385
7. nov. -- 2008 som markeringsår for kulturelt mangfold
S 2006--2007
2006
Møte tirsdag den 7. november 2006 kl. 10
President: C a r l I . H a g e n
D a g s o r d e n (nr. 12):
1. Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om 2008
som markeringsår for kulturelt mangfold
(Innst. S. nr. 14 (2006­2007), jf. St.meld. nr. 17
(2005­2006))
2. Innstilling frå familie­ og kulturkomiteen om fram­
legg frå stortingsrepresentantane May­Helen Molvær
Grimstad, Ingebrigt S. Sørfonn og Knut Arild Harei­
de om å starte arbeidet med eit forbod mot speleauto­
matar
(Innst. S. nr. 17 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:91
(2005­2006))
3. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om forslag fra stortingsrepresentantene Øyvind
Halleraker, Trond Helleland, Bent Høie, Peter Skov­
holt Gitmark, Kari Lise Holmberg og Svein Flåtten
om å utrede grunnlaget og mulighetene for en sør­
norsk høyhastighetsring for jernbane
(Innst. S. nr. 20 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:94
(2005­2006))
4. Referat
Presidenten: Representantene Dagrun Eriksen, Truls
Wickholm og Per Ove Width, som har vært permittert, har
igjen tatt sete.
Den innkalte vararepresentant for Sør­Trøndelag fyl­
ke, Aud Herbjørg Kvalvik, har tatt sete.
Det foreligger tre permisjonssøknader:
-- fra Senterpartiets stortingsgruppe om sykepermisjon
for representanten Eli Sollied Øveraas fra og med
7. november og inntil videre
-- fra Høyres stortingsgruppe om sykepermisjon for
representanten Petter Løvik fra og med 7. november
og inntil videre
-- fra representanten Finn Martin Vallersnes om permi­
sjon i tiden fra og med 8. november til og med
16. november for etter invitasjon å holde foredrag på
New York State University samt delta i FNs parla­
mentariske høring i samarbeid med Den Interparla­
mentariske Union, New York.
Disse søknader foreslås behandlet straks og innvilget.
-- Det anses vedtatt.
Fra første vararepresentant for Møre og Romsdal fyl­
ke, Oddbjørn Vatne, foreligger søknad om å bli fritatt for
å møte under representanten Eli Sollied Øveraas' permi­
sjon, av velferdsgrunner.
Denne søknad foreslås behandlet straks og innvilget.
-- Det anses vedtatt.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Møre og Romsdal fylke: Elisabeth Røbekk Nørve
og Jenny Klinge
For Rogaland fylke: Siri A. Meling
2. Siri A. Meling innvelges i Lagtinget for den tid hun
møter for representanten Finn Martin Vallersnes.
Presidenten: Elisabeth Røbekk Nørve og Jenny Klin­
ge er til stede og vil ta sete.
Valg av settepresidenter
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to
settepresidenter for Stortingets møter i dag og resten av
inneværende uke -- og anser det som vedtatt.
Presidenten vil foreslå Per Ove Width og Solveig Hor­
ne.
-- Andre forslag foreligger ikke, og Per Ove Width og
Solveig Horne anses enstemmig valgt som settepresiden­
ter for inneværende ukes møter.
S t a t s r å d T r o n d G i s k e overbrakte 3 kgl.
proposisjoner (se under Referat).
S a k n r . 1
Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om 2008
som markeringsår for kulturelt mangfold (Innst. S. nr. 14
(2006­2007), jf. St.meld. nr. 17 (2005­2006))
Presidenten: Etter ønske fra familie­ og kulturkomite­
en vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til
5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Tove Karoline Knutsen (A) [10:07:00] (ordfører for
saken): Regjeringas utnevnelse av 2008 som markerings­
år for kulturelt mangfold samsvarer med flere internasjo­
nale tiltak på kulturfeltet. UNESCO­rapporten «Our
Creative Diversity», som kom i 1995, er seinere blitt fulgt
opp av UNESCOs universelle erklæring om kulturelt
mangfold som kom i 2001. I tillegg til FN har også EU­
kommisjonen, Europarådet, Nordisk Råd og Nordisk Mi­
nisterråd på ulikt vis satt mangfoldspolitikken på dagsor­
denen. Sverige har hatt sitt kulturelle «mångfaldsår» i
2006, og EU­kommisjonen har foreslått at 2008 skal bli
det europeiske året for interkulturell dialog.
I Soria Moria­erklæringa har regjeringa Stoltenberg
understreket betydninga av flerkulturelle satsinger i kul­
turlivet. Dette skal oppnås ved «å synliggjøre det flerkul­
turelle perspektivet på alle felter i kulturlivet og bidra til å
skape bedre møteplasser mellom majoritets­ og minori­
tetskulturer.»
Hensikten med markeringsåret for kulturelt mangfold
kan beskrives langs to hovedlinjer:
-- Ved å slippe til andre stemmer, andre livserfaringer og
Forhandlinger i Stortinget nr. 27
27

2006
386 7. nov. -- 2008 som markeringsår for kulturelt mangfold
andre historier vil kultur­ og kunstlivet berikes, både
når det gjelder innhold og kvalitet.
-- Ved å gi rom for mangfold i kulturen skapes arenaer
for kommunikasjon og samhandling -- som igjen kan
gi større gjensidig kunnskap og dypere forståelse
mellom mennesker med ulikt kulturelt ståsted.
Begge disse tilnærmingene vil være viktige også i et
mer langsiktig perspektiv.
Det er viktig å understreke at kulturlivet i dagens
Norge allerede er preget av et mangfold hvor både mino­
ritets­ og majoritetskulturer danner grunnlag for spennen­
de kunstneriske opplevelser. Regjeringas satsing på et
kulturelt mangfoldsår har som utgangspunkt at nettopp
dette aktive og levende kulturlivet skal danne basis for det
arbeidet som skal gjøres. I den prosjektgruppa som skal
oppnevnes, og som skal legge strategier for Mangfolds­
året, skal det rekrutteres bredt fra de mange relevante mi­
noritetsmiljøene -- både fra institusjoner, organisasjoner
og det frie kulturfeltet. Samtidig vil det være en viktig
oppgave å inspirere både institusjonene og kulturmiljøene
for øvrig til å rekruttere fra det en kan kalle majoritetskul­
turen, med tanke på å styrke kontakten, kommunikasjo­
nen og samhandlinga med både kulturaktører og publi­
kumsgrupper med minoritetsbakgrunn.
Det kulturelle mangfoldsåret 2008 skal forankres
bredt, både kulturelt og geografisk. Vi må nå både de pro­
fesjonelle kunstneriske miljøene og det frivillige kultur­
feltet. Barn og ungdom vil være en viktig målgruppe for
arbeidet med Mangfoldsåret.
Mange av de flerkulturelle satsingene vi har hatt, og
har, som Stiftelsen Horisont/Mela, Du Store Verden!,
Nordic Black Theatre, African Culture Center og Cosmo­
polite, har vokst fram som svært viktige aktører. Det sam­
me har de to festivalene Førde Internasjonale Folkemu­
sikkfestival og urfolksfestivalen Riddu Riddu i Kåfjord i
Troms. Disse og andre aktører vil være viktige samar­
beidspartnere i arbeidet med Mangfoldsåret. Mye av den
flerkulturelle satsinga vi har hatt så langt, har vært pro­
sjektbasert og tidsavgrenset. Det blir derfor viktig å finne
en helhetlig tilnærming og konkrete grep for satsingene i
Mangfoldsåret, slik at de erfaringene man høster, kan
gjenfinnes på mer permanent basis i den generelle kultur­
politikken også i årene etterpå.
Det internasjonale arbeidet med kulturelt mangfold
bygger på erkjennelsen av den kulturelle dimensjonens
betydning i en globalisert verden. Det kulturelle påvirk­
ningsmønsteret er mangfoldig, og kultur antar ulike for­
mer, preget av både det lokale, det nasjonale og det globa­
le. I internasjonale rapporter defineres kulturfeltet som
bærer av ulike verdier og identiteter som kan bidra til ut­
veksling, fornyelse, kommunikasjon og kunstnerisk utfol­
delse.
Det kan synes som om enkelte mener at en satsing på
et kulturelt mangfoldsår er problematisk i den forstand at
det kan ødelegge for vår norske kulturarv. Til det er å si:
Kulturtradisjoner som er verd å ta vare på, og som har
overlevd, har gjort det nettopp fordi de har kunnet møte
nye impulser og styrke tradisjonen gjennom endring. Kul­
tur er ikke statisk -- kulturen og kunsten er og må være en
bevegelig del av det levende livet. I FN­rapporten Human
Development Report fra 2004 har man formulert det slik:
«Land behøver ikke å velge mellom nasjonal enhet
og kulturelt mangfold. Undersøkelser viser at de to
hensynene kan sameksistere, og faktisk ofte gjør det.»
Karin S. Woldseth (FrP) [10:12:41]: Først vil jeg be­
nytte anledningen til å gratulere statsråden med 40­årsda­
gen.
Fremskrittspartiet støtter ikke Regjeringens utnevnelse
av 2008 som markeringsår for kulturelt mangfold. Vi ser
snarere på dette som et mottrekk til vårt forslag om en
kulturkanon, hvor hovedbudskapet fra Fremskrittspartiet
er å ta vare på våre kulturtradisjoner og vår kulturarv. En
norsk kulturkanon er først og fremst et verktøy for å ivare­
ta den nasjonale kulturarv. Et hovedpoeng er altså at dette
skal være en prosess. Det vil være ulike meninger om sli­
ke prosjekter og ulike meninger om de verk som blir valgt
ut. Dette er en av de største styrkene ved prosjektet -- at vi
får en debatt om vår kulturarv. Kanonen vil hjelpe alle til
å forstå norsk kultur og bidra til å holde norsk kultur ved
like.
Jeg tror det er av stor viktighet for alle å forstå norsk
kulturarv. Derfor kan vi være helt enige om at saksordfø­
reren og Fremskrittspartiet er helt uenige. Det er ikke
sånn, tror jeg, at vår norske kulturarv vil bestå uansett
hvilket trykk den får. Vi har sett at en del av våre gamle
tradisjoner allerede er i ferd med å forsvinne. Det bekym­
rer oss veldig.
Det kan se ut som det skal satses stort på et mang­
foldsår i 2008, for å fremme og sette søkelyset på det fler­
kulturelle feltet. For ikke å så noen tvil: Fremskrittspartiet
støtter selvsagt også UNESCOs erklæring om kulturelt
mangfold og dialog. Det er klart at den kulturelle dimen­
sjonen i et globalt perspektiv er viktig, både for å forstå
hverandre og for å kommunisere på et universelt språk.
Det kan nesten synes som om Regjeringen ikke synes at
det arbeidet som blir gjort rundt omkring i kommuner og
fylker, og for så vidt også nasjonalt, er godt nok. Men fak­
tum er at det bevilges penger over flere budsjetter for nett­
opp å sikre mangfoldet i kulturlivet.
En av de tingene som bekymrer Fremskrittspartiet, er
at en satsing på mangfold, som Regjeringen ønsker, må gå
ut over allerede eksisterende tilbud. Og hvem er det som
ikke skal få penger over statsbudsjettet lenger da? Er det
særnorske tiltak, som nettopp er en del av kulturarven vår,
og som gir oss identitet? Noe må en slik satsing gå på be­
kostning av, og jeg skulle likt å høre hvem som får mindre
når noen får mer innenfor de allerede eksisterende ram­
mer. Det er nemlig ikke lovt en krone mer til dette Mang­
foldsåret, og da er det ikke rart at min bekymring for alle­
rede eksisterende tiltak er berettiget.
Meldingen sier at skoler, institusjoner, tiltak for barn
og unge, ulike frivillige institusjoner og kulturlivet gene­
relt skal involveres. Men så vidt jeg vet, omfatter dette
hele Kultur­Norge. Betyr dette da at Regjeringen ikke
anerkjenner det arbeidet som allerede gjøres?
Jeg er så lei av svulstige ord og fine 17. mai­taler når
det gjelder kultur. Dette kan fort bli en ny melding der for­

7. nov. -- 2008 som markeringsår for kulturelt mangfold 387
2006
ventningene er store, og hvor svært lite annet enn flytting
av midler blir resultatet.
Jeg vil vise til det arbeidet som allerede gjøres rundt
omkring, både på skoler og i kulturinstitusjoner, for å bli
kjent med fremmed kultur. Dette burde vi som politikere
holde oss borte fra, og la dem som brenner for det, faktisk
få lov til å gjøre jobben sin fri for politisk styring.
P e r O v e W i d t h hadde her overtatt president­
plassen.
Olemic Thommessen (H) [10:17:05]: Et kulturelt
mangfoldsår høres umiddelbart ut som en god idé. For
Høyre er mangfold et viktig kvalitetstrekk ved samfunnet
og ved kulturpolitikken. Uten mangfold ingen dynamikk
og ingen fornyelse. For oss står ønsket om mangfold der­
for som et svært sentralt hensyn i kulturpolitikken.
Som en kommentar til foregående taler vil jeg også si
at jeg tror det er farlig å stille Mangfoldsåret opp mot
spørsmålet om kulturarv. Det er helt åpenbart at Norge
har, som andre land, et særlig ansvar for å ivareta den
norske kulturarven, den norske folkekulturen, altså de
sterke tradisjonene som vi bærer med oss. Det har vi både
moralsk og naturlig ut fra det å jobbe for vårt, men også
ut fra internasjonale konvensjoner. Jeg tror det kan bli en
all right debatt i forhold til Mangfoldsåret, men jeg tror
også at det med styrke må trekkes frem i andre sammen­
henger.
Når det gjelder Mangfoldsåret, er det slik at vi i etter­
tanken nok drar litt på hvorvidt dette er en god idé når det
kommer til stykket. Det er fordi vi aner at det er en del po­
tensielle feller som man her kan gå i. I entusiasmen for
den gode sak er det viktig å beholde også noe av den kri­
tiske tilnærmingen. Det for en majoritetskultur faktisk å
makte å gi rom for minoritetene uten at man -- hva skal jeg
si -- oversvømmer dem, kan være en mer krevende øvelse
enn vi tror. Men kanskje derfor er det også viktig å ha et
mangfoldsår til debatt, hvor man setter kritisk søkelys på
om vi virkelig er så tolerante og inkluderende som vi gjer­
ne vil ha det til når vi er ute i verden og viser oss frem.
Men det er viktig at et mangfoldsår ikke får karakter av
å være noe toppdirigert. Kultur må vokse nedenfra, det må
springe ut fra enkeltinitiativer og være forbundet med ei­
erskap og entusiasme for dem det angår. Iverksettelsen av
et mangfoldsår kan lett få noe instrumentelt over seg som
vi tror fort kan føre galt av sted. For mangfold kan ikke
planlegges eller styres. Mangfold må vokse naturlig frem
i et samfunn som er preget av toleranse og stor grad av
valgmulighet. Mangfoldet handler om mangfold i finansi­
eringskilder, mangfold i forhold til beslutningstakere og
ikke minst et reelt mangfold i forhold til formidling.
Hvem er det så vi henvender oss til? Hvem er det så vi
tenker på? I meldingen er det integreringsperspektivet
som kanskje er mest fremtredende. Men det er jo også et
spørsmål om det mangfoldet som ligger latent i det tradi­
sjonelle norske samfunnet i forhold til gjerne folkekultur,
gjerne kulturarv, homokultur, religiøse miljøer. Her er det
mange ting man kan løfte frem. I så fall vil jo den bebu­
dede arbeidsgruppen få en betydelig oppgave i forhold til
hvordan de velger å håndtere innholdet i Mangfoldsåret.
Meldingen vektlegger som sagt etnisitet som et viktig ut­
gangspunkt. I det svenske mangfoldsåret ser vi at det blir
lagt et veldig bredt perspektiv til grunn, noe som vil falle
Høyre i smak. Kanskje er det grunn til å gå litt nærmere
inn på hva denne arbeidsgruppen skal gjøre. Kanskje kun­
ne man ha en litt strammere definering av deres mandat.
Dersom vi snakker om å bringe våre nye landsmenn
tettere inn i det norske samfunnslivet, mener vi det er helt
sentralt at man bygger på de initiativene som innvandrer­
miljøene selv representerer. I Oslo, og kanskje i noen av
de andre større byene, er ikke dette noe stort problem. Her
finnes det initiativer som vi mener man bør styrke. Men på
små steder er det nok atskillig mer krevende å finne ut
hvordan man skal jobbe med dette. Til syvende og sist tror
vi dette kommer til å handle om en diskusjon som ikke
skal være preget av de store konklusjonene, men som kan­
skje snarere skal handle om hvordan vi åpner vår egen
kultur, og hvordan vi bygger opp under den toleransen
som vi så ofte mener å ha.
Vi ønsker altså Mangfoldsåret velkommen ikke uten
en viss kritisk ettertanke. Vi tror det kan være utgangs­
punkt for mange interessante debatter, og vårt utgangs­
punkt vil være at mangfold ikke er noe man kan vedta.
Mangfold må vokse naturlig frem fra et samfunn som er
preget av store valgmuligheter, og der den enkeltes initia­
tiv vil føre frem.
May Hansen (SV) [10:22:37]: Jeg vil også starte med
å gratulere statsråden med 40­årsdagen. Det er hyggelig at
han er blitt så voksen!
Hvorfor trenger vi et markeringsår for kulturelt mang­
fold? Regjeringas klare syn er at kulturfeltet er et av de
viktigste områdene som påvirker betingelsene for fullver­
dig og kvalifisert deltakelse i et flerkulturelt samfunn. En
forutsetning for at kulturfeltet skal spille en slik integre­
rende rolle, er at kulturlivet selv på alle felt er åpent for
alle og for nye kulturuttrykk. Målet er å utvikle et reelt
flerkulturelt samfunn hvor kulturuttrykk møtes og utvik­
les og nye kulturuttrykk skapes. En ensidig kulturpolitikk
som fremmer en nasjonal enhetskultur, virker begrensen­
de og ekskluderende. Vi må legge til rette for at kulturlivet
kan utvikle seg med utgangspunkt i det mangfoldet som i
dag preger kulturlivet i hele Norge. Derfor trenger vi et
markeringsår for kulturelt mangfold -- for å få til en dia­
log, nytenking og et løft, slik at alle innbyggere får mulig­
het til å delta og oppleve et mangfold av kulturuttrykk.
SV vil påpeke den store utfordringen vi har på kultur­
feltet i forhold til barn og unge med minoritetsbakgrunn
-- særlig i storbyene. I Oslo har nærmere 40 pst. av elevene
i grunnskolen minoritetsbakgrunn. I enkelte bydeler er
tallet langt høyere. I dag reflekteres dette i liten grad i kul­
turfeltet. Her har vi et ansvar som sentrale kulturpolitike­
re, og det er viktig at mangfoldsåret spesielt fokuserer på
barn og deres muligheter for kultur og kulturutveksling.
For barn og unge er f.eks. den kulturelle skolesekken og
kulturskolene viktige tiltak som når veldig mange. Kul­
turskolene har dessverre få elever med minoritetsbak­
grunn. Det er viktig at foreldrebetalingen er så lav at det

2006
388 7. nov. -- 2008 som markeringsår for kulturelt mangfold
er et reelt tilbud for alle grupper som ønsker det, å kunne
bruke kulturskolen.
Målet med Mangfoldsåret videre er at det skal etable­
res varige positive endringer, som åpenhet, toleranse, for­
ståelse, kommunikasjon og naturlig inkludering av ulike
kulturelle uttrykk som et uttrykk for den globale verden vi
lever i. Det blir viktig å bevisstgjøre institusjoner og orga­
nisasjoner som mottar offentlig støtte til kulturaktiviteter,
slik at de i større grad avspeiler og tar ansvar for det kul­
turelle mangfoldet som fins. Alle aktører som ønsker å bi­
dra, skal kunne være med på utviklingen av Mangfolds­
året i 2008 og være aktive bidragsytere for å iverksette
konkrete tiltak. Det skal etableres en prosjektgruppe som
skal samordne planleggingsarbeidet for kulturmang­
foldsåret. Prosjektgruppen må samarbeide med involverte
institusjoner og organisasjoner fra både minoritets­ og
majoritetskulturer i Norge. Viktige aktører og virksomhe­
ter med flerkulturell profil er Stiftelsen Horisont/Mela,
Du store verden!, Nordic Black Theatre, African Culture
Center og Cosmopolite. Disse vil være viktige som pådri­
vere og samarbeidspartnere i Mangfoldsåret.
SV vil påpeke bibliotekets viktige rolle. Det er en vik­
tig møteplass og en kulturarena hvor mennesker fra ulike
kulturer og generasjoner møtes. Jeg vil nevne den vellykte
satsingen på det flerspråklige biblioteket ved Deichman­
ske bibliotek, og vi bør også se til Sverige, på det kurdiske
biblioteket, begge viktige eksempler på hvordan man kan
arbeide med språkopplæring, noe som er vesentlig for in­
tegrering.
SV ser på markeringen av et kulturelt mangfoldsår som
startskuddet for etablering av en tydeligere integrering av
et mangfold av kulturelle uttrykk i Norge. Vi er allerede
på god vei med å etablere et eget mangfoldsår, og jeg vil
understreke det regjeringspartiene sier i sin innstilling, at
det må vurderes om det skal gis spesielle økonomiske in­
citamenter og såkornmidler for å få fram kunstnerisk ny­
skaping -- det mener jeg er helt nødvendig.
Dette året byr på bare muligheter. Jeg ser fram til det
og gleder meg.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:27:50]
(leiar i komiteen): Eg vil også nytte høvet til å gratulere
statsråd Giske med 40­årsdagen i dag!
Å fremme kulturelt mangfald er eit hovudmål for kul­
turpolitikken framover. Eit slikt hovudmål representerer
ei grunnleggjande perspektivendring i kulturpolitikken og
er, slik eg ser det, ein heilt nødvendig konsekvens av sam­
funnsutviklinga.
Kulturpolitikken i Noreg har tradisjonelt vore nært
knytt til nasjonsbygginga og ein likskapsorientert vel­
ferdspolitikk. Ei sentral legitimering av kulturpolitikken
har tidlegare vore å dyrke fram ein særeigen nasjonal
identitet forankra i ein felles nasjonal kultur. I kulturmel­
dinga blir det forklart korleis ulike dimensjonar ved glo­
baliseringa, ikkje minst auka innvandring, har medverka
til at ideala om likskap og nasjonal integrasjon i dag blir
utfordra av nye former for ulikskap. Den framtidige kul­
turpolitikken må vende perspektivet bort frå konstruksjo­
nar av ein einsarta felleskultur og leggje til rette for utvik­
ling av kulturen med utgangspunkt i det mangfaldet som
pregar det norske samfunnet og kultursituasjonen i dag.
Vidare meiner eg at eit breitt spektrum av skapande, ut­
øvande, dokumenterande og formidlande innsatsar frå
alle delar av kulturfeltet er ei verdifull motvekt mot den
einsrettinga ulike kommersielle krefter i samfunnet repre­
senterer.
Sidan 1980­åra er det gjennomført mange kulturtiltak
som har gjort sitt til å utvide mangfaldet i norsk kulturliv.
Mange av tiltaka har forankring i ulike minoritetsmiljø.
Det har slik vakse fram fleire verksemder med fotfeste i
desse miljøa, som gjennom mange år har produsert og for­
midla musikk, teaterframsyningar, kunstutstillingar m.m.
Eg kan også nemne Center for Afrikansk Kulturformid­
ling, Du store verden!, Stiftelsen Horisont og Nordic
Black Theatre, som fleire har vore innom her.
Internasjonale kultursenter og nokre museum har òg
drive dokumentasjons­ og formidlingsarbeid med ut­
gangspunkt i samtidas kulturelle mangfald. I tillegg har
fleire festivalar satsa medvete på uttrykk med forankring
i Asia, Afrika og Latin­Amerika. Vidare har nokre statle­
ge institusjonar arbeidd aktivt for å inkorporere uttrykk
med opphav i desse delane av verda, både i den ordinære
verksemda si og som særskilde satsingar.
Det kulturelle mangfaldet i det norske samfunnet av­
speglar seg likevel berre i liten grad i det institusjonaliser­
te kulturfeltet. Mange kunstnarar med minoritetsbak­
grunn opplever at dei anten blir ignorerte eller reduserte
til eksotiske innslag ved sida av den kulturelle hovud­
straumen.
Det varierer frå kunstart til kunstart i kva grad slikt
mangfald blir inkorporert på like vilkår, og i kva grad det
er vilje til det. På musikkområdet, særleg i visse sjangrar,
er ein svært open for ulike tradisjonar og uttrykksformer.
I andre delar av kulturlivet har det derimot vist seg vans­
keleg å byggje opp ei inkluderande haldning til uttrykk
med opphav i andre tradisjonar enn den vestlege.
I dagens globale og multikulturelle situasjon må vi til
ein viss grad redefinere omgrepet «nasjonal kultur» der­
som vi innanfor kunstlivet skal gi plass for eit veksande
mangfald av ulike kunstuttrykk. Vi må spørje oss sjølve i
kva grad det lèt seg gjere og i kva grad det vil vere rett å
halde fast ved ei førestelling om at kunst­ og kulturlivet
vårt først og fremst er nasjonalt norsk og eine og åleine
tilhøyrer ein vestleg kunsttradisjon.
Vi må tore å møte det fleirkulturelle med kunnskap om
eigne kulturelle røter. Eg trur tida er inne for å fastslå at
kulturelt mangfald gjer den tradisjonelt norske kulturen
rikare, og at det ikkje utgjer nokon trussel, snarare tvert
imot.
I så måte er 2008 som markeringsår for kulturelt mang­
fald eit godt høve til å stimulere nye og eksisterande miljø
som arbeider målretta med å fremme kulturelt mangfald
som ein realitet i dagens Noreg. Det er også viktig å styr­
kje kontakten, kommunikasjonen og samhandlinga
mellom etablerte kulturinstitusjonar og utøvar­ og publi­
kumsgrupper med minoritetsbakgrunn. Vidare må vi ut­
vikle det fleirkulturelle perspektivet innanfor etablerte til­
taks­ og tilskotsordningar innanfor kulturfeltet. Kristeleg

