsfri kvote.
§ 2
Varer som er ment -- eller som departementet finner er
tjenlig -- som erstatning for forannevnte varer, kan under­
gis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departe­
mentet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften sva­
res med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter
§ 1 for tilsvarende tobakkvare.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på
varer som:
a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske
og konsulære tjenestemenn som nyter personlig toll­
frihet,
b) selges eller innføres til Den nordiske investeringsban­
ken og som er nødvendig for bankens offisielle virk­
somhet,
c) fra/til tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som
nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,
3. kommer i retur,
d) kvalitetsprøves og forbrukes i fabrikker eller på lager,
e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til person­
lig bruk,
f) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hoved­
kvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av.
Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra
landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for av­
giften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var

2006
740 Em. 28. nov. -- Voteringer
overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og ut­
fylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­
beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­
satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Avgift på motorvogner mv. (kap. 5536)
I. Engangsavgift på motorvogner mv.
(kap. 5536 post 71)
§ 1
Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. juni
1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og bå­
ter betales avgift til statskassen:
1. ved første gangs registrering av motorvogner i det
sentrale motorvognregisteret,
2. når betingelsene for avgiftsfrihet eller avgiftsnedsettelse
ved første gangs registrering ikke lenger er oppfylt,
3. når en motorvogn som ikke tidligere er registrert her i
landet urettmessig tas i bruk uten slik registrering,
4. når oppbygget motorvogn tas i bruk før ny registrering.
§ 2
Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og sat­
ser:
Avgiftsgruppe a:
1. Personbiler,
2. varebiler klasse 1 og
3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser:
A. Motorvogner som omfattes av plikten til å dokumen­
tere drivstofforbruk og CO 2 ­utslipp etter forskrift
4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjen­
ning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften)
kapittel 49:
B. Bensindrevne motorvogner som ikke omfattes av
plikten til å dokumentere drivstofforbruk og CO 2 ­
utslipp etter forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tek­
niske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr
(kjøretøyforskriften) kapittel 49:
C. Motorvogner som benytter annet drivstoff enn bensin
og som ikke omfattes av plikten til å dokumentere
drivstofforbruk og CO 2 ­utslipp etter forskrift 4. okto­
ber 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av
kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) kapittel
49:
Avgiftsgruppe b:
1. Varebiler klasse 2 og
2. lastebiler med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg og
godsrom med lengde under 300 cm og bredde under
190 cm:
22 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe c:
Campingbiler:
22 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
kr 33,16 pr. kg av de første 1 150 kg av egenvekten,
kr 72,27 pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten,
kr 144,55 pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 168,11 pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 120,59 pr. kW av de første 65 kW av motoreffek­
ten,
kr 502,47 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffek­
ten,
kr 1 205,92 pr. kW av de neste 40 kW av motoreffek­
ten,
kr 2 512,33 pr. kW av resten (motoreffektavgift),
dessuten:
kr 40,20 pr. g/km av de første 120 g av CO 2 ­utslip­
pet,
kr 190,94 pr. g/km av de neste 20 g av CO 2 ­utslippet,
kr 502,47 pr. g/km av de neste 40 g av CO 2 ­utslippet,
kr 1 406,90 pr. g/km av resten (utslippsavgift).
kr 33,16 pr. kg av de første 1 150 kg av egenvekten,
kr 72,27 pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten,
kr 144,55 pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 168,11 pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 120,59 pr. kW av de første 65 kW av motor­effek­
ten,
kr 502,47 pr. kW av de neste 25 kW av motor­effek­
ten,
kr 1 205,92 pr. kW av de neste 40 kW av motor­effek­
ten,
kr 2 512,33 pr. kW av resten (motoreffektavgift),
dessuten:
kr 12,88 pr. cm 3 av de første 1 200 cm 3 av slagvo­
lumet,
kr 33,71 pr. cm 3 av de neste 600 cm 3 av slagvolu­
met,
kr 79,30 pr. cm 3 av de neste 400 cm 3 av slagvolu­
met,
kr 99,05 pr. cm 3 av resten (slagvolumavgift).
kr 33,16 pr. kg av de første 1 150 kg av egenvekten,
kr 72,27 pr. kg av de neste 250 kg av egenvekten,
kr 144,55 pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 168,11 pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 120,59 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,
kr 502,47 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,
kr 1 205,92 pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten,
kr 2 512,33 pr. kW av resten (motoreffektavgift),
dessuten:
kr 9,87 pr. cm 3 av de første 1 200 cm 3 av slagvolu­
met,
kr 25,85 pr. cm 3 av de neste 600 cm 3 av slagvolumet,
kr 60,80 pr. cm 3 av de neste 400 cm 3 av slagvolumet,
kr 75,94 pr. cm 3 av resten (slagvolumavgift).

Em. 28. nov. -- Voteringer 741
2006
Avgiftsgruppe d:
­ -- ­
Avgiftsgruppe e:
Beltebiler:
36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.
Avgiftsgruppe f:
Motorsykler:
kr 9 558 pr. stk. (stykkavgift),
dessuten:
Avgiftsgruppe g:
Beltemotorsykler (snøscootere):
Avgiftsgruppe h:
Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs
registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver
til bruk som ordinær drosje (ikke reserve­ eller erstat­
ningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:
40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe i:
Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:
kr 3 147 pr. stk.
Avgiftsgruppe j:
Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser, hvorav
minst 10 er fastmontert i fartsretningen:
40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
§ 3
Av motorvogner i avgiftsgruppe a -- c og g -- j skal det
i tillegg til avgiften under § 2 svares en vrakpantavgift på
kr 1 300 pr. motorvogn. Avgiften inngår ikke i bereg­
ningsgrunnlaget for merverdiavgiften.
Departementet kan gi forskrifter om refusjon av vrak­
pantavgift for motorvogn som utføres til utlandet.
§ 4
Ved beregning av avgift basert på egenvekt, CO 2 ­ ut­
slipp, slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data
som skal fastsettes i forbindelse med motorvognens type­
godkjenning og/eller skal fremkomme i motorvognens
norske vognkort.
Verdiavgiftsgrunnlag er ved innenlandsk tilvirkning
prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien.
Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende
grupper:
1. Motorvogner som har vært registrert i utlandet før
registrering her i landet.
2. Motorvogner som benytter stempeldrevet forbren­
ningsmotor i kombinasjon med elektrisk motor
(hybridbiler) til framdrift. For slike motorvogner inn­
går verken effekten knyttet til den elektriske motoren
eller vekten av elektromotor og batteripakke i avgifts­
grunnlaget.
Departementet kan gi forskrifter om fastsettelse av av­
giften for disse grupper og om fradrag for bruk og lignen­
de.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om hvilken avgifts­
gruppe den enkelte motorvogn skal henføres under.
Oppstår det avgiftsmessig tvil om hvilken avgiftsgrup­
pe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres
dette av departementet med bindende virkning.
§ 6
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på:
1. motorvogner som registreres på kjennemerker med
gule tegn på blå reflekterende bunn,
2. motorvogner registrert på Den nordiske investerings­
banken og som er nødvendig for bankens offisielle
virksomhet,
3. motorvogner som registreres på NATO eller NATOs
hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er for­
pliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også
styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,
4. lett pansrete motorvogner til offentlig bruk,
5. motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy
og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i
trial­ og endurukonkurransekjøring,
6. ambulanser,
7. begravelseskjøretøy,
8. beltemotorsykler som ved første gangs registrering
her i landet blir registrert på humanitær institusjon
som skal nytte kjøretøyet i ambulansetjeneste,
9. motorvogner som bare bruker elektrisitet til frem­
drift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er
produsert i brenselsceller. Fritaket omfatter ikke til­
feller hvor batteri under kjøring tilføres strøm ved
bruk av en ekstern stempeldrevet forbrenningsmotor,
10. busser som ved første gangs registrering her i landet
blir registrert på:
a) innehaver av løyve etter §§ 6 eller 9 i lov 21. juni
2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og
fartøy, eller som er utleiet på kontrakt med varig­
het på ett år eller mer mellom innehaver av slikt
løyve og selskap i samme konsern. Fritaket gjel­
kr 0,00 pr. cm 3 av de første 125 cm 3 av slagvolumet,
kr 32,83 pr. cm 3 av de neste 775 cm 3 av slagvolumet,
kr 71,99 pr. cm 3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 0,00 pr. kW av de første 11 kW av motoreffekten,
kr 425,36 pr. kW av resten (motoreffektavgift).
kr 13,47 pr. kg av de første 100 kg av egenvekten,
kr 26,95 pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,
kr 53,87 pr. kg av resten (vektavgift),
dessuten:
kr 2,82 pr. cm 3 av de første 200 cm 3 av slagvolumet,
kr 5,61 pr. cm 3 av de neste 200 cm 3 av slagvolumet,
kr 11,22 pr. cm 3 av resten (slagvolumavgift),
dessuten:
kr 35,93 pr. kW av de første 20 kW av motoreffekten,
kr 71,82 pr. kW av neste 20 kW av motoreffekten,
kr 143,65 pr. kW av resten (motoreffektavgift).

