459 14. nov. -- Samtykke til godkjennelse av EØS­komiteens beslutning nr. 64/2005 av 29. april 2005 S 2006--2007 2006 Møte tirsdag den 14. november 2006 kl. 10 President: C a r l I . H a g e n D a g s o r d e n (nr. 15): 1. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til god­ kjennelse av EØS­komiteens beslutning nr. 64/2005 av 29. april 2005 om innlemmelse i EØS­avtalen av forordning (EF) nr. 809/2004 om opplysninger i pro­ spekter (Innst. S. nr. 30 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 4 (2006­ 2007)) 2. Interpellasjon fra representanten Erna Solberg til fiske­ ri­ og kystministeren: «Norsk fiskerinæring har utviklet seg til å bli en lønnsom og global leverandør av fersk fisk til 130 land i verden. Regjeringen har varslet og delvis gjen­ nomført omlegging av den fiskeripolitikken som har blitt ført de foregående 20 årene, med begrunnelse i at den manglet legitimitet. Det siste året har de utda­ terte distriktskvotene blitt gjeninnført, leveringsplik­ ten er i ferd med å strammes kraftig inn, strukturpo­ litikken som har økt lønnsomheten i fiskeriene, er låst, nettolønnsordningen truer rekrutteringen til fis­ keryrket, og NO x ­avgiften, som rammer fiskeflåten hardt, foreslås innført. Alle disse tiltakene rammer en næring som allerede har små marginer. Norsk fiske­ industri kunne i 2004 vise til positive tall for første gang siden 1998. Også på flåtesiden har lønnsomhe­ ten bedret seg. Vil statsråden legge bort forslagene som vil svekke fiskerinæringens lønnsomhet, eller ønsker statsråden en fiskerinæring som skal motta subsidier?» 3. Referat Presidenten: Representantene Trond Helleland, Tho­ mas Breen, Saera Khan, Hallgeir H. Langeland, Kåre Fostervold og Jon Jæger Gåsvatn, som har vært permit­ tert, har igjen tatt sete. Det foreligger en rekke permisjonssøknader: -- Fra Stortingets delegasjon til NATO­parlamentariker­ forsamlingens 52. sesjon i Quebec foreligger søknad, undertegnet av delegasjonens leder stortingsrepresen­ tant Per Ove Width. Søknaden gjelder permisjon i ti­ den fra og med 14. november til og med 16. november for representantene Lars Peder Brekk, Jan Arild El­ lingsen, Eirin Faldet, Sverre Myrli, Tore Nordtun, Jan Petersen og Per Ove Width. -- Fra representantene Torbjørn Andersen og Asmund Kristoffersen samt fra den møtende vararepresentant for Oslo, Karin Yrvin, foreligger søknad om permisjon i tiden fra og med 14. november til og med 16. no­ vember, og fra representanten Gunnar Kvassheim om permisjon i dagene 15. og 16. november -- alle for å delta i høynivådelen av den tolvte partskonferanse un­ der FNs klimakonvensjon og det andre partsmøte un­ der Kyotoprotokollen i Nairobi. Disse søknader foreslås behandlet straks og innvilget. -- Det anses vedtatt. Første vararepresentant for Rogaland fylke, Unn The­ rese O. Sørensen, er på grunn av fødselspermisjon for­ hindret fra å møte i Stortinget under representanten Tore Nordtuns permisjon. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i permisjonstiden: For Aust­Agder fylke: Ingrid Skårmo For Akershus fylke: Cathrin Bretzeg og Gorm Kjernli For Hedmark fylke: Tone Merete Sønsterud For Møre og Romsdal fylke: Else­May Botten For Nordland fylke: Torill Ø. Hanssen For Oslo: Khalid Mahmood For Rogaland fylke: Espen Torsteinsbø Hansen og Helge Solum Larsen For Nord­Trøndeland fylke: Anna Ceselie Brustad For Vestfold fylke: Jan Fredrik Vogt 2. Cathrin Bretzeg og Jan Fredrik Vogt innvelges i Lag­ tinget for den tid de møter for henholdsvis represen­ tantene Jan Petersen og Per Ove Width. Presidenten: Ingrid Skårmo, Cathrin Bretzeg, Gorm Kjernli, Tone Merete Sønsterud, Else­May Botten, Torill Ø. Hanssen, Khalid Mahmood, Espen Torsteinsbø Han­ sen, Anna Ceselie Brustad og Jan Fredrik Vogt er til stede og vil ta sete. Valg av settepresident Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en settepresident for Stortingets møte i dag og for resten av inneværende uke -- og anser det som vedtatt. Presidenten vil foreslå Kenneth Svendsen. -- Andre forslag foreligger ikke, og Kenneth Svendsen anses en­ stemmig valgt som settepresident for innværende ukes møter. S t a t s r å d K r i s t i n H a l v o r s e n over­ brakte 5 kgl. proposisjoner (se under Referat). S a k n r . 1 Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til god­ kjennelse av EØS­komiteens beslutning nr. 64/2005 av 29. april 2005 om innlemmelse i EØS­avtalen av forord­ ning (EF) nr. 809/2004 om opplysninger i prospekter (Innst. S. nr. 30 (2006­2007), jf. St.prp. nr. 4 (2006­2007)) Christian Tybring­Gjedde (FrP) [10:06:47] (ordfø­ rer for saken): Saken gjelder innlemmelse av en forord­ ning vedrørende prospekter innenfor rammen av EØS­av­ talen. Prospektforordningen har til hensikt å utfylle et tidli­ gere direktiv om prospekter som skal offentliggjøres når verdipapirer legges ut til offentlig tegning eller opptas til omsetning, samt endring av ytterligere ett direktiv. Pro­ spektforordningen har bl.a. nærmere regler om minste­ krav til opplysninger som skal inngå i prospekt, utforming Forhandlinger i Stortinget nr. 32 32 2006 460 14. nov. -- Interpellasjon fra repr. Erna Solberg om norsk fiskerinæring av prospekt, krav til årlig oppdatering av informasjon og offentliggjøring av prospekt. Innstillingen fra finanskomiteen er enstemmig. Innstillingsutkastet har vært oversendt utenrikskomite­ en, som ikke har noen merknader til saken. I saken kommer det eksplisitt frem at ovennevnte for­ ordning vil få økonomiske og administrative konsekven­ ser. Dette gjelder både for Oslo Børs og for Kredittilsynet. Kredittilsynet har sågar benyttet dagens forordning til å argumentere for økte budsjetter i 2004, i 2005 og i 2006. På denne bakgrunn fremholder Fremskrittspartiets medlemmer i finanskomiteen i merknads form at «utgangspunktet for samarbeidet mellom landene in­ nenfor EØS­området, var å skape enhetlige og sam­ menlignbare økonomiske styrings­ og kontrollmeka­ nismer samt å redusere hvert enkelt lands behov for offentlig administrasjon og byråkrati. Disse medlem­ mer merker seg at økte bevilgninger til Kredittilsynet gjennom de tre siste årene delvis er begrunnet med at tilsynet får nye oppgaver i forbindelse med prospekt­ kontrollen, og registrerer således at denne EØS­for­ ordningen har den motsatte konsekvens». Altså: Det som var en av intensjonene med at vi inn­ gikk i EØS­samarbeidet, var å redusere offentlig byråkrati og administrasjon. Denne prospektforordningen har den motsatte konsekvens -- og det tror jeg ikke er den første. Fremskrittspartiet er overrasket over at de øvrige par­ tiene ikke ønsker å slutte seg til en slik beskjeden påmin­ nelse om deler av grunnlaget for Norges tilslutning til EØS­avtalen. Som frafallen byråkrat og embedsmann har jeg selv erfart hvordan offentlige strukturer har en egen tendens til å vokse og til å rettferdiggjøre seg selv. Frem­ skrittspartiet ønsker med sin merknad å gi et signal om at også offentlig sektor må prioritere blant sine arbeidsopp­ gaver. Ansvaret for veksten i administrasjon og byråkrati ligger imidlertid ene og alene i denne sal. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 471) S a k n r . 2 Interpellasjon fra representanten Erna Solberg til fiskeri­ og kystministeren: «Norsk fiskerinæring har utviklet seg til å bli en lønn­ som og global leverandør av fersk fisk til 130 land i ver­ den. Regjeringen har varslet og delvis gjennomført om­ legging av den fiskeripolitikken som har blitt ført de fore­ gående 20 årene, med begrunnelse i at den manglet legi­ timitet. Det siste året har de utdaterte distriktskvotene blitt gjeninnført, leveringsplikten er i ferd med å stram­ mes kraftig inn, strukturpolitikken som har økt lønnsom­ heten i fiskeriene, er låst, nettolønnsordningen truer re­ krutteringen til fiskeryrket, og NO x ­avgiften, som rammer fiskeflåten hardt, foreslås innført. Alle disse tiltakene rammer en næring som allerede har små marginer. Norsk fiskeindustri kunne i 2004 vise til positive tall for første gang siden 1998. Også på flåtesiden har lønnsomheten bedret seg. Vil statsråden legge bort forslagene som vil svekke fiskerinæringens lønnsomhet, eller ønsker statsråden en fiskerinæring som skal motta subsidier?» Erna Solberg (H) [10:10:52]: Det er stor uro langs kysten for tiden. Uroen er knyttet til summen av tiltak og forslag, eller mangel på tiltak på en del områder, i fiskeri­ sektoren. Uroen gir seg uttrykk i nesten daglige oppslag i norsk fiskeripresse med kritikk av Regjeringen fra frem­ tredende talsmenn for en bredde av aktører som jeg for få år siden aldri ville trodd ville gitt så klart uttrykk for at de ønsker seg tilbake til den forrige regjeringens fiskeripoli­ tikk. En så å si samlet fiskerinæring vil rett og slett ikke ha Regjeringens nye politiske kurs. De har sagt at den usikkerheten som nå skapes, kommer til å bidra til større grad av ulønnsomhet, og den kommer til å bidra til at le­ veringene og sikkerheten til norsk fiskeindustri blir dårli­ gere. Det er fem punkter som utgjør disse problematiske områdene knyttet til fiskeripolitikken. Det første er vel kanskje det mest dagsaktuelle -- en NO x ­avgift som ødelegger lønnsomheten for store deler av fiskebåtene, og som kommer til å ha ringvirkninger også på land, med konsekvenser for hvordan båtene kom­ mer til å tilpasse seg dette. Det er nå en strukturfrys som har pågått i over ett år, og som bidrar til at ingen vet hvordan utviklingen kommer til å bli, hvor svarene ikke kommer, og hvor de antydninger til svar som er skissert, oppleves å være ett skritt tilbake i forhold til målsettingen om å ha en lønnsom, internasjo­ nalt orientert, eksportrettet fiskeindustri i Norge. Det er forskrifter knyttet til leveringsforpliktelser som oppleves meningsløse for fiskeindustrien på land. Båter vil oppleve å få mindre betalt enn tidligere fordi de er tvunget til å levere ett sted, samtidig som de som skal ta imot, ikke spesialiserer seg i retning av å ta imot den type fangst. Dermed kommer både bearbeidelsesgraden og pri­ sene til fiskerne til å bli dårligere, og det oppleves altså som meningsløst både for de båtene som skal levere, og for den industrien som skal motta. Så har vi en urettferdig nettolønnsordning -- en netto­ lønnsordning som nå bidrar til en konkurranse om ar­ beidskraften som gjør at fiskebåtene mister arbeidskraft hver dag -- i retning av subsidierte båter, som altså er in­ nenfor nettolønnsordningen. Og så har vi fått innført distriktskvoter igjen. Først og fremst er de distriktsfiendtlige, og med de marginene som er, bidrar de til å gjøre næringen vanskeligere å drive for aktørene. Det som er mitt primærspørsmål i denne interpellasjo­ nen, er om Regjeringen, og fiskeriministeren, ser konse­ kvensene av hva som skjer under disse fem forholdene samtidig, og om konsekvensen vil være å gjøre fiskerinæ­ ringen, som man i løpet av årene siden 1990 har klart å få til å være en subsidiefri næring -- hvor man i 2004 så op­ timisme både på land og til sjøs -- til en ny subsidienæring. Man svekker altså den landbaserte industrien og samtidig svekker man fiskerrekrutteringen og lønnsomheten i selve fiskerinæringen. 