7. nov. -- 2008 som markeringsår for kulturelt mangfold 389
2006
Folkeparti trur at eit markeringsår vil kunne bidra til å nå
desse måla.
Erling Sande (Sp) [10:33:13]: Senterpartiet er samd i
at kulturelt mangfald er av stor verdi i samfunnsutviklin­
ga. Eit kulturelt mangfaldsår med dei målsetjingane som
saksordføraren har gjort greie for, er noko vi er varme til­
hengarar av. Mangfaldet gjer oss rike, og betre kunnskap
om mangfaldet og andre menneske sine meiningar og ut­
trykk er ofte med på å bryte ned skiljeveggar. Mangfald og
kreativitet går ofte hand i hand. Det er i brytninga mellom
ulike idear og uttrykk at det blir skapt nye idear og nye ut­
trykk. Kulturelt mangfald er altså eit gode i seg sjølv. Det
er, som Molvær Grimstad sa, ein god idé å feire mangfal­
det når ein veit at einsretting pregar andre delar av sam­
funnet.
Senterpartiet er positivt til tiltak som fremmar mang­
faldet av kulturelle uttrykk. Ved at fleire kunstnarar med
ulik bakgrunn får høve til å gjennomføre og vise fram sine
eigne prosjekt, opnar vi samstundes opp for større forstå­
ing på tvers av kulturelle skilnader og ulik etnisk bak­
grunn.
Personar med minoritetsbakgrunn utgjer i dag ei stor
og ueinsarta gruppe i dette landet. Dette har så langt i liten
grad komme til uttrykk i kunst­ og kulturlivet. Å opne opp
for og oppmode til eit større innslag av ikkje­vestlege
kunstuttrykk er både god kulturpolitikk og god integre­
ringspolitikk.
Målet til Senterpartiet er at òg minoritetskunstnarane
får høve til å uttrykkje seg på eigne premissar, og at verk­
semda deira blir ein naturleg del av kunst­ og kulturlivet.
Inntil det skjer er det naudsynt med målretta tiltak retta
mot minoritetskunstnarar. Også i så måte er eit mang­
faldsår eit ypparleg initiativ.
Institusjonane spelar, som saksordføraren har gjeve ut­
trykk for, ei viktig rolle i gjennomføringa av eit mang­
faldsår. Vi vil stille oss bak det saksordføraren har gjort
greie for i så måte. På same tid er det viktig at vi støttar
opp om dei innspela, aktivitetane og prosjekta som kjem
frå kunstnarane sjølve.
For Senterpartiet er det viktig å understreke at skal
Mangfaldsåret bli noko meir enn ein serie arrangement,
berre besøkt av personar som allereie i utgangspunktet ak­
tivt søkjer kulturelt mangfald, lyt det breie lag av organi­
sasjonsliv og lokalsamfunn i landet vårt engasjerast i dette
arbeidet. Målet må vere arrangement i alle lokalsamfunn
og engasjement frå størst mogeleg del av frivillig sektor i
gjennomføringa av Mangfaldsåret. Berre slik kan eit
mangfaldsår bli noko som når dei mange. Berre ved å gje­
re satsinga til noko som viser att i lokalsamfunna, når hei­
le landet og engasjerer folk i alle aldrar, når ein fullt ut
målet om å fremme verdien av kulturelt mangfald, og ber­
re slik når ein målet om større gjensidig kunnskap og
djupare forståing mellom menneske med ulik kulturell
ståstad.
Trine Skei Grande (V) [10:36:32] : Det er ingen kul­
turer som har blitt store av bare å dyrke seg sjøl. Stort sett
har alle de kulturene som er store, og som har blitt tone­
angivende kulturer og kulturnasjoner, blitt det i møte med
andre kulturer. Den amerikanske kulturen har så stor gjen­
nomslagskraft og så sterke livsvilkår hos oss i dag nettopp
på grunn av den smeltedigelen Amerika har vært for ulike
kulturer. Opp gjennom historien har man sett imperier
komme og gå kulturelt ut fra sin styrke som smeltedigel
for ulike kulturer. Det eneste store riket vi har sett på vårt
kontinent som prøvde å vokse opp bare ved å dyrke seg
sjøl, varte ikke så veldig lenge -- fem--seks år -- og det er
ikke en historie vi er stolte av. Derfor er det i smeltedige­
len, i møtet, i det at kunstnere og de som lager kulturut­
trykk, kan møtes og utvikle nye ting, at styrken i en kultur
ligger. Det er der spenningen i en by ligger. Berlin har den
posisjonen den har i Europa i dag, fordi byen suger til seg
kunstnere fra hele Europa som ønsker å utvikle sine
kunstuttrykk der. Derfor er mangfoldsår et fint og offen­
sivt svar fra Regjeringa når det gjelder den debatten som
egentlig var knyttet til Muhammed­tegningene. Det er
viktig at et slikt mangfoldsår blir brukt nettopp til å møte
de ulike kunst­ og kulturuttrykkene og for å utvikle møte­
plassene.
Men jeg har to engstelser og en utfordring. Den ene
engstelsen jeg har, er nok den samme som Høyres, at dette
skal bli et topptungt lite prosjekt, med et sekretariat der
man stort sett skal lage ting for at noen skal kunne klippe
over fine silkesløyfer og åpne. Jeg vil ikke ha det. Jeg vil
først og fremst at man bruker denne anledningen til å løfte
de institusjonene vi allerede har. For min andre bekym­
ring er at vi har en del institusjoner som er etablert nettopp
for å være det møtet mellom ulike kulturuttrykk som er in­
tensjonen med Mangfoldsåret, slik jeg ser det, men som
har vært dårlig behandlet av partier av alle politiske av­
skygninger og av alle regjeringer, og som nå egentlig tren­
ger et løft for å kunne komme seg opp på det samme ni­
vået som de nasjonale institusjonene.
De aller fleste som har vært her på talerstolen, har
nevnt disse institusjonene med navn, så det trenger ikke
jeg. Men det er i hvert fall en engstelse for meg at man
ikke bruker denne anledningen til å bruke de nettverkene
man allerede har, men at man absolutt skal prøve å etab­
lere nye. Det ligger en god del spennende tiltak også uten­
for disse institusjonene, der det er tatt en del spennende
grep som man nå kanskje har muligheten til å følge opp
videre. Ett av dem er visjonen om Snelda, som jeg håper
kanskje statsråden kan si noe om, og som partiet hans har
vært pådriver for sammen med Venstre i Oslo bystyre.
Også det å bruke arenaer som f.eks. Mela­festivalen som
viktige spydspisser for å gjennomføre et slikt mang­
foldsår, håper jeg at statsråden tar inn over seg.
Det siste området, som er like viktig, og som vi ofte
glemmer når det gjelder kulturelt mangfold, er litteratur­
området. Hvis man ser på de konfliktene som finnes i ver­
den i dag, og ser hvilke kulturer som stilles opp mot hver­
andre, og så sammenlikner det med hvor mye litteratur
som oversettes mellom de kulturene, gir det noen skrem­
mende perspektiv. Det er ikke mange arabiske forfattere
som blir oversatt til norsk. Det er heller ikke mange nors­
ke forfattere som blir oversatt til arabisk, selv om det er
flere den veien enn den andre. Det å bidra til den kulturel­

2006
390 7. nov. -- 2008 som markeringsår for kulturelt mangfold
le dialogen som ligger i litteraturen, mener jeg er en ekstra
utfordring her. Kanskje det å ha et mangfoldsår åpner for
den dialogen. Det at noen byer i Norge har valgt å være
friby for forfulgte forfattere, har åpnet dialogen på en vel­
dig spennende måte. Det å kunne la fribytankegangen
også gjelde andre kunstuttrykk og samtidig la flere byer
være friby for forfulgte forfattere tror jeg har åpnet en dia­
log knyttet til litteratur som er spennende, spesielt når det
gjelder å skjønne andre kulturer.
Presidenten: Neste taler er statsråd Trond Giske. Pre­
sidenten vil gjerne få lov til å slutte seg til gratulantrekken
i anledning dagen.
Statsråd Trond Giske [10:41:38]: Tusen takk for
gratulasjonen og også takk til andre som har påpekt at
livskvelden nærmer seg. Det er hyggelig å kunne feire da­
gen her i Stortinget.
Men enda hyggeligere er det at så mange talere har un­
derstreket akkurat det som er Regjeringens poeng, nemlig
at kjernen i all kulturell utvikling er møtet mellom gam­
melt og nytt, mellom det kjente og det ukjente, at kulturut­
trykk ikke er konstante, men hele tiden tar form, slår rot,
møter nye uttrykk, finner andre retninger, forsvinner eller
utvikler seg videre. Det hele er en konstant endringspro­
sess. Vi vet at gamle, rotekte norske kulturuttrykk som ro­
semaling, treskjæringstradisjoner, bunader og folkeeven­
tyr enten har sitt opphav langt fra Norge eller i hvert fall
er sterkt påvirket av impulser utenfra, og så har vi etter
hvert gjort dem til våre egne uttrykk, til elementer i vår
felles kulturarv. Kjernen i det resonnementet er at uten
denne dynamikken, uten dette møtet mellom tradisjon og
nye impulser, vil enhver kultur stagnere og bli uinteres­
sant. Det er denne spenningen mellom det tradisjonelle og
fornyelsen som bringer kulturfeltet framover, og som gjør
at kulturuttrykk kjennes relevante, aktuelle, bekreftende,
utfordrende eller av og til uaktuelle.
Det ligger også til grunn for tankegangen om at mang­
foldet er noe positivt. Mangfoldet er en energikilde som
kan bringe kulturfeltet vårt videre, ikke en trussel mot
gamle tradisjoner eller det norske eller vårt eget språk og
uttrykk. Mangfoldet er noe positivt, og -- og det er det vik­
tig å understreke -- mangfoldet er ikke en sektor. Mangfol­
det er en tilstand. Mangfoldet er et kjennetegn ved et dy­
namisk, levende og godt kulturliv.
Et mangfold av kulturuttrykk er ikke noen selvfølge­
lighet. Norsk kulturpolitikk baserer seg på erkjennelsen
av at markedet alene ikke er en tilstrekkelig plattform for
å sikre mangfold og et kvalitativt godt kulturliv. Dette har
vi tatt konsekvensene av bl.a. i statsbudsjettet for 2007,
hvor vi gjennomfører et historisk løft for kultursektoren
med nær 0,5 milliarder kr mer til kultur. Samtidig ser vi at
mangfoldsdimensjonen ofte har vært preget av kortsiktig
tenkning og på en måte vært litt utenfor den generelle kul­
turpolitiske debatten. Hensikten med et mangfoldsår er å
bringe dette inn i kjernevirksomheten i kulturlivet. Vi ser
at mangfoldet også i Norge øker, men vi ser også at vi ikke
klarer godt nok å ivareta det mangfoldet. Det er derfor Re­
gjeringen, med forankring i Soria Moria­erklæringen, i
St. meld. nr. 17 for 2005­2006 har foreslått å bruke 2008
som et markeringsår for kulturelt mangfold. Vi ønsker å
synliggjøre det flerkulturelle perspektivet, vi ønsker å bi­
dra til møteplasser mellom majoritetskulturer og minori­
tetskulturer, vi ønsker å styrke internasjonaliseringen av
norsk kulturliv -- det er en viktig del av å stimulere til
mangfold -- og vi ønsker også å styrke de ulike minoritets­
aktørene som er på banen. Flere har vært opptatt av det og
nevnt aktører som Mela­festivalen, Center for Afrikansk
Kulturformidling, Agenda X, Du store verden!, Nordic
Black Theatre og Internasjonalt kultursenter og museum.
Alle har fått påplusninger i statsbudsjettet for 2007. Det er
viktig, men ekte mangfold får vi først når de store penge­
ne og de tunge institusjonene og strukturene tar mangfol­
det på alvor i sine kunstneriske profilvalg, i sin rekrutte­
ring av aktører og i sitt formidlingsarbeid til nye publi­
kumsgrupper. Først da kan vi få et reelt mangfold. Hvis vi
kun baserer oss på de viktige minoritetsgruppene, blir
ikke mangfoldet reelt. Da når vi ikke ut til hele kulturlivet.
Så er spørsmålet: Hvordan skal vi som politikere sørge
for at disse institusjonene følger opp dette? Vi skal jo ha
en armlengdes avstand, og institusjonene skal ha sin
kunstneriske frihet. Vel, vi kan gjøre noe gjennom til­
delingsbrev og budsjetter, men jeg tror at Mangfoldsåret
2008 nettopp kan være en katalysator for at institusjonene
er nødt til å ta debatten, skape møteplassene og nettverke­
ne, og ikke minst kan øke kunnskapen om det flerkultu­
relle og mangfoldige. Det er måten vi skal jobbe på.
Et annet spørsmål som reiser seg, er: Skal vi ha øre­
merking og økt grad av budsjett? Vi skal ha noe budsjett.
Allerede for 2007 ligger det budsjett både til organisering
og til dels til tildeling til flerkulturelle aktiviteter. Jeg tror
øremerking alene bare vil kurere symptomer, som vil duk­
ke opp igjen med en gang øremerkingen forsvinner. Vi er
nødt til å gå til kjernen. Vi er nødt til å endre holdningene
til og synet på det flerkulturelle. Jeg er veldig glad for at
det er et så bredt flertall i Stortinget som støtter Regjerin­
gen i dette. Det lover godt for gjennomføringen av Mang­
foldsåret og den jobben vi har foran oss.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Karin S. Woldseth (FrP) [10:47:06]: Det har sin pris
å gå fra å være den nye vin til å bli årgangsvin -- og jeg
snakker av erfaring. Men det var en liten digresjon.
Vi hørte statsråden si at det er et budsjett, men i mel­
dingen er det åpenbart tenkt en formidabel satsing, og det
er faktisk tenkt en holdningsendring der ute. Det må gå på
bekostning av noe. Da vil jeg spørre statsråden: Hvor skal
disse pengene tas fra, og på bekostning av hvem?
Statsråd Trond Giske [10:47:51]: Svaret på det er at
Regjeringen gjennomfører historiens største satsing på
kultur. Vi femdobler veksten i statsbudsjettet for 2007 mot
det Bondevik­regjeringen la fram i sitt siste budsjett
-- over en halv milliard kr mer. Det er historiens største
økning. Og vi skal fortsette med å øke kulturbudsjettet
opp til 1 pst. av statsbudsjettet, så her vil det være rikelig
monn også til den flerkulturelle satsingen.

7. nov. -- 2008 som markeringsår for kulturelt mangfold 391
2006
Mitt hovedpoeng er at det meste av dette ikke skal skje
gjennom øremerkede midler. Vi må sørge for at Operaen
gjennom sitt driftsbudsjett på 300 mill. kr ivaretar mang­
foldet og det flerkulturelle. Vi må sørge for at Oslo­Fil­
harmonien gjennom sitt budsjett gjør det, at National­
theatret gjør det, at alle de tunge, vanlige museene, insti­
tusjonene, orkestrene og teatrene i sine repertoarvalg, i sin
rekruttering og i sin formidling til publikum er flerkultu­
relle og tar vare på mangfoldet. Først da lykkes vi med å
skape et reelt, godt og mangfoldig kulturliv.
Olemic Thommessen (H) [10:49:00]: Når jeg ikke
sluttet meg til gratulantenes rekker, var det selvfølgelig en
inkurie.
De som tror at statsråden har tenkt å sitte i livskvelden
og se på solnedgangen, tror jeg gleder seg litt for tidlig. La
meg heller si: Så stor du er blitt, og vi håper at du får al­
derens linne og vise drag over deg med årene! -- For dette
er en statsråd med handlingskløe. Vi har i forhold til film
sett at statsråden ikke har gått av veien for å tenke i retning
av kvotering av kvinner f.eks. Og når han nå sier at han
skal sørge for at landets store institusjoner tar dette mang­
foldsperspektivet inn over seg, at politikken er viktig, at
dette er et redskap vi skal styre med, så gir det grunn til
ettertanke og vil kanskje være et utgangspunkt for noen av
de debattene vi kommer til å få nettopp i Mangfoldsåret.
Tenker statsråden seg at man i løpet av planleggingen
skal utrede spørsmål som kvotering, tydelige målformule­
ringer og bruk av virkemidler inn mot institusjonene?
Statsråd Trond Giske [10:50:10]: Representanten
Thommessen, som jo er både eldre, klokere og visere enn
undertegnede, kjenner veldig godt og deler også Regjerin­
gens oppfatning om at vi skal ha en armlengdes avstand
til de kunstneriske valg som foretas i institusjonene og av
kunstnere og kulturarbeidere. Og her er vi midt oppi det
dilemmaet som vårt politiske ønske om å bidra til økt
mangfold fører til når vi møter disse institusjonene og
kunstneriske virksomhetene.
Jeg er skeptisk til kvotering når det gjelder de rent
kunstneriske utvalgene, for det kolliderer med det grunn­
leggende armlengdesprinsippet. Men jeg er en veldig
sterk tilhenger av at man, om man ikke har en lovformu­
lert kvotering, i hvert fall har en bevisst holdning til det å
utnevne folk med minoritetsbakgrunn til alle styrende råd
og utvalg, tildelingskomiteer osv., at man i det etablerte
kulturbyråkratiet, som tar veldig mange av beslutningene
når det gjelder bl.a. budsjett, sørger for at utvalgene gjen­
speiler sammensetningen som det norske folk faktisk har.
Trine Skei Grande (V) [10:51:26]: Nå var det sånn
en hyggelig, feirende stemning her, så jeg tenkte å toppe
det med en sak som jeg vet at både mitt parti, Venstre, og
statsrådens parti, Arbeiderpartiet, har vært veldig enga­
sjert i i Oslo, nemlig Snelda­prosjektet. Det er en spen­
nende videreføring av mange av de viktige mangfolds­
institusjonene i Oslo. Det kunne blitt en nasjonal
spydspiss på området og vært en spennende utvikling av
en av institusjonene som statsråden nevnte tidligere, nem­
lig Operaen. Jeg forventer ikke at statsråden skal si ja eller
nei til Snelda­prosjektet, men Oslo bystyre har i hvert fall
i flertallsform sagt at dette er et prosjekt man syns det er
spennende å jobbe videre med. Så jeg vil bare gi statsrå­
den anledning til å si det samme.
Statsråd Trond Giske [10:52:09]: Jeg tror nettopp en
av de fine tingene med et slikt mangfoldsår, og jobben
rundt det, er at veldig mange nye prosjekter vil bli lansert
-- kanskje delvis som kortsiktige prosjekter, men også som
faste institusjoner, nettverk, møteplasser, stimulanser og
påvirkningsagenter inn mot institusjonene.
Representanten Grande nevnte i sitt hovedinnlegg også
dette med oversettelse av litteratur, at det å få f.eks. norsk
litteratur på arabisk og arabisk litteratur på norsk er en
måte å få kjennskap til mangfoldet på. Så her finnes det
mange ideer som Mangfoldsåret og diskusjonen rundt det
vil bringe fram. Så får vi som ansvarlige budsjettlagere
sørge for at dette får sin plass også i det faste Kultur­Nor­
ge.
Jeg skal ikke stå og sjekke ut det ene prosjektet etter
det andre, men tar selvsagt imot alle gode ideer med stor
takk og åpenhet. Så får vi håpe at alle andre også bidrar,
slik at Mangfoldsåret kan føre til en varig endring, ikke
bare bli et lite markeringsår som står igjen som et fint
minne, men som faktisk har ført til noen strukturendringer
som vi kan nyte godt av i framtiden.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:53:27]: I likhet med de
øvrige her i salen vil jeg gratulere statsråden med 40­års­
feiringen. Selv rundet jeg 40 for halvannet år siden. Jeg
fikk ikke så mye medieoppmerksomhet, ei heller så mye
oppmerksomhet her i stortingssalen, men det er ikke noe
jeg gråter for.
Jeg merket meg at statsråden ikke svarte utfyllende på
spørsmålet fra min kollega Karin S. Woldseth om hvor
pengene skal hentes fra, så jeg vil prøve meg med et annet
spørsmål.
Vi har registrert at vi nå skal putte mer penger inn i
flerkulturelle tiltak, og det har vi gjort mye av i Norge de
siste 10--15 årene. Resultatet er at man fortsatt har dype
kløfter mellom etnisk norske og innvandrere. Vi har sett at
et radikalisert islam eksisterer i beste velgående, vi har
kvinneundertrykkelse, og vi har, som symptom på noe av
det, æresdrap etc. Vi skal altså gjøre mer av det samme,
når vi har hatt tiltak i 10--15 år som ikke har virket.
Jeg vil stille statsråden spørsmålet: Er dette en smart
politikk?
Statsråd Trond Giske [10:54:41]: Jeg tror jo det er
helt riktig at de problemene som representanten nevner
fortsatt eksisterer. Det skyldes ikke at vi har gjort for mye
av det vi har gjort, men at vi har gjort for lite. For jeg tror
at disse kulturelle møteplassene som skapes f.eks. blant
barn og unge, faktisk skaper større integrering, større for­
ståelse og større samhold. Det betyr at vi i tillegg til å støt­
te opp om ulike minoritetskulturer og de utrykkene som
finnes der, også er nødt til å skape de møteplassene der
ulike kulturuttrykk og personer med ulik bakgrunn faktisk

2006
392 7. nov. -- Framlegg frå repr. Molvær Grimstad, Sørfonn og Hareide om å starte arbeidet
med eit forbod mot speleautomatar
møtes, jobber sammen, blir kjent og skaper det fellesska­
pet.
Et av de temaene som vi ønsker å belyse gjennom
Mangfoldsåret, er tema som ytringsfrihet. Det ligger i
kjernen av enhver kunstnerisk virksomhet en bruk av yt­
ringer og et krav om og en plass for ytringsfrihet. Det vet
vi er meget relevant i de debattene vi har hatt de siste åre­
ne. Vi skal ikke bli kulturrelativistiske og si at alt er like
bra. Vi har noen kjerneverdier som vi mener at det norske
samfunnet skal bygge på uansett hvilken kultur man tilhø­
rer. Jeg tror at et mangfoldsår i 2008 kan bidra til å trekke
opp de linjene.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Lise Christoffersen (A) [10:56:13]: Jeg har lyst til å
gripe fatt i det som jeg oppfatter som et gjennomgående
tema i Fremskrittspartiets merknader i innstillingen. Det
synes jeg kort kan oppsummeres i følgende: Globalise­
ring er positivt, bare ikke her i landet.
Det tror jeg er feil. Jeg tror ikke det er noen motsetning
mellom det norske og det flerkulturelle, snarere tvert
imot. Jeg tror det hersker veldig liten tvil om at den kultu­
relle dimensjonen har betydning i en globalisert verden.
Vi snakker ikke her bare om underholdning for hjemlige
formål. Vi snakker om den flerkulturelle dimensjonens
betydning for vår evne til å hevde oss i en globalisert ver­
den. Det handler om kulturområdet, men det handler
f.eks. også om næringslivsområdet. Det har også betyd­
ning for demokrati og inkludering i vårt eget land. Så jeg
tror Fremskrittspartiet bommer både i forhold til globali­
sering og i forhold til befolkningen her hjemme.
Statistisk sentralbyrå viser oss at sju av ti nordmenn
mener at innvandrere flest beriker det kulturelle livet i
Norge, og den andelen er faktisk økende fra år til år. Sett
fra innvandrerkommune nr. 2 i Norge, Drammen, der inn­
vandrere utgjør 17 pst. av befolkningen, har vi fra ganske
lang tid tilbake bygd inn det flerkulturelle i visjonen i
kommuneplanen. Vi har lagt inn kultur som motor i byut­
viklingen, som én av åtte stolper i kommuneplanen, og vi
har lang erfaring i å integrere det flerkulturelle i framtids­
rettet planlegging i kommunen.
Det startet med at vi flyttet feltet innvandrere og flykt­
ninger fra sosialsektoren til kultursektoren i kommunen,
nettopp i erkjennelsen av at kultur er et utmerket bygge­
materiale til broer mellom mennesker -- det egner seg
overhodet ikke til å bygge murer mellom mennesker. Når
man bruker kultur som et aktivt virkemiddel i integre­
ringsarbeidet, trenger man ikke alltid engang å ha et felles
språk, fordi man har så mange andre uttrykksformer, så
man kan starte med å bringe folk sammen umiddelbart in­
nenfor kulturfeltet.
Jeg kunne sagt mye om det som finnes av flerkulturelle
arenaer i Drammen -- det som er gjort av arbeid for barn
og ungdom, det som skjer ved høgskolen vår, og det som
skjer i det internasjonale kultursenteret vårt. Og apropos
statsrådens fødselsdag: Jeg tror at uansett hva jeg måtte
finne på å gi ham i gave senere i kveld, kan ikke det måle
seg med den gaven Drammen kommune fikk ved å få yt­
terligere millioner kroner til støtte for oppbygging av
Union rockescene/Internasjonalt Kultursenter, der vi nett­
opp bringer inn disse elementene, nordmenn og innvan­
drere, sammen.
Jeg synes det er flott at vi får markeringsåret. Jeg mel­
der Drammen på som samarbeidspartner i gjennomførin­
gen av det året. Kanskje vi til og med innen 2008 har blitt
åtte av ti nordmenn som føler at innvandrerkulturen beri­
ker det norske samfunnet. Da skal vi la dem få dekket sine
ønsker om å la seg berike -- og det gjør vi gjennom det
året.
L o d v e S o l h o l m hadde her teke over presi­
dentplassen.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak
nr. 1.
(Votering, sjå side 417)
S a k n r . 2
Innstilling frå familie­ og kulturkomiteen om fram­
legg frå stortingsrepresentantane May­Helen Molvær
Grimstad, Ingebrigt S. Sørfonn og Knut Arild Hareide om
å starte arbeidet med eit forbod mot speleautomatar
(Innst. S. nr. 17 (2006­2007), jf. Dokument nr. 8:91
(2005­2006))
Presidenten: Etter ønske frå familie­ og kulturkomite­
en vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5 mi­
nutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.
Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det blir gitt
høve til fem replikkar med svar etter innlegg frå hovudta­
larane og frå medlemmer av Regjeringa innanfor den for­
delte taletida.
Vidare gjer presidenten framlegg om at dei som måtte
teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei
taletid på inntil 3 minutt.
-- Presidenten ser det som vedteke.
Erling Sande (Sp) [11:00:41] (ordførar for saka): Det
siste året har dei samfunnsmessige og sosiale følgjene av
det auka talet på personar med speleproblem hatt stor
merksemd. Dette er utgangspunktet for framlegget vi
handsamar i dag. Ei undersøking utførd av MMI i 2005
viste at det var eit urovekkjande høgt tal på speleavhengi­
ge, også blant barn og unge. Vidare blir det hevda at ni av
ti inntektskroner på gevinstautomatane blir putta på av
personar med speleproblem. I forslaget blir det vist til un­
dersøkingar som syner at heile 40 pst. av dei som søkjer
hjelp på grunn av speleproblema sine, har hatt alvorlege
sjølvmordstankar. Låg inntekt er òg noko av det som er
felles for ein stor del av dei speleavhengige. Dette seier
oss noko om at også familiane, dei pårørande til dei spe­
leavhengige, blir råka av speletrongen til den som slit med
avhengigheit. Stadig meir aggressive speleautomatar og

7. nov. -- Framlegg frå repr. Molvær Grimstad, Sørfonn og Hareide om å starte arbeidet
med eit forbod mot speleautomatar
393
2006
større premiar har dei siste åra vore noko av bakgrunnen
for at fleire har fått problem.
Omsetninga i automatmarknaden har auka frå 8,5 mil­
liardar kr i 2001 til svimlande 27 milliardar kr i 2005.
Denne auken var noko av bakgrunnen for at Stortinget i
2003 vedtok å la Norsk Tipping AS få einerett til gevinst­
automatane. Vedtaket er som kjent seinare blitt klaga inn
for EFTA­domstolen. EFTA sitt overvakingsorgan, ESA,
meiner at Stortingets vedtak om oppretting av eit spele­
monopol i regi av Norsk Tipping er i strid med dei norske
forpliktingane gjennom EØS­avtalen. Det er venta at av­
gjerd i saka vil liggje føre i fyrste del av 2007. Forslags­
stillarane er ikkje tilfredse med dagens situasjon og
ynskjer å pålegge Regjeringa å førebu eit nasjonalt forbod
mot speleautomatar, slik at det kan setjast i verk allereie
frå januar 2007. Ein ber vidare Regjeringa om å utgreie
korleis dei frivillige organisasjonane kan få statleg støtte
til å vidareføre arbeidet sitt, og korleis ein kan hindre ei
utvikling i retning av ein svart spelmarknad og auka nett­
gambling.
Heile komiteen deler uroa over talet på speleavhengi­
ge. Med unnatak av representantane frå Framstegspartiet
peikar samtlege på at dette òg var bakgrunnen for Stortin­
gets vedtak om eit monopol på gevinstautomatane. Komi­
teen viser samtidig til at Regjeringa har gjennomført tiltak
for å redusere problemet. Eit setelforbod på automatane
blei innført med verknad frå 1. juli i år. Tal frå Lotteritil­
synet syner at tiltaket har hatt ynskt effekt. Vidare vurde­
rer Regjeringa no nattestenging av automatane samt av­
dempande tiltak som lyd­ og lysregulering på gevinstau­
tomatane. Regjeringa har samstundes gjort det klart at in­
gen av konsesjonane blir forlenga, og at dagens
gevinstautomatar difor vil vere borte i løpet av det kom­
ande året.
Det er altså eit viktig poeng at politikkområdet som
framlegget omtalar, har hatt ei vesentleg utvikling det sis­
te halvåret, og at Regjeringa ved effektive tiltak truleg har
makta å snu den uheldige utviklinga med ein vidare auke
i talet på speleavhengige. Forslagsstillarane frå Kristeleg
Folkeparti har likevel valt å bryte med det breie kompro­
misset Stortinget gjorde med vedtaket om spelemonopol i
2003. Framstegspartiet har òg eigne framlegg i innstillin­
ga, og eg reknar med at partiet sine representantar kjem til
å gjere greie for desse. Fleirtalet i komiteen innstiller på å
leggje framlegget ved protokollen.
Senterpartiet har i likskap med Kristeleg Folkeparti
vore svært oppteke av å ta tak i speleproblema, og har
saman med dei andre regjeringspartia bidrege til å gjere
den regjeringa vi har i dag, til den regjeringa som har gjort
mest i nyare tid for å redusere dei sosiale og samfunns­
messige problema som følgje av speleproblem. Vi meiner
alt anna hadde vore uforsvarleg. Arbeidet med å førebyg­
gje speleproblem har skjedd i dialog med dei speleavhen­
gige og deira pårørande sine organisasjonar. Dette har òg
vore med og opna auga våre for dei store konsekvensane
som speleproblem kan ha for den enkelte avhengige.
Det er ikkje til å underslå at inntektene frå speleauto­
matane har gjeve dei frivillige organisasjonane store inn­
tekter til allmennyttige formål. Den store auken i inntek­
tene har gjort at dei organisasjonane som har denne typen
inntekter, har hatt større inntekter enn fyrst venta. Det er
likevel ingen tvil om at enkelte organisasjonar i så stor
grad har gjort seg avhengig av inntektene frå automatane
at det vil vere ei utfordring å tilpasse drifta til eit lågare
inntektsnivå. Det er etter Senterpartiet sitt syn viktig at or­
ganisasjonane no nyttar tida fram mot sommaren godt, for
å tilpasse seg bortfallet av desse inntektene.
Samstundes som organisasjonane aktivt må sikre seg
andre måtar å skaffe inntekter på, vil vi, gjennom Regje­
ringa, bidra til ei auka fokusering på frivillig sektor i året
som kjem, og sjå på korleis vi på best mogleg måte kan
leggje til rette for å styrkje frivillig sektor generelt.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [11:05:53]: Saksordføreren
representerer jo Senterpartiet, som jeg oppfatter er tilhen­
ger av lokaldemokrati og lokalt selvstyre. Om man sier
man er tilhenger av lokalt selvstyre, må man kunne for­
vente at dette dokumenteres i praktisk politikk. Man skul­
le da tro at man ville støtte Fremskrittspartiets forslag
nr. 2, om å overlate diskusjonen om pengespill til kommu­
nene. Det ville gitt et reelt lokalt selvstyre på dette områ­
det. Det ville også avspeilt de initiativ som har kommet
fra mange ordførere og andre lokalpolitikere på området.
Mitt spørsmål til saksordføreren er: Jeg vil gjerne vite
hvilke grunner som saksordføreren ser til ikke å overlate
dette til lokal forvaltning.
Erling Sande (Sp) [11:06:42]: Senterpartiet er også
oppteke av ein kommunestruktur med små kommunar
som gjer at dei som skal ta avgjerdene, sit nær dei avgjer­
dene gjeld. Det gjer òg at avstanden mellom kommunane
blir liten. Eit system der ei rekkje kommunar har forskjel­
lige regime på dette området, vil ikkje nødvendigvis løyse
nokon av problema. Det vi vil streke under, er kommu­
nane si moglegheit til i dialog med næringslivet og inte­
resseorganisasjonane, slik mange kommunar no har gjort,
å arbeide med å fjerne speleautomatane og med andre til­
tak som kan redusere speleavhengigheita.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:07:37]:
Senterpartiet og Regjeringa skal ha ros for at dei vil fjerne
automatane frå 1. juli, og at den handlingsplanen som
Bondevik II­regjeringa la fram, er følgd opp når det gjeld
fleire av dei tiltaka som saksordføraren orienterte om i sitt
innlegg, bl.a. dette med setelforbod.
Eg har eit spørsmål til representanten Erling Sande, og
det gjeld bingoautomatane. Lotteri­ og stiftelsestilsynet
bad i eit brev i februar 2006 om eit forbod mot bingoau­
tomatar og omtala dei som spesielt aggressive, fordi gev­
instane der er høgare enn på andre speleautomatar. Når
ein da innfører eit setelforbod, kvifor i all verda skal bin­
goautomatane bli fritekne frå det? Skal ein vente og sjå på
utviklinga? Skal ein ha ei motsett bevisbyrde for at ein vil
la setelforbodet også gjelde dette? Kvifor i det heile har
Regjeringa og Senterpartiet vore med på å ha fritak for
denne typen automatar?