2006
742 Em. 28. nov. -- Voteringer
der også busser som utfører rutetransport basert
på kontrakt med varighet på ett år eller mer inn­
gått med myndighet eller selskap som innehar
slikt ruteløyve,
b) institusjon eller organisasjon som tilbyr transport
av funksjonshemmede mv.,
11. motorvogner som innføres som arvegods,
12. beltevogner til Forsvaret,
13. spesialutrustede kjøretøy til bruk for brannvesenet,
14. motorvogner som til framdrift benytter stempeldrevet
forbrenningsmotor som kun kan benytte hydrogen
som drivstoff. Dette gjelder også kjøretøy som til
framdrift benytter slik motor i kombinasjon med
elektrisk motor (hybridbiler).
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om tilbakebetaling av
tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og
merverdiavgift hvor det:
1. innen 3 år regnet fra registreringen skjer opphør av
bruken av bil som drosje eller for transport av funk­
sjonshemmede, jf. § 2 avgiftsgruppe h,
2. innen 1 år regnet fra registreringen skjer opphør av
bruken av buss i tilfelle som er gitt avgiftsfritak etter
§ 6 nr. 10.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgif­
ter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til
en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som
skal anses som slik endring.
Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgif­
ter dersom det foretas endringer av en motorvogn som har
betydning for grunnlaget for beregning av avgiften, og om
hva som skal anses som en slik endring.
§ 9
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for av­
giften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 10
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§ 11
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller
også ellers en klart urimelig virkning.
§ 12
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­
beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­
satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
II. Årsavgift (kap. 5536 post 72)
§ 1
For 2007 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om
avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter, årsavgift til
statskassen for innenlandsregistrerte kjøretøy med tillatt
totalvekt mindre enn 7 500 kg etter følgende satser:
1. kr 2 915 av:
a) personbiler,
b) varebiler,
c) campingbiler,
d) busser,
e) kombinerte biler,
f) lastebiler,
g) trekkbiler med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg,
h) årsprøvekjennemerker for kjøretøy.
2. kr 970 av campingtilhengere med egenvekt over
350 kg.
3. kr 1 645 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge
og tunge.
4. kr 370 av:
a) motorvogn som er registrert på innehaver av løyve
etter § 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestrans­
port med motorvogn eller fartøy som drosje (ikke
reserve­ eller erstatningsdrosje) eller for transport
av funksjonshemmede,
b) motorvogn som er registrert på innehaver av løyve
etter § 6 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestrans­
port med motorvogn eller fartøy, eller som er utleid
på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom
innehaver av slikt løyve og selskap i samme kon­
sern. Dette gjelder også motorvogn som utfører
rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett
år eller mer inngått med myndighet eller selskap
som innehar slikt ruteløyve,
c) motorvogn som er godkjent og registrert som
ambulanse eller som er registrert som begravel­
seskjøretøy på begravelsesbyrå og lignende,
d) kjøretøy som er registrert på kjennemerker som
lysegule typer på sort bunn,
e) motorvogner som bare bruker elektrisitet til frem­
drift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er
produsert i brenselceller,
f) motorredskap,
g) beltekjøretøy,
h) trekkbiler som ikke faller inn under nr. 1 bokstav g,
i) mopeder,
j) traktorer,
k) motorvogner som er 30 år eller eldre.
§ 2
Unntatt fra avgiftsplikt er:
a) kjøretøy som er registrert på kjennemerker med gule
tegn på blå reflekterende bunn,
b) motorvogn som er registrert på Den nordiske investe­
ringsbanken og som er nødvendig for bankens offisi­
elle virksomhet,

Em. 28. nov. -- Voteringer 743
2006
c) motorvogn som er registrert på NATO eller NATOs
hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forplik­
tet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også
styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred,
d) kjøretøy registrert til bruk på Svalbard,
e) campingtilhengere som er 30 år eller eldre.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 3
For kjøretøy som er registrert pr. 1. januar eller som
blir registrert i 1. halvår, og for årsprøvekjennemerker
som er tildelt pr. 1. januar eller som blir tildelt i 1. halvår,
skal det svares full avgift.
Det skal ikke svares avgift for kjøretøy som dokumen­
teres levert senest innen avgiftens forfall til godkjent opp­
samlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vra­
king/hugging.
På vilkår departementet kan fastsette, skal det svares
halv avgift på kjøretøy som:
1. dokumenteres levert til godkjent oppsamlingsplass for
bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging i
første halvår, men etter avgiftens forfall,
2. registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker i annet
halvår.
§ 4
Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med
kr 250. For kjøretøy som nevnt i § 1 nr. 4 forhøyes avgif­
ten med kr 50. Departementet kan gi forskrifter om inn­
kreving av tilleggsavgiften.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­
beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­
satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at betalt årsavgift
kan refunderes i tilfelle der motorkjøretøy stjeles i løpet
av avgiftsåret.
III. Vektårsavgift (kap. 5536 post 73)
§ 1
Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales
årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 7 500 kg etter følgende satser (kroner):
1. Vektgradert årsavgift
A. Motorkjøretøy
Avgiftsgruppe Luftfjæring Annet fjæringssystem
2 eller flere aksler
7 500 -- 11 999 kg 371 371
2 aksler
12 000 -- 12 999 kg 371 664
13 000 -- 13 999 kg 664 1 185
14 000 -- 14 999 kg 1 185 1 515
15 000 kg -- og over 1 515 2 963
3 aksler
12 000 -- 14 999 kg 371 371
15 000 -- 16 999 kg 664 882
17 000 -- 18 999 kg 882 1 421
19 000 -- 20 999 kg 1 421 1 733
21 000 -- 22 999 kg 1 733 2 470
23 000 kg -- og over 2 470 3 634
Minst 4 aksler
12 000 -- 24 999 kg 1 733 1 752
25 000 -- 26 999 kg 1 752 2 529
27 000 -- 28 999 kg 2 529 3 794
29 000 kg -- og over 3 794 5 449

2006
744 Em. 28. nov. -- Voteringer
B. Kombinasjoner av kjøretøy (vogntog)
og
2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy
Avgiftsgruppe Luftfjæring Annet fjæringssystem
2 + 1 aksler
7 500 -- 13 999 kg 371 371
14 000 -- 15 999 kg 371 371
16 000 -- 17 999 kg 371 502
18 000 -- 19 999 kg 502 672
20 000 -- 21 999 kg 672 1 079
22 000 -- 22 999 kg 1 079 1 288
23 000 -- 24 999 kg 1 288 2 026
25 000 -- 27 999 kg 2 026 3 273
28 000 kg og over 3 273 5 465
2 + 2 aksler
16 000 -- 24 999 kg 655 1 030
25 000 -- 25 999 kg 1 030 1 458
26 000 -- 27 999 kg 1 458 1 970
28 000 -- 28 999 kg 1 970 2 301
29 000 -- 30 999 kg 2 301 3 541
31 000 -- 32 999 kg 3 541 4 769
33 000 kg og over 4 769 7 049
2 + minst 3 aksler
16 000 -- 37 999 kg 3 869 5 243
38 000 -- 40 000 kg 5 243 6 993
Over 40 000 kg 6 993 9 367
Minst 3 + 1 aksler
16 000 -- 24 999 kg 655 1 030
25 000 -- 25 999 kg 1 030 1 458
26 000 -- 27 999 kg 1 458 1 970
28 000 -- 28 999 kg 1 970 2 301
29 000 -- 30 999 kg 2 301 3 541
31 000 -- 32 999 kg 3 541 4 769
33 000 kg og over 4 769 7 049
Minst 3 + 2 aksler
16 000 -- 37 999 kg 3 464 4 667
38 000 -- 40 000 kg 4 667 6 312
Over 40 000 kg 6 312 9 159
Minst 3 + minst 3 aksler
16 000 -- 37 999 kg 2 130 2 500
38 000 -- 40 000 kg 2 500 3 549
Over 40 000 kg 3 549 5 433
Avgasskravnivå
Vektklasser Ikke EURO EURO I EURO II EURO III EURO IV EURO V 0­utslipp
7 500 -- 11 999 kg 3 796 2 109 1 476 900 474 295 0
12 000 -- 19 999 kg 6 229 3 461 2 422 1 476 779 484 0
20 000 kg og over 11 076 6 345 4 500 2 706 1 428 887 0

