2006
532 22. nov. -- Muntlig spørretime
Møte onsdag den 22. november 2006 kl. 10
President: C a r l I . H a g e n
D a g s o r d e n (nr. 19):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
2. Referat
Valg av settepresidenter
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to
settepresidenter for Stortingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten vil foreslå Kenneth Svendsen og Hans
Frode Kielland Asmyhr. -- Andre forslag foreligger ikke,
og Kenneth Svendsen og Hans Frode Kielland Asmyhr
anses enstemmig valgt som settepresidenter for Stortin­
gets møte i dag.
Representanten Laila Dåvøy vil fremsette et represen­
tantforslag.
Laila Dåvøy (KrF) [10:01:53]: På vegne av Åse
Gunhild Woie Duesund, Line Henriette Holten Hjemdal,
May­Helen Molvær Grimstad og meg selv har jeg den ære
å framsette et representantforslag om lovfestet rett til re­
habilitering.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende vil møte til
muntlig spørretime:
-- utenriksminister Jonas Gahr Støre
-- statsråd Liv Signe Navarsete
-- statsråd Øystein Djupedal
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klar til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte
ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Erna Solberg.
Erna Solberg (H) [10:03:12]: Jeg vil tillate meg å
stille spørsmål til utenriksministeren.
Vi har i løpet av den måneden som nesten har gått si­
den Regjeringen sa nei til deltakelse med ytterligere styr­
ker i Sør­Afghanistan, vært vitne til en betydelig splittelse
og diskusjon blant de rød­grønne representantene. Vi har
bl.a. registrert at Marit Nybakk på møte i NATOs parla­
mentarikerforsamling, ifølge morgennyhetene, har gått
inn for at man skal ha et sterkere engasjement i Sør­Af­
ghanistan. Vi har opplevd SV­representanter som har ære­
skjelt en av Arbeiderpartiets fremste utenrikspolitikere,
stortingspresident Thorbjørn Jagland, for hans syn på
denne saken. Det er også sånn at debatten om Afghanistan
raser videre etter at Regjeringen gav etter for SV i dette
spørsmålet.
Nå slår det også sprekker på flere andre områder i fun­
damentet i Soria Moria­erklæringen, nemlig i NATO­
medlemskapet og EØS­avtalen som grunnlag for uten­
rikspolitikken. Vi ser at selv om Regjeringen har erklært
en aktiv EU­politikk, velger Odd Roger Enoksen ikke å
prioritere å delta i EU­samtaler knyttet til viktige spørs­
mål på energifeltet. Det bygger seg opp til en ny krig og
splittelse mellom regjeringspartiene om bruken av veto og
innholdet i det såkalte tjenestedirektivet, et direktiv som
er laget for å få mer fart på Europa og skape flere arbeids­
plasser, og som stort sett møtes med en positiv holdning
fra fagbevegelsene i hele EU.
Mitt spørsmål til utenriksministeren er: Når NATO­
motstanderne bestemmer vår deltakelsesform i NATO, er
det da sånn at det er EØS­motstanderne i Regjeringen
som skal bestemme vår EØS­deltakelse?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:05:29]: Jeg
må få tillate meg å distansere meg fra representanten Sol­
bergs virkelighetsoppfatning. Denne Regjeringen er for
NATO. Denne Regjeringen er for EØS. Det finnes da ikke
noen motstander som dikterer politikken på disse område­
ne. Jeg er også grunnleggende uenig i at det er betydelig
splittelse mellom regjeringspartiene i disse spørsmålene.
Det er diskusjon, ja, og det ønsker jeg velkommen. Men
det er ikke riktig å framstille det på den måten.
De eksemplene som representanten trekker fram, vil
jeg ikke gå i detaljer på, men la meg bare ta et par:
Det ble her framstilt slik at representanten Nybakk skal
ha gått inn for å sende norske soldater til Sør­Afghanistan.
Jeg tror representanten Solberg viser til parlamentariker­
forsamlingen, som hadde en samling nå, og hvor repre­
sentanten Nybakk var med. En resolusjon fra det møtet gir
uttrykk for at det er viktig at NATOs styrkemål blir nådd
i sør. Det er ikke et direkte uttrykk for at Norge bør sende
soldater til sør. Det kan gjerne utlegges slik, men jeg me­
ner ikke at det er en riktig gjengiving av en slik generell
uttalelse. Debatten raser videre, sier representanten Sol­
berg. Ja, det tror jeg er bra. Jeg tror vi nå har fått en debatt
om det et bredere bilde av Afghanistan utgjør, de utfor­
dringene som må løses for at Afghanistan skal kunne
komme på en bedre kurs, som har en militær dimensjon,
men som ikke minst har en sivil dimensjon.
Så har krigsretorikken gått representanten Solberg så
pass mye til hodet at hun løfter dette inn i norsk politikk
og sier at det er krig om EØS­direktivene. Vel, jeg kan be­
rolige henne med at det går ganske rolig for seg på det om­
rådet. At det har vært en diskusjon rundt tjenestedirektivet
i mange, mange år, er ikke nytt. Det er bra. Nå har det
kommet til en slutt ved at rådet trolig vedtar direktivet om

22. nov. -- Muntlig spørretime 533
2006
kort tid. Da skal vi ha en grundig vurdering av det direk­
tivet, og vi kommer til å gjøre oss opp en mening om det.
At det er diskusjoner om et så sentralt tema i arbeidslivet,
om arbeidstakernes rettigheter, er naturlig og ønskelig.
Regjeringens holdning er at vi ikke kan godta et direktiv
som fører til sosial dumping, og med det som grunnlag
skal vi vurdere direktivet meget nøye. Det får vi god mu­
lighet til fra midten av desember.
Erna Solberg (H) [10:07:38]: Jeg mener at det er et
ganske høyt volum i en politisk debatt når representanter
fra et av regjeringspartiene kaller en representant fra et
annet regjeringsparti -- som også er stortingspresident --
for en krigshisser, fordi han tar til orde for et standpunkt
som jeg har registrert at det er ganske mange andre i et av
regjeringspartiene som mener.
Mitt utgangspunkt for å stille spørsmål om EØS­fun­
damentet for denne regjeringen er det egentlig utenriks­
ministeren selv som har skapt gjennom et intervju i Klas­
sekampen i dag. Her beskriver han motivene til motstan­
derne av tjenestedirektivet. De som ivrigst krever veto
mot tjenestedirektivet, ønsker å torpedere EØS­avtalen.
Men det partiet som ivrigst har krevd det vetoet nå, er re­
gjeringspartiet Senterpartiet. Det er de som har ligget
lengst i front i diskusjonen om hvorvidt man skal legge
ned et veto mot tjenestedirektivet. Det er altså en karakte­
ristikk av det ene regjeringspartiet som har gått inn for So­
ria Moria­avtalen.
Hvordan forklarer utenriksminister Jonas Gahr Støre
dette?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:08:48]: Jeg
skal forsøke å forklare det. Jeg står fullt ut inne for de
gode formuleringene som Klassekampen gjengir i dag.
Det jeg der sa, var at på Nei til EUs landsmøte sist fredag,
som jeg hadde gleden av å være til stede på, merket jeg
meg at flere av talerne som gikk inn for veto, samtidig sa
at et veto kunne bidra til å oppløse EØS­avtalen. Jeg sa at
når man hørte på en del av motstanden mot det direktivet,
var det synspunkter det var verdt å ta med seg og legge til
grunn. Jeg har ikke hørt den type argument framført av
noen av de kritiske røstene til direktivet i de regjeringspar­
tiene som representanten Solberg omtaler.
Tjenestedirektivet er en stor og viktig sak vi har foran
oss nå. Jeg merker meg også at Euro­LO, der vårt LO og
YS er deltakere, har uttalt seg positivt om direktivet. Men
jeg synes det er viktig at direktivet behandles med ut­
gangspunkt i hva det faktisk er, og at det ikke blir en del
av et større spill om en EØS­avtale. Det mener jeg at Re­
gjeringen står veldig klart bak, fordi EØS­avtalen er et
fundament for vår europapolitikk. Det står nedfelt i regje­
ringserklæringen.
Presidenten: Presidenten vil her akseptere fire opp­
følgingsspørsmål -- først Morten Høglund.
Morten Høglund (FrP) [10:10:09]: Det inntrykket
som skapes, særlig rettet mot Europa og EØS, er at deler
av Regjeringen ikke er videre begeistret for det samar­
beidet vi har. At disse kreftene skal vinne frem, er en frykt
mange av oss har. Olje­ og energiministeren uteblir nå fra
viktige møter på energiområdet, som er så avgjørende for
Norge.
Vi er i en situasjon der to av partiene i Regjeringen
helst skulle ønsket at vi hadde gravlagt hele EØS­avtalen.
Hva vil utenriksministeren gjøre for at vi skal heve fanen
høyt for å bevare den EØS­avtalen som veldig mange i
Europa har glemt, og som mange ikke vet eksisterer? Det
er usikkerhet om hele avtalens eksistens, også knyttet til
de pågående forhandlingene om utvidelse med Bulgaria
og Romania.
Hvilke grep ser utenriksministeren for seg at vi må ta
for at vi skal komme på offensiven igjen med hensyn til
disse spørsmålene?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:11:11]: Re­
gjeringen er grepsvillig i denne saken. Vi har lagt fram en
stortingsmelding om samarbeidet med EØS som er den
første helhetlige framstilling av hvordan vi skal utnytte
denne avtalen mer aktivt. Vi ser fram til å møte Stortinget
i en debatt om det over nyttår.
Når det gjelder olje­ og energiministeren, ser jeg at det
fokuseres på hans møter i Brussel. Han har ingenting å
skamme seg over der. Det det her var snakk om, var en
konferanse i Brussel der olje­ og energiministeren skulle
sitte i et panel med 15 andre deltakere. Det ville han ikke
prioritere. Han er derimot i Brussel i morgen for å møte
EUs energikommissær, som han har møtt hyppig siden
han ble statsråd. Jeg har hatt atskillig med møter i Brussel
om energi siden jeg ble utenriksminister. Og jeg mener at
Norges profil som energinasjon i Brussel er langt tydeli­
gere nå enn den var tidligere. Det skyldes Regjeringens
samlede innsats.
Det er ingen grunn til å stille spørsmål ved EØS­avta­
lens rolle som fundament i vår europapolitikk. Det er bra
det er debatt om det, men forsøk på å så tvil om det ved å
ilegge Regjeringen motiver den ikke har, vil jeg få ta av­
stand fra.
Presidenten: Dagfinn Høybråten -- til oppfølgings­
spørsmål.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:12:15]: Jeg tror uten­
riksministeren kunne gjøre klokt i å innrømme at det er
ganske store spenninger i utenrikspolitisk sammenheng i
den sittende regjering, når hele den utenrikspolitiske op­
posisjonen faktisk er flyttet inn i regjeringskontorene,
mens alliansepartnerne for Arbeiderpartiet, utenriksmi­
nisterens parti, sitter her i opposisjonen i Stortinget.
Jeg var i likhet med utenriksministeren på Nei til EUs
landsmøte, hvor jeg for øvrig ble meget godt mottatt. Jeg
lyttet til diskusjonen om bl.a. tjenestedirektivet. Det jeg er
opptatt av, er at vi får en bred behandling av tjenestedirek­
tivet her i Stortinget. Det krever at Regjeringen foretar en
skikkelig konsekvensvurdering av direktivet i forhold til
spørsmål om sosial dumping og norske standarder innen­
for helse, miljø og sikkerhet. Det fordrer også at Stortin­
get får en bred og åpen redegjørelse om denne saken.

Trykt 1/6 2006
2006
534 22. nov. -- Muntlig spørretime
Vil Regjeringen imøtekomme det kravet fra Kristelig
Folkeparti?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:13:20]: La
meg først si at jeg er glad for alliansen Regjeringen har for
utenrikspolitikken i Stortinget. Det er viktig å ha bred
støtte om utenrikspolitikkens viktige hovedlinjer. Det er
noe Regjeringen legger vekt på.
Når det gjelder tjenestedirektivet, er det Regjeringens
ønske å få til en god belysning av den saken. Vi har hatt
denne saken oppe med jevne mellomrom i EØS­komite­
en. Det vil være et naturlig sted å fortsette den diskusjo­
nen, men vi er helt åpne i samtaler med Stortinget for å
finne den rette form for å få belyst de ulike spørsmål som
tjenestedirektivet reiser, slik at vi har et grunnlag for å ta
en klok beslutning også her.
Presidenten: Lars Sponheim -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Lars Sponheim (V) [10:14:02]: Det er etter min opp­
fatning noe nytt i norsk politikk at vi har en så åpen debatt,
spesielt innenfor Regjeringen om utenrikspolitikk -- jeg
hadde nær sagt fra «plenenprotestene» for et godt år siden
til at en SV­politiker for få dager siden kalte stortingspre­
sidenten for en krigshisser.
Jeg er enig med utenriksministeren på et generelt
grunnlag i at diskusjon, debatt og politiske forhandlinger
er politikkens og demokratiets vesen. Det må vi se grunn­
leggende positivt på. Men vi har også en tradisjon for at
innenfor utenrikspolitikken er det en større grad av kon­
sensus og samling. Derfor har vi egne prosedyrer i Stor­
tinget, med utvidet utenrikskomite osv., for å få mindre
markering av uenighet utad.
Ønsker utenriksministeren et taktskifte på dette, at det
ikke skal være noen forskjell mellom utenrikspolitikk og
annen politikk i den norske politiske debatten? Eller kun­
ne han tenke seg at vi nærmer oss litt mer det jeg vil kalle
en normalsituasjon, at vi søker mot konsensus gjennom
fornuftige og gode samtaler i utenrikspolitikken for ikke
å markere disse veldige uenighetene?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:15:11]: La
meg først si at jeg merker meg med interesse at represen­
tanten Sponheim ikke ønsker å profilere uenigheter som
kan være skadelig for nasjonens interesser, og at det er
den linjen han ønsker å legge vekt på i disse viktige spørs­
målene. Jeg tror det er en klok tilnærming, også i de van­
skelige spørsmålene som vi har diskutert den senere tid.
Jeg mener på prinsipielt grunnlag at det ikke er noe i veien
for at debatten om utenrikspolitikken nærmer seg debat­
ten om andre politiske felt.
Jeg merker når jeg reiser rundt i landet og møter velge­
re, forsamlinger og særlig unge mennesker, at de har et
engasjement for å diskutere utenrikspolitikken. Det å
møte det med å si at dette snakker vi ikke så mye om, fordi
vi har en fasade av enighet, det tror jeg ikke er klokt. Sam­
tidig mener jeg at det er, som representanten Sponheim si­
er, en tradisjon for at vi søker mot en konsensus, en felles
oppfatning. Det er min tilnærming og min holdning. Jeg
mener at vi har lyktes med det til nå.
Jeg er altså ikke veldig urolig over den debatten vi har
hatt. Jeg står selvfølgelig ikke inne for språkbruk og be­
nevnelser som enkeltrepresentanter måtte velge å bruke,
men generelt sett tåler vi mer debatt om utenrikspolitik­
ken.
Presidenten: Inge Lønning -- til oppfølgingsspørsmål.
Inge Lønning (H) [10:16:29]: Jeg la merke til at
utenriksministeren karakteriserte sine formuleringer i
Klassekampen i dag som usedvanlig vellykkede. I over­
skriften lyder det at vetotilhengernes motiver er at de vil
undergrave EØS­avtalen. Disse vetotilhengerne har jo én
ting til felles, at de alle sammen tilhører to av de tre regje­
ringspartiene. Det er i og for seg ikke overraskende. Når
en vet at de samme to partiene har innskrevet i sine pro­
grammer at de ønsker å si opp EØS­avtalen, er det jo in­
gen overraskelse. Slik sett treffer utenriksministeren ut­
merket godt. Men samtidig føyer utenriksministeren til at
for sitt eget vedkommende har han ikke kommet frem til
noe standpunkt når det gjelder bruk av såkalt veto i for­
hold til tjenestedirektivet.
Det utenriksministeren har rett i, er jo at hvis Norge
skulle si nei til dette, som er en så fundamental del av
samarbeidet, så er det ensbetydende med å si opp EØS­
avtalen. Er det en riktig oppfatning?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:17:35]: Jeg
står ikke inne for at det er ensbetydende med å si opp
EØS­avtalen. Jeg har heller ikke sagt at det var usedvanlig
vellykkede kommentarer, men jeg mener at jeg er korrekt
gjengitt. Og det er heller ikke jeg som skriver overskrifte­
ne i Klassekampen. Jeg gjentar det jeg da sa. Det var at
mange som framførte motstand og ønske om veto på Nei
til EUs landsmøte, samtidig sa at en tilleggsdimensjon av
det ville være at en kunne true EØS­avtalen, og det ønsket
de. Jeg har respekt for det synspunktet, som jeg også sier
i intervjuet.
Jeg har nok min private mening om det tjenestedirekti­
vet, men jeg tror det er riktig at Regjeringen står ved det
løpet den har lagt. Vi har spilt inn innspill til prosessen
ved alle anledninger vi har hatt. Vi har trappet opp det di­
plomatiske initiativet. Vi har også gitt støtte til organisa­
sjoner og hatt nær kontakt med LO, som har spilt inn gjen­
nom sine kanaler. Nå tror jeg det er riktig at det direktivet
blir vedtatt, og så skal vi ta stilling til det på ordentlig
måte og med den grad av alvor som det medfører.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Per Sandberg (FrP) [10:18:43]: Jeg vil gjerne stille
spørsmål til transportministeren.
Senterpartiet er jo det partiet som i sterkest mulig grad,
ut fra eget utsagn, skal ivareta distriktene. Da vil jeg gjer­
ne få lov til å sitere fra programmet til Senterpartiet:
«Senterpartiet mener at finansieringa av nye veipro­
sjekter bør skje over offentlige budsjetter, og er skep­

535
22. nov. -- Muntlig spørretime
S 2006--2007
2006
(Sandberg)
tisk til en utvikling som går i retning av stadig flere
bompengeprosjekter. I dag er en for stor andel av sam­
ferdselsinvesteringene basert på brukerfinansiering.»
Dette står i Senterpartiets program. I neste runde vil
jeg få lov til å gratulere statsråden fra Senterpartiet, som
da har blitt norgesmester i å bruke bompenger. For i 2007
vil statsråden fra Senterpartiet kreve inn inntil 5,5 milliar­
der kr i bompenger. Jeg vil også si at statsråden fra Senter­
partiet på en måte blir litt historisk, for 2007 vil være det
året da statens andel i å bygge stamveger i Norge er mind­
re enn det Senterpartiet nå pålegger brukerne i det ganske
land.
Mitt spørsmål er i tråd med det som har kommet i
stamvegutredningen. Det er antydet fra fagmyndighete­
nes side at man kanskje er nødt til å ha 80 nye milliarder
kr i bompenger for i det hele tatt å få en akseptabel stan­
dard på vegene våre i 2040, og da er mitt enkle spørsmål
til statsråden: Vil Senterpartiet også akseptere ytterligere
innkreving av 80 milliarder kr i bompenger fram til 2040,
eller vil statsråden -- for å holde seg til Senterpartiets pro­
gram -- at disse pengene skal finansieres over offentlige
budsjetter?
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:20:51]: Statsrå­
den har hittil ikkje, og Regjeringa har heller ikkje, teke
stilling til kor store delar av veginvesteringane som skal
finansierast ved bompengar fram til 2030 og 2040. Det
kjem vi tilbake til i neste Nasjonal transportplan. Då skal
òg Per Sandberg få vere med på å drøfte det.
Eg registrerer elles i Framstegspartiet sitt alternative
budsjett at dersom ein legg til grunn at Framstegspartiet ut
frå si høge sigarføring nettopp på bompengar gjennom sitt
alternative budsjett skal dekkje dei bompengane som skal
krevjast inn neste år, må dei i så fall kutte på vegløyvinga­
ne, for det ligg ikkje så stor auke inne at ein dekkjer opp
det.
Det grunnlaget eg styrer Samferdselsdepartementet et­
ter, er sjølvsagt Soria Moria­erklæringa og Regjeringa sin
politikk. I Soria Moria­erklæringa er det ikkje slege fast
noko om bompengar. Me held oss til den politikken som
går på at ein lokalt ynskjer å forsere gode samferdselspro­
sjekt, at det er ei sterk dugnadsånd rundt i lokalsamfunna
for å vere med på både å initiere og å vedta bompengepro­
sjekt. Eg ser det ikkje som mi fremste oppgåve å stanse
slike prosjekt når dei kjem på mitt bord. Eg synest det er
flott at me i dette landet har ei haldning til spleiselag/sam­
finansiering som gjer at me har fått bygd mange vegan­
legg som dersom vi ikkje hadde hatt bompengar, aldri
hadde sett dagens lys. Det har tent lokalsamfunna, det har
tent næringslivet, og det har tent landet.
Per Sandberg (FrP) [10:22:38]: Jeg registrerer at
statsråden ikke engang antyder hvorvidt Regjeringen vil
bruke mer bompenger eller mindre bompenger. Jeg tolker
henne dit hen at den sittende regjeringen vil ta i bruk bom­
penger også i 2007, og da i større grad enn det vi nå ser.
Det som er mer interessant, er at statsråden viser til det
lokale engasjementet og den entusiasmen som er rundt
omkring i det ganske land. Når jeg som komiteleder er ute
og reiser og snakker med Senterpartiets ordførere og and­
re av Senterpartiets lokale politikere, sier de at de føler
seg direkte presset av Regjeringen og av statsråden når det
gjelder å ta i bruk bompenger.
Et annet interessant moment er at denne regjeringen,
med en samferdselsstatsråd fra Senterpartiet, prioriterer
jernbane. Da er dette en interessant utfordring for statsrå­
den: Hvordan ville en prioritering av jernbane slå ut når
det gjelder infrastrukturen, næringslivet og folk flest i
Finnmark, i Troms, i Nordland eller i kystsamfunnene vå­
re, der det er stor verdiskaping? Hvordan ville en slik sat­
sing på jernbane slå positivt ut i disse distriktene?
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:23:45]: Eg set i
verk den politikken som Stortinget har vedteke i samband
med gjeldande nasjonal transportplan. Etter at ein starta
med nasjonal transportplan, har me, som fyrste regjering,
i år faktisk oppfylt ramma for veg og for jernbane. Det er
eg veldig godt nøgd med. I samband med dette har me òg
sjølvsagt auka løyvingane til jernbane.
Denne regjeringa har ein heilskapleg samferdselspoli­
tikk. Det betyr auka satsing på vegar i distrikta og ei mas­
siv satsing på kollektive transportløysingar i og rundt dei
store byane. Me kjem ikkje til å greie å byggje oss ut av
den auka trafikken som me har rundt storbyane våre, der­
som me ikkje tek i bruk kollektivmiddel.
Framstegspartiet sitt kutt på 850 mill. kr i deira alter­
native budsjett vil bety kaos i kollektivtrafikken. Det vil
bety at me ikkje kan forsere utbygginga av strekninga
Sandvika--Lysaker. Det vil bety at me ikkje kunne ha star­
ta utbygginga på Alnabru, noko som både godstrafikken
og persontrafikken er avhengig av. Det vil vere dårleg
samferdselspolitikk.
Presidenten: Presidenten vil akseptere fire oppføl­
gingsspørsmål -- først Trond Helleland.
Trond Helleland (H) [10:25:07]: Jeg er svært glad
for at dette ble det andre hovedspørsmålet, for jeg satt i en
kø fra Asker og innover til Oslo der gjennomsnittsfarten
var på 32 km. I den forbindelse har jeg lyst til å ta opp
Oslopakke 3, som er et gigantisk løft for samferdselen i
Oslo og i Akershus. Det er oppnådd en bred lokal enighet,
fra SV til Fremskrittspartiet, om løsninger som dreier seg
om kollektivmidler -- som statsråden nevnte i sitt forrige
svar -- men også om nye veier. Nye veier er nødvendige i
Oslo, som er et veikryss for hele landet.
I denne sammenheng sår statsråden tvil. I et svar til
Borghild Tenden fra Venstre sier statsråden at det ikke kan
utelukkes at en vil innføre rushtidsavgift i Oslo. Det er
også sådd tvil om gjennomføringen av ulike veiprosjekter
i Oslopakke 3.
Jeg trodde Senterpartiet var tilhenger av lokalt selvsty­
re. Vil Senterpartiet akseptere den lokale enigheten som
er oppnådd om Oslopakke 3, eller vil en overstyre det?
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:26:16]: Eg er
svært glad for at dette spørsmålet kjem opp, for eg har re­
Forhandlinger i Stortinget nr. 37
37

2006
536 22. nov. -- Muntlig spørretime
gistrert at ein har prøvd å så tvil i media om den prosessen
som skal gå føre seg i Samferdselsdepartementet når det
gjeld denne saka. Saka er ikkje komen på mitt bord, men
som sedvanleg er for prosjekt der kostnadene er større enn
500 mill. kr, har Vegdirektoratet sett i gang arbeidet med
ei kvalitetssikring i tidleg fase -- det som heiter KS1. Det
vert gjort når det gjeld alle prosjekt i dette landet som har
ein kostnad på meir enn 500 mill. kr. Dette prosjektet har
ein kostnad som ikkje berre er ti gonger så stor, han er 100
gonger så stor. Då skulle det berre mangle at ein ikkje skal
gjere det same her. Det må òg vere i dei lokale politikara­
ne si interesse å sjå på alle sider ved saka og få ho så godt
utgreidd som mogleg.
Eg kan stadfeste at det å innføre ei rushtidsavgift mot
dei lokale politikarane i Oslo sin vilje kjem ikkje denne
samferdselsministeren til å tilrå. Eg er oppteken av det lo­
kale sjølvstyret, og eg registrerer motstanden mot rush­
tidsavgift. Eg kunne kanskje ha ynskt meg det annleis,
men eg kjem ikkje til å overstyre dei lokale når det gjeld
dette punktet.
Presidenten: Jan Sahl -- til oppfølgingsspørsmål.
Jan Sahl (KrF) [10:27:26]: Det er en del prinsipper
og retningslinjer for bompengeinnkreving som vi skyver
på, og som kanskje er modne for revisjon. Graden av
bompengefinansiering av infrastruktur varierer sterkt fra
fylke til fylke og fra region til region. Det må ikke bli slik
at enkelte strekninger blir så dyre å passere for privatper­
soner og for folk fra næringslivet at det blir til hinder for
næringsutvikling og for bosetting.
Kristelig Folkeparti er prinsipielt ikke mot bompenge­
finansiering, men vi mener at vi nå bør ha en helhetlig
gjennomgang av retningslinjene. Den forrige regjeringen
varslet i St.meld. nr. 24 for 2003­2004, Nasjonal trans­
portplan 2006--1015, at den ville utarbeide nye analyser
med hensyn til finansiering av infrastruktur, for å oppdage
utilsiktede konsekvenser.
Mitt spørsmål er da: Vil den nåværende samferdsels­
ministeren følge opp en slik gjennomgang og på egnet
måte orientere Stortinget om konklusjonene?
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:28:27]: Det er
heilt rett at det ligg føre eit ynske om ein slik gjennom­
gang. Saker som me har hatt i denne salen òg i mi tid tid­
legare, viser at det kan vere rett å setje i verk ein slik gjen­
nomgang. Eg har difor sett i gang arbeidet med han og vil
få han på mitt bord. Eg kan forsikre representanten om at
eg på eigna måte skal kome tilbake til Stortinget med den
gjennomgangen.
Presidenten: Borghild Tenden -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Borghild Tenden (V) [10:29:05]: Jeg hører at sam­
ferdselsministeren skryter av Regjeringens satsing på kol­
lektivtrafikk. Hvorfor vil man da redusere belønningsord­
ningen -- som har vært en suksessfaktor, og som ble inn­
ført av Bondevik II -- med 45 mill. kr? Denne ordningen
har, som sagt, vært veldig viktig for de store byene. Venst­
re hadde ønsket å få utvidet denne ordningen til å omfatte
flere byer og større tettsteder i Norge.
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:29:46]: Denne re­
gjeringa er oppteken av kollektivtrafikk. I budsjettet for
2007 ligg det ei satsing på kollektivtrafikk som eg trur eg
kan kalle historisk. Me har auka løyvingane til jernbane
med 1 milliard kr, og innanfor den løyvinga ligg det vik­
tige tiltak i og omkring dei store byane våre. Dei fleste til­
taka -- med nokre unnatak, som kryssingsspor og tiltak på
Nordlandsbana -- ligg nettopp i dei store byane. Me ser
dette som ein heilskap, og har difor funne det forsvarleg å
redusere vederlagsordninga i neste års budsjett.
Det andre momentet er at me i komande år skal evalue­
re vederlagsordninga. Me skal sjå på korleis ordninga har
fungert, og sjå på om kriteria me har sett opp for tildeling,
er gode nok. Me vil sjølvsagt kome tilbake til Stortinget i
neste års budsjett både med resultatet av evalueringa og
med ei satsing vidare på vederlagsordninga, som er ned­
felt i Soria Moria­erklæringa, og som me skal følgje opp.
Presidenten: Arne Sortevik -- til oppfølgingsspørsmål.
Arne Sortevik (FrP) [10:31:01]: La meg innled­
ningsvis slå fast at vedtaket i NTP når det gjelder veiin­
vestering, ikke er fulgt opp, til tross for en rekordstor bruk
av bompenger.
Denne regjeringen liker ikke private løsninger innenfor
sykehus, eldreomsorg og skole, men når det gjelder vei­
bygging, er privatisering helt i orden. Bompengebruken til
Regjeringen er ikke noe annet enn en privatisering av vei­
sektoren. Er det rettferdig? Er det solidarisk at noen fylker
og kommuner skal kunne kjøpe seg til bedre veier, kjøpe
seg en høyere prioritering enn det som ligger i Nasjonal
transportplan, kjøpe seg mindre utslipp, kjøpe seg mindre
køståing og kjøpe seg mindre ulykker gjennom omfatten­
de bruk av bompengebetaling fra egne innbyggere?
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:31:51]: Som re­
presentanten Sandberg så eminent las opp, veit represen­
tanten Sortevik at ein ideelt sett, både i Senterpartiet og
heilt sikkert i dei andre regjeringspartia, helst hadde sett
at staten betalte dette fullt ut.
Eg sa i mitt tidlegare svar at eg har stor respekt for den
spleiselagstankegangen som lokalsamfunna har når det
gjeld bompengefinansiering. Eg kjem, som sagt, i mi tid
ikkje til å stanse dei prosjekta som kjem på mitt bord, med
mindre det heilt openbert er dårlege løysingar av ulik ka­
rakter som vert lagde fram.
Så til dette med viljen til bompengefinansiering. Eg re­
gistrerte at Framstegspartiet si stortingsgruppe vart totalt
overkøyrd av Siv Jensen då ho var i Bergen førre veke. Ho
støtta veldig opp om tanken om ei høgfartsbane i Noreg om
bana vart finansiert av marknaden. Så i Framstegspartiet er
det heilt greit å finansiere jernbane privat, men ikkje veg.
Det er eit pussig skilje, som me gjerne kan diskutere vidare.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