2006
394 7. nov. -- Framlegg frå repr. Molvær Grimstad, Sørfonn og Hareide om å starte arbeidet
med eit forbod mot speleautomatar
Erling Sande (Sp) [11:08:38]: Representanten Mol­
vær Grimstad og eg har mykje av dei same målsetjingane
i denne saka, nemleg å redusere speleproblema og omfan­
get av dei.
Når det gjeld bingoautomatane, er det òg omtalt i inn­
stillinga og i brev frå Kulturdepartementet. Det er eit om­
råde som ein ser på om det kan gjennomførast tiltak på.
Det som er litt overraskande, er sjølve forslaget frå
Kristeleg Folkeparti. Sjølv om ein veit at gevinstauto­
matane vil falle vekk frå sommaren av, har ein valt å frem­
je eit forslag om å framskunde denne fjerninga til 1. janu­
ar, noko som ein veit vil gje organisasjonane store pro­
blem.
Igjen: Vi deler målsetjinga, men eg er overraska over
at Kristeleg Folkeparti foreslår noko som så heilt tydeleg
vil gje organisasjonane store utfordringar og gje dei my­
kje kortare tid til omstilling enn det som Regjeringa har
lagt opp til.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [11:09:48]: Jeg vil takke
saksordføreren for et interessant svar på mitt forrige
spørsmål. Jeg oppfattet det dit hen at dette var et område
som var såpass viktig at man ikke kunne ha forskjellige
regimer fra kommune til kommune.
Imidlertid oppfatter jeg det også slik at Senterpartiet
står bak den politikken som føres pr. i dag, og at man altså
støtter forskjellige regimer fra kommune til kommune når
det gjelder omsorg for eldre, når det gjelder grunnskole,
når det gjelder SFO, og når det gjelder servering av alko­
hol og ølsalgsbevillinger. Men man ønsker det altså ikke
når det gjelder et par spilleautomater eller å tillate en po­
kerturnering. Dette sier jo noe om hva man vurderer som
viktig i kommunepolitikken. Omsorg for eldre og barn er
det greit at man kan ha forskjellige regimer på, men når
det gjelder dette området, er det altså mye viktigere enn
eldre, barn og barnehager.
Erling Sande (Sp) [11:10:53]: Representanten Knud­
sen gjekk glipp av ein viktig nyanse. I denne saka er målet
vårt å avgrense speleproblema, og i så måte løyser ikkje
forskjellige regime frå kommune til kommune det, etter
vårt syn.
Når det gjeld dei viktige tenestene som kommunane
utfører, det vere seg eldreomsorg eller skule, har eg berre
lyst til å nemne den styrkinga denne regjeringa har gjort
på desse områda, som altså har gjeve eldre ei betre om­
sorg i store delar av Kommune­Noreg og ungane ein betre
skule. Denne regjeringa har i løpet av den korte tida ho har
regjert, gjort langt meir enn det som Knudsen sitt parti
fekk til i dei budsjettsamarbeida det hadde med den førre
regjeringa.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:11:47]:
Eg er glad for Erling Sande og Senterpartiet sitt engasje­
ment når det gjeld dei speleavhengige og det å kjempe
mot dei problema som dei speleavhengige har.
Då Kristeleg Folkeparti fremja sitt Dokument nr. 8­for­
slag i mai i år, var dei første reaksjonane frå Regjeringa
negative til å få gjennomført dette, fordi Noreg si sak om
kva som kom til å skje med monopolordninga, låg i
EFTA­domstolen. Vi såg at det var ein eksplosjon i utvik­
linga på spelemarknaden, og at noko måtte gjerast raskt.
Eg er glad for at det presset som har vore både frå spele­
avhengige og frå opinionen, har medført at Regjeringa har
teke raskare grep enn det dei kanskje elles ville ha gjort.
Vi følgjer opp det forslaget vi har fremja, det er lenge
sidan det kom. Når det gjeld dei frivillige laga og organi­
sasjonane, har vi sagt at Regjeringa må jobbe parallelt.
Det er ikkje slik at vi på ein måte har vilja avskjere deira
situasjon, men i våre forslag som blir behandla i dag, har
vi teke i vare begge sider.
Erling Sande (Sp) [11:12:48]: Eg er glad for å høyre
det Molvær Grimstad seier, at ein har forståing for dei fri­
villige organisasjonane sin situasjon. Dei frivillige orga­
nisasjonane er no i stor grad i gang med sine budsjett for
det neste året -- dei er kanskje ferdige -- og har lagt dei
budsjetta ut frå det regimet som Regjeringa har signali­
sert. Og det er vel ikkje til å kome utanom at nokre av dei
ville fått store problem dersom dei måtte tilpasse seg ei
anna løysing no.
Eg har vel ikkje inntrykk av at dette har vore noko uni­
sont krav frå dei speleavhengige, eller frå organisasjonar
til dei pårørande til dei speleavhengige. Lat meg seie det
slik: Eg gler meg over at representanten Molvær Grimstad
i alle fall er merksam på stoda for dei frivillige organisa­
sjonane.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.
Espen Johnsen (A) [11:14:04]: Eg trur det -- iallfall
med få unntak -- er slik at dei aller fleste er einige i saka
om speleautomatar og eit nytt regime for desse automata­
ne. Stortinget har behandla saka fleire gonger, og det er eit
breitt fleirtal som har stått saman om realitetane i det som
skal vere politikken når det gjeld speleautomatar.
Det er ut frå ei sosialpolitisk grunngjeving einigheit
om å redusere talet på dei som er speleavhengige, eller
som utviklar avhengigheit av automatar -- med dei konse­
kvensane det har for den enkelte, for familiane, for om­
gjevnadene -- og om å få betre kontroll med automatmark­
naden.
Stortinget sitt vedtak om at Norsk Tipping skulle få ei­
nerett på drifta av gevinstautomatar, har ikkje late seg
gjennomføre til no. Saka har vore oppe i fleire rettsorgan,
og no er ho i EFTA­domstolen. Derfrå kan vi vente å få ei
avklaring i løpet av første halvår neste år.
Eg er glad for at vi inntil det lèt seg gjere å setje i verk
det eit breitt fleirtal på Stortinget har vore einige om, har
ei regjering og ein statsråd som gjer det ein kan for å min­
ske dei sosiale problema, og for å få gjennomført Stortin­
get sine målsetjingar så raskt det lèt seg gjere.
Dei tiltaka som er gjennomførte til no, bl.a. setelforbo­
det, viser seg å fungere godt, og fleire andre tiltak er under
vurdering og vil bli føreslått.
Samstundes har statsråden gjeve eit veldig klart svar på
kva som skjer med dagens automatregime når konsesjo­
nane går ut neste år. Det bør alle merke seg, for same kva

7. nov. -- Framlegg frå repr. Molvær Grimstad, Sørfonn og Hareide om å starte arbeidet
med eit forbod mot speleautomatar
395
2006
utfallet i EFTA­domstolen blir, kjem det til å bli store end­
ringar frå det systemet vi kjenner i dag, og dagens auto­
matar vil bli borte neste år.
I tillegg er det slik at Regjeringa har under oppsyn ut­
viklinga i bruken av andre spel, anten det er spel på mo­
biltelefon, spel på Internett eller anna. Derfor er Regjerin­
ga sin framgangsmåte i saka betre enn om ein skulle ha
gjort som forslagsstillarane ønskjer. Det å setje i gang eit
lovarbeid no, godt ute i november, med den tida eit slikt
arbeid ville ta, og med det arbeidet det ville medføre, og
rekne med at forbodet skulle vere gjeldande frå 1. januar
neste år, ville ikkje vere noka god løysing.
Det er langt betre med det opplegget Regjeringa har
valt, der ein gjennomfører dei tiltaka ein har gjort, konti­
nuerleg vurderer andre tiltak og varslar at dagens konse­
sjonar ikkje blir vidareførte. Då vil ein, slik vi ser det, va­
reta det som eg trur er formålet til forslagsstillarane, og
som dagens regjeringsparti pressa på for i førre stortings­
periode, då saka var til behandling, nemleg å kjempe mot
dei problema som speleavhengigheit fører med seg, og ein
vil gjennomføre det eit breitt fleirtal på Stortinget tidlega­
re har hatt som målsetjing.
I Arbeidarpartiet er vi derfor -- kanskje ikkje så over­
raskande -- godt nøgde med den måten statsråden og Re­
gjeringa handterer saka på. Vi meiner det er den beste må­
ten å få gjennomført fleirtalet sine ønske og målsetjingar
i denne saka på.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [11:17:20]: Et sentralt spørs­
mål om man gjennomfører denne reformen slik Arbeider­
partiet vil, er hvordan man skal erstatte de inntektene som
frivilligheten, kulturlivet og idretten har hatt på området.
Det er tusenvis av lag og foreninger som har hatt gode
inntekter på området, og som nå vil slite i tiden fremover.
Man har fra Regjeringens side varslet en frivillighets­
melding og et frivillighetsregister, uten at det er klart for
oss hva det vil innebære. Man kan ikke drive aktivitet ba­
sert på utredninger, registre og stortingsmeldinger, og det
er begrenset hvor mange pølser, vafler og kontingenter
man kan klare å omsette i en forening.
I den forrige saken fikk vi høre at man skal styrke det
flerkulturelle, men vi har ikke hørt noe om hva man skal
gjøre med hensyn til idrett, korps, kor, helse osv. Hva vil
konkret gjøres på området?
Espen Johnsen (A) [11:18:26]: Det er slik at veldig
mange frivillige organisasjonar etter kvart seier at dei inn­
tektene dei har hatt frå speleautomatar, er inntekter dei ik­
kje lenger ønskjer. Dei er i ferd med å omstille si verk­
semd, dei er i ferd med å tilpasse seg andre økonomiske
rammer, ut frå at inntekter baserte på speleavhengige ik­
kje er inntekter dei ønskjer å ha.
Så er det slik, som representanten tydeleg er klar over,
at Regjeringa satsar mykje på frivilligheit, på frivillig sek­
tor. Vi er i gang med mykje viktig arbeid, både i form av
eit frivilligheitsregister og ei varsla frivilligheitsmelding,
og vi arbeider med ei varig ordning for momskompensa­
sjon. Dei endringane som blei gjorde i tippenøkkelen då
saka var til behandling i 2003, gav svar på fordelingspro­
filen for overskotet i Norsk Tipping, og einerettsmodellen
balanserer dei motstridande omsyna som det er mellom
inntekter for frivillig sektor og dei sosiale problema som
desse automatane har medført. Så representanten kan ta
det heilt med ro. Vi er veldig obs på den frivillige sektoren
og inntektene for frivillig sektor.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:19:42]:
Eg har eit spørsmål til representanten Espen Johnsen, om
han på vegner av Arbeidarpartiet kan gi eit betre svar på
kva som er grunngjevinga for å frita bingoautomatane frå
setelforbodet som no er innført. Kva tenkjer Arbeidarpar­
tiet når ein har sagt at ein vil fjerne automatane frå 1. juli
neste år -- noko som eg synest er veldig positivt -- vil også
bingoautomatane bli fjerna, eller ser ein for seg at ein også
der kan gjere unntak?
Espen Johnsen (A) [11:20:18]: Det er slik at dei tilta­
ka som vi no gjennomfører, gjennomfører vi i påvente av
ein endeleg dom i EFTA­domstolen. Det er viktige tiltak,
som så langt har vist seg å ha ein effekt i forhold til det
som er målsetjinga med den modellen som Stortinget har
vedteke, nemleg at ein skal redusere talet på speleavhen­
gige og dei sosiale problema det fører med seg, og at ein
skal få betre kontroll på automatmarknaden. Då er det om
å gjere at alle tiltaka som ein vurderer i den samanhengen,
og som setelforbodet er eit godt eksempel på, har den ef­
fekten at dei reduserer dei sosiale problema.
Om det er slik at det blir utvikla mange sosiale pro­
blem knytte til speleavhengigheit i samband med bin­
goautomatar, då er det naturleg å vurdere det. Om det ik­
kje er slik at bingoautomatar fører med seg problem med
speleavhengigheit, då bør ein vente med å ta stilling til
bingoautomatar til ein har fått den endelege dommen i
EFTA­domstolen.
Olemic Thommessen (H) [11:21:24]: Hele denne de­
batten er fokusert på de sosiale problemene, og det er det
sikkert god grunn til. Men det mangler et helhetlig grep,
eller en helhetlig anvisning på hvordan de frivillige orga­
nisasjonene i fremtiden skal få inntekter. Nå er det også
bebudet en markedsføringslov, som gjennom en del tiltak
også kommer til å begrense de frivillige organisasjonenes
muligheter. Når det gjelder spill, har vi fått høre at man
ser for seg et forbud, eller iallfall at konsesjonene går ut,
etter 1. juli neste år.
Hvordan tenker egentlig Arbeiderpartiet seg at de fri­
villige organisasjonene skal tjene penger, hvilke områder
tenker en seg skal være de frivillige organisasjonenes are­
na? Vil dette f.eks. kunne bety at man skal se litt nærmere
på Norsk Tippings posisjon og kanskje overføre en del av
de områdene som Norsk Tipping i dag dominerer, til de
frivillige organisasjonene?
Espen Johnsen (A) [11:22:32]: Som eg sa i eit tidle­
gare svar, er Regjeringa og stortingsfleirtalet veldig opp­
tekne av forholdet for dei frivillige organisasjonane. Vi

2006
396 7. nov. -- Framlegg frå repr. Molvær Grimstad, Sørfonn og Hareide om å starte arbeidet
med eit forbod mot speleautomatar
jobbar kontinuerleg med å betre situasjonen for frivillig
aktivitet, for frivillige organisasjonar, med eit frivillig­
heitsregister, med ei varig ordning for momskompensa­
sjon, med ei varsla frivilligheitsmelding som tek opp des­
se spørsmåla. I innstillinga ber komiteen om -- og det er så
vidt eg hugsar einstemmig -- at Regjeringa utarbeider ein
strategi for å vareta dei frivillige formåla sin økonomi.
Det er noko som eg veit at Regjeringa -- det kan statsråden
stadfeste etterpå -- er veldig oppteken av. Så er det slik at
då einerettsmodellen vart innført, var jo det for å ta omsyn
til dei frivillige formåla, nettopp gjennom at overskotet
frå Norsk Tipping meir skulle kome dei samfunnsnyttige
og humanitære organisasjonane til del.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [11:23:40]: Det var et inter­
essant svar jeg fikk. Det ble bl.a. henvist til en momskom­
pensasjon. Fra Frivillighet Norge er den anslått til ca.
1 milliard kr.
Når det gjelder tippemidler, kan man i beste fall håpe
på at omfordelinger og økninger på det området skal være
på fra 800 mill. kr til 1 milliard kr., mens de inntekter som
frivillighetssektoren har hatt på området, er anslått til alt
fra 8 milliarder kr til 11 milliarder kr, altså omtrent et helt
samferdselsbudsjett for Norge på ett år. Her mangler det
altså i regnestykket 7--8--9--10 milliarder, og jeg ber om at
representanten fra Arbeiderpartiet bekrefter at noen fak­
tisk vil merke denne reduksjonen, som er ganske formida­
bel, og at det er idrett, det er korps, det er kor, det er helse,
det er LHL, det er Røde Kors, det er Blindeforbundet, osv.
Espen Johnsen (A) [11:24:43]: Dei organisasjonane
som representanten no viste til, er organisasjonar som i
stor grad har slutta seg til det opplegget som eit breitt
fleirtal på Stortinget har valt for ei ordning med gevinst­
automatane, der Norsk Tipping skulle få monopol på drift
av gevinstautomatar.
Ja, det er riktig som representanten seier, at nokon vil
merke at det blir endringar i automatmarknaden. Dei som
først og fremst vil merke det, er dei som i dag slit med sto­
re sosiale problem fordi dei av ei eller anna årsak får eit
avhengigheitsforhold til automatane, dei som bruker store
delar av sine inntekter på automatar ufrivillig, og som
opplever ein vanskeleg situasjon for seg sjølv, for sine fa­
miliar, for alle rundt dei. Dei vil openbert merke forskjell
når eit breitt fleirtal her på Stortinget får gjennomført den
politikken som dei har vedteke.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.
Karin S. Woldseth (FrP) [11:26:01]: Det er bemer­
kelsesverdig at forslagsstillerne ønsker seg et forbud mot
spilleautomater, når det ikke er mer enn knapt et år siden
deres egen kulturstatsråd ønsket seg et monopol på auto­
mater i regi av Norsk Tipping. 10 000 automater syntes
Kristelig Folkeparti var helt i orden for et år siden, og nå
ønsker man seg altså et forbud. Jeg synes dette kan bli litt
forvirrende. Og når vi ser hvilke tiltak Regjeringen har
satt i verk, er heller ikke det spesielt imponerende.
Saksordføreren sa at tiltakene med seddelforbud, even­
tuelt spilleforbud mellom kl. 24 og kl. 07 osv. hadde ef­
fekt. Det er klart at disse har effekt. Dette foreslo bransjen
selv allerede i 2003. Men det fantes ikke den gang, og det
finnes ikke i den nåværende regjering verken interesse for
eller vilje til å se på kompromisser som kan sikre at det
frivillige Norge får et visst rom for handlefrihet.
Fremskrittspartiet har merket seg at man også ønsker å
regulere nettspill og mobilspill. Det hadde kanskje vært
greit å få kontroll med det totale spillmarked, men det er
det i alle fall pr. i dag svært vanskelig å gjennomføre
-- dette dels fordi det griper inn i den enkeltes rett til å dis­
ponere egne penger, dels fordi teknologien i dag er kom­
met så langt at de som tjener store penger på dette inter­
nasjonalt, helt sikkert finner nye metoder for å unngå slike
reguleringer.
Det blir også litt uforståelig for meg at forslagsstillerne
snakker om at de frivillige organisasjoner må få penger
fra staten. Dette kan bli svært dyrt. Skal alle de som i dag
får inntekter fra automater, eller de som i 2003 fikk inn­
tekter fra automater, få tilsvarende støtte fra staten, kom­
mer det til å koste staten flerfoldige milliarder. Det hadde
ikke statsråden fra Kristelig Folkeparti i 2003, og det er da
svært underlig at de ønsker dette i dag. Jeg kunne faktisk
være fristet til å spørre hvordan man tenker seg å finansi­
ere alle disse frivillige organisasjonene som Kristelig
Folkeparti snakker så varmt om, hvis det blir et totalfor­
bud. Og hvilke av de frivillige organisasjonene er det som
skal få disse pengene? Er det de lokale fotballklubbene,
som gjør en fantastisk innsats for barn og unge i lokalmil­
jøet? Eller er det de store, tunge organisasjonene som al­
lerede i en årrekke har livnært seg av egne automater? Og
gjelder det alle som har hatt inntekt av spilleautomater,
eller gjelder det kun noen få?
Når det er sagt, er Fremskrittspartiet svært bekymret
for alle dem som spiller seg fra gård og grunn, noe som
fører med seg menneskelige tragedier. Allerede i 2003
foreslo faktisk Fremskrittspartiet at vi skulle bruke 1 pst.
av spilloverskuddet til forskning og behandling av spille­
avhengige. Men vi fikk ikke noen støtte den gang, selv om
kunnskapen om årsaken til spilleavhengighet som sådan
fremdeles er mangelfull.
Vi ønsker oss restriksjoner på spilleautomatmarkedet,
men vi ønsker ikke innføring av monopol. Vi ønsker hel­
ler ikke forbud. Det er viktig at restriksjonene innføres
fordi det motvirker spilleavhengighet, og ikke fordi noen
politikere har et markeringsbehov. Sånn sett er det greit at
det kommer tydelig fram hva som er motivene til de en­
kelte partiene, og det er mye mer ryddig å kalle en spade
for en spade framfor å dytte Norsk Tipping og andre foran
seg, når motivet er spilleautomatforbud.
Fremskrittspartiet tror på en dialog mellom bransjen,
det frivillige Norge og statsråden, derfor vårt forslag om
et nasjonalt kompromiss. Vi mener for øvrig også at det
bør åpnes for en mer lokal styring av forholdene rundt
automatspill, kasino osv. Derfor foreslår Fremskrittspar­
tiet at Regjeringen legger fram sak som kan gi kommunen
rett til å bestemme regler for spill om penger.
Jeg har herved tatt opp våre forslag.

7. nov. -- Framlegg frå repr. Molvær Grimstad, Sørfonn og Hareide om å starte arbeidet
med eit forbod mot speleautomatar
397
2006
Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth har
teke opp dei forslaga ho refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Knut Gravråk (A) [11:31:06]: Jeg registrerer at gjen­
nom hele behandlingen av denne saken har Fremskritts­
partiet vært veldig reservert til å støtte forslag om restrik­
sjoner på spilleautomater, og det er til tross for at vi på fle­
re høringer har fått slått fast av både organisasjoner og en­
keltpersoner at denne typen spill fører til enorme
økonomiske og sosiale problemer.
Da lurer jeg på: Er det sånn at Fremskrittspartiet ikke
tar inn over seg de harde fakta om hvor ille problemet er,
og derfor ikke ønsker å støtte de foreslåtte restriksjoner,
og heller ikke ønsker et forbud?
Karin S. Woldseth (FrP) [11:31:43]: Jovisst tar
Fremskrittspartiet ting inn over seg. Det var nettopp der­
for vi fremmet et forslag om å bruke 1 pst. av spillover­
skuddet til forskning og behandling av spilleavhengige.
Men vi tror ikke på monopol. Det er forskjellen. For
dem som husker historien, kom bransjen selv i 2003 fak­
tisk med ti punkter med ting de selv kunne gjøre, som
hadde vært like effektfulle som det som statsråden og den
sittende regjering gjør i dag.
Jo da, vi tar det inn over oss, men vi tror ikke på mo­
nopol.
May Hansen (SV) [11:32:40]: To spørsmål til repre­
sentanten Karin S. Woldseth:
Fremskrittspartiet er, som alle andre her i salen, opptatt
av Frivillighets­Norge, og vilkårene der. Men mener
Fremskrittspartiet virkelig at det er akseptabelt at man
drifter helse, idrett osv. på andres elendighet? Det er det
ene spørsmålet.
Det andre spørsmålet: Man ber i sine merknader om at
Regjeringen tar initiativ til en mer omfattende forsknings­
studie på feltet, slik at man kan få slått fast hvorvidt spil­
leavhengighet er et symptom på andre psykiske proble­
mer. Det er helt klart at spilleavhengighet gir ulik psykisk
problematikk på mange felt. Men hvis man finner ut at
dette er et symptom på psykiske problemer, hva vil Frem­
skrittspartiet da gjøre med det? Vil ikke disse gevinst­
automatene være like tragiske?
Karin S. Woldseth (FrP) [11:33:45]: Når det gjelder
det første spørsmålet, om vi synes det er greit at man kan
sko seg på andres elendighet, er det ikke tilfellet. Vi synes
også det er ugreit å sette grupper opp mot hverandre på
den måten som representanten fra SV gjør. Det er nettopp
derfor vi ønsker en økt satsing og behandling, i tillegg til
andre virkemidler som finnes -- man kan f.eks. fjerne ly­
den, stenge spillene om natten, osv. Det er muligheter.
Men det er et utrolig stort korps av frivillige der ute
som faktisk er avhengige av disse pengene. Derfor må vi
ha flere tanker i hodet på en gang, vi må være løsnings­
orientert og ikke problemorientert hele tiden.
Presidenten: Presidenten vil be om at replikantane
blir ståande ved talarstolen til svaret er gitt.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:34:47]:
Eg er ikkje overraska over Framstegspartiet sine enkelt­
merknader her, men nokre av dei overraskar meg veldig i
høve til det som representanten Karin S. Woldseth har
snakka om.
Her er ein merknad som Framstegspartiet ikkje er
med på, der ein
«har merka seg at mange kommunar har teke lokale
grep for å få fjerna gevinstautomatane og hjelpe dei
speleavhengige og deira pårørande. Dette er positivt».
Dette er ein heil komite, unnateke Framstegspartiet og
Høgre, med på.
Synest ikkje representanten Woldseth at det er positivt
at enkelte kommunar faktisk har teke grep for hjelpe dei
speleavhengige?
Når Framstegspartiet seier at dei trur at menneske med
speleavhengigheit vil oppsøkje andre arenaer for å få ut­
løp for avhengigheita si, spør eg: Har Framstegspartiet
lytta til folk som er speleavhengige, om korleis dei opple­
ver det, og korleis deira situasjon og avhengigheit har
oppstått? Vi har høyrt mange sterke historier, men ein trur
at om ein fjernar automatane, så løyser ikkje det proble­
met for svært mange.
Karin S. Woldseth (FrP) [11:35:54]: Når det gjelder
det første spørsmålet -- om kommunene -- ønsker ikke vi
et forbud i kommunene. Derfor har vi vårt eget forslag
som helt klart sier hva vi mener om kommunene: Det får
være opp til den enkelte kommune. Vi synes at ved å gå
inn i en sånn merknad som ligger her, har vi -- med unntak
av Høyre og Fremskrittspartiet -- allerede lagt noen førin­
ger overfor kommunene som sier at det var veldig bra at
dere fikk et forbud. Det er ikke slik vi ønsker det. Vi øns­
ker at dette skal det være opp til den enkelte kommune å
gjøre noe med.
Erling Sande (Sp) [11:36:40]: Eg har to spørsmål til
representanten frå Framstegspartiet.
Det første går på at ein i innstillinga og andre gonger i
argumentasjonen understrekar at ein er kritisk til restrik­
sjonar fordi menneske med speleavhengigheit oppsøkjer
andre arenaer. No melder Lotteritilsynet at etter at setel­
forbodet blei innført, har det ikkje skjedd. Kva annan vit­
skap eller kunnskap er det Framstegspartiet sit på som
gjer at ein framleis set fram dette argumentet? Det er det
eine spørsmålet.
Woldseth er sikkert oppriktig bekymra for dei frivillige
organisasjonane sin økonomi. Framstegspartiet var i lag
med dei førre regjeringspartia om å kutte støtte både til
studieforbund, Frifond og lokale og regionale kulturbygg
over statsbudsjettet -- og andre viktige tiltak til frivillig
sektor. Er det slik at Framstegspartiet no har ei ny linje i
frivilligheitspolitikken og no aktivt ønskjer å støtte opp
om dei frivillige organisasjonane over statsbudsjettet?

