2006
568 23. nov. -- Forslag fra repr. Lånke, Holten Hjemdal og Sørfonn om
å bygge et nytt klinikkbygg for produksjonsdyr ved Norges Veterinærhøgskole mv.
Møte torsdag den 23. november 2006 kl. 10
President: C a r l I . H a g e n
D a g s o r d e n (nr. 20):
1. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Ola
T. Lånke, Line Henriette Holten Hjemdal og Inge­
brigt S. Sørfonn om å bygge et nytt, moderne og
funksjonelt klinikkbygg for produksjonsdyr ved Nor­
ges Veterinærhøgskole (NVH), alternativt gjennom­
føre en samlokalisering av NVH og Universitetet for
miljø­ og biovitenskap i Ås
(Innst. S. nr. 31 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:100
(2005­2006))
2. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, André Ok­
tay Dahl og Olemic Thommessen om bekjempelse av
seksuelle overgrep mot barn med særlig fokus på
barns og unges økte bruk av nye elektroniske media
(Innst. S. nr. 38 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:74
(2005­2006))
3. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Odd Einar Dørum, Gunvald
Ludvigsen, Gunnar Kvassheim og Gunn Berit Gjerde
om å opprette en kompensasjonsordning for norske
krigsseilere som satt i fangenskap i Afrika under den
2. verdenskrig
(Innst. S. nr. 22 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:87
(2005­2006))
4. Referat
Presidenten: Representanten Hans Frode Kielland
Asmyhr vil fremsette et representantforslag.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:00:56]: På
vegne av stortingsrepresentantene Øyvind Korsberg, Kåre
Fostervold og meg selv har jeg gleden av å fremme for­
slag om tiltak for økt konkurranse i meierisektoren.
Presidenten: Representanten Torbjørn Hansen vil
fremsette et representantforslag.
Torbjørn Hansen (H) [10:01:25]: Jeg vil på vegne på
stortingsrepresentantene Svein Flåtten, Elisabeth Røbekk
Nørve, Finn Martin Vallersnes og meg selv fremme for­
slag om tiltak for å bedre rekrutteringssituasjonen i fiske­
ri­ og skipsfartsnæringen.
Presidenten: Representanten André Oktay Dahl vil
fremsette et representantforslag.
André Oktay Dahl (H) [10:01:59]: På vegne av re­
presentantene Elisabeth Aspaker, Torbjørn Hansen og
meg selv vil jeg fremme forslag om skjerpet kontroll med
private vaktselskaper.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om forslag fra stortingsrepresentantene Ola T. Lån­
ke, Line Henriette Holten Hjemdal og Ingebrigt S. Sør­
fonn om å bygge et nytt, moderne og funksjonelt klinikk­
bygg for produksjonsdyr ved Norges Veterinærhøgskole
(NVH), alternativt gjennomføre en samlokalisering av
NVH og Universitetet for miljø­ og biovitenskap i Ås
(Innst. S. nr. 31 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:100
(2005­2006))
Ole­Anton Teigen (SV) [10:03:10] (ordfører for sa­
ken): Som presidenten sa under presentasjonen av repre­
sentantforslaget, omhandler den en sak som ble reist av
representantene Ola T. Lånke, Line Henriette Holten
Hjemdal og Ingebrigt S. Sørfonn om å bygge et nytt, mo­
derne og funksjonelt klinikkbygg for produksjonsdyr ved
Norges veterinærhøgskole, alternativt gjennomføre en
samlokalisering av Norges veterinærhøgskole og Univer­
sitetet for miljø­ og biovitenskap i Ås.
Når det gjelder representantforslaget, som behandles i
dag, står det en samlet komite bak alle merknadene i inn­
stillingen.
Komiteen viser til Innst. S. nr. 240 for 2004­2005, der
et flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittsparti­
et, tok følgende vurdering fra den daværende regjering til
etterretning:
«Regjeringen mener en samorganisering og sam­
lokalisering av NVH og UMB, samt flytting av Vete­
rinærinstituttet til Ås, vil kunne bidra til å bygge opp
en samlet og integrert primærnæringsrettet virksom­
het på Ås. Videre vil en samorganisering og samloka­
lisering kunne legge grunnlaget for at det kan etable­
res en unik nyskaping der UMB og NVH inngår i et
tett samvirke sammen med andre relevante forsk­
ningsinstitusjoner innenfor feltet. Dette vil samtidig
være en oppfølging av forskningsmeldingens tema­
tiske satsing på Mat. En samlokalisering på Ås vil
kreve betydelige investeringer i bygg og annen infra­
struktur. Utdannings­ og forskningsdepartementet vil
derfor foreta en samlet vurdering av kostnadene. Pro­
sjektets størrelse krever at det gjennomføres en grun­
dig kvalitetssikring før endelig konklusjon om orga­
nisering og lokalisering treffes.»
Og videre:
«Det forutsettes at NVH og Veterinærinstituttets
virksomhet i Rogaland videreutvikles også ved en
eventuell samorganisering og flytting til Ås.»
Komiteen viser til svarbrevet fra kunnskapsministeren
17. oktober 2006 om at departementet våren/sommeren
2006 har utredet spørsmål om modernisering, organise­
ring og lokalisering av Norges veterinærhøgskole videre.
I dialog med institusjonene blir dette grunnlagsmaterialet
nå gjennomgått av et eksternt konsulentfirma i tråd med
rutinene for kvalitetssikring av statlige investeringspro­
sjekter. Komiteen merker seg at statsråden tar sikte på at
saken legges fram for Stortinget i revidert nasjonalbud­
sjett for 2007.

23. nov. -- Forslag fra repr. Aspaker, Dahl og Thommessen om
bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn, med særlig fokus på barns og unges bruk av elektroniske media
569
2006
Komiteen har merket seg dette og anbefaler at repre­
sentantforslaget blir vedlagt protokollen.
Til slutt vil jeg bare si at jeg personlig er godt fornøyd
med at denne viktige saken har kommet så langt, og at det
ser ut til å bli en løsning innen rimelig kort tid. Jeg vil på
vegne av alle norske landbruksutøvere -- store som små,
fiskeoppdrettere langs hele kysten og alle de som av og til
har behov for veterinære tjenester til sine kjæledyr -- si at
det vil være en stor dag når det nye bygget til Norges ve­
terinærhøgskole står ferdig, om det blir oppi bakkene her
i byen, eller om det blir en samordning med Universitetet
i Ås. Framtidige veterinærstudenter har både krav på og
rett til å ha fullverdige undervisnings­ og forskningsloka­
ler for å bli verdens beste veterinærer.
Ola T. Lånke (KrF) [10:06:30]: Jeg er klar over at
komiteen ikke har lagt opp til noen debatt om denne sa­
ken, men den har en såpass lang forhistorie at jeg som for­
slagsstiller synes jeg i hvert fall må ha anledning til å si
noen ord.
Allerede i 1994 startet planleggingen av et nytt kli­
nikkbygg ved Norges veterinærhøgskole. Den gangen
kom det så langt at Statsbygg ferdiggjorde et utkast til
byggeplaner, men dessverre ble ikke disse planene vide­
reført.
Det er ikke for mye sagt at tiden nå er overmoden for å
igangsette bygging av et nytt klinikkbygg for produk­
sjonsdyr ved NVH, samtidig som det er på høy tid å for­
berede en generell opprustning og oppdatering av den to­
tale bygningsmassen ved denne institusjonen.
Deler av denne bygningsmassen er svært foreldet, ned­
slitt og ikke tilpasset dagens krav til undervisnings­ og
forskningslokaler. Byggingen av høgskolen ble påbegynt
i 1920. Medisinsk klinikk, nå medisinsk klinikk for pro­
duksjonsdyr, var den første som ble bygd. Ved oppstart av
høgskolen i 1935 ble det immatrikulert 15 veterinærstu­
denter, som klinikken ble bygd for. Nå opptas årlig 60 ve­
terinærstudenter og 15 dyrepleierstudenter, som alle skal
få sin undervisning i de gamle lokalene. Klinikk for me­
disin og kirurgi står slik den ble bygd i 1920­årene. Denne
bygningen er fredet og også i svært dårlig forfatning. Re­
produksjonsklinikken er i en bygning som av Statsbygg
har fått karakteren 4, som betyr at den er uegnet til formå­
let.
Et annet alvorlig argument er at ingen av klinikkene
har isolat for tilfeller av alvorlige, smittsomme sykdom­
mer. Det mangler også andre viktige fasiliteter for å fore­
bygge spredning av smitte. Bare ved den ene klinikken
finnes smittesluse, og denne er også sterkt modifisert.
Forebygging av smittsomme dyresykdommer, deri­
blant sykdommer som kan smitte mennesker, er i økende
grad blitt viktig ved en institusjon som skal utdanne vete­
rinærer. Viktigheten av høy veterinær kompetanse på om­
rådet har vært demonstrert i forbindelse med flere alvorli­
ge utbrudd, som munn­ og klovsyke og kugalskap i Stor­
britannia og nå global forekomst av fugleinfluensa.
Et forhold som eksempelvis bidrar til å tydeliggjøre
behovet for nye lokaliteter, er at gjødselen ved to av kli­
nikkene må trilles ut i trillebår til containere ute i friluft,
mens det i den tredje bygningen er gjødselkjeller under
halve klinikken. Det er innlysende at dette øker risikoen
for spredning av smittsomme sykdommer ved institusjo­
nen. Forholdene hindrer oppstalling av pasienter med sli­
ke viktige sykdomstilstander, og undervisningskvaliteten
reduseres.