22. nov. -- Muntlig spørretime 537
2006
Dagrun Eriksen (KrF) [10:33:13]: Jeg har et spørs­
mål til statsråd Djupedal.
For oss i Kristelig Folkeparti er det viktig at alle som
ønsker det, skal få tilbud om en god barnehageplass og til
en rimelig pris. Derfor har Kristelig Folkeparti satset mye
på dette. Studentsamskipnadene i Norge tilbyr velferdstil­
bud rundt om i landet. De bidrar til at alle får like mulig­
heter til å kunne delta og prestere innenfor høyere utdan­
ning. Studentbarnehagene tilbyr billige studentbarneha­
geplasser. De prioriterer enslige studentforeldre eller for­
eldre hvor begge studerer. I tillegg har de åpningstider
-- og det er viktig nå når det nærmer seg jul -- som er til­
passet både eksamener, praksisperioder og forelesnings­
tidspunkter.
Under behandlingen av budsjettet i utdanningskomite­
en i fjor valgte et klart flertall -- bestående av regjerings­
partiene, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- å ta
hensyn til de sterke bekymringsmeldingene som kom om
konsekvensene ved å kutte i bevilgningene til studentbar­
nehagene, som både Bondevik­regjeringen og Stolten­
berg­regjeringen hadde foreslått. Frykten, som både vi og
regjeringspartiene tok på alvor, var at man ville få en øk­
ning i foreldrebetalingen for studentene. Nå gjør Regje­
ringen det samme om igjen. Studentorganisasjonen Norsk
Studentunion er nå redd for at samskipnaden vil måtte
kutte i andre viktige velferdstilbud, i lege­ og helsetilbud
og innenfor psykisk helse, for å kunne opprettholde et
viktig barnehagetilbud. På sikt er det sannsynlig at vi
igjen vil få økte barnehagepriser i studentbarnehagene.
Dette handler om å gi alle like muligheter og lik rett til
utdanning. Hva er årsaken til at Regjeringen ikke ønsker
at også studentene skal få nyte godt av den store satsingen
som vi står sammen om i barnehagesektoren ellers?
Statsråd Øystein Djupedal [10:35:13]: Som repre­
sentanten Eriksen er kjent med, bruker Regjeringen et re­
kordantall kroner neste år på barnehagesatsing. Hvis man
bare ser noen få år tilbake, var barnehageplass et kostbart
gode for noen få. Nå skal vi gjøre det til et billig gode for
de mange.
I årets budsjett, som nå ligger til behandling i Stortin­
get, bruker vi 3,2 milliarder kr mer enn det vi gjorde i for­
rige års budsjett. Det er en betydelig styrking. Regjerin­
gens satsing på barnehager har gjort det mulig for flere
som ønsker en barnehageplass, å få en barnehageplass til
redusert pris. Vi er ikke helt i mål ennå. Vi har et veldig
aktivt år foran oss. Hvis vi lykkes med det store ambisiøse
løftet for neste år, kan det bety at ved utgangen av neste år
vil alle som ønsker en barnehageplass for sitt barn, få det.
Studentbarnehagene er en veldig viktig bit av helheten
i dette. Vi har mange ulike komponenter i denne helheten
-- studentbarnehager, private barnehager og offentlige bar­
nehager -- og vi ønsker alle velkommen.
En helhetstankegang knyttet til den store satsingen
som vi gjør på barnehager, er begrunnelsen for hvorfor vi
har lagt fram dette budsjettet. Nå er det slik at studentene
har flertall i samskipnadenes styrer, så hvis de ønsker å
opprettholde det tilbudet de har i dag, har de mulighet til
det. Siden de har flertall i samskipnadenes styrer, har de
også en betydelig grad av økonomisk handlefrihet. Det
forslaget vi har lagt fram for Stortinget, innebærer en be­
skjeden reduksjon, som vi håper ikke vil medføre store
vanskeligheter for barnehagene.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:36:44]: Jeg takker for
svaret. Jeg mener likevel at vi må innse, slik komiteen
gjorde i fjor, at den generelle barnehagesatsingen som
statsråden legger ut om her, ikke er løsningen nettopp for
disse studentbarnehagene. Dette er studentbarnehager,
som jeg sa i mitt hovedspørsmål, som er tilpasset studen­
tens eksamenslesetid og forelesninger. Det er betenkelig
at om man velger å opprettholde et tilbud i barnehagene,
må det gå ut over andre satsingsområder, bl.a. psykisk
helse, som er viktig også for denne studentgruppen.
Selv om man nå har fått en generell satsing på barne­
hager, dreier mitt spørsmål til statsråden seg om hvorvidt
den bekymringen vi delte i fjor for at dette vil få konse­
kvenser for et tilbud som vi trenger, også gjelder i år. Jeg
lurer på om statsråden vil være imøtekommende i forhold
til å finne løsninger, slik at studentbarnehagenes spesielle
tilbud fortsatt skal ha en god plass, og at de kan opprett­
holdes.
Statsråd Øystein Djupedal [10:37:48]: Studentbar­
nehagene har en god plass. De er et viktig supplement til
det barnehagetilbudet som ellers gis, og det er en del av
det helhetlige tilbudet som staten gir. Det betyr at de også
får finansiering på vanlig vis, slik som alle andre barneha­
ger i Norge får.
De fleste studenter har barnehageplass i vanlige barne­
hager. Studentsamskipnadens barnehager er et veldig vik­
tig supplement, men dekker ikke på langt nær, så vidt jeg
kan huske, det behovet som er. Det betyr at vi er veldig in­
teressert i at studentsamskipnadene fortsatt bygger ut bar­
nehager og har dette tilbudet til foreldre som studerer.
Men Regjeringens samlede barnehagepolitikk er den
mest offensive barnehagepolitikk noen regjering noensin­
ne har lagt fram, og bare i løpet av neste år har vi som am­
bisjon at vi skal bygge nesten 19 400 plasser. Klarer vi
det, betyr det at alle i Norge får muligheten til en barne­
hageplass. Da har vi innfridd et av norsk politikks aller
eldste løfter. Ikke minst har representanten Eriksens parti
gjennom flere valgkamper gjennom mange, mange år
vært opptatt av at vi skal ha full dekning, at prisen skal
ned, og at vi skal ha høy kvalitet. Og det er det vår regje­
ring er i ferd med å innfri.
Presidenten: Presidenten vil akseptere tre oppføl­
gingsspørsmål -- først Ulf Erik Knudsen.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:39:05]: Barnehager er
viktig, ikke bare for studenter, men for barnefamiliene i
det store og hele.
Vi har merket oss at SV i det foreliggende budsjettet
har brutt sitt maksprisløfte og økt prisen. Dette er noe vi i
Fremskrittspartiet liker svært dårlig. Men jeg skal la det
ligge i denne sammenheng.

2006
538 22. nov. -- Muntlig spørretime
Isteden vil jeg henlede oppmerksomheten på at NRK i
forrige uke meldte at opptil 1 000 private barnehager nå
sliter og er nedleggingstruet på grunn av at kommunene
ikke likebehandler offentlige og private barnehager, altså
at kommunene stikker av med hundrevis av barnehage­
millioner.
Mitt spørsmål til statsråden er: Hva vil statsråden gjøre
for å sikre reell likebehandling mellom private og offent­
lige barnehager?
Statsråd Øystein Djupedal [10:39:56]: La meg først
si at kommunene stikker ikke av med penger. Det er en
skjønnspott som fordeles, og barnehagefinansieringen er
en komplisert materie. Det vet også foregående regjerin­
ger.
Det systemet vi i dag har for tildeling av midler, er det
samme systemet som også den forrige regjering stod bak.
Det betyr at det fins en skjønnspott som fordeles, fordi
kostnadene ved å drive barnehager i Norge er forskjellige,
ut fra tomtepris, ut fra mange andre forhold som påvirker
en barnehages kostnader. Når man da har innført en maks­
pris, som betyr at man setter et lokk på foreldrenes beta­
ling, betyr det at man må ha et system som overfører pen­
ger for å utligne forskjeller. Dette er et veldig krevende og
et veldig omfattende system, og vår regjering er interes­
sert i å se på om det kan gjøres på en bedre måte enn i dag.
Jeg er helt innforstått med at det finnes svakheter i dagens
tildelingsmodell, og det er noe vi også er i dialog med pri­
vate barnehager om. Men det vil vi komme tilbake til
Stortinget med når vi har gått gjennom dette nøye nok,
for, som jeg også tror representanten Knudsen er opp­
merksom på, det finnes ingen veldig enkle svar.
Presidenten: Ine Marie Eriksen Søreide -- til oppføl­
gingsspørsmål.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:41:14]: Kuttet
til studentbarnehagene føyer seg inn i en lang rekke kutt
denne regjeringen gjør på høyere utdanning og forskning,
og det medfører det store paradoks at mens alle andre for­
eldre får billigere barnehageplasser, får studentene dyrere
barnehageplasser.
Jeg vil henlede oppmerksomheten på et av de andre
kuttene som Regjeringa gjør. Det er altså slik at realøknin­
gen i forskningsbevilgningene over Kunnskapsdeparte­
mentets budsjett i budsjettforslaget er om lag 360 mill. kr.
Av disse skriver 519 mill. kr seg fra avkastning av Forsk­
ningsfondet. Med andre ord høster Regjeringa frukter av
de investeringene den tidligere regjering gjorde. Men hvis
vi trekker 519 fra 360, står vi igjen med minus 159 mill.
kr i direkte forskningsbevilgninger over Kunnskapsdepar­
tementets budsjett.
Mitt spørsmål er: På hvilket grunnlag mener statsråden
det er forsvarlig å kutte 159 mill. kr i direkte forsknings­
bevilgninger over Kunnskapsdepartementets budsjett?
Statsråd Øystein Djupedal [10:42:19]: Vår regje­
ring legger fram et forskningsbudsjett som har en vekst på
ca. 900 mill. kr. Det er riktig at det ikke er en realvekst.
Sammenlignet med det vi gjorde i fjor, er det ca. 2,4 mil­
liarder kr mer i rene kroner til forskning. Det er en meget
ambisiøs satsing. Så har vår regjering større ambisjoner
her, og det vil vi komme tilbake til.
Forskning er en veldig viktig bit av den totale forsk­
nings­ og kunnskapspolitikken fra vår regjering, slik det
også har vært for tidligere regjeringer. Men hvis man sam­
menligner her med det vi har gjort i løpet av de 13--14 må­
neder som vi har sittet, er det et høyere nivå på forskning
nå enn det var under den foregående regjering. I løpet av
de fire årene de satt, hadde de enkelte år til og med negativ
vekst i forskning, helt nede på 2,3 milliarder kr, og den
største veksten i forskning som den forrige regjering had­
de, hadde man faktisk da Stortinget ved en endring av tip­
penøkkelen tilførte Forskningsfondet et betydelig antall
milliarder. Det gikk den daværende regjering imot.
Det jeg er opptatt av, er -- i en dialog med Stortinget,
selvfølgelig -- å satse på forskning (presidenten klubber),
for forskning er viktig. Vi har tilført Forskningsfondet
24 milliarder kr i løpet av to år (presidenten klubber
igjen), og vi har økt forskningsbevilgningene ...
Presidenten: Odd Einar Dørum -- til oppfølgings­
spørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:43:36]: Jeg ser gjerne at
statsråden oppklarer et mysterium.
Når man satser 3,2 milliarder kr på barnehager og i
hvert fall halvannen milliard av det, minst, på toppen av
noe, og når man har som mål å gjøre dette, hvordan i all
verden er det da mulig -- med 3,2 milliarder kr til barne­
hager i tillegg til å behandle universiteter og høyskoler på
den måten som forrige taler sa -- å kutte 10--15 mill. kr på
studentbarnehagene? Hvordan er det mulig? En skulle jo
tro at hvis statsråden først velger å prioritere barnehager
foran alt mulig annet, er man konsekvent. Da f.eks. stats­
minister Stoltenberg drog for å klippe snora i Trondheim,
en by som statsråden kjenner veldig godt, var det jo slik at
studentene møtte en kommune som f.eks. definerer stu­
dielån som inntekt.
Så mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan er det mulig
å foreta et slikt kutt til barnehager for studenter, når man
har 3,2 milliarder kr til rådighet?
Statsråd Øystein Djupedal [10:44:40]: Jeg registre­
rer at Venstre i sitt alternative statsbudsjett øker makspri­
sen betydelig og på den måten finansierer veldig mange
andre viktige tiltak som Venstre er opptatt av. Det står
Venstre selvfølgelig helt fritt til å gjøre. Vår regjering er
opptatt av at vi skal ha en makspris som gjør det mulig for
alle som ønsker det, å ha en barnehageplass. Vår generelle
politikk for barnehager har jeg gitt uttrykk for i et tidligere
svar, og det er den mest ambisiøse politikk på barnehage­
området noen regjering noensinne har hatt.
Jeg registrerer også med en viss forbauselse at man i
opposisjon mener noe annet enn det man gjorde i posi­
sjon. Det var opposisjonspartiene som startet den store
satsingen på barnehager under den forrige regjering -- de
gikk imot dette i Stortinget -- men på tross av det fikk vi

22. nov. -- Muntlig spørretime 539
2006
en start på det store barnehageløftet. Jeg er veldig stolt
over at vår regjering nå skal sluttføre det. Det betyr at alle
barn som ønsker det, skal få en barnehageplass til en ri­
melig pris og med høy kvalitet.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:45:41]: Med presiden­
tens tillatelse kan statsråd Djupedal bli stående, for jeg har
tenkt å stille spørsmål til ham.
Opposisjonspartiet SV hadde en stolt, forpliktende
forskningspolitikk -- skikkelig opptrapping på stipendia­
ter, vitenskapelig utstyr, midler. Så kommer SV i posisjon
via Soria Moria. På Soria Moria skinner det fortsatt, men
det blekner når en får rekordmange milliarder til rådighet.
Hva skjer? En systematisk nedprioritering av høyre ut­
danning og av forskning, bit for bit.
Bare hør på dette som jeg nå sier -- som ikke er satse­
ne i noen symfoni: Abelia, IKT­Norge, Norsk Industri,
NHO, Forskerforbundet, Akademikerne, Universitets­
og Høgskolerådet, Tekna, Norges forskningsråd. Hva
har disse til felles -- at de spiller musikk? Kanskje det.
De har det til felles at de er enige om at den sittende re­
gjering og statsråden helt systematisk har nedprioritert
forskning.
Som jeg har de registrert at statsrådens viktigste for­
svarslinje i grunnen var hvordan tidligere regjeringer har
gjort det eller ikke gjort det. Men jeg skal forholde meg til
statsrådens eget parti, SV, med en historie jeg synes det
kan være grunn til å være stolt av i forbindelse med forsk­
ningsmeldingen. Representanten Reikvam sa i sin tid om
et forslag fra Bondevik II­regjeringen om å kutte 20 mill.
kr på høyere utdanning at det var nesten som å nærme seg
dommedag i forhold til høyere utdanning. Statsråden skal
få slippe å kommentere forholdet mellom 20 mill. kr og
nesten dommedag, og et kutt på 274 mill. kr. Jeg tror ord­
bruken da bortimot ville være oppbrukt i denne forsamlin­
gen.
Med denne systematiske innsatsen og med den kritik­
ken som er kommet, og med en statsråd som er ærlig -- han
sier rett ut at nå tar vi et hvileskjær -- blir hvileskjæret fort
et feilskjær. Som kjent er jeg ikke veldig sportslig interes­
sert. Hvordan er det mulig for statsråden å være tilfreds
med dette hvileskjæret, etter den -- skal vi si -- samlede
kommentaren som er kommet fra en slik bredde av orga­
nisasjoner? Jeg rakk ikke en gang å ramse opp alle, jeg tok
et godt utvalg.
Statsråd Øystein Djupedal [10:47:54]: Alle disse er
gode organisasjoner som jeg har et godt samarbeid med.
Men jeg må få lov til å korrigere bildet, for bildet er ikke
sånn som representanten Dørum sier at det er.
Fra det budsjettet vi la fram i fjor, som var et halvt bud­
sjett etter korrigeringene fra den forrige regjering, økte vi
Forskningsfondet med 14 milliarder kr, og vi hadde en re­
ell økning på ca. 1,5 milliarder rene kroner. Det var den
høyeste realøkning på forskning noensinne. I årets bud­
sjett har vi også en klar realøkning, vi øker det med
900 mill. kr. Det er en realøkning på tre og noe prosent, så
vidt jeg husker. Det betyr at det er en reell økning. Det er
mange sektorer i vårt samfunn som ikke har sett en real­
økning på dette nivået på over to år.
I tillegg har vi satt av 10 milliarder kr til neste år til
Forskningsfondet. Det betyr at 24 av de 60 milliardene
som står i Forskningsfondet, har vår regjering tilført. I til­
legg er det tilført 18 milliarder kr mot den daværende re­
gjerings ønske, gjennom endring av tippenøkkelen. Det
betyr at hoveddelen av økningen til Forskningsfondet og
avkastningen der er det våre partier, de som nå er i regje­
ring, som har stått for.
Men jeg forstår at ambisjonene innenfor forskning er
høy. St.meld. nr. 20 for 2004­2005 Vilje til forskning, som
representanten Dørum henviser til, gav høye ambisjoner
på forskningsområdet. Vi har høye ambisjoner på forsk­
ningsområdet. I løpet av det ene og halve budsjettet vi har
lagt fram, har vi gjort en betydelig styrking, en styrking
som faktisk er mer betydelig enn styrkingen var under den
forrige regjering. Det er ikke det viktigste poenget, men vi
har høyere ambisjoner enn som så.
Jeg tror helt sikkert at vi kan enes om at forskning er
en av de aller viktigste bærebjelkene i verdiskapningen i
et framtidig kunnskapssamfunn. Det betyr at denne søken
etter viten, denne nysgjerrigheten, er viktig å stimulere.
Derfor er det viktig at våre høyere læresteder og våre in­
stitutter får muligheter til forskning.
En av de viktigste arenaer for forskningssamarbeid er
nå det sjuende rammeprogrammet i EU, som vi vil gå inn
i. Vi vil komme tilbake til Stortinget med en proposisjon
om tilslutning til dette. Det som er interessant å se, er at
våre institusjoner, våre forskere, har en veldig høy suk­
sessrate når det gjelder å utnytte EUs ulike program. Dette
knytter viktige internasjonale forbindelser til våre forsk­
ningsmiljøer, og er en veldig viktig arena for at Norge
som nasjon skal kunne vokse og bli enda dyktigere på dette
feltet.
Odd Einar Dørum (V) [10:49:59]: Den virkelighets­
beskrivelsen som jeg gav i stad overfor statsråden, supple­
res av alle studentorganisasjonene og av to fremragende
forskere i Aftenposten senest i dag.
Det er et poeng at av og til inntreffer det noen hverdags­
undere i politikken. Regjeringen fikk et slikt hverdags­
under: Det kom noen milliarder ekstra på skatteinntekter
og på reduserte sykelønnskostnader. Men hva skjer når
dette hverdagsunderet inntreffer? Jo, den systematiske
bortprioriteringen av forskning og høyere utdanning fort­
setter. Da er det ikke lenger snakk om evnen, for da har
statsråden -- ut fra min statsrådserfaring -- vasset i en så
stor mengde penger at han nærmest ville vært i lykkerus
på en busjettkonferanse. Statsråden har vasset i så mye
penger, og han klarer å velge det bort!
Da sitter jeg igjen med undringen: Var det slik at viljen
ble låst inn i et kott på Soria Moria og nøkkelen ble kastet,
og at man senere ikke har klart å finne den igjen? Evne er
en ting. Men vilje som forvitrer, er noe av det tristeste som
skjer i politikken.
Siden jeg har en trøndersk bakgrunn, må man oppfatte
denne indirekte talen som et spørsmål.

2006
540 22. nov. -- Muntlig spørretime
Statsråd Øystein Djupedal [10:51:10]: Store ord en­
drer ikke tallenes tale. Tallenes tale om forskningssatsin­
gen vår regjering har gjort, er reell, og satsingen er bedre
enn den som den foregående regjering hadde.
Når representanten Dørum nå henviser til finansiering
av et forslag som har ligget i Stortinget knyttet til syke­
lønn, dreier det seg overhodet ikke om noen andre poli­
tikkfelt enn akkurat det feltet som går på sykelønn. Det
har vært en prosess mot partene, og som andre statsråder
har håndtert overfor Stortinget.
Vårt utgangspunkt er følgende: Vi har veldig høye am­
bisjoner på forskningsområdet. Jeg er veldig glad for at
det finnes mange forskere, forskningsmiljø og organisa­
sjoner som er enig i at vi skal ha høye ambisjoner. Jeg er
også glad for at det finnes en aktiv og pågående opposi­
sjon som hele tiden sørger for å rette fokus mot at forsk­
ning er så viktig for oss som nasjon. Derfor har vi også
brukt betydelig med midler og skal fortsette med det.
Vi har, som representanten Dørum vel er godt kjent
med, sittet i ett år og en måned eller to, og har heldigvis
mange budsjetter foran oss. Det betyr at vi vil komme til­
bake med en enda mer offensiv og enda mer ambisiøs po­
litikk på dette området, i dialog med sektoren og med
høyskoler -- simpelthen fordi denne sektoren er uendelig
viktig for oss som nasjon.
Presidenten: Presidenten vil tillate tre oppfølgings­
spørsmål -- først Anders Anundsen.
Anders Anundsen (FrP) [10:52:23]: Jeg må si jeg
blir litt bekymret over statsrådens svar til representanten
Dørum. Det handler jo ikke bare om at man har en nomi­
nell økning i kroner, men vi snakker om et mål som er
vedtatt av dette storting om at man skal nå 3 pst. av brutto
nasjonalprodukt til forskning i 2010. På vedtakstidspunk­
tet brukte vi 1,71 pst. av BNP på forskning. I dag bruker
vi 1,5 pst. Det betyr altså at det har vært en nedgang i for­
hold til ambisjonsnivået til Stortinget som er ganske dra­
matisk. Det er både etterslep på den offentlig finansierte
delen og den privat finansierte delen.
I dag er vi i nærheten av 2007. Vil statsråden nå være
med på å vurdere en endring av tildelingsprofilen og for­
delingen mellom privat og offentlig forskningssatsing,
f.eks. ved å øke den offentlige forskningsandelen til
1,4 pst. og redusere den private tilsvarende? Eller vil stats­
råden her og nå bekrefte at Norge ikke evner å nå det am­
bisiøse forskningsmålet innen 2010?
Statsråd Øystein Djupedal [10:53:26]: NIFU STEP
har akkurat offentliggjort sammenlikninger av forsk­
ningstall for Norge. Den viser at vår andel, den som Stor­
tinget bevilger, går opp, mens det er den privatfinansierte
delen som går ned. At vi nå går ned fra 1,7 pst. til 1,5 pst.
skyldes to ting: Det ene er et veldig bratt voksende BNP,
at man knytter det til BNP. BNP i Norge knyttet til oljepris
har en veldig bratt vekst. Det andre er at forskningsbevilg­
ningene fra private norske institusjoner og bedrifter dess­
verre går ned. Vi er bekymret for det, fordi 2 pst. av den
totale forskningsinnsatsen skal foretas av private bedrif­
ter. Vi er opptatt av å gå i dialog med dem om det finnes
andre grep enn dem vi allerede har, som kan gjøre at vi får
en høyere andel. Derfor har jeg invitert Finn Bergesen til
Regjeringens forskningsutvalg 7. desember, der vi skal
starte en dialog om hvordan vi som regjering i dialog med
næringslivet kan få næringslivet til å bruke mer penger på
forskning. Særlig i en tid da norsk næringsliv går bedre
enn noensinne, må jeg tillate meg å si at jeg synes det er
trist at næringslivet ikke bruker mer penger på det som er
framtidens verdiskaping gjennom forskning.
Presidenten: Gunnar Gundersen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Gunnar Gundersen (H) [10:54:38]: Det er skuffelse
i et samlet forskningsmiljø rundt budsjettet som ble lagt
fram. Det gjelder å forstå samspillet mellom privat sektor
og offentlig sektor i hvordan man stimulerer forsknings­
innsats.
Regjeringen foretar betydelige innstramminger i Skat­
teFUNN­ordningen. Regjeringen og kunnskapsministe­
ren opprettholder målsettingen om 3 pst. forskningsinn­
sats av BNP, som han også gjentar her. I et slikt lys er det
forunderlig at man finner det fornuftig å foreta en markert
innstramming i en ubyråkratisk ordning, som når ut til
Småbedrifts­Norge i det ganske land. Kunnskapsministe­
ren har imidlertid heller ikke funnet det bryet verdt å be­
regne effekten på etterspørselen av forskningstjenester på
universiteter, høyskoler og institutter. Mange bedrifter jeg
har snakket med, sier at SkatteFUNN nå nærmest blir uin­
teressant, og norsk industri mener at påløpt provenyeffekt
ikke blir 150 mill. kr, som anslått, men at det kan beløpe
seg opp mot 500 mill. kr.
Mener kunnskapsministeren at innstrammingen i Skat­
teFUNN ikke vil berøre disse institusjonene overhodet?
Statsråd Øystein Djupedal [10:55:44]: Det er inn­
ført et tak på lønnsinntekt i SkatteFUNN­ordningen. Det
betyr at man ikke kan trekke fra ubegrenset knyttet til
hvor høy timesats hver enkelt forsker skal beregne. Det vil
jeg tro de fleste vil mene er et fornuftig grep, for å sørge
for at man ikke har misbruk. Man kan ikke trekke fra len­
ger enn et år pr. forsker i antall timeverk, knyttet til hva et
vanlig timeverk er. Dette er to begrensninger, som i ut­
gangspunktet vil dreie seg om at man ikke kan ha ube­
grenset høy lønn, og samtidig at man legger et årsverk til
grunn. Begge disse er ordninger som vi fortløpende går i
dialog med næringslivet om. Det er forslag som selvføl­
gelig skal sørge for at man ikke har misbruk av ordningen,
som er en veldig god ordning.
I dialog med næringslivet registrerer jeg en stigende
interesse for hvordan vi kan klare å få nye måter å samar­
beide på. En av de tingene vi har fått til, er forskningsdre­
vet innovasjon. Disse sentrene, som er plassert rundt i
hele Norge, er veldig gode samarbeidsarenaer mellom
våre fremste forskningsmiljøer og framstående private
bedrifter. Til dette bruker vi rause midler fra staten nå,
nettopp for å få til dette samarbeidet mellom private og of­
fentlige.