2006
398 7. nov. -- Framlegg frå repr. Molvær Grimstad, Sørfonn og Hareide om å starte arbeidet
med eit forbod mot speleautomatar
Karin S. Woldseth (FrP) [11:37:44]: Jeg synes vel
kanskje det er noe spesielt at man spør Fremskrittspartiet
om vi ønsker å støtte opp om den frivillige sektor, når vi i
alle år har kjempet deres kamp, særlig fra denne talersto­
len. Vi får sette det på kvoten for mangel på historie fra
Stortinget.
Når det gjelder spilleavhengiges andre arenaer og forsk­
ning, er det helt åpenbart at de som dras mot spill, å spille
og spenningen, klart vil gå til andre arenaer. Grunnen til
at vi trekker dette fram nå igjen, er at det fullstendig
mangler forskning på det. Vi ønsker å bevilge penger,
gjennom spilloverskuddet, til forskning nettopp på feltet.
Det holder ikke at det er én mann i Norge som skriver én
bok om det, og at det er vår lærebok i dette. Det er ikke
nok.
Magnar Lund Bergo (SV) [11:38:56]: Vi tar det inn
over oss, sier representanten Woldseth. Det er jo bra at det
har begynt å endre seg litt, men det er ikke så lenge siden
Fremskrittspartiets representanter fra talerstolen i Stortin­
get omtalte spilleavhengighet som «det såkalte proble­
met». I dag får vi høre at de sier at mye tyder på at lovre­
guleringen neppe vil kunne holde tritt med den teknolo­
giske utviklingen i forbindelse med å bekjempe spill på
nettet.
Da spør jeg: Kan det ikke tenkes at de som jobber for
å hindre spill på nettet, også kan benytte seg av teknolo­
gisk utvikling? Mens dere tror at det ikke hjelper, ser vi at
spillselskapene på New York­børsen tapte seg med inntil
80 pst. i løpet av et døgn, så det er i hvert fall noen som
har registrert at det kanskje skjer noe.
Fremskrittspartiet ønsker en reell liberalisering, og de
vil ha lokal styring over automater, kasino og kortspill om
penger. Mener representanten Woldseth at dette er egnede
redskaper i bekjempelsen av problemer rundt pengespill?
Karin S. Woldseth (FrP) [11:40:01]: Til det siste
først: Nei, men vi har troen på at de enkelte kommunene
og lokalpolitikerne kan greie å finne svar på dette selv, og
si ja eller nei til om de ønsker det.
Når det gjelder «det såkalte problemet», synes jeg
faktisk det er ganske spesielt at representanten Bergo
henviser til det, når vi som eneste parti i denne saken i
2003 foreslo at vi skulle gi 1 pst. av spilloverskuddet til
forskning og behandling av spilleavhengige. Vi fikk ikke
støtte for vårt forslag den gangen. Da synes jeg kanskje
at vi har erkjent -- vi erkjente det i 2003, og vi erkjenner
det i dag -- at vi har spilleavhengige, men vi trenger ikke
et monopol eller et totalforbud mot automater av den
grunn.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Olemic Thommessen (H) [11:41:32]: Høyre står på
den løsningen som samlet et bredt flertall i forrige perio­
de. Vi mener at den ordningen vi kom frem til da, mono­
polordningen med Norsk Tipping, gav en balansert og
brukbar -- kanskje ikke optimal, men brukbar -- løsning i
forhold til et veldig sammensatt og veldig komplisert
spørsmål. Vi merker oss også i ettertid at de virkemidlene
som Regjeringen har satt inn for å dempe spilleavhengig­
heten, later til å virke. Vi har i det senere fått ganske gode
tall på at spill på automat går ned. En annen sak er om vi
her helt greier å holde perspektivet. Det er klart at spille­
automatene ble en veldig uheldig utvekst som det var nød­
vendig å ta tak i og gjøre noe med. Men derifra til å kjøre
et race mot -- jeg hadde nær sagt -- ethvert spill og enhver
mulighet til å skulle kunne tjene penger på dette er kan­
skje noe man bør nærme seg med litt større forsiktighet
enn det denne salen nå gir uttrykk for.
Det har vært en god dialog med de store frivillige or­
ganisasjonene. De aksepterte den løsningen vi la opp til
med Norsk Tipping -- iallfall i betydelig grad gjorde de
det, til tross for at det førte med seg en stor inntektsned­
gang for dem. Spørsmålet nå er, hvis vi nå går mot et re­
gime som kanskje betyr at spilleautomatene forsvinner
helt, om det plutselig er mye større og mer dramatiske
perspektiver vi har foran oss. Da blir det nødvendig å
gjøre noen helhetlige, nye vurderinger av hva norsk
spillpolitikk skal være. Det er ikke slik at vi kan avskrive
spill som inntektskilde for de frivillige organisasjonene.
Det tror jeg ikke noen regjering vil kunne kompensere
for, selv ikke i liten grad. Da er det spørsmål om hvilke
spill vi kan tenke oss skal være de frivillige organisasjo­
nenes arena. Bør vi på nytt se på Norsk Tippings rolle og
de områdene som Norsk Tipping i dag styrer over? Er
det rimelig at Norsk Tippings inntekter, som i stor grad
er inntekter som staten gleder seg over, skal være be­
skyttet, mens de delene som de frivillige organisasjone­
ne skal tjene penger på, skal være det som skal ta hele
nedgangen i inntektene? Det tror jeg er noe vi må se på
på nytt.
Vi følger Regjeringens arbeid i spillpolitikken, men vi
følger kritisk i hvilken grad Regjeringen faktisk greier å
ivareta de frivillige organisasjonenes inntekter, i en balan­
se mellom de hensynene som man rimeligvis skal ta på
det sosialpolitiske området. Høyre ønsker at vi skal gå inn
i en prosess der vi ser på hele spillfeltet på nytt. Vi ser for
oss en fremtid og håper at de rettssakene som nå står for
domstolene, vil lede til at vi kan gjennomføre det oppleg­
get som vi opprinnelig la opp til. Fortsatt er det mye som
tyder på at inntektene vil bli betydelig lavere. Jeg tror nok,
uansett resultatet her, at det vil bli nødvendig å se på hele
spillområdet, med tanke på å skape et fremtidig grunnlag
for de frivillige organisasjonene, med rammebetingelser
de kan leve med over tid.
De største frivillige organisasjonene har tatt inn over
seg at inntektene blir mindre. De gjør som de har blitt
oppfordret til med hensyn til å gjøre avsetninger på de ek­
strainntektene som har vært til nå. Men det er altså en for­
skjell på det og det å miste dette grunnlaget totalt sett. Og
når vi ser det i sammenheng med andre inngrep som kom­
mer, bl.a. når det gjelder markedsføringsloven, er det all
grunn til å være bekymret, og det er all grunn til å forstå
de frivillige organisasjonenes uttrykte usikkerhet om sine
fremtidige inntekter.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.

7. nov. -- Framlegg frå repr. Molvær Grimstad, Sørfonn og Hareide om å starte arbeidet
med eit forbod mot speleautomatar
399
2006
Espen Johnsen (A) [11:46:41]: Da einerettsmodellen
blei vedteken i Stortinget, var det bl.a. for at ein skulle få
betre kontroll over automatmarknaden, at ein med staten
som einaste eigar raskare skulle kunne setje inn tiltak der­
som ein såg at ein fekk ei uønskt utvikling innanfor auto­
matverksemda.
No ser vi av innstillinga at Høgre saman med Fram­
stegspartiet og Venstre vil at kommunane sjølve skal be­
stemme oppstillinga av automatane. Vi kan altså risikere
å få ein situasjon der ein har 430 forskjellige måtar å stille
opp automatane på. Det vil sannsynlegvis ikkje gjere det
veldig einskapleg, og heller ikkje gjere det lett oversikt­
leg. Mitt pørsmål til Høgre er derfor: Vil ikkje det vere
med på å undergrave den grunngjevinga Høgre sjølv
brukte -- saman med eit breit fleirtal -- då ein innførte
einerettsmodellen, nemleg å få betre kontroll og raskare
kunne setje inn tiltak?
Olemic Thommessen (H) [11:47:41]: Det sentrale
poenget den gangen var jo antall spilleautomater og utfor­
mingen av selve spilleautomatene.
Senere har vi sett at en del kommuner har ønsket å ha
ytterligere innskjerpinger, f.eks. når det gjelder plasse­
ring. Det tror vi faktisk at kommunene fritt bør kunne ta
stilling til. Så stor tillit har vi til kommunestyrerepresen­
tanter rundt i landet vårt at den fleksibiliteten har vi ingen
bekymring med. Tvert imot er det én av mange ting, for
skal vi ha et levende lokaldemokrati, må vi faktisk ha tillit
til de lokale politikerne. Det er på mange områder vi må
gi tillitsvotum med hensyn til beslutninger disse kan ta.
Dette er ett av dem. Jeg tror det kan bli mange gode debat­
ter om spill i kommunestyrene i kjølvannet av et slikt
spørsmål.
Magnar Lund Bergo (SV) [11:48:48]: Jeg er særde­
les tilfreds med innlegget fra Thommessen, der han be­
krefter at de står bak det forliket vi gjorde i forrige perio­
de. Det synes jeg er betryggende.
Jeg har også respekt for at de står ved forslaget om
Norsk Tippings rolle i dette. Vi aner jo at dette ikke var
noen enkel sak for Høyre. Men at de da tar spillproblema­
tikken til den grad på alvor at de fremdeles står ved det,
synes jeg er betryggende.
Det representanten Thommessen ikke nevnte i sitt inn­
legg, var nettspill, som jo har blomstret opp, kanskje etter
at vi gjorde det forliket. Nå vet vi at det ikke er de samme
menneskene som tyr til nett som går til automater, men vi
vet allikevel at dette vil vokse fort og bli et omfattende
problem. I USA har Senatet nå gått inn for forbud, og re­
gulerer dette. Vil Thommessen, dersom det er mulig, bli
med på en tilsvarende regulering i Norge?
Olemic Thommessen (H) [11:49:52]: Det er et
spørsmål som Høyre som parti ikke har tatt endelig stil­
ling til -- i hvilket omfang eller på hvilket grunnlag man
skal innføre slike restriksjoner. Mye taler for at det kan ha
noe for seg, men det vil jo være viktig at man da har res­
triksjoner som er reelle, som altså gjør at man når frem.
Det er en viktig del av hele den balansegangen som spill­
diskusjonen dreier seg om, slik jeg ser det. Det er viktig at
vi har norske aktører som det går an å kommunisere med
ut fra norsk virkelighet, og som er til stede i markedene.
Hvis man fjerner dem ensidig, samtidig som man ikke
greier å stoppe bruken, vil man egentlig bare skyve de
spilleavhengige og skyve inntektene ut til internasjonale
aktører, som vi ikke kommuniserer med. Det vil være en
dårlig løsning. Dette vil være en del av den vurderingen
som jeg synes vi må gjøre i en slik sammenheng.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:51:01]:
Sidan Stortinget vedtok monopolordninga for Norsk Tip­
ping, har vi sett at omsetninga har gått dramatisk opp når
det gjeld automatspel.
Høgre har ein ordførar i Drammen, som har vore veldig
på offensiven for dei speleavhengige og deira problem.
Det er svært positivt. Derfor lurte eg på om det var ei ar­
beidsulukke når Høgre ikkje var med på den merknaden,
som eg også spurde Framstegspartiet om, der eit fleirtal,
«alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og
Høgre, har merka seg at mange kommunar har teke lo­
kale grep for å få fjerna gevinstautomatane og hjelpe
dei speleavhengige og deira pårørande. Dette er posi­
tivt».
Eg vil tru, slik eg kjenner Høgre når det gjeld dette en­
gasjementet, at dei ville meine at dette er positivt å vere
med og slutte opp om. Så eg har eit spørsmål: Sidan Re­
gjeringa har sagt at dei automatane som er, ikkje vil få for­
lenga konsesjon utover 1. juli 2007, vil Høgre då gi si støt­
te til det på eit seinare tidspunkt, sjølv om dei ikkje har
varsla det i innstillinga?
Olemic Thommessen (H) [11:52:11]: Den merkna­
den som representanten Molvær Grimstad viser til, må jo
ses i sammenheng med den merknaden som står ovenfor
-- eller kanskje nedenfor, det husker jeg ikke riktig -- der
vi åpner for at kommunene selv må kunne ta stilling til ut­
plassering. Det er klart det i og for seg er positivt at man
bekjemper spilleavhengighet, men vi syntes det lå en fø­
ring i den merknaden, og ville heller ha den åpne tilnær­
mingen som den andre merknaden gir, nemlig at kommu­
nene -- uavhengig av hva som er positivt eller negativt,
eller hva som er målet eller ikke målet med hva de vil gjø­
re -- kan plassere disse fritt.
Når det gjelder fremtidig forbud mot spilleautomater,
er vi skeptiske til det. Vi håper at løsningen til Norsk Tip­
ping lar seg gjennomføre. Hvis ikke vil nok vi stå fritt i det
spørsmålet.
Erling Sande (Sp) [11:53:24]: Høgre står i denne
saka på den breie løysinga frå førre perioden, men merk­
naden min går på følgjande:
Igjen ser vi at ein i ein debatt i denne salen må ta om­
syn til forpliktingane i EØS­avtala, sjølv om vi debatterer
saker der det etter Senterpartiet sitt syn klart skal vere na­
sjonale avgjerder. For Senterpartiet er det ein tankekross
at ESA kanskje vil hindre oss i å gjennomføre ein politikk
som eit fleirtal i denne salen meiner er den riktige. Denne
gangen handlar det om viktige tiltak for å avgrense spele­

Trykt 21/11 2006
2006
400 7. nov. -- Framlegg frå repr. Molvær Grimstad, Sørfonn og Hareide om å starte arbeidet
med eit forbod mot speleautomatar
avhengigheit, og mitt spørsmål er følgjande: Ser ikkje re­
presentanten Thommessen at dette er med på å svekkje
den makta vi har i denne salen, i saker der vi søkjer å finne
gode løysingar for det norske folket?
Olemic Thommessen (H) [11:54:12]: Jeg tror at den
største svakheten med denne sal er at den ikke er i inngrep
med de prosessene som nettopp legger disse føringene.
Fordi vi står utenfor EU, står vi mye svakere når det gjel­
der å influere på de store internasjonale prosessene, for­
trinnsvis i Europa, som, faktisk uavhengig av akkurat
denne saken, vil spille inn på hvilken stilling vi vil ta til
de forskjellige spørsmål, og f.eks. til dette spørsmålet.
Hadde vi vært innenfor EU, hadde vi hatt et helt annet ut­
gangspunkt for å fremme våre synspunkter og arbeide for
en mer restriktiv spillpolitikk, og vi ville hatt gode allian­
separtnere i flere av de andre nordiske landene. Dette gjel­
der ikke bare dette monopolet, det gjelder i et bredt spek­
ter av saker.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.
May Hansen (SV) [11:55:34]: Jeg beklager at jeg
forlot åstedet for tidlig i stad, i replikkordskiftet med re­
presentanten Woldseth -- jeg trodde jeg stod her oppe.
Jeg vil starte med å si: En representant fra Fremskritts­
partiet sier at jeg setter svake grupper opp mot hverandre.
Jeg mener helt klart at det gjør jeg ikke. Jeg tenker faktisk
flere tanker på en gang. Det det nå handler om, er at det er
en betydelig økning i antall mennesker som er spilleav­
hengige. En MMI­rapport fra 2005 viser at rundt 71 000
mennesker er vurdert som spilleavhengige, og ytterligere
133 000 befinner seg i faresonen. Det er de menneskene
jeg snakker om her i dag, fra SVs ståsted.
Ved siden av nettspill og mobilspill regnes gevinst­
automater som mest avhengighetsskapende. Nordmenn
spilte for ca. 27 milliarder kr i fjor. I den samme undersø­
kelsen anslår man at ni av ti kroner som spilles på automa­
ter, kommer fra personer med spilleproblemer -- ni av ti
kroner! Spilleavhengighet kan føre til alvorlige psykiske
problemer og til sosiale problemer, og det har selvfølgelig
store økonomiske konsekvenser for den det gjelder, og for
de pårørende. Det mest alvorlige, synes jeg, er at spilleav­
hengighet i stor grad også rammer barn og unge. Dette er
såpass alvorlig at det gjør det helt nødvendig å iverksette
tiltak.
Motstanden mot regulering av markedet er selvfølgelig
stor, og aktørene er meget sterke. Bransjen og entreprenø­
rene mottar til sammen ca. 60 pst. av overskuddet. Det er
helt urimelig! Det er en stor utfordring at det er mange
gode formål som i dag mottar inntekter fra gevinstauto­
matene, og det er også en stor utfordring at mange har
gjort seg avhengige av disse inntektene på veldig kort tid.
Jeg mener at det er blitt en enkel måte å skaffe seg store
inntekter på.
Denne regjeringa har sagt at vi skal ha en frivillighets­
melding, vi skal ha et frivillighetsregister, og vi skal se på
en varig momskompensasjon. Det er ikke slik at vi ikke
ønsker å ivareta Frivillighets­Norge -- det er vi helt klare
på. Vi har styrket frivilligheten på mange områder, men de
frivillige har også et ansvar for å se seg om etter andre inn­
tektsmuligheter. I Sverige får man f.eks. inntekter fra å
selge plastposer i all dagligvarehandel, og det er en utmer­
ket måte å tjene penger på. Det er også slik, mener jeg, at
flere av de tingene som drives av frivillige, bør få støtte fra
andre departementer, f.eks. når det gjelder helsebiten. På
mange områder kan vi se at frivillige, særlig kvinner, har
vært inne og gjort et kjempearbeid i mange år. Jeg tenker
på krisesentre, helsestasjoner osv., hvor det offentlige har
gått inn og overtatt en del av virksomheten. Det tror jeg er
helt nødvendig når vi nå går gjennom Frivillighets­Norge.
Flere organisasjoner har jo lyktes med å finne inntekter
utenom gevinstautomatene. De ønsker ikke den type inn­
tekter. Blant annet gjelder dette Kirkens Bymisjon, Kir­
kens Nødhjelp, Frelsesarmeen, Kirkens Sosialtjeneste,
Blå Kors, Redd Barna, Plan Norge osv. Det jeg synes er
trist, er å se at en del andre store aktører innenfor frivillig­
hetssektoren ikke tar inn over seg hvor alvorlig dette er, og
gjør det samme.
SV er meget glad for de tiltakene som allerede er iverk­
satt i kampen mot spilleavhengighet, som forbud mot
bruk av pengesedler i gevinstautomatene, som ble innført
1. juli 2006. Jeg må si jeg er meget overrasket over og for­
nøyd med at dette har virket såpass bra som det det har
gjort. Man vurderer også nattestenging av gevinstautoma­
ter, mellom kl. 24 og kl. 07. Det er nå ute på høring. For­
budet vil ramme 2 500 automater som står på døgnåpne
bensinstasjoner, langåpne serveringssteder og andre natt­
åpne områder. Forslaget om innføring av en særskilt sek­
toravgift er også ute på høring.
Tall fra Hjelpelinjen for spilleavhengige viser at hele
90 pst. av dem som tar kontakt, oppgir automatspill som
sitt hovedproblem. Derfor er det viktig at det er det vi gjør
noe med.
Avslutningsvis vil jeg si at taper Norge for EFTA­dom­
stolen, vil SV se det som naturlig og nødvendig å vurdere
et totalforbud mot pengespill som påvirker til spilleavhen­
gighet.
S o l v e i g H o r n e hadde her overtatt president­
plassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bård Hoksrud (FrP) [12:00:45]: Jeg hørte taleren si
at de frivillige har gjort en kjempeinnsats. Ja, noe av bak­
grunnen for at de frivillige har kunnet gjøre denne kjem­
peinnsatsen, er nettopp at de har hatt disse små inntekte­
ne, som har gitt dem muligheten til å kunne gjøre den
kjempejobben med å hjelpe andre.
Det forslaget som nå ligger her, og det forbudet som
kommer fra 1. juli 2007, vil faktisk være med på å eksklu­
dere mange barn og unge fra muligheten til å kunne få lov
til å delta i det frivillige aktivitetsarbeidet og få lov til å
delta i idretts­ og kulturaktiviteter, fordi prisen nå blir så
høy at mange familier ikke lenger har råd til å betale kost­
nadene.

401
7. nov. -- Framlegg frå repr. Molvær Grimstad, Sørfonn og Hareide om å starte arbeidet
med eit forbod mot speleautomatar
S 2006--2007
2006
(Hoksrud)
Vil SV sørge for at de frivillige lagene får kompensert
for de inntektene de nå mister, og at de skal kompenseres
fullt ut når forbudet trer i kraft fra 1. juli 2007?
May Hansen (SV) [12:01:48]: Jeg er helt enig i den
problemstillingen som Fremskrittspartiet her trekker opp.
Jeg sa jo i innlegget mitt at Frivillighets­Norge har fått
formidable økte inntekter på veldig, veldig kort tid ved at
man har hatt spilleautomater som har vært meget aggres­
sive. Vi har sagt at vi skal ha en frivillighetsmelding, vi
skal gå igjennom Frivillighets­Norge, vi skal ha et frivil­
lighetsregister, og vi skal ha en momskompensasjon. Så
må også de frivillige organisasjonene se på sitt eget inn­
tektsgrunnlag ved siden av at vi skal styrke Frivillighets­
Norge på ulike områder. Det er ikke slik at man er avhen­
gig av automatspill på denne måten. Det er mange av de
store organisasjonene som driver humanitært arbeid, hel­
searbeid og barne­ og ungdomsarbeid som faktisk går ut
og sier at de ikke ønsker å drive på andres elendighet.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [12:02:59]:
Først vil eg gi honnør til SV fordi dei har vore eit parti
som har hatt ein offensiv politikk, og kanskje har vore dei
som har gått lengst når det gjeld restriksjonar i forhold til
spelmarknaden i Noreg.
No sit SV i regjering og er med og forvaltar den poli­
tikken som kjem derifrå. Det som Regjeringa har fremja
om at ein vil fjerne automatane frå 1. juli 2007, er veldig
positivt, og det er vi veldig glade for. Samstundes når det
gjeld enkelte restriksjonar som t.d. å bruke setlar på auto­
matar, er bingoautomatane unnatekne. Eg har tidlegare re­
gistrert at SV har uttalt seg kritisk om det, og eg lurar på
kva SV kan gjere for at setelforbodet også skal gjelde bin­
goautomatane.
May Hansen (SV) [12:03:56]: Det er helt klart at vi
har vært kritiske til bingoautomatene, og det er vi fortsatt.
Vi har hele tida sagt at vi må ha en gjennomgang av dette
markedet. Vi skal være pådrivere hele veien for å få regu­
lert dette markedet. Det er det man nå gjør ved at Norsk
Tipping går inn og regulerer dette markedet. Det er altså
slik at det vil bli kjempeviktig både med de tiltakene vi
setter i verk når det gjelder de som er spilleavhengige,
med de forebyggende tiltakene og den behandlingen som
settes inn, og at man følger dette nøye. Der vil vi være på­
drivere.
Det er helt klart, som Kristelig Folkeparti her sier, at
det var vårt forslag i forrige periode som gjorde at den tid­
ligere kulturministeren tok fatt i dette, og at Stortinget fat­
tet de vedtakene som nå er fattet. Det er det vi nå forholder
oss til, og så må saken følges videre.
Karin S. Woldseth (FrP) [12:05:10]: Nå har vi hørt
representanten fra SV tre ganger prise Norsk Tipping. Nå
er det slik at det står 10 000 automater på lager. Det blir
litt mismatch når man på den ene siden sier hvor viktig det
er nærmest å forby automater, samtidig som man priser de
10 000 automatene som står på lager for Norsk Tipping.
Jeg må da få lov til å spørre representanten Hansen:
Tror SV at Norsk Tipping ikke vil ha noe overskudd på
automatdriften sin, siden man snakker så kritisk om at en­
treprenører og bransjen selv beholder 60 pst.? Tror man
faktisk at alt Norsk Tipping kommer til å ta inn på auto­
matspill, kommer til å gå til de frivillige lag og organisa­
sjoner?
May Hansen (SV) [12:06:06]: Nei, jeg tror ikke at
det ikke blir et overskudd på dette også som går til Norsk
Tipping. Men det som er, er at det reguleres. Det er faktisk
slik at jeg, hvis jeg har astma, ikke går inn et sted hvor det
røykes. Det skal ikke være slik at det skal stå automater
og klirre utenfor Rema 1000, slik at man blir tirret opp til
å spille på den automaten når man også er under 18 år.
Det Stortinget har vedtatt, forholder SV seg til. Det er
jo det man nå diskuterer her i dag. Det kan hende vi får en
helt annen situasjon hvis vi ikke får medhold. Da må man
vurdere et monopol, som jeg har sagt. Men det er helt klart
at det å regulere markedet og at mer av overskuddet går
tilbake til Frivillighets­Norge, er det som er viktig. Jeg
skjønner faktisk ikke at det går an at man fra Fremskritts­
partiets side aksepterer at såpass store mengder av over­
skuddet går tilbake til dem som eier automatene, isteden­
for til Frivillighets­Norge.
Bård Hoksrud (FrP) [12:07:16]: I foregående re­
plikksvar til undertegnede pratet man varmt om de store
organisasjonene.
Jeg har lyst til å dra det litt ned til det dette faktisk
dreier seg om, noen som dette forslaget virkelig vil ram­
me, nemlig de små lag og foreninger som driver lokalt.
For å ta et eksempel har vi et idrettslag som mister
500 000 kr av inntektene sine, noe som vil rasere tilbudet.
Dette vil i stor grad gå ut over breddeidretten, og ikke den
profesjonelle delen, for det er ofte der man klarer å få and­
re typer inntekter.
Jeg er litt spent på hva representanten Molvær vil si til
de over 6 800 personene i idrettslivet i Porsgrunn som vil
få økt prisen med 550 kr pr. hode hvis man skal ta hensyn
til det spilleinntektene reduserer inntektene til disse orga­
nisasjonene med.
May Hansen (SV) [12:08:13]: Jeg vil bare påpeke at
jeg heter Hansen, ikke Molvær. Det er heller ikke mitt for­
slag som ligger på bordet her, det er Kristelig Folkepartis
forslag. Men det er klart at jeg har svart på det represen­
tanten spør meg om, for med en regulering og ved at et
større overskudd går tilbake til Frivillighets­Norge, bør
man ikke tape 500 000 kr. Det er også slik at organisasjo­
nene faktisk må finne seg andre inntektsmuligheter, ved
siden av at vi skal gå gjennom Frivillighets­Norge og se
hvor vi kan sette inn støtet.
For meg er det helt uakseptabelt -- og jeg forstår faktisk
ikke at Fremskrittspartiet kan stå her og forsvare det -- at
den enes brød er den andres død.
Karin S. Woldseth (FrP) [12:09:11]: Representan­
ten Hansen sier at hun synes det er forunderlig at vi aksep­
Forhandlinger i Stortinget nr. 28
28