På denne bakgrunnen er det høyst påkrevd å få fort­
gang i saken. Fra forslagsstillers side er vi foreløpig til­
freds med at en samlet komite nå understreker behovet, og
at det haster med å løse situasjonen og få i stand et nytt,
moderne og funksjonelt klinikkbygg for produksjonsdyr.
Vi imøteser en rask oppfølging fra statsrådens side og
at det kommer en sak til Stortinget, senest i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett til våren. Kristelig Folke­
parti mener dette vil være avgjørende for å sikre utdan­
ning og forskning på høyt nivå innen veterinærmedisin i
Norge.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 578)
S a k n r . 2
Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, André Oktay
Dahl og Olemic Thommessen om bekjempelse av seksuel­
le overgrep mot barn med særlig fokus på barns og unges
økte bruk av nye elektroniske media (Innst. S. nr. 38
(2006­2007), jf. Dokument nr. 8:74 (2005­2006))
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn­
til 3 minutter.
Hilde Magnusson Lydvo (A) [10:11:11] (ordfører
for saken): Representantforslaget reiser viktige spørsmål,
som vi nå skal gå inn på her. Jeg regner med at mindretal­
let gjør rede for sitt syn, så jeg tar for meg det flertallet i
komiteen mener.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at forebygging av
seksuelle overgrep mot barn er et sentralt anliggende for
Regjeringen. Dette er understreket i Soria Moria­erklæ­
ringen.
Til forslagets punkt 1 og 2: Flertallet viser til at det bru­
kes ressurser på flere områder for å styrke arbeidet for å
hindre seksuelle og andre overgrep mot barn. Det er bl.a.
utarbeidet bedre og mer dekkende lovgivning for å be­
skytte barn, heving av kompetansen hos personer som ar­
beider med saker om seksuelle overgrep mot barn, bedre
organisering av etterforskningen av slike saker samt bedre
samarbeid tverrsektorielt mellom fagpersonell som arbei­
der med disse sakene.

2006
570 23. nov. -- Forslag fra repr. Aspaker, Dahl og Thommessen om
bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn, med særlig fokus på barns og unges bruk av elektroniske media
Flertallet understreker at etter at planer er utarbeidet, er
det viktig å følge opp med handling. Regjeringen skal der­
for etablere Barnas hus, etter modell fra bl.a. Island, i lø­
pet av 2006. Et slikt hus vil være med på å samle de ulike
offentlige etatene som er involvert i denne type saker, på
ett sted, og det vil bli lettere å gi ut informasjon til ofrene.
Jeg merker meg at Høyre vil ha tre Barnas hus, men at
de i den tiden de satt i regjering, ikke klarte å få til ett.
Til forslagets punkt 3: Flertallet viser til at med utvi­
delse av Internett og såkalt chatting på nettet har også om­
rådet der barn blir utsatt og eksponert for overgrep fra
voksne, blitt utvidet. Flertallet deler forslagsstillers be­
kymring for og vurdering av at denne type handlinger som
gjelder forberedelse til eventuelle seksuelle overgrep mot
barn, er høyst alvorlig. For å motvirke slike overgrep leg­
ger Regjeringen i høst fram et forslag i straffeloven om å
innføre en bestemmelse om «grooming», der det foreslås
at det blir straffbart med forberedelseshandlinger. Forsla­
get tar utgangspunkt i den britiske bestemmelsen vedtatt i
november 2003.
Til forslagets punkt 4 og 5: Komiteens flertall, med­
lemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosia­
listisk Venstreparti, vil bygge videre på den brede kompe­
tanse som finnes på dette feltet både i offentlig og privat
sektor. Flertallet viser til at Redd Barna og Telenor
sammen med Kripos har vært med på å utarbeide et data­
filter som hindrer tilgang til sider med overgrepsmateriale
med barn. Flertallet mener at internasjonalt samarbeid er
viktig for å få best mulig resultat i denne type saker. Kri­
pos har etablert en base hvor alle overgrepsbilder i Norge
skal samles. Basen skal kunne kobles opp mot Interpols
base. Dette vil lette arbeidet for etterforskerne betraktelig.
Flertallet viser til at Regjeringen har satt ned en ar­
beidsgruppe med bred erfaring fra flere fagområder med
mandat til å fremme forslag for å forebygge Internett­re­
laterte overgrep mot barn. Vi ser det som naturlig at denne
gruppen ser på om Norge eventuelt skal slutte seg til Vir­
tual Global Taskforce. Før det vurderes om det skal opp­
rettes ytterligere et kompetansesenter for bekjemping av
overgrep mot barn, vil vi avvente innspill og forslag fra
nevnte arbeidsgruppe. Vi vil understreke at forslagsstiller­
ne reiser spørsmål som er viktige, og at disse problemstil­
lingene vil gi oss store utfordringer i tiden framover. Fler­
tallet vil derfor følge nøye opp arbeidet knyttet til seksu­
elle overgrep mot barn.
Forslag til vedtak er at Dokument nr. 8:74 vedlegges
protokollen.
Solveig Horne (FrP) [10:14:54]: Det er en veldig
viktig sak som forslagsstillerne tar opp i dag. Vi er jo for­
eldre nesten alle vi som sitter her i denne salen, og det er
vel ingen andre vi er mer redd for og bekymret for enn
barna våre. Det å sette søkelyset på at det mangler effektiv
beskyttelse for barn, er veldig viktig, som forslagsstiller­
ne viser til her. Det er gledelig å se at det faktisk er en
samlet komite, og også justisministeren, som er opptatt av
å forebygge seksuelle overgrep mot barn. Det å vise til det
arbeidet Redd Barna og Telenor har gjort i samarbeid med
Kripos, er veldig viktig, og det er snakk om å utvide dette
arbeidet.
Mindretallet i denne saken vil ha et større trykk på det­
te temaet. Vi ser at det er viktig å fokusere på barns sår­
barhet i dagens elektroniske samfunn -- derfor dette for­
slaget. Det er et veldig stort behov for å samordne det
hjelpeapparatet som møter barna våre, og derfor er det
viktig å få på plass Barnas hus. Justisministeren har vars­
let at det kommer ett i løpet av 2007, men likevel mener
mindretallet at det er viktig å få på plass flere Barnas hus.
Dette er en sak som ikke blir ferdig debattert i dag. Det
kommer flere saker om dette temaet i løpet av neste år og
framover, har justisministeren varslet, og vi ser fram til en
videre debatt om denne saken som er så viktig. Men man
må ikke glemme at mye av det dette handler om, er fore­
bygging. Fremskrittspartiet har den siste tiden blitt be­
skyldt for at vi ikke har snakket om forebygging og ikke
er opptatt av forebygging, men det vil jeg på det sterkeste
avvise. Det er tross alt foreldrene som har hovedansvaret
for sine barns Internett­bruk, det er foreldrene som må
være opptatt av å se på hva barna holder på med på Inter­
nett, også på skolen. Jeg var på et møte som forelder til
min ti år gamle datter når det gjaldt noe som heter Barne­
Vakten, som skal lære oss foreldre til barn i grunnskolen
om Internett­bruk. Det viser seg jo at barna våre er mye
mer oppe på nettet enn det vi foreldre er. Jeg håper justis­
ministeren er klar over og legger merke til det arbeidet
som blir gjort av BarneVakten. Men skolene har også et
ansvar. Det viser seg jo at disse små barna som bruker
Internett mer og mer på skolen, er så oppe på nett at de
-- også min ti år gamle datter -- har egen nettside. Det er
det disse ti år gamle jentene som går på barneskolen, er
opptatt av. Da er det viktig at vi foreldre er klar over hva
de holder på med, og derfor er foreldrenes og skolenes
forebygging veldig viktig å ha med seg i denne saken.
Jeg tar opp de forslagene som mindretallet fra Høyre
og Fremskrittspartiet har i saken.
Presidenten: Representanten Solveig Horne har tatt
opp de forslagene hun refererte til.
Elisabeth Aspaker (H) [10:18:09]: Lakmustesten på
kriminalpolitikken må etter Høyres mening være dens
evne til å ta vare på og beskytte de svakeste blant oss.
Barn demonstrerer ikke på Eidsvolls plass eller sender
kravsterke resolusjoner til justisministeren og justiskomi­
teen. Ansvaret for å beskytte barn påligger voksne. Det er
bakgrunnen for at Høyre våren 2006 fremmet en rekke
forslag med det ene formålet: å bedre barns rettssikkerhet
generelt og bekjempe seksuelle overgrep mot barn i kjøl­
vannet av økt bruk av elektroniske media.
I dag har Stortinget sjansen til å utvise handlekraft på
vegne av barn som utsettes for overgrep som kan komme
til å prege dem hele livet, og for å hindre at nye barn ram­
mes. I dag kan Stortinget bidra til at Norge tar steget opp
blant de landene i verden som gjør aller mest for dem som
er aller minst. Norges ambisjon internasjonalt må være å
ligge i tet på dette området, ikke å dilte etter.