14. nov. -- Interpellasjon fra repr. Erna Solberg om norsk fiskerinæring 461 2006 La meg så gå inn på de ulike punktene. NO x ­avgiften rammer fiskeflåten med full tyngde. Ifølge beregninger fra Norges Fiskarlag over hvilken reg­ ning fiskerne selv må betale, er det ikke knapt 300 mill. kr, som departementet sier, men hele 500 mill. kr. I snitt er det 1,2 mill. kr pr. båt, men det kan altså være opp til 5-- 6 mill. kr pr. båt. Avgiften rammer 400 båter, ifølge næ­ ringen selv. NO x ­avgiften er altså en kostnad med inn­ virkning på lønnsomheten for hver enkelt båt. NO x ­avgif­ ten kommer til å bidra til at det er mindre lønnsomt å le­ vere i Norge også. Da kommer man til å tilpasse seg -- de som kan tilpasse seg, altså den delen av flåten som ikke er bundet til leveringsforpliktelser. Den delen av flåten vil ha muligheten til å gå utenlands med råstoffet, og også for å bunkre uten å betale NO x ­avgift. Det er meget alvorlig for fiskeindustrien. Det er altså ikke bare slik at NO x ­av­ giften direkte kommer til å bidra til at båtene blir mindre lønnsomme, men den kommer også til å bidra til at indus­ trien på land, arbeidsplassene på land, blir mindre lønn­ somme, rett og slett fordi det blir mindre leveranser. Fisk til en førstehåndsverdi på nesten 2,5 milliarder kr vil iføl­ ge Fiskebåtredernes Forbund stå i fare for å bli landet utenlands. I diskusjonen om distriktskvoter blir da 3 500 tonn lite i forhold. Ringvirkningskonsekvensene av NO x ­ avgiften vil være at flere lys, flere bedrifter, slukkes langs kysten, og det blir mindre bearbeidelse og videreutvikling i Norge. I tillegg er det slik at en del av fiskerinæringen som fortsatt lever på små marginer, og kan bli direkte ulønn­ som som en følge av denne avgiften. Rekefisket med ti rene reketrålere og noen kombibåter, seitråling i Nordsjø­ en, kolmulefiske og linefiske etter brosme er eksempler på fiskerier som man kommer til å oppleve blir ulønnsom­ me med denne avgiften. Så vil kanskje statsråden svare: Jo, men det er slik at vi har satt av penger til ombygging. Men kanskje pengene til ombygging burde settes av slik at man fikk ombyggingen til før man innførte avgiften. Da hadde man kanskje klart å få dette noenlunde i et løp som gjorde at næringen kunne håndtere det. Norsklandet reke -- rekefisket er altså en av de nærin­ gene som vi virkelig har opplevd har gått ned, bl.a. på grunn av problemer med markedstilgangen til EU -- vil med dagens teknologi bli 1 kr dyrere kiloet enn tilsvaren­ de reke på Island. Det blir ikke mye lys i husene langs kysten, og det betyr sannsynligvis at det blir vanskeligere å få landet reken, eller vanskeligere å få solgt. Og kostna­ dene blir større. Det andre punktet er leveringsforpliktelsene. For den delen av næringen som ikke kan tilpasse seg ved å flytte leveringen utenlands, har man kommet med en ny for­ skrift knyttet til leveringsforpliktelser. Den ser ut til å være skreddersydd for å ramme de to største selskapene innenfor hvitfisksektoren, Nergård og Aker Seafoods. Disse to selskapene pålegges nesten absurde leveringsfor­ pliktelser og krav til bearbeiding av råstoff. Konsekven­ sen av dette kommer til å være både at båtene får mindre betalt for det de leverer, og at flere av de bedriftene som de senere årene er blitt satt i gang på nytt igjen, kommer til å oppleve dårligere tider. Jeg har lyst til å minne fiske­ riministeren om det som det bl.a. ble gitt beskjed om fra Aker Seafoods i forrige periode, da hun som fylkesordfø­ rer gledesstrålende fortalte at de ville gjenåpne bedrifter langs Finnmarkskysten, og det var at den forrige regjerin­ gen hadde bidratt til å gjøre det lønnsomt både til vanns og til lands. Nå bidrar hun til det motsatte, og kan da også bidra til å gjøre bedriftene i sitt eget hjemfylke mer sår­ bare igjen. Nettolønnsordningen bidrar til en kamp om arbeids­ kraften som er urettferdig for fiskebåtsiden. Det betyr at man burde gått tilbake og sett på hvordan man kan øke til­ gangen på arbeidskraft til andre deler av kystnæringene og sjøfartsnæringene på andre måter enn bare å konkurre­ re med fiskebåtnæringen, men også at nettolønnsordnin­ gen burde vært lagt om. Nettolønnsordningen utgjør opp­ imot 170 000 kr pr. mann i subsidier. Det utgjør en stor forskjell når man vet hva man kan tilby i merlønn for å re­ kruttere de folkene som i dag jobber innenfor fiskerinæ­ ringen og på båt. Så til de mer langsiktige spørsmålene som er knyttet til bl.a. strukturfrys. Regjeringen har gitt uttrykk for at den mente at fiskeripolitikken ikke hadde tilstrekkelig legiti­ mitet, og stoppet de gjeldende ordninger som det egentlig har vært enighet om de siste 25 årene. Hvis man skal stille spørsmål om hvilken fiskeripolitikk som har legitimitet, synes jeg at statsråden bør sjekke hvordan norsk fiskeri­ næring reagerer på de tiltakene hun har gjennomført. Le­ gitimitet er ikke akkurat det som stråler, sett fra næringens side. En samlet næring vil ha tilbake den politikken knyt­ tet til strukturpolitikken som ble ført under den forrige re­ gjeringen. Representanter for LO, FHL, Fiskebåtredernes Forbund, Fiskarlaget, Universitetet i Tromsø og NHO konkluderer med å gi støtte til den politiske kursen som vi har staket opp, og som har fulgt en linje som har vart de siste 20 årene -- ja, selv internt i Arbeiderpartiet er det ikke støtte til politikken. Mitt spørsmål er: Når vil fiskeriministeren snu i fiske­ ripolitikken fra Regjeringen? Statsråd Helga Pedersen [10:21:29]: La oss være enige om én ting: Det går veldig bra i norsk fiskeri­ og havbruksnæring i dag! De siste eksporttallene fra Eks­ portutvalget for fisk viser at ved utgangen av oktober i år hadde vi eksportert fisk for 28 milliarder kr, det er en øk­ ning på over 3 milliarder kr sammenliknet med samme periode i fjor. Likevel er det slik at mange små fiskeriavhengige lo­ kalsamfunn sliter, og de har gjort det gjennom flere år. For meg -- og for Regjeringen for øvrig -- er utvikling av le­ vende kyst­ og bygdesamfunn en helt sentral politisk mål­ setting. Regjeringen vil at folk skal ha reell valgfrihet til å bo der de ønsker. Vi vet at mange ønsker å bo langs kys­ ten, men det forutsetter at de har en sikker og god jobb å gå til, og da er det av stor betydning hvilken fiskeripoli­ tikk det er som føres. Denne regjeringen fører en fiskeripolitikk med et sterkt samfunnsperspektiv. Flåtesiden, landindustrien og ringvirkningene av næ­ ringen må ses i sammenheng. Vi skal selvfølgelig føre en 2006 462 14. nov. -- Interpellasjon fra repr. Erna Solberg om norsk fiskerinæring fiskeripolitikk som legger til rette for bedriftsøkonomisk lønnsomhet, men i tillegg skal vi ivareta viktige sam­ funnshensyn. Jeg mener det er mulig å ha to tanker i hodet samtidig. De siste årene har vi opplevd at mange fiskeriavhengi­ ge lokalsamfunn har slitt veldig tungt som følge av kon­ kurser i fiskeindustrien, med høy arbeidsledighet og fra­ flytting som resultat. Det er en situasjon som ansvarlige politikere ikke bare kan sitte og se på. Det er viktig å ta grep, og det er viktig å bistå til at utsatte samfunn kan be­ stå og videreutvikle seg som levedyktige arbeids­, bo­ og oppvekststeder. Jeg mener veldig bestemt at disse sam­ funnene ikke ble tilstrekkelig ivaretatt under den forrige regjeringen. Denne regjeringen derimot skal jobbe aktivt for å ta vare på disse stedene. Fra første dag har Regjeringen tatt grep og satt i gang prosesser for å føre norsk fiskeri­ og havbrukspolitikk inn i en ny retning. Vi er ikke i mål, men store og viktige prosesser er godt i gang. For det første har vi tatt opp kampen mot det omfattende overfisket i Barentshavet, som står for enorme tap av inn­ tekter hvert år, anslått til 1,5 milliarder i kroneverdi. Til tross for de alvorlige konsekvensene overfisket har for norsk fiskerinæring og de fiskeriavhengige samfunnene langs hele kysten, var den forrige regjeringen helt fravæ­ rende i dette viktige spørsmålet. Vår regjering har styrket kontrollen både på sjøen og på land, vi har foreslått endrin­ ger i norsk lovverk, og ikke minst har vi satt dette spørsmå­ let ettertrykkelig på den internasjonale dagsordenen. For det andre har Regjeringen iverksatt det marine ver­ diskapingsprogrammet, og foreslått nær en dobling av be­ vilgninger til programmet for 2007 sammenlignet med årets bevilgning. Dette programmet skal stimulere til ny­ skaping og mer markedsretting, slik at vi får igjen flere kroner pr. kilo fisk. Til neste år skal det særlig gjøres en innsats på de delene av kysten som har særskilte omstil­ lingsbehov. I norsk fiskeripolitikk er det en lang tradisjon for å for­ valte fiskeressursene som fellesskapets ressurs som skal komme hele kysten til gode, og sikre verdiskaping og sys­ selsetting både på sjøen og på land. Det er en tradisjon som denne regjeringen vil videreføre. Strukturpolitikken for fiskeflåten har blitt behandlet i Stortinget en rekke ganger de siste 20 årene. Det har vært bred tverrpolitisk enighet om at fangstkapasiteten skal til­ passes ressursgrunnlaget for å oppnå en bærekraftig ut­ vikling i næringen og for å sikre lønnsomhet i flåten. Det har også vært bred enighet om hvordan dette skulle gjø­ res. Dette var en tverrpolitisk enighet som varte helt fram til 2003. Da fremmet Bondevik II­regjeringen forslag om en ny retning i strukturpolitikken, som resulterte i et split­ tet storting. Blant annet lå det et forslag fra mindretallet i næringskomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, om at de samfunnsmessige konsekvensene ved å gjennomføre strukturtiltak for kystfiskeflåten måtte utredes, og at disse utredningene måtte foreligge før strukturtiltak kunne iverksettes. Dette valgte det borgerlige flertallet å se bort fra, og man innførte den nye strukturkvoteordningen for kystfis­ keflåten, mot stemmene fra SV og Senterpartiet, og