22. nov. -- Muntlig spørretime 541
2006
Presidenten: Dagrun Eriksen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:56:59]: Det hadde vært
fristende å snakke om keiserens nye klær, men jeg skal
ikke gjøre det. Jeg skal ta tak i ordet «hvileskjær», som
statsråden har kalt dette budsjettet. Jeg har egentlig aldri
hørt om noen som må hvile før de har begynt. Det er spe­
sielt når man i sitt første budsjett angir at man allerede er
sliten og trenger et hvileskjær.
Kristelig Folkeparti trenger ikke et hvileskjær. Vi har
fulgt opp kuttet som statsråden har gjort i forhold til høy­
ere utdanning, med både 15 milliarder kr til forskning og
100 nye stipendiatstillinger, og vi har til og med klart ti
små millioner til studentbarnehagene, som er veldig vik­
tige.
Mitt spørsmål til statsråden er: AS Norge går så det su­
ser, det er ikke bare næringslivet som gjør det. Hva er det
statsråden egentlig trenger å hvile fra? Det kan umulig
være satsingen på forskning og høyere utdanning.
Statsråd Øystein Djupedal [10:57:49]: Begrepet
«hvileskjær» brukte jeg om de bevilgningene som går til
universitet­ og høyskolesektoren. De må tåle en liten ned­
gang, det er riktig. Samtidig har denne sektoren over år
hatt en betydelig likviditetsoppbygging. De har ca. 6 mil­
liarder kr på konto i Norges Bank, ca. 55 pst. av disse er
lovpålagte -- lønn, feriepenger og arbeidsgiveravgift. Alli­
kevel har norske høyere utdanningsinstitusjoner en bety­
delig sum med likviditetsreserver i Norges Bank. Det er
positivt, men det er også positivt at disse pengene kommer
til anvendelse til det de var tenkt som, nemlig for studen­
ter og forskning. Det betyr at det budsjettet vi i år har lagt
fram for universitets­ og høyskolesektoren har et volum
på ca. 20 milliarder kr, som er et betydelig beløp. Det be­
tyr at det ikke er grunn til å tro at årets budsjett vil føre til
aktivitetsnedgang, det betyr at vi vil få et godt år også for
universitets­ og høyskolesektoren, og så vil vi komme til­
bake til Stortinget med framtidige budsjett.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Anders Anundsen (FrP) [10:58:55]: Dagbladet skri­
ver 30. oktober:
«Nådeløs dom fra 300 000 elever: Kaos i norsk
skole.
-- Lite motiverte.
-- Forstyrrer hverandre.
-- Vil bestemme mer.»
Dette bekrefter internasjonale undersøkelser som
PISA og TIMSS. Det er uro og mangelfull motivasjon i
norsk skole.
For to dager siden kunne vi lese at foreldre tar med ad­
vokat til konferansetimen. Årsaken er sannsynligvis at til­
litsforholdet mellom skole og hjem i mange sammenhen­
ger er på bristepunktet. Foreldrene føler at de står alene
for å forsvare elevenes rett til opplæring. Det er en ganske
dramatisk og alvorlig situasjon. -- Jeg glemte å si at spørs­
målet er til kunnskapsministeren, men det har han sikkert
forstått. -- Foreldrene føler seg alene, og Fremskrittspar­
tiet har tatt til orde for at samarbeidet mellom hjem og
skole skal bli mer forpliktende. De fleste skolepolitikere
sier det samme i festtaler, men resultatene uteblir. I stats­
rådens svar til fortvilte foreldre i Dagbladet i dag insiste­
rer han på at advokater i hvert fall ikke skal brukes i kom­
munikasjonen mellom foreldre og hjem. Foreldrene må ta
det alene og gjøre sitt beste. Statsråden skisserer altså in­
gen løsning på denne tillitskrisen, men lukker øynene og
reiser idealets fane fremfor å komme med konstruktive bi­
drag.
Nå er det naturligvis slik at en statsråd ikke kan påleg­
ge foreldre ikke å ta med seg bistand til konferansetimene.
Det kan foreldrene fritt gjøre. Men siden halvsider i dags­
pressen er ganske innholdskomprimerende, har jeg i dag
lyst til å utfordre statsråden til å fortelle Stortinget hva han
har bidratt med, helt konkret, for å forebygge en situasjon
hvor foreldre føler seg tvunget til å ta med seg sakkyndig
bistand i sin kontakt med skolen.
Statsråd Øystein Djupedal [11:00:48]: La meg først
si når det gjelder beskrivelsen av norsk skole, at den hel­
digvis ikke er så svart som representanten Anundsen nå
skisserer. Den elevundersøkelsen som det refereres til på
forsiden av Dagbladet, viser at mesteparten av norske
elever -- mer enn 80 pst. -- trives i norsk skole og har en
god skolehverdag. Vi kan faglig bli enda bedre, men vi har
et veldig godt fundament for at norsk skole skal kunne bli
bedre.
Jeg bruker mye tid ute i norsk skole, og mitt inntrykk
er det er veldig gode samarbeidsforhold mellom foreldre,
elever, skolens ledelse og administrasjon og lærere. Men
det kan selvfølgelig godt tenkes at det finnes situasjoner
der en elev føler seg urettferdig behandlet. Da er det viktig
at foreldre opptrer på en måte som ikke svekker lærerens
autoritet. Det betyr at man må bruke en gitt anledning til
enten å kontakte skolens ledelse, skolens eier eller andre
-- for man må skape et tillitsforhold i en skole. Hvis man
er misfornøyd med en karakter, er ikke svaret å ta med seg
en advokat. Advokater har ingenting i en foreldresamtale
å gjøre. Der er det foreldre, barn og pedagog som skal
være til stede. Hvis man har bruk for ytterligere bistand
for å løse et problem, kan ikke det løses i klasserommet.
Det må løses i andre, egnede organer.
Anders Anundsen (FrP) [11:01:57]: Jeg får takke
for svaret, men jeg føler ikke at statsråden gav uttrykk for
veldig mange konkrete tiltak som han har bidratt med for
å forebygge den situasjonen vi faktisk har i skolen. Jeg
skal gi ham en mulighet til å være litt mer konkret, for
Fremskrittspartiet mener at det er en sammenheng
mellom den innflytelsen foreldre har på skolehverdagen,
og det resultatet som skolen driftes etter.
Larvik kommune har gjennomført et forsøk ved tre
skoler hvor man har benyttet seg av foreldrestyring, altså
brukerstyring med brukerstyrer hvor foreldrene har hatt
flertall. Erfaringene derfra er utelukkende positive. Samt­
lige som har vært med i dette prosjektet, anbefaler at det
skal fortsette, og samtlige skryter av at delaktigheten,

2006
542 22. nov. -- Muntlig spørretime
samarbeidet foreldre--hjem, har blitt vesentlig bedre. Den­
ne organisasjonsformen er imidlertid ikke tillatt etter opp­
læringsloven i dag. Det betyr at forsøket i Larvik er av­
sluttet, til tross for at Larvik ville fortsette, og til tross for
at alle berørte skoler ønsket det samme.
Vil statsråden i en situasjon hvor det er en tillitskrise
mellom hjem og skole, bidra til at kommuner som ønsker
det, kan velge en organisasjonsform med driftsstyre med
foreldreflertall?
Statsråd Øystein Djupedal [11:03:07]: La meg først
understreke hvor viktig forholdet til foreldrene er. Forel­
drene har en naturlig plass i norsk skole og en styrket
plass i norsk skole.
Det skal ikke være slik at når foreldrene går inn på sko­
lens arena, er skolen fremmed for dem -- at man liksom er
på besøk. Vi ser veldig tydelig at foreldrenes engasjement
i skolen bedrer barnas læringsresultat. Vi ser at skolen
som helhet vokser på det. Vi er opptatt av å finne nye og
forsterkede samarbeidsrelasjoner mellom skole og barne­
hage. Denne prosessen er vi i gang med, og Stortinget vil
også få seg forelagt saken om ikke altfor lang tid. Grun­
nen til det er at vi så entydig ser at foreldres engasjement
er positivt.
Når det gjelder endringer i opplæringsloven knyttet til
det konkrete spørsmålet, vil ikke jeg ta stilling til det her
og nå, men jeg er kjent med at noen ønsker en slik utvik­
ling. I utgangspunktet vil jeg si at det spørsmålet vil vi
komme tilbake til.
La meg også si at i hele Kunnskapsløftet og i det som
startet med Trond Giske, som den forrige regjeringen fort­
satte med, og som vi nå har fortsatt med, ligger dette pre­
misset med foreldre--hjem­samarbeid som en veldig tyde­
lig bærebjelke. Vi tar sikte på å forsterke det ytterligere.
Presidenten: For å få til seks hovedspørsmål begren­
ses det nå til to oppfølgingsspørsmål -- først Gunnar Gun­
dersen.
Gunnar Gundersen (H) [11:04:23]: Det finnes fak­
tisk ganske mange rapporter om store utfordringer når det
gjelder kontakten hjem--skole. Det er, som representanten
Anundsen sa, et spørsmål om å bygge opp et tillitsforhold.
Det er i mange tilfeller snakk om å invitere foreldrene inn,
så her er det en sammensatt årsakssammenheng.
Jeg kan gi kunnskapsministeren et annet eksempel.
Storhamar skole på Hamar har faktisk i flere år gjennom­
ført et opplegg som de kaller foreldreskolen. Det skaper
kontakt, bygger ned barrierer og inviterer foreldrene inn.
Det har vært en stor suksess, og på den skolen har man
ikke foreldre som ikke viser engasjement -- det er et ukjent
begrep. Så hvis statsråden ønsker konkrete eksempler, har
han noe å se på der.
Mitt spørsmål er: Vil statsråden bidra til å fokusere på
dette spørsmålet, i tråd med hans mange taler om hvor
viktig kontakten med foreldrene er? Og vil han også være
med på å finansiere denne type forsøk?
Statsråd Øystein Djupedal [11:05:26]: La meg si at
jeg er veldig mye rundt i landet og besøker skoler, barne­
hager og institusjoner av mange slag. Det å se at det er et
mangfold med hensyn til hvordan man velger å tilegne
seg skolen, er positivt. Det er en del av det lokale selvsty­
ret, som jeg har stor tro på. Det betyr at den type prosjekt
som man har ved Storhamar, er veldig positivt. Denne
type prosjekt ønsker jeg velkommen, sammen med mange
andre prosjekt som vi heldigvis har i norsk skole. Vi har
veldig mange skoleeiere og skoleledere som tar sitt ansvar
alvorlig. La meg si at det er en veldig viktig bit av det. Det
blir mer og mer tydelig for meg at de som tar sitt skolele­
der­ og skoleeieransvar alvorlig, oppnår bedre faglige re­
sultater og større trivsel. Derfor er det engasjementet som
mange steder vises fra foreldrene, en veldig viktig bit av
helheten for å skape et godt læringsmiljø og et godt triv­
selsmiljø for barna våre. Vi vil derfor, som jeg sa i det
foregående svar, i løpet av ganske kort tid komme tilbake
til spørsmålet om hjem--skole­samarbeid og foreldres
medvirkning. Det vil være en viktig bit av helheten i det
vår regjering gjør for å bedre barns mulighet til å mestre i
skolen.
Presidenten: Dagrun Eriksen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Dagrun Eriksen (KrF) [11:06:31]: Jeg er glad for de
gode signalene som kommer fra statsråden her, for når
hjem og skole samarbeider, gir vi elevene våre de beste
læringsmulighetene. Slike tilstander som vi har lest om i
media, kan vi ikke ha når vi skal skape tillit mellom hjem
og skole.
En skole som jeg besøkte her i Oslo, slet med tilliten
mellom foreldre og skole, oppmøte på foreldremøter osv.
Der fikk vi et ønske fra rektor om å kunne frigjøre en stil­
ling for å kunne jobbe målrettet med hjem--skole­samar­
beid -- en heltidsansatt. Det gjøres mye bra ved mange
skoler, men man bruker fort opp kreftene på andre ting.
Dette er noe som Kristelig Folkeparti har med i sitt alter­
native budsjett. Vi håper at statsråden vil vurdere om man
kan få et prøveprosjekt i hvert fylke, om en slik heltidsan­
satt kan være med på å bygge tillit mellom foreldre og
skole.
Statsråd Øystein Djupedal [11:07:31]: Jeg vil ikke
fra Stortingets talerstol ta stilling til en prosjektsøknad,
men bare på alminnelig grunnlag si at jeg er veldig positiv
til foreldresamarbeid med skolen. Dette kan gjøres på
mange ulike måter. At det kan gjøres på en slik måte, er
selvfølgelig et godt alternativ, og det har skoleeiere i dag
full frihet til å gjøre.
Men vi skal huske på at vi har FUG, som er Foreldre­
utvalget for grunnskolen. Det er en veldig god organisa­
sjon, som driver kontinuerlig opplæring og kontakt, og
som også viser eksempler på hvordan samarbeidet
mellom skole og foreldre kan være. Vi har et veldig tett
samarbeid med FUG. Det utgjør en veldig viktig bit av
helheten i dette foreldresamarbeidet. Foreldre er en veldig

22. nov. -- Muntlig spørretime 543
2006
viktig bit -- la meg igjen understreke det -- av skolens hel­
het.
Men det vi også må huske på, er at lærerne i skolen
skal være autoriteter, men de skal ikke være autoritære.
Lærerne i skolen må passe på at alt det de gjør, underbyg­
ger læreren som person og læreren som autoritet i klasse­
rommet og på skolen. Det er selvfølgelig uendelig viktig
at barna ser at det er voksne mennesker i klasserommet
som faktisk gjør den jobben som samfunnet ønsker at de
skal gjøre, og så må vi finne samarbeidsarenaer for at pre­
stasjonene kan bli bedre på andre felt.
Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [11:08:53]: Kunn­
skapsministeren kan nok bare reise seg igjen.
Statsråd Øystein Djupedal (fra salen): Greitt!
Ine Marie Eriksen Søreide [11:08:59]: Først og
fremst vil jeg be om at kunnskapsministeren forholder seg
til et minimum av presisjon. Det er ingen realøkning på
900 mill. kr i forskningsbevilgningene over dette budsjet­
tet. Det står i budsjettdokumentet, og det burde statsråden
vite.
For det andre avtegner det seg et bilde her i dag av at
det er opposisjonen som har høye ambisjoner på vegne av
kunnskaps­ og forskningsområdet i Norge. Det ser vi i de
alternative budsjettene som alle opposisjonspartiene har
lagt fram, der vi alle retter opp de skadelige kuttene som
Regjeringa foretar. Hvis man går et års tid tilbake og ser
på hva som skjedde da SV lagde egne forslag i forbindelse
med forskningsmeldingen, var det ikke måte på hvor am­
bisiøst alt skulle være. Det skulle øremerkes 1 milliard kr
i året til vitenskapelig utstyr, det skulle settes et bestemt
mål for opptrappingen i Forskningsfondet, det skulle set­
tes mål for bevilgningene over budsjettet, osv. Men jeg re­
gistrerer at alle disse opptrappingsplanene og vyene for­
svant i tåka på Soria Moria, og der ligger de åpenbart en­
nå.
Det er én spesiell ting jeg gjerne vil henlede oppmerk­
somheten på, og det er de manglende stipendiatene.
Høyre stilte spørsmål til statsråden om hva som var bak­
grunnen for at Regjeringa bryter den vedtatte opptrap­
pingsplanen om å bevilge penger til 350 nye stipendiater
i året fram til og med 2007. Statsråden svarte:
«Gjennomgangen av behovet for nye stipendiatstil­
linger er en oppfølging av St.meld. nr. 20 (2004­2005)
hvor det heter at spørsmålet om videreføring og even­
tuell justering av opptrappingsplanen vil bli vurdert i
2007.»
Opptrappingsplanen gjelder til og med 2007! Det å
ikke bevilge penger til en eneste stipendiatstilling i 2007­
budsjettet er ikke en oppfølging av forskningsmeldingen,
men et brudd med forskningsmeldingen. Gjennomgangen
er grei nok, men mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor
er det nødvendig å bryte en opptrappingsplan som SV sjøl
har vært med på å vedta, for å foreta en gjennomgang ett
år før tida?
Statsråd Øystein Djupedal [11:10:59]: Som jeg har
sagt, har vår regjering veldig høye ambisjoner på forsk­
ningsområdet, og dem har vi innfridd i løpet av det første
året. Vi har altså 2,4 milliarder kr mer. Det var en real­
vekst i fjor, og det er også en realvekst i år. Det betyr at
det netto brukes 900 mill. kr mer i årets budsjett, og det er
en betydelig styrking på forskningsområdet.
Så har vi høyere ambisjoner enn som så. Men jeg regis­
trerer at man her tar utgangspunkt i en stortingsmelding
som det var bred enighet om i forrige periode, og den føl­
ger vi opp. Den ligger også som en viktig premiss, både i
tematisk satsing og i volum, i Soria Moria­erklæringen.
Det vil vi komme tilbake til, men jeg registrerer jo at vi i
løpet av det ene året vi har sittet, har gjort mer på dette
området enn den forrige regjering klarte å gjøre i løpet av
sine fire år. Da hadde man enkelte år en realnedgang når
det gjelder forskning, helt ned til 2,3 pst. -- etter at Stortin­
get plusset på forskning. Mitt poeng er ikke å si at den for­
rige regjeringen ikke hadde så høye ambisjoner. Men vi
har høye ambisjoner, og jeg er veldig glad for at Stortin­
get, og også mange utdanningsinstitusjoner, peker på hvor
viktig forskning er. Det følger vi opp. Årets budsjett er
godt for forskning, men vi har høyere ambisjoner enn det­
te, og det vil vi komme tilbake til.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [11:12:08]: Jeg re­
gistrerer at statsråden er kronisk upresis. Det er altså ikke
en netto økning på 900 mill. kr over dette forskningsbud­
sjettet, og det vet statsråden meget godt.
Jeg registrerer også at han sier at det er et godt budsjett
for forskning. Da er det jo merkelig at samtlige institusjo­
ner innen forskning og høyere utdanning har kalt dette
budsjettet tragisk og dårlig. Kolbjørn Hagen i Forskerfor­
bundet mente det var «en svart dag for norsk forskning».
Hvordan kan det da ha seg at ministeren mener at dette er
et godt budsjett for forskning?
Jeg vil også gjenta mitt spørsmål, som jeg ikke fikk
svar på: Hvorfor er det nødvendig å stoppe, og bryte opp­
trappingsplanen for antall stipendiater nå -- ett år før pla­
nen går ut -- for å foreta en gjennomgang? Statsråden har
ikke svart på det. Jeg ønsker et svar på hvorfor det er nød­
vendig.
Statsråd Øystein Djupedal [11:13:01]: Vi vil ha en
gjennomgang av dette, og vi vil komme tilbake til Stortin­
get med det. Stipendiatstillinger er viktig for rekruttering
til forskerstillinger. Det er vi positive til, og det vil vi
komme tilbake til. Min beskrivelse av forskning knytter
seg til det vi har lagt fram for Stortinget, og som nå ligger
til behandling her.
Jeg er enig i at det er mange som har høye ambisjoner
-- og vi skal ha høye ambisjoner på dette feltet. Det jeg er
litt overrasket over at representanten Søreide ikke bruker
tid på, er at forskningsdelen i det private går tilbake, mens
forskningsdelen i det offentlige går fram. Den dialogen vi
skal ha med Bergesen om hvordan vi skal sørge for at dis­
se 2 pst. nås av det private næringsliv, er en meget viktig
bit av helheten. Det målet om 3 pst. som denne regjerin­
gen har, og som den foregående regjering også hadde -- og

2006
544 22. nov. -- Ordinær spørretime
som er en adoptering av de mål som ligger i Lisboa­stra­
tegien fra EU -- er veldig ambisiøst. 2 pst. er med den næ­
ringsstrukturen vi har i Norge, veldig krevende, og derfor
håper jeg at dialogen med næringslivet på dette feltet gjør
at vi kan komme opp med nye forslag, slik at næringslivet
satser mer på forskning. Det vil være positivt for vår
verdiskaping og vår framtid.
Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål -- først
Anders Anundsen.
Anders Anundsen (FrP) [11:14:14]: Det forundrer
meg at statsråden forklarer Regjeringens manglende forsk­
ningssatsing med at næringslivets andel av forskning har
gått ned. Jeg klarer ikke helt å se den sammenhengen.
Samtidig synes jeg det er underlig at statsråden her er så
tydelig på at det er viktig å finne nye virkemidler for å øke
den private forskningsandelen.
Samtidig har Regjeringen innført en innskjerping i
SkatteFUNN­ordningen. SkatteFUNN­ordningen er den
beste ordningen som noensinne er gjennomført, ifølge
næringslivet selv, for å øke den private forskningsinnsat­
sen. Da synes jeg at statsrådens svar til spørreren ikke
henger helt sammen, og derfor har jeg lyst til å utfordre
ham til i budsjettbehandlingen å være med på å rette opp
innstrammingen i SkatteFUNN­ordningen, slik at den
beste ordningen så langt kan opprettholdes -- uten inn­
stramming.
Jeg vil igjen utfordre statsråden til å si noen ord om
hvorvidt det er mulig å se for seg at den offentlige andelen
av 3 pst.­målet går opp, slik at vi kan være litt mer realis­
tiske i forhold til 2010­målet.
Statsråd Øystein Djupedal [11:15:18]: Igjen må jeg
henvise til NIFU STEP. NIFU STEPs undersøkelse, som
akkurat er publisert, viser at det offentliges andel går opp,
mens den private går ned. Det er riktig at vi beveger oss
lenger bort fra målet om 3 pst.. Det skyldes altså en kom­
binasjon av to ting: Det skyldes et veldig bratt voksende
BNP i Norge, og det skyldes, dessverre, at det private
forsker mindre.
Men vi har høye ambisjoner på dette feltet, og det betyr
at vi også i en dialog med næringslivet vil se på om det er
nye virkemidler som vi kan introdusere, forsterke virke­
midler som er der, eller på annen måte finne samarbeids­
arenaer med private bedrifter, offentlige bedrifter eller of­
fentlig finansierte institusjoner nettopp for å se om det er
mulig å gjøre dette. Det er den dialogen jeg inviterer til.
Det finnes også historisk sett mange grunner til at næ­
ringslivet her ikke forsker i samme grad som i Finland og
Sverige. Det henger primært sammen med næringsstruk­
turen i Norge. Nå synes jeg situasjonen økonomisk er så
god for norsk næringsliv at vi sammen må se på om ikke
en del av det overskuddet vi nå generer, i større grad kan
gå til forskning.
Presidenten: Odd Einar Dørum -- til oppfølgings­
spørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [11:16:22]: Det kan med re­
spekt å melde virke som om kunnskapsministeren i hvert
fall ikke har respekt for den kunnskapen Kunnskaps­Nor­
ge har om hans budsjett. Siden statsråden nå har satt seg
inn i Venstres budsjett og fortalt at vi har tatt belastningen
med å øke barnehageprisene med 200 mill. kr, må jeg si at
vi også har gjort noe annet: Vi har økt forskningssatsen
med 800 mill. kr, for nettopp å følge opp med 350 stipen­
diater, 100 post doc.­ stillinger, 200 mill. kr til vitenska­
pelig utstyr, og i tillegg fjerner vi kuttene på universiteter
og høyskoler, inkludert private høyskoler. Spørsmålet fra
representanten Anundsen her dreide seg om innstram­
ming i SkatteFUNN­ordningen, som et samlet næringsliv
sier er et håpløst forslag, fordi det gjør en ordning som var
lett tilgjengelig, byråkratisk, og vi har tatt på oss det an­
svaret at vi ikke ønsker å strupe denne ordningen. Og det
er jo ganske forunderlig at den rød­grønne regjeringen
ikke trodde at næringslivet ville yte i forhold til forskning.
Vel, vel. Det første man gjør, er så å stramme inn på det så
det suser etter. Jeg vil gjerne si som representanten
Anundsen, og jeg støtter det: Vil Regjeringen reversere de
håpløse innstrammingene de har gjort når det gjelder
SkatteFUNN, slik at næringslivet kan fortsette å yte for å
bygge forskningsinnsats i dette landet?
Statsråd Øystein Djupedal [11:17:28]: Når det gjel­
der SkatteFUNN, er det altså gjort to endringer. Det ene
er at man ikke kan trekke fra mer enn ett år, altså det sam­
lede timetallet som er vanlig for et årsverk. Det andre er
at man har satt et tak på hvor høy timesats man kan ha for
en forsker. Begge disse tiltakene er gjort for å hindre mis­
bruk av en ordning som kan misbrukes. Jeg synes i ut­
gangspunktet det er vanskelig å tenke seg at man skal kun­
ne trekke fra mer enn ett år. Et forskningsårsverk er nå en­
gang et forskningsårsverk. Det betyr at slik er det denne
ordningen er.
Men vi vil selvfølgelig fortløpende, også i dialog med
næringslivet og gjerne i dialog med representanten Dørum,
se om det er bedre måter å gjøre dette på for å hindre et
misbruk. Næringslivet skal vite at vi er opptatt av en dia­
log for å sørge for mer forskningsaktivitet i det private
næringslivet. Vi er veldig avhengig av det. De har dess­
verre i de gode årene man nå har bak seg, ikke brukt til­
strekkelig del av sitt overskudd til å investere i forskning.
Derfor er dialogen mot næringslivet veldig viktig. Men la
meg også si: Jeg deler fullt ut ambisjonen om at Norge
skal bruke enda større del av sitt BNP. Derfor er vi nå i
dialog om dette. Det offentliges andel av dette går heldig­
vis opp, mens den dessverre ikke går opp for de private.
Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå omme,
og vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte
spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng
til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser
i salen.