23. nov. -- Forslag fra repr. Aspaker, Dahl og Thommessen om
bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn, med særlig fokus på barns og unges bruk av elektroniske media
571
2006
Jeg ble ganske oppmuntret da justisministeren i gårs­
dagens spørretime så klart understreket Regjeringens vilje
til å styrke barns rettssikkerhet, men jeg etterlyser nå den
samme vilje hos regjeringspartiene i justiskomiteen og ut­
fordrer dem nok en gang til å støtte forslagene fra mindre­
tallet i saken. Forslagene vil, om de blir vedtatt, kunne
markere et tidsskille i forhold til at også Norge tar på alvor
de nye farene barn og unge utsettes for gjennom bruk av
nye elektroniske media.
Norske barn ligger fremst i verden når det gjelder å ta
i bruk ny teknologi -- på godt og vondt -- for det betyr sam­
tidig at norske barn også er blant de første til å erfare de
negative sidene ved den nye teknologien, enten vi snakker
om mobiltelefonens eller Internettets fantastiske mulighe­
ter og forunderlige verden.
Det barna ikke har visst om, og som mange voksne
ennå ikke har tatt fullt inn over seg, er de farlige fellene
barn risikerer å gå i om vi ikke veileder dem i trygg bruk.
Voksne pedofile har gjennom chattesteder på nettet
dessverre fått nye arenaer å utfolde seg på, og utgjør en
stor potensiell fare for barn som ikke kan forventes å være
i stand til å avsløre voksne menn som utgir seg for å være
noen helt andre enn de i virkeligheten er. Kynisk speku­
lerer de i å vinne unge jenters og gutters fortrolighet, og
slik lokker de til seg sensitiv informasjon om sine mulige
ofre.
Voksne frivillige som overvåker trafikken på norske
chattesteder, forteller om en rekke tilfeller der de griper
inn, varsler politiet og sørger for at nettstedet stenger ute
dem de mistenker er voksne med gale hensikter på jakt
etter barn. Men husk, de færreste chattesteder har slik
overvåking, og når vi vet hvor populært chatting er, kan vi
lett forstå den fare barn og unge utsettes for.
Flere av forslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet
omhandler styrking av Kripos og politiets kompetanse og
ressurser for å kunne overvåke og patruljere nettet på en
mer systematisk måte og for å kunne gripe inn når man
må forstå at barn har opplevd eller risikerer overgrep.
I lys av dette er det interessant å lese uttalelsene fra Po­
litiembetsmennenes Landsforening og Riksadvokaten. I
begge blir det klart tatt til orde for en skarpere «groo­
ming»­paragraf enn den Regjeringen sendte på høring.
Disse rådene bør justisministeren lytte nøye til.
Jeg mener det er et nytt overgrep mot barnet om loven
tillater at voksne vet og ikke griper inn, men krever at det
fysiske møtet mellom overgriper og barn skal skje, før det
kan gripes inn. Ukjente voksne som via chattekanaler gjør
møteavtaler med fremmede barn, er spesielt, særlig om
barnet avtaler og vil reise til slike møter alene uten sine
foreldre. Da må alle alarmklokker ringe.
Hensynet til barnet som den svake part må være ut­
gangspunktet for samfunnets handlemåte. Et lovverk som
skal beskytte og verne barnet mot overgrep, må utvikles
på barnets premisser.
Barn i alvorlig krise og deres foresatte møter i dag et
splittet hjelpeapparat. Voksne kan gå inn én dør til NAV,
mens små barn må gå inn mange dører når de skal møte
sitt hjelpeapparat. På Island har man for lengst etablert
Barnas hus, der hjelpeapparatet samlet møter barnet. I
Sverige er seks regionale Barnas hus snart på plass -- fak­
tisk på bakgrunn av den norske utredningen som var fer­
dig i 2004. Det er utforståelig at vi i Norge to år etter fort­
satt holder på med utredninger.
Jeg har to bønner til justisministeren: Han må sørge for
et temposkifte og snarlig etablering av Norges første Bar­
nas hus, som er lovet i 2007 -- ikke i 2006, som saksord­
føreren her sa. Han må sørge for at det så raskt som mulig
også kan etableres regionale Barnas hus, slik at vi får et
landsdekkende tilbud, og at norske barn uansett bosted
skal kunne ha slik kompetanse i nærheten.
Regionale Barnas hus må ha en funksjon som kompe­
tansesenter for omkringliggende politidistrikter og bidra
til kompetansebygging hos de politifolkene som møter
barnet først, og som må vite hvilke knapper de skal trykke
på når mistanken om overgrep er til stede.
Jeg viser med dette til de mindretallsforslagene som er
tatt opp av representanten fra Fremskrittspartiet, og vil
nok en gang oppfordre regjeringspartiene til å stemme for
forslagene.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:23:55]: Representan­
ten Aspaker hadde to bønner til justisministeren og fler­
tallet. Jeg har jo veldig sans for at man har tro på bønnens
makt, så jeg kan i grunnen slutte meg til de to forslagene
som hun gjerne ville ha respons på fra flertallet. Med det
har jeg også sagt at Kristelig Folkeparti kommer til å støt­
te mindretallsforslagene slik de står i innstillingen.
Når det er sagt, synes jeg likevel det er grunn til å peke
på at det i hele innstillingen er en samlet positiv omtale av
dette forslaget, og en vilje til å ta denne nye situasjonen
som den nye teknologien innebærer, på alvor. Vi vet jo
dessverre at det er noen som makter å bruke den nye tek­
nologien også i forhold til barn på en ekstremt uheldig
måte. De som vet å utnytte barn både seksuelt og i andre
misbrukssammenhenger, er dessverre ofte de som er ras­
kest til å finne de nye veiene innenfor teknologien.
Nå kommer det jo et replikkordskifte, men jeg er spe­
sielt interessert i å få vite hvordan justisministeren ser på
denne gjennomgangen av den spesielle delen av straffelo­
ven, og om man her har et føre var­prinsipp i forhold til
den virkelighet vi ser foran oss, og for så vidt er i allerede.
Representanten Horne nevnte BarneVakten. Det skal
altså ikke komme noen beskyldning herfra om at Frem­
skrittspartiet nå ikke snakker om forebyggende tiltak, for
dette er et meget viktig forebyggende tiltak. Jeg har egent­
lig et håp om at myndighetene i større grad kan samarbei­
de med BarneVakten. Det går også på budsjettet. Vi får
muligheten ved senere anledninger, om kort tid, til å styr­
ke deres mulighet til å få i tale alle de foreldre som dess­
verre ikke er helt klar over hva nettet gir av utfordringer
for barna, og for så vidt også for dem selv. Jeg har hatt et
møte med BarneVakten, og det er, som de sier, en utrolig
naivitet blant mange foreldre i forhold til hva som skjer på
gutte­ og jenterom knyttet til Internett, MSN osv.
Så er det i innstillingen vist til SAFT­prosjektet. Der
har jeg også en liten bekymring. SAFT­prosjektet, som er
veldig godt, og som faktisk framheves i Europa som et av
de fremste -- den norske delen av SAFT­prosjektet ligger

2006
572 23. nov. -- Forslag fra repr. Aspaker, Dahl og Thommessen om
bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn, med særlig fokus på barns og unges bruk av elektroniske media
i front -- er nå organisert med Medietilsynet. Jeg er litt i
stuss om hvorvidt det er den rette organiseringen for
SAFT­prosjektet. Om det der er i det beste selskap, skal
være usagt, men jeg kunne f.eks. tenke meg å se på om
Barne­, ungdoms­ og familiedirektoratet kunne være en
bedre organisering for SAFT­prosjektet, slik at det også
kan komme høyere opp på agendaen.
Ellers vil jeg gi ros til Regjeringen for den «groo­
ming»­bestemmelsen som nå snart kan iverksettes. Det
var jo justisminister Dørum som i sin tid startet arbeidet
med en slik bestemmelse. Jeg var selv med på et av de
første møtene med organisasjonene knyttet til dette, bl.a.
Redd Barna, BarneVakten mv. Det var samstemthet der
om at dette var en viktig bestemmelse for å hindre mulig
straffbar aktivitet. Det er klart at det stiller strenge krav til
dem som skal påtale den type atferd, ikke minst bevis­
messig, men like fullt mener vi fra Kristelig Folkeparti at
det er en rett vei å gå.
Som det er sagt, teknologien gir utrolige muligheter,
men den har sine skyggesider. Det er det jeg oppfatter at
representantene har villet få fram i dette dokumentet, og
det er en positiv tilslutning til det. Vi vil stemme for for­
slagene fra mindretallet.
Olav Gunnar Ballo (SV) [10:28:55]: I SV er vi glad
for det brede engasjementet som er i Stortinget i alle par­
tier knyttet til mulig overgrepsproblematikk når det gjel­
der barn, og ikke minst hvordan rå overgripere utnytter In­
ternett og nye elektroniske hjelpemidler for både å forbe­
rede overgrep og gjennomføre det.