2006
402 7. nov. -- Framlegg frå repr. Molvær Grimstad, Sørfonn og Hareide om å starte arbeidet
med eit forbod mot speleautomatar
terer at eierne tar 60 pst. Det kunne da være veldig inter­
essant å høre hva representanten tenker at Norsk Tipping
kommer til å ta.
Så sier representanten at hun synes at en mye større
andel av overskuddet skulle gå til det frivillige Norge.
Det blir litt rart for meg, for er det ikke slik at represen­
tanten egentlig ønsker at en større del av overskuddet
faktisk skulle gå tilbake til dem som spiller, slik at de
ikke spiller seg fra gård og grunn? Nå blir det slik at de
skal få lov til å spille på 10 000 automater, vi skal ha like
mye omsetning, men en større andel skal gå til frivillige
lag og organisasjoner. Jeg forstår ikke helt tankerekken
til SV her.
May Hansen (SV) [12:10:09]: Det er faktisk slik at
det ikke er ulovlig å spille i dette landet. Bakgrunnen for
det forslaget vi fremmet i forrige periode, var at vi ønsker
å regulere markedet og gjøre det mindre tilgjengelig, rett
og slett, og skjerme flere. Jeg mener at det vi gjorde ved
det stortingsvedtaket som ble fattet i forrige periode, som
alle, unntatt Fremskrittspartiet, sluttet seg til, var rett og
slett å flytte disse automatene et annet sted under reguler­
te forhold.
Jeg sier det igjen: Hvis det ikke er mulig å få gjennom­
slag for dette og for den saken som nå ligger her, må vi
vurdere et totalforbud, fordi disse automatene er så ag­
gressive. Det er jo utviklingen på dette spillmarkedet som
har gjort at vi må sette i verk disse tiltakene, og det verste
for meg er faktisk at dette i stor grad rammer barn og un­
ge, både med selvmord og diverse andre ting.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [12:11:36]
(leiar i komiteen): Kristeleg Folkeparti har i lang tid vore
oppteke av problem knytte til speleautomatar. Derfor
fremma Bondevik II­regjeringa forslag om at Norsk Tip­
ping skulle få einerett til å drive speleautomatar, noko
Stortinget slutta seg til i 2003. Så kjenner vi historia om
kor vanskeleg det har vore å få gjennomført dette, med
den eine rettssaka etter den andre, og at Noreg har blitt
klaga inn for EFTA­domstolen.
Samstundes har omsetninga på automatmarknaden i
Noreg vakse frå 8,5 milliardar kr i 2001 til 27 milliardar
kr i 2005. Ei undersøking frå MMI i 2005 viser at 71 000
menneske er vurderte som speleavhengige og ytterlegare
130 000 personar er i faresona.
Nettopp derfor har Kristeleg Folkeparti gått i ein pro­
sess. Vi har vore med og fronta og fremma forslag om ei
monopolordning. Hadde vi fått gjennomført ordninga då
vi ville ha gjennomført ho, ville problemet med speleav­
hengigheit vore betydeleg mindre enn det det har blitt i
denne tida, når ein høyrer at omsetninga har auka frå
8,5 milliardar kr i 2001 til 27 milliardar kr i 2005.
Derfor har vi endra kurs. Ut frå den totale situasjonen
og det omfanget som speleproblemet har vakse seg til, har
vi faktisk sagt at vi erkjenner at tida no kanskje ville vere
inne til å forby automatane, for dermed å bli kvitt eit stort
problem.
Eg har fått mange meldingar frå enkeltpersonar som
har spelt seg frå jobb og heim. Eg har snakka med folk
som ville gå på butikken for å handle mat og drikke, men
som har kome ut igjen utan både mat og drikke og pengar
fordi speleautomaten hadde stått der og blinka mot dei, og
dei hadde ikkje greidd å gå forbi. Eg har høyrt om familiar
som har gått i oppløysing, og eg har høyrt om ei rekkje so­
siale problem som følgje av speleavhengigheit. Det er eit
stort nederlag for dei som opplever dette, og mange av
desse har vore tøffe og delt historiene med oss.
Dette har gjort eit djupt inntrykk på Kristeleg Folke­
parti, så djupt inntrykk at vi ser at nye verkemiddel må til
for å kome ein del av desse problema til livs. Så vil kan­
skje enkelte skulde oss for å ha skifta standpunkt. Men då
seier eg heller: Ja, vi har skifta standpunkt, og det er også
lov i politikken.
Det er mange som har lidd mykje på grunn av speleav­
hengigheit, både dei det gjeld, og omgivnadene. Valgerd
Svarstad Haugland la fram ein handlingsplan mot spele­
avhengigheit før Bondevik II­regjeringa gjekk av. Eg er
glad for at Stoltenberg­regjeringa no har gjennomført flei­
re punkt frå den handlingsplanen, bl.a. det med setelfor­
bod, noko vi allereie no kan sjå effekten av når det gjeld
omsetning. Det er bra. Kristeleg Folkeparti vil også gi
honnør til Regjeringa for å vilje fjerne automatane frå
1. juli, sjølv om vi helst skulle sett at dei speleavhengige
kunne glede seg over eit automatfritt Noreg på nyåret.
Eg har ikkje forståing for at setelforbod på bingoauto­
matar ikkje har blitt gjeldande. Hadde monopolordninga
blitt innført, hadde ikkje dei politiske partia hatt mogleg­
heit for inntekter frå automatar. Men sidan ein ikkje har
fått gjennomført denne ordninga, har dei moglegheit til
det i dag. Eg meiner at ein eigentleg burde ha eit opplegg
der dei politiske partia ikkje hadde moglegheit til å få inn­
tekter av automatar.
Det har vore mykje snakk om frivillige lag og organi­
sasjonar og inntektene deira. Kristeleg Folkeparti er genu­
int oppteke av frivillig sektor. Men når vi ser kor stort so­
sialt problem avhengigheit av spel er, har vi sagt at vi er
nøydde til å gjere noko med det. Det inntektsnivået som
laga og organisasjonane har i dag, vil same kva -- og det
er dei førebudde på -- bli lågare. Men vi har sagt at ein bør
ha ein gjennomgang av inntektsgrunnlaget for frivillige
lag og organisasjonar og vere med og fremje ei frivillig­
heitsmelding.
Når det gjeld oppgåvene til f.eks. Kreftforeininga,
Landsforeininga for Hjarte­ og Lungesjuke eller Red­
ningsselskapet, er det også oppgåver som dei utfører der
det vil vere naturleg at dei fekk eit betydeleg større bidrag
frå staten for -- ta f.eks. kreftforskinga. Kreftforeininga
står for mesteparten av kreftforskinga, så der burde staten
vere meir med. Derfor er det viktig at Regjeringa går
igjennom alle desse tiltaka.
Til slutt vil eg fremje det forslaget som vi har i innstil­
linga.
Presidenten: Representanten May­Helen Molvær
Grimstad har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.

7. nov. -- Framlegg frå repr. Molvær Grimstad, Sørfonn og Hareide om å starte arbeidet
med eit forbod mot speleautomatar
403
2006
Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:17:03]: Gjennom tidli­
gere statsråd Valgerd Svarstad Haugland må Kristelig
Folkeparti ta et ansvar for de tusener av organisasjoner
som i fremtiden vil slite økonomisk og må legge ned virk­
somhet og aktivitet bl.a. til fordel for barn og unge. Jeg
kan ikke fri meg for tanken om at Kristelig Folkepartis
sterke synspunkter på dette saksområdet har en sammen­
heng med at man synes at spill er synd. Men jeg skal la det
ligge.
Mitt spørsmål er: Kunne det ikke være en idé å gå for
Fremskrittspartiets forslag om å la lokaldemokratiet få
avgjøre på dette området? Selv Kristelig Folkeparti -- har
jeg oppfattet -- har akseptert at det å få til et totalforbud
mot alkohol ikke er realistisk, men at det er bedre at man
har ordnede forhold med kommunal styring.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [12:18:03]:
Det er synd med spel! Nå begynner på ein måte represen­
tanten på ein litt usakleg galei.
Det som Kristeleg Folkeparti er oppteke av, er at vi
skal ha eit godt samfunn for barn og unge å bo i og å vekse
opp i. Framstegspartiet går stikk motsett veg når dei i sitt
forslag meiner at det skal opnast opp for meir lokal sty­
ring når det gjeld forhold rundt automatspel, kasino, kort­
spel om pengar etc. Med andre ord så ønskjer Framstegs­
partiet ei liberalisering av denne politikken. Dei ønskjer at
dersom kommunar vil ha kasino, må dei gjerne få det, og
vil dei ha kortspel om pengar, må dei gjerne få det. Dei
ønskjer ei utvikling som gjer at ein vil få meir spel om
pengar. Men lytt då til dei speleavhengige! Om de ikkje
vil lytte til Kristeleg Folkeparti, er det greitt. Men vi øn­
skjer eit samfunn der vi har ein meir restriktiv politikk på
dette området, fordi vi har lytta til dei innspela og syns­
punkta vi har fått. Det kunne eg verkelig ønskt at Fram­
stegspartiet også hadde gjort.
Erling Sande (Sp) [12:19:07]: Eg føler behov for å få
klarleik i noko.
Ved førre replikkordveksling kritiserte eg Kristeleg
Folkeparti for å føreslå dette forbodet frå 1. januar. Då re­
pliserte Kristeleg Folkeparti med at forslaget blei fremja i
sommar. Sidan det har det blitt sett i verk ei rekkje viktige
tiltak, og derfor var ikkje behovet det same, og ein forstod
òg at dei friviljuge organisasjonane var bekymra for det.
Men likevel er det jo slik at dei forslaga vi stemmer over
i denne salen i dag, blei framsette av representanten frå
Kristeleg Folkeparti, der ein altså nettopp går inn for fjer­
ning frå 1. januar.
Spørsmålet mitt må då igjen bli: Er ikkje Molvær
Grimstad bekymra over dei tilbakemeldingane som kjem
frå dei friviljuge organisasjonane viss dette forslaget skul­
le få fleirtal, og ein då fekk fjerna desse inntektskjeldene
lenge før organisasjonane hadde rekna med?
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [12:20:10]:
Det som eg meinte, var at vi frå Kristeleg Folkeparti si
side fremja dette Dokument nr. 8­forslaget i mai. Vi hadde
håpa at vi kunne få tilslutnad til det. Då hadde vi rekna
med at Regjeringa ville ha jobba parallelt med alle desse
fire tiltaka. Vi fremja altså forslag om at vi ønskte dette
forbodet, og no er vi komne ut i november, så tida er
knapp. Men dersom Regjeringa hadde teke denne jobben
på alvor, hadde dei sett desse fire forslaga i samanheng,
og ein hadde også jobba med kompensasjonsordningar
for dei frivillige laga og organisasjonane. Ein hadde ikkje
berre teke dette eine punktet, at ein fekk eit forbod mot
automatane neste år, utan at ein samtidig hadde gjort noko
med dei frivillige laga og organisasjonane.
Vi har eit engasjement for at det er viktig å finne alter­
native finansieringsmåtar, og derfor har eg også sagt at
Regjeringa må greie ut dette.
Magnar Lund Bergo (SV) [12:21:13]: Vi diskuterer
pengespill, og i den forbindelse vil jeg starte med å be­
rømme tidligere kulturminister Valgerd Svarstad Haug­
land for hennes jobb i denne saken. Hennes håndverk
gjorde at vi fra Høyre til SV kunne forenes i å bekjempe
pengespill. Det var helt nødvendig, fordi vi har internasjo­
nalt sterke aktører. Vi har store pengeinteresser, også na­
sjonalt, som gjør at dette har vært en ganske tøff kamp.
Grunnen til at vi er der vi er i dag, at vi har klart å snu
opinionen, er at vi har stått samlet. Den gangen Valgerd
Svarstad Haugland fremmet sitt forslag, ville SV gå mye
lenger. Hele tiden etterpå har vi forholdt oss lojalt til det
vedtaket som ble gjort, ikke fordi det gikk langt nok, men
fordi vi så at det var nødvendig. Så sier Kristelig Folke­
parti i dag at de i fjor oppdaget at problemet nå var blitt så
stort at det måtte gjøres noe. Da vi gjorde vedtaket i 2003,
lå antall spilleavhengige på to tredjedeler av nivået i dag.
Det er over 20 000 spilleavhengige.
Hva er den egentlige grunnen til at Kristelig Folkeparti
nå har skiftet mening?
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [12:22:22]:
Den eigentlege grunnen var den som eg skisserte frå talar­
stolen.
Eg er heilt einig med representanten Magnar Lund
Bergo i at Valgerd Svarstad Haugland faktisk gjekk i spis­
sen i forhold til å få gjort noko med pengespelproblema­
tikken. Rettssakene er blitt utsette og utsette, og dette har
teke mykje lengre tid enn eg trudde, og vi har utvikla eit
utolmod parallelt med det. Vi hadde håpa at vi skulle greie
å innføre den ordninga, men tida gjekk. Vi har ikkje fått
gjort det. Derfor har vi sagt at vi er nøydde til å gå lenger.
I og med at Kristeleg Folkeparti også har gått lenger, trur
eg vi no har vore med på å påverke den sitjande regjeringa
til å gå lenger enn det som først blei varsla då vi fremja
vårt Dokument nr. 8­forslag, og at ein vil fjerne auto­
matane frå 1. juli. Kanskje hadde ikkje det skjedd om ik­
kje Kristeleg Folkeparti hadde gått i spissen no. Tidlegare
kan det vere at Sosialistisk Venstreparti har vore med og
vore ein spydspiss ved å flytte denne politikken i riktig
retning. Då håpar eg vi i fellesskap kan nå målet.
Bård Hoksrud (FrP) [12:23:38]: Representanten
Molvær Grimstad sier i sitt innlegg først at utviklingen
har gått i feil retning, og det er bakgrunnen for forslaget.
Så sier hun videre at seddelforbudet har virket og hatt en

2006
404 7. nov. -- Framlegg frå repr. Molvær Grimstad, Sørfonn og Hareide om å starte arbeidet
med eit forbod mot speleautomatar
positiv effekt ved at man da har gått riktig vei og spille­
inntektene har blitt noe lavere enn de var før.
Dette er to ting som strider mot hverandre. Jeg synes
også at forslaget er litt spesielt. Jeg har et spørsmål til re­
presentanten Molvær Grimstad angående alle de organi­
sasjonene som nå mister disse inntektene, og som alle
sammen skal ut og kjempe for å klare å få økt inntektene
sine på andre områder: Er det slik at det er bingo, loddsalg
og kakesalg som skal være det som skal gi alle de små or­
ganisasjonene, som trenger disse pengene for å drive sin
aktivitet, inntekter, og at de må ut og kjempe en kamp mot
hverandre for å klare å få inn inntektene, så de kan gi det
gode tilbudet de gir i dag?
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [12:24:47]:
Det som er heilt klart for Kristeleg Folkeparti, er at det ik­
kje er dei speleavhengige som skal finansiere frivillig sek­
tor. Når vi veit at 9 av 10 kr kjem frå speleavhengige, er
vi nøydde til å sjå oss om etter andre måtar å gjere det på
for å bidra til at frivillig sektor får inntekter. Når ein ser at
omsetninga har auka frå 8,5 milliardar i 2001 kr til 27 mil­
liardar kr i 2005, ser ein at utviklinga har gått i feil ret­
ning. No i år har ein innført eit setelforbod, som ein alle­
reie ser har effekt. Det er bra -- alle tiltak som kan ha ef­
fekt, er bra. Det Kristeleg Folkeparti er oppteke av, er at
vi skal sjå frivillig sektor under eitt, med alle typar oppgå­
ver som han har, og kor staten skal vere med.
Eg hadde håpa at vi etter denne debatten i dag kunne
vere einige om ein ting, og det er at det i alle fall ikkje er
dei speleavhengige som skal finansiere frivillig sektor i
Noreg.
May Hansen (SV) [12:26:07]: Det er vel litt forvren­
ging av sannheten når man sier at tidligere statsråd Svar­
stad Haugland var spydspissen i jobbingen mot spilleau­
tomater. Det er faktisk slik at det var et forslag fra Magnar
Lund Bergo og meg selv som gjorde at den tidligere kul­
turministeren tok fatt i denne problematikken.
Jeg vil også si at den forrige statsråden kunne gjort
utrolig mye mer enn det hun gjorde. Vi var altfor lojale
med å vente på de tiltakene som skulle komme. Denne re­
gjeringa har faktisk gjort en del ting i påvente av at saken
blir avgjort. Man har innført et seddelforbud, som faktisk
virker, man vurderer nattestenging, og man vurderer en
særskilt avgift som skal gå til flere forebyggende tiltak og
behandling av spilleavhengighet. Så dette er litt uredelig,
syns jeg.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [12:27:12]:
Dette var ein litt spesiell replikk frå May Hansen, for
Magnar Lund Bergo, SVs representant, gav nettopp skryt
til Valgerd Svarstad Haugland for den jobben ho hadde
gjort i kampen for å hjelpe dei speleavhengige.
Eg vil gi SV ros for det dei har gjort med problematik­
ken rundt dei speleavhengige. Som eg sa i ein replikk tid­
legare til May Hansen, har dei vore det partiet som har
gått lengst i ein del forslag. Det er veldig bra.
Når det gjeld den noverande regjeringa, som eg også
gav ros til, har ho gjennomført fleire av dei forslaga som
Valgerd Svarstad Haugland var med og fremja i hand­
lingsplanen sin.
Så kan det alltid vere ein diskusjon om kor mykje meir
ein skulle ha gjort tidlegare. Vi kan godt diskutere histo­
rie, og det kan eg godt vere med på. Men eg er samstundes
oppteken av å lyfte blikket framover og sjå på kva for
moglegheiter vi har, og på kva vi i fellesskap kan få til.
Når SV er offensiv på dette området, ønskjer eg også Re­
gjeringa lykke til, slik at vi i fellesskap kan nå det målet
som vi kan vere einige om.
Presidenten: Da er replikkordskiftet over.
Statsråd Trond Giske [12:28:35]: I 2003 vedtok Stor­
tinget den såkalte automatreformen om at eksisterende
gevinstautomater skulle fjernes fra det norske markedet
og erstattes av et halvert antall automater med en annen
utforming, drevet av Norsk Tipping, utplassert på bedre
kontrollerte oppstillingsplasser, ha en langt lavere omset­
ning og med mulighet for en mer direkte og effektiv kon­
troll med spillavvikling og spillutvikling. Formålet med
reformen var å begrense de sosiale problemene som har
oppstått som et resultat av dagens automatmarked. Under­
søkelser viser at kanskje så mye som 70 000 mennesker
har slike problemer i Norge i dag. Automatreformen vil
etter Regjeringens syn være den beste måten å kontrollere
automatmarkedet på, siden man da samtidig forebygger
framveksten av et illegalt automattilbud.
Før automatreformen var satt ut i livet, saksøkte auto­
matentreprenørene staten med påstand om at denne nye
reguleringen var i strid med EØS­avtalen. Iverksettelsen
er foreløpig utsatt på grunn av EØS­rettslige innsigelser
mot vedtaket fra dem som driver dagens automater. I dag
behandles faktisk automatsaken i EFTA­domstolen i Lux­
embourg, og en endelig avgjørelse er ventet i første halv­
del av 2007.
Jeg tar likevel problemene med dagens automatregime
med det største alvor. Derfor har Regjeringen besluttet at
dagens automater fjernes fra markedet 1. juli 2007. Jeg
har merket meg at flertallet i komiteen støtter dette. I pe­
rioden fram til denne datoen må pengespillproblemene
dagens gevinstautomater bidrar til, forebygges og reduse­
res. Det ble derfor iverksatt et forbud mot bruk av sedler
på automatene fra 1. juli 2006. De første tallene viser at
automatomsetningen er redusert med 30 pst.--40 pst. etter
at seddelforbudet ble iverksatt.
Den 21. august 2006 ble det sendt ut et høringsforslag
om ytterligere tiltak som kan avhjelpe problemer knyttet
til gevinstautomater i perioden fram til 1. juli 2007. Vi vil
vurdere disse når vi har sett gjennom høringsuttalelsene,
og se på hvilke tiltak som bør gjennomføres. Det vurderes
også innført en særskilt avgift på automater, som skal gå
til tiltak for å bekjempe spilleavhengighet.
Siden Stortinget vedtok automatreformen i 2003, har
bevisstheten om de alvorlige pengespillproblemene auto­
matene bidrar til, blitt enda større. Den innsatsen enkelt­
personer, lokale myndigheter og andre gjør for å motvirke
disse problemene, er svært viktig. Engasjementet tyder

7. nov. -- Framlegg frå repr. Molvær Grimstad, Sørfonn og Hareide om å starte arbeidet
med eit forbod mot speleautomatar
405
2006
også på at den restriktive pengespillpolitikken myndighe­
tene vil føre, har bred støtte blant folk flest.
Jeg har også merket meg at problemer knyttet til pen­
gespill på Internett er et økende problem i Norge. Regje­
ringen har i høst satt i gang arbeid med å vurdere tiltak for
å bekjempe dette, herunder et forslag om å forby beta­
lingstransaksjoner til selskaper som tilbyr pengespill på
Internett. Dette er en sak vi kommer tilbake til.
Så merker jeg meg også at komiteen er svært opptatt av
formålenes inntektsgrunnlag. Det er en oppmerksomhet
som Regjeringen deler fullt ut. Vi satser veldig på frivil­
lighet i statsbudsjettet, i motsetning til år med nedgang i
Frifond er det nå en økning i bevilgningen. Det er også
økning i bevilgningene til en rekke andre frivillighetsfor­
mål, bl.a. til frivillighetssentraler. Dette er et område som
Regjeringen virkelig satser på.
Men jeg forstår ikke -- jeg går ut fra at man skal stem­
me over dette senere -- at man i dag skal prøve å vedta et
forbud mot automater fra 1. januar 2007. Det vil medføre
ganske store problemer for de organisasjonene som fak­
tisk er nødt til å gå gjennom en ganske tøff omstilling for
å tilpasse seg et inntektsnivå som er helt annerledes enn
det har vært.
Når det gjelder bingoautomater, er det slik at vi er nødt
til å være veldig nøye når det gjelder statens tilnærming til
dette. Vi må bygge på fakta. Vi er ikke imot spill. Vi er
imot spilleavhengighet. Vi har sett at i motsetning til ge­
vinstautomater, som har hatt en eksplosiv vekst i omset­
ningen de siste årene både totalt og pr. automat, har bin­
goautomatomsetningen vært helt konstant og faktisk ned­
adgående når det gjelder omsetning pr. automat. Vi har
altså bedt Hjelpelinjen registrere spesielt folk som hen­
vender seg med problemer i forhold til bingoautomater. Vi
vil selvsagt bruke det faktagrunnlaget vi får, til å iverkset­
te eventuelle tiltak også på det området.
Vi ser på muligheten for at frivillige organisasjoner
kan få økt sine inntekter på andre områder, bl.a. ved at vi
åpner for nye typer spill, selvsagt forutsatt at de ikke ska­
per nye sosiale problemer.
Alt i alt synes jeg det er veldig hyggelig at man utveks­
ler hyggeligheter mellom SV og Kristelig Folkeparti. Jeg
tror jo også i disse tider, når Kristelig Folkeparti ikke bare
er åpne for spill, men også er åpne for dans, som jeg så at
lederen snakket om på landsstyremøtet, at man skulle ha
blitt grundig tråkket på tærne i regjeringssamarbeidet med
andre partier, eller i formelt samarbeid med andre partier
på høyresiden, i hvert fall i denne saken.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Karin S. Woldseth (FrP) [12:33:54]: I sitt innlegg sa
statsråden at man vil fjerne dagens automater 1. juli 2007.
Hvis nå dommen i EFTA­domstolen går imot Norges inn­
føring av monopol -- Finland tapte jo i EU­domstolen, og
Sveriges sak i EU­domstolen ser ikke mye lysere ut, for å
si det slik -- lurer jeg på: Er det riktig at man da vil total­
forby alle automater i Norge, eller gjelder det bare dagens
automater? Åpner statsråden eventuelt for Norsk Tippings
automater?
Statsråd Trond Giske [12:34:40]: Man trenger ikke
forby bruk av automater i Norge. Enhver som vil drive
med gevinstautomater, trenger en spesifikk godkjenning.
Måten man vil gjøre det på, er at de godkjenningene som
har vært forlenget i påvente av EFTA­domstolen, ikke vil
bli forlenget utover 1. juli 2007. Da regner man med at
dommen i EFTA­domstolen har falt.
Så er det slik at hvis vi vinner rettssaken, gjennomføres
selvsagt automatsystemet slik et bredt flertall i Stortinget
har vedtatt. Dersom vi taper, hvilket jeg tror og håper at vi
ikke gjør, må vi diskutere hva vi da skal gjøre. Det har
ikke Regjeringen tatt stilling til. Saken må jo også tilbake
til Stortinget, i og med at det er Stortinget som har lagt fø­
ringene for hva vi da skal gjøre. Den situasjonen er ikke
behandlet. Men det som uansett er klart, er at dagens
situasjon ikke kan fortsette. Vi kan ikke leve med at veldig
gode og ideelle formål skal betales av folk som blir sosialt
og økonomisk skadelidende av det.
Olemic Thommessen (H) [12:35:54]: Jeg merket meg
statsrådens bekymring for formålene. Det er en betimelig
bekymring.
Nå er det jo også slik at hele situasjonen er litt åpen,
fordi vi venter på domsavgjørelser. Men jeg tror nok at i
forhold til den bekymring som er i en del av disse organi­
sasjonene, at det er viktig å komme med noen signaler
fremover i forhold til -- hva skal jeg si -- i hvilken grad spill
vil være en del av det fundamentet som skal utgjøre øko­
nomien til disse organisasjonene. Det er jo slik at de pos­
tene på statsbudsjettet som statsråden nevnte, er positive
nok, men de kommer ikke på noen måte til erstatning for
de inntektene vi her snakker om.
Vi ønsker oss en gjennomgang av hele spillområdet,
eventuelt med nye spill. Er en klargjøring av hva organi­
sasjonene kan forvente seg noe som statsråden vil ta tak i,
og arbeide med parallelt med saken for øvrig?
Statsråd Trond Giske [12:37:02]: For det første er
det viktig å si at jeg tror at alle organisasjonene har vært
veldig klar over at det inntektsnivået som man har hatt de
siste årene, med den utrolige omsetningen som har vært
på gevinstautomatene, ikke ville fortsette. Det var faktisk
den forrige regjeringen som sa at siden dette hadde fort­
satt lenger enn man egentlig hadde forutsatt, trengtes det
ikke en spesifikk kompensasjon for inntektsfallet. Man
hadde faktisk blitt overkompensert ved at man hadde hatt
store inntekter mye lenger enn det som egentlig var plan­
lagt. Det er den samme linjen vi har lagt oss på og har
kommunisert klart til organisasjonene. Jeg tror veldig
mange organisasjoner er så ansvarlige at de legger opp
buffere, og at de ikke bruker opp alle pengene med én
gang eller legger seg til et driftsnivå som ikke er opprett­
holdbart.
Så lyttet jeg med interesse til det representanten Thom­
messen sa om å se på om Norsk Tipping skal endres eller
spill derfra skal flyttes ut. Det aller meste av Norsk Tip­
pings penger går allerede til frivillige lag og organisasjo­
ner, først og fremst idretten, men veldig mye går også til
kulturen. Det ville jo bare være å flytte penger fra én del