22. nov. -- Ordinær spørretime 545
2006
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Dette anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 4, fra representanten Siri A. Meling til uten­
riksministeren, vil bli tatt opp av representanten Finn
Martin Vallersnes.
Spørsmål 11, fra representanten Ib Thomsen til kunn­
skapsministeren, er overført til samferdselsministeren
som rette vedkommende.
Spørsmål 14, fra representanten Elisabeth Aspaker til
justisministeren, vil bli tatt opp av representanten André
Oktay Dahl.
Spørsmål 15, fra representanten Christian Tybring­
Gjedde til barne­ og likestillingsministeren, utsettes til
neste spørretime, da statsråden har sykdomsforfall.
S p ø r s m å l 1
Svein Flåtten (H) [11:19:14]: Jeg har et spørsmål til
finansministeren:
«Mange skattytere opplever at det må prosederes på
helt opplagte feil pga. mangelfull saksbehandling i kom­
munene når det gjelder eiendomsskattesaker. Kompetan­
sen er langt svakere enn i ligningsetaten når det gjelder
skattegrunnlag og skattejus.
Vil statsråden ta initiativ til å innføre regler, slik som i
ligningsloven, som sikrer skattyterne dekning av utgifter
til juridisk bistand i eiendomsskattesaker på samme måte
som i ligningsloven § 9­11?»
K e n n e t h S v e n d s e n hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:20:07]: Jeg ser at
det er behov for tydeligere saksbehandlingsregler når det
gjelder eiendomsskatt. De reglene som står i eiendoms­
skatteloven, er veldig sparsomme og delvis ikke satt i
kraft. Det har Regjeringen allerede varslet at den skal gjø­
re noe med.
Skatteyters rett til dekning av sakskostnader reguleres
i ligningsloven § 9­11. Når overligningsnemnda, fylkes­
skattenemnda eller Riksskattenemnda endrer en lignings­
avgjørelse til gunst for skatteyteren, skal en tilkjenne skat­
teyteren hel eller delvis dekning av statskassen for vesent­
lige sakskostnader. Dette gjelder når kostnadene er på­
dratt med god grunn, og det ville være urimelig om
skatteyteren selv måtte dekke det.
I Ot.prp. nr. 1 for 2006­2007 ble det foreslått en utvi­
delse av bestemmelsen. Dette gjelder dekning av saks­
kostnader pådratt i forbindelse med klagebehandling som
ikke har ført fram i overligningsnemnd, fylkesskatte­
nemnd eller riksskattenemnd, når skatteyter får medhold i
etterfølgende domstolsavgjørelse.
Som det framgår i Ot.prp. nr. 77 for 2005­2006 avsnitt
14.4.3, tar Finansdepartementet sikte på å komme tilbake
med en gjennomgang og vurdering av reglene om saksbe­
handling og klage ved utskriving av eiendomsskatt. Dette
arbeidet pågår nå i departementet. Jeg vil sørge for at vi i
forbindelse med denne gjennomgangen vurderer om det i
eiendomsskattesaker bør innføres en regel om dekning av
sakskostnader etter lignende modell som i ligningsloven
§ 9­11.
Svein Flåtten (H) [11:22:03]: Jeg takker for svaret,
som jeg faktisk oppfatter et stykke på vei positivt. Jeg
oppfatter finansministeren slik at hun nå betrakter for så
vidt eiendomsskatt på samme måte som andre skatter,
selv om det er kommunene som både fastsetter grunnlaget
og inndriver den. Men av skatteyterne, og av borgerne,
oppfattes det på samme måte som vanlig skatt, og det vil
være viktig at man får de samme mulighetene til å få dek­
ket saksomkostningene når man når frem.
Jeg har lyst til å legge spesielt vekt på det argumentet
som også står i spørsmålet mitt, at man i kommunene ikke
får den hjelpen, den saksbehandlingen, den kompetansen
som ellers ligger i ligningsetaten, og derfor er det kanskje
enda viktigere at man i hvert fall i disse sakene kan få en
refusjon av utgiftene når man når frem. Så jeg håper at fi­
nansministeren tar sikte på å få minst like gode bestem­
melser som det er i ligningsloven og ellers i forvaltnings­
loven.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:23:15]: Jeg må få
lov til å komme tilbake til Stortinget med denne saken.
Men som jeg allerede har sagt, er jo dette en problemstil­
ling som det arbeides med i departementet, og som tidli­
gere er meldt til Stortinget. Jeg har også i mitt første svar
sagt at vi ser at det er behov for tydeligere saksbehand­
lingsregler på dette området.
Jeg tror at representanten Flåtten må smøre seg med litt
tålmodighet, og så skal vi få lov til å komme tilbake til en
grundigere gjennomgang.
Svein Flåtten (H) [11:23:45]: Jeg er alltid glad når fi­
nansministeren har delvis positive svar, og det har hun
faktisk av og til i en del av de sakene som blir tatt opp.
Det som er viktig for skatteyterne, er det hun selv hen­
viser til nå i sitt siste svar, dette med tempoet. Jeg må da
be henne om å gå tilbake til departementet og drive på
dem som skal gjøre denne jobben, slik at det skjer noe, og
at det skjer raskt. Det er veldig mange som venter på at det
skal bli en avklaring av dette, og som sliter med dette i
helt alminnelige saker.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:24:25]: Det jobbes
-- det kan jeg forsikre representanten Flåtten om -- med
høyt trykk, og med mange saker, i Finansdepartementet.
Det er ingen som sitter med beina på bordet og plystrer og
lurer på hva de skal gjøre. Så vi har høyt trykk i alle saker,
og vi regner med å komme tilbake til Stortinget med den­
ne saken så snart det lar seg gjøre.
S p ø r s m å l 2
André N. Skjelstad (V) [11:24:59]: Jeg har et spørs­
mål til finansministeren:

2006
546 22. nov. -- Ordinær spørretime
«Hvis far eller mor sørger for at barnebidrag for deres
barn blir opprettholdt etter en eventuell død, ved å tegne
forsikring, kan bidragsyter trekke dette beløpet fra skat­
ten. Hvis bidragsyter dør, blir utbetalt bidrag betraktet
som inntekt for barnet, mens gjenlevende foresatte må be­
tale skatt av bidraget til barnet er 17 år.
Mener statsråden det er riktig å skattelegge gjenleven­
de foresatte og samtidig betrakte utbetalt bidrag som inn­
tekt for barnet?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:25:44]: Barnebidrag
er etter barneloven ikke skattepliktig for mottakeren. Dette
henger sammen med at bidragsyter ikke har fradragsrett
for bidraget.
Hvis en av foreldrene dør, mottar barnet barnepensjon
etter folketrygdloven. Slik pensjon ytes inntil barnet fyller
18 år, og inntil en fyller 20 år dersom begge foreldrene er
døde og barnet er under utdanning. Slik sett kan man si at
staten overtar som bidragsyter ved en av foreldrenes bort­
gang, ved at barnebidraget avløses av en barnepensjon.
Barnepensjonen er skattepliktig, men barnet får et sær­
skilt inntektsfradrag hvis vedkommende i tillegg har ar­
beidsinntekt.
I utgangspunktet er det ikke fradragsrett for private
forsikringspremier. Men den bidragspliktige kan ha teg­
net en individuell pensjonsavtale som har gitt fradragsrett
etter skatteloven § 6--47 første ledd bokstav c, og hvor
barnet er begunstiget. Det kan også være tale om en tje­
nestepensjon med etterlattedekning til barn. Når forsi­
kringstilfellet inntreffer, får barnet en barnepensjon. Slik
barnepensjon regnes imidlertid ikke som barnebidrag fra
avdød forelder, men som skattepliktig kapitalinntekt. Det
ligger således en lempning i regelverket ved at pensjonen
ikke inngår i personinntekten og dermed bare beskattes
som alminnelig inntekt, altså med 28 pst.
Barn under 13 år lignes sammen med foreldrene for all
formue og inntekt. Barn som er fra 13 til 16 år og som har
egen arbeidsinntekt, skal lignes særskilt for arbeidsinn­
tekten. Eventuell kapitalinntekt, som f.eks. barnepensjon,
skal imidlertid lignes hos foreldrene.
Når gjenlevende forelder beskattes for barnepensjon til
barn under 17 år, skyldes dette altså at barns kapitalinn­
tekter generelt lignes hos foreldrene, istedenfor selvsten­
dig hos barnet. Denne sambeskatningen mellom barn og
foreldre er begrunnet i hensynet til å ta vare på progresjo­
nen i skattesystemet, ellers kunne familien oppnådd flere
skattefrie grunnbeløp og lavere skattesatser ved at inntek­
ter ble søkt fordelt på familiemedlemmene.
Jeg ser ingen grunn til å endre disse reglene om beskat­
ning av barnepensjoner.
André N. Skjelstad (V) [11:28:17]: For å presisere
dette litt: Jeg forstår at det skal være mest mulig samhø­
righet mellom beskatning av pensjon og beskatning av
inntekt. Denne saken avdekker en urimelighet ved skatte­
systemet, fordi mor som mottaker fra en far som lever,
slipper å betale skatt av bidraget, men hvis far dør og har
vært så forutseende å ordne det slik at barnet fortsatt kan
få bidrag etter hans død, må mor skatte av dette.
Ser ikke statsråden den urimeligheten som ligger i det­
te?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:28:53]: Jeg tror jeg
bare må vise til svaret, der vi går gjennom skattereglene
for barnebidrag. Det er altså slik at den som betaler barne­
bidrag, ikke har noen fradragsrett, og dermed er det heller
ikke skattepliktig for mottaker. Det betyr at det er beskat­
tet på barnebidragbetalerens hånd. Når vi sammenligner
det med disse barnepensjonene som inntrer hvis en bi­
dragsyter har tegnet en forsikringsavtale, og så faller fra,
vil det være et bidrag som vedkommende selv ikke har be­
talt skatt av eller fått en skattefordel av i det øyeblikket
man avsatte penger til denne pensjonsordningen, men
som så skal komme til beskatning når den utbetales.
Så man kan si at disse beløpene betales det skatt av,
men det er to forskjellige systemer: Fordi en bidragsbeta­
ler ikke har noe skattefradrag for bidraget, så er det skat­
tefritak på mottakers hånd, men fordi en barnepensjon gir
skattefordeler i det øyeblikket man sparer beløpet, så er
den skattepliktig i det øyeblikket man mottar den.
André N. Skjelstad (V) [11:30:03]: Jeg hører hva
statsråden sier. Jeg mener at dette er et utilsiktet utslag.
Utgangspunktet er at barnet har fullt beløp så lenge faren
lever. Etter at faren er død, vil barnet i realiteten få en skatt
på det, selv om det går gjennom mors hånd.
Det kunne vært ønskelig om statsråden hadde vært vil­
lig til å se på dette -- for det gjelder ikke mange, det gjelder
noen få. Hadde det vært mulig å se på eventuelle forand­
ringer i regelverket for akkurat dem det gjelder?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:30:41]: Det er ikke
slik at dette er et barnebidrag i den forstand. Det er en for­
sikringsavtale som noen inngår, men som mange som
mister en forelder, ikke har. I alle tilfellene stiller staten
opp med en barnepensjon gjennom folketrygden.
Utfordringen når vi skal ha et rettferdig skattesystem, er
at all inntekt på et tidspunkt skal skattlegges, og siden det
har vært skattebegunstigelse i det øyeblikket man sparer
beløpet, blir det beskattet i det øyeblikket man mottar belø­
pet. Derfor er det en sammenheng i hvordan dette behand­
les gjennom skattesystemet. Det er veldig vanskelig å se for
seg at man skal innføre mange skattelempeordninger som
betyr at en del inntekter aldri kommer til beskatning. Det er
bakgrunnen for at regelverket er sånn som det er.
S p ø r s m å l 3
Leif Helge Kongshaug (V) [11:31:44]: Jeg vil gjerne
stille følgende spørsmål til finansministeren:
«Diabetes er en alvorlig kronisk sykdom. I Lignings­
ABC står det at personer med diabetes skal «sannsynlig­
gjøre» sine utgifter, mens ligningskontorene nå krever at
personer med diabetes skal «dokumentere» sine utgifter.
Hvem som får fradrag ved diabetes, er i dag fullstendig
vilkårlig, avhengig av det enkelte ligningskontor, noen
ganger også av saksbehandler.

22. nov. -- Ordinær spørretime 547
2006
Hva kan statsråden gjøre for å rydde opp i det urettfer­
dige særfradragsrotet for diabetikere?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:32:50]: I forbindel­
se med budsjettet for 2005 vedtok Stortinget endringer i
ordningen med særfradrag for store sykdomsutgifter.
Endringene innebar bl.a. at diabetikere blir stilt overfor de
samme krav til dokumentasjon/sannsynliggjøring av sine
utgifter som andre som krever slikt særfradrag. Det kan
avhenge av utgiftenes art om sannsynliggjøring er til­
strekkelig, eller om nærmere dokumentasjon, typisk ori­
ginalbilag, vil være rimelig å kreve.
Det er et selvsagt mål ved ligningsbehandlingen at alle
skal bli riktig behandlet etter reglene. Ligningsbehandlin­
gen for 2005 knyttet til særfradrag for diabetikere har
dessverre ikke vært fullt ut tilfredsstillende.
I august i år fikk vi informasjon om forskjellsbehand­
ling ved ligningskontorene. Departementet tok da umid­
delbart kontakt med Skattedirektoratet for å få kartlagt
praksis, slik at vi kunne ta stilling til hva som hadde
skjedd, og hva som eventuelt kunne gjøres for å sikre en
lik og rettferdig behandling av slike krav om særfradrag i
framtiden. Jeg har også hatt møte med Norges Diabetes­
forbund for å diskutere denne saken.
Et tiltak som Skattedirektoratet iverksetter for å sikre
lik og rettferdig ligningsbehandling, er å utvide omtalen
av emnet i Lignings­ABC for 2006. Det vil her bli gitt en
nærmere omtale av hvilke kostnader som kan anses knyt­
tet til diabetessykdom, og som derfor kan gi grunnlag for
særfradrag for diabetikere, og hvordan disse diabeteskost­
nadene skal sannsynliggjøres/dokumenteres. Departe­
mentet har bedt Skattedirektoratet innlede en dialog med
Norges Diabetesforbund i forbindelse med arbeidet med
en utvidet omtale av emnet i Lignings­ABC for 2006.
Skattedirektoratet vil videre lage en omtale av emnet, som
legges ut på skatteetatens hjemmeside. En slik omtale vil
sikre at diabetikere har kunnskap om de krav til dokumen­
tasjon/sannsynliggjøring som gjelder etter lovendringen
fra 2005. Kravene til utgiftene og sannsynliggjøring/do­
kumentasjon av disse, vil også framgå nærmere av rettled­
ningen som skattyterne mottar sammen med selvangivel­
sen.
Departementet har også bedt Skattedirektoratet om, så
fort den nye omtalen i Lignings­ABC for 2006 er klar, å
sende denne ut til alle landets ligningskontor, slik at den
kan legges til grunn ved behandlingen av de 2005­lignin­
gene som er til utsatt behandling, klagebehandling eller
fornyet behandling. Begåtte feil ved ligningen for 2005
kan dermed rettes opp.
Leif Helge Kongshaug (V) [11:35:35]: Jeg takker for
svaret.
Fra min side vil jeg understreke at spørsmålet ikke
dreier seg om hvorvidt diabetikere skal ha særfradrag
eller ikke, men det dreier seg om at det er forskjellig prak­
sis fra ligningskontor til ligningskontor, nettopp det som
statsråden nå var inne på. Den forskjellsbehandlingen vir­
ker urimelig, og det er urettferdig.
Jeg hører at statsråden sier at hun har tatt tak i dette, og
at det arbeides med nye retningslinjer. Men hvis du har
fått diagnosen diabetes, er den ganske tydelig og enkel, og
det har sine konsekvenser når det gjelder økte kostnader.
Hadde det ikke vært enklere rett og slett å ha et sjablong­
messig fradrag for denne gruppen kroniske syke, slik at
dette enkelt kunne vært behandlet av ligningskontorene
uten noen dokumentasjon eller lignende?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:36:40]: Som repre­
sentanten er kjent med, er dette en sak vi arvet etter den
forrige regjeringen. Det var den forrige regjeringen som
innførte dette, og vi har nå videreført det.
Bakgrunnen for ikke å gjeninnføre en sjablong, er at
det ikke gjelder for noen andre sykdomsgrupper som har
denne typen særfradrag, og at det er rimelig å likebehand­
le alle sykdomsgrupper. Men så har jeg og Finansdeparte­
mentet i dialog med Diabetesforbundet sett at dette er
vanskelig å praktisere, og at det er uklart og forskjellig
hvordan ulike ligningskontor har behandlet det. Det er et
annet spørsmål som vi må ta tak i. Jeg føler at vi nå er inne
i en konstruktiv dialog både med Diabetesforbundet og
Skattedirektoratet for å få til en praktikabel løsning på
dette.
Leif Helge Kongshaug (V) [11:37:36]: Jeg er glad
for den positive dialogen mellom myndighetene og Dia­
betesforbundet på dette området, men jeg kan ikke fri meg
for å understreke at i denne salen har de fleste partiene
vært opptatt av at vi skal ha et enklere Norge. Jeg har en
mistanke om at det blir brukt for mye ressurser på lig­
ningskontorene til merarbeid for å gå gjennom kanskje
poser med bilag som diabetikere har tatt vare på når de har
handlet osv. Jeg synes ikke dette er rett bruk av ressurse­
ne. Jeg oppfordrer statsråden fortsatt til å se på om dette
kan gjøres så enkelt som overhodet mulig. Jo enklere det
er, jo mer rettferdig vil også behandlingen ofte bli ved de
ulike likningskontorene.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:38:29]: Det er nett­
opp det denne dialogen dreier seg om, hvordan kravene til
sannsynliggjøring/dokumentasjon skal være for å få til et
enkelt og forutsigbart system. I dialogen videre framover
skal man gå inn på hvordan dette skal gjøres, slik at folk
skal slippe å komme på ligningskontoret til hardt arbei­
dende ligningsfunksjonærer med bæreposen full av alle
kvitteringene. Det er mulig å gjøre dette på en slik måte at
man kan sannsynliggjøre hva som er utgiftene i løpet av
et kortere tidsrom, og framskrive det for et helt år, f.eks.
Så vi er i god dialog for å få på plass praktiske, gode løs­
ninger på dette.
S p ø r s m å l 4
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Siri
A. Meling til utenriksministeren, vil bli tatt opp av repre­
sentanten Finn Martin Vallersnes.

2006
548 22. nov. -- Ordinær spørretime
Finn Martin Vallersnes (H) [11:39:30]: Jeg har føl­
gende spørsmål til utenriksministeren:
«Hva er status for syrisk og iransk rettsforfølgelse av
de ansvarlige bak angrepene på de norske ambassadene i
Damaskus og Teheran, og er utenriksministeren fornøyd
med prioriteringen av disse svært alvorlige sakene i de to
lands rettssystemer?»
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:39:54]:
Norge har overfor Syria og Iran formelt, dvs. i notes form,
protestert mot ambassadeangrepene i Damaskus og Tehe­
ran, som fant sted den 6. og 7. februar i år. Notene ble
sendt henholdsvis 6. og 9. februar. La meg i tillegg til det
også si at vi har framført våre protester muntlig i møter
med syriske og iranske representanter.
Vi fremmet ved en note av 20. mars et samlet erstatnings­
krav på nesten 9 mill. kr, nærmere bestemt 8 794 835 kr,
overfor syriske myndigheter. Og ved en note av 6. april
ble det fremmet et samlet erstatningskrav på nesten
70 000 kr, rettere sagt 69 100 kr, overfor iranske myndig­
heter.
Jeg tok opp dette spørsmålet om erstatningsutbetaling
under mitt besøk i Syria for et par uker siden, nærmere be­
stemt 6. november. Fra syriske myndigheters side ble det
gitt forsikringer om at erstatningsutbetaling vil bli fore­
tatt, og at det nå kun er tekniske forhold som gjenstår, dvs.
forhold knyttet til bankoverføringer. Fra iransk side har vi
foreløpig ikke fått tilsvarende forsikringer.
Det er fra norsk side overfor de respektive myndighe­
ter ikke fremmet krav om rettsforfølging eller anmodet
om status i eventuell rettsforfølging av de ansvarlige. Den
interne straffeforfølging som ambassadeangrepene foran­
lediget, er de respektive statenes ansvar. Jeg forutsetter at
de respektive myndigheter følger dette opp. Det har vi
også gitt klart uttrykk for.
Samtidig kan jeg tilføye at jeg under besøket i Damas­
kus også tok opp spørsmålet om rettsforfølgelse av de an­
svarlige bak angrepene på vår ambassade med min syris­
ke kollega. Han kunne bekrefte overfor meg at saken er
under etterforskning av syriske myndigheter. Vår ambas­
sade i Damaskus har nylig fått overlevert etterforsknings­
materialet på arabisk, og det vil bli gjennomgått så snart
som mulig.
Vi har tidligere også gjort det helt klart overfor syriske
og iranske myndigheter at denne typen angrep mot am­
bassader ikke er akseptabelt, og at vi forutsetter at nød­
vendige tiltak blir iverksatt for å forhindre at noe liknende
skal skje igjen. Vi har også fremmet folkerettslige erstat­
ningskrav mot Syria og Iran. Jeg tok dette opp spesielt
med min syriske kollega under besøket i Damaskus tidli­
gere i måneden.
Så bare en avsluttende kommentar til hvorvidt jeg er
fornøyd med prioriteringen av disse svært alvorlige sake­
ne i de to lands rettssystemer. Til det vil jeg nok si at man
sett med norske øyne ikke er fornøyd med at så alvorlige
handlinger ikke er blitt fulgt mer resolutt opp. Men jeg
har altså framført det på den måten jeg her har gitt uttrykk
for.
Finn Martin Vallersnes (H) [11:42:21]: Denne sa­
ken har flere sider. Den ene er rettslig forfølging, den and­
re er det økonomiske oppgjøret, som utenriksministeren
forklarte i sitt svar.
Jeg må si jeg blir noe forundret over at oppgjøret fra
Damaskus faktisk ikke er på plass ennå. For vel fem uker
siden, 13. oktober, brakte Aftenposten en melding om at
syriske myndigheter hadde gått med på å betale nærmere
8 mill. kr. Ifølge ambassadør Longva hadde norske myn­
digheter bedt om å få utbetalt pengene i euro på en konto
i utlandet, derfor ville det gå noen dager før summen kun­
ne disponeres -- den hadde allerede vært utbetalt dersom
en hadde tatt den i syriske pund. Dette er over fem uker
siden. Nå har utenriksministeren nylig vært på besøk i Da­
maskus, og pengene er fremdeles ikke på plass.
Jeg har lyst til å stille et tilleggsspørsmål: Opplever
utenriksministeren at dette er et oppgjør som skjer i det
skjulte for offentligheten i Syria, eller er det full åpenhet
om det?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:43:29]: Til
det siste spørsmålet tror jeg nok vi må si at det etter norsk
standard på ingen måte er full åpenhet om det. Dette er
ikke en sak som dominerer i syriske medier. Det er heller
ikke politiske grupperinger som kommer ut og driver på
for den. Det tror jeg er et kjennetegn på det syriske regi­
met.
Når det gjelder oppgjøret, velger jeg å tro inntil videre
at vi kommer til å få det i havn. Nå er overføringer av pen­
ger fra syriske myndigheter til norske myndigheter i euro
en komplisert sak, også i lys av de mange restriksjonene
som ligger på bankforbindelser med Syria. Jeg satte som
et klart vilkår for mitt besøk i Syria at denne saken måtte
bringes til en prinsipiell avslutning. Jeg anser det slik at vi
har fått den avgjørelsen, og at den dokumentasjonen som
er oversendt oss, er et klart uttrykk for det. Så må vi finne
den tekniske formen -- om dette kommer i syriske pund
eller i euro. Det må i alle fall være reelt. Vi arbeider med
dette fra dag til dag, men jeg velger inntil videre å anta at
disse pengene kommer til å bli utbetalt og gjort opp. Sy­
rerne har på denne måten, ved å offentliggjøre tall og stille
seg bak dem, klart gitt uttrykk for at de har et ansvar for å
betale reparasjonene.
Finn Martin Vallersnes (H) [11:44:35]: Jeg registre­
rer at når det gjelder rettslig forfølgelse av de ansvarlige,
håper vi at det vil skje. Når det gjelder innbetaling av be­
løpene, har vi tro på at det vil skje. Men det har ikke
skjedd foreløpig.
Avslutningsvis har jeg lyst til å spørre om utenriksmi­
nisteren oppfatter dette som har skjedd, og måten det
håndteres på, som en belastning for vårt forhold til Syria
-- og det i en fase hvor vi vet at Vesten har fått en kanskje
litt endret holdning til hvordan man vil forholde seg til
Syria som del av den større Midtøsten­konflikten, og til å
etablere en dialog.
Norge har jo tradisjonelt vært en viktig spiller når det
gjelder konfliktløsninger i Midtøsten, og det vesentlige

22. nov. -- Ordinær spørretime 549
2006
for oss er å ha på plass et forhold til de forskjellige parte­
ne. Kanskje dette er særlig viktig i en fase hvor vi ser ini­
tiativ også fra Iran for å trekke både Damaskus og Bagdad
nærmere til seg, kanskje litt sånn «pre­emptive», før Ves­
ten kommer på banen i forhold til Syria? Er dette en be­
lastning for vårt forhold?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:45:41]: Re­
presentanten reiser flere spørsmål her, og de er interessan­
te og viktige. La meg først si at det er klart at det som
skjedde i februar, var en belastning for vårt bilaterale for­
hold. Det er ingen tvil om det. Det er dessverre ikke slik
at vi kan diktere hvordan man skal rettsforfølge dette i det
syriske regimet, men vi har gitt klart uttrykk for vårt syn.
Jeg velger å tro at når det gjelder erstatningen, skal vi få
den på plass.
Min reise til Damaskus var jo et uttrykk for nettopp det
representanten legger vekt på, at vi ønsker å trekke Syria inn
i en dialog som forplikter dem, snarere enn at de ikke har an­
svar. Det å ha den type dialog er ikke en lettvint løsning. Det
som har skjedd i Libanon de siste timer, er jo et uttrykk for
hvor sårbar denne situasjonen er. Men nettopp det eksem­
plet som representanten Vallersnes nevner, at Iran nå ønsker
å ta diplomatisk initiativ for å lage grupperinger, understre­
ker etter mitt skjønn betydningen av at Vesten er rask med å
engasjere Syria, forplikte dem, ansvarliggjøre dem og også
holde trykket oppe. Det ønsker Norge å bidra til i tråd med
den tradisjonen vi har i regionen.
S p ø r s m å l 5
Odd Einar Dørum (V) [11:46:53]: Jeg tillater meg å
stille dette spørsmålet til miljøvernministeren:
«I St.prp. nr. 1 (2006­2007) utviser Regjeringen et
bredt engasjement og satsing på nordområdene, blant an­
net gjennom bevilgningen til Det internasjonale polaråret.
Kan man også regne med at denne satsingen innebærer
en forsterket statlig vektlegging av klimaforskning i nord­
områdene, spesielt i Ny­Ålesund og ved Zeppelin­obser­
vatoriet, på kort og lang sikt?»
Statsråd Helen Bjørnøy [11:47:28]: Vi står overfor
store miljøutfordringer i nordområdene, der klimaendrin­
ger antakelig er den største utfordringen, med store globa­
le effekter. Dette medfører behov for betydelig ny kunn­
skap på en rekke fag­ og samfunnsområder. Klimaforsk­
ningen vil derfor bli styrket i 2007, bl.a. gjennom større
satsing på det nasjonale forskningsprogrammet NOR­
KLIMA.
Samtidig er det en erkjennelse at dette er kunnskap
som Norge alene ikke kan framskaffe. Dette må skje i et
internasjonalt forskningssamarbeid. Vi har derfor store
forventninger til det internasjonale forskningsåret i perio­
den 2007--2009. Målet med det internasjonale forsknings­
året er nettopp at vi ved internasjonalt å løfte i flokk kan
oppnå kunnskapsinnhenting som ellers ikke er mulig,
f.eks. i beskrivelse av klimaprosessene. Vi har dyktige og
internasjonalt anerkjente polarforskningsmiljøer i Norge,
og deltakelse i det internasjonale forskningsåret vil styrke
denne viktige forskningen ytterligere.
I tillegg vil den norske infrastruktur for forskning og
overvåking på Svalbard være viktige norske bidrag til det
internasjonale forskningsåret. Zeppelinstasjonen i Ny­
Ålesund er i så måte sentral ved sin unike plassering i den
europeiske delen av Arktis. Stasjonens styrke ligger først
og fremst i at den kombinerer beliggenheten på svært høy
breddegrad i et miljø som i veldig mange henseender er
uforurenset, med lett tilgjengelighet og godt utbygd infra­
struktur.
Zeppelinstasjonen har allerede en viktig rolle i interna­
sjonal klimaforskning og ­overvåking. Stasjonen måler et
bredt spekter av klimagasser og ozonnedbrytende forbin­
delser og er etablert som en sentral referansestasjon i et
globalt nettverk. Målingene som utføres, er Norges bidrag
til det internasjonale nettverket for overvåking av konsen­
trasjoner av klimagasser i atmosfæren. Økt satsing på
forskning og overvåking i nordområdene vil gi oss innsikt
når det gjelder både pågående klimaendringer og de for­
sterkende effekter klimaprosessene i området har på den
globale oppvarmingen.
Klimaforskningen vil bli styrket i 2007 med spesiell
vekt på nordområdene. I tillegg vil det internasjonale forsk­
ningsåret styrke klimaforskningen ytterligere i perioden
2007--2009, og så vil Regjeringen i forbindelse med nord­
områdestrategien som legges fram 1. desember, komme
tilbake til innsatsen som gjelder klimaovervåking, bl.a.
knyttet til Zeppelinobservatoriet i Ny­Ålesund.
Odd Einar Dørum (V) [11:50:39]: Jeg takker for
svaret. Jeg er enig med statsråden i at det er viktig norsk
infrastruktur på Svalbard, spesielt i Ny­Ålesund og på
Zeppelinobservatoriet.
Når jeg tar opp denne saken mange ganger, er det for­
di at på tross av noen vennlige svar fra statsråd Djupedal
i vår, opplever jeg gjennom den kunnskap og innsikt jeg
har, at f.eks. i Ny­Ålesund er det noe vekst i forsker­
døgn, men det er stort sett utenlandske forskerdøgn
-- tyskere på marinlaboratoriet -- og det er veldig vanske­
lig, i hvert fall for meg som stortingsrepresentant, å se
noe spor av systematisk norsk satsing for å bygge opp
stasjonen. Det som jeg synes er verre, er at Zeppelin­
observatoriet, som er enestående, etter min kunnskap
ikke har midler til f.eks. et par--tre stipendiatstillinger
slik at man faktisk kunne analysere de livsviktige dataene
man har.
Jeg vil oppfordre statsråden til å se på hvordan Zeppe­
linobservartoriet kan utnyttes, i første omgang for å få
mennesker som kan analysere data, og i neste omgang for
å få mennesker som gjør at man kan samle inn enda flere
data og analysere dem. Men min opplevelse etter å ha tatt
dette opp med gjentatte statsråder, er at det synes å være
en lang vei fra statsråders velvilje til det som skjer i prak­
sis.
Min oppfordring er at man nå aktivt gjør noe med Zep­
pelinobservatoriet og styrkingen rundt det. Det er NILU
som er nøkkelen til dette.