Justiskomiteen har gjennom det året som har vært si­
den forrige stortingsvalg, brukt en god del tid på å få stør­
re innsikt i spørsmålet. Vi har hatt en reise til London, der
vi besøkte Metropolitan Police og New Scotland Yard, og
vi fikk en presentasjon av erfaringer med en «grooming»­
paragraf i Storbritannia. Vi har vært og besøkt Europol og
Interpol og fått en presentasjon av den type arbeid som
foregår i Europa -- i samarbeid mellom ulike europeiske
land -- også i Norge, når det gjelder å forebygge overgrep
mot barn. Vi har også hatt møter med Kripos og Politidi­
rektoratet, der vi har fått innføring i det samme og det som
skjer i Norge og det som skjer i et internasjonalt samar­
beid. Og i sum -- både opp mot den kunnskapen som jus­
tiskomiteen har fått, og de tiltakene som Regjeringen nå
gjennomfører -- ser vi at vi har mulighet for å oppnå resul­
tater på det området.
Det at man også har en opposisjon som presser på for
at det skal skje noe, er i seg selv positivt. Samtidig synes
jeg det er grunn til å advare mot at man skaper en slags
konkurranse i tiltak uten at man sikrer at tiltakene forank­
res faglig. Det at Regjeringen nedsetter en arbeidsgruppe
som nettopp skal se på tiltak, er en måte å sikre at tiltakene
blir målrettete og også gir de resultatene som man forven­
ter.
SV var jo i sin tid forslagsstiller når det gjelder etable­
ring av Barnas hus, og fikk gjennomslag for det. Det ser
ut som det nå er bred tilslutning i hele Stortinget til etable­
ring. Det er også utålmodighet.
Justiskomiteen skal i januar til Reykjavik og se på er­
faringene med Barnas hus der. Men det er viktig at Norge
finner modeller for Barnas hus på nasjonale premisser,
slik at tiltaket blir mest mulig målrettet ut fra den situa­
sjonen vi har i Norge.
Så ser jeg at Høyre har forslag om etablering utover det
antall som har vært skissert fra Regjeringen. Det er også
en utålmodighet man i utgangspunktet kan sette pris på.
Men det må være slik at vi sikrer det faglige innholdet, er
konkret på det og får fram tiltak, slik at det ikke bare blir
en ren konkurranse i kvantitet, men at kvaliteten er i høy­
setet. Men med den utålmodigheten som flagges fra oppo­
sisjonen, kan vi vel være rimelig sikre på at vi klarer å hol­
de trykket knyttet opp mot overgrepsproblematikk mot
barn i hele stortingsperioden. Det er SV veldig glad for,
for det er en av de sakene vi ønsker å gi høyest prioritet
når det gjelder kriminalitetsforebyggende arbeid.
Odd Einar Dørum (V) [10:32:16]: Det får være slik
at det er en tid for strid og en tid for fellesskap. Selv om
jeg kommer til å stemme for mindretallets forslag -- det
skal jeg komme tilbake til -- synes jeg at det er de tunge
fellesskapslinjene som er det viktige i denne saken.
Jeg vil gjerne for min egen del være det tidsvitnet at jeg
synes det ville være helt urimelig å si at Fremskrittspartiet
ikke er opptatt av forebygging. Det er litt rart at jeg skal si
det på talerstolen, men jeg har da i alle fall -- hva heter det --
fire års politisk samboerskap med representanten Elling­
sen. Jeg kan fra denne talerstol slå fast at hans engasje­
ment på dette feltet er dypt og ekte. Så la realitetene være
det de er. Det er nok av områder hvor vi har ærlig uenig­
het, men på dette området tror jeg det er riktig som repre­
sentanten Ballo sa det. Jeg vil definere det i min språk­
bruk: Det er en form for vennligsinnet konkurranse. Den
er vennligsinnet på den måten at man er utålmodig på en
saklig måte for å få til løsninger overfor sårbare mennes­
ker og på områder som også er juridisk vanskelige.
Så vil jeg si, med den erfaring jeg har fra litt andre rol­
ler i mitt liv, at det kan være litt greit for en justisminister
å bisitte et storting som har et visst trykk. Når statsråden
ikke bare skal være statsråd i eget departement, men krys­
se departementslinjer, føre krevende debatter om barne­
vernsmyndigheters forhold til det ene og det andre, kan
det være veldig godt å ha litt medvind -- ikke fra havet,
men fra salen. Det kan være godt det. Og det kan være litt
greit når man deltar i disse refleksjonene, som min tidli­
gere kollega Victor Norman har beskrevet i en bok, når
man nærmer seg finanspolitikkens kjerneområder, å slåss
for noen viktige småpenger, som kanskje ikke er så store
når man veldig ansvarstynget flytter på milliardene, men
som er livsviktige for dem det gjelder. Jeg føler at justis­
komiteen i grunnen har lagt opp til den tonen. Jeg føler
det.
Jeg synes også at i den ånd er det riktig av meg å rose
forslagsstillerne som har tatt initiativet, for den energien
som ligger i det, og for at opposisjonen i komiteen, Høyre
og Fremskrittspartiet, står sammen om det forslaget som
er framlagt.

23. nov. -- Forslag fra repr. Aspaker, Dahl og Thommessen om
bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn, med særlig fokus på barns og unges bruk av elektroniske media
573
2006
Jeg er for en «grooming»­bestemmelse. Jeg har vært
det fra starten av. Jeg er klar over at det er juridisk vanske­
lig, i den forstand at forberedelseshandlinger nærmer seg
hverdagslivets handlinger så mye at å trekke grensesnittet
er utrolig krevende. Når jeg var villig til å gjøre det på det­
te feltet, er det fordi jeg har vært i nærheten av voksne
mennesker som enten på en grovt kynisk eller en grovt ut­
spekulert måte har nærmet seg barn. Hvis vi i hvert fall
kan reise en faneparagraf som lager den symbolmarkerin­
gen at dette liker vi ikke, dette finner vi oss ikke i, så må
vi kanskje leve med at jusen blir vanskelig når det kom­
mer til stykket. Jeg opplever paragrafen når den kommer,
som en mobilisering av det som både flertallet og mindre­
tallet i komiteen skriver om, nemlig en mobilisering av de
gode krefter i samfunnet, i det sivile samfunn, der f.eks.
Redd Barna har gjort en uvurderlig innsats veldig tidlig,
og alle andre deler av det sivile samfunn, og at man kan
dyrke fram det at politikere ser det som sin oppgave, i til­
legg til å flytte på kroner, i tillegg til å komme med lovbe­
stemmelser, å dyrke den kulturen som gjør at departemen­
ter og etater samarbeider med hverandre, og som gjør at
mennesker ikke blir knust av systemer fordi systemer i
prinsipp skal ha rett. Jeg føler at det er denne undertonen
som nå ligger inne i komiteens innstilling.
Så må jeg tilstå, som tidligere sjef for politiet, at det er
både spennende og kreativt at mindretallet vil ha en poli­
tistasjon på nettet. Det er jo slik at når du kommer i cyber­
space, så må enhver borger være sheriff i den forstand at
borgerne må si fra. Det mindretallet her ønsker, er egent­
lig at politiet skal være tilgjengelig på en så praktisk måte
at det heller ikke på den kybernetiske prærie skal råde lov­
løshet. Der skal også de som finner sin glede eller sin sorg
over å vandre der, vite at de kan være nærværende. Det er
ikke noe mer oppsiktsvekkende enn at det som er en selv­
følge for en ung generasjon, må være en naturlig ting også
for etater. Det er jo rett og slett -- hva skal vi kalle det -- en
teknologitilpasning mindretallet ber om. Jeg synes nok at
justisministeren skal merke seg forslaget, for det er en
måte og en vilje til å si at heller ikke på den kybernetiske
steppe er det lovløshet. Det er en sheriff til stede, og bor­
gerne vet hvor de skal kunne henvende seg når de har vit­
nemål å bære fram, i tillegg til det de skal gjøre i de sosi­
ale rom, der vi treffer hverandre daglig -- i denne sal eller
andre steder.
I den utålmodige ånds navn stemmer jeg for mindretal­
lets forslag på vegne av Venstre. Jeg vil heie på justismi­
nisterens utfordrende kamp på indre bane. Hva heter det?
Man skal ikke si lykke til, man får bruke uttrykket skitt
fiske!
Statsråd Knut Storberget [10:37:26]: Jeg takker for
gode råd. Det er helt åpenbart at vi har felles utfordringer.
Men det er ingen tvil om at Regjeringa står samlet i arbei­
det mot denne type overgrep som forslagsstillerne her
foreslår å sette i verk tiltak mot.
For Regjeringa er forebygging av seksuelle overgrep
generelt og mot barn spesielt et av de aller viktigste inn­
satsområdene. Dette er da også understreket i Regjeringas
erklæring fra Soria Moria. Sjøl om man i løpet av de siste
10--15 årene suksessivt har iverksatt tiltak for å styrke stil­
lingen til barn som utsettes for seksuelle overgrep mv., ser
jeg likevel at det er behov for ytterligere forbedringer på
flere områder når det gjelder denne form for overgrep og
vold. Og la meg ile til: Jeg syns alle ideer, innspill og for­
slag er verdt å ta med seg i debatten. Jeg oppfatter også de­
batten -- og for så vidt forslaget fra flertallet -- som ikke å
sette bom for noen gode forslag, men det handler litt om
prosess. Nettopp det at mye er gjort, tolker jeg som en
bred tilslutning til arbeidet for å bedre stillingen for disse
ofrene vi her snakker om.