man valgte å gjøre strukturkvotene evigvarende, til tross for Arbeiderpartiets motstand. I 2005 valgte man attpåtil å erstatte enhetskvoteordnin­ gen i havfiskeflåten med en strukturkvoteordning, uten i det hele tatt å legge saken fram for Stortinget, til store pro­ tester fra de partiene som da var i opposisjon. Resultatet måtte jo bli som det har blitt: Siden da har strukturdebat­ ten skapt høye bølger, både i og utenfor næringen. Og hva viser det? Jo, det viser at de innførte strukturordningene ikke har hatt tilstrekkelig oppslutning, verken innenfor eller utenfor den salen vi nå befinner oss i. Allerede i Soria Moria­erklæringen varslet Regjerin­ gen at vi ville gjennomgå strukturtiltakene for fiskeflåten. Det har vi nå gjennomført, og vi har et godt grunnlag å bygge det videre arbeidet på før vi konkluderer. Jeg tror ikke det er mulig å føre en fiskeripolitikk som alle er 100 pst. enig i, langt mindre en strukturpolitikk som alle er enig i. Likevel mener jeg at det er helt riktig og helt nødvendig å ha denne brede debatten der alle interesserte og berørte har mulighet til å delta, og ikke minst se til at Stortinget får behandle saken, gjennom den stortingsmel­ dingen som skal legges fram over nyttår. Også næringen er interessert i at strukturpolitikken skal ha bredest mulig legitimitet. En spørreundersøkelse som ble offentliggjort i avisen Fiskaren 8. august i år, viste at 59 pst. av de spurte fiskerne støttet strukturpausen helt eller delvis. Interpellanten påpeker at NO x ­avgiften vil ramme fis­ keflåten hardt. Det er jo slik at alle avgifter har konse­ kvenser. Det er imidlertid slik at Norge gjennom Gøte­ borgprotokollen allerede i 1999, altså under Bondevik I­ regjeringen, forpliktet seg til å kutte utslippet av NO x til 156 000 tonn innen 2010. Dette innebærer en reduksjon på nærmere 30 pst. sammenlignet med utslippene i 2004. Den tidsfristen kommer stadig nærmere. Den forrige regjeringen hadde fire år på seg på å gjen­ nomføre Göteborg­forpliktelsene, uten at noe ble gjort. Det har ført til at vi nå har hastverk med å komme i mål før 2010. NO x ­avgift har lenge vært et av de aktuelle til­ takene. Det signaliserte også Bondevik II­regjeringen i sitt siste forslag til statsbudsjett, men man foreslo da in­ gen konkret avgift. Som interpellanten har vært inne på, er det i statsbud­ sjettet satt av 270 mill. kr til tilskudd til NO x ­reduserende tiltak. Videre har finansministeren sagt at hun ville lytte til innspill fra næringen når det gjelder innføringen av avgif­ ten. Det har finansministeren gjort, og derfor foreslår re­ gjeringspartiene to alternativer for å komme fiskerinærin­ gen i møte, enten at man går for en fondsløsning der NO x ­ avgiften går inn på et fond som skal benyttes til NO x ­re­ duserende tiltak, eller at det innføres en overgangsordning med avgiftsrefusjon for avgiftspliktige virksomheter som innen 1. juni 2007 har inngått avtale med et verksted e.l. om tidspunkt for installasjon av renseutstyr. Når renseut­ styret er installert, refunderes etter søknad en avgiftsandel tilsvarende forskjellen mellom opprinnelig utslipp og ut­ slipp etter at renseutstyret er installert, for perioden 1. ja­ nuar 2007 fram til renseutstyret er på plass. Bakgrunnen for dette forslaget er at mangel på verkstedskapasitet kan 14. nov. -- Interpellasjon fra repr. Erna Solberg om norsk fiskerinæring 463 2006 skape problemer med installering av renseutstyr før avgif­ ten trer i kraft, slik at det må betales full avgift i en over­ gangsperiode fram til det er kapasitet til å gjennomføre det utslippsreduserende tiltak. Hvis det blir gjennomført, vil det i en kortere periode kunne utgjøre en vesentlig kostnad for de berørte. I tillegg til disse to forslagene vil altså fiskefartøyene få tilskudd til selve den NO x ­reduse­ rende investeringen. I tillegg har finansministeren i sitt høringsforslag til ut­ formingen av avgiften foreslått en utforming som ikke vil bidra til at fangster landes i utlandet. Så vidt jeg forstår, er dette et opplegg som næringen er tilfreds med. Det går, som sagt, bra i norsk fiskerinæring i dag. Det er gode tider. Jeg er overbevist om at den rød­grønne fis­ keripolitikken vil føre til at også de samfunn som ikke har fått nyte godt av oppgangstidene, skal få muligheten til å gjøre nettopp det. Erna Solberg (H) [10:31:03]: Jeg synes det er inter­ essant at kritikken mot NO x ­avgiften har virket. Jeg synes det er interessant at Regjeringen nå i realiteten lider et ne­ derlag på sine egne forslag i Stortinget, gjennom sine egne i regjeringspartiene. Jeg er ikke sikker på om det er nok. Men jeg tror at det viser at denne regjeringen ikke har sett konsekvensene, og at fiskeriministeren ikke har gjort jobben sin i Regjeringen med å forklare sine kolleger hvil­ ke konsekvenser dette ville hatt for fiskerinæringen. Så får vi se om de omleggingene som gjøres når det gjelder NO x ­avgiften, vil gi som resultat at man ikke får de nega­ tive konsekvensene vi har sagt det vil få. Jeg tror fortsatt at det kommer til å bidra til mindre lønnsomhet, jeg tror fortsatt det kommer til å bidra til svekket levering, og jeg tror at særlig de marginale delene av fiskeriene, som i dag har store problemer med kostnadssiden sin, kommer til å oppleve dette som negative og vanskelige tiltak å tilpasse seg. La meg så si noe om historiefortellingen til fiskerimi­ nisteren. Hun er jo mer opptatt av å fortelle historien om andre enn å fortelle om konsekvensene av sin egen poli­ tikk. Ja, det går bra i fiskerinæringen nå, fordi Regjeringen ennå ikke har gjennomført noen av de tiltakene de har på trappene, fordi man fortsatt styrer etter den fiskeripolitik­ ken som den forrige regjeringen la opp til. Men gjennom­ fører man de tiltakene som det nå er lagt opp til, vil man altså gjøre noe, få en annen type politikk. Og det er jo ikke historie at det var den forrige regjeringen som skiftet gir eller endret fiskeripolitikken. Jeg synes det er interessant når man ser hva tidligere fiskeriministere, de som har for­ valtet fiskeripolitikken tidligere, sier om det som skjer. Blant annet sier Peter Angelsen, som var fiskeriminister i Norge før den forrige regjeringen tiltrådte, at den regjerin­ gen videreførte hovedlinjene i fiskeripolitikken som også han stod for, og som de tidligere arbeiderpartifiskerimi­ nistrene stod for. Det som skjedde i forrige periode, var at Arbeiderpartiet skiftet standpunkt. Man kan ikke laste andre for hva man la mest vekt på, og man la altså mindre vekt på at det skulle være en lønnsom fiskerinæring. Så må jeg si at ja, vi skal ha to tanker i hodet samtidig. I denne sammenhengen bør man ha tanker om hvordan alle de ulike tiltakene slår ut. Jeg skulle gjerne hatt tid til å gå igjennom et godt eksempel fra Andøya, som viser både hvilke kostnader de forslagene man har, vil gi And­ øya kommune, som er medeier i et fiskemottak og i båter, og også hvilke konsekvenser det over tid vil få for innkjø­ pene i kommunen. Det å gjøre fiskebåtene mindre lønnsomme kommer til å bidra til at man får færre som rekrutteres til fiskerinæ­ ringen, det kommer til å bidra til at mindre landes i Norge, og det kommer til å bidra til at det blir færre arbeidsplas­ ser langs kysten. Og det er jo ikke slik at det blir færre ar­ beidsplasser langs Finnmarkskysten på grunn av den for­ rige regjeringens politikk. Det ble flere arbeidsplasser langs Finnmarkskysten på grunn av den forrige regjerin­ gens politikk. Statsråd Helga Pedersen [10:34:35]: Siden stats­ budsjettet ble lagt fram har fiskeriministeren sagt at hun ønsker en dialog med fiskerinæringen om utformingen av NO x ­avgiften. Det har hun fulgt opp, og jeg synes det er underlig at representanten Solberg kritiserer Regjeringen for å ha lyttet til næringen. Måten NO x ­avgiften utformes på, vil både ivareta hensynet til lønnsomhet i flåten og sik­ re et godt havmiljø, som hele næringen og kystbefolknin­ gen skal nyte godt av på sikt. Deltakerloven slår fast at fiskeflåten skal være eid av aktive fiskere. Så er det slik at ulike industriforetak gjen­ nom tidene har fått dispensasjon fra deltakerloven slik at de kan eie fartøy. Til gjengjeld er de -- logisk nok -- pålagt en leveringsplikt til definerte områder eller bedrifter. Ord­ ningen med leveringsplikt er med andre ord innrettet for å sikre råstoff til fiskeindustrien i visse områder, for deri­ gjennom å ivareta hensynet til sysselsetting og bosetting. I 2005 ble det iverksatt en bred evaluering av denne ordningen. Det var det den forrige fiskeriministeren som satte i gang, så det kan jo tenkes at han også hadde noen betenkeligheter rundt hvorvidt leveringsforskriften fun­ gerte etter hensikten. På bakgrunn av den evalueringen og de erfaringene man for øvrig har gjort med praktisering av ordningen, har Fiskeri­ og kystdepartementet hatt på hø­ ring et forslag til innskjerping i leveringsvilkårene. For­ slaget skal sikre at mer av råstoffet som er omfattet av le­ veringsplikt, faktisk går til bearbeiding i de begunstigede bedriftene eller områdene, og sånn sett sikre både be­ driftsøkonomisk lønnsomhet og en samfunnsmessig ge­ vinst. Høringsuttalelsene er nå til vurdering i departemen­ tet, og vi vil i løpet av kort tid fastsette det endelige regel­ verket. Interpellanten påpeker også at nettolønnsordningen truer rekrutteringen til flåten. Da må jeg minne om at net­ tolønnsordningen ble innført som en midlertidig ordning i 1993, og den har blitt evaluert og endret flere ganger si­ den den gangen. Det har vært bred enighet i Stortinget om at denne ordningen er viktig for å sikre sysselsetting av norske sjøfolk og opprettholde en sterk norsk maritim næ­ ring. 2006 464 14. nov. -- Interpellasjon fra repr. Erna Solberg om norsk fiskerinæring Regjeringen Bondevik II behandlet refusjons­ og net­ tolønnsordningene i skipsfartsmeldingen i 2004. Det ble varslet en omlegging av refusjonsordningen for sjøfolk innenfor eksisterende rammer, og ingen reduksjon eller avvikling ble antydet. I skipsfartsmeldingen ble også fis­ keflåten spesielt omtalt. Det ble der slått fast at det er sen­ trale forskjeller mellom fiskeflåten og handelsflåten hva angår konkurransesituasjon og støtteregelverk, og det ble ikke foreslått at fiskeflåten skulle omfattes av refusjons­ og nettolønnsordningene. Bondevik II­regjeringen hadde med andre ord samme holdning til spørsmålet om netto­ lønn for fiskeflåten som det dagens regjering har gitt ut­ trykk for. Steinar Gullvåg (A) [10:38:08]: Høyres leder synes