Trykt 1/6 2006
2006
550 22. nov. -- Ordinær spørretime
Statsråd Helen Bjørnøy [11:51:49]: Jeg takker for
oppfordringen fra representanten Dørum. Jeg skal love at
jeg skal se nærmere på det.
Det som er viktig for Norge og Regjeringen, er jo at vi
inngår i et internasjonalt samarbeid for å få styrket klima­
forskningen. Det er ingen tvil om at når det gjelder klima­
forskning, vil polarområdet være et av de viktigste områ­
dene -- både for å styrke vårt internasjonale fellesskap in­
nenfor forskningen, og for å innhente den kunnskapen vi
faktisk trenger for å kunne svare relevant på handlinger
knyttet til klimaendringer.
Så denne saken vil jo også berøres, som jeg nevnte, når
Regjeringen legger fram nordområdestrategien 1. desember.
Odd Einar Dørum (V) [11:52:34]: Jeg kunne vært
polemisk på bakgrunn av spørsmål til statsråd Djupedal i
vår og på bakgrunn av mye annet, men jeg velger ikke å
være det siden jeg stiller spørsmålet til en annen statsråd.
Jeg velger å ta på alvor det svaret jeg nå får.
Jeg må si det på den måten at jeg synes det er bra at Re­
gjeringen er glad for at f.eks. ledende amerikanske og bri­
tiske politikere drar til Ny­Ålesund, og at de gjør seg kjent
med den imponerende infrastrukturen som er der. Jeg sy­
nes også det er bra at statsministeren holder et statsminis­
termøte på nordisk plan i Ny­Ålesund. Men når man gjør
det, og når utenriksministeren i tillegg sier at flest mulig
amerikanske politikere nå må komme til Ny­Ålesund for
rett og slett å se hvordan man kan måle klodens helsetil­
stand, spesielt på klimasiden, forplikter det Regjeringen.
Den forpliktelsen ligger i å øke norske forskerdøgn syste­
matisk i Ny­Ålesund, for da lever man opp til stortingsdo­
kumenter, policydokumenter og Forskningsrådet. Men
det viktigste og mest praktiske akkurat nå er å sørge for at
Zeppelinobservatoriet får analysert de dataene de har. Da
trenger man mennesker og penger. Jeg velger -- skal vi si --
denne utstrakte hånden og konstruktive oppfordringen til
miljøvernministeren som jeg nå kommer med.
Statsråd Helen Bjørnøy [11:53:43]: Det er jo slik at
klimaspørsmålet helt sikkert kommer til å være i fokus
både nasjonalt og internasjonalt på en helt annen måte enn
det vi har sett tidligere. Jeg har, som representanten er ori­
entert om, nettopp kommet tilbake fra en stor konferanse
om klimaspørsmål i Nairobi.
Det er klart at behovet for forskning og behovet for det
å samordne den dokumentasjonen som finnes i ulike land,
er økende. Det er helt nødvendig at Norge ikke bare øker
sin innsats på forskning, men også sørger for at vi kan bi­
dra til å samordne ulike resultater.
Det er ingen tvil om, som representanten Dørum sa, at
nordområdet er i en særstilling for oss, for det er der mye
av temperaturen for klimautviklingen faktisk kan måles.
Derfor er det viktig at vi deltar både i nasjonale og inter­
nasjonale forskningsprosjekter om klima.
S p ø r s m å l 6
Børge Brende (H) [11:55:09]: Jeg har følgende spørs­
mål til olje­ og energiministeren:
«20. november i år innførte Statnett et eget markeds­
område for kraft i Midt­Norge. Fra nå av må strømkunde­
ne i denne delen av landet regne med å måtte betale mer
for strømmen enn ellers i landet. I februar i år sa statsrå­
den i Stortinget at det ikke ville være akseptabelt å bruke
et eget prisområde som virkemiddel for å skaffe nok
strøm. Han har også lovet en egen kriseplan for strøm i
Midt­Norge tidlig i høst.
Tar statsråden selvkritikk for at begge disse løftene er
brutt, og når vil statsråden fremlegge kriseplanen?»
Statsråd Odd Roger Enoksen [11:55:55]: La meg
først få si at statsråden skal legge fram en handlingsplan
for Midt­Norge.
Jeg kan også forsikre representanten Børge Brende om
at Regjeringen har en målsetting om at kraftprisene i
Norge ikke skal være uakseptabelt høye, og at store pris­
forskjeller mellom ulike deler av landet heller ikke skal
inntreffe over lengre perioder. Derfor har også Regjerin­
gen brukt mye tid og hatt stor oppmerksomhet på kraftsi­
tuasjonen i Midt­Norge, og vi arbeider intenst med å finne
gode tiltak for dette området.
Likevel er innføring av et eget prisområde for Midt­
Norge et viktig og nødvendig virkemiddel på grunn av de
lave nivåene i regionens magasiner. Jeg legger derfor til
grunn at Statnett mener at innføring av et prisområde er
det mest egnede virkemiddel i dagens situasjon. Prisom­
rådet vil legge til rette for god ressursdisponering og mak­
simal import av kraft til regionen. Innføring av prisområ­
der vil føre til redusert sannsynlighet for å komme i en
situasjon med kraftmangel. I den sammenheng vises det
også til at prisområder alltid bør innføres før eventuelt
andre tiltak settes i verk, slik også den forrige regjeringen
skisserte overfor Stortinget, og som Stortinget gav sin til­
slutning til, bl.a. fordi effekten av andre tiltak kan bli kraf­
tig redusert hvis importkapasiteten ikke samtidig blir ut­
nyttet maksimalt. Dette er begrunnelser jeg har gitt over­
for Stortinget tidligere.
Ulike prisområder er ikke noe nytt. Vanligvis er Norge
inndelt i to prisområder, nord og sør for Dovre. Når Stat­
nett nå oppretter et nytt prisområde, innebærer det at vi får
tre prisområder: Sør­Norge, Midt­Norge og Nord­Norge.
Midt­Norge har flere ganger tidligere vært inndelt i eget
prisområde når kraftsituasjonen har krevd det. Ved de an­
ledninger dette har vært gjort tidligere, har det ikke ført til
nevneverdig høyere priser i Midt­Norge enn i resten av
landet.
Samtidig har jeg høy prioritet på å få realisert tiltak
som skal sikre en robust kraftforsyning i Midt­Norge også
på lengre sikt, gjennom økt produksjons­ og nettkapasitet.
Dette skal inngå som en viktig del av handlingsplanen for
Midt­Norge, som jeg arbeider med. Jeg vil også gjøre det
klart at et prisområde ikke er det virkemiddelet som skal
sikre forsyningssikkerhet og krafttilgang til Midt­Norge
på lang sikt.
Regjeringen følger utviklingen framover nøye. Dette
gjelder ikke bare i forhold til utviklingen i kraftsituasjo­
nen i området, men også på hvilken måte innføring av et
eget prisområde vil få innvirkning på forbrukerne i områ­

551
22. nov. -- Ordinær spørretime
S 2006--2007
2006
(Statsråd Enoksen)
det. Det er imidlertid for tidlig å slå fast om det blir store
prisforskjeller mellom ulike landsdeler i vinter som følge
av at det nå er tre prisområder i landet.
Børge Brende (H) [11:58:31]: Det er selvsagt stor
uro i Midt­Norge når man nå ser at regionen er etablert
som et eget prisområde, selv om tidligere statsråd Eriksen
lovte at det var uaktuelt med høyere strømpriser for
strømkundene i Midt­Norge, som det stod i Adresseavi­
sen den 21. april 2006.
Men det som er den store saken i dag, er jo at alle har
ventet på en handlingsplan om hvordan man skal møte
strømkrisen i Midt­Norge. Olje­ og energiministeren sa i
Stortinget den 1. juni 2006:
«Jeg arbeider nå med en handlingsplan slik det blir
bedt om, for å møte kraftsituasjonen i Midt­Norge
-- med sikte på å legge handlingsplanen fram tidlig på
høsten.»
Nå er det vinter. I Adresseavisen i dag står det over to
sider: «Dropper varslet kriseplan.»
Er det slik at statsråd Enoksen har holdt Stortinget for
narr, at det ikke kommer noen handlingsplan, eller er han
bare forsinket?
Statsråd Odd Roger Enoksen [11:59:36]: La meg
først si at jeg forstår den uroen som man har i Midt­Norge
i forhold til prisutviklingen framover, og det er usikkert
hvordan prisutviklingen kommer til å bli. De første tre da­
gene med eget prisområde har vist at dag 1 hadde man
faktisk ett øre lavere pris enn man ville hatt om Midt­Nor­
ge ikke var eget prisområde. Dag 2 og dag 3 er prisen nøy­
aktig den samme som den ville ha vært om man ikke had­
de hatt eget prisområde. Så kan selvfølgelig ikke jeg si
hvordan utviklingen vil bli framover, men dette er iallfall
en foreløpig indikasjon på hva som skjer i dette området.
Når det så gjelder handlingsplanen, vil den selvsagt bli
framlagt. Og det har tatt lengre tid enn det jeg sa, å få fram
handlingsplanen. Som representanten Brende helt riktig
sier, sa jeg at jeg tok sikte på å legge den fram tidlig på
høsten. Det som har tatt tid, er bl.a. å få de langsiktige til­
takene på plass, få ny produksjon inn i dette området. Det
er et helt nødvendig element i en sånn handlingsplan. Det
at Regjeringen ikke har presentert denne handlingspla­
nen, som er deres verktøy for arbeidet framover, betyr
selvsagt ikke at det ikke arbeides intenst med situasjonen
i Midt­Norge med både kortsiktige og langsiktige tiltak.
Børge Brende (H) [12:00:47]: Nå ble jeg veldig for­
virret, kanskje på et litt høyere nivå enn tidligere. Som jeg
sa, står det i dette intervjuet med statsråden over to sider i
Adresseavisen i dag at han dropper varslet kriseplan. Det
står også:
«Kontroversielt vil det også bli når olje­ og energi­
ministeren nå varsler at han inntil videre velger å drop­
pe planene om å legge fram en helhetlig kriseplan for
strømkrisen i Midt­Norge.»
«Nei, dette er ikke kontroversielt», sier statsråden.
Men nå oppfattet jeg statsråden slik at han ikke går bort
fra sitt løfte gitt til Stortinget 1. juni 2006 om at man tidlig
i høst skulle fått en handlingsplan. Når kommer denne
handlingsplanen? Vil Stortinget få seg den forelagt? Vil
det være en handlingsplan som tar opp alle disse forhold?
Jeg tror det er helt nødvendig at dette nå kommer på plass,
for det blir veldig stor usikkerhet knyttet til en statsråd
som sier at man ikke skal ha eget prisområde, og så blir
det eget prisområde, som sier at det kommer en hand­
lingsplan tidlig på høsten, og så kommer den ikke fordi
den er forsinket, og nå sies det at den ikke kommer i det
hele tatt. Når kommer handlingsplanen? Kommer den før
jul?
Statsråd Odd Roger Enoksen [12:01:50]: For det
første. Debatten om eget prisområde i Midt­Norge har i
veldig stor grad vært knyttet til situasjonen neste høst, når
Ormen Lange er i drift. Jeg har aldri sagt at eget prisom­
råde er uaktuelt i dette området. Det jeg har sagt, er at det
er uaktuelt å bruke svært høye priser i dette området som
et virkemiddel for å sørge for at man får nok kraft i dette
området. Det må også settes i verk andre tiltak. Som jeg
nå har sagt, og som jeg har svart på i forhold til skriftlige
spørsmål: Eget prisområde er et av de virkemidlene som
Statnett har fullmakt til å ta i bruk.
Så punkt 2. Det kommer en egen handlingsplan. Re­
presentanten Børge Brende har lang erfaring fra Stortin­
get og vet at de dokumentene som Regjeringen legger
fram for Stortinget, er enten en stortingsmelding, en
odelstingsproposisjon eller en stortingsproposisjon. En
handlingsplan er Regjeringens verktøy for arbeidet fram­
over. Og det at den planen ikke er lagt fram, betyr selvsagt
ikke, som jeg sier, at det ikke arbeides med dette. Det ar­
beides intenst. Handlingsplanen vil komme. Den kom
ikke tidlig i høst, og det beklager jeg. Men som sagt har
det tatt lengre tid enn det jeg hadde trodd, å få på plass
bl.a. de langsiktige tiltakene, og de er viktige element i en
sånn handlingsplan. Handlingsplanen vil bli presentert
med langsiktige og kortsiktige tiltak, og Regjeringen job­
ber intenst for å unngå at vi skal komme i en vanskelig si­
tuasjon.
S p ø r s m å l 7
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Vera Lysklætt til fiskeri­ og kystministeren, vil bli besvart
av nærings­ og handelsministeren.
Vera Lysklætt (V) [12:03:16]: «Det er nå akkurat ett
år siden jeg i denne salen meldte min bekymring for vill­
laksbestanden i norske lakseelver. Bekymringen har ikke
blitt mindre i løpet av dette året, og vi har ikke tid til å ta
noen hvileskjær i denne saken. Daværende fiskeriminister
opplyste da i sitt svar at forskriften som skal stille teknis­
ke krav til oppdrettsanlegg, NYTEK­forskriften, ville tre
i kraft den 1. januar 2006.
Hvordan jobbes det nå konkret med å følge opp denne
forskriften og nullvisjonen mot rømning?»
Forhandlinger i Stortinget nr. 38
38

2006
552 22. nov. -- Ordinær spørretime
Statsråd Dag Terje Andersen [12:03:53]: Rømning
er fortsatt en av de store utfordringene innen norsk opp­
drett. Antallet rømninger ligger hittil i år beklageligvis på
samme nivå som fjorårets. Det arbeides på mange felt for
å få rømningstallene ned, bl.a. gjennom kartlegging av år­
saker, forskning og kunnskapsoppbygging, regelverksfor­
bedringer og kontroll.
Den nye kommisjonen for rømning av oppdrettsfisk
som ble etablert i juli, har allerede gått inn i flere av de sis­
te rømningstilfellene. I tillegg foretar Fiskeridirektoratets
regioner rask befaring for å bringe klarhet i årsaksforhol­
det og vurdere om oppdretter har opptrådt tilstrekkelig
forsvarlig. Parallelt med det har oppdrettsnæringens ho­
vedorganisasjon, FHL havbruk, etablert sitt eget røm­
ningsutvalg for å se nærmere på hvordan tiltak og innsats
mot rømning kan forbedres.
Et viktig virkemiddel i arbeidet for å redusere antall
rømte oppdrettsfisk er NYTEK­forskriften. Etter årsskif­
tet var det fortsatt et betydelig antall oppdrettsanlegg som
ikke hadde de tekniske godkjenningspapirene i orden,
dugelighetsbevis for gamle anlegg og produktsertifikat
for nyere anlegg. Fiskeriforvaltningen iverksatte derfor en
ekstraordinær kontrolloffensiv, hvor målet var raskest
mulig å redusere rømningsrisikoen i oppdrettsnæringen.
Det ble avdekket til sammen 55 brudd på NYTEK­for­
skriften som er pålagt rettet.
I tillegg til tekniske kontroller og revisjonskontroller i
samarbeid med Mattilsynet har Fiskeridirektoratet utført
egne uanmeldte kontrolloffensiver i alle regioner. Fokus­
området har vært rømning og faktorer som påvirker risiko
for rømning. Totalt vil 33 pst. av alle aktive lokaliteter for
laks, regnbueørret og torsk bli kontrollert i løpet av 2006.
Kontrollene innbefatter dessuten alle lokaliteter av lakse­
fisk innenfor de nasjonale laksefjordene.
Arbeidet med Fiskeridirektoratets handlingsplan mot
rømt oppdrettsfisk -- «Visjon nullflukt» -- har høy priori­
tet. Planen består av 30 utrednings­ og tiltakspunkter som
skal utføres innen utgangen av neste år. Tiltaksplanen om­
fatter arbeid med bedre regelverk og bedre forvaltnings­
verktøy, mer målrettet og risikobasert kontrollinnsats og
revisjon av NYTEK­standarden.
Jeg vil avslutte med å opplyse at Fiskeridirektoratet i
hele år har vært i aktiv dialog med Riksadvokaten og Øko­
krim for å bidra til å effektivisere reaksjoner og straffefor­
følgelse av overtredelser.
Vera Lysklætt (V) [12:06:18]: Jeg vil takke for sva­
ret, og har følgende oppfølgingsspørsmål: Oppdretts­
næringen er en veldig viktig kystnæring, og det er nød­
vendig med en holdningsendring når det gjelder røm­
ning i næringen. Det store flertallet av oppdrettere opp­
trer seriøst, men et mindretall gjør det ikke. Mer enn tre
millioner laks har rømt fra ulike anlegg de siste fem--seks
årene. Så lenge rømningen skjer uten at kilden er kjent,
er nesten det eneste virkemiddelet vi har, foruten å flytte
anlegg på land, å merke laksen, alternativt en biologisk
sporing av f.eks. fôret i magen på fisken. Er dette aktu­
elle tiltak?
Statsråd Dag Terje Andersen [12:06:59]: Nettopp
på grunn av at det er så viktig å ha en solid holdning til fa­
ren for rømning, er vi glad for at i tillegg til de tiltak vi set­
ter inn, setter FHL havbruk ned sitt eget utvalg, og som
organisasjon er de opptatt av å jobbe for å hindre rømning
av laks.
Når det gjelder muligheten for sporing og på hvilken
måte det skal gjøres teknologisk, får ekspertene ta seg av
det, men det er ett av de elementer som det nå jobbes med
for ytterligere å forsterke innsatsen når det gjelder å iden­
tifisere rømt fisk fra anlegg der rømning eventuelt ikke er
varslet.
Vera Lysklætt (V) [12:07:46]: Mitt siste oppføl­
gingsspørsmål: Vi er veldig mange som er bekymret for
utviklingen. Så vel Norges Jeger­ og Fiskerforbund som
mange lokalsamfunn langs kysten reagerer kraftig på at
det ikke snarest blir iverksatt tiltak. Det kan ikke aksepte­
res at norsk natur, lokalsamfunn, reiselivsnæringen og
sportsfiskere skal betale prisen for dette som oppfattes
som miljøkriminalitet. Villaksens videre eksistens er ikke
bare truet av rømt oppdrettslaks, men også av elveregule­
ringer, forsuring, ulovlig fiske og Gyrodactylus salaris. Er
det en vei å gå å kriminalisere rømning av oppdrettslaks,
slik enkelte nå tar til orde for, dersom tiltak som iverkset­
tes, ikke følges opp?
Statsråd Dag Terje Andersen [12:08:30]: Når det
oppdages rømning, er det vanlig prosedyre at det blir vur­
dert hva som er grunnlaget for det. I de saker der det er
uaktsomhet eller det er påvist at ansvaret for rømningen
hviler på oppdretteren, er det allerede i dag mulighet til å
foreta anmeldelser og vanlige undersøkelser av Økokrim.
Så den muligheten er der.
Det som nok allikevel gir de største resultatene for
framtiden, er sammen med næringen å bruke aktivt de vir­
kemidlene vi har både gjennom nullvisjonen og den ned­
satte kommisjonen som både skal granske enkelte røm­
ninger og foreslå endringer i tiltak og regelverk for å styr­
ke muligheten for å unngå rømning i framtiden. Det vil
nok være de viktigste virkemidlene for å nå vårt felles mål
om å redusere antall rømninger fra norske oppdrettsan­
legg.
S p ø r s m å l 8
Borghild Tenden (V) [12:09:30]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«For å styrke innsatsen for trafikksikkerhet startet
Bondevik II­regjeringen en prøveordning med bygging av
midtrekkverk på to­ og trefelts veier. I løpet av perioden
2002--2005 ble det bygget ca. 70 km midtrekkverk langs
eksisterende veier. I Stoltenberg­regjeringens forslag til
budsjett for 2007 ligger det inne 9 km midtrekkverk. Det­
te er en oppfølging på 38 pst. for målene i handlingspro­
grammet 2006--2009.
Hva vil statsråden gjøre for å gjenopprette satsing på
det viktige trafikksikkerhetstiltaket?»

22. nov. -- Ordinær spørretime 553
2006
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:10:38]: I I Statens
vegvesen sitt handlingsprogram for perioden 2006--2009
er det føresett bygt om lag 50 km med midtrekkverk på to­
og trefelts vegar. På grunn av store bindingar må ein ve­
sentleg del av investeringsramma i 2007 nyttast til å sikre
rasjonell anleggsdrift av alt igangsette prosjekt. Dette vil
òg vere situasjonen i 2008. Følgjeleg er den føresette sat­
singa på dei såkalla mindre investeringstiltaka, m.a. byg­
ging av midtrekkverk, sterkast i siste del av fireårsperio­
den.
Regjeringa har som mål å følgje opp Statens vegvesen
sitt handlingsprogram for perioden 2006--2009. Eg føre­
set difor at det i løpet av denne perioden vil bli bygt om
lag 50 km midtrekkverk på eksisterande to­ og trefelts ve­
gar. Samstundes vil eg minne om at det er viktig å tenkje
heilskap for å redusere talet på trafikkulukker. Sjølv om
møteulukkene skjer hyppigast på den delen av vegnettet
som har mest trafikk, skjer dei òg på andre delar av veg­
nettet. Det må difor gjennomførast ulike typar tiltak på
vegnettet, avhengig av vegbreidd og trafikkmengd.
Det enklaste tiltaket som no er under utprøving, er å
auke mellomrommet mellom midtlinjene og frese asfal­
ten, slik at det oppstår ein vibrasjonseffekt. På vegar som
er breiare og har meir trafikk, er bygging av fysisk midt­
rekkverk eit viktig tiltak. På den mest trafikkerte delen av
vegnettet er bygging av firefelts vegar eit effektivt tiltak
både mot møte­ og utforkøyringsulukker. Sidan 10--15 pst.
av møteulukkene har samanheng med t.d. manglande
søvn hjå bilføraren, er det òg viktig at trafikantane tek an­
svar. Hausten 2006 starta Statens vegvesen difor ein ny
kampanje med «Stopp og sov»­informasjon i media.
Borghild Tenden (V) [12:12:30]: Jeg takker statsrå­
den for svaret. Jeg har fått opplyst at av dem som ble drept
i trafikkulykker i årene 1999--2000, ble 31 pst. drept i mø­
teulykker. Tall som jeg har fått fra SINTEF, viser at på fire
midtrekkverksstrekninger med totallengde 15 km har det
ikke vært registrert en eneste trafikkulykke med drepte
eller hardt skadde trafikanter. Møteulykkene er helt for­
svunnet. Er samferdselsministeren enig i at begrepet null­
visjon får en underlig klang når man ikke har raskere tem­
po på utbyggingen av midtrekkverk enn det Stoltenberg­
regjeringen nå legger opp til?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:13:19]: Noreg er
eit av dei landa i Europa og i verda for øvrig som ligg
lengst framme i trafikktryggingsarbeidet. Saman med
Sverige styrer me dette arbeidet etter nullvisjonen. Eng­
land, Holland, Sverige og Noreg er dei fire landa som ligg
best an.
Det betyr ikkje at me skal lene oss tilbake, men grun­
nen til at me ligg så godt an, er ikkje at me har så mykje
midtrekkverk. Det er at me har satsa breitt på trafikk­
tryggleik. Det er ikkje berre nye vegar, det er ikkje berre
midtrekkverk og fysiske skiljelinjer som hindrar ulukker.
Det er ei breidd av tiltak. Det er haldningsskapande arbeid
i barnehage og skule, det er betra trafikkopplæring, det er
kampanjen «Stopp og sov», men ikkje minst det enkle å
bruke bilbelte og det å bruke refleks for å hindre fotgjen­
garulukker.
Alt dette og mange, mange fleire tiltak er det som gjer
at me har lukkast så pass som me har, og det er breidda av
tiltak som skal gjere at me skal gå ytterlegare ned på døds­
statistikken.
Borghild Tenden (V) [12:14:20]: Jeg takker igjen
statsråden for svaret. Jeg er enig i mye av det hun sier der,
men nå var temaet midtrekkverk. I den nye Håndbok 017
«Veg­ og gateutforming» foreslås det at det skal bygges
midtrekkverk på stamveier og hovedveier med fartsgrense
over 80 km/t når døgntrafikken på veiene er over 8 000
kjøretøy -- dette igjen med utgangspunkt i nullvisjonen in­
nenfor trafikksikkerhet. Er dette forslaget noe statsråden
ønsker å følge opp?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:14:57]: I det ar­
beidet som me gjer på trafikktryggleik, må me, som eg sa
i det førre svaret mitt, sjå på ei breidd av tiltak. Eg har i
budsjettet for inneverande år sagt kor viktig det er at me
iallfall kan få tofeltsvegar, slik at det er passering. Dess­
verre er det slik at me på mange høgt trafikkerte vegar
framleis ikkje har to vegbanar. Me må som sagt sjå på hei­
le breidda.
Det som ligg i handboka om at me skal ha midtdelar på
vegar med større årsdøgertrafikk enn 8 000 køyretøy, er
iallfall eit stykke fram, for å seie det sånn, i forhold til da­
gens situasjon. Det må vegast opp mot dei tiltaka me set
inn på andre område i trafikktryggingsarbeidet, og eg vil
lytte nøye til dei råda som eg får frå dei faglege in­
stansane, før eg tek stilling til det.
S p ø r s m å l 9
Arne Sortevik (FrP) [12:16:08]: «Arbeid med høyde­
utvidelse av E134 Haukelitunnelene har foregått over
altfor lang tid og er omtalt i statsbudsjettet både for 2006
og for 2007. I sommer fremkom det at kostnaden ville bli
350 mill. kr, 150 mill. kr mer enn anslått. Grunnen er at
annet arbeid er inkludert i anbudene. Statsråden har vars­
let ny anbudsrunde basert på faktisk oppdrag og har lovet
ny sak til Stortinget. I «Veien og vi» 16. november frem­
går det at Statens vegvesen nå vil kutte 150 mill. kr i ar­
beidsomfanget.
Vil statsråden rydde opp i denne saken?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:16:53]: Statens
vegvesen har gått gjennom prosjektet på nytt for å reduse­
re arbeidsomfanget i forhold til det som var innarbeidd i
anbodskonkurransen som vart gjennomført og avlyst tid­
legare i år.
Det er no primært teke med nødvendig arbeid for å
auke fri høgd til 4,2 meter i alle tunnelane som ikkje til­
fredsstiller dette kravet, mellom Telemark grense og
Odda. Totalkostnadene for desse arbeida og dessutan dei
tiltaka som er utførte tidlegare i andre tunnelar på prosjek­
tet, er førebels kostnadsrekna til om lag 200 mill. kr. Dette