Jeg kan her kort peke på Barne­ og familiedepartemen­
tets plan «Strategi mot seksuelle og fysiske overgrep mot
barn (2005­2009)», med en samlet oversikt over flere til­
tak som gjelder beskyttelse av barn og håndtering av saker
som gjelder overgrep mot barn, og Sosial­ og helsedirek­
toratets veileder «Seksuelle overgrep mot barn. En veile­
der for hjelpeapparatet», som nettopp bidrar til å styrke
samarbeidet mellom faggruppene som arbeider med slike
saker. Det brukes med andre ord mye ressurser på flere
områder i forhold til den innsatsen som forslagsstillerne
også etterlyser.
Jeg merker meg med tilfredshet mindretallets merknad
om støtte til etablering av Barnas hus som et mer helhet­
lig tilbud til barn som har blitt utsatt for overgrep eller
vold. Stortinget har bedt om at Regjeringa vurderer eta­
blering av et pilotprosjekt med Barnas hus. Dette har vært
utredet og etter mitt skjønn lagt så mye press på som vi
kan gjøre fra regjeringshold, bl.a. har vi selvfølgelig sør­
get for den nødvendige tid til høringsinstanser osv. Men
Barnas hus er nå absolutt under planlegging og klart for
iverksetting i løpet av 2007 som et pilotprosjekt i tråd med
de retningslinjer som er gitt fra Stortinget, og med sikte på
en bedre og mer samordnet håndtering av seksuelle over­
grep mot barn. Jeg mener at slike sentre som Barnas hus
kan bli, også vil være viktig i forhold til kompetansehe­
ving.
Et samarbeidsprosjekt som Barnas hus, der flere profe­
sjoner skal samarbeide til barnets beste, krever også en
avklaring av reglene om taushetsplikt og informasjons­
plikt -- jeg understreker det siste -- og en vurdering av
spørsmålet om det er behov for regelendringer, slik at ikke
taushetsplikt skal stå unødvendig i veien for samarbeidet,
enten den er godt juridisk forankret eller i så måte bare
blir hevdet fra dem som står i situasjonen. En slik vurde­
ring er Justisdepartementet nå i ferd med å foreta. Jeg me­
ner at det kanskje er noe av det aller viktigste man kan
gjøre for ikke bare å bygge et hus, men for at huset faktisk
skal få en reell funksjon for de miljøer og de ofre som det
skal ha funksjon overfor.
Det er nødvendig med en bred tilnærming og stor kom­
petanse på flere områder for å kunne videreutvikle innsat­
sen mot overgrep. Som nevnt i mitt svar til justiskomiteen
av 10. mai i år, har jeg nedsatt en arbeidsgruppe med bred
erfaring fra flere fagområder med mandat til å fremme
forslag for å forebygge Internett­relaterte overgrep mot
barn, herunder vurdere tiltak som justiskomiteens min­
dretall nevner i Innst. S. nr. 38 for 2006­2007. Arbeids­
gruppen skal samle kunnskap om barns bruk av Internett

2006
574 23. nov. -- Forslag fra repr. Aspaker, Dahl og Thommessen om
bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn, med særlig fokus på barns og unges bruk av elektroniske media
og kartlegge i hvilken grad barn har erfaring med henven­
delser fra voksne, samtidig som gruppen også skal ha dia­
log med driverne av chattekanaler og andre aktører i bran­
sjen. Mange av de innspillene som kommer her, mener jeg
det er naturlig at også denne arbeidsgruppen vurderer i sitt
arbeid.
Arbeidsgruppen er i ferd med å avslutte sitt arbeid og
skal etter planen levere sin utredning til meg like over
nyttår. Det ser jeg fram til. Jeg vil derfor avvente arbeids­
gruppens utredning og forslag før jeg tar stilling til slike
spørsmål som et eget nasjonalt kompetansesenter for be­
kjemping av overgrep mot barn etter mønster av det en­
gelske Child Exploitation and Online Protection Centre.
Jeg vil også nevne at informasjon både til barn og for­
eldre om bruk av Internett og forebygging av overgrep
mot barna, er en viktig oppgave. Jeg vil ta initiativ til å
gjennomføre en informasjonskampanje som retter seg
både mot barn og deres foreldre, og vil i den sammenheng
vise til at man i Storbritannia har gjennomført en vellyk­
ket kampanje på dette området.
Når det gjelder spørsmålet om «grooming»­paragra­
fen, ser jeg at man i forslaget fra mindretallet kommer
med en henstilling til oss om å legge til grunn Riksadvo­
katens vurderinger. Slik det er formulert i innstillingen, er
det litt uklart for meg hva som er mindretallets forslag
-- jeg tillater meg å si det. Men på et så viktig felt hvor det
er ganske store juridiske utfordringer, som også represen­
tanten Dørum pekte på, syns jeg det ville være rart om
man legger en sånn føring på lovarbeidet i departementet
og i Regjeringa. Jeg tror det er viktig at vi nettopp får fri­
het til å vurdere alle høringsinnspill, og så får Stortinget
når loven kommer til behandling, vurdere hvordan den
skal være. Så det er et forslag som jeg ikke kommer til å
følge videre.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Elisabeth Aspaker (H) [10:42:42]: Flere har her
nevnt det såkalte SAFT­prosjektet, som gjelder trygg bruk
av Internett, og flere har problematisert at det prosjektet i
dag er tilknyttet Medietilsynet. Det er også en realitet at
Kirke­ og kulturdepartementet har vist betydelig uvilje
med hensyn til å ville diskutere framtiden til dette pro­
sjektet.
Det er en realitet at EU­finansieringen ebber ut -- jeg
vet ikke om det er i år eller tidlig neste år. Det er gjort et
solid, godt og grundig arbeid, og mange av partene i pro­
sjektet er nå veldig bekymret for hva som skal skje heret­
ter.
Jeg har rett og slett et spørsmål til statsråden: Vil han
nå vil ta et initiativ til å få reorganisert prosjektet, vurdere
om dagens forankring i Medietilsynet er den mest hen­
siktsmessige, og også få den over på en permanent finan­
siering? Det kan ikke være sånn at et så viktig prosjekt
skal dø ut, selv om EU­prosjektmidlene forsvinner.
Statsråd Knut Storberget [10:44:06]: I likhet med
de andre som har hatt ordet her i dag, må jeg også si at jeg
har sans for mye av det som ligger i SAFT­prosjektet. Jeg
mener vi har to utfordringer i forhold til dette. For det
første skal det finansieres opp, og det andre gjelder for­
ankring og organisering.
Jeg kan ikke her i dag love at jeg vil få med meg hele
Regjeringa på at dette skal forankres annerledes. Men det
jeg kan love, er at dette er en problemstilling jeg skal ta
med meg i det videre arbeidet i forhold til bl.a. innsatsen,
som vi ønsker å forsterke, mot vold og overgrep mot barn
generelt. Jeg skal ta det opp med relevant regjeringskolle­
ga.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:44:57]: Jeg ønsker å
utfordre statsråden når det gjelder handlekraft.
Som opposisjonspolitiker var vår nåværende statsråd
kjent for å være veldig to the point, raskt ute med å kon­
kludere med mulige løsninger. Det var veldig sjelden tvil
om hvor den nåværende statsråd ønsket å gå. Etter at han
har byttet jobb og blitt statsråd, er nedsettelse av arbeids­
gruppe blitt et mer tradisjonelt verktøy som han tyr til.
Det er fristende å spørre statsråden om han savner
gamle dager, for å bruke et slikt begrep, i forhold til å ha
mer framdrift på ting, være tydeligere. Og savner statsrå­
den å kunne være tidligere ute og gi politiske signaler om
hvor han vil? Eller er det slik at han føler seg komfortabel
med at alt i dag må pakkes inn gjennom å nedsette ar­
beidsgruppe etter arbeidsgruppe?
Statsråd Knut Storberget [10:45:46]: Hvis det had­
de vært tilfellet at vi bare hadde nedsatt arbeidsgruppe
etter arbeidsgruppe, hadde jeg ikke vært komfortabel i
den nåværende situasjon. Jeg er meget komfortabel med å
sitte i regjering og kunne være med på å utforme justispo­
litikken i Norge.
Akkurat på dette feltet har jeg faktisk ikke særlig dårlig
samvittighet. Noe av det viktigste vi skal gjøre, og som vi
har drevet med i hele år, er nettopp å utforme det represen­
tanten Dørum var inne på, ganske vanskelige nye lover
som skal dekke bl.a. mulige forberedelseshandlinger, en
«grooming»­paragraf. Jeg kan ikke med min beste vilje se
at vi ikke har hatt den framdriften med en slik bestemmel­
se som en slik ny lov faktisk vil kreve. Det har jeg sagt at
vi skal komme til Stortinget med så fort man er ferdig. Det
er det som er knyttet opp mot lovverket, som jeg syns er
spennende.
Når det gjelder spørsmålet om Barnas hus, ligger det
inne i budsjettet for neste år, slik at vi har levert når det
gjelder det. Vi har levert ved at man nå har avsluttet hø­
ringsrunden, så det er ingen arbeidsgruppe lenger, og dette
skal implementeres. I så måte syns vi faktisk at det er godt
stelt.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:47:00]: Justisminis­
teren sa at han var svært komfortabel med å sitte i regje­
ring, og jeg tror ingen i denne sal har merket noe annet!
Så til spørsmålet: Vi får nå snart en ny spesiell del i
straffeloven. Er det noen områder når det gjelder det vi
diskuterer i dag, som statsråden særlig vil fokusere på når
det gjelder f.eks. heving av straffenivået på den spesielle
delen?