tydeligvis meget godt om sin egen regjerings fiskeripoli­ tikk. Det er ikke til å undres over. Det var jo en ren Høyre­ politikk. Tidligere fiskeriminister Svein Ludvigsen greide nemlig det urovekkende kunststykket å gjenskape de klas­ siske motsetningene mellom kapitalsterke vestlandsfiske­ re og kystfiskere i Nord­Norge. Jeg er ikke spesielt over­ rasket over at Høyres leder gjennom denne interpellasjo­ nen bekrefter sitt partis ståsted i denne konflikten. Med et pennestrøk og uten å konsultere Stortinget end­ ret Ludvigsen norsk fiskeripolitikk over natten på et be­ stemt punkt. Det er ingen liten prestasjon. Da han avviklet ordningen med tidsavgrensede strukturkvoter, gjorde han også noe med retten til å fiske. Han gjorde strukturkvote­ ne til en meget ettertraktet handelsvare. I det øyeblikk evigvarende kvoter kunne selges fritt, steg markedsverdi­ en til svimlende høyder. Det gikk som det måtte gå, når markedskreftene får lov til å råde. De som kunne betale hva det kostet, kjøpte kvoter. Men hovedpremien gikk til dem som hadde kvoter å selge, og som ville ut av nærin­ gen. Slik er vårt felleseie gradvis blitt privatisert. Jeg synes ikke det er det minste rart at de som sitter igjen med de største gevinstene etter frisleppet på dette området, fører an i kampen mot en ny fiskeripolitikk. Høyres leder er nærmest et ekko av fiskebåtrederne når hun nå går til angrep på alt fra distriktskvoter og leve­ ringsplikt til nettolønnsordningen for sjøfolk, struktur­ pause og NO x ­avgift. Det er ikke uvanlig at de som skriker høyest, får størst oppmerksomhet. Det trenger ikke bety at de er represen­ tative for næringen. Jeg kan ikke se at sjømannsorganisa­ sjonene har reist krav om nettolønn i havfiskeflåten. Der­ imot er de svært fornøyd med at vi unngår utflagging av viktige arbeidsplasser på utenlandsferjene, på fraktefar­ tøyene og i offshoreflåten. Høyres leder har åpenbart rett i én ting: Konkurransen om arbeidskraften i havfiskeflåten ville utvilsomt vært enklere om vi hadde gjort som Bondevik­regjeringen øn­ sket, og avviklet nettolønnsordningen. Da hadde tusenvis av arbeidsløse sjøfolk trolig stått i kø for å få jobb i hav­ fiskeflåten. Fredag besøkte jeg en gammel Høyre­mann på And­ øya. Han sitter faktisk i diplomatlosjen i dag. Ole Nilsen har drevet familiebedriften J MNilsen i mer enn 50 år. Det er to grunner til at det bor mennesker i lokalsamfunnene på Bleik og i Nordmela. Det er de rike fiskefeltene rett utenfor og foredlingsbedriftene til J M Nilsen. Jeg vil tro at Ole Nilsen har sitt å fortelle til Høyre­ledelsen. Han er for distriktskvoter. Nylig fikk fem av de båtene som leve­ rer til hans anlegg, distriktskvoter på til sammen 50 tonn. Det kommer meget godt med. Ole Nilsens problem er nemlig at han ikke har råstoff nok i perioder av året. Han irriterer seg over at havgående fiskefartøy fryser ned fis­ ken og sender den til Kina framfor å levere til norske for­ edlingsbedrifter. Kortsiktig profitt teller mer enn norsk verdiskaping, sier Ole Nilsen. Derfor er han for leverings­ plikt og for produksjonsplikt. Det går an å mene at det ikke bør bo folk på Bleik, eller at lokalsamfunnet i Nordmela ikke har livets rett. Det er mange slike totalt fiskeriavhengige samfunn langs kysten vår. Marked og markedskrefter er ikke svaret på Ole Nil­ sens problemer. Han er avhengig av at ferskfisktråleren «Andøybuen» oppfyller sin leveringsplikt. Derfor trenger vi en annen fiskeripolitikk enn den Høyre nå forfekter. Derfor har vi strukturstoppen. Derfor har vi strukturutred­ ningen. Derfor får vi en stortingsmelding om strukturpo­ litikken. I motsetning til Høyre legger denne regjeringen vekt på hovedelementene i fiskeripolitikken, at de skal forank­ res i Stortinget, og at de skal ha bredest mulig legitimitet i næringen. Akkurat nå behandler næringskomiteen to proposisjo­ ner som hver for seg vil ha stor betydning for fiskerinæ­ ringen. Den ene vil skjerme norske fiskeres adgang til fis­ ke, den andre gjelder norske straffetiltak overfor fartøy som driver ulovlig fiske. Øyvind Korsberg (FrP) [10:43:40]: Statsråden star­ tet sitt innlegg med å si at det går veldig bra i norsk fiske­ rinæring. Ser man på eksporttallene, kan man være enig i det. Men det debatten i dag dreier seg om, er den framtiden norsk fiskerinæring skal ha. Der ser det ikke fullt så bra ut. Når man har en debatt om distriktskvoter, om hvem som skal få fisk, og hvem som ikke skal få fisk, er den ganske interessant. Er det noen som skal få fisk, må man hente den fisken et eller annet sted. Med andre ord, det er noen anlegg på land som ikke kommer til å få den fisken. Skal man styrke Bleik, må man også fortelle hvor man skal hente den fisken fra. Er det fra Husøy på Senja, og sørge for at det blir arbeidsledighet der? Er det fra Skjervøy, og sørge for at det blir arbeidsledighet der? Eller er det fra Melbu og Aker Seafood, og sørge for at det blir flere ar­ beidsledige der? Man må ta hele regnestykket, og ikke bare fortelle om de positive sidene. Man må også fortelle hvor man faktisk henter fisken fra. Det er ikke slik at det ut fra politiske vurderinger automatisk kommer mer fisk i sjøen, og at man kan bruke den til å få aktivitet rundt om­ kring. Det er et faktum -- om man liker det eller ikke -- at det er overkapasitet på sjøen og overkapasitet på land. Det må man forholde seg til og bare erkjenne, og sørge for å gjøre de grep som er nødvendige for å styrke næringen både på sjøen og på land, slik at det er mulig å drive øko­ nomisk forsvarlig. 14. nov. -- Interpellasjon fra repr. Erna Solberg om norsk fiskerinæring 465 2006 Norsk fiskerinæring er i all hovedsak en eksportnæ­ ring. Den er subsidiefri, men den er sterkt konkurranseut­ satt. Det norsk fiskerinæring møter, er handelshindringer i EU, Russland og USA. Den møter et stort illegalt fiske. Hvis man sammenligner norsk fiskerinæring med andre næringer, har petroleumsnæringen skattestimuleringer for å bygge ut felt. Snøhvit er et slikt eksempel. Skipsfarten har nettolønnsording. Kraftkrevende industri har gunstige kraftavtaler. Landbruket skal jeg ikke nevne, med alle sine milliardoverføringer. Men hva møter norsk fiskerinæring? Jo, den møter krav, avgifter, pålegg, reguleringer, inn­ skjerpinger, leveringsplikt, distriktskvoter, osv., osv. Det er snart på tide at norsk fiskerinæring blir behandlet som en næring og ikke som et politisk verktøy i distriktspoli­ tikken. I går ble det avslørt at over 100 trålere driver og plyn­ drer Barentshavet daglig. Det utgjør enorme ressurser. Overfisket er på over 100 000 tonn. Jeg synes at det snart er på tide at Regjeringen begynner å bli mer aktiv når det gjelder kontrollen i Barentshavet. Det går ikke an hele ti­ den å skyve det foran seg med at man har en dialog, og at man gjør en rekke vedtak for å kontrollere den fisken som landes, man må faktisk snart komme seg ut der kriminali­ teten blir begått. Her synes jeg Regjeringen har vært vel­ dig passiv. Vi kommer til å ta grep i vårt alternative stats­ budsjett og styrke Kystvakten betydelig. Dette synes jeg absolutt det er på tide at Regjeringen begynner å ta inn over seg, slik at vi blir herre i eget hus når det gjelder Ba­ rentshavet. Nettolønnsordningen har vært oppe i debatten. Vi me­ ner at en nettolønnsordning for norsk sjøfart er helt nød­ vendig for å kunne møte konkurransen fra utenlandsk sjø­ fart. Så kommer man i det dilemmaet at norske fiskere kon­ kurrerer med offshoreflåten når det gjelder rekruttering. Det er mange måter å løse det problemet på. Norges Fis­ karlag har sagt at øker man fiskefradraget til 150 000 kr, er man kommet langt på vei. Det kommer vi til å foreslå i det alternative statsbudsjettet som vi kommer til å legge fram, for å imøtekomme rekrutteringsproblemet man har innenfor fiskeryrket. Til slutt om NO x ­avgiften: Jeg synes det er gledelig at stortingsflertallet er i ferd med å nulle ut også den avgif­ ten. I går var det dieselavgiften for fritidsbåter som ble nullet ut, i forhold til det Regjeringen kom med. At det til stadighet kommer flere slike ting, synes vi er positivt. Når det gjelder NO x ­avgiften, registrerer vi at man har én po­ litikk når det gjelder biler, og en annen når det gjelder fis­ keri. Torbjørn Hansen (H) [10:49:08]: Høyres leder, Erna Solberg, har tatt et viktig initiativ til en debatt om Regje­ ringens kursendring innenfor fiskeripolitikken. Det er i løpet av bare ett år blitt en situasjon innenfor denne næ­ ringen som gjør at det er tvingende nødvendig at Stortin­ get tar en diskusjon om veien videre. Fiskerinæringen er av stor betydning for verdiskaping, sysselsetting og bosetting langs kysten. Fiskerinæringen bidrar til «lys i husan», et bilde som fiskeriministeren selv har brukt en lang rekke ganger. Problemet er at Regjerin­ gen, med sine forslag til nye reguleringer og avgifter er i ferd med å slukke lysene langs kysten. I Soria Moria­erklæringen står det at Regjeringen skal satse på strategisk viktige næringer. Det skal utvikles na­ sjonale strategier innenfor næringer hvor Norge har spe­ sielt høy kompetanse eller særlige naturgitte fortrinn, og Soria Moria­erklæringen trekker her fram spesielt marin sektor, som er nevnt først i en rekke av fem viktige nærin­ ger. Dette virker kanskje lovende for noen. Men den gode stemningen fra et år tilbake er nå snudd til et bredt anlagt kystopprør mot Regjeringen. Det kan se ut til at de fleste av de initiativene Regjeringen har tatt på fiskeriområdet, er feil, og er på tvers av næringens interesser. Fiskeripres­ sen har oppslag etter oppslag om negative endringer av rammebetingelser. Tunge organisasjoner som Norges Fiskarlag, Fiskebåtredernes Forbund og Fiskeri­ og Hav­ bruksnæringens Landsforening har gitt klare signaler i sak etter sak hvor Regjeringen har endret politisk kurs. Det er ikke slik som representanten Gullvåg prøvde å framstille det, at det kun er Fiskebåtredernes Forbund som protesterer mot den kursendringen som har skjedd det sis­ te året. Man skulle nesten tro at Regjeringen hadde det som et selvstendig mål i seg selv å gå imot næringens interesser. De varsellampene som nå lyser langs kysten, gjør det som følge av politiske vedtak, ikke som følge av ytre omsten­ digheter som kronekurs, problemer med ressurstilgang eller andre grunnleggende forhold som det er vanskelig å styre politisk på kort sikt. Høyre vil ha en fiskeripolitikk som skaper lønnsomme og trygge arbeidsplasser langs kysten. Lønnsomhet og forutsigbarhet er nødvendig for en