2006
554 22. nov. -- Ordinær spørretime
er i samsvar med føresetnaden i St.prp. nr. 1 for 2005­
2006 og for 2006­2007.
Nytt konkurransegrunnlag er under utarbeiding og vil
vere klart for utsending i løpet av inneverande år, slik at
arbeida kan kome i gang våren 2007. Gjennom dette ar­
beidet vil det verte teke endeleg standpunkt til omfanget
av arbeidet.
Arne Sortevik (FrP) [12:17:56]: Takk for svaret,
som altså bekrefter at det har tatt svært lang tid å gjen­
nomføre høydeutbedring. Dette omtales da fra Vegvese­
nets utbyggingssjef slik i samme avis som jeg refererte til:
«Vi får ikkje lenger plass til dei tryggingsmessige
tiltaka som vi hadde med i det opprinnelege anbods­
grunnlaget. Men vi må halde oss til det som er vedteke,
og reknar med å lyse ut oppdraget på nytt før jul i år.»
Er det ikke slik at også Vegvesenet må holde seg til det
som er vedtatt? Det blir faktisk en smule verre når man
også ser at dette er omtalt i Vegvesenets egen avis, «Veien
og vi», under overskriften «Uendra tunnelbredde på E134
over Haukeli». Det har aldri vært spørsmål om bredde­
utvidelse, men det har vært snakk om å øke høyden til
4,20 meter. Jeg håper at vi nå kan få gjort dette uten ytter­
ligere forsinkelser.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:18:57]: Eg kan
stadfeste at det sjølvsagt er slik at Statens vegvesen, som
utfører sitt arbeid på oppdrag frå Samferdselsdepartemen­
tet, som igjen utfører det på oppdrag frå Stortinget, skal
lytte nøye til det Stortinget seier, og utføre oppdraga i tråd
med dei rammene som vert lagde her. Det er udiskutabelt.
Dersom ikkje skal eg sjølvsagt kome attende til Stortin­
get. Det kan jo førekome at det dukkar opp uføresette ting
som gjer at ein må tilbake til Stortinget. I denne saka
handlar det om å tilpasse prosjektet etter dei føringane
som er lagde, og det vil då verte gjort.
Arne Sortevik (FrP) [12:19:39]: Det er slik at opp­
draget var ganske klart allerede våren 2005, da saken om
økt tunnelhøyde ble behandlet på grunnlag av et Doku­
ment nr. 8­forslag. Det var til og med en tidligere repre­
sentant for Senterpartiet som var ordfører for saken. Den
daværende samferdselskomiteen var samlet i sitt syn på at
høydeutvidelse, og ikke noe annet, var nødvendig. Men
det er slik at det faktisk er tvil om behovet, for man har
målt på ulike måter og med ulike resultater. Det er også
tvil om metoden for høydeutvidelse, heving av tunnelta­
ket, fordi det er svært kostnadskrevende.
Statsråden har 26. september svart undertegnede med
at også senking av veibanen, som vil koste ca. en tiende­
del av en prislapp på 200 mill. kr, vil bli vurdert. Kan
statsråden bekrefte at dette vil bli gjort?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:20:32]: Ja, det er
òg med i vurderinga. Det som framgår, er at ein del av det
elektriske anlegget uansett bør verte skifta. Eg veit ikkje
kva konklusjonane på det vil verte til slutt, og om det vil
vere vesentleg for at ein vel det eine eller det anna. Men
føringane som eg la, og som eg har svart Sortevik på tid­
legare, ligg fast.
S p ø r s m å l 1 0
Øyvind Halleraker (H) [12:21:15]: Jeg har et spørs­
mål til samferdselsministeren:
«Undertegnede er kjent med at Vegdirektoratet vurde­
rer en forskriftsendring om krav til 3 mm mønsterdybde
på tyngre kjøretøy i vintersesongen mot dagens én, for å
kunne foreta kontroll i større utstrekning enn man kan
med hjemmel i f.eks. aktsomhetsbestemmelsen i vegtra­
fikkloven og bruksforskriften.
Har statsråden hjemmel til å fravike 3 måneders høring
for å sikre omgående hjemmel, om nødvendig av midler­
tidig karakter, for krav om 3 mm når det åpenbart er på­
krevd ut fra nasjonale behov?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:21:55]: Eg er opp­
teken av at tunge køyretøy -- norske så vel som utanland­
ske -- skal vere tilstrekkeleg skodde for å køyre på norske
vintervegar. Ei rekkje ulike tiltak, m.a. omfattande kon­
troll­ og informasjonsverksemd, vert nytta for å sikre at
køyretøy fyller krava i det norske regelverket.
Som opplyst i budsjettproposisjonen for 2007, kan eitt
aktuelt nytt tiltak vere å innføre krav om at dekk på tunge
køyretøy skal ha ei mønsterdjupn på minst 3 mm i vinter­
halvåret.
Vegvesenet skal no gjere ei vurdering av ulike konse­
kvensar av eit slikt krav. Dersom Vegvesenet konkluderer
med at eit krav til 3 mm mønsterdjupn bør innførast, vil
eg ta stilling til behovet for alminneleg høyring nasjonalt
og i EØS­området, og kva fristar ei eventuell slik høyring
skal ha. Det er i dag heimel for i særlege høve å setje høy­
ringsfristen nasjonalt kortare enn tre månader, og det vil
verte vurdert.
Øyvind Halleraker (H) [12:22:53]: Jeg takker for
svaret. Mange er bekymret for de stadige utforkjøringene
og ulykkene med tunge kjøretøy på norske vinterveger, og
det bekymrer selvsagt også oss som samferdselspolitike­
re. Mener statsråden at det regelverket som gjelder for
tunge kjøretøy i dag, er tilfredsstillende for norske for­
hold?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:23:19]: Det er in­
gen tvil om at me spesielt i oppstarten av vintersesongen,
men også utover vinteren, har altfor mange hendingar
med tunge køyretøy, grunna i at dei er for dårleg skodde.
Det gjeld ikkje berre utanlandske køyretøy -- det er viktig
for meg å understreke at dei statistikkane me har, viser at
ein stor del av desse køyretøya er norske. Men ut frå delen
utanlandske køyretøy er det klart at det er ein høg prosent­
del av desse igjen som er for dårleg skodde. Det er sjølv­
sagt det som er bakgrunnen for at me vurderer ei mengd
ulike tiltak. Me har styrkt kontrollverksemda, og me kon­
sentrerer kontrollane betre. I det heile har me ei jamleg
vurdering av tiltak, og dette er eit av dei tiltaka som me no
skal vurdere. Ein skal ikkje bruke veldig lang tid på det,

22. nov. -- Ordinær spørretime 555
2006
så eg håpar at me skal få denne saka avgjord rimeleg
kjapt.
Øyvind Halleraker (H) [12:24:22]: Da har jeg ikke
flere oppfølgingsspørsmål. Jeg oppfatter svaret som posi­
tivt, og at statsråden er villig til å rydde opp i dette.
S p ø r s m å l 1 1
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Ib
Thomsen til kunnskapsministeren, er overført til samferd­
selsministeren som rette vedkommende.
Ib Thomsen (FrP) [12:24:47]: «Det fremkommer av
Romerikes Blad 13. november i år at elever og foreldre på
Romerike frykter en skolebussulykke, men fylkeskom­
munen tillater stappfulle skolebusser. Både busselskapene
og Trygg Trafikk er meget skeptiske til stappfulle skole­
busser. Det oppleves som kaotisk -- «en elev ble klemt i
døren, og bussjåføren roper: trøkk sammen, trøkk
sammen». Foreldrene er redde for hva som kan skje ved
f.eks. en utforkjøring.
Hva vil statsråden gjøre for å unngå alvorlige ulykker
med skolebusser i fremtiden?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:25:30]: Represen­
tanten Thomsen tek i spørsmålet sitt opp eit tema som er
debattert fleire gonger i Stortinget nyleg. I spørjetimen
26. april stilte representanten Helleland eit tilsvarande
spørsmål, og så seint som 24. oktober handsama Stortin­
get eit Dokument nr. 8­forslag der tryggleik ved skule­
barntransport i buss var eit tema.
Både kunnskapsministeren og eg har i desse saman­
hengane forklart at transport av skuleelevar med buss i
dag vert regulert av tre ulike regelsett. Etter opplæringslo­
va har skuleelevar etter visse kriterium rett til skyss til
skulen. Vegtrafikklova og yrkestransportlova seier at
transporten skal utøvast med eit transportmiddel som til­
fredsstiller gjeldande krav til tryggleik, utførd av ein
transportør som tilfredsstiller dei krava som gjeld for å
drive persontransport mot vederlag.
Det er fylkeskommunen som har ansvaret for skule­
transporten, og den vert i dag dekt av dei frie inntektene
til fylkeskommunane inkludert overføringar frå staten
gjennom inntektssystemet. Dette betyr i praksis at den
einskilde fylkeskommunen har stor fridom til å utforme
tilbodet. Denne fridomen til å tilpasse tilbodet til lokale
forhold nyttar også fylkeskommunane aktivt, slik at i dag
vert transporten nokre stader gjennomførd som eigne skule­
ruter, men også ofte som ein integrert del av det ordinære
kollektivtilbodet.
Gjennom handsaminga av det nemnde Dokument nr. 8­
forslaget stadfesta Stortinget at transport av skuleelevar er
og skal vere eit fylkeskommunalt ansvar. Dette tolkar eg
heilt klart som at staten ikkje skal detaljregulere unødig,
men at lokale folkevalde sjølve kan ha fridom til å fast­
setje korleis tenestene vert utforma.
Ulukkesstatistikken og ei spesialundersøking utførd av
SINTEF i 1998 viser at grunnskulebarn i svært liten grad
vert skadde i situasjonar der dei er busspassasjerar, og at
dei skadane som oppstår, er lite alvorlege. Dei alvorlege
skadane for denne trafikantgruppa skjer heller i situasjo­
nar der barna anten er på veg inn i eller ut av bussen, eller
i tilfelle der dei går eller syklar til og frå skulen. Eg har di­
for den klare oppfatninga at for å nærme seg nullvisjonen,
som nett handlar om å unngå død eller livsvarig skade, må
vi fortsetje å prioritere utbetringar av trafikkfarlege skule­
vegar og tilrettelegging for sikker av­ og påstiging i buss
i nærområda til skulane. Dette vil gi skulebarn meir trygg­
leik for pengane enn om ein bruker pengane til ytterlegare
å sikre dei som allereie har ein høvesvis sikker skuletrans­
port i buss.
Ein slik situasjon som omtala i spørsmålet frå repre­
sentanten Thomsen, der elevane må trykkje seg saman for
at alle skal få plass, er ikkje nødvendigvis i tråd med gjel­
dande regelverk. Alle bussar som vert nytta i Noreg, har
grenser for kor mange passasjerar dei kan ha med -- det
gjeld både sitjeplassar og ståande passasjerar. Dette er reg­
lar som sjølvsagt også gjeld når det er skulebarn som vert
transporterte, og regelbrot her er det politiet som er an­
svarleg for å handheve.
Regjeringa har merka seg at kyrkje­, utdanings­ og
forskingskomiteen gjennom handsaminga av Dokument
nr. 8:84 for 2005­2006 i ein samrøystes merknad ber om
ei vurdering av behovet for endringar og presiseringar i veg­
trafikklovgivinga, eventuelt ny forskrift til opplærings­
lova -- dette for å sikre elevar ein forsvarleg skuleskyss. Eg
vil vurdere saka i samarbeid med dei andre involverte mi­
nistrane og på ein eigna måte rapportere attende til Stor­
tinget på dette. Som eit fyrste skritt i så måte kjem eg no
til å starte opp eit arbeid med å oppdatere undersøkinga
som vart gjennomførd av SINTEF i 1998, for å få ytterle­
gare innsikt i om bruk av ståplassar i skulebarntransport
medfører auka risiko for tryggleiken, og for å få eit betre
bilete av kostnader ved eventuelt å forby bruk av ståplas­
sar ved skulebarntransport i grunnskulen.
Ib Thomsen (FrP) [12:29:24]: Jeg vil takke for sva­
ret, og jeg kunne lese mellom linjene at det var et positivt
svar. Det er riktig som statsråden sier, at Fremskrittspar­
tiet og Venstre tidligere har tatt opp denne saken i Stortin­
get og ikke fått det store gjennomslaget. Men det er en
problemstilling vi får presentert ukentlig fra foreldre som
er bekymret for sine barn, og da må jo statsråden være
enig i at vi alle må ta et ansvar -- fylkeskommunen, Stor­
tinget og ikke minst statsråden -- for å kunne unngå ulyk­
ker i framtiden.
Det er foreslått noen steder at det skal brukes bilbelter
i buss. Kan statsråden si noe om det også i forhold til sik­
kerheten i buss?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:30:16]: Det er alt
slik at i ein del bussar er det påbod om bilbelte i dag. Eg
har sjølv vore busspassasjer og har vorte mint på å feste
sikringsselen. Samtidig er det ikkje forbod mot å ha stå­
plassar i bussar i dag, og det vil få svære konsekvensar
dersom Stortinget ynskjer at ein skal gå i den retninga at
ein skal forby ståplassar i buss.

2006
556 22. nov. -- Ordinær spørretime
Men tryggleiken er viktig, og alt heng saman med alt.
Kanskje noko av det viktigaste me kan gjere, er å gje fyl­
keskommunane så gode økonomiske rammer at dei kan
prioritere dette opp. Me veit at tronge økonomiske ram­
mer pressar fylkeskommunane i deira avtalar med trans­
portselskapa. Difor vil eg minne representanten om at alt
heng saman med alt, og kutt i frie midlar til kommunesek­
toren heng dårleg saman med ynsket om at ein skal satse
betre på trafikktryggleik for skuleelevar.
Ib Thomsen (FrP) [12:31:15]: Det å gamble og sette
barna våre opp mot budsjettpenger synes jeg er dramatisk.
Jeg skjønner foreldrene når de er bekymret. Jeg skjønner
skolebarna når de er redde for bussturen sin.
For noen uker siden skjedde det en skolebussulykke i
Kristiansand. Det var kun 35 elever i skolebussen, og
fem ble skadet. Hadde bussen vært full, hadde det vært
fullt på ståplassene av folk som stod, hadde vi nok fått et
helt annet antall skadede. Kan vi måle dette opp mot
penger?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:32:00]: Eit liv, an­
ten det er eit barn eller ein vaksen, kan aldri målast opp
mot pengar. Samtidig veit ikkje minst dei som sit i denne
salen, at dei rammene som ein gjev her i Stortinget til uli­
ke område, vil vise seg att i kva gode tilbod ein kan gje
innbyggjarane. Difor har denne regjeringa satsa på kom­
muneøkonomien nettopp for at me skal både få betre sku­
lar og få sikra skulevegane betre. Eg høyrde seinast ord­
føraren i Sogndal som sa at med budsjettet til denne regje­
ringa satsa kommunen 2,5 mill. kr meir på vegar. Dersom
alle kommunane gjer det, har me 1 milliard kr meir til å
sikre både skulevegar og anna. At fylkeskommunane fekk
trongare rammer frå den førre regjeringa, og at Fram­
stegspartiet vil kutte i rammene for dei frie midlane til fyl­
keskommunane og kommunane, vil klart få betydning for
bl.a. høvet kommunane og fylkeskommunane har til å sik­
re elevane ein trygg skuleveg.
S p ø r s m å l 1 2
Gunnar Gundersen (H) [12:33:12]: Jeg vil gjerne få
stille kunnskapsministeren følgende spørsmål:
«Nettavisen har fått matematikkprofessor ved Univer­
sitetet i Oslo Tom Lindstrøm til å foreta et enkelt «over­
flatedykk» av matematikknivået i 6. og 7. klasse. Hans
konklusjon er at nivået er senket dramatisk fra 1960­tallet
og til i dag. Slike signaler er foruroligende selv om de
ikke er vitenskapelig basert, og bør tas på alvor.
Vil statsråden sette i gang undersøkelser som kan bely­
se i hvilken grad norsk skole har vært inne i en glideflukt
når det gjelder kravene til basiskunnskaper i matema­
tikk?»
Statsråd Øystein Djupedal [12:33:50]: La meg først
slå fast at gode kunnskaper i matematikk er viktig. Som
representanten Gundersen peker på, er det knyttet utford­
ringer til matematikk i norsk utdanning, og dette har vært
synlig i lang tid. Det er grunn til bekymring at problemet
ser ut til å være mer alvorlig i Norge enn i de fleste andre
land som vi normalt sammenlikner oss med.
Spørsmålet om glideflukt i basiskunnskaper baserer
seg på oppslag i Nettavisen, der professor Tom Lindstrøm
ved Universitetet i Oslo har sett på innholdet i lærebøker
i matematikk for sjette og sjuende trinn fra 1960­tallet til
1999. Han mener vanskelighetsgraden har falt markant.
Spørsmålet om å sette i gang undersøkelse er ikke uten
videre enkelt å gi presist svar på, fordi det er lite forsk­
ningsbasert kunnskap som gjør oss i stand til virkelig å
sammenlikne matematikkunnskapene på 1960­tallet og i
dag. I tillegg har læreplanene i matematikk fått flere em­
ner, og det er lagt større vekt på anvendelse og formidling.
Å sette i gang undersøkelser om dette vil derfor neppe gi
ny og nyttig kunnskap for satsing på matematikk spesielt
og realfag generelt.
Vi vet i dag mye om sviktende kunnskaper i matema­
tikk, både gjennom nasjonale og internasjonale undersø­
kelser. Resultatene i matematikk fra bl.a. PISA og TIMSS
peker på at norske lærere i mindre grad møter elevene
med forventning om gode prestasjoner. Det såkalte over­
flatedykket som representanten Gundersen refererer til, er
en bekreftelse på noe vi allerede vet. Derfor er realfag ge­
nerelt og matematikk spesielt et satsingsområde for Re­
gjeringen.
La meg peke på en del sentrale grep som er tatt for å
styrke nivået i matematikk i grunnskolen. Kunnskapsløf­
tet innfører ny læreplan i matematikk med tydelige kom­
petansemål knyttet til grunnleggende kunnskap i faget. I
arbeidet med læreplanen deltok fagpersoner fra sentrale
matematikkmiljøer. Å kunne regne er innført som en
grunnleggende ferdighet i alle fag. Det innføres kartleg­
gingsprøver i regning og tallforståelse fra dette skoleåret.
Timetallet i matematikk på barnetrinnet er økt de senere
årene. Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen har
som oppgave å utvikle gode arbeidsmåter og spre kunn­
skap om disse.
Den 7. juni i år la jeg fram strategien «Et felles løft for
realfagene». Den skal være et redskap for alle som skal
være med på å styrke matematikk, naturfag og de tekno­
logiske fagene i Norge, både innenfor offentlig og privat
sektor. Strategien peker ut områder der det skal og må sat­
ses, og er en videreutvikling av tidligere satsinger. Blant
annet har jeg tatt initiativet til et nasjonalt forum for real­
fag, der både organisasjoner, bedrifter og statsråden del­
tar.
Den viktigste faktoren for elevens læring er lærernes
kompetanse. Regjeringen overførte i år 375 mill. kr til
skoleeierne til kompetanseutviklingstiltak og foreslår det
samme i budsjettet for 2007. Satsingen har matematikk
som ett av de prioriterte fagene, og aktivitetsrapporten for
2005 viser at matematikk har hatt høy prioritet. Det finnes
flere lyspunkter. La meg nevne at matematikk og naturfag
er blant de mest søkte fagene til fordypning i lærerutdan­
ningen.
Som nevnt har vi allerede bred kunnskap om situa­
sjonen i matematikk både gjennom nasjonale og interna­
sjonale undersøkelser. Nå trenger vi først og fremst å fort­
sette satsingen på å styrke matematikkopplæringen i

22. nov. -- Ordinær spørretime 557
2006
grunnutdanningen. Jeg ser derfor ikke behov for å sette i
gang ytterligere undersøkelser om nivåsenkning i mate­
matikk i grunnskolen knyttet til lærebøkene.
Gunnar Gundersen (H) [12:37:14]: Jeg synes jo det
er litt synd at man ikke finner grunn til å følge opp dette
med litt mer vitenskapelig baserte undersøkelser. Det er
satt i gang mye gjennom Kunnskapsløftet, men det over­
flatedykket som professoren gjennomførte, er jo gjort på
de nye lærebøkene, og det å undersøke en faktisk ni­
våsenkning fra tidligere er da ganske viktig.
Jeg registrerer også at det er fremmet nasjonale real­
fagsstrategier og slike ting. Det som den nye regjeringen
har gjort der, er jo faktisk å senke en del krav, bl.a. kravet
om at de som skal undervise i matematikk, må ha utdan­
ning innenfor realfag. Så jeg er ikke spesielt imponert
over hva Regjeringen gjør. Når man får slike signaler om
at nivået i grunnskolen i Norge er for svakt -- og de sam­
svarer jo også med det mange studenter som har vært ute,
og som kommer tilbake, sier -- vil jeg i hvert fall be kunn­
skapsministeren om å revurdere det standpunktet at man
ikke vil gå dypere inn i dette.
Statsråd Øystein Djupedal [12:38:20]: La meg først
korrigere en åpenbar misforståelse, for vi har ikke gjort
noen endringer i forhold til lærerutdanningen, verken når
det gjelder opptakskrav til allmennlærerutdanningen eller
hvilke fag man kan undervise i. De kravene har ligget der.
Det jeg har tatt til orde for, er at man i større grad skal sør­
ge for at man bare kan undervise i de fag man har fordyp­
ning i, i motsetning til det systemet man i dag har og har
hatt i mange år. Det er også ett av de feltene der vi skjerper
kravene og ikke det motsatte.
Det at realfagskompetansen blant norske lærere og
elever ikke er god nok, er en felles erkjennelse mange har
gjort. Vi bygger derfor videre på veldig mye kunnskap om
dette. Det å sammenlikne lærebøkene fra 1960­tallet med
dagens, gir oss ikke ny kunnskap på noen annen måte enn
at vi sannsynligvis bare vil fastslå at det har vært en
nedadgående tendens i kvalitet og kunnskap knyttet til re­
alfag, og matematikk spesielt. Dette er det vi prøver å gjø­
re noe med på bred front. Vi ser nå heldigvis noen positive
resultater. Høyere krav til allmennlærerutdanningen gjør
at flere nå har fordypningskunnskap.
Men la meg avslutningsvis også si at vi godkjenner
heller ikke lærebøker. Vi fastsetter læreplaner, men lære­
bøkene som sådanne er det ikke vi som godkjenner.
Gunnar Gundersen (H) [12:39:34]: Ja, det er jeg
også klar over, men vi må jo kunne diskutere nivået. I for­
hold til de kompetansekrav vi vil møte i framtidens sam­
funn, er det viktig å sette krav om at nivået skal opprett­
holdes.
Når det gjelder innholdet i nasjonal realfagsstrategi,
kan det være at misforståelsen kanskje baseres på hvilke
referansepunkt man har. I forhold til det kunnskapsløftet
som ble fremmet av den forrige regjering, er det en svek­
kelse av en del krav, bl.a. i punkt C. 7, rundt det å stille
krav til god og relevant kompetanse for dem som skal un­
dervise i realfagene i grunnskolen. Det er ganske påvise­
lig. Det er også et par andre senkninger av krav i forhold
til nasjonale prøver og slike ting.
Men det som igjen er ganske viktig, er å fokusere på at
nivået ikke kan senkes. Vi ser alle at man innen realfag i
dag opplever en helt annen hverdag enn det man gjorde
tidligere. Man har kalkulatorer og pc­er som tilsynelaten­
de gjør at man egentlig ikke behøver å forstå matematikk.
Det er ganske farlig, for skal man kunne bruke de verktøy­
ene rasjonelt, må man også forstå logikken og sammen­
hengen i matematikk. Og man bør være på vakt overfor
den type nivåsenkning.
Igjen vil jeg henstille til kunnskapsministeren om å gå
dypere inn i den problemstillingen som her er avslørt.
Statsråd Øystein Djupedal [12:40:45]: Vi har gått
dypt inn i dette, og senkningen i kvalitet når det gjelder re­
alfag, har skjedd over mange tiår. Vi ser den dessverre
sterkere i Norge enn i mange andre land, men dette er en
europeisk tendens. Mange land er nå derfor på søk etter
hvordan de skal få større realfaglig kompetanse inn i sko­
len, hvordan elevene våre skal prestere bedre. Det er vi
opptatt av. Vi har ikke renonsert på noen krav når det gjel­
der matematikk, snarere det motsatte, vi har styrket krave­
ne, hatt felles satsing, og jeg er glad for at også opposisjo­
nen i Stortinget er enig i en slik satsing, for det har vi bruk
for.
Dypdykk i lærebøker vil ikke gi oss ny kunnskap om
dette. Vi vet at vi har bruk for en bred satsing på en hel
rekke felt, og vi styrker allerede matematikk i rammepla­
nen for barnehagen, idet matematikk nå føres inn. Dimen­
sjon, rom og antall er en del av rammeplanen fra vår re­
gjering. Vi har styrket dette feltet i hele grunnskoleløpet.
Vi er i dialog nå også med Utdanningsforbundet og andre
om hvordan vi kan gå videre og sørge for at man skal ha
kompetanse i de fag man underviser i i grunnskolen, i
motsetning til det som kan være tilfellet i dag.
Jeg tror at både opposisjonen og posisjonen i dette til­
fellet er hjertens enige om at dette er et prioritert område,
og vi vil komme tilbake med nye tiltak på feltet.
S p ø r s m å l 1 3
Thore A. Nistad (FrP) [12:42:10]: Jeg vil få lov til å
stille følgende spørsmål til justisministeren:
«Den offisielle soningskøen i Norge er på om lag 2 700
personer. Ifølge Kriminalomsorgens Yrkesforbund er de
reelle tallene ca. 6 000 personer i soningskø.
Vil statsråden redegjøre for forskjellen mellom den of­
fisielle soningskøen og den reelle?»
Statsråd Knut Storberget [12:42:34]: Det gjør jeg
gjerne.
Regjeringa mener at hovedutfordringen for kriminal­
omsorgen er å avvikle soningskøen og videreutvikle kva­
liteten i straffegjennomføringen. Situasjonen med so­
ningskø er uholdbar, og Regjeringa har derfor framlagt en
konkret plan, «Rask reaksjon -- tiltak mot soningskø og
for bedre innhold i soningen», for å avvikle køen innen

2006
558 22. nov. -- Ordinær spørretime
2009, slik det ble lovet i erklæringen fra Soria Moria. I
denne planen er det gitt en bred redegjørelse for hvordan
soningskøen er definert.
Den gjeldende definisjon av soningskø tar utgangs­
punkt i at alle typer straffereaksjoner skal være påbegynt
innen to måneder etter at kriminalomsorgen har mottatt
den rettskraftige dommen, med mindre det er gitt utsettel­
se fra politiet. Det er således flere grupper domfelte og
bøtelagte som faller utenfor det som defineres som so­
ningskø. Dette er de domfelte som har fått soningsutset­
telse fra politiet etter egen søknad og de dommene som
kriminalomsorgen har mottatt for kortere tid enn to måne­
der siden. De domfelte som er etterlyst av politiet for ikke
å ha møtt til soning, teller heller ikke med i køen, fordi de
forutsettes å påbegynne straffegjennomføringen umiddel­
bart etter pågripelse.
Jeg må presisere at det for tiden i så måte er tre so­
ningskøer i kriminalomsorgen. I tillegg til køen for ube­
tinget fengselsstraff har vi køer for bøter og for samfunns­
straff. Den største utfordringen er naturlig nok køen for
ubetinget fengselsstraff, og det er denne man normalt vi­
ser til når man omtaler soningskøen. Det er for øvrig også
den samme definisjonen som den forrige regjering brukte;
vi har ikke endret den.
Køen for ubetinget fengselsstraff utgjorde ved utgan­
gen av september 2 514 dommer. Ytterligere 766 dommer
var mottatt for kortere tid enn to måneder siden. 419 dom­
mer var gitt soningsutsettelse av politiet, og 565 domfelte
var etterlyst av politiet for ikke å ha møtt opp til soning.
Disse regnes som nevnt ikke med i køen, fordi de normalt
umiddelbart skal inn til soning ved pågripelse. Det samle­
de antall rettskraftige dommer for ubetinget fengselsstraff
ligger derved omkring 4 260.
Antall bøtedommer i soningskø var samtidig på 2 606
dommer. Antall bøtedommer i kø gir for øvrig ikke et rik­
tig bilde av hvor mye fengselskapasitet det tilsvarer, fordi
ca. 75 pst. av sakene bortfaller ved betaling nær innkal­
lingsdato -- et effektivt innfordringsmiddel med andre ord.
Det er også en mindre kø for samfunnsstraffdommer, som
heldigvis går nedover. Den var på 287 dommer ved utgan­
gen av september. Som for ubetinget fengselsstraff er det
også etterlyste, nye saker og domfelte med soningsutset­
telser for bøtedommer og samfunnsstraffdommer.
Det er for øvrig hyggelig å kunne informere Stortinget
i dag om at soningskøen er på vei ned. Det må tross alt
være det viktigste, uansett hvilken definisjon vi legger til
grunn. Køen for ubetinget fengselsstraff var på 2 737
dommer da køplanen ble lagt fram i vår. Den sank som
nevnt til 2 514 i slutten av september og er i dag nede i noe
over 2 300 dommer.
Jeg antar at Kriminalomsorgens Yrkesforbund når de
omtaler reell soningskø, faktisk mener alle som faktisk
skal inn for å få fullbyrdet sin straff. Jeg er åpen for en de­
batt rundt hvordan vi i framtida bør definere soningskø.
Historisk har definisjonen av soningskø vært endret ved
flere anledninger. Den definisjonen som benyttes i dag,
har vært benyttet siden 1999. Jeg mener dette er en disku­
sjon vi bør ta når soningskøene etter dagens definisjon er
fjernet, og at hovedformålet med den politiske jobbingen
faktisk må være å få køene nedover, et arbeid vi nå ser re­
sultater av.
Det vil for øvrig bli god anledning for Stortinget til å
diskutere spørsmål knyttet til soningskø framover. Regje­
ringa er i disse dager i ferd med å avslutte arbeidet med
lovproposisjonen som skal følge opp de tiltakene vi har
satt i verk i budsjettet i forhold til soningskøplanen. Den­
ne proposisjonen vil, sammen med de konkrete budsjettil­
tak som nå er foreslått, og som innebærer at vi etablerer
over 300 fengselsplasser i løpet av året og neste år, inne­
holde en bred omtale av og diskusjon om utfordringen
knyttet til soningskøene og de tiltak som Regjeringa har
iverksatt, som ikke krever lovendring.
H a n s F r o d e K i e l l a n d A s m y h r had­
de her overtatt presidentplassen
Thore A. Nistad (FrP) [12:46:51]: Jeg takker for
svaret. Det var et veldig bra svar, det var fyldig, greit og
interessant. Men det er klart at for menigmann og alle som
jobber innen disse forskjellige etatene, virker det forvir­
rende at det er tre forskjellige køer i rettssystemet. Det gir
liksom ikke et riktig bilde av det når etterlyste ikke er med
i disse køene, og heller ikke de som har fått soningsutset­
telse, og de som ikke har møtt til soning. Da vil ikke køe­
ne bli helt reelle. Men jeg noterte meg at statsråden var
enig i at det reelle tallet var 4 260 for dommer på ubetin­
get fengselsstraff, i tillegg til tallet for samfunnsstraff.
Jeg synes det er bra at statsråden vil se på dette syste­
met og ta opp til diskusjon å endre det. Når vil komiteen
eller Stortinget få seg forelagt dette, slik at vi kan få et
ensartet tellesystem i Norge?
Statsråd Knut Storberget [12:47:55]: Komiteen og
Stortinget vil ha anledning til å diskutere dette når man
skal diskutere de lovtiltakene som skal gjøres i forhold til
soningskøer, og som vil bli presentert i nær framtid, så
man har alltid mulighet til det. Men jeg vil jo advare mot
å skape en særlig stor debatt ut av dette, for vi er vel
strengt talt ikke uenige om at vi har denne typen køer.
Det å plassere folk som har fått aksept for soningsut­
settelse, i kø, er ikke så viktig. Det som er viktig for meg
som justisminister, og det som er viktig for Regjeringa, er
at køene faktisk går nedover. Det er jo derfor vi har etab­
lert mer tilskudd -- med støtte fra flere i Stortinget, også
fra Fremskrittspartiet -- til Friomsorgen, slik at man får
gjort noe med samfunnsstraffdommene. At vi nå etablerer
over 300 plasser -- som jeg oppfattet at det var bred tverr­
politisk enighet om -- som bidrar til at den faktiske so­
ningskøen nå går nedover, mener jeg er det primære, men
jeg tar gjerne en debatt og er også åpen for å endre defini­
sjonen i den grad det er behov for det. Men jeg er veldig
klar på hva som er det primære.
Thore A. Nistad (FrP) [12:49:00]: Jeg er helt enig
med statsråden i at det viktigste må være å få køene ned.
Der er vi helt enige.
Jeg takker igjen for svaret. Det var veldig greit å få
høre at dette skal opp til diskusjon her. Men det er litt