23. nov. -- Forslag fra repr. Dørum, Ludvigsen, Kvassheim og Gjerde om
å opprette en kompensasjonsordning for norske krigsseilere som satt i fangenskap i Afrika under den 2. verdenskrig
575
2006
Statsråd Knut Storberget [10:47:29]: Nå skal jeg
være varsom med å utbasunere hva vi tenker oss i den nye
spesielle delen i straffeloven. Opp mot det som ble sagt
fra representanten Ellingsen, er det også noen ganger i
justispolitikken behov for å tenke helhet. Hva slags områ­
der er det vi skal satse mest på? Hva skal vi kriminalisere?
Hva skal vi belegge med de strengeste straffene, og hva
skal vi kunne si er mindre viktig? Vi vet at politiets og
strafferettsapparatets ressurser er begrenset. Jeg mener at
det å lage ny straffelov vil være en unik anledning for
Stortinget til å foreta en helhetsvurdering, og man skal
være varsom med å konkludere på forhånd.
Det står i Soria Moria­erklæringen, og det er jeg opp­
tatt av, at vi skal skjerpe straffenivået i forhold til bl.a.
grov voldtekt, grove voldssaker, drap og sedelighetssaker.
Der er nettopp denne problematikken inne. Så jeg syns det
er åpenbart at det vil være en del av det. Det kan være flere
mekanismer her. Det er en diskusjon om minstestraffer.
Det er en diskusjon om hvor vide strafferammene skal
være, og også i hvilken grad vi skal gi klarest mulige sig­
naler bl.a. i lovens forarbeider.
Presidenten: Da er replikkordskiftet over.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
André Oktay Dahl (H) [10:48:56]: Jeg skal bare ta
opp litt av det som ble sagt om det pedagogiske problemet
vi kan ha i forhold til å forklare enkelte jurister og advo­
kater hva en «grooming»­paragraf i fremtiden vil være.
Jeg tror grunnen til at mange jurister sliter med å gå god
for en slik «grooming»­paragraf, rett og slett er at de i lik­
het med veldig mange voksenpersoner ikke kjenner til hva
barn og ungdoms Internett­bruk faktisk er, og at en del
foreldre nesten ved en tilfeldighet oppdager at barnet de­
res har utviklet en seksualitet når de er 25. Disse som hol­
der på på nettet, vet at barn gradvis utvikler en seksuell in­
teresse og bearbeider dem bevisst underveis, selv om de
ikke er modne for noe som helst. De nyttige spørsmålene
som vi alle må stille når vi skal søke å påvirke og etablere
kulturene som er nødvendige for at alle innenfor både po­
liti og påtalemyndighet og i juristmiljøer skal forstå hva
dette handler om -- ikke bare utforme en lov, men få den
håndhevet også -- er: Hvordan hadde du reagert hvis dette
var din sønn eller datter? Og ikke minst: Hva hvis du had­
de opplevd at en mann kjørte rundt i kvartalet hver dag og
prøvde å gi godteri til ungen din og prøvde å få han eller
henne inn i bilen? Det er det dette faktisk handler om, bare
at det skjer på en annen arena.
Den pedagogiske utfordringen har på en måte en paral­
lell til datalagringsdirektivet, som ser ut til å gli rett igjen­
nom, og som kommer til å bidra til en ekstrem kontroll av
vanlige personer når det gjelder kontroll av telefon. Had­
de man stilt opp en kontrollør ved alle postkasser i landet
og spurt hvem du er, hvem du skal sende til, og hva brevet
inneholder, ville alle ha reagert. Det viser at jus og hver­
dag kan være to vidt forskjellige ting. Så jeg tror vi har en
veldig stor pedagogisk oppgave alle vi som sitter her, når
vi skal jobbe med å få loven vedtatt og håndhevet som vi
forutsetter, at alle forstår det samme som justiskomiteen
forstod da vi var i London og fikk gjennomgått prosessen
frem til en domfellelse, som var preget av sterke rettssik­
kerhetsgarantier, men også av hensyn til de barna som på
en annen måte har blitt «groomet».
I tillegg er det ekstremt viktig at vi ikke glemmer at
overgrep faktisk ikke bare skjer via nettet. Det foregår på
den gode, gammeldagse måten -- det er fælt å si det, men
noen kaller det det -- via f.eks. inn i bil med godteri. Det
er faktisk vel så alvorlig, så vi må ikke glemme at hoved­
delen av overgrepene også foregår på helt andre måter enn
via Internett. Det er ekstremt viktig at vi alle tar på oss
denne pedagogiske oppgaven med å oppdra deler av det
juristsegmentet som har veldig mange gode tanker om
hvordan man får til gode lovtekster, men som ikke alltid
er helt inne i virkeligheten til f.eks. barn og unge som bru­
ker Internett på en helt annen måte enn de selv gjør.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 578)
S a k n r . 3
Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Odd Einar Dørum, Gunvald Lud­
vigsen, Gunnar Kvassheim og Gunn Berit Gjerde om å
opprette en kompensasjonsordning for norske krigsseile­
re som satt i fangenskap i Afrika under den 2. verdens­
krig (Innst. S. nr. 22 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:87
(2005­2006))
Thore A. Nistad (FrP) [10:52:38] (ordfører for sa­
ken): Dokument nr. 8:87 for 2005­2006 viser til at Stor­
tinget har vedtatt flere ulike kompensasjonsordninger i
forbindelse med annen verdenskrig, bl.a. til nordmenn i
japansk fangenskap. Norske krigsseilere som satt i fan­
genskap i Afrika, har imidlertid ikke fått noen form for
kompensasjon fra den norske stat. Denne uretten ønsker
forslagsstillerne å rette opp med dette forslaget.
En rekke norske sjøfolk ble under annen verdenskrig
holdt i fangenskap i Afrika. I løpet av sommeren 1940 ble
26 norske skip holdt tilbake i franske kolonier i Nord­ og
Vest­Afrika. I overkant av 700 nordmenn ble internert.
For mange ble det et nesten to og et halvt år langt fange­
opphold.
På lik linje med mange andre nordmenn som satt i fan­
genskap under krigen, har mange av de berørte i denne sa­
ken fått fysiske og psykiske lidelser og senskader av bety­
delig art som følge av krigsfangenskapet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, har stor forståelse og medfø­
lelse for de lidelser som mange av krigsseilerne ble utsatt
for under annen verdenskrig. Flertallet mener imidlertid
at det ikke er gitt at alle som ble berørt av vanskelige for­
hold under annen verdenskrig, skal tilkjennes en rimelig­
hetskompensasjon. Det vises til St.meld. nr. 44 for 2003­
2004.
Høyre har et eget forslag som de sikkert vil kommen­
tere og framsette selv.

2006
576 23. nov. -- Forslag fra repr. Dørum, Ludvigsen, Kvassheim og Gjerde om
å opprette en kompensasjonsordning for norske krigsseilere som satt i fangenskap i Afrika under den 2. verdenskrig
Fremskrittspartiet har merket seg at flere grupperinger
har blitt tilkjent erstatninger, men at krigsseilerne som satt
i fangenskap i Afrika under annen verdenskrig, ikke kom­
mer inn under noen av disse ordningene. Fremskrittspar­
tiet viser til den store og viktige innsatsen som våre sjø­
folk bidrog med under annen verdenskrig, og er av den
oppfatning at denne glemte gruppen også bør komme inn
under en erstatningsordning for den tort og svie som de
ble påført under sitt fangenskap.
Jeg vil da få lov til å legge fram forslaget fra Frem­
skrittspartiet:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om
en erstatningsordning for nordmenn i afrikansk fan­
genskap under den 2. verdenskrig.»
Presidenten: Representanten Thore A. Nistad har tatt
opp det forslaget han refererte.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:55:14]: En kort stem­
meforklaring fra Kristelig Folkeparti.
Vi støtter forslaget fra Venstre, som i innstillingen er
tatt opp av Fremskrittspartiet. Merknadene fra flertallet er
jo formelt helt uklanderlige, men spørsmålet her synes jeg
er om vi kanskje skal heve oss litt over det helt strikte og
formelle og se at det her kan være en særskilt grunn til å
utvide billighetserstatningsordningen for denne gruppen,
eller få en særskilt kompensasjonsordning, slik forslags­
stillerne foreslår. Det viktigste for oss er at vi viser en
imøtekommenhet overfor en gruppe som har vært glemt.
Det går en linje også for oss i forhold til dem som satt i
japansk fangenskap, som representanten Finn Kristian
Marthinsen tok opp i forrige periode i denne salen, og
hvor det ble en løsning i samarbeid med Regjeringen.
Tiden er knapp for dem som kan nyte godt av en slik
særskilt kompensasjonsordning. Derfor finner vi også
grunn til å stemme for Fremskrittspartiets forslag, selv om
vi for så vidt har sympati for Høyres forslag, hvor man får
en utredning først. Men det er jo et godt juridisk prinsipp
som heter gjennomskjæring, og det kan det kanskje være
grunn til å foreta her.