næring som foretar sto­ re investeringer. Lønnsomhet oppnår man gjennom å in­ vestere i moderne utstyr og gjennom å gi selskapene frihet til å drive på en effektiv måte. Fiskerne gjorde store inves­ teringer under den forrige regjeringens strukturpolitikk. Investeringer i nye fartøy er bra for miljøet, det er bra for rekrutteringen til fiskerinæringen, og det er bra for lønn­ somheten i flåten. Derfor var det et veldig alvorlig anslag at Regjeringen bråstoppet strukturordningen sist høst. Det har ført til et hvileskjær som fiskerinæringen ikke trengte. Jeg synes Regjeringen snart bør innse at hvileskjær er en uting, både innenfor forskning og fiskeripolitikk og på andre politikkområder. Norsk næringsliv lever ikke i et vakuum. Verden går videre, og hvileskjær betyr at man blir forbigått av andre. Strukturfrysen gjør at fiskerinærin­ gen ikke får en god nok utnyttelse av flåteinvesteringene. Dette påfører de største aktørene flere titalls millioner kroner i årlige tap. Hvileskjæret innenfor fiskerinæringen blir ikke akku­ rat møtt med et hvileskjær innenfor offshorenæringen. Mens fiskeflåten ligger i stabilt sideleie, kontraherer off­ shorenæringen så milliardkontraktene daglig passerer for­ bi i medieoppslag. Per 1. juli i år hadde norske offshore­ rederier kontrahert 119 moderne offshorefartøyer med le­ vering innen 2009. Av de 119 fartøyene skal 85 bygges ved norske verft. Et forsiktig anslag viser at disse fartøye­ ne genererer et behov på 2 000--2 500 nye sjøfolk. Moder­ 2006 466 14. nov. -- Interpellasjon fra repr. Erna Solberg om norsk fiskerinæring ne fartøy med faste, gode lønnsbetingelser -- to uker på, fire uker av­turnus -- har gode odds mot en fiskeflåte som sliter med Regjeringens hvileskjær. Strukturfrysen er ikke fiskernes eneste politikerskapte ulempe. I tillegg kommer offshorenæringens nettolønns­ ordning med inntil 170 000 kr i statsstøtte pr. person og et forslag om en NO x ­avgift som tar så kraftig for seg i far­ tøyenes lønnsomhet at mange vil bukke under. Innretningen for NO x ­avgiften er spesielt gjort for å hente inn penger til statsbudsjettet. Den er ikke spesielt innrettet for å få ned utslippene, den er spesielt innrettet for å hente inn penger til statsbudsjettet. Jeg synes retret­ ten på dette området som statsråden signaliserte i sted, er god strategi. Jeg synes at retrett er en god strategi også når det gjelder andre politiske grep som Regjeringen har gjort på fiskeriområdet. I tillegg har Regjeringen nettopp lagt fram et budsjett som forsterker problemet med mannskapskonkurranse, gjennom nettolønn på Hurtig­ ruten. Høyre mener at de nettolønnsordninger som rederier får gjennom skipsfartspolitikken, er nødvendige, men det gjør det også nødvendig å sikre disse selskapene mulighet til å bruke kvalifisert mannskap fra andre nasjoner. Dette vil lette presset mot mannskapene i norsk fiskerinæring betydelig. I en tid med stor mangel på folk både innenfor offshorenæringen og innenfor fiskerinæringen vil en slik reform kunne gjøres på en smidig og god måte. Jeg har registrert at fiskeriministeren møter motbør også i egne rekker for den nye fiskeripolitikken. Dette er ikke overraskende. Realiteten er at Regjeringen legger om en politikk som også Arbeiderpartiet har stått bak i mange år. Stortingsrepresentant Svein Gjelseth fra Arbeiderpar­ tiet i Møre og Romsdal uttalte 5. september til Sunnmørs­ posten om fiskeriministeren: «Her er ho i utakt med næringa, og med det som Ar­ beidarpartiet har stått for fram til i dag.» I 2002 og 2003 holdt deler av norsk fiskerinæring på å bukke under som følge av sterk kronekurs. Dette var en stor utfordring, for det er ikke lett for politikerne å påvirke kronekursen helt uten videre. I dag er problemene politikerskapt. Problemene kan lett løses ved at Arbeiderpartiet skrinlegger sitt fiskeripo­ litiske eksperiment. Etter ett år med ny kurs har vi lært at det kanskje ikke er så lurt å forandre en politikk som vir­ ker. Aud Herbjørg Kvalvik (SV) [10:55:25]: Interpellan­ ten Erna Solberg er ikke fornøyd med Regjeringens struk­ turfrys. Strukturfrysen vil jeg kalle for en tenkepause i denne sammenhengen. Norsk fiskeripolitikk fortjente en tenkepause, særlig etter at den forrige regjeringen innførte omsettelige evigvarige kvoter. Vi trengte en tenkepause, og den har den nye rød­grønne regjeringen benyttet bl.a. til å frambringe en NOU som gir et godt kunnskapsgrunn­ lag for å bringe fiskeripolitikken inn på et nytt og bedre spor. SV er veldig godt fornøyd med den nye fiskeriministe­ ren, som understreker det sterke samfunnsperspektivet vi må ha på fiskeripolitikken. SV er meget godt fornøyd med at Regjeringen, i motsetning til Bondevik II­regjeringen, tar våre internasjonale forpliktelser på alvor. Innføring av NO x ­avgift er viktig og riktig for miljøet og for vårt kollektive ansvar i henhold til Gøteborgproto­ kollen. SV er også opptatt av leveringsplikten, fordi den vil sikre sysselsetting og aktivitet i mange store og små kystsamfunn. Den må vi ta vare på. SV er rett og slett godt fornøyd med den fiskeripolitik­ ken ministeren målbærer her i dag. Vi ønsker at den nye fiskeripolitikken kan stimulere til sysselsetting og boset­ ting gjennom å kombinere det beste fra vår fiskeritradi­ sjon med moderne nyskaping og innovasjon, ved hjelp av ny teknologi og markedskunnskap. Vi ønsker en lokal verdiskaping som kan sikre arbeids­ plasser både på båtene og på land, der en mindre andel av ressursene blir sendt jorden rundt for å bearbeides og komme tilbake til frysediskene i Norge. Oppsummert: Regjeringen har med struktursfrys inn­ ført en nødvendig tenkepause, en pause som blir brukt til å stake ut en ny rød­grønn kurs i fiskeripolitikken. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:57:34]: Norsk fiske­ rinæring er ei av våre aller viktigaste næringar. Ho sikrar busetnad og aktivitet langs kysten, ho skaffar både råstoff og eksportinntekter, og i tillegg er synergieffekten i form av norske leveransar av varer og tenester av veldig stor be­ tydning. Fiskerinæringa i Noreg har tusenårige tradisjonar og har opp gjennom historia vist både evne og vilje til å til­ passa seg forhold som har skifta -- ganske store endringar til tider. I vår moderne tid går desse endringane med my­ kje større fart enn dei gjorde tidlegare. Næringa har like­ vel framleis vist både evne og vilje til å tilpassa seg og til å driva utan å vera avhengig av tilskot frå staten. Fiskarane er ikkje kjende for å klaga, men dei har eit utvitydig, klårt og tydeleg språk. Og no er norsk fiskeri­ næring frustrert -- «no doubt about that». Det starta eigent­ leg med den raud­grøne regjeringa sin bråstopp i struktur­ kvoteordningane. Fiskarane miste ikkje motet, men utol­ modet auka. Me krev å få klår melding om kva me skal halda oss til, var bodskapen. Så viser det seg i tillegg at nettolønsordninga, som i seg sjølv er ei god ordning, har ført til ei betydeleg konkurransevriding i kampen om ar­ beidskraft, og taparen er norsk fiskerinæring. Legg merke til at fiskerinæringa ikkje ber om nettolønsordning, men ho ber om like konkurransevilkår. Så kom forslaget om NO x ­avgift, som kan verta ein ka­ tastrofe for norsk fiskerinæring. Opptil 5--6 millionar kr i auka utgifter på eitt fiskefartøy, og i tillegg betydeleg re­ duksjon i råstofftilgangen til norsk fiskeforedlingsverk­ semd. Igjen eit tydeleg språk frå fiskerinæringa. Me skal bidra til betydeleg NO x ­reduksjon, men då må Regjeringa lytta til oss, og til eit samla norsk næringsliv, er bodska­ pen. Og bodskapen er veldig klår: Utset innføring av NO x ­avgifta eit halvt år, og lat oss få ei fondsløysing, så skal me greia å redusera NO x ­utsleppa betydeleg. Denne viktige og til no sterke næringa treng stabile og føreseielege rammevilkår. Dei må rett og slett kunna veta kva dei kan rekna med framover, bl.a. når dei planlegg 14. nov. -- Interpellasjon fra repr. Erna Solberg om norsk fiskerinæring 467 2006 store investeringar. Så langt har den raud­grøne fleirtals­ regjeringa på ingen måte vist evne eller vilje til å oppfylla dette ønsket, snarare tvert imot. No er det på høg tid at fis­ keriministeren tek snøret i ei anna hand og viser at Regje­ ringa tek norsk fiskerinæring på alvor. Alf Ivar Samuelsen (Sp) [11:01:12]: Interpellanten startet med å si at det var stor uro i fiskerinæringen, og nevnte en rekke organisasjoner som var betenkt over de tiltak fiskeriministeren har iverksatt. Jeg skulle ønske at den samme interpellanten hadde tatt seg en tur langs kysten og snakket med kystbefolknin­ gen, kommuner og fylkeskommuner, spesielt i nord. Man ville da ha opplevd betydelig uro over den tidligere fiske­ ripolitikken som var gjennomført. Jeg synes det tegnes et for enkelt og for unyansert bilde av tilstanden i fiskerisektoren. Jeg kan i all beskjedenhet si at jeg uttaler meg også som forhenværende ordfører i en liten kystkommune som var sterkt avhengig av fiskeriene. Jeg konstaterer at flåten har tjent penger, i varierende grad, avhengig av om det er kystfiskeflåte eller stor, hav­ gående flåte. Jeg konstaterer at fiskeindustrien har tjent penger, også den i varierende grad. Å si at fiskeindustrien etter 2004 går med svarte tall, ene og alene fordi det har vært ført en fiskeripolitikk som har resultert i det, er å for­ enkle det sterkt. Den tradisjonelle, tunge fiskeindustrien har hatt problemer, men vi ser at enkelte bedrifter har end­ ret sitt produktspekter og kommet over i nye varianter som har gjort at de har tjent penger. Man har gått over til flere ferske produkter og tjent til dels gode penger. Vi har hatt et marked som har etterspurt fisk mer enn tidligere. Vi har hatt en høykonjunktur som har vært medvirkende til de positive tallene. Derfor synes jeg at vi må nyansere bil­ det mer, og ikke svartmale det, slik som man har gjort nå, når fiskeriministeren har gått inn for en tenkepause, som i aller høyeste grad er nødvendig. Når man refererer til diverse organisasjoner som er skeptiske, vil jeg be om at man lytter litt til professor Tor­ bjørn Trondsen ved Norges fiskerihøgskole i Tromsø og hva han har sagt om konsekvensene av den fiskeripolitis­ ke kurs man la seg inn på. Lytt også til seniorforsker Bent Dreyer ved Fiskeriforskning, som har sagt at vi som fiske­ rinasjon har en unik mulighet hvis vi spiller kortene våre riktig. FNs matvareorganisasjon sier at 80 pst. av fiskeressur­ sene er overbeskattet. I 2030 vil vi med dagens produk­ sjon ikke dekke mer enn 50 pst. av verdens behov