22. nov. -- Ordinær spørretime 559
2006
vanskelig for oss politikere når Kriminalomsorgens Yr­
kesforbund kommer med ett tall og departementet kom­
mer med et annet, og så svirrer det tredje tallet i pressen.
Så jeg håper at statsråden har forståelse for at vi som po­
litikere bør få en diskusjon om dette, slik at vi blir enige
om hva slags tall vi skal ha i våre dokumenter i framtiden.
Når det f.eks. er høringer, får vi ett tall fra én part og et an­
net fra andre.
Statsråd Knut Storberget [12:49:46]: Takk for posi­
tiv tilbakemelding.
Jeg håper jo at dette bidrar til en klargjøring. Men det
er viktig at definisjonen av soningskø også er slik at vi vet
hva slags behov vi har til enhver tid. I den grad en gravid
kvinne har fått utsettelse av sin dom, er det greit ikke å
plassere henne i soningskø, for da har vi ikke behov for
plass for henne inntil hun skal inn og sone. Så det er litt
mer praktiske betraktninger rundt det. Men jeg syns det er
veldig ålreit at det spørres om dette, for vi ønsker en poli­
tisk debatt rundt soningskøene. Dette er ett av de viktigste
satsingsområdene til Regjeringa, så det er viktig at vi får
klarhet i det.
Jeg vil også si at for Kriminalomsorgens Yrkesforbund
er ikke dette ukjente problemstillinger. Dette har vært of­
fentlig. Det er viktig for Regjeringa at vi har full offent­
lighet rundt tallene og disse tre typene køer. Det er bare å
lese budsjettframlegget vårt. Der står det forklaring knyt­
tet bl.a. til samfunnsstraffkøene. Det er ikke noe forsøk
fra vår side på å skjule det, snarere tvert imot. Vi mener at
vi her faktisk gjør jobben vår.
S p ø r s m å l 1 4
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Elisabeth Aspaker til justisministeren, vil bli tatt opp av
representanten André Oktay Dahl.
André Oktay Dahl (H) [12:50:39]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til statsråden:
«NRK Brennpunkt viet 14. november programmet til
etterforskningen av «Lommemannen», som trolig har
misbrukt over 100 barn seksuelt. I programmet innrøm­
mes det fra politiet at manglende etterforskning og bevis­
sikring kan forklare hvorfor overgriperen fortsatt går fri.
Konkret ble det uttalt at avhør av barn er så ressurskreven­
de at man vegrer seg for å sette i gang prosessen. Dessuten
at kompetansen lokalt ikke alltid er til stede.
Er statsråden enig i at dette er en alvorlig trussel mot
barns rettssikkerhet her i landet?»
Statsråd Knut Storberget [12:51:44]: Jeg har ingen
problemer med å se at enhver uløst sak der barn er ofre,
representer en trussel mot deres rettssikkerhet. Det er
også bakgrunnen for at Regjeringa velger å prioritere det­
te området -- for å oppklare mer av denne kriminaliteten
og også for å bli flinkere til å retteføre disse sakene. Ett
overgrep mot barn er ett for mye. Regjeringa har derfor
slått fast i Soria Moria­erklæringa at innsats mot vold og
overgrep, særlig mot barn, skal være et prioritert inn­
satsområde. Det er imidlertid påtalemyndigheten som har
ansvaret for etterforsking av kriminalitet. Det er ikke po­
litisk styrt, som spørreren kjenner godt til. At også påtale­
myndigheten ser på overgrep mot barn som en alvorlig
form for kriminalitet, har riksadvokaten slått tydelig fast i
sine direktiver.
Jeg har også lyst til å gå noe inn på den saken som re­
presentanten spør om. Hva gjelder historikken i den såkal­
te Lommemannen­saken, opplyser riksadvokaten at Kri­
pos allerede i september 2003 gjennom Polititidende ret­
tet oppmerksomhet mot de straffbare forholdene. Den
14. oktober samme år mottok riksadvokaten et forslag fra
Kripos om sentralisert etterforskning av de aktuelle sake­
ne og besluttet allerede samme dag sentralisert etterforsk­
ning under ledelse av politimesteren i Follo -- det var til­
bake i 2003 under en annen regjering, men det er samme
påtalemyndighet som har agert. I avgjørelsen fra riksad­
vokaten ble det forutsatt at Kripos og de øvrige berørte
politidistrikter var velvillige med hensyn til avgivelse av
personell. Etterforskningen gav dessverre ikke det ønske­
de resultat, og sakene ble henlagt på grunn av mangel på
bevis i løpet av 2004 og 2005.
På grunn av nye forhold bestemte Follo politidistrikt, i
samarbeid med Kripos, at etterforskningen burde gjen­
opptas. Riksadvokaten besluttet den 29. juni 2006 fortsatt
sentralisert etterforskning under samme ledelse etter en
henvendelse den 28. juni i år fra politimesteren i Follo.
Follo politidistrikt er tildelt ekstra budsjettmidler fra Poli­
tidirektoratet til dette oppdraget. Politiet har opplyst at et­
terforskningen pågår for fullt, men at det foreløpig ikke er
noe som tyder på et snarlig gjennombrudd i sakene.
Riksadvokaten, statsadvokatene og politimestrene er
klar over det ansvar påtalemyndigheten har for å iverkset­
te sentralisert etterforskning i saker som synes å ha en inn­
byrdes sammenheng. Vårt system er i stor grad basert på
at Kripos har et våkent blikk for sakskompleks som krever
samordnet etterforskning. Den foreliggende sak viser at
systemet fungerer, for da det innkom nye opplysninger
etter at sakene var henlagt, kom det forslag om å ta opp
igjen etterforskningen, noe som umiddelbart ble fulgt opp
av riksadvokaten, samtidig som én politimester gjerne på­
tok seg oppdraget.
Det er reist spørsmål om kvaliteten på den lokale etter­
forskningen var tilfredsstillende i den fasen hvor sakene
ble behandlet som enkeltstående tilfeller og etterforsket i
det distrikt der den straffbare handling var begått -- rimelig
langt tilbake i tid. Riksadvokaten opplyser at han senere
vil vurdere om det her er forhold som man bør se nærmere
på i et læringsperspektiv. Det gir jeg min fulle støtte.
Riksadvokaten opplyser videre at det ikke har vært for­
midlet til ham at gjennomføring av avhør av barn er så
krevende at politi og påtalemyndighet vegrer seg for å
iverksette en slik prosess. Ved Riksadvokatembetet be­
handles årlig en lang rekke saker som involverer avhør av
barn, uten at dette arbeidet har gitt indikasjoner som skul­
le tilsi at dette er situasjonen. Det har i hele landet vært
iverksatt en lang rekke tiltak for å øke etterforsknings­
kompetansen på dette saksfeltet, og flere regjeringer skal
ha æren for det arbeidet. De foreliggende prioriteringer

2006
560 22. nov. -- Ordinær spørretime
fra riksadvokatens side etterlater ikke rom for tvil. Ved
overgrep mot barn kan man ikke unnlate å iverksette nød­
vendig etterforskning, sjøl om man skulle være av den
oppfatning at dette er ressurskrevende.
André Oktay Dahl (H) [12:55:28]: Jeg takker for
svaret.
Ingelin Killengren sier til Bergens Tidende den 15. no­
vember:
«Hvert distrikt vil gjerne prioritere sine egne saker.
Tankegangen har vært at man har ansvar for egne pro­
blemstillinger innenfor egne distriktsgrenser. I Bergen
by jobber man med saker i Bergen by.»
Politiet uttaler at oppfølging av overgrepssaker mot
barn er veldig vanskelig, slik også statsråden sier. Men
også samarbeidet er veldig dårlig, og det skorter på kom­
petanse lokalt. Nå nevnte statsråden tiltak for å få mer
kompetanse også lokalt, både for å få mer kunnskap om
overgrep mot barn og for å få mer kunnskap om hvordan
man skal samarbeide på tvers. Hva vil statsråden konkret
gjøre utover det som allerede er gjort, i forhold til å styrke
samhandlingen og kompetansehevingen lokalt?
Statsråd Knut Storberget [12:56:17]: Jeg tror vi i
denne type saker er helt avhengig av at Kripos har årvå­
kenhet for sakskompleks som taler for innbyrdes samord­
ning. Jeg syns at den saken som spørreren tar utgangs­
punkt i, faktisk viser at det er en utvikling, at man er på
rett vei i forhold til dette. Men jeg skal ikke fra denne ta­
lerstol unnlate å si at jeg mener dette er en av de store ut­
fordringene vi står overfor i Politi­Norge -- ikke bare når
det gjelder seksuelle overgrep mot barn, men også når det
gjelder annen type kriminalitet.
Når det gjelder seksuelle overgrep mot barn, har jeg
særlig tro på den innsatsen som Politihøgskolen nå gjør i
forhold til etter­ og videreutdanning av ansatte i politiet.
Jeg mener også at det arbeidet som Regjeringa gjør med å
etablere Barnas hus -- med god støtte fra opposisjonen i
Stortinget -- vil bidra til at vi blir flinkere til også å hånd­
tere denne type saker. Dette er noen av mange tiltak som
vil komme.
André Oktay Dahl (H) [12:57:16]: Jeg tror det er
viktig det statsråden tar opp i forhold til Barnas hus. Det
at barn blir møtt på alvor, er også viktig for at de ikke se­
nere skal ta loven i egne hender, som vi faktisk har sett at
en del ungdommer har gjort når de har vært utsatt for
overgrep. De har oppfattet at de ikke har blitt tatt på alvor,
og de hevner seg ved å ta kontakt med eldre menn for å
begå vold mot dem. Det viser at det er utrolig viktig at
barna så tidlig som mulig får mulighet til å fortelle om
sine opplevelser, rett og slett fordi det har en god pedago­
gisk effekt i forhold til å forebygge traumene de kan få et­
terpå.
Når vi er inne på Barnas hus: Høyre har i sitt alternati­
ve statsbudsjett foreslått at man skal etablere flere regio­
nale Barnas hus. Vi er innforstått med at det skisseres en
del praktiske problemstillinger, men er statsråden åpen
for å vurdere flere regionale Barnas hus utover det ene pi­
lotprosjektet som skal settes i gang, rett og slett for å sikre
et tilstrekkelig tilbud flest mulige steder i landet, ikke bare
ett sted, slik det er skissert i årets budsjett?
Statsråd Knut Storberget [12:58:17]: Ja, det er vi,
og vi ser på det. Det er som spørreren sier, noen praktiske
problemer som må løses, men vi er åpne for det og har en
visjon om at vi bør få det. Jeg kan ikke love når, men jeg
skal gjøre hva jeg kan. Jeg mener også det er viktig når vi
etablerer piloter i justissektoren, at vi ikke gjør dem så
geografisk begrenset at vi faktisk forskjellsbehandler, noe
som går utover rettssikkerheten til dem som faller utenfor
områdene. Så den oppfordringen jobber vi med, og jeg
håper jeg i løpet av neste år kan presentere et positivt bud­
skap om det.
Når det gjelder samordning mellom politidistriktene,
er det en prioritert oppgave for Politidirektoratet. Og en
viktig del av det arbeidet har vært utviklingen og utprø­
vingen fra september 2006 -- altså ikke så lenge siden -- av
et nytt nasjonalt etterretningssystem, Indicia, som skal
gjøre politiet bedre i stand til å oppdage saker som går
over flere politidistrikt. Indicia vil gi bedre støtte til etter­
forskningen av distriktsovergripende saker og gjøre det
lettere å sammenlikne og utveksle informasjon og doku­
menter. Etterretningssystemet skal utplasseres i alle poli­
tidistrikt fra februar 2007. Jeg tror det også kan bli et vel­
dig viktig verktøy i denne viktige kampen.
S p ø r s m å l 1 5
Fra representanten Christian Tybring­Gjedde til barne­
og likestillingsministeren:
«Barne­ og likestillingsministeren uttalte i Aftenpos­
ten 30. oktober at hun verken har makt eller myndighet til
å gjennomføre et løft for barnevernet i Norge. Dette står i
sterk kontrast til opposisjonspolitiker Bekkemellem, som
i valgkampen uttalte at barnevernet ville være hennes jobb
nummer 1 dersom hun fikk mulighet i posisjon.
Er det korrekt at den ansvarlige statsråden for barne­
vernet ikke har makt og myndighet til å foreta et løft over­
for barnevernet, og hva mente egentlig statsråden med sitt
løfte i valgkampen?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime.
S p ø r s m å l 1 6
Sonja Irene Sjøli (H) [12:59:51]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til helse­ og omsorgsministeren:
«Ventelistetall fra Norsk pasientregister for 2. tertial
2006 viser at ventetiden innenfor psykisk helsevern har
økt. Den gjennomsnittlige ventetiden for barn og unge
som trenger psykisk helsevern, er 96 dager. Dette er en
alarmerende utvikling.
Kan statsråden redegjøre for omfanget av ledig kapasi­
tet hos private avtalespesialister og andre private aktører
innenfor psykisk helsevern, og gi en vurdering av hvordan

22. nov. -- Ordinær spørretime 561
2006
private aktører kan bidra til redusert ventetid for pasien­
ter?»
Statsråd Sylvia Brustad [13:00:32]: La meg først si
at jeg er enig med representanten Sjøli i at det er altfor
lang ventetid for barn og unge som venter på å få hjelp av
psykiatrien. Det gav jeg også uttrykk for i svar på et spørs­
mål fra representanten Lønning i spørretimen 1. mars i år.
Ventetida for dem som har påbegynt behandling, har
økt, som representanten påpeker, fra 86 dager i 2. tertial
2005 til 96 dager på samme tidspunkt i år. Men antallet
behandlinger har økt fra 4 572 til 5 002 i samme periode.
Det kommer altså stadig flere barn og unge til. Jeg mener
det er positivt at flere barn som trenger det, får behandling
for psykiske lidelser, men jeg er også helt enig i at vente­
tida må ned. Og vi må prøve å kombinere begge de to tin­
gene.
Regjeringa vil på den bakgrunn styrke retten til hel­
sehjelp for barn og unge ved å innføre en særskilt vente­
tidsgaranti. I desember 2005 satte jeg som kjent ned en
arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utforme en ordning
med en særskilt ventetidsgaranti for barn og unge. Den
skulle også foreslå hvordan retten til helsehjelp for barn
og unge med rusavhengighet eller psykiske lidelser kan
styrkes. Arbeidsgruppa leverte sin enstemmige innstil­
ling i juni 2006, og den har vært på høring med frist
1. november i år. Innføring av ventetidsgaranti krever
endring av lov om pasientrettigheter, slik at saken vil bli
forelagt Stortinget.
Vi hadde en omfattende debatt om bruk av avtalespesi­
alister i Stortinget for en knapp uke siden. Der slo jeg fast
at privatpraktiserende avtalespesialister er en verdifull
ressurs og en vesentlig del av spesialisthelsetjenesten. Jeg
sa også at ordninga skal bevares og videreføres. Regjerin­
ga ønsker å legge til rette for at vi får en god oppgavefor­
deling mellom avtalespesialister og helseforetakene, og vi
vil sikre likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetje­
nester. Jeg vil nå sette i gang et utrednings­ og utviklings­
arbeid for å integrere avtalespesialistene på en bedre måte
i de regionale helseforetakenes sørge for­ansvar.
Representanten Sjøli ber meg redegjøre for omfanget
av ledig kapasitet hos avtalespesialister og andre private
aktører innenfor psykisk helsevern.
En pasienttelling fra 2000 viste at 4,2 pst. av barn og
unge som ble behandlet i psykisk helsevern, fikk denne
behandlinga av avtalespesialister. Jeg kan fort bli enig
med representanten i at disse tallene er gamle. Jeg vil der­
for vurdere om barn og unge skal omfattes av en ny pasi­
enttelling neste år, slik at vi får en bedre oversikt over til­
budet. Jeg synes ikke dette er tilfredsstillende.
Faktum er at departementet pr. i dag ikke har oversikt
over ledig kapasitet hos avtalespesialister og andre private
aktører innenfor psykisk helsevern. Vi arbeider derfor
med å forbedre rapporteringsopplegget for private avta­
lespesialister. I rammeavtalen mellom regionale helsefore­
tak og profesjonsforeningene er partene bl.a. enige om at
informasjon om avtalespesialistenes ventetid skal være
tilgjengelig for pasientene. Det er det slett ikke alltid i
dag.
Antall årsverk i avtalepraksis har vært stabilt siden
1998 og er i 2005 på 173 psykiatere og 412 psykologer.
Vi kjenner ikke til hvor mange som behandler barn og un­
ge, og hvor mange som behandler voksne.
Som jeg tidligere har opplyst i Stortinget, kjenner jeg
ikke til at det er stor pågang for å etablere nye tilbud innen
psykisk helsevern for barn og unge. Antallet i dag er me­
get beskjedent. Eventuell ledig kapasitet i foretakene skal
utnyttes best mulig, bl.a. gjennom god arbeidsdeling i og
mellom sjukehusene. Det er de regionale helseforetake­
nes ansvar å sørge for dette. Målet er at vi skal utnytte ka­
pasiteten i det psykiske helsevern i offentlig sektor langt
bedre enn vi gjør i dag, slik at barn og unge får raskere be­
handling.
Jeg vil legge til: Det er slik at Regjeringa er opptatt av
å bruke også de private avtalespesialistene mer, i den grad
det er rom for det, for å hjelpe barn og unge.
Sonja Irene Sjøli (H) [13:04:39]: Jeg takker statsrå­
den for svaret.
Det er positivt at statsråden ønsker å utnytte eventuell
ledig kapasitet hos private psykologer og psykiatere. Vi
vet at det er ledig kapasitet, og det er bra at man får det
kartlagt og utnytter den muligheten som det kan gi. For det
er jo meningsløst at barn og unge skal stå i kø i måneds­
vis, hvis det er ledig kapasitet hos de private aktørene.
Høyre mener at psykisk syke barn og unge må ha sam­
me rett til behandling hos private som sykmeldte. Jeg har
lyst til å spørre statsråden om det. Er hun enig i at de bør
ha den samme rett som sykmeldte til å få et behandlings­
tilbud fra private, dersom det kan gi raskere hjelp? Jeg har
registrert at man i budsjettet har satt av en del millioner til
voksne som er sykmeldte for psykiske lidelser, til behand­
ling hos private. Kan det samme skje for barn?
Statsråd Sylvia Brustad [13:05:48]: Jeg tror det vik­
tigste grepet overfor barn og unge er å utnytte hele den ka­
pasitet vi har, det være seg i det offentlige, der jeg mener
at det er noe å gå på, eller, i den grad det også er det der, i
det private. Det er det vi nå prøver å kartlegge. Så er det
selvfølgelig viktig at vi bruker penger på dette. Så er det
viktig, og det er derfor Regjeringa foreslår det, at vi får en
særskilt ventetidsgaranti for barn og unge.
Jeg er helt enig med representanten Sjøli i at det er me­
ningsløst at barn og unge skal vente så lenge. Og det er
meningsløst at før de kommer inn i den køen, er det veldig
mange som har ventet både måneder og år. Slik skal vi
ikke ha det. Det er derfor vi også er utålmodige etter å be­
handle barn og unge litt annerledes enn det vi gjør når det
gjelder voksne, for å forebygge at de skal slite med dette
resten av livet. Så her er jeg åpen for gode forslag til hvor­
dan vi skal gjøre det. Men det viktigste grepet fra vår side,
i tillegg til penger og å utnytte kapasiteten, er at vi får en
særskilt ventetidsgaranti, for på den måten å kutte vente­
tida ytterligere.
Sonja Irene Sjøli (H) [13:06:50]: Jeg er litt opptatt
av dette med ventetidsgarantien.

2006
562 22. nov. -- Ordinær spørretime
I Aftenposten 11. januar i år uttalte statsråden at det var
fullstendig uakseptabelt at barn og ungdom med psykiske
lidelser skulle vente tre måneder på behandling. Tidligere
har jo statsråd Halvorsen uttalt at alle barn bør få hjelp in­
nen én måned. Jeg er kjent med at statsråd Brustad i juli
sendte ut et høringsforslag der det foreslås at barn og unge
skal ha rett til vurdering etter ti dager, og rett til behand­
ling etter 90 dager. Statsråd Brustad foreslår altså en vente­
tidsgaranti med en like lang ventetid som den hun i januar
mente var helt uakseptabel. Da har jeg lyst til å spørre:
Hva er det som har skjedd på veien, når statsråden nå me­
ner at tre måneder er akseptabelt?
Statsråd Sylvia Brustad [13:07:46]: Jeg mener ikke
at det er noe mål at barn og unge skal vente i tre måne­
der. Det er jo bakgrunnen for at jeg har tatt det initiativet
jeg har gjort for å redusere ventetida. I det intervjuet i
Aftenposten fra tidligere i år har jeg i hvert fall -- uten at
jeg har det foran meg -- presisert at når vi snakker om 90
dager, så er det et gjennomsnitt. Det betyr at det ikke
bare er slik at barn venter i tre måneder, men mange ven­
ter også i seks måneder og opptil et år etter at de har
kommet inn i køen. Hvis vi da legger til det de har ventet
på forhånd, ville det ha vært en betydelig forbedring å få
alle garantert innenfor tre måneder, når vi vet at det er
mange som venter mye lenger -- så lenge vi snakker om
gjennomsnittstall. Men dette får vi rikelig mulighet til å
diskutere når vi kommer med saken til Stortinget, og vi
får presentert vårt endelige forslag. Men jeg opplever at
vi har samme mål, og da tror jeg også det er mulig å fin­
ne gode løsninger.
S p ø r s m å l 1 7
Per Roar Bredvold (FrP) [13:08:53]: Jeg ønsker å
stille helse­ og omsorgsministeren følgende spørsmål:
«Lungepasienter i Hedmark må vente inntil et halvt år
for å bli undersøkt hos spesialist. For mange betyr dette
tapte leveår og tapt livskvalitet.
Er statsråden bekvem med denne situasjonen som ram­
mer stadig flere, eller hva vil statsråden gjøre for å bidra
til at ventetiden blir så kort som mulig?»
Statsråd Sylvia Brustad [13:09:17]: Forekomsten av
alvorlige lungesjukdommer som lungekreft og kronisk
obstruktiv lungesjukdom, forkortet KOLS, er økende.
Lungesjukdommer er et sentralt tema, naturlig nok, i
norsk helsepolitikk. Regjeringa har derfor nylig lansert en
nasjonal strategi for KOLS­området.
Selv om representanten Per Roar Bredvold er opptatt
av tilbudet i spesialisthelsetjenesten, vil jeg innlednings­
vis få peke på hvor viktig det er også å forebygge lunge­
sjukdommer, få stilt diagnose og få iverksatt behandling i
primærhelsetjenesten. I KOLS­strategien legger vi f.eks.
stor vekt på at det er viktig å få stilt diagnosen tidlig. Vi
vil få en god systematikk i undersøkelsen av lungepasien­
ter bl.a. ved hjelp av pusteundersøkelser med det som kal­
les spirometer, som vi mener at alle allmennleger eller
fastleger bør ha tilgang til på sine kontorer.
Ett av virkemidlene for å møte utfordringene i spesia­
listhelsetjenesten er å sørge for at vi har et tilstrekkelig an­
tall helsepersonell med kompetanse innen lungemedisin,
slik at vi kan sikre denne voksende pasientgruppa et til­
strekkelig tilbud og tjenester av høy faglig kvalitet.
Lungespesialistene har selvfølgelig en sentral rolle,
både ved forebygging, utredning, diagnostisering, be­
handling og oppfølging av pasienter med lungesjukdom­
mer. Departementet vurderer fortløpende om antallet lun­
gespesialister er tilpasset dagens og framtidas behov, og
vurderer også tiltak for å korrigere dette antallet. Det skjer
gjennom dialog med Sosial­ og helsedirektoratet, Nasjo­
nalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling
og de regionale helseforetakene.
Ifølge tall fra Nasjonalt råd er det på landsbasis drøyt
100 overlegestillinger og 44 utdanningsstillinger i denne
spesialiteten. Legeforeningen har nylig lagt fram en rap­
port om lungespesialiteten. I denne rapporten vises det til
en begynnende underdekning av lungespesialister, slik re­
presentanten Bredvold peker på. Det forklares med økt
forekomst av lungesjukdommer, men også med økt for­
ventet avgang fra lungefaget i årene framover. Det betyr
at det er et behov for å utdanne i hvert fall 15 nye lunge­
spesialister hvert år i kommende tiårsperiode.
Som svar på denne utfordringa er antall utdanningsstil­
linger i spesialiteten økt betydelig de senere åra, og det er
det behov for. Disse legene kan til en viss grad dekke det
forventede behov for lungespesialister, forutsatt at utdan­
ningskapasiteten utnyttes maksimalt. Departementet vil
vurdere hva vi kan gjøre for å utnytte utdanningskapasite­
ten. Det kan være at vi må se på forholdstallet mellom
overlegestillinger og utdanningsstillinger, f.eks., vilkåre­
ne for spesialistgodkjenning og forhold knyttet til de re­
gionale helseforetakenes ansvar for å tilrettelegge for ef­
fektive utdanningsløp.
Disse tiltakene skal sørge for et tilstrekkelig antall lun­
gespesialister på landsplan, for vi må sikre tilbud i hele
landet. Representanten Bredvold viser imidlertid til lange
ventetider hos lungespesialistene i Hedmark. Det har jeg
også merket meg. For å sikre en god nasjonal, regional og
lokal fordeling av legespesialistene har vi et lovfestet le­
gefordelingssystem. Det innebærer at departementet
hvert år fastsetter antall nye legestillinger, fordelt mellom
helseregionene og eventuelt også mellom spesialitetene.
Det er de regionale helseforetakene, i dette tilfellet Helse
Øst, som har ansvar for å fordele stillingene innad i helse­
regionen. Det skal skje på grunnlag av hvilke stillinger og
hvilke spesialiteter det er behov for i helseregionen.
Jeg er ikke bekvem med at lungepasienter, verken i
Hedmark eller i andre deler av landet, må vente lenge på
undersøkelse hos lungespesialist. Jeg vil derfor følge vel­
dig nøye med på utviklinga framover, både når det gjelder
antallet lungespesialister, og når det gjelder den geogra­
fiske fordelinga av stillingene.
Per Roar Bredvold (FrP) [13:13:07]: Jeg takker stats­
råden for et langt og fyldig svar, og jeg vil også si et godt
svar. Jeg er for så vidt bekvem med det svaret som jeg fikk
fra statsråden. Nå sier ikke statsråden direkte når vi skal