Elisabeth Aspaker (H) [10:57:08]: Forslagsstillerne
har utvilsomt satt søkelyset på en urett, og Høyre vil svært
gjerne bidra til at norske krigsseilere som hadde forbin­
delse til Afrika, likebehandles med andre nordmenn som
fikk føle krigen direkte på kroppen, og som senere har
mottatt erstatning. Uretten består slik det her er beskrevet,
i at norske sjømenn som ble tatt til fange i Afrika, ikke har
fått noen erstatning for den ulempen de faktisk ble påført.
Stortinget har tidligere vedtatt flere kompensasjons­
ordninger i forbindelse med annen verdenskrig. Tiden er
nå kommet til å finne en akseptabel løsning for en gruppe
norske sjøfolk -- om lag 700 i tallet -- som under siste ver­
denskrig satt i fangenskap i Afrika. Noen greide å rømme,
men de fleste ble sittende i fangenskap i to og et halvt år.
Høyre støtter forslagsstillernes syn om at det bør være
en rimelig høy terskel for å bruke en tilpasset billighets­
erstatningsordning. På den andre siden er det ingen prin­
sipiell forskjell på nordmenn som satt i japansk fangen­
skap, og de som satt i fangenskap i afrikanske land. Med
bakgrunn i dette har Høyre fremmet et eget forslag som
innebærer at det enten skal ytes erstatning fra de ansvarlige
stater under annen verdenskrig eller gjennom en erstat­
ningsordning i Norge for de lidelser disse sjøfolkene har
blitt påført.
Med dette tar jeg opp mindretallsforslaget fra Høyre.
Vi forutsetter altså ikke noen lange utredninger, og jeg ber
om at voteringen legges opp slik at Høyre subsidiært kan
stemme for Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten: Representanten Elisabeth Aspaker har
tatt opp det forslaget hun refererte til.
Olav Gunnar Ballo (SV) [10:59:03]: Saksordføreren
har på en saklig måte redegjort for flertallets og mindre­
tallets syn. Det går også fram av merknadene at flertallet,
bestående av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
ikke går inn for å støtte at man utvider ordningen med bil­
lighetserstatning til også å gjelde dem som satt i fangen­
skap i Afrika. Det kan jo oppfattes som om man ikke støt­
ter at folk som har vært utsatt for overgrep, eller som har
lidd betydelig overlast, i ettertid skal sikres rettigheter
knyttet til dette. Men det skal de naturligvis. Det som er
viktig å understreke her, er at på individuell basis vil jo
den enkelte, dersom man f.eks. blir ufør etterpå, ha rett til
uførepensjon, og en del vil ha rett til innvilgelse av krigs­
pensjon. Noen vil ha fått yrkesskadeerstatning, eller fått
aksept for konsekvenser for helsen på grunn av yrkessyk­
dom. Det betyr at man i sum og på individuelt grunnlag
har hatt muligheten til å vurdere hver enkelt av dem som
satt i Afrika.
Det som spørsmålet her dreier seg om, er om man kol­
lektivt for hele gruppen skal se på ordninger, fordi den
kommer i en særstilling. Jeg har opplevd den diskusjonen
også i Finnmark, f.eks. når det gjelder dem som var i Alta­
bataljonen, og det de var utsatt for. Det man raskt ser når
man begynner å vurdere det også faglig, er jo hvor for­
skjellig det kan ha vært for de ulike, og at det nettopp vil
være individuelle vurderinger som må ligge til grunn for
hva slags rettigheter den enkelte skal ha.
Det er viktig å understreke at det ikke foreligger noen
motstand fra flertallet mot at folk skal behandles rettfer­
dig. Men fordi situasjonen kan være forskjellig fra den
ene til den andre, må man gå inn i realitetene og vurdere
dem med hensyn til de ytelsene man skal få. Regelverket
har altså en rekke ordninger knyttet til det som skal sikre
at den enkelte, f.eks. økonomisk, ikke kommer ut i et ufø­
re dersom man blir ufør på grunn av de handlinger man
var utsatt for under annen verdenskrig.
Odd Einar Dørum (V) [11:01:29]: Jeg er født i
1943, så det mennesker her har opplevd, har jeg kun lest
om.
Jeg har vært ansatt i og er fortsatt ansatt med permisjon
fra Kirkens Bymisjon. I den sammenheng traff jeg et sted
i nærheten av Oslo på et hjem for krigsseilere, som jeg
sloss for. Jeg må bare innrømme at det jeg da opplevde, og
ikke minst opplevde om samfunnets måte å se mennesker

23. nov. -- Forslag fra repr. Dørum, Ludvigsen, Kvassheim og Gjerde om
å opprette en kompensasjonsordning for norske krigsseilere som satt i fangenskap i Afrika under den 2. verdenskrig
577
2006
på, gjorde meg litt nedstemt. Jeg var ikke nedstemt på
grunn av menneskene, for de levde sine liv. Jeg var ned­
stemt på grunn av samfunnet. Jeg endte faktisk i den situa­
sjonen omkring 1990 at jeg måtte slåss for at disse folkene
skulle få lov til å leve sine liv uten å bli utsatt for en sosi­
alkvern. Når jeg uttrykker det på den måten, er det en viss
intensitet i det. Men det var nettopp å se folk for det de var.
Her snakker jeg om folk som var tungt alkoholskadd. Det
er ikke det som er temaet for gruppen i dag. Jeg kjenner
ikke menneskene hver og en. Men vi nærmer oss den ti­
den da det nesten ikke lenger er igjen tidsvitner etter
annen verdenskrig. Det blir færre og færre av dem.
Vi har bit for bit, etter som vi har vært nødt til å se oss
selv i speilet, som samfunn og som enkeltindivider, gjort
ting uten å sammenlikne grupper. Vi tok jødebooppgjøret.
Vi tok situasjonen for samer og kvener som tapte skole­
gang under krigen. Vi tok oppgjøret for tatere og sigøynere.
Vi tok krigsbarna, altså barn av tyske soldater og norske
kvinner. Barn skulle ikke lide. Tidligere stortingsrepre­
sentant Finn Kristian Marthinsen tok opp situasjonen for
de som satt i japansk fangenskap under krigen.
Jeg må innrømme at i denne saken slo det meg som en
knyttneve i mellomgulvet da jeg ble kjent med gruppen.
Jeg tror jeg må si det så personlig.
Jeg er klar over hva som kommer til å skje her i dag.
Det er at flertallet stemmer ned et mindretallsforslag fra
hele opposisjonen. Jeg er også klar over at vi nå har skaf­
fet oss en billighetserstatningsordning som gjør at det er
forferdelig vanskelig for Stortinget i mange sammenhen­
ger å utøve et skjønn. Men det er antakelig den veien som
gjenstår for dem det gjelder.
Jeg er glad for at f.eks. representanten Ballo nå gav ut­
trykk for at han også så at mennesker her kan ha vært
gjennom noe. Jeg synes det lå noe i det.
Jeg skal ikke bruke denne talerstolen til drive polemikk
mot noen. Jeg skal heller ikke bruke den til å si noe annet
enn at jeg synes det ville ha vært en skvær sak for det
norske samfunnet å erkjenne at krigen var en verdenskrig
etter 1939. Vi vet at store deler av den norske flåten var
helt avgjørende, spesielt med forsyninger til Storbritan­
nia, for at vestmaktene seiret. Demokratiet vant mot na­
zismen og fascismen. Når det gjelder dem som satt i lei­
rene til Vichy­regimet, som var en slags samarbeidsstat
for Nazi­Tyskland, føler jeg, med den intensitet som lig­
ger i det å være født som et resultat av slaget ved Sta­
lingrad, og som en av dem som er i nærheten av de siste
gjenlevende tidsvitnene, at jeg med meget god samvittig­
het fremmet dette forslaget.
Jeg har litt følelser her, og er glad for at presidenten har
latt meg få lov til å framføre det på en rolig måte. Forsla­
get ligger der. Det taler for det det er.
La meg også i dyp ettertanke si at havet ikke er noen
spøk. Uten at det skal være en sammenlikning, valgte alt­
så Stortinget i forbindelse med «Utvik Senior» -- som jeg
synes var en ærlig sak -- å finne en løsning, og både regje­
ring og storting er villig til å gå gjennom «Western»­for­
liset. Vi har i Norge ofte hatt en dyp respekt for det som
har skjedd i tilknytning til havet. Det har vært veldig vik­
tig for landet vårt. På det grunnlaget synes jeg vel at man
skulle bestrebe seg på å finne en løsning for de menneske­
ne det er tale om her. Det er ikke mange igjen i live, og
tidsvitnene blir færre og færre.
Jeg er glad for at forslaget er fremmet av Fremskritts­
partiet i komiteen. Jeg er glad for at Høyre subsidiært støt­
ter forslaget, og at Kristelig Folkeparti har sagt at de vil
støtte det i salen i dag.
Statsråd Knut Storberget [11:06:14]: I likhet med
foregående taler mener jeg at denne saken ikke er enkel,
og den fortjener at også Regjeringen uttaler seg om spørs­
målet, for den konklusjonen som flertallet står bak, betyr
ikke at vi undervurderer den lidelsen som også denne
gruppen ble påført under annen verdenskrig. Det er heller
ikke slik at vi undervurderer det dilemmaet som represen­
tanten Dørum tok opp i sitt innlegg, om den utfordring vi
alle har i samfunnets måte å møte slike grupper mennes­
ker på. Utfallet av behandlingen av saken i dag fritar oss
slett ikke for noe ansvar i forhold til hvordan vi som sam­
funn møter slike grupper mennesker, hvordan vi ser på
dem, og hvordan vi gjør livet best mulig i etterkant av en
så traumatisk hendelse som de var utsatt for.