2006
406 7. nov. -- Framlegg frå repr. Molvær Grimstad, Sørfonn og Hareide om å starte arbeidet
med eit forbod mot speleautomatar
av de frivillige organisasjonene til den andre. Jeg tror vi
må åpne for nye spill -- slik vi nå har gjort etter mange år
med frys. Vi åpner nå for dette pantelotteriet, hvor man
kan få et lodd på panteautomatene. Andre ideer -- på et so­
sialt ansvarlig grunnlag -- er også velkomne.
May­Helen Molvær Grimstad (KrF) [12:38:26]:
Noko som eg ikkje rakk å kome så mykje inn på i innleg­
get mitt, var dette med internettspel, utanlandske penge­
spel. Dersom Noreg hadde vedteke eit slikt forslag som
dei har gjort i staten Washington, vil Telenor og dei andre
internettleverandørane la vere å distribuere nettspel. Det
er ikkje så mange firma som leverer spel på Internett i No­
reg, og dei brukar stort sett dei same distribusjonskanala­
ne, slik at det burde vere teknisk mogleg å få det til.
Vil statsråden kome med nokon konkrete saker på dette
området?
Og så kjem eg tilbake til bingoautomatane. Det kom jo
innspel frå Lotteri­ og stiftelsestilsynet i februar 2006 om
at desse automatane heilt klart har sine negative sider. Eg
har også skjønt at Hjelpelinjen får telefon frå folk som er
brukarar av desse automatane, og at ein kan bruke setlar
heilt opp til 500 kr, noko som ein ikkje kan på dei andre
automatane. Må det vere motsett «bevisbyrde» for at
statsråden skal gjere noko?
Statsråd Trond Giske [12:39:36]: Svaret på det siste
er ja. Det må være bevis for at det skapes et problem, før
vi iverksetter tiltak. Hele rettssaken om automatreformen
dreier seg nettopp om det, og automatbransjen mener at
tiltakene er overdrevet i forhold til problemet. Det beste vi
kan gjøre for å hjelpe automatbransjen til å vinne over sta­
ten i den saken, er derfor å iverksette tiltak som vi ikke har
empirisk grunnlag for. Derfor må vi være veldig nøye på
at hvert eneste tiltak må være tilpasset og vurdert opp mot
det problemet som vi prøver å løse, også når det gjelder
bingoautomatene. Det vi da skaffer oss, er et bedre fakta­
grunnlag. Det er riktig at Lotteritilsynet har uttalt seg om
saken, men de kunne ikke legge fram de empiriske fakta
som er nødvendige for at vi skal ta våre beslutninger. Et
bedre grunnlag skaffer vi oss nå. Omsetningstallene tyder
i hvert fall ikke på et akselererende problem. Hjelpelinjen
vil også være en indikasjon, og så vil vi selvsagt vurdere
både seddelforbud og andre tiltak for å avhjelpe eventuel­
le sosiale problemer. Men vi er altså ikke imot spill, vi er
imot spilleavhengighet.
Magnar Lund Bergo (SV) [12:40:47]: Jeg er svært
fornøyd med måten Trond Giske har forvaltet kampen
mot spilloperatører på, og hvordan han har jobbet for å
bedre situasjonen for de spilleavhengige.
Det er likevel to ting jeg ikke helt får til å gå opp.
Det ene er det med bingoautomater. Det er blitt vist til
omsetningstall, men når det gjelder andre automater, har
vi ikke sett på omsetningstallene alene. Lotteritilsynet
mente at automatene var mer aggressive, så det er mer enn
nok grunnlag for departementet til å gjøre noe. Nå vet vi
at Hjelpelinjen har foretatt registreringer det siste året, og
vi vet at det kommer tall derfra ganske raskt. Kan statsrå­
den bekrefte at dersom slike tall viser at de automatene er
avhengighetsskapende, så vil han ta affære umiddelbart?
Det andre gjelder nettspill. Vi har tidligere fått bekref­
tet at statsråden vil prøve å finne ut hva som blir gjort med
nettspill i andre land, slik at vi skal kunne gjøre noe her i
Norge. Som min datter på 18 år ville ha sagt: Hva skjer'a?
Statsråd Trond Giske [12:41:53]: Vi studerer inngå­
ende det som f.eks. USA har gjort, men også det andre
land har gjennomført av tiltak på internettsiden, bl.a. for å
se om det kan stikkes noen kjepper i hjulene for dette med
banktransaksjoner. Det dreier seg om spilleavhengighet,
men det dreier seg selvsagt også om at dette er spill som
ikke gir en eneste krone til norsk idrett, ikke en eneste
krone til norsk kultur, og alt overskuddet forsvinner i de
private aktørenes lommer.
Når det gjelder bingautomatene, er det faktisk sånn at
man også ser på omsetningstall pr. automat. For noen år
siden lå omsetningen både på bingoautomater og gevinst­
automater på rundt 800 000 kr pr. automat. I løpet av de
siste årene har omsetningen for bingoautomatene sunket
til rundt 650 000 kr pr. automat, mens det for gevinstauto­
matene har vært en fordobling, jeg tror det er 1,7 mill. kr
pr. automat. Det forteller altså om to helt forskjellige ver­
dener.
Men for å svare på det som representanten Lund Bergo
spurte om: Vi kommer til å iverksette tiltak for å bekjempe
spilleavhengighet etter hvert som vi får inn faktagrunnla­
get. For det er dette vi ønsker å bekjempe.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:43:04]: I en replikk­
veksling med statsrådens partikollega tidligere i denne de­
batten prøvde jeg å få et klart svar på hva man vil gjøre for
at de tusener av lag og foreninger som mister vesentlige
inntekter på dette området, skal få dette kompensert.
Hvis vi anslår at man har hatt inntekter på 10 milliarder
kr -- forsiktig anslått -- fikk jeg til svar at man skulle mva.­
kompensere. Det dreier seg om ca. 1 milliard kr. Man
skulle se på tippemidlene -- det er kanskje ytterligere
1 milliard kr på det området. Det står da igjen et gap på
8 milliarder kr, og det er et relativt betydelig beløp. Man
henviser til at man må finne andre og nye inntektskilder
og også se på det man driver med fra før: pølsesalg, salg
av vafler, dugnadstimer. Dette dreier seg om -- raskt om­
regnet -- inntekter fra salg av mellom 400 millioner og 800
millioner pølser. Det kan være interessant å høre stats­
rådens planer for å kompensere dette.
Statsråd Trond Giske [12:44:16]: Jeg skjønner ikke
helt tallgrunnlaget til representanten Knudsen, for nå tror
jeg han har regnet prosenttall ut fra omsetningen isteden­
for av overskuddet. Formålene får jo ikke 40 pst. av om­
setningen på 28 milliarder kr, men 40 pst. av overskuddet.
Det blir et betydelig lavere tall enn det representanten vis­
te til. Men det er helt riktig at man ikke kommer til å ha
de eventyrlige inntektene som man har hatt de siste årene,
for man kunne ikke leve med at mennesker i Norge rett og
slett gav fra seg hus og hjem for å finansiere frivillig sek­
tor. Det vi gjør, er å gi Norsk Tipping en annen fordelings­

7. nov. -- Forslag fra repr. Halleraker, Helleland, Høie, Skovholt Gitmark, Holmberg og Flåtten om å utrede
muligheten for en sørnorsk høyhastighetsring for jernbane
407
2006
nøkkel. Mange av de organisasjonene som har tjent mye
penger, bl.a. innen idretten, veldig mange lag og organi­
sasjoner, får kompensert gjennom at Norsk Tipping får en
økt omsetning.
Vi åpner også for andre spill. Pantelotteriet er ett av
dem. Jeg tror ikke folk kommer til å gå amok med tom­
flaskene foran Tomra­automatene og spille seg fra hus og
hjem på den måten, jeg tror det er ansvarlig og sosialt mu­
lig å gjennnomføre det.
Så er det selvsagt andre tiltak på statsbudsjettet som vi
kommer til å gjennomgå, bl.a. i frivillighetsmeldingen
som vi legger fram til neste år.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Magnar Lund Bergo (SV) [12:45:34]: Jeg ser at re­
presentanten Woldseth, som var sakens ordfører i 2003,
har forlatt salen. Til min replikk om at Fremskrittspartiet
da omtalte pengespill som det såkalte problemet, repliser­
te Woldseth til meg at vi hadde ikke noe vi skulle ha sagt,
for vi hadde ikke støttet dem på at 1 pst. av spilloverskud­
det skulle gå til behandling. Jeg ser at representanten
Knudsen er til stede, og regner med at han kan lese og be­
krefte at Woldseths opplysninger er feil. Det var faktisk
slik at det var representanten Lund Bergo som fremmet
forslaget. Fremskrittspartiet sluttet seg til, vi fremmet for­
slaget sammen og stemte sammen i salen.
Pengespill er jo i utgangspunktet forbudt. Når vi allike­
vel har det, er det fordi pengene skal gå til såkalte gode
formål. Så har vi gjennom de siste årene sett at det har gitt
slike problemer at vi var nødt til å gripe inn. For å belyse
det lite grann: Vi bruker i dag 150 ganger mer på penge­
spill enn i 1990. 150 ganger -- det sier kanskje ikke så mye
når det er snakk om pengespill, men la oss tenke på alko­
holforbruk, for det er noen likheter. Jeg er ikke for et for­
bud mot alkohol, jeg er heller ikke for et forbud mot spill,
men vi må ha det regulert, og vi må sette i gang tiltak hvis
det kommer ut av fasong. Rundt 1990 var konsumet av al­
kohol ca. 5 liter pr. innbygger. Det har økt til i overkant av
6 liter, og vi er bekymret. Hvis vi hadde hatt den samme
økningen i alkoholforbruk siden 1990 som vi har hatt i
pengespill, ville hver nordmann nå ha hatt et konsum på
750 liter. Da er det kanskje flere enn SV som ville ha gre­
pet inn lite grann før.
Vi må skaffe penger til gode formål. SV er ikke prinsi­
pielt imot pengespill, men vi mener at vi må ha det i kon­
trollerte former, og vi har vært talsperson for at det er
Norsk Tipping som skal styre dette. Norsk Tipping er un­
der statens styring og kontroll og vil måtte gjøre som vi
sier.
Det er likevel ikke slik at jeg eller SV er veldig tilfreds
med alt som Norsk Tipping gjør. Norsk Tipping har to
hjernehalvdeler -- den ene skal drive forsvarlig spill, og
den andre skal skaffe mest mulig penger. De to hjerne­
halvdelene snakker ikke alltid like godt sammen der oppe
på Hamar, og det skal vi være bevisst i tiden som kommer.
Det med frivillige har også vært framme. Jeg er av den
oppfatning at en del av de spillene som Norsk Tipping har
overtatt fra de frivillige, bør tilbake til frivilligheten, slik
at de, når de mister automater, kan ha incitament til å drive
sine egne organisasjoner og kanskje gjøre en bedre jobb
på enkelte felt når det gjelder ufarlige spill som Norsk
Tipping har i dag.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:48:54]: Det er flott
at Regjeringa etter press frå dei speleavhengige og frå
Kristeleg Folkeparti la kjepphestane til side og inntok eit
svært fornuftig standpunkt, nemleg å avvikla speleauto­
matane frå 1. juli neste år.
Den sterke auken i talet på speleavhengige dei seinare
åra, med alle dei vonde skjebnane som følgjer i kjølvatnet
av dette, har gjort pengespel til eit alvorleg samfunnspro­
blem. Så, innleiingsvis, honnør til Regjeringa for eit klårt
standpunkt, som mange, mange er takknemlege for.
Men enno er det uklårt kva som skjer med bingoauto­
matane, som vart unnatekne frå setelforbodet. Represen­
tanten Molvær Grimstad har fleire gonger i debatten, i re­
plikkar til regjeringspartia og til statsråden, prøvd å få
svar på dette, men framleis er det uklårt om bingoauto­
matane òg vert unnatekne frå avviklingsvedtaket frå
1. juli neste år.
Grunnen til at Kristeleg Folkeparti er så oppteke av
dette, er det faktum at det er heva over all tvil at når det
gjeld speleavhengigheit og dei vonde og dramatiske føl­
gjene av dette, så utgjer ikkje bingoautomatane noko snilt
alternativ. I punkt 2 i Dokument nr. 8­forslaget vårt går
det fram at me ønskjer at det vert utgreia korleis frivillig
sektor skal få statleg støtte til å vidareføra arbeidet sitt.
For det er kjempeviktig at frivillig sektor med si breidd og
med sin uvurderlege og uerstattelege samfunnsinnsats ik­
kje sit igjen med reduserte inntekter og av den grunn òg
redusert aktivitet etter avvikling av pengespel.
Me treng ein frivillig sektor, men når me veit at 9 av 10
spelekroner kjem frå folk som har speleproblem, framstår
inntekta frå pengespel som ei uverdig finansieringsform.
Difor vert alternative finansieringskjelder eller finan­
sieringsformer både nødvendige og viktige, og me er
svært spente på dei forhåpentlegvis gode finansierings­
kjeldene eller finansieringsformene som Regjeringa vil
koma opp med. Det hadde jo vore greitt om statsråden
hadde vist litt meir korleis han tenkjer her, men me håpar
at dette er i trygge og gode hender.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 417)
S a k n r . 3
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om forslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Hal­
leraker, Trond Helleland, Bent Høie, Peter Skovholt Git­
mark, Kari Lise Holmberg og Svein Flåtten om å utrede
grunnlaget og mulighetene for en sørnorsk høyhastig­
hetsring for jernbane (Innst. S. nr. 20 (2006­2007), jf.
Dokument nr. 8:94 (2005­2006))

2006
408 7. nov. -- Forslag fra repr. Halleraker, Helleland, Høie, Skovholt Gitmark, Holmberg og Flåtten om å utrede
muligheten for en sørnorsk høyhastighetsring for jernbane
Presidenten: Etter ønske fra transport­ og kommuni­
kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til
statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Irene Johansen (A) [12:52:57] (ordfører for saken):
Denne saken har sin bakgrunn i et Dokument nr. 8­forslag
fra seks stortingsrepresentanter fra Høyre. De har frem­
met følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen utrede grunnlaget og
mulighetene for å realisere en høyhastighetsring for
jernbane i Sør­Norge, Den sørnorske høyhastighetsrin­
gen.»
Transport­ og kommunikasjonskomiteen har under be­
handlingen av saken gjennomført en høring, der trafikk­
planlegger Jon Hamre, som har utarbeidet visjonspro­
spektet, fikk presentere dette. Forslaget bygger på en idé
om å bygge høyhastighets jernbane som en ring over Sør­
Norge: Oslo--Bergen--Stavanger--Oslo, med Telemarksba­
nen og Vestfoldbanen ut av Oslo til Bergensbanen i nord,
Vestlandsbanen i vest, Sørlandsbanen i sør, til Telemarks­
banen og Kongsberg, der ringen sluttes. Kostnadene er
anslått til over 100 milliarder kr. Utrederen har utarbeidet
et detaljert forslag som beskriver høyhastighetsringen, og
hvorfor han mener denne banen bør vurderes. Men det er,
som det går fram av notatet, foreløpig bare et visjonspro­
spekt.
Norsk Bane, som har utredet og foreslått høyhastig­
hetsbane over Haukeli, har som ledd i høringen sendt inn
en skriftlig uttalelse til forslaget. De stiller seg positive til
initiativet, men negative til forslaget, og framhever Hauke­
libanen som et godt alternativ.
Regjeringen igangsatte våren 2006 en utredning av po­
tensialet for høyhastighetsbaner i Norge som en del av
oppfølgingsarbeidet med Nasjonal transportplan 2006--
2015. Selve utredningsarbeidet gjennomføres av uavhen­
gige konsulenter. Med utgangspunkt i de viktigste trans­
portmarkedene skal de vurdere om det er marked for og
realisme i å bygge ut strekninger for betydelig høyere has­
tighet enn dagens jernbane. I tillegg til de korridorene der
det går jernbane i dag, i første rekke flymarkedet mellom
de største byene i Sør­Norge, skal utrederne også vurdere
andre markeder som kan være relevante, uavhengig av da­
gens planer eller strategier for utbygging av jernbanenet­
tet.
Utredningen er igangsatt fordi vi tror høyhastighetsba­
ne kan være løsningen på enkelte av transportutfordringe­
ne i landet vårt, og spesielt mellom de store byene i Sør­
Norge. Den omfattende persontrafikken med fly i Norge
kan gi høyhastighetstoget et betydelig marked. Som ek­
sempel fraktes 1,3 millioner flyreisende mellom Oslo og
Bergen pr. år. I Europa vinner høyhastighetsbaner fram
fordi det oppleves som en mer effektiv og komfortabel
transportform enn fly.
De norske klimagassutslippene øker, og transport­
sektoren står for om lag en firedel av utslippene. Dette
er i hovedsak utslipp fra biler og fly, bare en mindre del
kommer fra jernbanen. En jernbaneløsning vil derfor
være et bidrag til å redusere Norges klimagassutslipp. I
tillegg kan det også være et viktig bidrag til økt trafikk­
sikkerhet, regional utvikling og et effektivt transport­
system.
Regjeringen har i sin uttalelse til forslaget om høyhas­
tighetsring påpekt at utredningsarbeidet som allerede er i
gang, og forutsetningene for dette, legger et godt grunnlag
for også å belyse potensialet og realismen i en sørnorsk
høyhastighetsring. Dette har forslagsstillerne og en sam­
let komite, med unntak av Fremskrittspartiet, sagt seg for­
nøyd med. Fremskrittspartiet ønsker mer vei, og har frem­
met egne forslag, som jeg regner med at de selv tar opp
her.
Det er gledelig at Høyre nå har sett fordelene med jern­
bane, og støtter en utredning av høyhastighetsbane. Det
må likevel sies å være oppsiktsvekkende at Høyre frem­
mer et forslag om høyhastighetsjernbane nå, og ikke for
vel ett år siden, da partiet selv var i regjering. Dette forsla­
get har det vært jobbet med så lenge at det kunne vært
fremmet da Høyre hadde makt til å få det gjennomført.
Men det gjorde de altså ikke. Isteden fremmer Høyre det
når vi har en regjering som foreslår en historisk satsing på
jernbane. I budsjettet for 2007 har for første gang en re­
gjering foreslått full oppfølging av Nasjonal transport­
plan. Det betyr bl.a. videre utbygging av dobbeltsporet
jernbane og mer til drift av jernbanen. I tillegg har Regje­
ringen altså tatt initiativ til en utredning av potensialet for
høyhastighetsbaner.
Tidspunktet Høyre har fremmet sitt forslag på, er kan­
skje derfor valgt i tillit til at det får en seriøs vurdering, og
at høyhastighetsbane i Norge kanskje kan bli en realitet,
med denne regjeringen? For hvis Høyre gjør alvor av å
inngå samarbeid med Fremskrittspartiet framover, ser det
svært mørkt ut i forhold til videre utbygging av jernbanen,
og især utbygging av en framtidsrettet jernbane som høy­
hastighetsbaner.
Prislappen for høyhastighetsringen er anslått til over
100 milliarder kr -- en sum Høyre altså kan være villig til
å prioritere på høyhastighetsringen, mens Fremskrittspar­
tiet ikke vil gå inn for en utredning engang. Fremskritts­
partiet har i innstillingen til Nasjonal transportplan tvert
imot poengtert:
«I konkurranse med jernbane har bilen overlegne
konkurransefortrinn, det kan her nevnes hurtighet,
fleksibilitet, og ikke minst, økonomi.»
Apropos hurtighet skal høyhastighetsbaner ifølge EU
gå i minimum 250 km/t. Men det er altså ifølge Frem­
skrittspartiet ikke noe i forhold til bilens overlegenhet på
dette området.
Flertallet ønsker å utrede potensialet for høyhastig­
hetsbaner, og ser fram til Regjeringens utredning, som
skal være ferdig våren 2007.
Med dette anbefaler jeg komiteens tilråding:

7. nov. -- Forslag fra repr. Halleraker, Helleland, Høie, Skovholt Gitmark, Holmberg og Flåtten om å utrede
muligheten for en sørnorsk høyhastighetsring for jernbane
409
2006
«Komiteen har ellers ingen merknader, viser til do­
kumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt vedtak:
Dokument nr. 8:94 (2005­2006) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Øyvind Halleraker, Trond Helle­
land, Bent Høie, Peter Skovholt Gitmark, Kari Lise
Holmberg og Svein Flåtten om å utrede grunnlaget og
mulighetene for en sørnorsk høyhastighetsring for
jernbane -- vedlegges protokollen.»
Arne Sortevik (FrP) [12:58:32]: Veipartiet Høyre
drømmer om høyhastighetsjernbane i Norge -- en sør­
norsk høyhastighetsring for jernbane, med reisetider som
kan konkurrere med fly, for å redusere CO 2 ­utslipp.
I presentasjonen av prosjektet gjennom media fremgår
det at drømmen innebærer to timers togtur fra Bergen til
Oslo, en ny jernbane mellom Bergen og Stavanger, 1 000
km med nye jernbanespor til 100 milliarder kr fordelt over
ti år. Jeg har særlig merket meg at togføreren for dette pro­
sjektet -- representanten Halleraker fra Høyre -- har finan­
sieringen på plass. Han sier til regionsavisen Bergens Ti­
dende -- en avis som reservasjonsløst lar seg besnære av
enhver luftig samferdselsdrøm -- at 10--12 milliarder kr i
året er ikke mer enn at det kan finansieres innenfor hand­
lingsregelen for oljeinntekter. Høyres syn på finansierin­
gen av drømmen er derfor den mest interessante side av
saken.
Fremskrittspartiet deler ikke Høyres og de øvrige par­
tienes jernbanedrøm. Vi verken ønsker eller ser behov for
utredning av høyhastighetsjernbane i Norge. Høyhastig­
hetsjernbane må ha fullstendig nye traseer også der jern­
banen går i dag, sier Jernbaneverket. Høyhastighetstrasé
vil koste nærmere 150 mill. kr pr. km, dvs. nærmere 150
milliarder kr for 1 000 km.
Dagens jernbane har store utfordringer når det gjelder
infrastruktur. Både investeringsprosjekt og vedlikeholds­
prosjekt står i kø ved hvert statsbudsjett. Vi klarer ikke en­
gang å drive en effektiv normalhastighetsjernbane i Nor­
ge.
Det er viktig å drømme -- drømmer skaper visjoner
som kan bli mål og gjennomførte tiltak. Heldigvis drøm­
mer vi forskjellig. I Fremskrittspartiet har vi også en drøm
for samferdselssektoren. Det er en drøm om gode og sikre
veier over hele landet, en drøm for Fremskrittspartiet,
men en drøm som faktisk deles av mange, fra folk flest til
ordførere fra Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Transportkomiteen var i forrige uke på reise i Oppland
og Hedmark. Mange av de kommunepolitikerne og fyl­
kespolitikerne vi møtte, og mange av representantene fra
næringsliv og organisasjonsliv, har nok også den drøm­
men. De kunne nok tenke seg både 10 og 12 milliarder kr
mer til veibygging og veivedlikehold i Norge hvert år. For
Fremskrittspartiet er ikke dette bare en drøm. Det er en vi­
sjon, det er et mål for oss -- gode og sikre veier for folk
flest i hele landet, bygd av staten, betalt av staten 100 pst.,
ikke 10 pst., og ikke 0 pst.
En viktig ting som blir belyst i saken, er behovet for
uavhengig faglig utredning. Miljøet i Norge er både for
lite og for lite uavhengig. Fremskrittspartiet slutter seg be­
geistret til tanken om en utredning innenfor samferdsels­
området utført av utenlandsk fagkompetanse. Men vi vil
bruke slik fagkompetanse på utredning av veier, særlig på
utbygging av stamveinettet. Fagetatene har nettopp lagt
frem sine egne forslag til stamnettutbygging. Derfor pas­
ser det særlig godt, slik Fremskrittspartiet ser det, å få
gjennomført en uavhengig utredning om utbygging av
nettopp stamveinettet.
Utrederne skal etter vårt syn på fritt grunnlag vurdere
betingelsene for et moderne stamveinett i Norge. Med ut­
gangspunkt i de viktigste transportmarkedene skal sam­
funnsøkonomisk nytte ved å bygge ut et nasjonalt stam­
veinett med større kapasitet, større hastighet, bedre tra­
fikksikring og lavere høydeprofil enn dagens stamveinett
utredes. Ulike former for offentlig fullfinansiering skal
også inngå i utredningen. Resultatet av arbeidet ønsker vi
fremlagt i en egen stamveimelding til Stortinget senest
høsten 2007.
Dette er Fremskrittspartiets drøm -- drømmen om et
godt veinett, et moderne stamveinett. Den kan også reali­
seres.
«Jernbane er viktig, men veier er livsviktig.» Utsagnet
er ikke mitt, men stammer fra ordfører Henning Myrvang
i Sør­Odal i Hedmark fylke. Det tiltredes.
Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i saken.
Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt
opp de forslagene han refererte til.
Øyvind Halleraker (H) [13:03:21]: Jeg tar gjerne en
veidebatt med Fremskrittspartiet på et senere tidspunkt,
men i dag diskuterer vi faktisk noe annet.
Man skal vokte seg vel for å bli høystemt og bruke sto­
re og ubegrunnede ord fra denne talerstol. Men kanskje er
vi i dag i ferd med å legge en ørliten grunnstein for en viss
nytenkning og nytilnærming i norsk samferdselspolitikk,
med et stort flertall i denne sal. Det er ikke hverdagskost.
Jeg sier dette i erkjennelsen av at vi i dag ikke fatter skjell­
settende vedtak som får utløp i nye og radikale handlinger
umiddelbart.
Saksordføreren har på en utmerket måte redegjort for
saken og for holdningen til et stort flertall i komiteen. Fra
Høyres side vil jeg gi uttrykk for en betydelig tilfredshet,
da vi konstaterer at forslagsstillernes visjon om en mer
miljøvennlig, komfortabel og tidsbesparende reisemåte
mellom og innen våre mest folkerike byer og regioner i
Sør­Norge har god klangbunn i store deler av det politiske
miljøet. Og med bakgrunn i vårt parlamentariske system
er det med en viss anerkjennelse jeg fra opposisjonen vil
takke statsråden for uttalt vilje og en forutsetning om at
forslaget vi behandler i dag, vil bli fulgt opp i det videre
arbeidet med høyhastighetsutredningen, som Jernbane­
verket er i gang med etter initiativ fra departementet.
Jeg har i dag hørt spørsmål om hvordan det kan ha seg
at Høyre ber om utredning av jernbanesatsing nå. Jeg er
stolt av å tilhøre et parti som ikke har dogmatiske og for­
eldede forestillinger basert på gammeldagse jernbaneløs­
ninger som ikke tilfredsstiller dagens behov, men som
derimot ser seg om etter nye og framtidsrettede løsninger
som kan bety en ny hverdag for 3/4 av landets befolkning.