Em. 28. nov. -- Voteringer 745
2006
§ 2
Departementet kan gi forskrifter om hvilke fjærings­
systemer som kan likestilles med luftfjæring og om fast­
settelse av avgasskravnivå, herunder om krav til doku­
mentasjon for registreringsår og avgasskravnivå.
Departementet kan også gi forskrifter om etterbereg­
ning av avgift dersom det viser seg at et kjøretøy ikke opp­
fyller de krav til avgassutslipp som lå til grunn for bereg­
ning av avgiften.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift
for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de be­
finner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere
døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som kre­
ver høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette
lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre
land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.
§ 4
Grunnlaget for avgiften er den vekt som er oppgitt som
tillatt totalvekt i motorvognregisteret, for semitrailere den
del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. De­
partementet kan gi forskrifter om at avgiftsgrunnlaget kan
settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt.
Hvis kjøretøyets totalvekt ikke direkte går frem av
vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets
egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.
§ 5
Følgende kjøretøy er fritatt fra vektgradert og miljødif­
ferensiert årsavgift:
a) traktorer,
b) kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule
typer på sort bunn,
c) motorredskaper,
d) kjøretøy som er 30 år eller eldre. Fritaket gjelder ikke
tilhengere,
e) kjøretøy som i forbindelse med transport av gods frak­
tes på jernbane (kombinert godstransport),
f) kjøretøy som er registrert på NATO eller NATOs
hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er forplik­
tet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også
styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om utskriving av av­
giften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning
av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.
Departementet kan gi forskrifter om betaling av avgift
basert på en dagsats på 2 pst. av full vektårsavgift med et
fastsatt minstebeløp.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for av­
giften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 8
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§ 9
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 10
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­
beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­
satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
IV. Omregistreringsavgift (kap. 5536 post 75)
§ 1
Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales
avgift til statskassen ved omregistrering av nedenfor nevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere
med følgende beløp:
Registreringsår
2007
og 2006
kr
2005
kr
2004
kr
2003
til 1996
kr
1995
og eldre
kr
a. Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler.
1. Mopeder ....................................................................................... 582 582 582 582 582
2. Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm 3
slagvolum, samt elektrisk drevne motorsykler ................................. 1 661 1 661 1 661 1 661 1 447
3. Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm 3 slag­
volum ................................................................................................ 2 769 2 769 2 769 2 769 1 447
b. Personbiler. Busser.
Egenvekt (typegodkjent):
1. t.o.m. 800 kg ................................................................................. 8 133 6 161 4 644 3 104 1 447

2006
746 Em. 28. nov. -- Voteringer
§ 2
Det gis fritak eller refusjon av avgift ved omregistre­
ring av kjøretøy:
1. ved ren navneendring (bevilling for/registrering av
navnebytte må foreligge),
2. på ektefelle,
3. mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte),
4. som er 30 år eller eldre,
5. som utloddes og som tidligere har vært registrert på
utlodderen,
6. som skal registreres på kjennemerker med gule tegn
på blå reflekterende bunn,
7. på NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker
eller personell i den utstrekning dette følger av inter­
nasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket
omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene
som deltar i Partnerskap for Fred,
8. som registreres på Den nordiske investeringsbanken
og som er nødvendig for bankens offisielle virksom­
het,
9. som har vært registrert på samme eier i 2 måneder
eller mindre (samlet påskiltings­/registreringstid),
10. som tas tilbake av selger som følge av hevet kjøp
etter kjøpslovens bestemmelser,
11. ved fusjon mellom aksjeselskaper,
12. ved omdannelse av virksomheter når tidligere og
ny(e) eier(e) er identiske,
13. ved sletting av registrert eier eller medeier i motor­
vognregisteret.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 3
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§ 4
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­
beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­
satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
V. Avgift på bensin (kap. 5536 post 76)
§ 1
Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på
bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:
a) for svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): kr 4,17,
b) for lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): kr 4,21,
c) for annen bensin: kr 4,21.
Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales etter
Stortingets vedtak om CO 2 ­avgift på mineralske produkter.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter
som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og ut­
fylling av reglene i denne bestemmelsen. Departementet
kan videre gi forskrifter om at det skal betales avgift av
annet flytende brennstoff som anses anvendelig som mot­
ordrivstoff. Departementet avgjør hva som er anvendelig
som motordrivstoff.
2. over 800 kg t.o.m. 1 200 kg ......................................................... 11 105 8 636 6 392 4 431 1 447
3. over 1 200 kg t.o.m. 1 600 kg ...................................................... 15 968 12 403 9 067 6 161 1 447
4. over 1 600 kg ............................................................................... 20 681 15 968 11 675 7 970 1 447
c. Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler. Campingbiler. Beltebiler.
Egenvekt (typegodkjent):
1. t.o.m. 1 000 kg ............................................................................. 6 605 5 083 3 986 2 539 1 447
2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg ...................................................... 10 083 8 191 6 098 4 209 1 447
3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg ...................................................... 13 282 10 623 7 886 5 394 1 447
4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg ...................................................... 18 284 14 621 10 965 7 364 7 364
5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg ...................................................... 23 509 18 755 14 098 9 400 9 400
6. over 5 000 kg ............................................................................... 28 382 22 751 17 005 11 436 11 436
d. Biltilhengere, herunder semitrailere og campingtilhengere, med egenvekt over 350 kg.
Egenvekt (typegodkjent):
1. over 350 kg t.o.m. 1 000 kg ......................................................... 6 599 5 082 3 986 2 539 2 539
2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg ...................................................... 7 620 6 098 4 644 2 977 2 977
3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg ...................................................... 9 230 7 427 5 570 3 716 3 716
4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg ...................................................... 12 275 9 748 7 504 4 877 4 877
5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg ...................................................... 17 301 13 927 10 449 6 909 6 909
6. over 5 000 kg ............................................................................... 22 840 17 934 13 412 8 939 8 939
Registreringsår
2007
og 2006
kr
2005
kr
2004
kr
2003
til 1996
kr
1995
og eldre
kr

Em. 28. nov. -- Voteringer 747
2006
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på
bensin til følgende anvendelsesområder:
a) utføres til utlandet,
b) fly, unntatt Forsvarets fly,
c) diplomater mv.,
d) nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens
offisielle virksomhet,
e) teknisk og medisinsk formål,
f) som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster
i havområder utenfor norsk territorialgrense,
g) båter og snøscootere i veiløse strøk,
h) legges inn på tollager, når varene er bestemt til utfør­
sel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende
bestemmelser § 24,
i) reisegods og reiseutstyr,
j) motorsager og andre arbeidsredskaper med 2­takts­
motor der den benyttede bensin har særlige helse­ og
miljømessige egenskaper,
k) bensin gjenvunnet i VRU­anlegg (Vapour Recovery
Unit),
l) NATO eller NATOs hovedkvarter i Norge, styrker
eller personell i den utstrekning dette følger av inter­
nasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket
omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene
som deltar i Partnerskap for Fred,
m)kommer i retur til registrert virksomhets lager.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 3
I tilfelle misbruk kan departementet nekte avgiftsfritak
eller tilskudd for kortere eller lengre tid.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for av­
giften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­
beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­
satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
VI. Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn
(autodieselavgift) (kap. 5536 post 77)
§ 1
Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på
mineralolje til framdrift av motorvogn. Avgift betales
med følgende beløp pr. liter:
a) for svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel):
kr 3,02,
b) for lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel):
kr 3,07,
c) for annen mineralolje: kr 3,07.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter
som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og ut­
fylling av reglene i denne bestemmelsen. Avgiften kom­
mer i tillegg til avgift som skal betales etter Stortingets
vedtak om CO 2 ­ og svovelavgift på mineralske produkter.
§ 2
Når oljer er merket i samsvar med forskrift fastsatt av
departementet, skal det ikke ilegges avgift etter § 1 første
ledd.
Departementet kan i særskilte enkeltstående tilfeller
bestemme at:
a) fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn
bruk av merket olje, eller
b) avgift skal betales ved bruk av merket olje.
§ 3
På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes
merket olje:
1. I følgende motorvogner:
a) traktorer,
b) motorvogner registrert på kjennemerker med lyse­
gule typer på sort bunn,
c) motorredskaper,
d) tilhørende Den nordiske investeringsbanken og
som er nødvendig for bankens offisielle virksom­
het,
e) tilhørende NATO eller NATOs hovedkvarter i
Norge, styrker eller personell i den utstrekning
dette følger av internasjonale avtaler Norge er for­
pliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår
også styrker fra landene som deltar i Partnerskap
for Fred.
2. Til annen bruk enn framdrift av motorvogn.
§ 4
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på
mineralolje:
a) som bringes med som reisegods eller reiseutstyr til
personlig bruk,
b) for andel av biodiesel i mineraloljen,
c) til motorvogner tilhørende fremmede lands diploma­
tiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt
anmeldt. Det samme gjelder for mineralolje til fram­
drift av motorvogn og fritidsbåter som nyttes av
utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den
utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter
samme fordel i vedkommende fremmede land,
d) til motorvogner tilhørende NATO eller NATOs
hovedkvarter i Norge, styrker eller personell i den
utstrekning dette følger av internasjonale avtaler
Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende

Trykt 1/6 2006
2006
748 Em. 28. nov. -- Voteringer
vilkår også styrker fra landene som deltar i Partner­
skap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for av­
giften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§ 7
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­
beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­
satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Avgift på båtmotorer (kap. 5537 post 71)
§ 1
Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved import og innenlandsk tilvirking av båtmotorer (fram­
driftsmotorer) med kr 140,00 pr. hk. Som båtmotor anses
også motorblokker til slike.
Avgiftsplikten gjelder båtmotorer på minst 9 hk.
Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og ut­
fylling av denne bestemmelsen.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på
båtmotorer som:
a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske
og konsulære tjenestemenn som nyter personlig toll­
frihet,
b) er nødvendig for Den nordiske investeringsbankens
offisielle virksomhet,
c) fra tilvirkers, importørs eller forhandlers lager,
1. utføres til utlandet,
2. legges inn på tollager, når varene er bestemt til
utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens inn­
ledende bestemmelser § 24,
3. leveres til bruk i fartøy registrert i registeret over
merkepliktige norske fiskefarkoster. Fritaket gjel­
der likevel ikke utenbordsmotorer og hekkaggrega­
ter,
4. leveres til bruk i fartøy mv. registrert i skipsregiste­
ret, med unntak av fritidsbåter,
5. kommer i retur,
d) innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innledende
bestemmelser § 11 pkt. 10, 12, 13 eller 14 e,
e) benyttes i Forsvarets marinefartøy,
f) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hoved­
kvarter i Norge, styrker eller personell i den utstrek­
ning dette følger av internasjonale avtaler Norge er
forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår
også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for
Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for av­
giften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­
beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­
satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Forbruksavgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70)
§ 1
Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
med 10,23 øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her
i landet.
En redusert sats på 0,45 øre pr. kWh benyttes for leve­
ring av kraft:
a) til industri, bergverk, produksjon av fjernvarme og
arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduk­
sjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft
som benyttes i forbindelse med selve produksjonspro­
sessen, og
b) i Finnmark og følgende kommuner i Nord­Troms:
Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa,
Skjervøy og Storfjord.
Avgift skal også betales ved uttak av elektrisk kraft til
eget bruk.
Departementet kan gi forskrifter om nærmere avgren­
sing av avgiftsplikten.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på
kraft som:
a) er produsert ved energigjenvinningsanlegg og leveres
direkte til sluttbruker,
b) er produsert i aggregat med generator som har merke­
ytelse mindre enn 100 kVA og leveres direkte til slutt­
bruker,
c) er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor den
normale elektrisitetsforsyning har sviktet,

749
Em. 28. nov. -- Voteringer
S 2006--2007
2006
d) leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker
eller personell i den utstrekning dette følger av inter­
nasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket
omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene
som deltar i Partnerskap for Fred,
e) leveres til Den nordiske investeringsbankens offisielle
virksomhet,
f) brukes til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metal­
lurgiske og mineralogiske prosesser,
g) leveres energiintensive foretak i treforedlingsindus­
trien som deltar i godkjent energieffektiviseringspro­
gram. Fritaket gjelder kraft etter § 1 annet ledd
bokstav a,
h) leveres veksthusnæringen,
i) leveres til bruk i driften av verneverdige fartøy, muse­
umsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kul­
turminner på museumssektoren,
j) er produsert i mottrykksanlegg,
k) leveres husholdninger og offentlig forvaltning i Finn­
mark og følgende kommuner i Nord­Troms: Karlsøy,
Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og
Storfjord,
l) leveres til andre enn husholdninger og offentlig for­
valtning i Finnmark og følgende kommuner i Nord­
Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nord­
reisa, Skjervøy og Storfjord, såfremt fordelen av frita­
ket sammen med bagatellmessig støtte gitt i vedtak
om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for
2007 ikke overstiger 270 000 kroner i 2007,
m) leveres i direkte sammenheng med produksjon av
elektrisk kraft,
n) leveres til bruk til framdrift av tog eller annet skinne­
gående transportmiddel, herunder oppvarming av og
belysning i transportmiddelet. Fritaket omfatter også
trolleybuss.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for av­
giften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­
beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­
satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Grunnavgift på fyringsolje mv. (kap. 5542 post 70)
§ 1
Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på
mineralolje med kr 0,429 pr. liter.
§ 2
Unntatt fra avgiftsplikt er:
a) flyparafin (jetparafin) som leveres til bruk om bord i
fly,
b) olje som pålegges avgift etter Stortingets vedtak om
avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (auto­
dieselavgift).
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på
mineralolje til følgende anvendelsesområder:
1. utføres til utlandet,
2. skip i utenriks fart,
3. gods­ og passasjertransport i innenriks sjøfart,
4. fiske og fangst i nære farvann,
5. fiske og fangst i fjerne farvann,
6. anlegg eller innretninger som har tilknytning til
utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor
norsk territorialgrense, til transport mellom land og
slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som
har oppdrag i slik virksomhet,
7. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utfør­
sel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende
bestemmelser § 24,
8. benyttes som råstoff i industriell virksomhet dersom
mineraloljen i sin helhet inngår og forblir i det ferdige
produkt,
9. innføres som reisegods eller reiseutstyr,
10. verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tek­
niske anlegg og kulturelle kulturminner på museums­
sektoren,
11. NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller per­
sonell i den utstrekning dette følger av internasjonale
avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på til­
svarende vilkår også styrker fra landene som deltar i
Partnerskap for Fred,
12. treforedlingsindustrien, sildemel­ og fiskemelindus­
trien,
13. nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens
offisielle virksomhet,
14. kommer i retur til registrert virksomhets lager.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 4
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for
andel av biodiesel i mineraloljen.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
Forhandlinger i Stortinget nr. 51
51

2006
750 Em. 28. nov. -- Voteringer
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for av­
giften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§ 7
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­
beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­
satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Miljøavgifter på mineralske produkter mv.
A. CO 2 ­avgift på mineralske produkter
(kap. 5543 post 70)
I
§ 1
Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales CO 2 ­avgift til statskas­
sen på følgende mineralske produkter etter følgende sat­
ser:
a) Mineralolje: kr 0,54 pr. liter. For treforedlingsindus­
trien, sildemel­ og fiskemelindustrien er satsen kr 0,27
pr. liter.
b) Bensin: kr 0,80 pr. liter.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter
som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og ut­
fylling av reglene i denne bestemmelsen.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på
produkter til følgende anvendelsesområder:
1. Generelle fritak for produkter som
a) utføres til utlandet,
b) legges inn på tollager, når varene er bestemt til
utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens inn­
ledende bestemmelser § 24,
c) innføres som reisegods og reiseutstyr,
d) benyttes som råstoff i industriell virksomhet på en
slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til
luft eller utslippet er vesentlig lavere enn den
benyttede mengde råstoff skulle tilsi,
e) selges til eller innføres av NATO eller NATOs
hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrek­
ning dette følger av internasjonale avtaler Norge er
forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår
også styrker fra landene som deltar i Partnerskap
for Fred,
f) selges til eller innføres til Den nordiske investe­
ringsbanken og som er nødvendig for bankens offi­
sielle virksomhet,
g) kommer i retur til registrert virksomhets lager.
2. Mineralolje til bruk i
a) motorvogner tilhørende diplomater mv.,
b) skip i utenriks fart,
c) fiske og fangst i fjerne farvann,
d) fiske og fangst i nære farvann,
e) verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tek­
niske anlegg og kulturelle kulturminner på muse­
umssektoren,
f) fly i utenriks fart,
3. Bensin til bruk for
a) diplomater mv.,
b) tekniske og medisinske formål,
c) motorsager og andre arbeidsredskaper med 2­
taktsmotor der den benyttede bensin har særlige
helse­ og miljømessige egenskaper,
d) bensin gjenvunnet i VRU­anlegg (Vapour Reco­
very Unit),
e) fly i utenriks fart.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for
andel av:
a) biodiesel i mineraloljen,
b) bioetanol i bensinen.
Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritaket.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for av­
giften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fritak,
nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.
§ 6
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§ 7
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­
beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­
satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
II
Fra 1. juli 2007 gjøres følgende endringer:
A
§ 1 første ledd nye bokstaver c og d skal lyde:
c) Naturgass: kr 0,47 pr. standardkubikkmeter.
d) LPG: kr 0,60 pr. kg.