for fisk. Det betyr at Norge om ikke lang tid vil stå overfor en situasjon der nettopp havets produkter vil gi klingende mynt i kassen. Da må man stille spørsmålet: Møter de operative grep som man har tatt tidligere, den store utfor­ dringen vi ser på markedssiden i tiden som kommer? Vi har hatt en flåte som har vridd fokus mot volum og vært mindre opptatt av kvalitet. Det mener jeg er galt. Jeg kunne vist mange eksempler på at det har vært en kvali­ tetsnedgang på sentrale markedsprodukter. Når vi har et marked som etterspør mer kvalitet enn noensinne og er villig til å betale en bedre pris for kvalitetsprodukter, har vi en unik mulighet som vi ikke må forskusle, og da må vi ikke tegne et for negativt bilde av den næringen som kan­ skje er Norges framtidsnæring. Senterpartiet ønsker ikke privatisering av de felles res­ sursene vi har. Vi ønsker ikke større eierkonsentrasjon. Vi ønsker ikke et regime av kvotebaroner og havlorder. Vi ønsker heller ikke en ressursrente. Når interpellanten var opptatt av at vi har dårlig rekruttering (presidenten klub­ ber), så har nettopp den kvoteprisen vi har hatt i de senere år, vært en effektiv stopper for god rekruttering. Avslutningsvis vil jeg sitere en dame i Nordland (pre­ sidenten klubber) som heter Bente Aasjord: Tanken om å la kvotebaronene og havlordene stikke av med de økono­ miske ressursene og sende skattepengene til kystsamfun­ net er som å gi Afrika glassperler (presidenten klubber) i kolonitiden. K e n n e t h S v e n d s e n hadde her overtatt pre­ sidentplassen. Presidenten: Presidenten må be om at taletiden over­ holdes. Sigvald Oppebøen Hansen (A) [11:07:12]: Eg vil starte med å takke interpellanten for å setje fokus på fis­ kerinæringas lønsemd og framtid, for på den måten får ein fokus på dei politiske skiljelinene i norsk fiskeripolitikk. Fiskeri­ og havbruksnæringa er vår nest største eks­ portnæring. Derfor er denne næringa viktig for landet vårt, og ikkje minst for distrikts­ og regionalpolitikken, som igjen har stor betydning for busetjingsmønsteret langs kysten. Soria Moria­erklæringa varslar ein ny fiskeripolitikk og ei ny retning. Det er rett. Skal me ha ein framtidsretta og innovativ fiskeripolitikk, må ein òg vere ambisiøs og ha det rette verktøyet for å fremje ei slik utvikling. Ein ny fiskeripolitikk må innebere ei berekraftig forvalting, ei rettferdig fordeling og ikkje minst lønsame arbeids­ plassar. Derfor er bedriftsøkonomisk lønsemd ein føre­ setnad for å sikre verdiskaping til fellesskapets beste, og det er me alle opptekne av. Det må gjelde både i hav­ bruksnæringa, i flåteleddet og i landindustrien. I tillegg vil fiskeripolitikkens innretning ha stor betydning for at små og store kystsamfunn skal få utvikle seg i ei god og positiv retning. Den raud­grøne regjeringa har frå dag ein teke nye grep og sett i gang prosessar som vil gjere fiskerinæringa meir lønsam og meir innovativ. Det må ikkje bli oppfatta som at ein allereie er i mål, for mykje arbeid gjenstår, ik­ kje minst gjennom arbeidet knytt til det såkalla Struktur­ utvalet. Dette arbeidet er i godt gjenge, og fleire gode til­ tak vil bli etablerte i nær framtid. Men først må me gjennomføre ein god og skikkeleg demokratisk prosess med gode innspel og debattar. Det er vår regjering oppteken av, i motsetning til den regjeringa representanten Solberg sat i. Den regjeringa som repre­ sentanten Solberg tilhøyrde, gjorde om einskapskvoteord­ ninga til ei ordning med strukturkvotar utan at Stortinget fekk saka til behandling. Med andre ord var det ei sak som mangla legitimitet. Sjølv om mange i fiskerinæringa støt­ 2006 468 14. nov. -- Interpellasjon fra repr. Erna Solberg om norsk fiskerinæring ta denne omlegginga, betyr ikkje det at alle var like glade for dette. Det mangla altså legitimitet. Når me no grip tak i strukturpolitikken, er det viktig å hugse at formålet med strukturkvoteordninga er å få ned bl.a. overkapasitet. Fiskeflåten må vere tilpassa ressurs­ grunnlaget for å auke lønsemda og for å få til ei fornying av fiskeflåten. Det er ikkje tvil om at overkapasitet gjev utslag i låg lønsemd. I tillegg gjev det utslag i høg alder på fiskebåtane. Overkapasitet i seg sjølv er ikkje det største problemet, men det blir ei stor utfordring dersom fiskeflåten må fiske meir enn kvoten for å oppnå lønsam drift. Me har enno ik­ kje konkludert i desse spørsmåla, men det er ikkje tvil om at denne regjeringa, i motsetning til den førre regjeringa, vil leggje fram ei sak for Stortinget i løpet av vinteren der ein på ein god og demokratisk måte kan finne fram til gode løysingar for ei utsett næring. Representanten Solberg starta innlegget sitt med å seie at det var stor uro langs kysten. Ja, det er da ikkje noko nytt. Det har det alltid vore. Eg har enno til gode å oppleve at noka regjering har skapt heilt ro rundt omkring Noregs kyst. Det er som kjent ulike interessemotsetningar. Det må me leve med. Men det bør iallfall ikkje hindre oss i ei målsetjing om at næringa skal vere ei lønsam næring, der me får levande kystsamfunn, der lysa er tende, og der op­ timismen blomstrar. Til slutt har eg lyst til å peike på eit paradoks. Først opplever me at representanten Solberg kritiserer Regjerin­ ga for forslaget om innføring av NO x ­avgift. Når så fiske­ riministeren går opp på Stortingets talarstol og gjer greie for at ein no har funne fram til gode løysingar som nærin­ ga kan leve med og kan akseptere, opplever me faktisk at representanten Solberg kritiserer det òg. Forstå det den som kan! Tord Lien (FrP) [11:12:52]: Statsråden startet sitt innlegg med å si at det går veldig bra for norsk fiskeri og havbruk. Med laksepriser på 40 kr pr. kg og stadig større produksjon av oppdrettslaks og oppdrettstorsk er det ikke rart at det går bra for norsk fiskerinæring. Hvor mye av dette Regjeringen har æren for, er vel et annet spørsmål. Jeg hadde inntrykk av at det i større grad var internasjona­ le markedsforhold som bidrog til dette. Men statsråden sa noe veldig viktig: Fiskeressursene må forvaltes som fellesskapets ressurs. Grunnlaget for dette, slik jeg ser det, er lønnsomhet i flåten -- også lønn­ somhet i konkurranse med offshoreflåten -- en bærekraftig beskatning av den ressursen som fisken er, og mest mulig verdiskaping for nasjonen for hver enkelt kilo fisk som blir tatt på land. Det innebærer mer bearbeiding. NO x ­avgiften er en fryktelig morsom sak. Jeg er ikke helt sikker på hva som gjelder ennå. For tre dager siden sendte Regjeringen ut på høring en forskrift om NO x ­av­ giften. I dag har Regjeringen snudd -- trodde jeg, inntil re­ presentanten Kvalvik fra SV sa at hun var veldig for NO x ­ avgift. Hvordan SV stemmer i denne saken, blir ikke godt å si. Men jeg er glad for at Regjeringen, Kristelig Folkeparti og Høyre nå har snudd. Fremskrittspartiet fremmet for­ slag allerede i mai om å innføre NO x ­fond. Vi ble helt ale­ ne om dette under voteringen i Stortinget. Man har spredt betydelig grad av usikkerhet og uro i næringen på grunn av dårlig håndverk. Jeg er glad for at Fremskrittspartiet nå får et enstemmig storting med seg ved behandlingen av denne saken. Samtidig er det et paradoks når Regjeringen legger opp til et avgiftssystem som vil belønne biler som slipper ut mye mer NO x , mens man straffer båter som slipper ut NO x . Jeg regner med at det er en logikk i dette, men jeg har ikke klart å bringe den på det rene. Så er det grunn til å peke på, når Regjeringen snakker om 100 pst. finansiering av NO x ­reduserende tiltak i flå­ ten, at EU har et slikt system -- de tillater inntil 30 pst. til­ taksfinansiering, mens Regjeringen snakker om mellom 75 pst. og 100 pst. for fiskeflåten. Det kan hende at det er mulig, EU har ikke tillatt det foreløpig. Men derimot, hvis statsråden gjør som hun sier, og innfører et fond, vil ikke ESAs regler påvirke dette. Vel, vi får håpe at NO x ­avgif­ ten er lagt bort, men det er helt åpenbart at den, hvis den hadde blitt innført, ikke ville ha bidratt til økt lønnsomhet, og heller ikke til høyere bearbeidelsesgrad når det gjelder norsk fisk. Distriktskvoteordningen var min kollega Korsberg inne på. Det er én ting som er sikkert også med hensyn til den, og det er at den ikke vil føre til mer foredling, og den vil heller ikke føre til økt lønnsomhet. Den vil føre til at ressurser flyttes fra industribedrifter som i dag tjener pen­ ger, til bedrifter som taper penger, uten garanti for at den­ ne situasjonen vil endre seg. Det er helt sikkert at restene av fiskeindustrien i Trøndelag, i Møre og Romsdal og på Helgelandskysten vil bli sterkt rammet dersom Regjerin­ gen fullfører sin ambisjon om 15 pst. distriktskvote. La oss håpe at dette ikke skjer. Så må jeg få lov til å kommentere noe annet som stod i media i går. Representanten fra SV, Kvalvik -- som mo­ dererte seg ganske kraftig i dag -- var ute og sa at trålerne må fases ut over en tiårsperiode. Dette kaller jeg skummel sjarkromantikk. Jeg ser ikke for meg at kystfiskeflåten rei­ ser til Grønland med sjarkene sine for å fiske reker og pe­ lagisk fisk. Jeg håper at dette var et feilskjær fra SV, og at det ikke er representativt for Regjeringens fiskeripolitikk. Jeg vil kort avslutte med å si at jeg føler ikke at den po­ litikken Regjeringen fører, fører til mer lys i husene. Den fører derimot til at Regjeringen kan bestemme hvor i lan­ det det skal være lys i husene, og hvor det ikke skal være det. Det er en byråkratisering av norsk fiskeripolitikk som jeg ikke tror vi er tjent med. Bent Høie (H) [11:17:39]: Innledningsvis er det grunn til å oppfordre Arbeiderpartiets representanter og statsråden til å bli enige om hvorvidt de skal angripe Høyre for å være for eller å være imot nettolønnsordnin­ gen. Men et mye bedre alternativ er jo å lytte når vi i Høyre selv forklarer vårt standpunkt i den saken. Det som er ganske betegnende, er at den fiskeripolitik­ ken som Regjeringen nå fører, den fiskeripolitikken som fiskeriministeren forfekter, bygger på en virkelighetsopp­ fatning som har sitt utgangspunkt i synspunktene fra frak­ 14. nov. -- Interpellasjon fra repr. Erna Solberg om norsk fiskerinæring 469 2006 sjoner i Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet og enkelte fylkespolitikere, men ikke på det som er fiskerinæringens standpunkt, synspunkter og ønsker for en bærekraftig og lønnsom fiskerinæring. Den forrige fiskeriministeren var kjent fordi han reiste kysten rundt og lyttet til dem som hadde støvlene på, og som hadde synspunkter på hvilke