2006
410 7. nov. -- Forslag fra repr. Halleraker, Helleland, Høie, Skovholt Gitmark, Holmberg og Flåtten om å utrede
muligheten for en sørnorsk høyhastighetsring for jernbane
Hvis utredningen om høyhastighetsbane i Sør­Norge,
som altså nå omfatter Høyres initiativ, viser seg å være re­
alistisk, vil det framstå som århundrets miljø­, produktivi­
tets­ og mobilitetsfremmende prosjekt.
Etter at forslaget ble fremmet i vår, har mange kompe­
tente miljøer tatt kontakt og kommet med solide innspill
til forslaget. Høyre har derfor sammen med disse utarbei­
det hva vi har kalt et visjonsprospekt, som går atskillig
lenger enn forslaget og peker på konkrete løsninger og
spennende muligheter. Tiden tillater ikke at jeg går i detalj
her, men visjonsprospektet er presentert for komiteen og
oversendt samferdselsministeren og Jernbaneverket, og er
dessuten tilgjengelig på nett.
Nye krav til mobilitet i arbeidskraft og næringsutøvel­
se medfører også økt reiseaktivitet. Komfort, tidsbruk,
kostnader og miljøansvar kommer til å bli viktige parame­
tere i framtiden. Vårt innspill understreker de enorme mu­
lighetene som ligger i alternativ til flytransport med hen­
syn til akseptabel pendlertid i omlandet til de store ar­
beidsplasslokaliseringene rundt hele høyfartsringen.
Som Hordaland­representant må jeg få peke på at nøk­
kelen til å realisere Vestlandet som en funksjonell region
er å binde kysten sammen med et raskt og frekvent trans­
portsystem, som opphever de begrensningene områdets
topografi gir. Naturen gjør at Norges viktigste eksport­
region, Vestlandet, er fragmentert med tyngdepunkt langs
kysten. Fire av disse, Bergensområdet, Sunnhordland,
Haugalandet og Stavanger­regionen, ca. 1 million men­
nesker, er i dag stort sett isolerte arbeidsmarkeder. Når
eventuelt høyfartsringen er sluttet, og Bergensbanen og
Sørlandsbanen bundet sammen, viser foreløpige studier at
man kan reise fra alle steder til alle steder innenfor ringen
med høy frekvens og med uslåelig reisetid, eksempelvis
under 1 1/2 time mellom Bergen og Stavanger, mot i dag
2 1/2 til 3 timer med fly og 4 1/2 time med bil og ferje.
Jeg tror at det er et bredt flertall i denne sal for å satse
på miljøvennlige transportløsninger i konkurranse med
sterkt forurensende flytrafikk. Og så er det jo atskillig mer
komfortabelt. Vi må huske på at det er nettopp konkurran­
segrensesnittet mot flytrafikk som vil være grunnlaget for
høyhastighetsringen.
Politikk er det muliges kunst. Skal vi lykkes med ny­
satsing på høyhastighetsbane, tror jeg det er nødvendig
med et solid politisk flertall, som er bærekraftig over tid.
Det har vi i denne saken.
I Høyre er vi opptatt av at vi i gode tider må investere
for å sikre morgendagens velferd. Den sørnorske høyhas­
tighetsringen kan vise seg å bli en slik investering.
Gjertrud Kjellesvik (SV) [13:08:38]: Jeg vil gratule­
re Høyre med dagen. Partiet har endelig kommet seg på
sporet. Det er oppriktig og hyggelig ment. Det er løfterikt
at et så bredt flertall i innstillingen om høyhastighetsring
uttrykker at utvikling av jernbanen som en tidsmessig at­
traktiv, miljøriktig og sikker transportløsning er viktig for
å nå målene i Nasjonal transportplan. For SV er begrun­
nelsen som ligger i innstillingen, god grønn framtidsmu­
sikk. At Høyre og SV er enige om at vi bør få et togtilbud
som kan konkurrere ut forurensende flytrafikk mellom de
største byene i Sør­Norge, er bra.
Fremskrittspartiets innstilling kan forbigås i all still­
het. Ikke skjønner de klimaproblemene, og de kommer
seg nok aldri ut av asfalttåken.
Den felles rød­grønne, blå og gule viljen til å satse på
toget er, som sagt, gledelig. Og denne felles forståelsen
måtte komme under en rød­grønn regjering. Denne regje­
ringen har satt jernbanen på dagsordenen igjen. Vi løfter
jernbaneinvesteringene med 50 pst. til neste år. For første
gang når vi nivået i Nasjonal transportplan.
Statsråd Skogsholm fulgte opp noen knappe formule­
ringer i NTP, og strekningen Oslo--Göteborg ble spesielt
plukket ut. Statsråd Navarsete har fulgt opp og fått fart i
høyfartsutredningen. Nå er mandatet utvidet til en best
mulig gjennomgang av mulighetene for høyhastighetsba­
ner her i landet. Det skjer ved bruk av uavhengige utrede­
re. De er ikke bundet av eksisterende planer for utviklin­
gen av jernbanenettet. De skal på et fritt grunnlag utrede
mulighetene.
SV er enig i den vurderingen som flertallet i komiteen
har, at denne utredningen også må belyse potensialet for
en sørnorsk høyhastighetsring, slik som beskrevet i for­
slaget fra Høyre. Til våren vil vi få et enda bedre politisk
grunnlag for å diskutere framtidens moderne jernbane.
Den debatten vil SV ta del i med all vår styrke.
Høyhastighets jernbaner i Norge bryter med vante
forestillinger, for å si det mildt. Mange forbinder det med
Japan, Frankrike og kanskje Sverige. Det er derfor verdt å
merke seg at bl.a. Norsk Bane har påvist at Norge er svært
interessant for høyhastighet. Vi har noen av de mest tra­
fikkerte flyrutene i Europa. Det flyr f.eks. like mange
mellom Oslo og Bergen/Haugesund som det gjør mellom
New York og Washington, og det er nesten like mange
flyreisende mellom Oslo og Stavanger som mellom Lon­
don og Paris, vel en million passasjerer. Fire millioner
passasjerer flyr mellom byene i det sørligste Norge. Det er
12 000 flyreisende hver dag. Det er like mange som i 40
fjerntog daglig, i hver retning. Selv en moderat overgang
fra fly til bane vil gi svært mye togtrafikk.
I Norge bidrar samferdselssektoren med 25 pst. av ut­
slippene av klimagasser. Mindre enn 0,5 pst. av disse
skyldes jernbane, mens veitransporten alene står for
70 pst. På et framtidens banenett kan ett godstog frakte
like mye last som 80 trailere -- på halve tida! Det gir lave
kostnader og store tidsbesparelser.
Når toget blir så attraktivt at det kan konkurrere ut fly
på lange distanser og bil på kortere strekninger, vil det
ikke bare gi enorme miljø­ og klimagevinster, men også et
mye større potensial for inntekter. Slik kan billettinntekter
og inntekter fra godstransport også bidra til å betale for in­
vesteringene. Det er et nytt konsept, og det virker realis­
tisk. Vi har gode eksempler fra Europa på at dette kan
være mulig også i Norge.
For oss som bor på Vestlandet sør for Sognefjorden, er
Haukelibanen også et spennende prosjekt. Det er også et
gjennomarbeidet konsept som vil gjøre Norge avstands­
messig mindre, og mer miljøvennlig.

7. nov. -- Forslag fra repr. Halleraker, Helleland, Høie, Skovholt Gitmark, Holmberg og Flåtten om å utrede
muligheten for en sørnorsk høyhastighetsring for jernbane
411
2006
Det er fremdeles en visjon å kunne sette seg på toget i
Haugesund og ankomme Oslo drøye to timer senere. Men
visjoner er viktige. Med slike visjoner kan Norge faktisk
på ny bli et land som satser på jernbanen 100 år etter at
landet brukte et helt statsbudsjett på Bergensbanen, fordi
vi er i ferd med å gjenoppdage jernbanen som det effekti­
ve transportmiddelet som samtidig er det overlegent mest
miljøvennlige.
Jeg tror jernbanen vil bli vinneren, og ser fram til den
dagen jeg kan være med på åpningen av Flotmyr stasjon.
Jan Sahl (KrF) [13:13:33]: Det er et spennende for­
slag Stortinget har til behandling i dag. Det er framtidsret­
tet og spenstig, og det har utspring i et viktig
miljøperspektiv. Det er helt etter Kristelig Folkepartis
smak. I Kristelig Folkeparti vil vi ha et klart miljømessig
perspektiv på samferdselssektoren. Vi har også program­
festet at vi vil satse på jernbane for å gjøre toget konkur­
ransedyktig, også i forhold til fly.
Det er miljøperspektivet som gjør høyhastighetsbane­
ideen spesielt interessant. Selvsagt kan det argumenteres
for bygging av høyhastighetsbane for de reisendes skyld.
De vil få økt komfort, jernbanen er en behagelig reise­
form. Dessuten kan det bli slik at antall ulykker reduseres
på vei. Men først og fremst er det miljøaspektet som er det
mest tungtveiende argumentet i denne debatten. Transport
utgjør en av de største utfordringene for bærekraftig ut­
vikling i verden i dag. Miljøbelastningene fra transport­
sektoren bidrar til store samfunnskostnader, og sektorens
energiforbruk er stort og økende.
Trusselen om raske og store menneskeskapte klima­
endringer er en av de største samfunnstruslene vi står
overfor. Dersom vi ikke gjør noe med våre klimagassut­
slipp, vil vi kunne oppleve betydelige skader som følge av
klimaendringer de kommende tiår. I dag går utviklingen i
feil retning. Dagens utvikling i transportsektoren er ikke
bærekraftig. Vi må lære oss å møte dagens behov uten å
ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal
få dekket sine behov.
Forvalteransvaret er helt grunnleggende i Kristelig
Folkepartis politikk. Målet vårt er at vi skal klare å forval­
te jorden på riktig måte og sørge for en bærekraftig utvik­
ling. Vi vet at vi deler det målet med de fleste i denne sal.
Utviklingen går i feil retning. Norges utslipp har økt
kraftig gjennom 1990­tallet, og det er ventet at økningen
vil fortsette dersom det ikke settes i verk tiltak for å redu­
sere utslippene. Denne utviklingen må vi snu, ikke ved
bare å vedta enkelttiltak som kanskje bidrar litt, men ved
å tenke helhetlig og strategisk og vedta en rekke tiltak som
til sammen utgjør en stor forskjell og snur utviklingen i
riktig retning. Høyhastighetsbane kan være ett av flere til­
tak for å få ned utslippene fra transportsektoren. Dersom
en slik bane kan bidra til at vi flyr mindre og kanskje også
får et godt alternativ til privatbilen, vil det redusere utslip­
pene kraftig.
Vi nordmenn reiser mye, og vi har et stort reisebehov
på en del av strekningene som kan være aktuelle for høy­
hastighetsbane. I dag er alternativene privatbil, fly og
jernbane. Vi velger helst å fly fordi det er for langt å kjøre.
Toget går for langsomt, og det er ofte dyrt, spesielt med
nattoget. Nordmenn flyr mest i verden i dag. Antall flyav­
ganger innenlands er også sterkt økende. Toget forurenser
minst og er kanskje mest komfortabelt, men det tar for
lang tid slik som det er i dag. Flyet er mer effektivt.
Tog er den mest miljøvennlige transportformen vi har.
Dersom det er slik at den forurensende flytrafikken kan
reduseres kraftig som en konsekvens av at vi bygger ut
høyhastighetstog i Norge, er det er et svært godt argu­
ment. I Europa bygges det jernbanelinjer for høyhastig­
hetstog mellom de største byene som reduserer flytrafik­
ken dramatisk.
Kristelig Folkeparti kommer ikke til å ta stilling til valg
av eventuelle traseer nå. Den sørnorske høyhastighetsrin­
gen er et veldig interessant prosjekt. Haukelibanen, som
Norsk Bane har arbeidet lenge med, er et annet.
Helt avslutningsvis: Det er snakk om store kostnader,
og det er stor usikkerhet knyttet til kostnadene. Vi mang­
ler erfaringer med slike baner i Norge, og vi har andre for­
hold å ta hensyn til enn i sammenlignbare land i Europa.
Befolkningen vår er ikke stor, og vi bor spredt. Topogra­
fien er også en stor utfordring.
Men likevel: Det er kanskje potensial i Norge for høy­
hastighetsbane? Kanskje det er kundegrunnlag på visse
strekninger også? Vi ser fram til seminaret om utrednings­
arbeidet som skal arrangeres i slutten av måneden. Vi er
spent på å høre om potensialet, og om det er mulighet for
å få til et slikt gigantisk løft, som signaliserer både fram­
tidsrettethet, kollektivsatsing og miljøvennlighet.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:18:29]: Internasjonalt
sett har Norge en enestående økonomisk handlefrihet. Det
er mange som over lang tid har undret seg over lederska­
pet i landet, over hvorfor man ikke i større grad har utnyt­
tet den enestående økonomiske handlefriheten til å sikre
seg varige verdier som setter varige spor etter seg.
Det er ganske opplagt -- og det er et sterkt krav i befolk­
ningen -- at statens investeringer i kommunikasjoner må
økes kraftig i tida framover. Det innebærer at man på brei­
bandsida, hvor fiber er framtidsretta for mange, må få en
overgang fra en etterspørselsstyrt investering til en til­
budsstyrt investering, at man må få mobildekning over
hele landet, at kaier, farleier og veier blir prioritert, og
ikke minst at man innen jernbane kommer vekk fra den
forhistoriske situasjonen for mange banestrekninger.
Senterpartiets samferdselsminister har gitt Samferd­
selsdepartementet en ny giv. Budsjettet for 2007 er for oss
en etappeseier, hvor man oppfyller Nasjonal transportplan
for 2007. Men det er ikke mer enn en seier på én etappe.
Nye etapper må prioriteres. Det er det et unisont krav om
ute i befolkningen.
Ved 2007­budsjettet fikk vi en kraftig prioritering av
penger til vedlikehold og opprusting. Endelig, er det man­
ge som sier, har vi fått en praktisk statsråd som evner å
prioritere praktiske ting, noe som har vært et forsømt ka­
pittel under mange tidligere statsråder.
Når jeg treffer lokomotivførere på Bergensbanen, så
sier de at Per, endelig kan vi kanskje få gjort noe med
de mange saktekjøringsstrekningene som er på Bergens­

2006
412 7. nov. -- Forslag fra repr. Halleraker, Helleland, Høie, Skovholt Gitmark, Holmberg og Flåtten om å utrede
muligheten for en sørnorsk høyhastighetsring for jernbane
banen. Det er 10--20 saktekjøringsstrekninger hvor man
må ned i 40 km/t som følge av at banelegemene og sik­
ten ikke er tilfredsstillende i forhold til det som er tidas
krav.
Det er altså svært gledelig at vi har fått et praktisk
handlag som, slik det nå viser seg i denne saka, kan kom­
bineres med vilje til visjonære utredninger. Den sørnorske
høyhastighetsringen utredes av Jernbaneverket for å få
belyst potensial og økonomisk realisme og skal inngå som
et grunnlag for Nasjonal transportplan 2010--2019. Det
har stor betydning for å knytte Sør­Norge bedre sammen.
Togtilbudet er over lang tid blitt svekka i dette området.
Mange daler har naturlig nok mista toget av forskjellige
grunner. Det er nå veldig interessant at det er et bredt fler­
tall som ber om en snuoperasjon gjennom en dristig utred­
ning. Også for mitt fylke, Buskerud, er det en gledelig ut­
vikling. Jeg vil si at dette arbeidet iallfall vil måtte føre til
økte investeringer i kommunikasjoner i det kommende
budsjettet, og dette er en stor, prioritert senterpartisak. Så
sjøl om utredningen i første omgang vil innebære at en må
se det på lengre sikt, har det et løft og en visjon over seg
som vil få praktiske konsekvenser: At jernbanelegemet
kommer ut av den begredelige situasjonen det i lang tid
har vært i.
Borghild Tenden (V) [13:22:01]: Det er gledelig at
vi i dag har anledning til å debattere et så spennende tema
som en sørnorsk høyhastighetsring. Det er fint å kunne
løfte blikket litt, være litt visjonære og se framover. Venst­
re har programfestet satsing på høyhastighetstog i Norge,
så denne debatten ønsker vi velkommen.
Tankegangen rundt en sørnorsk høyhastighetsring er
en kjærkommen konkretisering av det som for mange
oppfattes som en luftig idé, til tross for at man i store deler
av Europa allerede har bygget ut et godt tilbud innen høy­
hastighetstog. I Europa er toget i mange tilfeller mer kon­
kurransedyktig enn flyet -- ikke nødvendigvis på pris, men
gjerne på reisetid og ikke minst på komfort. Vi ser at folk
i større og større grad ønsker å bruke tiden sin mer effek­
tivt. Høyhastighetstog forener på en elegant måte kort rei­
setid med muligheten til å arbeide underveis. Jeg har der­
for stor tro på at høyhastighetstog vil bli mer og mer etter­
spurt i framtiden, særlig av forretningsreisende og ar­
beidsreisende.
Samtidig er tog en miljøvennlig transportform, og det
er derfor viktig at vi legger til rette for at toget kan bli mer
konkurransedyktig. Nylig kom Stern­rapporten, som av
den engelske statsminister Tony Blair ble karakterisert
som det viktigste politiske dokumentet han hadde mottatt
i sin regjeringstid. Rapporten konkluderer med at kostna­
dene ved framtidige klimaendringer er vanvittige, mens
kostnadene ved å bøte på problemene er relativt rimelige.
Derfor er det svært viktig at vi i Norge klarer å henge med
i utviklingen innenfor høyhastighetstog, og at vi vet hvor
vi vil med jernbanepolitikken.
Det er et problem at jernbanen i dagens Norge planleg­
ges ut fra hvor vi er, og ikke ut fra hvor vi vil. Det klattes
på gamle traseer og spor over hele landet. Det er viktig at
vi gjør dette, men det er vel så viktig at dette ses i en større
sammenheng og ut fra hva vi vil med jernbanen. I denne
sammenhengen er forslaget om en sørnorsk høyhastig­
hetsring med på å løfte blikket og sette oss i stand til å se
de mulighetene toget bringer i framtiden.
Jeg synes det er skuffende at Fremskrittspartiet, som i
det siste har tatt til orde for å ta miljøet på alvor, nå tar av­
stand fra forslaget om en sørnorsk høyhastighetsring,
samtidig som de forsøker å gjøre forslaget til en veisak.
Med det ambisiøse partinavnet -- Fremskrittspartiet -- bur­
de man kunne ha forventet at partiet ser fram i tid, løfter
blikket og ikke bare stirrer blindt ned i asfalten, mens re­
sten av Europa raser forbi og går inn i en ny tidsalder,
mens det franske TGV, det britiske Eurostar og det tyske
ICE III konkurrerer om kundene og utkonkurrerer flyet i
Europa.
Det er imidlertid åpenbart at norske forhold, som bo­
settingsmønstre, øvrig infrastruktur og utbyggingskostna­
der knyttet til høyhastighetsbaner, vil være med på å av­
gjøre når det er mulig å oppnå et tilsvarende tilbud i Nor­
ge. Derfor ser Venstre fram til utredningen om potensialet
for høyhastighetsbaner i Norge når den foreligger.
For å lære mer ønsker Venstre at strekningen Oslo--Gö­
teborg skal være et pilotprosjekt hvor høyhastighetsbane
prøves ut. Svenskene har lagt til rette for høyere hastighet
på svensk side, men det gjenstår å få det på plass på norsk
side. Sammen med utredningene som Samferdselsdepar­
tementet har igangsatt om høyhastighetsbaner, ville dette
ha gitt et godt grunnlag for å planlegge en videre satsing
på høyhastighetsjernbane i Norge. Venstre håper derfor at
de rød­grønne viderefører arbeidet som ble igangsatt av
Bondevik­regjeringen på dette området. Det er viktig at
Regjeringen sikrer framdrift i dette arbeidet og i større
grad legger til rette for høyere hastighet på strekningen
Oslo--Göteborg ved å se dette i sammenheng med de be­
tydelige investeringene som allerede er planlagt på Øst­
foldbanen i tiden som kommer. Denne høyhastighetslin­
jen kan revolusjonere hverdagen i et mobilt, europeisk ar­
beidsmarked.
Statsråd Liv Signe Navarsete [13:26:36]: Det er in­
teressant å sitje i salen og høyre på det breie fleirtalet som
med spenning ser fram mot utgreiinga av høgfartsbanen.
Det gjer òg statsråden. Dette er eit banebrytande tema, og
det vert spennande både å få resultatet av utgreiinga på
bordet og å ta debatten som vil følgje.
Samferdsledepartementet gav våren 2005 Jernbane­
verket i oppdrag å utgreie potensialet som kan liggje føre
for høgfartsbane i Noreg. Som det har vore nemnt her, vart
sjølve utgreiingsarbeidet gjort av tyske konsulentfirma,
og det har vore eit viktig poeng at konsulentane ikkje
skulle vere bundne av tidlegare og gjeldande norsk jern­
banepolitikk, men på fritt grunnlag vurdere vilkåra for
høgfartsbane i Noreg.
Med utgangspunkt i dei viktigaste transportmarknade­
ne vil det verte vurdert om det er marknad for og realisme
i å byggje ut strekningar for langt høgre køyrefart enn i
dag. I tillegg til dei korridorane der det går jernbane i dag,
er det òg teke høgd for at konsulentane skal vurdere om
det er andre marknader som kan vere relevante.

7. nov. -- Forslag fra repr. Halleraker, Helleland, Høie, Skovholt Gitmark, Holmberg og Flåtten om å utrede
muligheten for en sørnorsk høyhastighetsring for jernbane
413
2006
Desse føresetnadene legg eit godt grunnlag for å vur­
dere potensialet og realismen i ein norsk høgfartsring, slik
Høgre føreslår i Dokument nr. 8:94. Som departementet
har peikt på i sitt svar til komiteen i samband med hand­
saminga av Dokument nr. 8­forslaget, er det naturleg at
dette konkrete forslaget vert vurdert i samband med den
pågåande utgreiinga i regi av Jernbaneverket. Eg er difor
både nøgd med og samd med fleirtalet i komiteen si hand­
saming av Dokument nr. 8­forslaget frå Høgre.
Når det gjeld Framstegspartiets merknader, vel eg å ik­
kje kommentere desse ytterlegare. Eg meiner merknadene
talar for seg sjølve. Dei syner på ein særs tydeleg måte at
Framstegspartiet berre er oppteke av veg og ikkje ser heil­
skapen i den samferdslepolitikken som me andre arbeider
for. Det er ikkje anten--eller, men både--og om vi skal få
eit framtidsretta system for samferdsle i heile landet som
tener både dei folketette områda og distrikta.
Fase I av utgreiingsarbeidet har no kome så langt at dei
tyske konsulentane skal leggje fram resultatet av sitt ar­
beid på eit heildagsseminar på Grand Hotell i Oslo den
22. november. Seminaret vert arrangert av Jernbanever­
ket, og det er lagt opp til at òg forslaget om den sørnorske
høgfartsringen vert presentert der. På grunnlag av resulta­
tet av fase I skal Jernbaneverket i samråd med Samferds­
ledepartementet vurdere kva for strekningar det er mest
interessant å vurdere nærare i fase II av utgreiinga. Heile
utgreiinga, både fase I og fase II, skal etter planen vere
ferdig våren/sommaren 2007. Meininga er at utgreiinga
skal verte ein del av grunnlagsmaterialet i samband med
departementet sitt arbeid med ei stortingsmelding om Na­
sjonal transportplan 2010--2019.
Så ein liten kommentar til innstillinga, der Framstegs­
partiet sine medlemer ikkje heilt finn statsråden si grunn­
gjeving for at arbeidet med å utgreie potensialet for høg­
fartsbane har sitt grunnlag i St.meld. nr. 24 for 2003­2004.
Dei uttalar at dei ikkje har registrert vedtak eller merknad
om slik utgreiing i Innst. S. nr. 240 for 2003­2004. Eg vil
derfor vise til at det på side 122 i St.meld. nr. 24 for 2003­
2004 står:
«Samferdselsdepartementet vil derfor fram mot
neste revisjon av Nasjonal transportplan foreta en uav­
hengig gjennomgang av hva som bør legges til grunn
av standarder for framtidig jernbanenett i Norge, sær­
lig sett i lys av ønsket om økt koordinering med utvik­
lingen i europeisk jernbane på tvers av landegrense­
ne.»
Debatten i dag understrekar vel nettopp at det var rett
av departementet å ta initiativ til å lage ei slik utgreiing.
Så eg ser fram både til å få utgreiinga på bordet og til de­
batten som vil følgje deretter.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Arne Sortevik (FrP) [13:31:13]: Det er nok slik at
Fremskrittspartiet ser helheten, men vi etterlyser klokska­
pen i forslaget. Når vi beveger oss inn på temaet høyhas­
tighet, er det nok mange, både reisende og trafikanter,
som kunne tenke seg 90 km/t på en god og sikker firefelts
veg. Det ville være en nyttig høy hastighet for svært man­
ge i dette landet.
Mitt spørsmål til statsråden gjelder dette som går på
uavhengig utredning. Det er en god idé, som jeg sa i mitt
innlegg. Hvorfor ikke lage en slik uavhengig utredning
også knyttet til stamvegnettet, som betyr veldig mye for
veldig mange i dette landet? Det er det ene.
Det andre er: Hvordan ser statsråden på det økonomis­
ke handlingsrommet i et prosjekt som dette? For her er det
snakk om ganske store beløp. På grunnlag av opplysnin­
ger fra Jernbaneverket selv, må det bygges ny trasé, og vi
har en pris på det. Mener statsråden at det finnes rom for
10 milliarder kr årlig ekstra innenfor reglene for budsjet­
tering som finnes i dag?
Statsråd Liv Signe Navarsete [13:32:26]: Når det
gjeld stamvegnettet, har me nettopp fått på bordet ei stam­
nettutgreiing for dei ulike sektorane som òg skisserer
trongen for utbygging av stamvegar fram til 2040. Det er
ei utgreiing som er gjord der Noreg har veldig god kom­
petanse. Det er ingen, så vidt eg veit, som tek til orde for
at ein på stamvegnettet må inn med nye trasear uavhengig
av det me har i dag. På jernbanen derimot, dersom ein vel
å gå vidare med høgfartsnett, vil det, som representanten
seier, krevje nye trasear, ny teknologi og ein heilt ny måte
å tenkje jernbanebygging på. Derfor er dette ei heilt spe­
siell sak, som vil verte utgreidd på den måten som me vel
å gjere det på her.
Øyvind Halleraker (H) [13:33:37]: Jeg er glad for at
statsråden, i motsetning til forrige replikant, ser at en høy­
hastighetsjernbane bringer oss 270 km/t framover, og ikke
90 km/t. Det er det som er grenseflaten her.
Mange er overrasket over den store flytrafikken vi har
i Norge. Når jeg får beskrevet hvor til dels ukomfortabelt
det er blitt å ta seg fram med fly i Norge, og jeg så snakker
med folk om dette, får denne tanken om en høyhastighets­
jernbane fort gehør. Derfor tror jeg nok at siden det nå er
et bredt flertall her som viser interesse for dette, vil be­
folkningen komme til å bli mer og mer interessert. Da kan
det være betimelig med et spørsmål til statsråden om
hvordan hun tenker seg dette presentert i Nasjonal trans­
portplan -- noe annerledes og noe mer ambisiøst, må jeg
nok håpe, enn det Jernbaneverket gjorde i sin stamnettut­
redning fram til 2040, der det jo ikke er nevnt i det hele
tatt. Det er mange spennende organisasjonsmodeller og
finansieringsmodeller som der kunne vært omtalt.
Statsråd Liv Signe Navarsete [13:34:43]: Det er in­
gen tvil om at lufttrafikken aukar i Noreg. Det heng saman
med vår topografi. Sjølv med eit høgfartsnett på jernbane,
som heilt sikkert vil ta ein stor del av trafikken mellom dei
største byane i Sør­Noreg, vil me òg ha ein stor trong for
luftfarten sine tenester i tida framover, ikkje minst i dei
delane av landet som ikkje vert omfatta av ei eventuell
høgfartsbane.
Når det gjeld presentasjonen i Nasjonal transportplan,
må eg be om å få kome tilbake til det. No skal me få ei ut­
greiing, og det er ingen av oss i dag som veit kva ho vil