Em. 28. nov. -- Voteringer 751
2006
B
§ 2 første ledd ny nr. 4 skal lyde:
4. Gass til annen bruk enn oppvarming mv. i boliger og
næringsbygg.
B. Svovelavgift (kap. 5543 post 71)
§ 1
Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til stats­
kassen på mineralolje som inneholder over 0,05 pst. vekt­
andel svovel med 7 øre pr. liter for hver påbegynt 0,25 pst.
vektandel svovel.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter
som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og ut­
fylling av reglene i denne bestemmelsen.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på
produkter til følgende anvendelsesområder:
a) utføres til utlandet,
b) skip i utenriks fart,
c) fiske og fangst i fjerne farvann,
d) fly i utenriks fart,
e) legges inn på tollager, når varene er bestemt til utfør­
sel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende
bestemmelser § 24,
f) reisegods og reiseutstyr,
g) utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn det
som svovelinnholdet i de benyttede produkter skulle
tilsi,
h) verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tek­
niske anlegg og kulturelle kulturminner på museums­
sektoren,
i) NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller per­
sonell i den utstrekning dette følger av internasjonale
avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på til­
svarende vilkår også styrker fra landene som deltar i
Partnerskap for Fred,
j) nødvendig bruk i Den nordiske investeringsbankens
offisielle virksomhet,
k) kommer i retur til registrert virksomhets lager.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift for
andel av biodiesel i mineraloljen.
Departementet kan fastsette forskrifter om avgrensing
av og vilkår for fritak.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for av­
giften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fritak,
nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.
§ 6
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§ 7
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­
beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­
satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
C. Avgift på smøreolje mv. (kap. 5542 post 71)
§ 1
Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på
smøreolje mv. med kr 1,68 pr. liter.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter
som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og ut­
fylling av reglene i denne bestemmelsen.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på
smøreolje mv. til følgende anvendelsesområder:
a) utføres til utlandet,
b) utenriks fart,
c) fiske og fangst i fjerne farvann,
d) anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyt­
telse av naturforekomster i havområder utenfor norsk
territorialgrense, til transport mellom land og slike
anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har
oppdrag i slik virksomhet,
e) legges inn på tollager, når varene er bestemt til utfør­
sel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende
bestemmelser § 24,
f) er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved innførsel eller
utførsel,
g) fly, unntatt olje til Forsvarets fly,
h) råstoff i industriell virksomhet som i sin helhet inngår
og forblir i det ferdige produkt,
i) omsettes i detaljforpakninger med innhold mindre enn
0,15 liter,
j) verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tek­
niske anlegg og kulturelle kulturminner på museums­
sektoren,
k) NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller per­
sonell i den utstrekning dette følger av internasjonale
avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på til­
svarende vilkår også styrker fra landene som deltar i
Partnerskap for Fred,
l) kommer i retur til registrert virksomhets lager.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.

2006
752 Em. 28. nov. -- Voteringer
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for av­
giften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fritak,
nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­
beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­
satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Avgift på sluttbehandling av avfall (kap. 5546 post 70)
§ 1
Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
for sluttbehandling av avfall etter de satser som fremkom­
mer av §§ 2 og 3. Departementet kan gi forskrifter om av­
grensing og utfylling av disse bestemmelsene.
§ 2
Ved innlevering av avfall til deponi skal det betales av­
gift etter følgende satser pr. tonn avfall:
1. kr 423 for anlegg
a) som oppfyller kravene til dobbel bunn­ og sidetet­
ting i forskrift 21. mars 2002 nr. 375 om depone­
ring av avfall (deponiforskriften) vedlegg I punkt
3.1­3.3, eller
b) der det etter en risikovurdering er lempet på kra­
vene til bunn­ og sidetetting i henhold til deponi­
forskriften vedlegg I punkt 3.4.
2. kr 552 for anlegg som ikke oppfyller kravene i nr. 1.
§ 3
Ved forbrenning av avfall skal det betales avgift ved ut­
slipp av følgende stoffer etter følgende satser:
For utslipp av CO 2 skal det betales avgift med kr 59,00
pr. tonn innlevert avfall.
§ 4
1. Ved innlevering av avfall til sluttbehandling på
deponi gis det fritak, refusjon eller ytes tilskudd for
avgift på avfall som:
a) innleveres til særskilt behandling etter forskrift
20. desember 2002 nr. 1817 om farlig avfall,
b) innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller
sortering for gjenvinning,
c) består av uorganisk materiale og som legges på
særskilt opplagsplass,
d) er restavfall fra utnyttelse av returfiber i trefored­
lingsindustrien,
e) består av forurensede jord­ og løsmasser, herunder
avfall fra nedlagte avfallsdeponi.
2. Ved forbrenning av avfall gis det fritak, refusjon eller
ytes tilskudd for CO 2 ­avgift for avfall som nevnt i
nr. 1. Anlegg som ikke brenner avfall som inneholder
fossilt materiale skal ikke betale avgift for utslipp av
CO 2 .
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for av­
giften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet
av departementet.
§ 7
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­
beløp eller tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere
fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER)
(kap. 5547 post 70 og 71)
§ 1
Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på
Støv HF HCl NO x SO 2 Hg Cd
kr 0,622
pr. gram
kr 21,98
pr. gram
kr 0,110
pr. gram
kr 0,0162
pr. gram
kr 0,0183
pr. gram
kr 29,74
pr. gram
kr 57,22
pr. gram
Pb Cr Cu Mn As Ni dioksiner
kr 68,32
pr. gram
kr 40,07
pr. gram
kr 0,331
pr. gram
kr 102,38
pr. gram
kr 10,46
pr. gram
kr 10,02
pr. gram
kr 2 532 500
pr. gram

Em. 28. nov. -- Voteringer 753
2006
trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjen­
vunnet TRI og PER.
Avgift etter første ledd omfatter også TRI og PER som
inngår som bestanddel i andre produkter. Avgift betales
bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av pro­
duktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektpro­
sent av produktets totale vekt.
Avgift svares av produktet etter følgende intervaller og
satser:
Ved beregning av avgift benyttes den høyeste av enten
faktisk eller oppgitt andel TRI/PER.
Departementet kan gi forskrifter om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av regle­
ne i denne bestemmelsen.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på
varer som:
a) utføres til utlandet,
b) legges inn på tollager, når varene er bestemt til utfør­
sel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende
bestemmelser § 24,
c) gjenvinnes til eget bruk,
d) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til person­
lig bruk,
e) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hoved­
kvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av.
Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra
landene som deltar i Partnerskap for Fred,
f) kommer i retur til registrert virksomhets lager.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for av­
giften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­
beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­
satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og
perfluorkarboner (PFK) (kap. 5548 post 70)
§ 1
Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
ved innførsel eller innenlands produksjon av hydrofluor­
karboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), herunder
gjenvunnet HFK og PFK.
Avgiftsplikten etter første ledd omfatter også HFK og
PFK som inngår som bestanddel i andre varer. Departe­
mentet kan gi bestemmelser om at avgifter på HFK og
PFK som inngår som bestanddel i andre varer, fastsettes
på annen måte enn etter vekt og at avgiften i slike tilfeller
skal betales etter sjablonsatser.
§ 2
Avgiften beregnes etter følgende satser:
Hvis produkttypen er ukjent benyttes den høyeste av­
giftssats av de produkttyper det kan være. Ved gassblan­
dinger beregnes avgiften for den enkelte produkttype i
blandingen. Er blandingsforholdet ukjent benyttes satsen
for produkttypen med høyest sats for hele vekten.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og ut­
fylling av denne bestemmelsen.
Innhold TRI/PER kr pr. kg
Pst. TRI PER
1. Over 0,1 t.o.m. 1 0,58
2. Over 1 t.o.m. 5 2,88 2,88
3. Over 5 t.o.m. 10 5,77 5,77
4. Over 10 t.o.m. 30 17,31 17,31
5. Over 30 t.o.m. 60 34,61 34,61
6. Over 60 t.o.m. 100 57,69 57,69
Produkttyper Kjemisk formel Avgiftssats
(kr/kg)
HFK:
HFK­23 CHF 3 2 270
HFK­32 CH 2 F 2 126
HFK­41 CH 3 F 29
HFK­43­10mee C 5 H 2 2F 10 252
HFK­125 C 2 HF 5 543
HFK­134 C 2 H 2 F 4 194
HFK­134a CH 2 FCF 3 252
HFK­152a C 2 H 4 F 2 27
HFK­143 C 2 H 3 F 3 58
HFK­143a C 2 H 3 F 3 737
HFK­227ea C 3 HF 7 563
HFK­236fa C 3 H 2 F 6 1 222
HFK­245ca C 3 H 3 F 5 109
PFK:
Perfluormetan CF 4 1 261
Perfluoretan C 2 F 6 1 785
Perfluorpropan C 3 F 8 1 358
Perfluorbutan C 4 F 10 1 358
Perfluorcyklobutan c­C 4 F 8 1 688
Perfluorpentan C 5 F 12 1 455
Perfluorheksan C 6 F 14 1 435