22. nov. -- Ordinær spørretime 563
2006
klare å oppnå de resultater som må til, for det tar selvføl­
gelig en tid å utdanne lungespesialistene. Vi snakker om
15 hvert år, etter det jeg skjønte. Jeg har hørt at det må til
i hvert fall rundt 55 nye, at det er ca. 100 i dag, og at det
kanskje må opp til 155 -- det er tall jeg har hørt.
Når jeg snakker om Hedmark, leste jeg gårsdagens
Hamar Arbeiderblad, hvor fylkesleder Gunn K. Halvorsen
i Landsforeningen for Hjerte­ og Lungesyke er intervjuet.
Hun sier følgende:
«Hedmark har bare én fast lungelege, og han holder
til i Kongsvinger. Dessuten har Elverum én slik lege
annenhver uke. Dette utgjør krise for de lungesjuke i
fylket vårt.»
Nå skal jeg ikke si om dette er riktig eller ikke, jeg bare
leser det i avisen og må tro at det er riktig. Det er klart at
hvis det er såpass liten kapasitet, og så mange er plaget av
denne sykdommen -- og etter det jeg skjønner, er det flere
og flere -- er jeg selvfølgelig helt enig med statsråden i at
det er viktig å forebygge.
Statsråd Sylvia Brustad [13:14:22]: Jeg er også for­
nøyd, med at spørreren er fornøyd.
Når det gjelder Hedmark, er det riktig at problemet i
Hedmark spesielt er at en ikke har hatt søkere til stillinger
for lungeleger. Det er et problem. Derfor satses det nå på
å utdanne egne spesialister. Men som spørreren sier, dette
tar tid. Det er altså slik at for tida har Sykehuset Innlandet
ingen fast lungelege på Hamar--Elverum­aksen, derfor har
sjukehusene vært nødt til å satse på vikarer. Da er det slik
at en ferdig spesialist forventes tidlig i 2007, altså tidlig
neste år. Da forventer en at det vil bli en betydelig bedring
i denne situasjonen, som også jeg mener er ganske uak­
septabel.
Sykehuset Innlandet greier å prioritere pasientene det
haster for, det går langt raskere enn 25 uker. For enklere
lungesjukdommer er det på Hamar fem ukers ventetid.
Fra sjukehusenes side er det utarbeidet en egen fagplan
for KOLS­strategien. Så her er det ting på gang, og tidlig
neste år må vi kunne forvente bedring også for lungepa­
sienter i Hedmark.
Per Roar Bredvold (FrP) [13:15:28]: Jeg takker stats­
råden nok en gang for svaret.
At dette er en alvorlig sykdom, er helt klart. I fjor var
det ca. 15 000 nye tilfeller av KOLS, og det blir sikkert
flere i årene som kommer. Det er en stor gruppe av Norges
befolkning som lider av denne typen sykdom.
Jeg er glad for at statsråden sier at det skal bli en bety­
delig bedring i 2007, og forhåpentligvis i årene etter det
også. Men for dem som allerede står i den køen, er det
ikke sikkert at den betydelige bedringen kommer raskt
nok. Kan statsråden se på noen raske tiltak, som eventuelt
å kjøpe tjenester i utlandet -- eller i andre fylker hvor det er
ledig kapasitet? Jeg leser Østlands­Posten, og der står det
at det også i dens område er krise. Så det er nok ikke bare
i Hedmark det er krise når det gjelder dette. Ser statsråden
noen mulighet for å straksbehandle pasienter andre steder
i Norge, eventuelt kjøpe tjenester i utlandet -- hvis det
skulle være den type tjenester å få kjøpt? Jeg vet ikke.
Statsråd Sylvia Brustad [13:16:32]: Det er riktig at
det er mangel på lungespesialister i hele landet. Det for­
deler seg litt ulikt. Derfor er det ikke så enkelt alltid bare
å sende til det samme sjukehuset. Der er det lange køer,
fordi vi har for få lungespesialister, rett og slett, og fordi
sjukdommen øker så formidabelt i vekst. Per i dag er det
på landsplan ca. 200 000 mennesker som har KOLS, så
her snakker vi om formidable utfordringer.
Jeg vil imidlertid minne om at vi har en pasientrettig­
hetslov som sier at de pasienter som er omfattet av den, og
det gjelder ikke minst en del med alvorlige lungesjuk­
dommer, har rett til å bli behandlet innenfor en frist. Og
hvis de ikke kan behandles ved sjukehuset nær der de bor,
eller ved det de har valgt, har helseforetaket plikt til å tilby
et annet sted i Norge. Hvis det heller ikke der er ledig in­
nenfor den fristen som er ifølge loven, må en tilby be­
handling i et annet land. Mulighetene ligger der, og jeg
forutsetter at de mulighetene blir brukt for de pasienter
som er omfattet av denne loven.
S p ø r s m å l 1 8
Martin Engeset (H) [13:17:45]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til helse­ og omsorgsministeren:
«Stortinget vedtok i forrige stortingsperiode, etter for­
slag fra Bondevik II­regjeringen, at styremøtene i de stat­
lige helseforetakene skal være åpne. Da styret i Helse Øst
9. november skulle drøfte det for Østfold svært viktige
strategidokumentet Helse Øst 2025, besluttet styret å luk­
ke møtet. Dette har vakt sterke reaksjoner i Østfold.
Mener statsråden at en slik praktisering av bestemmel­
sene om åpne styremøter er i tråd med lovens intensjon og
bokstav?»
Statsråd Sylvia Brustad [13:18:23]: Jeg mener det er
veldig viktig at helseforetakenes virksomhet er preget av
en åpenhetskultur. Og det skal være høy grad av offentlig­
het om de saker som blir behandlet i styrene. Det skal det
ikke være noen tvil om.
Riksrevisjonen har gjennomgått styrenes praktisering
av ordninga med åpne styremøter. Den viser at relativt få
av styrenes saker behandles bak lukkede dører. De fleste
helseforetak publiserer styredokumenter og styreproto­
koller på nettsidene sine. Intensjonen med å åpne styre­
møtene for offentligheten er å bidra til tillit og legitimitet
for foretakene. Det er viktig. Vi har en høy grad av åpen­
het om styrenes arbeid, og jeg vil si at åpenheten under­
støtter de målene.
I tråd med Stortingets vedtak er det i styringsdokumen­
tene til foretakene bestemt at styremøtene skal være åpne.
Styringsdokumentene fastsetter at prinsippene i offentlig­
hetsloven skal anvendes. Det betyr at møter kan lukkes
bare når det er et reelt og saklig behov for det. Det skal gis
en begrunnelse når en sak behandles bak lukkede dører.
Prinsippet om meroffentlighet gjelder, og det skal ligge til
grunn for styrenes vurdering av om en sak skal behandles
bak lukkede dører.
I den konkrete saken representanten her spør om, har
styret meg bekjent ikke protokollert en begrunnelse for at

2006
564 22. nov. -- Ordinær spørretime
møtet er lukket. Det er ikke i tråd med de retningslinjer
som gjelder for møteoffentlighet. På generell basis er det
ikke mulig å vurdere om det er reell og saklig grunn til å
lukke et møte som skal behandle en langsiktig strategi for
et regionalt helseforetak. For å bygge tillit til styrets ar­
beid bør, etter mitt syn, slike saker i utgangspunktet be­
handles i åpne møter. Den langsiktige utviklingen av spe­
sialisthelsetjenesten skal belyses i en offentlig debatt.
Denne saken viser at vi alltid kan bli bedre. Og det skal
vi bli. For å bidra til å beholde og styrke åpenheten rundt
styrenes arbeid vil Helse­ og omsorgsdepartementet i dis­
se dager sende brev til de regionale helseforetakene hvor
det klargjøres hvordan møteoffentlighet skal praktiseres.
Martin Engeset (H) [13:20:28]: Jeg vil takke statsrå­
den for svaret, som jeg oppfatter som positivt, i den for­
stand at statsråden, slik jeg hører henne, er tydelig på at
den praksisen Helse Øst her forsøkte å legge seg på, ikke
er i tråd med intensjonen i de bestemmelsene som Stortin­
get og departementet har lagt til grunn.
Jeg vil understreke hvor viktig dette er. Det er ikke en
hvilken som helst sak man her skulle drøfte, man skulle
faktisk drøfte utviklingen av det samlede sykehustilbudet
til hele Østfolds befolkning i et langsiktig perspektiv, og
endelig vedtak skulle gjøres allerede i desember. Så det å
gjemme seg bak at saken var på et veldig tidlig stadium,
kan jeg som stortingsrepresentant ikke akseptere. Det som
er alvorlig med denne typen hemmelighold, er at det svek­
ker legitimiteten og tilliten til kanskje det viktigste vel­
ferdstilbudet befolkningen har, nemlig sykehustilbudet.
Og det kan vi ikke leve med.
Jeg er veldig glad for at statsråden nå innskjerper dette,
og jeg opplever at dette er en smekk på fingrene til Helse
Øst for en dårlig praktisering av offentlighetsloven og
­bestemmelsene.
Statsråd Sylvia Brustad [13:21:39]: Ja, det skal være
en saklig og reell begrunnelse hvis man ikke har åpenhet
rundt disse møtene.
Som sagt: I den konkrete saken har jeg ikke registrert
at styret har protokollert en begrunnelse for at de lukket
møtet, og da er det ikke i tråd med de retningslinjer som
gjelder. Det kommer jeg til å presisere, og det er også på
den bakgrunn at vi i disse dager sender ut brev til alle re­
gionale helseforetak.
Jeg er helt enig med spørreren i at så viktige saker som
vi her snakker om, f.eks. bygging av et nytt sjukehus i et
fylke eller en region, selvfølgelig er av offentlig interesse.
Det skulle bare mangle at folk ikke fikk innsyn i og mu­
ligheten til å diskutere det. Så kan det finnes enkeltsaker
hvor det allikevel er grunn til å unnta det, men da skal det
begrunnes og protokolleres på en skikkelig måte.
Martin Engeset (H) [13:22:28]: Jeg takker igjen stats­
råden for utdypningen.
Jeg er kjent med at Sarpsborg Arbeiderblad har påkla­
get styrets vedtak om å lukke møtet 9. november. Siden
Helse Øst ønsket å opprettholde sitt vedtak om lukket mø­
te, bad Sarpsborg Arbeiderblad om at saken ble videre­
sendt som en klage til Helse­ og omsorgsdepartementet.
Jeg regner med at statsråden vil behandle denne klagen fra
Sarpsborg Arbeiderblad på en tilfredsstillende måte, og at
det kommer i tillegg til den presiseringen generelt som
hun varslet at hun ville sende ut.
Statsråd Sylvia Brustad [13:23:14]: Vi forsøker å
behandle alle klager som kommer, på en skikkelig måte.
Det skal vi også gjøre hvis det kommer en klage fra Sarps­
borg Arbeiderblad. Jeg håper for ettertiden at vi unngår
den typen saker som vi her har sett eksempler på. Det er
derfor vi nå presiserer dette.
S p ø r s m å l 1 9
Anne Margrethe Larsen (V) [13:23:53]: Jeg tillater
meg å stille følgende spørsmål til helse­ og omsorgsmi­
nisteren:
«Mellom 35 og 45 pst. av alle gravide kvinner rammes
av bekkenløsning i løpet av svangerskapet. Mange av dis­
se trenger bistand i hjemmet under og i etterkant av fød­
selen. Da Dokument nr. 8:33 (2004­2005) var oppe til be­
handling i Stortinget, ble Sosial­ og helsedirektoratet bedt
om å utføre en kartlegging i landets kommuner av behovet
for praktisk bistand i hjemmet. Denne kartleggingen er
ennå ikke gjennomført.
Kan statsråden gi nærmere opplysninger om tidspunkt
og gjennomføring av denne kartleggingen?»
Statsråd Sylvia Brustad [13:24:43]: Jeg har fått opp­
lyst at Sosial­ og helsedirektoratet av ulike grunner dess­
verre har blitt forsinket med oppdraget, og jeg beklager at
det tar svært lang tid å få gjennomført denne kartlegginga.
Oppdraget vil bli satt ut til en ekstern instans. Direkto­
ratet har tatt kontakt med høgskolene i Bergen, Tromsø,
Ålesund og Akershus. Disse høgskolene har tilbud om
helsesøsterutdanning, og de vil ha kompetanse og over­
sikt på feltet slik at de kan kartlegge det reelle behovet.
Det skal bl.a. gjøres en spørreundersøkelse blant et utvalg
av helsesøstre.
Helsesøstrene har som kjent kontakt med nær 100 pst.
av nybakte mødre. Derfor spiller de her en særdeles viktig
rolle. En slik kartlegging bør inkludere alle mødre som av
ulike årsaker har behov for praktisk bistand i hjemmet,
ikke bare de som har bekkenløsning, noe som er utford­
rende i seg selv. Jeg mener også det er viktig at mødrenes
og familienes egne synspunkter blir ivaretatt i vurderinga
av hvordan tjenestetilbudet skal være. Ofte er det de som
har skoen på, som best vet hvor den trykker.
Jeg har blitt orientert om at høgskolene er positive til
henvendelsen fra Sosial­ og helsedirektoratet, og kan gå i
gang med oppgaven neste år. Sosial­ og helsedirektoratet
skal inngå avtaler med høgskolene og være ansvarlig for
kvaliteten på kartlegginga. Så skal jeg bidra til at det går
litt fortere framover enn det har gjort til nå.
Anne Margrethe Larsen (V) [13:26:13]: Takk for
svaret.

22. nov. -- Ordinær spørretime 565
2006
Jeg tror det er mange kvinner som imøteser denne kart­
leggingen. Det er viktig, som statsråden framholder, at
brukerperspektivet blir holdt høyt, for det er brukerne som
kjenner det på kroppen, bokstavelig talt.
Etter min mening er veldig mange kvinnesykdommer
undervurdert, og mange er det forsket lite på. Dette fører
igjen til dårligere oppfølging av mange kvinner og mye
dårligere behandling.
Er statsråden enig i at individuell og fleksibel hjelp kan
være forebyggende, og at færre kvinner da blir sykmeldte
eller varig uføre på grunn av bekkenløsningsproblemer?
Statsråd Sylvia Brustad [13:26:58]: Jeg mener det
er helt avgjørende at en lytter til dem det gjelder. Jeg me­
ner også at i mange sammenhenger er tilpassede løsninger
det beste, og det er det vi må bestrebe oss på. Det er ikke
alltid en kan få alt det en ønsker seg, men så langt som
mulig, må vi lytte til dem det gjelder. Derfor blir denne
kartlegginga så viktig, slik at vi får et bilde av hva det er
behov for, og hva det er ønske om.
Jeg er helt enig med spørreren i at mange kvinnesjuk­
dommer er det ikke fokusert nok på, verken når det gjel­
der diagnose, forskning, behandling eller for den saks
skyld rehabilitering. Det er også bakgrunnen for at Regje­
ringa har opprettet et eget og nytt kompetansesenter for
kvinnehelse på Rikshospitalet­Radiumhospitalet som
nettopp skal fokusere på kvinnesjukdommer spesielt, når
det gjelder forskning, behandling og ny teknologi -- rett og
slett for å få det mer i fokus i hele helsetjenesten. Det skal
selvfølgelig ikke skje i et vakuum alene på Rikshospitalet,
men i et samspill med sjukehus og andre miljøer ellers i
landet.
Anne Margrethe Larsen (V) [13:28:00]: Jeg vil tak­
ke for oppfølgingen av svaret.
Jeg vil gå litt videre. For mange år tilbake var husmor­
vikarene de viktige hjelperne i hjemmet, spesielt når mor
ble syk. Hjemmehjelperne eller omsorgsarbeiderne har
overtatt denne hjelperrollen i kommunene i dag. Men da­
gens erfaring for kvinner som har bekkenløsningsproble­
mer, er at de nok får hjelp til å handle og vaske gulv, men
mange får liten hjelp til stell og bæring av barn. Hvilken
kompetanse mener helse­ og omsorgsministeren kommu­
nene bør ha for å gi disse kvinnene god nok hjelp?
Statsråd Sylvia Brustad [13:28:50]: Jeg skal være
forsiktig med å være veldig bastant når det gjelder hvilken
kompetanse folk som skal utføre disse viktige jobbene,
skal ha. Jeg mener det er viktig så langt som mulig å prøve
å ivareta de behov som faktisk er, enten det gjelder hjelp
til stell og bæring av barn, handling eller andre praktiske
ting. Derfor er denne kartleggingen uvurderlig viktig. Jeg
tror vi må starte der. Så må vi finne ut hvor vi står, og hva
det er behov for.
Når det gjelder spørsmålet om husmorvikarer, tror jeg
at det var et veldig godt tilbud for mange. Jeg skal ikke si
at vi ikke kommer tilbake til det en gang i framtida -- kan­
skje overfor denne gruppa, men også overfor andre. Jeg
tror det er mange ulike måter å løse dette på. Jeg har der­
for ikke bastante holdninger til det i dag, men jeg er i lik­
het med spørreren opptatt av at vi finner løsninger på det.
Det tror jeg vi er enige om.
S p ø r s m å l 2 0
Åge Starheim (FrP) [13:29:58]: Eg ønskjer å stille
følgjande spørsmål til helse­ og omsorgsministeren:
«Fire av fem kommunar har mindre enn ei jordmorstil­
ling i kommunen, noko som syner at jordmorteneste ikkje
er noka prioritert oppgåve i kommunane. Helseminister
Brustad gjev uttrykk for at altfor mange kommunar har
altfor små stillingar til jordmødrene, og peikar på at 87 pst.
av kommunane har jordmor i deltidsstilling. Til NRK seier
statsråden at ho vil gje kommunane beskjed om å priori­
tere jordmødrer.
Kva slags tiltak vil statsråden setje i verk overfor kom­
munane for å få ei forsvarleg jordmorteneste?»
Statsråd Sylvia Brustad [13:30:38]: Jeg er glad for
at dette spørsmålet tas opp, for dette er noe som engasje­
rer meg også. Jeg er veldig opptatt av at gravide kvinner
og deres partnere skal kunne føle seg trygge på at de får
god oppfølging under hele svangerskapet og fram til etter
fødselen, uavhengig av hvor de bor i landet, og at de selv
også skal kunne velge om de vil gå til en jordmor eller en
lege -- eller til begge deler, når det er nødvendig.
Som spørreren er godt kjent med, er det slik at kommu­
nene helt siden 1995 har hatt plikt til å sørge for jordmor­
tjeneste. Det går fram av forskrift om kommunens helse­
fremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons­ og
skolehelsetjenesten at kommunen skal tilby gravide å gå
til svangerskapskontroll i tilknytning til helsestasjon.
Kommunen skal sørge for tilgang på nødvendig personell,
bl.a. allmennlegetjeneste og jordmortjeneste.
I Stortingets behandling av akuttmeldinga, St.meld.
nr. 43 for 1999­2000, Om akuttmedisinsk beredskap, som
ble behandlet i juni 2001, ble det gjort flere viktige vedtak
som også viser hvordan de ulike sider ved svangerskaps­
og fødselsomsorg henger sammen.
For å styrke gravides reelle mulighet, uavhengig av
økonomi, til å velge den form for helhetlig svangerskaps­
omsorg som de selv ønsker, bad Stortinget Regjeringa om
å «fremme forslag til lovfesting av trygderefusjon for
svangerskapskontroll utført av jordmor i privat så vel som
offentlig virksomhet». Dette er fulgt opp, og fra 1. mai
2004 har også privatpraktiserende jordmødre med drifts­
avtale med kommunen kunnet utløse takst for svanger­
skapskontroll. Dette har vært ett grep.
En forutsetning for brukernes valgfrihet og trygghet er
at det er tilstrekkelig tilgang på personell -- selvfølgelig.
Derfor har departementet helt siden slutten av 1990­tallet
arbeidet aktivt for å bedre rekrutteringa og stabiliteten i
allmennlegetjenesten, og utviklinga har vært positiv de
fleste steder.
I behandlinga av akuttmeldinga uttalte også sosialko­
miteen at «det er behov for å se på omfanget av og innhol­
det i den lovpålagte jordmortjenesten.»

Trykt 1/6 2006
2006
566 22. nov. -- Ordinær spørretime
Sosial­ og helsedirektoratet har kartlagt jordmortjenes­
ten i kommunene og følgetjenesten. Rapporten ble over­
levert departementet i juni 2004. Denne kartlegginga vi­
ser, som representanten Starheim påpeker, at vi står over­
for noen utfordringer knyttet til jordmordekning, små stil­
lingsbrøker og geografisk skjevfordeling av tjenesten. Jeg
er også informert om at en del kommuner og bydeler
mangler tilbud om svangerskapsoppfølging hos jordmor i
det hele tatt.
Jeg mener det er vesentlig å rette blikket mot helheten
i svangerskaps­, fødsels­ og barselsomsorgen og se på
samhandlinga innenfor og mellom tjenestenivåene. Som
vi også understreker i Nasjonal helseplan 2007--2010, er
kontinuitet og trygghet for kvinnene et viktig kjennetegn
på at vi har en omsorg av høy kvalitet. Spesialisthelsetje­
nesten er pålagt å samarbeide med kommunehelsetjenes­
ten om tiltak for å bedre samhandlinga mellom tjenesteni­
våene. Eksempler på dette er forpliktende samarbeidsav­
taler om IKT­basert kommunikasjon og systematisk ar­
beid med gjennomgående behandlingskjeder. Slike
generelle rammebetingelser for samhandling vil også ha
betydning for utvikling av en helhetlig og sammenheng­
ende svangerskaps­ og fødselsomsorg.
Våren 2005 ferdigstilte Sosial­ og helsedirektoratet
faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen. Disse
retningslinjene legger som kjent til grunn en nasjonal,
faglig standard for arbeidet med gravide og deres fami­
lier. Det anbefales at «omsorg til kvinner med normale
svangerskap bør gis av jordmor eller allmennlege, eller
gjennom et samarbeid mellom allmennlege og jord­
mor». Selv om disse retningslinjene primært er konsen­
trert om prosedyrer som bør ligge til grunn for en god
svangerskapsomsorg, retter de også oppmerksomheten
mot viktigheten av samhandling og kontinuitet i denne
omsorgen. Vi arbeider nå på flere hold for å følge opp
disse retningslinjene.
Ett viktig grep fra Regjeringas side er en generell øk­
ning i kommuneøkonomien. Kommunene må ha penger
til å ansette flere jordmødre og til at flere kan jobbe i stør­
re stillinger enn det som er tilfellet i dag. Vi må forvente
at den økningen i kommuneøkonomien som en har fått for
inneværende år, og som ligger i vårt forslag til statsbud­
sjett for neste år, også vil komme svangerskapsomsorgen
til gode.
Jeg vil også oppfordre kommunene til å ansette flere
jordmødre ved flere helsestasjoner, eller ta initiativ til å
inngå driftsavtale med privatpraktiserende jordmor der
det kan være aktuelt. Oppfordringa kommer i Rundskriv
1, som er et fast årlig skriv til kommunene, der helse­
myndighetene gir føringer for hva som bør prioriteres
innenfor helse­ og sosialtjenesten. Å ansette jordmor
ved helsestasjon kan også skje ved hjelp av midler fra
Opptrappingsplanen for psykisk helse, som et ledd i å
styrke psykososialt forebyggende helsearbeid. Så det er
flere muligheter.
Samlet mener jeg at disse tiltakene vil bidra til å styrke
svangerskapsomsorgen og brukernes valgfrihet. Regjerin­
ga kommer også tilbake til mer konkrete forslag i tida
framover.
Åge Starheim (FrP) [13:35:54]: Eg takkar statsråden
for svaret.
Dei signala som vi får inn frå våre kommunestyrere­
presentantar, tilseier at det er mange lovpålagde oppgåver
som dei rett og slett ikkje er i stand til å prioritere. Fram­
stegspartiet har ved fleire høve påpeika nødvendigheita av
å øyremerkje midlar til det som vi meiner er det viktigas­
te. Men signala frå Regjeringa er at dei har den tilliten til
sine lokale kommunestyrerepresentantar at dei prioriterer
dei områda som Regjeringa seier at dei skal prioritere.
Den statistikken som det vart vist til her, viser med all ty­
delegheit at dette skjer ikkje, og eg vil tore fremje den på­
standen at det er ikkje Framstegspartiet sine representan­
tar rundt omkring som ikkje prioriterer helse. Tvert imot
går dei sterkt inn for det.
Ser ikkje statsråden at det er nødvendig å øyremerkje
midlar til dette, dersom ein skal kome nokon veg?
Statsråd Sylvia Brustad [13:36:56]: Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet skiller nok litt lag med hensyn til at
øremerking er svaret på alt her i verden. Vi har faktisk til­
lit til at det sitter mange fornuftige folk i kommunestyrer
og bystyrer rundt om.
Så forstår jeg at gjennom den sultefôring som har vært
av kommunesektoren gjennom mange år under den for­
rige regjering, noe av det også med støtte fra Fremskritts­
partiet, er det mange kommuner som ikke har råd til å gjø­
re alt i løpet av ett eller halvannet år. Men jeg tror, og vi
har for så vidt også en ganske god oversikt nå, at av de
ekstra penger som er gitt for inneværende år, har hoved­
delen gått til omsorg. Jeg håper at en del av det også vil gi
resultater for jordmortjenesten, og jeg har den tillit, det
håp og den tro at når det kommer enda mer penger neste
år, vil vi oppleve at vi får flere jordmorstillinger i kommu­
nene.
Men vi skal følge opp med rundskriv. Vi skal passe på,
og vi skal minne om de lover og retningslinjer som faktisk
gjelder, slik at kvinnene får en reell valgmulighet.
Åge Starheim (FrP) [13:38:02]: Når statsråden inn­
rømmer at det framleis kan vere for lite pengar til at ein
rundt omkring kan prioritere midlar til dette, burde stats­
råden også sjå at det er enda meir nødvendig å øyremerkje
pengar til det ein då meiner er det aller viktigaste.
All statistikk viser at det har ein ikkje gjort. Når det i
87 pst. av kommunane ikkje er tilfredsstillande jordmor­
dekning, viser det med all tydelegheit at lokalpolitikarane
ikkje har funne dette området viktig nok til å prioritere
det.
Eg vil då spørje: Er det slik å forstå at ein må vere for­
brytar og innsett i fengsel for at ein skal få den nødvendi­
ge helsetenesta frå staten?
Statsråd Sylvia Brustad [13:38:54]: Nei, det er det
selvfølgelig ikke. Jeg vil minne om at vi har et av verdens
beste helsevesen, selv om det fortsatt er utfordringer. Jeg
vil også minne om at Norge er blant de land i verden der
det er aller tryggest å føde barn. Slik skal det også være i
framtida, det er Regjeringas klare ambisjon.

567
22. nov. -- Ordinær spørretime
S 2006--2007
2006
(Statsråd Brustad)
Jeg er like utålmodig som spørreren etter å få flere
jordmødre i kommunene, for jeg mener at det ikke er ak­
septabelt at det er så mange kommuner som ikke har det,
og som har så små brøker. Det kommer vi til å følge opp.
Vi tror altså at vi skal greie det gjennom økninger i kom­
muneøkonomien, hvor vi øker betydelig, og at svaret ikke
nødvendigvis er mer øremerkede midler. Men dette kom­
mer jeg til å følge tett.
Presidenten: Den ordinære spørretime er over, og da­
gens kart er dermed ferdigbehandlet.
Møtet hevet kl. 13.40.
Forhandlinger i Stortinget nr. 39
39