2006
414 7. nov. -- Forslag fra repr. Halleraker, Helleland, Høie, Skovholt Gitmark, Holmberg og Flåtten om å utrede
muligheten for en sørnorsk høyhastighetsring for jernbane
innehalde. Det vert spennande den 22. november å sjå den
fyrste biten. Så skal ein gå vidare med trinn 2. Derfor har
eg ikkje pr. i dag konkludert med omsyn til den presenta­
sjonen, for det vil avhenge mykje av innhaldet i utgreiinga
og debatten som følgjer etter henne om korleis me skal
handtere det.
Jan Sahl (KrF) [13:35:55]: Det er all grunn fra
Kristelig Folkepartis side til å gi ros til ministeren for
framtidsrettet tenkning når man har gått i gang med å be
et eksternt, utenlandsk firma om å utrede denne saken. Vi
ser med spenning fram til både det som skal skje seinere
denne måned, og det som kommer om et godt halvår
framover.
Dersom det nå viser seg at det er realisme i å få til høy­
hastighetsbane i en eller annen form i Norge, blir det et
spørsmål om hvordan denne skal finansieres. Det har al­
lerede blitt løftet fram av Fremskrittspartiet, men ministe­
ren rakk ikke å svare på det.
Vi har jo prøvd ulike modeller. Det har vært OPS, det
har vært lovet prosjektfinansiering, og noen ønsker seg et
fond. Det ser ut som om det meste av dette stopper i Fi­
nansdepartementet. Regjeringen sier at man skal finansi­
ere samferdsel gjennom de årlige budsjetter. Jeg vet ikke
om statsråden vil tenke litt høyt med oss om hvordan man
eventuelt skal kunne finansiere et slikt prosjekt som det vi
diskuterer i dag.
Statsråd Liv Signe Navarsete [13:37:08]: Det er all­
tid freistande å drive på med høgttenking. Men -- for å
vere seriøs i mitt svar -- eg tenkjer at det må verte ein dis­
kusjon når me har fått utgreiinga på bordet, for å sjå på om
det er realisme i det. Eg har ikkje gått inn i det pr. i dag.
Ikkje har eg tal heller, sjølv om det ligg føre nokre tal frå
Jernbaneverket som me kan halde oss til på ein god måte.
Me veit ikkje om det er realisme i dette. Det skal utgreiin­
ga syne. Så eg må be om å få kome tilbake til det. Dersom
ein vel å gå vidare med planar om ei høgfartsbane, er det
klart at ein må sjå på ulike måtar å finansiere det på. Om
det skal vere innanfor eller utanfor det ordinære budsjett­
systemet, det må me kome tilbake til når dette eventuelt
vert ein realitet.
Borghild Tenden (V) [13:38:13]: Jeg har et spørsmål
knyttet til sammenhengen mellom utbyggingen av en
tredje rullebane på Gardermoen og utbyggingen av en
eventuell høyhastighetsbane. Ser samferdselsministeren
at det her kan være en sammenheng, at vi rett og slett kan
unngå å bygge ut en tredje rullebane på Gardermoen ved
å bygge ut høyhastighetsbane mellom de store byene i
Norge, eller mellom dem og de store byene ute i Europa
for den saks skyld?
Statsråd Liv Signe Navarsete [13:38:46]: Om det
vil verte trong for ei tredje rullebane, avheng sjølvsagt av
kor stor auke ein får i trafikken på Gardermoen. Slik sett
er det mogleg å tenkje seg samanhengar mellom dei ulike
transportformene. For dersom ein går vidare med planane
om høgfartsbane, er det grunn til å tru at trafikken på Gar­
dermoen vil få ein langt svakare auke, ja, kanskje ein re­
duksjon, i tilfelle ein då vel andre løysingar. Utfordringa
for statsråden vil vere tidsaspektet her, kva tid ein even­
tuelt kan tenkje seg å få teke ei avgjerd om høgfartsbane,
og kva tid ein lokalt må kunne vente å få ei avklaring om
ei eventuell tredje rullebane, som me ikkje har teke noka
avgjerd om pr. i dag.
Per Sandberg (FrP) [13:39:54]: La meg først slå fast
at Fremskrittspartiet ikke er imot å bygge høyhastighets­
bane. Det vi er imot, og som vi finner urealistisk, er at sta­
ten skal ta finansieringen.
Sjøl om statsråden ikke har noen tall å forholde seg til
i forhold til hva som er realistisk her, så har i hvert fall
Fremskrittspartiet noen tall fra Jernbaneverket, fra teknisk
sjef i Jernbaneverket, Finn Holom, og mine enkle spørs­
mål er: Er det realistisk å investere i denne høyhastighets­
ringen når kostnaden er på 150 milliarder kr, i forhold til
det representanten Halleraker har uttalt tidligere, at dette
skal foregå innenfor handlingsregelen? Og er det da rea­
listisk å finansiere denne banen uten at man må nedprio­
ritere andre oppgaver som vei f.eks., eller barnehager for
den del? Er det realistisk å finne 150 milliarder kr innen­
for handlingsregelen uten å måtte nedprioritere andre
oppgaver?
Statsråd Liv Signe Navarsete [13:40:55]: Me har no
på gang ei utgreiing om høgfartsbane. Talet 100 milliardar
kr har vore nemnt, og talet 150 milliardar kr vert nemnt
her. Det er ingen av oss som veit om det er eit av desse ta­
la, eller om det er eit høgare eller lågare tal, som vil vere
det rette. Eg meiner me må ta ting i rekkjefølgje. Me må
no få utgreiinga på plass, og me må få på plass ei avgjerd
om ein skal gå vidare med dette. Det er klart at i den pro­
sessen er svaret til Per Sandberg høgst rimeleg. Så finst
det dei som meiner at eit høgfartsnett for jernbane kan
byggjast og forsvarast utan å bruke så store statlege mid­
lar. Det er det heller ikkje mogleg for meg å vurdere inn­
haldet i, så lenge me ikkje har vurdert det betre enn det me
har pr. i dag.
Eg kan ikkje gje representanten Sandberg noko betre
svar enn at me må vurdere dette i ein totalsamanheng.
Dersom ein vel å gå vidare med høgfartsbane, høyrer det
spørsmålet inn under dei utgreiingane, og sjølvsagt vil
konsekvensane for budsjettet verte store.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Finn Martin Vallersnes (H) [13:42:31]: Høyhastig­
hetsring i Sør­Norge. Temaet er så spennende at det er
umulig å la være å be om et kort innlegg. Vi har jo alle
små veistubber som vi brenner for, uansett hvor i landet vi
kommer fra, men av og til blir vi altså invitert til å løfte
blikket litt og se på noe som er av nasjonal betydning.
Nå kommer jeg fra Rogaland og er selvfølgelig vel vi­
tende om oljeøkonomiens velsignelse for landet, om den
rikdom vi har, og det problemet vi er nokså alene om i ver­

7. nov. -- Forslag fra repr. Halleraker, Helleland, Høie, Skovholt Gitmark, Holmberg og Flåtten om å utrede
muligheten for en sørnorsk høyhastighetsring for jernbane
415
2006
den, nemlig å ha en utfordring i å begrense hvor mye pen­
ger vi skal bruke. Men selv for oss fra Rogaland er det helt
åpenbart at vi skal leve et liv også etter oljealderen, og at
en bør investere der det er verdiskapingspotensial for
fremtiden. En slik investering bør ikke minst skje innen­
for infrastruktur, som gir grunnlag for videre vekst, sys­
selsetting og ny verdiskaping.
I de snart 30 årene jeg har representert Sør­Vestlandet
i både lokalpolitikk og nasjonalt, så har det gått en vedva­
rende debatt om hvor tyngdepunktene i den egentlige ver­
diskapingen i Norge ligger. Fra vestlands­ og sørvest­
landskysten hevdes det selvfølgelig at det meste av eks­
porten i landet går ut derfra. I det sentrale Østlandet peker
en på at hovedtyngden av verdiskapingen kommer ikke
minst fra de tjenesteytende næringene, som er tunge i
Oslo­området. Men sannheten er jo at hele landet bidrar
her, på hver sitt vis, noen steder med større tyngde og stør­
re summer enn andre steder. Da er det veldig spennende å
se for seg scenarioer hvor en forsøker å finne ut hvordan
en kan få ytterligere verdiskaping der hvor det er mulig å
få det til, i dag og i fremtiden. Jeg synes at det prosjektet
som her er trukket opp, hvor en knytter sammen den delen
av landet hvor eksporten og eksportindustrien er tyngst,
med den delen av landet hvor tjenesteytende verdiskaping
er størst, er en utrolig spennende tankemodell. Det er et
scenario som gir muligheter for fremtidig, ny vekst i lan­
det. Jeg håper at det er en type scenario som vi i økende
grad vil bruke tiden på i årene som kommer, slik at vi er
godt forberedt for det som kommer etter gass­ og oljeti­
den. Når det samtidig dreier seg om et miljøriktig og godt
prosjekt, må jeg si at jeg virkelig ser frem til den utrednin­
gen som er bebudet. Dette synes jeg er spennende.
Arne Sortevik (FrP) [13:45:42]: Et par små bemerk­
ninger til -- på tampen:
Når det gjelder vedtak i forbindelse med Nasjonal
transportplan, er det vitterlig slik at flere forslag fra partiet
SV om å satse konkret på høyhastighetskorridorer ble av­
vist av det øvrige storting, av alle de andre partiene -- in­
klusiv dem som nå jublende slutter seg til å utrede høy­
hastighetsbane. For to år siden, da Nasjonal transportplan
ble behandlet i Stortinget, ble forslaget om å satse på kon­
krete strekninger avvist av samtlige partier unntatt partiet
SV, som var forslagsstiller.
Når det gjelder CO 2 , er det vel slik at man kan si -- for
å være forsiktig -- at flytrafikken står for en svært liten an­
del av det samlede utslipp, og det er også en liten andel
som kommer fra annen mobil forbrenning. Statistikken
vår når det gjelder transport, er dårlig eller mangelfull
med hensyn til både utslipp og energibruk. Forestillingen
om jernbanens fortreffelighet når det gjelder både energi­
forbruket og utslippet, er -- for å si det forsiktig og parla­
mentarisk -- betydelig overdrevet.
Så aller sist: Det som er spennende i denne saken, er at
mange partier snakker som om det innenfor handlingsre­
gelen er handlingsrom for å bruke 10--12 milliarder kr
mer på samferdselsformål. Det vil Fremskrittspartiet
svært gjerne være med på, men vi har en helt annen prio­
ritering enn å bruke de midlene på høyhastighetsbane,
som vi i dag overhodet ikke har. Vi kunne tenke oss å bru­
ke noen av de midlene til å få opp farten på den normal­
hastighetsbanen som finnes allerede. Dessuten ville vi
selvfølgelig bruke mesteparten på å bygge et godt veinett,
spesielt et godt stamveinett. Det er utredet, som statsråden
nettopp sa, men det er av fagetaten selv. Hele poenget med
å ta til orde for en mer uavhengig utredning enn den som
kommer fra fagetaten selv, ligger nettopp i ordet «uavhen­
gighet». Det er for mye innavl i utredningen. Vi trenger
friske øyne til å se på dette, og de bør komme fra andre
enn fagetaten selv.
Bård Hoksrud (FrP) [13:48:19]: Dette har vært en
interessant debatt. Det er interessant at alle de andre poli­
tiske partiene i salen plutselig er blitt svært opptatt av vik­
tigheten av en så stor utbygging som bygging av en høy­
hastighetsbane i Norge. Alle partiene ser nå fram til utred­
ningen. Da forutsetter jeg -- i hvert fall med bakgrunn i
den nesten applauderende tilslutningen til dette forslaget
hos de andre partiene -- at man også har en ambisjon om å
gjennomføre dette.
Fremskrittspartiet blir ofte kritisert fordi vi foreslår å
bruke noe mer av oljepengene på bygging av infrastruktur
i Norge. Vi ønsker å prioritere veiutbygging. Da blir vi
ofte beskyldt for å ha urealistiske ønsker, og får høre at
man ikke kan bruke av oljepengene på dette, fordi det ska­
per inflasjon og andre større problemer. Derfor er det in­
teressant å se at man nå plutselig kan det. Jeg forutsetter
at de som har vært på talerstolen og pratet så varmt for en
høyhastighetsbane, faktisk mener at de har tenkt å gjen­
nomføre dette. Ja, da har man mulighet til å avsette 10--15
milliarder kr årlig til utbygging av en høyhastighetsbane,
men man har altså ikke mulighet til å bruke noen få milli­
arder kr ekstra på en skikkelig utbygging av veiene våre.
Det ser ut til at vi vil få en utredning. Vi har en regje­
ring i dag som lager veldig mange utredninger. Det kom­
mer veldig mange prosjektforslag, kanskje spesielt innen­
for jernbanesektoren. Vi vet at det blir satt av midler, ca.
81 mill. kr, til nye prosjekter på den vanlige jernbanen, på
den som da er den normale jernbanen, ikke på høyhastig­
hetsjernbanen. Da blir jeg etter hvert veldig spent, for det
er to utfall av det å lage mange prosjekter og mange utred­
ninger. Det ene er at de blir lagt i en skuff, slik at man kan
ta dem fram igjen senere. Det andre er at de blir puttet rett
i søppelbøtta.
Jeg er redd for at den utredningen som det foreligger
ønske om her nå, i beste fall havner i skuffen. Jeg er redd
for at den havner et annet sted -- når man ser på viljen både
hos den regjeringen man hadde i forrige periode, og hos
den nye regjeringen, til kun å bruke minimalt med ekstra
penger på bygging av infrastruktur. Det gjelder både vei­
nettet og jernbanenettet og også annen infrastruktur.
Øyvind Halleraker (H) [13:51:19]: Det har vært en
interessant debatt. Men det mest interessante -- om enn
ikke så oppsiktsvekkende, for det var i og for seg kjent fra
før -- er kanskje Fremskrittspartiets holdning i saken.
Innenfor samferdsel andre steder i verden er noe av det
mest framskrittstypiske man kan tenke seg, høyhastighets­

Trykt 21/11 2006
2006
416 7. nov. -- Forslag fra repr. Halleraker, Helleland, Høie, Skovholt Gitmark, Holmberg og Flåtten om å utrede
muligheten for en sørnorsk høyhastighetsring for jernbane
jernbane -- nettopp fordi den bedrer komforten til de rei­
sende. Den bedrer tidsbruken deres, og den er i de fleste
tilfeller også billigere.
Fremskrittspartiet har tydeligvis ikke sett denne di­
mensjonen ennå. Vi får bare håpe at den kommer etter
hvert. Det kom en liten åpning da Sandberg sa at Frem­
skrittspartiet ikke er imot høyhastighetsbane, men at de er
imot at staten betaler. I neste setning fikk vi igjen høre den
gamle saken om at Fremskrittspartiet vil bevilge langt
mer til veiformål enn det alle andre partier i denne salen
vil. Ja, jeg har hørt beløp på over 200 milliarder kr. Jeg sy­
nes det blir litt underlig når man ikke er i stand til å se at
andre ønsker å prioritere både vei og jernbane.
Spørsmålet om det er handlingsrom eller ikke, må ses
i lys av om man ønsker å foreta nye og store samferdsels­
politiske grep, som vi har gjort i dette landet i flere gene­
rasjoner. Det burde det ikke være grunn til å minne om
her.
Så et lite innspill til sakens ordfører, som sier at hun sy­
nes det er underlig at Høyre i opposisjon kommer med
dette forslaget. Da skylder jeg å minne representanten om
at det faktisk var den forrige regjeringen som tok initiativ
til denne utredningen. Det tror jeg kan være greit å ha med
seg.
Jeg tror kanskje at sittende regjeringspartier, etter å ha
regjert i et år, står seg på å slutte med å si at det nærmest
er umulig å komme med nye forslag siden man har hatt re­
gjeringsansvar for noen tid tilbake.
Jeg tror denne debatten alt i alt viser at samferdselspo­
litikerne i dette hus har et oppriktig ønske om å se på ra­
dikale løsninger som bedrer både miljøet og fremkomme­
ligheten for de reisende.
Per Sandberg (FrP) [13:54:31]: Jeg hadde egentlig
ikke tenkt å delta i debatten utover den replikken som jeg
hadde tidligere i dag, men når representanten Halleraker
fra Høyre tillater seg å utfordre Fremskrittspartiet på den
måten som han gjør her, skal han også få svar.
Jeg synes det er helt urimelig å sammenligne høyhas­
tighetsbane i Norge med høyhastighetsbaner i land der
man har et grunnlag for det. Det er helt urimelig å sam­
menligne Norge -- eventuelt Hallerakers forslag om å byg­
ge høyhastighetsbane i Norge -- med land som har en kva­
litet på infrastruktur på vei som overstiger Norges på alle
mulige områder.
Sjøl om ikke representanten Halleraker greier å se den
prioriteringen som Fremskrittspartiet gjør -- ut fra at vi har
et etterslep på vedlikehold på veiene våre på mellom
40 og 50 milliarder kr, og vi har et etterslep på investering
i veiene våre på nærmere 300 milliarder kr, fordi dette hus
med forskjellige regjeringer bak seg har vært unnfallende
i forhold til å bevilge nok penger for at vi skal ha en kva­
litativt god nok standard på veiene våre -- skulle det vært
enkelt å forstå at det er ett parti i dette huset som tar dette
på alvor. Det gjør vi når vi indirekte sier at det gjerne kan
bygges jernbane i Norge, gjerne også høyhastighetsbane,
men vi velger å utføre den oppgaven som Høyre og andre
partier som vekselvis har sittet i regjering, har unnlatt å ut­
føre. Den jobben ønsker Fremskrittspartiet å gjøre. Så får
vi se hvorvidt vi får et moderne, effektivt infrastrukturnett
på sikt når Fremskrittspartiet har fått gjennomført sin vei­
politikk, og hvorvidt det gir rådighet nok til å bygge noe
ytterligere på jernbane også.
Vi må stikke fingeren i jorda og innse at i Norge bor det
4,6 millioner mennesker. Da er det dessverre slik at veien
vil vinne konkurransen i det samfunnsøkonomiske regn­
skapet, uansett hvordan en snur og vender på det. Jeg had­
de trodd at Høyre skulle være det partiet som stod i spis­
sen for å sørge for at det transportøkonomiske ble priori­
tert framfor det samfunnsøkonomiske.
Jeg har registrert at på tross av at Høyre har sittet i re­
gjering og nektet å bevilge midler til infrastruktur på
grunn av press i norsk økonomi, mener representanten
Halleraker at det er plass innenfor handlingsregelen til
10--12 milliarder kr hvert eneste år når det er snakk om
jernbane. Dette henger ikke på greip!
Presidenten: Representanten Halleraker har hatt ordet
to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til
1 minutt.
Øyvind Halleraker (H) [13:57:43]: Jeg registrerte
det uparlamentariske uttrykket å «henge på greip». Jeg
skal bare få lov til å opplyse om at det er altså slik at Sand­
berg fortsatt ikke har satt seg inn i den reiseaktivitet som
disse 4,5 millioner mennesker gjennomfører årlig med
fly. Det er det som gir grunnlag for en slik tanke. Det er
selvsagt ikke fordi Høyre plutselig har blitt så lysten på å
få høyfartsjernbane i alle retninger. Det er fordi vi ser at
det kan tilfredsstille et behov hos de reisende, og som i
stor grad -- tror vi -- også kan finansieres av de reisende
selv, men det får vi se på.
Dette beløpet fra Bergens Tidende som flere ganger er
trukket fram, er revet helt ut av sin sammenheng. Det jeg
sa, var at innenfor handlingsregelens 4 pst. vil vi kunne få
10--12 milliarder kr hvert år til anvendelse i norsk økono­
mi. Det er det jeg sa til Bergens Tidende, ikke at det skulle
gå til spesielle formål.
Per Sandberg (FrP) [13:59:00]: Det var det jeg også
understreket til de grader. Representanten Halleraker har
gitt uttrykk for at i framtiden vil det innenfor handlingsre­
gelen bli rom for nye 10--12 milliarder kr. Men da bør
også flertallet i denne sal, med representanten Halleraker
i spissen, fortelle det norske folk at hvis en ønsker å bygge
denne jernbanen og benytte de frie, nye 10--12 milliardene
som måtte komme, til denne jernbanen, må man nedprio­
ritere -- nedprioritere -- andre oppgaver som står foran oss.
Det betyr at det ikke blir flere midler til vei. Det betyr at
de midlene som eventuelt kunne ha vært kanalisert til å
modernisere veiene våre, må bli benyttet på jernbanen.
Jeg har hørt argumentet om reisemønsteret, og da i for­
hold til et miljøspørsmål. Og jeg har hørt flere miljøinn­
legg her i dag, så jeg lurte på hvorvidt jeg skulle ta kontakt
med energi­ og miljøfraksjonen og få den til å komme og
delta i debatten.
Men det som overhodet ikke er nevnt, er det en snakker
om i andre land: Høyhastighetsbaner som går i mer enn

417
7. nov. -- Voteringer
S 2006--2007
2006
(Sandberg)
300 km i timen, medfører et vesentlig energiforbruk. Det
er overhodet ikke nevnt her. I enkelte miljøgrupperinger i
andre land protesterer de mot høyhastighetsbaner fordi
behovet for energi da er så stort. Det er ikke nevnt i debat­
ten i det hele tatt. Men det vil selvfølgelig komme under
utredningen.
Reaksjonen min er i forhold til den argumentasjonen
og den kritikken som i denne salen kommer til uttrykk
overfor Fremskrittspartiet, fordi vi ikke vil delta i debat­
ten om en høyhastighetsbane, men ser for oss å bruke det
framtidige handlingsrommet, med milliarder, til å bygge
den infrastrukturen på vei som samtlige i denne sal har
sagt skal være på plass. Det er tverrpolitisk enighet i den­
ne salen om at vi har et etterslep, og at det skal løftes opp.
Men ved at det samme flertallet nå eventuelt på sikt vil
vedta å bygge høyhastighetsbaner, greier vi ikke det. Der­
for har Fremskrittspartiet tatt den beslutningen som vi har
tatt, og det synes jeg skal respekteres. Jeg har full respekt
for alle dem som har store visjoner innenfor infrastruktur,
men da må man også gjøre det som Fremskrittspartiet
gjør, nemlig å prioritere. Vi tar åpent kritikken i forhold til
at vi nedprioriterer vår innsats på jernbane, men da må
også de andre partiene ta kritikken som går på at de ønsker
å nedprioritere den nødvendige satsingen som skal kom­
me på vei, og heller ønsker å kanalisere det til jernbane.
Det gjelder også Høyre i denne sak.
Irene Johansen (A) [14:02:15]: Det er interessant å
høre på de eventuelt framtidige regjeringspartiene, Frem­
skrittspartiet og Høyre, som altså er uenige på samferd­
selsområdet med hensyn til om de ensidig skal satse på
vei, eller om de også skal satse på jernbane som en del av
transportpolitikken her i landet.
Jeg synes det er forunderlig at Fremskrittspartiet ikke
ser at transportformene faktisk må ses i sammenheng også
her i landet. I befolkningstette områder, rundt Oslo, ville
det bli trafikkaos hvis vi droppet ut å vedlikeholde og byg­
ge ut jernbanenettet videre, og med en høyhastighetsbane
ville kanskje enda flere bruke jernbanen her. Men vei
trenger vi selvfølgelig også. Så det er ikke noe enten--eller
her, det er et både--og.
Det må være tungt for Fremskrittspartiet å bære den
børa alene, som representanten Sandberg pekte på, at de er
de eneste som har skjønt behovet for veiutbygging og vei­
utbedring. Jeg vil påstå at det har også denne regjeringen
skjønt ved å være den første regjering som har oppfylt Na­
sjonal transportplan og faktisk gjennomfører en satsing på
både vei og jernbane. Jeg er helt overbevist om at transport­
formene må ses i sammenheng i langt større grad enn i dag
for at vi skal løse de transportutfordringene vi har, og at
man ikke løser dem ved å satse ensidig på vei, slik som det
kan se ut som om Fremskrittspartiet her ønsker.
Thore A. Nistad (FrP) [14:04:07]: Det var interes­
sant å følge debatten på slutten her. Dessverre har jeg ikke
hørt hele debatten, men den begynner å bli litt spenstig
-- og det er artig.
Det er flere her som har sagt at det skal ses i sammen­
heng, og at det skal bygges ut både jernbane, vei og alt
mulig. Det er greit å ønske det, men det er vel intet land
som har bygd ut begge deler samtidig? Svenskene valgte
på et tidlig stadium å bygge ut vei. De pøste inn milliarder,
og de bygde et flott veinett. Og alle vet hvor fint det er i
Sverige. Hva gjør svenskene når de er ferdige med å byg­
ge veiene sine? Jo, nå skal de satse på jernbane. Men de
har tatt ting for ting og bygd ut. Slik har også andre land
gjort det. Danmark har bygd ut til firefelts motorvei. De
har til og med bygd dem helt opp til de havnene som har
trafikk til Norge, og gjort dem ferdige. Selv om det nesten
ikke er trafikk som tilsier motorvei, har de bygd ut, for at
de skulle ha det ferdig. Og så begynner de på jernbane.
Men her, i denne salen, skal man ha alt. Man skal ha jern­
bane på hver eneste knaus rundt omkring. Men når det
kommer til bevilgningene, er det ikke fem øre til vei, ikke
fem øre til jernbane. Men det er store ønsker -- det så vi fra
den forrige regjeringens side, og det ser vi fra denne re­
gjeringens side. Så jeg tror dessverre at det blir som det
alltid har vært i denne salen: veldig fromme ønsker. Og
vedlikeholdet og etterslepet på veisektoren og på jernba­
nesektoren blir større og større og går ned i et uendelig
stort hull.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 3.
(Votering, se side 418)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget skal nå gå til votering.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstilt:
St.meld. nr. 17 (2005­2006) -- 2008 som markeringsår
for kulturelt mangfold -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1 og 2, fra Karin S. Woldseth på vegne
av Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 3, fra May­Helen Molvær Grimstad på
vegne av Kristelig Folkeparti
Det voteres først over forslag nr. 3, fra Kristelig Folke­
parti. Forslaget lyder:
«I
Stortinget bed Regjeringa starte arbeidet med eit
forbod mot speleautomatar som kan setjast i verk frå
1. januar 2007.
Forhandlinger i Stortinget nr. 29
29

2006
418 7. nov. -- Referat
II
Stortinget bed Regjeringa greie ut på kva måte dei
frivillige organisasjonane kan få statleg støtte til å kun­
ne vidareføre arbeidet sitt.
III
Stortinget bed Regjeringa setje i gang eit arbeid for
å motverke utviklinga av ein svart spelemarknad.
IV
Stortinget bed Regjeringa greie ut tiltak for å mot­
verke nettgambling.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 96 mot 8
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.14.47)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 1 og 2,
fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen arbeide for et nasjonalt
kompromiss om spilleautomater som kan gi oss bedre
kontroll, mindre «aggressive» automater og at mono­
polet ikke innføres.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak som kan
gi kommunene rett til å bestemme regler for spill om
penger.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.15.14)
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:91 (2005­2006) -- framlegg frå stor­
tingsrepresentantane May­Helen Molvær Grimstad, Inge­
brigt S. Sørfonn og Knut Arild Hareide om å starte arbei­
det med eit forbod mot speleautomatar -- vert å leggje ved
protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har Arne Sortevik satt
fram to forslag på vegne av Fremskrittspartiet.
Det voteres først over forslag nr. 1, som lyder:
«Stortinget ber Regjeringen igangsette en uavhen­
gig utredning om utbygging og finansiering av et mo­
derne stamveinett i Norge. Utredningsarbeidet skal
gjennomføres av utenlandske konsulenter for å sikre
faglig uavhengighet og ikke være bundet av eksisteren­
de planer og strategier for utviklingen av veinettet. Ut­
rederne skal på fritt grunnlag vurdere betingelsene for
et moderne stamveinett i Norge. Med utgangspunkt i de
viktigste transportmarkedene skal samfunnsøkonomisk
nytte ved å bygge ut et nasjonalt stamveinett med større
kapasitet, større hastighet, bedre trafikksikring og lavere
høydeprofil enn dagens stamveinett, utredes. Ulike for­
mer for offentlig fullfinansiering skal også inngå i utred­
ningen. Resultatet av arbeidet fremlegges i egen stam­
veimelding til Stortinget senest høsten 2007.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.16.11)
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 8:94 (2005­2006) -- forslag fra stortings­
representantene Øyvind Halleraker, Trond Helleland,
Bent Høie, Peter Skovholt Gitmark, Kari Lise Holmberg
og Svein Flåtten om å utrede grunnlaget og mulighetene
for en sørnorsk høyhastighetsring for jernbane -- vedleg­
ges protokollen.
Presidenten: Her foreligger et alternativt forslag, for­
slag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Dokument nr. 8:94 (2005­2006) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Øyvind Halleraker, Trond Helle­
land, Bent Høie, Peter Skovholt Gitmark, Kari Lise
Holmberg og Svein Flåtten om å utrede grunnlaget og
mulighetene for en sørnorsk høyhastighetsring for
jernbane -- avvises.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 79 mot 23 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.17.03)
S a k n r . 4
Referat
1. (44) Arbeid, velferd og inkludering (St.meld. nr. 9
(2006­2007))
Enst.: Sendes arbeids­ og sosialkomiteen.
2. (45) Samtykke til tiltredelse av Internasjonal kon­
vensjon om kontroll og behandling av ballastvann og
sedimenter fra skip av 13. februar 2004 (St.prp. nr. 5
(2006­2007))
Enst.: Sendes energi­ og miljøkomiteen, som fore­
legger sitt utkast til innstilling for utenrikskomiteen
til uttalelse før innstillingen avgis.
3. (46) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Jørund Rytman, Tord Lien, Ketil Solvik­Olsen og
Torbjørn Andersen om vern av Trillemarka­Rollags­
fjell (Dokument nr. 8:12 (2006­2007))
Enst.: Sendes energi­ og miljøkomiteen.

7. nov. -- Referat 419
2006
4. (47) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Karin S. Woldseth og Ulf Erik Knudsen om omor­
ganisering av Norsk rikskringkasting (NRK), og av­
vikling av ordningen med fjernsynslisens (Dokument
nr. 8:11 (2006­2007))
Enst.: Sendes familie­ og kulturkomiteen.
5. (48) Endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2007
(vinmonopolavgift mv.) (St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 2
(2006­2007))
Enst.: Sendes finanskomiteen.
6. (49) Tilleggsforslag på statsbudsjettet for 2007 un­
der kapitler administrert av Kunnskapsdepartementet
(St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 2 (2006­2007))
Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet i henhold til forretningsordenens
§ 37 a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 14.20.