2006
754 Em. 28. nov. -- Voteringer
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på
varer som:
a) utføres til utlandet,
b) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til person­
lig bruk,
c) legges inn på tollager, når varene er bestemt til utfør­
sel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende
bestemmelser § 24,
d) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hoved­
kvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av.
Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra
landene som deltar i Partnerskap for Fred,
e) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske
og konsulære tjenestemenn som nyter personlig toll­
frihet,
f) selges eller innføres til Den nordiske investeringsban­
ken og som er nødvendig for bankens offisielle virk­
somhet,
g) gjenvinnes,
h) kommer i retur til registrert virksomhets lager.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for av­
giften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­
beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­
satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Avgift på utslipp av NO x (kap. 5549 post 70)
§ 1
Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
med kr 15 pr. kg utslipp av nitrogenoksider (NO x ) ved
energiproduksjon fra følgende kilder:
a) framdriftsmaskineri med samlet installert motoreffekt
på mer enn 750 kW,
b) motorer, kjeler og turbiner med samlet installert inn­
fyrt effekt på mer enn 10 MW, og
c) fakler på offshoreinstallasjoner og anlegg på land.
For NO x ­utslipp ved avgiftspliktig forbrenning av av­
fall betales avgift etter Stortingets vedtak om avgift på
sluttbehandling av avfall.
Departementet kan gi forskrifter om hva som omfattes
av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av denne
bestemmelsen.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på
utslipp av NO x fra følgende kilder:
a) fartøy som går i fart mellom norsk og utenlandsk
havn, eller luftfartøy som går i fart mellom norsk og
utenlandsk lufthavn,
b) fartøy som brukes til fiske og fangst i fjerne farvann,
c) verneverdige fartøyer, museumsjernbaner eller tek­
niske anlegg og kulturelle kulturminner på museums­
sektoren,
d) utslippskilder omfattet av miljøavtale med staten om
gjennomføring av NO x ­reduserende tiltak i samsvar
med et fastsatt miljømål.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for av­
giften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet
av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­
beløp eller tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere
fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Avgift på sjokolade­ og sukkervarer mv.
(kap. 5555 post 70)
§ 1
Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på
sjokolade­ og sukkervarer mv. med kr 16,36 pr. kg av va­
rens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales avgift av
slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel.
Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses
som avgiftspliktige sjokolade­ og sukkervarer.
§ 2
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på
varer som:
a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske
og konsulære tjenestemenn som nyter personlig toll­
frihet,
b) selges eller innføres til Den nordiske investeringsban­
ken og som er nødvendig for bankens virksomhet,

Em. 28. nov. -- Voteringer 755
2006
c) fra/til tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som
nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,
3. kommer i retur,
d) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til person­
lig bruk,
e) brukes som råstoff mv. ved fremstilling av varer,
f) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hoved­
kvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av.
Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra
landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 3
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for av­
giften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­
beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­
satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
(kap. 5556 post 70)
§ 1
Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen
på:
a) alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker eller
kunstig søtstoff, pr. liter salgsvare: kr 1,64,
b) sirup som er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff som
nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie
drikkevarer i dispensere, fontener o.l., pr. liter salgs­
vare: kr 9,99.
Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelver­
ket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volum­
prosent alkohol, jf. Stortingets vedtak om avgift på alko­
hol § 1 første ledd bokstav b nr. 2 bokstav a.
§ 2
Unntatt fra avgiftsplikten er varer i pulverform.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på
varer som:
a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske
og konsulære tjenestemenn som nyter personlig toll­
frihet,
b) selges eller innføres til Den nordiske investeringsban­
ken og som er nødvendig for bankens offisielle virk­
somhet,
c) fra tilvirkers eller importørs lager:
1. utføres til utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som
nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,
3. kommer i retur,
d) nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn
drikkevarer,
e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til person­
lig bruk,
f) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hoved­
kvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av.
Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra
landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for av­
giften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og ut­
fylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­
beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­
satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Avgift på sukker mv. (kap. 5557 post 70)
§ 1
Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på
sukker mv. med kr 6,34 pr. kg av varens avgiftspliktige
vekt.
§ 2
Avgiftsplikten omfatter:
1. Sukker (roe­/bete­ og rørsukker).
2. Sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer.

2006
756 Em. 28. nov. -- Voteringer
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på
sukker som:
a) selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske
og konsulære tjenestemenn som nyter personlig toll­
frihet,
b) selges eller innføres til Den nordiske investeringsban­
ken og som er nødvendig for bankens offisielle virk­
somhet,
c) fra tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som
nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,
3. kommer i retur,
d) nyttes til ervervsmessig fremstilling av varer,
e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til person­
lig bruk,
f) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hoved­
kvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av.
Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra
landene som deltar i Partnerskap for Fred,
g) nyttes til biavl.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om hvilken ervervs­
messig fremstilling av varer som faller inn under § 3 bok­
stav d.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for av­
giften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§ 7
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 8
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og ut­
fylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.
§ 9
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­
beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­
satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Avgifter på drikkevareemballasje
(kap. 5559 post 70­74)
§ 1
Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunn­
avgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje og
etter følgende satser pr. emballasjeenhet:
1. Miljøavgift
Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette
ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen
inngår i et retursystem.
2. Grunnavgift
Som engangsemballasje anses emballasje som ikke
kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og ut­
fylling av reglene i denne bestemmelsen.
§ 2
Unntatt fra grunnavgiften er emballasje som innehol­
der følgende alkohol­ og kullsyrefrie drikkevarer:
a) melk, melkeprodukter,
b) drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og kon­
sentrater av dette,
c) varer i pulverform,
d) korn­ og soyabaserte melkeerstatningsprodukter,
e) morsmelkerstatning.
For miljøavgiften gjelder bokstavene c og e tilsvaren­
de.
§ 3
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for miljø­ og
grunnavgift på drikkevareemballasje:
a) med rominnhold på minst 4 liter,
b) som selges til eller innføres av utenlandske diploma­
tiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig
tollfrihet,
c) som selges eller innføres til Den nordiske investe­
ringsbanken og som er nødvendig for bankens offisi­
elle virksomhet,
d) som fra registrert virksomhets eller importørs lager:
1. utføres til utlandet,
2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som
nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,
3. kommer i retur,
e) bringes med som reisegods eller reiseutstyr til person­
lig bruk,
f) selges til eller innføres av NATO eller NATOs hoved­
kvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette
følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av.
Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra
landene som deltar i Partnerskap for Fred.
Departementet kan gi forskrift om avgrensing av og
vilkår for fritak.
a) Glass og metall kr 4,62
b) Plast kr 2,79
c) Kartong og papp kr 1,15
Engangsemballasje kr 0,95