justeringer som var nødvendige i forhold til å skape en mer lønnsom og bærekraftig fiskerinæring. Så reiste han ut i verden og misjonerte for norsk fisk og eksport av norsk fisk. Dessverre er det nå helt andre perspektiver som styrer fiskeripolitikken. Den rød­grønne fiskeripolitikken er i ferd med å skape en ulønnsom fiskerinæring, som er av­ hengig av subsidier og er avhengig av statsstyring. Det er en fiskeripolitikk som ikke bare bryter med det som fiske­ rinæringen selv ønsker, det er endog en fiskeripolitikk som bryter med det som har vært en lang tradisjon i Kyst­ Norge, nemlig at en er omstillingsvillig, ønsker lønnsom­ het, ønsker i stor grad å klare seg selv uten de store inn­ blandingene fra samfunnet, fordi en vet at hvis en får mu­ ligheten til å utnytte de ressursene som en har, vil en både klare seg selv, klare å skape lønnsomhet i næringen og ikke minst å skape bosetting langs hele kysten. Eller som Reidar Nilsen, leder av Norges Fiskarlag, sa til Nordlys 8. november 2006: «Alt av strukturordninger som var på gang er stop­ pet opp. Ikke et eneste tiltak er gjort slik at næringen for egen maskin kan skape lønnsomhet. Mange vurde­ rer om det er verdt å fortsette i denne næringen.» Det er ganske beskrivende i forhold til hvordan nærin­ gen selv ser på denne fiskeripolitikken. For å ta et eksempel fra mitt område, Husøy fiskeri­ havn på Karmøy, som gjennom denne høsten fikk en trip­ pelsmell fra Regjeringen: Først kom forslaget om NO x ­ avgift, som vil gjøre det lønnsomt for mange av trålerne i det området heller å velge å lande fisken i Danmark. Det samme gjelder for fiskerihavnen i Egersund. Spørsmålet er om de modellene som Regjeringen nå har seminar om, vil bedre på den problemstillingen. Husøy er også en fiskerihavn som har tatt miljøutfor­ dringene på alvor, og nytter de lokale mulighetene for å bruke gass som energikilde. Dermed får de en ekstra­ smell når Regjeringen innfører CO 2 ­avgift på bruk av gass på land. De har gjort det som alle har oppfordret til, som Stortinget gang på gang har oppfordret til, nemlig å bruke norsk gass i industriutvikling på land, og så møter de altså en regjering som innfører en CO 2 ­avgift på den­ ne bruken. Den tredje smellen opplevde de da Regjeringen plutse­ lig og helt uventet gav en ny pelagisk trålerkonsesjon til en gruppe i næringen som selv har stått for omstillinger i betydelig størrelsesorden, en gratis ny trålerkonsesjon som svekker lønnsomheten når det gjelder de eksisteren­ de konsesjonene i denne næringen. Næringen i dette området reagerte med sjokk og vantro på at Regjeringen over natten plutselig kan gi en ny tråler­ konsesjon som svekker lønnsomheten og fangstverdien for denne trålergruppen til en verdi av 15 mill. kr i året, dvs. mellom 400 000 og 500 000 kr pr. båt, i den delen av næringen som kanskje har tatt de største strukturendringe­ ne. Nå er det på tide at fiskeriministeren begynner å lytte til dem som har støvlene på, de som er opptatt av å skape en lønnsom næring som klarer seg selv, og som følger med i den internasjonale utviklingen. Ola Borten Moe (Sp) [11:23:24]: Dette er en svært viktig debatt. Den gjelder ikke bare innenfor dette områ­ det, men den er også en tilnærming til politikk som har pa­ ralleller til veldig mange andre områder. Denne saken er, slik vi ser det, et godt og viktig tegn på at den nye regje­ ringen har en annerledes tilnærming til næringspolitikk. Det dette dreier seg om, er graden av offentlig forvalt­ ning, eller graden av offentlig styring av viktige naturres­ surser. Hvem er det som skal tjene på forvaltningen av dette uttaket, og på hvilken måte skal dette skje? Når noen representanter i dag tegner et svart bilde av norsk fiskeri­ næring, deler ikke vi i Senterpartiet det synet. Dette er en næring med en enorm verdiskaping. Og slik vil det fort­ sette globalt, der ressurssituasjonen blir stadig mer trengt. Om man da har lokal verdiskaping og lokal sysselsetting langs kysten, og legger det prinsippet til grunn at ingen skal eie disse evigvarende naturressursene, er den politik­ ken Erna Solberg forfekter, dårlig nytt. Om man derimot har et mest mulig effektivt uttak av disse naturressursene, blir nok bildet noe annerledes. At pengene da muligens havner helt andre steder enn der ressursene er, blir i et slikt perspektiv mindre viktig. Jeg vil få tilføye at også i Senterpartiet er det oppslut­ ning om at det er nødvendig med en strukturendring. Men det er nødt til å skje innenfor rammene av det som sam­ funnene langs kysten kan bære, og for så vidt samfunnet for øvrig. Den samme tilnærmingen mener jeg at vi finner innenfor mange andre næringer -- landbruk, kraftkrevende industri og eierskap til vannkraft, bare for å nevne noen. Vi har i Norge mange begrensninger på marked og kapi­ talens frie flyt for å oppnå de mål som hele samfunnet vil profittere på. Dette er en politikk Senterpartiet ønsker å videreføre. Når det så gjelder beskyldningene om mangel på legi­ timitet, er det vårt syn at det ikke er de siste 20 års fiske­ ripolitikk som har mangel på legitimitet. Det som har mangel på legitimitet, er den ordningen den forrige regje­ ringen innførte, med evigvarende kvoter. Der kjørte man en prosess uten forankring i Stortinget, og det er et klart brudd med et av de viktigste prinsippene innenfor norsk naturressursforvaltning, nemlig at disse ressursene tilhø­ rer fellesskapet og folket. Når det så gjelder målsettingene for en ny fiskeripoli­ tikk, vil Stortinget få mulighet til å diskutere dem på bred basis i løpet av vinteren. Vår målsetting er at vi denne gangen skal klare å forankre fiskeripolitikken bredt, i motsetning til det arbeidet som den forrige regjeringen gjorde på dette området. For Senterpartiets del vil det være viktig at ressursene i havet og langs kysten skal bru­ kes som grunnlag for arbeid og inntekt for flest mulig mennesker, og i mest mulig nærhet til der ressursene opp­ står. Man skal kunne leve av naturen i nærheten av der res­ 2006 470 14. nov. -- Interpellasjon fra repr. Erna Solberg om norsk fiskerinæring sursene er. Vi kommer til å legge vekt på interessene til kystfiskeflåten, fordi vi mener at den er avgjørende viktig og en bærebjelke i veldig mange lokalsamfunn langs hele kysten. Når det gjelder distriktskvoter, ønsker Senterpartiet å videreutvikle et spredt rettighetsforhold til fiskeressurse­ ne. Da er distriktskvotene viktige. Det er mulig at innret­ ningen på dem ikke er optimal i dag. Det er i så fall ting som vi vil få mulighet til å komme tilbake til og se på se­ nere. Når det gjelder leveringsplikten, skjer det en innstram­ ming på dette punktet, og det er i høyeste grad nødvendig. Både kyst­ og havfiskeflåten har et samfunnsansvar for bosetting og for verdiskaping langs kysten, og dette an­ svaret innebærer bl.a. å sørge for at fiskeindustrien har sikker tilgang på råstoff gjennom hele året. Når det gjelder NO x ­avgiften, synes jeg det er overras­ kende at vi får kritikk for å ha lyttet, spesielt etter at vi al­ lerede har varslet at vi har tenkt å lytte. For egen del er Senterpartiet veldig godt fornøyd med de løsningene og de skisser til løsninger som statsråden her nå presenterer. Tove Karoline Knutsen (A) [11:28:48]: Interpellan­ ten Solberg prøver å binde oss alle til masta med å påstå at det har vært ført den samme fiskeripolitikken de siste 20 årene her i landet. Vi som har tilknytning til og kjenn­ skap til kysten, vet i alle fall at det ikke er riktig. Det skjedde noe nytt under Bondevik II­regjeringa, der Høyres Svein Ludvigsen var fiskeriminister. Det nye var at det ble innført en type strukturkvoteordninger som åpna for samling av kvoter på enkeltfartøy, noe som var nytt for kystflåten. Så langt hadde man regulert kapasiteten i den­ ne flåten alt vesentlig gjennom offentlige kondemnerings­ ordninger og adgangsbegrensninger. Strukturkvoteord­ ninga med evigvarende kvoter, slik den ble praktisert un­ der Bondevik II, førte til at kapasitetsbegrensninga nå ble finansiert av privat kapital, noe som igjen førte til økt om­ setning av fartøy og kvoter, økt økonomisk press i nærin­ ga og sterkere konsentrasjon av fiskerettigheter. Det er dette som er bakteppet for den viktige diskusjonen vi har hatt en stund nå om privatisering av fiskeressursene. Det var dette som danna grunnlaget for den fiskeripolitiske plattformen som de tre rød­grønne partiene gikk til valg på, og som hadde som utgangspunkt Stortingets eget ved­ tak, som slår fast at landets rike fiskeressurser er vår felles eiendom. Begrepet «lønnsomhet» er et mantra med et viktig sub­ stansielt innhold. Det er viktig for alle næringer at de dri­ ver etter bedriftsøkonomisk lønnsomme prinsipper. Men vi har også en tradisjon her i landet for å tenke at bedrifts­ økonomiske hensyn skal kunne kombineres med hensynet til viktige samfunnsmål. Det er bl.a. grunnlaget for den politikken vi fører når det gjelder petroleumsvirksomhe­ ten vår. Innen fiskerinæringa er samfunnsmålene bl.a. knyttet til å ha en bærekraftig ressursforvaltning, til boset­ ting langs hele kysten, til urbefolkningens interesser, til en rettferdig fordeling og ivaretakelsen av et kystlandskap og en kystkultur som skriver seg langt tilbake i historien. Kort sagt: Det dreier seg om den legitimiteten som også denne næringa må ha sitt grunnlag i, og som må være bredt fundert i breie lag i folket. Interpellanten snakker om at den forrige regjeringa skapte lønnsomhet i fiskeflåten, men det er en sannhet med betydelige modifikasjoner. Det kan nok være riktig for dem som i dag sitter på betydelige kvanta innen ett eller flere fiskeslag. Men for øvrig er det de aktørene som har fått kvoter, og så solgt seg ut av næringa, som har gjort det best. Mange som i dag er inne i fiskerinæringa, har en betydelig gjeld å slite med fordi kjøp og salg av en be­ grenset etterspurt ressurs ubønnhørlig er prisdrivende. Det er faktisk slik at mens gjelda innen fiskeflåten i 1998 var på samme nivå som inntjeninga, var den samme gjelda økt til det dobbelte i 2004, mens inntjeninga var omtrent på samme nivå. Det må være innlysende at en forgjelda flåte er sårbar for de variablene som naturlig svinger i fiskeriene: res­ surstilgangen, drivstoffpris og rentenivå -- for å nevne no­ en. I Soria Moria­erklæringa har regjeringa Stoltenberg nedfelt noen prinsipper som bl.a. danner grunnlaget for mandatet til det regjeringsoppnevnte utvalget som har vurdert strukturvirkemidlene i fiskeflåten. Utvalget har tatt utgangspunkt i tre