Mange mennesker ble, i utlandet og i Norge, utsatt for
harde og vanskelige påkjenninger under annen verdens­
krig. Den norske stat har i enkelte tilfeller gitt økonomisk
kompensasjon for opplevelser under krigen. Deriblant er
det gitt kompensasjon til norske statsborgere som satt i ja­
pansk fangenskap, som det er blitt påpekt, og til gjenle­
vende norske jøder og deres etterlatte for den urett som
ble begått mot dem og deres familier under krigen.
Jeg har stor forståelse og medfølelse når det gjelder de
lidelser krigsseilerne som satt i afrikansk fangeskap, ble ut­
satt for. Det er imidlertid ikke gitt at alle som ble berørt av
vanskelige forhold under annen verdenskrig, skal tilkjen­
nes en rimelighetskompensasjon eller falle innunder ord­
ninger som her skisseres. Jeg vil i den forbindelse vise til at
en tverrdepartemental arbeidsgruppe har vurdert en helhet­
lig tilnærming til behandling av krav om erstatning for
grupper i samfunnet. Arbeidsgruppens rapport er lagt fram
for Stortinget i St.meld. nr. 44 for 2003­2004 -- altså under
den forrige regjering -- som Stortinget har sluttet seg til.
I de tilfeller staten tidligere har gitt kompensasjon for
opplevelser under annen verdenskrig, har det foreligget
særegne forhold. Det betyr ikke at vi undervurderer andre
typer forhold som gir grunn til å se på det på en annen måte,
eller som kan bli imøtekommet i forhold til andre behov.
Det ble i St.prp. nr. 67 for 2000­2001, Erstatning til
norske statsborgere som satt i japansk fangenskap under
2. verdenskrig, vist til at Norge og de øvrige allierte i for­
bindelse med fredsavtalen av 8. september 1951 fraskrev
seg retten til å kreve erstatning fra Japan, og at det således
ikke forelå noe folkerettslig grunnlag for at den norske
stat skulle kunne reise krav om erstatning på vegne av tid­
ligere norske krigsfanger eller internerte. Det er grunn til
å understreke at Regjeringa imidlertid fant at avtalen ikke
burde få avgjørende betydning for om erstatning skulle
gis, da Norge ikke var erstatningsrettslig forpliktet over­
for de enkeltindivider en slik avtale berørte. På den annen
side ble det vist til at den norske stat gjennom fredsavtalen

2006
578 23. nov. -- Voteringer
de facto hadde fratatt disse personene mulighet til å få er­
statning fra Japan. Selv om de formelt ikke var avskåret
fra å fremme individuelle erstatningskrav, var dette allike­
vel lite realistisk.
I St.prp. nr. 82 for 1997­1998, Et historisk og moralsk
oppgjør med behandlingen i Norge av den økonomiske
likvidasjon av den jødiske minoritet under den 2. verdens­
krig, la den daværende regjering fram sine forslag til opp­
gjør overfor norske jøder. Erstatningsoppgjøret var ment
som en erkjennelse og en unnskyldning fra den norske stat
overfor gjenlevende norske jøder og deres etterlatte for
den urett som var begått mot dem og deres familier under
annen verdenskrig. Den norske stat under Quisling­regi­
met tok del i de antijødiske tiltak som ble iverksatt mot jø­
dene. Det særegne forhold i saken var at det ble ansett å
foreligge et rettslig erstatningsgrunnlag, dvs. et ansvars­
grunnlag, for økonomisk tap og adekvat årsakssammen­
heng mellom skadene og tapet. Det ble sett bort fra at for­
eldelsesfristene var overtrådt.
I St.meld. nr. 44 for 2003­2004, Erstatningsordning for
krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere
og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener, som vi
var inne på i sted, og som kom under den forrige regje­
ring, er det gitt en generell vurdering av hvordan framti­
dige krav fra ulike grupper skal behandles.
Det er uttalt at som utgangspunkt bør det være en høy
terskel for å utvide billighetserstatningsordningen, og at
utbetaling av kontantbeløp til enkeltpersoner fra det of­
fentlige, utenom trygde­ og sosialsystemet og uten at det
foreligger erstatningsansvar på rettslig grunnlag, fortsatt
bør anses som forholdsvis ekstraordinært. I den forbindel­
se vil jeg vise til at hovedregelen i billighetserstatningssa­
ker er at det offentlige har hatt en innflytelse på det inn­
trufne, og kan klandres.
Jeg kan ikke se at det offentlige hadde noen innflytelse
på det inntrufne i foreliggende sak. Til sammenlikning
hadde staten heller ikke i Japan­oppgjøret noen innflytel­
se på selve skaden, men man hadde i det tilfellet vanske­
liggjort muligheten for å gjenopprette skaden gjennom er­
statning. Dette er noen av de vanskelige vurderingene
som man må ta med seg i såpass vanskelige saker som
dette dreier seg om.
Opprettelse av særordninger skaper forventninger om
særordninger også for andre grupper. I dette henseende
tilsier hensynet til likhet at det opprettes ytterligere sær­
ordning for grupper som har et krav som pr. i dag ikke
imøtekommes ved dagens ordninger for liknende tilfeller.
En slik utvikling kan imidlertid ha en presedensvirkning
som er lite oversiktlig. I den forbindelse vil jeg vise til at
det ikke er kartlagt hvorvidt det finnes andre grupper av
personer som var internert i utlandet under annen ver­
denskrig, og som bør gis mulighet til å oppnå kompensa­
sjon. Enn videre er det mulig at personer som hadde lik­
nende opplevelser i Norge, ville fremme krav som følge
av en opprettelse av en slik ordning.
På bakgrunn av ovenstående -- vanskelige vurderinger,
men allikevel et forsøk fra Stortingets og den forrige re­
gjerings side på å skape noen standarder for slike oppgjør --
er jeg av den oppfatning at det ikke foreligger slike for­
hold i saken at billighetserstatningsordningen bør tilpas­
ses for at denne gruppen skal søke kompensasjon fra den
norske stat.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 579)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Vi går til votering.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:100 (2005­2006) -- om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Ola T. Lånke, Line Henriette Holten
Hjemdal og Ingebrigt S. Sørfonn om å bygge et nytt, mo­
derne og funksjonelt klinikkbygg for produksjonsdyr ved
Norges Veterinærhøgskole (NVH), alternativt gjennom­
føre en samlokalisering av NVH og Universitetet for mil­
jø­ og biovitenskap i Ås -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Solveig Horne satt
frem tre forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å
1. Fremlegge en oppdatert handlingsplan for å fore­
bygge seksuelle overgrep mot barn.
2. Legge til rette for en økt samhandling mellom for­
eldre, frivillige organisasjoner, skoler og politi.
3. Legge til grunn til de vurderinger som Riksadvoka­
ten har gjort i sitt forslag til strafferegulering av for­
beredelseshandlinger til overgrep mot barn.
4. Vurdere å opprette et nasjonalt kompetansesenter
for bekjemping av overgrep mot barn etter mønster
av det engelske CEOP.
5. Ta initiativ til at Norge slutter seg til nettverket Vir­
tual Global Taskforce.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede og på egnet måte
komme tilbake til Stortinget med en sak om å opprette
en politistasjon på nettet.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å etablere ytterlige­
re 3 regionale Barnas Hus innen utløpet av 2007.»
Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de vil
støtte forslagene.
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 58
mot 49 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 11.23.16)

23. nov. -- Referat 579
2006
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:74 (2005­2006) -- forslag fra stortings­
representantene Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl og
Olemic Thommessen om bekjempelse av seksuelle over­
grep mot barn med særlig fokus på barns og unges økte
bruk av nye elektroniske media -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten er det satt frem to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Thore A. Nistad på vegne av Frem­
skrittspartiet
-- forslag nr. 2, fra Elisabeth Aspaker på vegne av Høyre
Etter anmodning fra representanten Elisabeth Aspaker
vil presidenten foreslå at det først voteres over Høyres
forslag og deretter alternativt mellom Fremskrittspartiets
forslag og innstillingen, slik at Høyre kan stemme subsi­
diært for Fremskrittspartiet forslag, som hun har anmodet
om. -- Det er vedtatt.
Forslaget fra Høyre lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan nord­
menn i afrikansk fangenskap under 2. verdenskrig kan
sikres erstatning enten fra de ansvarlige stater under
2. verdenskrig eller gjennom en erstatningsordning i
Norge for de lidelser de har blitt påført.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 93 mot 15 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 11.24.43)
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:87 (2005­2006) -- forslag fra stortings­
representantene Odd Einar Dørum, Gunvald Ludvigsen,
Gunnar Kvassheim og Gunn Berit Gjerde om å opprette
en kompensasjonsordning for norske krigsseilere som satt
i fangenskap i Afrika under den 2. verdenskrig -- vedleg­
ges protokollen.
Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstil­
lingen og forslaget fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag om
en erstatningsordning for nordmenn i afrikansk fan­
genskap under den 2. verdenskrig.»
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de
vil stemme for Fremskrittspartiets forslag.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 58 mot 49 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 11.25.37)
S a k n r . 4
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens
§ 37 a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 11.26.