Em. 28. nov. -- Voteringer 757
2006
§ 4
Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for av­
giften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når
det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var
overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i
det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­
beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­
satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
§ 8
Departementet kan vurdere overgangsordninger ved
systemomlegging av avgiften i enkelttilfeller og etter en
særskilt vurdering.
Dokumentavgift (kap. 5565 post 70)
§ 1
Fra 1. januar 2007 skal det i henhold til lov 12. desem­
ber 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til stats­
kassen ved tinglysing av dokument som overfører hjem­
mel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn
og tilhørende festerett til tomta. Avgiften utgjør 2,5 pst. av
avgiftsgrunnlaget, men minst kr 250.
Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel
til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse
med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper be­
tales avgift med kr 1 000 pr. hjemmelsoverføring.
§ 2
Fritatt for avgift er:
a) gaveandel i dokument som inneholder gave og lig­
nende til det offentlige eller til stiftelser og legater
med allmennyttige formål, eller til foreninger med all­
mennyttige formål som har styresete her i landet,
b) dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til
utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner,
c) overføring av hjemmel til fast eiendom til Den nor­
diske investeringsbanken og som er nødvendig for
bankens offisielle virksomhet,
d) egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom
ved oppløsning av sameie,
e) overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ekte­
feller,
f) ideell arveandel etter loven i den enkelte eiendom ved
overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet
bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og
heller ikke testamentsarv i den utstrekning den over­
stiger lovens arveandel,
g) overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige
hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse
med salg etter reglene om tvangssalg,
h) overføring av hjemmel til fast eiendom til NATO eller
NATOs hovedkvarter i den utstrekning dette følger av
internasjonale avtaler Norge er forpliktet av,
i) overføring av hjemmel til fast eiendom mellom den
krets av kongefamilien som har arve­ og gaveavgifts­
fritak, jf. lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og
visse gaver § 1 femte ledd.
Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og
vilkår for fritak.
§ 3
Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin
helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og over­
føring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgs­
verdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsover­
føring til denne.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjø­
res spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgifts­
beløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fast­
satt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
X
Avgift på frekvenser (kap. 5583 post 70)
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2007 kan:
1. fastsette en avgift knyttet til disponering av frekvenser
til drift av annen og tredje generasjons system for
mobilkommunikasjon,
2. forestå salg av 5­sifrede telefonnummer,
3. fastsette nærmere bestemmelser om beregning og
oppkreving av avgiftene.
XI
Tollavgifter for budsjetterminen 2007
I
Tolltariffen slik den gjelder 31. desember 2006, her­
under tolltariffens innledende bestemmelser, skal fortsatt
gjelde fra 1. januar 2007 med følgende endringer:
A
I tolltariffens innledende bestemmelser gjøres følgen­
de endringer:
§ 2 nr. 3 første, annet og tredje ledd skal lyde:
3. Varer som er omfattet av en frihandelsavtale inngått
mellom Norge og fremmed stat eller gruppe av stater kan
innenfor rammen av slike avtaler innføres med redusert
toll, tollfritt eller med annen tollmessig justering. Prefe­
ransetollbehandling innvilges under forutsetning av at
opprinnelsesreglene til den aktuelle frihandelsavtalen er
oppfylt.

2006
758 Em. 28. nov. -- Voteringer
Følgende frihandelsavtaler er virksomme pr. 1. januar
2007:
-- Avtalen om opprettelse av Det Europeiske Økonomis­
ke Samarbeidsområde, EØS­avtalen
-- Konvensjonen om opprettelse av Det Europeiske Fri­
handelsforbund
-- Handelsavtalen EF -- Norge
-- Frihandelsavtalen EFTA -- Tyrkia
-- Frihandelsavtalen EFTA -- Israel
-- Frihandelsavtalen Norge -- Færøyene
-- Interim frihandelsavtale EFTA -- PLO på vegne av
Den palestinske selvstyremyndighet
-- Frihandelsavtalen EFTA -- Marokko
-- Frihandelsavtalen EFTA -- Mexico
-- Frihandelsavtalen EFTA -- Makedonia
-- Frihandelsavtalen EFTA -- Jordan
-- Frihandelsavtalen EFTA -- Kroatia
-- Frihandelsavtalen EFTA -- Singapore
-- Frihandelsavtalen EFTA -- Chile
-- Frihandelsavtalen EFTA -- Tunisia
-- Frihandelsavtalen EFTA -- Sør­Korea
Tollpreferanser gis under samme forutsetninger også
for varer som er omfattet av bilaterale eller unilaterale er­
klæringer inngått i tilknytning til disse frihandelsavtalene.
B
Tolltariffen gis nye oppdelinger og tollsatsene endres
for enkelte landbruksprodukter. Endringene framgår av
vedlegg 3 til St.prp. nr. 1 (2006­2007) Skatte­, avgifts­ og
tollvedtak.
II
Finansdepartementet gis fullmakt til å iverksette de
tollmessige sider ved eventuelle frihandelsavtaler som
inngås i 2007 mellom EFTA­landene og henholdsvis
Canada, Egypt, Libanon, Thailand og SACU (Sør­ Afri­
ka, Botswana, Namibia, Lesotho og Swaziland).
Finansdepartementet gis tilsvarende fullmakt til å
iverksette bilaterale landbruksavtaler inngått under de
nevnte frihandelsavtaler.
III
Finansdepartementet gis fullmakt til å innarbeide tek­
niske endringer i tolltariffen, herunder endringer som føl­
ger av revisjonen av tollnomenklaturen til konvensjonen
om Det harmoniserte system for beskrivelse og koding av
varer.
Presidenten: Presidenten antar også her at Frem­
skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre øns­
ker å stemme mot. Presidenten er spent på om avstem­
ningsresultatet blir det samme hele tiden.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 55 mot 49 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 00.10.23)
Presidenten: Da gjenstår det å votere over rammeom­
råde 24.
Her foreligger det også mindretallsforslag, og det er
forslag nr. 13, fra Fremskrittspartiet, forslag nr. 14, fra
Høyre, forslag nr. 15, fra Kristelig Folkeparti, og forslag
nr. 16, fra Venstre. Disse forslagene bortfaller.
Komiteen hadde innstilt:
D. Rammeområde 24
Utbytte mv.
I
På statsbudsjettet for 2007 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
Inntekter
5611 Aksjer i NSB AS
85 Utbytte ................................................................................... 328 000 000
5616 Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS
85 Aksjeutbytte .......................................................................... 21 200 000
5618 Aksjer i Posten Norge AS
85 Utbytte ................................................................................... 471 000 000
5622 Aksjer i Avinor AS
85 Utbytte ................................................................................... 339 000 000
5623 Aksjer i BaneService AS
80 Renter .................................................................................... 1 400 000
85 Utbytte ................................................................................... 3 000 000

Em. 28. nov. -- Voteringer 759
2006
II
Fullmakt
Stortinget samtykker i at statens andel i 2007 av drifts­
overskuddet til AS Vinmonopolet fastsettes til 40 pst. av
resultatet i 2006, før ekstraordinære poster og etter vin­
monopolavgiften.
Presidenten: Presidenten antar også her at Frem­
skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre øns­
ker å stemme mot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 55 mot 49 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 00.11.08)
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Ulf Leirstein satt
frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for skattemessig
likebehandling ved opprettelse av gaveprofessorater
ved institusjoner innenfor høyere utdanning, under for­
utsetning av at vedkommende institusjon er akkreditert
av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdannin­
gen).»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:90 (2005­2006) -- forslag fra stortings­
representantene Ine Marie Eriksen, Gunnar Gundersen og
Jan Tore Sanner om skattemessig likebehandling ved opp­
rettelse av gaveprofessorater ved universiteter og høysko­
ler -- blir ikkje vedteke.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteen innstilling og
forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke­
parti og Venstre ble innstillingen bifalt med 55 mot 49
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.11.56)
5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
80 Renter på lån fra statskassen ................................................. 417 000 000
81 Rentemargin, risikolåneordningen ........................................ 2 000 000
5630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as
85 Utbytte .................................................................................. 6 800 000
5631 Aksjer i A/S Vinmonopolet
85 Statens overskuddsandel ....................................................... 37 000 000
86 Utbytte .................................................................................. 2 000
5651 Aksjer i selskaper under Landbruks­ og matdepartementet
85 Utbytte .................................................................................. 750 000
5652 Innskuddskapital i Statskog SF
85 Utbytte .................................................................................. 8 500 000
5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning
85 Utbytte .................................................................................. 12 472 900 000
5680 Innskuddskapital i Statnett SF
85 Utbytte .................................................................................. 45 500 000
5685 Aksjer i Statoil ASA
85 Utbytte .................................................................................. 12 593 000 000
5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank
85 Utbytte .................................................................................. 81 900 000
Totale inntekter ..................................................................... 26 828 952 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner

2006
760 Em. 28. nov. -- Referat
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten har Ulf Leirstein satt
frem tre forslag på vegne av Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sette i gang en offentlig
utredning, og deretter fremme forslag om en gjennom­
arbeidet helhetspolitikk for norske bosettinger i andre
EØS­land og de utfordringer dette medfører for det
norske samfunn og dets lover, regler og ordninger. Det
bes spesielt om at det ses på praksis og regler rundt ut­
flytting.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for tilstrekkelig
og god informasjon til norske borgere som er bosatt i
andre EØS­land deler av året, når det gjelder deres ret­
tigheter og plikter i forhold til Norge. Spesielt gjelder
dette hvordan man skal kunne benytte stemmeretten,
men også grunnleggende pensjons­ og trygderettighe­
ter. De som vurderer permanent utflytting, bør få lett­
fattelig og god informasjon om hvilke følger det har i
forhold til rettigheter og plikter i Norge.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
av samtlige skatteavtaler med sikte på å avdekke uklar­
heter om hvordan skattemessig bopel fastsettes, samt
utbedre disse i samarbeid med de respektive land.»
Det vil bli votert alternativt mellom disse forslagene og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:96 (2005­2006) -- forslag fra stortings­
representantene Kari Kjønaas Kjos, Anders Anundsen,
Gjermund Hagesæter, Karin S. Woldseth og Harald T.
Nesvik om å ivareta norske borgeres interesser i utlandet,
samt bruk av norske behandlingsinstitusjoner mv. i utlan­
det -- blir ikkje vedteke.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslagene fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bi­
falt med 80 mot 23 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.12.47)
S a k n r . 6
Referat
1. (60) Endringar av løyvingar på statsbudsjettet for
2006 under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
(St.prp. nr. 14 (2006­2007))
Enst.: Sendes arbeids­ og sosialkomiteen, unntatt
romertall I kap. 651, 690, 3651 og 3690 og romertall
II kap. 691 og 3691 og romertall IV punkt 3,4 og 5,
som sendes kommunal­ og forvaltningskomiteen
2. (61) Endringer på statsbudsjettet for 2006 under ka­
pitler administrert av Miljøverndepartementet
(St.prp. nr. 24 (2006­2007))
3. (62) Endringar av løyvingar på statsbudsjettet for
2006 m.m. under Olje­ og energidepartementet
(St.prp. nr. 22 (2006­2007))
4. (63) Støtteordningen for elektrisitetsproduksjon fra
fornybare energikilder (fornybar elektrisitet)
(St.meld. nr. 11 (2006­2007))
5. (64) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Line Henriette Holten Hjemdal og Jan Sahl om å
styrke innsatsen for å utvikle og ta i bruk biodrivstoff
i Norge (Dokument nr. 8:15 (2006­2007))
Enst.: Nr. 2--5 sendes energi­ og miljøkomiteen
6. (65) Samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS­
komiteen nr. 92/2006 av 7. juli 2006 om innlemming
i EØS­avtala av forordning (EF) nr. 2006/2004 av
27. oktober 2004 om samarbeid mellom nasjonale
styresmakter med ansvar for handheving av forbru­
karvernlovgjeving (St.prp. nr. 13 (2006­2007))
Enst.: Sendes familie­ og kulturkomiteen, som
forelegger sitt utkast til innstilling for utenrikskomi­
teen til uttalelse før innstilling avgis
7. (66) Endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2006
under Barne­ og likestillingsdepartementet (St.prp.
nr. 18 (2006­2007))
Enst: Sendes familie­ og kulturkomiteen
8. (67) Endring i bevilgninger under Kultur­ og kirke­
departementets budsjett for 2006 (St.prp. nr. 25
(2006­2007))
Enst.: Sendes familie­ og kulturkomiteen, unntatt
romertall 1 kap. 310, 342 og 3342, som sendes kirke­,
utdannings­ og forskningskomiteen
9. (68) Endringar i løyvingar o.a. i forsvarsbudsjettet
for 2006 (St.prp. nr. 19 (2006­2007))
10. (69) Oppstart av LOS­programmet i Forsvaret
-- Økonomiprosjektet (St.prp. nr. 20 (2006­2007))
Enst.: Nr. 9 og 10 sendes forsvarskomiteen
11. (70) Endringer under enkelte kapitler på statsbud­
sjettet medregnet folketrygden for 2006 under Helse­
og omsorgsdepartementet (St.prp. nr. 15 (2006­2007))
12. (71) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Laila Dåvøy, Åse Gunhild Woie Duesund, Line
Henriette Holten Hjemdal og May­Helen Molvær
Grimstad om lovfestet rett til rehabilitering (Doku­
ment nr. 8:16 (2006­2007))
Enst.: Nr. 11 og 12 sendes helse­ og omsorgsko­
miteen
13. (72) Endringar på statsbudsjettet for 2006 under di­
verse kapittel administrerte av Justis­ og politidepar­
tementet (St.prp. nr. 12 (2006­2007))
14. (73) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne André Oktay Dahl, Elisabeth Aspaker og Torbjørn
Hansen om skjerpet kontroll med private vaktselska­
per (Dokument nr. 8:19 (2006­2007))
Enst.: Nr. 13 og 14 sendes justiskomiteen
15. (74) Endringer på statsbudsjettet for 2006 under ka­
pitler administrert av Kunnskapsdepartementet
(St.prp. nr. 21 (2006­2007))
Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen, unntatt romertall I kap. 231, som sendes
familie­ og kulturkomiteen

Em. 28. nov. -- Referat 761
2006
16. (75) Endringar av løyvingar i 2006 på Fiskeri­ og
kystdepartementet sitt område mv. (St.prp. nr. 29
(2006­2007))
Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen, unntatt romertall I kap. 1070, 4062 og
4070 samt punkt 3 «orienteringssak til Stortinget»,
som sendes transport­ og kommunikasjonskomiteen
17. (76) Endringer i statsbudsjettet 2006 under Kom­
munal­ og regionaldepartementets forvaltningsområ­
de (St.prp. nr. 26 (2006­2007))
Enst.: Sendes kommunal­ og forvaltningskomite­
en, unntatt romertall I kap. 571, 572, 3571, som sen­
des finanskomiteen
18. (77) Endringer på statsbudsjettet 2006 under Forny­
ings­ og administrasjonsdepartementet (St.prp. nr. 28
(2006­2007))
Enst.: Sendes kommunal­ og forvaltningskomite­
en
19. (78) Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon
og kontroll for budsjetterminen 2005 (Dokument nr. 1
(2006­2007))
20. (79) Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsre­
visjoner behandlet av Stortinget (Dokument nr. 3:1
(2006­2007))
21. (80) Riksrevisjonens undersøkelse av Entra Eien­
dom AS (Dokument nr. 3:2 (2006­2007))
Enst.: Nr. 19-- 21 sendes kontroll­ og konstitu­
sjonskomiteen
22. (81) Endringer av bevilgninger på statsbudsjettet
for 2006 under Landbruks­ og matdepartementet
(St.prp. nr. 16 (2006­2007))
Enst.: Sendes næringskomiteen, unntatt romertall I
kap. 5545, 5571 og 5651, som sendes finanskomiteen
23. (82) Endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2006
under Nærings­ og handelsdepartementet (St.prp.
nr. 23 (2006­2007))
Enst.: Sendes næringskomiteen, unntatt romertall I
kap. 920, som sendes kirke­, utdannings­ og forsk­
ningskomiteen
24. (83) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Hans Frode Kielland Asmyhr, Øyvind Korsberg
og Kåre Fostervold om tiltak for økt konkurranse i
meierisektoren (Dokument nr. 8:17 (2006­2007))
25. (84) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Torbjørn Hansen, Svein Flåtten, Elisabeth Røbekk
Nørve og Finn Martin Vallersnes om tiltak for å bedre
rekrutteringssituasjonen i fiskeri­ og skipsfartsnærin­
gen (Dokument nr. 8:18 (2006­2007))
Enst.: Nr. 24 og 25 sendes næringskomiteen
26. (85) Samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS­
komiteen nr. 64/2006 av 2. juni 2006 om innlemming
i EØS­avtala av direktiv 2003/59/EF av 15. juli 2003
om grunnleggjande kvalifisering og regelmessig opp­
læring av førarar av visse veggåande køyretøy for
transport av gods eller passasjerar (St.prp. nr. 11
(2006­2007))
Enst.: Sendes transport­ og kommunikasjonsko­
miteen, som forelegger sitt utkast til innstilling for
utenrikskomiteen før innstilling avgis
27. (86) Endring av løyvingar mv. for 2006 på Samferd­
selsdepartementets område (St.prp. nr. 27 (2006­
2007))
Enst.: Sendes transport­ og kommunikasjonsko­
miteen
28. (87) Samtykke til ratifikasjon av Den internasjonale
avtale om tropisk tømmer, vedtatt i Genève 27. januar
2006 (St.prp. nr. 10 (2006­2007))
29. (88) Endringar i statsbudsjettet for 2006 under ka­
pittel administrerte av Utanriksdepartementet
(St.prp. nr. 17 (2006­2007))
Enst.: Nr. 28 og 29 sendes utenrikskomiteen.
Presidenten: Forlanger noen ordet etter forretningsor­
denens § 37 a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 00.16.