hovedhensyn: Fiskeressursene skal være en felles eiendom. Vi ønsker en flåte som skal bidra til aktivitet langs hele kysten, og vi ønsker en moderne, variert og lønnsom fiskeflåte. Strukturutvalgets utredning og anbefaling ble presen­ tert av fiskeriminister Helga Pedersen den 19. august i år, under Husøydagene på mi heimøy, Senja. Husøydagene er blitt en av landets viktigste fiskeripolitiske arenaer, med politikere, organisasjonsfolk, fiskere og andre inter­ esserte samla på ett brett. Mange deltok i debatten rundt strukturmeldinga, og det var enda flere som særlig merka seg ordene til en av kystens mest kjente og erfarne fisker­ skippere -- for øvrig bror til den før nevnte Svein -- Kåre Ludvigsen fra Sommarøy. Du må snu denne utviklinga nå, Helga, sa han, henvent til fiskeriministeren: «Når vi tenner lys i et hus i Troms, slukker vi 25 lys i Finnmark.» Kåre Ludvigsen gav med det utsagnet uttrykk for et syn som stadig flere langs kysten deler. Vi må ha en fiske­ ripolitikk som ivaretar både de bedriftsøkonomiske hen­ synene til næringa og de samfunnsmålene som er knyttet til viktige verdier vi ønsker å bygge kysten, landet og ikke minst framtida på. Erna Solberg (H) [11:33:48]: Hvis det var riktig, det Tove Karoline Knutsen innledet innlegget sitt med å si, at det var den forrige regjeringen som beveget seg vekk, må jeg stille et konkret spørsmål: Hva er da grunnen til at hen­ nes partikollega Svein Gjelseth føler behov for å si om strukturendringene at det er vanskelig for ham å mene noe annet enn det partiet har stått for de siste 15 årene -- altså in­ ternt i Arbeiderpartiet deler man ikke Tove Karoline Knut­ sens egen beskrivelse av hvordan endringene har foregått? Denne debatten har vist én ting: De som er mest for­ nøyd med Regjeringens fiskeripolitikk, er SV. Det viser vel kanskje at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet er tvunget betydelig til venstre i forhold til hva de har stått 14. nov. -- Voteringer 471 2006 for tidligere. For Senterpartiet er det åpenbart et problem at en av deres siste fiskeriministre nå er en av de største kritikerne av Regjeringens fiskeripolitikk, der regjeringen selv mener at det har skjedd en betydelig endring. La meg da gå punktvis gjennom noen av de spørsmålene som har vært oppe. Jeg har ikke kritisert at man foretar en retrett. Det sy­ nes jeg er fint. Det jeg har kritisert, er at man åpenbart har gjort et meget dårlig håndverk på forhånd. Det burde Re­ gjeringen ikke ha gjort. Man burde kanskje vært i dialog. Og så får vi se om det er riktig som det sies fra denne ta­ lerstolen, at næringen er fornøyd. Så langt har vel ikke næringen uttrykt noe som helst knyttet til de skissene som har vært trukket opp fra talerstolen i dag, knyttet til NO x . Uansett er det positivt at man foretar retretter når det blir bedre, men det er ikke sikkert at man hadde trengt å gå igjennom all den diskusjonen om man hadde hatt en bedre dialog på forhånd. Så til nettolønn. Her må Arbeiderpartiet bestemme seg for om de skal hevde, som Helga Pedersen, at den forrige regjeringen og Høyre var for, og at det var bred enighet om disse spørsmålene, eller, som Gullvåg, skjelle oss ut for at vi ville fjerne alt. Sannheten er at vi ønsker oss en annen type nettolønnsordning, og vi ønsker større frihet til å kun­ ne ansette flere utlendinger i skipsfarten, noe som inne­ bærer at presset mot fiskerinæringen ville vært mindre. Når det gjelder leveringsforpliktelsene, er vi enig i at det skal være leveringsforpliktelser. Men det forslaget som er fremmet om 100 pst. levering, med innskjerpinger også på foredlingsbiten, kommer til å bidra til lavere lønn­ somhet og en betydelig politisk styring, og det kommer til å bidra til at flere lokalsamfunn blir mer sårbare. Det er et dilemma med distriktskvotene at man bare flytter fra det ene lokalsamfunnet til det andre. Det betyr at det alltid vil være noen som er for, men det er veldig mange som vil være imot, for det bidrar altså bare til at man flytter på kvoter og ikke øker dem. Så til strukturfrys. Det sa vel egentlig Svein Gjelseth alt om i sin beskrivelse av denne. Til slutt, til representanten Gullvåg: Det er mulig at det bare er Høyre som mener dette, men jeg registrerer at da må også LO tas inn blant dem som gir Høyre støtte, og at stort sett alle fiskeriorganisasjonene og ikke minst en tidligere relativt kjent arbeiderpartiperson som nå leder Fiskarlaget, må være blant de høyrøstede skrikhalsene som Gullvåg mener får for mye oppmerksomhet i fiskeridebatten. Men det er de som har problemene nær seg, som nå gir klarest beskjed om at de er kritisk til Regjeringens politikk. Statsråd Helga Pedersen [11:37:34]: Regjeringens fiskeripolitikk skal sikre aktivitet langs hele kysten, og vi skal sikre aktivitet i de mest fiskeriavhengige samfunne­ ne. Det skal vi gjøre gjennom leveringsplikt, gjennom dis­ triktskvoter, gjennom det marine verdiskapingsprogram­ met, gjennom et aktivt arbeid for å sikre produktene våre markedsadgang, gjennom ferskfisksatsing og gjennom forskning, for å nevne noe. Det skulle vært veldig interessant å se hvordan kysten hadde sett ut dersom det var Fremskrittspartiets politikk som skulle gjennomføres. Jeg tror ikke man trenger å være spåkone for å slå fast at mange av stedene langs kys­ ten da ville blitt slettet fra kartet -- noe også representanten Korsberg gikk langt i å si i sitt innlegg. Er det én ting fiskerinæringen som eksportnæring er avhengig av, er det en forsvarlig økonomisk politikk. Jeg ser fram til at Fremskrittspartiet skal legge fram sitt alter­ native budsjett. Det er klart at mer penger til Kystvakten isolert sett høres forlokkende ut, men det hjelper lite hvis man samtidig pøser milliarder inn i økonomien, og der­ med ødelegger næringens konkurransekraft. Representanten Korsberg tok også opp overfiskepro­ blematikken. Det er en problemstilling som Regjeringen møter på flere områder, og der vi er veldig aktiv. Blant an­ net har Regjeringen foreslått endringer i norsk lovverk for å sikre oss hjemler til å nekte tjuvfiskefartøyer adgang til norske havner for å kjøpe tjenester. Det skal bli spennende å se hvordan lov og orden­partiet Fremskrittspartiet stiller seg til dette forslaget når det skal opp i Stortinget i desem­ ber. Jeg tror det er i overensstemmelse med de flestes rettsfølelse at heleren er like ille som tyven. Men i Stor­ tingets spørretime den 10. mai i år slo Øyvind Korsberg fast at man ikke må ta helerileddet. Med en sånn holdning vil man neppe komme langt i kampen mot verken hytte­ innbrudd eller tjuvfiske. Når man innfører endringer i fiskeripolitikken, må man forvente debatt. Det er ikke noe nytt. Når den forrige fiske­ riministeren reiste rundt langs kysten -- med eller uten støvler -- var det ikke akkurat jubel han hørte når han lyttet til kystbefolkningen. Det var ikke akkurat optimisme som preget kysten under den forrige regjeringen. Så når repre­ sentanten Solberg påstår at det ble skapt mange nye ar­ beidsplasser, spør jeg: Hvor ble de arbeidsplassene av? Bare i mitt fylke forsvant det 1 000 industriarbeidsplasser i løpet av svært kort tid. Høyre hadde ikke noe svar på hvordan dette skulle møtes. Det ble også behørig debattert internt i Høyre. Jeg vil bare minne om at tidligere Trom­ sø­ordfører, Erlend Rian, forlot partiet i den fasen. Valg­ resultatet i 2005 var kanskje den endelige bekreftelsen på hva kystbefolkningen faktisk mente om fiskeripolitikken som ble ført. Kystbefolkningen gav uttrykk for at den øns­ ket seg en ny retning i fiskeripolitikken, og det ønsket er Regjeringen nå i ferd med å innfri. Presidenten: Interpellasjonsdebatten er avsluttet. C a r l I . H a g e n gjeninntok her presidentplas­ sen. Etter at det var ringt til votering, uttalte presidenten: Stortinget går da til votering. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde innstilt: Stortinget gir samtykke til godkjennelse av EØS­komi­ teens beslutning nr. 64/2005 av 29. april 2005 om innlem­ melse i EØS­avtalen av forordning (EF) nr. 809/ 2004 om 2006 472 14. nov. -- Referat opplysninger i prospekter, i samsvar med et vedlagt for­ slag. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: I sak nr. 2 foreligger det ikke noe vote­ ringstema. S a k n r . 3 Referat 1. (50) Endringer av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2007 som følge av salg av Schiøttsvei 8 i Oslo (St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 3 (2006­2007)) Enst.: Sendes energi­ og miljøkomiteen. 2. (51) Samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS­ komiteen nr. 87/2006 av 7. juli 2006 om innlemming i EØS­avtala av direktiv 2005/60/EF av 26. oktober 2005 om tiltak for å hindre at det finansielle systemet vert nytta til kvitvasking og finansiering av terroris­ me (St.prp. nr. 6 (2006­2007)) Enst.: Sendes finanskomiteen, som forelegger sitt utkast til innstilling for utenrikskomiteen til uttalelse før innstilling avgis. 3. (52) Fullmakt til å ta opp statslån mv. (St.prp. nr. 7 (2006­2007)) Enst.: Sendes finanskomiteen. 4. (53) Endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2007 (St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 4 (2006­2007)) Enst.: Sendes finanskomiteen. Budsjettkapitlene i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2006­2007) fordeles på rammeområder og sendes komite i samsvar med Stortingets vedtak om fordeling til komiteene i Innst. S. nr. 4 (2006­2007). Nye kapitler og romertall som ikke ble fordelt i Innst. S. nr. 4 (2006­2007), fordeles slik: -- Romertall III: Arbeids­ og sosialkomiteen, ramme­ område 15 -- Romertall II: Finanskomiteen, rammeområde 22 -- Kapittel 5509: Finanskomiteen, rammeområde 23 -- Romertall IV og V: Finanskomiteen, rammeom­ råde 23 5. (54) Representantforslag fra stortingsrepresentante­ ne Per­Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thom­ sen om skjerpede krav til revisorers uavhengighet i kommunal sektor (Dokument nr. 8:13 (2006­2007)) Enst.: Sendes kommunal­ og forvaltningskomi­ teen. 6. (55) Embetsutnemningar m.m. 1. juli 2005 -- 30. juni 2006 (St.meld. nr. 10 (2006­2007)) Enst.: Sendes kontroll­ og konstitusjonskomiteen. 7. (56) Fylkesveg 472 til Utgårdskilen i Hvaler kom­ mune i Østfold -- finansiering av tiltak gjennom for­ lenga bompengeinnkrevjing på rv. 108 (St.prp. nr. 8 (2006­2007)) Enst.: Sendes transport­ og kommunikasjonsko­ miteen. Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens § 37 a før møtet heves? -- Møtet er hevet. Møtet hevet kl. 11.50.